Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009-2015

Report 2016/50

Tyra Ekhaugen og Anne Maren Erlandsen

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009-2015

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical Analysis Taxes and public economics
Year	2016
Report Number	50
Author(s)	Tyra Ekhaugen Anne Maren Erlandsen
Download	file_download (650.5 kB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2016/50	 	
 	
Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 
 	Tyra Ekhaugen og Anne Maren Erlandsen	 	
VISTA ANALYSE AS

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport nummer 	2016/50	 	
Rapporttittel 	 	Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-307	-9 	
Forfatter	 	Tyra Ekhaugen og Anne Maren Erlandsen	 	
Dato for ferdigstilling 	 	07.11.2016	 	
Prosjektleder	 	Tyra Ekhaugen	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Næringslivets Hovedorganisasjon	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Gebyrer, tilsyn, 	finansieringsordninger

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Næringslivets 	Hovedorganisasjon (NHO) 	utarbeidet 	et anslag 	
på den samlede gebyrbetalingen fra næringslivet til statlige tilsyn for 	2015, og en 	oversikt over 	
utviklingen i satser og	 inntekter for hvert av gebyrene	. Oppdraget er en oppfølging av Vista 	
Analyse	-rapport 2011/18 «Statlige tilsyns gebyrinntekter». 	 	
Arbei	det er utført av Tyra Ekhaugen og Anne Maren Erlandsen, mens Ingeborg Rasmussen har 	
vært kvalitetssikrer. 	 	
Vi takker 	NHO 	for et interessant oppdrag og godt samarbeid underveis. 	En særlig takk til vår 	
kontaktperson	 Andreas Pihlstrøm. 	 	
 
Tyra Ekhaugen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	... 5 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	.............................	 6 	
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	.....................	 6 	
1.2	 	Mandat	 ................................	................................	................................	........................	 7 	
2. 	Samlet gebyrbetaling til tilsynene 2009	-2015	 ................................	................................	... 8 	
2.1	 	Alle tilsynene under ett: 1,3 mrd. kroner i 2015	 ................................	..........................	 8 	
2.2	 	Ulik inntektsutvikling for hvert av tilsynene	 ................................	................................	. 8 	
3. 	Satser og inntekter for enkelte gebyrer	 ................................	................................	...........	 11	 	
3.1	 	Opprydding i gebyr	finansieringen de siste ti årene	 ................................	..................	 11	 	
3.2	 	Utviklingen i satser og inntekter for enkeltgebyrer	 ................................	....................	 11	 	
4. 	Nærmere om 	gebyrene under hvert enkelt tilsyn	 ................................	...........................	 13	 	
4.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	.................	 13	 	
4.2	 	Arbeidstilsynet	 ................................	................................	................................	...........	 13	 	
4.3	 	Direktoratet for byggkvalitet	 ................................	................................	......................	 14	 	
4.4	 	Direktoratet for mineralforvaltning	 ................................	................................	.............	 14	 	
4.5	 	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap	 ................................	....................	 14	 	
4.6	 	Fiskeridirektoratet	 ................................	................................	................................	.....	 15	 	
4.7	 	Justervesenet	 ................................	................................	................................	............	 16	 	
4.8	 	Luftfartstilsynet	 ................................	................................	................................	..........	 18	 	
4.10	 	Mattilsynet	 ................................	................................	................................	.................	 21	 	
4.11	 	Miljødirektoratet	 ................................	................................	................................	........	 22	 	
4.12	 	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	 ................................	................................	.......	 25	 	
4.13	 	Norges vassdrags	- og energidirektorat (NVE)	 ................................	..........................	 26	 	
4.14	 	Oljedirektoratet	 ................................	................................	................................	..........	 26	 	
4.15	 	Petroleumstilsynet (Ptil)	 ................................	................................	............................	 27	 	
4.16	 	Sjøfartsdirektoratet	................................	................................	................................	....	 27	 	
4.17	 	Statens legemiddelverk	 ................................	................................	............................	 28	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.. 30

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
4 	 	Vista Analyse	 	
Tabeller: 	 	
Tabell 2.1: Gebyrbetaling til statlige tilsyn 2009	-2015	 ................................	................................	... 9 	
Tabell 3.1: Endringer i enkeltgebyrer 2010	-16	 ................................	................................	............	 11	 	
Tabell 4.1 Satser gebyr for byggesaksbehandling	 ................................	................................	.....	 14	 	
Tabell 4.2 Gebyrsatser på farlige stoffer mv. som kan omfattes av brann	- og eksplosjonsloven	
 ................................	................................	................................	................................	.....................	 15	 	
Tabell 4.3 Gebyrer for tilsyn under Justervesenet	 ................................	................................	.....	 17	 	
Tabell 4.4 Kontrollgebyr måleredskap, Justervesenet	 ................................	...............................	 17	 	
Tabell 4.5 Gebyr for registrering av luftfartøy m.m.	 ................................	................................	....	 19	 	
Tabell 4.6 Gebyr for registrering av pantedokument mv.	 ................................	...........................	 20	 	
Tabell 4.7 Årsgebyr og gebyr for førstegangsgodkjenning av CAMO	 ................................	........	 20	 	
Tabell 4.8 Gebyrsatser i forurensingsforskriften	 ................................	................................	........	 23	 	
Tabell 4.9 Gebyr for saksbehandling og tilsyn med elsertifikatordningen	 ................................	.. 26	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1: Endring i gebyrinntekter 2009	-2015, mill. kroner	 ................................	........................	 10	 	
Figur 2.2: Endring i gebyrinntekter 2009	-2015,	 prosent	 ................................	..............................	 10	 	
Figur 4.1: Utviklingen i Luftfartstilsynets gebyrinntekter 2009	-2015, mill. kroner	 ........................	 19	 	
Figur 4.2: Utviklingen i Mattilsynets gebyrinntekter 2009	-2015, mill. kroner	 ...............................	 22

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Næringslivet betalte til sammen 1,3 mrd. kroner i gebyrer til de statlige 	tilsynene i 2015. Det har 	
ikke vært noen økning i gebyrinntektene siden 2009 dersom det tas hensyn til pris	- og lønns	-	
veksten. Denne tendensen finner vi igjen i de enkelte gebyrsatsene, som typisk er justert om lag 
i tråd med den generelle pris	- og lønnsve	ksten. 	 	
Vista Analyse gir her en oversikt over gebyrbetalingen fra næringslivet til de statlige tilsynene i 
perioden 2009	-2015	. Rapporten er en oppdatering av vår rapport «Statlige tilsyns gebyrinntekter» 	
fra 2011, også den utarbeidet på oppdrag fra NHO. F	ormålet med oversikten er todelt: 	 	
1. Gi et anslag på den samlede gebyrbetalingen fra næringslivet til statlige tilsyn for 	2015	 	
2. Gi en oversikt over utviklingen i satser og inntekter for hvert av gebyrene	 	
Den samlede gebyrbetalingen fra næringslivet til statli	ge tilsyn anslås til 1,3 mrd. kroner i 2015. 	
Sammenliknet med anslaget for 2009 som vi utarbeidet i vår forrige rapport, er inntektene økt 
nominelt, men ikke reelt. I sammenlikningen tar vi hensyn til at Kystverket i 2010 gjorde om sine 
gebyrordninger til 	sektoravgifter. 	 	
Inntektsutviklingen varierer betydelig mellom de ulike tilsynene. Innenfor rammene av dette opp	-	
draget har vi ikke hatt mulighet til å gå inn i årsakene til ulikhetene. Det er imidlertid ingen tilsyn 
som utmerker seg: Den største 	absolutte	 beløpsveksten finner vi i de største tilsynene, og den 	
største 	prosentvise	 veksten finner vi i de minste. 	 	
Også gebyrsatsene har utviklet seg ulikt, men de fleste om lag i tråd med den generelle pris	- og 	
lønnsutviklingen. Enkelte særlig store satsøkninger	 finner vi likevel, under Miljødirektoratet, Arbe	-	
ids	tilsynet, Fiskeri	direktoratet og Luftfartstilsynet.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
6 	 	Vista Analyse	 	
1.	 Innledning	 	
1.1	 	Bakgrunn	 	
Statlige tilsyn er etablert for å ivareta interesser det ikke er rimelig å anta at næringslivet og andre 
involverte aktører 	vil ivareta på egen hånd. Dette gjelder områder der næringslivet ikke står 	
overfor den fulle gevinsten ved kontrollvirksomheten, og dermed heller ikke kan forventes å ville 
ta alle kostnadene ved nødvendige tiltak uten at dette er noe som pålegges dem. Sid	en det er 	
næringslivet som nødvendiggjør deler av tilsynsvirksomheten, er det også sam	funns	økonomisk 	
fornuftig at de står for deler av finansieringen. I dag praktiseres dette ved at den statlige tilsyns	-	
virksomheten finansieres dels over statsbudsjettet 	gjennom generell skatte	finansiering	, og dels 	
gjennom gebyrer og avgifter fra næringslivet og andre det føres tilsyn med.	 	
Gebyrer og sektoravgifter har en del likhetstrekk, men det er også viktige forskjeller.	1 Gebyrer er 	
betaling for offentlige tjenester	 som er fastsatt ved lov, forskrift eller annet statlig regelverk, og 	
som er av en slik art at de kan leveres til individuelle mottakere. 	Gebyrene skal fastsettes slik at 	
mottakeren ikke betaler mer enn kostnaden av å produsere og levere tjenesten. Sektora	vgifter 	
kan legges på også andre objekter enn tjenester, som omsetning, innførsel eller produksjon. 
Avgiftssatsen er dessuten ikke knyttet opp til en konkret størrelse, slik at de statsfinansielle 
begrensningene er mindre enn for gebyrer	. D	e samlede avgift	sinntektene skal likevel ikke over	-	
stige de samlede kostnadene ved den virksomheten avgiften skal finansiere. 	 	
Gebyrfinansiering	 av statlige tilsyn er ikke uproblematisk. Grunnleggende sett ligger utfordringen 	
i at tilsynsorganet vil ha insentiver som tils	ier at de ønsker en annen tilpasning enn det som er 	
samfunnsøkonomisk optimalt. Dette gjelder 	for det første	 omfanget av virksomheten, der tilsynet 	
typisk vil ønske seg 	større bevilgninger 	enn 	optimalt, både for å bli 	store	 og å få 	budsjett	messig 	
slakk	. I tillegg gjelder det 	innrettingen av virksomheten, der tilsyn	et vil 	vektlegge 	de aktivitetene 	
de selv mener er viktige	. Dersom tilsynet selv får påvirke sine inntekter, kan vi dermed vente å 	
se tilsyn som 	har flere ansatte og holder på med andre ting enn det samfunnet strengt tatt trenger. 	 	
Spørsmålet blir dermed om dagens 	system	 gir 	et riktig nivå på gebyrfinansieringen fra nærings	-	
livet	. Svaret er at dette slett ikke er opplagt. I	 vår rapport «Statlige ti	lsyns gebyrinntekter» (Vista 	
Analyse	-rapport 2011/18)	 drøftet vi denne problemstillingen både prinsipielt og med utgangs	-	
punkt i	 den faktiske gebyrfastsettelsen og 	styringen av de statlige tilsynene	 på det tidspunktet	. 	
Våre 	undersøkelser viste 	at 	flere av 	tilsynene	 var	 gitt betydelig rom 	til å styre seg selv	, både 	
generelt og 	i utformingen av gebyrene spesielt.	 Videre viste vi at gebyr	finansiering åpner for at 	
tilsynene i praksis kan påvirke sine egne inntekter, selv om dette i prinsippet skal være forhind	ret 	
gjennom bruttobudsjetteringen: Tilsynene kan riktignok ikke påvirke inntektene sine i 	inne	væ	ren	-	
de	 år, siden 	de	 ikke får disponere gebyrinntektene selv men får sine inntekter over stats	budsjettet. 	
Derimot kan de under rimelige forutsetninger om mang	elfull dokumentasjon eller styring påvirke 	
nes	te 	års inntekter ved å vri aktiviteten slik at gebyrinntektene blir høyere	. Vår konklusjon var at	 	
de viktigste for	utsetningene	 for en 	effektiv tilsynsvirksomhet	 er god doku	mentasjon fra tilsyns	-	
organene	 og	 aktiv styring fra et kompetent departement, som også har vilje og evne til bud	-	
sjettkutt. 	 	
Næringslivets gebyrbetaling til de statlige tilsynene	 utgjør	 betydelig summer. 	I 2009 ut	gjorde 	
gebyrbetalingen til sammen 1,9 mrd. kroner, jf. samme rapport. Enkelt	e av gebyrene fram	sto som 	
høye, men dokumentasjonen var for dårlig til at det var mulig å gå dette nærmere etter i søm	-	
mene. Det var også flere tilfeller av kryssubsidiering	 der noen gebyrer var satt for høyt for at andre 	
skulle kunne settes for lavt, slik at gebyrbelastningen ble feil fordelt overfor de ulike betalende 
 	 	 	
