Syk, men skjermet: Evaluering og utredning av skjermingsordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for små virksomheter

Report 2022/32

Haakon Riekeles, Andreas Skulstad, Mina Skille Mariussen, Ingeborg Rasmussen, Simen Markussen og Rolf Golombek

Syk, men skjermet: Evaluering og utredning av skjermingsordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for små virksomheter

Category	Reports
Sub-Categories	Evaluation Statistics and Empirical Analysis Velferd Modeller og databaser
Year	2022
Report Number	32
Author(s)	Haakon Riekeles Andreas Skulstad Mina Skille Mariussen Ingeborg Rasmussen Simen Markussen Rolf Golombek
Download	file_download (2.0 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2022/32	 | For Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 	 	
 	
 	
 	
Syk, men skjermet	 	
Evaluering og utredning av skjermingsordningen for kronisk syke og forsikrings-
ordningen for små virksomheter 	 	
Haakon Riekeles, Andreas Skulstad, Simen Markussen, Rolf Golombek, 	 	
Mina 	Skille Ma	riussen og Ingeborg Rasmussen

Syk, men skjermet	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/32	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Syk, men skjermet	 	
Rapportnummer 	 	2022/32	 	
Forfattere	 	Haakon Riekeles, Andreas Skulstad, Simen Markussen, Rolf Golombek, Mina Skille Mari	-	
ussen og Ingeborg Rasmussen	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-590	-5 	
Prosjektnummer	 	21	-INR	-80	 	
Prosjektleder	 	Haakon Riekeles	 	
Oppdragsleder 	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Arbeids	- og i	nkluderingsdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	30.09.2022	 	
Kilde forsidefoto	 	Pexels.com/CC0	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Sykefravær, sykepenger, forsikring, velferd, små bedrifter, kronisk syke, evaluering, regis-
terdata	, skjermingsordningen, spørreundersøkelse	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, 	uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 	
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor 	konsulentvirksomhet. Ved be-	
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Syk, men skjermet	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/32	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse	 og Frischsenteret	 har på oppdrag fra Arbeids	- og inklude	ringsdepartementet 	evaluert skjermingsord-	
ningen 	for kronisk syke og forsikringsordningen for små bedrifter.	 Oppdraget 	er e	n oppfølging av anbefalinger 	fra 	
Sysselsettingsutvalget i NOU 2021:2 	Kompetanse, aktivitet og inntektssikring 	– Tiltak for økt syssels	etting	. Utvalget 	
omtaler en modell der 	arbeidsgiver finansierer 10 prosent av 	syke	fraværet etter tre måneder, samtidig som arbeids-	
giver	-perioden med 100 prosent finansiering reduseres fra 16 til 12 dager	. En slik modell kan øke behovet for 	skjerm-	
ingsordnin	gen for sykepengemottakere med risiko for særlig høyt sykefravær og for forsikringsordningen for små 	
virksomheter. Uavhengig av om 	sykepengeordningen legges om, er det ønskelig å evaluere om disse to ordningene 	
fungerer etter hensikten.	 	
Vår evaluering av o	rdningene har tatt utgangspunkt i registerdata fra NAV om 	sykefravær, sykepengeutbetalinger og 	
refusjonsutbetalinger under disse to ordningene	. Vi har også gjennomført en undersøkelse blant et utvalg norske 	
bedrifter	, samt hatt intervjuer med flere persone	r som forvalter ordningene i NAV	. 	
I Arbeids	- og inkluderingsdepartementet har 	Bent	-Ole Grooss 	vært vår kontaktperson. Vi vil takke 	for et konstruktivt 	
og lærerikt samarbeid.	 Vi vil 	også 	takke 	Ola Thune og Synneva Aga 	for bistand med 	registerdataene	, og alle ansatte i 	
NAV som har gitt oss verdifulle inn	sikt	er om ordningene og forvaltningen av disse. Til slutt 	vil vi også takke referan-	
segruppen, som 	har gitt nyttige innspill underveis.	 	
Denne rapporten er 	utarbeidet av Haakon Riekeles, A	ndreas Skulstad og Mina Skille Mariussen	 fra Vista Analyse, og 	
Simen Markussen	 og 	Rolf Golombek	 fra 	Frischsenteret. Ingeborg Rasmussen har vært kvalitetssikrer. I tillegg har 	
Maria Amundsen og 	Mari Brekke Holden bistått i en tidlig fase av prosjektet.	 	
 
30. september	 2022	 	
 
Haakon Riekeles	 	
 
Seniorøkonom	 	
Vista Analyse AS

Syk,	 men skjermet	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/32	 	4

Syk, men skjermet	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/32	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 9 	
Executive summary	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 12	 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 15	 	
1.1	 	Mandat for utredningen	 	15	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	16	 	
2 	Metoder og datakilder	 ................................	................................	................................	................................	........	 17	 	
2.1	 	Registerdata fra NAV	 	17	 	
2.2	 	Utvalgsundersøkelse blant bedrifter	 	19	 	
3 	Skjermingsordningen	 ................................	................................	................................	................................	..........	 22	 	
3.1	 	Beskrivelse av ordningen	 	22	 	
3.2	 	Bruk av skjermingsordningen	 	23	 	
3.3	 	Utvikling i arbeidsmarkedsstatus for individer på skjermingsordningen	 	35	 	
3.4	 	Resultater fra spørreundersøkelsen	 	38	 	
3.5	 	Sammenheng mellom skjermingsordningen og arbeidsdeltakelse	 	44	 	
3.6	 	Samlet evaluering av skjermingsordningen 	- konklusjoner	 	47	 	
4 	Forsikringsordningen for små bedrifter	 ................................	................................	................................	..............	 49	 	
4.1	 	Beskrivelse av forsikringsordningen	 	49	 	
4.2	 	Bruken av forsikringsordningen for små bedrifter	 	51	 	
4.3	 	Har virksomheten på forsikringsordningen høyere sykefravær?	 	56 	
4.4	 	Hvor mange virksomheter kunne vært med i forsikringsordning	en	 	59	 	
4.5	 	Funn om forsikring fra spørreundersøkelsen	 	60	 	
4.6	 	Sammenheng mellom bruk av ordningen og sannsynlighet for konkurs	 	64	 	
4.7	 	Evaluering av dagens forsikringsordning 	- konklusjoner	 	66	 	
5 	Hvordan bør ordningene endres?	 ................................	................................	................................	.......................	 68	 	
5.1	 	Bakgrunn og sysselsettingsutvalgets anbefalinger	 	68	 	
5.2	 	Skjermingsordningen	 	72	 	
5.3	 	Forsikringsordningen for små bedrifter	 	77	 	
5.4	 	Sammenhenger mellom ordningene	 	82	 	
6 	Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 85	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 86	 	
A 	Regresjonsresultater skjermingsordningen	 	87	 	 
Figurer	 	
Figur 2	-1 	Antall sykefraværsforløp per år	 ................................	................................	................................	......	 18	 	
Figur 2	-2 	Respondenter fordelt på sektor	 ................................	................................	................................	......	 20	 	
Figur 2	-3 	Antall ansatte, SSB og spørreundersøkelsen.	 ................................	................................	..................	 21	 	
Figur 3	-1 	Utgifter til skjermingsordningen per år. Mill. kr., løpende priser.	 ................................	...................	 24	 	
Figur 3	-2 	Antall perso	ner med utbetaling over skjermingsordningen per år	 ................................	.................	 24

Syk, men skjermet	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/32	 	6 	
 
Figur 3	-3 	Vekst i antall personer med refusjon, refusjonsbeløp og sysselsetting mellom 2011 og 2020
 ................................	................................	................................	................................	........................	 25	 	
Figur 3	-4 	Antall søknader til skjermingsordningen per år	 ................................	................................	..............	 26	 	
Figur 3	-5 	Refusjonsordningen ved risiko for særlig stort sykefravær. Utgifter i millioner 2013	-kroner 	
(venstre akse)	 ................................	................................	................................	................................	. 26	 	
Figur 	3-6 	Personer med utbetaling over refusjonsordningen, fordelt på kjønn	 ................................	.............	 27	 	
Figur 3	-7 	Personer med utbetaling over refusjonsordningen, fordelt på alder	 ................................	.............	 27	 	
Figur 3	-8 	Personer med utbetaling over refusjonsordningen, fordelt på fylke	 ................................	..............	 28	 	
Figur 3	-9 	Fordelingen av bedriftenes andel av ansatte som er på refusjonsordningen (for bedrifter 
med ansatte på refusjon) i 2019	 ................................	................................	................................	.....	 32	 	
Figur 3	-10	 	Hvor langt er et typisk sykefravær? Legemeldt sykefravær for alle personer på 
skjermingsordningen	 ................................	................................	................................	......................	 34	 	
Figur 3	-11	 	Hvor mange dagsverk går tapt per sykefravær? Legemeldt sykefravær fordelt på 
refusjonsmottakere og andre	 ................................	................................	................................	.........	 35	 	
Figur 3	-12	 	Utviklingen til personer som er på skjermingsordningen i 2013	 ................................	.....................	 36	 	
Figur 3	-13	 	Utviklingen til personer som er på skjermingsordningen i 2020	 ................................	.....................	 36	 	
Figur 3	-14	 	Utviklingen i antall personer som har sykefravær over henholdsvis 25 og 35 dager per år, 
fordelt på om de har kroniske lidelser eller alle typer di	agnoser	................................	....................	 37	 	
Figur 3	-15 	 	Respondenter som kjenner til ordningen fordelt på sektor	 ................................	............................	 39	 	
Figur 3	-16 	 	Kjennskap til ordningen fordelt etter antall ansatte	 ................................	................................	.......	 39	 	
Figur 3	-17 	 	Årsaker ti	l at skjermingsordningen ikke blir benyttet fordelt på sektor	 ................................	..........	 40	 	
Figur 3	-18 	 	Forskjell mellom de som har høyt sykefravær og ikke 	benytter ordningen og resten	 ....................	 41	 	
Figur 3	-19 	 	Utsagn om skjermingsordningen (alle respondenter)	 ................................	................................	....	 41	 	
Figur 3	-20 	 	Utsagn om skjermingsordningen, etter bruk	 ................................	................................	..................	 42	 	
Figur 3	-21 	 	Forebyggende tiltak og bru	k av skjermingsordningen	 ................................	................................	....	 43	 	
Figur 3	-22 	 	Arbeidstilknytning for refusjons	- og kontrollgruppen, utvalg A	 ................................	......................	 45	 	
Figur 3	-23	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 6 for utvalg A, B og C. 
Sammenhengen mellom refusjon i 2015 og arbeidstilknytning et gitt å	r. ................................	......	 46	 	
Figur 4	-1 	Antall foretak med utbetalinger fra forsikringsordningen	 ................................	..............................	 51	 	
Figur 4	-2 	Årlige samlede utbetalinger i forsikringsordningen (mill. kroner)	 ................................	..................	 52	 	
Figur 4	-3 	Refusjonsbeløp per foretak per år. Fordelingen av refunderte beløp til foretakene som har 
utbetalinger i det enkelte år	 ................................	................................	................................	...........	 53	 	
Figur 4	-4 	Næringsfordeling blant bedrifter som fikk og ikke fikk refusjon i 2019	 ................................	..........	 53	 	
Figur 4	-5 	Størrelse på foretak med forsikringsutbetalinger målt i antall avtalte dagsverk	 ............................	 54	 	
Figur 4	-6 	Kjønnsfordeling blant arbeidstakere i små virksomheter med legemeldt sykefravær etter 
om de var eller ikke var dekket av forsikringsordningen i 2019	 ................................	......................	 55	 	
Figur 4	-7 	Aldersfordeling blant arbeidstakere som fikk og ikke fikk refusjon i 2019	 ................................	......	 55	 	
Figur 4	-8 	Diagnosefordeling blant arbeidstakere som fikk og ikke fikk refusjon i 2019	 ................................	. 55	 	
Figur 4	-9 	Total antall sykefraværsdager og fordelingen av sykefraværsdagene på lengde for alle 
personer med legemeldt sykefravær i det første og året før bedriftene kommer på 
forsikringsordningen År	et før: 1. juli 2015 til 30. juni 2016 Året etter: 1. juli 2016 til 30. juni 	
2017	 ................................	................................	................................	................................	................	 58	 	
Figur 4	-10	 	Fordelingen av sykefraværsdagene 	på lengde for alle personer med legemeldt sykefravær 	
i små bedrifter	 ................................	................................	................................	................................	 59	 	
Figur 4	-11 	 	Utsagn om forsikringsordningen, fordelt etter 	næring	 ................................	................................	... 61	 	
Figur 4	-12 	 	Utsagn om forsikringsordningen, fordelt etter antall ansatte	 ................................	........................	 62	 	
Figur 4	-13	 	Sannsynligheten for å være registrert som foretak, for foretak som er på 
forsikringsordningen i 2015 mot øvrige foretak med mindre enn 2000 avtalte dagsverk i 
2015	 ................................	................................	................................	................................	................	 65

Syk, men skjermet	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/32	 	7 	
 
Figur 5	-1 	Hvordan sykefraværsdagene fordeler seg for personer på skjermingsordningen	 ..........................	 73	 	
Figur 5	-2 	Hvordan sykefraværsdagene fordeler seg for øvrige personer	 ................................	......................	 74	 	
Figur 5	-3 	Hvordan sykefraværsdagene fordeler seg for personer som har fått refusjon over 
forsikringsordningen	 ................................	................................	................................	.......................	 78	 	
Figur A.1	 	Arbeidstilknytning for behandlings	- og kontrollgruppen	 ................................	................................	 88	 	
Figur A.2	 	Refusjoner over skjermingsordningen for behandlings	- og kontrollgruppen	 ................................	. 88	 	
Figur A.3	 	Ande	len på AAP eller uførepensjon for behandlings	- og kontrollgruppen	 ................................	.....	 89	 	
Figur A.4	 	Tapte dagsverk fordelt på behandlings	- og kontrollgruppen (betinget på sysselsetting)	 ...............	 89	 	
Figur A.5	 	Andel som jobber deltid i behandlings	- og kontrollgruppen (betinget sysselsetting)	 .....................	 89	 	
Figur A.6	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 1 for utvalg A, B og C	 .............................	 91	 	
Figu	r A.7	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 2 for utvalg A, B og C	 .............................	 91	 	
Figur A.8	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 3 for utvalg A, B og C	 .............................	 92	 	
Figur A.9	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 4 for utvalg A, B og C	 .............................	 92	 	
Figur A.10	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 5 for utvalg A, B og C	 .............................	 93	 	
Figur A.11	 	Reg	resjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 6 for utvalg A, B og C	 .............................	 93	 	
Figur A.12	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 7 for utvalg A, B og C	 .............................	 94	 	 
Tabeller	 	
Tabell 3	-1 	Andel personer i hver sektor i 2019.	 ................................	................................	...............................	 29	 	
Tabell 3	-2 	Andel av sysselsatte i Norge på skjermingsordningen	 ................................	................................	....	 29	 	
Tabell 3	-3 	Andel virksomheter innenfor hver næring med ansatte på skjermingsordningen	 .........................	 30	 	
Tabell 3	-4 	Andel personer i bedrifter av ulik størrelse. Personer med utbetaling over 
refusjonsordningen og personer med over 15 dagers sykefravær.	 ................................	................	 30	 	
Tabell 3	-5 	Gjennomsnittsstørrelse (antall ansatte) for virksomheter med ansatte på 
refusjonsordningen og alle virksomheter i 2019.	 ................................	................................	...........	 31	 	
Tabell 3	-6 	Andel av ansatte på refusjonsordningen per år.	 ................................	................................	.............	 31	 	
Tabell 3	-7 	Fordelingen av legemeldte sykefraværstilfeller på diagnose i 2019. Fordelt på personer 
med refusjon og landet for øvrig.	 ................................	................................	................................	... 32	 	
Tabell 3	-8 	Fordelingen av legemeldte tapte dagsverk på diagnose i 2019. Fordelt på personer med 
refusjon og landet for øvrig.	 ................................	................................	................................	...........	 33	 	
Tabell 3	-9 	Sannsynligheten for å ha samme hoveddiagnose i 2018 og 2019	 ................................	..................	 33	 	
Tabell 3	-10	 	Antall personer som hadde AAP eller uføretrygd fram til minst 60 dager før første refusjon
 ................................	................................	................................	................................	........................	 38	 	
Tabell 3	-11	 	Deskriptivt om refusjons	- og kontrollgruppen (i det som defineres som utvalg A. Se vedlegg 	
A.1 om spesifiseringen av utvalgene)	 ................................	................................	.............................	 44	 	
Tabell 3	-12	 	Sammenheng mellom deltakelse i skjermingsordningen i 2015 og arbeidsdeltakelse i et gitt 
år (basert på regresjonsmodell 6 og utvalg 	A) ................................	................................	................	 45	 	
Tabell 4	-1 	Har bedriftene på forsikringsordningen høyere sykefravær enn andre små bedrifter?	 .................	 56	 	
Tabell 4	-2 	Har bedriftene på forsikringsordningen høyere sykefravær enn andre små bedrifter?	 .................	 56	 	
Tabell 4	-3 	Anslag på totalt antall virksomheter med lønnsutgifter på under 40 G, basert på 
gjennomsnitts	- og medianlønn i den enkelte næring	 ................................	................................	.....	 60	 	
Tabell 4	-4 	Deskriptivt om forsikrings	- og kontrollgruppen	 ................................	................................	..............	 65	 	
Tabell 4	-5 	Regresjonstabell om sammenhengen mellom deltakelse i forsikringsordningen og 
overlevelse som foretak	 ................................	................................	................................	..................	 66	 	
Tabell 5	-1 	Nåværende sykepengeordning, og foreslåtte endringer	 ................................	................................	 69	 	
Tabell 5	-2 	Antall dager det b	etales refusjon for i skjermingsordningen	 ................................	..........................	 72	 	
Tabell 5	-3 	Oppsummering av anbefalingene om forsikringsordningen	 ................................	...........................	 82	 	
Tabell A.1	 	Deskriptivt om behandlings	- og kontrollgruppen i utvalg A	 ................................	............................	 87	 	
Tabell A.2	 	Deskriptivt om behandlings	- og kontrollgruppen i utvalg B	 ................................	............................	 87

Syk, men skjermet	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/32	 	8 	
 
Tabell A.3	 	Deskriptivt om behandlings	- og kontrollgruppen i utvalg C	 ................................	............................	 88	 	
Tabell A.4	 	Regresj	onstabell. 2016. utvalg A	 ................................	................................	................................	.....	 94	 	
Tabell A.5	 	Regresjonstabell. 2016. utvalg B	 ................................	................................	................................	.....	 95	 	
Tabell A.6	 	Regresjonstabell. 2016. utvalg C	 ................................	................................	................................	.....	 96	 	
Tabell A.7	 	Regresjonstabell. 2017. utvalg A	 ................................	................................	................................	.....	 96	 	
Tabell A.8	 	Regresjonstabell. 2017. utvalg B	 ................................	................................	................................	.....	 97	 	
Tabell A.9	 	Regresjonstabell. 2017. utvalg C	 ................................	................................	................................	.....	 98	 	
Tabell A.10	 	Regresjonstabell. 2018. utvalg A	 ................................	................................	................................	.....	 99	 	
Tabell A.11	 	Regresjonstabell. 2018. utvalg B	 ................................	................................	................................	.....	 99	 	
Tabell A.12	 	Regresjonstabell. 2018. utvalg C	 ................................	................................	................................	... 100	 	
Tabell A.13	 	Regresjonstabell. 2019. utvalg A	 ................................	................................	................................	... 101	 	
Tabell A.14	 	Regresjonstabell. 2019. utvalg B	 ................................	................................	................................	... 102	 	
Tabell A.15	 	Regresjonstabell. 2019. utvalg C	 ................................	................................	................................	... 103	 	
Tabell A.16	 	Regresjonstabell. 2020. utvalg A	 ................................	................................	................................	... 103	 	
Tabell A.17	 	Regresjonstabell. 2020. utvalg B	 ................................	................................	................................	... 104	 	
Tabell A.18	 	Regresjonstabell. 2020. utvalg C	 ................................	................................	................................	... 105	 	
Tabell A.19	 	Regresjonstabell. 2013. utvalg A	 ................................	................................	................................	... 106	 	
Tabell A.20	 	Regresjonstabell. 2013. utvalg B	 ................................	................................	................................	... 106

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	9 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Skjermingsordningen	 for 	arbeidstakere med risiko for høyt 	sykefravær	 innebærer at	 arbeidsgi-	
vere kan fritas for 	ansvaret for sykepenger i arbeidsgiverperioden 	for arbeidstakere som 	kvalifi-	
serer til å bli del av ordningen. Hensikten med ordningen er 	å gjøre det enklere for arbeidstakere 	
med risiko for høyt sykefrav	ær å komme inn 	i arbeidsmarkedet, og 	å bidra til at disse arbeidsta-	
kerne blir værende i arbeidsmarkedet. 	Evalueringen viser at 	skjermingsordningen	 stort sett 	fung-	
ere	r etter hensikten. 	Ordningen	 ser ut til å bidra til høyere arbeidsd	eltakelse i ett til to å	r etter at 	
man 	er 	blitt medlem av ordningen	, m	en virkningen på lenger sikt	 avtar og	 er usikker. 	Arbeidsgi-	
vere oppgir at ordningen gjør det lettere å ansette 	personer med risiko	 for høyt sykefravær	. Ord-	
ningen 	er brukt av 	færre enn antallet som 	sannsynligvis kvalifiserer	 til å delta i ordningen	. En del 	
arbeidsgivere kjenner 	dessuten	 ikke til 	ordningen	. På bakgrunn av 	disse funnene anbefaler vi at 	
ordningen videreføres som en full dekning av arbeids	givers sykepengekostnader	. Det bør vurde-	
res tiltak for at 	en større andel av de som kan ha nytte av ordningen blir 	en 	del av den. Det 	kan 	
for eksempel gjøres ved at utvalgte grupper, som arbeidstakere med særlig høyt sykefravær over 
tid og arbeidstakere som 	kommer fra 100 prosent ufø	rhet	, automatisk blir 	en 	del av ordningen	. 	
Det bør også undersøkes nærmere hvorfor 	personer med fravær grunnet psykiske lidelser er un-	
derrepresentert blant brukere av ordningen.	 	
Forsikringsordningen for små bedrifter	 er en ordning der bedrifter med samlede	 lønnsutgifter på 	
under 40 G kan forsikre seg mot 	betaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden etter dag tre av 	
en sykemelding. 	Ordningen er finansiert av forsikringspremiene til deltakende bedrifter. 	Det vik-	
tigste funnet i evalueringen er at forsikringso	rdningen	 brukes av svært få, og er lite kjent	 blant 	
målgruppen. 	Virksomhetene som bruker 	forsikringsordningen,	 har høyere sykefravær enn sam-	
menlignbare virksomheter	. Det	 høyere fraværet	 er trolig	 en seleksjonseffekt	, der virksomheter 	
med 	risiko	 for høyt fravær	 i større grad velger å bruke ordningen	, men	 det ser ut som om virk-	
somhetene også får noe høyere fravær etter å ha blitt med på ordningen	. Høyere fravær blant 	
de forsikrede virksomhetene	 er uheldig da det gjør forsikringen dyrere og mindre 	attraktiv for 	
virksomheter med 	en gjennoms	nittlig fraværsrisiko.	 Det er også uheldig dersom ordningen i seg 	
selv bidrar til høyere fravær. 	På bakgrunn av disse funnene foreslår vi at forsikringsordningen 	
endres	 på flere områder. 	Vi 	anbefaler at	 ordningen bør legges	 om 	til å dekke sykepengekostna-	
der fra første dag, 	og at det samtidig	 trekkes fra en egenandel på for eksempel 25 prosent	 i hele 	
arbeidsgiverperioden	 for å gi bedre insentiver til 	å begrense sykefraværet	. Den øvre g	rensen f	or 	
å bli med	 på ordningen, 	samlede 	lønns	kostnader på inntil 40 G, er unødvendig lav	, og utelukker 	
mange virksomheter som kan ha behov for forsikringsordningen. Vi foreslår at denne grensen 
heves	. Vi anbefaler også at	 NAV 	aktivt markedsfører ordningen mot aktuelle bedr	ifter	 for å ut-	
vide bruken	. 	
Sykefraværet 	har stabilisert seg på et for høyt nivå	 	
Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med 	andre land. Fraværet har stort sett vært stabilt 	
de siste 	ti årene på tross av at 	det 	har vært et mål å 	redusere det	 blant annet	 i IA-avtalen	. At 	
sykefraværet 	er høyt, er forbundet med store kostnader for samfunnet.	 Det er godt dokumentert 	
i forskning at økonomiske 	insentiv	er for arbeidstakere og arbeidsgivere har betydning fo	r

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	10	 	
 
omfanget av sykefravær.	1 Dagens sykepengeordning gir imidlertid få direkte økonomiske 	insenti-	
ver til arbeidstakere og arbei	dsgivere.	 På bakgrunn av dette 	beskrev	 Sysselsettingsutvalget	 i NOU 	
20	21	: 2 en ny modell for sykepengeordningen, med sikte på å redusere langtidsfraværet og risi-	
koen for å falle ut av arbeidsmarkedet. Dagens to ordninger for å redusere risiko for langtidsf	ra-	
vær, skjermingsordningen og forsikringsordningen, må evalueres og tilpasses dersom Sysselset-
tingsutvalgets modell for sykepenger skal innføres. 	 	
Evaluering av dagens skjermingsordning og forsikringsordning 	 	
Skjermingsordningen 	for sykepengemottakere med 	risiko for særlig stort sykefravær, og forsik-	
ringsordningen for å sikre 	små virksomheter mot sykepengeutgifter er evaluert i denne rapporten. 	
Innsikten fra denne evalueringen vil danne grunnlag for hvordan ordningene bør tilpasses for å 
følge opp forslagen	e fra sysselsettingsutvalget	. Rapporten belyser hvorvidt skjermingsordningen 	
bidrar til at personer med helseutfordringer lettere kommer inn i	- og fortsetter i arbeidslivet i 	
større grad enn de ellers ville gjort, samt hvorvidt ordningen påvirker forebygge	nde innsats på 	
arbeidsplassen. 	 	
Det er i dag få bedrifter som benytter seg av forsikringsordningen. Denne rapporten belyser mu-
lige grunner til dette, og hvorvidt bedrifter ville ønsket å delta i ordningen gitt andre premienivåer 
enn det som i dag benyttes. 	 	
Bruk av s	kjermingsordningen se	r ut til å øke arbeidsdeltakelsen	 	
Analyser av registerdata viser at a	rbeidstakere som er dekket av 	skjermingsordningen 	har	, de 	
første årene etter at de har blitt med i ordningen	, en 	høyere	 arbeidsdeltakelse	 enn sammenlign-	
bare 	arbeidstakere	. Etter to år er 	det ingen klar sammenheng mellom deltakelse i ordningen og 	
arbeidsdeltakelse. 	Vår	 tolk	ning basert på gjennomførte analy	ser er 	at ordningen har 	en kortsiktig 	
positiv effekt på arbeidsdeltakelse	. G	yldigheten til en slik tolkning avhenger at deltakerne 	i ord-	
ningen ikke er positivt selektert 	på 	arbeidstilknytning	 sammenlignet med kontrollgruppen.	 	
Registerdata 	viser	 at d	et er en del personer som sannsynligvis kvalifiserer	 til å være medlem i 	
ordningen	, som ikke bruker ordningen, og 	spørreundersøkelsen viser at 	en del virksomheter ikke 	
kjenner til den. Dette tyder på at skjermingsordningen 	ikke treffer hele målgruppen i dag	. For at 	
ordningen skal dekke en større andel av de som kan ha nytte av den, bør 	det vurderes om 	det er 	
hensiktsmessig å innføre automatisk deltakelse for utvalgte grupper som 	med stor sannsynlighet 	
står i fare for å få høyt sykefravær	. Det kan for eksempel 	være a	rbeidstakere 	som over tid har 	
hatt et særlig	 høyt sykefravær	, og arbeidst	akere som kommer fra 100 prosent uførhet.	 Personer 	
med psykiske lidelser er underrepresentert blant brukere 	av ordningen. Vi	 anbefaler at årsakene 	
til denne underrepresentasjonen undersøkes.	 	
Spørreundersøkelsen viser at	 arbeidsgiverne 	ikke 	mener ordningen 	bidrar til lavere terskel for å 	
sykemelde seg. 	Bedrifter som benytter 	skjermingsordningen,	 mener i større grad at den ikke bi-	
drar til at ansatte sykemelder seg mer	 enn virksomheter som aldri har benyttet seg av ordningen	. 	
Dette tyder på at de som har benyt	tet seg av ordningen har gode erfaringer 	med at	 ordningen 	
ikke fører til høyere sykemelding	. 
 	
1 Se for eksempel	 Grasdal, Astrid Louise (2016) «De helserelaterte trygdeytelsene 	- Betydningen av økonomiske insen-	
tiver og samspill mellom trygdeordninger». 	Tidss	krift for velferdsforskning 02 / 2016 (Volum 19)

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	11	 	
 
Arbeidsgivere er enige i	 at ordningen gjør det lettere å ansette kronisk syke, samt at den bidrar 	
til å holde ansatte i arbeid, 	og de som benytter seg eller har benyttet seg av ordningen er mer 	
enige enn de som aldri har benyttet seg av ordningen.	 Dette kan tyde på at ordningen i 	så måte 	
fungerer etter hensikten, og at de som benytter seg av ordningen har gode erfaringer	 med denne	. 	
Vi ser imidlertid i registerdataene at det er få personer på ordningen som tidligere har vært 100 
prosent uføre eller utenfor arbeidslivet av 	andre grun	ner	. Det kan tyde på at ordningen har be-	
grenset betydning for å få personer som er utenfor inn i arbeidslivet.	 Bruk av skjermingso	rdningen 	
ser ikke ut til å påvirke den forebyggende innsatsen negativt. Bedrifter som benytter, eller har 
benyttet seg av ordningen 	rapporterer	 i større grad gode, forebyggende tiltak enn 	øvrige virk-	
somheter.	 	
Forsikringsordningen er lite kjent og lite bruk	t 	
Forsikringsordningen for 	å sikre 	små virksomheter mot sykepengeutgifter	 er lite kjent og lite 	
brukt, og antallet bedrifter som benytter ordningen er synkende. Deltakelse i ordningen fordrer 
liten bedriftsstørrelse, gjennom moderate samlede lønnsutgifter.	 Likevel er det flere ting som 	
tyder på at ordningen underforbrukes. Dette 	vises	 ved at det finnes mange som tilsynelatende 	
kunne kvalifisert til deltakelse i ordningen, og som ville godtatt et premienivå høyere enn dagens 
nivå. 	Dagens ordning har et premi	enivå på rundt 1 prosent. Hele 61 prosent	 av 	respondenter i 	
spørreundersøkelsen er villige til å godta dette premienivået. 	Mange av disse	, som er små bedrif-	
ter, 	oppgir 	samtidig	 å ikke kjenne til ordningen. 	De mindre bedriftene synes også å være noe mer 	
villige til å delta i ordningen gitt rette vilkår	 sammenliknet med de større.	 Det 	er derfor	 viktig å 	
gjøre ordningen bedre kjent blant dens potensielle brukere. 	 	
Vi finner at 	ansatte i 	forsikrede 	virksomheter har høyere sykefravær enn ansatte i sammenlign-	
bare	 virksomheter.	 Funnet kan reflektere en seleksjonseffekt, at virksomheter som i utgangs-	
punktet vet at de har høyt sykefravær i større grad velger å delta i ordningen. Dette kan lede til 
høyere forsikringspremier og lavere deltakelse. 	Vi finner også tegn på	 at sykefraværet øker noe 	
når en bedrift blir med i forsikringsordningen. Dette er i så fall en negativ adferdseffekt av ord-
ningen, som 	man bør prøve å redusere.	 Vi mener 	derfor ordningen bør legges om for å gi 	bedre 	
insentiver til å begrense 	sykefraværet	. Det kan gjøres gjennom innføring av en egenandel.	 	
Forkorting av arbeidsgiverperioden vil ikke redusere behovet for ordning-
ene	 	
Modellen beskrevet av	 Sysselsettingsutvalget	 i NOU 2021:	 2 forkorter den ordinære arbeidsgive	r-	
perioden, og innfører en arbeidsgiverbetaling senere i sykemeldingsperioden.	 Ett spørsmål er 	
hvorvidt 	ordningenes dekning i den ordinære arbeidsgiverperioden 	bør 	endres når denne blir 	
kortere	. Det kan tenkes at behovet for kompensasjon blir lavere når per	ioden kortes ned, og 	
eventuelt bortfaller helt.	 Funnene våre tilsier at en forkorting av arbeidsgiverperioden ikke vil 	
redusere behovet for skjermingsordningen	 eller forsikringsordningen	 vesentlig. 	Vi finner også at 	
kostnaden	e for den enkelte bedrift ved e	n 10 prosent medfinansiering av sykepenger etter tre 	
måneder, slik sysselsettingsutvalget foreslår, er 	beskjedne	.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	12	 	
 
E	x	e	c	u	t	iv	e	 s	u	m	m	a	r	y	 	
The shielding scheme for employees at risk of high sickness absence 	gives employe	rs 	an exempt	ion 	
from 	sick pay 	contributions during the employer's 	16	-day	 period for	 those employees who qualify	. 	
The purpose of the scheme is to make it easier for employees at risk of high sickness absence to 
enter the labour market	, and to help 	these employees remain in the labour market. The evaluation 	
shows that the shielding scheme generally works as intended. The scheme appears to contribute 
to higher labour force participation for one to two years after joining the 	scheme, but the longer	-	
term effect diminishes and is uncertain. Employers state that the scheme makes it easier to hire 
people at risk of high sickness absence. The scheme has been used by fewer than the number of 
people likely to qualify to participate in	 it. Moreover, some employers are not aware of the scheme. 	
On the basis of these findings, we recommend that the scheme be continued as a full coverage of 
the employer's sick	-pay costs. Measures should be considered to ensure that a larger proporti	on 	
of those who may benefit from the scheme become part of it. This can be done, for example, by 
having selected groups, such as employees with particularly high sickness absence over time and 
employees who come from 100 per cent disability, automatically 	become part of the scheme. It 	
should also be investigated more closely why people who are absent due to mental illness are 
underrepresented among users of the scheme.	 	
The insurance	 against sick pay for small businesses is a scheme where companies with total wage 	
exp	enses of less than 40 G can insure themselves against 	sick pay during the employer period, 	
after day three of a sick leave. The scheme is	 fully funded by the insurance premiums of partici-	
pating companies. The most important finding in the evaluation i	s that the insurance 	is used by 	
very few	 and is little known among the target group. The enterprises that use the insurance 	have 	
higher sickness absence than comparable enterprises. The higher absence rate is probably a se-
lection effect, whe	re enterprises with a risk of high 	absenteeism choose to use the scheme to a 	
greater extent, but it appears that the enterprises also experience somewhat higher 	absenteeism 	
after joining the scheme. Higher absenteeism among the insured businesses is unfortunate as	 it 	
makes insurance more expensive and less attractive for businesses with an average absence risk. 
It is also unfortunate if the scheme itself contributes to higher absenteeism. 	We propose that the 	
insurance scheme be chang	ed in several 	respects. We recommend that the scheme should be 	
changed to cover sick	-pay costs from day one, and that a deductible of	 for example, 25 per cent is 	
deducted throughout the employer's period to provide better incentives to limit 	absenteeism. The 	
upper limit for joining the scheme, total labour costs of 	40	 G, is unnecessarily low, and excludes 	
many businesses that may need the insurance	. We propose that this limit be raised. We also rec-	
ommend that NAV actively markets the scheme to rele	vant companies 	to expand its use.	 	
Sickness absence 	is too high	 	
Norway has a high rate of sickness absence compared with other countries. Absenteeism has 
bee	n largely stable over the past ten years, despite 	a goal to reduce it	 in the IA	-agreement	 and 	
elsewhere. T	hat sickness absence 	is at a relatively high level is associated with substantial co	sts	 	
for society. It is well documented in research that financial incentives for employees and employ-	
ers have an impact on the extent of sick leave. 	The current sickness benefit scheme provides 	
few direct financial incentives to employees and employers. Against this background, the Employ-
ment Commission in	 NOU 2021: 2	 described a new model for the sickne	ss benefit scheme, with

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	13	 	
 
a view to reducing long	-term absence and the risk of dropping out of the labour market. The 	
current two schemes for reducing the risk of long	-term absence, the shielding scheme and the 	
insurance scheme, must be evaluated and adapted	 if the Employment Commission's model for 	
sick pay is to be introduced	. 	
Evaluation of the current shielding scheme and insurance scheme	 	
The shielding scheme for sick	-pay recipients at risk of particularly high sickness absence, and the 	
insurance scheme	 to protect small businesses against sick	-pay expenses have been evaluated in 	
this report. The insights gained from this evaluation will form the basis for how the schemes 
should be adapted to follow up the proposals from the Employment Commission. The rep	ort 	
sheds light on whether the shielding scheme makes it easier for people with health challenges to 
enter and continue working life to a greater extent than they otherwise would, and whether the 
scheme affects preventive efforts in the workplace. 	 	
There a	re currently few companies that make use of the insurance scheme. This report sheds 	
light on possible reasons for this, and whether companies would have wanted to participate in 
the scheme given different premium levels than what is currently used.	 	
Use 	of the shielding scheme appears to increase labour force participation	 	
Analyses of 	administrative	 data show that employees covered by the shielding scheme have, in 	
the first years after joining the scheme, a higher labour force participation rate than comparabl	e 	
employees. After two years, there is no clear correlation between participation in the scheme 
and work participation. Our interpretation 	is that the scheme has a short	-term positive effect on 	
labour force participation. The v	alidity of such an interpretation depends on 	whether the partic-	
ipants in the scheme are not positively selected on work affiliation compared to the control group.	 	
Registry	 data show that there are 	many people who probably qualify 	for the scheme who do not 	
use it, and 	our survey shows that some businesses are not aware of it. This indicates that the 	
shielding scheme does not reach the entire target group	. For	 the scheme to cover a larger pro-	
portion of those who may be	nefit from it, consideration should be given to whether it is appro-	
priate to introduce automatic participation for selected groups that are highly likely to be at risk 
of high sickness absence. This could be, for example, employees who over time have had a	 par-	
ticularly high rate of sick leave, and employees who come from 100 per cent disability. People 
with mental disorders are underrepresented among users of the scheme. We recommend that 
the reasons for this underrepresentation be investigated.	 	
The survey	 shows that employers do not believe that the scheme contributes to 	increased sick 	
leave. Companies that use the shielding scheme are more likely to believe that it does not con-
tribute to employees calling in sick more than businesses th	at have never used the scheme. This 	
indicates that those who have used the scheme have 	positive experiences 	with it. 	
Employers agree that the scheme makes it easier to hire the chronically ill, and that it helps keep	 	
employees working, and those who 	currently use or previously have use	d the scheme agree 	to a 	
greater extent than those who have never used the scheme. This may indicate that the scheme 	
is functioning as intended, and that those who make use of the scheme have good expe	riences 	
with it. However, we see in the register data that there are few people on the scheme who have

