Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn

Report 2013/21

Simen Pedersen og Kristin Magnussen

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Report Number	21
Author(s)	Simen Pedersen Kristin Magnussen
Download	file_download (2.2 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2013/21

Simen Pedersen og Kristin Magnussen

Samfunnsøkonomisk
analyse av utdyping i
Båtsfjord fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	1
Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2013	/21
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord
fiskerihavn
ISBN	 	978	-82	-8126	-117	-4
Forfatter	e 	Simen Pedersen og Kristin Magnussen
Dato for ferdigstilling 	 30. august 2013
Prosjektleder	 	Simen Pedersen
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik
Oppdragsgiver	 	Kystverket
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	30. augus	t 2013
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og
offentlig investering

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	2
Forord
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket 	avd. Troms og Finnmark	 utarbeidet en
forenklet samfunns	økonomisk analyse av 	utdyping i Båtsfjord fiskerihavn	. Analysen er
gjennomført	 innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om
´Utarbeiding av 	samfunnsøkonomiske analyser´.
Cedric Baum og 	Arnt Edmund	 Ofstad 	har vært Kystverkets kontaktpersoner, og 	kommet
med innspill og oppklarende informasjon	 i utredningsarbeidet. I prosjektet er det
gjennomført befaring til Båtsfjord	 med deltakelse fra flere lokale aktører, og vi har også
hatt kontakt med flere av disse og andre aktører 	i etterkant av befaringen.
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et godt samarbeid.

30 august 2013
Simen Pedersen
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	3
Innhold
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3
Sammendrag	................................	................................	................................	................................	......................	 7
Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	.........................	 8
1 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9
1.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9
1.2	 	Interessenter og kaianlegg	................................	................................	................................	.....	 10
1.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 12
1.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 12
2 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 14
2.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 14
2.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 15
3 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 19
3.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 19
3.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 19
3.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	...............	 20
4 	Overordnede forutsetninger	................................	................................	................................	...........	 21
4.1	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 21
4.2	 	Anløpsforutsetninger	 ................................	................................	................................	...............	 21
5 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 23
5.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	............	 23
5.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	................................	..............................	 24
5.3	 	Redusert ventetid for fartøyer	 ................................	................................	.............................	 24
5.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 24
5.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 25

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	4
6 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 27
6.1	 	Kystverkets investeringskos	tnad	 ................................	................................	........................	 28
6.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	..........	 28
6.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 28
6.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 29
7 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 30
7.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 30
7.2	 	Nyskapt og overført trafikk	 ................................	................................	................................	... 30
7.3	 	Mer last per båt/større båter	 ................................	................................	................................	 30
7.4	 	Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger	 ................................	................................	. 30
7.5	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 30
7.6	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	................................	................................	........................	 31
7.7	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 31
7.8	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 ................................	.........................	 31
7.9	 	Forurensede sedimenter og annen	 forurensing	 ................................	............................	 33
7.10	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 34
8 	Omtale av effek	ter som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.......	 35
8.1	 	Virkninger i anleggsperioden	 ................................	................................	...............................	 35
8.2	 	Reduserte is	-problemer	 ................................	................................	................................	..........	 35
8.3	 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunkers Oil	 ................................	..........................	 35
8.4	 	Utvidede markedsmuligheter for 	Barents Skipsservice	................................	.............	 36
8.5	 	Reduserte reisekostnader for kundene til Barents Skipsservice	 ............................	 36
8.6	 	Positive effekter for Båtsfjordbruket	 ................................	................................	.................	 36
9 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 38
9.1	 	Prissatte effekter	 ................................	................................	................................	.......................	 38
9.2	 	Ikke	-prissatte effekter	 ................................	................................	................................	.............	 39
9.3	 	Effekter som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	...................	 40

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	5
9.4	 	Beslutningsregel	 ................................	................................	................................	........................	 40
10	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	......................	 41
10.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 41
10.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 42
10.3	 	Analyseperiode	 ................................	................................	................................	...........................	 42
10.4	 	Investeringskostnader	................................	................................	................................	.............	 43
10.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 44
10.6	 	Redusert bruk av truck	 ................................	................................	................................	...........	 44
11	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	............................	 46
11.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 46
11.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 46
11.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 46
11.4	 	Betydningen for lokalsamfunnet	 ................................	................................	.........................	 46
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 48
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 49

Tabeller:
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 21
Tabell 9.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske effekter av utdyping i Båtsfjord
fiskerihavn, nåverdi (2018) i millioner 2012	-kroner	 ................................	...........................	 39
Tabell 9.2	 	Vurdering av ikke	-prissatte effekter	 ................................	................................	........	 39

Figurer:
Figur 1.1	 	Sjøkart over Båtsfjord fiskerihavn, med 	lokalisering av de fire deltiltakene	 ... 9
Figur 1.2	 	Kart over Båtsfjord fiskerihavn og næringsliv i havna*	 ................................	........	 10
Figur 1.3	 	Mekaniske verksteder i Finnmark*	 ................................	................................	...............	 11
Figur 2.1	 	Deltiltak 1 	- utdyping av Fomabukta	 ................................	................................	.............	 15
Figur 2.2	 	Deltiltak 2 	- utdyping av havnebasseng 	utenfor Norway Seafoods	 ..................	 16

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	6
Figur 2.3	 	Deltiltak 3 	- utdyping i Neptunbukta	 ................................	................................	............	 16
Figur 2.4	 	Deltiltak 4 	- utdyping i innseilingsleden til Neptunbukta	 ................................	.....	 17
Figur 2.5	 	Deltiltakenes konsekvens på frigjort masse, i tfm	3 ................................	.................	 17
Figur 4.1	 	Anløp og bruttotonnasje	 til Båtsfjord fiskerihavn i 2012	 ................................	.....	 22
Figur 5.1	 	Antall meter kai, med ulike dybder, i Båtsfjord fiskerihavn før og etter
tiltaket	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 23
Figur 5.2	 	Illustrasjon av de nye næringsarealene	 ................................	................................	.......	 25
Figur 7.1 Kartutsnitt og tabellutskrifter over biologisk mangfold i Båtsfjord	 ......................	 32
Figur 9.1	 	Prissat	t samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (2018) i
millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 38
Figur 10.1	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjons	renter, i
millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 41
Figur 10.2	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved reallønnsvekst, i millioner
2012	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 42
Figur 10.3	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved ulik analyseperiode, i millioner
2012	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 43
Figur 10.4	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere
investeringskostnader, i millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	....	 43
Figur 10.5	 	Nåverdi (2018) av prissatt n	ettonytte ved lavere og høyere
investeringskostnader, i millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	....	 44
Figur 10.6	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket under
forutsetningen om at produktivitetseffekten for enkeltbedrifter er satt lik 2,5
millioner kroner per år, nåverdi (2018) i millioner 2012	-kroner	 ................................	... 45

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	7
Sammendrag
Utdyping av 	fire lokaliteter i havn	a i Båtsfjord 	gir en 	negativ	 prissatt netto	nytte for
samfunnet på 	86,7	 millioner kroner. Tiltaket gir 	flere	 virkninger som ikke er prissatt	 og
noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet 	sett må disse virkningene 	ha minst	 en årlig
verdi på 	3,7	 millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	samfunnsøkonomisk 	lønnsomt.
Det er moderat usikkerhet knyttet til forutsetningene for analysen. 	Konklusjonen om at
tiltaket 	gir en negativ prissatt nettonytte	 vurderes derfor som robust.
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	53,6	 millioner	 kr	oner	. Den prissatte nytten er i
første rekke knyttet til 	økt produktivitet for Norway Seafoods 	og Båtsfjord Sentral	-
fryselager	. De viktigste prissatte kostnadselementene er investeringskostnaden og den
tilhørende 	skattefinansieringskostnad	en. Nåverdien av samlede kostnader er 	140,4
millioner 	kroner	. De viktigste ikke	-prissatte nytte	virkningene	 er redusert ulykkesrisiko
og 	opprydding av forurensede masser i havna	. Disse ikke	-prissatte effektene er 	i
hove	dsak 	vurdert til å være små	, men en del av dem, som opprensing av forurensede
sedimenter, er vanskelig å verdsette i kroner	.
Nytten av u	tdyping av havnebasseng	et utenfor Norway Seafood	s (deltiltak 2) er
deltiltaket som utløser størst samfunnsøkonomisk nett	onytte. Hvis dette 	del	tiltaket
hadde blitt gjennomført 	alene, 	hadde det bidratt til nettonytte på 	49,3	 millioner kroner.
Nytten a	v dette 	del	tiltaket 	tilfaller to aktører:	 Norway Seafood	s og Båtsfjord Sentral	-
fryselager	.
Analysen innebærer å vurdere effekten av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn. Vi 	har
forsøkt å identifisere alle effektene av tiltaket, også effekte	r av tiltaket for andre kon	-
kurrerende fiskerihavner. 	Både i	 et samfunns	økonomisk og distriktspolitisk perspekt	iv
bør man imidlertid ha en 	god 	forståelse av fiskerihavnstrukturen i området	 før man
vurderer enkelttiltak. Investeringer av denne typen 	ett sted 	kan bidra til at andre
gjennomførte investeringer mister 	eller får redusert 	sin 	virkning	, eller at investerin	gen
bidrar til å svekke det distrikts	politiske målet om støtte o	pp om livskraftige kyst	-
samfunn	 andre steder	.
Utdypingen i Båtsfjord vil bidra til at fiskerihavna er bedre rustet for fram	tiden i den
forstand at havna kan ta imot større fartøyer. Denne ege	nskapen kan kapitalisere seg i
økt næringsaktivitet. Siden tiltaket ikke vil påvirke omfang og størrelser på fiskekvotene	,
vil en slik utvikling 	kunne 	gå på bekostning av aktiviteten i andre fiskerihavner. Blant
fiskeri	havnene i Øst	-Finnmark skiller 	Båtsfjord fiskerihavn seg ut ved at havna
lokaliserer to fiskeforedlingsbedrifter (Norway Seafoods og Båtsfjordbruket), havna har
også et fryselager, et mekanisk verksted og et bunkersanlegg. Det finnes i tillegg et
nedlagt fiskebruk (Neptunbruket) der det	 i dag produseres laksesmolt. I tillegg utløser
tiltaket nye næringsarealer som åpner opp for nye	 etableringer og utvidelser av
bedrifter som allerede er lokalisert i havna. Sett i sammenheng med aktivitetene i
nabohavnene er det et potensial for at tiltak	et vil bidra til lokale ringvirkninger, og
realisere	 Kyst	verkets mål om å bidra til bærekraftige kyst	samfunn.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	8
Prosjektark
 	 Prosjektets navn:
Hva er prosjektet?
Hva koster det for
Kystverket?
Kommentarer til
investeringskostnader
Planstatus:
Samfunnsøkonomiske
prissatte kostnader
versus prissatt nytte
Nytteeffekter fiskerihavn	i mill. 2012-kroner
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,0
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0
Redusert ventetid for fartøyer	0,0
Nye næringsarealer	4,3
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	49,3
Nytteeffekter farled
Redusert ventetid for fartøyer	0,0
Reduserte reisekostnader for eksisterende trafikk	0,0
Reduserte drivstoffutgifter og CO2-utslipp ved mindre bølger	0,0
Nye næringsarealer	0,0
Samfunnsøkonomiske kostnader
Forventet investeringskostnad	118,1
Vedlikeholdskostnad	0,0
Reinvesteringskostnad	0,0
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0
Kostnad ved å realisere næringsarealet	3,0
Skattefinansieringskostnad	19,2
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-86,7
Ikke-prissatte effekter	Vurdering av analytiker
Verdi av endret ulykkesrisiko	+
Nyskapt og overført trafikk
Mer last per båt/større båter	+
Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger (gjelder kun for fiskerihavntiltak)
(Fiske) og akvakultur	0,0
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0
Kulturminner (kulturell arv)	0,0
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+
Landskap/estetiske tjenester	+
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2012-kroner
Hovedalternativ	-0,90	-86,7
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-0,77	-66,6
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-0,98	-100,8
Realinntektsvekst lik 0,4 prosent	-0,98	-100,4
Realinntektsvekst lik 2,4 prosent	-0,75	-65,5
Analyseperiode 40 år	-0,99	-102,3
Analyseperiode 100 år	-0,85	-78,6
Investeringskostnad - 25 prosent	-0,77	-51,3
Investeringskostnad + 25 prosent	-0,97	-122,2
Trafikkvolum +10 prosent	-0,90	-86,7
KVIRK 	v1.02	Trafikkvolum -10 prosent	-0,90	-86,7
Utdyping av fire lokaliteter i Båtsfjord fiskerihavn
Investeringkostnader 109,2 mill. kroner før år 2018. Vedlikehold- og reinvesteringskostnad mill. kroner ila. 75 år.
Ikke-prissatte effekter
Resultat av
følsomhetsanalyse
Prissatte effekter (i
millioner kroner)
Målene med tiltaket er å opprettholde trafikkmulighetene i havna, øke utnyttelsen av eksisterende kaianlegg og forbedre råstofftilgangen
til Norway Seafood.
Investeringskostnden i forprosjektet er angitt med merverdiavgift. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er verdien av ressursbruken, overføringer
som ikke er ment å korrigere for negative eksternaliteter skal derfor ikke regnes med. For å korrigere for dette har vi delt investeringskostnaden på
1,25.
Konsekvensutredningen for tiltaket vil foreligge medio juni 2013.
140,4
53,6
-86,7	-100,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
200,0
Millioner kroner
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte
KVIRK	2013
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	9
1 	Bakgrunn
Kystverket har 	gjennomført et forprosjekt 	(Kystverket, 2013) 	av utdyping av 	fire
lokaliteter 	i Båtsfjord fiskerihavn. Fi	skerihavn	a ligger 	ved Barentshavet, 	i Båtsfjord
kommune	 i Øst	-Finnmark	. All boset	ting 	i kommunen 	er samlet i det store fiskeværet
innerst i den 13 	kilometer	 lange Båtsfjorden. Ishavsveien, riksvei 891 over Båtsfjord	-
fjellet (400 moh	.), gir tettstedet helår	s veiforbindelse. Båtsfjord anløpes av Hurtigruten
og	 har kort	baneflyplass med 	fire 	daglige ruteflyavganger.
Forstudien ble gjennomført 	på initiativ fra	 Båtsfjord kommune	, og brukerne av fiskeri	-
havn	a mener 	at 	utdypingen	 vil bidra til å realisere havnas potensial for å være en
konkurransedyktig og effektiv fiskerihavn	.
1.1	 Plan	- og influensområde
Figur 	1.1 gir en oversikt	 over Båtsfjord fiskerihavn og de aktuelle deltiltakene som skal
vurderes. Som det 	fram	går av figuren	, vurderes det å gjennomføre utdyping i Foma	-
bukta, Neptunbukta og utenfor kai	a til Norway Seafood	s, i tillegg til å fjerne en grunne i
innseilingen til Ne	ptunbukta. Deltiltakene er beskrevet ytterligere i avsnitt 	2.2	.
Figur 	1.1 	Sjøkart over 	Båtsfjord	 fiskerihavn, med 	lokalisering av de fire del	-
tiltakene

