Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Mehamn fiskerihavn

Report 2015/53

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Mehamn fiskerihavn - med oppdaterte forutsetninger

Annegrete Bruvoll, Simen Pedersen og John Magne Skjelvik

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Mehamn fiskerihavn - med oppdaterte forutsetninger

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Fisheries and aquaculture Transport Eiendom, bygg og anlegg Local and regional development
Year	2015
Report Number	53
Author(s)	Annegrete Bruvoll Simen Pedersen John Magne Skjelvik
Download	file_download (2.3 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2015/	53	 	
Annegrete Bruvoll	, Simen Pedersen	 og John Magne Skjelvik	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 	
av utdyping i Mehamn 	
fiskerihavn 	 	
– med oppdaterte forutsetninger

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2015	/53	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i 	Mehamn 	
fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-249	-2 	 	
Forfatter	e 	Annegrete Bruvoll, Simen Pedersen og John Magne Skjelvik	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, 	KVIRK, fiskerihavn	, offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket	 region 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en 	
forenklet samfunnsøkonomisk analyse av 	utd	yping	 av havna 	i Mehamn	. Analysen er 	
gjennomført innenfor Rammeavtale mellom 	Kystverket og Vista Analyse AS om 	
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund Ofstad	 har vært Kystverkets kontaktperson og kommet med innspill og 	
oppklarende informasjon i utredningsarbeidet. 	Det 	ble 	gjennomført befaring 	i Mehamn 	
med deltakel	se fra flere lokale aktører i forbindelse med tidligere samfunnsøkonomisk 	
analyse av ny molo i Mehamn	. Vi har 	også hatt 	kontakt med flere av disse og andre 	
aktører i etterkant av befaringen. 	 	
Denne rapporten er en oppdatering av Vista	-rapport 2015/06 med n	ye NTP	-for	-	
utsetninger. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 12	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 13	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 14	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 14	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 15	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 18	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 18	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 18	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	...............	 19	 	
4.4	 	Beregningsforut	setninger	 ................................	................................	................................	......	 19	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 21	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 22	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til kaier	 ................................	......................	 22	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	.............................	 23	 	
6.3	 	Reduser	t ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 23	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 24	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 24	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 30

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 31	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og reinvesteringskostnader	 ................................	.............	 31	 	
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 31	 	
7.4	 	Skattefinansieringskost	naden	 ................................	................................	..............................	 31	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 33	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesri	siko	 ................................	................................	..............................	 33	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 33	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 34	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 34	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 34	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	............................	 35	 	
8.7	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 36	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 37	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 37	 	
9.2	 	Økt leveringsfleksibilitet for fiskefartøy so	m leverer til Nordkyn Seafood	 ........	 38	 	
9.3	 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder	 .............................	 38	 	
9.4	 	Virkninger for Hurtigrute	n ................................	................................	................................	....	 39	 	
9.5	 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunker Oil	 ................................	............................	 39	 	
10	 	Samfun	nsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 40	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 40	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 41	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 42	 	
10.4	 	Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 42	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 43	 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 43	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 44	 	
11.3	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	...........	 44

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 45	 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 45	 	
11.6	 	Prisøkning ved bedre kvalitet på fisk	 ................................	................................	................	 46	 	
11.7	 	Ny molo ved Hamnneset	 ................................	................................	................................	.........	 47	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 48	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 48	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 48	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 49	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 49	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 50	 	
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 ................................	................................	................................	.............................	 51	 	
Vedlegg 2 	– Metodikk for å komme fram til trafikkdata	 ................................	...............................	 52	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 20	 	
Tabell 6.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske produktivitetsvirkninger av å utdype 	
havna i Mehamn, nåverdi i millioner 	2016	-kroner	 ................................	...............................	 29	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Mehamn, nåverdi (2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	 41	 	
Tabell 10.2	 	 Vurdering av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	.............................	 41	 	
Tabell 12.1	 	Vurdering av 	måloppnåelse	 ................................	................................	.........................	 48	 	
 
Figurer	 	
Figur 2.1 	 	Flyfoto av tiltaksområdet i Mehamn fiskerihavn, med lokalisering av 	
tiltaksområdet	 ................................	................................	................................	................................	.........	 9 	
Figur 2.2 	 	Kart over Mehamn fiskerihavn og næringslivet i havna*	 ................................	.....	 10	 	
Figur 2.3	 	Eimskips rute mellom Aberdeen og Murmansk	 ................................	.......................	 12	 	
Figur 3.1	 	 Illustrasjon av tiltaket	 ................................	................................	................................	........	 16

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 21	 	
Figur 6.1 	 	Antall sluttsedler til Mehamn levert av fiskefartøy over 27 meter	 ...................	 25	 	
Figur 6.2 	 	Venndiagram over sannsynligheten for at stykkgodsskipet til Eimskip 	
anløper Mehamn	 og at det er dårlig vær i løpet av vinterhalvåret*	 ................................	 28	 	
Figur 8.1	 	Påviste beiteområder for ærfugl	 ................................	................................	.....................	 34	 	
Figur 10.1	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (2022) i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 40	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi 	(2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 43	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i	 millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 44	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved endret analyseperiode, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 45	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnad, i millioner 	2016	-kroner	 ................................	................................	........	 45	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikk	-volum, 	
i millioner 	2016	-kroner	 ................................	................................	................................	....................	 46	 	
Figur 11.6	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn en 	
prisøkning på fisk lik 1 krone per kg, nåverdi (2022) i millioner 2016	-kroner	 .........	 47

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Utdyping av havnebassenget i 	Mehamn fiskerihav	n gir en positiv prissatt netto	nytte for 	
samfunnet på 	6 millioner kroner. 	Utfallet av analysen er følsomt for hvordan økt kvalitet 	
på fisken som leveres til Nordkyn Seafood slår ut på prisen på fisken. 	Nytten av tiltaket 	
tilfaller i all hovedsak fiske	mottak	ene	 og 	fiskefartøyene som leverer 	i havna.	 	
Nåverdien av samlet prissat	t nytte er 4	9 millioner kroner. Den prissatte nytten er 	
knyttet 	til 	økt produktivitet ved enkeltbedrifter	 og fiskefartøyer 	med tilhørighet til	 	
havna	. Utdypingen gjør at 	større skip	 ikke trenger å ta hensyn til tidevannet, og 	
fiskebrukene kan losse fangst 	hele døgnet	. Mer effektiv omlasting av lasten 	vil 	øke 	
kvaliteten 	på fisken, og den største nytte	virkning	en er at en unngår kvalitetsforringelse 	
og dermed 	får 	høyere pris på fiskeproduktene	, noe 	som tilfaller hele verdikjeden	. Økt 	
fleksibilitet vil videre re	dusere lønnskostnadene både ved spart overtid og nattarbeid, 	
og ved redusert ventetid siden flere fartøy kan legge til kai samtidig. Produktivitets	-	
virkninger	 oppnås også ved færre kanselleringer av anløp til havna og 	ved 	at en d	erved	 	
unngår lager	kostnader og transport 	over land til høyere kostnader.	 Virkninger for 	fiske 	
og akvakultur	 og forurensning antas å være svakt positive som følge av f	jerning	 av for	-	
urensede masser 	på sjøbunnen og flytting 	til sikre	re	 depon	erings	plasser	, og økte mulig	-	
heter	 for levende	lagring av fisk	. 	
De viktigste prissatte kostnadselementene er investeringskostnaden og den tilhørende 
skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	43 millioner kroner. 	 	
I hovedalternativet legger vi til grunn at tiltaket 	øker kvaliteten på 600 tonn råstoff	 per 	
år, 12 prosent av hva bedriften foredler,	 og at kvalitets	forbedringe	 gir en økning i 	
markeds	prisen på 2 kroner per kg. Prisøkningen må være 	minst 	lik 1,	65 kroner per kg 	
for at de prissatte virkningene isolert sett skal gjøre tiltaket samfunnsøkonomisk 
lønnsomt. Ifølge lokale informanter er det sannsynlig at dette vil skje	. 	
Det arbeides 	også 	med planlegging av en ny molo på nordøstsid	en	 av havna	, se Bruvoll 	
mfl. (2014)	. Dersom ny molo bygges, vil u	tdypingen 	bidra til at man i større grad kan 	
utnytte fordelene ved den økte roligheten i havna som den nye moloen 	vil 	gi. 	Vi mener 	
det er sannsynlig at 	de to tiltakene samlet sett bidrar til at flere større havgåend	e fiske	-	
fartøy anløper havna og at samkjøring av utbyggingen vil redusere de samlede ut	-	
byggings	kostnadene.	 	
Denne analysen innebærer å vurdere totalvirkningen av å utdype havna i Mehamn. Vi 
har forsøkt å identifisere alle virkninge	r av tiltaket, også virk	ningen for andre 	
konkurrer	ende fiskeri	havner. I et samfunns	økonomisk og distriktspolitisk perspektiv 	
bør man ha en god forståelse av fiskerihavnstrukturen i området før man vurderer 
enkelt	tiltak. Investering	er av denne typen kan bidra til at andre gj	ennomførte 	
investeringer mister eller får redusert sin nytte.	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske virkningene kan tiltaket ha ring	virkninger for lokal	-	
samfunnet. Disse virkningene bør imidlertid vurderes 	utenfor	 selve nytte	-kostnads	-	
analysen. Vår vurderin	g er at tiltaket legger forutsetningene til rette for at Mehamn kan 	
utvikl	e seg til en robust fiskerihavn med basis i et sterkt fiskeri	miljø.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resultatene 	fra v	urdering	en	 av utdyping i Mehamn fiskeri	-	
havn. Beregnings	forutsetningene som ligger til grunn for hovedalternativet er 	
dokumentert i avsnitt 4.4.	 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal 
oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,0	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	0,0	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	37,6	
Restverdi	11,7	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	49,3	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	37,8	
Vedlikeholdskostnad	1,0	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,0	
Skattefinansieringskostnad	4,3	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	43,1	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	6,3	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	0,0	
(Fiske) og akvakultur	+	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	0,0	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	0,29	6,3	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	1,16	21,5	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-0,17	-4,0	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	0,06	1,3	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	0,70	14,1	
Levetid 40 år	-0,25	-5,4	
Levetid 100 år	0,35	7,5	
Investeringskostnad - 25 prosent	1,47	17,6	
Investeringskostnad + 25 prosent	-0,16	-5,1	
Trafikkvolum +10 prosent	0,29	6,3	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	0,29	6,3	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte 
virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Utdyping i Mehamn fiskerihavn
Hovedformålet med tiltaket i Mehamn er ålegge til rette for anløp av større fartøyer og å bedre manøvermulighetene i havna. Målet 
oppnås med utdyping i havna.
Investeringkostnader 34,7 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 1 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 21,4 mill. kroner
Investeringskostnadene er oppgitt uten merverdiavgift.
Reguleringsplan er under utarbeidelse.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på 6,3 mill. kroner med en analysperiode på 40 år.	
43,1	
49,3	
6,3	
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført et forprosjekt for 	utd	yping	 av havn	a i 	Mehamn i Gamvik 	
kommune i Finnmark fylke (Kystverket	, 	2014). Gamvik kommune ligger på 	
nordvestsiden av Nordkynhalvøya. 	Innbyggertallet 	i kommunen 	var per 1. j	anuar	 201	5 i 	
overkant av 	1100	 personer	. Rundt 800 av innbyggerne er bosatt i t	ettstedet Mehamn	, 	
som er kommune	senter i Gamvik.	 Det har vært en svak vekst i innbyggertallet de siste 	
årene. 	Mehamn er 	en aktiv fiskerihavn	, og fiskerinæringen dominerer som næringsvei i 	
kommunen. Det er flere aktive fiskeribedrifter i Mehamn med mottak av alle fiskeslag, i 
tillegg til private og offen	tlige servicetiltak. En mindre verkstedindustri er i hovedsak 	
tilknyttet fiskeflåten. 	 	
Mehamn har en 	kortbaneflyplass 	(Nordkyn	) sentralt 	plassert 	like ved bebyggelsen	 med 	
fire daglige anløp	. Videre har 	Hurtigruten	 to 	daglig	e anløp	. Avstanden fra Mehamn til	 	
hovedferdselsårene over land er 19 mil til E6 ved Tana bru, og 22 mil til E6 ved Lakselv. 
Veien til Mehamn er værutsatt og kan være mye stengt i løpet av vinteren. 	Havna og 	
flyplassen er i 	disse periodene	 adkomst	alternativene	 til Mehamn	. 	
Bakgrunnen for Ky	stverkets forprosjekt (Kystverket, 2014) for området er at a	ktører i 	
havna mener at utdyping av havneområdet vil sikre adkomst og bedre manøv	rerings	-	
mulighetene for større fartøyer til fiskemottakene.	 	
2.1	 Plan	- og influensområde	 	
Figur 	2.1 gir et oversiktsbilde 	over tiltaksområdet i 	fiskerihavn	a og området for 	
utd	yping	en	 som vurderes	. I havneområdet er sjøbunnen noe kupert og varierer generelt 	
mellom kote 	(høydekurve) 	minus	 6,0 og kote minus 9,0 før den faller videre mot midten 	
av havna. 	Tiltaket omfatter	 å øke dybden i 	sørlig og østlig del av 	havna	 og midt i havna 	
for å øke snuarealet	. Tiltaket er nærmere beskrevet i avsnitt 	3.2	. 	
Figur 	2.1 	Fly	foto av 	tiltaksområdet i 	Mehamn	 fiskerihavn, med lokalisering av 	
tiltaksområdet

