Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge

Report 2025/24

Orvika Rosnes, Siri Bråten Øye, Harald Svartsund og Michael Hoel

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Modeller og databaser Climate change and the green transformation Fisheries and aquaculture Agriculture and the food sector Oil and gas Power and energy Eiendom, bygg og anlegg Transport Health economics
Year	2025
Report Number	24
Author(s)	Orvika Rosnes Siri Bråten Øye Harald Svartsund Michael Hoel
Download	file_download (1.0 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2025/24	 | For Ekspertutvalget om klimatilpasning	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsøkonomiske virkninger av 	klima	endringer	 i Norge	 	
Litteraturgjennomgang	 	
Orvika Rosnes, Siri Bråten Øye, Harald Svartsund og Michael Hoel 	 	 	
<Sett inn forsidebilde>

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2025/	24	 	
Forfattere	 	Orvika Rosnes, Siri Bråten Øye, Harald Svartsund og Michael Hoel	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-735	-0 	
Prosjektnummer	 	25	-ORO	-38	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes 	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Ekspertutvalget om klimatilpasning	 	
Dato for ferdigstilling	 	25. september 	2025 	 	
Kilde forsidefoto	 	Schmi	d-Reportagen via 	Pixabay	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Klimaendringer, samfunnsøkonomisk analyse	, modeller og databaser	 	
Landbruk, fiskeri og havbruk, 	energi, olje og gass, elektrisitet, bygg og anlegg, transport, 	
reiseliv, helse	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med vekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning og 
forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, nærin	gsutvikling, byutvikling og velferd. 	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	3 	
 
Forord 	 	
Denne rapporten dokumenterer 	litteraturgjennomgangen av konsekvenser av klimavirkninger for 	norsk økonomi	, 	
nærmere bestemt 	studier 	som kan brukes til å tallfeste økonomiske konsekvenser. 	 	
Del 	1 har som formål å 	fremskaffe et kunnskapsgrunnlag (tallgrunnlag) som kan brukes i samfunnsøkonomiske ana-	
lyser av klimavirkninger	 i Norge	. 	
Del 2	 har som formål å 	fremskaffe kunnskapsgrunnlag om hvordan 	Norge påvirkes av klimavirkninger 	i utlandet	, 	
særlig gjennom to kanaler: internasjonale priser og migrasjon. 	Formålet her er å fremskaffe tall som 	skal kunne bru-	
kes i en modellanalyse med en generell likevektsmodell (CGE	-modell). 	 	
De	nne rapporten 	oppsummerer hovedfunn og beskriver metoden. 	Den fullstendige 	oversikten 	over litteratur	en som 	
vi bedømmer som relevant 	for del 1 er 	sammenstilt 	i et 	Excel	-regneark (vedlagt).	 Dette utgjør hovedleveranse	n for 	
del	 1 av oppdraget. 	 	
Oppdraget er gjennomført i perioden mai	–juni 2025. 	Denne versjonen 	erstatter en tidligere versjon av rapporten	, 	
datert 2. juli 2025.	 I den nye versjonen er d	et gjort mindre endringer i teksten. 	 	
Kontaktpersoner hos oppdragsgiveren har vært Nora Vågnes Traaholt, 	Markus Gyene og Shirin Ræder. Vi takker dem 	
for gode diskusjoner og 	nyttige innspill underveis. 	 	
 
25. september	 2025 	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 5 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 9 	
2 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	...............................	 10	 	
2.1	 	Vitenskapelig litteratur	 	10	 	
2.2	 	Grålitteratur	 	12	 	
2.3	 	Vurdering av studienes relevans	 	13	 	
3 	Hvordan påvirkes Norge av klimaendringer	 ................................	................................	................................	.......	 14	 	
3.1	 	Jordbruk	 	15	 	
3.2	 	Skogbruk	 	16	 	
3.3	 	Fiskeri og havbruk	 	17	 	
3.4	 	Reindrift og urfolksnæringen	 	17	 	
3.5	 	Infrastruktur (bygninger, vei og jernbane)	 	18	 	
3.6	 	Vann og avløp	 	19	 	
3.7	 	Reiseliv	 	19	 	
3.8	 	Energi og kraft	 	20	 	
3.9	 	Natur og kulturmiljø	 	21	 	
3.10	 Helse og trivsel	 	21	 	
3.11	 Kysten	 	22	 	
4 	Hvordan påvirkes Norge av klimaendringer i utlandet	 ................................	................................	.......................	 23	 	
4.1	 	Verdensmarkedspriser	 	23	 	
4.2	 	Migrasjon	 	28	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 30	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 38	 	
A 	Oversikt over relevante studier	 	39	 	 
Figurer	 	
Figur 4.1	 	Etterspørsel etter ulike metaller fram til 2100	 ................................	................................	...............	 27	 	
Figur 4.2 	 	Netto migrasjon i år 2065 for SSP3	 ................................	................................	................................	. 28	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Antall studier om klimavirkninger, etter sektor og virkning	 ................................	..............................	 7 	
Tabell 2.1	 	Antall treff for spesifikke næringer (søkeord) i vitenskapelig litteratur	 ................................	..........	 11	 	
Tabell 2.2	 	Antall treff for relevante institusjoner	 ................................	................................	............................	 12	 	
Tabell 3.1	 	Antall studier om klimavirkninger, etter sektor og virkning	 ................................	............................	 15	 	
Tabell 4.1 	 	Globale økonomiske modeller som kan være egnede kilder for prisbaner	 ................................	....	 25

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	5 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Vi har kartlagt 	litteraturen om hvordan klimaendringer påvirker norsk økonomi, både direkte, 	
gjennom hendelser i Norge, og indirekte, via verdensmarkedspriser. 	 	
Det finnes en stor mengde vitenskapelig litteratur om klimaendringer og konsekvenser av klima-
endringer. Det 	er imidlertid 	få av artiklene	 som kvantifiserer de økonomiske konsekvensene	 på 	
en slik måte at de kan 	brukes i samfunnsøkonomiske analyser i Norge. 	Den såkalte grålitteratu-	
ren (rapporter o.l.) 	inneholder flere 	tall som kan 	egne	 seg 	til 	bruk i samfunnsøkonomiske analy-	
ser. 	Mye av denne litteraturen er imidlertid case	-studier	 av konkrete	 geografiske områder. De 	
tallfester dermed 	noen av 	virkningene ganske nøyaktig, men 	tallene kan 	ha lav 	overfør	ingsverdi	 	
til andre områder	. Samlet 	finnes 	det 	en del litteratur som kan brukes til å kvantifisere størrelsen 	
på virkninger (volumtall), men betydelig mindre som kan br	ukes til å verdsette virkninger (en-	
hetspriser).	 	
Klimaendringer i andre deler av verden vil kunne endre ressurstilgangen og øke 	prisene for 	varer 	
som vi enten eksporterer eller importerer. 	For 	en	 liten åpen økonomi, som den norske, vil end-	
ringer i verdensmarkedspriser kunne være viktige. 	Det er først og fremst verdensmarkedspriser 	
for matvarer, særlig jordbruksvarer	, som er viktige for import, og fisk og fiskeriprodukter	, som er 	
viktige for eksport	, som	 kan bli påvirket av klimaendringer	. 	
Bakgrunn og mandat	 	
Regjeringen oppnevnte i 2024 et ekspertutvalg 	– Ekspertutvalget	 om klimatilpasning	 – for å frem-	
skaffe 	mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sekt-	
orer og regioner. 	Formålet er å identifisere 	hvor potensiale	t for å redusere klimarisiko er stort, 	
for å 	kunne 	rette 	tiltakene 	dit. 	Vista Analyse 	fikk 	i oppdrag å kartlegge relevant forskning som kan 	
brukes til slike vurderinger	. Formålet med oppdraget 	var 	å kartlegge litteraturen som kvantifiserer 	
klimavirkninger på en slik måte at tallene kan brukes videre i samfunnsøkonomiske analyser	 og 	
generelle likevektsanalyser	. 	
Oppdraget 	er 	todelt. Del 1 	ha	r som formål å 	fremskaffe et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i 	
samfunnsøkonomiske analyser av klimavirkninger 	i Norge	. Del 2 	skal 	fremskaffe kunnskapsgrunn-	
lag om hvordan Norge påvirkes av klimavirkninger 	i utlandet	, særlig gjennom to kanaler: interna-	
sjonale priser og migrasjon. Formålet 	med del 2 	er å fremskaffe tall som skal kunne brukes i en 	
modellanalyse med en generell likevektsmodell (CGE	-modell). 	 	
Del 1: 	konsekvenser av klimaendringer i Norge	 	
Vi har gjennomgått både vitenskapelig litteratur og grålitteratur (rapporter o.l.) 	som spenner over 	
mange temaer, fra jordbruk, fiskeri og reindrift til infrastruktur, helse og reiseliv.	 Vi 	har rettet 	
oppmerksomhet mot studier som ser på 	økonomiske konsekvenser	 og 	kvantifiser	er forhold som 	
inngår i en samfunnsøkonomisk analyse: antall berørte, påvirkning per berørt og enhetspriser.	 	
Hovedinntrykket	, etter å ha gjennomgått en svært stor mengde litteratur 	om mange temaer	, er 	
at det foreligger mye 	kunnskap 	om de fysiske virkningene av klimaendringer	 (temperaturend-	
ringer, nedbør, osv.)	, og dels om 	hvilke 	biologiske konsekvenser	 de fører til	. Det er imidlertid 	be-	
tydelig mindre vitenskapelig	 litteratur som tallfester økonomiske virkninger. Mange av studiene

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	6 	
 
er kvalitative	, f.eks. at antall turister til Norge vil sannsynligvis øke når det blir flere hetebølger i 	
Sør	-Europa. Det	 er derfor	 begrenset hvor anvendbare de er i en samfunnsøkonomisk analyse. 	 	
Studiene	 som tallfester de økonomiske konsekvensene gir 	ofte 	veldig overordnede tall	, for ek-	
sempel	 at klimaendringer fører til 	økonomiske 	kostnader 	i størrelsesorden 	2 prosent	 av BNP. 	 Slike 	
tall	 er typisk	 basert 	på 	modellresultater	, mens for vårt formål er det mer relevant med 	inngangs-	
data 	som kan 	brukes som 	forutsetninger 	i mode	llanalysene	. Tallene 	i makroanalyser 	er 	også 	ag-	
gregert både over næringer og 	land/regioner	, og kan dermed 	i liten grad 	brukes til å analysere 	
nytte og kostnad av tiltak i enkeltnær	inger. 	Det finnes n	oen relevante artikler	, men disse grenser 	
gjerne mot grålitteratur	. Fokuset og innsatsen i 	vårt 	arbeid	 ble derfor dreidd mot grålitteraturen	, 	
særlig fra relevante institusjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland. 	 	
Rapporter og annen grålitteratur 	er ofte case	-studier som 	inneholder mer spesifikke tall	 om ska-	
dekostnader og antall berørt	e. Men 	disse 	tallene 	er 	gjerne	 knyttet til 	konkrete 	geografiske områ-	
der	 og situasjoner. 	For eksem	pel finnes 	det 	studier om	 virkninger av 	klimaendringe	r i St	avanger, 	
Tromsø og Sandefjor	d, med detaljert 	kartlegging 	av antall 	bygninger 	som blir berørt av ulike ni-	
våer for havstigning 	og stormflo	. Disse studiene	 gir konkrete tall for 	de 	byene som har blitt un-	
dersøkt	, men tallene er ikke 	dire	kte 	overførbare til 	andre 	byer og tettsteder i Norge. 	Det er imid-	
lertid mulig å overføre 	enhetsverdier (f.eks. skadekostnad per 	m2) fra 	ett område til et annet	. 	
Infrastruktur, jordbruk og reindrift	 er relativt godt dekket 	 	
Av sektorer har vi 	funnet mest relevant litteratur knyttet til 	infrastruktur (bygg, 	vei, 	vann og av-	
løp), jordbruk og reindrift	. I forskningslitteraturen finnes det en del relevante artikler for 	rein-	
driftsnæringen 	og for	 helsevirkninger	. For øvrige næringer har vi funnet mest relevant litteratur i 	
grålitteraturen. 	Av 	klimavirkninger er det	 mest litteratur om virkningene av 	temperatur, nedbør, 	
flom, stormflo og havnivåstigning, 	men 	lite om	 vind og storm	. Tabell S.	1 gir en oversikt over litte-	
raturen som vi har inkludert i oversikten. 	 	
Det finnes mye og detaljert litteratur om de fysiske og biologiske virkningene av klimavirkninger 
på 	jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift og natur	. Det finnes betydelig mindre informasjon om de 	
økonomiske konsekvensene. Noe av informasjonen om fysiske og biologiske forhold er volumtall 
som kan tilpasses og brukes til samfunnsøkonomiske analyser. Det kan likevel være krevende å 
«oversette» detaljerte	 tall, f.eks. hvordan torskeyngel påvirkes av havtemperatur, til overordnede 	
økonomiske tall om hvordan fiskeb	estanden totalt og fiskerinæringen påvirkes av havtemperatur. 	
Det er dermed behov for bedre kvantifisering av 	økonomiske 	virkninger. Innen jordbruk er det 	
relativt 	lite litteratur om 	hvilke virkninger 	endre	de	 vekstforhold	 vil ha	, særlig for arter som er lite 	
utbredt i Norge i dag. 	Vi har funnet	 overraskende lite litteratur om virkninger på skogbruk. 	 	
Infrastruktur	 er sektoren hvor vi har funnet flest relevante 	studier	. Denne litteraturen dekker 	
mange ulike klimavirkninger og gir en rekke enhetsverdier som er direkte anvendbare i en sam-
funnsøkonomisk analyse av konsekvensene av klimavirkninger. Det er bygg som er best dekket, 
med detaljerte 	enhetskostnader 	på ulike typer bygg, som kan overføres til andre steder. Det 	er 	
fortsatt	 kunnskapshull knyttet til framskrivinger av skredfrekvenser. Både konsekvenser av 	havni-	
våstigning, flom, overvann og stormflo	 på infrastruktur er godt dekket i litteraturen. 	Vi har 	funnet 	
lite litteratur om konsekvensene av 	storm	. Enhetskostnader som følge av skade fra andre klima-	
virkninger kan imidlertid også være relevant	e for kostnadsberegninger av stormskader.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	7 	
 
Vi har funnet	 overraskende lite litteratur om konsekvenser av klimavirkninger på 	energi	- og kraft-	
sektoren	. Vi antar imidlertid at det finnes oversikt over både mulige virkninger og enhetskostna-	
der hos myndighetene 	og hos 	aktørene (	NVE, 	nettselskaper, osv.). 	 	
Det foreligger et ganske omfattende kunnskapsgrunnlag 	om	 konsekvenser 	av klimavirkninger, 	
særlig 	temperaturendringer	, på 	helse og trivsel	. Videre finnes det litteratur om opplevde helse-	
plager, både fysiske og psykiske, som følge av å ha opplevd 	brå hendelser som skred, flom, storm-	
flo og skogbrann	. Blant de psykiske helseplagene finnes blant annet litteratur om PTSD, men også 	
psykiske lidelser generelt. Litteratur som omhandler psykisk uhelse som følge av brå hendelser 
kan ha en viss overføringsverdi til kon	sekvensene av andre brå hendelser. I likhet med de andre 	
sektorene er det imidlertid behov for mer kunnskap som kvantifiserer virkningene på helse på en 
måte som er anvendbar i samfunnsøkonomiske analyser. 	 	
Et overo	rdnet funn er at det finnes en del litteratur som kan brukes til å kvantifisere størrelsen 	
på virkninger (volumtall), men betydelig mindre som kan brukes til å verdsette virkninger (enhets-
priser). 	 	
Tabell S.	1 	Antall studier om k	limavirkninger, etter sektor og virkning 	 	
Klimavirkninger:	 	
 