1 Omtalen her er hentet fra Finansdepartementets 	bestemmelser om statlig gebyr	- og avgiftsfinansiering, se 	
nærmere omtale under.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	7 	
virksomhetene. Noe	n av problemene tilskrev vi de gjeldende retningslinjene fra Finans	departe	-	
mentet, som v	ar uklare på flere viktige punkter. 	 	
I ettertid er retningslinjene revidert slik at bestemmelsene fra 2006 (rundskriv R	-4/2006 og R	-	
112/2006) er avløst av rundskriv R	-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr	- og avgiftsfinansiering 	
av oktober 2015. Endringene 	ivaretar flere av våre innspill. I tillegg er det gjort en rekke endringer 	
i gebyrene og sektoravgiftene slik at noen gebyrer er gjort om til avgifter og andre er nedjustert til 
et riktigere nivå. 	 	
1.2	 	Mandat	 	
Det er dermed på tide med en ny gjennomgang av hva 	næringslivet faktisk betaler. Mandatet for 	
dette oppdraget er todelt. Vi skal: 	 	
1. Gi et anslag på den samlede gebyrbetalingen fra næringslivet til statlige tilsyn for 	2015	 	
2. Gi en oversikt over utviklingen i satser og inntekter for hvert av gebyrene	 	
Ma	ndatet e	r operasjonalisert og avgrenset slik at resultatene blir mest mulig sammenliknbare 	
med de i Vista Analyse (2011), og slik at oppdraget sk	ulle	 være mulig å gjennomføre innenfor de 	
begrensede rammene vi hadde til rådighet. 	 	
Dette innebærer for det første at 	vi tar for oss de samme tilsynene som i Vista Analyse (2011).	 	
Dernest at vi lager to 	anslag på	 samle	t gebyrbetaling	: Ett anslag for 	de samme ordningene som 	
i Vista Analyse (2011)	, inkludert de som senere er gjort om til avgifter, og ett anslag som bare 	
omf	atter de	 ordningene som faktisk var gebyrer i 2015	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
2.	 Samlet g	ebyrbetaling	 til tilsynene	 2009	-2015	 	
2.1	 	Alle tilsynene under ett: 1,3 mrd. kroner i 2015	 	
I 2015 var den samlede gebyrbetalingen 	fra næringslivet til statlige tilsyn 	1,3 mrd. kroner	, se 	
Tabell 	2.1. Dette omfatter alle gebyrinntekter til de statlige tilsynene vi tok for oss i Vista Analyse 	
(2011). Siden den gang har Kystverket gjort om sine gebyrer til sektor	avgif	ter	, og disse er ikke 	
med i anslaget på 1,3 mrd. kroner.	 Dersom 	sektoravgiftene under Kystverket regnes med slik at 	
anslagene blir direkte sammenliknbare, 	blir den samlede betalingen 2,1 mrd. kroner. Anslaget i 	
2011	-rapporten ble utarbeidet for 2009. Fra 	2009 til 2015 har den samlede gebyr	betalingen 	
(inkludert Kystverket) økt med 265 mill. kroner nominelt. Denne økningen 	kan i sin	 helhet forklares 	
ved den generelle pris	- og lønnsveksten, slik at den reelle veksten har vært null.	1 	
Tallene angir de regnska	psførte inntektene år for år og er hentet fra statsregnskapene for de ulike 	
årene. 	Gebyrer i form av tvangsmulkt er holdt utenom: Vi ser kun på gebyrer som er betaling for 	
offentlige tjenester, i tråd med Finansdepartementets retnings	linjer. Også avgifter	 er holdt uten	-	
om, med unntak av Kystverkets avgifter i det anslaget som sammen	liknes med 2009. 	 	
2.2	 	Ulik inntektsutvikling 	for hvert av tilsynene	 	
Inntekts	utviklingen i perioden 2009	-2015	 varierer betydelig f	ra tilsyn til tilsyn	. Den absolutte 	
veksten har vær	t størst i Sjøfartsdirektoratet, Mattilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet 	
og bered	skap, med en vekst på om lag 30 mill. kroner, jf. 	Figur 	2.1. Disse tre tils	ynene er også 	
blant de fire som hadde de høyeste gebyrinntektene i 2015. Den prosentvise inntektsveksten har 
vært størst i Direktoratet for mineralforvaltning, Direktoratet for byggkvalitet og Oljedirektoratet, 
med mel	lom 80 og 220 pst., jf. 	Figur 	2.2. Disse er blant de seks tilsynene som krever inn minst i 	
ge	byrer. 	 	
Avgiftene 	kan 	utgjøre en vel så stor belastning	 for næringslivet	 som gebyrene	, men er ikke med 	
i diss	e figurene	. Kystverket la om sin finansieringsordning fra gebyrer til sektoravgifter i 2010. 	
Veksten i disse inntektene har vært på 56 mill. kroner i perioden 2009	-2015	, tilsvarende 7 pst. 	
Petroleumstilsynet innførte i 2013 en sektoravgift 	til erstatning f	or en refusjonsordning	. Inntektene 	
fra sektor	avgif	ten var på 46 mill. kroner i 2014, og 79 mill. kroner i 2015. 	 	
 
 
 
 
 
 
 
 	 	 	
1 Den rene prisveksten (KPI) fra 2009 til 2015 gir en økning på 210 mill. kroner (11,2 pst.), og den rene 
lønnsveksten gir en øk	ning på 431 mill. kroner (22,9 pst.), jf. Statistisk sentralbyrå. Det korrekte er å bruke 	
et vektet gjennomsnitt. Vi kjenner ikke til hva som ville vært de korrekte vekte	ne, men konstaterer at en 	
vektlegging av lønnsveksten med 25 pst. gir en vekst lik de	n observerte.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	9 	
Tabell 	2.1: Gebyrbetaling til statlige tilsyn 2009	-2015	 	
 	2009	 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	
Arbeidstilsynet	 	19 086	 	16 853	 	19 887	 	21 294	 	21 051	 	20 337	 	21 209	 	
Direktoratet for 
byggkvalitet	1 	21 073	 	28 609	 	29 184	 	28 804	 	28 242	 	32 727	 	47 517	 	
Direktoratet for 
mineralforvaltning	 	767	 	3 271	 	2 200	 	1 915	 	1 055	 	4 592	 	2 476	 	
Dir	. for samfunnssikkerhet 	
og beredskap	 	114 515	 	122 195	 	125 676	 	128 452	 	133 943	 	138 950	 	143 496	 	
Fiskeridirektoratet	 	16 738	 	11 857	 	12 382	 	11 424	 	17 197	 	13 433	 	15 692	 	
Justervesenet	 	46 215	 	44 301	 	48 881	 	64 237	 	62 489	 	64 434	 	66 170	 	
Kystverket	2 	791 060	 	762 173	 	826 045	 	864 563	 	847 312	 	840 530	 	846 888	 	
Lotteri	- og stiftelsestilsynet	 	7 986	 	7 584	 	9 982	 	8 531	 	8 312	 	3 879	 	7 958	 	
Luftfartstilsynet	 	125 707	 	109 436	 	119 476	 	116 558	 	137 885	 	137 683	 	127 784	 	
Mattilsynet	 	104 745	 	100 972	 	99 821	 	99 261	 	99 261	 	119 239	 	137 038	 	
Medietilsynet	 	18 972	 	15 727	 	11 636	 	9 347	 	6 280	 	4 561	 	3 243	 	
Miljødirektoratet	3 	54 693	 	56 236	 	62 179	 	62 693	 	70 816	 	85 134	 	76 580	 	
Nasjonal 
kommunikasjonsmyndighet	4 	160 419	 	158 047	 	156 322	 	148 399	 	141 495	 	154 191	 	174 365	 	
Norges vassdrags	- og 	
energiverk	 	45	 519	 	51 770	 	55 088	 	62 724	 	62 334	 	64 227	 	69 098	 	
Oljedirektoratet	 	18 984	 	34 988	 	25 305	 	35 938	 	27 959	 	29 990	 	33 610	 	
Petroleumstilsynet	 	62 238	 	67 474	 	90 072	 	74 824	 	65 239	 	63 136	 	69 819	 	
Sjøfartsdirektoratet	 	162 432	 	164 353	 	159 241	 	186 992	 	180 968	 	194 516	 	194	 749	 	
Statens legemiddelverk 	 	101 942	 	127 805	 	104 994	 	96 289	 	97 129	 	78 276	 	100 886	 	
SUM (mill. kroner)	 	1 873	 	1 884	 	1 958	 	2 022	 	2 009	 	2 050	 	2 139	 	
SUM ekskl. Kystverket (mill. kroner)	 	 	 	 	 	 	1 292	 	
Kilde: Statsregnskapene for alle årene 2009	-2015	, samt redegjørelser fra de enkelte tilsynene per e	-post og 	
telefon for å avgrense gebyrinntektene fra avgifter og tvangsmulkt. 	 	1 Tidligere Statens byggtekniske etat	. 	2 Alle gebyrene under Kystverket ble gjort om til avgifter fra 2010.	 	
3 Tidligere 	Klima	- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning. 	 	4 Tidligere Post	- og teletilsynet	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2.1: Endring i gebyrinntekter 2009	-2015, mill. kroner	 	
 	
