Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Gamvik fiskerihavn

Report 2015/36

Karin Ibenholt og Simen Pedersen

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Gamvik fiskerihavn

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Transport Eiendom, bygg og anlegg Fisheries and aquaculture Local and regional development
Year	2015
Report Number	36
Author(s)	Karin Ibenholt Simen Pedersen
Download	file_download (2.3 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2015/36	 	
Karin Ibenholt og Simen Pedersen	 
 
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av 	
tiltak i Gamvik fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	5/36 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i 	Gamvik	 fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-232	-4 	 	
Forfatter	 	Kar	in Ibenholt	 og 	Simen Pedersen	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	Karin Ibenholt	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkel	ord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. Troms og Finnmark utarbeidet en 
forenklet samfunns	økonomisk analyse av forbedring av Kiberg fiskerihavn. Analysen er 	
gjennomf	ørt innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om 	
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund Ofstad, Cato Solberg og Øystein Linnestad har vært Kystverkets kontakt	-	
personer, og kommet med innspill og oppklarende informasjon i	 utredningsarbeidet. I 	
prosjektet er det gjennomført befaring til Gamvik med deltakelse fra flere lokale aktører 
og vi har også hatt kontakt med flere av disse og andre aktører i etterkant av befaringen. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for	 alle bidrag og et god samarbeid.	 	
 
18 januar 2016	 	
Karin Ibenholt	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	3 	
 
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	.................	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	...............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltakso	mrådet	 ................................	...............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	............................	 11	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	......................	 12	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	.............	 13	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	.................	 13	 	
3.2	 	Tiltaksalte	rnativet	 ................................	................................	................................	........................	 14	 	
4 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 16	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	.................	 16	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	..............	 16	 	
4.3	 	Prissa	tte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	..................	 17	 	
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	.........	 17	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	..............	 19	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	...................	 20	 	
6.1	 	Reduserte reisek	ostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	...............	 20	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	................................	. 22	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.....	 22	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	.....................	 22

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	...................	 23	 	
6.6	 	Restverdi	 ................................	................................	................................	................................	..........	 24	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	...........	 25	 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	.......................	 26	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	..............	 26	 	
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.....	 26	 	
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	................................	. 27	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	...................	 28	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	................................	.. 28	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	......................	 28	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	...........................	 29	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	....	 29	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 ................................	............................	 29	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	...............................	 31	 	
8.7	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	................................	.. 31	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	....	 32	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.....................	 32	 	
9.2	 	Økt produksjon av høykvalitetsprodukter	 ................................	................................	.........	 33	 	
9.3	 	Uttak av nye ressurser/etablering av ny virksomhet	 ................................	.....................	 33	 	
9.4	 	Verdi av økt trygghet i havna	 ................................	................................	................................	... 34	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	... 35	 	
10.1	 	Pri	ssatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 35	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	........	 36	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	..............	 37	 	
10.4	 	Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virk	ninger	 ...................	 37	 	
10.5	 	Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	..............	 37	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	..........................	 38

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	5 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	................................	................................	................................	....................	 38	 	
11.2	 	Reallønnsve	kst	 ................................	................................	................................	............................	 39	 	
11.3	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	............	 39	 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	.............	 40	 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 41	 	
11.6	 	Følsomhet kun ny molo	 ................................	................................	................................	...........	 41	 	
11	.7 	Følsomhet kun utdyping	 ................................	................................	................................	.........	 42	 	
11.8	 	Følsomhet flere fartøyer som benytter havna	 ................................	................................	 43	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	 44	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	...............................	 44	 	
12.2	 	Samfun	nsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	.......................	 44	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	................	 45	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	...............	 45	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 46	 	
Vedleg	g 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 47	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.........	 18	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Gamvik fiske	rihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	 ................................	............	 36	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	................................	................................	 36	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1	 	Flyfoto over tiltaksområdet i Gamvik havn, med lok	alisering av deltiltakene	 . 9 	
Figur 2.2	 	Kart over Gamvik havn og næringsaktører i havna	 ................................	.................	 10	 	
Figur 3.1	 	Deltiltak 1 (forlengelse av molo) og deltiltak 2 (utdyping, gult areal)*	 ...........	 14	 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 19

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 6.1	 	Fiskefelt i området rundt Gamvik (grått felt=fiske med passive 	
fiskeredskaper, lil	la felt=fiske med aktive fiskeredskaper)	 ................................	...............	 21	 	
Figur 6.2	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..............	 23	 	
Figur 8.1	 	Naturreservatet Slettnes	................................	................................	................................	.....	 30	 	
Figur 10.1	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostn	ad av tiltaket i Gamvik 	
fiskerihavn, nåverdi (i 2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	........................	 35	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 38	 	
Figur 11.	2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 39	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik levetid, i millioner 2016	-	
kroner	 40	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	....	 40	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 41	 	
Figur 11.6	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved kun å investere i ny molo, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 42	 	
Figur 11.7	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved kun å investere i utdyping, i 	
millioner 2	016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 42	 	
Figur 11.8	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved økt bruk av havna, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 43

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Forlengelse av 	Ringskjærm	oloen og utdyping av havnearealet i Gamvik hav	n 	gir en 	
negativ prissatt netto	nytte for samfunnet på 	82 millioner kroner. Tiltaket gir flere 	
virkninger som ikke er prissatt og 	noen som ikke beregnes i KVIRK	. Samlet sett må disse 	
virkningene 	ha 	en årlig verdi på 	minst 	4 millioner kroner 	for at tiltaket 	skal være 	
samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	12 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert	e reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier som medfører at 	
fartøyer kan velge Gamvik framfor Mehamn eller	 Berlevåg, verdi av nye næringsarealer 	
ved reetablering av området på eksisterende molohode	, ved bruk av masser fra 	
utdypingen og reduserte vedlikeholdskostnader grunnet roligere forhold i havna. 	 	
Nåverdien av samlede kostnader er 	93 	millioner kroner. 	De v	iktigste prissatte kostnads	-	
elementene er investeringskostnaden	 og skatte	finansierings	kostnaden.	 	
Det er to ikke	-prissatte virkninger som er antatt å ha en liten positiv virkning, i form av 	
redusert ulykkesrisiko i havna og forbedret miljøstandard i havne	bassenget. 	I tillegg til 	
de 	vurderte virkningene	 har vi 	identifisert 	fire 	virkninger 	som ikke 	vurderes i	 KVIRK, 	
herunder virkninger av at større fartøyer kan anløpe havna, at tiltaket kan legge til rette 
for økt produksjon av fiskeprodukter med høy kvalite	t og uttak av nye ressurser, samt 	
den velferdseffekt som dagens fartøyeiere vil ha av en roligere havn.	 	
Det aller meste av nytten er knyttet til forlengelse av 	Ringskjærm	oloen. Nettonytte av 	
kun å gjennomføre dette deltiltaket er likevel beregnet til 	-54 	millioner kr	oner	 på grunn 	
av høye kostnader. 	Ved k	un å gjennomføre utdyping av havna vil 	tiltaket 	ha en 	
nettonytte på 	-27 	millioner kroner. Investeringskostnaden, inkludert skatte	finans	-	
ierings	kostnaden, er kun 	30	 millioner kr for dette deltiltaket. Delti	ltakene er uav	hengige 	
av hverandre, men det vil 	være 	liten nytte 	knyttet til 	kun 	å utdype havna.	 	
Utover de samfunnsøkonomiske virkningene, vil tiltaket kunne stimulere lokalt 
næringsliv og bosetting. Slike l	okale ringvirkninger kan ha betydning for 	å oppr	ettholde	 	
bærekraftige kyst	samfunn. 	Moloen og utdypingen 	i Gamvik 	vil bidra til at fisk	erihavna er 	
bedre rustet for fra	m	tiden i den forstand at havn	a kan ta imot 	flere 	fartøyer	 og at 	
forholdene i havna blir vesentlig roligere	. Disse	 egenskapen	e kan 	gi gro	bunn for	 økt 	
næringsaktivitet. 	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i første rekke fartøyeiere og fiskere 	som i liten grad bruker 	
Gamvik i dag, men som vil benytte seg av Gamvik etter tiltaket, i tillegg til lokale fiskere, 
lokalt næringsliv 	og befolkningen i 	Gam	vik.	 	
Vi har forsøkt å identifisere alle 	virkning	ene av tiltaket, også 	virkning	en for andre 	
konkurrerende fiskeri	havner. I et samfunns	økonomisk og distriktspolitisk perspektiv 	
bør man ha en god forståelse av fiskerihavn	strukturen i området før man vurde	rer 	
enkelt	tiltak. Investering	er av denne typen kan bidra til at andre gjennomførte 	
investeringer mister 	eller får redusert 	sin 	nytte.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resultatene fra vurderingen av tiltaket 	i fiskerihavna i 	
Gamvik	. Beregningsforutse	tningene som ligger til grunn for hoved	alternativet er 	
dokumentert i avsnitt 4.4.	1 	
 	
