Strukturell rasisme i Bergen

Report 2021/9

Sindre Bangstad, Lise Benedicte Grung og Edvard Negård Larsen

Strukturell rasisme i Bergen

Category	Reports
Sub-Categories	Velferd Statistics and Empirical Analysis
Year	2021
Report Number	9
Author(s)	Sindre Bangstad Lise Benedicte Grung Edvard Negård Larsen
Download	file_download (1.6 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/09	 | Bergen Kommune

Strukturell rasisme i Bergen

Sindre Bangstad, Edvard Nergård Larsen og Lise B.Grung

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Strukturell rasisme i Bergen
Rapportnummer	 	2021/09
Forfattere	 	Sindre Bangstad, Edvard Ne	rgård Larsen og Lise B.Grung
ISBN	 	978	-82	-8126	-512	-7
Oppdragsleder	 	Ingeborg Rasmussen
Prosjektleder	 	Lise B. Grung
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	Bergen kommune
Dato for ferdigstilling	 	01.02.2021
Tilgjengelighet	 	Offentlig	. Bergen kommune fastsetter 	tidspunkt for offentliggjøring
Nøkkelord	 	Velferd, interferering, 	diskriminering,	 rasisme og	 kvali	tative	- og kvantitative undersøkelser

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, 	evaluering, rådgivning
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018	.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved
behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er
i sin helhet eiet av medarbeidern	e.
Om KIFO
KIFO er et uavhengig oppdragsforskningsinstitutt basert i Oslo. De fleste forskerne ved KIFO har sin
hovedkompetanse innen religionssosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Forskerne ved KIFO har kompetanse
på både kvantitative og kvalita	tive metoder. KIFO har siden etableringen i 1994 rettet seg inn mot oppdragsforskning
for Den norske kirke (Dnk) og Kirkerådet, men har også utført oppdrag for Kulturdepart	ementet (KUD), Oslo
kommune, Samarbeidsrådet for Tro	- og Livssyn (STL) og Det norske	 Bibelselskapet. Ved KIFO har vi siden 2012 blant
annet levert forskningsrapporter om tros	- og livssynsmangfold i Oslo kommune; Dnk	-menigheters møter med kristne
migranter og asylsøkere; LGBT	-minoriteter i Dnk; og rapporter om kirkevalgene

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	3

Forord
Vista A	nalyse i samarbeid med KIFO, har på oppdrag fra Bergen kommune ved byrådsavdeling for kultur, mangfold
og likestilling gjennomført et FoU	-prosjekt om strukturell rasisme i Bergen.
Fra Vista Analyse har Lise Benedicte Grung vært prosjektleder og oppdragsgi	vers kontaktperson, mens Maria
Amundsen har hatt ansvaret for opplegg og gjennomføring av en survey som inngår i prosjektets datainnhenting. Fra
KIFO har Sindre Bangstad hatt en nøkkelrolle og gjennomført prosjektets kvalitative analyser, gjennomgang av
forskningslitteratur og registerdata 	om hat	kriminalitet 	fra politiet. Edvard Nergård Larsen 	har 	stått for de kvantitative
analysene, i samarbeid med Maria Amundsen. Nergård Larsen har også hatt ansvaret for rapporteringen av
prosjektets kvantitative undersøk	else. 	Stine Mari Godeseth 	har gitt viktige bidrag i sluttføringen av rapporten.
Ingeborg Rasmussen fra Vista Analyse har vært oppdragsleder og	 Haakon Vennemo har vært 	kvalitetssikre	r.
For å samle inn data har prosjektet samarbeidet bredt med en rekke frivi	llige organisasjoner i Bergen. I tillegg har vi
intervjuet en rekke personer, og samlet inn data fra 	Vest politidistrikt	. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har
bidratt ved å dele sine erfaringer med oss.
En takk også til oppdragsgivers kontaktperson Sølve Sætre for et konstruktivt og godt samarbeid, og for fleksibiliteten
som ble vist da covid	-19 skapte utfordringer i gjennomføringen.

1. februar	 2021
Lise B.Grung 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	Ingeborg Rasmussen
Prosjektleder	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	Oppdragsleder
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	Partner Vista Analyse AS

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	4

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 10
1.1	 	Operasjonalisering av begrepet strukturell rasisme	 	10
1.2	 	Metode, datagrunnlag og avgrensning	 	11
1.3	 	Oppbygging av rapporten	 	11
2 	Strukturell rasisme	 ................................	................................	................................	................................	..............	 12
2.1	 	Rasismeb	egrepet	 	12
2.2	 	‘Rase’ og rasisme	 	15
2.3	 	Strukturell eller systemisk rasisme	 	17
2.4	 	Interseksjonalitet	 	18
2.5	 	Hva vet vi om omfanget av strukturell rasisme i Norge?	 	19
3 	Kvalitativ undersøkelse	 ................................	................................	................................	................................	.......	 22
3.1	 	Metode og utvalg	 	22
3.2	 	Rekruttering og gjennomføring	 	23
3.3	 	«Vi må bygge opp våre barn»	 	24
3.4	 	«Dere er utlendinger som bare er her for å få penger»	 	25
3.5	 	«Er du klar over at du er her fordi det er krav om at innvandrere må intervjues for stillingen?»	 	26
3.6	 	«Du forventes å ikke være kritisk til Norge eller nordmenn»	 	27
3.7	 	«Universitetslærerne prøvde ikke en gang å skape et inkluderende studentmiljø»	 	29
3.8	 	«Hvis du b	ruker hijab, kommer du aldri til å få deg en jobb»	 	29
3.9	 	«Du kan bare dra hjem til der du kommer fra»	 	32
3.10	 «Vi vil ikke ha flyktninger som leietakere»	 	32
3.11	 «Din j…N…ta tilbake Koranen din, og reis tilbake til der du kommer fra»	 	33
3.12	 «Vi som er fra mitt land har 	ikke store utfordringer her»	 	37
3.13	 Oppsummering av funnene	 	37
4 	Kvantitativ undersøkelse	 ................................	................................	................................	................................	....	 39
4.1	 	Metode og utvalg	 	39
5 	Registrert hatkriminalitet i Vest politidistrikt 2015	-2020: en statusoversikt	 ................................	.....................	 51
5.1	 	Generelt om hatkriminalitet	 	51
5.2	 	Utbredelse og fenomenforståelse	 	55
5.3	 	Hatkriminalitet og tilliten til politiet	 	58
5.4	 	Hatkrim: det nasjonale bildet	 	58
5.5	 	Hatkrim i Vest politidistrikt	 	59
5.6	 	Hvor i Bergen finner hatkriminaliteten sted?	 	60
5.7	 	Hvem er mest utsatt for hatkriminalitet i Bergen?	 	60
5.8	 	Hvem er utøverne av hatkriminalitet?	 	61
5.9	 	Sluttsatser	 	61
6 	Rasisme i mediene i Bergen	 ................................	................................	................................	................................	 62
6.1	 	Økt bruk av begrepet rasisme i norske medier	 	62
6.2	 	Hvor ofte bruker den trykte pressen i Bergen ordet rasisme?	 	63
6.3	 	Oppsummering	 	66

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	5

Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 72
Figurer
Figur 4.1:	 	Andel som har opplevd ett eller flere tilfeller av direkte diskriminering (N=2019, og andel
som har opplevde diskriminering eller forskjellsbeha	ndling, (N = 219).	 ................................	........	 43
Figur 4.2: 	 	Opplevelser av diskriminering i ansettelser og i fordeling av arbeidsoppgaver (N = 253)	..............	 44
Figur 4.3: 	 	Opplevelser av diskriminering i ansettelser og i fordeling av arbeidsoppgaver, etter kjønn
(N = 185)	 ................................	................................	................................	................................	.........	 45
Figur 4.4:	 	Andel som har opplevd diskriminering ved leie (N = 224) og kjøp (N = 167) av bolig.	 ...................	 46
Figur 4.5: 	 	Andel som har opplevd diskriminering i møtet med helsevesen, totalt (N = 264) og etter
kjønn (N = 199).	 ................................	................................	................................	..............................	 47
Figur 4.6: 	 	Andel som har opplevd diskriminering, etter landbakgrunn (N = 218).	 ................................	.........	 48
Figur 4.7: 	 	Andel som har opplevd diskriminering, etter høyeste fullførte utdanning (N = 218).	....................	 48
Figur 4.8: 	 	Andel som har opplevd diskriminering, etter alder og botid i Norge (N = 218).	 ............................	 49

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	6

Sammendrag og konklusjoner
Bergen 	kommune 	ønsket å få mer kunnskap om det er holdninger og strukturer i samfunnet som
diskriminerer innbyggere i Bergen som har en annen bakgrunn enn majoriteten. 	I denne rapporten
rapporteres resultatene fra et forskingsprosjekt	 der 	kunnskap og erfaringer fra 	diskr	iminering og rasisme
på 	sentrale samfunnsområder 	i Bergen er undersøkt.
Funn	 basert på 	et utvalg	 informanters fortellinger om erfaringer med rasisme og diskriminering	, peker i
retning av at mer klassiske former for biologisk forankret hudfargerasisme fortsatt inngår som sentrale
elementer i hverdagslige former for rasisme og diskriminering, noen ganger i kombinasjon med rasisme
knyttet til offerets antatte eller reelle 	religiøs	e tilhørighet.	 Den største bekymringen knyttet til funnene i
denne delen av undersøkelsen 	er 	at en del barn av foreldre med norsk	-afrikansk bakgrunn 	ser ut til å
oppleve rasistisk mobbing	 i skolen	. På den andre 	siden 	rapporterer 	inform	antene	 om pos	itive erfaringer
med NAV.	 Fra den kvantitative undersøkelsen ser vi at arbeidslivet representerer den samfunnsarenaen
der flest opplever at de er 	diskriminert. Et interessant funn i denne sammenheng er 	at dette i første rekke
gjelder	 tilgangen til arbeidslivet	. Når man først er inne	 i arbeidslivet	, er det 	et 	fåtall som har opplevd
diskriminering ved tildeling av oppgaver. 	Det rapporteres om forskjellsbehandling i boligmarkedet, og da
først og fremst i leiemarkedet	, men ikke i like sto	r grad som i arbeidsmarkedet	. Mens 40 prosent av våre
respondenter	 oppgir at de	 har opplevd forskjellsbehandling som arbeidssøker, er 	andelen betydelig
lavere 	i markedet for leie av bolig	 (25 prosent). 	Innsamlingsmetoden og manglende representativitet i
utvalget	 i den 	kvantitative	 undersøkelse	n, gjør at funnen	e ikke kan generaliseres	. Funnene bekrefter
likevel eksistensen av str	ukturell rasisme	 i Bergen	, noe vi også ser 	gjennom en måneds overvåking av
saker i Bergens Tidende	 og 	en gjennomgang av saker 	fra Bergen som omhandler hatkriminalitet	.
Hva er strukturell rasisme?
Forskningsprosjektet retter seg mot strukturell rasisme i Bergen kommune. 	Strukturell rasisme
innebærer at rasisme først og fremst betraktes som en sosial praksis 	- det vil si en handli	ng eller en
beveggrunn for handling, eller begge deler samtidig. Strukturell rasisme nedfeller seg i form av
systematisk eller strukturell negativ forskjellsbehandling av individer på grunnlag av vilkårlige medfødte
eller tilskrevne karakteristika som hudf	arge, etnisk og/eller nasjonal opprinnelse eller religiøs tilhørighet.
Vi har tatt utgangspunkt i følgende 	hovedproblemstilling:
• 	Hvordan 	opplever personer med minoritetsbakgrunn i Bergen at de blir møtt av offentlige
myndigheter	/offentlige institusjoner	? Herunder helsevesenet, politi, 	NAV, skole og barnehage	.
• 	Opplever personer med minoritetsbakgrunn i Bergen diskriminering eller forskjellsbehandling
– 	i arbeidsmarkedet	 som arbeidssøker	 og/	eller	 på 	arbeidsplassen	?
– 	i boligmarkedet	 som leietaker eller boligkjøper	?
Vi har også belyst 	problemstillinger knyttet til fremstilling av rasisme i offentlige medier	 og politiets
behandling av hatkriminalitet.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	7

Metodisk	 utfordrende 	å undersøke	, og svakheter i datagrunnlaget
Begreper som rasisme	, rasialisering og strukturell eller systemisk rasisme	 har	 i Norge som i andre land
lenge vært gjenstand for omfattende begrepsdebatter	, både i og utenfor akademiske kretser.
En utfordring ved	 empirisk forskning på rasisme, rasialisering og strukturell el	ler systemisk rasisme 	er 	å
operasjonalisere	 begrepene	 for undersøkelsesmessige formål	, og å designe undersøkelser som 	gir
robuste 	svar. 	Vi har møtt denne utfordringen gjennom å tiln	ærme oss problemstillingene 	med flere
metodiske til	nær	minger; en kvalitativ undersøkelse med 10 informanter, en 	kvantitativ
spørreundersøkelse, gjennomgang av 	registerdata fra politiet og et lite blikk på Bergenspressens
behandling av rasisme over en gitt periode. 	Hovedvekten er lagt på de to empiriske unders	økelsene	, der
vi har hentet inn kvalitativ og 	kvantitativ informasjon om erfaringer og opplevelser på ulike
samfunnsarenaer.
I den kvalitative undersøkelsen er det 	altså 	gjennomført 10 individuelle intervjuer. 	Kvalitative
intervjudata 	gir 	en dybde	kunnskap	 som kvantitative surveydata ikke kan tilby. Men samtidig er deres
generaliserbarhet langt mer begrenset. Det vi imidlertid med stor grad av sikkerhet kan fastslå på
grunnlag av denne kvalitative studien er at strukturell rasisme finnes og 	berører ni av de	 ti intervjuede	.
I utformingen av den kvantitative spørreundersøkelsen har det vært en utfordring å operasjonalisere
«strukturell rasisme» på en måte som lar oss fange opp 	rasisme	 med relativt enkle og konkrete
spørsmål. I undersøkelsen har vi derfor konse	ntrert oss om begrepene «diskriminering» og
«forskjellsbehandling»:	 Diskriminering	, eller forskjellsbehandling referer til konkrete handlinger: Å bli
behandlet ulikt, gjerne negativt, på bakgrunn 	av 	for eksempel en minoritets	- 	eller
innvandringsbakgrunn. 	I henhold til vår forståelse er altså diskriminering snarere å forstå som et
potensielt og sannsynlig utfall av rasisme, snarere enn et alternativ til rasismebegrepe	t.
Vi møtt	e også på utfordringer 	i rekruttering av respondenter og tilgang til kontaktinformasjon som
gjorde det mulig å trekke et representativt utvalg. 	Respondentene ble 	derfor 	ikke invitert til å delta
direkte, men ble eksponert for lenker til spørreskjemaet via organisasjoner. Det er 	dermed flere kilder
til seleksjon i utvalget. Individer som ikke har kontakt med de aktuelle organisasjonene faller bort, og
det finnes 	en 	mulig selvseleksjon i hvem som valgte å delta via lenkene. Generelt er det også
problematisk å bruke anonyme spørreun	dersøkelser distribuert via lenker, sammenliknet med
personifiserte undersøkelser distribuert via epost til individene man ønsker i utvalget	. Vi har ingen
garanti for at individer vi 	ikke	 ønsket i utvalget har fått tilgang til lenkene, og dermed er vi gene	relt
mindre sikre på datakvaliteten enn vi ellers ville vært.	 Vi kan ikke uten videre generalisere fra vårt utvalg
til alle personer med minoritets	- og/eller innvandringsbakgrunn bosatt i Bergen kommune. Til tross for
disse begrensningene, kan materialet 	der289 respondenter har svart på undersøkelsen, 	gi oss et bilde
av 	ulike 	erfaringer med diskriminering og forskjellsbehandlinger	 i Bergen	 kommune.
Diskriminering	 og 	forskjellsbehandling	 forek	ommer
I den	 kvalitative undersøkelsen har vi sett nærmere på hvil	ke erfaringer med rasisme og diskriminering
et utvalg på ti informanter med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin	-Amerika og Øst	-Europa som bor i Bergen
har. Erfaringene de forteller om knyttes til konkrete hendelser og situasjoner, og i mange av
fortellingene 	understrekes det at informantene i forløpet av sine liv i Bergen også har møtt mange
‘etnisk norske’ med positive og imøtekommende holdninger.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	8

Fortellingene gir grunnlag for en antagelse det særlig er innbyggere med bakgrunn fra afrikanske land
med mørk h	udfarge og deres barn som utsettes for grovere tilfeller av rasisme. Funn fra nasjonale
representative holdningsundersøkelser (Hoffmann og Moe 2018) indikerer da også at negative
fordommer rettet mot personer med afrikansk og/eller muslimsk bakgrunn er de 	mest utbredte
formene for negative fordommer mot minoriteter i Norge.
Det har i løpet av det siste tiåret vært et betydelig offentlig fokus i Norge på anti	-muslimske eller
islamofobiske holdninger og praksiser. Våre informanters fortellinger om erfaringer	 med rasisme og
diskriminering peker imidlertid i retning av at mer klassiske former for biologisk forankret
hudfargerasisme fortsatt inngår som sentrale elementer i hverdagslige former for rasisme og
diskriminering, noen ganger i kombinasjon med rasisme k	nyttet til offerets antatte eller reelle religiøs	e
tilhørighet. Selv om man vanskelig kan legge en enkelt informants fortelling til grunn for bastante
slutninger, finner vi det verdt å bemerke at den 	ene av de 10 	informante	ne	 som rapporterer ikke å ha
oppl	evd rasisme eller diskriminering i voksen alder	, er en informant med europeisk bakgrunn og
utseende.
I den kvantitative 	undersøkelsen	 ser opplevelser av 	forskjellsbehandling og diskriminering ikke ut til å
være tydelig konsentrert blant enkelte 	grupper når det gjelder alder, utdanning, botid i Norge eller
landbakgrunn (kategorisert som Europa eller utenfor Europa). På grunn av den begrensede
representativiteten og størrelsen til utvalget, vil vi ikke konkludere sterkt basert på disse funnene.
Lik	evel kan det tolkes som at opplevelser av diskriminering 	– og strukturell eller systemisk rasisme 	– er
opplevelser som ikke bare opplev	es av bestemte grupper, men i så måte 	gjelder uavhengig av 	andre
bakgrunnsvariable	. I den kvantitative undersøkelsen spør	 vi også kun om respondentene har opplevd
forskjellsbehandling, vi spør ikke om graden av forskjellsbehandling eller diskriminering. 	Den
kvantitative	 undersøkelsen kan dermed ikke si noe om 	grovheten i den opplevde 	diskrimineringen 	slik
vi har fått innblik	k i fra den	 kvalitative undersøkelsen. 	Det er også et poeng at over halvparten av de som
har besvart spørreundersøkelsen 	oppgir at de ikke har opplevde 	å bli direkte diskriminert, og 	«bare»
halvparten 	har opplevd	 forskjellsbehandling som følge av 	land	bakgr	unn. 	Heller ikke her finner vi
grunnlag for å 	forskjeller mellom 	grupper med landbakgrunn innenfor og utenfor Europa.
Størst utfordringer på arbeidsmarkedet
Opplevelser av	- og erfaringer med arbeidsmarkedsdiskriminering synes å være utbredt blant
informa	ntene i den kvalitative delen av studien. Arbeidsmarkedet er også det området hvor flest av
respondentene i den kvantitative undersøkelsen oppgir at de er blitt diskriminert. Om lag halvparten av
de som har besvart undersøkelsen	, har opplevd å bli diskrimi	nert som arbeidssøkere.
Funnene i våre undersøkelser på dette punkt underbygger funn fra en rekke andre studier (Midtbøen
og Rogstad 2012; Larsen og DiStasio 2019) som har dokumentert betydelige ulemper for arbeidstakere
med et annerledes og/eller utenlan	dsklingende navn.
Boligleiemarkedet kan også være en utfordring
Flere informanters fortellinger peker i retning av eksistensen av ulike former for
boligmarkedsdiskriminering. Dette bekreftes også i den kvantitative undersøkelsen der om lag en
fjerdedel av	 respondentene oppgir at de har blitt utsatt for diskriminering i leiemarkedet.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	9

Positive erfaringer med NAV 	og 	mindre utfordringer i helsesektoren
Hva angår informantenes erfaringer med NAV er disse på et unntak nær positive. 	Når det gjelder møte
med helsevesenet er det kun drøye 8 prosent i den 	kvantitative	 undersøkelsen som 	har opplevde å bli
diskriminert.
Hatkriminalitet et satsningsområde	 for 	Ve	st politidistrikt
Statistikken over hatkrimregistreringer 	som vi presenterer i kapittel 	5, gir et klart inntrykk av at Vest
politidistrikt, og spesielt distriktets me	darbeidere ved den sentrale enheten i Bergen Sentrum, har
prioritert arbeidet mot hatkriminalitet, særlig i perioden 2017	-2020, i tråd med prioriteringslisten i
rundskriv fra Riksadvokaten i Oslo.
Flere informanter forteller 	imidlertid 	om det de mener er m	anglende oppfølging av rapportert
hatkriminalitet fra Vest politidistrikt. Her er det grunn til å bemerke at noen av forholdene skriver seg
fra noen år tilbake, og altså fra perioden før Vest politidistrikts satsing på hatkriminalitet hadde ført til
den ma	rkante økningen av antallet hatkrimregistreringer som distriktet har opplevd særlig siden 2018.
Gitt det faktum at Vest politidistrikt i sine egne rapporter peker på at det etter alt å dømme fortsatt er
store mørketall på hatkriminalitet, og, etter det vi 	har grunn til å anta, ikke minst på nett og mot
muslimer, fremstår dette som et felt med rom for ytterligere forbedringer.
Vi finner	 også	 grunn til å stille spørsmål knyttet til at andelen saker hvor offeret eller ofrenes religion er
grunnlaget for hatkri	minalitet i Vest politidistrikt er 	klart	 lavere enn i Oslo Politidistrikt. 	På	 grunnlag av
informantdata 	kan det	 være grunn til å stille spørsmål om hvorvidt det lokale politiets rutiner,
kompetanse og/eller kapasitet i forhold til etterforskning og ikke minst oppfølging av tilbakemeldinger
til personer som har valgt å anmelde hatkriminalitet	, er gode nok	.
Pressen 	er mest opptatt av rasisme i fotball, men 	gir også plass til andre saker
Vi har kun overvåket Bergenspressen i 	en måned, men finner der at de aller fleste sakene der ordet
rasisme er brukt handler om fotball	, internasjonalt og nasjonalt, og en konkret sak 	knyttet til
Brannspilleren Bamba 	som endte med 	at 	Brann gikk til politianmeldelse etter denne spilleren ble utsatt
for rasisme	. Det er også flere referanser til Black Life Matter	-bevegelsen 	der idrettsutøvere på tvers av
nasjoner og 	idrettsgrener har tatt 	et klart standpunkt mot rasi	sme. 	Videre finner vi	 omtale av en sak 	der
en skolejente over tid ble utsatt for rasisme, der 	diskrimineringsnemda 	fastslo at	 Bergen Kommune 	brøt
loven	. I framstillingen brukes begrepet rasisme	, institusjoner 	ansvarliggjøres	 og 	det tas	 en klar stilling
mot rasisme i disse sakene.
Arbeidslivet	, som er det området der vår undersøkelse finner 	at flest opplever diskriminering eller
forskjellsbehandling	, settes sjeldent i sammenheng med rasisme	. Dette gjelder også når vi utvider søket
i Bergenspressen til å gjelde de siste to år.

Struk	turell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	10

1	 	Innledning
Bergen har i løpet av de siste tiårene blitt en mer mangfoldig by, med innbyggere med ulik kulturell,
etnisk og tros	- og livssynsmessig bakgrunn. Bergen kommune, ved byrådsavdeling for kultur, mangfold
og likestilling, ønsket med dette som utgangspunkt mer kunnskap om det er holdninger og strukturer i
samfunnet som 	bidrar til å	 diskriminere	 innbyggere i Bergen 	med minor	itets	- og/eller
innvandrerbakgrunn	. I denne rapporten presenteres resultatene fra et forskningsprosjekt der denne
type spørsmål, også omtalt som strukturell rasisme, belyses.
I oppdragsbeskrivelsen for prosjektet vises det til at strukturell rasisme 	kan d	efineres som	 usynlige
handlingsmønstre og prosesser som utgjør hindre for minoritetsgruppers deltakelse i samfunnet. Det
kan for eksempel dreie seg om utestengelse i boligmarkedet, «etnisk profilering» i møte med
ordensmyndigheter eller å ikke komme inn i 	arbeidsmarkedet. For å øke kunnskapen om strukturell
rasisme i Bergen, ønsket Bergen kommune en kartlegging og vurdering av	 følgende temaer og
problemstillinger:
Hvordan opplever personer med minoritetsbakgrunn i Bergen:
• 	at de blir møtt av offentlige myn	digheter? Opplever de å bli behandlet på en annen måte på grunn
av sin bakgrunn og tilknytning til en eller flere minoritetsgrupper?
• 	å bli behandlet i det offentlige rom?
• 	konkurransesituasjonen som arbeidssøker 	i arbeidsmarkedet 	og som leietaker i boligma	rkedet?
• 	at minoriteter fremstilles i offentligheten, media, reklame osv.?
I tillegg ønsket kommunen en kort kunnskapsstatus om forskning på temaet og forslag til
operasjonaliseringer av strukturell rasisme i en norsk kontekst.
Det store	 og overordnede	 spørsmålet vi har forsøkt å belyse er hva fenomenet strukturell rasisme
innebærer for Bergen kommune i dag.
1.1	 	Operasjonalisering av begrepet strukturell rasisme
Strukturell rasisme innebærer at rasisme først og fremst betraktes som en sosial praksis 	- det vil	 si en
handling eller en beveggrunn for handling, eller begge deler samtidig.
Strukturell rasisme nedfeller seg i form av systematisk eller strukturell negativ forskjellsbehandling av
individer på grunnlag av vilkårlige medfødte eller tilskrevne karakteri	stika som hudfarge, etnisk og/eller
nasjonal opprinnelse eller religiøs tilhørighet.
Når begrepet kan sies å ha betydelige fortrinn for en kommune som er opptatt av å fremme
likebehandling av og likeverd for alle kommunens innbyggere, er det fordi begrepe	t bidrar til å rette
fokuset mot institusjoner, og hva institusjoner har av ansvar og kan foreta seg av tiltak for å fremme de
nevnte målsetningene, snarere enn individuelle holdninger.
I dette prosjektet	 ser vi både på 	hvordan 	innbyggere i Bergen	 med minoritetsbakgrunn opplever at de
blir møtt av offentlige myndigheter, og 	mulige 	opplevelser med rasisme i det offentlige rom, i mediene	,
på arbeids, leie	- og boligmarkedet.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	11

1.2	 	Metode	, datagrunnlag 	og avgrensning
For 	å besvare 	problemstillingene har 	vi brukt ulike 	metodiske tilnærminger til empiriske studier	. Vi
benytter oss av både	 kvantitative, kvalitative og blande	de metoder	 (mixed methods)	. Vi har	 gjennomført
tre undersøkelser	; en kvalitativ intervjuundersøkelse, 	en spørreun	dersøkelse (kvantitativ undersøkelse)
og en analyse av registerdata fra politiet om hatkriminal	itet. Den kvalitative u	ndersøkelsen innebære	r
innhenting og oppbevaring av det som er å anse som personsensitive data	. Det har derfor	 vært
innhentet 	nødvendige f	orskningsetiske tillatelser fra NSD gjennom søknad. 	De øvrige undersøkelsene
følger GDPR	-reglementet	, og er godkjent etter gjeldende regelverk av Vista Analyses personvernombud.
I den kvalitative undersøkelsen har vi intervjuet ti 	(10) personer.	 I den 	kvantitative	 undersøkelsen	 søkte
vi først å 	bruke data fra 	folkeregisteret	 koblet med	 kontaktinformasjon 	om	 innbyggere 	i Bergen
kommune	. Dette lot seg ikke gjøre av personvernhensyn.	 For å rekruttere respondenter fra
minoritetsmiljøene	 tok vi kontakt med 	STL Bergen	 (Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn)	, og
Vestland Innvandrerråd	, i tillegg til en rekke andre møtepunkter og frivillige organisasjoner i målgruppen
for å rekruttere respondenter 	til 	en utvalgsundersøkelse 	med tilgang til kontaktinformasj	on til mulige
respondenter	. Dette førte ikke fram	. Undersøkelsen ble 	derfor 	til slutt lagt ut som lenker på 	åpne sider
tilhørende organisasjoner 	i målgruppen. 	Den valgte innsamlingsformen er beheftet med betydelige
svakheter. Resultatene må derfor 	benyttes med varsomhet, og kan i svært begrenset grad brukes som
grunnlag for å generalisere eller kvantifisere eksistensen eller forekomster av ulike former for
diskriminering i Bergen.	 Resultatene fra undersøkelsen	, der 289 responder har besvart, 	gir	 likevel
relevant 	informasjon o	g kunnskap om erfaringer fra 	deler av minoritetsbefolkningen i Bergen kommune.
I hvert kapittel vil vi presentere den metoden som er benyttet, og ulike problemstillinger og vurderinger
som har vært relevante i arbeide	t med datai	nnsamling og databehandling.
1.3	 	O	ppbyggin	g 	av rapporten
Vi starter med en gjennomgang av relevant forskningslitteratur der vi presenterer sentrale begrep,
hvordan de defineres i litteraturen og funn fra nyere forskningslitteratur på fenomenet strukturell
ras	isme, og tilgrensende fenomener som diskriminering. Gjennomgangen er forankret i KIFOs
forskningsmiljø, og det refereres også til flere forskningsartikler fra KIFO. Resultatene fra
gjennomgangen presenteres i kapittel 	2 med Sindre Bangstad som forfatter og ansvarlig. Kapitlet legger
kunnskapsgrunnlaget for prosjektets to undersøkelser; en kvalitativ intervjuundersøkelse der 10
personer med minoritets	- og/eller innvandr	erbakgrunn har vært gjennom forskningsintervjuer (kapittel
3), og en survey der vi har forsøkt å kartlegge opplevelser og erfaringer fra personer med minoritets	-
og/	eller innvandrerbakgrunn møter med ulike samfunnsfunksjoner (kapittel 	4).
Vi har også tatt et dypdykk i registrert hatkriminalitet i Vest 	politidistrikt	, der Bergen 	er den klart største
byen, for perioden 2015	-2020 der vi har gått gjennom politiets egne data på hatkrimregistreringer
(kapittel 	5). Denne undersøkelsen supplerer de to øvrige undersøkelsene som handler om
selvrapporterte opplevelser med rasisme og diskriminering. Den gir således kunnskap om rasisme og
diskriminering fra et annet, og mer statistisk orientert, perspektiv enn de berørt	es opplevelser.
Avslutningsvis gir vi også et kort innblikk fra en måneds overvåkning av media, nærmere bestemt fra
avisoppslag og saker som er tatt opp i Bergenspressen.
Til sammen gir de ulike kildene og undersøkelsene et kunnskapsbidrag som forteller n	oe om eksistensen
av strukturell rasisme i Bergen på ulike samfunnsarenaer.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	12

2	 	Strukturell rasisme
Kapittelet er utarbeidet av Sindre Bangstad, KIFO. Kapittelet er basert på et forskningsnotat som er
utarbeidet tidligere i prosjektet	1.
Begreper som rasisme,	 rasialisering og strukturell eller systemisk rasisme	 har	 i Norge som i andre land
lenge vært gjenstand for omfattende begrepsdebatter	, både i og utenfor akademiske kretser. Det ligger
da også i sakens natur at begreper som fungerer både deskriptivt og nor	mativt 	- eller som altså sier noe
om både hvordan verden er og hvordan verden bør være 	- vil bli gjenstand for debatt.
Et hovedspørsmål for empirisk forskning på rasisme, rasialisering og strukturell eller systemisk rasisme
vil være hvordan disse begrepen	e kan operasjonaliseres for undersøkelsesmessige formål. Bergen
kommune ønsker også forslag til operasjonaliseringer av strukturell rasisme i en norsk kontekst.
Formålet med dette kapitlet er:
1. å introdusere begrepene slik de defineres i relevant forsknin	gslitteratur på norsk og på engelsk
2. å presentere relevant og nyere forskningslitteratur på fenomenene og tilgrensende fenomener
som diskriminering.
3. å gi et kunnskapsgrunnlag for en operasjonalisering av strukturell rasisme i en norsk kontekst
Vi vil ogs	å presentere teorier og forskningslitteratur på interseksjonalitet. Det tas forbehold om at
kapitlet selvsagt ikke kan tilby noen uttømmende eller fullstendig kunnskapsstatus for feltet.
2.1	 	Rasismebegrepet
Begrepet rasisme er i seg selv et nokså nytt og mode	rne begrep. Den første registrerte bruken av
begrepet i standardordboken Oxford English Dictionary skriver seg fra 1903 (Zimmer 2020). Det er
imidlertid lite som tyder på at begrepet ble særlig aktivt brukt i tiårene som fulgte. Begrepet fikk en form
for g	jennombrudd da den tysk	-jødiske legen Magnus Hirschfeld (1868	-1935) tok det i bruk på 1930	-
tallet, og da i kontekst av en bok om den fremvoksende tyske nazismen og dens nært tilknyttede
antisemittisme (Bangstad og Døving 2015).
En grunnleggende utfordring	 i all forskning på rasisme er spørsmålet om hvordan rasisme skal defineres
og operasjonaliseres. Medieforskeren Gavan Titley har argumentert for at selve rasismebegrepets
diskuterbarhet [debatability] eller altså de stadig tilbakevendende kampene i offent	ligheten om
hvordan begrepet skal defineres, hva som skal telles som rasisme, og hvem som har retten til å definere
det og for hvilke formål, har betydelige konsekvenser for samfunnets villighet til å navngi og å
motarbeide rasisme (Titley 2019: 8). I en n	orsk kontekst er det eksempelvis her verdt å nevne at selve
begrepet rasisme i stor grad var tabuisert i	 norsk offentlighet 	så vel 	som i offentlig forvaltning i perioden
mellom det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo i 2001 (	Bangstad 2020),
og Anders Behring Breiviks høyreekstreme terrorangrep i Oslo og på Utøya i 2011 (Bangstad 2014). I
stedet foretrakk man det betydningsmessig nærstående, men samtidig mildere begrepet diskriminering.
Diskrimineringsbegrepet var da også et al	ternativ som ble anbefalt av sentrale norske samfunnsforskere

1 Delleveranse I i FoU	-prosjekt om strukturell rasisme i Bergen kommune for Bergen kommune, 2020/5/57925

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	13

nettopp fordi det fremstod som mindre betent (Rogstad og Midtbøen 2010). At det har vært betydelig
motstand fra politisk hold mot å bruke begrepet rasisme aktivt, kan også 	illustreres	 ved det fa	ktum at
da Solberg II	-regjeringen i 2019 la frem Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på
grunn av etnisitet og religion 2020	-20	23 (Regjeringen 2019), var det hele sytten år siden sist gang 	en
norsk regjering hadde lagt frem en handlings	plan mot rasisme. Dette var under Bondevik II	-regjeringen
i 2002 (Arbeids	- og 	inkluderingsdepartementet	 2002).	 Det er ingen grunn til å tro at offentlige tiltak mot
rasisme og diskriminering var blitt mindre nødvendige eller presserende i den aktuelle peri	oden. 	Norske
myndigheter ble i den aktuelle perioden utsatt for gjentatt kritikk fra internasjonale organer med
mandat til å overvåke og å vurdere hvorvidt statlige tiltak mot rasisme, eller mangel på slike, ivaretar
Norges internasjonale konvensjonsforpli	ktelser. Slik vi forstår diskriminering er det ofte, men ikke alltid
og nødvendigvis, et konkret uttrykk for rasisme.
Blant de som i den siste tyvårsperioden har kritisert norske myndigheter for manglende tiltak mot
rasisme og diskrimineringer	 er FNs Rased	iskrimineringskommisjon i 	Genève	 og 	Den	 europeiske
kommisjon	en	 mot 	rasisme 	og 	intoleranse 	(ECRI)	, som er opprettet av Europarådet	.2 Nasjonale
myndigheter i Norge har blant annet som en følge av vedvarende mobilisering fra aktører i det sivile
samfunn samt politiske aktører, tatt betydelige skritt de siste årene i retning av å anerkjenne at rasisme
og diskriminering er vedvarende utfor	dringer i det norske samfunnet. Dette reflekteres da også i
Regjeringens	 handlingsplan	 mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion	 (Regjeringen
2019) og 	Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer	 (Regjeringen 2020). Bergen
kommunes initiativ til en kartlegging av erfaringer med strukturell rasisme blant minoriteter i Bergen
må også sees i lys av dette.
Arbeid mot rasisme dreier seg grunnleggende sett om å ivareta idealer om like menneskerettigheter,
like statsborgerlige rett	igheter og 	likhet	 for	 loven	, som står sentralt i ethvert liberalt demokrati. Å
anerkjenne at rasisme og diskriminering eksisterer er slett ikke det samme som å erklære at «alt» er
rasisme.
Det er imidlertid grunn til å understreke at det selv ikke i den et	ter hvert svært omfattende
internasjonale forskningslitteraturen på rasisme, eksisterer noen definitiv konsensus om hvordan
rasisme skal defineres og eventuelt operasjonaliseres. Rasisme er et begrep som kombinerer både
deskriptive 	(«å beskrive verden som 	den er») og 	normative 	(«å beskrive verden som den burde være»)
elementer. Det ligger derfor i sakens natur at begrepet	, i likhet med liknende vitenskapelige begreper,
vil være omstridt. 	Vi finner 	derfor grunn til å presisere at vitenskapelige definisjoner 	av rasisme kan være
mer	 eller 	mindre 	gode, og omgitt av 	større	 eller 	mindre	 grad av konsensus. I et bidrag til litteraturen på
dette feltet i Norge fra de siste årene definerer Bangstad og Døving (2015) rasisme som:
 «en generalisering i form av at 	mennesker tillegges bestemte egenskaper på bakgrunn av sin tilhørighet i en
bestemt gruppe, og at disse egenskapene defineres som så negative at det utgjør et argument for å holde
medlemmer av gruppen på avstand, ekskludere dem, og om mulig aktivt diskrimi	nere dem. En slik negativ
generalisering kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, språk eller kultur.
(Bangstad og Døving 2015: 16, se også Helland 2019).

