Steigen kommunes eierskap til Nord-Salten Kraft

Foto: Stig Storheil/NVE, lisens https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/. 66 kV mast ved avkjøring til Steigen fra E6, ukjent tidspunkt. CC BY-SA 4.0.

Report 2026/8

Andreas Stranden Hoel-Holt, Åsmund Sunde Valseth og Haakon Vennemo

Steigen kommunes eierskap til Nord-Salten Kraft

Category	Reports
Sub-Categories	Power and energy Local and regional analysis Strategy and process consulting
Year	2026
Report Number	8
Author(s)	Andreas Stranden Hoel-Holt Åsmund Sunde Valseth Haakon Vennemo
Download	file_download (1.2 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2026/8	 | For Steigen kommune	 	 	
 	
 	
 	
Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
Samfunnsmessig betydning og konsekvenser av 	et eventuelt salg	 	
 
 
Andreas Hoel	-Holt, Åsmund Sunde Valseth og Haakon Vennemo

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/8	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 - Samfunnsmessig betydning og konse-	
kvenser av et eventuelt salg	 	
Rapportnummer 	 	2026/8	 	
Forfattere	 	Andreas Hoel	-Holt, Åsmund Sunde Valseth og Haakon Vennemo	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-765	-7 	
Prosjektnummer	 	25	-ASV	-07	 	
Prosjektleder	 	Åsmund Sunde Valseth	 	
Oppdragsgiver	 	Steigen kommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	12. januar 2026	 	
Kilde forsidefoto	 	66 kV mast 	ved avkjøring til Steigen fra E6, ukjent tidspunkt	. Foto: NVE.	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Kraft og energi, lokal og regional utvikling	, strategi	- og prosessrådgiv	ning	, lokal	- og regio-	
nalanalyse	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, 	næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/8	 	3 	
 
Forord 	 	
Arbeidet med rapporten	 er hovedsakelig gjennomført 	sen	høsten 2025. 	Takk 	til vår kontaktperson Marianne Hansen 	
i Steigen kommune 	for gode innspill og	 tilrettelegging, og 	til alle som har latt seg intervjue og som har gitt oss data 	
og informasjon.	 Vi håper 	rapporten 	blir nyttig for Steigen kommune 	i det videre arbeidet med eierskapet til NSK, og	 	
kanskje også for de andre eierne og for selskapet	 selv	. 	
12. januar 2026	 	
Åsmund Sunde Valseth	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/8	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 12	 	
1.1	 	Mandat	 	12	 	
1.2	 	Overordnet om metode	 	12	 	
1.3	 	Rapportens oppbygging	 	13	 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 14	 	
2.1	 	Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft Holding AS	 	14	 	
2.2	 	Eierstyringen av selskapet	 	15	 	
2.3	 	Selskapets investeringsbehov fremover	 	18	 	
2.4	 	Steigen kommunes avkastning på eierskapet i NSK	 	19	 	
3 	Betydning av eierskapet for strømforsyningen i Steigen	 ................................	................................	....................	 24	 	
3.1	 	Oversikt over strømnettet i Steigen	-området	 	24	 	
3.2	 	Omfattende regulering skal sørge for strøm til nytt forbruk og ivareta forsyningssikkerhet og 
naturhensyn	 	25	 	
3.3	 	Vurdering av virkninger for kraftforsyning av eierskap og et eventuelt salg	 	30	 	
4 	Andre kommuners erfaringer	 ................................	................................	................................	.............................	 31	 	
4.1	 	Gildeskål kommunes salg av Sjøfossen Energi AS til SKS i 2013	 	31	 	
4.2	 	Bø kommunes salg av Vesterålskraft AS i 2021	 	34	 	
4.3	 	Hjartdal kommunes salg	 av Hjartdal Elverk AS i 2019	 	37	 	
5 	Annen samfunnsmessig betydning av eierskapet	 ................................	................................	..............................	 40	 	
5.1	 	Arbeidsplasser og lønn til ansatte	 	40	 	
5.2	 	Vare	- og tjenestekjøp	 	42	 	
5.3	 	Aksjeutbytte som eierkommune	 	42	 	
5.4	 	Skatter og avgifter	 	42	 	
5.5	 	Aksjeutbytte til andre private eiere	 	43	 	
5.6	 	Konsesjonskraft	 	43	 	
5.7	 	Sponsing	 	43	 	
5.8	 	Andre hensyn, utenom samfunnsregnskapet.	 	43	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 45	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Nord	-Salten Krafts samfunnsregnskap for Steigen kommune. Årlig gjennomsnitt for 2019	–	
2024 i 2024	-kroner.	 ................................	................................	................................	..........................	 9 	
Figur 2.1	 	Eier	andeler i Nord	-Salten Kraft Holding AS	 ................................	................................	.....................	 14	 	
Figur 2.2	 	Egenkapitalandel blant små nettselskaper. Gjennomsnittlig andel i perioden 2020	–2024. 	
Kystnett AS uthevet i grønt.	 ................................	................................	................................	............	 19	 	
Figur 2.3	 	Utbytte fra NSK til Steigen kommune, i kroner	 ................................	................................	...............	 20	 	
Figur 2.4	 	Utbytte i prosent av årsresultat etter skatt i konsolidert konsernregnskap	 ................................	... 21	 	
Figur 2.5	 	Historisk konsernverdi (venstre) og pris per aksje (høyre) fra Themas verdsettelser	 .....................	 21	 	
Figur 3.1	 	Strømnett i Steigen	-området, med transmisjonsnett på 420 kV (rød), regionalnett på 66 kV 	
(brun) og distribusjonsnett på 22 kV (svart)	 ................................	................................	...................	 25

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/8	 	5 	
 
Figur 5.1	 	Nord	-Salten Krafts samfunnsregnskap for Steigen kommune, årlig gjennomsnitt for 2019	–	
2024 i 2024	-kroner.	 ................................	................................	................................	........................	 40	 	
Figur 5.2	 	Kystnetts administrasjonsbygg ved Bogen i Steigen kommune	 ................................	......................	 41	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Avkastning på Steigen kommunes aksjer i NSK, nominelle verdier	 ................................	...................	 7 	
Tabell 2.1	 	Driftsinntekter og årsresultat for 2024 for NSK og datterselskaper	 ................................	................	 15	 	
Tabell 2.2	 	Utbytte til aksjonærene i NSK	 ................................	................................	................................	.........	 20	 	
Tabell 2.3	 	Avkastning på Steigen kommunes aksjer i NSK	 ................................	................................	...............	 22	 	
Tabell 4.1	 	Gildeskål kommunes avkastning på finanskapital	 ................................	................................	...........	 34	 	 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 3.1	 	Hvordan kostnader kan dekkes gjennom nettleien	 ................................	................................	........	 27

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Steigen kommune eier 	en betydelig del av	 Nord	-Salten Kraft	. Verdien av selskapet har økt 	de siste 	
årene, men	 utbyttet er lavt. 	Store investeringer i årene fra	mover tilsier at utbyttenivået vil være 	
beskjedent også framover. 	Andre kommuner i lignende situasjon har positive erfaringer 	fra salg 	
av nett	- og/eller kraftselskap, som 	gjennom plassering i fond har gitt løpende inntekter til 	blant 	
annet drift av kommunale tjenester. 	Samtidig har vi en omfattende 	offentlig regulering	 som sør-	
ger	 for at nytt forbruk blir tilknyttet strømnettet og for	 at forsyningssikkerheten 	ivaretas	. Vi har 	
ikke funnet eksempler på at kommunen har brukt 	eierrollen til å påvirke 	utbygging eller drift av 	
strømnett eller 	kraftproduksjon. 	Salg av kommunens e	ierandel bør vurderes nærmere, dersom 	
inntektene 	fra 	et salg kan gi stor betydning for tjenester i kommunen.	 	
Steigen kommune eier 22 p	st. 	av aksjene i Nord	-Salten Kraft Holding AS (NSK). De øvrige hoved-	
eierne er Hamarøy kommune (36 	pst.	), Salten Kraftsamband AS (20 	pst.	) og Sørfold kommune (5 	
pst.	), mens resterende aksjer 	(17 pst.) 	eies av 	næringsaktører og privatpersoner. 	De tre k	ommu-	
nene	 har samlet et bestemmende eierskap	 i NSK	. NSK er et holdingselskap som eier 100 	pst.	 av 	
kraftproduksjonsselskapet Nord	-Salten Kraft AS, nettselskapet Kystnett AS og eiendomsselskapet 	
NSK Eiendom AS.	 	
Denne r	apporten er utarbeidet som beslutningsstøtte for å vurdere om kommunen bør beholde 	
eierskapet eller utrede et eventuelt salg. Analysen bygger på intervjuer, dokumentgjennomgang, 
regnskapstall og tilgjengelige verdivurderinger, og belyser både økonomiske, s	amfunnsmessige 	
og styringsmessige sider ved 	Steigen kommunes eierskap i NSK	. 	
Eierskapet har gitt avkastning hovedsakelig gjennom høyere 
verdi på 	aksjene	 	
Steigen kommunes eierskap til NSK har hovedsakelig 	gitt avkastning gjennom høyere verdi av ak-	
sjene. Dette er en avkastning som ikke er realisert, altså som ikke har gitt inntekter som kommu-
nen kan bruke	. A	vkastningen i form av utbytte har vært lav og fallende relativt til 	verdien av ak-	
sjene, slik den er vurdert gjennom v	erdivurderinger og transaksjoner	. Tabell 	S.1 viser	 resultatet 	
av 	en 	enkel beregning av samlet avkastning fra eierskapet.	 Tallene er ikke inflasjonsjustert. Øvrig 	
samfunnsverdi drøftes senere i sammendraget.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	7 	
 
Tabell 	S.1 	Avkastning på Steigen kommunes aksjer i NSK	, nominelle verdier 	 	
2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	2021	 	2022	 	2023	 	2024	 	
Verdi på aksjen	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Anslått pris per 	
aksje (kr.)	 	202	 	198	 	197	 	222	 	247	 	341	 	340	 	340	 	
Prisstigning (YOY)	 	. 	-2 %	 	-1 %	 	13 %	 	11 %	 	38 %	 	-2 %	 	-1 %	 	
Verdsettelse av 
Steigens aksjer 	
(mill. kr)	 	
172	 	169	 	168	 	189	 	210	 	290	 	289	 	289	 	
Verdi av utbytte	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Steigens andel av 
utbytte (mill. kr)	 	5,3	 	3,3	 	2,2	 	4,4	 	2,8	 	2,3	 	3,2	 	2,2	 	
Utbytte i pst. av 	
verdsettelse	 	3,1 %	 	2,0 %	 	1,3 %	 	2,3 %	 	1,3 %	 	0,8 %	 	1,1 %	 	0,8 %	 	
Totalavkastning 
(årlig)	 	. 	-0,1 % 	0,8 %	 	15,3 %	 	12,7 %	 	39,2 %	 	0,8 %	 	0,8 %	 	
Totalavkastningen er beregnet som verdiendring pluss utbytte delt på verdi året før.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Anslått pris per aksje er basert på verdivurderinger fra Thema Consulting og transaksjons-
tall fra Steigen kommune og NSK. Øvrige tall er hentet fra proff.no.	 	
Historisk prisstigning i aksjen gir ikke nødvendigvis grunnlag for å forvente tilsvarende utvikling 
fremover. Eksisterende verdivurderinger	 er framoverskuende og basert på anslåtte framtidige 	
kontantstrømmer, der strømprisforventinger allerede inngår. Investorer vil kunne ha egne pris-
forventninger. I tillegg er aksjens omsettbarhet begrenset av aksjonæravtalene og eierstrukturen 
i selskapet. En pote	nsiell kjøper vil ikke uten videre kunne oppnå bestemmende kontroll, og det 	
gjelder forkjøpsrett og samtykkekr	av ved eierskifter. Disse forholdende kan påvirke aksjens stra-	
tegiske verdi og påvirke betalingsviljen i markedet. Videre vurderinger av aksjens verdi og omset-
telighet ligger utenfor mandatet for denne utredningen og forutsetter egne, selvstendige analy-
ser	. 	
Eierkommunene vurderer den samfunnsmessige verdien av eierskapet ulikt. I Steigen oppleves 
den samlede nytten av eierskapet i mindre grad å forsvare et relativt lavt og fallende utbytte over 
tid, sammenlignet med alternative plasseringer av kapitalen. I Ha	marøy legges det større vekt på 	
langsiktig lokalt eierskap, kontroll over kritisk infrastruktur og selskapets rolle i regional utvikling	, 	
selv om det også anerkjennes at nivået på utbyttet har vært lavt	. 	
Eierstyringen er 	lite	 institusjonalisert	 og samordnet	, og eiermø-	
tene fungerer ikke etter intensjonen	 	
Steigen kommune har inngått to aksjonæravtaler om eierskapet til NSK: en aksjonæravtale mel-
lom eierkommunene og en egen aksjonæravtale mellom eierkommunene og SKS. 	Aksjonæravta-	
lene regulerer eiersamarbeidet formelt	. 	
Selv om 	kommunenes 	aksjonæravtale legger opp til samordning	 mellom eierkommunene	 i for-	
kant av generalforsamlingen, opplever 	de vi har snakket med	 at denne samordningen i liten grad 	
har funnet sted i praksis.	 Flere beskriver at det over tid har vært få eller ingen faste eiermøter, og 	
at den strategiske	 dialogen mellom eierkommunene i stor grad har vært fraværende.	 Eiermøtene

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	8 	
 
som faktisk har vært gjennomført 	beskrives 	av flere 	som krevende, særlig 	rundt	 uenighet om ut-	
bytte	nivået	. Enkelte opplevde at diskusjonene	 rundt disse temaene	 ble betente	. 	
Det er	 også	 manglende samsvar mellom formålet med eierskapet slik det er beskrevet i aksjonær-	
avtalen, og slik det beskrives i enkeltkommunenes eiermeldinger. 	Flere intervjuobjekter gir ut-	
trykk for at aksjonæravtalen alene ikke er tilstrekkelig for å utøve et aktivt og samordnet eierskap. 	 	
Intervjuene viser også at eierstyringen i praksis i stor grad er personavhengig. Eierskapet utøves i 
praksis hovedsakelig av ordførerne i eierkommunene, med forankring i formannskap og kommu-
nestyret. Flere peker på at det ikke finnes en tydelig praksis ell	er «håndbok» for hvordan rollen 	
som eierrepresentant skal utøves, og at eierskapsmeldingene enten er lite konkrete eller i be-
grenset grad brukes aktivt. Det er ingen faste rutiner for opplæring eller overgang ved politiske 
skifter.	 	
Omfattende regulering skal sørge for strøm til nytt forbruk og 
ivareta forsyningssikkerhet og naturhensyn	 	
Forsyningssikkerhet og mulighet til å tilknytte nytt forbruk produksjon er viktig for befolkning og 
næringsliv i Steigen kommune. Tidligere har området hatt en sårbar tilknytning til transmisjons-
nettet, med bare én linje. Nå har området fått økt forsynings	sikkerhet, men strømforsyning både 	
er og oppleves fortsatt som kritisk infrastruktur.	 	
Historisk har mange nett	- og kraft	selskaper i Norge vokst fram som følge av lokale og regionale 	
initiativ. Slik er det også med NSK, som begynte som Nord	-Salten Kraftlag i 1946. 	 	
I dag har vi et godt utbygd kraftnett som gjør at strøm flyter mellom ulike deler av landet, og til 
og fra landene rundt oss. Strøm kan kjøpes i markedet, og det kan i praksis være kraftverk som 
befinner seg et helt annet sted enn forbrukeren som må trå ti	l å for å dekke nytt forbruk. Samtidig 	
har vi en omfattende regulering av strømforsyningen, som blant annet sørger for at nytt forbruk 
blir tilknyttet strømnettet og for at forsyningssikkerhet og naturhensyn ivaretas	: 	
• 	Nettselskapene har plikt til å levere strøm, tilknytte nytt forbruk og om nødvendig investere 
i nye nettanlegg	, uavhengig av hvem som eier selskapet	. Nettselskapene har også plikt til å 	
tilknytte nye kraftverk og legge til rette for økt produksjon, og investere ved behov, men 
muligheten for fritak er her videre.	 	
• 	Nettselskap skal opptre ikke	-diskriminerende. Vårt inntrykk er at nettselskapene praktiserer 	
dette gjennom kø ut fra hvem som ber om tilknytning først, men med krav om 	prosjekters 	
modenhet. Uenighet om tilknytning til nettet kan bringes inn til myndighetene.	 	
• 	Gjennom den økonomiske reguleringen 	får nettselskapene økonomiske insentiver til å in-	
vestere i strømnett. Selskapene får dekket sine kostnader	 gjennom nettleien	, til dels	 på bak-	
grunn av en kostnadsnorm, og får 	en 	regulert avkastning på investert kapital.	 	
• 	Kommuner	 og andre berørte	 skal involveres i 	planleggingen av tiltak 	i distribus	jonsnett	et og	 	
i myndighetenes konsesjonsbehandling 	av tiltak i	 regionalnett	, og i den mer langsiktige nett-	
planleggingen.	 	
• 	Strømforsyningen skal være av en viss kvalitet og avbrudd skal håndteres uten ugrunnet 
opphold	, og det finnes et omfattende regelverk for håndtering av energiknapphet, krise og 	
krig.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	9 	
 
