Utslippsfri bygge- og anleggsvirksomhet

Report 2024/40

Ingeborg Rasmussen, Orvika Rosnes og Siri Bråten Øye

Utslippsfri bygge- og anleggsvirksomhet

Category	Reports
Sub-Categories	Evaluation Climate change and the green transformation Power and energy
Year	2024
Report Number	40
Author(s)	Ingeborg Rasmussen Orvika Rosnes Siri Bråten Øye
Download	file_download (1.2 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2024/40	 | For Enova	 	
 	
 	
 	
Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
Teknologi	- og markedsstatus 	 	
Ingeborg Rasmussen, Orvika Rosnes	 og	 Siri Bråten Øye

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2024/	40	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Orvika Rosnes og Siri Bråten Øye	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-702	-2 	
Prosjektnummer	 	24	-ORO	-29	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes	 	
Oppdragsgiver	 	Enova 	 	
Dato for ferdigstilling	 	27.	 desember 2024	 	
Kilde forsidefoto	 	Storyblocks	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Evaluering, 	klima og det grønne skiftet, 	kraft og energi, teknologi 	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig 	kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 	
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	3 	
 
Forord 	 	
Enova har siden 2017 hatt 	fire 	støtteordninger rettet mot bygg	- og anleggsvirksomhet:	 	
• 	Energi	- og klimatiltak i landtransport (2017	-2023)	 	
• 	Utslippsfrie bygge	- og anleggsplasser (2021)	 	
• 	Utslippsfrie anleggsmaskiner (2023	-) 	
• 	Mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner (2023	-) 	
Enova har gitt oss i oppdrag å evaluere det samlede programtilbudet til utslippsfrie anleggsplasser, representert 
gjennom 	disse 	fire programmene. Som en del av evalueringen ønsket Enova 	også 	en analyse av teknologi	- og mar-	
kedsstatus og utvikling for sentrale teknologier og løsninger. 	 	
Prosjektet har vært gjennomført av 	Vista Analyse	, med 	Sweco	 som underleverandør	. 	
Denne rapporten dokumenterer del 1 av oppdraget	: kartlegging av teknologi	- og markedsstatus	 av utslippsfrie tek-	
nologier	. Som en del av oppdraget har 	Sweco gjennomført en 	innledende kartlegging av teknologi	- og markedsstatus. 	
Resultatene fra dette arbeidet er dokumentert	 i en egen 	rapport	, «Teknologi	- og markedskartlegging 	– utslippsfrie 	
bygge	- og anleggsplasser»	 (Sweco, 2024)	. Del 1 i herværende 	rapport	 bygger delvis på den	ne	 innledende kartleg-	
gingen	, men er supplert med ytterligere kartlegginger og analyser 	for sikre et fullstendig og balansert bilde av mar-	
kedet og markedsutviklingen. 	 	
Del 2 	– evaluering 	– er dokumentert i Vista Analyse rapport 2024/39. 	 	
Kontaktperson hos Enova har vært	 Vilde Salberg. Vi takker henne og andre 	medarbeider hos Enova 	– Evy Aspheim, 	
Kristin Morvik Torød	 og 	Ane Hagen Kjørholt 	– for 	gode 	diskusjoner	. 	
Vi vil også rette en 	stor 	takk til 	alle markedsaktørene som stilte til intervjuer og svarte på spørreundersøkelsen. 	 	
Denne versjonen erstatter en tidligere versjon	 av rapporten	, datert 22.	 november	 2024	. Det er særlig 	kunnskap om 	
markedet for energitjenesteleverandører 	som er 	oppdatert og korrigert	 i den nye versjonen	. 	
27.	 desember 2024	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 13	 	
1.1	 	Oppdragets	 problemstillinger	 	13	 	
1.2	 	Metode og datagrunnlag	 	14	 	
1.3	 	Organisering av rapporten	 	15	 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 17	 	
2.1	 	Utslipp fra maskiner i bygge	- og anleggssektoren utgjør ca. 1,2	 prosent av utslippene i Norge	 	17	 	
2.2	 	Generelle virkemidler, reguleringer og krav i klimapolitikken	 	20	 	
2.3	 	Når karbonprising ikke er tilstrekkelig	 	21	 	
2.4	 	Enovas plassering i virkemiddelapparatet	 	23	 	
2.5	 	Virkningskjeden danner utgangspunktet for evalueringen	 	24	 	
2.6	 	Markedsaktørene og målgruppen for støtteprogrammene	 	25	 	
2.7	 	Produsenter, grossister, entreprenører, utleieaktører og leasingselskaper	 	27	 	
3 	Serieproduksjon	 ................................	................................	................................	................................	..................	 29	 	
3.1	 	Serieproduksjon og stordriftsfordeler	 	29	 	
3.2	 	Større volum er avgjørende for kostnadene	 	34	 	
3.3	 	Oppsummering 	– volum er avgjørende for kostnadene	 	35	 	
Del 1 Kartlegging og analyse	 ................................	................................	................................	................................	.......	 36	 	
4 	Analyse av teknologi	- og markedsstatus	 ................................	................................	................................	............	 37	 	
5 	Aktørenes vurdering av teknologistatus	 ................................	................................	................................	.............	 38	 	
5.1	 	Teknologiutvikling	 	38	 	
5.2	 	Markedsstatus og markedsutvikling fram til i dag	 	39	 	
5.3	 	Barrierer og markedsutvikling framover mot 2027	 	40	 	
6 	Teknologistatus	 ................................	................................	................................	................................	...................	 43	 	
6.1	 	Teknologistatus og utvikling fra et overordnet nivå	 	43	 	
6.2	 	Teknologisk modenhet, innovatører og nisjeprodusenter	 	44	 	
6.3	 	Produsenter og maskiner tilgjengelig i det norske markedet	 	46	 	
6.4	 	Andre maskiner og utstyr: kompressorer og tårnkraner	 	50	 	
6.5	 	Infrastruktur for utslippsfri energiforsyning til anleggsmaskinene	 	51	 	
6.6	 	Byggvarme og 	-tørk og oppvarming	 	56	 	
7 	Markedsstatus og markedsutvikling frem til i dag	 ................................	................................	..............................	 58	 	
7.1	 	Utbredelse av utslippsfrie maskiner på det norske markedet	 	58	 	
7.2	 	Erstattes fossile maskiner eller kommer utslippsfrie maskiner i tillegg til fossile maskiner?	 	60	 	
7.3	 	Kostnader	 	61	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 68	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Privatøkonomisk lønnsomhet (netto 	nåverdi) med investeringsstøtte fra Enova	 ............................	 8 	
Figur S.2	 	Vedtatt støtte (mill. kr) og antall søknader per år etter støtteprogram og vedtaksdato	 ................	 10

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	5 	
 
Figur 2.1	 	Klimagassutslipp i Norge	 ................................	................................	................................	.................	 17	 	
Figur 2.2	 	Utslipp fra bygg og anlegg, fordelt på ulike kilder	 ................................	................................	...........	 18	 	
Figur 2.3	 	Anslag på fordeling av klimagassutslipp fordelt på tiltakshaver/byggherre	 ................................	....	 19	 	
Figur 2.4	 	Klimapolitikk og innovasjons	- og spredningseffekter	 ................................	................................	......	 20	 	
Figur 2.5	 	Enova	-kurven	 ................................	................................	................................	................................	.. 23	 	
Figur 2.6	 	Virkningskjede: Markedsmekanismer og 	-markedseffekter	 ................................	...........................	 25	 	
Figur 2.7	 	Import og eksport av maskiner, 2023	 ................................	................................	.............................	 28	 	
Figur 7.1 	 	Antall nullutslippsmaskiner per kvartal siden 2022 (Norge)	 ................................	...........................	 59	 	
Figur 7.2	 	Antall offentlige byggeprosjekter der elektriske maskiner har blitt brukt	 ................................	......	 60	 	
Figur 7.3	 	Utvikling i gjennomsnittlig relativ pris over tid (1 = samme pris som fossil maskin)	 .......................	 64	 	
Figur 7.4	 	Prisutvikling i litium	-ion batterier, dekomponert i battericelle og batteripakke, 2013	–2023. 	
Faste priser i 	2023	-dollar	 ................................	................................	................................	................	 65	 	 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Oversikt over aktører i bygg	- og anleggsnæringen	 ................................	................................	.........	 26	 	
Tabell 6.1	 	Tilgjengelige 	utslippsfrie maskiner fra ulike produsenter (utvalg)	 ................................	..................	 47	 	
Tabell 6.2	 	Maskiner som tilbys i ulike vektklasser (utvalg)	 ................................	................................	..............	 48	 	
Tabell 6.3	 	Oversikt over et utvalg av energitjenesteleverandører	 ................................	................................	.. 52	 	
Tabell 6.4	 	Hurtigladerløsninger fra ulike teknologileverandører og tilbydere	 ................................	.................	 53	 	
Tabell 6.5	 	Hengerløsninger fra ulike tilbydere	 ................................	................................	................................	 53	 	
Tabell 6.6	 	Batteriløsninger fra ulike leverandør og tilbydere	 ................................	................................	..........	 54	 	
Tabell 7.1	 	Nye anleggsmaskiner og nye utslippsfrie maskiner i Norge, 2023	 ................................	..................	 58	 	
Tabell 7.2	 	Kostnader per maskin, basert på søknader som fikk vedtak om støtte under programmet 
«Utslippsfrie anleggsmaskiner»	 ................................	................................	................................	......	 62	 	
Tabell 7.3 	 	Relative investerings	- og leiekostnader av utslippsfrie maskiner sammenlignet med fossile 	
alternativer (1 betyr lik pris, 2 betyr dobbelt så dyrt)	 ................................	................................	.....	 63	 	 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 2.1	 	Hva er bygg	- og anleggsplasser?	 ................................	................................	................................	.....	 18	 	
Tekstboks 3.1	 	Serieproduksjon og masseproduksjon: definisjoner fra SNL	 ................................	...........................	 30

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner	 	
Det er et relativt stort utvalg av små utslippsfrie gravemaskiner (minigravere, under 8 tonn) til-
gjengelig på markedet. Egenskaper og ytelsen ved maskinene er god nok til å utføre oppgavene 
de er ment til, unntatt noen få segmenter. 	 	
Utslippsfrie maskiner har fortsatt mye høyere investeringskostnader enn dieseldrevne maskiner. 
Selv om driftskostnader (energikostnader) er mye lavere, er ikke det nok til å gjøre de store ut-
slippsfrie maskinene lønnsomme enda. Minigravere 	og hjullaster	e blir ifølge våre beregninger 	
lønnsomme	 (med støtte	 fra Enova) 	4-5 år etter investeringstidspunktet 	(som vi har lagt til 2023	). 	
Investeringskostnadene for større maskiner vil 	ikke spares 	inn 	gjennom forventet levetid for ma-	
skinen. 	I beregningene har vi forutsatt at CO	2-avgiften 	økes 	fram til 2030. 	 	
Stadig flere maskiner er i serieproduksjon. Dette gjelder særlig de små maskinene. 	Flere av de 	
store produsentene posisjonerer seg i markedet med nye modeller, hvorav flere er satt 	i serie-	
produksjon. Små volumer, begrenset konkurranse i markedet for utslippsfrie maskiner og fortsatt 
behov for utvikling bidrar til å holde prisene høye. 	Vår vurdering er likevel at det er høye kostna-	
der for batterier samt nødvendig utviklingsarbeid i den siste fasen/ferdigstillelsen som driver 
kostnadene. Serieproduksjon og ma	sseproduksjon av egnede batterimoduler framstår som en 	
adskillig viktigere kostnadsdriver enn mangel på serieproduksjon av elektriske anleggsmaskiner.	 	
Utviklingen på teknologi	- og markedssiden er også preget av mindre aktører som utvikler 	løs-	
ninger og standardiserte prosesser for å kunne konvertere etablere modeller til utslippsfrie løs-
ninger basert på el	ektrisitet	 eller hydrogen. 	 	
Forvaltningen av støtteordningene er kostnadseffektiv og treffsikker, og programmene er godt 
utformet. De samlede kostnadene sett i forhold til CO	2-gevinstene som er oppnådd vurderes li-	
kevel som høye.	 	
Bakgrunn: klimagassutslipp fra maskiner på bygge	- og anleggsplasser 	 	
Utslipp fra bygg	- og anleggssektoren står for rundt 4,3 prosent av klimagassutslippene i Norge. 	
Den største delen av utslippene knytter seg til veitransport til og fra byggeplasser: transport av 
materialer, masser, avfall og personer. Bruk av maskiner og u	tstyr på bygge	- og anleggsplasser 	
utgjør knappe 40 prosent av utslippene fra næringen, og tilsvarer omtrent 1,2 prosent av Norges 
direkte klimagassutslipp. 	 	
Enova har siden 2017 hatt fire støtteordninger rettet mot bygge	- og anleggsvirksomhet, med for-	
mål å redusere utslippene fra maskiner og utstyr. Vi har evaluert det samlede programtilbudet til 
utslippsfrie anleggsplasser, representert gjennom de fire progra	mmene. Som en del av evalue-	
ringen har vi også kartlagt teknologi	- og markedsstatus og utvikling for sentrale teknologier og 	
løsninger. Formålet med oppdraget er altså å vurdere effekten av støtteprogrammene og i hvilken 
grad de har bidratt til ønsket marke	dsendring. 	 	
Stort utvalg av mindre anleggsmaskiner, men få av store, batteridrevne maskiner 	 	
Anleggsmaskiner som brukes i Norge kommer fra et internasjonalt marked og Norge er en del av 
globalt marked.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	7 	
 
Det er et relativt stort utvalg av små utslippsfrie gravemaskiner (minigravere, under 8 tonn) til-
gjengelig på markedet. Det finnes også noen større gravemaskiner, både i mellomskiktet og i den 
største vektklassen (over 23 tonn), men utvalget av store maski	ner er fremdeles begrenset. De 	
tyngste utslippsfrie maskinene (over 32 tonn) er i dag kabelbaserte. De er mindre fleksible enn	 	
batteridrevne maskiner, og har dermed et snevrere bruksområde, men de har nok ytelse til å 
gjennomføre oppgaver som ellers ville 	blitt gjort med en 	diesel	drevet maskin. Det er også noen 	
segmenter der det ikke er egnede maskiner tilgjengelig, f.eks. borerigger og maskiner knyttet til 
veilegging. 	 	
Egenskapene og ytelsen ved batteridrevne maskinene er god	e nok til å utføre oppgavene som 	
skal gjøres i løpet av arbeidsdagen. Maskinene presterer altså godt for det de er ment til. 	Maski-	
nene bruker 	imidlertid 	mye energi til forflytting	 (opptil tre ganger 	mer enn på arbeidsoppgaver)	. 	
Dette medfører at arbeidet 	– både arbeidsdagen og arbeidsplassen 	– må planlegges på en annen 	
måte enn med konvensjonelle dieseldrevne maskiner. 	I denne sammenheng er det også viktig å 	
være klar over forskjellen på byggeplasser og anleggsplasser	 – de sistnevnte er 	ofte	 større 	og 	har 	
lengre avstander. 	Aktørene 	peke	r også på at hybridmaskiner, som drives elektrisk, men bruker 	
diesel i transporten, kan være velegnet og lettere å bruke enn helt utslippsfrie maskiner. Hybrid-
maskinene kan være et skritt på veien	 til utslippsfrie maskiner, men er ikke en del av kartleggingen 	
i denne rapporten.	 	
Betydelig høyere investeringskostnad, lavere driftskostnad ved utslippsfrie maskiner 	 	
Investeringskostnaden til de fleste batterielektriske maskiner er fortsatt mye høyere enn for die-
seldrevne alternativer. Kostnaden varierer med type maskin, men for de mellomstore og store 
gravemaskinene er de elektriske alternativene hele 2	–3 ganger dyrer	e. 	 	
Samtidig er det forventet at driftskostnaden er lavere for batterielektriske maskiner, både på 
grunn av lavere energikostnad og som følge av CO	2-avgifter på diesel. Ifølge våre beregninger av 	
noen eksempelmaskiner er energikostnaden ved de minste maskinene (minigravere og 
hjullastere) godt under halvparten av tilsvarende dieseldrevne maskiner i dag. Differansen i ener-
gikostnaden vil øke når CO	2-avgiften øker, slik som planlagt. Forskjellen er litt mindre for store 	
maskiner: energiutgiftene er 60	–70 	prosent	 av utgiftene ved tilsvarende dieseldrevne maskiner. 	
Merk at vi har lagt til grunn en konservativ forutsetning i denne beregningen om at hver utslippsfri 
maskin må betale effektleddet tilsvarende sin ladeeffekt fullt ut 	– mao. det skjer ingen koordine-	
ring a	v maskiner eller laststyring ellers. Dette er åpenbart en urimelig forutsetning på sikt, og 	
beregningen gir dermed en øvre grense for merkostnadene ved utslippsfrie maskiner. 	 	
Med utgangspunkt i investeringskostnadene og driftskostnadene har vi beregnet markedsaktøre-
nes kostnader ved å investere i en nullutslippsmaskin. 	Med våre forutsetninger blir minigraver 	
lønnsom i 2027 (investering med støtte i 2023), og hjullaster blir lønnsom i 2028 med støtte (se 
figur S.	1). De store gravemaskinene har en negativ netto nåverdi etter 8 år, og blir dermed ikke 	
lønnsomme innenfor en levetid på 8 år.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	8 	
 
Figur S.	1 	Privatøkonomisk lønnsomhet (netto nåverdi) med investeringsstøtte fra 
Enova 	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse 	 	
Utleiere har en viktig rolle som «formidler» i markedet 	 	
Utleiere	 er en større aktør i dette markedet enn ellers for anleggsmaskiner. Utleiere kan ha en 	
viktig rolle ved å redusere risikoen på markedet: det gir entreprenørene mulighet til å leie akkurat 
den maskinen de trenger for et konkret oppdrag, uten å måtte kjøpe 	inn mange ulike maskiner 	
som kanskje står stille mye av tiden. På den måten kan de teste maskinens funksjon, yteevne og 
bruksområder, uten å ta risiko for hele investeringen. Samtidig bidrar utleiere også til å øke bruks-
tiden ved maskiner, ved at d	e tilbys akkurat den entreprenøren som trenger maskinen. Dermed 	
har utleiere en viktig rolle som «formidlere» og «tilretteleggere», og bidrar til at 	samlet 	etterspør-	
selen øker raskere. 	 	
Høye investeringskostnader skyldes batterikostnad og kostnad ved ferdigstillelse 	 	
En stor del av merkostnaden ved 	investeringen skyldes batterikostnad. Generelt	 har batteripri-	
sene falt betraktelig i løpet av de siste ti årene, men batteriprisen til (store) anleggsmaskiner opp-
gis fortsatt å være mye høyere enn prisen til andre batterier. En grunn til dette kan være at det 
er høyere krav til batterier som brukes i 	slike maskiner. Batterier til anleggsmaskiner krever derfor 	
en egen produksjonslinje	 med 	betydelig	 lavere volum målt i antall enheter enn 	batterier til elbiler 	
har	. Lav etterspør	sel og små volumer gjør at kostnadene fortsatt 	er høye. 	Intervjuene bekrefter 	
høye batterikostnader, men at prisene stadig faller, også for batterier til anleggsmaskiner.	 	
I tillegg til 	høye 	batteri	kostnader	 er 	det også betydelige kostnader 	knyttet til 	kraftelektronikk,	 	
kabelnettverk,	 ladeløsninger, 	elektromotor og komplekse kjøle	- og varmesystemer	. Alt dette skal 	
designes, sammenbygges og testes over lang tid for å sikre robuste 	løsninger som varer i krevende 	
arbeidsforhold. 	Når utviklings	-, desi	gn	- og testkostnader må fordeles på små volumer, blir kost-	
nadene per enhe	t høye	. 	
Tidligere ble det importert ferdige fossildrevne maskiner, med dieselmotor installert, som ble er-
stattet med en utslippsfri drivlinje i Norge. Nå er det mer vanlig at maskinene kommer uten driv-
linje og den elektriske drivlinjen installeres i Norge, Nederl	and eller andre steder som tilbyr denne 	
type tjenester. I dag er det derfor mer snakk om ferdigstillelse eller ferdiginstallasjon av maskinen 
enn ombygging. 	Retrofit er et annet begrep	. Begrepet brukes om ombygging av konvensjonelle 	
-3 500 000
-3 000 000
-2 500 000
-2 000 000
-1 500 000
-1 000 000
-500 000	
0	
500 000	
2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	
2024
-kroner	
Minigraver
Stor kabeldreven gravemaskin
Stor batterielektrisk
gravemaskin
Hjullaster over 2 tonn

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	9 	
 
modeller til el	ektriske	 eller hydrogen	maskiner	. På dette området finner vi flere norske aktører 	
som 	utvikler «retrofit	-kit»	, som skal kunne brukes i standardiserte 	innsettings	- eller ombyggings-	
prosesser	. 
 I dag kommer det inn skall, før kom det maskiner med dieselmotor.	 	
Mens ombygging kan kreve utviklingsarbeid for å kunne framskaffe de første prototypene, er fer-
diginstallasjon/innbygging	/retrofit	-kit	 gjerne mer standardiserte prosesser, der chassis leveres 	
som et skall som kan være tilrettelagt for installasjon av drivlinje. Skillelinjene mellom ombygging 
og innbygging/ferdigstillelse er ikke eksakte, men kan ha betydning for produksjonskostnadene. 	 	
Stadig flere maskiner er i serieproduksjon 	 	
Det finnes også produsenter som leverer utslippsfrie maskiner direkte til markedet. 	Tilbudet og 	
antall produsenter som leverer utslippsfrie maskiner er i vekst, der flere store produsenter leverer 
serieproduserte	 elektriske 	maskiner til markedet. Dette gjelder særlig de små maskinene	, men 	
også store maskiner er i serieproduksjon	. Serieproduksjon kan gi effektivitetsgevinster og dermed 	
lavere 	produksjons	kostnader	 per produserte enhet	. Kinesiske produsenter var tidlig ut med se-	
rieproduksjon av elektriske mask	iner. Disse har også 	et stort hjemmemarked	 og volumer som gjør 	
at prisene kan presses. 	Så langt er likevel ikke markedsprisen 	for serieproduserte 	elektriske 	ma-	
skiner 	merkbart 	lavere enn 	for 	ombygde maskiner	, med et mulig unntak av kinesiske maskiner. 	 	
Vår vurdering er at det er høye kostnader 	av innsatsvarer	, da særlig batterier, og nødvendig ut-	
viklingsarbeid i den siste fasen/ferdigstillelsen, som driver kostnadene. Serieproduksjon og mas-
seproduksjon av egnede batterimoduler framstår som en adskillig viktigere kostnadsfaktor enn 
mangel på serieproduksjon av 	elektriske anleggsmaskiner.	 Lave volumer gjør at det 	uavhengig av 	
serieproduksjon 	er få enheter å fordele utviklingskostnadene på.	 	
Kartleggingen viser at	 serieproduksjon, og da særlig modulær serieproduksjon, er 	etablert hos 	
flere av de store produsentene	. Disse vil	 raskt kunne øke produksjonen dersom etterspørselen i 	
det globale markedet øker. 	 	
Evaluering av Enovas 	støtte	programmer 	 	
Enova har siden 	2017 hatt ulike støtteordninger rettet mot bygg	- og anleggsvirksomhet:	 	
• 	Energi	- og klimatiltak i landtransport (2017	-2023)	 	
• 	Utslippsfrie bygge	- og anleggsplasser (2021)	 	
• 	Utslippsfrie anleggsmaskiner (2023	-) 	
• 	Mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner (2023	-) 	
Samlet støttebeløp under disse programmene er seg til 	1,6 mrd. kroner	. Figurene nedenfor viser 	
utbetalt støttebeløp og antall søknader i de fire programmene som vi har evaluert.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	10	 	
 	
Figur S.	2 	Vedtatt støtte	 (mill. kr)	 og antall søknader 	per år etter støtteprogram og vedtaksdato	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på søknadsdata fra Enova. 	 	
Merknad:	 Merk at programmene 	«Utslippsfrie anleggsmaskiner	» (UA) og 	«Mobile ladestasjoner for elektriske 	an-	
leggsmaskiner	» (ML) ble lansert i 2023 og derfor ikke har noen observasjoner før dette. 	2024 inkluderer 	
kun søknader og vedtatt støtte t.o.m	. første halvår 2024. 	 	
I hvilken grad har programmene samlet sett bidratt til ønsket 	markedsendring?	 	
Det overordnede formålet til støtteprogrammene har vært å bidra til at overgangen til utslippsfrie 
bygge	- og anleggsplasser skal gå raskere enn den ville gjort i fravær av støtteprogrammene. 	 	
Støtteprogrammene har bidratt først og fremst til kunnskap og læringseffekter, og til etablering 
av utslippsfrie anleggsmaskiner i Norge. Etter vår vurdering har investeringsstøtten så langt bi-
dratt lite til markedsendring (tolket som endringer i markedet,	 enten i volum eller pris), selv om 	
støtten har utløst investeringer i utslippsfrie maskiner. 	 	
Det største bidraget til teknologi	- og markedsutvikling er 	antakelig	 programmet 	«Utslippsfrie 	
bygge	- og anleggsplasser»	 fra 2021,	 der piloter for energisystemer og 	-lagring ble testet. Pro-	
grammet ga positive virkninger på identifiserte koordineringsproblemer i markedet og var også 
rettet mot markedssvikt i form av nettverkseksternaliteter. Gjennom pilotering, der nye arbeids-
prosesse	r og systemer ble utviklet og testet ut, bidro programmet til læring og samordning	. Dette 	
bidro 	etter våre vurderinger	 til å etablere et marked for infrastruktur	- og systemløsninger tidligere 	
enn det som ellers ville skjedd. Med positive nettverkeffekter har programmet bidratt til å redu-
sere en barriere for bruk av nullutslippsmaskiner, noe som igjen har virket positivt p	å etterspør-	
selen. 	Energitjeneste	- og infrastrukturleverandører har funnet hverandre og utviklet tilbud sam-	
men, samtidig som etablerte aktører har utviklet tilbud alene eller i samarbeid med andre for å 
levere mobile ladestasjoner og annen infrastruktur og 	tjenester som støtter bruken av utslippsfrie 	
anleggsmaskiner. Utviklingen på dette området er også drevet av krav og pilotprosjekt drevet av 
transportetatene med støtte fra Samferdselsdepartementet. Enovas bidrag gjennom pilotering 
på flere områder vurdere	s likevel som et vesentlig bidrag i utviklingen. 	 	
Kunnskaps	- og erfaringsutviklingen fra 	«Utslippsfrie bygge	- og anleggsplasser»	 kan ha framskyn-	
det nye samarbeidskonstellasjoner og	 stimulert til etableringer av prosjekter som vi finner i søk-	
nadene under programmet 	«Mobile ladestasjoner»	. I dette delmarkedet har 	det 	vært en utvikling 	
på tilbudssiden som gjør at det per i dag må kunne konkluderes med at det er et marked for 
mobile ladestasjoner. Dette er en ønsket markedsendring der Enova etter våre vurderinger har 
hatt en rolle. Med økt tilgjengelighet og f	allende priser for mobile ladestasjoner øker også 	
0
50
100
150
200
250	
2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Millioner kroner
EKL - Energistasjon og kjøretøy	EKL - anleggsmaskiner	UA	ML	
0
50
100
150
200
250	
2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Søknader
EKL - Energistasjon og kjøretøy	EKL - anleggsmaskiner	UA	ML