2 For dette se blant annet rapporter fra ECRI (European Commission Against Racism And Intolerance) fra 2004, 2012 og 2016:
https://www.coe.int/en/web/europea	n-commission	-against	-racism	-and	-intolerance/norway	 	og fra FNs 	Rasediskrimineringskommisjon i Genève (UN	-CERD) fra 2019: 	https://t	binternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CERD/C/NOR/CO/23	-24&Lang=En

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	14

Her ser vi også at diskriminering må kunne vurderes som et ko	nkret 	utfall 	av rasisme, og ikke bare som
et 	alternativ 	til rasismebegrepet.
Som det fremgår av denne definisjonen, er altså rasisme å forstå som noe mer omfattende enn
holdninger om praksiser forankret i ideer om biologiske «raser», hudfarge eller	 andre	 fenotypiske
trekk.	Innen genetikken er fenotype betegnelsen på de egenskapene hos et individ som man kan
observere direkte, så som for eksempel høyde	, øyefarge	 og hudfarge. 	Det har vært allment opplest og
vedtatt i det offentlige Norge siden 1970	-tallet at 	«raser» ikke har noen egentlig biologisk eksistens	.
Man har som en følge av dette også i stor grad erstattet enhver referanse til «rase» i offentlig
sammenheng med begrepet «etnisitet	». Norsk offentlig debatt	, og også den akademiske fagdebatten
om rasisme	 og diskriminering, har i økende grad de senere år tatt høyde for utviklingen innen
internasjonal forskning på rasisme som et historisk fenomen og som et samtidsfenomen. Det er
imidlertid fortsatt en diskrepans mellom begrepsbruk i og utenfor akademia på d	ette feltet i Norge.
Norske leksikalske standarddefinisjoner av rasisme så vel som norsk rettspraksis på feltet tok inntil for
få år siden utgangspunkt i en forutsetning om at man utelukkende kunne snakke om rasisme når det var
snakk om ideer og/eller prak	siser basert på sosiale forestillinger om biologi (hudfarge og/eller
fenotypiske trekk) og/eller talehandlinger basert på sosiale forestillinger om «rase»	. Og det til tross for
at man i internasjonal forskningslitteratur på rasisme alt siden 1980	-tallet ha	dde notert fremveksten av
former for rasisme som var forankret i sosiale og politiske forestillinger om 	kulturelle	 eller 	religiøse
forskjeller.
Skiftet	 er i forskningslitteraturen blitt omtalt som et skifte i retning av såkalt 	kulturrasisme	 (Stolcke 1995)
eller 	nyrasisme	 (Balibar og Wallerstein 1991). Senere tiårs forskning på rasismens historie i Europa (se
for eksempel Fredrickson 2015 og Bethencourt 2013) indikerer imidlertid at betoningen av kulturelle
og/eller religiøse forskjeller som et sentralt ele	ment i begrunnelser for og av rasisme i en europeisk
kontekst på ingen måte kan betraktes som noe særskilt nytt. Sentrale rasismehistorikere som George
M. Fredrickson og Francisco Bethencourt har identifisert rasismen mot personer med jødisk eller
muslimsk	 bakgrunn som hadde konvertert til katolisismen under den katolske gjenerobringen [	la
Reconquista	] av den iberiske halvøy på 1200	-tallet og deres etterkommere, som det første eksempelet
på rasisme i en europeisk kontekst.
Det sentrale her er at de katolsk	e erobrerne på det tidspunkt slett ikke opererte med noe biologisk
begrep om ‘rase’: 	la raza 	refererte isteden til adelig byrd eller rang. Utgangspunktet for rasisme var altså
ideer om negative essensielle egenskaper ved muslimer eller jøder som grupper, o	g disse ideene var
forankret i ideer om kultur og religion, snarere enn biologi. I en viss forstand kan man derfor si at når
muslimer i Norge og øvrige deler av Europa de siste tiårene ser ut til å ha blitt en gruppe som er langt
mer utsatte for rasisme, d	iskriminering og hatkriminalitet enn mange andre minoritetsgrupper, så er
den historiske sirkelen i europeisk rasisme «sluttet	». I et slikt lys fremstår også den såkalte 	vitenskapelige
rasismen 	(ca. 1840	–1945), som et historisk unntak, snarere enn en regel	 i europeisk rasisme.
Den vitenskapelige rasismen var selvsagt på langt nær 	vitenskapelig	, men en form for 	pseudovitenskap
(Bangstad 2017	). Den såkalte vitenskapelige rasismen vokste da også frem som et resultat av den
europeiske opplysningstiden, fremve	ksten av de moderne vitenskapene, og den fremvoksende
europeiske kolonialismen i andre deler av verden. Den vektla «rase»	-biologiske forestillinger. Blant
europeiske minoriteter er det da særlig jøder som blir mål for den ‘vitenskapelige rasismen	.’. Som en
konsekvens av denne utviklingen går europeiske jøder fra å være mål for rasisme i kraft av antakelser
om deres religiøse tilhørighet	, til å være mål for rasisme i kraft av antakelser om at de er en spesifikk
‘rase’	. Vi går altså fra kristent jødehat til e	n sekulær antisemittisme (Eriksen, Harket og Lorenz 2005).

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	15

Når den ‘vitenskapelige rasismen’ skulle vise seg å ha så katastrofale konsekvenser både i og utenfor
Europa, var det da også fordi den ble målbåret og legitimert av intellektuelle, økonomiske og p	olitiske
eliter. Norge var slett ikke noe unntak fra denne utviklingen. For også i Norge utviklet det seg i den
aktuelle perioden sterke vitenskapelige miljøer som forfektet ‘vitenskapelig rasisme’ og ‘rasehygiene’,
ikke minst innen fysisk antropologi.
No	rske «rase»	-vitenskapsmenn var da også i perioden 1920	–1940 blant de sentrale
premissleverandørene for de rasistiske forestillinger om den såkalte «nordiske rasens» «overlegenhet»	,
som ble videreutviklet av sentrale rasehygienikere og rasevitenskapsmenn i 	Nazi	-Tyskland i perioden
1933 til 1945.	3 Det hadde praktiske og materielle konsekvenser for så vel minoriteter som
urbefolkninger i moderne norsk historie. Det er eksempelvis et demonstrerbart faktum at statlig norsk
assimileringspolitikk	 mot samene helt 	inn i vår egen tid var forankret i sosiale og politiske forestillinger
om at samene skulle tilhøre en «laverestående rase» (Eidheim 1969), og at steriliseringspolitikken i
perioden 1934	-1977 var forankret i ideer om «rasehygiene» som særlig var rettet mot 	og rammet
romanifolket og 	taterne (Haave 2000, Brustad, Lien, Rosvoll og Vogt 2017).
2.2	 	‘Rase’ og rasisme
Rasisme forankret i forestillinger knyttet til biologiske trekk eller ‘rase’ ble i og med folkemordet på
europeiske jøder under nazismen i Europa 193	9-1945 i stor grad diskreditert også i intellektuelle og
akademiske kretser. Det er nå stor grad av enighet både i samfunnsvitenskapelige og
naturvitenskapelige fag om at ulike ‘raser’ i en egentlig biologisk forstand ikke eksisterer. Blant annet er
det sl	ik at de genetiske forskjellene mellom individer som anses å tilhøre en og samme genetiske gruppe
er langt større enn vi har antatt. Den nye genetikken indikerer også at det historisk sett har vært langt
større grad av kontakt og utveksling mellom grupper 	i ulike deler av verden enn vi har antatt (Rutherford
2020). I fagtermer heter det derfor gjerne at ‘rase’ er et 	sosialt konstrukt	 eller altså en 	sosial forestilling	.
Like fullt vet vi at ‘rase’	-baserte forestillinger fortsatt er utbredte, og har betydeli	ge materielle, sosiale
og økonomiske konsekvenser for individer av enten innvandrer	- og/eller minoritetsbakgrunn som
utsettes for det vi kaller for 	rasialisering	. ‘Rase’ er med andre ord «virkelig fordi rase er 	sosialt	 virkelig,
ikke fordi rase er biologis	k» (Emirbayer og Desmond 2015: 10). Med 	rasialisering 	mener vi en prosess
der individer med antatt eller virkelig tilknytning til en bestemt gruppe tilskrives negative egenskaper
eller karaktertrekk som er så generaliserte og bestemmende at de blir ‘rase’	-liknende (Murji og Solomos
2005). 	Uttrykt på en annen måte	 innebærer rasialisering at man tilskriver en ‘rase’	-messig betydning til
en tidligere ‘rase’	-messig uklassifisert relasjon, sosial praksis eller gruppe (Omi og Winant 1994).
I europeisk forskningslitteratur på temaet 	rasialisering 	fra de siste to tiårene 	har
rasialiseringsperspektivet særlig vært fremhevet som anvendbar med henblikk på det individer med
muslimsk minoritetsbakgrunn opplever (Meer og Modood 2009). Det innvendes ofte at muslimer ikke
er en «rase», og derfor ikke kan rammes av rasisme. 	Dette e	r en feilslutning som forutsetter at (a) «rase»
eksisterer i en virkelig og biologisk forstand og (b) at rasisme forutsetter et begrep om «rase.» Fra en
norsk kontekst er det relativt veldokumentert at individer med muslimsk minoritetsbakgrunn er utsatt
for langt høyere grad av negative fordommer enn individer med ikke	-muslimsk bakgrunn (Hoffmann og
Moe 2018); at individer med muslimsk minoritetsbakgrunn opplever mer diskriminering på
boligmarkedet (Andersson, Jakobsson og Kotsadam 2012) og arbeidsmarkedet 	(Midtbøen og Rogstad
2012; Larsen og Di Stasio 2019); og at muslimer er overrepresentert som ofre for hatkriminalitet i Norge
 	3 For dette temaet, se særlig Kyllingstad (2016), Emberland og Kott (2013) og Stratigakos (2020).

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	16

(Oslopolitiet 2020). 	4 At individer med muslimsk bakgrunn er mer utsatt for diskriminering på ulike
samfunnsarenaer, bekreftes og	så av analyser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) (se Barstad 2019).
Imidlertid er det grunn til å påpeke at det er all grunn til å anta ‘rase’	-baserte forestillinger fortsatt inngår
som et sentralt element i rasisme også i vår tid og i vår egen kontekst. 	Det 	fremgår også av HL	-Senterets
rapport (Hoffmann og Moe 2018) og hatkrimstatistikk at individer med mørk hudfarge rammes av langt
mer negative fordommer og er mer utsatte for hatkriminalitet enn andre i Norge. Med kultursosiologen
Stuart Hall (1932	-2014) 	kan vi betrakte ‘rase’ som en ‘flytende’ eller ‘glidende’ signifikant som kan endre
innhold over tid og avhengig av sted. Ifølge Hall utgjør ‘rase’	-baserte virkelighetsforståelser en så
grunnleggende måte å erfare og klassifisere verden og menneskelige for	skjeller i verden på at vi ikke
kommer ut av disse forståelsene bare ved å endre begrepene vi bruker om disse erfaringene (Hall 2020).
I Norge har vi helt siden 1970	-tallet, blant annet under sterk innflytelse fra norsk samfunnsforskning (se
eksempelvis Ba	rth 1969)	, vært vant til at det korrekte begrepet å bruke om menneskelige forskjeller er
etnisitet og ikke «rase.»
Hvis vi tenker på måten et begrep som 	etnisk norsk 	brukes og forstås på i samtidens Norge ser vi
imidlertid klart og tydelig Halls poeng. Nå	r noen sier etnisk norsk, vil de fleste umiddelbart tenke på en
‘hvit norsk kvinne eller mann’, selv om begrepet altså på langt nær forutsetter dette. Her har det de
siste tiårene funnet sted en utvikling der også aktører på den innvandrings	- og muslimfien	dtlige ytre
høyresiden for lengst har forstått at anklager om rasisme lettere kan rettes mot dem hvis de fortsetter
å snakke om «raser»,	5 og derfor unngår det.	6 Den dominerende formen for rasisme i vår tid er med
andre ord det Eduardo Bonilla	-Silva har k	arakterisert som en ‘rasisme uten raser’ (Bonilla	-Silva 2018; for
en god norsk anvendelse av Bonilla	-Silvas analyser, se Helland 2014). På den andre siden har vi det siste
tiåret også sett hvordan klassisk ‘rasetenkning’ stadig vekk forsøkes legitimert og	 utbredt på nye og
kreative måter, ikke minst via sosiale medier (Saini 2019). Titley (2020) påpeker i et sentralt bidrag at
aktører på den ytre høyresiden de siste to tiårene med stor suksess har anvendt seg av ideer om
ytringsfrihet for å legitimere stad	ig mer ekstreme former for rasistiske hatytringer og avhumaniserende
retorikk. På den ene siden kan mye tyde på at rasisme i samtiden av mange aktører uttrykkes stadig mer
åpent og uten skånsel via sosiale medier.
På den andre siden kan det virke som om langt mer moderate, men også mer utbredte former for
rasisme og/eller diskriminering, i vår tid uttrykkes i langt mer subtile og vanskelig identifiserbare former
(Emirbayer og Desmond 2015: 3). Dette er blant årsaken	e til at enkelte forskere på feltet har valgt å
begrepsfeste disse mildere og mer subtile uttrykkene for rasisme som for eksempel 	nano	-rasisme
(Mbembe 2017). I Norge har debatter om ‘rase’ vært noe av et offentlig tabu ganske lenge (se McIntosh
2015: 311).	 Dette tabuet innebærer også at Norge og resten av Norden i utbredte populære
forestillinger blir betraktet som noe av et historisk og samtidig unntak fra den globale historien om

4 At individer med muslimsk bakgrunn synes å være mer u	tsatt for hatkriminalitet enn andre, er også en av bakgrunnene for at det i den 	nye statlige handlingsplanen mot muslimhat er foreslått å innføre en separat registrering for hatkriminalitet der hatmotivet 	er 	knyttet til offerets muslimske bakgrunn (Regjeri	ngen 2020).
5 Se for eksempel Fangen (2001) for et talende eksempel på hvordan relativt lavt utdannete og ofte marginaliserte norske nynazi	ster i 	Oslo på 1990	-tallet også forstod dette, og snakket om etnisitet, religion og kultur istedenfor «rase» og hudf	arge når de snakket om 	innvandrere. Dette strategiske skiftet i måten ytre høyre	-aktivister med rasistiske politiske agendaer omtaler menneskelige 	forskjeller på kan i realiteten spores tilbake til den såkalte ’nye høyresiden’ [‘	la nouvelle droite’	] i Fran	krike på 1970	-tallet. En av de 	sentrale intellektuelle i denne bevegelsen var filosofen Alain de Benoist (1943 	-), som nettopp anbefalte sine tilhengere å snakke om 	«kultur» snarere enn 	«rase» av strategiske grunner. For identitærbevegelsen, se Zuquete (20	18); for det franske ‘nye høyre’, se Bar	-	On (2016).
6 Retoriske ‘forsnakkelser’ der man også henfaller til klassiske biologiske former for rasisme er imidlertid utbredt også blant	 aktører som 	utad hevder at de er «imot alle former for rasisme.» Se fo	r eksempel Bangstad (2016) og Bangstad og Helland (2019) for eksempler 	på hvordan aktører som Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og Human Rights Service	 (HRS) kolporterer også klassiske biologiske 	former for rasisme i sin retorikk om islam og 	muslimer	.

Strukturell rasisme i Berge	n

Vista Analyse	 | 2021/09	 	17

rasisme og kolonialisme, en historie som da ofte identifiseres med helt andr	e tider og steder. Dette
karakteriserer forsker	en	Alana Lentin som en ide om ‘frossen rasisme’ (Lentin 2020: 66), eller altså en
rasisme som representerer noe fortidig og tilbakelagt. I slike ideer blir også rasisme ofte redusert til et
spørsmål om individu	elle holdninger snarere enn strukturelle føringer.
2.3	 	Strukturell eller systemisk rasisme
Begreper som strukturell og systemisk rasisme har eksistert i den spesialiserte forskningslitteraturen på
rasisme en god stund allerede. E	t nært beslektet begrep, nemlig	 institusjonell rasisme, har eksistert
enda lengre. Den første norske forskeren som anvender seg av dette perspektivet er	, så vidt vi har
kunnet bringe på det rene	, den nå avdøde norske sosialantropologen Marianne Gullestad i studien 	Det
norske sett med ny	e øyne 	(Gullestad 2003). Dette er i norsk sammenheng å anse som et faglig
pionerarbeid på forskningsfeltet. Gullestads studie ble imidlertid møtt av en svært negativ respons fra
nokså mange forskere fordi Gullestad i sin studie navnga en rekke norske forsk	erkollegaer som etter
hennes vurdering hadde bidratt til å legitimere strukturell og systemisk rasisme mot innvandrere og
minoriteter i hennes egen samtid. Det endelige gjennombruddet for begrepet i norsk offentlighet er
imidlertid særdeles ferskt: det kom	mer i kontekst av mobiliseringer til støtte for Black Lives Matter (BLM)
i USA og i protest mot politidrap mot afrikansk	-amerikanske menn og kvinner våren 2020. Internasjonalt
ser vi også at det først er med BLM	-mobiliseringer i USA som bakteppe at den aut	oritative 	Merriam	-
Webster Dictionary 	høsten 2020 endrer sine oppslag om ordet rasisme	 slik at det også	inkludere	r en
definisjon av strukturell rasisme (Zimmer 2020)	. Strukturell rasisme definerer med det som	åpenbart
fremstår som en spesifikk henvisning til 	den amerikanske konteksten 	strukturell rasisme som	 «den
systematiske undertrykkelsen av en rasemessig gruppe til en annen gruppes sosiale, økonomiske og
politiske fordel; mer spesifikt: hvitt overherredømme» (Merriam	-Webster 2020).	7 Teksteksemplene
som Me	rriam	-Webster	-ordboken gir på dette begrepet tydeliggjør at begrepet skriver seg fra en radikal
anti	-rasistisk intellektuell tradisjon. Blant de som er sitert er den forhenværende Black Power	-aktivisten
og den feministiske akademikeren Angela Y. Davis. Dav	is’ analyser og understrekning av at rasistiske
ideer og praksiser har rammet kvinner annerledes enn menn (Davis 2019), er også en viktig forløper for
det vi kan identifisere som en spesifikk 	svart feminisme 	[black feminism	] (Collins 2008), hvorfra et
begrep som 	interseksjonalitet 	også skriver seg.
Hva skiller så begreper som 	strukturell 	eller 	systemisk	 rasisme fra et begrep som rasisme? Fordelen med
et begrep som 	strukturell 	eller 	systemisk rasisme 	er at	 begrepet	 dreier de	n analytiske
oppmerksomheten fra individuelle holdninger og til strukturelle føringer. I en slik analyse blir rasisme
mer et spørsmål om sosiale praksiser enn om tanker og ideer som enkeltindivider til enhver tid måtte
ha. «Rasisme er først og fremst en so	sial praksis, som betyr at det er en handling eller en beveggrunn
for handling, eller begge deler samtidig»	, som de afrikansk	-amerikanske historikerne Karen E. Fields og
Barbara J. Fields formulerer det (Fields og Fields 2014: 17). Det betyr imidlertid ikk	e at individuelle
holdninger, tanker og ideer er uten relevans også for analyser av strukturell rasisme.
Strukturell rasisme kan også være konsekvensen av summen av individuelle handlinger i form av
systematisk eller strukturell negativ forskjellsbehandli	ng av individer på grunnlag av vilkårlige
karakteristika så som hudfarge, etnisk og/eller nasjonal opprinnelse og religiøs tilhørighet.
For å ta et eksempel på hvordan dette kan uttrykke seg i praksis: hvis det er en allment utbredt
oppfatning blant norsk	e polititjenestemenn som arbeider i tollen på norske flyplasser at individer med
 	7 Hvis ikke annet er oppgitt er oversettelsene i dette notatet ved Sindre Bangstad	.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	18

statsborgerskap fra et afrikansk land og mørk hud er mer tilbøyelige til å være involvert i
narkotikasmugling til Norge enn hvite europeiske borgere, vil også	 individer med de	n 	førstnevnte
bakgrunnen kunne 	ha større	 risiko for 	å holdt tilbake av politi i tollen ved ankomst til norske flyplasser
enn 	 individer med den sistnevnte bakgrunnen. Som et konkret eksempel på at dette faktisk finner sted
kan det nevnes at den kamerunsk	-fødte filosofen Achille Mbembe (1956) i sitt innledningsforedrag ved
Holbergdebatten i Universitetets Aula på Universitetet i Bergen den 1. desember 2018 fortalte at han
ved ankomst Bergen Lufthavn Flesland	 dagen før 	var 	den eneste på flyet	 fra Amsterdam	 som ble	 holdt
tilbake i flere timer av politiet. Mbembe var den eneste med afrikansk utseende på det aktuelle flyet.
Mbembe er den mest leste og siterte afrikanske akademiker i vår tid og innehar professorater ved
Harvard	-universitetet i USA og Witwatersrand	-universitetet i Sør	-Afrika.
2.4	 	Interseksjonalitet
Begrepet 	interseksjonalitet	 skriver seg som nevnt opprinnelig fra en svart afrikansk	-amerikansk
feministisk tradisjon. Blant de afrikansk	-amerikanske feministiske forløperne for den typen analytisk
ten	kning som kommer til uttrykk gjennom interseksjonelle perspektiver	, finner vi utvilsomt den nevnte
Angela Davis og hennes bok 	Women, Race And Class	, som opprinnelig ble publisert i 1981	 (Davis 2019).
Men vi vil også nevne det såkalte Combahee River Collect	ive, hvis manifest «A Black Feminist
Statement» (Combahee River Collective 1982; se også Yamahhta	-Taylor 2016) introduserte det etter
hvert så politisk misbrukte begrepet «identitetspolitikk», og den afrikansk	-amerikanske lesbiske
feministen og forfatteren	 Audre Lorde og hennes essaysamling 	Sister Outsider 	(Lorde 2007), som først
ble publisert i 1984 (se bla Collins 2009: 21 for dette). Et felles poeng for disse intellektuelle er at svarte
og andre rasialiserte minoriteters erfaringer ikke bare er formet av	 «rase»	-baserte forestillinger og
kategoriseringer, men også av kjønn, sosial klasse	- og/eller status, seksuell orientering og psykisk
og/eller fysisk funksjonsevne. For å uttrykke det enklere er det med andre ord ikke det samme å være
en mann med rasialis	ert minoritetsbakgrunn som det er å være en kvinne med rasialisert
minoritetsbakgrunn. Det er heller ikke det samme å være lesbisk eller homofil og å ha en rasialisert
minoritetsbakgrunn, og ei heller å ha arbeiderklassebakgrunn istedenfor middelklassebakg	runn. Selve
begrepet interseksjonalitet tilskrives som regel en svært innflytelsesrik artikkel i tidsskriftet 	Chicago
Legal Forum	 av den afrikansk	-amerikanske jusprofessoren Kimberle Crenshaw fra 1989 (Crenshaw
1989).
Begrepet interseksjonalitet har med a	ndre ord også en bakgrunn i det som ofte omtales som 	Critical
Race Theory 	(CTR), som det siste året har blitt omstridt blant en del norske akademikere. I norsk
akademisk forskning har begrepet etter hvert blitt tatt i utstrakt bruk, ikke minst innen norsk 	kjønns	- og
likestillingsforskning. Cecilie Thun definerer begrepet interseksjonalitet som et begrep som «viser til
hvordan kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og
funksjonsevne kan samvirke og påvirke persone	rs leve	- og livsvilkår» (Thun 2019). Her ser vi for øvrig
også at (antatt eller reell) religiøs tilhørighet inkluderes i definisjonen av begrepets empiriske virke	- og
anvendelsesområde. Når denne inkluderingen opplagt gir mening er det selvsagt fordi antat	t eller reell
religiøs tilhørighet også kan ha stor betydning for en persons leve	- og livsvilkår. Vi vet fra en norsk så vel
som en europeisk kontekst at muslimer antakeligvis er den minoriteten som blir møtt med størst grad
av generelle negative fordommer	, og at dette også omsettes i rasisme og diskriminering på arbeids	- og
boligmarkedet, og i form av hatkriminalitet som spesifikt retter seg mot personer med muslimsk
bakgrunn.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	19

2.5	 	Hva vet vi om omfanget av strukturell rasisme i Norge?
Et av de fundamentale pro	blemene i debatter om strukturell rasisme i Norge er at vi har utilstrekkelige
data på fenomenet, dets utbredelse og utvikling over tid i Norge. En av de viktigere årsakene til dette er
ganske enkelt at det i Norge historisk sett har vært utført særdeles l	ite kvantitativ og kvalitativ forskning
på rasisme. Det har mange og sammensatte grunner til at det er blitt slik, men blant de 	faktorene 	som
utvilsomt har hatt betydning 	her	 finner vi	:
1. At det har vært investert svært lite forskningsmidler i dette 	feltet fra offentlige myndigheter og
også Norges Forskningsråd (NFR) til empirisk forskning på rasisme i samtidens Norge.
2. At empirisk forskning på rasisme har hatt relativt lav status blant norske forskere.
3. At norsk forskning også har vært karakterisert a	v en tendens til å tenke om rasisme som noe som
først og fremst angår andre tider og andre steder.
Dertil kommer at empirisk og særlig kvantitativ forskning på et fenomen som rasisme innebærer et helt
sett av metodologiske og undersøkelsesmessige utfordri	nger. Som vi tidligere har nevnt er begreper
som rasisme og strukturell rasisme i sin natur både 	deskriptive 	og 	normative 	begreper. Vi vet at
holdninger på et felt som dette er notorisk vanskelige å måle gjennom kvantitative survey	-undersøkelser.
For spesi	elt i befolkninger og befolkningsutvalg med høyt utdanningsnivå vet vi at det ligger betydelige
feilkilder i det enkle faktum at respondenter eller informanter som blir spurt om spørsmål knyttet til
egne holdninger på et så sensitivt felt, utmerket godt vi	l forstå hva det er de blir spurt om, og at det
knytter seg en grad av moralsk fordømmelse til å avgi moralsk «	gale» 	svar. I store internasjonale
komparative surveystudier hvor det er anvendt store datasett på makro	-nivå 	– som studier fra PEW
Research i US	A - blir Norge som regel rangert lavt med hensyn til forekomst og utbredelse av rasisme.
Det ser da også ut til at forekomsten av rasisme er noe mindre i mer etnisk og kulturelt homogene land
enn i land som er etnisk og kulturelt sammensatte, og i mindre i	 land med mindre grad av sosial og
økonomisk ulikhet enn i land med stor grad av sosial og økonomisk ulikhet. Men ser man nærmere på
disse studiene	, vil man også lett kunne identifisere mange feilkilder knyttet til de tidligere nevnte
forholdene, og dessu	ten til den manglende grad av lokal og kontekstuell forståelse av
undersøkelseskonteksten i disse studiene.
For å identifisere funn som er relevante for å kunne si noe mer konkret om utbredelsen av rasisme
og/eller strukturell rasisme i et land som Norge, 	må man som oftest ta omveien om den etter hvert så
omfattende norske empiriske forskningslitteraturen på diskriminering. Det foreligger etter hvert en hel
rekke studier, forskningsrapporter og vitenskapelige artikler som tar for seg forekomsten av
diskrimi	nering av ulike minoriteter på ulike felt i det norske samfunn. Studier og rapporter som tar for
seg utbredelsen av negative fordommer mot spesifikke minoriteter og studier og rapporter knyttet til
hatkriminalitet er også anvendbare i denne sammenhengen. 	Samtidig må vi nødvendigvis knytte
adskillige forbehold til alle disse kategoriene av studier og rapporter. 	Det	 er ganske enkelt ikke slik at
diskriminering, negative fordommer og hatkriminalitet nødvendigvis sier oss noe om forekomsten av
rasisme og/eller	 strukturell rasisme i et samfunn. Rasismebegrepet forutsetter en sterkere grad av
individuell intensjonalitet knyttet til ideer om hierarkisering eller over	-/underordning av bestemte
kategorier av mennesker som vi eksempelvis ikke finner i studier av disk	riminering. Negative fordommer
mot minoriteter kan utmerket godt være foranlediget av rasisme, men trenger heller ikke være det.
Registrert hatkriminalitet gir oss etter alt å dømme en forholdsvis god pekepinn om hvilke grupper av
minoriteter 	– inklusive r	asialiserte minoriteter 	– som er mest utsatte for hatkriminalitet til enhver tid,
men gir oss dessverre ikke noen pekepinn om forekomst og utbredelse av rasisme generelt i samfunnet.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	20

Det foreligger i Norge også en rekke studier av diskriminering basert på	 selvrapportert diskriminering
fra etniske minoriteter (se for eksempel SSB 2007). Den metodologiske svakheten knyttet til disse
studiene er utvilsomt at selvrapportert diskriminering opplagt vil være et utilstrekkelig mål på
diskriminering all den tid vi 	dessverre ikke kan vite noe om det konkrete hendelsesforløpet bak en eller
flere handlinger/praksiser som fremstår/har fremstått for respondentene som diskriminerende.
Det vi med stor grad av sikkerhet kan fastslå på grunnlag av foreliggende forskning om 	diskriminering,
negative fordommer og hatkriminalitet i Norge de siste ti årene er imidlertid følgende:
1: De individer som i Norge, som i de fleste andre sammenliknbare vest	-europeiske land	, er mest
utsatt for diskriminering, negative fordommer og/ell	er hatkriminalitet er individer som er 	– eller
antas av andre 	– å være muslimer. Eksempelvis finner både Hoffmann og Moe (2018) og Tyldum
(2019) at respondenter i representative nasjonale utvalg er mest skeptiske til eller har mest
negative fordommer mot m	uslimer. Andelen som oppgir at de ikke vil synes det er greit om et
familiemedlem blir gift med en praktiserende muslim er i Tyldums studie (2019) hele 38	 % (Tyldum
2019: 36). Hele 44	 % av respondentene oppgir at de ikke vil synes det er greit om en prakti	serende
muslim skulle bli statsminister (ibid.) Ifølge Hoffmann og Moes studie (2018) har så mye som 34	 %
av de spurte i et representativt utvalg av den norske befolkningen utpregede negative holdninger
mot muslimer. Det er også verdt å merke seg at de neg	ative holdningene mot norsk	-somaliere,
som i tillegg til å ha muslimsk bakgrunn også vil ha mørk hudfarge, og er overrepresentert på
statistikk knyttet til arbeidsledighet, trygdeytelser og kriminalitet, er enda mer negative enn mot
muslimer generelt	, iføl	ge Hoffmann og Moes undersøkelse (2018). I Tyldums studie oppgir
respondentene i større grad å ha aksept for ideen om at et familiemedlem skulle bli gift med en
person med det kvinnelige islamske hodeplagget hijab (29	 % ville ikke synes det var greit) enn
ideen om at et familiemedlem skulle bli gift med en praktiserende muslim (38	 % ville ikke synes
det var greit). Gitt at en muslimsk kvinne som bruker hijab 	som	 regel også vil være en
praktiserende muslim, synes det å foreligge en viss forvirring blant resp	ondentene i dette utvalget.
Samti	dig 	finner respondentene i den studien det mindre greit at en person med hijab skulle bli
statsminister (46	 % 	ville 	ikke 	synes det var 	greit) enn at en praktiserende muslim skulle bli det
(44	 % ville ikke synes det var grei	t). Det er vanskelig å lese dette på annen måte enn at
interseksjonelle perspektiver knyttet til kjønn her er svært relevante for tolkningen av disse
dataene	, h	erunder at stereotype forestillinger knyttet til muslimske menn som undertrykkende og
muslimske 	kvinner som undertrykte bevirker en større aksept for inngifte av kvinner med hijab i
egen familie enn av praktiserende muslimer generelt. Samtidig som stereotype forestillinger
knyttet til at muslimske kvinner som bærer hijab må være undertrykte (Bøe, 201	9) gir en lavere
grad av aksept for en 	idé 	om at en muslimsk kvinne med hijab kan bli statsminister enn at en
praktiserende muslim kan bli det. Tilgjengelig statistikk på diskriminering på bolig	- og
arbeidsmarkedet tilsier også at individer med muslimsk ba	kgrunn er spesielt utsatte for dette. Vi
har ikke klare og entydige data på hvordan dette fordeler seg på kjønn, men enkelte studier peker
i retning av at menn med muslimsk bakgrunn kan være mer utsatte for
arbeidsmarkedsdiskriminering enn kvinner med musl	imsk bakgrunn (Rogstad og Midtbøen 2012).
Det er lite som tyder på at arbeidssøkere med muslimsk bakgrunn i Norge er mindre utsatte for
diskriminerende praksiser fra arbeidsgiveres side enn i andre sammenliknbare land (Larsen og Di
Stasio 2018.) Fra hatkr	imstatistikken til Oslo 	politidistrikt	, som hittil ikke har vært gjenstand for
uavhengig forskning, har vi sterke indisier på at kvinner med synlig identitet som praktiserende
muslimer, og da spesielt i form av hijab	, er mer utsatt for hatkriminalitet enn 	menn med muslimsk
bakgrunn (Oslopolitiet 2020). 	Gjerningspersonene	 i anmeldte og pådømte hatkrimsaker der ofrene
er muslimske kvinner med hijab er da også både ikke	-muslimske kvinner og menn.

