Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Report 2018/2

Henrik Lindhjem, Ståle Navrud, Kristin Magnussen, Nina Bruvik Westberg, Ingeborg Rasmussen, Frank Hanssen og Jiska van Diik

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Power and energy Environment
Year	2018
Report Number	2
Author(s)	Henrik Lindhjem Ståle Navrud Kristin Magnussen Nina Bruvik Westberg Ingeborg Rasmussen Frank Hanssen Jiska van Diik
Download	file_download (3.4 MB)
Read in browser	PDF

Vista Analyse Rapport 2018/02	 | For Statnett

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i
samfunnsøkonomiske analyser

Henrik Lindhjem, Ståle Navrud, Kristin Magnussen, Ni	na Bruvik Westberg, Ingeborg
Rasmussen, Frank Hanssen og Jiska van Dijk

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i
samfunnsøkonomiske analyser
Rapportnummer	 	2018/02
ISBN	 	978	-82	-8126	-355	-0
Forfattere	 	Henrik Lindhjem, Ståle 	Navrud, Kristin Magnussen, Nina Bruvik
Westberg, Ingeborg Rasmussen, Frank Hanssen og Jiska van Dijk
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen og	 Henrik Linhjem
Oppdragsleder	 	Ingeborg Rasmussen
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik
Bilde	 	Hol	-Oslolinja på Krogskogen, Sissel Riibe, NVE.	1
Oppdragsgiver	 	Statnett
Dato for
ferdigstilling
24. januar 2018
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkk	elord	 	Samfunnsøkonomisk analyse. økosystemtjenester, energi, miljø,
kraft, strømnett

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning,
evaluering og rådgivning. Vi utføre	r oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentv	irksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

1 Linjen er av NVE vurdert som av nasjonal kulturhistorisk interesse. 	https://www.nve.no/vann	-vassdrag	-og-
miljo/kulturminner/kraftledninger/

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	3

Foror	d
Dette arbeidet er en videreføring (opsjon) til F	oU-prosjektet «Prissetting av lo	kale miljøvirkninger i
samfunnsøkonomiske analyser» fra 2016. Hensikten med videreføringen er å utvikle og demonstrere en
metodikk som er bedre i stand til å vurdere og inkludere effekter av Statnetts tiltak på lokalmiljøet i
samfunnsøkonomiske analyser. D	ette gjøres ved å bruke et rammeverk for 	analyser av 	økosystemtjenester,
som er egnet til å koble miljøvirkninger med velferdseffekter for mennesker, om mulig verdsatt i kroner. Vi ser
i tillegg også på miljøvirkninger i mer naturpregede områder, sammenlig	net med den første fasen som så på
virkninger i bebygde områder i Sør	-Rogaland.
Arbeidet med opsjonen har vært ledet av Henrik Lindhjem fram til 1. februar 2017. Etter hans overgang til
Menon Economics, har samarbeidet med Vista 	Analyse 	fortsatt, mens Inge	borg Rasmussen tok over som
prosjektleder fra Vista sin side. Henrik har ledet Menons team. Frank Hanssen og Jiska van Dijk (Norsk institutt
for naturforskning) har skrevet vedlegg 3 og ellers bidratt med forslag til GIS	-analyser/kilder og litteratur.
Ko	ntaktpersoner hos Statnett for oppdraget har vært Rolf Korneliussen og Lars Peter Myklebust. I tillegg til
bidrag fra Statnett har det sittet representanter fra Miljødirektoratet, Statens Vegvesen, Kystverket og NVE i
en referansegruppe for prosjektet. Vi 	takker alle for bidrag.

Oslo 	24	.januar 2018

Ingeborg Rasmussen	 	 	 	 	 	 	 	 	Henrik Lindhjem
Prosjektleder	 	 	 	 	 	 	 	 	 	Prosjektleder
Vista Analyse AS 	 	 	 	Menon Economics

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	5

Innho	ld
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 9
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 15
1.1	 	Formål	 	16
1.2	 	Oversikt over rapporten	 	17
2 	Tiltak i strømnettet og på	virkning på økosystemtjenester	 ................................	...............................	 18
2.1	 	Aktuelle miljøvirkninger av nett	-tiltak	 	18
2.2	 	Fra miljøvirkninger til økosystemtjenester	 	20
3 	Kvantifisering og verdsetting av økosystemtjenester	................................	................................	.......	 24
3.1	 	Innledning	 	24
3.2	 	Metoder for å kvantifisere og kartlegge økosystemtjenester	 	25
3.3	 	Verdsettingsmetoder for økosystemtjenester	 	25
3.4	 	Verdsettingsstudier for forsynende og regulerende tjenester	 	32
3.5	 	Verdsettingsstudier for opplevelses	- og kunnskapstjenester	 	32
4 	Metode for vurdering og verdsetting av effekter på økosystemtjenester av nett	-tiltak	 .................	 42
4.1	 	Verdivurdering foreslås i fire steg	 	42
4.2 	Steg 1: GIS	-baserte arealanalyser som utgangspunkt	 	44
4.3	 	Steg 2: Grovsiling av effekter på økosystemtjenester	 	44
4.4	 	Steg 3: V	idere siling av aktuelle økosystemtjenester	 	45
4.5	 	Steg 4: Videre vurdering og verdsetting av effekter på økosystemtjenester	 	49
5 	Anvendelse av metodikk for KVU Haugalandet	 ................................	................................	................	 52
5.1	 	Bakgrunn om konseptene i den originale KVU	-en	 	52
5.2	 	Traséalternativer for tilpa	sset case for å illustrere bruk av metodikk	 	53
5.3	 	Steg 1: GIS	-baserte arealanalyser som utgangspunkt	 	54
5.4	 	Steg 1: Berørte miljø	temaer	 	62
5.5	 	Steg 2: Grovsiling av effekter på økosystemtjenester	 	73
5.6	 	Steg 3: Videre siling av aktuelle økosystemtjenester	 	73
5.7	 	Steg 4: Videre vurdering og verdsetting av effekter på økosystemtjenester	 	75
6 	Konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	.....	 81
Vedlegg 1: Eksempler på behandling av miljøvirkninger	................................	................................	..........	 85
Vedlegg 2: Økosystemtjenester som kan påvirkes av Statnetts tiltak	 ................................	.....................	 87
Vedlegg 3: Metoder for kartlegging av økosystemtjenester	 ................................	................................	....	 92
Vedlegg 4: Vurdering og steg i verdioverføring	 ................................	................................	........................	 96
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	..............	 103
Figurer
Figur 2.1 	 	Sammenheng mellom økosystem, funksjoner økosystemene har, hvilke tjenester
økosystemene forsyner oss med og hvilken verdi 	tjenestene har for folks velferd.	 21
Figur 2.2	 	 Inndeling av økosystemtjenester i henhold til NOU (2013).	 ................................	... 22

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	6

Figur 3.1	 	Effekt	-kjed	e-tilnærming for tiltak i strømnettet	 ................................	......................	 24
Figur 3.2	 	Total samfunnsøkonomisk verdi består av ulike former for bruks	- og ikke	-
bruksverdier	................................	................................	................................	.............	 26
Figur 3.3	 	Ulike verdsettingsmetoder, og sammenheng mellom hvilken del av total
samfunnsøkonomisk verdi de kan fange opp og hvilken sikkerhet de gir i anslagene.
 ................................	................................	................................	................................	. 29
Figur 3.4	 	Antall est	imater (på x	-aksen) fra verdsettingsstudier av rekreasjonsverdi per
aktivitetsdag for ulike friluftslivsaktiviteter, fra en nord	-amerikansk database	 .......	 33
Figur 3.5	 	Gjennomsnittlig rekreasjonsverd	i (konsumentoverskudd) (2016	-US $) per
aktivitetsdag for ulike friluftslivsaktiviteter1 fra nord	-amerikansk database	 ...........	 34
Figur 3.6	 	Prosentvis reduksjon i boligpris (%) og avstand til kraftlinje 	(meter i luftlinje) (Kilde:
Vista Analyse 2016a)	 ................................	................................	................................	 37
Figur 3.7	 	Fordeling (i prosent) av anslag på effekten (i prosent) av kraftledninger på boligpriser
fra internasjonal litteratur	 ................................	................................	.......................	 38
Figur 4.1 	 	Metodiske steg for vurdering og verdsetting av effekter av tiltak på
økosystemtjenester	 ................................	................................	................................	. 43
Figur 5.1	 	Eksisterende og nye traséalt	ernativ i topografisk kart	 ................................	.............	 55
Figur 5.2	 	Berørte kommuner for eksisterende trasé og nye traséalterativer	 .........................	 56
Figur 5.3	 	Kart over typ	e arealressurser (AR5). Merk at «Ikke kartlagt areal» er definert som
"Ikke kartlagte områder er areal som har ukjent beskaffenhet" jfr. AR5
dokumentasjonen (Bjørkelo m.fl. 2014).	 ................................	................................	. 57
Figur 5.4	 	Arealfordeling (AR5) innenfor en buffersone på 500 meter på hver side av traséen
 ................................	................................	................................	................................	. 59
Figur 5.5	 	Type skog innenfor en buffersone på 500 meter på hver side av traséen	 ...............	 59
Figur 5.6	 	Skogbonitet i skogsområder innenfor en buffersone på 500 meter på hver side av
traséen	 ................................	................................	................................	.....................	 60
Figur 5.7	 	Kart over type arealressurser (AR5), bygninger	 (FKB) og en buffersone på 500 meter
 ................................	................................	................................	................................	. 61
Figur 5.8	 	Antall bygninger innenfor en buffersone på hhv. 500 og 1000 meter på hver side av
traséen	 ................................	................................	................................	.....................	 61
Figur 5.9	 	Antall og type boligbygg innenfor en buffersone på 500 og 1000 meter på hver side
av traséen	 ................................	................................	................................	................	 62
Figur 5.10	 	Kart over miljøtemaer og en buffersone på 1000 meter	 ................................	.........	 63
Figur 5.11	 	Prosentandel av arealet innenfor en buffersone på 500 meter som overlapper med
et miljøtema	 ................................	................................	................................	............	 65
Figur 5.12	 	Prosentandel av area	l med viktige naturtyper innenfor 500 meter buffersone fordelt
på naturtyper	 ................................	................................	................................	...........	 67
Figur 5.13	 	Kart over miljøtemaer og eksisterende luftledninger	 ................................	..............	 69
Figur 5.14	 	Kart over DNT hytter og stier	 ................................	................................	...................	 70
Figur 5.15	 	Antall km med sti innenfor buffersonen	 ................................	................................	.. 70
Figur 5.16	 	Kultur	minner innenfor en buffersone på 500 og 1000 meter	 ................................	. 71
Tabeller
Tabell 2.1	 	Miljøvirkninger av nett	-tiltak, identifisert i henhold til Statens vegvesens håndbok
V712,	 Konsekvensutredning (KU) Nettplan for Stor	-Oslo, samfunnsøkonomisk
analyse av Nettplan Stor	-Oslo og CIGRE (2015).	 ................................	......................	 19
Tabell 3.1	 	Klassifisering av metoder for verdsetting av økosystemtjenester	 ...........................	 27
Tabell 3.2	 	Miljøvirkninger av tiltak i strømnettet, hvorvidt de inkluderer bruks	- og/eller ikke	-
bruksverdier, aktuelle viktigste verdsettingsmetoder og hvilke typer
økosystemtjeneste som ber	øres	 ................................	................................	..............	 31

Tiltak i strømnettet og påvirkning på øko	systemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	7

Tabell 3.3	 	Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) per år per husstand (1999	-kr) innen 1 km fra
luftledningen (gjennomsnitt for avstandssone 1 og 2), uttrykt som et intervall for
både C	V- og CE	-metodene; og total betalingsvillighet for berørte husstander (her
definert som < 1 km fra kraftlinja ved Abildsø (BV=Betalingsvillighet).	 ...................	 39
Tabell 4.1	 	Oppsummering av økosystemtjenest	er som vanligvis kan antas å bli påvirket av
Statnetts tiltak	 ................................	................................	................................	.........	 45
Tabell 5.1	 	Traséalternativer KVU Haugalandet	................................	................................	.........	 53
Tabell 5.2	 	 Areal	 (km	2) innenfor hver buffersone	 ................................	................................	.....	 54
Tabell 5.3	 	 Areal (km	2) innenfor buffersone på 500 meter fordelt på type arealressurser (AR5)
 ................................	................................	................................	................................	. 58
Tabell 5.4	 	 Overlapp i areal (km	2) med buffersonen rundt traséene og ulike miljøtemaer	 ......	 64
Tabell 5.5	 	Prosentandel av arealet innenfor buffersonene som overlapper med et miljøtema
 ................................	................................	................................	................................	. 64
Tabell 5.6 	 	Arter av nasjonal forvaltningsinteresse som vil kunne bli berørt (buffersone på 1000
meter)	 ................................	................................	................................	......................	 66
Tabell 5.7	 	Oppsummering 	– 500 me	ter buffersone	 ................................	................................	. 72
Tabell 5.8	 	Aktuelle ØT etter grovsilingen	 ................................	................................	.................	 73
Tabell 5.9	 	Tabellen som brukes for Trinn 3	 ................................	................................	..............	 74
Tabell 5.10	 	Samletabell for velferdskonsekvenser for alle aktuelle ØT	 ................................	......	 75
Tabell 5.11	 	Berørt befolkning, gjennomsnittlig antall rekreasjonsdager/person,	 	årlig
rekreasjonsverdi (kr) og reduksjonen (kr) i denne for alternativ 1, 2 og 3	 ...............	 77
Bokser
Boks 3.1 Total samfunnsøkonomisk verdi av miljøgoder (økosystemtjene	ster)	 ................................	.. 26

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	9

Sammendrag	 og konklusjoner
Rapporten presenterer en 	praktisk	 metodikk for å vurdere virkningene på økosystemtjenester (ØT) i
Statnetts samfunnsøkonomiske analyser av ulike tiltak. Vurderingen fores	lås foretatt i fire steg i en
screening	-prosess, hvor steg fire omfatter	 en detaljert vurdering og eventuell verdsetting i kroner av
de viktigste effektene av tiltaket. Metodikken åpner for at Statnett i større grad enn i dag kan
verdsette i kroner ikke	-prissatte effekter, noe som kan være viktig for å avgjøre om et tiltak er
samfunnsøkonomisk lønnsomt og	 gjør det	 lettere å kunne rangere alternative 	tiltak	. Ettersom dette
har vært et pilotarbeid 	kan metodikken forbedres og raffineres etter hvert som man får	 praktisk
erfaring med å bruke den.
Bakgrunn og motivasjon
Mange av Statnetts planlagte tiltak har miljøvirkninger knyttet til beslagleggelse eller frigjøring av
ulike typer arealer. I dag behandles disse virkningene som såkalte ikke	-prissatte virkni	nger i Statnetts
samfunnsøkonomiske analyser	, både på konseptvalgs	utredning (KVU)	-stadiet	 og på det stadiet hvor
konkrete løsningsvalg foreligger	. Slike ikke	-prissatte virkninger kan være avgjørende for om et tiltak
er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke	, og påvirke rangeringen av de ulike tiltakene. Derfor er
det viktig at avveiningen mellom prissatte og ikke	-prissatte effekter er transparent og basert på det
samme teoretiske grunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser. Det innebærer at det er
befolkninge	ns preferanser for ekspertenes anslag av ikke	-prissatte effekter som ligger til grunn; på
samme måte som markedspriser for prissatte effekter reflekter befolk	ningens preferanser og
dermed samfunnets velferd	.
Inndelingen i miljøvirkninger («miljøtemaer») og	 metoden for vurdering av ikke	-prissatte virkninger
som foreskrives i ulike veiledere for samfunnsøkonomiske analyser, fanger imidlertid ikke
nødvendigvis opp de relevante velferdseffektene for samfunnet. Statnett er derfor interessert i å
vurdere metoder 	som bedre kan inkludere velferdseffektene av slike miljøvirkninger i de
samfunnsøkonomiske analysene, for eksempel gjennom å prissette (verdsette i kroner) 	i flere av
virkningene enn i dag.
Økosystemtjenesterammeverket, som anbefalt blant annet i NOU (2013	) og nasjonal utredning om
økos	ystemtjenester (ØT) fra våtmark	, kan være nyttig i vurdering av relevante velferdseffekter av
miljøvirkningene, inkludert prissetting.
Formål
Formålet med rapporten er å utvikle en økosystemtjenestebasert metodikk som kan be	nyttes i
samfunnsøkonomiske analyser av Statnetts tiltak generelt. Metodikken skal beskrives og kunne
benyttes som en veiledning for gjennomføring av analyser og testes på en eller flere konkrete
eksempler.
Rapporten har følgende delmål:
1. Vurdere hvilke mil	jøvirkninger/ØT som kan bli påvirket av Statnetts tiltak med utgangspunkt i
gjeldende klassifiseringer av økosystemtjenester (ØT).

Tiltak 	i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	10

2. Videreutvikle aktuelle silings	-, vurderings	- og verdsettingsmetoder for de viktigste ØT som kan
bli påvirket.
3. Skissere bruk 	av aktuell(e) metode(r) på 1	-3 konkrete eksempler.
4. Skissere mulige neste metodiske steg for å fylle evt. hull i vurderings	- og/eller
verdsettingsgrunnlaget, for eksempel i form av egne verdsettingsstudier for norske forhold til
bruk i framtidige samfunnsøk	onomiske analyser.
Hva er økosystemtjenester?
Med ØT menes økosystemenes (naturens) direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd, også
beskrevet som «de goder og tjenester fra naturen som bidrar til menneskers velferd» (NOU 2013).
ØT omfatter både f	ysiske goder (som mat, vann, tømmer og fisk) og tjenester (som rekreasjon,
estetiske opplevelser og karbonlagring). ØT	-tilnærmingen innebærer at vi forsøker å vurdere
miljøpåvirkningens betydning for menneskelig velferd (nytteverdi). Dette velferdsperspekt	ivet er
sentralt i samfunnsøkonomiske analyser, og ØT	-tilnærmingen er derfor godt egnet til bruk i
samfunnsøkonomiske analyser. Samtidig må vi selvsagt ha kunnskap om hvordan økosystemet
påvirkes av et evt. utbyggings	- eller saneringsprosjekt for å kunne s	i noe meningsfylt om hvilke ØT
som påvirkes. Slik sett kan en konsekvensutredning være et nyttig, men ikke fullstendig dekkende,
grunnlag for kunnskap om hvilke endringer som kan gi velferdseffekter. ØT deles ofte inn i fire typer
tjenester, som vi bruker 	her (NOU 2013): støttende (som fotosyntese, primærproduksjon og
nærings	stoffkretsløp), 	regulerende (som 	klimagassregulering og erosjonsbeskyttelse	), forsynende
(som jordbruksprodukter og bioenergi), opplevelses	- og kunnskaps	tjenester (også kalt kulturell	e
tjenester; og omfatter rekreasjon, estetiske verdier og naturarv (inklusive ikke	-bruksverdier av
biologisk mangfold).
Økosystemtjenester som typisk påvirkes av Statnetts tiltak
Følgende ØT vil typisk bli påvirket i noen grad av Statnetts tiltak; og er d	ermed spesielt viktig å
vurdere:
• 	Forsynende tjenester	:
– 	Jordbruk
– 	Skogbruk
– 	Reindrift
• 	Kunnskaps	- og opplevelsestjenester (kulturelle tjenester):
– 	Rekreasjon og friluftsliv
– 	Estetiske verdier
– 	Naturarv (ikke	-bruksverdier av biologisk mangfold)
– 	Kulturarv og sted	sidentitet
• 	Regulerende tjenester
– 	Klimaregulering/karbonlagring (f.eks. ved skogrydding ved anlegg av kraftlinjer og beslag av
myrområder ved anlegg av transformatorstasjoner)	.
– 	Erosjonsbeskyttelse og vannstrømsregulering tas med i den grad det er aktuelt i 	det enkelte
tilfelle. Disse effektene er trolig av mindre betydning i mange tilfeller i praksis, og der de

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	11

kan være aktuelle kan avbøtende tiltak være påkrevet (som i så fall vil kunne in	ngå i
kostnaden 	ved investeringen).
Praktisk metode for vurdering og 	verdsetting av effekter på økosystemtjenester
Vi har lagt vekt på å komme fram til et opplegg som kan være praktisk anvendbart for å behandle
miljøvirkninger i form av ØT i Statnetts samfunnsøkonomiske analyser. Utvikling av denne
metodikken er et pilotarb	eid, og det finnes ingen ferdige oppskrifter vi har kunnet benytte. Dette må
derfor betraktes som et utgangspunkt som kan forbedres og raffineres etter hvert som man får
praktisk erfaring med å bruke metodikken. Dette innebærer også at vi her har måttet fo	renkle noe
(med tilhørende forutsetninger) både når det gjelder påvirkninger på ØT og økonomisk verdsetting.
Uansett gir metodikken et opplegg som kan brukes med dagens (lett) tilgjengelige kunnskap. Hvis
man ønsker, kan så kunnskapshull, for eksempel om v	erdier av økosystemtjenestepåvirkning, fylles
over tid slik at metodikken blir gradvis mer relevant for de avveiningene som skal gjøres i
samfunnsøkonomiske analyser.
Verdivurdering foreslås i fire steg
Det er ikke gitt at hvert tiltak i strømnettet som 	skal analyseres vil påvirke alle ØT i en grad som gjør
påvirkningen beslutningsrelevant. Vi foreslår derfor at vurderingen av miljøvirkninger gjøres i flere
steg (Figur	 S1).
Figur S1: Metodiske steg for vurdering og verdsetting av effekter av tiltak på ø	kosystemtjenester

Første steg er en kartlegging av de arealene (og relevant befolkning) som kan tenkes påvirket av
tiltaket. En skal vurdere de relevante investeringsalternativene mot situasjonen i nullalternativet
(referansealternativet, dvs. utviklinge	n uten investeringen(e)). Andre steg er en grovsiling av hvilke

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i sam	funnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	12

ØT som kan påvirkes av de(n) konkrete investering(ene). I tredje steg foretar man en videre siling og
vurdering av de ØT som kan tenkes å bli påvirket, og vurderer påvirkning på disse i fire d	eltrinn for å
komme fram til en mulig velferdskonsekvens for hver av dem. Mens Statens 	vegvesen 	(2014) i sin
vurdering av ikke	-prissatte effekter bruker begrepene «verdi», «omfang» og «konsekvens»,
oversettes dette i vår metodikk for samfunnsøkonomisk anal	yse til henholdsvis «viktighet» (eller
verdi), «påvirkningsgrad» og «velferdskonsekvens». I steg fire vurderes så om de ØT med sannsynlig
høyest velferdskonsekvens kan verdsettes i kroner, eller analyseres/konkretiseres ytterligere. Hvis
man følger stegene	 i Figur S1, kan man i noen tilfeller komme fram til verdsetting (i kroner) av
påvirkningen på de viktigste ØT, hvis det foreligger tilstrekkelig verdiinformasjon som kan overføres.
Vi forsøker innenfor hvert steg å skille mellom om analysen gjøres i en t	idlig fase i KVU	-prosessen
eller på det stadiet hvor konkrete løsningsvalg foreligger. I tidlig fase er det mindre konkret
informasjon om tiltaket og vanskeligere å gjøre detaljerte analyser og miljøvurderinger (og det er
ofte heller ikke hensikten). Samti	dig gjøres det beslutninger i tidlig fase som kan ha store
miljøkonsekvenser. Derfor er det viktig å gjøre grundig arbeid også i denne fasen der mange
prosjektalternativer vurderes.
Bruk av metoden for KVU Haugalandet
Dette caset 	viser 	at effekter på forsy	nende og regulerende økosystemtjenester er begrenset, mens
effektene synes potensielt store blant opplevelses	- og kunnskapstjenester. Av de sistnevnte
tjenestene som ble verdsatt ved hjelp av verdioverføring, er størrelsesorden av effektene størst for
natu	rarv (dvs. ikke	-bruksverdi av biodiversitet og villmarkslignende områder	, jfr. inngrepsfrie
naturområder i Norge (INON)). For kulturminner har vi verken anslag på effekten eller verdianslag
som kan overføres for å illustrere mulig størrelsesorden av kostna	den; men siden effektene synes
mer indirekte vil de sannsynligvis være mye lavere enn for effekter på naturarven. For friluftsliv er
hoved	utfordringen for verdsettingen manglende data 	om 	dagens aktivitet og effekten på denne av
prosjektet, 	men 	anslag	ene	 for rekreasjonsverdien av de ulike aktuelle aktivitetene	 er imidlertid også
usikre	. I dette caset synes effekten på friluftsliv å være liten, men den kan være betraktelig større i
områder med stor befolkningstetthet og få substitutter til de friluftslivsområ	dene som påvirkes.
Konklusjon og veien videre
Økosystemtjeneste	-metodikken som her er utviklet og testet har vist seg anvendbar for et utvalgt
Statnett	-prosjekt, men utfordringer er også identifisert. Disse er for det ene knyttet til behov for mer
informa	sjon om virkningene av tiltak på økosystemtjenestene og påvirket befolkning enn det som
typisk framkommer fra miljøkonsekvensvurderinger som gjøres i dag (både i tidlig	-fase og på
løsningsvalgstadiet). For det andre mangler det norske studier av folks pref	eranser for og
økonomiske verdsetting av å unngå negative virkninger av tiltak eller å oppnå positive virkninger (ved
sanering), som en kan overføre verdier fra. Virkninger som tradisjonelt behandles som ikke	-prissatte
kan være avgjørende både for om et pr	osjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke og for
rangering av prosjekter. Derfor må avveiningen mellom prissatte og ikke	-prissatte effekter være
transparent, og basert på det samme teoretiske grunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser.
Økosystemtjene	ste	-tilnærmingen tilbyr nettopp dette.
For å bøte på de utfordringene som er identifisert	, og gjøre ØT	-metodikken enda mer nyttig for
samfunnsøkonomiske analyser framover, burde Statnett aller helst ta en proaktiv rolle for bedre å

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	13

undersøke selv hvilke p	referanser og velferdsendringer folk har som følge av Statnetts ulike
investeringer. Dette vil gi et bedre grunnlag for avveininger og større legitimitet, troverdighet og
transparens i beslutninger som fattes. Andre etater med potensielt store miljøavtrykk	, som
samferdselsetatene (inkl. Kystverket), har allerede foretatt, eller er i gang med, studier for å
verdsette 	i kroner	 viktige miljø	- og andre virkninger som normalt behandles som ikke	-prissatte. Disse
studiene er typisk utformet slik at de vil kunne gi	 enhetspriser på virkningene som så kan benyttes
for de fleste av etatenes investeringer/tiltak g	eografisk fordelt og over tid.	 Denne framgangsmåten
er trolig å foretrekke framfor å videreføre dagens praksis med ikke	-prissatte virkninger.

Tiltak i strømnette	t og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	15

1	 	Innledning
Ma	nge av Statnetts planlagte tiltak i strømnettet har miljøvirkninger som i dag typisk behandles som
såkalte ikke	-prissatte virkninger i Statnetts samfunnsøkonomiske analyser. Tiltak inkluderer
etablering og fjerning av luftledninger, jordkabler og undervann	skabler og øvrige installasjoner (for
eksempel transformatorstasjoner) som er en del av nettanlegget. Slike ikke	-prissatte virkninger kan
være avgjørende for om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, og påvirke rangeringen
av ulike studerte ti	ltak. Derfor er det viktig at avveiningen mellom prissatte og ikke	-prissatte effekter
er transparent og basert på det samme teoretiske grunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser. Det
innebærer at det er befolkningens preferanser for ekspertenes anslag av i	kke	-prissatte effekter som
ligger til grunn; på samme måte som markedspriser for prissatte effekter reflekter befolkingens
preferanser og dermed samfunnets velferd.
Dagens inndeling i miljø	virkninger (eller «miljøtemaer») og metoden for vurdering av ikke	-prissatte
virkninger som foreskrives i ulike veiledere for samfunnsøkonomiske analyser fanger imidlertid ikke
nødvendigvis opp de relevante velferdseffektene for samfunnet. Statnett er derfor interessert i å
vurdere metoder som bedre kan inkludere veldfer	dseffektene av slike miljøvirkninger i de
samfunnsøkonomiske analysene, for eksempel gjennom å prissette flere av virkningene enn i dag.
Dermed vil vurderingene av miljøvirkninger komme over på en form som er basert på preferansene
til den befolkningen som	 påvirkes av tiltakene og ikke kun på eksperters vurderinger, som typisk er
tilfelle i dag. Vista Analyse (2016a) begynte dette FOU	-arbeidet for Statnett med bedre å inkludere
velferdseffektene, og vurderte spesielt hvordan miljøvirkninger i tettbebygde st	røk kan behandles
og verdsettes i kroner. Et eksempel fra sanering av en 20 km linje i Sør	-Rogaland demonstrerte
hvordan en kan beregne sannsynlige økninger i boligverdier og frigjøring av verdifullt av areal til
boliger.
Metodikken som ble utviklet og br	ukt for Sør	-Rogaland la vekt på tiltak i tettbebygde strøk, og tok
ikke i bruk det såkalte økosystemtjeneste (ØT)	2 - rammeverket for å klassifisere miljøvirkninger	3. Som
oppfølging av denne studien ønsket Statnett en vurdering av hvordan en økosystemtjenes	te-
metodikk kan benyttes for å vurdere velferdseffekter av miljøvirkninger av nett	-tiltak. Videre var det
ønskelig at denne metodikken kunne inkludere mer naturpregede områder utenfor tettbebygde
strøk.
Økosystemtjenesteutvalget (NOU 2013) har anbefalt nor	sk forvaltning å gå videre med å
operasjonalisere og anvende ØT	-rammeverket.	 Dette	 er utformet av økonomer i samarbeid med
naturvitere og er på mange måter et bedre utgangspunkt for å vurdere velferdseffekter, enn for
eksempel miljøtemaene som brukes i kon	sekvensutredninger.	 ØT	-rammeverket er i samsvar med
det teoretiske rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser siden det er effekter på samfunnets
velferd som vektlegges, og bør således legges til grunn i vurdering av ikke	-prissatte effekter på ØT i
samfun	nsøkonomiske analyser av investeringstiltak.

2 Med økosystemtjenester (ØT) menes økosystemenes (naturens) direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd, også
beskrevet som «de goder og tjenester fra nat	uren som bidrar til menneskers velferd» (NOU 2013). Økosystemtjenester
omfatter både fysiske goder (som mat, vann, tømmer og bær) og tjenester (som karbonlagring, rekreasjon og estetiske
opplevelser).
3 Siden det ikke var en del av mandatet, men vi nevner 	likevel temaet i rapporten

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	16

Mange etater vurderer for tiden 	hvordan ØT	-rammeverket kan implementeres i
samfunnsøkonomiske analyser basert på blant annet informasjonen de samler inn om de ulike
miljøtemaene i konsekvensutredninger (KU) og k	onseptvalgutredninger (KVU) (se for eksempel Vista
Analyse (2016b, c), Jernbaneverket (2016), TemaNord (2017) og Statens 	vegvesen (2017), for
eksempler). Den metodikken som er blitt utviklet og prøvd ut i disse rapportene tar utgangspunkt i å
vurdere (på u	like detaljeringsnivå) hvilke ØT som påvirkes av et investeringstiltak, og går videre med
å vurdere, og hvis mulig verdsette i kroner, de viktigste effektene på ulike ØT.
I dette oppfølgingsprosjektet tas det sikte på å overføre lærdommer fra disse tidlig	ere studiene og
lage et tilsvarende opplegg for Statnetts analyser basert på ØT	-tilnærmingen. Dette arbeidet er
imidlertid fortsatt i pilotfasen, og det må derfor også jobbes videre med det metodiske opplegget og
grunnlaget for evt. monetær verdsetting. De	t må testes i flere praktiske anvendelser for å samle
erfaringer for å tilpasse det til Statnetts behov.
1.1	 	Formål
Formålet med 	rapporten	 er å utvikle en økosystemtjenestebasert metodikk som kan benyttes i
samfunnsøkonomiske analyser (SØA) av Statnetts tilt	ak. Den overordnede hensikten er å gi et bedre
beslutningsgrunnlag for å avgjøre om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, og rangere
ulike tiltak (og alternative utforminger av et tiltak).	 Metodikken skal beskrives og kunne benyttes som
en ve	iledning for gjennomføring av analyser og testes på e	tt eller flere konkrete eksemp	el.
Rapporten har følgende delmål:
1. Vurdere, v	ed hjelp av	 en effektkjede	-tilnærming, hvilke miljøvirkninger/økosystemtjenester
som kan bli påvirket av Statnetts tiltak med u	tgangspunkt i listen over økosystemtjenester (i
CICES (2017)	4; NOU (2013) og annen relevant internasjonal litteratur).

2. Videreutvikle aktuelle silings	-, vurderings	- og verdsettingsmetoder for de viktigste
økosystemtjenestene som kan bli påvirket.

3. Skissere	 bruk av aktuell(e) metode(r) på 1	-3 konkrete eksempler.

4. Skissere mulige neste metodiske steg for å fylle evt. hull i vurderings	- og/eller
verdsettingsgrunnlaget, for eksempel i form av egne verdsettingsstudier for norske forhold
til bruk i framtidige sam	funnsøkonomiske analyser.
Det har i dette prosjektet ikke vært anledning til å gjøre grundige kartlegginger av hvordan
økosystemtjenester påvirkes av et nett	-tiltak eller gjennomføre nye verdsettingsstudier av
velferdseffekten på ulike ØT av slike tiltak. 	Dette er omfattende arbeid. Vi foreskriver et metodisk
rammeverk som ikke er mer detaljert og datakrevende enn den informasjonen man har tilgjengelig.
Rammeverket er imidlertid utformet slik at det kan utfylles med mer og bedre informasjon over tid
slik at	 det blir gradvis mer relevant for Statnetts behov for informasjon om samfunnsøkonomiske
avveininger.