Figur 	2.2: Endring i gebyrinntekter 2009	-2015, prosent

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	11	 	
3.	 Satser og inntekter for 	enkelte gebyrer	 	
3.1	 	Opprydding i gebyrfinansieringen de siste ti årene	 	
I 2002 gjennomførte Finansdepartementet en kartlegging	 av gebyrene og sektoravgiftene i staten 	
generelt, dvs. utover de statlige tilsynene. Kartleggingen 	vis	te store forskjeller i hvordan departe	-	
mentene fastsatte gebyrene og sektor	avgif	tene på sine områder. 	Det ble derfor 	utarbeidet egne 	
retningslinjer fo	r fastsettelsen av slike ordninger, nedfelt i rundskrivene av 2006 omtalt over. 	Siden 	
da har g	ebyr	inntektene til staten 	gått markert ned.	 Reduksjon av en rekke gebyrer som viste seg 	
å være overpriset, har til sammen gitt en inntekts	reduksjon på 1,7 mrd. kr	oner	 fra 2006 til 2016, 	
jf. Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2017	. Endringene i gebyrene og sektoravgiftene oppsum	-	
meres hvert år 	i proposisjonene for	 skatte	- og avgiftsopplegget i statsbudsjettet. 	 	
De endringene som 	har vært	 gjort	 for gebyrene i de st	atlige tilsynene	 i perioden 2009	-16	, er 	
oppsummert i 	Tabell 	3.1. Det er ikke foreslått endringer i gebyrene i 2017. De endringene som 	
berører vår analyse, er Kystverke	ts omlegging fra gebyrer til sektoravgifter i 2010, omleggingen 	
av et av Medietilsynets gebyrer i 2013 og Luftfartstilsynets opprydding i 2014 og 2015. Endrin	-	
gene for Luftfartstilsynet var en oppfølging av anbefalinger i Vista Analyse (2013)	1, der vi gikk	 	
igjennom Luftfartstilsynets brukerfinansiering mer generelt. I tillegg tar vi med 	Petroleums	tilsynet	s 	
omleg	ging fra en refusjonsordning til en sektoravgift, som følger opp	 en av anbefalingene i Vista 	
Analyse (2011)	. 	
Tabell 	3.1: Endringer i enkeltgebyrer 2010	-16 	
År 	Endring	 	
2010	 	Kystverkets gebyrer legges om til sektoravgifter	 	
2013	 	Medietilsynets gebyr for forhåndskontroll av kinofilm gjøres om til sektoravgift	 	
2013	 	Petroleumstilsynet erstatter sin 	refusjonsordning med en sektoravgift. Gebyrene holdes uendret	 	
2014	 	Luftfartstilsynets gebyrer endres slik at utgifter til kompetanseheving ikke lenger inngår i gebyr	-	
grunnlaget, men finansieres over statsbudsjettet tilsvarende som andre direktoratsoppgave	r. 	
Endringen gir en inntektsreduksjon på	 8 mill. kroner.	 	
2015	 	Luftfartstilsynets gebyrer 	endres på flere punkter for å bringes i samsvar med retningslinjene	. 	
Endringen gir en inntektsreduksjon på	 16 mill. kroner. 	 	
2016	 	Justervesenets finansiering legges 	om slik at deler av dagens gebyrer erstattes med en sektor	-	
avgift.	 	
Kilder: De årlige proposisjonene for skatte	- og avgiftsopplegget i forbindelse med statsbudsjettet.	 	
3.2	 	Utviklingen i satser og inntekter for enkeltgebyrer	 	
Et av formålene med dette oppdraget 	er å gi en oversikt over 	utviklingen i satsene	 og	 inntektene 	
for de enkelte gebyrene	, samt hvordan gebyrene justeres fra år til år	. I neste kapittel gir vi en slik 	
oversikt, tilsyn for tilsyn. 	Antallet enkeltgebyrer er svært høyt	, og analysen må derfor avgrenses. 	
Satsene fremgår typisk av forskriftene som de ulike gebyrene er hjemlet i, eventuelt 	på tilsynenes 	
hjemme	sider.	 I neste kapittel gir vi en detaljert oversikt over utviklingen i satser fra 2011 til 2016 	
for de aller fleste	 gebyrene.	 Når det gjelder inntektene, er disse typisk oppgitt mer aggregert 	i de 	
 	 	 	
1 Vista Analyse (2013): «Brukerfinansiering av Luftfartstilsynet», Vista Analyse	-rapport 2013/11.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
offentlig tilgjen	gelige dokumentene (stats	regnskap og årsrapporter)	, som er den 	informasjonen vi 	
i all hovedsak	 har	 måttet holde oss til.	 	
Hovedfunnet er at det er få store e	ndringer å rapportere om. Økningene i satsene er i all hovedsak 	
i tråd med den generelle prisutviklingen, slik at den reelle økningen i satsene er svak. Dette gjelder 
også i de tilfellene der satsene er justert	 sporadisk gjennom forskrift	sendringer, i sted	et for jevnt 	
fra år til år. 	 	
Enkelte unntak finnes. Under Miljødirektoratet er gebyret for å inneha konto i kvoteregisteret diffe	-	
rensiert 	på en 	slik 	måte 	at enkelte	 av de	 som tidligere betalte kr. 400 per år, nå betaler kr. 150	 000. 	
Under Arbeids	tilsynet, Fiskeridirektoratet og Luftfartstilsynet er det også flere satser som er økt 	
med mer enn 50 pst. Vi har imidlertid ikke hatt kapasitet til å gå inn 	hva disse endringene skyldes, 	
slik at de godt kan være 	velbegrunnede	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	13	 	
4.	 Nærmere om 	gebyrene u	nder hvert enkelt tilsyn	 	
4.1	 	Innledning	 	
I dette 	kapitlet 	gir vi mer informasjon om gebyrene under hvert enkelt tilsyn:	 	
- 	Hvilke gebyrer de ulike tilsynene krever inn fra næringslivet	 	
- 	Gebyrsatsene 	 	
- 	Inntektene fra enkeltgebyrer	 	
- 	Hvordan gebyrene justeres fra år til	 år 	
Informasjonen er innhentet fra statsregnskapet, forskriftene for de ulike gebyrordningene og tilsy	-	
nenes årsrapporter og nettsider. På en del punkter har vi også tatt kontakt med tilsynene direkte 
for å få infor	masjon utover det som er offentlig tilgj	engelig. 	 	
Gebyrsatsene er oppgitt i 2011 og 2016: Dette er de satsene som hhv. var gjeldende i Vista 
Ana	lyse (2011), og som gjelder i dag. G	jeldende g	ebyrsatse	r fremgår normalt av forskriftene eller 	
tilsyne	nes hjemmesider. Gebyrinntektene er oppgitt i 2	009 og 2015, dvs. i det regnskapsåret som 	
dannet grunnlaget for Vista Analyse (2011), og det vi baserer analysen vår på nå.	 	
Kystverket, Lotteri	- stiftelsestilsynet og Medie	tilsynet er ikke omtalt i det videre. Kystverkets geby	-	
rer er gjort om til sektorav	gifter, som nevnt over. Lotteri	- og stiftelsestilsynet og Medietilsynet er 	
lite viktige for næringslivet (gebyrer i forbindelse med lotterivirksomhet og etablering av stiftelser, 
samt registrering og merking av videogram). Inntektene deres utgjør dessuten 	små beløp (hhv. 8 	
og 3 mill. kroner i 2015). 	 	
4.2	 	Arbeidstilsynet	 	
Arbeidstilsyne	t får inntekter fra to gebyrer: Gebyr for byggesaksbehandling og gebyr for kjemika	-	
liekontroll.	 	
Gebyr for byggesaksbehandling	 	
Gebyrsatsene varierer med	 type bygg og byggets størrelse.	 Tabell 	4.1 gir en overordnet oversikt 	
over utviklingen i gebyrsatsene fra 2011 til 2016.	 Gebyrsatsene justeres ikke automatisk, men 	
uregelmessig gjennom forskriftsendringer.	 	
Inntektene fra gebyr for byggesaksbehandling økte med 22 pst. fra 2009 til 2015, fra 14,1 mill. 
kroner til 17,1 mill. kroner. 	 	
Gebyr for kjemikaliekontroll	 	
Inntektene fra gebyr for kjemikaliekontroll ble redusert med	 18 pst. fra 2009 til 2015, fra 5 til 4,1 	
mill. kroner. Gebyr for kjemikaliekontroll kreves inn av Miljødirektoratet, se eget avsnitt.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	4.1 Satser gebyr for	 byggesaksbehandling	 	
Kategori	 	Per 2011	 	Per 20	16 	Endring	 i pst.	 	
Publikumsbygg og 
yrkesbygg uten faste 
arbeidsplasser	 	
Fra kr 500 (0	-100 m	2) 	
til kr 2	 500 (over 	
10	 000 m	2) 	
Fra kr 703	 (0-100 m	2) 	
til kr 3	 895	 (over 	
10	 000 m	2) 	
41 	pst.	 (0-100 m	2) 	
56 	pst.	 (over 10	 000 
m2)	 	
Yrkesbygg med faste 
arbeidsplasser,	 men uten 	
maskinelle prosesser og 
forurensninger	 	
Fra kr 1 500 (0	-100 	
m2) til kr 7	 500 (over 	
10	 000 m	2) 	
Fra kr 2 110 (0	-100 	
m2) til kr 11	 685 (over 	
10	 000 m	2) 	
41 	pst.	 (0-100 m	2) 	
56 	pst.	 (over 10	 000 
m2) 	
Yrkesbygg med faste 
arbeidsplasser, og med 
maskinelle	 prosesser og 	
fare for forurensninger	 	
Fra kr 3 000 (0	-100 	
m2) til kr 15	 000 (over 	
10	 000 m	2) 	
Fra kr 4 221 (0	-100 	
m2) til kr 23	 370 (over 	
10	 000 m	2) 	
41 	pst.	 (0-100 m	2) 	
56 	pst.	 (over 10	 000 
m2) 	
Større byggekomplekser	 	
 	
Gebyret vurderes i 
det enkelte 	tilfellet	 	
Gebyret vurderes i 
det enkelte tilfellet	 	
 	
Enkeltsaker som ikke går 
inn under noen av de 
ovenfor nevnte kategoriene	 	
Maksimalt kr 1	 000	 	Maksimalt kr 1	 126	 	13 	pst.	 	
 