Str	ukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	21

2: Den andre gruppen som utmerker seg ved å være mest utsatt	 for negative fordommer i Norge er
rom	- eller romani. I Tyldums undersøkelse oppgir eksempelvis 37	 % at det ikke ville være greit om
en person med slik bakgrunn ble inngiftet i egen familie, og 45	 % at det ikke ville være greit om en
person med en slik bak	grunn ble statsminister (Tyldum 2019: 36). Vi vet imidlertid betydelig
mindre om forekomst og utbredelse av diskriminering mot rom	- eller romani	- på ulike
samfunnsområder enn hva tilfellet er for muslimer i Norge. Dette skyldes også at dette er en
gruppe s	om det er adskillig mer krevende å forske på enn bofaste og i stor grad norsktalende
muslimer i Norge, og at det for deler av denne gruppen som består av lavt utdannede migranter
fra land som Romania og Bulgaria som under EØS	-regulativer har adgang til opp	hold i Norge
begrenset til 92 dager i forbindelse med hvert besøk og som i stor grad livnærer seg ved tigging,
gir liten mening å skulle innhente data på eventuell arbeidsmarkeds	- og
boligmarkedsdiskriminering av dem. Hva angår hatkriminalitet rettet mot d	enne gruppen er det all
mulig grunn til å tro at det er betydelige mørketall, blant annet knyttet til manglende kunnskaper
om norsk lov	- og rettspraksis på dette feltet blant rom	- og romani fra andre land, og manglende
tillit til norsk politi blant d	isse g	ruppene
Til slutt kan vi også fastslå klart og utvetydig at rasisme og/eller strukturell rasisme på bakgrunn av de
data vi tross alt har	, også forekommer i Norge. Den empiriske utfordringen består i å kartlegge omfang
og utbredelse og hvordan den rammer ulike minoritetsgrupper ulikt.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	22

3	 	Kvalitativ undersøkelse
Kapittelet er utarbeidet av Sindre Bangstad, KIFO. Bangstad har også gjennomført
forskningsintervjuene og rekruttert informanter i samarbeid med Bergen kommune, ulike
organisasjoner og gjennom personlige nettverk.
I foregående kapittel viste vi at tidlige	re undersøkelser og data viser at det er utvetydig at rasisme
og/eller strukturell rasisme forekommer i Norge. Det ble også redegjort for metodiske utfordringer ved
å kartlegge omfang og hvilke utslag rasisme og strukturell rasisme kan gi.
I dette kapitle	t oppsummerer vi resultatene fra en kvalitativ undersøkelse, nærmere bestemt ti (10)
enkeltstående intervjuer 	utført i perioden 01.12.20 t.o.m 12.01.21	 med personer med minoritets	-
og/eller innvandrerbakgrunn, bosatt i Bergen	 i minst siste to år	. Intervjud	ata av denne typen gir
dybdekunnskap om mulig fenomener og sammenhenger som ikke lar seg fange opp gjennom en
kvantitativ tilnærming. Resultatene er i begrenset grad generaliserbare	. Utvalget består av 10 personer
rekruttert i samarbeid med Bergen kommune,	 gjennom ulike organisasjoner og gjennom personlige
nettverk.
3.1	 	Metode og utvalg
I utgangspunktet var det skissert en kvalitativ undersøkelse med to fokusgruppe	-intervjuer med totalt
ti (10) deltakere i hver gruppe i to innvandrertette bydeler i Bergen.
På 	grunn av situasjonen knyttet til COVID	-19 og de kommunale restriksjonene som Bergen kommune i
prosjektperiodens 	intro	duserte	, ble disse intervjuene	, i stedet	 gjennomført digitalt som 	én	-til-én	-
intervjuer på Zoom.	 Beslutningen om det endrede undersøkelsesop	plegget ble tatt i samråd med
Bergen kommune.
Den kvalitative studien har vært utført med forskningsetisk godkjennelse fra Norsk Senter for
Forskningsdata (NSD) i Bergen. Dette innebærer blant annet at de intervjuede har blitt informert om
hva informert s	amtykke innebærer og gitt garantier for full anonymitet og konfidensialitet, samt
garantier for sikker lagring av lyd	- og bildeopptak og opplyst om at disse vil bli slettet etter endt
prosjektperiode.
Intervjuene er gjennomført som semistrukturerte interv	juer basert på en på forhånd utarbeidet
intervjuguide. Intervjuene har tatt fra 1	-2 timer, og vært utført på dag	- eller kveldstid. Intervjuene har
vært gjennomført på norsk eller engelsk, alt ut ifra respondentenes egne preferanser. Det er lagt stor
vekt p	å å bruke	tid og ressurser på forhåndskontakt på telefon og e	-post 	samt	 på selve intervjuet for å
etablere den nødvendige tillit	en	 som det krever å få respondentene til å snakke åpent og fritt om temaer
og erfaringer som både kan være dypt personlige, og og	så i noen tilfeller traumatiske.
Denne typen forskning fordrer slik vi ser det en evne og vilje fra forskerens side til å innta en lyttende
og lydhør rolle, og å etablere en intervjusituasjon karakterisert ved minst mulig asymmetriske forhold
mellom inter	vjuer og intervjuobjekt. I sum kan tilnærmingen karakteriseres som en 	lyttende etikk 	[an
ethics of listening	] (Parks 2018) som kan legge grunnlaget for en utveksling av tanker og erfaringer

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	23

preget av en 	reseptiv generøsitet 	[a receptive 	generosity	] (Scott 2017). Tillit til den enkelte forsker
fremstår i empirisk forskning på erfaringer med strukturell rasisme blant minoriteter på mange måter
som et nøkkel	element	.
3.2	 	Rekruttering og gjennomføring
Vi opplevde i rekrutteringsfasen at det blan	t annet ble reist kritiske spørsmål knyttet til at forskerteamet
har bestått av hvite og (på ett unntak nær) forskere uten egen innvandringsbakgrunn. Dette fremstår
som både en legitim og forståelig kritikk i en norsk kontekst med en økende kritisk bevisst	het	, særlig
blant unge med minoritetsbakgrunn og en anti	-rasistisk orientering. Vi kan umulig vite hvilke personlige
erfaringer som ligger til grunn for slike uttrykk for en mistillit til forsker	ne. Men det er et faktum at
mangfold i både norsk forvaltning	 og i norsk forskning på ingen måte kan sies å reflektere eller å speile
det økende mangfoldet i den norske befolkningen (se for eksempel Bangstad 2017), og at forskningen
uavhengig av hvilket tema det forskes på og hvilke holdninger den enkelte forsker må	tte ha eller gi
uttrykk for, lett kan oppfattes som nok et uttrykk for asymmetriske maktforhold, privilegier eller
dominans. To av våre informanter i den kvalitative studien fortalte også om negative forutgående
erfaringer med forskere i andre sammenhenger	. Vi har imidlertid ikke grunn til å anta at dette har
påvirket kvaliteten på intervjuene eller respondentenes villighet til å fortelle om sine erfaringer.
Skiftet fra fokusgruppeintervjuer til individuelle intervjuer i den kvalitative studien medfører bå	de
fordeler og ulemper. Det har fra oppdragsgivers side vært et ønske om å inkludere interseksjonelle
perspektiver og et interseksjonelt fokus i studien. Vi har følgelig lagt stor vekt på å få med respondenter
med minoritets	- og/eller innvandrerbakgrunn so	m har en LHBT	-orientering og kvinner i denne studien.
Siden mange med LHBT	-orientering og minoritets	- og/eller innvandrerbakgrunn også kan oppleve en
sterk grad av sosial stigmatisering eller sosial utstøtelse i minoritetsmiljøer og derfor ikke nødvendig	vis
identifiserer seg åpent som LHBT (Elgvin, Bue og Grønningsæter 2014)	, ville det opplagt ha vært langt
mer krevende å få inkludert disse i kontekst av store fokusgruppeintervjuer med mange deltakere. Vi
anser det også som en fordel 	med hensyn	 til å etable	re den nødvendige grad av tillit og 	for	 å unngå at
enkeltrespondenters fortellinger dominerer i utilbørlig grad. Samtidig innebærer et slikt skifte også
kostnader knyttet til tids	- og ressursbruk: 	én	-til-én	-intervjuer er opplagt mer tid	- og ressurskrevende
enn fokusgruppeintervjuer, både hva angår forberedelser og tilrettelegging, utførelse og ettarbeid.
Digital	e intervjuer gjennomført via Zoom innebærer også en betydelig risiko for allerede i
utgangspunktet 	å ekskludere respondenter med lavt utdanningsniv	å. I to tilfeller viste det seg så vidt
krevende for informantene å finne ut av hvordan Zoom fungerer teknisk at vi ble nødt til å ta opp
telefonlyd fra Zoom isteden. Det er erfaringsmessig en generell metodologisk utfordring med
rekruttering av respondent	er med innvandrer	- og minoritetsbakgrunn for forskningsmessige forhold at
utvalgene ofte blir 	skjeve	 hva angår sosial status og utdanningsnivå. Siden en viktig kanal for rekruttering
av respondenter både for den kvalitative og den kvantitative studien som 	ligger til grunn for denne
rapporten har vært organisasjoner, hvor minoriteter og/eller innvandrere med et visst utdanningsnivå
vil dominere, er det ingen grunn til å underslå at det også foreligger slike utvalgsmessige 	skjevheter	 også
i denne kvalitative 	studien. Utdannings	- og inntektsnivå henger ofte sammen, men ikke alltid og
nødvendigvis. Vi har i denne kvalitative studien ikke stilt spørsmål om individuelt inntektsnivå. Men
uavhengig av deres faktiske utdanningsnivå 	kan	 minst fem (5) av ti (10) respon	denter i det foreliggende
utvalget i denne studien kategoriseres som tilhørende lavinntektsgrupper på det tidspunktet intervjuet
ble gjennomført.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	24

Hvordan erfaringer med rasisme og diskriminering er sosialt distribuert i henhold til variabler som sosial
status og utdanningsnivå i Norge vet vi lite eller ingenting om, men vi må i utgangspunktet kunne anta
at minoriteter og innvandrere med lav sosial status og lavt utdanningsnivå ofte opplever mer av det enn
de av dem som har høyere sosial status og høyere	 utdanningsnivå. Samtidig kan vi anta at bevisstheten
om og evnen til å artikulere disse erfaringene som en form for rasisme og/eller diskriminering vil være
høyere med høyere sosial status og høyere utdanningsnivå.
Det er også viktig å understreke at kval	itative intervjudata av den typen som her presenteres tilbyr en
dybde som kvantitative surveydata ikke kan tilby. Men samtidig er deres generaliserbarhet langt mer
begrenset. Det vi imidlertid med stor grad av sikkerhet kan fastslå på grunnlag av denne kva	litative
studien er at strukturell rasisme finnes og er et 	reelt	 fenomen i Bergen som ellers i Norge.
I dette utvalget har det inngått 4 personer med bakgrunn fra Afrika, 2 personer med bakgrunn fra
Midtøsten, 1 person med bakgrunn fra Latin	-Amerika, 1 pe	rson med bakgrunn fra Asia, 1 person med
minoritetsbakgrunn fra Norge, og 1 person med bakgrunn fra Øst	-Europa. Blant informantene har det
vært en overvekt av kvinner (7 kvinner og 3 menn). 2 av 10 informanter identifiserer seg som LHBT.
Informantene har v	ært rekruttert via innvandrerorganisasjoner, LHBT	-organisasjoner og gjennom
forskerens personlige nettverk i Bergen.
3.3	 	«Vi må bygge opp våre barn»
Informant #1 kom som ung kvinne fra et afrikansk land til Bergen	. Hun arbeider i helsesektoren i Bergen,
og har	 barn. I intervjuet la hun stor vekt på det formidable personlige og yrkesmessige ansvaret hun har
hatt ved å oppdra barn praktisk talt på egenhånd, og å ta både høyere utdanning og å legge grunnlaget
for en egen yrkeskarriere samtidig som hun har spilt en	 sentral rolle i sin utvidede familie. Her vektla
hun at en sterk rolle for kvinner er noe hun har 	bra	kt med seg fra sitt opprinnelsesland. Hun
understreket at hun nærmest betrakter rasisme som et universelt fenomen. «Når du kommer til et
annet land, og se	r annerledes ut, så vil rasisme finne sted», uttalte hun. I sine refleksjoner omkring dette
vektla hun at vi som mennesker både er fundamentalt forskjellige i kulturell forstand og fundamentalt
like i fysisk og kroppslig forstand. «Vi har mye til felles so	m mennesker, men er forskjellige i alle
henseender.» Det fellesmenneskelige beskrev hun i form av metaforer knyttet til kroppslige og fysiske
behov knyttet til at vi alle har behov for næring, og går på toalettet på mer eller mindre samme måte.
Hun erklært	e at hun pleide å fortelle sine norsk	-afrikanske venner i Bergen når de «klager over rasisme
og diskriminering» at «rasisme og diskriminering alltid vil finnes», men at de måtte «kjempe hardt for å
oppnå det de vil.»
Mestringsstrategien denne informanten b	eskriver er knyttet til en 	strategisk distansering 	fra rasismen
og dens effekter gjennom hardt og målrettet arbeid, og en vektlegging av selv å være en god person og
en god yrkesutøver på sitt felt: «Når jeg mistenker at folk ser på meg som en sånn	-og	-sånn	-person uten
verdier, prøver jeg alltid å være bedre i min yrkesutøvelse.» «Vi er i Norge, sier jeg til mine venner når
de klager over rasisme og diskriminering: vi må lære oss språket, og være produktive og nyttige.»
Samtidig var hennes erfaringer med ra	sisme og diskriminering sammensatte: «Noen av dem [altså såkalt
‘etnisk norske’] vil elske deg og oppmuntre deg, men det er langt fra alle som vil det…Det er mange gode
nordmenn som er rede til å akseptere deg og som ikke aksepterer rasisme.» Men hun sa og	så at hun
mente det var mange med holdninger «som man ikke kan endre uansett.» Hun kunne fortelle at hun
hadde lært sine barn at de først og fremst måtte være stolte av seg selv og sin bakgrunn for å mestre
sine omgivelser: «Vi er her. Vi har ikke noe ann	et valg. Vi må stole på oss selv…Du må selv ta ansvar å
være det beste du kan være for deg selv og din familie.» Hun fortalte også at datteren som barn hadde

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	25

blitt utsatt for rasistisk mobbing på grunn av sin hudfarge d	er familien 	først 	var 	bosatt	. Dattere	n ble der
i en skolekontekst kalt «brunost» og «ape»	.8 Hun hadde som mor fortalt sin datter at hun når noen kalte
henne «brunost» og «ape» måtte være «stolt av sin hudfarge.» Denne mestringsstrategien i møtet med
erfart rasisme er slett ikke uvanlig blant norsk	-afrikanere: rådet hun ga sin datter er knyttet t	il et forsøk
på å reversere den normative valensen i rasistiske og nedsettende karakteristikker noen med slik
bakgrunn møtes med i offentligheten. «Vi må bygge opp våre barn», konstaterte hun. Datteren var på
det tidspunkt det eneste barnet med afrikanske 	foreldre i sin klasse og derfor spesielt utsatt. Den
rasistiske trakasseringen som datteren hadde blitt utsatt for i skolekonteksten var en daglig foreteelse,
og påvirket datteren i den grad at hun som mor til slutt hadde bestemt seg for at familien måtte 	flytte	.
De flyttet til slutt til en bydel i Bergen hvor situasjonen for datteren hadde endret seg til det bedre. Hun
beskrev i intervjuet språk og språkbeherskelse som et «sårt punkt» for mange innvandrere, inkludert
henne selv. «Jeg stod opp for meg selv	, jeg satte meg mål, og jeg nådde disse målene.» I sin søken etter
arbeid hadde hun i det store og det hele positive erfaringer med ‘etnisk norske’ kollegaer som hadde
bistått henne med søknadsskriving og anbefaler til stillinger hun hadde søkt.
I forbind	else med sin yrkesutøvelse kunne informanten fortelle at hun i sin daglige arbeidskontekst
nærmest hver eneste dag ble møtt av eldre som ikke ville la seg tas hånd om av ansatte med
minoritetsbakgrunn. Dette var imidlertid ikke noe hun var beredt til å aks	eptere. Hun understreket at
hun i slike tilfeller la vekt på å demonstrere for eldre som protesterte på dette grunnlaget at de ikke
hadde anledning til å diskriminere mot ansatte på dette grunnlaget. Hun gjorde dette ved å møte dem
på en vennlig, men beste	mt måte, og ved å demonstrere at minoritetsansatte skulle og kunne utføre
det samme arbeidet som andre ansatte på en utmerket måte.
3.4	 	«Dere er utlendinger som bare er her for å få penger	»
Informant#2 er en middelaldrende kvinne som opprinnelig kom fra	 et afrikansk land i voksen alder	. Hun
har høyere utdanning fra Norge, har barn og 	er yrkesaktiv	. Norge og Bergen opplevde hun i de første
årene som fremmedartet, med et sett med nye kulturelle koder knyttet til hvordan man omgår folk som
det tok tid for 	henne å lære, og et helt nytt og fremmedartet språk. I hennes beretning om årsakene til
at hun har klart seg så bra la hun stor vekt på at hun på et tidlig tidspunkt etter ankomst hadde blitt
involvert i frivillig sektor og at hun der var blitt møtt med en	 positiv og oppmuntrende holdning fra
ansvarlige voksne. «Vi ble sett på som en ressurs, og som andre ungdommer», forklarte hun.
Men hun kunne også fortelle om erfaringer med hverdagslige former for rasisme og diskriminering i
offentligheten.	9 «Det har v	ært mye diskusjon i Norge om rasisme finnes eller ikke. Noe av det jeg selv
har opplevd mye av er hverdagsrasisme og mikroaggresjon.»	10 Selv hadde hun opplevd miljøet hun var
i som student, som var et utpreget internasjonalt studentmiljø, som trygt og som et miljø der hun ikke
hadde noen negative opplevelser knyttet til sin hudfarge og bakgrunn. Men i den bredere offentligheten

8 Som det fremgår av en avgjørelse fra Diskrimineringsnemnda i Bergen fra 2020 (sak nr. 20/2020) hvor Bergen kommune ble
funnet av nemnda å ha brutt med forutset	ningene i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering LOV	-2019	-06-21-57
fra 01.01.2020 ved ikke å ha iverksatt tiltak som var tilstrekkelige for å stanse årevis med rasistisk trakassering og trusle	r
mot en kvinnelig elev med norsk	-afrikansk bakgrunn v	ed en skole i Bergen, er bruk av denne typen nedsettende og de	-
humaniserende karakteristikker slett ikke unik (se Otterlei 2020).
9For mer om begrepet 	hverdagsrasisme	, se Bangstads forskningsnotat i denne rapporten.
10 Med mikroaggresjon siktes det ifølge	 Gressgård og Harlap (2014) til «hverdagslige, ofte uintenderte handlinger og
kommentarer som virker nedverdigende for dem de rettes mot.» Begrepet knyttes faglig både til kjønnsteori og anti	-
rasistisk teori.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	26

opplevde h	un ofte negative holdninger og spørsmål knyttet til «hvor jeg kommer fra» eller «hva jeg gjør
her.» «Det trenger ikke være uttalt, men kan ofte være sånn at du kjenner at det er ubekvemt og
ubehagelig.» Blant de negative 	erfaringe	ne	 hun trakk frem i inter	vjuet var en opplevelse der hun stod i
en minibankkø et sted i Bergenbak to ‘etnisk norske’ menn som av en eller annen grunn hadde
problemer med å ta ut penger av minibanken. «Jeg vet ikke hva som skjedde, men kortet deres ble slukt
av maskinen.» Dypt frus	trert over dette hadde 	en av	 mennene	 snudd seg mot henne og begynt å skjelle
henne ut. «De sa: «	Dere utlendinger som er her bare for å få penger, og masse annet.»	» Hun reagerte
med taushet. «Jeg var bare sjokkert og bare så på dem uten å si noe.» «De virke	t litt sånn fulle, så jeg
bare lot som om jeg ikke skjønte hva de sa.» «Inn i meg sa jeg til meg selv: «	Hvis du bare hadde visst hva
jeg jobber med, så hadde du ikke sagt det der.» «Jeg tenkte at de sikkert var litt beruset, og at de sikkert
ikke var vanli	ge oppegående mennesker, så derfor bare gikk jeg, og tenkte ikke mer over det.»
En annen opplevelse hun hadde med hverdagsrasisme opplevde hun imidlertid som langt mer alvorlig
og sårende. Hun hadde 	kontor	praksis	 i Bergen. Etter praksisperioden fikk hun de	n påfølgende
sommerferien tilbud om sommerjobb samme sted. Her arbeidet hun i et team	. «Det var ikke så mange
som arbeidet der i sommerferien og det var få å fordele arbeidsoppgavene på.» Men på denne
arbeidsplassen hadde hun en dag i sommerferien opplevd 	at en hvit og ‘etnisk’ norsk kvinnelig
arbeidskollega mens de fordelte dagens arbeidsoppgave sa til henne «helt out of the blue» at «i dag skal
du være slave for meg.» «Vi var der alle sammen, lederen og to andre kollegaer, og jeg ble helt sjokkert.»
Uttal	elsen ble møtt av en «ubehagelig stillhet» fra de som var 	til stede	: «Jeg satt og lurte på om jeg
hadde hørt det 	– om jeg hadde hørt riktig.» «Så gikk vi bare, og jeg gikk til kontoret mitt. Men dette
plaget meg veldig. Og etter å ha tenkt over det, tenkte	 jeg at jeg måtte jo si noe. Jeg gikk tilbake og
konfronterte kollegaen min med det hun hadde sagt: «Det du sa, hva var det du sa?» Hun svarte: «Nei,
nei, det var ikke det jeg mente.» «Jeg svarte: «dette er kjempealvorlig, og jeg blir veldig lei meg. Det
finnes andre ord, og du kan ikke bruke det ordet om meg. Jeg er ansatt her på lik linje med deg, og det
er ikke sånn at jeg arbeider for deg: vi fordeler disse oppgavene mellom oss.»
«Det er dette med å bare slenge ut ord uten å tenke på konsekvensene.» I e	tterkant hadde hun tatt det
opp med sin veileder på den aktuelle arbeidsplassen. Tiltredelsen hadde imidlertid ingen konsekvenser
for hennes arbeidskollega og ble ikke gjenstand for videre oppfølging.
Denne kvinnen fortalte også at hun har barn i skoleald	er som har opplevd å ha blitt kalt «brunost» og
«bæsj» på den lokale lekeplassen. Sønnen hennes har hatt lekekamerater med ‘etnisk norsk’ bakgrunn
like siden hans tidlige barneår og har klart seg bra, selv om han går i en klasse hvor han er en av få med
mi	noritetsbakgrunn og blant annet opplever regelmessig at de andre barna tar ham på håret.
Respondenten kunne fortelle at hun opplevde skolens oppfølging av problemstillingen som relativt god.
Hun trakk også frem at et lokalt idrettslag hvor sønnen spiller h	ar bidratt positivt med en inkluderende
holdning. Som mor er hun spesielt opptatt av 	foreldres ansvar for å jobbe mot	 rasisme og diskriminering	.
3.5	 	«Er du klar over at du er her fordi det er krav om at innvandrere må
intervjues for stillingen?»
Informant #3 	er en kvinne med bakgrunn fra et land i Latin	-Amerika	. Hun kom til Norge mot slutten av
tenårene. Hun har som alenemor med lavt utdanningsnivå også hatt et liv i Bergen som har vært
karakterisert ved utfordringer knyttet til 	vedvarende	 lav inntekt. Det ha	r også 	medført	 at hun har hatt
regelmessig kontakt med NAV. Selv om hun kunne fortelle at hun hadde observert saksbehandlere på
hennes lokale NAV	-kontor som behandlet personer med innvandrerbakgrunn dårlig så hadde hun ikke

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	27

noe negativt å si om sine egne erfaringer med	 saksbehandlere ved NAV.	 Hun visste om en saksbehandler
som var kjent for å ha en “røff tone” i møte med personer med innvandrerbakgrunn, m	en hadde ikke
opplevd denne saksbehandleren selv.	 Hennes lave inntekt og status som eneforsørger hadde imidlertid
med	ført utfordringer på boligleiemarkedet: hun fortalte at hun flere ganger hadde opplevd at boligeiere
ikke ville leie ut til henne og sønnen fordi hun kom med et såkalt «NAV	-depositum.»	11
I forbindelse med søknader 	om	 arbeid hadde denne kvinnen også vært u	tsatt for det hun opplevde som
diskriminerende holdninger. Hun hadde på et tidligere tidspunkt tatt fagbrev, og var etter en periode
på to måneder	, der hun fortalte at hun sendte hele fire jobbsøknader i uken, endelig kommet til et
intervju. «Jeg hadde end	elig fått et intervju, og følte meg så bra!», sa hun. Hun følte også at intervjuet
hadde gått svært bra, helt til den ‘etnisk norske’ kvinnelige lederen som var ansvarlig for intervjuet
avsluttet hele intervjuet med å spørre henne om hun «var klar over at 	hun var der fordi hun selv hadde
krav om at kandidater med innvandrerbakgrunn skulle intervjues for stillingen.» Hun kom ut av
intervjuet med en følelse av å ha blitt behandlet som mindreverdig, og et inntrykk av at de ansatte på
arbeidsplassen der hun had	de søkt jobb unngikk å se henne når hun gikk derfra. Denne informanten
fortalte også at hun hadde opplevd rasisme i offentligheten. Hun beskrev et besøk sammen med sønnen
og noen venner av ham som også hadde latinamerikansk bakgrunn på en lokal matvarebuti	kk, som hun
hadde tatt dem med til for 	å kjøpe godteri. Hun fortalte at hun hadde snakket til 	barna	 på spansk mens
de var inne på butikken. Mens de var inne i butikken opplevde hun at en eldre mann skrek «Snakk
norsk!» til dem to ganger. Men «jeg bestemte 	meg for ikke å reagere fordi barna ikke forstod situasjonen,
og var opptatte med å velge godteri.» H	un har barn som	 går på en skole med ganske mange andre elever
med minoritetsbakgrunn. 	Barnet 	hadde 	fortalt henne at	 elever med	 minoritetsbakgrunn i
skolekon	teksten blir karakterisert som «utlendinger» av andre elever, og at 	barnet	 også hadde fortalt
henne om opplevelser der han har blitt fotfulgt og stirret på av Securitas	-vakter på et lokalt kjøpesenter.
Barnet	 har adoptert en selvbeskrivelse som «100% latin	o» og som «utlending.»	12 Selv hadde hun nylig
opplevd å bli mistenkeliggjort ved et besøk på en klesbutikk, og konstaterte at hun ofte hadde
opplevelsen av at hun ble «sett ned på, og henvist til de billigste varene i butikken.»
Denne informanten har også 	hatt kontakt med barnevern og politi i forbindelse med 	en familiesak.
Hennes erfaringer med både barnevern og politi i denne sammenhengen var imidlertid gode, og hun
hadde opplevelsen av å ha fått «god oppfølging» fra begge instanser.
3.6	 	«Du forventes å ikke 	være kritisk til Norge eller nordmenn»
Informant#4 	er en kvinne med bakgrunn fra et asiatisk land	. Hun har høyere utdanning fra sitt
opprinnelsesland	. Hun hadde også omfattende arbeidserfaring fra et annet vestlig land før hun kom til
Norge og Bergen. Hun 	identifiserer seg som lesbisk. Denne kvinnen kunne fortelle om betydelige
utfordringer knyttet til å finne et bosted og et arbeid. På utleiemarkedet opplevde hun i en tidlig fase av
sitt liv i Bergen å gå på over femti visninger. Hun forklarte at hun selv 	var usikker på om dette var en

11 Et NAV	-depositum er en garanti fra NAV for at husleien vil bli dekket i en bestemt og avgrenset periode. Denne garantien er
ment å bidra til at økonomisk vanskeligstilte kommer seg inn på boligleiemarkedet. Huseiere er imidlertid ofte skeptiske til
å akse	ptere leietakere som kommer med en slik garanti, fordi garantien ofte gjelder for et kortere tidsrom enn husleiens
varighet, og ikke dekker kostnader knyttet til eventuelle skader på boligen som måtte oppstå som en følge av leietakers
opptreden. Vi har i d	ette prosjektet også snakket med flere med innvandrerbakgrunn som hevdet at NAV	-depositumet i
praksis har en stigmatiserende effekt, og av enkelte utleiere kan brukes som et tilsynelatende ‘nøytral’ redskap for en
diskriminerende praksis der en ikke leier 	ut til vanskeligstilte med innvandrerbakgrunn overhodet.
12 Det er også dokumentert at en selvbeskrivelse som «utlendinger	» er	 relativt utbredt blant minoritetsungdom i Oslo (Frøyland
og Gjerustad 2012).

Strukturell rasisme i Ber	gen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	28

lovlig praksis, men at hun i forbindelse med visninger hadde skrevet sitt navn på lister lagt ut av utleier
som en interessent, men at hun aldri ble oppringt av utleier. «Det er enklere når du snakker norsk»,
bemerket hun: «	Det var veldig tydelig at jeg var en utlending både av måten jeg snakket på og mitt
utseende.» «Språket var også en hovedbarriere for meg da jeg søkte om jobb.» I en ettårsperiode hadde
hun opplevd å søke på over hundre jobber av alle typer 	– inkludert jobb	er hun i kraft av sin
arbeidserfaring og utdanning var overkvalifisert for 	– uten å bli 	innkalt	 til et eneste intervju. Det er da
også etter hvert veldokumentert i forskning at søkere med navn som indikerer minoritets	- eller
innvandrerbakgrunn er langt mer utsatte for arbeidsmarkedsdiskriminering enn søkere med ‘etnisk
norske’ navn (Midtbøen og Rogs	tad 2012; Larsen og Di Stasio 2019).
Som en følge av disse negative erfaringene på bolig	- og arbeidsmarkedet hadde denne informanten
etter hvert konkludert med at språkkrav i en norsk samfunnskontekst også kan fungere som et «nyttig
middel for å skjule ens	 rasisme», slik hun uttrykte det. For å lære norsk hadde hun tatt et innføringskurs
som tilbys utvekslingsstudenter	. På dette kurset, som hun husket som dominert av tyske
utvekslingsstudenter i tyveårene, hadde hun tydeligvis opplevd seg som ganske alene o	g fremmed. «Jeg
var den eneste brune kvinnen i min klasse», fortalte hun. Den eldre kvinnelige læreren som holdt kurset
ga i løpet kurset henne inntrykk av at hun anså henne som en «hjemmeværende hustru» med sørasiatisk
opprinnelse. Hennes eget læringsutby	tte av kurset hadde følgelig vært svært begrenset. «Det var takket
være mine naboer at jeg lærte det norske språket. De var vennlige, og satte til og med av tid til å gi meg
privattimer i norsk.» Hun fortalte at hun bor i et område av Bergen hvor hennes um	iddelbare omgivelser
er nokså «hvite», men beskrev sine naboer som «vennlige og gode naboer.» Det var ikke naboer som
inviterte henne hjem til seg på besøk, men naboer som «tar seg tid til å hilse når du møter dem.»
Informanten ga uttrykk for at hun etter	 å ha bodd i Norge og i Bergen synes det norske samfunnet har
både «gode» og «dårlige» sider. For henne selv har livet i Norge også 	innebært	 en opplevelse av
hverdagslivet som «frigjørende», fordi hun her og i motsetning til i sitt opprinnelsesland, har op	plevd
en offentlighet hvor «det mannlige blikket er mer fraværende», og «seksuell trakassering i
offentligheten» er et mye mindre problem for kvinner. Å oppleve at «folk ser gjennom deg» og «ikke
anerkjenner deg» når du beveger deg ute i offentligheten var	 noe hun ga uttrykk for at hun på sett og
vis også satte pris på. Hun hadde aldri opplevd verken rasisme, diskriminering eller hatkriminalitet i den
offentlige sfæren. Som en person med innvandrerbakgrunn, LHBT	-orientering og det hun selv
karakteriserte so	m en «antirasistisk overbevisning» hadde hun imidlertid også lært seg til at «du
forventes ikke å være kritisk til det norske samfunn eller til nordmenn.» Dette opplevde hun som noe
av en utfordring også i LHBT	-miljøet i Bergen, som hun karakteriserte som 	«veldig hvitt her i Bergen.»
«Jeg føler meg som en outsider i det skeive miljøet i Bergen.» «Jeg unngår hvite arenaer»,	13 forklarte
hun. Noen av disse miljøene oppfattet hun også som «transfobiske», noe hun var klar på at er
«fullstendig uakseptabelt for m	eg.» Jeg spurte henne også om hun hadde erfaring med LHBT	-
organisasjoner spesifikt for individer med LHBT	-orientering og innvandrer	- eller minoritetsbakgrunn i
Bergen. Da fortalte hun at hun hadde hatt negative personlige erfaringer med disse som gjorde at	 hun
hadde sluttet å oppsøke dem. For på et første møte hun hadde vært på hadde denne organisasjon tillatt
en ‘etnisk norsk’ kvinnelig og heterofil mastergradsstudent å observere og å intervjue de
tilstedeværende LHBT	-individene	, u	ten at det virket som om 	det forelå noen forskningsetisk klarering
for dette eller at det ble informert om rettigheter knyttet til informert samtykke. Dette hadde også gjort
henne skeptisk til norske samfunnsforskere mer generelt, noe hun da også ga klart og tydelig uttrykk for
un	der intervjuet.