 	 	 	
1 Deler av nytten som i prosjektarket er ført u	nder ”Økt produktivitet for enkeltbedrifter” presenteres i 	
rapporten som ”Reduserte reisekostnader ved økt tilgang på nød	- og liggekaier”, dvs. i avsnitt 6.1.	 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	2,8	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	3,1	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	5,9	
Restverdi	0,1	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	11,9	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	75,4	
Vedlikeholdskostnad	1,1	
Reinvesteringskostnad	1,3	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,2	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,6	
Skattefinansieringskostnad	15,1	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	93,5	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-81,7	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	0,0	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-1,08	-81,7	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-1,07	-79,7	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,10	-83,3	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-1,08	-81,7	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-1,08	-81,7	
Levetid 40 år	-1,09	-81,8	
Levetid 100 år	-1,08	-81,4	
Investeringskostnad - 25 prosent	-1,05	-59,1	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,11	-104,3	
Trafikkvolum +10 prosent	-1,08	-81,3	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-1,09	-82,0	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Forlengelse av Ringskjærmoloen og utdyping av Gamvik fiskerihavn
Tiltaket omfatter forlengelse av Ringskjærmoloen (180 meter mot øst) og utdyping av havnebassenget til -6 meter.Tiltakets mål er å bidra til 
enklere og sikrere manøvrering i havna, større havne- og kaiareal med god rolighet, bedre liggeområder for kystflåten og potensielt realisere et 
næringsområde ved utfylling av strandkantdeponi.
Investeringkostnader 69,3 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 2,4 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 75,3 mill. kroner
Ingen merknad.
Ikke kjent.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -81,7 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 4,1 mill. kroner.	
93,5	
11,9	
-81,7	-100 ,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0
0,0
20,0
40,0
60,0
80,0
100,0
120,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført et forprosjekt for Gamvik havn, som omfatter en forlengelse 
av 	Ringskjærm	oloen og en utdyping av havna (Kystverket, 2015a,b). Gamvik h	avn ligger 	
i Gamvik kommune, Finnmark, og er et tettsted med 250 innbyggere.	 Gamvik ligger i den 	
subarktiske sone, og veldig nært rike fiskefelter rett utenfor havna.	 	
Gamvik er et fiskevær, med på det meste 12 aktive bruk. I dag er det ett aktivt fiskebruk	 	
på stedet. Stedet har også postkontor, butikk, helsestasjon og samfunns	hus. Det finnes et 	
gjestgiveri som tilbyr overnatting og pub, samt en bensinstasjon. Videre har man et 
velferdshus for fiskere. 	 	
Ifølge Kystverket (2015a,b) er dagens havn svært utsat	t for vind, spesielt fra nordøst, og 	
hovedkravet fra Gamvik kommune er knyttet til bedre skjerming av havna. Roligere 
forhold i havna vil bety at større fartøyer kan gå inn og ut av havna, hvilket i sin tur 
krever økt dybde i hele eller deler av havna.	 	
I s	enere år har endringer i fiskerinæringen 	bidratt til	 fraflytting, men siden 2012 har 	
innbyggertallet økt	 med 70	-80 personer	, grunnet oppstart av aktivitet på fiskebruket 	
som eies og driftes av 	Sædis AS	, som er heleid av lokale fiskere	. 	
2.1	 Plan	- og influensomr	åde	 	
Figur 	2.1 viser tiltaksområdet i Gamvik havn, samt de to deltiltakene som vurderes. 	
Kystverkets tiltak består i å forlenge 	den 	eksisterende 	Ringskjærm	olo	en	 med i alt 180 	
meter, samt i å utdype havna til sikker dybde 	-6 meter. 	Deltiltakene er nærmere 	
beskrevet i kapittel 3.2. 	 	
Figur 	2.1 	Flyfoto over tiltaksområdet i Gamvik havn, med lokalisering av 
deltiltakene	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 deponi		
utdyping		
Forlengelse	av		
	m	olo

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
2.2	 Interessenter og beskrive	lse av tiltaksområdet	 	
Tiltaket i Gamvik fiskeri	havn har et potensial for å generere både positive 	og negative 	
virkning	er for de næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi 	
kort de viktigste virksomhetene 	som kan tenkes å bli påvi	rket av tiltaket. I kapittel 6, 7, 8 	
og 9 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessentene.	 	
Figur 	2.2 	Kart over Gamvik havn og næringsaktører i havna	 	
 	
Kilde	: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Sædis AS	 	
Sædis AS i Gamvik er en bedrift som driver med kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter. 
Selskapet er eid og drevet av islandske fiskere. Sædis er lokalisert innenfor 
Ringskjærmoloen, lengst opp til høyre i fi	gur 2.2. Sædis etablerte seg i Gamvik i 	2012	, 	
etter først å ha prøvd seg i Kongsfjord fra 2010. Selskapet er knyttet til eier av i alt seks 
autoline	-fiskefartøyer. Forretningsmodellen til Sædis er å eie/drive fiskerianlegget og 	
knytte til seg eiere av fart	øyer. Målet er å være leveringsdyktig hele året. Dette krever 	
både at fisken fanges med line og at det er rimelig avstand til fiskeområdene. Selskapet 
har valgt å etablere virksomhet i Gamvik grunnet nærheten til fiskefeltene. I dag 
produserer fiskebruket 	primært fersk filet av torsk og hyse, med en samlet produksjon 	
på 550 tonn i 2014. Videre ble det produsert 650 tonn rundfisk og 850 tonn biprodukter 
(hoder, bein, avfall, rogn og lever). Totalt ble det levert 2	 500 tonn fisk til anlegget i 	
2014. All produ	ksjon sendes ut fra Gamvik med bil, primært av tidsmessige hensyn 	
(produktene må 	raskt 	til markedet	).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	11	 	
Den begrensende faktoren for Sædis er plassen i havna, og at det i dag ikke er plass til 
flere enn de 6 fartøyene de har knyttet til seg.	 	
Med bedrede forh	old i havn	a som tillater flere og større fartøy og en sikrere havn, 	har 	
Sædis planer om å utvide virksomheten til også å omfatte 	ulike typer av frossen fisk og 	
be	arbeide biprodukter. Man planlegger å investere i nye bygninger til totalt 17 millioner 	
krone	r, under forutsetning av støtte fra Innovasjon Norge og at man får nødvendige 	
banklån. 	 	
Sædis har som mål ikke å sende noen fisk ubearbeidet fra anlegget, for på denne måten å 
sikre seg mest mulig av verdiøkningen fra rå fisk til markedet. Estimert 
produks	jonsvolum etter investering i nytt anlegg er 	5 000 ton	n, hvorav 	1 500	-2 000 	
ton	n vil være produkter med høy kvalitet og markedsverdi (det vil si tilsvarende de 	
fileter man selger i dag). Omtrent halvparten av framtid	ig produksjonen vil være fr	ossen	 	
vare so	m kan sendes med sjøtransport.	 	
Lokale fiskere	 	
Det er i dag åtte	 fiske	fartøyer som har Gamvik som hjemmehavn. I tillegg bruker opp til 	
10 fremmedfiskere Gamvik som ventehavn ved vårfisket, og noe færre 	under 	
vinterfiske	t, sommerfisket, kongekrabbefisket og 	høstfisket 	 	
De urolige forholdene gir store slitasjekostnader på fartøyene. I tillegg bruker de lokale 
fiskerne mye tid for å 	ha tilsyn med 	fartøyene.	 	
Gamvik havn er en naturlig nødhavn for båter som får problemer mellom Slettnes og 
Tanafjorden. Ved uvær ø	nsker man ikke å krysse Tanafjorden for å gå til Berlevåg, eller 	
passere Slettnes fyr for å gå til Mehamn.	 	
Butikk mv.	 	
Gamvik har en dagligvarebutikk kombinert med kafé	-/pub	-virksomhet. Daglig	vare	-	
butikken har hatt en dobling av omsetning de siste to år, 	basert på Sædis virksomhet 	
som har bidratt til en sterk vekst i antall innbyggere de siste år. Videre har det vært en 
vekst i turismen i området, hvor naturreservatet Slettnes tiltrekker seg mange 
naturinteresserte.	 	
Kaianlegg	 	
I dag er	 det 	totalt 248 meter	 kai 	i Gamvik, hvorav	 152 meter er 	eid og driftet av Gamvik 	
kommun	e. Ifølge lokale informanter er det k	un 40 meter av den kommunale kaia, sør i 	
bukt	a, som 	kan regnes som egnet for helårlig bruk som liggeplass. I tillegg har 	havna	 fire	 	
liggeplasser ved flyte	brygga for fiskebåter under 11 meter.	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Ifølge Kystverket (2015a,b) er Gamvik havn trang og utsatt for (nord	-)østlig vind samt 	
drag (dvs. havbølger). Det er kun mindre fartøyer som kan gå inn i beskyttet del av 
havna (dvs. Gamvikbukta i sørl	ig del av havna og som ikke berøres direkte av tiltaket). 	
Værforholdene (inkludert drag) gir store slitasjeskader på fartøyer som bruker havna, 
samt på kaier og flytebrygger. Havna er liten og utsatt for bølgerefleksjon som forsterker 
skadevirkningene.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Ek	spedisjonskaia som tidligere ble brukt av Hurtigruten er stengt for tiden, 	på grunn av 	
at kaia ligger svært utsatt til for vær og vind. 	 	
Molotiltaket vil gi økt rolighet i havna, den vil også gi beskyttelse av ytre del av 
eksisterende molo (som er i dårlig	 stand). Dette kan i seg selv gi bedre leveringsforhold 	
og liggeforhold, økt regularitet, redusert risiko for ulykker og reduserte ventetider. Disse 
virkningene kan bli forsterket av en utdyping av havna. 	 	
Utdypingen vil redusere risikoen for grunnstøting 	i havnebassenget, og således øke 	
sikkerheten for anløpende fartøyer (Safetec, 2014). Videre kan regulariteten øke ved at 
man ikke trenger å planlegge anløp etter vær og vannstand.	 	
2.4	 Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for transportsystemet er: «Et transportsyst	em som er 	
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 
primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas ved utviklingen av 
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkommelighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet	 	
 	Transportsikkerhet	: Redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperioden. 	 	
Relevante etappemål for framkommelighet:	 	
 	Tr	ansportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	
 	Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transport	midlenes 	
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra vei til sjø og bane	 	
Relevante etappe	mål for transportsikkerhet	: 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt forurensning	 	
Etappemål for klima og miljø	: 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål	 	
 	Bidra til å oppfylle nasjonale mål for re	n luft og støy	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
Effektmålene for tiltaket i Gamvik havn er (Kystverket, 2015a):	 	
 	Enklere og sikrere manøvrering i havna	 	
 	Større havne	- og kaiareal med god rolighet (og tilstrekkelig dybde)	 	
 	Bedre liggeområder for kystfiskeflåten	 	
 	Potensielt næringsområde ved utfylling strandkantdeponi (knyttet til deltiltak 2)

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	13	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet 
å gjennomføre tiltaket i Gamvik fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk 	lønnsomt 	
hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternativet) 	
er større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets 	virkning på hver 	
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at virkningen skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer virkningen av en nytte	- eller kostnads	-	
virkninger ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner	: 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader for én eller flere a	ktører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte 
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller 
økte kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at al	le 	
relevante nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å 	
summere opp alle gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har 
man beregnet den samlede netto nyttevirkningen av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	vir	kning	ene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til 	
rette for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på 	
ulykkes	risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	
inklud	ert i	 KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at de 	
sammen med de prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	-	
taker 	å sannsynlig	gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referanseal	ternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvikling framover	, uten	 tiltaket,	 	
som tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a skal være 	
beskrevet i avsnitt 3.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har 	
utviklet prognoser for skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at nytte	virkning	er 	
som avhenger av antall fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med 
prognosene. Metodikken er dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (2015	). 	
I KVIRK v	urderes effekten av hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlignet med 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten 	skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse vurdering	-	
ene får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og ventes å 
være i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartem	entet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
holdsinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 
reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
7.2, gis en vurdering av	 disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet skal 	
også inkludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Det er, så langt vi kjenner til, ikke noen andre planlagte investeringer i influensområdet 
som har betydning for	 referansealternativet. Det betyr at referansealternativet kun er en 	
fortsettelse av dagens situasjon i havna. 	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Tiltaket av to deltiltak	, disse	 er:	 	
 	Deltiltak 1 	– Forlengelse av 	Ringskjærm	oloen 180 m mot øst (inkludert merk	ing)	 	
 	Deltilta	k 2 	– Utdyping av havnearealet til 	-6m (inkludert etablering av strand	-	
kantdeponi)	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av deltiltakene og kart over influensområdet.	 	
Deltiltak 1 betyr at dagens 	Ringskjærm	olo forlenges med 180 meter og at den nye 	
mol	oen får en knekk mot vest, se figur 3.1.	 I tillegg skal Kystverket utføre ny merking.	 	
Figur 	3.1 	Deltiltak 1 (forlengelse av molo) og deltiltak 2 (utdyping, gult areal)*	 
 	