4 EUs klassifiseringssystem, se 	https://cices.eu/

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomi	ske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	17

1.2	 	Oversikt over rapporten
Vi starter i kapittel 2 med å 	identifisere aktuelle miljøvirkninger av Statnetts tiltak og 	forklare hva
rammeverket for økosystemt	jenester er og hvorfor dette er et godt utgangspunkt for
samfunnsøkonomiske analyser. Vi vurderer så hvilke økosystemtjenester som typisk vil påvirkes av
Statnetts investeringer. I kapittel 3 går vi så igjennom metoder og relevant litteratur som beskriver
hvordan påvirkning på økosystemtjenester kan kvantifiseres og verdsettes i kroner som
velferdsvirkninger. Vi legger vekt på litteratur som kan være relevant for overføring av verdier til
effekter av Statnetts tiltak. Kapittel 4 baserer seg så på kapittel 2	 og 3, og presenterer en generell
metodikk for å vurdere påvirkning på økosystemtjenester av Statnetts tiltak i strømnettet.
I kapittel 5 demonstrerer vi metodikken anvendt på et konkret case; tidlig	-fase	-vurderinger for KVU
Haugalandet. Kapittel 6 konklu	derer og vurderer veien videre.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	18

2	 	Tiltak i strømnettet og påvirkning
på økosystemtjenester
I dette kapitlet beskriver vi først hvilke miljøvirkninger Statnetts tiltak kan gi	 jfr. oppsummeringen i
Vista Analyse (2016a). Deretter beskrives økosystemtjeneste (	ØT)	-rammeverket, hvordan det 	kan
anvendes for å vurdere velferdseffektene av disse miljøvirkningene, og hvilke ØT som påvirkes av
Statnetts tiltak.
2.1	 	Aktuelle miljøvirkninger av nett	-tiltak
Nett	-tiltak og miljøvirkninger
Med nett	-tiltak mener vi her tiltak i	 strømnettet. Det tenkes i hovedsak på tiltak som innebærer
etablering og fjerning av luftledninger, jordkabler og undervannskabler og øvrige installasjoner (for
eksempel transformatorstasjoner) som er en del av nettanlegg. Vi vil i rapporten legge hovedve	kt på
miljøvirkninger av luftledninger med tilhørende installasjoner. I Tabell 2.1 oppsummerer vi og utvider
tidligere gjennomgang av miljøvirkninger av nett	-tiltak (Vista Analyse 2016a), slik de er identifisert i
et utvalg ulike veiledere og prosjekter, n	emlig Statens vegvesens håndbok V712 	(Statens vegvesen
2014	; 2017	5), konsekvensutredning og samfunnsøkonomisk analyse av Nettplan Stor	-Oslo, og
CIGREs	6 rapport om verdsetting av miljøvirkninger av luftledninger (CIGRE 2015) (se Vedlegg 1 for
detaljer).
De 	miljøvirkningene som er vurdert i 	Tabell 2.1	, er i hovedsak de samme i alle analysene. 	Det gjelder
virkninger for landskap, friluftsliv, naturmangfold, kultur	minner og naturressurser. Vi ser imidlertid
at i de tilfellene der miljø	virkninger skal vurderes	 i et samfunnsøkonomisk perspektiv, blir inndelingen
av miljøvirkningene litt annerledes. Det har blant annet å gjøre med at konsekvensanalysene stopper
litt tidligere i vurderingene av virkninger (jf. Figur 2.1) med å klarlegge konsekvenser for arealbruk,
arter osv., og til dels at det er ekspertenes vurdering av disse virkningene som legges til grunn. Ved
gjennomføring av en samfunns	økonomisk analyse er det imidlertid folks opplevelse av beskrevne
endringer i arealbruk, påvirkning på natur	- og kulturmilj	ø osv., som skal vurderes og verdsettes (i
kroner eller på andre måter) for å anslå deres velferdstap eller 	-gevinst.

5 Dette bygger på høringsversjonen av V712. Endelig rapport er ikke publisert enda medio desember 2017.
6 Etablert i 1921, CIGRE (the Council on	 Large Electric Systems) er en organisasjon som jobber for samarbeid mellom
eksperter fra like land gjennom å dele kunnskap og koordinere innsats for å forbedre dagens og framtidige kraftsystemer.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	19

Tabell 	2.1 	Miljøvirkninger av nett	-tiltak, identifisert i henhold til Statens vegvesens
håndbok V712, Konsekvensutredning (KU) Nettplan for Stor	-Oslo,
samfunnsøkonomisk analyse av Nettplan Stor	-Oslo og CIGRE (2015).
Statens
vegvesen	 V712
(2014)
Statens vegvesen V712
(2017)
KU Nettplan
Stor	-Oslo
Samfunnsøkonomisk analyse
Nettplan Stor	-Oslo
CIG	RE
Landskaps	-
bilde
Landskapskarakter	 	Landskap	 	Visuelle virkninger
(landskap)
Landskap og visuelle
virkninger (som kan
påvirke opplevelse av
friluftsliv og kulturmiljø
mv.)
Natur	-
mangfold
Naturmangfold	 	Natur	-
mangfold
Naturmiljø (biologisk
mangfold)
Biodiv	ersitet
Nærmiljø og
friluftsliv
Friluftsliv/ by	- og
bygdeliv
Friluftsliv og
ferdsel
Nærmiljø, friluftsliv og
reiseliv

Kulturmiljø	 	Kulturarv	 	Kulturminner
og kulturmiljø
Kulturminner og 	-miljø
Natur	-ressurser	 	Naturressurser	 	 	Naturressurser	 	Virkninger fo	r landbruk
og skogbruk
 	 	 	Nærføringseffekter (kan
skyldes opplevde visuelle
virkninger, støy,
elektromagnetiske felt, mv.)
Nærføringseffekter
(for boliger)
 	 	 	Karbonopptak
 	 	 	Frigjorte tomter
 	 	 	 	Helse

Oppsummert, er følgende miljøvirkninger av 	nett	-tiltak viktige for velferds	vurderinger av relevans
for samfunnsøkonomisk analyse (jf. også Tabell 2.1):
• Påvirkning på landskap og visuelle virkninger (som kan ha betydning for opplevelse av friluftsliv,
kulturmiljø osv.)
• Påvirkning på naturmangfold
• Påvirkning på nærmiljø, friluftsliv/ferdsel og eventuelt reiseliv
• Påvirkning på kulturminner og 	-miljø
• Påvirkning på naturressurser (som jord	- og skogbruksressurser)
• Nærføringseffekter (som kan skyldes både visuelle virkninger, støy, elektromagnetiske felt 	og
bekymring for slike osv.)
• Frigjorte tomtearealer (som ikke i seg selv en miljøvirkning, men som kan være en ekstern effekt)
• (Påvirkning på helse	7)
Denne listen er ikke basert på en fullstendig gjennomgang av konsekvens	utredninger eller
samfunnsøkonomis	ke analyser av miljøvirkninger av nett	-tiltak, men vi vil anta at de viktigste
virkningene er fanget opp i listen over. Merk at det kan være utfordrende å skille kategoriene helt

7 Selv om det har vært mange studier av helseeffekter av st	råling fra høyspentledninger, er det lite empirisk dokumentasjon
av slike effekter innenfor anbefalt avstand (WHO, EU), jf. diskusjon i CIGRE (2015). Det kan likevel være en opplevd
bekymring for dette, som er reell, og som bør tas hensyn til som en velfer	dseffekt.

Tiltak i strømnettet og påvirkn	ing på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	20

fra hverandre for å unngå dobbelttelling av virkningene. Miljøvirkningene som	 er listet opp her er
foreløpig ikke koblet til ØT	-begrepet. Det kommer vi tilbake til i kapittel 2.3. nedenfor.
Ulike tiltak i ulike områder kan gi ulike miljøvirkninger
Vi har 	så langt beskrevet	 alle miljøtemaer som kan bli påvirket av nett	-tiltak. 	Sener	e i rapporten	 vil vi
fokusere på miljøtemaer som blir/kan bli berørt i 	ett spesifikt 	eksempe	l. Ul	ike konsepter for
etablering og fjerning av nettanlegg vil variere blant annet med hensyn til	 type tiltak, areal	- og
naturtypen	 inngrepet foregår i, graden av 	inngrep (herunder design og typer anlegg) og berørt
befolkning (det vil si størrelse på befolkningen som påvirkes av ulike konsepter	, trasévalg	, og i hvilken
grad den påvirkes), samt hvilke goder og tjenester (økosystemtjenester) 	som finnes der
naturinngre	pet skjer	. Inngrep kan medføre konsekvenser for både naturmangfold, landskapsbilde,
friluftsliv osv., som nevnt over. Hvilke aspekter som påvirkes, og i hvilken grad, kan variere.
Ved vurdering av de faktiske virkningene av et konkret nett	-tiltak, vil påv	irkningene være forskjellige
for luftledninger som går gjennom et areal eller om samme arealet benyttes til
transformatorstasjoner eller andre installasjoner som beslaglegger areal. Ledningsnettet berører
ofte lange strekninger, slik at tiltaket som skal v	urderes, kan berøre mange ulike naturtyper
(økosystemer/ arealkategorier) langs traséen.
Samfunnsøkonomisk analyse og konsekvensutredninger kan tilsi ulik tilnærming
Statens vegvesens håndbok V712 er utviklet både 	for 	å oppfylle kravene til en samfunns	øko	nomisk
analyse og kravene i konsekvensutredningsforskriften. Det har betydning for hvilke temaer som
inngår og hvordan disse utredes.	 Behandlingen av ikke	-prissatte temaer er basert på en tankegang
fra KU	-metodikk, som ikke er like godt egnet for samfunnsø	konomisk analyse. Til dette er en
økosystemtjeneste	-tilnærming bedre egnet fordi en da ser på hvordan økosystemene bidrar til
menneskenes velferd.
2.2	 	Fra miljøvirkninger til økosystemtjenester
Hva menes med økosystemtjenester?
Med økosystemtjenester menes øko	systemenes (naturens) direkte og indirekte bidrag til
menneskelig velferd, også beskrevet som «de goder og tjenester fra naturen som bidrar til
menneskers velferd».
Økosystemtjenester (ØT) omfatter både fysiske goder (som mat, vann, tømmer og fisk) og tje	nester
(som rekreasjon, estetiske opplevelser og karbonlagring). For en grundig innføring, viser vi til NOU
(2013).
Sammenheng mellom økosystem og økosystemtjenester
Figur 	2.1 (den såkalte «kaskademodellen») viser sammenhenge	n mellom økosystemenes biologi	ske
struktur og prosesser 	og de	 goder og tjenester som er viktige for folk (	altså 	økosystemtjenester).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	21

ØT	-tilnærming	en 	innebærer at vi forsøker å vurdere miljø	påvirkningens 	betydning	 for 	menneskelig
velferd (nytteverdi) i boksen lengst til høyre i 	Figur 	2.1. En konsekvens	-utredning vil vanligvis utrede
konsekvenser for de leddene som kommer lenger til venstre i figuren, og vil ofte si noe både om
påvirkning på biologisk struktur (for eksempel endret habitat for ulike dyr og planter)	, endringer i
økosystem	ets funksjon (	for eksempel	 endret avrenning som følge av hogst), og eventuelt for noen
tjenester (som reduserte muligheter for rekreasjon).
En 	ØT	-tilnærming innebærer at man er opptatt av å identifisere hvilke tjenester et område eller en
ressurs gir for 	folk, og som kan bli påvirket når det for eksempel bygges en kraftledning gjennom
området. Dette 	velferds	perspektivet 	er sentralt i	 samfunnsøkonomiske analyser, og 	ØT	-
tilnærmingen er derfor egnet til bruk i 	disse	 analyse	ne	. Samtidig 	må 	vi 	selvsagt 	ha kunns	kap om
hvordan økosystemet påvirkes	 av inngrepet for å kunne si 	noe meningsfylt om hvilke 	ØT	 som påvirkes
av et inngrep i form av for eksempel etablering eller fjerning av en kraftledning	. Slik sett kan en
konsekvensutredning være et nyttig	, men ikke fulls	tendig dekkende,	 grunnlag for kunnskap om
hvilke endringer som kan gi velferdseffekter	 (se også kapittel 3.2 og vedlegg 	3).
Det er viktig å 	ikke 	«dobbelt	telle» verdien av tjenester. For å unngå dette, forsøker vi 	i
samfunnsøkonomiske analyser 	å vurdere slu	ttproduktene (se Figur 	2.1) og kun regne med
mellomprodukter i den grad de bidrar til en slutt	-tjeneste eller 	-produkt som kan verdsettes. Hvis
ma	n vurderer biologisk mangfold som noe folk ønsker å bevare i seg selv, kan man inkludere dette
som en ikke	-bru	ksverdi (da normalt som del av opplevelses	- og kunnskapstjenester), 	i tillegg til den
grunnleggende funksjonen biologisk mangfold har for en rekke andre tjenester folk setter pris på.
Figur 	2.1 	Sammenheng me	llom økosystem, funksjoner økosystemene har, hvilke tjenester
økosystemene forsyner oss med og hvilken verdi tjenestene har for folks velferd.

Kilde: Tilpasset fra Kumar (2010).
 Økonomiske og
sosiale verdier
(noen ganger
markedsverdier)
Biologisk struktur
eller prosess
(for eksempel
skogshabitat eller netto
primærproduksjon)	Funksjon
(for eksempel langsom
avrenning, eller
biomasse) 	Tjeneste
(for eksempel
matproduksjon, eller
høstbare produkter)
Nytte (verdi)
(for eksempel
betalingsvillighet for
beskyttelse av skog eller
for mer skog, eller for
høstbare produkter)
Samlet belastning fra
ulike
kilder/politikkområder
Belastninger
Mellomprodukter
Sluttprodukter
Vedlikeholds	-og
restaureringskostnader

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	22

Kategorisering av økosystemtjenester
ØT kan 	deles inn på ulike måter. 	I NOU (2013) ble det gjort en vurdering av ulike inndelinger som
forelå på det tidspunktet, og man etablerte en klassifisering på norsk som er i tråd med
internasjonale klassifiseringer, men med noen små avvik (Figur 2.2). Siden denne er godt etablert i
norsk	 oppfølging og forskjellene mellom ulike klassifiseringer ikke er viktige for vårt formål her, vil vi
benytte inndelingen i NOU (2013) som utgangspunkt (se vedlegg 2 for diskusjon om ulike inndelinger):
• 	støttende (	også kalt	 grunnleggende livsprosesser)	, so	m fotosyntese, primærproduksjon
og næringsstoffkretsløp
• 	forsynende (	også kalt	 produserende)	, som fisk og bioenergi
• 	opplevelses	- og kunnskapstjenester (også kalt kulturelle tjenester)	, som rekreasjon,
estetiske verdier og naturarv (inklusive ikke	-bruksverd	ier av biologisk mangfold)
• 	regulerende	, som klimagassregulering og erosjonsbeskyttelse
Hver kategori inneholder flere tjenester. I figuren nedenfor har vi gjengitt oversikten over de fire
kategoriene og de respektive 	ØT	, slik de er presentert i NOU	 (2013)	.
Figur 	2.2 	 Inndeling av økosystemtjenester i henhold til NOU 	(2013	).

Kilde: NOU (2013)
Økosystemtjenester som 	blir påvirket av Statnetts tiltak
Vi gjør nå	 en systematisk gjennomgang av hvilke tjenester som 	kan bli påvirke	t av Statnetts tiltak,
dvs. der de ulike virkningene identifisert i kapittel 2.1 tolkes inn i et ØT	-rammeverk.	 Vi starter derfor
med å liste opp ulike typer 	ØT	 før vi går gjennom kategori for kategori, for å vurdere hvilke som kan
bli påvirk	et av ett eller flere 	nett	-tiltak. Denne gjennomgangen er gjengitt i vedlegg 2. Dette vil Norske økosystemtjenester
3

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	23

fungere som nyttig bakgrunn for den metodikken vi anbefaler for å vurdere
økosystemtjenestepåvirkning av konkrete tiltak i kapittel 4.
Basert på 	gjennomgangen 	i Vedl	egg 2 mener vi	 at 	følgende 	ØT typisk	 vil 	bli påvirket 	i noen grad av
Statnetts tiltak; og dermed bør vurderes og eventuelt	 prissettes i det utvalgte caset i kapittel 5:
• 	Forsynende tjenester (i den grad det ikke er utbetalt kompensasjon for effekter og derm	ed helt
eller delvis er inkludert i investeringskostnaden for nettiltaket):
– 	Jordbruk
– 	Skogbruk
– 	Reindrift
• 	Kunnskaps	- og opplevelsestjenester (kulturelle tjenester):
– 	Rekreasjon og friluftsliv
– 	Estetiske verdier
– 	Naturarv (ikke	-bruksverdier av biologisk mangfol	d)
– 	Kulturarv og stedsidentitet

• 	Regulerende tjenester
– 	Klimaregulering/	karbonlagring (f.eks	. ved skogrydding ved anlegg av kraftlinjer og 	beslag av
myrområder ved anlegg av transformator	-stasjoner)	.
– 	Erosjonsbeskyttelse og 	vannstrømsregulering tas med i den 	grad det er aktuelt i det enkelte
tilfelle. Disse effektene er trolig av mindre betydning i mange tilfeller i praksis, og der de
kan være aktuelle kan avbøtende tiltak være påkrevet (som i så fall vil kunne inngå i
kostnaden ved investeringen).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	24

3	 	Kvantifis	ering og verdsetting av
økosystemtjenester
3.1	 	Innle	dning
Velferdseffekten av miljøpåvirkningene av Statnetts tiltak kan anslås ut fra	 hvilke effekter tiltakene
har 	på arealbruk, hvordan disse effektene påvirker ulike ØT, og den samfunnsøkonomiske verdien av
endringene i strømmen av ØT. Dette kan gjøres ved hjelp av en effektkjede	-tilnærming («Impact
Pathway Approach»), som skissert i Figur 3.1. De verdsatte, eller på annen måte vurderte,
virkningene (helt til høyre i figuren) skal så inngå i den samfunnsøkono	miske analysen på lik linje med
andre virkninger av tiltaket.
Det er mange komplekse sammenhenger mellom de ulike trinnene/boksene i 	Figur	 3.1. Vi vil ikke gå
i detalj på disse sammenhengene i denne rapporten, men benytter effektkjede	-tilnærmingen som et
rammeverk for å systematisere informasjon. Vi bygger videre på dette rammeverket i den
metodikken som foreslås i kapittel 4.
Figur 	3.1 	Effekt	-kjede	-tilnærming for tiltak i strømnettet

Kilde: Bearbeidet fra At	kins og Metroeconomica (2013) og Vista Analyse (2016	a).
Den første delen er en naturvitenskapelig vurdering, mens den andre en økonomisk. Det er mange
metoder som er under utvikling for romlig eksplisitt kartlegging og kvantifisering av
økosystemtjenester 	(se kapittel 2 og vedlegg 3). Dette er et pågående forsknings	- og utviklingsarbeid,
blant annet i regi av EU. Det er ikke mulig i dette prosjektet å anvende slike mer avanserte metoder
i praktiske analyser for Statnett, i hvert fall ikke på kort sikt. Det 	er mer realistisk å benytte seg av
utvidelser av datainnsamling og arealkartlegging som uansett ofte gjennomføres som del av
miljøkonsekvensvurderinger på ulike stadier av KVU	-prosessen, og så gjøre en grovvurdering av
påvirkning på ØT (se kapittel 4).
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	somheten av
tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi) av fr	emtidige nytte	- og
kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien beregnes med 	utgangspunkt i valgt
analyseperiode og diskonteringsrente. 	Analyse	periode	n angir i denne sammenheng det antall år som

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosy	stemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	25

inkluderes i beregning av nå	verdien. 	Diskonteringsrenten er det årlige avkastningskravet til tiltaket.
Se nærmere diskusjon av dette i V	ista Analyse (2016a).
3.2	 	Metoder for å kvantifisere og kartlegge økosystemtjenester
Kartlegging og verdsetting av økosystemtjenester er grunnleggende både for å forstå hvordan
økosystemene bidrar til menneskelig velferd og hvordan samfunnet skal kunne utvikle	 en mer
bærekraftig forvaltning av naturressursene (Burkhard og Maes 2017).
Det pågår for tiden mye metodeutviklingen og utprøving av kartleggingsmetoder i
forskningsprosjekter eller i regi av ulike myndigheter, og metodene brukes ikke så ofte for å vurde	re
effekter av enkeltprosjekter, som Statnetts investeringer. Imidlertid, kan noen av metodene kanskje
snart være modne nok til å tas i bruk som del av miljøkonsekvensvurderinger, i hvert fall for større
investeringsprosjekter. Det er selvfølgelig også avh	engig av tilgjengelig kart	- og annen informasjon
som trengs for å bruke metodene.
Ambisjonen i dette prosjektet er lavere; i hovedsak å benytte seg av eksisterende GIS	-kartlegging og
informasjonsinnhenting som del av miljøkonsekvensvurderinger som uansett 	gjøres i forbindelse
med KVU	-prosessene til Statnett. Kanskje bør denne praksisen suppleres med noe mer informasjon
og tilrettelagt kartlegging slik at informasjonen er enda mer relevant også for den metodikken vi
anbefaler i denne rapporten. Det kommer vi	 tilbake til i kapittel 4	-6.
I vedlegg 3 oppsummerer vi noen av de viktigste metodiske utviklingstrekkene for fysisk kartlegging
av ØT.
3.3	 	Verdsettingsmetoder for økosystemtjenester
Total økonomisk verdi
Det er den 	total	e samfunnsøkonomiske 	verdi	en	 (Total 	Economic Value 	– TEV) 	av en marginal endring
i mengden eller kvaliteten av et miljøgode eller en økosystemtjeneste, 	bestå	ende	 av både bruks	- og
ikke	-bruksverdier 	(se 	Boks 3.1)	 vi ønsker å inkludere i en samfunnsøkonomisk analyse.
En annen måte å illustrere	 alle komponentene som inngår i total samfunnsøkonomisk verdi av en
endring i en økosystemtjeneste, er vist i 	Figur	 3.2. nedenfor. Figuren viser hvordan TEV kan deles i
bruks	- og ikke	-bruksverdier, og hvilke elementer disse igjen kan deles inn i.
Det er u	tviklet flere metoder for verdsetting av miljøgoder/	-effekter (og andre 	felles	goder og
tjenester) som ikke har markedspriser. Disse bygger på velferdsøkonomiens prinsipper	, som også er
grunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser (nytte	-kostnadsanalyser)	. Vi	 går ikke nærmere inn på
det teoretiske grunnlaget her, men slike beskrivelser finnes f.eks. i NOU 2013:10, eller
standardreferanser 	for verdsettingsmetoder 	som Champ m.fl. 	(20	17)	 og Freeman m.fl. 	(2014). Disse
metodene er i tråd med samfunnsøkonomisk 	anal	yse	metode som ligger til grunn for Statens
vegvesens håndbok V712	 (Statens 	vegvesen 2014; 2017)	 og myndighetenes 	generelle veileder og
retningslinjer 	for samfunnsøkonomiske analyser (DFØ 2014).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	26

Boks 	3.1 Total samfunnsøkonomisk verdi av miljøgoder (økosystemtjenester)
Total samfunnsøkonomisk verdi	 (Total Economic Value 	- TEV) består av følgende deler:
• 	Bruksverdi	: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet eller tjenesten.
Bruksverdien	 kan	 deles inn i henholdsvis 	direkte og	 indirekte bruksverdi og opsjonsverdi	8:
- 	Direkte bruksverdier	 vi får fra miljøgodet er for eksempel verdien av tømmer fra et
skogsområde, konsumptive rekreasjonstjenester som fritidsfiske og jakt, og ikke	-konsumptive
rekr	easjonstjenester som dyreobservasjon og 	-fotografering.
- 	Indirekte bruksverdi	 referer til nytte som er relatert til tjenester vi får fra at funksjonene til
naturressursene ivaretas slik som landskapsestetikk i form av landskap uberørt av tekniske
inngrep so	m kraftlinjer, og vil inkludere regulerende økosystemtjenester som
erosjonsbeskyttelse (som kan påvirkes av nettiltak).
- 	Opsjonsverdi 	brukes som betegnelse på den verdien et individ tillegger det å ha muligheten til
å kunne bruke et gode/tjeneste en gang i	 fremtiden.
• 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville bevare det for
seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for fremtidige generasjoner (	Bevarings	- eller arveverdi	).
Eksistensverdien referer til nytten som o	ppstår ut fra kunnskapen om at naturressursen er
beskyttet uten å bli brukt. Bevaringsverdier refererer til nytten som oppstår for et individ ut fra
kunnskapen om at fremtidige generasjoner kan ha glede av eksistensen av naturressursen.
Figur 	3.2 	Total samfunnsøkonomisk verdi består av ulike former for bruks	- og ikke	-
bruksverdier

8 En del litteratur definerer begrepet 	opsjonsverdi (option value)	. Det debatteres imidlertid hvorvidt opsjonsverdi eksisterer
som en separat komponent i TEV, og i en del litteratur benyttes heller betegnelsen 	opsjonspris (option price) 	som
bet	egnelse på et individs betalingsvillighet når det er usikkerhet knyttet til fremtidig tilbud (vet ikke hvor mye av et gode
som vil være tilgjengelig i fremtiden) eller fremtidig etterspørsel (individet vet ikke hvor mye av en økosystemtjeneste det
vil ette	rspørre selv) (Hanley og Barbier 2009). I noen inndelinger oppgis ikke opsjonsverdien som en egen kategori, men
antas inkludert i øvrige bruksverdier. Vi har inkludert opsjonsverdi her for å fremheve at muligheter for fremtidig bruk er
viktig. I praktisk v	erdsetting må man være varsom slik at man ikke dobbelteller fremtidige bruksmuligheter.	 Kvasi	-
opsjonsverdi	 er et annet begrep som kan sees som en korreksjonsfaktor til Total samfunnsøkonomisk verdi når man har
med 	irreversible inngrep 	å gjøre, for eksempel	 utryddelse av arter, eller endring av økosystemer utover det nivået der de
kan komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasi	-opsjonsverdien er verdien av 	ikke	 å gjennomføre irreversible tiltak for dermed
å kunne utnytte økt fremtidig informasjon.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	27

Primære verdsettingsmetoder for økosystemtjenester
Tabell 3.1	 gir en oversikt over metoder som kan brukes for å verdsette 	miljøgo	der	 og
økosystemtjenester	. Disse metodene er basert på at individuelle preferanser/nytte skal telle	9, og
måles ved deres betalingsvillighet, som også er det teoretiske grunnlaget for økonomisk velferdsteo	ri
og dets praktiske verktøy samfunnsøkonomisk analy	se. Metodene inndeles etter om de bygger på
avslørte preferanser (Revealed Preferences; RP) eller oppgitte	 (uttrykte)	 preferanser (Stated
Preferences; SP). 	 RP	-metoder bygger på folks faktiske adferd i markeder for private goder som har
sammenheng med milj	øgodet (f.eks. transportkostnader til rekreasjonsområder i
Transportkostnadsmetoden) eller private goder hvor miljøaspektet ligger innebygd i et privatgode
(som effekten av trafikkstøy på boligmarkedet i Hedonisk Prising/Eiendomsprismetoden). SP	-
metoder de	rimnot ber folk oppgi sin hypotetiske adferd i form av at de spørres om sin
betalingsvillighet gitt/betinget av at en nøye spesifisert miljøendring finner sted.
Tabell 	3.1 	Klassifisering av metoder for verdse	tting av økosystemtjenester
 	Indirekte	 	Direkte

Avslørte preferanser
(Revealed Preferences 	-RP)
Transportkostnadsmetoden
(Travel Cost Method 	- TCM)
Hedonisk prising
(Eiendomsprismetoden)
(Hedonic Price Method 	- HPM)
Kostnader ved forebyggende tiltak
(Avoidance Costs 	- AC)
Markedspriser
Kostnader
ved å erstatte
tapte tjenester
(Replacement Costs 	-RC)

Oppgitte preferanser
(Stated Preferences 	- SP)
Valgeksperimenter
(Choice Experiments 	- CE)
Betinget verdsetting
(Contingent Valuation 	– CV; også kalt
«betalingsvillighets	-undersøkelser»)
Kilde: NOU (2013	:10	).
Avslørte preferanser
Verdsettingsmetodene som bygger på avslørte preferanser	 utleder befolkningens verdsetting av et
miljøgode basert på deres faktiske adferd i markeder for goder som har sammenh	eng med
miljøgodet. Dette kan være markedet for transporttjenester hvor en ser på kostnadene ved å reise
til et rekreasjonsområde (f.eks. et 	skogs	- eller fjellområde	), som i Transportkostnads	-metoden. Det
kan også være markedet for omsetning av bolig	- 	elle	r hytte	eiendommer, som i
Eiendomsprismetoden. Her ligger miljøgod	et 	”innebyg	d” i prisen da markedsprisene for boliger og

9 Det finn	es også metoder som bygger på politikeres, interessegruppers eller ekspert	ers preferanser. Et eksempel på det
første er 	implisitt verdsetting	, hvor en prøver å utlede hvilken verdi miljøgoder og økosystemtjenester er tillagt av
politikerne ved å se på dere	s tidligere beslutninger; se Carlsen et al (1993) for en anvendelse på 	effekter på rekreasjon,
landskap, kulturminner etc av Samla Plan Vassdrag	 i Norge. Multikriterieanalyser bruker oftest interessegruppers
preferanser; se Bakken m.fl. (2013) for en anven	delse på 	energiområdet (her: 	vannkraftutbygging i Norge	). Delphi	-
metoden er et eksempel på en metode som bruker ekspertenes preferanser; se Strand m.fl. (2016) 	og Navrud & Strand
(2017) 	for en anvendelse som kombinerer denne metoden med betinget verdsettin	g for å finne verdien 	i ulike
verdensdeler 	av å redusere avskogingen i Amazonas regnskogen og bevare biodiversiteten der.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	28

hytter 	uttrykker husstandenes nytte av alle karakteristika ved boligen 	over boligen/hyttas leve	tid
(dvs. nåverdien)	, inklusive 	fravær a	v kraftlinjer som forstyrrer utsikten fra boligen. Om øvrige verdier
er uttrykt i årlige verdier må resultater fra eiendomsprismetoden omregnes til årlige verdier
(annuiteter) for å være direkte sammenlignbare.
Fordelen med disse metodene er at de bygger 	på 	faktisk	 adferd i et eksisterende marked, men
ulempen er at 	de bygger på et sett av strenge forutsetninger	. F	or eksempel 	forutsettes det 	at folk
har perfekt informasjon om alle aspekter ved boligen når de legger inn bud på den, at det eneste
motivet for 	å dra til et 	skogsområde	 er å drive rekreasjonsaktiviteten en er ute etter å verdsette, og
forutsetninger i de statistiske regresjonsanalysene som brukes i beregningene. Disse forutsetningene
er ofte ikke oppfylte, iallfall ikke helt ut, og det vil introdu	sere økt usikkerhet når befol	kningens
betalingsvillighet for endringer i ØT beregnes ved hjelp av	 statistisk	e regresjonsanalyse	r. For
skogbruk, jordbruk 	og annen næringsaktivitet som påvirkes	, kan en selvfølgelig bruke markedspriser
og beregne 	endringen 	i nettoinntekt for disse næringsaktivitetene som følge av	 tiltak i strømnettet.
Avslørte preferanser	 som Transportkostnadsmetoden beregner 	kun bruksverdi	 i form av
opplevelsesverdi/rekreasjonsverdi av fritidsaktiviteter, og verdien av 	dagens aktivitet	 (og	 ikke
endringer	 i rekreasjo	nsaktiviteten pga. f.eks. bygging eller fjerning av kraftlinjer. T	il det må en ha
informasjon om hvor mye mer 	eller mindre 	befolkningen bruker 	området som berøres av et tiltak i
strømnettet	 til ulike rekreasj	onsaktiviteter, som følg	e av tiltaket.
Oppgitte 	(uttrykte) 	preferanser
I motsetning til metodene	 som bygger på avslørte preferanser	, er metodene 	som bygger på oppgitte
preferanser 	basert på	 hypotetisk	 adferd ved at en konstruerer et hypotetisk marked for miljøgodet,
og spør befo	lkningen om deres	 betalingsvillighet 	for en nøye spesifisert endring i miljøgodet, for
eksempel endringen i landskapsbildet og/eller endring i antall fuglekollisjoner som følge av fjerning
av eksisterende strømnett, utvidelse av eksisterende kraftlinje ell	er bygging av ny kraftlinje	. Fordelen
med disse metodene er at en kan spørre om 	betalingsvillighet	 for den eksakte miljøendringen en er
ute e	tter å verdsette, også en 	fremtidig	 endring	. H	usstanders 	betalingsvillighet	 vil da omfatte både
bruks	- og ikke	-bruk	sverdien dersom en spør et representativt utvalg av hele den berørte
befolkningen, 	dvs. 	både bruker	e og ikke	-brukere av miljøgodet	.
Hovedforskjellen mellom de direkte og indirekte 	oppgitte preferanser 	metodene er at mens en i
Betinget Verdsetting undersøk	elser 	eller 	spør direkte om respondentens for å få/unngå en marginal
endring i miljøgodet, må betalingsvilligheten i Valgeksperimenter utledes indirekte ved å se på de
valg mellom alternativer respondentene gjør når miljøgodet og dets attributter/karakteri	stika gjøres
tilgjengelig i ulik mengde og/eller kvalitet til varierende pris.	 Navrud 	m.fl.	 (2008) er et eksempel på
bruk av betinget verdsetting på effekter av å endre en eksisterende kraftlinje ved Østensjøvannet i
Oslo, mens McNair 	m.fl.	 (2010) er et ek	sempel på et valgeksperiment for folks betalingsvillighet for
å få jordkabel istedenfor kraftlinje.
Valg av metode
Ved valg av metode må man ofte vurdere uli	ke hensyn mot hverandre. Figur 3.3 	viser noe	n av de
prinsipielle og praktiske avveiningene som må 	gjøres. 	De	t er ulik grad av usikkerhet beheftet med de
ulike metodene	, og begrens	ninger 	med hensyn til	 om metodene kan dekke både bruks	- og ikke	-

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	29

bruksverdier	. For eksempel kan det være at en ved å bruke enkelte 	avslørte preferanse	-metoder	,
som hedonisk pri	sing	 (Eiendomsprismetoden)	, kan oppnå noe høyere sikkerhet i anslagene, men
samtidig må akseptere at metodikken ikke er egnet til å fange opp det totale velferdstapet i en del
sammenhenger eller ikke egnet rett og slett på 	grunn av liten bebyggelse og/elle	r liten 	omsetning av
boliger i et berørt område	.
Figur 	3.3 	Ulike verdsettingsmetoder, og sammenheng mellom hvilken del av total
samfunnsøkonomisk verdi de kan fange opp og hvilken sikkerhet de gir i
anslagene.

