Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie

Report 2013/27

Henrik Lindhjem og Kristin Magnussen

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Report Number	27
Author(s)	Henrik Lindhjem Kristin Magnussen
Download	file_download (3.5 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT 	
2013/27
Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen og Ståle Navrud

Velferdstap ved miljøskader fra
oljeutslipp fra skip:
 En pilotstudie

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 1
Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer	 2013	/27
Rapporttittel 	 	Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra
skip: En pilotstudie

ISBN	 	978	-82	-8126	-123	-5
Forfatter	 	Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen	 og	 Ståle
Navrud

Dato for ferdigstilling 	 4. juli 2013
Prosjektleder	 	Henrik Lindhjem
Kvalitetssikrer	 	Ståle Navrud
Oppdragsgiver	 	Kystverket
Tilgjengelighet	 	Åpe	n
Publisert 	 	Web
Nøkkelord	 	Oljeutslipp, verdi, betalingsvillighet,
miljøskader, 	velferdstap, 	økosystemtjenester.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	2
Forord
Vista Analyse har, på oppdrag fra Kystverket, utarbeidet denne rapporten som
oppsummerer en pilotundersøkelse som beregner velferdstap ved miljøskader fra
oljeutslipp fra skip basert på spørreundersøkelser . Hensikten har vært å teste hvordan
folks preferanser for å unngå oljerelaterte miljøskader best kan kartlegges, som
grunnlag fo r en mulig større landsdekkende verdsettingsundersøkelse. Anslag fra en slik
undersøkelse vil kunne inngå i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser av tiltak for å
redusere risiko for utslippshendelser og bedre beredskapen langs kysten.
Pilotundersøkelsen er et avrop innenfor rammeavtalen mellom Kystver ket og et
konsortium bestående av Vista Analyse m.fl. om samfunnsøkonomiske analyser.
A rbeidet har vært gjennomført av Vista Analyse ved Henrik Lindhjem, Kristin
Magnussen og Ståle Navrud. Petter Gudding , tilknyttet Universitetet i Stavanger, har gitt
viktige bidrag til utforming og gjennomføring av undersøkelsen. Simen Pedersen fra
Vista har gitt god bistand med kartillustrasjoner. Henrik Lindhjem har vært
prosjektleder i Vista, og Ståle Navrud har vært aktiv kvalitetssikrer. Vi takker Irene Øen,
Peder Rø sand og Mats Hermanrud i NORSTAT for tilrettelegging av fokusgrupper,
spørreskjemaer til webformat, for gjennomføring av spørreundersøkelsen og for nyttige
innspill underveis .
Øystein Linnestad har vært Kystverkets kontaktperson og har bidratt med viktig
k ompetanse i utredningsarbeidet.
I oktober 2012 ble det gjennomført en workshop i regi av Kystverket som en del av
arbeidet med å utarbeide scenario - og tiltaksbeskrivelser for spørreundersøkelsene.
Arbeidsmøtet samlet ca. 2 personer fra sentrale faginstanser (direktorater og
forskningsinstitusjoner ), og vi retter stor takk til alle som deltok for nyttige diskusjoner
og gode innspill. Mange av deltagerne på arbeidsmøtet har også senere kommentert vårt
forslag til spørreskjema og design av undersøkelsen. Vi takker også alle som har brukt
av sin tid til å delta i fokusgruppe og en -til -en- intervjuer i forbindelse med utvikling av
undersøkelsen.
Utredningen er gjennomført uten bindinger og står for utredernes ansvar. Vi takker vår
oppdragsgiver og alle øvrige b idragsytere for et godt samarbeid !
4. juli 2013
Henrik Lindhjem
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 3
Innhold
Dokumentdetaljer ........................................................................................................................................... 1
Forord .................................................................................................................................................................. 2
Innhold ................................................................................................................................................................ 3
Sammendrag ..................................................................................................................................................... 6
1 	Innledning .............................................................................................................................................. 15
1.1	 	Bakgrunn og motivasjon ......................................................................................................... 15
1.2	 	Formål, problemstillinger og avgrensinger .................................................................... 16
1.3	 	Disposisjon ................................................................................................................................... 18
2 	Prinsipielle og metodiske valg – overordnede vurderinger som er gjort ..................... 19
2.1	 	Hva er det samfunnsøkonomiske velferdstapet ved oljeutslipp? ........................... 19
2.2	 	Verdsetting ved bruk av betinget verdsettingsmetoden ........................................... 21
2.3	 	Avgrensing av godet/økosystemtjenester – bruks - og ikke -bruksverdier ......... 25
2.4	 	Nasjonal og regionale undersøkelser ................................................................................ 25
2.5	 	Verdsetting basert på velprøvde metoder, men utviklet videre ............................. 27
3 	Utforming, design og testing av pilotundersøkelsen ............................................................ 31
3.1	 	Innledning – trinnene fra idé til gjennomføring ............................................................ 31
3.2	 	Trinnene i testing og gjennomføring ................................................................................. 31

W orkshop med naturvitenskapelige fageksperter .................................................. 33	 	3.2.1
 	Fokusgruppe ........................................................................................................................... 34	 	3.2.2
 	En-til -en- interv juer .............................................................................................................. 36	 	3.2.3
 	To mindre førpilottester på Vestlandet og Østlandet ............................................. 38	 	3.2.4
 	Innhenting av verdsettingsdata ved hjelp av internettpanel .............................. 39	 	3.2.5
3.3
 	Utvalg og utvalgsstørrels e...................................................................................................... 39
3.4	 	Overordnet design og utvalg ................................................................................................. 	40
3.5	 	Utforming av endelige spørreskjemaer i pilotundersøkelsen ................................. 41

Innledende spørsmål ........................................................................................................... 41	 	3.5.1

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	4
 	Scenariobeskrivelse ............................................................................................................. 42	 	3.5.2
 	Beskrivelse av tiltaket ......................................................................................................... 50	 	3.5.3
 	Betalingsmåte......................................................................................................................... 51	 	3.5.4
 	Betalingsvillighetsspørsmålene ...................................................................................... 52	 	3.5.5
 	Oppfølgingsspørsmål, validitetssjekker og bakgrunnsspørsmål ....................... 55	 	3.5.6
4
 	Resultater fra pilotundersøkelsen ................................................................................................ 57
4.1	 	Innledning .................................................................................................................................... 57
4.2	 	Hovedpunkter fra kvalitativ testing ................................................................................... 57
4.3	 	Deskriptiv statistikk – hovedpunkter ................................................................................ 58

Utvalgsstørrelser , svarprosenter , feltperiode og representativitet .................. 59	 	4.3.1
 	Fritidsbruk ved hav og kyst .............................................................................................. 60	 	4.3.2
 	Hva vet folk om oljeutslipp? ............................................................................................. 63	 	4.3.3
 	Hvordan rangerer folk miljøskader? ............................................................................. 65	 	4.3.4
 	I hvilke områder mener folk det er viktig å unngå utslipp? ................................. 66	 	4.3.5
 	Hvilke tiltak har folk mest tro på? .................................................................................. 68	 	4.3.6
4.4
 	Beregning av betalingsvillighet ............................................................................................ 70

Klassifisering av dem som svarte «0» og «vet ikke» ............................................... 70	 	4.4.1
 	Gjennomsnittlig betalingsvillighet ................................................................................. 72	 	4.4.2
 	Grunner til positiv betalingsvillighet ............................................................................ 76	 	4.4.3
 	Aggregering av betalingsvillighet ................................................................................... 77	 	4.4.4
4.5
 	Validitetsvurderinger – er resultatene plausible? ........................................................ 79

Kort om validitet ................................................................................................................... 79	 	4.5.1
 	Hva kan forklare variasjonen i betalingsvillighet? .................................................. 79	 	4.5.2
5
 	Konklusjoner og viktige punkter for hovedundersøkelse .................................................. 83
5.1	 	Hovedkonklusjoner fra pilotundersøkelsen ................................................................... 	83
5.2	 	Viktige punkter for hovedundersøkelse ........................................................................... 84
Referanser ....................................................................................................................................................... 88

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 5
Vedlegg 1 – Workshop med fageksperter ........................................................................................... 92
Vedlegg 2 – Betalingsvillighetsanslag ................................................................................................... 95
Vedlegg 3 – Spørreskjemaer (egen fil) ................................................................................................ 96

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	6
Sammendrag
Resymé
Når utslipp fra skipstrafikk forårsaker miljøskader langs kysten, oppstår et velferdstap for
dem som berøres direkte eller indirekte. Dette kommer i tillegg til kostnader ved
oljevernaksjoner, materielle skader på skip og last, personskader og negative effekter for
hav- og kystbaserte næringer. Dette velferdstapet for befolkningen, som særlig består av
tap av rekreasjonsverdi og ikke- bruksverdi knyttet til bevaring av hav - og kystmiljøet, er
sjelden verdsatt og tatt med i s amfunnsøkonomiske analyser. Det kan medføre at nytten av
tiltak for å redusere utslipp fra skipstrafikk undervurderes, og dermed at det gjennomføres
færre og/eller mindre tiltak enn det som er lønnsomt for samfunnet. Denne studien
rapporterer en pilotundersøkelse i regi av Kystverket med hensikt å forbedre det metodiske
grunnlaget for gjennomføring av en større, nasjonal hovedundersøkelse som kan gi
troverdige anslag på befolkningens velferdstap ved miljøskader forårsaket av utslipp fra
skip. Resultatene fr a grundig testing av spørreundersøkelsen, og fra analysen av folks svar,
tyder på at undersøkelsen har lykkes godt i å avdekke befol kningens nytte av tiltak for å
unngå eller redusere ulike milj øskadestørrelser. Pilotstudien gir et solid grunnlag for
vider e arbeid med en hovedundersøkelse ved å dokumentere hva som har fungert godt og
som kan videreføres i en hovedundersøkelse, og ved å avdekke og diskutere gjenværende
utfordringer og forbedringspunkter.
Bakgrunn og motivasjon
Fiskeri - og kystdepartementet s tiller tydelige krav til gjennomføring av samfunns -
økonomiske analyser for ulike tiltak og prosjekter. For Kystverket som ansvarlig for
beredskap, sjøsikkerhet og kystforvaltning , kan samfunnsøkonomiske analyser gi
grunnlag for bedre prioriteringer av tiltak mellom og innenfor virksomhetsområdene. I
analyser av tiltak har man til nå hatt svært liten kunnskap om det velferdstapet en
sparer ved å unngå eller redusere miljøskader forårsaket av utslipp fra skip.
V erdsettingen av effekter begrenses i dag til realøkonomiske kostnader, for eksempel
kostnader ved oljevernaksjoner, materielle skader på skip og last, og til dels
personskader. I tillegg kan negative effekter for hav - og kystbaserte næringer beregnes
gjennom markedsvirkninger. Velferds tapet knyttet til tapte rekreasjonsmuligheter og
ikke -bruksverdier knyttet til bevaring av hav - og kystmiljøet , som er vanskeligere å
måle, er i liten grad verdsatt i kroner . Slike effekter behandles som ikke-prissatte i
dagens analyser , noe som ofte ikke er tilfredsstillende og som i realiteten kan føre til at
miljøeffektene får langt mindre betydning enn de burde hatt.
I 2011 tok Kystverket tak i denne viktige utfordringen og initierte en prosess for å
utrede mulighetene for en bedre håndtering av slike effekter i samfunn søkonomiske
analyser . Det resulterte i første omgang i en rapport utarbeidet av Magnussen m.fl.
(2012). Denne beredte grunnen for en pilotundersøkelse av folks preferanser for, og
verdsetting av, å unngå eller redusere skader på naturmiljøet fra utslipp fr a skip. Det er
erfaringer og resultater fra denne pilotundersøkelsen vi rapporterer her.
Formål , problemstillinger og avgrensinger
Hensikten med pilotundersøkelsen har vært å utarbeide et bedre metodisk grunnlag for
gjennomføring av en større, nasjonal ho vedundersøkelse som kan gi troverdige anslag
for velferdstapet ved miljøskader forårsaket av utslipp fra skipsulykker langs kysten.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 7
Disse anslagene vil så kunne inngå i Kystverkets reviderte veiledning i samfunns -
økonomiske analyser av ulike tiltak . Sentrale spørsmål vi har søkt å belyse i pilotstudien
inkluderer:
• Hvilken metodisk tilnærming basert på spørreundersøkelser er best egnet til
å verdsette tap av bruks - og ikke -bruksverdier ved utslipp fra skip ?
• Hvilke skadescenarier kan utformes som er realistis ke, vitenskapelig
dekkende og samtidig mulig å forstå og verdsette i en spørreundersøkelse?
• Hva kan læres av relevans for utforming av en mulig nasjonal
hovedundersøkelse gjennom grundig testing i pilotundersøkelsen?
• Hvordan kan metodiske utfordringer løses på en god og kostnadseffektiv
måte, slik at en kan oppnå valide verdsettingsresultater på landsbasis?
Velferdstapet kan beskrives ved bruk av et begrepsapparat som klassifiserer de goder
og tjenester mennesker får fra hav og kyst (og andre naturtyper) so m økosystem-
tjenester. Det er en rekke økosystemtjenester som kan påvirkes av et oljeutslipp. De
viktigste som i dag ofte forblir ikke- prissatt, er reduserte rekreasjonsverdier og ikke-
bruksverdier knyttet til det tap folk føler selv om de ikke selv har tenkt å bruke et
kystområde. I pilotundersøkelsen er det derfor lagt hovedvekt på å anslå tap av disse
verdiene.
Resultater og diskusjon
V elferdstapet er det vi er villige til å oppgi for å unngå eller redusere miljøskaden
Når et oljeutslipp fra et skip inntreffer, vil det påvirke naturmiljøet langs kysten og havet
i en periode og i en geografisk utstrekning. Hvor stor skaden blir, hvor lang tid den varer
og hvor mange mennesker som påvirkes vil bestemme hvor stort velferdstapet knyttet
til utslippet blir. V elferdstapet er i samfunnsøkonomisk forstand det de som påvirkes
ville være villige til å oppgi av andre goder og tjenester som gir dem nytte – deres
betalingsvillighet – for å unngå eller redusere miljøskaden. Det forventede velferdstapet
av en utslippshendelse er produktet av sannsynligheten for at uhellet skal inntreffe og
omfanget av skaden og velferdstapet ders om det skjer. I denne pilotundersøkelsen tar vi
ikke stilling til sannsynligheten for uhellshendelser, men forsøker å anslå velferdstap et,
gitt at en skade av ulike omfang har skjedd .
Betinget verdsetting er en velprøvd og godt egnet metodisk tilnærming
Det bare metoder som baserer seg på at folk uttrykker sine preferanser i
spørreundersøkelser, som kan verdsette både bruks - og ikke -bruksverdier. I slike
undersøkelser konstruerer man et hypotetisk marked for et miljøgode, og spør et utvalg
av befolkningen om deres betalingsvillighet for en nøye spesifisert endring i mengden
eller kvaliteten av et miljøgode, som et visst program/tiltak vil gi. Beti nget
verdsettingsmetoden, der folk blir spurt direkte om sin betalingsvillighet, er valgt fordi
den er mest velprøvd og har blitt brukt internasjonalt i forbindelse med kjente
utslippshendelser . Den kan også sies å være bedre egnet til å verdsette totaliteten av en
miljøskade, snarere enn enkeltattributter ved skaden, og gjør trolig også valgsituasjonen
noe enklere for respondentene enn for eksempel bruk av såkalte valgeksperimenter.
Pilotundersøkelsen bygger videre på internasjonal e studier på feltet, tilp asset norske
forhold og nyere kunnskap om økosystemtjenester .

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	8
Utforming av undersøkelsen basert på mulige utslippshendelser i tre landsdeler
For å komme fram til velferdstapet, må en forsøke å bestemme mer nøyaktig markedet
for dem som kan tenkes å bli påvirket negativt av en miljøskade. Det er grunn til å tro at
de fleste har spesielle ønsker om å unngå miljøskader i kystområder der de selv bor eller
bruker mye. Som en praktisk tilnærming har vi derfor delt landet inn i regioner eller
landsdeler, der u tvalg fra hver region blir stilt over for mulige tiltak for å redusere
utslippshendelser over de neste årene langs deres egen kyst. De regionene som er valgt
er Vestlandet, Østlandet og Nord -Norge. Vi har så konstruert en utslippshendelse i Ytre-
Oslofjord, to på Vestlandet (nord og sør) og en i Vestfjorden ved Lofoten, og beskrevet
mulig e miljøskader. Siden mange mennesker kan ha positiv betalingsvillighet også for å
redusere miljøskader i områder utenfor sin egen region (for eksempel nasjonalt viktige
kysto mråder), har vi også tatt med et nasjonalt utvalg som bl e bedt om å vurdere
miljøskadehendelsen i Vestfjorden/Lofoten. Det gir oss mulighet til å finne ut om folk
har såkalte ikke- bruksverdier knyttet til bevaring av kystmiljø i Vestfjorden, selv om de
ikke bruker området selv.
Viktig utfordring å gjøre kunnskap om miljøskader forståelig for respondentene
En hovedutfordring i denne typen undersøkelser er å oversette naturvitenskapelig
kunnskap om omfang og typer miljøskader fra utslipp til noe som er rel evant og
forståelig for folk som skal vurdere sitt velferdstap (Figur A) i en spørreundersøkelse.