4.3	 	Direktoratet for byggkvalitet 	 	
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK	, tidligere Statens byggtekniske etat) krever inn	 gebyr for 	
sentral godkjen	ning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomhet. 	Gebyrsatsen 	er i dag 	
kr. 3	 100, opp fra kr. 1 	900	 i 2011. Dette er en 	økning på 63 	pst.	 	
Inntektene fra gebyret er økt med	 125 pst. fra 2009 til 2015, fra 21 til 48 mill. kroner.	 	
4.4	 	Direktoratet for mineralforvaltning 	 	
Direktoratet for mineralforvaltning krever inn 	behandlingsgebyrer ved søknad om muting, utmål, 	
prøveuttak og driftskonsesjon. Gebyrene er hjemlet i Forskrift til	 Mineralloven.	1 	
Gebyr	satsene er uendrede siden 2011, og varierer fra kr. 1	 000 til kr. 20	 000 avhengig av objekt. 	
En nærmere oversikt over satsene er gitt i Vista Analyse (2011). 	 	
Inntektene fra gebyrene 	er økt med 220 pst. fra 2009 til 2015, fra 0,8 til 	2,5 mill. kroner.	 	
4.5	 	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 	 	
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 	ilegger tre typer gebyrer	, for 	tilsyn med 	
elektromedisinsk utstyr	2, for godkjenning av, og tilsyn med, elektriske sterkstrømanlegg	3 og	 på 	
 	 	 	
1 Hjemlet i Forskrift til Mineralloven, 	http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-20091223	-1842.html	 	2 Se 	FOR 1985	-01	-18 nr 32: Forskrift om avgifter for tilsyn med elektromedisinsk utstyr, 	http://www	.-	
lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-19850118	-0032.html	 	3 FOR 1987	-12	-18 nr 991: Forskrift om regulativ for erleggelse av avgift for godkjennelse av og tilsyn med 	
elektriske sterkstrømanlegg, 	http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-19871218	-0991.html	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	15	 	
enkelte farlige stoffer, anlegg og innredninger som kan omfattes av brann og eksplosjons	-	
vernloven	1. Alle disse ordningene omtales som 	avgift	er, men de er 	å forstå som gebyrer, jf. 	
drøfting i Vista Analyse (2011)	. 	
Gebyret	 for	 tilsyn med 	elektromedisinsk ut	styr	 ligger på om lag 8	 000 kroner i 2016 (høyeste sats, 	
men uten tilleggssats). Satsene for dette gebyret er økt med 2 pst. fra 2011. 	 	
Gebyret for godkjenning av, og tilsyn med elektriske 	sterkstrømanlegg	 varierer med objekt, fra 	
179 til 526 kroner i 2016	. Disse satsene er økt med 12	-17 pst. fra 2011.	 	
Gebyret på enkelte farlige stoffer mv. som kan 	omfattes av brann og eksplosjons	vernloven	, 	
varierer også med objekt. Satsene er 	presentert i 	Tabell 	4.2. De er økt med 14	-16 pst. fra 2011.	 	
Inntektene fra disse gebyrene oppgis samlet i de offentlig tilgjengelige kildene. Inntektene økte 
med 25 pst. fra 2011 til 2015, fra 115 til 143 mill. kroner. 	 	
Tabell 	4.2 Gebyrsatser 	på farlige stoffer	 mv.	 som kan omfattes av brann	- og eksplosjonsloven	 	
Avgift	 	2011	 	2016	 	Endring	 i pst. 	 	
Omsetning av petroleum og 
petroleumsprodukter	 	
3,31 kr/tonn	 	3,84 kr/tonn	 	16 	pst.	 	
Ilandføring av 
petroleumsprodukter fra 
rørledning	 	
21 øre/tonn gass	 	
14 øre/tonn olje	 	
24,7 øre/tonn gass	 	
16 øre/tonn olje	 	
14 	pst.	 	
16 	pst.	 	
Trykksatt utstyr	 	Avgiften beregnes skjønnsmessig	 	 	
Tilvirking og omsetning av 
sprengstoff og krutt	 	
98 kr/tonn	 og 	minst kr 	
39	 800	 	
114 	kr/tonn og minst 	
kr 46	 300	 	
16 	pst.	 	
4.6	 	Fiskeridirektoratet 	 	
Fiskeridirektoratet 	ilegger i dag tre typer gebyrer: Innmeldingsgebyr for merkeregisteret, 	gebyr 	
ved søknad om ervervstillatelse mv. og gebyr ved søknader om akvakulturvirksomhet. Ingen av 
gebyrene e	r økt siden 2011, og de samlede inntektene er redusert. 	 	
Det betales et innmeldingsgebyr når et fartøy føres inn i Fiskeridirektoratets register over 
merkepliktige norske fartøy (merkeregisteret). Gebyret er uendret siden 2011. Det er også den 
årlige medle	msavgiften. Satsene varierer med fartøyets lengde for både gebyret og avgiften. 	
Innmeldingsgebyret varierer fra 2000 kroner for de minste fartøyene til 6000 kroner for de største.	 	
Gebyret ved behandling av søknad om ervervstillatelse, utskifting av fartøy,	 tildeling av konsesjon 	
og årlig deltakeradgang e	r redusert siden 2011. Gebyret var 	da	 1 000 kroner på det laveste og 6	 	
000 kron	er på det høyeste. Per 2016	 er gebyret 500 kroner på det laveste og 4	 000 kroner på det 	
høyeste	, dvs. 	en reduksjon på 	hhv. 	50 	og	 33	 pst. 	 	
Gebyr ved søknader om akvakulturvirksomhet	 har to satser. 	Søknader i henhold til akvakultur	-	
loven og forskrifter hjemlet i denne	 gir et gebyr på	 kr. 12	 000. 	Søknader om manntallstillatelser, 	
fiskepark og tillatelser til fangst	basert akvakultur gi	r et gebyr på	 kr. 3	 000	. Gebyrene er ikke endret 	
 	 	 	
1 FOR 1995	-07-10 nr	 684: Forskrift om avgift på enkelte farlige stoffer, anlegg og innretninger som omfattes 	
av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. 
http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd	-19950710	-0684.html

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
siden 2011. I tillegg kommer en 	årlig kontroll	- og tilsynsavgift.	 Denne er økt til dels betydelig, med 	
mellom 34 og 100 pst. fra 2011 avhengig av objekt. 	 	
Tidligere var det også et g	ebyr for kjøperregistreri	ng	, for	 de som skulle kjøpe fangst i første hånd. 	
Dette gebyret 	ble fjernet i desember 2014	, men var frem til da 	på 	kr. 	5 000. 	 	
Inntektene fra gebyrene under Fiskeridirektoratet er fra 2012 slått sammen til én post. Inntektene 
ble redusert med 6 pst. fra 2	009 til 2015, fra 17 til 16 mill. kroner. Det fremgår ikke av offentlig 	
tilgjengelige dokumenter hvordan inntektene er fordelt mellom gebyrene. Tallene for perioden 
2009	-11 viser at inntektene fra gebyrene for akvakulturvirksomhet er nesten halvert i denne	 	
perioden,	 mens det er mindre endringer i de andre gebyrene. 	 	
4.7	 	Justervesenet	 	
4.7.1	 	Omlegging av Justervesenets finansieringsmodell fra 2016 	 	
Justervesenets gebyrer er hjemlet i fors	krift om måleenheter og måling	, kap. 6	. Fra 1. januar 2016	 	
ble det 	innført en ny f	inansieringsmodell for Justerve	senets tilsyn	. Formålet var bl.a. å kunne ta i 	
bruk mer målrettede tilsyns	former enn det tradisjonelle periodiske tilsynet: Risikobasert tilsyn, 	
stikk	prøve	basert tilsyn og informasjonskampanjer er tilsynsformer som ikke la	r seg gebyr	-	
finansiere, men som på enkelte områder er langt mer effektive enn periodisk tilsyn.	1 Omleggingen 	
inne	bar at gebyret ble erstattet med en årsavgift for	 flere av tilsynsområde	ne: 	Gjennom	-	
strømningsmålere som benyttes for salg av drivstoff på 	bensinstasjoner ol.	, gjennom	strøm	-	
ningsmålere for salg av flytende gass (LPG)	, vekter i dagligvarebutikker og post i butikk og post	-	
kontor	, taksametre	, fiskemottak og elektrisitetsmålere.	 Der 	den 	periodisk	e kontroll	en er videreført, 	
er det 	innført en geb	yrmodell som består av et oppmøtegebyr 	med tillegg av	 et gebyr per time 	
Justervesenet bruker på stedet.	 	
Det er kun gebyre	ne	 som faller innenfor rammen av dette oppdraget. På grunn av den nye 	
finansieringsmodellen er ikke gebyrsatsene i 2016 og 2011 direkt	e sammenlignbare. Gebyr	sat	-	
sene er derfor beskrevet for hvert av årene nedenfor.	 	
4.7.2	 	Gebyrsatser per 2016	 	
Gebyrer betales ved behandling av søknader og ved tilsyn.	 	
Gebyr for behandling av søknad om godkjenning	 betales av d	en som søker om typegodkjenning 	
eller	 førstegangsgodkjenning	. Gebyret utgjør	 kr 4	 060 per oppmøte på brukerstedet og kr 1	 880 	
per time Justervesenet bruker på stedet. Behandles søknaden om godkjenning i Justervesenets 
lokaler, er gebyret kr 1	 620 per time.	 	
Gebyr f	or tilsyn med internkontroll og tilsyn med krav til ferdigpakninger 	utgjør	 kr 4	 200 per 	
oppmøte på brukerstedet og kr 1	 890 per time Justervesenet bruker på tilsynet. Utføres tilsynet i 	
Justervesenets lokaler, er gebyret kr 1	 680 per time.	 	
I tillegg kommer	 gebyrer for tilsyn	 som betales av de som	 bruker måleredskap og utfører målinger	. 	
Disse skal betale	 gebyr per oppmøte på brukerstedet og gebyr per time J	ustervesenet bruker på 	
tilsynet, som oppgitt i 	 Tabell 	4.3 nedenfor	. 	
 	 	 	