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
2.2	 Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 	
Utdypingen av Mehamn fiskerihavn har et potensial for å generere både fordeler og 
ulemper	 for de næringsaktørene som er lokalisert i havna. I det følgende be	skriver vi 	
kort de viktigste virksomhetene som kan 	tenkes å bli påvirket av tiltaket.	 	
Figur 	2.2 	Kart over Mehamn fiskerihavn og næringslivet i havna	* 	
 	
*Kartet gir 	ikke 	et uttømmende bilde av næringslivet i Mehamn fiskerihavn, men viser det næringslivet og 	
kaianleggene som står sentralt i denne analysen. 	Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
I kapittel 6	, 7, 8 og 9	 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvi	rke hver av 	
interessent	ene.	 	
Nordkynterminalen	 (1)	 	
Nordkynterminalen drives av Nordkynterminalen AS	, som 	er terminaloperatør i 	
Mehamn og havnevakt i Gamvik kommune	. Terminalen 	er ISPS	-godkjent	.1 	
Ekspedisjonskaia ved terminalen er cirka 92 meter	 lang. Nordk	ynterminalen betjener 	
Hurtigruten og fraktebåter og er agent for Norlines fraktselskap. Større skip kan anløpe 
kaia for kortere opphold, med unntak av ved anløp av Hurtigruten.	 	
Polarkaia (2)	 	
Polarkaia har cirka 65 meter fendret kaifront med leidere for større båter. I tillegg finnes 
det fortøyningsmuligheter i østre del med plass til sjarker. Polarkaia er leid av selskapet 
DyNord. 	DyNord er i ferd med å etablere et krabbehotell, et anlegg for 	oppbevaring og 	
 	 	 	
1 ISPS står for «The International Ship and Port Facilities Security Code» og er designet for å beskytte 
fartøyer, besetning og passasjerer	 i internasjonal fart mot terrorhandlinger Havneterminaler som har 	
anløp av skip i internasjonal trafikk skal være ISP	S-godkjent.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
salg av levende eller foredlete krabber	. Krabbene som skal selges levende, fraktes med 	
bil til Frankfurt, og derfra med fly blant annet til 	Sør	-Korea.	 	
Samdriftkaia	 (3)	 	
Samdriftkaia har liggeplasser for fiskebåter og fasiliteter for kystfis	keflåten, blant annet 	
dusj, kafferom	, egne	buer	 og kaldlager	 for oppbevaring av 	teiner og annet utstyr.	 	
Fermann/Bunker Oil (4)	 	
Fermann Service AS er sentralt plassert ved innseilingen til Mehamn og leverer drivstoff 
til fiskeflåten gjennom Bunker Oil. Bunke	r Oil leverer drivstoff og mobile smøremidler til 	
kystflåten, og har over 40 tankanlegg langs norskekysten med hovedtankanlegg i 
Båtsfjord, Hammerfest, Tromsø, Ålesund, Florø og Bergen. Utenfor Ferman Services 
anlegg er dybden om lag minus 5 meter. Dette b	egrenser hvor store båter som kan legge 	
til og bunkre olje.	 	
Nordkyn Seafood/Mehamn Fiskeribase (5 og 9)	 	
Nordkyn Seafood AS 	driv	er to fiskebruk: Hovedbedriften	, som ligger innerst i havna (9)	, 	
og Mehamn Fiskeribase. Begge fiskebrukene har liggeplasser for s	jarkflåten. Til sammen 	
disponerer bedriften over 100 meter kai. Fiskebrukene driver salting, filetering og 
tørking av fisk og produksjon av kongekrabbe og foredler rundt 5000 tonn fisk årlig. 	I 	
2015 har bedriften startet opp levendelagring av fisk. 	Bedrift	en hadde 5	0 ansatte i 201	4, 	
og drifts	inntektene var 	87 millioner kroner. Fiskebruket har kapasitet til å ta imot mer 	
fisk, men dybden 	ved kaia 	setter begrensninger. 	 	
Industrikaia (6)	 	
Industrikaia er en betongkai med cirka 65 meter fendret kaifront med 	laste	- og losse	-	
muligheter, samt avfallskontainer, strøm og vann. Kaia er ISPS	-sertifisert. Kaia er egnet 	
for anløp av fraktebåter, trålere og andre større fartøy.	 	
Hermann Mehamn AS (7)	 	
Hermann Mehamn AS (tidligere Mehamn Fiskeindustri AS) ble stiftet i 20	14, og er et 	
nytt mottaks	- og foredlingsanlegg. Virksomheten overtok anlegget etter at Aker Seafood 	
Nordkyn AS la ned virksomheten. Driften ved anlegget starter etter planen opp i februar 
2015. Antallet arbeidsplasser vil ifølge lokale informanter øke fra 	25 før avvirkningen av 	
Aker Seafood til opptil 50 helårs arbeidsplasser. Gamvik kommune eier Metiskaia, som 
er tilknyttet anlegget. 	 	
Fiskebruket vil ta imot og foredle hvitfisk for produksjon og eksport av saltfisk i 
vinterhalvåret. Det er planlagt leveran	ser til blant annet Portugal og Sør	-Amerika. For å 	
transportere saltfisken til markedet vil man benytte seg av det islandske linjetransport	-	
selskapet Eimskip. Eimskip kjører i fast rute mellom Aberdeen og Murmansk, se figur 
2.3.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Figur 	2.3 	Eimski	ps rute mellom Aberdeen og Murmansk	 	
 	
Kilde: 	http://eimskip.is/EN/import/schedule/Austurlei%C3%B0.html	 	
Mehamn Discharge Service og Arctic Biopro 	(7)	 	
To nye virksomheter er under planlegging i tilknytning til de samme lokalene som 
Hermann Mehamn	 holder til i	. Mehamn Discharge Service er et selskap som vil ta imot 	
og yte service til større trålere. Virksomheten vil losse 	fangsten og besørge videre 	
transport til markedene, gi service på båtene i form av teknisk hjelp og bistand til 
logistikk og 	forsyning	 av for eksempel is og matvarer. Samme aktør planlegger oppstart 	
av 	Arctic Biopro AS, som vil basere sin virksomhet på pro	duksjon av fiskeolje og 	
biprodukter av fiskelever, innvoller fra fisk og avskjær fra fisk fra både Øst	-Finnmark og 	
Vest	-Finnmark. Råstoffet kan ikke være eldre enn 	tre	 dager, og leveringssikkerhet er en 	
kritisk faktor for bedriften. Anlegget er ferdigstilt	 	og testkjørt og klart til 	
produksjonsstart i løpet av april 2015.	 	
Isanlegget (8)	 	
Isanlegget er et fiskebruk 	for mottak av ferskfisk fra mindre fartøy opptil 15 meter. I 	
løpet av et normalt år landes 6	-700 tonn fisk til anlegget. Bedriften sysselsetter 3	-4 	
årsverk som utføres av opptil 10 personer. På grunn av tilsig av løsmasse	r har dybden 	
rundt kaia utenfor Isanlegget blitt mindre de siste årene. Dybden er størst ved kaias 
kortende mot vest, mens det er blitt 	for grunt for fiskefartøyene å legge til på no	rd	- og 	
sørsiden av kaia. 	 	
Hurtigruten ASA	 	
Hurtigruten ASA er et rederi som tilbyr gods	-, post	- og passasjertransport langs norske	-	
kysten. Selskapet har 11 fartøyer som anløper 34 havner fra Bergen til Kirkenes. 
Hurtigruten anløper Mehamn to ganger daglig o	g legger til ved Nordkynterminalen (1). 	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Det utløsende behovet for tiltaket er beskrevet i Kystverket (2014) og oppsummert i de 
to påfølgende avsnitt.	 	
Dybden i havna setter begrensninger 	for	 hvor store båter som kan anløpe Mehamn. 	
Større båter 	har i dag begrenset mulighet til å legge til kai i indre havn 	fordi	 dybden 	
setter begrensninger på snuarealet	. Hurtigruten kan snu i havna bare når det er nært 	
høyvann og gode siktforhold.	 Over	 tid har 	størrelsen på fartøy	sparken	 øk	t både i lengde 	
og dybde. 	Fordi	 utviklingen gå	r i retning av større båter, vil 	en 	større andel av båtene få

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
problemer med å manøvrere i Mehamn	, og 	de 	må da søke havner lenger unna. 	
Etableringen av Vardholmmoloen i 2012 har skj	ermet deler av havna og gitt betydelig 	
positiv virkning på roligheten i havna. Dette har gjort havna mer attraktiv for båter ved 
dårlig vær. 	 	
Utdyping av havna vil kunne avbøte manøvreringsproblemene for større båter. Safetecs 
risikoanalyse (Safetec 2014) 	konkluderer med at tiltaket vil medføre at operasjoner i 	
havnebassenget og generell manøvrering i havna og inn til kaia gjøres tryggere. Det vil 
gjøre havna mer attraktiv for fremmedflåten som kan få redusert avstand til landligge og 
leveranse av fangst, o	g for større kontainer	- og stykkgodsskip som frakter fisk videre til 	
markedene. Det er også et ønske at flere større fiskefartøyer skal anløpe havna. Tiltaket 
vil forbedre situasjonen for fiskeindustrien og forenkle tilgangen til råstoff til bedriftene 
gje	nnom sikring av innseiling og trafikk i havneområdene. Økt dybde vil også bedre 	
forholdene for levendelagring av fisk. Tiltaket vil dermed kunne bidra til økt 
verdiskaping i kommunen, som er svært fiskeriavhengig.	 	
2.4	 	Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for tran	sportsystemet er: «Et transportsystem som er 	
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 
primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hens	yn som skal tas ved utviklingen av 	
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkommelighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet	 	
 	Transportsikkerhet	: Redusere transpo	rtulykker i tråd med nullvisjonen	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperioden. 	 	
Relevant	e etappemål for framkommelighet:	 	
 	Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	
 	Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transport	-	
midlenes fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra v	ei til sjø og bane	 	
Relevante etappemål for transportsikkerhet:	 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt forurensning	 	
Etappemål for klima og miljø:	 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål	 	
 	Bidra 	til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
Ifølge 	Kystverket	 (2014) 	kan 	målene oppnås gjennom u	tdyping av sørlig	 og østlig	 del av 	
havna og snuareal midt i havnebassenget. Ved behov vil mudringslinjene bli merket.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet 
å gjennomføre tiltaket i Mehamn fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt 	
hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket 	(tiltaks	alternativet) 	
er større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets virkning på hver 
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at virkn	ingen skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer virkningen av en nytte	- eller kostnads	-	
komponent ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidr	a til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader for én eller flere aktører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte e	ller reduserte 	
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller 
økte kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle 	
relevante nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å 	
summere opp alle gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har	 	
man beregnet den samlede netto	nyttevirkningen av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle virkningene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK legger til 
rett	e for en kvalitativ vurdering av flere av disse virkningene. Dette er virkninger på 	
ulykkesrisiko, landskap, miljø, forurensning mv. Noen virkninger er (foreløpig) ikke 
inkludert i KVIRK. Disse sistnevnte virkningene er systematisert og omtalt slik at de 
sammen med de prissatte og ikke	-prissatte virkningene gjør det mulig for beslutnings	-	
taker å sannsynliggjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og ventet utvikling fr	amover	, uten	 tiltaket, 	
som tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavna 	er	 beskrevet i 	
avsnitt 	2.2	 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel 	5. Kystverket har utviklet 	
prognoser for skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at nytte	virkninger som 	
avhenger av antall fartøyer og fartøysammensetning 	korrigeres i tråd med prognosene. 	
Metodikken er dokumente	rt i Pedersen og Magnussen (2015	). 	
I KVIRK vurderes virkningen av hver nytte	- og kostnads	komponent	 sammenlignet med 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostn	ads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse 
vurderingene får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag o	g 	
ventes å være i fr	amtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
holds	-investeringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
reelt.	 I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og reinvesteringskostnader, avsnitt 	
7.2	, gis en vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet sk	al 	
også inkludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Dybden i havna setter begrensninger på hvor store båter som kan anløpe Mehamn. 
Trafikkutviklingen i fiskeri	havna	 har generelt gått	 fra	 mindre til større og dypere båter, 	
noe som innebærer at dybden i havna setter begrensninger for en stadig større andel av 
fartøyene. Det er også en ønsket utvikling i Mehamn å få inn flere større fiskefartøy 
(snurrevadbåter og trålere).	2 	
Mehamn ligger naturlig skjermet mot været. Likevel er	 forholdene dårlige under 	
ugunstige vindretninger, 	det vil si 	nordvest 	– nord. Havna har tidligere vært mudret i 	
flere omganger, og senest i 2008 med utdyping i kommunal regi med tilskudd fra 
Kystverket. 	I havneområdet er sjøbunnen noe kupert	, og i dag var	ierer den generelt 	
mellom kote minus 6,0 og kote minus 9,0 før den faller videre mot midten av havna med 
helning slakere enn 1:5. 	Moloen fra Vardholmen ble bygget i 2012 av Gamvik kommune 	
med såkalt «Post 60»	-tilskudd.	3 Moloen har bidratt til økt rolighet 	ved havna, men 	
fremdeles er det dårlig rolighet på utsiden av moloen og i no	rdlig del av havna. Nordlig 	
del av havna er derfor et begrenset alternativ til indre havn, siden det er urolig for 
godsbåter og større fartøyer ved sterk vind. 	 	
Det arbeides også m	ed planlegging av en ny molo på nordøstlig side av havna ved 	
Hamn	neset	. H	ensikten 	med tiltaket 	er å øke roligheten i havnebassenget og bedre ligge	-	
forholdene både i indre og ytre havn. Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk 
analyse av dette tiltaket (	Bruv	oll mfl.,	 2014). Dette tiltaket inngår 	hverken	 i referanse	-	
alternativet eller tiltaksalternativet, men behandles i en følsomhets	analyse i avsnitt 11.7. 	
Årsaken til at vi har valgt å isolere virkningen av utdypingen er at 	moloen og utdypingen	 	
behandles som to separate tiltak i Nasjonal transportplan	. Hensikten	 med omtalen i 	
avsnitt 11.7 er å synliggjøre om ut	dypingen i en situasjon der moloen blir bygd utløser 	
samspills	virkninger mellom tiltakene. Det står da sentralt å synliggjøre om utdypi	ng og 	
molo samlet utløser nytte eller kostnader som ikke blir realisert av tiltakene hver for 
seg.	 	
Videre er det under planlegging å etablere et anlegg for levende krabber ved Polarkaia, 
og et serviceanlegg for EU	-båter og produksjon av tran ved Metiskaia.	 Det er ikke avklart 	
om disse tiltakene blir gjennomført, 	og 	de 	er derfor ikke inkludert i 	
referansealternativet.	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Som nevnt i avsnitt 2.1 omfatter tiltaket å øke dybden i havna.	 Figur 	3.1 viser influens	-	
området med planlagte dybder etter utdyping. I det følgende gis en detaljert beskrivelse 
av tiltaket.	 	
Tiltaket innebærer en utdyping til minus 6,3 meter rundt Isanlegget, til minus 8,3	 meter 	
utenfor Nordkyn Seafood og til mellom minus 7,3 og 9,3 meter langs østre del av havna. 
 	 	 	