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	14	 	
 
previously been 100 per cent disabled or out of work for other reasons. This may indicate that 
the scheme has limited significance for getting people 	into the labour market. The use of the 	
shielding scheme does not appear to have a negative impact on preventive efforts. Companies 
that use, or have made use of, the scheme report good preventive measures to a greater extent 
than other enterp	rises.	 	
The insurance scheme is little known and little used	 	
The insurance scheme to protect small businesses against sick pay expenses is little 	known and 	
little used, and the number of companies using the scheme is declining. Participation in the 
schem	e requires small 	total wage expenses. Nevertheless, there are several indications that the 	
scheme is underused. This is shown by the fact that there are many who apparently could qualify 
for participation in the scheme, and w	ho would accept a premium level higher than the current 	
level. The current scheme has a premium level of around 1 per cent. As many as 61 percent of 
survey respondents are willing to accept this premium level. Many of these, which are small busi-
nesses, als	o state that they are not familiar with the scheme. The smaller companies also appear 	
to be somewhat more willing to participate in the scheme given the right conditions compared 
with the larger ones. It is therefore important to make the scheme better kno	wn among its po-	
tential users. 	 	
We find that employees in insured enterprises have higher sickness absence than employees in 
comparable enterprises. The finding may reflect a selection effect, that enterprises that initially 
know that they have a high rate	 of sick leave to a greater extent choose to participate in the 	
scheme. This can lead to higher insurance premiums and lower participation. We also find signs 
that sickness absence increases somewhat when a company joins the insurance scheme. If so, 
this i	s a negative behavioural effect of the scheme, which should be 	adressed. We therefore be-	
lieve that the scheme should be restructured to provide better incentives to limit sick leave. This 
can be done through the introduction of a 	decuctible. 	
Shortenin	g the employer period will not reduce the need for the schemes	 	
The model described by the Employment Commission in 	NOU 2021: 2 	shortens the 	employer 	
period	 for sick pay, and introduces an employer payment later in the sick leave period. One qu	es-	
tion is whether the scheme's coverage during the ordinary employer period should be changed 
when it becomes shorter. It is conceivable that the need for compensation will be lower when 
the period is shortened, and possibly lapses altogether. Our finding	s indicate that shortening the 	
employer period will not significantly reduce the need for the shielding scheme or insurance 
scheme. We also find that the costs for individual companies of a 10 per cent co	-financing of sick 	
pay after three months, as propos	ed by the Employment Commission, are modest.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	15	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Dagens sykepengeordning	 sikrer arbeidstakere full inntekt, opp til 6 G, ved sykefravær på inntil 	
ett år. Arbeidsgivere dekker de fø	rste 16 dagene med sykefravær. Denne ordningen er en viktig 	
del av velferdsstaten, men har også uheldige sider. Som påpekt av blant annet Sysselsettingsut-
valget, har Norge et høyt sykefravær sammenlignet med andre land, uten at det kan forklares 
med dårlig	ere helse eller vanskeligere arbeidsforhold. Det er særlig langtidsfraværet som er høyt 	
i Norge.	 Høyt fravær fører til 	redusert verdiskaping gjennom 	arbeidstidtap og	 bidrar til	 høy	e stat-	
lige utgifter til sykepenger.	 	
Det er godt dokumentert i forskning at økonomiske 	insentiv	er for arbeidstakere og arbeidsgivere 	
har betydning for omfanget av sykefraværet.	2 Dagens sykepengeordning gir få direkte økono-	
miske 	insentiv	er til arbeidstakere og arbeidsgivere, særlig etter at a	rbeidsgiverperioden er over.	 	
Det partssammensatte Sysselsettingsutvalget (NOU 2021:2) 	omtalte	 en modell der arbeidsgiver 	
betaler 10 prosent av sykepengene etter tre måneders varighet, mot at arbeidsgiverperioden re-
duseres fra 16 til 12 dager. Hensikten bak	 en slik	 omlegging er å gi bedre 	insentiv	er til oppfølging 	
av og tilrettelegging for sykmeldte, og dermed redusere sykefraværet og frafall fra arbeidslivet. 
Den foreslåtte omleggingen vil	 ifølge sysselsettingsut	valget	 gi noe lavere kostnader for arbeidsgi-	
vere samlet sett ved uendret sykefravær. For virksomheter med relativt sett mer langtidsfravær 
enn korttidsfravær, vil en slik omlegging imidlertid kunne gi økte kostnader.	 	
Det er særlig to bekymringer knyttet til dette. For det første er det en fare for at	 en slik omlegging 	
kan ha negative effekter for inkludering av utsatte grupper. Det kan for eksempel skje dersom 
virksomheter vil kvie seg for å ansette arbeidstakere med en antatt høyere sannsynlighet for lang-
tidsfravær. Den andre bekymringen er at den øk	onomiske belastningen kan bli for stor for små 	
virksomheter ved langvarig fravær. Disse potensielle utfordringene eksisterer allerede med da-
gens arbeidsgiverperiode. 	 	
Disse utfordringene	 er i dag	 forsøkt håndtert gjennom to ulike ordninger, 	skjermingsordni	ngen 	
for sykepengemottakere med risiko for særlig stort sykefravær	, og forsikringsordningen for små 	
virksomheter. Disse ordningene må evalueres og tilpasses dersom Sysselsettingsutvalgets modell 
for sykepenger skal innføres.	 	
Bruk av s	kjermingsordningen ha	r blitt 	kartlagt	 en gang tidligere,	3 mens dens effekter 	har ikke blitt 	
undersøkt og evaluert. Forsikringsordningen for små bedrifter har aldri tidligere blitt evaluert. 
Hensikten med denne utredningen er 	først å evaluere disse to ordningene, deretter å 	foreslå 	
hvordan disse ordningene kan tilpasses endringene som er foreslått i 	NOU 2021:2.	 	
1.1	 	Mandat for utredningen	 	
Tilknyttet skjermingsordningen 	for 	sykepengemottakere 	med risiko for 	særlig stort sykefravær 	er 	
det spesielt	 tre områder der det er behov for me	r kunnskap. 	Dette er 	hvorvidt ordningen bidrar 	
 	
2 Se for eksempel	 (Grasdal, 2016)	 	
3 Helde, Ingunn og Jon Petter Nossen (2014) «Sykepenger ved langvarig eller kronisk sykdom 	– hvem benytter refu-	
sjonsordningen?». 	Arbeid og velferd // 3 // 2014.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	16	 	
 
til at personer med helseutfordringer fortsetter i arbeidslivet, 	hvorvidt disse lettere kommer inn 	
i arbeidsmarkedet, og hvordan ordningen påvirker den forebyggende innsatsen på arbeidsplas-
sen. 	 	
Evalueringen a	v ordningen 	skal	 inneholde 	en analyse av 	sykmeldte med lange og/eller gjenta-	
kende sykefravær. Dette 	inkluderer 	en kartlegging av 	utvikling	 i alders	- og kjønnsfordeling, næ-	
ringsfordeling, diagnoser og varighet.	 Dette skal oppdatere 	an	alyse av skjermingsordn	ingen gjen-	
nomført i 	2014	. Videre skal kjennskapen om ordningen blant arbeidsgivere og deres vurderinger 	
av virkninger av ordningen 	kartlegges. Herunder hvorvidt ordningen 	bidrar til at arbeidstakere 	
fortsetter i arbeid på tross av høyt sykefravær og 	hvorvi	dt 	ordningen 	har	 betydning i forbindelse 	
med ansettelse av personer med høyt sykefravær	. 	
Evalueringen skal inneholde 	forslag til	 hvordan skjermingsordningen bør tilpasses ved en omleg-	
ging av arbeidsgivers 	finansieringsansvar	 for sykepenger i tråd med utval	gets skisse. 	Herunder 	
hvordan arbeidsgiver 	gis økte 	insentiv	er 	for å forebygge sykefravær	, hvem som bør være omfattet 	
av ordningen	 og hvorvidt det bør 	innføres en egenandel.	 	
Videre skal forsikringsordning	en for små 	bedrifter	 evalueres. Herunder skal det undersøke	s hvilke 	
momenter som har vært avgjørende for å bruke forsikringsordningen	, samt	 hva som har vært 	
avgjørende for 	bedrifter som har valgt å 	ikke bruke 	ordningen	. Evalueringen av forsikringsord-	
ningen 	skal 	belyse hvordan	 ordningen kan tilpasses	 slik at omleggingen av arbeidsgivers finansie-	
ring av sykepenger gir små virksomheter økte insentiver for å forebygge sykefravær.	 	
Evalueringen skal 	se disse to ordningene i sammen	heng, for å 	best 	mulig kunne gi 	forslag til løs-	
ninger	 som gir arbeidsgiver 	sterke 	insentiv	er til å forebygge sykefravær. 	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	
Kapittel 	2 i denne rapporten beskriver kort metodene som er brukt for å evaluere ordningene, 	
samt datakildene. Datakildene er i hovedsak registerdata utlevert fra NAV fra 	årene 2013 til 2020, 	
og en spør	reundersøkelse blant 	i overkant av 4000 	virksomheter i Norge.	 	
Kapittel 	3 omhandler skjermingsordningen for personer med 	risiko for særlig høyt sykefravær.	 	
Her	 belys	es bruken av 	skjermings	ordningen	, ved hjelp av registerdata fra NAV. 	Herunder 	kjenne-	
tegn ved brukere av ordningen. 	Resultater fra spørreunders	økelsen 	beskriver kjennskap til	- og 	
bruk av ordningen	, samt 	på	virkning på forebyggende innsats på arbeidsplassen. 	 	
Kapittel 	4 omhandler forsikringsordningen for små bedrifter	. Her belyses 	bruken av forsikrings-	
ordningen	, med e	t fokus på 	kjennetegn ved 	arbeidstakerne i bedrifter som er forsikret, samt 	mu-	
lig påvirkning av bruken på sykefraværet i disse bedriftene. 	Resultater fra spørreundersøkelsen 	
belyser 	grunner til 	hvorfor 	ordningen ikke blir benyttet, 	og	 hvilke premienivå 	bedriftene ville 	vært 	
villige til å godta. 	 	
Kapittel 	5 drøfter betydningen av kortere arbeidsgiverperiode og innføring av arbeidsgiverbeta-	
ling ett	er arbeidsgiverperioden, og hvordan de to ordningene bør endres for å tilpasses disse for-	
slagene. Anbefalinger i tråd med funnene utredningen drøftes.	 	
Vedlegg 	A gjengir me	r detaljerte regresjonsresul	tater	 enn de det er plass til å omtale i hovedrap-	
porten	.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	17	 	
 	
2	 	Metoder og datakilder	 	
Evalueringen hviler på to datakilder; registerdata fra NAV og data fra en spørreundersøkelse 	ret-	
tet mot virksomheter som ble gjennomført våren 2022 som del av evalueringen. 	Regist	erdataene 	
med tilhørende analyser danner hoved	grunnlaget 	for analysene og evalueringens konklusjoner. 	
Spørreundersøkelsen gir et viktig supplement 	og grunnlag for å kunne	 besvare spørsmål som ikke 	
kan besvares ved registerdata, og gir også innsikt i v	urderinger 	og mulige forklaringer bak obser-	
verte tilpasninger 	fra virksomhetene selv. 	 	
Vi gir 	en kort presentasjon	 av data	ene som er brukt og 	analysevalgene som er gjort. 	For 	en mer 	
detaljert gjennomgang 	av 	analysene 	som er gjort på registerdataene viser vi til vedlegg 	A. 	
2.1	 	Registerdata fra NAV	 	
Vi har fått utlevert 	registerdata fra NAV me	llom 201	3 og 2020	. Vi har fått 	data på individ	- og 	
bedriftsnivå for:	 	
• 	Alle p	ersoner	 og bedrifter	 som har fått utbetalt refusjon over skjermings	- eller forsikrings-	
ordningen	 mellom 201	1 og 20	20	. 	
• 	Alle p	ersoner	 som har 	hatt 	legemeldt 	sykefravær på	 minst 15 dager i løpet av et kalenderår 	
minst ett av årene mellom 2013 og 2020.	4 	
• 	Alle bedrifter	 med under 20 heltidsansatte	 (definert som 4	 600 avtalte dagsverk)	, og deres 	
ansatte	 mellom 2013 og 2020.	 	
For disse personene og bedriftene har vi fått	 følgend	e opplysninger mellom 2013 og 2020.	 	
• 	Utbetalte refusjonsbeløp under skjermingsordningen	. 	
• 	Utbetalte refusjonsbeløp 	under	 forsikringsordningen.	 	
• 	Data fra sykefraværsregisteret over 	tapte dagsverk, 	antall påbegynte sykefravær, gjennom-	
snittlig varighet	, andelen graderte sykefravær	, diagnose, kjønn, alder, næring og antall an-	
satte i 	virksomheten	. 	
• 	Data fra A	-meldingen	, herunder arbeidsmarkedsstatus, avtalte dagsverk	 og man jobber	 hel-	
tid eller deltid	. 	
• 	Utbetaling av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger	. 	
Inf	ormasjonen på tvers av dataregistrene kobles sammen på individ	- og bedriftsnivå	. Totalt 	inne-	
holder dataene informasjon om	 snaut	 1,7 mill. personer og 	drøyt 380	 000 bedrifter	. Som vi ser av 	
Figur 	2-1 har vi omkring 1,2 mill. sykefraværsforløp	5 per år. 	Total	t for alle årene 	utgjør dette snaut 	
10 mill. 	tilfeller	. Dette inkluderer da ikke sykefraværene til personer som ikke 	har fått refusjo	n, 	
eller som	 ikke	 har hatt mer minst 15 dagers fravær minst ett av årene	. 	
 	
4 Dersom en arbeidstaker har minst 15 dager legemeldt sykefravær i 	ett av disse årene, så har vi 	data for sykefraværet 	
og øvrige variabler for 	alle	 årene i perioden.	 	
5 Merk at et sykefraværsforløp 	vil avvike	 fra antall tilfeller i registrene på grunn av	 overlappende sykemeldinger.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	18	 	
 
Basert på statistikk fra NAV vet	 vi at det	 var totalt 1	 347	 527 	sykefraværstilfeller 	som ble påbegynt 	
i 2019.	6 Dataene vi har hentet ut 	dekker dermed i overkant av 90 prosent av 	alle sykefraværstil-	
feller det året.	 Dataene inneholder tilsvarende andel av sykefraværstilfellene 	for de øvrige årene. 	
Ved	 at datauttrekket begrenses 	slik som det er beskrevet over blir antall individer som følges	 på 	
1,7 millioner heller enn alle som 	har v	ært yrkesaktive og sykemeldt mellom 2013 og 2020, og 	
dermed	 mer håndterlig	. 	
Figur 	2-1 	Antall sykefraværs	forløp	 per år	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på 	registerdata	 fra NAV 	 	
2.1.1	 	Hv	a kan registerdataene svare på? 	Og innspill til forbedringer	 	
Å finne ut hvordan bruken av ordningen har endret seg over tid kan gjøres ved å analysere regis-
terdata. Registerdata kan også brukes til å undersøke sammenhengen mellom deltakelse i ord-
ningen og ulike utfall i arbeidsmarkedet. 	 	
Med de dataene vi har	, kan v	i vise statistiske sammenhenger 	(korrelasjon) 	mellom deltakelse i 	
ordningen og ulike utfall. Ved å korrigere for ulike variabler og å se på et stort antall individer, kan 
vi vise at disse sammenhengene er robuste. Det vil ikke i seg selv vise at deltakelse	 i ordningen 	
forårsaker de ulike utfallene. Men, der det finnes statistisk signifikante sammenhenger er det en 
indikasjon på at ordningen kan ha en effekt, og der det er fravær av statistisk signifikante sam-
menhenger er det usannsynlig at det er noen effek	ter.	 For å teste 	mulige sammenhenger 	har vi 	
gjennomført	 flere regresjonsanalyser med ulike utvalg 	og regresjonsmodeller. 	Analysene med re-	
sultater er presentert i vedlegg 	A. 
 	
6 https://www.nav.no/no/nav	-og-samfunn/statistikk/sykefravar	-statistikk	/sykefravar	 1 214 711	1 202 199	
1 263 736	1 245 094	1 254 688	1 255 379	1 251 364	1 234 728	
0	
500 000
1 000 000	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
Antall syk	efr	aværstilf	eller per år

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	19	 	
 
Ideelt sett burde undersøkelsen av utfallene benyttet en eller annen form for tilfeldig variasjon i 
hvem som bruker ordningen. Det kunne for eksempel vært å se på effekter før og etter ordningen 
ble innført, før og etter den ble endret på en ell	er annen måte, sammenligne personer som har 	
søkt og akkurat fått avslag med personer som har søkt og akkurat kvalifisert, eller utnytte varia-
sjon i hvor stor grad ulike grupper får innvilget deltakelse i ordningen.	 Denne typen data ville 	
bidratt til å kunn	e identifisere kausalitet. 	Å se på effekten før og etter innføring av ordningen eller 	
før og etter en omlegging av ordningen	, er ikke gjennomførbart da skjermingsordningen har ek-	
sistert relativt uforandret i lang tid. Prosjektet ble derfor planlagt med et mål om å bruke data fra 
søknader til å fastslå 	kausale effekter	 gjennom å utnytte skarpe inngangskriterier til ordningen 	
slik	 det formuleres i rundskrivet.	 Vi planla å bruke informasjon om 	antall legemeldte og egen-	
meldte 	sykefraværsdager og diagnosen som lå til grunn for vedtaket	. 	
Registerdataene vi har hatt tilgjengelig 	inn	eholder ikke 	slik informasjon. 	Informasjon 	fra	 søknader	 	
og vedtak 	om å bli med	, er 	ikke	 systematisert og knyttet til de øvrige registerdataene. Vi anbefaler 	
Arbeids	- og velferdsdirektoratet å systematisere informasjonen fra søknade	ne og saksbehand-	
lingen	, slik at disse kan bidra til å bedre forståelsen av ordni	ngen i fremtiden.	 Å koble informasjon 	
fra søknadene og saksbehandlingsutfall til registerdataene	 på individnivå	 vil være en billig måte å 	
få gode data til å kunne identifisere kausale virkninger av ordningen i en fremtidig evaluering. I 	
søknadene oppgir sø	ker hvilken diagnose som ligger til grunn og totalt antall sykefraværsdager, 	
inkludert egenmeldt fravær. Med slike opplysninger kunne vi fått en 	enda	 bedre forståelse av 	
ordningen.	 	
2.1.2	 	Hva kan registerdataene ikke gi svar på?	 Hv	or supplerer spørreundersøkel-	
sen	? 	
Om skjermingsordningen bidrar til at personer med risiko for høyt sykefravær lettere kommer inn 
i arbeidsmarkedet, er krevende å undersøke med registerdata. Grunnen til det er at vi observerer 
utfall i registerdataene først når noen er i arbeid, og det 	er vanskelig å konkludere med hvorfor 	
folk kommer eller ikke kommer i arbeid. Vår tilnærming til dette spørsmålet er derfor å spørre 
virksomheter om de oppfatter at ordningen gjør det lettere å ansette folk med høy risiko	 for sy-	
kefravær	. Det er langt fra et perfekt mål på om ordningen fungerer etter hensikten, men 	en vur-	
dering fra virksomhetene gir relevant 	informasjon	, og er en del av det samlede evalueringsgrunn-	
laget. 	 	
Den forebyggende innsatsen til virksomheter vil man i teorien kunne	 vurdere ut ifra hvor godt de 	
lykkes i å begrense sykefraværet blant sine ansatte, noe som kan undersøkes med registerdata. 
Det er imidlertid mange faktorer som kan påvirke nivået på en virksomhets sykefravær utover 
kvaliteten på det forebyggende arbeidet.	 Vi anser det derfor som lite trolig at det er mulig å iden-	
tifisere en positiv eller negativ sammenheng mellom virksomhets bruk av skjermingsordningen 
og den forebyggende innsatsen. Derfor har vi valgt å besvare dette spørsmålet gjennom spørre-
undersøkelsen	, der vi stiller spørsmål som skal gi en indikasjon på om virksomhetene følger an-	
befalte tiltak for å forebygge sykefravær.	 	
2.2	 	Utvalgsundersøkelse blant bedrifter	 	
Våren 2022 ble 	en spørreundersøkelse sendt til 	98 933	 virksomheter 	i Norge. Formålet var å 	få 	
be	dre kunnskap om bedriftenes kjennskap til	- og bruk av både skjermingsordningen og

Syk,	 men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	20	 	
 
forsikringsordningen	. Til sammen mottok vi svar fra 	litt over	 7000 	bedrifter, 	fordelt på en rekke 	
næringer	 og bedriftsstørrelser	. Dette medfører en svarprosent på 	om lag 	7 pr	osent	. Virksomheter 	
som 	oppga å ha null ansatte 	i begynnelsen av undersøkelsen 	fikk ingen flere spørsmål og ble au-	
tomatisk	 tatt ut av analysene	. 	
De respondentene som svarte at de kun har én ansatt i virksomheten 	er også tatt ut	. Det er fordi 	
virksomheter med kun én ansatt i mange tilfeller ikke vil være aktuelle 	for skjermingsordningen 	
eller forsikringsordningen. 	Mange som har sporadiske oppdrag og	 inntektskilder ved siden av en 	
ordinær jobb, 	organiserer det arbeidet i en 	egen virksomhet	 og kan tenkes å svare at de har én 	
ansatt 	i sin virksomhet. For disse vil 	eventuell bruk av skjermingsordningen være via deres hoved-	
arbeidstaker. 	Dersom en virksomh	et med én ansatt er organisert som et enkeltmannsforetak	, så 	
kan de ikke bruke forsikringsordningen 	for små bedrifter, men må eventuelt bruke én av forsik-	
ringsordningene for selvstendig næringsdrivende. 	Virksomheter med kun én ansatt kan også skille 	
seg fr	a større virksomheter 	på andre måter	. Siden de utgjør en stor andel av respondentene og 	
en stor andel av 	virksomhetene i Norge, men står for en betydelig lavere andel av ansettelsesfor-	
holdene 	og ikke er hovedmålgruppen til disse ordningene, 	vil 	en inkluder	ing av	 disse gjøre analy-	
sene mindre relevante.	 	
Virksomheter med én ansatt 	i utgj	orde i underkant 40 prosent av respondentene. 	Uten disse er 	
utvalget redusert til i overkant av 4	 000 respondenter som danner grunnlag for analysene. Sva-	
rene til 	respondentene med kun én ansatt er 	analysert for seg, der de	 er relevante.	 	
I det reduserte utvalget med virksomheter med mer enn én ansatt 	er a	ndelen respondenter fra 	
privat sektor klart størst, med over 83 prosent.	 Resten av respondentene er 	relativt likt fordelt på 	
tre andre	 sektorer;	 frivillig, kommunal og statlig sektor. 	 	
Figur 	2-2 	Responden	ter fordelt på sektor	 	
 	
Kilde: 	Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
Respondentene 	fordeles også etter	 næring	. De største kategoriene her er 	bygg	- og anleggsvirk-	
somhet, med 	14,6 prosent, 	annen tjenesteyting med 	13,2 prosent og 	undervisning med 7,7 pro-	
sent. 	En full oversikt respondentene fordelt på næring kan finnes i appendiks. 	Sammenliknet med 	
SSBs statistikk på virksomheter er det noe overrepresentasjon av 	respondenter fra undervisning, 	
faglig, 	vitenskapelige	 tjenester og vare	handel. Det er noe 	underrepresentasjon	 fra respondenter 	
Frivillig/ideell
Kommunal/fylkeskommunal
Privat
Statlig

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	21	 	
 
fra industrien	 og helse og sosialsektoren. Det virker ikke som at det er noen trend i 	hvilke 	typer 	
respondenter basert på næring som er skjevfordelt. 	Vi vil likevel ikke bruke spørreundersøkelsen 	
til 	å fatte	 konklusjoner som gjelder for 	næringene som helhet.	 	
Sammenliknet med SSBs statistikk på 	antall ansatte i Norges virksomheter 	fordeler responden-	
tene fra spørreundersøkelsen seg relativt likt. 	Denne fordelingen	 er vist i 	Figur 	2-3.7 	
Figur 	2-3 	Antall ansatte, SSB og spørreundersøkelsen. 	 	
 	
Kilde: SSB tabell 10308: Virksomheter, etter foretakenes sektor og antall an	satte (K) 2012 	– 2022, og spørreundersøkelse 	utført av 	
Vista Analyse 2022	 	
Det er 	noe overrepresentasjon av bedrifter med mellom 1 til 4 ansatte, sam	t relativt mange be-	
drifter med antall ansatte over 250	 i undersøkelsen. 	 	
Undersøkelsen har en responsrate som er 	høy	 sammenlignet med 	lignende	 undersøkelser	 gjen-	
nomført blant norske virksomheter	. Sammensetningen av respondentene etter næring og stør-	
relse 	skiller seg i hovedsak ikke vesentlig fra sammensetningen av 	alle virksomh	eter. 	Basert på 	
dette mener vi undersøkelsen har tilstrekkelig god representativitet til å kunne brukes til å be-
svare de spørsmål som inngår i denne 	evalueringen.	 	
 	
 	
7 Her er virksomheter uten ansatte ekskludert fra totalantallet oppgitt hos SSB. Kilde 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%	
1-4 ansatte	5-9 ansatte	10-19 ansatte	20-49 ansatte	50-99 ansatte	100 - 249
ansatte	
250 ansatte
og over	
Data fra SSB	Fra undersøkelsen

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	22	 	
 	
3	 	Skjermingsordningen	 	
I dette kapitlet 	presenterer	 vi data	 og an	alyser 	der formålet er 	å svar	e på 	fire 	hovedspørsmål 	om 	
skjermings	ordningen. Det første spørsmålet er hvordan bruken av ordningen har endret seg over 	
tid. Det andre spørsmålet er om skjermingsordningen bidrar til at ansatte i større grad fortsetter 
i arbeidslivet	, eller har andre positive eller negative effekter på mottakernes arbeidsdeltakelse og 	
bruk av trygdeordninger. Det tredje er om skjermingsordningen bidrar til at personer med særlig 
høy risiko for sykefravær kommer inn i arbeidslivet. Det fjerde spørsmåle	t er om skjermingsord-	
ningen påvirker bedrifters forebyggende innsats.	 	
Kapitlet starter med en kort beskrivelse av ordningen 	før vi 	ser nærmere på 	bruken av ordningen 	
og hvordan bruken har utviklet seg	 over tid	. Vi g	år gjennom kjennetegn 	ved refusjonsmottaker 	
og 	arbeidsgivere til brukere av ordningen	 og 	sykefraværet som dekkes av ordningen. 	Deretter 	ser 	
vi 	på utviklingen i arbeidsmarkedsstatus for individer på skjermingsordningen 	og 	utviklingen til 	
personer som 	potens	ielt	 kunne vært på ordningen. 	Grunnlaget for disse analysene 	er registerdata 	
fra NAV. 	For å få mer innsikt i bruk av ordningen og 	bedriftens vurderinger av effekter, har vi 	
supplert med data fra spørreundersøkelsen mot virksomheter. 	Her er det blant annet 	spurt om 	
bedriftenes 	kjennskap til ordningen og 	om 	bedriftenes forebyggende	 tiltak	. Delanalysene gir 	til 	
sammen	 et grunnlag for å kunne vurdere sammenhengen mellom 	bruk av ordningen og	 arbeids-	
deltagelse	. K	apitlet 	avslutter 	med en samlet evaluering av skjermingsordningen. 	 	
3.1	 	Beskrivelse av ordningen	 	
Arbeidstakere har 	i Norge rett på sykepenger fra første dag av en sykdomsperiode, opp til et 	
lønnsnivå 	på seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden	 (6G)	. De første 16 	kalender	dagene 	dekkes	 	
sykepengene	 av arbeidsgiver	, deretter tar Folketrygden over og dekker den resterende perioden	, 	
inntil ett år	. Sykefraværsdagene 	i arbeidsgiverperioden 	utgjør 	mellom 35 og 40 prosent av 	det 	
totale sykefraværet som er dekket av sykepengeordningen 	(NOU 2019:7, 2019)	. Det er fordi de 	
fleste sykefraværstilfeller er av relativt kort varighet. 	Arbeidsgivers 	direkte kostnader 	ved syke-	
meldinger 	kan derfor være betydelig. 	De	nne kostnaden 	kan føre til at arbeidsgivere vegrer seg 	
for å ansette personer de antar har høy risiko for 	sykefravær, 	og arbeidstakere med høyt sykefra-	
vær kan bli støtt ut av arbeidsmarkedet. For å redusere 	sannsynligheten 	for at 	personer med 	
risiko for høyt sykefravær	 blir støtt ut av markedet finnes det en ordning, der arbeidsgivere kan 	
få 	dekket utgifte	ne til sykepenger i arbeidsgiverperioden	 for arbeidstakere med 	risiko for særlig 	
stort sykefravær	 (heretter kalt skjermingsordningen). 	 	
Vilkårene for s	kjermingsordninge	n er 	fastsatt i folketrygdloven § 8	-20	, første ledd	: 	
«Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort 
sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til 
sykepenger	 i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom 	
som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Blir søknaden innvilget, får 
avgjørelsen virkning fra den dag Arbeids	- og velferdsetaten mottok søknaden.»	 	
Vilkårene er beskrevet i mer detalj i 	rundskrivet	 til folketrygdloven	.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	23	 	
 
Det første vilkåret er at det må foreligge en langvarig eller kronisk sykdom. 	Det	 eksister	er 	ikke 	
noen liste over sykdommer som regnes som langvarig eller kroniske, 	og dette er noe som må 	
vurderes i saksbehandlingen av den	 enkelte 	søknaden.	 I tillegg til at det kreves en «langvarig eller 	
kronisk sykdom», må denne 	medføre risiko for særlig høyt sykefrav	ær. 	Om det kravet står det: 	 	
«Med særlig stort sykefravær menes omkring 35 dager i året.	 Ved særlig hyppige og kortvarige 	
sykefravær som bare faller innenfor arbeidsgiverperioden, anses vilkåret oppfylt, selv om antallet 
fraværsdager per år er under 35 dag	er. Sykefraværet i arbeidsgiverperioder bør likevel være på 	
minst 25 dager, fordelt på minst fem fraværstilfeller.»	 	
35 dager er ikke en absolutt grense	. Med 	et 	tidligere 	fravær 	på 	over 35 dager må det likevel gjøres 	
en konkret vurdering av om 	risikoen frem	over er høy. Flere hyppige	 og kortvarige	 sykefravær kan 	
også være 	tilstrekkelig.	 Både egenmeldt og legemeldt fravær 	teller med	. 	
Det er ikke krav om at alt sykefraværet skal være forårsaket av 	den langvarige eller kroniske syk-	
dommen:	 	
«Det er 	risikoen for særlig stort samlet sykefravær som skal vurderes, dvs. ethvert sykefravær, 	
uansett diagnose. Den alt overveiende del av sykefraværet må imidlertid ha sammenheng med 
den langvarige eller kroniske sykdommen.»	 	
Rundskrivet presiserer at 	det som ho	vedregel 	kreves informasjon om arbeidstakerens sykefravær 	
over et relevant tidsrom for å vurdere risikoen	, og at det tidsrommet bør være på minst ett til to 	
år. Det er kun unntaksvis, i helt klare tilfeller	, at en ny sykdom uten sykefraværshistorikk gir 	grunn-	
lag for å bli med i ordningen.	 Det er imidlertid presisert at ordningen er aktuell for	 personer som 	
har 	mottatt arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd og 	som vender tilbake til arbeid.	 	
Et vedtak om å bli dekket av ordningen 	gjelder i en tidsavgrenset 	periode, som ikke skal være 	
lenger enn 3 år. For personer som kommer tilbake i arbeid fra 	arbeidsavklaringspenger eller ufø-	
retrygd skal ikke 	vedtaket ha en varighet på mer enn ett år. 	Ved utløpet av vedtakets varighet	, 	
må arbeidsgiver eller 	arbeidstaker søke på nytt, og NAV foretar en ny vurdering.	 	
Søknader kan fremmes av både arbeidstaker og arbeidsgiver. 	Også personer som ikke er i et ar-	
beidsforhold kan søke. Når en person 	får innvilget å være dekket av ordningen, så følger 	vedtaket 	
arbeids	takeren, og er ikke avhengig av det konkrete arbeidsforholdet.	 	
3.2	 	Bruk av skjermingsordningen	 	
Det har vært	 en økning i utgiftene til skjermingsordningen mellom 2011 og 2017. Som vi ser av	 	
Figur 	3-1 når vi en utgiftstopp i 2017 på 730 mill. kr. deretter	 faller utgiftene	 til 614 mill. kr i 2020.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	24	 	
 
Figur 	3-1 	Utgifter 	til skjermingsordningen	 per år	. Mill. kr.	, løpende	 priser	. 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Som vi ser av 	Figur 	3-2 så samsvarer utviklingen i utgiftene med utviklingen i antall personer som 	
får utbetaling fra ordningen årlig.	 	
Figur 	3-2 	Antall personer 	med utb	etaling over	 skjermingsordningen 	per år	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Hvor mange personer som til enhver tid bruker ordningen kan være	 knyttet til sysselsettingen	, 	
som fluktuerer med økonomien og vokser med 	befolkningen, og	 trender som påvirker 500	
557	
604	
647	
688	709	730	
697	678	
614	
0	
200
400
600	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
Beløp (mill. kr)	
Refusjonsbelø	p o	ver skjer	mingsordningen per år 26 477	
27 787	
28 983	
30 291	31 285	32 053	32 355	
30 642	
29 043	
25 548	
0	
10 000
20 000
30 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
Antall personer	
Antall personer på skjer	mingsordningen per år

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	25	 	
 
sykefraværet. Som vi	 ser i	 Figur 	3-3 forklarer ikke dette	 fullt ut	 veksten i bruken av ordningen	 fram 	
mot 2017, og det påfølgend	e fallet frem til 2020. Vi ser at veksten i antall personer 	det utbetales 	
refusjon for er høyere enn utgiftsveksten, hvilket innebærer at	 refusjonsbeløpet per refusjons-	
mottaker er lavere	 alle årene etter 2011 enn i 2011. 	 	
Videre ser vi at sysselsettingskur	ven er 	relativt	 flat sammenlignet med re	fusjonsutgiftene og bru-	
kere av ordningen.	 Vi ser videre at sykefraværet blant alle arbeidstakere i Norge vokser litt fram 	
til 2019, før	 det gjør et 	markant 	hopp mellom 2019 og 2020, antakelig knyttet til 	koronapande-	
mien. Fallet i bruken av ordningen etter 2017	 går motsatt vei av sysselsettingen	 og sykefraværet 	
ellers. Fallet mellom 2019 og 2020 kan 	muligen	s forklares med at noen 	som er kvalifisert for ord-	
ningen 	blir permittert.	 2020 burde uansett tolkes med varsomhet. Uavhengig av 2020 ser vi at 	
det er et fall	 i bruken av ordningen	 mellom 2017 og 2019.	 	
Figur 	3-3 	Vekst	 i antall 	personer med refusjon, refusjonsbeløp og sysselsetting 	mellom 	
2011 og 2020	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Merk: 	kurven «Sykefraværsvekst, Norge» er basert på	 første kvartal hvert år	 fra	 SSB	-tabell 	12451: Legemeldt sykefra-	
vær for lønnstakere	 	
Som vi ser av 	Figur 	3-4 er nedgangen i bruken av ordningen knyttet til en nedgang i søknader	. 	
Antall avslag 	fluktuerer	 rundt 	3 000 til 5	 000 per år	, mens antall søknader totalt sett har falt fra 	
snaut 24	 000 i 2017 	til 	drøyt 16	 000 i 2021.	 0%
50%
100%
150%	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
 	
 	Vekst personer med refusjon	Vekst refusjonsbelø	p	Sysselsettingsv	ekst	Syk	efr	avær	vekst, Norge	
 
Vekst relativt til 2011

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	26	 	
 
Figur 	3-4 	Antall søknader til skjermingsordningen per år	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra NAV	 	
Ingunn Helde og Jon Petter Nossen skrev i 	2014 en artikkel 	i tidsskriftet Arbeid og velferd 	som så 	
på bruken av ordningen fra 2000 til 2013 	(Helde & Nossen, 2014)	. Figur 	3-5 viser deres funn ved-	
rørende hvordan utgiftene og antall brukere av ordningen utviklet seg fra 2000 til 2013. Som 	det 	
fremkommer av figuren var det en økning i 	utgiftene til ordningen gjennom 	denne perioden, men 	
en mindre nedgang fra 2006 til 2008 og fra 2009 til 2011	. 	
Figur 	3-5 	Refusjonsordningen ved risiko for særlig stort sykefravær. Utgifter i millioner 
2013	-kroner (venstre akse)	 	
 20 429	
17 974	17 648	17 659	
18 765	19 071	18 637	
17 317	16 947	
15 050	12 086	
4 445	4 029	3 719	3 925	4 324	4 523	5 100	4 605	4 021	3 155	3 960	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
 	
Antall søknader	
 	
Inn	vilgelse	
Avslag	
Fordelt på utf	al	
Antall sø	knader til skjer	mingsordningen per år

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	27	 	
 
Kilde:	 	NAV	 og 	Helde og Nossen 2014	 	
3.2.1	 	Kjennetegn ved 	refusjonsmottakerne	 	
Som vi ser av 	Figur 	3-6 er omkring 70 	prosent	 av refusjonsmottakere kvinner	. Dette samsvarer 	
med tidligere funn	. Helde og Nossen (2014) viser at 	bruken av ordningen var omtrent lik for kvin-	
ner og menn i 2000, 	men at	 bruken blant kvinner økte betydelig mens den 	økte svakt for menn, 	
slik at 	det i slutten av perioden de så på var over dobbelt så mange kvinner som brukte ordningen	. 	
Denne kjønnsfordelingen har holdt seg i etterfølgende år.	 	
Figur 	3-6 	Personer med utbetaling over refusjonsordningen, fordelt på kjønn	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Figur 	3-7 viser at ordningen brukes mest av eldre arbeidstakere. Omkring 45 	prosent	 av refusjons-	
mottakerne er over 50 år.	 	
Figur 	3-7 	Personer med utbetalin	g over refusjonsordningen, fordelt på alder	 	
 68%
32%	
68%
32%	
69%
31%	
69%
31%	
69%
31%	
70%
30%	
70%
30%	
71%
29%	
71%
29%	
70%
30%	
0	
10 000
20 000
30 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
Antall personer	
 	