13 Begrepet respondenten her brukes er white	 spaces, som i anti	-rasistisk og/eller sosiologisk teori har kommet til å henvise til
offentlige arenaer strukturert rundt hvite og hvites interesser (se blant annet Anderson (2015)

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	29

Om sin nåværende arbeidsplass, som også hadde en overveiende ‘etnisk norsk’ og hvit arbeidsstokk,
hadde hun imidlertid bare positivt å si. Hun hadde verken opplevd rasisme eller diskriminering på
arbeidsplassen. Hun hadde tilsynelatende læ	rt seg til å leve humørfylt med enkelte kollegaer som stilte
det samme innledningsspørsmålet til henne på hver eneste firmasammenkomst år etter år. Eller som
forsøkte å «demonstrere» egne positive holdninger ved å fortelle den samme historien om en positiv
erfaring med personer fra hennes eget opprinnelsesland i årevis.
3.7	 	«Universitetslærerne prøvde ikke en gang å skape et inkluderende
studentmiljø»
Informant#5 er en mann fra et hovedsakelig muslimsk land i Midtøsten	. Han har høyere utdanning fra
sitt opprin	nelsesland	. Han har hatt tilholdssted i Bergen de siste årene. Han opplevde han ved ankomst
at norske utlendingsmyndigheter forsøkte å få ham erklært som uberettiget til opphold og beskyttelse
som flyktning i Norge. I sitt intervju med oss sammenliknet ha	n Utlendingsdirektoratet (UDI) 	med	 et
etterretningsapparat i land i Midtøsten: «UDI var den eneste institusjonen vi var i kontakt med, og jeg
tenkte på dem som et etterretningsapparat.» Sammen med andre flyktninger som var kommet via den
samme ruten til No	rge ble han plassert på et asylmottak i Nord	-Norge. På et tidspunkt hadde han
sammen med flere andre fra hans opprinnelsesland bestemt seg for å stikke av fra asylmottaket, og han
levde i en periode illegalt i Oslo. Etter at han til slutt fikk permanent op	phold i Norge hadde han bestemt
seg for å flytte til Bergen for å studere. Faget han valgte å studere viste seg imidlertid å være et fag hvor
han i tillegg til å være den eneste mannen blant studenter og undervisere var den eneste med
innvandrerbakgrunn. «	Jeg fant det svært vanskelig. Universitetslærerne på dette faget prøvde ikke
engang å skape et inkluderende studentmiljø.» Mens han studerte hadde han også forsøkt å finne arbeid
for å bedre kunne finansiere studiene sine. Han fortalte at han ikke var sele	ktiv med hensyn til hvilken
type arbeid han søkte på. «Jeg sendte til og med søknader på vaskejobber.» Informanten anslo at han
hadde sendt ut totalt 80	–90 søknader uten å få så mye som en eneste respons. Han fortalte at han også
hadde venner med flyktning	bakgrunn som «snakker flytende norsk» og som har høyere utdanning, men
som sliter med å få arbeid. Selv fant han til slutt et arbeid hvor han ble ansatt på dagen og uten intervju	,
i kraft av sine kunnskaper og kompetanse. 	Han kjente imidlertid til menn med	 flyktningbakgrunn fra
hans eget opprinnelsesland 	som i motsetning til ham selv verken har høyere utdanning eller er
ressurssterke	. Han	 beskrev mange av dem som 	“bønder fra landsbygda	” i hans opprinnelsesland, og
som 	folk som ofte ikke har verken utdanning	 eller språk som kunne bidra i deres møter med offentlige
institusjoner som NAV. Han hevdet at han gjennom arbeidet med disse var blitt vitne til en «daglig
diskriminering gjennom NAV.» Selv var hans erfaring med NAVoverveiende god.	 Han tilskrev selv dette
at han har høy utdanning, er ressurssterk, og flink til å uttrykke seg.
Informanten hadde ikke selv opplevd hatkriminalitet, men hadde gjennom sitt arbeid med minoriteter
og innvandrere i Bergen med LHBT	-bakgrunn vært vitne til at hatkriminalitet mot LHB	T-personer med
muslimsk bakgrunn utført på åpen gate i Bergen som var blitt anmeldt var blitt henlagt av lokalt politi i
Vest 	politidistrikt	. «Mitt inntrykk er at de ikke tar det alvorlig», konstaterte han.
3.8	 	«Hvis du bruker hijab, kommer du aldri til å få 	deg en jobb»
Informant#6 har afrikanske foreldre og kom til Norge for flere tiår siden.	 Hun har muslimsk bakgrunn og
bruker det muslimske kvinnelige hodeplagget hijab til daglig. Hva angår spørsmål om rasisme og
diskriminering erklærte hun på et tidlig tid	spunkt i intervjuet at hun «prøvde å unngå å ta alt i verste

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	30

mening», og la vekt på å ikke å betrakte alt hun erfarer i møter i offentligheten som muslimsk kvinne
med hijab som uttrykk for rasisme og diskriminering. Men hun kunne samtidig fortelle at hun r	elativt
ofte opplevde at fremmede snakket til henne når hun tok offentlig transport til og fra arbeidet sitt i en
bydel i Bergen og kunne finne på å spørre henne om «jeg har det bra i Norge.»
Om 	ovennevnte	 ikke er uttrykk for en hverdagslig rasisme, er de	t opplagt uttrykk for en
annerledesgjøring	 som bidrar til å gi denne unge kvinnen, som har levd størstedelen av sitt liv i Bergen,
et inntrykk av at hun ikke er å regne med som norsk eller bergenser. Hun forklarte smilende at hun
pleide å svare på slike sp	ørsmål med at «ja, det er helt greit», et svar som hun mente ofte «sjokkerte»
dem som stilte spørsmålet, fordi det snur opp	-ned på en underliggende forventning om at man dersom
man opprinnelig kommer fra et annet land først og fremst skal uttrykke takkneml	ighet og beundring
overfor Norge og nordmenn. Hun hadde også opplevd høyt utdannete personer i den sektoren hun
arbeider i påstå i hennes nærvær at man «i Afrika faktisk ikke har linjaler.» [sic]. Det var imidlertid et
utsagn hun hadde valgt å aktivt konfr	ontere ved å respondere at «du, jeg vet at det finnes linjaler i
Afrika», i den grad at motparten «ble flau.» «Det er vanskelig for meg når det skjer sånne ting», forklarte
hun: «for jeg blir både lei meg og sint, samtidig som jeg alltid prøver å holde dis	se følelsene nede.»
«Det har ikke vært sånn alvorlige episoder [jeg har vært utsatt for], men det har jo vært noen episoder
som har satt sine spor», erklærte hun. «Jeg husker veldig godt da jeg gikk på ungdomsskolen. På den
tiden brukte jeg ikke hijab, og	 det var på ingen måte sånn at min far eller noen andre [voksne] var med
å påvirke det valget det var for meg å bruke hijab. Innerst inne hadde jeg bestemt meg for at jeg en eller
annen gang hadde lyst til å gjøre det. Når visste jeg ikke. Så når læreren m	in, som jeg egentlig skulle
kunne stole på og å ha full tillit til kommer til meg og sier at «hvis du bruker hijab, så kommer du aldri
til å få deg en jobb», så ble jeg satt ut. Det er noe som sitter veldig godt i minnet mitt.»	14 «Det kan jo
hende at hun s	a det for å være ‘grei’, ikke sant, men jeg har jo fått mange jobber i løpet av livet, jeg.»
Kvinnen hadde også i en periode arbeidet ved et museum i Bergen, hvor mange av de besøkende var
pensjonister. «Fra dem får du det gjerne veldig direkte, sånne utsa	gn som «ta nå av deg den kluten du
har på hodet 	– sånne ting.»
Informanten fortalte med henvisning til seg selv, ektemannen og deres mindreårige barn at de også
hadde erfaringer med rasisme. «Det er veldig sårt, spesielt når dine barn kommer og forteller a	t de får
kommentarer knyttet til både utseende, kroppsfasong, hårfarge eller andre ting som de selv ikke har
noe med å gjøre, liksom, og det fra venner.»
«Jeg vet jo at lærerne ofte gjør sitt beste, og jeg tar det jo opp med dem og sier at ‘sånt skjer’ ti	l dem.
Selv om de forsøker å ta grep, får det en jo til å stille seg spørsmålet om hvilket miljø det er på skolene,
når elever alt i 1. og 2. klasser kommer med sånne kommentarer til mine barn. Så vi har alle blitt utsatt
for det, dessverre.» Det var et av	 hennes barn som regelmessig hadde blitt utsatt for dette i
skolekonteksten: trakasseringen hadde funnet sted i skolegården, i klasserommet og i gangene.	15

14 En alternativ tolkning av lærerens utsagn her kan selvsagt være at denne	 kvinnelige læreren har forsøkt å realitetsorientere
sin kvinnelige elev om den manglende aksepten for arbeidstakere med hijab i deler av norsk arbeidsliv. Det er imidlertid
ikke vår oppgave å kvalifisere våre informanters erfaringer i denne studien, og ik	ke-muslimske lesninger av hijaben som
kvinneundertrykkende, som uttrykk for brukerens angivelige ‘islamisme’, eller som en ‘trussel’, har da også alt i mange år
nå inngått som en integrert del av det forskere har karakterisert som et ‘femonasjonalistisk’ r	etorisk repertoar, spesielt på
den rasistiske europeiske høyresiden.
15 Se også medieanalysen i denne rapporten for en sak der Bergen kommune i 2020 ble funnet å ha brutt vilkårene i Likestillings	-
og diskrimineringsloven (2018) av Diskrimineringsnemnda, i	 en sak som handlet om langvarig rasistisk trakassering av en
kvinnelig elev med norsk	-afrikansk bakgrunn fra medelevers side ved en skole i Bergen.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	31

«Dette er et sårt punkt for meg i forhold til mi	tt barn	, og noe jeg har gått og tenkt på allerede siden
barnehagen.» «Det er lettere sagt enn gjort å fortelle 	mitt barn	 at vi selv om vi er skapt forskjellige og
ser annerledes ut, er fine alle sammen. 	Barnet	 kommer hjem og er lei seg, og forteller meg dette gan	g
på gang. Når det går så langt at hun av og til sier at hun ikke har lyst til å gå på skolen, så har det jo gått
veldig langt.» Hun kunne imidlertid fortelle at datterens lærer har tatt det opp med de elevene som
hadde kommet med disse utsagnene mot henne	s datter, og at denne læreren hadde gjort det klart for
disse at det ikke var «greit å si sånne ting om andre.»
Informanten hadde ved et par anledninger også vært i kontakt med NAV i forbindelse med sin egen
situasjon. «Jeg har prøvd å unngå det, og er 	blant dem som har vært heldige nok til at jeg kan si at jeg
ikke har trengt mye støtte fra NAV. Men de gangene jeg har vært i kontakt med dem har jeg fått god
hjelp.»
Denne informanten har en type arbeid som innebærer at hun har nokså begrenset kontakt med
arbeidskollegaer og i stor grad arbeider på egenhånd, også utenom COVID	-19	-konteksten. «Vi som
arbeider på denne måten, blir i grunnen ikke så godt kjent med de andre ansatte, fordi vi bare er der et
par ganger i uken.» Hun hadde ikke opplevd «negative ko	mmentarer på arbeidsplassen.» 	Hun	 opplevde
også at hun «fikk mye støtte og hjelp på arbeidsplassen», hvor det også arbeider mange andre med
minoritetsbakgrunn.
Erfaringer med arbeidsmarkedsdiskriminering hadde hun ikke. Hun vektla med hensyn til dette
spø	rsmålet og vel vitende om den dokumenterte arbeidsmarkedsdiskrimineringen som mange
arbeidssøkere med muslimsk	-klingende navn faktisk opplever, at hun fra ung alder hadde «lagt vekt på
å oppsøke arbeidsgivere personlig», «slik at de får et inntrykk av hvem	 denne damen er og hvilke
språkkunnskaper og hvilken personlighet hun har.»
Selv om hun i en tidligere fase av livet hadde opplevd å gå på mange 	utleie	visninger uten å få svar selv
om hun hadde tegnet seg som interessert på de listene som var lagt ut i fo	rbindelse med visningen,
kunne hun heller ikke si med sikkerhet om hun hadde blitt utsatt for diskriminering på boligmarkedet.
Informanten hadde ikke personlig opplevd hatkriminalitet, men hadde ved en anledning vært vitne til
at en mindreårig gutt med min	oritetsbakgrunn ble dyttet av en eldre mann på Bybanen.
Omstendighetene rundt denne hendelsen var uklare, og det er ikke noe som indikerer at forholdet ble
anmeldt. I bydelen hun bor i hadde det også vært 	omtalt	 episoder der to kvinner med muslimsk
bakgrun	n skal ha blitt forsøkt dratt av hijaben. Dette var imidlertid ikke episoder hun selv hadde vært
vitne til, og det er heller ikke her snakk om forhold som later til å ha blitt anmeldt til Vest 	politidistrikt	 i
Bergen. En nær slektning av denne kvinnen hadd	e også som skoleelev opplevd å ha blitt befølt av en
‘etnisk norsk’ og hvit lærer som det også ble varslet om overfor skoleledelsen fra flere elever med
minoritetsbakgrunn ved den samme skolen. Læreren var fortsatt tilsatt ved den samme skolen.
Inntrykket 	som ble gitt var at skoleledelsen var mest opptatte av at det ble stille om saken i en kontekst
hvor flere foreldre hadde valgt å flytte sine barn over til en annen skole i samme område som en
konsekvens av dette.	16

16 Det er her grunn til å understreke at vi av forskningsetiske grunner har valgt ikke å undersøke disse opp	lysningene nærmere,
og følgelig heller ikke med sikkerhet kan konstatere om hendelsene det er snakk om faktisk har funnet sted eller ikke.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	32

3.9	 	«Du kan bare dra hjem til der du kommer	 fra»
Informant#7 er en kvinne som er født og oppvokst i Norge	 med en innvandrerforelder	. Foreldrene skilte
seg da hun var liten. Hun er student. Hun fortalte at hun i løpet av de årene hun har bodd i Bergen har
opplevd hatkriminalitet ved to anledninger	. Det siste forholdet, som hun valgte å anmelde, fant sted på
offentlig sted i Bergen høsten 2020. Hun fortalte at hun bor i det hun beskrev som et «gentrifisert»	17
område av Bergen med «mye eldre damer.» Hun beskrev sin erfaring med å komme som innflytter	 til
Bergen fra en mer flerkulturell og flerreligiøs norsk storby som en betydelig utfordring, og mente det
var langt mer hverdagsrasisme i Bergen enn byen hun opprinnelig kommer fra. «Bergen er mye mer
homogent og segregert», uttalte hun. Hun fortalte om 	episoder der hun hadde opplevd seg som «fulgt
etter av eldre damer og irettesatt» når hun luftet hunden i nabolaget. Hun hadde ved en anledning blitt
irettesatt av en eldre Bergensdame på en slik luftetur med hunden, og fortalt at hun «bare kunne dra
tilba	ke til der hun kom fra.»
Det andre hatkrimforholdet som hun mente seg utsatt for fant sted på nattestid og på offentlig transport.
Hun mente seg her utsatt for hatkriminalitet fra en ikke	-navngitt og uidentifisert person med øst	-
europeisk opprinnelse. Det 	hadde vært flere vitner til hendelsen, blant annet en gruppe tenåringer som
i utgangspunktet hadde sagt seg villige til å være med henne til 	Bergen sentrum politistasjon	 for å
anmelde forholdet, men som når det kom til stykket ikke ville gjøre det likevel.
Informanten fortalte at hun opplevde en vennlig og imøtekommende holdning fra den kvinnelige
politibetjenten som mottok hennes anmeldelse da hun leverte denne ved Vest 	politidistrikt	 Avd.	 Bergen.
Med anmeldelsen leverte hun også en video tatt opp på henn	es egen mobiltelefon som dokumenterte
det hun var blitt utsatt for, og som inkluderte video av den antatte gjerningspersonen. Hun var imidlertid
sterkt provosert over at saken etter knappe to uker hadde blitt henlagt med henvisning til at
gjerningspersonen	 var «ukjent.» Henleggelsen av forholdet ble også meddelt i brevs form og i form av
et standardformular. Vi kan på grunnlag av denne informantens opplysninger ikke vurdere sakens
realiteter, 	utover å 	gjengi	 grunnlaget for politiets henleggelse av saken.
3.10	 	«Vi vil ikke ha flyktninger som leietakere»
Informant#8 er en kvinne fra et i hovedsak muslimsk land i Midtøsten. 	Hun kom til Norge i 2015	. Hun
har høyere utdanning fra sitt opprinnelsesland	. Til Bergen kom hun for et par år siden. 	Ventetiden 	før
hun kom ti	l Bergen	 beskrev hun som svært vanskelig. Det tok et og et halvt år fra hun kom til Norge før
hun fikk innvilget opphold. I den perioden hadde hun maktet å ryke uklar med og å havne i slåsskamp
med en lokal mottaksleder på grunn av det hun opplevde som ned	latende behandling. I lokalsamfunnet
hadde hun opplevd at lokale personer hadde skreket «dumme arabere» etter folk fra mottaket, men
det var også personer i lokalsamfunnet som hadde vært gjestfrie og tilbudt henne privat husrom når
hun hadde røket uklar m	ed mottakslederen.
I sitt opprinnelsesland hadde hun levd et offentlig liv som heterofil. Hun fortalte at hun da hun kom til
Norge også gikk kledd i hijab. Det var først et år etter at hun kom til Norge at hun stod frem som lesbisk
overfor sin egen famili	e. Hun hadde imidlertid «bare kommet ut» overfor «moren og en søster.» Moren
bor fortsatt i hennes opprinnelsesland, mens søsteren er bosatt i et annet 	vesteuropeisk land.	 «Jeg

17 Med gentrifisering menes et fenomen i større byer som innebærer at bynære boligstrøk, og gjerne historiske
arbei	derklassestrøk, blir forandret til bydeler for mer velstående grupper, samtidig som den opprinnelige befolkningen
presses ut på grunn av økende boligpriser i det aktuelle boligstrøket.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	33

ønsket ikke å være så veldig offentlig om det da jeg stod frem», forklarte hun: 	«på asylmottaket ville
dette uansett ha vært vanskelig siden «alle kjente meg der.» Moren var fortsatt «i sjokk» over at hun
var lesbisk, mens faren ikke var blitt inform	ert om det. I møtet med mottakssystemet i Norge hadde hun
opplevd at hun «slet med systemet fordi hun var en enslig kvinne.»
I Bergen hadde hun imidlertid ikke hatt «negative erfaringer» å snakke om. Her hadde hun funnet seg
en kjæreste, påbegynt en utdan	ning og blitt aktiv i LHBT	-miljøet. 	Av	 erfaringer på boligmarkedet kunne
hun fortelle at det hadde sine fordeler å troppe opp på visninger i Bergen som en åpent lesbisk kvinne
med partneren: hennes erfaring var at nordmenn forholdt seg ganske annerledes ti	l henne når de
skjønte at hun av denne grunnen ikke passet inn i rådende stereotypier om ‘muslimske 	kvinner’	. Det var
imidlertid godt kjent blant personer med 	hennes bakgrunn	 at mange utleiere også i Bergen ikke
aksepterer å leie ut til personer som kommer	 med en såkalt ‘NAV	-garanti’ (se også beretningen til
informant#3 for hvordan dette også kan ramme personer med minoritetsbakgrunn og med lav sosio	-
økonomisk status). Dette mente hun var en i praksis diskriminerende «kode for «vi vil ikke ha flyktninger
som leietakere.» I LHBT	-miljøet hadde hun også opplevd at venner med innvandrings	- og LHBT	-
bakgrunn som hadde 	blitt utsatt f	or hatkriminalitet i form av voldelige overfall fra personer som mislikte
at de kysset offentlig på steder i Bergen Sentrum og fått sk	reket «jævla homo» til seg, hadde sett
anmeldelsene bli henlagt.
3.11	 	«Din j…N…ta tilbake Koranen din, og reis tilbake til der du kommer
fra»
Informant#9 er en mann med bakgrunn fra et muslimsk land i Afrika	. Han har bodd i Bergen de siste
femten årene	 og har b	arn	. Da han kom til Norge i slutten av 	tenårene,	 hadde han fullført videregående
skole i opprinnelseslandet. Denne utdannelsen ble imidlertid ikke godkjent i Norge, og han måtte derfor
bruke de første fem årene på å ta grunnskole, ungdomsskole og videregåe	nde skole i Norge. Det
fremstod som ganske klart at han hadde opplevd det som nokså ydmykende. «Skolesystemet er bygget
for den norske befolkningen», erklærte han. I kontekst av sin videregående opplæring hadde han også
opplevd rasisme og diskriminering me	ns han var i praksis i på en lokal bedrift. Han hadde ønsket å ta
fagbrev innenfor et bestemt håndverk, men opplevde i motsetning til andre elever med lavere
karakterer at det var umulig å få en lærlingplass. Han hadde etter mange forsøk på å finne en loka	l
lærlingebedrift som var villig til å ta ham inn som lærling blitt så frustrert at han hadde tatt kontakt med
fylkeskommunen	 for å høre om disse ikke kunne bistå ham med å finne en lærlingplass. Det skal de ha
svart at de ikke hadde anledning til. Han måt	te som en følge av dette til slutt gi opp å ta fagbrev, slik han
opprinnelig hadde tenkt seg. Mens han var i praksis opplevde han også at arbeidskollegaer flere ganger
snakket i svært nedsettende termer om kroppene til kvinner med afrikansk bakgrunn i hans	 nærvær. På
spørsmål om han hadde opplevd arbeidsmarkedsdiskriminering svarte han at han etter å ha gitt opp
drømmen om lærlingplass og et fagbrev	, hadde søkt svært mange jobber, uten å få et eneste svar. «Jeg
har aldri fått en eneste jobb på grunnlag av e	n søknad», sa han. Han hadde på dette grunnlaget
konkludert med at personlige nettverk var langt mer viktige i en norsk samfunnskontekst enn det mange
faktisk gir inntrykk av. «Hvis du ikke har nettverk, klarer du ikke å overleve», mente han. Arbeidet som
reddet ham fra arbeidsledighet hadde han fått via en kontakt med samme landbakgrunn. Han hadde i
dette arbeidet ikke opplevd noe han selv ville karakterisere som rasisme, men hadde erfart at man som
vanlig arbeider innenfor denne næringen ofte ble behandle	t som om man var usynlig av andre
arbeidstakere: «Det var ingen som hilste på meg, selv om jeg hilste på dem.» Han husket at han hadde
nevnt dette for en ‘etnisk norsk’ enhetsleder innen næringen. Denne enhetslederen kunne fortelle om
akkurat de samme oppl	evelsene og erfaringene som ham, «selv om han var norsk.» Denne typen

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	34

usynlighet og manglende anerkjennelse av betydningen av manuelt arbeid er det etter alt å dømme
svært mange som er sysselsatt i ulike deler av servicenæringene her til lands som regelmes	sig opplever,
ikke minst fra personer med annen klassebakgrunn og sosial status. Nå er det et sosiologisk faktum at
dette også typisk sett som vår respondent også nevnte er blitt «jobber som nordmenn ikke vil ha» på
grunn av at det ofte er lavlønnsyrker me	d lav sosial status, ustabile arbeidsforhold og ugunstige
arbeidstider hvis man har familie, og som derfor i stor grad er blitt næringer dominert av personer med
innvandrerbakgrunn.	18 Paradoksalt nok 	finnes det	 i dagens Norge en utbredt sosial og kulturell	 koding
av begrepet 	arbeiderklassen	 som 	«hvit	». Det Ljunggren og Nordli	-Hansen (2021) karakteriserer som
‘den nye arbeiderklassen’ har imidlertid like siden masseinnvandringens første fase på 1970	-tallet vært
en etnisk og religiøst mangfoldig størrelse.	 Det betyr at det nok kan være elementer av den usynligheten
og den manglende anerkjennelsen av eget arbeid	, som mange i denne næringen erfarer på kroppen	,
som også handler om rasisme og diskriminerende holdninger, men som vår respondent antyder, vil
dette o	fte i vel så stor grad handle om yrkenes sosiale status og klassebakgrunnen til dem som arbeider
i dem.
Denne mannen hadde de siste årene arbeidet innenfor transportnæringen, men fortalte at han de siste
ti årene hadde arbeidet i en lang rekke yrker 	som i Bergen som ellers i Norge i stor grad sysselsetter
individer med innvandrerbakgrunn. Han hadde både da og nå 	– som en følge av COVID	-19 pandemiens
konsekvenser for den næringsgrenen han arbeidet innen 	– opplevd lavinntekt som en følge av langvarig
pe	rmittering og manglende inntektstilgang.
På bolig	- og utleiemarkedet hadde han ikke erfart noe rasisme eller diskriminering, men det mente han
nok først og fremst skyldtes at han og hans familie på grunn av lav inntekt i disse femten årene
utelukkende hadd	e bodd i kommunale boliger. Som beboer i en slik kommunal bolig i et borettslag
hadde han imidlertid hatt negative opplevelser både med lokalt politi og lokale
innvandringsmotstandere. Sammen med naboer som også hadde innvandringsbakgrunn hadde han på
et t	idspunkt levert en anmeldelse på mulig hatkriminalitet under 	straffeloven § 185 	om hat	efulle
ytringer 	etter at noen hadde hengt opp et flagg i boligområdet med påskriften «Norge For Nordmenn 	–
Utlendinger Ut!» Han og de andre som anmeldte dette forholdet for tretten år siden skal ikke ha hørt
noe mer om saken fra politiet etter at anmeldelsen ble levert.
Under sin tid som beboer i en annen kommunal blokkleilighet hadde informanten også opplevd å ha
blitt stoppet og holdt tilbake av politiet mens han var på vei til fredagsbønnen i sin lokale 	moské	. Den
politipatruljen som stoppet ham, avkrevde ham ID og ho	ldt ham tilbake	, oppga at de lette etter en
person mistenkt for hasjsalg i bo	-området. På spørsmål om de hadde et konkret grunnlag for å holde
ham tilbake på den måten skal politilederen på stedet 	ifølge	 vår respondent ha svar at «jeg kan ikke vite
om du e	r kriminell.» Informanten ble ikke tilbudt noen unnskyldning når det ble klart at det fra politiets
side ikke var noe grunnlag for å pågripe ham.
Informanten hadde også en annen negativ opplevelse med det som fremstod for ham som 	etnisk
profilering	 fra po	litiets side. Det er dokumentert i empirisk forankret samfunnsforskning at tilfeldige
kontroller av unge i Norge oftere er noe personer med minoritets	- og/eller innvandringsbakgrunn
utsettes for (Solhjell mfl. 2018).
I det siste tilfelle	t fortalte informan	ten at han sammen med to andre unge menn med bakgrunn fra
samme opprinnelsesland som han selv hadde gått gjennom en park i Bergen som tidligere var kjent for
åpen omsetning av narkotika og som et tilholdssted for narkomane i Bergen. Informanten og hans

18 Se blant annet Ljunggren (2021) for et standardverk om den norske arbeiderklassen anno 2021	.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	35

ven	ner var på vei til en 	kaf	é frekventert av innvandrere til Bergen fra hans opprinnelsesland, og ruten
gjennom parkene var den korteste veien til kafeen. Da de passerte gjennom parken ble de plutselig løpt
etter og stanset av fem politimenn som hadde kommet 	til stedet i to politibiler. På spørsmål om hva de
hadde gjort, hadde den stedlige politilederen som ledet patruljen der og da beklaget hendelsen, og
forklart at «det var mange med afrikansk bakgrunn som solgte narkotika i parken.»	19 Informanten
erklærte i	 intervjuet at han hadde satt stor pris på at det ble gitt en beklagelse for opptrinnet. Samtidig
hadde han opplevd hendelsen som stigmatiserende, gitt at det var mange tilskuere til hendelsen i
parken, som ut ifra selve opptrinnet nok måtte ha tenkt å han	 og hans venner måtte ha gjort seg skyldige
i noe, siden de ble løpt etter og stanset av så vidt mange politimenn.
Som a	rbeidstaker	 hadde informanten også regelmessig vært utsatt for rasisme og diskriminering fra
kunder. På et av sine første arbeidsoppdra	g opplevde han at en kunde gikk forbi hans bil, som stod først
i køen og ventet på kunder ved Bergen 	lufthavn	, Flesland, og til neste bil. Da han gikk ut av bilen og
spurte hvorfor, erklærte kunden at han «ikke ville ha en afrikansk sjåfør.» Da han hadde k	ontaktet sine
overordnede om hendelsen og spurt dem om hva han kunne gjøre med det, hadde de svart at «kunden
alltid har rett», og at det ikke var noe de verken kunne eller ville foreta seg i forhold til hendelser som
dette. Ved en annen anledning hadde ha	n opplevd at en kunde hadde henvendt seg til ham med bruk
av «N	-ordet.»	20 Denne kunden hadde fremstått som synlig beruset. Informanten hadde da han hørte
hva kunden sa gjort det klart overfor ham at han kom til å sette ham av dersom han fortsatte å henvend	e
seg til ham med «N	-ordet.» Da kunden kom frem til bestemmelsesstedet og ble satt av, skal kunden ha
kontaktet politiet på telefon, og i kontakten med politiet ha fremsatt påstander om at informanten var
ruspåvirket på arbeid. Dette hadde medført at infor	manten ble kontaktet av politiet, og måtte bruke
ekstra tid på å forklare situasjonen.
Informanten kunne også opplyse om at det	, selv om han ikke hadde opplevd det personlig selv, var kjent
blant kollegaer med tilsvarende bakgrunn som ham selv at det hadd	e funnet sted episoder der
kvinnelige kunder med ‘etnisk norsk’ bakgrunn for å unngå å betale regningen hadde truet ansatte med
å ringe politiet og å påstå at de var blitt utsatt for voldtektsforsøk av ansatte i næringen med afrikansk
bakgrunn.
For 	om	 lag	 seks år siden hadde informanten også blitt utsatt for grov rasisme på arbeidsplassen. 	Dette
var i tilknytning til et oppholdsrom hvor	 noen kollegaer med ‘etnisk norsk’ bakgrunn 	hadde	 hengt opp
bilder av nakne kvinner. Han hadde først prøvd å ta det opp me	d de aktuelle kollegaene muntlig med
henvisning til at bildene ikke bare var krenkende for ham selv og andre ansatte med muslimsk bakgrunn,
men også krenkende for deres kvinnelige kollegaer. Det endte med at han bestemte seg for å ta ned
bildene med makt. 	Da han kom tilbake til holdeplassen dagen etter, var det til erstatning for
nakenbildene ifølge respondenten hengt opp et stort ark hvor det stod «din j…N	- som har løyve nummer
XXXXX 	– ta tilbake Koranen din, og reis hjem til der du kommer fra.» Han merket	 på stemningen på
holdeplassen at han nå stod overfor arbeidskollegaer som var «sinte	». «Du kom til dette landet som
flyktning, også kommer du her og gjør sånn», skal de ha uttalt til ham. I dagene og ukene som fulgte
opplevde han at hans egne handlinger b	le aktivt sanksjonert av hans arbeidskollegaer ved at de sørget

19 Se Sandberg (2008) for en studie av hasjselgere med afrikansk bakgrunn i Oslo.
20 For en standardartikkel om prosessen som på 1990	-tallet førte til en norsk	-afrikansk	-initiert mobilisering mot bruken av
nettopp ‘N	-ordet’ i norsk språk og offentlighet, og hvilken motstand denne mobiliseringen møtte i norske intellektuelle og
akademiske eliter, se Gullestad (2005).	 Begrepet har i motsetning til det som ofte hevdes	 aldri vært et ‘nøytralt’ begrep i
norsk språk, og det råder i dag liten og ingen tvil om at alminnelige norsk	-afrikanere vurderer bruken av begrepet som både
krenkende og nedsettende.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	36

for at han fikk langt færre av de arbeidsoppdragene som han normalt sett ville ha fått ved fordeling av
arbeidsoppdragene.
Informanten hadde da han kontaktet sine overordnede om dette først truet med å gå til lokale medier
med saken. De skal da ha lovet å «fikse det.» Han hadde imidlertid valgt å anmelde forholdet til politiet.
Seks år etter hevdet han at han imidlertid aldri 	hadde mottatt noen underretning i noen form fra Vest
politidistrikt	 om eventuelle etterforskningsmessige skritt eller påtalebeslutninger i saken.
I sine møter med NAV erklærte informanten at han hadde opplevd både «gode» og «dårlige»
saksbehandlere, men i	kke noe som han selv ville karakterisere som rasisme. Hans erfaringer med lokalt
helsevesen var også gode.
På spørsmål om informantens mindreårige barn hadde opplevd rasisme eller diskriminering i
skolekonteksten fortalte han at 	et barn	 i skolealder nylig	 hadde kommet hjem fra skolen og låst seg inne
på badet, hvor 	barnet 	hadde vasket seg intenst. På spørsmål fra moren om hva det var for noe hadde
barnet	 forklart at han hadde blitt fortalt av en medelev på skolen at han var svart fordi «huden hans var
skit	ten» og at han «måtte vaske seg.» Informanten opplyste imidlertid at han hadde vært fornøyd med
den oppfølgingen 	barnet	 og familien hadde fått fra den lokale skolen når de varslet om saken. De hadde
blitt orientert om at den andre eleven var blitt truet med utestengelse fra skolen dersom dette skulle
gjenta seg i fremtiden.
I forløpet av COVID	-19	-pandemien har det også i 	Norge vært registrert høyere smittefrekvens og høyere
dødsrater i en del minoritets	- og innvandrergrupper. Det har i denne sammenheng blant annet blitt pekt
på at 	sosioøkonomiske	 forhold som lav inntekt, lavt utdanningsnivå, trangboddhet, arbeidsdeltakelse	 i
serviceyrker hvor man er mer eksponert for smitte og vanskeligere kan praktisere sosial distansering,
og språklige og kulturelle utfordringer knyttet til å nå ut med viktig offentlig informasjon fra
helsemyndighetene til aktuelle innvandrergrupper kan h	a hatt stor betydning for de høyere smitte	- og
dødsfrekvensene i bestemte minoritets	- og/eller innvandrergrupper.
Informanten det her er snakk om tilhører en innvandrergruppe som har kommet i medienes og
offentlighetens fokus også i Bergen på grunn av h	øyere smittefrekvens og dødsrater enn befolkningen
for øvrig	. Året 2020 hadde han 	opplevd som svært utfordrende	. Det var som en 	følge av perioder med
midlertidig permittering og bortfallet av betydelige arbeidsinntekter	 forårsaket av COVID	-19 pandemien	.
Ha	n opplevde lokale mediers identifisering av den innvandrergruppen han tilhører som mer utsatt for
lokale smitteutbrudd i Bergen enn andre som stigmatiserende. «Vi har opplevd mye stigmatisering på
grunn av dette», konstaterte han. Selv hadde han på frivill	ig basis engasjert seg i ulike former for frivillig
arbeid med sikte på å spre faktabasert informasjon om COVID	-19 og offentlige myndigheters tiltak i den
sammenheng: «Jeg klarer ikke å sitte stille når det er sånn.» Stigmatiseringen han refererte til kom 	blant
annet til uttrykk i opplevelser med at folk kunne finne på å «gå på andre siden av gaten» eller «plutselig
ta på seg munnbind» når de så ham eller andre med hans landbakgrunn offentlig og at de kunne «gå ut
av butikken» når de så ham eller en annen m	ed hans landbakgrunn der.
På bakgrunn av sine personlige erfaringer mente han at «det folk snakker om når de snakker om
integrering i Norge egentlig er assimilering.» Han hadde i løpet av disse årene utviklet et nokså negativt
syn på Norge og nordmenn. «Sy	stemet er ikke bygget for folk med flerkulturell bakgrunn, og jeg har ikke
sett noen endringer heller. Du blir alltid fortalt at du aldri blir en del av dette.» Til slutt i intervjuet
fortalte han at han i perioder hadde vurdert å flytte tilbake til det op	prinnelseslandet han flyktet fra.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	37