2 Snurrevadbåter og trålere er fiskebåter mellom 28 og 100 meter, mens sjarkflåten er typisk under 28 
meter.	 	3 «Post 60»	-tilskudd omfatter statlig tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Utdypingen vil gjøre det enklere for mindre fiskebåter å legge til ved langsidene av kai	a 	
ved Isanlegget, der dybden øker fra rundt minus 3 meter til minus 6,3 me	ter. 	 	
Snuarealet, se sirkel i 	Figur 	3.1, øker ved at dybden mot østlig del av havna øker fra 	
dagens nivå på rundt minus 5,5	-6 meter på det høyeste, til	 minus 9,3 meter. Dybden 	
økes videre hele veien langs havna nordover mot Nordkynterminalen til minus 9,3 
meter. 	Lengst i sør mudres 	det 	i faste masser for å komme ned til kote minus 8,5. Det er 	
registrert berg over mudringsdybde ved et punkt nordøst langs 	land	. 	
Figur 	3.1 	Illustrasjon av tiltaket	 	
 	
Kilde: Kystverket (2014), bearbeidet av Vista Analyse	 	
Hvis det blir nødvendig, omfatter tiltaket også et avgrensingsmerke i mudringslinjen 
innenfor industrikaia.	4 	
En	 ny reguleringsplan for Mehamn er under utarbeidelse.	 Eiendoms	forholdene er 	
avklart. Mudringsmassene skal deponeres i Sørfjorden som ligger noen kilometer vest 
for Mehamn. I regulerings	planen som er under utarbeidelse	, er det også ønske fra 	
kommunen om å	 benytte masser til å utvikle arealet mot Vardholmen nord	-vest 	for 	
Nordkyn Seafood. 	 	
 	 	 	
4 Et avgrensingsmerke i mudringslinjen er et merke som gir en indikasjon på hvo	r dybdene endres. Her vil 	
det for 	eks	empel	 bli et plutselig sprang mellom minus 9 m	eter	 og minus 6 m	eter	.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
Fordi	 løsmassene som skal fjernes	, inneholder forurensing av TBT	 (tributyltinn	-	
forbindelse	) og PAH	 (polyaromatiske hydrokarboner)	5, krever tiltaket tillatelse etter 	
Forure	nsningsloven. 	 	
Endelig plassering av utdypingsmassene er ikke avklart. Det foreligger to alternativer:	 	
 	Det er avsatt et sjødeponi i Sørfjorden utenfor Mehamn. Her er det fra før 
deponert masser fra havna. Det kan være aktuelt å søke om å deponere de mest 
forurensede massene først, for så å dekke over disse med rene masser. 	 	
 	Et annet alternativ er å bygge en steindemning i havna, for å legge de forurensede 
massene bak. Deponiet kles med filterduk som holder på de forurensede 
massene. Deponiet kan etterfylles	 med rene masser, og arealet kan benyttes til 	
næringsareal. 	 	
 	 	 	
5 Miljøgiftene PAH og TBT, og tilstandene i havneområdet, er omtalt nærm	ere i avsnitt 8.6.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike	 formål, enten de foretas 	
på administrativt eller politisk plan, er velbegrunnede og gjennomtenkte. For å kunne 
fore	ta en fornuftig prioritering må konsekvensene av alternative tiltak være undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med en samfunnsøkonom	isk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike konse	-	
kvenser omfatter blant annet kostnader som belastes offentlige budsjetter og inntekts	- 	
og kostnadsendringer for private hushol	dninger og privat næringsliv, i tillegg til 	
virkninger for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 
tiltak.	 De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør 	
i størst mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak.	 En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med en vurdering i form av verbal beskrivelse og even	tuelt kvantifisering og/eller bruk 	
av fysiske indikatorer for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 
hvert av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at	 man beregner nåverdien (dagens 	
verdi) av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. Nåverdien 	
beregnes med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. Analyse	-	
perioden angir i denne sammenheng det antall år som inkluderes	 i beregning av 	
nåverdien. Kalkulasjons	renten er det årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen 	(2015	) for en mer omfattende beskrivelse av 	
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsmo	dell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). 
KVIRK 	v1.06	, modellversjon som benyttes til å vurdere dette til	taket, er dokumentert i 	
Pedersen og Magnussen 	(2015	). Modellen er utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets 	
veiledere i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007), og KVIRK 
v1.06	 legger til grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Fina	nsdepartementets

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
rundskriv om prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser 
(Finans	departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år, i tråd med 	
anbefaling fra Vennemo (2011). Denne versjonen av KVIRK har implementert nye 	tids	- 	
og distanse	avhengige kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, utarbeidet av Pedersen (2014). 	
Dette er en forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 	
Som nevnt over, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK 	v1.06	 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nytt	evirkninger for 	
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte	 samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av til	taket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de virkningene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK 	v1.06	, er 	
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultu	r 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnadsvirkningene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i kapittel 	6, 7 og 	8. 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen	, se	 tabell 4.1	. Det 	
vises til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.06 (Pedersen og Magnussen, 2015	) for 	
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 årene 
etter 2012, 3 prosent fra og med 2053 til og med 	
2067 og 2 prosent etter dette	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	201	6 	
Analyseperiode	 	40 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst 	per år:	 	 	 Kostnader		0 	
 Nytte som innebærer spart tid		1,3 prosent	 	
 Øvrige nyttevirkninger		0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (201	5).

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
5 	Trafikkdata	 	
Analysen bygger på	 anløpsstatistikk for 2013	 fordi 	2014	-statistikken ikke kan anses å 	
være representativ	. Dette året 	la Aker Seafood ned	 driften	, men aktiviteten antas i 	
framtiden å bli videreført av bedriften Hermann Mehamn. I tillegg 	var 	Polarkaia 	under 	
reparasjon	, noe som bidro til at 	uforholdsme	ssig mange	 Hurtigruteanløp ble kansellert.	 	
Ifølge AIS	-statistikk, komplettert med sluttseddelstatistikk for fiskefartøy fra Fiskeri	-	
direktoratet, var det i løpet av 2013 gjennomført 2	 533 anløp til Mehamn fiskerihavn. 	
Metoden for å komme 	fram 	til dette tal	let er beskrevet i vedlegg 2. Det tilsvarer cirka 6,9 	
anløp per døgn. 	 	
Figur 	5.1 viser anløp for ulike fartøyskategorier i løpet av 2013 og deres gjen	nom	-	
snittlige bruttotonnasje. Figuren viser at 	det var 1 851 anløp av fiskefartøy og 621 av 	
Ropax (Hurtigruten). Fiskefartøyene hadde i gjennomsnitt en lengde på 12,4 meter, 
mens gjennomsnittlig bruttotonnasje for Ropax var 12	 763.	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 
2013, samt gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde i meter, mens alle andre fartøyskategorier er målt i 
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.06	 12	
12	763	
2731	3186	
499	
3200	
0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600
1 800
2 000	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK 	v1.06	, dokumente	rt i Pedersen og Magnussen (2015	), legger til rette for pris	-	
sett	ing av fem nyttevirkninger, se avsnitt 	4.3	. Disse prissatte nyttevirkningene 	
behandles i dette kapittelet. 	Ikke alle nyttevirkninger 	som kan prissettes, 	lar seg vur	dere 	
i KVIRK. Disse virkningene gjennomgås i kapittel 	9. 	
6.1	 Reduserte reisekostnader 	ved økt tilgang til kaier	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader ved økt tilgang 	til	 	
kai. For at denne virkningen skal være relevant å t	rekke inn i vurderingen, må det 	
sannsynliggjøres at tiltaket har en 	vesentlig	 virkning på økt tilgang 	til	 kaianlegg og at det 	
finnes	 en 	etterspørsel som ikke allerede er dekket av dagens tilbud av kaianlegg. 	 	
Tiltaket bidrar til at det er dypere og roliger	e sjø ved kaianleggene i Mehamn 	
fiskerihavn. Ifølge Bruvoll mfl. (2014) vil ny molo utenfor Nordkynterminalen øke rolig	-	
heten i havnebassenget. Vurderingen var at moloen vil bidra til økt etterspørsel fra 
mindre fiskefartøy og bedre kapasitetsutnyttelse ve	d eksisterende kaianlegg. Samtaler 	
med lokale informant	er forteller oss at utdypingen også kan bidra til økt rolighet i 	
havne	bassenget. Den økte rolig	heten av utdypingen antas imidlertid å være betydelig 	
mindre enn den økte rolig	heten av moloen. Usikke	rhet om omfanget og antatt begrenset 	
virkning gjør at denne 	virkningen	 ikke verdsettes.	 	
Dypere kaianlegg kan utløse økt etterspørsel etter anløp til Mehamn fra større 
fiskefartøy. Om dette skjer avhenger av: 	 	
 	Lokalisering av fiskefelter (som varierer fra å	r til år) 	 	
 	Utviklingen i størrelsen på aktuelle fiske	fartøy i løpet av analyseperioden 	 	
 	Utviklingen i kvaliteten på og kapasiteten ved andre fiskerihavner i området 
(Nord	-Troms og Finnmark)	 	
Disse tre faktorene er usikre, noe som gjør virkningen vanskelig 	å anslå. Samlet er vår 	
vurdering at grunnlaget er for dårlig til å sannsynliggjøre fr	amtidig utvikling i 	
fiskefartøy og om Mehamn (med utdyping) er et bedre alternativ enn omkringliggende 
konkurrer	ende fiskeri	havner.	6 Videre vil 	virkningen	 avhenge blant 	annet av Kystverkets 	
tiltak i nærliggende havner (tredje punkt). Inkludering av 	virkninger	 som påvirkes av 	
andre tiltak vil kreve at analysene korrigeres i ettertid, noe som vil vanskeliggjøre 
rangeringen av tiltakene	. V	i har derfor 	valgt å ikke anslå den 	økte etter	spørselen etter 	
kaianlegg som følge av utdypingen i Mehamn.	 	
 