Kilde: Kystverket 	(2013	)

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	10
1.2	 Interessenter	 og kaianlegg
Utdypingen av Båtsfjord fiskeri	havn har et potensial for å generere både 	fordeler	 og
ulemper for de næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi
kort de viktigste virksomhetene 	som 	kan tenkes	 å bli påvirket av tiltaket.
Figur 	1.2 	Kart over Båtsfjord fiskerihavn	 og næringsliv i havna*

*Kartet gir på ingen måte et fullstendig og uttømmende bilde av næringslivet i Båtsfjord fiskerihavn, men
viser 	det næringslivet og kaianleggene som står sentralt i denne analysen.
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS
I kapittel 5, 7 og 8 komme	r vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessent	-
ene.
Bunker Oil
Bunker Oil leverer 	drivstoff og m	obil	e smøremidler til kystflåten	. Selskapet har over 	40
anlegg langs 	norske	kysten	 og har hovedtankanlegg i Båtsfjord, Hammerfest, Tromsø,
Åle	sund, Florø og Bergen.
Båtsfjord tankanlegg	, se 	Figur 	1.2, er sentral	t plassert ved innseilingen til Båtsfjord. A	n-
legget tilbyr gassolje, m	obil	e smøremidler	, ferskvann	 og bunkers. Selskapet har anlagt et
rørsystem som gjør det mulig for større fartøyer å tanke 	opp 	fra Dampskipskaia.
Havnebassenget utenfor 	Dampskipskaia	 er 12 meter dyp	t.
Bunker Oil er den dominerende leverandøren i Nord	-Norge når det gjelder å 	tilby 	driv	-
stoff og m	obil	e smøremidler	 til kystflåten. Konkurrentene er Shell og Statoil. 	For Bunker
Oils tankanlegg i Båtsfjord er de nærmeste konkurrerende anleggene i Kirkenes mot øst
og Honningsvåg mot vest. Shell er etab	lert i Kirkenes, mens Statoil	 drifter anlegg både i
Kirkenes	 og Honningsvåg	.
Båtsfjordbruket
Båtsfjordbruket er en fiskeforedlingsbedrift som er lokalisert i Fomabukta. Bedriften
foredler alle typer fisk og kongekrabbe, og driver med filetproduksjon. De bearbeidede
produktene leveres s	om frossen	vare	. I løpet av perioden 1989 til 2008 hadde bedriften 1
1
2
3
4
5
Bunker Oil
2	Båtsfjordbruket
3	Båtsfjord Sentralfryselager
4	Norway Seafoods
5	Barents Skipsservice
A
A
Båtsfjord brygge	B
B	Dampskipskaia
C
C	Flytebrygger i 	Fomabukta
D	Slippen
E	Flytebrygger i 	Neptunbukta
E	D
F
E	Neptunkaia
6	Polar Seafood
6

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	11
en spesielt høy omsetning. Årsaken var at russiske trålere levert	e fangsten sin til mot	-
taket. 	Disse trålerne 	sto 	for 40	-50 leveranser 	per år.
Båtsfjo	rd S	entralfryselager
Båtsfjord 	Sentralf	ryselager er lokalisert mellom Dampskipskaia og Norway Seafoods.
Fryselageret tilbyr lagerplass for frossen fisk, fersk fisk og salt fisk. I tillegg til selve
lagertjenesten er bedriften behjelpelig med lasting og lossing. 	I de tilfeller der fiske	-
fartøyen	e som leverer og henter fisk er så store at de ikke kan benytte kaia rett utenfor
fryselageret	, benytter de seg av	 Dampskipskaia.	 For å laste og losse disse skipene må de i
dag bruke truck til å frakte fisken til/fra fryselageret	.
Norway Seafoods
Norway 	Seafoods er e	n av Europas største tilbyder	e av bearbeidede hvitfiskprodukter,
spesielt torsk, hyse og sei. Bedriften tilbyr en rekke produktløsninger 	– naturlig, saltet
og tørket	 fisk	. Bedriften har 	ni 	mottak og produksjonsanlegg i Finnmark	. D	isse er
lokal	isert på/i	: Sørvær, Hammerfest, Skarsv	åg, Kjøllefjord, Berlevåg, Meham	n, Båtsfjord,
Vardø og Nesseby.
Norway Seafoods	’ anlegg i Båtsfjord er lok	alisert ved siden av Båtsfjord S	entralfryse	-
lager. De benytter seg 	også av Dam	pskipskaia når større fartøyer ska	l laste eller losse.
Som for Båtsfjord Sentralfryselager bruker de truck til å transportere fisken.
Barents S	kipsservice
Barents 	Skipsservice er et mekanisk verksted som er lokalisert i Neptunbukta. Bed	riften,
som i dag driftes fra et flytebryggeanlegg og	 en verkstedhall, tilbyr oppretting, ved	-
likehold og ombygging av kystfartøyer 	som er 	opp til 20 meter	 lange	. Kunde	grunnlaget
er i all hovedsak kystfartøyer med tilhørighet til Øst	-Finnmark.
Figur 	1.3 	Mekanis	ke verksted	er	 i Finnmark*

*Oppmåling av reiseavstander er gjort ved hjelp av Kystinfo. Vi har etter beste evne forsøkt å regne
avstander i tråd med dagens farleder og trafikkmønster med utgangspunkt i AIS	-tetthetsplott for 2011.
Kilde: Kystinfo, 	bearbeidet av Vista Analyse AS	 165 km
48 km
170 km
KIMEK
Hansen
Mek
Øksfjord
Slipp & 	Mek
Havøysund
Patentslipp	143 km
Barents
Skipsservice

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	12
Barents Skipsservice har i dag fire konkurrenter: KIMEK i Kirkenes, Hansen Mek i
Berlevåg, Havøysund Patentslipp og Øksfjord Slipp & Mek. 	Figur 	1.3 gir en oversikt over
de mekaniske verkstedene	 i området	.
Som vi ser fra figuren, er det snakk om lange reiseavstander mellom konkurrentene.
Hansen Mek, konkurrenten som ligger nærmest Barents Skipsservice, ligger 48
kilometer	 unna. KIMEK i Kirkenes ligger 165 	kilometer	 unna. Havøysund Patentslipp
ligger 218 	kilometer	 unna, mens Øksfjord Slipp & Mek ligger cirka 360 k	ilometer	 unna.
Polar Seafood
Polar Seafood	 AS ble etablert i 2005 og produserer laksesmolt i Båtsfjord. I tillegg
disponerer de et nedlagt fiskebruk med arealer i størrelsesorden 3.000 m	2. Anlegget er
lokalisert i det tidligere Neptunbrukets lokaler, inne i Neptunbukta. Dagens kapasitet er
cirka	 500.000 smolt per år mens de ønsker å utvide kapasiteten til å kunne pro	dusere
1,5 millioner smolt per år. De er avhengig av båttransport til anlegget for å få inn fôr, og
smolten transporteres ut i brønnbåter.
Hurtigrut	en	 ASA
Hurtigrut	en	 ASA 	er et rederi som tilbyr 	gods	-, post	- og passasjertransport langs n	or	ske	-
kysten. 	Hurti	gruten	 anløper 34 havner fra Bergen til Kirkenes og består av 11 fartøyer.
Hurtigruten anløper Båtsfjord daglig. På vei mot Kirkenes (nordgående retning) 	har den
an	løpstid	 i Båtsfjord kl	. 00:45, og på vei mot Bergen (sydgående retning) 	har den
an	løpstid	 i Båtsfjord kl	. 20:15.	1 Hurtigruten legger seg til Dampskipskaia	 og	 blir 	normalt
liggende der i 15 minutter før den reiser videre.
1.3	 Utløsende behov
Som følge av 	en utvikling mot 	større fartøyer er Båtsfjord fiskerihavn vanskelig å anløpe
(Kystverket, 2013). V	anskelighetene oppstår både ved innseiling til 	og manøvrering i
tilknyt	ning til 	de tre havneområdene	2, og 	fram	står dermed som et hinder for nærings	-
utvikling i havna.
1.4	 Mål
Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede hovedmål angitt av Fiskeri	- og
kystdepartementet (FKD):
 	Bidra til effektiv sjøtransport
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann
 	Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensing i norske hav	-
områder eller på norsk territorium
På basis av 	hovedmålene	 er Kystverkets mål	 kon	kretisert som følger	:
 	Livskraftige kystsamfunn
 	Kvalitet i alle ledd
 	Alltid til stede