Kvinner
Menn	
Fordelt på kjø	nn	
Antall personer på skjer	mingsordningen per år 9%
20%
30%
30%
12%	
8%
19%
30%
30%
12%	
9%
19%
30%
30%
13%	
9%
18%
30%
29%
13%	
9%
19%
29%
29%
14%	
9%
19%
29%
30%
14%	
9%
19%
28%
30%
14%	
9%
19%
27%
31%
14%	
9%
20%
26%
31%
14%	
8%
19%
26%
32%
15%	
0	
10 000
20 000
30 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
Antall personer	 	
60+ år
50−59 år
40−49 år
30−39 år
18−29 år	
Fordelt på alder
Antall personer på skjer	mingsordningen per år

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	28	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Figur 	3-8 viser 	fylkesfordelingen av refusjonsmottakere etter bosted. 	Noen fylker er klart overre-	
presentert i forhold til andel av 	sysselsatte totalt. De	 som er mest overrepresentert er, i synkende 	
rek	kefølge	 Agder	, Troms og Finnmark	, Innlandet og	 Nordland	. De fylkene som er mest underre-	
presentert som brukere av ordningen er Oslo og Rogaland.	 De over	- og underrepresenterte fyl-	
kene 	er også fylker som generelt har henholdsvis høyere og lavere 	sykefravær enn landssnittet.	 	
Figur 	3-8 	Personer med utbetaling over refusjonsordningen, fordelt på fylke	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
3.2.2	 	Kjennetegn ved arbeidsgiverne til 	brukere av skjermingsordningen	 	
3.2.2.1	 	Bruk av ordningen etter næring	 	
Datasettet vårt består av informasjon om alle som har et sykefravær på minst 15 dager i løpet av 
et år mellom 2011 og 2020, eller vært på skjermingsordningen i samme periode. Vi har dermed 
ikke 	et komplett datasett over alle arbeidstakere og bedrifter i Norge og må derfor hente ut data 	
fra SSB.	 Tabell 	3-1, Tabell 	3-2 og 	Tabell 	3-3 er supplert 	med data fra SSB	 over fordelingen av totalt 	
antall ansatte	 og bedrifter	 ove	r alle næringer	. 	
Som vi ser av 	Tabell 	3-1 er det en klar overrepresentasjon 	blant	 arbeidstakere i helse	- og om-	
sorgssektoren sammenlignet med 	sysselsettingen	 og andre sysselsatte med over 15 dager fravær	. 	
Helse	- og sosialtjenester er en næring med generelt høyt legemeldt sykefravær.	 Det er også en 	
liten overrepresentasjon i undervisningssektoren	. Det samsvarer stor	t sett med funnene fra	 	
Helde og Nossen (2014), som 	skrev at «Samlet sett var 56 prosent av arbeidstakerne med refusjon 	
i 2013 ansatt innen helse	- og sosialtjenester, undervisning eller offentlig administrasjon». For øv-	
rige næringer	 er fordelingen	 av refusj	onsmottakere	 omtrent som	 fordelingen av	 alle sysselsatte 	
etter næring	. 0	
10 000
20 000
30 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
Antall personer	
 	
Agder
Innlandet
Mø	re og Romsdal	
Nordland
Oslo
Rogaland
Troms og Finnmar	k	
Trøndelag	
Vestf	old og T	elemar	k	
Vestland
Vik	en	
Fordelt på fylk	er	
Antall personer på skjer	mingsordningen per år

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	29	 	
 
Tabell 	3-1 	Andel personer 	i hver sektor	 i 2019	. 	
Nærings-
kode	 	
Næring	 	Refusjons-
mottakere	 	
Sysselsatte 	med 	
over 15 dager 
fravær	 	
Alle 	sys-	
selsatte	 	
Q 	Helse	- og sosialtjenester	 	43 %	 	31 %	 	21 %	 	
G 	Varehandel	 	11 %	 	12 %	 	13 %	 	
P 	Undervisning	 	10 %	 	9 %	 	8 %	 	
C 	Industri	 	7 %	 	7 %	 	8 %	 	
F 	Bygg	- og anleggsvirksomhet	 	6 %	 	8 %	 	8 %	 	
H 	Transport og lagring	 	5 %	 	6 %	 	5 %	 	
O 	Offentlig 	administrasjon og forsvar	 	5 %	 	5 %	 	6 %	 	
N 	Forretningsmessig tjenesteyting	 	4 %	 	5 %	 	5 %	 	
M 	Faglig og teknisk tjenesteyting	 	2 %	 	3 %	 	5 %	 	
I 	Overnatting og servering	 	2 %	 	3 %	 	4 %	 	
J 	Informasjon og kommunikasjon	 	1 %	 	2 %	 	4 %	 	
S 	Annen tjenesteyting	 	1 %	 	2 %	 	2 %	 	
R 	Kulturell virksomhet	 	1 %	 	1 %	 	2 %	 	
K 	Finansierings og forsikring	 	1 %	 	1 %	 	2 %	 	
B 	Bergverksdrift og utvinning	 	1 %	 	2 %	 	2 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	, og	 (SSB, 2022b)	 	
Mens 	Tabell 	3-1 viser 	sektorfordelingen, viser	 Tabell 	3-2 andelen av sysselsatte på skjermingsord-	
ningen et gitt år 	i en gitt	 sektor	. Altså antall personer 	på skjermings	ordningen	 i sektor 	i delt	 på	 	
antall sysselsatte i sektor 	i. Tabellen viser oss al	tså intensiteten i enhver næring. Som vi ser 	ligger 	
andelen mellom 	0,2 p	rosent	 og 2,4 p	rosent	. I sektoren med høyest inte	nsitet, helse og sosial, 	er 	
andelen som er på ordningen 	2,4 p	rosent	. i toppårene 2016, 2017 og 2018.	 På tvers av alle 	
næringene ser vi at andelen ligger omtrent på 1 	prosent	. 	
Tabell 	3-2 	Andel av sysselsatte i Norge på skjermingsordningen	 	
Næring	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	
Helse	- og 	sosialtjenester	 	2,2 %	 	2,3 %	 	2,4 %	 	2,4 %	 	2,4 %	 	2,3 %	 	2,1 %	 	1,7 %	 	
Varehandel	 	0,8 %	 	0,8 %	 	0,9 %	 	0,9 %	 	1,0 %	 	0,9 %	 	0,8 %	 	0,7 %	 	
Industri	 	1,2 %	 	1,2 %	 	1,2 %	 	1,2 %	 	1,2 %	 	1,1 %	 	1,0 %	 	0,8 %	 	
Undervisning	 	1,2 %	 	1,3 %	 	1,3 %	 	1,3 %	 	1,3 %	 	1,3 %	 	1,2 %	 	0,9 %	 	
Bygg	- og 	anleggsvirksomhet	 	0,8 %	 	0,8 %	 	0,9 %	 	0,9 %	 	0,8 %	 	0,8 %	 	0,8 %	 	0,6 %	 	
Transport og lagring	 	1,1 %	 	1,2 %	 	1,2 %	 	1,3 %	 	1,4 %	 	1,2 %	 	1,1 %	 	0,9 %	 	
Offentlig administrasjon og 
forsvar	 	
1,0 %	 	1,0 %	 	1,1 %	 	1,2 %	 	1,1 %	 	1,1 %	 	1,0 %	 	0,8 %	 	
Forretningsmessig 	tjeneste-	
yting	 	
1,0 %	 	1,0 %	 	1,1 %	 	1,1 %	 	1,0 %	 	0,9 %	 	0,9 %	 	0,7 %	 	
Faglig vitenskapelig og teknisk 
tjenesteyting	 	
0,4 %	 	0,5 %	 	0,5 %	 	0,5 %	 	0,5 %	 	0,4 %	 	0,4 %	 	0,4 %	 	
Overnattings	- og serverings-	
virksomhet	 	
0,6 %	 	0,6 %	 	0,6 %	 	0,7 %	 	0,6 %	 	0,6 %	 	0,6 %	 	0,4 %	 	
Øvrige	 	0,4 %	 	0,4 %	 	0,4 %	 	0,4 %	 	0,4 %	 	0,4 %	 	0,3 %	 	0,2 %

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	30	 	
 
Næring	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	
Alle	 	1,1 %	 	1,1 %	 	1,2 %	 	1,2 %	 	1,2 %	 	1,1 %	 	1,0 %	 	0,9 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV og 	(SSB, 2022a)	 	
Tabell 	3-3 viser andelen 	virksomheter	 som har ansatte på skjermingsordningen fordelt på år og 	
sektor.	 Altså antall 	virksomheter 	med minst en ansatt på skjermingsordningen i sektor 	i delt på 	
antall 	virksomheter	 i sektor 	i. Som vi ser er de sektorene med 	største andel vi	rkso	mheter på ord-	
ningen helse og sosial,	 undervisning, 	offentlig administrasjon og industri.	 	
Tabell 	3-3 	Andel 	virksomheter	 innenfor hver	 næring med ansatte på skjermingsord-	
ningen	 	
Næring	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	
Helse	- og sosialtjenester	 	20 %	 	20 %	 	21 %	 	23 %	 	22 %	 	21 %	 	20 %	 	18 %	 	
Varehandel	 	5 %	 	5 %	 	5 %	 	6 %	 	6 %	 	6 %	 	5 %	 	4 %	 	
Industri	 	12 %	 	12 %	 	12 %	 	12 %	 	12 %	 	11 %	 	11 %	 	9 %	 	
Undervisning	 	22 %	 	22 %	 	22 %	 	23 %	 	23 %	 	23 %	 	21 %	 	18 %	 	
Bygg	- og anleggsvirksomhet	 	6 %	 	5 %	 	5 %	 	6 %	 	6 %	 	5 %	 	5 %	 	4 %	 	
Transport og lagring	 	5 %	 	5 %	 	6 %	 	6 %	 	6 %	 	6 %	 	5 %	 	5 %	 	
Offentlig administrasjon og 
forsvar	 	
18 %	 	19 %	 	20 %	 	21 %	 	20 %	 	20 %	 	19 %	 	17 %	 	
Forretningsmessig tjeneste-
yting	 	
7 %	 	7 %	 	7 %	 	7 %	 	7 %	 	7 %	 	6 %	 	5 %	 	
Faglig vitenskapelig og teknisk 
tjenesteyting	 	
3 %	 	3 %	 	3 %	 	4 %	 	4 %	 	3 %	 	3 %	 	3 %	 	
Overnattings	- og serverings-	
virksomhet	 	
4 %	 	4 %	 	4 %	 	4 %	 	4 %	 	4 %	 	4 %	 	2 %	 	
Øvrige	 	3 %	 	3 %	 	3 %	 	3 %	 	3 %	 	3 %	 	3 %	 	2 %	 	
Alle	 	8 %	 	8 %	 	8 %	 	9 %	 	9 %	 	8 %	 	8 %	 	6 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV og 	(SSB, 2022c)	 	
3.2.2.2	 	Bruk av ordningen etter størrelse	 	
I Tabell 	3-4 sammenlignes 	størrelsen på virksomhetene 	personer med refusjon	 arbeider i tilsva-	
rende fordeling for alle	 personer med minst 15 dagers s	yke	fravær. 	Som vi ser jobber 41 	prosent	 	
av personene som mottok refusjon i 2019 i en bedrift med mellom 	5 og 20 årsverk.	 Samtidig ser 	
vi 	at 	blant arbeidstakerne med minst 15 dagers sykefravær	 i 2019 jobbet 36 p	rosent	 i bedrifter i 	
samme størrelseskategori.	 	
Tabell 	3-4 	Andel personer i 	bedrifter av ulik størrelse	. Personer med utbetaling over re-	
fusjonsordningen og 	personer med over 15 dagers sykefravær.	 	
Avtalte årsverk i bedriften*	 	Personer med refusjon	 	Personer med 	over 15 dagers sykefravær	 	
Under 5	 årsverk	 	24	% 	26	% 	
5 til 	20	 årsverk	 	41%	 	36	% 	
20	 til 	10	0 årsverk	 	29%	 	27	% 	
Over 	10	0 årsverk	 	6%	 	10	%

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	31	 	
 
* Avtalte dagsverk delt på 260	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	3-5 viser at for samtlige n	æringer, og for snittet for alle 	næringer, så 	har	 bedrifter med 	
refusjonsutbetalinger 	klart flere ansatte i snitt, enn øvrige bedrifter. 	 	
Tabell 	3-5 	Gjennomsnittsstørrelse (antall ansatte) for 	virksomheter	 med ansatte på re-	
fusjonsordningen og alle 	virksomheter	 i 2019.	 	
Næring	 	Alle 	 	
virksomheter	 	
Virksomheter	 med ansatte 	
på refusjonsordningen	 	
Helse	- og sosialtjenester	 	25,3	 	79,8	 	
Varehandel	 	9,25	 	27,1	 	
Industri	 	17,1	 	91	 	
Undervisning	 	37,1	 	81,7	 	
Bygg	- og anleggsvirksomhet	 	10,2	 	41,7	 	
Transport og lagring	 	13,5	 	108	 	
Offentlig 	administrasjon og forsvar	 	40,3	 	119	 	
Forretningsmessig tjenesteyting	 	17,8	 	90,1	 	
Faglig vitenskapelig og teknisk tjenes-
teyting	 	
9,27	 	47,6	 	
Overnattings	- og serveringsvirksomhet	 	11,4	 	40,7	 	
Øvrige	 	11,7	 	95,5	 	
Alle	 	15,0	 	73,0	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV og 	(SSB, 2022c)	 	
Tabell 	3-6 viser at gjennomsnittsstørrelsen på virksomheter med minst en ref	usjonsdeltaker 	har 	
vært økende, og at virksomhetene i snitt har litt under to ansatte som mottar refusjon.	 	
Tabell 	3-6 	Andel av ansatte på refusjonsordningen per år.	 	
År 	Gjennomsnittlig antall 	
ansatte i bedrift	en	 	
Gjennomsnittlig antall an-
satte på refusjon i bedriften	 	
Gjennomsnittlig 
andel på refusjon	 	
Median andel 	
på refusjon	 	
2013	 	57,6	 	1,85	 	10,3 %	 	5,9 %	 	
2014	 	59,4	 	1,91	 	10,2 %	 	5,9 %	 	
2015	 	61,2	 	1,9	 	9,9 %	 	5,6 %	 	
2016	 	61,2	 	1,92	 	9,7 %	 	5,6 %	 	
2017	 	61,7	 	1,93	 	9,6 %	 	5,6 %	 	
2018	 	63,7	 	1,9	 	9,4 %	 	5,3 %	 	
2019	 	65,8	 	1,87	 	9,2 %	 	5,3 %	 	
2020	 	70,3	 	1,8	 	9,0 %	 	5,0 %	 	
Alle	 	62,4	 	1,89	 	9,7 %	 	5,6 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Som vi ser av fordelingen til andelen av ansatte på refusjon innenfor hver 	bedrift (	Figur 	3-9), ser 	
vi at de fleste tilfeller 	er 	mellom p	rosent	 og 	10	 prosent	, og en lang høyrehale	, inkludert noen 	
virksomheter der alle 	ansatte er på ordning	en	. Vi vet fra 	Tabell 	3-5 at personer med refusjon 	
jobber i 	snitt 	i større bedrifter med flere 	ansatte	. Fra denne figuren lærer vi at 	det er vanligst at 	
det er en lav 	andel	 av de ansatte i en virksomhet som er på ordningen.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	32	 	
 
Figur 	3-9 	Fordelingen av bedriftenes andel av ansatte som er på refusjonsordningen (for be-
drifter med ansatte på refusjon) i 2019 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
3.2.3	 	Sykefraværet som er dekket av 	skjermingsordningen	 	
Det legemeldte sykefraværet i 2019 til personer som har 	mottatt	 refusjon samme år var i gjen-	
nomsnitt 47,3 dager.	 Til sammenligning hadde 	de øvrige i datasettet	 (personer med over 15 dager 	
fravær 	mellom 2013 og 2020) 34,8 dager.	 	
Tabell 	3-7 viser	 fordelingen av legemeldte sykefraværstilfeller på diagnose, 	og 	Tabell 	3-8 viser 	
fordelingen 	av legemeldte tapte dagsverk på diagnose. 	Som vi ser både 	for tilfeller og tapte dags-	
verk, er 	det en ganske lik fordeling sammenlignet med hele landet. 	Vi ser at luftveislidelser og 	
psykiske	 lidelser 	er underrepresentert, mens	 sykdom i fordøyelsesorganer og sykdom i nervesys-	
temet er overrepresentert.	 	
Tabell 	3-7 	Fordelingen av	 legemeldte	 sykefraværstilfeller på diagnose i 2019. Fordelt på 	
personer med refusjon og landet for øvrig.	 	
ICPC	-2 	Diagnosegruppe	 	Personer med 	
refusjon	 	
Personer med	 over 	
15 dager sykefravær	 	
Alle sykemeldte	 	
L 	Muskel	- og 	skjelettlidelser	 	28 %	 	32% 	29%	 	
R 	Luftveislidelser	 	17 %	 	12	% 	22%	 	
P 	Psykiske lidelser	 	11 %	 	18	% 	15%	 	
D 	Sykdom i fordøyelsesorga-
ner	 	
10 %	 	7%	 	7%	 	
N 	Sykdom i nervesystemet	 	9 %	 	6%	 	5%	 0	
2 000
4 000	
0%	25%	50%	75%	100%	
Andel a	v bedr	iftens ansatte på refusjon	
Antall bedrifter	
Fordelingen til andel a	v bedr	iftens ansatte på refusjon i 2015	
Histogr	am

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	33	 	
 
ICPC	-2 	Diagnosegruppe	 	Personer med 	
refusjon	 	
Personer med	 over 	
15 dager sykefravær	 	
Alle sykemeldte	 	
A 	Allmenne/uspesifikke lidel-
ser	 	
6 %	 	7%	 	6%	 	
W 	Svangerskapslidelser	 	3 %	 	5%	 	4%	 	
K 	Hjerte	- og karsykdommer	 	2 %	 	3%	 	3%	 	
- 	Andre lidelser	 	12 %	 	10%	 	9%	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra 	NAV, og	 (NAV, 2022)	 	
Tabell 	3-8 	Fordelingen av	 legemeldt	e tapte dagsverk på diagnose	 i 2019. Fordelt på per-	
soner med refusjon og landet for øvrig.	 	
ICPC	-2 	Diagnosegruppe	 	Personer med 	
refusjon	 	
Personer med over 
15 dager sykefravær	 	
Alle sykemeldte	 	
L 	Muskel	- og skjelettlidelser	 	39 %	 	38%	 	36%	 	
R 	Luftveislidelser	 	7 %	 	4%	 	9%	 	
P 	Psykiske lidelser	 	15 %	 	23	% 	21%	 	
D 	Sykdom i fordøyelsesorganer	 	7 %	 	5%	 	5%	 	
N 	Sykdom i nervesystemet	 	10 %	 	6%	 	6%	 	
A 	Allmenne/uspesifikke lidelser	 	5 %	 	6%	 	6%	 	
W 	Svangerskapslidelser	 	5 %	 	5%	 	5%	 	
K 	Hjerte	- og karsykdommer	 	2 %	 	4%	 	3%	 	
- 	Andre lidelser	 	10 %	 	9%	 	9%	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	, og 	(NAV, 2022)	 	
I Tabell 	3-9 har vi sjekket sannsynligheten for å ha samme	 hoveddiagnose i 2018 og 2019. Hoved-	
diagnose er her definert som 	den den diagnose	gruppe	n som individet har flest tapte 	dagsverk på 	
grunn av. For eksempel: blant alle som 	hadde flest tapte dagsverk på grunn av 	muskel	- og skjel-	
ettlidelser	 i 2019,	 hadde 3	8 prosent	 også flest tapte dagsverk på grunn av muskel og skjelettlidel-	
ser i 2018. 	 	
Tabell 	3-9 	Sannsynligheten for å ha samme 	hoveddiagnose i 2018 	og	 2019	 	
ICPC	-2 	Diagnosegruppe	 	Sannsynlighet	 	
L 	Muskel	- og skjelettlidelser	 	38 % 	
P 	Psykiske lidelser	 	33	 % 	
B 	Blod, bloddannende organer og 	immunsystemet	 	29 %	 	
W 	Svangerskapslidelser	 	27	 % 	
N 	Sykdom i nervesystemet	 	25	 % 	
K 	Hjerte	- og karsykdommer	 	24	 % 	
T 	Endokrine, metabolske og ernæringsmessige problemer	 	24 %	 	
X 	Kvinnelige kjønnsorganer	 	21 %	 	
R 	Luftveislidelser	 	19	 % 	
D 	Sykdom i 	fordøyelsesorganer	 	18	 % 	
Y 	Mannlige kjønnsorganer	 	 18 %	 	
A 	Allmenne/uspesifikke lidelser	 	17	 % 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV, og 	(NAV, 2022)

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	34	 	
 
Som vi ser er muskel	- og skjelettlidelser den diagnosegruppen som det er mest vanlig å ha flere 	
år på rad, 	etterfulgt av psykiske lidelser	. At det er vanlig med 	gjentagende fravær grunnet psykiske 	
lidelser 	gjør at det er overraskende at disse diagnosene er	 underrepresentert blant deltakere i 	
skjermingsordningen.	 	
Figur 	3-10	 viser fordelingen til antall legemeldte tapte dagsverk per sykefraværstilfelle for alle 	
personer 	på skjermingsordningen, etter hvilket år sykefraværet startet. De fleste sykefraværstil-	
fellene er korte og varer under 7 dager. Omkring 16 	prosent	 varer mellom 7 og 12 dager, 7 pro-	
sent mellom 12 og 16 dager, 23 prosent mellom 16 og 90 dager, mens omkring 8	 pst varer mer 	
enn 90 dager. Merk at 2020 ikke er direkte sammenlignbart med de andre årene fordi et forløp 
som starter i et år kan løpe inn i et annet. I 2020 kuttes alle forløpene som ville løpt inn i 2021 av. 
I tillegg har koronapandemien påvirket sykdo	msadferden.	 	
Figur 	3-10	 	Hvor 	langt er et typisk	 sykefravær?	 	
Legemeldt sykefravær for alle personer på skjermingsordningen	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Figur 	3-11	 sammenligner lengden på	 sykefravær per tilfelle 	for personer på skjermingsordningen 	
og de	 som ikke er på ordningen. Gruppen «andre» i 	Figur 	3-11	 er øvrige personer det er hentet 	
ut registerdata for	, og ikke hele populasjonen. Disse står 	imidlertid for det store flertallet av sy-	
kefraværstilfeller	. Det er personer med mins	t 15 dagers sykefravær i minst ett av årene mellom 	
2013 og 2020	, men ikke er med 	i skjermingsordningen i det aktuelle året	. Denne gruppen vil ikke 	
være representativ for alle arbeidstakere	, men inkluderer alle 	som potensielt	 kan være i målgrup-	
pen for skjermingsordningen	. 	
66 prosent	 av 	sykefraværsforløpene	 som 	ble startet i	 2019 	hadde en varighet på 	16 dager eller 	
under, mot 	69	 prosent av 	sykefraværene til 	de som var refusjonsmottakere. 	25 prosent 	av syke-	
fraværene til 	befolkn	ingen som helhet 	var på over 16 dager, men under 12 uker, mot 	23 prosent 	
for 	refusjonsmottakere.	 Refusjonsmottakere og øvrige 	sykemeldte hadde lik andel	 sykefravær 	
med en varighet på mer enn 90 dager.	 Også her samsvarer 	våre funn 	stort sett de til 	Helde og 	
Nossen (2014),	 som fant at 	refusjonsmottakerne i snitt hadde like 	lange sykefravær	 som andre	 	
sykemeldte	, men flere tilfeller per person	. 45%
15%
7%
26%
7%	
46%
15%
7%
24%
8%	
46%
16%
7%
23%
8%	
46%
16%
7%
23%
8%	
46%
16%
7%
23%
8%	
46%
16%
7%
23%
8%	
46%
16%
7%
23%
8%	
42%
17%
7%
29%
4%	
0%
25%
50%
75%
100%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Andel av sykefraværstilfellene	
Syk	efr	aværslengde	
Ov	er 90 dager	
16 til 90 dager
12 til 16 dager
7 til 12 dager
Under 7 dager	
Legemeldt syk	efr	avær f	or alle personer på skjer	mingsordningen	
Hv	or mange dagsv	er	k går tapt per syk	efr	avær?

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	35	 	
 
Figur 	3-11	 	Hvor mange dagsverk går tapt per s	ykefravær?	 	
Legemeldt sykefravær for	delt på refusjonsmottakere og andre	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
3.3	 	Utvikling i arbeidsmarkedsstatus 	for individer på skjermingsord-	
ningen	 	
Figur 	3-12	 viser utviklingen i arbeidsmarkedsstatus til alle 	28 9	83	 som var mottakere av refusjons-	
utbetalinger i 2013. I 2013 var alle, per definisjon i arbeid og mottakere av refusjon, men 18 pro-
sent v	ar også mottakere av enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i tillegg. Ett år senere, 	
er andelen som fortsatt er refusjonsmottakere på 	62	 prosent, mens andelen som fortsatt er i 	
arbeid er på 	97	 prosent. I 2020 er andelen som fortsatt mottar refusjo	n på 17 prosent, mens 	
andelen med aktive arbeidsforhold er på 68 prosent. Enkelte personer har arbeidsforhold noen 
av årene, men ikke alle, eller er refusjonsmottakere i kun noen av årene. Det er derfor bevegelser 
mellom de ulike gruppene fra år til år. Vi	 finner med andre ord i likhet med 	Helde og Nossen 	
(2014)	 at det er en stor utskiftning i refusjonsgruppen.	 43%	45%	
15%	15%	
7%	7%	
27%	26%	
9%	7%	
45%	46%	
15%	15%	
7%	7%	
25%	24%	
8%	8%	
46%	46%	
16%	16%	
7%	7%	
24%	23%	
7%	8%	
45%	46%	
16%	16%	
7%	7%	
24%	23%	
7%	8%	
45%	46%	
16%	16%	
7%	7%	
25%	23%	
8%	8%	
44%	46%	
16%	16%	
7%	7%	
25%	23%	
8%	8%	
43%	46%	
16%	
16%	
7%	7%	
25%	23%	
8%	8%	
38%	42%	
19%	
17%	
9%	7%	
30%	29%	
5%	4%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Ref	.Andre	Ref	.Andre	Ref	.Andre	Ref	.Andre	Ref	.Andre	Ref	.Andre	Ref	.Andre	Ref	.Andre	
0%
25%
50%
75%
100%
Andel av sykefraværstilfellene	
Syk	efr	aværslengde	
Ov	er 90 dager	
16 til 90 dager
12 til 16 dager
7 til 12 dager
Under 7 dager	
Legemeldt syk	efr	avær f	ordelt på refusjonsmottak	ere og andre	
Hv	or mange dagsv	er	k går tapt per syk	efr	avær?

Syk,	 men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	36	 	
 
Figur 	3-12	 	Utviklingen til personer som er på skjermingsordningen i 2013	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, ba	sert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Figur 	3-13	 viser 	arbeidsmarkedsstatusen fra 2013 frem til 2020 av alle som var på 	skjerming	sord-	
ningen i 	2020.	 Syv år før var totalt 74 prosent i arbeid, uten refusjon	, mens 19 prosent var del av 	
ordningen 	allerede i 2013. Deretter øker andelen som er del av ordningen gradv	is, men så sent 	
som i 2018 var fortsatt under halvparten av de som i 2020 ville være på ordningen	 som mottok 	
refusjon. Det viser igjen at det er stor utskiftning i refusjonsgruppen. 	 	
Figur 	3-13	 	Utviklingen til personer som er på skjermingsordningen i 20	20	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
Det er en lav andel som kommer til ordningen fra å ha vært helt utenfor arbeidslivet. I 2013 var 
det kun 7	 prosent av 2020	-deltakerne som ikke var i arbeid. Andelen som kombinerer trygd og 	
arbeid er noe høyere. At få deltakere i ordningen kommer fra en situasjon der de har vært helt 
utenfor arbeidslivet kan tyde på at ordningen ikke har avgjørende betydning fo	r at personer uten-	
for arbeidslivet kommer i jobb. Dette funnet bør imidlertid ikke tolkes som et bevis på at ord-
ningen ikke har et positivt bidrag for denne gruppen. Antallet som kommer i arbeid etter å ha 
vært helt ute av arbeidslivet er lavt, og det er d	erfor ikke overraskende at kun en liten andel av 	
refusjonsmottakere er i denne gruppen. Vi mener gruppen som går fra trygd til arbeid bør 18%
81%
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 
 
 	
4%
13%
13%
38%
3%
15%
3%
9%
2%	
0%
25%
50%
75%
100%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
 
aa
aa
aa
aa
aa
aa
aa
aa
aa	
Ikk	e arbeid, annet	
Ikk	e arbeid, pensjon	
Ikk	e arbeid, aap	
Ikk	e arbeid, uf	ør	
Ikk	e arbeid, dø	d	
Arbeid, ikk	e refusjon	
Arbeid, ikk	e refusjon, tr	ygd	
Arbeid, refusjon
Arbeid, refusjon, tr	ygd	
Blå: i arbeid. Grø	nn: ikk	e i arbeid.	
Utviklingen til personer som er på refusjonsordningen i 2013 3%
16%
8%
66%
2%
5%	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 	
 
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
 
 
 
 
 	
15%
85%
 	
0%
25%
50%
75%
100%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
 	
 
aa
aa
aa
aa
aa
aa	
Ikk	e arbeid, annet	
Ikk	e arbeid, aap	
Arbeid, ikk	e refusjon	
Arbeid, ikk	e refusjon, tr	ygd	
Arbeid, refusjon
Arbeid, refusjon, tr	ygd	
Blå: i arbeid. Grø	nn: ikk	e i arbeid.	
Utviklingen til personer som er på refusjonsordningen i 2020

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	37	 	
 
studeres nærmere, både med tanke på å få en bedre forståelse av hvilken effekt skjermingsord-
ningen kan ha og for å få 	mer informasjon om denne gruppens kjennetegn.	 	
3.3.1	 	Antall personer som potensielt kunne vært på skjermingsordningen	 	
Figur 	3-14	 viser utviklingen i 	antall personer som 	har sykefravær over henholdsvis 25	 og 	35	 dager 	
per år, og 	fordelt på om de har en 	kronisk lidelse eller alle typer lidelser. 	En person er i dette 	
tilfellet kategorisert som å ha en kronisk lidelse dersom	 diagnosen	 for	 minst ett av	 de legem	eldte 	
sykefravære	ne 	i det aktuelle året	 faller innenfor en diagnosekategori som defineres som kronisk	 	
av 	Helde og Nossen (2014)	.8 Som vi ser, er det en vekst. I 2013 var det 280	 000 personer som 	
hadde mer enn 25 dager fravær (	50	 000 	over 25 dager og en kronisk lidelse), m	ens det i 2019 var 	
301	 000 	(hvorav 	57	 000	 med en kronisk lidelse	). Videre var det 	215	 000 	(41	 000	 kroniske	) som 	
hadde	 over 	35	 dager i 2013 og 	233	 000 	(47	 000	 kroniske	) i 2019.	 	
Figur 	3-14	 	Utviklingen i a	ntall	 personer som 	har 	sykefravær over 	henholdsvis 25 og 	35 dager 	
per år, fordelt på 	om de har kroniske lidelser eller 	alle typer diagnoser	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
Til sammenligning var det 29	 000 på skjermingsordningen i 2013 og 2019. Med andre ord er det 	
nesten dobbelt så mange som både har en kronisk diagnose og et sykefravær som tilfredsstiller 
den høyeste terskelverdien for å bli del av ordningen (35 dagers frav	ær). 	Dette gjelder bare det 	
legemeldte fraværet, egenmeldt kommer i tillegg. 	Det er verdt å merke seg at Helde og Nossen 	
(2014) finner at kun en fjerdedel av sykefraværet til refusjonsmottakere er forårsaket av kroniske 
sykdommer, og at det 	derfor ikke kun	 er personer med disse diagnosene som vil kvalifisere.	 	
Det kan gjøres individuelle vurderinger som både gjør at det kan være færre eller flere enn de 
som 	er identifisert her som kan kvalifisere	. For å kvalifisere er det blant annet krav om at det høye 	
syke	fraværet må være i hovedsak forårsaket av den langvarige eller kroniske sykdommen, og at 	
det 	skal være risiko for høyt sykefravær også fremover.	 Tallene gir	 allikevel et inntrykk av at det 	
er sannsynlig at det er	 adskillig	 flere som kvalifiserer til ordnin	gen enn som bruker den.	 Som vist 	
i Figur 	3-4 er antallet avslag på søknader om å bli med i ordningen på 	3000	-5000 i året, og om lag 	
 	
8 Diagnosekategori	ene	 som defineres som 	at de kan være 	kroniske	 er: A79, A90, B71, B73	–74, B79, B90, D72, D74	–77, 	
D81, D93	–94, F81, H80, K71, K73, 	K76	–77, K86	–87, K90	–91, L18, L71, L82, L88	–91, L94	–95, N04, N70, N74, N85	–	
90, P15, P70	–73, P85, R79, R84	–85, R89, R95	–96, S77, S83, S91, S97, T71, T80, T89	–90, T92, U75	–77, U85, U88, 	
W72, W76, X75	–77, X83, Y77	–78 og Y82	–85. 0	
100 000
200 000
300 000	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Antall personer	 	
Ov	er 25 dager	
Ov	er 35 dager	
Ov	er 25 dager	, kronisk	
Ov	er 35 dager	, kronisk	
Skjer	mingsordningen	
Antall personer som potensielt kunne kv	alifiser	t til skjer	mingsordninge

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	38	 	
 
én av fire som søker får medhold. 	Det tyder på at dersom det er et underforbruk av ordningen, 	
er det hovedsakelig på grunn av 	at de som eventuelt kvalifiserer uten å være med ikke 	har 	søk	t, 	
heller enn at de 	har søkt og 	fått avslag.	 	
Som vi ser av 	Tabell 	3-10	 er det omkring 1	 000 personer i året som	 har 	AAP eller uføretrygd 	i 	
forkant av første refusjon	. Til sammenligning er det omkring 10	 000 nye mottakere 	av refusjon 	
fra 	skjermingsordningen	 per å	r (men kun 	8 000 og 5	 000 i 	2019 og 2020)	. 	
Tabell 	3-10	 	Antall personer som hadde AAP eller uføretrygd 	fram til minst	 60 dager før 	
første refusjon	 	
År 	Antall personer	 	
2013	 	1 664	 	
2014	 	1 561	 	
2015	 	1 616	 	
2016	 	1 502	 	
2017	 	1 302	 	
2018	 	1 063	 	
2019	 	828	 	
2020	 	466	 	
Totalt	 	10 005	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra	 NAV	 	
3.4	 	Resultater	 fra 	spørreundersøkelsen	 	
3.4.1	 	Kjennskap til ordningen og grunner til å ikke benytte seg av den	 	
Spørreundersøkelsen 	gir en indikasjon på bedriftenes kjennskap til	- og bruk av skjermingsord-	
ningen. Svarene som 	er 	oppgitt tyder på at det o	verordnet	 er 64 prosent av respondentene som 	
kjenner til skjermingsordningen.	 	
Respondentene med kjennskap til ordnin	gen	 fordeler seg 	relativt likt på tvers av sektorene	, med 	
unntak av respondenter fra kommunal sektor	. Figur 	3-15	 viser andelen respondenter som 	angir 	
at de kjenner til ordningen	, fordelt etter sektor. 	Blant respondentene fra 	kommunal	 sektor kjen-	
ner hele 	74 prosent til skjermingsordningen	, mens kun 63 prosent av respondentene i privat sek-	
tor kjenner til ordningen	.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	39	 	
 
Figur 	3-15	 	Respondenter 	som kjenner til ordningen 	fordelt på sektor	 	
 	
Kilde: Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
For å vurdere hvorvidt det er forskjell på bedrifter basert på deres 	størrelse deles de inn i fem 	
grup	per 	basert på antall ansatte. 	Én måte gruppere d	isse	 på er etter små, mellomstore og store 	
bedrifter. Ofte er små bedrifter 	de med under 	20 ansatte, mellomstore bedrifter de med under 	
100 ansatte, og store bedrifter 	de med over 	100 ansatte. Ettersom det her er mange responden-	
ter 	som faller under små og mellomstore bedrifter	 er disse 	delt i flere intervaller. 	Figuren under 	
viser 	sammenhengen mellom antall ansatte, og andel med kjennskap til skjermingsordningen	 i 	
disse 	gruppene. 	Det ser ut som at 	bedrifter med flere ansatte i noe større grad kjenner til ord-	
ningen. 	 	
Best kjennskap synes det å være i bedriftene med mellom 50 og 100 ansatte.	 Dette kan tyde på 	
at større bedrifter har bedre kjennskap til ordninger som gjør de	t lettere å holde ansatte i ar-	
beidslivet. 	 	
Figur 	3-16	 	Kjennskap til ordningen fordelt etter antall ansatte 	 	
 	
Kilde: Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
65%	
74%	
63%	64%	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%	
59%	62%	
72%	75%	72%	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%	
2-7	8-20	21-49	50-100	101-700 000

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	40	 	
 
Respon	dentene som oppgir å ikke benytte seg	 av skjermingsordningen blir 	bedt om å	 oppgi 	årsa-	
kene til dette.	 I Figur 	3-17	 er 	de oppgitte årsakene fordelt på sektor. Respondentene kunne 	her 	
oppgi flere årsaker. 	Høyden på stolpen	e angir dermed andelen som har angitt de ulike årsakene, 	
fordelt på sektorene, 	som er 	representert i ulike farger. 	 	
Figur 	3-17	 	Årsaker til at skjermingsordningen ikke blir benyttet fordelt på sektor	 	
 	
