Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Mehamn fiskerihavn

Report 2015/6

Simen Pedersen, Annegrete Bruvoll og John Magne Skjelvik

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Mehamn fiskerihavn

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Eiendom, bygg og anlegg Fisheries and aquaculture Local and regional development
Year	2015
Report Number	6
Author(s)	Simen Pedersen Annegrete Bruvoll John Magne Skjelvik
Download	file_download (2.1 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2015/06
Annegrete Bruvoll	, Simen Pedersen	 og John Magne Skjelvik

Samfunnsøkonomisk analyse
av utdyping i Mehamn
fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	1
Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2015	/06
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i 	Mehamn
fiskerihavn
ISBN	 	978	-82	-8126	-201	-0
Forfatter	 	Annegrete Bruvoll, Simen Pedersen og John Magne Skjelvik
Dato for ferdigstilling 	 18. mars 2015
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen
Oppdragsgiver	 	Kystverket
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	18. mars 2015
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn	, offentlig
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	2
Forord
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket	 region 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en
forenklet samfunnsøkonomisk analyse av 	utd	yping	 av havna 	i Mehamn	. Analysen er
gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista 	Analyse AS om
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.
Arnt Edmund Ofstad	 har vært Kystverkets kontaktperson og kommet med innspill og
oppklarende informasjon i utredningsarbeidet. 	Det 	ble 	gjennomført befaring 	i Mehamn
med deltakelse fra flere lokale 	aktører i forbindelse med tidligere samfunnsøkonomisk
analyse av ny molo i Mehamn	. Vi har 	også hatt 	kontakt med flere av disse og andre aktører
i etterkant av befaringen.
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid	.

John Magne Skjelvik
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	3
Innhold
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 12
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 13
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 14
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 14
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 15
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 18
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 18
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 18
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkn	inger	 ................................	................................	...............	 19
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 19
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 21
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 22
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til kaier	 ................................	......................	 22
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafik	k til havna	 ................................	.............................	 23
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 23
6.4	 	Nye næringsar	ealer	 ................................	................................	................................	..................	 24
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 24
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 30

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	4
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 31
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og reinvesterings	kostnader	 ................................	.............	 31
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 31
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 31
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 33
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 33
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 33
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 34
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 34
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 34
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen	 forurensing	 ................................	............................	 35
8.7	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 36
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 37
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 37
9.2	 	Økt leveringsfleksibilitet for fiskefartøy som leverer til Nordkyn Seafood	 ........	 37
9.3	 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder	 .............................	 38
9.4	 	Virkninger for Hurtigruten	 ................................	................................	................................	....	 38
9.5	 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunker Oil	 ................................	............................	 39
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 40
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 40
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 41
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 42
10.4	 	Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninge	r ................................	.............	 42
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 43
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 43
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 44
11.3	 	Analyseperiode	 ................................	................................	................................	...........................	 44

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	5
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 45
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 46
11.6	 	Prisøkning ved bedre kvalitet på fisk	 ................................	................................	................	 47
11.7	 	Ny molo ved Hamnneset	 ................................	................................	................................	.........	 47
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 49
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 49
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 49
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 49
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 49
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 51
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 ................................	................................	................................	.............................	 52
Vedlegg 2 	– Metodikk for å komme fram til trafikkdata	 ................................	...............................	 53

Tabeller
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 20
Tabell 6.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske produktivitetsvirkninger av å utdype
havna i Mehamn, nåverdi (2018) i millioner 2014	-kroner	 ................................	................	 29
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomisk	e virkninger av å gjennomføre tiltaket i
Mehamn, nåverdi (2018) i millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	 41
Tabell 10.2	 	 Vurdering av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	.............................	 41

Figurer
Figur 2.1 	 	Flyfoto av tiltaksområdet i Mehamn fiskerihavn, med lokalisering av
tiltaksområdet	 ................................	................................	................................	................................	.........	 9
Figur 2.2 	 	Kart over Mehamn fiskerihavn og næringslivet i havna*	 ................................	.....	 10
Figur 2.3	 	Eimskips rute mello	m Aberdeen og Murmansk	 ................................	.......................	 12
Figur 3.1	 	 Illustrasjon av tiltaket	 ................................	................................	................................	........	 16
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 21

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	6
Figur 6.1 	 	Antall sluttsedler til Mehamn levert av fiskefartøy over 27 meter	 ...................	 25
Figur 6.2 	 	Venndiagram over sannsynligheten for at styk	kgodsskipet til Eimskip
anløper Mehamn og at det er dårlig vær i løpet av vinterhalvåret*	 ................................	 28
Figur 8.1	 	Påviste beiteområder for ærfugl	 ................................	................................	.....................	 34
Figur 10.1	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (2022) i
millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 40
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i
millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 43
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner
2014	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 44
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved 	endret analyseperiode, i
millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 45
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere
investeringskostnad, i millioner 	2014	-kroner	 ................................	................................	........	 46
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikk	-volum,
i millioner 	2014	-kroner	 ................................	................................	................................	....................	 46
Figur 11.6	 	Prissatt samfunnsø	konomisk nytte og kostnad av å legge til grunn en
prisøkning på fisk lik 1 krone per kg, nåverdi (2022) i millioner 2014	-kroner	 .........	 47

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	7
Sammendrag
Utdyping av havnebassenget i 	Mehamn fiskerihavn gir en positiv prissatt netto nytte for
samfunnet på 12,4 millioner kroner. 	Utfallet av analysen er følsomt for hvordan økt
kvalitet på fisken som leveres til Nordkyn Seafood slår ut på prisen på fisken. 	Nytt	en av
tiltaket tilfaller i all hovedsak fiske	mottak	ene	 og 	fiskefartøyene som leverer 	i havna.
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 47,6 millioner kroner. Den prissatte nytten er
knyttet 	til 	økt produktivitet ved enkeltbedrifter	 og fiskefartøyer 	med til	hørighet til	 havna	.
Utdypingen gjør at 	større skip	 ikke trenger å ta hensyn til tidevannet, og fiskebrukene kan
losse fangst 	hele døgnet	. Mer effektiv omlasting av lasten 	vil 	øke kvaliteten 	på fisken, og
den største nytteeffekten er at en unngår kvalitetsf	orringelse og dermed 	får 	høyere pris
på fiskeproduktene	, noe 	som tilfaller hele verdikjeden	. Økt fleksibilitet vil videre redusere
lønnskostnadene både ved spart overtid og nattarbeid, og ved redusert ventetid siden
flere fartøy kan legge til kai samtidig.	 Produktivitetseffekter oppnås også ved færre
kanselleringer av anløp til havna og at en d	erved	 unngår lager	kostnader og transport 	over
land til høyere kostnader.	 Virkninger for 	fiske og akvakultur	 og forurensning antas å være
svakt positive som følge av f	jerning	 av for	urensede masser 	på sjøbunnen og flytting 	til
sikre	re	 depon	eringsplasser	, og økte mulig	heter for levende	lagring av fisk	.
De viktigste prissatte kostnadselementene er investeringsko	stnaden og den tilhørende
skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 35,2 millioner kroner.
I hovedalternativet legger vi til grunn at tiltaket øker kvaliteten på 600 tonn råstoff	 per
år, 12 prosent av hva bedriften foredler,	 og at 	kvalitetsøkningen gir en økning i markeds	-
prisen på 2 kroner per kg. Prisøkningen må være 	minst 	lik 1,25 kroner per kg for at de
prissatte virkningene isolert sett skal gjøre tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. I følge
lokale informanter er det sannsynlig	 at dette vil skje	.
Det arbeides 	også 	med planlegging av en ny molo på nordøstsid	en	 av havna	, se Bruvoll
mfl. (2014)	. Dersom ny molo bygges, vil u	tdypingen 	bidra til at man i større grad kan
utnytte fordelene ved den økte roligheten i havna som den nye mol	oen 	vil 	gi. 	Vi mener det
er sannsynlig at 	de to tiltakene samlet sett bidrar til at flere større havgående fiske	fartøy
anløper havna og at samkjøring av utbyggingen vil redusere de samlede ut	byggings	-
kostnadene.
Denne analysen innebærer å vurdere 	totalvirkningen av å utdype havna i Mehamn. Vi har
forsøkt å identifisere alle virkninge	r av tiltaket, også virkningen for andre konkurrer	ende
fiskeri	havner. I et samfunns	økonomisk og distriktspolitisk perspektiv bør man ha en god
forståelse av fiskeri	havnstrukturen i området før man vurderer enkelt	tiltak. Investering	-
er av denne typen kan bidra til at andre gjennomførte investeringer mister eller får
redusert sin nytte.
I tillegg til de samfunnsøkonomiske virkningene kan tiltaket ha ring	virkninger fo	r lokal	-
samfunnet. Ringvirkningene vil ha betydning for oppnåelse av Kystverkets målsetting om
å bidra til bærekraftige lokalsamfunn. Disse virkningene bør imidlertid vurderes 	utenfor
selve nytte	-kostnadsanalysen. Vår vurdering er at tiltaket legger foruts	etningene til rette
for at Mehamn kan utvikl	e seg til en robust fiskerihavn med basis i et sterkt fiskeri	miljø.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	8
1 	Prosjektark
Prosjektarket oppsummerer resultatene 	fra v	urdering	en	 av utdyping i Mehamn fiskeri	-
havn. Beregningsforutsetningene som ligger til	 grunn for hovedalternativet er
dokumentert i avsnitt 4.4.
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for
Kystverket?
Kommentarer til
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske
prissatte kostnader
versus prissatt nytte
Nytteeffekter fiskerihavn	i mill. 2014-kroner
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,0
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0
Redusert ventetid for fartøyer	0,0
Nye næringsarealer	0,0
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	36,2
Restverdi	11,4
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	47,6
Samfunnsøkonomiske kostnader
Forventet investeringskostnad	31,1
Vedlikeholdskostnad	1,1
Reinvesteringskostnad	0,0
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,0
Skattefinansieringskostnad	3,0
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	35,2
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	12,4
Ikke-prissatte effekter	Vurdering av analytiker
Verdi av endret ulykkesrisiko	0,0
(Fiske) og akvakultur	+
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0
Kulturminner (kulturell arv)	0,0
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	0,0
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+
Landskap/estetiske tjenester	0,0
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2014-kroner
Hovedalternativ	0,83	12,4
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	2,23	27,1
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	0,14	2,5
Realinntektsvekst lik 0,4 prosent	0,46	7,5
Realinntektsvekst lik 2,4 prosent	1,49	20,3
Analyseperiode 20 år	0,60	12,4
Analyseperiode 75 år	1,27	12,4
Investeringskostnad - 25 prosent	3,01	21,7
Investeringskostnad + 25 prosent	0,13	3,1
Trafikkvolum +10 prosent	0,83	12,4
KVIRK 	v1.05	Trafikkvolum -10 prosent	0,83	12,4
Prissatte effekter (i
millioner kroner)
Ikke-prissatte effekter
Resultat av
følsomhetsanalyse
Utdyping i Mehamn fiskerihavn
Hovedformålet med tiltaket i Mehamn er ålegge til rette for anløp av større fartøyer og å bedre manøvermulighetene i havna. Målet oppnås med
utdyping i havna.
Investeringkostnader 29,9 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 1,1 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede
offentlige finansieringsbehovet er lik 15 mill. kroner
Investeringskostnadene er oppgitt uten merverdiavgift.
Reguleringsplan er under utarbeidelse.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på 12,4 mill. kroner med en analysperiode på 40 år.
35,2
47,6
12,4
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
Millioner kroner
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte
KVIRK	2014
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	9
2 	Bakgrunn
Kystverket har gjennomført et forprosjekt for 	utd	yping	 av havn	a i 	Mehamn i Gamvik
kommune i Finnmark fylke (Kystverket	, 2014). Gamvik kommune ligger på nordvestsiden
av Nordkynhalvøya. 	Innbyggertallet 	i kommunen 	var per 1. juli 2014 i overkant av 	1100
personer	. Rundt 800 av innbyggerne er bosatt i t	ettstedet Mehamn	, som er kommune	-
senter i Gamvik.	 Det har vært en svak vekst i innbyggertallet de siste årene. 	 Mehamn er
en aktiv fiskerihav	n, og fiskerinæringen dominerer som næringsvei i kommunen. Det er
flere aktive fiskeribedrifter i Mehamn med mottak av alle fiskeslag, i tillegg til private og
offentlige servicetiltak. En mindre verkstedindustri er i hovedsak tilknyttet fiskeflåten.
Meha	mn har en 	kortbaneflyplass 	(Nordkyn	) sentralt 	plassert 	like ved bebyggelsen	 med
fire daglige anløp	. Videre har 	Hurtigruten	 to 	daglig	e anløp	. Avstanden fra Mehamn til
hovedferdselsårene over land er 19 mil til E6 ved Tana bru, og 22 mil til E6 ved Lakselv.
Veien til Mehamn er værutsatt og kan være mye stengt i løpet av vinteren. 	Havna og
flyplassen er i 	disse periodene	 adkomst	alternativene	 til Mehamn	.
Bakgrunnen for Kystverkets forprosjekt (Kystverket, 2014) for området er at a	ktører i
havna mener at 	utdyping av havneområdet vil sikre adkomst og bedre manøv	rerings	-
mulighetene for større fartøyer til fiskemottakene.
2.1	 Plan	- og influensområde
Figur 	2.1 gir et oversikt	sbilde 	over tiltaksområdet i 	fiskerihavn	a og området for
utd	yping	en	 som vurderes	. I havneområdet er sjøbunnen noe kupert og varierer generelt
mellom kote 	(høydekurve) 	minus 6,0 og kote minus 9,0 før den faller videre mot midten
av havna. 	Tiltaket omfatter	 å øke dybden i 	sørlig og østlig del av 	havna	 og midt i havna for
å øke snuarealet	. Tiltaket er nærmere beskrevet i avsnitt 	3.2	.
Figur 	2.1 	Fly	foto av 	tiltaksområdet i 	Mehamn	 fiskerihavn, med lokalisering av
tiltaksområdet

Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	10
2.2	 Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet
Utdypingen av Mehamn fiskerihavn har et potensi	al for å generere både fordeler og
ulemper	 for de næringsaktørene som er lokalisert i havna. I det følgende be	skriver vi kort
de viktigste virksomhetene som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket.
Figur 	2.2 	Kart over Mehamn fiskerihavn og næringslivet i havna	*

*Kartet gir 	ikke 	et uttømmende bilde av næringslivet i Mehamn fiskerihavn, men viser det næringslivet og
kaianleggene som står sentralt i denne analysen. 	Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse 	AS
I kapittel 6	, 7, 8 og 9	 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessent	-
ene.
Nordkynterminalen	 (1)
Nordkynterminalen drives av Nordkynterminalen AS	, som 	er terminaloperatør i Mehamn
og havnevakt i Gamvik kommune	. Terminalen 	er 	ISPS	-godkjent	.1 Ekspedisjonskaia ved
terminalen er cirka 92 meter	 lang. Nordkynterminalen betjener Hurtigruten og
fraktebåter og er agent for Norlines fraktselskap. Større skip kan anløpe kaia for kortere
opphold, med unntak av ved anløp av Hurtigruten.
Po	larkaia (2)
Polarkaia har cirka 65 meter fendret kaifront med leidere for større båter. I tillegg finnes
det fortøyningsmuligheter i østre del med plass til sjarker. Polarkaia er leid av selskapet
DyNord. 	DyNord er i ferd med å etablere et krabbehotell, et	 anlegg for oppbevaring og
salg av levende eller foredlete krabber	. Krabbene som skal selges levende, fraktes med bil
til Frankfurt, og derfra med fly blant annet til 	Sør	-Korea.

1 ISPS står for «The International Ship and Port Facilities Security Code» og er designet for å beskytte
fartøyer, besetning og passasjerer	 i internasjonal fart mot terrorhandlinger Havneterminaler som har anløp
av skip i internasjonal trafikk skal være ISP	S-godkjent.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	11
Samdriftkaia (3)
Samdriftkaia har liggeplasser for fiskebåter og fasiliteter 	for kystfiskeflåten, blant annet
dusj, kafferom	, egne	buer	 og kaldlager	 for oppbevaring av 	teiner og annet utstyr.
Fermann/Bunker Oil (4)
Fermann Service AS er sentralt plassert ved innseilingen til Mehamn og leverer drivstoff
til fiskeflåten gjennom Bunker	 Oil. Bunker Oil leverer drivstoff og mobile smøremidler til
kystflåten, og har over 40 tankanlegg langs norskekysten med hovedtankanlegg i
Båtsfjord, Hammerfest, Tromsø, Ålesund, Florø og Bergen. Utenfor Ferman Services
anlegg er dybden om lag minus 5 met	er. Dette begrenser hvor store båter som kan legge
til og bunkre olje.
Nordkyn Seafood/Mehamn Fiskeribase (5 og 9)
Nordkyn Seafood AS 	driv	er to fiskebruk: Hovedbedriften	, som ligger innerst i havna (9)	,
og Mehamn Fiskeribase. Begge fiskebrukene har liggepl	asser for sjarkflåten. Til sammen
disponerer bedriften over 100 meter kai. Fiskebrukene driver salting, filetering og tørking
av fisk og produksjon av kongekrabbe og foredler rundt 5000 tonn fisk årlig. 	I 2015 har
bedriften startet opp levendelagring av fi	sk. 	Bedriften hadde 5	0 ansatte i 201	4, og drifts	-
inntektene var 	87 millioner kroner. Fiskebruket har kapasitet til å ta imot mer fisk, men
dybden 	ved kaia 	setter begrensninger.
Industrikaia (6)
Industrikaia er en betongkai med cirka 65 meter fendret kaifr	ont med laste	- og losse	-
muligheter, samt avfallskontainer, strøm og vann. Kaia er ISPS	-sertifisert. Kaia er egnet
for anløp av fraktebåter, trålere og andre større fartøy.
Hermann Mehamn AS (7)
Hermann Mehamn AS (tidligere Mehamn Fiskeindustri AS) ble stif	tet i 2014, og er et nytt
mottaks	- og foredlingsanlegg. Virksomheten overtok anlegget etter at Aker Seafood
Nordkyn AS la ned virksomheten. Driften ved anlegget starter etter planen opp i februar
2015. Antallet arbeidsplasser vil ifølge lokale informanter 	øke fra 25 før avvirkningen av
Aker Seafood til opptil 50 helårs arbeidsplasser. Gamvik kommune eier Metiskaia, som er
tilknyttet anlegget.
Fiskebruket vil ta imot og foredle hvitfisk for produksjon og eksport av saltfisk i
vinterhalvåret. Det er planlagt	 leveranser til blant annet Portugal og Sør	-Amerika. For å
transportere saltfisken til markedet vil man benytte seg av det islandske linjetransport	-
selskapet Eimskip. Eimskip kjører i fast rute mellom Aberdeen og Murmansk, se figur 2.3.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	12
Figur 	2.3 	Eimski	ps rute mellom Aberdeen og Murmansk

Kilde: 	http://eimskip.is/EN/import/schedule/Austurlei%C3%B0.html
Mehamn Discharge Service og Arctic	 Biopro (7)
To nye virksomheter er under planlegging i tilknytning til de samme lokalene som
Hermann Mehamn	 holder til i	. Mehamn Discharge Service er et selskap som vil ta imot og
yte service til større trålere. Virksomheten vil losse 	fangsten og besørge v	idere transport
til markedene, gi service på båtene i form av teknisk hjelp og bistand til logistikk og
forsyning	 av for eksempel is og matvarer. Samme aktør planlegger oppstart av 	Arctic
Biopro AS, som vil basere sin virksomhet på produksjon av fiskeolje 	og biprodukter av
fiskelever, innvoller fra fisk og avskjær fra fisk fra både Øst	-Finnmark og Vest	-Finnmark.
Råstoffet kan ikke være eldre enn 	tre	 dager, og leveringssikkerhet er en kritisk faktor for
bedriften. Anlegget er ferdigstilt og testkjørt og klar	t til produksjonsstart i løpet av april
2015.
Isanlegget (8)
Isanlegget er et fiskebruk 	for mottak av ferskfisk fra mindre fartøy opptil 15 meter. I løpet
av et normalt år landes 6	-700 tonn fisk til anlegget. Bedriften sysselsetter 3	-4 årsverk som
utføres 	av opptil 10 personer. På grunn av tilsig av løsmasse	r har dybden rundt kaia
utenfor Isanlegget blitt mindre de siste årene. Dybden er størst ved kaias kortende mot
vest, mens det er blitt 	for grunt for fiskefartøyene å legge til på nord	- og sørsiden av ka	ia.
Hurtigruten ASA
Hurtigruten ASA er et rederi som tilbyr gods	-, post	- og passasjertransport langs norske	-
kysten. Selskapet har 11 fartøyer som anløper 34 havner fra Bergen til Kirkenes.
Hurtigruten anløper Mehamn to ganger daglig og legger til ved Nordkynterminalen (1).
2.3	 Utløsende behov
Det utløsende behovet for tiltaket er beskrevet i Kystverket (2014) og op	psummert i de
to påfølgende avsnitt.
Dybden i havna setter begrensninger 	for	 hvor store båter som kan anløpe Mehamn. Større
båter 	har i dag begrenset mulighet til å legge til kai i indre havn 	fordi	 dybden setter
begrensninger på snuarealet	. Hurtigruten kan	 snu i havna bare når det er nært høyvann
og gode siktforhold.	 Over	 tid har størrelsen på fartøy	sparken	 øk	t både i lengde og dybde.
Fordi	 utviklingen gå	r i retning av større båter, vil 	en 	større andel av båtene få problemer
med å manøvrere i Mehamn	, og 	de 	må da søke havner lenger unna. Etableringen av

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	13
Vardholmmoloen i 2012 har skjermet deler av havna og gitt betydelig positiv virkning på
roligheten i havna. Dette har gjort havna mer attraktiv for båter ved dårlig vær.
Utdyping av havna vil kunne avbøte man	øvreringsproblemene for større båter. Safetecs
risikoanalyse (Safetec 2014) konkluderer med at tiltaket vil medføre at operasjoner i
havnebassenget og generell manøvrering i havna og inn til kaia gjøres tryggere. Det vil
gjøre havna mer attraktiv for fremm	edflåten som kan få redusert avstand til landligge og
leveranse av fangst, og for større kontainer	- og stykkgodsskip som frakter fisk videre til
markedene. Det er også et ønske at flere større fiskefartøyer skal anløpe havna. Tiltaket
vil forbedre situasjo	nen for fiskeindustrien og forenkle tilgangen til råstoff til bedriftene
gjennom sikring av innseiling og trafikk i havneområdene. Økt dybde vil også bedre
forholdene for levendelagring av fisk. Tiltaket vil dermed kunne bidra til økt verdiskaping
i kommun	en, som er svært fiskeriavhengig.
2.4	 	Mål
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig,
sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og
fremmer regional utvikling».
Det er vi	dere fastsatt fire hovedmål for fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og
universell utforming:
 	Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke
konkurranse	kraften	 i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
 	En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i
transportsektoren.
 	Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av tran	sport,
samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på
helse	- og miljøområdet.
 	Et transportsystem som er universelt utformet.
Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede hovedmål angitt av Samferdsels	-
departementet:
 	Bidra til effektiv sjøtransport
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann
 	Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske
havområder eller på norsk territorium
Delmålene er presisert i Kystverkets handlingsprogram 201	4-2023.

Målene oppnås gjennom u	tdyping av sørlig	 og østlig	 del av havna og snuareal midt i
havnebassenget. Ved behov vil mudringslinjene bli merket.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	14
3 	Alternativer
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet å
gjennom	føre tiltaket i Mehamn fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt
hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternativet)
er større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).
Når 	man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets virkning på hver
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at virkningen skal vurderes ut fra
referansealternativet. Når man vurderer virkningen av en nytte	- eller kostnads	-
kompo	nent ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader for én eller flere aktør	er
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader for én eller flere aktører
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller økte
kostnade	r (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle relevante
nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å summere opp alle
gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har man beregnet den
saml	ede netto nyttevirkningen av å gjennomføre tiltaket.
Ikke alle virkningene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK legger til rette
for en kvalitativ vurdering av flere av disse virkningene. Dette er virkninger på
ulykkesrisiko, landskap, m	iljø, forurensning mv. Noen virkninger er (foreløpig) ikke
inkludert i KVIRK. Disse sistnevnte virkningene er systematisert og omtalt slik at de
sammen med de prissatte og ikke	-prissatte virkningene gjør det mulig for beslutnings	-
taker å sannsynliggjøre om	 tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.
3.1	 Referansealternativet
Referansealternativet er situasjonen i dag og ventet utvikling fremover, 	uten	 tiltaket, som
tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavna 	er	 beskrevet i avsn	itt
2.2	 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel 	5. Kystverket har	 utviklet prognoser for
skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at nytte	virkninger som avhenger av antall
fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med prognosene. Metodikken er
dokumentert i Pedersen og Magnussen (2014).
I KVIRK vurderes 	virkningen av hver nytte	- og kostnads	komponent	 sammenlignet med
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne
rapporten skal 	dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse vurderingene
får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og ventes å være
i fremtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet.
Ifølge Finansdepartementet 	(2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	holds	-
investeringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være reelt. I
vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og reinvesteringskostnader, avsnitt 	7.2	, gis en

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	15
vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet skal også inkludere
en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet.
Dybden i havna setter beg	rensninger på hvor store båter som kan anløpe Mehamn.
Trafikkutviklingen i fiskeri	havna	 har generelt gått	 fra	 mindre til større og dypere båter,
noe som innebærer at dybden i havna setter begrensninger for en stadig større andel av
fartøyene. Det er også e	n ønsket utvikling i Mehamn å få inn flere større fiskefartøy
(snurrevadbåter og trålere).	2
Mehamn ligger naturlig skjermet mot været. Likevel er forholdene dårlige under
ugunstige vindretninger, 	det vil si 	nordvest 	– nord. Havna har tidligere vært mudret	 i flere
omganger, og senest i 2008 med utdyping i kommunal regi med tilskudd fra Kystverket. 	I
havneområdet er sjøbunnen noe kupert	, og i dag varierer den generelt mellom kote minus
6,0 og kote minus 9,0 før den faller videre mot midten av havna med helni	ng slakere enn
1:5. 	Moloen fra Vardholmen ble bygget i 2012 av Gamvik kommune med såkalt «Post 60»	-
tilskudd.	3 Moloen har bidratt til økt rolighet ved havna, men fremdeles er det dårlig
rolighet på utsiden av moloen og i no	rdlig del av havna. Nordlig del av	 havna er derfor et
begrenset alternativ til indre havn, siden det er urolig for godsbåter og større fartøyer ved
sterk vind.
Det arbeides også med planlegging av en ny molo på nordøstlig side av havna ved
Hamn	neset	. H	ensikten 	med tiltaket 	er å øke roligh	eten i havnebassenget og bedre ligge	-
forholdene både i indre og ytre havn. Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse
av dette tiltaket (	Bruvoll mfl.,	 2014). Dette tiltaket inngår 	hverken	 i referanse	alternativet
eller tiltaksalternativet, men behandl	es i en følsomhets	analyse i avsnitt 11.7. Årsaken til
at vi har valgt å isolere virkningen av utdypingen er at 	moloen og utdypingen	 behandles
som to separate tiltak i Nasjonal transportplan	. Hensikten	 med omtalen i avsnitt 11.7 er å
synliggjøre om ut	dypi	ngen i en situasjon der moloen blir bygd utløser samspills	virkninger
mellom tiltakene. Det står da sentralt å synliggjøre om utdyping og molo samlet utløser
nytte eller kostnader som ikke blir realisert av tiltakene hver for seg.
Videre er det under planl	egging å etablere et anlegg for levende krabber ved Polarkaia, og
et serviceanlegg for EU	-båter og produksjon av tran ved Metiskaia. 	Det er ikke avklart om
disse tiltakene blir gjennomført, 	og 	de 	er derfor ikke inkludert i referansealternativet.
3.2	 Tiltaksalternativet
Som nevnt i avsnitt 2.1 omfatter tiltaket å øke dybden i havna.	 Figur 	3.1 viser influens	-
området med planlagte dybder etter utdypin	g. I det følgende gis en detaljert beskrivelse
av tiltaket.
Tiltaket innebærer en utdyping til minus 6,3 meter rundt Isanlegget, til minus 8,3 meter
utenfor Nordkyn Seafood og til mellom minus 7,3 og 9,3 meter langs østre del av havna.
Utdypingen vil gjøre	 det enklere for mindre fiskebåter å legge til ved langsidene av kai	a
ved Isanlegget, der dybden øker fra rundt minus 3 meter til minus 6,3 meter.