Figur A Fra kunnskap om fysiske effekter av et utslipp og tap av
økosystemtjenester til forståelig beskrivelse av miljøskadene

Det samme utslippet av en b estemt mengde og type olje eller annet drivstoff kan
medføre alt fra nærmest ingen skade til svært stor skade, avhengig av hvor utslippet
skjer, tid på året og vær - og strømforhold. Det er derfor ikke forsvarlig å forsøke å
ber egne velferdstap per tonn olj e, for eksempel. Isteden har vi valgt å skissere fire
typiske skadescenarier for hver region, hvis alvorlighetsgrad karakteriseres ved fire
sentrale dimensjoner:
• Fugl (antall døde, bestandsforfatning, sårbare enkeltarter, restitusjonstid)

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 9
• Sel (antall døde, bestandsforfatning, restitusjonstid)
• Kystsone (antall km påvirket, type kysthabitat, om rekreasjon påvirkes,
restitusjonstid for bruk)
• Annet liv i sjøen (fisk og skalldyr, gyte - og oppvekstområder for fisk, sjømat -
trygghet, restitusjonstid)
Vi har så, b asert på innspill fra fageksperter og tilgjengelig materiale, klassifisert
alvorlighetsgrad for summen av skaden av et utslipp som enten liten, middels, stor eller
svært stor. Dette spiler ut et sannsynlig utfallsrom for skader i norske kystområder og
fore nkler skadebeskrivelsene basert på eksisterende kunnskap. De fire skade-
dimensjonene varierer noe avhengig av region, men er fremstilt på samme måte i en
skadetabell der alvorlighetsgrad er markert med økende rødlig farge.
Oppbygging av spørreskjemaet føl ger standard prosedyre
Før en kommer til skadescenariene i spørreundersøkelsen, er spørreskjemaet bygd opp
etter standard format. Først får respondentene spørsmål om ulike samfunnsoppgaver
som krever felles ressurser, slik at de ikke overfokuserer på tiltak for å unngå
miljøskader fra skip. Deretter følger spørsmål både om nærhet (bopel, hytte) til og bruk
av kysten og kunnskap om naturmiljøet og oljeutslipp langs kysten. Deretter vises en
situasjon som vil inntreffe uten ytterligere tiltak (bilder, kartill ustrasjoner av
oljespredning, skadetabell). Uten videre tiltak som koster penger, er så logikken at en av
de fire miljøskadene vil inntreffe i løpet av de neste årene. Respondentene skal på vegne
av hu sholdningen oppgi hva de ville være villig til å betale i økt skatt per år de neste ti
årene øremerket til tiltak som kan unngå de fire skadenivåene. De fire skadenivåene ble
vurdert et for et, men slik at respondentene innledningsvis ble orientert om at de skulle
oppgi sin betalingsvillighet for alle fire skadenivåer . Til slutt følger en del
oppfølgingsspørsmål om hvorfor de ville – eller ikke ville - betale osv. og
sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler . Mange av spørsmålene har den funksjon at de
kan brukes til å vurdere konsistens og validitet i svarene.
Nøye utforming og testing av pilotundersøkelsen er viktig
For å få en slik, relativt kompleks undersøkelse til å fungere som ønsket, er det viktig
med grundig testing av begrepsbruk, utforming av spørsmål og bruk av visuelle
hjelpemidler . I denne undersøkelsen var det spesielt skadetabellen og kartmaterialet
som ble brukt for å illustrere mulig spredning av olje og omfang av miljøskader , som
måtte vurderes nøye. Figur B viser trinnene i den testingen som ble gjennomført før
endelig undersøkelse ble sendt ut til respondentene.
Det er også sentralt for denne typen hypotetisk undersøkelse at respondentene tror på
at de tiltakene som foreslås vil forhindre skadene og at en økt skatt for å finansiere dem
faktisk vil bli innført.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	10

Figur B Trinnene i testingen av un dersøkelsen og kobling til en
hovedundersøkelse

Undersøkelsen ble utformet for Internettpanel
Spørreskjemaet ble tilpasset til internettformat og sendt ut til et tilfeldig utvalg av
respondenter i et internettpanel (NORSTATs panel). Totalutvalget var fo rdelt på
representative regionale og nasjonale utvalg , som beskrevet ovenfor.
Internettundersøkelse ble valgt fordi studier har vist at betinget verdsetting kan fungere
godt i dette formatet, fordi det er relativt raskt og kostnadseffektivt (for eksempel
sammenlignet med personlige intervjuer) og fordi en del av det visuelle materialet er
godt egnet for å vises på internett. Datainnsamlingen ble gjennomført i februar 2013 og
omfattet svar fra ca. 2500 respondenter .
R esultater fra kvalitativ testing viser a t det er mulig å få respondentene til å forstå
Testing av spørreskjemamateriell først i fokusgruppe, så i en- til-en intervjuer med
skjema i ferdig internett- tilpasset form og til slutt gjennom forpilot, har vist at
respondentene gjennomgående forstår og ak septerer skadetabellen som beskriver
omfang av de fire mulige skadenivåene. De ser også ut til å ha brukbar kunnskap om
oljeutslipp og ser for eksempel ut til å skille slike hendelser fra generelle utslipp fra for
eksempel oljevirksomhet på sokkelen. Videre er det klart at de fleste forstår kartene som
beskriver at større skade normalt har sammenheng med at utslippet sprer seg over
større områder. En utfordring som ble oppdaget i fokusgruppen, var at enkelte så det
som mindre sannsynlig at svært stor skade ville inntreffe de neste årene. Det ble løst ved
ikke å inkludere et svært lite sannsynlig ekstremskadescenario og ved å gjøre det enda
klarere i undersøkelsen at respondentene skal vurdere skaden som sådan, ikke
sannsynligheten for at et uhell med miljøsk ade v il inntreffe. Testingen viste også at
respondentene, som vanlig i slike undersøkelser, er svært opptatt av at betalingsmåten
og –mekanismen er rimelig og rettferdig, og det ble lagt ytterligere vekt på dette i
endelig utforming av undersøkelsen.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 11
Gjennomsnittlig betalingsvillighet øker med størrelsen på miljøskaden som forventet
Vi gjengir ikke alle kvantitative resultater her, men nevner de viktigste poengene som
underbygger at svarene som ble gitt ser ut til å være plausible og internt konsistente.
Fo r det første, ser folk ut til å rangere skade på livet i hav et og langs kysten som
viktigere enn egen bruk som sådan . Flertallet oppgir også at de mener de fleste
kystområder er like viktige. Dette indikerer at mange har ikke-bruksverdier. Rundt 80 %
har p ositiv betalingsvillighet for å unngå skader, og den gjennomsnittlige betalings -
villigheten er stigende med økende skadenivåer som unngås (se Figur C for
landsdelsutvalgene). Det n ordnorske utvalget har noe større betalingsvillighet for å
unngå skader i Vestfjorden, enn de tre andre landsdelene har for å unngå skader langs
“sin” kyst. Folk utrykker at den svært store skaden utgjør et omtrent dobbelt så stort
velferdstap for dem, målt i gjennomsnittlig betalingsvillighet, sammenliknet med den
lille skaden.

Figur C Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for
de regionale utvalgene (kroner per husstand og år i ti år)

Gjennomsnittlig betalingsvillighet er høyer e regionalt enn nasjonalt for å unngå utslipp i
Vestfjorden/Lofoten
Når vi sammenligner gjennomsnittlig betalingsvillighet hos det nasjonale utvalget med
landsdelsutvalget i Nord -Norge, finner vi at nordlendingene har høyere betalings -
villighet for å unngå skader i Vestfjorden (Figur D). Det nasjonale utvalget har altså
betydelig betalingsvillighet og ikke- bruksverdier for å unngå skader i e t nasjonalt viktig
område. Men respondentene lokalt har enda høyere betalingsvillighet for å unngå
skader i “sitt” område. Dette er i tråd med det vi hadde ventet.
900
1100 1300 1500 1700 1900
2100
2300 2500
Liten
skade Middels
skade Stor skade
Svært stor
skade
BV

Miljøskadenivå
Østlandet, skade
Oslofjord
Vestlandet, skade nord
Vestlandet, skade sør
Nord-Norge, skade
Lofoten

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	12

Figur D Gjennomsnittlig be talingsvillighet (BV) for fire skadenivåer i
Lofoten/Vestfjorden for nordnorsk og nasjonalt utvalg (kroner per
husstand og år i ti år)

Analysen av betalingsvillighetsspørsmålene viser i hovedsak at de fleste har forstått og
akseptert scenariobeskrivelsene og har gjort sitt beste for å gjøre den avveiningen de ble
bedt om å gjøre. Det resulterer i en fornuftig og forventet sammenheng mellom
skadestørrelse og velferdstap hos folk.
Svarene viser ellers god konsistens og er plausible
Det er også mange tegn el lers i respondentenes svar på at de har lest, forstått og svart på
spørsmålene på en gjennomtenkt måte. Vi går ikke inn på alle slike vurderinger her, men
viser kun til en type validitets sjekk som går ut på å forklare variasjonen i oppgitt
betalingsvilligh et gjennom regresjonsanalyse. Ved å gjøre det, finner vi blant annet at
betalingsvilligheten øker med økende inntekt, for dem som bruker kysten mer aktivt og
for dem som har større kunnskap om tidligere ulykker. Selv om modellene forklarer en
begrenset del av variasjonen (som vanligvis er tilfelle i denne typen undersøkelser),
viser resultatene at folk ikke svarer tilfeldig, men i tråd med mønstre som kan forventes
basert på teori og tidligere undersøkelser.
Lærdommer og gjenstående arbeid for en hovedunde rsøkelse
Pilotundersøkelsen har fungert godt , men det er også forbedringspunkter
Det er klart at pilotundersøkelsen har fungert godt, men det er fortsatt forhold en
hovedundersøkelse bør avklare og forbedre for å sikre troverdige anslag for velferdstap
so m kan brukes i praktiske samfunnsøkonomiske analyser . Det gjelder særlig tre
områder: (1) Nærmere avklaring av totalt velferdstap regionalt og nasjonalt, for skader i
områder av enten regional eller nasjonal betydning , (2) Ulike forbedringer og utvidelser
av undersøkelsen, for eksempel bedre visuelle hjelpe midler, høyere svarprosent og
dekning av alle landsdeler og aldersgrupper ; og (3) Praktisk o pplegg for “tilbake-
1330 1653 2007 2452
1165 1369 1762
2029
900
1100 1300 1500
1700
1900 2100 2300 2500
Liten
skade Middels
skade Stor skade
Svært stor
skade
BV

Miljøskadenivå
Nord-Norge, skade
Lofoten
Nasjonalt, skade
Lofoten

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 13
kobling” av betalingsvillighetsanslag for ulike skadetyper til konkrete ulykkeshendelser
og tiltak slik at resultatene kan inngå direkte i samfunnsøkonomiske analyser .
Nærmere avklaring av totalt velferdstap – regionalt og nasjonalt
I pilotundersøkelsen valgte vi en landsdelstilnærming og mener dette på en god måte
fanger opp regional betalingsv illighet for å unngå skader langs den nærmeste kysten.
Men vi har sett i pilotundersøkelsen at mange også har betalingsvillighet for å unngå
skader i unike/nasjonalt viktige områder utenfor egen region. Mye av denne
betalingsvilligheten er et uttrykk for ikke -bruksverdier. Tiltak som gjennomføres for å
unngå skader i slike områder bør få et «påslag» som er avhengig av en gjennomsnittlig
betalingsvillighet for befolkningen utenfor regionen (ofte nasjonal befolkning). Som del
av arbeidet med en hovedundersøkelse bør en vurdere nøyere hvilke kriterier som bør
ligge til grunn for en klassifisering av nasjonalt viktige/unike områder og hvordan en
bør beregne et slikt påslag. Dette er viktig for å kunne aggregere gjennomsnittlig
betalingsvillighet for den relevante, berørte befolkningen til totalt velferdstap for
befolkningen. Det er ingen enkel måte å gjøre dette på, og en må også ta hensyn til at
folks betalingsvillighet for å unngå skader i nasjonalt viktige områder kan være avhengig
av om de også må betale for tiltak i egen region (eller omvendt). Dette har det ikke vært
om for å undersøke nærmere i pilotundersøkelsen.
F orbedringer og utvidelser av undersøkelsen
Et viktig teknisk forbedringspunkt for en hovedundersøkelse er å gjøre skadescenariene
enda mer realistiske, for eksempel basert på oljedriftsmodellering og grundigere
vurdering av skadeomfang. En bør få bedre grep om skadefunksjonen, det vil si
undersøke nærmere hvordan modelleringen av oljespredning kan kobles til skader og
videre til konkrete tiltak fo r å unngå utslipp eller skader når uhell skjer. Tilrettelegging
av kart og oljespredning direkte i GIS -verktøy, ville være en fordel. Bilde- og
kartmaterialet kunne bli mer stedsspesifikt og profesjonelt utformet, enn vi har hatt
anledning til i pilotundersøkelsen.
F or å oppnå mer presise anslag for regionspesifikk betalingsvillighet per husstand, bør
utvalgsstørrelsene økes noe og dekke alle landsdeler (dvs. inkludert Trøndelagsfylkene,
Sørlandet og Sør -Vestlandet). En bør nok også gå enda mer inn på om enkeltkommuner
innenfor de offisielle landsdelene bør «omfordeles» til landsdeler som er nærmere deres
kyst. Det er ikke noe enkelt svar på hvordan en skal definere «regionale markeder», men
inndelingen kan undersøkes nærmere før hovedundersøkelsen for eksempel basert på
anslag for reiseavstand til nærmeste kyst.
Pilotundersøkelsen hadde en relativt lav svarprosent. Det har ikke vært noe problem for
den testingen vi har gjort, men for en hovedundersøkelse som har som mål å komme
fram til representative ansl ag for betalingsvillighet, bør undersøkelsen nå flest mulig for
å kunne gi generaliserbare resultater. Det kan bety at en bør v urdere andre norske
internettpanel og muligens supplere med postalundersøkelse til den eldre del av
befolkningen som ikke er så v ant til internettundersøkelser.
Siden grunnstammen i undersøkelsen allerede har vært testet i piloten, vil det ikke være
behov for omfattende ny, testing. Imidlertid vil det være ønskelig å teste spesielt de nye
elementene for eksempel i fokusgrupper og/el ler en- til-en intervjuer for å sikre at disse
fungere r etter planen.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	14
Praktisk opplegg for anvendelse av resultatene
M ålet med en hovedundersøkelse vil være å gi anslag med god sikkerhet for
betalingsvillighet for å unngå et utvalg av «typiske» naturskader fra oljeutslipp fra skip
langs kysten. Disse anslagene skal kunne brukes (ved hjelp av koblinger tilbake til tiltak,
oljedriftsmodellering og skadefunksjon) for alle skader av en viss type innenfor den
regionen som analyseres , men med mulig påslag for områ der som er unike eller
nasjonalt viktige. Med andre ord kan anslagene for eksempel for å unngå skade i Sogn og
Fjordane overføres til analyse av mulig skade i et annet kystområde innenfor samme
landsdel, som har lignende karakteristika som det «case» folk har vurdert i
undersøkelsen. Det blir viktig å sørge for at hovedundersøkelsen er utformet slik at
anvendelsen av resultatene blir enkel og intuitiv for dem som skal gjennomføre
samfunnsøkonomiske analyser av tiltak, og som ikke nødvendigvis er samfunns -
øk onomer selv.
Avslutningsvis kan vi nevne at selv om vi har lagt vekt på å videreutvikle et
undersøkelsesopplegg basert på betinget verdsetting, utelukker vi ikke muligheten for å
supplere en slik undersøkelse med for eksempel en eller flere reisekostnads -
u ndersøkelser. Imidlertid er det utfordringer ved disse metodene som også bør vurderes
nøye. Vi ser det som mest aktuelt eventuelt å bruke en eller flere slike undersøkelser
som supplement til en hovedundersøkelse basert på oppgitte preferanser.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 15
1 Innledning
1.1 Bakgrunn og motivasjon
Fiskeri- og kystdepartementet stiller tydelige krav til gjennomføring av samfunns -
økonomiske analyser for ulike tiltak og prosjekter. S amfunnsøkonomiske vurderinger
kan også spille en viktig rolle på andre områder, for eksempel i arbeidet med
forvaltningsplaner for norske kyst- og havområder, vurdering av oljeutvinning mv . For
Kystverket som ansvarlig for beredskap, sjøsikkerhet og kystforvaltning kan
samfunnsøkonomiske analyser gi grunnlag for bedre prioriter inger av tiltak mellom og
innenfor virksomhetsområdene. Det er imidlertid viktige mangler i kunnskaps -
grunnlaget som vanskeliggjør mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser.
Et helt sentralt mål for Kystverkets virksomhet er å «utvikle kysten og havområdene til
verdens sikr este og reneste»
1, og hoveddelen av etatens tiltak innrettes for å oppnå
dette. Viktig e steg på veien dit er å redusere risiko for skipsulykker, og de ofte
resulterende utslipp av olje og andre typer drivstoff , og å sørge for god beredskap for
opprydding o m en utslippshendelse likevel skulle inntreffe. I samfunnsøkonomiske
analyser av tiltak har man til nå hatt svært liten kunnskap om det velferdstapet en
sparer ved å unngå eller redusere ulike typer miljøskader – tap av økosystemtjenester
2 –
fra utslippshe ndelser. I de fleste samfunnsøkonomiske analyser som er gjennomført
fram til nå, begrenses verdsettingen av effekter til realøkonomiske kostnader, for
eksempel kostnader ved oljevernaksjoner, materielle skader på skip og last, og til dels
personskader. Vel ferdsøkonomiske effekter som er vanskeligere å måle gjennom
markedsvirkninger, er i liten grad verdsatt eksplisitt i kroner. Ofte behandles slike
effekter som ikke- prissatte i analysen, noe som ofte ikke er tilfredsstillende og som i
realiteten kan føre til at de får langt mindre betydning enn de skulle hatt. Det kan være
grunn til å tro at velferdstapet, for eksempel knyttet til tapte rekreasjonsmuligheter og
ikke -bruksverdier ved et moderat til større utslipp, kan være langt større enn de
effektene som kan måles i kroner mer direkte.
I 2011 tok Kystverket tak i denne viktige utfordringen og initierte en prosess for å
utrede muligheten for en bedre håndtering av effekter på kyst - og havmiljøet i
samfunnsøkonomiske analyser. Dette arbeidet resulterte i førs te omgang i en rapport
utarbeidet av Magnussen m.fl. (2012). Denne beredte grunnen for en pilotundersøkelse
av folks preferanser for, og verdsetting av, å unngå eller redusere skader på naturmiljøet
fra utslipp fra skip. Det er erfaringer og resultater fra denne pilotundersøkelsen vi
rapporterer fra her. Pilotundersøkelsen er å anse som et metodisk pionerarbeid i norsk
sammenheng
3, og har til hensikt å gi et bedre grunnlag for gjennomføring av en mulig
større hovedundersøkelse. En slik hovedundersøkelse vil ha som mål å gi anslag for
velferdstap ved ulykkeshendelser som k an inngå i Kystverkets reviderte veiled ning i
samfunnsøkonomiske analyser (Kystverket 2007, under revidering) , på linje med
realøkonomiske effekter. Et slikt forbedret kunnskapsgrunnlag vil kunne bidra til at en

1 http://www.kystverket.no/Om- Kystverket/Kva-er -Kystverket/Mal -og -visjon/ 2 D e goder og tjenester mennesker får fra hav og kyst (og andre naturtyper) . Se også kapittel 2. 3 Kun en masteroppgave har vært inne på samme tema i norsk sammen heng (Klethagen 2005). Bergland
(1994) ser på nytten av å unngå oljeskader ved å heve skipet Blücher i Oslofjorden. Denne studien er av
mindre relevans.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	16
unngår potensielle under - eller over investeringer i tiltak som kan redusere
sannsynligheten for og konsekvensene av større oljeutslipp langs kysten.
1.2 Formål , p roblemstillinger og avgrensinger
Pilotundersøkelsen har som formål å avklar e og teste flere metodiske valg som må
gjøres ved utforming av en større, nasjonal hovedundersøkelse av tap av bruks - og ikke -
bruksverdier fra utslipp fra ulykkeshendelser langs kysten. Sentrale spørsmål
inkluderer:
• Hvilken konkret, metodisk tilnærming bas ert på spørreundersøkelser er best
egnet til å verdsette tap av bruks - og ikke -bruksverdier ved reduserte
økosystemtjenester langs kysten?

• Hvilke skadescenarier kan utformes som både er realistiske, relevante,
vitenskapelig dekkende og samtidig mulig å f orstå og verdsette i en
spørreundersøkelse for personer som kan tenkes å ha nyttetap knyttet til
utslipp?

• Hva kan læres av relevans for en mulig nasjonal hovedundersøkelse med
hensyn til metodiske valg gjennom grundig testing av spørreskjemaer i
fokusgrup per og ved datainnsamling under pilotundersøkelsen?

• Hvordan kan vanlige metodiske utfordringer løses på en god og
kostnadseffektiv måte i en norsk kontekst, slik at en kan oppnå realistiske og
valide verdsettingsresultater på landsbasis?

En sentral vurde ring er om folk er i stand til å gjøre den avveiningen de bes om, basert
på den informasjonen de får i pilotundersøkelsen : H vor mye av andre goder og tjenester
er folk villige til å oppgi for å unngå en bestemt miljøskade? Tegn på dette, som for
eksempel at deres ressursoppofrelse (målt i form av deres betalingsvillighet) er større
når større skade unngås og når et bestemt område brukes mye til rekreasjon, vil bli
undersøkt basert på dataene som samles inn gjennom pilotundersøkelsen.
Det er en komplisert m etodisk utfordring å verdsette velferdstapet folk kan ha ved
miljøskader fra oljeutslipp. Vi gjør derfor en rekke avgrensinger og forenklinger, som vi
diskuterer kort her og som utdypes i kapittel 2 og 3.
Det forventede velferdstapet av en utslippshendelse er produktet av sannsynligheten for
at det skal skje og omfanget av skaden og velferdstapet om det inntreffer. Siden folk ofte
har store problemer med å vurdere (små) sannsynligheter
4, er det metodisk enklere å
anslå velferdstapet, gitt at en skade har s kjedd, enn å anslå produktet av sannsynlighet
og velferdstap. I utformingen av spørreundersøkelsen vi benytter her, er dette en
forenkling vi gjør. Med andre ord ønsker vi at folk skal vurdere sin nytte av å unngå en
skade , gitt at den har inntruffet, slik at de ikke blander inn egne tanker om hvor
sannsynlig de tror et utslipp av en bestemt størrelse er.