*Oransje område angir strandkantdeponi	 . 	
Kilde: Kystverket (2015)	 	
Moloen vil være en runddekket skuldermolo med blokker med en vekt på 8 tonn. Det 
kan være en utfordring å sprenge ut store blokker med denne vekten i det lokale 
steinbruddet, men ifølge Gamvik museum ble det på 50	-tallet hentet	 ut blokker på 10	-20 	
tonn lokalt. Det betyr at dette bør være en mulighet også i dag. Det er allikevel forutsatt

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	15	 	
at moloblokkene leveres fra annet sted (for eksempel steinbruddet i Mehamn), og at det 
lokale bruddet kun leverer kjernemassen. Det er beregnet	 at det kreves totalt 118	 000 	
tam	3 (teoretisk anbrakte kubikkmeter).	 	
Den nye m	oloen vil ha en høyde på 8,5 meter (LAT, laveste astronomiske tidevann), det 	
vil si samme høyde som dagens molo. Den nye moloen vil imidlertid ligge mer utsatt for 
vind enn den e	ksisterende, som i større grad er skjermet av en gammel molo og skjær. 	
Dette betyr at risikoen for overskylling av moloen er noe større og at bruken av arealet 
på innsiden av moloen begrenses. Hvis arealet på innsiden av moloen skal brukes til for 
eksempel	 kai eller lagring av utstyr, må moloen sannsynligvis bygges høyere.	 	
Bygging av ny molo krever også ny merking av innseilingen gjennom merking av 
molohodet med grønn LA IB (lanterne med indirekte belysning).	 	
Moloen er forutsatt å øke roligheten i havna, og	 dermed øke sikkerheten for de fartøyer 	
som anløper Gamvik (Safetec, 2014). Videre vil moloen beskytte den tidligere 
ekspedisjonskaia	 (som ligger i enden 	av	 Ringskjærm	oloen)	 slik at denne kan tas i bruk 	
igjen, samt at den vil gi roligere forhold ved fisker	imottaket. Ekspedisjonskaia kan for 	
eksempel brukes til 	lasting og lossing av 	gods	, som liggekai og for etablering av 	
næringsvirksomhet	 på	 kai	området	. 	
Deltiltak 2 består av utdyping av havna til sikker dybde fra 	–3,5 til 	-6 meter, i et 11	 000 	
kvadratmeter 	stort område, se 	Figur 	3.1. Utdypingsvolumet er beregnet til 26	 000 m	3. 	
Forholdet mellom løsmasser og fjell er vurdert å være 50:50. Det er gjennomført miljø	-	
undersøkelse av bunnsedimentene i det aktuelle området, i form av to prø	ver innenfor 	
molo og to utenfor. Begge prøvene innenfor molo viser innhold av TBT	2, men kun den 	
ene har verdier som ligger over den tiltaksgrensen som Miljødirektoratet har satt. I 
samme prøve ligger også PAH	3 over tiltaksgrensen. Grunnet usikkerhet om til	stand	en på 	
bunnsedimentene, er det valgt å ta med kostnad for behandling og deponering av 
forurensede masser. 	 	
Massene vil i første rekke deponeres i strandkant, hvor det kan utløse nærings	areal.	 	
Kostnadene for dette er tatt med i kostnadsoverslaget. Ove	rskudd av rene løsmasser vil 	
deponeres i sjøen, hvis ikke Gamvik kommune finner annen bruk av disse massene. 	 	
Ved etablering av strandkantdeponi og sikker deponering av forurensende masser, er 
det behov for en steinsjete	4. Det kan brukes sprengsteinmasser 	fra utdypingen til dette 	
(disse massene kan også brukes i moloen), eventuelt komplettert med stein fra lokalt 
brudd. Plastringstein, det vil si grov stein for å sikre mot utvasking, for forurensede 
masser må hentes utenfra, for eksempel fra steinbruddet i 	Mehamn. 	 	
 	 	 	
2 TBT står for t	ributyltinnforbindelser	, som er en organisk tinnforbindelse som stammer fra bunnstoff til 	
fartøyer, se miljostatus.no	 	
3 PAH står for 	polyaromatiske hydrokarboner	 (tjærestoffer	). De	tte er komplekse blandinger av 	
kjemikalier, 	og er en viktig bestanddel av kreosot, tjære og asfalt	 	
4 En sjete er en demning som beskytter et havneinnløp eller regulerer et elveløp	 (Bokmålsordboka).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas 
på administrativt eller po	litisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	ornuftig prioritering, må konse	kvensene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med 	en 	samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systemati	sere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 	
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg 	
til virkninge	r for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 
tiltak. De viktigste forutsetningene for eventuell rangering	 mellom ulike alternativer bør 	
i størst mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og k	ostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 	
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 eventuelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikat	orer	 for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket p	å, bør det gjennomføres analyser for 	
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens 
verdi) av fr	amtidige 	nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien 	
beregnes med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	-	
periode	n angir i denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nå	-	
verdien. 	Kalkulasjons	renten er de	t årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (2015) for en mer omfattende beskrivelse av 
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsø	konomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 	
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). 
KVIRK 	v1.06	, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumenter	t i 	
Pedersen og Magnussen (2015	). Modellen er utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets 	
veiledere i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK 	
v1.06	 legger til grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Finansdepartementets

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	17	 	
rundskriv om prinsipper og krav ve	d utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser 	
(Finans	departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år, i tråd med 	
anbefaling fra Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert nye tids	- 	
og distanse	avhengige kalkulasjonspriser for 	fiske	fartøy, utarbeidet av Pedersen (2014).	 	
Dette er en forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 	
Som nevnt over, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK v1	.06 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	
 	Reduserte reisek	ostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostn	ad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de virkningene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK v1.06, er 
mo	dellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, ink	l. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnadsvirkningene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i 	kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen	, se tabell 	4.1.	 Det 	
vises til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK v1.06 (Pedersen og Magnussen, 2015) for 
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente 	 	
4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 årene 
etter 2012, 3 prosent fra og med 2053 til og med 	
2067 og 2 prosent	 etter dette	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	2016	 	
Analyseperiode	 	40 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	 	 Kostnader		0 	
 Nytte som innebærer spart tid		1,3 prosent	 	
 Øvrige nyttevirkninger		0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (2015). 	** Se 	
definisjon i avsnitt 11.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	19	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk, k	omplettert med sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy, 	ble det i løpet av	 2014 	gjennomført 	629 	anløp til 	Gamvik	 fiskeri	havn.	5 Det 	
tilsvarer cirka 	1,7 anløp per døgn.	 	
Figur 5.1 viser anløp for ulike fartøyskategorier i	 løpet av 2014 	og deres gjennom	-	
snittlige bruttotonnasje. Figuren vi	ser at 	627 anløp ble gjennomført av fiskefartøy	, mens 	
andre offshore	 servicefartøy sto for 2 anløp. Fiskefartøyene hadde i gjennomsnitt en 	
lengde på 11,2 meter, mens gjennomsnittlig bruttotonnasje for an	dre offshore 	
servicefartøy var lik 	187	. 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 
2013, samt gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
 
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i leng	de 	(meter	), mens alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.06	 	
 	 	 	
5 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en 	økende andel har slike sende	re.	 31	
187	
0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200	
0	
100
200
300
400
500
600
700	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK v1.06, dokumentert i Pedersen og Magnussen (2015), legger til rette for pris	-	
setting av fem nyttevirkninger, se avsnitt 4.3. D	isse prissatte nyttevirkningene 	
behandles i dette kapittelet. 	Ikke alle prissatte nyttevirkninger lar seg vurdere i KVIRK. 	
Disse virkningene gjennomgås i kapittel 9.	 	
6.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 	
Tiltaket kan medføre at ekspedisj	onskaia tas i bruk igjen, at det kan etableres kaiplasser 	
på innsiden av ny molo samt at det kan bli aktuelt å etablere en eller to flytebrygger i 
havna. Det foreligger imidlertid ikke noen konkrete planer for nye kaier, og som nevnt i 
kapittel 3, er den p	lanlagte moloen ikke høy nok til å hindre overskylling, hvilket betyr at 	
det er mindre aktuelt med kaianlegg på innsiden av moloen.	 	
Nye kaier og roligere forhold i havna kan bety at fartøyer som i dag ikke benytter 
Gamvik havn kan velge å etablere seg i Ga	mvik, enten på permanent basis (hjemme	-	
havn), for opphold i fiskesesongen (ventehavn) eller som nødhavn.	 	
Ekspedisjonskaia er stengt i dag da den ligger for utsatt til for vind og vær. En ny molo 
gjør det meningsfullt å fornye kaia, og benytte den til for e	ksempel godshåndtering og 	
som liggekai	 for fartøyer som besøker havna i fiskesesong (fremmedfiskere). Det kan 	
også legges til rette for ny næringsvirksomhet på molohodet rett ved kaia, se nærmere 
omtale i avsnitt 6.4.	 	
Ifølge lokale informanter er det mulig	 å bedrive helårsfiske utenfor Gamvik, og det vil 	
dels være attraktivt for fiskere som har hjemmehavn andre steder å etablere seg 
permanent i Gamvik ved en utbedring av havna, og dels attraktivt for fiskere 
hjemmehørende i andre havner å bruke Gamvik som v	entehavn, det vil si når man 	
venter på at garn eller teiner skal fylles opp eller har en pause i fisket. Ifølge lokale 
informanter går flere av disse fiskefartøyene isteden til Mehamn, Berlevåg eller 
Kjøllefjord i dag. 	 	
Ifølge lokale informanter har man i 	dag ikke ledig kapasitet i havna, og etterspørselen 	
etter kaiplass er større enn tilbudet. Under gode værforhold ønsker mange å benytte seg 
av Gamvik havn grunnet nærhet til fiskefelt. 	I sjøområdet 	nord for Gamvik	 drives det 	
fiske med passive 	og aktive 	red	skaper	, samt at det i et område sør for havna drives fiske 	
med aktive redskaper (grå og lilla områder i 	Figur 	6.1). 	
Som det framgår av figur 6.1 ligger Gamvik nærmere det store området hvor aktive 
redskaper benyttes (øverst til h	øyre i figuren) enn Mehamn og Berlevåg, som er de 	
nærmeste fiskerihavnene. Avstanden mellom Gamvik og Mehamn er 25 km, og mellom 
Gamvik og Berlevåg 41 km (basert på målinger i Kystinfo	6). Korteste avstand til det 	
aktive fiskefeltet er 6 km fra Gamvik, mens	 korteste avstand fra Mehamn til samme 	
fiskefelt er 18 km. Hvis vi ser bort fra bevegelser inne i fiskefeltet, vil en fisker kunne 
spare 12 km hver vei på å velge Gamvik framfor Mehamn. Disse avstandene, og 
 	 	 	