2 Snurrevadbåter og trålere er fiskebåter mellom 28 og 100 meter, mens sjarkflåten er typisk under 28
meter.	 	3 «Post 60»	-tilskudd omfatter statlig tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	16
Snuarealet, se sirkel i 	Figur 	3.1, øker ved at dybden mot østlig del av havna øker fra dagens
nivå på rundt minus 5,5	-6 meter på det høyeste, til minus 9,3 meter. Dybden økes videre
hele veien langs havna nordover mot Nordkynterminalen til minus 9,3 meter. 	Le	ngst i sør
mudres 	det 	i faste masser for å komme ned til kote minus 8,5. Det er registrert berg over
mudringsdybde ved et punkt nordøst langs land	.
Figur 	3.1 	Illustrasjon av tiltaket

Kilde: Kystverket 	(2014), bearbeidet av Vista Analyse
Hvis det blir nødvendig, omfatter tiltaket også et avgrensingsmerke i mudringslinjen
innenfor industrikaia.	4
En ny reguleringsplan for Mehamn er under utarbeidelse.	 Eiendoms	forholdene er avklart.
Mudringsmassene skal de	poneres i Sørfjorden som ligger noen kilometer vest for
Mehamn. I regulerings	planen som er under utarbeidelse	, er det også ønske fra kommunen
om å benytte masser til å utvikle arealet mot Vardholmen nord	-vest 	for 	Nordkyn Seafood.
Fordi	 løsmassene som ska	l fjernes	, inneholder forurensing av TBT	 (tributyltinn	-
forbindelse	) og PAH	 (polyaromatiske hydrokarboner)	5, krever tiltaket tillatelse etter
Forurensningsloven.

4 Et avgrensingsmerke i mudringslinjen er et merke som gir en indikasjon på hvo	r dybdene endres. Her vil
det for 	eks	empel	 bli et plutselig sprang mellom minus 9 m	eter	 og minus 6 m	eter	. 	5 Miljøgiftene PAH og TBT, og tilstandene i havneområdet, er omtalt nærm	ere i avsnitt 8.6.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	17
Endelig plassering av utdypingsmassene er ikke avklart. Det foreligger to alternativer:
 	Det er	 avsatt et sjødeponi i Sørfjorden utenfor Mehamn. Her er det fra før deponert
masser fra havna. Det kan være aktuelt å søke om å deponere de mest forurensede
massene først, for så å dekke over disse med rene masser.
 	Et annet alternativ er å bygge en steindemning i havna, for å legge de forurensede
massene bak. Deponiet kles med filterduk som holder på de forurensede massene.
Deponiet kan etterfylles med rene masser, og arealet kan benyttes til næringsareal.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	18
4 	Metode
4.1	 Ko	rt om samfunnsøkonomisk analyse
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas
på administrativt eller politisk plan, er ve	lbegrunnede og gjennomtenkte. For å kunne
fore	ta en fornuftig prioritering må konsekvensene av alternative tiltak være undersøkt og
godt dokumentert.
Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og
systematisere konsekvensene	 av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike konse	-
kvenser omfatter blant annet kostnader som belastes offentlige budsjetter og inntekts	- og
kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv, i tillegg til virkninger
for miljø, 	helse og sikkerhet.
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike tiltak.
De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike	 alternativer bør i størst
mulig grad synliggjøres.
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning
av prissatt nytte og kostnader av t	iltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres
med en vurdering i form av verbal beskrivelse og eventuelt kvantifisering og/eller bruk
av fysiske indikatorer for ikke	-prissatte virkninger.
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gj	ennomføres analyser for
hvert av de aktuelle alternativene.
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi)
av fremtidige nytte	- og kos	tnadsstrømmer som utløses av tiltaket. Nåverdien beregnes
med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. Analyse	perioden angir i
denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nåverdien. Kalkulasjons	-
renten er det årlige avkas	tningskravet til tiltaket.
Vi viser til Pedersen og Magnussen (2014) for en mer omfattende beskrivelse av
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.
4.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)
Forenklede samfunnsøkonomiske analy	ser innenfor Kystverkets virkningsområde skal
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). KVIRK
v1.05, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumentert i Pedersen
og Magnussen (2014). Modellen er 	utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets veiledere i
samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007), og KVIRK v1.05 legger til
grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Finansdepartementets rundskriv om

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	19
prinsipper og krav ved utarbeidelse 	av samfunnsøkonomiske analyser (Finans	-
departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år, i tråd med anbefaling fra
Vennemo (2011). Denne versjonen av KVIRK har implementert nye tids	- og distanse	-
avhengige kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, u	tarbeidet av Pedersen (2014). Dette er en
forskjell fra tidligere versjoner.
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte virkninger
Som nevnt over, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK v1.05 inngår følg	ende henholdsvis prissatte og
ikke prissatte virkninger:
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for
fiskerihavnprosjekter:
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier
 	Reduserte reisekostnader for tr	afikk til havna
 	Redusert ventetid for fartøyer
 	Nye næringsarealer
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av
følgende kostnadselementer:
 	Kystverkets investeringskostnad
 	Kystverkets 	vedlikeholdskostnader
 	Kystverkets re	-investeringskostnader
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket
 	Skattefinansieringskostnad
For de virkningene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK v1.05, er
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte virkninger	. Disse er:
1. Endret ulykkesrisiko
2. Virkninger for fiske og akvakultur
3. Virkninger for rekreasjon og fr	iluftsliv/turisme
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester
Vår vurdering av disse prissatte	 og ikke	-prissatte nytte	- og kostnadsvirkningene for det
aktuelle tiltaket er dokumentert i kapittel 	6, 7 og 	8.
4.4	 Beregningsforutsetninger
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen, se	 tabell 4.1	. Det vises
til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK v1.05	 (Pedersen og Magnussen, 2014) for
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	20
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*
Parameter	 	Forutsetning
Kalkulasjonsrente 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 årene
etter 2012, 3 prosent fra og med 2053 til og med
2067 og 2 prosent etter dette
Sammenstillingsår	 	2022
Kroneverdi	 	2014
Analyseperiode	 	40 år
Levetid	 	75 år
Realprisvekst per år:
 Kostnader		0
 Nytte som innebærer spart tid		1,4 prosent
 Øvrige nyttevirkninger		0
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt	 i Pedersen og Magnussen (201	4).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	21
5 	Trafikkdata
Analysen bygger på	 anløpsstatistikk for 2013	 fordi 	2014	-statistikken ikke kan anses å
være representativ	. Dette året 	la Aker Seafood ned	 driften	, men aktiviteten antas i
fremtiden å bli videreført av bedriften 	Hermann Mehamn. I tillegg 	var 	Polarkaia 	under
reparasjon	, noe som bidro til at 	uforholdsmessig mange	 Hurtigruteanløp ble kansellert.
Ifølge AIS	-statistikk, komplettert med sluttseddelstatistikk for fiskefartøy fra Fiskeri	-
direktoratet, var det i løpet av 2013 gjennomført 2	 533 anløp til Mehamn fiskerihavn.
Metoden for å komme 	fram 	til dette tallet er beskrevet i vedlegg 2. Det tilsvarer cirka 6,9
anløp per døgn.
Figur 	5.1 viser anløp for ulike fartøyskategorier i løpet av 2013 og deres gjennom	snittlige
bruttotonnasje. Figuren viser at 	det var 1 851 anløp av fiskefartøy og 621 av Ropax
(Hurtigruten). Fiskefartøyene hadd	e i gjennomsnitt en lengde på 12,4 meter, mens
gjennomsnittlig bruttotonnasje for Ropax var 12	 763.
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av
2013, samt gjennomsnittlig bru	ttotonnasje*

*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde i meter, mens alle andre fartøyskategorier er målt i
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK v1.05	 12
12	763
2731	3186
499
3200
0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
0
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600
1 800
2 000
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i
meter for fiskerfartøy)
Årlig antall anløp til fiskerihavnen
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	22
6 	Prissatte nyttevirkninger
KVIRK v1.05, dokumentert i Pedersen og Magnussen (2014), legger til 	rette for pris	setting
av fem nyttevirkninger, se avsnitt 	4.3	. Disse prissatte nyttevirkningene behandles i dette
kapittelet. 	Ikke alle nyttevirkninger 	som kan pri	ssettes, 	lar seg vurdere i KVIRK. Disse
virkningene gjennomgås i kapittel 	9.
6.1	 Reduserte reisekostnader 	ved økt tilgang til kaier
I KVIRK v1.05 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader ved økt tilgang 	til
kai. For at denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det
sannsynliggjøres at tiltaket har en 	vesentlig	 virkning på økt tilgang 	til	 kaianlegg o	g at det
finnes	 en 	etterspørsel som ikke allerede er dekket av dagens tilbud av kaianlegg.
Tiltaket bidrar til at det er dypere og roligere sjø ved kaianleggene i Mehamn fiskerihavn.
Ifølge Bruvoll mfl. (2014) vil ny molo utenfor Nordkynterminalen øke rol	igheten i
havnebassenget. Vurderingen var at moloen vil bidra til økt etterspørsel fra mindre
fiskefartøy og bedre kapasitetsutnyttelse ved eksisterende kaianlegg. Samtaler med
lokale informant	er forteller oss at utdypingen også kan bidra til økt rolighe	t i havne	-
bassenget. Den økte rolig	heten av utdypingen antas imidlertid å være betydelig mindre
enn den økte rolig	heten av moloen. Usikkerhet om omfanget og antatt begrenset virkning
gjør at denne effekten ikke verdsettes.
Dypere kaianlegg kan utløse økt	 etterspørsel etter anløp til Mehamn fra større fiskefartøy.
Om dette skjer avhenger av:
 	Lokalisering av fiskefelter (som varierer fra år til år)
 	Utviklingen i størrelsen på aktuelle fiske	fartøy i løpet av analyseperioden
 	Utviklingen i kvaliteten på og	 kapasiteten ved andre fiskerihavner i området
(Nord	-Troms og Finnmark)
Disse tre faktorene er usikre, noe som gjør virkningen vanskelig å anslå. Samlet er vår
vurdering at grunnlaget er for dårlig til å sannsynliggjøre fremtidig utvikling i fiskefartøy
og	 om Mehamn (med utdyping) er et bedre alternativ enn omkringliggende konkurrer	-
ende fiskeri	havner.	6 Videre vil 	virkningen	 avhenge blant annet av Kystverkets tiltak i
nærliggende havner (tredje punkt). Inkludering av effekter som påvirkes av andre tiltak
vil kreve at analysene korrigeres i ettertid, noe som vil vanskeliggjøre rangeringen av
tiltakene	. V	i har derfor 	valgt å ikke anslå den økte etter	spørselen etter kaianlegg som følge
av utdypingen i Mehamn.