 	 	 	
6 Vista Analyse er i en prosess med Fiskeridirektoratet om å kategorisere norske fiskerihavner etter 
aktivitetsindikatorer som nærhet til fiskefelt, antall leveranser, type fiskeri, antall mottaksbedrifter og 
type fiskefartøy. Når dette 	grunnlaget er på plass vil vi ha et bedre faglig grunnlag for å analysere 	
kvaliteter ved de ulike fiskerihavnene opp mot hverandre. Et slikt grunnlag vil kunne åpne opp for å 
sannsynliggjøre og prissette virkningen av utdypingens virkning på kaietterspørse	l fra større fiskefartøy.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader for trafikk til 	
havna. For at denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det 
sann	synliggjøres at tiltaket har en signifikant virkning på reisetid	- og/eller distanse	-	
kostnaden f	or fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme seg inn i fiskerihavna. 	
Basert på at tiltaket skjer i havnebassenget og ikke 	i innfarten til havna er vår vurdering 	
at utdypingen i havnebassenget ikke vil redusere reisekostnaden.	 	
6.3	 Redusert ventetid for far	tøy	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette verdien av redusert ventetid for trafikk til havna. For at 	
denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det sannsynliggjøres 
at tiltaket har en signifikant virkning på ventetid for fartøyene (som br	uker havna i dag) 	
for å komme seg inn	 og levere fisk	 i fiskerihavna. 	 	
Utdypingen vil bidra til at krana som losser fisk fra de mindre fiskefartøyene ved 
Isanlegget kan losse fra begge sider av kaianlegget, mens det tidligere kun var mulig fra 
én av sidene.	 Tiltaket vil derfor kunne bidra til redusert ventetid for Isanlegget på grunn 	
av forbedret utnyttelse av lossekrana, se avsnitt 6.5. Bedre utnyttelse av lossekrana vil 
også kunne bidra til redusert ventetid for de mindre fiskefartøyene. Lokale informanter	 	
forteller oss at redusert ventetid er usikker, og at det derfor er vanskelig å kvantifisere 
virkningen. Vi viser likevel et regneeksempel som synliggjør hvor stor virkningen kan 
bli, se boks under. 	 	
Regneeksempel 	– Spart ventetid for mindre fiskefartøy ti	l Isanlegget	 	
Opphoping av muddermasse har resultert i at Isanlegget bare kan bruke den ene siden 
av sitt kaianlegg, se avsnitt 6.5. Utdypingen vil bidra til at lossekrana kan brukes på 
begge sider av kaianlegget. Dette bidrar til mer effektive leveranser o	g redu	serte 	
lønnskostnader ved Isanlegget. Det legges til grunn at effektiviteten øker med 10 
prosent. Virkningen av reduserte lønnskostnader for Is	anlegget er i avsnitt 6.5 prissatt 	
til 6,1 millioner kroner i nåverdi.	 	
Siden bare ett fiskefartøy kan lo	sses om gangen, kan ikke den sparte ventetiden ved 	
raskere tilgang til lossekrana overstige 10 prosent av årsverkene ved ett fiskefartøy. 
Fra lønnsomhetsundersøkelsen for fiskefartøy for 2013 har vi at fiskefartøy under 15 
meter i gjennomsnitt sysselsatte 	1,95 årsverk. Arbeids	godt	gjørelsen	7 til mannskapet 	
utgjorde i gjennomsnitt 853	 000 kroner per fiskefartøy, eller 437	 000 per årsverk. 10 	
prosent av 1,95 årsverk tilsvarer en maksimal besparelse på 0,	195	 årsverk, som 	
tilsvarer 8	5 3	00 kroner per år. 	Nåverd	ien av en nyttestrøm på 85	 300 kroner i 75 år 	
med en kalkulasjonsrente på 4 prosent hvor vi tar hen	syn til en reallønnsvekst på 1,3	 	
prosent per år er lik 	2,8	 millioner kroner. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 	 	 	
7 I fisket praktiseres det som kjent forskjellige avlønningssystemet alt etter hvilket fiske som drives, etter 
fartøystørrelse og hvor på kysten fartøyene hører hjemme. Det grunnleggende prinsipp er imidlertid 
prosent	- eller lotts	ystemet som går ut på at enhver fisker har en bestemt prosent eller lott av delings	-	
fangst. Arbeidsgodtgjørelse er en størrelse som gir uttrykk for den totale arbeidsgodtgjørelsen til 
bemanningen om bord på fartøyet. Les mer i Fiskeridirektoratet (2015).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette nye næ	ringsarealer som realiseres ved at mudder	-	
massen benyttes til å fylle ut grunner langs havnebassenget. Det er interesse for å bruke 
massene til nye arealer, men dette er ikke avklart. Alternativet er å frakte mudrings	-	
masser til sjødeponi i Sørfjorden, noe	n kilometer vest for Mehamn. På grunn av 	
usikkerheten knyttet til disponering av massene, har vi lagt til grunn at utdypingen i 
havnebassenget ikke bidrar til å realisere nye næringsarealer.	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Utdyping av havnebassenget	 vil kunne øke produktiviteten ved fiskebrukene som er 	
lokalisert i havna. Basert på samtaler med lokale informanter og egne vurderinger har vi 
identifisert følgende 	fem	 produktivitetsgevinster:	 	
1. Kvalitetsøkning på fisken 	levert til	 Nordkyn Seafood 	 	
2. Sparte 	lønnskost	nader for Nordkyn Seafood	 	
3. Sparte lønnskostnader for Isanlegget	 	
4. Reduserte transportkostnader for Hermann Mehamn	 	
5. Reduserte lagerkostnader for Nordkyn Seafood	 	
I det følgende gjennomgås våre vurderinger av de f	em	 virkningene.	 	
Ad. 1 	– Kvalitetsøkning på fisken 	levert til	 Nordkyn Seafood	 	
Samtaler med representanter fra Nordkyn Seafood forteller oss at utdypingen vil bidra 
til at de kan få en bedre pris på fisken som leveres til anlegget fra fiskefartøy med en 
lengde på over 27 me	ter (tilsvarende 90 fot). Begrunnelsen for virkningen er at disse 	
fiske	fartøyene kun kan oppholde seg i havna ved høyvann. Tidsvinduet for å losse fisken 	
i sesong	en	 er i gjennomsnitt 3	-4 timer. Det knappe tidsvinduet gjør at Nordkyn er nødt 	
til å losse fi	sken til mellomlagring i vanntank før bearbeiding. Mellomlagringen 	
reduserer kvaliteten på fisken. I vanntankene er vannkvaliteten lavere, med høyere 
temperatur, mindre gjennomstrømning og høyere tetthet på fisken. Ved en utdyping kan 
en losse fangsten gje	nnom hele døgnet, og en slipper 	dermed 	mellomlagring av fisk som 	
leveres av større fiskefartøy. 	 	
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er redusert mellomlagring og	 tilhørende	 kvalitets	-	
for	bedring	 en gevinst. Begrunnelsen er at økt kvalitet på fisken enten øker	 Norges 	
samlede eksport	inntekter hvis fisken eksporteres, eller gir en bedre opplevelse ved 	
måltidet for norsk konsum. Verdien av kvalitetsøkningen kan anslås som 	hva	 	
konsumenten er villig til å betale ekstra for den økte kvaliteten.	 	
Nordkyn Seafood 	anslå	r at fisken de vil få en bedre pris for	, utgjør 80 landinger i året á 	
25 tonn råstoff. Totalt tilsvarer det 2	 000 tonn råstoff. Fra Fiskeridirektoratets slutt	-	
seddel	statistikk fra 2005 til 2013 har vi 	sett 	at det i gjennomsnitt var 6,5 fiskefartøy 	
over 27	 meter som landet fisk i Mehamn per år. I gjennomsnitt sto 	disse 	fiskefartøyene 	
for 24,2 sluttsedler (se figur 6.1), tilsvarende 3,7 sluttsedler per fartøy. 	Dette synes å 	
være et rimelig anslag for antallet landinger også for de senere år. 	Nordkyn Seafood 	
anslår et langt høyere antall. Vi legger likevel til grunn et konservativt anslag basert på 
historiske tall også etter 2010. Ved å legge til grunn 24 landinger framover og at hver 
landing utgjør 25 tonn råstoff, vil tiltaket påvirke kvaliteten	 på cirka 600	 tonn råstoff i

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
Mehamn sam	let sett	. Dette utgjør 30 prosent av anslaget til Nordkyn Seafood	 på 2 000 	
tonn 	og 12 prosent av for	edlingen ved selskapet. 	 	
Figur 	6.1 	Antall sluttsedler til Mehamn levert av fisk	efartøy over 27 meter	 	
 	
Kilde: Fiskeridirektoratets sluttseddelstatistikk, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Nordkyn Seafood anslår at de vil motta en pris som er 1	-3 kroner høyere per kg for 	
fisken som får bedre kvalitet. Til sammenligning er minsteprisen for f	ersk torsk over 6 	
kilogram til konsum 16 kroner per kilogram.	8 Prisøkningen Nordkyn Seafood mottar for 	
fisken er et minsteanslag på verdien av kvalitetsforbedringen. Dette begrunnes med at 
det er prisøkningen konsum	enten møter 	i markedet som uttrykker den	 riktige verdien 	
av kvalitets	forbedringen. 	 	
Differansen mellom prisen Nordkyn Seafood mottar og hva konsumenten betaler 
tilfaller transportselskaper, dagligvare	- og fiskebutikkene	, som selger fisken til 	
konsumentene. Siden fisken uansett blir solgt, repre	senterer ikke prisøkningen av 	
kvalitetsforbedringen en økt ressursinnsats for transportselskaper eller butikker. Basert 
på denne gjennom	gangen er vi ute etter å finne et godt anslag på økningen i 	
konsumentprisen per kg. Uten andre faste holdepunkter legge	r vi til grunn en forventing 	
om at redusert mellomlagring bidrar til at prisen konsumenten betaler øker med 2 
kroner per kg. 	 	
Ved å legge til grunn disse forutsetningene beregnes den forventede samfunns	-	
økonomiske verdien av økt kvalitet på råvarene som le	veres fra fiskefartøy over 27 	
meter til 1,2 millioner kroner i året. Neddiskontert over analyseperioden tilsvarer det en 
samlet samfunnsøkonomisk verdi på 2	6,0	 millioner kroner i løpet av 40 år. 	Siden 	
levetiden er satt til 75 år 	vil det 	også 	påløpe en restverdi 	av den samme virkningen 	på 	
6,4 millioner kroner. Samlet virkning av økt kvalitet på fisken fra større fiskefartøy er 	
dermed prissatt til 3	2,4	 millioner kroner. 	Gevinsten vil bli delt mellom fiskerne, Nordkyn 	
Seafood og andre ledd i verd	ikjeden.	 	
 	 	 	
8 Prisen er hentet fra Norges Råfiskarlag´s rundskriv nr. 28/2014: 
http://www.rafisklaget.no/portal/pls/portal/docs/1/3107794.PDF	 Gjennomsnitt	
Antall 
sluttsedler	
0
10
20
30
40
50
60
2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	
Antall sluttsedler

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
Vår vurdering er at prisøkningen er den største usikkerheten. Basert på at virkningen er 
av en betydelig størrelse mener vi det står sentralt å illustrere virkningen av en annen 
prisøkning enn 2 kroner	 per kilo fisk	. I avsnitt 11.6 viser vi hvor 	følsom konklusjonen er 	
for 	en lavere 	prisøkning	, på 1	 krone	 per kilo	. 	
Ad. 2 	- Sparte lønnskostnader for Nordkyn Seafood	 	
I tillegg til økt kvalitet på fisken som leveres fra større fiskefartøy bidrar utdypingen til 
sparte lønnskostnader for Nordkyn Seafood.	 Årsaken er at utdypingen bidrar til mindre 	
nattarbeid (mellom klokken 21 og 7), som koster dobbelt så mye som arbeid på dagen 
(mellom 7 og 16).	9 	
Høyvann forekommer to ganger i døgnet, normalt en gang på dagen og en gang på 
natten	 i Mehamn. I dag tilpasser fiskefartøyene over 27 meter leveransene til disse to 	
tids	vindu	ene, som i praksis innebærer at halvparten av leveransene (12 leveranser	, dvs. 	
halvparten av gjennomsnittet i figur 6.1,	 og totalt 300 tonn råstoff) skjer på natta.	 For å 	
ta imot og bearbeide fisken trengs 20 arbeidere i 6 timer, totalt 120 timer. 
Nattleveranser innebærer en ekstrakostnad på 200 kroner per time i forhold til 
dagleveranser og 100 kroner per time i forhold til kveldsleveranser	 (mellom klokken 16 	
og 21)	. Totalt utløser leveranser fra de store fiskefartøyene på natt en ekstrakostnad på 	
24	 000 kroner i forhold til en dagleveranse og 12	 000 i forhold til en kveldsleveranse, 	
som tilsvarer henholdsvis litt under 1 og 0,5	0 krone per kg.	 	
Utdypingen vil bidra ti	l at fiskefartøyene kan komme når som helst på døgnet. Be	-	
sparelsen vil komme av at fiskefartøy som før kom på natt nå kan komme på dag og 
kveld. Ved å anta at leveranser på ethvert tidspunkt er like sannsynlig etter utdypingen 
(uniform fordeling av de sto	re fiskefartøyene), vil 42 prosent av leveransene fortsatt 	
skje på 	natten	, 20 prosent vil skje på kvelden og 38 prosent skje på 	dagtid	. 	
Lønnsbesparelsene for leveranser som før 	tiltaket skjer	 på 	natten	 og etter tiltaket på 	
kveld	s- og dag	tid	 blir da lik:	 	
 	På	 kvelden	 – 12	 000 kroner * 12 leveranser * 20 prosent ≈ 29 000 kroner per år	 	
 	På dagen	 – 24	 000 kroner * 12 leveranser * 38 prosent ≈ 110	 000 kroner per år	 	
Totalt utgjør de sparte lønnskostnadene om lag 140	 000 kroner i året. Neddiskontert 	
over analyseperio	den tilsvarer det en samlet samfunnsøkonomisk verdi på 4 millioner 	
kroner i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er satt til 75 år 	vil det 	også 	påløpe en restverdi 	av 	
den samme virkningen 	på 	1,7	 millioner kroner. Virkningen av sparte lønnskostnader for 	
Nordkyn 	Seafood er prissatt til 5,7 millioner kroner.	 	
Ad. 3 	- Sparte lønnskostnader for Isanlegget	 	
På grunn av opphopning av muddermasse kan Isanlegget bare bruke den ene siden av 
sitt kaianlegg. Utdypingen vil bidra til at begge sider av kaia kan brukes. Lossekra	na til 	
Isanlegget (som losser fisk fra de mindre fiskefartøyene til land) kan derfor brukes til 
lossing fra begge sider av kaianlegget.	 	
 	 	 	