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	11	 	
 
konkurransekraften til utslippsfrie anleggsmaskiner. Dette reflekteres i søknader om investerings-
støtte til anleggsmaskiner.	 	
Investeringsstøtten	 i programmene 	«Energi	- og klimatiltak i landtransport»	 (2017	-2023)	 og 	«Ut-	
slippsfrie anleggsmaskiner»	 (2023	-) har utløst investeringer i utslippsfrie maskiner og bidratt til 	
økt etterspørsel etter denne type 	maskiner. 	Det var svært få søknader i 	støtteprogrammet 	
«Energi	- og klimatiltak i landtransport» fram til 2	020, og dermed også svært få tildelinger til ut-	
slippsfrie anleggsmaskiner. Det er ikke rimelig å forvente at investeringsstøtte til maskiner skulle 
kunne ha noen markedseffekt før	 2020. Fra 2020 har det vært en vekst i antall søknader og støt-	
tebeløp til utslippsfrie anleggsmaskiner og da særlig til gravemaskiner. Utleie	- og leasingaktører 	
var de største støttemottakerne da, noe som reflekterer en etterspørsel etter utslippsfrie løs-
ninger. Med investeringsstøtte er aktørene også gitt muligheter til å investere tidligere og i flere 
maskiner enn de kunne gjort uten støtte. Det at utleieselskaper står for en såpass stor andel av 
støtten tilsier også at 	utslippsfrie anleggsmaskiner er gj	ort tilgjengelig for flere enn i et tilfelle der 	
maskiner kjøpes inn til egen bruk. 	Investeringsstøtten i seg selv har etter våre vurderinger ikke 	
hatt noen vesentlige virkninger på tilbudssiden i form av pris. Støtten har hatt noe betydning for 
produksjon i form av at ombygging av dieselmaskiner er stimulert, men dette er for små kvantum	 	
til at det har gitt noen markedseffekter. 	 	
Vår vurdering er 	derfor 	at krav i offe	ntlige anskaffelser har vært en sterk driver for etterspørselen. 	
Investeringsstøtten har imidlertid gjort det enklere (og mulig) å stille krav som markedet klarer å 
møte. 	 	
Det at Norge var tidlig ute med å få utslippsfrie maskiner på markedet og i bruk kan ha bidratt 
med læring og kunnskapsutvikling også i det globale markedet, selv om den norske etterspørselen 
neppe har bidratt til noen direkte tilbudsutvikling i det intern	asjonale markedet. Norge sin rolle 	
som foregangsland bekreftes blant annet i et oppslag i anlegg.no 13.	 sept.	 2024, der testing av 	
den	 elektriske 15	-tonns gravemaskinen PC138E	 omtales. Maskinen har serienummer 2, og skal 	
testes ut i Norge. Det antas at tes	tingen vil vare et par år. En testing som er antatt å vare i to år 	
viser likevel at det fremdeles kan forventes at det går noe tid før utslippsfrie anleggsmaskiner kan 
være likeverdige med fossile maskiner når kostnadene tas med i vurderingen. 	 	
På tross av investeringsstøtte fra Enova, krav fra et utvalg store kommuner og teknologiutviklings-
politikk i transportetatene, har den samlede virkemiddelbruken ikke hatt noen merkbar virkning 
på markedsprisen så langt. Utslippsfrie maskiner er fortsatt 	1,5	–3 ganger dyrere	 enn dieseldrevne 	
maskiner. 	 	
Hvilke effekter gir tilskuddene?	 	
Tilskuddene 	har først og fremst bidratt til at flere aktører, særlig 	utleieselskaper	, har	 investert i 	
utslippsfrie maskiner. Vi finner at tilskuddene har en høy grad av addisjonalitet og at investerings-
støtten har bidratt til direkte reduksjoner i CO	2-utslipp. Vi har 	beregnet CO	2-besparelsene som 	
følge av at utslippsfrie anleggsmaskiner har erstattet konvensjonelle dieseldrevne maskiner til litt 
over 	513	 000 tonn CO	2-ekv	 (akkumulert over perioden 2017	–2030). 	 	
Den 	direkte CO	2-gevinsten kombinert med positive læringseffekter på etterspørselssiden er der-	
med de tydeligste effekten	.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	12	 	
 
De samlede kostnadene sett i forhold til CO	2-gevinstene som er oppnådd, vurderes likevel som 	
høye. Så lenge utslippsfrie maskiner har en kostnad som er 1,5 til 3 ganger høyere enn fossile 
alternativer, og driftskostnadene ikke gir tilstrekkelige besparelser til at merkostnadene er hentet 
inn i løpet	 av 8	-10 år, er det vanskelig å se hvordan målene som er satt for anleggsbransjen kan 	
nåes innen 2030 uten investeringsstøtte. 	 	
Beregninger av klimafotavtrykk viser at 	elektriske maskiner gir større utslipp i produksjonsfasen	 	
enn en tilsvarende 	dieselmaskin,	 men at disse spares inn i driftsfasen	. Vi finner også at batterier 	
med større	 lagringskapasitet	 øker 	klimafotavtrykket sammenlignet med mindre batterier.	 Dette 	
innebærer at 	en økning i driftstiden før ladebehov vil gi et høyere klimafotavtrykk. 	 	
Forvaltning og utforming	 av støtteordningene 	 	
Tilskuddsforvaltningen som kostnadseffektiv	, men lav 	ressursbruk	 i forhold til utbetalt støttebe-	
løp både 	hos Enova og hos søkere. 	 	
Utformingen av tilskuddsordningene vurderes som god, der endringene som ble gjort fra den 
første ordningen fra 2017 vurderes som mer treffsikker og kostnadseffektiv enn det første pro-
grammet. 	 	
Oppsummering og konklusjon	 	
Vi vurderer forvaltningen av støtteordningene som kostnadseffektiv og treffsikker, og program-
mene er godt utformet.	 De samlede kostnadene sett i forhold til CO	2-gevinstene som er oppnådd 	
vurderes likevel som høye.	 	
Støtteprogrammene har bidratt til kunnskap og læringseffekter, og til etablering av utslippsfrie 
anleggsmaskiner i Norge. Det at Norge var tidlig ute med å få utslippsfrie maskiner på markedet 
og i bruk kan ha bidratt med læring og kunnskapsutvikling også 	i det globale markedet	. En klar 	
indikasjon på at Norge har hatt en rolle som foregangsland er 	at 	store internasjonale produsenter 	
velger Norge som testland for nye maskiner. Begrunnelsen skal være at Norge er langt fremme 
på teknologien, i tillegg til kald	t klima. 	 	
Stimulering av etterspørselen gjennom investeringsstøtte 	har hatt en utløsende effekt på 	inves-	
teringer i utslippsfrie anleggsmaskiner. Dette har 	bidratt til direkte reduksjoner i 	CO	2-utslipp som 	
tilsvarer de kontraktsfestede utslippsreduksjonene. 	Investeringsstøtten har så langt vi kan vur-	
dere ikke hatt virkninger på tilbudssiden	. Den norske etterspørselen er for liten 	i et internasjonalt 	
marked	 til å kunne gi noe vesentlig bidrag på 	produksjonsnivået	. Støtteprogrammene	 har dermed 	
heller ikke bidratt til 	en	dringer	 på produksjonssiden 	eller	 utløst stordrifts	- eller skal	afordeler, 	og 	
heller ikke serieproduksjon. 	 	
En 	utsl	ippsfri	 anleggsmaskin har en 	me	rkostnad	 på 1,5 til 3 	det	 en	 dieseldrevet 	maskin	 koster	. 	
Den samlede 	virkemiddelbruken	, inkludert Enova	s støtteprogra	mmet, kan ikke sies å ha påvirket 	
kostnadene. 	Det internasjonale markedet er i bevegelse 	og flere utslippsfrie modeller er introdu-	
sert eller på vei inn i markedet. 	Det er likevel ingen synlige tegn 	på store 	kostnadsreduksjoner før 	
batterikostnadene til anleggsmaskiner faller.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	13	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Enova SF («Enova») investerer årlig flere milliarder kroner i klima	- og energitiltak i norsk nærings-	
liv og offentlig sektor. Gjennom målrettede programtilbud og tett samarbeid med markedet 	er 	
Enova 	en viktig aktør i virkemiddelapparatet for	 å nå Norges klimaforpliktelser	 og til omstillingen 	
til et lavutslippssamfunn.	 	
Enova og Klima	- og energifondets formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til 	
omstillingen til lavutslippssamfunnet. 	I avtaleperioden 2021	-2024 er målet konkretisert gjennom 	
to 	delmål	, å 	bidra til	: 	
• 	Reduserte ikke	-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030	 	
• 	Teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslipps-
samfunnet i 2050	 	
Enova har siden 2017 hatt ulike støtteordninger rettet mot bygg	- og anleggsvirksomhet:	 	
• 	Energi	- og klimatiltak i landtransport (2017	-2023)	 	
• 	Utslippsfrie bygge	- og anleggsplasser (2021)	 	
• 	Utslippsfrie anleggsmaskiner (2023	-) 	
• 	Mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner (2023	-) 	
Enova 	har gitt oss i oppdrag å evaluere	 det samlede programti	lbudet ti	l utslipps	frie anleggsplasser	, 	
representert gjennom de nevnte fire 	programmene	. Som en del av evalueringen	 ønsket Enova 	i 	
tillegg 	en 	analyse av teknologi	- og markeds	status	 og 	utvikling	 for sentrale teknologier og løsninger. 	 	
I denne rapporten presenterer	 vi resultatene	 av	 kartleggingen av 	markedsstatus	 og 	-utvikling for 	
sentrale teknologier og løsninger.	 Evalueringen er dokumentert i Vista Analyse rapport 2024/39. 	 	
Formålet med rapporten er å bidra med kunnskap i Enovas videre arbeid	 med virkemidler. Gjen-	
nom evalueringen vil vi belyse hva som virker for hvem	 og 	effekter av Enovas støtteprogram	, 	
mens analysene av teknologi	- og markedsutviklingen har som formål og bidra med oppdatert 	
kunnskap om barrierer og drivere. 	 	
1.1	 	Oppdragets	 problemstillinger 	 	
Oppdraget består av følgende to deler	: 	
Del 1	: En analyse 	av teknologi	, markedsstatus og forventet ut	vikling der følgende	 punkter inngår 	
i analysen	: 	
1. Vurdering av teknologistatus for 	sentrale teknologier, herunder modenhet, fart i	 utvik-	
lingen, samt sentrale drivere og barrierer for utviklingen.	 	
2. Status i markedet og markedsutvikling frem til i dag	. 	
3. Hvordan forventes markedet å utvikle seg de nærmeste årene (frem mot 2027)?	 	
Del 2: Evaluering av effek	ter av 	støtteprogrammene og i hvilken grad de har bidratt til ønsket 	
markedsendring.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	14	 	
 
Evaluering	en skal svar på følgende overordnede problemstillinger: 	 	
1. Hvilke resultater og effekter har Enovas støttetilbudet medført 	– mao. h	vilken nytte 	har det 	
hatt	, samlet sett? 	 	
2. Hvilke kostnadsvirkninger har støttetiltakene medført?	 	
1.1.1	 	Formål 	og spesifisering av oppdraget	 	
Formålet med 	oppdraget er å vurdere effekten av støtteprogrammene og i hvilken grad 	de har 	
bidratt til ønsket markedsendring.	 Med dette som utgangspunkt stiller vi følgende 	overordnet 	
evalueringsspørsmål	: 	
I hvilken grad 	har 	programmene samlet sett bidratt til ønsk	et markedsendring?	 	
I evalueringen av resultater og effekter har vi tatt utgangspunkt i	 formål og målgruppe for hvert 	
enkelt program	 der vi 	svarer ut	 de tre 	problemstillingene som 	alltid 	bør inngå i evalueringer av 	
statlige tilskuddsordninger	 (Senter for statlig økonomistyring, 2007, s. 10)	: 	
• 	Hvilke effekter gir tilskuddene?	 	
• 	Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt p	å en god nok måte? 	 	
• 	Er tilskuddsordningen tilstrekkelig godt utformet?	 	
Med referanse til evalueringens to 	problemstillinger har vi lagt mest	 vekt på effekter	, og avleder 	
nytte og kostnadsvirkninger fra effektene. 	I oppdragsbeskrivelsen presiseres det at 	ressurs	- og 	
klimafotavtrykket s	om følge av ombygging	, inkludert 	ressurs	- og klimafortavtrykket til den sent-	
rale 	energiinfrastrukturen, støttetilbudets kostnader s	amlet sett, samt merkostnadene 	for mar-	
kedet ved innkjøp og eventuelt bruk av maskinene skal vektlegges på kostnadssiden. 	 	
I oppdragsbeskrivelsen bes det også om 	en vurdering av hvorvidt Enovas innsats har bidratt 	og 	
fremdeles bidrar til en utvikling mot serieproduksjon, forutsatt at seri	eproduksjon er en viktig 	
driver for prisnedgang og større utbredelse i markedet. 	I vurderingen av	 viktigheten av seriepro-	
duksjon har 	vi tatt utgangspunkt i	 verdikjeden 	for anleggsmaskiner og utslippsfrie anleggsplasser	 	
for derigjennom å 	kunne vurdere 	hvilke	(t) ledd eller element i en produksjonskjede 	som framstår 	
som kostnadsdrivende	. Vi 	forsøk	er også å	 skille mellom begrepene 	masseproduksjon	 og 	seriepro-	
duksjon	, samt nyansere begrepe	ne ombygging	 og 	innsetting	. Bidrag til serieproduksjon 	inngår så 	
vidt vi kan se ikke direkte fra 	støtteordningenes formål elle	r Enovas overordnede mål, men 	peker 	
i større grad på en virkningskjede gjennom priseffekter som skal gi markedseffekter som følge av 
økt serieproduksjon. 	Spørsmålet om bidrag til serieproduksjon 	og hvilke markedseffekter Enova 	
har bidratt med 	gjennom denne virkningskjeden, behandles derfor for seg. 	 	
1.2	 	Metode og datagrunnlag 	 	
Kartleggingen 	i del 1 	er basert på 	flere kilder: 	for det første 	kvantitative kilder, som	 offentlig til-	
gjengelig statistik	k, litteratur	 og rapporter som omhandler utslippsfrie anleggsplasser. 	I tillegg har 	
det vært kontakt med markedsaktører i form av møter, intervjuer og en spørreundersøkelse. 
Spørreundersøkelsen ble gjennomført i mai	–juni 2024. S	pørreundersø	kelsen var strukturert, 	med 	
ulike spørsmål rettet mot ulike 	aktører og markedssegmenter, 	med en stor andel åpne spørsmål.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	15	 	
 
Intervjuene ble gjennomført som semistrukturte intervjuer	, med utgangspunkt i e	n intervjuguide 	
som likevel ga mulighet til å	 forfølge interessante spor som dukket opp underveis i samtalen. 	
Intervjuene har blitt gjennomført hovedsakelig på Teams og på telefon. 	Intervjuene 	har 	i hoved-	
sak 	blitt gjennomført i perioden mai	–oktober	 2024. 	De første intervjuene var 	av mer utforskende 	
karakter, mens de siste har vært 	mer 	spisset mot enkeltproblemstillinger	, som eksempelvis 	bat-	
terikostnader og produksjonskjeder	. 	
Sweco	 har som en del av oppdraget gjennomført en 	innledende 	kartlegging av 	teknologi	- og mar-	
keds	status	. Resultatene fra de	tte arbeidet er 	dokumentert	 i rapporten 	«Teknologi	- og markeds-	
kartlegging 	– utslippsfrie 	bygge	- og anleggsplasser»	 (Sweco, 2024)	. Del 1 i herværende 	rapport	 	
bygger 	delvis 	på 	den innledende 	kartleggingen 	til 	(Sweco, 2024)	, men 	er supplert med 	ytterligere 	
kartlegginger og analyser 	for 	å gi et mest mulig fullstendig bilde av markedet.	 	
Vi har også 	inn	hentet noe bakgrunnsinformasjon om markedet fra Proff.forvalt og fra et utvalg 	
leverandørers markedskommunikasjon. 	I sluttfasen av evalueringen er det hentet inn supple-	
rende markedsinformasjon, særlig om prisutvikling 	på 	batterier og markedsutviklingen i ulike del-	
markeder.	 I tillegg har vi fått verdifull verdifulle innspill fra markedsaktører i energitjenestemar-	
kedet som har supplert aktørbildet innenfor disse tjenestene og dermed også bidratt til å gi et 
mer balansert bildet av leverandørsid	en enn det som fremkommer i Sweco (2024). 	 	
Evalueringen 	i del 2	 bygger på datagrunnlaget og kartlegging i del 1. 	I markedsdialogen med ak-	
tører som ble gjennomført i del 1 ble aktørene også spurt om deres vurdering av effekter av Eno-
vas støtte, i tillegg til andre spørsmål om forvaltning og utforming av støtteprogrammene. 	I tillegg 	
har vi hatt tilgang til søknadsdat	a og statistikk fra Enova. 	Analyser av disse dataene	, herunder 	
kostnadsinformasjon og annen informasjon fra søknadene, 	inngår som viktige elementer i evalu-	
eringsgrunnlaget. I tillegg har v	i hentet inn programinformasjon, årsrapporter fra Enova	 og annen 	
relevant litteratur og dokumentasjon om utslippsfrie anleggsplasser. 	 	
1.3	 	Organisering av rapporten	 	
I kapittel 	2 gir vi en oversikt over utslippene i bygge	- og anleggsnæringen, noe som danner 	bak-	
grunnen	 for Enovas støtteordninger. 	Videre drøfter vi 	virkemidler rettet mot 	utslippsreduksjoner, 	
og Enovas plass i virkemiddelapparatet. 	Vi gir også en kortfattet oversikt over aktørene i 	bygge	- 	
og anleggsnæringen	 – målgruppen for støtteordningene. 	 	
Kapittel 	3 drøfter begrepet se	rieproduksjon	, som er sentralt både 	i vurderingen av markedsutvik-	
lingen og i evalueringen. 	 	
Kapittel 	4–7 utgjør del 	1: kartlegging og analyse av teknologier og markeder	. 	
Kapittel 	4 gir en oversikt over innholdet i 	denne delen av rapporten. 	 	
I k	apittel	 5 presenterer vi 	markedsaktørenes vurderinger av teknologi	- og markedsstatus, slik de 	
fremkommer i intervjuene	 og spørreundersøkelsen. 	Dette 	danner	 en viktig 	del av informasjons-	
grunnlaget som vi bruker videre både i del 1 og del 2. 	 	
Kapittel 	6 gir oversikt over teknologi	- og markedsstatusen til utslippsfrie anleggsmaskiner. Dette	 	
kapittelet er 	delvis 	basert på kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Sweco og dokumentert i 	(Sweco, 	
2024)	, men supplert med flere kilder og bygger 	dermed 	på et bredere datagrunnlag.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	16	 	
 
Kapittel 	7 tar for seg markedsstatus og mulig markedsutvikling i de nærmeste årene, fram til 2027. 	
Her vurderer vi også kostnadsutvikling samt barrierer og drivkrefter.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	17	 	
 	
2	 	Bakgrunn 	 	
Flere 	tidligere utredninger på feltet har 	pekt på reguleringer og in	centiver	, i form av 	støtteord-	
ninger	, som sentrale drivere 	for utviklingen av utslippsfrie bygg	- og anleggsplasser	, herunder ut-	
slippsfrie anleggs	maskiner	 (se blant annet 	Capgemini Invent	 (2023)	, Miljødirektoratet	 (2024)	, 	
Miljødirektoratet	 (2023)	, Wiik, et al.	 (2020)	, Vista Analyse 	(2023)	). For å svare på oppdragets 	
mandat om drivere og barrierer, og 	for 	få et grunnlag for å 	kunne 	vurdere 	effekten av Enovas 	
virkemidler, 	gir vi i dette kapit	telet en 	kort oversikt over 	relevante virkemidler, reguleringer og 	
krav som tidligere er identifisert som drivere for utvikling	en av utslippsfrie anleggsmaskiner. 	
Gjennomgangen inkluderer en vurdering av Enovas plass i virkemiddelapparatet	. 	
Vi gir	 også	 en oversikt over de viktigste aktørene i markedet	 og andre generelle kjennetegn og 	
utviklings	trekk 	i markedet.	 Formålet med gjennomgangen er gi et grunnlag for 	de videre analy-	
sene og 	å bidra med forståelse om dynamikken i markedet og blant markedsaktørene. 	 	
Kapit	telet 	begynner	 med en kort oversikt over 	klimagassutslippene fra bygge	- og anleggsnæ-	
ringen	, for å sette 	utslippene 	og formålet med virkemidlene 	i perspektiv	. 	
2.1	 	Utslipp fra 	maskiner i 	bygge	- og anleggssektoren utgjør ca. 	
1,2	 prosent	 av utslippene i Norge 	 	
Direkte utslipp fra bygge	- og anleggssektoren	 var på	 rundt 2,	1 millioner tonn CO	2-ekv	. i 2022. 	
Dette utgjør omtrent	 4,3 prosent	 av Norges	 direkte klimagassutslipp	, se Figur 	2.1. Utslippene	 har 	
i det siste tiåret ligget stabilt på 	2,1	–2,3 mill. tonn CO	2-ekvivalenter	. 	
Figur 	2.1 	Klimagassutslipp i Norge	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse, basert på SSB Statistikkbanken Tabell 13932 og 13931, samt 	(Miljødirektoratet, 2023)	 	
Bruk av maskiner og utstyr på bygge	- og anleggsplasser utgjør knappe 40	 prosent	 av utslippene	 i 	
sektoren	, se 	Figur 	2.2. Utslipp fra dieseldrevne maskiner og utstyr 	på bygge	- og anleggsplasser 	er 	
omtrent 0,73	–0,8 mill	. tonn CO	2-ekvivalenter, 	noe som 	tilsvarer 1,1	–1,3	 prosent	 av Norges klima-	
gassutslipp	 (Miljødirektoratet, 2023)	. 	
Veitransport til og fra bygge	- og anleggsplasser utgjør den største delen av utslippene i sektoren, 	
rundt 60	 prosent	. Dette omfatter transport av 	masser, materialer, avfall og personer	; det	 er 	mas-	
setransport som utgjør en 	vesentlig 	del av transporten 	(Miljødirektoratet, 2023)	. Oppvarming 	i 	
Olje	-og 	gassutvinning	25 %
Industri og bergverk24 %	Energiforsyning	3 %	
Veitrafikk18 %	
Oppvarming 	1 %	
Luftfart, sjøfart, 	mm11 %
Bygg og anlegg	4 %	
Jordbruk9 %	
Andre kilder	5 %

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	18	 	
 
bygge	- og anleggsvirk	somhet 	forårsaket	 utslipp på ca. 	32	 000 tonn CO	2-ekv. i 202	1. 	
Enovas støtteprogrammer er rettet mot maskiner og utstyr på bygge	- og anleggsplasser, som 	
altså utgjør noe over 1	 prosent	 av norske utslipp. Blant anleggsmaskiner som brukes i arbeidet på 	
en bygge	- eller anleggsplass står gravemaskiner for den største andelen direkte klimagassutslipp 	
med rundt 60	 prosent	, etterfulgt av hjullastere (se	 Figur 	2.2). Begge disse maskinkategoriene kva-	
lifiserer til støtte under støtteprogrammet «Utslippsfrie anleggsmaskiner» som er i drift i dag. 	 	
Figur 	2.2 	Utslipp fra bygg og anlegg, fordelt på ulike kilder	 	
 	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse, basert på SSB Statistikkbanken Tabell 13932 og 13931, samt 	(Miljødirektoratet, 2023)	 	
2.1.1	 	Forskjell 	mellom bygg og anlegg	, og ulike byggherrekategorier 	 	
Bygge	- og anleggsnæringen omfatter både byggeplasser og anleggsplasser	 (se Tekstboks 	2.1.) 	
Disse kan være ganske ulike, 	både med hensyn til utslipp	 og fordeling mellom offentlig	e og private 	
byggherrer. 	Bygg	- og anleggsplasser 	kan også stille forskjellig	e krav til 	maskiner og utstyr	 som 	har 	
vist seg å ha betydning for 	bruk av elektriske anleggsmaskiner. Dette kommer vi tilbake til i kapit-	
tel 	2.3	. 	
Tekstboks 	2.1 	Hva er bygg	- og anleggsplasser?	 	
Byggeplasser	 er alt som omhandler konstruksjon, rehabilitering eller riving av bygg. Prosjektene 	
varierer fra boligutbygging til rehabilitering av skoler og næringsbygg. Byggherre kan være offent-
lige institusjoner som kommuner, eller private aktører som for eksempel O	BOS. Byggeplasser vil 	
gjerne være på et mindre geografisk område, og ofte i områder med tilgang til elektrisk infra-
struktur. Det skal også stort sett etableres elektrisk infrastruktur til bruksfasen av bygget etter 
byggefasen. 	 	
Anleggsplasser	 er en samlebetegnelse for alt anleggsarbeid hvor hovedformålet med arbeidet 	
ikke er oppføring, rehabilitering eller rivning av bygg. Det inkluderer all konstruksjon og riving av 
samferdselsprosjekter, som vei	- og jernbaneinfrastruktur. Andre anleggsplasse	r er blant annet 	
vann	- og avløpsarbeid, utbygging av strømnett, annen energiforsyning og sikringstiltak mot flom 	
og erosjon. Anleggsarbeid kan ofte foregå over store områder, som medfører en del kjøring og 
flytting av maskiner inne på anleggs	plassen. Samtidig befinner noen prosjekter seg i grisgrendte 	
strøk uten god tilgang på strøm. Det er oftere begrenset behov for kraft etter ferdigstilling av 
anleggsprosjekter.	 	
Kilde: 	(Miljødirektoratet, 2024)	 	
Veitransport	60 %	
Anleggsmaskiner 	og utstyr38 %	
Oppvarming	2 %	Annet0 %	Annen veigående transport (materialer, avfall, personell osv.)36 %	
Veigående massetransport	27 %	
Gravemaskin	22 %	
Hjullaster8 %	
Dumper3 %	
Andre4 %

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	19	 	
 	
2.1.1.1	 	Utslipp fordelt på 	byggherrekategorier	 	
Byggherrer er tiltakshaver	e, de	 som bestiller bygg	- og anleggstjenester. 	Figur 	2.3 viser anslag fra 	
Miljødirektoratet over hvordan utslipp fordeler seg mellom ulike byggherrer/tiltakshavere. Stat 
og kommune er underlagt lov om offentlig anskaffelser	 (jf.	 kap.	 2.3.1	). Disse aktørene står for til 	
sammen 72 	prosent	 av utslippene fra bygg	- og anleggsplasser. 	 	
Figur 	2.3 	Anslag på fordeling av klimagassutslipp fordelt på tiltakshaver/byggherre	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse basert på 	(Miljødirektoratet, 2023, s. 27)	 	
I en styrings	- og virkemiddelssammenheng er det relevant skille mellom stat og kommune, fordi 	
kommuner og fylkeskommuner er selvstendige forvaltningsnivåer	. De er ikke direkte underlagt 	
noen andre organer og har et lokalt selvstyre som fungerer innenfor nasjonale rammer. 	Stortinget 	
kan gjennom lovvedtak og budsjettvedtak	 sette rammer for kommunenes virksomhet. Kommu-	
nene er mao. ikke en del av 	den hierarkiske oppbygde statsforvaltningen	, og kan dermed heller 	
ikke instrueres eller stilles krav til på samme må	te som et statlig organ. 	 	
Statlige byggherrer 	er anslått å stå for om lag 35 	prosent	 av utslippene. Veianlegg, der Statens 	
vegvesen eller Nye Veier er byggherre, står for den desidert største andelen av disse utslippene. 
Samferdselsdepartementet 	har 	egne virkemidler og krav til transportetatene på klimaområdet	, 	
noe vi kommer tilbake til nedenfor. 	 	
Kommunale og fylkeskommunale	 anleggseier	e er anslått til 34 	prosent	 av utslippen	e, mens kom-	
munale og fylkeskommunale bygg er anslått til 3	 prosent	. Sweco 	(2024)	 gir en grundig gjennom-	
gang av norske krav og ambisjoner innenfor kommunal og fylkeskommunal sektor	 på klimaområ-	
det	. Kartleggingen viser til Storbyerklæringen, og at k	ommunene Oslo, Trondheim, Stavanger og 	
Bergen 	alle har	 stilt krav i tråd med det første målet i Storbyerklæringen for 2025. Fra 01.01.2025 	
vil Oslo, Bergen og Trondheim kommune stille krav om utslippsfrie byggeplasser i alle kommunale 
kontrakter, mens Stavanger kommune vil ha med utslippsfrie bygge	- og anlegg	sområder som til-	
delingskriteri	um. 	Miljødirektoratet 	har gjennom programmet 	Klima	sats	 en egen støtteordning for 	
kommuner og fylkeskommuner som vil kutte 	utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lav-	
utslippssamfunnet. 	Kommunene har per i dag ikke hjemmel til å stille krav til utslippsfrie anleggs-	
plasser	 (se avsnitt 	2.3.2	 om 	høringsforslag om dette).	 	
Kommuner/fylkesko
mmuner 	-anlegg	
34 %	
Privat/andre 	-	
anlegg
3 %	Stat 	-bygg
3 %	Stat 	-anlegg
32 %	
Privat/andre 	-	
bygg
25 %	
Kommuner/fylkeskommuner 	-	
bygg
3 %

