Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i Brensholmen fiskerihavn

Report 2015/33

Simen Pedersen og Petter Lindgren

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i Brensholmen fiskerihavn

Category	Reports
Sub-Categories	Economic AnalysisEiendom, bygg og anleggFisheries and aquacultureLocal and regional development
Year	2015
Report Number	33
Author(s)	Simen Pedersen Petter Lindgren
Download	file_download (2.5 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2015/33	 	
Pernille Parmer, Petter Lindgren og Simen Pedersen	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av 	
ny molo i Brensholmen fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	5/33	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo 	i Brensholmen 	
fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-229	-4 	 	
Forfatter	e 	Pernille Parmer, Petter Lindgren og 	Simen Pedersen	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en 	
forenkle	t samfunns	økonomisk analyse av	 molo 	på Brensholmen 	fiskerihavn. 	Analysen er 	
gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om 
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund	 Ofstad	, Cato	 Solberg	, Ragnhild	 Døble 	og Øystein Linnestad 	har vært 	
Kystverkets kontakt	personer, og kommet med i	nnspill og oppklarende informasjon i 	
utredningsarbeidet. I prosjektet er det gjennomført befaring til 	Brensholmen	 med 	
delt	akelse fra flere lokale aktører	 og vi har også hatt 	kontakt med flere av disse og andre 	
aktører i etterkant av befaringen. 	 	
Vi takker 	vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
18 januar 2016	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 11	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 12	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 14	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 14	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 15	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 18	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 18	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 18	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkn	inger	 ................................	................................	...............	 19	 	
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 19	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 21	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 22	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved øk	t tilgang til flere kaier	 ................................	............	 22	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	.............................	 25	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 25	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 26	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 26	 	
6.6	 	Restverdi	 ................................	................................	................................	................................	.......	 27

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 28	 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 29	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	...........	 29	 	
7.3	 	Private eller offentlige invester	inger som utløses av tiltaket	 ................................	.. 29	 	
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 29	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 30	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 30	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 31	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 31	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 31	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 32	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	............................	 32	 	
8.7	 	Landskap/es	tetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 32	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 33	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 33	 	
9.2	 	Virkninger i anleggsperioden	 ................................	................................	...............................	 33	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 34	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 34	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 35	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 36	 	
10.4	 	Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virkninger	 ...................	 36	 	
10.5	 	Samlet vur	dering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 36	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 37	 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 37	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 38	 	
11.3	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	...........	 38	 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 39

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 39	 	
11.6	 	Endret referansealternativ	 ................................	................................	................................	....	 40	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 44	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 44	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 44	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 45	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 45	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 46	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 47	 	
Vedlegg 2 	– Prosjektark ved endret referansealternativ	 ................................	..............................	 48	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 	4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 20	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Brensholmen fiskerihavn, nåverdi i 2022	 i millioner 2016	-kroner	 ................................	 35	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	..............................	 35	 	
Tabell 12.1 Vurdering av måloppnåelse	 ................................	................................	..............................	 44	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1	 	Oversiktskart over tiltaksområdet på Brensholmen fiskerihavn, med 	
lokalisering av ny molo*	 ................................	................................	................................	...................	 10	 	
Figur 2.2 	 	Kart over Brensholmen fiskerihavn og fiskemottaket i havna	 ...........................	 11	 	
Figur 2.3 	 	Kart over aktive mottaksanlegg i nærområdet av Brensholmen havn	 ............	 11	 	
Figur 3.1 	 	Kart over molo fra vest	 ................................	................................	................................	.......	 16	 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 21	 	
Figur 6.1	 	Antall dager med observert vindstyrke over liten kuling (>0,8 meter per 	
sekund) fra vestlig og nordlig retning*	 ................................	................................	......................	 23	 	
Figur 6.2	 	Illustrasjon av næringsarealer fordelt mellom kai og andre formål	 ................	 26

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 8.1	 	Fartøystrafikk inn til Brensholmen fiskerihavn.	 AIS	-data.	 ................................	... 30	 	
Figur 8.2 	 	Illustrasjon av fiskeplasser rundt Brensholmen	 ................................	......................	 31	 	
Figur 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 	
2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......	 34	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 37	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 38	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved 	ulik levetid, i millioner 2016	-	
kroner	 	39	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	....	 39	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 40	 	
Figur 11.6	 	Oversiktskart over foreslått bølgebryterkai	 ................................	.........................	 41	 	
Figur 11.7	 	Oversiktskart over tiltaksom	rådet i Brensholmen fiskerihavn, med 	
lokalisering av ny molo og bølgebryterkai*	................................	................................	..............	 43