6 Vista Analyse er i en prosess med Fiskeridirektoratet om å kategorisere norske fiskerihavner etter
aktivitetsindikatorer som nærhet til fiskefelt, antall leveranser, type fiskeri, antall mottaksbedrifter og type
fiskefartøy. Når dette 	grunnlaget er på plass vil vi ha et bedre faglig grunnlag for å analysere kvaliteter ved
de ulike fiskerihavnene opp mot hverandre. Et slikt grunnlag vil kunne åpne opp for å sannsynliggjøre og
prissette virkningen av utdypingens virkning på kaietterspørse	l fra større fiskefartøy.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	23
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havna
I KVIRK v1.05 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader for trafikk til havna.
For at denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det sann	-
synliggjøres at tiltaket har en signifikant virkning på reisetid	- og/eller distanse	kostnaden
for fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme seg inn i fiskerihavna. Basert på at
tiltaket skjer i havnebassenget og ikke 	i innfarten til havna er vår vurdering at utdypingen
i havnebassenget ikke vil redusere reisekostnaden.
6.3	 Redusert vente	tid for fartøy
I KVIRK v1.05 kan man prissette verdien av redusert ventetid for trafikk til havna. For at
denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det sannsynliggjøres
at tiltaket har en signifikant virkning på ventetid for fartøy	ene (som bruker havna i dag)
for å komme seg inn	 og levere fisk	 i fiskerihavna.
Utdypingen vil bidra til at krana som losser fisk fra de mindre fiskefartøyene ved
Isanlegget kan losse fra begge sider av kaianlegget, mens det tidligere kun var mulig fra
én	 av sidene. Tiltaket vil derfor kunne bidra til redusert ventetid for Isanlegget på grunn
av forbedret utnyttelse av lossekrana, se avsnitt 6.5. Bedre utnyttelse av lossekrana vil
også kunne bidra til redusert ventetid for de mindre fiskefartøyene. Lokale 	informanter
forteller oss at redusert ventetid er usikker, og at det derfor er vanskelig å kvantifisere
virkningen. Vi viser likevel et regneeksempel som synliggjør hvor stor virkningen kan bli,
se boks under.
Regneeksempel 	– Spart ventetid for mindre fis	kefartøy til Isanlegget
Opphoping av muddermasse har resultert i at Isanlegget bare kan bruke den ene siden
av sitt kaianlegg, se avsnitt 6.5. Utdypingen vil bidra til at lossekrana kan brukes på
begge sider av kaianlegget. Dette bidrar til mer effektive l	everanser og redu	serte
lønnskostnader ved Isanlegget. Det legges til grunn at effektiviteten øker med 10
prosent. Virkningen av reduserte lønnskostnader for Is	anlegget er i avsnitt 6.5 prissatt
til 6,1 millioner kroner i nåverdi.
Siden bare ett fiskefa	rtøy kan losses om gangen, kan ikke den den sparte ventetiden ved
raskere tilgang til lossekrana overstige 10 prosent av årsverkene ved ett fiskefartøy.
Fra lønnsomhetsundersøkelsen for fiskefartøy for 2013 har vi at fiskefartøy under 15
meter i gjennomsni	tt sysselsatte 1,95 årsverk. Arbeids	godt	gjørelsen	7 til mannskapet
utgjorde i gjennomsnitt 853	 000 kroner per fiskefartøy, eller 437	 000 per årsverk. 10
prosent av 1,95 årsverk tilsvarer en maksimal besparelse på 0,	195	 årsverk, som
tilsvarer 8	5 3	00 kroner	 per år. 	Nåverdien av en nyttestrøm på 85	 300 kroner i 75 år
med en kalkulasjonsrente på 4 prosent hvor vi tar hensyn til en reallønnsvekst på 1,4
prosent per år er lik 3,5 millioner kroner.
Kilde: Vista Analyse

7 I fisket praktiseres det som kjent forskjellige avlønningssystemet alt etter hvilket fiske som drives, etter
fartøystørrelse og hvor på kysten fartøyene hører hjemme. Det grunnleggende prinsipp er imidlertid
prosent	- eller lotts	ystemet som går ut på at enhver fisker har en bestemt prosent eller lott av delings	fangst.
Arbeidsgodtgjørelse er en størrelse som gir uttrykk for den totale arbeidsgodtgjørelsen til bemanningen om
bord på fartøyet. Les mer i Fiskeridirektoratet (2015).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	24
6.4	 Nye næringsarealer
I KVIRK v1.05 kan man 	prissette nye næringsarealer som realiseres ved at muddermassen
benyttes til å fylle ut grunner langs havnebassenget. Det er interesse for å bruke massene
til nye arealer, men dette er ikke avklart. Alternativet er å frakte mudringsmasser til
sjødeponi i S	ørfjorden, noen kilometer vest for Mehamn. På grunn av usikkerheten
knyttet til disponering av massene, har vi lagt til grunn at utdypingen i havnebassenget
ikke bidrar til å realisere nye næringsarealer.
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter
Utdyping av havnebassenget vil kunne øke produktiviteten ved fiskebrukene som er
lokalisert i havna. Basert på samtaler med lokale informanter og egne vurderinger har vi
identifisert følgende 	fem	 produktivitetsgevinster:
1. Kvalitetsøkning på fisken 	levert ti	l Nordkyn Seafood
2. Sparte lønnskost	nader for Nordkyn Seafood
3. Sparte lønnskostnader for Isanlegget
4. Reduserte transportkostnader for Hermann Mehamn
5. Reduserte lagerkostnader for Nordkyn Seafood
I det følgende gjennomgås våre vurderinger av de f	em	 virkningene.
Ad. 1 	– Kvalitetsøkning på fisken 	levert til	 Nordkyn Seafood
Samtaler med representanter fra Nordkyn Seafood forteller oss at utdypingen vil bidra til
at de kan få en bedre pris på fisken som leveres til anlegget fra fiskefartøy med en lengde
på over 27 m	eter (tilsvarende 90 fot). Begrunnelsen for virkningen er at disse fiske	-
fartøyene kun kan oppholde seg i havna ved høyvann. Tidsvinduet for å losse fisken i
sesong	en	 er i gjennomsnitt 3	-4 timer. Det knappe tidsvinduet gjør at Nordkyn er nødt til
å losse f	isken til mellomlagring i vanntank før bearbeiding. Mellomlagringen reduserer
kvaliteten på fisken. I vanntankene er vannkvaliteten lavere, med høyere temperatur,
mindre gjennomstrømning og høyere tetthet på fisken. Ved en utdyping kan en losse
fangsten gj	ennom hele døgnet, og en slipper 	dermed 	mellomlagring av fisk som leveres
av større fiskefartøy.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er redusert mellomlagring og	 tilhørende	 kvalitets	-
for	bedring	 en gevinst. Begrunnelsen er at økt kvalitet på fisken enten øke	r Norges
samlede eksport	inntekter hvis fisken eksporteres, eller gir en bedre opplevelse ved
måltidet for norsk konsum. Verdien av kvalitetsøkningen kan anslås som 	hva
konsumenten er villig til å betale ekstra for den økte kvaliteten.
Nordkyn Seafood 	ansl	år 	at fisken de vil få en bedre pris for	, utgjør 80 landinger i året á 25
tonn råstoff. Totalt tilsvarer det 2	 000 tonn råstoff. Fra Fiskeridirektoratets slutt	seddel	-
statistikk fra 2005 til 2013 har vi 	sett 	at det i gjennomsnitt var 6,5 fiskefartøy over 2	7
meter som landet fisk i Mehamn per år. I gjennomsnitt sto 	disse 	fiskefartøyene for 24,2
sluttsedler (se figur 6.1), tilsvarende 3,7 sluttsedler per fartøy. 	Dette synes å være et
rimelig anslag for antallet landinger også for de senere år. 	Nordkyn Seafood	 anslår et langt
høyere antall. Vi legger likevel til grunn et konservativt anslag basert på historiske tall
også etter 2010. Ved å legge til grunn 24 landinger framover og at hver landing utgjør 25
tonn råstoff, vil tiltaket påvirke kvaliteten	 på cirka 60	0 tonn råstoff i Mehamn sam	let sett	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	25
Dette utgjør 30 prosent av anslaget til Nordkyn Seafood	 på 2 000 tonn 	og 12 prosent av
for	edlingen ved selskapet.
Figur 	6.1 	Antall sluttsedler til Mehamn levert av fis	kefartøy over 27 meter

Kilde: Fiskeridirektoratets sluttseddelstatistikk, bearbeidet av Vista Analyse
Nordkyn Seafood anslår at de vil motta en pris som er 1	-3 kroner høyere per kg for fisken
som får bedre kvalitet. Til sammenligning er minsteprisen for 	fersk torsk over 6 kilogram
til konsum 16 kroner per kilogram.	8 Prisøkningen Nordkyn Seafood mottar for fisken er
et minsteanslag på verdien av kvalitetsforbedringen. Dette begrunnes med at det er
prisøkningen konsum	enten møter 	i markedet som uttrykker de	n riktige verdien av
kvalitets	forbedringen.
Differansen mellom prisen Nordkyn Seafood mottar og hva konsumenten betaler tilfaller
transportselskaper, dagligvare	- og fiskebutikkene	, som selger fisken til konsumentene.
Siden fisken uansett blir solgt, repr	esenterer ikke prisøkningen av kvalitetsforbedringen
en økt ressursinnsats for transportselskaper eller butikker. Basert på denne gjennom	-
gangen er vi ute etter å finne et godt anslag på økningen i konsumentprisen per kg. Uten
andre faste holdepunkter legg	er vi til grunn en forventing om at redusert mellomlagring
bidrar til at prisen konsumenten betaler øker med 2 kroner per kg.
Ved å legge til grunn disse forutsetningene beregnes den forventede samfunns	-
økonomiske verdien av økt kvalitet på råvarene som l	everes fra fiskefartøy over 27 meter
til 1,2 millioner kroner i året. Neddiskontert over analyseperioden tilsvarer det en samlet
samfunnsøkonomisk verdi på 24,8 millioner kroner i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er
satt til 75 år 	vil det 	også 	påløpe en res	tverdi 	av den samme virkningen 	på 6,1 millioner
kroner. Samlet virkning av økt kvalitet på fisken fra større fiskefartøy er dermed prissatt
til 31 millioner kroner. 	Gevinsten vil bli delt mellom fiskerne, Nordkyn Seafood og andre
ledd i verdikjeden.

8 Prisen er hentet fra Norges Råfiskarlag´s rundskriv nr. 28/2014:
http://www.rafisklaget.no/portal/pls/portal/docs/1/3107794.PDF	 Gjennomsnitt
Antall
sluttsedler
0
10
20
30
40
50
60
2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013
Antall sluttsedler

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	26
Vår v	urdering er at prisøkningen er den største usikkerheten. Basert på at virkningen er
av en betydelig størrelse mener vi det står sentralt å illustrere virkningen av en annen
prisøkning enn 2 kroner	 per kilo fisk	. I avsnitt 11.6 viser vi hvor følsom konklusj	onen er
for 	en lavere 	prisøkning	, på 1	 krone	 per kilo	.
Ad. 2 	- Sparte lønnskostnader for Nordkyn Seafood
I tillegg til økt kvalitet på fisken som leveres fra større fiskefartøy bidrar utdypingen til
sparte lønnskostnader for Nordkyn Seafood. Årsaken er at 	utdypingen bidrar til mindre
nattarbeid (mellom klokken 21 og 7), som koster dobbelt så mye som arbeid på dagen
(mellom 7 og 16).	9
Høyvann forekommer to ganger i døgnet, normalt en gang på dagen og en gang på 	natten
i Mehamn. I dag tilpasser fiskefartøyen	e over 27 meter leveransene til disse to tids	vindu	-
ene, som i praksis innebærer at halvparten av leveransene (12 leveranser	, dvs. halvparten
av gjennomsnittet i figur 6.1,	 og totalt 300 tonn råstoff) skjer på natta. For å ta imot og
bearbeide fisken treng	s 20 arbeidere i 6 timer, totalt 120 timer. Nattleveranser innebærer
en ekstrakostnad på 200 kroner per time i forhold til dagleveranser og 100 kroner per
time i forhold til kveldsleveranser	 (mellom klokken 16 og 21)	. Totalt utløser leveranser
fra de store	 fiskefartøyene på natt en ekstrakostnad på 24	 000 kroner i forhold til en
dagleveranse og 12	 000 i forhold til en kveldsleveranse, som tilsvarer henholdsvis litt
under 1 og 0,5	0 krone per kg.
Utdypingen vil bidra til at fiskefartøyene kan komme når som he	lst på døgnet. Be	-
sparelsen vil komme av at fiskefartøy som før kom på natt nå kan komme på dag og kveld.
Ved å anta at leveranser på ethvert tidspunkt er like sannsynlig etter utdypingen (uniform
fordeling av de store fiskefartøyene), vil 42 prosent av le	veransene fortsatt skje på 	natten	,
20 prosent vil skje på kvelden og 38 prosent skje på 	dagtid	. Lønnsbesparelsene for
leveranser som før 	tiltaket skjer	 på 	natten	 og etter tiltaket på kveld	s- og dag	tid	 blir da lik:
 	På kvelden	 – 12	 000 kroner * 12 leveranser	 * 20 prosent ≈ 29 000 kroner per år
 	På dagen	 – 24	 000 kroner * 12 leveranser * 38 prosent ≈ 110	 000 kroner per år
Totalt utgjør de sparte lønnskostnadene om lag 140	 000 kroner i året. Neddiskontert over
analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunnsøkon	omisk verdi på 4 millioner kroner
i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er satt til 75 år 	vil det 	også 	påløpe en restverdi 	av den
samme virkningen 	på 	1,7	 millioner kroner. Virkningen av sparte lønnskostnader for
Nordkyn Seafood er prissatt til 5,7 millioner kr	oner.
Ad. 3 	- Sparte lønnskostnader for Isanlegget
På grunn av opphopning av muddermasse kan Isanlegget bare bruke den ene siden av sitt
kaianlegg. Utdypingen vil bidra til at begge sider av kaia kan brukes. Lossekrana til
Isanlegget (som losser fisk fra 	de mindre fiskefartøyene til land) kan derfor brukes til
lossing fra begge sider av kaianlegget.
Isanlegget mottar 6	-700 tonn ferskfisk årlig. Fisken leveres med mindre fartøy på opptil
15 meter. 	I følge eieren av Isanlegget er det i dag for grunt for fart	øyene å legge til på nord	-