6 Ifølge Kystverket er sikker seilas noe lenger, og 29 km mellom Gamvik og Mehamn og 43 km mellom 
Gamivk og Berlevåg.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	21	 	
besparelsene, er imidlertid svært usikre. Det kan	 for eksempel være tilfelle at fisket er 	
best lengst vest i fiskefeltet, 	det vil si	 nærmere Mehamn enn Gamvik, og i tillegg vil 	
områdene som er best egnet flytte seg over tid.	 	
Figur 	6.1 	Fiskefelt i området run	dt Gamvik (grått felt=	fiske med 	passiv	e 	
fiske	redskaper	, lilla felt=	fiske med aktive fiskeredskaper	) 	
 	
Kilde: Kystinfo	 	
Valg av Gamvik framfor noen av de andre havnene kan redusere drivstofforbruket. For 
redusert ventetid vil man ikke ha noen direkte tidsgev	inst, da mannskapet på fartøyet er 	
i tjeneste uansett. Det kan likevel være en gevinst i at tiden i havn kan brukes til annen 
nyttig virksomhet (for eksempel vedlikehold av fartøy og utstyr) som man kun i 
begrenset grad kan bedrive til sjøs, eller at fiske	rne får mer hvile. Som vist over	, anslår vi 	
at et fartøy kan spare 24 km per tur (det vil si inn og ut av havna).	 	
Ifølge lokale informanter er e	t forsiktig estimat 	at det	 kan 	være aktuelt for seks	 fartøyer 	
å velge Gamvik etter tiltaket, med tilsammen 	90 le	veringer	 per år	. 	
50 meter 	ny	 kai som kan brukes som liggeplasser, en gjennomsnittlig fartøystørrelse på 	
11,2 meter (det vil si tilsvarende gjennomsnittlig størrelse på de fartøyer som leverer til 
Gamvik i dag), 24 km spart 5	5 dager i året 	(15 prosent av ti	den) 	tilsvarer en nytte på 	
13	2 200 	kroner	 pr år, og en nåverdi på 	2,8 millioner 	kroner	 over 40 år.	 	
Det kan også være aktuelt at noen fiskere med hjemmehavn langt fra Gamvik, for 
eksempel i Lofoten, i større grad kan velge å bruke Gamvik som base større del	er av året 	
hvis forholdene i havna utbedres. For hver periode mellom fiskesesonger 	de	 velger å la 	
fartøyet bli i Gamvik vil 	de	 spare 	150	 mil tur/retur. Grunnet usikkerheten har vi kun

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
regnet på én spart reise tur/ retur for et fartøy på 90 fot (27,4 meter	) per år. Dette gir en 	
spart kostnad på 193	 000	 2016	-kroner p	er år, og en nåverdi på 4 millioner kroner over 	
40 år (regnet fra år 2022). Vi har da ikke tatt hensyn til kostnadene for å reise tur	/retur 	
mellom Gamvik og hjemsted på annen måte (bil og/eller f	ly). 	 	
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader for trafikk til 	
havna. For at denne 	virkning	en skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det 	
sannsynlig	gjøres at tiltaket har 	en signifikant 	virkning	 på reisetid	- og/eller distanse	-	
kostnaden for fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme seg inn i fiskerihavna. 
Vår vurdering er at 	forlengelse av moloen	 vil kunne redusere reisekostnaden 	marginalt	 	
på grunn av 	roligere forhold s	om kan 	reduser	e reisetid	en	 og drivstofforbruk	et. Disse 	
virkning	ene er imidlertid vurdert til å være så små at de ikke er 	pris	satt.	 	
6.3	 Redusert ventetid for fartøy	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette verdien av redusert 	ventetid for	 trafikk til havna. For at 	
denn	e virkning	en skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det sannsynlig	gjøres 	
at tiltaket har en signifikant 	virkning	 på 	ventetid	 for fartøyene (som bruker havna i dag) 	
for å komme seg inn	 i eller ut	 av	 fiskerihavna. 	 	
Ifølge lokale informanter er de	t i dag ikke noen ventetid for fartøy for å komme inn i 	
havna, og følgelig vil ikke tiltaket bety redusert ventetid for de fartøy som allerede 
benytter havna. 	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
Den frigjorte massen fra 	utdypingen, som ikke brukes til moloene, 	skal flytte	s til om	-	
råde	t rett vest for fiskerimottaket (grå bygning øst for fyllingen lengst nord i figur 6.2). 	
Videre vil forlengelsen av 	Ringskjærm	oloen frigjøre arealet på dagens molohode som for 	
tiden ikke er tilgjengelig. Det er mulig å etablere nye nærings	are	aler i havna på begge 	
disse stedene. Potensialet for omfanget av de nye næringsarealene er illustrert i	 figur 	
6.2	. 	
Deponering av utdypingsmasser kan gi et areal på 3	 600 kvadratmeter (Kystverket, 	
2015b), mens forlengelsen av moloen kan gi et areal på et s	ted mellom 1	 000 og 2	 000 	
kvadrat	meter (målt ved bruk av Kystinfo). Vi har derfor antatt at det totalt etableres 	
5 100 kvadratmeter næringsareal.	 	
Tomteverdien av disse arealene er beregnet til å utgjøre drøye 3 millioner 2016	-kroner, 	
basert på en kvadratm	eterpris på 600 kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	23	 	
Figur 	6.2 	Nye næringsarealer	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Tiltaket vil kunne gi økte leveranser av fisk til Sædis og eventuelt an	dre mottaks	-	
bedrifter som velger å etablere seg i Gamvik. Dette vil kunne bedre bedriftenes 
kapasitetsutnyttelse og dermed også forbedre produktiviteten. Økt leveranse til havna 
vil imidlertid 	gå på bekostning av aktiviteten i andre fiskerihavner	, ettersom	 fiskerne 	
alternativt ville levert fangsten andre steder	. Det vil kun være i det tilfelle at bedriftene i 	
Gamvik er mer produktive, eller selger et produkt med høyere markedsverdi at dette gir 
en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Hvis ikke dette er tilfelle	, vil det kun være en 	
overføring av produksjon fra et sted til et annet. I kapittel 9.2 beskriver vi en mulig 
virkning av at Sædis kan levere produkter av høy kvalitet, som vi har valgt 	ikke 	å 	
verdsette i KVIRK.	 	
En annen virkning er reduserte vedlikeholdsk	ostnader for fartøyer og kaianlegg. I dag er 	
havna svært utsatt for vind og drag hvilket gir stor slitasje på kaier, flytebrygger og 
fartøyer. Slitasjen oppstår ved at båtene blir liggende og bevege seg/slå mot kaia som 
følge av bølger i havna og slitasje 	ved fortøyningspunkter på tau og rekker. Dette er 	
strengt tatt ingen produktivitets	gevinst, men en reell kostnadsreduksjon for kommunen, 	
bedrifter med kaianlegg og fartøyer. 	 	
Ifølge lokale informanter har man i Gamvik behov for å vedlikeholde fartøyer cir	ka hvert 	
5-6. år til en kostnad på 100	 000 kroner	7, mot normalt hvert 10 år. Denne økte vedlike	-	
holdskostnaden for fartøyer i Gamvik er sannsynligvis lavt anslått da det er dokument	-	
 	 	 	
7 Denne kostnaden er knyttet til maling av fartøy. Kostnader for å utbedre skader er ikke tatt med grunnet 
manglende data om disse. De	t betyr at beregnet kostnadsreduksjon sannsynligvis er lavt beregnet.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
ert at et av de nyeste fartøyene i havna 	(1,5 år gammel	t) er skadet	 på all	e sider (med 	
skader på v	induer, lys og skyvedøre	r) 	av at båten er slått inn i kaia	. Vedlikehold til 	
100	 000 kroner hvert 5,5 år tilsvarer en årlig kostnad på 18	 200 kroner, mot en årlig 	
kostnad på 10	 000 kroner ved tilsvarende vedlikehold hvert 10. år. Med	 åtte 	fartøyer 	
som har hjemmehavn i 	Gamvik 	blir den totale besparelsen 65	 600 kr p	er	 år. 	 	
Sædis opplyser at de i år vil vedlikeholde sin kai for 160	 000 kroner, og at det er første 	
gangen man gjør dette. Med fire års drift tilsvarer dette en årskostnad på 	40	 000 kroner. 	
De oppgir videre at de forventer en årlig vedlikeholdskostnad på 20	 000 kroner 	
heretter, men er tydelige på at dette er et usikkert anslag. Med en halvert vedlikeholds	-	
kostnad, vil de få en netto kostnadsreduksjon på drøyt 400	 000 kroner i 	løpet av 	40	 år 	
(neddiskontert).	 	
Totalt kan aktørene dermed spare minst 85	 600 kroner per år i vedlikeholdskostnader, 	
hvilket tilsvarer en nåverdi på 	1,9	 million kroner over 40 år.	 	
6.6	 Restverdi	 	
Tiltaket i Gamvik fiskerihavn forventes å ha en levetid på 75 år. D	ette gjør at de samme 	
årlige nyttevirkningene som finner sted i analyse	perioden på 40 år også vil påløpe fra år 	
41 til 75. Den neddiskonterte verdien av denne nytten, kalt restverdi, er beregnet til 
totalt 0,	1 millioner kroner i 2022.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	25	 	
7 	Prissatte kostnadsvi	rkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepa	rtementet (	2014	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal 	
brukes i samfunns	økonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, benyttes 	
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeid	skraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 	
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om vareinnsats innebærer	 blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser 	
uten merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle ska	tter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	8 Denne kostnaden skiller 	
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (2014) presenterer den slik:	 	
”Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekos	tnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle 	
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.	” 	
De kostnadene som står igjen som vi	ktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 	
tiltak i 	fiskeri	havna	, berører Kystverkets og kommune	ns: 	
 	investeringer i 	utdyping, moloer og merking	 	
 	kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	. 	
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her, vil ha virkninger på landskap, 
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike virkninger er i 
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha	 for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større virkninger ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK v1.06 (se Pedersen og Magnussen, 
2015) behandler disse virkningene som ikke	-prissatte virkninger. Disse virkningene er 	
vu	rdert i kapittel 9.	 	
 	 	 	