3.12	 	«Vi som er fra mitt land har ikke store utfordringer her»
Informant #10 er en mann som kom til Norge i tenårene	 fra et europeisk land	. Han og familien ble bosatt
i en nabokommune til Bergen. Han har høyere utdanning, og h	ar barn. Han fortalte at det etter flere år
som flyktning i et annet land hadde vært en svært positiv opplevelse å komme til Norge i begynnelsen.
«Vi kom til Norge, og det var som å bli født på ny», fortalte han. Det umiddelbare møtet med Vestlandet
var im	idlertid ikke bare enkelt. Etter tyve idylliske dager på Østlandet hadde de blitt kjørt til Vestlandet
i en turbuss, og til et svært isolert sted	. «Det var ingenting der.» Da han og flere andre med samme
landbakgrunn begynte på den lokale skolen hadde de t	il tross for sitt europeiske utseende opplevd
utfordringer med det respondenten beskrev som «lokale gjenger.» «Det første sjokket for meg var å
begynne på ungdomsskolen», fortalte han. Han husket at de var blitt kalt «jævla utlending» og endog 	–
og til tro	ss for sitt europeiske utseende 	– «jævla pakkis.» Ved tanken på dette siste lo han godt, og sa
med ettertrykk at «det uttrykket skjønte jeg og vi 	i hvert fall ikke	 noe av.» Informanten forklarte at han
hadde muslimsk bakgrunn, men utover det faktum at han 	fortsatt ikke spiser svinekjøtt ikke var «særlig
religiøs.» I tidlig voksen alder hadde informanten også oppholdt seg i to år i en større by på Sørlandet i
forbindelse med egne studier. Han fremhevet det han hadde opplevd der som en negativ kontrast til
Bergen: «Der var det en ekstrem rasisme, hvor du til og med kunne oppleve å få nynazister på døren»,
erklærte han. Under sine studieår i Bergen hadde han arbeidet i transportnæringen for å kunne
finansiere studiene. Som yrkesutøver i denne næringen hadde ha	n overhørt «mange rasistiske
bemerkninger mot innvandrere» fra kunder «men ikke mot meg personlig.» Han konstaterte i denne
sammenheng at kundene nok i kraft av hans europeiske utseende i overveiende grad måtte ha oppfattet
ham som «norsk.» Han husket imid	lertid at han ved et par anledninger hadde blitt fristet til å opplyse
kunder som kom med rasistiske bemerkninger mot innvandrere under arbeidsoppdrag om at han selv
hadde innvandrerbakgrunn, noe som i regelen medførte at de unnskyldte seg og holdt opp med
bemerkningene. Informanten hadde aldri opplevd rasisme og diskriminering rettet mot hans egen
person i møtet med	 offentlige etater, i offentligheten, eller på arbeids	- eller boligmarkedet. «Vi som er
fra mitt land har ikke store utfordringer på dette omr	ådet», konstaterte han.
3.13	 	 Oppsummering av funnene
I denne delen av rapporten har vi sett nærmere på hvilke erfaringer med rasisme	 og	 diskriminering et
utvalg på ti informanter me	d bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin	-Amerika og Øst	-Europa 	som bor i Berge	n
har. Det er viktig å understreke at 	dette er en kvalitativ undersøkelse med et svært begrenset utvalg, og
at funnene derfor ikke er generaliserbar	e til den totale befolkningen med slik bakgrunn i Bergen
kommune. 	Informantenes erfaringer med rasisme og di	skriminering spenner	 fra mer hverdagslige
former for rasisme og diskriminering, til erfaringer med det som må kunne karakteriseres som relative
grove former for rasisme. I informantenes fortellinger om 	deres egne erfaringer med rasisme og
diskriminering er	 det verdt å merke seg at de	 i det store og det hele	 snakker	 både konkret og nyansert
om det de har opplevd, og om det de vurderer som gode og dårlige sider ved samfunnet og kommunen
de bor o	g lever i. De erfaringe	ne	 med rasisme og diskriminering de forteller om knyttes til konkrete
hendelser og s	ituasjoner, og 	i mange av fortellingene understrekes det at informantene i forløp	et av
sine liv i Bergen	 også	 har møtt 	mange	 ‘etnisk norske’ 	med pos	itive	 og imøtekommende hol	dninger.
Selv med de 	innledningsvise	 forbeholdene 	knyttet til manglende generaliserbarhet av dataene 	synes
våre informanters fortellinger å bekrefte inntrykket av at det særlig er innbyggere med bakgrunn fra
afrikanske land med mørk hudfarge og 	deres barn	 som	 utsettes for grovere tilfeller av rasisme. Funn fra
nasjonale representative 	holdnings	undersøkelser 	(Hoffmann og Moe	 2018) indikerer da også at

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	38

negative fordommer rettet mot	 personer	 med afrikansk og/eller muslimsk bakgrunn er de mest
utbredte	 formene	 for negative fordommer mot minori	teter i Norge. 	I internasjonal forskningslitteratur
på dette feltet bruker man da også begrep som ‘etno	-rasiale hierarkier’ (	se blant annet 	Bleich	 20	09	)
som en betegnelse på det faktum at det i de fleste land finnes 	hierar	kier av (og også blant) rasialiserte
minoriteter. Enklere uttrykt betyr det altså at det er noen minoritetsgrupper som er mer og n	oen
minoritetsgrupper som er mindre 	vel ansett	 og 	mer 	omgitt 	av negative fordommer enn andre	. Individer
med antatt eller 	reell tilhørighet til	 minoritetsgrupper som er minst 	vel ansette	 og	 mest omgitt av
negative fordommer	, er etter alt å dømme ogs	å mer utsatte enn andre 	for rasisme og diskriminering.
Samtidig er det viktig å være klar over at ‘etno	-rasiale hierarkier endrer	 seg over tid og i l	ys av
demografiske, sosiale og politiske endringsprosesser	. Det finnes eksempelvis plausible grunner 	til å anta
at norsk	-pakistanere var blant de gruppene som 	var på 	bunnen av de ‘etno	-rasiale hierarkiene’ i Norge
på 1970	- og 80	-tallet,	 mens det nå 	er forskningsmessige holdepunkter for å anta at det er norsk	-
somaliere som er plassert på bunnen av disse hierarkiene	 (se for eksempel Holen 2021 for dette	). Å
konstatere dette er imidlertid ikke det samme som å legge skylden på de som utsette	s for rasism	e og
diskriminering, som fra offentlige myndigheters side må og skal være like uakseptabelt uansett hvem
som utsettes for det. 	Det har i løpet av det siste tiåret vært et betydelig offentlig fokus i Norge på anti	-
muslimske eller islamofobiske h	oldninger og praksis	er. Våre informanters fortellinger om erfaringer
med rasisme og diskriminering peker imi	dlertid i retning av at mer klassiske former for biologisk
forankret hudfargerasisme fortsatt i	nngår som sentrale elementer i hverdagslige former fo	r rasisme og
diskriminering, noen ga	nger i kombinasjon med rasisme knyttet til offerets antatte eller reelle religiøs
tilhørighet.	 Selv om man vanskelig kan legge en enkelt informants fortelling til grunn for bastante
slutninger, finner 	vi det verdt å beme	rke at den av informantene som rapporterer ikk	e å ha opplevd
rasisme eller diskriminering 	i voksen alder 	er en informant med europeisk bakgrunn	 og utseende.
Opplevelser av og erfaringer med arbeidsmarkedsdiskriminering synes også å være utbredte blant 	våre
informanter. Funnene 	i vår undersøkelse 	på dette punkt	 underbygger funn fra en rekke andre studier
(Midtbøen og Rogstad 2012; Larsen og DiStasio 2019)	 som	 har dokumentert betydelige ulemper for
arbeidstakere med et annerledes	 og/eller utenlands	klingende navn.	 Flere informanters fortellinger
peker også i retning	 av 	eksistensen	 av ulike former for	 boligmarkedsdiskriminering	. Hva angår
informantenes erfaringer med NAV er disse på et unntak nær positive. Flere informanter fortelle	r om
det de mener er manglende oppfølging av rapportert hatkriminalitet fra Vest 	politidistrikt	. Her er det
grunn til å	 bemerke (se også 	kapittel	 5 om registrert hatkriminalitet i Vest 	politidistrikt	) at noen av
forholdene skriver seg fra noen år tilbake, 	og altså fra perioden før Vest 	politidistrikt	s satsing på
hatkriminalitet hadde ført til den markante økningen av antallet hatkrimregistreringer som distriktet har
opplevd særlig siden 2018. 	Gitt det faktum at Vest politidistrikt i sine egne rapporter peke	r på at det
etter alt å dømme fortsatt er store mørketall på hatkrimi	nalitet, og	, etter det vi har grunn til å anta	, ikke
minst på nett	 og mot muslimer, 	fremstår dette som et felt med rom for ytterligere forbedringer.
Den største bekymringen knyttet til f	unnene i denne delen av undersøkelsen er imidlertid de funnene
som tyder på at 	en del	 barn av foreldre med norsk	-afrikansk bakgrunn	 opplever rasistisk mobbing i
skolekonteksten. Av forskningsetiske grunner har vi som nevnt i denne undersøkelsen ikke interv	juet
barn og unge under 18 år	, men det en del foreldre har fortalt oss om hva deres mindreårige barn
utsettes for i skolegården frem	står som urovekkende.

Strukturell rasisme i B	ergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	39

4	 	Kvantitativ undersøkelse
Kapittelet er utarbeidet av Edvard Nergård 	Larsen, KIFO, i nært samarbeid med Maria Amundsen, Vista
Analyse. Nergård Larsen har stått for analysene av datauttrekk og delanalyser fra survey	-data levert
fra Amundsen, mens Amundsen	 har hatt ansvaret for opplegg og gjennomføring av survey.
Prosjektets	 kvantitative undersøkelse består av en survey rettet mot personer med minoritets	- og/eller
innvandrerbakgrunn i Bergen. I kapittel 	2.5	 viste vi til utfordringer knyt	tet til empirisk kvantitativ
forskning på fenomen som rasisme og strukturell rasisme. Vi har møtt på flere av de samme utfordringen	,
men har 	løst oppdraget innenfor de rammene som var tilgjengelige 	for oppdraget	. Analysene som er
gjort	, og konklusjonene so	m trekkes	, tar hensyn til svakhetene i datagrunnlaget.
Med utgangspunkt i oppdragets mandat har den kvantitative undersøkelsen rettet seg mot følgende
hovedspørsmål:
Hvordan opplever personer med minoritetsbakgrunn i Bergen:
• 	at de blir møtt av det offen	tlige helsevesenet?
• 	konkurransesituasjonen som arbeidssøker og som leietaker i boligmarkedet?
I presentasjonen av resultatene har vi lagt vekt på å redegjøre for undersøkelsens metodiske
utfordringer og svakhetene 	i datainnsamlingsmetoden som til slutt bl	e valgt. På tross av svakhete	r i
innsamlingsmetoden, og manglende representativitet i dataene	, bekrefter undersøkelsen eksistensen
av rasisme i Bergen, og at det også er variasjoner	 i respondentens opplevelser av diskriminering
og/eller forskjellsbehandlin	g i møte med de tre viktige samfunns	områdene	: Arbeidsmarkedet,
boligmarkedet og det offentlige helsevesenet.
4.1	 	Metode og utvalg
I utformingen av den kvantitative spørreundersøkelsen har det vært en utfordring å operasjonalisere
«strukturell rasisme» på en m	åte som lar oss fange opp disse opplevelsene med relativt enkle og
konkrete spørsmål. I undersøkelsen har vi derfor konsentrert oss om begrepene «diskriminering» og
«forskjellsbehandling»	. Disse begrepene har vi diskutert tidligere i kapittel 	2. Diskriminering eller
forskjellsbehandling referer til konkrete handlinger: Å bli behandlet ulikt, gjerne negativt, på bakgrunn
av 	for eksempel en minoritets	- eller	 innvandringsbakgrunn. Disse begrepene lar oss lettere formulere
og konkretisere utvetydige spørsmål og svaralternativer, mens rasismebegrepet i større grad krever
mulighet for å utdype. Begrepet diskriminering er, i vår forståelse, heller ikke et synonymt	 alternativ for
rasismebegrepet: Diskriminering kan være et handlingsuttrykk som bygger på rasistiske tankemønstre
eller strukturer, men rasismebegrepet dekker også mer enn bare disse konkrete (og lovstridige)
handlingene. I henhold til vår forståelse er 	altså diskriminering snarere å forstå som et potensielt og
svært sannsynlig utfall av rasisme, snarere enn et alternativ til rasismebegrepet.
Videre er det også viktig at en undersøkelse basert på selvrapproterte erfaringer måler nettopp dette;
selvrapporterte erfaringer. Vi kan altså ikke bruke en slik metodologisk tilnærming til å fastlå 	hvor ofte
personer med minoritetsbakgrunn faktisk 	blir	 behandlet negativt og annerledes på grunn av sin
bakgrunn. Slike episoder kan forekomme uten at individene selv er klar over det eller har fortolket

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	40

situasjonen slik. Som enkelte informanter i den kvalitative studien også er inne på, kan negativ
forskjellsb	ehandling i noen tilfeller også knyttes til andre faktorer, som for eksempel andres vurderinger
av deres sosiale status og/eller inntektsnivå. Den vanligste alternative empiriske strategien for å forsøke
å måle omfanget av diskriminering er såkalte felteks	perimenter, og disse har blitt benyttet i norsk
sammenheng for å påvise diskriminering i ansettelsesprosesser (Birkelund et al, 2018; Larsen & DiStasio,
2019; Midtbøen, 2016 for å nevne noen). Her har man langt på vei stadfestet at innvandrere og
etterkomm	ere av innvandrere systematisk forskjellsbehandles i ansettelsesprosesser og i
boligmarkedet. Slike eksperimentelle metoder egner seg godt for å påvise en kausal sammenheng
mellom et individs bakgrunn og ulike utfall av diskriminering, men sier mindre om 	hvorfor	 dette skjer,
og i hvor stor grad individer oppfatter at de selv blir forskjellsbehandlet.
Disse metodetilnærmingene måler altså ulike ting. Individers egne opplevelser av forskjellsbehandling i
møte med sentrale samfunnsinstitusjoner er likevel esse	nsielt for å forstå omfanget av opplevelser som
kan sees som utslag av strukturell rasisme, og det er disse opplevelsene vi forsøker å kartlegge i denne
delen av analysen.
4.1.1	 	Utvalg
Undersøkelsen ble sendt ut ved hjelp av programmet SurveyMonkey (vedlegg)	. Vår opprinnelige strategi
for å nå ut til et representativt utvalg, var å innhente opplysninger fra offentlige registerdata i Bergen
kommune. Av personvernhensyn har vi ikke hatt mulighet til å benytte oss av denne
datainnsamlingsmetoden. Andre strategier f	or å få kontaktinformasjon til et utvalg respondenter førte
heller ikke fram. Undersøkelsen ble derfor delt som åpne lenker fra et utvalg frivillige organisasjoner
med medlemmer og kontaktflate mot minoritets	- og/eller innvandringsbakgrunn fra Afrika, Lati	n-
Amerika og Øst	-Europa bosatt i Bergen Kommune. Organisasjonene ble valgt ut i samarbeid med Bergen
Kommune. Den valgte innsamlingsformen er beheftet med 	betydelige	 svakheter. Resultatene må derfor
benyttes med varsomhet	, og kan i svært begrenset grad bru	kes som grunnlag for å generalisere eller
kvantifisere eksistensen 	eller 	forekomster av ulike former for diskriminering i Bergen.
Vår ønskede	 rekrutteringsstrategi, basert offentlige registerdata, ville gitt oss muligheten til å sikre et
representativt ut	valg fra populasjonen. Vår alternative strategi, strategisk rekruttering gjennom
organisasjoner tilknyttet kommunen, legger visse begrensninger for hvilke slutninger vi har mulighet til
å trekke på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen. Vi kan ikke ute	n videre generalisere fra vårt
utvalg, til alle personer med minoritets	- og/eller innvandringsbakgrunn bosatt i Bergen kommune.
Respondentene ble ikke invitert til å delta direkte, men ble eksponert for lenker til spørreskjemaet via
organisasjoner. Det er 	dermed flere kilder til seleksjon i utvalget. Individer som ikke har kontakt med de
aktuelle organisasjonene faller bort, og det finnes 	en 	mulig selvseleksjon i hvem som valgte å delta via
lenkene. Generelt er det også problematisk å bruke anonyme spørreun	dersøkelser distribuert via lenker,
sammenliknet med personifiserte undersøkelser distribuert via epost til individene man ønsker i
utvalget	. Vi har ingen garanti for at individer vi 	ikke	 ønsket i utvalget har fått tilgang til lenkene, og
dermed er vi generelt mindre sikre på datakvaliteten enn vi ellers ville vært.
Til tross for disse begrensningene, kan materialet gi oss et bilde av 	ulike 	erfaringer med diskriminering
og forskjellsbehan	dlinger	 i Bergen, og 	eventuelle variasjoner mellom ulike samfunnsområder	. Selve
undersøkelsen bestod av fire hoveddeler. De første tre delene bestod av spørsmålsbatterier om
henholdsvis tre ulike 	samfunnsområder	 hvor man fra tidligere empirisk forskning ve	t at strukturell
rasisme er et problem: I arbeidsmarkedet, i boligmarkedet, og i møtet med helsevesenet. Deretter fulgte
en del spørsmål om grunnleggende demografiske variabler, slik som alder, kjønn og landbakgrunn.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	41

4.1	 	Analyse
4.1.1	 	Deskriptiv statistikk
Tabell 	4.1 Deskriptiv statistikk for utvalget: Kjønn, alder, utdanning	, bakgrunn (verdensdel), og botid
Variabel (Total N = 289)	 	N 	%
Kjønn (N = 221)
Mann	 	82	 	37.1
Kvinne	 	138	 	62.4
Annet	 	1 	0.5
Alder (N = 	221)
17 år eller yngre	 	1 	0.5
18 	– 19 år	 	2 	0.9
20 	– 29 år	 	50	 	22.6
30 	– 39 år	 	95	 	43.0
40 	– 49 år	 	55	 	24.9
50 	– 59 år	 	13	 	5.9
60 	– 69 år	 	4 	1.8
70 år eller elder	 	1 	0.5
Utdanning (N = 220)
Ingen utdanning	 	1 	0.5
Grunnskole	 	2 	0.9
Videregående skole eller
tilsvarende
38	 	17.3
Universitet/Høyskole eller
tilsvarende
145	 	65.9
Doktorgrad /PhD	 	24	 	10.9
Vet ikke/Vil ikke svare	 	1 	0.5
Annet	 	9 	4.1
Fødeland 	– verdensdel (N = 220)
Europa	 	135	 	61.4
Asia	 	37	 	16.8
Afrika	 	21	 	9.5
Sør	-Amerika	 	11	 	5.0

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	42

Variabel (Total N = 289)	 	N 	%
Nord	-Amerika	 	13	 	5.9
Australia/Oseania	 	2 	0.9
Vil ikke svare	 	1 	0.5
Botid i Norge (N = 218)
Jeg er født i Norge	 	5 	2.3
Mindre enn 1 år	 	13	 	6.0
1-2 år	 	23	 	10.6
3-4 år	 	34	 	15.6
5-10 år	 	71	 	32.6
11-20 år	 	54	 	24.8
Mer enn 20 år	 	18	 	8.3

Tabell 	4.1 ovenfor viser beskrivende statistikk for utvalget langs demografiske variabler. Utvalget består
av noe flere kvinner (62,4 prosent) enn menn (37,1 	prosent). For å sikre anonymitet, ble kategoriske
svaralternativer gitt til spørsmålet om alder: Her er moduskategorien «30	-39 år», etterfulgt av «40	-49»
år. Om	 lag tre fjerdedeler (76,8 prosent) av respondentene har utdanning på høyskole/universitetsnivå.
Over halvparten (61,4 prosent) er født i Europa, og her er Litauen og Spania de best representerte
enkeltlandene. Utenfor Europa har de største gruppene bakgrunn fra Asia (16,8 prosent) og Afrika (9,5
prosent). Om	 lag 70 prosent av utvalget har en botid i	 Norge på mer enn 5 år.
Som vi tidligere har diskutert i dette kapitlet, kan vi i utgangspunktet vanskelig generalisere fra utvalget
vårt til populasjonen av innvandrere bosatt i Bergen kommune, på grunn av måten respondentene ble
rekruttert. Vi ser også 	at utvalget inneholder en del tydelige skjevheter, sammenliknet med det vi skulle
forventet fra en tilfeldig trekning. Sammenliknet med den norske befolkningen for	 øvrig, har en svært
høy andel av respondentene i vårt utvalg høyere utdanning (om	 lag 75 pro	sent sammenliknet med o	m
lag 34,6 prosent	21). Utvalget består også av en overrepresentasjon av innvandrere med bakgrunn fra
Europa: 61,4 prosent sammenliknet med 48 prosent i befolkningen for	 øvrig. Enkelte grupper
innvandrere er derfor underrepresentert, 	særlig fra Asia (16,8 prosent i utvalget vs. 33,5 prosent i
befolkningen) og Afrika (9.5 prosent i utvalget vs. 14 prosent i befolkningen). Dette er, som vi også vil
diskutere i analysen av de kvalitative intervjuene, et grunnleggende problem i forskning p	å minoriteter.
Ofte er de gruppene man antar at er utsatt for mest marginalisering og diskriminering, også de som er
vanskeligst å rekruttere til utvalg.
4.1.2	 	Overordnede mønstre
For å innlede analysen, vil vi gi en oversikt over de større mønstrene av diskrim	inering og
forskjellsbehandling i materialet. Som nevnt siktet undersøkelsen på å kartlegge opplevelser av

21 Kilde: SSBs statistikkbank, 2020. 	https://www.ssb.no/utdanning/st	atistikker/utniv	.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	43

diskriminering 	på 	tre sentrale 	samfunns	arenaer	. Før vi går nærmere inn på hver enkelt arena, stiller vi
følgende overordnede spørsmål: Hvor stor ande	l av respondentene har opplevd å bli straffet for sin
bakgrunn 	– enten i arbeidsmarkedet, boligmarkedet eller i møtet med helsevesenet?
Figur 	4.1: 	Andel som har opplevd ett eller flere tilfeller av 	direkte 	diskriminering	 (N	=2019	, og
andel som har opplevde diskriminering eller 	forskjellsbehandling	, (N = 219).
´
Figur 	4.1 (mørkeblå søyle) 	viser andelen respondenter som rapporterer å ha opplevd det vi kan kalle
konkrete tilfeller av diskriminering, og hvor de selv er av den oppfatning at det skyldes deres bakgrunn
eller etnisitet	22. Dette er enten å ha blitt 	forbigått i en ansettelsesprosess man var kvalifisert for, å ikke
få arbeidsoppgaver man er kvalifisert for, å bli nektet å leie/kjøpe en bolig man hadde råd til, eller å ikke
få den hjelpen man skulle i møte med helsevesenet (forutsatt at man har vært i e	n situasjon hvor slike
opplevelser kunne vært aktuelle). Totalt rapporterer altså 43,9 prosent av respondentene i utvalget slike
opplevelser	. Ser vi på forskjellen mellom 	kvinner og menn, er det noe flere kvinner enn menn 	som oppgir
at de har opplevd diskr	iminering. Samtidig er det 	en relativ høy andel av 	respondentene	 som har unngått
å svare på spørsmålet om kjønn	. Med få respondenter og en stor andel som ikke har oppgitt kjønn, har
vi ikke grunnlag for å kunne vurdere hvorvidt det er signifikante kjønnsfo	rskjeller.
Det er ikke bare de konkrete, ofte lovstridige formene for forskjellsbehandling som faller inn under
diskrimineringsbegrepet, og som vi 	så i den kvalitative analysen, rapporterer flere mer subtile former
for det som ofte blir kalt «hverdagsrasi	sme». Vi stilte derfor et oppfølgingsspørsmål til de
respondentene som 	ikke	 hadde opplevd utvetydige tilfeller av diskriminering 	(mørkeblå søyle	), om de
mer generelt hadde opplevd å bli behandlet annerledes. 	Den lyseblå søylen i 	Figur 	4.1 viser 	at 	en n	oe
høye	re andel 	(49,8 prosent) av respondentene i utvalget 	har 	opplevd å bli behandlet annerledes	, enten
i form av diskriminering, eller mer subtile former for forskjellsbehandlin	g.
Vi vil nå se nærmere på de tre 	samfunnsarenaene	 og ulike opplevelsene av diskriminering, og
sammenlikne ulike gruppers opplevelser innenfor disse institusjonene.

22 Figuren viser andel av alle respondenter som har svart «Ja» på at de har opplevd å ikke få en stilling/bolig eller helsehjelp	,
og «Ja» på spørsmålet om hvorvidt de tror dette skyltes deres innvandringsbakgrunn eller etnisitet.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Har opplevd direkte diskriminering	Har opplevd diskriminering eller
forskjellsbehandling

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	44

4.1.3	 	Opplevelser av diskriminering i arbeidsmarkedet
I den empiriske samfunnsfaglige forskning	slitteraturen om diskriminering av minoriteter, er
sannsynligvis arbeidsmarkedet (særlig ansettelsesprosesser og lønn) den hyppigst studerte arenaen.
Tilgang til arbeidsmarkedet forstås gjerne som en sentral dimensjon for integrering i et
migrasjonsperspek	tiv, og minoriteters tilgang til arbeidsmarked blir dermed en form for lakmustest for
integrering generelt. I diskusjoner om strukturell eller systemisk rasisme brukes også ofte
arbeidsmarkedet som et konkret eksempel. Som nevnt innledningsvis har man her 	gjennomført en rekke
felteksperimenter, også i Norge, og det har etter	 hvert blitt et svært etablert funn at diskriminering av
etniske minoriteter i ansettelser (som regel målt som sannsynlighet for innkallelse til intervjuer) finner
sted i omtrent alle na	sjonale sammenhenger. Samtidig er denne formen for diskriminering svært
vanskelig å registrere for den enkelte som utsettes for den, da man sjeldent har fullstendig informasjon
om eventuelt andre søkere til stillinger. Denne manglende gjennomsiktigheten gj	ør det også svært
vanskelig å håndheve antidiskrimineringslovgivning. Ved hjelp av registerdata for hele den norske
befolkningen, finner man også at innvandrere 	– i tillegg til høyere grad av arbeidsledighet 	– også har
større sannsynlighet for å være overk	valifisert for stillingene de har (Larsen, Rogne & Birkelund, 2018).
I undersøkelsen valgte vi å avgrense spørsmålet til to situasjoner hvor diskriminering kan tenkes å
forekomme: I selve ansettelsesprosessen, og i fordelingen av arbeidsoppgaver på arbeid	splassen.
Figur 	4.2: 	Opplevelser av diskriminering i ansettelser og i fordeling av arbeidsoppgaver
(N = 253	)

Figur 	4.2 viser andelen som har opplevd å ikke få en jobb eller som har opplevd å ikke få relevante
arbeidsoppgaver de ellers burde hatt, og som i tillegg oppfattet at dette skyltes deres bakgrunn. Her 	ser
vi at noe over halvparten av utvalget (50,3 prosent) 	av de som har besvart dette spørsmålet, 	svarer at
de tror at deres etnisitet eller innvandringsbakgrunn har spilt inn i hvorfor de ikke har fått en jobb de
ellers var kvalifisert for. Som vi vil se v	idere, er dette den hyppigst opplevde formen for diskriminering
eller forskjellsbehandling i denne analysen. Til sammenlikning har kun 15,1 prosent opplevd å bli nektet
bestemte arbeidsoppgaver på grunn av sin etnisitet eller landbakgrunn.
Det er også in	teressant å undersøke hvorvidt det finnes kjønnsforskjeller i disse opplevelsene. I
forskningslitteraturen har slike former for 	interseksjonalitet 	– når ulike dimensjoner av ulikhet
samspiller, som f.eks kjønn og rase/etnisitet 	– vært av interesse for stud	iene av diskriminering i

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	45

arbeidsmarkedet (se f.eks Bursell, 2014 og Di Stasio & Larsen, 2020). I utgangspunktet har en implisitt
antakelse vært at minoritetskvinner 	– som innehar 	to kategorier som potensielt gjør dem til mål for
diskriminering 	- ikke bare straffes på to grunnlag, men også potensielt verre som følge av at de to
kategoriene samspiller. En del sosialpsykologisk forskning (Sidanius 	og Pratto 2001	) peker også på at
fiendtlighet mot utgrupper ofte rettes mot menn, og at stereotyper om 	innvandrere hovedsakelig retter
seg mot menn (Bursell, 2014). Forskningen viser derimot ikke noe entydig svar om hvorvidt etnisk
diskriminering rammer menn eller kvinner i større grad, men at dette i stor grad avhenger a
yrke/sektor	23.
Figur 	4.3: 	Opplevelser av diskriminering i ansettelser og i fordeling av arbeidsoppgaver, etter
kjønn	 (N = 185)

Figur 	4.3 ovenfor viser at det er relativt små kjønnsforskjeller i opplevelser av diskriminering på
arbeidsmarkedet i utvalget vårt. 	Med få respondenter 	og 	de tidligere nevnte svakhetene i
innsamlingsme	toden	, har vi ikke grunnlag for å kunne vurdere 	hvor	vidt den observerte forskjellen er
reelle, el	ler om det er noen signifikant forskjell mellom kvinner og menn på dette spørsmålet.
4.1.4	 	Opplevelser av diskriminering i boligmarkedet
Parallelt med den voksende	 	eksperimentelle forskningslitteraturen på diskriminering i
ansettelsesprosesser, har også forskere fattet stor interesse for å studere diskriminering av minoriteter
i boligmarkedet. Her har man også blant annet brukt felteksperimenter hvor fiktive leietak	ere kontakter
reelle boligannonser, og funnene samsvarer ofte med det man finner i forskningen på
ansettelsesdiskriminering: Individer med en innvandringsbakgrunn blir kontaktet sjeldnere i forbindelse
med leie av bolig (se f.eks Carlsson & Eriksson, 2014;	 Ahmed & Hammarstedt, 2008).
Spørreundersøkelsen inneholdt, på samme måte som i spørsmålene om arbeidsmarkedet, spørsmål om
hvorvidt respondentene har opplevd å ikke få leie/kjøpe en bolig de ellers burde hatt mulighet for å
leie/kjøpe 	– og om de opplevde	 at dette var på grunn av deres etnisitet eller landbakgrunn.

23 Di Sta	sio & Larsen (2020) finner eksempelvis at menn generelt har lavere sannsynlighet for å bli innkalt til intervju i typisk
kvinnedominerte yrker, men at menn med minoritetsbakgrunn ikke straffes noe ytterligere enn denne kjønnseffekten.
Dermed kan det virke 	som at kjønn og rase/etnisitet i enkelte tilfeller «demper» effekten av hverandre.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	46

Figur 	4.4: 	Andel som har opplevd diskriminering ved leie (N = 224) og kjøp (N = 167) av bolig.

Figur 	4.4 viser andelen som har opplevd å ikke få leie eller kjøpe en bolig de ellers skulle hatt muligheten
til å leie eller kjøpe, og som i tillegg oppfattet at dette skyltes deres etnisitet eller lan	dbakgrunn.
Overordnet sett har altså litt 	under	 en 	fjerde	del 	opplevd å bli diskriminert i prosessen med å leie bolig.
Andelen er 	betydelig 	lavere (	3,6	 prosent) når vi ser på kjøp av bolig.
Når vi 	ser 	på kjønnsforskjeller ser 	vi en antydning til at 	menn, i større grad enn kvinner, opplever
vanskeligheter i boligmarkedet på grunn av sin etnisitet eller landbakgrunn	. Flere 	menn	 enn	 kvinner
oppgir at de 	har opplevd å bli ekskludert i forbindelse med leie av bolig. Samtidig er det her viktig å
merke seg 	at antallet respondenter blir lavt (N = 160) når vi kun ser på de som har hatt kontakt med
leiemarkedet og deler disse på kjønn. Vi 	kan derfor ikke t	rekke slutninger om kjønnsforskjeller i hvordan
minoriteter opplever boligmarkedet generelt.
4.1.5	 	Opplevelser a	v diskriminering i møtet med helsevesenet
Til slutt vil vi se på opplevelser av diskriminering og forskjellsbehandling i møtet med helsevesenet. Vi
vet relativt lite om selvrapporterte opplevelser av diskriminering med helsevesenet i Norge, men en ny
studi	e fra Frankrike fant at mellom 13 og 32 prosent har opplevd å ikke få helsehjelp på grunn av
diskriminering (Rivenbark & Ichou, 2020). Anders Næss (2018) undersøkte forholdet mellom Somaliske
innvandrere i Norge, og fant at deres relasjon til helsevesenet 	var preget av «gjensidig fremmedhet» og
manglende tillit.
I spørreundersøkelsen ble respondentene først spurt om de hadde vært i kontakt med det norske
helsevesenet så lenge de har vært bosatt i Bergen kommune, for eksempel sin fastlege, sykehus,
legevakt	, helsestasjoner eller sykehjem. På samme måte som i de tidligere delene av undersøkelsen ble
de som hadde hatt kontakt med helsevesenet spurt om de fikk den hjelpen de trengte. De som svarte
noe annet enn «Ja, hver gang», ble spurt om de trodde at sin etn	isitet eller landbakgrunn var årsaken til
at de ikke fikk hjelpen de trengte.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Leie bolig	Kjøpe bolig

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	47

Figur 	4.5: 	Andel som har opplevd diskriminering i møtet med helsevesen, totalt (N = 264) og
etter kjønn (N = 199).