 
 
 
Næring eller 	 	berørt gruppe:	 	
Gradvise endringer	 	Brå hendelser	 	
Temperatur *
 	
Nedbør 
 	
Vind
 	
Havforsuring og 	sjøis
 	
Havnivå 
 	
Snø og is 
 	
Flom
 	
Skred
 	
Skog
- og 	
lyngbrann 
 	
Storm
 	
Overvann og 	stormflo 
 	
Tørke/
 	
Hetebølge
** 	
Jordbruk	 	14 	5 	0 	0 	2 	0 	7 	0 	0 	0 	4 	2 	
Skogbruk	 	2 	4 	1 	0 	0 	0 	2 	0 	1 	0 	1 	0 	
Fiskeri og havbruk	 	7 	0 	0 	5 	2 	0 	0 	0 	0 	1 	0 	0 	
Reindrift	 	8 	3 	0 	0 	0 	4 	0 	0 	0 	0 	0 	0 	
Natur og kulturmiljø 	 	2 	2 	0 	0 	1 	0 	2 	1 	0 	0 	1 	0 	
Infrastruktur 	 	(bygninger, vei)	 	0 	8 	3 	0 	3 	2 	21 	10 	0 	0 	6 	0 	
Vann og avløp	 	0 	4 	0 	0 	2 	0 	2 	0 	0 	0 	2 	0 	
Kraftforsyning	 	5 	2 	0 	0 	0 	0 	3 	1 	0 	2 	0 	1 	
Reiseliv 	 	7 	1 	0 	0 	0 	4 	1 	0 	0 	0 	0 	0 	
Helse og trivsel	 	12 	1 	0 	0 	0 	0 	4 	2 	4 	0 	1 	9 	
Kysten	 	0 	2 	1 	0 	4 	0 	2 	0 	0 	0 	7 	0 	
* Havtemperatur for fiskeri og havbruk.	 	
** Studier om virkninger av tørke og hetebølger for helse og trivsel er de samme som for temperatur, med unntak av 	
insektbårne sykdommer.	 	
Merk at en artikkel kan ta for seg flere klimavirkninger og næringer	. Artikler som ser på den samlede effekten av en 	
rekke klimavirkninger, 	men	 hvor	 det ikke er skilt mellom konsekvensene av ulike virkninger	, er ikke 	med.	 	
Del	 2: virkninger av klimaendringer på verdensmarkedspriser	 	
I tillegg til direkte konsekvenser av klimaendringer, som økt 	temperatur eller 	nedbør i Norge, vil 	
klimaendringer i andre steder i verden påvirke oss indirekte. 	En 	viktig kanal er gjennom priser på 	
verdensmarkedet: klimaendringer i andre deler av verden vil kunne endre 	prisene 	på 	varer som 	
vi enten eksporterer eller importerer. I tillegg vil klimaendringer kunne føre til folkeforflytting, 
ved at enkelte områder blir ubeboelige. I kapittel 	4 drøfter vi hvordan priser på verdensmarkedet

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	8 	
 
og migrasjon vil kunne påvirke Norge. Formålet er å gi en oversikt over kvanti	tative anslag som 	
kan brukes i en 	generell likevektsmodell (	CGE	-modell	). 	
De viktigste eksportvarene fra Norge er olje og gass, fisk og fiskeriprodukter, og metaller. 	De vik-	
tigste importvarene for Norge 	er 	maskiner og transportmidler	, metaller og metallprodukter, 	
brensel, medisiner og farmasøytiske produkter, og matvarer	. Av disse er det 	bare matvarer	 og 	
fisk og fiskeriprodukter som 	kommer fra næringer med 	sterk avhengighet til 	et 	naturmiljø som 	
bli	r direkte påvirket av klimaendringer. 	Matvareprisene blir først og fremst påvirket ved at jord-	
bruk	sproduksjonen	 i utlandet	 kan bli på	virket. 	Det er vanskelig å se at olje	- og gasspriser eller 	
metallpriser kan bli påvirket av 	klimaendringer	. De kan derimot bli påvirket av endret etterspørsel 	
som følge av 	klimapolitikk	. Selv om olje og gass er kilden til eksportinntekter i dag, er produksjo-	
nen av olje og gass forventet å avta, slik at betydningen av olje og gass vil være mindre mot 2100.	 	
En god kilde til verdensmarkedspriser ville vært globale CGE	-modeller som analyserer 	virkninger 	
av klimaendringer og rapporterer fra scenarier med og uten klimaendringer. 	Det er viktig at ana-	
lysene gir konsistente	 framskrivninger av prisbaner som er i tråd med 	FNs klimapanel sine	 klima-	
tiske og sosioøkonomiske scenarioer (RCP og SSP)	. Vi gir en kort oversikt over noen relevante 	
globale CGE	-modeller. 	En utfordring er imidlertid at litteraturen basert på CGE	-analyser lister sjel-	
den opp alle forutsetninger og alle resultater. 	Typisk oppgis det hovedresultater, f	or eksempel	 	
endring i BNP	-vekst	, lønn	 og	 prisendringer for noen hovednæringer	. Vi antar imidlertid at model-	
leringsmiljøene 	er 	villige til å dele relevante tall ved forespørsel. Vår anbefaling er der	for	 at man 	
tar kontakt med de mest relevante modellmiljøene og spør om prisbaner for konkrete varer og 
scenarier. 	Det finnes også noen databaser, f.eks. har IIASA samlet 	en oversikt over relevante mo-	
dellstudier	 i en database	, blant annet modellkjøringer til FNs klimapanel sine hovedrapporter. 	
Databasen vil være en annen god kilde. 	 	
Selv om det ofte nevnes at klimaendringer vil føre til økt migrasjon, er det ikke enighet om konk-
rete virkninger i litteraturen. I	følge den	 sjette hovedrapport fra FNs klimapanel 	er det ikke kjent 	
om klima vil føre til økning eller reduksjon i eksisterende migrasjonsstrømmer (IPCC, 202	3).

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	9 	
 	
1	 	Innledning 	 	
Norge vil bli påvirket av klimaendringer gjennom to hovedkanaler: direkte, gjennom vær	- og kli-	
marelaterte hendelser i Norge, og indirekte, gjennom vær	- og klimarelaterte hendelser i utlandet 	
som kan påvirke Norge i neste omgang. Eksempler på det siste er e	ndringer i verdensmarkedspri-	
ser og migrasjon. 	 	
Vi har på oppdrag av 	Ekspertutvalget om klimatilpasning	 kartlagt litteraturen som 	kvantifiserer 	
økonomiske 	konsekvenser av både direkte og indirekte virkninger av klimaendringer for Norge. 	
Formålet er å finne anslag som kan brukes i samfunnsøkonomiske analyser og modellanalyser, 
blant annet for å kunne identifisere områder der 	tiltak 	– enten for å unngå eller for å tilpasse seg 	
– vil kaste mest av seg. 	Denne rapporten dokumenterer litteraturgjennomgangen. 	 	
Det finnes omfattende litteratur om de fysiske virkningene.	1 Vi har rettet oppmerksomhet mot 	
studier som ser på 	økonomiske konsekvenser	 og 	kvantifisering av forhold som inngår i en sam-	
funnsøkonomisk analyse: antall berørte, påvirkning per berørt og enhetspriser. Vi har stort sett 
ikke inkludert 	studier som undersøker de fysiske konsekvensene av klimaendringer i vår oversikt. 	
Unntaket har vært sektorer eller virkninger der 	kunnskapsgrunnlaget var tynt	, og der de fysiske 	
konsekvensene kunne brukes til å tallfeste volumer. 	På grunn av den omfattende mengden litte-	
ratur har vi konsentrert oss om å skaffe oversikten over 	relevante 	tall, ikke om å sammenfatte 	
eller vurdere artiklene og rapportene som sådan.	 	
Den	 vedlagte Excel	-filen	 gir 	en oversikt over våre funn og	 utgjør hovedleveransen fra 	del 1 av 	
oppdraget. Excel	-filen 	gir en oversikt over relevante publikasjoner, hva man kan finne og hvor 	
(tabellnummer eller sidetall), samt en kort oppsummering av relevans, metode, forutsetninger 
og om studien vurderer tilpasningstiltak. Formatet (Excel) gir også mulighet til å sortere 	artiklene, 	
f.eks. 	etter 	klimavirkning eller relevans. 	 	
Oppdraget 	har blitt gjennomført i løpet av relativt kort tid og innenfor en begrenset ramme, gitt 	
den store mengden litteratur som finnes om klimavirkninger. Litteraturen spenner over mange 
fagområder	, metoder	 og 	sektorer	. Vi kan 	derfor 	ikke utelukke at det finnes ytterligere litteratur 	
som vi ikke har inkludert i oversikten. Vi mener likevel at den omfattende gjennomgangen gjen-
speiler statusen og kunnskapshullene i litteraturen.	 	
Resten av rapporten er bygd opp	 som	 følge	r. I kapittel 	2 forklarer vi vår metode for litteraturgjen-	
nomgang. Kapittel 	3 gir oversikt over hovedfunnene i del 	1: 	kunnskapsgrunnlag	 (tallgrunnlag) som 	
kan brukes i samfunnsøkonomiske analyser av klimavirkninger 	som skjer 	i Norge	. De	n vedlagte 	
Excel	-filen	 gir den fullstendige oversikten	 over relevante studier	. Kapittel 	4 svarer ut del 2 av opp-	
draget: 	hvordan Norge påvirkes av klimavirkninger 	i utlandet	, gjennom to kanaler: internasjonale 	
priser og migrasjon. Formålet her er å fremskaffe tall som skal kunne brukes i en modellanalyse 
med en generell likevektsmodell (CGE	-modell). 	 	
 	
1 For eksempel har Bruvoll mfl. (2025) nylig kartlagt nettopp litteraturen om de fysiske konsekvensene av klima-
endringer i Norge, særlig på mat, helse, infrastruktur, natur og kulturmiljø. 	Forsgren	 mfl. (2015) 	sammenstiller 	
kunnskap om effektene av klimaendringer på norsk natur, fra artsnivå til naturtyper og økosystemer	. Norsk Klima-	
servicesenter (2015) har beregnet hvordan klimaet i Norge er forventet å endre seg frem mot slutten av århundret, 
basert på dagens situasjon for klimaet som preges av raske økninger i klimagassutslipp. Rapporten gir blant annet 
anslag for økni	ng i årstemperatur, årsnedbør og havnivå. 	Norsk Klimaservicesenter (2018) 	ser blant annet på frem-	
tidige endringer i kortvarig ekstremnedbør og flom.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	10	 	
 	
2	 	Metode 	 	
Vi har 	gjennomgått både vitenskapelig litteratur og grålitteratur	 om klimavirkninger	. Tidsmessig 	
avgrensning er 2010	–2025. 	 	
Vi begynte med å kartlegge relevant	 forskningslitteratur	, i tråd med oppdragsbeskrivelsen	. Til 	
tross for at det var noe relevant forskningslitteratur, var et generelt funn at den i svært liten grad 
kvantifiser	er virkningene på en måte som 	muliggjør videre bruk i 	en samfunnsøkonomisk analyse. 	 	
Tilsvarende søk 	i grålitteratur	en ga 	mye bedre	 treff. 	Vi begynte vårt søk av grålitteraturen med å 	
kartlegge relevante institusjoner i Norden. Deretter oppsøkte vi nettsidene til 	de relevante 	insti-	
tusjone	ne	 og 	gjennomgikk publikasjonene 	der	. 	
Avslutningsvis, e	tter gjennomgang av grålitteraturen	, gjorde vi noen tilleggssøk 	i forskningslitte-	
raturen 	rettet mot 	enkelte virkninger 	i matrisen	 vist i	 Tabell S.	1. Disse søkene ble i stor grad basert 	
på sammenhenger som var beskrevet i grålitteraturen, men som ikke var kvantifisert. 	 	
En utfordring har vært at 	tall	ene	 som 	vi 	er ute etter som regel ikke 	er hovedresultatet eller ho-	
vedpoenget ved studien, men forutsetninger som har blitt brukt	 i analysen	. Tallene er dermed 	
«gjemt» i tabeller og vedlegg, som har ulike titler og stikkord. 	Etter vå	r vurdering var det nyttigere 	
å gjennomføre denne «scanningen» av artikler og rapporter «manuelt», 	framfor å bruke KI. Det 	
betyr at	 en konsulent 	har 	bladd gjennom 	artikler og 	rapporte	r på utkikk etter relevante tall. 	 	
Nedenfor er en nærmere oversikt over søkestrategier. 	 	
2.1	 	Vitenskapelig litteratur 	 	
For vitenskapelig litteratur har vi 	brukt EPPI Reviewer	, som er et verktøy for gjennomføring av 	
systematiske litteraturgjennomganger	. Verktøyet 	gir mulighet til å søke 	i ulike databaser for forsk-	
ningslitteratur	. Videre er det mulig å synkronisere 	EPPI 	Reviewer 	opp mot 	kildehå	ndteringsverk-	
tøyet 	Zotero, noe	 som effektiviserer prosessen med opplasting av litteratur	 og pdf	-filer	. EPPI Re-	
viewer 	gir 	også mulighet til samhandling mellom prosjektdeltakere, f.eks. tilordne oppgaver og få 	
«second opinion» i vurderingen av litteraturen.	 	
Vi gjorde en rekke innledende søk for å 	finne frem til en egnet søkestrategi. 	I de innledende sø-	
kene søkte vi i IdeasRepEc	, Google Scholar, 	Bibsys	, Econlit	, PubMed	 og OpenAlex. 	Ettersom det 	
var svært stor overlapp mellom treffene i de ulike databasene	, valgte vi å hovedsakelig benytte 	
oss av to databaser for søk etter for	skningslitteratur: OpenAlex og Econlit.	 OpenAlex	 inneholder	 i 	
stor grad samme databaser som i Google Scholar	, men har 	bedre	 muligheter til å spisse og spesi-	
fisere sø	k. Dette var viktig for 	å kunne unngå store mengder irrelevant litteratur fra søkene. 	 	
2.1.1	 	Søkestrategier 	 	
Vi brukte 	ulike 	søkestrategier	. 	
Innledningsvis	 brukte vi g	enerel	le søkeord for 	klima 	og skadefunksjon	:

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	11	 	
 
• 	Søkestreng: «climate change» AND 	("damage function“ OR "damage cost“ OR "economic 	
cost“ OR "cost benefit“ OR "welfare loss“ OR "economic impact” OR "climate cost“ OR "cost 
of climate“ OR "climate cost estimation")	 	
• 	År: 2010	–2025	 	
• 	I søket u	telukke	t vi	 enkelte 	kontinenter	 (Asia, Sør	-Amerika, Oseania eller Afrika	). Kontinen-	
tene ble utelukket 	for å 	unngå 	studier av oversvømmelser i Bangladesh eller tørke i Afrika	, 	
mao. studier som har liten 	relevans eller overføringspotensial for Norge	. 	
Dette ga 4 561 treff	. En første gjennomgang viste at 	søket var lite presist, og det 	var lite som var 	
relevant for Norge. 	Det er mange artikler som 	oppgir	 overordnede tall, f.eks. at BNP i en 	region	, 	
typisk	 Europa	 eller OECD	, vil bli redusert med 	2 prosent	 som følge av klimaendringer. Dette er 	
basert på modellresultater som igjen bruker mange 	forutsetninger. 	I mange tilfeller fant vi også 	
artikler som 	brukte tallene vi var ute etter som 	forutsetninger (	input	 til modellen eller analysen)	, 	
uten at	 forutsetningene var dokumentert. 	 	
I neste runde	 søkte vi målrettet etter 	næringer (	jf. Tabell S.	1.): 	
• 	“[næring]“ AND ("damage function	” OR "damage cost	” OR "economic cost“ OR "cost bene-	
fit“ OR "welfare loss“ OR "economic impact” OR "climate cost“ OR "cost of climate“ OR "cli-
mate cost estimation") 	 	
• 	I tillegg måtte “	climate change” være nevnt 	i fullteksten. 	Resultatet av dette søket er vist i 	
Tabell 	2.1. 	
Tabell 	2.1 	Antall treff for spesifikke 	næringer	 (søkeord) i	 vitenskapelig litteratur 	 	
Søkeord	 	Antall treff	 	
Agriculture	 	125	 	
Forestry	 	15	 	
Fishery	 	15	 	
Aquaculture	 	10	 	
Tourism	 	114	 	
Electricity	 	32	 	
Power	 	32	 	
Energy	 	172	 	
Water and sewage	 	0 	
Transport	 	120	 	
Infrastructure	 	138	 	
Telecommunications	 	1 	
Buildings	 	29	 	
Reindeer 	 	4 	
Av artiklene i 	Tabell 	2.1 har vi i første omgang gjennomgått og vurdert abstractet (sammendra-	
get). 	For artiklene der abstractet virket relevant, har vi lest gjennom hele artikkelen (full text). 	 	
Vi har	 konsentrert oss om næringer der vi vurderte at overføringsverdien til Norge er stor, først 	
og fremst 	jordbruk, fiskeri og akvakultur	, og reindrift	.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	12	 	
 
For reindriftsnæringen er 	det 	grunn til å tro at studier av reindriftsnæringen handler om nordom-	
rådene i Norge, Sverige eller Finland, og har høy overføringsverdi. Vi gikk også gjennom kildelisten 
til særlig relevante studier, samt listen over studier som hadde referert til den aktuell	e artikkelen 	
som ble vurdert å ha høy relevans. 	 	
Søkeordet ‘energi’ 	gir	 mange treff, men studiene er ikke relevante for Norge. Norsk vannkraft-	
produksjon	 kan bli påvirket av klimaendringer gjennom endret nedbørsmengde og endret sesong-	
mønster for nedbør 	– spørsmålet er hvorvidt vannkraftsystemet kan nyttiggjøre seg av det end-	
rede tilsigsmønsteret. Dette krever konkrete studier av nedbør, tilsigsforhold og v	annkraftanlegg 	
i Norge. Overføringsverdien fra andre land er dermed liten. 	Det er mer relevant å se hen til rapp-	
orter fra NVE, Statnett, o.l. 	 	
Tilsvarende var vår vurdering av andre næringer at resultatene var lite nyttige for vårt formål. 
Derfor konsentrerte vi oss om søk i grålitteraturen	. 	
I avsluttende fase søk	te vi 	også	 helt konkret etter forskningslitteratur for å dekke hull som ikke 	
ble dekket i grålitteraturen. 	I denne runden søkte vi blant annet etter helseeffekter av å ha opp-	
levd brå hendelser som skogbrann, effekten av havforsuring og havtemperatur på laksenæringen 
osv. 	 	
Vi har også sjekket kildelistene i relevante artikler, og undersøkt om studien var henvist til av 
nyere studier. På denne måten fant vi noe 	mer 	relevant forskning. 	 	
2.2	 	Grålitteratur 	 	
Vi begynte vårt søk av grålitteraturen med å kartlegge relevante institusjoner i Norden. 	Innled-	
ningsvis brukte vi 	et 	KI-assistert søk	 for å kartlegge 	mulig	e relevante 	institusjoner i Norge, Sverige, 	
Danmark og Finland 	som	 var relevante for	 kombinasjoner av klimavirkninger	 og sektorer	. Dette 	
ble utført ved å systematisk sende 	spørringer til	 språkmodellen 	Claude	 for hvert land	 og hver 	
kombinasjon av klimavirk	ninger	 og sektor som beskrevet i 	Tabell S.	1. For eksempel	: hvilke insti-	
tusjoner er relevante	 i Danmark når det kommer til 	storm for kysten som region	.2 Målet med 	
dette søket var å kaste et vidt nett for å fange opp 	relevante institusjoner.	 Antall treff	 som 	vi fikk 	
er 	vist i 	Tabell 	2.2. 	
Tabell 	2.2 	Antall treff for 	relevante institusjoner 	 	
Land	 	Antall treff	 	
Norge 	 	96	 	
Sverige 	 	113	 	
Danmark	 	111	 	
Finland 	 	111	 	
Nordisk (Cross	-Nordic)	 	137	 	
Den store mengden treff	 skyldtes blant annet	 duplika	ter og mindre relevante institusjoner	 vi en-	
kelt filtrerte ut ved første gjennomgang	. Vi 	vurderte relevansen til disse treffene/institusjonene	 	
 	
2 Den fakti	ske ‘prompten’ som ble brukt er betydelig mer omfattende og presiserende	 om omfanget til søket og 	struk-	
turen på svaret modellen skulle gi.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	13	 	
 
basert 	på en gjennomgang	 av deres nettsider og 	type publikasjoner	. For eksempel ble CICERO 	
vurdert til å være veldig relevant, men 	Vikingeskipmuseet	 i Danmark	 mindre relevan	t. 	
Til slutt	 satt vi igjen med 88 institusjoner 	som 	vi vurderte som	 relevante. V	i har	 gjennomgått nett-	
sidene 	til de	 disse	 institusjonene	, og 	kartlagt 	publikasjoner	 (rapporter	 og for	 forskningsinstitutter 	
også vitenskapelige artikler	). Deretter har vi 	gått gjennom 	de 	relevante 	publikasjone	ne	 som vi har 	
funnet der	. 	
2.3	 	Vurdering av studienes relevans	 	
Vi har 	kategorisert 	alle studier etter relevans (lav, middels, høy). 	I vurderingen av relevans inngår 	
både hvorvidt studien inneholder kvantitativ informasjon, hvorvidt de	n er relevant for Norge og 	
implisitt også en vurdering av kvalitet. Det betyr at 	studier som er vurdert 	til 	å ha høy relevans 	
både må ha god kvalitet og 	inneholde 	kvantitative tall (for eksempel enhetspriser) som er anvend-	
bare i en samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av klimavirkninger	 i Norge	. Studier med 	
lav relevans kan for eksem	pel være studier som gir kvalitative betraktninger om virkningene av 	
klimahendelser, 	eller 	studier med tall som er lite anvendbare, enten fordi de er aggregerte eller 	
vanskelig overførbare til Norge	. 	
Som hovedregel har vi ikke inkludert studier med lav relevans i oversikten.	 Unntaket er de sekto-	
rer og/eller 	klima	virkninge	r der vi har funnet veldig få studier med høy eller middels relevans. 	Det 	
betyr at vi har gjennomgått mange flere studier enn de som 	er 	oppgitt i oversikten.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	14	 	
 	
3	 	Hvordan påvirkes Norge av kli-
maendringer 	 	
Formålet 	med oppdraget	 har vært å kartlegge litteraturen som 	kvantifiserer klimavirkninger på 	
en slik måte at tallene kan brukes videre i samfunnsøkonomiske analyser. Vi har dermed konsen-
trert oss om 	å skaffe oversikten over 	slike tall	 (enhetspriser, 	antall berørte, påvirkning per berørt	), 	
ikke 	om å sammenfatte eller vurdere artiklene/rapportene	 som sådan	. 	
Hovedinntrykket	, etter å ha gjennomgått en svært stor mengde litteratur 	om mange tema	er, er 	
at det foreligger mye litteratur 	om 	de 	klimatiske	 virkningene 	(temperaturendringer, nedbør, osv.)	. 	
Det finnes også en del litteratur om de biologiske 	og fysiske 	konsekvensene, f.eks. hvordan tem-	
peraturendringer påvirker vekstforhold hos enkelte arter. 	Det er 	imidlertid lite litteratur som tall-	
fester økonomiske virkninger. Mange av studiene er kvalitative	. Det er derfor	 begrenset hvor an-	
vendbare 	de er 	i en samfunnsøkonomisk analyse. 	 	
Et 	annet 	generelt	 funn 	er 	at 	det finnes en del 	case	-studier 	som 	kartlegger antall berørte i konkrete 	
geografiske steder relativt detaljert	 (særlig bygg, vann og avløp og annen infrastruktur	 i en by 	
eller kommune	), men 	det er begrenset hvor anvendbare 	slike konkrete 	tall 	er i	 andre 	analyser	. 	
Noen av disse studiene inneholder imidlertid 	enhetspriser som kan 	være overførbare til 	andre 	
steder. 	 	
Overordnet har vi funnet mest litteratur 	med høy relevans 	knyttet til 	infrastruktur	 (bygg, 	vei, 	vann 	
og avløp)	, jordbruk og reindrift	. Vi antar også at det finnes informasjon om kostnader ved værre-	
laterte hendelser i energisektoren, f.eks. hos nettselskaper og NVE. 	Vi har funnet 	overraskende 	
lite litteratur om	 skogbruk, 	vann og avløp, 	reiseliv, og natur og kulturmiljø	. Det er rimelig å tro at 	
virkninger på natur og kulturmiljø er stedsspesifikke	 og dermed enda mindre generaliserbare enn 	
virkninger på andre sektore	r. I forskningslitteratur	en finnes det en del relevant	e artikler for 	rein-	
driftsnæringen	 og for	 helsevirkninger	. For øvrige næringer har vi funnet mest relevant litteratur i 	
grålitteraturen.	 	
Av klimavirkninger	 er 	det 	mest litteratur om 	temperatur, nedbør, flom, stormflo og havnivåstig-	
ning, lite om vind og storm	. 	
Tabell 	3.1 oppsummerer antall publikasjoner 	i hver kategori	 som vi har inkludert i oversikten. 	
Dette er publikasjoner som er relevante fordi de inneholder mer eller mindre nyttig informasjon 
som kan brukes til tallfesting av virkninger i en samfunnsøkonomisk analyse.	3 Artikler som ser på 	
den samlede effekten av en rekke klimavirkninger, 	men	 hvor det ikke er skilt mellom konsekven-	
sene av ulike virkninger, er ikke med i 	oversikten	. 	
 	
3 Merk at en artikkel kan omhandle flere klimavirkninger og næringer. I opptellingen per næring har vi kun telt med 
klimavirkningene som er relevante for den spesifikke sektoren. Dersom en studie ser på både konsekvensene av 
temperatur og skred for jordbruk	 og skogbruk, og jordbruk kun undersøkes ifm. temperatur, er ikke studien ført 	
opp for kombinasjonen skred og jordbruk. I Excel	-oversikten har vi derimot oppgitt alle klimavirkningene studien 	
tar for seg under hver sektor. Ved en opptelling av klimavirknin	ger per sektor i Excel	-filen kan en dermed få et 	
høyere antall enn i tabellen.	 Funn	-kolonnen i Excel	-oversikten gir en indikasjon på hvilke av klimavirkningene som 	
er relevante for den spesifikke sektoren.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	15	 	
 
Næringsinndelingen 	i Tabell 	3.1 tar utgangspunkt i antakelsen om hvilke næringer eller sektorer 	
som blir påvirket, basert på diskusjoner med oppdragsgiver og funnene i (den kvalitative) littera-
turen. ‘Kysten’ inneholder studier av kystnære områder, men de samme studiene er også inklu-
dert	 under relevante sektorer (f.eks. bygninger, vann og avløp). ‘Helse og trivsel’ omhandler stu-	
dier om hvordan klimaendringer påvirker innbyggernes helse, ikke virkninger på helsesektoren. 
‘Finans og forsikring’ er ikke inkludert som egen kategori, siden de 	blir først og fremst påvirket 	
gjennom skader i andre sektorer (f.eks. skader på bygninger). 	Forsikringsutbetalinger kan 	imidler-	
tid være 	en god datakilde. 	 	
Tabell 	3.1 	Antall studier om kl	imavirkninger, etter sektor og virkning 	 	
Klimavirkninger	: 	
 
 
 
 
Næring	 eller 	 	berørt g	ruppe	: 	
Gradvise endringer	 	Brå hendelser	 	
Temperatur
 * 	
Nedbør 
 	
Vind
 	
Havforsuring og 	sjøis
 	
Havnivå 
 	
Snø og is 
 	
Flom
 	
Skred
 	
Skog
- og 	
lyngbrann 
 	
Storm
 	
Overvann og 	stormflo 
 	
Tørke/
 	
Hetebølge
** 	
Jordbruk	 	14 	5 	0 	0 	2 	0 	7 	0 	0 	0 	4 	2 	
Skogbruk	 	2 	4 	1 	0 	0 	0 	2 	0 	1 	0 	1 	0 	
Fiskeri og havbruk	 	7 	0 	0 	5 	2 	0 	0 	0 	0 	1 	0 	0 	
Reindrift	 	8 	3 	0 	0 	0 	4 	0 	0 	0 	0 	0 	0 	
Natur og kulturmiljø 	 	2 	2 	0 	0 	1 	0 	2 	1 	0 	0 	1 	0 	
Infrastruktur 	 	(bygninger, vei)	 	0 	8 	3 	0 	3 	2 	21 	10 	0 	0 	6 	0 	
Vann og avløp	 	0 	4 	0 	0 	2 	0 	2 	0 	0 	0 	2 	0 	
Kraftforsyning	 	5 	2 	0 	0 	0 	0 	3 	1 	0 	2 	0 	1 	
Reiseliv 	 	7 	1 	0 	0 	0 	4 	1 	0 	0 	0 	0 	0 	
Helse og trivsel	 	12 	1 	0 	0 	0 	0 	4 	2 	4 	0 	1 	9 	
Kysten	 	0 	2 	1 	0 	4 	0 	2 	0 	0 	0 	7 	0 	
* Havtemperatur for fiskeri og havbruk.	 	
** Studier om virkninger av tørke og hetebølger for helse og trivsel er de samme som for temperatur, med unntak av 	
insektbårne sykdommer.	 	
Nedenfor gir vi en kort oppsummering av hovedfunn per sektor, og lister opp litteraturen vi har 
vurdert ti	l å ha høy relevans	 for hver sektor	. Excel	-filen inneholder flere artikler og rapporter.	 	
Excel	-filen gir en oversikt over relevante 	publikasjone	r, hva man kan finne og hvor 	i rapporten 	
(inkl. 	tabellnummer eller sidetall). 	Videre er det gitt en kort oppsummering av 	relevans, metode, 	
forutsetninger og om studien vurderer tilpasningstiltak. 	Formatet (Excel) gir også mulighet til å 	
sortere artiklene enkelt, f.eks. etter type klimavirkning, klimascenario eller relevans. 	 	
3.1	 	Jordbruk	 	
Oversikten inkluderer 	34	 studier om klimavirkninger innen jordbruksnæringen	, hvorav 2	3 har 	
middels eller høy relevans	. 	
Virkningene av 	temperatur	 på	 jordbrukssektoren stort sett er godt dekket	, med totalt 	14 studier	. 	
Denne litteraturen 	har blant annet kvantitative framskrivinger av 	gjennomsnittlige avlinger	 og 	
dyreproduksjon, endringer i vekstsesong	, arbeidsproduktivitet 	og	 slakt	evekt	. Vekstsesong og 	
framskriving av avlinger er 	også omhandlet i 	litteratur	en	 om konsekvensene av 	endret 	nedbør	 på 	
jordbrukssektoren. 	Det	 er 	og	så noe litteratur knyttet til 	kornproduksjon	 og 	tørke	.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	16	 	
 