Vi har gjennom intervjuene ikke funnet eksempler på at kommunen gjennom sin rolle som eier 
har påvirket beslutninger som tas av NSK om strømforsyningen i Steigen. Vi har heller ikke funnet 
eksempler på at kommunen mer uformelt har påvirket slike prosesser,	 i praksis gjennom sin rolle 	
som eier.	 Strømforsyning er 	sterkt regulert i Norge	, og vår vurdering er at 	Steigen kommunes 	
eierskap i NSK ikke 	har betydning for strømforsyningen til Steigen	. 	
De fleste andre samfunnsbidragene vil bestå også ved et salg	 	
Vår gjennomgang av NSKs lokalsamfunnsregnskap viser at hoveddelen av de beregnede bidrag-
ene til Steigen kommune sannsynligvis i liten grad er avhengige av kommunalt eierskap. 	 	
Figur S.2 viser hvordan bidragene fordeler seg over ulike deler av samfunnet i Steigen kommune, 
som et årlig gjennomsnitt 	fra 2019 til 2024, ifølge samfunnsregnskapet til NSK. Vi har justert tal-	
lene til 2024	-kroner. Summen av bidragene er 16,7 mill. 2024	-kroner i gjennomsnitt.	 	
Figur S.	1 	Nord	-Salten Krafts samfunnsregnskap for Steigen kommune. 	 	
Årlig gjennomsnitt for 2019	–2024 i 2024	-kroner.	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på tall fra Nord	-Salten Kraft AS	 	
Arbeidsplassene i Steigen 	kommune 	er i hovedsak knyttet til drift, vedlikehold og beredskap i 	
strømnettet, og 	de fleste 	krever lokal tilstedeværelse. Selv om enkelte administrative og tekniske 	
funksjoner i prinsippet kan være mobile, vurderes det som lite sannsynlig at et eierskifte vil føre 
til et vesentlig tap av arbeidsplasser. 	Erfaringer	 fra andre kommuner som har solgt viser at lokale, 	
driftsnære arbeidsplasser er i stor grad videreført. Administrative funksjoner er delvis sentralisert	. 	
Aksjeutbyttet til Steigen kommune er den eneste posten i samfunnsregnskapet som med sikker-
het faller bort ved et salg, men denne 	inntekt	sstrømmen	 kan i prinsippet erstattes gjennom al-	
ternativ plassering av salgsinntektene. 	 	
Vi drøfter øvrige bidrag i rapportens hoveddel.	 	
Erfaringe	ne	 fra andre kommuner	 som har solgt er positive	 	
Erfaringene fra Gildeskål, Bø og Hjartdal 	kommune 	viser et tydelig mønster i hvorfor kommuner 	
velger å selge kraft	- og nettselskaper, og hvilke virkninger slike salg har	 hatt	. Felles for alle tre er 	
at beslutningen 	i hovedsak 	springer ut av en vurdering av eierrollen	 som kommune	, ikke av mis-	
nøye med selskapene. 	Kommunene	 ønsket	 å unngå en situasjon der behovet for utbytter gikk på 	
167	845	
262	043
800	969	
2916	882	
3252	472	
3429	173	
5911	549	
0	2 000 000	4 000 000	6 000 000	8 000 000	
Sponsing	
Merverdi konsesjonskraft
Aksjeutbytte, andre private	
Skatter og avgifter	
Aksjeutbytte til eierkommune	
Vare- og tjenestekjøp	
Lønn til ansatte	
2024	-kroner

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	10	 	
 
bekostning av utviklingen av nettet eller selskapets soliditet.	 De	 opplevde at de ikke lenger hadde 	
økonomiske eller organisatoriske forutsetninger for å bidra til selskapets videre utvikling. Dette 
gjaldt	 særlig på nettsiden, der økte investeringsbehov, regulatoriske endringer (som krav om 	
funksjonelt skille) og manglende 	stordriftsfordeler i nettdriften	 gjorde det krevende å være kom-	
munale eiere. 	 	
Konsekvensene av salgene har i hovedsak vært 	økonomiske.	 Utbyttet forsvant	, men nivåene var 	
lave i utgangspunktet. Derimot fikk kommunene økt 	økonomisk handlefrihet	 gjennom salgsinn-	
tektene. Alle tre har plassert deler av midlene i 	investering	sfond	, og 	den regelmessige 	avkast-	
ningen trekkes frem som en av de viktigste positive effektene av salget. 	De to kommunene som 	
har størs	t andel plassert i fond har investert i både aksjer og rentepapirer. Den tredje kommunen, 	
som har en noe lavere andel i investeringsfon	det, har pengene på bankkonto. 	Felles for kommu-	
nene er at midlene som 	ikke ble plassert i investeringsfond for det meste er	, eller står i fare for å 	
bli	, oppbrukt.	 	
Når det gjelder drift, arbeidsplasser og kvaliteten på tjenester, rapporterer ingen av kommunene 
om vesentlige negative effekter. 	Ingen rapporterer om negative konsekvenser for lokalt nærings-	
liv.	 	
Samarbeidet med nettselskapene fungerer fortsatt, men oppleves som mer formalisert og mindre 
nært enn før.	 Kommunene beskriver at man ikke lenger kan “gå over gata” for en rask avklaring, 	
og henvendelser må i større grad gå via driftssentraler og etablerte prosedyrer.	 Samtidig peker 	
kommunene på at dette i stor grad er en konsekvens av bransjestruktur og regulering, og at mu-
lighetsrommet for kommunal påvirkning hadde vært begrenset uansett eierskap.	 	
Erfaringene 	samlet sett 	i ettertid av salget er gjennomgående positive. 	 	
Konklusjoner	 	
Vårt inntrykk er at	 løpende	 inntekter	 har stor betydning for	 kommunale 	tjenester i	 Steigen kom-	
mune	. Selv om eierskapet til NSK ser ut til å ha gitt en 	viss	 avkastning, er avkastningen hovedsa-	
kelig kommet gjennom verdistigning	. Ettersom 	selskapet forventer et høyt investeringsnivå fram-	
over	, tilsier dette	 at utbyttet vil fortsette å være lavt i mange år.	 Eventuelle inntekter 	som kom-	
munen kan bruke 	vil 	derfor komme først gjennom et salg, eller	 dersom investeringene gir avkast-	
ning som muliggjør et betydelig høyere utbytte	nivå på lang sikt. 	
Andre kommuner har 	vært i lignende situasjon som Steigen, og har gode erfaringer fra salg av sitt 	
kraft	- og/eller nettselskap. Midlene fra salg har hovedsakelig blitt plassert i fond, som har gitt 	en 	
løpende avkastning som har blitt brukt til å styrke kommuneøkonomien.	 Flere har også fremhe	vet 	
at 	det kan være andre 	aktører som er	 bedre egnet 	enn en kommune 	som eier av et nett	- eller 	
kraftselskap 	med store investeringsbehov.	 	
Vi kan ikke se at salg av nettselskapet vil ha	 betydning for strømforsyningen til Steigen kommune. 	
Det er en omfattende regulering av strømforsyningen	 i Norge	. Blant annet vil Kystnett ha plikt til 	
å tilknytte nytt forbruk, og om nødvendig investere.	 Det er også strenge krav til håndtering av 	
avbrudd, og til beredskap.	 Vi har ikke inntrykk av at Steigen kommunes rolle som eier har vært 	
viktig 	for strømforsyningen til Steigen i nyere tid.	 Samtidig 	gir regelverket 	betydelige muligheter 	
for kommunen, næringsli	vet og andre aktører til å påvirke nettutviklingen i området.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	11	 	
 
Veien fram til et salg av Steigen kommunes eierandel i NSK går ikke rett fram. Aksjonæravtaler 
begrenser 	mulighetene for et salg. Det vil være behov for god dialog med de andre eierne	 og med 	
selskapet	. Vi tror det er viktig å ta utgangspunkt i det vi oppfatter som fundamentale behov både 	
for kommunen(e) og selskapet, for 	henholdsvis løpende inntekter til drift av kommunale tjenester 	
og 	kapital til investeringer hovedsakelig i strømnett	. En større grad av felles forståelse for hver-	
andres utfordringer 	kan legge til rette for e	n god	 salg	sprosess	, men vil også være verdifullt for 	
den videre e	ierstyringen dersom man ender med å ikke selge	. 	
Vi har følgende anbefalinger til det videre arbeidet med Steigen kommunes eierskap til NSK og 
tilknyttede problemstillinger:	 	
• 	Salg av Steigen kommunes eierandel i NSK bør vurderes nærmere, dersom de løpende inn-
tektene 	et salg kan gi gjennom plassering i et fond vil ha 	stor betydning for kommunale tje-	
nester til innbyggere og næringsliv i kommunen.	 	
• 	I arbeidet 	med å vurdere et salg av kommunens eierandel i NSK bør Steigen 	bygge på erfa-	
ringer fra andre kommuner som har vært i en lignende situasjon, for eksempel gjennom en 
referansegruppe med deltakere fra slike kommuner.	 	
• 	Dialogen mellom Steigen kommune, de andre store eierne og selskapet bør styrkes, med	 	
vekt på felles forståelse for hverandres utf	ordringer, både med tanke på et ev. salg og 	den 	
videre eierstyringen 	ved fortsatt stort kommunalt eierskap.	 	
• 	Kommunen, næringslivet i Steigen og andre relevante aktører bør 	være seg bevisst de mu-	
lighetene som regelverket gir for å påvirke nettutviklingen, særlig den	 langsiktige nettu	tvik-	
lingen og særlig dersom man går videre i vurderingen av et salg av eierandelen i NSK.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	12	 	
 	
1	 	Innledning	 	
På oppdrag fra 	Steigen kommune har	 Vista Analyse kartlagt og vurdert	 samfunnsmessige forhold 	
rundt eierskapet til Nord	-Salten Kraft Holding AS	 (NSK)	, og konsekvenser av et mulig salg	. 	
1.1	 	Mandat	 	
Vi har følgende mandat i dette oppdraget: 	 	
Steigen kommune har behov for oversikt over samfunnsmessige forhold rundt eierskapet til 
Nord	-Salten Kraft Holding AS, og konsekvenser av et mulig salg. Oppdraget er å lage et 	
oversiktsnotat som kan være grunnlag for en politisk beslutning om hvorvidt komm	unen skal 	
igangsette en prosess for å selge aksjene. Notatet skal gi kommunestyret en bred forståelse 
av fordeler og ulemper ved at Steigen kommune er eier i det lokale kraftproduksjons	- og 	
nettselskapet.	 	
Det inngår ikke i vårt oppdrag å gjøre en egen verdivurdering av NSK.	 	
1.2	 	Overordnet om m	etode	 	
Analysen bygger på intervjuer, dokumentgjennomgang, regnskapstall og tilgjengelige verdivurde-
ringer, og belyser både økonomiske, samfunnsmessige og styringsmessige sider ved Steigen kom-
munes eierskap i NSK.	 	
Vi har 	intervjuet	 15 personer	: 	
• 	Aase	 Refsnes, 	ordfører	 (SV)	 i Steigen kommune	. 	
• 	Asle Schrøder, 	tidligere ordfører	 (SP)	 i Steigen kommune	. Satt som ordfører i perioden 	
2007	–2019.	 	
• 	Tordis Sofie Langseth, 	fagleder i Steigen kommune	. Kommunedirektør i Steigen kommune 	
fram til høsten 2023.	 	
• 	Andreas Sletten, 	Steigen kommune	. Var konstituert kommunedirektør i Steigen kommune 	
fra høsten 2023 til 2025.	 	
• 	Marianne Hansen, 	saksbehandler i Steigen kommune	. Steigen kommunes saksbehandler 	
vedr. NSK siden 2020.	 	
• 	Evy Røymo, 	representant i formannskapet (AP) i Steigen kommune	. Tidligere styremedlem 	
og nestleder for styret i N	SK. 	
• 	Sten	-Rune Brekke, 	styreleder i NSK	. Til daglig finansdirektør i SKS.	 	
• 	Helge Albertsen, 	administrerende direktør i NSK	. Har vært i stillingen siden oktober 2024.	 	
• 	Tone Jespersen, 	vise	administrerende direktør i NSK	. 	
• 	Åsmund Skjerve Revhaug, 	prosjektleder i Salten friluftsråd	. 	
• 	Torben Marstrand, 	styreleder i Steigen næringsforum	. Daglig leder i Folla Alger AS. 	Har tidli-	
gere vært kommunedirektør i Steigen kommune. 	 	
• 	Britt Kristoffersen Løksa, 	ordfører 	(SP) 	i Hamarøy kommune	.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	13	 	
 
• 	Geir Mikkelsen, kommunedirektør i 	Gildeskål kommune	. Mikkelsen var rådmann da Gildes-	
kål kommune valgte å selge eierskapet i Sjøfossen Energi AS i 2013. 	 	
• 	Sture Pedersen, ordfører (H) i 	Bø kommune	. Sentral i prosessen rundt	 salget av Vesteråls-	
kraft AS i 2021. Han satt også i styret i selskapet som ble solgt, i kraft å være ordfører i en 
eierkommune. 	 	
• 	Bengt Halvard Odden, 	ordfører (AP) i Hjartdal kommune	. Odden var ordfører da Hjartdal kom-	
mune solgte Hjartdal Elverk AS i 2019, og var tett involvert i salgsprosessen.	 	
1.3	 	Rapportens oppbygging	 	
I kapittel 	2 beskriver vi Steigen kommunes eierskap i NSK, 	eierstyringen	, selskapets investerings-	
behov og Steigen kommunes økonomiske avkastning på eierskapet. 	 	
I kapittel 	3 drøfter vi 	betydningen av eierskapet for strømforsyningen i Steigen kommune	 i lys av 	
reguleringen av nettselskaper i Norge og deres økonomiske investeringsinsentiver.	 	
I kapittel 	4 beskriver vi erfaringer fra kommuner som har solgt 	sine kraft	- og/eller strømselskap, 	
herunder økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av salgene. 	 	
I kapittel 	5 drøfter	 vi øvrig samfunnsmessig betydning av eierskapet	 utover 	økonomisk avkastning 	
og forsyningssikkerhet. Herunder inngår blant annet betydning for arbeidsplasser, næringsliv	 og 	
skatter og avgifter.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	14	 	
 	
2	 	Bakgrunn	 	
Dette kapittelet gir en beskrivelse av Steigen kommunes eierskap i NSK	. Kapittelet bygger på in-	
tervjuer, gjennomgang av aksjonæravtaler, årsrapporter, regnskapstall og tilgjengelige verdivur-
deringer. Fremstillingen danner både et faktagrunnlag for de videre vurderingene i rapporten og 
en selvstendig analyse av hvordan eierska	pet fungerer i praksis	. 	
Delk	apittel 	2.1	 beskriver Steigen kommunes eierandel i NSK, selskapets eierstruktur og konsern-	
organisering. I 	del	kapittel 	2.2	 analyseres eierstyringen	, både i form av hvordan den er ment å 	
fungere og hvordan den fungerer i praksis.	 Delk	apittel 	2.3	 beskriver 	selskapets investeringsbehov 	
fremover	 på et overordnet nivå	, mens 	del	kapittel	 2.4	 analyserer Steigen kommunes historiske 	
avkastning på 	aksjene	, herunder utbytte, verdistigning og samlet avkastning.	 	
2.1	 	Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 Holding AS	 	
Steigen komm	un	e eier	 22 pst. av 	NSK	. De	 to andre store eierne er Hamarøy kommune 	med 36 	
pst. og Salten Kraftsamband AS 	(SKS) 	med 	20 pst	. Sørfold kommune 	har en 	noe 	mindre eierandel 	
på 5 pst.	 Øvrige eiere har til sammen 17 pst. av aksjene	, og omfatter	 næringsaktører og et stort 	
antall privatpersoner. Ingen av de øvrige eierne eier mer enn 1 pst.	 hver	. Figur 	2.1 gir en oversikt 	
over eierne, med eierandel oppgitt med én desimal.	 	
Figur 	2.1 	Eier	andeler i Nord	-Salten Kraft Holding AS	 	
 	