Kilde: Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
De to vanligste årsakene til at ordningen ikke blir benyttet synes å være at man ikke kjenner til 
ordnin	gen, samt at 	virksomheten ikke har noen ansatte som kvalifiserer til å ta del i ordningen. 	
Sistnevnte	 kan være 	tilfellet, men det kan også være mulig at bedriften har ansatte som kunne 	
ha kvalifisert, uten å selv være klar over det	te. For å vurdere hvorvid	t dette kan 	være tilfellet er 	
det også spurt om noen ansatte i virksomheten 	har hatt mer enn 35 dagers sykefravær	 det siste 	
året. 	Dersom respondentene svarer ja på dette er det 	en 	viss	 sannsynlig	het	 at denne arbeidsta-	
keren ville kvalifisert til å ta del i ordningen. 	Svar på dette spørsmålet 	kan dermed 	brukes som en 	
indikator på hvorvidt ordningen underforbrukes, samt hvorvidt respondentene 	faktisk har kjenn-	
skap til hva som kvalifiserer til deltakelse	 i ordningen. 	 	
Blant de som oppgir å 	ha ansatte med over 35 dagers sykefravær det siste året er det 62 prosent 	
som oppgir å aldri ha brukt skjermingsordningen. 	I denne gruppen av respondenter er det høyere 	
andel som svarer at de ikke kjenner til ordningen	, sammenliknet med alle respondenter	 (56 	pro-	
sent 	mot 47 	prosent	 i hele utvalget)	. Dette kan tyde på at de 	finnes en gruppe 	arbeidsgivere som 	
kunne benyttet ordningen, men ikke gjør det grunnet manglende kjennskap	. Disse har også lavere 	
andel som ikke ser be	hovet for en slik ordning. Dette tyder på at det finnes 	en del bedrifter som 	
kunne kvalifisert til ordningen, og som ser et slikt behov, men som ikke kjenner til ordningen. 
Dette indik	erer	 at ordningen brukes mindre enn den ku	nne ha gjort dersom den hadde 	vært 	
bedre kjent blant bedriftene. 	I tillegg har d	isse	 noe høyere andel som svarer at de ikke ser behovet 	
for å delta i ordningen.	 Figur 	3-18	 vises en 	sammenlikning av svarandeler mellom denne gruppen 	
av respondenter og resten. 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%	
 Frivillig/ideell	 Kommunal/fylkeskommunal	 Privat	 Statlig

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	41	 	
 
Figur 	3-18	 	Forskjell mellom de som har høyt sykefravær og ikke benytter ordningen og 
resten	 	
 	
Kilde: 	Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
3.4.2	 	Virksomhetenes vurdering av 	ordningens effekter	 	
Videre er respondentene bedt om å vurdere til hvilken grad de er uenige eller enige i 	en rekke 	
utsagn om skjermingsordningen,	 listet i 	Figur 	3-19	. Her ble respondentene bedt om å vurdere 	
enigheten i utsagnet på en skala fra 1 til 5, hvor 1 	betyr «helt uenig», og 5 betyr «helt enig». 	Et 	
flertall	 er helt eller d	elvis	 uenige i at ordningen bidrar til at ansatte sykemelder seg mer, mens	 et 	
flertall av respondentene er helt eller delvis enige	 i at ordningen gjør det lettere å ansette kronisk 	
syke, samt at den bidrar til at ansatte fortsetter i arbeid. 	Dette tyder på	 at 	de fleste mener at 	
skjermingsordningen 	bidrar til å holde ansatte i arbeid. 	 	
Figur 	3-19	 	Utsagn om 	skjermings	ordningen 	(alle respondenter)	 	
 	
Kilde: Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
33%	
1%	1%	3%	
20%	
47%	
30%	
2%	2%	5%	
14%	
56%	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%	
Alle	Ansatte med høyt sykefravær, men aldri benyttet skjermingsordningen	
0	10	20	30	40	50	60	70	80	90	100	
"Bidrar til at ansatte med høyt sykefravær i	
større grad fortsetter i arbeid"	
"Den gjør det lettere å ansette kronisk syke
eller andre med stor risiko for høyt sykefravær"
"Den bidrar til at ansatte som er dekket av den	
sykemelder seg mer"	
Prosent	
Helt uenig	2	3	4	Helt enig

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	42	 	
 
Dersom 	respondentene deles opp i to grupper, basert på om de har benyttet seg av ordningen 	
eller ikke, ser vi at svarene på disse spørsmålene er noe ulike. 	Figur 	3-20	 viser disse forskjellene.	 	
Her er 	de samme utsagnene som vist i 	Figur 	3-19	 brukt. 	 	
Figur 	3-20	 	Utsagn om skjermingsordningen, etter bruk 	 	
 	
Kilde: Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
Fra 	Figur 	3-20	 ser vi 	at de	 som benytter eller har benyttet skjermingsordningen mener i mye 	
større grad at den ikke bidrar til at ansatte sykemelder seg mer. 	Diss	e er også mer enige i at 	
ordningen gjør det 	lettere å ansette kronisk syke, samt at den bidrar til å holde ansatte i arbeid, 	
sammenliknet med de som ikke har benyttet ordningen. 	Dette 	tyder på at de som har benyttet 	
seg av ordningen har gode erfaringer rundt ansattes adferdsrespons	, samt at de er me	r tilbøyelige 	
til å ansette personer med risiko for høyt sykefravær. Dette kan tyde på at ordningen i så måte 
fungerer 	etter hensikten	, og at	 de som 	benytter seg av ordningen	 har gode erfaringer	. 	
3.4.3	 	Svar om forebygging	 og bruk av ordningen	 	
Videre 	ble 	responde	ntene	 spurt om forebyggende tiltak de hadde innført på arbeidsplassen de 	
siste 	fem årene	 for å holde ansatte i arbeid	. Her kunne respondentene velge mellom en rekke 	
mulige tiltak. 	Blant valgmulighetene var det noen gode, anbefalte tiltak, for å forebygge sykefra-	
vær, 	og noen	 tiltak 	som 	var fiktive i så måte at de ikke 	er anbefalte som del av arbeidet med å 	
redusere sykefraværet i bedrifter	. Respondentene fikk ikke informasjon	 om hvil	ke tiltak som var 	
anbefalte tiltak, og hvilke som var fiktive tiltak	. Hensikten med å inkludere	 fiktive tiltak 	er å unngå 	
en feilki	lde 	i denne typen undersøkelser, der respondentene krysser av på svar som fremstår som 	
sosialt ønskelige. 	De fiktive tiltaken	e i undersøkelsen er utformet slik at de fremstår som plausible 	
svaralternativer. I tillegg er flere av de tiltak som 	kan være vanlig å ha på arbeidsplassen, selv om 	
de ikke er anbefalt spesifikt for å forebygge sykefravær. 	Eventuelle fiktive tiltak som 	en	 respon-	
dent har krysset av på blir derfor hverken tolket som positivt eller negativt for den forebyggende 	
0	10	20	30	40	50	60	70	80	90	100	
Bruker eller har brukt	
Aldri brukt	
Bruker eller har brukt	
Aldri brukt	
Bruker eller har brukt	
Aldri brukt	
"...fortsetter i	
arbeid"	
 lettere å ansette	kronisk syke..."	
" ansatte	
sykemelder seg	
mer"	
Helt uenig	2	3	4	Helt enig

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	43	 	
 
innsatsen.	 Derimot blir 	om virksomhetene har krysset av på de reelle tiltakene brukt 	til å se på 	
om 	de har god forebygging	. 	
I det videre er det defin	ert at de 	av respondentene som har svart at de har innført minst tre av 	
de reelle, anbefalte tiltakene, 	har god forebygging. 	Trettiseks	 prosent av respondentene	 som har 	
svart på det aktuelle spørsmålet	 hadde god forebygging etter denne definisjonen	. Privat sektor 	
har lavest andel med 	gode tiltak etter denne definisjonen, med en andel på 	34 prosent. 	I statlig 	
sektor svarer hele 	50 prosent at de har gode forebyggende tiltak	. 	
I likhet med andelen med kjen	nskap til ordningen ser vi at andelen med gode tiltak stiger med 	
bedriftens størrelse. 	Blant bedriftene med 2 til 7 ansatte 	har kun 	17 prosent 	gode tiltak, mot 	
respektivt 	60 og 61 prosent i bedrifter med 	50 til 100 og over 100 ansatte. Dette tyder igjen på	 at 	
de store bedriftene har bedre 	oversikt over tiltak og ordninger for å 	beholde sine ansatte i ar-	
beidslivet. 	Også mellom næringene er det betydelige forskjeller i andel med gode tiltak. 	Her spen-	
ner det fra kun 1	7 prosent med gode tiltak i 	jordbruk, skogb	ruk og 	fiske, til 	60	 prosent i 	offentlig 	
administrasjon og 	undervisning. 	Også i bruken av forebyggende tiltak er det 	forskjeller mellom 	
respondentene, etter hvorvidt de benytter skjermingsordningen. 	Dette er 	vist i 	Figur 	3-21	. 	
Figur 	3-21	 	Forebyggende tiltak og bruk av skjermingsordningen	 	
 	Kilde: Spørreundersøkelse utført av Vista 	Analyse 2022	 	
Figur 	3-21	 viser at d	e som benytter, eller har benyttet seg av ordningen i større grad har gode, 	
forebyggende tiltak enn resten. Dette tyder på at de virksomhetene som vet 	hva gode, forebyg-	
gende tiltak er, også benytter skjermingsordningen mer. 	 	
Funn fra spørreundersøkelsen ty	der på at 	rundt 64 prosent kjenner til 	skjermingsordningen. Det 	
er likevel 	en betraktelig andel som muligens kunne kvalifisert	 grunnet høyt sykefravær som aldri 	
har benyttet seg av ordningen. På spørsmål om årsaker til dette er 	manglende kjennskap til ord-	
ningen oppgitt som hovedgrunn. Både kjennskap til ordningen, og bruk av gode, forebyggende 
tiltak mot sykefravær synes å øke med bedriftenes størrelse. Videre 	virker 	brukere av skjermings-	
ordningen mer positive til å ansette 	arbeidstakere med høyt sykefravær	, og er mindre skeptiske 	
til ordningens effekter, enn det 	de som aldri har benyttet ordningen er. 	Dette tyder på at ord-	
ningen fungerer godt for de som benytter seg av den, men at ordningens eksistens bør gjøres 
mer kjent. 	 	
0	10	20	30	40	50	60	70	80	90	100	
Bruker ikke ordningen	
Har brukt ordningen tidligere	
Bruker ordningen nå	
Tre eller flere reelle tiltak	Færre enn tre reelle tiltak

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	44	 	
 	
3.5	 	Sammenheng mellom 	skjermingsordni	ngen og arbeidsdeltakelse	 	
Et av de viktigste målene til skjermingsordningen er at den skal bidra til at personer med helseri-
siko fortsetter i arbeidslivet i større grad enn de ellers ville ha gjort. For å finne ut om dette er 
tilfelle skulle vi ideelt sett	 hatt tilgang til (i forventning) like arbeidstakere med og uten medlem-	
skap i ordningen. En slik eksperimentlignende sammenligning kunne f.eks. oppstått dersom ord-
ningen kun var tilgjengelig for en gruppe arbeidstakere eller om den ble innført eller vesent	lig 	
endret i løpet av dataperioden. Det er derimot vår forståelse at noen slik eksperimentlignende 
sammenligning er vanskelig å oppdrive. 	Selv om	 inngangskriteriene til ordningen later til å være 	
«skarpe»	, har vi ikke fått tilgang til 	registerdata fra søkn	ader 	der 	dette	 kan observeres.	 Dataene 	
vi har fått over 	utbetalte refusjoner koblet med legemeldt sykefravær	 viser ingen tydelig	e brudd	, 	
og	 vi kan dermed ikke bruke inngangskriteriene til å identifisere kausal inferens	. Vi har derfor sett 	
oss nødt til å basere analysen på en enklere sammenligning av medlemmer og ikke	-medlemmer, 	
kontrollert for observerbare kjennetegn. Det er viktig å understreke at dette på 	ikke er et	 oppsett 	
som tillater 	å konkludere 	sikkert 	om det fin	nes	 kausale effekter av ordningen	. Vurderinger om 	
kausale effekter må derfor basere seg på antagelser	 om 	at det ikke finnes seleksjonseffekter	 eller 	
andre kausale mekanismer	 som forklare	r regresjonsresultatene.	 	
Vi har definert flere ulike utvalg	 blant de i	ndividene vi har observasjoner 	fra. 	Det første utvalget	 	
(utvalg A)	 vi har definert er alle som 	hadde minst 25 dager med 	fravær i 2014 og var i arbeid i 	
2015. 	Vi ser deretter på 	fors	kjellen i arbeids	tilknytning 	for alle årene fra 2016 og fremover mellom 	
de som 	var på skjermingsordningen i 2015	 (kalt 	«refusjon	sgruppen»), og de som 	ikke var det (kalt 	
«kontrollgruppen»). 	Vi har også definert flere andre utvalg og f	oretatt tilsvarende analyser for 	
dem	, noe som er nær	mere beskrevet i vedlegg 	A. 	
For at disse forskjellene skal kunne tolkes kausalt er vi avhengig av at disse to gruppene ville vært 
like dersom det ikke var for ordni	ngen. Dette er det umulig for oss å vite om er oppfylt. I praksis 	
blir det vi kan gjøre å sammenligne gruppene langs de dimensjonene vi observerer samt inkludere 
et rikest mulig sett med kontrollvariable	r i analysen	. Tabell 	3-11	 viser kjennetegn ved refusjons	- 	
og kontrollgruppen. Som det fremkommer av tabellen, så er de to gruppene relativt like når det 
kommer til antall tapte dagsverk i 2014, alder, kjønnsfordeling, i	nnvandrerandel og andel som 	
jobber deltid. Det er derimot en klart større andel som kombinerer trygd og arbeid i kontrollgrup-
pen enn i refusjonsgruppen. Dette kontrolleres for i regresjonene.	 	
Tabell 	3-11	 	Deskriptivt om 	refusjons	- og kontrollgruppen 	(i det som defineres som	 utvalg 	
A. Se	 vedlegg 	A.1	 om spesifiseringen av	 utvalgene	) 	
Gruppe	 	Antall 	
personer	 	
Tapte dags-
verk i 2014	 	
Alder i 
2015	 	
Andel 
menn	 	
Andel inn-
vandrere	 	
Andel på 	
trygd i 2015	 	
Andel som jobber 	
deltid i 2015	 	
Refusjon i 
2015	 	
10	 958	 	70,8	 	46	,3 	40	 % 	12	 % 	5 % 	1,0 % 	
Kontroll	 	196	 568	 	70,2	 	44	,5 	45	 % 	14 %	 	11	 % 	0,8 % 	
Alle	 	207	 526	 	70,2	 	44	,6 	45	 % 	14 %	 	11	 % 	0,8 % 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Figur 	3-22	 viser hvordan arbe	idstilk	nytningen 	utvikler seg over tid for 	refusjons	- og kontrollgrup-	
pen. 	For årene 2014 og 2015 	er alle i begge gruppene per definisjon i arbeid	, siden det følger av 	
kriter	iene for utvalget. 	I 2016, 	2017 	og 2018 er andelen i arbeid høyere i 	refusjonsgruppen	 (mar-	
kert i blått)	, mens den i 	2020 er noe høyere for 	kontrollgruppen (markert med grønn strek).

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	45	 	
 
Figur 	3-22	 	Arbeidstilknytning for 	refusjon	s- og kontrollgruppen	, utvalg A	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Grafen gir en indikasjon på at det er en forskjell mellom de som er og ikke er på ordningen, men 
vi vet ikke om dette skyldes selve ordningen eller om disse gruppene uansett ville vært ulike. For 
å undersøke dette mer systematisk har vi gjennomført en rekk	e regresjonsanalyser. Totalt har vi 	
benyttet sju ulike regresjonsmodeller på alle de ulike utvalgene. Alle resultatene er rapportert i 
vedlegg 	A. Det er stor grad a	v samsvar i funnene fra de ulike regresjonene. 	 	
Tabell 	3-12	 viser resultatene fra vår foretrukne modellspesifikasjon som inkluderer kontroller for 	
kjønn, alder, 	innvandrerstatus, deltidsarbeid i 201	4 og 2015, bruk av arbeidsavklaringspenger og 	
uføretrygd i 2014 og 2015, bostedsfylke, viktigste diagnose, hovedarbeidsgiver og dennes næring 
og tapte dagsverk i 2014. (modell 6 på utvalg A, se vedlegg 	A.4.2	). Standardfeilene er såkalt klyng-	
ejustert («clustret») på næringskode og bostedsfylke.	 	
Tabell 	3-12	 	Sammenheng mellom deltakelse	 i skjermingsordningen i 2015 og arbeidsdel-	
takelse i et gitt år (basert på regresjonsmodell 	6 og utvalg A	) 	
Analyseår	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	
Refusjon i 2015	 	0,0362***	 	0,0206**	 	0,0083	 	-0,0084	 	-0,0161	 	
Standardfeil	 	-0,0022	 	-0,0054	 	-0,0044	 	-0,0064	 	-0,0077	 	
Antall observasjoner	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	
R2	 	0,46	 	0,45	 	0,44	 	0,45	 	0,45	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0	,001 < «**» < 0	,01 < «*» < 0	,05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Figur 	3-23	 viser resultatene illustrert i figurform med punktestimatet for koeffisienten og 95 	pro-	
sent	 konfidensintervall. Figuren viser resultatene både for utvalg A, B og C. Lengst til venstre i 	
figur	en ser vi koeffisienter fra sammenhengen mellom yrkesdeltakelse i 2013 og medlemskap i 	
2015. Dette kan vi tenke på som en slags «placebotest» og rimelig nok ser det ut til at det delta i 
refusjonsordningen i 2015 har begrenset med forklaringskraft på dette	 utfallet i 2013. Merk at 	
for utvalg C er denne koeffisienten per definisjon 	null	 siden det er en forutsetning i utvalget at 	
både refusjonsgruppen og kontrollgruppen var i arbeid i 2013	, så denne er kun en slags test for 50%
60%
70%
80%
90%
100%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Andel i arbeidsforhold	
 	
Ref	. 2015	
Kontroll	
Mot arbeidstak	ere med tilsv	arende syk	efr	avær i 2014	
Arbeidstilkn	ytning til personer som er på skjer	mingsordningen i 2015	
Grått omr	åde: 95 pst. k	onfidensinter	vall.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	46	 	
 
utvalgene A og B. For utvalg A er d	et antydninger til en svak positiv sammenheng noe som kan 	
tyde på at det er en viss 	positiv 	seleksjon inn i ordningen	, i betydning at de som kommer med i 	
ordningen har en svakt høyere sannsynlighet for å være i arbeid selv etter at man har kontrollert 
for 	en rekke individuelle kjennetegn	. Dette	 er en	 grunn til å tolke sammenhengene med yrkesdel-	
takelse senere med forsiktighet. Videre ser vi at vi har en positiv, men fallende sammenheng i 
årene etter 2015.	 	
Figur 	3-23	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 6 for utvalg A, B og C.	 	
Sammenhengen mellom refusjon i 2015 og arbeidstilknytning et gitt år.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
3.5.1	 	Tolkning av resultatene fra 	regresjonene	 	
Figur 	3-23	 viser at det er en positiv sammenheng mellom deltakelse i skjermingsordningen i 2015 	
og arbeidsdeltakelse i 2016 og 2017. Sammenhengene er klart statistisk signifikante og indikerer 
en økt sannsynlighet for å være i arbeid på henholdsvis 3,6 prosentpoeng 	i 2016 og drøyt 2 pro-	
sentpoeng i 2017 for individer på skjermingsordningen. For 2018 og 2019 er det ingen signifikante 
funn, og for 2020 er sammenhengen mellom arbeidsdeltakelse og det å ha vært på skjermings-
ordningen i 2015 negativ (utvalg A) eller null (	utvalg B og C). 	Utfall i 2020 må uansett tolkes med 	
forsiktighet, da dette var et år preget av Covid	-19 pandemien	. Pandemien kan ha hatt effekter på 	
ulike gruppers arbeidsdeltakelse som ikke er 	generaliserbar til andre år.	 	
Disse funnene er, som nevnt over,	 vanskelige å gi en klar tolkning 	av	 fordi vi ikke umiddelbart kan 	
legge til grunn at de hadde vært like i fravær av ordningen. Resultatene må derfor tolkes med 
forsiktighet. 	 	
Funnene 	viser	 to ting: 1) på kort sikt er de på skjermingsordningen oftere i job	b enn 	kontrollgrup-	
pen	 og at 2) på lang sikt er det liten forskjell eller noe negativt. 	Dersom man antar at det ikke er 	
noen seleksjonseffekter	 (det vil si at de to gruppen	e er like med unntak av at 	den ene gruppen 	
deltar i ordningen)	, så kan regresjonene b	rukes som indikasjon på at ordningen har en positiv 2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
−3%
0%
3%
6%	
Effektstørrelse (økt sannsynlighet for å være i jobb)	
 	
Utv	alg A	
Utv	alg B	
Utv	alg C	
Modell 6 f	or utv	alg A, B og C	
Regresjonsk	oeffisient med 95 pst. k	onfidensinter	vall

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	47	 	
 
effekt på arbeidsdeltakelsen, selv om dataene ikke tillater oss å sikkert identifisere en kausal ef-
fekt. 	Dersom det er seleksjonseffekter, kan 	det endre tolkningen av funnene, avhengig av om	 	
skjermingsgru	ppen er positivt eller negativt selektert. 	 	
Den ene	 måten tolkningen kan endre seg er hvis	 medlemmene i skjermingsordningen er positivt 	
selektert. 	Det kan for eksempel være	 at blant folk med mye fravær er det de som 	er ivrige 	ønsker 	
å fortsette i jobb som 	aktivt søker om å bli med i ordningen. Da er de kortsiktige effektene et 	
utslag av seleksjon og vanskelig å tolke mens det langsiktige fraværet av effekt, må forstås som 
at ordningen ikke har noen virkning, eller at virkningen til og med er motsatt av hens	ikten.	 I pla-	
cebotesten der vi har sjekket om det å komme på skjermingsordningen i 2015 forklarer arbeids-
markedsutfall i 2013, var det en liten, positiv og statistisk signifikant sammenheng. Dette støtter 
opp om en slik tolkning. Samtidig er denne forskjell	en svært liten. 	 	
Den andre tolkningen er at de som er med i ordningen er negativt selektert, altså at de i fravær 
av en slik ordning har høyere risiko for å falle ut av arbeidslivet. Da er de kortsiktige effektene 
tegn på at ordningen virker slik den er in	tendert, mens de langsiktige manglene på effekter tyder 	
på at ordningen kun klarer å holde folk i jobb en stund. Observasjoner som støtter opp om en slik 
tolkning er f.eks. deltakernes fraværshistorikk	 (refusjonsgruppen har høyere sykefravær enn kon-	
trollgr	uppen	, se 	figur A.4 i avsnitt	 A.2	). 	
Hvilken tolkning er mest rimelig? Fraværshistorikken tyder på negativ seleksjon, mens placebo-
testen 	gir en svak an	tyd	ning om	 positiv seleksjon, men forskjellene er små. Et tilleggsargument 	
for negativ seleksjon er at NAV foretar en kvalitativ vurdering av individenes risiko for høyt syke-
fravær, og at dersom den vurderingen fungerer etter hensikten, så vil gruppen på skjermingsord-
ningen være negativt selektert for å ha noe dårligere helse enn	 kun de observerbare faktorene vi 	
har kontrollert for skulle tilsi. En slik negativ seleksjon er imidlertid avhengig av at NAV avviser en 
viss andel av søknadene som kommer inn	 og at de som kommer på ordningen 	dermed har høyere 	
frafallsrisiko enn deres fra	værshistorikk alene skulle tilsi. Tall 	fra saksbehandlingen viser at 	det er 	
tilfelle, s	naut	 5 000 søknader avslås	 hvert år	 eller omtrent hver fjerde søknad	. 	
At ordningen har en viss effekt i ett til to år	 kan også passe godt til funnene i 	Figur 	3-12	, som viser 	
at en typisk varighet på deltakelsen i ordningen er 	2-3 år (	dvs. 1	-2 år etter måletidspunktet)	. En 	
plausibel	 forklar	ing er	 at ordningen har en effekt mens man er på den, men ingen effekt deretter	, 	
kombinert med at de som er og har vært på ordningen har en forhøyet 	risiko for å falle ut av 	
arbeidslivet.	 En alternativ	 forklaring på at 	refusjonsmottakerne etter noen år ikke leng	er har høy-	
ere arbeidsdeltakelse enn kontrollgruppen,	 at ordningen har en langsiktig negativ effekt	 som først 	
gjør seg gjeldende etter at flesteparten ikke lenger er på ordningen	, fremstår mindre sannsynlig	. 	
Om det å 	gå ut av ordningen gir økt risiko for å 	falle ut av arbeidslivet sammenlignet med de som 	
blir værende, er et spørsmål som fortjener å bli undersøkt nærmere.	 	
3.6	 	Samlet	 evaluering av skjermingsordningen	 - konklusjoner	 	
Det er sannsynlig at skjermingsordningen 	underforbrukes, og at det delvis er forårs	aket av at 	en 	
del 	virksomheter 	ikke kjenner til ordningen (se avsnitt 	3.4.1	). Som beskrevet i avsnitt	 3.3.1	, så 	va	r 	
antall personer som 	i 2019 	ut ifra 	dataene kunne vært på ordningen	 etter de strengeste selek-	
sjonskriteriene 	nesten dobbelt så 	høy	t som	 det faktiske antallet som mottok refusjon det år	et.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	48	 	
 
Bruken av skjermingsordningen har vært synkende siden 2017	. En grunn til dette er at antallet 	
som søker om å bli med på ordningen har falt	. Vi har ikke oppdaget noen åpenbar forklaring på 	
det	 fallende antall søkere	. Dersom denne trenden fortsetter, er 	det noe som er verdt å undersøke 	
nærmere	. 	
Det kanskje viktigste spørsmålet er om ordningen bidrar til høyere arbeidsdeltakelse. 	Våre resul-	
tater tilsier at å være på skjermingsordningen 	samvarierer med høyere arbeidsdeltakelse de 	
første årene etter at man h	ar kommet på ordningen	, men at denne sammenhengen forsvinner 	
etter noen år	 (se	 avsnitt	 3.5	). Dataene tillater ikke å 	konkludere om dette er snakk om kausale 	
effekter. Et avgjørende spørsmål er om de som kommer på ordningen i utgangspunktet har en 
høyere eller lavere risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet enn kontrollgruppen, når man korrige-
rer for 	alle tilgjengelige va	riabler. Dersom de i utgangspunktet har en høyere risiko, så er konklu-	
sjonen fra dataene at ordningen 	lykkes i å øke arbeidsdeltakelsen. Dersom de derimot har en 	
lavere underliggende risiko, så vil 	det endre konklusjonen om ordningens effekt.	 	
Hvorvidt	 ordn	ingen gjør det lettere å komme inn i arbeidsmarkedet	 har vi ikke mulighet til å un-	
dersøke med registerdata. 	Virksomhetene spurt i undersøkelsen 	rapporterer selv at 	de mener 	
ordningen gjør det lettere å ansette 	personer med risiko for høyt fravær	 (se av	snit	t 3.4.2	). Vi ser 	
imidlertid i registerdataene at det er få personer på ordningen som 	tidligere har vært 100 prosent 	
uføre eller utenfor arbeidslivet av en annen gr	unn. Det kan tyde på at ordningen har 	begrenset 	
betydning for å få personer 	som er utenfor inn i arbeidslivet. 	 	
Virksomhetene svarer også 	i hovedsak at de ikke mener at ordningen får arbeidstakerne som er 	
på den til å sykemelde seg mer. For begge disse spørsmålene er de som 	bruker eller har brukt 	
ordningen mer positive enn resten.	 	
Vi finner ingen indikasjon i 	spørreundersøkelsen på at brukere av ordningen 	gjør en dårligere 	
innsats for å forebygge sykefravær.	 Anbefalinger om hvordan ordningen bør endres på bakgrunn 	
av denne evalueringen 	er beskrevet i avsnitt 	5.2.3

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	49	 	
 	
4	 	Forsikringsordninge	n	 for små 	
bedrifter	 	
Forsikringsordningen er en frivillig ordning 	for å sikre 	små virk	somheter mot 	sykepengeutgifter 	
ansatte i virks	omheten 	vil ha krav på dersom de blir syke	. Ordningen	 er i d	ag lite brukt. 	I begyn-	
nelsen 	av 	2020 var det	 under 1000	 små virksomheter som hadde valgt å forsikre seg	 etter § 8	-21 	
i folketrygdloven. Til sammenligning var det over 100	 000 virksomheter med 1	-4 ansatte, og yt-	
terligere 40	 000 virksomheter med 5	-9 ansatte det samme året.	 	
Et avgjørende spørsmål er derfor hva som 	gjør	 at enkelte virksomheter som er aktuelle f	or ord-	
ningen forsikrer seg, mens det store flertallet ikke gjør det. Er det noen spesielle kjennetegn ved 
bedriftene som har valgt å forsikre seg? 	 	
Et annet spørsmål er om det er noen sammenheng mellom å forsikre seg, og nivået på sykefra-
været i virksomhet	en. Det er også relevant å undersøke hva som kunne påvirket beslutningen om 	
å forsikre seg for de som ikke er del av ordningen i dag.	 	
I dette kapitlet forsøker vi å svare på disse spørsmålene. Vi starter med å beskrive forsikringsord-
ningen 	før vi går gjen	nom 	bruken av ordningen 	og kjennetegn ved 	virksomheter som	 er med i 	
den	. Vi ser også på 	kjennetegn ved arbeidstakere som utløser forsikringsutbetalinger 	og om 	virk-	
somheter på forsikringsordningen har høyere sykefravær enn andre 	virksomheter. 	Analysene er 	
basert på registerdata fra NAV. I tillegg har vi også på dette området supplert med data fra spør-
reundersøkelsen rettet mot v	irksomheter der det blant annet er spurt om kjennskap til ord-	
ningen, behov for en forsikringsordning og 	om hva som ansees som et aks	eptabelt premienivå. 	
Videre vurderer vi 	sammenhengen mellom bruk av ordningen og sann	synlighet	 for konkurs	 før vi 	
avslutter kapitlet med en samlet evaluering av forsikringsordningen. 	 	
4.1	 	Beskrivelse av forsikringsordningen	 	
Små bedrifter kan forsikre seg 	mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden	 (folketrygdloven 	
§ 8	-21	). Forsikringen 	sikrer arbeidsgivere refusjon av	 utgifter til sykepenger 	som 	arbeidsgiver er 	
pålagt å dekke 	(det vil si 	opptil 6 G) 	fra 	fjerde kalenderdag av 	en sykemelding, 	og ut rest	en av 	
arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager	. Hensikten med å 	utelukke de første tre dagene fra 	
forsikringsordningen, er	 ifølge rundskrivet til folketrygdloven at 	«arbeidsgiveren har størst mulig-	
het for å påvirke og føre kontroll med kortvarige sykefravæ	r», og at det 	gir administrative fordeler 	
for NAV å utelukke 	sykepenger for disse dagene.	 Der 	et nytt sykefravær inntreffer innen 	16 ka-	
lenderdager 	etter 	forrige sykefravær	, så regnes dette som samme 	arbeidsgiverperiode	, og	 det 	
utbetales 	da refusjon fra første dag. Dette er i tråd med de generelle reglene for å beregne 	ar-	
beidsgiverperiod	er. 	
For å kvalifisere til å være med i 	forsikringsordningen	 må samlede 	lønns	utbetalinger det foregå-	
ende året ikke overstige 40 	G. Lønnsutbetalingene 	inklud	erer ikke 	honorar, provisjon og lignende 	
som ikke gir rett på sykepenger, men inkluderer 	lønnsutgifter 	til arbeidstakere utover	 6 G	. Ar-	
beidsgiveravgift er ikke inkludert	 i lønnsutbetalingene	. Lønnsutbetalinger til ansatte som er dek-	
ket av skjermingsordning	en for personer med 	risiko for høyt sykefravær 	medregnes i totalen.	 NAV

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	50	 	
 
har 	lagt opp til en praksis der lønnsutbetalingene kan overstige 40 G med inntil 10 prosent	 i et 	
enkelt år, uten at det hindr	er videre deltakelse i ordningen. Dette er for å ta høyde for 	variasjon i 	
virksomhetenes lønnsutbetalinger.	 	
Forsikringsordningen dekker 	kun ansatte	 i små virksomheter. 	Eieren av et enkelt	person	sforetak	, 	
vil ikke kunne dekkes av denne ordningen, men må even	tuelt bruke 	én av forsikringsordningene 	
for selvstendig næringsdrivende. 	Hvis 	man 	derimot	 som eier av et 	aksjeselskap	 er 	eneste 	ansatt 	
og får 	ordinære 	lønnsutbetalinger	 fra selskapet	, kommer man innenfor denne ordningen. Tilsva-	
rende vil eventuelle 	ansatte 	i et lite AS eller ENK	 være dekket.	 	
Forsikringsordningen er selvfinansierende. Det 	innebærer at 	de samlede premiene	 innbetalt av 	
bedrifter som er med 	i ordningen 	skal tilsvare 	de forventede utbetalingene. Premiesatsen fast-	
settes årlig. 	De siste årene har premien vært på 1,1 prosent 	av 	samlede lønnsutbetalinger. 	Lønns-	
utbetalinger til 	arbeidstakere som er dekket av skjermingsordningen 	inkluderes ikke i 	premie-	
grunnlaget. Utover det	te inkl	uderer premiegrunnlaget alle 	lønnsutbetalinger, 	også	 lønn	 til ar-	
beidstakere 	på 	over 6 G.	 	
4.1.1	 	Formålet med forsikringsordningen	 	
Små bedrifter har	, sammenliknet med resten av bedriftspopulasjonen	, mindre fysiske ressurser 	
og finansielle midler, slik at de lettere blir slått ut av negative sjokk. Dessuten kan tilsy	nelatende 	
små endringer på bedriftsnivå, f.eks. å ansette et par medarbeidere, endre gjennomsnittlig syke-
fravær betydelig. Disse forholdene tilsier at spesielt små bedrifter kan ønske å være medlem av 
en forsikringsordning rettet mot sykelønn.	 	
Hvorvidt en 	virksomhet vil ønske å delta i en forsikringsordning, er bl.a. avhengig av enhetens 	
forhold til risiko. I økonomisk teori skilles det mellom aktører som er risikoaverse, aktører som er 
risikonøytrale og aktører som er risiko	tilbøyelige	. Anta at en aktør få	r tilbud om å delta i et lotteri 	
der forventet gevinst er 100 kroner, f.eks. fordi det er 50% sannsynlighet for å vinne 200 kroner 
og 50% sannsynlighet for ikke å vinne noen penger. En risikonøytral aktør er per definisjon villig 
til å betale inntil 100 kr	oner, dvs. forventet gevinst, for å delta i lotteriet. Derimot vil ikke en risi-	
koavers aktør være villig til å delta i lotteriet hvis premien er 100 kroner. En slik aktør misliker 
usikkerhet og vil derfor være villig til å delta i lotteriet kun hvis premie	n er lavere enn 100 kroner. 	
Hvor mye lavere enn 100 kroner premien må være, avhenger av graden av aversjon mot risiko. 	 	
En virksomhet som er risikonøytral, vil være villig til å delta i forsikringsordningen for små bedrif-
ter hvis premien er lik 	den delen a	v enhetens forventede 	syk	epengekostnader ordningen dekker	. 	
Hvis premien imidlertid er høyere enn forventet lønnskostnad, vil en risikonøytral virksomhet 
takke nei til deltakelse. 	 	
En risikoavers aktør er villig til å betale penger for å unngå usikkerhet. En risikoavers virksomhet 
er derfor villig til å delta i f	orsikringsordningen for små bedrifter 	også 	hvis premien er litt høyer 	
enn enhetens forventede 	utbetalinger	. Hvor mye premien kan overstige virksomhetens forven-	
tede lønnskostnad før enheten ikke lenger ønsker å delta i forsikringsordningen, avhenger av virk-
somhetens grad av risikoaversjon. 	 	
Det er vanlig i økonomisk teori å anta at aktører er risikoaverse. I finansteori er det imidlertid 
vanlig å anta at aktører er risikonøytrale fordi de bruke finansmarkedene til å diversifisere bort 
mye risiko. Det er imi	dlertid tvilsomt om små bedrifter er i en posisjon til å utnytte

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	51	 	
 
finansmarkedene til fulle, slik at det virker rimelig å tro at små bedrifter er risikoaverse. Dette 
trekker mot at mange små bedrifter vil ønske å være medlem av en forsikringsordning.	 	
Forsik	ringsordningen er selvfinansierende. Sammenliknet med en privat forsikringsordning beta-	
ler ikke deltakerne for administrasjonskostnader og staten beregner seg heller ikke en fortje-
neste.	 Det skulle tilsi 	at ordningen er attraktiv, særlig for 	risikoaverse v	irksomheter.	 Det fordrer 	
imidlertid at	 premien ikke 	blir urimelig høy for 	potensielle deltakere grunnet uheldig utvalg i 	for-	
sikringspoolen.	 	
4.2	 	Bruk	en	 av 	forsi	krings	ordningen	 for små bedrifter	 	
4.2.1	 	Virksomhetene	 som 	er med i forsikringsordningen	 	
Ordningen brukes av et lite antall 	virksomheter	, og antallet er synkende. 	NAV har oppgitt at an-	
tallet virksomheter som var del av ordningen i 	2019 var på 	1220 og antallet i	 2020 var på 99	6. Det 	
mangler gode tall for antall 	medlemmer 	for årene før 2016	. 	
Figur 	4-1 viser, b	asert på registerdata fra NAV	, antall foretak som har fått utbetalinger fra ord-	
ningen i det enkelte år. Dette er ikke direkte sammenlignbart med antall	 virksomheter som er 	
med i ordningen, ettersom det kan være flere virksomheter i ett foretak, og 	det er ikke gitt at alle 	
foretak som er dekket av ordningen får en utbetaling i et gitt år. I en liten virksomhet kan det 
være år der det er ingen sykefravær s	om 	utløser forsikringsutbetalinger. 	I 2019 utgjorde foreta-	
kene som fikk refusjonsutbetalinger fra ordningen 52 prosent av det totale antallet medlemmer.	 	
Der et foretak har mer enn én utbetaling i ett å	r, blir det kun telt med én gang i figuren.	 	
Figuren viser	 likevel tydelig at antall foretak som får utbetalinger er lavt og synkende	, og det er 	
grunn til å anta at dette reflekterer et synkende antall medlemmer	. 	
Figur 	4-1 	Antall foretak med 	utbetalinger fra forsikringsordningen	 	
 967	
876	837	
758	
699	706	691	666	636	614	
0	
250
500
750
1 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Antall foretak	
Refusjoner o	ver f	orsikr	ingsordningen	
Antall f	oretak som har f	ått refusjon per år