9 Lønnskostnadene til arbeiderne på fiskebruket	 er 200 kroner per time fra klokken 7 til 16, 300 kroner 	
per time fra klokken 16 til 21 og 400 kr per time fra 21 til 7. Vi legger til grunn at arbeidsgiveravgift og 
andre sosiale kostnader er inkludert i lønnskostnadene.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
Isanlegget mottar 6	-700 tonn ferskfisk årlig. Fisken leveres med mindre fartøy på opptil 	
15 meter. 	Ifølge eieren av Isan	legget er det i dag for grunt for fartøyene å legge til på 	
nord	- og sørsiden av kaianlegget. Problemet med manglende dybde har økt over de siste 	
årene, p	å grunn av tilsig av masse. Dette innebærer at fiske	fartøyene bare kan levere på 	
kortsiden av kaianlegget. 	På det meste ankommer opptil 40 fartøy daglig. 	Når mange 	
fartøy leverer samtidig, må dermed fartøy vente mens lossing pågår, og både fiskebåtene 
og de ansatte ved Isanlegget opplever mye dødtid. 	 	
Det e	r planlagt å øke dybden til minus 6,3 meter rundt kaianlegget. Det vil gjøre det 	
mulig å forbedre logistikken ved bruken av lossekrana, mens et fartøy losser kan et 
annet legge seg til den andre siden av kaia og forberede lossing.	 	
Eieren av Isanlagget oppg	ir at det vil gjenopprette tilbudet anlegget tidligere hadde 	til	 	
fiskeflåten. Lossingen vil bli mer effektiv når flere fartøy kan legge til samtidig. Kran	a 	
ved anlegget kan betjene flere båter uten tidsmessig opphold mellom lossing av båtene 
når disse ligg	er klar ved kai. Raskere lossing vil redusere arbeidskostnadene ved at de 	
ansatte ved Isanlegget slipper dødtid mens de venter på at ferdiglossede båter klargjør 
avgang (papirarbeid mm.). Dermed spares ventetid både for Isanlegget og for leverende 
fartøy. 	 	
Eieren av Isanlegget har gitt et grovanslag på hvor stor effektivitetsforbedringen ved 
lossing kan bli med utdyping rundt kaianlegget. 	Anlegget sysselsetter i snitt 3	-4 årsverk, 	
med opptil 10 personer på det meste i sesongen. 	Som følge av sterk reduksjon 	i 	
ventetiden	 anslår eieren at tidskostnadene ved selve lossingen vil kunne reduseres med 	
opptil 60 prosent. I gjennomsnitt anslår eieren at arbeidskraften ved anlegget vil kunne 
bli 10	-20 prosent mer effektiv. Lønnsutgiftene i 2014 var nesten 1,5 millioner	 kroner. 	 	
Ved å legge til grunn en 10 prosent høyere effektivitet beregnes den årlige forventede 
samfunns	økonomiske verdien av forbedret utnyttelse av krana til å være lik 150 000 	
kroner per år. Neddiskontert over analyseperioden tilsvarer det en samlet s	amfunns	-	
økonomisk verdi på 4,	3 millioner kroner i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er satt til 75 år 	
vil det 	også 	påløpe en restverdi 	av den samme virkningen 	på 	1,8	 millioner kroner. 	
Virkningen av sparte lønnskostnader for Isanlegget er prissatt til 6,1 mil	lioner kroner	 i 	
nåverdi	. 	
Ad. 4 	– Reduserte transportkostnader for Hermann Mehamn	 	
Hermann Mehamn AS er et nytt mottaks	- og foredlingsanlegg som er under oppstart per 	
februar 2015. Ifølge eieren er dybden problematisk for deres frakteskip. Fiskebruket tar 
im	ot og foredler hvitfisk for produksjon av saltfisk i vinterhalvåret for eksport, først og 	
fremst til Portugal, Sør	-Amerika og afrikanske land. Frakten av saltfisken vil gå med et 	
stykkgodsskip fra Eimskip	10. Fraktebåten er 80 meter lang. Fiskebruket har erf	aringer 	
med at 	stykkgodsskip av denne størrelsen ikke kan snu i havna ved dårlig vær. Dybden 	
setter begrensinger på snuarealet, som allerede er lite, og ved særlig dårlig vær er 
manøvreringsproblemene så store at skipene 	må 	gå forbi Mehamn. Dette oppgis å 	være 	
en stor ulempe for fiskebruket. Kundene stiller krav til sikre leveranser, og fiskebruket 
er avhengig av sikre alternativer for frakt ut til markedene for å oppfylle kontraktene. 	 	
 	 	 	
10 http://eimskip.is/EN/import/information/skipafloti/Svartfoss.html

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
Alternativet for fiskebruket er da 	å sende leveransene over land. Eiere	n av fiskebruket 	
anslår at ekstrakostnaden ved frakt over land er om lag 1 krone per kilo fisk, og at hver 
tapte frakt med båt omfatter om lag 23 tonn. For hver leveranse som må gå over land	, 	
påløper da en ekstrakostnad for fiskebruket på 23	 000 kroner. Fr	aktebåtene ankommer 	
Mehamn om lag én gang i uka i vinterhalvåret. Vi finner av værdata på yr.no at det var 
registrert 26 dager med vind av sterk kuling styrke (over 17,2 m/s) i Mehamn i perioden 
1. februar 2014 	- 31. januar 2015. Alle disse hendelsene var 	i vinterhalvåret, oktober 	–	
april.	 	
Vinterhalvåret fra oktober til april utgjør cirka 32 uker og 224 dager. Siden stykkgods	-	
skipet fra Eimskip anløper én gang i uka i vinterhalvåret er sannsynligheten for at skipet 
anløper en tilfeldig valgt dag lik 32 delt 	på 224, som gir en sannsynlighet på 0,143. 	
Tilsvarende er sannsynligheten for at det er dårlig vær en tilfeldig valgt dag lik 26 delt 
på 224, lik 0,116. Produktet av de to sannsynlighetene (lik 0,016) angir sannsynligheten 
for at hendelsene inntreffer samt	idig, se figur 6.2. Ved å multiplisere denne sannsynlig	-	
heten med antall dager i vinterhalvåret finner vi at stykkgodsskipet har planlagt å 
anløpe Mehamn 3,6 dager med dårlig vær.	 	
Figur 	6.2 	Venndiagram over s	annsynligheten for at stykkgodsskipet til 	
Eimskip anløper Mehamn og at det er dårlig vær i løpet av 
vinterhalvåret*	 	
 	
*A	⋂B angir sannsynligheten for at begge hendelsene inntreffer. Kilde: Vista Analyse	 	
Basert på gjennomgangen over anslår vi at stykkgodsskipet vil avlyse anløp til Mehamn 
fire ganger i året med dagens dybde i havna. Med utdyping vil Hermann Mehamn kunne 
spare fire transporter over land 	som	 hver 	har 	en kostnad på 23	 000 kroner, altså en årl	ig 	
besparelse på 92	 000 kroner.	 	
Neddiskontert over analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunnsøkonomisk verdi 
på 2,	7 millioner kroner i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er satt til 75 år 	vil det 	også 	
påløpe en restverdi 	av den samme virkningen på 	1,1	 millioner kroner. Virkningen av 	
sparte transportkostnader for Hermann Mehamn er prissatt til 3,	8 millioner kroner.	 	
Ad. 5 	– Reduserte lagerkostnader for Nordkyn Seafood 	 	
Nordkyn Seafood frakter tørrfisk med stykkgodsskipet til Eimskip. Kanseller	ingene som	 	
følge av dårlig vær bidrar til at selskapet må oppbevare fisken lengre på lager, 	noe 	som A 	–	Sannsynligheten for 	
at stykkgodsskipet til 
Eimskip	anløper en 	
tilfeldig valgt dag i vinter	-	
halvåret ≈ 0,143	
B 	–	Sannsynlighet for at 	
en tilfeldig dag i vinter	-	
halvåret har dårlig vær 	
≈ 0,116	
A	⋂	B ≈ 	
0,016

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
binder opp eksisterende lagerkapasitet og bidrar til at selskapet ikke får den samme 
fleksibilitet	en til å selge fisken når prisene er høye i markedet. Lagerkostnade	n anslås av 	
selskapet til å være lik 20 øre per kg tørrfisk. 	 	
Legger vi til grunn at hver leveranse med stykkgodsskip 	er lik 25 tonn	 og fire avlyste 	
anløp per år, blir den samlede 	reduserte 	lagerkostnaden 	som følge av	 utdypingen lik 	
20	 000	 kroner. Neddisko	ntert over analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunns	-	
økonomisk verdi på 	0,6 millioner	 kroner i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er satt til 75 år, 	
vil det 	også 	påløpe en restverdi 	av den samme virkningen 	på 	0,2 millioner 	kroner	. Den 	
samlede virkninge	n av reduserte lagerkostnader for Nordkyn Seafood er lik 0,8 	
millioner kroner.	 	
Samlede produktivitetsgevinster	 	
Basert på gjennomgang og prissetting av de fem produktivitetsvirkningene over	, finner 	
vi at de fem produktivitetsgevinstene utgjør 1,	7 millioner 	kroner i året	, noe	 som utgjør 	
37,6	 millioner kroner neddiskontert over analyseperioden	 på 40 år	. Siden levetiden av 	
tiltaket er satt til 75 år, 	vil de samme nyttevirkningene påløpe fra år 41 til 75. Den 	
neddiskonterte verdien av denne nytten, kalt restverd	i, er beregnet til	 11,2 millioner 	
kroner.	 	
Tabell 	6.1 	Prissatte samfunnsøkonomiske produktivitetsvirkninger av å 	utdype 	
havna	 i Mehamn, nåverdi i millioner 201	6-kroner	 	
Virkning	 	Millioner kroner	 	
1 – Kvalitetsøkning på fisken fra Nordkyn Seafood	 	26,0	 	
2 – Sparte lønnskost	nader fra Nordkyn Seafood	 	4,0	 	
3 – Sparte lønnskostnader for Isanlegget	 	4,3 	
4 – Reduserte transportkostnader for Hermann Mehamn	 	2,7 	
5 – Reduserte lagerkostnader for Nordkyn Seafood	 	0,6	 	
Restverdi av virkning 1	-5 	11,	2 	
Totalt	 	48,8	 	
Kilde: Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger 	av tiltaket. 	
Endringene i ressursbruk verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet (2014) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal 
brukes i samfunns	økonomiske analyser:	 	
” I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurr	erer med privat virksomhet, 	
benyttes følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgift	er som er 	
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.”	 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser 
uten merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger.	 	
Ytterlig	ere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 	
generelle skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	11 Denne kostnaden skiller 	
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014) presenterer den slik:	 	
”Skattefinan	sieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle 
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentli	ge budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.”	 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 
tiltak i fiskerihavna, berører Kystverkets og kommunens:	 	
 	investeringer i utdyping, moloer og merking, og 	 	
 	kostnader v	ed investeringer, drift og re	-investeringer i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer. 	 	
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her vil ha virkninger på landskap, 
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike virkning	er er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større virkninger ved bruk 
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK 	v1.06 (se Pedersen og Mag	nussen, 	
2015	) behandler disse virkningene som ikke	-prissatte virkninger. Disse virkningene er 	
vurdert i kapittel 	9. 	
 	 	 	
11 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
7.1	 Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøk	onomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet 	
til å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, se avsnitt 	3.2	, innebærer 	
tiltaket	 å utdype havna.	 	
Kystverket 	forventer at den samlede investeringskostnaden av å gjennomføre tiltaket er 	
43,4	 millioner 201	5-kroner inkludert merverdiavgift. Det tilsvarer 	34,7	 millioner kroner 	
eksklusiv merverdiavgift	. 	
Vårt mandat innebærer at 	sammenstillingsåret skal være 2022 og investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 2021. Den oppdiskonterte investeringskostnaden 
eksklusive mer	verdi	avgift fra 2021 til 2022, med 4 prosent kalkulasjonsrente, er lik 3	7,8	 	
millioner 201	6-kroner.	 	
7.2	 Kystverkets 	vedlikehold	s- og reinvesteringskostnader	 	
Som beskrevet i tiltaksbeskrivelsen (se avsnitt 3.2) innebærer tiltaket at havne	-	
bassenget utdypes. Utdypingen av havna antas å øke kostnadene til vedlike	-	
holdsmudring med 10 prosent av entreprisekostnaden, tilsvare	nde 2,	6 millioner kroner. 	
Vedlikeholds	mudringen vil foregå hvert 25. år. 	 	
Den neddiskonterte kostnaden for økt vedlikeholdsmudring over 40 år er 1,	0 millioner 	
201	6-kroner i 2022. Siden levetiden av tiltaket er satt til 75 år, må vi også medregne 	
vedlikeho	ldsmudring i 2071, 50 år etter oppstartsåret. Denne virkningen som er 	
neddiskontert til 0,5 millioner kroner	, kommer til fratrekk fra 	tiltakets samlede 	
restverdi	. Den samlede vedlikeholdskostnaden over 75 år er derfor lik 1,	5 millioner 	
201	6-kroner.	 	
7.3	 Private	 eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
Under befaringen i Mehamn fr	amkom ingen konkrete planer om nye private eller offent	-	
lige investeringer som følge av tiltaket. Tiltaket vil forenkle tilgangen til råstoff til fiske	-	
brukene (Nordkyn Sea	food, Isanlegget, Hermann Mehamn og nye virksomheter under 	
planlegging ved Metiskaia og ved Polarkaia), samt utskipingen av ferdigvarer. 
Kapasiteten ved fiske	mottakene synes å være tilstrekkelig til å ta hånd om økte 	
leveranser som følger av utdypingen. B	asert på at det ikke er noen konkrete planer om 	
private eller andre offentlige investeringer som utløses av tiltaket	, settes denne 	
virkningen lik null.	 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnaden 	settes, i tråd med	 retningslinjer fra Finansdepartementet 	
(2014)	, til 20 prosent av prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det 	
offentlige finansieringsbehovet er i dette tilfelle kostnader som finansieres over statlige 
og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede of	fentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved Mehamn er 	
beregnet til en nåverdi på 	21,4 	millioner 201	6-kroner i nåverdi	. Det offentlige finans	-	
ierings	behovet 	er lavere	 enn 	Kystverkets investeringskostnad. Årsaken er at KVIRK

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
ivaretar at 	produktivitets	virkning	ene, som er prissatt i avsnitt 6.5, bidrar til økte 	
skatteinntekter til staten og dermed redusert netto offentlig finansieringsbehov.	12 	
Skattefinansierings	kost	nad	en, lik 20 prosent av det offentlige finansieringsbehovet på 	
21,4	 mi	llioner kroner, er lik	 4,3	 millioner 201	6-kroner.	 	
 	 	 	