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	20	 	
 
Kartleggingen i 	(Sweco, 2024)	 presenterer flere eksempler og erfaringer fra utslippsfrie bygge-	
plasser eller delvis utslippsfrie byggeplasser. Dette er gode forbildeprosjekter, men representerer 
en svært liten andel av de totale utslippene fra bygg	- og anleggsplasser. 	 	
Private bygg/byggherrer er beregnet ti	l å stå for 25	 prosent	 av utslippene. 	 	
2.2	 	Generelle v	irke	midler	, reguleringer og krav 	i klimapolitikken	 	
Paris	-avtalen er en internasjonal avtale som skal bidra til at verdens land begrenser klimaendring-	
ene.	 Norge 	har forpliktet seg til å følge denne avtalen. 	Klimapolitikkens viktigste virkemid	del 	er 	
karbon	pris (	utslippspris	), implementert 	gjennom 	CO	2-avgifter 	og 	utslippsk	voter	, som skal bidra til 	
å korrigere negative eksternaliteter 	som	 utslippene	 forårsaker	. Disse virkemidlene skaper mark-	
ede	r for lavutslipps	- og nullutslippsteknologi, herunder utslippsfrie anleggsmaskiner. 	Dette om-	
tales 	gjerne som «marke	t pull»	-effekter	 (se Figur 	2.4). 	
Figur 	2.4 	Klimapolitikk og innovasjons	- og spredningseffekter	 	
 	
Kilde	: 	Vista Analyse, basert på figur 10.1 i 	(NOU, 2009: 16)	 	
Klimaproblemet er globalt og med 	Paris	-avtalen 	ble det også etablert	 en 	rettslig bindende klima-	
avtale med reell global deltakelse fra alle land. 	Avtalen krever at a	lle land skal ha utslippsmål og 	
rapportere på dem. Avtalen vil bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner, 	og dermed styrke 	
market	-pull	-mekanismene	. På tross av Paris	-avtalen varierer ambisjonsnivået og virkemiddelbru-	
ken i klimapolitikken på tvers av land. I EU og Norge er en stor del av utslippene dekket av EUs 
kvotehandelssystem (EU ETS). EU	 var også først ute med et kvotehandelssystem, men flere land 	
og regioner har fulgt etter. Ved begynnelsen av 2024 var 	det 	36 systemer for handel med ut-	
slippsrettigheter i drift, og de dekket til sammen 18 	prosent	 av verdens klimagassutslipp. Eksemp-	
ler på andre kvotemarkeder er Kinas nasjonale kvotesystem, RGGI (11 østlige delstater i USA), 
California, Sør	-Korea og Storbritannia 	(Energi og klima, 	2024)	. Per 	september 2024	 er 24 	prosent	 	
av de globale utslippene dekket av en eller annen for prising gjennom avgifter og/eller kvotehan-
del 	(World Bank Group, 2024)	. Per 8. november 2024 har 194 land, i tillegg til EU, sluttet seg til	 	
Paris	-avtalen. 	 	
Kvoteprisen 	i EU ETS 	er i skrivende stund på 65,7 EUR/tonn	 CO	2-ekv	, noe som tilsvarer 772 kr/tonn	 	
CO	2-ekv	. CO	2-avgiften på ikke	-kvotepliktige utslipp er på 1176 kr	/tonn 	CO	2-ekv	 i 2024. Regjeringen 	
har varslet en ytterligere økning i avgiften fram til 2030. I praksis innebærer denne forskjellen at 
det er sterkere prisin	centiver for å velge utslippsfrie anleggsmaskiner i Norge enn i land som har 	
lavere 	CO	2-avgifter. 	 1	
Karbonpris (CO	2-avgift og kvotepris)	
Teknologisk	gjennom	brudd	Foredling og optim	alisering	M	arkedsspredning	
Technology push	
M	arket pull

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	21	 	
 
Når klimapolitikken i andre land og kvotesystemer er mindre ambisiøs enn den norske, vil den 
globale etterspørselen etter klimateknologi, herunder utslippsfrie anleggsmaskiner, bli svakere 
enn i tilfellet med full internalisering og karbonprising på nivå m	ed det som gjenspeiles i Norges 	
klimamål	- og politikk. 	Utviklingen i 	klimapolitikken i andre land vil dermed ha betydning for 	farten 	
i utviklingen 	i markedet for utslippsfrie anleggsmaskiner (jf. oppdragsbeskrivelsen punkt 1). 	 	
2.3	 	Når karbonprising ikke er tilstrekkelig	 	
Karbonprising er ikke alltid tilstrekkelig til å sikre at investerings	- og innovasjonsinsentivene for å 	
utvikle og ta i bruk klimavennlige teknologier er sterke nok til at samfunnsøkonomisk lønnsomme 
løsninger realiseres i markedet eller at politiske mål r	ealiseres. Dersom klimakostnadene ikke er 	
tilstrekkelig internalisert (karbonprisene er for lave til å dekke de negative effektene som utslip-
pene fører til) eller aktørene ikke tar hensyn til kunnskap som spres til andre bedrifter, vil ikke 
prising av utsl	ipp være tilstrekkelig til å nå klimamålene. Det kan også være en rekke andre former 	
for markedssvikt, som nettverkseffekter, koordineringsproblemer, risiko og kapital	begrensninger 	
mv., som gjør at samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger ikke realiseres på 	tross av riktig pri-	
sing av utslipp. Det kan da være behov for tiltak for å korrigere for markedssvikt gjennom en aktiv 
teknologiutviklingspolitikk, se drøftinge	r i 	Vista Analyse	 (2023)	, (2020)	 og 	(2022b)	. 	
Når karbonprising ikke er tilstrekkelig til å nå klimamålene, vil en aktiv teknologiutviklingspolitikk 
kunne bidra til å fremskynde teknologiutvikling, markedsintroduksjon og 	-spredning, slik at ut-	
slippsmålene realiseres tidligere enn de ellers ville gjort	. Enova er en av flere aktører i virkemid-	
delapparatet som har som formål å redusere klimagassutslipp gjennom å stimulere til t	eknologi-	
utvikling og innovasjon	. Andre tunge aktører er Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Gassnova og 	
SIVA. I tillegg er det en e	gen støtteordning for kommuner og fylkeskommuner 	– Klimasats 	– som 	
blant annet gir støtte til utslippsfrie anleggsplasser i regi av kommuner, fylkeskommuner og kom-
munale foretak. 	 	
Enovas virkemidler skal bidra til en raskere omstilling mot nullutslippssamfunnet gjennom en ak-
tiv teknologiutviklingspolitikk. Dette omtales som «technology push»	, se	 Figur 	2.4. 	
2.3.1	 	Andre virkemidler 	 	
Samferdselsdepartementet	 har støttet et pilotprosjekt for å redusere utslippene fra anleggsplas-	
sene 	(Vista Analyse, 2023)	. I Nasjonal Transportplan 2025	-36 	(Meld. St. 14 (2023	-24) Nasjonal 	
transportplan 2025 	– 2036)	 framgår det at regjeringen vil legge til rette for en teknologiutvikling 	
som kan redusere utslippene fra anleggsmaskiner gjennom å videreføre pilotprosjektene for ut-
slippsfrie anleggsplasser ut 2027. Regjeringen vil også vurdere om det kan settes mål elle	r stilles 	
krav til anleggsplassene. Bygg	- og anleggsvirksomhet knyttet til statlige bygg er anslått til å stå for 	
3 prosent	 av utslippene fra bygg	- og anleggssektoren	 (jf. 	Figur 	2.3). Krav knyttet til statlige bygg 	
vil dermed ha mindre betydning. 	 	
Anskaffelsesreglementet	 krever at klima	- og miljøhensyn skal vektes 30 	prosent	 i vurderingen av 	
anbud. Det er da opp til den enkelte tilbyder hvilke miljø	- og klimatiltak/løsninger som tilbys. Ved 	
totalentrepriser vil en entreprenør kunne tilby et vidt spekter med tiltak, uten at det nødvendigvis 
innebærer krav om utslippsfrie eller	 lavutslippsanleggsmaskiner. En byggherre kan også velge å 	
legge direkte utslipp fra anleggsmaskiner som et krav eller tildelingskriterium. Eventuelle

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	22	 	
 
merkostnader ved å tilby utslippsfrie maskiner vil da veltes over på byggherre. 	Som 	nevnt ovenfor 	
har 	en gruppe storbye	r gått foran med krav til utslippsfrie 	byggeplasser	. For Oslo omtales ut-	
slippsfrie byggeplasser 	som «normalen» i en artikkel i EnergiAktuelt 	(EnergiAktuelt, 2024)	. 	
Private byggherrer	 står fritt til å stille krav helt eller delvis	, eller å la være å stille 	klimakrav til et 	
prosjekt	. Private byggherrer er avhengig av å kunne velte eventuelle merkostnader over på mot-	
taker av prosjektet. 	Våre informanter viser til stramme marginer og liten betalingsvillighet for 	
prosjekter som 	er realisert gjennom utslippsfrie anleggsplasser	 (se nærmere 	referat av intervju-	
ene i kap. 	4). De viser også til at det kan være fler	e miljøkrav som må tilfredsstilles i en regule-	
ringsplan, rekkefølgebestemmelser	, bevaring av bygg eller 	naturkvaliteter innenfor et område	, 	
avfallshåndtering, ombruk og gjenbruk, 	og at det også gjøres en hel rekke andre tiltak med større 	
klimaeffekt enn om «gravemaskinen går på strøm i stedet for di	esel» (sitat fra informant). 	Det 	
vises også til tid og en mer omfattende planlegging og logistikk, noe som i seg selv er kostnad	s-	
drivende. 	 	
2.3.2	 	Høringsforslag om 	å åpne for kommunale klimakrav til bygge	- og anleggs-	
plasser	 	
Det har tidligere ikke vært hjemmel for at kommunene kan stille klimakrav til byggeplasser eller 
bygge	- og anleggsplasser. Et forslag om at kommuner skal kunne stille denne type krav med hjem-	
mel i forurensingsloven ble lagt ut til høring i august 2024 	(Klima	- og miljødepartementet, 2024)	. 	
Forslaget gjelder direkte utslipp fra energibruk som skjer inne på bygge	- og anleggsplasser, og 	
omfatter ikke utslipp fra arealbruksendringer og transport til og fra bygge	- eller anleggsplasser. 	
Forslaget innebærer at kommunene får myndighet til å fastse	tte en lokal forskrift og kan stille 	
krav som gjelder hele eller nærmere angitte deler av kommunen, enkelteiendommer eller visse 
typer bygge	- og anleggsplasser. Fra høringsnotatet framgår det at klimagassutslippene fra bygge	- 	
og anleggsvirksomhet forventes	 å være betydelige i årene framover, og at det er behov for om-	
stilling og et økt tempo i arbeidet med å kutte utslipp. 	 	
I høringsnotatet vises det til at anleggsplasser skiller seg fra byggeplasser ved at de ofte er større, 
det er lengre avstander inne på området og det brukes flere og større maskiner, som er fordy-
rende elementer. Utbygging av slik infrastruktur har ifølge 	høringsnotatet andre forutsetninger 	
enn oppføring og riving av bygg, som foregår på et geografisk avgrenset område. Videre pekes 
det på at strenge kommunale klimakrav til anleggsplasser i offentlig regi kan medføre økte pro-
sjektkostnader og omprioriteringe	r i prosjektporteføljen. Det ytres 	også	 en bekymring for at økte 	
kostnader kan fortrenge andre prosjekter som ladeinfrastruktur til tunge biler og hurtigbåter. Det 
framgår også at Regjeringen ikke anbefaler at anleggsplasser inntas i den kommunale hjemmelen: 	 	
Etter en totalvurdering, der man ser på foreslåtte og eksisterende virkemidler, nytte, 
kostnader og konsekvenser, vil ikke Regjeringen anbefale at anleggsplasser inntas i den 
kommunale hjemmelen 	 	
(Klima	- og miljødepartementet , 2024)	 	
Regjeringens anbefaling om at anleggsplasser ikke inntas i den kommunale hjemmelen må for-
ventes å svekke en eventuell kommunal hjemmel dersom forslaget vedtas. 	 	
Dersom forslaget om at kommunene skal kunne fastsette lokale forskrifter med krav til direkte 
utslipp og energibruk i lokale byggeprosjekter 	vedtas, 	vil dette treffe private byggherrer med

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	23	 	
 
byggeaktiviteter i kommunene som innfører denne type krav. Private byggherrer er beregnet til 
å stå for 25 	prosent	 av utslippene fra bygg	- og anleggsaktiviteter	 (jf. 	Figur 	2.3). Dersom forslaget 	
om å gi kommunene hjemmel til å stille krav, kan det neppe forventes at samtlige kommuner 
stiller denne typen krav. Det må også forventes at det går noe tid fra en hjemmel vedtas og til 
den tas i bruk. Det kan derfor ikke forventes virkn	inger av en hjemmel på kort sikt, dvs. 2027	-28.	 	
Vår vurdering er derfor at forslaget vil ha en svært begrenset betydning på farten markedsutvik-
lingen for utslippsfrie anleggsmaskiner. 	 	
2.4	 	Enovas plassering i virkemiddelapparatet	1 	
Enova plasserer selv sitt virkeområde mellom 	forsking og ma	rked 	gjennom «Enova	-kurven» (	se 	
Figur 	2.5). Figuren 	illustrerer en situasjon der en bedrift	 allerede 	har 	investert tid og penger i den 	
første fasen av teknologiutviklingsløpet	 (vist ved den første delen av den gule linjen	). Formålet 	
med Enovas virkemidler er å 	hjelpe bedriftene gjennom den siste fasen 	i teknologiutviklingen og 	
øke sannsynligheten for en vellykket markedsintroduksjon.	 	
Figur 	2.5 	Enova	-kurven 	 	
 	
Kilde	: 	Figuren er direkte hentet fra 	Enova 	(Enova, 2023)	 	
Investeringsstøtte 	for å stimulere etterspørselen etter utslippsfrie maskiner	 	
Økonomisk støtte til bedrifter bidrar til å senke risikoen forbundet med å utvikle og ta i bruk nye 
teknologier og løsninger. Støtteordningene rettet mot bygg og anleggsvirksomhet er i hovedsak 
utformet som 	en investeringsstøtte til virksomheter som ønsker å ta i bruk	 eller anskaffe	 utslipps-	
frie anleggsmaskiner, samt til infrastruktur for utslippsfri energiforsyning til bygge	- og anleggs-	
plasser. Støtten til anleggsmaskiner reduserer prisforskjellen mellom en konvensjonell dieseldre-
vet anleggsmaskin og en 	utslipps	fri anleggsmaskin, og stimulerer dermed etterspørsel	en	 etter 	
 	
1 Dette avsnittet er basert på informasjon og tekst hentet fra 	https://2023.enova.no/virksomhet	-og-hovedtall/virke-	
midler	-for	-morgendagens	-norge

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	24	 	
 
utslippsfrie	 anleggsmaskiner. Støtten til infrastruktur reduserer merkostnadene til infrastruktur 	
som er nødvendig for å kunne ta utslippsfrie anleggsmaskiner i bruk og bidrar til en ytterligere 
stimulering av etterspørselen	 etter utslippsfrie alternativer	. Formålet med å stimulere etterspør-	
selen er å bidra til å bygge opp tilbudssiden av markedet og gi grunnlag for videre teknologiutvik-
ling	, og dermed styrket konkurransekraft for utslippsfrie alternativer. 	I tillegg vil investeringsstøt-	
ten 	støtte en 	rasker	e og 	tidligere utskiftning 	av maskinparken 	til 	utslippsfri	e maskin	er,	 og dermed 	
bidra til direkte utslippsreduksjoner. 	 	
Støtte til systemløsninger 	 	
I tillegg til investeringsstøtten var programmet som kun gikk i 202	1 rettet mot 	teknologiutvikling	 	
der målet var å få opp 	systemløsninger, forretningsmodeller og aktører som kunne bidra til å for-	
sere tidligere identifiserte barrierer	 som mangel på infrastruktur og systemer som tilrettela for 	
bruk av maskinene. 	Systemløsninger som gjør 	det mulig å bruke utslippsfrie maskiner kan betrak-	
tes som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for 	å kunne realisere et mål om utslipps-	
frie anleggsplasser. 	 	
2.5	 	Virkningskjeden 	danner 	utgangspunktet for evalueringen	 	
I Figur 	2.6 illustrerer vi virkningskjeden fra investeringsstøtte til virk	ninger og markedseffekter. 	
Virkningskjeden	 (eller resultatkjeden	) fra støtte til forventet effekt danner grunnlaget for evalue-	
ringen som gjøres i del 2. 	Figuren illustrerer også 	hvordan markedsmekanismene 	er 	tenkt å virke	, 	
og hvordan 	etterspørselssiden og tilbudssiden henger sammen. 	 	
Vi har inkludert to førsteordensvirkninger: 	 	
• 	Reduksjon i klimagassutslipp fra maskinene som har mottatt investeringsstøtte	. D	ette	 vil i 	
praksis være sammenfallende med de kontraktsfestede utslippsreduksjonene	. 	
• 	Økt etterspørsel etter utslippsfrie anleggsmaskiner. 	 	
Markedseffekten består også av to virkninger: 	 	
• 	Læringseffekter på brukersiden som isolert sett vil stimulere etterspørselen	. 	
• 	Utvikling på tilbudssiden	 som følge av økt etterspørsel	. 	
Utviklingen på tilbudssiden kan være en partiell kvantumseffekt	 (dvs. at det produsere	s det antall 	
maskiner som utløses av investeringsstøtten	 i form av enkeltbestillinger	), teknologiutvikling som 	
følge av økt etterspørsel og/eller lavere produksjonskostnader som følge av skalaeffekter	.2 For at 	
lavere produksjonskostnader skal 	føre til	 lavere priser må det være tilstrekkelig konkurranse i 	
markedet. 	Ved 	eventuelle monopolsituasjoner 	eller andre former for markedsimperfeksjoner 	vil 	
lavere produksjonskostnader ikke nødvendigvis slå ut i lavere priser. 	Dette kjenner vi fra intro-	
duksjonen av elbiler	, der 	markedsprisene 	først begynte å falle etter 	det ble 	reell 	konkurranse i 	
markedet. De norske bruksin	centivene og subsidiene	 hadde liten betydning for prisutviklingen	 (se 	
Vista Analyse	 (2012)	, (2015a)	, (2015b)	). 	
 	
2 Skalaeffekter betegner, innen økonomi, en situasjon 	der produksjonen	 har avtakende grensekostnader. 	Med dette 	
menes	 at kostnadene per produserte enhet 	blir lavere 	når antall produserte enheter øker.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	25	 	
 
I evalueringen i del 2 ser vi nærmere på hvilke virkninger og markedseffekter som kan tilskrives 
investeringsstøtten	. Vi vurderer da noe	n flere virkninger enn de som er skissert i figuren	, deriblant 	
bidrag til serieproduksjon og lavere markedspriser	. 	
Figur 	2.6 	Virkningskjede: 	Markedsmekanismer og 	-markedseffekter 	 	
 	
Kilde: 	 	Vista 	Analyse	 	
Figuren	 illustrerer virkningskjeden i støtten til teknologiutvikling, infrastruktur og systemer. 	
Mangel på	 infrastruktur og 	-systemer ble som nevnt vurdert som en barriere i utviklingen av ut-	
slippsfrie anleggsplasser og dermed også for etterspørselen etter anleggsmaskiner. Det å løse opp 
denne barrieren kan betraktes som en forutsetning for økt etterspørsel et	ter utslippsfrie anleggs-	
maskiner. 	En fjerning eller 	reduksjon	 av barrieren vil da stimulere etterspørselen etter utslippsfrie 	
anleggsmaskiner som igjen vil stimulere etterspørselen etter systemløsninger. Økt etterspørsel 
etter systemløsninger vil stimulere	 tilbudssiden. I og med det i utgangspunktet ikke var noe mar-	
ked for denne type systemløsninger	 som kreves	, måtte det bygges opp en tilbudsside med nye 	
aktører, eventuelt at etablerte aktører utvide	r sine produktspekter. I evalueringen i del 2 ser vi 	
nærmere på hvorvidt denne mekanismen har virket, og om	/i hvilken grad Enova har bidratt til å 	
utvikle dette delmarkedet. 	 	
2.6	 	Markedsaktørene	 og målgruppen for støtteprogrammene	 	
Tabell 	2.1 oppsummerer ulike typer 	aktøre	r i bygg	- og anleggsnæringen. 	For at 	målet om utslipps-	
frie anleggsplasser skal kunne realiseres er det disse 	aktørene som må endre adferd	 fra dagens 	
situasjon.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	26	 	
 	
Tabell 	2.1 	Oversikt over aktører i 	bygg	- og anleggs	næringen	 	
Aktør 	 	Forklaring	 	
Byggherrer
 	
Byggherrer er tiltakshaver for nye byggeprosjekter og infrastrukturprosjekter, og kan være både pri-
vate og 	offentlige. Som offentlige byggherrer finner vi kommunene, fylkeskommunene, og aktører som 	
Statsbygg og Statens vegvesen på nasjonalt nivå. Offentlige byggherrer setter gjennom sine anbuds-
konkurranser for nye bygg, krav og retningslinjer som tilbyderne må 	følge, og dette kan inneholde krav 	
om en viss andel utslippsfri bygge	- og anleggsplass. I en anbudskonkurranse får byggherrene inn anbud 	
fra aktører som ønsker å gjøre jobben. I offentlige anbudskonkurranser skal vektingen av ulike deler av 
tilbudet oppgis	, og fra 01.01.2024 er det krav om at alle offentlige anbudskonkurranser skal vekte 	
klima	- og miljøhensyn med minst 30	 %. 	
Entreprenør
 	Entreprenørene er den utførende delen av et bygge	- og/eller anleggsprosjekt, og er den aktøren som 	
utfører arbeid 	knyttet til graving, riving og bygging. En entreprenør kan være totalentreprenør, som 	
betyr at de gjør all jobben som skal gjøres i alle faser, men i mange tilfeller leier entreprenørene inn 
underleverandører, som for eksempel maskinentreprenører, som gjør	 spesifikke deler av jobben.	 	
Rådgivende 
 	
ingeniørfirma
 	Rådgivende ingeniørfirma er den aktøren som prosjekterer og ofte planlegger et bygge	- og/eller an-	
leggsprosjekt. Til byggeprosjekter kreves det også arkitekter, som selskapene gjerne innehar eller leier 
inn som underleverandører, og så står de rådgivende se	lskapene for byggetegninger, systemskjemaer, 	
planlegging av elektro, ventilasjon, romutforming, etc. som de utførende entreprenørene benytter til å 
utføre jobben.	 	
Utleiefirma
 	Utleiefirmaene er en stor aktør i byggeprosjekter, ettersom det for mange entreprenører er vanlig å 
leie hele eller deler av maskinene og utstyret som skal brukes til et bygge	- eller anleggsprosjekt. Utlei-	
erne har flere forretningsmodeller, men det er vanl	ig at utleieselskapene selv står for service og vedli-	
kehold, mens de som leier står for driftskostnadene under drift.	 	
Leasingselskap
 	Leasingselskapene er en finansieringsaktør for maskiner og utstyr	. Fra intervjuene er det 	gitt anslag	 på 	
at 	om lag	 50	 % av maskinparken er finansiert gjennom leasing. Det finnes flere leasingmodeller, som 	
finansiell leasing og operasjonell leasing. Finansiell leasing betyr at leasingselskapet kjøper inn maski-
nen «on demand» basert på kundens spesifikasjoner, mens operasjon	ell leasing er mer likt en utleie-	
modell. De største kundene til leasingselskapene i dette markedet er utleieselskapene og entreprenø-
rer.	 	
Maskin
- 	
produsent
 	Maskinprodusentene leverer maskiner, enten direkte til kundene eller via maskingrossistene. Det fin-
nes en rekke ulike produsenter spesialisert på maskiner og utstyr i markedet, både i det europeiske og 
det internasjonale markedet.	 Det 	er også noen få norske produsenter	. 	
 	
Maskin
- 	
grossist
 	Maskingrossistene er aktører som importerer maskiner til det norske markedet og videreformidler 
dem. Maskingrossistene er organisert gjennom Maskingrossistenes forening (MGF), med over 100 indi-
viduelle medlemmer. 	MGF dekker de fleste 	importørene	 i det norske markedet. 	 	
 	
Energiinfra-	struktur
- 	
leverandør
 	Energiinfrastrukturleverandørene er en ny type aktør som har vokst fram i kjølvannet av utslippsfrie 
bygge	- og anleggs	plasser. Disse aktørene produserer/importerer energiinfrastruktur som kan benyttes 	
til å sikre strømtilgang på utslippsfrie 	bygg	- og anleggs	plasser	. 	
 	
Energitjeneste
-	
leverandør
 	Energitjenesteleverandørene er en ny aktør for utslippsfri	e bygge	- og anleggsplasser. Energitjenestele-	
verandørene kan levere både tjenester knyttet til planlegging og til infrastruktur rundt et utslippsfritt 
prosjekt, som planlegging av strømtilførsel, planlegging av eventuelle batteri	-pakker og hurtigladestas-	
jone	r, nettstasjoner, etc. Dette er en ny aktør som har vokst fram i etableringen av utslippsfrie bygge	- 	
og anleggsplasser	. 	
Nettselskap
 	Nettselskaper er aktørene som sikrer strøm til 	bygge	- og anleggs	plass. Nettselskapene har oversikt 	
over tilgjengelig nettkapasitet. I dag er det ingen klar rutine for hvem som skal kontakte nettselskap-
ene, og det varierer fra 	prosjekt til prosjekt om dialogen med nettselskaper blir tatt av byggherre, en-	
treprenør, rådgivende ingeniørfirma eller energitjenesteleverandør.	 	
Kilde:	 	Basert på 	(Sweco, 2024)	, justert av Vista An	alyse

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	27	 	
 	
2.7	 	Produsenter, grossister, 	entreprenører	, utleieaktører og leasings-	
elskaper	 	
Enovas støtteprogrammer der investeringsstøtte er virkemidlet, er rettet mot 	etterspørselssiden	. 	
Entreprenører, utleieaktører og leasingselskaper som er omtalt i 	Tabell 	2.1 representerer etter-	
spørselssiden. Entreprenøren, eventuelt underleverandører til entreprenøren	, er de som skal 	
bruke maskinene og som står bak etterspørselen. 	 	
Utleieselskapene møter deler av entreprenørenes etterspørsel og må anskaffe maskiner for å 
kunne møte denne etterspørselen. Leie framfor eie av maskiner gir entre	pre	nørene større fleksi-	
bilitet ved at de får tilgang til en større maskinpar	k enn de selv kunne hatt, samtidig som de slipper 	
å ha maskiner som står stille i perioder der de ikke har behov for de aktuelle maskinene. Dette gir 
en lavere kapitalbinding og lavere risiko enn å eie maskinene selv. Deler av denne risikoen bæres 
da av utl	eieselskapet, noe som også forventes å gi utslag i leieprisen. Utleieselskapene kan redu-	
sere risikoen for lav utnyttelse, og de kan også ha stordriftsfordeler knyttet til klargjøring og ved-
likehold. Utleieselskapene er avhengig av at de har en maskinpark s	om møter etterspørselen til 	
priser som gjør det attraktivt for entreprenørene å leie framfor å eie. Miksen mellom eie og leie 
vil variere på tvers av ulike entreprenører. 	 	
Det har vært en kraftig vekst i u	tleie og leasing av bygge	- og anleggsmaskiner og 	-utstyr	, med over 	
en dobling av samlet omsetning fra 2016 til 2023. Det samme gjelder for kategorien u	tleie og 	
leasing av andre maskiner og annet utstyr	. Disse to kategoriene hadde en samlet omsetning på 	
nær 24 mrd. kroner i 2023	 (Proff.forvalt). 	Flere av selskapene inngår i store internasjonale kon-	
sern. 	 	
Det 	er også 	en 	stor grad av ver	tikal integrasjon der finansiering, verksted med småskalaproduk-	
sjon i form ombygginger og spesialtilpassing, produksjonsbedrifter og grossister inngår i ulike for-
mer for sammenslutninger på eiersiden. Det finnes også norske produsenter som utvikler og pro-
du	serer anleggsmaskiner. Disse operer	er i det internasjonale markedet. Også bak disse finner vi 	
internasjonale eiere	, og vi finner norske produsenter som sitter med eierinteresser utenfor 	
Norge. 	 	
Verdien på igangsatte 	prosjekter innenfor bygg og anlegg var på 4	30	 mrd.	 kr i 2023. 	Private til-	
takshavere er størst målt i verdi	 (65 	prosent	), mens offentlige tiltakshavere er størst målt i antall 	
prosjekter (	66,7 	prosent	), jf.	 (Byggfakta, 2024)	. Foreløpige tall fra Byggfakta tyder på at 2024 en-	
der på et høyere resultat. 	 	
2.7.1	 	Norge er en del av et internasjonalt marked 	 	
For å få et bilde av markedet for anleggsmaskiner 	i Norge har vi 	også sett på	 statistikk over uten-	
rikshandelen 	for Norge	 for 2023	. Dette som et supplement til statistikken over nysalg 	fra Maskin-	
grossistenes 	forenings	 medlemmer og 	estimatene over markedet vist i 	(Sweco, 2024)	. Resulta-	
tene er vist i	 Figur 	2.7. Figuren viser at	 det 	er både import og eksport av ulike anleggsmaskiner	. I 	
og med Norge kun har en svært begrenset produksjon av anleggsmaskiner, 	vil det være en stor 	
andel brukte maskiner som inngår i eksporten. Det importeres også brukte maskiner til Norge	. 	
Etter	 det vi har fått 	oppgitt 	kan det også forekomme import av nye maskiner til Norge som går 	
rett til det 	europeiske markedet.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	28	 	
 
Figur 	2.7 inkluderer totalt 	7 400 importerte maskiner og 	2 600 eksporterte maskiner. 	I verdi 	sum-	
merer importen seg til 7 mrd.	 kr og eksporten til 1,7 mrd. kr. Intervjuene og øvrige markedsinfor-	
masjon fra leverandørene bekrefter at det er et godt andrehånd	smarked, og at de fleste produ-	
sentene har tilbakekjøpsordninger 	av brukte maskiner.	 Det er flere internasjonale markedsplasser 	
for omsetning av brukte maskiner	, der nett	portalen Ma	scus regnes som den største	.3 	
Figur 	2.7 	Import og eksport av 	maskiner	, 2023 	 	
 	
Kilde: 	 	SSB	 Statistikkbanken t	abell	 08801	 	
Import og eksport varierer fra år til år og påvirkes blant annet av valutakurser, renter og øvrige 
konjunktursvingninger. I 2023 var 73 	prosent	 av anleggsmaskinene i figuren importert fra Europa 	
mens 13 	prosent	 kom fra Kina. 	 	
At.no 	(15.08.2024) viser at salgstallene for de 50 største produsentene av anleggsmaskiner 	i ver-	
den 	har økt til «rekordhøye 243,4 milliarder US dollar». Dette tilsvarer nesten 2600 m	rd.	 kroner.	 	
I verdensmarkedssammenheng 	tilsvarer 	det norske markedet 	det som en av våre 	informanter	 	
omtalte som «produksjonen 	fra en formiddag»	. Dette størrelsesforholdet er relevant for evalue-	
ringen i del 2 der vi skal vurdere 	effekten av etterspørsel	en skapt av Enova	 på seri	eproduksjon. 	 	
Anleggsmaskiner som brukes i Norge kommer fra et internasjonalt marked	 og Norge er en del av 	
globalt marked	. Utleiemarkedet i Norge er i vekst, og har vært i vekst over en lengre perioder. 	 	
 	