Kilde: Vista Analyse (2016b)
For effekter på skogbruk, jordbruk og tomteareal kan markedspriser benyttes. For rekreasjon og
andre tjenester som har et stort innslag av bruksverdier (slik som ladskapsestetiske effekter og
nærføringsulemper), kan man bruk	e ulike metoder som transportkostnadsmetoden,
eiendomsprismetoden og betinget verdsetting (av rekreasjons	-/friluftslivsutøvere). For goder og
tjenester der mesteparten av verdien har sammenheng med ikke	-bruksverdier, som bevaring av
naturmangfold og stedsi	dentitet (naturarv og kulturarv), er det imidlertid bare metodene som bruker
oppgitte preferanser, det vil si betinget verdsetting og valgeksperimenter (av representative utvalg
av hele den berørte befolkningen), som kan benyttes. For erosjonsbeskyttelsest	jenestene kan
kostnader ved å erstatte tjenestene benyttes (Replacement costs).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjeneste	r i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	30

Verdioverføringsmetoder (dvs. overføring av data fra tidligere studier)
I tillegg til disse såkalte primære verdsettingsmetodene	 ovenfor	, har man 	metoder for
nytteoverføring, e	ller mer generelt; verdioverføring	 (såkalt 	benefit	 eller	 value transfer	 methods	). Da
bruker man verdianslag fra tidligere verdsettingsstudier, og justerer disse på ulike måter for å kunne
verdsette miljøvirkningene for det tiltaket man analyserer; uten å m	åtte gjennomføre en ny
verdsettingsstudie.
Det finnes tre hovedtyper av verdioverførings	metoder (Navrud og Ready 2007):
1. Enhetsverdioverføring: Overføring av verdi per enhet, for eksempel kroner per rekreasjonsdag,
fra et sted til et annet.
2. Overføring av e	n verdsettings	-/ betalingsvillighetsfunksjon fra én tidligere studie: Overføring av
selve verdsettingsfunksjonen fra et sted til et annet, der man kan sette inn karakteristika for
det «nye» stedet i verdsettingsfunksjonen, for å få tatt hensyn til ulike kj	ennetegn ved
befolkning og godet som skal verdsettes.
3. Meta	-analyse for å lage en verdsettings	-/betalingsvillighetsfunksjon basert på 	flere 	tidligere
studier, som så brukes i verdioverføringen: Overføring ved at man samler informasjon om alle,
eller mange t	idligere verdsettingsstudier, og ut fra denne samle	-analysen finner fram til hvilken
verdi som kan benyttes til overføring til det aktuelle stedet.
Verdi	overføringsmetodene er mye i bruk i praktiske samfunnsøkono	miske analyser fordi det ofte
ikke	 er tid el	ler ressurser til å gjennomføre nye spesialtilpassede verdsettingsstudier for e	t bestemt
tiltak	. Metodene innebærer imidlertid økt usikkerhet i verdsettingsanslaget sammenlignet med
gjennomføring av en primær verdsettingsundersøkelse spesifikt av effektene	 av et bestemt tiltak i
strømnettet; eller en bredere primær verdsettingsstudie av representative effekter på ØT av tiltak i
strømnettet som er designet for å gi enhetsverdier for verdioverføring i samfunnsøkonomiske
analyser av framtidige prosjekter/tilt	ak i strømnettet (jfr. større betinget verdsettingsstudie av
effekter på marine ØT av oljesøl til å konstruere enhetsverdier til bruk i Kystverkets veileder i
samfunnsøkonomiske analyser av deres tiltak i farleder og havner). Vedlegg 4 gjennomgår
verdiove	rføring i mer detalj, siden ingen ny primær verdsettingsstudie er gjennomført her, og
verdioverføring således er den aktuelle verdsettingsmetodikken for case	-studien.
Oppsummering av aktuelle verdsettingsmetoder for miljøvirkninger av nettiltak
Tabell 3.2 	gir en oversikt over de ulike miljøvirkninger av tiltak i strømnettet, og hvilke ØT som
påvirkes; og hvilke verdsettingsmetoder (som beskrevet ovenfor) som er mest aktuelle å bruke for å
verdsette virkningene.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	31

Tabell 	3.2 	Miljøvirkninger av tiltak i strømnettet, hvorvidt de inkluderer bruks	- og/eller
ikke	-bruksverdier, aktuelle viktigste verdsettingsmetoder og hvilke typer
økosystemtjeneste som berøres
Miljøvirkning	 	Aktuelle verdsettings
metoder
Økosystemtjen	este som
påvirkes
Statnetts miljøtema
Påvirkning på
naturressurser (skogbruk,
jord	-bruk, reindrift)*
Markedspriser, eventuelt
med visse korreksjoner
som vanlig i SØA
Forsynende tjeneste	 	Naturressurser
Nærføringseffekter for
folk som bor/har hytte
nær le	dning
Hedonisk prissetting, evt.
verdioverføring 	 	Opplevelses	- og
Kunnskapstjeneste
(Estetiske verdier av
landskap; og i tillegg event.
helse	- og trivselseffekter av
elektromagnetiske felt)
Bybilde og nærmiljø

Påvirkning på friluftsliv,
eventuelt reiseli	v
Transportkostnads	-
metoden, betinget
verdsettingsmetode,
valgeksperimenter; evt.
verdioverføring evt.
markedspriser for reiseliv
Opplevelses	- og
Kunnskapstjenester
(Rekreasjon, friluftsliv og
naturrelatert reiseliv)
Landskap og friluftsliv.
Visuelle virk	ninger	 	Betinget verdsetting,
valgeksperimenter; evt.
verdioverføring
Opplevelses	- og
Kunnskapstjeneste
(Estetiske verdier av
landskap)
Landskap og friluftsliv.
Påvirkninger på
naturmangfold
Betinget verdsetting,
valgeksperimenter; evt.
verdioverføring
Opp	levelses	- og
Kunnskapstjeneste
(Naturarv inkludert
bevaring av biodiversitet
(dvs. biologisk mangfold og
naturtyper), kunnskap og
læring, inspirasjon,
symbolske perspektiver,
åndelig berikelse og
religiøse verdier)
Naturverdier
Påvirkning på
kulturminner
Betinget verdsetting,
valgeksperimenter; evt.
verdioverføring
Opplevelses	- og
Kunnskapstjeneste
(Kulturarv og
stedsidentitet)
Landskap og friluftsliv /
Bybilde og nærmiljø
Påvirkning på tomteareal*	 	Markedspriser, evt. med
visse korreksjoner som
vanlig i S	ØA
Forsynende tjeneste	 	Naturressurser
Jorderosjon ved anlegg av
kraftgater, master og
anleggsveier
Erstatningskostnads	-
metoden; dvs. markedspris
på tapt jord og nærings	-
stoffer (dvs. gjødsel)
Regulerende tjeneste
(Erosjonsbeskyttelse)
Naturressurser
Endr	et karbonlagring ved
hogst for kraftgater
Enhetskostnad fra Klimakur
eller Samfunnsøkonomisk
skadekostnad av 1 tonn
CO	2
Regulerende tjeneste
(Karbonlagring)
Naturressurser
* Merk at arealbeslag vil kreve kompensasjon, som er en kostnad som inngår i invest	eringskostnadene. En må derfor passe
på ikke å dobbelttelle effekter på ØT ved beslag av skogs	- og jordbruksarealer ved linjeføring.
Kilde: Utvidet versjon av tabell i Vista Analyse (2016a)

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	32

3.4	 	Verdsettingsstudier for forsynende og regulerende tjenester
Som ne	vnt i kapittel 2, vil de forsynende tjenestene i stor grad være en del av erstatningskostnaden,
siden grunneiere vil bli kompensert for skog	- og jordbruksareal som båndlegges av Statnett. Vi går
ikke videre med de forsynende tjenestene her.
De regulerende 	tjenestene kan bli påvirket av Statnetts investeringer, men trolig generelt sett i 	noe
mer 	begrenset grad sammenlignet med opplevelses	- og kunnskapstjenestene (neste avsnitt). Noen
av effekten kan evt. også bli inkludert i krav om avbøtende tiltak. Reguler	ende tjenester kan
verdsettes ved ulike metoder, som indikert i tabellen ovenfor.
3.5	 	Verdsettingsstudier for opplevelses	- og kunnskapstjenester
I det følgende gjennomgås aktuelle verdsettingsstudier for å verdsette effektene på ulike
opplevelses	- og kunnska	pstjenester:
1) Friluftslivsaktiviteter
2) Nærføringsulemper
3) Naturarv/Naturmangfold (Ikke	-bruksverdier), og
4) Landskap	sestetiske effekter
3.5.1	 	Friluftslivsaktiviteter
De friluftslivsaktiviteter som først og fremst vil kunne påvirkes av 	tiltak i strømnettet	 er:
• 	Turg	åing/fotturer i parker, skog, fjell etc.
• 	Sykling
• 	Observasjon og fotografering av landskap og dyreliv
• 	Småviltjakt
• 	Storviltjakt
• 	Skigåing
Når en vurderer effekten på disse rekreasjonsaktivitetene	, må en også ta hensyn til at noen av de	m
kan 	kombineres 	på sam	me aktivitetsdag	, f.eks. 	fottur og fotografering av dyreliv. For å unngå
dobbelttelling, må en da bruke rekreasjonsverdien per aktivitetsdag	10 for det som var den
dominerende friluftslivsaktiviteten (som motiverte turen og/eller dominerte tidsbruken).
Av n	aturbasert reiseliv vil utleie av jaktrettigheter, dyresafari osv. kunne påvirkes. Økt
samfunnsøkonomisk verdi for bedriftene som organiserer disse aktivitetene kan da verdsettes som
økningen i bedriftsøkonomisk nettoinntekt (i økonomisk språkdrakt vil det	 si økningen i
produsentoverskudd). Økt rekreasjonsverdi for 	norske	 deltagere i disse friluftslivsaktivitetene (dvs.
økt konsumentoverskudd) vil være dekket av verdsettingen av endret rekreasjonsverdi beskrevet
foran.
Rekreasjonsverdien til 	utenlandske 	de	ltagere skal imidlertid ikke telles med i samfunnsøkonomiske
analyser da dette tilfaller de landene de kommer fra (samfunnsøkonomiske analyser i Norge
beskriver velferdsendringer for Norges innbyggere). Økning i nettoinntekt for reiselivsbedriftene

10 En aktivitetsdag er definert som at 	ett 	individ bedriver 	én spesifisert rekreasjonsaktivitet for en kortere eller lengre
periode i l	øpet av 	én dag, for eksempel en fiskedag eller en jaktdag.

Tiltak i st	rømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	33

som kom	mer fra utlendingene skal imidlertid telles med (på lik linje med økte nettoinntekter fra
nordmenns utgifter). Økte lokaløkonomiske ringvirkninger av naturbasert reiseliv (og som følge av
friluftlivsutøvernes kjøp av varer og tjenester) skal kun regnes med	 i samfunnsøkonomiske analyser
i den grad de representerer netto verdiskapning, dvs. at de ikke medfører tilsvarende reduksjon i
rekreasjonsverdier andre steder. Slike fortrengningseffekter er imidlertid svært vanskelig å beregne
(DFØ 2014), og for å unngå	 overvurdering av nytteeffektene medregnes de som oftest ikke i
samfunnsøkonomiske analyser.
USDA Forest Service i USA har i en årrekke brukt sitt sett av enhetsverdier basert på økonomiske
verdsettingsstudier for rekreasjonsverdien av ulike friluftslivsak	tiviteter, i sine samfunnsøkonomiske
analyser av miljøforbedrende tiltak og bedre tilrettelegging for friluftsliv	 i skog og fjell	, inklusive
aktiviteter	 knyttet til innsjøer og elver	. Disse enhetsverdiene er basert på verdioverføring (inklusive
meta	-analys	er) fra 	en nord	-amerikansk database over ulike rekreasjonsaktiviteter, hvorav flere er
aktuelle for vårt formål.
Figur 	3.4	 og 	3.5 	gir en oversikt over henholdsvis antall 	nord	-amerikanske verdsettings	studier	 (dvs. i
USA og Canada i perioden 1958	-2015) 	og 	gjennomsnittlig 	rekreasjonsverdi 	per 	aktivitetsdag	 for ulike
friluftslivsaktiviteter	 fra disse studiene	. Selv om en skal være forsiktig med å overføre amerikanske
enhetsverdier direkte til norske forhold, kan erfaringene fra 	disse studiene være nyttige; spes	ielt
fordi de i USA brukes til å vurdere tiltak som 	forbedrer	 mulighetene 	for friluftslivet	, og mange av
studiene verdiene er basert på, er designet nettopp for slike tiltak. I Norge har en derimot som oftest
vurdert og verdsatt 	forverringer 	for friluftsli	vet (og ikke	-bruksverdier) i forbindelse med investeringer
i infrastruktur. Både forbedringer og forverringer for friluftslivet er aktuelle effekter ved tiltak i
strømnettet, da bygging av veier og etablering av kraftgater i forbindelse med nye kraftlinjer	 både
kan oppleves som av noen å gi bedre adkomst for friluftslivet mens andre vil oppleve det som et
forstyrrende element i utøvelse av rekreasjonsaktiviteten.
Figur 	3.4 	Antall estimater (på x	-aksen) fra ver	dsettingsstudier av rekreasjonsverdi per
aktivitetsdag for ulike friluftslivsaktiviteter	11, fra en nord	-amerikansk database

11 «General recreation» er verdsettingsstudier av friluftsliv som ikke identifiserer en hovedaktivitet.
«Other recreation» er aktiviteter hvor det er få verdsettingsstudier, og inkluderer langren	n, slalåm, snøskuterkjøring,
snøbrettkjøring, skalldyrfiske, jetski, dykking, snorkling, vannskikjøring, familiesammenkomster, ridning, jogging/løping,
spaserturer, naturstudier, fotografering, samle skogsprodukter (f.eks. bær og sopp), besøke natursentre,	 besøke
arboreter, besøke historiske steder, besøke arkeologiske (pre	-historiske) steder og besøke akvarier.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	34

Kilde: Recreation Use Values Database (RUVD) College of Forestry, Oregon State University,
http://recvaluation.forestry.oregonstate.edu/
Figur 	3.5 	Gjennomsnittlig rekreasjonsverdi (konsumentoverskudd) (2016	-US $) per
aktivitetsdag for ulike friluftslivsaktiviteter1 fra nord	-am	erikansk database

Kilde: Recreation Use Values Database, (RUVD) College of Forestry, Oregon State University,
http://recvaluation.forestry.oregonstate.edu/
Figur 3.4 viser tydelig at antall s	tudier er størst for fritidsfiske i ferskvann, storviltjakt (big game
hunting), og dyreobservasjoner (wildlife viewing); men også for de andre friluftslivsaktivitetene er
det det mange studier; fra 14 studier for svømming/bading til 190 studier av generell	e rekreasjon.
Denne nord	-amerikanske rekreasjonsverdi	-databasen er oppdatert per 1. november 2016, og er nå
basert på totalt 421 amerikanske verdsettingsstudier med 3192 anslag for rekreasjonsverdi per
aktivitetsdag (Rosenberger 2016). Rekreasjonsverdien 	per aktivitetsdag er oppgitt i 2016	-US $ For å
vise størrelsesordenen av rekreasjonsverdien i 2016	-NOK kan tallene i 	Figur	 3.7 for enkelthets skyld
multipliseres med 10 som et anslag for kjøpekraftparitetsjustert valutakurs mellom USD og NOK	12.
Det betyr at	 rekreasjonsverdien per aktivitetsdag for aktiviteter som kan påvirkes av	 tiltak i
strømnettet 	er (jfr. listen ovenfor, men her i rekkefølge etter stigende verdi): fotturer (backpacking),
fritidssykling (Leisure bicycling), 480 kroner (men hele 1760 kroner	 for spesialisert offroad sykling
(mountain biking), småviltjakt 580 kr, dyreobservasjoner (wildlife viewing) 590 kroner, og storviltjakt
780 kroner.
For bruk av disse nord	-amerikanske verdiene for ulike friluftslivsaktiviteter ved	 tiltak i strømnettet	 i
Norge, må imidlertid en 	mer detaljert verdioverføring gjennomføres ved hjelp av retning	slinjene
beskrevet i vedlegg 4.

12 Den kjøpekraftsparitets	-justerte valutakursen mellom norske kroner (NOK) og amerikanske dollar (USD) var 1,27 ganger
høyere enn valutakursen jfr.	 OECDs Purchase Power Parity Statistics pr. september 2016 (som er nyeste data i OECDs
database) 	http://stats.oecd.org/Index.aspx?DataSetCode=CPL	 Det betyr at en må ha 1,27 USD i Norge for å 	ha samme
kjøpekraft som 1 USD i USA. Valutakursen var i gjennomsnitt for September 2016 1 USD = 8,2030 NOK jfr. Norges Bank
http://www.norges	-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valut	a/USD/	 Kjøpekraftsparitetsjustert valutakurs er da 8,2030 x
1,27 = 10,42; dvs. 1 USD = 10,42 NOK. For å vise størrelsesordenen og lett kunne lese 	Figur	 3.2 har vi brukt 1 USD = 10
NOK.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunn	søkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	35

Lindhjem og Magnussen (201	2) gir en oversikt over mulige norske anslag for rekreasjonsverdi av
friluftslivsaktiviteter tilknyttet skogøk	osystemer, hvorav mange 	aktiviteter 	også er aktuelle	 å vurdere
ved 	tiltak i strømnettet.
Oversikten i dette kapittelet er i stor grad basert på søk i	 den mest omfattende, oppdaterte globale
data	basen over verdsettingsstudier;	 Environmental Value Referenc	e Inventory (EVRI)	13 på studier
både av aktuelle friluftslivsaktiviteter generelt. EVRI databasen dekker også nordiske
verdsettingsstudier etter at det har vært en aktiv innsats over flere år for å få alle nordiske studier
registrert i databasen. Nordiske i	nnbyggere har sannsynligvis 	preferanser 	og verdsetting av
rekreasjonsaktiviteter som er likere nordmenns preferanser enn det nord	-amerikanere har. S	øk etter
kun 	nordiske studier,	 vise	r imidlertid 	at det er få aktuelle studier 	i Norden 	å over	føre fra. De er	 drøftet
nedenfor i et forsøk på å etablere foreløpige enhetsverdier for rekreasjonsverdi per aktivitetsdag for
de mest aktuelle aktivitetene.
Det viser et klart behov for nye verdsettingsstudier av friluftslivsaktiviteter i Norge for å få redusert
usikk	erheten i verdioverføringen. Dette gjelder alle friluftslivsaktiviteter som kan påvirkes av	 tiltak i
strømnettet	 (hvor det finnes få, om noen, verdsettingsstudier å overføre fra i Norge og ellers i
Norden).
Basert på litteraturgjennomgangen kan følgende f	oreløpige anslag for størrelsesordenen
av rekreasjonsverdien per aktivitetsdag brukes	:
Lindhjem og Magnussen (2012) har tidligere vurdert verdien av friluftslivsaktiviteter	 I Norge	, særlig i
skog, 	bl.a. basert på en	 litteraturgjennomgang av norske og inte	rnasjonale studier, se også NOU
2013:10. 	De viser 	til 	Zandersen og Tols 	(2009)	 meta	-analyse av 26 studier fra ni lan	d i Europa som
har brukt transport	kostnadsmetoden til å anslå rekreasjonsverdi per 	dag på tur i skogen	 (i hovedsak
sommertid)	, og anslår ver	dien for Norge til å være 	50	-100	 krone	r. Om vi tar midtpunktet av
intervallet og justerer opp til 2016	–kroner utgjør dette ca. 	80 kr	oner	 per aktivitetsdag for fotturer	.
Dette estimatet er imidlertid usikkert da vi ikke har norske studier av denne friluftsl	ivsaktiviteten.
For skiturer, er 	Sælen og Ericson (2013	) e	n relevant studie for å vurdere verdien av
rekreas	jonsopplevelser på vinterstid	. De ser på verdien av en skitur under ulike vinterforhold i
Oslomarka, basert på reisekostnader og tidsbruk. Konsumen	toverskuddet for en skitur ved gode
snøforhold (den maksimale kostnaden folk er villige til å godta for en skitur fratrukket det de faktisk
betaler) anslås til 161 kroner. Verdien er lavere 	ved sørpe	- eller barmarks	-forhold, 	som man ville
for	vente. 	Et for	eløpig anslag for 	rekreasjonsverdien per aktiv	itetsdag for skiturer	 under gode
snøforhold er da (oppdatert til 2016	-kroner) 	18	0 kr	oner	/aktivitetsdag	.
Det 	finnes svært få studier 	om verdien av jakt 	i Norge og	 i Norden, så overføring fra amerikanske
studier 	bør også vurderes	. En må her skille mellom 	ulike typer jakt. For tiltak i strømnettet kan en
tenke seg at rype	- og storfugljakt (dvs. småvilt) og jakt på hjortedyr (rådyr, hjort elg, og rein) påvirkes.
Vi har ikke funnet norske eller nordiske verdsettingss	tudier av småviltjakt, men for storviltjakt finnes
det både en norsk studie (Sødal 1989) og en svensk studie (Bomann m.fl. 2011). Begge er betinget
verdsettingsstudier som omhandler elgjakt, og de ga rekreasjonsverdi 	i størrelsesorden 	700
kroner	/jaktdag	. V	i har ikke tilsvarende norske verdsettingsstudier av jakt etter rådyr, hjort eller rein,
men antar samme rekreasjonsverdi for alt hjortvilt (og storviltjakt generelt) lik 700 kr/jaktdag. 	For

13 www.evri.ca

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	36

storviltjakt settes derfor rekreasjonsverdien til 700 kr/jaktdag	. Dette er i samme størrelsesorden som
anslaget fra den amerikanske databasen, som var 780 kr/jaktdag. For småviltjakt antar vi derfor at
det samme gjelder, slik at vi kan bruke estimatet fra den amerikanske databasen som et foreløpig
anslag på rekreasjonsv	erdi. 	For små	viltjakt settes derfor rekreasjonsverdien til	 58	0 kr/jaktdag	.
Selv om det i Norge ikke er gjennomført verdsettingsstudier spesifikt for hvordan tiltak i strømnettet
vil kunne påvirke friluftslivsaktiviteter, finnes det norske betinget verdsett	ingsstudier av hvordan
tiltak i strømnettet påvirker bruksverdi (rekreasjonsverdi) og ikke	-bruksverdi 	samlet sett	. I påvente
av nye norske studier av effektene på ulike friluftslivsaktiviteter av tiltak i strømnettet, og de
påvirkede aktiviteters rekreasjo	nsverdi, kan en benytte de to norske verdsettingsstudiene 	(Navrud
m.fl.	 (2008) og Magnussen 	m.fl. 	(20	09	)) for illustrasjon av størrelsesordenen effekten på bruks	- og
ikke	-bruksverdi samlet sett. Ulempen med denne tilnærmingen er at en da også vil kunne dek	ke hele
eller deler av nærføringsulemper (f.eks. uttrykt som endringer i boligpriser) og de landskapsestetiske
effektene.
3.5.2	 	Verdsetting av nærføringsulemper	14
Nærføringsulemper av kraftlinjer er det internasjonalt gjennomført flere verdsettings	-studier av,
som bruker den hedoniske prismetoden (Eiendomprismetoden) og relaterte metoder	15. Alle disse
studiene ser på boliger, og ikke hytter/fritidsboliger, men en kan anta at effekten vil være omtrent
like stor (og muligens er effekten større for hytter da mange v	il ønske å ha fritidsbolig i områder lite
berørt av kraftledninger). Vista Analyse (2016a) går systematisk gjennom disse studiene i et forsøk
på å gjøre en meta	-analyse 	og fant 	en sammenheng mellom boligpris og a	vstand fra kraftledningen	,
som vist i Figur 	3.6	. Her er (negativ) priseffekt i prosent rapportert på andreaksen og avstand fra
kraftlinjen i meter på førsteaksen. På tvers av studiene, der noen studier rapporterer flere
priseffektanslag, reduseres den negative priseffekten svakt med avstand. Figuren	 viser også en
relativt stor ansamling av anslag rundt prosent. Anslagene som er gjengitt i figuren, baserer seg på
et datasett der de studiene som ikke finner signifikant effekt på boligpriser av kraftledningen(e),
konservativt inkluderes med null effek	t.
I flere av studiene ble det påvist en mindre prosentvis reduksjon i boligpris ved økende avstand fra
kraftledningen, men det var ikke alle studiene som rapporterte priseffekt ved ulike avstander.
Flertallet rapporterte en prisendring innenfor en viss av	stand fra kraftledningen, uten å si noen om
hvorvidt effekten varierte med avstand innenfor det undersøkte området, eller hva effekten var
utenfor. Videre viste flere av studiene at andre faktorer som topografi og vegetasjon hadde mye å si
for hvor synlig 	en kraftledning er, og dermed trolig for hvor langt unna det er en observerbar effekt
på boligpris.	16

14 Denne delen er bas	ert på funn i Vista Analyse (2016a).
15 Som for eksempel parvise sammenligninger mellom priser på ellers like boliger (og boligområder) med og uten
kraftledninger, spørreundersøkelser blant eiendomsmeglere o.l.
16 Noen studier finner også effekt utenfor det 	området der kraftlinjen er synlig. Det kan være fordi effekten av kraftlinjen
på priser innenfor synsfelt også kan «smitte over» på nabolag i nærheten, men utenfor synsfelt.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	37

Figur 	3.6 	Prosentvis reduksjon i boligpris (%) og avstand til kraftlinje (meter i luftlinje)
(Kilde: Vista 	Analyse 2016a)

Andre 	faktorer 	som kunne tenkes å forklare priseffekten	 ble også undersøkt	 i meta	-analysen, men
her fant man ikke signifikant effekt på boligpris.	 Dette skyldes nok delvis at disse variable ble rapport
på ulike måter i ulike studier, elle	r ikke rapportert i det hele tatt i noen studier. Disse undersøkte
faktorene/variablene var: 	 type studie/metode (hedonisk prismetode vs. andre typer metoder), ulike
kvalitetsindikatorer 	for	 studien, når studien ble 	publisert	, observasjonstidspunkt, større	lse på
utvalget, forklaringskraft i statistiske modell, utsikt, landskap, spenning i ledningene, type
høyspentledning, nærhet til mast, boligtype, boligpris, bygning/eksistens/sanering av trasé,
studieland, område, lyd, byggeforbudssone, mulighet for kompe	nsasjon, boligmarkedssituasjon,
oppmerksomhet/holdninger til høyspentledninger, og BNP per capita.
Begrenset sammenlignbarhet mellom stud	ier 	gjorde det vanskelig å gjennomføre og benytte
resultater fra meta	-analysen til å estimere prosentvis prisendring av	hengig av ulike avstander til
kraftledningen. 	Derfor ble	 en enklere 	verdi	overføringsmetode 	valgt. G	jennomsnittlig prosentvis
bolig	priseffekt fra de internasjonale studiene 	ble beregnet som 	et gjennomsnitt av priseffekt	en for
de ytterste 	avstands	grensene di	sse studiene undersøkte. 	Gjennomsnittlige ytterste avstandsgrense
ble funnet å være 120 meter, og gjennomsnittlige boligprisreduksjon 3 prosent. 	Det finnes ikke
norske studier som beregner 	bolig	priseffekt av kraftledninger, eller andre studier som utpeker 	seg
ved at de i utpreget grad «ligner»	 casestudien i kapittel 5. 	Det er derfor grunn til å anta at
tilnærming	en	 med å benytte gjennomsnittet av flere studier gir riktigere	 og mer robust anslag enn
om en 	skulle plukke ut én eller et fåtall studier å overfør	e fra. Denne tilnærmingen vil også være
enkel å bruke i andre områder, ved at man ikke behøver å vurdere om det er spesielle forhold på
hvert studiested som skulle tilsi valg av andre studier å overføre fra.
Figur 3.7	 viser fordelingen av studiene (i pros	ent) på ulike boligprisreduksjoner i prosent (angitt som
intervaller for prisreduksjon). Hoveddelen av fordelingene ligger på en negativ effekt på mellom og
fem prosent, mens halen går ut til i underkant av 30 prosent reduksjon i boligprisene.

Tiltak i strømnettet og	 påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	38

Figur 	3.7 	Fordeling (i prosent) av anslag på effekten (i prosent) av kraftledninger på
boligpriser fra internasjonal litteratur

Hvis vi tar ut noen få studier som benytter spørreundersøkelser med meglere o.l. og stol	er mer på
de studiene som er basert på hedoniske prisstudier og andre metoder basert på statistiske analyser
av boligprisdata, finner vi en gjennomsnittlig negativ priseffekt på ca. 3 prosent.	 Merk at denne
effekten kan tolkes som en neddiskontert effekt p	å prisen i dag av ulempene for all framtid ved en
kraftledning.
Fordi litteraturen ikke gir grunnlag for å fastsette hvordan priseffekten varierer med avsta	nd innenfor
effektområdet, antas	 det 	at denne prosentvise prisendringen er lik for hele denne avstan	den og null
utenfor. 	Det antas	 videre at 3 prosent gjelder symmetrisk i forhold til om en kraftledning fjernes eller
bygges.
Vi vil derfor ved hjelp av denne enkle enhetsverdioverføringen bruke 	et estimat på
nærføringsulemper lik en boligprisreduksjon på 	3 prosent	 for alle boliger som ligger innenfor 120
meter fra kraftledningen (i luftlinje)	; og null nærføringsulempe utenfor denne avstanden.
3.5.3	 	Verdsetting av effekter på naturarv/naturmangfold (ikke	-bruksverdier) og
landskapsestetikk
I Norge er det ikke gjen	nomført verdsettingsstudier spesifikt på hvordan ikke	-bruksverdier påvirkes
av tiltak i strømnettet, men det finnes to betinget verdsettingsstudier av den samlede endringen i
bruksverdi (rekreasjonsverdi) og ikke	-bruksverdi av kraftlinjer (Navrud 	m.fl.	 200	8 og Magnussen 	m.fl.
20	09	). Studiene er 	betinget verdsettingsstudier av den generelle befolkning	, og	 fanger således opp
reduksjon i både bruksverdi (rekreasjonsverdi) og ikke	-bruksverdi.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	39

Spørsmålet er så om, og i tilfelle hvordan, disse to studiene som ve	rdsetter 	reduksjon	 i ØT av
planlagte utbygginger (i form av hva folk er villige til å betale i økt strømregning for å få kablet en
planlagt utvidelse av en eksisterende kraftlinje og kablet en ny, planlagt kraftlinje hvor det ikke var
noen fra før i henho	ldsvis Navrud 	m.fl. 	(2008) og Magnussen 	m.fl. 	(200	9)): kan overføres til å
verdsette 	økninger	 i de tilsvarende ØT når eksisterende kraftlinjer fjernes eller kables), og ofte i et
annet omfang enn den verdsatte reduksjonen i ØT. Ulikt «omfang» omfatter her 	ulike mastetyper,
farge på master og linjer, kraftlinje i ulike landskapstyper (byområder, skogområder, fjellområder,
kryssing av vann (elver, innsjøer, fjorder). Lengde kraftlinje totalt og i ulike landskapstyper osv.
Alternativet, eller supplementet, er 	å overføre verdianslag fra utenlandske studier (i den grad de
finnes) som spesifikt har verdsatt 	økning	 i ikke	-bruksverdi av fjerning eller kabling av eksisterende
kraftlinjer.
Selv om omfanget av endringer i ØT hadde vært det samme, er det 	en diskusjon i	 litteraturen om
såkalt “gain	-loss asymmetry”, dvs. at noen studier viser at folk er mer opptatt av å unngå et tap enn
å oppnå en gevinst av samme størrelse.	17 Det ville bety at nytten av å unngå de negative effektene
av en utbygging er større enn å reduser	e tilsvarende effekter i et allerede utbygd område. I
miljøøkonom	ilitteraturen er det en 	nært beslektet 	diskusjon om forholdet mellom betalingsvillighet
(“Willingness to pay”	 (WTP)	) for å oppnå en forbedring sammenlignet med krav om kompensa	sjon
for å unng	å en forverring (“Willingness to accept”	 (WTA))	. På grunn av praktiske problemer med å
spørre om WTA i betinget verdsettingsundersøkelser (f.eks. at folk ikke vil oppgi det minste beløpet
de må ha for å kompensere et velferdstap de lider ved tap i ØT fordi	 de ikke er vant til å kreve
kompensasjon, ikke tror de har rett på kompensasjon, eller ikke vil la seg bestikke) bruker de fleste
betinget verdsettingsundersøkelser WTP	-spørsmål.
Hanemann (1991) viser at det kun er i tilfeller hvor det er snakk om irreve	rsible effekter (som
utrydding av arter) og i tilfeller der den berørte ØT/miljøgode ikke har nære substitutter at vi vil
forvente store forskjeller mellom verdsettingen av det å unngå et tap versus å få samme mengde
forbedring, se for øvrig også 	diskusjon	en i Plott og Zeiler (2005) og 	Horowitz og McConnell (2002)	.
Navrud 	m.fl.	 (2008) fant i sin kombinerte Betinget verdsetting/Valgeksperiment	-studie av folks
betalingsvillighet for å unngå estetiske og andre effekter av luftlinje ved å kable eksisterende
kra	ftlinje ved Abildsø (Østensjøvannet) i Oslo istedenfor å oppgradere den som luftlinje.
Betalingsvilligheten varierte noe mellom avstandssoner selv om det i valg	-eksperimentene ikke var
signifikant forskjell i betalingsvillighet mellom respondenter i ulike 	avstandssoner fra kraftledningen.
Det vil si at betalingsvilligheten er relativt høy selv blant respondenter utenfor 1 km bo	-avstand fra
kraftledningen. Trenden i betalingsvillighet med at den synker i fra avstandssone 1 (<200 m) til 2 (200
m 	– 1 1km) og ø	ker igjen blant dem som bor enda lenger unna (> 1 km), gjør at et konservativt estimat
tilsier at vi bare anser befolkningen som bor nærmere enn 1 km (1000 m) fra den aktuelle
kraftledningen som såkalt ”berørt befolkning” (dvs. befolkningen som får påvirke	t sin velferd av dette
prosjektet). Total betalingsvillighet for den berørte befolkningen presenteres i 	Tabell 	3.3 under.