1 Årsrapporten for 2015, s. 9.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	17	 	
Tabell 	4.3 Gebyrer for tilsyn 	under Justervesenet	 	
Måleredskap/målinger	 	Kapasitet	 	Gebyr per oppmøte 
i kr	 	
Timegebyr i kr	 	
Mellomstore vekter	 	Fra 500 kg 	til 5	 000 	
kg 	
7 840	 	1 960	 	
Tungvekter	 	Over 5	 000 kg	 	15	 880	 	1 960	 	
Store målesystemer for 
kontinuerlig og dynamisk 
måling av andre væsker enn 
vann	 	
Over 400 l/min	 	4 580	 	2 120	 	
Andre måleredskaper og 
målinger, og tilsyn som ikke 
medfører transport og bruk 
av 	spesielt måleutstyr	 	
 	4 200	 	1 960	 	
Mellomstore vekter	 	500	-5 000 kg	 	7 840	 	1 960	 	
4.7.3	 	Gebyrsatser per 2011	 	
Per 2011 	skulle	 gebyr	 betales ved behandling av godkjenninger, vedtak, tilsyn og kontroll med at 	
kravene i forskriften blir oppfylt.	 	
Gebyr ved kontroll og 	godkjenning av måleredskaper	 	
Det skulle betales gebyr for Justervesenets kontroll og godkjenning av måleredskaper under bruk 
og for førstegangsgodkjenning og installasjonskontroll av måleredskaper. Følgende gebyrsatser 
gjaldt for kontroll og godkjenning av	 måleredskaper:	 	
Tabell 	4.4 Kontrollgebyr måleredskap	, Justervesenet	 	
Måleredskap	 	Kapasitet	 	Kontrollgebyr 	i kr	 	
Automatiske vekter og 
flerdimensjonsmålere 	 	
Alle 	 	4 730 	 	
Små gjennomstrømningsmålere 	 	Opptil 60 l/min 	 	670 	 	
Mellomstore 
gjennomstrømningsmålere 	 	
Fra 60 l/min til 400 l/min 	 	1 310 	 	
Store gjennomstrømningsmålere 	 	Over 400 l/min 	 	4 820 	 	
Små ikke	-automatiske vekter 	 	Opptil 500 kg 	 	890 	 	
Mellomstore ikke	-automatiske vekter 	 	Fra 500 kg til 5	 000 kg 	 	2 190 	 	
Store ikke	-automatiske vekter 	 	Over 5	 000 kg 	 	6 460 	 	
Taksameter 	 	Alle 	 	2 060 	 	
 
For kontroll og godkjenning av måleredskap som ikke er underlagt faste gebyr, skulle det betales 
et gebyr på kr 1	 560 per time Justervesenet	 bruker på kontrollen på stedet. Det skulle betales kr 	
390 per påbegynte kvarter.	 	
I tillegg kom eventuelle transportkostnader dersom Justervesenet måtte benytte eksterne aktører 
for å (bistå med å) transportere utstyr som ble benyttet for å utføre kontroll	 av et måleredskap.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
Gebyr ved annen kontroll	- og tilsynsaktivitet	, samt oppfølging av kontrollsystem	 	
For kontroll	- og tilsynsaktiviteter som ikke ble omfattet av gebyrene over og som ble utført i 	
Justervesenets lokaler, skulle det betales et gebyr på kr	 1 260 per time Justervesenet brukte på 	
aktiviteten. Det skulle betales kr 320 per påbegynte kvarter. 	 	
For kontroll	- og tilsynsaktiviteter som ikke ble omfattet av gebyrene over og som nødvendiggjorde 	
reisevirksomhet, skulle det betales et gebyr på kr 2	 870 per time Justervesenet brukte på å utføre 	
aktiviteten på kontrollstedet. Det skulle betales kr 720 pe	r påbegynte kvarter. Dersom reise	- og 	
oppholdsutgifter kunne knyttes til en ansvarlig, skulle det i tillegg til timegebyret betales 
nødvendige reise	- og oppholdsutgifter etter Statens reiseregulativ. Dersom reise	- og 	
oppholdsutgiftene ikke kunne knyttes ti	l en ansvarlig, kunne Justervesenet bestemme at det 	
skulle betales et gebyr på kr 3	 340 per time i stedet for timegebyret som angitt i annet ledd. Det 	
skulle i slike tilfeller betales kr 830 per påbegynte kvarter. 	 	
Gebyr for oppfølging av kontrollsystem fo	r elektrisitetsmålere 	ble fastsatt t	ilsvarende. 	 	
4.7.4	 	Inntektene fra gebyrene under Justervesenet	 	
Inntektene fra gebyrene under Justervesenet oppgis samlet 	i de offentlig tilgjengelige dokumen	-	
tene. Gebyrinntektene er økt med 43 pst. fra 2009 til 2015, fra 46 t	il 66 mill. kroner. Dette var altså 	
før omleggingen i 2016.	 	
4.8	 	Luftfartstilsynet	 	
Luftfartstilsynet administrerer tre hovedtyper gebyr: 	Gebyr for utstedelse av tillatelser (regist	re-	
ring), gebyr for virksomhetstilsyn (årsgebyr) og gebyr for særskilte inspeksj	oner og tjenester. 	
Gebyrene fastsettes i	 forskrift	 om gebyr til Luftfartstilsynet.	1 	
Vista Analyse gikk igjennom Luftfartstilsynets gebyrordninger i 2013, «Brukerfinansiering i 
Luftfartstilsynet», Vista Analyse	-rapport 2013/11. Vi anbefalte da at gebyrene 	ikke skulle legges 	
om til sektoravgifter, men videreføres som gebyrer. Vi konstaterte	 dessuten	 at det hadde vært 	
gjort en del endringer i positiv retning siden Vista Analyse (2011), og anbefalte at dette arbeidet 
ble videreført.	 I praksis innbar dette endr	inger i enkeltgebyrer, og ikke større endringer i systemet 	
som sådan. Fra 2011 til 2013 var enkelte gebyrer økt og andre redusert for å samsvare bedre 
med de kostnadene de var ment å dekke. Videre var det gjort endringer i vektklasser slik at 
skjevfordelin	gen vi påpekte i Vista Analyse (2011) ble mindre. 	 	
I forbindelse med denne rapporten har vi gått igjennom satsene for et stort utvalg av 
Luftfartstilsynets gebyrer i 2011 og 2016. Endringene lar seg ikke lett oppsummere: Det er et stort 
antall gebyrer, og 	inndelingen av gebyrene i forskriften samsvarer ikke med tredelingen gjengitt 	
over. De fleste gebyrene er økt om lag tilsvarende som prisstigningen. Dette gjelder bl.a. 
gebyrene for registrering av luftfartøy mv. i Norges Luftfartsregister, som er økt med 	om lag 12	 	
pst. nominelt. Noen er imidlertid økt mer	: G	ebyrene for 	godkjenning av CAMO	 	
(førstegangsgodkjenning og årsgebyr)	 er for eksempel økt 	med 5	0-70	 pst.	 Andre er redusert.	 	
Under er noen eksempler. 	 	
Inntektene fra gebyrene under Luftfartstilsynet oppgi	s samlet i de offentlig tilgjengelige dokumen	-	
tene. Gebyrinntektene økte med kun 2 pst. fra 2009 fra 2015, fra 126 til 128 mill. kroner. Utvik	-	
lingen har imidlertid vært langt mer ustabil enn disse tallene skulle tilsi, se 	Figur 	4.1. Vår forståelse 	
er at denne utviklingen i stor grad har vært et resultat av et bevisst arbeid for å bringe gebyrene i 
samsvar med Finansdepartementets retningslinjer. 	 	
 	 	 	
1 Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv.: 	https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/201	6-01-25	-74

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	19	 	
Figur 	4.1: Utviklingen i Luftfartstilsynets gebyrinntekter 2009	-2015, mill. kroner	 	
 	
Kilde: Statsregnskapet for de ulike årene.	 	
4.8.1	 	Eksempler på endringer i gebyrsatsene 	 	
Gebyr for registrering av luftfartøy mm. i Norges 	Luftfartsregister	 	
Disse gebyrene skal dekke kostnader for arbeid ved gjennomgåelse av dokumentasjon, 
registrering av rettigheter i luftfartøy og utstedelse av attester og bevis. 	 	
Registrering av luftfartøy, eierskifte mv.	 	
Det er faste satser etter fartøyets vekt. Den laveste satsen (for seilfly, motorseilfly og ballong) er 
økt fra kr 	2 840	 i 2011 til kr 3	 180	 i 2016, en økning på 	12	 pst.	 Den høyeste satsen	 (for motordrevet 	
luftfartøy fra 10	 001 kg) er økt fra kr 13 800	 i 20	11	 til kr 14	 100 i 2016, en økning på 2 	pst	. 	
Tabell 	4.5 Gebyr for registrering av luftfartøy m.m.	 	
 	2011	 	2016	 	Endring	 i pst.	 	
Seilfly, motorseilfly og ballong	 	2 840	 	3 180	 	12	 pst.	 	
Motordrevet luftfartøy 	t.o.m. 2	 000 kg	 	3 760	 	4 210	 	12	 pst.	 	
Motordrevet luftfartøy fra 2	 001 til 5	 700 kg	 	5 620	 	6 300	 	12	 pst.	 	
Motordrevet luftfartøy fra 5	 701 til 10	 000 kg	 	 9 800	 	10	 550	 	8 pst.	 	
Motordrevet luftfartøy fra 10	 001 kg 	 	13 800	 	14	 100	 	2 pst.	 	
 
Registrering av 	pantedokument mv.	 	
Det er faste satser etter pantedokumentets pålydende. Den laveste satsen er økt fra kr 2	 400 i 	
2011 til kr 2	 690 i 2016, en økning på 12 	pst.	 Den høyeste satsen er økt med 2 	pst.	, fra kr 15	 150 	
i 2011 til kr 15	 500 i 2016.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	4.6 Gebyr for registrering av pantedokument mv.	 	
 	2011	 	2016	 	Endring	 pst. 	 	
Pantedokument pålydende t.o.m. kr 500	 000	 	2 400	 	2 690	 	12 	pst.	 	
Pantedokument pålydende over kr 500	 000 t.o.m. 	
kr 10	 000	 000	 	
4 420	 	4 960	 	12 	pst.	 	
Pantedokument pålydende over kr 10	 000	 000 	
t.o.m. kr 100	 000	 000	 	
8 200	 	9 000	 	10 	pst.	 	
Pantedokument pålydende over kr 100	 000	 000	 	15	 150	 	15	 500	 	2 pst.	 	
 
Gebyr for	 godkjenning av CAMO	 	
Disse gebyrene skal iht. forskriften dekke kostnader ved gjennomgåelse og godkjenning av 
driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon. 	 	
Det er faste satser etter fartøyets vekt. 	 	
 