9 Lønnskostnadene til arbeiderne på fiskebruket	 er 200 kroner per time fra klokken 7 til 16, 300 kroner per
time fra klokken 16 til 21 og 400 kr per time fra 21 til 7. Vi legger til grunn at arbeidsgiveravgift og andre
sosiale kostnader er inkludert i lønnskostnadene.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	27
og sørsiden av kaianlegget. Problemet med manglende dybde har økt over de siste årene,
på grunn av tilsig av masse. Dette innebærer at fiske	fartøyene bare kan levere på
kortsiden av kaianlegget. 	På det meste ankommer opptil 40 fa	rtøy daglig. 	Når mange
fartøy leverer samtidig, må dermed fartøy vente mens lossing pågår, og både fiskebåtene
og de ansatte ved Isanlegget opplever mye dødtid.
Det er planlagt å øke dybden til minus 6,3 meter rundt kaianlegget. Det vil gjøre det mulig
å forbedre logistikken ved bruken av lossekrana, mens et fartøy losser kan et annet legge
seg til den andre siden av kaia og forberede lossing.
Eieren av Isanlagget oppgir at det vil gjenopprette tilbudet anlegget tidligere hadde 	til
fiskeflåten. Lossingen v	il bli mer effektiv når flere fartøy kan legge til samtidig. Kran	a ved
anlegget kan betjene flere båter uten tidsmessig opphold mellom lossing av båtene når
disse ligger klar ved kai. Raskere lossing vil redusere arbeidskostnadene ved at de ansatte
ved Isa	nlegget slipper dødtid mens de venter på at ferdiglossede båter klargjør avgang
(papirarbeid mm.). Dermed spares ventetid både for Isanlegget og for leverende fartøy.
Eieren av Isanlegget har gitt et grovanslag på hvor stor effektivitetsforbedringen ved
lossing kan bli med utdyping rundt kaianlegget. 	Anlegget sysselsetter i snitt 3	-4 årsverk,
med opptil 10 personer på det meste i sesongen. 	Som følge av sterk reduksjon i ventetiden
anslår eieren at tidskostnadene ved selve lossingen vil kunne reduseres med 	opptil 60
prosent. I gjennomsnitt anslår eieren at arbeidskraften ved anlegget vil kunne bli 10	-20
prosent mer effektiv. Lønnsutgiftene i 2014 var nesten 1,5 millioner kroner.
Ved å legge til grunn en 10 prosent høyere effektivitet beregnes den årlige for	ventede
samfunns	økonomiske verdien av forbedret utnyttelse av krana til å være lik 150 000
kroner per år. Neddiskontert over analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunns	-
økonomisk verdi på 4,2 millioner kroner i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er satt	 til 75 år
vil det 	også 	påløpe en restverdi 	av den samme virkningen 	på 	1,8	 millioner kroner.
Virkningen av sparte lønnskostnader for Isanlegget er prissatt til 6,1 millioner kroner	 i
nåverdi	.
Ad. 4 	– Reduserte transportkostnader for Hermann Mehamn
Hermann 	Mehamn AS er et nytt mottaks	- og foredlingsanlegg som er under oppstart per
februar 2015. I følge eieren er dybden problematisk for deres frakteskip. Fiskebruket tar
imot og foredler hvitfisk for produksjon av saltfisk i vinterhalvåret for eksport, først o	g
fremst til Portugal, Sør	-Amerika og afrikanske land. Frakten av saltfisken vil gå med et
stykkgodsskip fra Eimskip	10. Fraktebåten er 80 meter lang. Fiskebruket har erfaringer
med at 	stykkgodsskip av denne størrelsen ikke kan snu i havna ved dårlig vær. Dy	bden
setter begrensinger på snuarealet, som allerede er lite, og ved særlig dårlig vær er
manøvreringsproblemene så store at skipene 	må 	gå forbi Mehamn. Dette oppgis å være
en stor ulempe for fiskebruket. Kundene stiller krav til sikre leveranser, og fiske	bruket er
avhengig av sikre alternativer for frakt ut til markedene for å oppfylle kontraktene.
Alternativet for fiskebruket er da 	å sende leveransene over land. Eieren av fiskebruket
anslår at ekstrakostnaden ved frakt over land er om lag 1 krone per kil	o fisk, og at hver
tapte frakt med båt omfatter om lag 23 tonn. For hver leveranse som må gå over land	,

10 http://eimskip.is/EN/import/information/skipafloti/Svartfoss.html

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	28
påløper da en ekstrakostnad for fiskebruket på 23	 000 kroner. Fraktebåtene ankommer
Mehamn om lag én gang i uka i vinterhalvåret. Vi finner av værdata p	å yr.no at det var
registrert 26 dager med vind av sterk kuling styrke (over 17,2 m/s) i Mehamn i perioden
1. februar 2014 	- 31. januar 2015. Alle disse hendelsene var i vinterhalvåret, oktober 	–
april.
Vinterhalvåret fra oktober til april utgjør cirka 32 u	ker og 224 dager. Siden stykkgods	-
skipet fra Eimskip anløper én gang i uka i vinterhalvåret er sannsynligheten for at skipet
anløper en tilfeldig valgt dag lik 32 delt på 224, som gir en sannsynlighet på 0,143.
Tilsvarende er sannsynligheten for at det er 	dårlig vær en tilfeldig valgt dag lik 26 delt på
224, lik 0,116. Produktet av de to sannsynlighetene (lik 0,016) angir sannsynligheten for
at hendelsene inntreffer samtidig, se figur 6.2. Ved å multiplisere denne sannsynlig	heten
med antall dager i vinterh	alvåret finner vi at stykkgodsskipet har planlagt å anløpe
Mehamn 3,6 dager med dårlig vær.
Figur 	6.2 	Venndiagram over sannsynligheten for at stykkgodsskipet til Eimskip
anløper Mehamn og at det er dårlig vær	 i løpet av vinterhalvåret*

*A	⋂B angir sannsynligheten for at begge hendelsene inntreffer. Kilde: Vista Analyse
Basert på gjennomgangen over anslår vi at stykkgodsskipet vil avlyse anløp til Mehamn
fire ganger i året med dagens dybde i havna. Med utdyping vil Hermann Mehamn kunne
spare fire transporter over land 	som	 hver 	har 	en kostnad på 23	 000 kroner, altså en årl	ig
besparelse på 92	 000 kroner.
Neddiskontert over analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunnsøkonomisk verdi
på 2,6 millioner kroner i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er satt til 75 år 	vil det 	også 	påløpe
en restverdi 	av den samme virkningen på 1	,1 m	illioner kroner. Virkningen av sparte
transportkostnader for Hermann Mehamn er prissatt til 3,7 millioner kroner.
Ad. 5 	– Reduserte lagerkostnader for Nordkyn Seafood
Nordkyn Seafood frakter tørrfisk med stykkgodsskipet til Eimskip. Kanseller	ingene som
følge av dårlig vær bidrar til at selskapet må oppbevare fisken lengre på lager, 	noe 	som
binder opp eksisterende lagerkapasitet og bidrar til at selskapet ikke får den samme
fleksibilitet	en til å selge fisken når prisene er høye i markedet. Lagerkostnaden 	anslås av
selskapet til å være lik 20 øre per kg tørrfisk. 	 A 	–	Sannsynligheten for
at stykkgodsskipet til
Eimskip	anløper en
tilfeldig valgt dag i vinter	-
halvåret ≈ 0,143
B 	–	Sannsynlighet for at
en tilfeldig dag i vinter	-
halvåret har dårlig vær
≈ 0,116
A	⋂	B ≈
0,016

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	29
Legger vi til grunn at hver leveranse med stykkgodsskip 	er lik 25 tonn	 og fire avlyste anløp
per år, blir den samlede 	reduserte 	lagerkostnaden 	som følge av	 utdypingen lik 	20	 000
kroner. Neddiskont	ert over analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunnsøkonomisk
verdi på 565 000 kroner i løpet av 40 år. 	Siden levetiden er satt til 75 år, 	vil det 	også 	påløpe
en restverdi 	av den samme virkningen 	på 	242 000	 kroner	. Den samlede virkningen av
reduserte 	lagerkostnader for Nordkyn Seafood er lik 0,8 millioner kroner.
Samlede produktivitetsgevinster
Basert på gjennomgang og prissetting av de fem produktivitetsvirkningene over	, finner vi
at de fem produktivitetsgevinstene utgjør 1,6 millioner kroner i året	, noe	 som utgjør 36,2
millioner kroner neddiskontert over analyseperioden	 på 40 år	. Siden levetiden av tiltaket
er satt til 75 år, 	vil de samme nyttevirkningene påløpe fra år 41 til 75. Den neddiskonterte
verdien av denne nytten, kalt restverdi, er beregnet 	til	 11 millioner kroner.
Tabell 	6.1 	Prissatte samfunnsøkonomiske produktivitetsvirkninger av å 	utdype
havna	 i Mehamn, nåverdi (2018) i millioner 2014	-kroner
Virkning	 	Millioner kroner
1 – Kvalitetsøkning på 	fisken fra Nordkyn Seafood	 	24,8
2 – Sparte lønnskost	nader fra Nordkyn Seafood	 	4,0
3 – Sparte lønnskostnader for Isanlegget	 	4,2
4 – Reduserte transportkostnader for Hermann Mehamn	 	2,6
5 – Reduserte lagerkostnader for Nordkyn Seafood	 	0,6
Restverdi av 	virkning 1	-5 	11,0
Totalt	 	47,	2
Kilde: Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	30
7 	Prissatte kostnadsvirkninger
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et offentlig investerings	-
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket.
Endringene i ressursbruk verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser.
Finansdepartementet (2014) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal brukes
i samfunns	økonomiske analyser:
” I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med priv	at virksomhet,
benyttes følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale
kostnader.
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er
beg	runnet med korreksjon for eksterne virkninger.”
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser uten
merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne
virkninger.
Ytterligere en samfun	nsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom
generelle skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	11 Denne kostnaden skiller
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014) presenterer den slik:
” Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra
skattekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet. ”
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av
tiltak i fiskerihavna, berører Kystverkets og kommunens:
 	investeringer i utdyping, moloer og merking, og
 	kostnader ved investeringer, drift og re	-investeringer i kommunale og private
kaianlegg og næringsarealer.
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her vil ha virkninger på landskap,
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved sl	ike virkninger er i
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større virkninger ved bruk
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK v1.05 (se Ped	ersen og Magnussen,
2014) behandler disse virkningene som ikke	-prissatte virkninger. Disse virkningene er
vurdert i kapittel 	9.

11 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	31
7.1	 Kystverkets investeringskostnader
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet til
å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, se avsnitt 	3.2	, inne	bærer tiltaket
å utdype havna.
Kystverket 	forventer at den samlede investeringskostnaden av å gjennomføre tiltaket er
37,4 millioner 2014	-kroner inkludert merverdiavgift. Det tilsvarer 29,9 millioner kroner
eksklusiv merverdiavgift	.
Vårt mandat innebærer a	t sammenstillingsåret skal være 2022 og investerings	kostnaden
forventes å påløpe i 2021. Den oppdiskonterte investeringskostnaden eksklusive mer	-
verdi	avgift fra 2021 til 2022, med 4 prosent kalkulasjonsrente, er lik 31,1 millioner 2014	-
kroner.
7.2	 Kystverkets vedlikehold	s- og reinvesteringskostnader
Som beskrevet i tiltaksbeskrivelsen (se avsnitt 3.2) innebærer tiltaket at havnebassenget
utdypes. Utdypingen av havna antas å øke kostnadene til vedlikeholdsmudring med 10
prosent av entreprisekostnaden	, tilsvarende 2,9 millioner kroner. Vedlikeholds	-
mudringen vil foregå hvert 25. år.
Den neddiskonterte kostnaden for økt vedlikeholdsmudring over 40 år er 1,1 millioner
2014	-kroner i 2022. Siden levetiden av tiltaket er satt til 75 år, må vi også medregne
vedlikeholdsmudring i 2071, 50 år etter oppstartsåret. Denne virkningen som er
neddiskontert til 0,5 millioner kroner	, kommer til fratrekk fra 	tiltakets samlede 	restverdi	.
Den samlede vedlikeholdskostnaden over 75 år er derfor lik 1,6 millioner 2014	-krone	r.
7.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket
Under befaringen i Mehamn fremkom ingen konkrete planer om nye private eller offent	-
lige investeringer som følge av tiltaket. Tiltaket vil forenkle tilgangen til råstoff til fiske	-
brukene (N	ordkyn Seafood, Isanlegget, Hermann Mehamn og nye virksomheter under
planlegging ved Metiskaia og ved Polarkaia), samt utskipingen av ferdigvarer. Kapasiteten
ved fiske	mottakene synes å være tilstrekkelig til å ta hånd om økte leveranser som følger
av utd	ypingen. Basert på at det ikke er noen konkrete planer om private eller andre
offentlige investeringer som utløses av tiltaket	, settes denne virkningen lik null.
7.4	 Skattefinansieringskostnaden
Skattefinansieringskostnaden 	settes, i tråd med	 retningslinjer fr	a Finansdepartementet
(2014)	, til 20 prosent av prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det
offentlige finansieringsbehovet er i dette tilfelle kostnader som finansieres over statlige
og kommunale budsjetter.
Det samlede offentlige finansier	ingsbehovet knyttet til tiltakene ved Mehamn er beregnet
til en nåverdi på 15 millioner 2014	-kroner i nåverdi	. Det offentlige finans	ierings	behovet
utgjør halv	parten av Kystverkets investeringskostnad. Årsaken er at KVIRK ivaretar at

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	32
produktivitets	virkn	ing	ene, som er prissatt i avsnitt 6.5, bidrar til økte skatteinntekter til
staten og dermed redusert netto offentlig finansieringsbehov.	12
Skattefinansierings	kost	nad	en, lik 20 prosent av det offentlige finansieringsbehovet på 15
millioner kroner, er lik	 3 millioner 2014	-kroner.