Kilde:	 	Proff.no	 	
Under holdingselskapet NSK ligger kraftproduksjon	en	 i Nord	-Salten Kraft AS	 og	 nettvirksomhet	en	 	
i Kystnett A	S. Disse selskapene er heleid	e av NSK	. Daglig leder er den samme i alle selskapene	 og 	
styrene er like (gjennomgående styre).	 I tillegg eier NSK	 100 % av	 eiendomsselskapet Nsk Eiendom 	
AS	, men denne virksomheten er mye mindre omfattende enn kraftproduksjon og nettvirksomhet	. 	
Tabell 	2.1 inneholder driftsinntekter og årsresultat for NSK og datterselskapene, for 2024.	 	
36,3 %	
21,9 %	20,3 %	
4,7 %	
16,8 %	
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%	
Hamarøy
kommune	
Steigen
kommune	
Salten	
Kraftsamband AS	
Sørfold
kommune	
Øvrige eiere

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	15	 	
 
Tabell 	2.1 	Driftsinntekter og årsresultat for 2024 for NSK og datterselskaper	 	
Selskap	 	Driftsinntekter 2024 (1 000 kr)	 	Årsresultat 2024 (1 000 kr)	 	
Nord	-Salten Kraft Holding AS	 	11 851	 	10 231	 	
Nord	-Salten Kraft AS	 	110 630	 	10 792	 	
Kystnett AS	 	138 795	 	15 728	 	
NSK Eiendom AS	 	527	 	195	 	
Kilde:	 	Proff.no	 	
Holdingselskapet har små driftsinntekter fordi det er et holdingselskap, men har betydelige fi-
nansinntekter gjennom utbytte fra datterselskapene. 	Konsolidert konsernregnskap 	ga et årsre-	
sultat på 11,5 mill. kroner i 2024.	 	
2.2	 	Eierstyringen av selskapet	 	
Dette delkapittelet beskriver hvordan eierskapet 	til NSK er organisert og utøvd i praksis. Først 	
redegjør	 vi for de formelle rammene for eierstyringen slik de følger av aksjonæravtalene 	(seksjon 	
2.2.1	). Deretter drøfte	r vi	 hvordan eiermøtene har fungert i praksis	 (seksjon 	2.2.2	), før 	vi drøfter	 	
graden av samordning og institusjonalisering i eierskapet	 (seksjon 	2.2.3	). Avslutningsvis beskrive	r 	
vi 	hvordan ulike vurderinger av samfunnsverdi og utbytte bidrar til ulike syn på eierskapet blant 	
eierkommunene	 (seksjon 	2.2.4	). 	
2.2.1	 	Aksjonæravtalene	 regulerer eiersamarbeide	t formelt	 	
Steigen kommune har inngått to aksjonæravtaler om eierskapet 	til NSK	: en	 aksjonæravtale mel-	
lom eierkommunene	 og en egen aksjonæravtale mellom eierkommunene og SKS. Begge avtalene	 	
ble inngått	 i 2009 i forbindelse med omdanning	 av det daværende	 andelslaget til et aksjeselskap	, 	
og	 begge	 avtaler	 ble	 oppdatert i 2019 ved omorganisering	en	 til 	den nåværende	 konsernstruktu-	
ren	 som følge av kravet om 	et selskapsmessig ski	lle mellom nettvirksomhet og annen virksomhet.	 	
Aksjonæravtalen mellom eierkommunene fastslår blant annet formålet med kommunenes felles 
eierskap, regler for at kommunene samlet skal ha bestemmende flertall, medsalgsrett ved eier-
skifte, samt bestemmelser om samordning av stemmegivning i generalforsamlin	gen i saker av 	
særlig betydning for eierskapet.	 	
Aksjonæravtalen mellom SKS	 og eierkommunene	 regulerer de grunnleggende eier	- og styrings-	
forholdene mellom partene. Avtalen slår fast at kommunene samlet skal ha et bestemmende ei-
erskap, samtidig som SKS er minoritetseier med rettigheter knyttet til styredeltakelse, stemme-
givning og beskyttelse av s	in eierposisjon. Avtalen inneholder bestemmelser om forkjøpsrett og 	
begrensninger på aksjeoverdragelser, herunder krav om samtykke ved visse transaksjoner, samt 
regler som skal hindre eierskifter som svekker kommu	nenes kontroll over selskapet.	 	
Styret i 	NSK 	velges formelt av generalforsamlingen. 	Ordfører, eventuelt varaordfører, møter som 	
kommunens representant i generalforsamlingen. 	I praksis skjer forberedelsen av styrevalget gjen-	
nom valgkomiteen, der eierkommunene og 	SKS er representert	. Valgkomiteen innstiller forslag 	
til styremedlemmer og styreleder, 	og hver kommune har i henhold til aksjonæravtalen rett til å 	
peke ut et styremedlem. Dette gjøres også i praksis, ifølge intervjue	r vi har holdt.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	16	 	
 	
2.2.2	 	Eiermøtene 	har ikke fungert etter hensikten	 	
Ifølge aksjonæravtalen mellom	 eierkommunene skal 	eierkommunene 	opptre samordnet i gene-	
ralforsamlingen i 	NSK	 gjennom et eget eiermøte/samordningsmøte, bestående av ordfører og 	
opposisjonsleder i hver kommune. I saker av særlig betydning for eierskapet 	– herunder vedtekts-	
endringer, større transaksjoner, lokalisering av administrasjon, ekstraordinært utbytte, styr	evalg 	
og salg av aksjer 	– er kommunene forpliktet til å stemme i tråd med anbefaling fra eiermøtet, 	
forutsatt at minst tre firedeler av stemmene i eiermøtet støtter anbefalingen.	 	
Aksjonæravtalen mellom kommunene og SKS inneholder 	også 	bestemmelser om at partene skal 	
avklare stemmegivningen i forkant av generalforsamlingen for å sikre at 	aksjonær	avtalen etterle-	
ves, men etablerer ikke et formalisert eiermøte eller samordningsorgan tilsvarende det som er 
fastsatt i aksjonæravtalen mellom eierkommunene.	 	
Selv om 	kommunenes 	aksjonæravtale legger opp til samordning	 mellom 	eier	kommunene	 i for-	
kant av generalforsamlingen, opplever 	de vi har snakket med	 at denne samordningen i liten grad 	
har funnet sted i praksis.	 Flere beskriver at det over tid har vært få eller ingen faste eiermøter, og 	
at den strategiske	 dialogen mellom eierkommunene i stor grad har vært fraværende.	 	
Eiermøtene som faktisk har vært gjennomført 	beskrives 	av 	flere 	som krevende, særlig 	rundt	 	
uenighet om utbytte	nivået	. Enkelte opplevde at diskusjonene	 rundt disse temaene	 ble betente	. 	
Selskapet har deltatt i eiermøtene som er blitt gjennomført. Dette beskrives som nyttig av flere 
vi har snakket med fordi man får anledning til en grundigere gjennomgang av regnskap og forret-
ningsmessige forhold enn det som gis under generalforsamlingen. M	an får også anledning til å 	
gjennomgå selskapets samfunnsregnskap. 	 	
Flere peker på at ansvaret for å ta initiativ til eiermøter har vært uklart. Noen oppfatter at det er 
eiernes ansvar å organisere slike møter	 av hensyn til øvrige aksjonærer	, mens andre har hatt en 	
forventning om at 	NSK	 i større grad skulle bidra til å etablere møteplasser. Denne uklarheten har 	
bidratt til at eiermøter ikke har blitt gjennomført	. 	
Det er også uklarheter 	om	 selve begrepet eiermøter	. Noen mener at 	eiermøter som begrep bør 	
brukes der det gjelder alle eiere	 og hvor selskapet kaller inn	, og at dette	 er noe annet enn aksjo-	
næravtaleregulerte møter mellom 	eierkommunen	e. Noe av det uavklarte 	ansvaret 	når det gjelder	 	
initiativ og organisering av eiermøter kan skyldes 	ulik forståelse av begrepene.	 	
Enkelte intervjuobjekter gir uttrykk for at selskapet i praksis oppleves som 	«administrasjonsstyrt	», 	
som henger sammen 	med	 mangelen på konstruktiv strategisk dialog mellom eierkommunene	. 	
Samtidig beskrives samspillet mellom styret og administrasjonen som profesjonelt og velfunge-
rende, og 	det er	 ikke grunnlag for å konkludere med at administrasjonen overstyrer 	styret eller 	
eierne.	 Flere peker imidlertid på 	at informasjonen fra 	administrasjonen 	tillegges stor vekt i eier-	
dialogen. I situasjoner med uenighet, særlig knyttet til utbytte og selskapets økonomiske hand-
lingsrom, beskrives det at administrasjonens vurderinger i stor grad	 blir lagt til grunn. Enkelte 	
opplever at det forventes at eierne «tar informasjonen fra selskapets administrasjon for gitt», og 
at argumenter om behov for et langsiktig perspektiv brukes for å 	holde utbytte	nivået nede	 – uten 	
at eierne har fått en omforent forståelse av 	det konkrete langsiktige behovet	. Dette bidrar til en 	
opplevelse av at 	styre	t og administrasjon	en	 har betydelig innflytelse på rammene for eierdisku-	
sjonene	.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	17	 	
 	
2.2.3	 	Eierstyringen er 	lite	 institusjonalisert	 og lite samordnet	 	
Det er et manglende samsvar mellom formålet med eierskapet slik det er beskrevet i aksjonær-
avtalen, og slik det beskrives i enkeltkommunenes eiermeldinger. 	Flere intervjuobjekter gir ut-	
trykk for at aksjonæravtalen alene ikke er tilstrekkelig for å utøve et aktivt og samordnet eierskap. 	 	
Aksjonæravtalen mellom eierkommunene fast	setter at 	formålet med kommunenes eierskap i 	
NSK er tredelt: 	 	
1. NSK skal utvikles til en ledende aktør i kraftsektoren i Nord	-Salten og regionen. 	 	
2. Eierkommunene skal sikres et stabilt og forutsigbart utbytte på investert kapital.	 	
3. Eierskapet skal bidra til å opprettholde NSK som lokal arbeidsgiver og støtte lokal næ-
ringsutvikling og sysselsetting innenfor rammene av selskapets vedtekter og gjeldende 
lovgivning. 	 	
Eierkommunenes eierskapsmeldinger beskriver 	formål	 og strategi på ulike måter, og det finnes 	
ingen felles eierskapsmelding eller 	-strategi ut	 over aksjonæravtalene: 	 	
• 	Steigen kommunes eierskapsmelding for 2024 beskriver målet for eierskapet som historisk 
begrunnet i å sikre kraftforsyning til Steigen kommune, men at i dag er eierskapet i stor grad 
finansielt begrunnet	 (Steigen kommune, 2024).	 	
• 	Hamarøy kommunes eierskapsmelding for 2024 beskriver at deres eierstrategi er at	 kom-	
munen skal «… 	utføre sitt eierskap på en slik måte at verdiene i selskapet fortsetter å vokse. 	
Dette gjøres gjennom aktivt eierskap og bruk av negativt flertall knyttet til eierposisjon der 
det er nødvendig	» (Hamarøy kommune, 2025).	 	
• 	Sørfold kommunes eierskapsmelding for 2025	-2027 beskriver at formålet med eierskapet er 	
å forvalte kommunale verdier langsiktig og ansvarlig	 (Sørfold kommune, u.d.).	 	
Intervjuene viser	 også	 at eierstyringen i praksis i stor grad er personavhengig. Eierskapet utøves 	i 	
praksis 	hovedsakelig av ordførerne i eierkommunene,	 med forankring i formannskap og kommu-	
nestyret.	 Flere peker på at det ikke finnes en tydelig praksis eller «håndbok» for hvordan rollen 	
som eierrepresentant skal utøves, og at eierskapsmeldinge	ne 	enten er lite konkrete eller i be-	
grenset grad brukes aktivt.	 Det er ingen faste rutiner for opplæring eller overgang ved politiske 	
skifter.	 	
2.2.4	 	Ulike vurderinger av samfunnsverdi bidrar til ulikt syn på eierskapet	 	
Intervjuene viser at det finnes forventninger 	i eierkommunene vi har snakket med 	til at NSK skal 	
spille en aktiv rolle i lokal og regional samfunnsutvikling, utover å levere økonomisk avkastning. 	I 	
tillegg til arbeidsplasser	 og lokalt næringsliv	 pekes	 det	 blant annet på selskapets betydning for 	
utvikling av kraftnett, tempo i konsesjonsprosesser og mulig 	videreutvikling av 	bredbånd	. 	
De to	 eierkommunene som er 	intervjuet	 vurderer den samfunnsmessige gevinsten av eierskapet 	
i NSK noe ulikt. Representanter for Steigen kommune gir uttrykk for at den samlede nytten av 
eierskapet ikke oppleves å veie opp for det lave utbyttet som er mottatt over tid. I denne vurde-
ringen sammenl	ignes eierskapet implisitt med a	ndre 	måter å disponere kapitalen på, 	som 	forven-	
tes å	 gi en større	 økonomisk avkastning til kommunebudsjettet 	og større	 samlet	 nytte for innbyg-	
gerne	. I Hamarøy kommune	 deler 	man 	delvis de	nne vurderingen, i den forstand at også her pekes 	
det på at utbyttenivået har vært lavt. Samtidig legges det større vekt på verdien av å beholde et

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	18	 	
 
langsiktig eierskap i et 	lokalt kraft	- og nett	selskap. Dette knyttes blant annet til hensynet til lokal 	
kontroll over kritisk infrastruktur, 	lokale 	arbeidsplasser	, beliggenhet av hovedkontoret	 og selska-	
pets mulige rolle i utvikling	 i regionen	 over tid.	 	
I intervjuene 	vises også en	 underliggende bekymring om et salg kan innebære at kommunen	e 	
frasier	 seg	 en framtidig verdiskapingsmulighet	 ved økte kraftpriser	 og 	at man sier ifra seg kontroll 	
over lokal infrastruktur (se kapittel 	3 for vår vurdering av eierskapets betydning for 	strømforsy-	
ningen lokalt)	. Denne vurderingen omtales av enkelte som en usikkerhet rundt å selge «arvesøl-	
vet», og brukes som et argument for å utvise tilbakeholdenhet med salg før 	man har forsøkt å 	
forbedre eierstyringen av selskapet.	 	
2.3	 	Selskapets 	investerings	behov fremover	 	
Intervjuer med selskapets styreleder og administrasjon, samt gjennomgang av årsrapporten for 
2024, viser 	at det er investeringsbehov fremover	. Behovene er i hovedsak drevet av elektrifise-	
ring, aldrende infrastruktur og økte krav fra samfunn og nye næringsetableringer.	 Næringskunder 	
betaler anleggsbidrag 	til selskapet 	for den delen av oppgraderingen som utløses av eget behov. 	
Dersom oppgraderingen avdekker at nettet som helhet ikke er tilstrekkelig dimensjonert, må 
nettselskapet i NSK 	– Kystnett AS 	– finansi	ere den resterende delen.	 	
Selskapet	 oppgir 	et samlet investeringsbehov 	utenom det som dekkes av anleggsbidrag 	i størrel-	
sesorden 	500 mill	. kroner	 de kommende årene	: Flere av de største linjestrekkene skal oppgrade-	
res. Disse prosjektene ligger i	følge selskapet i	 100	-millionersklassen	. Selskapet 	har 	også 	to større 	
kraftstasjoner bygget på 1960	–70	-tallet som nærmer seg tidspunktet for utskifting. 	 	
Administrasjonen opplyser at selskape	ne i NSK	 lånefinansierer en stor del av investeringene og 	
har økt opplåningen de senere årene. De opplever ingen utfordringer med å få lån og peker på at 
investeringene er samfunnsnyttig infrastruktur og grønn energi, som normalt vurderes positivt av 
långivere. 	Både styreleder og administrasjon peker 	imidlertid også 	på at selskapet må styrke 	
egenkapitalen for å kunne håndtere investeringene.	 Ifølge årsrapporten vil	 investeringsbehov	et 	
på lengre sikt kreve ytterligere lån	, men kjente investeringer på mellomlang sikt allerede er dekket 	
av eksisterende bankavtaler. Soliditet og finansieringsmuligheter anses ikke som en risiko	, ifølge 	
årsrapporten	. 	
Ifølge tall fra RME	 gjengitt i 	Figur 	2.2 har g	jennomsnittlig 	egenkapital	andel	 blant små nettselska-	
per i Norge har vært på rundt	 57	 pst. over perioden 2020	–2024	, mens 	Kystnett AS	 i samme peri-	
ode har hatt en	 relativt høy	 gjennomsnittlig egenkapital	andel 	på 	68. pst.	1 Likevel har 	14	 av de i 	
alt 	37	 små nettselskapene hatt en høyere egenkapital	andel	 enn dette i perioden	. Vi har ikke gjort 	
en sammenligning av 	egenkapitalandeler i 	vann	kraftselskap	 eller i kraft	- og nettkonsern	. Egenka-	
pitalandelen for konsernet samlet sett	 var i 2024 på 59 pst.	 	
 	