Tabell 	4.7 Årsgebyr og g	ebyr	 for 	førstegangs	godkjenning av CAMO	 	
 	Førstegangsgodkjenning	 	Årsgebyr	 	
 	2011	 	2016	 	Endring	 	
i pst.	 	
2011	 	2016	 	Endring	 	
i pst.	 	
Grunngebyr	 	8 200	 	12	 900	 	57 	pst.	 	5 100	 	8 780	 	72 	pst.	 	
Tillegg for hver 
luftfartøymodell/variant med 
MTOW t.o.m. 	2 000 kg	 	
10	 250	 	16	 500	 	61 	pst.	 	7 180	 	12	 350	 	72 	pst.	 	
Tillegg for hver 
luftfartøymodell/variant med 
MTOW fra 2	 001	-5 700 kg	 	
22	 550	 	33	 900	 	50 	pst.	 	13	 320	 	22	 050	 	66 	pst.	 	
Tillegg for hver 
luftfartøymodell/variant med 
MTOW over 5	 701 kg	 	
35	 870	 	54	 000	 	51 	pst.	 	20	 500	 	34	 100	 	66 	pst.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	21	 	
4.10	 Mattilsynet	 	
4.10.1	 Oversikt over gebyrer og satser 	 	
Gebyrene deles inn i to hovedgrupper: Gebyrer for særskilte ytels	er 	og gebyrer/avgifter for tilsyn 	
og kontroll. Gebyrene er nedfelt i ulike forskrifter, jf. henvisninger under. 	 	
Gebyrer 	for særskilte ytelser fra Mattilsynet	1 	
Særskilte ytelser vil typisk være behandling av søknader om godkjenninger (produkter samt 
transportenheter, fartøy, anlegg, virksomheter og områder) og utstedelse av attester, sertifikater 
og erklæringer. Det	 opereres med åtte gebyrklasser, og satsene i gebyrklassene skal 	speile antall 	
timeverk, fra 1	-2 timeverk til 5 ukeverk og oppover	. Satsen i hver gebyrklasse er økt med 53 	pst.	 	
siden 2011.	 	
Gebyrer for tilsyn og kontroll	 	
Per 1. september 2010 var det fire 	gebyrer i denne kategorien.	2 	
i) 	Gebyr, ytterligere offentlig kontroll	3: Gebyret utgjorde i 2011 kr 1 440, og er i 2016 kr 	
2 200. Det tilsvarer en økning på 53 	pst.	 	
ii) 	Gebyr, veterinær grensekontroll	4: Gebyret består av en sats per forsendelse, i tillegg 	
til en	 sats per tonn. I 2016 er gebyret kr 2	 200 per forsendelse, sammenlignet med kr 	
1 440 i 2011. Det tilsvarer en økning på 53 	pst. 	For små forsendelser betales i stedet 	
en lavere sats	. I 2016 er gebyret kr 1	 470, sammenlignet med kr 940 i 2011.	 Det 	
tilsvarer	 en økning på 56 	pst.	 I tillegg kommer ev. overtids	-, vente	- og kopigebyr.	 	
iii) 	Gebyr, kjøttkontroll	5: Gebyr for 	kjøttkontroll ved slakteri	 fastsettes på grunnlag av 	
antall dagsverk kjøttkontroll, à 7,5 timeverk, i henhold til årsplan fra slakteriet, etter 
en d	agsverksats	. Dagsverksatsen er økt med 53 	pst.	 siden 2011, fra kr 3	 600 til kr 	
5 505.	 	
iv)	 	Gebyr, kontroll med skjellproduksjon	6: Gebyrsatsen er kr 7	 020 per produksjons	om	-	
råde per år, men denne satsen er under vurdering. Gebyret er beregnet basert på 
forutse	tningen i statsbudsjettet for 2010 om inntekter fra gebyret på 2,1 mill. kroner, 	
der det ble antatt om lag 300 skjellanlegg i drift. Gebyret var bare ment å skulle deler 
av utgiftene til skjellkontrollen, da en av hensiktene med gebyret var å oppnå siling,	 i 	
den forstand at det ikke ble meldt inn produksjonsområder som uansett ikke ville 
være i drift. I 2010 var det budsjettert med inntekter på 2,2 mill. kroner, men bare kr 
378	 000 ble faktisk innkrevd. Mindreinntekten skyldes at betydelig færre lokaliteter	 	
var i drift enn antatt ved budsjettering. 	 	
 	 	 	
1 Hjemlet i 	Forskrift om betaling av gebyr for særskilte ytelser fra Mattilsynet: 	https://lovdata.no/	dokument/	-	
SF/forskrift/2004	-02	-13	-406	. 	2 Gebyr for kontroll med økologisk produksjon mv. er ikke inkludert her. Dette kreves inn av Debio og 
inntektsføres i deres regnskap. 	 	3 Hjemlet i 	Forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen: 	https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004	-	
01	-28	-221#KAPITTEL_5	. 2011	-tall er hentet fra forskrift gjeldende fra 17.12.2010, tilgjengelig fra: 	https:/	/lov	-	
data.no/	dokument/LTI/forskrift/2010	-12-17	-1852	 	
4 Hjemlet i Forskrift 	om gebyr for veterinær grensekontroll: 	https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010	-03-	
03	-307	. 	5 Hjemlet i Forskrift om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll: 	https://lovdata.no/	dokument/SF/	-	
forskrift/2005	-12	-27-1726	. 	6 Hjemlet i animaliehygieneforskriften, 	http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho	-20081222	-1624.html	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
4.10.2	 Inntektene fra gebyrene under Mattilsynet	 	
Samlet sett har inntektene fra gebyrene under Mattilsynet økt med 31 pst. fra 2009 til 2015, fra 
105 til 137 mill. kroner. Underveis er gebyrstrukturen endret slik at det	 i liten grad er mulig å følge 	
utviklingen i enkeltgebyrer gjennom hele perioden. 	Figur 	4.2 gir en oversikt over utviklingen i de 	
ulike gebyrene	. gebyr for skjellkontr	oll er tatt ut: Her har vi tall bare for 2010, og inntektene var på 	
kun 0,4 mill. kroner. 	 	
Figur 	4.2: Utviklingen i Mattilsynets gebyrinntekter 2009	-2015, mill. kroner	 	
 	