12 I Pedersen og Magnussen (2014), side 68, gjennomgås regnestykket som ligger til grunn for beregning av
netto	 offentlig finansieringsbehov og skattefinansieringskostnad.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	33
8 	Ikke	-prissatte virkninger
I dette kapitlet vil vi vurdere de ikke	-prissatte virkningene (avsnitt 	8.1	-8.7	). En del av de
ikke	-prissatte 	virkningene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse gis
korte begrunnelser.
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko
Ifølge AIS	-statistikken, supplert med	 sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet, var det
om lag 2 500 anløp til Mehamn fiskerihavn i 2013	.13 En hensikt med tiltaket er at det skal
gi 	bedre 	manøv	rerings	forhold 	ved 	havna.
Utdyping av havna 	antas å 	bedre manøvreringsevnen for 	større 	skip og d	ermed 	redusere
risiko for grunnstøting	 og	 grunnberøring	. I tillegg vil tiltakene gjøre manøvreringen
enklere for fartøyenes mannskap og los. 	Videre vil flere skip kunne komme til havna i
stedet for å gå til havner som er lenger unna. Dette gjelder både for	 å lev	ere til
fiskemottakene og for å søke ly ved dårlig vær. 	Imidlertid anses ikke grunnstøtinger å
være et stort problem i dagens situasjon, siden fartøyene tilpasser seg ved i stedet å gå til
andre havner når situasjonen tilsier det.	 Det er heller ikke 	registrert grunnstøtinger i
havnebassenget. 	Videre vil utdypingen føre til at flere større fiskefartøyer kan anløpe
Mehamn. Isolert sett vil dette føre til økt ulykkesrisiko 	på grunn at	 økt trafikk i Mehamn.
Men denne økningen vil motsvares av færre 	anløp 	til andre havner. På marginen anses
derfor ulykkesrisikoen å være uendret	. I risikoanalysen, Safetec (2014), anslås
utdypingen bare å ha 	«marginal	» (nesten null) 	risikoforbedrende effekt, med unntak av
utdypingen 	ved Isanlegget, som antas å ha 	«mindre	» ris	ikoforbedrende effekt.
Alt i alt vurderes konsekvensen 	for 	ulykkesrisiko å være 	ubetydelig	 (0), dvs. at tiltaket
ikke påvirker den samlede 	ulykkesrisiko	en	.
8.2	 Fiske og akvakultur
Ifølge 	Kystverket (2014) 	er det ikke nærliggende 	godkjente 	konsesjoner for akva	kultur	 i
havbruksdatabasen på Kystinfo	.
Med 	bedre 	manøvreringsmuligheter i 	havna	 kan fiskefartøy på felter nær 	Nordkyn	-
halvøya	 korte ned leveringstidene	 ved å gå til 	Mehamn	 i stedet for havner lenger unna	.
Denne 	virkningen 	er 	drøftet 	i kap	ittel	 6.1	.
Nordkyn Seafood har nylig startet opp levendelagring av fisk, og uttaler at utdyping av
havna vil forbedre forholdene for slike anlegg. I følge Kystverket kan u	tdypingen gi
mindre press på arealer sør for Vardholmmoloen siden trafikken kan flyttes mer østo	ver.
Dette kan også gi økt rom for levendelagring av fisk.
Samlet ikke	-prissatt konsekvens for fiske og akva	kultur settes til 	svakt positiv	 (+).

13 Vi legger til grunn anløpsstatistikk for 2013 siden 2014 var et spesielt år. Dette året hadde Aker Seafood
lagt ned, og Nordkynterminalen var under reparasjon, noe som bidro til at mange Hurtig	ruteanløp ble
kansellert.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	34
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme
Ti	ltak	et 	anses	 ikke 	å påvirke friluftsliv	et under anleggsperioden eller etter utdypingen	.
Utdypingen kan gi noe økt rolighet i havna. 	Havna vil bli renere	 som følge av fjerning av
forurensede masser	. Det kan gjøre det mer 	attraktivt å legge fritidsbåter	 og drive
sportsfiske	 i havneområdet	. Dette ka	n for eksempel øke aktiviteten ved Rorbua som ligger
innerst i havna. De fleste turister kommer med Hurtigruten, men siden Hurtigruten legger
til ved Nordkynterminalen, som ikke påvirkes av tiltaket, antas ikke passasjerene å
påvirkes av utdypingen. 	Virkni	ngen for Hurtigruten gjennomgås i avsnitt 9.4.
Vår vurdering er at s	amlet konsekvens for friluftsliv 	og turisme 	er	 ubetydelig	 (0).
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)
Ut fra NGU/Riksantikvarens kart er det ikke registrert kulturminner i havna (Kystverket	,
2014). 	Store deler av havna er utdypet tidligere. 	Det er ikke utført marinarkeologiske
undersøkelse i området for utdypingen. Sametinget og Tromsø Museum ved Universitetet
i Tromsø er kontaktet med tanke på om det er påkrevd med denne typen undersøkels	er.
Tromsø 	museum har gitt tilba	kemelding 	til Kystverket 	om at det sannsynligvis ikke er
funn i tiltaksområdet, og vi	l derfor ikke foreta ytterligere befaringer. 	Samlet konsekvens
for kulturminner settes derfor til ubetydelig (0).
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologi	sk mangfold
Figur 	8.1 viser området definert som trekkveier for ærfugl. Utd	yping	en vil ikke komme i
konflikt med dette området. 	Havbunnen under tiltaksområdet, 	som 	sto	rt sett 	er 	sandbunn
med noen frie steinflater, vil bli fornyet	 med ny biomasse	, og vil 	ifølge	 Kystverket (2014)
revegeteres med tilsvarende arter som før tiltaket.
Figur 	8.1 	Påviste beiteområder for ærfugl

Kilde: DN/Kystverket (2014)	, bearbeidet av Vista Analyse
I følge forprosjektet (Kystverket 2014) er det 	kun eldre registreringer av st	orskarv og
polarmåke i området og t	iltaket antas ikke å ha negativ innvirkning på disse artene. 	I følge

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	35
forprosjektet er d	et 	ikke påvist at det finnes spesielle elementer ut over hverdagsnaturen
som er i tiltaksområdet. 	Forprosjektet konkluderer med 	at 	det u	t fra foreliggende
kunnskap og vurderinger 	ikke 	er forhold som tilsier at tiltaket kan innebære vesentlig
skade på det b	iologiske mangfoldet, og som krever at tiltak må treffes. Samlet sett
vurderes omfanget av tiltaket til å være så begrenset at det ikke er aktuelt å innhente ny
kunnskap.
Ifølge Kystverket er det sannsynlig at beiteområdene blir forbedret etter hvert som n	y
vegetasjon gror fram på den nye sjøbunnen	. Tiltaket kan derfor sies å bidra til en
forverring på kort sikt og en forbedring på lang sikt. Nettovirkningen er liten og usikker.
Vår vurdering er derfor at den samlede konsekvensen er neglisjerbar og settes d	erfor til
ubetydelig (0).
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing
Kystverket har samlet inn sediment	prøv	er av sjøbunnene fra ti prøvestasjoner i 2013. Alle
prøvene ble analysert for innhold av tungmetaller, PAH	16, PCB	7 og TBT. Innholdet av de
analyserte parameterne tilsvarer god miljøtilstand eller tilsvarende bakgrunnsnivå, med
unntak av påvist moderat til dårlig miljøtilstand for PAH	16 og TBT i to prøvestasjoner. De
to stoffgruppene er nærmere beskrevet i boks 8.1.	 Øv	rige prøver anses som rene og
ansvarlig myndighet krever derfor sjelden at det iverksettes særskilte tiltak	 (Kystverket
2014).
Boks 	8.1 	Om PAH og TBT
Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser.
Noen er giftige, arvestoffskadelige	 eller kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig
forbrenning av organisk materiale. 	Miljøgifter, som PAH, brytes raskt ne	d av fisken selv, og det
er derfor ikke vanlig å finne betydelige mengder PAH i fisk. Bløtdyr, som for eksempel blåskjell,
bryter ikke ned PAH like effektivt. Vi kan derfor få i oss PAH når vi spiser PAH	-forurensede
skjell.
Organiske tinnforbindelser (TBT)	 er generelt veldig giftige både for mange marine organismer
og varmblodige pattedyr. Tidligere ble forbindelsen TBT brukt i stort omfang i bunnstoff til skip
og båter. 	TBT er svært giftig for mange marine organismer, selv ved veldig lave
konsentrasjoner. 	For mennesker regnes TBT	-forurenset sediment ikke som spesielt farlig.
Konsentrasjon	ene av TBT vi normalt utsettes for når vi spiser sjømat, er for lave til å ha en
helsemessig betydning.
Kilde: 	www.	miljøstatus.no,	 bearbeidet av Vista Analyse
Flytting og	 deponering av forurensede masser vil skje på forsvarlig måte etter tillatelse
fra miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Finnmark	. Det er to alternativer for
deponering av rene og forurensede masser. Det ene er et strandkantdeponi i havna av
primært forur	ensede masser, som gir best kontroll på forurensingene. Det andre er
sjø	depon	i i Sørfjorden, noen kilometer vest for Mehamn. I dette alternativet vil	 Kystverket
foreslå å deponere 	forurensende masser nederst, med rene masser over. Ved 	deponering
av 	rene ma	sser i Sørfjorden, vil 	en også kunne 	dekke til tidligere deponeringer 	av
potensielt forurensede masser, slik at dette vil bedre tilstanden i deponiet.
Kostnader er vurdert og 	anslag er 	medtatt i investeringene.
Samlet konsekvens for forurensning 	er vurdert	 til	 å være	 svakt positiv (+)	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	36
8.7	 Landskap/estetiske tjenester
Tiltaket vil ikke påvirke landskapet over vann	, med mindre masser fra utdypingen ut	-
nyttes til nye næringsareal. Deponiet vil eventuelt knyttes opp til eksisterende nærings	-
areal og vil bli en nat	urlig del av utfyllingene ellers i havna. Eventuelle virkninger for	-
utsettes avklart i reguleringsplan	.
Konsekvensen for landskap/estetiske tjenester samlet 	ansees 	som 	ubetydelig	 (0)	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	37
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK
Denne 	samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at virkninger
som ikke er inkludert i KVIRK v1.05 i utgangspunktet ikke inkluderes i analysen. Vi har
likevel valgt å omtale disse virkningene. Beslutningstaker vil dermed ha mulighet til å
vurdere om de nytte	- og kostnadsvirkningene som ikke er inkludert i KVIRK v1.05 trekker
den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre retningen.
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnadsvirkninger som ikke er
inkludert i KVIRK v1.05:
 	Trafikale virkninger
 	Økt leveringsfleksibilitet for fiskefartøy som leverer til Nordkyn Seafood
 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder
 	Virkninger for Hurtigruten
 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunker 	Oil
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av virkningene.
9.1	 Trafikale virkninger
KVIRK v1.05 inkluderer ikke vurderinger av trafikale virkninger som:
 	Nyskapt	- og overført trafikk.	 Fiskerihavntiltaket kan bidra til flere fartøy til sjøs
uten at det blir mindre transport på land og/eller flere fartøy til sjøs ved at det blir
mindre transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	økonomisk
gevinst dersom trafikken samlet	 sett blir mer kostnadseffektiv eller miljøvennlig.
 	Mer last per båt og større båter.	 Fiskerihavntiltaket kan bidra til at fartøy som
benytter seg av havna eller farleden kan ha større last og/eller fartøy	størrelsen
kan øke over tid. Den samfunnsøkonomisk	e verdien av slik tilpasning er at
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir
forbedret. Siden modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om
fre	mtidig fartøysutvikling, handler denne virkningen kun om diskr	ete endringer i
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bølger.	 Utdyping og økt rolighet kan bedre
manøvreringen av fartøyene og 	bidra til mindre drivstofforbruk for fartøyene som
skal 	inn og 	ut av fiskerihavna. Mind	re tung sjø, spesielt for fartøy med retning ut
av havna som kjører motstrøms, kan redusere drivstofforbruket.
Tiltaket vil kunne gi økte leveranser av fisk til mottaksbedriftene i Mehamn. Økt leveranse
til havna vil imidlertid gå på bekostning av aktivite	ten i andre fiskerihavner, ettersom
fiskerne alternativt ville levert fangsten andre steder. 	Vi har delvis vurdert overført
trafikk fra nærliggende 	fiskerihavner i	 avsnitt 	6.1	.
9.2	 Økt leveringsfleksibilitet for fiskefartøy som leverer til Nordkyn
Seafood
Utdypingen vil også bidra til at de større fiskefartøyene som leverer fisk til Nordkyn
Seafood kan levere ved lavvann, noe som ikke er mulig i dag 	– se	 avsnitt 6.5. Dette gir
større leveransefleksibilitet til fiskefartøyene	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	38
Som nevnt 	forekommer 	høyvann 	to ganger i døgnet, normalt 	én gang på dagen og 	én gang
på natt	en	 i Mehamn. I dag tilpasser fiskefartøyene over 27 meter leveransene til disse to
tids	vindu	ene, som i praksis innebærer at halvparten av leveransene (12 leveranser	 i løpet
av året	, dvs. halvparten av gjennomsnittet i figur 6.1, og totalt 300 tonn råstoff) skjer på
natt	en	.
Økt leveransesikkerhet har en verdi i seg selv ved at fiskefartøyene 	i større grad kan
utnytte tiden mer effektivt, ved at de slipper å planlegge lossing på natt. Dette bidrar også
til en lavere sannsynlighet for at flere større skip ønsker å lande på samme tid, og kan
derfor reduser	e ventetid	en	. Med bakgrunn i at størrelse	n på nytten av økt
leveringssikkerhet og ventetid er meget usikker har vi ikke funnet grunnlag for å verd	-
sette 	denne 	virkningen	.
9.3	 Gevinster ved 	økte leveranser til og fra utenlandske markeder
Mehamn Discharge Service, som er lokalisert i tilknytning til He	rmann Mehamn, vil tilby
service til trålere i form 	av mottak og omlasting av fangst, 	teknisk hjelp og bistand til
logistikk og 	forsyning	 (blant annet 	fryse	is og matvarer	). Denne typen service tilbys ikke i
dag i Finnmark, og alternativet for båtene er å le	vere sørover 	langs 	norskekysten, eller gå
helt til kontinentet for å levere fangsten.
Ved dagens dybde i havna er en avhengig av høyvann for å legge til ved 	Metis	kaia. 	Dette
begrenser mulighetene for å ta imot trålere, og bare 	en tråler 	kan legge til 	hver	 dag. Eieren
av virksomheten mener at utdyping av havna vil gjøre at en kan ta imot to trålere samtidig	,
og flere ganger daglig	. Dermed kan l	everansene til Hermann Mehamn og Mehamn
Discharge Service øke vesentlig	.
Mehamn Discharge Service antas å øke produksjonen innenlands ved at deler av servicen
som ytes ved virksomheten flyttes fra EU	-land til Mehamn. 	En eventuell økning i
innenlands verdiskaping er 	en ren nettonytte som skal tilskrives tiltaket. Det er imidlert	id
svært vanskelig å anslå denne nytten. Det er allerede usikkert hvor stor aktivitet som vil
bli ved anlegget som planlegges før utdypingen gjennomføres	. Eieren av virksomheten
venter at leveransene av fisk til Mehamn vil dobles når Hermann Mehamn har sta	rtet opp,
og ytterligere dobles etter to nye år. Dette innebærer en firedobling av leveransene, selv
uten utdyping. N	ettoeffekter av utdypingen er enda vanskeligere å anslå.
På grunn av usikkerheten knyttet til 	veksten i aktiviteten ved 	virksomheten har v	i valgt å
ikke anslå effekten av tiltaket for Mehamn Discharge Service.
Videre vil 	Arctic Biopro produsere tran fra fiskeavfall fra virksomheten ved Hermann
Mehamn. Tilgangen på fiskeavfall ventes å øke ved etablering av Mehamn Discharge
Service. Dette vil	 delvis være fiskeavfall fra utenlandske fiskekvoter, altså som kommer i
tillegg til norsk produksjon.	 På grunn av at anlegget ikke er startet, og veksten er usikker,
har vi valgt ikke 	å anslå mulige produktivitetsvirkninge	r ved tranproduksjonen.
9.4	 Virkninge	r for 	H	urtigrut	en
Hurtigruten 	uttaler 	at utdyping i indre havn alene ikke vil påvirke antallet anløp til
Mehamn	, da indre havn per i dag ikke har egnede kaianlegg	. Vår vurdering er at
utdypingen 	ikke har konsekvenser for Hurti	gruten	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	39
9.5	 Utnyttelse av stordri	ftsfordeler hos Bunker Oil
Det har blitt hevdet at tiltaket vil bidra til mer trafikk til havna, og at flere vil benytte seg
av anlegget til Bunker Oil, og at dette igjen kan føre til stordriftsfordeler for Bunkers Oil
og reduserte drivstoffpriser. Det er 	imidlertid usikkert om tiltaket vil bidra til mer trafikk
til havna. Viktigere for vurdering av om 	virkning	en hører hjemme i en samfunns	-
økonomisk analyse, er imidlertid at mye tyder på at økt utnyttelse av stordriftsfordeler i
Mehamn vil gå på bekostning 	av stordriftsfordeler andre steder.
Vår vurdering, som er begrunnet i Pedersen og Magnussen (2013), er at tiltaket ikke har
noe å si for Bunker Oils kundemasse eller lønnsomhet. Det er andre forhold som har større
betydning, som for eksempel fiskefeltenes 	beliggenhet, fiskemengder og 	-kvoter osv.
Samlet sett taler dette for at 	virkning	en ikke vil bidra til noen form for samfunns	-
økonomisk nytte.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	40
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske virkninger som er vurdert og
omtal	t i analysen. I avsnitt 	10.1	 gjennomgås de prissatte virkningene og i avsnitt 	10.2
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til
å vurdere nytte	- og kostnadsvirkningene. Relevante virkninger som ikke er inkludert i
KVIRK v1.05 er oppsummert i avsnitt 	10.3	. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.
10.1	 Prissatte virkninger
Nåverdien av tallfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	å utdype havn	a
ved Mehamn 	er beregnet til	 35	,2 millioner kroner. Nåverdien av tallfestet forventet
samfunnsøkonomisk nytte er beregnet til 	47	,6 millioner kroner. Differansen mellom 	nytte
og 	kostnader forventes dermed å være	 12	,4 millioner kroner,	 det vil si at tiltaket har en
positiv 	prissatt netto nyt	te. Tallene er neddiskontert til 	20	22	, og måles i 	2014	-kroner.
Figur 	10	.1 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte
virkninger.
Figur 	10	.1 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi
(20	22	) i millioner 	2014	-kroner