Overordnet sett er andelen som har opplevd å bli diskriminert i møtet med helsevesenet lav,
sammenliknet med 	de andre samfunnsarenaene	 vi har stilt spørsmål om i denne undersøkelsen. Bare
8.3 prosent av de som har vært i kontakt med helsevesenet, har opple	vd å ikke få hjelp på grunn av sin
etnisitet eller landbakgrunn. Kvinner er noe mer tilbøyelige til å rapportere slike opplevelser, men også
her er antallet respondenter såpass lavt	, og andelen som ikke har oppgitt kjønn såpass stor,	 at vi avstår
fra å tre	kke noen slutninger om kjønnsforskjeller.
4.1.6	 	Opplevelser av diskriminering etter utdanning, alder, botid i landet, og
landbakgrunn
I denne siste delen av analysen vil vi prøve å undersøke variasjon i opplevelser av diskriminering på tvers
av demografiske kje	nnetegn vi ut fra tidligere forskning antar 	kan være	 relevante. Gjennomgående har
vi undersøkt hvorvidt det finnes kjønnsforskjeller i graden respondentene i utvalget vårt opplever
diskriminering, men vi har ikke funnet tydelige tegn til dette. Vi tar her 	utgangspunkt i det sammenslåtte
målet for opplevelser av diskriminering (som i del 1.3.2), hvor vi viser andelene som har hatt kontakt
med, og opplevd diskriminering 	på	 minst én av de tre 	samfunnsarenaene	.
Tidligere forskning på holdninger til innvandring	 og diskriminering i eksempelvis arbeidsmarkedet, har
vist at ulike grupper innvandrere rasialiseres 	– og usettes for diskriminering 	– i svært ulik grad. Vi vil
først undersøke hvorvidt opplevelser av diskriminering varierer med landbakgrunn. Som følge av 	den
begrensede størrelsen på utvalget er vi nødt til å bruke grovkornede kategorier. 	Figur 	4.6 nedenfor viser
andelen som har opplevd henholdsvis direkte diskriminering 	og det å bli behandlet annerledes, fordelt
etter landbakgrunn (Europa eller utenfor Europa). Selv om disse kategoriene er grove, vil vi potensielt
se tegn til hvorvidt innvandrere med bakgrunn i Afrika og Asia rapporterer opplevelser med
diskriminering i s	tørre grad enn innvandrere med bakgrunn fra Europeiske land.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	48

Figur 	4.6: 	Andel som har opplevd diskriminering, etter landbakgrunn (N = 218).

Her ser vi nærmest ingen forskjell basert på respondentenes landbakgrunn, hverken når det gjelder
direkte diskriminering, eller mer generell forskjellsbehandling. Dette strider kanskje mot det man skulle
forvente i utgangspunktet, men kan forklares på fler	e måter. Både mangelen på representativitet i
utvalget vårt, de grove sammenslåinger av kategorier (Utenfor Europa inkluderer f.eks både Afrika og
Nord	-Amerika, selv om sistnevnte gruppe er svært liten), og det lave antallet respondenter, kan bidra
til å d	ekke til forskjeller som i virkeligheten finnes.
Som vi diskuterte i innledningen til dette kapitlet, er utvalget vårt særlig skjevt når det gjelder
utdanningsnivå: Respondentene har i snitt substansielt høyere utdanning enn både
majoritetsbefolkningen og	 innvandrerbefolkningen i Norge. Det kan likevel være interessant å se om
opplevelsene av diskriminering skiller seg mellom respondenter med og uten høyere utdanning. Her er
selvfølgelig botid i Norge og alder, som vi skal se nærmere på senere, særlig rele	vante variabler å ta
høyde for, men datamaterialets størrelse gjør dette vanskelig.
Figur 	4.7: 	Andel som har opplevd diskriminering, etter høyeste fullførte utdanning (N = 218).

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	49

Figur 	4.7 viser de samme andelene, denne gangen fordelt på oppnådd utdanning. I utgangspunktet er
disse gruppene svært ulike, særlig med tanke på hvilke deler av arbeidsmarkedet de møter. Tidliger	e
forskning på diskriminering i arbeidslivet gir grunn til å anta at det potensielt er mindre diskriminering i
yrker som krever høyere utdanning. Her er de ulike kategoriene for utdanningsnivå slått sammen til en
dikotom variabel, for å beholde størrelse p	å de enkelte gruppene. Vi kan se en tendens til at
respondenter uten høyere utdanning opplever diskriminering og forskjellsbehandling noe oftere, men
denne tendensen er svært svak, og ikke større enn hva vi kunne forvente av tilfeldigheter i utvalget.
Utd	anningsnivå er igjen samvarierende med alder og botid i landet. 	Figur 	4.8 nedenfor viser igjen de
samme andelene, fordelt etter både alder (i to kategorier) og botid i landet (i to kategorier).
Figur 	4.8: 	Andel som ha	r opplevd diskriminering, etter alder og botid i Norge (N = 218).

Ser vi på alder, er det liten forskjell mellom respondentene under 40 år og de over 40 år. Botid i landet
har potensielt en større betydning: De som har bodd i Norge i 5 år eller mer, oppl	ever diskriminering og
forskjellsbehandling noe oftere enn de som har bodd i Norge i kortere tid. Dette kan forklares med at
denne gruppen i større grad har vært eksponert for situasjoner hvor diskriminering og
forskjellsbehandling finner sted. Samtidig ka	n det også være andre kjennetegn som skiller de to
gruppene, som for eksempel innvandringsgrunn.
4.1.7	 	Oppsummering og diskusjon
I dette kapitlet har vi fokusert på respondentenes opplevelser med diskriminering og/eller
forskjellsbehandling 	på	 tre viktige 	sam	funnsarenaer	: Arbeidsmarkedet, boligmarkedet og det offentlige
helsevesenet. 	Før vi oppsummerer 	hovedfunnene, vil vi igjen minne om svakhetene 	i u	ndersøkelsen,
muligheter for sel	vseleksjon og 	manglende 	grunnlag for å kunne vurdere 	undersøkelsens
represe	ntativitet. På tross av disse svakhetene 	som gjør at funnene ikke kan generaliseres, 	viser
undersøkelsen 	interessante funn og tendenser blant respondentene som 	bekrefter mønstre og funn fra
andre undersøkelser	.
Vi vil nå oppsummere noen hovedfunn.

Strukturell rasisme i	 Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	50

• 	Blant 	respondenter som har hatt kontakt med minst én av 	følgende samfunnsarenaer;
helsevesenet, arbeids	- eller boligmarkedet (inkludert leiemarkedet)	, har 43,9 prosent opplevd å bli
diskriminert på bakgrunn av deres etnisitet eller landbakgrunn i minst ett av ti	lfellene.
• 	Av de tre 	samfunnsarenaene	 er det i arbeidsmarkedet de største andelene respondenter
rapporterer å ha opplevd diskriminering, og da særlig i forbindelse med jobbsøking og ansettelser.
Dette harmonere med tidligere empirisk forskning som viser at 	diskriminering av jobbsøkere med
land som signaliserer en annen bakgrunn enn majoriteten innkalles til jobbintervjuer sjeldnere enn
majoriteten (Larsen & Di Stasio, 2019; Di Stasio & Larsen, 2020). Færre opplever å bli
forskjellsbehandlet når de først er i	 jobb.
• 	Etterfulgt av diskriminering i ansettelser, er diskriminering i forbindelse med leie av bolig den nest
vanligste opplevelsen blant respondentene i utvalget vårt. Om	 lag en tredjedel har opplevd
vansker med å leie bolig, på grunn av sin etnisitet el	ler landbakgrunn.
• 	Vi finner ingen tydelige tegn til kjønnsforskjeller i opplevelser av diskriminering. Kvinner
rapporterer i noe større grad å oppleve diskriminering på grunn av sin etnisitet eller landbakgrunn,
men forskjellene er små, og lite pålitelige 	tatt utvalgets størrelse i betraktning.
• 	Opplevelser av forskjellsbehandling og diskriminering ser ikke ut til å være tydelig konsentrert
blant enkelte grupper når det gjelder alder, utdanning, botid i Norge eller landbakgrunn
(kategorisert som Europa elle	r utenfor Europa). På grunn av den begrensede representativiteten
og størrelsen til utvalget, vil vi ikke konkludere sterkt basert på disse funnene. Likevel kan det
tolkes som at opplevelser av diskriminering 	– og strukturell eller systemisk rasisme 	– er
opplevelser som ikke bare 	opplev	es av bestemte grupper, men i så måte 	gjelder uavhengig av
landbakgrunn	, botid, alder og kjønn	.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	51

5	 	Registrert hatkriminalitet i 	Vest
politidistrikt	 2015	-2020: en
statusoversikt
Kapittelet er utarbeidet av Sindre Bangstad, KIFO og er basert på et forskningsnotat, Registrert
hatkriminalitet i Vest 	politidistrikt 2015	-2020. En statusoversikt	24, som er levert oppdragsgiver tidligere
i prosjektet.
I de to foregående 	kapitlene	 undersø	kte vi med ulike tilnærminger personer med minoritets	- og/eller
innvandrerbakgrunn i Bergen sine opplevelser og erfaringer med forskjellsbehandling, diskriminering og
rasisme. I dette kapitlet har vi analysert uttrekk fra registerdata fra politiet som vise	r registrert
hatkriminalitet i Vest 	politidistrikt	. Bergen er den største byen i politidistriktet, og de fleste
hatkrimregistreringene som inngår i statistikken skriver seg også fra Bergen.
5.1	 	Generelt om hatkriminalitet
Det finnes «ingen offisiell eller for	mell definisjon av hatkriminalitet» (Oslo 	politidistrikt 2015: 7). 	Med
hatkriminalitet sikter vi generelt til «straffbare handlinger som er helt eller delvis motivert av negative
holdninger knyttet til en persons faktiske eller oppfattede hudfarge, etnisit	et, religion, seksuelle
orientering og/eller nedsatte funksjonsevne» (Elden 2019). For denne studiens formål er det her verdt
å bemerke at spørsmålet om en person, institusjon eller en gruppes eventuelle motivasjoner med en
bestemt praksis er av mindre bet	ydning når vi studerer et fenomen som strukturell rasisme. Det er
imidlertid ikke et krav i strafferettslig forstand at man beviser rasistisk eller hatefull motivasjon for at
noen skal kunne dømmes som hatkriminalitet	 (Oslo 	politidistrikt 2015)	. Selve 	begrepet hatkriminalitet
kan imidlertid tidvis stå i et potensielt ambivalent forhold til et begrep om strukturell rasisme, som i tråd
med det vi har understreket i forskningsnotatet om strukturell rasisme som inngår i denne studien	,
nettopp innebærer et a	nalytisk og metodologisk forsøk på å distansere seg fra et historisk begrep om
rasisme som reduserer fenomenet til et spørsmål om individuelle holdninger. Når vi finner det verdt å
nevne dette innledningsvis, er det fordi nettopp den satsningen på hatkrimi	nalitet som vi har sett i
Norge på nasjonal, regionalt og lokalt nivå det siste tiåret ut ifra en kritisk synsvinkel også kan betraktes
som en utvikling som innebærer en styrking av en individualiserende og holdningsbasert tilnærming til
hele problemkomple	kset som er knyttet til rasisme og diskriminering.	25 Norsk rettspraksis på feltet
indikerer da også at det i overveiende grad er enkeltindivider som blir stilt til ansvar for hatkriminalitet,

24 I arbeidet med denne rapporten har bidrag i form av svar på spørsmål og uttak av relevant statistikk fra Politioverbetjent og
Radikaliseringskontakt Pål Tore Haga ved Fel	les Enhet For Forebygging ved Vest Politidistrikt Avd. Bergen Sentrum vært av
uvurderlig betydning for forfatteren. Jeg vil også takke seniorrådgiver Ingjerd Hansen ved Oslo Politidistrikt for utførlige
kommentarer til rapporten. KIFOs Ånund Brottveit og V	ista Analyse AS’ Lise B. Grung takkes for kritisk gjennomgang av
rapporten.
25 For en mer fundamental og overordnet kritikk av kriminalisering som en form for avpolitisering på internasjonalt nivå, se
Mamdani (2020).

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	52

og da for enkeltstående lovovertredelser, mens samfunnsmessige o	g politiske aktører, spesielt på den
ytre høyresiden, som lenge og systematisk har arbeidet for å fremme og å alminneliggjøre rasisme, bare
unntaksvis blir stilt til ansvar. 	26 Den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen (2020	-2022) har
som del av si	tt mandat også å utrede 	eventuelle	 endringer av 	straffeloven 	§ 185 om hatefulle ytringer i
lys av Grunnloven 	§ 100 om ytringsfrihet.
Det er i særlig grad 	straffeloven	 § 185 om hatefulle ytringer, 	straffeloven	 § 186, og 	straffeloven	 § 77 (i)
om diskr	iminering hvor hatefulle eller diskriminerende handlinger fremstår som essensielt. Straffeloven
§ 185 og dens forløper 	– straffeloven § 135 a, som ble innført i 1970 som en følge av at den norske stat
ratifiserte FNs 	konvensjon mot 	rasediskriminering	 (, IC	ERD ) (1965) i 1970	27 – har på folkemunne ofte
vært omtalt som ‘rasismeparagrafen’ i norsk straffelov. Dette er imidlertid et både upresist og ukorrekt
begrep, gitt at straffebestemmelsen er rettet mot hatefulle og diskriminerende ytringer i en langt vider	e
forstand enn rasisme som sådan, og etter hvert også har kommet til å inkludere hatefulle og
diskriminerende ytringer basert på offerets seksuelle orientering, psykiske eller fysiske funksjonsevne,
kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk og religion. Det er verdt å	 understreke at norske straffebestemmelser
mot hatytringer like siden 1970 har hatt et snevrere anvendelsesområde enn det som følger av
formuleringene i FNs 	konvensjon mot 	rasediskriminering	 av 1965	. Det	 fremgår	, som blant andre
Nystuen (1991: 120) har påp	ekt	, av konvensjonens artikkel 4 (a) at «all spredning av ideer om
raseoverlegenhet eller rasehat og all tilskyndelse til rasediskriminering» skal erklæres som en straffbar
handling av stater som har ratifisert konvensjonen. Samtidig er en del av diskrimin	eringsgrunnlagene
som er nevnt i 	straffeloven	 § 185 grunnlag som ikke inngår i, eller følger direkte av FNs 	konvensjon mot
rasediskriminering 	(1965). Blant annet gjelder dette diskrimineringsgrunnlagene religion, seksuell
orientering, kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk og psykisk eller fysisk funksjonsevne. I norsk rettspraksis
under 	straffeloven	 § 135 a og senere 	straffeloven	 § 185 har det imidlerti	d hele tiden foreligget et såkalt
offentlighetskrav	 og dessuten et krav om at ytringen må ramme 	en bestemt person eller en gruppe av
personer	 for faktisk å være straffbar. Hva som i juridisk forstand skal betraktes som 	offentlig 	fremgår av
straffeloven	 § 1	0.
5.1.1	 	§ 10.	 Offentlig sted og offentlig handling
Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.
En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kun	ne
iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen
også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer	.28
Her er det imidlertid verdt å bemerke 	at den juridiske terskelen for å betrakte en ytring som 	offentlig
ble senket som en følge av endringene av 	straffeloven § 135 	a som ble innført av Stortinget i lys av
innstillingen fra det regjeringsoppnevnte Holgersen	-utvalget (Holgersen 2002) i 2005. Det	 betyr i praksis

26 I nyere tid kan dette illustreres v	ed at det så vidt vites etter at den nye s	traffeloven	s reviderte § 185 Om hatytringer trådte
i kraft i 2015, bare finnes ett eksempel på at organiserte miljøer som arbeider for å fremme og å alminneliggjøre muslimhat
i Norge er stilt rettslig ansvarlig und	er straffelovsbestemmelsen. Det skjedde da lederen for den ytterliggående og
muslimfiendtlige organisasjonen SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge), Lars Thorsen, i november 2019 ble dømt for
overtredelser av § 185 i Oslo tingrett.
27 Straffeloven § 135 (a	) hadde i sin tur en forløper i 	straffeloven § 135, annet ledd, som først ble innført i 1961. Bakgrunnen
for at lovgivning mot rasistiske ytringer først ble innført i Norge i 1961 var den såkalte hakekorsepidemien i 1959	–60, som
var en bølge av antisemitti	ske handlinger som 	startet	 i det daværende Vest	-Tyskland og der var utført av tyske
høyreekstremister. Bølgen spredte seg imidlertid til en rekke vestlige land, inkludert USA, Canada, Sør	-Afrika, Latin	-
Amerika, Australia og Norge (se Simonsen, under utgive	lse).
28 Endret ved	 lov 19 juni 2015 nr. 65	.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	53

at det nå kreves et mindre antall tilhørere for å betrakte en hatefull ytring som offentlig fremsatt enn
før.
Bakgrunnen for 	endringen 	var blant annet at de tre personene som i 2002 ble dømt for å ha forvoldt
den syttenårige indisk	-adopter	te Arve Beheim Karlsens (1981	-1999) død i Sogndal i 1999 i Indre Sogn
Herr	edsrett, ble frifunnet av den samme rettsinstansen for rasistiske ytringer	., med henvisning til at de
rasistiske ytringene de tiltalte over en lengre periode forut for Beheim Karlsen	s død hadde fremsatt
overfor Beheim Karlsen i Naustdal og i Sogndal, kun var fremsatt i nærvær av Beheim Karlsen selv og et
fåtall av hans venner, og at disse følgelig ikke i tilstrekkelig grad var å anse som offentlige. For å
kvalifisere som «offentlig» o	g å kunne være straffbar må imidlertid en hatefull ytring slik det er formulert
i de relevante lovbestemmelsene og gjennom relevant rettspraksis på feltet v	ære egnet til å nå «et
større antall personer.» Det er all grunn til å tro at offentlighetskravet in	nebærer at mange grove
hatefulle og/eller rasistiske ytringer fremsatt i en kontekst som i lovens forstand må betraktes som privat,
men som kan være vel så belastende for de individer som rammes av dem som offentlige ytringer, ikke
rammes av straffebestemm	elsene i 	straffeloven § 185 Om	 hatefulle ytringer	. Et talende eksempel fikk
man i Bergen høsten 2020. Da gikk nemlig Sportsklubben Brann til anmeldelse etter at Brann	-spilleren
Daouda Bamba	 (25), som opprinnelig er fra Elfenbenskysten i Vest	-Afrika, etter 	å ha bommet på et
straffespark i en eliteseriekamp mot Start på Brann Stadion i Bergen tidlig i desember	, mottok et
femtitalls grovt rasistiske meldinger på sin private mobil via SMS (NRK 2020). Gitt at disse meldingene
var sendt privat og anonymt er det imidlertid liten grunn til å tro at de vil kunne føre til noen påtale
under 	straffeloven 	§ 185. Det er imi	dlertid ganske klart at de rasistiske meldingene Bamba mottok
dersom de er blitt kodet riktig av Vest 	politidistrikt	 da anmeldelsen ble mottatt, vil kunne rammes av
straffeloven § 266 om ‘hensynsløs, plagsom’ atferd.
Selv om lovgiver (altså Stortinget) alt	 ved lovendringen av 	straffeloven	 § 135 a i 2005 gjorde det klart at
en ytring skulle være å anse som offentlig uansett hvor eller hvordan den er fremsatt så lenge den er
fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå «et større antall personer» (Oslo 	politidistrikt 2015: 31),
var det interessant nok ikke før 2013 at ytringer publisert på internett ble omfattet av norske
straffebestemmelser mot hatefulle og diskriminerende ytringer. For i 2012 frifant Høyesterett en
Bergens	-basert blogger for oppfordring e	ller tilskyndelse til eller forherligelse av straffbare handlinger
under 	straffeloven	 § 140 med henvisning til at ytringen ikke kunne anses som å ha vært offentlig all den
stund den var fremsatt på internett. 	29 Det kan imidlertid være hatkriminalitet selv	 om den ikke omfattes
av 	straffeloven	 § 185 kommer på grunn av offentlighetskravet. Ytringer kan like fullt forstås som
hatkriminalitet og rammes for eksempel av 	straffeloven	 § 266 om ‘plagsom, hensynsløs atferd’ og
straffeloven	 § 263 om trusler.
5.1.2	 	§ 185.	 Hatefulle ytringer
“Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem
en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres
nærvær 	forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf.
annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

29 Saken angikk en mannlig student fra Bergen som på sin internett	-blogg hadde oppfordret til drap på polititjenestemenn på
Torgalmenningen i Bergen, og som på det grunnlag hadde blitt siktet med henvisning til s	traffeloven 	§ 140, og som først
hadde blitt do	mfelt for forholdet i Nordhordaland 	tingrett. 	https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr	-2012	-1554	-
u

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	54

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat,
forfølgel	se eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:	30
• 	(a) 	hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
• 	(b) 	religion eller livssyn
• 	(c) 	seksuelle	 orientering,
• 	(d) 	kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
• 	(e) 	nedsatte funksjonsevne.	”
5.1.3	 	§ 	186.	 Diskriminering
“Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet
nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens	31
• 	(a) 	hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
• 	(b)	religion og 	livssyn
• 	(c) seksuelle 	orientering,
• 	(d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
• 	nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging
På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentl	ig forestilling,
oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.	”
Selv om det fremgår av begge straffebestemmelsene at medvirkning også kan være straffbart, hører det
i henhold til eksisterende norsk rettspraksis med til de absolutte	 unntakene at medvirkning blir straffet.
Det har heller ikke forekommet i norsk rettspraksis etter at lovbestemmelsen om at symboler også skulle
være å anse som ytringer i henhold til 	straffeloven	 ble inntatt i 	straffeloven	 § 135 a	– som var forløperen
til 	straffeloven	 § 185 om hatefulle ytringer 	– i 2005 	– at noen er blitt straffet for offentlig bruk av
rasistiske symboler i Norge. Den manglende anvendelse av denne straffebestemmelsen fra norsk
påtalemakt og norske domstolers side har da også blitt møtt med	 offentlig kritikk (Bangstad mfl. 2020a).
Det har også ofte vært anført som en kritikk av 	straffeloven	 § 185 at den åpner for kriminalisering av
religions	- eller islam	-kritiske ytringer som kan anses som både legitime og nødvendige i et liberalt og
demokra	tisk samfunn. Det har også vært hevdet at straffebestemmelsen er en arv fra internasjonale
konvensjoner som ble initiert av totalitære stater i den tidligere kommunistiske Østblokken (se Bangstad
og Kohn 2016 for en tilbakevisning).
Til det første er det 	det å si at Høyesterett alt i den såkalte Vivi Krogh	-dommen fra 1981 fastslo at det
var minoritetsindivider, og ikke deres trosoverbevisninger, som var å anse som beskyttet av 	straffeloven
§ 135 a. Norske rettsinstanser har så vidt det kan bringes i erfari	ng i alle år etter denne dommen har
forholdt seg til denne presedensen. En ytterligere understrekning av at det faktisk forholder seg slik får
vi fra lovgivers side også i og med Stortingets avskaffelse av den såkalte blasfemi	-paragrafen (tidligere
straffe	loven	 § 142) i 2015. Til det andre er det det å si at det sentrale historiske bakteppet for FNs
konvensjon om 	rasediskriminering	 fra 1965 ikke er å finne i den kommunistiske Østblokken	, m	en

30 Tilføyd ved	 lov 7 mars 2008 nr. 4	, endret ved	 lov 19 juni 2009 nr. 74	. Endres	 ved lov	 4 des 2020 nr. 135	 (ik r. 1 jan 2021 iflg. res.	 4 des 220 nr. 2592	).
30 Tilføyd ved	 lov 7 mars 2008 nr. 4	. Endres	 ved lov	 4 des 2020 nr. 135	 (ikr. 1 j	an 2021 iflg. res.	 4 des 2020 nr. 2592	).

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	55

derimot i fremveksten av en blokk bestående av avkoloniserte afri	kanske og asiatiske stater, den såkalte
Bandung	-blokken, som på 1950	- og 1960	-tallet ønsket å bruke FN	-systemet for å fremme anti	-
kolonialisme og anti	-rasisme. Blokkens initiativer på dette feltet rettet seg ikke minst mot det rasistiske
apartheidregimet i	 Sør	-Afrika (1948	–1994) (Sikkink 2018).
Det er i tillegg ulike andre straffebestemmelser hvor hatefull eller diskriminerende motivasjon er tillagt
rettslig betydning. Blant disse er 	straffeloven	 § 174 om tortur, 	straffeloven	 § 264 om grove t	rusler,
straffeloven	 § 272 om grov kroppskrenkelse, 	straffeloven	 § 274 om grov kroppsskade og 	straffeloven	 §
352 om grovt skadeverk (Oslo 	politidistrikt 2015: 8). Kriminalitet med hatefullt eller diskriminerende
motiv kan i henhold til 	straffeloven	 § 77 også være straffeskjerpende i andre straffesaker. Mest kjent i
denne sammenhengen er sannsynligvis det nynazistiske drapet på femtenårige Be	njamin Hermansen
på Åsbråten på Holmlia den 26. januar 2001 (Bangstad 2020b). I rettsaken som fulgte ble de tre norske
nynazistene som ble dømt for drap og/eller medvirkning til drapet på Hermansen også idømt en
straffeskjerping fordi drapet ble vurdert av	 to rettsinstanser som å være rasistisk motivert. Gitt at
terskelen for strafferettslig påtale i hatkrimsaker, og da spesielt i saker knyttet til hatytringer, er relativt
høy, er det et svært begrenset antall hatkrimtilfeller som ender opp med påtale, og s	elvsagt et enda
mer begrenset antall hatkrimtilfeller som fører til fellende dom. I enkelte saker anvendes fortsatt
forelegg som reaksjon på overtredelser av 	straffeloven	 § 185 om hatefulle ytringer.
5.2	 	Utbredelse og fenomenforståelse
Riksadvokaten har helt t	ilbake til 2002, og senest i Prioriteringsrundskriv nr. 1 2020	, pålagt politiet å
prioritere hatkriminalitet uavhengig av alvorlighetsgrad. I Riksadvokatens første rundskriv om dette i
2002, som hadde bakgrunn i det nynazistiske og rasistiske drapet på Ben	jamin Hermansen på Holmlia i
2001, ble det understreket at «rasismesaker» skulle prioriteres. Selve begrepet hatkriminalitet er i seg
selv ganske nytt også i en norsk sammenheng, og det er først i 2010 at begrepet tas i bruk i
Riksadvokatens rundskriv. De	t er imidlertid rimelig å tolke dette inn i kontekst av den senere
understrekningen av betydningen av 	satsing	 på hatkriminalitet. Bakgrunnen for Riksadvokatens
særskilte understrekning av at hatkriminalitet skal prioriteres er at det er en form for krimina	litet som
rammer både den fornærmede direkte og den bredere gruppen fornærmede tilhører eller antas å
tilhøre (Vest Politidistrikt 2020a: 1). Fra den etter hvert omfattende faglitteraturen på hatefulle ytringer
og annen hatkriminalitet vet vi da også at de	nne typen kriminalitet kan medføre både psykisk og fysisk
uhelse og å begrense minoriteters evne og vilje til å utøve sentrale demokratiske rettigheter, så som
ytringsfrihet og deltakelse i det sivile samfunn (Waldron 2012; Nilsen 2014). Norsk statistikk b	ekrefter
at personer med innvandrerbakgrunn er langt mer utsatte for hatkriminalitet enn personer uten slik
bakgrunn (Bufdir 2020). Det er naturlig å se Riksadvokatens understrekning av behovet for å prioritere
dette saksfeltet i 2002 som et uttrykk for de	n oppmerksomhet temaet fikk mot bakteppet av det nevnte
rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Temaet ble også viet betydelig offentlig
oppmerksomhet etter Anders Behring Breiviks terrorangrep på Regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs
somm	erleir på Utøya den 22. juli 2011, som blant annet var motivert av hat mot muslimer og
innvandrere, og Breiviks langvarige eksponering for høyreekstreme og såkalt kontra	-jihadistisk
tankegods på internett i årene som ledet opp til terrorangrepene.
Den første personen i norsk historie som ble domfelt på grunn av hatefulle ytringer var Olav Hoaas (1936
-), en universitetsutdannet norsk lektor i historie med klare nazisympatier som hadde fremsatt rasistiske
og antisemittiske uttalelser i et intervju me	d VG i 1975 (Simonsen 2020). Det er imidlertid verdt å
understreke at norsk rettspraksis knyttet til hatefulle ytringer like siden da har vært nokså begrenset,

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	56

og at terskelen for både påtale og domfellelse for alle praktiske formål må anses som relativt h	øy. Særlig
var dette tilfellet i perioden 1970	-2012. Bangstad (2012: 500) viser eksempelvis til at det er dokumentert
at kun syv personer ble tiltalt med henvisning til 	straffeloven § 135	 om hatytringer i perioden 1977 til
2001, og at seks av disse ble dom	felt for forholdene. Mye tyder også på at politiets evne og vilje til å
prioritere saker anmeldt med henvisning til 	straffeloven	 § 135 a i perioden 1977 til 2001 var svært
begrenset.
I en gjennomgang av 130 saker under 	straffeloven	 § 135 a i 2001 fant Rik	sadvokaten at i om lag
halvparten av disse sakene hadde politiets etterforskning vært inadekvat (Bangstad 2012: 500). Samtidig
har rettspraksis under straffelovsbestemmelsene knyttet til hatefulle og diskriminerende ytringer i
høyere rettsinstanser i Norge	 tidvis stått i et svært konfliktfylt forhold til norske myndigheters
konvensjonsforpliktelser under FNs 	rasediskrimineringskonvensjon	 1965 og FNs 	konvensjon	 om 	sivile
og 	politiske 	rettigheter	 (UN ICCPR) (1976). I kraft av 	menneskerettsloven	 som ble vedtat	t av Stortinget
i 1999 skal disse ha presedens over norsk lov i tilfeller av direkte konflikt.
Det mest talende eksempelet på dette er den såkalte Sjølie	-dommen i norsk Høyesterett i 2002, der 	en
delt norsk Høyesterett endte opp med å frifinne den norske n	ynazisten og Boot Boys	-lederen Terje Sjølie
for klart og utvetydig rasistiske og antisemittiske ytringer han hadde fremsatt under en nynazistisk
minnemarsj for nazilederen Rudolf Hess i Askim i 2000. Begrunnelsen var at Sjølies ytringer var å anse
som «pol	itiske,» og derfor å anse som vernet i henhold til 	Grunnloven	 § 100. Sjølie	-dommen førte til at
norske myndigheter i 2005 fikk flengende kritikk fra FNs 	rasediskrimineringskommisjon	 i Genève	 i Sveits,
som i en uttalelse konkluderte med at norske myndighete	r med dette hadde brutt sine
konvensjonsforpliktelser under FNs 	rasediskrimineringskonvensjon	 1965, artikkel 4 og 6 (Kohn og
Bangstad 2012).
Sjølie	-dommen kan i kraft av senere avgjørelser i saker under 	straffeloven § 135 a og dens etterfølger
Straffelove	n § 185 i Høyesterett ikke lenger anses å ha presedensvirkninger. Mye tyder på at den av
dagens høyesterettsdommere anses som et tilbakelagt kapittel, selv om dommere i lavere norske
rettsinstanser til stadighet og problematisk nok synes å henvise aktivt t	il den i saker som angår
straffeloven § 185.	32	 Helt siden Høyesteretts frifinnelse av Sjølie i 2002 har internasjonale
overvåkningsorganer som FNs Rasediskrimineringskommisjon i 	Genève	 og Europarådets Kommisjon
Mot Rasisme og Intolerance (ECRI) gjentatte g	anger rettet kritikk mot norske myndigheter for
manglende oppfølgning og prioritering av tiltak mot rasisme og diskriminering.	33
De høyreekstreme terrorangrepene på Regjeringskvartalet og på AUFs sommerleir på Utøya den 22. juli
2011 (Bangstad 2014) resul	terte blant annet i en offentlig debatt om høyreekstremisme, muslimhat,
rasisme og hatytringer (Bangstad og Vetlesen 2011). Fra norske myndigheters side utløste de
høyreekstreme terrorangrepene et sterkere fokus på og innsats mot hatytringer og hatkriminal	itet både
nasjonalt og internasjonalt. Denne innsatsen, som ble initiert av Stoltenberg II	-regjeringen i 2011, har
vært videreført av både Solberg I	- og Solberg II	-regjeringen. Dette har blant annet 	medført	 en økt

32 Agder Lagmannsretts frifinnelse av tre lokale nynazister i den såkalte hakekorsdommen fra 2020 refererer eksempelvis
utførlig til Høyesteretts frifinnelse av Sjølie i 2002.
33 For dette, se for eksempel ECRIs konklusjoner vedr. Norge i den 4. rapporterin	gsrunden i 2012: 	https://rm.coe.int/interim	-
follow	-up-conclusions	-on-norway	-4th	-monitoring	-cycle/16808b5989	 og ICERDs konklusjoner vedr. Norge i den 	23. og
24.rapporteringsrunden i 2019:
https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=	CERD%2fC%2fNOR%2fCO%2f21
-22&Lang=en

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	57

prioritering av hatkriminalitet og hatytri	nger i langt de fleste politidistrikt landet over, økte bevilgninger
til forskning på temaet, innføring av obligatorisk årlig opplæring på temaet, og innføring av et særskilt
studium i hatkriminalitet ved Politihøgskolen (PHS) i Oslo (STRASAK	-rapporten 201	9: 41).
Politidirektoratet (POD) i Oslo har også utarbeidet en egen veileder om registrering av hatkriminalitet
som i 2018 ble distribuert til samtlige politidistrikt (STRASAK 2019: 41). Ikke minst har Oslo Politidistrikt
som det første politidistriktet i 	Norge noensinne etablert en dedikert hatkrimenhet. Denne enheten har
vært operativ siden 2013, og har vært sterkt medvirkende til økningen i anmeldt og registrert
hatkriminalitet, ikke bare i Oslo politidistrikt, men i nesten samtlige politidistrikt landet	 over siden den
gang. Hatkrimenheten ved Oslo 	politidistrikt	, som har hatt en nøkkelrolle også i opplæring på feltet i
andre norske politidistrikt, har også bidratt til at antallet påtaler og domfellelser for hatkriminalitet har
økt betydelig siden 2013.
Hatkriminalitet spesifikt rettet mot personer med antatt eller reell muslimsk bakgrunn resulterte før
2013 ytterst sjeldent i tiltale. Spesielt hva angår hatkriminalitet rettet mot muslimer har det i ulike
politidistrikt landet over vært en utvikling der an	tallet anmeldte og registrerte forhold, og også påtale
og domfellelser	, har økt markant. Det er viktig å understreke at når antallet registrerte forhold øker, så
må det i utgangspunktet betraktes som uttrykk for en positiv utvikling	. Økt	 antall registreringer
reflekterer	 vel så mye en økt villighet til å anmelde straffbare forhold fra berørte minoriteters side som
at antallet faktiske forhold der ute har økt	. En annen sentral faktor som vil påvirke antallet
hatkrimregistreringer er lokale	 politidistrikters grad av 	 kompetanse på oppdagelse og registrering av
hatkriminalitet	.
Villigheten til å anmelde straffbar hatkriminalitet vil til enhver tid også være en funksjon av:
• 	relevant kunnskap eller bevissthet om straffebestemmelser knyttet til	 hatkriminalitet og
• 	tillit til politi og påtalemyndigheter.
Følgelig er det også grunn til å understreke at i politidistrikt hvor man de siste årene har sett en nedgang
i registrert hatkriminalitet etter alt å dømme står overfor en totalt sett negativ utvi	kling	, der villigheten
til å anmelde er redusert som en følge av redusert eller sviktende tillit til politi og påtalemyndigheter. 	34
Det kan imidlertid også skyldes manglende kompetanse på registrering i det aktuelle politidistriktet. I
2018 ble antisemitt	isme skilt ut som et eget hatmotiv i politiets straffesakssystem. Som en følge av
regjeringens	 handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer fra 2020 (	Regjeringen	 2020) vil
muslimhat i 2021 bli innført som særskilt hatmotiv i politiets straffesak	sregister (	Regjeringen	 2020: 40).