1 Båtsfjord Havnevesens anløpsstatistikk viser at Hurtigruten hadde 1,85 anløp per døgn i 2012.
2 Neptunbukta, Fomabukta og kaifasilitetene til Norway Seafoods og Båtsfjord Sentralfryselager.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	13
 	Sikker seilas
 	Rent miljø
 	Fra vei til sjø
Dette t	iltakets 	effekt	mål	 er å bidra til	:
 	Bedre regularitet ved leveranser til fiskemottakene
 	Sikrere adkomst til havnearealene og 	kaiene
 	Større liggearealer for kystflåten
 	Å få større skip til kai
 	Marin 	verdiskaping
 	Levende kystsannfunn
 	Bedre utnyttelse av tidligere investert kapital (kaier og moloer)
Tiltakets mål forventes å oppnås gjennom:
 	Utdyping av innseilingen og i 	de 	tre havnelokalitetene
 	Bedre merking

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	14
2 	A	lternativer
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet
å gjennomføre tiltaket i Båtsfjord. 	Tiltaket	 er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis 	vi kan
sannsynliggjøre at 	nettonytten av å gjennomføre tiltaket (	tiltaks	alternativet) er høy	ere
enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).
Når man fyller 	inn data i	 KVIRK	, skal man vurdere tiltaksalternativets effekt på hver
enkelt nytte	- og kostnadskomponent. 	Utgangspunktet 	er at	 effekten skal vurderes ut fra
refer	ansealternativet. Når man vurderer 	effekten av 	en nytte	- eller kostnads	komponent
ut fra referansealternativet, 	kan 	det 	oppstå fire situasjoner:
A. Tiltaket kan bidra til 	økt 	nytte for 	én	 eller flere aktører
B. Tiltaket kan bidra til 	redusert 	nytte for 	én eller 	flere aktører
C. Tiltaket kan bidra	 til økte kostnader
D.	 Tiltaket kan bidra til redusert 	kostnader
Situasjon A og D innebærer at 	tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller sparte
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper 	eller
økte kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle
relevante nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å
summere opp alle gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har
ma	n beregnet den samlede netto nytteeffekten av å gjennomføre tiltaket.
Ikke alle effektene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK v1.0. KVIRK v1.0
legger til rette for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse effektene. 	Dette er	 effekter på
ulykk	esrisiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen effekter 	er (foreløpig) 	ikke
inkludert i	 KVIRK. Disse 	sistnevnte	 effektene er systematisert og 	omtalt	 slik at de
sammen med de prissatte og ikke	-prissatte effektene gjør det mulig for beslutningstaker
å sann	synliggjøre	 om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.
2.1	 Referansealternativet
Referansealternativet 	er	 situasjonen i dag og utviklingen framover som tiltaksalterna	-
tivet skal vurderes ut fra. 	I KVIRK vurderes effekten av hver 	nytte	- og kostnads	-
komponent	 sammenlignet med	 referansealternativet. Det innebærer at man under
vurderingen av hver 	nytte	- og kostnadskomponent 	tar stilling til hva som ville skjedd
hvis tiltaket ikke bl	e gjennomført. 	Denne rapporten dokumenterer alle vurderinger som
er gjor	t. Ved å lese disse 	får man en detaljert beskrivelse av	 hvordan situasjonen i havna
er i dag og ventes å være i framtiden	 uten tiltaket	, m	ed 	andre ord,	 referansealternativet	.
Kystverket har utviklet prognoser 	for 	skipstrafikk, se Kystverket (2011). 	KVIRK i	varetar
prognosene ved at	 nytteeffekter som avhenger av antall fartøyer og fartøysammen	-
setning korrigeres for prognosenes innvirkning på antall berørte fartøyer og	 de
tilhørende	 kostnadene. Metodikken er dokumentert i Pedersen og Magnussen (2013).
I følge	 Finansdepartementet (2010) 	skal	 referansealternativet	 inneholde 	de vedlike	-
holdsinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være
reelt.	 I dette tilfellet	 innebærer 	det 	helt konkret at fire flytebøyer i tilknyt	ning til havna
må vedlike	holdes.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	15
2.2	 Tiltaks	alternativet
Som nevnt under avsnitt 1.1 består tiltaket av fire deltiltak. Deltiltakene er:
1. Utdyping av Fomabukta
2. Utdyping av 	havnebassenget utenfor kaia til Norway Seafood	s
3. Utdyping av 	Neptunbukta
4. Fjerning av grunne i innseilingen til Neptunbukta
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av tiltakene o	g kart	 over influensområdene	.
Deltiltak 1 innebærer utdyping av Fomabukta	, se 	Figur 	2.1, til plandybde 	-9m LAT. På
østsiden av bukta må utdypingsområdet samkjøres med planlagt utfylling. Dette 	kan
innebære	 at utvidet område 	må 	innskrenkes.
Figur 	2.1 	Deltiltak 1 	- utd	yping av Fomabukta

Kilde: Kystverket (2013)
Deltiltak 2 innebærer utdyping av havnebassenget utenfor kaia til Norway Seafood	s, se
Figur 	2.2, til plandybde 	-9 LAT.	 Deponi i
fylling

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	16
Figur 	2.2 	Deltiltak 2 	- utdyping av havnebasseng utenfor Norway Seafood	s

Kilde: Kystverket (2013)
Deltiltak 3 innebær	er utdyping av 	Neptunbukta	. Det merkede området i 	Figur 	2.3 skal
utdypes til en	 plandybde 	på 	-9 m	eter	 LAT.
Figur 	2.3 	Deltiltak 3 	- utdyping 	i Neptunbukta

Kilde: Kystverket (2013)	 Deponi i
fylling

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	17
Deltiltak 4 innebærer utdyping av innseilingsleden til Neptunbukta til en plandybde på
plandybde 	på 	-11 LAT.	 Figur 	2.4 viser influensområdet for dette deltiltaket.
Figur 	2.4 	Deltiltak 4 	- utdyping i innseilingsleden til Neptunbukta

Kilde: 	Kystinfo, bearbeidet av 	Vista Analyse
Etter gjennomgang av havnekravet som forelå 	i april 2013	, innebærer de fire del	-
tiltakene at 	totalt 	cirka	 312.900 tfm	3 frigjort masse. Av dette er om lag 12 prosent fast
fjell (38.000 tfm	3) og cirka 10 prosent forurenset løsmasse (32.000 tfm	3).
Figur 	2.5 	Deltiltakenes konsekvens på frigjort masse, i tfm	3

*Deltiltak 1 er i denne figuren delt i to, deltiltak 1a og 1b. Deltiltak 1a angir den delen av utdypingen i
Fomabukta	 som skal utdypes til 9,5 meter, mens deltiltak 1b angir den andelen av Fomabukta som skal
utdypes til 5,5 meter. Se figur 2.1.
Kilde: 	Kystverket, bearbeidet av Vista Analyse	 Grunne
som skal
utdypes 77,5 %
10,2 %
186 600
23 800
53 200	40 600
8 600
12,3 %
 -
 50 000
 100 000
 150 000
 200 000
 250 000
 300 000
 350 000
Deltiltak 1a -
Fomabukta -
9,5 meter*
Deltiltak 1b -
Fomabukta -
5,5 meter
(innerst)*
Deltiltak 2 -
Søndre kai
Deltiltak 3 -
Neptunbukta
Deltiltak 4 -
Grunne i
innseiling
Totalt
Frigjort masse, målt i tfm3
Fjell
Løsmasse, forurenset
Løsmasse, ikke forursenset
312 900

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	18
Det er forutsatt at alle massene kan legges i et av to mulige deponiområder mel	lom
buktene, hvis de ikke blir benyttet andre steder. Båtsfjord kommune arbeider også med
plan om gjenbruk av masser i fyllinger.
Forurensede masser fra Neptunbukta er planlagt lagt i strandsonefylling i Neptunbukta,
se figur 2.3. Forurensede masser fra F	omabukta er planlagt lagt i fylling ved Bunkeroil,
se figur 2.1. Forurensede masser legges i bunnen og rene masser fylles over. Sprengstein
fra utdypingen kan være et bidrag 	til bygging av sjeter i forkant av fyllinger.
Utover dette har Båtsfjord kommune 	uttrykt at det generelt er behov for masse	r i havna,
og tilhørende områder. Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer 	for	 hva massene
skal benyttes til.
Fylkesmannen vurderer om havn	a skal knyttes til Ren	-havn	-prosjektet. 	På det
tidspunktet denne rap	porten ble ført i pennen	, er det fortsatt ikke avklart om Båtsfjord
havn blir del av Ren	-havn	-prosjektet	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	19
3 	Metode
3.1	 Kort om s	amfunnsøkonomisk analyse
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike
gode formål. Det 	er derfor viktig at prioriteringene mellom de ulike formålene, enten de
foretas på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å
kunne foreta en f	ornuftig pri	oritering	 må konse	kvensene av alternative tiltak være
undersøkt og godt dokumentert.
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å klarlegge, synliggjøre og
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike
konsekvenser omfatter bl.a. ko	stnader som belastes offentlige budsjetter, inntekts	- og
kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv i tillegg til virkninger
for miljø, helse og sikkerhet.
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk a	v en
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike
tiltak. De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør
i størst mulig grad synliggjøres.
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) 	den mest brukte metoden for beregning av
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke
gjennomføres (referansealternativet). Den bere	gnede prissatte nettonytten suppleres
med verbal beskrivelse og eventuelt fysiske indikatorer 	for	 ikke	-prissatte virkninger	.
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tilta	k å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for
hvert av de aktuelle alternativene.
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-
somheten av ti	ltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens
verdi) av 	fram	tidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien
beregnes med utgangspunkt i analyseperiode 	og kalkulasjonsrente. 	Analyseperiode
angir i denne sammenhen	g det antall år som inkluderes i beregning av nåverdien.
Kalkulasjonsrenten er det årlige avkastningskravet til tiltaket.
Vi viser til	 Pedersen og Magnussen (2013) for en mer 	omfattende	 beskrivelse av
samfunnsøkonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystver	ket.
3.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)
Tiltaket i Båtsfjord fiskerihavn 	forventes å 	utløse en investerings	kostnad på	 mellom 40
og	 100 millioner kroner. 	Innenfor Kystverkets virkeområde	 er tiltak i 	den	ne	 størrelses	-
orden definert som et 	mindre tiltak. I motsetning til større tiltak (investeringer over 100
millioner kr	oner) har man åpnet for at den samfunns	økonomiske 	analysen	 av mindre
tiltak kan 	gjennomføres som en forenklet vurdering	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	20
Forenklede samfunnsøkonomisk	e analyser 	innenfor K	ystverkets virkningsområde 	skal
gjennomføres ved hjelp av KVIRK (Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak).
KVIRK v1.0, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumentert i
Pedersen og Magnussen (2013).	 Modellen er utviklet i henh	old til Finansdepartementets
og Kystverkets veiledere i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepar	tementet,
2005	a,b; Kystverket, 2007	). KVIRK v1.0 legger til grunn beregningsforutsetningene
anbefalt	 av Hagen	-utvalget (NOU 2012:16	), med unntak av analyseperiode som er 	satt
lik 75 år	, i tråd med anbefaling 	fra	 Vennemo (2011).
3.3	 Prissatte og ikke	-prissatte virkninger
Som nevnt over	 kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er
vanskeligere å finne prisen på.
KVIRK	 v1.0 	legger til rette for prissetting av følgende fem 	nytte	effekter	 for fiskerihavn	-
prosjekter	:
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere 	ligge	- og nød	kaier
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havn	a
 	Redusert ventetid for fartøyer
 	Nye 	næringsarealer
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av
følgende kostnadselementer:
 	Kystverkets investeringskostnad
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader
 	Kystverkets re	-investeringsko	stnader
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket
 	Skattefinansieringskostnad
Med utgangspunkt i de effektene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i
KVIRK	 v1.0	, er modellrammeverket tilpasset å vurdere ti 	ikke	-prissatte 	effekter	. Disse er:
1. Endret ulykkesrisiko
2. Nyskapt og overført trafikk
3. Mer last per båt/større båter
4. Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger
5. Virkninger for f	iske og akvakultur
6. Virkninger for r	ekreasjon og friluftsliv/turisme
7. Virkninger for k	ulturminner (k	ulturell arv)
8. Virkninger for n	aturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold
9. Virkninger for f	orurensede sedimenter og annen forurensing
10.	 Virkninger for l	andskap/estetiske tjenester
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnadskomponenten	e for
det akt	uelle tiltaket er dokumentert i	 kapittel 5	, 6 og 7	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	21
4 	Overordnede f	orutsetninger
Her oppgis 	de 	overordnede forutsetningene	 for analysen	, beregningsforutset	ninger og
anløpsforutsetninger	. Det vises ellers til Håndbok og dokumentasjon av 	KVIRK v1.0
(Pedersen og Magnussen, 2013) 	for 	ytterligere 	presisering av forutsetninger.
4.1	 Beregningsforutsetninger
Det er benyttet standard beregningsforutsetninger, se tabell 4.1	.
Tabell 	4.1 	Beregningsforutset	ninger	 i analysen*
Parameter	 	Forutsetning
Kalkulasjonsrente	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40
årene etter 2012, 3 prosent fra og med 2053
til og med 2067 og 2 prosent etter dette
Sammenstillingsår	 	2018
Kroneverdi	 	2012
Analyseperiode	 	75 år
Levetid	 	75 år
Realprisvekst per år	: 	 	 Kostnader		0
 Nytteeffekter som innebærer spart tid		1,4
 Øvrige nytteeffekter		0
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (2013).
4.2	 Anløpsforutsetninger
Ifølge 	Båtsfjord 	Havnevesens anløpsstatistikk	 ble det i løpet av 2012 gjennomført 	1.560
anløp til Båtsfjord fiskerihavn.	3 Det tilsvarer cirka 	4,3 	anløp per døgn. 	Figur 	4.1A og
Figur 	4.1B viser anløp 	og bruttotonnasje 	til Båtsfjord i 2012 fordelt på fartøyskategori
og måned.
Som vist i 	Figur 	4.1A 	ble 	688	 anløp til 	Båtsfjord fiskerihavn i 2012	 gjennomført av
fiskefartøy	er	, 675	 anløp av 	cruise	skip	 (dvs. Hurtigrut	en	) og 	146	 av stykkgodsskip. Det
tilsvarer 	44,1	 prosent fiskefartøyer, 	43,3	 prosent 	cruiseskip	 og 	9,4	 prosent stykk	-
godsskip. Resterende 	3,2	 prosent besto av bulkskip, 	tankskip	 og andre fartøyer med
ukjent fartøyskategori.
Gjennomsnittlig bruttotonnasje for fiskefartøyene var 578	. F	or 	crui	seskip og 	sty	kkgods	-
skip var 	gjennomsnittlig bruttotonnasje	 henholdsvis	 11.	162	 og 	3.050	.
Figur 	4.1B 	viser fartøy	sanløp til 	Båtsfjord i løpet av 2012	, fordelt 	på	 mån	ed	er	. Siden
nesten halvparten av anløpene til havna ble gjennomført av fiskefartøy	er	, påvirkes