Syk,	 men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	52	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Antallet nye foretak som får utbetalinger i ordningen er også 	synkende. 	I 201	4 var det 	604 foretak 	
som	 fikk en utbetaling, men	 ikke hadde noen observerte 	utbetal	inger de tre foregående årene	. I 	
2019 og 2020 var de tilsvarende tallene 	361 og 	328. Vi har ikke tilgang på informasjon om foretak 	
som er med i ordningen uten å få utbetalinger. 	Vi anser det imidlertid som sannsynlig at de aller 	
fleste 	foretak som er med i	 ordningen vil få 	minst én utbetaling over en treårsperiode. 	Derfor 	
anser vi disse tallene som gode indikasjoner på	 at antallet nye foretak som er dekket av ordningen	 	
går ned	. 	
Figur 	4-2 viser størrelsen på de totale årlige forsikringsutbetalingene i ordningen. Også disse har 	
vært synkende og utgjør i 2020 om lag 12 millioner kroner.	 	
Figur 	4-2 	Årlige samlede utbetalinger i forsikringsordningen (mill. kroner)	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
For 	de	 fleste foretak som får utbetalinger fra ordningen	, er utbetalingene forholdsvis 	lave	. Figur 	
4-3 viser 	at kun 	mellom 	4 og 	6 prosent av foretakene som får utbetalinger i 	et av årene fra 2011 	
til 2020 får samlede refusjonsbeløp på over 50	 000 	kroner.	 Over 	60 prosent av foretakene som 	
får utbetalinger	, har samlede refusjonsbeløp på 20	 000 kroner eller mindre.	 18	
16	16	15	
14	14	13	13	12	12	
0
5
10
15
20	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Beløp (mill. kr)	
Refusjoner o	ver f	orsikr	ingsordningen	
Sum belø	p refunder	t per år

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	53	 	
 
Figur 	4-3 	Refusjonsbeløp per foretak per år. Fordelingen 	av	 refundert	e beløp til foretakene	 	
som har utbetalinger i det enkelte år	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Virksomheter innenfor 	næringsgruppen «transport og 	lagring» er kraftig overrepresentert 	blant 	
de som 	deltar i ordningen. 	Enheten i NAV som forvalter ordningen oppgir at deres inntrykk er at 	
det 	innenfor denne næringsgr	uppen 	særlig	 er taxiselskaper og budbilselskaper som er medlem. 	
Som det fremkommer av 	Figur 	4-4 utgj	orde 	næringsgruppen transport og lagring 	37 prosent av 	
alle virksomheter som 	fikk utbetalinger fra	 ordningen	 i 2019	. Til sammen	ligning 	utgjør	 virksom-	
heter i denne næringen kun 	6 prosent av alle virksomheter med 	mellom 1 og 9 	ans	atte. 	En tilsva-	
rende høy andel 	utbetalinger til virksomheter innen transport og lagring finner vi i de øvrige 	
årene. 	Virksomheter innen 	helse	- og sosialtjenester og 	«annen tjenesteyting» er også noe over-	
representert blant foretak som får 	utbetalinger under ordningen.	 	
Figur 	4-4 	Næringsfordeling	 blant bedrifter som fikk og ikke fikk refusjon i 2019	 	
 29%
5%
39%
27%	
31%
4%
39%
26%	
28%
5%
40%
27%	
27%
6%
39%
28%	
28%
5%
37%
30%	
28%
4%
36%
31%	
31%
4%
38%
26%	
27%
5%
42%
26%	
26%
5%
40%
28%	
26%
6%
38%
30%	
0	
250
500
750
1000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Antall foretak	Refusjonsbelø	p	
> 50 000
20 000 − 50 000
10 000 − 20 000
< 10 000	
Refusjoner o	ver f	orsikr	ingsordningen	
Hv	or m	ye refunderes per bedr	ift? 28%	5%	16%	12%	4%	7%	6%	21%	
10%	8%	13%	8%	3%	11%	37%	10%	Refusjon	
Ikk	e refusjon	
Transpor	t	
Bygg og anlegg	
Helse og sosial
Varehandel	
Faglig tjeneste	yting	
Annen tjeneste	yting	
Forretningsmessig tjeneste	yting	
Andre	
Nær	ing

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	54	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Figur 	4-5 viser at 	den største gru	ppen foretak som mottar 	utbetalinger er foretak med under 500 	
avtalte dagsverk.	 Det tilsvarer 	opp til litt under to heltidsansatte.	 Dette har vært i gradvis endring, 	
i 2013 	var det	 et omtrent like stort antall foretak med mellom 500 og 1000 avtalte dagsverk, men 	
denne gruppen har blitt en stadig mindre andel av deltakerne i ordningen.	 	
Figur 	4-5 	Størrelse på foretak med 	forsikringsutbetalinger målt i antall avtalte dagsverk	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
4.2.2	 	Kjennetegn ved 	arbeidstakerne 	som	 utløser forsikringsutbetalinger	 	
Registerdataene 	gir muligheten til	 å få vite enkelte kjennetegn ved arbeidstakerne viss sykefravær 	
utløser utbetalinger under forsikringsordningen. 	Et interessant spørsmål er om det er en	 forskjell 	
mellom disse	 arbeidstakerne, og øvrige arbeidstakere med sykefravær i små virksomheter	. 	
Fordi 	vi ikke har tilgang på virksomhetenes 	samlede lønnsutbetalinger, har vi måtte definere sam-	
menligningsgruppen basert på antall 	avtalte dagsverk. 	Vi har 	sett på 	sykefraværet i alle virksom-	
heter	 som ikke har fått 	forsikringsutbetalinger og har	 mellom 200 og 2000 	avtalte dagsverk	 i året. 	
Avgrensingen er valgt for at det skal være en sammenlignbar gruppe virksomheter, som mest 
sannsynlig kunne kvalifisert 	til å bli med i forsikringsordningen etter dagens regler.	 Det er mulig 	
at 	virksomheter med u	nder 2000 	avtalte 	dagsverk 	vil ha for høy	e samlede lønnsutgifter, og vi vet 	
at 	avhengig av året så er det 	mellom 	5 og 14 prosent av virksomhetene som har mottatt forsik-	
ringsutbetalinger	 som har over 2000 avtalte dagsverk. 	2000 	avtalte 	dagsverk er likevel e	n grense 	
som 	i de fleste tilfeller vil 	være i nærheten av den øvre grensen på 	40 G i samlede lønnsutbeta-	
linger.	 38%
5%
15%
9%
32%	
35%
6%
18%
8%
33%	
38%
5%
17%
8%
32%	
36%
10%
12%
10%
32%	
38%
14%
12%
8%
28%	
43%
11%
14%
6%
27%	
42%
9%
12%
8%
28%	
46%
15%
11%
8%
21%	
0	
200
400
600
800	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Antall foretak	
Avtalte dagsv	erk	
> 2 000
1 500 − 2 000
1 000 − 1 500
500 − 1 000
< 500	
Refusjoner o	ver f	orsikr	ingsordningen	
Antall f	oretak som har f	ått refusjon per år	, f	ordelt på totalt a	vtalte dagsv	er	k i f	oretak	et

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	55	 	
 
Figur 	4-6 viser kjønnsfordelingen	 blant 	personene som mottar refusjon sammenligne	t med	 andre 	
med sykefravær i virksomheter med under 2	 000 dagsverk.	 Som vi ser	 er det flere menn	 enn 	
kvinner som er brukere av ordningen	. 	
Figur 	4-6 	Kjønns	fordeling bl	ant arbeidstakere 	i små virksomheter	 med legemeldt sykefravær 	
etter om de 	var eller	 ikke 	var dekket av forsikringsordningen	 i 2019	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Figur 	4-7 viser aldersfordelingen blant personene som mottar refusjon sammenlignet med andre 	
med sykefravær i virksomheter med under 2	 000 dagsverk. 	Vi ser at det er liten forskjell mellom 	
de to gruppene	 og at de fleste som mottar refusjon er mellom 30 og 50 år gamle.	 	
Figur 	4-7 	Alders	fordeling blant arbeidstakere som fikk og ikke fikk refusjon i 2019	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Figur 	4-8 viser 	fordelingen	 på diagnosegruppe for de samme gru	ppene. Som vi ser	, er fordelingen 	
ganske lik. 	 	
Figur 	4-8 	Diagnosefordeling blant 	arbeidstakere	 som fikk og ikke fikk refusjon i 2019	 	
 59%	41%	
47%	53%	Refusjon	
Ikk	e refusjon	
Menn	Kvinner	
Kjø	nn 24%	24%	23%	19%	10%	
21%	28%	26%	17%	8%	Refusjon	
Ikk	e refusjon	
18−29 år	30−39 år	40−49 år	50−59 år	60+ år	
Alder 6%	12%	12%	35%	19%	5%	6%	5%	
5%	13%	12%	42%	16%	4%	5%	4%	Refusjon	
Ikk	e refusjon	
Musk	el− og skjelettlidekser	
Psykisk	e lidelser	
Luftv	eislidelser	
Allmenne lidelser	
Sykdom i f	ordø	yelsesorganer	
Sykdom i ner	vesystemet	
Sv	angerskapslidelser	
Andre lidelser	
Diagnose

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	56	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Diagnosegruppe L, som er muskel	- og skjelettlidelser, er de 	vanligste diagnosene for begge grupper, 	
men utgjør en noe større andel av sykefraværet for arbeidstakere dekket av forsikringsordningen.	 	
4.3	 	Har virksomheten på forsikringsordningen høyere sykefravær?	 	
Et viktig spørsmål i evalueringen av forsikringsordningen,	 er om de 	ansatte i virksomheter 	som er 	
med i ordningen har 	høyere 	sykefravær enn ansatte i sammenlignbare 	virksomheter.	 	
Tabell 	4-1 viser 	tapte dagsverk til sykefravær	 per virksomhet og tapte dagsverk som andel av to-	
tale antall dagsverk i virksomheten i 201	9 for alle 	virksomheter med mindre enn 	2000 avtalte 	
dagsverk, fordelt på de som ikke hadde noen refusjonsutbetalinger det året	 (og dermed ikke er 	
med i ordningen) og de som hadde en refusjonsutbetaling det året. 	Både 	totale antall tapte dags-	
verk, og 	tapte dagsverk som andel av 	avtalte dagsverk er høyere for 	bedriftene 	med utbetaling 	
fra forsikringsordningen.	 Disse tallene gir en 	indikasjon	 på at virksomhetene som er del av ord-	
ningen har høyere sykefravær enn andre små virksomheter. 	 	
Tabell 	4-1 	Har bedriftene på forsikringsordningen høyere sykefravær enn andre små be-
drifter?	 	
Bedrifter som ...	 	Antall virk-
somheter	 	
Tapte dagsverk i 201	9 	
(gj.snitt	 per virksomhet	) 	
Tapte dagsverk som andel av av-	
talte dagsverk i 201	9 (gj.snitt)	 	
... ikke får refusjon i 201	9 	14	8 458	 	20	 	5%	 	
... får refusjon i 201	9 	703	 	62	 	11	% 	
En alternativ 	tilnærming	, som er vist i 	Tabell 	4-2, er å se på alle virksomheter som 	får 	utbetalt 	
refusjon 	i noe	n år fra 2013 til 2018	. På den måten får man med en større andel av 	virksomhetene 	
på forsikringsordningen 	som 	i analyseåret 	tilfeldigvis ikke har noen sykefraværstilfeller. 	Heller ikke 	
dette er 	en	 perfekt måte å fange opp alle bedrifter som er del av ordningen. 	Virksomheter som 	
blir del av ordningen, og deretter ikke har noen 	registrerte sykefravær, blir ikke fanget opp. I 	
motsatt retning, så blir 	virksomheter som tidligere var del av ordningen og hadde utbetalinger, 	
men har meldt seg av og ikke hatt noen sykefra	vær etter utmeldingstidspunktet, med i tallene.	 	
Sammenligningsgruppen er da alle virksomheter som ikke har noen refusjonsutbetalinger under 
forsikringsordningen	. Også her er utvalget begrenset til virksomheter med under 	2000 avtalte 	
dagsverk.	 	
Tabell 	4-2 	Har bedriftene på forsikringsordningen høyere sykefravær enn andre små be-
drifter?	 	
Bedrifter som ...	 	Antall virk-
somheter	 	
Tapte dagsverk i 201	9 	
(gj.snitt	 per virksomhet	) 	
Tapte dagsverk som andel av av-	
talte dagsv	erk i 2018 (gj.snitt)	 	
... ikke får refusjon i 2013:201	9 	147 790	 	20	 	4% 	
... får refusjon i 2013:201	9 	1 371	 	45 	8% 	
Tallene i 	Tabell 	4-2 bekrefter at bedrifter på refusjonsordningen 	mest sannsynlig 	har flere tapte 	
dagsverk totalt og som andel av avtalte dagsverk enn 	sammenlignbare virksomheter, men for-	
skjellen er mindre enn nå	r man kun 	analyserer	 bedrifter som har fått 	refusjon i ett 	enkelt 	år.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	57	 	
 	
4.3.1	 	Mulige årsaker til høyere sykefravær i forsik	rede virksomheter	 	
Det er to 	mulige 	grunner 	til at 	virksomheter 	som 	er del av 	forsikringsordningen har høyere 	syke-	
fra	vær enn andre, sammenlign	bare virksomheter. 	 	
Den første er at det er en seleksjonseffekt	. En seleksjonseffekt er at virksomheter som i utgangs-	
punktet 	vet at de har 	høyt sykefravær, eller en forhøyet risiko for 	sykefravær blant sine ansatte	, i 	
større grad velger å bli med 	i forsikringsordningen.	 Virksomheter med høy risiko for sykefravær 	
er de som kan ha størst 	behov for ordningen	, så hvis de bruker den mest så kan det sees på som 	
at ordningen fungerer etter hensikten. Samtidig er det ikke u	problematisk dersom	 det	 finnes 	en 	
seleksjonseffekt	. Ordningen er organisert som en kostnadsdekkende forsikring med lik premie-	
sats for alle. 	Det betyr at 	med en slik seleksjonseffekt, så blir premien høyere enn den forventede 	
utbetalingen til en gjennomsnit	tlig virksomhet. 	Det gjør at 	virksomheter 	som vet at de har	 lav 	
eller gjennomsnittlig sykefraværsrisiko blant sine ansatte	 i mindre grad 	vil ønske å bruke ord-	
ningen. 	All forsikring innebærer en 	omfordeling av ressurser fra de som 	i et gitt år er 	netto bi-	
dragsytere	 (med refusjonsutbetalinger som er lavere enn premieinnbetalingen)	 til de som er 	
netto mottakere 	(med refusjonsutbetalinger som er større enn premieinnbetalingen). 	Problemet 	
kommer først når premien er på et nivå der 	virks	omheter 	kan se at 	den overstiger den forventede 	
utbetalingen	. Dersom det fører til at virksomheter med lavere risiko 	forsvinner fra ordningen, kan 	
det føre til stadig høyere premier	, og stadig flere som 	velger å forlate ordningen. Dette kalles 	
gjerne uheld	ig utvalg («adverse selection»)	, og er 	en vanlig problemstilling innen forsikring	.9 I ver-	
ste fall kan en forsikringsordning	 komme i en negativ spiral	 og 	mer eller mindre slutte å fungere, 	
ved at den får stadig høyere premier og stadig færre deltakere.	 	
For	sikringsordningen for små bedrifter har 	i utgangspunktet få deltakere og antallet går ned. 	
Men, 	nivået på 	forsikringspremien er ikke økende år for år, som indikerer at 	nedgangen ikke er 	
forårsaket av en negativ spiral drevet av 	uheldig utvalg. Selv om det ikke 	er tegn til en slik negativ 	
spiral, så er det likevel uheldig 	dersom seleksjonseffekten 	har ført	 til at 	små virksomheter med 	en 	
gjennomsnittlig risiko for sykefravær, ikke har 	tilgang	 på 	en forsikringsordning som 	er tilpass	et 	
deres faktiske risiko.	 	
Den andre mulige forklaringen på 	at 	virksomhetene på forsikringsordningen har høyere sykefra-	
vær er at dette 	er en adferdseffekt. Med det menes at 	virksomheten	s ansatte får høyere sykefra-	
vær som følge av at 	virksomheten er en del a	v forsikringsordningen. Det er mulig å tenke seg flere 	
mekani	smer for en slik effekt. 	Én mekanisme kan være at virksomheten reduserer den forebyg-	
gende innsatsen	 og innsatsen for å tilrettelegge for at 	sykemeldte kommer raskest mulig tilbake 	
(innenfor 	arbei	dsgiverperioden). En annen mekanisme kan være at de ansatte vet at 	det har 	
mindre konsekvenser for bedriften 	dersom de er borte på grunn av sykdom, og derfor anstrenger 	
seg mindre for å komme raskt tilbake i 	jobb. En tredje mulig mekanisme 	kan være at 	syke	melding 	
brukes aktivt for å dekke inn lønnskostnader i bedriften 	i perioder med lavere inntekter	. Uav-	
hengig av mekanismen bak, så er 	en adferdseffekt av 	forsikringsordningen lite ønskelig.	 	
Vi har ikke grunnlag for å 	konkludere om det høyere sykefraværet i 	virksomheter 	som er forsikret 	
først og fremst er en adferds	- eller seleksjonseffekt	, men anser det 	som	 sannsynlig at det i ho-	
vedsak 	er en seleksjonseffekt	. Figur 	4-9 viser 	antall dager med sykefravær og fordelingen 	etter 	
lengde for henholdsvis virksomheter som ikke er på forsikringsordningen, men kommer på 	
 	
9 Se 	for eksempel Cutler, David 	M. and Richard J. Zeckhauser. 	"Adverse Selection In Health Insurance," Forum for Health 	
Economics and Policy, 1998, v1, Article 2.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	58	 	
 
ordningen 	kalender	året etter, og virksomheter som er på ordningen i sitt fø	rste 	kalender	år. Den 	
viser en klar økning i fraværet det første året virksomheten er på ordningen.	 Det kan i utgangs-	
punktet sees på som en sterk indikasjon på at det er en viss adferdseffekt av å være på ordningen.	 	
Det 	kan	 være andre faktorer som forklarer deler av forskjellen, for eksempel at de aktuelle virk-	
somhetene er i vekst.	 Likevel 	er økningen så stor at 	det er grunn til å tro at det er en sammenheng 	
mellom å komme på ordningen og å få økt fravær. 	 	
Figur 	4-9 	Total antall sykefraværsdager og f	ordelingen av sykefraværsdagene 	på	 lengde for 	
alle personer med legemeldt 	sykefravær i 	det første og året før bedriften	e kommer 	
på forsikringsordningen	 	
Året før: 1. juli 2015 til 30. 	juni 2016	 	
Året etter: 1. juli 2016 til 30. juni 2017	 	
 	
Merk: 	det betinges på at en bedrift 	må 	ha legemeldt sykefravær begge årene	. Altså er 	det like mange bedrifter i begge	 søylene	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
En slik 	sammenheng kan ha flere forklaringer. Det kan være at virksomheter er strategiske i når 	
de blir med i forsikringsordningen, ved at de melder seg på når de ser at de står ovenfor en peri-
ode med økt fravær. Det vil i så fall kreve at virksomhetene klarer å f	orutse det, noe som kan være 	
spesielt krevende gitt at innmelding i forsikringsordningen kun skjer en gang i året. Vi mener der-
for at denne forklaringen ikke er sannsynlig. En annen forklaring kan være at den forebyggende 
innsatsen blir dårligere når virks	omheter kommer på ordningen, eller at arbeidstakerne får en 	
lavere terskel for å sykemelde seg når de vet at arbeidsgiveren er forsikret mot størsteparten av 
kostnaden forbundet med sykepenger. Det kan også hende ordningen misbrukes av enkelte del-
takere, f	or eksempel til å flytte lønnskostnader over på NAV i tider med lite oppdrag.	10 Vi har 	ikke 	
grunnlag til å konkludere hvilke av disse forklaringene som er riktig, men mener dette er et spørs-
mål som bør undersøkes nærmere.	 	
Figur 	4-10	 viser hvordan sykefraværet fordeler seg etter lengde for virksomheter som ikke er på 	
forsikringsordningen, virksomheter som er på ordningen, og virksomheter året før de kommer på 	
 	
10 Forskning har tidligere vist at det under finanskrisen var tegn på at sykefravær ble brukt på en tilsvarende måte for 
å unn	gå permittering og arbeidsledighet 	(Klingenberg & Berg, 2015)	 (Godøy, 2014)	 0	
2 000
4 000
6 000	
Året f	ør	Året etter	
Antall sykefraværsdager	
Syk	efr	aværslengde	
Ov	er 90 dager	
16 til 90 dager
4 til 16 dager
Under 4 dager	
Legemeldt syk	efr	avær f	or alle personer i små bedr	ifter året f	ør og etter de k	ommer på ordningen	
Hv	ordan f	ordeler syk	efr	aværsdagene seg?

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	59	 	
 
ordningen.	 Den viktigste konklusjonen her er at det ikke finnes noen vesentlige forskjeller mellom 	
gruppene. Figuren viser fordelingen etter lengde. Vi vet allerede at virksomheter på forsikrings-
ordningen har høyere fravær totalt sett. Dermed kan vi basert på den fi	guren si at det høyere 	
fraværet er jevnt fordelt etter alle lengder. Et relevant aspekt ved det er at det ikke er noen indi-
kasjon på at det fraværet forsikringsbedriftene får dekket, dvs. mellom 4 og 16 dager, er 	en	 uvan-	
lig høy	 andel av fraværet til disse 	bedriftene	. 	
Det er viktig å merke seg at 	fraværet på under fire dager i figuren ikke inkluderer egenmeldt fra-	
vær, som 	vil utgjøre en stor andel av 	de fraværstilfellene som 	kun varer i tre dager.	 	
Figur 	4-10	 	Fordelingen av sykefraværsdagene på lengde for alle personer med legemeldt syke-
fravær i 	små bedrifter	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
 	
4.4	 	Hvor	 mange virksomheter kunne vært med i forsikringsord-	
ningen	 	
Det sentrale kriteriet for å kunne bli med i forsikringsordningen er at de samlede årlige lønnsut-
betalingene må være på maksimalt 	40 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 	Vi har ikke hatt tilgang 	
på r	egisterdata om samlede lønnsutbetalinger i	 virksomheter. Derimot har vi statistikk på antall 	
avtalte dagsverk og næring. 	SSB har statistikk over median og gjennomsnittslønnen per årsverk i 	
alle næringer.	11 Ved å omgjøre avtalte dagsverk til årsverk	 for hve	r virksom	het	, og multiplisere 	
det med 	henholdsvis g	jennomsnittslønnen 	og medianlønnen for næringen til den aktuelle virk-	
somheten, har vi utarbeidet	 to sett	 anslag på samlet an	tall virksomheter som har mulighet til å 	
bli med i 	forsikringsordningen.	 
 	
11 I SSB	-tabell 11419	 15%
22%
30%
33%	
15%
23%
32%
29%	
15%
23%
31%
31%	
0%
25%
50%
75%
100%	
Ikk	e ref	.	Refusjon	Året f	ør	
Andel sykefraværsdager	
Syk	efr	aværslengde	
Ov	er 90 dager	
16 til 90 dager
4 til 16 dager
Under 4 dager	
Legemeldt syk	efr	avær f	or alle personer i små bedr	ifter	
Hv	ordan f	ordeler syk	efr	aværsdagene seg?

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	60	 	
 
Tabell 	4-3 	Anslag på totalt antall virksomheter med lønnsutgifter på under 40 G, basert 
på gjennomsnitts	- og medianlønn i den enkelte næring	 	
År 	Basert på gjennomsnittslønn	 	Basert på medianlønn	 	
2015	 	172 769	 	176 	993	 	
2016	 	172 249	 	176 618	 	
2017	 	173 694	 	178 136	 	
2018	 	176 089	 	180 570	 	
2019	 	177 856	 	182 283	 	
2020	 	175 740	 	180 116	 	
Som 	Tabell 	4-3 viser, så er antallet virksomheter som kunne vært med i ordningen et sted mellom 	
172	 000 og 183	 000. 	Anslagene endrer seg	 relativt	 lite om man bruker median	- heller enn gjen-	
nomsnittslønn.	 I 2019 var det med andre ord kun om lag 0,6 prosent av 	virksomhetene 	som 	har 	
mulighet til å være med i ordningen som var medlem.	 	
4.5	 	Funn om forsikring fra spørreundersøkelsen	 	
Kun 38 respondenter oppgir å benytte seg av forsikringsordningen i dag. 	Dette er	 i und	erkant av 	
1 prosent av respondentene i undersøkelsen.	 Dette er 	få respondenter å avlede analyse på. Et-	
tersom bruken av forsikringsordningen på landsbasis er 	i underkant av 1000 virksomheter	, er 	det 	
lave antallet respondenter	 som svarer at de er med i ordni	ngen forventet	. 	
Om noe så 	svarer en større andel enn forventet at de er med i ordningen, ettersom kun 	om lag 	
0,6 prosent av 	virksomheter som 	er tilstrekkelig små til å være med i ordningen faktisk er det, og 	
respondentene i undersøkelsen inkluderer 	virkso	mheter som er for store til å kunne være med. 	
Det indikerer at 	enkelte av de 38 respondentene som har svart at de er medlem i denne spesifikke 	
ordningen, i realiteten er med i andre forsikringsordninger eller har svart feil. 	Gitt det lave antallet 	
som fakt	isk benytter seg av forsikringsordningen	, og usikkerheten omkring det faktiske medlem-	
skapet til de som har svart at de er med,	 vil analysen her i størst grad basere seg på analyse	r av 	
de øvrige 	respondentene. Herunder	 disse respondentenes	 selvrapportert øn	ske om	 å delta	 i en 	
forsikringsordning	 og	 kjennskap til 	dagens forsikrings	ordning	. 	
4.5.1	 	Spørsmål om kjennskap til ordningen	 	
Figur 	4-11	 viser 	svarene 	på 	et spørsmål der respondentene blir bedt om å velge de svaralternati-	
ver som er riktig for sin virksomhet, fordelt etter 	næring	sgrupper	. Overordnet svarer hele 67 pro-	
sent av al	le respondenter	, uavhengig av 	næring	, at de ikke kjenne til forsikringsordningen.	 Ande-	
len er høy på tvers av sektorer	.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	61	 	
 
Figur 	4-11	 	Utsagn om forsikringsordningen,	 fordelt etter 	næring	 	
 	
 
 
 
 
 
 
 
 	
Kilde: 	Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
Det	 er 	også at mange 	respondenter som	 vil vurdere å delta i 	forsikrings	ordningen dersom 	vilkå-	
rene 	var 	attraktive	, eller arbeidsgiverperioden blir forlenget. 	Hva som skal til for å gjøre vilkårene 	
tilstrekkelig attraktive er undersøkt nærmere i andre spørsmål.	 	
Kjennskapen til forsikringsordningen synes å være best blant respondenter innenfor sekundær-
næringene	 (indust	rivirksomheter)	, og dårligst for respondenter fra 	helse, undervisning og kultur. 	 	
Ettersom forsikringsordningen er 	mest relevant for bedrifter av liten størrelse, grunnet kravet om 	
samlede lønnskostnader	 under 40	 G, er det interessant å se om enigheten i u	tsagn varierer med 	
bedriftens størrelse. Dette er interessant både fordi det sier noe om hvorvidt de små bedriftene 
som 	faktisk 	kan kvalifisere skiller seg fra resten	 av respondentene	, og fordi	 det 	kan være relevant	 	
for 	å vurdere 	hvorvidt det vil være nyttig å utvide ordningen til å gjelde flere bedrifter. 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
Prosent	
Utsagn	
Jordbruk, skogbruk, fiske	Sekundærnæring	Tjenesteyting, varehandel	
Helse, undervisning, kultur	Akademia, finans, informasjon	
a) 	Vår virksomhet benyt	ter seg av denne forsikringsordningen	 	
b) 	Vår virksomhet 	kvalifiserer ikke til deltakelse i denne ordningen pga. for høye samlede 	
lønnskostnader 	 	
c) 	Vår virksomhet har vurdert innmelding i denne forsikringsordningen	, men har konkludert 	
med at vilkårene er for 	dårlige	 	
d) 	Jeg kjenner ikke til denne forsikringsordningen	 	
e) 	Forsikring for å unngå å betale sykepenger i dagens arbeidsgiverperiode (16 dager) kan 
være attraktivt for vår virksomhet	 gitt riktige vilkår	 	
f) 	Hvis arbeidsgiver	perioden blir forlenget utover 16 dager, 	ville min virksomhet vurdert for-	
sikring

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	62	 	
 
Figur 	4-12	 	Utsagn om forsikringsordningen,	 fordelt etter antall ansatte	 	
 	
Kilde: 	Spørreundersøkelse utført av Vista Analyse 2022	 	
Fra 	Figur 	4-12	 ser vi at det er de små bedriftene 	som i 	mins	t grad kjenner til ordningen. Dette 	
tyder på at ordningen er lite kjent blant de den er ment for. 	Videre s	ynes de 	mindre	 bedriftene å 	
være 	noe	 villige til å delta i ordningen gitt rette vilkår, og dersom arbeidsgiverperioden øker, sam-	
menliknet med de 	større	. 	
Deltakelse i forsikringsordningen fordrer i dag relativt lave, samlede lønnskostnader. 	Det er 	over-	
ordnet 	få som har svart 	at 	vilkårene er for dårlige	, og samtidig 	gitt svar som gjør at det er grunn 	
til å anta at de mest sannsynlig kvalifiserer	 (under 3 pro	sent). 	 	
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at ordningen er lite kjent blant de bedriftene den er ment 
å rettes mot, 	at mange bedrifter som 	er kvalifisert ville vært villige til å godta dagens premienivå, 	
og at de mindre bedriftene er mer villige til å 	delta i en forsikringsordning, gitt 	riktige vilkår, enn 	
de større bedriftene er.	 	
4.5.2	 	Spørsmål om akseptabelt premienivå	 	
Undersøkelsen spurte om hvorvidt respondentene ville være villige til å ta del i en forsikringsord-
ning 	som dekker 	sykepenger	 med tre ulike p	remienivåer. Disse premienivåene er 2,5 prosent, 1 	
prosent og 0,5 prosent av årlige lønnskostnader. Dagens ordning ligger på rundt 1 prosent.	 	
Hele 75 prosent ville vært villige til å godta et premienivå på 0,5 prosent, 61 prosent ville godta 1 
prosent som 	premienivå, og 23 prosent ville godtatt 2,5 prosent. At hele 61 prosent av respon-	
dentene ville ha godtatt et premienivå lik dagens nivå kan tyde på at ordningen har et potensial 
for vesentlig flere medlemmer dersom den var bedre kjent. Blant de som ville h	a godtatt et pre-	
mienivå lik dagens nivå på rundt 1 prosent er det 66 prosent som oppgir å ikke kjenne til 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Prosent	2-7
8-20
21-49
50-100
>100

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	63	 	
 
forsikringsordningen. 	Spørsmålet beskrev ikke 	i detalj vilkårene til dagens forsikringsordning, og 	
svarene må derfor tolkes med forsiktighet.	 	
Det kan 	hende at noen av de som svarer at de ville godtatt et premienivå som er omtrent på 	
dagens nivå, ikke har tatt konkret stilling til hva det faktisk innebærer av kostnad, eller ville ønsket 
en forsikring som dekker mer enn det den aktuelle ordningen dekker. 	Vi anser det likevel som en 	
indikasjon på at det finnes en del virksomheter som ville brukt ordningen dersom de kjente til 
den. Det er også relevant at så mye som 23 prosent ville godtatt en premie som er over det dob-
belte av dagens. 	 	
Det er sannsynlig at 	mange av disse ikke ville kvalifisert til ordningen, men det er flere indikatorer 	
på at ordningen brukes i for liten grad. I ett av undersøkelsens spørsmål blir respondentene bedt 
om å vurdere ulike utsagn om forsikringsordningen, og velge utsagn som gjeld	er for deres bedrift. 	
Av respondentene som har besvart dette spørsmålet, er det hele 15 prosent som kan antas at 
kvalifiserer og ville godtatt dagens premienivå, men som oppgir å ikke kjenne til ordningen.	12 	
Premien i ordningen er basert på samlede lønnskostnader, mens sykepengene som refunderes 
kun dekker opp til en årlig lønnskostnad på 6 G. 	Det gjør at 	ordningen 	i utgangspunktet 	er mindre 	
attraktiv 	for virksomheter med en stor andel ansatte med 	ansatte med 	høy lønn. For å undersøke 	
om dette faktisk kan ha betydning for hvordan ordningen vurderes, har vi analysert 	hvordan	 an-	
delen som har svart at de vurderer vilkårene i ordningen som for dårlig varierer mellom virksom-
heter med ulik andel 	ansatte med lønn over	 6 G. Av de som svart at ingen, eller mindre enn 1 av 	
4 i bedriften har lønn over 6	 G, er det 4 prosent som har svart at vilkårene er dårlige. Tilsvarende 	
andel	 som har svart at vi	lkårene er for dårlige 	blant virkso	mh	etene der 	mer enn 3 av 4 ansatt	 har	 	
ove	r 6	 G i lønn er 1,2 prosent. 	For begge disse gruppene har vi utelukket de som også har svart 	
at de har for høye samlede lønnskostnader	 til å kvalifisere	. Dette 	tyder på at 	det ikke er av avgjø-	
rende betydning at 	premien 	også beregnes ut ifra 	andelen av lønn	en 	som ikke dekkes ved syk-	
dom.	 Dette er imidlertid et funn som må tolkes med varsomhet ettersom 	kjennskapen til ord-	
ningen i utgangspunktet er lav.	 	
4.5.3	 	Svar fra 	virksomheter	 med kun én ansatt	 som er organisert som AS	 	
Virksomheter	 med kun én ansatt er 	utelatt	 fra de tidligere analysene	 av svarene i spørreundersø-	
kelsen	. Dette er med begrunnelse i at disse er ulike andre bedrifter	 på mange måter, og at antallet 	
respondenter med én ansatt er såpass høyt at det 	i svært stor grad vil på	virke de samlede svarene	. 	
Blant brukere av forsikringsordningen	 viser registerdataene at	 om lag	 17 prosent 	kan 	anta	s å kun	 	
ha	 én ansatt	 basert på antallet avtalte dagsverk	. Derfor er det 	relevant å se særskilt på respon-	
denter med kun én ansatt for å vurde	re kjennskap til ordningen, selv om disse er ekskludert fra 	
de øvrige analysene. 	Vi har tilgang på organisasjonsformen til alle respondentene	 som inngår	 i 	
utvalget til	 undersøkelsen. 	Vi ser her kun på virksomheter organisert som aksjeselskap (AS), og 	
ekskluderer alle som er organisert som enkeltmannsforetak (ENK). 	For v	irksomheter som oppgir 	
å kun ha én ansatt s	amtidig som de	 har organisasjonsformen ENK	, er det sannsynlig at den ene 	
ansatte	 som oppgis	 også er 	eieren av enkeltmannsforetaket. 	Den persone	n vil ikke kunne	 dekkes	 	
 	
12 Basert på antallet respondenter som har svart «jeg kjenner ikke til forsikringsordningen», ikke har	 svart «vår virk-	
somhet kvalifiserer ikke…», har under ti ansatte og som ville ha godtatt et premienivå på 1 prosent av lønnskost-
nadene.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	64	 	
 
av forsikringsordningen for små bedrifter, m	en vil derimot kunne være medlem av forsikringsord-	
ningen for selvstendig næringsdrivende.	 	
Det er totalt	 346 respondenter med én ansatt som	 også	 er registrert som AS. Disse 	antas å 	alle 	
ku	nne ta 	del i forsikringsordningen.	 Blant disse 	respondentene 	angir hele 79 prosent at de ikke 	
kjenner til forsikringsordningen. Tilsvarende andel for	 bedrifter med mer enn én ansatt var 6	7 	
prosent. Bedrifter med kun én ansatt har dermed mindre kjennskap ti	l ordningen enn resten. 	 	
Andelen respondenter som er villige til å godta premienivå på 	0,5	- og 1 prosent skiller seg lite fra 	
resten av utvalget. 	Interessant her er det at disse respondentene i større grad 	er 	villige til å godta 	
et premienivå på 2,5 prose	nt enn resten, med hele 34 prosent (mot 	23 prosent i resten av utval-	
get). At flere er villige til å godta et høyere premienivå som prosent av samlede lønnskostnader 
kan tyde på at 	disse i større grad ser nytten av å delta i en forsikringsordning. 	 	
Samtidig	 svarer en noe lavere andel av respondentene med én ansatt	 sammenlignet 	med resten 	
av utvalget 	at de vil	 ta del i ordningen gitt riktige vilkår og dersom arbeidsperioden blir utvidet. 	
Dette kan muligens forklares med at de i større grad ikke kjenner til or	dningen	, eller at denne 	
gruppen i større grad er opptatt av andre vilkår en	n premienivået	. 	
4.6	 	Sammenheng mellom bruk av ordningen og sannsynlighet for 
konkurs	 	
Forsikringsordningen skal bidra til at 	små 	virksomheter 	håndterer	 svingninger i utgifter 	til syke-	
penger på en bedre måte og blir mer robuste for sjokk. 	Store 	virksomheter kan budsjettere med 	
at de	t alltid 	er en andel 	av de	 ansatte 	som er 	syke 	og som de 	må betale sykepenger til.	 Sykdom 	
blant ansatte er (i utgangspunktet)	 en 	tilfeldig 	og uavhengig	 variabel. Jo flere ansatte man har, jo 	
nærmere forventningsverdien vil man ligge. 	Med få ansatte 	vil variansen være større	, og man vil 	
derfor oftere oppleve	 at 	en stor andel	 av de ansatte er 	syke samtidig.	 Over tid vil det 	jevne seg ut 	
både for den store og for den lille bedriften, og	 faktisk sykefravær vil nærme seg forventet syke-	
fravær. 	Problemet for den lille bedriften 	oppstår dersom toppene 	er så store 	at det fører til 	at 	
bedriften 	på kort sikt ikke klarer å dekke utgift	ene sine, og går konkurs, selv om den 	skulle være 	
finansielt solid på lang sikt.	 Forsikringsordningen 	gjør at den lille bedriften kan glatte utgiftene 	
sine 	over tid	, akkurat som den store bedriften	, gjennom å betale en fast forsikringspremie.	 	
For å undersø	ke om forsikringsordningen fører til færre konkurser blant 	små bedrifter, har vi 	
brukt registerdataene til å analysere om vi observerer at små bedrifter på forsikringsordningen 	i 	
mindre grad 	opphøre	r som foretak enn andre små virksomheter.	 Vi 	sammenligner 	gruppen av 	
bedrifter som fikk refusjon over forsikringsordningen i 2015, med andre 	virksomheter som har 	
under 2	 000 avtalte dagsverk i 2015.	 I Tabell 	4-4 ser vi at forsikringsgruppen består av 951 bedrif-	
ter, de hadde i snitt 664 avtalte dagsverk	 og andelen tapte dagsverk av avtalte dagsverk utgjorde 	
10 	prosent.	 Kontrollgruppen består 	av 	145	 00	0 bedrifter, de hadde i snitt 454 avtalte dagsverk, 	
og andelen tapte dagsverk av avtalte dagsverk utgjorde 5 	prosent	 Vær obs på at de forsikrings-	
deltakerne i 2015 som ikke fikk noen utbetaling det året regnes i kontrollgruppen. Dette skyldes 
at vi ikke har	 fått tilgang til 	data over medlemskap, og bare kan identifisere at noen er med i 	
ordningen dersom vi observerer at de får utbetaling.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	65	 	
 