4 Se for eksempel Kahneman og Tversky (2000), eller i mer popularisert form Kahneman (2011).

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 17
Det er en rekke såkalte økosystemtjenester som kan påvirkes av et olje utslipp. De
viktigste som i dag ofte forblir ikke- verdsatt, som blant annet diskutert mer inngående i
Magnussen m.fl. (2012) , er reduserte rekreasjonsverdier og ikke -bruksverdier knyttet til
det tap folk føler selv om de ikke selv har tenkt å bruke et kystområde. Vi legger derfor
hovedvekten på å anslå dette tapet. Realøkonomiske kostnader som nevnt ovenfor, samt
eventuelle skader på fiskerier, turisme osv., som kan anslås gjennom
markedsvirkninger, inkluderes med andre ord ikke her.
F or å kunne gjøre anslag for det økonomiske velferdstapet av både bruks verdier knyttet
til rekreasjon og ikke -bruksverdier, er det kun undersøkelser av folks uttrykte og
hypotetiske preferanser i spørreundersøkelser (betalingsvillighets -undersøkelser eller
såkalte valgeksperimentundersøkelser ) som kan brukes.
5 Vi følger derfor dette
metodiske sporet her, men utelukker ikke at en hovedundersøkelse basert på samme
metode kan suppleres med andre metoder (for eksempel metoder som baserer seg på
observert markedsatferd , som reisekostnadsmetoden) .
Det samme utslipp et av en bestemt mengde og type olje eller annet drivstoff kan
medføre alt fra nærmest ingen skade til svært stor skade, avhengig av hvor utslippet
skjer, tid på året og vær - og strøm forhold. Ulike kombinasjoner av utslippsmengde og -
type og ytre forhold kan dermed gi den samme typen skade. Selv om det hadd e vært
ønskelig for samfunnsøkonomisk e analyseformål å verdsette skaden per tonn utslipp av
ulike typer olje og andre drivstoff
6, så er dette i praksis ikke forsvarlig. Isteden har vi
valgt å skissere fire typiske skadescenarier, hvis alvorlighetsgrad kara kteriseres ved fire
sentrale dimensjoner:
• Fugl (antall døde, bestandsforfatning, sårbare enkeltarter, restitusjonstid)
• Sel (antall døde, bestandsforfatning, restitusjonstid)
• Kystsone (antall km påvirket, type kysthabitat, om rekreasjon påvirkes,
restitusj onstid for bruk)
• Annet liv i sjøen (fisk og skalldyr, gyte - og oppvekstområder for fisk, sjømat -
trygghet, restitusjonstid)
Vi har så klassifisert alvorlighetsgrad for summen av skaden av et utslipp som enten
liten, middels, stor eller svært stor, som vi kommer tilbake til. Dette spiler ut et mulig
utfallsrom for skader i norske kystområder og forenkler skadebeskrivelsene basert på
eksisterende kunnskap. For å anvende anslag på velferdstap ved disse skadenivåene, må
en så vurdere hvilke tiltak som i kombinasjon med ulike omstendigheter (størrelse på
skip, lokalisering, vær, årstid osv.) unngår et skadeomfang i samme størrelsesorden som
den som er verdsatt. En må med andre ord «regne seg tilbake» til utslippshendelsen,
med rimelige antagelser om faktorene som betyr mest for skadeomfang.
Hvor vil så neste utslippshendelse skje og hvem får sin velferd påvirket? Norge har en
lang kyst og mye skipstrafikk. Det er rimelig å anta at folk har høyest betalingsvillighet
for å unngå milj øskader i sine nærområder. Samtid ig vet vi fra internasjonale

5 Grunnen til det er at en per definisjon ikke kan “spore” ikke -bruksverdier gjennom markedsatferd, som
en kan for eksempel for skader på fisk, t urisme o.l.
6 Ulike skip bruker som drivstoff (eller frakter) olje og andre destillater av ulike typer, og utslipp av a lle
disse er relevante for å vurdere miljøskade ved utslipp fra uhellshendelser. For enkelhets skyld skriver vi
«oljeutslipp» i rapporten, selv om det menes utslipp av ulike oljetyper og andre drivstoff.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	18
undersøkelser at folk også kan ha betalingsvillighet for å unngå skader i andre områder
av kysten, for eksempel nasjonalt betydningsfulle områder som Lofoten og
Sognefjorden. Vi har valgt en utforming av undersøkelsen som ser p å stiliserte, typiske
skadeomfang lokalisert i tre caseområder: Ytre Oslofjord, to områder langs kysten av
Vestlandet (Sogn og Fjordane og Hordaland) og i Vestfjorden nær Lofoten (Nordland).
Regionale landsdelsutvalg vurderer lokale utslipp, mens utslippsh endelsen i
Vestfjorden/Lofoten vurderes både av et regionalt, nordnorsk utvalg og et nasjonalt
utvalg. Dette gir oss muligheten til å analysere både regional betalingsvillighet for lokale
utslipp og nasjonal betalingsvillighet for utslipp i et område av po tensiell nasjonal
betydning. Imidlertid er det en utfordring vi diskuterer nærmere hvilke områder langs
kysten som skal antas å være av nasjonal betydning (i en eller annen forstand) og hvilket
«påslag» skader i slike områder eventuelt skal gis. Mange viktige spørsmål blir avklart
med gjennomføringen av denne pilotundersøkelsen, mens andre gir ledetråder til
spørsmål som kan avklares i gjennomføring av en større hovedundersøkelse.
1.3 Disposisjon
Vi utdyper i neste kapittel de prinsipielle og metodiske valgene som er introdusert her. I
kapittel 3 presenterer og diskuterer vi alle trinnene i pilotundersøkelsen og de ulike
testene vi har gjennomført for gradvis å forbedre undersøkelsen. Vi har lagt vekt på å gå
relativt detaljert gjennom denne prosessen fordi erfa ringene fra denne er en viktig del
av læringen fra pilotundersøkelsen . Kapittel 4 presenterer de viktigste resultatene som
kan belyse hovedspørsmålene fra forrige avsnitt. Kapittel 5 opp summerer
hovedfunnene fra pilotundersøkelsen og skisserer en mulig vei videre for en
hovedundersøkelse.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 19
2 Prinsipielle og m etodiske valg – overordnede vurderinger som er
gjort
2.1 Hva er det s amfunnsøkonomisk e velferdstap et ved oljeutslipp ?
Når et oljeutslipp fra et skip inntreffer, vil det påvirke naturmiljøet langs kysten o g havet
i en periode og i en geografisk utstrekning. Hvor stor skaden blir, hvor lang tid den varer
og hvor mange mennesker som påvirkes vil bestemme hvor stort velferdstapet knyttet
til utslippet blir. Velferdstapet er i samfunnsøkonomisk forstand det de som påvirkes,
direkte eller indirekte, ville være villige til å oppgi av andre goder og tjenester som gir
dem nytte, for å unngå eller redusere miljøskaden.
7
Anslaget på denne ressursoppofrelsen bør i sin tur utgjøre en viktig del av vurdering en
av hvor s tore offentlige ressurser som bør settes inn for å unngå og redusere skader fra
oljeutslipp. Med andre ord, er de avveininger folk gjør (eller ville gjøre hvis de sto
ove rfor en slik reell valgsituasjon) i samfunnsøkonomi en svært viktig del av grunnlaget
for de avveininger og prioriteringer som gjøres på samfunnets vegne og som påvirker
fellesgoder som hav og kyst .
Velferdstapet kan beskrives ved bruk av et begrepsapparat som klassifiserer de goder
og tjenester mennesker får fra hav og kyst (og andre natur typer) som økosystem-
tjenester. Dette rammeverket har fått stor utbredelse de senere år og er det vi legger til
grunn her.
8 Begrepet økosystem og økosystemtjenester er også presentert i Magnussen
m.fl. (2012), og vi vil derfor ikke beskrive d isse begrepene i detalj her, men viser til
denne rapporten eller spesiallitteraturen om økosystemtjenester for en mer detaljert
diskusjon .
Cole og Hasselström (2011) har illustrert viktige økosystemtjenester som påvirkes av
oljeutslipp , se Figur 2.1.

7 Som nevnt innledningsvis er det forventede velferd stapet sannsynligheten for at et utslipp med skade
skal skje multiplisert med velferdstapet ved en slik skade. For enkelhetsskyld ser vi i fortsettelsen på hvor
stort velferdstapet blir, gitt at et utslipp og en bestemt skade har skjedd.
8 Et ekspertutvalg er nedsatt for å utrede verdien av økosystemtjenester i Norge, så dette rammeverket er også
velkjent i norsk sammenheng : http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/naturmangfold/ekspertutvalget -
om -verdier -av -okosystemt.html?id=671257

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	20

Figur 2 .1 Direkte og indirekte effekter av oljeutslipp på ulike økosystem -
tjenester og resulterende velferdstap
Kilde: Cole og Hasselström (2011)
Note: Gen.Res.=genetiske ressurser, chem.res. = kjemiske ressurser, B.G.C. er biogeokjemiske kretsløp i
havet .
Figuren viser for det første at oljeutslipp påvirker en rekke mellomtjenester
(«intermediate services») som er grunnlaget for produksjon av en del av de slutt-
tjenestene («final services») som gir folk velferd direkte. For eksempel kan utslippet gi
effekter for landskaps estetikk, som igjen påvirker slutt- tjenesten rekreasjon, men også
ikke -bruksverdier knyttet til bevaring av havet («havets testament» - «Legacy of the
Sea»). De viktigste slutt- tjenestene som påvirkes negativt , er matproduksjon (fisk,
sjømat etc.), genetiske og bio kjemiske ressurser, rekreasjon og ikke -bruksverdier
knyttet til å bevare havet i god tilstand ( havets testament).
9
Effektene som beskrives i figuren, har en romlig utstrekning avhengig av oljeutslip pets
størrelse, men er også avhengig av vær, beredskapsinnsats osv. I tillegg vil skaden ha en
tidsmessig utstrekning, som illustrert i Figur 2.2 nedenfor. Med mindre skaden er svært
stor, vil de fleste effektene være reversible, og en kan litt forenklet si at økosystemet vil
returnere til en førsituasjon. Merk at selv om mange biologiske indikatorer kan ha
returnert til førnivå på et tidspunkt, kan likevel folks nyttetap vare lenger (eller kortere)
enn dette avhengig av deres oppfatning av skaden. Det er viktige deler av arealet merket

9 Figuren inkluderer og så «havareal for sjøtransport» som en slutt- tjeneste, men i de fleste nyere
inndelinger av økosystemtjenester, inkluderes ikke slike tjenester som ikke har sammenheng med det
biologiske naturgrunnlaget.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 21
som nettotap i figuren nedenfor, vi ønsker å anslå ved bruk av miljøøkonomiske
verdsettingsmetoder.
F or å tilnærme oss det «teoretisk riktige» velferdstapet ved oljeutslipp, er det imidlertid
en rekke praktiske, metodiske v alg som må gjøres. Vi diskuterer dem i fortsettelsen.

Figur 2 .2
 Illustrasjon av sammenheng mellom strømmen av økosystemtjenester og
tid som følge av utslippshendelse
Kilde: Magnussen m.fl. (2012).
2.2 Verdsetti ng ved bruk av betinget verdsetting smetoden
Miljøøkonomien har en verktøykasse med metoder som kan brukes til å anslå hele eller
deler av velferdstapet illustrert ovenfor. Vi diskuterer her noen fordeler og ulemper ved
de ulike metodene, spesielt i lys av anvendelser for verdsetting av miljøskader fra
oljeutslipp til havs.
I samfunnsøkonomi deles ofte økonomiske verdsettingsmetoder inn i to hovedgrupper,
avhengig av om de bygger på observasjoner av folks adferd i markeder (metoder som
utnytter «avslørte pr eferanser»), eller om de bygger på hva folk uttrykker om sine
preferanser/verdier i spørreundersøkelser eller laboratorieundersøkelser ( «uttrykte
preferanser »), se Tabell 2. 1.
Økosystemtjeneste	-
strøm
Tid (år)	Utslipps	-
hendelse
Retur ved aktiv
opprydding
Redusert tap ved
aktiv opprydding
Naturlig retur til
førnivå
Sesongfluktuerende
tjenes tes trøm
Midlertidig
nedgang i
strøm
Areal av
nettotap

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	22
Tabell 2.1 Oversikt og klassifi sering av metoder for verdsetting av fellesgoder
 Indirekte metoder Direkte metoder
Avslørte
preferanser 	Transportkostnadsmetoden
Hedonisk prising (	lønninger
eiendomspriser . F.eks. forskjeller i
hyttepriser i områder med og uten
miljøskade	)
Markedspriser 	(f.eks. tap av fisk ved
oljeutslipp)
Markedsbaserte
metoder 	Kostnader ved forebyggende og
reparerende tiltak (f.eks. kostnader
ved opprydding etter oljeutslipp,
eller kostnader ved avvergende
tiltak)
Kostnader ved å erstatte tapte
miljøgoder (f.eks. et r	enseanlegg for
å erstatte tapet av rensefunksjonen
til et våtmarksområde)
Uttrykte
preferanser 	Valgeksperimenter
(samvalgsanalyser og betinget
rangering)
Betinget verdsetting
Kilde: Basert på Finansdepartementet (2005).
Det aller enkleste tilfellet har vi når det finnes markedspriser for godene
(markedsbaserte metoder) . Men det finnes også andre metoder der man kan utnytte
informasjon om markedsadferd og priser for å avlede verdien av miljøgoder, som
transportkostnadsmetoden, hedonisk prissetting og ers tatningskostnadsmetoden.
Det er bare metoder som baserer seg på at folk uttrykker sine preferanser i
spørreundersøkelser, som kan verdsette både bruks - og ikke -bruksverdier direkte i
økonomiske termer . Siden ikke-bruksverdier ofte er viktige ved miljøvirk ninger knyttet
til akutte oljeutslipp (se kapittel 2.5) , har vi vurdert disse metodene som de mest
aktuelle. V i vil derfor si litt mer om disse og særlig om betinget verdsettingsmetoden
som er valgt i gjennomføringen. Øvrige metoder er beskrevet bl.a. i fo rløperen til dette
prosjektet (Magnussen m.fl. 2012), og vi viser til denne for litt mer utførlig beskrivelse,
og til spesial -litteraturen for grundigere innføring i metodene ( se for eksempel Champ
m.fl. 2003).
Betinget verdsetting og valgeksperimenter
Di sse metodene er basert på hypotetisk adferd. Man konstruerer et hypotetisk marked
for et miljøgode, og spør et utvalg av befolkningen om deres ressursoppofrelse i form av
deres betalingsvillighet for en nøye spesifisert endring i mengden eller kvaliteten av
miljøgodet og programmet/tiltaket som vil gi dette. Dette er for eksempel tiltak som
reduserer sannsynligheten for oljeutslipp og/eller skaden av et eventuelt utslipp, eller
unngår utryddelse av arter. Alternativt kan man spørre om folks krav til økonomisk
kompensasjon for å akseptere en miljøforverring.
10
Dataene innhentes som oftest gjennom representative spørreundersøkelser enten ved
bruk av personlige intervjuer, per post eller telefon, eller i økende grad ved bruk av

10 Dette gjøres ofte ikke i praksis av minst to grunne r: (1) det forutsetter at folk aksepterer den nye
situasjonen med dårligere miljøkvalitet (noe de ofte ikke gjør og protesterer mot problemstillingen), (2)
kompensasjonen er ikke begrenset av folks inntekt som betalingsvillighet er, og en kan få svært høye
beløp.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 23
Internett- paneler som de store m eningsmålingsinstituttene har. Populasjonen utvalget
trekkes fra avhenger av hvordan man definerer markedet for miljøgodet (de som får sin
velferd påvirket direkte eller indirekte) , og kan være lokalt, regionalt eller nasjonalt.
Fokusgruppetilnærminger og lab-eksperimenter har også vært benyttet, særlig for
endringer i miljøgoder som er krevende å forstå for respondenten.
Fordelen med metoder som innhenter uttrykte preferanser , er at man kan spørre om
den eksakte endringen i fellesgodet man er ute etter å m åle (også en fremtidig endring),
og betalingsvilligheten vil omfatte både bruks - og ikke -bruksverdien.
Mens man i undersøkelser med « betinget verdsetting» spør direkte om respondentenes
betalingsvillighet for å få eller unngå en liten endring i fellesgodet, må
betalingsvilligheten i valgeksperimenter utledes indirekte. Respondentene blir
presentert for ulike valg, der miljøgodet gjøres tilgjengelig i ulik mengde eller kvalitet til
varierende pris. Poenget med denne metoden er å utnytte at et gode ofte kan
k arakteriseres ved et sett med attributter (som for eksempel vannkvalitet, biologisk
mangfold, egnethet for fiske osv.), hvis nivåer kan varieres gjennom valgeksperimentet
sammen med den kostnaden respondenten står overfor ved de ulike kombinasjonene.
Betal ingsvilligheten på marginen for hver enkelt attributt og total betalingsvillighet for
en samlet endring i flere, kan så utledes gjennom statistiske analyser.
Egnethet for verdsetting av miljøskade av oljeutslipp
Figur 2.3 knytter de aktuelle verdsettingsm etodene til om de kan brukes til å beregne
bruks - og ikke -bruksverdier, til størrelse av verdiene og usikkerheten man kan regne
med i anslagene. Merk at den totale samfunnsøkonomiske verdien refererer til bruks - og
ikke -bruksverdiene av en endring i et mil jøgode (dvs. unngåtte eller reduserte
miljøskader fra et oljeutslipp).