3 Siden AIS	-statistikken er ufullstendig, ettersom fartøyer under 15 meter ikke er pålagt å være utstyrt
med AIS	-sender, har vi valgt å benytte oss av Båtsfjord 	Havnevesens anløpsstatistikk.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	22
anløpene per måned av fiskeaktiviteten. Som vi ser av figuren, er fiskefartøyene spesielt
aktive i desember måned.
Figur 	4.1 	Anløp 	og bruttotonnasje 	til Båtsfjord 	fiskerihavn 	i 2012
A – Anløp per fartøyskategori og fartøyskategoriens gjennomsnittlige bruttotonnasje

B – Anløp f	ordelt 	på	 fartøyskategori og måned

*Crui	seskip	anløpene	 ble gjennomført av Hurtigrut	en	.
Kilde: 	Anløpsstatistikk fra 	Båtsfjord 	havnevesen	, bearbeidet av Vista Analyse AS	 688	675
146
51
578
11 162
3 050
2 223
 -
 2 000
 4 000
 6 000
 8 000
 10 000
 12 000
0
100
200
300
400
500
600
700
800
Fiskefartøyer	Cruiseskip*	Stykkgodsskip	Andre fartøyer
Gjennomsnittlig bruttotonnasje
Antall anløp
Anløp ila. 2012	Gjennomsnittlig bruttotonnajse 0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
Antall anløp
Andre fartøyer
Stykkgodsskip
Cruiseskip*
Fiskefartøyer

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	23
5 	Prissatte 	nytte	virkninger
KVIRK v1.0, dokumentert i Pedersen og Magnussen (2013), legger til rette for pris	-
setting av fem nytteeffekter	, se 	avsnitt 3.3	. Ikke alle prissatte nytteeffekter lar seg
vurdere i KVIRK. 	Disse e	ffektene gjennomgås i kapittel 8	.
5.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier
Tiltak	et i Båtsfjord bidrar til at havnebassenget utenfor eksi	sterende 	kai	anlegg	 blir
dypere. 	Figur 	5.1 oppsummerer 	hovedtall for 	antall meter kai med ulike dybder før og
etter	 at tiltaket er gjennomført. Som vi ser a	v figuren	, er en viktig effekt av tiltaket at mer
enn	 1.00	0 meter kai 	som i da	g har 	dybde på 5	-7 meter	, vil 	bli utdypet til 9 meter.
Figur 	5.1 	Antall meter kai	, med ulike dybder	, i Båtsfjord fiskerihavn før og
etter tiltaket

Kilde: Vista Analyse AS
Dypere havnebasseng utenfor kaianleggene er en gevinst for samfunnet hvis 	fartøyenes
etterspørsel e	tter dyp	vannskaier	 er større enn tilbudet	 i dag	, og	 tiltaket bidrar til å
redusere dette etterspørselsoverskuddet	. Verdien av redusert etterspørselsoverskudd
er lik brukernes betalingsvil	lighet	 for å 	få tilgang til flere dypvannskaier	.
I KVIRK v1.0 prissettes denne effekten hvis tiltaket bidrar til reduserte reisekostnader.
Flere dype kaier kan potensielt bidra til at flere større fiskefartøye	r kan levere fis	k til
fiskemottakene i havna. Hvis alternativet deres er å gå andre steder	 som	 innebærer
lenger reisevei, kan vi prissette effekten.
De dypeste	 fartøyene som anløp havn	a i 2012 var fiskebåten Kongsfjord med største
dybde 7,8 meter og tankbåten Tellum	 med d	ybde 7,6 meter.	 Sett i sammenheng med at
Båtsfjord fiskerihavn har Dampskipskaia, som er 150 meter lang og 12 meter dyp, 	kan
man argumentere for at havna 	allerede 	dekker etterspørselen	 fra dype fartøy	er	.
Det kan imidlertid være tidspunkt hvor tilfeldighete	ne gjør at flere store fartøyer
anløper havna samtidig. Ut fra anløpsomfanget til havna 	med	 4,3 anløp per dag, og 180 	180
230
820
150
1 200
 -
 200
 400
 600
 800
 1 000
 1 200
 1 400
 1 600
Før tiltak	Etter tiltak
Antall meter kai i Båtsfjord
fiskerihavn
Over 9 meter
6-7 meter
5-6 meter
Under 5 meter

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	24
kjennskap til at Hurtigrut	en	 kun ligger 	ved	 Dampskipskaia 30 minutter hver dag, synes
det klart at disse situasjonene vil forekomme meget sjel	den. 	Hvis 	slike situasjoner
oppstår	, vil det også i mange sammenhenger kunne løses ved hjelp av godvilje og
manuelle tilpasninger	 – ikke 	ved 	at fartøyene leverer andre steder	.
I dag synes det klart at utfordringene i Båtsfjord er størst 	for	 kaianleggene ut	enfor
Norway Seafoods og Båtsfjord Sentralfryselager. Som nevnt løses disse problemene ved
at 	man bruker truck til å frakte fisken fra/til Dampskipskaia. 	Hvis Dampskipskaia er i
bruk når Hurtigrut	en	 anløper, legger Hurtigruten seg til kaianleggene utenfor 	Norway
Seafoods. 	Tiltaket 	vil 	bidra til at Norway Seafoods og Båtsfjord Sentralfryselager øker sin
produktivitet og sparer kostnader ved redusert truckbruk. Dette er en effekt som blir
behandlet separat under avsnitt 5.5.
Trenden er at fiskeflåten består 	av stadig større fartøy	er	, og	 det er liten grunn til å tro at
denne trenden vil 	endre seg	. Det taler for at utdypingen	 i Båtsfjord	, og følgelig flere
dypere kaianlegg	 i havna	, har e	t potensial til å gi en forbedret avkastning i framtiden.
Dette 	er imidlert	id forbunde	t med usikkerhet.
5.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havn	a
I KVIRK V1.0 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader for trafikk til havna.
For at denne effekten skal være relevant å trekke inn i vurderingen	, må det sannsynlig	-
gjø	res at tiltaket har en signifikant effekt på reisetid	- og/eller distansekostnaden for
fartøyene 	for 	å komme seg inn i fisker	ihavna. Vår vurdering, som er testet ut med lokale
informanter, er at det ikke vil oppstå reduserte reisekostnader for trafikk til h	avna.
Effekten vurderes derfor til å være lik null.
5.3	 Redusert ventetid for fartøyer
Et tiltak av denne typen 	kan 	bidra til redusert ventetid 	for fartøyer 	ved lavvann og dårlig
vær. 	Lokale informanter 	har fortalt oss at 	lavvann og dårlig vær i liten grad utl	øser
venting i fisker	ihavna	 i dag	. Siden fartøyer ikke venter i havna	, vil ikke tiltaket kunne
utløse gevinster 	på grunn av 	spart 	vente	tid	, og	 vi 	setter derfor 	denne potensielle
nytteeffekten til å være lik null.
5.4	 Nye næringsarealer
Den frigjorte 	massen fra	 mudringen skal flyttes til de grunne område	ne	 mellom 	anlegget
til Bunker Oil og Embla	 i Fomabukta	, se 	Figur 	5.2A, og 	til grunnen sør for 	Barents
Skipsservice 	i Neptu	nbukta	, se 	Figur 	5.2B. Vi anslår at de nye næringsarealene vil ha en
størrelse på 	om lag 	28.000	 m2, eller 	28 mål. 	Ved hjelp av KVIRK verdsettes disse nye
næringsarealene til å ha en verdi lik 	4,3 	millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	25
Figur 	5.2 	Illustrasjon av de nye næringsarealene
A – Mellom Bunker Oil og EMBLA	 i
Fomabukta
B – Sør for 	Barents Skipsservice 	i
Neptunbukta

Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS
5.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter
Utdypingen utenfor 	Norway Seafoods og Båtsfjord Sentral	fryselager	 vil bidra til redusert
truckkjøring	 når større fartøyer leverer fisk. 	Dette skyldes at lossingen 	fra de større
fartøyene som i dag losser	 fra Dampskipskaia	, kan losses rett utenfor produksjons	-
anlegget til Norway Seafoods	.
Norway 	Seafoods forteller oss at gjennomsnittlig lossing fra dampsk	ipskaia er 70 MT	4
per leveranse, og at de totalt i	 løpet av	 2012 losset 5.300 MT. 	Dette gir totalt 75 lossinger
fra dampskipskaia	 per år	. Hver lossing tar i gjennomsnitt 7,5 time.
Lossingen fra Dampskipskaia innebærer at Norway Seafood	s kobler inn to ekst	ra
trucker i arbeidet. Årskostnaden per 	bemannede 	truck	 er lik én million kroner. Legger
man til	 grunn et årsverk på 1.800 timer koster en trucktime 555 kroner.	 Til sammen	-
likning bruker man i nasjonal godsmodell en timespris per trucktime på 650 kroner.
Med disse inngangsdataene anslås 	Norway Seafoods 	besparelsen 	som følger 	av tiltaket å
være	 1.125 truck	timer à 555 kroner, som tilsvarer 625.000 kroner per år.
Båtsfjord Sentralfryselager	, som også må frakte varer til/fra dampskipskaia,	 hevder	 at
de vil s	pare 1.800 truck	timer	 per år på at tiltaket gjennomføres. De greier imidlertid
ikke å sannsynliggjøre at deres truckbruk er signifikant forskjellig fra truckbruken til
Norway Seafoods. Vi velger derfor å legge til grunn en for	ventning om at Båtsfjord
Sent	ralfryselager får en like stor besparelse som Norway Seafoods.	 Båtsfjord Sentral	-
fryselager har bekreftet at dette er en fornuftig tilnærming.
Spart bruk av truck	 er en åpenbar produktivitetseffekt, som til et gitt leveransemønster
bidrar til økt produktivitet for 	Båtsfjord sentralfryselager og 	Norway Seafoods.
Produktivitets	effekter av denne typen er å regne som en samfunnsøkonomisk effekt da
den bidrar til frigjort	e ressur	ser	, som kan benyttes til andre gjøremål.

4 Metrisk tonn.	 16.000 m	2
Fomabukta 12.000 m	2
Neptunbukta

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	26
Med utgangspunkt	 i dette resonnementet har vi prissatt effekten ved hjelp av KVIRK.
Den neddiskonterte samfunnsøkonomiske verdien 	(nåverdien) 	av en produktivitets	-
gevinst på 	1.250.000	 kroner per år 	er lik 	49,3	 millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	27
6 	Prissatte kostnadsvirkninger
Prinsipielt ber	egnes de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et offentlig investerings	-
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket.
Endringene i ressursbruk verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser.
Finansdepartementet (2005b) sier	 følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal
brukes i samfunnsøkonomiske analyser:
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med privat virksomhet, benyttes
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:
 	Arbeidskraft: Lønn inklusiv	e skatt og arbeidsgiveravgift mv.
 	Vareinnsats: Pris eksklusive toll og avgifter, men inklusive avgifter som er
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.”
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser
uten me	rverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne
virkninger.
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom
generelle skatter, den såkalte 	skattefinansieringskostnad	en.	5 Denne kos	tnaden skiller
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (2005b) presenterer den slik:
”Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostnadene ved skatte	-
finansiering. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Grunnlaget for beregnin	gen
av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det
offentlige finansieringsbehovet.”
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av å
utdype 	Båtsfjord fiskerihavn, berører 	Kystverket	s og 	Båtsfjord	 kommunes	:
 	investeringer i 	utdyping av de fire lokalitetene, og
 	kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 av kommunale og private
kaianlegg og næringsarealer	.
Et	 hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her vil	 ha effekter på landskap,
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike effekter er i
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (evt. den kompensasjon de må ha for
å akseptere dem). Denne 	kostnaden 	kan man anslå for større effe	kter ved bruk av
etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK v1.0	 (se Pedersen og Magnussen	,
2013) behandler disse effektene som ikke	-prissatte effekter. Disse effektene er vurdert i
kapittel	 7.

5 Også kalt skattekostn	aden.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	28
6.1	 Kystverkets investeringskostnad
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet
til å gjennomføre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, se avsnitt	 2.2, innebærer
tiltaket	 følgende fire deltiltak:
1. Utdyping av Fomabukta
2. Utdyping av havnebassenget utenfor kaia til Norway Seafood	s
3. Utdyping av 	Neptunbukta
4. Fjerning av grunne i innseilingen til 	Neptunbukta
Kystverket (2013) 	forventer at 	den samlede 	investeringskostnaden	 av å gjennomføre
tiltaket 	er 	136,5 	millioner 2012	-kroner 	inkl	udert	 merverdiavgift	. Det tilsvarer 109,2
millioner kroner	 eksklusiv merverdiavgift i 2012	. 15 prosent av denne kostna	den er
knyttet til utredninger som må gjennomføres hvis man velger å gå videre med
prosjektet.
Vårt mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 2018 mens investerings	-
kostnaden forventes å påløpe i 201	6. Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden fra
201	6 til 2018, med 4	 prosent 	kalkulasjonsrente	, er lik	 118,1	 millioner 2012	-kroner.
I følge Kystverkets forprosjekt (Kystverket, 2013) er det knyttet usikkerhet til hvor stor
andel av massene som skal mudres som er fjell og forurensede sedimenter. 	Investerings	-
kostnaden vil øke hvis andelen fjell er større enn hva som ligger inne i de	t forventede
kostnadsanslaget	. Det samme gjelder forurensede sedimenter, siden Fylkesmannen
stiller 	spesielle 	krav til 	håndtering og disponering 	av slike masser	.
6.2	 Kystve	rkets vedlikeholds	- og 	re	-investeringskostnader
Grunnforholdene tilsier at det vil gå mange år før det blir nødvendig med vedlike	-
holdsmudring for å opprettholde planlagt dybde (Kystverket	, 2013).	 Siden referanse	-
alternativet heller ikke innebærer vedlike	holdsmudring for å opprettholde dagens
dybde vil ikke tiltaket innebære besparelser på det området.
Tiltaket antas ikke å 	påvirke 	forventede drifts	- eller vedlikeholdskostnader. 	Dette til
tross for at tiltaket bidrar til at fire flytebøyer i tilknyt	ning ti	l havna byttes ut med
moderne merking, som har lavere vedlikeholdskostnader. Årsaken er at disse flyte	-
bøyene med stor sannsynlighet vil bli byttet ut uavhengig 	av 	om tiltaket blir gjennomført
eller ikke.
6.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses 	av tiltaket
Under befaringen i Båtsfjord ble vi informert om at det er en risiko for at kaianleggene
utenfor Norway Seafoods og Båtsfjord Sentralfryselager kan falle sammen når området
utmudres. 	I denne analysen har vi forutsatt at disse ekstrakostnadene i	kke vil påløpe.
I kostnadskalkylen	 fram	kommer det 	at Kystverket vil	 dekke 	deler av 	kostnadene til
dumping av løsmasser og oppfylling av sprengsteinmasser på land	 som et bidrag til å
realisere nye nærings	arealer, se figur 5.2	. Dumping av	 massene	 er i seg selv ikke
tilstrekkelig for at området kan benyttes som næringseiendom.	 Området må planeres,
dekkes med singel eller grus og sikres mot ras mot	 sjøsiden. 	Det 	er 	naturlig å tro at
Båtsfjord	 kommune vil på	ta seg å organisere planeringsarbeidet, men	 det er aktørene

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	29
som	 etablerer seg på tomten som må betale ekstrakostnaden som ikke	 dekkes av
Kystverket. Det er usikkert hvor store kostnader som gjenstår for å realisere	 de nye
næringsarealene. 	På samme måte som i Pedersen m.fl. (2012a) legger vi s	jablongmessig
til grunn en	 ekstrakostnad knyttet til	 planering, sikring og gru	slegging på 100 kroner
per m	2 næringsareal.	 Disse forutsetningene betyr at private investeringer utgjør en
nåverdi i 2018 på	 3,0 millioner kroner	 (2012	-kroner	).
6.4	 Skattefinansieringskostnad	en
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (2005a,b) lik 20 prosent av
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet
er i dette tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsje	tter.
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved 	Båtsfjord	 fiskeri	-
havn er beregnet til en nåverdi på 	96,2	 millioner 201	2-kroner i nåverdi, hvilket gir en
skattefinansieringskostnad	 på 	19,2	 millioner 201	2-kroner	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	30
7 	Ikke	-prissatt	e virkninger
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-prissatte virkningene (kapittel 	7.1.	-7.10).	 En del
av de ikke	-prissatte effektene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse
gis en kort begrunnelse for dette.
7.1	 Verdi av endret 	ulykkesrisiko
I følge anløpsstatistikken er det 	årlig 	cirka	 1.560 anløp til Båtsfjord fiskerihavn. Det
antas at antall anløp kan øke noe etter tiltaksgjennomføring	en	, særlig hvis en del av
utbyggingsplanene som da kan bli aktuelle	, blir gjennomført. Det an	tas at det særlig er
faren for grunnstøting og grunnberøring som vil bli redusert, mens faren for kollisjoner
anses liten allerede i dag. Fjerning av en knaus ved kaia utenfor Norway Seafoods antas
å kunne bidra til redusert berøringsfare. De tilfellene av	 grunnstøting	 som har
forekommet	, har forårsaket noe skade på båt og motor, men med begrenset kostnad. Alt
i alt vurderes derfor verdien av endret ulykkesrisiko til å være liten	, men	 positiv.
7.2	 Nyskapt og overført trafikk
Det foregår en del uttransport av fe	rdige fiskeprodukter med bil fra anleggene i
Båtsfjord. I følge lokale informanter antas det ikke at tiltaket vil endre fordelingen
mellom godstransport på land og sjø, og denne effekten er derfor ikke vurdert nærmere.
7.3	 Mer last per båt/større båter
Flere a	v aktørene i Båtsfjord har fremhevet at tiltaket kan muliggjøre bruk av større
båter som dermed kan frakte mer per båt. En av disse er Polar Seafood som skiper
settefisk visse perioder på året. Med deres beliggenhet er det litt begrenset hvor store
båter s	om kan gå inn til settefiskanlegget i dag. Tiltaket kan dermed muliggjøre at større
båter kan gå inn, eventuelt at dagens båter kan ta mer last. Dette er ikke kvantifisert,
men vi har vurdert det slik at dette er en effekt som bør tillegges noe vekt, og ha	r
vurdert den til liten positiv.
7.4	 Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger
Det antas ikke at tiltaket vil gi mindre bølger, og denne effekten er derfor ikke vurdert
videre.
7.5	 Fiske og akvakultur
Det er flere oppdrettskonsesjoner i området, både knyttet til 	Neptunbruket og Voie, i
tillegg til en lokalitet nord for Hamneneset. Neptunbruket (settefiskanlegg) og Voie
(skalldyr) er konsesjoner for anlegg på land.	 Skrovnes 1 er konsesjon til anlegg i sjø for
kveite, sei og torsk. Kart over området med disse konses	jonene inntegnet er vist
nedenfor.
Per i dag er det 	imidlertid 	bare det tidligere Neptunbruket, som i 2005 ble overtatt av
Polar Seafood, som er i 	aktiv 	drift, og som produserer laksesmolt. Det eneste sjøbaserte
anlegget er ikke i drift.
I og med at det finnes oppdrettskonsesjoner i området som ikke er i drift i dag, må man
også være obs på eventuelle effekter av tiltaket dersom disse konsesjonene senere tas i
bruk. 	Lokal informasjon tilsier 	imidlertid 	at akvakulturanleggene ikke vil bli p	åvirket av