12 I Pedersen og Magnussen (2014), side 68, gjennomgås regnestykket som ligger til grunn for beregning 	
av netto	 offentlig finansieringsbehov og skattefinansieringskostnad.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapitlet vil vi vurdere de ikke	-prissatte virkningene (avsnitt 	8.1	-8.7	). En del av 	
de ikke	-prissatte 	virkningene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse 	
gis korte begrunnelser.	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Ifølge AIS	-statistikken, supplert med sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet, var det 	
om lag 2 500 anløp til Mehamn fiskerihavn i 2013	.13 En hensikt med tiltaket er at det 	
skal gi 	bedre 	manøv	rerings	forhold 	ved 	havna.	 	
Utdyping av havna 	antas å 	bedre manøvreringsevnen for 	større 	skip og dermed 	
redusere risiko for grunnstøting	 og	 grunnberøring	. 	I tillegg vil tiltakene gjøre 	
manøvreringen enklere for fartøyenes mannskap og los. 	Videre vil flere skip kunne 	
komme til havna i stedet for å gå til havne	r som er lenger unna. Dette gjelder både for å 	
lev	ere til fiskemottakene og for å søke ly ved dårlig vær. 	Imidlertid anses ikke 	
grunnstøtinger å være et stort problem i dagens situasjon, siden fartøyene tilpasser seg 
ved i stedet å gå til andre havner når 	situasjonen tilsier det.	 Det er heller ikke registrert 	
grunnstøtinger i havnebassenget. 	Videre vil utdypingen føre til at flere større 	
fiskefartøyer kan anløpe Mehamn. Isolert sett vil dette føre til økt ulykkesrisiko 	på 	
grunn at	 økt trafikk i Mehamn. Men 	denne økningen vil motsvares av færre 	anløp 	til 	
andre havner. På marginen anses derfor ulykkesrisikoen å være uendret	. 	I 	
risikoanalysen, Safetec (2014), anslås utdypingen bare å ha 	«marginal	» (nesten null) 	
risikoforbedrende effekt, med unntak av 	utdypingen	 ved Isanlegget, som antas å ha 	
«mindre	» risikoforbedrende effekt.	 	
Alt i alt vurderes konsekvensen 	for 	ulykkesrisiko å være 	ubetydelig	 (0), dvs. at tiltaket 	
ikke påvirker den samlede 	ulykkesrisiko	en	. 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Ifølge 	Kystverket (2014) 	er det ikke nærliggende 	godkjente 	konsesjoner for akva	kultur	 i 	
havbruksdatabasen på Kystinfo	. 	
Med 	bedre 	manøvreringsmuligheter i 	havna	 kan fiskefartøy på felter nær 	Nordkyn	-	
halvøya	 korte ned leveringstidene	 ved å gå til 	Mehamn	 i stedet for havner lenger 	unna	. 	
Denne 	virkningen 	er 	drøftet 	i kap	ittel	 6.1	. 	
Nordkyn Seafood har nylig startet opp levendelagring av fisk, og uttaler at utdyping av 
havna vil forbedre forholdene for slike anlegg. Ifølge Kystverket kan u	tdypingen gi 	
mindre press på arealer sør for Vardholmmoloen siden trafikken kan flyttes mer 
østover. Dette kan også gi økt rom for levendelagring av fisk. 	 	
Samlet ikke	-prissatt konsekvens for fiske og akva	kultur settes til 	svakt positiv	 (+). 	
 	 	 	
13 Vi legger til grunn anløpsstatistikk for 2013 siden 2014 var et spesielt år. Dette året hadde Aker Seafood 
lagt ned, og Nordkynterminalen var under reparasjon, noe som bidro til at mange Hurtig	ruteanløp ble 	
kansellert.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
8.3	 Rekreasjon	 og friluftsliv/turisme	 	
Ti	ltak	et 	anses	 ikke 	å påvirke friluftsliv	et under anleggsperioden eller etter utdypingen	. 	
Utdypingen kan gi noe økt rolighet i havna. 	Havna vil bli renere	 som følge av fjerning av 	
forurensede masser	. Det kan gjøre det mer 	attraktivt	 å legge fritidsbåter	 og drive 	
sportsfiske	 i havneområdet	. Dette kan for eksempel øke aktiviteten ved Rorbua som 	
ligger innerst i havna. De fleste turister kommer med Hurtigruten, men siden 
Hurtigruten legger til ved Nordkynterminalen, som ikke påvirkes av	 tiltaket, antas ikke 	
passasjerene å påvirkes av utdypingen. 	Virkningen for Hurtigruten gjennomgås i avsnitt 	
9.4.	 	
Vår vurdering er at s	amlet konsekvens for friluftsliv 	og turisme 	er	 ubetydelig	 (0). 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
Ut fra NGU/Riksantikvarens ka	rt er det ikke registrert kulturminner i havna 	
(Kystverket	, 2014). 	Store deler av havna er utdypet tidligere. 	Det er ikke utført 	
marinarkeologiske undersøkelse i området for utdypingen. Sametinget og Tromsø 
Museum ved Universitetet i Tromsø er kontaktet me	d tanke på om det er påkrevd med 	
denne typen undersøkels	er. Tromsø museum har gitt tilba	kemelding 	til Kystverket 	om 	
at det sannsynligvis ikke er funn i tiltaksområdet, og vi	l derfor ikke foreta ytterligere 	
befaringer. 	Samlet konsekvens for kulturminner set	tes derfor til ubetydelig (0).	 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Figur 	8.1 viser området definert som trekkveier for ærfugl. Utd	yping	en vil ikke komme i 	
konflikt med dette området. 	Havbunnen under tiltaksområdet, 	som 	stort sett 	er 	
sandbunn med noen frie steinflater,	 vil bli fornyet	 med ny biomasse	, og vil 	ifølge	 	
Kystverket (2014) 	revegeteres med tilsvarende arter som før tiltaket. 	 	
Figur 	8.1 	Påviste beiteområder for ærfugl	 	
 	
Kilde: DN/Kystverket (2014)	, bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Ifølge forprosjektet (Kystverket 2014) er det 	kun eldre registreringer av st	orskarv og 	
polarmåke i området og t	iltaket antas ikke å ha negativ innvirkning på disse artene. 	
Ifølge forprosjektet er det 	ikke påvist at det finnes s	pesielle elementer ut over 	
hverdagsnaturen som er i tiltaksområdet. 	Forprosjektet konkluderer med 	at 	det u	t fra 	
foreliggende kunnskap og vurderinger 	ikke 	er forhold som tilsier at tiltaket kan 	
innebære vesentlig skade på det biologiske mangfoldet, og som k	rever at tiltak må 	
treffes. Samlet sett vurderes omfanget av tiltaket til å være så begrenset at det ikke er 
aktuelt å innhente ny kunnskap.	 	
Ifølge Kystverket er det sannsynlig at beiteområdene blir forbedret etter hvert som ny 
vegetasjon gror fram på den 	nye sjøbunnen	. Tiltaket kan derfor sies å bidra til en 	
forverring på kort sikt og en forbedring på lang sikt. Nettovirkningen er liten og usikker. 
Vår vurdering er derfor at den samlede konsekvensen er neglisjerbar og settes derfor til 
ubetydelig (0).	 	
8.6	 Foru	rensede sedimenter og annen forurensing	 	
Kystverket har samlet inn sediment	prøv	er av sjøbunnene fra ti prøvestasjoner i 2013. 	
Alle prøvene ble analysert for innhold av tungmetaller, PAH	16, PCB	7 og TBT. Innholdet av 	
de analyserte parameterne tilsvarer god mi	ljøtilstand eller tilsvarende bakgrunnsnivå, 	
med unntak av påvist moderat til dårlig miljøtilstand for PAH	16 og TBT i to 	
prøvestasjoner. De to stoffgruppene er nærmere beskrevet i boks 8.1.	 Øvrige prøver 	
anses som rene og ansvarlig myndighet krever derfor 	sjelden at det iverksettes særskilte 	
tiltak	 (Kystverket 2014). 	 	
Boks 	8.1 	Om PAH og TBT	 	
Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. 
Noen er giftige, arvestoffskade	lige	 eller kreftfr	amkallende. PAH dannes ved all ufullstendig 	
forbrenning av organisk materiale. 	Miljøgifter, som PAH, brytes raskt ned av fisken selv, og det 	
er derfor ikke vanlig å finne betydelige mengder PAH i fisk. Bløtdyr, som for eksempel 
blåskjell,	 bryter ikke ned PAH like effektivt. Vi kan derfor få i oss PAH når vi spiser PAH	-	
forurensede skjell.	 	
Organiske tinnforbindelser (TBT) er generelt veldig giftige både for mange marine organismer 
og varmblodige pattedyr. Tidligere ble forbindelsen TBT brukt	 i stort omfang i bunnstoff til 	
skip og båter. 	TBT er svært giftig for mange marine organismer, selv ved veldig lave 	
konsentrasjoner. For mennesker regnes TBT	-forurenset sediment ikke som spesielt farlig. 	
Konsentrasjon	ene av TBT vi normalt utsettes for nå	r vi spiser sjømat, er for lave til å ha en 	
helsemessig betydning.	 	
Kilde: 	www.	miljøstatus.no,	 bearbeidet av Vista Analyse	 	
Flytting og deponering av forurensede masser vil skje på forsvarlig måte etter tillatelse 
fra miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i 	Finnmark	. Det er to alternativer for 	
deponering av rene og forurensede masser. Det ene er et strandkantdeponi i havna av 
primært forurensede masser, som gir best kontroll på forurensingene. Det andre er 
sjø	depon	i i Sørfjorden, noen kilometer vest for Mehamn. I dette alternativet vil	 	
Kystverket foreslå å deponere 	forurensende masser nederst, med rene masser over. Ved 	
deponering av 	rene masser i Sørfjorden, vil 	en også kunne 	dekke til tidligere 	
deponeringer 	av 	poten	sielt forurensede masser, slik at dette vil bedre tilstanden i 	
deponiet.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Kostnader er vurdert og 	anslag er 	medtatt i investeringene.	 	
Samlet konsekvens for forurensning 	er vurdert	 til	 å være	 svakt positiv (+)	. 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Tiltaket vil ikke 	påvirke landskapet over vann	, med mindre masser fra utdypingen ut	-	
nyttes til nye næringsareal. Deponiet vil eventuelt knyttes opp til eksisterende nærings	-	
areal og vil bli en naturlig del av utfyllingene ellers i havna. Eventuelle virkninger for	-	
utsettes a	vklart i reguleringsplan	. 	
Konsekvensen for landskap/estetiske tjenester samlet 	ansees 	som 	ubetydelig	 (0)	.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 
virkninger som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.06	 i utgangspunktet ikke inkluderes i 	
analysen. Vi har likevel valgt å omtale disse virkningene. Beslutningstaker vil dermed ha 
mulighet	 til å vurdere om de nytte	- og kostnadsvirkningene som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	 trekker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre 	
retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnadsvirkninger som ikke 	
er 	inkludert i KVIRK 	v1.06	: 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Økt leveringsfleksibilitet for fiskefartøy som leverer til Nordkyn Seafood	 	
 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder	 	
 	Virkninger for Hurtigruten	 	
 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunker 	Oil	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av virkningene.	 	
9.1	 Trafikale virkninger	 	
KVIRK 	v1.06	 inkluderer ikke vurderinger av trafikale virkninger som:	 	
 	Nyskapt	- og overført trafikk.	 Fiskerihavntiltaket kan bidra til flere fartøy til sjøs 	
uten at det blir mindre transport på land og/eller flere fartøy til sjøs ved at det 
blir mindre transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	-	
økonomisk gevinst dersom trafikken samlet	 sett blir mer kostnadseffektiv eller 	
miljøvennlig.	 	
 	Mer last per båt og større båter.	 Fiskerihavntiltaket kan bidra til at fartøy som 	
benytter seg av havna eller farleden kan ha større last og/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid. Den samfunnsøkonomisk	e verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir 
forbedret. Siden modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om 	
framtidig fartøysutvikling, handler denne virkningen kun om diskr	ete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bølger.	 Utdyping og økt rolighet kan bedre 	
manøvreringen av fartøyene og 	bidra til mindre drivstofforbruk for fartøyene 	
som skal 	inn og 	ut av fiskerihavna. Mind	re tung sjø, spesielt for fartøy med 	
retning ut av havna som kjører motstrøms, kan redusere drivstofforbruket.	 	
Tiltaket vil kunne gi økte leveranser av fisk til mottaksbedriftene i Mehamn. Økt 
leveranse til havna vil imidlertid gå på bekostning av aktivite	ten i andre fiskerihavner, 	
ettersom fiskerne alternativt ville levert fangsten andre steder. 	Vi har delvis vurdert 	
overført 	trafikk fra nærliggende 	fiskerihavner i	 avsnitt 	6.1	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
9.2	 Økt leveringsfleksibilitet for fiskefartøy som leverer til Nordkyn 
Seafood	 	
Utdypingen vil også bidra til at de større fiskefartøyene som leverer fisk til Nordkyn 
Seafood kan levere ved lavvann, noe som ikke er mulig i dag 	– se	 avsnitt 6.5. Dette gir 	
større leveransefleksibilitet til fiskefartøyene	. 	
Som nevnt 	forekommer 	høyvann 	to ganger i døgnet, normalt 	én gang på dagen og 	én 	
gang på natt	en	 i Mehamn. I dag tilpasser fiskefartøyene over 27 meter leveransene til 	
disse to tids	vindu	ene, som i praksis innebærer at halvparten av leveransene (12 	
leveranser	 i løpet av året	, dvs. halvparten av gjennomsnittet i figur 6.1, og totalt 300 	
tonn råstoff) skjer på natt	en	. 	
Økt leveransesikkerhet har en verdi i seg selv ved at fiskefartøyen	e i større grad kan 	
utnytte tiden mer effektivt, ved at de slipper å planlegge lossing på natt. Dette bidrar 
også til en lavere sannsynlighet for at flere større skip ønsker å lande på samme tid, og 
kan derfor reduser	e ventetid	en	. Med bakgrunn i at størrel	sen på nytten av økt 	
leveringssikkerhet og ventetid er meget usikker har vi ikke funnet grunnlag for å verd	-	
sette 	denne 	virkningen	. 	
9.3	 Gevinster ved 	økte leveranser til og fra utenlandske markeder	 	
Mehamn Discharge Service, som er lokalisert i tilknytning til 	Hermann Mehamn, vil tilby 	
service til trålere i form 	av mottak og omlasting av fangst, 	teknisk hjelp og bistand til 	
logistikk og 	forsyning	 (blant annet 	fryse	is og matvarer	). Denne typen service tilbys ikke i 	
dag i Finnmark, og alternativet for båtene er å 	levere sørover 	langs 	norskekysten, eller 	
gå helt til kontinentet for å levere fangsten. 	 	
Ved dagens dybde i havna er en avhengig av høyvann for å legge til ved 	Metis	kaia. 	Dette 	
begrenser mulighetene for å ta imot trålere, og bare 	en tråler 	kan legge til 	hv	er dag. 	
Eieren av virksomheten mener at utdyping av havna vil gjøre at en kan ta imot to trålere 
samtidig	, og flere ganger daglig	. Dermed kan l	everansene til Hermann Mehamn og 	
Mehamn Discharge Service øke vesentlig	. 	
Mehamn Discharge Service antas å øke pr	oduksjonen innenlands ved at deler av 	
servicen som ytes ved virksomheten flyttes fra EU	-land til Mehamn. 	En eventuell økning 	
i innenlands verdiskaping er 	en ren nettonytte som skal tilskrives tiltaket. Det er 	
imidlertid svært vanskelig å anslå denne nytten	. Det er allerede usikkert hvor stor 	
aktivitet som vil bli ved anlegget som planlegges før utdypingen gjennomføres	. Eieren av 	
virksomheten venter at leveransene av fisk til Mehamn vil dobles når Hermann Mehamn 
har startet opp, og ytterligere dobles etter t	o nye år. Dette innebærer en firedobling av 	
leveransene, selv uten utdyping. N	etto	virkninger	 av utdypingen er enda vanskeligere å 	
anslå. 	 	
På grunn av usikkerheten knyttet til 	veksten i aktiviteten ved 	virksomheten har vi valgt 	
å ikke anslå 	virkningen	 av tiltaket for Mehamn Discharge Service.	 	
Videre vil 	Arctic Biopro produsere tran fra fiskeavfall fra virksomheten ved Hermann 	
Mehamn. Tilgangen på fiskeavfall ventes å øke ved etablering av Mehamn Discharge 
Service. Dette vil delvis være fiskeavfall fra 	utenlandske fiskekvoter, altså som kommer i