1 Vi bruker et femårig gjennomsnitt for å glatte ut årlige fluktuasjoner.	 En høy egenkapital	andel	 innebærer 	økt finansiell 	
tåleevne	, men er ikke i seg selv et uttrykk for at selskapet har rom for høyere utbytte.	 Tallene 	for Kystnett kan	 ikke 	
brukes	 direkte	 til å vurdere konsernets samlede utbyttekapasitet, men gir et bilde av soliditeten i den delen av 	
virksomheten som står overfor de største investeringene.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	19	 	
 
Figur 	2.2 	Egenkapital	andel	 blant små nettselskaper. Gjennomsnittlig andel i perioden 	
2020	–2024.	 Kystnett AS uthevet i grønt.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på tall fra RME.	 	
2.4	 	Steigen kommunes avkastning på eierskapet i NSK	 	
Avkastning på aksjer består både av utbytter og verdistigning på aksjene. I dette delkapittelet 
beskriver vi først utviklingen i utbytter før vi gjennomgår verdivurderinger av selskapet. Til slutt 
beregner vi totalavkastningen på Steigen kommunes aksjer i selskapet.	 	
Ifølge aksjonæravtalen mellom eierkommunene skal u	tbytte	t fastsettes med hensyn til selskapets 	
behov for et forsvarlig kapitalgrunnlag, men det er samtidig en forventning om at årlig utbytte 
normalt utgjør minst 70 p	st. 	av årets resultat og minimum 10 	mill. kroner	. Dersom egenkapital-	
andelen faller under 40 	pst.	, skal det ikke utbetales utbytte.	 	
Det er uklarheter i hvordan utbyttereglene i aksjonæravtalen skal forstås og brukes i praksis, og 
dette fremkommer også i 	intervjuene	. Spørsmål om beregningsgrunnlag, konserninterne overfø-	
ringer, pensjonsoverføringer og betydningen av avskrivninger trekkes særlig frem som uklart i 
bestemmelsen av utbyttet. 	Det er for eksempel 	ikke helt avklart 	om det er summen av årsresul-	
tatene i datterselskapene som 	man ønsker 	skal ligge til grunn for utbytteandelen, eller om det er 	
det konsoliderte konsernregnskapet.	2 Praksis 	til nå 	har vært at andelen beregnes mot konsern-	
regnskapet. Det er også	 uavklart hvorvidt minimumsgrensen på 10 mill. kr. i utbytte (gitt tilstrek-	
kelig egenkapitalandel i selskapet) skal inflasjonsjusteres eller ikke. 	Praksis har til nå vært at gren-	
sen ikke inflasjonsjusteres.	 	
Tabell 	2.2 viser 	nivået på 	samlet 	utbytte utbetalt av NSK per 	regnskaps	år. 	Utbyttet har ligget over 	
10 mill. kroner alle år siden 2015.	 
 	
2 Et konsolidert 	konsernregnskap	 behandler alle selskapene i konsernet som én økonomisk enhet. Dette innebærer 	
blant annet 	å fjerne interne 	transaksjoner mellom selskapene. 	 
68%	
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%	
DE NETT AS
ROMSDALSNETT ASNOREFJELL NETT AS
LÆRDAL ENERGI NETT AS
STRYN ENERGI AS
ODDA ENERGI NETT ASRØROS E-VERK NETT AS
TINDRA NETT AS
NORANETT HADSEL AS
SANDØY NETT AS
S-NETT AS
STRAUMEN NETT ASINDRE HORDALAND…
AURLAND ENERGI NETT…NORANETT ANDØY ASLUOSTEJOK NETT ASSTRAUMNETT ASSKIAKERNETT AS
VANG ENERGIVERK AS
NETERA ASLEGA NETT ASRK NETT ASKYSTNETT ASAREA NETT ASHAVNETT AS
RAKKESTAD ENERGI AS
HEMSIL NETT AS
UVDAL…R-NETT AS
MELØY ENERGI ASBREHEIM NETT AS
LYSNA AS
SØR AURDAL ENERGI ASMOSTRAUM NETT ASHØLAND OG SETSKOG…
FLESBERG…
BINDAL KRAFTLAG SA	
Egenkapitalandel

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	20	 	
 
Tabell 	2.2 	Utbytte til aksjonærene i NSK	 	
År 	Utbytte (mill. kroner)	 	
2015	 	15,57	 	
2016	 	15,57	 	
2017	 	24,52	 	
2018	 	15,18	 	
2019	 	10,00	 	
2020	 	20,00	 	
2021	 	12,80	 	
2022	 	10,75	 	
2023	 	14,55	 	
2024	 	10,00	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på tall fra Gildeskål kommune (u.d., kap. 4.4)	 	
Figur 	2.3 viser Steigen kommunes inntekter gjennom utbytte fra NSK de siste ti årene	. Utbytte-	
tallet er ikke inflasjonsjustert, så tallene viser nominell avkastning.	 Figuren indikerer en viss fall-	
ende trend.	 	
Figur 	2.3 	Utbytte fra NSK til Steigen kommune	, i kroner 	 	
 	
Tall før 2019 gjelder Nord	-Salten Kraft AS. Deretter gjelder tallene for Nord	-Salten Kraft Holding AS.	 	
Kilde:	 	NSKs årsrapporter	 	
Figur 	2.4 viser 	samlet 	utbytte i prosent av årsresultat	et i det konsoliderte konsernregnskapet 	(ut-	
bytteandelen)	.3 De fleste årene har utbyttet ligget 	nær	 minimums	kravet på 70 pst. i aksjonærav-	
talen mellom eierkommunene, men 	det har også vært unntak. I 	2015	, 2019 og 2020 	var utbyttet 	
godt under 70 pst. til tross for at 	egenkapitalprosenten	 (i konsernet)	 lå over 40 pst. 	alle årene i 	
perioden	. Summen av utbytter delt på summen av årsresultater i perioden 2015	–2024 gir 	en 	
gjennomsnittlig 	(vektet) 	utbytteandel i perioden på 66 pst.	 	
 	
3 Regnet mot	 holdingsselskapets resultat eller mot summen av datterselskapenes resultat 	ville gitt andre utbytteande-	
ler.	 	
0	
1 000 000
2 000 000
3 000 000
4 000 000
5 000 000
6 000 000	
2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
kroner

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	21	 	
 
Figur 	2.4 	Utbytte 	i prosent av årsresultat etter skatt 	i konsolidert konser	nregnskap	 	
 	
Tall før 2019 gjelder Nord	-Salten Kraft AS. Deretter gjelder tallene for Nord	-Salten Kraft Holding AS.	 	
Kilde:	 	proff.no og NSKs årsrapporter	 	
Siste 	eksterne 	verdivurdering av NSK ble gjort av Thema Consulting Group i 	2022	. Dette var en 	
oppdatering av en verdivurdering fra 2019, der det blant annet ble lagt til grunn at effektiv grunn-
renteskattesats skulle øke fra 37 til 45 pst. i tråd med regjeringens forslag. Skattesatsen ble økt i 
tråd med forslaget, med virkning fra inn	tektsåret 2022. Verdivurderingen ble gjort på oppdrag fra 	
NSK.	 Beregningene er lite detaljert forklart, men er noe mer forklart i en tidligere verdivurdering 	
(Thema Consulting Group, 2019)	. 	
Verdien til NSK ble i 2022 vurdert til 1	 327 mill. kroner, noe som innebærer en verdi på Steigens 	
eierandel på 290 mill. kroner. Tross skatteøkningen hadde selskapet	s verdi	 økt vesentlig, særlig 	
fra siste verdivurdering utført på oppdrag fra selskapet i 2019. Thema viser til høyere kraftpris-
prognoser, et nytt kraftverk og økt verdi av fibervirksomheten. 	Figur 	2.5 viser utviklingen i verdi 	
og pris per aksje i Themas verdivurderinger.	 Verdivurderingen tar utgangspunkt i framskrivinger 	
av kontantstrømmer innenfor de ulike delene av virksomheten. 	 	
Figur 	2.5 	Historisk konsernverdi (venstre) og pris per aksje (høyre) fra Themas verdsettelse	r 	
 	
47,9 %	
71,1 %	69,9 %	69,6 %	
62,8 %	61,5 %	
70,1 %	70,0 %	70,1 %	
87,1 %	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Utbytteandel	
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	22	 	
 	
Kilde:	 	Thema 	Consulting 	(2022)	 	
Vi har gjort en enkel beregning av Steigen kommunes avkastning på aksjer i NSK, som blir presen-
tert i 	Tabell 	2.3. Tallene er ikke inflasjonsjustert. 	Anslått verdi på aksjen i perioden frem til 2022 	
er basert på verdivurderinge	ne	 utarbeidet av Thema Consulting. 	Fordi det ble gjort to verdivur-	
dering	er i 2019, blir den første av dem	 – verdivurderingen per 1. januar 2019	 – brukt som anslag 	
for 	verdien i 	2018. For 2021 er aksjeverdien anslått som gjennomsnittet av verdivurderingene for 	
2020 og 2022.	 For 2023 og 2024 er aksjeverdien basert på observerte transaksjoner i aksjen. Det 	
foreligger også informasjon om transaksjoner i 2025 på omtrent samme prisnivå. NSK har selv 
opplyst at gjennomsnittlig aksjepris i 2024 var om lag 300 kroner,	 altså 	noe 	lavere enn vi legger 	
til grunn,	 men dette er et uvektet gjennomsnitt	4. Transaksjonsdata fra 2025 tilsier at en forutset-	
ning om en aksjepris på 340 kroner i 2024	 (og 2025)	 er rimelig, selv om avtalte priser i enkelt-	
transaksjoner varierer betydelig.	 En mer presis vurdering av aksjens verdi og avkastningspotensial 	
forutsetter en oppdatert og helhetlig finansiell verdivurdering, som ligger utenfor rammen av 
denne utredningen.	 	
Tabell 	2.3 	Avkastning på Steigen kommunes 	aksjer	 i NSK	 	 	
2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	2021	 	2022	 	2023	 	2024	 	
Verdi på aksjen	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Anslått p	ris per 	
aksje	 (kr.)	 	202	 	198	 	197	 	222	 	247	 	341	 	340	 	340	 	
Prisstigning 	(YOY	) 	. 	-2 %	 	-1 %	 	13 %	 	11 %	 	38 %	 	-2 %	 	-1 %	 	
Verdsettelse av 
Steigens aksjer	 	
(mill. kr)	 	
172	 	169	 	168	 	189	 	210	 	290	 	289	 	289	 	
Verdi av utbytte	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Steigens andel av 
utbytte	 (mill. kr)	 	5,3 	3,3 	2,2 	4,4 	2,8	 	2,3 	3,2	 	2,2	 	
Utbytte i 	pst.	 av 	
verdsettelse	 	3,1 %	 	2,0 %	 	1,3 %	 	2,3 %	 	1,3 %	 	0,8 %	 	1,1 %	 	0,8 %	 	
Totalavkastning 
(årlig)	 	. 	-0,1 % 	0,8 %	 	15,3 %	 	12,7 %	 	39,2 %	 	0,8 %	 	0,8 %	 	
Totalavkastningen er beregnet som 	verdie	ndring pluss utbytte	 delt på verdi året før	. 	
Kilde:	 	Vista Analys	e. Anslått pris per aksje er	 basert 	på 	verdivurderinger fra Thema Consulting	 og 	transaksjon	s-	
tall f	ra Steigen kommune	 og NSK	. Øvrige tall er hentet fra	 proff.no.	 	
Tabellen viser at 	verdien	 på aksjen steg betydelig mellom 20	19 og 2022	, men at 	den i årene før 	
og etter dette har ligget nokså uendret. D	en løpende avkastningen i form av utbytte har vært 	
gjennomgående lav	 og i prosent av verdsettelsen har utbyttet vært fallende	. Totalavkastningen	 	
varierer betydelig mellom år og har i stor grad vært drevet av endringer i aksjeverdi 	heller	 enn 	
utbytte. Dette innebærer at avkastningen i hovedsak har 	bestått av	 urealiserte verdiendring	er.	 	
Beregnet som årlig vekstrate (CAGR) har gjennomsnittlig totalavkastning vært 7,5 p	st.	 per år i 	
perioden 2017	–2024. Samtidig er dette gjennomsnittet følsomt for valg av beregningsperiode. I 	
perioden 20	19	–2024 har den gjennomsnittlige årlige totalavkastningen vært	 10,6 p	st.,	 mens den 	
i perioden 20	22	–2024 var	 0,8 p	st. 	per år.	 	
 	
4 Kilde: 	https://nordsaltenkraft.no/?id=881745987&Article=648

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	23	 	
 
Historisk prisstigning i aksjen gir ikke 	nødvendigvis 	grunnlag for å forvente tilsvarende utvikling 	
fremover. Verdivurderingene fra Thema Consulting er fremoverskuende og basert på anslåtte 
framtidige kontantstrømmer, der 	deres strøm	prisforventinger	 allerede inngår	. Investorer vil 	
kunne ha egne prisforventninger. I tillegg er a	ksjens omsettbarhet begrenset av aksjonæravtalene 	
og eierstrukturen i selskapet. En potensiell kjøper vil ikke uten videre kunne oppnå bestemmende 
kontroll, og det gjelder forkjøpsret	t og samtykkekrav ved eierskifter. 	Disse forholdende	 kan 	på-	
virke	 aksjens strategiske verdi og påvirke betalingsviljen i markedet. V	idere v	urderinger	 av aksjens 	
verdi og omsettelighet	 ligger utenfor mandatet for denne utredningen og forutsetter egne, selv-	
stendige analyser.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	24	 	
 	
3	 	Betydning av eierskapet for 
strømforsyningen i Steigen	 	
Forsyningssikkerhet og mulighet til å tilknytte nytt forbruk produksjon er viktig for befolkning og 
næringsliv i Steigen kommune. Tidligere har området hatt en sårbar tilknytning til transmisjons-
nettet, med bare én linje. Ved feil på denne var området avhe	ngig av lokal kraftproduksjon. Nå 	
har området fått økt forsyningssikkerhet ved å også være tilknyttet transmisjonsnettet gjennom 
Statnetts stasjon Kobbvatnet. Likevel både er og oppleves strømforsyning fortsatt som kritisk 
infrastruktur.	 	
Det er derfor nødvendig å vurdere hvilken betydning eierskapet til NSK har for framtidig kraftfor-
syning til Steigen, og hvilke konsekvenser et eventuelt salg vil få.	 	
Historisk har mange 	nett	- og kraft	selskaper i Norge vokst fram som følge av lokale og regionale 	
initiativ. Slik er det også med NSK, som begynte som Nord	-Salten Kraftlag i 1946. 	 	
I dag har vi et godt utbygd kraftnett som gjør at strøm	 flyter mellom ulike deler av landet, og til 	
og fra landene rundt oss. 	Strøm kan kjøpes i 	markedet, og det kan i praksis være kraftverk som	 	
befinner seg et helt annet sted enn forbrukeren som må trå til å for å dekke nytt forbruk. 	Prisen 	
på strøm gjenspeiler verdi	en av strøm for forbrukerne, og kostnaden ved å produsere strøm fra 	
ulike kilde	r. Gjennom prisområder gjenspeiler strømprisen også de største flaskehalsene i strøm-	
nettet. 	 	
Samtidig har vi	 en omfattende regulering av 	strømforsyningen	, som blant annet 	sørger for 	at nytt 	
forbruk blir tilknyttet strømnettet og for at forsyningssikkerhet og naturhensyn ivaretas	. I dette 	
kapittelet drøfter vi betydningen av eierskapet til NSK i lys av denne reguleringen.	 	
Vi begynner med å gi en enkel oversikt over strømnettet i Steigen	-området i delkapittel 	3.1	, før 	
vi i delkapittel 	3.2	 beskriver hvordan myndighetene gjennom lover og regler bidrar til blant annet 	
forsyningssikkerhet og tilknytning av nytt forbruk. Vi legger vekt på hvordan regelverket bidrar til 
at kommunene involveres.	 Til slutt vurderer vi i virkninger for kraftforsyningen til Steigen av eier-	
skap	et til NSK	 og et eventuelt salg	 i delkapittel 	3.3	. 	
3.1	 	Oversikt over strømnettet i Steigen	-området	 	
Figur 	3.1 viser strømnettet i Steigen	-området. Den røde linjen til høyre på kartet er «stamveien» 	
i kraftsystemet. Dette er Statnetts 420 kV strømledning, som er en del av transmisjonsnettet. De 
brune	 linjene er regionalnett 66 kV. Svarte linjer er distribusjonsnett på 22 kV. NVEs kart er ikke 	
alltid fullstendig, og det er trolig nett flere av stedene der det er brudd på linjene i kartet. Kom-
munegrensene er lilla.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	25	 	
 	