3 Se 	https://www.mascus.no/+/constructionpowertype=7500001&itemtype=auctionad%252cusedad&catalogs=con-
struction/1,relevance,search.html	 	
0	1 000	2 000	3 000	
Bulldosere og angeldosere med egen fremdrift, med belter
Bulldosere og angeldosere, med egen fremdrift, unnt de med	belter
Veghøvler, med egen fremdrift	
Skrapemaskiner, med egen fremdrift	
Stampemaskiner og vegvalser, med egen fremdrift	
Beltelastere med frontmontert lasteutstyr, med egen fremdrift
Hjullastere med frontmontert lasteutstyr, med egen fremdrift
Maskiner med overdel som kan svinge 360 grader, med belter,	med egen fremdrift	
Maskiner med overdel som kan svinge 360 grader, med hjul,	med egen fremdrift	
Traktorgravere og -lastere, med egen fremdrift	
Gravemaskiner, med egen fremdrift, unnt traktorgravere og -	lastere	
Mekaniske skyfler, grave- og lastemaskiner, unnt	belte/hjulastere m/frontmont.uts.,maskiner med dreiing 360 gr	
Antall maskiner	
Eksport
Import

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	29	 	
 	
3	 	Serieproduksjon 	 	
Serieproduksjon inngår som tema både i del 1 og del 2 i oppdragsbeskrivelsen. 	 	
I del 1 er oppdraget spesifisert til: 	 	
Det skal også gjøres en vurdering knyttet til serieproduksjon for maskinene, inkludert hvilke 
maskinkategorier og maskinstørrelser som serieproduseres i dag, samt i hvilket volum. Hvilke 
forutsetninger må ligge til grunn for videre utvikling mot serieprodu	ksjon for de ulike 	
maskinkategoriene og når forventes det serieproduksjon?	 	
I del 2 bes det om følgende: 	 	
Forutsatt at serieproduksjon er en viktig driver for prisnedgang og større utbredelse i	 	
markedet, skal det vurderes hvorvidt Enovas innsats har bidratt og fremdeles bidrar til	 en 	
utvikling mot serieproduksjon.	 	
Gjennomførte intervjuer viser at det er store variasjoner i vurderingene av hvor store volumer 
som kreves for at det skal etableres serieproduksjon. Det er også ulike oppfatninger av om serie-
produksjon er noe annet enn masseproduksjon samt hva som eventuel	t må serie	- eller masse-	
produseres for at utslippsfrie maskiner skal kunne bli konkurransedyktige på pris 	mot	 konvensjo-	
nelle maskiner.	4 	
For å kunne svare på oppdragets mandat om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for 
videre utvikling mot serieproduksjon for de ulike maskinkategoriene, og for å kunne vurdere når 
serieproduksjon kan forventes, er det behov for å avklare hvordan beg	repet serieproduksjon skal 	
forstås. Selv om begrepsavklaringen i seg selv kanskje ikke er viktig, er det nødvendig å etablere 
en forståelse for innholdet i begrepet for å kunne vurdere hva som er driverne for prisnedgang 
og markedsutbredelse. 	 	
Status i markedet i dag kommer vi tilbake til i kapittel 	6. 	
3.1	 	Serieproduksjon og stordriftsfordeler 	 	
Vi tar utgangspunkt i en formell definisjon av serie	- og masseproduksjon hentet fra Store Norske 	
Leksikon vist i 	Tekstboks 3.1. 	 	
Definisjonen av serieproduksjon tilsier at det ikke nødvendigvis kreves veldig store volumer for å 
etablere serieproduksjon. Det viktige er at det etableres en form for produksjonslinje der det 
fremstilles et antall nøyaktig like gjenstander. Poenget er å 	eliminere tids	- og arbeidstap som 	
oppstår når det produseres ett og ett produkt som heller ikke nødvendigvis er like. Hva som se-
rieproduseres og hvordan en produksjonslinje med like produkter settes opp og organiseres, kan 
ikke leses av definisjonen. Dette	 i motsetning til masseproduksjon som baserer seg på to klare 	
prinsipper, der det også fremmes som avgjørende at det finnes et stort marked for produktet 
som masseproduseres.	 	
 	
4 Intervjuene er gjengitt i kapittel 	4 (del 1) 	og kapittel 	10 (del 2)	Feil! Fant ikke referansekilden.	.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	30	 	
 
Tekstboks 	3.1 	Serieproduksjon og masseproduksjon: 	definisjon	er fra SNL	 	
Seriefabrikasjon, eller serieproduksjon	, er å produsere et bestemt antall nøyaktig like gjenstan-	
der.	 I motsetning til 	masseproduksjon, som innebærer automatisering og et meget stort antall 	
gjenstander, behøver seriefabrikasjon ikke nødvendigvis ta i bruk spesialverktøy eller spesialma-
skiner. Til gjengjeld kan seriefabrikasjon også baseres på et fremstillingsprogram som el	iminerer 	
tids	- og arbeidstap som enkeltfremstilling vanligvis medfører.	 	
Masseproduksjon	 er fremstilling av likeartede varer i stort antall.	 Masseproduksjon baserer seg 	
på to prinsipper:	 	
• 	Oppdeling av produksjonen i spesialiserte arbeidsoppgaver.	 	
• 	Bruk av maskiner til framstilling av standardiserte, utskiftbare deler for montering i ferdig 
produkt.	 	
Avgjørende for masseproduksjon er at det finnes et stort	 marked	 produktet.	 	
Kilde: 	 	SNL	 	
3.1.1	 	Hva ønskes oppnådd med serieproduksjon? 	 	
Den første serieproduserte bilen sies å være fra 	Benz Motor	-Velociped	 som etablerte seriepro-	
duksjon for 130 år siden. Serieproduksjon som konsept er siden studert, beskrevet og videreut-
viklet fram til i dag. Sentrale gevinster som ønskes oppnådd gjennom serieproduksjon sett fra 
produsentens side er:	5 	
• 	Økt effektivitet gjennom standardiserte og repeterende arbeidsprosesser. Produksjonen går 
raskere med lavere timeinnsats og/eller ressursinnsats enn produksjon av enkeltprodukter.	 	
• 	Reduserte kostnader i form av mer effektiv materialbruk, lavere pris på innsatsfaktorer som 
følge av innkjøp av større kvantum og lavere produksjonskostnad per enhet. 	 	
• 	Standardisering ved at det produseres helt like produkter med samme kvalitet og funksjon. 
Dette kan gi markedsfordeler, lavere risiko ved garantier, mv. 	 	
• 	Skalafordeler som følge av stordriftsfordeler der gjennomsnittskostnaden per produserte 
enhet faller etter hvert som produksjonsvolumet øker.	 	
• 	Raskere produksjonstid som gjør det mulig med raskere leveranser til markedet som følge 
av en kontinuering produksjon. 	 	
For å oppnå alle disse fordelene vil 	selv 1000 enheter	 kunne være for få til å dekke oppstartskost-	
nadene og risikoen ved å etablere en produksjonslinje eller et fremstillingsprogram med nødven-
dig utstyr, arbeidskraft, kompetanse, innkjøp av innsatsfaktorer og/eller produktvikling med tes-
ting for å komme fram 	til produktet som skal serieproduseres.	6 Det bør også være en rimelig sik-	
kerhet for at det er etterspørsel etter produktene til en pris som sikrer lønnsomhet før en produ-
sent tar oppstartskostnadene ved å etablere serieproduksjon. 	 	
 	
5 Punktene oppsummerer grunnleggende kunnskap fra lærebøker i økonomi under 	temaet produksjon	steori. Skala-	
fordeler og stordriftsfordeler er kjente begreper fra økonomifaget og gis ikke en nærmere forklaringer. 	 	
6 (Samferdselsdepartementet, 2021)	 har anslått at en serieprodusert maskin på mer enn 1000 eksemplarer gir rundt 	
40-50 	prosent	 reduksjon i prisen.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	31	 	
 
For nye løsninger av typen utslippsfrie anleggsmaskiner vil det også ofte kreves en god del utvik-
ling og innovasjon, testing og godkjenninger før et produkt kan settes i serieproduksjon og intro-
duseres i markedet. Dette er kostnader som må dekkes inn fra m	arkedet, det vil si at produsenten 	
vil forsøke å prise disse kostnadene inn i salgsprisen. I et marked med fullkommen konkurranse 
vil markedsprisen bli lik grensekostnaden, dvs. kostnaden ved å produsere den siste enheten (for-
utsatt at faste kostnader er d	ekket). Ved stordriftsfordeler (også kalt økende skalautbytte) vil 	
gjennomsnittskostnadene for hver produsert enhet bli lavere etter hvert som produksjonen økes. 
Skalafordeler oppstår gjerne i tilfeller der det er store faste kostnader ved å starte opp pro	duk-	
sjonen, mens de variable kostnadene når produksjonslinjen først er etablert, er nær proporsjonal 
med antall produserte enheter. I praksis betyr det at de faste kostnadene (inkludert utviklings-
kostnadene for å få fram maskinen som skal serieproduseres) k	an fordeles på et større antall 	
enheter, noe som gjør at gjennomsnittskostnaden blir lavere. En produsent med et lavt produk-
sjonsvolum, eksempelvis en produsent som produserer få anleggsmaskiner, vil da kunne presses 
ut dersom markedsprisen blir lavere enn	 det som er nødvendig for å dekke gjennomsnittskostna-	
dene ved de produserte enhetene. Dersom bedriften har monopol eller konkurransen i markedet 
er mangelfull, vil produsenten kunne ta den prisen som markedet er villig til å betale for de ma-
skinene som lev	eres	, uten å forholde seg til konkurrentenes priser. Etterspørselen avhenger av 	
prisen. Økt produksjon vil gi høyere inntekt for produsenten, men fordi prisen markedet vil betale 
for denne økningen også faller, vil det ikke nødvendigvis lønne seg for produsente	n å øke produk-	
sjonen så lenge de kan opprettholde en høy pris og et lavt produksjonsnivå. 	 	
Produsentens formål med serieproduksjon er mao. å redusere egne produksjonskostnader, øke 
egen konkurranseevne og profitt.	 Serieproduksjon vil normalt få ned grensekostnadene, men 	
dette er ikke alltid en tilstrekkelig forutsetning for at markedsprisen faller.	 	
3.1.2	 	Hvor mange maskiner kreves for at det skal etableres serieproduksjon? 	 	
Hvor mange enheter som må produseres for at serieproduksjon skal være fornuftig eller en pro-
duksjonslinje kan defineres som en serieproduksjon, avhenger av flere faktorer, inkludert typen 
produkt, produksjonsmetoden, kostnadene knyttet til oppsett og drift	, samt markedets etter-	
spørsel.	 Det finnes ikke et fast minstetall for hvor stor en serieproduksjon må være, men noen 	
hundre enheter i en produksjon vil nok i de fleste tilfeller defineres som småskalaproduksjon, 
med mindre det handler om en svært spesialis	ert del i det som ofte omtales som 	en fleksibel 	
serieproduksjon eller modulær produksjon	. Modulær produksjon har over tid preget utviklingen i 	
bilindustrien og da særlig i forbindelse med introduksjon av elbiler (se blant annet: 	James & Ebin 	
(2022)	, Klug 	(2013)	, Pandremenos, Paralikas, Salonitis, & Chryssolouris 	(2009)	 og forskningslitte-	
ratur om Lean i bilindustrien for eksempel klassikeren «	The Machine That Changed the World», 	
Womack, Jones , & Roos	 (1990)	). 	
Hva menes med modulbasert serieproduksjon? 	 	
En serieproduksjon kan organiseres ved at en serie like enheter produseres på en felles produk-
sjonslinje fram til et visst punkt, som for eksempel til montering av drivlinje. Produksjonen kan 
deretter splittes opp i to eller flere separate produksjonslinje	r som igjen kan splittes ytterligere 	
opp i flere 	produksjonslinjer basert på	 ulike spesifikasjoner og varianter. Dette er vanlig innenfor 	
bilindustrien. Identisk like biler fram til montering av motor gir stordriftsfordeler i første ledd av 
produksjonen. D	e videre produksjonslinjene kan deles inn etter motorer (el, diesel eller bensin)

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	32	 	
 
og videre derfra med ulike egenskaper ved motorene, interiør og øvrig utrustning. Dette kombi-
neres ofte med en modulær tilnærming der deler av komponenter som skal monteres i de ulike 
produksjonslinjene designes for å være kompatible med flere modeller og 	varianter. 	Ved å ha en 	
felles produksjonslinje for en stor del av produksjonen	 kan man oppnå stordriftsfordeler på tid	- og 	
ressurskrevende dele	r av produksjonsprosessen (den første delen). Dette gir en fleksibel produk-	
sjon som kan 	tilpasses forskjellige va	rianter eller spesifikasjoner etter at de grunnleggende delene 	
av bilen 	eller anleggsmaskinen 	er produsert	. Volkswagen sine første elbiler var eksempelvis mo-	
deller som også ble produsert med diesel	- og bensinmotor i veletablerte modeller. 	 	
Det er også mulig å overføre en eller flere av delproduksjonslinjene i en serieproduksjon til en 
annen virksomhet eller til fullføring i et annet land innenfor egen bedrift, til et datterselskap, un-
derleverandør eller til en frittstående produsent. Dette e	r en vanlig praksis i globale produksjons-	
nettverk, særlig i bilindustrien, elektronikkproduksjon og andre sektorer med komplekse produk-
sjonskjeder. Denne organiseringen kan gi økt spesialisering, reduserte kostnader og utnyttelse av 
ulike regionale fordele	r. Sluttmontering i et annet land gir en større nærhet til markedet og ef-	
fektive tilpasninger til de enkelte sluttbrukermarkedene, lokale reguleringer og krav. Sluttføring 
og spesialtilpasninger andre steder kan også være begrunnet i tilgang til kompetanse	 og arbeids-	
kraft	kostnader. Det kan også være logistiske fordeler å produsere eller sluttmontere enkelte pro-	
dukter, som eksempelvis anleggsmaskiner, nærmere sluttbruker. Innenfor bilindustrien er det 
mange eksempler der serieproduksjonen deles opp og slutt	føres i en annen virksomhet eller i et 	
annet land enn der første del av produksjonslinjen starter. De ulike delene/modulene som inngår 
i produksjonen kan være produsert flere steder, noe vi også ser i produksjonen av alt fra elbiler 
til mobiltelefoner. 	 	
Modulbasert serieproduksjon er basert på et standardisert fremstillingsprogram og bruk av stan-
dardiserte moduler som gjør at tids	- og arbeidstap elimineres sammenliknet med produksjon av 	
én og én maskin. Det å utvikle standardiserte fremstillingsprogram og	 nye varianter og moduler 	
for å få fram nye modeller, krever investeringer som må dekkes inn i produktprisen. 	 	
Eksempler på modulær serieproduksjon 	 	
Med en modulær serieproduksjon vil en ny maskin kunne bygges opp av standardiserte moduler, 
der det eksempelvis kun er drivlinjen som endres fra etablerte standarder. Ved bruk av standar-
diserte moduler kan kostnadene reduseres i forhold til situasjonen med	 å utvikle og produsere et 	
nytt produkt eller en ny maskin fra bunnen av. 	 	
Modulær produksjon åpner også for å kombinere moduler på forskjellige måter, noe som gir flek-
sibilitet til å kunne møte markedets etterspørsel med ulike produktvarianter. Dette har særlig 
preget utviklingen og overgangen til el innenfor bilindustrien (se r	eferansene oppgitt over). Volks-	
wagen sine første elbiler var eksempelvis basert på konvensjonelle modeller med utgangspunkt i 
en felles plattform, men med skifte av drivlinje. Volkswagen har i dag utviklet 	Volkswagen Group's 	
MEB	-plattform	, en felles plattf	orm som i dag brukes for å bygge flere ulike modellvarianter som 	
eksempelvis 	Volkswagen ID.3, ID.4, Audi Q4 e	-tron og Škoda Enyaq	. Med en felles grunnplattform 	
med ulike moduler kan flere modeller og merker med elektrisk drivlinje tilpasses serier med de-
taljerte spesifikasjoner som møter etterspørselen i enkeltland. Dette reduserer produksjonskost-
nadene gjennom standardisering og st	ordriftsfordeler på felles moduler, samtidig som det kan 	
tilbys tilpassede løsninger som møter etterspørselen, og som også rask	t kan svare på konkurren-	
ters tilbud.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	33	 	
 
En tilsvarende utvikling med modulær serieproduksjon, der moduler fra konvensjonelle anleggs-
maskiner brukes som utgangspunkt og elementer i tilknytning til drivlinjen varier	er, ser vi også 	
for anleggsmaskiner. Denne tilnærmingen til serieproduksjon kan forsvare mindre serier og vil 
også være beheftet med lavere kostnader blant annet som følge av mindre behov for utvikling og 
dermed også lavere risiko. 	 	
Vi finner flere eksempler på elektriske anleggsmaskiner som er varianter av en dieselmaskin. I 
salgsbrosjyren til maskinen A 916 Electric Drive fra Liebherr står det: 	Identiske salgsargumenter 	
til A 916 Standard (Diesel)	.7 Maskinen er en gravemaskin på 18,8 tonn med en kapasitet på 260 	
kWh totalt. I likhet med flere andre produsenter gir Liebherr kjøperen muligheter til å selv konfi-
gurere maskinen, dvs. at det innenfor en modell kan velges ulike tilpasninger av førerhus, sk	uffer 	
og annet utstyr. Dette illustrerer fleksibiliteten i en modulbasert produksjon. Om den endelige 
konfigurasjonen gjøres i Norge eller konfigureres ferdig før eksport til Norge	, er i denne sammen-	
heng ikke vesentlig. Det vesentlige er at konfigurasjonen gjøres etter et standardisert fremstil-
lingsprogram med standardiserte produkter. Vår vurdering er at dette faller inn under definisjo-
nen for serieproduksjon, selv om det er en stor	 grad av «skreddersøm» på enkeltmaskinnivå ut til 	
kunden. Volvo har også fl	ere elektriske anleggsmaskiner med kabel og batteridrift som er varian-	
ter av fossile modeller. Et eksempel er 	EC230 Electric	, der den tilsvarende dieselvarianten er 	
EC230. Vi har fått oppgitt at Volvo også har modeller som er etablert som nullutslippsmaskiner 
fra start. De elektriske maskinene er i serieproduksjon, men foreløpig i svært små volumer. Volvo 
tilbyr i likhet med Li	ebherr muligheter til å velge relativt detaljerte konfigurasjoner av en maskin 	
før levering. Det finnes også flere kinesiske anleggs	maskiner tilgjengelig i det norske markedet. 	
Rental Group er et internasjonalt utleieselskap med egen import av elektriske anleggsmaskiner 
fra Kina. Disse maskinene er i serieproduksjon i store serier, blant annet med leveranser til det 
kinesiske markedet.	 	
3.1.3	 	Hva innebærer ombygging og innbygging?	 	
I det norske markedet for utslippsfrie anleggsmaskiner snakker man ofte om «ombygging» eller 
«retrofit». Når dette begrepet brukes om utslippsfrie anleggsmaskiner, menes det 	aktører som 	
tilpasser 	opprinnelig 	fossile maskiner til elektrisk drift. 	Vi ser også eksempler der norske aktører 	
bruker begrepet «spesialtilpasning» om prosessen fra å tilpasse en maskin (med eller uten driv-
linje) fra en fossil modell til en nullutslippsmaskin. 	Vi finner flere eksempler på elektriske anleggs-	
maskiner som er varianter av en dieselmaskin. I salgsbrosjyren til maskinen A 916 Electric Drive 
fra Liebherr står det: 	Identiske salgsargumenter til A 916 Standard (Diesel)	.8 Maskinen er en gra-	
vemaskin på 18,8 tonn med en kapasitet på 260 kWh totalt. I likhet med flere andre produsenter 
gir Liebherr kjøperen muligheter til å selv konfigurerer maskinen, dvs. at det innenfor en modell 
kan velges ulike tilpasninger av førerhus, s	kuffer og annet utstyr. 	Tidligere ble det importert fer-	
dige fossildrevne maskiner, med dieselmotor, som ble erstattet med en utslippsfri drivlinje i 
Norge. Nå er det 	mer 	vanlig at maskinene kommer uten drivlinje, og den elektriske drivlinjen in-	
stalleres i Norge, Nederland eller andre steder som tilbyr denne type tjenester.	 Den utslippsfrie 	
drivlinjen er som hovedregel batterielektrisk, men det finnes 	eksempler 	med hydrogenbasert 	
drivlinje. 	 	
 	
7 Se 	https://mgf.no/wp	-content/uploads/sites/59/2023/10/A	-916	-BEV	-Flyer	-NO.pdf	 	
8 Se 	https://mgf.no/wp	-content/uploads/sites/59/2023/10/A	-916	-BEV	-Flyer	-NO.pdf

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	34	 	
 
Mens 	ombygging	 ofte kan kreve utviklingsarbeid for å kunne framskaffe de første prototypene, 	
innebærer 	innbygging	 gjerne en mer standardisert 	prosess	 der chassis leveres som et skall og kan 	
være tilrettelagt for innbygging av drivlinje der også øvrige innsatsfaktorer er kjent og testet ut 
gjennom prototyper. Skillelinjene mellom ombygging og innbygging er ikke eksakte, men kan be-
tydning for produksjons	kostnadene. 	 	
3.2	 	Større v	olum er avgjørende for kostnadene 	 	
På spørsmål om støtteprogrammenes betydning for utviklingen av serieproduksjon er informan-
tene samstemte om at det 	norske markedet er for lite	, og at etterspørselen i det internasjonale 	
markedet må øke for at serieproduksjon skal kunne realiseres. En informant peker på at det kan 
settes opp effektive produksjonslinjer der de siste leddene går i flere retninger, og at dette uan-
sett gjøres i spesi	aliserte markeder. Fordi markedet for anleggsmaskiner er mindre og samtidig 	
har en større bredde i størrelser og f	unksjoner og også dekker svært avanserte maskiner, er seri-	
ene i utgangspunktet små. Dette sies å gjøre det særlig krevende å få opp en tilstrekkelig etter-
spørsel til at skalafordeler kan realiseres. 	 	
Intervjuene viser til	 høye batterikostnader	, blant annet som følge av manglende masseproduk-	
sjon av batterier tilpasset anleggsmaskiner	: 	
 «Støtten fra Enova er med på	 å få utviklet maskiner som i utgangspunktet ikke ville 	
blitt produsert. 	Maskinene som da blir effektive og 	«lønnsomme	» i markedet kan da bli 	
satt i serieproduksjon. Er egentlig samme prosess som på vanlig bil.» 	 	
 «Minigravere kommet til serieproduksjon. Problemet med maskinene er batteriene, 	
minigravere trenger mindre batterier enn store maskiner. 500	-800 euro per k	Wh. Ikke 	
så mange batterier som produseres nå. Større brannsikkerhet i batterier som skal gå i 
dette miljøet enn for eksempel teslabatteri.	» 	
 «Bilbatteriene klarer å bli så billig på grunn av skala, anleggsmaskiner kan ikke ha i 	
nærheten av denne skalaen. Han mener at det er liten produksjonsskala som er hoved-
årsaken til at batteriene til anleggsmaskiner er så mye dyrere enn bilbatteriene. Bilbat-
teriene produseres i enorme serier med stor forutsigbarhet og leverandørene tar dermed 
«sjansen» på å levere de første årene med tap. Dette er ikke anleggsmaskinene i nær-
heten av å kunne gjøre.	» 	
3.2.1	 	Kartleggingen bekrefter at markedsprisen kan være høy, også etter serie-
produksjon er etablert	 	
I kartleggingsrapporten trekker Sweco fram to aspekter som driver prisen opp for elektriske an-
leggsmaskiner	: at 	«produktene ikke serieproduseres og har manuell produksjonslinje, og batteri-	
kostnaden for de batterielektriske alternativene	». På den andre siden vises det til «at minigravere, 	
som for flere leverandører har kommet til serieproduksjon, 	fortsatt har høyere investeringskost-	
nader enn de fossile alternativene, da trolig forårsaket av batterikostnadene	». Sweco forklarer 	
høye batterikostnader med at bat	terier til anleggsmaskiner krever en egen produksjonslinje, og

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	35	 	
 
at «disse produksjonslinjene fortsatt produserer for små volum til at prisen kan presses til sam-
menliknbart nivå med andre batterier som produseres i store volum» 	(Sweco, 2024)	. 	
I vår videre kartlegging av serieproduksjon (	dokumentert i	 del 1 i denne rapporten) finner vi flere	 	
maskiner	, også store maskiner	, som er i serieproduksjon, uten at dette så langt har fått merkbar 	
betydning for prisene. I intervjuene har vi fått oppgitt konkrete eksempler på elektriske anleggs-
maskiner som er kommet i serieproduksjon, uten at prisen inn til Norge er blitt lavere. Den 	norske 	
leverandørens marginer på utslippsfrie anleggsmaskiner sies å være på samme nivå, eller helle	r 	
lavere, enn de har på tilsvarende fossile maskiner. Prisen på en batteridrevet anleggsmaskin av 
de litt større variantene sies å fremdeles være 2	–3 ganger	 det en tilsvarende fossil maskin koster	, 	
også etter maskinene er kommet i serieproduksjon	. Blant informantene antas det at produksjons-	
kostnadene (grensekostnaden) er redusert som følge av serieproduksjon, men at produsenten 
holder prisen oppe for å få dekket inn utviklingskostnadene og risikoen ved å etablere en produk-
sjonslinje. Det vises til	 at etterspørselen etter nullutslippsmaskiner i det globale markedet er lav, 	
og det anslås at nullutslippsmaskiner representerer mindre enn én prosent av det totale m	arke-	
det (anslag gitt av representanter fra to forskjellige produsenter). Det oppgis også at det norske 
markedet er uten betydning	 i verdensmarkedssammenheng	, og at det ikke er noe poeng å gå i 	
priskonkurranse for å ta en større andel av etterspørselen etter utslippsfrie maskiner i Norge. Det 
at prisen inn til Norge ikke faller, kan ifølge en av informantene være rasjonelt for å få dekket 
utviklingskostnadene 	fram til etterspørselen globalt eventuelt blir stor nok til å tåle lave priser 	
som sikrer at gjennom	snittskostnadene dekkes og det gis en rimelig profitt på hver maskin. 	 	
3.3	 	Oppsummering 	– volum	 er avgjørende for kostnadene	 	
Serieproduksjon gir mulig	heter til å ta ut skalafordeler	. Dette krever imidlertid at produksjonsvo-	
lumene er store nok til at 	det er skalafordeler å hente. 	 	
Med små volumer og spesialiserte produkter er modulær serieproduksjon relevant. Det er denne 
formen for serieproduksjon vi observerer i 	anleggsmarkedet. 	 	
Utvikling av retrofit	-kit og standardiserte prosesser for ombygging og innbygging kan være kon-	
kurransedyktige alternativer til serieproduksjon. 	Dette kan gi stordriftsfordeler på å utvikle spesi-	
aliserte produkter (retrofit	-kit) og 	standardiserte produksjonslinjer som 	kan konkurrere med små 	
serier hos store produsenter. 	 	
Lavere markedspriser krever uansett konkurranse i markedet og et større volum 	som kan bære 	
utviklingskostnadene.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	36	 	
 	