Tabell 	4-4 	Deskriptivt om forsikrings	- og kontrollgruppen	 	
Gruppe	 	Antall 	bedrifter	 	Avtalte	 dagsverk i 	201	5 	Andel tapte dagsverk i 2015	 	
Forsikring	sutbe-	
taling i	 2015	 	
951	 	664	 	10	 % 	
Kontroll	 	145 	112	 	454	 	5 % 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
 
Figur 	4-13	 viser 	andelen som er	 registrert som foretak for de to gruppene.	 Per definisjon er alle 	
registrert som foretak i 2015	. Som vi ser	, har forsikringsgruppen høyere sannsynlighet 	for å være 	
et registrert foretak	 både før og etter basi	såret vi bruker i analysen.	 	
Figur 	4-13	 	Sannsynligheten for å være registrert som foretak	, for foretak som 	er p	å forsikrings-	
ordningen	 i 2015 mot 	øvrige	 foretak med mindre enn 2000 avtalte dagsverk i 2015	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tallene i figuren må tolkes ut ifra 	eksisterende kunnskap om bedrifters etablering og opphør	, som 	
viser at 	en høy andel av bedrifter som etableres legges ned i løpet av kort tid, og at sannsynlighe-	
ten for at en bedrift legges ned er større for små bedrifter 	(Golombek & Raknerud, 2018)	. Golom-	
bek og Raknerud	 (2018) 	finner	 for eksempel	 at 	17 prosent av 	bedrifter som har eksistert i ett år 	
legges ned i løpet av de neste tre årene.	 	
Tabell 	4-5 viser resultatene fra en regres	jonsanalyse som ser på sammenhengen mellom å være 	
et foretak som mottok utbetaling fra forsikringsordningen i 2015, og overlevelse som bedrift i de 
etterfølgende årene.	 «Forsikring 2015» er en dummy	-variabel som er én for 	de foretakene som 	
fikk en refusjon	sutbetaling i 2015.	 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Andel som er registrert	
 	
Forsikr	ing 2015	
Kontrollgr	uppe	
Foretak med mindre enn 2000 a	vtalte dagsv	erk i 2015	
Sannsynligheten f	or å være registrer	t som f	oretak	
Grått omr	åde: 95 pst. k	onfidensinter	vall.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	66	 	
 
Tabell 	4-5 	Regresjonstabell	 om sammenhengen mellom deltakelse i forsikringsord-	
ningen og overlevelse som foretak	 	
Avhengig var.	 	Være r	egistrert foretak	 	
 	2013	 	2014	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	
Forsikring 	2015	 	
(dummyvariabel 
for deltakelse)	 	
0.128	***	 	0.093	***	 	0.020**	 	0.040	***	 	0.057	***	 	0.062	***	 	0.064***	 	
0,017 	0,011	 	0,006 	0,009	 	0,009 	0,011 	0,01	5 	
Log avtalte 
dagsverk	 	
0.128***	 	0.133***	 	0.091***	 	0.102***	 	0.105***	 	0.106***	 	0.106***	 	
0,003	 	0,002	 	0,002	 	0,002	 	0,002	 	0,002	 	0,002	 	
Andel tapte 
dagsverk	 	
0.053**	 	0.067**	 	-0.079**	 	-0.094**	 	-0.081**	 	-0.078*	 	-0.074*	 	
0,017	 	0,021	 	0,031	 	0,035	 	0,03	3 	0,031	 	0,0	29 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
NACE	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Se clustered	 by:	 	NACE	 	NACE	 	NACE	 	NACE	 	NACE	 	NACE	 	NACE	 	
Observasjoner	 	146	 043	 	146	 043	 	146	 043	 	146	 043	 	146	 043	 	146	 043	 	146	 043	 	
R2	 	0,22 	0,27 	0,15 	0,14 	0,13 	0,12 	0,12 	
Within	 R2	 	0,14 	0,17 	0,13 	0,11 	0,10 	0,09 	0,09 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Regresjonene viser at det er e	n positiv og statistisk signifikant sammenheng mellom 	deltakelse i 	
forsikringsordningen i 2015 og å fortsatt være registrert som foretak	 i alle år fra 2016	-2020	. Det 	
er korrigert for 	størrelsen målt antall	 avtalte dagsverk, 	sykefraværet til de ansatte og 	næringsko-	
den	. 	
I tabellen fremkommer det at det også er en slik sammenheng mellom 	forsikringsdeltakelse i 	
2015, og å være et foretak som er registrert i 2013 og 2014. 	Det kan tolkes som at virksomhetene 	
med forsikring 	skiller seg ut fra kontrollgruppen ved at de 	i større grad allerede 	var	 etablert	 før 	
de ble 	med i	 forsikringsordningen i 2015	. Dette har åpenbar betydning for sannsynligheten for 	
nedleggelse	, ettersom 	bedr	ifter har størst sannsynlighet for å 	opphøre de 	første leveårene 	
(Golombek & Raknerud, 2018)	. Virksomhetene som er på forsikringsordningen og har 	flere års 	
drift bak seg, 	vil dermed naturlig 	forventes å ha 	større sannsynlighet for å fortsatt være i drift 	
noen år senere, enn ellers sammenlignbare bedrifter med kortere 	driftshistorikk. 	Dermed er 	det 	
en 	vesentlig	 forskjell mellom forsikringsselskapene og øvrige små virksomheter,	 noe som gjør at 	
regresjonsresult	atene ikke 	uten videre 	kan 	tas til inntekt f	or at forsikringsordningen 	bidrar til økt 	
levedyk	tighet hos bedriftene som deltar i den	. Dette er et spørsmål vi mener fortjener mer detal-	
jerte undersøkelser	 hvor det blant annet 	korrigeres for levetid 	før deltak	else i forsikringsord-	
ningen	. 	
4.7	 	Evaluering av dagens 	forsikrings	ordning	 - konklusjoner	 	
Det tydeligste funnet om forsikringsordningen er at ordningen er svært lite brukt	. Godt under én 	
prosent av virksomhetene som 	kvalifiserer for å bli med har valgt å være me	d i forsikringsord-	
ningen. 	 	
Spørreundersøkelsen indikerer at ordningen er lite kjent	, med to av tre virksomheter som svarer 	
at de ikke kjenner til ordningen	. Blant virksomheter med 	kun én ansatt eller med 2	-7 ansatte, er 	
andelen som ikke kjenner til ordningen enda høyere. 	Det er sannsynligvis en viktig grunn til at

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	67	 	
 
ordningen brukes så lite. Dette underbygges 	av at 	et klart flertall av respondentene svarer at de 	
ville 	vært interessert	 i en hypotetisk forsikring med en 	forsikringspremie omtrent på nivå med 	
dagens.	 	
Et annet viktig funn om forsikringsordningen er at 	virksomhetene som er på ordningen har klart 	
høyere sykefravær blant sine ansatte 	enn sammenlignbare virksomheter.	 Siden fors	ikringspre-	
mien er satt på et nivå som ref	lekterer det faktiske nivået på sykefraværet hos medlemmene, kan 	
det bidra til å gjøre ordningen mindre attraktiv for virksomheter med lav eller 	gjennomsnittlig 	
forventet sykefravær blant sine ansatte.	 Det er også t	egn på at deltakelse i ordningen i seg selv 	
bidrar til økt sykefravær.	 	
Forsikringspremien 	til ordningen beregnes ut ifra virksomhetenes samlede lønnskostnader	, inklu-	
dert lønn 	som overstiger 6 G for den enkelte ansatte	. Arbeidsgivere er ikke pliktet til å d	ekke 	
sykepenger over 6 G for sine ansatte, og 	sykepenger over dette nivået refunderes derfor heller 	
ikke av forsikringsordningen	. Det gir en skjevhet 	for virksomheter med høyt lønnsnivå mellom hva 	
som inngår i 	premieberegningen, og hva virksomheten kan for	vente å få av utbetaling dersom 	
ordningen benyttes. 	Vi har ikke funnet noen indikasjoner på at 	virksomheter 	med flere ansatte 	
med lønn over 6 G 	i større grad 	oppfatter	 vilkårene i	 ordningen som	 dårlige	. Det er	 likevel	 uheldig	 	
at det finnes en slik skjevhet.	 	
Anbefalinger om hvordan ordningen bør endres på bakgrunn av denne evalueringen er beskrevet 
i avsnitt 	5.3	.

Syk,	 men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	68	 	
 	
5	 	Hvordan 	bør ordningene e	nd-	
res?	 	
I dette kapitlet drøfter vi funnen	e fra foregående analyser og 	vurderer 	mulige endringer i ord-	
ningene. 	Vi gir også en vurdering av om s	kjermingsordningen og forsikringsordningen bør ses i 	
sammenheng, og 	om det 	foreligger 	faglig grunnlag for å 	forslå	 mulige løsninger 	der de to 	ordning-	
ene 	kombineres. 	 	
5.1	 	Bakgrunn og s	ysselsettingsutvalgets anbefalinger	 	
Nivået på det samlede sykefraværet har lenge vært et viktig tema. 	Sykefraværet er 	høyt i inter-	
nasjonal sammenheng og 	høyere enn målet i IA	-avtalen, slik at ytterliggere tiltak er 	nødvendig	. 	
Staten har	 nylig	 nedsatt 	et offentlig utvalg	, Sysselsettingsutvalget	 som bl.a. drøfte	t endringer i 	
sykepengeordningen som kan redusere sykefraværet i Norge	. Utvalgets arbeid 	var delt 	i to faser, 	
en ekspertgruppe som leverte sin rapport i	 NOU 2019:7	 Arbeid og inntektssikring	, og 	en gruppe 	
bestående av fageksperte	r og representanter for partene i arbeidslivet, som leverte 	sin anbefa-	
ling i	 NOU 2021:2	 Kompetanse, aktivitet og inntektssikri	ng	. 	
En sykepengeordning inneholder en rekke elementer som påvirker arbeidstaker og arbeidsgivers 
insentiv	er og handlinger. Sykepengeordninger forsikre	r arbeidstaker mot	 økonomiske konsekven-	
ser av	 sykdom: under fravær bortfaller i verste fall bare deler av inntekten i utvalgte perioder.	 	
Tabell 	5-1 viser 	de viktigste trekkene ved 	nåværende og foreslåtte ordning	er for finansiering av 	
sykefravær.	 Med dagens ordning dekker arbeidsgiver de første 16 fraværsdagene, som utgjør 	
nærmere 40	 prosent	 av fraværet som faller inn under sykepengeordningen. Deretter finansierer 	
staten alt sykefravær, frem til fraværet har vart 	i ett år. Arbeidstaker mottar full lønn	 (opp til 6G)	 	
frem til fraværet har vart i ett år.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	69	 	
 
Tabell 	5-1 	Nåværende 	sykepengeordning, og foreslåtte endringer	 	 	
Kompensasjonsgrad 	 	
for arbeidstakere	 	
Arbeidsgivers fin	ansiering 	 	
av sykepengene	 	
Annet	 	
Nåværende 
ordning	 	
100% i ett år. Staten dek-
ker inntil 6G. 	 	
Tariffavtaler kan 	fast-	
sette dekning over 6G og 
øvrige a	rbeidsgiver kan	 	
velge å	 dekke 	over 6G.	 	
100% de første 16 	kalender	da-	
gene.	 	
 	
NOU 2019:7	 	100% i seks 	fulltidsmåne-	
der (opp	 til 6G)	 	
Deretter 80% i seks full-
tidsmåneder.	 	
100% de første syv dagene.	 	
Fra og med åttende dag: 10 % 
opp til 50% av fulle sykepenger 
og deretter anslagsvis 25% av 
øvrige sykepenger.	 	
Insentiv	er til gradert 	
sykemelding for både 
arbeidsgi	ver og ar-	
beidstaker	 	
NOU 2021:2	 	Som nåværende ordning.	 	100% de første 12 dagene. 	 	
10% etter tre måneder.	 	
 	
5.1.1	 	Forslagene i NOU 2019: 7	 	
NOU 2019:7, som 	heretter	 refereres til som «ekspertgruppen», foreslo en omlegging av nåvæ-	
rende ordningen under henvisning til at omfattende forskning viser at økonomiske insentiver for 
arbeidstakere og arbeidsgivere er viktig for omfanget av sykefraværet. Med dagens ordning fi-
nan	sierer arbeidsgiver hele korttidsfraværet.	 Ekspertgruppen foreslo en omlegging 	i sykelønns-	
ordningen som skulle styrke 	insentiv	ene til å redusere langtidsfraværet: arbeidsgiver skulle finan-	
siere en del av langtidsfraværet, men mindre av det øvrige 	fraværet.	 	
Ekspertgruppen foreslo at arbeidsgiver skulle fullfinansiere de første syv dagene (ikke de første 
16 dagene slik som i dagens ordning). Fra og med åttende fraværsdag skulle arbeidsgiver delfi-
nansiere sykefraværet: arbeidsgiver skulle finansierer 	10	 prosent	 av sykefraværet opp til 50	 pro-	
sent	 av fulle sykepenger og deretter anslagsvis 25	 prosent	 av øvrige sykepenger.	 Det betyr at for 	
en arbeidstaker som er helt sykemeldt, så skal arbeidsgiver dekke totalt 17,5 prosent av syke-
pengene fra 8. dag, til 	sykemeldingsperioden opphører. 	Denne omleggingen gir arbeidsgiver et 	
økonomisk 	insentiv	 til å forebygge langtidsfravær, spesielt langtidsfravær som varer i mange må-	
neder, samt 	insentiv	 til utvidet bruk av gradert sykmelding (se neste avsnitt). 	 	
Ekspertgrup	pen var opptatt av at arbeid har en rekke positive virkninger som kan bedre arbeids-	
takers helse. For eksempel konkluderer flere forskningsarbeid 	med 	at økt bruk av gradert sykmel-	
ding kan redusere grad og varighet av sykefraværet. Dessuten reduseres helsere	laterte trygde-	
ytelser etter sykefraværet, mens sannsynligheten for å bli værende i arbeid de neste årene stiger.	 	
Bruken av gradert sykmelding, som skal være primæralternativet ved sykmelding, økte mellom 
2000 og 2012, men har senere stagnert. Likevel: For 	omtrent halvparten av dagens langtidsfravær 	
kombineres sykepenger med arbeid, særlig blant kvinner. Ekspertgruppen ønsket å stimulere til 
økt bruk av gradering og foreslo å utvide perioden med gradert sykmelding til 18 måneder, men 
der arbeidstaker maksima	lt kan 	være borte fra jobben i 12 fulltidsmåneder. Denne omleggingen 	
skulle kombineres med å gi også arbeidstakere et økonomisk 	insentiv	 til å redusere fraværet: et-	
ter seks fulltids fraværsmåneder skulle arbeidstakers kompensasjonsgrad reduseres fra 100	 pro-	
sent	 til 80	 prosent	.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	70	 	
 
De viktigste forslagene til ekspertgruppen var i) insentiver til mer bruk av gradert sykmelding, ii) 
arbeidsgivere får delansvar for finansiering av det langsiktige sykefraværet, og iii) redusert kom-
pensasjonsgrad for arbeidstakere e	tter seks måneders fravær. Under forutsetning om at ekspert-	
gruppens samlede forslag vil redusere sykefraværet med seks prosent, viser beregninger at om-
leggingen ikke medfører økte totale kostnader for arbeidsgiverne.	 	
5.1.2	 	Forslagene i NOU 2021: 2	 	
NOU 2021:2,	 he	retter kalt 	sysselsettingsutvalget,	 diskuterte	 mindre omfattende endringer enn 	
ekspertgruppen	. I rapporten står det:	 	
Utvalget 	ønsket å videreføre ordningen med 100	 prosent	 kompensasjon til arbeidstaker. Utvalget 	
ønsket heller ikke å gi 	insentiv	er til økt bruk av gradering av sykefraværet. 	Et flertall i 	Sysselset-	
tingsutvalget var imidlertid positive til at arbeidsgiver får et økonomisk insentiv til å redusere 
langtidsfravære	t, men ønsket ikke å gå like langt som ekspertgruppen: 	 	
«Utvalget har diskutert en modell med en delvis forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar 
til langtidsfravær, mot at arbeidsgiver betaler mindre for korttidsfraværet. Utvalgets flertall øns-
ker 	at modellen med 12 arbeidsgiverdager og 10 prosent arbeidsgiverfinansiering etter tre må-	
neder skal vurderes nærmere. Det forutsettes at partene i arbeidslivet involveres i det videre 
utredningsarbeidet, samt i drøftinger av hvordan saken tas videre» (NOU 2	021: 2, side 225). Det 	
omtales i utvalgets rapport også en rekke forutsetninger som må gjelde for en slik omlegging.	 	
Beregninger utført for sysselsettingsutvalget tilsier at hvis omleggingen ikke påvirker sykefravæ-
ret, vil arbeidsgiverne samlet spare nærme	re 1 milliard kroner	 årlig	. Disse kostnadene flyttes over 	
til folketrygden	. Med redusert fravær, øker kostnadsbesparelsen	 for arbeidsgiverne og de økte 	
utgiftene til folketrygden minker	. Besparelsene tenderer til å være størst for store virksomheter, 	
samt 	for virksomheter som har en høy andel med eldre ansatte fordi denne gruppen har et høyere 	
langtidsfravær enn andre aldersgrupper.	 	
Sysselsettingsu	tvalget er klare på at forslagene som fremmes utgjør en helhet og at modellen må 	
«utredes nærmere». Utvalget er	 bl.a. opptatt av at en omlegging av sykepengeordningen kan øke 	
sårbarheten til små og mellomstore bedrifter, og at det derfor er ønskelig å vurdere 	offentlige 	
forsikringsordninger som kan redusere denne risikoen, bl.a. en omlegging av dagens forsikrings-
ordning for små bedrifter (se nedenfor). Utvalget ønsket «å legge et visst subsidieelement i [for-
sikrings]ordningen» for «å skjerme små virksomheter for risiko knyttet til overhyppighet av lang-
varig sykefravær». Videre er sysselsettingsutvalget åpen for at «	I en tilpasset forsikringsordning 	
vil det være hensiktsmessig om premiene i noen grad differensieres ut fra anslått risiko hos den 
enkelte virksomhet». Utvalget ønsket også en vurdering av hvordan en omlegging kan påvirke 
kvinners sykefravær. Endelig ønske	t flertallet i sysselsettingsutvalget at skjermingsordningen, se 	
omtale nedenfor, justeres slik at «økt finansieringsansvar for langtidsfravær ikke gjør arbeidsgiver 
mer forsiktig med å ansette personer med helseutfordringer».	 	
5.1.3	 	Insentiv	ene til arbeidsgiver 	i dagens sykepengeordning	 	
Med dagens ordning er arbeidstaker fullt ut forsikret mot inntektsbortfall under fravær. Det gir 
ikke arbeidstaker et direkte økonomisk 	insentiv	 til å redusere eget fravær	. På 	den an	dre	 side	n vil

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	71	 	
 
forhold som 	forpliktelser på jobben, solidaritet med kollege	r som 	kan få økt	 arbeidspress og ens 	
generelle ansvarsfølelse	, bidra til at 	arbeidstakere begrenser sitt sykefravær.	 	
Med dagens ordning dekker arbeidsgiver de første 16 dagene av et sykefravær, men arbeidsgiver 
har ikke finansieringsansvar for resten av fraværsperioden; alt dekkes av staten. Denne ordningen 
gir ikke arbeidsgiver et direkte økonomisk 	insentiv	 til å foreby	gge fravær som overstiger 16 dager. 	
På den 	andre	 side	n er det alltid flere typer kostnader forbundet med fravær for en arbeidsgiver, 	
f.eks. administrasjon av sykefraværet; rekruttering, opplæring og administrasjon av vikarer og 
omrokkering av arbeidsoppgav	er blant de ansatte	. Mange virksomheter har også i sine arbeids-	
vilkår eller tariffavtaler at sykepenger utover 6 G dekkes av arbeidsgiver.	 Denne type kostnader 	
gir arbeidsgiver et klart 	insentiv	 til å forebygge fravær. Likevel vil en utvidet periode med 	he	l eller 	
delvis 	arbeidsgiverfinansiert sykepenger gi et økt 	insentiv	 til å forebygge fravær.	 I tillegg så 	inn-	
treffer 	mange av de indirekte kostnadene forbundet med 	sykefravær 	i begynnelsen av fraværs-	
perioden	, for eksempel knyttet til å skaffe andre til å lø	se arbeidsoppgavene til den sykemeldte. 	
Arbeidsgiveren vil ikke nødvendigvis ha 	like 	sterke 	insentiv	er til 	å begrense lengden på et allered	e 	
pågående fravær	 etter at arbeidsgiverperioden er over	. Samtidig 	har arbeidsgiver en viktig rolle i 	
å tilrettelegge 	for 	at sykemeldte ansatte kommer raskere helt eller delvis tilbake i arbeid.	 	
Økt arbeidsgiverfinansiering av sykepenger har 	potensielt 	to motstridende effekter. For det 	
første: Arbeidsgiver får et økonomisk 	insentiv	 til å innføre tiltak som en tror vil redusere fraværet. 	
Dette kan være et effektivt grep for å redusere langtidsfraværet: den økonomiske gevinsten ved 
å redusere fraværet tilf	aller den aktøren som bærer brorparten av kost	nadene	 ved tiltakene. For 	
det andre: Når arbeidsgiver må delfinansiere alt langtidsfravær, blir trolig arbeidsgiver mer for-
siktig med å ansette personer som en tror kan få en del langtidsfravær. Det blir derfor	 lett en 	
konflikt mellom ønsket om å ansette personer som kan få en del langtidsfravær, og ønsket om at 
arbeidsgiver øker innsatsen for å forebygge langtidsfravær. Med dagens ordning har arbeidsgiver 
heller ikke direkte 	insentiv	 til å få langtidssykemeldte	 raskere tilbake i jobb: Hvis perioden med 	
langtidsfravær reduseres og dette delvis slår ut i høyere korttidsfravær, vil arbeidsgiver tape øko-
nomisk.	13 	
5.1.4	 	Betydning av de foreslåtte endringene for skjermingsordningen og forsik-
ringsordningen	 	
Forslag fra	 syssel	settingsutvalget forkorter 	den ordinære arbeidsgiverperioden, og innfører en 	
arbeidsgiverbetaling senere i sykemeldingsperioden.	 Det er tre overordnede spørsmål 	som bør 	
besvares for både skjermingsordningen og forsikringsordningen med disse 	foreslåtte endr	ingene:	 	
1. Bør 	ordningene	s dekning i den ordinære arbeidsgiverperioden endres når 	denne blir kor-	
tere? 	Det kan tenkes at behovet for kompensasjon blir lavere når 	perioden kortes ned, 	
og eventuelt bortfaller helt.	 	
2. Bør ordningene dekke hele eller deler av arbeid	sgive	rs bidrag etter at den ordinære ar-	
beidsgiverperioden er over?	 	
3. Er det andre endringer i ordningene som bør 	innføres for å bidra til å nå målene 	om lavere 	
sykefravær og 	ordningenes formål	? 	
 	
13 Se Fevang, Elisabeth, Simen Markussen og Knut Røed (2011) «The sick pay trap». 	IZA Discussion Paper No. 5655 for 	
et e	ksempel på en slik effe	kt.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	72	 	
 
Vi vil besvare disse spørsmålene med utgangspunkt 	i anslag for hvordan ulike arbeidsgiveres øko-	
nomiske belastning vil endre seg med de foreslåtte endringene, 	våre funn om ordningenes effekt 	
slik de er i dag med dagens arbeidsgiverbetaling, 	og resonnementer	 basert på økonomisk teori 	
og funn fra tidligere litteratur om syk	epenger.	 	
5.2	 	Skjermingsordningen	 	
5.2.1	 	Betydning av 	en kortere	 i arbeidsgiver	periode	 	
En kortere arbeidsgiverperiode vil i utgangspunktet redusere 	den 	forventede 	økonomiske belast-	
ningen ved å h	a ansatt	e med 	en særlig risiko for høyt sykefravær. Det relevante spørsmålet er i 	
hvor stor grad	 de foreslåtte endringene reduserer 	de forventede kostnadene.	 	
Tabell 	5-2 viser	 hvordan	 alle 	sykefravær 	som 	det har blitt utbetalt refusjon for	 gjennom skjerm-	
ingsordningen 	i perioden	 fra 2011 til 2020	 fordeler seg etter 	antall dager 	refu	sjonsperioden gjel-	
der for	. Antall dager er lengden 	på 	arbeidsgiverperioden det gis refusjon for, 	målt fra starten til 	
slutten på refusjonsperioden. Arbeidsgiverperioden er definert som 16 kalenderdager, og for ar-
beidstakere med ordinær 	arbeidstid	 betales det kun sykepenger fra mandag til fredag	. Den ku-	
mulative 	andelen	 summerer seg ikke akkurat til	 litt under	 100 prosent 	pga. enkelte mindre avvik 	
i datagrunnlaget.	 	
Tabell 	5-2 	Antall dager det betales refusjon for i skjermingsordningen	 	
Antall dager	 	Antall tilfeller	 Kumulativt antall	 	
tilfeller	 (mill.)	 	
Andel tilfeller	 Kumulativ andel	 	
1 	449320	 	0,449	 	37 %	 	37 %	 	
2 	189491	 	0,639	 	16 %	 	52 %	 	
3 	105459	 	0,744	 	9 %	 	61 %	 	
4 	53365	 	0,798	 	4 %	 	66 %	 	
5 	52131	 	0,85	 	4 %	 	70 %	 	
6 	26439	 	0,876	 	2 %	 	72 %	 	
7 	39150	 	0,915	 	3 %	 	75 %	 	
8 	27910	 	0,943	 	2 %	 	77 %	 	
9 	18538	 	0,962	 	2 %	 	79 %	 	
10	 	17211	 	0,979	 	1 %	 	80 %	 	
11	 	16845	 	0,996	 	1 %	 	82 %	 	
12	 	18918	 	1,01	 	2 %	 	83 %	 	
13	 	14470	 	1,03	 	1 %	 	85 %	 	
14	 	23605	 	1,05	 	2 %	 	86 %	 	
15	 	22379	 	1,08	 	2 %	 	88 %	 	
16	 	96973	 	1,17	 	8 %	 	96 %	 	
Som tabellen viser, så er det 83 prosent av betalingene som er for 	arbeidsgiverperioder på 	12 	
dager eller kortere. 75 prosent av betalingene er for perioder på 7 dager eller kortere.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	73	 	
 
Ut ifra det kan det 	konkluderes at 	begge de foreslåtte omleggingene av arbeidsgiverperioden 	ikke 	
vil 	redusere behovet 	for skjermingsordningen	 vesentlig.	 	
5.2.2	 	Betydning a	v innføring av arbeidsgiverbetaling etter 	arbeidsgiverperioden	 	
Innføring av en delvis arbeidsgiverbetaling 	på	 10 prosent 	etter	 tre måneder	, slik 	sysselsettingsut-	
valget foreslår, vil gi 	både 	en ekstra økonomisk belastning på	 arbeidsgivere	 ved å ha langtidssy-	
kemeldte arbeidstakere	 og et 	insentiv	 til å begrense det langvarige fraværet. 	Utvalgene	 har 	for 	
ordinære arbeidstakere 	valgt 	å legge mer vekt på	 den 	positive 	insentiv	effekten av deres respek-	
tive 	forslag	 viktigere 	enn at den ekstra 	belastningen kan gjøre det mindre attraktivt å ansette 	
arbeidstakere 	med forhøyet risiko for 	langvarig fravær.	 	
For	 å vurdere	 om en tilsvarende konklusjon	 bør	 gjelde	 for arbeidstakere på skjermingsordningen	, 	
kan	 man	 undersøke	 om antallet og andelen langtidsfraværsdager er 	annerledes for denne grup-	
pen.	 	
Figur 	5-1 viser 	hvor	 stor andel av de totale sykefraværsdagene 	for personer på skjermingsord-	
ningen som 	finner sted 	etter gitte tidsintervaller. 	Det er ikke det samme som fordelingen av 	sy-	
kefraværs	tilfeller etter lengde. 	For å illustrere forskjellen: i et sykefravær som varer for eksempel 	
i 100 dager, så vil de første seks dagene regnes med i kategorien 	«under 7 dager», de neste fem 	
dagene vil regn	es med i «7 til 12 dager», osv., 	og de siste ni dagene vil regnes med i kategorien 	
«over 90 dager». 	Det er andelen dager som 	finner sted etter at det har gått 90 dager som er 	
relevant, ikke andelen av tilfellene som har en varighet på over 90 dager. I till	egg 	er det tatt hen-	
syn til 	at 	når det er mindre enn 16 kalenderdager mellom to sykefravær 	regnes de som del av 	
samme arbeids	giverperiode	 (jf. folketrygdloven § 8	-19 tredje og fjerde ledd)	. Det er forutsatt at 	
en tilsvarende regel vil gjelde for når arbeids	givers	 delfinansiering inntreffer.	 Med unntak for 	
2020, så vil om lag 	79	 prosent av sykefraværsdagene 	vil komme innenfor	 ekspertgruppens forslag 	
til 	medfinansiering	 (perioden etter 	7 dager)	, mens 19	-23 prosent av sykefraværsdagene vil 	
komme innenfor 	sysselsettingsutvalgets forslag til medfinans	iering	 (perioden etter 90 dager)	. 	
Figur 	5-1 	Hvordan sykefraværsdagene fordeler seg for personer på skjermingsord-
ningen	 	
 21%	21%	22%	21%	21%	21%	21%	27%	
9%	9%	9%	9%	9%	9%	9%	
12%	6%	6%	6%	5%	5%	5%	5%	
7%	
45%	44%	43%	43%	43%	42%	42%	
45%	
19%	21%	21%	22%	22%	22%	23%	
10%	
0%
25%
50%
75%
100%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Andel sykefraværsdager	
Syk	efr	aværslengde	
Ov	er 90 dager	
16 til 90 dager
12 til 16 dager
7 til 12 dager
Under 7 dager	
Legemeldt syk	efr	avær f	or alle personer på skjer	mingsordningen	
Hv	ordan f	ordeler syk	efr	aværsdagene seg?

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	74	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerd	ata	 fra NAV	 	
Figur 	5-2 viser tilsvarende tall for alle øvrige arbeidstakere vi har data for.	 	
Figur 	5-2 	Hvordan sykefra	værsdagene fordeler seg for 	øvrige 	personer	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Figurene viser at d	e to 	gruppene har 	en tilnærmet lik fordeling av sykefraværsdager etter lengde. 	
Siden arbeidstakere på skjermingsordningen i snitt har høyere gjennomsnittlig	 totalt	 fravær	 (se 	
kapittel 	3.2	), blir den økonomiske belastningen ved å betale for 10 prosent av sykepengene etter 	
90 dager, tilsvarende større	. 	
Den absolutte s	tørrelsen på 	medfinansieringskostnaden	 som sysselsettingsutvalget foreslår	 er 	
derimot 	betydelig mindre	 enn 	kostnaden i arbeidsgiverperioden. 	I 2019 var 23 prosent 	av syke-	
fraværsdagene etter 90 dager, mens 	35 prosent av sykefraværsdagene 	påløp	 de første 16 da-	
gene. 	Sysselsettingsutvalget foreslår 10 prosent medfinansiering etter 90 dager, mot 100 prosent 	
finansie	ring i arbeidsgiverperioden i dag	. Dermed vil	 medfinansieringen kun 	tilsvare	 om lag 	6,6 	
prosent 	av kostnadene i dagens arbeidsgiverperiode.	14 	
5.2.3	 	Anbefalinger	 	
Som beskrevet	 i kapittel 	3.5	, bidrar 	skjermingsordningen sannsynligvis til høyere arbeidsdelta-	
kelse de første årene. 	Samtidig svarer virksomheter at de selv mener ordningen gjør det lettere å 	
ansette personer med 	risiko for høyt fravær. 	Basert på disse funnene 	fremstår ordningen som 	
vellykket etter de mest sentrale målene. Det er derfor grunn til å bevare hovedtrekkene v	ed 	
skjermingsordningen.	 	
 	
14 Medfinansieringen ekspertutvalget foreslår	 i NOU 2019: 7	 er betydelig større, både fordi den inkluderer dagene 	
mellom 16 og 90 dagers sykefravær som utgjør om lag 42 prosent av sykefraværsdagene, og fordi medfinansie-
ringen er på opptil 17,5 prosent for fulltidsfravær. Dermed vil denne kostnaden tilsvare rundt e	n tredel av kostna-	
dene ved dagens arbeidsgiverperiode.	 20%	22%	22%	22%	22%	22%	21%	27%	
9%	9%	9%	9%	9%	9%	9%	
12%	6%	6%	6%	6%	6%	6%	5%	
7%	
45%	43%	42%	42%	43%	42%	42%	
44%	
21%	20%	20%	21%	21%	22%	23%	
11%	
0%
25%
50%
75%
100%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Andel sykefraværsdager	
Syk	efr	aværslengde	
Ov	er 90 dager	
16 til 90 dager
12 til 16 dager
7 til 12 dager
Under 7 dager	
Legemeldt syk	efr	avær f	or alle personer med minst 15 dagers fr	avær	
Hv	ordan f	ordeler syk	efr	aværsdagene seg?