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
 Sammendrag	 	
Tiltaket i Brensholmen fiskerihavn ser ikke ut til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt ut 
fra prissatte nytte	- og kostnadsvirkninger. 	Beregningene viser at tiltaket har 	en 	negativ 	
prissatt	 nettonytte	 på 21 millioner kroner	. Investeringskostnadene ved en ny m	olo er 	
relativt høye og de prissatte nyttevirkningene er relativt små. De prissatt	e nytte	-	
virkningene utgjør kun 40	 prosent av total investerings	kostnad. Nåverdien av t	allfestede, 	
forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket i 	Brensholmen fiskeriha	vn	 er 	
beregnet 	til 	42	 millioner kroner	. Nåverdien av prissatt for	ventet samfunnsøk	onomisk 	
nytte er beregnet til 21	 millioner kroner. Differansen mellom kostnader og 	prissatt nytte	 	
forventes dermed å være	 21	 millioner kroner	. 	
Den største nyttevirkningen e	r at 	de største fartøyene i fiskeflåten i	 nærområdet får 	
redusert	e reisekostnader ved å levere fisk nærmere hjemmehavna. Dette er imidlertid 	
ikke nok til å veie opp for investeringskostnaden. 	Flåten som ligger utenfor fiskemottaket	, 	
får 	en mer stabil og tr	ygg liggehavn. Det er også mulig at uttak av stein til moloen kan 	
frigjøre noe nytt næringsareal. Den eneste identifiserte ikke	-prissatte virkningen av 	
tiltaket er endret ulykkesrisiko, som vi vurderer til å være 	liten	 positiv. 	 	
Det er ikke identifisert ne	gative ikke	-prissatte virkninger som følge av tiltaket. Det er 	
imidlertid begrenset med informasjon tilgjengelig for å vurdere virkningene på fiske og 
akvakultur, naturmiljø og forurensede sedimenter. 	 	
Utfallet av analysen er 	lite	 følsomt 	for endringer i k	alkulasjonsrente, reallønnsvekst, 	
levetid og trafikkvolum. 	Resultatet er 	noe 	mer følsomt 	for 25 prosent 	endring i 	
investerings	kostnaden	. 	
Derimot påvirker v	alg av referansealternativ nettonytten av tiltaket, men det har lite å si 	
for	 om tiltaket er samfu	nnsøkonomisk lønnsomt	. Tromsø kommune er kjent med 	
utfordringene knyttet til lite skjerming av kaiområdet. De anser finansiering og 
prioritering av moloen på Brensholmen som usikker, og ønsker å se på andre alternativer 
som kan dekke behovene i havna. På 	vegne av Tromsø kommune har Multiconsult derfor 	
gjennomført et forprosjekt for en bølge	bryterkai i Brensholmen. 	Dersom refe	ranse	-	
alternativet endres fra 	dagens situasjon til å inkludere en planlagt bølgebryterkai	, 	
reduseres nettonytten til 	-40	 millioner k	roner.	 Nyttevirkningene ved etablering av en 	
molo dersom det allerede er etablert en bølgebryterkai	, er fraværende.	 	
En bølgebryterkai kan dekke mange av behovene som er etterspurt i havna, uavhengig 
om det kommer en ny molo eller ikke. Kostnadsmessig er de	t ikke store 	forskjell	er mellom 	
bølgebryterkaia og moloen. Ifølge Multiconsult (2015) vil bølgebryterkaia koste cirka 29 
millioner kroner	, eksklusiv merverdiavgift. Dette inkluderer cirka 150 meter ekstra 	
kaimeter. Ekstra kaimeter kan gi ekstra nyttevirkni	nger av tiltaket. Derimot kan ikke 	
bølgebryterkaia beskytte mot vind og bølger fra nord. Til sammenlikni	ng er 	utgiftene til 	
moloen	 og ny pelekai	 utenfor fiskemottaket	 beregnet til 	å koste	 litt over 34 	millioner 	
kroner	, eksklusiv merverdiavgift. 	 	
I tillegg 	til de samfunnsøkonomiske vi	rkningene kan tiltaket i Brensholmen	 fiskerihavn 	
ha	 ringvirkninger for lokalsamfunnet. Vår vurdering er at tiltaket legger til rette for 	
utvikling i fiskeforedlingsnæringen i havna.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resulta	tene fra vurderingen av tiltaket i	 Brensholmen	. 	
Beregningsforutsetningene som ligger til grunn for hoved	alternativet er dokumentert i 	
avsnitt 4.4.	 	
 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	12,1	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,3	
Nye næringsarealer	3,3	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	2,2	
Restverdi	3,2	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	21,0	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	25,0	
Vedlikeholdskostnad	0,7	
Reinvesteringskostnad	0,4	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	11,1	
Skattefinansieringskostnad	5,0	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	42,3	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-21,2	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	0,0	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	0,0	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-0,84	-21,2	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-0,66	-16,5	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-0,97	-24,5	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-0,85	-21,3	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-0,84	-21,1	
Levetid 40 år	-0,97	-24,4	
Levetid 100 år	-0,90	-22,6	
Investeringskostnad - 25 prosent	-0,73	-13,7	
Investeringskostnad + 25 prosent	-0,92	-28,7	
Trafikkvolum +10 prosent	-0,78	-19,7	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-0,91	-22,8	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Ny molo i Brensholmen fiskerihavn
Ny molo for å beskytte fiskeflåten mot vind og bølger fra vest og nord.
Investeringkostnader 23 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 1,1 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede offentlige 
finansieringsbehovet er lik 25,1 mill. kroner
Investeringskostnadene er oppgitt uten merverdiavgift. 
Det utvikles en ny reguleringsplan for næringsområdet rundt Lorentzen fiskeforretning på Brensholmen. Inntil planen er ferdigstilt er Tromsø kommune 
åpne for å kunne gi midlertidig dispensasjon for et tiltak på Brensholmen. 
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -21,2 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 1,1 mill. kroner.	
42,3	
21,0	
-21,2	-30,0
-20,0
-10,0
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført en forstudie a	v etablering av molo og mudring	 i Brensholmen 	
fiskerihavn (Kystverket, 2015).	 Kystverket har deretter konkludert at det kun er bygging 	
av en molo som skal 	utredes	. De 	men	er at behovet for utdyping ikke er tilstrekkelig stort 	
til	 at dette skal utredes videre. 	Dersom moloen etableres	, skal den merkes me	d en 	
lanterne. 	 	
Fiskerihavna ligger på yttersid	en	 av Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Brensholmen 	
har cirka 350 innbyggere og bebyggelsen er naturlig konsentrert rundt havneområdet. 
Stedet er nært knyttet til Sommarøy, som har skole, butikk og hotell. Nær	ingslivet i havna 	
er fiske og fiskeindustri. Brensholmen har eget fiskebruk som i hovedsak produserer 
saltfisk og ferske fiskeprodukter. 	 	
Brenshol	men	 er 	knyttet til E8 via RV862. Det er 	cirka 	54 kilometer til Tromsø	 med bil	. I 	
Tromsø	 er det flyplass med hy	ppige avganger til Oslo og de fleste flyplassene i Troms og 	
Finnmark. Tromsø er et knutepunkt både når det gjelder fly	- og skipstrafikk. 	 	
Både hjemmeflåten og fremmedfiskere leverer fiskefangst til fiskebruket 	i Brensholmen 	
havn. For få år siden var det me	llom 4 og 5 fiskemottak/	-foredlingsbedrifter i området. 	
Disse er nå nedlagt, og Ivan Lorentzen AS avdeling Brensholmen er områdets eneste 
bedrift som mottar hvitfisk og pr	oduserer fiskeprodukter. B	edriften er derfor svært 	
sentral for fiskeriaktiviteten i o	mrådet, med et større råstoffgrunnlag enn tidligere. 	
Bedriften har planer om å utvide sin virksomhet. 	 	
Hjemmeflåten 	på Brensholmen 	består av to store fiskefartøy på 120 fot, to 70 fots 	
fiskefartøy og cirka 30 mindre fiskefartøy fra 50 fot og nedover.	 	
Fiske	bruket er utsatt for vind 	fra vest til nord. 	Fiskemottaket	 mener det er nødvendig med 	
tiltak for å skjerme havna bedre fra vind og bølger for å bedre lasteforholdene	 og bidra til	 	
å opprettholde god regularitet i leveringen til fiskemottaket. 	 	
2.1	 Plan	- og infl	uensområde	 	
Figur 2.1 	gir en oversikt over t	iltaksområdet og	 det aktuelle tiltaket	 som skal vurderes i 	
fiskerihavna. Som det fr	amgår av figuren innebærer Kystverkets til	tak etablering av en ny 	
molo. Tiltaket	 er nærmere beskrevet i avsnitt 3.2. 	 	
I figur 2.1 ser vi også moloen som allerede er etablert innenfor fiskemottaket. Denne 
moloen gir den mindre hjemmeflåten en godt skjermet sjarkhavn.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Figur 	2.1 	Ov	ersiktskart over tiltaksområdet	 på Brensholmen 	fiskerihavn, 	med 	
lokalisering av ny	 molo	* 	
 	*Figuren er kun en illustrasjon av moloens beliggenheten, endelig versjon kan avvike fra bildet.	 Kilde: 	
Kystinfo.no og Kystverket (2015),	 bearbeidet av Vista Analyse	 	
2.2	 Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 	
Tiltaket 	i Brensholmen 	fiskeri	havn har et potensial for å generere 	positive virkning	er for 	
næringsaktøre	r som 	er lokalisert	 i havna	. Det er kun 	en	 aktør i havna	 i dette tilfellet	, som 	
vist i figur 2.3. 	I det følgende beskriver vi kort 	den viktigste virkso	mheten	 som vil bli 	
påvirket av tiltaket. I tillegg vil fiskerne i området oppnå gevinster 	av tiltaket. I kapittel 	
6, 7,	 8 og 9 	kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke interessentene.	 	
Ivan Lorentzen Fiskeforretning AS	 	
Ivan Lorentzen 	fiskeforretning AS produserer hovedsakelig saltfisk av fersk	t råstoff fra 	
den lokale fiskeflåten. 	Produksjonen består også av lutefisk, fiskerogn, torsketunger og 	
torske	medaljonger. Fisken transporteres ved hjelp av trailer. 	En stor andel av 	
produksjonen 	eksporteres til det portugisis	ke markedet. 	I tillegg selger de fersk og 	
fro	ssen fisk lokalt i Troms, til andre destinasjoner i Norge og til andre	 europeiske	 land	. 	
Figur 2.3 viser beliggenheten 	til	 fiskemottaket på Brensholmen, kaia og moloen som er 	
der i 	dag. Hovedsesongen for fiske er fra desember til april, og produksjonen skifter med 	
de ulike sesongene gjennom året. 	 	
Bedriften har totalt 30 ansatte i	 løpet av sesongen og hadde en omsetning på over 25 	
millioner kroner i 2014.	 	
Ivan Lorentzen Fiskeforretn	ing har startet utbygging av sine produksjonslokaler og 	
forventer å øke sin kapasitet til å kunne ta imot opp mot 2	 500	 tonn	 fisk i året.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Figur 	2.2 	Kart over Brensholmen	 fiskerihavn og 	fiskemottaket i havna	 	
 	Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Alternative hvitfiskmottak ligger i Botnhamn (17 kilometer), Tromvik (34 kilometer) og 
Tromsø (58 kilometer). 	Tallene i parentes viser avstand fra Brensholmen til de alternative 	
mottakene. 	Se 	Figur 	2.3 for kart over aktive mottaksanlegg i området til Brensholmen 	
fiskerihavn. 	 	
Figur 	2.3 	Kart over aktive mottaksanlegg i 	nærområdet av Brensholmen havn	 
 	*Kartet illustrerer nærliggende hvitfiskmottak. Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Fiskebruket 	i Brensholmen 	havn 	er utsatt for vind fra vest til 	nord	. Havn	a er ellers 	
skjermet.	 Dette gjør det 	krevende å losse ved	 mottaket	 ved enkelte vindretninger	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Kaianlegget er benyttet av sjarkflåten og snurrevadflåten.	 Spesielt den mindre flåten har 	
problematiske losseforhold ved vind og sjø fra nordvest.	 Den større	 flåten må i tillegg 	
vente på flo for å legge til med fullastede skip, ettersom dybden ved kaia er fra 3 til 4,5 
meter. 	Kaianlegget er ikke benyttet av lastebåter	 på grunn av manglende dybde ved kaia. 	 	
I perioder med mye nordvestlig vind har 	fiske	fartøy	ene	 store problemer med å f	å levert 	
fisk til mottaket	. Det	te reduserer regulariteten til 	fiskemottaket	 i Brensholmen	. I følge 	
Trond Lorentzen er det	 også	 et betydelig potensial for økt	e gje	ste	leveranser fra fartøy	 	
som	 ikke er hjemmehørende i kommunen	. Disse v	elger imidlertid ikke 	å 	levere på 	
Brensholmen på grunn av manglende rolighet	 ved kaia foran fiskemottaket. 	 	
Analyser utført av Norconsult 	AS 	(Kystverket, 2015	) viser at fiskebruket ligger såpass 	
godt skjermet for dønninger og havsjø at det mest sannsynlig 	er vindbølger fra nordlig 	
sektor som er problem	et	. Det er også bekreftet av brukerne at dønninger ikke er til hinder 	
for aktivitetene.	 	
Etablering av en molo på utsiden av fiskemottaket	, vil kunne redusere vindbølge	-	
problemet og legge til rette for et rolig	 mottak 	i Brensholmen 	havn. 	En skjerming av kaia 	
vil også gi bedre muligheter for å benytte kaia som liggeplass for den større flåten som 
ikke kan ligge til kai ved nordlige og vestlige vinder i dag (Kystverket, 2015). Disse 
fartøyene	 har ikke plass bak den lille moloen innenfor fiskebruket. 	 	
2.4	 Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for transportsystemet er: «Et transportsystem som er 
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre 	hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 	
primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas ved utviklingen av 
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkomm	elighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet	 	
 	Transportsikkerhet	: Redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negati	ve miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperioden. 	 	
Relevante etappemål for framkommelighet:	 	
 	Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	
 	Transportkostnader for g	odstransport skal reduseres, de ulike transport	midlenes 	
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra vei til sjø og bane	 	
Relevante etappemål for transportsikkerhet	: 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt for	urensning	 	
Etappemål for klima og miljø	: 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
 	Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
Kystverket, avd. Troms og Finnmark	 har formulert følgende mål for tiltaket (Kystverket, 	
2015):	 	
«Hovedmålsettingen er å 	bedre liggeforholdene ved fiskebruket ved sterke nordlige og 	
vestlige vindretninger, for å gi en stabil leveringsmulighet ved bruket. I tillegg vil det legges 
til rette fo	r flere og bedre liggeplasser bak den skjermede delen, spesielt for de større båtene 	
som ikke kommer til bak den lille moloen innenfor fiskebruket.»	 	
Ved Brensholmen fiskerihavn skal disse m	ålene oppnås 	ved å	 etabler	e en	 molo utenfor 	
Brensholmen havn	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
3 	Alter	nativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for sam	funnet å 	
gjennomføre tiltaket 	på Brensholmen 	fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk 	
lønnsomt hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket 	(tiltaks	-	
alternativet) er større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referanse	-	
alternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets 	virkning	 på hver 	
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at 	virk	ning	en skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer 	virkning	en av en nytte	- eller kostnads	virkninger	 	
ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bi	dra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte	 eller reduserte 	
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller økte 
kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle relevante 	
nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved 	å summere opp alle 	
gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har man beregnet den 
samlede nettonytte	virkning	en av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til re	tte 	
for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på ulykkes	-	
risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	inkludert i	 	
KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at d	e sammen med de 	
prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	taker 	å sannsynlig	-	
gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvikling fram	over	, uten	 tiltaket,	 som 	
tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a skal være beskrevet i 	
avsnitt 3.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har utviklet 	
prognoser for skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene v	ed at nytte	virkning	er som 	
avhenger av antall fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med prognosene. 
Metodikken er dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (2015	). 	
I KVIRK vurderes effekten av hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlignet med 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse vurderingene 
får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og ventes å være 
i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
holdsinvesteringer	 og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 	
reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt 7	.2,