Tabell 	3.3 	Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) per år per husstand (1999	-kr) inne	n 1 km
fra luftledningen (gjennomsnitt for avstandssone 1 og 2), uttrykt som et intervall

17 Se også Wikipedia (	https://en.wikipedia.org/wiki/Loss_aversion	) om denne (mulige) asymmetrien.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske 	analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	40

for både CV	- og CE	-metodene; og total betalingsvillighet for berørte husstander
(her definert som < 1 km fra kraftlinja ved Abildsø (BV=Betalingsvillighet).
Strekning	 	Gjennomsnittlig
 BV / husstand / år
Antall husstander
< 1 km fra luftlinje
Total BV for alle ”berørte”
husstander
A 	350 	– 1.000	 	2.711	 	1 – 2.5 mill. kr
A+B	 	460 	– 1.200	 	4.823	 	2 – 6 mill. kr
A+B+C	 	700 	– 1.400	 	9.717	 	7 – 14 mill kr
Kilde: Navrud	 m.fl.	 (200	8)
Vi ser av 	Tabell	 3.4. at betalingsvilligheten for å unngå miljøeffekter av luftledninger øker etter som
lengden på strekningen øker. Det betyr at det er legitimt å beregne en gjennomsnittsverdi for
betalingsvillighet pr husstand pr. år pr. km luftlinje	. Siden det er vanskelig å skille klart mellom
strekninger/områder (i form av ulike karakteristika), brukes strekningen A+B som representativ for
luftledninger i en kombinert bolig	- og rekreasjonsområde (og naturreservat, noe som kunne gjøre
dette spesielt	 og lite overførbart, men dette nevnes ikke som årsak til at de er villig til å betale noe 	-
der dominerer estetiske effekter). Strekningen A+B er 3,2 km. Det betyr 	144 	– 375 kr/”berørt”
husstand/ år per km luftledning.	 Estimatene er oppgitt i 1999	-kr (jan	uar), og kan (i mangel av en egen
indeks for prisstigning av miljøeffekter) justeres opp med konsumprisindeksen (+ 41.5 	prosent	) til
2016	–kr, dvs. til ca. 	200 	– 530 2016	-kr.	 Det 	laveste estimatet	 stammer fra Betinget Verdsetting, og
kan brukes som et 	konse	rvativt estimat	.
Dette estimatet er basert på en enhetsverdi	-overføring (uten justering). Dersom en har data for
sosioøkonomiske variable på analysestedet (og/eller data om type områder som berøres av
luftledningen) kan en foreta en justering av denne enh	etsverdien, eller en kan bruke regresjonene
presentert i dette notatet til å foreta en betalingsvillighetsfunksjonsoverføring.
Estimatet for betalingsvillighet pr. husstand pr. år pr. km luftledning må multipliseres med antall km
luftledning (og en vurder	ing av om en ny nettinvestering berører samme type område som i Abildsø	-
caset, og om det er en oppgradering av eksisterende kraftlinjer) og antall ”berørte husstander” for å
få et anslag for den samfunnsøkonomiske verdien av miljøeffektene av nettinvesteri	ngen. Dette
reiser en del viktige spørsmål.
1) Er verdien pr. km luftlinje konstant (innen en type område), uavhengig av lengden på
luftlinjen; og hvis ikke 	- hvordan varierer denne verdien? Hvordan varierer verdien med type
område kraftlinjene ligger i, og i	nngrepet de representerer?
2) :vem er den ”berørte befolkningen” eller hvem ”gjelder” verdsettings	-estimatene ”for? Det
influensområde på 1 km i luftlinje som her er definert vil ikke gjelde generelt, men avhenger
bl.a. av topografi og beliggenhet av boliger 	og kraftlinjer samt bruken av området til friluftsliv.
Dette er viktig både når en skal velge ut et tilfeldig utvalg for nye verdsettingsstudier og når
en skal beregne total betalingsvillighet.
I utgangspunktet antok Navrud 	m.fl.	 (2008) at den berørte befo	lkningen var beboere i de fire
bydelene der kraftledningen går gjennom, eller som kan se kraftledningen. Det er rimelig å anta at
de som er mest berørt av noe, har størst interesse av å få gjort noe med et negativt forhold. Derfor
ble det antatt at de som 	bodde nærmest og/eller kunne se de aktuelle kraftledningene fra huset sitt,
var mest berørt av kraftledningen, og derfor sannsynligvis hadde størst betalingsvillighet for å få lagt

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	41

jordkabel (alle andre forhold likt). Det ble derfor samlet inn informasjon	 om hvor langt fra
kraftledningen respondenten bodde, og om de kunne se noen av de aktuelle strekningene fra huset
sitt. I ettertid viste det seg at det var få respondenter i avstandssonene nærmest kraftledningene.
Dette er ikke så rart fordi en relativt 	liten andel av befolkningen i bydelene bor så nær
kraftledningene. Men det gjør at utsagnskraften til en del beregninger der vi deler inn i
avstandssoner, blir begrenset. Derfor er det heller ikke foreslått verdier for ulike avstandssoner som
grunnlag for	 verdioverføring. En kunne tenke seg separate verdier for iallfall to avstandssoner (1 og
2; dvs. > 200m og 200m 	– 1 km.) som kunne multipliseres med antall husstander i hver av disse
sonene på analysestedet
Imidlertid er det viktig å være klar over at st	rengt tatt gjelder de verdiene som fremkommer gjennom
Navrud 	m.fl.	 (2008) bare for de strekninger som ble verdsatt og under de betingelsene som gjaldt
akkurat i denne undersøkelsen. En skal derfor være forsiktig med å overføre disse estimatene
generelt, og	 spesielt til andre typer master i andre områder. Det som ble verdsatt i denne studien
var 	en oppgradering av kraftledninger	 (det vil si at det allerede fantes luftledninger) i et tett befolket,
urbant område, med mange kraftledninger og annen infrastruktu	r som påvirker naturen, men deler
av den aktuelle linjen gikk også gjennom et svært mye brukt og fuglerikt friområde. 	 En skal derfor
være spesielt varsom med å bruke disse resultatene 	som et uttrykk for betalingsvilligheten for å unngå
estetiske og andre 	miljøeffekter av luftledninger 	i uberørte naturområder, 	for eksempel til fjells eller
langs kysten. Dette tilsier at det bør gjennomføres flere verdsettingsundersøkelser av kraftlinjer,
både i samme type område for å verifisere våre resultater, og i andre 	typer områder, for å få fram
eventuelle forskjeller i betalingsvillighet.
Navrud 	m.fl	. (2008) ble derfor ikke brukt til å illustrere størrelsesordenen av prissatte effekter på
landskapsestetikk og biodiversitet.
Det finnes en internasjonal litteratur som v	erdsetter effekter av infrastrukturinvesteringer av ulike
typer (vindkraft, veier, kraftledninger osv). på landskapsestetikk spesielt. En del av den viktigste
litteraturen av relevans for Norden er referert i 	TemaNord	 (2015	; 2017	). Mens det kan være
forsva	rlig i noen tilfeller å overføre anslag på rekreasjonsverdier fra internasjonale studier (som
gjennomgått ovenfor), er landskapsestetikk trolig enda mer lokal	-spesifikk (både effektene og folks
preferanser) (	TemaNord	 2015). Det betyr at det trolig er lite 	forsvarlig å overføre anslag på slike
verdier fra internasjonale studier til områder i Norge. Vi går derfor ikke nærmere inn på disse
studiene her, men det ville være aktuelt å bruke «best practice»	-metoder fra denne litteraturen om
det skulle bli aktuelt 	å verdsette landskapseffekter i forbindelse med Statnetts tiltak i Norge.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	42

4	 	Metode for vurdering og
verdsetting av effekter på
økosystemtjenester av 	nett	-t	iltak
Dette kapittelet vil trekke sammen informasjonen fra kapittel 2 og 3 og presentere forslag til en
metodikk for Statnett som kan brukes til å vurdere påvirkning på økosystemtjenester i
samfunnsøkonomiske analyser. Forslaget bygger på, og er en videreutvikling og tilpasning av,
metodikk som er utviklet og utprøvd i bl.a. Vista Analyse (2016b	; c), TemaNo	rd (2017) og
Jernbaneverket (2016).
Vi har lagt vekt på å komme fram til et opplegg som kan være praktisk anvendbart for å behandle
miljøvirkninger i form av økosystemtjenester i Statnetts samfunnsøkonomiske analyser. Utvikling av
denne metodikken er et p	ilotarbeid, og det finnes ingen ferdige oppskrifter vi har kunnet benytte.
Dette må derfor betraktes som et utgangspunkt som kan forbedres og raffineres etter hvert som
man får praktisk erfaring med å bruke metodikken. Dette innebærer også at vi her har må	ttet
forenkle noe (med tilhørende forutsetninger) både når det gjelder påvirkninger på
økosystemtjenester og økonomisk verdsetting. For eksempel, som vi kommer tilbake til i kapittel 6,
så er en fullstendig verdsetting av påvirkningen på økosystemtjenester	 fortsatt vanskelig i Norge fordi
det er få relevante studier å overføre verdier fra. Det var også en utfordring i analysen for Statnetts
investering i Sør Rogaland (Vista Analyse 2016a). Det er også andre mangler i informasjonsgrunnlaget
som gir utfordrin	ger, for eksempel mangel på kunnskap om hvordan ulike økosystemer og 	-tjenester
påvirkes fysisk (jf. kapittel 3.2 og vedlegg 3) f.eks. hva som er dagens rekreasjonsbruk i påvirkede
områder og hvordan dette endres ved investeringer i strømnettet.
Uanset	t, gir metodikken et opplegg som kan brukes med dagens, (lett) tilgjengelige kunnskap. Hvis
man ønsker, kan så kunnskapshull, for eksempel om verdier av økosystemtjenestepåvirkning, fylles
over tid slik at metodikken blir gradvis mer relevant for de avvein	ingene som skal gjøres 	i
samfunnsøkonomiske analyser.
4.1	 	Verdivurdering foreslås i fire steg
Det er ikke gitt at hvert tiltak i strømnettet som skal analyseres vil påvirke alle økosystemtjenester i
en grad som gjør påvirkningen beslutningsrelevant. Vi fores	lår derfor at vurderingen av
miljøvirkninger gjøres i flere steg (Figur 4.1). Første steg er en kartlegging av de arealene (og relevant
befolkning) som kan tenkes påvirket av tiltaket. En skal vurdere de relevante
investeringsalternativene mot situasjonen 	i nullalternativet (referansealternativet, dvs. utviklingen
uten investeringen(e)). Andre steg er en grovsiling på samme måte som demonstrert generelt i
kapittel 2 og i vedlegg 2, men som da må gjøres for de(n) konkrete investering(ene).
I steg 3 foretar 	man en videre siling og vurdering av de økosystemtjenestene som kan tenkes å bli
påvirket, og vurderer påvirkning på disse i fire trinn for å komme fram til en mulig velferdskonsekvens
for hver av dem. Denne 4	-trinnsmetoden i steg 3 tar utgangspunkt i +/	- - metoden og

Tiltak i strømnettet og påvirkning 	på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	43

metodeutviklingen som er gjort for Kystverket, Jernbaneverket m.fl. For å tilpasse metodikken til
Statnett, har vi gått fra en 3	-nivå skala (i Vista Analyse 2016b) til en 4	-nivå skala i
velferdskonsekvenser (dvs. fra lav, middels og høy til og	så å ha med «svært høy»). Vi har også med
«ingen velferdskonsekvens», som for eksempel kan forekomme selv om det skulle være en fysisk
påvirkning (men den da ikke er verdt noe for den berørte befolkningen å unngå). Mens Statens
vegvesen (2014) i sin vurder	ing av ikke	-prissatte effekter bruker begrepene «verdi», «omfang» og
«konsekvens», oversettes dette i vår metodikk for samfunnsøkonomisk analyse til henholdsvis
«viktighet», «påvirkningsgrad» og «velferdskonsekvens».
I steg 4 vurderes så om de økosystemtje	nestene med sannsynlig høyest velferdskonsekvens kan
verdsettes i kroner, eller analyseres/konkretiseres ytterligere. Hvis man følger stegene i 	Figur	 4.1,
kan man i noen tilfeller komme fram til verdsetting (i kroner) av påvirkningen på de viktigste
økosys	temtjenestene, hvis det foreligger tilstrekkelig verdiinformasjon som kan overføres. Vi
illustrerer dette i en case i kapittel 5 i et eksemp	el på en tidlig	-fase vurdering.
Vi forsøker innenfor hvert steg å skille mellom om analysen gjøres i en tidlig fase 	i KVU	-prosessen
eller på det stadiet hvor ulike konkrete løsningsvalg foreligger. I tidlig fase er det mindre konkret
informasjon om tiltaket og vanskeligere å gjøre detaljerte analyser og miljøvurderinger (og det er
ofte heller ikke hensikten). Samtidig, 	gjøres det beslutninger i tidlig fase som kan ha store
miljøkonsekvenser. Derfor er det er det viktig å gjøres grundig arbeid også i denne fasen, hvor det
fortsatt vurderes flere prosjektalternativer.

Figur 	4.1 	Metodiske steg for vurdering og verdsetting av effekter av tiltak på
økosystemtjenester

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	44

Vi går nå igjennom stegene i mer detalj i de neste avsnittene. Vi har ikke lagt opp til en detaljert
«kokebok»	-oppskrift, men beskriver metodikken og viser hvorda	n den kan anvendes i en konkret
case i kapittel 5. Det kan være viktig å samle erfaringer med uttesting av metodikken før en eventuelt
beskriver enda mer detaljert hvordan en burde gå fram. Det avhenger blant annet av hvilken
informasjon som vil være tilgj	engelig.

4.2	 	Steg 1: 	GIS	-baserte arealanalyser som utgangspunkt
Først gjøres en GIS	-kartlegging av påvirkede områder for å få oversikt over hvilke typer arealer og
miljøressurser (miljøtemaer) som kan påvirkes ved ulike alternativer. Merk at det i prinsippet 	er
forskjellen mellom ulike alternativer og 0	-alternativet (dvs. dagens situasjon og utviklingen over tid
uten investeringen) som skal vurderes. Kartleggingen skal danne basis for Steg 2	-4, supplert med noe
annen informasjon.
Her vil en måtte gjøre kartleg	gingen med ulik detaljeringsgrad avhengig av om man er i en tidlig	-fase
vurdering i KVU	-prosessen (der konkrete trasèer for eksempel ikke er bestemt), eller på løsningsvalg	-
stadiet. I det siste tilfellet, vil kartleggingen kunne gjøres grundigere, og en vi	l være sikrere på
resultatene. For tidlig fase, har vi vurdert som en tommelfingerregel at en kan kartlegge arealer
innenfor 500 og 1000 meter på hver side av linjen som vurderes bygd (som antas å være en rett linje
mellom to punkter på kartet). Dette er s	elvfølgelig en grov tilnærming, men er i tråd med hvordan
miljøvurderingene gjøres i Statnett i tidlig	-fasen i dag. Da undersøkes kart, man gjør seg opp en
mening om hvor det er sannsynlig at en trasé vil gå, og så legges det på et sannsynlig influens	områd	e.
Kartleggingen som gjøres i Steg 1 er tenkt som en del av det arbeidet som uansett skal gjøres for å
vurdere miljøkonsekvenser i Statnett (uavhengig av en evt. samfunns	-økonomisk analyse). Det vil
også være fornuftig å samordne evt. innsamling av annen	 informasjon, for eksempel om antall
boliger, hytter og rekreasjonsbrukere osv. i de områdene det er aktuelt å vurdere. Det kan være
behov for noe mer kartlegging og datainnsamling hvis hensikten er å bruke informasjonen inn i
metodikken som beskrives her 	for samfunnsøkonomiske analyser enn om hensikten kun er (grove)
miljø	-konsekvensvurderinger.
Når en har et godt kartgrunnlag og supplerende informasjon om påvirkningsområdet for Statnetts
aktuelle tiltak, vil det være et godt utgangspunkt for Steg 2 av met	odikken som så skal vurdere grovt
hvilke økosystemtjenester som kan påvirkes.
4.3	 	Steg 2: 	Grovsiling av 	effekter på 	økosystemtjene	ster
I kapittel 2.2 (detaljer i vedlegg 2) gjorde vi en grovsiling av hvilke økosystemtjenester som typisk vil
kunne bli påvirket 	av Statnetts tiltak. Disse er oppsummert i 	Tabell	 4.1. Når en skal vurdere effekter
av et konkret tiltak, må en gjøre denne grovsilingen spesielt, men kan bygge på vurderingene i
kapittel 2	 og vedlegg 2	. En bør i tillegg i hvert enkelt tilfelle vurdere om 	tiltaket kan ha en effekt på
andre ØT enn de som er identifisert i den generelle grovsilingen. Det kan gjøres ved å gå gjennom
tabellene i vedlegg 2.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	45

I en tidlig	-fase KVU, hvor man ennå ikke har de konkrete traséer på plass, er det spesielt viktig i
grovsi	lingen at man ikke tar ut ØT som kan bli påvirket av ett eller flere mulige trasévalg. I en senere
fase hvor man har konkrete trasévalg undersøkes det om investeringskostnaden inneholder anslått
kompensasjon til jordbruk og skogbruk. Dersom det foreligger 	gjøres det en overordnet vurdering av
om dette dekker grunneiernes reelle velferdstap. Vanligvis vil erstatning etter markedspris antas å gi
grunneierne (minst) full dekning, og effekter på disse forsynende tjenestene tas da ikke med videre
i analysen (da 	de er internalisert i investeringskostnaden). I tidlig	-fase antas det, om ikke annet er
nevnt (f.eks. som en generell avsetning til kompensasjon), at trasévalget ikke er detaljert nok til at
investeringskostnaden inneholder detaljerte anslag for kompensas	jon til landbruket og/eller
avbøtende tiltak, og dermed tas effekter på de forsynende tjenestene med videre i analysen.
Tabell 	4.1 	Oppsummering av økosystemtjenester som vanligvis kan antas å bli påvirket av
Statnetts tiltak
Kategori	 	Økosystemtjeneste
Forsynende	 	Mat (jordbruk, reindrift)
Tømmer, ved (skogbruk)
Opplevelses	- og
kunnskapstjenester
Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Estetiske verdier av landskapselementer
Naturarv (ikke	-bruk	sverdier). Herunder inkludert: bevaring av biodiversitet (biologisk
mangfold og naturtyper), kunnskap og læring, inspirasjon, symbolske perspektiver, åndelig
berikelse og religiøse verdier
Kulturarv og stedsidentitet
Regulerende*	 	Klimaregulering/Karbonl	agring
Erosjonsbeskyttelse
Vannstrømregulering
* Trolig av mindre betydning i praksis, men kan tas med i første vurdering.
4.4	 	Steg 3: Videre siling av aktuelle økosystemtjenester
Vi legger opp til en videre siling i fire trinn for de økosystemtjenestene 	som man i steg 3 fant kunne
bli påvirket:
• 	Trinn 1: Anslå hvor mye/i hvilken grad tiltakene vil påvirke strømmen av hver ØT på skalaen:
lav	-middels	-høy	-svært høy, eller hvis den ikke påvirkes.
• 	Trinn 2: Anslå viktighet (verdi) av ØT for mennesker (velferd)	 på skalaen: lav	-middels	-høy	-svært
høy, eller hvis den ikke er viktig i det aktuelle tiltaksområdet.
• 	Trinn 3: Anslå påvirkningens velferdskonsekvens (velferdsvirkning, dvs. samfunnsøkonomisk
verdi) ved å kombinere resultater fra trinn 1 og 2). Det foresl	ås en skala med ni trinn fra 	-4 via
til +4. Det legges vekt på at det er velferdsvirkninger for mennesket som skal vurderes jfr.
økosystemtjeneste	-begrepet og det velferdsteoretiske grunnlaget for samfunnsøkonomiske
analyser.
• 	Trinn 4: Presenter resultate	t av velferdskonsekvensene for alle aktuelle ØT.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	46

I det følgende presenteres hvert trinn mer i detalj.
Trinn 1: Anslå tiltakets påvirkningsgrad på økosystemtjenesten
For hver økosystemtjeneste som skal vurderes, må man identifisere hvilke forhold som skal 	tas i
betraktning for å anslå virkningen på økosystemtjenesten på en skala som går fra lav til svært høy.
Det er viktig at man skal sammenligne med et null	-alternativ (det vil si hva situasjonen er i dag og kan
antas å bli over tid uten tiltaket), og det e	r denne 	endringen 	som følge av tiltaket som skal vurderes.
Det er videre i prinsippet endringen i den årlige strømmen av tjenester som skal vurderes, for
eksempel hvor mange mennesker som får redusert antall rekreasjonsdager eller som får redusert
verdien 	av en rekreasjonsdag hvert år. I silingen legges det opp til at man kan vurdere virkninger
både i anleggsfasen og i driftsfasen. Dette må gjøres skjønnsmessig, men det er viktig ikke å glemme
påvirkninger i anleggsfasen for de tiltakene der det er aktuelt 	og denne fasen kan gi ekstra
belastninger (for eksempel bygging av en større stasjon).
Med påvirkningsgrad	 mener vi i hvilken grad tiltaket påvirker 	økosystemet	 og derigjennom de
økosystemtjenestene vi får fra det	. Dette gjøres ved å benytte 	en effekt	-kjed	e-tilnærming 	så detaljert
som foreliggende data tillater.	 Det vil ikke være mulig å gjøre detaljerte konsekvensvurderinger (for
eksempel ved bruk av kartleggingsverktøy av den typen som er beskrevet i kapittel 3.2).
På dette silings	-trinnet legges det til 	grunn at det ofte er noe mangelfull informasjon om tiltaket og
om virkningen på miljøet, særlig da i tidlig	-fase av KVU	-prosessen. Eventuelle miljøvurderinger gjort
av Statnett eller andre om forventede effekter av tiltaket (eller som er gjort tidligere av
sammenlignbare tiltak) bør brukes i vurderingen.
I tillegg kan det være nødvendig å innhente egen informasjon, som del av de vurderingene av
miljøeffekter Statnett uansett vil gjøre eller som en egen datainnhenting som kun skal inngå i den
samfunnsøkonomi	ske analysen. Det kan være grunn til å endre informasjonsinnhentingen i forkant
av analysene hvis denne tilnærmingen skal brukes, fordi det legges opp til at man trenger noe mer
informasjon om antall brukere av områder for rekreasjon etc. Vurderingen må gj	øres som en
kvalifisert gjetning basert på foreliggende informasjon.
Påvirkningens størrelse 	klassifiseres som 	lav	-middels	-høy	-svært høy	. Dersom økosystemtjenesten
ikke vil bli påvirket av tiltaket, settes påvirkningsgraden til 0.
Trinn 2: Anslå viktighet	en (verdien) av den påvirkede økosystemtjenesten for mennesker
For hver økosystemtjeneste bør man etablere et sett av spørsmål/problemstillinger som bør stilles
for å fastsette viktigheten av økosystemtjenesten som påvirkes.
Her menes viktigheten	 (eller ve	rdien) 	av økosystemtjeneste	n for mennesker. Dette krever at man
forstår hvilke tjenester	 (hvilken «nytte» i samfunnsøkonomisk språkbruk)	 som 	stammer	 fra ulike
økosystemtjenester. Det	 legges til grunn at informasjonstilgangen om dette typisk 	vil være begren	set
for de fleste av Statnetts tiltak	, men 	man 	bruker d	en kunnskap som er tilgjengelig ved gjennomføring
av analysen. Eventuelle forprosjektrapporter eller vurderinger (en kan gjerne også se på tidligere
analyser av lignende tiltak) vil kunne være viktige 	for å gjøre denne vurderingen, sammen med
eventuell tilleggsinformasjon om hvordan området brukes i dag til for eksempel friluftsliv (her kan
SSB, DNT, Fylkesmannens miljøvernavdeling, kommunene eller andre ha informasjon).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	47

Det er økosystemtjenesten i det	 aktuelle området (tiltaks	- og influensområdet) som vurderes, 	ikke
om økosystemtjenesten generelt anses som «viktig	». Bevaring av biodiversitet, som inngår i
«Naturarv» ØT 	er for eksempel generelt en viktig økosystemtjeneste	, men det er hvorvidt 	denne
oppl	evelses	- og kunnskapstjenesten 	er en viktig 	ØT	 i det området som analyseres	 man skal svare på
her. Dersom	 nett	-tiltaket gjøres i et område hvor det er rødlistearter 	blir verdien av denne
økosystemtjenesten i det aktuelle området 	høy, mens dersom det blant 	artene i området ikke finnes
noen som er truet verken nasjonalt eller lokalt er verdien lav	.
Hver enkelt ØT kan i teorien oppnå høyeste verdi ved at de er unike i nasjonal sammenheng i det
aktuelle området. En nasjonalpark vil for eksempel score høyt i ve	rdi for ”Naturarv”, og et tettbygd
område tilsvarende lavere. For ”Rekreasjon” kan et skogsområde nær en by, og uten nære
substitutter (som Oslomarka) score like høyt eller høyere i verdi enn en fjerntliggende nasjonalpark
hvor verneverdien skyldes biologi	sk mangfold (og nasjonalparken er lite tilgjengelig og lite brukt)
Økosystemtjenestens viktighet	 i det aktuelle området 	vurderes	 på skalaen	 lav	-middels	-høy	-svært
høy	; separate 	for hver ØT. 	 Dersom økosystemtjenesten ikke er aktuell i tiltaks	- og influensom	rådet,
settes viktigheten til 0.
Trinn 3: Anslå velferdskonsekvensen av påvirkningen på økosystemtjenesten ved å
kombinere 1 og 2
For hver	 økosystemtjeneste brukes påvirkningsgrad	- og viktighets	-scorene (dvs. lav, middel, høy og
svært høy; eller eventuelt 	0 ved ingen påvirkning eller viktighet) til å anslå påvirkningens
velferdskonsekvens for den respektive økosystemtjenesten. Dette gjøres ved å lese av tabellen
nedenfor (	Tabell	 4.2) når man går inn på vurdert viktighet og påvirkningsgrad. En kan så markere	 for
eksempel ved en sirkel hvilken velferdskonsekvens en har konkludert med.
Tabell 	4.2 Velferdskonsekvensmatrise fylles ut for hver enkelt økosystemtjeneste som grovsiling
har funnet kan bli påvirket av nett	-tiltaket
 	 	Viktighet (verdi)	 for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy 4	-svært
høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0 0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+ 	--/++
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++ 	---/+++
3- høy
4-svært høy
0
0
-/+
-/+
--/++
---/+++
--/++ 	---/+++
----	/+++ 	----	/++++
Det legges opp til en noe skjønnsmessig vurdering av påvirkningsgrad og viktighet, men man kan
tenke seg å utarbeide strengere kriterier for å klassifisere ulike påvirkningsgrader og viktighet som
henholdsvis lav, middels, høy eller svært høy. Dette kan eventuelt gjøres når man har fått noe mer
praktisk erfaring med å bruke denne tilnærmingen. Merk at selv om denne 	-4 til +4 tabellen minner
om konsekvensviften, er dette 	velferdskonsekvenser	 for menn	esker, ikke ekspertvurderinger for de
ulike miljøtemaene vi kjenner fra 	Statens vegvesen	 (2014).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystem	tjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	48

For hver økosystemtjeneste kan bli påvirket, gjennomføres prosessen ovenfor i de tre trinnene, og
resultatet føres inn i 	Tabell	 4.3 som vist nedenfor.
Det bør 	oppgis om påvirkningen påløper umiddelbart eller fram i tid. Dette hensyntas ved
diskontering om velferdskonsekvensene verdsettes. Om de forblir ikke	-prissatte bør de
konsekvenser som påløper nå og de som kommer lenger fram i tid presenteres separat under 	”=kke	-
prissatte effekter” i den samfunnsøkonomiske analysen.
Trinn 4: Presenter resultatet av velferdskonsekvensene for alle aktuelle ØT
En tabell fylles ut for hver økosystemtjeneste som kan bli påvirket.	 Resultatene 	av vurderingene av
velferdskonsekvense	r for hver økosystemtjeneste kan så 	oppsummeres i en tabell, som kan se ut
som 	Tabell 4.	3, som er 	et eksempel for e	t hypotetisk 	tiltak i nettet.
Tabell 4.3. 	 	Samletabell for velferdskonsekvenser alle aktuelle ØT 	– et eksempel for et
hypotetisk nett	-tiltak 	(f.eks. en luftledning)
Økosystemtjeneste	 	Velferdskonsekvens
(resultat fra tabellene 4.2)
Supplerende kvalitativ og
kvantitativ 	informasjon for
mulig økonomisk verdsetting
Tømmer
Mat
0
0
Tapt produktiv skog og
landbruksjord, men
kompenseres i
investering	skost
Rekreasjon og friluftsliv
- Fritidsfiske
- Fotturer
- Jakt
Osv.
(Vurderes for hver påvirket
Friluftslivsaktivitet)

-
---
-

Linjen påvirker
rekreasjonsområder brukt til
fiske, jakt og fotturer av lokal
befolkning
Estetiske verdier	 	--- 	Linjen er s	ynlig i landskap hvor
mange bor og besøker; og ses
av mange
Naturarv (ikke	-bruksverdi)
- Biologisk mangfold

- INON	-områder
(Inngrepsfrie naturområder)

+
-

--
Bedre forhold for visse
plantearter, dårligere for fugl
Reduserer et større INON	-
område
Kult	urarv og stedlig identitet	 	0 	Ingen påvirkning
Vannstrømsregulering	 	0 	Ingen påvirkning
Erosjonsbeskyttelse	 	0 	Ingen påvirkning
Man kan så vurdere hvilke økosystemtjenester man skal gå videre med til monetær verdsetting eller
beskrive/vurdere nærmere med a	ndre metoder dersom verdsetting ikke er mulig per i dag. De som
kommer ut med «0» i Tabellene 4.2 (og 4.3), går man åpenbart ikke videre med. De er vurdert til å
ha liten (null) velferdskonsekvens i analysen. Det er ikke opplagt at man skal ta med videre a	lle
virkninger som har én pluss eller minus, eller om man skal begrense seg til kun å ta med dem med
to eller flere plusser eller minuser	 videre. Vi foreslår at man går videre med alle som har minst én
pluss eller minus, fordi disse til sammen kan ha stor 	betydning (og nytte eller kostnad). Dette kan det
imidlertid også gjøres nærmere vurderinger av i analysen av hvert tiltak.
I k	olonnen helt til høyre i Tabell 4.3	 kan en 	presentere	 kvalitativ og kvantitativ informasjon som er
tilgjengelig for	 hver enkelt Ø	T med sikte på 	økonomisk verdsetting jfr. verdioverføringsmetoden

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	49

beskrevet	 i kapittel 3.	6. De økosystemtjenestene det ikke er mulig å verdsette velferdskonsekvensen
for i kroner per i dag (gitt den informasjon man har om effekten og de verdsettingsstudier	 man har
tilgjengelig for verdioverføringen, eller rettere sagt mangelen på sådanne), kan 	presenteres på +/	- -
skalaen 	for velferdskonsekvens 	og inngå i presentasjonen av de ikke	-prissatte effektene i den
samfunnsøkonomiske analysen	. Vi kommer mer inn på d	ette i neste underkapittel.
4.5	 	Steg 4: Videre vurdering og v	erdsetting av effekter på
økosystemtjenester
For 	de viktigste 	økosystemtjeneste	ne identifisert i Steg 3, er det så aktuelt å vurdere videre og evt.
verdsette hvis det er tilstrekkelig informasjon til	 å gjøre dette på en forsvarlig måte. Siden det ikke
er gjennomført nyere studier i Norge på påvirkning på økosystemtjenester av nett	-tiltak, må en
forsøke 	å verdsette effektene ved bruk 	av: i) 	resultater fra tidligere verdsettingsstudier (helst
nasjonale 	og nær i tid, men utenlandske 	studier kan også vurderes), ii) 	verdioverføring	steknikker	 og
iii) retningslinjer for verdioverføring.
En må da 	vurdere hvor det kan være mulig å gi tilstrekkelig sikre anslag til at de vil ha en verdi i
analysene (dvs. vurder	e hvor stor usikkerhet som kan aksepteres i forhold til analysen og den
beslutningen som skal fattes). Denne øvelsen 	vil også 	benyttes til å sortere hvilke økosystemtjenester
som fremstår som viktig	st, og der det er størst behov for videre verdsettingsstud	ier for å få bedre og
sikrere verdianslag på sikt.	 Ideelt sett skulle man hatt egne verdsettingsstudier designet for bruk i
analysene til Statnett.
Grad	en	 av usikkerhet i anslagene vil være avhengig av tilgjengelig verdsettingslitteratur og andre
data en	 kan bruke for verdioverføringen, men effekter på 	landskapsestetikk, 	friluftslivsaktiviteter og
naturarv (naturmangfold, dvs. ikke	-bruksverdier) vil bli prioritert. Selv om 	nett	-tiltak vil	 kunne gi
direkte effekt på 	landskapsestetikk og 	rekreasjonsaktivite	ter og rekreasjonsverdi, er det også svært
viktig å se på endringer i ikke	-bruksverdi	 (i form av påvirkning på naturmangfold og
inngrep/reduksjon av INON	-områder) 	fordi dette potensielt kan berøre en større befolkning og
dermed utgjøre en stor samlet verdi	 selv	 ved tiltak i strømnettet i områder 	som er viktige i
rekreasjonssammenheng. Tidligere verdsettingsstudier kan brukes til å identifisere hvilke kjennetegn
ved 	de berørte landskapstyper 	som gjør at de har stor samlet rekreasjonsverdi, og det samme gjeld	er
for ikke	-bruksverdier.
Viktige faktorer som bestemmer størrelsen på endringen i samlet rekreasjonsverdi er:
1. 	Hvor mange flere 	eller færre 	personer som potensielt vil bruke 	området	 til ulike
friluftslivsaktiviteter etter at 	net	t-tiltak	et er gjennomfør	t, og deres rekreasjonsverdi 	per
aktivitetsdag (som bl.a. avhenger sterkt av henholdsvis avstanden til store
befolkningskonsentrasjoner og denne befolkningens preferanser for friluftsliv)	.
2. 	Hvordan tiltakene vil endre rekreasjonsverdien 	per 	aktivitetsda	g for dagens utøvere av de ulike
friluftslivsaktivitetene som nå utøves der og om det vil endre antall dager de utøver ulike
rekreasjonsaktiviteter. Dette avhenger av bl.a. 	påvirkningen på 	kvalitet og mengde av
naturressursen fritidsaktiviteten baserer seg	 på, slik som artssammensetning og størrelse av
bestander 	for 	jakt, landskapsbilde	t etter nett	-tiltaket, bedre eller dårligere adkomst og
stikvalitet for fotturer 	langs linjen

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	50

3. 	I hvilken grad tiltakene muliggjør nye friluftslivsaktiviteter som i dag ikke	 utøves i 	området
(f.eks. at området gjennom anleggsveier åpnes opp for friluftsliv)	, og i hvilken grad 	området
da tas i bruk til disse friluftslivsaktivitetene	.
4. 	Tilgangen på substitutter, dvs. mengde og kvaliteten av alle disse rekreasjonsaktivitetene 	i
nærliggende 	områder 	(som vil kunne påvirke de tre forannevnte faktorer).
Viktige faktorer for endringer i ikke	-bruksverdien av ØT er:
1. 	Antall husstander som føler seg berørt av endringen i ØT (dvs. har få	tt en økning eller
reduksjon i sin nytte/livskv	alitet som følge av endringen)	. Om den berørte ØT er kun av lokal
verdi vil det være naturlig å anta at antall berørte husstander begrenser seg til kommunen
og at en summerer kun over disse. Om derimot den berørte ØT er av nasjonal verdi vil de
berørte hus	standene potensielt være alle Norges husstander. Selv om ikke	-bruksverdien ikke
er så høy 	per 	husstand til de	m som bor lenger unna, vil den samlede verdien bli stor på grunn
av det store antallet berørte husstander en summerer over. Dette innebærer at i 	be	rørte
områder 	av regional eller nasjonal verdi (jfr. f.eks. «Stor» og «Svært stor verdi» vil effektene
på ØT måtte summeres over henholdsvis den regionale befolkningen (ofte fylket) og den
nasjonale befolkningen.
2. 	De berørte husstanders betalingsvillighe	t per husstand for å få (eller unngå) endringen i ØT.
En kan ofte observere såkalt «distance decay» i betaling	svilligheten; dvs. desto lenger unna
husstanden befinner seg fra den berørte ØT jo lavere er betalingsvilligheten p	er husstand
for å få forbedring	er i ØT (eller unngå forverringer). Dette skyldes at hu	sstandene da har
substitutter, dvs. ØT i andre 	områder	 nærmere der de bor, som de heller vil betale for
forbedringer av. Imidlertid finnes det også eksempler på det motsatte, spesielt for spesielt
nasj	onalt viktige ØT som f.eks. 	rødlistearter og/eller inngrepsfrie (INON) områder som typisk
finnes	 i rurale områder mens de som har størst betalingsvillighet for vern bor i 	urbane
områder.
Det må gjøres en selvstendig vurdering av hvilke økosystemtjenester 	som Statnetts tiltak påvirker,
som det kan være mulig å komme med verdianslag for. Dette vil være røffe anslag basert på
verdioverføring, fordi det jo ikke vil være mulig å gjøre primære verdsettingsundersøkelser som ledd
i denne fasen av prosjektet. Det m	å da vurderes hvor det kan være mulig å gi tilstrekkelig sikre anslag
til at de vil ha en verdi i analysene Hvor stor usikkerhet som kan aksepteres i forhold til analysen, vil
avhenge av i hvilken grad usikkerheten er tilstrekkelig stor til å endre tiltake	t fra samfunnsøkonomisk
lønnsomt til lønnsomt, eller motsatt. Dersom	 verdien av effekten på	 økosystemtjenesten er av en
slik størrelsesorden at de enkeltvis eller samlet kan	 påvirke utformingen og/eller beslutningen
vedrørende et prosjekt, bør en søke å be	dre presisjonen på verdianslaget ved å gjennomføre nye
verdsettingsstudier av de utvalgte økosystemtjenestene	. Denne øvelsen kan også benyttes til å
sortere 	hvilke 	økosystemtjenester som fremstår som viktige for Statnett, og der det er størst behov
for vid	ere verdsettingsstudier for å få bedre og sikrere verdianslag på sikt.
Vurdering av effekter som forblir ikke	-prissatt
Selv om en skulle lykkes i å prissette noen av de viktigste miljøvirkningene i kroner, vil det som oftest
være igjen noen effekter som 	vi forbli ikke	-prissatt. 	Dersom formålet er å vurdere om et tiltak er
samfunnsøkonomisk lønnsomt, 	og det et fåtall ikke	-prissatte miljøvirkninger igjen, 	kan en	 break	-

Til	tak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	51

even	-analyse 	(også kalt tipping	-pointanalyse	) være tilstrekkelig til å gi en rimelig god	 konklusjon om
hvorvidt et gitt tiltak er samfunns	-økonomisk lønnsomt eller ikke. Dette er	 diskutert	 i bl.a. 	Vista
Analyse 	(2014b, 	201	6b	). Dersom det er flere	 ikke	-prissatte virkninger, eller dersom det er viktig å få
fram et anslag for samlet	 samfunnsøkonom	isk lønnsomhet av ulike tiltak (for eksempel for å kunne
prioritere	 mellom tiltak), må vi i større grad vurdere hvilken verdi henholdsvis «lav», «middels» og
«høy» verdi tilsvarer i kroner, eller i det minste hvilket intervall verdien (fra lav til høy)	 ligger innenfor.
Dette kan også brukes i det vi kalte «tipping	-point med intervall» i Vista	 Analyse (2014	b).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	52

5	 	Anvendelse av metodikk for KVU
Haugalandet
I det følgende vil vi skissere hvordan 4	-stegsmetodikken fra kapittel 4 kan anvendes på
konseptvalgutrednin	gen (KVU) for Haugalandet. Kapittel 5.2 gir bakgrunnen for konseptene i den
originale KVU’en, kapittel 5.3 beskriver traséalternativer tilpasset en forenklet case for bedre å
illustrere 4	-stegs metodikken. Kapitlene 5.4 og 5.5 beskriver hhv. arealressursen	e og påvirkningen
på miljøtemaer i steg 1. Kapittel 5.6 	- 5.8. beskriver stegene 2	-4 i metodikken beskrevet i kapittel 4
(se også 	Figur	 4.1)
5.1	 	Bakgrunn om konseptene i den originale KVU	-en
I konseptvalgutrening (KVU) for Haugalandet beskrives behov og mulige	 overordnede løsninger for
å sikre strømforsyningen på Haugalandet (Statnett 2015).	18 Det er ikke tilstrekkelig kapasitet i
sentralnettet til å forsyne hele den planlagte forbruksøkningen i dette området med akseptabel
forsyningssikkerhet. Statnett anbefale	r derfor i KVU	-en å bygge en ny ledning fra øst inn til området
dersom det kommer en stor forbruksøkning. Bakgrunnen for anbefalingen er at dette konseptet kan
realiseres omtrent samtidig med en planlagt industriutbygging i området (Kårstø), har de laveste
kostnadene og potensiale til å gi en helthetlig utvikling av sentral	- og regionalnettet i området..
Fire konsepter ble vurdert. Referansealternativet (alternativ 1, oppgraderingskonseptet) tilsvarer
dagens nett og vedtatte prosjekter som inngår i Statnett	s utviklingsplan, der det er lagt til grunn at
prosjekter som er planlagt ferdigstilt rundt år 2020 realiseres. Det er også inkludert mindre tiltak slik
at ledningen kan driftes med 80 grader linetemperatur (mot 60 grader i dagens situasjon på deler av
net	tet). Alternativ 1 medfører oppgradering fra simplex	- til duplex	-linjer. De øvrige tre alternativene
innebærer nye ledninger. Alternativ 2 består av ny ledning fra øst (fra Blåfalli), alternativ 3 er ny
ledning i vestre korridor og alternativ 4 betyr ny le	dning fra 	BKK	-området	19.
Konseptvalgutredningen og kvalitetssikringsrapporten viser at alternativ 1 (Oppgradering) har minst
miljøkonsekvenser fordi man i stor grad vil bruke eksisterende traséer. Det anbefalte alternativet (fra
øst, Blåfalli) har større m	iljøkonsekvenser, men det heter at det muligens kan legges parallelt med
regionalnettet deler av strekningen, og at det vil redusere miljøinngrepene og legge til rette for en
helhetlig utbygging av sentral	- og regionalnettet. Alternativ 3 vil innebære omtr	ent like lang ledning
og ta like lang tid å bygge som alternativ 2. Det virker imidlertid noe mer krevende å koble seg til 	div.
stasjoner	, og ledningen vil i større grad beslaglegge en helt ny trasé. Alternativ 4 vil innebære en
ledning på ca. 130 kilomete	r og koste en del mer enn alternativene 2 og 3. Det er estimert at det vil
ta fire	-fem år å bygge denne ledningen, og det vil være krevende å finne en god trasé.