Denne litteraturen omhandler i stor grad volum	tall. De 	økonomiske virkningene av 	klima-	
endringer	, særlig 	av 	temperatur og nedbør,	 er lite omtalt. 	Det er også lite litteratur om hvordan 	
klimaendringer kan endre 	vekstforholdene	, særlig 	for 	arter som er lite utbredt i 	Norge i dag	. 	
Også 	virkningene av 	flom	, overvann og stormflo	 er 	omtalt	 i litteraturen. 	Innenfor litteraturen om 	
flomvirkninger 	finnes det blant annet 	maksimal skade ved ulike flomdybder målt i 	verdiskaping 	
per hektar. Det finnes også skadekostnader 	av flom på jordbruksareal	, samt 	enhetskostnader for 	
flom	-, overvanns	- og erosjons	skade av ulike typer avlinger	 og husdyrproduksjon	. Disse enhets-	
kostnadene 	kan	 også 	være 	relevante for skader på avlinger forårsaket av de øvrige klimavirk-	
ningene.	 	
Det finnes noen studier	 knyttet til konsekvensene av 	havnivåstigning	 på jordbruket. 	Disse bidra-	
gene gir enhetskostnader for skadekostnader for driftsbygninger for landbruk, 	noe 	som også kan 	
være relevante for 	skade fra øvrige klimavirkninger	. Det finnes studier av 	hvor stort jordbruks-	
are	al som kan rammes av havnivåstigning i casekommune	r. De 	vil 	imidlertid 	ha begrenset verdi	 i 	
samfunnsøkonomiske analyser av konsekvensene av klimavirkninger på 	jordbruket i Norge, etter-	
som det ikke er 	skalerbare eller direkte 	overførbar	e til andre kommuner eller områder	. Havni-	
våstigning 	er heller 	ikke en 	sen	tral klimavirkning for 	jordbruk	snæringen i Norge	. 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Huizinga, de Moel	 og	 Szewczyk (2017)	 (datasett)	 	
• 	Roson	 og	 Sartori (2016)	 	
• 	SINTEF (2025)	 	
• 	Johannessen	, Nielsen 	og	 Skonhoft (2013)	 	
• 	De Økonomiske Råd (2023a) og (2023b)	 	
• 	Kystminist	eriet (2021)	 	
• 	Olesen (2016)	 	
• 	Schrest	a, Cia	ian	, Himics 	og	 Van Doorslaer	 (2014)	 	
• 	Mittenzwei, Persson, Höglind 	og	 Kværnø (2017)	 	
3.2	 	Sko	gbruk	 	
For skogbruk har vi funnet kun 	7 relevante studier, hvorav seks har middels eller høy relevans. De 	
gir i hovedsak estimater for endringer i 	temperatur, nedbør	 og antall dager med 	skogbrannfare	, 	
dvs. tall som kan brukes til endringer i volumer	. 	
Det finnes også case	-studier av enkelte kommuner som er utsatt for stormflo og oversvømmelser 	
som gir relevante tall for 	stormflo og flomskade	 i skogområder fremover, kvantum og verdi av 	
utvunnet skog i 2100 under ulike klimascenarioer og 	enhetsverdier for flomskade per kvadratme-	
ter skog. Denne litteraturen kan gi tall som er relev	ante for bruk i samfunnsøkonomiske analyser 	
av klimavirkningers konsekvenser for skogbruket. 	 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	CICERO (2012)

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	17	 	
 
• 	Halsnæs, Kaspersen, 	og 	Sunding (2023)	 	
3.3	 	Fiskeri og havbruk	 	
Vi har inkludert 	13 studier knyttet til fiskeri	- og havbruk	 i oversikten	, hvorav 	9 har middels eller 	
høy relevans	. 	
Det finnes 	mest	 litteratur om hvordan 	hav	temperatur	 og 	havforsuring	 påvirker fiskerinæringen	. 	
Denne 	litteraturen ser særlig på hvordan økt 	hav	temperatur kan 	ha betydning for produktiviteten 	
i fiskerinæringen, herunder 	framskrivinger av fangstpotensiale	 og	 daglige 	vekstrater for fisk	 og 	
algeproduksjon. 	Det kan likevel være krevende å «oversette» 	slike 	tall, f.eks. hvordan torskeyngel 	
påvirkes av havtemperatur, til	 overordnede økonomiske tall om hvordan fiskerinæringen påvirkes 	
av havtemperatur. 	Det 	er også gjort undersøkelser av hvordan klimaendringer kan ha betydning 	
for sysselsettingen i næringen. 	 	
Det kan være behov for studier om hvordan klimaendringer påvirker 	utbredelsen til ulike fiskear-	
ter, også for de som ikke er viktige for den norske fiskerinæringen i dag. 	Sandø et al. (	2022) trekker 	
også frem at det er lite litteratur om vindeffekter for marine økosystemer	 og organismer	. Til tross 	
for at 	vindindusert turbulens har stor betydning for	 alle planktonorganismer	, er det lite forskning 	
om vindeffekter for produktivitet og populasjon	 blant planktonorganismer	. 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Hermansen 	og	 Heen (	2012)	 	
• 	Food and Agricul	ture Organization of 	the United	 Nations (2018)	 	
• 	Moore 	og	 Fuller (2022)	 	
• 	Wang 	og	 Olsen (2023)	 	
3.4	 	Reindrift og urfolksnæringen	 	
Vi har 	inkludert 	17	 artikler om reindrifts	- og urfolksnæringen	 i oversikten	, hvorav 	13 er vurdert å 	
ha middels eller høy relevans	. 	
De fleste studiene 	er 	knyttet til virkningene av 	temperatur	, med det er også studier 	om 	nedbør	, 	
snø og is	. Videre ser enkelte studier på den generelle virkningen av klimaendringer på reindrifts	- 	
og urfolksnæringen. 	Litteraturen gir kvantifiserbare virkninger knyttet til en rekke faktorer	: på-	
virkning på reinsdyrenes slaktvekt, reproduktivitet	 og 	beiteforhold.	 Litteraturen gir også enkelte 	
enhetsverdier, blant annet 	kilopris	, foring av reinsdyr osv. 	I enkelte studier oppgis antall reindrifts-	
samer og antall reinsdyr i enkelte regioner, som kan brukes som utgangspunkt for	 hvor mange 	
som kan bli påvirket.	 Videre finnes det litteratur om 	mulige tiltak mot sykdommer hos reinsdyr 	
som kan forekomme hyppigere som følge av klimaendringer	. 	
Vi vurderer at det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag for å 	kunne gjøre samfunnsøkonomiske 	
beregninger av 	konsekvenser av endringer i temperatur, nedbør og snø	- og isdekke	 innen rein-	
driftsnæringen.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	18	 	
 
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Helgesen, Johannessen, Bostedt 	og 	Sandort (2024)	 	
• 	Pekkari	nen, Rasmus, Kumpula 	og	 Tahvonen (2022)	 	
• 	Tveraa, Stein, Bårdsen	 og	 Fauchald (2013)	 	
• 	Mysterud, Viljugrein, Andersen, Rauset, Roal	dsen 	og	 Strand (2022)	 	
• 	Nhat, Armstorng, Sims 	og	 Bråthen (2025)	 	
• 	Davids	on, Fæste	, Uhling, Tukun, Lian, Solvang, 	Thorvaldsen, Folkow, Romano, Kilvær, Holm-	
gren og Nymo	 (2023)	 	
3.5	 	Infrastruktur	 (byg	ninger	, vei	 og jernbane	) 	
Infrastruktur er sektoren hvor 	vi har	 funnet flest relevante 	studier	, hele 	35	 stykker.	 Av disse er 	28	 	
vurdert å ha middels eller høy relevans. 	Denne litteraturen dekker mange	 ulike klimavirkninger	 	
og gir 	en rekke enhetsverdier som er direkte anvendbare i en samfunnsøkonomisk analyse av 	
konsekvensene av klimavirkninger	. 	
Både 	konsekvenser av 	havnivåstigning, flom, 	overvann og stormflo	 er 	godt dekket	 i litteraturen	. 	
Vi har funnet	 lite	 litteratur om konsekvensene av 	storm	. Enhetskostnade	r som følge av skade fra 	
andre klimavirkninger	 kan	 imidlertid	 også 	være relevant	e for kostnadsberegninger av stormska-	
der. 	 	
Det finnes detaljerte	 enhetskostnader for 	skade 	på ulike typer	 bygg	, herunder 	privatboliger, 	ga-	
rasjer, 	boder, driftsbygninger, forretningsbygg, kontorbygg, industribygg, hotell	er, serveringsste-	
der, skoler, barnehager, pleieinstitusjoner	, sykehus og idrettshaller. De	t er også enhetskostnader 	
for skade på private kjøretøy, 	trikk	- og bussholde	plass, 	idrettsbaner og parkeringsplasser. 	Videre 	
gir litteraturen enhetskostnader for opprydding	, både for næringsbygg, offentlige og private bygg. 	
Litteraturen har også en rekke enhetskostnader for 	skade på	 ulike veier	 (for eksempel traktorvei, 	
skogsbilvei	, privat vei, kommunal vei, fylkesvei, hhv. riksvei 2 og riksvei 4, og motorvei)	, jernbane, 	
samt vei	- og gatebelysning. Det oppgis kostnader både for flom	- og erosjonsskader,	 men 	kostna-	
dene kan også være overførbare til skader knyttet til andre klimavirkninger som skred. 	 	
Flere litteraturbidrag gir kostnader knyttet til 	forsinkelser som følge av skade på vei eller jernbane. 	
Dette er 	med andre ord 	et område hvor det foreligger kunnskap og enhetsverdier 	som kan brukes 	
i en samfunnsøkonomisk analyse. 	 	
Videre finne	s det 	rapporter 	som tar for seg ulike case	-områder og vurderer 	hvor 	store arealer	, 	
len	gde vei	 eller antall bygninger som kan bli utsatt for 	blant annet	 flom og	 havnivåstigning	. Slike	 	
anslag er 	imidlertid	 stedsspesifikke, og 	kan 	ikke direkte overføres til andre steder i Norge. 	 	
Aalen mfl. (2025)	 påpeker at det 	fortsatt 	er 	kunnskapshull knyttet til 	framskrivinger av skredfre-	
kvenser	. Et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området vil kunne ha stor verdi for kostnadsbe-	
regninger knyttet til 	konsekvenser av klimavirkninger i Norge. 	 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Rambøll (2019)	, særlig 	kostnadskatalogen i vedlegget.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	19	 	
 
• 	TØI (2024)	 	
• 	SINTEF (2025)	 	
• 	NGI, Vestlandsforskning 	og	 Menon Economics (202	5), inkl. vedlegg til rapporten.	 	
• 	Vestlandsforskning	, Statens vegvesen, Menon Economics	 og Norsk senter for b	erekra	ftig kli-	
matilpassing 	(2019)	 	
• 	Halsnæs, Kaspersen og Sunding (2023)	 	
• 	Miljøminist	eriet (2021)	 	 	
• 	De Økonomiske Råd (2023b)	 	
• 	Finans Norge (2025)	 	
• 	Halsnæs, Larsen, Sunding	 og	 Dømgaard (2023)	 	
• 	Halsnæs, Kaspersen 	og	 Drews (2015)	 	
• 	Jaison, Michel, Sorteberg 	og	 Breivik (2024)	 	
• 	Huizinga, de Moel og Szewczyk (2017)	 	
3.6	 	Vann og avløp	 	
Mens infrastruktur som bygninger, vei og jernbane er godt dekket i litteraturen, finnes det 	relativt 	
lite litteratur 	som kvantifiserer	 konsekvensene av klimavirkninger i Norge for vann	- og avløpssek-	
toren. 	Kun 	5 studier 	ble vurdert som relevante	 for denne sektoren	, hvorav 	alle	 har middels eller 	
høy relevans	. Kostnadskatalogen 	til 	Rambøll	 (2019) 	har en rekke enhetsverdier 	for 	skade på 	
kloak	k, skade på kumlokk og omkringliggende dekke/vei	, ledningsanle	gg og grøft, transportsyste-	
mer	 for vann og avløp	, p	umpestasjoner og renseanlegg	. Se 	også 	Vista Analyse (2015) for en over-	
sikt over 	tiltakskostnader til ulike tiltak for å håndtere overvann	. Vi har også funnet litteratur 	som 	
kvantifiserer endringer i 	nedbør	 og ser på hvordan dette vil påvirke vannkvaliteten	, samt fram-	
skrivinger av ekstremnedbør og flom som kan være relevant for vann	- og avløpssektoren	. 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Rambøll (2019)	, særlig kostnadskatalogen i vedlegget.	 	
3.7	 	Reiseliv 	 	
Totalt 	9 studier ble inkludert i kategorien reiseliv	, hvorav 	4 ble vurdert å ha middels eller høy 	
relevans	. 	
Det foreligger 	noe litteratur om hvordan 	temperaturendringer	 kan påvirke 	reiselivsnæringen i 	
Norge. Enkelte litteraturbidrag gir kvalitative betraktninger om hvordan 	temperaturendringer på 	
den ene siden kan medføre kortere skisesong, 	men på den andre siden kan 	varmere somre øke 	
sommerturismen	, særlig	 fordi høye temperaturer leng	er sør i Europa kan gjøre Nord	-Europa til 	
en mer attraktiv sommerdestinasjon. 	Enkelte 	studie	r gjør kvantitative 	beregn	inger	, blant annet 	
av endring i turisme og 	antall skidager	 som følge av 	temperaturøkning	. Kvantifisering av k	on-	
sekvensene av temperaturen	dringer og 	endringer i snøforhold	 er dermed dekket i litteraturen til 	
en viss grad, men vi vurderer likevel at dette er 	et område m	ed behov for mer kunnskap.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	20	 	
 