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	75	 	
 
På bakgrunn av 	det anbefaler vi at ordningen videreføres med full dekning av sykepe	ngekostna-	
de	ne i arbeidsgiverperioden	. Et alternativ til full dekning kunne vært 	å innføre en egenandel på 	
for eksempel 	10 prosent for sykepengekostnadene 	i arbeidsgiverperioden	. Det ville gitt noe bedre 	
insentiv	er til forebygging	 og innsats for å få ansatte 	på skjermingsordningen raskere tilbake 	på 	
jobb etter 	sykdom. 	Samtidig ville det svekket 	skjermingseffekten 	av ordningen noe. 	En slik avvei-	
ning mellom 	insentiv	er og skjerming 	er iboende i ordningen. 	En lav egenandel vil 	sannsynligvis ha 	
beskjedne	 positive	 effekter på 	insentiv	ene til å 	forebygge	 og beskjedne negative 	effekter på ord-	
ningens positive 	virkninger. Vi har ikke grunnlag til å 	konkludere entydig	 om fordelene av en mo-	
derat egenandel oppveier ulempene	, men mener at det kan være forsvarlig.	 	
Tilsvarende 	vil innføring av en 	10 prosent 	medfinansiering 	for arbeidsgiver av 	sykep	enger etter 	
90 dager	, gi noe bedre 	insentiv	er 	samtidig som 	skjermingsordningen	s funksjon	 svekkes	 noe. 	Kost-	
nadene	 for arbeidsgivere	 forbundet med den medfinansieringen 	sysselsettingsutvalget	 foreslår	 	
er 	såpass beskjedne at 	det	 med all sannsynlighet	 ikke vil være problematisk om en slik endring 	
også 	vil gjelde for 	personer som er dekket av skjermingsordningen. Hvis det derimot innføres en 	
medfinansiering som inntreffer tidligere	 eller 	med en vesentlig høye	re sats, 	bør 	personer på 	
skjermingsordningen 	helt eller 	delvis skjermes for dette.	 	
Et viktig funn i evalueringen av ordningen er at 	det mest sannsynlig finnes en stor gruppe som 	
kunne kvalifisert til å være del av den, 	men 	som ikke er det i dag. 	Samtidig er ordningen kjent	 	
blant 	godt 	over	 halvparten av 	arbeidsgiver	ne	 i vår undersøkelse. Det kan tyde på at problemet 	
heller ligger i at a	rbeidstakere og arbeidsgivere ikke vet 	om	 de kvalifiserer	 til å komme inn under 	
ordningen	. Den hypotesen styrkes av at en del arbeidsgivere svarer i undersøkelsen at de kjenner 	
til ordningen, at de ikke har noen ansatte som kvalifiserer, men samtidig at de har ansatte som 
har hatt mer enn 35 dagers sykefravær det siste året. Langt fra alle med s	ykefravær over den 	
grensen vil kvalifisere, men det 	er sannsynlig at 	en del av disse respondentene rett og slett tar feil 	
og har ansatte som kvalifiserer.	 Automatisk 	innmelding i ordningen etter noen kriterier kan være 	
en måte å løse dette på	. 	
Ett kriterium 	vi mene	r bør vurderes	 er at	 alle som 	kommer i arbeid 	fra	 å ha vært på arbeidsavkla-	
ringspenger eller uføretrygd automatisk er på skjermingsordningen det første året. Allerede i dag 
er det 	i rundskrivet til folketrygdloven påpekt at 	denne gruppen 	ikke trenger å opparbeide 	en 	
sykefraværshistorikk 	for å komme på ordningen, og 	vi har fått opplyst fra NAV om at de aktivt 	
oppmuntrer 	denne gruppen å bli dekket av ordningen	 Å innføre en egen regel der disse arbeids-	
takerne automatisk er dekket av 	ordningen vil være en mer effektiv måte å oppnå bred deltakelse	 	
i ordningen.	 I Figur 	3-13	 fremkommer det at svært få deltakere i ordningen kommer fra å være 	
helt utenf	or arbeidslivet grunnet arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det tyder på at ord-	
ningen har relativt liten betydning for å redusere terskelen inn i arbeidslivet for de som er utenfor. 
Automatisk innmelding vil 	potensielt bidra til at dette målet ved or	dningen i større grad blir opp-	
fylt. 	I tillegg	 vil det styrke målet 	om at 	ordningen skal bidra til å gjøre det lettere	 for arbeidstakere 	
med høy risiko å komme inn på arbeidsmarkedet, siden potensielle arbeidsgivere vil da være 	sikre 	
på at det blir skjermet for 	sykepenger i arbeidsgiverperioden det første året.	 	
Et annet kriterium som også	 kan	 vurderes nærmere er	 om fravær	 et visst antall dager over tid, 	
for eksempel over 50 dager	 per år	 i to på	følgende år, 	bør automatisk kvalifisere. 	En slik grense 	
bør	 være et	 tillegg til	 dagens regelverk	, og 	være klart høyere enn 	dagens 	mer veiledende 	kriterier	 	
på 35 dager eller 25 dager fordelt på et minimum av fem tilfeller.	 Personer med så høyt fravær 	
over tid	 har spesielt stor fare for å falle ut av arbeidsmarkede	t. Fordelen med automatisk innmel-	
ding 	disse arbeidstakerne 	da vil 	oppleve 	er de potensielle posi	tive effektene av ordningen på

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	76	 	
 
arbeidsdeltakelse. En slik automatisk innmelding vil også gjøre det enklere å fastslå om det er 
kausale effekter på arbeidsdeltakelse av ordningen	 i fremtidige evalueringer	, ettersom det vil gi 	
et skarpt og objektivt 	skille.	 	
Innføring av kriterier som gir automatisk innmelding i ordningen har som ulempe at man ikke får 
en skjønnsmessig vurdering av om personene som oppfyller disse kriteriene faktisk har risiko for 
særlig høyt sykefravær fremover. At personer som ikke h	ar behov for ordningen kommer på den 	
innebærer en kostnad for folketrygden, som må veies opp mot potensielle gevinster for indivi-
dene, staten og samfunnet ved at flere som vil ha nytte av ordningen kommer på den. I dag avvi-
ser NAV om lag én av fem søknader	. Dersom andelen som kommer på ordningen uten å ha behov 	
for det tilsvarer omtrent én av fem av de som oppfyller de automatiske kriteriene	, så 	er det grunn 	
til å anta 	at 	gevinstene 	av ordningen kan veie opp for dette. 	Et annet argument mot automatiske 	
krit	erier basert på tidligere fravær, er at det kan gi et in	sentiv til å øke fraværet for personer som 	
ligger rett under grensen. 	Om 	man ser at innføring av automatiske kriterier fører til at 	det blir en 	
økning i antall personer med fravær rett over grensen og en nedgang i personer med fravær rett 
under grensen, vil det være 	et argument for å avvikle disse automatiske kriteriene.	 Vi anser det 	
mindre sannsynlig at automatisk innmelding for perso	ner som har vært 100 prosent på AAP eller 	
uføretrygd kan ha slike negative in	sentiveffekter.	 	
Diagnosene som 	utløser 	deltak	else i skjermingsordningen er for uensartede til at 	det er hensikts-	
messig å lage klarere og mer automatiske 	kriterier basert på 	diagno	ser. 	Folketryg	dloven 	og rund-	
skrivet til folketrygdloven	 kap. 8	 inneholder ingen diagnosespesifikke føringer	. Kravet er kun at 	
arbeidstaker skal ha en «langvarig eller kronisk sykdom»	 og at denne skal medføre risiko for særlig 	
stort sykefravær. 	Som rundskrivet	 sier, kan det i mange tilfeller være vanskelig å dokumentere at 	
en sykdom er langvarig eller kronisk	. I rundskrivet står det videre at: 	«en person som over en 	
årrekke har lidelser fra et bestemt område i ryggen 	[kan] 	oppfylle vilkåret. Det antas da at ved-	
kommende har en kronisk sykdom, selv om det ikke foreligger klare og entydige funn som gjør 
diagnosen sikker.	» 	
En gruppe 	der det kan være	 krevende å fastsette en klar og spesifikk dia	gnose er	 psykiske lidelser.	 	
Psykiske 	lidelser står for i overkant av én av fem av alle 	tapte dagsverk til sykefravær	. Sykefravær	 	
med diagnoser innen psykiske lidelser har i snitt en lenger varighet	 enn 	andre diagnoser, 	og lang 	
varighet	 gjelder	 også 	for en del lettere 	og mer diffuse psykiske lidelser, herunder 	diagnosene «si-	
tuasjonsbetinget psykisk ubalanse»	 og «uspesifikke psykiske	 sym	ptomer/plager» 	(Brage & 	
Nossen, 2017)	. Ekspertutvalget påpeker at «	Risikoen for å falle varig ut av arbeidsmarkedet	 øker 	
med lengden på fraværet. For en del skyldes	 dette en varig svekket helsetilstand som ikke	 lar seg 	
kombinere med arbeid, men lange fravær	 kan i seg selv svekke tilknytningen til arbeidslivet.	 Dette 	
gjelder særlig for personer med psykiske	 lidelser og uklare og sammensatte plager	» (NOU 	
2019:	 7, side 	216)	. 	
Siden psykiske lidelser gjerne fører til 	sykefravær med lang varighet, og disse	 fraværene	 i seg selv 	
bidrar til	 en 	økt	 risiko	 for 	å falle ut av arbeidsmarkedet, 	er ordninger som gjør det lettere å komme 	
tilbake 	i arbeid særlig viktig for denne gruppen	. På tross av dette finner vi at psykiske lide	lser som 	
diagnosegruppe er underrepresentert blant deltakere i ordningen. 	Helde og Nossen (2014) 	gir 	
som mulig 	forklar	ing på	 underrepresentasjonen 	til psykiske lidelser at 	disse diagnosene sjeldnere 	
fører til gjentatte kortvarige sykefravær. Vi kjenner ikke til 	at det har blitt	 systematisk	 undersøkt 	
om det faktisk stemmer	. Vi har 	brukt registerdataene til å undersøke	 i hvor stor grad personer 	
med 	sykefravær knyttet hovedsake	lig til 	én diagnosegruppe i ett år	 har 	mest sykefravær knyttet 	
til samme diagnosegruppe året etter. Vi finner at	, etter muskel	- og skjelettlidelser, så er 	psykiske

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	77	 	
 
lidelser den diagnosegruppen der det er 	høyest	 grad av 	gjentakelse i 	etterfølgende år	 (se 	Tabell 	
3-9). 	
I lys av disse funnene er det overraskende at 	psykiske lidelser er underrepresentert blant delta-	
kere i ordningen. 	En mulig forklaring på dette kan være at 	dette er en diagnosegruppe preget av 	
uklare diagnoser	, der det kan være krevende å fastslå om sykdommen er langvarig eller kronisk. 	
Det kan også være 	at NAV har en for restriktiv praksis rettet mot denne gruppen	, ve	d at det i for 	
liten grad tas høyde for at 	høyt fravær	 over tid	 grunnet psykiske lidelser 	kan være del av et samlet 	
sykdomsbilde, også der det er vanskelig å stille en entydig diagnose	. Vi 	anbefaler at	 dette spørs-	
mål	et undersøkes nærmere.	 	
5.3	 	Forsikringsordningen	 for små bedrifter	 	
For forsikringsordningen	 for små bedrif	ter (se kapittel 	4.1	 for en beskrivelse av ordningen)	 er det, 	
utover tilpasning til 	sysselsettingsutvalgets 	forslag og oppfølging av funnene i evalueringen, 	særlig 	
tre temaer som er relevante å vurdere	. De	 er:	 	
1. Muligheten for 	å differensiere 	ordningen etter anslått 	risiko for sykefravær	 	
2. Utvidelse av målgruppen til å dek	ke 	bedrifter med høyere samlede lønnskostnader, og	 	
3. Om det 	bør innføres 	et subsidieelement i ordningen.	 	
I tillegg er det relevant å vurdere om 	forsikringsordningen har utilsiktede virkninger, og om det i 	
så fall er mulig å 	redusere disse	 gjennom en omlegging. 	Vi har i våre anbefalinger lagt vekt både 	
på at ordningen skal oppfylle 	hensikten 	om å 	beskytte små virksomheter 	fra 	konsekvensene av 	
høyt 	fravær	, og at 	arbeidsgivere fortsatt skal ha in	sentiver til å redusere 	sykefraværet.	 	
5.3.1	 	Betydning av en kortere i arbeidsgiverperiode	 og medfinansiering	 	
De første 12 dagene av sykemeldingene 	til arbeidstakere i virksomheter 	som er medlem i	 forsik-	
ringsordning	en	 utgjør	 størsteparten av 	det arbeidsgiverfinansierte sykefraværet. 	I 2019 	utgjorde 	
de første 12 dagene av fraværet om lag 80 prosent	 av fraværet i arbeidsgiverperioden. De første 	
7 dagene utgjorde 	om lag 55 prosent av 	fraværet i arbeidsgiverper	ioden. På bakgrunn av det, vil 	
ikke en forkorting av arbeidsgiverperioden 	i tråd med forslaget i NOU 2019:	 7 nevneverdig redu-	
sert	 behovet for fo	rsikringsordningen	 for de som bruker den i dag	. 	
Figur 	5-3 viser også andelen av fraværet som består av dager etter 	at et sykefraværstilfelle har 	
vart tre måneder. 	Tall	ene	 varier fra år til år, sannsynligvis fordi der snakk om færre 	virksomheter	 	
og dermed er det mer naturlig variasjon	. For	 alle årene fra 	2013 til 2020 	utgjør	 dette fraværet 	om 	
lag 22 prosent av det totale fraværet, som er omtrent på samme nivå som for all	e virksomheter.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	78	 	
 
Figur 	5-3 	Hvordan sykefraværsdagene fordeler seg for 	personer som har fått refusjon 	
over forsikringsordningen	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
5.3.2	 	Anbefalinger	 	
5.3.2.1	 	Utvidelse av 	forsikringsordningens 	målgruppe	 og bruk	 	
De fremste funnene i evalueringen av forsikringsordningen er at den er lite kjent,	 lite brukt, og at 	
bruken er synkende. 	En forsikringsordning med flere brukere, vil være mer robust for 	at enkelte 	
har hø	yere risiko 	for sykefravær 	og drar opp premienivået. 	Det er også sannsynl	ig at en del små-	
bedrifter som i dag ikke kjenner til eller har tilgang til å bruke ordningen, vil anse 	risikoavlast-	
ningen den tilbyr som verdifull. Svarene i vår undersøkelse tyder på	 at mange små virksomheter 	
i prinsippet kan være interesserte i en forsikringsordning med et premienivå og vilkår som er om-
trent som dagens ordning.	 En del av disse 	virksomhetene 	er i dag for store	 til å delta i ordningen	, 	
mens andre ikke kjenner til 	ordningen.	 	
En anbefaling for å få flere brukere av ordningen er å aktivt markedsføre den mot 	bedrifter i 	
målgruppen. Ettersom et stort flertall ikke kjenner til ordningen, kan det være effektivt i seg selv.	 	
En annen anbefaling er å øke den øvre grensen 	for	 deltakelse som nå er 	at samlede lønnsutgifter	 	
ikke skal overstige	 på 40 G	 over tid	. 40 G tilsvarer omtrent åtte heltidsansatte. Også virksomheter 	
som er vesentlig større enn det kan være sårbare for økonomiske sjokk forårsaket av sykemel-
dinger blant sine 	ansatte, og kan være risikoaverse. Et annet argument for å øke grensen, er at 	
mange bransjer har en gjennomsnittlig lønnsvekst som er høyere enn reguleringen av grunnbe-
løpet i folketrygden	, og for dem har grensen i praksis blitt lavere over tid	. Dette kan 	være 	en 	del 	
av 	forklaring	en	 på at 	antall brukere av ordningen har gått ned.	 Det er fornuftig å knytte grensen 	
til grunnbeløpet i folketrygden	, men da bør grensen vurderes 	på nytt 	med jevne mellomrom	. 	
Grensen for denne ordningen har nå vært uforandret i man	ge år.	 Vi foreslår at den øvre grensen 	
nå økes betydelig, for eksempel til 80 G.	 Da vil virksomheter med opp til rundt 15 ansatte også 	
være dekket.	 16%	17%	19%	19%	21%	18%	17%	21%	
8%	8%	9%	9%	10%	8%	8%	
10%	5%	5%	6%	6%	6%	
5%	6%	
6%	
45%	46%	45%	46%	45%	
44%	45%	
47%	
26%	23%	21%	20%	18%	24%	25%	
16%	
0%
25%
50%
75%
100%	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Andel sykefraværsdager	
Syk	efr	aværslengde	
Ov	er 90 dager	
16 til 90 dager
12 til 16 dager
7 til 12 dager
Under 7 dager	
Legemeldt syk	efr	avær f	or alle personer på f	orsikr	ingsordningen	
Hv	ordan f	ordeler syk	efr	aværsdagene seg?

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	79	 	
 
Ordningen er selvfinansierende, så en høyere grense som gir 	vesentlig flere potensielle deltakere, 	
har ingen	 direkte kostnad for staten. Vi har fått opplyst at NAV bruker totalt 5,5 årsverk på å 	
administrere denne forsikringsordningen og forsikringsordningene for selvstendig næringsdri-
vende, hvorav sistnevnte er klart mest brukt og komplisert. De administrative 	kostnadene 	ved å 	
utvide ordningen vil derfor også være beskjedne, og kan sannsynligvis håndteres ved digitalise-
ring	, for eksempel ved at lønnsutgifter hentes inn automatisk fra offentlige registre for å fastslå 	
om bedrifter kan delta og hvilken premie de s	kal betale	. 	
Et argument mot å utvide forsikringsordningen, er at de som bruker den i dag har 	høyere syke-	
fravær i snitt enn sammenlignbare bedrifter som ikke bruker den. 	Dette er sannsynligvis i hoved-	
sak en seleksjonseffekt. I så fall vil ikke en 	utvidelse av ordningen i seg selv gi økt sykefravær	. Det 	
er 	imidlertid 	sannsynlig	 at det delvis er en adferdseffekt, der medlemskap i seg selv forårsaker 	
økt fravær gjennom endrede 	insentiver	 At dagens 	ordning gir svake 	insentiv	er til å begrense sy-	
kefravær	et bør håndteres	 på en annen måte enn 	å holde målgruppen	 for ordningen	 kunstig liten	. 	
5.3.2.2	 	Bedre 	insentiv	ene til 	å begrense sykefraværet	 	
Dagens brukere av forsikringsordningen har 	høyere sykefravær enn sammenlignbare virksomhe-	
ter. 	Som beskrevet i kapittel 	4.3	 er dette mest sannsynlig en kombinasjon av en seleksjon	seffekt	 	
og en 	adferdseffekt. At	 ordningen i seg selv 	kan bidra til økt fravær i bedriftene som deltar 	er det 	
et sterkt argument for å 	styrke in	sentivene til å 	begrense fraværet i ordningen	. Men også hvis det 	
i hovedsak er en seleksjonseffekt er det viktig å ha tilstrekk	elig 	insentiv	er til å 	arbeide forebyg-	
gende. En seleksjonseffekt tilsier at 	virksomhetene med forsikring i snitt har arbeidstakere med 	
høyere risiko for sykefravær. 	Det er 	da en gruppe 	som 	det er særlig 	viktig at det rettes forebyg-	
gende tiltak mot	. 	
Det er e	n direkte avveining mellom å 	oppfylle formålet i forsikringsordningen, som er å avlaste 	
risiko	 for økonomiske utgifter knyttet 	ansattes sykefravær, og å gi 	virksomhetene økonomiske 	
insentiv	er til å begrense sykefraværet	. Des	s sterkere de økonomiske 	insenti	vene, des	s mindre 	
risikoavlastning. I dag gir forsikringsordningen full risikoavlastning	 og ingen 	insentiv	er etter tre 	
dagers sykefravær	. Samtidig er det ingen risikoavlastning og fulle økonomiske 	insentiv	er de første 	
tre dagene.	 Ut ifra dataene vet vi at dett	e sykefraværet 	utgjør 15 prosent av det observerbare 	
legemeldte fraværet	 hos forsikringsbedrifter	. Andelen inkludert uobservert egenm	eldt fravær er 	
sannsynligvis	 vesentlig høyere.	15 	
Ifølge rundskrivet til folketrygdloven er de tre første 	dagene utelatt fra ordningen fordi	 «arbeids-	
giveren har størst mulighet for å påvirke og føre kontroll med kortvarige sykefravær	». Det er en 	
tvilsom og 	udokumentert 	begrunnelse. 	En relativt stor del	 av det	 mest kortvarige fraværet 	er 	
forårsaket av smittsomme luftveissykdommer som forkjølelse og influensa	, som arbeidsgivere 	
kun kan påvirke hvis smitten 	finner sted på jobb. 	Forskning viser liten indikasjon 	på at det er 	
ustrakt misbruk av 	kortvarig fravær 	(Bergsvik, Markussen, & Raaum, 2011)	. Det	 tilsier at arbeids-	
givers kontroll er av mindre 	betydning.	 	
Det er derimot godt dokumentert at arbeidsgivere kan påvirke 	sykefravær f	orårsaket av	 psykiske 	
lidelser og muskel	- og 	skjelettlidelser 	(Knardahl, Sterud, Nielsen, & Nordby, 2016)	. D	ette er syke-	
fraværsårsaker som er svært vanlige	 både for korttids	- og langvarig sykefravær. 	Å gi arbeidsgivere 	
 	
15 Det egenmeldte sykefraværet 	ligger som regel på rundt 1 prosent av avtalte dagsverk, se SSB tabell 12439

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	80	 	
 
insentiv	er til å forebygge generelt, ikke bare det aller mest kortvarige fraværet, er 	derfor ønskelig.	 	
Det kan gjøres gjennom en egenandel.	 	
En annen mulig grunn til å utelate de tre første dag	ene er 	etterprøvbarhet og administrativ byrde 	
for NAV. 	Sykefravær på 	opptil	 tre dager kan dekkes av en 	egenmelding. Det er imidlertid allerede 	
et krav i rundskrivet at sykefravær som 	skal refunderes av forsikrings	ordningen skal være doku-	
mentert av 	legeerkl	æring. 	Det kravet kan videreføres	. Da	 blir det opp til arbeidsgiverne som er 	
del av forsikringsordningen å oppmuntre sine ansatte til å få legemelding også ved 	kortvarig fra-	
vær for å sikre 	virksomheten refusjon. 	Å inkludere sykefravær 	de første tre dagene i forsikrings-	
ordningen vil gi økt adm	inistrasjon	skostnader hos NAV, da dette fraværet utgjør en stor andel av 	
fraværstilfellene. 	Det er likevel håndterbart; skjermingsordningen for 	personer med risiko for 	
høyt fravær omfatter allerede dette fraværet.	 	
På bakgrunn av dette anbe	faler vi at forsi	kringsordningen utvides til å inkludere de første tre sy-	
kefraværsdagene. Samtidig anbefaler vi at det innføres en 	moderat 	egenandel for virksomhetene	 	
i hele arbeidsgiverperioden	. Den kan for eksempel være	 på 25 prosent. Det vil da si at forsikrings-	
ordninge	n kun refunderer 75 prosent av 	utbetalte sykepenger.	 I forkant av innføringen av forsik-	
ringsordningen i 1978, ble det anbefalt av et utvalg at ordningen skulle ha 	en egenandel på 25 	
prosent	. Ordningen ble	 likevel	 innført uten egenandel.	 En egenandel	 vil sa	mlet sett 	gi 	en noe 	
bedre	 risikoavlastning for deltakerne i forsikringsordningen	 enn	 i dag	 ettersom fravær de første 	
tre dagene utgjør en høyere andel av 	fraværet i arbeidsgiverperioden. Samtidig gir det	 insentiv	er 	
som er bedre målrettet mot det 	fraværet som arbeidsgivere kan forebygge.	 	
Virksomheter som er medlem av 	forsikringsordningen, har også høyere langtidsfravær enn sam-	
menlignbare virksomheter. Det tilsier at 	de ikke bør skjermes for de økonomiske 	insentiv	ene som 	
ligger i innføringen av en 	10 prosent medfinansiering etter 90 dager. 	En slik medfinansiering vil 	
være en begrenset økonomisk belastning	 for virksomhetene	: samlet sett er 	antall fraværsdage	r 	
tapt etter 90 dager lavere enn antall fraværsdager i arbeidsgiverperioden, og 	arbeidsgiver s	kal i 	
sysselsettingsutvalgets forslag kun dekke beskjedne 10 prosent. Dersom det innføres en medfi-
nansiering som også 	omfatter	 fraværet mellom 16 og 90 dager	, i tråd med ekspertutvalgets for-	
slag, så bør det vurderes om 	forsikringsordningen skal omfatte del	er av de	nne.	 	
5.3.2.3	 	Differensiering etter risiko	 	
En måte å håndtere problemet med at virksomhetene som forsikrer seg 	i snitt har høyere fravær	, 	
er å forsøke å differensiere forsikringspremien	 etter risiko. 	For at det skal kunne gjøres er man 	
imidlertid avhengig av at den 	økte risikoen i stor grad er knyttet til observerbare faktorer. 	Et ek-	
sempel på det er at unge menn har 	økt risiko for å havne i trafikkulykker og derfor gir det mening 	
å ha en høyere forsikr	ingspremie på bilforsikring for denne gruppen. For 	forsikringsordningen for 	
små bedrifter finner vi at virksomhetene 	som er del av ordningen har høyere sykefravær også når 	
man korrigerer for de observerbare faktorene vi har 	tilgjengelig i våre data. Det ti	lsier at en risi-	
kodifferensiert forsikringspremie 	ikke fullt og helt vil 	løse utfordringen	. 	
Å differensiere premien etter kjennetegn ved arbeidstakerne, vil være problematisk. 	Med diffe-	
rensiert forsikringspremie vil virksomheter som har en høy andel kvinne	r, lavt utdannede	 og eldre 	
arbeidstakere, betale høye	re premie	r. Kvinner og eldre arbeidstakere kan i så fall bli stigmatisert, 	
og arbeidsgiver kan foretrekke å 	unngå å ansette arbeidstakere fra disse gruppene	 fremfor å rette

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	81	 	
 
innsatsen mot å redusere sykef	raværet. Det er derfor tvilsomt om en ordning med differensiert 	
forsikringspremie etter 	arbeidstakernes kjennetegn vil bli godtatt.	 	
Dersom 	premien eventuelt skal differensieres	, vil en differensiering etter næring være mest hen-	
siktsmessig. Det finnes god s	tatistikk på hvordan sykefraværet 	varierer mellom ulike næringer, og 	
variasjonen mellom næringer er betydelig. To av næringene med høyest gjennomsnittlig sykefra-
vær 	(transport og lagring, og helse og sosialtjenester)	 er også to av næringene som bruker fors	ik-	
ringsordningen mest.	 For at differensiering etter næring skal fungere, er man avhengig av at 	det 	
skal være betydelig variasjon på tvers av næring, men begrenset variasjon innenfor hver næring.	 	
Et problem med å differensiere etter næring er imidlertid 	at 	antallet brukere av ordningen i dag 	
er så lav. Ved å splitte forsikringspoolen i 	mange ulike grupper vil det være 	en stor fare for at noen 	
av gruppene blir for små	. Da er det stor fare for 	en såkalt «forsikrings dødsspiral»	, der 	risikopro-	
filen i forsikringsbedriftene blir stadig 	dårligere, som fører til økte premier og færre deltakere	 	
(Cutler & Zeckhauser, 1998)	. En 	risikodifferensiering etter næring er derfor kun mulig å anbefale 	
etter at ordningen ev	entuelt har fått vesentlig flere brukere.	 	
Hittil har vi drøftet 	ex ante 	risikodifferensiering	 basert på eksterne kjennetegn. En annen form for 	
risikodifferensiering er 	ex post	 risikodifferensiering, der de virksomhetene som over tid har vist 	
seg å ha laver	e eller høyere 	sykefraværsrisiko gis en bonus eller malus på forsikringspremien. 	Det 	
er et vanlig virkemiddel i forsikringsbransjen. 	Å ha bonus 	på forsikringspremien 	kombinerer risi-	
kodifferensiering og 	insentiv	er til å begrense bruken av ordningen	, og er d	erfor en attraktiv løs-	
ning. 	Det er imidlertid en del kostnader knyttet til å utforme og administrere en slik ordning. Så 	
lenge forsikringen for små bedrifter har så få brukere som i dag, vil vi ikke anbefale bruk av 	bonus.	 	
5.3.2.4	 	Endring i beregning av 	forsikringspremien	 	
Forsikringspremien til ordningen beregnes ut ifra virksomhetenes samlede lønnskostnader, inklu-
dert lønn som overstiger 6 G for den enkelte ansatte. Arbeidsgivere er ikke pliktet til å dekke 
sykepenger over 6 G for sine ansatte, og sykepe	nger over dette nivået refunderes derfor heller 	
ikke av forsikringsordningen. Det gir en skjevhet for virksomheter med høyt lønnsnivå mellom hva 
som inngår i premieberegningen, og hva virksomheten kan forvente å få av utbetaling dersom 
ordningen benyttes. 	Denne skjevheten burde rettes opp	, gjennom at deltakere i forsikringsord-	
ningen kun betaler forsikringspremie basert på 	lønn opp til 6 G hos den enkelte ansatte.	 	
Et alternativ til at 	lønnsutgifter over 6 G ikke inngår i premiegrunnlag kan være å utvide ord	ningen 	
til å også dekke 	eventuelle sykepenger arbeidsgivere betaler utover 6 G. 	Det er vanlig	 at arbeids-	
givere dekker sykepenger utover 6 G, særlig blant virksomheter dekket av tariffavtaler, 	og 	disse 	
arbeidsgivere kan ønske at også disse sykepengeutgiften	e er dekket av forsikring. 	Det vil imidler-	
tid være en vesentlig prinsipiell endring, dersom ordningen utvides til å også omfatte sykepenge-
utgifter som ikke er pålagt av lov. Det kan også	 gjøre ordningen mer kompleks å administrere, 	
ettersom hva som er dekk	et da vil avhenge av 	hva som er avtalt i den enkelte virksomhet. Vi 	
anbefaler derfor ikke en slik endring.	 	
Et tema som 	er tatt opp i mandatet er om 	det bør innføres et subsidieelement i forsikringsord-	
ningen. 	Våre funn tilsier at 	nivået på premien ikke er e	n sentral grunn til at 	ordningen brukes av 	
få virksomheter	. Mange virksomheter svarer at de kunne vært interessert i en forsikringsordning 	
med en premie på nivå, eller høyere enn dagens	. Det er derfor 	lite trolig at et subsidieelement	 	
alene	 vil 	gjøre at ordningen 	får vesentlig flere deltakere. 	En subsidiert premie er også

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	82	 	
 
problematisk, da det gir et konkurransefortrinn 	til 	bedrifter som kvalifiserer til ordningen	 vis	-á-vis 	
bedrifter som 	akkurat er for store	. I tillegg, d	et fre	mstår uklokt å innfø	re en eksplisitt subsidie av 	
en gruppe bedrifter som i dag 	har høyere sykefravær enn sammenlignbare virksomheter.	 	
Dersom det 	skal innføres en form for subsidiering, så vil vi anbefale at det gjøres ved at 	forsik-	
ringspremien 	settes lik	 gjennomsnittlig sykep	engekostnad 	for	 alle små bedrifter. 	Det vil 	være en 	
subsidie med dagens sammensetning av forsikringsbedrifter, men vil ikke være en subsidie av 	den 	
gjennomsnittlige bedriften som kan vurdere å bli med i ordningen. I tillegg så vil det løse proble-
met med 	at uheldig utvalg 	kan gjøre ordningen lite attraktiv og dyr.	 Vi anbefaler imidlertid at 	man 	
først iverksetter de andre tiltakene som er anbefalt 	for å øke bruken av ordningen	, før man even-	
tuelt vurderer 	en slik endring i premiefastsettelsen.	 	
5.3.2.5	 	Oppsummering a	v alle anbefalingene	 om forsikringsordningen	 	
Tabell 	5-3 	Oppsummering av anbefalingene	 om forsikringsordningen	 	
Anbefaling	 	Begrunnelse	r 	
1. Utvide	 målgruppen til opptil 80 G	 	Flere enn dagens brukere kan ha behov for 
risikoavlastning. 	 	
En større ordning er mer robust.	 	
2. Aktivt markedsføre ordningen	 	Ordningen er for lite kjent.	 	
3. Innføre en egenandel på 25 prosent	 	Brukerne av ordningen har høyere fravær	 og 	
bør få 	insentiv	er til å redusere det.	 	
4. Inkludere de første 3 sykefraværsdagene i 
ordn	ingen	 	
Kombinert med forslag nr.3 gir det en bedre 
avveining mellom risikoavlastning og 	insenti-	
ver enn dagens ordning.	 	
5. Ikke tilby forsikring mot 	evt. 	10 % 	medfi-	
nansiering av langtidsfravær	 	
Ordningens brukere har høyt fravær og 
trenger 	insentiv	er til å redusere det.	 	
6. Vurdere 	differensierte premier etter næ-	
ring hvis ordningen får vesentlig flere brukere	 	
En enkel og transparent måte å differensiere 
etter ris	iko, men krever vesentlig flere bru-	
kere	 	
7. Lønn over 6 G 	bør ikke medregnes i forsi	k-	
rings	premien	 	
Retter opp en skjevhet mellom innbetalt 
premie 	og hva som dekkes.	 	
8. Ikke innføre 	et subsidieelement	 	Dagens ordning er attraktiv nok.	 	
5.4	 	Sammenhenge	r mellom or	dningene	 	
En del av 	oppdraget for denne evalueringen er å 	se på sammenhengen mellom disse ordningene, 	
og 	se muligheter for 	en løsning som kombinerer ordningene. 	Disse to ordningene er imidlertid 	
ulike på en rekke områder	. 	
De har ulik målgruppe: skjermingsordningen er rettet mot 	en spesifikk gruppe arbeidstakere, 	
mens 	forsikringsordningen er rettet mot en spesifikk gruppe virksomheter.	 	
De har ulike mål: skjermingsordningen skal 	bidra til 	inkludering av en spesifikk gruppe i 	arbeidsli-	
vet, mens 	forsikringsordningen skal 	avlaste risiko for arbeidsgivere.	 	
De har en ulik innretning: skjermingsordningen gir en 	direkte økonomisk fordel 	ved at arbeidsgi-	
vere fritas for et ansvar, mens forsikringsordningen er en 	selvfinansierende ordni	ng basert på

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	83	 	
 
gjennomsnittlig 	risiko i 	forsikrings	poolen.	 Videre dekker skjermingsordningen hele arbeidsgiver-	
perioden, mens forsikringsordningen kun dekker	 fra fjerde dag.	 	
Evalueringene har ulike konklusjoner: skjermingsordningen virker stort sett 	etter hensikten	, mens 	
forsikringsordningen når for få 	og 	har deltakere med 	høyere sykefravær enn sammenlignbare 	
virksomheter.	 	
Til slutt, anbefalingene for de to ordningene er ulike: 	for skjermingsordningen 	anbefaler vi en 	
videreføring av hovedtrekkene ved ordningen, mens vi for forsikringsordningen anbefaler både 
en utvidelse av målgruppen og 	innføring av en egenandel.	 	
På bakgrunn av disse mange ulikhetene er det ikke g	runn til å anbefale en nærmere samordni	ng 	
eller kombinasjon av disse to ordningene.

Syk,	 men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	84

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	85	 	
 	
6	 	Referanser	 	
Bergsvik, D., Markussen, S., & Raaum, O. (2011, 1 5). Tok en tredagers? 	– Mønstre i egenmeldt 	
sykefravær. 	Søkelys på arbeidslivet	, ss. 379	-394.	 	
Brage, S., & Nossen, J. (2017). Sykefravær på grunn av psykiske lidelser 	- utvikling siden 2003. 	
Arbeid og velfe	rd, ss. 77	-88.	 	
Cutler, D., & Zeckhauser, R. J. (1998, 1). Adverse Selection in Health Insurance. 	Forum for Health 	
Economics & Policy	. 	
Godøy, A. (2014, 11 26). Sykefravær og permitteringer i bygg og anlegg etter finanskrisen. 	Søkelys 	
på arbeidslivet	, ss. 29	6-310.	 	
Golombek, R., & Raknerud, A. (2018). Exit dynamics of start	-up firms: Structural estimation using 	
indirect inference. 	Journal of Econometrics	, ss. 204	-225.	 	
Grasdal, A. (2016). De helserelaterte trygdeytelsene 	- Betydningen av økonomiske insentiver o	g 	
samspill mellom trygdeordninger. 	Tidsskrift for velferdsforskning	. 	
Helde, I., & Nossen, J. (2014). Sykepenger ved langvarig eller kronisk sykdom 	- Hvem benytter 	
refusjonsordningen? 	Arbeid og velferd, 2014	(3).	 	
Klingenberg, S., & Berg, H. (2015, 9 30). Syk	efravær i bygg	- og anleggsnæringen under finanskrisen: 	
En nedbemanningsstrategi? 	Søkelys på arbeidslivet	, ss. 244	-260. doi:10.18261/ISSN1504	-	
7989	-2015	-03	-04	 	
Knardahl, S., Sterud, T., Nielsen, M. B., & Nordby, K.	-C. (2016, 05 20). 	Arbeidsplassen og 	
sykefrav	ær 	- Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. 	Tidsskrift for velferdsforskning	. 	
doi:https://doi.org/10.18261/issn.2464	-3076	-2016	-02	-05	 	
NAV. (2022). 	Sykefraværsstatistikk 	- 	Kvartalstatistikk	. Hentet fra nav.no: 	
https://www.nav.no/no/nav	-og	-samfunn/statis	tikk/sykefravar	-statistikk/sykefravar	 	
NOU 2019:7. (2019). 	Arbeid og inntektssikring.	 	
SSB. (2022a). 	Tabell 07984: Alder	- og næringsfordeling (17 grupper) blant sysselsatte, etter kjønn. 	
4. kvartal (K) 2008 	- 2021	. Hentet fra 	https://www.ssb.no/statbank/table/07984	 	
SSB. (2022b). 	Tabell 13470: Næringsfordeling (5	-siffernivå) blant sysselsatte. 4. kvartal (K) 2008 	- 	
2021	. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/13470	 	
SSB. (2022c). 	Tabell 07091: Virksomheter, etter næring (SN	2007) og antall ansatte (K) 2009 	- 2022	. 	
Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/07091/

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	86	 	
 
Vedlegg

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	87	 	
 	
A	 	Regresjonsresultater	 skjerm-	
ingsordningen	 	
Skjermingsordningens effekt på arbeidsdeltakelsen til de som er del av ordningen, er et sentralt 
spørsmål i 	denne utredningen. For å sikre at 	funnene er robuste, har vi gjennomført en rekke 	
ulike regresjonsanalyser utover de som er omtalt i	 kapittel	 3.5	. Hovedanalysen vår ser på forskjel-	
len i utfall ved 	å sammenligne 	refusjonsmottakere og en kontrollgruppe 	som skal være mest mulig 	
lik. Vi har definert 	3 ulike utvalg	 som vi har gjort analysene på	. Vi har 	deretter kjørt 	sju	 ulike re-	
gresjonsmodeller på de ulike utvalgene.	 	
A.1	 	De u	like utvalg	ene	 i regresjonsanalysene	 	
Vi ser på om ansatte som kommer på 	skjermingsordningen har høyere sannsynlighet for å fort-	
sette i arbeidslivet enn andre arbeidstakere med tilsvarende sykefravær. Vi ser på t	re ulike utvalg: 	
utvalg A	, B og C	. 	
• 	Utvalg A	 består av består av personer med 	over	 25 dager sykefravær i 2014 og som v	ar 	
sysselsatte i 2015	 	
• 	Utvalg B 	består 	av utvalg A	, i tillegg til at de ikke kan ha vært på skjermingsordningen i 	
2014	 	
• 	Utvalg C 	består av utvalg B	, i tillegg til at de må ha hatt over 25 dager sykefravær i 2013 	
også	 	
Innenfor utvalgene definerer vi en behand	lingsgruppe og en kontrollgruppe. Behandlingsgruppen 	
består av de som var på ordningen i 2015 og kontrollgruppen består av de som ikke var på ord-
ningen i 2015.	 	
Tabell 	A.1 	Deskriptivt om 	behandlings	- og kontrollgruppen i utvalg A	 	
Gruppe	 	Antall 	
personer	 	
Tapte dags-
verk i 2014	 	
Alder i 
2015	 	
Andel 
menn	 	
Andel inn-
vandrere	 	
Andel på 	
trygd i 2015	 	
Andel som jobber 	
deltid i 2015	 	
Behandling	 	10	 958	 	70,8	 	46	,3 	40	 % 	12	 % 	5 % 	1,0 % 	
Kontroll	 	196	 568	 	70,2	 	44	,5 	45	 % 	14 %	 	11	 % 	0,8 % 	
Alle	 	207	 526	 	70,2	 	44	,6 	45	 % 	14 %	 	11	 % 	0,8 % 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	A.2 	Deskriptivt om behandlings	- og kontrollgruppen i utvalg B	 	
Gruppe	 	Antall 	
personer	 	
Tapte dags-
verk i 2014	 	
Alder i 
2015	 	
Andel 
menn	 	
Andel inn-
vandrere	 	
Andel på 	
trygd i 2015	 	
Andel som jobber 	
deltid i 2015	 	
Behandling	 	4 273	 	78,6	 	44	,7 	39 %	 	13	 % 	6 % 	1,1 % 	
Kontroll	 	192	 353	 	69,9	 	44	,5 	46	 % 	14 %	 	11	 % 	0,8 %	 	
Alle	 	196 626	 	70	 	44	,5 	45	 % 	14 %	 	11	 % 	0,8 % 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	88	 	
 
Tabell 	A.3 	Deskriptivt om behandlings	- og kontrollgruppen i utvalg C	 	
Gruppe	 	Antall 	
personer	 	
Tapte dags-
verk i 2014	 	
Alder i 
2015	 	
Andel 
menn	 	
Andel inn-
vandrere	 	
Andel på 	
trygd i 2015	 	
Andel som jobber 	
deltid i 2015	 	
Behandling	 	2 262	 	83	 	45,4	 	37 %	 	13 %	 	7 %	 	1,1 %	 	
Kontroll	 	62	 308	 	78,2	 	45,5	 	43 %	 	13 %	 	15 %	 	0,9 %	 	
Alle	 	64	 570	 	78,4	 	45,5	 	43 %	 	13 %	 	15 %	 	0,9 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Som tabellene over viser er det 	relativt 	stor likhet mellom 	behand	lings	- og kontrollgruppen 	i de 	
tre utvalgene, med unntak av at en høyere andel av 	kontrollgruppen mottar 	uføretrygd 	eller ar-	
beidsavklaringspenger	 ved siden av arbeid i 	kontrollgruppene.	 	
A.2	 	Grafisk analyse av utfall	 	
Figur 	A.1 	Arbeidstilknytning for behandlings	- og kontrollgruppen	 	 	
Utvalg A	 	Utvalg B	 	Utvalg C	 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
 
Figur 	A.2 	Refusjoner over skjermingsordningen for behandlings	- og kontrollgruppen	 	 	
Utvalg A	 	Utvalg B	 	Utvalg C	 	 	
 Utv	alg A	Utv	alg B	Utv	alg C	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Andel i arbeidsforhold	
 	
Treatment
Control	
For behandlings− og k	ontrollgr	uppen	
Arbeidstilkn	ytning	
Grått omr	åde: 95 pst. k	onfidensinter	vall. Utv	alg A	Utv	alg B	Utv	alg C	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Andel på skjermingsordningen	
 	
Treatment
Control	
For behandlings− og k	ontrollgr	uppen	
Refusjoner o	ver skjer	mingsordningen	
Grått omr	åde: 95 pst. k	onfidensinter	vall.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	89	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
 
Figur 	A.3 	Andelen på AAP eller uførepensjon for behandlings	- og kontrollgruppen	 	 	
Utvalg A	 	Utvalg B	 	Utvalg C	 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Figur 	A.4 	Tapte dagsverk fordelt på behandlings	- og kontrollgruppen (betinget på sys-	
selsetting)	 	 	
Utvalg a	 	Utvalg B	 	Utvalg C	 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
 
Figur 	A.5 	Andel 	som jobber deltid i behandlings	- og kontrollgruppen (betinget syssel-	
setting)	 	 	
Utvalg A	 	Utvalg B	 	Utvalg C	 	 	
 Utv	alg A	Utv	alg B	Utv	alg C	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
0%
10%
20%
30%
Andel på trygd	
 	
Treatment
Control	
For behandlings− og k	ontrollgr	uppen	
Mottar AAP eller uf	ørepensjon	
Grått omr	åde: 95 pst. k	onfidensinter	vall. Utv	alg A	Utv	alg B	Utv	alg C	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
20
40
60
80
Tapte dagsverk	
 	
Treatment
Control	
For behandlings− og k	ontrollgr	uppen	
Tapte dagsv	er	k	
Grått omr	åde: 95 pst. k	onfidensinter	vall. Utv	alg A	Utv	alg B	Utv	alg C	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
0%
10%
20%
30%
40%
Andel som jobber deltid	
 	
Treatment
Control	
For behandlings− og k	ontrollgr	uppen	
Andel som job	ber deltid (betinget på sysselsetting)	
Grått omr	åde: 95 pst. k	onfidensinter	vall.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	90	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
A.3	 	De ulike regresjonsmodellene	 	
Vi 	kjører sju ulike regresjonsmodeller på hvert av utvalgene hvert år. Modell	ene	 er spesifisert for 	
å vise virkningen av å legge til nye kontrollvariabler. 	I alle modellene grupperer vi standardfeilene 	
på næringskode og bostedsfylke.	 	
• 	Modell 1	 viser korrelasjonen mellom refusjon i 2015 og arbeidstilknytning i 	et gitt år	 uten 	
noen kontr	ollvariabler	 i en lin	eær regresjonsmodell	. 	
• 	Modell 2	 er lik modell 1 i tillegg til at vi kontrollerer for alder i 2015	, kjønn	, om man er 	
innvandrer eller ikke	, bosteds	fylke og tapte dagsverk i 2014.	 	
• 	Modell 3 	er lik	 modell 2 i tillegg til	 at vi kontrollerer 	for om man jobber deltid i 2014 eller 	
2015, og om man er på trygd (AAP eller uføre	trygd) i 2014 eller 2015.	 	
• 	Modell 4 	er lik modell 3 i tillegg til at vi kontrollerer for diagnose	. 	
• 	Modell 5	 er lik modell 4 i tillegg til at vi kontrollerer for næringskode	 (N	ACE nivå 7).	 	
• 	Modell 6	 er lik modell 5 i tillegg til at vi kontroller for bedrift.	 	
• 	Modell 7	 er lik modell 6 i tillegg til at vi kontrollerer for tapte dagsverk i 2013.	 	
A.4	 	Resultater	 	
A.4.1	 	Resultater, figurer	 	
Figurene under viser resultatene fra regresjonskjøringene. Hver figur viser resultater for hver sin 
modell for alle utvalgene. Figurene viser punktestimatet for koeffisienten til variabelen om man 
mottok refusjon i 2015, og 95 	prosent	 konfidensintervall.