Figur 	3.1 	Strømnett i Steigen	-området, med transmisjonsnett på 420 kV (rød), regionalnett på 66 	
kV (brun) og distribusjonsnett på 22 kV (svart)	 	
 	
Kilde:	 	NVE Atlas. NB! NVE Atlas er ikke nødvendigvis oppdatert og kan inneholde feil..	 	
Kartet viser at nettet i Steigen er tilknyttet transmisjonsnettet i sør i Statnetts stasjon Kobbvatnet. 
I nord er Steigen tilknyttet transmisjonsnettet via Kjøpsvik. Det er NSK som gjennom Kystnett eier 
og driver regional	- og distribusjonsnettet i dette om	rådet. Som kartet viser er det en 66 kV ring i 	
regionalnettet, med 22 kV linjer som forgreiner seg utover i Steigen.	 	
Noen steder brukes begrepene lokalt distribusjonsnett om det vi ovenfor har kalt distribusjons-
nett, og regionalt distribusjonsnett om det vi ovenfor har kalt regionalnett. Vi holder oss til be-
grepene distribusjonsnett og regionalnett.	 	
3.2	 	Omfattende regulering skal sørge for strøm til nytt forbruk og 
ivareta forsyningssikkerhet og naturhensyn	 	
I dette delkapittelet beskriver vi de delene av reguleringen på strømområdet som vi vurderer som 
mest relevante for Steigen kommune når det gjelder forsyningssikkerhet, mulighet til økt/nytt 
forbruk og ivaretakelse av naturhensyn og andre allmenne interess	er. 	Vi begynner i 	3.2.1	med å 	
beskrive hvordan nettselskapene etter Energiloven har en plikt til å levere strøm, tilknytte nytt 
forbruk og om nødvendig investere i nytt nett. Deretter forklarer vi i 	3.2.2	 hvordan nettselskapene 	
langt på vei også har økonomiske insentiver til å investere i strømnettet. Videre beskriver vi i 	3.2.3	 	
hvordan kommunen og andre berørte skal involveres når et nettselskap med områdekonsesjon

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	26	 	
 
planlegger tiltak i distribusjonsnettet, mens vi i 	3.2.4	 beskriver involvering i konsesjonsbehandling 	
av tiltak i regionalnettet. 	I 3.2.5	 beskriver vi hvordan kommunen skal involveres i den mer lang-	
siktige nettplanleggingen. Så beskriver vi i 	3.2.6	 hvordan det stilles krav til 	kvaliteten på	 strøm-	
forsyningen og til hvordan avbrudd skal håndteres	, og	 nevner 	andre	 sentrale regelverk rettet inn 	
mot krisesituasjoner. 	 	
3.2.1	 	Nettselskap har plikt til å levere strøm, tilknytte nytt forbruk og nye kraft-
verk og investere ved behov 	 	
Nettselskapene har etter Energiloven plikt til å levere strøm, tilknytte nytt forbruk og om nødven-
dig investere i nye nettanlegg.	 	
For distribusjonsnettet (22 kV) der husholdninger og mye av næringslivet er tilknyttet, har et nett-
selskap områdekonsesjon for bygging, eierskap og drift av nettanlegg i et område. Det er som 
områdekonsesjonær at nettselskapet har disse pliktene, som framg	år av Energiloven § 3	-3: 	 	
Den som gis områdekonsesjon etter § 3	-2, skal levere elektrisk energi til alle kunder innenfor 	
det geografiske området konsesjonen gjelder for. Områdekonsesjonæren har plikt til å 
tilknytte nye anlegg for uttak av elektrisk energi og om nødvendig investere	 i nettanlegg 	
innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Den samme plikten gjelder ved 
forbruksøkninger som medfører behov for investeringer i nett. Plikten til å foreta nødvendige 
investeringer i nettanlegg etter annet og tredje punktum gje	lder også anleggskonsesjonærer 	
der tilknytningen utløser et investeringsbehov.	 	
For regionalnett (66 kV i Steigen) må nettselskapet ha anleggskonsesjon for hvert anlegg (ledning, 
transformatorstasjon osv.) og det er som anleggskonsesjonær at nettselskapet har plikt tilknytte 
nytt forbruk og om nødvendig investere i nettanlegg. Dette f	ølger av Energiloven § 3	-4: 	
Den som gis anleggskonsesjon etter § 3	-1 for nettanlegg, har plikt til å tilknytte nye anlegg 	
for uttak av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg. Den samme plikten 
gjelder ved forbruksøkninger som medfører behov for investeringer i nett. 	Plikten til å foreta 	
nødvendige investeringer i nettanlegg etter denne bestemmelsen gjelder alle konsesjonærer 
der tilknytningen utløser et investeringsbehov.	 	
For begge pliktene finnes det unntaksbestemmelser, men disse er nokså strenge. Regulerings-
myndigheten for energi i NVE (RME) kan gi fritak fra områdekonsesjonærens plikter «når særlige 
grunner tilsier det» og Energidepartementet kan gi fritak for anleggsko	nsesjonærens plikt til å 	
tilknytte nytt forbruk i «ekstraordinære tilfeller».	 	
Nettselskapene har også plikt til å tilknytte nye kraftverk og legge til rette for økt produksjon, og 
investere ved behov, men muligheten for fritak er her videre: «	Departementet kan gi dispensa-	
sjon fra tilknytnings	- og investeringsplikten for produksjon dersom tiltaket ikke er samfunnsmes-	
sig rasjonelt.	» 	
Det tar tid å bygge nytt strømnett, og aktører som ønsker nettilknytning kan derfor bli plassert i 
kø. Nettselskap skal opptre ikke	-diskriminerende. Vårt inntrykk er at nettselskapene praktiserer 	
dette gjennom kø ut fra hvem som ber om tilknytning først, m	en med krav om modenhet. Uenig-	
het om tilknytning til nettet kan bringes inn til RME.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	27	 	
 	
3.2.2	 	Nettselskapene har økonomiske insentiver til å investere i strømnett	 	
I tillegg til at nettselskapene har plikt til å investere når det er nødvendig for å tilknytte nytt for-
bruk, har selskapet også økonomiske insentiver til å investere i strømnettet.	 	
Myndighetene (RME) fastsetter hvert år en inntektsramme for hvert nettselskap, som bestemmer 
hvor mye selskapet har lov til å ta i nettleie. Gjennom nettleien får selskapene dekket investe-
ringskostnader og drift	- og vedlikeholdskostnader, og får en reguler	t avkastning på investert 	ka-	
pital	. 	
Kostnadene som et nettselskap kan få dekket gjennom nettleien baseres delvis på selskapets egne 
kostnader og delvis på en kostnadsnorm. Kostnader som beregnes ut fra kostnadsnormen bygger 
i stor grad på hvilke faktiske nettanlegg selskapet har. Når et nett	selskap bygger nett vil det altså 	
få dekket kostnadene delvis ut fra egne kostnader og delvis ut fra hva myndighetene mener det 
er rimelig at nettanleggene skal koste. Dette er beskrevet nærmere i Tekstboks 	3.1.	 	
Tekstboks 	3.1 	Hvordan kostnader kan dekkes gjennom nettleien	 	
Både i distribusjonsnett og regionalnett baseres inntektsrammen delvis på selskapets egne kost-
nader og delvis på en kostnadsnorm som er frikoblet fra selskapets egne kostnader. Vektene på 
disse elementene er i dag henholdsvis 30 og 70 pst. Kostnadene et se	lskap får gjennom kostnads-	
normen justeres for hvilke oppgaver selskapet skal løse, og dette gjøres på forskjellige måter i 
distribusjons	- og regionalnett:	 	
• 	I distribusjonsnett brukes tre variabler for å beskrive oppgavene selskapet skal løse, (i) antall 
nettkunder, (ii) antall kilometer høyspent nett og (iii) antall nettstasjoner. I tillegg tas det 
hensyn til forskjeller i rammevilkår, gjennom justering for b	lant annet skog, helning, sterk 	
vind, snø og kulde.	 	
• 	I regionalnett brukes bare selskapenes faktiske nettanlegg for å beskrive oppgavene selskap-
ene skal løse. I regionalnettet korrigeres det ikke for forskjeller i rammevilkår.	 	
Dette betyr at det økonomiske insentivet til å investere i strømnett er noe svakere i distribusjons-
nett enn i regionalnett, ettersom det bare er for distribusjonsnettet det inngår en variabel som 
ikke påvirkes av nettselskapet selv (antall nettkunder). For	skjellsbehandlingen bør imidlertid ses i 	
sammenheng med at selskapene har områdekonsesjon i distribusjonsnettet, mens det kreves an-
leggskonsesjon for hvert anlegg i regionalnettet. Den økonomiske reguleringen sikrer at omfanget 
av nettinvesteringer som omr	ådekonsesjonæren gjør i distribusjonsnettet, står i et rimelig forhold 	
til antall nettkunder. Mens dette kan ivaretas i konsesjonsbehandlingen for regionalnettet.	 	
Avkastningen på investert kapital er regulert av myndighetene gjennom RMEs referanserente 
(tidligere NVEs referanserente). Renter for 2025 og 2026 er ikke fastsatt ennå, men er anslått av 
RME til hhv. 7,32 og 7,21 pst. Dette er nominelle renter, dvs. at de	 inkluderer inflasjon.	 	
I noen tilfeller dekker nettkundene hele eller deler av kostnadene direkte gjennom anleggsbidrag. 
Dette gjelder særlig når anlegget skal brukes av én eller et fåtall brukere.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	28	 	
 	
3.2.3	 	Kommunen og andre berørte skal involveres i planleggingen av tiltak i dis-
tribusjonsnettet	 	
Selv om et nettselskap med områdekonsesjon har tillatelse til å bygge nettanlegg i et område, må 
nettselskapet forelegge planene for kommunen. NVE skriver i sin veileder for bygging av anlegg i 
medhold av områdekonsesjon 	(NVE, 2025)	 blant annet følgende:	 	
Alle planer om nye anlegg eller ombygging skal i utgangspunktet forelegges kommunen, men 
det er normalt ikke nødvendig å forelegge når tiltaket åpenbart gir små virkninger for 
allmenne interesser. Nettselskapet kan avtale med kommunene hvilke anlegg som ka	n 	
unntas forelegging.	 	
I foreleggelsen skal kommunene bes om å vurdere virkninger for arealbruk og allmenne 
interesser og hvorvidt de planlagte elektriske anlegg er i samsvar med kommunale 
arealplaner.	 	
Planer skal også forelegges grunneier og berørte naboer, og statsforvalteren når tiltaket berører 
naturverdier.	 	
Dersom berørte parter har innvendinger til planene og man ikke blir enige om en justert løsning, 
kan både områdekonsesjonær og berørte parter legge saken fram for NVE. Da er det NVE som gir 
tillatelse til utbygging eller nekter områdekonsesjonær å gjennomf	øre tiltaket.	 	
3.2.4	 	Behov for og konsekvenser av investeringer i regionalnettet vurderes i 
konsesjonsbehandlingen	 	
For investeringer i regionalnettet (og transmisjonsnettet) må selskapene ha anleggskonsesjon fra 
NVE. Gjennom konsesjonsbehandlingen vurderes behovet for nettanlegget, virkninger for natur 
og andre allmenne interesser, ulike overordnede løsninger (systemlø	sninger) og ulike trasévalg.	 	
I konsesjonsbehandlingen er det krav til involvering av kommunene. Blant annet er det kun anlegg 
som kommunen ikke har hatt vesentlige innvendinger til som kan behandles i NVEs hurtigspor, 
og for nettanlegg som behandles følger vanlig saksgang er kommunen 	alltid høringspart.	 	
3.2.5	 	Kommune og næringsliv skal involveres i langsiktig nettplanlegging	 	
Forskrift om energiutredninger regulerer den mer langsiktige nettplanleggingen, og stiller tyde-
lige krav til involvering av kommuner.	 	
Nettselskap har ut fra denne forskriften rollen som «nettutreder», som innebærer plikt til å utar-
beide effektprognoser, sørge for områdestudier og gjennomføre konseptvalgutredninger. For 
nettet i og rundt Steigen er dette Kystnett. Vi beskriver nettutreder	s plikter nærmere på bakgrunn 	
av NVEs veileder til forskriften 	(NVE, 2025)	: 	
• 	Effektprognose	r er et anslag for kapasitetsbehov i strømnettet, på bakgrunn av anslått for-	
bruk og produksjon minst 20 år fram tid. Det skal utarbeides effektprognoser for alle punk-
ter i nettet, og de skal ikke være eldre enn to år. I tillegg til å bygge på tilknytningshen	ven-	
delser mener NVE at nettutredere skal ha kontakt med lokale planmyndigheter, blant annet 
om planlagt næringsutvikling og kommunenes og andre aktørers planer for klimaomstilling 
og elektrifisering.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	29	 	
 
• 	Områdestudier 	er en beskrivelse av nettet i et naturlig avgrenset nettområde, som vurderer 	
tilstand i nettet og identifiserer/belyser eventuelle problemer som finnes eller forventes i 
nettet. Studien skal blant annet beskrive forsyningssikkerheten i dagens nett. Område	studi-	
ene skal heller ikke være eldre enn to år.	 	
• 	Konseptvalgutredninger 	lages for å vurdere ulike løsninger på behov og utfordringer i net-	
tet, på bakgrunn av områdestudier eller henvendelse om tilknytning. Det skal utarbeides en 
konseptvalgutredning før det søkes om konsesjon, og utredningen skal bidra til at aktuelle 
interess	enter informeres og involveres tidlig. 	 	
Forskriften sier at nettutreder skal involvere relevante kommuner i arbeidet med nettutred-
ninger, og NVE omtaler i veilederen slik involvering som essensielt.	 	
Nettselskapene i et område koordineres av en nettutviklingskoordinator. Steigen inngår i koordi-
neringsområdet Midtre	-Nordland, som koordineres av Arva. Koordinatoren har et mer overord-	
net ansvar, som er beskrevet slik av NVE i veilederen:	 	
Nettutviklingskoordinator skal bidra til samfunnsmessig rasjonell nettutvikling i 
koordineringsområdet gjennom å fremme de beste nettløsningene uavhengig av 
netteierskap. For å bidra til dette er oppgavene til nettutviklingskoordinatoren som minimum 
å vurd	ere omfanget av områdestudier og konseptvalgutredninger innenfor sitt 	
koordineringsområde.	 	
Nettutviklingskoordinater har blant annet et ansvar for å sørge for at relevante aktører er invol-
vert i studiene.	 	
3.2.6	 	Det er krav til at nettselskapene ved avbrudd skal gjenopprette full forsy-
ning uten ugrunnet opphold, og ha beredskap for krise og krig	 	
Gjennom forskrift om leveringskvalitet stiller myndighetene krav til egenskaper ved kraftforsy-
ningen og til hvordan avbrudd skal håndteres. Nettselskapene har etter forskriften plikt til å gjen-
opprette full strømforsyning uten ugrunnet opphold, og liv og h	else skal prioriteres. RME fører 	
tilsyn og kontroll med at forskriften overholdes, og kan ilegge overtredelsesgebyr. Omfattende 
regulering gjør at eierskap ikke skal ha betydning for håndtering av krisesituasjoner.	 	
Forskriften sier også at nettselskapene må rapportere ikke	-levert energi og kostnad ved ikke le-	
vert energi (KILE), som følge av feil og planlagt utkobling. KILE trekkes fra inntektsrammen, og på 
denne måten får avbrudd også en økonomisk konsekvens for nett	selskapene.	 	
I tillegg er det andre regelverk som også dekker ulike krisesituasjoner:	 	
• 	Forskrift om	 håndtering av	 energiknapphet	 og kraftrasjonering	 gjelder situasjoner der lite 	
vann i magasinene gjør at det er fare for at normalt forbruk ikke kan dekkes. Regelverket for 
rasjonering er knyttet til denne forskriften. Hovedregelen er imidlertid at knapphet håndte-
res gjennom kraftmarkedet.	 	
• 	Kraftberedskapskapsforskriften 	inneholder blant annet krav til sikkerhetsegenskaper ved an-	
legg i kraftsystemet og bestemmelser om kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). 
Nettselskaper og kraftprodusenter er såkalte KBO	-enheter, som blant annet innebærer at 	
de kan pålegges oppgav	er under beredskap og krig og at de skal ha beredskap for å kunne 	
«holde driften gående, gjenopprette funksjon og gjennomføre oppgaver som kreves under