Videre finnes det litteratur om 	økonomiske tap for reiselivsnæringen 	som følge av tapte overnat-	
tinger forårsaket av	 flom	. Også her vurderer vi likevel litteraturen som mangelfull	 når det kommer 	
til kvantifiser	bare	 konsekvenser som kan anvendes i en samfunnsøkonomisk analyse	. 	
Visit Norways 	forbrukskalkulator kan 	gi tall som er relevante for å vurdere kostnader av tapt tu-	
risme som fø	lge av klimavirkninger	. Kalkulatoren kan brukes til å estimere hva turister bruker 	
samlet 	på Norgesreisen, per landsdel for ferie	- og forretningsreisende, dagsbesøk og cruiseturis-	
ter. 	Under infrastruktur omtalte vi at det finnes enhetskostnader for skade på ulike typer bygg, 	
herunder hoteller. Enhetskostnaden for hoteller kan være relevant for kostnadsberegninger i rei-
selivsnæringen. 	 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Roson 	og	 Sartori (2016)	 	
• 	Visit Norway 	– Forbrukskalkulator	 	
3.8	 	Energi og 	kraft 	 	
Vi har 	inkludert 	10 litteraturbidrag innenfor energi	 og kraft	, hvorav 	syv	 er 	vurdert å ha middels 	
eller høy relevans	. 	
Flere 	av bidragene	 ser på	 hvordan tilbud og etterspørsel etter oljeprodukter, gass og elektrisitet 	
til oppvarming eller nedkjøling av boliger 	påvirkes 	av 	temperaturendringer	. Videre inneholder lit-	
teraturen enhetskostnader knyttet til skade på 	transforma	tor	stasjoner,	 mm. Det finnes også stu-	
dier	 av samfunnsøkonomisk tap knyttet til strømbrudd for privathusholdninger, næring	sbygg og 	
offentlige bygg	, se f.eks. Vista Analyse (2021)	. Disse er direkte anvendbare i en samfunnsøkono-	
misk analyse	. 	
Videre finnes det	 studier om hvordan regulering av vannkraft kan brukes til	 flomdemping	, mao. 	
redusere mulig skade 	på bygninger 	og infrastruktur 	(SINTEF, 2025)	. En slik regulering, med flom-	
demping som formål, vil imidlertid 	kunne føre til tapte inntekter til 	kraft	produsentene. 	 	
Klimaendringer 	kan også 	påvirke 	frekvensen 	og 	omfanget 	av 	hendelser som islast, vindlast 	og 	
andre forhold som 	kan skade og 	påvirke vedlikeholdskostnadene til infrastruktur	en knyttet til 	
kraftnettet	. Kostnader ved slike skader er godt kartlagt i nettselskapene	, selv om de	t ikke finnes i 	
offentlige rapporter	. 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Rambøll (2019)	, særlig kostnadskatalogen i vedlegget.	 	
• 	Roson 	og	 Sartori (2016)	 	
• 	SINTEF (2025)	 	
• 	Vista Analyse	 (2021)

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	21	 	
 	
3.9	 	Natur og kulturmiljø	 	
8 studier ble inkludert under natur og kulturmiljø. 	Seks	 av disse er vurdert 	til 	å ha middels eller 	
høy relevans. 	Til tross for at det finnes en stor mengde litteratur 	om 	sammenhengen mellom 	
klimaendringer og biologisk mangfold, natur og kulturmiljø, 	foreligger det i liten grad litteratur 	
som kvantifiser	er forholdene, slik at de er 	anvendbare i en samfunnsøkonomisk analyse. 	 	
I likhet med litteraturgjennomgangen gjennomført av Bruvoll mfl. (2025) vurderer også vi at det 
er behov for mer kunnskap knyttet til hvilke kulturminner som er mest utsatt for klimaendringer, 
og hvilke kulturminner som vil gi størst kostnader, både knytte	t til vedlikehold og skade, som følge 	
av et endret klima. Dette gjelder uavhengig av klimavirkning. Dette vil også være nyttig i vurde-
ringen av hvilke klimatilpasningstiltak som kan være egnet, og hvor store tiltakskostnadene vil 
være.	 	
Enhetskostnader for skade på 	bygninger og gjenstander med kulturell verdi 	er 	dekket i litteratu-	
ren. 	Det finnes også enhetskostnader	 for opprydding av 	grønne områder som følge av flom og	 for	 	
tap av rekreativ verdi, blant annet knyttet til skogsområder og tap av bademuligheter. 	 	
Selv om det finnes omfattende	 litteratur	 om	 hvordan klimavirkninger vil påvirke 	ulike typer arter	 	
i Norge, er det lite 	som kan brukes til å kvantifisere de	 økonomiske konsekvensene	. 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Rambøll (2019)	, særlig kostnadskatalogen i vedlegget.	 	
• 	Halsnæs, Kaspersen 	og	 Drews (2015)	 	
3.10	 	Helse og trivsel	 	
24 studier 	om 	helse og trivsel	 ble inkludert i oversikten	. Blant disse 	vurderes 	20	 å ha middels eller 	
høy relevans. 	 	
Vår vurdering er at det foreligger 	et omfattende kunnskapsgrunnlag når det kommer til virkninger 	
av 	temperaturendringer	 på helse og trivsel.	 Det finnes flere studier som ser på effekten av eks-	
trem hete og ekstrem kulde på helseutfall 	som hudplager 	og dødsfall. 	Det er imidlertid	 mindre 	
litteratur som kvantifiserer effekter av 	temperaturendringer	 på 	trivsel og psykisk helse	 på en måte 	
som er anvendbar i 	samfunnsøkonomiske analyser	. Vi vurderer dermed at 	litteraturen som kvan-	
tifiserer 	endring i eller enhetskos	tnader for	 trivsel og psykisk helse er mangelfull. 	 	
Vista Analyse (2010) trekker fram at økte temperaturer kan 	gi økt ozondannelse	 som assosieres	 	
med alvorlige helseplager som KOLS	, samt redusere negative effekter av kulde for 	astmatikere	 og 	
andre	. Videre trekkes det frem at 	pollentyper som er sentrale i Norge vil øke i aktivitet, 	noe som 	
både vil gi en lengre og mer intens pollensesong. 	Vi har imidlertid ikke funnet 	litteratur	 som 	rap-	
porterer tall som er 	egnet til å regne på 	de	 samfunnsøkonomiske 	kostnadene av dette	 for Norge	. 	
Dermed vurderer vi at det også for 	somatiske 	helse	problemer	 som ikke innebærer 	død	, er behov 	
for ny kunnskap 	som kvantifise	rer konsekvenser i større grad.	 	
Videre finnes det litteratur om 	opplevde helseplager, både fysiske og psykiske, som følge av å ha 	
opplevd 	brå hendelser	 som skred	, flom	, stormflo	 og skogbrann	. Blant de psykiske 	helseplagene	 	
finnes b	lant annet litteratur om PTSD, men også psykiske lidelser generelt. 	Litteratur som

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	22	 	
 
omhandler 	psykisk uhelse som følge av 	brå hendelser kan ha en viss overføringsverdi til 	kon-	
sekvensene av 	andre brå hendelser. 	Likevel vurderer vi at det er behov for mer kunnskap som 	
kvantifiserer virkningene på en måte som kan anvendes i samfunnsøkonomiske analyser, 	i tillegg 	
til å dekke en større bredde fysiske og psykiske helsekonsekvenser av brå hendelser. 	Vi 	har ikke 	
funnet litteratur 	som kvantifiserer effekten av 	storm	 på helse	 og trivsel	. 	
Bet	ydningen av 	endrede 	snø	- og isforhold	 for helse og trivsel 	er i liten grad dekket i litteraturen. 	
Antall dager med isdekke på bakken kan blant annet ha betydning for antall bruddskader, særlig 
hos eldre. 	 	
Det forventes at klimaendringer vil øke flåttsesongen	, og flåtten vil spre seg lengre nord og inn i 	
landet (van Oort mfl.	, 2020). Dette kan øke sannsynligheten for flåttbårne sykdommer. 	 	
Det finnes også enkelte enhetskostnader som er relevant	e for helsesektoren.	 Det 	finnes 	velkjente	 	
metoder for 	beregning av 	velferdstap	 som følge av skade og sykdom (DALY/QALY) 	og hvilke kost-	
nader som er knyttet til ulike typer behandling både i primærhelsetjenesten og i spesialhelsetje-
nesten. 	Dette kan være relevant for beregning av de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av helse-	
virkninger 	i Norge av 	klimaendringer.	 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Rambøll (2019)	, særlig kostnadskatalogen i vedlegget	 	
• 	Chen	, Guo, 	Yuem Tong, Gasparrini, Bell 	mfl.	 (2021)	 	
• 	Halsnæs, Møller, Bay, Svenningsen, Dømgaard 	og	 Larsen (2020)	 	
• 	TØI (2024)	 	
• 	Vazquez Fernández	, Polomarer	, Vicedo	-Cabrera, Gasparrini, de Blasio, Ruscio, Masselot, 	
Wisløff 	og	 Rao	-Skirbekk	 (2025)	 	
3.11	 	Kysten	 	
Kysten 	skiller seg fra de andre kategoriene ved at det en 	geografisk 	kategori, ikke tematisk. 	Virk-	
ningene på de øvrige kategoriene er dermed også relevante for kysten. Særlig 	virkninger på infra-	
struktur av 	skader ved stormflo 	er relevante for kysten. 	 	
Det er verdt å merke seg at også andre 	geografiske områder	 kan være spesielt utsatt for klima-	
virkninger. De siste årene har særlig 	innlandet opplevd flomskader når elvene har gått over bred-	
der. 	 	
Litteratur med høy relevans	 	
• 	Rambøll (2019)	, særlig kostnadskatalogen i vedlegget.	 	
• 	De Økonomiske Råd (2023a) og (2023b)	 	
• 	Halsnæs, Kaspersen, Mik	-Meyer og Sunding (2024)	 	
• 	Thorarinsdottir, Guttorp, Drews, Kaspersen 	og	 Bruin (2017)

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	23	 	
 	
4	 	Hvordan påvirke	s Norge av 	kli-	
maendringer i utlandet 	 	
I tillegg til direkte konsekvenser av klimaendringe	r, som økt nedbør 	i Norge	, vil klimaendringer 	
andre steder i verden påvirke oss indirekte. 	En 	viktig 	kanal 	er gjennom priser på verdensmarke-	
det	: klimaendringer i andre deler av verden vil kunne 	endre	 prisene 	på 	varer som vi enten eks-	
porterer eller importerer. I tillegg vil 	klimaendringer kunne føre til 	folkeforflytting	 hvis	 enkelte 	
områder blir ubeboelige.	 	
Vi drøfter hvordan 	priser på verdensmarkedet og migrasjon	 vil kunne påvirke Norge. Formålet er 	
å gi en oversikt over 	kvantitative anslag 	som kan brukes i en 	generell likevektsmodell (	CGE	-	
modell	).4 	
Det er først og 	fremst verdensmarkedspriser på matvarer og jordbruksvarer samt fisk og fiskeri-	
produkter som 	kan bli påvirket av klimaendringer. 	En god kilde 	til prisbaner vil være globale CGE	-	
modeller som har laget konsistente prisbaner for klimascenarier (SSP	-er og RCP	-er). 	En utfordring 	
er imidlertid at litteraturen basert på CGE	-analyser lister sjelden opp alle forutsetninger og alle 	
resultater. Vi antar at modelleringsmiljøene vil være villige til å dele relevante tall ved forespørsel	. 	
IIASA (International 	Institute for Applied Systems Analysis	) har samlet 	modellresultater for ulike 	
scenarier	 i en database	, blant annet modellkjøringer til FNs klimapanel s	ine hovedrapporter	. D	a-	
tabasen	 vil være en annen god kilde. 	 	
Selv om det ofte nevnes at klimaendringer vil føre til økt migrasjon, 	er det ikke enighet om konk-	
rete virkninger i litteraturen. 	Ifølge 	FN klimapanel sin	 sjette hovedrapport 	er 	det ikke kjent om 	
klima	endringer	 vil føre til økning eller reduksjon i eksisterende migrasjonsstrømmer (IPCC, 202	3). 	
4.1	 	Verdensmarkedspriser 	 	
Klimaendringer vil få konsekvenser for verdensøkonomien. Endret ressurstilgang	, økt knapphet	, 	
og 	internasjonale forhold 	gjenspeiles i internasjonale priser. For en liten åpen økonomi som Nor-	
ge	s er utviklingen i import	- og eksportpriser	 viktig	. 	
De 	viktigste eksportvarene	 fra Norge er olje og gass, fisk	 og 	fiskeriprodukter, og metaller. 	De sto 	
for hhv. 66	 prosent	, 9	 prosent	 og 4	 prosent	 av 	verdien av norsk 	eksport i 2024	.5 De viktigste im-	
portvarene for Norge var maskiner og 	transportmidler (der personbiler utgjorde den største de-	
len), metaller og metallprodukter, brensel, medisiner og farmasøytiske produkter, og matvarer	. 	
Til	 sammen 	utgjorde importen av ulike matvarer 	7 prosent	 av den samlede importverdi	en	 i 2024	. 	
Det er vanskelig å se at olje	- og gasspriser eller metallpriser kan bli påvirket av 	klimaendringer	. De 	
kan derimot bli påvirket av endret etterspørsel som følge av 	klimapolitikk	.6 Fiskerinæringen kan 	
imidlertid bli påvirket av klimaendringer, både direkte (	fiskeriproduksjonen kan bli endret) og 	
 	