8 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
7.1	 Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet 
til å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsnitt 3.2, 	innebærer til	-	
taket	 2 deltiltak.	 	
Deltiltak 	1, forlengelse av 	Ringskjærm	oloen med 180 meter, har en forventet entreprise	-	
kostnad på 35,3 millioner 2014	-kroner eksklusive merverdiavgift, mens deltiltak 2, 	
utdyping, har en tilsvarende kostnad på 15,0 millioner 2014	-kroner. 	I tillegg påløper	 	
merkekostn	ader for 500	 000 kroner ekskl	usiv	 mer	verde	avgift	. 	
Den samlede 	investeringskostnaden	 av å gjennomføre begge tiltakene 	er	 53,7 millioner 	
2016	-kroner	 eksklusive	 merverdiavgift	 og fagkostnader	. Det er ikke gjennomført noen 	
usikkerhetsanalyse av investeringskos	tnadene, og for å ta hensyn til at det er forholdsvis 	
stor	 usikkerhet knyttet til disse har vi lagt på en usikkerhetsmargin på 25 prosent. I 	
tillegg har vi lagt til fagkostnader tilsvarende 10 prosent av den totale investerings	-	
kostnaden. 	 	
Vårt mandat inn	ebærer at sammenstillingsåret skal være 	2022 og	 at 	investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 	2021.	 Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden	 fra	 	
2021	 til	 2022	, med 4	 prosent 	kalkulasjonsrente	 er lik	 75	,4 	millioner	 2016	-kroner	 	
(inkluderer fagkostnader og u	sikkerhet, men eksklusive merverdiavgift)	. 	
7.2	 Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 	
For deltiltak 1, forlengelse av moloen, er det forutsatt at sjømerkingene må vedlike	-	
holdes hver 5. år til en kostnad på 7,5 prosent og at moloen må vedlikehol	des hver 50. år 	
til en kostnad på 10 prosent. Det er ikke aktuelt med reinvestering for moloen. 	 	
For deltiltak 2, utdyping, er det forutsatt at sjømerkingene må vedlikeholdes hver 5. år 
til en kostnad på 7,5 prosent og at utdypingen må vedlikeholdes hver 2	5. år til en 	
kostnad på 10 prosent. Det er videre nødvendig med reinvestering for merkingen hvert 
15. år.	 	
Neddiskontert i løpet av analyseperioden på 40 år vil 	vedlikehold og reinvestering 	
utgjøre i alt 	1,1	 millioner kroner	 over 40 år	. 	
7.3	 Private eller offent	lige investeringer som utløses av tiltaket	 	
For at tiltaket skal ha ønskede virkninger er det nødvendig med ytterligere investering	-	
er:	 
 	Rehabilitering av ekspedisjonskaia. Det er snakk om ny fendring og sikring av 
kaia. Kaia er 50 meter. Ifølge lokale infor	manter er estimert kostnad 150	 000 	
kroner (tilsvarende 157	 000 2016	-kroner). 	 	
 	De nye næringsarealene som etableres, er antatt å medføre en investerings	-	
kostnad på 100 kroner per kvadratmeter for en enklest mulig tilrettelegging, 	det 	
vil si 	i alt 0,	51 	milli	oner kroner (tilsvarende 0,	55 	millioner 2016	-kroner). 	
Halvparten av dette er forutsatt å være offentlig finansiert. For næringsarealet på 
molohodet er det ikke forutsatt noe behov for ekstra tilpasning.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	27	 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostn	ad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i dette tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentli	ge finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved	 Gamvik	 fiskerihavn 	
er beregnet til en nåverdi på 	75	,3 millioner 	2016	-kroner	, hvilket gir en skatte	-	
finansierings	kostnad på 	15,1	 millioner 	2016	-kroner	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger 	 	
I dette kapittelet vil vi 	vurdere de ikke	-prissatte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av 	
de ikke	-prissatte virkningene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse 	
gis en kort begrunnelse for dette.	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Ifølge AIS	-statistikken	, suppler	t med sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy under 15 meter,	 var det 	627 	anløp til 	Gamvik	 fiskerihavn i 201	4. En hensikt 	
med tiltaket er 	å skjerme indre havn bedre. Isolert sett bidrar dette til enklere 	
manøvrering og redusert risiko	 for grunnstøting og kollisjoner med andre fartøyer eller 	
kaianlegg, se også Safetec (2014). Samtidig er det ikke registrert noen større ulykker i 
havna, og trafikkomfanget er lavt.	 	
Økt rolighet kan på den andre siden gjøre at flere finner det attraktivt b	åde å levere 	
fangst i Gamvik og/eller bruke havna som liggehavn. Dette vil isolert sett øke trafikken 
og risikoen for ulykker.	 Det er 	imidlertid vanskelig å vurdere i hvilken grad økt trafikk 	
vil føre til økt ulykkesrisiko. F	lere anløp 	i Gamvik	 vil føre ti	l færre anløp andre steder, 	
noe som vil kunne redusere ulykkesrisikoen i disse havnene. Også dette er svært 
vanskelig å vurdere	. 	
Vi venter allikevel at tiltaket vil bidra til noe redusert sannsynlighet både for 
grunnstøting og kollisjoner, og vurderer derf	or virkningen på ulykkesomfang som liten 	
positiv. Siden det ikke er registrert større ulykker i området tidligere, er det ikke 
naturlig å tro at konse	kvensen per ulykke endres i nevneverdig grad. Verdien per ulykke 	
vurderes derfor til å være liten. 	Alt i 	alt vurderes konsekvensen av endret ulykkesrisiko 	
å ha en liten positiv konsekvens (+).	 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Ifølge havbruksdatabasen på Kystinfo er det ikke 	godkjente 	konsesjoner for akva	kultur	 i 	
nærområdet	. 	
Med bedre tilgjengelighet til havna kan fiskef	artøy på felter i Austhavet, det vil si på 	
østsiden av Nordkyn	halvøya og ved ”utløpet” av Tanafjorden korte ned leveringstidene 	
ved å gå til Gamvik i stedet for havner lenger unna, for eksempel Berlevåg og Mehamn. 
Denne gevinsten er 	delvis 	behandlet som e	n prissatt gevinst i	 kapittel 6, og omtales også 	
videre i kapittel 9.	 	
Ifølge lokale informanter kan de forventede rolige forholdene i havnebassenget bidra til 
at det blir aktuelt å etablere 	ventemerder 	for levendelagring av torsk (torskehotell) på 	
innsiden	 av den nye moloen, forutsatt at dette området ikke brukes til annen 	
virksomhet. Verdien av slike 	merd	er	 er økt fleksibilitet til å vente med slakting til 	
markedsprisen er høy, samt at man kan sikre leveranse hele året, 	det vil si 	at fiskebruket 	
kan oppnå 	høyere lønnsomhet. Det foreligger imidlertid i	ngen	 konkrete planer for å 	
utvikle slike venteområder, og vi har derfor valgt å ikke vurdere verdien av 	merdene	. 	
Samlet 	ikke	-prissatt 	konsekvens for fiske og akva	kultur 	utover den prissatte gevinsten 	
(omtalt i	 kapittel 7) settes til ubetydelig (0).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	29	 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Verken molo eller utdyping kan antas å ha noen negativ betydning for 	friluftsliv	 og 	
turisme i området	. Økt rolighet i havna vil 	imidlertid 	kunne styrke reiseliv og turisme, 	
ved at 	det blir mer attraktivt å legge fritidsbåter 	i havna. Det finnes planer om å etablere 	
en eller to flytebrygger nedenfor butikken og etablere et rorbuanlegg, som begge vil 
rette seg mot turister. 	Vi har ikke regnet på nytten eller kostnaden for et slikt anl	egg	. 	
Naturområdet Slettnes, rett vest for Gamvik, er et populært turistmål, spesielt for 
fuglekikkere	.9 Økt aktivitet i Gamvik vil kunne ha indirekte 	virkninger 	for disse gjennom 	
at grunnlaget for drift av butikk mv. blir bedre. Denne virkningen omtales næ	rmere i 	
kapittel 12.3	 	
Vår vurdering er at s	amlet konsekvens for friluftslivet 	og turisme 	settes til 	ubetydelig 	
(0)	. 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
Det er ikke utført marinarkeologiske undersøkelse i 	havna	. Sametinget og Tromsø 	
Museum ved Universitetet i Trom	sø er 	listet opp som myndigheter som det må foreligge 	
uttalelser fra før oppstart av tiltaket. I forprosjektrapporten om moloen ser det ut som 
om disse myndighetene ikke er 	kontaktet	 (eller at det i hvert fall ikke foreligger noen 	
uttalelse), men i rapport	en om utdypingen står det at Tromsø Museum har kommet med 	
en uttalelse. Hva denne innebærer fremgår imidlertid ikke. 	 	
Det er registrert en del kulturminner i Askeladden, Riksantikvarens database for 
kulturminner, i Gamvik. De fleste av disse ligger imidler	tid relativt langt fra området 	
som berøres av tiltaket. Det kan derfor ikke ventes at tiltaket vil ha noen negativ 
virkning på disse.	 	
Samlet konsekvens for 	kulturminner	 settes derfor til 	ubetydelig (0)	. 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Gamvi	k havn ligger tett på naturreservatet Slettnes. Slettnes ble fredet i 1996, og er en 	
av få kystsletter i Finnmark som ikke er bebygd, se figur 8.1. Området består av et 
strand	- og heilandskap og har mange vann og partier med myr og vierkratt som utgjør 	
hek	ke	- og rasteplass for et stort antall vade	- og andefuglarter. 	 	
 	 	 	