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	30	 	
 	
alle ekstraordinære situasjoner på en sikker og effektiv måte	». Energidepartementet kan 	
under beredskap og krig iverksette Kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL), som består av 
NVE og Statnett og kan pålegge KBO	-enhetene oppgaver.	 	
Beredskapsplanlegging etter kraftberedskapsforskriften skal samordnes med berørte myndighe-
ter, og vi legger til grunn at det inkluderer berørte kommuner	 	
3.3	 	Vurdering av virkninger for kraftforsyning av eierskap og et even-
tuelt salg	 	
Historisk har etableringen og eierskapet til NSK trolig hatt helt avgjørende betydning for kraftfor-
syningen til Steigen. Men siden NSK ble etablert har det vokst fram en omfattende regulering på 
energiområdet. Nettselskapene møter nå detaljerte krav til hv	ilken kvalitet strømforsyningen skal 	
ha, har plikt til å tilknytte nytt forbruk og har også økonomiske insentiver til det. I tillegg er kraft-
systemet nå tett sammenkoblet, slik at strøm til husholdninger og næringsliv i Steigen kommune 
nå kan ha opprinnels	e i andre steder i regionen eller landet 	– eller våre naboland.	 	
Selskapet selv har en oppfatning om at det er tiltak i kommunen som ikke ville blitt realisert der-
som det var et regionalt eller større selskap som hadde ansvar for strømnettet.	 Vi har 	imidlertid	 	
gjennom intervjuene ikke funnet eksempler på at kommunen gjennom sin rolle som eier har på-
virket beslutninger som tas av NSK om strømforsyningen i Steigen. Vi har heller ikke funnet ek-
sempler på at kommunen mer uformelt har påvirket slike prosesser, i pra	ksis gjennom sin rolle 	
som eier. 	 	
Enkelte kommuner omtalt i kapittel 	2.4	 melder om at størrelsen på nettselskapet kan ha betyd-	
ning for kommunens relasjon til selskapet og at større selskap kan oppleves med 	formalisert og 	
mindre nært enn før	, der 	henvendelser i større grad 	må 	gå via driftssentraler og etablerte prose-	
dyrer.	 Samtidig peker kommunene på at dette i stor grad er en konsekvens av bransjestruktur og 	
regulering, og at mulighetsrommet for kommunal påvirkning hadde vært begrenset uansett eier-
skap.	 Noen kommuner melder om positive virkninger, ved at det kommer inn en eier som i større 	
grad har evne til å bidra med kapital og erfaring fra strømnett og kraftproduksjon, og ha en større 
stab å trekke på for å sikre forsyningssikkerheten. 	 	
På bakgrunn av vår kjennskap til reguleringen av energiområdet og intervjuer med nøkkelperso-
ner og andre kommuner, er vår vurdering at det er lite sannsynlig at salg av Steigen kommunes 
eierandel i NSK skulle ha negative virkninger for kraftforsyningen til	 Steigen. Vi vil også påpeke at 	
virkningen kan være positiv, dersom det kommer inn en eier med større evne til å bidra med 
kapital og ytterligere ressurser til å gjennomføre investeringer i området.	 	
Samtidig anbefaler vi at kommunen og lokalt næringsliv er bevisste på hvilke påvirkningsmulighe-
ter man har gjennom reguleringen. Dette gjelder kanskje særlig den langsiktige nettplanleg-
gingen, der kommune og næringsliv kan ha relevante innspill til både ef	fektprognoser, område-	
studier og konseptvalgutredninger. Denne påvirkningsmuligheten er ikke avhengig av hvorvidt 
kommunen er eier i NSK.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	31	 	
 	
4	 	Andre kommuners erfaringer	 	
I dette kapittelet legger vi frem andre kommuners erfaringer med salg av kraft	- og/eller nettsel-	
skap. 	Vi har snakket med Gildeskål kommune, Bø kommune (	i Vesterålen) og Hjartdal kommune. 	
Beskrivelsene bygger 	på offentlig tilgjengelig informasjon og intervjuer med nøkkelpersoner i 	
kommunene.	 	
Det er kun én person som er intervjuet per kommune. Selv om vedkommende har en sentral rolle 
i kommunen i kraft å være kommunedirektør eller ordfører, vet vi ikke i hvilken grad 	deres syns-	
punkter er representative for 	bredden av 	holdninger og erfaringer	 i kommunen	. 	
4.1	 	G	ildeskål kommunes salg av 	Sjøfossen 	Energi	 AS 	til 	SKS	 i 2013	 	
4.1.1	 	Bakgrunnsinformasjon	 	
Sjøfossen Energi AS 	var et	 konsern	 eid av	 Gildeskål kommune (43,2 %), Beiarn kommune (25,4 %)	 	
og 	private C	-aksjonærer (31,4 %).	 	
Gildeskål	 kommune	 og Beiarn	 kommune	 solgte i	 2013 	sine eierandeler til	 SKS, som over tid erver-	
vet 100 % av aksjene. 	Dette er beskrevet nærmere nedenfor.	 	
Konsernet 	drev	 hovedsakelig	 med vannkraftproduksjon. De fem kraftverkene i 	konsernets	 eie 	
hadde en samlet årsproduksjon på om lag 90 GWh	. Konsernet 	drev også 	med 	kraftsalg til slutt-	
brukere og tjenesteyting tilknyttet 	kraftproduksjon	. I tillegg til 	morselskapet best	o konsernet av 	
datterselskapene Helgeland Småkraft AS, Sjøfossen Næringsutvikling AS og Beiarkraft AS	5. 	
Konsernet var en av eierne i 	SKS	, med en aksjeandel på 14 %. 	Denne e	ierposten utgjorde en stor 	
del av 	verdien i 	konsernet	. 	
Konsernet	 eide også på et tidspunkt 	det lokale 	distribusjonsnett	et, men denne delen av selskapet 	
ble solgt 	ut (til Arva AS)	 flere år før 	den nå omtalte oppkjøpsprosessen ble iverksatt. 	Begrunnelse	n 	
for salget 	av nett	-funksjonen 	var at det var 	forventet 	store utfordringer med vedlikehold	 av nettet 	
i fremtiden. 	 	
Sjøfossen Energi AS	 ble 	formelt 	avviklet 	i 2016	6, og 	eiendelene 	konsolidert 	med resten av SKS	-	
konsernet.	 	
4.1.2	 	Gildeskål kommunes m	otivasjon for salget	 	
Gildeskål kommune og Beiarn kommune ble enige i felleskap om å selge aksjene i Sjøfossen 
Energi. 	Hovedbegrunnelsen for salget var at kommunene ikke så seg selv som de mest potente 	
eierne 	av selskapet i fremtiden. Som offentlige eiere 	var det en oppfatning av 	man ikke	 hadde	 	
tilstrekkelig økonomiske muskler til å hjelpe selskapet inn i et framtidsspor.	 	
 	
5 Kilde: 	https://www.sks.no/nyheter/sks	-byr	-pa-aksjer	-kraftkonsernet	-sjofossen	-energi	-as-article253	-857.html	 	
6 Kilde: 	https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/915870600

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	32	 	
 
Mesteparten av sysselsettingen knyttet til kraftproduksjonen 	er i Gildeskål kommune, fordi kraft-	
verket ligger der.	 Mesteparten av v	annressursene som l	egger	 grunnlaget for kraftproduksjon	en 	
ligger derimot i Beiarn kommune.	 	
Kommunestyret i Gildeskål kommune var ikke enstemmig om salget. Mindretallet ønsket ikke å 
selge «arvesølvet». Det var også uttrykt en skepsis til om det var sunt at man plutselig får tilført 
en betydelig mengde likvide midler, men det ble raskt fattet en 	politisk enighet om hvordan mid-	
lene skulle brukes. 	 	
4.1.3	 	Gildeskål kommunes e	rfaringer med 	salgs	prosessen	 	
Eierkommunene	 var opptatt av at 	de 	private eier	ne	 også skulle oppnå gevinster fra salget	, og følte 	
et ansvar overfor dem. D	erfor	 la kommunene	 som premiss av C	-aksjene skulle prises likt som 	
kommunenes aksjer	, noe 	som ble godtatt	 av SKS	. De fleste private aksjonærene solgte sine aksjer 	
frivillig, slik at kjøper oppnådde en eierandel på 	godt over 90 %, som 	ifølge aksjeloven er	 minste-	
kravet for at majoritetseier k	unne	 utløse tvangsklau	sulen om salg av de resterende 	aksjene	. Dette	 	
ble gjort	, slik at kjøper til slutt satt med 100 % av aksjene i selskapet.	 	
Det er en oppfatning om at 	kommunen	 og de private	 fikk en god pris	 på sine aksjer	. Det bidro 	
trolig til en høyere pris	 at kjøperen fikk 	anledning	 til å kjøpe hele selskapet	. 	
4.1.4	 	Konsekvenser	 av salget	 for Gildeskål kommune	 	
I hovedsak har konsekvensen av	 salget v	ært	 inntekter fra salget	, samt 	bortfall av utbytte. 	Det var 	
en oppfatning om at nivået på utbyttene var relativt beskjedne	 de siste 20 årene før man solgte. 	
Det ble anslått at kommunen mottok rundt 0,5 	– 1 mill. kroner 	per år i utbytte, basert på en 	
eierandel som ble priset til drøye 300 	mill. kroner	. Se avsnitt 	4.1.5	 for 	disposisjon av inntekter fra 	
salget. 	 	
Lokale arbeidsplasser	 	
Selskapet hadde 34 ansatte. 	Kommunene hadde en avtale med kjøper at de i den første femårs-	
perioden måtte forplikte seg til å opprettholde de lokale arbeidsplassene.	 Etter hvert så man en 	
sentralisering av funksjoner	 ut av kommunen, særlig av de merkantile/administrative funksjonene. 	
En entreprenøravdeling ble også sentralisert. Jobbene på kraftverkene besto.	 	
Det er imidlertid ikke rapportert om at s	entraliseringen medførte arbeidsledighet 	eller utflytting 	
i kommunen, 	da	 folk fant seg nye jobber lokalt. 	 	
Lokalt næringsliv	 	
Påvirkningen på de lokale næringslivet har vært marginal	. Det var ikke mange som leverte tjenes-	
ter til Sjøfossen. 	Man har ikke hørt om noen som har fortalt om negative effekter på det lokale 	
næringslivet.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	33	 	
 
Samarbeid med det lokale nettselskapet	 	
Nettdriften var allerede solgt ut til Arva AS da Gildeskål kommune 	solgte 	seg ut av konsernet	. Arva 	
AS er et stort nettselskap i regionen, og det er ikke alltid kommunen 	er enige med nettselskapet. 	
For eksempel ønsker komm	unen å få på plass kraftkrevende industri, grønn stålproduksjon, osv. 	
Men kommunen har opplevd at 	det har vært krevende å få nettselskapet med på planene, og at 	
nettet	 har vært en flaskehals.	 	
Likevel 	er det oppfatning om at det ikke er sikkert 	situasjonen hadde vært enklere dersom kom-	
munen hadde 	eid	 nettselskapet. 	Det er ikke kun begrensninger i regionalnettet som har betyd-	
ning 	– transmisjonsnettet som er drevet av Statnett påvirker også 	nettsituasjonen i regionen.	 	
Andre konsekvenser	 	
Gildeskål kommune er fremdeles en kraftkommune, hvor det 	ennå produseres kraft. Kommunen 	
har fortsatt konsesjonskraftsinntekter. 	 	
4.1.5	 	Gildeskål kommunes 	plassering av midlene fra salget	 	
Gildeskål kommune mottok drøye 300 	mill. kroner 	fra salget av aksjene. 	 	
Mesteparten av 	disse 	midlene 	– omtrent	 240 	mill. kroner 	– ble satt til forvaltning	 i et fond	, med 	
30 % aksjer og 70 % rentepapirer. 	I tillegg var det et politisk ønske om at lokalbefolkningen raskt 	
skulle få se effekt av midlene. Derfor ble det investert 60	-70 mill. kroner i samfunnsinfrastruktur, 	
slik som oppgradering av kommunale veier osv. 	 	
Kommunene måtte lage et forvaltningsreglement	 som følge av skjerpede regler fra Finansdepar-	
tementet	, som slo fast bestemmelser 	om for eksempel 	risikoprofil	. Kommunene samarbeidet om 	
å utarbeide identiske forvaltningsreglement, slik at man slapp dobbeltarbeid. 	 	
I gjennomsnitt har den årlige avkastningen på fondet vært på omtrent 	6 %, tilsvarende om lag 	14 	
mill. kroner	 i året	, se 	Tabell 	4.1. I de beste årene	 har avkastningen vært 	over 10 %,	 men 	noen	 år 	
med 	tap trekker ned	. Det er en enighet om at man «må tåle» risikoen for negativ avkastning.	 Av 	
den årlige avkastningen blir en tredel satt tilbake i grunnfondet (for å bygge en bufferkapital for 
år med negativ avkastning), mens to tredeler blir satt i et driftsfond. Den nominelle verdien av 
grunnfondet har økt til 270 mill. kroner ved utgangen av	 oktober 2025. 	Gildeskål kommun	e bud-	
sjetterer med en avkastning på 10 mill. kroner per år	 (Gildeskål kommune, u.d.)	.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	34	 	
 
Tabell 	4.1 	Gildeskål kommunes 	avkastning	 på finanskapital	 	
År 	Avkastning (mill. kroner)	 	
2014	 	19,60	 	
2015	 	5,80	 	
2016	 	14,90	 	
2017	 	22,90	 	
2018	 	-5,25	 	
2019	 	27,00	 	
2020	 	11,70	 	
2021	 	19,80	 	
2022	 	-13,10	 	
2023	 	24,50	 	
2024	 	24,10	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på tall fra 	Gildeskål kommune	 (u.d.	, kap	. 4.4	) 	
4.1.6	 	Oppfatninger i 	Gildeskål kommune i 	ettertid av salget	 	
Det er nesten utelukkende positive oppfatninger i ettertid av salget, og det har vært lite diskusjon 
i ettertid.	 Oppfatningen er at dette er knyttet til at man 	greide å 	ikke bruk	e opp midlene fra salget.	 	
Det 	har også bidratt positivt at man har kunnet informere innbyggerne om avkastningen av 	fi-	
nans	formuen. 	 	
4.2	 	Bø kommunes salg av 	Vesterål	skraft AS 	i 2021	 	
4.2.1	 	Bakgrunnsinformasjon	 	
Veste	rålskraft AS var tidligere eid av Bø kommune	 (35 %)	, Øksnes kommune	 (30 %)	 og Sortland 	
kommune	 (35 %)	. 	
I 2021 solgte	 Bø 	kommune 	og Øksnes 	kommune 	sine aksjer. Sortland kommune er	 nå	 majoritets-	
eier	 (53,8 %)	, med Lofotkraft AS	7 som minoritetseier	 (46,2 %)	. 	
Vesterålskraft AS er morselskap i et konsern som eier 100 % av nettselskapet Vestall AS	 (tidligere 	
Vesterålskraft Nett AS) 	og kraftproduksjonselskapet Vesterålskraft Produksjon AS, samt 	selskaper 	
innen bredbånd, bioenergi og eiendom. 	I tillegg har selskapet mindre aksjeposter 	i selskaper som 	
driver med 	henholdsvis	 landstrøm og byutvikling.	 Selskapene som eies	 innen bioenergi, 	byutvik-	
ling	 og landstrøm ble stiftet 	etter eller samtidig med transaksjonen som omtales her, og var altså 	
ikke en del av driften som 	ble solgt.	 	
I utgangspunktet drev 	konsernet	 også med salg av strøm til sluttbrukere	 (gjennom selskapet Ves-	
terålskraft Strøm AS)	. Denne delen av driften ble solgt i forkant av prosessen som nå omtales. 	
Strømkundene ble 	da 	solgt til Fjordkraft	 Holding	 AS	A (som nå 	har byttet navn til	 Elmera Group 	
 	