18 Haugalandet er en halvøy mellom Bømlafjorden i Hordaland og Boknafjorden i Rogaland, avgrenset i øst av det 9 km
lange eidet mellom Ølensfjorden og Sandeidfjorden. Den nordlige de	len ligger i Sunnhordland. Resten av halvøya og
øyene sør og vest for denne utgjør distriktet Haugaland i Rogaland fylke, med til sammen 100 317 innbyggere og et
areal på 1 402 km² fordelt på seks kommune	r. Regionsenteret på Haugalandet er byen Haugesund	 (Wikipedia)	.
19 BKK	-området og indre Hardanger omfatter området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden, i tillegg til kommunene
Jondal, Ullensvang og Eidfjord.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i 	 samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	53

KVU	-en anbefaler at alternativ 2 velges. KS	-rapporten støtter denne konklusjonen, men påpeker 	at
konklusjonen ville stått sterkere dersom miljøvurderingene hadde vært bedre begrunnet og
dokumentert. Det er ikke forventet at miljøkonsekvenser skal vurderes detaljert i en KVU. En kan
imidlertid si at omfanget av miljøvurderingene ikke står i forhold 	til den betydningen det ser ut til at
miljøkonsekvensene kan ha i å skille konseptene.
KS	-rapporten påpeker at miljøkonsekvensene er av særlig betydning for å skille mellom alternativ 2
med ny ledning fra øst og alternativ 3 med ledning i vestre korridor. 	Alternativene 1 og 4 har for lang
planleggingstid og gjør det umulig å se an 	industriinvesteringen på Kårstø 	og er vesentlig dyrere enn
de andre. Alternativ 2 og alternativ 3 er begge mer fleksible, og de er antatt å være like kostbare. I
denne situasjonen	 får miljøkonsekvensen betydning. Miljøargumentene i favør av alternativ 2 er så
vidt vi forstår at det vil kunne benytte eksisterende regionalnett	-trasé, men det er ikke avklart.
Dersom dette argumentet faller, blir valget mellom alternativ 2 med ny ledni	ng fra øst og alternativ
3 vestre trasé langt vanskeligere.
Netto nåverdi av kostnadene for de ulike konseptene er beregnet til henholdsvis 3,0 milliarder (2015	-
kroner) for K1, 1,3 milliarder for K2, 1,4 milliarder for K3 og 2,4 milliarder for K4.
5.2	 	Traséalt	ernativer for tilpasset case for å illustrere bruk av
metodikk	20
Case Haugalandet er på et 	tidlig stadium. Hensikten med å se på dette caset er å 	vise hvordan
metodikken vår kan brukes i en KVU	-fase, altså en tidlig vurderingsfase.
Det ble foretatt miljøvu	rderinger som del av KVU	 for Haugalandet	, men disse er ikke tallfestet. I KVU	-
fasen hadde man ikke tegnet opp traséer, og man så dermed kun på et stort område mellom to
punkter.	 I samråd med Statnett har vi identifisert tre grovt penslede traséer, i tilleg	g til
nullalternativet. Disse er	 oppsummert i 	Tabell	 5.1 nedenfor.
Tabell 	5.1 	Traséalternativer KVU Haugalandet
Alternativ	 	Navn
1 	Blåfalli 	– Gismarvik
2 	Sauda 	– Gismarvik
3 	Saurdal 	– Gismarvik
Strekning	ene 	kan beskrives 	som følger:
• Alternativ 1 Blåfalli	-Gismarvik involverer et fjordspenn, noe som vil gjøre traséen mer synlig.
Videre går den gjennom natur og noe bebyggelse.
• Alternativ 2 Sauda	-Gismarvik går gjennom et populært naturområde i Ente.
• Alterna	tiv 3 Saurdal	-Gismarvik går gjennom uberørt natur, hvor blant annet villrein ferdes.

20 Følgende kilder er benyttet i kartleggingen: (1) 	Kartverket: topografiske kart (N50): Norge 1:5	0 000, stinett, luftledninger	,
(2) 	Miljødirektoratets database, Naturbasen: naturvernområder, statlig sikra friluftsområder, kartlagte friluftsområder,
foreslåtte naturvernområder, arter av nasjonalforvaltningsinteresse, viktige naturtyper, verdifulle kult	urlandskap,
oversikt over Inngrepsfrie områder i Norge (INON) fra 2013	, (3) 	Riksantikvarens database, Askeladden: kulturminner,
kulturmiljøer	, (4) 	Felles kartdatabase: bygninger	, (5) 	Statnett: luftledninger over 110 kV

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	54

I følge 	Statnett 	er de to første alternativene, fra Blåfalli og Sauda, fortsatt vurdert som aktuelle, mens
sistnevnte	 alternativ 3 	fra Saurdal, er utelatt grunnet miljøhen	syn	, men vi tar det alternativet med i
vår case likevel siden vi tenker oss at bruken av metodikken jo skal hjelpe med nettopp slike
prioriteringer.
Nullalternativet er å foreta mindre oppgraderinger på eksisterende luftledning i traséen fra Sauda til
Håv	ik. Det er verdt å merke seg at luftledning i eksisterende trasé ikke vil bli revet dersom man velger
å gå for Alternativ 1, 2 eller 3 istedenfor oppgradering av eksisterende luftledning. Vi antar derfor at
det som vil skje med eksisterende nett i 0	-altern	ativet er omtrent det samme som i situasjonen der
man velger å bygge et av alternativene.
5.3	 	Steg 1: 	GIS	-baserte arealanalyser som utgangspunkt
Vi ser først på 	hver av de tre 	grove 	trasé	alternativene 	og hvilke 	miljøtemaer	 som 	er relevante
innenfor en gitt buf	fersone	, og hvordan de kan kobles til ulike økosystemtjenester.	 Traséene er som
nevnt ikke nøyaktig plassert geografisk, og det er derfor naturlig å vurdere miljøvirkninger innenfor
en forholdsvis bred buffersone på hver linje av traséen.
Vi bruker to buf	fersoner på 	500 meter og 1000 meter på hver side av traséen	 som en grov tilnærming
til influensområde	. I Tabell	 5.2 gir vi en oversikt over samlet areal innenfor hver buffersone. Gitt en
buffersone på 500 meter finner vi at traséene fra Blåfalli, Sauda og 	Saurdal dekker henholdsvis 88,6,
82,6 og 92,7 km	2. Dette tilsier at Saurdal er lengst i antall kilometer. 	Det er verdt å merke seg at
traséene Blåfalli	-Gismarvik og Sauda	-Gismarvik følger samme trasé rundt 2/3 av strekningen, og det
er dermed naturlig å ve	nte mer like tall.
Tabell 	5.2 	 Areal (km	2) innenfor hver buffersone
 	Traséalternativer
Buffersone	 	Blåfalli 	- Gismarvik	 	Sauda 	- Gismarvik	 	Saurdal 	- Gismarvik
500 meter	 	88,6	 	82,6	 	92,7
1000 meter	 	178,2	 	166,5	 	186,6

Traséene samt buffersonene på 500 og 1000 meter vises i det topografiske kartet i 	Figur	 5.1. Alle tre
traséene krysser kupert terreng, og to av tre traséalternativer krysser én eller to fjordarmer.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	55

Figur 	5.1 	Eksisterende og nye traséalternativ i topografisk kart

Kilde: Vista Analyse
Vi begynner med 	å se på	 type arealressurs fordelt på 	AR5	-kategoriene, for deretter å se på type
byg	ninger	 som befinner seg i de bebyggede områdene	. Vi ser så	 på de ulike 	miljøtemaene	,
turisthytter og stinett, og kulturminner; og forsøker å koble disse til de ØT som påvirkes.
Figur	 5.2 viser 	hvilke 	kommune	r som 	berøres direkte av 	traséalternativene. Alternativ 1 (Blåfalli	-
Gismarvik) går gjennom Kvinnherad, Etne, Vindafjor	d og Tysvær kommuner. Alternativ 2 (Sauda 	–
Gismarvik) går gjennom Sauda, Etne, Vindafjord og Tysvær kommuner; og Alternativ 3 (Saurdal	-
Gismarvik) går gjennom Suldal, Vindafjord og Tysvær kommuner.

Tiltak i strømn	ettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	56

Figur 	5.2 	Be	rørte kommuner for eksisterende trasé og nye traséalterativer

Kilde: Vista Analyse
5.3.1	 	Type arealressurs
AR5 skiller mellom elleve kategorier med identifiserte arealtyper, i tillegg til kategorien ”ikke kartlagt”.
Disse er som følger: 	”fulldyrka jord	”, ”ove	rflatedyrka jord	”, ”innmarksbeite	”, ”skog	”, ”myr	”, ”åpen
fastmark	”, ”ferskvann	”, ”hav	”, ”snøisbre	”, ”bebygd	” og 	”samferdsel	”. Kategorien ”snøisbre” gjør seg
ikke gjeldende.
I kartet under viser vi de tre traséene, en buffersone på 500 meter på hver side a	v traséene, samt
kartlag for AR5 for de seks kommunene som krysses av de foreslåtte traséene. Dette gir et første
oversiktsbilde over hvilke arealressurser som gjør seg gjeldende. Det er imidlertid vanskelig å
sammenligne graden av eksponering mot de ulike	 arealressursene på tvers av traséene.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	57

Figur 	5.3 	Kart over type arealressurser (AR5). Merk at «Ikke kartlagt areal» er definert
som	 "Ikke kartlagte områder er areal som har ukjent beskaffenhet" jfr. AR5
dokume	ntasjonen (Bjørkelo m	.fl. 2014).

Kilde: Vista Analyse

Vi har foretatt arealberegninger for hver enkelt trasé, og identifisert antall kvadratkilometer innenfor
en gitt buffersone som dekkes av hver enkelt type arealressurs. Disse er rapportert i 	Tabell	 5.3.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøko	nomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	58

Tabell 	5.3 	 Areal (km	2) innenfor buffersone på 500 meter fordelt på type arealressurser
(AR5)
 	Traséalternativer
 	Blåfalli	 	Sauda	 	Saurdal
Skog	 	35,9	 	30,5	 	45,0
Åpen fastmark	 	27,9	 	24,8	 	29,7
Innmarksbe	ite	 	6,8	 	6,8	 	4,0
Fulldyrka jord	 	6,2	 	6,2	 	2,6
Ferskvann	 	4,1	 	4,2	 	3,5
Myr	 	2,8	 	2,3	 	3,9
Hav	 	2,2	 	0,9	 	3,1
Ikke kartlagt	 	0,9	 	5,3	 	0,0
Bebygd	 	0,8	 	0,8	 	0,4
Samferdsel	 	0,5	 	0,5	 	0,3
Overflatedyrka jord	 	0,4	 	0,4	 	0,2
Total	 	88,6	 	82,6	 	92,7

For å få en bedre oversikt,	 har vi sammenstilt disse i 	Figur	 5.4. Vi har slått sammen hav og ferskvann
til ”vann”, mens ”	fulldyrka jord	”, 	”overflatedyrka jord	”, 	”innmarksbeite	” har fått
fellesbetegnelsen ”landbruk”. 	”Myr” og ”åpen fastmark” inngår i 	kategorien ”annet”. For alle
tras	éene dekkes over en tredjedel av arealet av skog, med en andel på 50 prosent for strekningen
fra Saurdal. Rundt en tredjedel av arealet for alle traséene dekkes av åpen fastmark. På strekningen
fra Saurdal er området med åpent fastmark i stor grad lokalise	rt i samme område, mens det på de
to øvrige strekningene er fordelt mer jevnt utover. Traséene fra Blåfalli og Saurdal vil i større grad
krysse gjennom landbruksområder, henholdsvis 14 og 16 prosent av buffersonen dekkes av
landbruksområder	, og vil således	 i hovedsak påvirke de forsynende ØT.	 Dette omfatter i hovedsak
innmarksbeite og fulldyrka jord. For alle tre traséene dekkes seks til syv prosent av arealet av vann.
Traséene fra Blåfalli og Saurdal krysser henholdsvis én og to fjordarmer, i tillegg til n	oen innsjøer,
mens traséen fra Sauda krysser innsjøer.
Videre dekkes tre til fire prosent av arealet rundt hver av de tre traséene av myr. 	Dette vil i hovedsak
påvirke biodiversitet og landsapsestetikk og således opplevelses	- og kunnskapstjenester. 	Område	ne
innenfor en buffersone på 500 meter dekkes i liten grad av bebygde områder eller samferdsel (én
prosent eller mindre for hver av kategoriene), mens seks prosent av arealet innenfor traséen fra
Sauda er ikke kartlagt (rundt Lykilsvatnet).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	59

Figur 	5.4 	Arealfordeling (AR5) innenfor en buffersone på 500 meter på hver side av
traséen

Kilde: Vista Analyse
Dersom vi i stedet bruker en buffersone på 1000 meter på hver side av traséene, gir dette i stor grad
en til	svarende arealfordeling. Ikke overraskende er det en noe høyere andel av arealet som er
bebygd (samlet sett	 én til to prosent av arealet).

5.3.2	 	Skog
Vi ser nærmere på områdene som dekkes av skog.	 Vi begynner med å se på type treslag	, se 	Figur
5.5	.21 På traséene	 fra Blåfalli og Sauda er det i hovedsak lauvskog, mens rundt 36 prosent dekkes av
barskog. En større andel av traséen fra Saurdal som går gjennom skog dekkes av barskog.
Figur 	5.5 	Type skog innenfor en buffer	sone på 500 meter på hver side av traséen

Kilde: Vista Analyse

21 Treslag deles inn i barskog, lauvsk	og, blandingsskog, ikke tresatt, ikke relevant og ikke registrert. De tre første kategoriene
tilsvarer omtrent samme areal som det som dekkes av skog.
 0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Saurdal
Sauda
Blåfalli
Skog	Åpen fastmark	Landbruk	Vann	Myr	Bebygd	Samferdsel	Ikke kartlagt 0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Saurdal
Sauda
Blåfalli
barskog	lauvskog	blandingsskog

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	60

For skogbruk er det relevant å se på skogens bonitet	22, med andre ord skogens evne til å produsere
trevirke	 og dermed potensialet skogen har som en forsynende ØT	. AR5 gir en oversikt over sk	ogens
bonitet i alle områder, også i områder som per i dag ikke består av skog. I 	Figur	 5.6 	viser vi skogbonitet.
I underkant av en tredjedel av skogen innenfor en buffersone på 500 meter på hver side av traséen
fra Saurdal har særs høy bonitet. Dette bety	r at skogen har tilvekst på mer enn 1,0m	3 per dekar og
år. Mesteparten av skogen på de to andre traséene har tilvekst på 0,3m	3 per dekar og år	 eller mindre.
De	t ser med andre ord ut til å være størst potensiale for skogvirke rundt den foreslåtte traséen fr	a
Saurdal, sammenlignet med hva som er tilfelle for de to andre traséene.	 Vi har ikke kartlagt hvorvidt
det faktisk drives aktivt skogbruk eller hvem de ulike skogeierne er. Dette ville være relevant senere
for 	å beregne erstatning for grunneiere senere, m	en vi regner ikke på verdien av de forsynende
tjenestene spesielt her.
Figur 	5.6 	Skogbonitet i skogsområder innenfor en buffersone på 500 meter på hver side
av traséen

Kilde: Vista Analyse
5.3.3	 	Bebygde områder
Med utgangspunkt i databasen over typer arealressurs (AR5) fant vi at traséene i begrenset grad
krysser områder som er bebygd. Dette sier imidlertid ikke noe om hvor mange husstander som vil bli
berørt. Vi har hentet ut informasjon om bygninger fra Kartverk	ets Felles kartdatabase (FKB). Her
skiller man blant annet mellom ulike typer boligbygg, samt forskjellige andre bygningstyper.
I kartet under viser vi AR5 og et kartlag med bygninger. Det er verdt å merke seg at ikke alle bygninger
er plassert i et områd	e som er designert som et ”bebygd område” i AR5, noen bygninger er også å
finne på ”åpen fastmark”.

22 Bonitet brukes i skogbruket som et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke.	 0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Saurdal
Sauda
Blåfalli
særs høy	høy	middels	lav	impediment

Tiltak i strømnettet og påv	irkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	61

Figur 	5.7 	Kart over type arealressurser (AR5), bygninger (FKB) og en buffersone på 500
meter

Kilde: Vista 	Analyse
Basert på en opptelling av antall bygg innenfor buffersonene på 500 og 1000 meter finner vi at
traséene fra Blåfalli og Sauda i større grad vil kunne påvirke husstander i boligbygninger. Som vist i
figuren under er det mellom 700 og 750 boligbygni	nger innenfor en buffersone på 500 meter. Disse
to traséene vil også kunne påvirke flere ”andre bygningstyper”. Sistnevnte gruppe omfatter i
hovedsak industri	- og lagerbygninger.
Figur 	5.8 	Antall bygninger inn	enfor en buffersone på hhv. 500 og 1000 meter på hver side
av traséen

Kilde: Vista Analyse 	 711	741
304
2510	2590
1139
406	423
194
947	991
529
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
Blåfalli	Sauda	Saurdal	Blåfalli	Sauda	Saurdal
500 meter	1000 meter
Boligbygning	Andre bygningstyper

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	62

”Boligbygning	” er et bredt begrep. I 	Figur	 5.9 	skiller vi mellom 	ulike 	type	r boligbygninger. 	Langs
traséene fra Blåfalli og Sauda består b	oligbyggmassen 	i hovedsa	k av boliger (eneboliger, rekkehus,
etc.), etterfulgt av garasjer, uthus og anneks til bolig.	 Langs traséen fra Saurdal er det et større innslag
av fritidsboliger, koier, seterhus, o.a.
Figur 	5.9 	Antall og typ	e boligbygg innenfor en buffersone på 500 og 1000 meter på hver
side av traséen

Kilde: Vista Analyse
5.4	 	Steg 1: Berørte m	iljøtemaer
5.4.1	 	Hovedtemaer
Så langt har vi sett på type arealressurser. I dette avsnittet ser vi på hvilke miljøtemaer som traséene
vil ber	øre. Miljøtemaene er hentet fra Miljødirektoratets Naturdatabase. Databasen inneholder en
rekke kartlag og det er ikke alle kartlagene som er relevante. I dette området ser vi på
naturvernområder, viktige naturtyper, statlig sikra friluftsområder og arter 	av nasjonal
forvaltningsinteresse. 	Miljødirektoratet skiller mellom tre forvaltningskategorier	 innenfor sistnevnte	:
arter av særlig stor forvaltningsinteresse, arter av stor forvaltningsinteresse og fremmede arter. Det
er de to førstnevnte gruppene som er 	interessante for vår del, og som 	vi inkluderer i analysen.
I kartet under viser vi traséene, samt kartlag hentet fra Miljødirektoratets Naturbase.	 392	391
112
1311	1336
482
217	217
108
898	922
391
100	131	84
287	318	266
2	2	14	14
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
Blåfalli	Sauda	Saurdal	Blåfalli	Sauda	Saurdal
500 meter	1000 meter
bolig	garasje, uthus, anneks til bolig	fritidsbolig, koie, seterhus, o.a.	annen boligbygning

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske anal	yser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	63

Figur 	5.10	 	Kart over miljøtemaer og en buffersone på 1000 met	er

Kilde: Vista Analyse
Tabell	 5.4	 under gir en oversikt over arealet som overlapper med 	en buffersone (500 og 1000 meter)
rundt traséen og de ulike miljøtemaene. 	I Tabell 5.5/Figur 5.11 viser vi de ulike arealene som en
prosentandel av det totale areal	et innenfor buffersonen.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	64

Tabell 	5.4 	 Overlapp i areal (km	2) med buffersonen rundt traséene og ulike miljøtemaer
Buffersone	 	500 meter	 	1000 meter
Trasé	 	Blåfalli 	-
Gismarvik
Sauda 	-
Gismarvik
Saurdal 	-
Gismarv	ik
Blåfalli 	-
Gismarvik
Sauda 	-
Gismarvik
Saurdal 	-
Gismarvik
Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse (eks.
fremmede arter)
0,1	 	0,1	 	7,3	 	0,4	 	0,6	 	16,7
Inngrepsfrie områder i Norge
(INON)
0,8	 	3,9	 	10,9	 	3,5	 	9,0	 	24,3
Kartlagte friluftsområder	 	12,8	 	9,9	 	0,0	 	26,	9 	21,2	 	0,0
Viktige naturtyper	 	9,7	 	9,6	 	6,0	 	19,8	 	19,5	 	11,4
Hvorav
 	svært viktige (A)	 	2,1	 	1,7	 	0,9	 	5,2	 	4,4	 	1,8
 	viktige (B)	 	0,2	 	0,6	 	1,2	 	2,8	 	3,5	 	3,2
 	lokalt viktige (C)	 	7,4	 	7,3	 	3,9	 	11,8	 	11,6	 	6,4
Naturvernområder	 	0,0	 	0,0	 	0,0	 	0,0	 	0,0	 	0,2
Statlig sikra friluftsområder	 	0,5	 	0,5	 	0,0	 	0,6	 	0,6	 	0,0
Samlet areal påvirket av
miljøtemaer
23,9	 	24,0	 	24,2	 	51,2	 	50,9	 	52,6
Samlet areal	 	88,6	 	82,6	 	92,7	 	178,2	 	166,5	 	186,6

Tabell 	5.5 	Prosentandel av a	realet innenfor buffersonene som overlapper med et
miljøtema
Buffersone	 	500 meter	 	1000 meter
Trasé	 	Blåfalli 	-
Gismarvik
Sauda 	-
Gismarvik
Saurdal 	-
Gismarvik
Blåfalli 	-
Gismarvik
Sauda 	-
Gismarvik
Saurdal 	-
Gismarvik
Arter av nasjonal
forvaltningsinteres	se
0,1 %	 	0,1 %	 	7,9 %	 	0,2 %	 	0,4 %	 	8,9 %
Kartlagte friluftsområder	 	14,5 %	 	12,0 %	 	0,0 %	 	15,1 %	 	12,7 %	 	0,0 %
Viktige naturtyper	 	11,0 %	 	11,6 %	 	6,5 %	 	11,1 %	 	11,7 %	 	6,1 %
Naturvernområder	 	0,0 %	 	0,0 %	 	0,0 %	 	0,0 %	 	0,0 %	 	0,1 %
Statlig sikra friluftsområder	 	0,6 	% 	0,7 %	 	0,0 %	 	0,3 %	 	0,3 %	 	0,0 %
Inngrepsfrie områder i Norge
(INON)
0,8 %	 	4,7 %	 	11,8 %	 	2,0 %	 	5,4 %	 	13,0 %
Samlet areal påvirket av
miljøtemaer
27,0 %	 	29,1 %	 	26,2 %	 	28,7 %	 	30,5 %	 	28,1 %

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	65

Figur 	5.11	 	Prosentan	del av arealet innenfor en buffersone på 500 meter som overlapper
med et miljøtema

Kilde: Vista Analyse
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Alle tre traséene krysser gjennom områder med arter av nasjonal forvaltningsinteresse, men graden
av overlap	p varierer.
Høyest grad av overlapp finner vi for traséen Saurdal	-Gismarvik. Gitt en buffersone på 500 meter
finner vi at 7,3 km	2 av traséen går gjennom områder med arter av nasjonal forvaltningsinteresse,
nærmere bestemt villrein. Som det fremkommer av T	abell 	5.2, tilsvarer dette nær åtte prosent av
det	 samlede arealet innenfor	 en buffersone på 500 meter rundt traséen. Villrein er en rødlistet art
som er klassifisert som livskraftig (LC). Området som den foreslåtte traséen går gjennom er ett av
23	-24 områ	der med delbestander av villrein i Norge.	23
De to andre traséene ser i begrenset grad til å påvirke arter av nasjonal forvaltningsinteresse.
Traséene	 Blåfalli	-Gismarvik og Sauda	-Gismarvik krysser et mindre område med gråspett. Den er
klassifisert som livsk	raftig (LC) i Norsk Rødliste fra 2015.
Dersom man i stedet bruker en buffersone på 1000 meter har vi nesten en dobling i arealet med
arter av nasjonal fo	rvaltningsinteresse for traséen	 Saurdal	-Gismarvik. Ettersom det totale arealet
innenfor buffersonen på 	1000 meter også øker, finner vi at 	området som berøre arter 	som andel av
det totale arealet kun er på 8,9 prosent. Igjen er det villrein som i hovedsak gjør seg gjeldende for
traséen Saurdal	-Gismarvik	 arealmessig	. I tillegg kommer det seks arter, som vist 	i tabellen under.
En større buffersone medfører ikke store endringer i hverken areal eller andelen av det samlede
arealet for de to andre traséene. 	Det er imidlertid syv arter som vil kunne bli berørt av traséen fra
Sauda, og seks arter som vil kunne bli 	berørt av traséen fra Blåfalli; se 	Tabell	 5.6.

23 http://artsdatab	anken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/48109	 6,5 %
11,8 %
7,9 %
0,7 %
11,6 %
12,0 %
4,7 %
0,1 %
0,6 %
11,0 %
14,5 %
0,8 %
0,1 %
0%	2%	4%	6%	8%	10%	12%	14%	16%
Statlig sikra friluftsområder
Viktige naturtuper
Kartlagte friluftsområder
INON
Arter av nasjonal interesse
Blåfalli -Gismarvik	Sauda -Gismarvik	Saurdal -Gismarvik

Tiltak i strømnettet og påvirkning på ø	kosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	66

Tabell 	5.6 	Arter av nasjonal forvaltningsinteresse som vil kunne bli berørt (buffersone på
1000 meter)
Blåfalli	-Gismarvik	 	Sauda	-Gismarvik	 	Saurdal	-Gismarvik
An	svarsarter
 	 	villrein
Trua arter
makrellterne	 	makrellterne	 	makrellterne
bergand	 	bergand	 	bergand
vipe	 	vipe	 	vipe
hettemåke	 	hettemåke	 	hettemåke
Andre spesielt hensynskrevende	 arter
dvergspett	 	dvergspett	 	dvergspett
gråspett	 	gråspett	 	gråspett
 	hvitry	ggspett

Kartlagte friluftsområder
Kartlagte friluftsområder er områder som er kartlagt og verdsatt av kommuner, fylkeskommuner
eller friluftsråd som viktige for allmennhetens friluftsliv.	24
Traséene Blåfalli	-Gismarvik og Sauda	-Gismarvik vil i større gra	d kunne påvirke kartlagte
friluftsområder. Med en buffersone på 500 meter finner vi at 14,5 og 12,0 prosent av 	området	 rundt
henholdsvis traséene Blåfalli	-Gismarvik og Sauda	-Gismarvik overlapper med kartlagte
friluftsområder. Arealandelene er i stor grad u	endret dersom man i stedet bruker en buffersone på
1000 meter.	 Traséen Saurdal	-Gismarvik krysser ikke gjennom noen kartlagte friluftsområder,
uavhen	gig av bredden på buffersonen.
Viktige naturtyper
Viktige naturtyper omfatter lokaliteter med naturtyper, b	åde på land og i vann, som er klassifisert
som svært viktige, viktige og lokalt viktige for biologisk mangfold. Disse er verdsatt etter
kartleggingshåndbøker. Selve kartlegging er foretatt av kommuner, fylkesmenn og Miljødirektoratet,
i samråd med andre ak	tører.	25
Alle tre traséene krysser områder med viktige naturtyper. Med en buffersone på 500 meter finner vi
at 11,0	, 11,6 og 6,5	 prosent av traséen	e fra henholdsvis Blåfalli, Sauda og Saurdal	 overlapper med

24 https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/31
25 Miljødirektoratet, Naturbase, Produktark: Viktige naturtyper: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester	-og-
verktoy/Database/Naturbase/

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	67

områder med viktige naturtyper	. Som det fremkomme	r av Figur 5.12, dekker naturtypen kystlynghei
en stor andel av områdene med naturtyper (82	-89 pst.), mens blant annet rik edellauvskog og intakte
lavlandsmyrer gjør seg gjeldende langs enkelte av traséene. Traséen fra Saurdal dekker et mindre
område med n	aturtyper, men flere naturtyper lar seg påvirke (14) versus 8	-9 langs de to andre
traséene.
Figur 	5.12	 	Prosentandel av areal med viktige naturtyper innenfor 500 meter buffersone
fordelt på naturtyper

Kilde	: Vista Analyse
Dersom vi i stedet bruker en buffersone på 1000 meter gir ikke dette store utslag i arealberegningene	,
slik vi ser ut ifra 	Tabell	 5.5 over	.
Naturvernområder
Naturvernområder er områder som er vernet etter ulike lover, deriblant naturmangfo	ldloven av
2009.	26 Med en buffersone på 500 meter finner vi at ingen av de tre traséene krysser gjennom
naturvernområder. Dersom vi i stedet bruker en buffersone på 1000 meter finner vi at traséen
Saurdal	-Gismarvik dekker en liten del av Drotninghei naturre	servat, rett øst for Saurdal
transformatorstasjon, samt en liten del av Landavat	net naturreservat, lenger vest.
Statlig sikra friluftsområder
Statlig sikra friluftsområder er områder som er sikret for allmenne friluftslivsformål ved hjelp av
sta	tlig hjelp	. Områdene kan være overlappende med naturvernområder. For hvert avgrenset område
er det blant annet informasjon om bruksfrekvens	.
Det er 	lite	 overlapp mellom arealet innenfor buffersonene og statlig sikra friluftsområder. Med en
buffersone på 500 meter fi	nner vi at Blåfalli	-Gismarvik og Sauda	-Gismarvik krysser gjennom tre

26 https	://kartkatalog.miljodirektoratet.no/Dataset/Details/0	 0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Saurdal-Gismarvik
Sauda-Gismarvik
Blåfalli-Gismarvik
kystlynghei	rik	edellauvskog	intakte	lavlandsmyrer	hagemark
høstingsskog	store	gamle	trær	andre	naturtyper

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	68

områder, som samlet sett dekker under én kvadratkilometer	. Traséen	 Saurdal	-Gismarvik krysser	 ikke
gjennom noen statlig sikra friluftsområder.
Inngrepsfrie områder i Norge (INON)
Miljødire	ktoratet definerer områder som inngrepsfrie områder dersom de ligger ”én kilometer eller
mer (i luftlinje) unna tyngre tekniske inngrep”.	27 Alle tre traséene krysser gjennom inngrepsfrie
områder, men dette er særlig aktuelt for den sørligste traséen, Saurda	l-Gismarvik. Med en
buffersone på 500 meter finner vi at 11,8 prosent av arealet overlapper med inngrepsfrie områder.
Til sammenlikning er det kun henholdsvis 4,7 og 0,8 prosent av arealet innenfor buffersonene rundt
henholdsvis traséene fra Sauda og Blåfa	lli som overlapper med inngrepsfrie områder. De inngrepsfrie
områdene i de to sistnevnte traséene er kategorisert som 1	-3 kilometer fra nærmeste inngrep, mens
en mindre andel av området som krysses av traséen fra Saurdal er kategorisert som 3	-5 kilometer
fra nærmeste inngrep.
Overlapp mellom eksisterende luftledninger og miljøtemaer
Så langt har vi sett på overlapp mellom de foreslåtte traséene og miljøtemaer. Det eksisterer
imidlertid allerede et omfattende nett med luftledninger. I kartet i 	Figur	 5.13 und	er ses de
eksisterende luftledningene (informasjon er hentet fra Kartverket og Statnett). Deler av dette nettet
overlapper med de foreslåtte traséene. Som vi ser av kartutsnittet, krysser den foreslåtte traséen fra
Blåfalli et kartlagt friluftsområde. Inne	nfor en buffersone på 500 meter finner vi imidlertid også en
eksisterende luftledning (denne er over 100 kV). Følgelig har vi overestimert hvilken påvirkning den
foreslåtte traséen fra Blåfalli vil ha på friluftsområder, sammenlignet med nullalternativet (	dagens
trasé i Sauda	-Haavik). Hvor stor denne overestimeringen er, er imidlertid vanskelig å anslå, da den
vil avhenge av hvordan brukere av friluftsområder vurderer effekten av en ny luftledning i samme
område. Et enkelt fratrekk av arealet innen 500	- og	 1000	-meter sonene som allerede har
luftledninger vil ikke nødvendig gi et riktig bilde av effekten på friluftsområdene.