9 Visit Finnmark markedsfører Slettnes med: ”Beliggende på en vidåpen kystslette mellom Barentshavet 
og fjellene, er Slettnes et fascinerende sted å besøke f	or alle som vil oppleve historie, flora og fauna i et 	
landskap der naturkreftene rår”

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Figur 	8.1 	Naturreservatet Slettnes	 	
 	
Kilde: Kystinfo	 	
For	prosjektet konkluderer med at tiltaket 	kan	 påvirker naturmangfoldet	, men ikke	 på en 	
slik 	måte at	 avbøtende	 tiltak må treffes	 (Kystverket, 2015a,b)	. 	Standpunktet er 	
begrunnet med at det ikke er påvist at det finnes elementer ut over hverdagsnaturen i 
tiltaksområdet. I utdypings	områ det vil bunnfaunan bli erstattet av friske masser, som 	
erfaringsmessig reetableres raskt, i tillegg vil eventuelle miljøgifter bli fjernet. 
Havbunnen under moloutvidelsen, stort sett sandbunn, vil bli dekket med masser, som 
vil være grobunn for stedli	ge arter. Strømforholdene er ikke forventet å bli endret annet 	
en marginalt ved forlengelsen av moloen. Samlet sett vurderes omfanget av tiltaket å 
være så begrenset at det ikke er aktuelt å innhente ny kunnskap, jfr. NML § 8. og heller 
ikke at det må 	treffes tiltak etter NML § 9.	 	
Videre heter det i forprosjektet at tiltaket samlet sett utgjør en mindre beskatning av 
bunnfaunaen, og at moloens på virkning arealmessig bare utgjør en liten del i forhold til 
utdypingsområ dene. Det foreligger ingen andre ha	vnekrav fra Gamvik kommune i 	
nærområ det, og Kystverket er heller ikke kjent med andre tiltak i nær framtid som vil 
berøre naturmangfoldet i nærområdet. Tiltaket vurderes dermed også ̊
 å være 
akseptabelt ut fra NML § 10.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	31	 	
Basert på grunnlag og vurderinger i 	forprosjektrapporten, antas s	amlet konse	kvens for 	
naturmiljø å være ubetydelig (0)	. 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Det er utført miljøundersøkelser av sjøbunnsedimenter i tiltaksområdet (Multiconsult, 
2014). Det er tatt opp prøver fra fire st	asjoner, to innenfor moloen og to utenfor. 	
Prøvene utenfor moloen viser god miljøtilstand. Innenfor moloen er det påvist TBT i 
tilstandsklasse IV (dårlig) og PAH i tilstandsklasse III (moderat). I den ene prøven i 
havna lå nivået av TBT 	1 μg/kg høyere enn tiltaksgrensen satt av Miljødirektoratet. Det 	
betyr at det kan være behov for avbøtende tiltak ved en utdyping av havna.	 	
Vi forutsetter at avbøtende tiltak gjennomføres og at eventuelle masser deponeres 
forskriftsmessig. Det kan være en 	viss risiko for lekkasje av forurensede masser ved 	
selve utdypingen, men på den andre siden vil en sikker deponering føre til redusert 
risiko for lekkasje på lang sikt.	 	
At havnebassenget blir ryddet for eventuelle forurensede sedimenter kan ha en positiv 
effekt for naturmiljøet i havna.	 	
Samlet konsekvens for forurensning settes til 	liten positiv	 (+). 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Moloen vil kunne være et forstyrrende element, og for eksempel medføre at noen hus i 
Gamvik mister deler av sin havutsikt. Det er 	imidlertid usikkert hvor forstyrrende dette 	
vil være, spesielt i lys av at moloen vil sikre roligere havneforhold som mest sannsynlig 
har en positiv verdi for innbyggerne i Gamvik.	 Det er lite sannsynlig at turister eller 	
tilreisende vil oppleve den nye mo	loen som forstyrrende da den mest sannsynlig ikke vil 	
være synlig fra utsiktspunkter i naturreservatet Slettnes.	 	
Grunnet begrenset informasjon om både konsekvensene og verdsetting av en eventuelt 
tapt utsikt har vi valgt å sette samlet konsekvens til ubety	delig (0).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 
virkninger som ikke er inkludert i KVIRK v1.06	, i utgangspunktet ikke inkluderes i 	
analysen. Vi har likevel valgt å omtale	 disse virkningene. Beslutningstaker vil dermed ha 	
mulighet til å vurdere om de nytte	- og kostnadsvirkningene som ikke er inkludert i 	
KVIRK v1.06 trekker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre 
retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi iden	tifisert følgende nytte	- og kostnadsvirkninger som ikke 	
er inkludert i KVIRK v1.06: 	 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Økt produksjon av høykvalitets produkter	 	
 	Uttak av nye ressurser/etablering av nye virksomheter	 	
 	En sikrere havn vil være en velferdsgevinst for fiskern	e – sikker havn gir mindre 	
angst og en mulighet for å styre over egen tid.	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av virkningene.	 	
9.1	 Trafikale virkninger	 	
KVIRK 	v1.06 inkluderer ikke vurderinger av trafikale virkninger som:	 	
 	Nyskapt	- og overført traf	ikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere 	fartøyer	 til 	
sjøs uten at det blir mindre transport på land	 og/eller flere 	fartøyer	 til sjøs ved at 	
det 	blir mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	-	
økonomisk gevinst 	dersom	 trafikke	n samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller 	
miljøvennlig.	 	
 	Mer last per skip	 og større 	skip	. Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til at f	artøy som 	
benytter seg av havna eller farleden kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid.	 Den samfunnsø	konomiske verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir 
forbedret.	 Siden modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om 	
framtidig fartøysutvikling	, handler denne 	virkning	en kun 	om diskrete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bølger.	 En ny eller utvidet molo kan bidra 	
til mindre drivstofforbruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesielt for fartøy me	d retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 	
redusere drivstofforbruket.	 	
 
For Gamvik er det lite sannsynlig at tiltaket vil bidra til overføring av trafikk fra land til 
sjø, da Sædis så langt vi har oppfattet ikke har planer 	om	 å frakte sine produkter u	t med 	
båt istedenfor bil. Hvis det etableres virksomhet for saltfisk	, kan det være aktuelt med 	
utskiping via sjø istedenfor bil. Det finnes imidlertid in	gen konkrete planer om å 	
etablere slik virksomhet.	 	
Det kan ikke utelukkes at bedre havneforhold gjør at	 større skip kan gå inn med 	
forsyninger til Gamvik, og 	at 	antallet leveranser dermed reduseres. Vi har imidlertid 	
ikke grunnlag for å vurdere omfang eller verdsette denne eventuelle virkningen.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	33	 	
Lavere drivstofforbruk ved roligere havneforhold (mindre bølge	r) er en sannsynlig 	
effekt av moloforlengelsen, se også omtale i kapittel 6.2. Disse effektene er imidlertid 
vurdert til å være små.	 	
9.2	 Økt produksjon av høykvalitetsprodukter	 	
Sædis leverer i dag et høykvalitetsprodukt som har en høyere markedsverdi enn 
alter	native produkter. Fisk fanget med line har en vesentlig høyere kvalitet enn fisk 	
fanget med garn, som er den dominerende fiskemetoden i området. Linefanget fisk er 
hvitere i kjøttet og har fastere filetkvalitet (Vold m.fl., 2010) og kan derfor selges som 
fersk filet med en forholdsvis høy markedspris. Så vidt vi kjenner til finnes det ikke noen 
tilsvarende produsent i området, hvilket vil si at det kan argumenteres for at hvis Sædis 
overtar mer av produksjonen kan det resultere i en økt merverdi for Norge. 	Vi har 	
imidlertid ikke anslag for hvor stor netto merverdien er for disse produktene. Sædis 
planlegger å øke sin produksjon av disse høykvalitetsproduktene fra 550 tonn til 1	 500	-	
2 000 tonn per år. Basert på Sædis driftsresultat i 2013, produksjonsvolumene	 samme 	
år (som er antatt å være de samme som i 2014) og en antakelse om at produktene med 
høyere markedsverdi gir 10 prosent høyere netto gevinst enn rundfisk, vil hvert tonn 
med filetproduksjon gi en netto gevinst på 285 kroner per tonn. En økning i 
produ	ksjonen på 1	 000 tonn gir da en økt netto gevinst på 285	 000 kroner p	er år, hvilket 	
tilsvarer 6,2 millioner kroner i 40 år. Denne virkningen er imidlertid høyst usikker, både 
grunnet at det kan være andre aktører som alternativt hadde produsert dette produ	ktet 	
og at fortjenesten er usikker. Vi har derfor valgt å ikke verdsette denne i KVIRK.	 	
9.3	 Uttak av nye ressurser/etablering av ny virksomhet	 	
Roligere havneforhold kan bety at det blir mer attraktivt for ny næringsvirksomhet å 
etablere seg i Gamvik. Fra lokal	e informanter har vi fått fortalt om fiskebruk som er blitt 	
tatt av sjøen og som ingen har ønsket å bygge opp grunnet de usikre forholdene. Et tiltak 
som reduserer risikoen	, kan dermed medføre at det etableres ny virksomheter langs 	
havna.	 	
En mulig ny aktør	 kan være en bedrift som tar imot konge	- eller snekrabbe. I dag leverer 	
kongekrabbefiskerne til Mehamn, Berlevåg eller Skjånes. Krabbe må leveres levende, 
hvilket begrenser aksjonsradien, og Gamvik kan i noen tilfeller være bedre plassert enn 
alternative h	avner. Dette er spesielt aktuelt for snekrabbe, som lever på dypere hav og 	
hvor Gamvik ligger nærmere aktuelle dybder. Man har tidligere hatt et mottak for 
krabbe, hvor man i perioden 2006/07 klarte å produsere krabbe 6	-7 kroner/kg billigere 	
enn i Honnings	våg. Krabber er en pålitelig ressurs, som er mer stedbunden enn fisk. 	
Etablering av kongekrabbemottak vil i prinsippet kun bety at man flytter produksjon fra 
et annet sted, men med en mulig tidsgevinst og lavere drivstofforbruk. For snekrabbe 
finnes det, s	å vidt vi kjenner til, ikke noe mottak i området, slik at det her ville være 	
snakk om en helt ny ressurs og en netto verdiskaping. Hvor stort dette potensialet er, er 
imidlertid høyst usikkert. 	 	
I tillegg ønsker lokale aktører å investere i et nytt rorbuan	legg som vil gi økt tilbud til 	
turister i området på helårsbasis. Kostnadene for dette er anslått å ligge i størrelses	-	
orden 12	-13 millioner kroner. Selv om det ikke vil være aktuelt å gjennomføre denne 	
investeringen uten at det etableres en ny molo, har v	i ikke tatt med disse kostnadene i 	
vår analyse. Dette er begrunnet med at vi heller ikke tar med noen forventet nytte av et