Kilde: KVIRK v1	.05
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike virkningene som er prissatt og deres størrelse.
Som vi ser fra tabellen	, har	 vi prissatt 	tre	 kostnadskomponenter og 	fem produktivitets	-
virkninger, senere omtalt som økt produktivitet for enkeltbedrifter	. Den samfunns	-
økonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på noen sentrale
forutsetninger. I denne sammenheng er det nyt	tig å under	søke om resultatene er robuste
for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra følsomhets	analysen er
rapportert i kapittel 	11	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	41
Tabell	 10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske 	virkning	er av å gjennomføre tiltaket i
M	ehamn	, nåverdi 	(20	18	) i millioner 	2014	-kroner
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner
Kystverkets investeringskostnader	 	31,1
Vedlikeholds	- og reinvesteringskostn	ader	 	1,1
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	0,0
Skattefinansieringskostnad	* 	3,0
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner
Reduserte reisekostnader ved økt 	etterspørsel 	til flere ligge	- og	 nødkaier	 	0,0
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0,0
Redusert ventetid for fartøyer	 	0,0
Nye næringsarealer	 	0,0
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	36,2
Restverdi	 	11,4
*Forklart nærmere i avsnitt 7.4.	 Kilde: KVIRK 	v1.05	3
10.2	 Ikke	-prissatte 	virkninger
I Tabell 	10.2	 gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av
disse.
Tabell 	10	.2 	Vurdering av ikke	-prissatte 	virkning	er
Ikke	-prissatte 	virkninger	 	Vurdering*
Verdi av endret	 ulykkesrisiko	 	0
Fiske og akvakultur	 	+
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0
Kulturminner (kulturell arv)	 	0
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	0
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+
Landskap/estetiske tjenester	 	0
*Definisjon av 	vurderingen av ikke	-prissatte	 virkninger	 fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra null.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	42
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KVIRK
Dette er en	 forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.05	 til å prissette
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. Noen
relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.05	, men er omtalt i analysen. Disse 	er:
 	Trafikale virkninger
 	Økt 	leveringsfleksibilitet for fiskefartøy som leverer til Nordkyn Seafood
 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder
 	Virkninger for Hurtigruten
 	Utnyttelse av stordriftsfordeler hos Bunker Oil
10.4	 Samlet vurdering 	av samfunnsøkonomiske virkninger
Utdyping av 	havna	 ved 	Mehamn fiskerihavn gir en 	positiv	 prissatt nettonytte for
samfunnet på 	12	,4 millioner kroner.
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	47,6	 millioner kroner. 	Den prissatte nytten er
knyttet 	til 	økt produ	ktivitet ved enkeltbedrifter	 og fiskefartøyer med tilhørighet til havna	.
Utdypingen gjør at 	større skip	 ikke trenger å ta hensyn til tidevannet, og fiskebrukene kan
losse fangst på den tiden av døgnet det måtte passe. 	Mer effektiv omlasting av lasten 	vil
øke kvaliteten 	på fisken, og den største nytteeffekten er at en unngår kvalitetsforringelse
og dermed får høyere pris på fiskeproduktene	, noe som tilfaller hele verdikjeden. Økt
fleksibilitet vil videre redusere lønnskostnadene både ved spart overtid og na	ttarbeid, og
ved redusert ventetid siden flere fartøy kan legge til kai samtidig. Produktivitetseffekter
oppnås også ved færre kanselleringer av anløp til havna og at en derved unngår lager	-
kostnader og transport over land til høyere kostnader.
Virkninger	 for fiske og akvakultur og forurensning antas å være svakt positive som følge
av fjerning av for	urensede masser på sjøbunnen og flytting til sikrere deponeringsplasser,
og økte mulig	heter for levende	lagring av fisk.
De viktigste prissatte kostnads	ele	mentene er investerings	kostnaden	e og	 skatte	-
finansierings	kost	naden. Nåverdien av sam	lede kostnader er 	35	,2 millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	43
11	 Følsomhetsanalyser
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering bygger på noen få
sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er robuste for
partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert med
hensyn	 til følsomhet er 	kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, analyse	perioden,
investerings	kostnadene, 	trafikkvolum	 og pris på fisk	. Resultatene fra disse følsomhets	-
analysene er gjen	gitt under.
11.1	 Kalkulasjonsrenten
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et 	tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt,
benyttes en beregnings	metode som kalles nåve	rdimetoden. Alle fre	mtidige kostnader og
gevinster ned	diskonteres ved en kalku	lasjons	rente, slik at alle størrelsene uttrykkes i
dagens verdi (nåverdien). Utgangspunktet for ned	diskonteringen er at inntekter og kost	-
nader som påløper nå, har større verdi enn inntekte	r og kostnader som påløper i fre	m-
tiden. Jo lenger 	fram 	i tid kos	tnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det ut fra et samfunns	-
økonomisk perspektiv koster å bi	nde opp kapital i langsiktig anvendelse.
I vårt hovedalternativ har vi brukt en kalkulasjonsrente på 4 prosent, som tilsvarer den
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for
samferdselsinvesteringer. I tråd med anbef	alingen fra Hagen	-utvalget reduseres denne til
3 prosent fra og med 2053 til og med 2067, og er satt lik 2 prosent etter dette. For å
illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennomført beregninger
med en kalkulasjonsrente som systemat	isk er 1 prosentpoeng lavere og 1 prosentpoeng
høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 prosent og 5 prosent i
Figu	r 11	.1.
Figu	r 11	.1 	Nåverdi 	(20	22	) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i
millioner	 2014	-kroner

Kilde: KVIRK v1.05	 27,1
12,4
2,5
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
Kalkulasjonsrente
lik 3 prosent
Kalkulasjonsrente
lik 4 prosent
Kalkulasjonsrente
lik 5 prosent
Millioner kroner
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	44
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	alternativet
endres netto nytte av tiltakene fra 	12	,4 millioner til 	27	,1 millioner kroner. Siden kost	-
nadene kommer tidlig og nyttevirkningene sent i prosjektets levetid, vil lavere rente inne	-
bære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av kostnadene. Med en rente som
systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet endres netto nytte fra 	12	,4
til 	2,5	 millioner kroner. Endret kalkulasjonsrente har altså 	stor	 betydning for nett	o
nåverdi av tiltaket.	 Tiltaket er likevel lønnsomt under alle alternativene.
11.2	 Reallønnsvekst
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har	 vi real	-
prisjustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-
inntekt på 1,4 prosent per år. For å vurdere betydningen av denne forutsetningen, har vi
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gjennom et lavt alternativ me	d 0,4 prosents
vekst per år og et høyt alternativ med 2,4 prosent per år. 	Siden store deler av nytteeffekten
er knyttet til sparte arbeidskostnader, har endret reallønnsvekst relativt stor for netto
nåverdi av tiltaket. Med en realinntektsvekst på 0,4 pros	ent reduseres netto nytte fra 12,4
til 7,5 millioner kroner, mens den øker til 20,3 millioner kroner med en realinntektsvekst
på 2,4 prosent.
Figur 	11	.2 	Nåverdi 	(20	22	) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i
millioner 2014	-kroner

Kilde: KVIRK 	v1.05
11.3	 Analyseperiode
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken analyseperiode man
bruker, har også betydning for den samfunnsøkonomiske nytte	n. Analyseperioden bør i
prinsippet settes lik økonomisk relevant levetid, som løper så lenge prosjektet gir
økonomisk interessante virkninger (Vennemo, 2011). Økonomisk relevant levetid er ofte
lik teknisk levetid, men kan være både lenger og kortere. Med	 rimelige for	utsetninger om
risiko og kalkulasjonsrente, veier virkninger etter 75 år bare 5 prosent av sin nominelle
størrelse. Derfor vil det ofte være praktisk å avslutte analysen 75 år etter ferdigstillelse,
og det er også gjort i hovedalternativet. D	et kan imidlertid argumenteres for at tiltaket i 7,5
12,4
20,3
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
Realinntektsvekst
lik 0,4 prosent
Realinntektsvekst
lik 1,4 prosent
Realinntektsvekst
lik 2,4 prosent
Millioner kroner
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	45
fiskerihavna kan ha en økonomisk levetid som er både kortere og lenger enn dette. Vi har
derfor gjennomført følsomhetsanalyser hvor 	analyseperioden	 er satt lik henholdsvis 40
og 100 år. Endret analyseperiode	 har ingen betydning	 for netto nåverdi av tiltaket.
Årsaken til det er at levetiden holdes konstant. Det inn	ebærer at beregnet restverdi
korrigerer fullt ut for at analyseperioden reduseres.
Figur 	11	.3 	Nåverdi 	(20	22	) av prissatt nettonytte ved endret analyseperiode, i
millioner 2014	-kroner