27 http://www.miljødirektoratet.no/inon/

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	69

Figur 	5.13	 	Kart over miljøtemaer og eksisterende luftledninger

Kilde: Vista Analyse
5.4.2	 	M	er om påvirkning på rekreasjonsmuligheter
Stier og turisthytter
Traséene vil kunne påvirke friluftslivsopplevelser. Så langt har vi sett på kartlagte og statlig sikra
friluftsområder. Stinettet er også en indikasjon på hvor det er sannsynlig at folk ferdes	. Vi har kartlagt
antall kilometer med stier og antall DNT turisthytter som er å finne innenfor hver enkelt buffersone.
Informasjon om stinettet er hentet ut fra Kartverkets database.	 DNT oppgir GPS	-koordinater til alle
sine hytter på UT.no. Vi har identif	isert hytter i området Haugalandet, Ryfylkeheiane, og Etne	- og
Saudafjellene.
I kartet under ser vi at det er ingen turisthytter innenfor en buffersone på 500 meter rundt hver trasé,
mens det er én hytte (	Løkjelsvatnhytta	) innenfor buffersonen på 1000 met	er rundt traséen fra Sauda.
Alle traséene overlapper med stinett, og mange av disse stiene er trolig turstier. Dersom vi kun ser
på området innenfor buffersonen på 500 meter, finner vi at traséen fra Saurdal vil kun ha størst
innvirkning på stinett. I ove	rkant av 30 km med sti befinner seg innenfor buffersonen. Stinettet er
noe mindre omfattende innenfor buffersonen rundt de to andre traséene. Med en buffersone på
1000 meter utmerker traséen fra Blåfalli seg som den som vil ha minst innvirkning på stinett.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	70

Figur 	5.14	 	Kart over DNT hytter og stier

Kilde: Vista Analyse

Figur 	5.15	 	Antall km med sti innenfor buffersonen

Kilde: Vista Analyse
5.4.3	 	Kulturminner
Riksant	ikvarens database Askeladden over kulturminner skiller mellom lokaliteter, enkeltminner,
enkeltminnelokaliteter 	og sikringssoner.	 Lokaliteter omfatter arkeologiske minner, bebyggelse eller
infrastruktur eller kirkested. Enkeltminner er kulturminner som ”ti	lhører en større helhet”, altså de 58
57
47
31
25
22
0	10	20	30	40	50	60	70
Saurdal
Sauda
Blåfalli
500 meter	1000 meter

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjen	ester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	71

inngår i en lokalitet, mens enkeltminnelokaliteter er kulturminner som ikke inngår i en lokalitet.	28
Sikringssoner finner man kun rundt automatisk fredete kulturminner. Vi har telt antall kulturminner
innenfor to bufferson	er på 	500 og 1000	 meter.	29 Traséen fra Saurdal vil potensielt kunne påvirke
flere lokaliteter, sammenliknet de to andre traséalternativene. Traséene fra Blåfalli og Sauda vil
kunne påvirke mer eller mindre samme (antall) kulturminner. Hvilken trasé som vil 	kunne berøre
flest enkeltminner avhenger av hvorvidt vi bruker en buffersone på 500 eller 1000 meter på hver
side av traséen; se 	Figur	 5.16.
Figur 	5.16	 	Kulturminner innenfor en buffersone på 500 og 1000 meter

Kilde: Vista Analyse
5.4.4	 	Oppsummering
I tabellen under oppsummerer vi alle temaene 	knyttet	 til mil	jø, friluftsliv/rekreasjons	-muligheter og
kulturminner innenfor en buffersone på 500 meter.

28 Askeladden (2017). Velkommen til Askeladden. Askeladden versjon 3.0 brukerveiledning.
29 Det ser ut til å være noen dobbeltregistreringer i Askeladden. Vi har sl	ettet alle duplikater som er samme minnetype,
navn og arealstørrelse.	 0
50
100
150
200
250
Blåfalli	Sauda	Saurdal	Blåfalli	Sauda	Saurdal
500 meter	1000 meter
Enkeltminner	Lokaliteter	Enkeltminnelokaliteter	Sikringssoner

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	72

Tabell 	5.7 	Oppsumme	ring 	– 500 meter buffersone
 	Areal (km2)	 	Antall lokaliteter 	 	Km
 	Blåfalli	 	Sauda	 	Saurdal	 	Blåfalli	 	Sauda	 	Saurdal	 	Blåfalli	 	Sauda	 	Saurdal
Miljøtemaer
Naturvernområder	 	0 	0 	0,2
INON	 	0,8	 	3,9	 	10,9
Naturtyper	 	9,7	 	9,6	 	6
Lokal	t viktige
naturtyper
7,3	 	7,3	 	3,9
Viktige naturtyper	 	0,3	 	0,6	 	1,2
Svært viktige
naturtyper
2,1	 	1,7	 	0,9
Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
(eks. fremmede arter)
0,1	 	0,1	 	7,3
Ansvarsarter	 	0 	0 	7,3
Trua arter	 	0 	0 	0
Andre spesielt
hensynskrevende
arter
0,1	 	0,1	 	0
Friluftsområder	 	12,8	 	2,9	 	0
Svært viktig
friluftsområder
0,5	 	7,0	 	0
Statlig sikra
friluftsområder (ikke
verdsatt)
0,5	 	0,5	 	0
Rekreasjons	-
aktiviteter

Antall km sti	 	 	 	 	 	 	 	22 	25 	31
DNT hytter	 	 	 	 	0 	0 	0
Kulturminner
Enkeltminner	 	 	 	 	16 	16 	8
Lokaliteter	 	 	 	 	5 	6 	15
Enkeltminnelokaliteter	 	 	 	 	33 	34 	38
Sikringssoner	 	 	 	 	33 	34 	27

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	73

5.5	 	Steg 2: 	Grovsiling av effekter på økosy	stemtjenester
Kapittel 5.	3. og 5.	4 gir en oversikt over henholdsvis arealressursene og miljøvirkningene (fordelt på
ulike miljøtema) av alternativene 1	-3 i 500	- og 1000	-meterbeltet. Neste skritt er å nyttiggjøre seg
dette til å anslå hvilke ØT som berøres 	og skal tas med videre i analysen. Tabellen under viser de
aktuelle ØT, som gjelder alle tre alternativer. Velferdstapet for de regulerende tjenestene
erosjonsbeskyttelse og vannstrøms	-regulering antas å påvirkes i bare liten grad, og tas ikke med
videre i	 analysen. Velferdstapet for de forsynende tjenestene er sannsynligvis (mer enn) dekket i
investeringskostnadene ved at det utbetales kompensasjon for dette og/eller investeres i avbøtende
tiltak som reduserer eller helt unngår disse effektene for bøndene/	grunneierne. Grunneiere får
utbetalt erstatning i form av tapt framtidig jordbruks	- og skogbruksproduksjon som følge av nett	-
tiltaket. Da står vi tilbake med opplevelses	- og kunnskapstjenestene som de viktigste.
Tabell 	5.8 	Aktuelle ØT etter grovsilingen
Kategori	 	Økosystemtjeneste
Forsynende	 	Mat (jordbruk)
Tømmer, ved (skogbruk)
Opplevelses	- og
kunnskapstjenester
Rekreasjonsaktiviteter (spesielt fotturer)
Estetiske verdier av påvirkede landskapselemente	r (spesielt fjordkrysninger, men
også andre landskapstyper)
Naturarv (ikke	-bruksverdier) 	– Biodiversitet/INON	-områder.
Kulturminner og kulturlandskap
Regulerende	 	Klimaregulering (i form av tapt karbonbinding i buffersone under kraftlinjer)
Erosjo	nsbeskyttelse 	- påvirkes i liten grad/tas ikke med videre
Vannstrømregulering	- påvirkes i liten grad/tas ikke med videre
5.6	 	Steg 3: Videre siling av aktuelle økosystemtjenester
Den videre screeningen av effekter (etter grovsilingen) vil derfor kun se på 	opplevelses	- og
kunnskapstjenester: i) rekreasjonsaktiviteter, ii) estetiske verdier, iii) naturarv og iv) kulturminner.
Disse skal vurderes i fire trinn:
Trinn 1: Anslå hvor mye/i hvilken grad tiltakene vil påvirke strømmen av hver ØT på
skalaen: lav	-mid	dels	-høy	-svært høy, eller hvis den ikke påvirkes.
Vurderingen av påvirkningen på de gjenværende ØT for hvert alternativ er basert på
oppsummeringen i 	Tabell	 5.8; og bakenforliggende informasjonen i 	Figur	 5.10 og tabellene 5.4. og
5.5, som alle kombinerer	 fordeling på arealkategorier med ulike miljøtema.
Vi har imidlertid begrenset kvantitativ informasjon om tiltakenes påvirkningsgrad på ulike ØT, og har
derfor forenklet antatt middels påvirkningsgrad for rekreasjonsaktiviteter og estetiske verdier i
alte	rnativ 1 og 2 (hvor det bor flere innenfor sonene) og lite for alternativ 3.

Tiltak 	i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	74

For naturarv er påvirkningsgraden antatt å være lav til middels for alle alternativer, og antatt størst
(dvs. ”middels”) på villrein i alternativ 3.
For kulturminner synes påvir	kningen å være lav for alle alternativer, da effektene i første rekke synes
å være indirekte ved at landskapet rundt kulturminnene, og ikke selve kulturminnene, påvirkes.
Trinn 2: Anslå viktighet (verdi) av ØT for mennesker (velferd) på skalaen: lav	-middel	s-høy	-
svært høy, eller hvis den ikke er viktig i det aktuelle tiltaksområdet.
Rekreasjonsområdene 	anses å ha middels verdi siden de er viktige for dem som bor i de berørte
kommunene (og spesielt dem som bor innenfor sonene).
Naturarv synes også å ha mid	dels verdi for alternativ 1 og 2, og svært høy i alternativ 3 pga. villrein
som er en ansvarsart; se også 	Tabell	 5.6).
Trinn 3: Anslå påvirkningens velferdskonsekvens (velferdsvirkning, dvs.
samfunnsøkonomisk verdi) ved å kombinere resultater fra trinn 1 o	g 2	.
Ved å kombinere trinn 1 (påvirkningsgrad) og 2 (viktighet) finnes påvirkningens velferdskonsekvens
v.h.a 	Tabell	. 4.2. (gjengitt nedenfor). Resultatet er presentert i 	Tabell	 5.11 (Trinn 4) nedenfor.
Tabell 	5.9 	Tabellen som brukes for Trinn 3
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy 4	-svært
høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0 0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+ 	--/++
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++ 	---/+++
3- høy
4-svært høy
0
0
-/+
-/+
--/++
---/+++
--/++ 	---/+++
----	/+++ 	----	/++++

Trinn 4: Presenter resultatet av velferdskonsekvensene for alle aktuelle ØT.
Tabell 5.11 kombinerer vurderingene i trinn 1	-3, og presentere	r resultatet for de tre alternativene.
De aller fleste velferdskonsekvensene er ”	-” fordi traséene har middels påvirkning og middels verdi,
mens noen har ”0” velferdskonsekvens, enten fordi effekten er medtatt i investeringskostnaden
(tømmer, mat) eller på	virkningen er liten (karbonbinding).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	75

Tabell 	5.10	 	Samletabell for velferdskonsekvenser for alle aktuelle ØT
Økosystemtjeneste	 	Velferds	-
konsekvens
Alternativ
1 2 3
Supplerende kvalitativ og kvantitati	v
informasjon for mulig økonomisk verdsetting
Tømmer
Mat
0 0
0 0
Tapt produktiv skog og landbruksjord, men
erstatning for dette antas inntatt i
investeringskostnaden.
Rekreasjon og friluftsliv
- Fotturer

- 	- 	-

Linje	n påvirker rekreasjonsområder brukt til
fotturer av lokal befolkning
Estetiske verdier	 	- 	- 	- 	Linjen er synlig i landskapet, men relativt
begrenset hvor mange som vil se den
Naturarv (ikke	-bruksverdi)
- Biologisk mangfold

- INON	-områder
(Inng	repsfrie naturområder)

- 	- 	---

- 	- 	--
Bedre forhold for visse plantearter, dårligere for
fugl, og effekt på rein i alt 3.
INON	-områder reduseres; særlig i alt.3
Kulturarv og stedlig identitet	 	- - 	- 	Liten påvirkning
Karbonbind	ing	 	0/- 0/- 	0/ - 	Liten påvirkning

I neste delkapittel vurderes om vi har tilstrekkelig informasjon til å kunne verdsette velferds	-
konsekvensen på de enkelte ØT i kroner.
5.7	 	Steg 4: Videre vurdering og verdsetting av effekter på
økosystemtjenester
I K	VU vil man vanligvis ikke ha tilstrekkelig kvantitativ informasjon om virkningene av de ulike
traséalternativene til å kunne verdsette effektene på ulike ØT vha. verdioverføring; og så heller ikke
i dette caset, selv om GIS	-analyser over berørte arealressu	rser og virkninger på miljøtema gir et
grunnlag som hjelper oss å komme nærmere en vurdering av velferdskonsekvens av miljøvirkningene.
Forsynende og regulerende tjenester
Effekter på forsynende tjenester (i den grad de ikke er tatt inn i investeringskostn	aden) kunne vært
verdsatt om vi visste det eksakte areal som ble båndlagt av nett	-tiltaket 	– nå har vi kun øvre estimat
i form av areal i hhv. 500	- og 1000	-meterssonen 	- vil kunne verdsettes v.h.a. ekstrakostnader ved
dårligere arrondering av jordbruksprodu	ksjon og tapt framtidig årlig produksjon om deler arealet
ikke kan dyrkes. Det gjelder skogbruk og uttak av tømmer.
Effekter på reguleringstjenester synes å påvirkes lite, og om den tapte karbonbindingen på arealene
under traséen kunne beregnes, vil denne	 verdsettes ved å multiplisere med skadekostnadsanslag av
å slippe ut 1 tonn CO2, i henhold til anbefalingene in NOU (2012).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i sam	funnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	76

Verdsetting av opplevelses	- og kunnskapstjenester	 - friluftsliv
Da står vi tilbake med opplevelse	- og kunnskapstjenester, som er vu	rdert som viktigst i Trinn 3. Pga.
manglende kartlegging av dagens rekreasjonsbruk har vi ikke kunnet beregne endring i antall
aktivitetsdager av ulike friluftslivsaktiviteter som følge av nett	-tiltaket, og dermed heller ikke kunnet
verdsette denne effekten 	(selv om vi har enhetsverdier for enkelte rekreasjonsaktiviteter, som vil
kunne overføres hvis en aksepterer den usikkerheten som følger med). Som en illustrasjon av
framgangsmåten har vi imidlertid foretatt en eksempelberegning.	 Siden vi heller ikke har a	nslag på
eventuell endring i rekreasjonsverdi pr aktivitetsdag; har vi antatt at gjenværende rekreasjonsdager
har samme verdi, og beregnet effekten som verdien av reduksjonen i antall aktivitetsdager. Siden vi
antar at effekten på fiske og jakt er minimal 	for alle tre alternativer, har vi kun sett på endring i antall
aktivitetsdager for fotturer.
Det er først og fremst «hverdagsfriluftslivet» som synes å bli berørt av disse traséene. Undersøkelser
har vist at en stor andel av befolkningen utøver størstepart	en av sitt friluftsliv i kort avstand fra
boligen, og disse områdene er blant annet viktige for barn (Vista Analyse 2015b). Vi vil derfor legge
til grunn at alle som bor i nærheten av kraftlinjen vil få negativ påvirkning på sitt friluftsliv. Vi vil anta
at dette også gjelder de som bor i tettbygde strøk, selv om mulighetene for friluftsliv i nærområdet
der muligens er begrenset i utgangspunktet. Vi antar derfor at alle som bor innenfor 500	- og 1000	-
meterssonene vil få påvirket sitt friluftsliv negativt. De	tte medfører sannsynligvis en overestimering,
spesielt for 1000	-meters sonen da mange av dem som bor lengst unna kan bruke alternative
friluftsområder i nærområdet.
Jfr. 	Figur	 5.10 og 	Tabell	 5.5 vil traséene berøre statlig sikrede friluftsområder i svært	 liten grad. De
utgjør mindre enn 1	 prosent	 av arealet i alternativene 1 og 2 (både for 5000	- og 1000	-meterssonen),
og berøres ikke i det hele tatt i alternativ 3. Disse antas å bli benyttet av flere enn dem som bor helt
i nærheten av områdene, men effekte	n synes imidlertid liten i alternativ 1 og 2, og ingen effekt i
alternativ 3. For kartlagte friluftsområder er effekten større (jfr. 	Tabell	 5.5) ved at i størrelsesorden
12	-15 	prosent	 av areal berøres i alternativ 1 og 2 (tilsvarende 10	-12 km	2 og 20	-25 km	2 for hhv. 500
og 1000 metersbeltet jfr. 	Tabell	 5.4). Kartlagte friluftsområder berøres ikke av alternativ 3. Disse
områdene er imidlertid såpass store, at det derfor må antas at de som bruker dem, iallfall delvis kan
unngå å bli påvirket av inngrepet ved å	 benytte alternative områder.
At INON	-områder berøres er også negativt for friluftslivet, men redusert verdi av INON	-områder og
andre spesielle naturtyper/naturområder kan behandles for seg ved å se på verdsettingsstudier av
folks betalingsvillighet for s	kogvern (som en indikator for betalingsvillighet for mange naturtyper
kartlagt i 	Tabell	 5.5) kan dekke både bruks	- og ikke	-bruksverdi) for seg, og betydningen av berøring
med disse inkluderes derfor ikke her. Det samme gjelder eventuell påvirkning på hytte	områder, som
også behandles for seg i vår analyse.
Når det gjelder hvilken verdi per rekreasjonsdag som skal benyttes, er det ikke noe som tyder på at
jakt eller fritidsfiske vil bli nevneverdig negativt påvirket. Det er derfor verdier knyttet til konsump	tiv
og ikke	-konsumptiv rekreasjon utenom jakt og fiske som er mest aktuelle å anvende. Disse varierer
fra 70 til 105 kroner per dag i en del relevant litteratur, jf. diskusjon i kapittel 3. Vi har ikke
informasjon om hvilke aktiviteter som utøves mest i be	rørte områder, men vil anta at
”Turgåing/fotturer	 i skog, fjell, parker	» er nærmest, og legger verdien for fotturer på 80 kroner per
rekreasjonsdag (jf. kap	ittel	 3.5.1) til grunn i videre beregninger. Dette kan vi anta er et relativt
konservativt anslag.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	77

Berørt befolkning er anslått ut fra antall boliger i 500	- og 1000	-meterbeltet (jfr. 	Figur	 5.8 & 5.9), som
var 392/1311, 391/1336 og 112/482 for hhv. alternativ 1, 2 og 3 i 500/1000 meter beltet. Vi antar
videre at det kun er én husholdning per bolig, og bru	ker gjennomsnittlig husholdningsstørrelse for
Norge jfr. SSB nå lik 2,19 personer per husholdning. 	SSBs levekårsundersøkelse	 fra	 2011 vis	te at 92
prosent av befolkningen deltok i en eller annen form for friluftsliv, i gjennomsnitt 108 dager i året.	 I
SSB (	2015/25) finner vi at antall fritidsturer blant alle er ca. 100 per år; som er det estimatet vi
benytter her (	Hvis vi 	antar	 at folk i 500	- og 1000	-meterssonen har samme rekreasjonsmønster som
gjennomsnittsnordmannen, kan vi anta at hver av dem hadde en rek	reasjonsverdi på ca. 8000 kroner
i året).
Vi har få holdepunkter for å vurdere virkningen av nett	-tiltaket for rekreasjonsbruk og 	-verdier. Det
er grunn til å anta at de aller fleste vil kunne utøve like mye friluftsliv etter tiltaket som før, fordi det
er 	små arealbeslag det er snakk om, og ingen spesielt viktige friluftsområder påvirkes i særlig grad.
Det kan imidlertid være rimelig å legge til grunn at de som benytter nærrekreasjonsområdene får sin
rekreasjonsverdi noe redusert, fordi de ser/ opplever tra	séen som forstyrrende, eller fordi de må
velge andre områder for sin rekreasjon. Fordi vi mangler empiriske holdepunkter for å anslå hvor
stor reduksjonen blir, har vi noe sjablongmessig antatt at rekreasjonsverdien for de berørte
reduseres med 25 prosent.
I Tabell	 5.11 presenteres beregningene og hva dette betyr for årlig tap av rekreasjonsverdi i
nærområdene for alternativene 1, 2 og 3. Som vi ser er årlig tap omtrent likt for alternativ 1 og 2, og
i størrelsesorden 20.000 og 70.000 kr for henholdsvis 50	0- og 1000	-metersonen. Langt færre
husholdninger bor i traséen for alternativ 1 og tapt årlig rekreasjonsverdi er derfor i størrelsesorden
6000 og 26.000 kr for 500	- og 1000	- meterbeltet. Disse estimatene er basert på at det er kun de som
bor i sonen som f	år sitt nærrekreasjonsområde påvirket, Vi antar videre at det ikke er noen
påvirkning på utfartsområder som ville kunne berørt husholdninger bosatt også utenom dette
området. Lengde av stier som berøres er imidlertid 22, 25 og 31km for hhv. alternativ 1, 2	 og 3; noe
som kan tyde på at det også kan være effekter på rekreasjonsområder også for de som bor utenfor
sonene og besøker disse områdene.
Tabell 	5.11	 	Berørt befolkning, gjennomsnittlig antall rekreasjonsd	ager/person, årlig
rekreasjonsverdi (kr) og reduksjonen (kr) i denne for alternativ 1, 2 og 3
 	Alt 1
Ber	-
ørt
befolk
ning
Alt 2
Ber	-
ørt
befolk
ning
Alt 3
Berørt
befolk
ning
Gjennomsnittlig
antall
rekreasjonsdager
/år /person
Årlig
rekreasjonsver
di for fotture	r
(80 kr/dag) i
sonene før
nett	-tiltak for
Alt. 1, 2, 3
Redusert årlig
rekreasjonsverdi
for Alt.1, 2, 3
(antatt 25%
reduksjon i antall
dager)
Nærrekreasjon
(personer i 500
meter sonen)
858	 	856	 	243	 	100	 	1:85.800
2:85.600
3:24.300
1: 21.450
2: 21.400
3: 6.075
Nærrekreasjon
(personer i 1000
meter sonen)
2871	 	2925	 	1055	 	100	 	1:287.100
2:292.500
3:105.500
1: 71.775
2: 73.125
3:26.375

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	78

Personer til
utfartsområder
(statlig sikrede
friluftsområder)
0 	0 	0 	100	 	1:0
2:0
3:0
1:0
2:0
3:0
Verdsetting av e	stetiske effekter 	og nærføringsulemper	 for boliger
Når det gjelder estetiske effekter tyder enhetsverdioverføring presentert i kap	ittel	 3.5.2 på at
nærføringsulemper	, som ofte er dominert av landskapsestetiske effekter, 	gir en boligprisreduksjon
på 3 	prosent	 for alle bolig	er som ligger innenfor 120 meter fra kraftledningen (i luftlinje); og null
nærføringsulempe utenfor denne avstanden.	 På samme måte som for rekreasjonsverdiene viser vi
her et regneeksempel for hvordan denne effekten kunne verdsettes i kroner. Om en antar e	n
gjennomsnittlig markedspris for en bolig i dette området på 2 millioner kr, tilsvarer den estetiske
effekten 60.000 kr. Dette er nåverdien av effekten, og med 4	prosent	 rente og 40 års levetid for bolig
tilsvarer dette en årlig estetisk kostnad lik 3000 k	r per bolig. Vi har tall for antall boliger innen 500 m,
som er 392, 391 og 112 for hhv. alternativ 1, 2 og 3. Om vi antar at boligene er jevnt fordelt vil det si
hhv. 94, 93 og 26 boliger innen 120 meter; og en estetisk årlig kostnad lik 282.000, 279.000 	og 78.000
kr for hhv. alternativ 1, 2 og 3. Tilsvarende effekter kan en også tenke seg for fritidsboliger.
Verdsetting av ikke	-bruksverdier ved påvirkning på naturarv
For naturarv, dvs. effekter på ikke	-bruksverdien av naturområder, er det først og fremst	 inngrep i
naturvernområder (kun aktuelt i alternativ 3), INON	-områder (gjelder for alle alternativer, men størst
i alternativ 3), lokalt viktige naturtyper og effekter på biodiversitet.
Lindhjem 	m.fl.	 (2015) finner i en nasjonal betinget verdsettingsstudi	e den norske befolkningens
betalingsvillighet for å øke omfanget av den nasjonale barskogverne	-planen (med tilhørende økt vern
av biodiversitet) fra nivået på 1,4 	prosent	 av produktivt skogareal (da undersøkelsen ble gjennomført
i 2007) til 2	,8 prosent	, 4,	5 prosent	 og 10 	prosent	. Disse områdene er i hovedsak uberørte,
urskogslignende områder, og synes å passe godt overens med de skogkledde INON	-områdene som
konseptene vil kunne berøre/redusere. Gjennomsnittlig betalingsvillighet/husstand/år er 1038, 1248
til 1300 2007	-kr for å øke vernearealet fra 1	,4 prosent	 til henholdsvis 2	,8 prosent	, 4	,5 prosent	 og 10
prosent	; som utgjør henholdsvis et ekstra verneareal på 	571	, 2001	 og 	5144 km	2. Da disse
verneområdene i liten grad 	brukes 	til rekreasjon, kan en anta at de	tte utelukkende 	er 	ikke	-
bruksverdier, og dermed unngå dobbelttelling m	ed 	hensyn 	til effekter på rekreasjonsverdier som
beregnes separat	.
For å kunne bruke disse verdsettingsestimatene må betalingsvilligheten kalibreres til størrelsen på
naturområdene	 som 	berøres av konseptene, og aggregeres over den befolkningen som er «be	rørt»
(i form av at de får redusert sin velferd/livskvalitet ved å vite at nettopp de aktuelle INON	-områdene
påvirkes/reduseres	). Både enhetsverdier og berørt befolkning er vanskelig å ut	lede i dette tilfellet	.
Lindhjem (2007) 	fant 	i sin meta	-analyse av verdsettingsstudier av skogvern at betalingsvilligheten
ikke ble signifikant påvirke	t av arealet av skogvern (iallfall ikke på tvers av studiene)	, og det er usikkert
hvor viktig INON	-område	ne 	og øvrige naturområder 	som påvirkes av konseptene er i den nasjonale
sammenhengen. 	For	 å illustrere størrelsesorden i form av et konservativt nedre anslag kan man
forenklet anta at:

Tiltak i strømnette	t og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	79

1. lokalbefolkningen kun verdsetter de INON	- og verneområdene de har i e	gen kommune (og
uavhengig av størrelsen av disse),
2. hele deres betalingsvillighet for skogvern for den minste økningen i verneomfang kan tillegges
å unngå effekten på naturområder, og
3. samlet verdi finnes ved å aggregere over lokalbefolkningen (dvs. husstand	ene, hytteeiere
ekskludert, i kommunen som det enkelte, berørte INON	-området ligger i).
Enhetsverdi	en	 for berørt husstand kan dermed settes til 1038 2007	-kr, som oppjustert med
konsumprisindeksen (KPI) 	til 2016	-kr utgjør (avrundet nedover) 1240 kr/husstan	d/år (dvs. 19	,7
prosent	 prisstigning i perioden gjennomsnitt 2007 til januar 2016).	 En oppjustering med KPI
forutsetter at befolknin	gens verdsetting av naturarv/biodiversitet	 har økt tilsvarende som
gjennomsnittsprisen for varer og tjenester som inngår i b	eregningen av KPI, og at det ikke har skjedd
noen relativ verdistigning av 	naturarv/biodiversitet	, utover generell prisstigning.
Den mest aktuelle studien å overføre fra (utenom Lindhjem 	m.fl.	 (2015) som er brukt ovenfor) er
Lindhjem	s (2007) meta	-analyse a	v 30 verdsettingsstudier (uttrykte preferansestudier; hovedsakelig
betinget verdsetting) fra Norge, Sverige og Finland (dvs. Fennoskandia) av ulike typer og omfang av
skogvern (og tilhørende biodiversitet) som gir et mål på den spurte befolkningens bruks	- og ikke	-
bruksverdi av de spesifiserte endringene. Imidlertid viser en validitetstest av verdioverføring fra
meta	-analysen at en oftest får mindre overføringsfeil ved enhetsverdioverføring fra en enkeltstudie
som er så lik verdsettingssituasjonen som mulig 	en	n ved overføring ved hjelp av en meta	-
analysefunksjon (Lindhjem 	og	 Navrud 2008).	 Derfor har vi ovenfor basert verdsettingen på
verdioverføring fra den enkeltstudien (Lindhjem 	m.fl.	 2015), som ligner mest på situasjonen overfor,
men korrigert for at Lindh	jem 	m.fl.	 (2015) er en verdsettingsstudie av en 	nasjonal 	verneplan (mens
vi her verdsetter effektene av et lokalt/regionalt prosjekt), ved å skalere ned aggregeringen og anta
at det kun er lokalbefolkningen som har betalingsvillighet for å unngå påvirkning	 av de aktuelle INON	-
områdene.
Alternativ 1 (Blåfalli	-Gismarvik) går gjennom Kvinnherad, Etne, Vindafjord og Tysvær kommuner:
med hhv. 5634, 1708, 3595, og 4193 husholdninger; med totalt; 15.130 husholdninger.
Alternativ 2 (Sauda 	–Gismarvik) går gjennom S	auda (2055 husholdninger), Etne, Vindafjord og
Tysvær kommuner; med totalt 11.551 husholdninger.
Alternativ 3 (Saurdal	-Gismarvik) går gjennom Sulda (1593 husholdninger), Vindafjord og Tysvær
kommuner med totalt 9381 husholdninger.
Multiplisert med antatt	 enhetsverdi for å unngå reduksjon i lokale (innen hjemkommunen) INON	-
områder lik 1240kr/husholdning /år utgjør dette en årlig verdi lik ca. 18,7, 14,3 og 11.6 millioner kr
for hhv. alternativ 1, 2 og 3. Siden det er effekter på en ansvarsart, villrein, i 	alternativ 3 (og ikke i de
andre alternativene) er det sannsynligvis betalingsvillighet (om enn mindre pga. for
eksempel ”distance decay”) også blant husholdninger utenfor kommunene for å unngå effektene av
alternativ 3 slik at iallfall fylkets; om enn ikk	e landets husholdninger bør telles med og gjøre disse
såkalte naturarv	-effektene størst for alternativ 3 sammenlignet med alternativene 1 og 2.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	80

For kulturminner har vi for lite informasjon for eksempelverdsetting
For kulturminner har vi verken anslag på 	effekten eller verdianslag som kan overføres for å illustrere
mulig størrelsesordenen av kostnaden; men siden effektene synes mer indirekte vil de sannsynligvis
være mye lavere enn for effekter på naturarven.
Ikke	-bruksverdiene ser ut til å være størst
Disse illustrasjonene av mulig størrelsesorden av verdien av effektene på opplevelses	- og
kunnskapstjenester viser at effektene på naturarv (dvs. ikke	-bruksverdi av biodiversitet og
villmarkslignende områder jfr. INON) er klart størst; og dermed viktigst å k	artlegge og verdsette med
nye verdsettingsstudier designet for dette formålet.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomi	ske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	81

6	 	Konklusjoner
Vi oppsummerer til slutt noen erfaringer med bruken av økosystemtjeneste	-metodikken som er
utviklet og testet i denne rapporten og skisserer kort mulige veier v	idere.
Metodikken har vist seg anvendbar for Statnetts prosjekter, men det er også flere viktige utfordringer
som bør løses for å gjøre metodikken enda mer nyttig som grunnlag for å vurdere om en investering
er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke, og h	vordan ulike prosjekter bør rangeres. Virkninger som
tradisjonelt er ikke	-prissatte kan være avgjørende for slike vurderinger, og derfor må avveiningen
mellom prissatte og ikke	-prissatte effekter være transparent og basert på det samme teoretiske
grunnlage	t for samfunns	-økonomiske analyser. Vi diskuterer noen hovedutfordringer ved å bruke og
utvikle metodikken videre nedenfor.
Behov for innsamling av mer kartbasert og tilpasset miljøinformasjon enn i dag
Miljøkonsekvenser av Statnetts investeringer vurder	es på ulike stadier: fra tidlig KVU	-fase til
løsningsvalg. Detaljeringsgraden i miljøinformasjonen som innhentes og vurderes må nødvendigvis
bli forskjellig mellom disse to stadiene, når en for eksempel på KVU	-nivå ikke har konkrete traseer
på et kart. Lik	evel, selv på tidlig nivå, gjøres det i dag mer prioriteringer som kan ha svært store
velferdskonsekvenser. Netto nytte av noe mer informasjon om disse konsekvensene på KVU	-nivå kan
være stor.
Vår erfaring fra dette prosjektet er at det er behov for både m	er kartbasert og tilpasset
miljøinformasjon enn den som kommer ut av dagens praksis for miljøkonsekvens	-vurderinger i
Statnett, for å komme helt i mål med den metodikken vi foreslår. Det gjelder nok både i tidlig	-fase
og når løsningsvalgene (eks. traseene)	 er klare og mer detaljert kartlagt. Det er altså et gap mellom
der de typiske KU	-vurderingene slutter, og der de velferdsøkonomiske vurderingene skal starte. En
trenger for eksempel mer informasjon om de områdene som påvirkes 	– arealer, miljøtemaer og
påv	irket befolkning 	– som kan gi grunnlag for å vurdere viktighet av økosystemtjenester og
påvirkningsgrad.
Gapet mellom dagens miljøvurderinger og det som trengs av informasjon for samfunnsøkonomiske
analyser, og en mer fullstendig bruk av ØT	-metodikken, kan	 skyldes flere faktorer:
• 	Miljøkonsekvensvurderinger basert på for eksempel Statens 	vegvesens veileder tilfredsstiller i
utgangspunktet et annet formål enn samfunnsøkonomiske analyser (nemlig mer en
miljøkonsekvensanalyse	-tankegang)	30
• 	Statnetts miljøvurderi	nger i tidlig	-fase, selv der det potensielt kan være ganske store
miljøvirkninger, er erfaringsmessig fra flere KVU’er, inkludert for :augalandet som vi har
vurdert i denne rapporten:
– 	relativt begrenset (miljønotater på noen få sider),