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
slikt anlegg. Det vil være en privatøkonomisk vurdering om denne investeringene er 
forventet å være lønnsom eller ikke.	 	
9.4	 Verdi av økt	 trygghet i havna	 	
Lokale informanter mener at tiltaket også vil øke tryggheten for fartøyene som har 
hjemmehavn i Gamvik, ettersom en roligere havn gir større trygghet/redusert engstelse 
for at det skal skje noe med 	fartøyet	. Dette er spesielt aktuelt hvis	 fartøyet	 skal ligge i ro 	
over en lengre tidsperiode (ved ferieavvikling, utenfor fiskesesong etc.), eller at det er 
lengre perioder med dårlig vær. For den individuelle fiskeren vil dette kunne gi en 
forholdsvis høy velferdsgevinst, for eksempel er det ne	vnt at man har større mulighet 	
for å planlegge sin tid ettersom man ikke lenger trenger å være på ”konstant vakt” for å 
sikre 	fartøyet	 i tilfelle dårlig vær. Vi har imidlertid ikke noe grunnlag for å anslå 	
størrelsen på denne velferdsgevinsten.	 Virkningen 	i form av reduserte kostnader til 	
vedlikehold av fartøyer er beregnet som en prissatt nyttevirkning, se kapittel 6.5.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	35	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske virkninger som er vurdert og 
omtalt i analysen. I avsnitt 1	0.1 gjennomgås de prissatte virkningene og i avsnitt 10.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnadsvirkningene. Relevante virkninger som ikke er inkludert i 	
KVIRK v1.06	, er oppsu	mmert i avsnitt 10.3. 	I avsnitt 1	0.4 synliggjør vi hvilken størrelse 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	-	
økonomisk lønnsomt. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien a	v t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket i 	
Gamvik fiskerihavn	 er beregnet til	 93,5	 millioner kroner	. Nåverdien av tallfestet for	-	
ventet samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	11,	9 	millioner kroner. Differansen 	
mellom kostnader og	 tallfestet nytte	 forventes dermed å være	 -81,7 	millioner kroner	, 	
det 	vil si at tiltaket har en 	negativ	 prissatt 	netto nytte. Tallene er neddisk	ontert til 2022 	
og måles i 2016	-kroner	. 	
Figur 10.1 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for all	e prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket i Gamvik 
fiskerihavn, nåverdi (i 2022) i millioner 2016	-kroner	 	
 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
Tabell 10.1 	gir en oversikt over 	de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen har vi prissatt fire kostnadskomponenter og to nyttevirkninger. 
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen sentrale forutsetninge	r. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om 	
resultatene er robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra 
følsomhets	analysen er rapportert i kapittel 1	1. 	
 93,5		
11,9		
-81,7		-100		
-80		
-60		
-40		
-20	
0		
20		
40		
60		
80		
100		
120		
Millioner	kroner		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Tabell 	10	.1 Prissa	tte 	samfunnsøkonomiske	 virkninger av å gjennomføre tiltaket 	
i Gamvik fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	75,4	 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskost	na	der	 	2,4 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	0,8 	
Skattefinansieringskostnad	 	15	,1 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	2,8 	
Reduserte reisekostnader for trafikk t	il havna	 	0 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	0 	
Nye næringsarealer	 	3,1	 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	5,9	 	
Restverdi	 	0,1 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I tabell 10.2 gis en oppsummering av de ikke	-prissatte virkningene og vurderingen a	v 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+ 	
(Fiske) og akvakultur	 	0 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner 	(kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	0 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+ 	
Landskap/estetiske tjenester	 	0 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte virkninger fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
sto	r negativ konsekvens (	----	), angir at virkningen er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra 	
null.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	37	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK V1.06 til å prissette 
og vurdere ny	tte	- og kostnadsvirkningene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. 	
Noen relevante virkninger er ikke inkludert i KVIRK v1.06, men er omtalt i analysen. 
Disse er:	 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Økt produksjon av produkter med høy kvalitet	 	
 	Uttak av nye ressurser/e	tablering av nye virksomheter	 	
 	En sikrere havn vil være en velferdsgevinst for fiskerne 	– sikker havn gir mindre 	
angst og 	bedre	 mulighet 	til	 å styre over egen tid.	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse 	som dette er ikke alle virkninger prissatt. For at tiltaket skal være 	
lønnsomt, må de ikke	-prissatte virkningene og virkninger som ikke vurderes i KVIRK 	
minst være lik 	81,7 	millioner kroner, det tilsvarer en årlig nytte (annuitet) på 	4,1	 	
millioner kroner.	 	
10.5	 Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Utdyping og forlengelse av molo i 	Gamvik 	gir en 	negativ prissatt netto	nytte for 	
samfunnet på 	cirka 	82	 millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er prissatt 	
og 	noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	ha minst	 en årlig 	
verdi på 	4,1	 millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	cirka 	12 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert 	reisekos	tnader ved økt tilgang til nye liggekaier i det nye havne	-	
bassenget, verdi av nye næringsarealer og reduserte vedlikeholdskostnader	. De viktigste 	
prissatte kostnads	elementene er investeringskostnaden og skatte	finansierings	-	
kostnaden. Nåverdien av samlede	 kostnader er 	93,5	 millioner kroner. 	 	
Vi har vurdert syv ikke	-prissatte virkninger, men kun to av disse er antatt å ha en liten 	
positiv effekt, mens øvrige ikke har noen samlet effekt.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
11	 Følsomhetsanalyser 	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets inv	estering i fiskerihavna bygger på 	
noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er ro	-	
buste for partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert 
med hensyn til følsomhet, er kalkulasjonsren	ten, realinntektsveksten, analyse	perioden, 	
investeringskostnadene og trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er 	
gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å	 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien).	 Utgangs	punktet for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i 
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hoved	alternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen i NOU 2012:10 (Hagen	-utvalget) 	
reduseres denn	e til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennom	-	
ført beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 	
1 prosen	tpoeng høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 	
prosent og 5 prosent i figur 11.1	. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 -79,7		
-81,7		
-83,3		-84,0		
-83,0		
-82,0		
-81,0		
-80,0		
-79,0		
-78,0		
-77,0		
Kalkulasjonsrente		
lik	3	prosent		
Kalkulasjonsrente		
lik	4	prosent		
Kalkulasjonsrente		
lik	5	prosent		
M
illioner	kroner		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	39	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	-	
alternativet 	endres netto nytte av tiltakene fra	 -81,7	 millioner til 	-79	,7 millioner kroner. 	
Siden kost	nadene kommer tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjek	tets levetid, vil lavere 	
rente innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en 	
rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet	 endres netto 	
nytte fra 	-81,7	 til 	-83,3	 millioner kroner. Endret kalkulasjonsr	ente har altså liten	 	
betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisju	stert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid	, med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,3	 prosent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gj	ennom et lavt alternativ med 0,3	 prosents	 	
vekst per 	år og et høyt alternativ med 2,3	 prosent per år.	 Endret reallønnsvekst har 	
ingen betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 Årsaken til det er at ingen av de prissatte 	
nyttevirkningene innebærer spart tid og derfor ikke er korrigert for reallønnsv	ekst. 	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.3	 Levetid	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken levet	id man bruker, har 	
også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. I tråd med Finans	departementet 	
(2014) legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av Vennemo (2011) 
er levetiden på prosjektet er satt lik 75 år. Det er beregnet en nett	o restverdi for nytte	- 	
og kostnadsvirkninger som påløper mellom 40 og 75 år. Figur 11.3 viser utfallet av at 
leve	tiden endres fra 75 år til 40 og 100 år.	 Endret levetid har 	i prinsippet ingen	 	
betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 -81,7		-81,7		-81,7		-90,0		
-80,0		
-70,0		
-60,0		
-50,0		
-40,0		
-30,0		
-20,0		
-10,0		
0,0		
Realinntektsvekst		
lik	0,3	prosent		
Realinntektsvekst		
lik	1,3	prosent		
Realinntektsvekst		
lik	2,3	prosent		
M
illioner	kroner		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik levetid, i millioner 
2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet 	estimerte 	investeringskostnader	 fra forprosjektet 	
med et på	slag for usikkerhet (Kystverket, 2015a,b)	. Det er ikke gjennomført noen egen 	
usikkerhetsanalyse for disse kostnadene. For å 	illustrere	 	usikkerhet	en	 	i 	
investeringskostnadene, har vi gjort en følsomhetsanalyse der kostnadene er 
henholdsvis 25 prosent lavere 	og høyere enn forventet verdi, se figur 11.4	. Ettersom 	
kostnadene kommer tidlig i analyseperioden	, vil endringer i disse ha stor 	virkning	 for	 	
prissatt netto nytte av tiltaket.	 Endrede investerings	kostnader har stor	 betydning for 	
netto nåverdi av tiltaket	. 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 
investerings	kostnader, i millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 -81,8		-81,7		-81,4		-90,0		
-80,0		
-70,0		
-60,0		
-50,0		
-40,0		
-30,0		
-20,0		
-10,0		
0,0		
Levetid	40	år		Levetid	75	år		Levetid	100	år		
M
illioner	kroner		
KVIRK 2015	 -59,1		
-81,7		
-104,3		
-120,0		
-100,0		
-80,0		
-60,0		
-40,0		
-20,0		
0,0		
Investeringskostnad				
-25	prosent		
Forventet		
investeringskostnad	
Investeringskostnad		
+25	prosent		
M
illioner	kroner		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	41	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkv	olumet følger Kystverkets prognoser 	