34 I perioden 2018 til 2020 er det kun to politidistrikt i Norge hvor registrert hatkriminalitet har gått ned. De to politidistr	iktene
det her er snakk om er Agder og Troms politidistrikt. Forfatteren av dette notatet (B	angstad) har på grunnlag av langvarig
erfaring med etnografisk forskning på etterspillet etter den ytterliggående anti	-muslimske organisasjonen SIAN eller Stopp
Islamiseringen av Norge sin Koranbrenning på Domkirketorget 16. november 2019 klare empiriske h	oldepunkter som peker
i retning av manglende tillit til lokalt politi fra berørte muslimske gruppers side, etter at Agder Politidistrikt ved flere
anledninger har henlagt anmeldelser mot SIAN	-profiler som «intet straffbart forhold.»

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	58

5.3	 	Hatkriminalitet og tilliten til politiet
Ifølge Politiets Innbyggerundersøkelse 2019 (Kantar 2019) 	hadde	 2 % av de spurte i et nasjonalt og
representativt utvalg opplevd hatkriminalitet 	i 2018 	(Kantar 2019: 31). Befolkning	ens generelle tillit til
politiets evne til å håndtere hatkriminalitet på en god måte er også lav sammenliknet med tilliten til
politiet fra befolkningen i andre saker: bare 4 av 10 mener politiet håndterer hatkriminalitet på en god
måte (Kantar 2019: i). 	Vi har ikke sikre tall på graden av tillit til politiets evne til å håndtere hatkriminalitet
på en god måte blant de deler av den norske 	befolkning	en	 som har innvandrer	- eller minoritetsbakgrunn,
men det fremstår som nokså sannsynlig at tilliten til politi	et på dette feltet er lavere i denne delen av
befolkningen enn i befolkningen som helhet. Videre har ofre for hatkriminalitet særlig lav tillit til politiet
(Kantar 2019: 5). Det lar seg ikke utlede av disse tallene hvilken andel av de som har opplevd å væ	re
offer for hatkriminalitet som faktisk har anmeldt hatkrimforholdene, og vi kan derfor ikke konkludere
med sikkerhet i hvilken grad det er deres eventuelle kontakt med politiet som forklarer deres lave tillit
til politiet på dette feltet. Det man imidler	tid kan fastslå med stor grad av sikkerhet er at tilliten til
politiets 	arbeid	 i hatkrimsaker også avhenger av hatkrimofres faktiske opplevelser i kontakt med politiet.
Hatkrimsaker vil fra politiets side ofte bli henlagt med henvisning til at gjerningsper	sonen/e er ukjent/e,
etter bevisets stilling eller fordi det etter politiets vurdering ikke dreier seg om et straffbart forhold.
Men det er opplagt at måten personer som velger å anmelde hatkriminalitet blir møtt på av lokalt politi,
måten deres sak følges	 opp	 på	 og formen 	på	 politiets tilbakemelding på utfallet av saken er av stor
betydning. I øvrige deler av denne studien har vi også intervjuet personer som enten selv har anmeldt
hatkriminalitet eller som har bistått med å anmelde hatkriminalitet begått 	på offentlig sted i Bergen
sentrum. I et tilfelle fortalte informanten om en positiv og imøtekommende holdning fra politibetjenten
som mottok anmeldelsen	. Men informanten var også frustrert over at 	saken etter få dager ble henlagt,
og	 det	 tilsynelatende ut	en at politiet hadde gjort noen forsøk på å klarlegge hendelsesforløpet eller å
identifisere gjerningspersonen ut 	ifra	 bildemateriale innlevert sammen med anmeldelsen.
Informanten opplevde det også som provoserende at henleggelsen kun ble meddelt gjennom t	ilsendt
brev med et standardformular. I et annet tilfelle var en informant som hadde bistått LHBT	-personer med
minoritetsbakgrunn med en anmeldelse etter et voldelig overfall på offentlig sted i Bergen 	sentrum
frustrert som en følge av at saken var blitt h	enlagt, selv om det også var levert bildebevis med
anmeldelsen. Liten tillit til politiet er da også blant de tre viktigste grunnene som oppgis når folk oppgir
at de aktivt har latt være å anmelde hatkriminalitet (Kantar 2019: 34)
Uansett vil det være 	store og såkalte 	doble 	mørketall med hensyn til hatkriminalitet i ethvert norsk
politidistrikt. Det er selvsagt også tilfelle i Vest 	politidistrikt. Med doble mørketall siktes det til at det er
mange saker på dette feltet som av ulike grunner ikke blir anmeldt, og at saker som blir anmeldt ikke
blir registrert som hatkrim, og dermed ikke kommer med på hatkrimstatistikken. Mørketallene er	 etter
alt å dømme særskilt store med hensyn til hatytringer på nett: av 74 registrerte hatkrimsaker i Vest
politidistrikt i 2019 var bare 4 saker knyttet helt eller delvis til internett (Vest 	politidistrikt 2020a: 5).
5.4	 	Hatkrim: det nasjonale bildet
Ifølge	 STRASAK	-rapporten for 2019 ble det i 2019 anmeldt 761 tilfeller av hatmotivert kriminalitet i
Norge. Av disse utgjorde hatefulle ytringer 308 saker, hatmotivert vold 250 saker, og hatmotivert
skadeverk 32 saker. Det ble i 2019 registrert i alt 854 ulike h	atmotiv.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	59

Dette forteller oss at det i en og samme sak kan være flere og sammensatte hatmotiv som rammes av
de aktuelle straffebestemmelsene (STRASAK 2019: 41, 43). Blant de registrerte hatmotivene er
rase/etnisk tilhørighet fortsatt dominerende med 62 pro	sent av sakene, mens 17 prosent av sakene
hadde religion eller antatt religion som hatmotiv, og 14 prosent lesbisk eller homofil orientering
(STRASAK	-rapporten 2019: 43). Det er altså grunn til å anta at den klassiske hudfarge	-rasismen fortsatt
dominerer b	ildet hva angår anmeldt hatkriminalitet i Norge. Økningen i antallet anmeldelser av
hatkriminalitet på nasjonalt plan de siste fem årene har vært betydelig. Økningen fra 2015 til 2019 var
på hele 119,3 prosent (STRASAK	-rapporten 2019: 41), og fra 2018 til	 2019 var økningen på 22,0 prosent
nasjonalt (STRASAK	-rapporten 2019: 41)
5.5	 	Hatkrim i Vest 	politidistrikt
Vest 	politidistrikt	 omfatter 38 kommuner med totalt 593	 450 innbyggere i Vestland fylke. Bergen er med
285	 070 registrerte innbyggere den suverent størs	te byen i fylket, og huser også det administrative
senteret for Vest 	politidistrikt	. Bergen er også den kommunen i Vest 	politidistrikt	 som har desidert flest
innbyggere med innvandringsbakgrunn eller etterkommere etter innvandrere (i reelle tall). Selv om
hatkrimstatistikken vi her legger frem altså omfatter langt flere kommuner enn bare Bergen, er det med
andre ord grunn til å anta at de langt fleste hatkrimregistreringene i Vest 	politidistrikt	 skriver seg fra
nettopp Bergen. Vi har for denne rapportens fo	rmål ikke fått bragt på det rene hvor stor andel av de
registrerte hatkrimtilfellene som har funnet sted i Bergen kommune. Gitt hvordan STRASAK	-statistikken
og lokale politidistrikters statistikk på dette føres har en slik oversikt heller ikke vært tilgjen	gelig i
arbeidet med denne rapporten. Det som imidlertid er klart er at 70 prosent av hatkrimregistreringene
som er omfattet av hatkrimregistreringene i Vest 	politidistrikt	 i 2019 ble registrert i driftsenheten
Bergen, Askøy og Øygarden, eller altså Bergen	 og	 omkringliggende land	- og øykommuner (Vest
Politidistrikt 2020a: 3).
I perioden 2015	-19 har det vært en betydelig økning av antallet registrerte hatkrimsaker i samtlige
politidistrikt 	i Norge 	(STRASAK 2019: 42)	. Vest 	politidistrikt	 er sammen 	med 	Finnmark	 og Møre og
Romsdal 	det politidistriktet som 	har hatt den prosentvis høyeste veksten i 	registrerte	 hatkrimsaker
mellom 2015 og 201	9, 	med en økning	 på 	268,4 prosent i den aktuelle perioden	, if	ølge 	den nasjonale
STRASAK	-rapporten	 fra 2019	. Det reflekt	erer en antallsmessig økning fra 19	 til 70 saker i 	den aktuelle
perioden. Det fremgår også fra STRASAK	-rappo	rten fra 2019 at Vest politidistrikt fra 2018	-19 	med 70.7
prosents økning var	 det politidistriktet som hadde den høyeste prosentvise økningen av
hatkrimregistreringer i landet som helhet (STRASA	K 2019: 42)	 En rapport utarbeidet ved Avsnitt for
strategisk 	analyse	 i Vest politidistrikt	, datert 11. september 2020	, gir imidlertid noe 	annerledes	 tall
basert på uttak av statistikk fra STRASAK. Her er det snakk om 23 anmeldte saker registrert som
hatkriminalitet i Vest 	politidistrikt	 i 2015, og 74 registrerte i 2019	, som 	tilsvarer en økning på 222 prosent
i perioden	 (Vest 	politidistrikt 20	20a: 3). Vi tar for denne rapportens formål derfor utgangspunkt i tallene
fra Vest 	politidistrikt	 i deres rapport fra september 2020, snarere enn tallene for Vest 	politidistrikt	 i den
nasjonale STRASAK	-rapporten for 2019. Ved en gjennomgang av sakene har m	an i Vest 	politidistrikt	 også
funnet at 4 av de totalt 78 anmeldelsene som	 man fant at	 ble levert på hatkriminalitet i Vest 	politidistrikt
i 2019 var feilført eller ikke falt inn under betegnelsen hatkriminalitet. Det opplyses også at man ikke
har utført n	oen tilsvarende gjennomlesning av anmeldte og registrerte hatkrimforhold for perioden
2015 til 2018, og at dette etter alt å dømme innebærer at det kan ha forekommet feilregistreringer i
den aktuelle perioden. Det betyr også at det må utvises en viss forsi	ktighet med sammenlikninger
mellom anmeldt og registrert hatkriminalitet fra år til år i perioden 2015 til 2019 (Vest 	politidistrikt
2020a).

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	60

Det er i perioden 2017 til 2019 at det finner sted en særskilt markant økning i antallet anmeldte og
registrerte h	atkrimtilfeller i Vest 	politidistrikt	. I 2017 var det 29 anmeldte tilfeller av hatkrim i Vest
politidistrikt	, mens 	det 	i 2019 var hele 78 anmeldte forhold (hvorav altså 4 ved nærmere gjennomgang
viste seg å være feilregistreringer). Som Vest 	politidistrikt	 selv bemerker i en omtale av resultatene for
2019 utarbeidet av Avsnitt for 	strategisk analyse	 i februar 2020, lar det seg ikke fastslå om den
betydelige økningen 	av hatkrimregistreringer i Vest politidistrikt	 siden 2015 skyldes bedre rutiner for
registre	ring hos politiet, at flere velger å anmelde lovbruddene, at den faktiske hatkriminaliteten har
øket, eller alle disse årsakene kombinert (Vest 	politidistrikt	 2020b: 6). Det som er utvilsomt	, er imidlertid
at det har vært en betydelig satsning på hatkrimin	alitetsfeltet i Vest 	politidistrikt	 siden 2015. Det er
grunn til å anta at det blant annet er som en følge av nettopp denne satsningen at det har vært en sterk
økning i antallet hatkrimregistreringer i Vest 	politidistrikt	 siden 2015. Denne økningen 	har	 ett	er alt å
dømme fortsatt både i 2019 og i 2020. Sammenliknet med året før (2018) økte antallet registrerte
hatkrimsaker med 82 prosent i 2019. En gjennomgang fra ultimo august 2020 viser også at antallet
registrerte hatkrimsaker hadde økt fra 37 på samme ti	dspunkt i 2019 til 43 i 2020 (Vest Politidistrikt
2020a: Sammendrag	). En foreløpig status 	for	 etterforskningsutfall i 27 hatkrimsaker ved Vest
politidistrikt	 registrert	 i 2020	, rapportert av VG 25.01.2021	, indikerte at bare et mindretall av disse
sakene vil føre til påtale	 (Ording 2021)	. Av 27 saker her er:
• 	 4 henlagt 	mht.	 bevisets stilling
• 	4 er henlagt 	på grunn av	 mangel på opplysninger om gjerningsmannen
• 	3 er henlagt fordi det ikke er bevist et 	straffbart forhold
• 	1 sak er henlagt fordi det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det har skjedd et straffbart
forhold
• 	I 1 	sak	 er det gitt et forelegg
• 	I 13 av sakene har politiet ikke konkludert	.
5.6	 	Hvor i Bergen finner hatkriminaliteten sted?
I Bergen k	nytter over 70 prosent av de registrerte hatkrimtilfellene seg til forhold som fant sted i Bergen
sentrum, og da nærmere bestemt Engen/Torgalmenningen og Torget/Bryggen. Antallet registrerte
hatkrimtilfeller i spesielt innvandrertette sentrumsnære bydeler 	i Bergen som Årstad og Laksevåg er
relativt lave. Bergen 	sentrum er da også et område med mer offentlig ferdsel, og et område med langt
flere utesteder med alkoholservering, forhold vi har grunn til å tro også har betydning for den lokale
forekomsten av ha	tkriminalitet. Hele 70 prosent av de registrerte hatkrimsakene i Vest 	politidistrikt	 i
2019 har funnet sted i tidsrommet mellom kl. 18:00 og 06:00 (Vest 	politidistrikt 2019: 3), hvilket klart
indikerer at det er en sammenheng mellom bruk av rusmidler, ferd	sel på trafikkert offentlig sted og
utøvelse av og eksponering for hatkriminalitet.
5.7	 	Hvem er mest utsatt for hatkriminalitet i Bergen?
Blant relevante diskrimineringsgrunnlag peker mønstrene fra registrert hatkrim i Vest 	politidistrikt	 seg
ikke særskilt ut:	 i Vest 	politidistrikt	, som ellers i landet	, er det langt flest registreringer knyttet til etnisitet
– som også omfatter hudfarge 	– som diskrimineringsgrunnlag. Deretter følger seksuell (det vil si homofil)
orientering og religion. For 2019 var det som nev	nt totalt 74 registrerte hatkrimsaker: i 49 av disse var
etnisitet det sentrale grunnlaget, i 12 av disse homofil orientering, og i 7 av disse religion. Innen

Strukturell rasisme	 i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	61

sistnevnte hatkrimgrunnlag er det	, som ellers i landet	, i særlig grad muslimer som er utsatte so	m ofre
for hatkriminalitet (Vest 	politidistrikt 2020a: 5). 	Hatkrim	-motiver kan endre seg noe fra år til år	: dette
er opplagt også tilfelle i Bergen og i Vest politidistrikt	.
Andelen saker der offerets eller ofrenes religion utgjør grunnlaget for hatkriminaliteten 	er relativt lav	,
med 7 prosent. Til sammenlikning har andelen knyttet til religion de siste årene i Oslo ligget relativt
stabilt på 17 prosent (Oslo 	politidistrikt 202	0: 8). Spesiell grunn til bekymring gir saker der hatkrimofrene
er barn	. Oversikten over hatkriminalitet fra Vest 	politidistrikt	 gir foruroligende empiriske eksempler på
begge typer hatkriminalitet. I en sak ble en trettenårig skoleelev med flyktningbakgru	nn fra Irak
umotivert banket opp av en fjortenårig medelev, mens andre elever bivånte det hele uten å gripe inn. I
et annet tilfelle ble en gutt på ti år kastet ut av en lokal matbutikk av en voksen med beskjed om å
«pakke tingene» sine og å «reise tilbake	 der du kommer fra» (Vest 	politidistrikt 2020a: 5).
5.8	 	Hvem er utøverne av hatkriminalitet?
Hatkrimstatistikken gir oss også et visst grunnlag for å si noe om hvem utøverne av hatkriminalitet i Vest
politidistrikt	 er.	 Blant de 69 mistenkte, siktede eller do	mfelte i hatkrimsaker i 2019 var det 57 menn og
12 kvinner. 28 prosent av disse hadde tidligere forhold knyttet til hatkriminalitet. Gjerningspersonene
var mellom 12 og 78 år på gjerningstidspunktet. 67 av 69 registrerte gjerningspersoner hadde norsk
stats	borgerskap. At det i alt overveiende grad er personer med synlig innvandrings	- eller
minoritetsbakgrunn som rammes av hatkriminalitet bekreftes også at kun 5 av 69 registrerte
gjerningspersoner var registrert som født i et annet land (Vest Politidistrikt 2	020a: 5).
5.9	 	Sluttsatser
Statistikken 	over hatkrimregistreringer 	som vi her har presentert	, gir et klart inntrykk av at Vest
politidistrikt	, og spesielt distriktets medarbeidere ved den sentrale enheten i Bergen Sentrum, har
prioritert arbeidet mot hatkrimi	nalitet, særlig i perioden 2017	-2020	, i tråd med prioriteringslisten i
rundskriv fra Riksadvokaten i Oslo	. At	 den prosentvise	 veksten i hatkrimregistreringer i Vest 	politidistrikt
har vært sterkere enn i samtlige andre politidistrikt i landet med unntak av	 Fin	nmark	 og Møre og
Romsdal	 i perioden 2015	-2020	, indikerer at det er nedlagt et grundig og systematisk arbeid på 	dette
feltet i politidistriktet. Samtidig er det som Vest 	politidistrikt	 selv konkluderer i sine rapporter på
hatkrimfeltet, all mulig grunn 	til å anta at det er store mørketall på feltet, og ikke minst knyttet til
hatkriminalitet på internett. Hvor mange av de registrerte hatkrimsakene i Vest 	politidistrikt	 i 2019 som
var egen	-initierte og basert på internettsøk, det vil si at politiet selv op	pretter sak på grunnlag av aktiv
etterforskning i form av internettsøk, vet vi ikke, men det er grunn til å anta at dette utgjør en begrenset
andel av de totale hatkrimregistreringene. Her synes det med andre ord å være et forbedringspotensial.
Vi finner o	gså grunn til å stille spørsmål knyttet til at andelen saker hvor offeret eller ofrenes religion er
grunnlaget for hatkriminalitet i Vest 	politidistrikt	 er så vidt mye lavere enn i Oslo Politidistrikt. Vi mener
også på grunnlag av informantdata at det kan 	være grunn til å 	stille	 spørsmål om hvorvidt det lokale
politiets rutiner, kompetanse og/eller kapasitet i forhold til etterforskning og ikke minst oppfølging av
tilbakemeldinger til personer som har valgt å anmelde hatkriminalitet er gode nok.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	62

6	 	 Rasi	sme i mediene i Bergen
Kapittelet er 	utarbeidet	 av Lise B.	 Grung, i Vista Analyse	.
I dette kapitlet gir vi et kort innblikk i behandlingen av	 rasisme i det offentlige rom	 slik 	fenomenet
presenteres i medi	a. Gjennomgangen 	fra Bergen 	er 	begrenset	 til perioden 	1. til 	31. 	desember	 2020	. Vi
gir også	 en overordnet 	oversikt over bruken av rasisme i media på nasjonalt nivå	.
Vi deler 	kapittelet inn	 i tre deler	:
• 	Først 	belyse	r vi	 siste 10 års utvikling av frekvensen 	av ordet	 rasisme	 i mediene	 mer 	generelt	.
• 	Deretter ser 	vi på 	bruken av begrepet rasisme i Bergenspressen 	i desember 2020, 	med 	en
utdypende omtale av tre	 mediesaker 	denne perioden
• 	En kort 	oppsummering
Vi har 	valgt 	å se på bruken av ordet	 rasisme	, fordi s	pråk og retorikk	 bidrar til 	å påvirke folks oppfatning
av virkeligheten, og selve virkeligheten. Kort sagt hvordan man snakker om grupper og mennesker
påvirker disse gruppenes liv og samfunnet rundt (Helleland, 2019)	. I en fullstendig analyse av medienes
dekning av fenomen	et rasisme, må flere ord og begreper inkluderes.
6.1	 	Økt bruk av begrepet rasisme i norske medier
Ifølge søkemotoren Retriever ble rasisme nevnt 18	 412	 ganger i norsk media i 2020, i 	motsetning	 til 10
116	 ganger i 2019	 (Arkivanalyse utført i retriever 26.01.	2021).	. Til sammenlikning bl	e ordet rasisme
omtalt i mediene 	7 834 ganger	 i 2011	, som er	 det året 	hvor Utøya massakren fant sted	.
Tabell 	6.1 oppsummerer 	bruken av ordet rasisme i 	norske medier. Frekvensen 	og bruken 	av begrepet
viser at rasisme 	står høyt på	 dagsorden i norske medier	, og at saker som omhandler rasisme 	har hatt
stor o	ppmerksomhet i 2020.
Tabell 	6.1 	Bruk av ordet rasisme i norske medier	 i 2020, 2019 og 2011
Rasisme i mediene	 etter år	 	Antall ganger ordet 	rasisme 	nevnes
2020	 	18 412
2019	 	10 116
2011	 	 7 834
Kilde: 	Arkivsøk i Retriever	, 26.01.21
En ren opptelling 	av 	begrepet rasisme trekker i retning av at rasisme som fenomen har fått økt
oppmerksomhet 	i norske medier 	de siste årene	. Det 	er imidlertid ikke mulig å trekke denne
konklusjonen på grunnlag av 	bruken av 	ku	n ett begrep uten å kontrollere for 	artikler med bruk av 	ord
som fremmedhat	, -frykt, diskriminering 	og andre ord som kan knyttes til rasisme	. Vi kan likevel slå fast
at rasisme som fenom	en har hatt stor oppmerksomhet i norske medier	, både 	i 2019 og 	2020	. Vårt enkle
søk kan 	også 	tyde på 	en økende	 oppmerksomhet om fenomenet	.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	63

Til sammenlikning gjorde 	Retriever	 i 2011 en 	analyse for	 IMDi 	av 	hvordan	 innvandrere fremstilles i
mediene	 (Retriever, 2011). 	 De tar de	r for 	seg frekvensen	 av ulike begreper knyttet t	il innvandring 	i
mediene	. I undersøkelsen er 	diskriminering og rasisme slått sammen og viser 	5445 artikler der disse
ordene brukes 	i per	ioden 1.7.2010 til 1.7.2011	. Andre ord som brukes hyppig i denne perioden	, er
fremmedfrykt	, høyreekstrem, og	 innvandring	. Innvandring/innvandrere 	ble 	eksempelvis	 omtalt i over 9
100 artikler i 33 medier 	i samme periode	. Statsminister Jens Stoltenberg, som var den mest omtalte
personen i norske medier i denne perioden, 	ble 	omtalt 	i nærmere 11.200 artikler	 (Retriever, 2011).
Bruken av begrepene i	nnvandring/innvandrer 	i et medieoppslag	, er langt fra ensbetydende med at
oppsla	get handler 	om 	rasisme	, men 	kan 	i noen tilfelle være relatert til saker av rasistisk karakter	, uten
at rasismebegrepet brukes.
Vel så viktig som å kvantifisere bruken av et begrep	 for å vurdere 	«viktigheten» at 	et 	fenomen i norske
medier, er det å vurdere	 hvem som kommer til ordet, hvordan	, og i hvilke sammenhenger 	et begrep
som beskriver et fenomen brukes. 	Dette har vi forsøkt å belyse	 for Bergensområde gjennom å følge
bruken av begrepet 	rasisme 	en mån	ed 	(desember 2020) 	i Bergenspressen, nærmere bestemt B	ergens
Tidende (BT).
6.2	 	Hvor 	ofte bruker den trykte pressen 	i Bergen 	ordet rasisme	?
Vi 	har	 sett generelt på medieoppslag i pressen	 i Bergen 	som omtaler rasisme i perioden 1. desember	 til
1. januar 2020. 	Vi finner 	24 saker 	der ordet rasisme er brukt i 	denne perioden	. Av disse sakene er det
en stor andel 	(5) 	som handler om internasjonal fotball, hvorav noen 	kan relateres	 til 	Black Lives Matter	-
bevegelsen	 der Premier League	-spillerne marker	te kampen mot rasisme 	ved å 	bytte ut 	egne navn på
spilledraktene med 	Black Lives Matter	 i ligaens 12 første kamper etter koronapausen våren 2020	. Black
Lives Matter	-bevegelsen 	fikk en framvekst	 internasjonalt etter politidrapet på afroamerikanske George
Floyd 25. mai i USA.	 Bevegelsen slo ogs	å inn i den internasjonale idretten	, der 	utøvere 	markerte
antirasistiske	 holdninger 	gjennom å knele i forbindelse med kampstart	 eller andre seremonier 	i
forbindelse med konkurranser. 	Op	pslagene i 	Bergenspressen i desember 2020	 (og tidligere)	, bidrar til å
sette hendelser 	i norsk idrett generelt	, og 	Bergensidretten spesielt, i et større perspektiv	 gjennom å
synliggjøre 	at idrettsutøvere står sammen i kampen mot 	rasistiske fordommer	 på tvers av nasjoner og
idrettsgrener	.
10 av treffene 	dreier se	g om episoder i norsk fotball, hvorav 	6 av treffene konkret handler om e	ń sak,
den såkalte Bamba	-saken (se kapittel 	6.2.2	). Vi finner også en sak fra håndball. 	Rasism	e innenfor idrett,
og da særdeleshet fotball	, kan med dette sies å være gitt stor oppmerksom i Bergenspressen i desember
2020. 	I sakene 	relatert til	 idrett	/fotball	 er det gjennomgående de som utsettes for rasisme og	/eller
idrettsledere	/supportere som tar t	ydelig avstand fra hendelsene 	som 	får oppmerksomhet	, og som
kommer til ordet. 	I enkelte artikler 	kan det også 	spores en 	institusjonell kritikk 	fordi det fra ansvarlig
hold ikke gjøres me	r for 	å forhindre rasisme på idrettsarenaen.
Av andre saker med relevans for Bergen	, finner vi omtale av en mobbesak	 som også inneholder rasisme
(se kapittel 	6.2.1	). Denne saken omtales to ganger i desember 2021, men er bredt omtalt gjennom flere
artikler tidlige	re. 	Også i denne saken kommer den parten som er utsatt for rasisme til ordet	 gjennom
pårørend	e og 	støttespiller	, og 	det reises en tydelig institusjonell krit	ikk 	gjennom pressens behandling av
saken. 	Øvrige saker som 	omhandler rasisme 	i perioden vi har sett på, er av 	mer internasjonal karakter	,
utenriks og kultu	r. Ett 	debattinnlegg	 i perioden handl	er om 	Black face	 debatten i forbindelse med 	at TV	-
serien 	«Nisser over skog og hei	» ble trukket	, med referanse til rasisme, og deretter ble tatt inn igjen.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	64

Saken som sådan har ikke noe med Bergen å gjøre, men viser at Bergenspressen er åpen	, og gir plass til
debatter av nasjonal karakter	 som omhandler rasisme	.
I tillegg til artiklene 	som bruker ordet rasisme	, kan 	det også være	 artikler og temaer som omhandler
rasisme uten at ordet brukes,	 slik vi så i forrige avsnitt. 	Tallene gir dermed 	ku	n en indikasjon på antallet
saker	 der	 rasisme har vært tema	, og 	hvilke arenaer 	pressen 	gir 	oppmerksomhet til ved rasistiske
hendelser. 	Oppslagene	 gir ikke i seg selv grunnlag til å konkludere med at 	strukturell rasisme	 er mer
utbredt i	 fotballen enn på and	re arenaer, men 	temaene som dekkes og frekvensen i dekningen, gi	r oss
et bilde av 	hvilke	 rasistiske hendelser/episoder	 som gis 	offentlig oppmerksomhet	.
Språket som	 brukes i	 mediene kan påvirke ulike gruppers liv	, og bidra til både økt stigmatisering	- og økt
åpenhet. 	Ved at offentlige medier 	gir rasistiske saker og hendelser oppmerksomhet, 	konfronterer
ansvarlige og tar avstand fra hendelsene, 	legges det også et grunnlag for handling	 og en viss grad av
oppreisning f	or de som utsettes for rasisme	.
6.2.1	 	«Jenten ble utsatt for rasisme på skolen. Bergen Kommune gjorde ikke nok for
å stoppe det»
I desember ser 	vi en 	sak om	 rasisme 	fra skoleverket i Bergen omtalt i mediene.
Saken ble 	bl.a.	 omtalt i Bergens Tidende 21. 12. 20	20. 	Det kommer fram at Bergen kommune	 har erkjent
at de ikke klarte å stoppe 	rasisme 	mot	 ei jent	e i skolen	, og har kommet med en beklagelse.
Diskrimineringsnemda har fastslått at Bergen Kommune 	brøt	 loven i denne saken. 	I dekningen av saken
gis blant annet	 Diskrimineringsnemda	 en stemme	 der	 direktør 	Ashan Nishanta	 uttaler følgende	:35
 «Dette er første gang diskrimineringsnemda har konstatert at en kommune har brutt plikten til å
søke å hindre trakassering på bakgrunn av etnisitet i skolen»
Ashan Nishanta (uttalelse i BT 22.12.2020)
Omtalen i mediene beskriver at saken har hatt store konsekvenser for jenta, og at det over tid 	har 	vært
det skolen har omtalt som «samspillsproblemer». Skolen 	mener de har	 fulgt regelverket, og 	at de 	satt	e
i gan	g tiltak for å bedre situasjonen. Det blir påpekt i saken at det ble lagt for mye ansvar på jenta selv,
og at det ikke ble tydeliggjort overfor de andre elevene at trakassering ikke tolereres.
Skoledirektør 	i Bergen kommune, 	Marius Arnason Bøe	, uttaler s	eg i	 samme artikkel. Han bemerket at
han ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker, men viser til at kommunen endre	t en	 veileder mot
mobbing etter 	saken ble kjent	; ved å legge inn presiseringer om diskriminering, og at 	diskriminering	 kan
fremme tilta	k. Likestillings og Diskrimineringsombudet (LDO) 	mener	 at skolen ikke	 har brutt plikten til å
forebygge diskriminering generelt. Men det 	understrekes 	også	 at god forebygging ikke garanterer 	en
god håndtering av enkeltsaker.
Av vedtaket i saken fra Diskrimi	neringsombudet, fremgår det at skolens og hennes foreldres
grunnlagsforståelse av det hun har opplevd, ikke samsvarer. Mens den aktuelle skolen har definert dette
som enkeltstående hendelser med rasistisk tilsnitt fordelt over ulike år, har foreldrene fors	tått det som
et uttrykk for systematisk rasisme. Skolens generelle verktøy for å håndtere mobbing, ser ikke ut til å ha
fungert i forhold til den rasismen eleven opplevd	e. Fra den aktuelle skolens side vises det til at skolen

35 Jenten ble utsatt for rasisme på skolen over flere år. Bergen kommune gjorde ikke nok for å stoppe det. (bt.no)	35.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	65

har gjennomført ulike tiltak. 	Blant annet deltok skolen i det nasjonale prosjektet 	Dembra	36, et nasjonalt
program i regi av Holocaustsenteret om demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, i denne
perioden.
Å belyse	 et tilfelle av	 rasisme i skolen i mediene	, og det 	faktum 	at 	saken	 blir løftet hele veien til
diskrimineringsombudet, 	innebærer 	at debatten knyttet til diskriminering og rasisme blir konkretisert	.
Kommunen	 får også	 en mulighet til å handle	, og det stilles forventninger på institusjonelt nivå om 	bedre
forebygging og håndtering av saker av denne 	art	. At saken omtales i media, 	bidrar også 	til 	en åpenhet
om	 temaet, 	og 	gir 	en	 form for offentlig	 anerkjennelse 	og støtte til 	skoleeleven 	ved at det o	ffentlig slås
fast at det hun ble utsatt for, ikke er akseptabelt	.
6.2.2	 	Rasisme på fotballbanen
SK Brann gikk i BT ut med at de ønsket å anmelde rasismen 	Daouda Bamba	 ble utsatt for etter
straffebommen i 1	-1 kampen mot Start Fotball	37 09. 12.20. Brann	-spiller	en Bamba mottok over 50
hetsende meldinger med rasistisk tilsnitt etter å ha bommet på et straffespark i en viktig eliteseriekamp.
Det er i skrivende stund uklart om forholdet vil medføre påtale. Private meldinger tilfredsstiller i henhold
til norsk rettsp	raksis ikke nødvendigvis offentlighetskravet i 	straffeloven 	§ 185 Om Hat	efulle ytringer	,
men kan rammes av 	straffeloven 	§ 266 om 	hensynsløs	 og plagsom atferd.	38 Det må imidlertid anses som
positivt at SK Brann velger å anmelde dette forholdet, og går ut offentlig med opplysninger om at de har
anmeldt det. Det demonstrerer fra klubbens 	side 	en vilje til å følge opp 	idrettens	 nulltoleranse 	i for	hold
til rasisme.
At 	pressen reagerer tydelig på	 rasisme mot personer som mange unge i Bergen har som forbilder	, kan
bidra til å 	forebygge	 rasisme som problem i fotballen og i idretten	 generelt	. Også blant yngre spillere og
publikum	 kan det ha en effekt at det slås fast at ras	isme 	på idrettsarenaer	 er uakseptabelt	. Når saker
som angår 	hendelser mot Brannspillere også relateres til internasjonale saker 	der utøvere står sammen
med et klart mål om å utrydde rasistiske fordommer, styrkes 	saken.
6.2.3	 	Muhammedkarikaturer på moskeen
Den 30. november 2020 leverte imam 	Badreddine Maizi	 ved Bergen moske inn en anmeldelse til politiet
på bakgrunn av at Muhammed	-karikaturer var hengt opp på moskeen dagen før. I den samme perioden
ble det på flere høyreradikale nettsteder i Norge oppfordret	 til å henge opp Muhammed	-karikaturer på
offentlige steder i ulike deler av landet. Dette i sympati med den 47	-årige franske læreren Samuel Paty
som ble myrdet av en tsetjensk salafi	-jihadist i en forstad til Paris den 16. oktober 2020.
Paty ble myrdet ett	er å ha vist frem noen av de danske Muhammed	-karikaturene fra Jyllands	-Posten i
2005, i forbindelse med undervisning på en fransk skole i en innvandrertett bydel i Paris.
Den 11. desember konkluderte 	Vest politidistrikt	 i Bergen med at saken ble henlagt	 (BT 13.	12	39). Dette
skapte reaksjoner blant medlemmer i moskeen. Til Bergens Tidende henviser politiet selv til at de har