Figur 2.3 Verdier og metoder for verdsetting av økosystemtjenester.
TKM= transportkostnadsmetoden, HP = eiendomsprismetoden /hedonisk prising, CVM = betinget
verdsettingsmetoden (Contingent Valuation M ethod) og CE = valgeksperimenter (Choice Experiments ).
Kilde: Magnussen m.fl. (2010b).
T O TA L 	SAMFUNNSØKONOMISK 	VERDI
BRUKSVERDI
DIREKTE	ARVE	-VERDI
Markeds	-	verdier
Forebyggings	-og 	erstatningskostnader
Avslørte preferanser 	TKM /HP
Uttrykte preferanser (CVM/CE)
Sikkerhet?
Verdier?
INDIREKTE	EKSISTENSVERDI
Sikkerhet?	Verdier?
IKKE	-BRUKSVERDI

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	24
Figuren illustrerer at usikkerheten i anslagene øker når vi går fra goder med
markedspris til goder som må verdsettes med metoder som betinget verdsetting. Men
den illustrerer også at kun en liten del av verdiene kan fanges opp dersom vi kun
benytter markedsbaserte metoder og metoder som bygger på avslørte preferanser. For
den store delen av marine økosystem tjenester som har kun – eller et stort innslag av –
ikke -bruksverdier, er det bare metoder som bygger på uttrykte preferanser som kan
benyttes. Dette er metodene betinget verdsetting ( «betalingsvillighetsundersøkelser »)
og valgeksperimenter.
Betinget verds etting er imidlertid også omdiskutert i en del sammenhenger. Dette
gjelder særlig ved verdsetting av miljø - og ressursgoder der det er urimelig å anta at
respondentene har erfaring med å gjøre valg som påvirker tilbudet av disse godene. En
h ovedinnvending er at hypotetiske undersøkelser kan gi betalingsvillighetsbeløp som er
for høye sammenlignet med en reell valgsituasjon (såkalt hypotetisk skjevhet). Dette
problemet kan reduseres ved god t design av undersøkelsen og (ev entuelt) ved
kalibrering i etterkant basert på studier som sammenligner faktisk og hypotetisk
betalingsvillighet. Videre kan det være tid - og kostnadskrevende å gjennomføre gode
originalundersøkelser med bruk av betinget verdsetting. Det er imidlertid også tid - og
kostnadskrevende å gjennomfø re studier basert på reisekostnadsmetoden eller
hedonisk prising, da disse også krever omfattende datainnhenting og - bearbeiding.
11
I mange tilfeller vil bruk av ulike verdsettingsmetoder kunne utfylle hverandre snarere
enn å utelukke hverandre.
Vi har benyttet betinget verdsettingsmetoden for å verdsette miljøskade i denne
undersøkelsen. Dette har sammenheng med skaden som skulle verdsettes, som omfatter
både bruks - og ikke -bruksverdier. Det betyr at reisekostnadsmetoden eller hedonisk
prissetting ikke kan brukes for å verdsette hele skaden. Disse metodene kunne
imidlertid tenkes brukt for å verdsette deler av miljøskaden – knyttet til rekreasjon.
Valgeksperimenter kunne vært benyttet her, men våre resultater tyder på at folk er
opptatt av mange aspekter v ed miljøskade ved oljeutslipp, og at de oppfatter det mer
som et hele, enn som ulike attributter man kan sette opp mot hverandre. I tillegg, er
betinget verdsetting en mer moden metode, man har bedre kontroll både med styrker
og svakheter , og det er ikke o pplagt at valgeksperimenter gjør valgsituasjonen enklere
for respondentene (s elv om det ofte er hevdet), særlig når det er mange attributter og
dimensjoner å forholde seg til. Som vi skal se nedenfor, er det også betinget verdsetting
som har vært mest beny ttet i tidligere verdsettingsstudier av velferdstap ved oljeutslipp.
Når vi må velge én tilnærming, mener vi derfor bruk av betinget verdsetting er å
foretrekke, men det betyr ikke at det ikke kan være interessant å teste ut verdsetting
ved hjelp av valgek sperimenter, eller supplere med bruk av transportkostnadsmetoden
og hedonisk prissetting i senere undersøkelser.

11 Etter Magnussen m.fl. (2012) har både reisekostnadsmetoden og den hedoniske prisingsmetoden vært
kort vurdert, men det er flere utfordringer ved å bruke disse, teoretisk og praktisk. I denne
pilotundersøkelsen har vi derfor prioritert uttrykte pr eferanser.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 25
2.3 Avgrensing av godet/økosystemtjenester – bruks - og ikke -bruksverdier
Ved vurdering av hvilke goder og tjenester som skal verdsettes, har vi lag t vekt på at det
skal være viktige økosystemtjenester som påvirkes av oljeutslipp, og dessuten at det
skal være mulig å si noe om sammenheng en mellom oljeutslipp og miljøskade . Vi har
også lagt til grunn at det er en viss begrensning med hensyn til hvor ma nge aspekter ved
miljøkvalitet og økosystemtjenester respondentene kan forholde seg til i en spørre-
undersøkelse.
Hensikten med undersøkelsen er som nevnt å komme fram til anslag for velferdstap ved
oljeutslipp, utover effekter for fiske, akvakultur og tur isme (det vil si markedseffekter ,
som kan anslås separat) og direkte ulykkeskostnader (d et vil si eventuelle skader på
personer og materiell, ved berging osv.). Målet er også at de verdiene som beregnes , skal
kunne brukes i samfunnsøkonomiske analyser, rel atert til flere av Kystverkets
virksomhets -områder, inkludert forvaltningsplanarbeid et.
Vi tar utgangspunkt i rammeverket for økosystemtjenester. Likevel er det ikke rett fram
å benytte dette i praktisk verdsetting, blant annet fordi ma n risikerer dobbelttelling hvis
ma n verdsetter underliggende tjenester i tillegg til slutt- tjenestene, som folk drar
direkte nytte av , som illustrert i Figur 2.1. En rekke av de støttende tjenestene er ikke
noe folk har nytte av direkte. Det er deres rolle i at andre slutt- økosystemtjenester
(”final services”) slik som fiske, rekreasjon osv . kan produseres, som gir folk direkte
nytteverdi. Analogien finner en i utregningen av bruttonasjonalproduktet, der verdien
av materialene i en bil ikke regnes i tillegg til bilens pris, s iden denne prisen innbefatter
alle materialer (og arbeid) som ligger bak at bilen ble produsert (se for eksempel Boyd
2010, Boyd og Banzhaf 2007). Å ta med verdien av materialene ville bli dobbelttelling.
Samtidig vil opprettholdelse av de fundamentale liv sprosessene, som de støttende
tjenestene representerer, være avgjørende for bevaring av havet for fremtiden og for
bevaring av livet i havet.
Den første avgrensingen vi har gjort, er derfor å se på hvilke slutt -tjenester som vil
påvirkes av et oljeutslipp og videre avgrense verdsettingsundersøkelsen til de slutt-
tjenestene som ikke har markedspriser. Figur 2.1 har vært et nyttig utgangspunkt for å
avgrense de tjenestene som skulle verdsettes i denne studien.
De økosystemtjenestene vi verds etter direkte ved bruk av betinget verdsetting , er
rekreasjon (i ulike former) som er en bruksverdi, og det som er kalt «havets testament» i
Figur 2.1, som er ikke -bruksverdien knyttet til å bevare havet og de artene som lever
der. Vi kommer tilbake til hvilke aspekter og hva som er inkludert i disse tjenestene, i
kapittel 3.
2.4 Nasjonal og regionale undersøkelser
Effektene et oljeutslipp har på de utvalgte økosystemtjenestene, vil , som nevnt, være
avhengig av mange faktorer som størrelsen på utslippet, olje –eller drivstofftype,
miljøets sårbarhet der utslippet skjer, årstid og værforhold når utslippet skjer, og folks
bruk av området (omfang og type bruk).
Det totale velferdstapet ved et utslipp vil dessuten være avhengig av størrelsen på
befolkningen i området (fastboende, tilreisende, hytteturister – både brukere og ikke-
brukere) og tilgjengelige substitutter, dvs. alternative områder der en kan bedrive

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	26
aktiviteter av noenlunde samme kvalitet. H vis utslippet er relativt lite, området som
påvirkes ikke er unikt i noen regional eller nasjonal forstand , og det finnes gode
substitutter for det aktuelle kystområdet, kan man for eksempel tenke seg at
velferdstapet ved utslippet er begrenset til de ekstrakostnadene folk påføres ved å måtte
reise til et annet sted en periode til strø mmen av tjenester kommer opp på samme nivå
som før utslippet. Det vil i så fall si at det i hovedsak er bruksverdier knyttet til
rekreasjon som påvirkes.
For et utslipp som er relativt stort (eller et moderat utslipp i et sårbart eller populært
område) er det mer sannsynlig at velferdstapet vil gjelde mange mennesker, inkludert
en stor del ikke- brukere (som kun har ikke-bruksverdi; mens brukere har begge deler).
Akkurat på hvilket nivå for utslipp og effekter på økosystemtjenestene ma n kan si at det
er tal e hovedsakelig om tap av bruksverdier, er vanskelig å forutsi og er et empirisk
spørsmål. For eksempel er det vanlig å anta at bruksverdier avtar med avstanden fra der
folk bor til området som er berørt av utslippet (såkalt ”distance decay”). En tilsvarend e
avtagende effekt er ikke åpenbar for ikke- bruksverdier (for eksempel kan folk som bor i
byene ofte ha større betalingsvillighet for bevaring av miljø i utkantområder, enn
fastboende i området, se for eksempel Lindhjem (2007) for e n mulig illustrasjon av dette
innenfor skogvern).
Basert på denne diskusjonen, er den tilnærmingen vi har valgt å gjennomføre é n
nasjonal og flere regionale undersøkelser («case») (se Figur 2.4 nedenfor) . Plasseringen
av utslippshendelsene bygger delvis på case som var inkludert i Kystverkets
beredskapsanalyse (Kystverket 2011). Siden det ikke er kjent hvor et eventuelt nytt
utslipp vil skje, kan en enten lage case som ikke er kartfestet, men som beskriver skader
ved en «typisk» utslippshendelse langs kysten, eller kartfeste skad en som et konkret
eksempel eller case. Vår vurdering er at det er lettere for respondenter i en
undersøkelse å forholde seg til et konkret, kartfestet case. Det betyr også at det er lettere
å vurdere om folks avstand til ulykkessted betyr noe for deres betalingsvillighet.
Imidlertid er en mulig ulempe ved denne tilnærmingen at folk ikke vil godta premisset
at vi på forhånd kan plassere et utslipp på et bestemt sted når dette jo er usikkert. Vi
kommer noe tilbake til disse vurderingene i neste kapittel.
På f orhånd har vi en antagelse om at de fleste i hovedsak har betalingsvillighet for å
ivareta det kystområdet som er nærmest dem, eller mest aktuelt for dem å bruke, men at
folk også kan ha betalingsvillighet for områder lenger unna fordi de mener det er vikt ig å
bevare havområder som sådan. Siden det er mange mulige ulykkespunkt langs kysten,
og man er avhengig av beredskap langs hele kysten for å unngå utslipp shendelser, har vi
antatt at ulike deler av kysten deles inn i 5 -6 regioner som blir spurt om
betalingsvillighet for tiltak som unngår eller reduserer oljeutslipp innenfor egen region.
Den regionale inndelingen har vi brukt fordi erfaringer i tidligere undersøkelser har vist
at det kan være vanskelig for folk å ta stilling til miljøskader (eller miljøfo rbedringer)
som skjer langt unna og som de ikke har noe direkte forhold til, mens det er enklere for
respondenter å forholde seg til og ta på alvor miljøendringer som skjer i kjente farvann.
Vi har derfor valgt å dele inn landet i regioner eller landsdeler og la befolkningen i ulike
regioner oppgi sin velferdsendring ved miljøskade som følger av oljeutslipp i deres
region. I denne pilotstudien er det valgt ut tre regioner (Østlandet, Vestlandet og Nord -
Norge) mens det i en eventuell hovedundersøkelse kan være aktuelt å supplere med de

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 27
øvrige regioner som ikke er dekket i denne (Sørlandet og Midt- Norge). Vi har for
enkelthetsskyld forholdt oss til den administrative inndelingen av landsdeler i Norge.
12

Figur 2 .4 Utslippshendelser («case») , fire skadenivåer og utvalgene i
undersøkelsen

Vi har også inkludert et nasjonalt utvalg, i tillegg til det regionale, som er bedt om å ta
stilling til og verdsette miljøskade i Lofoten- området (Vestfjorden). Dette er gjort for å
undersøke hvorvidt det finnes en nasjonal, og ikke bare lokal og/eller regional,
betalingsvillighet for enkelte, antatt nasjonalt viktige, områder. Vi kommer nærmere
tilbake til design av undersøkelsen og inndeling i regioner i kapittel 3.
2.5 Verdsetting basert på velprøvde metoder , men utviklet videre
Vår pilotundersøkelse bygger på et solid metodisk grunnlag. Det er gjennomført flere
verdsettingsstudier av miljøvirkninger av oljeutslipp internasjonalt basert på uttrykte
preferanser , men kun et par mindr e undersøkelser i Norge (se Tabell 2.2 nedenfor).
De
tidligere verdsettingsundersøkelsene benyttet ikke økosystemtjeneste begrepet som vi gjør , men
de gode ne og tjeneste ne som verdsettes, er i stor grad de samme.

12 Vi diskuterer nærmere senere i rapporten hvorvidt disse geografiske inndelingene bør my kes opp,
siden en for eksempel for enkelte kommuner som inngår i landsdelen “Østlandet” har kortere vei til
kysten på Vestlandet eller i T røndelag , enn til Oslofjorden.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	28
En oversikt og kort beskrivelse av disse studiene er gitt i forløperen til denne
pilotstudien (Magnussen m.fl. 2012), og vi vil derfor ikke gjenta beskrivelsen av disse
her. Vi gjengir imidlertid tabellen som oppsummerer betalingsvilligheten i de norske og
utenlandske studiene som har verdsatt både bruks - og ikke -bruksverdier av oljeutslipp
fordi det er interessant å se hvilket skadeomfang og skadebeskrivelse de benyttet. Det er
også interessant å se den betalingsvilligheten som er funnet i tidligere studier for
sammenligning med den betalingsvilligh eten vi har funnet i vår pilotstudie. Vi kommer
noe tilbake til dette i kapittel 4 og 5.
Denne studien bygger på de tidligere undersøkelsene både når det gjelder metode,
beskrivelse av godet som skal verdsettes osv., samtidig som vi forsøker å gjøre
forbed ringer og tilpasse undersøkelsen til en norsk sammenheng. Vi går nærmere inn på
design av undersøkelsen og mulige forbedringer sammenlignet med tidligere studier, i
neste kapittel.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 29
Tabell 2 .2 	Anslag for betalingsvillighet (engangsbeløp) per husstand for å unngå
oljeutslipp fra tidligere studier som benytte r betinget verdsetting
Skip/År eller
Beredskaps-
plan Sted/
-
populasjon
undersøkt Utslipp
(tonn)
 Verdi
-
anslag (kr,
engangs*) Skadebeskrivelse
 Referanse
Bered	skaps	-
program for
Norge (2005)**
Norsk kyst/
Alle hushold	-
ninger i Norge
40	 000

1 utslipp på
10 år: 679

2000 km strand
tilgriset i 5 år, meget
store konsekvenser
for sjøfugl, 40%
nedgang i marine
pattedyr, små
effekter på fisk
Klethagen
(2005)
80	 000 	 	2 utslipp på
10 år:
808
4000 km strand
tilgriset i 10 år, meget
store konsekvenser
for sjøfugl, 40%
nedgang i marine
pattedyr, små
effekter på fisk
Blücher
(1994)¤
Ytre Oslofjord,
innbyggere i
Frogn
1500	 	3520	-5280	 	Oljeutslipp i
strandområder mye
brukt f	or rekreasjon
Berg	land
(1994)
Exxon Valdez
(1989)
Prins
Williamsundet,
Alaska/
Alle hush. i
USA
38 800	 	248	 	1600 km kystlinje
påvirket. Drepte
50.000 -75.000
sjøfugl, 580 otere,
100 sel, ingen fisk
døde.
Carson m.fl.
(1992)
Carson m.fl.
(2003, 2004)
Nes	tucca
(1988)
Grey’s Havn,
Washington,
USA/Alle
hushold-
ninger i staten
Washington og
staten Bristisk
Colombia
(Canada)
1000
(”middels”
stort
utslipp).
Også andre
størrelser
1 stort
utslipp på
70 år: 1080 -
1280
1 middels
utslipp
hvert 5. år:
640-760
Mange sm å
utslipp
hvert 5. år:
400
Små utslipp
under
normal
drift:
200	-240
300.000 sjøfugl drept,
effekter på fisk/kyst

40 000 sjøfugl drept,
noen effekter på
fisk/kyst
1000 sjøfugl drept,
ellers små effekter

Veldig små effekter på
fisk og kyst

Rowe m.fl.
(19	91)

Beredskapsplan
for Californias
sentrale kyst
(1995)
California,
USA/Alle
engelsk -
språklige
hushold i
California
Forhindrer
skader fra
oljeutslipp i
10 år.
Størrelse
ikke
spesifisert
600

12000 sjøfugl drept,
1000 fugl skadet ,
andre dyr og planter
drept langs 16 km
kyst

Carson m.fl.
(1996, 2004)

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	30
Skip/År eller
Beredskapsplan Sted/
-
populasjon
undersøkt Utslipp
(tonn)
 Verdi
-
anslag (kr,
engangs*) Skadebeskrivelse
 Referanse
Beredskaps	-plan
for Belgia (2001)
Belgisk
kyst/A	lle
hushold i
Belgia
Stort:
53000
Middels:
26000
Lite: 1000
1144
944

928
Stort/Middels:
43000/20000 fugl
drept (65/30% av
lokal bestand),
20/10% av fisk,
reker, hummer
bestand dør,
60/25km strand og
et reservat tilgriset
Biervliet
m.fl.
(2006;
2005)

Prestige (2002)	 	Spania (og
deler av
fransk og
portugisisk
kyst). Alle
hush. i Spania
60 000	 	328	-464	 	1200 km kystlinje
tilgriset. 17000 fugl
og 55 oljeskadete
pattedyr. 700
berørte strender
Loureiro
m.fl. (2009)
Oljevern i EU for å
unngå type
Prestige (20 02)
Spania (og
deler av
fransk og
portugisisk
kyst). Hush. i
Spania,
Storbr. og
Belgia
60 000	 	721	-1040	 	1500 km kystlinje
tilgriset. 28320
fugler og 80 pattedyr
skadet. 1030 berørte
strender
Loureiro &
Loomis
(201 2)
Beredskaps	-plan
for Finland (2007)
Finsk	e Gulf/
Finske
hushold
Uspesifisert	 	549	-669	 	Generelle
beskrivelser av
effekter av
beredskap
Ahtiainen
(2007)
Beredskaps	-plan
for Schleswig	-
Holstein, Tyskland
(2007)
Tyskland/
Turister langs
kysten
100 	 	233
(per år)
Valgeksperiment
med areal påvirket,
lengde på strender,
antall ender
påvirket,
oppsamlingsrate og
årlig betaling som
attributter
Liu m. fl.
(2009)
Beredskaps	-plan
for Tyskland
(2009)	§
Tyskland/
Universitets	-
ansatte og
studenter
70	 	1258
(per år)
Samme som over	 	Liu & Wirtz
(2010)
Kilde: Magnu ssen m.fl. (2012: tabell 5.6) som er en o ppdatert og revidert tabell basert på en
sammenstilling Ibenholt m.fl. (2010) .
Noter:
* Gjennomsnittlig betalingsvillighet per husholdning i befolkningen som et engangsbeløp. Verdiene kan
tolkes som en nåverdi for det året undersøkelsene ble gjennomført uten korrig ering for inflasjon eller
kjøpe kraft. Tallene er oppdatert til norske kroner fra Euro med kurs 8 kr.
* * Masteroppgave med relativt få respondenter
¤ I motsetning til flere av de andre studiene ble denne st udien gjennomført før ulykken var inntruffet.
§ En pilotstudie med svært lite, ikke -representativt utvalg. Studiene til Liu m.fl. (2009) og Liu og Wirtz
(2010) er de eneste vi kjenner til som bruker valgeksperimenter for oljevernberedskap.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 31
3 Utforming , de sign og testing av pilotundersøkelsen
3.1 Innledning – trinnene fra id é til gjennomføring
Dette kapittelet gir en gjennomgang av trinnene fra id é til gjennomføring av pilot-
undersøkelsen. Som nevnt, gjengir vi denne prosessen ganske utførlig, siden lærdommer
og endringer underveis, ikke bare sluttresultatene, er en viktig hensikt med enhver
pilotundersøkelse. Trinnene i undersøkelsen, og typer testing og forbedringsrunder
mellom hvert trinn, er beskrevet i Figur 3.1 nedenfor. Figuren viser også koblingen til e n
eventuell hovedundersøkelse, der det er naturlig å gjøre mindre endringer basert på
erfaringene fra pilotundersøkelsen, teste disse og bruke større utvalg. Vi diskuterer
dette nærmere i kapittel 5.