4 SNOW	 og 	NOREG2	 er eksempler på CGE	-modeller som modellerer Norge som en liten åpen økonomi. 	 	
5 Kilde: 	SSB Statistikkbanken tabell 08806	 	
6 Klimapolitikk kan også bli endret som følge av klimaendringer. Vi ser bort fra 	et mulig utslag gjennom klimapolitikken 	
her.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	24	 	
 
indirekte (substitusjon mellom matvarer 	hvis klimaendringer påvirker produksjonen og prisene 	
av andre matvarer). 	 	
Av importvarer er matvarer den eneste varegruppen som 	blir nevneverdig	 påvirket gjennom kli-	
maendringer, først og fremst ved at jordbruket 	og fiskeri 	kan bli påvirket	 (se	 Bardalen mfl.	, 2022)	. 	
Tilgangen eller prisen på de andre 	import	varene kan bli påvirket av brudd i internasjonale forsy-	
ningskjeder, slik vi så for eksempel under koronapandemien eller da lasteskipet MS «Ever Given» 
gikk 	på grunn i Suez	-kanalen i 2021. Det finnes noe litteratur om det. Samtidig kan både pande-	
mien og grunnstøtingen karakterise	res som HILP	-hendelser (high impact, low probability) 	– og 	
det er usikkert hvilke varer/varegrupper blir påvirket av neste HILP	-hendelse. 	 	
De viktigste forutsetningene knyttet til handel i en langsiktig CGE	-analyse av klimaendringer er 	
dermed verdensmarkedspriser for jordbruks	- og fiskeriprodukter og matvarer. Vi drøfter mulige 	
kilder til slike priser nedenfor. I tillegg omtaler vi noen mulig	e kilder for de andre prisene.	 	
Også elektrisitet er en viktig 	handels	vare, men 	eksporten 	og importen 	varierer mye mellom 	
årene. Elektrisitet er heller ikke en vare som handles på verdensmarkedet, 	kun med nabolandene, 	
og handelen er begrenset av 	overføringslinjer og 	-kabler. 	Vi har derfor ikke inkludert 	verdensmar-	
kedspriser for 	elektrisitet i vår litteraturoversikt. 	Prisprognoser for kraftpriser 	fra 	ulike aktører	 kan 	
gi nyttig 	informasjon om kraftpriser i Norge og naboland 	som kan brukes i CGE	-modeller	, se f.eks. 	
NVE (202	5) og Statnett (202	5). 	
For alle disse varene (med unntak av elektrisitet) er det verdensmarkedspriser som er relevante. 
Vi kan 	gå ut fra	 at de regionale markedene henger sammen: ved svikt i avlingen i en region vil 	
man ønske å kjøpe mer fra verdensmarkedet, og dermed vil verdensmarkedspriser øke. Det er 
dermed ikke relevant hvorvidt Norge i dag importerer enkelte varer fra EU, USA eller Br	asil 	– alle 	
regionale priser vil bli påvirket av hendelser på verdensmarkedet. 	 	
4.1.1	 	Konsistente prisbaner fra globale CGE	-modeller 	 	
For å kunne gjennomføre en generell likevektsanalyse av hvordan klimaendringer påvirker norsk 
økonomi er det nødvendig med konsistente fr	amskrivninger av internasjonale priser 	– såkalte 	
prisbaner 	– som er i tråd med 	FNs klimapanel sine	 klimatiske og sosioøkonomiske scenarioer (RCP 	
og SSP)	. Man	 trenger altså prisbaner 	for ulike klima	scenarier	. 	
En god kilde vil 	kunne 	være 	globale 	CGE	-modeller	. CGE	-modeller er egnet 	til 	å fange opp sams-	
pillet av 	virkninger 	i alle sektorer	. Globale CGE	-modeller vil 	også fange opp 	samspillet mellom alle 	
land på verdensmarkedet. 	Partielle modeller	, for eksempel 	for 	jordbruk eller energi	markedet	, vil 	
kunne ha detaljert informasjon om enkeltsektorer	, men ikke fange opp alle sektorene som er 	
relevant for Norge	. Det er også viktig med konsistente prisbaner: om 	man 	«plukker og mikser» 	
resultater fra 	flere 	modeller	, risikerer man 	å bruke	 prisbaner	 som bygger på	 ulike	 antagelser 	og 	
scenari	er. 	
En utfordring er imidlertid at litteraturen basert på CGE	-analyser sjelden 	lister 	opp forutsetninger 	
og resultater	 så disaggregert 	at vi kan bruke dem videre i en CGE	-analyse	. Vi 	antar at modelle-	
ringsmiljøene vil være villige til å dele relevante 	tall ved forespørsel. Vår anbefaling er dermed at 	
man tar kontakt med de mest relevante modellmiljøene og spør om 	prisbaner for konkrete 	varer 	
og 	scenarier.	 Tabell 	4.1 lister opp 	noen 	relevante 	modeller 	med en kort beskrivelse	 og lenke til 	
nettsted	. MAGNET	 (Modular Applied GeNeral Equilibrium Tool	) og	 GEM	-E3	 (General Equilibrium

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	25	 	
 
Model for Economy	-Energy	-Environment	) vurderer vi 	som veldig 	relevante globale CGE	-modeller	 	
fordi de 	kan løses med 	høy sektor	oppløsning	. Fæhn mfl. (2020)	 gir en oversikt over flere CGE	-	
modeller, og kan være en god kilde til videre undersøkelser. 	 	
En 	annen	 nyttig kilde 	er databasen fra 	Network for Greening the Financial S	ystem	 (NGFS	), som er 	
tilgjengelig gjennom datautforskningsverktøyet	 til 	IIASA (	International Institute for Applied Sys-	
tems Analysis	). Der 	rapporterer de resultater fra tre	 globale 	IAM	-modeller	7 og en global økono-	
metrisk	 modell basert på 	resultater 	fra hver av de 	IAM	-modellene	 for hver av sine egne scena-	
rioer	. Merk at disse scenarioene i hovedsak er basert på SSP2, bortsett fra lavetterspørselsscena-	
riet, som kombinerer forutsetninger fra SSP1 og SSP2.	 Databasen til IIASA inneholder bl.a. prisba-	
ner for olje, gass, elektrisitet og matvarer (jordbruks	- og husdyrprodukter) for flere av NGFS sine 	
scenarioer.	 	
NGFS er et samarbeid mellom	 145 sentralbanker og finansielle tilsyns	myndigheter	 som jobber	 for 	
at 	finanssektoren 	bidrar mot	 å møte målene i Parisavtalen	. IIASA 	samler 	og 	publiserer 	blant annet	 	
scenarie	r og modell	resultater	 fra FNs klimapanel sine	 modellkjøringer til 	hovedrapportene	 på sine 	
nettsider	. 	
Tabell 	4.1 	Globale økonomiske modeller 	som 	kan være 	egne	de kilder	 for prisbaner	 	
Modell	 	Utviklet av	 	Beskrivelse	 	
MAGNET	 	Wageningen Economic Re-
search	, Thünen	-Institute	 og 	
Economics of Agriculture unit 
of the European Commis-
sion's Joint Research Centre 
(JRC.D4)	 	
Global CGE	-modell	 bygget på GTAP	-modellen	. Model-	
lens hovedfokus er fleksibel analyse gjennom en mo-
dulær oppbygning, der 	moduler	 for blant annet areal-	
bruk, akvakultur og klimaskader kan 	brukes 	etter be-	
hov. Den har en svært detaljert global dekning med 
141 regioner og over 100 sektorer.	 Ofte brukt sam-	
men 	med 	IMAGE	, IAM	-modellen utviklet av 	PBL	 	
(Netherlands Environmental Assessment Agency	). 	
GEM	-E3	 	Institute of Communication 
and Computer Systems 	– Na-	
tional	 Technical University of 	
Athens, 	Centre for Economic 	
Studies, Katholieke Universi-
teit Leuven og DG JRC, Euro-
pean Commission (C6)	 	
Global CGE	-modell	 kalibrert til GTAP	-databasen	. Ho-	
vedfokuset er samspillet mellom økonomi, energisys-
temet og miljø. Modellen har en global dekning 	med 	
38 land/regioner og	 31 sektorer og kjennetegnes ved 	
sin detaljerte representasjon av kraftproduksjonstek-
nologier og sin evne til å analysere klimapolitiske vir-
kemidler som kvotehandel.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
4.1.2	 	Matvarer og jordbruksprodukter	 	
Jordbruket er forventet å bli påvirket av klimaendringer: det kan bli reduserte og mindre stabile 
avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling og økt forekomst av planteskadegjørere 
og husdyrsykdommer (Bardalen mfl., 2022). Dette vil påvirke gl	obale matsystemer, ved at prisene 	
på jordbruksvarer vil forplante seg videre gjennom hele verdikjeden for matvarer. 	 	
Matvarer utgjør som nevnt omtrent 7 prosent av norsk import (målt i verdi). 	 	
van Meijl mfl. (2020)	 bruker MAGNET sammen med IMAGE for å undersøke matsikkerhet under 	
de ulike scenarioene SSP1	–SSP5. De rapporterer prisbaner for hvert av scenariene for 	
 	
7 IAM 	– Integrated Assessment Model

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	26	 	
 
jordbruksprodukter frem til 2100. I tillegg gjør de en sammenligning mellom RCP 2.6 og RCP 6.0 
for SSP2 for å 	finne	 effekten ved ulike nivåer av klimaendringer. Under en sterk og etter vår vur-	
dering urealistisk antagelse om at effektene av klimaendringer er de samme for alle SSP	-ene, kan 	
man konstruere prisbaner for ulik grad av klimaendringer for hver av dem med denne	 sammen-	
ligningen. 	 	
4.1.3	 	Fisk	 og fiskeriprodukter 	 	
Bardalen mfl. (2022) omtaler også virkninger av endret klima på fiskeri og akvakultur. 	 	
Fiskeri og akvakultur er sjelden spesifisert som egn	e næring	er i globale CGE	-modeller. Et unntak 	
er den globale CGE	-modellen MAGNET.	 MAGNET inneholder 	en god	 sektoroppløsning på fiske-	
produkter,	 og er derfor	 etter vår vurdering	 en god kilde 	til 	forutsetninger	 for en analyse av Norge	. 	
Bartelings 	mfl. 	(2020) 	er et eksempel på en studie 	som anvender MAGNET. 	De ser på ulike utfall 	
for akvakultur i EU i forskjellige policy	-scenarier. 	De	nne analysen	 bruker ikke klimascenarier, men 	
oppgir	 en baseline prisbane for ulike regioners konsumpriser av fisk frem til 2050.	 	
4.1.4	 	Olje og gass	 	
Olje og gass 	utgjør	 den største andelen av norsk eksport.	 Selv om 	den siste P	erspektivmeldingen 	
(Finansdepartementet, 	2024	) forventer en stor nedgang i petroleumsaktiviteten frem	over	, vil 	
olje	- og gasspriser fortsatt	 ha mye å si for norsk eksportverdi.	 	
De fleste modeller inkluderer priser for olje og gass	, siden dette er primære energikilder og for-	
bruk	 av 	energi	vare	r er en 	betydelig kilde til 	utslipp	. Scenario	ene	 til NGFS	 som er tilgjengelige 	på 	
IIASAs 	datautforsknings	verktøy	 inkluderer prisbaner for olje og gass frem til 2100	 fra den globale 	
økonometriske modellen NiGEM	 (NGFS, 2024	). Prisene er rapporter	t som prosent	vis forskjell	 fra 	
baseline	-scenariet til modellen	. Vi anbefaler at man bruker	 variablene med 	(combined)	-suffikset	 	
siden disse i	nkluderer 	alle formene for klimarisiko NGFS modellerer	. 	
En annen kilde til prisbaner frem til 2050 er 	IEA	s årlig	e World Energy Outlook (IEA, 2024). De	nne 	
inneholder 	prisprognoser 	for 	tre scenarioer	 for utvikling i energi	politikk	, investeringstrender og 	
teknologisk utvikling	. 	
4.1.5	 	Metaller 	 	
Som nevnt vil ikke etterspørsel etter metaller bli påvirket av klimaendringer, men vil kunne bli 
påvirket av 	klimapolitikk og tiltak. Det er imidlertid stor usikkerhet om omfanget. 	Watari mfl. 	
(2021) har gjennomført en 	større litteraturgjennomgang	 om	 forventet tilbud og etterspørsel	 av 	
seks	 forskjellige	 metaller	 på lang sikt	, samt 	deres 	miljøvirkning	. Analysen	 ser på til sammen 	70 	
artikler	 og finner 	at litteraturen forventer 	en 	etterspørsel	svekst	 frem mot 2100	 for alle metallene.	 	
De finner 	imidlertid 	en stor spredning i 	framskrivninger	 for 	etterspørselen	 etter ulike metaller 	
frem til 2100	, se 	Figur 	4.1. Disse anslagene kan 	gi et utgangspunkt for å vurdere hvordan verdens-	
markedspriser for metaller vil utvikle seg. 	Det er imidlertid viktig å huske at 	også tilbudet kan øke; 	
historisk har tilbudssiden vist seg til å være ganske elastisk. 	Man kan også undersøke enkeltstudi-	
ene inkludert i 	oversikten til Watari mfl. (2021) nærmere	.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	27	 	
 
Figur 	4.1 	Etterspørsel 	etter 	ulike metaller	 fram til 2100 	 	
 	
Kilde:	 	Watari mfl. (2021	) 	
4.1.6	 	Elektronikk, kjøretøy og medisiner	 	
Andre viktige importvarer	 for Norge	, i tillegg til matvarer,	 er elektronikk, kjøretøy og medisiner. 	
Produksjonen av disse varene blir ikke direkte påvirket av klimaendringer, og de er derfor 	lite 	
analysert i litteraturen som tar for seg klimascenarier. 	 	
Felles for disse varene er 	imidlertid 	at de har 	globale	 og 	komplekse verdikjeder	. Økt	 ekstremvær 	
og klimaendringer 	kan 	påvirke 	tilgangen disse varene 	indirekte	, gjennom verdikjedene	. Hendelser 	
som koronapandemien og grunnstøtingen av lasteskipet MS «Ever Given» kan kaste lys over slike 
hendelser. 	I 2021 gikk lasteskipet 	MS «	Ever Given	» på grunn i Suez kanalen	. Gokan 	mfl. 	(2024) 	
forsøker 	å kvantifisere den økonomiske kostnaden dette hadde for ulike regioner	 i verden.	 De 	
konkluderer med at 	de økonomiske effektene av 	hendelsen	 er globale	, men også at virkningene 	
varierer mye mellom regioner	, der noen land 	tjener 	og andre taper	. Denne 	enkelt	hendelsen kan 	
illustrere den økonomiske skaden som kan komme fra en 	brå 	forstyrrelse i	 forsyningslinjer. 	 	
Både koronapandemien og grunnstøtingen var imidlertid såkalte HILP	-hendelser (high impact, 	
low probability) og det er vanskelig å bruke kostnadene fra dem som anslag for en framtidig hen-
delse. Vi vet ikke om neste HILP	-hendelse vil påvirke de samme varegru	ppene. 	Se for øvrig 	Hoel

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	28	 	
 
og Vennemo (2024) for en drøfting av beslutningsregler 	for katastrofale hendelser (HILP	-	
hendelser). 	 	
4.2	 	Migrasjon	 	
Det er ofte antatt at klima	endringer vil føre til økt migrasjon, ved at noen 	regioner	 blir ubeboelige 	
eller at næringsgrunnlaget forsvinner, for eksempel som følge av flom eller tørke. 	I sjette hoved-	
rapport fra	 FNs klimapanel 	står det 	imidlertid 	at 	klima	relatert migrasjon	 er et 	flerfoldig fenomen	, 	
og at det ikke er kjent om 	klimaendringer 	vil 	føre til økning eller reduksjon i migrasjonsstrømmer	 	
(IPCC, 202	3). 	
De ulike SSP	-scenariene 	bygger på 	antagelser om 	befolknings	vekst, utdanningsnivåer	 og migra-	
sjon.	 SSP	-ene viser bare samlet migrasjon	, og legger ikke til grunn de komplekse interaksjonene 	
mellom endringer i miljø og klima og demografiske	 forhold	. Forskjellen mellom de ulike SSP sce-	
nariene 	gjenspeil	er heller forskjeller i mobilitet for ulike grupper avhengig av økonomisk ulikhet 	
og åpenhet mellom regioner.	 Samir	 K.C.	 mfl	. (2024)	 peker på denne mangelen ved de nåværende 	
estimatene og uttrykker behov om å kombinere RCP	- og SSP	-utfall i fremtidige projeksjoner for å 	
prøve å fange opp virkninger av klimaendr	inger på migrasjonsstrømmer.	 	
Framskrivingene 	av de demografis	ke stø	rrelsene 	i scenariene 	utvikles	 av 	de to gruppene Popula-	
tion and Just Societies (POPJUS) og Multidimensional Demographic Modeling (MDM) ved IIASA	 	
og er en del av 	Wittgenstein Centre	, et samarbeid mellom IIASA	, det 	østerrikske 	vitenskapsaka-	
demi	 og	 Universitetet i Wien	. Dataene fra disse er offentlig 	tilgjengelig	 gjennom 	Wittgenstein 	
Centre	 sitt datautforskningsverktøy	 og dokumenteres 	i Samir	 K.C.	 mfl	. (2024	). Der	 kan man laste 	
ned data for ulike 	scenarioer og utforske dataene grafisk	, se 	Figur 	4.2 for et eksempel. 	 	
Figur 	4.2 	Netto migrasjon i år 2065 for SSP3	 	
 	