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
tillegg til norsk produksjon.	 På grunn av at anlegget ikke er startet, og veksten er 	
usikker, har vi valgt ikke 	å anslå mulige produktivitetsvirkninge	r ved tranproduksjonen.	 	
9.4	 Virkninger for 	H	urtigrut	en	 	
Hurtigruten	 uttaler 	at utdyping i indre havn alene ikke vil påvirke antallet anløp til 	
Mehamn	, da indre havn per i dag ikke har egnede kaianlegg	. Vår vurdering er at 	
utdypingen 	ikke har konsekvenser for Hurti	gruten	. 	
9.5	 Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunker Oil	 	
De	t har blitt hevdet at tiltaket vil bidra til mer trafikk til havna, og at flere vil benytte seg 	
av anlegget til Bunker Oil, og at dette igjen kan føre til stordriftsfordeler for Bunkers Oil 
og reduserte drivstoffpriser. Det er imidlertid usikkert om tiltak	et vil bidra til mer 	
trafikk til havna. Viktigere for vurdering av om 	virkning	en hører hjemme i en samfunns	-	
økonomisk analyse, er imidlertid at mye tyder på at økt utnyttelse av stordriftsfordeler i 
Mehamn vil gå på bekostning av stordriftsfordeler andre 	steder.	 	
Vår vurdering, som er begrunnet i Pedersen og Magnussen (2013), er at tiltaket ikke har 
noe å si for Bunker Oils kundemasse eller lønnsomhet. Det er andre forhold som har 
større betydning, som for eksempel fiskefeltenes beliggenhet, fiskemengder og	 -kvoter 	
osv. Samlet sett taler dette for at 	virkning	en ikke vil bidra til noen form for samfunns	-	
økonomisk nytte.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske virkninger som er vurdert og 
omtalt i analysen. I avsnitt 	10.1	 gjennomgås de prissatte virkningene og i avsnitt 	10.2	 	
gjennomgås de	 ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnadsvirkningene. Relevante virkninger som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	 er oppsummert i avsnitt 	10.3	. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av tallfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	å utdype havn	a 	
ved Mehamn 	er beregnet til	 43,1 millioner kroner. Nåverdien av tallfestet forventet 	
samfunnsøkonomisk nytte er beregnet til 	49,3	 millioner kroner. Differansen mellom 	
nytte og 	kostnader forventes dermed å være	 6,3	 millioner kroner,	 det vil si at tiltaket har 	
en 	positiv 	prissatt netto	nytte	. Tallene er neddiskontert til 	20	22	, og måles i 	201	6-kroner. 	 	
Figur 	10	.1 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi 
(20	22	) i millioner 	201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1	.06	 	
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike virkningene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen	, har	 vi prissatt 	tre	 kostnadskomponenter og 	fem produktivitets	-	
virkninger, senere omtalt som økt produktivitet for enkeltbedrifter	. Den samfunns	-	
økonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på noen sentrale 
forutsetninger. I denne sammenheng er det nyt	tig å under	søke om resultatene er 	
robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra følsomhets	-	
analysen er rapportert i kapittel 	11	.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
Tabell	 10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske 	virkning	er av å gjennomføre tiltaket 	
i M	ehamn	, nåverdi 	(20	22	) i millioner 	201	6-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	37,8	 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskostn	ader	 	1,0 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	0,0	 	
Skattefinansieringskostnad	* 	4,3 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt 	etterspørsel 	til flere ligge	- og	 nødkaier	 	0,0	 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0,0	 	
Redusert ventetid for fartøyer	 	0,0	 	
Nye næringsarealer	 	0,0	 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	37,6	 	
Restverdi	 	11,	7 	
*Forklart nærmere i avsnitt 7.4.	 Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
10.2	 Ikke	-prissatte 	virkninger	 	
I Tabell 	10.2	 gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 	Vurdering av ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Ikke	-prissatte 	virkninger	 	Vurdering*	 	
Verdi av endret	 ulykkesrisiko	 	0 	
Fiske og akvakultur	 	+ 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	0 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+ 	
Landskap/estetiske tjenester	 	0 	
*Definisjon av 	vurderingen av ikke	-prissatte	 virkninger	 fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra 	
null.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.06	 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. 	
Noen relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.06	, men er omtalt i analy	sen. 	
Disse er:	 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Økt 	leveringsfleksibilitet for fiskefartøy som leverer til Nordkyn Seafood	 	
 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder 	 	
 	Virkninger for Hurtigruten	 	
 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunker Oil	 	
10.4	 Samlet	 vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Utdyping av 	havna	 ved 	Mehamn fiskerihavn gir en 	positiv	 prissatt nettonytte for 	
samfunnet på 	6,3	 millioner kroner. 	 	
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	49,3	 millioner kroner. 	Den prissatte nytten er 	
knyttet 	til 	økt produktivitet ved enkeltbedrifter	 og fiskefartøyer med tilhørighet til 	
havna	. Utdypingen gjør at 	større skip	 ikke trenger å ta hensyn til tidevannet, og 	
fiskebrukene kan losse fangst på den tiden av døgnet det måtte passe. 	Mer effektiv 	
omlasting av	 lasten 	vil 	øke kvaliteten 	på fisken, og den største nytte	virkningen	 er at en 	
unngår kvalitetsforringelse og dermed får høyere pris på fiskeproduktene	, noe som 	
tilfaller hele verdikjeden. Økt fleksibilitet vil videre redusere lønnskostnadene både ved 
spart	 overtid og nattarbeid, og ved redusert ventetid siden flere fartøy kan legge til kai 	
samtidig. Produktivitets	virkninger	 oppnås også ved færre kanselleringer av anløp til 	
havna og at en derved unngår lager	kostnader og transport over land til høyere 	
kostna	der. 	 	
Virkninger for fiske og akvakultur og forurensning antas å være svakt positive som følge 
av fjerning av for	urensede masser på sjøbunnen og flytting til sikrere 	
deponeringsplasser, og økte mulig	heter for levende	lagring av fisk.	 	
De viktigste prissa	tte kostnads	elementene er investerings	kostnaden	e og	 skatte	-	
finansierings	kost	naden. Nåverdien av sam	lede kostnader er 	43,	1 millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering bygger på noen få 
sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er robuste for 
partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert med 
hensyn	 til følsomhet er 	kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, analyse	perioden, 	
investerings	kostnadene, 	trafikkvolum	 og pris på fisk	. Resultatene fra disse følsomhets	-	
analysene er gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et 	tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåve	rdimetoden. Alle fr	amtidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en kalku	lasjons	rente, slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien). Utgangspunktet for ned	diskonteringen er at inntekter og kost	-	
nader som påløper nå, har større verdi enn inntekte	r og kostnader som påløper i fr	am-	
tiden. Jo lenger 	fram 	i tid kos	tnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det ut fra et samfunns	-	
økonomisk perspektiv koster å bi	nde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi brukt en kalkulasjonsrente på 4 prosent, som tilsvarer den 
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. I tråd med anbef	alingen fra Hagen	-utvalget reduseres denne 	
til 3 prosent fra og med 2053 til og med 2067, og er satt lik 2 prosent etter dette. For å 
illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennomført beregninger 
med en kalkulasjonsrente som systemat	isk er 1 prosentpoeng lavere og 1 prosentpoeng 	
høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 prosent og 5 prosent i 
Figur 	11	.1. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi 	(20	22	) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner	 201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 21,5	
6,3	
-4,0	
-10,0
-5,0
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i 	hoved	-	
alternativ	et endres netto	nytte av tiltakene fra 	6,3	 millioner til 	21,5	 millioner kroner. 	
Siden kost	nadene kommer tidlig og nyttevirkningene sent i prosjektets levetid, vil lavere 	
rente inne	bære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av kostnadene. Med en 	
rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet 	reduseres 	
netto	nytte fra 	6,3	 til 	-4,0	 millioner kroner. Endret kalkulasjonsrente har altså 	stor	 	
betydning for ne	tto nåverdi av tiltaket.	 Tiltaket er likevel lønnsomt under alle 	
alternativene.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet h	ar vi real	-	
prisjustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,	3 prosent per år. For å vurdere betydningen av denne forutsetningen, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gjennom et lavt alternativ 	med 0,	3 prosents 	
vekst per år og et høyt alternativ med 2,	3 prosent per år. 	Siden store deler av nytte	-	
virkningen	 er knyttet til sparte arbeidskostnader, har endret reallønnsvekst relativt stor 	
for netto nåverdi av tiltaket. Med en realinntektsvekst på 0,	3 prosent reduseres netto	-	
nytte fra 	6,3	 til 	1,3	 millioner kroner, mens den øker til	 14,1	 millioner kroner med en 	
realinntektsvekst på 2,	3 prosent.	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi 	(20	22	) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 	
millioner 201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.3	 Levetid	 	
Hvor lenge man	 regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken levetid man bruker, har 	
også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. I tråd med 	Finans	departementet 	
(2014) legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av Vennemo (2011) 
er levetiden på prosjektet er satt lik 75 år. Det er beregnet en netto restverdi for nytte	- 	
og kostnadsvirkninger som påløper mellom 40 og 75 år. Fig	ur 11.3 viser utfallet av at 	
leve	tiden endres fra 75 år til 40 og 100 år.	 Lenger levetid gir flere år med 	netto	nytte, og 	
gir økt nåverdi for tiltaket.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi 	(20	22	) av prissatt nettonytte ved endret analyseperiode, i 	
millioner 201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. For å ta hensyn til 
at det mest sannsynlig er en viss usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi 
gjort en følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og 	høyere 	
enn forventet verdi, se 	Figur 	11	.4. 	Ettersom kostnadene kommer tidlig i 	
analyseperioden vil endringer i disse ha stor 	virkning for prissatt nett	onytte av tiltaket. 	 	
Om investeringskostnadene øker med 25 prosent,	 får tiltaket negativ netto	nytte,	 samlet 	
netto	nytte 	reduseres 	fra 	pluss 	6,3	 til 	minus	 5,1	 millioner kroner. 	 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi 	(20	22	) 	av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investering	skostnad, i millioner 	201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikker	t at prognosen treffer 100 prosent, og fartøys	-	
trafikken til 	Mehamn 	kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å undersøke om