Figur 3 .1 Trinnene i testingen av undersøkelsen og kobling til en
hovedundersøkelse

3.2 Trinnene i testing og gjennomfør ing
For å komme fram til spørreskjemaer som best mulig skal kunne hjelpe respondenten til
å oppgi sin sanne betalingsvillighet for miljøendringen ( det vil si unngå miljøskaden av
ulike oljeutslipp), er det gjennomført en rekke trinn. Hoved målene med disse er for det
ene å fremskaffe best mulig kunnskap om den miljøendringen som skal verdsettes , og
for det andre å formidle denne kunnskapen på best mu lig måte til respondentene (se

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	32
Figur 3. 2). Begge disse to målene er utfordrende på sin måte og medfører nødvendigvis
kompromisser og forenklinger.

Figur 3 .2 Fra kunnskap om fysiske effekter av et utslipp o g tap av
økosystemtjenester til forståelig beskrivelse av miljøskadene
I denne undersøkelsen forsøkte vi å klarlegge begge disse to målene blant annet ved å
gjennomføre en workshop med naturvitenskapelig e fageksperter . De ga innspill og
bidrag til å gjøre bakgrunnsinformasjonen om miljøskaden som skal verdsettes , så
dekkende og korrekt som mulig . Fagekspertene kommenterte også beskrivelsen av
miljøskaden i spørreskjemaet da dette var klart.
I tillegg er spørreskjemaet testet ut blant målgruppen for pilotund ersøkelsen i form av
en fokusgruppe, en- til-en- intervjuer og en pilot test av pilot-skjemaet i to regioner før
selve pilottesten ble sendt ut.
Det foreligger en rekke bakgrunnsdokumenter og - data som ga informasjon og
inspirasjon både til valg av case- områder og ulykkespunkt, skipsanløp og –trafikk i ulike
områder, sannsynlighet for ulykkeshendelser i ulike hav - og kystområder, og ikke minst
beskrivelser av naturverdier og miljøets sårbarhet langs hav og kyst. Alt dette materialet
har vært brukt i alle faser av arbeidet med utforming av spørreundersøkelsen (bl.a.
Kystverket 2011a; Kystverket 2011b; Brude m.fl. 2011; Lieng 2010; Boitsov m.fl. 2012;
Postmyr og Ottersen 2011; Faglig forum 2010; Østboll m.fl. 2011; Øian m.fl. 2010; Skår
m.fl. 2010) ). Kystverkets karttjeneste «Kystinfo»
13 ble benyttet for å lokalisere og
illustrere case-utslippene, blant annet basert på kartlagene som viser eksisterende
ulykkesfrekvenser og mye trafikkerte ruter langs kysten.

13 http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 33
I det følgende vil vi gå gjennom hva som ble gjort i hov edtrinnene, og hvordan det
påvirket endelig utforming av undersøkelsen.
 W orkshop med naturvitenskapelige fageksperter
3.2.1
Da vi hadde et første oppsett for hvilke økosystemtjenester og elementer i miljøskaden
som var aktuelle å verdsette, ble det avholdt en endags workshop med fagfolk som
jobber med ulike aspekter ved havmiljø i Oslo 18. oktober 2012. Deltagerne kom fra
henholdsvis Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) , Norsk
institutt for naturforskning (NINA) , Det Norske Veritas, Direktoratet for
naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet, i tillegg til sentrale avdelinger i
Kystverket. Vedlegg 1 gir oversikt over agenda for møtet og deltakerne.
Hensikten med workshopen var å besvare en del sentrale problemstillinger for
utforming av spørreundersøkelsen, som:
• Hva er sammenhengen mellom noen «typiske» utslippshendelser og skade-
omfang? Antall tonn olje og annet drivstoff og skadeomfang? Ulike olje- og
drivstoff typer?
• Hvordan kan vi plassere tidligere utslippshendelser med hensyn til omfang av
skader , så som Full City -ulykken utenfor Langesund og Godafoss -ulykken utenfor
Hvaler ?
• Hvordan kan skadebeskrivelser forenkles og fremstilles i en spørreundersøkelse,
for eksempel i en tabell («skadevektor») som beskriver skala av skade?
• Hva kan vi si konkret om oljeutslipp og miljøskader for eksempelområdene
(Oslofjorden, Lofoten, Vestlandet) ?
• Hvordan kan vi definere «liten», «middels», «stor» og eventuel t «svært stor»
miljøskade?
• Hvilke tiltak er mest effektive for å redusere/unngå s kade?
• Hva har folk uttrykt at de er mest opptatt av ved tidligere utslippshendelser?
• Hvordan videreutvikle spørreskjemaene som skal testes videre i fokusgrupper og
sendes til et representativt utvalg av befolkningen, slik at kunnskapen er mest
mulig vitens kapelig korrekt, samtidig som den er enkel nok og forståelig nok til å
kunne benyttes i en spørreundersøkelse? (jf. Figur 3. 2 ovenfor)

Det var mange forhold som ble diskutert på workshopen, fra økonomisk verdsetting av
miljøskade som sådan til detaljer i fargeskala på tabellen som beskrev ulike
skadestørrelser, kalt «skadevektoren» , se Figur 3.3 for hoveddimensjonene av en
miljøskade som ble vurdert som særlig viktig .

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	34

Figur 3 .3 Sentrale dimensjoner i worksh op-diskusjonen om hva som betyr noe
for folks velferdstap

I Vedlegg 1 har vi satt opp noen viktige punkter som oppsummerer informasjonen fra
workshopen som vi tok med videre i arbeidet.

I etterkant av workshopen utarbeidet vi revidert e utkast til spørre skjemaer og scenario -
beskrivelser (beskrivelse av skadeforløp for ulike skadestørrelser) , der diskusjonen på
workshopen var viktig for de valgene som ble tatt. En revidert utgave av spørreskjema
og skadevektor osv. ble senere (begynnelsen av desember 2012) sirkulert til deltagerne
på workshopen for kommentarer. Mange av deltagerne ga også kommentarer i denne
runden, og kom med viktige og nyttige innspill som ble inkludert i videre arbeid med
skjemaene.
 Fokusgruppe
3.2.2
Fokusgrupper har etter hvert blitt standard prosedyre ved betinget verdsettings -
undersøkelser. Her kan man prøve ut spørreskjemaet (både tekst og visuelle uttrykk),
eller deler av spørreskjemaet for å se hvordan det fungerer i den konkrete sammenheng
og lokalmiljø der det skal brukes. Selv om spørr eskjemaenes innhold har blitt mer
standardisert, med en viss oppbygging, visse oppfølgingsspørsmål osv., er det
godet/miljøkvaliteten som skal verdsettes, hver gang ulikt det forrige. For å sikre at man
faktisk verdsetter det godet man ønsker å verdsette, er derfor utprøving i fokusgrupper
å anbefale fordi man der får direkte tilbakemelding på hvordan ting fungerer, kan prøve
ut alternative formuleringer og fremstillinger osv. E n viktig funksjon for fokusgruppen
er å luke ut eventuelle misforståelser knyttet til begrepsbruk og framstillingsform.

Da vi hadde et utkast til spørreskjema som ble ansett som nærmest «ferdig » fra vår side,
ble det gjennomført fokusgruppe for å få mulige respondenters vurdering av skjemaet
og finne ut hvordan våre beskrivelser ble oppfattet. Fokusgruppen ble rekruttert av et
firma (NORSTAT) blant tilfeldig utvalgte personer i et av de aktuelle områdene, mens vi

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 35
selv stod for praktisk gjennomføring i egnede lokaler med videoopptak . Fokusgruppe n
ble gjennomført i Oslo, med deltagere f ra Oslo og Akershus, der spørreskjemaet for
Oslofjorden ble testet ut. Sju personer deltok.
14

I fokusgruppen gikk vi gjennom sentrale deler av spørreskjemaet. Vi startet med
gen erelle spørsmål knyttet til hav og kyst, rekreasjon, tidligere ulykker og
miljø virkninger av oljeutslipp, deretter snakket vi om spørsmål knyttet til dagens
situasjon og presentasjon av miljøskade av oljesøl i form av det vi kalte skadevektoren,
vider eutviklet fra de versjonene som ble diskutert på workshop’en (se mer om denne i
avsn itt 3.5). Etter en pause fortsatte fokusgruppen med å diskutere spørsmål knyttet til
tiltak og deretter spørsmål knyttet til verdsettingsscenarier og betalingsvillighet, samt
betalingsmåte og betalingsmekanisme osv. Det er sentralt å formulere scenariene p å en
slik måte at de virker realistiske og troverdige. Bare da kan en forvente at folk vil foreta
den avveiningen de er bedt om å gjøre og at de oppgir et anslag som er nær deres sanne
betalingsvillighet.

En del spørsmål ble gjennomgått mer i detalj . Bilder og kart som var vurdert brukt i
undersøkelsen, ble vist fram og diskutert for å se om de var ”gode nok”, eller kunne
gjøres bedre og lettere forståelig. Disse bildene og kartene var blant annet valgt ut fra
Kystverkets egen bildebase.

Erfaringen var at skadevektoren fungerte veldig bra. Den var enkel å forstå, både
komponentene som rekreasjon, antall døde fugl og sel, påvirket kyststrekning osv., og at
miljøskaden økte når man beveget seg fra venstre mot høyre og fra blått til rød t i
vektoren (se F igur 3.5 .). Det var noen kommentarer til valg av arter. Deltagerne var lite
kjent med ærfugl og lomvi, men godt kjent med måker av ulike slag. Mennene syntes
sele r var uinteressante og kunne kuttes mens damene ville ha dem med , selv om det var
få døde sel samme nli gn et med antall fugler i følge skadevektoren. Også bildene som ble
vist fram av kyst og natur , med og uten oljeutslipp, fungerte bra. Deltakerne mente disse
bildene ga et godt uttrykk for situasjonen med og uten oljepåvirkning , og at de var
såpass godt kjent med dyreliv og hvordan oljetilsølt kyst og natur ser ut fra bilder av
tidligere utslipp i mediene, at disse bildene bare var en påminnelse.
15 De mente at det
ikke var behov for mer grunnleggende illustr asjoner av sammenhenger i havet, for
kretsløp og samspill mellom arter. Med andre ord var kart, bilder og skade-
illustrasjonene vi hadde laget i stor grad tilfredsstillende, slik at det kun var behov for
mindre endringer.

Betalingsmekanismen som var foreslått som en kommunal avgift rundt Oslofjorden, fa lt
ikke i god jord blant deltagerne i fokusgruppen. Betalingsmekanismen er en sentral del
av alle betinget verdsettingsundersøkelser og det er viktig å gjøre denne troverdig og
realistisk . Fokusgruppedeltagerne mente at tiltak for enten å unngå eller å ryd de opp
etter et oljeutslipp måtte betales over skatteseddelen og fordeles over hele landet. De

14 Ideelt sett skulle vi gjerne gjennomført flere fokusgrupper, men dette er også et kostnadsspørsmål. Vi
valgte derf or å gjennomføre en fokusgruppe og flere en -til -en -intervjuer.
15 Det kan diskuteres om eksplisitte bilder av s kadet fugl osv. bør vises i denne typen undersøkelser, fordi
de kan frembringe følelsesmessige reaksjoner som bl.a. kan bety «irrasjonelle» avvein inger mht.
betalingsvillighet. Vi er av d en oppfatning at det er viktig å gi en mest mulig korrekt og realistisk
beskrivelse av situasjonen, så vi tok med to bilder som viste skadet sel og fugl .

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	36
trodde for eks empel ikke at det var realistisk at de i nord skulle betale sin del for å
beskytte Lofoten, og da måtte d e som bor rundt Oslofjorden også være med å betale der.
Aller helst ville de naturligvis at man skulle «bruke statens/Kystverkets penger bedre»
slik at man ikke burde betale noe ekstra. Bedre bruk av offentlige penger kommer
nesten alltid opp i diskusjonen om betalingsvillighet i fokusgrupper, men m otstanden
mot en øremerket kommunal avgift som betaling i dette tilfellet var så stor at vi i senere
versjoner av undersøkelsen endret betalingsmekanismen til en økning av
inntektsskatten som skulle øremerkes Kystverkets arbeid med tiltak mot oljeutslipp og
som skulle betales av alle husstander i regionen (i de regionale utvalgene) eller nasjonalt
(det nasjonale utvalget).

Vi fikk noen reaksjoner på at det ikke var sannsynlig med ett utslipp i løpet av de neste ti
år ene uavhengig av utslippets størrelse. Noen av f okusgruppedeltagerne mente at et
«lite» utslipp ville man ha omtrent hvert år, mens et «svært stort utslipp» kanskje var
sannsynlig hvert 10. år. D e tenkte også ut at hvis de betalte et «grunnbeløp» for «en liten
skade» ville det bare kreves litt ekstra for også å få tiltak som kan hindre et middels og
stort utslipp . Vi måtte derfor jobbe med å beskrive utslipp av ulike størrelser slik at
respondentene ble opptatt av å unngå ett utslipp i løpet av perioden og ikke så opptatt
av sannsynligheten for at utslippene skulle inntreffe med ulike mellomrom.
16 Vi valgte
etter fokusgruppen også å tone ned beskrivelsen av de ulike tiltakene i tiltakspakken f ør
respondentene skulle oppgi sin betalingsvillighet fordi erfaringen fra fokusgruppen var
at tiltaksbesk rivelsen gjorde at folk ble veldig opptatt av de ulike tiltakene og hva de
ville koste, om de også ville bidra til å hindre større utslipp osv. Det vi ønsker at
respondentene skal vurdere er jo hva det er verdt for dem å «unngå miljøskade», mens
tiltakene først og fremst skal få dem til å tro at miljøskaden kan unngås.
Vi fant også ut at deltag erne ikke trodde det var realistisk å kunne unngå en
utslippshendelse helt . Det vil si at det mest troverdige scenariet ville bestå både av tiltak
for å redusere sannsynligheten for at et utslipp skulle skje og tiltak for å forhindre større
skade og rydde opp, i tilfellet hvor ulykken likevel inntraff.
Erfaringer fra fokusgruppen ble innarbeidet i neste versjon av spørreskjemaene, som
var første versjon som ble overs att til web-format .

En -til -en -intervjuer
3.2.3
Etter noe intern testing og gjennomgang av de første web -versjonene av spørreskjemaet
for Oslofjorden, ble det gjennomført det vi har kalt en- til-en- intervjuer.
17 En ettermiddag
tidlig i januar 2013 gjennomførte vi
18 til sammen 12 intervjuer med 12 personer fra Oslo
og Akershus. Disse var rekruttert av N ORSTAT, og skulle representere den aktuelle
befolkningen for Oslofjord -undersøkelsen. Det var rekruttert slik at det skulle være
omtrent lik fordeling mellom kvinner og menn, og med ulik alder og utdannelse osv.

16 Dette er også en grunn til at vi ikke valgte et «ekstremscenario» som den svært store skaden. Det er lite
sannsynlig blant annet fordi de svært store skipene som potensielt har mye olje om bord ofte går i leder
lenger ut fra kysten og fordi forholdene må være svært ugunstige for at mindre skip skal forårsake
ekstr emt store skader lenger inn mot land. Dette ble også diskutert på workshop’en.
17 Noen ganger kalt «cognitive interviewing» i litteraturen. 18 de tre forfatterne og Petter Gudding

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 37
Disse 12 ble intervjuet en for en, og satt da foran hver sin PC, og ble bedt om å svare på
spørreundersøkelsen på PC -en. Underveis ble de bedt om å snakke høyt om hva de
tenkte om spørsmålene og sine egne svar.
19 Intervjuerne stilte noen oppfølgings -
spørsmål underveis, både for å sjekke hvordan spørsmålene og informasjonen som ble
gitt fungerte og for å skjønne beveggrunnen for intervjuobjektenes svar. Dette var en
nyttig gjennomgang der vi kunne se og høre hvord an skjemaet fungerte når det kom «på
skjermen», slik det gjør i den faktiske under søkelsen, og der respondentene svarer en
for en – ikke i en gruppe som i fokusgruppen.
De ulike respondentene hadde naturligvis noe ulike oppfatninger om hvordan skjema
med i nformasjon, spørsmålstilling osv. fungerte. Inntrykket var at skjemaene i hovedsak
fungerte godt, men at det fortsatt var rom for forbedringer. Skadevektoren og kart og
bilder fungerte bra. Vi testet to forskjellige versjoner av kart og skadevektor, der de i en
versjon var plassert under hverandre og i den andre versjonen side -ved -side. Det var
tydelig at den versjonen som hadde kart med oljespredning ved siden av skadetabellen,
fungerte best. I tillegg vurderte vi om det var for mye for respondentene å ver dsette (å
unngå) fire ulike skadenivåer etter tur i samme skjema. Dette så ikke ut til å by på ekstra
problemer eller å ta lang tid, siden logikken når den før st er forklart, enkelt kan
vider eføres til et fjerde skadenivå.
Vi hadde to versjoner av «betalingskort» for betalingsvillighets spørsmålene. Den ene var
et «vindu», en rullegardin, som kom opp vertikalt på skjermen og viste kronebeløp fra
til 15000, og også ga mulighet for å oppgi mer enn 15 000 kr per år (i tillegg til «vet
ikke») . Den andre var en «glideskala» som syntes på skjermen hele tiden, og der
beløpene var listet opp horisontalt. Erfaringen var at glideskalaen var mer intuitiv å
forstå og siden den samtidig hadde den fordelen at hele skalaen var synlig på skjermen
uten at respondenten måtte gjøre noe, gikk vi videre med denne versjonen etter disse
intervjuene.
Det ble klart at det var behov for å gjøre scenariobeskrivelser og de ulike
betalingsvillighets spørsmålene enda klarere og enklere. Blant annet gjorde vi det i
etterkant enda tydeliger e at også skipsnæringen skulle være med å betale. Det var også
behov for å redusere antall spørsmål og forenkle tekst og skjema der det var mulig. Vi
ble klar over at en del respondenter svarer s vært raskt, slik at det er avgjørende at
teksten er kortfattet og klar.
Vi forsøk te i etterkant av en-til-en- intervjuene å aktivere respondentene mer, ved å
legge inn spørsmålene i samme skjermbilde der det ku n var tekst eller bilder i en- til-en-
versjonen. En del viktig tekst ble fremhevet ytterligere ved å bruke s tørre skrift og
overskrifter, dette også for å klargjøre logikken og gangen i skjemaet . Respondentene
syntes det var enkelt å forholde seg til miljøskadetabellen som ble brukt (presenteres
nærmere i kapittel 3. 5.2. og Figur 3.5 nedenfor), og fargeskalaen s om ble brukt var
intuitiv. Vi oppdaget behov for ytterligere å få fram hva som er forskjell ene mellom de
ulike miljøskadestørrelsene, og dette ble gjort både ved å utheve allerede i overskriften
hva som skal verdsettes av henholdsvis liten, middels, stor o g svært stor skade, og ved å
fremheve i selve tabellen hva som er forskjell med hensyn til antall døde fug l og sel,
antall år det tar før økosystemet er tilbake til normaltilstand etter et oljeutslipp osv.

19 To av disse intervjuene ble tatt opp på video.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	38
(større og uthevet tekst) En del mindre viktige bakgrunns spørsmål ble fjernet for ikke å
trette respondentene unødig.
Etter gjennomføring av en- til-en- intervjuene ble det gjort en del opprettinger i skjemaet
som var tilpasset oljeutslipp i Oslofjorden. Deretter ble dette skjemaet også tilpasset
oljeutslip p i de øvrige regionene; Vestlandet nord og sør , og Lofoten.
 To mindre førpilot tester på Vestlandet og Østlandet
3.2.4
Web -versjonen av spørreskjemaene ble testet ut i forkant av selve pilotundersøkelsen i
en fø rpilot. To slike ble gjennomført, en i Østlandsområdet for Oslofjord -versjonen og en
på Vestlandet for Vestlandet- nord-versjonen, ved at de ble sendt ut til et mindre antall
respondenter som om det var en vanlig undersøkelse og der testet at de fungerte etter
hensikten. I begge tilfeller ble undersøkelsen avsluttet etter et par dager da 40
respondenter på hvert sted, hadde besvart undersøkelsen.