Kilde:	 	https://dataexplorer.wittgensteincentre.org/wcde	-v3/

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	29	 	
 
Om klimaendringer 	vil 	føre til økt eller redusert migrasjon er det ikke enighet om i litteraturen. 	
Groundswell 	del 2	-rapporten	 fra Verdensbanken 	(Clement	 mfl.,	 2021)	 finner at så mange som 	
216 millioner mennesker kan bli fordrevet internt i landene sine 	innen 2050	, men 	de 	modellerer 	
ikke 	migrasjon over	 grenser spesifikt drevet av klimaendringer	. Hoffmann	 mfl.	 (2020) 	finner i en 	
met	aanalyse av migrasjonsli	tteraturen 	at 	migrasjonen mellom land som følge av 	miljømessige 	
effekter 	hovedsakelig	 skjer mellom lav	-inntektsland.	 Hvis klimaendringer skulle føre til økt inn-	
vandring til Norge, kan man spekulere i 	om 	de vil komme fra de regionene som er mest utsatt for 	
internmigrasjo	n, som man kan se i 	Clement	 mfl.	 (2021	). 	
Det er derfor vanskelig å gi anslag for hvordan migrasjonen vil påvirke innvandringen til Norge 
innen 2100. 	Til syvende og sist 	avhenger det av 	politisk	e beslutning	er.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	30	 	
 
Referanser	 	
Referanser 	i sammendrag	et	, k	ap	ittel	 1 og 2	 	
Bruvoll, A.	, E. Byers, C	. Flyen, E	. Forsgren, E	. Karttinen, M	. Merlin, S	. Nybø, H	. Haug Simonhjell, S	. 	
Solberg, G	. Søgaard og Ø	. Nystad Handberg (2025). 	Konsekvenser av klimaendringer i Norge 	
– en	 litteraturoversikt. Menon	-publikasjon 	nr. 63 (også utgitt som Miljødirektoratets rap-	
port M	-2980|2025)	 	
Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lind-	
holm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 	(2015	): Klimaendringenes på	-	
virkning på naturmangfoldet i Norge	. Norsk institutt for naturforskning	. NINA Rapport 1210.	 	
(Også 	utgitt 	som Miljødirektoratet	s rapport M	-443|2015) 	 	
IPCC (202	3). Climate Change 2022 	– Impacts, Adaption and Vulnerability	. Working Group II 	Con-	
tribution 	to the Sixth Assessment Report of the I	ntergovernmental Panel on Climate Change. 	
Cambridge University Press. 	https://doi.org/10.1017/9781009325844	 	
Norsk Klimaservicesenter 	(2015). Klima i Norge 2100.	 Norsk Klimaservicesenter	, NSCC Report 	No. 	 	
2/2015	. https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/kin2100	 	
Norsk Klimaservicesenter (2018). 	Climatic changes in short duration extreme precipitation and 	
rapid onset flooding 	– implications	 for design values. 	Norsk Klimaservicesenter	, NCCS report 	
No. 1/2018	. https://www.met.no/sokeresultat/_/attachment/inline/523b2513	-6d94	-4ac8	-	
9d93	-6a1667ec4e48:94752a62e18693c0ea185e9db24381d209c475af/ExPrecFlood_Fi-	
nal_Report_NCCS_signert.pdf	 	
Referanser 	i kap	ittel	 3 	
Jordbruk	 	
De Økonomiske Råd. (2023a). Kapitel II Klimatilpasning i kystzonen (Økonomi og miljø 2023). De 	
Økonomiske Råd. 	https://dors.dk/files/media/M23_Kapitel%20II_NY.pdf	 	
De Økonomiske Råd. 	(2023b	). Baggrundsnotat: Beregning af de forventede årlige skader fra 	
stormflod. 	De	 Økonomiske Råd.	 https://dors.dk/files/media/M23_KapII_Baggrundsno-	
tat%20til%20Klimatilpasning%20i%20Kystzonen_forel%C3%B8big.pdf	 	
Huizinga, J., de Moel H., Szewczyk, W. (2017). 	Global flood depth	-damage functions. Methodol-	
ogy an	d the database with guidelines. [Datasett]. European Commission JRC. 	
https://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/handle/JRC105688	 	
Johannesen, A. B., Nielsen, A. & Skonhoft, A. (2013). 	The economics of sheep farming at northern 	
latitudes: Potential effects of climate change. 	Ecological Economics	, 93, 239	–248. 	
https://doi.org/10.1016/j.ecolecon.2013.06.003

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	31	 	
 
Kystministeriet. (2021). Metoderapport for Kystplanlægger. 	Kystdirektoratet	 (Marts 2021)	. 	
https://kyst.dk/media/xocbeiu0/metoderapport	-for	-kystplanlaegger_marts_2021.pdf	 	
Mittenzwei, K., Persson, T., Höglind, M. & Kværnø, S. (2017). 	Combined effects of climate change 	
and policy uncertainty on the agricultural sector in Norway. 	Agricultural Systems	, 153, 118	–	
126. 	https://doi.org/10.1016/j.agsy.2017.01.016	 	
Olesen, J. E. (2016). Sosio	-Economic 	Impacts 	– Agricultural 	Systems. 	I M. Quante & F. Colijn (	eds	), 	
North Sea Region Climate Change Assessment	. Regional Climate Studies	 (s.	 397	–407). 	
Springer Nature	. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978	-3-319	-39745	-0_13	 	
Roson	, R. & Sartori, M. (2016). 	Estimation of Climate Change Damage Functions for 140 Regions 	
in the GTAP9 Database	. World Bank Group Policy Research Working Paper 7728	. 	
https://documents1.worldbank.org/curated/en/175901467994702565/pdf/WPS7728.pdf	 	
Schresta, S., Ciaian, P., Himics, M. & Van Doorslaer, B. (2014). Impacts of climate change on EU 	
agriculture. 	Review of Agricultural and Applied Economics	, 16(2), 24	–39. 	DOI: 	
10.15414/raae.2013.16.02.24	-39 	 	
SINTE	F. (2025). Metode for beregning av samfunnsøkonomisk verdi av flomdemping fra vann-
kraftregulering	. 	SINTEF rapport 2025:00360	. 	https://sintef.brage.unit.no/sintef	-	
xmlui/bitstream/handle/11250/3187780/SamVann%20Sluttrapport%20	-	
%202.0.pdf?sequence=2&isAllowed=y	 	
Skogbruk	 	
CICERO (2012). NORADAPT Community Adaptation and Vulnerability in Norway	. CICERO Rapport 	
2012:01	. https://pub.cicero.oslo.no/cicero	-xmlui/handle/11250/192024	 	
Halsnæs, K, Kaspersen, P. S. & Sunding T. (2023). 	Gennemgang af modulerne I SkadesØkonomi 	
modellen til beregning af omkostningerne ved oversvømmelser. 	[Modelldokumentasjon] 	
OS2	-SkadesØkonomi	. 	https://github.com/Skadesokonomi/Dokumentation	-og	-	
vejledninger/blob/main/officiel%20dokumentation/Skades%C3%98konomi%20faglig%20b
eskrivelse%20(dokumentation)%20af%20modellen.pdf	 	
Fiskeri og havbruk	 	
Food and Agriculture Organization of the United Nations. (2018). Impacts of climate change on 	
fisheries and aquaculture	. 	FAO Fisheries and Aquaculture Technical Paper 627.	 	
https://openknowledge.fao.org/server/api/core/bitstreams/9aeb8ade	-a623	-4954	-8adf	-	
204daae3b5de/content	 	
Hermansen, Ø. & Heen, K. 	(2012). 	Norwegian salmonid farming and global warming: socioeco-	
nomic impacts. 	Aquaculture Economics & Management	, 16(3), 202	–221. 	
https://doi.org/10.1080/13657305.2012.704617	 	
Moore, C. & Fuller, J. (2022). Economic Impacts of Ocean Acidification: A Meta	-Analysis. Marine 	
Resource Economics. 	Marine Resource Economics	, 37(2). 	https://doi.org/10.1086/718986

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	32	 	
 
Sandø, A. B., Hjøllo, S. S., Hansen, C., Skogen, M. D., Hordoir, R. & Sundby, S. (2022). 	Risikoanalyse 	
for de norske havområdene om direkte og indirekte virkninger av klimaendringer på marine 
økosystemer under ulike utslippsscenarier	. Havforskningsinstituttet rapport 2022	-41	. re-	
port	-pdf	 	
Wang, C. & Olsen, Y. (2023). Quantifying regional feed utilization, production and nutrient waste 	
emission of Norwegian salmon cage aquaculture. 	Aquaculture Environment Interactions	, 	
15(2023), 231	–249. 	https://doi.org/10.3354/aei00463	 	
Reindrift	 	
Davidson, R., Fæste, C. K., Uhlig, S., Tukun, F., Lian, H., Solvang, H. A., Thorvaldsen, R., Folkow, L. 	
P. Romano, J. S., Kilvær, M. V. Holmgren, K. E. & Nymo, I. H. (2023). 	Pharmacokinetics of a 	
long	-acting subcutaneous eprinomectin injection in semi	-domesticated reindeer (Rangifer 	
tarandus tarandus) 	– A pilot study. 	Environmental Toxicology and Pharmacology	, 97, 	
104041. 	https://doi.org/10.1016/j.etap.2022.104041	 	
Helgesen, I. S., Johannesen, A. B., Bostedt, G. & Sandorf, E. D. (2024). 	Climate change and reindeer 	
herding 	– A bioeconomic model on the impact of climate change on harvesting profits for 	
Saami reindeer herders in Norway and Sweden. 	Ecological Economics	, 223(2024), 1	–25. 	
https://doi.org/10.1016/j.ecolecon.2024.108227	 	
Mysterud, A., Viljugrein, H., Andersen, R., Rauset, G. R., Reiten, M. R., Rolandsen, C. M. & Strand, 	
O. (2022). An infectious disease outbreak and increased mortality in wild alpine reindeer. 
Ecosphere	, 14(3):e4470. 	https://doi.org/10.1002/ecs2.4470	 	
Nhat, P. M., Armstrong, C. W., Sims, C. B. & Bråthen, K. A. (2025). When Climate Change Turns 	
Good Plant Bad	–A Dynamic Multispecies Model of Reindeer Herding in a Changing Arctic. 	
Environmental and Resource Economics	, 88(5), 1297	–1337. 	
https://doi.org/10.1007/s10640	-025	-00966	-2 	
Pekkarinen, A., Rasmus, S., Kumpula, J. & Tahvonen, O. (2022). Winter condition variability de-	
creases the economic sustainability of reindeer husbandry. 	Ecological Applications	, 33(1). 	
https://doi.org/10.1002/eap.2719	 	
Tveraa, T., Stein, A., Bårdsen, B. & Fauchald, P. (2013). Population Densities, Vegetation Green	-	
Up, and Plant Productivity: Impacts on Reproductive Success and Juvenile Body Mass in 
Reindeer. 	PLoS ONE	 8(2): e 56450. 	https://doi.org/10.1371/journal.pone.0056450	 	
Infrastruktur (	bygninger, vei	, jernbane	) 	
De Økonomiske Råd 	(2023b). Baggrundsnotat: Beregning af de forventede årlige skader fra 	
stormflod.	 De Økonomiske Råd. 	 https://dors.dk/files/media/M23_KapII_Baggrundsno-	
tat%20til%20Klimatilpasning%20i%20Kystzonen_forel%C3%B8big.pdf	 	
Finan	s Norge (2025). Klimarapporten Finans Norge 2025. Finans Norge. 	https://www.finans-	
norge.no/siteassets/dokumenter/publikasjoner/finans	-norge	-klimarapport	-2025.pdf	 	
Halsnæs	, K	, Kaspersen, P. S. & Sunding	 T. (2023)	. Gennemgang 	af modulerne I SkadesØkonomi	 	
modellen til beregning af omkostningerne ved oversvømmelser	. [Modelldokumentasjon]

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	33	 	
 	
OS2	-SkadesØkonomi.	 	https://github.com/Skadesokonomi/Dokumentation	-og	-	
vejledninger/blob/main/officiel%20dokumentation/Skades%C3%98konomi%20faglig%20b
eskrivelse%20(dokumentation)%20af%20modellen.pdf	 	
Halsnæs, K., Kaspersen, P. S. & Drews, M. (2015). 	Key drivers and economic consequences of high	-	
end climate scenarios: uncertainties and risks. 	Climate Research	, 64, 85	–98. doi: 	
10.3354/cr01308 	 	
Halsnæs, K., Larsen, M. A. D., Sunding, T. P., Dømgaard, M. L. (2023). 	The value of advanced flood 	
models, damage costs and land use data in cost	-effective climate change adaptation. 	
Climate Services	, 32, 100424, 	https://doi.org/10.1016/j.cliser.2023.100424	 	
Huizinga, J., de Moel H., Szewczyk, W. (2017). 	Global flood depth	-damage functions. Methodol-	
ogy ant the database with guidelines. [Datasett]. European Commission JRC. 	https://publi-	
cations.jrc.ec.europa.eu/repository/handle/JRC105688	 	
Jaison, A., Michel, C., Sorteberg, A. 	og	 Breivik, Ø. (2024). 	Projections of windstorms damages un-	
der changing climate and demography for Norway. 	Environmental Research Climate	, 3, 	
045006. 	https://doi.org/10.1088/2752	-5295/ad6a2f	 	
Miljøminist	eriet. (2021). Metoderapport for Kystplanlægger. Kystdirektoratet	 (Marts 2021)	. 	
https://kyst.dk/media/xocbeiu0/metoderapport	-for	-kystplanlaegger_marts_2021.pdf	 	
NGI, Vestlandsforskning 	og 	Menon Economics. (202	5). KlimaVei 	– Klimatilpasning	 og Vegtrans-	
port	. NGI rapport 227.	 https://ngi.brage.unit.no/ngi	-xmlui/handle/11250/3171696	 	
Rambøll (2019). 	Ekstremnedbør Oslo 	– Skadeomfang og kostnader	. 	Rambøll rapport. 	
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for	-myndigheter/klimatilpas-	
ning/klimatilpasning	-prosjekter/2018/studie	-av	-skadeomfang	-og	-kostnad	-ved	-ekst-	
remnedbor/	 	
SINTEF (2025). 	Metode for beregning av samfunnsøkonomisk verdi av flomdemping fra vannkraft-	
regulering	. 	SINTEF rapport 2025:00360. 	https://sintef.brage.unit.no/sintef	-	
xmlui/bitstream/handle/11250/3187780/SamVann%20Sluttrapport%20	-%202.0.pdf?se-	
quence=2&isAllowed=y	 	
TØI (2024).	 Skredfare i samfunnsøkonomiske analyser 	– Personskaderisiko og verdsetting av 	
skredfrekvens og skredstørrelse	. TØI	-rapport 2027/2024 rev. 1	. https://www.toi.no/get-	
file.php?mmfileid=77942	 	
Vestlandsforskning, Statens vegvesen, Menon Economics & Norsk senter for berekraftig klimatil-	
passing (2019). 	Morgondagens klimarisiko og kost	-nyttevurderingar for veg 	- testing av to 	
verktøy for Statens vegvesen	. Vestlandsforskningsrapport nr. 12/2019. 	https://www.vest-	
forsk.no/sites/default/files/2020	-01/Rap-	
port%20RoadAdapt%20VF%20%26%20Menon%20endeleg.pdf	 	
Aalen, P., Bruvoll, A., E. Eidsvig, M. Frankmo, K. Ginsås, I. Hole, S. Navrud (2025). Metode for å 	
hensynta klimarisiko i samfunnsøkonomiske analyser, Menon	-publikasjon nr. 3/2025. 	
https://menon.no/prosjekter/metode	-for	-samfunnsokonomiske	-analyser	-av	-klimarisiko