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
gis en vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet skal også 
inkludere en	 beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Referansealternativet i hovedanalysen	 	
Referansealternativet i hovedanalysen er gitt av dagens situasjon. Altså, ingen endringer 
ved fiskerikaia ved Brensholmen. 	 	
Endret referansealternativ	: Bølgebryterkai	 	
Det 	foreligg	er 	også 	andre investeringsplaner	 ved Brensholmen fiskemottak. Kommunen 	
og fiskemottaket har søkt om 	post	-60	-midler	1 for å finansiere en bølgebryterkai foran 	
fiskemottaket	. Det er imidlertid ikke avgjort om disse p	lanene blir real	isert	, fordi d	et 	vil 	
avhenge av offentlig finansiering.	 Avgjørelsen om offentlig finansiering 	vil mest 	
sannsynlig bli påvirket av 	eventuell realisering av	 ny molo. De	t å d	efinere 	
referansealternativ	er er derfor spesielt utfordrende 	i dette tilfellet	. I og 	med at det ikke er 	
avgjort om bølgebryterkaia 	vil bli realisert, har vi valgt	 å benytte dagens situasjon 	i havna	 	
som referansealternativ. For å vurdere hvordan 	den samfunnsøkonomiske lønnsomhete	n 	
av molo	en	 vil bli påvirket av en eventuell 	bølgebrytekai	, gjennomfører vi en 	
følsomhetsanalyse der vi endrer 	referansealternativet	 til å inkludere 	en bølgebryte	kai. 	Vi 	
komme tilbake til dette	 i avsnitt 1	1.6 	
I en følsomhetsanalyse i kapitt	el 1	1.6 vurderer vi hvilken betydning det vil ha for 	
resultatet av den 	samfunnsøkonomiske analysen dersom vi legger til grunn at det bygges 	
en bølgebryterkai i henhold til planene for denne.	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Som nevnt under avsnitt 	2.1	 består tiltaket 	av bygging av molo utenfor fiskemottaket på 	
Brensholmen. 	 	
I det følgende	 gis en detaljert beskrivelse av deltiltake	t og kart over influensområde	t. 	
Det er bestemt å utrede en korrigert versjon av alternativ 1 i Kystverket (2015)	, se figur 	
3.1	. Korrigert versjon av alternativ 1 består av en konvensjonell rausmolo	2 fra vest	. 	
Molo	en strekker seg fra land, vest for fiskebruket, og i bue som skjermer mot nord. 	
Lengden er omkring 300 meter. Dette er den rimeligste løsningen av de konvensjonelle 
moloene som er analysert. Ved å trekke moloen i Alternativ 1 noe lengre ut fra kaia kan 
man	 opprett	holde manøvreringsarealet og gi plass til skip som venter på å komme til kai 	
i ly av moloen. Videre må moloen i Alternativ 1 kortes noe ned for å gi tilfredsstillende 
dybde i innseilingsområdet. Den korrigerte versjonen av Alternativ 1 gir bedre b	ølge	-	
forhold innenfor moloen for alle fartøystyper. 	 	
 	 	 	
1 Post 60:	 Søknadsbasert s	tatlig tilskudd	 til 	kommunale fiskerihavnetiltak.	 	
2 Rausmolo: Molo som bygges ved at stein og større blokker rauses ut på bunnen og bygges opp til ønsket 
høyde.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Figur 	3.1 	Kart over molo fra vest	 	
 	Kilde: Kystverket (2015). 	 	
Dette alternativet medfører en ganske stor og kostbar molo, der molofoten på det dypeste 
vil	 nå ned til omtrent 18	-20 meter. Moloen kan ikke trekkes for langt mot øst, da det vil 	
begrense seilingsdybden og manøvreringsarealet inn til bruket. Manøvreringsforholdene 
inne i havna for større skip kan bli noe vanskeligere enn før. 	 	
Moloen skal også sj	ømerkes med indirekte belysning. 	Tiltaket medfører ikke behov for 	ny	 	
oppmerking. 	 	
En fr	amtidig utbygging vil medføre bedre muligheter for levering av fisk til mottaket i 	
per	ioder med dårlig vær fra vest og	 nord. Tiltaket vil medføre at havna kan utvikle seg 	
videre på grunn 	av 	roligere forhold i området rundt eksisterende havn og fiskemottak. 	
Samtidig blir det etablert et større areal med potensial for utbygging av flytebrygger. Slik 
vil flere skip kunne ben	ytte seg av mottaket, også større skip. Det vil òg kunne tilbys bedre 	
liggeplasser og fasiliteter til fremmedflåten, 	noe 	som vil sikre tilgang	 til	 råstoff.	 	
Kystverket	 har beregnet at behovet for masser til moloen er lik 124	 000 t	fm3.3 De har per 	
i dag ikk	e vurdert	 mulige loka	litet	er for steinbrudd og uttak av ste	in til moloen. 	Det har 	
imidlertid blitt klart etter samtaler med Kystverket og fiskemottaket at det er ønskelig å 
sprenge noe ste	in fra området ba	k fiskemottaket. Dette området er ikke benyttet til	 	
næring i dag. Dette kan	 frigjøre nyttig nærings	areal som kan benyttes til lagerlokale, 	
hjeller eller til andre formål. Dette er mer detaljert beskrevet i avsnitt 6.4.	 	
Kystverket (2015) analyserer også nødvendigheten av å utdype havnebassenget for å 
bedre	 innseilingsarealet. Kystverket har i denne omgang valgt å gå bort fra utdyping. 	
Dette er begrunnet med at behovet er lite og at det ikke er gjort tilstrekkelige 
undersøkelser for å kartlegge om utdyping lar seg gjøre. Blant annet må det kartlegges om 
alle	rede eksisterende kaianlegg tåler en utdyping. I tillegg er det viktig å undersøke 	
sandvandringen i havna. 	 	
 	 	 	
3 Tfm: 	Teoretiske anbrakte masser.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
Under befaring på Brensholmen ble vi informert om at det var planer om å utbedre kai	-	
anlegget ved fiskemottaket dersom det blir anlagt ny molo. Det 	er snakk om å bygge ut 	
kaia med fem til seks meter i bredden for å sikre at dybden ved kaia er tilstrekkelig for 
den større fiske	flåten i området.	 En ny molo vil gjøre havn	a mer attraktiv for leverende 	
fiskefartøy, og fiskemottaket ønsker da å investere i	 tilrettelegging av dypere kai.	 Ifølge 	
Multiconsult (2015) er dybden foran kaia i dag cirka 	-3,8 meter LAT.	4 Dersom det blir 	
anlagt en bredere kaifront	, antas det at dybden foran kaia skal blir mellom 6 og 7 meter. 	
Multiconsult anslår kostnaden for en slik	 pelekai	5 til cirka 10 millioner kroner. 	 	
Ettersom det ikke er besluttet om det skal utdypes foran fiskemottaket, tar vi 
utgangspunkt i at fiskemottaket selv finansierer ny pelekai foran eksisterende kai dersom 
moloen blir anlagt.	 	
 	 	 	
4 LAT: Laveste astronomiske tidevann.	 	
5 Pelekai: Kaikonstruksjon fundamentert på peler.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om 	samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas 
på administrativt eller politisk pl	an, er velbegru	nnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	ornuftig prioritering	, må konse	kvensene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med 	en 	samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av ti	ltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 	
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg til 	
virkninger	 for miljø, helse og si	kkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike tiltak. 
De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativ	er bør i størst 	
mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak samme	nlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 	
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 eventuelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte 	virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres 	analyser for 	
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi) 
av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømm	er som utløses av tiltaket. 	Nåverdien beregnes 	
med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	periode	n angir i 	
denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nå	verdien. 	Kalkulasjons	-	
renten er det årlige avkastningskrav	et til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (201	5) for en mer omfattende beskrivelse av 	
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). KVIRK 
v1.0	6, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumenter	t i Pederse	n 	
og Magnussen (201	5). Modellen er utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets veiledere i 	
samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK v1.0	6 legger til 	
grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Finansdepartementets rundskriv om

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser (Finans	-	
departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år, i tråd med anbefaling fra 
Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert nye tids	- og distanse	-	
avhengige kal	kulasjonspriser for fiske	fartøy, utarbeidet av Pedersen (2014).	 Dette er en 	
forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Som nevnt over	, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne pr	isen på. I KVIRK 	v1.0	6 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødka	ier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de 	virkning	ene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK 	v1.0	6, er 	
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte 	virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turis	me	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissa	tte nytte	- og kostnads	virkning	ene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen	, se tabell 	4.1.	 Det vises 	
til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.06	 (Pedersen og Magnussen, 201	5) for 	
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	**	 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de 	første 	
40 årene etter 2012, 3 prosent fra og med 
år 41 til og med år 75 og 2 prosent etter det	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	2016	 	
Analyseperiode	 	40	 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	 	
 Kostnader	 	0 	
 Nytte	virkning	er som innebærer spart 	
tid	 	
1,3 	
 Øvrige nytte	virkning	er	 	0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (2015). 
** Se definisjon i avsnitt 11.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge AIS	-statistikk, komplettert med sluttseddelstatistikk fra 	Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy, ble det i løpet av 2014 gjennomført 1	 745 anløp til Brensholmen fiskeri	havn.	6 	
Det tilsvarer cirka 4,8 anløp per døgn.	 	
Figur 5.1 viser anløp for ulike fartøyskategorier i løpet av 2013 og deres gjennom	snittlige 	
bruttot	onnasje. Figuren viser at 1	 682 anløp ble gjennomført av fiskefartøy, 5 av 	
passasjerskip, mens andre servicefartøy sto for 7 anløp. Fiskefartøyene hadde i gjennom	-	
snitt en lengde på 10 meter, mens gjennomsnittlig bruttotonnasje for stykkgodsskip var 
1029. 	Gjennomgangen viser at anløp til Brensholmen havn var dominert av fiskefartøy. 	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av	 	
2013, samt	 gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens	 alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.06	 	
 