 	
Del 1 	Kartlegging og analyse	 	
Teknologi	- og markedsstatus 	 	
Forventet 	markedsutvikling	 fram mot 2027

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	37	 	
 	
4	 	Analyse 	av teknologi	- og mar-	
kedsstatus 	 	
Del 1 inneholder en analyse av markedet for utslippsfrie anleggsmaskiner: teknologi	- og markeds-	
status og forventet utvikling framover mot 2027. 	 	
Kartleggingen og analysen bygger på et bredt informasjonsgrunnlag: statistikk; gjennomgang av 
rapporter og artikler i media og internett; markedsinformasjon og salgmateriell som er tilgjengelig 
på internett; intervjuer med markedsaktører, spørreundersøkels	e rettet mot aktører som var i 	
målgruppen for de aktuelle støtteordningene, mm. Deler av teknologikartleggingen bygger på 
(Sweco, 2024)	, men analysen som helhet er supplert med flere kilder og bygger på et bredere 	
datagrunnlag. 	 	
Kapittel 	5 gir en oversikt over 	markedsaktørenes vurderinger av teknologi	- og markedsstatus, slik 	
de fremkommer i intervjuene og spørreundersøkelsen. 	Kapittelet 	gjengi	r informasjon og 	utsagn 	
fra aktørene	, ikke våre vurderinger. 	Vi bruker 	denne informasjonen 	i senere 	kapitler, der vi gjør 	
våre vurderinger	 basert på det samlede informasjonsgrunnlaget. 	 	
I kapittel 	6 gjennomgår vi statusen	 for teknologiutviklingen	 for de ulike 	teknologier og segmenter. 	 	
Kapittel 	7 tar for seg markedsstatus og mulig markedsutvikling i de nærmeste årene, fram til 2027. 	
Her vurderer vi også 	kostnadsutvikling 	samt barrierer 	og 	drivkrefter.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	38	 	
 	
5	 	Aktørenes vurdering av teknolo-
gistatus	 	 	
I dette kapittelet	 presenterer vi informasjon fra intervjuer med markedsaktørene	 og	 spørre	under-	
søkelsen som hadde mange 	åpne spørsmål. 	Formålet med undersøkelsen 	var	 å få innsikt 	i og 	
kunnskap om markedet, drivere og barrierer, samt hvordan støtteordningene til Enova har virket 
(som er temaet for del 2, evaluering).	 Dette er altså 	aktørenes vurderinger av markedsutvikling 	
og lønnsomhet i markedet. 	 	
Vi har informasjon fra aktører som representerer ulike deler av markedet	: maskin	produsenter, 	
maskinimportører	, grossister, utleieselskaper, leasingselskaper, byggherrer, entreprenører, ener-	
giinfrastrukturleverandører, energitjenesteleverandører og interesseorganisasjoner	. 	
5.1	 	Teknologiutvikling	 	
Fra ombygging til ferdigstillelse	 til serieproduksjon? 	 	
Store utslippsfrie anleggsmaskiner har vært såkalt 	ombygde maskiner	. Tidligere ble det importert 	
ferdige fossildrevne maskiner, med dieselmotor, som ble bygget om i Norge. Nå er det vanlig at 
maskinene kommer uten dieselmotor, og den elektriske drivlinjen installeres i Norge. Det nevnes 
også at konvertering/ombygging har 	vært populært fordi man kan da ta det i «mindre porsjoner» 	
og tilby mer skreddersydde løsninger. 	 	
 «I dag kommer det inn skall, før kom det maskiner med dieselmotor.»	 	
På spørsmål om 	serieproduksjon	 vises det til at det finnes kinesiske maskiner på markedet som 	
er i serieproduksjon. I ett intervju ble det gitt eksempler på minigravere som er i serieproduksjon, 
og varianter med et «ombyggings	-kit» med elektrisk drivlinje som kan erstatte en dieselmoto	r 	
eller settes inn i en serieprodusert minigraver som leveres til det norske markedet uten drivmotor. 	 	
En informant peker på at flere anleggsmaskiner er 	high	-tech	-produkter	 med mye elektronikk og 	
digitale styringssystemer. Et skifte fra en fossil drivlinje til en elektrisk drivlinje krever derfor spiss-
kompetanse innen kraftelektronikk, digitalisering og anleggsmaskiner. Kombinert med lang leve-
ringstid på flere delkomponenter	, herunder batterier, og usikkerhet knyttet til flere andre del-	
komponenter vil det være 	betydelige utviklingskostnader	 for å få fram en prototype og også en 	
beta	-versjon som eventuelt kan settes opp i en begrenset produksjonslinje. Mindre avanserte 	
maskine	r vil være enklere å elektrifisere og kan også leveres uten drivlinje, mer eller mindre til-	
rettelagt for ferdigstilling i Norge. 	 	
Batteri og bestilling av delkomponenter vil ifølge 	denne 	informanten 	uansett være en kostnads-	
driver når det må gjøres enkeltbestillinger til hver maskin. Prototypen vil også ved enklere maski-
ner kunne kreve utviklingskostnader og være beheftet med risiko. Med små partier vil disse kost-
nadene måtte veltes over på få maskiner	 og dermed gi høye priser ut i markedet. Med lav etter-	
spørsel i markedet vil det ifølge denne informanten være lite å tjene på å være først ute med

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	39	 	
 
serieproduksjon, med mindre det også tas en patent som sikrer inntjening etter maskinene er 
kommet i produksjon. Lav etterspørsel og forventninger om fallende kostnader på delkomponen-
ter, og da særlig batteri, gjør det lite aktuelt å bestille delkomponente	r til en serie på f.eks. 100 	
maskiner, uten at det foreligger en salgskontrakt på maskinene. Med få enkeltbestillinger blir det 
ifølge denne informanten ikke mulig å hente ut skalafordeler og maskinen blir dermed kostbar. 	 	
 «I det øyeblikket en elektrisk maskin er økonomisk fordelaktig	, kommer markedet 	
og kundene	, og når de finnes, finnes det leverandører som vil tilfredsstille behovet. 	
Dette prinsippet har vært gyldig siden den industrielle revolusjon.»	 	
Informantene gir uttrykk for en bred enighet om at full serieproduksjon ikke er realistisk uten en 
økning i global etterspørsel etter utslippsfrie anleggsmaskiner. Enkelte hevder også at seriepro-
duksjon i seg selv ikke vil være tilstrekkelig for lavere pri	s, uten at også 	innsatsfaktoren batteri	 får 	
et prisfall. Batterikostnadene sies å være svært høye, men det 	at prisene vil falle i nær framtid	. 	
Samtidig forventes det 	også at batteriene vil bli lettere og 	vil 	få bedre kvalitet. 	 	
Batteri er en viktig kostnadsdriver	 	
Batterikostnaden sies å gjøre den utslippsfrie maskinen dyrere i anskaffelse, men ikke dyrere enn 
at merkostnaden (etter denne informantens) vurdering vil spares inn ved bruk. Denne informan-
ten omtaler dette som et eksempel på en positiv markedsutvikling d	er nisjen «minigravere» har 	
konkurransedyktige utslippsfrie løsninger uten støtte. Andre viser til en stikk motsatt vurdering 
og hevder at selv de billigste elektriske minigraverne aldri vil kunne dekke inn merkostnadene ved 
innkjøp gjennom drift. 	 	
5.2	 	Markeds	status og markeds	utvikling	 fram til i dag 	 	
Etterspørselen 	etter utslippsfrie maskiner 	har falt 	 	
Flere av markedsaktørene forteller at det var et fall i etterspørselen etter utslippsfrie anleggsma-
skiner på slutten av 2022 og begynnelsen av 2023, og at etterspørselsfallet ble 	betydelig	 utover 	
2023. Fallet i etterspørsel er først og fremst observert i Norge, men informantene som opererer 
også 	i det internasjonale markedet bekrefter at fallet i etterspørselen disse årene gjelder ganske 	
generelt. 	 	
Fallet forklares i hovedsak med dyrtid og lavere aktivitet i bygg	- og anleggsbransjen. Enkelte peker 	
også på at omleggingen 	av støtteprogrammer 	til konkurransebaserte 	kriterier 	har gjort støtteord-	
ningene til utslippsfrie maskiner mer uforutsigbare, og at dette har dempet interessen for å in-
vestere i utslippsfrie anleggsmaskiner i Norge. Det hevdes at omleggingen har bidratt til å øke 
risikoen forbundet med å anskaffe utslippsfrie	 anleggsmaskiner, noe som igjen sies å favorisere 	
utleieselskapene. Det gis imi	dlertid ikke noen ytterligere begrunnelse for hvorfor utleieselskaper 	
favoriseres ved omleggingen i 2023. 	 	
En annen informant viser til et konkret eksempel på en utslippsfri maskin som 	ikke	 er støttebe-	
rettiget etter Enovas omlegging av støtten, og oppgir at det heller ikke har vært solgt noen

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	40	 	
 
maskiner etter omleggingen. På spørsmål om antall solgte maskiner 	før 	omleggingen vises det til 	
et lavt antall maskiner. 	 	
Flere 	av informantene viser til at ut utslippsfrie maskiner er to til tre ganger dyrere i innkjøp	, og 	
at man derfor skal ha svært god råd for å ta denne kostnaden. En 	informant 	viser til 	at andelen 	
elektriske anleggsmaskiner 	i de tyske markedet var på 	kun	 0,35 	prosent	 i 2022	, og det ikke er 	
betalingsvillighet i det europeiske markedet til 	å betale det en 	elektrisk anleggsmaskin koster. 	
Tyskland oppgis å være det største markedet i Europa	, og derfor også viktig for den videre utvik-	
lingen. 	 	
 «Få land har 	økonomi til å stille krav, og uten krav blir ikke etterspørselen stor nok 	
til å få opp volumene	. Uten et større volum er ikke serieproduksjon i seg selv et poeng 	
med tanke på 	produksjonskostnadene. Serieproduksjon er hensiktsmessig fordi det 	gir 	
kontroll over kvaliteten og gjør det enklere å gi garantier og tilbakekjøpsavtaler. 	Med 	
forventninger om et skift i etterspørselen på kort eller mellomlang sikt, er man også 
rustet til å raskt øke produksjonen og være konkurransedyktig den dagen etterspørse-
len kommer	.» 	
Økt konkurranse fra utenlandske aktører, særlig fra kinesiske 	leverandører	 	
En informant viser til sterk konkurranse fra særlig kinesiske utslippsfrie anleggsmaskiner, og at 
disse kan leveres til det norske markedet 30	–40	 prosent	 billigere enn tilsvarende maskiner som 	
må bygges om eller ferdigstilles med elektrisk drivlinje i Norge. Denne informanten har også inn-
trykk av at norske produsenter har begynt å trekke seg ut av markedet på grunn av konkurranse-
situasjonen. 	 	
Samlet sett viser i	ntervjuene spennet i informantenes markedsvurdering og konkurransen i det 	
norske markedet. Økt internasjonal konkurranse i nisjemarkeder gir økt konkurranse i det norske 
leverandørmarkedet, herunder også aktører som bygger om eller installerer og ferdigsti	ller ma-	
skiner med elektrisk drivlinje. Mens noen vurderer dette som en positiv markedsutvikling med 
tanke på 	tilgjengelighet av utslippsfrie maskiner og dermed positivt for 	klima, gir andre uttrykk 	
for bekymring for utviklingen i det nor	ske leverandørmarkedet	. De 	siste mener	 at det vil være 	
negativt for klima og klimafotavtrykket dersom eksempelvis kinesiske maskiner får en høy mar-
kedsandel i Norge på bekostning av norske leverandører. 	 	
5.3	 	Barrierer	 og markedsutvikling framover mot 2027	 	
Høye investeringskostnader utpekes som den viktigste barrieren 	 	
På spørsmål om barrierer 	mot utslippsfrie bygge	- og anleggsplasser fram mot 2030 er det en bred 	
enighet om at høye investeringskostnader	 (2–3 ganger dyrere 	maskin 	enn et fossilt alternativ	) er 	
den største barrieren. Det pekes på at markedet ikke har betalingsvillighet for å bære denne kost-
naden og at det derfor er nødvendig med krav i anskaffelsene for å kunne lykkes med utslippsfrie 
anleggsplasser innen 2030. En informant utdypet dette med 	at det for tiden er lite fokus på ut-	
slippsfrie bygge	- og anleggspla	sser, og mente at dette skyldes manglende krav fra byggherrer.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	41	 	
 
Krav i utlysninger og i kontrakter er, ifølge flere av informantene, essensielt for at bygge	- og an-	
leggsplassen kan gjøres utslippsfritt. Krav i kontraktene rangeres som viktigere enn støtten fra 
Enova blant informantene som er spurt konkret om dette. 	 	
M	askinenes egenskaper	: klarer arbeidsoppgavene, men 	bruker mye energi i transport	 	
Flere er usikre på maskinenes prestasjon, mens andre mener at bransjen 	bare 	er konservativ (noe 	
som like fullt er en barriere). 	 	
Aktørene 	påpeker 	også 	at utslippsfrie maskiner egner seg godt for noen typer oppdrag, men dår-	
lig for andre. 	Det påpekes i flere intervjuer at det er svært energikrevende å flytte/kjøre en ut-	
slippsfri anleggsmaskin, men at den ikke bruker mye strøm når den står stille og utfører arbeids-
prosesser. Dette gjør at noen typer prosjekter egner seg mer for bruk av utsli	ppsfrie anleggsma-	
skiner, mens andre prosjekter per i dag ikke kan gjennomføres med en utslippsfri maskin. 	 	
En informant stiller spørsmål ved Enovas kunnskap om store maskiner og ulike spesialiserte ar-
beidsoppgaver. Det vises til at det finnes hybride anleggsmaskiner som gjennomfører alt arbeid 
på anleggsplassen	 (f.eks. i tunnel	) på strøm, men som er avhengig av en dieselmotor for å kunne 	
kommer fram til arbeidsstasjonen. Maskinen bidrar til store CO	2-reduksjoner	 i arbeidsfasen	, men 	
maskiner i denne kategorien er likevel ikke støtteberettiget. 	 	
For å få opp etterspørselen etter utslippsfrie anleggsmaskiner og konkurransen i markedet argu-
menteres det for at støtten burde 	vært 	rettet mot selve 	arbeidsprosessen på anleggsplassen	, og 	
at forflytning av maskin burde holdes utenfor i beregningene. Denne tilnærmingen sies å kunne 
øke etterspørselen etter løsninger og komponenter som er felles for flere nisjemaskiner, og som 
også er relevant for segmentet fullelektriske store gravemask	iner. 	 	
Usikkerhet om maskinenes prestasjon henger også sammen risiko for fremdrift	. Entreprenører 	vil 	
ikke	 tilby utslippsfri bygge	- eller anleggsplass dersom risikoen for forsinkelser eller andre uforut-	
sette kostnader vurderes som høy.	 Boten for forsinkelser i byggeprosjektet kan være langt høyere 	
enn boten for å ikke oppfylle kravene til utslippsfrie anleggsmaskiner.	 	
Manglende tilgang på elektrisitet 	 	
Det pekes også på 	manglende	 tilgang på elektrisitet	 på bygge	- eller anleggsplassen	, og at det 	ofte 	
vil ta lang tid å få en dekkende infrastruktur. Prisen på infrastrukturen som er tilgjengelig på mar-
kedet sies også å være høy. 	 	
Usikkerhet rundt a	nnenhåndsmarkedet 	 	
Videre trekkes det frem at det fremdeles er en del usikkerhet knyttet til investeringer i utslippsfrie 
anleggsmaskiner, blant annet knyttet til annenhåndsverdi. På den andre siden mener enkelte at 
annenhåndsverdien på en dieselmaskin må forventes å falle e	tter hvert som krav til utslipp inn-	
føres, og etter hvert kan gå mot null når elektriske maskiner blir konkurransedyktige på pris. 	 	
En informant peker på mulighetene som ligger i 	ombygging/retrofit	 ved å 	bruke	 en dieselmaskin 	
i tre	 år til kostnadene er nedskrevet, og deretter installere en elektrisk drivlinje. Dette hevdes å 	
øke maskinens levetid som følge av mindre slitasje ved en elektrisk drivlinje enn en fossil drivlinje,

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	42	 	
 
samtidig som prisen ut til kunde blir lavere når man starter med et nedskrevet, men fullt ut bruk-
bart og moderne chassis. 	 	
5.3.1	 	Oppsummering 	 	
Selv om de aller fleste 	av informantene 	uttrykker skepsis til at alle anleggsmaskiner som selges i 	
Norge vil være utslippsfrie i 2030, synes det å være støtte for at elektriske anleggsmaskiner vil ta 
stadig større markedsandeler. Det er klare forventninger å spore til det internasjonale markedet	. 	
Det vises også til at flere store internasjonale aktører har tatt patenter og vist fram utslippsfrie 
anleggsmaskiner på ulike 	messer, og at enda flere har utviklet prototyper med elektrisk drivlinje 	
i eksisterende 	maskiner. 	 	
Det er også enighet om 	at 	det 	norske markedet er for lite til at etterspørselen i Norge vil kunne 	
ha noen betydning for utviklingen på det internasjonale markedet. Derimot pekes det på at Norge 
har aktører som er i det internasjonale markedet og som bidrar i selve teknologiutviklingen	.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	43	 	
 	
6	 	T	eknologistatus 	 	
I dette kapittelet 	gir vi en v	urdering av teknologistatus for sentrale teknologier	. I oppdragsbeskri-	
velsen be	s det også om en vurdering av 	modenhet, fart i utviklingen, samt sentrale drivere og 	
barrierer for utviklingen.	 De siste 	– fart i utviklingen	, drivere	 og barrierer 	– henger tett sammen 	
med markedsutviklingen 	og pr	oblemstillinger knyttet til serieproduksjon og 	økonomiske ramme-	
betingelser. 	Vi kommer derfor tilbake til 	disse problemstillingene 	etter gjennomgangen av mar-	
kedsutviklingen 	(kapittel 	7.3	). 	
Oversikten 	i dette kapit	telet er	 i all hovedsak deskriptiv	. Deler av 	kartleggingen 	er hentet 	fra	 	
(Sweco, 2024)	, som 	ble 	utarbeidet i forbindelse med denne utredninger	. Funnene 	fra den innle-	
dende kartleggingen 	som er 	dokumentert i 	(Sweco, 2024)	 er supplert 	markedsdata fra norsk og 	
internasjonal 	litter	atur	, inkludert 	bransje	tidsskrifter,	 og dialog med markedsaktører. 	 	
6.1	 	Teknologis	tatus og 	utvikling 	fra et overordnet nivå	 	
Den første store elektriske anleggsmaskinen i 	Norge ble utviklet av SINTEF i samarbeid med 	Nasta, 	
Skanska, Bellona, DIFI og Oslo kommune	 i 2018	. Maskinen ble testet i 	et prosjekt i regi av Oslo 	
kommune	 (Wiik, et al., 2018)	. Maskinen 	var blant de første store elektriske anleggsmaskinene	 i 	
Europa	. Etter 2018 	er 	antall produsenter 	med nullutslippsmaskiner	 på det europeiske markedet	 	
økt 	betraktelig, 	særlig i de nordiske landene	 og i Nederland	. 	
En kartlegging av tilg	jengelige nullutslippsmaskiner i Norge 	for perioden 2017	–2022 	identifiserte	 	
totalt 133 unike elektriske anleggsmaskiner, fordelt på 14 ulike maskintyper	. Av disse maskinene 	
var	 100 	stykker 	under 8 tonn, 10 mellom 8	–20 tonn, og 23 	var	 over 20 tonn. 	Kartleggingen finner 	
at g	ravemaskiner er den vanligste typen elektriske anleggsmaskiner, med 37 unike typer som va-	
rierer fra 1	–56 tonn. 	Batterikapasite	ten for maskinene varier	te fra 	0,79 til 600 kWh	. Brukstiden 	lå 	
fra	 0,5	–8 timer om gangen (gjennomsnittlig 4,8 tim	er), før de 	må 	lades	 mens ladetiden 	var 	mel-	
lom	 0,5	–8 timers (gjennomsnittlig 1,9 timer). Strømbehovet ved nattlading 	varierte fra	 0,2	–50 	
kW, mens hurtiglading krever 0,3	–150 kW.	 Videre viser studien at det totalt ble brukt elektriske 	
anleggsmaskiner i 256 offentlige byggeprosjekt i perioden 	2017	-2022 	(Wiik, Homaei, & Høyli, 	
2023)	. 	
En kartlegging fra 	Big Buyers for Climate & Environment	 (Big Buyers for Climate & Environment, 	
2022)	 finner at elektriske løsninger for 	mindre maskiner (<2,5 tonn) og håndholdte verktøy er 	
generelt tilgjengelige over hele EU. 	Det vises også til at s	tore maskinprodusenter og importører 	
stadig 	publiserer 	tidslinjer for utvikling og lansering av utslippsfrie modeller.	 Det har i løpet av de 	
siste par årene kommet flere store elektriske anleggsmaskiner på 	det europeiske markedet	; de	 	
er 	tilgjengelig	e i det norske markedet. Disse maskinene er i serieproduksjon	. Flere europeisk	e 	
leverandører har også 	maskiner som	 er kommet til ordinær serieproduksjon, mens andre maski-	
ner 	er i det	 Wiik et al	. (2018)	 omtaler som en «form for serieproduksjon»	 og som også 	omtales	 	
som ombygging, innsetting, retrofit	 eller 	tidligfase utvikling	.9 	
De største maskinene tilbys i store trekk med 	kabeltilkobling	. Disse maskinene drives vanligvis 	
med elektrisitet 	direkte 	fra strømnettet	, noe som begrenser området maskinen kan bevege seg 	
 	
9 Se også 	kapittel 	3 for en diskusjon av begreper og formål med serieproduksjon.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	44	 	
 
over. De 	fleste tårnkraner 	er med 	kabel. Kabel brukes også i gruver og tunneler der 	det kan være 	
utfordringer med lufttilførse	l og det ikke er ønskelig med varmeutvikling. 	 	
Batteri	elektriske	 maskiner 	har samme bevegelsesmuligheter som en dieselmaskin, men kan be-	
grenses av 	batterikapasitet, lademuligheter og ladetid. 	 Bruken er dermed kun begrenset av bat-	
terikapasitet og lademulighetene. 	I denne kategorien er det flere 	maskinkategorie	r og da særlig 	
dumpere og gravemaskiner. 	Det 	finnes også eksempler på maskiner med 	flyttbare batterier	 som 	
gjør det mulig å bytte batterier framfor å lade. 	Med batteribytte blir det større kontinuitet i ar-	
beidet 	og batteriene kan lades 	om natten	 eller i perioder der nettkapasiteten ikke trenger å ut-	
fordres. 	Rosendal maskin har 	eksempelvis lansert 	modelle	r med byttbare batterier	 høsten 2024	. 	
Bruk av 	hydrogen	 som drivstoff eller via brenselceller er et 	alternativ også for anleggsmaskiner 	
og ladeenheter, men er 	ikke kommet like langt som 	utviklingen av elektriske anleggsmaskiner. 	I 	
denne kategorien finner vi 	Applied Hydrogen på Kongsberg 	som 	introduserte en 	gravemaskin på 	
hydrogen i april 2024. Maskinen er 	basert på en Volvo EC300 gravemaskin	, og ble lansert som en 	
verdensnyhet. 	Det er forventninger til konseptet, men 	så langt er 	i praksis ikke store anlegg	sma-	
skiner 	på hydrogen 	tilgjengelig i markedet. 	 	
Sweco (2024) har identifisert flere leverandører av 	hydrogenbaserte aggregater	. Blant annet til-	
byr den 	Norske 	Napop 	hydrogenbaserte	 aggregater	 som er spesialtilpasset for bruk	 i byggebran-	
sjen.	 Tilgang 	på denne type ladestasjoner reduserer barrierene for 	bruk av 	batterielektriske an-	
leggsmaskiner i områder der 	det 	ikke er tilgang på 	elektrisitet	 eller begrenset tilgang på effekt. 	 	
Fra den internasjonale litteraturen finner vi mye omtale av nullutslippsløsninger og forventninger 
om at det vil komme krav 	med betydning for 	etterspørselen	 og teknologiutvikling som vil kunne 	
øke konkurransekraften for nullutslippsmaskiner mot 	konvensjonelle maskiner. 	Det observeres 	
også lanseringer og utviklingsprosesser, 	som 	tyder på at 	flere av de store leverandørene er i ferd 	
med å posisjonere seg	 og raskt vil kunne 	svare på	 endringer i markedet. 	Kina 	har etablert seg 	og 	
ser ut til å ta en stadig sterk	ere posisjon i det globale markedet for anleggsmaskiner. Kina har også 	
vært tidlig ut med serieproduksjon av 	store eklektiske maskiner. 	 	
Følgende sitat o	ppsummerer 	vår vurdering av utviklingen i det globale markedet:	 	
 «It will certainly take time before we reach a substantial share of alternative ma-	
chines, but it will come. And maybe even sooner than later. As Bill Gates said, we tend 
to overestimate the change that will happen in 2 years but underestimate the change 
tha	t will happen in 10 years. And I think this is what will happen with electric machines.	» 	
Sebastian Popp, Economic Affairs Manager, CECE	 (Oktober, 2023)	10 	
6.2	 	Teknologisk modenhet, i	nnovatører	 og 	nisjeprodusenter	 	
Sweco 	(2024)	 konkluderer	 med at 	«elektriske anleggsmaskiner regnes å være teknologisk moden 	
i de kategoriene hvor de tilbys, i form	 av at de anleggsmaskinene som er utviklet i stor grad kan 	
utføre lignende oppgaver som	 konvensjonelle maskiner	». Sweco finner 	også	 enkelte begrens-	
ninger	, for 	eksempel for arbeid som krever	 lange transportetapper, og 	de finner at 	det	 er 	
 	
10 https://blog.rbauction.com/6	-trends	-to-watch	-in-construction	-equipment	-market	-for	-2024/