Kilde: KVIRK 	v1.05
11.4	 Investeringskostnader
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. For å ta hensyn til
at det mest sannsynlig er en viss	 usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi
gjort en følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere
enn forventet verdi, se 	Figur 	11	.4. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden
vil endringer i disse ha stor 	virkning for prissatt netto nytte av tiltaket.
Om investeringskostnadene øker med 25 prosent, reduseres sam	let netto nytte fra 12,4
til 3,1 millioner kroner. 	 	 	 12,4	12,4	12,4
0,0
2,0
4,0
6,0
8,0
10,0
12,0
14,0
Analyseperiode
20 år
Analyseperiode
40 år
Analyseperiode
75 år
Millioner kroner
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	46
Figur 	11	.4 	Nåverdi 	(20	22	) 	av prissatt nettonytte ved lavere og høyere
investering	skostnad, i millioner 	2014	-kroner

Kilde: KVIRK 	v1.05
11.5	 Trafikkvolum
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer 100 prosent, og fartøys	-
trafikken til 	Mehamn 	kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å undersøke o	m
konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi gjennomført en
følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og høyere fartøystrafikk til havna,
se	 Figur 	11	.5.
Figur 	11	.5 	Nåverdi 	(20	22	) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikk	-
volum, i millioner 	2014	-kroner

Kilde: KVIRK 	v1.05	 21,7
12,4
3,1
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
Investeringskostnad
-25 prosent
Forventet
investeringskostnad
Investeringskostnad
+25 prosent
Millioner kroner
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	47
Endret trafikkvolum har ingen 	betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 Begrunnelsen for
dette er at ingen av de prissatte virkningene blir påvirket av trafikk	volum.
11.6	 Pris	økning ved bedre kvalitet	 på fisk
I hovedalternativet har vi lagt til grunn forutsetningen om at 	redusert mellomlagring 	av
fisken til Nordkyn Seafood 	bidrar til at prisen konsumenten betaler øker med 2 kroner
per kg.	 Sett i sammenheng med at 	vi har få holdepunkter for å vurdere realismen av en
slik prisøkning	 er det interessant å teste hv	a som skjer m	ed netto samfunns	økonomisk
nytte av å 	legge til grunn en pris lik 1 krone per kg	, som tilsvarer en 	halvering av
prisøkningen	. Resultatet av å gjøre dette er gjengitt i figur	 11.6	. Som vi ser fra figuren
endres konklusjonen av at 	prisøkningen halveres	, nett	o prissatt samfunnsøkonomisk
nytte 	blir negativ	. Prisøkningen 	må være over 	1,25 kroner per kg	 for at de prissatte
virkningene isolert sett skal gjøre tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Figur 	11	.6 	Prissatt sa	mfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn en
prisøkning på fisk lik 1 krone per kg, nåverdi (2022) i millioner 2014	-
kroner

Kilde: KVIRK v1.05
11.7	 Ny molo ved Hamn	neset
Det arbeides med planlegging av en ny molo på nordøstlig side av havna ved 	Ham	nneset.
Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av dette tiltaket (	Bruvoll mfl.	, 2014).
Tiltaket inngår ikke i referanse	alternativet	 eller tiltaksalternativet	, men 	omtales i dette
avsnittet	. Formålet er å synliggjøre om ut	dypingen i en situasj	on der moloen blir bygd
utløser samspillsvirkninger mellom tiltakene. Det 	er	 da sentralt å 	belyse	 om utdyping og
molo samlet utløser nytte eller kostnader som ikke blir realisert 	om 	tiltakene hver for seg.
I følge Bruvoll mfl. (2014) vil ny molo utenfor No	rdkynterminalen øke roligheten i havne	-
bassenget. Vurderingen var at moloen 	vil bidra til økt etterspørsel 	fra 	mindre fiskefartøy
og bedre kapasitetsutnyttelse av eksisterende kaianlegg. Samtaler med lokale informant	-
er forteller oss at utdypingen også vil	 øke roligheten i havnebassenget. Den økte rolig	-
heten av utdypingen 	er 	imidlertid 	betydelig mindre enn den økte roligheten av moloen	.
Det er derfor vanskelig å 	hevde	 at utdypingen isolert sett bidrar til økt etterspørsel	 etter
kaier	. 36,4
31,9
-4,5
-10
-5
0
5
10
15
20
25
30
35
40
Millioner kroner
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte
KVIRK	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	48
Hvis begge tiltakene gjennomføres mener vi det er sannsynlig at flere 	større 	havgående
fiske	fartøy anløper havna	, enn om bare utd	yping	en gjennomføres	. Flere anløp fra større
fiskefartøy vil trolig redusere fartøyenes reisekostnader. Vi har imidlertid for d	årlig
grunn	lag til å vurdere hvor mange anløp det er snakk om og har derfor valgt å ikke
prissette 	den ekstra 	virkningen	 av at begge tiltakene gjennomføres	.
Det ligger også et potensial i å samkjøre utbyggingen av de to tiltakene, i form av at
entreprise	- og byggherrekostnaden for de to tiltakene samlet kan være lavere enn hvis
tiltakene gjennomføres hver for seg.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	49
12	 Samlet vurdering
12.1	 Måloppnåelse
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig,
sikkert og miljøv	ennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og
fremmer regional utvikling».
Det er vider	e fastsatt fire hovedmål for fre	mkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og
universe	ll utforming, angitt i avsnitt 	2.4	. Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets
overordnede hovedmål angitt av Samferdsels	departementet:
 	Bidra til effektiv sjøtransport
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder
 	Hindre	/begrense miljøskade som følge av akutt forurensing i norske hav	områder
eller på norsk territorium
Delmålene er presisert i Kystverkets handlingsprogram 2014	-2023.
Målene oppnås ved å utdype havnebassenget i fiskerihavna.
Som vi har beskrevet i de foregåe	nde kapitlene, vil tiltaket 	øke sannsynligheten f	or at
måle	t blir realisert.	 Utdyping av havna 	vil 	øke mulighetene for anløp av større fartøyer
havnebassenget 	når det passer dem 	og 	til dels 	bedre liggeforhold	ene	 både i indre havn
for kystfiskeflåten og stø	rre båter. Tiltaket vil gjøre indre delen av innløpet roligere og
gjøre det enklere å legge til kai.
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Grunnet positive produktivitetsvirkninger ved enkeltbedrifter 	og fiskefartøy med
tilhørighet til	 havna, er tilta	ket samfunnsø	konomisk lønnsomt	. Utdypingen gjør at
fartøyene ikke trenger å ta hensyn til tidevannet, og fiskebrukene kan losse fangst på den
tiden av døgnet det måtte passe. Dette effektiviserer omlastingen av fangst, øker verdien
på fisken, reduserer lønns	-, lager	- og fraktkostnader.
Vi har ikke identifisert 	ikke	-prissatte 	virkninger	 som anses å ha betydning for tiltaket.
Resultatet av analysen er følsomt for prisøkningen på fisken som slipper mellomlagring
ved Mehamn Seafood,	 slik 	at konklusjonen om at tiltaket er 	lønnsomt i et samfunns	-
økonomisk perspektiv 	ikke er	 å betrakte som	 robust.
12.3	 Fordelingsvirkninger
Nytten av tiltaket tilfaller i all hovedsak fiske	mottakene 	og fiskefartøyene med tilhørighet
til	 fiskeri	havna. D	e prissatte kostnadene bæres i all hovedsak av	 samfunnet 	ved	 direkte
bevilgninger gjennom 	Kystverket 	og gjennom 	skattefinansieringskostnaden.
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)
Lokale r	ingvirkninge	r kan ha betydning for oppnåelse av Kystverkets målsetting om å
bidra til bærekraftige	 kyst	samfunn.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	50
Utd	yping	en 	vil bidra til at fisk	erihavna 	i Mehamn 	er bedre rustet for fre	m	tiden i den
forstand at havna kan ta imot 	flere 	og større 	fartøyer. Denne egenskapen kan kapitalisere
seg i økt næringsaktivitet. 	Større aktivitet ved fiskebrukene vil ha positive ringvirkninger
for næringslivet i Mehamn, for sysselsettingen i kommunen og lokalmiljøet generelt.
Siden tiltaket ikke vil påvirke omfang og størrelser på fiskekvotene	, kan en slik utvikling
gå på bekostnin	g av aktiviteten i andre fiskerihavner.
Sett i sammenheng med aktivitetene i nabohavn	ene	, er det grunn til å tro at tiltaket har
potensial til å bidra til lokale ringvirkninger, og derigjennom bidra til å oppfylle
Kystverkets mål om å bidra til bærekrafti	ge kyst	samfunn. Som ved andre enkelttiltak er
det imidlertid viktig å være klar over at økt aktivitet i en havn som følge av nye tiltak ofte
kan gå på bekostning av aktivitet i andre fiskerihavner i nærområdet. Slik sett burde man
ideelt vurdere større om	råder og flere tiltak i sammenheng for å vurdere samlet resultat
for lokalsamfunnene.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	51
Referanser
Bruvoll A., S. Pedersen og J. M. Skjelvik (2014): 	Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i
Mehamn fiskerihavn	, Vista	-rapport 2014/45	, Vista Analyse AS.
DFØ (	2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april
2010, Finansdepartementet.
Finansdepartementet (2014): 	Prinsipper og krav ved utarbeide	lse av
samfunnsøkonomiske analyser mv.,	 Rundskriv R	-109/2014, Finansdepartementet.
Fiskeridirektoratet (2015): 	Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 	– 2013	.
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.
Kystverket (2014): 	Gamvik kommune, Finnmark 	–Mehamn, 	Utd	yping	 av havna	.
Forprosjekt	 R1	-251014	.
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved
kongelig resolusjon 18. februar 2011.
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader fo	r fiskefartøy, 	Vista	-rapport
2014/01	, Vista Analyse AS.
Pedersen S. og K. Magnussen (201	3): 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord
fiskerihavn, 	Vista	-rapport 201	3/21	, Vista Analyse AS.
Pe	dersen S. og K. Magnussen (2014	): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre
tiltak (KVIRK) 	v1.05	, Vista	-rapport 2014/18	, Vista Analyse AS.
Safetec (2014): 	Kvalitativ risikoanalyse Mehamn 	- Hovedrapport	, ST	-10379	-2.
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyp	ing i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	52
Vedlegg 1 	– Konsulterte
Navn	 	Bedrift/virksomhet
Arnt Edmund Ofstad	 	Kystverket
Daniel Anrup	-Øien	 	Havnesjef	 Mehamn
Duncan Steel	 	Daglig leder, Isanlegget
Helgi	 Örn Bjarnason	 	Arctic Biopro
Hermann Pettersen	 	Mehamn Fiskeindustri AS
Jens Fermann	 	Fermann/Bunker Oil
Oddvar Jensen	 	Nordkyn Seafood
Svein Sollid	 	Hurtigruten
Torfinn Vassvik	 	Gamvik kommune, varaordfører
Gamvik Nordkyn Havn, styreleder

Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping i Mehamn fiskerihavn
Vista Analyse AS	 	53
Vedlegg 2 	– Metodikk for å komme 	fram 	til trafikkdata
Ifølge 	Kystverket (2014) er det registrer	t 1 000 skipsanløp til Mehamn. For å kvalitets	-
sikre tallet gjennomførte vi en egen analyse av AIS	-data for 2013. Analysen viste at det er
få fartøyer som er registrert i havnebassenget. Årsaken er at AIS	-dekningen er dårl	ig i
området. På grunn av få AIS	-registreringer har vi blitt nødt til å etablere et større telle	-
polynom enn hva som kan sies å være normalt, se figur V2.1. 	Tellepol	ynomet er et uttrykk
for at vi p	å den ene siden ønsket vi å få med flest mulig fartøyer, 	me	ns vi 	på den andre
siden 	ikke 	ønsket 	å fange opp kysttrafikk	 som ikke går inn til fiskerihavna. 	Det vil si at vi
har valgt å telle fartøyer som har beveget seg inn mellom Kinnar	odden og Slettnes fyr som
et anløp.	 Polynomet er fastsatt skjønnsmessig og 	godkjent av Kystverket region Troms og
Finnmark. Denne tilnærmingen gir oss 486 anløp til Mehamn i 2013.
Figur V2.1	 	Tellepolynom for AIS	-analysen

Kilde: AIS	-online, bearbeidet av Vista Analyse
For å vurdere kvaliteten på dataene synes det rimelig å ta ut	gangspunkt i Hurtigrut	en	,
som vi har god anløpsstatistikk for. Ifølge Kystverket skulle Hurtigrut	en	 gjennomført 726
anløp til Mehamn i 2013, og Mehamn havn kan melde om 105 annulleri	nger. Det tilsier at
Hurtigrut	en	 skulle ha anløpt 621 ganger. I våre AIS	-data har vi 3	79 registreringer av
Hurtigrut	en	, som gir et avvik på 242 anløp. Det synes rimelig å korrigere opp registrerte
anløp med en faktor på 1,64 for å ta høyde for målefeil.
For fiskefartøyene har vi fått tilgang til sluttseddelstatistikk Fiskeridir	ektoratet. Ved å
forutsette at en sluttleveranseseddel innebærer et anløp får vi en komplett oversikt over
fiske	fartøyene. Vi har derfor valgt å legge til grunn antall sluttleveranser istedenfor AIS	-
data for fiskefartøy.
Resultatene av den valgte metodikken 	er presentert	 i kapittel	 5.