 	 	 	
6 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en økende andel har slike sendere.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK 	v1.06	, dokumentert i Pedersen og Magnussen (201	5), legger til rette for pris	sett	ing 	
av fem nytte	virkning	er, se avsnitt 	4.3. Disse prissatte nyttevirkningene behandles i dette 	
kapi	ttelet. 	Ikke alle prissatte nytte	virkning	er lar seg vurdere i KVIRK. Disse 	virkning	ene 	
gjennomgås i kapittel 	9. 	
6.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til 	flere kaier	 	
KVIRK v.1.06 legger opp til å prissette verdien av reduserte reisekostnader ved økt tilgang 
til kai. For at denne virkningen skal være relevant, må det sannsynliggjøres at tiltaket har 
en vesentlig virkning på økt tilgang til kaianlegg	, og at det finnes en etterspørsel som ikke 	
allerede er dekket av dagens tilbud av kaianlegg. 	 	
Basert på samtaler med lokale aktører har vi funnet ut at tiltaket vil kunne bidra til	 at: 	
1. Fiskefartøy som ligger til kai ved fiskemottaket ikke 	må 	flytte til and	re kaier ved 	
dårlig vær	 (sikrere liggehavn)	 	
2. Den større fiskeflåten kan levere oftere ved fiskemottaket, 	noe som	 kan redusere 	
reis	ekost	na	dene 	for	 å levere fisk ved alternative fiskemottak	 (Den større 	
fiskeflåten kan 	altså 	levere fisk nærmere hjemmehavna	 der	som tiltaket 	
gjennomføres	). 	
I det følgende 	beskriver	 vi de	 to virkningene.	 	
Sikrere liggehavn	 	
Moloen vil beskytte dagens havn for vær fra vest og nord. Den midd	elsstore 	
kyst	fiskeflåten	 (som oftest mellom 11 og 28 meter)	 ligger ved kai utenfor fiskemottaket 	
og får ikke plass bak skjermmoloen innerst i havna. 	M/S	 Trålfisk, 	15,5 meter	, er det eneste 	
fartøyet som ligger fast ved fiskemottaket i Brensholmen. Det er imidlertid mange 
fiskefartøy	 som ønsker å ligge til kai 	ved fiskemottaket i 	høysesong. 	Ved sterk vind fra vest 	
og nord må disse 	kaste loss og legge til i andre	 havner av 	hensyn til 	sikkerhet	en	 for 	
mannskap og 	fartøy	. Nærmeste beskyttede havn er Sommarøy, 	som er 	rundt 4 kilometer 	
unna	.7 	
Tiltaket på Brensholmen vil altså ikke gi flere meter m	ed kai, men tiltaket vil bidra til mer 	
stabile liggeforhold 	for	 flåten som ligger fast eller ved behov ligger utenfor fiskemottaket. 	 	
Det er utfordrende å prissette denne positive virkningen. Vi velger å 	beregne 	nytten for 	
fiskefartøyet som ligger fast ved	 kaia, 	M/S	 Trålfisk. Det er imidlertid verdt å merke at dette 	
mest sannsynlig undervurderer virkningen av økt tilgang til trygg havn. Årsaken er at det 
gjennom høysesongen, og eller	s i året, også er besøkende fiskefartøy som ligger fortøyd 	
til kaia. Disse 	fartøyene må også flytte seg ved sterk vind fra vest eller nord. 	 	
Fiskemottaket og kaptein	en	 på 	M/S	 Trålfisk opplyser a	t a	llerede ved liten kuling er det 	
for dårlige forhold til å ligge ved kaia. Fartøyet blir liggende å slå imot kaia og må 	derfor 	
finne se	g andre liggehavner, som i de fleste tilfeller er Sommarøy	 fiskerihavn	. 	
 	 	 	
7 Havna på Sommarøy er nærmere beskrevet i Pedersen og Magnussen (2013). Det er nylig vedtatt 
utdyping av havna.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Fra E	-klima har vi detaljerte vinddata fra To	rs	våg fyr 	for årene 2013 og 2014. To	rsvåg fyr 	
ligger ifølge Kystinfo.no 90 k	ilometer	 (i luftlinje) nord for Brensholmen. Vi har beregnet 	
antall dager per år som har observert vind fra vest og nord, nærmere bestemt mellom 270 
grader og 360 grader, med vindstyrke over 10,8 meter per sekund, som er grensen for 
liten kuling. I 2013 var det observert 58 dager med vind fra vest/nord med styrke ove	r 	
liten kuling. Det 	tilsvarende	 tallet 	for 	år 2014 er 42. Dette er også illustr	ert fordelt på 	
måneder i figur 6.1.	 I gjennomsnitt	 for	 år 2013 og 2014, var det 50 dager i året som hadde 	
vind over liten kuling fra vestlig og/eller nordlig retning.	8 	
Dersom vi	 antar at flyt	ting av fartøyet inntreffer	 de dagene det er observert vind over liten 	
kuling fra nordlig og/eller vestlig retning	 som definert over	, må 	M/S	 Trålfisk i gjennom	-	
snitt flyttes fra Brensholmen til Sommarøy 50 dager i året. Dersom det anlegges molo ved 
fiskemottaket på Brensholmen kan Trålfisk ligge til kai uavhengig av været hele året. I 
KVIRK kan denne virkningen verdsettes ved 	å beregne verdien av økt tilgang 	til	 mer stabil 	
kai. 	 	
Figur 	6.1 	Antall dager med observert vindstyrke over 	liten kuling (	>0,8 m	eter 	
per sekund)	 fra vestlig og nordlig retning*	 	
 	*Liten kuling: fra 10,8 til 13,8 m/s. Vestlig og nordlig retning er 	definert som vind fra mellom 270 og 360 	
grader. 	Målt fra Torsvåg fyr	. Kilde: E	-klima, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Verdien av nye kaier er lik det b	rukerne	 er villige til å betale for å få tilgang til kai	a Verdien 	
av tilgangen kan anslås ved å beregne reise	kostnaden ved å komme seg til en havn som 	
har de samme kvalitetene (trygghet, dybde mv.)	. KVIRK v.1.06 	estimerer den 	
gjennomsnittlig	e tidskostnad	en	 for Trålfisk til å være	 260	 kroner per time, i tillegg 	
kommer den gjennoms	nittlige distansekostnaden på 29	 kroner per kilometer.	 	
Distansekostnaden fanger opp drivstoffutgifter.	 Gitt at Trålfisk 	må flytte fra Brensholmen 	
til Sommarøy 50 ganger per år, prissetter KVIRK den årlige samfunnsøkonomiske 
 	 	 	