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	45	 	
 
manglende utvalg	 for en del 	maskinkategorier	. Det forventes at	 maskinene vil ha videre teknolo-	
gisk modning i årene som kommer. 	 	
Wiik, et al.	 (2020)	, Wiik, Homaei, & Høyli 	(2023)	 samt kartleggingen gjennomført av Sweco i for-	
bindelse med denne utredningen viser at markedet for utslippsfrie anleggsmaskiner fremdeles er 
i en tidligfase. Kartleggingen viser også at flere av de utslippsfrie maskinene som tilgjengelige i 
det norske mark	edet i dag er ombygde dieselmaskiner eller maskiner som er levert uten drivlinje 	
der elektrisk drivlinje 	ettermonteres	 eller settes inn 	hos en nisjeprodusent (se 	kapittel	 5). 	
Blant aktørene som omtales er Nasta, Staad, Suncar og Green Machine. Nasta leverer Hitachi	-	
maskiner med batterielektrisk drivlinje, og tilbyr serien Zeron av ombyggede Hitachi	-maskiner. 	
Det er også flere norske leverandører som bygger inn eller bygger om, 	og leverer elektriske an-	
leggsmaskiner	 fra en serieproduksjon 	for dieselmaskiner	. Tilsvarende virksomheter finner vi i Ne-	
derland, deriblant Staad10 som leverer elektriske varianter av Develon	-maskiner. Det neder-	
landske firmaet 	Limach	 har spesialisert seg på	 å konvertere 	Volvo gravemaskiner til elektrisk drift	. 	
Anlegg.no melder at Agaias som første i Norge har tatt i bruk en elektrisk beltegraver med utskift-
bare batterier fra selskapet, og at maskinen opprinnelig var en 	Volvo ECR88D	. Dette skjer parallelt 	
med at Volvo selv har etablert produksjonslinjer med serieproduksjon av elektriske maskiner. 	 	
Vi finner også aktører i det norske markedet som utvikler «	ombyggings	-kit	». I en artikkel i an-	
legg.no fra 23.	 april 2024 skrives det om et prosjekt der en 30 tonns Volvo	-graver bygges om til 	
hydrogendrift. Utviklingen gjøres i samarbeid med Volvo. 	Samarbeidet har ført til at Applied Hy-	
drogen har fått full tilgang til alt av data om maskinen fra Volvo.	 Det framgår videre at ambisjonen 	
er å 	utvikle et hydrogen	-kit som «enkelt» kan monteres inn i maskiner, 	og at det planlegges	 for 	
ca. 70 enheter i året innen 2	027.	 Dette er samme maskin som er omtalt ove	nfor	 og som ble lan-	
sert som 	verdens 	første hydrogendrevne anleggsmaskin. 	 	
Også utleieselskapet «Naboen» arbeider med å utvikle et ombyggingssett for å konvertere ma-
skiner fra diesel	- til batteridrift. Dette settet omtales som retrofit	-kit, og skal bli et tilbud til alle 	
som ønsker en slik konvertering (Anleggsmaskinen.no, 15.	 juli 2024). Utviklingen av retrofit	-kit 	
gjøres parallelt med at produsenten 	Kubota har utviklet en batterielektrisk 4	-tonner	 som ble le-	
vert til Naboen. 	 	
Liebherr 	viste modellen 	LH40 Port Electric med maskinvekt på 45 tonn	 på en messe i 	München	 	
våren 2024	. Modellen kan leveres med	 forskjellige kabelløsninger og er designet for å håndtere 	
bulk og generell lasting i havneoperasjoner. 	Også i dette tilfellet snakkes det om «	Mobility	-kit	». 	 	
Kubota tilbyr et retrofit kit som gjør 	at 	anleggsmaskinene	 U27 	og 	KX19 	kan bygges om 	til hen-	
holdsvis U27	-4e eller KX19	-4e. Alt er levert fra Kubota og ferdig CE	-godkjent, selve ombyggingen 	
skal ifølge Kubota ta 	ca. 15 timer 	(At.no	, 3.5.2024). 	Også det norske selskapet nullutslipp AS har 	
utviklet 	elektriske anleggsmaskiner gjennom ombygging 	av 	blant annet en 	Wacker Neusons ET90	-	
graver på 8,5 tonn	. 	
Eksemplene over viser at utviklingen både skjer med utgangspunkt i de store produsentene	, som 	
eksempelvis Volvo og 	store kinesiske leverandører, 	og 	hos mindre mer nisjepregede leverandø-	
rer	, som tar utgangspunkt i en serieprodusert og kjent 	anleggsmaskin	. Vi ser også 	flere	 samarbeid 	
på tvers mellom de store produsentene og nisjeprodusenter. 	Utvikling av el	ektriske 	varianter av 	
eksisterende modeller som 	deretter	 produseres i svært små serier omtales som nevnt over av 	
Wiik et al	. (2018)	 som en «form for serieproduksjon»	. Vi finner flere 	nisjeprodusenter i Norge 	
som kan betegnes som innovatører, og som gjennom internasjonale og nasjonale samarbeid

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	46	 	
 
bidrar i utviklingsarbeidet. Det samme gjelder for Nederland. 	Vi ser med andre ord 	innovasjon og 	
utvikling fra små nisjeleverandører som ikke selv har produksjon av anleggsmaskiner, men som 
på grunn av reguleringer og nasjonale ambisjoner har et mulig 	hjemmemarked	 for testing og ut-	
bredelse. 	Dette kjennetegner for	 øvrig også de kinesiske leverandørene. 	 	
6.3	 	Produsenter og maskiner tilgjengelig i det norske markedet	 	
Tabell 	6.1 viser at det er et relativt stort 	utvalg av 	gravemaskiner under 8 tonn	 (minigraver) 	på 	
markedet. Det er 	også	 noen gravemaskiner	, både i mellomsjiktet og i den største vektklassen, 	
men utvalget er mer begrenset. 	 	
Store, internasjonale, maskinprodusenter som Hyundai og 	Wacker Neuson	 tilbyr 	i dag kun	 de let-	
teste gravemaskinene (minigravere) i elektrisk utgave, og har ellers ikke elektriske modeller til-
gjengelig	. Andre store selskaper, som Volvo CE og XCMG, har store elektriske maskiner i sitt sor-	
timent. Volvo CE sin tyngste elektriske maskin er 26 tonn. XCMG produserer store hjullastere 
opptil 21 tonn. Den kinesiske maskinprodusenten LiuGong er i gang med seriep	roduksjon av store 	
maskiner, og disse importeres til det 	norske markedet. Også Sany produserer store, elektriske 	
tipptrucker. 	 	
En av de største elektriske gravemaskinene som finnes på markedet er 	en ombygget maskin	, som 	
bygges om	 av nederlandske 	Staad 	(Develon, 2021)	. De har utviklet en elektrisk versjon av 	Deve-	
lons DX300LC	-5, som er en stor gravemaskin på ca. 32 tonn. Den elektriske utgaven har et batteri 	
på 390 kWh, som ifølge produsenten gir en effektiv arbeidstid på 8 timer. 	Ellers er de største 	
batteridrevne maskinene rundt 25 tonn. 	 	
Generelt sett bygges de tyngste 	utslippsfrie 	maskinene (>32 tonn) i dag med kabel. Kabelbaserte 	
maskiner har mindre fleksibilitet i bruk enn batteridrevne og derav et mer begrenset bruksom-
råde. 	Av	 de største gravemaskinene 	har vi 	identifisert	 kun 	én maskin som er tyngre enn 30 tonn 	
som ikke er kabelbasert	.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	47	 	
 
Tabell 	6.1 	Tilgjengelige 	utslippsfrie 	maskiner	 fra 	ulike 	produsenter 	(utvalg) 	 	 	
< 8 tonn	 	8-23 tonn	 	> 23 tonn	 	
Direkte fra 	produsent	 	
 	 	 	
Volvo CE	 	Minigraver, hjullaster, 	 	Gravemaskin, hjullas-
ter	 	
Gravemaskin	 	
Wacker Neuson	 	Minigraver	 (9t)	, hjul-	
laster, 	vibrasjonsstam-	
per	, vibrasjonsplate	, 	
dumper	e, tandemvals	 	
- 	- 	
JCB	 	Minigraver, dumper, 
aggregat	, hjullaster, 	
teleskoplaster	 	
- 	
 	
Liebher	r 	
 	
Gravemaskiner (18,6 t) 	 Industrimaskiner til ma-
terialhåndtering hjul og 
belte (21	–27,9 t	onn	) 	
Sany	 	Minigraver	 	- 	Tipptruck	 	
LiuGong	 	Hjullaster på 6,5 tonn	 	Hjullaster	 	Hjullaster, tipptruck	, gra-	
vemaskin 2	4 t	onn	 m.fl 	 	
XCMG	 	Minigraver, teleskopt-
ruck	, hjullaster	 	
Hjullaster	 	
 	
Hitachi	 	 	Gravemaskin 9 t	 og 12 	
t (kabel)	 	
 	
Develon	 	 	Hjulgraver på 17 t	 	 	
Cat	 	 	Beltegraver	 	 	
Normet	 	Betongsprøyterobot	 	 	 	
Dynapac	 	 	SD1800We 10,3T	 - As-	
faltutlegger	 	
 	
Wirtgen Group	 	Asfaltutlegger	 	
Valser	 	
 	 	
Hydrema	 	Hjuldumper 7	 tonn	 	 	 	
Epiroc	 	 	 	Gruve	-tunnelmaskin 42 t	 	
Aktører med spesialproduksjon og tilpassing til elektrisk drivlinje, innbygging og/eller ombygging 	 	
Nasta (Zeron)	 	Minigraver, tandem-
vals	 	
Gravemaskin	 	Gravemaskin (kabel)	 	
Staad (Develon)	 	Minigraver	 	Hjullaster	 	Gravemaskin	 	
Green Machine	 	Minigraver	 	- 	- 	
Suncar	 	Minigraver	 	Gravemaskin	 	
 	
Pon Equipment	 	
 	
Gravemaskin	 	Gravemaskin	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	Sweco 	(2024)	 og andre kilder 	nevnt i teksten	 	
6.3.1	 	Egenskaper 	og ytelse ved maskinene 	 	
Som en del av kartleggingen 	har Sweco (2024) 	også 	vurdert 	ytelsen ved ulike maskiner	. Tabell 	6.2 	
viser en	 oversikt over 	ytelsen for et utvalg maskin	typer som tilbys i ulike vektklasser. 	Som det 	
framgår av 	tabellen	 har alle 	de største 	maskinene en estimert driftstid på 6	-8 timer. 	Den elektriske 	
gravemaskinen 	Develon DX355 LC	, som	 er 	blant	 de største maskinene på markedet	, skal ifølge

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	48	 	
 
reklamen ha 	en driftstid på 	hele 	12 timer 	ved	 normal	 bruk	. Dette 	tyder på at 	ytelsen 	til enkelte 	
maskiner er så god 	at man 	med dagens teknologi kan gjennomføre en hel arbeidsdag uten å 	(hur-	
tig	)lade. 	 	
Driftstiden vil	 avhenge av hvordan maskinbruken er	. (Sweco, 2024)	 har lagt	 til grunn at 	den opp-	
gitte tiden på 	6-8 timer med «lett drift», og at driftstiden går 	noe 	ned ved reell anleggsbruk. 	In-	
formasjon gitt i intervjuer	 tilsier	 at det for aktiv bruk 	i en bygge	- eller anleggsaktivitet 	kreves en 	
ladepause i 	løpet av dagen. 	Selv om 	maskinene har stor variasjon i batteristørrelse og i ladeeffekt 	
har de fleste mulighet til å lade opp 20	-80	 prosent	 på rundt 1 time. 	 	
Develon DX355 LC 	er 	modulbasert	, med 	to batterimoduler med samlet kapasitet på 800 kWh, og 	
maksimal ladeeffekt er på 240 kW. 	Man kan drifte maskinen på én modul mens man lader den 	
andre. En slik batteribytteløsning vil kreve spesialtilpasset ladeinfrastruktur, men vil til gjengjeld 
redusere effektbehovet betydelig. 	 	
Tabell 	6.2 	Maskin	er som tilbys i ulike vektklasser	 (utvalg)	 	
Maskintype	 	Modell	 	Vekt-
klasse 
(tonn	) 	
Vekt 	 	
(kg) 	
Batteri	-	
kapasitet 	 	
(kWh	) 	
Estimert 
driftstid 	 	
(t) 	
Ladetek-	
nologi	 	
Ma	x la-	
deeffekt 	 	
(kW	) 	
Estimert 
ladetid 	 	
(20	-80%)	 	
Gravemaskin	 	DX355LC 
Electric	 	
> 23	 	35	 500	 	800	 	12	-15	 	CCS2	 	240	 	Batteri-
bytte	 	
Gravemaskin 	 	Cat 320 Z	-line	 	> 23 	 	25 	400	 	300	 	8 	CCS2	 	150	 	Ca. 70 
min	 	
Gravemaskin 	 	Cat 310 Z	-line	 	8-23 	 	12 000	 	150	 	8 	CCS2	 	75	 	Ca. 70 
min	 	
Gravemaskin	 	LH 26 M In-
dustry Litronic	 	
> 23 	 	26	 500 	 	 	 	 	90	 	 	
Gravemaskin	 	
(minigraver) 	 	
Volvo EC18	 	< 8 	 	2 000	 	20	 	6 	CCS2	 	17	 	Ca. 40 
min	 	
Hjullaster	 	LiuGong 
856HE Max+	 	
> 20 	 	20	 611 	 	423	 	Ikke 	 	
oppgitt	 	
Ikke 	 	
oppgitt	 	
300	 	Ca. 50 
min	 	
Hjullaster 	 	Volvo L25	 	> 2 	 	5 000	 	40	 	6 	CCS2	 	22	 	Ca. 60 
min	 	
Hjullaster 	 	Avant E513	 	< 2	 	1 500	 	27	 	3 	CCS2	 	Ikke 	 	
oppgitt	 	
- 	
Dumper	 	Wacker 
Neuson 
DW15e	 	
 	1 950	 	14	 	6 	CCS2	 	Ikke 	 	
oppgitt	 	
- 	
Kilde:	 	Vista Analyse, 	(Sweco, 2024)	 	
Intervjuene bekrefter at m	askinenes 	leverer på 	ytelse	. De aller fleste maskinene klarer jobben	 de 	
skal gjøre	, med et 	mulig 	unntak 	for 	borerigger	 og maskiner knyttet til vei	legging	. Det kan også 	
være utfordringer der	 transportetappene 	til og fra det reelle arbeidsstedet 	er lang	, eller det er 	
behov for 	store 	forflytninger 	slik det gjerne er på anleggsprosjekter 	i samferdselssektoren	. Det 	
peke	s på et behov for å organisere arbeidet på 	byggeplassen 	på 	en optimal måte	 med tanke på 	
energibruk	, og kanskje på en annen måte enn ved bruk av fossile maskiner. 	 	
Samtidig 	opplyser aktørene at det forventes 	lavere aktiv brukstid for utslippsfrie maskiner enn for 	
fossile maskiner. Mens en fossil maskin erfaringsmessig 	går på tomgang	 10	–30 	prosent	 av tiden,

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	49	 	
 
forventes det mindre tomgangskjøring for 	utslippsfrie maskiner. 	De bruker altså mindre energi 	
for samme 	arbeidsmengde. 	 	
6.3.2	 	Det 	mangler 	utslippsfrie	 maskiner i noen segmenter	 	
Fra intervjuene har det kommet fram at det	 er vanskelig å få tak i enkelte typer maskiner i ut-	
slippsfri versjon: 	 	
• 	Borerigger:	 Boring av geotermiske brønner er svært energikrevende. Vi har fått oppgitt av 	
en aktør at de ikke har funnet borerigger med tilstrekkelig ytelse for å bore energibrønner 
på standarddybder 200	-300 meter. Vår undersøkelse på forsommeren 2024 avdekket at det	 	
finnes løsninger med såkalte DTH	-borerigger	 (Wirecut Nordic, 2024)	. Denne teknikken kan 	
bli drevet av en elektrisk kompressor. 	 	
• 	Maskiner til veilegging:	 store valser og asfaltutleggere. Det er en relativt liten andel av den 	
samlede maskinparken. For eksempel ble det anskaffet omtrent 40 slik	e maskiner i året i 	
2011	-2024 	(MGF, 2024)	. 	
Som nevnt ovenfor finnes det kun noen få modeller av de største elektriske gravemaskinene. 
Disse maskinene kan bestilles som enkeltprodukter, noe som gjør at det kan 	være 	tidskrevende å 	
anskaffe	 slike maskiner til et konkret oppdrag. I	følge kartleggingen finnes det i	 dag 	ca. 10 slik	e 	
maskiner	 i Norge. 	 	
6.3.3	 	Hybride maskiner er ikke en del av kartleggingen, men finnes	 	
Kartleggingen inkluderer i utgangspunktet kun fossilfrie anleggsmaskiner. Gjennom intervjuer 
med markedsaktører 	er 	det flere som har pekt på hybrider kan være et skritt på veien. Dette 	
gjelder særlig for maskinkategorier som brukes på anleggsplasser der det er behov for å trans-
portere maskinen over større strekninger. Denne transporten kan 	som nevnt 	være energikre-	
vende og derfor lite egnet for 	en 	batteridrevet elmotor. 	 	
Ett av flere eksempler på hybride maskiner er 	en forgraver av typen AMV FL 70 Hybrid 	som er 	
utviklet i samarbeid mellom	 Skanska	 og den norske produsenten AMV	. I arbeidssituasjonen går 	
denne maskinen kun på strøm, men den har en dieselmotor som den tar seg fram til arbeidsste-
det med. Skanska har beregnet at det går med ca. 125	 000 liter diesel til en maskin som laster i 	
en tunnel som blir fem 	kilometer	 lang. Når frontlasteren drives på strøm, tilsvarer dette en CO₂	-	
reduksjon i forhold til dieseldrift på ca. 	400 tonn (AT.no, 22.	 januar 2020). 	 	
Denne type maskiner vil fremdeles ha utslipp i transporten mellom ulike arbeidssteder	 og fram 	
til arbeidssted	, og regnes dermed ikke som utslippsfri. Vi har derfor ikke gått nærmere inn på 	
egenskaper og ytelse, eller kartlagt markedet for hybride maskiner. I	 overgangen fra fossile 	til 	
utslippsfrie anleggsmaskiner kan det likevel ikke utelukkes at hybrider der dieselmotoren brukes 
til 	å ta seg fram 	til arbeidssted	, mens 	selve arbeidet utføres med 	ved hjelp av en utslippsfri driv-	
linje, kan 	bidra med betydelig	e utslippskutt på kort og mellomlang sikt.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	50	 	
 	
6.4	 	Andre maskiner og utstyr: kompressorer og tårnkraner	11	 	
Nedenfor gir vi en oversikt over andre maskiner og utstyr, først og fremst kompressorer og tårn-
kraner. Håndholdt utstyr er ikke inkludert i oversikten, siden disse har lavere energibehov og har 
vært på markedet lenge. 	 	
6.4.1	 	Kompressorer 	 	
Kompressorer er blant det mer energikrevende utstyret. Det mest energikrevende er arbeid knyt-
tet til fjellsikring, gjerdestolper og plugging i betong, noe som ofte skjer i tidlige faser. Til disse 
jobbene kreves store, 	kraftige kompressorer med størrelser fra rundt 50 kW til 120 kW. For boring 	
til energibrønner kan kompressorkapasiteten komme helt opp i rundt 500	 kW. Lettere oppgaver 	
gjøres i dag stort sett ved hjelp av elektriske kompressorer.	 	
I dag er kompressorer typisk fossile maskiner montert på tilhengere, men det finnes også elekt-
riske alternativer. 	 	
Kompressorer utgjør et stort volum av årlig innkjøpt utstyr. I 2023 var et nyinnkjøp på rundt 2	 000 	
kompressorer. VI har ikke funnet statistikk på hvor mange av disse var utslippsfrie, men flere av 
de store utleieaktørene har elektriske kompressorer i sitt sortiment. 	 	
På sammen måte som for maskiner er utvalget av elektriske varianter størst for små kompresso-
rer, og utvalget minker for kompressorer med større kapasitet.	 Kaeser og Atlas Copco er to av 	
leverandørene for elektriske kompressorer som tilbys hos flere av utleieselskapene. De tilbyr også 
elektriske kompressorer med høy kapasitet (> 100 kW). 	 	
For spesifikt utstyr, slik som kompressorer med høy kapasitet, er den største utfordringen i dag 
knyttet til å sikre tilstrekkelig effekt på bygge	- og anleggsplassen. Det er dermed infrastruktur, 	
ikke selve utstyrsteknologien, som er den viktigste begrensn	ingen.	 	
6.4.2	 	Tårnkraner	 	
Tårnkraner er et svært vanlig utstyr på bygge	- og anleggsplasser. Tårnkraner finnes i både stasjo-	
nær og mobil variant, og begge vanligvis elektrisk drevet. Bygge	- og anleggsplasser har som regel 	
nok byggestrøm	 til å dekke tårnkraner, brakkerigger og eventuelt noe oppvarming. 	 	
Tårnkraner finnes i et bredt spekter av størrelser og varianter, men i forhold til sin størrelse har 
tårnkraner et 	lavt 	effektbehov. Store tårnkraner har gjerne et effektbehov på rundt 150 kW, men 	
bruker erfaringsmessig sjelden sin maksimale effekt. Der det ikke er mulig med elektrisk tilkobling	, 	
benytter tårnkraner elektrisk energiforsyning gjennom aggregat. 	 	
For de største beltekranene er ikke elektrifiseringen kommet like langt, men i 2021 ble verdens 
første helelektriske beltegående mobilkran lansert av Liebherr. Denne har kapasitet til å løfte hele 
250 tonn. Kranen har mulighet til å gå både med og uten kab	el, og har tilstrekkelig batteripakke 	
til å gå i ca. 4 timer uten lading.	12 
 	
11 Dette avsnittet er i hovedsak basert på 	(Sweco, 2024)	, kap. 2.3.1.	 	
12 Kynningsrud (12.2020). 	Verdens første elektriske beltekran.	 https://www.kynningsrud.no/verdens	-forste	-elektriske	-	
beltekran/	 Hentet 08.08.2024

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	51	 	
 	
6.5	 	Infrastruktur	 for utslippsfri energiforsyning til anleggsmaskinene	 	
Økt bruk av elektriske anleggsmaskiner 	øker også 	strømbehovet på en bygge	- eller anleggsplass	. 	
Tilgang til strøm, og særlig tilgang til effekt, nevnes av aktørene som 	en viktig 	hinder og kostnads-	
driver	. 	
Utslippsfrie maskiner kan dermed øke behovet for 	kraft	infrastruktur	 (kraftnett og trafostasjoner	). 	
Utbygging av kraftnett er imidlertid dyrt og 	uhensiktsmessig dersom 	behovet for strøm er til ste-	
det kun i anleggsperioden. 	Alternativer til nettutbygging 	kan være 	stasjonære batterier	, batteri-	
kontainere	 og mobile ladestasjoner. 	 	
En utslippsfri bygge	- og anleggsplass vil ikke bare kreve mer kapasitet til å dekke grunnlasten. 	
Lading (særlig hurtiglading) av de nye utslippsfrie maskinene vil kunne føre til høye effekttopper. 
Hvis alle maskinene skal lade i lunsjpausen, og alle tar lunsj samtidig, vil det medføre effekttopper. 
Tilsvarende vil det inntreffe en effekttopp hvis alle setter maskinene på lading samtidig ved slut-
ten av arbeidsdagen. Det vil være et særlig stort probl	em hvis det er behov for hurtiglading. 	 	
Tilrettelegging for 	optimal lading gjennom døgnet vil være viktig for å	 unngå økte kostnader. 	En 	
utfordring er imidlertid at de ulike maskinene fra ulike produsenter «ikke snakker sammen». Der-
med er det vanskelig å optimere ladingen gjennom arbeidsdagen	 eller døgnet	. I denne sammen-	
heng 	vil 	energistyringssystemer 	kunne spille 	en nøkkelrolle. 	Et energistyringssystem er en platt-	
form for 	sammenstilling informasjonsflyt fra alle komponenter som gir eller trekker energi, som 	
batterier, ladere,	 energikrevende 	mask	iner og utstyr. 	 	
Vi utdyper 	de ulike løsningene 	nedenfor. 	 	
6.5.1	 	Battericontainere, ladeløsninger og 	leverandører	13 	
Dersom det ikke er tilstrekkelig tilgang på effekt i strømnettet for effekttoppene 	som oppstår pga. 	
lading, må det suppleres med energilagring for å oppnå utslippsfri	e bygge	- og anleggs	plass	er. 	
Dette kan løses ved å etablere stasjonære batterier og i noen tilfeller aggregater. 	 	
I Tabell 	2.1 skilte vi 	mellom energi	tjeneste	leverandører og 	energi	infrastruktur	leverandører. 	Det 	
er flere 	bedrifter som tilbyr rådgivningstjenester som kartlegger strømtilgangen til bygge	- og an-	
leggsplassen. De samme bedriftene leverer 	ofte 	også selve batteriløsningene. Disse leverer både 	
produkter og tjenester som tilrettelegger for infrastrukturen på en utslippsfri bygge	- og anleggs-	
plass. Et utvalg av disse bedriftene er 	vist 	i Tabell 	6.3. 	
 	
13 Dette avsnittet 	er delvis 	basert på 	(Sweco, 2024)	, kap. 2.5.2	.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	52	 	
 
Tabell 	6.3 	Oversikt over et utvalg av energitjenesteleverandører 	 	
 	Hafslund mo-
bile energiløs-
ninger	 	
Eviny mobil 
energi	 	
Nettpartner	 	Skagerak Mobil 
Energi	 	
Aneo Build	 	
Tjeneste
 	
Planlegging før 
bygging, med 
bla effektbereg-
ning, søknader, 
løsninger for la-
ding. 	 	
Planlegging før 
bygging, med 
bla effektbereg-
ning, søknader, 
løsninger for la-
ding.	 	
Leverer proviso-
riske strøman-
legg til 	bygge	- 	
og anleggsplass	, 	
men tilbyr også 
rådgivning 	og 	
prosjektering. 	 	
Veiledning i for-
bindelse med 
gjennomføring 
av utslippsfri 
BA	-plass	 	
Planlegging før 
bygging, med 
bla effektbereg-
ning, søknader, 
løsninger for la-
ding.	 	
Batteri/
 	
ladeløsning 
 	Ja, leverer flere 
lade	- og batteri-	
løsninger	 	
 
 	
Ja, leverer flere 
lade	- og batteri-	
løsninger	 	
Ja, gjennom 
samarbeid med 
Ramirent 	 	
Ja, leverer flere 
lade	- og batteri-	
løsninger	 	
Ja, leverer flere 
lade	- og batteri-	
løsninger	 	
Kilde:	 	 (Sweco, 2024)	 	
De mobile batteri	- og ladeløsningene kan	 lades opp på 	ulike 	måte	r. Lad	ing 	fra	 nettet på 	selve 	
bygge	- og anleggsplassen	 er den vanlig	ste	 måten	, men også lading utenfor anleggsplassen om 	
natten	, for deretter å transportere	s inn på byggeplassen	, er mye brukt	 for ladere på hengere. 	 Det 	
er også testet ut 	lad	ing	 fra	 hydrogenaggregat	 og biogass generatorsett	 som genererer strøm på 	
stedet. 	Deretter kan strømmen 	fra 	batteriet utnyttes til lading. Dette gjøres enten fra innebygde 	
CCS2 hurtigladere	 bygget sammen med	 batteriet, eller ved å forsyne eksterne ladere. Det store 	
flertallet 	benytter CCS	2-uttak	, da dette er standarden for alle elektriske kjøretøy	. I tillegg kan 	
mange maskiner lade over natten med 	400 VAC	. Noen av de mindre batteriene med innebygde 	
ladere kan fraktes til maskinene for lading, men det vanligste er at maskinene må transportere	s 	
dit batteri og/eller ladeløsning befinner seg. De minste batteriene er 	typisk integrert på tilhengere 	
og har lagringskapasitet rundt 200 kWh	 og	 en ladeeffekt på 	mellom 	150 	og 300 	kW. Fordelene 	
med disse er blant annet at de lett kan flyttes til maskinene 	som 	trenger å lade	s, og de kan også 	
flyttes for å lades opp fra hurtigladere andre steder enn på byggeplassen. 	Erfaringene 	viser at 	det 	
ikke alltid er like enkelt å flytte komponenter 	rundt 	på en bygge	- og anleggsplass. Videre kan selve 	
logistikken rundt flytting av batterier og/eller ladere by på utfordringer. 	 	
Om man trenger mer kapasitet finnes det battericontainere på 10	 fot	 som i all hovedsak er sta-	
sjonære på byggeplassen. Disse har typisk en ladeeffekt på 1 MW. Battericontainere kan enten 
forsyne maskinene som skal lades direkte fra CCS	-utganger integrert i containeren eller forsyne 	
eksterne hurtigladere med strøm. Både løs	ningene for tilhenger og containere kan lades med 	
industrikontrakt	, og kan dermed lades fra et byggestrømskap uten at man må tilrettelegge for 	
noe egen ladeinfrastruktur for å lade batterie	t. 	
Tabellene nedenfor viser et utvalg av hurtigladeløsninger	, batterihengerløsninger og batteriløs-	
ninger fra et utvalg av leverandører. 	Dette viser et komplekst og til dels uoversiktlig marked. De 	
fleste av energitjenesteleverandørene er med	 på	 å utvikle teknologien de tilbyr, enten i form av 	
energistyringssystem eller ved å sette sammen teknologien til enten lade	- eller batteriløsninger	 	
selv	. Noen av leverandørene har også flere roller i markedet	. For 	eksempel 	tilbyr	 Kverneland 	
Energi	 hurtigladere og mobile energilager	e som 	de selv deltar i 	utviklingen av	. Men Kverneland 	
tilbyr også noen av de samme tjenestene som energitjenesteleverandørene, og er med 	på 	å 	
skreddersy løsningene tilpasset til utslippsfri 	bygge	- og anleggs	plass. Kverneland tilbyr	 dermed