Noen hovedpunkter oppsummerer funnene fra f ør-piloten:
• Ser ut til i hovedsak å fungere bra.
• Tid: Ser ut som Østlandsrespondentene brukte noe mindre tid enn Vestlands -
respondentene. Mange ligger mellom 10-15 minutter, noen få opp mot 30
min utter og lenger.
• Svarprosent: 300 ble kontaktet for hver region
o Oslo: 105 åpnet mailen, 40 ikke ferdig utfylt ,
o Vestlandet: 57 åpnet mailen, 14 ikke ferdig utfylt ,
o Ganske lav sv arprosent. Hovedproblemet ser ikke ut til å være langt
skjema, men at for få åpner linken de får . Dette kan være et problem med
panelet til NORSTAT, ikke ved undersøkelsen som sådan.
• Betalingsvillighet:
o Flesteparten forstår internlogikken med økt betalings villighet for større
skade.
• Andre spørsmål:
o God variasjon i svar over alternativ ( det betyr at vi har god spredning i
svaralternativ)
o Ser ut som folk svarer på inntektsspørsmålet, i den grad de vet (som er
nyttig for å vurdere validitet i svarene, se kapittel 4)
o De (forholdsvis få) som velger ut spesielt viktige områder, nevner i stor
grad Lofoten
o Åpne svar (kun Vestlandet): Kun positive tilbakemeldinger om viktig tema
for undersøkelse osv. Ingen typiske protestrespondenter.
Endringer i skjemaene etter førpiloten:
Det ble gjort noen ytterligere forenklinger i teksten etter fø rpiloten. Det ble gjort litt
enklere å velge «0» i betalingsvillighet, ved at utgangsposisjonen for pilen på
glideskalaen ble satt litt lenger til venstre fra 0- punktet for å skille de nne tydeligere fra
startpunktet.
20

20 Hvis respondentene forsøkt e å gå videre i undersøkelsen uten å flytte hendelen i glideskalaen, ville de få
en feilmelding. Vi ønsket med vår endring å unngå at respondentene skulle tro at de fikk denne
feilmeldingen fordi det ikke var mulig å svare 0.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 39
Vi la også inn en påminnelse til respondentene om at betalingsvillighets spørsmålene var
den viktigste delen av undersøkelsen, og at vi ønsket at de svarte litt ekstra grundig på
denne delen av undersøkelsen.

Erfaringer f ra før pilot testene ble innarbeidet i de endelige versjonene av
spørreskjemaene.

Som del av pilotundersøkelsen, ble det også gjennomført en såkalt «soft- launch», der
undersøkelsen ble sendt til et begrenset antall respondenter først for å sjekke om
unders økelsen funger te som planlagt (både med hensyn til det tekniske ved utsending
og svar etc. og at respondentene forstod spørsmålene). «Soft- launch’en» fungerte bra og
resten av pilotundersøkelsen ble sendt ut som planlagt.
 Innhenting av verdsettingsdata ved hjelp av internettpanel
3.2.5
Spørreundersøkelse r kan skje ved personlige intervjuer, eller per telefon, post eller
internett. Alle metoder har sine styrker og svakheter. Det har lenge vært antatt at en får
best kvalitet ved personlige intervjuer, men internettintervjuer er i ferd med å seile opp
som den foretrukne metoden etter hvert som internettilgang får stadig større utbredelse
i befolkningen (se Lindhjem og Navrud 2011). Internettundersøkelser har lave
kostnader, bruker kortere tid for å innhente data og er mindre utsatt for intervjuer -
påvirkning. Det er enklere å nå respondenter på denne måten. Internettbaserte
undersøkelser gir også gode muligheter for å visualisere de endringene tiltaket gir.
I denne undersøkelsen er det benyttet et nasjonalt internettpanel for å besvare
undersøkelsen. Slike paneler består av respondenter som (oftest) er rekruttert tilfeldig
og som ofte svarer på et begrenset antall undersøkelser over en begrenset periode. Det
kan diskuteres om dette gjør at man får «profesjonelle» respondenter, som kan svare
annerledes enn «folk flest». Lindhjem og Navrud (2011) finner ingen tegn på dette i sin
gjennomgang av ulike verdsettingsstudier som bruker slike paneler.
Noen av fordelene med internettpaneler, er at man har gode muligheter til å kontrollere
om de som svarer på undersøkelsen avviker fra dem som ikke svarer på undersøkelsen
(men som er med i panelet). Dette kan gjøres for flere bakgrunnsvariable enn det man
har for folk for øvrig.

3.3 Utvalg og utvalgsstørrelse
I utgangspunktet er det den berørte befolkning som skal spørres, og utvalgsstørrelsen
må være stor nok til at vi får tilstrekkelig sikkerhet i estimatene. Med den berørte
befolkning menes ikke bare de som berøres direkte av et oljeutslipp, det vil si de som
kan se eller merke endringene på egen rekreasjon, fiskevirksomhet eller lignende. Hele
den norske befolkning kan i utgangspunktet tenkes å være berørt befolkning hvis
utslippet er stort nok eller berører et område som er unikt i nasjonal sammenheng , fordi
de kan ha ikke- bruksverdier knyttet til å unngå effektene av et oljeutslipp.
E n ville vente at betalingsvilligheten er størst lokalt, og derfor er det viktig å ha et eget
utvalg av den lokale og/eller regionale befolkningen. Bruksverdier kan ventes å avta
med avstand fra berørt k ystområde (såkalt «distance decay»), i hvert fall for relativt

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	40
store avstander (Hanley m.fl. 2003; Bateman m.fl. 2006). Ikke-bruksverdier trenger , som
nevnt, ikke å variere med avstand til et berørt område.
Det er gode grunner til å kombinere lokale/regio nale og nasjonale empiriske
undersøkelser, for å sikre at både bruks - og ikke -bruksverdier dekkes på en god måte.
To tal utvalgsstørrelse avhenger av hvor mange underutvalg man har. I denne
undersøkelsen har vi som nevnt valgt å ha ett nasjonalt utvalg, so m verdsetter
oljeutslipp i Lofoten/Vestfjorden, og fire regionale utvalg som verdsetter henholdsvis
utslipp i Lofoten (Nord -Norge), kysten utenfor Sogn og Fjordane og kysten utenfor/sør
for Bergen (Vestlandet) og Ytre Oslofjord (Østlandet).
21 Utvalgsstørrel ser er vist i
kapittel 3. 4.

3.4 Overordnet design og utvalg
Total utvalgsstørrelse i undersøkelsen er ca. 2500 respondenter , og disse ble før
datainnsamling omtrentlig fordelt på de ulike utvalgene som vist i Tabell 3.1.
Variasjonen i utvalgsstørrelsene refl ekterer at det er ulike størrelser på de populasjoner
de er trukket fra.
Tabell 3 .1 Design av undersøkelse og ulike utvalg (total ca. n = 2500)
Utvalgsnummer
og størrelse
(n=respondenter)
I
n=600
IIa
n=350
IIb
n=750
IIIa
n=400
IIIb
n=400
Skjemaversjon	 	Oslofjord	,
versjon for
Østlandet

Lofoten	,
versjon for
Nord -Norge

Lofoten	,
nasjonal
versjon

Vest nord	,
versjon for
Vestlandet

Vest sør	,
versjon for
Vestlandet

Utvalgsområde 	 	Østfold,
Akershus,
Oslo,
Vestfold,
Oppland,
Buskerud,
Telemark, Hedmark

Nordland,
Troms,
Finnmark
Nasjonalt	 	Hordaland,
Sogn og
Fjordane,
Møre og
Romsdal
Hordaland,
Sogn og
Fjordane,
Møre og
Romsdal
Note: Dette var den opprinnelige fordelingen vi tenkte for antall respondenter. Det fakt iske tallet ble noe
forskjellig avh engig av antall svar for ulike utvalg, se kapittel 4.
Det er ikke opplagt hvordan en deler opp i regioner. Vi vurderte å ta ut noen kommuner
fra Oppland, Buskerud og Telemark og legge til disse til Vestlandsutvalgene, for di de
rent geografisk ligger like nær eller nærmere vestlandskysten. For enkelhetsskyld ble
ikke dette gjort, og vi valgte heller å forholde oss til ofte brukte administrative
regioninndelinger for Norge. Vi kommer tilbake til hvordan en kunne mer presist
avgjøre «markedet» for reduserte miljøskader i kapittel 4 og 5.

21 Vi vurderte innledningsvis å bruke noe av det gitte totalutvalget for vårt budsjett til mer testing av for
eksempel ulike skjemaversjoner mellom utvalg. Imidlertid ville dette kreve en ganske stor andel av total
utvalgsstørrelse. Vi valgte derfor i stedet å dele totalutvalget på case -regioner og et nasjonalt utvalg.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 41
3.5 Utforming av endelig e s pørreskjema er i pilotundersøkelsen
Oppbyggingen av skjemaet følger en struktur som har blitt utviklet gjennom en rekke
betinget verdsettingsundersøkelser. Skjemaet inneholder også en del nye elementer,
blant annet det vi har kalt «skadevektoren» som illustrerer dagens situasjon/situasjon
uten utslipp/med tiltak som forhindrer skade, og de fire miljøskadestørrelsene som
skulle verdsettes. Glideskalaen for betalingsvilligh etsspørsmålene er også en ny måte å
presentere betalingsvillighets skalaen på. Denne ble utviklet gjennom uttestings -
prosessen, og ser ut til å fungere bedre enn tidligere brukte fremstillinger, fordi
respondentene syntes den ga bedre oversikt over beløpene .
Vi vil her ganske kort gå gjennom hovedpunktene i de endelige versjonene av
spørreskjemaenes oppbygging, med hovedvekt på det som ble presentert og som antas å
ha direkte betydning for betalingsvillighetens størrelse. Men vi gir også et kort innblikk i
d e mange bakgrunns - og innledningsspørsmål ene som ble stilt, og som er av betydning,
både for å sette folks verdsetting inn i en fornuftig ramme og for å se om folks
holdninger og handlinger (f.eks. bruk av sjøen til friluftsaktiviteter) har betydning for
d eres oppgitte betalingsvillighet. Denne informasjonen brukes ofte for å avgjøre
troverdigheten i svarene (i tillegg til at slike spørsmål kan ha interesse i seg selv).
Spørreskjemaene er bygd opp etter nøyaktig samme lest i alle utvalg, men ulykkespunkt
og influensområde, samt noen, mindre forhold ved skadevektoren er forskjellig i de
ulike regionene. Det er gjort noen vurderinger av hva som vil væ re f or eksempel
realistisk antall døde fugl ved henholdsvis liten , middels, stor og svært stor miljøskade
de ul ike stedene. I Lofoten- området, er det antatt flere døde fugl og sel enn ved
Vestlandet som igjen har noe høyere antall døde fugl og sel enn i Oslofjorden. Det te
skyldes at det er ulikt antall fugler og sel i de ulike områdene, slik at det er rimelig å anta
at et ulik t antall fugler og dyr blir berørt av et olje utslipp av lignende størrelse.
 Innledende spørsmål
3.5.1
Spørreundersøkelsen ble innledet med et oppvarmingsspørsmål om hvor viktig eller
ikke viktig respondentene syntes det var med ulike samfunnsoppgaver, som å redusere
sykehuskøene, bygge nye veier og øke oljevernberedskapen langs kysten. E t slikt
spørsmål brukes ofte for å minne folk om at det er mange oppgaver en kan bruke
offentlige (og egne) penger til, og at en dermed ikke skal overfokusere på det godet som
verdsettes spesielt i denne undersøkelsen.
Deretter fulgte flere spørsmål om folks boavstand fra kysten, samt deres bruk av ulike
deler av kysten, som hvor mange dager de brukte hav og kyst i det aktuelle området
22
året før, hvilke friluftsaktiviteter de eventuelt utøvde der, om de har hytte ved kysten
osv.
23 Disse spørsmålene er inkludert både for at respondentene skal begynne å tenke
på kyst en, egen aktivitet og hvor viktig eller ikke viktig kysten og sjøen er for dem, og for
at vi senere skal kunne vurdere hvorvidt betalingsvilligheten har sammenheng med
folks rekreasjonsbruk (bruksverdi). Normalt sett bør en finne at betalingsvilligheten
øker ved økende rekreasjonsbruk. Det er et tegn på plausible svar.

22 Det vil si for Vestlandet, kysten av Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, for Nord- Norge,
kysten av de tre nordligste fylkene og for Oslofjorden fra Oslo til Telemark i sørvest og Østfold i sørøst.
23 For det n asjonale utvalget ble det også spurt om folks rekreasjonsbruk for andre deler av kysten enn
Vestfjorden/Lofoten -området.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	42
Vi spurte også om folks kjennskap til tidligere skipsulykker i Norge (men også et par
internasjonalt kjente, Exxon Valdez i Alaska og Prestige i Spania) og til dyre- og planteliv
i det aktuelle området i Norge. Det ble vist et bilde av Full City på grunn utenfor
Langesund. Dette også for å få folk til å konsentrere seg om skader knyttet til
utslippshendelser knyttet til skipsforlis .
 Scenariobeskrivelse
3.5.2
Før selve scenario beskrivelsen (dvs. beskrivelsen av hvilke miljøskader som kan oppstå
ved skipsuhell og unngås ved tiltak) , viste vi tre bildesamlinger som hver besto av seks
bilder. Den første bildesamlingen viste seks bilder av ulike typer dyr og planter som
kunne påvirkes av oljeutslipp (to med aktuelle fuglearter, et med sel, et med blåskjell, e t
med krabbe, et med tareskog). De neste seks bildene var av ulike typer upåvirkede
kystmiljøer om sommeren og ulike fritidsaktiviteter ved sjø (fritidsfiske, båtliv, bading
osv) . De siste seks bildene var av oljepåvirket kyst, skadet fugl og sel og
oppryddingsaktiviteter (se Figur 3.4 ).
24 Noen av bildene var felles for skjemaene for
Vestlandet, Nord -Norge og Oslofjorden, mens andre ble tilpasset de lokale forholdene,
for å vise bilder av kysttyper, fugler osv. som er typiske for hvert område . Hele
spørreskjemaet, og de ulike variantene, inngår som vedlegg 3 .
25
Scenariobeskrivelsen innehold t også beskrivelse av fellesgodet som sk ulle verdsettes,
med og uten tiltak. Beskrivelsen besto av en kort, verbal beskrivelse, samt fremvisning
av illustrasjoner i form av kart og bilder, visualiseringer av hvordan et oljeutslipp ville
spre seg, hvordan det ville påvirke dyr og planter i sjøen og langs strender og hvordan
ulike økosystemtjenester ville påvirkes. Beskrivelsen må være nøytral og vitenskapelig
korrekt, men samtidig forståelig for folk flest og akseptabel for all e.
I denne undersøkelsen presenterte vi selve scenariobeskrivelsen ved hjelp av
skadevektor en, det vil si en tabell som ved hjelp av bilder og stikkord gir en forenklet
beskrivelse av hvordan et oljeutslipp kan påføre miljøskade av ulikt omfang (se Figur 3.5
for hvordan denne så ut for Ytre Oslofjord) . Det er plukket ut sentrale miljøskade-
komponenter som følger av et oljeutslipp, som det er gitt en beskrivelse av. Det gjelder
døde fugl og sel, og informasjon om hvorvidt noen fugle- eller selbestander blir lokalt
eller nasjonalt utrydningstruet som følge av utslippet. Det er videre beskrevet hvor lang
del av kyststrekningen som blir påvirket av olje, hvorvidt krabber og andre sjødyr blir
påvirket, og hvor lang tid det eventuelt tar før man igjen kan spise s jømat osv.
Skadevektoren presenterer også hvordan disse skadekomponentene antas å variere
mellom dagens situasjon ( = situasjon med tiltak) og situasjonen ved henholdsvis liten,
middels, stor og svært stor miljøskade. Dette er vist i figuren nedenfor.
26

24 Disse bildene var forholdsvis «årstids - og stedsnøytrale» og inneholdt ett vinterbilde. 25 Bilder og materiale vi gjengir fra undersø kelsen i det følgende er vist i relativt lav oppløsning for at
dokumentet ikke skal bli for stort og uhåndterlig. Materiale i bedre oppløsning er tilgjengelig i vedlegg
eller fra forfatterne. Merk også at skjermbildene fra undersøkelsen av praktiske årsake r er gjengitt fra
“testmode”. I den versjonen respondentene får, er “testmode” og spørsmålsnummerering øverst i
skjermbildet tatt vekk.
26 Vi gjengir ikke de tre andre skadetabellene for Lofoten og Vestlandet nord og sør her. De kan ses i
vedlegg.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 43

Figur 3 .4 Bilder av oljeskader fra tidligere norske utslippshendelser

Til forskjell fra mange av de tidligere studiene, som gjengitt i Tabell 2.2, forsøker vi i vår
skadebeskrivelse å gå videre enn kun å besk rive antall døde fugler og sel. Vi ønsket å
forsøke å fange opp s årbarhet/sjeldenhet av arter, skader på kyst og annet liv i sjøen
mer generelt, restitusjonstider og flere andre elementer som normalt ikke har vært
vektlagt i tidligere undersøkelser. Det er imidlertid en utfordring at en ikke har garanti
for at respondentene faktisk leser hele teksten og ser på de bildene som blir presentert.
Vi har derfor i hele spørreskjemaet forsøkt å gjøre tekst og bilder kortfattet og lett
forståelig. Vi har også stilt spørsmål i direkte tilknytning til informasjonen som ble gitt,
slik at respondentene ble «tvunget» til å lese tekst og se på bilder for å kunne svare på
spørsmålene.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	44

Figur 3.5 Introduksjon av skadevektor fo r respondent
Etter introduksjon av skadevektoren, ble respondentene spurt om å rangere de fire
skadedimensjonene (fugl, sel, kyst, skade på annet liv i havet) og så vist geografisk
spredning av oljen for de fire skadenivåene . Kartene for de fire utslippscasene (Ytre
Oslofjord, Vestlandet nord og sør, og Lofoten/Vestfjorden) er vist i Figurene 3.6- 3.9.
Merk at hovedpoenget med disse kartillustrasjonene ikke har vært å gi helt korrekte
visualiseringer av oljespredning, noe som ville kreve oljesprednings -mod ellering og
flere antagelser om ytre forhold
27, men å teste ut om folk kan forstå denne typen

27 For å r endyrke kartene enda mer, kunne vi brukt GIS -verktøy og kun tatt med den informasjonen i
kartene vi syntes var nødvendig for å illustrere poenget. Det vil være målet i en eventuell
hovedundersøkelse å gjøre visualiseringene av utslippene enda bedre og mer realistiske. Det er også en

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 45
visualiseringer av spredning av et utslipp og koble det til ulike skadenivåer. Vi prøvde
imidlertid å gjøre påvirket kyststrekning (inkludert øyer) på kartet omtrent like lang
som indikert i skadetabellen. Det var få tilbakemeldinger i testfasen eller i
pilotundersøkelsen som indikerte at folk ikke forsto eller «trodde på» kart -
illustrasjonene.
28

Figur 3 .6 Kart som beskriver geografisk utstrekning av olje og miljø skader for
de fire skadenivåene for Ytre Oslofjord

utfordring å beregne nøyaktig lengde på kystlinje som påvirkes når øyer og holmer inkluderes, og med en
mer detaljert definisjon av hva en mener med «synlig påvirkning».
28 Noen få respondenter så på spredningssirklene som en illustrasjon på at konsentrasjonen av utslippene
avtok jo lenger unna utslippspunktet en kom. Men en slik avtagende konsentrasjon var ikke ment å være
poenget, men snarere hvilke områder som ville bli påvirket ( i større eller mindre grad) av oljespredning
av noenlunde samme konsentrasjon.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	46

Figur 3.7 Kart som beskriver geografisk utstrekning av olje og miljø skader for
de fire skadenivåene for Vestlandet nord

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 47

Figur 3 .8 Kart som beskriver geografisk utstrekning av olje og miljø skader for
de fire skadenivåene for Vestlandet sør

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	48

Figur 3.9 Kart som besk river geografisk utstrekning av olje og miljø skader for
de fire skadenivåene for Vestlandet sør

Etter kartillustrasjon av spredningen kom den delen som handlet om betalingsvillighet
for å unngå de fire skadenivåene. For betalingsvillighets spørsmålene for de ulike
skadestørrelsene ble situasjonen med tiltak og det miljøskadeomfang som sk ulle
verdsettes for hvert spørsmål , fremhevet i skadevektoren, mens de øvrige
skadeomfangene ble «fadet» litt ut, men fortsatt var synlige (se figuren nedenfor). V ed
høyre side av vektoren ble det vist et kart over hvor langt oljen antas å spre seg ved
henholdsvis liten , middels, stor og svært stor miljøskade, se F igur 3.10 og 3. 11 nedenfor
for to e ksempler fra henholdsvis Ytre Oslofjord (middels miljøskade) og
Vestfjorden/Lo foten (stor miljøskade) .