8 I mangel av tilgang på timesbasert værdata for en lang årsperiode benytter vi gjennomsnittet av antall 
dager med vind over liten kuling fra vestlig og/eller nordlig retning fra 2013 og 2014. Det er mulig at dette 
ikke er det representat	ive gjennomsnittet. Det kan også være tilfelle at værforholdene på Torsvåg fyr er 	
noe forskjellig fra værforholdene ved Brensholmen.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
gevinsten av virkningen til 	11	 800 kroner. Samlet samfunns	økonomisk verdi av 	
virkningen over analyseperioden på 40 år er 	cirka 246	 000 kroner.	 	
Den prissatte virkningen inkluderer ikke fremmedfartøyene	 	som kommer i 	
fiske	sesongene	 og s	om ligger utenfor fiskemottaket.	 Også disse fiskefartøyene kan ligge 	
til	 kai 	i go	dt vær, men må flytte	 til andre havner 	ved dårlig vær 	på grunn av	 for dårlig 	
skjerming.	 Det foreligger imidlertid ikke informasjon om hvor mange båter dette gjelder	, 	
og der	for	 er ikke virkningen 	for	 disse fiskefartøyene prissatt. 	 	
Den større fiskeflåten ka	n levere fisk nærmere hjemmehavna	 	
En potensiell positiv virkning 	av	 å bedre havneforholdene ved Brensholmen er at	 den 	
større	 hjemmeflåten som per i dag har 	tilhørighet til	 Sommarøy	 fiskerihavn	, bare 4 	
kilometer fra Brensholmen, kan levere mer fisk til fisk	emottaket på Brensholmen.	 	
Sommarøy fiskerihavn hadde tidligere et fiskemottak for pelagisk fisk, driften er 
imidlertid lagt ned. Sommarøy fiskerihavn er med andre ord ikke en konkurrerende havn. 
Tiltaket kan derfor 	spare fiskefartøyet og mannskapet for rei	setid og reisekostnader. 	 	
Fiskemottaket på Brensholmen er i	 gang med å oppgradere	 og utvide	 anlegget for å	 øke 	
mottakskapasiteten fra og med	 neste vinter, 	med 	mål	 om	 å kunne handle all fis	k som 	
naturlig tilhører området. Det er derfor naturlig å anta	 at også den større flåten ønsker å 	
levere mer fisk til det lokale fiskemottaket dersom forholdene i havna blir bedre 
tilrettelagt. Vi har vært i kontakt med de to store fiskefartøyene som har hjemmehavn på 
Sommarøy	, søsterskipene 	M/S	 Skagøysund og 	M/S	 Sku	lbaren.	 Begge fiskefartøyene er for 	
dype til å legge til kai ved Brensholmen ved lavvann. De bekrefter at de begge ønsker å 
levere mer fisk i 	nærområdet dersom det blir mulig	 i fr	amtid	en	. 	
M/S	 Skaøysund bekrefter at de hadde rundt 28 landinger med hvitfisk	 i fiskefeltene i 	
Troms i høysesongen i 2015. Av disse landingene var 10 ved Brensholmen. 	M/S	 Skulbaren 	
hadde ingen landinger på Brensholmen sist	e sesong, men bekrefter at de hadde rundt 30 	
landinger med hvitfisk i nærområdet. Begge fartøyene ønsker å leve	re til Brensholmen 	
dersom det blir mulig. Dersom vi antar at begge disse fartøyene i fr	amtiden leverer all 	
hvitfisk til fiskemottaket i Brensholmen, vil det si at fiskefartøyene potensielt s	parer 	
reisekostnader for skip og mannskap ettersom Brensholmen er 	det nærmeste 	
fiskemottaket til Sommarøy. V	i tar utgangspunkt i landingsstatistikken fra sesongen i 	
2015. Den tilsier at 	M/S	 Skagøysund og 	M/S	 Skulbaren potensielt kan over	føre 48 	
landinger fra alternative havner til Brensholmen. Dette er selvfølgelig en fo	renkling	. 	
Fiskefartøyene er profittmaksimerende og hvor de velger å levere fisk	, avhenger også av 	
faktorer som pris og kapasitet. Nærmeste alternative fiskemottak er Botnhamn, 17 
kilometer fra Brensholmen. Selv om ikke disse fiskefartøyene leverer fisk i B	otnhamn i 	
dag, må vi gå ut fra nærmest mulige alternativ.	 KVIRK v.1.06 estimerer den 	
gjennomsnittlig	e tidskostnaden for søsterskipene til å være 1	 540	 kroner per time, i 	
tillegg kommer den gjennomsn	ittlige distansekostnaden på 530	 kroner per kilometer.	 	
KVI	RK verdsetter 	der	med	 sparte reisekostnader	 til 	57	0 000	 kroner i året. Samlet 	
samfunns	økonomisk verdi av redusert reisetid for lev	ering av fisk	, beregne	s til 	12,1	 	
millioner kroner. 	 	
Hvor mange landinger 	fiskefartøyene 	faktisk 	kommer til å 	gjøre til	 Brensholmen	 avhenger 	
også av kvoter,	 definerte 	fiskefelt	, hvor fiske	n befinner seg og hvor mange andre 	
fiskefartøy som fisker i nærheten	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
I KVIRK v.1.06 er det mulig å prissette verdien av reduserte reisekost	nader for trafikk 	til 	
havna. For at denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det 
sannsynliggjøres at tiltaket har en signifikant virkning på reisetid	- og/eller distanse	-	
kostnaden for fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme 	seg inn i fiskerihavna. 	
Ettersom tiltake	t skjer i havnebassenget og ikke i innfarten til havna	, er vår vurdering at 	
utdypingen i havnebassenget ikke vil redusere reisekostnaden. 	 	
6.3	 Redusert ventetid for 	fartøy	 	
I KVIRK v.1.06 kan man prissette verdien av redu	sert ventetid for trafikk i havna. For at	 	
denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det sannsynliggjøres 
at tiltaket har en signifikant virkning på ventetid for fartøyene (som bruker havna i dag) 
for å komme seg inn og levere fisk 	i fiskerihavna. 	 	
Fiskemottaket opplyser at det kun er den større fiskeflåten som må vente for å losse fisk 
når det er lavvann. I 2014 var dette tilfelle to ganger for 	M/S Skagøysund, som med sine 	
38 meter 	er det største fartøyet som leverer fisk til mottak	et. 	Totalt hadde 	M/S	 	
Skagøysund 10 anløp ved Brensholmen. 	 	
Som forklart i avsnitt 3.1	, antas det i	 referansealternativet at en ny molo også vil utløse 	
private investeringer i ny pelekai utenfor fiskemottaket. Dette medfører at det blir dypere 
ved kaia fora	n fiskemottaket slik at heller ikke den større flåten trenger å vente på 	
høyvann for å legg	e til med fullastet skip. 	 	
Vi har ikke tilgjengelig statistikk som 	kan si	 hvor ofte den større flåten må vente på 	
høyvann, men 	dersom vi tar utgangpunkt i fiskemotta	kets opplysninger fra	 	
vinterfiskesesongen	 2015	, var det 20 prosent av anløpene av	 M/S	 Skagøysund 	so	m måtte 	
vente på 	grunn av 	høyvann	. Det er usikkert hva gjennomsnittlig	 ventetid per anløp er	, 	
men 	Skagøysund anslår at den ligger på cirka 3	 timer.	 Alternativt kan fiskefartøyet gå til 	
andre havner, det er derfor ikke grunn til å tro at ventetiden overgår	 3 timer	 per anløp	. 	
Dette er også rimelig med tanke på at det vanligvis er to perioder med lavvann per døgn, 
det vil si at det er cirka 6 timer mello	m høyvann og lavvann. I verste fall må fartøyet vente 	
i 6 timer, i beste fall må ikke fartøyet vente på lavvann (0 timer), gjennomsnittet av dette 
er 3 timer. 	 	
Dersom det anlegges ny pelekai i forbindelse med molobyggingen	, anslår KVIRK at årlig 	
verdi 	av	 spart ventetid for 	M/S	 Skagøysund er lik 	9 	200 	kroner. 	Den totale samfunns	-	
økonomiske verdien av denne virkningen over h	ele analyseperioden på 40 år er 	cirka 	257	 	
000 	kroner.	 	
Gitt at ny molo og ny pelekai, i kombinasjon med allerede påbegynt utvidelse av 
lag	erkapasitet og produksjonslokaler	 ved fiskemottaket	, er det 	mye mulig	 at 	M/S	 	
Skagøysund og eventuelt andre større fiskefartøy velger å levere fisk 	på Brensholmen 	
oftere enn det de gjør i dag. Dette er også bekreftet a	v skipperen på 	M/S	 Skagøysund 	per 	
telefon. Dette vil 	i så fall 	medføre at verdien av redusert ventetid 	trolig undervurderer 	
denne virkningen. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å si noe mer om slike eventuelle 
virkninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
I Kystverkets forstudie (Kystverket, 2015) 	er det ikke beskrevet hvor de ønsker å ta ut 	
masser til moloen. Det har imidlertid blitt klart etter samtaler med Kystverket og 
fiskemottaket at det er ønskelig å sprenge noe sten fra området bak fiskemottaket. Dette 
kan igjen frigjøre næringsareal som kan	 benyttes til lagerlokale, hjeller eller til andre 	
formål. Tiltenkt område er vist i figur 6.4. 	 	
KVIRK v.1.06 verdsetter de nye næringsarealene til 	3,3	 millioner kroner. Beregningene 	
bygger på gjennomsnittlig markedspris for næringsareal i 	Tromsø	 	kommune. 	
Markedsprisen per kvadratme	ter 	for et areal av denne størrelsen 	i Tromsø	 kommune	 er 	
satt til 3 311	 kroner.	9 Se Pedersen og Magnussen (2015) for metode og kildehenvisninger. 	 	
Figur 	6.2 	Illustrasjon av næringsar	ealer fordelt mellom kai og andre formål	 	
 	Kilde:	 Ivan Lorentzen Fiskeforretak	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Slik bølgepågangen ved kaia er i dag	, er det behov for jevnlig vedlikehold 	av	 kaia ved 	
fiskemottaket	. Ifølge 	Ivan Lorentzen Fiskeforetak 	regner 	de 	med 300	 000 til 400	 000 	
kroner for ny fendring	 i 2015, med en reinvesteringsfrekvens	 hvert tredje år. Dette 	tilsier 	
en år	lig vedlikeholdskostnad på opp mot	 133	 000 kroner. Dette er en kostnad man 	
forventer blir betydel	ig redusert ved en molo utenfor anlegget. Samtidig er det naturlig å 	
tro at kaia fortsatt må vedlikeholdes. Uten andre hol	depunkter legger vi til grunn en 	
reduksjon av	 vedlikeholds	kostnaden	 lik 1	00	 000 	kroner	 (2016	-kroner)	 per år.	 Dette 	
utgjør 2,2 million	er kroner over hele analyseperioden på 40 år. 	 	
 	 	 	
9 Dette estimatet er sannsynligvis noe høyt med tanke på at tomteprisene i Tromsø	-by drar opp gjennomsnittet.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
Ved andre fiskerihavner har nye moloer åpnet muligheter for produktivitetsgevinster ved 
levendelagring av torsk. Ifølge Ivan Lorentzen Fiskeforretak er ikke dette aktuelt innenfor 
en eventuell ny molo på Brensholmen. 	 	
6.6	 Restverdi	 	
Moloen forventes å ha en lev	etid på 75 år. Dette gjør at de samme årlige nyttevirkningene 	
som finner sted i analyseperioden på 40 år også vil påløpe fra år 41 til 75. Den 
neddiskonterte verdien av denne nytten, kalt restverdi, er beregnet til totalt 	3,2	 millioner	 	
kroner i 2022.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjo	nspriser.	 	
Finansdepartementet (	2014	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal brukes 	
i samfunns	økonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, benyttes 	
følgende kalkulasjonspriser for inns	atsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om v	areinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser uten 	
merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres g	jennom 	
generelle skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	10 Denne kostnaden skiller 	
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014	) presenterer den slik:	 	
”Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
sk	attekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle 	
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.	” 	
De kostnadene s	om står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 	
tiltak i 	fiskeri	havna	, berører Kystverkets og kommune	ns: 	
 	Investeringer i 	utdyping	, moloer og merking	 	
 	Kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	. 	
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her	, vil ha 	virkning	er på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike 	virkning	er er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet 	for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 	
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større 	virkning	er ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK 	v1.06	 (se Pedersen og Magnussen, 	
201	5) behandler disse 	virkning	ene so	m ikke	-prissatte 	virkning	er. Disse 	virkning	ene er 	
vurdert i 	kapittel 	8. 	
 	 	 	