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	34	 	
 
Vann og avløp	 	
Rambøll. (2019). Ekstremnedbør Oslo 	– Skadeomfang og kostnader. Rambøll. 	https://www.mil-	
jodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for	-myndigheter/klimatilpasning/klimatilpasning	-	
prosjekter/2018/studie	-av	-skadeomfang	-og	-kostnad	-ved	-ekstremnedbor/	 	
Vista Analyse (2015). 	Kostnader og nytte ved overvannstiltak	. Vista Analyse rapport 2015/	2. 	Av 	
Kristin Magnussen, Ingeborg Rasmussen, Rasmus Reinvang og Anja Wingstedt. 
https://vista	-analyse.no/no/publikasjoner/kostnader	-og	-nytte	-ved	-overvannstiltak/	 	
Reiseliv	 	
Roson, R. & Sartori, M. (2016). 	Estimation of Climate Change Damage Functions for 140 Regions 	
in the GTAP9 Database	. World Bank Group Policy Research Working Paper 7728.	 	
https://documents1.worldbank.org/curated/en/175901467994702565/pdf/WPS7728.pdf	 	
Visit Norway 	Forbrukskalkulator	. https://business.visitnorway.com/no/forbrukskalkulator/	 	
Energi	 og	 kraft 	 	
Rambøll (2019). Ekstremnedbør Oslo 	– 	Skadeomfang og kostnader. Rambøll. 	
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for	-myndigheter/klimatilpas-	
ning/klimatilpasning	-prosjekter/2018/studie	-av	-skadeomfang	-og	-kostnad	-ved	-ekst-	
remnedbor/	 	
Roson, R. & Sartori, M. (2016). 	Estimation of Climate Change Damage Functions for 140 Regions 	
in the GTAP9 Database	. World Bank Group Policy Research Working Paper 7728.	 	
https://documents1.worldbank.org/curated/en/175901467994702565/pdf/WPS7728.pdf	 	
SINTEF (2025). 	Metode for beregning av samfunnsøkonomisk verdi av flomdemping fra vannkraft-	
regulering	. 	SINTEF rapport 2025:00360	. 	https://sintef.brage.unit.no/sintef	-	
xmlui/bitstream/handle/11250/3187780/SamVann%20Sluttrapport%20	-	
%202.0.pdf?sequence=2&isAllowed=y	 	
Vista Analyse 	(2021). Husholdningenes kostnader og ulemper ved strømbrudd i og utenfor 	
hjemmet. Vista Analyse rapport 2021/49	. Av A	ndreas	 Skulstad, O	rvika 	Rosnes, H	aakon	 Ven-	
nemo	 og	 Anne Maren	 Erlandsen	. https://vista	-analyse.no/no/publikasjoner/husholdninge-	
nes	-kostnader	-og	-ulemper	-ved	-strombrudd	-i-og	-utenfor	-hjemmet/	 	
Natur og kulturmiljø	 	
Bruvoll, A.	, E. Byers, C	. Flyen, E	. Forsgren, E	. Karttinen, M	. Merlin, S	. Nybø, H	. Haug Simonhjell, S	. 	
Solberg, G	. Søgaard og Ø	. Nystad Handberg (2025). 	Konsekvenser av klimaendringer i Norge 	
– en litteraturoversikt. Menon	-publikasjon nr. 63 (også utgitt som Miljødirektoratets rap-	
port M	-2980|2025)	 	
Halsnæs, K., Kaspersen, P. S. & Drews, M. (2015). 	Key drivers and economic consequences of high	-	
end climate scenarios: uncertainties and risks. 	Climate Research	, 64, 85	–98. doi: 	
10.3354/cr01308

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	35	 	
 
Rambøll (2019). 	Ekstremnedbør Oslo 	– Skadeomfang og kostnader. 	Rambøll. 	https://www.mil-	
jodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for	-myndigheter/klimatilpasning/klimatilpasning	-	
prosjekter/2018/studie	-av	-skadeomfang	-og	-kostnad	-ved	-ekstremnedbor/	 	
Helse og trivsel	 	
Chen, G., Guo, Y., Yue, X., Tong, S., Gasparrini, A., Bell, M. L. et al. 	(2021). 	Mortality risk attributa-	
ble to wildfire	-related PM2·5 pollution: a global time series study in 749 locations. 	The 	
Lacent Planet Health	 5(9), 579	–587. 	https://www.thelancet.com/journals/lanplh/arti-	
cle/piis2542	-5196(21)00200	-X/fulltext	 	
Vázquez	 Fernández, L. V., Palomares, A. D., Vicedo	-Cabrera, A. M., Gasparrini, A., de Blasio, B. F., 	
Ruscio, F. D., Masselot, P., Wisløff, T. & Rao	-Skirbekk, S. (2025). 	Municipality assessment of 	
temperature	-related mortality risks in Norway. 	Environmental Research	 266, 120614. 	
https://doi.org/10.1016/j.envres.2024.120614	 	
Halsnæs, K., Møller, P. L., Bay, L., Svenningsen, L. S., Dømgaard M. L. 	og	Larsen, M. A. D. (2020). 	
Omkostninger ved kystoversvømmelse i Jyllinge Nordmark. 	DTU. 	Rapport_JyllingeNord-	
mark_2705.pdf	 	
Rambøll 	(2019). Ekstremnedbør Oslo 	– 	Skadeomfang og kostnader. Rambøll. 	
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for	-myndigheter/klimatilpas-	
ning/klimatilpasning	-prosjekter/2018/studie	-av	-skadeomfang	-og	-kostnad	-ved	-ekst-	
remnedbor/	 	
TØI (2024). 	Skredfare i samfunnsøkonomiske analyser 	– Personskaderisiko og verdsetting av 	
skredfrekvens og skredstørrelse	. TØI	-rapport 2027/2024, rev. 1. 	https://www.toi.no/get-	
file.php?mmfileid=77942	 	
Vista Analyse. 	(2010). Samfunnsøkonomiske virkninger av kl	imaendringer i Norge	. Vista Analyse 	
rapport 2010/01	. Av Haakon Vennemo 	og Ingeborg Rasmussen. 	https://vista	-ana-	
lyse.no/no/publikasjoner/samfunnsokonomiske	-virkninger	-av-klimaendring	-i-norge/	 	
van Oort, B.E.H., Hovelsrud, G.K., Risvoll, C., Mohr, C.W., Jore, S. (2020). 	A Mini	-Review of Ixodes 	
Tickes Climate Sensitive Infection Dispersion Risk in the Nordic Region.	 International Journal 	
of Environmental Research and Public Health	 17(15), 5387. 	
http://dx.doi.org/10.3390/ijerph17155387	 	
Kysten	 	
De Økonomiske Råd (2023a). 	Kapitel II Klimatilpasning i kystzonen (Økonomi og miljø 2023). De 	
Økonomiske Råd. 	https://dors.dk/files/media/M23_Kapitel%20II_NY.pdf	 	
De Økonomiske Råd 	(2023b). 	Baggrundsnotat: Beregning af de forventede årlige skader fra 	
stormflod. 	De Økonomiske Råd. 	https://dors.dk/files/media/M23_KapII_Baggrundsno-	
tat%20til%20Klimatilpasning%20i%20Kystzonen_forel%C3%B8big.pdf	 	
Halsnæs, K., P.S. Kaspersen, V. Mik	-Meyer og T. Sunding (2024). Økonomiske konsekvenser af 	
oversvømmelser	. Nationale skadesberegninger og vurdering af behov for klimasikring	. Ho-	
vedrapport	, n	ovember 2024. DTU, Institutt for Ledelse, Teknologi og Økonomi.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	36	 	
 	
https://www.dtu.dk/	-	
/media/dtudk/nyheder/webnyheder/2024/11/rapport_nationale_skadesberegninger.pdf	 	
Rambøll. (2019). 	Ekstremnedbør Oslo 	– Skadeomfang og kostnader (Rambøll rapport). Rambøll. 	
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for	-myndigheter/klimatilpas-	
ning/klimatilpasning	-prosjekter/2018/studie	-av	-skadeomfang	-og	-kostnad	-ved	-ekstrem-	
nedbor/	 	
Thorarinsdottir, T. L., Guttorp, P., Drews, M., Kaspersen, P. S. & de Bruin, K. (2017). 	Sea level 	
adaptation decisions under uncertainty. 	Water Resources Research	, 53(10), 	s. 8147	–8163. 	
https://doi.org/10.1002/2016WR020354	 	
Referanser i ka	pittel 	4 	
Bardalen, A., I. Pettersen, S.	 V. Dombu, O. Rosnes, K. Mittenzwei og A. Skulstad (2022). Klima-	
endring utfordrer det norske matsystemet. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av klimarisiko 
i verdikjeder med matsystemet som case. NIBIO rapport 8/110/2022. (Også utgitt som Vista 
Analyse rapport	 2022/39: 	Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	) 	
Bartelings, H., Boulanger, P., Guillen, J., Philippidis, G., Smeets Kristova, Z. (2020). 	Aquaculture 	
Modelling in a General Equilibrium Framework. 	An Application for the EU. 	Konferanseartik-	
kel 333152	, Center for Global Trade Analysis, Global Trade Analysis Project	, Purdue Univer-	
sity	. 	
Clement, V., Rigaud, K. K., de Sherbinin, A., Jones, B., Adamo, S., Schewe, J., Sadiq, N., Shabahat, 	
E., (2021). 	Groundswell Part 2: Actin	g on Internal Climate Migration.	 World Bank.	 	
https://openknowledge.worldbank.org/entities/publication/2c9150df	-52c3	-58ed	-9075	-	
d78ea56c3267	 	
Finansdepartementet (2024). 	Perspektivmeldingen 2024. Meld. St. 31 2023	–2024	 	
Fæhn, T., Bachner, G., Beach, R., Chateau, J., Fujimori, S., Ghosh, M. Hamdi	-Cherif, M., Lanzi, E., 	
Paltsev, S., Vandyck, T., Cunha, B., Garaffa, R., Steininger, K. (2020)	. Capturing key Energy 	
and Emission Trends in CGE Models: Assessment of Status and Remaining Challenges. 
Journal of Global Economic Analysis, 	5 	(1), 	s. 	196	–272.	 	
https://doi.org/10.21642/JGEA.050106AF	 	
Gokan, T. Kumagai, S., Hayakawa, K., Tsubota, K., Isono, I., Keola, S., Kubo, H. (2024)	. Economic 	
Impact of the blockage of the Suez Canal: an Analysis by IDE	-GSM. 	IDE 	Discussion Paper 	
No. 	919, Institute of Developing Economies.	 	
Hoel, M. og H. Vennemo (2024). 	Bør man maksimere forventet nytte?	 Samfunnsøkonomen	 4. 	
https://www.samfunnsokonomen.no/artikkel/bor	-man	-maksimere	-forventet	-nytte/	 	
Hoffmann, R., Dimitrova, A., Muttarak, R., Cuaresma., J.C., Peisker, J. (2020). 	A meta	-analysis of 	
country	-level studies on environmental change and migration. 	Nature Climate Change	 10, 	
s. 904	–912. 	https://doi.org/10.1038/s41558	-020	-0898	-6 	
IEA (2024). World Energy Outlook 2024. 	IEA	, Paris. 	https://www.iea.org/reports/world	-energy	-	
outlook	-2024

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	37	 	
 
IPCC (202	3). Climate Change 2022	 – Impacts, Adaption and Vulnerability	. Working Group II 	Con-	
tribution 	to 	the Sixth Assessment Report of the I	ntergovernmental Panel on Climate Change. 	
Cambridge University Press. 	https://doi.org/10.1017/9781009325844	 	
NGFS (2024)	. NGFS Climate Scenarios Technical Documentation. 	https://www.ngfs.net/en/publi-	
cations	-and	-statistics/publications/ngfs	-climate	-scenarios	-central	-banks	-and	-supervisors	-	
phase	-v. 	
Lenke til datautforsker: 	https://data.ene.iiasa.ac.at/ngfs/	 	
NVE (2025). Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025. Energiomstilling i urolige tider. 	NVE Rapport 	
nr. 15/2025. 	 	
Samir, K.C., Dhakad, M., Potancokova, M., Adhikari, S., Yildiz, D., Mamolo, M., Sobotka, T., Zeman, 	
K., Abel, G., Lutz, W., Goujon, A. (2024)	. Updating the Shared Socioeconomic Pathways (SSPs) 	
Global Population and Human Capital Projections. 	IIASA Working Paper	 WP	-24	-003	. 	
Statnett (2025). Langsiktig 	markedsanalyse Norge, Norden og Europa 2024	–2050	. Statnett 	 	
van Meijl, H., Tabeau, A., Stehfest, E., Doelman, J., Lucas, P. (2020). 	How food secure are the green, 	
roc	ky and middle roads: food security effects in different world development paths.	 En-	
vironmental Research Communications 	2 031002. 	https://doi.org/10.1088/2515	-	
7620/ab7aba	 	
Watari, T., Nansai, K., Nakajima, K. (2021). Major metals demand, supply, and environmental im-	
pacts to 2100: A critical review. 	Resources, Conservation and Recycling	 164. 	
https://doi.org/10.1016/j.resconrec.2020.105107

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	38	 	
 	
 	
Vedlegg

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	39	 	
 	
A	 	Oversikt over relevante studier	 	
Den vedlagte Excel	-filen inneholder en oversikt over relevante artikler	 for del 1	, inkl. en kort vur-	
dering av relevansen. 	 	
Denne utgjør hovedleveransen 	for del 1 av 	oppdraget.

Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/24	 	40	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no