Kilde: Mattilsynets årsrapporter.	 	
4.11	 Miljødirektoratet	 	
Miljødirektoratet ilegger gebyr etter forurensingsforskriften, deklareringsforskriften, klima	kvote	for	-	
skriften og avfallsforskriften. Gebyret for kjemikaliekontroll	 er delt med Arbeids	tilsynet. 	Miljødirek	-	
toratet ble etablert 1. juli 2013, ved at 	Klima	- og forurensingsdirektoratet ble slått sammen	 med 	
Direktoratet for Naturforvaltning.	 	
4.11.1	 Gebyr etter 	forurensingsforskriften	 	
Miljødirektoratet krever inn gebyr for arbeidet med tillatelser etter forurensningslove	n og for 	
arbeidet med kontroll av virksomhetene. Gebyrene er hjemlet i forurensningsforskriftens kap. 39. 
Gebyrsatsene er endret med om lag 10 pst. nominelt fra 	2011 	til 2016	. 	
4.11.2	 Gebyr etter 	deklareringsforskriften	 	
Gebyrene 	som i dag er hjemlet i deklarerin	gsforskriftens kap. 3, 	var 	frem til 1. juni 2015 	hjemlet i 	
forskrift om merking mv. av farlige kjemikalier	. Gebyrene gjelder kjemikalier som produseres eller 	
importeres i Norge, og som skal deklareres til produktregisteret. For disse kjemikaliene skal 	det 	
betales et årlig gebyr til statskassen.	 Gebyret er uendret siden 2011. 	 	
Gebyret er kr 820 for hvert av de 100 første deklarasjonspliktige stoffer og stoffblandinger, og kr 
135 per stoff og stoffblanding utover dette. Gebyret skal ikke overstige kr 110 000 	i året for den 	
enkelte omsetter, importør eller produsent.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	23	 	
Tabell 	4.8 Gebyrsatser i forurensingsforskriften	 	
Gebyr i kr	 	2011 	 	2016	 	Endring i pst.	 	
Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser	 	 	 	
Sats 1	 	110	 400	 	121	 000	 	9,6 	pst.	 	
Sats 2	 	79	 000	 	86	 800	 	9,9 	pst.	 	
Sats 3	 	51	 000	 	56	 000	 	9,8 	pst.	 	
Sats 4	 	19	 600	 	21	 500	 	9,7 	pst.	 	
Gebyr for endring av tillatelser	 	 	 	 	
Sats 1	 	45	 300	 	50	 000	 	10,4 	pst.	 	
Sats 2	 	21	 400	 	23	 400	 	9,3 	pst.	 	
Sats 3	 	5 200	 	5 700	 	9,6 	pst.	 	
Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse	 	
Risikoklasse 1	 	19	 700	 	21	 600	 	9,6 	pst.	 	
Risikoklasse 2	 	14	 800	 	16	 300	 	10,1 	pst.	 	
Risikoklasse 3	 	11	 400	 	12	 500	 	9,6 	pst.	 	
Risikoklasse 4	 	4 400	 	4 800	 	9,1 	pst.	 	
Gebyr for kontroll i 	virksomheter uten tillatelse	 	 	 	
Sats 1	 	19	 100	 	21	 000	 	9,9 	pst.	 	
Sats 2	 	14	 400	 	15	 900	 	10,4 	pst.	 	
Sats 3	 	11	 400	 	12	 100	 	6,1 	pst.	 	
Sats 4	 	4 300	 	4 700	 	9,3 	pst.	 	
Sats 5	 	2 100	 	2 300	 	9,5 	pst.	 	
Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)	 	 	 	 	
Sats 1	 	208	 700	 	229	 000	 	9,7 	pst.	 	
Sats 2	 	133	 200	 	146	 100	 	9,7 	pst.	 	
Sats 3	 	79	 100	 	86	 900	 	9,9 	pst.	 	
Sats 4	 	44	 000	 	48	 200	 	9,5 	pst.	 	
4.11.3	 Gebyrer etter	 klimakvoteforskriften	 	
Klimakvoteforskriftens kap	. 9 gir informasjon om gebyrer knyttet til kvoteplikt og handel med 	
kvoter for utslipp av klimagasser. Klimakvoteforskriften ble endret 20. januar 2014 etter forslag til 
nye gebyrsatser for utstedelse av kvoter og konto i kvoteregisteret fra Miljødirektorat	et.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
Endringene innebar:	 	
�x 	Reduksjon i gebyret for hver klimakvote utstedt av staten fra 56 øre til 44 øre. 	 	
�x 	Differensiering av gebyr for å søke om opprettelse av konto i kvoteregisteret mellom 
forskjellige typer kontoer. Frem til 2014 var gebyret for 	søknad	 likt for alle 	kontoer	: 400 	
kroner. Etter endringen ble satsene som følger:	 	
o 	gebyr for søknad om opprettelse av driftskonto eller verifikatørkonto	: kroner	 	
o 	gebyr for søknad om opprettelse av personkonto eller handelskonto	: 1200 kroner	 	
o 	gebyr for søknad om 	oppre	ttelse av handelsplattformkonto:	 150	 000 kroner. 	 	
�x 	Differensiering av årlig gebyr for å inneha konto i kvoteregisteret mellom forskjellige typer 
kontoer Frem til 2014 var det årlige gebyret for å inneha konto i kvoteregisteret 400 
kroner. Etter endrin	gen ble satsene som følger:	 	
o 	Årlig gebyr for å inneha driftskonto eller verifikatørkonto	: kroner	 	
o 	Årlig gebyr å inneha personkonto eller handelskonto	:1200 kroner	 	
o 	Årlig gebyr for å inneha handelsplattformkonto	: 150	 000 kroner. 	 	
�x 	Gebyr for godkjennelse av ut	slippsrapporter:	 	
o 	Høyeste gebyrklasse økt fra 30	 000 kroner til 40	 000 kroner	 	
o 	Laveste gebyrklasse redusert fra 13	 500 kroner til 5	 700 kroner.	 	
o 	Luftfartøyoperatører omfattet etter 2014	 	
o 	Virksomheter med utslipp under 25 000 tonn per år unntatt for gebyret ett	er 2014.	 	
Gebyr for inspeksjoner er uendret siden 2011. Ved utøvelse av forurensningsmyndighetens 
inspeksjonsvirksomhet i forbindelse med kontroll av kvotepliktiges utslippsrapporter skal det 
betales gebyrer til statskassen etter følgende satser: 	 	
- 	Høy gebyr	klasse: kr 70	 000	 	
- 	Middels gebyrklasse: kr 40	 000	 	
- 	Lav gebyrklasse: kr 22	 000	 	
Videre ilegges gebyrer for godkjennelse av luftfartøyoperatørens overvåkningsplan. Disse ble sist 
endret i mai 2012 og er som følger:	 	
Gebyr for nye overvåkningsplaner: 	 	
- 	Høy gebyrkl	asse: kr 25	 900	 	
- 	Middels gebyrklasse: kr 15	 600	 	
- 	Lav gebyrklasse: kr 5	 200	 	
Gebyr for reviderte overvåkningsplaner: 	 	
- 	Høy gebyrklasse: kr 13 000	 	
- 	Middels gebyrklasse: kr 7 800	 	
- 	Lav gebyrklasse: kr 2 600	 	
4.11.4	 Gebyr etter 	avfallsforskriften	 	
Gebyr etter 	avfallsforskriften omfatter følgende gebyrer:	 	
�x 	Gebyr for farlig avfall. Per 2011 var satsen på kr 40 per tonn avfall inntil 1000 tonn per 
år, i tillegg til en minstesats på 100 kr. Per 2016 er satsen redusert til kr 35 per tonn. 
Minstesatsen er uendret.	 	
�x 	Geb	yr for import og eksport på avfall. Per 2011 var satsene henholdsvis kr 3	 800 og kr 	
8 200 for import og eksport. Per 2016 er satsen lik for import og eksport	: kr 11	 600.	 	
�x 	Gebyr for behandling av EE	-avfall, der returselskap skal dekke kostnader til drift av 	EE	-	
registeret, med en andel tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel for alle 
EE	-produkter. Miljødirektoratet fastsetter gebyrets størrelse for hvert returselskap, og kan 	
gi nærmere bestemmelser om innbetalingen	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	25	 	
4.11.5	 Inntektene fra gebyrene under M	iljødirektoratet	 	
Inntektene fra gebyrene under Miljødirektoratet har økt med 40 pst. fra 2009 til 2015, fra 55 til 77 
mill. kroner. Inntektene er delt inn i fire kategorier i statsregnskapet, etter en omlegging i 2013. 
Som følge av omleggingen er det ikke 	mulig å sammenlikne inntektene innad i hver kategori, men 	
fordelingen i 2015 var som følger, se Prop. 1 S Klima	- og miljødepartementet kap. 4420 for 	
nærmere omtale av de ulike postene:	 	
- 	Gebyrer på forurens	ningsområdet, post 04: 41,3 mill. kroner	 	
- 	Gebyrer ti	l fylkesmennenes miljøvernavdelinger, post 06: 20,8 mill. kroner	 	
- 	Gebyrer ifm. kvotesystemet, post 07: 9,7 mill. kroner	 	
- 	Gebyrer på naturforvaltningsområdet, post 08, 4,7 mill. kroner	 	
Gebyrene på naturforvaltningsområdet omfatter også gebyrer ifm. jegerprøve	n, men beløpene er 	
så små at vi ikke korrigerer for dette. 	 	
4.12	 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	 	
Nasjonal 	kommunikasjonsmyndighet (NKM, t	idligere Post	- og teletilsynet) k	rever inn en rekke 	
gebyrer	, blant annet 	Ekomtilbydergebyr, posttilbydergebyr, frekvensgeby	r, autorisasjonsgebyr, 	
utstyrs	- og leverandørgebyr og nummergebyr. Stortinget vedtar ved behand	lingen av 	
statsbudsjettet årlig hvor mye 	NKM 	skal kreve inn i gebyr det kommende året. Det fastsatte 	
beløpet skal så kreves inn fra dem som har plikt til å 	betale gebyr etter lov og forskrift, bl.a. 	
markedsaktørene i de ulike markedene for elektronisk kommunikasjon. Gebyrberegningen består 
i å fordele kost	nadene forholdsmessig mellom de	 som skal betale gebyr. Reglene om gebyr er 	
gitt i Ekomloven § 12	-11. Bere	gningsnøkkel	en som fordeler gebyr mellom de	 som skal betale 	
gebyr, er gitt som regler i Gebyrforskriften	2. 	
Gebyrsatsene avhenger derfor av to faktorer: Beløpet Stortinget vedtar at NKM skal kreve inn, og 
beregningsnøkkelen. Beregningsnøkkelen har vært den 	samme siden 2010:	3 	
1. 49 	pst.	 kreves fra tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett, elektronisk kommunika	-	
sjonstjeneste og tilhørende fasilitater, sertifikatutsteder som er registreringspliktig etter 
lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur § 18, ell	er som faller innunder frivillige 	
sertifiseringsordninger eller selvdeklarasjonsordninger, jf. § 16a, innehavere av løyve til 
bruk av nummer, navn og adresseressurser og virksomheter som deler ut domenenavn 
under norske landtoppdomener	 	
2. 41 	pst.	 kreves fra i	nnehaver av frekvensløyve	 	
3. 8 pst.	 kreves fra registrert importør, produsent og radioforhander, fra autorisert installatør 	
og fra innehavere av løyve for aeromobilt utstyr og nødpeilesender og annet radioutsyr 
og som gebyr for nasjonal godkjenning for radio	- og terminalutstyr, og	 	
4. 2 pst.	 kreves fra postoperatør.	 	
Inntektene fra gebyrene under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har økt med 9 pst. fra 2009 
til 2015, fra 160 til 174 mill. kroner.	 	
 	 	 	
1 Ekomloven §12	-1: http://www.lovdata.no/all/tl	-200307	04	-083	-012.html#12	-1. 	2 Forskrift om gebyr til Post	- og teletilsynet, se 	http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-20050221	-	
0168.html	. 	3 Jf. § 1 i forskrift o	m gebyr til Post	- og teletilsynet

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
4.13	 Norges vassdrags	- og energidirektorat (NVE)	 	
Gebyrene er knyttet til 	sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg	1, tilsyn med elekt	-	
riske anlegg og fjernvarmeanlegg	2, miljøtilsyn	3, beredskapstilsyn	4, tilsyn med utenlands	konse	-	
sjoner	5 og saksbehandling og tilsyn med elsertifikatordningen	6. Informasjon om gebyrene	 er ikke 	
offentlig tilgjengelig, men 	innhentet 	direkte 	fra NVE. 	 	
Med unntak av 	gebyret for tilsyn med elsertifikatordningen	, fastsettes gebyrene ved at NVEs 	
totale tilsynsutgifter fordeles på de ulike aktørene ut fra bestemte faktorer. For eksempel fordeles 
utgifter ved sikkerhetstilsyn på landets anleggseiere og fastsettes ut fra en dams bruddkon	-	
sekvens, høyde og oppnevnt magasinvolum. Det er derfor ikke mulig å si noe om utviklingen i 
gebyrsatsene for denne type gebyrer.	 	
Gebyr 	for 	saksbehandling	 og tilsyn	 med elsertifaktordning	en har generelle gebyrsatser. 	Gebyret 	
er lagt på de elsertifikatberettigede og kreves inn i forbindelse med godkjenning av anlegg. 
Gebyret var i 2012 kr 30	 000 for alle anlegg. Gebyret ble endret og differensiert i 2013. Gebyrene 	
som 	gjelder for anlegg som søker om godkjennelse etter 1.2.2013 er 	presentert i 	Tabell 	4.9. 	
Inntektene fra gebyrene under NVE har økt med 52 pst. fra 2009 til 2015, fra 46 til 69 mill. kroner.	 	
Tabell 	4.9 Gebyr for saksbehandling og t	ilsyn med elsertifikatordningen	 	
Anlegg	 	Gebyr (kr)	 	
Mindre enn 100 
kW 	 	
15 000	 	
Fra og med 100 kW opp til 5 
MW 	 	
30 	000	 	
Fra og med 5 MW eller 
større 	 	
60 000	 	
Opprusting og utvidelse av eksisterende 
kraftverk,	 uansett	 størrelse 	 	
60 000	 	
4.14	 Oljedirektoratet	 	
Gebyrene	 under 	Oljedirektoratet	 er knyttet til undersøkelsestillatelser, seismiske undersøkelser, 	
utvinningstillatelser og utskrift av	, og 	registrering i	, Pet	roleumsregisteret. De tre førstnevnte	 er 	
hjemlet i 	petroleumsforskriften	7 og	 de	n sistnevnte	 i petroleumsregisterforskriften	8. I t	illegg til disse 	
 	 	 	