10 Også kalt	 skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
7.1	 Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet til 
å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsn	itt 3	.2, inkludere	r til	taket	 	
kun 	ett	 deltiltak	. 	
Kystverket 	forventer at 	den samlede 	investeringskostnaden	 av å gjennomføre tiltaket 	er	 	
24,1	 	millioner	 	2016	-kroner	, 	ek	sklusiv merverdiavgift	. Dette inkluderer også 	
usikkerhetsreserver og fagadministrasjonskostnader. 	(I tråd med 	NTP	-forutsetninger 	er 	
det til entreprisekostnadene fratrukket merverdiavgift, 	lagt 	til 25 prosent i 	
usikkerhetsreserve og 10 prosent fagadministrasjons	kostnader	). 	
Vår	t mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 	2022 og	 at 	investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 	2021.	 Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden	 	
eksklusive merverdiavgift	 fra	 2021	 til	 2022	, med 4	 prosent 	kalkulasjonsrente	, er 	lik 	25,0	 	
millioner	 2016	-kroner	. 	
7.2	 Kystverkets vedlikehold	s- og re	-investeringskostnader	 	
Kystverket antar at vedlikeholdskostnaden 	til	 moloen blir 10 prosent av ent	reprise	-	
kostnaden	 eksklusiv	e mer	verdi	avgift	 hvert 25. år. I	nvesteringskostnaden på merket	 på 	
moloen er 	satt til 7,5 prosent hvert 	5. år.	 	
Den neddiskonterte vedlikeholdskostnad	en for moloen over 40 år summerer seg til 0,7	 	
millioner 2016	-kroner i 2022. 	 	
Den neddiskonterte kostnaden for reinvesteringer på 	merket	 over 	40 år er 0,37	 millioner 	
2016	-kroner i 2022. 	 	
7.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
Som diskutert i avsnitt 3.2	, er 	det planer om å utbedre kai	anlegget ved fiskemottaket 	
dersom det blir anlagt ny molo. Multiconsult (2015) 	anslår kostnaden for en slik pelekai 	
til cirka 10 	millioner kroner	, som tilsvarer 11,1 millioner kroner oppdiskontert fra 2021 	
til 2022.	 	
Ettersom det ikke er besluttet om det skal utdypes foran fiskemottaket, tar vi 
utgangspunkt i at fiskemottaket selv finansierer ny pelekai foran eksisterende kai dersom 
moloen blir anlagt. 	 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i dette tilfelle kostnader so	m 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige 	finansieringsbehovet knyttet til tiltake	t ved	 Brensholmen 	
fiskerihavn er beregnet til en nåverdi på 	25,1	 millioner 	2016	-kroner	, hvilket gir en 	
skattefinansierings	kostnad på 	5,0	 millioner	 2016	-kroner	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-pris	satte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse gis 	
en kort begrunnelse	 for dette.	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Slik situasjonen er i dag påpeker informanter at det er spesielt krevende å manøvrere og 
legge 	til 	for å losse dersom det er sterk vind fra v	est og/eller nord. Dette kan gi farlige 	
situasjoner for mannskap og fiske	fartøy. En roligere havn vil være en klar fordel for 	
fiskefartøyene som skal levere fisk til mottaket på Brensholmen på vindfulle dager. 	 	
Ifølge anløpsstatistikken, se kapittel 5, var det 1 	745 anløp til Brensholmen	 i 2014. Det 	
antas at antall anløp til ha	vna vil kunne øke etter tiltaksgjennomføring. 	Enkelte av de 	
risikoreduserende virkningene kan delvis	 bli	 motvirket 	av at tiltake	t tiltrekker ny trafikk 	
til havna.	 Roligere havn og nye kaiplasser bak moloen vil 	mest sannsynlig påvirke 	
trafikken til havna.	 Dette kan påvirke ulykkesrisikoen i havna i negativ retning.	 Også 	
større sk	ip har mulighet til å legge til på Brensholmen	 når dybden økes. 	 	
Trafikken inn mot fiskemottaket på Brensholmen er også kryssende, som vist i fi	gur 8.2	. 	
Økt trafikk i havna kan poten	sielt føre til økt risiko for sammenstøt mellom kryssende 	
fiskefartøy. 	I tillegg vil moloen kunne føre til at innfarten til havna blir trangere og derfor 	
øke risikoen for sammenstøt. 	 	
Figur 	8.1 	Fartøystrafikk 	inn til Brensholmen fiskerihavn. AIS	-data.	 	
 	Kilde: KystInfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Flere anløp til 	Brensholmen	 vil imidlertid kunne føre til færre anløp i an	dre havner. Dette 	
kan	 påvirke nettovirkningen. Det er imidlertid usikkert i hvilken retning	. 	
Det er ikke registret ulykker i Brensholmen fiskerihavn i Sjøfartsdirektoratets 
ulykkesstatistikk per 2012.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
Safetec (2015) vurderer heller 	ikke 	at moloen vil 	skape p	roblemer for fartøy ved anløp og 	
liknende. 	 	
Med dette som utgangspunkt vurderer vi at 	tiltakene vil bidra til redusert ulykkesris	iko 	
for mannskap og fiskefartøy, men at dette kan bli motvirket av økt risiko for sammenstøt 
mellom fiskefartøyene.	 Vi vurderer effekten av en 	roligere havn	 til å bidra med vesentlig 	
positiv nytte til Sørvær havn 	og vurderer dermed 	netto virkningen på ulykkesrisikoen	 til 	
«liten positiv» (	+). 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Det er	 ikke registret fiske	- eller havbrukslokaliteter i tiltaksområdet	 (KystInfo)	. Som vist 	
i figur 7.1 er det derimot store fiskefelt med både passivt og	 aktivt fisk	e i umiddelbar 	
nærhet 	til	 Brensholmen	. Tiltake	t vil mest sannsynlig ikke påvirke fiske og akvakultur i 	
nær	området. Vi v	urderer derfor tiltaket på Brensholmen	 til å ha «ubetydelig» (0) omfang 	
på fiske og akvakultur.	 	
Figur 	8.2 	Illustras	jon av fiskeplasser rundt Brensholmen	 	
 	Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Tiltaket ved Brensholmen fiskerihavn antas å ha liten eller ingen virkning på rekreasjon 
og friluftsliv/turisme. 	Tiltaket vil kun påvirke et område på Brensholmen der det i 	
hovedsak	 er 	næringsvirksomhet	 i dag	. Det er mulig at nye flytebrygger bak den nye 	
moloen gir	 plass til flere fritidsbåter lenger inn i havna, dersom de	t frigjøres plass lenger 	
ut i havna. Det 	har ikke framkommet at det er	 mangel på båtplass	er	 til fritidsbåtene i 	
området. Vi vurderer derfor tiltaket i Brensholmen til å ha «ubetydelig» (0)	 omfang på 	
rekreasjon og friluftsliv/turisme.	 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
I henhold til KystInfo	 er det	 ikke	 registrert kulturminner i	 umiddelbar 	nærhet	 til	 tiltaks	-	
området på Brensholmen.	 Det er imidlertid registrert flere kult	urminner i nærområdene 	
rund	t Brensholmen. Dette må bli hensyntatt ved avgjørelser for uttak at sten til molo. Per 	
i dag er det ikke kjent hvor stenen til moloen skal hente	s ut.	 Med	 dagens kunnskap 	om

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
uttak, 	vurderer 	vi 	derfor tiltaket til å ha «ubetydelig» (0) omfang kulturminner	, forutsatt 	
at hensyn tas ved uttak av masser til moloen	. 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Det er ikke foretatt	 undersøkelser	 av	 naturmiljø og marint biologisk mangfold	 i området 	
rundt havna	. Vi har dermed lite grunnlag for å vurdere tiltakets	 effekt på naturmiljøet. 	 	
Det er imidlertid inge	n truede arter registrer	t i havnebassenget på KystInfo.no. Det er 	
enkelte rødlistede	 planter	 i nærheten av tiltaksområdet på land. Dette må ta	s hensyn til 	
dersom d	et blir bestemt å hente ut sten i nærområdet.	 	
Vi har 	per i dag ikke grunnlag forå	 vurdere 	tiltakets 	virkninge	r på naturmiljø. 	 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Det foreligger ikke undersøkelser av forurensede sedimenter og annen forurensing rundt 
tiltaksområdet på Brensholmen. Vi har 	per 	i dag ikke grunnlag for 	å vurdere	 virkningene 	
for	 eventuelle forurensede sedimenter og annen forurens	ning ved tiltaket. 	 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
En ny molo på over 300 meter vil uten tvil påvirke landskapet	 ved Brensholmen	. Området 	
hvor moloen skal li	gge	, er imidlertid allerede i dag preget av indu	stri	 og 	
næringsvirksomhet	. Dette vil mest sannsynlig	 ikke endre verdien av landskapet ved 	
moloen i særlig grad. Moloen foran fiskebruket vil utgjøre et visst inngrep i utsikten 
utover havet. Vår vurdering er 	at den i noen grad endrer landskapsopplevelsen av 	
havneområdet rundt fiskemottaket i Brensholmen, men at eventuelle negative virkninger 
avdempes av at den plasseres foran allerede eksisterende fiskerikai og fiskebruk, slikt at 
den passer naturlig inn i hav	nebildet.	 Vi har imidlertid lite grunnlag for å vurdere hvordan 	
folks nytte påvirkes av dette. Med forbehold om at vi har noe mangelfull informasjon om 
dette punktet, 	vurderer vi 	ut fra dagens kunnskap 	virkningen av tiltaket på 	
landskap/estetiske tjenester	 til å være ubetydelig (0).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 	virkning	er 	
som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.06	 i utgangspunktet ikke inkluderes i analysen. Vi har 	
likevel valgt å omtale disse 	virkning	ene. Beslutningstaker vil dermed ha mulighet til å 	
vurdere om de nytte	- og kostnads	virkning	ene som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.06	 trekker 	
den samfunnsøkonomiske lønn	somheten i den ene eller andre retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnads	virkning	er som ikke er 	
inkludert i KVIRK 	v1.0	6: 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Virkninger i anleggsperioden	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av 	virkning	ene.	 	
9.1	 Trafikale 	virkning	er	 	
KVIRK 	v1.06	 inkluderer ikke vurderinger av trafikale 	virkning	er som:	 	
 	Nyskapt	- og overført trafikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten at det bl	ir mindre transport på land	 og/eller flere fartøy til sjøs ved at det 	blir 	
mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	økonomisk 	
gevinst 	dersom	 trafikken samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller miljøvennlig.	 	
 	
 	Redusert drivstof	fbruk ved mindre bølger.	 En ny eller utvidet molo kan bidra 	
til mindre drivstofforbruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesielt for fartøy med retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 
redusere drivstofforbruket.	 	
9.2	 Virkninger 	i anleggsperioden	 	
I deler av anleggsperioden vil det være vanskelig å opprettholde full aktivitet i havna. Det 
vil for eksempel ikke være mulig å legge til ved fiskemottaket når det anlegges ny pelekai. 
Dette vil trolig kun være i korte perioder. Dersom ar	beidet utføres utenfor høysesong	, vil 	
denne virkningen være minimal. Kystverket ønsker å legge opp til et løp som ikke 
påvirker produksjonen. Dersom dette opprettholdes, vil det ikke gi store ulemper for 
fiskeaktiviteten.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det	 følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske 	virkning	er som er vurdert og 	
omtalt i analysen. I avsnitt 	10	.1 gjennomgås de prissatte 	virkning	ene og i avsnitt 	10	.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene. Relevante 	virkning	er som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	, er oppsummert i avsnitt 	10	.3. 	I avsnitt 	10.4 synliggjør vi hvilken størrelse 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	-	
økonomisk lønnsomt. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket 	i 	
Brensholmen	 fiskerihavn	 er beregnet 	til	 42	,3 millioner kroner	. Nåverdien av 	prissatt 	for	-	
ventet samfunns	økonomisk nytte er	 beregnet til 21	,0 millioner kroner. Differansen 	
mellom kostnader og 	prissatt 	nytte	 forventes dermed å være	 21,2	 millioner kroner	, d	et 	
vil 	si at tiltaket har en 	negativ prissatt	 nettonytte. Tallene er neddisk	on	tert til 	2022 	og 	
måles i 	2016	-kroner	. 	
Figur 	10.1	 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi 	(i 	
20	22	) i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen har vi prissatt	 fire 	kostnadskomponenter og 	to 	nytte	virkning	er.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om 	
resultatene er robuste for partielle endringer i d	isse forutsetningene. Resultater fra 	
følsomhets	analysen er rapportert i kapittel 	11.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virknin	ger av å gjennomføre tiltaket i 	
Brensholmen	 fiskerihavn, nåverdi i 2022 	i millioner 	2016	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	25,0 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskost	na	der	 	1,1	 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	11	,1 	
Skattefinansieringskostnad	 	5,0 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	12	,1 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0,0	 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	0,3 	
Nye næringsarealer	 	3,3	 	
Økt produktivitet for 	enkeltbedrifter	 	2,2 	
Restverdi	 	3,2 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I tabell 10.2 	gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av 	ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+ 	
(Fiske) og akvakultur	 	 Ikke vurdert**	 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	 Ikke vurdert**	 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	 Ikke vurdert**	 	
Landskap/estetiske tjenester	 	0 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte virkninger fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at virkningen er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra null. 	
**Det foreligger ikke tilstrekkeli	g faglig grunnlag for å vurdere denne virkningene på nåværende tidspunkt.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.06	 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som vente	s å oppstå som følge av tiltaket. Noen 	
relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.06	, men er omtalt i analysen. Disse er:	 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Virkninger 	i anleggsperioden	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som dette er ikke alle 	virkning	er prissatt. For at tiltaket skal være 	
lønnsomt, må de ikke	-prissatte 	virkning	ene og 	virkning	er som ikke vurderes i KVIRK 	
minst være lik	 21,2	 millioner kroner, det tilsvar	er en årlig nytte (annuitet) på	 1,1 millioner 	
kroner.	 	
10.5	 Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
En ny molo på Brensholmen 	gir en negativ prissatt nettonytte for samfunnet på 	21,2	 	
millioner kroner. Tiltaket gir 	en 	virkning som ikke er prissatt	, og noen som ikke vurderes 	
i KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	ha 	en årlig verdi på 	minst 	1,1 millioner kroner 	
for at tiltaket skal være 	samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er	 21	,0 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert 	reisekostnad	er ved økt tilgang til nye liggekaier i det nye havne	-	
bassenget, verdi av nye næringsarealer og restverdi	. De viktigste prissatte kostnads	-	
elementene er investeringskostnaden	, kostnaden 	ved	 å etablere nye kaianlegg	 og den 	
tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nå	verdien av samlede kostnader er 	42,3	 	
millioner kroner. 	Vi forventer at moloen vil ha en 	liten, men	 positiv virkning på 	
ulykkesrisikoen i havna.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i 	Brensholmen 	
fisker	ihavn bygger på noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke 	
om resultatene er ro	buste for partielle endringer i disse forutsetningene. De 	
forutsetningene vi har analysert med hensyn til følsomhet	, er kalkulasjonsrenten, 	
realinntektsv	eksten, analyse	perioden, investeringskostnadene og trafikkvolum	et. 	
Resultatene fra disse følsomhets	analysene er gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (	nåverdien).	 Utgangs	punktet for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i 
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I trå	d med anbefalingen 	i NOU 2012:1	6 (Hagen	-utvalget	) 	
reduseres denne til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennom	ført 	
beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 1 	
prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 prosent 
og 5 prosent i 	figur	 11.1. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi (2022) av prissatt 	nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	alternativet	, 	
endres nettonytte av tiltake	t fra	 -21,2	 millioner til 	-16,5	 millioner kroner. 	Siden kost	-	
nadene kommer tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjektets levetid, vil lavere rente