36 Dembra er et prosjekt ved H	L-senteret rettet mot skolen. 	https://dembra.no/no/

39 Politiet henla sak om Mohammed	-karikaturer (bt.no)

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	66

gjort undersøkelser i saken, og mener den konkrete handlingen anses å være en form for religionskritikk
som faller innenfor rammene av y	tringsfrihet. Medias rolle i denne saken har vært å skape debatt og
oppmerksomhet	. I framstillingen av saken	 kommer det også 	fram	 ulike vurderinger av hvor grensene
for ytringsfrihet og diskriminering går.
6.3	 	Oppsummering
Språk og retorikk 	kan i ytterste konsekvens skape	 grunnlag for mer rasisme og diskriminering.	 Ord er
også handlinger (Bangstad og Vetlesen 2011), og hvordan man 	sna	kker om grupper og mennesker
påvirker disse gruppenes liv og samfunnet rundt	 dem	 (Helland, 2019)	40.41
Rasisme, 	slik vi har 	observert, er	 omtalt oftere i mediene i løpet av de siste 10 årene	. Det betyr ikke at
det er et nytt fenomen	 i norske medier	, men at	 det har vært en 	dreining i	 språket	, der vi før 	brukte
innvandring	, høyreekstremis	me	, diskriminering etc.	 bruker vi	 nå 	oftere 	andre begreper som beskriver
andre	 og 	mer sammensatte 	fenomen	: rasisme	- og strukturell rasisme.
Det er lett å knytte d	e siste	 rasismedebattene til Black Lives Matter	-bevegelsen, og til 	demonstrasjonene
i USA der undertrykking gjorde sitt til at opptøyer og demonstrasjoner blusset opp igjen i 2020	. I Norge	,
og i Bergen 	har det dukket opp andre	 debatter	.
Et dypdykk inn i en 	slik kort periode beskriver kun den aktuelle perioden, og vil ikke være representativ
for et generelt syn	 på 	hvordan	 rasisme omtales i medier i Bergen	, eller på omfanget av strukturell
rasisme i byen.	 Det er likevel interessant å se at fotball i Bergen, No	rge og internasjonalt	, er 	de arenaene
der 	pres	sen gir rasisme oppmerksomhet og også tar et klart antirasistisk standpunkt. De mange andre
samfunnsarenaene hvor ras	isme også forekommer, gis i svært mindre grad oppmerksomhet.
Vi lar Marco Elsafadi avslutte denne korte oversikten over dekningen av rasisme i bergenspressen i
desember 2020. 	 Marco Elsafadi	 uttalte seg om den rasistiske hetsen mot 	Daouda Bamba i Brann. Han
er leder for kultur	- og likestillingsministeren	 Abid Raja (	V)s	 utvalg for å bekjempe rasisme i idretten.
Elsafadi mener at 	den økte bevisstheten rundt rasisme har ført til endringer.
 Jeg merker en klar dreining i hva som blir tolerert. Bevisstgjøring og opplæring er det beste våpenet
vi har mot rasisme»
Marco 	Elsafadi, 2020

40Vi har sett hen til metoden k	ritisk diskursanalyse	 , som	 er en metode for å undersøke hvordan språkbruk e	r med på 	å forme
forståelsen av sosiale fenomener som bidrar til å opprettholde maktrelasjoner i samfunnet (Skrede, 2017, Fairclough, 1992)
men likevel valgt en konkret case utforming på kapittelet der vi kan se på rasisme presentert i mediene knyttet ti	l de øvrige
delene i rapporten.
41 Det er flere nyere analyser som er gjort, bl.a. av Alghasi, Eide og Simonsen i boka «Hvem er «vi» nå? En bok om medier og min	oriteter i
Norge	41

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	67

Referanser
Ahmed, A. M., & Hammarstedt, M. (2008). Discrimination in the rental housing market: A field
experiment on the Internet.	 Journal of Urban Economics	, 64	(2), 362	-372.
Alghasi, Sharam, Eide, Elisabeth og Simonsen, Anne Hege (2020). 	Hvem er vi nå? Medier og minoriteter
i Norge.	 Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Anderson, Elijah (2015). ‘The White Space’, 	Sociology of Race and Ethnicity 	1 (1) 2015: 10	-21.
Andersson, Lisa, Jak	obsson, Niklas og Kotsadam, Andreas (2012). 	‘A Field Experiment in Discrimination
in the Norwegian Housing Market’, 	Land Economics 	86 (2): 233	-240.
Arbeids	- og inkluderingsdepartmentet (2002). 	Handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002	-
2006	. Oslo: A	rbeids	- og Inkluderingsdepartmentet. Tilgjengelig på:
https://www.regjeringen.no/contentassets/589aa9f4e14540b5a5a6144aaea7	b518/handlingsplan	-
mot	-rasisme_uu_des	-2019.pdf
Balibar, Etienne og Wallerstein, Immanuel (1991). 	Is There Are «Neo	-racism?» I Balibar, Etienne og
Wallerstein, Immanuel (red.) 	Race, Nation, Class: Ambiguous Identities	. London og New York: Verso.
Bangstad, 	Sindre (2014). 	Anders Breivik And The Rise of Islamophobia	. London og New York: Zed
Books.
Bangstad, Sindre (2016). ‘Islamophobia: What’s in a Name? Analysing the Discourses of 	Stopp
Islamiseringen av Norge 	(Stop The Islamisation of Norway, SIAN)’, 	Journal of Muslims in Europe 	5 (1):
1-25.
Bangstad, Sindre (2017). ‘Rasebegrepets fortid og nåtid	’, Norsk Sosiologisk Tidsskrift 	1 (3): 233	-251.
Bangstad, Sindre (2017). 	Anthropology of Our Times: An Edited Anthology in Public Anthropology	. New
York og London: Palgrave Macmillan.
Bangstad, Sindre (2020). ‘A Boy Named Benjamin’, 	New Frame 	22.07.20. 	Til	gjengelig på:
https://www.newframe.com/long	-read	-a-boy	-named	-benjamin/
Bangstad, Sindre og Døving, Cora Alexa (2015). 	Hva er rasisme	. Oslo: Universitetsforlaget.
Bangstad, Sindre og Vetlesen, Arne J. (2011). ‘Ytringsfrihet og Ytringsansvar’, 	Nytt Norsk Tidsskrift 	28
(4) 334	-336.
Bar	-On, Tamir (2016). 	Where Have All The Fascists Gone? 	London og New York: Routledge.
Barstad, Andreas (2019). ‘Er religiøse innvandrere 	mindre integrert?’, 	SSB Analyse 	22/2019.
Tilgjengelig på: 	https://www.ssb.no/befolkning/artikler	-og	-publikasjoner/er	-religiose	-innvandrere	-
min	dre	-integrert
Barth, Fredrik (red.) (1969). 	Ethnic Groups And Boundaries	. Oslo: Universitetsforlaget.
Bethencourt, Francisco (2013). 	Racisms: From The Crusades to the Twentieth Century	. Princeton, New
Jersey og London, Storbrittannia: Princeton University 	Press.
Bleich, Erik. (2009). ‘Where do Muslims stand on ethno	-racial hierarchies in Britain and France?
Evidence from public opinion surveys, 1988	-2008', 	Patterns of Prejudice 	43 (3	-4): 379	-400.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/0	9 	68

Bonilla	-Silva, Eduardo (2018). 	Racism without racists: Color	-blind racism and the persistence of racial
inequality in America	. 5. utgave. London og New York: Rowman og Littlefield.
Brustad, Jan A. S., Lien, Lars, Rosvoll, Maria, Vogt, Carl Emil (2017). 	Et 	uønsket folk: Utviklingen av en
«sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom 1915	-1956	. Oslo: Cappelen Damm.
Bursell, M. (2014). The multiple burdens of foreign	-named men	—	evidence from a field experiment on
gendered ethnic hiring discrimination in Swede	n. European Sociological Review	, 30	(3), 399	-409.
Bøe, Marianne H. (2019). 	Feminisme i islam	. Oslo: Universitetsforlaget.
Carlsson, M., & Eriksson, S. (2014). Discrimination in the rental market for apartments.	 Journal of
Housing Economics	, 23	, 41	-54.
Colli	ns, Patricia H. (2009). 	Black Feminism: Knowledge, consciousness, and the politics of
empowerment	. London og New York: Routledge Classics.
Combahee River Collective (1982). A Black Feminist Statement. I Hull, Gloria T., Scott, Patricia B., og
Smith, Barbara (red.) 	But Some of Us Are Brave	, 13	-22. Old Westbury, New York: Feminist Press.
Crenshaw, Kimberle (1989). ‘Demarginalizing The Intersect	ion of Race And Sex: A Black Feminist
Critique of Antidiscrimination Doctrine, Feminist Theory and Antiracist Policies’, 	University of Chicago
Legal Forum 	1989: 139	-167.
Davis, Angela Y. (2019) [1981]. 	Women, Race & Class	. London og New York: Penguin Class	ics.
Di Stasio, V., & Larsen, E. N. (2020). The Racialized and Gendered Workplace: Applying an Intersectional
Lens to a Field Experiment on Hiring Discrimination in Five European Labor Markets.	 Social Psychology
Quarterly	, 83	(3), 229	-250.
Eidheim, Harald (	1969). When Ethnic Identity Is A Social Stigma. 	I Barth, Fredrik (red.) 	Ethnic Groups
And Boundaries	. Oslo: Universitetsforlaget.
Elgvin, Olav, Bue, Kristine og Grønningsæter, Arne B. (2014). 	Åpne rom, lukkede rom: LHBT i Etniske
Minoritetsgrupper	. 2. re	viderte utgave. Oslo: FAFO. Tilgjengelig på: 	https://www.fafo.no/zoo	-
publikasjoner/fafo	-rapporter/item/apne	-rom	-lukkede	-rom	-lhbt	-i-etniske	-minoritetsgrupper	-2014
Emberland, Terje og Kott, Matthew (2013). 	Himmlers Norge: nordmenn i det storgermanske prosjekt	.
Oslo: Aschehoug.
Emirbayer, Mustafa og Desmond, Matthew (2015). 	The Racial Order	. Chicago og London: Chicago
University Press.
Eriksen, Trond B., Harket, Håkon og Lorenz, Einhart (2005). 	Jødehat: Antisemittismens historie fra
antikken til i dag	. Oslo: Cappelen Damm.
Fangen, Katrine M. (2001). 	En bok om nynazister	. Oslo: Universitetsforlaget.
Farris, Sara R. (201	7). 	In the Name of Women’s Rights: The Rise of Femonationalism	. Durham og
London: Duke University Press.
Fields, Karen E. og Fields, Barbara J. (2014). 	Racecraft: The Soul of Inequality in American Life	. London
og New York: Verso.
Fredrickson, George M. (	2015). 	Racism: A Short History	. Princeton, New Jersey og London,
Storbritannia: Princeton University Press.
Frøyland, Roar og Gjerustad, Cay (2012). 	Vennskap, utdanning og framtidsplaner: Forskjeller og

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	69

likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn 	i Oslo. 	NOVA	-rapport 5/2012. Oslo: NOVA.
Tilgjengelig på: 	http://nova.no/asset/5568/1/5568_1.pdf
Gressgård, Randi og Harlap, Yael (2014). ‘Spenninger i klasserommet: mikroaggresjon som pedagogisk
utfor	dring’, 	Norsk Pedagogisk Tidsskrift 	37 (3): 23	-33.
Gullestad, Marianne (2005). ‘Normalising racial boundaries. The Norwegian dispute about the term
neger	’, Social Anthropology 	13 (1): 27	-46.
Hall, Stuart (2020). 	Rase, Etnisitet, Nasjon: Et ulykksalig trian	gel	. Oversatt av Inger Sverreson Holmes.
Oslo: Cappelens Upopulære Skrifter/Cappelen Damm.
Helland, Frode (2014). ‘Rasisme uten rasister i Norge’, 	Agora 3	-4 2014.
Helland, Frode	 (2019) 	Rasismens retorikk. Studier i norsk offentlighet.	 Oslo	: Pax forlag	.
Hoffmann, Christhard og Moe, Vibeke (2018). 	Holdninger til jøder og muslimer i Norge:
Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie	. Oslo: HL	-Senteret. Tilgjengelig på:
https://www.hlsenteret.no/aktuelt/publikasjoner/hl	-rapport_29mai	-web	-%282%29.pdf
Holen, 	Øyvind. 	Getto: En historie om norske drabantbyer	. Oslo: Res Publica.
Haav	e, Per (2000). 	Sterilisering av tatere 1934	-1977	: En historisk undersøkelse av lov og praksis 1934	-
1977	. Oslo: Norges Forskningsråd.
Kyllingstad, Jon Røyne (2007). 	Kortskaller og langskaller: fysisk antropologi i Norge og striden om det
nordiske herremenne	sket	. Oslo: Scandinavian Academic Press.
Larsen, E. N., Rogne, A. F., & Birkelund, G. E. (2018). Perfect for the job? Overqualification of immigrants
and their descendants in the Norwegian labor market.	 Social Inclusion	, 6(3), 78	-103.
Larsen, Edvard N. og Di Stasio, Valentina (2019). 	‘Pakistani in the UK and Norway: different contexts,
similar disadvantage: Results from a comparative field experiment on hiring discrimination’, 	Journal of
Ethnic And Migration Studies Online First 	24.06.1	9
Lentin, Alana (2020). 	Why Race Still Matters	. London og New York: Polity Press.
Ljunggren, Jørn og Nordli Hansen, Marianne (red.) (2021). 	Arbeiderklassen	. Oslo: Cappelen Damm.
Lourde, Audre (2007) [1984]. 	Sister Outsider: Essays and Speeches	. New 	York og London: Penguin
Random House.
Løken, Roar (2020). 	De dansk	-norske tropekoloniene: Sukker, krydder, slaver og misjon	. Oslo: Solum
Bokvennen
Mbembe, Achille (2017). 	Critique of Black Reason	. Oversatt fra fransk av Laurent Dubois. 	Durham og
London: Du	ke University Press.
McIntosh, Laurie (2015) ‘Impossible presence: race, nation and the cultural politics of ‘being
Norwegian’, 	Ethnic and Racial Studies 	38 (2): 309	-325.
Meer, Nasar og Modood, Tariq (2009). 	‘Refutations of racism in the ‘Muslim question’	, Patterns of
Prejudice 	43 (3	-4): 335	-354.
Merriam	-Webster (2020). ‘Racism.’ Tilgjengelig på 	https://www.merriam	-
webster.com/dictionary/racism
Midtbøen, Arnfinn H. og Rogstad, Jon (2012). 	Diskrimineringens omfang og årsaker: Etniske

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	70

minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv	. Rapport 1/2012. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning.
Tilgjengelig på: 	https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning	-
xmlui/bitstream/handle/11250/177445/R_2012_1_web.pdf?sequence=3&isAllowed=y
Murji, Karim og Solomos, John (red.) 	(2005). 	Racialization: Studies in Theory And Practice	. Oxford og
New York: Oxford University Press.
Næss, A. (2019). Trust, cultural health capital, and immigrants’ health care integration in
Norway.	 Sociology	, 53	(2), 2	97	-313.
Omi, Michael og Winant, Howard (1994). 	Racial Formation in the United States: From the 1960s to the
1990s	. 2. utgave. New York: Routledge.
Ording, Oda (2021). ‘Cidi bombardert med hatmeldinger fra falske profiler:	 - Hvor mye skal man tåle
før politiet tar ting på alvor’, VG.no 25.01.
Oslopolitiet (2020). 	Hatkriminalitet	: Anmeldt hatkriminalitet 2019	. Oslo: Oslo Politidistrikt. Tilgjengelig
på: 	 https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/oslo/rapporter/anmeldt	-hatkriminalitet	-
oslo/Anmeldt	-hatkriminal	itet	-i-Oslo	-2019
Otterlei, Simen S. (2020). ‘Jenten ble utsatt for rasisme på skolen over flere år. Kommunen gjorde ikke
nok for å stoppe det’, 	Bergens Tidende 	22.12.20.
Parks, Elizabeth S. (2018). 	The Ethics of Listening: Creating Space For Sustainable D	ialogue	. New York
og London: Lexington Books.
Regjeringen (2020). 	Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020	-2023	. Oslo:
Regjeringens Informasjonssenter. Tilgjengelig på:
https://www.regjeringen.no/contentassets/b2a6fd21c6a94bae83d5a3425593da30/handlingsplan	-
mot	-diskriminering	-av-og	-hat	-mot	-muslimer	-2020	-2023.pdf
Retriever (20	11). 	Medieanalyse: Innvandring og integrering i norske medier.	 Tilgjengelig på:
https://www.imdi.no/contentassets/e187852a18ca46afb6f2bc7e4915d6ad/medieanalyse	-
innvandring	-og	-integrering	-i-norske	-med	ier
Retriever (2020). 	Rasismedebatten i norske 	medier 	01.05.	2020	-31.08.2020: En medieanalyse av
rasisme	 i kjølvannet av drapet på George Floyd og fremveksten av Black Lives Matter	-bevegelsen	. Oslo:
Retriever/Fritt Ord. 	Tilgjengelig på:
https://f.hubspotusercontent40.net/hubfs/8317147/Norway/Reports/Rasismedebatten	-i-norske	-
medier	-2020.pdf
Rivenbark, J. G., & Ichou, M. (2020). Discriminat	ion in healthcare as a barrier to care: experiences of
socially disadvantaged populations in France from a nationally representative survey.	 BMC public
health	, 20	(1), 1	-10.
Rogstad, Jon og Midtbøen, Arnfinn H. (2009). 	Rasisme og diskriminering: Begreper, kontroverser og
nye perspektiver	. Rapport utarbeidet for IMER	-Programmet til Norges Forskningsråd. Oslo: Norges
Forskningsråd. Tilgjengelig på:
https://www.forskningsradet.no	/siteassets/publikasjoner/1236685360319.pdf	Ruth Wodak og Michal
Meyer (red). 2016. 	Methods of Critical Discourse Studies, 3.utgave, Los Angeles. Sage Publication
Rutherford, Adam (2020). 	How To Argue With A Racist: Race, Science And History	. London og New
York: Weidenfeld & Nicholson.
Saini, Angela (2019). 	Superior: The Return of Race Science	. London: 4th Estate.

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	71

Sandberg, Sveinung (2008). ‘Black drug dealers in a white welfare state. Cannabis dealing and street
capital in Norway’, 	British Journal of Crimin	ology 	48 (5): 604	-619.
Scott, David. (2017). 	Stuart Hall’s Voice: Intimations of an Ethics of Receptive Generosity	. Durham og
London: Duke University Press.
Sidanius, Jim og Pratto, Felicia (2001). 	Social dominance: An intergroup theory of social 	hierarchy and
oppression	. Cambridge, Storbrittania og New York: Cambridge University Press.
Skrede, Joar (2017). 	Kritisk diskursanalyse. 	 Serie Forskningsmetoder. Cappelen Damm.
Solhjell, Randi mfl. 	(2018). ‘«We are seen as a threat»: police stops of yo	ung ethnic minorities in the
Nordic countries’, 	Critical Criminology 	27 (1): 347	-36
Statistisk Sentralbyrå (SSB) (2008). 	Levekår blant innvandrere 2005	-06	. Rapport 5/2008. Oslo og
Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå. Tilgjengelig på: 	https://www.ssb.no/sosiale	-forhold	-og	-
kriminalitet/artikler	-og	-publikasjoner/levekar	-blant	-innvandrere	-i-norge	-2005	-2006
Stolcke, Verena (199	5). ‘Talking Culture: New Boundaries, New Rhetorics of Exclusion in Europe’,
Current Anthropology 	36 (1): 1	-24.
Stratigakos, Despina (2020). 	Hitler’s Northern Utopia: Building The New Order in Occupied Norway	.
Princeton, New Jersey og London, Storbritannia: Princeton University Press.
Thun, Cecilie (2019). 	‘Interseksjonalitet’, 	Store Norske Leksikon 	20.12.19. Tilgjengelig på:
https://snl.no/interseksjonalitet
Titley, Gavan (2019). 	Racism and Media	. London og Thousand Oaks, California: Sage Publications.
Titley, Gavan (2020). 	Is Free Speech Racist? 	London og New York: Polity Press.
Tyldum, Guri (2019). 	Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge	. 2. redigerte utgave.
FAFO	-rapport 2019:26. Tilgjengelig på: 	https://fafo.no/images/pub/2019/20723.pdf
Yamahtta	-Taylor, Keeanga (2017). 	How We Get Free: Black Feminism and the Combahee River
Collective	. London og New York: Haymarket Books.
Zimmer, Ben (2020). ‘The Evolution of 	Racism	’, The Atlantic Monthly 	4. september 2020. 	Tilgjengelig
på: 	https://www.theatlantic.com/culture/archive/2020/09/how	-racism	-made	-its	-way	-into	-dictionary	-
merriam	-webster/615334/
Zuquete, Jose Pedro (2018). 	The	 Identitarians: The Movement Against Islam and Globalism in Europe	.
Notre Dame og London: Notre Dame University Press.

H	e	i o	g	 ta	k	k	 fo	r a	t d	u	 h	a	r v	is	t in	te	re	s	s	e	 fo	r v	å	r u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	!
IN	F	O	R	M	A	S	J	O	N	 O	M	 P	R	O	S	J	E	K	T	E	T
D	e	tte	 e	n	 in	v	ita	s	jo	n	 til å	 d	e	lta	 i e	t fo	rs	k	n	in	g	s	p	ro	s	je	k	t o	m	 s	tru	k	tu	re	ll ra	s	is	m	e	 i B	e	rg	e	n	.
P	ro	s	je	k	te	t g	je	n	n	o	m	fø	re	s	 a	v	 V	is	ta	 A	n	a	ly	s	e	 i s	a	m	a	rb	e	id	 m	e	d	 K	IF	O	 (In	s	titu	tt fo	r K	irk	e	, R	e	lig	io	n
o	g	 L	iv	s	s	y	n	s	s	p	ø	rs	m	å	l), o	g	 g	jø	re	s	 p	å	 o	p	p	d	ra	g	 fra	 B	e	rg	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	.
V	i in	v	ite	re	r d	e	g	 til å	 d	e	lta	 i e	n	 s	p	ø	rre	u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	 h	v	o	r v	i v	il s	p	ø	rre	 o	m	 d	u	 h	a	r o	p	p	le	v	d
d	is	k	rim	in	e	rin	g	 e	lle	r ra	s	is	m	e	 i d	itt d	a	g	lig	e	 liv	. U	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	 ta	r c	a	. 5	 –	 1	0	 m	in	u	tte	r å
b	e	s	v	a	re	.
D	e	t e	r friv	illig	 å	 d	e	lta	 i u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	. D	e	t v	il ik	k	e	 h	a	 n	o	e	n	 n	e	g	a	tiv	e	 k	o	n	s	e	k	v	e	n	s	e	r fo	r d	e	g
h	v	is	 d	u	 ik	k	e	 v	il d	e	lta	. D	a	ta	e	n	e	 v	i s	a	m	le	r in	n	 v	il b	li b	ru	k	t k	u	n	 til fo	rs	k	n	in	g	s	fo	rm	å	l. A	lle	 d	a	ta	e	n	e
b	lir a	n	o	n	y	m	is	e	rt o	g	 in	g	e	n	 d	a	ta	 v	il k	u	n	n	e	 s	p	o	re	s	 tilb	a	k	e	 til d	e	g	. A	lle	 d	a	ta	 b	e	h	a	n	d	le	s
k	o	n	fid	e	n	s	ie	lt o	g	 i trå	d	 m	e	d	 g	je	ld	e	n	d	e	 p	e	rs	o	n	v	e	rn	re	g	le	r.
M	e	r in	fo	rm	a	s	jo	n	 o	m	 p	ro	s	je	k	te	t fin	n	e	r d	u	 h	e	r: In	fo	rm	a	s	jo	n	 o	m	 p	ro	s	je	k	te	t
H	v	is	 d	u	 h	a	r s	p	ø	rs	m	å	l o	m	 p	ro	s	je	k	te	t ta	 k	o	n	ta	k	t m	e	d	 p	ro	s	je	k	tle	d	e	r: L	is	e	 B	e	n	e	d	ic	te	 G	ru	n	g	, e	-
p	o	s	t: lis	e	.g	ru	n	g	@	v	is	ta	-a	n	a	ly	s	e	.n	o	, tlf.: 9	2	0	4	0	7	4	1
V	IL	 D	U	 D	E	LTA	?
* H	v	is	 d	u	 ik	k	e	 ø	n	s	k	e	r å	 d	e	lta	, k	a	n	 d	u	 lu	k	k	e	 d	e	tte	 v	in	d	u	e	t. H	v	is	 d	u	 ø	n	s	k	e	r å	 d	e	lta	 i u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	 m	å	 d	u
k	ry	s	s	e	 a	v	 i b	e	g	g	e	 b	o	k	s	e	n	e	 u	n	d	e	r.
V	e	d	 å	 k	ry	s	s	e	 a	v	 b	e	k	re	fte	r d	u	 a	t d	u	 h	a	r m	o	tta	tt o	g	 fo	rs	tå	tt in	fo	rm	a	s	jo	n	 o	m	 p	ro	s	je	k	te	t “S	tru	k	tu	re	ll R	a	s	is	m	e	 i
B	e	rg	e	n	” o	g	 h	a	r få	tt a	n	le	d	n	in	g	 til å	 s	tille	 s	p	ø	rs	m	å	l.
Jeg sam	tykker til å delta i spø	rreundersø	kelsen
Jeg godtar at inform	asjon kan brukes anonym	t til forskningsform	ål også etter prosjektets slutt 31.01.2021
K	lik	k	 p	å	 k	n	a	p	p	e	n	 «	N	e	s	te	»	 fo	r å	 k	o	m	m	e	 til fø	rs	te	 s	p	ø	rs	m	å	l i s	p	ø	rre	s	k	je	m	a	e	t.

V	e	n	n	lig	s	t s	v	a	r p	å	 u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	 in	n	e	n	 3	.ja	n	u	a	r.
1

* E	r d	u	 e	lle	r m	in	s	t é	n	 a	v	 d	in	e	 fo	re	ld	re	 fø	d	t u	te	n	fo	r N	o	rg	e	?
Ja
N	ei
E	rfa	rin	g	e	r m	e	d	 h	e	ls	e	v	e	s	e	n	e	t
* H	a	r d	u	 v	æ	rt i k	o	n	ta	k	t m	e	d	 d	e	t n	o	rs	k	e	 h	e	ls	e	v	e	s	e	n	e	t i lø	p	e	t a	v	 tid	e	n	 d	u	 h	a	r b	o	d	d	 i B	e	rg	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	?	 D	e	tte
k	u	n	n	e	 f.e	k	s	. v	æ	re	 fa	s	tle	g	e	, s	y	k	e	h	u	s	, le	g	e	v	a	k	t, h	e	ls	e	s	ta	s	jo	n	 e	lle	r s	y	k	e	h	je	m	.
Ja
N	ei
V	il ikke svare
H	a	r d	u	 få	tt h	e	ls	e	h	je	lp	 d	u	 tre	n	g	te	 d	a	 d	u	 k	o	n	ta	k	te	t h	e	ls	e	v	e	s	e	n	e	t?
Ja, hver gang
Ja, m	en ikke hver gang
N	ei
V	il ikke svare
T	ro	r d	u	 a	t d	in	 e	tn	is	ite	t e	lle	r la	n	d	b	a	k	g	ru	n	n	 v	a	r å	rs	a	k	e	n	 til a	t d	u	 ik	k	e	 fik	k	 h	e	ls	e	h	je	lp	 d	u	 tre	n	g	te	?
Ja
K	anskje / Ikke sikker
N	ei
V	il ikke svare
2

H	a	r d	u	 o	p	p	le	v	d	 å	 b	li b	e	h	a	n	d	le	t d	å	rlig	e	re	 e	n	n	 a	n	d	re	 a	v	 d	e	t n	o	rs	k	e	 h	e	ls	e	v	e	s	e	n	e	t p	å	 g	ru	n	n	 a	v	 d	in	 e	tn	is	ite	t
e	lle	r la	n	d	b	a	k	g	ru	n	n	 i lø	p	e	t a	v	 tid	e	n	 d	u	 h	a	r b	o	d	d	 i B	e	rg	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	?
Ja
K	anskje / Ikke sikker
N	ei
V	il ikke svare
E	rfa	rin	g	e	r m	e	d	 k	jø	p	 e	lle	r le	ie	 a	v	 b	o	lig
* H	a	r d	u	 n	o	e	n	s	in	n	e	 p	rø	v	d	 å	 le	ie	 b	o	lig	 i B	e	rg	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	?
Ja
N	ei
V	il ikke svare
H	a	r d	u	 få	tt le	ie	 b	o	lig	e	n	 s	o	m	 d	u	 ø	n	s	k	e	t o	g	 h	a	d	d	e	 rå	d	 til?
Ja, hver gang
Ja, m	en ikke hver gang
N	ei
V	il ikke svare
T	ro	r d	u	 a	t d	in	 e	tn	is	ite	t e	lle	r la	n	d	b	a	k	g	ru	n	n	 v	a	r å	rs	a	k	e	n	 til a	t d	u	 ik	k	e	 fik	k	 le	ie	 b	o	lig	e	n	 s	o	m	 d	u	 ø	n	s	k	e	t o	g	 h	a	d	d	e
rå	d	 til?
Ja
K	anskje / Ikke sikker
N	ei
V	il ikke svare
3

* H	a	r d	u	 n	o	e	n	s	in	n	e	 p	rø	v	d	 å	 k	jø	p	e	 b	o	lig	 i B	e	rg	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	?
Ja
N	ei
V	il ikke svare
H	a	r d	u	 få	tt k	jø	p	e	 b	o	lig	e	n	 s	o	m	 d	u	 ø	n	s	k	e	t o	g	 h	a	d	d	e	 rå	d	 til?
Ja, hver gang
Ja, m	en ikke hver gang
N	ei
V	il ikke svare
T	ro	r d	u	 a	t d	in	 e	tn	is	ite	t e	lle	r la	n	d	b	a	k	g	ru	n	n	 v	a	r å	rs	a	k	e	n	 til a	t d	u	 ik	k	e	 fik	k	 k	jø	p	e	 b	o	lig	e	n	 s	o	m	 d	u	 ø	n	s	k	e	t o	g	 h	a	d	d	e
rå	d	 til?
Ja
K	anskje / Ikke sikker
N	ei
V	il ikke svare
H	a	r d	u	 o	p	p	le	v	d	 å	 b	li b	e	h	a	n	d	le	t d	å	rlig	e	re	 e	n	n	 a	n	d	re	 i b	o	lig	m	a	rk	e	d	e	t p	å	 g	ru	n	n	 a	v	 d	in	 e	tn	is	ite	t e	lle	r
la	n	d	b	a	k	g	ru	n	n	 i lø	p	e	t a	v	 tid	e	n	 d	u	 h	a	r b	o	d	d	 i B	e	rg	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	?
Ja
K	anskje / Ikke sikker
N	ei
V	il ikke svare
E	rfa	rin	g	e	r fra	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	e	n
4

* H	a	r d	u	 s	ø	k	t jo	b	b	 i lø	p	e	t a	v	 tid	e	n	 d	u	 h	a	r b	o	d	d	 i B	e	rg	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	?
Ja
N	ei
V	il ikke svare
H	a	r d	u	 få	tt jo	b	b	/jo	b	b	e	r s	o	m	 d	u	 s	ø	k	te	 o	g	 v	a	r k	v	a	lifis	e	rt fo	r?
Ja, hver gang
Ja, m	en ikke hver gang
N	ei
V	il ikke svare
T	ro	r d	u	 a	t d	in	 e	tn	is	ite	t e	lle	r la	n	d	b	a	k	g	ru	n	n	 v	a	r å	rs	a	k	e	n	 til a	t d	u	 ik	k	e	 fik	k	 jo	b	b	e	n	(e	) s	o	m	 d	u	 s	ø	k	te	 o	g	 v	a	r
k	v	a	lifis	e	rt fo	r?
Ja
K	anskje / Ikke sikker
N	ei
V	il ikke svare
H	a	r d	u	 få	tt jo	b	b	e	 m	e	d	 o	p	p	g	a	v	e	r s	o	m	 d	u	 ø	n	s	k	e	t d	e	g	 o	g	 v	a	r k	v	a	lifis	e	rt til å	 g	jø	re	 p	å	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	e	n	?
Ja, hver gang
Ja, m	en ikke hver gang
N	ei
V	il ikke svare
5

T	ro	r d	u	 a	t d	in	 e	tn	is	ite	t e	lle	r la	n	d	b	a	k	g	ru	n	n	 v	a	r å	rs	a	k	e	n	 til a	t d	u	 ik	k	e	 h	a	r få	tt jo	b	b	e	 m	e	d	 o	p	p	g	a	v	e	n	e	 d	u	 ø	n	s	k	e	t
d	e	g	 o	g	 v	a	r k	v	a	lifis	e	rt til å	 g	jø	re	?
Ja
K	anskje / Ikke sikker
N	ei
V	il ikke svare
H	a	r d	u	 o	p	p	le	v	d	 å	 b	li b	e	h	a	n	d	le	t d	å	rlig	e	re	 e	n	n	 a	n	d	re	 p	å	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	e	n	 p	å	 g	ru	n	n	 a	v	 d	in	 e	tn	is	ite	t e	lle	r
la	n	d	b	a	k	g	ru	n	n	 i lø	p	e	t a	v	 tid	e	n	 d	u	 h	a	r b	o	d	d	 i B	e	rg	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	?
Ja
K	anskje / Ikke sikker
N	ei
V	il ikke svare
S	p	ø	rs	m	å	l o	m	 d	e	g
Til slutt vil vi stille deg noen spø	rsm	ål om	 deg.
H	v	a	 e	r d	itt k	jø	n	n	?
M	ann
K	vinne
A	nnet
V	il ikke svare
6

H	v	o	r g	a	m	m	e	l e	r d	u	?
17 år eller yngre
18 – 19 år
20 – 29 år
30 – 39 år
40 – 49 år
50 – 59 år
60 – 69 år
70 år eller eldre
V	il ikke svare
H	v	a	 e	r d	in	 h	ø	y	e	s	te	 fu	llfø	rte	 u	td	a	n	n	in	g	?	 M	e	d	 fu	llfø	rt m	e	n	e	r v	i a	t d	u	 h	a	r få	tt v	itn	e	m	å	l e	lle	r ta	tt e	k	s	a	m	e	n
Ingen utdanning
G	runnskole
V	ideregående skole eller tilsvarende
U	niversitet/H	ø	yskole eller tilsvarende
D	oktorgrad /P	hD
V	et ikke/V	il ikke svare
A	nnet (vennligst spesifiser)
H	v	ilk	e	n	 v	e	rd	e	n	s	d	e	l e	r d	u	 fø	d	t i?
E	uropa
A	sia
A	frika
S	ø	r-A	m	erika
N	ord-A	m	erika
A	ustralia/O	seania
V	il ikke svare
7

H	v	ilk	e	t la	n	d	 e	r d	u	 fø	d	t i?	 V	e	n	n	lig	s	t s	k	riv	 n	e	d	e	n	fo	r

E	uropa	A	sia	A	frika	S	ø	r-A	m	erika	N	ord-A	m	erika
A	ustralia/
O	seania
V	et ikke /V	il
ikke svare
M	or
F	ar
H	v	ilk	e	n	 v	e	rd	e	n	s	d	e	l e	r d	in	e	 fo	re	ld	re	 fø	d	t i?
H	v	o	r le	n	g	e	 h	a	r d	u	 b	o	d	d	 i N	o	rg	e	?
Jeg er fø	dt i N	orge
M	indre enn 1 år
1-2 år
3-4 år
5-10 år
11-20 år
M	er enn 20 år
V	il ikke svare
Takk for at du svarte på undersø	kelsen!
8

Strukturell rasisme i Bergen

Vista Analyse	 | 2021/09	 	73

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no