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 49

Figur 3 .10 Skadevektor og kart som bl e benyttet i Oslofjord-utvalget for
spørsmål om betalingsvillighet for å unngå middels miljøskade

Figur 3.11 Skadevektor og kart som bl e benyttet for skade i Vestfjorden/Lofoten
for spørsmål om betalingsvillighet for å unngå stor miljøskade

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	50
Merk at folk ble opplyst rett før betalingsvillighets spørsmålene at de nå skulle ta stilling
til de fire skad enivåene, ett for ett . Dette er en «advance disclosure»- prosedyre, blant
annet anbefalt av Bateman m.fl . (2004) for å unngå at respondenten e får overraskelser
underveis . Dermed blir de bedre i stand til å vurdere sin betalingsvillighet i forhold til
den fu llstendige «menyen» av skadestørrelser de står overfor , og en slik prosedyre gir
dermed mer troverdige og valide svar.
Skadetabell og kartillustrasjonene er vesentlige elementer i verdsettingsundersøkelsen.
Det er mye og til dels komplisert informasjon man ønsker folk skal ta stilling til når de
skal verdsette det å unngå miljøskade som følge av oljeutslipp. Det er derfor jobbet mye
med å presentere dette på en relativt enkel og oversiktlig måte.
Vi vet også at det kan være vanskelig for folk å verdsette marginale endringer i
miljøskade , særlig hvis de ikke er kjent med hvor «stort» eller «lite» og «betydningsfullt»
dette er. Det var blant annet erfaringen fra verdsettingsundersøkel sene som ble
gjennomført i kjølvannet av det store oljeutslippet utenfor Al aska (da tankskipet Exxon
Valdez gikk på grunn) . Vi har derfor lagt til rette slik at iallfall deler av utfallsrommet for
oljeutslipp fra skip i norske farvann, skal brettes ut for respondentene når de skal gjøre
seg opp en mening om s in betalingsvillighet for ulike miljøskadeomfang.
Som vi har vært inne på, er man nødt til å forenkle presentasjonen av mulige utfall og
miljøskader som følger av ulike oljeutslipp. Blant annet vil olje/drivstoff type, årstid,
værforhold, etc. kunne ha stor innflytelse på de f aktiske skadene som følger av en viss
størrelse på et oljeutslipp. Slike forhold har vi i stor grad forenklet her, slik at det er en
viss miljøskade som verdsettes. Så må fagfolk i neste omgang regne seg tilbake til
hvilken oljeutslippsstørrelse og øvrige forhold som passer omtrent med den spesifikke
verdsatte miljøskade.
 Beskrivelse av tiltaket
3.5.3
For at det skal være realistisk å oppnå en miljøforbedring eller å unngå en
miljøforverring, som følge av et oljeutslipp, må det gis en beskrivelse av realistiske tiltak
som kan føre til dette resultatet. Aktuelle tiltak kan være både forebyggende tiltak, som
flere og bedre farleder eller navigasjonsinstallasjoner, og økt beredskap i form av
lenseutstyr, beredskapspersonell osv.
Erfaringene fra fokusgrupper og en-til-en- intervjuene var at folk har god tro på at tiltak
kan forhindre miljøskade, og at det finnes aktuelle tiltak å sette inn. Men det var liten tro
på at man ved kun å sette inn forebyggende tiltak helt kan unngå utslipp , som vi nevnte
ovenfor. Det var der for nødvendig å inkludere både forebyggende tiltak og
oppryddingstiltak for at det skulle være troverdig å unngå ulike miljøskadeomfang.
En annen erfaring var at ved å presentere aktuelle tiltak med stikkord og bilder tidlig i
undersøkelsen, ble respondentene uforholdsmessig opptatt av selve tiltakene, hva de vil
koste, osv., og dette hadde en tendens til å overskygge det vi egentlig vil at de skal ta
stilling til; nemlig hvor mye det er verdt for dem å unngå miljøskaden.
I det endelige spørreskjemaet ble det derfor før verdsettingsspørsmålet opplyst at det
skal settes inn tiltak, både forebyggende og oppryddingstiltak, som kan forhindre den
aktuelle miljøskaden. Først etter at respondentene hadde besvart
betalingsvillighets spørsmålet ble de spurt om hvilke tiltak de ha dde mest tro på, der en

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 51
figur med både forebyggende og oppryddingstiltak bl e presentert, som vist i figuren
nedenfor.
 29

Figur 3 .12 Figur som illustrerer tiltak som kan hindre miljøskade som følg e av
oljeutslipp, som presentert i spørreskjemaet.
Note: Merk at tiltakene ble presentert i ulik (randomisert) rekkefølge for ulike respondenter.
 Betalingsmåte
3.5.4
Betalingsmåten må være realistisk og rettferdig, det vil si sannsynliggjøre at alle må
betale og at ingen kan være «gratispassasjerer ». E rfaringsmessig er folk ganske opptatt
av betalingsmåten, og dette valget er derfor viktig for resultatet (blant annet for andel

29 Det er avgjørende at respondentene tror at skadene kan unngås/reduseres ved tiltak. Noen ganger må
en ty til beskrivelser av tiltak som folk tror på, snarere enn de som reelt er en del av for eksempel
Kystverkets tiltaksomr åde, her i Figur 3.12 eksemplifisert ved promilletesting av mannskap .

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	52
nullsvar, protestnullsvar etc.). Dette er derfor testet nøye i fokusgruppe , en- til-en-
i nter vjuer og i før pilottestene .
Vi hadde først lagt opp til at betalingen skulle skje som en øremerket kommunal avgift,
inspirert av kommunale vann- og kloakkavgifter, og dette ble testet i fokusgruppen.
Siden dette ikke ble godt mottatt, valgte vi å endre betalingsmåten til en økning av
inntektsskatten, som skal gå til Kystverket for beredskapstiltak, og dette ble testet i en-
til -en- intervjuene og i før -pilottesten. Dette så ut til å fungere tilfredsstillende.
I fokusgruppen var det også en del innvendinger mot at «folk flest» skulle betale for
oljevernberedskapen mens det er oljenæring og rederinæring, som er «rike» næringer ,
som forårsaker utslippene, og det er forurenser som bør betale osv. Etter fokusgruppen
ble det derfor understreket sterkere i spørre skjemaet at også skips - og rederinæring
m.fl. skal bidra, men at «alle må ta sin del av kostnadene», som jo er realiteten . Dette ble
gjort enda tydeligere etter en- til-en- intervjuene, og så ut til å fungere tilfredsstillende i
før piloten. Det er vanlig at en del av dem som oppgir i betalingsvillighet, og som blir
spurt om hvorfor de ikke vil betale noe, svarer at det er «andre» som bør betale. D et er
ikke uventet at noen vil mene at det er de næringene som forårsaker utslippene som bør
betale. D et er imid lertid et poeng at scenarier, tiltak og betalingsmåte er utformet slik at
det ikke blir altfor mange protestsvarere, for da får vi ikke svar på hva det er verdt for
folk å unngå miljøskade, men får kun informasjon om at de er imot
betalingsmekanismen eller andre forhold ved scenariet.
 Betalingsvillighetsspørsmålene
3.5.5
Når scenariet er beskrevet, spørres respondenten om sin maksimale betalingsvillighet
for å unngå den aktuelle miljøskaden. Det ble forklart at uten ytterligere tiltak
sammenlignet med i dag, vil le ett av de fire skadenivåene inntreffe de nærmeste årene.
For oljeutslipp er det mest aktuelt å spørre om betalingsvillighet for å unngå fremtidige
utslipp som gir miljøskade av en eller flere bestemte størrelse r.
30 I denne undersøkelsen
ble hver respondent bedt om å oppgi sin betalingsvillighet for totalt fire ulike omfang av
miljøskade (liten, middels, stor, svært stor). Dette er ganske mange betalingsvillighets -
spørsmål for en respondent å svare på, men det ble testet i fø rpilot en, og s å ut til å
funger e bra, og d et virket ikke som om det var unødig vanskelig for respondentene. Vår
vurdering etter en- til-en- intervjuene, der tre skadeomfang (av de fire presenterte) ble
verdsatt, var at oppbyggingen av skjemaet med skadevektoren der alle fire skadeomfang
samt dagens situasjon (som er lik situasjonen med tiltak), la godt til rette for å verdsette
alle fire skadeomfang.
B etalingsvillighets spørsmålet kan stilles som et « åpent» eller «lukket » spørsmål. Et
åpent betalingsvillighetsspørsmål er av typen: «Hva er d in husstand maksimalt villig til å
betale per år, som en ekstra skatt/avgift for å unngå de effektene av oljeutslippet som er
beskrevet? » For å hjelpe respondentene med vanskelige vurderinger fremvises ofte et

30 I noen tidligere undersøkelse, som for eksempel den for Exxon Valdez -ulykken i Alaska eller Prestige i
Spania (se kapittel 2) , ble det spurt om folks betalingsvillighet for å unngå et utslipp i framtid en av samme
størrelse som det som hadde skjedd. Det kan gi en noe annen (lavere) betalingsvillighet enn å spørre om
betalingsvillighet for et område som foreløpig ikke har hatt et utslipp og som dermed kan regnes som
«jomfruelig» / «urørt» .

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 53
såkalt betalingskort der en rekke beløp er opp gitt. Respondenten kan så indikere et
beløp eller et intervall i betalingskortet (ev entuelt også eller «vet ikke») .
I et « lukket » betalingsvillighets spørsmål er spørsmålet av typen: « Er din husstand villig
til å betale X kroner per år i form av økt skat t/avgift for å unngå de effektene av
oljeutslippet som er beskrevet? » Beløpet X varieres i ulike delutvalg. Det foreligger mye
litteratur med sammenligning av åpne og lukkede betalingsvillighets spørsmål.
Resultatene fra disse studiene tyder på at åpne spør smål kan ha en tendens til
underestimering av betalingsvilligheten mens lukkede spørsmål kan ha en tendens til å
overestimere betalingsvilligheten (blant annet på grunn av folks tendens til i for stor
grad å svare «ja» uansett) (se for eksempel Boyle 2003 for en diskusjon) . En fordel med
åp ne betalingsvillighets spørsmål er at en får mer nøyaktig informasjon om
betalingsvillighet fo r hver respondent, og d ermed trengs færre respondenter for å få
svar med tilsvarende sikkerhet i estimatene.
I denne undersøkelsen ble det benyttet en form for åpent betalingsvillighetsspørsmål,
der «betalingskortet» var utformet som beløp som var satt opp horisontalt på en
glideskala, og der beløpene på skalaen varierte fra kr til kr 15000 per år. Det var også
mulig å svare «v et ikke» og «mer enn 15 000 kr per år», og d e som oppga at de ville
betale mer enn kr 15 000, ble bedt om å oppgi hvor mye (måtte da svare mer enn 15
000). Betalingsvilligheten skulle oppgis som maksimalt årlig beløp i 10 år.
31 Før de
oppga betalingsvilligh et, ble de minnet om, på standard vis i denne typen undersøkelser,
at hvis pengene skulle brukes til dette, ville det blir mindre å bruke på andre ting (en
såkalt «budget reminder»).
Merk at vi, som en konservativ tilnærming basert på Lindhjem og Navrud (2 009), spurte
om betalingsvillighet på vegne av respondentens husholdning i stedet for individuelt.
Det er naturlig for et gode av denne typen som inkluderer en stor andel ikke-
bruksverdier, at en spørres på vegne av husholdning en.
Når respondentene hadde valgt et årlig beløp, dukket det automatisk opp en rute på
skjermen der det stod hvor mye dette årlige beløpet tilsvarte totalt for 10 år. Nedenfor
er teksten som ble vist på skjermen før første betalingsvillighets spørsmål, samt
glideskalaen som ble bruk t, vist for Oslo (Figur 3.13 ). Figur 3.14 illustrerer hvordan
teksten var for spørsmålene om middels, stor og svært stor skade, i dette tilfellet for
skaden sør på V estlandet.

31 Denne perioden ble valgt fordi det var å anse som en periode hvor en realistisk sett kunne si at ett av de
fire skadenivåene ville kunne inntreffe. En lengre periode kan også introdusere usikkerhet om både tiltak,
skattenivåer, subjektiv diskontering a v nytteeffekter langt fram i tid osv. Ved å velge en avgrenset periode
på 10 år, forsø kte vi å unngå slike effekter.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	54

Figur 3.13 Første betalingsvilli ghetsspørsmål for å unngå en liten miljøskade i
O slofjorden .

Figur 3 .14 Tredje betalingsvillighetsspørsmål for å unngå en stor miljøskade ,
Vestlandet sør (utenfor Bergen)

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 55
 Oppfølgingsspørsmål , validitetssjekker og bakgrunnsspørsmål
3.5.6
Etter betalingsvillighets spørsmålene følger normalt en rekke oppfølgingsspørsmål som
er viktig e for utregning av gjennomsnittlig betalingsvillighet, men også for å vurdere
troverdigheten eller validiteten i svarene. I tillegg til en del spørsmål som beskrives
nærmere nedenfor, målte vi også folks tidsbruk for tre deler av undersøkelsen, for å
sjekke om raske og derfor trolig lite gjennomtenkte svar, påvirker betalingsvilligheten
folk oppgir.
Årsaker til nullsvar (og vet ikke- svar) k artlegges for å skille mellom reelle nullsvar (de
som ikke opplever noen reell velferdsendring eller vurderer det som at de ikke har råd)
og protest -nullsvar.
32 Med protestnullsvar menes de som har positiv betalingsvillighet,
men som av en eller annen grunn protesterer mot noe i spørsmålsstillingen og derfor
oppgir null i betalingsvillighet (de som for eksempel mener at de allerede betaler for
mye skatt, at miljø ikke kan verdsettes i penger, at andre bør betale, at det er vanskelig å
svare osv.). Derso m dis se protestnullsvarene regnes som null i utregningen av
gjennomsnittlig betalingsvillighet per husstand, vil vi underestimere denne. Det er
derfor viktig å skille ut protestnullsvarene og ta dem ut ved beregning av
gjennomsnittlig betalingsvillighet per hus stand (og dermed implisitt anta at
protestnullsvarerne har en reell betalingsvillighet lik gjennomsnittet).
I tillegg til spørsmål om årsakene til - og vet ikke -svar, fulgte et standard spørsmål om
hvorfor folk har positiv betalingsvillighet og hvor viktige ulike typer skader i
skadevektoren var da de oppga sin betalingsvillighet. Deretter fulgte tre spørsmål som
undersøkte om folk tror Kystverket vil bruke resultatene, hvor sikkert det er at de vil
måtte betale og om de tror Kystverkets tiltak vil ha eff ekt. Svarene på disse spørsmålene
kan si noe om undersøkelsens troverdighet i folks øyne, og om de kan antas å ha oppgitt
valide betalingsvillighets svar.
Vi hadde også spørsmål om folk ville bidratt med frivillig innsats i opprydding og om hva
de ville gjo rt med hensyn til rekreasjon ders om det skjedde et utslipp i det området av
kysten de bruker mest. Vi spurte også om det var områder langs hele norskekysten der
folk mente det var spesielt viktig å unngå skader på naturmiljøet fra oljeutslipp. Dette
spørsm ålet var tenkt for å gi innspill til ev entuelt å si noe om hvilke områder som kan
regnes å være av nasjonal betydning. Det var også et spørsmål om folks holdning til
oljeutvinning i Lofoten, for å se om folks betalingsvillighet kan forklares ved slike
hold ninger.
Til slutt ble en del sosioøkonomiske data samlet inn (alder, kjønn, utdannelse ,
inntektsnivå osv.). Disse kom i tillegg til en del bakgrunnsinformasjon NORSTAT har om
paneldeltakerne. Vi spurte i tillegg om respondentene hadde spesiell tilknytning til noen
av næringene som enten ofte forårsaker utslipp eller som påvirkes direkte av dem.
Bakgrunnsdataene brukes til å undersøke troverdigheten i svarene, bl.a. ved å
undersøke hvordan betalingsvilligheten varierer med økonomiske og andre variable.
D enne informasjonen er også viktig ved ev entuell verdioverføring, der en estimert
betalingsvillighetsfunksjon kan overføres til et annet område.