1 Hjemlet i damsikkerhetsforskriften og forskrift om internkontroll, hhv. 	http://www.lovdata.no/cgi	-wift/	-	
ldles?doc	=/sf/sf/sf	-20091218	-1600.html	 og 	https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011	-10	-28	-1058	 	2 Hjemlet i energiloven § 10	-1, 	https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990	-06	-29	-50. Gebyrene betales for 	
tilsyn etter energilovforskriften § 3	-5 a for dekning av NVEs utgifter, 	https://lovdata.no/dokument/	SF/fors	krift/	-	
1990	-12-07	-959	 	3 Hjemlet i internkontrollforskriften, jf. henvisning i note over. 	 	4 Hjemlet i energilovforskriften, 	http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/	sf/sf	-19901207	-0959.html	 	5 Hjemlet i energiloven § 10	-1 første ledd, tredje punktum.	 	6 Hjemlet i lov og forskrift om elsertifikater.	 	7 Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet: 	http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-19970627	-	
0653.html	. 	8 Forskrift om Petroleumsregisteret, 	http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-19970619	-0618.html	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	27	 	
gebyrordningene kommer refusjon av tilsynsutgifter i henhold til refusjonsforskriften	1. For	 tilsyn 	
med ressursforvaltning kreves det gebyr for deltakelse i lisenskomitémøter, møter om tillatelser, 
måleteknisk tilsyn og brønnregistrering.	 	
Gebyrsatsene for undersøkelsestillatelser, seismiske undersøkelser og gebyr for utvinnings	-	
tillatelse er ikke endret siden 2011. 	 	
Gebyr for utskrift av registeret er en tredjedels rettsgebyr for hver tillatelse som utskriften omfatter. 
Gebyr for registrerin	g av pantsettelser er ti gang	er rettsgebyret. Rettsgebyret var per 2011 kr 860, 	
mens det per 2016 er kr 1	 025.	2 	
Inntektene fra gebyrene under Oljedirektoratet er økt med 77 pst. fra 2009 til 2015, fra 19 til 34 
mill. kroner. 	 	
4.15	 Petroleumstilsynet 	(Ptil)	 	
Ptil	 kan kreve gebyr og sektoravgift for tilsyn og annen oppfølging med arbeidsmiljø og sikkerhet 	
i petroleumsvirksomheten. Det ble fastsatt en ny forskrift om gebyr og sektoravgift 8. januar 2013.	3 	
Denne erstatter tidligere forskrift om refusjon av utgifter f	or tilsyn med sikkerhet og arbeidsmiljø 	
(Refusjonsforskriften).	4 Den viktigste endringen var at refusjonsordningen ble erstattet med en 	
sektoravgift.	 Etter den nye forskriften kan gebyr kreves for tilsyn (revisjoner mv.) rettet mot en 	
konkret virksomhet. 	 	
Tilsyn og annen oppfølging etter den nye forskriften skal faktureres på grunnlag av gjeldende 
timesats. Denne har vært kr 870, kr 885, kr 911 og kr 936 for henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 
2016. 	Petroleumstilsynet kan indeksregulere timesatsene årlig i sams	var med justeringene i 	
statsbudsjettet for lønns	- og prisvekst.	 	
Refusjonsforskriften, som gjaldt før 2013, fastsatte også	 timeprisen tilsynsaktiviteter (inkludert 	
reise) skal faktureres med. 	Fra 1.1.2010 var	 denne fastsatt t	il 820 kr per 	time. 	Timeprisen v	ar ikke 	
gjenstand for årlige indeksreguleringer, men 	skulle 	revideres etter behov. 	 	
Inntektene fra gebyrene under Petroleumstilsynet har økt med 12 pst. fra 2009 til 2015, fra 62 til 
69 mill. kroner.	 	
4.16	 Sjøfartsdirektoratet	 	
Sjøfartsdirektoratet 	krever inn 	gebyrer etter forskrift om gebyr for tjenester som utføres av 	
Sjøfartsdirektoratet (Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff)	5 og forskrift om gebyr for utstedelse av 	
sertifikater og påtegninger til maritimt personell og for utstedelse av båtførerbevis til båtfør	ere	6. 	
Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff	 	
For skip er det et førstegangsgebyr og et årlig gebyr. Førstegangsgebyret er differensiert etter 
lengde og vekt og område det ble bygget. 	Førstegangsgebyr for klassifiserte lasteskip (unntatt 	
 	 	 	
1 Forskrift om refusjon av utgifter for tilsyn med ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten, 	
http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-19970627	-0652.html	 	2 http://www.skatteetaten.no/no/Tabeller	-og-satser/Rettsgebyr/	 	3 Forskrift om adgang til å kreve gebyr 	og sektoravgift for tilsyn og annen oppfølging med arbeidsmiljø og 	
sikkerhet i petroleumsvirksomheten, 	https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013	-01-08	-16 	4 Forskrift om refusjon av	 utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i 	
petroleumsvirksomheten.	 	5 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009	-12	-21	-1738	 	6 	https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009	-12-21	-1739	. Se også nærmere beskrivelse på 	
Sjøfartsdirektoratets hjemmeside: 	https://www.sjofartsdir.no/veiledninger/gebyrer	-for	-2016/

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
beredskapsfartøy) har ø	kt med 21	pst.	 - 30 	pst.	 fra 2011 til 2016, hvorav gebyr for lasteskip bygget 	
i Norge eller innkjøpt fra utlandet har økt med 21 	pst.	 og gebyr for lasteskip bygget i eller utenfor 	
Europa har økt med 30 	pst.	 	
Årsgebyret består av grunngebyr og tilsynsgebyr e	tter fastsatte satser 	som stiger med vekt 	– 1-3 	
kr per nettotonn. Summen av grunngebyr og tilsynsgebyr skal til slutt multipliseres med	 en faktor. 	
Per 2011 var denne faktoren	 1,3832	, mens den per 2016 er 	1,6704	 (en økning på 21 	pst.	). 	
Gebyr for utstedelse	 av sertifikater til maritimt personell 	mv. 	 	
Et personellsertifikat lå	 på 500	-600 kroner	 i 2011, mens det er omtrent 600	-700 kroner i 2016. 	 	
For eksempel koster et	 båtførerbevis	 685 kr i 2016 sammenlignet med 541 kr i 2011 (økning: 27 	
pst.	), og et 	dekk	- og	 maskinoffisersertifikat koster 	771 kr i 2016 sammenlignet med 	632	 i 2011 	
(økning: 22 	pst.	). 	
Inntektene fra gebyrene under Sjøfartsdirektoratet	 	
Inntektene fra gebyrene under Sjøfartsdirektoratet har økt med 20 pst. fra 2009 til 2015, fra 162 
til 195 mill.	 kroner. I statsregnskapet er inntektene delt i to: 	gebyrer for skip og flyttbare innret	-	
ninger i NOR	 utgjør om lag 75 pst. av de samlede inntektene og har økt med 23 pst. i denne 	
periode, mens gebyrer for skip i NIS har økt med 9 pst. 	 	
4.17	 Statens 	legemiddelverk	 	
4.17.1	 Om gebyrene og satsene	 	
Gebyrene som kreves inn av 	Statens l	egemiddelverk er registreringsgebyr, refusjonsgebyr, gebyr 	
for behandling av søknader om apotekkonsesjoner og fiskeoppdrettsgebyr.	 	
Registreringsgebyr	1 	
Registreringsgebyr betales for 	saksbehandling av søknader i forbindelse med bl.a. 	
markedsføringstillatelser (MTer), endringer i MTer, refusjonssøknader og søknader om klinisk 
utprøving. Det finnes svært mange ulike registreringsgebyrer og en rekke ulike satser, se 
Legemiddelverkets hjem	meside for en fullstendig oversikt.	2 Satsene varierer fra noen få tusen til 	
noen hundre tusen kroner. Det høyeste gebyret i 2011 var på 400	 000 kr, mens det høyeste 	
gebyret i 2016 er på 414	 000 kroner.	 	
Refusjonsgebyr	 	
Gebyr for søknad om refusjon (blå resep	t) på nye legemidler. Gebyrsatsene varierer med 	
søknadstype som følger (nye satser fra 1.5.2010):	 	
i) 	Nye virkestoff: kr 100	 000	 	
ii) 	Ny indikasjon: kr 70	 000	 	
iii) Revurdering av refusjonsstatus (flere underkategorier): kr 70	 000	 	
iv)	 Ny formulering: kr 40	 000	 	
v) Biotilsvarende	 legemidler: kr 40	 000	 	
vi)	 For søknadstypene Ny styrke, Ny pakning og Generika betales ikke gebyr.	 	
Begrunnelsen for at de siste ikke er gebyrbelagt er at de krever svært lite arbeid.	 	
 	 	 	
1 Hjemlet i Legemiddelforskriften § 15	-3,http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-2009121	8-1839.	-	
html	. 	2 https://legemiddelverket.no/godkjenning/godkjenning	-av-legemidler/registreringsgebyr	-markedsforing	s-	
tillatelse	-for	-legemidler

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	29	 	
Grunnlaget for økningen av gebyrene fra 1.5.2010 er at refusjonsavgiften før	 dette hadde vært 	
uendret på kr 10	-80	 000 siden 2004, og at en økning var påkrevd for å “nå inntektskravet”, jf. 	
Årsmelding 2009 s. 25.	 	
Gebyr for søknad om apotekkonsesjon	1 	
Søker av apotekkonsesjon til nyopprettet apotek må betale et gebyr på kr 40 000. 	Ge	byret er ikke 	
endret siden 2011.	 	
Fiskeoppdrettsgebyr	 	
Gebyr for behandling av søknader om godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av 
fiskeoppdrettsanlegg er på kr 30	 000. Gebyret er hjemlet under 	Miljødirektoratet	, i Forskrift om 	
rengjøring	 og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg mv. § 4, men kreves inn av Legemiddelverket. 	
Dette gebyret blir sjelden brukt.	 	
4.17.2	 Inntektene fra gebyrene under Statens legemiddelverk	 	
Inntektene fra gebyrene under Statens legemiddelverk er redusert med 1 pst nominelt	 fra 2009 	
til 2015, fra 102 til 101 mill. kroner. Det er dermed en betydelig reduksjon reelt. 	 	
Gebyrinntektene i statsregnskapet omfatter vel å merke bare registreringsgebyret og refusjons	-	
gebyret. Registreringsgebyret utgjør 	97	 pst. av inntektene. I forbi	ndelse med Vista Analyse (2011) 	
innhentet vi informasjon om inntektene fra gebyret for søknad om apotekkonsesjon direkte, og de 
var da på 1,1 mill. kroner. Fiskeoppdrettsgebyret budsjetteres slik vi forstår det under Miljø	direk	-	
toratet. 	 	
 
 	 	 	
1 Hjemlet i apotekforskriften: 	http://www.lovdata.no/cgi	-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf	-20010226	-0178.html	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
Referanser	 	
Fina	nsdepartementet (2006): Retningslinjer for gebyr	- og avgiftsfinansiering av statlige myndig	-	
hetshandlinger. Rund	skriv R	-112/2006, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (2006): Retningslinjer for gebyr	- og avgiftsfinansiering av statlige myndig	-	
hetshand	linger. Opplegg for gjennomgang og tilpasning av eksisterende ordninger. Rund	skriv R	-	
4/2006, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (2015): Bestemmelser om statlig gebyr	- og avgiftsfinansiering. Rundskriv 	
R-11272015, Finansdepartementet.	 	
Vista Analyse (	2011): 	Statlige tilsyns gebyrinntekter, Vista Analyse	-rapport 2011/18	. 	
Vista Analyse (2013): Brukerfinansiering i Luftfartstilsynet, Vista Analyse	-rapport 2013/11	.

Statlige tilsyns gebyrinntekter 2009	-2015 	 	
Vista Analyse 	 	 	31	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, sam	ferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
innen	for konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjon	alt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257	 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no