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av kostnadene. Med en rente 
som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet	, endres net	tonytte fra 	
-21,2	 til 	-24,5	 millioner kroner. Endret kalkulasjonsrente har 	altså relativt liten	 betydning 	
for netto nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med 	forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisjustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid	, med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,3	 prosent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet f	ølsomheten av reallønnsveksten, gj	ennom et lavt alternativ med 0,3	 prosents 	
vekst per 	år og et høyt alternativ med 2,3	 prosent per år.	 Endret reallønnsvekst har 	svært 	
liten betydning 	for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.3	 Levetid	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken levetid man bruker, har 
også betydning fo	r den samfunnsøkonomiske nytten. I tråd med Finans	departementet 	
(2014) legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av Vennemo (2011) 
er levetiden 	for	 prosjektet satt 	til	 75 år. Det er beregnet en netto restverdi for nytte	- og 	
kostnadsvirk	ninger som påløper mellom 	år 	40 og 75. Figur 11.3 viser utfallet av at leve	-	
tiden endres fra 75 år til 40 og 100 år.	 Endret levetid har liten 	betydning for netto nåverdi 	
av tiltaket.	 Årsaken til at netto nåverdi reduseres ved levetid 100 år	, er at det er b	eregnet 	
reinvesteringer på hele moloen etter 75 år.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik 	levetid	, i millioner 	
2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. Det er ikke 
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse for disse kostnadene. For å ta hensyn til at det 
mest sannsynlig er en viss usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjo	rt en 	
følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn 
forventet verdi, se figur 	11	.4. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden	, vil 	
endringer i disse ha stor 	virkning	 for	 prissatt nettonytte av tiltaket.	 Endrede 	investerings	-	
kostnader har 	middels	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 
investerings	kostnader, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer 100 prosent, og 	fartøys	-	
trafikken til 	Brensholmen	 fiskerihavn kan bli høyere eller	 lavere enn prognosen. For å 	
under	søke om konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
gjennom	ført en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og høyere 	
fartøystrafikk til havna, se figur 	11	.5. Endret trafikkvolum har 	liten	 betydning for netto 	
nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ve	d lavere og høyere trafikk	-	
volum	, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.6	 End	ret 	referansealternativ	 	
Tromsø kommune er godt kjent med at det er utfordringer knyttet til lite skjerming av 
kaiområdet ved fiskebruket på Brensholmen. Kommunen ønsker å sikre leveranse	r og 	
aktiviteten til sjarkflåten i området. De anser finansiering og p	rioritering av moloen på 	
Brensholmen som usikker, og ønsker å se på andre alternativer som kan dekke behovene 
i havna. 	 	
På vegne av Tromsø kommune har Multiconsult gjennomført et forprosjekt for en bølge	-	
bryterkai i Brensholmen.	 Tiltenkt tiltaksområde og b	ølgebryterkaia er illustrert i figur 	
11.6.	 Ved bølgebryterkaia kan d	e mindre fiskefa	rtøyene losse ved kaia foran	 fiskebruket	. 	
De større fartøyene	 kan	 legge til ved	 lesiden av bølgebryterkaia	. I tillegg til å fungere som 	
skjerming	 for fiskefartøyene	 vil k	aia øke ligge	kapasiteten ved fiskemottaket, sær	lig for 	
større fartøy (70	-110 meter lange). Dette kan potensielt gi muligheter for skiping av 	
ferdige produkter, noe som vil flytte deler av trailertransporten over til båttransport.	 	
Disse virkningene er imid	lertid ikke nærmere analysert	 i vår rapport	. Prosjektet vil utløse 	
private investeringer på cirka 10 millioner kroner i ny pelekai foran dagens	 kaifronter, 	
som vist i figur 1	1.6. 	 	
Det legges opp til å søke om 100 prosent tilskudd over p	ost 60	 for dette pro	sjektet.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
Figur 	11	.6 	Oversiktskart over foreslått bølgebryterkai	 	
 	Kilde: Multiconsult (2015).	 	
Dersom 	referansealternativet	 er at bølgebryterkaia skal bygges	, endrer dette 	vår 	analyse 	
av moloen 	på flere måter. 	For det f	ørst	e er kostnadsoverslaget for moloen utilstrekkelig. 	
Dersom det skal være plass til både molo og bølgebryterkai	, må moloen legges lenger ut 	
for 	å sikre manøvrerings	plass i	 havna. For det andre er det flere av virkningene	, som ble 	
diskutert og 	prissatt i kapitel 6	, som ikke lenger vil være aktuelle.	 	
Kombinasjonen av en mo	lo og en bølgebryterkai kan	 ha positive virkninger. Det er 	
usikkert hvor mye en eventuell bølgebryterkai vil beskytte 	mot	 store bølger og hardt vær. 	
Det er 	grunn til 	å anta at en molo vil gi bedre beskyttelse for flåten i havna. 	
Bølg	ebryterkaia 	vil ikke 	beskytte havna fra vind og bølger	 fra nord	lig retning. 	
Bølgebrytekaia	 vil medføre at havna får flere liggeplasser både 	for	 stor og liten fiskeflåte. 	
Dersom det også anl	egges en molo	, vil disse liggeplassene være godt beskyttet 	mot vind 	
og bølger.	 	
For å se hvordan nettonytten av tiltaket endres når vi endrer 	referansealternativ	, velger 	
vi å gjøre en følsomhetsanalyse der vi 	gjennomf	ører en forenklet KVIRK med ny	e inndata.	 	
Som vist i Vedlegg 2	, endrer 	en forutsetning om bølgebryterkai	 nytten av moloen drastisk. 	
Nåverdien av tallfestet for	ventet samfunnsøkonomi	sk nytte reduseres fra 21	 til 3	 	
millioner kroner. Differansen mellom kostnader og 	tallfestet nytte	 endres	 fra 	minus	 32	 til 	
minus 	40	 millioner kroner. 	Bakgrunnen for denne beregningen er forklart i mer detalj i 	
avsnittet under.	 	
Det er viktig å påpeke at det er stor usikkerhet rundt kostnadstallene i denne beregningen. 
Dersom det skal anlegges både molo og bølgebryterkai	, må konstruksjonen av moloen 	
endres. Dette 	an	tas å øke kostnadene betraktelig på grunn av dypt vann lenger ut i havna, 	
noe som	 ikke 	er 	regnet 	inn 	i kostnadsoverslaget.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Virkninger 	av	 ny 	molo ved endret referansealternativ	 med bølgebryterkai	 	
Dersom det 	allerede er vedtatt at bølgebryterkaia skal bygges	, vil det si at også 	
realiseringen av ny pelekai fo	ran fiskemottaket er vedtatt. I	følge prosjektbeskrivelsen til 	
bølgebryterkaia	, følger denne investeringen 	som en del 	av prosjektet. 	Den store 	
fiskeflåten v	il dessuten 	ha tilgang til dype	, gode liggeplasser langs den nye	 kaia som ligger 	
mot nord i havna	. Dermed	 faller 	betydningen	 av nye liggeplasser for den større flåten bort 	
ved bygging av en ny molo. Heller ikke redusert ventetid for den større flåten gjens	tår 	
som en virkning. 	 	
Det er derimot mulig at fartøyene som ligger utenfor dagens skjermmolo	, fortsatt er utsatt 	
for vind og bølger fra nord. Løsningen med molo og bølgebryterkai er illustrert i figur 6.7. 
Den skisserte bølgebryterkaia vil ikke gi tilstrek	kelig beskyttelse 	i havna 	for vind fra nord	. 	
Dette gjør at fiskefartøyene eventuelt må finne seg roligere havner dersom det blåser opp 
fra nord. Vi velger å benytte samme metode som i avsnitt 6.1 for å anslå hvor mange dager 
fartøyene må flytte på seg på g	runn av dårlig vær. 	 	
Fra E	-klima har vi detaljerte vinddata fra To	rs	våg fyr for årene 2013 og 2014. Vi beregner 	
antall dager per år som har observert vind fra nord, nærmere bestemt mellom 315 grader 
og 360 grader, med vindstyrke over 10,8 meter per sekund, som er grensen for liten 
kuling. I 2013 var det observert 41 dager 	med vind fra nord med styrke over liten kuling. 	
Det 	tilsvarende	 tallet år 2014 er 23. I gjennomsnitt, over år 2013 og 2014, var det 32 dager 	
i året som hadde vind over liten kuling fra vestlig og/eller nordlig retning.	11 Dersom vi 	
antar at flytting av fartø	yet inntreffer alle de dagene det er observert vind over liten kuling 	
fra nordlig retning	, må 	M/S	 Trålfisk i gjennomsnitt flyttes fra Brensholmen til Sommarøy 	
32 dager i året, selv etter at bølgebrytekaia er bygget. Dersom det anlegges molo ved 
fiskemottak	et på Brensholmen	, kan Trålfisk ligge til kai uavhengig av været hele året. I 	
KVIRK kan denne virkningen verdsettes ved 	å beregne verdien av økt tilgang 	til 	mer stabil 	
kai. 	KVIRK v.1.06 estimerer den årlige samfunnsøkonomiske g	evinsten av virkningen til 	
7 560	 	kroner i året. Samlet samfunns	økonomisk verdi av virkningen over 	
analyseperioden på 40 år 	bli	r da	 158	 000	 kroner. 	 	
 