7 Lofotkraft AS er heleid av kommuner i Lofoten.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	35	 	
 
ASA)	. Alle eierkommunene var enig om salget, og fikk valget mellom å motta betaling i kontanter 	
eller aksjer. Bø kommune valgte aksjer, og eier nå 113	 002 aksjer i Elmera Group ASA.	 	
4.2.2	 	Bø kommunes m	otivasjon for salget	 	
Vesterålskraft AS 	var	 hele tiden 	oppfattet som 	et godt drevet selskap, som hadde bidratt til et 	
godt utbygget kraftnett i de tre eierkommunene. 	 	
På grunn av den økonomiske situasjonen i eierkommunene ønsket eierne å få størst mulig utbyt-
ter 	ut av selskapet. Nivået på utbytte for Bø kommunes del lå på rundt 3 	mill. kroner	 per år. 	Det 	
kom tilbakemeldinger fra selskapet om at 	dersom eierne ønsket å øke utbyttene kunne det gå 	
utover utviklingen av strømnettet.	 Man følte et ansvar for selskapet, og tok denne bekymringen 	
på alvor.	 Eierkommunene ønsket ikke å presse 	for mye utbytte ut av selskapet.	 	
I tillegg 	fantes det signaler om at det kunne bli behov for å gå inn med kapital dersom man skulle 	
oppnå videreutvikling av strømnette	t. Kommuner har ikke lov til å ta opp lån for å kjøpe aksjer, 	
og hadde heller ikke frisk kapital å tilføre selskapet. D	en politiske ledelsen 	i kommunen 	var derfor 	
av den oppfattelse at kommunen ikke var den riktige eieren for selskapets videre utvikling	, og 	
løftet derfor salget av selskapet til politisk vurdering. Øksnes kommune gjorde samme vurdering.	 	
Sortland kommune 	– som endte opp med å kjøpe en andel av aksjene 	– var i en litt annen situa-	
sjon.	 Hovedadministrasjonen var lokalisert i Sortland	, og oppfatningen i Bø kommune var at man 	
i Sortland var mer bekymret for å miste lokale arbeidsplasser.	 	
I Bø kommune var det flere i kommunen og kommunestyret som var sterkt imot å selge «arvesøl-
vet». En kompliserende faktor i prosessen var bekymringen for utvanning av aksjeposten gjennom 
en mulig nødvendig kapitalinnsprøyting i selskapet, som uansett ville 	ha redusert kommunens 	
eierskap. I tillegg til dette, ble det også argumentert politisk for at hvis man som kommune skulle 
overleve økonomisk måtte man se seg om etter inntektskilder. 	 	
4.2.3	 	Bø kommunes e	rfaringer med 	salgs	prosessen	 	
I utgangspunktet vedtok Bø kommune å selge sine aksjer til Lofotkraft AS	8. Imidlertid utløste Sort-	
land kommune sin forkjøpsrett, og det var Sortland kommune som formelt sett overdro 	mange 	
av 	Bø kommunes aksjer. 	 	
Det er en oppfatning om at man solgte på et gunstig tidspunkt, da kraftprisene i nord hadde re-
lativt høye prisbaner.	 	
I forbindelse med 	transaksjonen	 ble 	Vesterålskraft AS	 tilført 	18,3 	mill. kroner	 i kontantemisjon fra 	
kommunekassen i Sortland kommune, fra 	deres 	disposisjonsfond	9. 	
 	
8 Ytterlige bakgrunnsinformasjon kan leses her: 	https://www.blv.no/bo	-selger	-til-lofotkraft/s/5	-9-234069	 	
9 Kilde: 	https://vny.no/nyheter/justerer	-eierskap	-i-kraftlaget/

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	36	 	
 	
4.2.4	 	Konsekvenser av salget	 for Bø kommune	 	
Den eneste effekten det rapporteres om er bortfallet av utbyttet. Ellers er oppfatningen at det 
ikke har skjedd noen endringer, og at alt er som før. 	 	
Lokale arbeidsplasser	 	
Selskapet hadde 5	-6 linjearbeidere ansatt	 i Bø kommune	. Det har ikke skjedd noe med disse ar-	
beidsplassene	. De ansatte ble oppfattet som å «heie på» salgsprosessen, fordi 	det føltes tryggere 	
å få inn eiere 	som ville utvikle selskapet	 og styrke nettet	, i stedet for å 	presse opp utbyttenivået. 	 	
Lokalt næringsliv	 	
Det rapporteres ikke om noen påvirkning på det lokale næringslivet	, eller andre kunder for øvrig. 	 	
Samarbeid med det lokale nettselskapet	 	
Nettet i Bø kommune driftes fremdeles	 av Vestall AS i	 Vesterålskraft	-konsernet. 	Tjenestene og 	
samarbeidet oppleves som like bra	, og servicen har ikke gått tilbake	. Det planlegges for utbygging 	
i begge kommunene som solgte sine aksjer	. I Bø kommune arbeides det politisk med et forsøk på 	
å tiltrekke seg 	utbygging av vindkraft, 	samt å øke overføringskapasitet ut av kommunene, 	og man 	
opplever at nettselskapet 	samarbeider positivt 	om 	dette.	 	
4.2.5	 	Bø kommunes 	plassering av midlene fra salget	 	
Bø kommune mottok 	samlet	 250	 mill. kroner	 fra salget av aksjene i Vesterålskraft AS.	 	
Mesteparten av midlene 	– 176	 mill. kroner	 – ble plassert inn i et kommunalt «oljefond». 	Dette 	
var det bred politisk enighet om. 	Fondet består av 20 % aksjer og 80 % rentefond	. Resten av 	
pengene fra salget ble 	ikke investert i fond, og er nå brukt opp. 	Øksnes kommune gjorde det 	
samme.	 	
Fondet har gått i pluss hvert år siden oppstart, og man er i 202	6 inne i det f	emte	 året. 	I 2024	 var 	
avkastningen på 	nær 16	 mill. kroner	 (8,3 pst.)	, og året før 	omtrent det	 samme. 	Avkastningen 	var	 	
lavere i 	2025	, på	 anslagsvis	 10	-11 	mill. kroner	. 	
Den bokførte verdien av fondet per 31.12.2024 var 	drøye 210 mill. kroner (Bø kommune, u.d.)	 	
I dag foregår det en diskusjon 	i kommunen 	om hvordan man kan sikre	 at fremtidige kommune-	
styrer ikke lar seg friste til å bruke av fondskapitalen	. Det foregår også diskusjoner om hva som vil 	
skje med fondskapitalen ved eventuelle kommunesammenslåinger	, og hv	ordan man sikrer at ge-	
vinstene tilfaller Bø	-samfunnet også i fremtiden	. 	
4.2.6	 	Oppfatninger i 	Bø kommune i 	ettertid av salget	 	
Det er en oppfatning om at 	salget	 har vært svært viktig for kommuneøkonomien, og at 	det ville 	
vært «dramatisk» for kommunen å ikke ha disse pengene.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	37	 	
 
I etterkant har det vært flere politiske debatter	 der det er blitt tatt opp at Bø kommunen solgte 	
arvesølvet, og at det var 	en ufornuftig beslutning. 	I disse debattene har det som motsvar 	kommet 	
utfordringer om	 at Bø kommune, med 	pengene	 plassert 	i grunnfondet, er i stand til å kjøpe 	tilbake 	
aksjer i Vesterålskraft AS, dersom dette	 er ønskelig og	 vedtas politisk. Så langt har det ikke blitt 	
fremmet forslag om 	gjenkjøp av aksjer	. 	
4.3	 	Hjartdal kommunes salg	 av Hjartdal Elverk AS i 2019	 	
4.3.1	 	Bakgrunnsinformasjon	 	
Hjartdal Elverk 	AS 	var et 	nett	selskap tidligere heleid av Hjartdal kommune	, i Øvre Telemark	. I 2019 	
ble selskapet solgt til Skagerak Energi. 	 	
Selskapet drev hovedsakelig med strømforsyning til lokale kunder	. I tillegg 	hadde selskapet 	noe 	
drift innen fibervirksomhet	 samt noe strømsalg til sluttbruker	. 	
Nettvirksomheten til selskapet ble integrert i nettvirksomheten til Skagerak Energi med virkning 
fra 1. januar 2020.	10 	
4.3.2	 	Hjartdal kommunes m	otivasjon for salget	 	
Hjartdal kommunes eierstrategi var 	at selskapet skulle levere gode, stabile og rimelige t	jenester 	
til 	innbyggere og næringsliv. 	Man så etter hvert at kommunen ikke 	klarte å	 bidra til at denne 	
eierstrategien 	skulle bli 	oppfylt i framtid	en.	 Hjartdal Elverk var på tidspunktet et av landets minste 	
nettselskap, og man så nettselskapet 	verken hadde tilstrekkelig lav nettleie eller høyt nok over-	
skudd til at 	fortsatt kommunalt eierskap ga mening.	 På et tidspunkt måtte selskapet 	lånefinansi-	
ere utbytte, som gjorde det klart	 at man var i et lite bærekraftig spor.	 Dette førte til 	ønsket om å 	
selge til eller fusjonere med et større selskap.	 	
Innføringen av kravet om et funksjonelt skille mellom drift av strømnett og annen drift var også 
en utløsende faktor, da man så at 	selskapets annen aktivitet var så liten at det ikke var hensikts-	
messig å 	dele opp i enda mindre selskaper.	 	
Dersom 	Hjartdal kommune også hadde eid selskaper som driver med 	kraft	produksjon	 ville anta-	
gelig vurderingene i kommunen vært annerledes	, fordi det da hadde vært større bekymring for å 	
selge arvesølvet. 	Da er vurderingen at man antagelig ikke ville solgt kraftproduksjonen.	 En faktor	 	
i dette	 er også de relativt høye strømprisene i 	prisområdet.	 	
4.3.3	 	Hjartdal kommunes e	rfaringer med 	salgs	prosessen	 	
Flere selskaper ble vurdert som aktuelle kjøpere. 	Prosessen	 begynte med en intensjonsavtale 	
med Tinn Energi	, men som man ikke gikk videre med. Det ble	 valgt ut 	noen flere interesserte 	
selskap man henvendte seg til.	 Til slutt fikk kommunen inn fire konkrete tilbud som ble vektet og 	
vurdert i kommunestyret	, basert primært på intensjonen i eierstrategien	. 	
 	
10 Kilde: 	https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak	-energi	-kjoper	-hjartdal	-elverk

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	38	 	
 
Kommunen ønsket å velge tilbudet som ga best resultatet for innbyggere og brukere. 	Viktige fak-	
torer var:	 	
• 	Nivået på nettleie for innbyggere, hytter og næring	 	
• 	Økonomiske konsekvenser som eier	 	
• 	Trygghet for ansatte og utvikling av fremtidige arbeidsplasser	 	
• 	Leveringssikkerhet 	for 	strøm	 	
• 	Styringsevne på selskapet	 	
I avtalen 	fikk	 man	 til en arbeidsplassgaranti, en forpliktelse om 	å ansette flere lokalt	, etablering 	
av en driftsbase lokalt	, en forpliktelse om 	å bidra i det lokale 	sponsormarkedet for lag og fore-	
ninger, 	en	 garanti på femårig varighet før man så på andre lokaliserings	strategie	r, samt 	umiddel-	
bar 	og betydelig 	lavere nettleie	 – som var 	ka	nskje den viktigste årsaken til valget	. Disse vilkårene 	
påvirket salgssummen, da andre tilbud uten tilsvarende vilkår 	lå høyere.	 	
4.3.4	 	Konsekvenser av salget	 for Hjartdal kommune	 	
Hovedkonsekvensene	 av salget har vært inntekter fra salget, bortfall av utbytte og lavere nettleie. 	
Det ble anslått at kommunen 	mottok	 rundt 0,25 	mill. kroner	 per år i utbytte, basert på en eieran-	
del	 som ble priset 	gjennom salget 	til 	53 	mill. kroner	. Hvordan inntektene fra salget ble disponert 	
beskrives i delkapittel 	4.3.5	. 	
Lokale arbeidsplasser	 	
Det lokale mannskapet er	 i stor grad	 bevart. Hvis noen har sluttet	, har nye kommet til som stort 	
sett også er bosatt i området. 	I tillegg 	er det etablert en driftsbase, fordi kjøper var eier av regio-	
nalnett med linjer i området, som 	man tidligere måtte reise et stykke til. 	Salget medførte at 	sel-	
skapet «plantet flagget» i kommunen.	 	
Etter 	at 	den femårige garantien nå er ute, er det ingenting som tyder på at nettoeffekten på ar-	
beidsplasser har gått ned eller 	skal gå 	ned. 	Man har økt 	antall 	årsverk	 i driften, og kanskje redusert 	
noen 	årsverk i 	kontortjenester. 	 	
Lokalt næringsliv	 	
Det rapporteres ikke om noen påvirkning på det lokale næringslivet, eller andre kunder for øvrig. 	 	
Samarbeid med det lokale nettselskapet	 	
Fleksibiliteten til nettselskapet er blitt mer preget av at man 	nå er et større selskap, med retnings-	
linjer og driftsvilkår som er litt mer rigide enn tidligere. Tidligere kunne man «se ut av vinduet fra 
Rådhuset» 	til nettselskapet, og gå over for en kaffekopp. Nå	 må alt via driftssentralen i Porsgrunn.	 	
Samtidig 	vet man at 	en 	ordfører 	neppe 	ville hatt	 særlig handlingsrom til å påvirke	 et 	selskap som	 	
kun	 skal drive med nett, som er	 en	 strengt regulert	 bransje	. 	
Montørenes lokalkunnskap oppfattes som like stor.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	39	 	
 
Det er en oppfatning om at leveringssikkerheten generelt har blitt bedre, fordi	 man kan i mye 	
større grad hente inn hjelp fra andre steder i selskapet til å gjøre ryddejobber når det har vært 
uvær. 	Under stormen Amy så ble det	 imidlertid	 kommentert at sentraliseringen av driftssentralen 	
i nettselskapet kan han gjort det vanskeligere å håndtere reparasjoner på nettet lokalt i området, 
ved at driftssentralen ble en flaskehals på grunn av mengden henvendelser fra montører i hele 
området. Det	 er også en oppfatning om at dette ikke bør vektlegges for tungt, da det var en eks-	
trem enkelthendelse, og at Hjartdal fikk tilbake strømmen relativt raskt.	 	
Andre konsekvenser	 	
Rett etter salget falt nettleien med 5	 500 kroner i året i gjennomsnitt. 	Den 	holdt seg lav i tre år 	
før det skjedde noen nevneverdig justering. I dag 	er nettleien på et li	tt høyere nivå	. 	
4.3.5	 	Hjartdal kommunes	 plassering av midlene fra salget	 	
Hjartdal kommune mottok 53 mill. kroner fra salget av Hjartdal Elverk. Kommunens opprinnelige 
intensjon var å plassere hele beløpet i et 	ubundet investeringsfond	, blant annet med sikte på å 	
kunne kjøpe seg opp som eier i et nytt kraftverk i regionen.	 	
Ifølge kommunen var det i henhold 	til regnskapsregler var imidlertid ikke mulig å føre hele beløpet 	
på et slikt fond	, og pengene måtte fordeles mellom fond o	g driftsregnskap.	 Den endelige løs-	
ningen ble at 16 mill. kroner ble avsatt til ubundet investeringsfond, mens 37 mill. kroner ble 
inntektsført i det ordinære driftsregnskapet. Dette bidro til at 2019 fremstod som et svært godt 
økonomisk år for kommunen.	 	
De 16 mill. kronene som står på investeringsfondet er relativt skjermet. Disse midlene står i dag 
på bankkonto, blant annet fordi kommunen forventet at de skulle benyttes til aksjekjøp i løpet av 
2024, og fordi innskuddsrenten har vært vurdert som tilfreds	stillende.	 	
De resterende 37 mill. kronene som ble inntektsført i driftsregnskapet, har derimot blitt en del av 
kommunens løpende økonomi. Når investeringen i Sauland kraftverk foreløpig ikke har blitt rea-
lisert, samtidig som kommuneøkonomien har blitt mer krevende, h	ar dette bidratt til økt politisk 	
debatt om disponeringen av midlene.	 	
Et læringspunkt i etterkant er at en tidligere og tydeligere avklaring av hvordan salgsinntektene 
kunne og burde sikres regnskapsmessig, kunne ha bidratt til at nødvendige politiske og økono-
miske diskusjoner ble tatt på et tidligere tidspunkt.	 	
4.3.6	 	Oppfatninger i	 Hjartdal kommune i	 ettertid av salget	 	
Det er 	liten interesse for å snakke om 	salget blant folk	, og det virker som det har liten betydning	 	
i folks liv generelt sett	.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	40	 	
 	