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer 100 prosent, og fartøys	-	
trafikken til Gamvik fiskerihavn kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å under	-	
søke om konklusjonen er robust overfor avvik	 fra forventet trafikkvolum, har vi 	
gjennom	ført en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og høyere 	
fartøystrafikk til 	havna, se 	figur 11.5. Endret trafikkvolum har tilnærmet ingen 	
betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikk	-	
volum, i millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.6	 Følsomhet kun ny molo	 	
Tiltaket	, som er vurdert	, består av to deltiltak: bygging av ny molo og ut	dyping. Disse 	
tiltakene er ikke direkte avhengige av hverandre, d	et 	vil si at de kan gjennomføres hver 	
for seg. For å vurdere om det er tilstrekkelig kun å gjennomføre et av tiltakene har vi 
gjennomført følsomhetsanalyser hvor vi ser på kostnad og nytte av	 hver	t del	tiltak for 	
seg.	 	
En ny molo har en 	anslått 	kostnad på 35,8 millioner kroner. 	Med påslag for usikkerhet 	
og fagkostnader blir den forventede kostnaden 48,3 millioner kroner. 	Med 	tillegg for	 	
vedlikeholdskostnader	, reetablering av kaianlegg	 og skattef	inansieringskostnaden blir 	
den totale kostnaden 	63,7 	millioner kroner. 	 	
Den nytte som moloen utløser og som vi har prissatt, er redusert reisetid grunnet økt 
tilgang til kaiplasser og reduserte vedlikeholdskostnader, som tilsvarer en nåverdi på 
8,6	 million	er 2016	-kroner. 	Restverdien blir 0,9 millioner 2016	-kroner.	 	
Netto nåverdi for kun å investere i en ny molo blir dermed 	-54,1	 millioner 2016	-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Figur 	11	.6 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved kun å in	vestere i ny molo, i 	
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.7	 Følsomhet kun utdyping	 	
Utdypingen av havna 	har en anslått	 kost	nad på	 15,5 millioner kroner. 	Med påslag for 	
usikkerhet og fagkostnader blir den forventede kostnaden 20,9 millioner kroner. 	Med 	
tillegg for	 	vedlikeholdskostnader	, kostnader for å realisere næringsarealet	 og 	
skattefinansieringskostnaden	, blir den totale kostnaden 	29	,8 millioner 2016	-kroner. 	 	
Vi har kun identifisert en 	nyttevirkning 	av dette	 tiltaket	 og det er at massene kan brukes 	
til å etablere nye næringsarealer. Denne nytten er beregnet til 3 millioner 2016	-kroner, 	
som kun utløses en gang. 	 	
Når vi inkluderer vedlikeholdskostnader og restverdi, blir netto nåverdi for kun å 
investere i utdyping 	-27	,5 millioner 2016	-kroner, se 	Figur 	11	.7. 	
Figur 	11	.7 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved kun å investere i utdyping, 
i millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
 63,7		
9,6		
-54,1		
-80		
-60		
-40		
-20	
0		
20		
40		
60		
80		
Millioner	kroner		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
KVIRK 2015	 29,8		
2,3		
-27,5		
-40		
-30		
-20		
-10	
0		
10		
20		
30		
40		
Millioner	kroner		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	43	 	
11.8	 Følsomhet flere fartøyer som benytter havna	 	
I bereg	ningen av nytten av flere kaiplasser i kapittel 6.1 har vi tatt med de 50 meter ny 	
kai som blir tilgjengelige ved ekspedisjonskaia. Videre har vi lagt til grunn at 15 prosent 
av den nye kaikapasiteten utnyttes, og at de nye brukerne sparer 24 km reise. 	 	
Fo	r å vurdere betydningen av at flere fartøyer enn hva vi har lagt til grunn i 	
hovedberegningen bruker havna, har vi gjennomført en følsomhetsanalyse hvor vi har 
doblet utnyttelsen av de nye kaiplassene, det vil si at de utnyttes 30 prosent av tiden. 	 	
En dob	ling av kapasitetsutnyttelsen betyr at nytten av tiltaket øker med 3,	4 	millioner 	
2016	-kroner, og at netto nytte blir 	-78	,2 	millioner 	2016	-kroner. Dette framgår av figur 	
11.8.	 	
Figur 	11	.8 	Nåverdi (2022) av priss	att nettonytte ved økt bruk av havna, i 	
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
 93,5		
15,3		
-78,2		
-100		
-80		
-60		
-40		
-20	
0		
20		
40		
60		
80		
100		
120		
Millioner	kroner		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 
transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og	 bidrar til omstilling til 	
lavutslippssamfunnet».	 Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er 	
transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 
ved utviklingen av dette (trafikksikkerhet, universell utform	ing (integreres i hovedmålet 	
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hovedmål er det etappemål som 	
uttrykker mål for planperioden. Tabell 12.1 oppsummerer etappemålene og vår 
vurdering av mål	oppnåelsen. 	 	
Tabell 	12.1	 Vurdering av måloppnåelse	 	
Eta	ppemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har tiltaket 
betydning for 
mål?	 	
For framkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet skal bli mer robust og 
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.3	 	Ja 	
Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.1	-6.2 	 	Ja 	
Transportkostnader for gods	transport skal 	
reduseres, de ulike transportmidlenes 
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra 
vei til sjø og bane	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert 	 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
Unngå ulykker med akutt forurensing	 	Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere klimagassutslippene i tråd med 
Norges klimamål	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle 	nasjonale mål for ren luft 	
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrens	e tapet av naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Nei	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I Kystverkets forprosjekt (Kystverket	, 2015	a) er det også uttrykt et spesifikt mål for 	
tiltaket, se delkapittel 2.4. Vår vurdering 	er at tiltakene vil bidra til å nå disse målene	 	
(e	nkler	e og sikrere manøvrering i havna	, s	tørre havne	- og kaiareal med god rolighet	, 	
bedre liggeområder for kystfiskeflåten	 og p	otensielt næringsområde ved utfylling 	
strandkantdeponi)	. 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Utdyping og forlengelse av molo i 	Gamvik 	gir en 	negativ prissatt netto	nytte for 	
samfunnet på 	81,7 	millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er prissatt og 	
noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	ha minst	 en årlig 	
verdi på 	4,1	 millioner kroner 	for at tiltaket skal 	være 	samfunns	økonomisk lønnsomt.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	45	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	cirka 	12 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert 	reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier i det nye havne	-	
bassenget, verdi av nye næringsarealer, økt pr	oduktivitet og restverdi	. De viktigste 	
prissatte kostnads	elementene er investeringskostnaden	 	og skatte	finansierings	-	
kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	93,5 	millioner kroner. 	 	
Vi har vurdert syv ikke	-prissatte virkninger, men kun en av disse er 	antatt å ha en liten 	
positiv effekt, mens øvrige ikke har noen samlet effekt.	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i første rekke fartøyseiere og fiskere 	som i liten grad bruker 	
Gamvik i dag, men som vil benytte seg av Gamvik etter tiltaket.	 I tillegg 	vil 	Sædis 	få økt 	
tilgang 	til	 råstoff	, og befolkningen i 	Gamvik	 kan få 	økte muligheter for sysselsetting	. Det 	
er også sagt at tiltaket vil redusere slitasjen på fartøyer og kaianlegg, noe som vil gjøre 
det bedre for fiskerne og de som eier kaianl	egg i Gamvik.	 	
Investeringskostnaden av utdyping, molo og merking	 bæres i all hovedsak av 	
Kystverket, 	det vil si storsamfunnet 	mens lokale aktører må dekke kostnaden knyttet til 	
å realisere kaianlegg og næringsarealer. 	«Storsamfunnet» må sies å bære skatte	-	
finansierings	kostnad	en.	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
Lokale ringvirkninger kan ha betydning for oppnåelse av Kystverkets målsetting om å 
bidra til bærekraftige kyst	samfunn. 	 	
Generelt antas moloen 	og utdypingen 	å bidra til 	å styr	ke næringsliv og bosetting, og det 	
er rimelig å anta stimulans av 	både 	næringsliv og bosetting sammenlignet med 	
referanse	alternativet. 	Det planlegges flere investeringer i ny eller utvidet nærings	-	
virksomhet under forutsetning at tiltaket i havna gjennomf	øres. Disse investeringene 	
kan gi viktige 	ringvirkninger 	for lokalsamfunnet. 	 	
Moloen og utdypingen 	i Gamvik 	vil bidra til at fisk	erihavna er bedre rustet for fra	m	tiden 	
i den forstand at havn	a kan ta imot 	flere 	fartøyer	 og at forholdene i havna blir vesent	lig 	
roligere	. Disse	 egenskapen	e kan 	gi grobunn for	 økt næringsaktivitet. 	Det er imidlertid 	
viktig å være klar over at 	økt næringsaktivitet i Gamvik kan gå på bekostning av aktivitet 	
i andre fiskerihavner. Dette henger sammen med at ressursgrunnlaget er beg	renset.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
Referanser	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (2014): 	Prinsi	pper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv.,	 Rundskriv R	-109/2014, Finansdepartementet.	 	
Johnsen, K (2014): 	Sædis as ”Litt motstrøms som Askeladden”	, 	innlegg 	på 	
Gasellekonferanse 24.10.14, Alta.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøko	nomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (2015	a): 	Forlengelse av Ringsjærsmoloen	, Gamvik havn 	– Forprosjekt, 	
Kystverket.	 	
Kystverket (2015b): 	Utdyping Gamvik havn 	– Forprosjekt	, Kystverket.	 	
Vold, M,. O.J Hansen, B. T Rotabakk, B. Roth og M. Sivertsvik (2010	): 	Miljø	- og 	
kvalitetsdokumentasjon av linefisket hvitfisk	, Fjordenes tidene	. 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012	): 	Samfunnsøk	onomisk analyse av my molo 	
og utdyping ved Myre fiskerihavn, 	Vista	-rapport 2012	/20	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014	/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2015	): 	Hå	ndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	6, Vista	-rapport 2015	/16	, Vista Analyse AS.	 	
Safetec (2014): 	Hovedrapport 	– Kvalitativ risikoanalyse 	Gamvik	, ST	-10381	-5, Safetec.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk a	nalyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Gamvik fiskerihavn	 	
Vista Ana	lyse AS	 	47	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Torfinn Vassvik	 	Gamvik	-Nordkyn havn	 	Gamvik 3. juni 2015, og 
oppfølgende telefonsamtaler og e	-	
poster	 	
Alf Normann 
Hansen	 	
Fisker, Gamvik	 	Gamvik 3. j	uni 2015, og 	
oppfølgende telefonsamtaler	 	
Daniel A. Øien	 	Gamvik	-Nordkyn havn	 	Gamvik 3. juni 2015	 	
Geir Hansen	 	Gamvik kommune	 	Gamvik 3. juni 2015	 	
Ellen Beccer 
Brandvold	 	
Gamvik kommune	 	Gamvik 3. juni 2015