30 For Statnett er vel miljøvurderingene i KVU	-fasen først og fremst ment som innspill til de samfunnsøkonomiske
vurderingene.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	82

– 	lite dokumentert og	 transparent (eks. ingen underliggende kart og arealanalyser eller annet
skriftlig underlagsmateriale som dokumenterer vurderingene 	– selv om det må ha ligget
noen kartbaserte vurderinger bak konklusjonene om ikke	-prissatte effekter),
– 	usystematisk (dvs. d	et ser ut til å være ulik praksis mellom ulike KVU’er og personer), og
– 	ikke basert på skriftlige retningslinjer eller omforent metodikk for miljøvurderinger i
Statnett. Et slikt dokument er så vidt vi vet ikke utarbeidet.
Hvis disse vurderingene er riktige	, er det trolig både et forbedringspotensial i hvordan dagens
miljøkonsekvensvurderinger gjøres og i hvordan disse evt. kan utvides og suppleres med ekstra
informasjon, slik at nytten for de samfunnsøkonomiske analysene blir enda større.
En kunne for ekse	mpel vurdere i større grad å integrere ØT	-metodikken i vurdering av
miljøkonsekvenser, også uavhengig av samfunnsøkonomiske analyser. Metoder for å kvantifisere og
kartlegge (endringer i) ØT er i rask utvikling og kan være aktuelle å vurdere i framtiden (s	e for
eksempel kapittel 3 og vedlegg 3). Uansett må en si noe om fysisk påvirkning på disse før en kan gå
videre med evt. samfunnsøkonomisk verdsetting. Hvis en valgte å gå den veien, ville det være lett å
koble denne informasjonen til de samfunnsøkonomisk	e analysene. Dette vil gjelde både i tidlig	-fase
og på løsningsvalgnivå.
Noe mer informasjonsinnhenting, der relevant informasjon er tilgjengelig	31, og kartlegging som del
av miljøvurderingene som uansett gjøres både i tidlig	-fase og på løsningsvalg	-stadiet	, vil derfor være
potensielt svært nyttig for de videre samfunnsøkonomiske vurderingene vår metodikk legger opp til.
Det er også mangler i det generelle informasjonsgrunnlaget og få norske
verdsettingsstudier å basere seg på
Selv om en skulle ønske å samle	 inn og vurdere mer informasjon som del av eller som supplement til
dagens miljøkonsekvensvurderinger, er det også mangler i informasjonsgrunnlaget. Det er for
eksempel mangelfull informasjon og statistikk tilgjengelig generelt i Norge om sentrale variable	 som
for eksempel påvirket befolkning (for eksempel antall turbrukere osv.) for ulike områder som også
gjør den samfunnsøkonomiske analysen vanskelig.
I tillegg til manglende informasjon om kvantumspåvirkning på økosystemtjenestene (eks. antall
turbrukere 	og endringer i antall og evt. turkvalitet), sliter vi fortsatt med få relevante
verdsettingsstudier for norske forhold. Vi vet i det hele tatt svært lite om den norske befolkningens
preferanser for å unngå ulike miljøvirkninger av Statnetts investeringer e	ller evt. for å oppnå de
positive effektene av sanering av linjer og restaurering. Det er derfor begrenset hvor langt en
kommer med økonomisk verdsetting, kanskje særlig for Statnetts tiltak i mer naturpregede områder.
I bebygde områder har man noe mer int	ernasjonal litteratur å bygge på, selv om det er svært usikkert
å legge til grunn utlendingers vurdering av betydningen av kraftlinjer for huspriser for norske
områder (som vi illustrerte for Sør	-Rogaland i Vista Analyse (2016a)).
Vi har for eksempel ikke	 noe godt grunnlag i relevante studier fra Norge (eller Norden) for å si noe
om hvor mye linjelengde, for eksempel, betyr for velferdseffekten. Som den siste studien finansiert
av Statnett viste, er lengden trolig bare en av flere faktorer som driver velfe	rdstapet (gevinsten).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	83

Hvilke andre faktorer som betyr noe (arealstørrelse, synlighet i landskapet, inngrepsfrie områder
(INON), naturtyper, biologisk mangfold etc.) vet vi ikke mye om uten å ha gode studier fra Norge.
Nytteoverføring fra dagens litteratur	 kan i noen tilfeller brukes, men en må forvente at anslaget blir
svært grovt og trolig uegnet i mange sammenhenger (og særlig der miljøvirkningene kan være av
betydning for konseptvalg og velferdstap/gevinst er potensielt stor). Mens vi venter på nye
verd	settingsstudier kan en benytte «break	-even analyser» for å illustrere hvor store de ikke	-prissatte
negative effektene minst må være for at nåverdien av utbygging/opprusting av nettet går fra
samfunnsøkonomisk lønnsomt til ulønnsomt (eller motsatt om det er	 snakk om positive ikke	-
prissatte effekter av sanering av eksisterende nett). I tillegg til nåverdien bør den årlige verdien (dvs.
annuiteten ved den anvendte diskonteringsrente og antatt levetid for investeringen) oppgis, og
omregnes til hva betalingsvill	igheten pr husholdning minst må være (og/eller det minste antallet
husholdninger som må være «berørt om man har et overførbart anslag for f.eks. ikke	-bruksverdi per
husholdning per år for en gitt miljøeffekt).
Metodikken vi anbefaler her kan, sammen med f	orslag i rapporten for Sør	-Rogaland (der særlig
boligpris	- og 	-tomteeffekter er viktigst), utprøves og testes av Statnett i en periode til en får bedre
kunnskapsgrunnlag. Det er også viktig å få en god samordning av informasjonsinnhenting og
arealkartleggi	ng med miljøavdelingen slik at grunnlaget for de metodiske stegene blir styrket (som
vi er inne på ovenfor).
Statnett bør ta en mer proaktiv rolle for å fylle gapet i informasjonsgrunnlag og praksis
Aller helst burde Statnett, som står for svært store inve	steringer med potensielt store og
kontroversielle miljøvirkninger, ta en proaktiv rolle for å bedre undersøke selv hvilke preferanser, og
velferdsendringer, folk har som følge av Statnetts ulike investeringer. Dette vil gi et bedre grunnlag
for avveininge	r og bedre legitimitet, troverdighet og transparens i beslutninger som fattes.
Andre etater med potensielt store miljøavtrykk, som Samferdselsetatene (inkl. Kystverket), har
allerede foretatt, eller er i gang, med store studier for å verdsette monetært, v	iktige miljø	- og andre
virkninger som normalt behandles som ikke	-prissatte. Disse studiene er typisk utformet slik at de vil
kunne gi enhetspriser på virkningene som så kan benyttes for de fleste av etatenes
investeringer/tiltak geografisk fordelt og over 	tid (si innenfor en 5	-10	-årsperiode, der preferansene
kan anses som stabile).
Kostnadene ved å samle inn informasjon om verdien av miljøvirkningene ved et nett	-tiltak bør stå i
forhold til hvilket bidrag slik informasjon kan gi for sammenligningen mellom til	takets nytte og
kostnader og for den endelige beslutningen. For mange nett	-tiltak er både investeringen og
virkningene potensielt store og det er usikkerhet i mange av nytte	- og kostnadskomponentene. Det
er etter vår oppfatning ikke slik at noen effekter pri	nsipielt sett ikke kan verdsettes i kroner, det er
bare et spørsmål om større eller mindre usikkerhet i anslagene. I Statnetts analyser i dag brukes for
eksempel i enkelte tilfeller CO	2-pris på utslipp av klimagasser basert på internasjonale anslag på
«soc	ial cost of carbon» (som i noen tilfeller er anbefalt i NOU 2012). Dette er prisanslag som er svært
usikre, og sannsynligvis mye mer usikre enn prissetting av miljøvirkninger ville være om en gikk videre
med ulike metoder for å anslå disse i kroner.
Statn	etts samfunnsøkonomiske analyser har trolig mye å hente i relevans og treffsikkerhet som
beslutningsgrunnlag ved å behandle miljøvirkninger på en mer grundig og samfunnsøkonomisk riktig

Tiltak i strømnettet og påvirkn	ing på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	84

måte	 basert på ØT	-metodikken	. Basert på 	FOU	-arbeidet 	så langt,	 og KVU	-arbeid ellers for Statnett,
ser vi et stort potensial for å heve kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene på dette området.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	85

Vedlegg 1: Eksempler på
behandling av miljøvirkninger
Vi går nedenfor igjennom eksemplene på behandling av miljøvirkninger, 	som ligger bak Tabell 2.1
Miljøvirkninger i Statens vegvesens håndb	ok	 i samfunnsøkonomiske analyser
Miljøvirkninger av nett	-tiltak blir ofte utredet i tråd med Statens vegvesens håndbok i
samfunnsøkonomiske analyser og konsekvensutredning (konsekvensanalyse	r), V712 (Statens
vegvesen 2014). Denne inkluderer fem miljøvirkninger (miljøtemaer) som behandles som ikke	-
prissatte virkninger. I 2017	-versjonen er disse kalt landskapskarakter, friluftsliv/by	- og bygdeliv,
naturmangfold, kulturarv og naturressurser. Dis	se gjenfinnes i venstre kolonne i Tabell 2.1. Statens
vegvesen (2014; 2017) håndterer i tillegg noen miljøvirkninger som prissatte effekter. Det gjelder
støy, lokal luftforurensning og klimagassutslipp.
Miljøvirkninger i 	konsekvensutredning og 	samfunnsøko	nomisk analyse av 	nett	-tiltak i Oslo
I et tidligere gjennomført prosjekt for Statnett om Nettplan for Stor	-Oslo ble miljøvirkningene som
var identifisert i en KU for samme tiltak gjennomgått, og man vurderte hvilke samfunnsøkonomiske
velferdseffekter som kun	ne prissettes. Tabell 2.1 viser hvilke miljøvirkninger som var inkludert i
KU’en og hvilke miljøvirkninger med velferdseffekter som ble identifisert. Disse er gjengitt i de to
midterste kolonnene i Tabell 2.1.
Det ble gjort	 en vurdering av muligheter for å	 prissette miljøvirkningene ved enten å sanere den
østgående eller vestgående linjen gjennom Nordmarka til Oslo som følge av oppgradering av
sentralnettet fra 300 kV til 420 kV	. Dette ble gjort blant annet på grunnlag av utarbeidet	, overordnet
konsekvensvu	rdering av de ikke	-prissatte temaene, basert på State	ns vegvesen (2014)	. Nytten av
tiltakene i Nettplan Stor	-Oslo besto primært av ulike positive konsekvenser relatert til reduksjon i
arealet som båndlegges av ledninger. Hvis 	ma	n sanerte den vestgående lin	jen	 gjennom Sørkedalen	,
ville man få en større positiv effekt for eksisterende beby	ggelse (spesielt langs Mærradale	n og Ullern
i forlengelsen av Sørkedalen), mens den østlige linjen i større grad påvirket turopplevelser i
Nordmarka. 	Man	 endte der 	opp 	med å	 vurdere følgende miljøtemaer	 (som i hovedsak er dem som
er inkludert i Statens vegvesen (2014), men med noe	n justeringer for bedre å reflektere hvilke
virkninger som er naturlig å inkludere ved velferdsøkonomiske vurderinger	):

• 	Frigjorte tomter
• 	Reduserte 	nærføringer
• 	Visuelle virkninger (landskap)
• 	Nærmiljø, friluftsliv og reiseliv
• 	Naturmiljø (biologisk mangfold)
• 	Kulturminner og 	-miljø
• 	Naturressurser

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	86

• 	(Karbonopptak)
I dette tilfellet ble det valgt ikke å prissette miljøvirkningene, på grunn av manglende data	grunnlag.
Man gjorde imidlertid en del økonomiske anslag basert på litt ulike tilnærminger for å illustrere
muligheter. Det ble gjort anslag på verdien av frigjorte boligtomter	, samt	 virkningen av færre
nærføringer for verdien av eksisterende boligmasse. A	nslaget for økte boligverdier tok utgangspunkt
i en studie av Doukas 	m.fl.	 (2011) som viser til resultater fra flere internasjonale 	studier som indikerer
at eiendomsprisene i gjennomsnitt faller 2	-10 prosent ved nærhet til høyspentledninger.	32 Det ble
så gj	ort en enkel ber	egning	 for å illustrere mulig verdiøkning for berørte eiendommer ved fjerning
av luftledningen mellom Smestad og Bogstad innen 2026. 	Resultatet	 viste en forventet verdiøkning
på nesten 800 mill. kroner i 2026 for de berørte eiendommene. Nåv	erdien av dette beløpet ble
beregnet til	 500 mill. kroner i 2014.
Dette eksempelet viser at det vil være aktuelt å justere hvilke miljøvirkninger som inkluderes (her 	de
som kan antas å gi 	velferdsøkonomiske virkninger)	; i dette tilfellet at betydningen a	v tomte	- og
boligverdier kan være viktig	: samtidig viser eksemplet at 	ulike kombinasjoner av prissetting og ikke	-
prissetting kan være mulig. Ulike metoder kan dekke miljøvirkninger og bruks	-/ikke	-bruksverdier i
forskjellig grad, 	og dermed vil en kunne få e	n dobbeltelling ved kombinasjon	 av flere metoder og
virkninger	 som bør unngås	. Vi kommer mer inn på dette i kapittel 3.
Miljøvirkninger i	dentifisert i det internasjonale prosjektet CIGRE om verdsetting av
miljøvirkninger av nett	-tiltak
I en rapport fra CIGRE	 (2015) som vurderer verdsettingsmetoder for miljøvirkninger (eksternaliteter)
av nett	-tiltak, er det identifisert hvilke som er de viktigste miljøvirkningene av luftledninger. Disse er
listet opp i kolonnen helt til høyre i Tabell 2.1.

32 Det er også et spørsmål om miljøkostnaden ved en ny lin	je er lik nytten av å fjerne den samme linjen. 	I Vista Analyse
(2016a) går vi grundigere inn i 	slike spørsmål og i denne	 litteraturen	 generelt 	(se også kapittel 3).

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	87

Vedlegg 2: Økosyste	mtjenester
som kan påvirkes av Statnetts
tiltak
Ulike kategoriseringer	 av økosystemtjenester
Det	 er ulike kategoriseringer av ØT. En av de tidligste var Millennium Ecosystem Assessments (MA
2005), som delte økosystemtjenester inn i støttende, forsynende, r	egulerende og kulturelle. De
samme kategoriene ble benyttet i den senere inndelingen til The Economics of Ecosystems and
Biodiversity, TEEB, men ØT i hver kategori varierer noe mellom systemene.
Senere har man i EU jobbet med CICES 	– a common 	classificati	on of ecosystem services	. Siste versjon
er CICES V4.3	 (CICES 2017)	. Hensikten med CICES er ikke å erstatte andre klassifiseringssystemer,
men å gjøre det enklere å bevege seg mellom dem	 og forstå klarer	e hvordan folk måler og analyserer
informasjon. 	Som en	 del av arbeidet med CICES har man laget et verktøy for å sammenholde ØT i
MA og TEEB. CICES	-klassifiseringen benytter også kategoriene forsynende, regulerende og
opplevelses	- og kunnskapstjenester (kulturelle ØT), men dekker ikke det som kalles støttende
tjenester i MA. De støttende tjenestene behandles som en del av de underliggende strukturene,
prosessene og funksjonene som karakteriserer økosystemer. Fordi de bare indirekte brukes, og
samtidig kan bidra til fremstilling av flere sluttprodukter, ble det 	bestemt at de best behandles som
biologisk struktur og ikke som ØT.
For slutt	-ØT deler CICES inn i et hierarkisk fem	-delt system: seksjon (f.eks. forsynende); divisjon (f.eks.
næringsstoffer); gruppe (f.eks. landplanter og dyr til mat); klasse (f.eks. avl	inger); klassetype (f.eks.
hvete). Dette hierarkiske systemet er i tråd med FNs statistikkdivisjons (United Nations Statistical
Division, UNSD) «best practice guidance» (UNSD 2013).
En kan også merke seg at abiotiske tjenester (for eksempel mineraler, geol	ogi etc.) fra økosystemer
ikke er inkludert i klassifiseringen. Man har imidlertid etablert en struktur for abiotiske tjenester fra
økosystemer som er konsistent med klassifiseringen for biotiske tjenester.
Vi kan også merke oss at IPBES, the Intergovernme	ntal Science	-Policy Platform on Biodiversity and
Ecosystem Services på sitt plenumsmøte i mars 2017 vedtok at man vil gå over til å kalle
økosystemtjenester «Nature’s Contributions to People»; naturens bidrag til folk. =PBES	-
klassifiseringen skiller mellom	 tre grupper: Regulerende bidrag («regulating contributions»),
materielle bidrag («material contributions») og ikke	-materielle bidrag («non	-materiale
contributions»). De skriver også at den første klassen i stor grad samsvarer med regulerende ØT, den
andre	 med forsynende ØT og den siste med kulturelle ØT (opplevelses	- og kunnskapstjenester)
(IPBES 2017).
Vi gjør nå en systematisk gjennomgang av hvilke tjenester som kan bli påvirket av Statnetts tiltak,
dvs. der de ulike virkningene identifisert i kapittel 2	.2 tolkes inn i et ØT	-rammeverk.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	88

Støttende økosystemtjenester
De	 støttende økosystemtjeneste	ne	 er grun	nleggende for de øvrige tjenestene, 	og dermed ikke
aktuell	e å prissette for seg. 	Bevaring av biologisk mangfold 	kan 	ha en verdi	 for folk	, men de	nne
verdie	n blir 	inkluder	t i de	n tjenesten	 som er kalt «naturarv»	. Ved kun å verdsette slutt	-tjenestene,
unngår man i hvert fall dobbelttelling av de støttende tjenestenes bidrag til velferd.
Forsynende økosystemtjenester
For forsynende økosystemtjenester, er det i	 hovedsak jordbruksprodukter fra jordbruksareal og
skogprodukter fra skogareal som kan bli påvirket 	av nett	-tiltak.	 Disse verdsettes vanligvis med
markedspriser, selv om det er mange diskusjoner 	om	 hvordan landbruksprodukter skal verdsettes i
en samfunnsøkon	omisk analyse.
Kostnader til kjøp av areal inngår også som en prissatt virkning i den samfunns	-økonomiske analysen	.
Der legger man til grunn en forventet sum for grunnerverv for areal som skal benyttes til utbyggingen.
Implisitt i 	denne summen må det antas	 at det	 ligger en forventet produksjon av henholdsvis mat og
tømmer nå og fremover	. Det kan derfor være en dobbeltelling hvis vi verdsetter mat og tømmer en
gang til. Det kan imidlertid være forhold ved bevaring av jordbruksjord og skog som ikke avspeiles 	i
jordbruksprisene (jf. Statens vegvesen 2014	; Vista Analyse	 2013)	.
Det 	kan	 være jakt og fiske i område	r traséene skal gå gjennom	. Vi vurderer det slik at matauken er
underordnet rekreasjonsverdien for 	jakt og fiske i Norge i dag,	 og eventuell betydning f	or jakt og
fiske vurderes i sin helhet under «rekreasjonstjenester»	. Det samme gjelder plukking av bær og sopp.
I den grad nett	-tiltak påvirker ferskvann som benyttes til drikkevann eller vanning, kan det påvirke
denne forsynende tjenesten, men det anses i	kke som noen hovedpåvirkning av nett	-tiltak.
Også genetiske ressurser og biokjemikalier og medisinressurser kan i teorien bli påvirket av nett	-
tiltak, men hvis det ikke er noen helt spesielle identifiserte kvaliteter som bygges ned eller påvirkes
på andre 	måter, antas det at det er liten påvirkning og mange substitutter.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosy	stemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	89

Tabell V2.1 Oversikt over forsynende økosystemtjenester som potensielt kan bli påvirket av nett	-
tiltak
Forsynende
økosystemtjenester
Hvor omtales i V712	-temaer	 	Kan bli påvirket?
Mat	 	Naturre	ssurser; dyrket og dyrkbar
mark.
Eventuelt jakt og fiske som næring
Ja, dyrket og dyrkbar jord
Ferskvann	 	Naturressurser,
vannforsyning/drikkevann,
grunnvannsdatabasen
Nei, antas vanligvis ikke å påvirke drikkevanns	-
ressurser, rekreasjon behandles i 2.4	.4.
Fiber	 	Dyrket og dyrkbar mark, skog	 	Ja, skog
Bioenergi	 	Dyrket og dyrkbar mark, skog	 	Ja, skog
Genetiske ressurser	 	Omtales ikke spesielt	 	Nei, hvis det ikke er noen helt spesielle
identifiserte kvaliteter som bygges ned. Ellers
antas det mange substitut	ter.
Biokjemikalier og
medisinressurser
Omtales ikke spesielt	 	Nei, hvis det ikke er noen helt spesielle
identifiserte kvaliteter som bygges ned. Ellers
antas det mange substitutter.
Pynte	- og
dekorasjonsressurser
Skog, evt. noe i vann og øvrig natur	 	Nei,	 hvis det ikke er noen helt spesielle
identifiserte kvaliteter som bygges ned. Ellers
antas at det er mange substitutter.

Regulerende økosystemtjenester
Blant de regulerende tjenestene kan redusert evne til klimaregulering og karbonbinding som følge
av a	t skog	- og/eller våtmarks	områder bygges ned, være en aktuell virkning. Verdien av dette k	an
eventuelt vurderes 	på et senere stadium 	ut fra hvor mange dekar med skog og/eller myr som bygges
ned, multiplisert med hvor mye CO	2 som bindes per dekar skogs	-/våtm	arks	areal og en pris per tonn
CO	2 (jf. Vista Analyse 2014	a).
Erosjonsbeskyttelse og naturskadebeskyttelse kan muligens bli endret ved 	nett	-tiltak som følge av at
det ryddes skog i relativt brede gater langs ledningstraséen.
Pollinering er også en reguleren	de tjeneste, men det er ikke aktuelt å verdsette denne	 i dette
prosjektet	. Det er små arealer som påvirkes direkte av 	kratlednings	trasée	r, og vanskelig å vurdere	,
uten nærmere feltstudier,	 om 	nett	-tiltak	 vil gi redusert 	(eller evt. forbedret) 	pollinering i	 praksis. Vi
anser det derfor som mer 	hensiktsmessig	 å se pollinering som en del av opplevelses	- og
kunnskapstjenesten «naturverdi», der det å bevare natur generelt gis en verdi.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	90

Tabell V2.2 Oversikt over regulerende økosystemtjenester som kan bli påvirket	 av nett	-tiltak
Regulerende økosystemtjeneste 	 	Hvor omtales i V712	-
temaer
Kan bli påvirket?
Luftkvalitetsregulering	 	 	Nei, antas ikke påvirket.
Klimaregulering, herunder
karbonlagring
Endret binding av CO	2 ved
fjerning av skog, myr
I liten grad, men kan på	virkes noe ved
fjerning/nedbygging av skog og våtmark, ikke klart
hvor store arealer der skog faktisk vil fjernes.
Vannstrømsregulering	 	 	I liten grad, men kan påvirkes noe ved
fjerning/nedbygging av skog og våtmark.
Erosjonsbeskyttelse	 	Endret erosjon ved
hugging av skog, endret
vannløp etc.
I liten grad, men noe ved avvirkning av skog.
Avbøtende tiltak for å unngå økt erosjonsfare antas
å bli tatt i senere planlegging, og inngå som prissatt
virkning (investeringskostnad). Skal ikke inkluderes
to ganger i 	analysen.
Naturskadebeskyttelse	 	Aktsomhetskart
Flomsonekart etc.
I liten grad, men noe ved avvirkning av skog.
Avbøtende tiltak for å unngå flom/rasfare antas å bli
tatt i senere planlegging, og inngå som prissatt
virkning (investeringskostnad). Skal ikke	 inkluderes
to ganger i analysen.
Vannrensing og avfallsbehandling
(nedbryting og avgifting)
 	I liten grad, men kan bli påvirket noe som følge av at
det ryddes skog eller påvirker våtmark.
Sykdomsregulering	 	 	I liten grad, men kan bli påvirket noe som føl	ge av at
det ryddes skog eller påvirker våtmark.
Skadedyrsregulering	 	 	I liten grad, men kan bli påvirket noe som følge av at
det ryddes skog eller påvirker våtmark.

Pollinering
Fjerne områder som er
viktige for pollinerende
insekter, skog, enger etc.
Vanskelig å vurdere virkning av at noen områder
avvirker skog. Antas inkludert i bevaringsverdi
(naturarv 	– ikke	-bruksverdi).
Vedlikehold av jordsmonn	 	 	Antas ikke eller lite påvirket.

Kunnskaps	- og opplevelsestjenester
Basert på gjennomgang av miljøvirkni	nger i tidligere analyser og veiledere, vurderer vi det slik at nett	-
tiltak vanligvis har størst	 påvirkning	 på ulike kunnskaps	- og opplevelsestjenester	. Traséen	e kan
påvirke rekreasjonstjenester på ulike måter, både ved at areal bygges ned og ved at 	lednings	traséen
blir en barriere for utøvelse av rekreasjon. 	Ledninger og andre installasjoner vil	 også påvirke estetiske
(visuelle) verdier, ikke	-bruksverdier og kulturarv og stedsidentitet.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	91

Tabell 	V2.3. Oversikt over kunnskaps	- og opplevelsestjenester som kan b	li påvirket av nett	-tiltak*.
Kunnskaps	- og opplevelsestjenester	 	Hvor omtales I V712	-temaer	 	Kan bli påvirket?
Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert
reiseliv
Tettstedsnære rekreasjonsarealer,
Sikrede	33 friluftsområder
Endrede forhold for jakt
Endrede forho	ld for fritidsfiske
Endrede forhold for naturbasert reiseliv
Ja
Rekreasjonsarealer,
muligens jakt og/eller fiske

Estetiske verdier (og velvære)	 	Endret landskapsbilde (regionale
landskapsdata; landskapsregioner)
Endringer i verdifulle kulturlandskap
Endri	nger i Riksantikvarens data for
verneverdige byområder
Ja
Landskapsbilde vil påvirkes
Naturarv (ikke	-bruksverdier) Her inkluderer
vi også «inspirasjon, symbolske
perspektiver, åndelig berikelse og religiøse
verdier», samt kunnskap og læring
Naturvernområd	er
INON	-områder	34
Naturtyper
Prioriterte arter
Naturtyperegistreringer
Naturvernområder
Viltområder (også relevant for jakt 	-
rekreasjon)
Artsdatabanken 	– rødlistearter
Vassdrag med anadrome arter (laks og
sjøørretvassdrag, lakseførende
strekning) 	- også ak	tuelt for rekreasjon 	–
fritidsfiske
Nasjonale laksefjorder
Vassdrag med elvemusling
Vernede vassdrag
Ja
Spesielt påvirkning på INON	-
områder og vernede
områder (naturarv)
Kulturarv og stedsidentitet	 	Arkeologiske kulturminner
Kirkested
Fredete kulturminner
Verdensarvområder
SEFRAK 	– registrerte bygninger	35
Pilegrimsleden
Verdifulle kulturlandskap
Ja
En rekke kulturminner
påvirkes
*I tråd med tidligere gjennomganger av aktuelle økosystemtjenester, har vi slått sammen opplevelses	- og
kunnskapstjenester i fire 	kategorier som samlet inkluderer alle økosystemtjenestene som er listet i denne kategorien i 	Figur
2.2.

33 Refererer til friluftsområder som er avsatt til friluftsområder på statlig eller annet pl	annivå.
34 INON	-områder: Inngrepsfrie naturområder i Norge	, definert som ligger 1 km eller mer unna tyngre tekniske inngrep (som
ville for eksempel inkludere kraftledninger og større anlegg).
35 SEFRAK	-register: Landsdekkende register over eldre bygninger og	 andre kulturminner i Norge.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	92

Vedlegg 3: Metoder for
kartlegging av
økosystemtjenester
Vi gir nedenfor eksempler på metoder for kartlegging og vurdering av økosystemtjenester
Et eur	opeisk rammeverk for kartlegging og vurdering av ØT
The Millennium Ecosystem Assessment (MA 2005) og TEEB	-studien (TEEB 2010) førte i 2013 frem til
opprettelsen av arbeidsgruppen MAES (Mapping and Assessments of Ecosystem Services)	36 under
regi av EU Genera	ldirektoratet for miljø (DG Env)	. MAES har så langt etablert et europeisk rammeverk
for kartlegging og verdsetting av ØT (se Figur 	V3.1), og publisert flere tekniske reporter som beskriver
selve rammeverket (Maes 	m.fl.	, 2013), kartleggingsindikatorer for u	rbane, agrale, skogdominerte,
limniske og marine økosystemer (Maes 	m.fl	., 2014, Maes 	m.fl	. 2016) samt fremdrift og utfordringer
(Erhard 	m.fl	. 2016). 	MAES sitt rammeverk er allerede implementert i flere europeiske ØT	-
kartleggingsprosjekter	 og videre arbeid	 foregår blant annet i EU H2020	- prosjektet ESMERALDA	37.
Figur 	V3	.1 	Analytisk rammeverk for Europeisk og nasjonal 	ØT	-kartlegging under Tiltak 5 i EUs
Biodiversitets	-strategi for 2020	. Figuren er hentet fra Maes 	m.fl	. (201	3).

36 http://biodiversity.europa.eu/maes
37 http://www.esmeralda	-project.eu/

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	93

Kartlegging av økosystemer
MAES har definert en typologi som skiller mellom 12 hovedøkosystemtyper basert på EUNIS Habitat	-
klassifikasjon	38 og Annex I i Habitat	- Direktivet. Kartlegging av økosystemtypene forutsetter tilgang
på arealdekke	- og arealbrukskart. Corine Land Cover (CLC)	39 er det mest komplette datasettet på
europeisk nivå, og MAES har derfor integrert CLC	-klassene i økosystem	-typologien.	 For Norges del
vil arealressursskart AR5	40 og AR50	41 være gode alternativer til CLS om en ønsker mer detaljerte kart
for ØT	-vurderinger	.
The Common International Classification of Ecosystem Services (CICES)	42 er foreslått som et standard
klassifikasjons	- system for ØT	 og mest brukt per i dag, jf. kapittel 2	. CICES bygger på eksisterende
klassifikasjoner fra M	illennium 	Assessment	 og TEEB. 	En f	ørste generasjon av europeiske ØT	-kart
(romlig oppløsning på 100 x 100 meter)	 er tilgjengelig fra MAES sitt digitale atlas	43 samt en oversikt
over hvilke referansedata som er brukt i kartleggingen	44. Til sist har MAES også laget en katalog	45
med kart og grunn	lagsmateriale fra ulike case	-studier rundt om i Europa.
Tilstandsvurdering av økosystemer
MAES har laget en god oversikt over indikatorer for tilstandsvurdering. Disse 	indikatore	ne	 kan brukes
til å 	måle tilstanden til et økosystem eller mengden av en 	ØT	 på	 et gitt CICES	-nivå med harmoniserte,
romlig eksplisitte data på europeisk skala	. Indikatorene 	evaluer	es i henhold til 2 kriterier: 	1)
Tilgjengelighet	 til data	 og 	2) Evne til å formidle informasjon	 inn i	 beslutningsprosessene	. Indikatorene
kategoriseres i 	henhold til en fargeskala (se Figur 	V3.2) og er beskrevet i detalj i MAES mfl. (2014).
MAES har samlet en oversikt	46 over tilgjengelige h	oveddatasett og indikatorer for økosystemer	 i
Europa. Selv om kartlegging innen MAES er hovedsakelig rettet mot europeis	k nivå med relativt lavt
detaljnivå, fins det flere, også norske, case studier på lokalt nivå med større detaljnivå	 (Zulian 	m.fl	. in
press	).

38 https://www.eea.europa.eu/themes/biodiversity/eunis/eunis	-db#tab	-european	-data
39 http://land.copernicus.eu/pan	-european/corine	-lan	d-cover/view
40	https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/norsk	-institutt	-for	-biookonomi/arealres	surskart	-fkb	-ar5	-
arealtyper/280bbd7a	-5ce9	-4c83	-9e15	-ac162cabd8a6
41 https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/	norsk	-institutt	-for	-biookonomi/arealressurskart	-ar50/4bc2d1e0	-f693	-4bf2	-
820d	-c11830d849a3
42	 http://biodiversity.e	uropa.eu/maes/common	-international	-classification	-of-ecosystem	-services	-cices	-classification	-
version	-4.3
43 http://biodiversity.europa.eu/maes/maes	-digital	-atlas
44 http://biodiversity.europa.eu/maes/mapping	-ecosystems/reference	-data	-for	-ecosystem	-mapping
45 http://biodiversity.europa.eu/maes/maes	-catalogue	-of-case	-studies
46 http://biodiversity.europa.eu/maes/mapping	-ecosystems/eu	-wide	-assessment	-of-ecosystems	-and	-conditions

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjeneste	r i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	94

Figur V3	.2 MAES 	indikatorer for tilstandsvurdering	 av ØT

MAES har samlet en oversikt over 	indikatorer for 	vurde	ring av 	økosystemtjeneste	r på 	tvers av ulike
økosystemer	47 og indikatorer for vurdering av ØT på nasjonalt nivå (se Tabell 	V3	.1). For øvrig 	gjøres
det mye relevant forskning og utvikling på økosystemtjenesteregnskap på europeisk og globalt nivå
(se for ekse	mpel oversikt i Grimsrud mfl. In press).
Tabell V3	.1 	 Indikatorer for vurdering av ØT på nasjonalt nivå
Forest Ecosystem Services
Indicators for provisioning
services
Indicators for regulating
services
Indicators for cultural
services
Cropland and grassland services
Indicators for provisioning
services
Indicators for regulating
services
Indicators for cultural
services
Freshwater services
Indicators for ecosystem
services

Marine services
Indicators for ecosystem
services

Kartl	eggingsmetodikk	 og verktøy
Kartlegging og vurdering av ØT omfatter alt fra vurderinger av økosystemenes egenskaper og tilstand,
til deres ØT	-potensial, ØT	-tilbud, ØT	-flyt og ØT	-etterspørsel. Figur 	V3	.3 illustrerer relevante aspekter
ved ØT	-kartlegging.

47 http://biodiversity.europa.eu/maes/mapping	-ecosystems/indicators	-for	-ecosystem	-services	-acro	ss-ecosystems

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	95

Figur V3	.3 	Kartlegging av ØT (figuren er hentet fra Burkhard, B. & Maes, J., 2017). De mest
relevante kartleggingskomponentene er markert med tykk grå strek. Andre komponenter som kan
kartlegges er markert med tynn grå strek mens komponenter hvor vider	e utvikling er påkrevd er markert
med tynn grå strek.