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	53	 	
 
energitjenester både gjennom seg selv som leverandør, 	og 	også gjennom Skagerak Energi og 	
Hafslund mobil energi.	 	
Tabell 	6.4 	Hurtigladerløsninger fra ulike teknologileverandører og tilbydere 	 	
Rådgi-
ver:	 	
Kverneland 
energi	 	
Atlas Copco	 	Kempower	 	Delta	 	Nordic 
Booster	 	
Ayond	 	
Tilbyder	 	Hafslund 
mobil energi	 	
Hafslund 
mobil energi	 	
Hafslund 
mobil energi	 	
Eviny Mobil 
Energi/	 	
Ramirent	 	
Aneo Build 
og Hafslund	 	
Eviny 	Mobil 	
Energi	 	
Produkt-
navn	 	
Mjølner	 	Z charger	 	Movable 
charger	 	
Ultra fast 
charger	 	
BoostPoint	 	
Boostrod	 	
420 kW la-
der	 	
Lade	- 	
kapasitet	 	
1x360 kW/	 	
2x180 kW	 	
1x150 kW/	 	
2x80 kW	 	
1x40 kW/	 	
2x20 kW	 	
1x200 kW/	 	
2x100 kW	 	
2x300 kW	 	
og 
1x360 kW/	 	
2x180kW	 	
1x420kW/	 	
2x200 kW	 	
Kilde	: 	Vista Analyse, basert på m	arkedskommunikasjon fra leverandører, intervjuer, innspill fra markedsaktører 	
og Sweco (2024)	 	
 
Tabell 	6.5 	Hengerløsninger fra ulike tilbydere 	 	
Tilbyder	: 	Hafslund mo-
bile energiløs-
ninger, Ska-
gerak Mobil 
Energi, Aneo 
Build 	 	
Hafslund mo-
bile energiløs-
ninger	 	
 	Aneo Build 	 	Aneo Build	 	
Leveran-
dør	 	
Kverneland 
energi	 	
Kverneland 
Energi	 	
Kverneland 
energi	 	
Nordic Booster	 	Nordic Booster	 	
Produkt-
navn 	 	
Thor v1	 	Thor v2	 	Thor v3	 	Hummingbird 2	 	Hummingbird 3	 	
Lade	- 	
kapasitet	 	
1x150 kW/	 	
1x240 kW	 	
1x360 kW/	 	
2x180 kW	 	
1x360 kW/	 	
2x180 kW	 	
1x150 kW	 	1x3	00 k	W 	
Energi	-	
lager	 	
192 kWh	 	192 kWh	 	291 kWh	 	192 kWh	 	200 kWh	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	markedskommunikasjon fra 	leverandører, intervjuer, innspill fra markedsaktører 	
og Sweco (2024)

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	54	 	
 
Tabell 	6.6 	Batteriløsninger fra ulike leverandør og tilbydere	 	
Batteri	-leve-	
randør	: 	
Northvolt	 	Ukjent	 	Atlas 	Copco	 	Nordic Boos-
ter	 	
Kverneland 
Energi	 	
Tilbyder	 	Eviny mobil 
energi	 	
Eviny mobil 
energi	 	
Hafslund mobile 
energiløsninger	 	
Aneo Build	 	Skagerak mo-
bil energi	 	
Produktnavn	 	Voltpack Mo-
bile	 	
Ukjent	 	ZBC 500	-250	 	Boost Char-
ger	 	
Ukjent	 	
Energilager	 	281 kWh per 
batteripakke. 	 	
Opp til 5 bat-
teripakker 	- 	
1405 kWh	 	
375 kWh	 	520 kWh	 	390	-580 kWh	 	Ukjent	 	
Effekt	 	225 kW	 	500 kW	 	250 kW	 	150	-300 kW	 	360 kW	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse, basert på m	arkedskommunikasjon fra leverandører, intervjuer, innspill fra markedsaktører 	
og Sweco (2024) 	 	
De nye forretningsmodellene som vokser frem 	gjør 	at samarbeid	et mellom aktører som leverer 	
rådgivningstjenester, styringssystemer og hardvare	 (som 	batterier og ladere	) blir stadig mer kom-	
plekst. Det er ofte lite gjennomsiktig hvem som har levert hva av utstyr. 	Det er i stor grad 	to 	
aktører	 som leverer løsningene: 	energitjenesteleverandøre	r og leverandøre	r av produkter	. Ener-	
gitjenesteleverandørene 	kjøper inn utstyr fra ulike leverandører og samler dette i egne 	fjernsty-	
ring	sløsninger som de enten lager selv eller i samarbeid med leverandørene. 	Energitjenes	televe-	
randørene ønsker å profilere 	løsningene 	som egne produkter, men de er i stor grad levert av 	
produsenter	. Den andre kategorien er 	leverandørene	. De 	fleste leverandørene i dette markedet 	
utvikler, bygger, leverer og serviserer sine 	egne p	rodukter. 	Noen leverandører	 importerer pro-	
dukter fra utlandet og er dermed kun distributør	er. Dette betyr at samme produkt kan tilbys fra 	
flere energitjenesteleverandører. Dette er 	den samme 	forretningsmodell	en	 som har eksistert i 	
lang tid innen maskinutleie	, med 	maskinleverandører	 og 	-utleiere	. 	
De ulike aktørene har også ulik grad av involvering i teknologiutviklingen ettersom noen aktører 
bestiller helt nøkkelferdig teknologi og setter sin logo på, mens andre er med å sammenstille 
teknologien til nye systemer. Det er også ulik grad av involverin	g i utvikling av energistyringssys-	
tem for energiinfrastrukturen fra de ulike energitjenesteleverandørene, men alle leverandørene 
har til felles at batteri og lading blir levert med energistyringssystem.	 	
Da dette er et nytt marked, er de fleste aktørene innenfor rådgivning og utleie til utslippsfrie 
bygge	- og anleggsplasser relativt nye markedsaktører 	som 	inntil nylig 	har 	vært små deler av mo-	
derselskapene sine. De har utviklet seg fra fagmiljøer 	innen kraftproduksjon, 	ladeløsninger eller 	
leverandører innen	 byggestrøm og utleie av trafoer og byggestrømsskap	. Energitjenesteleveran-	
dørene som leier ut utstyret 	har blitt etablert av energiselskap som 	Aneo, 	Hafslund	, Skagerak 	
Energi	 og Eviny, som har sett et marked for rådgivning og utleie av energiløsninger 	fordi de da 	
også kan selge strømmen som de tradisjonelt gjør	. Det er også klassiske utleieselskaper som leier 	
ut mobile hurtigladere	, slik som Ramirent	 og	 UCO	. 	
Mange 	entreprenører rigger også prosjektet selv. 	Nordic Booster oppgir at 	en tredjedel	 av alle 	
produktene d	e har levert siden 2020 er solgt direkte til entreprenører. 	Dette er entreprenører 	
som har egen elektrokompetanse	. 	
Ulike maskiner og byggeplasser har likevel svært forskjellige behov for lading, 	noe 	som medfører 	
at en og samme entreprenør vil ha behov for ulike batteriløsninger. Dette kan forklare at de fleste

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	55	 	
 
entreprenører benytter seg av innleide batteri	- og ladeløsninger til lading av den elektriske ma-	
skinparken. Unntaket er entreprenører som spesialiserer seg på en nisje innen bygg og anlegg. 
Disse vil ha en mindre maskinpark med begrenset behov som kan fors	vare en investering i eget 	
batteri	- og ladeanlegg. Dette gjelder for eksempel PA entreprenører, som spesialiserer seg innen 	
kommunalteknisk infrastruktur og rehabilitering av betongkonstruksjoner.	 	
Selv om markedet er relativt nytt, er teknologien som tilbys i høy grad moden, og løsningene 
fungerer. Gjennom markedsdialogen har ikke selve funksjonen av energiinfrastruktur blitt påpekt 
som noen utfordring, men heller manglende kompetanse innen planlegg	ing og et uoversiktlig 	
kostnadsbilde. 	 	
6.5.2	 	Energistyringssystemer	14 	
Flere av m	arkedsaktørene 	har nevnt behovet for 	verktøy til å 	løse 	logistikkutfordringer, særlig 	
knyttet til lading og infrastruktur.	 Ladelogistikk og optimering av effektbehov er krevende oppga-	
ver.	 Hovedutfordringen 	er 	mangel på en felles kommunikasjonsplattform for 	alle 	elektriske 	ma-	
skiner og utstyr	, oppdelt i de enkelte forbrukspostene. 	De ulike maskinene fra ulike produsenter 	
«ikke snakker sammen» i dag. 	Her vil 	energistyringssystemer 	kunne spille 	en 	viktig 	rolle. 	 	
Et 	energistyringssystem	 er en plattform for sammenstilling av informasjonsflyt fra alle kompo-	
nenter som gir eller 	bruker 	energi	: batterier, ladere,	 energikrevende maskiner og utstyr.	 Til for-	
skjell fra et 	energiovervåkningssystem	, der man får målerdata fra ulike forbruksposter, vil man 	
med et energistyringssystem 	også 	kunne styre de ulike forbrukspostene. Et slikt system krever 	
datainnsamling via AMS i nettstasjonen, strømmålere på de ulike kursene i hovedfordelingen og 
direkte kommunikasjon med de ulike maskin	er og stasjonære batterier. I dag kommuniserer 	disse 	
komponentene 	fra ulike produsenter 	med sine egne separate plattformer og med egne kommu-	
nikasjonsprotokoller. 	For ek	sempler vil være maskinene fra CAT kommunisere med plattformen 	
CAT Insight, 	og 	battericontainere fra Eviny kommuniserer med Eviny sin egen plattform.	 Man har 	
også informasjon om totalt energiforbruk på byggeplassen og forbruket på de ulike kursene via 
AMS. Gjennom AMS 	har 	man likevel 	ikke oversikt over energibruk for spesifikke forbruksposter	 	
eller 	gjenværende batterikapasitet 	på 	de ulike maskinene	 i sanntid. 	 	
Det er aktører på vei inn i markedet som tilbyr energistyringssystemer. 	Slike energistyringssyste-	
mer vil muliggjøre best mulig drift og skalering av infrastruktur, og på denne måten redusere 
kostnader for drift av utslippsfrie maskiner. 	For eksempel vil et smart energistyringssystem kunne 	
sørge for lading av maskinene over natten, med så lav effekt som mulig, slik at de er klare for drift 
til neste arbeidsdag	, eller 	ved hjelp av sensorer, adgangskontroll og planlegging tilpasse oppvar-	
ming og belysning i bra	kkene til de tidene der brakkene faktisk er i bruk. 	 	
Leverandøren Fremby har over lengre tid utviklet en informasjonsplattform som samler energi	- 	
og aktivitetsdata fra alle de store maskinleverandørene. Denne plattformen vil sammen med data 
fra de andre energiforbrukere gi et samlet bilde av anleggsplassens 	energiforbruk, når og hvor 	
denne brukes. 	 	
Det finnes i dag en rekke leverandøren i Norge som utvikler	 informasjonsplat	tformer og energi-	
styringspla	ttforme	r: 	Eviny, Aneo Build, Nordic Booster	 og	 NAEVA. 	Forskjellen på systemene er 	
ofte arkitekturen	, der rene programvareselskaper henter data 	og i mindr	e grad kan styre enheter 	
 	
14 Dette avsnittet er 	delvis 	basert på 	(Sweco, 2024)	, kap. 2.5.3.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	56	 	
 
som batterier, ladere, kompressorer, tørkere	, da	 dette krever inngående kunnskap i kraftkompo-	
nenter og batter	istyring. 	Leverandørene av utstyret	, derimot	, har slik inngående kunnskap og vil 	
kunne 	inkludere en rekke logiske styr	ings	parametre for å sikre konstant drift av utstyret uten å 	
ødelegge det.	 	
6.6	 	Byggvarme og 	-tørk 	og oppvarming	15	 	
6.6.1	 	Byggvarme og 	-tørk	 	
Byggvarme og byggtørking	 er 	energikrevende oppgaver på en bygge	- og anleggsplass. 	Dette er 	
prosess	er med ulike tekniske løsninger, 	med 	mål å tørke bygningsmassen innvendig eller holde 	
tilstrekkelig temperatur (for eksempel	 for å 	hindre frost). Man kan for eksempel tilføre varme fra 	
ulike varmekilder 	(stråleovner, varmepumper eller fjernvarme	) eller man kan bruke en avfukter 	
til å tilføre tørr luft. 	 	
Det finnes en rekke utslippsfrie alternativer for byggtørk, og markedet fremstår som modent på 
dette området. 	Men elektrisk oppvarming og tørking svært effektkrevende oppgaver.	 Derfor bru-	
kes 	det ofte dieselaggregat eller HVO	-drevne aggregater, ikke elektrisitet fra nett, for elektrisk 	
strømforsyning til oppvarmingskilder, selv om 	selve utstyret for tørking er elektrisk	. Begrens-	
ninger i kapasiteten til nettilknytning kan dermed også være en barriere	 for overgangen til ut-	
slippsfri bygge	- eller anleggsplass. 	 	
Også fjernvar	me kan brukes til oppvarming, og i	 områder hvor det er tilkoblingsplikt til fjernvarme	, 	
er dette vanlig å 	knytte seg til fjernvarmenette	t også under bygging. Fjernvarme kan også brukes 	
til betongtørk. Frem til nå har det vært vanlig å bruke fjernvarme som byggvarme i næringsbygg, 
men 	i det siste har	 det i større grad 	blitt brukt 	og 	i leilighetsbygg	, gjerne	 i kombinasjon med andre 	
varmekilder	 (Statkraft Varme, 2024)	. Fjernvarme 	er naturlig nok 	aktuelt 	kun i områder der fjern-	
varmetilkobling 	er tilgjengelig i nærheten til 	byggeplassen, med andre ord i de store byene	. 	
Teknologisk 	er 	det 	med andre ord 	mulig med 	en overgang til utslippsfrie 	løsninger 	for byggvarme 	
og byggtørk, men det krever 	tilgang til tilstrekkelig elektrisitet og effekt	. Siden 	dette er 	effektkre-	
vende utstyr, kan 	effekttilgang være en utfordring og 	kostnadsdriver. S	upplerende energiforsy-	
ning, for eksempel stasjonære batterier	, kan være 	en løsning	. For aggregater finnes det også en 	
utslippsfri løsning med hydrogen.	 	
6.6.2	 	Oppvarming 	 	
De fleste 	bygge	- og anleggs	plasser har 	tilhørende brakkerigger som brukes 	til spiserom og pause-	
rom	. Antall brakker varierer med størrelsen på 	bygge	- og anleggsplassen	 og antall arbeidere til-	
knyttet denne. Hver brakkerigg har 	typisk 	en dimensjonerende	 last på 2	-3 kW	 (Sweco, 2024b)	. 	
Ved større 	bygge	- og anleggsplasser	, som har 	gjerne over 50 brakker i en brakkerigg, kan effekt-	
behovet bli betydelig. 	 	
I de siste årene har 	det 	å redusere effektbehovet fra brakkeriggene	 kommet i fokus. 	En vanlig	 	
løsning er å installere solceller på taket. Dette vil redusere totalt energiforbruk betydelig, men 	
 	
15 Dette avsnittet er i hovedsak basert på 	(Sweco, 2024)	, kap. 2.3.2.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	57	 	
 
energiproduksjonen 	varierer	 over døgnet og sesongene, og med været	. Solceller fjerner ikke 	
kraftbehovet helt. 	Andre tiltak handler om å 	redusere 	energi	 forbruket	 gjennom 	smart energisty-	
ring. Det har i de siste årene vokst frem flere ulike plattformsløsninger som 	optimaliserer energi-	
bruken ved hjelp av 	energisstyringssystemer som 	sensorer og 	adgangskontroll	 (omtalt ovenfor)	. 	
I områder der 	fjernvarme 	er 	tilgjengelig, kan også brakkerigger kobles på fjernvarmenettet for å 	
sikre oppvarming.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	58	 	
 	
7	 	M	arked	sstatus	 og markedsutvik-	
ling frem til i dag	 	
I dette 	kapittelet undersøker vi 	problemstillinger om 	volumet	 av utslippsfrie maskiner sett opp 	
mot de fossile og hvordan	 har maskinparken utviklet seg de siste årene	. Vi ser også på hvordan 	
kostnadene for de sentrale teknologiene utviklet seg de siste årene 	og frem	 til i dag, sammenlik-	
net med de fossile alternativene	. Til slutt oppsummerer vi våre vurderinger av drivkrefter og bar-	
rierer i markedet. 	 	
Basert på intervjuene 	og øvrig	e markedsvurderinger 	drøfter vi også i 	hvilken grad 	de utslippsfrie 	
maskinene blir brukt sammenliknet med de fossile alternativene	, og i hvilken grad 	de 	erstatter de 	
utslippsfrie maskinene de fossile maskinene i dag. 	Disse vurderingene 	gir viktige inngangsdata til 	
evalueringen i del 2. 	 	
Kapittelet bygger videre på 	faktabeskrivelsen	 i Sweco 	(2024)	, kapittel 	3 og 4	, men vi har supplert 	
med	 noe 	mer 	markedsdata	. 	
7.1	 	Utbredelse	 av 	utslippsfrie maskiner på det norske markedet 	 	
Det har vist seg krevende å finne 	god og fullstendig 	statistikk for 	både for anleggsmaskiner gene-	
relt og også for 	utslippsfrie 	maskiner i Norge. 	 	
Sweco (2024)	 tar utgangspunkt i 	statistikken fra MGF (som omfatter de fleste importørene, men 	
ikke alle)	, og 	beregner at 	det 	var 	rundt 700	-800	 utslippsfrie 	maskiner ved utgangen av 2023	. Dette 	
stemmer også 	ganske 	godt med Enovas innvilgede søknader for maskiner i samme perioden	. I 	
underkant 	av 	hal	vparten av maskiner var gravemaskiner	, se	 Tabell 	7.1. 	
Tabell 	7.1 	Nye 	anleggsmaskiner og nye 	utslippsfrie maskiner i Norge, 2023 	 	 	
Antall nye anleggsmaskiner 	 	
registrert i statistikk	en	 fra MGF	 	
Antall nye nullutslippsmaskiner	* 	
Gravemaskin > 8 tonn	 	1 917	 	125	 	
Hjullaster	 	1 075	 	50	 	
Minigravere 	 	836	 	30	 	
Andre	 	761	 	5 	
Sum 	 	4 589 	 	210	 	
Kilde: 	 	(Sweco, 2024)	 	
Merknad: 	 Antall nye nullutslipps maskiner	 er anslått	 basert på data fra MGF og informasjon om importerte maskiner 	
fra 	andre 	som ikke er inkludert i MGF	-statistikken	 (bl.a. 	Rental Group	). 	
For å få et bilde av den årlige utviklingen i salg av 	elektriske anleggsmaskiner har vi hentet en figur 	
fra 	AT.no publisert	 11.10.2024	. Figuren er gjengitt i 	7.1. 	
Som det framgår av figuren 	var det en kraftig økning i antall solgte elektriske gravemaskiner fra 	
2022 til 2023	, og også en økning i antall solgte minigravere og hjullastere. Omsatte 	nullutslipps-	
maskiner i 2024 ligger an til å få et kraftig fall sammenlignet med 2023.	 Dette kan både tilskrives

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	59	 	
 
en nedgang i det samlede salget	, som 	er 	om lag	 20	 prosent	 lavere 	per 3. kvartal 	enn for tilsva-	
rende periode i fjor, og at andelen utslippsfrie maskiner også ligger an til å falle noe. Nedgangen 
i det samled	e maskinsalget må i stor grad kunne ti	lskrives usikkerhet i markedet	. Enkelte infor-	
manter har også 	stilt spørsmål ved om markedet for utslippsfrie maskiner begynner å bli mettet	, 	
i den forstand 	at det er et tilstrekkelig antall utslippsfrie maskiner tilgjengelig til å kunne levere 	
på de prosjektene der de	t stilles krav om nullutslippsmaskiner. 	Det vises til svak kommuneøko-	
nomi 	og kostnadsvekst som 	kan gjøre det vanskelig for 	kommunene som i dag stiller krav til null-	
utslippsteknologi å b	ære merkostnadene, og 	det neppe kan forventes at nye kommuner vil stille 	
krav 	i nær framtid. Dette bidrar til økt usikkerhet som igjen bidrar 	til å utsette investeringer i nye 	
maskiner, og også 	fører til en større tilbakeholdenhet mht	. å ta en merkostnad for en nullutslipps-	
maskin. 	 	
Figur 	7.1 	Antall nullutslippsmaskiner per kvartal siden 2022	 (Norge)	 	
 	
Kilde: 	 	AT.no, publisert	 11.10.2024	 	
Vi ser også at driftsresultat for forhandlerne i bransjen gjennomgående var dårlig i 2023, der flere 
har store underskudd (Proff.forvalt). Driftsresultatet er mao. dårlig selv om samlet omsetning har 
gått opp. Valutakursen spiller også inn og gir et selvst	endig bidrag til at investeringskostnadene 	
for en gitt maskin går opp. Det rapporteres også om nedgang i andre europeiske markeder mens 
det på verdensbasis ikke er noen nevneverdig nedgang å spore. 	 	
Sweco (2024) viser	 også 	at det har	 vært utfordrende å finne gode tall på hvor mange anleggsma-	
skiner som finnes i det norske markedet. Med 	utgangspunkt i 	det årlige utskiftningsvolumet på 	
rundt 4 500 maskiner 	og	 en 	forutsetning 	om at maskinene byttes ut hvert 	tiende 	år (basert på 	
erfaringstall	), vil utskiftningsraten representere 1/10 av maskinparken. 	Ved 	denne 	antakelse	n blir	 	
den samlede 	maskinpark	en 	rundt 45	 000 maskiner i 	Norge.	 Antatt levetid på maskiner er lenger 	
enn 10 år, 	så 	i virkeligheten er nok maskinparken større. Samtidig har 	flere aktører opplyst at det 	
er et stort annenhåndsmarked for fossile maskiner 	utenfor	 Norge, og at maskinene selges ut av 	
landet før endt levetid.	 Dette bekreftes 	i importstatistikken 	som vi har vist et utsnitt av i	 Figur 	2.7. 	
Ved en estimert maskinpark på rundt 50	 000 maskiner	, representerer den utslippsfrie maskinpar-	
ken en marginal del av markedet, på 	rundt 1	 prosent	.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	60	 	
 
Siden det 	er kun litt over 5 	år 	til 2030, må 	det årlige 	utskiftningsvolumet nesten 	for	doble	s fra de 	
ca. 4	 500 maskinene 	som skiftes ut 	hvert år 	i dag	, og alle utskiftede maskiner må vær	e utslippsfrie	, 	
for å kunne nå en utslippsfri maskinpark i 2030.	 	
(Wiik, Homaei, & Høyli, 	2023)	 har kartl	agt hvor utslippsfrie maskiner har blitt brukt	. Oslo og Viken 	
til sammen står for over 80 	prosent	 av 	prosjektene der det har blitt brukt 	elektriske maskiner	 i 	
perioden 2017	-2022	, se 	Figur 	7.2. 	
Figur 	7.2 	Antall offentlige byggeprosjekter der 	elektriske maskiner har blitt brukt	 	
 	
Kilde: 	 	(Wiik, Homaei, & Høyli, 2023)	 	
7.2	 	Erstatte	s fossile maskiner eller kommer 	utslippsfrie maskiner i til-	
legg til 	fossile	 maskiner	? 	
Intervjuene tilsier at de utslippsfrie maskinene erstatter fossile maskiner. 	I den grad maskinene 	
ikke er i bruk, vil det ha som konsekvens at levetiden til maskinen forlenges	. Så lenge det er pro-	
sjekter der det stilles krav om utslippsfrie maskiner, så vil det ifølge flere av informantene være 
etterspørsel etter de maskinene som er i markedet. 	En stor andel av de utslippsfrie maskinene 	
eies av utleieselskap. De som leier en utslippsfri maskin vil neppe betale en høyere leie for å la 
maskinene stå stille. 	Gevinsten for leietager vil være ved bruk i form av 	lavere drivstoffkostnader 	
(dvs. el	ektrisitet	 istede	nfor diesel). 	Merkostnaden med å leie utslippsfrie maskiner høy, og det vil 	
gagne den som leier 	maskinen 	å bruke den mest mulig	 – da 	vil 	drivstoffkostnaden reduseres. 	 	
Hvor mye ledig kapasitet det til 	enhver	 tid er i den samlede maskinparken avhenger av etterspør-	
selen etter 	de tjenestene som utføres med anleggsmaskiner. Dette er konjunkturavhengig, der 	
det over tid 	vil være en balanse mellom tilbud og etterspørsel. 	 	
0	20	40	60	80	100	120	
Agder	
Innlandet	
Møre og Romsdal	
Nordland	
Oslo	
Rogaland	
Troms og Finnmark	
Trøndelag	
Vestfold og Telemark	
Vestland	
Viken	
Antall	
2017	2018	2019	2020	2021	2022

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	61	 	
 	
7.3	 	Kostnader	 	
I dette kapittelet gjennomgår vi kostnader ved utslippsfrie maskiner: investeringskostnader,	 her-	
under batterikostnad og kostnaden ved ferdigstille	lse, 	samt 	driftskostnad	. Investeringskostnaden	 	
til de fleste batterielektriske maskiner er fortsatt mye høyere enn for fossile alternativer. Kostna-
den varierer med type maskin, men for de mellomstore og store gravemaskiner er de elektriske 
alternativene 	hele 2	–3 ganger	 dyrere. Samtidig er det forventet at driftskostnaden er lavere for 	
batterielektriske maskiner, b	åde på grunn av lavere energikostnad og som følge av CO	2-avgifter 	
på diesel. 	 	
Vi drøfter også hvorfor utslippsfrie maskiner oppfattes 	som mer risikabel enn 	konvensjonell 	die-	
seldrevet anleggsmaskin. 	 	
7.3.1	 	Investeringskostnad 	 	
Vår oversikt over investeringskostnader ved utslippsfrie maskiner er basert på flere kilder: søk-
nadsdata fra Enova, der søkere må oppgi merkostnaden ved investeringen, markedskartlegging 
og intervjuer. Vi har også sett på prisen ved utleie av maskiner. 	 	
Tabell 	7.2 viser 	kostnader for ulike typer maskiner, basert på søknadsdata for innvilgede søknader 	
fra Enova. 	 	
Tabell	 7.3 gir en oversikt over merkostnadene knyttet til hhv. investering og leie av utslippsfrie 	
anleggsmaskiner sammenlignet med fossile alternativer.	 	
Det samlede bildet som avtegner seg, er tydelig: investeringskostnaden til store elektriske maski-
ner er mye høyere enn ved fossile alternativer. Kostnaden varierer med type maskin, men for de 
mellomstore og store gravemaskiner er de elektriske alternativen	e hele 2	–3 ganger dyrere. For 	
minigravere er prisforskjellen mindre: den elektriske er omtrent dobbelt så dyr. Elektriske 
hjullastere 	under 	2 tonn	 strekker seg fra å være like dyr som en fossil maskin til å være	 1,2 ganger	 	
dyrere enn tilsvarende fossile ma	skiner	, mens de tyngre elektriske hjullasterne 	1,2 til 2,9 ganger 	
dyrere enn fossile alternativer	. 	
Blant maskinkategoriene Enova støtter gjennom ordningen «Utslippsfrie anleggsmaskiner», er 
det 	batterielektriske minigravere	 som har den laveste merkostnaden målt i kroner. Merkostnader 	
i alle innsendte søknader i dette støtteprogrammet er i gjennomsnitt 	610 000	 kr. Det er 	i overkant	 	
av	 dobbelt så dyrt som tilsvarende fossile minigravere (	jf. 	Tabell 	7.2). Det samme bildet bekreftes 	
av utleieprisene hos utleierne: batterielektriske minigravere er omtrent dobbelt så høye som lei-
eprisene for fossile minigravere (jf. 	Tabell	 7.3). 	
Prosentvis er det derimot 	hjullastere	 over 2 tonn	 som har lavest merkostnad. Utslippsfrie 	
hjullastere over 2 tonn er 1,	8 ganger så dyre (dvs. i underkant av dobbelt så dyre) som 	tilsvarende 	
fossile 	hjullastere. Gjennomsnittlige 	merkostnader 	for slike hjullastere 	er omtrent 1,	1 millioner 	
kroner	. Det er 	rimelig 	at prisforskjellen varierer stort med størrelsen, da det er vesentlig forskjell 	
på minihjullastere rett over 2 tonn, og store hjullastere på opp mot 20 tonn. 	Dette bekreftes av 	
dataene. Kramer har en firetonns hjullaster som har vært på markedet siden 2016. Denne maski-
nen er kun 	1,2 ganger	 dyrere enn sammenlignbare fossile maskiner. 	Sweco finner i sin kartlegging	 	
at leieprisene på firetonns utslippsfrie hjullastere som er 	1,3	-1,5 ganger	 høyere enn tilsvarende 	
fossile hjullastere. Det ble også funnet en 20	-tonns utslippsfri hjullaster til leie, men for denne var