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	31
tiltaket (utover at Polar Seafood muligens kan få noen små positive effekter ved
mulighet for å frakte ut laksesmolt på større båter	, som behandles i 7.3.	).
Figur 	7.1 	Kart over området med konsesjoner for fiskeoppdrett inntegnet

Kilde: Kystin	fo
7.6	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme
Selve tiltaket skjer i kommersielle havneområder og vil i liten grad påvirke friluftsliv.
Muligheten for større båter 	til anløp 	med større sikkerhet k	unne tenkes å	 styrke
reiseliv/turisme, og f.eks. sikre Hurtigruteanløp og eventuelt andre turistbåter	.
Hurtigruten har 	imidlertid 	allerede anløp både på sør	- og nordgående	 rute	, og det antas
ikke at dagens havneforhold er begrensende verken for Hurtigruten eller andre
turistbåter.
Selve mudringen vil i liten grad påvirke 	friluftslivet. Deponering av mudringsmasser er
ikke avklart foreløpig, men det må antas at det i tråd med retningslinjer fra kommunen
og fylkesmannens miljøvernavdeling gjøres på en måte som ikke fører 	til negative
konsekvenser for friluftslivet i området.
Samlet konsekvens for friluftslivet settes derfor til «ingen/ubetydelig».
7.7	 Kulturminner (kulturell arv)
I følge lokale informanter på møtet i Båtsfjord 17. april 2013 er det ikke kulturminner
som vil bl	i påvirket av tiltaket. Denne effekten er derfor ikke vurdert videre.
7.8	 Naturmiljø, inkl	udert	 marint biologisk mangfold
Sjøområdene ved havna i Båtsfjord er markert som «Artsdata» under fanen Natur og
miljø i karttjenesten 	www.gislink.no/gislink	. Om dette må tas hensyn til i forbindelse
med planlagte tiltak må avklares før ferdigstillelse av hovedplan. Registreringer i
området er 	vist i figuren nedenfor.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	32
Figur 	7.1 Kartutsnitt og tabellutskrifter 	over 	biologisk mangfold	 i Båtsfjord
A –«Natur og miljø» fra Gislink	 	B – Utskrift Naturbase

C – Kart Naturbase	 	D – Utskrift Naturbase

E – Utskrift Naturbase

Kilde: Kyst	verket (2013)
Tiltaket vil berøre de registrerte artene ved at deler av beiteområdene blir fornyet.
Gjennom mudringen vil øverste lag av havbunnen bli fjernet, men vil over tid bli

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	33
reetablert. Tiltaket vil dermed kun ha midlertidig påvirkning. I tillegg vil beiteområden	e
på sikt kunne 	bli forbedret 	ved 	at forurensede masser bli fjernet.
Det	 er registrert en rekke observasjoner av sjøfugl i området	, og en del av d	isse er
registrert som sårbare. Tiltaket vurderes ikke å ha skadelig eller varig påvirkning av
disse artene, i	 følge Kystverket (2013).
Tiltaket 	kan b	erøre 	naturmiljø og 	naturmangfold, i all vesentlighet det biologiske
mangfoldet, 	både positivt og negativt. Fjerning av forurensede masser må 	– særlig på
sikt 	– anses som positivt for naturmiljøet. Fjerning av andre	 masser og påfylling andre
steder kan påvirke eksisterende naturmiljø både positivt og negativ.
Kystverket har innhentet opplysninger fra kjente og tilgjengelige databaser over
naturmangfoldet. Det er ikke påvist at det finnes spesielle elementer utover
hverdagsnaturen	 som er i tiltaksområdet. Havbunnen i tiltaksområdet, som stort sett
består av grov ste	inbunn og sandbunn med noen frie ste	inflater, vil bli fjernet. I stedet
vil den ferdig mudrede flaten bli et nytt areal som vil være grobunn for stedlige a	rter.
Ut fra foreliggende kunnskap og vurderinger er det ingen forhold som tilsier at tiltaket
kan innebære	 vesentlige skade på mangfoldet	.
Planlagt tiltak med utdyping av områdene i Båtsfjord er et av flere tiltak i havna. I både
Fo	ma og Neptun er det foretatt mudring tidligere. Nylig er to moloer i innløpet til
Fo	mabukta etablert. Samlet sett utgjør tiltakene mindre beskatning av bunnfaunaen,
men samtidig vil også større mengder med forurensede masser i havna fjernes.
Fylkesmannen har	 krevd at det utarbeides en konsekvensutredning for sjøfugl i
forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for havneområdet. Denne foreligger
ikke i tide til at resultatene kan 	tas hensyn til	 i vår utredning. Konsekvensgraden for
naturmiljø må derfor se	ttes med forbehold om at nye opplysninge	r kan endre de	nne
konsekvensvurderingen	. For å ivareta at tiltaket kan ha noen negative konsekvenser for
naturmiljøet, er det gitt konsekvens «liten negativ konsekvens» for denne effekten.
7.9	 Forurensede sedimenter og a	nnen forurensing
I Figur 2.5. viste vi	 mengder av henholdsvis løsmasser, fjell og forurensede masser som
antas å måtte 	fjernes ved tiltak i de ulike havner og grunne	r.
Båtsfjord kommune planlegger flere fyllinger både i 	Fomabukta 	og Neptunbukta. Disse
må a	vklares slik at plassering og utførelse samkjøres med utdypingsplanene. Noen av
disse fyllingene er også aktuelle som deponi.
Sjøbunnsdeponier må godkjennes av Fylkesmannens miljøvernavdeling. I utarbeidelsen
av kostnadsoverslaget er det forutsatt bruk av 	et nærliggende deponi. Forurenset masse
er 	i forprosjektrapporten 	forutsatt lagt i det samme deponiet. Rene masser kan vurderes
lagt over dypere forurensede områder. Deponiområder må inn i reguleringsplan. Det
kan også være aktuelt å benytte fyllinger til 	deponi.
Ved gjennomføring av denne utredningen, var ikke deponering av masser avklart fra
Fylkesmannens side. Det er derfor lagt til grunn at massene i hovedsak legges på
nærliggende deponi. Det er imidlertid antatt at noe av massene vil bli benyttet til
utfylling til nye næringsarealer (jf. kapittel 5.4.)

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	34
Det er betydelige mengder forurensede masser i havneområdet i Båtsfjord. Tiltaket vil
ha som følge at disse massene håndteres og deponeres på en forsvarlig måte. Dette
anses som en positiv effekt av tilta	ket. På den annen side vil mudring og deponering av
øvrige masser også kunne ha noen negative konsekvenser ved at masser deponeres på
sjøbunnen andre steder.
Alt i alt anses likevel sumeffekten som «liten positiv» for denne effekten.
7.10	 Landskap/estetiske 	tjenester
Tiltaket vil i liten grad påvirke landskap og estetikk. Det meste foregår under vann. Det
er kun 	eventue	ll deponering av masser på land	 som kan påvirke landskapet.	 I og med at
deponering av massene ikke er avklart (jf. kapittel 7.9) antas det at 	mudringsmassene i
hovedsak deponeres forsvarlig på sjøbunn, men at noe blir brukt til utfylling av
næringsarealer for å få større arealer og bedre arrondering. Dette antas å være positivt
for landskapet, og med forbeholds om at endelig deponering ikke er a	vklart, settes
konsekvensen for landskap til «liten positiv».

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	35
8 	Omtale av e	ffekter som ikke vurder	es i KVIRK
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at effekter
som 	ikke 	er inkludert	 i KVIRK	 v1.0 	i utgangspunktet ikke	 inklud	eres i analysen	 Vi har
likevel valgt å omtale disse effektene. Beslutningstaker vil dermed ha mulighet 	til 	å
vurdere om de nytte	- og kostnadseffektene 	som ikke er inkludert i 	KVIRK 	v1.0 	trekker
den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre retn	ingen.
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnadseffekter som ikke 	er
inkludert	 i KVIRK v1.0. 	Disse er:
 	Virkninger i anleggsperioden
 	Redusert is	-problematikk
 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunker Oil
 	Utvidede markedsmuligh	eter for Barents Skipsservice
 	Reduserte reisekostnader for kundene til Barents Skipsservice
 	Positive effekter for Båtsfjordbruket
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av effektene.
8.1	 Virkninger i anleggsperioden
Havna skal være åpen i hele anleggsperioden Ved utdyping foran kaifronter vil det
imidlertid i korte perioder ikke være mulig å benytte enkeltkaier. Hvor det skal utdypes
først og sist må bestemmes i samråd med brukerne av havna. Det må også avklares om
de	t er 	visse 	kaier som absolutt må være tilgjengelige i 	bestemte 	perioder av året.
Av hensyn til produksjon på anleggene 	legger Kystverket opp til et løp som ikke påvirker
produksjonen. 	Ved å gjennomføre disse tilpasningene synes det klart at 	vi kan se bort 	fra
ulempe	r i anleggsperioden.
8.2	 Reduserte is	-problemer
Under befaringen ble det antydet at tiltaket ville bidra til reduserte is	-problemer og
dermed økt 	fram	kommelighet i Fomabukta. Siden Båtsfjord havnevesen fjerner isen hvis
det er et problem, kan tiltak	et bidra til spart tid 	for	 havnevesenet. Det er imidlertid
usikkerhet knyttet til om 	tiltaket 	vil 	bidra til å redusere is	-problematikken, og 	i tilfelle,
på hvilken måte og 	i hvilket 	omfang. 	Denne effekten er ikke undersøkt av Kystverket, og
det 	foreligger	 heller ikke tall fra havnevesenet eller andre som kan si noe om omfang av
is og is	-fjerning over en viss periode. 	Med de dataene og 	erfaringstall	ene som foreligger,
er det vanskelig å kvantifisere denne effekten. 	Dette er en potensiell positiv effekt av å
gjennomføre tiltaket, men vi har ikke grunnlag for å vurdere effekten ytterligere	.
8.3	 Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunkers Oil
Det 	har blitt hevdet	 at tiltaket vil bidra til mer trafikk til havna, og at flere vil benytte seg
av anlegget til Bunkers Oi	l, og at dette igjen kan føre til stordriftsfordeler for Bunkers Oil
og reduserte drivstoffpriser.	 Det er imidlertid	 usikkert om tiltaket vil bidra til mer
trafikk til havna. 	Viktigere for vurdering av om effekten hører hjemme i en samfunns	-
økonomisk analy	se	, er imidlertid 	at 	mye tyder på at 	økt utnyttelse av stordriftsfordeler i
Båtsfjord vil gå på bekostning av stordriftsfordeler andre steder.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	36
Informasjon fra Bunkers Oil	 bekrefte	r at tiltaket ikke har noe å si for deres kundemasse
eller lønnsomhet	. Det er 	andre forhold 	som 	har større betydning	, som for eksempel
fiskefeltene	s beliggenhet, 	fisk	emengder og 	-kvoter osv.	 Samlet sett taler dette for at
effekten ikke vil bidra til noen form for samfunnsøkonomisk nytte.
8.4	 Utvidede markedsmuligheter for 	Barents Skipsservice
En potensiell 	oppfølging av tiltaket	, såfremt tiltaket innebærer utbygging av nærings	-
arealer nord for 	området 	der Barents Skipsservice holder til i dag, er at 	bedriften	 vil
skaffe en «lift» som gjør det mulig å heise opp mindre fartø	yer. Det	te vil potensielt
kunne bidra til at 	selskapet 	får utvidede markedsmuligheter. Denne effekten 	kan være
viktig for Barents Skipsservice, men det er mang	e brikker 	som 	må falle på plass	 for at
dette skal kunne inkluderes i analysen	:
 	Fylkesmannen må go	dta at de forurensede sedimentene «pakkes inn» i det
aktuelle området
 	Kommunen må gjennomføre det som trengs for å realisere næringsarealene
 	Barents Skipsservice må kjøpe liften
 	En kritisk 	kunde	masse må benytte seg av dette 	nye 	tilbudet 	– dvs. de må bytte
leverandør
I tillegg er det jo igjen slik at en forbedret lønnsomhet for Barents Skipsservice 	kan	 gå på
bekostning av redusert lønnsomhet for en eller flere liknende bedrifter i andre havner.
Slik	e fordelingseffekter	 ansees ikke som samfunnsøkonomisk	e effe	kt	er	. Men 	utvidede
muligheter hos Barents Skipsservice kan også	 bidra til reduserte reisekostnader for
fartøyene	 som bruker B	arent	 Skipsservice. Deres mulige besparelser	 omtal	es	 neden	for	.
8.5	 Reduserte reisekostnader for kundene til 	Barents Skipsservice
Potensielt kan flere effekte	r bidra til reduserte reisekostnader for fartøyer som holder til
i havna, eller i nærområdet.	 Det gjelder spesielt 	for kundene til	 Barents Skipsservice	,
som etter tiltaket	 vil kunne spare reisekostnader ved at de slipper å reise	 så langt for å få
tilgang til reparasjon	- og vedlikeholdstjenester som avhenger av lift. Det forutsetter
imidlertid at kulepunktene under beskrivelsen av utvidede markedsmuligheter for
Barents Skipsservice (avsnitt 8.4) blir realisert. Siden 	det både er v	anskelig for oss å
sannsynliggjøre at liften faktisk blir 	anskaffet	, og å	 anslå den økte kundemassen	, har vi
valgt kun 	å omtale denne effekten. Hvis effekten 	realiseres,	 vil den være positiv.
8.6	 Positive effekter 	for Båtsfjordbruket
Båtsfjordbrukets fordeler	 av tiltaket ble presentert av 	en 	representant for den såkalte
«kjøpergruppen»	. V	i har	 snakke	t direkte med Båtsfjordbruket for å 	få 	avklart nærmere
eventuelle samfunnsøkonomiske effekter. Det som ble trukket fram og som må vurderes	,
er at de, fordi de ikke	 kan motta dyptgående båter, går glipp av en del leveranser.
Samtale med Båtsfjordbruket tyder imidlertid på at de ikke år glipp av leveranser i dag,
men kan gå glipp av leveranser i framtiden. Sett i sammenheng med at omfanget av de
norske fiskekvotene ikke vil bli påvirket av tiltaket, kan det argumenteres for at 	økt
aktivitet til Båtsfjordbruket 	kan 	gå på bekostning 	av aktivitet i andre norske
fiskerihavner. Siden russiske trålere har levert fisk til Båtsfjordbruket tidligere (1998	-
2008), og 	Båtsfjord 	ligger relativt nær den russiske grensen, kan tiltaket isolert 	sett
bidra til at flere russiske fartøyer leverer sin fisk til Norge. I så tilfalle kan det