Som 	Figur V3	.3 viser er tilgangen på ØT regulert i samspillet mellom antropogen aktivitet og
økosystemenes ØT	-potensial (basert på økosystemenes egenskaper og tilstand). Flyten av en ØT
reguleres av 	etterspørselen (uten etterspørsel	- ingen ØT). Menneskets fordeler av en ØT er innenfor
det sosio	-økonomiske systemet styrt av dets egen etterspørsel. Responsen fra det sosio	-økonomiske
systemet (f.eks. arealsbruksendringer, landskapsskjøtsel eller utbyggin	gspress) påvirker
økosystemets tilstand og dermed tilgangen på ØT.
Det fins en hel rekke metoder og verktøy for kartlegging av økosystemtjenester (	Martinez	-Harms 	og
Balvanera 2012	, Maes 2013, Grêt	-Regamey 	m.fl	. 2015 og Burkhard & Maes 2017). Det er aller
vanligst (særlig på nasjonalt nivå) å oppskalere lokalt case	-baserte ØT	-beregninger til større områder
ved hjelp av tilgjengelige arealdekke	- og arealbrukskart, og statistikk på f.eks. jordbruk, skogbruk,
fiskeri og turisme. Andre metoder er mer avanserte 	og modellbaserte. Referanseprosjekter som
OpenNESS	48, OPERAs	49 og ESMERALDA	50 har bidratt mye med metodeutvikling innen kartlegging og
verdivurdering av ØT. To mye brukte GIS	-baserte kartleggingsverktøy er InVEST	51 og ESTIMAP	52.

48 http://www.openness	-project.eu/
49 http://www.operas	-project.eu/
50 http://www.esmeralda	-project	.eu/
51 http://www.naturalcapitalproject.org/invest/
52 http://publications.jrc.ec.europa.e	u/repository/bitstream/JRC87585/lb	-na-26474	-en-n.pdf

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	96

Vedlegg 4: Vurdering og steg i
verdioverføring
Mulighet for	 verdsetting og faktorer som påvirker verdien
For økosystemtjenester 	som påvirkes av nett	-tiltak,	 vil vi forsøke å verdsette effektene ved bruk 	av:
i) resultater fra tidligere verdsettingsstudier (helst nasjonale og nær i tid, 	men utenlandske 	studier
vil også bli vurdert), ii) 	verdioverføring	steknikker	 og iii) retningslinjer for verdioverføring.
Vi vil da vurdere hvor det kan være mulig å gi tilstrekkelig sikre anslag til at de vil ha en verdi i
analysene (dvs. vurdere hvor sto	r usikkerhet som kan aksepteres i forhold til analysen og den
beslutningen som skal fattes). Denne øvelsen 	vil også 	benyttes til å sortere hvilke økosystemtjenester
som fremstår som viktige	 å vurdere ved nett	-tiltak	, og der det er størst behov for videre
verdsettingsstudier for å få bedre og sikrere verdianslag på sikt. Dersom	 verdien av effekten
på	 økosystemtjenesten er av en slik størrelsesorden at de enkeltvis eller samlet kan	 påvirke
utformingen og/eller beslutningen vedrørende et prosjekt, bør en søke 	å bedre presisjonen på
verdianslaget ved å gjennomføre nye verdsettingsstudier av de utvalgte økosystemtjenestene	.
Grad av usikkerhet i anslagene vil være avhengig av tilgjengelig verdsettingslitteratur og andre data
en kan bruke for verdioverføringen, men	 effekter på friluftslivsaktiviteter og naturarv
(naturmangfold, dvs. ikke	-bruksverdier) vil bli prioritert. Selv om 	tiltak i strømnettet	 vil kunne gi
direkte effekt på rekreasjonsaktiviteter og rekreasjonsverdi, er det også svært viktig å se på endringer
i ikke	-bruksverdi fordi dette potensielt kan berøre en større befolkning og dermed utgjøre en stor
samlet verdi selv i 	berørte områder 	som er viktige i rekreasjonssammenheng. Tidligere
verdsettingsstudier kan brukes til å identifisere hvilke kjennetegn ved	 berørte områder	 som gjør at
de har stor samlet rekreasjonsverdi, og det samme gjelder for ikke	-bruksverdier.
Viktige faktorer som bestemmer størrelsen på endringen i samlet rekreasjonsverdi er:
1. Hvor mange flere eller færre personer som potensielt vil bru	ke området til ulike
friluftslivsaktiviteter etter at tiltak i strømnettet er gjennomført og deres rekreasjonsverdi
per aktivitetsdag (som bl.a. avhenger sterkt av henholdsvis avstanden til store
befolkningskonsentrasjoner og denne befolkningens preferanse	r for friluftsliv).
2. Hvordan tiltakene vil endre rekreasjonsverdien per aktivitetsdag for dagens utøvere av de
ulike friluftslivsaktivitetene som nå utøves der ,og om det vil endre antall dager de utøver
ulike rekreasjonsaktiviteter. Dette avhenger av bl.a	. kvalitet og mengde av naturressursen
fritidsaktiviteten baserer seg på, slik som artssammensetning og størrelse av bestander for
jakt, landskapsbilde, stikvalitet for fotturer etc.
3. I hvilken grad tiltakene muliggjør nye friluftslivsaktiviteter som i da	g ikke utøves i, og i hvilken
grad området da tas i bruk til disse friluftslivsaktivitetene.
4. Tilgangen på substitutter, dvs. mengde og kvaliteten av alle disse rekreasjonsaktivitetene i
nærliggende områder (som vil kunne påvirke de tre forannevnte faktorer	).
Viktige faktorer for endringer i ikke	-bruksverdien av ØT er:
1. Antall husstander som føler seg berørt av endringen i ØT (dvs. har fått en økning eller
reduksjon i sin nytte/livskvalitet som følge av endringen). Om den berørte ØT er kun av lokal
verdi vil	 det være naturlig å anta at antall berørte husstander begrenser seg til kommunen

Tiltak i st	rømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	97

og at en summerer kun over disse. Om derimot den berørte ØT er av nasjonal verdi vil de
berørte husstandene potensielt være alle Norges husstander. Selv om ikke	-bruksverdien 	ikke
er så høy per husstand til de som bor lenger unna, vil den samlede verdien bli stor på grunn
av det store antallet berørte husstander en summerer over. Dette innebærer at i områder
av regional eller nasjonal verdi (jfr Statnetts ikke prissatte	-metodik	k, vedlegg) vil effektene
på ØT måtte summeres over henholdsvis den regionale befolkningen (ofte fylket) og den
nasjonale befolkningen.

2. De berørte husstanders betalingsvillighet per husstand for å få (eller unngå) endringen i ØT.
En kan ofte observere såk	alt «distance decay» i betalingsvilligheten; dvs. desto lenger unna
husstanden befinner seg fra den berørte ØT jo lavere er betalingsvilligheten per husstand
for å få forbedringer i ØT (eller unngå forverringer). Dette skyldes at husstandene da har
substit	utter, dvs. ØT i andre områder nærmere der de bor, som de heller vil betale for
forbedringer av eller unngå forverringer av. Imidlertid finnes det også eksempler på det
motsatte, spesielt for nasjonalt viktige ØT som f.eks. rødlistearter som typisk finnes 	i rurale
områder mens de som har størst betalingsvillighet for vern bor i urbane områder.
Verdioverføring og usikkerhet
Dersom det foreligger en eller flere verdsettingsstudier for et miljøgode er det et spørsmål om man
kan overføre verdianslagene fr	a ste	det studien ble foretatt (	studiestedet) til det nye stedet man
ønsker verdier for (	analyse	stedet). En slik overføring kalles Benefit transfer (nytte	-overføring).
Metoden gjelder imidlertid både for overføring av nytte (benefit) og skade (damage), og burde 	derfor
heller gene	relt benevnes verdioverføring (	Value 	transfer); se også Navrud (2004)	, samt Navrud og
Ready (2007).
Fordelen med en slik overføring av verdianslag er at dette er billigere enn å utføre nye
verdsettingsstudier (oftest benevnt som origina	lstudier eller primærstudier). En annen, og ofte like
viktig faktor, er at gjennomføring av nye studier er tidkrevende, og overføring av
verdsettingsestimater fra eksisterende 	primær	studier kan derme	d være en langt raskere metode.
Svakheten med verdioverfø	ring er at usikkerheten i verdianslagene øker. Dette kan skyldes at selv
om tidligere undersøkelser har verdsatt samme type miljøgode	 eller økosystemtjeneste	, kan det
være flere viktige forskjeller. Dette kan for eksempel være ulike karakteristika ved milj	øgodet, ulik	e
endringer av miljøgodets kvalitet/mengde, ulik tilgjengelighet av substitutter, og ulik
beslutningssammenheng for verdsettingen. I tillegg kan det være forskjeller 	i for eksempel inntekt,
utdanning, preferanser og holdninger hos de berørte hu	sstander; noe som vil kunne medføre
forskjellig verdsetting av samme miljøendring. Disse usikkerhetene kommer i tillegg til usikkerhetene
som allerede ligger i de 	primære 	verdsettingsmetodene, og metoder for å anslå den fysiske effekten
av et 	tiltak	. Øknin	gen av usikkerhet i estimatene ved verdioverføringen må vurderes opp mot nytte
ved redusert tid og kostnad i forhold til en 	primær (original) 	verdsettingsstudie, samt en vurdering
av akseptabelt usikkerhetsnivå i den aktuelle beslutningssituasjonen (Navrud	 2004).
Det er gjennomført flere studier for å se hvor stor overføringsfeilen er, og den varierer fra noen få
prosent til mange hundre prosent. Kaul m.fl. (2013) gjennomførte en meta	-analyse av over 1000
anslag for overføringsfeil fra 31 studier verden ove	r (inklusive fire norske studier) som så på nettopp
dette ved å sammenligne verdioverføring med faktiske studier på beslutningsstedet man overførte
verdier til. Dette var verdsettingsstudier av et bredt utvalg av fellesgoder; fra tilgang til
rekreasjonsomr	åder (i skog, vannreservoarer, nasjonalparker og jaktområder) og endringer i

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	98

vannkvalitet (både kystområder, elver, innsjøer og grunnvann) til landskapsendringer (jordbruks	-,
skogs	- og kystlandskap) og helseeffekter fra luftforurensning, vannforurensning o	g ultrafiolett
stråling. Med denne spennvidden i undersøkte fellesgoder skal en derfor være forsiktig med å dra
konklusjoner fra denne meta	-analysen med hensyn til verdioverføring for de spesifikke
økosystemtjenester som er relevante for tiltak i strømnett	et, men resultatene er likevel av interesse
for å kunne si noe om den generelle størrelsesorden av overføringsfeilen og faktorer som påvirker
den. Kaul m.fl. (2013) fant en median overføringsfeil på 39 prosent (i absoluttverdi; det kan være
både over	- elle	r underestimering). De fant videre at: i) geografisk likhet/nærhet mellom studiested
og beslutningssted var viktig for å få ned overføringsfeilen, ii) betinget verdsetting hadde lavere
overføringsfeil enn andre verdsettingsmetoder, iii) overføringer av 	kva	ntitative	 endringer ga mindre
overføringsfeil enn	 kvalitative	 endringer, iv) funksjonsoverføring ga mindre overføringsfeil enn
enhetsverdioverføring, og v) en kombinasjon av data fra flere studier synes å redusere
overføringsfeilen.
Det er ingen norske st	udier av overføringsfeil spesifikt for effekter på økosystemtjenester påvirket
av tiltak i strømnettet, men Magnussen m.fl. (1995) og Bergland m.fl. (2002) fant at
enhetsverdioverføring for vannkvalitetsforbedringer i innsjøer hadde omtrent samme overførin	gsfeil
(± 25 prosent) som verdifunksjonsoverføring i to samtidige betinget verdsettingsstudier (både
rekreasjonsverdi og ikke	-bruksverdi) av to sammenlignbare innsjøer i Østfold (Vansjø	-Hobøl) og
Rogaland (Orre). Dette kan tyyde på at enhetsverdioverføring	 for ØT kan ha relativt små
overføringsfeil, spesielt om de lokale forhold er like, overføringen skjer innen Norge (men ikke
nødvendigvis i samme fylke) og overføringer skjer nært i tid.
Hva trengs for å gjennomføre verdioverføring?
For å gjennomføre verd	ioverføring trengs:
1. Database over primære verdsettingsstudier for å kunne identifisere studier av den aktuelle
endringen i mengden og/eller kvaliteten av ØT.
2. Kriterier for å vurdere kvaliteten av identifiserte primære verdsettingsstudier.
3. Verdioverføringst	eknikker.
4. Retningslinjer for verdioverføring.
Ad pkt. (1) er den mest omfattende og oppdaterte 	globale 	databasen for verdsettingsstudier
Environmental Valuation Reference Inventory (EVRI)	53. Denne databasen ble opprinnelig laget for å
huse verdsettingsstudi	er av forbedret vannkvalitet i USA o	g Canada, men omfatter i dag ca. 	4 600
verdsettingsstudier fra hele verden (hvorav de fleste er originale verdsettingsstudier, mens de
resterende er verdioverføringsstudier) av alle typer miljøgoder, kulturminner og mi	ljørelaterte
helseeffekter. Der det ikke er noen,	 eller kun et fåtall	, primærstudier av den aktuelle miljøendringen
i Norge og Norden	 bør hele EVRI	-databasen gjennomgås med henblikk på relevante studier samt at
en bør gjøre generelle datasøk. Meta	-analyser (	som også tar med nord	-amerikanske studier, som
det er klart flest av) kan også vurderes, gitt at man tar hensyn til b	egrensningene for overføring av
gjennomsnittsverdier eller 	verdier fra meta	-analyser med et bredt omfang. Dette innebærer at det
ofte er st	or variasjon i definisjonen av miljøgodet i studiene inkludert i meta	-analysen. Dette gjøres
for å øke antall observasjoner i meta	-analysen når det er få studier av miljøgodet som vurderes; men
vil kunne øke usikkerheten i verdsettingsanslaget fra meta	-ana	lysen.

53 www.evri.ca

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunn	søkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	99

Noen meta	-analyser finnes også i EVRI	-databasen. 	For eksempel laget 	Lindhjem (2007) et regneark
med detaljerte data (mer detaljert enn i EVRI) om alle studier av miljøgoder i skog som inntil da hadde
vært gjennomført i Norge, Sverige og Finland, og	 brukte dette til å gjennomføre en meta	-analyse. En
viktig konklusjon fra denne studien var at betalingsvilligheten ikke synes å være følsom for størrelsen
på skogsområder: Folk var villige til å betale like mye for å bevare små som store skogområder; noe
som kan skyldes at arealet på området ikke var oppgitt i selve betalingsvillighetsspørsmålet samt at
fokus for studien var f.eks. bevaring av biodiversitet heller enn størrelsen på arealet. Dette skaper
selvsagt tvil om bruk av forenklede mål så som betali	ngsvillighet 	per 	arealenhet for komplekse
miljøgoder som økosystemer og fellesgoder som bevaring av urørte naturområder og andre
landskapstyper for å finne samlet betalingsvillighet for et større (eller mindre) område på
analyse	stedet, enn det som er vurde	rt på studiestedet. Lindhjem 	og	 Navrud (2008) fant, når de
sammenlignet enhetsoverføring med overføring fra den mer tidkrevende og komplekse meta	-
analysen av studier fra alle tre land, at den langt enklere enhets	verdi	overføringen fra studier i samme
land i	kke ga større overføringsfeil. Spesielt når det er få verdsettingsstudier nasjonalt kan imidlertid
meta	-analyser av studier internasjonalt (fortrinnsvis med høy forklaringskraft) være til nytte (se
Shrestha 	og	 Loomis (2001) for et eksempel på en meta	-analy	se av rek	reasjonsverdien av ulike
friluftslivs	aktiviteter).
Databaser med verdsettingsstudier inneholder sjelden all informasjon man trenger om studien for å
gjennomgå egenskaper ved studiestedet med sikte på finne en studie som er så lik 	analyse	stedet
so	m mulig. 	Til det trenger man mer detaljerte databaser 	som f.eks. Lindhjem (2007	). EVRI kan brukes
til å identifisere aktuelle studier for verdioverføring, men det er en 	stor fordel å ha 	databaser brukt i
meta	-analyser 	og 	selvsagt også 	selve primærstudien	(e) som det er aktuelt å overføre fra.
Ad pkt. (2), gir Soutukorva og Söderqvist (2005) 	en god kriterieliste	 for vurdering av kvaliteten av
ulike RP	- og SP	-studier. 	For SP studier har det nylig kommet en liste av «best practise» anbefalinger
som kan anvende	s (Johnston 	m. fl.	 2017).
Verdioverføring	smetoder
Ad. pkt. (3) 	ovenfor 	finnes det tre hovedtyper av verdioverførings	-teknikker jfr. Navrud (2004) og
Navrud 	og	 Ready (2007):
1. Enhets	verdi	overføring
2. Verdifunksjonsoverføring (betalingsvillighetsfunksjonsoverf	øring)
3. Meta	-analyse
1) Enhetsverdioverføring
Enhetsverdioverføring, dvs. overføring av estimater for gjennomsnittlig betalingsvillighet for en
spesifisert endring i mengden og eller kvaliteten av et miljøgode; fra det opprinnelige studiestedet
til analyses	tedet der ny samfunnsøkonomisk analyse 	ønskes utført	, er den enkleste formen for
verdioverføringsteknikk. Denne verdioverføringen kan foregå 	med	 eller 	uten	 korreksjoner av
forskjeller mellom de to stedene. Korreksjonene kan gjøres på bakgrunn av verdistign	ing,
inntektsnivå eller ekspertanslag av ulikheter mellom studiested og beslutningssted. Det tilstrebes å
finne verdsettingsanslag fra 	én 	studie som i størst mulig grad ligner beslutningsstedet både mht	.
endringen i miljøgodet som verdsettes og sammensetni	ngen av befolkningen (jfr. 	demografiske
variable	r som alder, kjønn, utdanning, og inntekt; samt rekreasjonsmønster og milj	øinteresse).
Overføringen kan 	imidlertid 	også baseres på anslag fra flere 	primære 	verdsettingsstudier.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	100

Om en foretar en enhetsverdiov	erføring med inntektsjustering basert på inntektselastisiteten fra
studiestedet kan dette ses på som en enkel form for verdifunksjonsoverføring; som er neste metode.
2) Verdifunksjonsoverføring (betalingsvillighetsfunksjonsoverføring)
Denne teknikken inne	bærer at en istedenfor å overføre et enhetsanslag for betalingsvillighet per
husstand p	er år for en spesifisert endring i miljøgodet, overfører hele betalingsvillighetsfunksjonen.
Dette er den funksjonelle sammenhengen mellom estimert betalingsvillighet fo	r endringer i
miljøgodet og forklaringsvariabler slik som størrelsen og retning på endringen i miljøkvalitet, tilgang
på substitutter (her: alternative 	naturområder	 og/eller rekreasjonsaktiviteter), respondentens
inntekt, utdanning, alder, rekreasjonsbruk 	og kjennskap til miljøgodet. Estimering av
betalingsvillighet på beslutningsstedet skjer da ved å bruke koeffisientene for disse
forklaringsvariablene i betalingsvillighetsfunksjonen fra studiestedet og sette inn middelverdiene for
forklaringsvariablene fr	a beslutningsstedet. Dette betinger at miljøendringene og
forklaringsvariablene er sammenlignbare, og at respondentenes preferanser er like på studiested og
beslutningssted. Det tilstrebes også her å finne et studiested som i størst mulig grad ligner
beslu	tningsstedet, og at det finnes data for forklaringsvariablene (som inngår i
betalingsvillighetsfunksjonen fra studiestedet) tilgjengelig på 	analyse	stedet. Ofte vil en ikke kunne
bruke betalingsvillighetsfunksjonen med flest signifikante forklaringsvariable	r og størst
forklaringskraft, da det ikke finnes verdier for disse variable fra statistiske kilder på beslutningsstedet.
3) Meta	-analyse
Meta	-analyse er en statistisk regresjonsanalyse av flere tidligere verdsettingsstudier for et bestemt
miljøgode, som gj	øres for å undersøke hvordan betalingsvilligheten for miljøgodet varierer med ulike
karakteristika ved godet, ved den undersøkte befolkningen og ved verdsettingsmetoden som er
anvendt. Da hver studie oftest benyttes som én observasjon, er det problematisk 	å gjennomføre
meta	-analyser for miljøgoder hvor det er utført få tidligere studier.	 En vil da ha problemer med et
fåtall observasjoner (og dermed få frihetsgrader) i regresjonene. Det kan brukes flere estimat fra
samme studien dersom det for eksempel er br	ukt ulike verdsettingsspørsmål og
estimeringsteknikker i originalstudien, men man må da ta hensyn til at estimatene fra samme studie
er korrelert. Et annet problem med meta	-analyser et at det ofte er karakteristika ved de ulike
verdsettingsmetodene brukt s	om forklarer størsteparten av variasjonen i verdsetting (se for
eksempel Navrud 	og	 Ready 2007), mens det som er viktigst for bruk av 	meta	- verdifunksjonen 	for
verdioverføring er hvordan betalingsvilligheten varierer med karakteristika ved miljøgodet og den
berørte befolkningen.
Retningslinjer for verdioverføring
Jfr. punkt 	(4) ovenfor trengs det retningslinjer for gjennomføring av verdiov	erføringen	. Det finnes
detaljerte retningslinjer for overføringer av verdier fr	a tidligere verdsettingsstudier (	Navrud 	2007),
som 	gjennomgående har 	åtte steg for å anslå samfunnsøkonomisk nytte av 	endringer i miljøkvalitet
og økosystemtjenester.
De åtte hovedstegene	 i verdioverføring for verdsetting av velferdskonsekvensene på ØT som kan
påvirkes av vannkraftrevisjon er d	a (modifisert etter Navrud 2007):
1. Identifiser endringen i ØT som ønskes verdsatt på analysestedet
2. Identifisere den berørte befolkningen på analysestedet

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	101

3. Utfør en litteraturgjennomgang for å identifisere relevante primære verdsettingsstudier
4. Gjennomgå rel	evansen og kvaliteten i verdsettingsestimatene fra primærstudiene med
sikte på verdioverføring
5. Velg ut og oppsummer tilgjengelig data fra studiestedet
6. Overfør verdier fra studie	- til analysested
7. Kalkulere total nytte eller kostnader
8. Analyse av usikkerhet

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	103

Referanser
Atkins and Metroeconomica (2013). 	Applying an Ecosystem Services Framework to Transport
Appraisal. 	Final report. Utarbeidet for Department for Transport, Storbritannia	.
Bakken, T.H., A.G. Aase, D. Hagen, H. Sundt, D. N. Barton og P. Lujala 	(2014). 	Demonstrating a new
framework for the comparison of environmental impacts from small	- and large	-scale hydropower
and wind power projects. Journal of Environmental Management 140; 93	-101.
Bergland, O., K. Magnussen and S. Navrud (2002). Benefit tran	sfer: Testing for Accuracy and
Reliability. Chapter 7 (pp. 117	-132) in Florax, R.J.G.M., P. Nijkamp and K. Willis (eds.) 2002:
Comparative Environmental Economic Assessment. 	Edward Elgar Publishing, UK.
Bjørkelo, K., Bjørnerød, A, & A. Nielsen (2014)	. Kart	ografi til AR5. 	Rapport 10/2014, Skog+landskap,
Norsk Institutt for Skog og Landskap, Ås, 6s.
Bomann, L. Mattson, G. Ericsson & B. Kriström (2011). 	Moose hunting values in Sweden now and
two decades ago: The Swedish hunters revisited. Environmental and Res	ource Economics 50; 515	-
530.
Burkhard, B. & Maes, J., 	(2017	). Map	ping Ecosystem Services. Pensoft Publishers, Sofia, 347 pp.
Carlsen, A, J. Strand & F. Wenstøp (1993). Implicit Environmental Costs in Hydroelectric Development:
An Analysis of the Norwegian Master Plan for Water Resources. Journal of Environmental Economics
and Manageme	nt 25; 201	-211.
Champ, P. et al. (2017)	. A primer on non	-market valuation. 	Springer.
CICES (2017)	. The Common International Class	ification of Ecosystem Services. V. 4.3. European
Environment Agency. 	https://cices.eu/
Council on Large Elec	tric Systems (CIGRE) (2015) Externalities of overhead high voltage power lines.
Working Group C3.08. April 2015.
DFØ (2014)	. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.
Doukas m. fl. 	(2011)	. Electric power transmission: An overview of associated burdens. Inter	national
Journal of Energy Research 35: 979	-988.
Erhard	, M.	, m.fl. (2016). 	Mapping and Assessment of	 Ecosystems and their Services	 3rd Report 	–
Final, March 2016	 Mapping and assessing the condition	 of Europe’s ecosystems: Progress and
challenges	. ISBN 978	-92	-79	-55019	-5. doi:1	0.2779/351581
European Commission. 2011. Communication from the commission to the European Parliament, the
council, the economic and social committee and the committee of the regions 	- Our life insurance,
our natural capital: an EU biodiversity strategy to	 2020. 0244 final.
Freeman, M. et al. (2014) The measurement of environment and resource values. RFF Press.
Grêt	-Regamey	, A.,	 Weibel	, B., 	Kienast	, F.	, Rabe	, S. and 	Zulian	, G. (2015). 	A tiered approach for
mapping ecosystem services	. Ecosystem Services 13 (2015) 16	–27

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i s	amfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	104

Grimsrud, K., H. Lindhjem, D. Barton og S. Navrud (2018)	. Challenges to ecos	ystem service valuation
for wealth accounting	. In Managi, S. and P. Kumar (eds). Inclusive Wealth Report 2018: Measuring
Progress toward Sustainability. Routledge, New York, USA. In press.
Hanemann, W. M, (1991)	. Willingness to Pay and Willingness to Pay:	 How Much Can They Differ, The
American Economic Review, 81 (3); 635	-647.
Hanley, N. and E. Barbier (2009)	. Pricing nature: Cost	-benefit analysis and environmental policy.
Edward Elgar.
Horowitz, J. K. og K. E. McConnell (2002). A review of WTA/WTP studies. Journal of Environmental
Economics and Management 44:	 426	-447.
IPBES	 (2015	). Preliminary guide regarding diverse conceptualization of multiple values of nature and
its benefits, including biodiversity and ecosystem functions and services. Deliverable 3d to Plenary 4
(IPBES/4/INF/13). 	Available at http://www. 	ipbes.net/sites/default/files/downloads/IPBES	-4-INF	-
13_EN.pdf.
Jernbaneverket (2016)	. Prising av 	naturinngrep. KVU Grenlandsbanen 	– vurdering av sammenkobling
av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. 	Delrapport for KVU.
Johnston, R.J. et al 	(2017	). Contemporary Guidance for Stated Preferences Studies, Journal of the
Association of Environmental and Resource	 Economists June 2017; 319	-405.
Kaul, S., K.J. Boyle, N.V. Kuminoff, C.F. Parmeter and J.P. Pope (2013). What can we learn from benefit
transfer errors? Evidence from 20 years of research on convergent validity. Journal of Environmental
Economics and Manag	ement, 66; 90	-104.
Kumar, P. (2010) (ed). The economics of ecosystems and biodiversity. Ecological and economics
foundations. Earthscan.
Lindhjem, H. (2007)	. 20 Years of Stated Preference Valuation of Non	-Timber Benefits from
Fennoscandian Forests: A Meta	-Analysis. Journal of Forest Economics 12: 251	-277.
Lindhjem, H. m.fl. (2015)	. The social benefits and costs of	 preserving forest biodiversity and
ecosystem services	. Journal of Environmental Economics	 and Policy	 4(2): 202	-222.
Lindhjem, H. and S. Navrud 	(2008)	. How Reliable are Meta	-Analyses for International	 Benefit
Transfers? 	Ecological Economics 66(2	-3): 425	-435.
Lindhjem, H. og K. Magnussen (2012). Verdien av økosystemtjenester i skog i Norge. NINA	-rapport
894.
Maes, J. 	m.fl. (2014). 	Mapping and Assessment of	 Ecosystems and their Services	 Indicators for
ecosystem assessments	 under Action 5 of the EU Biodiversity	 Strategy to 2020	 2nd Re	port 	– Final,
February 2014	. ISBN 978	-92	-79	-36161	-6. doi: 10.2779/75203	.
Maes	, J. m.fl. (2013)	. Mapping and Assessment of Ecosystems and their Services. An analytical
framework for ecosystem assessments	 under action 5 of the EU biodiversity stra	tegy to 2020.
Publications office of the European Union, Luxembourg.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	105

Maes, J	. m.fl. (2016). 	Mapping and Assessment of Ecosystems	 and their Services	 in Urban ecosystems
4th Report	 Final May 2016	.
Magnussen, K., S. Navrud og O. SanMartin (2009). Verdsetting av estetiske konsekvenser ved
nettinvesteringer. Sweco	-rapport 141341	-101	-A01 (04.02.2009), 106 s.
Magnussen, K., O. Bergland, og S. Navrud (1995). 	Kan nytte	-estimater overføres fra ett vassdrag til
et annet? 	Landbruksøkonomisk Forum nr. 4	-95; 27	-37.
Martinez	-Harms, M.J., Balvanera, P., 	(2012	). Methods for mapping ecosystem service	 supply: a
review. Int. J. Biodivers. Sci. Ecosyst. Serv. Manage. 8, 17	–25.
McNair, B., Bennett, H., & :ensher, D. (2010). :ouseholds’ willingness to pay for undergrounding
electricity and telecommunications wires. Crawford School of Economics and Government, The
Australian National University.
Millennium Ecosystem Assessment (	2005)	 http://www.maweb.org/en/index.aspx
Navrud, S., R Ready, K. Magnussen and O. Bergland (2008). Valuing the socia	l benefits of avoiding
landscape destruction from overhead power transmission lines 	- Do cables pass the benefit	-cost test?
Landscape Research, 33 (3); 1	-16
Navrud, S. and J. Strand 	(2017	). Valuing Global Ecosystem Services 	- What Do European Experts Say?
Applying the Delphi Method to Contingent Valuation of the Amazon Rainforest. Environmental and
Resource Economics. Published online doi:10.1007/s10640	-017	-0119	-6
Navrud, S and R. Ready (eds.) (2007)	. Environmental Value Transfer: Issues and Methods	. Sprin	ger,
Dordrect, The Netherlands
Navrud, S. (2007)	. Practical tools for value transfer in Denmark 	– guidelines and an example. Working
Report No. 28, 2007, Miljøstyrelsen, København.
http://www2.mst.dk/common/Udgivramme/Frame.asp?http://www2.mst.dk/Udgiv/pub	lications/2
007/978	-87	-7052	-656	-2/html/default_eng.htm
Navrud, S. (2004)	. Value transfer and environmental policy. Chapter 5 (pp. 189	-217) in Tietenberg,
T. and H. Folmer (eds.) 2004: The International Yearbook of Environmental and Resource Economics
2004/2	005. A survey of Current Issues. Edward Elgar Publishing, Cheltenham, UK and Northampton,
MA, USA. 	(In paperback 2005: ISBN 1460 7353).
NOU (2013:10)	. Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester. Utredning fra et utvalg
oppnevnt ved kongelig resolusj	on 28. oktober 2011. Avgitt til Miljøverndepartementet 29. august
2013
NOU (2012:16)	. Samfunnsøkonomiske analyser.
Plott, C. R. og K. Zeiler (2005). 	The Willingness to Pay	-Willingness to Accept Gap, the "Endowment
Effect," Subject Misconceptions, and Experi	mental Procedures for Eliciting Valuations. The American
Economic Review 95(3): 530	-545.
Shrestha	, R.K., Loomis, J.B., 2001. Testing a meta	-analysis model for	 benefit transfer in international
outdoor recreation. 	Ecological Economics 39 (1), 67	–83.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	106

Statens Vegvesen (2014) Konsekvensanalyser. Håndbok V712.
Statens Vegvesen (2017) Høringsutkast til Hånd	bok V712.
Strand, J., R. Carson, S. Navrud, A. Ortiz Bobea, and J. Vincent (2016). Using the Delphi Method to
Value Protection of the Amazon Rainforest. Ecological Economics 131 (2017), 475	-484.
Sælen, H., Ericson, T., 2013. The recreational value of diff	erent winter conditions in Oslo forests: A
choice experiment. Journal of Environmental Management 131, 426	-434.
Sødal, D.P. (1989): The recreational value of moose hunting in Norway: Towards modeling optimal
population density. Scandinavian Forest Economic	s 1989 No. 30, s. 62	-78.
Söderqvist, T. and Å. Soutukorva 	(2006	): An Instrument for assessing the quality of environmental
valuation studies. Naturvårdsverket, Stockholm.
TEEB	 (2010). 	The Economics of Ecosystems and Biodiversity: Ecological and Economic Fo	undation	.
TEEB, Earthscan, Cambridge (2010)
TemaNord (2017) 	Assessing landscape experiences as a cultural ecosystem service in public
infrastructure projects	: From concept to practice	. Authors: Marianne Zandersen, Henrik Lindhjem,
Kristin Magnussen, Janne 	Helin and Rasmus Reinvang. 	Nordic Council of Ministers. TemaNord report
2017:510.
TemaNord (2015)	 Landscape experiences as a cultural ecosystem service in a Nordic context.
Concepts, values and decision	-making. TemaNord 2015:549.	 Authors: Lindhjem, H. et a	l.
United Nations Statistics Division 	(UNSD)	(2013) Best Practice Guidelines for Developing International
Statistical Classification (Draft presented to the Expert Group in 2013).
htt	ps://unstats.un.org/unsd/class/family/bestpractice.asp
Vista Analyse (2013) Samfunnsøkonomisk prissetting av dyrket mark og andre naturressurser i
Statens vegvesens konsekvensanalyser. Utarbeidet av K. Magnussen og H. Lindhjem. Vista Analyse	-
rapport 2013	/25	.
Vista Analyse (2014a) Beregning av tap av CO	2 som følge av veibygging på skogsareal. Utarbeidet av
J. M. Skjelvik, H. Lindhjem og K. Magnussen. Vista Analyse	-rapport 2014/26.
Vista Analyse (2014b) 	Metoder for å vurdere ikke	-prissatte virkninger i samf	unnsøkonomiske
analyser. Vista Analyse	-rapport 2014/53. Utarbeidet av K.Magnussen, S. Pedersen og S. W. Skjeflo.
Vista Analyse (2016a) Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske
analyser. Utarbeidet av K. Magnussen, H. Lindhjem	, O. Haavardsholm, F. Hanssen og M. Ruano. Vista
Analyse	-rapport 2016/09.
Vista Analyse (2016b) Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser. Utarbeidet
av K. Magnussen og S. Navrud. Vista Analyse	-rapport 2016/21.
Vista Analyse (2016c) Revi	sjon av konsesjonsvilkår for vannkraft 	– Aktuelle avbøtende tiltak og
verdsetting av effekter på økosystemtjenester. Utarbeidet av K. Magnussen, S. Navrud og A. M.
Erlandsen. 	Vista Analyse	-rapport 2016/58.

Tilta	k i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	107

Zandersen, M. og R. S. J. Tol (2009) A meta	-analys	is of forest recreation values in Europe. Journal of
Forest Economics 15(1	-2), 109	-130.
Zulian	, G.	, Paracchini,	 M.L.,	 Maes, 	J. and 	Liquete	, C. (2013) 	ESTIMAP: Ecosystem services mapping at
European scale	. JRC Technical reports.	 European Commission. 	Joint R	esearch Centre	. Institute for
Environment and Sustainability	. ISBN 978	-92	-79	-35274	-4. 2013 	– 54 pp.

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenes	ter i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	109

Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser

Vista Analyse	 rapport 2018/2	 	110

Vista Analyse 	AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no