Den prissatte virkningen inkluderer ikke fremmedfartøyene	 som kommer tilreisende i 	
fiske	sesongene	 og som ikke 	har 	liggep	lass på innsiden av 	skjerme	moloen.	 Det foreligger 	
imidlertid ikke informasjon om hvor mange 	fartøy	 dette gjelder	, og 	vi har derfor ikke 	
kunnet prissette d	enne	 virkningen. 	 	
 	 	 	
11 I mangel av tilgang på timesbasert værdata for en lang årsperiode benytter vi gjennomsnittet av antall dager 
med vind over liten kuling fra vestlig og/eller nordlig retning fra 2013 og 2014. Det er mulig at dette ikke er det 
representat	ive gjennomsnittet. Det kan også være tilfelle at værforholdene på Torsvåg fyr er noe forskjellig fra 	
værforholdene ved Brensholmen.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
Figur 	11	.7 	Oversiktskart over tiltaks	området i Brensholmen fiskerihavn, med 	
lokalisering av ny molo og bølgebryterkai*	 	
 	*Figuren er kun en illustrasjon over tenkt løsning, tegningen kan avvike fra faktiske mål. Kilde: Multiconsult 
(2015) og KystInfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
I tillegg til	 virkningen	e som er nevnt over,	 vil ny molo kunne realisere nye næringsarealer. 	
Denne virkningen blir uendret 	av 	at det antas bygget bølgebryterkai i 	referanse	-	
alternativet	. 	
Når det kommer til de ikke	-prissatte virkningene	, vil etablering av en bølgebryterkai også 	
påvirke disse virkningene ved ny molo. Dersom det allerede er en bølgebryterkai i havna	, 	
vil 	virkningen av redusert ulykkesrisiko reduseres 	som følge av	 ny moloen. Det er grunn 	
til å tro at virkningen fortsatt er p	ositiv, men i mindre grad. Moloen vil gi bedre beskyttelse 	
for ekstremvær og vind fra nord, dette er ansett som en positiv ikke	-prissatt virkning. 	 	
Bølgebryterkaia vil også beskytte kaia utenfor fiskemottaket 	mot	 slitasje. Fiskemottaket 	
har anslått at de p	er i dag må fendre kaia hvert tredje år på grunn av de dårlige forholdene 	
i havna. Det er mulig at moloen vil redusere disse kostandene selv etter at bølgebryterkaia 
er på plass, men dette er svært usikkert. Vi velger derfor ikke 	å prissette denne 	virkning	en 	
når vi endrer referansealternativ.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 
transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til 
lavutslippssamfun	net».	 Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er 	
transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 
ved utviklingen av dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet 
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hovedmål er det etappemål som 	
uttrykker mål for planperioden. Tabell 12.1 oppsummerer etappemålene og vår 
vurdering av mål	oppnåelsen. 	 	
Tabell 	12	.1 Vurdering av måloppnåelse	 	
Etappemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har tiltaket 
betydning for 
mål?	 	
For framkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet skal bli mer robust og 
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.3	 	Ja 	
Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.1	-6.2	 	Ja 	
Transportkostnader for 	godstransport skal 	
reduseres, de ulike transportmidlenes 
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra 
vei til sjø og bane	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
Unngå ulykker med akutt forurensing	 	Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere klimagassutslippene i tråd med 
Norges klimamål	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft 
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrense tapet av naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Nei	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Prosjektet i Brensholmen fiskerihavn er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. 
Investerings	kostnadene ved	 en ny molo er relativt høye i forhold til 	de prissatte 	
nyttevirkningene	. Den største nyttevirkningen er at de	 største fartøyene i	 fiskeflåten som 	
tilhører nærområdet	, får 	reduserte	 reisekostnader ved å levere fisk nærmere 	
hjemmehavna. Dette er imidlertid ikke nok til å veie opp for investeringskos	tnaden. Det 	
er heller ikke identifisert nevneverdige positive ikke	-prissatte virkninger av tiltaket. Vi 	
har vurdert endret ulykkesrisiko til å være positiv	, men liten	. 	
Det er ikke identifisert negative ikke	-prissatte virkninger som følge av tiltaket. 	Det 	er 	
imidlertid begrenset med 	tilgjengelig 	informasjon for å vurdere 	flere av de ikke	-prissatte 	
virkningene 	som	fiske og akvakultur, naturmiljø, og forurensede sedimenter.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Valg av 	referansealternativ	 påvirker nettonytten av tiltaket, men det har lite å si fo	r den 	
helhetlige vurderingen. Dersom 	referansealternativet	 endres 	fra å være lik dagens 	
situasjon til å inkludere en planlagt bølgebryterkai	, reduseres 	den prissatte 	nettonytten 	
fra 	-32	 til 	-40	 millioner kroner. 	Det vil si at moloen 	gir	 mindre 	samfunns	nytt	e dersom det 	
allerede er en bølgebryterkai i havna. 	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i all hovedsak fiskemottaket og fiskefartøyene med tilhørighet 
til fiskerihavna. De prissatte kostnadene dekkes i stor grad av samfunnet ved direkte 
be	vilgninger gjennom Kystverket og gjennom skattefinansieringskostnaden. 	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
En ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 vil bidra til at fiskerihavna er bedre rustet for 	
framtiden i den forstand at havna kan ta 	imot flere og større fartøy. De	t kan igjen føre til	 	
økt næringsaktivitet. Større aktivitet ved fiskemottaket vil kunne ha positive ring	-	
virkninger for 	næringslivet på Brensholmen og i nærliggende tettsteder	, for 	
sysselsettingen i kommunen og lokalmiljøet g	enerelt. Ettersom et slikt tiltak ikke vil 	
påvirke omfang og størrelser på fiskekvotene, kan en slik utvikling gå på bekostning av 
aktiviteten i andre fiskerihavner.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
Referanser	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomist	yring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (	2014	): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv	., Rundskriv R	-109/20	14	, Finansdepar	tementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Ky	stverket (2015): 	Molo Brensholmen	 – forstudie	, Kystverket.	 	
Multiconsult (2015): 	Bølgebryterkai Brensholmen	 – Forprosjekt med 	
kostnadssammenstilling, 	Multiconsult.	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012	): 	Samfunnsøkonomisk analyse av my molo 	
og utdyping ved Myre fiskerihavn, 	Vista	-rapport 201	2/20	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2013	): Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og 	
avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	, Vista	-rapport 2013	/22	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014	/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (201	5): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	6, Vista	-rapport 201	5/16, Vista Analyse AS.	 	
Safetec (201	5): 	Hovedrapport 	– Kvalitativ risikoanalyse Brensholmen	, ST	-10381	-6, 	
Safetec.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny molo i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Aksel 	Rode 	Moe 	 	Partrederiet Mk Trålfisk	 	Telefonsamtale 26. juni 2015	 	
Arne Ingebrigtsen	 	Brensholmen fiskerlag	 	Brensholmen den 7. januar 2014	 	
Ingvar Lorentzen	 	Ivan Lorentzen 
Fiskeforretak	 	
Brensholmen den 7. januar 2014	, 	
og telefonsamtale den 25. og 26. 
juni 	2015	 	
Kjell Roald Hansen 	 	Skagøysund AS	 	Telefonsamtale 26. juni 2015	 	
Magne Amundsen	 	Tromsø kommune	 	Brensholmen den 7. januar 2014	 	
Marit Anderssen	 	Brensholmen/Sommarøy 
utviklingslag	 	
Brensholmen den 7. januar 2014	 	
Oddmund 
Bakkevoll	 	
Brensholmen/Sommarøy 
utviklingslag	 	
Brensholmen den 7. januar 2014	 	
Tommy Hansen	 	Skulbaren Rederi AS	 	Telefonsamtale 26. juni 2015	 	
Trond Lorentzen	 	Ivan Lorentzen 
Fiskeforretak	 	
Brensholmen den 7. januar 2014	, 	
og telefonsamtale 24. juni 2015	 	
Øyvind Rasmussen	 	Tromsø kommune	 	Brensholmen den 7. januar 2014	 	
Åshild 
Strømmesen	 	
Brensholmen/Sommarøy 
utviklingslag	 	
Brensholmen den 7. januar 2014

Samfunnsøkonomisk analyse av 	ny 	molo	 i Brensholmen fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
Vedlegg 2 	– Prosjektark ved endret referansealternativ	 	
 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,2	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	3,3	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	-0,5	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	3,0	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	25,0	
Vedlikeholdskostnad	0,7	
Reinvesteringskostnad	0,4	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	11,1	
Skattefinansieringskostnad	5,2	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	42,4	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-39,5	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	0,0	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	0,0	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-1,51	-39,5	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-1,52	-39,7	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,51	-39,5	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-1,51	-39,5	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-1,51	-39,5	
Levetid 40 år	-1,49	-39,0	
Levetid 100 år	-1,61	-42,2	
Investeringskostnad - 25 prosent	-1,61	-32,0	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,45	-47,0	
Trafikkvolum +10 prosent	-1,51	-39,5	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-1,51	-39,5	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Ny molo i Brensholmen fiskerihavn
Ny molo for å beskytte fiskeflåten mot vind og bølger fra vest og nord.
Investeringkostnader 23 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 1,1 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede offentlige 
finansieringsbehovet er lik 26,1 mill. kroner
Investeringskostnadene er oppgitt uten merverdiavgift. 
Det utvikles en ny reguleringsplan for næringsområdet rundt Lorentzen fiskeforretning på Brensholmen. Inntil planen er ferdigstilt er Tromsø kommune 
åpne for å kunne gi midlertidig dispensasjon for et tiltak på Brensholmen. 
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -39,5 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 2 mill. kroner.	
42,4	
3,0	
-39,5	-50
-40
-30
-20
-10
0
10
20
30
40
50
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2016-01-18T10:39:14+01:00
ModDate
2016-01-18T10:39:14+01:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
52