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	91	 	
 
Figur 	A.6 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 1 for utvalg A, B og C	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
 
Figur 	A.7 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 2 for utvalg A, B og C	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
 2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
−2.5%
0.0%
2.5%
5.0%	
Effektstørrelse (økt sannsynlighet for å være i jobb)	
 	
Utv	alg A	
Utv	alg B	
Utv	alg C	
Modell 1 f	or utv	alg A, B og C	
Regresjonsk	oeffisient med 95 pst. k	onfidensinter	vall 2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
−2.5%
0.0%
2.5%
5.0%	
Effektstørrelse (økt sannsynlighet for å være i jobb)	
 	
Utv	alg A	
Utv	alg B	
Utv	alg C	
Modell 2 f	or utv	alg A, B og C	
Regresjonsk	oeffisient med 95 pst. k	onfidensinter	vall

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	92	 	
 
Figur 	A.8 	Regresjonstabel	l med 95 pst. konfidensintervall. Modell 3 for utvalg A, B og C	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
 
Figur 	A.9 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 4 for 	utvalg A, B og C	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
 2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
−4%
−2%
0%
2%
4%	
Effektstørrelse (økt sannsynlighet for å være i jobb)	
 	
Utv	alg A	
Utv	alg B	
Utv	alg C	
Modell 3 f	or utv	alg A, B og C	
Regresjonsk	oeffisient med 95 pst. k	onfidensinter	vall 2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
−2%
0%
2%
4%	
Effektstørrelse (økt sannsynlighet for å være i jobb)	
 	
Utv	alg A	
Utv	alg B	
Utv	alg C	
Modell 4 f	or utv	alg A, B og C	
Regresjonsk	oeffisient med 95 pst. k	onfidensinter	vall

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	93	 	
 
Figur 	A.10	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 5 for utvalg A, B og C	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, 	basert på registerdata fra NAV	 	
 
Figur 	A.11	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 6 for utvalg A, B og C	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
 2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
−4%
−2%
0%
2%
4%	
Effektstørrelse (økt sannsynlighet for å være i jobb)	
 	
Utv	alg A	
Utv	alg B	
Utv	alg C	
Modell 5 f	or utv	alg A, B og C	
Regresjonsk	oeffisient med 95 pst. k	onfidensinter	vall 2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
−3%
0%
3%
6%	
Effektstørrelse (økt sannsynlighet for å være i jobb)	
 	
Utv	alg A	
Utv	alg B	
Utv	alg C	
Modell 6 f	or utv	alg A, B og C	
Regresjonsk	oeffisient med 95 pst. k	onfidensinter	vall

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	94	 	
 
Figur 	A.12	 	Regresjonstabell med 95 pst. konfidensintervall. Modell 7 for utvalg A, B og C	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra NAV	 	
A.4.2	 	Resultater, regresjonstabeller	 	
For 	utfall i 2016	 	
Tabell 	A.4 	Regresjonstabell. 2016. utvalg A	 	
Avhengig 	var	iabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.9163***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,004	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0567***	 	0.0564	***	 	0.0419	***	 	0.0430	***	 	0.0400	***	 	0.0362	***	 	0.0326***	 	
-0,0025	 	-0,0026	 	-0,0024	 	-0,0024	 	-0,0023	 	-0,0022	 	-0,0026	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0017***	 	-0.0013***	 	-0.0014***	 	-0.0017***	 	-0.0020***	 	-0.0020***	 	
 	-0,0001	 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0002	 	
Kjønn	 	 	-0.0256***	 	-0.0302***	 	-0.0319***	 	-0.0172***	 	-0.0197***	 	-0.0191***	 	
 	-0,0028	 	-0,0024	 	-0,0024	 	-0,0017	 	-0,0024	 	-0,0024	 	
Innvandrer	 	 	-0.0401***	 	-0.0410***	 	-0.0424***	 	-0.0370***	 	-0.0252***	 	-0.0253***	 	
 	-0,0056	 	-0,0056	 	-0,0056	 	-0,0049	 	-0,0055	 	-0,0055	 	
Deltid i 14 
el. 	15	 	
 	 	-0.0388***	 	-0.0381***	 	-0.0365***	 	-0.0353***	 	-0.0341***	 	
 	 	-0,0052	 	-0,0051	 	-0,0046	 	-0,0066	 	-0,0066	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2392***	 	-0.2346***	 	-0.2323***	 	-0.2303***	 	-0.2329***	 	
 	 	-0,0073	 	-0,0073	 	-0,0073	 	-0,0116	 	-0,0118	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
−3%
0%
3%
6%	
Effektstørrelse (økt sannsynlighet for å være i jobb)	
 	
Utv	alg A	
Utv	alg B	
Utv	alg C	
Modell 7 f	or utv	alg A, B og C	
Regresjonsk	oeffisient med 95 pst. k	onfidensinter	vall

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	95	 	
 
Avhengig 	var	iabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
207	 526	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	
R2	 	0,002	 	0,05 	0,12 	0,13 	0,14 	0,46	 	0,4	7 	
Within	 R2	 	-- 	0,013	 	0,09 	0,08	 	0,08 	0,08 	0,0	8 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 	0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	A.5 	Regresjonstabell. 2016. utvalg B	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.9182***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,004	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0563***	 	0.0617***	 	0.0483***	 	0.0488***	 	0.0456***	 	0.0384***	 	0.0354***	 	
-0,0027	 	-0,0032	 	-0,0035	 	-0,0035	 	-0,0034	 	-0,0043	 	-0,0044	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0017***	 	-0.0013***	 	-0.0014***	 	-0.0017***	 	-0.0020***	 	-0.0020***	 	
 	-0,0001	 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0002	 	
Kjønn	 	 	-0.0254***	 	-0.0299***	 	-0.0315***	 	-0.0167***	 	-0.0196***	 	-0.0189***	 	
 	-0,0029	 	-0,0025	 	-0,0024	 	-0,0019	 	-0,0024	 	-0,0024	 	
Innvandrer	 	 	-0.0413***	 	-0.0421***	 	-0.0434***	 	-0.0377***	 	-0.0255***	 	-0.0255***	 	
 	-0,0055	 	-0,0055	 	-0,0054	 	-0,0047	 	-0,0052	 	-0,0052	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0383***	 	-0.0376***	 	-0.0360***	 	-0.0343***	 	-0.0329***	 	
 	 	-0,0051	 	-0,005	 	-0,0045	 	-0,0064	 	-0,0063	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2385***	 	-0.2338***	 	-0.2314***	 	-0.2294***	 	-0.2325***	 	
 	 	-0,0075	 	-0,0076	 	-0,0077	 	-0,0124	 	-0,0127	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
196	 626	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	
R2	 	0,0009	 	0,046	 	0,1	2 	0,1	3 	0,1	4 	0,5 	0,5 	
Within	 R2	 	-- 	0,012	 	0,08	 	0,0	8 	0,0	8 	0,0	8 	0,0	8

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	96	 	
 
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	A.6 	Regresjonstabell. 2016. utvalg C	 	
Avhengig 	variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.9144***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0046	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0573***	 	0.0588***	 	0.0443***	 	0.0446***	 	0.0398***	 	0.0395***	 	0.0396***	 	
-0,0039	 	-0,0043	 	-0,005	 	-0,005	 	-0,0053	 	-0,0082	 	-0,008	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0019***	 	-0.0015***	 	-0.0016***	 	-0.0020***	 	-0.0024***	 	-0.0024***	 	
 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0002	 	-0,0003	 	-0,0003	 	
Kjønn	 	 	-0.0267***	 	-0.0293***	 	-0.0308***	 	-0.0129***	 	-0.0246**	 	-0.0247**	 	
 	-0,0042	 	-0,004	 	-0,0041	 	-0,0029	 	-0,0068	 	-0,007	 	
Innvandrer	 	 	-0.0286***	 	-0.0300***	 	-0.0317***	 	-0.0288***	 	-0.0169*	 	-0.0167*	 	
 	-0,006	 	-0,0061	 	-0,0062	 	-0,0055	 	-0,0059	 	-0,0059	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0162**	 	-0.0163**	 	-0.0174**	 	-0,0138	 	-0,0135	 	
 	 	-0,0051	 	-0,0053	 	-0,0056	 	-0,0146	 	-0,0146	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.1815***	 	-0.1791***	 	-0.1775***	 	-0.1806***	 	-0.1806***	 	
 	 	-0,0054	 	-0,0053	 	-0,0052	 	-0,0126	 	-0,0134	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
64	 570	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	
R2	 	0,0014	 	0,0	5 	0,1	 	0,1	2 	0,1	4 	0,6	 	0,6	 	
Within	 R2	 	-- 	0,01	2 	0,0	7 	0,0	6 	0,0	6 	0,0	7 	0,06	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
For utfall i 2017	 	
Tabell 	A.7 	Regresjonstabell. 201	7. utvalg A	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.8769***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0051	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0376***	 	0.0400***	 	0.0250***	 	0.0272***	 	0.0222***	 	0.0206**	 	0.0197**	 	
-0,0044	 	-0,0041	 	-0,0039	 	-0,0038	 	-0,0039	 	-0,0054	 	-0,0055

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	97	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0037***	 	-0.0033***	 	-0.0034***	 	-0.0038***	 	-0.0044***	 	-0.0044***	 	
 	-0,0002	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0004	 	-0,0004	 	
Kjønn	 	 	-0.0340***	 	-0.0390***	 	-0.0399***	 	-0.0205***	 	-0.0230***	 	-0.0226***	 	
 	-0,0042	 	-0,0038	 	-0,0036	 	-0,0024	 	-0,0035	 	-0,0037	 	
Innvandrer	 	 	-0.0544***	 	-0.0553***	 	-0.0571***	 	-0.0513***	 	-0.0392***	 	-0.0393***	 	
 	-0,0069	 	-0,0069	 	-0,0067	 	-0,0058	 	-0,0069	 	-0,0069	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0444***	 	-0.0434***	 	-0.0419***	 	-0.0398***	 	-0.0398***	 	
 	 	-0,0052	 	-0,0051	 	-0,0045	 	-0,0069	 	-0,0068	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2462***	 	-0.2396***	 	-0.2367***	 	-0.2383***	 	-0.2379***	 	
 	 	-0,0061	 	-0,0061	 	-0,0062	 	-0,01	 	-0,0104	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
207	 526	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	
R2	 	0,0007	 	0,05	 	0,11	 	0,12	 	0,13	 	0,45	 	0,45	 	
Within	 R2	 	-- 	0,03	 	0,08	 	0,07	 	0,07	 	0,07	 	0,07	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	A.8 	Regresjonstabell. 201	7. utvalg B	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.8790***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0051	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0344***	 	0.0402***	 	0.0264***	 	0.0279***	 	0.0230**	 	0.0192*	 	0.0181*	 	
-0,0063	 	-0,0059	 	-0,0061	 	-0,0058	 	-0,006	 	-0,0075	 	-0,0074	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0037***	 	-0.0033***	 	-0.0033***	 	-0.0037***	 	-0.0044***	 	-0.0044***	 	
 	-0,0002	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0004	 	-0,0004	 	
Kjønn	 	 	-0.0336***	 	-0.0384***	 	-0.0394***	 	-0.0204***	 	-0.0230***	 	-0.0226***	 	
 	-0,0043	 	-0,0039	 	-0,0038	 	-0,0027	 	-0,0039	 	-0,0041	 	
Innvandrer	 	 	-0.0565***	 	-0.0572***	 	-0.0589***	 	-0.0531***	 	-0.0411***	 	-0.0412***	 	
 	-0,0068	 	-0,0068	 	-0,0066	 	-0,0058	 	-0,0069	 	-0,0068	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0445***	 	-0.0436***	 	-0.0421***	 	-0.0394***	 	-0.0390***	 	
 	 	-0,0052	 	-0,0051	 	-0,0045	 	-0,0066	 	-0,0065	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2443***	 	-0.2376***	 	-0.2346***	 	-0.2363***	 	-0.2366***	 	
 	 	-0,0062	 	-0,0062	 	-0,0063	 	-0,0106	 	-0,0111	 	
Faste effekter

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	98	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
196	 626	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	
R2	 	0,0002	 	0,05	 	0,10	 	0,12	 	0,13	 	0,45	 	0,45	 	
Within	 R2	 	-- 	0,02	 	0,08	 	0,07	 	0,07	 	0,07	 	0,07	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	A.9 	Regresjonstabell. 201	7. utvalg C	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.8675***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0059	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0388***	 	0.0400***	 	0.0250**	 	0.0268**	 	0.0201*	 	0,0226	 	0,023	 	
-0,0083	 	-0,0078	 	-0,0084	 	-0,0083	 	-0,0087	 	-0,0171	 	-0,0167	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0040***	 	-0.0036***	 	-0.0037***	 	-0.0042***	 	-0.0050***	 	-0.0050***	 	
 	-0,0002	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0005	 	-0,0005	 	
Kjønn	 	 	-0.0380***	 	-0.0412***	 	-0.0425***	 	-0.0196***	 	-0.0304***	 	-0.0298***	 	
 	-0,0059	 	-0,0058	 	-0,0057	 	-0,0042	 	-0,0066	 	-0,0069	 	
Innvandrer	 	 	-0.0388***	 	-0.0402***	 	-0.0424***	 	-0.0396***	 	-0.0302**	 	-0.0301**	 	
 	-0,0078	 	-0,0077	 	-0,0078	 	-0,0072	 	-0,0101	 	-0,0101	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0268***	 	-0.0268***	 	-0.0287***	 	-0,0226	 	-0,0241	 	
 	 	-0,0067	 	-0,0067	 	-0,0066	 	-0,0157	 	-0,0159	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.1855***	 	-0.1816***	 	-0.1798***	 	-0.1917***	 	-0.1872***	 	
 	 	-0,0056	 	-0,0055	 	-0,0056	 	-0,0148	 	-0,016	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
64	 570	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	
R2	 	0,0005	 	0,05	 	0,09	 	0,11	 	0,13	 	0,59	 	0,59

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	99	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
Within	 R2	 	-- 	0,02	 	0,06	 	0,06	 	0,06	 	0,06	 	0,06	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
For utfall i 2018	 	
Tabell 	A.10	 	Regresjonstabell. 201	8. utvalg A	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.8501***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0053	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0205***	 	0.0264***	 	0.0120**	 	0.0155***	 	0.0100*	 	0,0083	 	0,0092	 	
-0,005	 	-0,0043	 	-0,0041	 	-0,0037	 	-0,0035	 	-0,0044	 	-0,0044	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0058***	 	-0.0054***	 	-0.0054***	 	-0.0058***	 	-0.0066***	 	-0.0066***	 	
 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0004	 	-0,0004	 	
Kjønn	 	 	-0.0369***	 	-0.0422***	 	-0.0428***	 	-0.0234***	 	-0.0261***	 	-0.0262***	 	
 	-0,0048	 	-0,0045	 	-0,0045	 	-0,0032	 	-0,0044	 	-0,0045	 	
Innvandrer	 	 	-0.0653***	 	-0.0660***	 	-0.0678***	 	-0.0617***	 	-0.0462***	 	-0.0463***	 	
 	-0,0083	 	-0,0083	 	-0,0083	 	-0,0071	 	-0,0086	 	-0,0086	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0550***	 	-0.0539***	 	-0.0525***	 	-0.0500***	 	-0.0504***	 	
 	 	-0,0062	 	-0,0061	 	-0,0056	 	-0,0069	 	-0,0068	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2342***	 	-0.2262***	 	-0.2227***	 	-0.2269***	 	-0.2256***	 	
 	 	-0,0061	 	-0,006	 	-0,006	 	-0,0099	 	-0,01	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte 	dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
207	 526	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	
R2	 	0,00017	 	0,07	 	0,11	 	0,12	 	0,13	 	0,44	 	0,44	 	
Within	 R2	 	-- 	0,04	 	0,09	 	0,07	 	0,07	 	0,08	 	0,08	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	A.11	 	Regresjonstabell. 201	8. utvalg B	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
0.8521***

Syk,	 men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	100	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
Konstant	 	-0,0053	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0178*	 	0.0238**	 	0,0107	 	0.0138*	 	0,0085	 	0,0058	 	0,0061	 	
-0,0073	 	-0,0061	 	-0,0058	 	-0,0052	 	-0,0054	 	-0,0067	 	-0,0069	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0057***	 	-0.0054***	 	-0.0054***	 	-0.0058***	 	-0.0066***	 	-0.0066***	 	
 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0005	 	-0,0005	 	
Kjønn	 	 	-0.0365***	 	-0.0417***	 	-0.0425***	 	-0.0236***	 	-0.0266***	 	-0.0266***	 	
 	-0,0049	 	-0,0045	 	-0,0045	 	-0,0033	 	-0,0044	 	-0,0045	 	
Innvandrer	 	 	-0.0674***	 	-0.0679***	 	-0.0696***	 	-0.0636***	 	-0.0486***	 	-0.0487***	 	
 	-0,0081	 	-0,0081	 	-0,0081	 	-0,0068	 	-0,0084	 	-0,0084	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0547***	 	-0.0536***	 	-0.0524***	 	-0.0489***	 	-0.0491***	 	
 	 	-0,0063	 	-0,0062	 	-0,0056	 	-0,0066	 	-0,0065	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2317***	 	-0.2235***	 	-0.2200***	 	-0.2243***	 	-0.2234***	 	
 	 	-0,006	 	-0,0059	 	-0,0059	 	-0,0099	 	-0,01	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
196	 626	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	
R2	 	5,33E	-05	 	0,07	 	0,11	 	0,12	 	0,13	 	0,45	 	0,45	 	
Within	 R2	 	-- 	0,04	 	0,09	 	0,07	 	0,07	 	0,08	 	0,08	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
 
Tabell 	A.12	 	Regresjonstabell. 201	8. utvalg C	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilk	nytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.8347***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0066	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0261*	 	0.0268**	 	0,0124	 	0,0145	 	0,0069	 	0,0083	 	0,0085	 	
-0,0097	 	-0,0083	 	-0,0082	 	-0,0077	 	-0,0073	 	-0,0138	 	-0,0137	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0063***	 	-0.0059***	 	-0.0060***	 	-0.0064***	 	-0.0076***	 	-0.0076***	 	
 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0004	 	-0,0006	 	-0,0006	 	
Kjønn	 	 	-0.0427***	 	-0.0460***	 	-0.0469***	 	-0.0226***	 	-0.0318***	 	-0.0315***	 	
 	-0,0066	 	-0,0063	 	-0,0066	 	-0,0043	 	-0,0065	 	-0,0066	 	
Innvandrer	 	 	-0.0488***	 	-0.0500***	 	-0.0520***	 	-0.0499***	 	-0.0402*	 	-0.0403*	 	
 	-0,0091	 	-0,009	 	-0,0094	 	-0,0078	 	-0,0145	 	-0,0144

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	101	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilk	nytning	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0335***	 	-0.0330***	 	-0.0360***	 	-0,0315	 	-0.0332*	 	
 	 	-0,007	 	-0,0069	 	-0,0063	 	-0,0157	 	-0,0155	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.1775***	 	-0.1726***	 	-0.1700***	 	-0.1863***	 	-0.1816***	 	
 	 	-0,006	 	-0,0059	 	-0,0057	 	-0,0112	 	-0,0113	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte 	dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
64	 570	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	
R2	 	0,0002	 	0,07	 	0,10	 	0,11	 	0,13	 	0,59	 	0,59	 	
Within	 R2	 	-- 	0,04	 	0,07	 	0,06	 	0,06	 	0,08	 	0,07	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
For utfall i 2019	 	
Tabell 	A.13	 	Regresjonstabell. 201	9. utvalg A	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.8229***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0053	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
-0,0011	 	0,0081	 	-0,006	 	-0,0013	 	-0,0062	 	-0,0084	 	-0,0069	 	
-0,0061	 	-0,0059	 	-0,0056	 	-0,0053	 	-0,0049	 	-0,0064	 	-0,0065	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0078***	 	-0.0074***	 	-0.0074***	 	-0.0078***	 	-0.0088***	 	-0.0088***	 	
 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0005	 	-0,0005	 	
Kjønn	 	 	-0.0333***	 	-0.0388***	 	-0.0390***	 	-0.0208***	 	-0.0251***	 	-0.0254***	 	
 	-0,0045	 	-0,0041	 	-0,004	 	-0,0031	 	-0,0047	 	-0,0048	 	
Innvandrer	 	 	-0.0746***	 	-0.0753***	 	-0.0772***	 	-0.0702***	 	-0.0518***	 	-0.0519***	 	
 	-0,0088	 	-0,0087	 	-0,0087	 	-0,0074	 	-0,0086	 	-0,0086	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0602***	 	-0.0587***	 	-0.0563***	 	-0.0544***	 	-0.0549***	 	
 	 	-0,0073	 	-0,0072	 	-0,0068	 	-0,0102	 	-0,01	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2290***	 	-0.2199***	 	-0.2161***	 	-0.2229***	 	-0.2216***	 	
 	 	-0,0054	 	-0,0054	 	-0,0054	 	-0,0086	 	-0,0086	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte 	dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	102	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
207	 526	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	
R2	 	3,83E	-07	 	0,08	 	0,12	 	0,13	 	0,14	 	0,45	 	0,45	 	
Within	 R2	 	-- 	0,06	 	0,10	 	0,08	 	0,08	 	0,09	 	0,09	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	A.14	 	Regresjonstabell. 201	9. utvalg B	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.8252***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0053	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
-0,0052	 	0,001	 	-0,0118	 	-0,007	 	-0,0121	 	-0,0143	 	-0,0137	 	
-0,009	 	-0,0083	 	-0,0082	 	-0,0079	 	-0,0077	 	-0,0094	 	-0,0096	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0077***	 	-0.0073***	 	-0.0073***	 	-0.0078***	 	-0.0087***	 	-0.0087***	 	
 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0003	 	-0,0004	 	-0,0005	 	-0,0005	 	
Kjønn	 	 	-0.0328***	 	-0.0382***	 	-0.0385***	 	-0.0209***	 	-0.0256***	 	-0.0257***	 	
 	-0,0045	 	-0,004	 	-0,0039	 	-0,0029	 	-0,0044	 	-0,0045	 	
Innvandrer	 	 	-0.0772***	 	-0.0775***	 	-0.0795***	 	-0.0724***	 	-0.0546***	 	-0.0547***	 	
 	-0,0087	 	-0,0087	 	-0,0086	 	-0,0073	 	-0,0084	 	-0,0084	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0598***	 	-0.0583***	 	-0.0559***	 	-0.0531***	 	-0.0533***	 	
 	 	-0,0075	 	-0,0075	 	-0,007	 	-0,0102	 	-0,01	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2255***	 	-0.2159***	 	-0.2121***	 	-0.2184***	 	-0.2176***	 	
 	 	-0,0053	 	-0,0052	 	-0,0052	 	-0,0082	 	-0,0082	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
196	 626	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	
R2	 	3,97E	-06	 	0,08	 	0,12	 	0,13	 	0,14	 	0,45	 	0,45	 	
Within	 R2	 	-- 	0,06	 	0,10	 	0,08	 	0,08	 	0,09	 	0,09	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	103	 	
 
 
Tabell 	A.15	 	Regresjonstabell. 201	9. utvalg C	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilk	nytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.8044***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0067	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0,005	 	0,0055	 	-0,0086	 	-0,0036	 	-0,0104	 	-0,0055	 	-0,0061	 	
-0,0122	 	-0,011	 	-0,0113	 	-0,0106	 	-0,0103	 	-0,0188	 	-0,0187	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0085***	 	-0.0081***	 	-0.0081***	 	-0.0086***	 	-0.0099***	 	-0.0099***	 	
 	-0,0003	 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0007	 	-0,0007	 	
Kjønn	 	 	-0.0397***	 	-0.0436***	 	-0.0443***	 	-0.0229***	 	-0.0286**	 	-0.0281**	 	
 	-0,0058	 	-0,0055	 	-0,0057	 	-0,0049	 	-0,008	 	-0,0082	 	
Innvandrer	 	 	-0.0590***	 	-0.0601***	 	-0.0619***	 	-0.0590***	 	-0.0472**	 	-0.0472**	 	
 	-0,0107	 	-0,0106	 	-0,0109	 	-0,0096	 	-0,0156	 	-0,0154	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0467***	 	-0.0466***	 	-0.0496***	 	-0.0390*	 	-0.0400*	 	
 	 	-0,0099	 	-0,0098	 	-0,009	 	-0,0167	 	-0,0158	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.1735***	 	-0.1666***	 	-0.1638***	 	-0.1861***	 	-0.1824***	 	
 	 	-0,0054	 	-0,0054	 	-0,0053	 	-0,0091	 	-0,0088	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte 	dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
64	 570	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	
R2	 	5,42E	-06	 	0,08	 	0,11	 	0,12	 	0,14	 	0,59	 	0,59	 	
Within	 R2	 	-- 	0,06	 	0,09	 	0,08	 	0,08	 	0,09	 	0,09	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
For utfall i 2020	 	
Tabell 	A.16	 	Regresjonstabell. 20	20	. utvalg A	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.7926***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0059	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
-0,0112	 	0,0012	 	-0,0123	 	-0,0068	 	-0.0117*	 	-0,0161	 	-0,0136	 	
-0,0065	 	-0,0062	 	-0,006	 	-0,0059	 	-0,0055	 	-0,0077	 	-0,0079

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	104	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0097***	 	-0.0093***	 	-0.0094***	 	-0.0099***	 	-0.0109***	 	-0.0108***	 	
 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0006	 	-0,0006	 	
Kjønn	 	 	-0.0323***	 	-0.0377***	 	-0.0373***	 	-0.0185***	 	-0.0224***	 	-0.0228***	 	
 	-0,0045	 	-0,0041	 	-0,0041	 	-0,0031	 	-0,0048	 	-0,0049	 	
Innvandrer	 	 	-0.0813***	 	-0.0819***	 	-0.0837***	 	-0.0755***	 	-0.0548***	 	-0.0549***	 	
 	-0,0095	 	-0,0095	 	-0,0095	 	-0,0082	 	-0,0091	 	-0,0091	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0613***	 	-0.0598***	 	-0.0570***	 	-0.0568***	 	-0.0578***	 	
 	 	-0,0074	 	-0,0073	 	-0,0068	 	-0,0093	 	-0,0092	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2184***	 	-0.2085***	 	-0.2044***	 	-0.2138***	 	-0.2112***	 	
 	 	-0,0055	 	-0,0054	 	-0,0053	 	-0,0079	 	-0,0078	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte 	dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
207	 526	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	
R2	 	3,83E	-05	 	0,10	 	0,13	 	0,14	 	0,15	 	0,45	 	0,45	 	
Within	 R2	 	-- 	0,08	 	0,11	 	0,10	 	0,10	 	0,10	 	0,10	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Tabell 	A.17	 	Regresjonstabell. 20	20	. utvalg B	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.7947***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0059	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
-0,0063	 	0,0003	 	-0,0119	 	-0,0066	 	-0,0115	 	-0,0153	 	-0,014	 	
-0,0088	 	-0,0083	 	-0,0085	 	-0,0082	 	-0,0078	 	-0,0104	 	-0,0108	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0096***	 	-0.0093***	 	-0.0093***	 	-0.0098***	 	-0.0108***	 	-0.0108***	 	
 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0006	 	-0,0006	 	
Kjønn	 	 	-0.0319***	 	-0.0373***	 	-0.0370***	 	-0.0187***	 	-0.0228***	 	-0.0231***	 	
 	-0,0045	 	-0,0041	 	-0,004	 	-0,003	 	-0,0049	 	-0,005	 	
Innvandrer	 	 	-0.0838***	 	-0.0840***	 	-0.0859***	 	-0.0774***	 	-0.0573***	 	-0.0575***	 	
 	-0,0095	 	-0,0095	 	-0,0094	 	-0,0081	 	-0,0091	 	-0,0092	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0616***	 	-0.0602***	 	-0.0574***	 	-0.0564***	 	-0.0572***	 	
 	 	-0,0074	 	-0,0073	 	-0,0068	 	-0,0087	 	-0,0086	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.2152***	 	-0.2050***	 	-0.2008***	 	-0.2096***	 	-0.2072***	 	
 	 	-0,0052	 	-0,0051	 	-0,005	 	-0,0073	 	-0,0072	 	
Faste effekter

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	105	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE	 og 
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
196	 626	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	196	 624	 	
R2	 	5,11E	-06	 	0,10	 	0,13	 	0,14	 	0,15	 	0,46	 	0,46	 	
Within	 R2	 	-- 	0,08	 	0,11	 	0,09	 	0,10	 	0,10	 	0,10	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Tabell 	A.18	 	Regresjonstabell. 20	20	. utvalg C	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	M7	 	
Konstant	 	0.7703***	 	 	 	 	 	 	 	
-0,0073	 	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0,0016	 	0,002	 	-0,0118	 	-0,0065	 	-0,0131	 	-0,0077	 	-0,0083	 	
-0,0137	 	-0,0127	 	-0,0133	 	-0,0126	 	-0,012	 	-0,02	 	-0,0201	 	
Alder i 2015	 	 	-0.0106***	 	-0.0102***	 	-0.0103***	 	-0.0108***	 	-0.0122***	 	-0.0122***	 	
 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0004	 	-0,0005	 	-0,0008	 	-0,0008	 	
Kjønn	 	 	-0.0396***	 	-0.0434***	 	-0.0451***	 	-0.0228***	 	-0.0287**	 	-0.0279**	 	
 	-0,006	 	-0,0057	 	-0,006	 	-0,0056	 	-0,0096	 	-0,0096	 	
Innvandrer	 	 	-0.0602***	 	-0.0612***	 	-0.0631***	 	-0.0597***	 	-0.0442**	 	-0.0444**	 	
 	-0,0112	 	-0,0112	 	-0,0112	 	-0,0097	 	-0,0152	 	-0,0151	 	
Deltid i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.0478***	 	-0.0474***	 	-0.0512***	 	-0,0325	 	-0.0345*	 	
 	 	-0,0106	 	-0,0105	 	-0,0105	 	-0,0164	 	-0,0155	 	
Trygd i 14 
el. 15	 	
 	 	-0.1689***	 	-0.1616***	 	-0.1590***	 	-0.1866***	 	-0.1807***	 	
 	 	-0,0059	 	-0,0057	 	-0,0055	 	-0,0088	 	-0,0085	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2013	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standarfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
64	 570	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	64	 568	 	
R2	 	4,87E	-07	 	0,10	 	0,12	 	0,14	 	0,16	 	0,60	 	0,60

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	106	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
Within	 R2	 	-- 	0,09	 	0,11	 	0,09	 	0,09	 	0,11	 	0,10	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata	 fra NAV	 	
Placebotest 	- arbeidsdeltakelse i 2013	 	
Tabell 	A.19	 	Regresjonstabell. 201	3. utvalg A	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilknytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	
Konstant	 	0.9852***	 	 	 	 	 	 	
-0,0012	 	 	 	 	 	 	
Refusjon 
2015	 	
0.0097***	 	0.0078***	 	0.0069***	 	0.0066***	 	0.0050***	 	0,0024	 	
-0,0012	 	-0,0012	 	-0,0012	 	-0,0012	 	-0,001	 	-0,0013	 	
Alder i 2015	 	 	0.0007***	 	0.0008***	 	0.0008***	 	0.0006***	 	0.0006***	 	
 	-4,34E	-05 	-4,36E	-05 	-4,22E	-05 	-3,48E	-05 	-4,95E	-05 	
Kjønn	 	 	-0.0064***	 	-0.0069***	 	-0.0065***	 	-0.0036**	 	-0,0016	 	
 	-0,0012	 	-0,0012	 	-0,0012	 	-0,0011	 	-0,0015	 	
Innvandrer	 	 	-0.0127***	 	-0.0128***	 	-0.0126***	 	-0.0099***	 	-0.0046***	 	
 	-0,0023	 	-0,0023	 	-0,0023	 	-0,0017	 	-0,0012	 	
Deltid i 14 el. 
15	 	
 	 	-0.0063**	 	-0.0061*	 	-0,0033	 	-0,0041	 	
 	 	-0,0022	 	-0,0022	 	-0,0019	 	-0,0027	 	
Trygd i 	14 el. 	
15	 	
 	 	-0.0140***	 	-0.0140***	 	-0.0125***	 	-0.0107***	 	
 	 	-0,0016	 	-0,0016	 	-0,0015	 	-0,0019	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standar	dfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
207	 526	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	207	 524	 	
R2	 	0,00	03	 	0,0	09	 	0,01 	0,01 	0,03 	0,54	 	
Within	 R2	 	-- 	0,0	08	 	0,0	09 	0,0	08 	0,0	05	 	0,0	04 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Tabell 	A.20	 	Regresjonstabell. 201	3. utvalg B	 	
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilkn	ytning	 	
 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	M6	 	
Konstant	 	0.9850***	 	 	 	 	 	 	
-0,0012	 	 	 	 	 	 	
0.0075**	 	0.0065**	 	0.0057*	 	0.0056*	 	0,0041	 	0,0017

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	107	 	
 
Avhengig variabel:	 	Arbeidstilkn	ytning	 	
Refusjon 
2015	 	
-0,0021	 	-0,0021	 	-0,0022	 	-0,0022	 	-0,002	 	-0,0016	 	
Alder i 2015	 	 	0.0008***	 	0.0008***	 	0.0008***	 	0.0006***	 	0.0006***	 	
 	-4,44E	-05 	-4,43E	-05 	-4,34E	-05 	-3,55E	-05 	5,00E	-05 	
Kjønn	 	 	-0.0066***	 	-0.0071***	 	-0.0067***	 	-0.0037**	 	-0,0019	 	
 	-0,0013	 	-0,0013	 	-0,0013	 	-0,0012	 	-0,0016	 	
Innvandrer	 	 	-0.0132***	 	-0.0132***	 	-0.0130***	 	-0.0101***	 	-0.0048***	 	
 	-0,0023	 	-0,0023	 	-0,0023	 	-0,0018	 	-0,0011	 	
Deltid i 14 el. 
15	 	
 	 	-0.0069**	 	-0.0067**	 	-0,0039	 	-0,0047	 	
 	 	-0,0022	 	-0,0023	 	-0,0019	 	-0,003	 	
Trygd i 14 el. 
15	 	
 	 	-0.0144***	 	-0.0144***	 	-0.0128***	 	-0.0107***	 	
 	 	-0,0016	 	-0,0016	 	-0,0015	 	-0,002	 	
Faste effekter	 	 	 	 	 	 	
Fylke	 	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Tapte dagsverk i 2014	 	JA 	JA 	JA 	JA 	JA 	
Diagnose	 	 	 	 	JA 	JA 	JA 	
NACE	 	 	 	 	 	JA 	JA 	
Bedrift	 	 	 	 	 	 	JA 	
Grupperte 
standar	dfeil:	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
NACE og 	
fylke	 	
Observasjo-
ner	 	
196 626	 	196 624	 	196 624	 	196 624	 	196 	624	 	196 624	 	
R2	 	8,17E	-05	 	0,00	9 	0,01	 	0,015	 	0,0	3 	0,55	 	
Within	 R2	 	-- 	0,00	8 	0,009	 	0,008	 	0,00	5 	0,004	 	
Signifikansnivå: < «***» < 0.001 < «**» < 0.01 < «*» < 0.05 < «.» < 0.1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV

Syk, men skjermet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/32	 	108	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista 	Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no