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	62	 	
 
ikke utleieprisen oppgitt (jf.	 Tabell	 7.3). Leieprisene 	kan framstå	 som noe høyere enn investe-	
ringskostnaden for utslippsfrie hjullastere, sammenlignet med fossile alternativer. 	Hva som er det 	
mest økonomisk gunstige alternativet avhenger av tilgang på kapital, risikovilje	, forventninger om 	
kapasitetsutnyttelse ved 	å eie egen maskin, levetid og rentenivå. 	Vi observerer at utleieselska-	
pene 	tar en stadig større andel av maskinene, noe som særlig gjelder for utslippsfrie maskiner. 	
Utleieandelen i Norge er likevel lavere enn det vi ser ellers i Europa. 	 	
Maskinkategoriene med klart høyest merkostnader, både målt i prosent av pris på fossilt alterna-
tiv og i kroner, er 	stor batterielektrisk gravemaskin og stor kabeldreven gravemaskin	. For disse 	
maskinene er merkostnadene ved å investere i utslippsfrie maskiner hhv. omtrent 4,	2 og 	5,3	 mil-	
lioner kroner. Dermed koster maskinene rundt 	2,6 til 3	,1 ganger mer enn fossile alternativer	. 	
Dette samsvarer godt med informasjon fra markedsaktører, som oppgir at utslippsfrie maskiner 
gjerne koster tre ganger mer enn fossile maskiner. 	 	
Elektromotorer er kjent for å ha lenger levetid enn dieseldrivlinjer, og det er ikke forventning om 
at den elektriske drivlinjen vil ha behov for utskiftning før batteriet. Dieselmotorer har erfarings-
messig en oppgitt driftstid på mellom 8	 000	–12	 000 timer. En batteridrevet drivlinje har potensial 	
for 2	–3 ganger så lang levetid som en dieseldrevet drivlinje. Dette har stor betydning for restle-	
vetiden til produktene ved investering, men basert på markedsdialog oppleves potensialet i an-
nenhåndsmarked	et for us	ikkert	, noe vi kommer tilbake til i kap. 	7.3.3	. 	
Tabell 	7.2 	Kostnader per maskin, basert på 	søknader som fikk vedtak om støtte	 under	 	
programmet «Utslippsfrie anleggsmaskiner»	 	 	
Batterielek-
trisk minigra-	
ver	 	
Hjullaster 
over 2 	tonn	 	
Stor 	 	
kabelelek-
trisk grave-	
maskin	 	
Stor 	 	
batterielek-
trisk grave-	
maskin	 	
Pris utslippsfri maskin, 	 	
gjennomsnitt alle søknader (kr)	 	
1 090 714	 	2 637 347	 	8 704 034	 	6 250 430	 	
Pris fossil maskin, 	 	
gjennomsnitt alle søknader (kr)	 	
480 714	 	1 500 161	 	3 360 637	 	2 042	 887	 	
Gjennomsnittlige merkostnader (kr)	 	610 000	 	1 137 	186	 	5 343 397	 	4 207 543	 	
Relativ pris	, gjennomsnitt	 (faktor	*) 	2,3 	1,8	 	2,6 	3,1	 	
Minimum 	relativ pris	 (faktor	*) 	1,7 	1,4	 	1,9 	2,1 	 	
Max 	relativ pris	 (faktor	*) 	2,5 	2,9 	3,2 	4,2	 	
Kilde: 	 	Vista 	Analyse basert på søknadsdata fra Enova	 	
Merknad: 	 Faktor lik 1 for 	relativ pris	 betyr at den utslippsfrie maskinen koster like mye som den tilsvarende fossile 	
maskinen; faktor på 2 betyr at den utslippsfrie maskinen er dobbelt så dyr.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	63	 	
 
Tabell	 7.3 	Relative i	nvesterings	- og leiekostnader av utslippsfrie maskiner sammenlignet 	
med fossile alternativer (1 betyr lik pris	, 2 betyr dobbelt så dyrt	) 	
Maskintype	 	Investering	 	Leie	 	
Minigraver 
(16	-40kW)	 	
Markedsdialog	: 2 	
Søknadsdata	: 2,2. (jf. 	Tabell 	7.2.) 	
1-tonnsmaskin	: 1,0 	
1,8	-tonnsmaskin	: 2,1 	 	
Mellomstore 
gravemaskiner 
(8-23 tonn)	 	
Markedsdialog	: 2 - 3 	
Fra	 søknadsdata	 (jf. Tabell 	7.2): 	
Stor batterielektrisk gravemaskin: 	3,2. 	
Stor kabeldreven gravemaskin:	 2,7. 	
9-tonns gravemaskin (42 kW)	: 1,5 - 2,9. 	
 	
Store grave-
maskiner 	 	
(>23 tonn)	 	
Markedsdialog	: 2 - 3 	
Søknadsdata 	(jf. 	Tabell 	7.2): 	
Stor batterielektrisk gravemaskin: 	3,2. 	
Stor kabeldreven gravemaskin:	 2,7. 	
25	-tonns beltegraver (120 kW):	 2,0. 	
Det er 	begrenset utvalg på leiemarkedet	 	
av store gravemaskiner. 	 	
Lette 
hjullastere 	 	
(<2 tonn)	 	
Rundt 2 tonn	: 1,0	 - 1,2	 	
 	
 	
Tyngre 
hjullastere 	 	
(>2 tonn)	 	
Kramer (4 tonn)	: 1,2 	
Kramers 4	-tonns hjullaster har vært på 	
markedet siden 2016. Det er ikke lyktes å 
finne informasjon om investeringskost-
nader for tyngre hjullastere enn denne.	 	
Søknadsdata:	 1,8 (jf. 	Tabell 	7.2) 	
4-tonns hjullaster	: 1,3 – 1,5 	
Større hjullastere ikke identifisert hos ut-
leier som oppgir pris. 	Elektrisk 20	-tonns 	
hjullaster funnet tilgjengelig hos utleier, 
men uten oppgitt pris.	 	
Kompressor 	 	Ukjent	 	Kompressor 25/35 kW	: 1,2 (kun 168 kro-	
ner prisdifferanse per dag)	 	
Kompressor 60 kW	: 1,3 	
Kompressor > 100 kW	: Lite utvalg av 	
store kompressorer hos de vurderte ut-
leieleverandørene.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse 	basert på 	(Sweco, 2024)	 og søknadsdata fra Enova 	 	
Forskjellen i kostnader som vises i søknadsdataene kan også skyldes utvikling over tid. 	Figur 	7.3 	
viser utviklingen i merkostnader ved investering i utslippsfrie anleggsmaskiner, basert på søknads-
data fra Enova. 	Den relative prisen	 er oppgitt som faktorer	: d	et vil si at 	en faktor på 	2 betyr	 at 	
prisen på en utslippsfri maskin er dobbelt så høy som prisen på en fossil maskin. 	Mens merkost-	
nadene for gravemaskiner har økt fra 2017 til 2024, har utviklingen for hjullastere vært mer ujevn. 
Det kan likevel se ut til at merkostnadene for utslippsfrie hjullastere har gått noe ned, men det er 
knyttet stor usikker	het til utviklingen for utslippsfrie anleggsmaskiner, siden det er få observasjo-	
ner i flere år, slik at enkeltobservasjoner kan ha påvirket gjennomsnittet mye. Videre 	vil den en-	
kelte maskinens vekt og effekt kan ha stor betydning for merkostnaden, og at dette bildet ikke 
nødvendigvis er gjeldende for alle underkategorier av disse to maskintypene. Likevel gir figuren 
et bilde på utviklingen de siste årene, og bygger opp und	er informasjon fra markedsaktørene om 	
at merkostnadene fremdeles er høye.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	64	 	
 
Figur 	7.3 	Utvikling i 	gjennomsnittlig 	relativ pris	 over tid (1 = samme pris som fossil ma-	
skin)	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på søknadsdata fra Enova. 	 	
Merknad: 	 Data for støtteprogrammet «Energi	- og klimatiltak i landtransport» 2017	-2022. Data for «Utslippsfrie an-	
leggsmaskiner» for 2023 og 2024. 	 	
Både søknadsdata og innhentede priser viser at merkostnaden ved å investere i utslippsfrie an-
leggsmaskiner sammenlignet med fossile alternativer er svært høy, særlig for de største grave-
maskinene. 	Vi 	har forsøkt å dekomponere denne merkostnaden ved investering. 	I det ytre (	chas-	
sis	 osv.	) er utslippsfrie maskiner 	svært like 	dieseldrevne maskiner. 	Merkostnaden kan 	dermed 	
skyldes to ting: batterikostnad og kostnaden ved ombygging (dvs. ferdigstillelse til en maskin med 
elektrisk drivlinje). 	Merkostnaden kan skyldes utviklingskostnader, som drøftet i kap. 	3. Samtidig 	
kan vi heller ikke utelukke at ko	stnaden ved 	ferdigstillelse	/ombygging kan være delvis drevet av 	
Enova	-støtten: så lenge man får dekket merkostnaden, og det er kun én eller svært få produsen-	
ter som kan tilby produktet, er det ingen grunn til å redusere kostnader i dette leddet. 	Dette vil i 	
så fall være konsistent med økonomisk teori.	 	
Batterikostnad	 	
Batterikostnad er en viktig	 del av	 investerings	kostnad	 for de batterielektriske alternativene. 	 	
Vår 	kartlegging har gitt oss et stort spenn i batteripriser. N	oen 	aktører 	har	 oppgitt en batteripris 	
på 400 EUR/kWh 	(tilsvarer 	ca. 	4800 kr/kWh) 	til utslippsfrie anleggsmaskiner, andre har nevnt pri-	
ser på opptil 800 	EUR	/kWh	 (tilsvarer ca. 	9500	 kr/kWh)	. De fleste 	synes å mene 	likevel at batteri-	
kostnaden er likevel nærmere det laveste 	anslaget, rundt 400	-500 EUR/kWh. 	Uansett er prisan-	
slagene 	betydelig høyere enn prisen for batterier for andre formål. 	Batteriprisen for andre batte-	
rier er noe over 100 USD/kWh, noe som med dagens valutakurs tilsvarer 1000	–1100 kr/kWh, se 	
Figur 	7.4. Figuren viser priser som 	et volum	-vektet gjennomsnitt, dekomponert i pris på celle og 	
batteripakke	; tallene er basert på en markedsundersøkelse med data fra biler, busser, kommer-	
sielle kjøretøy og stasjonær lagring. 	 	
Figur 	7.4 viser også at k	ostnaden for litium	-ion batterier 	har 	falt mye 	de siste 10 årene	. Prisfallet 	
det siste året skyldes i stor grad fallende priser på komponenter og råmaterialer. 	(BloombergNEF, 	
2023)	 forventer at 	prisene vil fortsette å falle i årene som 	kommer	, og selv om 	prisfallet forventes 	
til å være mindre enn i det siste tiåret, forventer 	de at 	prisen	 til batteripakker vil 	falle 	til under 	
113 USD	/kWh 	i 202	5 og 80 USD/kWh i 2030.	 Dette tilsvarer ca. 1250 kr/kWh i 2025 og 850	-900 	
kr/kWh i 2030. 	 	
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5	
2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Kostnadsfaktor	
Gravemaskin
Hjullaster

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	65	 	
 
Figur 	7.4 	Prisutvikling i litium	-ion batterier, dekomponert i battericelle og batteri-	
pakke, 2013	–2023. Faste priser i 2023	-dollar 	 	
 	
Kilde: 	 	(BloombergNEF, 2023)	 	
Batteriprisen til anleggsmaskiner som oppgis av norske aktører er altså betydelig høyere enn pri-
sen til batteriene for andre formål. 	Flere 	mulige 	forklaringer har vært nevnt	. En forklaring kan 	
være at det er høyere krav til batterier som skal brukes i anleggsmaskiner, 	for eksempel fordi de 	
må tåle høye belastninger i form av støt og vibrasjoner. 	Også høyere krav til 	brannsikkerhet	 har 	
blitt nevnt i intervjuene	: det skal være høyere brannsikkerhet i disse batteriene enn for eksempel 	
i Tesla	-batterier. 	Dermed kan de ikke produseres ved samme produksjonslinje som andre batte-	
rier, med det kreves en egen produksjonslinje for batterier til anleggsmaskiner. 	 	
Hovedårsaken til at batteriene til anleggsmaskiner er så mye dyrere enn bilbatteriene	 er likevel 	
lave produ	ksjonsvolumer. 	En informant oppsummerte dette slik: 	 	
 «Bilbatteriene klarer å bli så billig på grunn av skala, anleggsmaskiner kan ikke ha i 	
nærheten av denne skalaen. Bilbatteriene produseres i enorme serier med stor forut-
sigbarhet og leverandørene tar dermed «sjansen» på å levere de første årene med tap. 
Det	te er ikke anleggsmaskinene i nærheten av å kunne gjøre.	» 	
I så fall kan man forvente et 	visst 	prisfall også for batterier for store anleggsmaskiner når volu-	
mene blir større	 både pga. større 	volumer 	og	 økt konkurranse blant produsentene.	 Men som 	
poengtert av informanten vil volumene ikke 	kunne 	bli like store som for biler. 	 	
7.3.2	 	Driftskostnad 	 	
Driftskostnader	 består av energikostnader (drivstoff eller elektrisitet) og vedlikeholdskostnader. 	 	
For 	vedlikehold	 er det 	noe større usikkerhet rundt 	de 	elektriske maskine	ne	, siden det er et nytt 	
marked og 	dermed også begrenset med erfaring å hente når det kommer til vedlikehold av en 	
elektrisk maskinpark. 	 	
Den store forskjellen i driftskostnader er knyttet til 	energikostnader	. Kostnaden for fossilt driv-	
stoff er høyere enn elektrisitetskostnader. I tillegg har dieselmotorer en betydelig lavere virk-
ningsgrad enn elektriske motorer. De utslippsfrie maskiner bruker også mindre energi på 	
535	470	
300	251	181	152	128	119	115	128	107	
245	
222	
148	
94	
77	59	55	41	35	33	32	
0	
100
200
300
400
500
600
700
800	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
USD/kWh (faste 2023
-USD)	
Batteripakke
Battericelle

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	66	 	
 
tomgang. Samlet betyr dette at en elektrisk maskin vil bruke mye mindre energi på å utføre det 
samme arbeidet som en fossil maskin. 	 	
Vi kommer tilbake til driftskostnader ved regneeksempler 	i del 2	. 	
7.3.3	 	Investeringen i utslippsfri maskin oppfattes 	fortsatt 	som risikabel 	 	
I tillegg til kostnader 	har flere aktører i intervjuene nevnt 	risiko knyttet til investeringen i utslipps-	
fri maskin: de elektriske maskinene er mer umodne i drift enn sine fossile motparter, og dermed 
har mange flere usikkerhetsmomenter knyttet til seg. Det kan dreie seg om den reelle driftstiden 
eller ladebehovet. 	 	
Det er også risiko knyttet til annenhåndsmarkedet: siden det er forventet en (rask) teknologiut-
vikling, kan annenhåndsverdien av elektriske maskinene falle raskt. Dette har vi sett i markedet 
for elbiler: når det kommer nye og betydelig bedre maskiner på m	arkedet, faller verdien av den 	
forrige versjonen. Så selv om man teknisk sett kan 	forvente en lenger levetid på elektriske driv-	
linjer enn på dieseldrevne drivlinjer	, er det en usikkerhet knyttet til markedsmessig levetid. 	 	
Både 	risiko knyttet til maskinenes egenskaper og til annenhåndsmarkedet	 omtalt i intervjuer	 	
7.3.4	 	Barrierer og drivkrefter 	– vår vurdering	 	
Sweco sammenfatter de tre viktigste driverne for utvikling av utslippsfrie anleggsmaskiner til krav, 
etterspørsel og tilbud 	(Sweco, 2024)	. En mer tradisjonell tilnærming til å vurdere drivere er å 	
vurdere 	hvilke faktorer eller krefter som påvirker tilbud	 og	 etterspørsel og dermed dynamikken i 	
markedet	. 	
Regulatoriske drivere, som eksempelvis utslippskrav, er som nevnt i kapittel 	2.2	 tidligere identifi-	
sert som en driver for utslippsfrie anleggsmaskiner. In	centiver i form av støtteordninger er en 	
annen driver som er identifisert i tidligere studier. Intervjuene bekrefter at disse driverne har vært 
avgjørende for introduksjonen av utslippsfrie maskiner i Norge, og at særlig krav i offentlig anbud 
har vært en s	entral driver. 	 	
NOx	-krav i Nederland og egne produsenter som har spesialisert seg på å bygge om konvensjonelle 	
anleggsmaskiner til utslippsfrie maskiner 	framstår 	som en vesentlig driver	 i Nederland	. Med en 	
nasjonal produsent som kan levere maskiner som fyller kravene til lokale utslipp og klimagassut-
slipp har det vært mulig å stille strenge utslippskrav til bygg	- og anleggsplasser i områder med 	
NOx	-utfordringer. Flere av våre informanter peker på NO	x-utfordringen i Nederland som en form 	
for driver i utviklingen. 	 	
Vår vurdering er at de 	viktigste driverne 	på etterspørselen	 etter utslippsfrie anleggsmaskiner har 	
vært og er	 fortsatt:	 	
• 	Regulatoriskes virkemidler i form av utslippskrav i offentlige anskaffelser, og forventninger 
om en strammere klimapolitikk	 	
• 	C0	2-avgift og kvotemarkedet	, med forventninger om høyere karbonpriser framover	, kombi-	
nert med økonomiske støtteordninger fra Enova, Klimasats og Samferdselsdepartementet	 	
• 	Offentlige byggherrer som har hatt betalingsvillighet og 	– mulighet til 	å bære merkostna-	
dene ved å ta i bruk utslippsfrie anleggsmaskiner

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	67	 	
 
På 	tilbudssiden	, dvs	. de som utvikler og levere 	anleggsmaskiner	, har tilgang til et hjemmemar-	
ked drevet av offentlig krav og 	til utslippsfrie	 maskiner	, kombinert med økonomiske støtteord-	
ninger vært en driver for å utvikle prototyper og piloter	 med muligheter for å bygge opp et for-	
retningsområde. Dette gjelder både for 	ombyggings	aktører og energi	leverandører.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	68	 	
 
Referanser	 	
Bassi, A., Peters, S., Candelaresi, J., Valente, D., Ferrara, N., Mathieux, F., & Ardente, F. (2023). 	
Rules for the calculation of the Carbon Footprint of Electric Vehicle Batteries (CFB	- EV).	 	
Publications Office of the European Union, Luxembourg, 2023.	 	
Big Buyers for Climate & Environment. (2022). 	Public Procurement of Zero	-emission Construction 	
Sites Lessons learnt from the Big Buyers for Climate & Environment working group.	 The 	
Big Buyers working group on Zero	-emission Construction Sites. Co	-authors: Dominique 	
Sandy & Kaitlyn Dietz, ICLEI Europe.	 	
BloombergNEF. (2023). 	Lithium	-Ion Battery Pack Prices Hit Record Low of $139/kWh.	 	
BloombergNEF. Hentet fra https://about.bnef.com/blog/lithium	-ion	-battery	-pack	-	
prices	-hit	-record	-low	-of-139	-kwh/	 	
Byggfakta. (2024). 	Slik ble 2023. Rettet mot Bygg og anleggsbransjen.	 	
Capgemini Invent. (2023). 	How to succeed with zero	-emission constuction sites. Learning from 	
Norway.	 	
Develon. (2021). 	Doosan Netherlands Dealer develops electric excavators.	 Hentet 22.05.2024 fra 	
https://eu.develon	-ce.com/en/news/2021	-03	-05	-electric	-excavator	-netherlands	 	
Emilsson, E., & Dahllöf, L. (2019). 	Lithium	-Ion Vehicle Battery Production Status 2019 on Energy 	
Use, CO2 Emissions, Use of Metals, Products Environmental Footprint, and Recycling.	 IVL 	
Swedish Environmental Research Institute 2019.	 	
Energi og klima. (2024, September). 	Kvotemarked: EU og verden	. Hentet fra 	
https://www.energiogklima.no/klimavakten/kvotemarked	-eu	-og	-verden	 	
EnergiAktuelt. (2024, august 12). 	- Utslippsfrie byggeplasser har blitt den nye normalen.	 Hentet 	
fra https://www.energiaktuelt.no/	-utslippsfrie	-byggeplasser	-har	-blitt	-den	-nye	-	
normalen.6650628	-575505.html	 	
Enova. (2018). 	Årsrapport 2017.	 	
Enova. (2023). 	Enovas virkemidler	. Hentet fra https://2023.enova.no/virksomhet	-og	-	
hovedtall/virkemidler	-for	-morgendagens	-norge	 	
Enova. (2024). Programkriterier for Energi	- og klimatiltak i landtransport.	 	
Enova. (u.d.). Programkriterier for Mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner.	 	
Enova. (u.d.). Programkriterier for Pilotering av ny energi	- og klimateknologi.	 	
Enova. (u.d.). Programkriterier for Utslippsfrie 	anleggsmaskiner.	 	
Finansdepartementet. (2021). 	Rundskriv R	-109 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	69	 	
 
James, J., & Ebin, V. (2022). Modular Production Systems in Automobile Industry: A Conceptual 	
Review. 	International Journal of Mechanical and Industrial Technology. Vol. 9, Issue 2, pp: 	
(1-10), Month: October 2021 	- March 2022	. 	
Kallitsis , E., Korre, A., & Kelsall , G. (2022). Life cycle assessment of recycling options for 	
automotive Li	-ion battery packs. 	Journal of Cleaner Production 371 (2022) 133636	. 	
Klima	- og miljødepartementet. (2024). 	Høring: Forslag om å gi kommunene hjemmel til å stille 	
klimakrav til bygge	- og anleggsplasser.	 Høringsnummer 2024/6392.	 	
Klug, F. (2013). 	How electric car manufacturing transforms automotive supply chains.	 Conference: 	
EUROMA European Operations Management Association ConferenceAt: 
DublinDepartment of Business Administration. Munich University of Applied Sciences, 
Germany.	 	
MGF. (2024). 	Anleggsmaskiner Statistikk.	 Maskingrossistenes Forening (MGF). Hentet fra 	
https://mgf.no/medlemssider/anleggsmaskingruppen/statistikk	-anleggmaskiner/	 	
Miljødirektoratet. (2023). 	Kunnskapsgrunnlag om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge	- 	
og anleggsvirksomhet.	 Miljødirektoratet rapport M	-2538 | 2023. Utarbeidet av 	
Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Nye veier.	 	
Miljødirektoratet. (2024). 	Klimakrav til bygge	- og anleggsplasser. Utredning del 1.	 	
Miljødirektoratet rapport M	-2787 | 2024.	 	
NOU. (2009: 16). 	Globale miljøutfordringer 	– norsk politikk. Hvordan bærekraftig utvikling og 	
klima bedre kan ivaretas.	 Finansdepartementet.	 	
NVE. (2023). 	Langsiktig kraftsmarkedsanalyse 2023. Energiomstillingen 	- en balansegang.	 NVE 	
Rapport nr. 25/2023. Hentet fra https://www.nve.no/energi/analyser	-og	-	
statistikk/langsiktig	-kraftmarkedsanalyse/langsiktig	-kraftmarkedsanalyse	-2023/	 	
Pandremenos, J., Paralikas, J., Salonitis, K., & Chryssolouris, G. (2009). Modularity concepts for 	
the automotive industry: A critical review. 	CIRP Journal of Manufacturing Science and 	
Technology Volume 1, Issue 3 , 2009, Pages 148	-152	. 	
Romare, M., & Dahllöf, L. (2017). 	The Life Cycle Energy Consumption and Greenhouse Gas 	
Emissions from Lithium	-Ion Batteries.	 Stockholm:: IVL Swedish Environmental Research 	
Institute.	 	
Samferdselsdepartementet. (2021). 	Handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen 	
transportsektoren.	 	
Samferdselsdepartementet. (2024). 	Meld. St. 14 (2023	-24) Nasjonal transportplan 2025 	– 2036.	 	
Senter for statlig økonomistyring. (2007). 	Veileder: Evaluering av statlige tilskuddsordninger.	 	
Statkraft Varme. (2024). 	Veileder 	- Fjernvarme til byggvarme og byggtørk.	 Statkraft Varme AS. 	
Hentet fra 
https://www.statkraftvarme.no/globalassets/nocrawlingfolder/statkraftvarme/utbyggin
g/veiledere/byggvarme	-v1.4.pdf	 	
Sweco. (2023). 	Vad kostar ett 	elektrifierat vägprojekt?	 Sweco 31	-10	-2023.

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	70	 	
 
Sweco. (2024). 	Teknologi og markedskartlegging. Utslippsfrie bygge	- og anleggsplasser.	 	
Sweco. (2024b). 	Dagens effektbehov på bygge	- 	og anleggsplasser.	 	Hentet fra 	
https://www.klimaoslo.no/rapport/dagens	-effektbehov	-pa	-bygge	-og	-anleggsplasser/	 	
Vista Analyse. (2012). 	Evaluering av endringer i kjøpsavgiften for nye biler fra 2006	-2011.	 Vista 	
Analyse rapport 2012/42. Av Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm.	 	
Vista Analyse. (2015a). 	Kostnads	- og salgsutvikling: Elbiler kontra bensin/dieselbil.	 Vista Analyse 	
rapport 2015/11. Av Ingeborg Rasmussen og Tyra Ekhaugen.	 	
Vista Analyse. (2015b). 	Utvikling og trender i nybilsalg og bilavgifter.	 Vista Analyse rapport 	
2015/14. Av Ingeborg Rasmussen, Vivian A. Dyb, Oscar Haavardsholm og Steinar Strøm.	 	
Vista Analyse. (2020). 	Kalkulasjonspris for CO2 og utslipp av CO2 i transportmodellene.	 Vista 	
Analyse rapport 2020/03. Av Michael Hoel, Audun Moss og Haakon Vennemo.	 	
Vista Analyse. (2022a). 	Prisforutsetninger for energibærere i Enovas lønnsomhetsanalyser.	 Vista 	
Analyse Rapport 2022/38. Av Anne Maren Erlandsen, Andreas Hoel	-Holt, Orvika Rosnes, 	
Andreas Skulstad og Haakon Vennemo.	 	
Vista Analyse. (2022b). 	Teknologiutvikling for energiomstilling.	 Vista Analyse rapport 2022/47. Av 	
Dag Morten Dalen og Steinar Strøm.	 	
Vista Analyse. (2023). 	Hvorfor pilotere utslippsfrie løsninger på anleggsplasser?	 Vista Analyse 	
rapport 2023/9. Av Ingeborg Rasmussen, Leif Grandum og Martin Ørbeck.	 	
Wiik, M. K., Suul, J., Sundseth, K., Ødegård, A., Mellegård, S., Azrague, K., . . . Ianssen, C. (2018). 	
30 tonns utslippsfri gravemaskin. Teknologistatus, kartlegging og erfaringer.	 SINTEF Fag 	
52. Hentet fra https://sintef.brage.unit.no/sintef	-xmlui/handle/11250/2578674	 	
Wiik, M., Haukaas, N.	-O., Ibsen, J., Lekanger, R., Thomassen, R., Sellier, D., . . . Suul, J. (2020). 	
Nullutslippsgravemaskin. Læringsutbytte fra elektrifisering av anleggsmaskiner. SINTEF 
Fag 67.	 SINTEF Akademisk forlag. Hentet fra https://sintef.brage.unit.no/sintef	-	
xmlui/handle/11250/2657125	 	
Wiik, M., Homaei, S., & Høyli, R. (2023). A mapping of electric construction machinery and electric 	
construction sites in Norway. 	Journal of Physics: Conference Series 2600 (2023) 042016	. 	
doi:doi:10.1088/1742	-6596/2600/4/042016	 	
Wirecut Nordic. (2024). 	Boring.	 Hentet fra https://www.wirecutnordic.com/nb/services	-	
view/boring/	 	
Womack, J., Jones , D., & Roos, D. (1990). 	The Machine That Changed the World.	 Harper Perennial 	
(November 1990).	 	
World Bank Group. (2024, 09 22). 	State and Trends of Carbon Pricing Dashboard.	 Hentet fra 	
https://carbonpricingdashboard.worldbank.org/compliance/coverage

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	71

Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/40	 	72	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no