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	37
argumenteres for at tiltaket øker samfunnets samlede verdiskaping, og således er en
samfunnsøkonomisk nytteeffekt. Siden denne effekten er meget usikker, og vanskel	ig
kan prissettes, har vi kun valgt å omt	ale denne potensielle effekten.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	38
9 	Samfunnsøkonomisk	 vurdering
I det følgende oppsummeres alle 	samfunnsøkonomiske effekter	 som er vurdert og
omtalt i analysen	. I avsnitt 9.1 gjennomgås de prissatte effektene og i avsni	tt 9.2
gjennomgås de ikke	-prissatte. 	Dette er en forenklet analyse, 	der vi har benyttet KVIRK til
å vurdere nytte	- og kostnadseffektene	. Relevante	 effekte	r som ikke er inkludert i KVIRK
v1.0 er	 oppsummert i avsnitt 9.3. I avsnitt 9.4 synliggjør	 vi hvilken 	størrelse 	de ikke	-
prissatte 	effektene må ha for at tiltaket totalt sett 	skal være	 samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
9.1	 Prissatte effekter
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av å utdyp	e i
Båtsfjord fiskerihavn	 er beregnet til 	140,4	 millioner kroner	. Nåverdien av t	allfeste	t for	-
ventet samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	53,6	 millioner kroner. Differansen
mellom kostnader og inntekter forventes dermed å være 	minus 	86,7	 millioner, dvs. at
tiltaket har en 	negativ 	nett	onytte. Tallene 	er neddisk	ontert til 2018, og måles i 201	2-
kroner.
Figur 	9.1 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle pris	satte
virkninger.
Figur 	9.1 	Prissatt s	amfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket	, nåverdi
(2018	) i millioner 201	2-kr	oner

Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse
Tabell 	9.1 gir en oversikt over de ulike effektene som er prissatt og deres størrelse. 	Som
vi ser fra tabellen har vi prissatt to kostnadskomponenter, Kystverkets investerings	kost	-
nader, kostnad	en	 ved 	å realisere næringsarealene og 	skattefinansieringskostnad	en, og
to nytteeffekt	er	: Verdi 	av nye næringsarealer og økt produktivitet for enkeltbedrifter.

140,4
53,6
-86,7	-100,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
200,0
Millioner kroner
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	39
Tabell 	9.1 	Prissatte samfunnsøkonomiske effekter av 	utdyping i Båtsfjord
fiskeri	havn	, nåverdi 	(2018) 	i millioner 	201	2-kroner
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Mill	ioner	 kroner
Kystverkets investeringskostnader	 	118,1
Vedlikeholds	- og re	investeringskostander	 	0,0
Private eller offentlige investeringer som 	utløses av tiltaket	 	3,0
Skattefinansieringskostnad	 	19,2
Samfunnsøkonomisk nytte	 	 Mill. kroner
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	0,0
Reduserte reisekostnader for trafikk til havn	a 	0,0
Redusert ventetid for fartøyer	 	0,0
Nye næringsarealer	 	4,3
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	 49,3
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse
Den samfunnsøkonomiske analyse	n av Kystverkets investering i 	Båtsfjord	 fiskerihavn
bygger på noen få sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	-
søke om resultatene er robuste ovenfor partielle endringer i disse forutsetningene. De
forut	setninger vi har analysert følsomhet på er kalkulasjonsrenten, ana	lyseperioden,
real	lønnsutviklingen, investeringskostnadene og den økte produktiviteten.	 Resultatene
av følsomhetsanalysen er dokumentert i kapittel 10.
9.2	 Ikke	-prissatte effekter
De aktuelle ikke	-prissatte virkningene som påvirkes 	positivt i 	dette tilfellet 	er
henholdsvis redusert ulykkesrisiko, større båter, opprensing i forurensede sedimenter
og positiv påvirkning på landskap, mens det er notert en liten negativ konsekvens for
naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 I Tabell 	9.2 gis en 	oppsummering av	 de
ikke	-prissatte effekter og vurdering	en	 av disse	.

Tabell 	9.2 	Vurdering av ikke	-prissatte effekter
Ikke	-prissatte 	effekter	 	Vurdering	*
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+
Nyskapt og overført trafikk	 	0
Mer last per båt/større båter	 	+
Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger	 	0
(Fiske) og akvakultur	 	0
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0
Kulturminner (kulturell arv)	 	0
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	-
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+
Landskap/estetiske tjenester	 	+
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte effekter fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget
stor negativ konsekvens (	----	), angir at effekten er vurdert til å ikke være signifikant forskjellig fra null.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	40
9.3	 Effekter	 som ikke vurderes i KVIRK
Det	te er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK V1.0 til å prissette
og vurdere nytte	- og kostnadseffektene som forventes å oppstå av tiltaket.	 Noen
relevante 	effekter er ikke 	inkludert i KVIRK v1.0, men er omtalt i analysen.	 Disse er:
 	Virkninger i anleggsperioden
 	Reduserte is	-problemer
 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunkers Oil
 	Utvidede markedsmuligheter for Barents Skipsservice
 	Reduserte reisekostnader for kundene til Barents Skipsservice
 	Positive effekter for Båtsfjordbruket
9.4	 Besl	utningsregel
I en forenklet analyse som dette er ikke alle effekter prissatt. For at tiltaket skal være
lønnsomt må de ikke	-prissatte effektene og effekter som ikke vurderes i KVIRK minst
være lik 86,7millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	41
10	 Følsomhetsanalyser
Den samfunnsøkonom	iske analysen av Kystverkets	 investering i havna	 i Båtsfjord
bygger på noen få	, sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om
resultatene er robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene
vi har ana	lysert med hen	syn til følsomhet	, er	 kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten,
analyse	perioden og investeringskostnadene. Resultatene fra disse følsomhetsanalysene
er gjengitt 	under.
10.1	 Kalkulasjonsrenten
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på 	samme tidspunkt. For å
kunne sammenlikne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	,
benyttes en beregningsmetode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og
gevinster neddiskonteres ved en kalkulasjonsrente, slik at alle 	størrelsene uttrykkes i
dagens verdi (nåverdien). Utgangspunktet for neddiskontering	en	 er at inntekter og
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, de	ss lavere nåverdi vil
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig an	vendelse.
I vårt hovedalternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et ”normalt” risikopåslag for
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen fra Hagen	-utvalget 	redu	seres denne
til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent etter dette	. For å
illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennomført beregninger
med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosent	poeng 	lavere og	 1 prosent	poeng
høyere enn 	kalkulasjons	renten i hovedalternativet, angitt som 3 prosent og 5 prosent i
Figur 	10	.1.
Figur 	10	.1 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved ulike kalk	ulasjonsrenter, i
millioner 201	2-kroner

Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse	 -66,6
-86,7
-100,8
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0
0,0
Kalkulasjonsrente
lik 3 prosent
Kalkulasjonsrente
lik 4 prosent
Kalkulasjonsrente
lik 5 prosent
Millioner kroner
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	42
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	-
alternati	vet 	endres netto	nytte av tiltakene fra 	-86,7	 millioner til 	-66,6 millioner kroner.
Siden kost	nadene kommer tidlig, og nytteeffektene sent i prosjektets levetid, vil lavere
rente innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en
rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet	 endres netto	-
nytte fra 	-86,7	 til 	-100,8 millioner kroner.
10.2	 Reallønnsvekst
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling	 (NOU, 2012:16) 	bør verdien av spart arbeidstid
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. 	I hovedalternativet har vi real	-
prisjustert 	alle nytteeffekter som innebærer spart tid med	 en forventet vekst i
realinntekt på 1,4 prosent per år. 	For å vurdere betydning	en av denne forutsetningen
har vi 	beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gjennom et lavt alternativ med 0,4
prosents vekst per år og et høyt alternativ med 2,4 prosent per år. Som 	det 	fram	går av
Figur 	10	.2 gir endrede forutsetninger om reallønnsutviklingen forholdsvis stort utslag i
netto 	prissatt 	nytte.
Figur 	10	.2 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte v	ed 	reallønnsvekst,	 i millioner
201	2-kroner

Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse
10.3	 Analyseperiode
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken analyseperiode man
bruker, har også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. 	Analyseperioden 	bør 	i
prinsippet settes lik økonomisk relevant levetid	, som løper så lenge prosjektet gir
økonomisk interessante effekter (Vennemo, 2011). Økonomisk relevant levetid er ofte
lik teknisk levetid, men kan være både lengre og kortere. Med rime	lige forutsetninger
om risiko og kalkulasjonsrente, veier effekter etter 75 år bare 5 prosent av sin nominelle
størrelse. Derfor vil det 	ofte være praktisk å avslutte analysen 75 år	 etter ferdigstillelse,
og det er også gjort i hovedalternativet	. Det kan i	midlertid argumenteres for at 	tiltaket i
fiskerihavna	 kan	 ha en økonomisk levetid som er 	både kortere	 og lenger 	enn dette. 	Vi
har derfor 	gjennom	ført følsomhetsanalyser hvor levetiden er satt lik henholdsvis 40 og
100 år. Som 	det 	fram	går av 	Figur 	10	.3 vil det ha stor betydning med en vesentlig kortere -100,4
-86,7
-65,5
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0
0,0
Realinntektsvekst
lik 0,4 prosent
Realinntektsvekst
lik 1,4 prosent
Realinntektsvekst
lik 2,4 prosent
Millioner kroner
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	43
analyseperiode ettersom mye av nytten vil genereres etter 40 år. Å forlenge levetiden
med 30 år har ikke tilsvarende stor betydning, grunnet diskontering av 	fram	tidig nytte.
Figur 	10	.3 	Nåverdi (2018) av priss	att nettonytte ved ulik 	analyseperiode, i
millioner 201	2-kroner

Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse
10.4	 Investeringskostnader
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. Det er ikke
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse av disse kostnadene. For å ta hensyn til at
det er usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjort en følsomhetsanalyse
der 	kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn forventet verdi, se 	Figur
10	.4. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden vil endringer i disse ha stor
effekt på 	prissatt 	netto	nytte av tiltaket.
Figur 	10	.4 	Nåverdi	 	(2018) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere
investe	ringskostnader, i millioner 201	2-kroner
 -102,3
-86,7
-78,6
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0
0,0
Analyseperiode
40 år
Analyseperiode
75 år
Analyseperiode
100 år
Millioner kroner
KVIRK 	2013 -51,3
-86,7
-122,2
-140,0
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0
0,0
Investeringskostnad
-25 prosent
Forventet
investeringskostnad
Investeringskostnad
+25 prosent
Millioner kroner
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	44
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse
10.5	 Trafikkvolum
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser
for fa	rtøysutvikling (Kystverket, 2011). Det er ikke sikkert at prognosen treffer, 	og 	det
kan 	argumenteres for at fartøystrafikken til Båtsfjord fiskerihavn kan bli høyere og
lavere enn prognosen. For å undersøke om konklusjonen er robust overfor avvik fra
forventet trafikkvolum	, har vi gjennomført en følsomhetsanalyse med 	henholdsvis 	10
prosent lavere og høyere fartøystrafikk til 	havna, se 	Figur 	10	.5. En	dret trafikkvolum har
ingen effekt på nytteeffekten	e, slik de er modellert i KVIRK	.
Figur 	10	.5 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere
investeringskostnader, i millioner 201	2-kroner

Kilde:	 KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse
10.6	 Redusert bruk av truck
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at 	tiltaket utløser en produktivitetsgevinst for
Norway Seafoods og Båtsfjord Sentralfryselager på 1.250.000 kroner per år.	 Denne
størrelsen er usikker, og vanskelig å overprøve. Med det som utgangspunkt er det
interessant å teste hva som 	skjer med 	netto samfunnsøkonomisk nytte av hele tiltaket av
at produktivitetseffekten dobles. Resultatet av å sette produktivitetseffekten li	k 2,5
millioner kroner per år	, som er urealistisk høyt,	 er gjengitt i figur 10.6. Som vi ser fra
figuren endres ikke konklusjonen av at produktivitetsgevinsten dobles, tiltaket er fort	-
satt ulønnsomt i sam	funns	økonomisk forstand.	 Vi kan med sikkerhet si 	konklusjonen
om at tiltaket er samsøkonomisk ulønnsom er robust.

-86,7	-86,7	-86,7
-100,0
-90,0
-80,0
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0
0,0
Trafikkvolum
+10 prosent
Forventet
trafikkvolum
Trafikkvolum
-10 prosent
Millioner kroner
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	45
Figur 	10	.6 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket	 under
forutsetningen om at produktivitetseffekten for enkeltbedrifter er
satt lik 2,5 millioner kroner per år	, nåverdi (2018) i millioner 2012	-
kroner

Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse	 135,7
103,0
-32,7
-60,0
-40,0
-20,0
0,0
20,0
40,0
60,0
80,0
100,0
120,0
140,0
160,0
Millioner kroner
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	46
11	 Samlet vurdering
11.1	 Måloppnåelse
Tiltakets 	effekt	mål er å bidra til:
 	Bedre regularitet ved leveranser til fiskemottakene
 	Sikrere adkomst til havnearealene og 	kaiene
 	Større liggearealer for kystflåten
 	Å få større skip til kai
 	Marin 	verdiskaping
 	Levende kystsannfunn
 	Bedre utnyttelse av tidligere investert kapital (kaier og moloer)
Som vi har beskrevet i de foregående kapitlene, vil tiltaket 	øke sannsynligheten for at
effekt	målene blir realisert.
11.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Grunnet forholdsvis få brukere av havna, og begrenset nytteeffekt for de fartøyene som
vil få bedre tilgang/redusert reisetid og for de bedriftene som får mulighet til å ta imot
større fartøy, 	og relativt høye	 investeringskostnade	r, er tiltaket ikke samfun	ns	-
økonomisk lønnsomt hvis man kun ser på de prissatte virkningene	.
Tiltaket har 	relativt 	små ikke	-prissatte 	effekter	, og de vil 	i liten grad påvirke resultatet	.
En viktig 	ikke	-prissatt virkning	 er 	imidlertid 	at tiltaket vil føre til at det blir 	opprydding	 i
forurensede sedimenter i havneområdet. Verdien av dette er vanskelig å prissette fordi
det finnes få studier som	 har undersøkt 	verdi	en i kroner	 av slik opprydding.
Samtlige følso	mhetsanalyser gir negativ netto	nytte, slik at konklusjonen 	om at tiltaket e	r
ulønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv 	er å 	oppfatte som 	robust.	 Det er
imidlertid flere ikke	-prissatte effekter som er positive, men som er vanskelige å
kvantifisere og/eller prissette. Det er derfor grunn til å anta at de ikke	-prissatte
effektene 	og de effektene som ikke er inkludert i KVIRK, vil bidra til å gjøre resultatet
mindre negativt enn om vi bare ser på de prissatte effektene.
11.3	 Fordelingsvirkninger
Nytten av tiltaket 	tilfaller 	i første rekke 	bedrif	ten	e Norway Seafoods og Båtsfjord
Sentral	fryselager.	 I tillegg til den prissatte virkningen får fartøyeierne og lokalsamfunnet
en mindre ikke	-prissatt nyt	te 	som følge av	 noe 	økt sikkerhet. Likeledes får lokal	-
samfunnet en ikke	-prissatt nytte av opprensing av forurensede sedimenter.
De prissatte 	kostnadene bæres i all hovedsak av 	«storsamfunnet». I tillegg vil det kreves
noe investering fra kommune og bedriftseiere for å realisere næringsarealer mv.
11.4	 Betydningen for lokalsamfunnet
I tillegg til de samfunnsøkonomiske effektene kan tiltaket i Båtsfj	ord fiskerihavn ha ring	-
virkninger for lokalsamfunnet. Ringvirkningene kan ha betydning for oppnåelse av
Kystverkets målsetting om å bidra til bærekraftige kyst	samfunn. Disse effektene bør
imidlertid vurderes separat fra nytt	e-kostnadsanalysen	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	47
Utdypingen	 i Båtsfjord vil åpenbart bidra til at fiskerihavna er bedre rustet for fram	tiden
i den forstand at havna kan ta imot større fartøyer. 	Denne egenskapen kan kapitalisere
seg i økt næringsaktivitet. Siden tiltaket ikke vil påvirke	 omfang og størrelser på
fiskekvotene 	kan	 en slik utvikling 	gå på bekostning av aktiviteten i andre fiskerihavner.
Blant fiskerihavnene i 	Øst	-Finnmark skiller Båtsfjord seg ut ved at havna lokaliserer 	to
fiskeforedlingsbedrifter (Norway Seafoods og Båtsfjordbruket), i tillegg har ha	vna et
fryselager, et mekanisk verksted og et bunkersanlegg. 	Det finnes i tillegg et nedlagt
fiskebruk (Neptunbruket) der det i dag produseres laksesmolt	. I tillegg utløser tiltaket
nye næringsarealer som åpner opp for nyetableringer og utvidelser av bedri	fter som
allerede er lokalisert i havna. Sett i sammenheng med aktivitetene i nabohavnene er det
grunn til å tro	 at tiltaket har potensial til å bidra til lokale ringvirkninger, og
deri	gjennom 	bidra til å oppfylle	 Kystverkets mål om å bidra til bærekraftig	e kyst	-
samfunn. 	Som ved andre enkelttiltak er det	 imidlertid viktig å være klar over at 	økt
aktivitet i en havn som følge av nye tiltak ofte kan 	gå på bekostning av aktivitet i andre
fiskerihavner i nærområdet	. Slik sett burde man ideelt vurdere større 	områder og flere
tiltak i sammenheng for å vurdere samlet resultat for lokalsamfunnene	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	48
Referanser
Finansdepartementet (2005a): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Veileder,
Finansdepartementet.
Finansdepartementet (2005b): 	Behandling av 	kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjons	-
priser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser	, Rundskriv R	-109/2005,
Finans	departementet.
Finansdepartementet (2010	): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april
2010, Finans	departementet.
Ky	stverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.
Kystverket (2011): 	Prognoser for skipsfart	, Bearbeiding av grunnprognoser for
godstransport i NTP 2014	-2023, 27. oktober 2011, Kystverket.
Kystverket (2013): 	Båtsfjord 	- utdyping	, Forpro	sjekt Båtsfjord R3	-030213,	 februar 2013	,
Kystverket.
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved
kongelig resolusjon 18. februar 2011.
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012a): 	Samfunnsøkonomisk analyse av ny
molo og utdyping ved Myre Fiskerihavn	, Vista	-rapport 2012/20, Vista Analyse AS.
Pedersen S., K. Ibenholt og H. Lindhjem (2012b): 	Samfunnsøkonomisk analyse av
Austevoll fiskerihavn	, Vista	-rapport 2012/01,Vista Analyse AS.
Pedersen S. og K. Magnussen (2013):	 Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre
tiltak (KVIRK) v1.0	, Vista	-rapport 2013/	17	, Vista Analyse AS.
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	49
Vedlegg 1 	- Konsulterte
namn	 	Bedr	ift/virksomhet	 	Sted	 og tid
Arvid Henriksen	 	Fisker	 	Båtsfjord den 17. april 2013
Ørjan Nergaard	 	Båtsfjord
handelsstands
fiskergruppe	/NWS
Båtsfjord den 17. april 2013	 og
telefonsamtale den 8. mai	 2013
Bjørn Aarnes	 	Barent	s skipsservice	 	Båtsfjord den 17. 	april 2013	 og
telefonsamtale den 8. mai	 2013
Odd Magnus Rasmussen	 	Båtsfjord kommune	 	Båtsfjord den 17. april 	2013
Arnt Albertsen	 	Polar Seafood AS	 	Båtsfjord den 17. april 2013
Geir Knutsen	 	Ordfører i Båtsfjord
kommune
Båtsfjord den 17. april 2013
Aslaug 	Eriksen	 	Nestleder i Havnestyret	 	Båtsfjord den 17. april 2013
Odd Jarle Jensen	 	Havnesjef	 	Båtsfjord den 17. april 2013
Geir Jarle Svendsen	 	Trafikkinspektør	 	Båtsfjord den 17. april 2013
Trond Sermad	 	Bunker Oil	 	Telefonsamtale den	 8. mai 2013
Kjell	-Olaf 	Larsen	 	Båtsfjordbruket	 	Telefonsamtale den 8. mai 2013
Runar Paulsen	 	Båtsfjord
Sentralfryselager
Telefonsamtale den 4	. juni	 2013