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi gjennomført en 
følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 	prosent lavere og høyere fartøystrafikk til havna, 	
se	 Figur 	11	.5. 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi 	(20	22	) av prissat	t nettonytte ved lavere og høyere trafikk	-	
volum, i millioner 	201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Endret trafikkvolum har ingen betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 Begrunnelsen for 	
dette er at ingen av de prissatte virkningene blir påvirket av trafikk	volum.	 	
11.6	 Pris	økning ved bedre kvalitet	 på fisk	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn forutsetningen om at redusert mellomlagring 	av 	
fisken til Nordkyn Seafood bidrar til at prisen konsumenten betaler øker med 2 kroner 
per kg. Sett i sammenheng med at 	vi har få holdepunkter for å vurdere realismen av en 	
slik prisøkning	 er det interessant å teste hv	a som skjer med netto samfunns	økonomisk 	
nytte av å 	legge til grunn en pris lik 1 krone per kg	, som tilsvarer en 	halvering av 	
prisøkningen	. Resultatet av å gjøre	 dette er gjengitt i figur	 11.6	. Som vi ser fra figuren 	
endres konklusjonen av at 	prisøkningen halveres	, og 	netto prissatt samfunnsøkonomisk 	
nytte 	blir negativ	. Prisøkningen 	må være 	over 	1,65 kroner per kg	 for at de prissatte 	
virkningene isolert sett skal gjøre tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
Figur 	11	.6 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn en 
prisøkning på fisk lik 1 krone per k	g, nåverdi (2022) i millioner 	
201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.7	 Ny molo ved Hamn	neset	 	
Det arbeides med planlegging av en ny molo på nordøstlig side av havna ved Ham	nneset. 	
Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av dette tiltaket (	Bruvoll mfl.	, 2014). 	
Tiltaket inngår ikke i referanse	alternativet	 eller tiltaksalternativet	, men 	omtales i dette 	
avsnittet	. Formålet er å synliggjøre om ut	dypingen i en situasjon der moloen blir bygd 	
utløser samspillsvirkninger mellom tiltakene. Det 	er	 da sentralt å 	belyse	 om utdyping og 	
molo samlet utløser nytte eller kostnader som ikke blir realisert 	om 	tiltakene hver for 	
seg.	 	
Ifølge Bruvoll mfl. (2014) vil ny molo utenfor Nordkynterminalen øke roligheten i 
havne	bassenget. Vurderingen var at moloen 	vil bidra til øk	t etterspørsel 	fra 	mindre 	
fiskefartøy	 og bedre kapasitetsutnyttelse av eksisterende kaianlegg. Samtaler med lokale 	
informant	er forteller oss at utdypingen også vil øke roligheten i havnebassenget. Den 	
økte rolig	heten av utdypingen 	er 	imidlertid 	betydelig	 mindre enn den økte roligheten av 	
moloen	. D	et er derfor vanskelig å 	hevde	 at utdypingen isolert sett bidrar til økt 	
etterspørsel	 etter kaier	. 	
Hvis begge tiltakene gjennomføres mener vi det er sannsynlig at flere 	større 	havgående 	
fiske	fartøy anløper havna	, enn om bare utd	yping	en gjennomføres	. Flere anløp fra større 	
fiskefartøy vil trolig redusere fartøyenes reisekostnader. Vi har imidlertid for dårlig 
grunn	lag til å vurdere hvor mange anløp det er snakk om og har derfor valgt å ikke 	
prissette 	den ekstra 	virkningen	 av at begge tiltakene gjennomføres	. 	
Det ligger også et potensial i å samkjøre utbyggingen av de to tiltakene, i form av at 
entreprise	- og byggherrekostnaden for de to tiltakene samlet kan være lavere enn hvis 	
tiltakene gjennomføres hver for seg.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 
transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til 
lavutslippssamfunnet». Det er videre fastsatt tre hoved	mål som beskriver hva som er 	
transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 
ved utviklingen av dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet 
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hov	edmål er det etappemål som 	
uttrykker mål for planperioden. Tabell 12.1 oppsummerer etappemålene og vår 
vurdering av mål	oppnåelsen. 	 	
Tabell 	12	.1 Vurdering av måloppnåelse	 	
Etappemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har 	tiltaket 	
betydning for 
mål?	 	
For framkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet skal bli mer robust og 
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.3	 	Ja 	 	
Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.1	-6.2 	og 6.5	 	Ja 	
Transportkostnader for godstransport skal 
reduseres, de ulike transportmidlenes 
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra 
vei til sjø og bane	 	
Se delkapittel 6.5	 	Ja 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delka	pittel 8.1	 	Nei	 	
Unngå ulykker med	 akutt forurensing	 	Se delkapittel 8.1	 	Nei	 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere klimagassutslippene i tråd med 
Norges klimamål	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft 
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrense tapet av 	naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Nei	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Som vi har beskrevet i de foregående kapitlene, vil tiltaket 	øke sannsynligheten f	or at 	
måle	t blir realisert.	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Grunnet positive produktivitetsvirkninger ved enkeltbedrifter 	og fiskefartøy med 	
tilhørighet til	 havna, er tilta	ket samfunnsøkonomisk lønnsomt	. Utdypingen gjør at 	
fartøyene ikke trenger å ta hensyn til tidevannet, og fiskebrukene kan losse fangst på 
den ti	den av døgnet det måtte passe. Dette effektiviserer omlastingen av fangst, øker 	
verdien på fisken, reduserer lønns	-, lager	- og fraktkostnader.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
Vi har ikke identifisert 	ikke	-prissatte 	virkninger	 som anses å ha betydning for tiltaket. 	 	
Resultatet av analysen	 er følsomt for prisøkningen på fisken som slipper mellomlagring 	
ved Mehamn Seafood,	 slik 	at konklusjonen om at tiltaket er lønnsomt i et samfunns	-	
økonomisk perspektiv 	ikke er	 å betrakte som	 robust.	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i all 	hovedsak fiske	mottakene 	og fiskefartøyene med 	
tilhørighet til	 fiskeri	havna. D	e prissatte kostnadene bæres i all hovedsak av	 samfunnet 	
ved	 direkte bevilgninger gjennom 	Kystverket 	og gjennom 	skattefinansieringskostnaden.	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet 	(lokale ringvirkninger)	 	
Utd	yping	en 	vil bidra til at fisk	erihavna 	i Mehamn 	er bedre rustet for fr	am	tiden i den 	
forstand at havna kan ta imot 	flere 	og større 	fartøyer. Denne egenskapen kan 	
kapitalisere seg i økt næringsaktivitet. 	Større aktivitet ved fiskeb	rukene vil ha positive 	
ringvirkninger for næringslivet i Mehamn, for sysselsettingen i kommunen og 
lokalmiljøet generelt. 	Siden tiltaket ikke vil påvirke omfang og størrelser på 	
fiskekvotene	, kan en slik utvikling gå på bekostning av aktiviteten i andre fi	skerihavner. 	 	
Sett i sammenheng med aktivitetene i nabohavn	ene	, er det grunn til å tro at tiltaket har 	
potensial til å bidra til lokale ringvirkninger. Som ved andre enkelttiltak er det imidlertid 
viktig å være klar over at økt aktivitet i en havn som følg	e av nye tiltak ofte kan gå på 	
bekostning av aktivitet i andre fiskerihavner i nærområdet. Slik sett burde man ideelt 
vurdere større områder og flere tiltak i sammenheng for å vurdere samlet resultat for 
lokalsamfunnene.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
Referanser	 	
Bruvoll A., S. Pedersen og J. M. Skjelvik (2014): 	Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	
Mehamn fiskerihavn	, Vista	-rapport 2014/45	, Vista Analyse AS.	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (	2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (2014): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv.,	 Rundskriv R	-109/2014, Finansdepartementet.	 	
Fiskeridirektorate	t (2015): 	Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 	– 2013	. 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (2014): 	Gamvik kommune, Finnmark 	–Mehamn, 	Utd	yping	 av havna	. 	
Forprosjekt	 R1	-251014	. 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (201	3): 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord 	
fiskerihavn, 	Vista	-rapport 201	3/21	, Vista Analyse AS.	 	
Pe	dersen S. og K. Magnussen (2015	): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) 	v1.06	, Vista	-rapport 201	5/1	6, Vista Analyse AS.	 	
Safe	tec (2014): 	Kvalitativ risikoanalyse Mehamn 	- Hovedrapport	, ST	-10379	-2. 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	
Arnt Edmund Ofstad	 	Kystverket	 	
Daniel Anrup	-Øien	 	Havnesjef	 Mehamn	 	
Duncan Steel	 	Daglig leder, Isanlegget	 	
Helgi	 Örn Bjarnason	 	Arctic Biopro	 	
Hermann Pettersen	 	Mehamn Fiskeindustri AS	 	
Jens Fermann	 	Fermann/Bunker Oil	 	
Oddvar Jensen	 	Nordkyn Seafood	 	
Svein Sollid	 	Hurtigruten	 	
Torfinn Vassvik	 	Gamvik kommune, varaordfører	 	
Gamvik Nordkyn Havn, styreleder

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	52	 	
Vedlegg 2 	– Metodikk for å komme 	fram 	til trafikkdata	 	
Ifølge Kystverket (2014) er det registrer	t 1 000 skipsanløp til Mehamn. For å kvalitets	-	
sikre tallet gjennomførte vi en 	egen analyse av AIS	-data for 2013. Analysen viste at det 	
er få fartøyer som er registrert i havnebassenget. Årsaken er at AIS	-dekningen er dårlig i 	
området. På grunn av få AIS	-registreringer har vi blitt nødt til å etablere et større telle	-	
polynom enn hva 	som kan sies å være normalt, se figur V2.1. 	Tellepol	ynomet er et 	
uttrykk for at vi p	å den ene siden ønsket vi å få med flest mulig fartøyer, 	mens vi 	på den 	
andre siden 	ikke 	ønsket 	å fange opp kysttrafikk	 som ikke går inn til fiskerihavna. 	Det vil 	
si at vi 	har valgt å telle fartøyer som har beveget seg inn mellom Kinnar	odden og 	
Slettnes fyr som et anløp.	 Polynomet er fastsatt skjønnsmessig og godkjent av 	
Kystverket region Troms og Finnmark. Denne tilnærmingen gir oss 486 anløp til 
Mehamn i 2013.	 	
Figur V2.1	 	Tellepolynom for AIS	-analysen	 	
 	
Kilde: AIS	-online, bearbeidet av Vista Analyse	 	
For å vurdere kvaliteten på dataene synes det rimelig å ta utgangspunkt i Hurtigrut	en	, 	
som vi har god anløpsstatistikk for. Ifølge Kystverket skulle Hurtigrut	en	 gjennomført 	
726 	anløp til Mehamn i 2013, og Mehamn havn kan melde om 105 annulleri	nger. Det 	
tilsier at Hurtigrut	en	 skulle ha anløpt 621 ganger. I våre AIS	-data har vi 3	79 	
registreringer av Hurtigrut	en	, som gir et avvik på 242 anløp. Det synes rimelig å 	
korrigere opp regis	trerte anløp med en faktor på 1,64 for å ta høyde for målefeil. 	 	
For fiskefartøyene har vi fått tilgang til sluttseddelstatistikk Fiskeridirektoratet. Ved å 
forutsette at en sluttleveranseseddel innebærer et anløp får vi en komplett oversikt over 
fiske	far	tøyene. Vi har derfor valgt å legge til grunn antall sluttleveranser istedenfor AIS	-	
data for fiskefartøy.	 	
Resultatene av den valgte metodikken 	er presentert	 i kapittel	 5.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	53

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2016-01-18T10:47:15+01:00
ModDate
2016-01-18T10:47:15+01:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
56