5	 	Annen s	amfunns	messig betyd-	
ning av 	eierskapet	 	
NSK publiserer 	et lokalsamfunnsregnskap 	i årsrapportene. 	Tanken bak NSKs l	okalsamfunnsregn-	
skap	 er ifølge årsrapporten for 2024	 (Nord	-Salten Kraft Holding AS, 	2025	) å vise hvordan konser-	
net bidrar til omsetning hos lokalt næringsliv og finansiering av offentlig velferd i lokalsamfunnet.	 	
Denne metoden minner om 	det som kalles 	ringvirkningsanalyser, der man 	teller opp en bedrift	s 	
eller et tiltaks 	kostnader	 bakover i verdikjeden	, for å beregne 	mengden verdiskaping og arbeids-	
plasser som understøtte	s av bedriftens aktivitet. 	 	
I det følgende går vi systematisk gjennom hver bestanddel i samfunnsregnskapet og drøfter gra-
den av påvirkning eierskapet 	sannsynligvis 	har på størrelsen på bidraget	. Forutsetningene som 	
er gjort av NSK holdes fast, for å tydeliggjøre effekten av selve eierskapet. Vi gjør altså ingen 
vurdering av 	metode og beløp som er brukt i 	samfunnsregnskapet.	 	
Figur 	5.1 viser hvordan 	bidrag	ene	 fordeler seg over ulike 	deler av samfunnet	 i Steigen kommune	, 	
som et årlig gjennomsnitt	 for perioden 2019–2024, ifølge samfunnsregnskapet 	til NSK	. Vi har	 jus-	
tert 	tallene 	til 2024	-kroner. 	Summen 	av bidragene er 	16,7	 mill. 	2024	-kroner i gjennomsnitt.	 	
Figur 	5.1 	Nord	-Salten Krafts samfunnsregnskap	 for Steigen kommune	, årlig gjennom-	
snitt for 2019	–2024	 i 2024	-kroner.	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på tall fra Nord	-Salten Kraft AS	 	
5.1	 	Arbeidsplasser og lønn til ansatte	 	
Den største kategorien er lønn til ansatte	 (etter skatt)	. Denne kategorien står for rundt 35 % av 	
samfunnsregnskapet	 for Steigen	 i gjennomsnitt. 	Det er vanskelig å 	sikkert vite 	konsekvensene 	
for arbeidsplassene ved et eventuelt salg. 	En viktig faktor er arbeidsplassenes mobilitet, altså 	
hvor enkelt eller rasjonelt det vil være for en eventuell kjøper å oppnå stordriftsfordeler 	gjen-	
nom 	å sentralisere funksjoner. 	 	
Konsernets 	hovedkontor er i Ul	vsvåg i Hamarøy kommune. 	I Steigen har 	Kystnett 	et 	avdelings-	
kontor i form av et	 administrasjonsbygg 	i Bogen	. Her har 	åtte ansatte fast kontorsted (fire inge-	
niører, én merkantil, én logistikk, én 	el-tilsyn	 og én renholder)	. I	 tillegg 	har	 arbeidsleder i 	
167	845	
262	043
800	969	
2916	882	
3252	472	
3429	173	
5911	549	
0	2 000 000	4 000 000	6 000 000	8 000 000	
Sponsing	
Merverdi konsesjonskraft
Aksjeutbytte, andre private	
Skatter og avgifter	
Aksjeutbytte til eierkommune	
Vare- og tjenestekjøp	
Lønn til ansatte	
2024	-kroner

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	41	 	
 
anleggsgruppen og flere montører oppmøte	sted	, lager	 og daglig drift knyttet til bygget. 	Lokalene 	
er oppgradert de senere årene, og 	det 	vurderes	 å tilrettelegge for ytterligere vekst av «inne	-an-	
satte».	 	
Figur 	5.2 	Kystnetts 	administrasjonsbygg	 ved Bogen i Steigen kommune	 	
 	
Kilde:	 	Google Maps. ©2025 Airbus,	 CNES / Airbus,	 Maxar Technologies,	 Landsat / Copernicus,	 Maxar Technolo-	
gies,	 IBCAO,	 Kartdata	 	
Administrative 	og merkantile 	funksjoner 	vil være de	 mest mobile ved et eierskifte	. Det fremkom-	
mer også i tilbakemeldingene fra intervjuene, også de med andre kommuner. 	 	
Montørene 	består 	i praksis 	av to grupper:	 en anleggsgruppe, som arbeider på større prosjekter 	
og har større geografisk fleksibilitet, og en vedlikeholds	- og driftsrettet montørgruppe, som hånd-	
terer daglige driftsoppgaver og vaktordninger. Anleggsgruppen er i prinsippet	 noe	 mindre sted-	
bunde	n, men har både oppmøte og lager knyttet til Steigen. Den driftsrettede montørgruppen er 	
mer stedbundet, men	 det er færre av dem og de	 befinner seg primært i Ulvsvåg. Drifts	- og bered-	
skapsoppgavene i området krever lokal t	ilstedeværelse, og intervjuene viser bred enighet om at 	
slike funksjoner	 ikke lar seg flytte uten å svekke drift og responstid.	 	
Ingeniørstillinge	ne har roller 	innen planlegging, teknisk installasjon og lager/teknisk oppfølging. 	
Disse utfører oppgaver tett knyttet til lokal drift, men er	 antagelig	 ikke 	så 	stedbundne 	som	 mon-	
tørene er. 	Tekniske	 kontorstillinger 	vurderer vi til 	å ligge i et 	mellomsjikt	: delvis integrert i sted-	
bunden drift, men i prinsippet mulig å organisere annerledes dersom en ny eier ønsker det. 	Det 	
er imidlertid uklart hvorvidt dette vil være økonomisk rasjonelt for en ny eier.	 	
Selskapet har	 investert i kontorfasiliteter og aktivt bygget opp et teknisk fagmiljø i Steigen, noe 	
som taler for stabilitet på kort sikt.	 	
Vår 	vurdering 	er at det er 	lav	 risiko for at en 	vesentlig	 andel 	av arbeidsplassene vil forsvinne 	ved 	
et eierskifte. 	De fleste arbeidsplassene er 	knyttet til driften av strømnettet, og det er få administ-	
rative og merkantile 	stillinger.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	42	 	
 	
5.2	 	Vare	- og tjenestekjøp	 	
Vare	- og tjenestekjøp utgjør den nest største posten i samfunnsregnskapet, med rundt 20 p	st.	 av 	
det samlede bidraget i gjennomsnitt.	 	
Ifølge årsrapportene og intervjuene er selskapet opptatt av å benytte lokale leverandører der 
dette er mulig.	 Innkjøpene skjer på kommersielle vilkår. Så lenge aktiviteten og driften i Steigen 	
opprettholdes, er det derfor lite som tilsier at omfanget av vare	- og tjenestekjøp vil endres ve-	
sentlig som følge av et eierskifte. Samtidig er det ikke gitt at en ny eier vi	l ha det samme lokale 	
fokuset i innkjøpspolitikken, for eksempel dersom innkjøp i større grad samordnes gjennom felles 
rammeavtaler.	 	
Det foreligger likevel ingen indikasjoner på at selskapet i dag påfører seg merkostnader ved å 
benytte lokale varer og tjenester. Dette tilsier at eventuelle endringer i innkjøpsmønster i større 
grad vil være et resultat av strategiske valg hos en ny eier 	enn av rene kostnadshensyn.	 En ny eier 	
vil også kunne ha interesse i å bruke 	lokale varer og tjenester.	 	
Samlet vurderes risikoen for et betydelig bortfall av denne posten som	 lav	, gitt videreført lokal 	
drift.	 	
5.3	 	Aksjeutbytte som eierkommune	 	
Aksjeutbyttet som tilfaller Steigen kommune i kraft av eierskapet er den eneste posten i sam-
funnsregnskapet som med sikkerhet vil falle bort dersom kommunen selger sine aksjer. Over pe-
rioden utgjør dette i gjennomsnitt om lag 19 prosent av det samlede bidr	aget i 	samfunns	regnska-	
pet.	 Samtidig er det denne inntekten som i så fall vil 	oppveies av alternative inntekter, for eksem-	
pel gjennom plassering av salgsinntektene i fond	. 	
5.4	 	Skatter og avgifter	 	
I NSKs	 samfunnsregnskap inngår flere typer skatter og avgifter som bidrar til kommunens og sta-	
tens inntekter	, som utgjør 	bidrar med drøyt	 17 pst. av 	selskapets samfunnsregnskap	. For de fleste 	
av disse er det liten grunn til å forvente endringer som følge av et eierskifte:	 	
• 	Eiendomsskatt vil i hovedsak bestå så lenge eiendomsmassen består	, uavhengig av eierskap	. 	
Dette gjelder både administrasjonsbygg og kraftverk. 	 	
• 	Kommunale avgifter	 knyttet til 	renovasjon, vann, avløp osv.	 vil 	også	 være uavhengige av ei-	
erskap.	 	
• 	Konsesjonsavgift 	og 	naturressursskatt 	er direkte knyttet til kraftproduksjonen og vil bestå 	
uavhengig av hvem som eier selskapet.	 	
• 	Inntektss	katt fra ansatte	 vil bestå i samme grad som arbeidsplassene består	 og	 besettes av 	
folk bosatt i Steigen kommune.	 	
Samlet sett vurderes skatter og avgifter som i liten grad påvirket av et eventuelt salg.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	43	 	
 	
5.5	 	Aksjeutbytte til andre private eiere	 	
Aksjeutbytte til private eiere og øvrige aksjonærer vil i utgangspunktet være upåvirket av at Stei-
gen kommune selger sine aksjer. Erfaringer fra andre kommuner viser imidlertid at minoritetsak-
sjonærer i noen tilfeller kan bli tvangsutløst dersom en kjøper 	ønsker å eie 100 p	st.	 av selskapet.	 	
I slike tilfeller vil de private eierne bli økonomisk kompensert i tråd med aksjelovgivningen	 og det 	
konkrete avtaleverket i en salgsprosess	. Eventuelle endringer i denne posten har derfor begrenset 	
samfunnsmessig betydning for Steigen kommune.	 	
5.6	 	Konsesjonskraft	 	
Tilgang på konsesjonskraft tilfaller kommunen direkte og er uavhengig av eierskapet til selskapet. 
Denne posten vil derfor bestå fullt ut også ved et eventuelt salg av aksjene.	 	
5.7	 	Sponsing	 	
I intervjuene pekes det på at sponsing er et område hvor 	et 	eierskifte kan få betydning	. Det er 	
ikke sikkert at en ny	 eier ønsker å sponse lokalsamfunnet i Steigen på samme måte eller i samme 	
omfang som i dag.	 Det finnes eksempler fra andre kommuner (Hjartdal) om at det er stilt ekspli-	
sitte krav om videreføring av sponsing i forbindelse med salg.	 	
Det 	kan 	samt	idig tenkes at eventuelle	 nye eiere 	ønsker å videreføre sponsorordningen	, for ek-	
sempel av hensyn til 	omdømme	, markedsføring og et ønske om å støtte lokalsamfunnet	. 	
Enkelte intervjuobjekter stiller spørsmål ved om sponsing er en hensiktsmessig bruk av midler all 
den tid midlene alternativt kunne gått til utbytte og dermed finansiere fellesgoder gjennom kom-
munenes budsjetter, og enkelte mener ordningen i dag er skjevfo	rdelt mellom kommunene. 	
Sponsingen forvaltes administrativt i selskapet.	 	
Vår vurdering er at denne posten 	har en moderat 	til høy 	risiko for å 	påvirkes	 av et eierskifte. 	
5.8	 	Andre hensyn	, utenom samfunnsregnskapet.	 	
Det finnes i tillegg	 enkelte forhold som kan ha betydning for lokalsamfunnet, men som ikke inngår 	
i regnskapet:	 	
• 	Selskapet tilbyr strømavtaler til lokale kunder, men dette skjer etter det vi kjenner til på 
kommersielle vilkår. Sluttbrukermarkedet for strøm er preget av sterk konkurranse, og det 
finnes mange alternative leverandører. Et eierskifte vurderes derfor å 	ikke 	ha 	negativ 	betyd-	
ning for strømprisene	 lokalt	. 	
• 	Selskapet driver fiberutbygging på kommersielle vilkår. I intervjuene ble det påpekt at fra-
vær av tilknytningsplikt kan gjøre denne virksomheten mer sårbar for endrede priorite-
ringer, selv om den i utgangspunktet er markedsbasert.	 Vi vurderer det som lite sannsynlig 	
at 	endret eierskap vil vesentlig endre 	fiberutbyggingen lokalt. 	 	
• 	Forhold 	som 	natur og areal	inngrep	 reguleres	 i hovedsak gjennom konsesjonssystemet og vil 	
i stor grad bestå uavhengig av eierskap.	 Det finnes imidlertid 	indikasjoner på at bruk av

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	44	 	
 	
selskapets drifts	- og anleggsveier 	til friluftsformål 	er blitt gjort lettere tilgjengelig som følge 	
av 	kommunenes 	eierskap	 i fellesskap	, men ikke av 	Steigen kommunes eierskap som sådan. 	
Vi vurderer det som lite sannsynlig 	at 	et endret eierskap 	vil vesentlig endre 	dialogen med 	
selskapet om tilgjengeliggjøring av slik infrastruktur.

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	45	 	
 
Referanser	 	
Bø kommune (u.d.). Årsmelding 2024. Hentet fra: 	https://www.boe.kommune.no/down-	
load/18.6ca3585b19980e967c0117a9/1758629935490/A%CC%8Arsmelding+2024+B%C3
%B8+kommune.pdf	 	
Gildeskål kommune (u.d.). 	Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan	 2026	–2029. 	
Kommunedirektørens forslag. Hentet fra: 	https://www.gildeskal.kommune.no/down-	
load/18.368d0ee119a0f52dd1618786/1762990023326/Budsjett%202026%20	-%20Hand-	
lingsdel%20og%20%C3%B8konomiplan%202026%20	-%202029.pdf	 	
Hamarøy kommune (2025). 	Eierskapsmelding Hábmera suohkan 	- Hamarøy kommune 2024	-	
2027. Hentet fra: 	https://www.hamaroy.kommune.no/down-	
load/18.e6106cc19936f872c422750/1757593494334/Eierskapsmel-
ding%20H%C3%A1bmera%20suohkan	-Hamar%C3%B8y%20kommune%202024	-	
2027%20rullert%20versjon%202025.pdf	 	
Nord	-Salten Kraft Holding AS (	2025	). Årsberetning og konsernregnskap 2024. Hentet fra: 	
https://nordsaltenkraft.no/sites/n/nordsaltenkraft.no/files/2025/05/__rsrap-
port_2024mrevisorberetning_compressed.pdf	 	
NVE (2025, september 02). Digital veileder til forskrift om energiutredninger. 	Hentet fra 	
https://veiledere.nve.no/forskrift	-om	-energiutredninger/	 	
NVE (2025, juni 12). 	Veileder for bygging av anlegg i medhold av områdekonsesjon. Hentet fra 	
https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonsbehandling	-av	-nettanlegg/veiledere/veileder	-	
for	-bygging	-av-anlegg	-i-medhold	-av-omraadekonsesjon/	 	
Steigen kommune (2024). Eierskapsmelding 2024.	 Hentet fra: 	https://img5.custompub-	
lish.com/getfile.php/5379217.1295.ukbqqsjpuwlbwa/Eierskapsmelding%2B2024_ved-
tatt%2B11.12.2024.pdf	 	
Sørfold kommune (u.d.). Eierskapsmelding 2025 	– 2027. Hentet fra: 	Eierskapsmelding 2025	-	
2027.pdf	 	
Thema Consulting Group (2019). Verdivurdering Nord	-Salten Kraft AS. For Nord	-Salten Kraft AS.	 	
Thema Consulting Group (2022). Verdivurdering Nord	-Salten Kraft AS. For Nord	-Salten Kraft AS

Steigen kommunes eierskap til Nord	-Salten Kraft	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/8	 	46	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no