32 Respondentene fikk et slikt spørsmål for hvert betalingsvillighetsspørsmål der de oppga eller «vet
ikke».

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	56
Utvalget skal sikre representativitet m ed hensyn til sosioøkonomiske forhold, som alder,
kjønn, utdannelse osv. , og bakgrunnsvariablene kan benyttes for å teste om man har et
representativt utvalg. Men det er også viktig å kartlegge andre forhold som kan ha
betydning for folks betalingsvillighet, for eksempel boavstand fra kyst, holdninger til
miljøtiltak osv.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 57
4 Result ater fra pilotundersøkelsen
4.1 Innledning
Dette kapittelet presenterer og diskuterer hovedresultatene fra pilotundersøkelsen, med
vekt på de kvantitative dataene. Det er en rekke resultater en kunne ta med fra denne
typen undersøkelse. Vi har tatt med et ganske stort utvalg av resultater som både kan ha
bredere interesse (for eksempel rekreasjonsbruk, kunnskap om oljeutslipp) , og
resultater og analyser som gir oss grunnlag for å si noe om folks preferanser for
reduserte miljøskader er uttrykt på en plausibel m åte gjennom undersøkelsen. Vi legger
også vekt på å gjengi resultater av relevans for hvordan en eventuell h ovedundersøk else
b ør utformes. Vi starter med å oppsummere noen av hovedpunktene fra den kvalitative
testingen, som også er en sentral del av resultatene fra pilotundersøkelsen.
4.2 Hovedpunkter fra kvalitativ testing
Vi har allerede nevnt en del resultater fra arbeidsmøtet med fageksperter, fokusgruppe,
en- til-en- intervjuer og førpilot -testene, som har bidratt til utvikling av undersøkelsen
fram til den versjonen som er benyttet i hoveddelen av pilotundersøkelsen. Dette har
særlig vært resultater knyttet til hvordan spørsmål, problemstillinger, informasjons -
materiell etc. fungerte, og hva som ble endret som følge av resultater fra denne
uttestingen. Her v il vi gjengi noen av selve de kvalitative resultatene fra uttestingen, som
også kan være av interesse for tolkning av resultatene fra selve pilotundersøkelsen,
og/eller kan være av generell interesse for vurdering av verdien av å unngå miljøskade
fra oljeu tslipp.
Et generelt inntrykk fra all uttesting er at miljøskader fra oljeutslipp er noe so m opptar
folk, og som de vet en del om fra før, særlig fra medieomtale av tidligere skipsuhell (en
del har Full City og Godafoss ganske friskt i minne) . På forhånd var vi litt usikre på om
folk ville være mest opptatt av utslipp fra oljeboring, med tanke på at debatten om
oljeboring utenfor Lofoten har vært mye i media i uttestingsperioden, men erfaringen
var at folk var vel så opptatt av oljeutslipp fra skip, og at de ikke hadde problemer med å
tenke på slike utslipp uten at oljeboringsspørsmål «forstyrret» dette.
Folk hadde ganske klare oppfatninger om at oljeutslipp i hav og kyst ikke er bra, og
hvilke konsekvenser det har eller kan ha for dyreliv, særlig fugl, men også «livet i havet
generelt» og for rekreasjon. Mange av dem vi hadde kontakt med underveis i
uttestingen, var overraskende lite opptatt av egen bruk, og desto mer opptatt av skade
på miljøet so m sådan. Dette kan ha sammenheng med at mange mente at det var
uproblematisk å reise et annet sted for å bade eller være ved sjøen for folk mens
strender og vann restituerte seg, mens dyre- og plantelivet ikke kunne det. Men som vi
skal se av resultatene nedenfor, ser det også ut som folk er nokså stedbundne
(selvfø lgelig særlig hvis de har hytte).
Det var også mange som mente at man ikke kunne peke ut spesielle områder som var
spesielt viktige fordi det var mange folk, kjente steder eller lignende, men at «alle
områder er like viktige». Dette testes nærmere i den kv antitative undersøkelsen og
bekreftes der , men det at folk har kunnskap, og til dels klare meninger om miljøskade fra
oljeutslipp, gjør at man på forhånd kan ha større tillit til svarene, for mange

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	58
undersøkelser har vist at betinget verdsettingsstudier fungerer best for goder som folk
kjenner og kan forstå og forholde seg til.
Det var også mange som bruker kysten til en eller annen form for rekreasjon, og dette
betyr også at de er kjent med kysten.
Når det gjelder spørsmålet om alle husstander bør betale f or å unngå oljeutslipp, har
uttestingen vist litt varierende resultater. Mange har uttrykt at det er vanskelig å komme
fram til et slikt beløp, og mange vil gjerne forankre sin betalingsvillighet i hva det koster
å gjennomføre tiltak e.l. («Fortell meg hva det vil koste først»). I flere av testrundene var
det folk som uttrykte at det hadde vært lettere om de hadde fått vite hva det vil koste å
gjennomføre de aktuelle tiltakene for å unngå henholdsvis liten, middels, stor og svært
stor miljøskade, så kunne d e vurdert om de syntes det var verdt å betale så mye og om
de hadde råd til det. Dette vil i så fall være mer lik å stille det vi kalte «lukkede»
betalingsvillighetsspørsmål ovenfor. Det har også vært gjort i tidligere studier, men man
får lite informasjon fra hver respondent på den måten, og man kan få resultater som er
mindre konservative enn ved den spørsmålsformen vi har valgt.
33 I prinsippet ønsker vi
dessuten ikke at det er kostnadene ved tiltak respondentene skal vurdere, men hva det
er verdt for dem å unngå miljøskaden.
Folk hadde ganske stor tro på at man ved tiltak kan unngå miljøskade fra oljeutslipp,
som også bekreftes i dataene nedenfor . Men det var nokså entydig at de ikke trodde at
man helt kan unngå uhell som fører til utslipp, det vil si at de mente det ikke var nok
med forebyggende tiltak. Det var den viktigste grunnen til at vi valgte ikke å skille
mellom beredskap/opprydding og forebyggende tiltak.
34 I tillegg må man ha tiltak som
bedrer oppryddingen, både ved at det er lenser etc. plasser t rundt omkring og ved at
folk kan bruke utstyret. Derimot var det mange i fokusgruppen og en- til-en- intervjuer
som ga uttrykk for at det var vanskelig for dem å ta stilling til akkurat hvilke tiltak som
var best, eller burde prioriteres, for dette var litt teknisk og noe eksperter på slike tiltak
burde vurdere. Men de var nokså enstemmige med hensyn til at «den menneskelige
faktor» kan man ikke komme bort fra, og det betyr at det kan og vil skje uhell.
Ved tidligere betinget verdsettingsundersøkelser er det ofte bare fokusgrupper og ikke
systematiske en-til-en- intervjuer som har vært benyttet ved uttesting. Vår bruk av en-
til -en- intervjuer var imidlertid svært nyttig. Siden vi satt ved siden av respondentene
mens de svarte på spørreskjemaet, bl e det tydelig hva som fungerte bra og hva som
fungerte mindre bra eller som kom dårlig frem. Gangen og logikken i skjemaet ble for
eksempel forbedret ved å ha tydeligere overskrifter i skjermbildene. Dette ble avslørt i
en- til-en- intervjuene.
4.3 Deskriptiv statistikk – h ovedpunkter
Før vi går inn på selve beregningene av gjennomsnittlig betalingsvillighet for å unngå de
ulike miljøskadene, rapportere r vi nedenfor hovedpunkter fra en del av de andre

33 Det skyldes blant annet at folk har en tendens til å svare “ja” i større grad enn “nei” til denne typen
spørsmål . Det har også å gjøre med hvilke statistiske forutsetninger som legges til grunn når folk svarer
«ja» til de høyeste beløpene (og man dermed ikke har noen klar oppfatning av hvor deres maksimale
betalingsvilligh et ligger).
34 Det er grunn til å tro at folk vil ha høyere betalingsvillighet for å unngå at noe olje i det hele tatt kommer
på vannet enn å begrense/rydde opp i en skade som allerede har skjedd.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 59
spørsmålene. Disse kan både ha allmenn interesse og gi oss grunnlag for å vurdere
plausibilitet og konsistens i folks svar. For flere av spørsmålene rapporterer vi
deskriptiv statistikk for hele utvalget samlet, dvs. ikke delt på regioner eller nasjonalt
utvalg. Der vi mener det er interessant, deler vi opp.
Vi rapporterer først endelige utvalgsstørrelser og svarprosenter.
 Utvalgsstørrelser, svarprosenter, feltperiode og representativitet
4.3.1
Tabell 4.1 gir en oversikt over endelige utvalgsstørrelser. For alle utvalg er det trukket
tilfeldig etter kvoter på kjønn, alder og fylke for de aktuelle områdene. U tvalget er
stratifisert etter såkalte strata krysset av kjønn, alder og fylke for å sikre
representativitet. Aldersgruppen var 18- 80 år.
Undersøkels en var åpen for svar i deler av februar 2013 og lå ute til ønsket antall svar
var innhentet.
Antall fullstendige svar varierer fra 751 for det nasjonale utvalget til 350 for det
nordnorske utvalget. Svarprosentene (når en regner fullstendige, fullførte
spørreskjemaer) varierer mellom 17 og 21 prosent. Dette er ganske lave tall for denne
ty pen undersøkelse. Det er ikke noe alvorlig problem for pilotundersøkelsen siden
hovedpoenget er å teste om undersøkelsen fungerer godt. Skulle en imidlertid
gjennomføre en hovedundersøkelse med hovedmål å beregne verdier til bruk i nytte-
kostnadsanalyser, burde svarprosenten være høyere.
35
Siden antallet som gir opp undersøkelsen underveis (ufullstendige svar) er ganske lavt
sammenlignet med totalt utsendte invitasjoner til panelet, og i følge NORSTAT ikke noe
høyere enn for andre undersøkelser de gjennomfør er for samme panel , så er det ikke
lengden eller kompleksiteten i undersøkelsen som er problemet. Det ser ut som denne
har fungert godt for de aller fleste, siden det overveiende flertallet har fullført
undersøkelsen etter at de har åpnet den fra den linken de har mottatt på e- post.
 36

35 Dette kan bøtes på blant annet ved å benytte et annet internettpanel og supplere med
postalundersøkelse til for eksempel den eldre del av befolkningen som ikke er like vant til å svare på
webundersøkelser.
36 Det tyder heller på at NORSTATs panelrespondenter kanskje får f or mange undersøkelser å svare på. Det er
en diskusjon i litteraturen om panelrespondenter er “profesjonelle” respondenter som er trenet i å svare
på undersøkelser. Mange av panelene som benyttes har imidlertid strenge regler for hvor lenge folk kan
være m ed i panelet og hvor mange undersøkelser de kan få i løpet av en periode. Det finnes i
utgangspunktet ingen grense i NORSTATs panel for hvor lenge man kan være panelmedlem . NORSTATs
panel består av 83000 panelister.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	60

Tabell 4.1 Netto utvalgsstørrelse og svarprosenter
Utvalg 	 	Østlandet	 	Nord	-Norge	 	Nasjonalt	 	Vestlandet	 	Vestlandet
Skjemaversjon	 	Oslofjord 	 	Lofoten,
versjon for
Nord -Norge

Lofoten,
nasjonal
versjon

Vest nord,
versjon
Vest sør,
versjon
Antall e	-
postinvitasjoner
sendt ut
3010	 	1969	 	4359	 	2193	 	2164
Antall
ufullstendige svar
109	 	53	 	157	 	102	 	86
Antall fullstendige
svar
622	 	350	 	751	 	402	 	400
Svarprosent	 	20.7 %	 	17.8 %	 	17.2 %	 	18.	3 %	 	18.5 %

Vi har her ikke vurdert representativiteten av utvalget sammenlignet med de respektive
populasjonsdata, for eksempel på kjønn, alder, inntekt osv. Stratifiseringen på kvoter
gjør at utvalgene ikke blir skjeve. Av betydning her er å være sikker på at de som har
svart ikke er veldig forskjellige fra dem som ikke har svart og, viktigere, fra folk flest som
ikke er med i internettpaneler. Det er i kke grunn til å tro at det er viktige skjevheter her ,
blant annet basert på litteraturen på området.
37
 Fritidsbruk ved hav og kyst
4.3.2
B åde for å spore respondentenes tanker inn på hvor mye de bruker kyst og hav og til
hva, og for å kunne vurdere om deres betalingsvillighet varierer med bruk, hadde vi
innledningsvis to spørsmål om fritidsbruk.
Figur 4.1 illu strerer først, fordelt på de tre regionale utvalgene og det nasjonale utvalget,
hva folk har brukt kysten til de siste 12 månedene. Merk at landsdelsutvalgene ble spurt
om «sin» kyst, mens det nasjonale utvalget ble spurt om aktivitet langs kysten i Nord -
N orge (Nordland, Troms og Finnmark ), på samme måte som det nordnorske utvalget.
Det er jevn spredning mellom mange aktiviteter. Gå turer og løpe langs kysten er en
viktig aktivitet for mange. I Nord -Norge har man jevnt over en mer aktiv bruk av kysten,
natu rlig nok med unntak av aktiviteter som bading, surfing og lignende som krever
høyere luft/vann- temperaturer. Østlendingene er minst aktiv e.

37 Vi har data fra internettpanelet for dem som ikke svarte og kunne i prinsippet vurdere om det er
forskjell mellom dem som har svart og ikke, for de variable vi har data for. Vi har imidlertid ikke prioritert
å gjøre dette her. Det er en oppgave det er naturlig å gjøre i en hovedundersøkelse, i tillegg til å jobbe for
en høyest mulig svarprosent i utgangspunktet.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 61

Figur 4 .1 Prosent som de siste 12 månedene har brukt regionalt kystområde
til ulike fritidsaktiviteter
Figur 4.2 gir en oversikt over hvor mange dager folk har benyttet sin regionale kyst til de
ovennevnte fritidsaktivitetene. Merk at vi her også hadde et spørsmål til det nasjonale
utvalget om bruk av annen kyst enn de n nord-norske (inkludert helt til høyre i figuren).
Igjen kan vi se at ø stlendingene har minst aktivitet og 1 -5 dager som det vanligste
svaret. Vest- og nordlendingene indikerer 6 -15 dager per siste 12 måneder som det
vanligste svaret. I Nord -Norge er det nesten 10 prosent som indikerer en fritidsbruk på
mellom 51 og 100 dager. Det nasjonale utvalget indikerer 1 -5 dager som det mest
vanlige. Omtrent 20 prosent på landsbasis har ikke brukt kysten.

0,00
10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 60,00 70,00 80,00
Prosent

Østlandet
Vest
Nord
Nasjonalt (kysten i nord)
0 %
10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %
70 % 80 % 90 %
100 %
Usikker/vet ikke
Flere enn 100 dager
51-100 dager
31-50 dager
16-30 dager
6-15 dager
1-5 dager
Ingen aktivitet

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	62
Figur 4.2 Antall fritidsdager ved kysten de siste 12 månedene	38
Vi spurte også om folk hadde brukt noen av de områdene vi illustrerte på kartene som
påvirket av enten liten, middels, stor eller svært stor skade (se Figur 4.3). En stor andel,
og en større andel enn dem som indikerte ingen kystaktivitet i figurene ovenfor, har
naturlig nok indikert at de ikke har benyttet det konkrete området. Jevnt over er
andelene som har brukt de større områdene (stor og ekstra stor skade) større enn de
små (liten og middels skade). Dette er et tegn på at folk leser og svarer på spørsmålene
på en gjennomtenkt måte.
39

Figur 4 .3 Prosent som har benyttet område som er illustrert på kart som
påvirket av liten, middels, stor og svært stor sk ade
40

Etter betalingsvillighets spørsmålene hadde vi et spørsmål som førsøkte å si oss noe om
folks substitusjonsmuligheter. Som vi var inne på i kapittel 2, så er det for mange
brukere av kysten kanskje ikke så farlig med et oljeutslipp, hvis de føler de har mange
alternative steder de kan dra for å utøve fritidsaktiviteter. Gitt et tenkt utslipp som
skaper stor miljøskade i et område av kysten folk bruker mye, hva ville folk så gjøre?
Figur 4.4 gir en oversikt over svarene. Over en fjerdedel ville vente t il det området de
brukte mest ble rengjort og klart til ny bruk, mens omtrent like stor andel ville dra til et
annet område langs kysten (et substitutt). Det er en stor vet ikke- andel her. Rundt 13
prosent ville dra til ferskvann i innland et i stedet og en like stor andel ville bruke

38 Det ble spesifisert for respondenten at aktivitet som varte en time eller mer kunne regnes som en dag.
Hvis flere aktiviteter ble gjort samme dag, ble dette regnet bare som en dag.
39 Det er også et eksempel på hvordan vi har knyttet spørsmål til bilder og tekst i hele
spørreundersøkelsen, for å «tvinge» respondentene til å lese tekst og se på kort og bilder som blir
presentert.
40 Det er mulig å ha brukt flere enn ett område (siden for eksempel oljespredningen for den lille skaden er
innebefattet av den store osv.)
0
20 40 60 80
100 120 140
Østlandet Vest NVest SLofoten Lofoten
nasj
%
Nei, har ikke benyttet noen av
de berørte områdene
Ja, berørt område for svært stor
miljøskade
Ja, berørt område for stor
miljøskade
Ja, berørt område for middels
miljøskade
Ja, berørt område for liten
miljøskade

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 63
kystområdet uansett (som nok har sammenheng med hyttebruk som er stedsavhengig).
Merk at svært få, kun 1 prosent, mener at området nærmest er ødelagt for alltid, dvs. at
de aldri ville bruke området igjen.
41

Figur 4 .4 Prosent som velger ulike reaksjoner ved et tenkt utslipp i et
kystområde de bruker mest

Hva vet folk om oljeutslipp?
4.3.3
Som del av prosessen med å få respondentene til å tenke på hva e t oljeutslipp ville bety
for dem, spurte vi om de hadde kjennskap til tidligere norske utslippshendelser knyttet
til skip (og et par kjente internasjonale ulykker) (se Figur 4.5). Kunnskapsnivået i
befolkningen er ganske høyt. Svært mange kjenner til en eller flere av ulykkene vi
nevnte. Den som folk kjenner best til er Rocknes -ulykken sør for Bergen i 2004, mens
Full City utenfor Langesund og Exxon Valdez i Alaska er omtrent like godt kjent. Prestige
og Godafoss er de som er minst kjent, men rundt 30 prosent mener de har hørt om dem.

41 Hvis dette spørsmålet inkluderes i en eventuell hovedundersøkelse, vil vi justere svarkategoriene fordi
de ikke er uttømmende, og noen er overlappende.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	64

Figur 4 .5 Prosent som har hørt om tidligere skipsulykker som har gitt
oljeskader
Vi spurte så om folk personlig hadde opplevd skader fra oljeutslipp ved at de for
eksempel har sett olje på stranda, oljek lumper i vannet, død eller skadet fugl eller
lignende. Svarene delt opp på utvalg er gitt i F igur 4.6. Av øst- og vestlendingene har litt
over 20 prosent opplevd oljeutslipp personlig. Andelen er ned mot 10 prosent for
nordlendingene. Dette er naturlig for di det har vært færre oljeutslipp i nord , og
befolkningstettheten er mindre. Den nasjonale andelen ligger rett under 20 prosent.

Figur 4 .6 Prosent som personlig har opplevd skader fra oljeutslipp på nært
hold langs norskekysten

0
10 20
30
40 50 60 70
%
Rocknes: Vatlestraumen, sør for
Bergen i 2004
Exxon Valdez : Kysten av Alaska i
1989
Full City : Utenfor Langesund
sommer 2009
Server: Utenfor Fedje, nord for
Bergen i 2007
Godafoss: Utenfor Hvaler ved
Fredrikstad 2011
Prestige: Kysten av Spania og
Portugal i 2002
Green Ålesund: Utenfor
Haugesund i 2000
0 5
10
15 20 25
Østlandet VestNordNasjonalt
%

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 65
 Hvordan rangerer folk miljøskader?
4.3.4
Etter presentasjonen av skadetabellen, ba vi folk rangere hvilken skadedimensjon de
mente var den viktigste. Dette er en vanskelig oppgave, men igjen en del av prosessen
med å få respondentene til å tenke over sine preferanser for denne typen skader. Figur
4.7 viser at «skade på annet liv i sjøen» ble utpekt som den viktigste. Skade på sel
rangeres sjeldnest først.

Figur 4 .7 Prosent som har rangert skadedimensjonen fra skadetabellen som
den viktigste
Etter betalingsvillighets spørsmålene fikk folk indikere hvilken del av miljøskaden som
var viktigst da de oppga sin betalingsvillighet (se Figur 4.8). Svarene her er konsistente
med deres rangering ov enfor (Figur 4.7) . Flest, nesten 85 prosent, syntes skade på livet i
havet generelt var svært viktig eller viktig. Mange mente også at naturens sårbarhet var
viktig, det samme gjaldt den tiden det tar før området kan brukes igjen. Igjen er døde sel
mindre viktig. Kanskje litt overraskende var ikke antall kilometer synlig påvirket
kystlinje den dimensjonen som kom høyest. Det betyr at folks betalingsvillighet ofte ikke
bestemmes direkte av enkle mål som antall kilometer, antall fugl osv. Dette er viktige
vurderinger når en eventuelt skal bruke betalingsvillighets anslagene i ulike
sammenhenger . De kan ikke enkelt skaleres opp eller ned med enkle mål som km berørt
kyst e.l. Dette er også en problemstilling det bør jobbes mer med i en eventuell
hovedundersøkelse og videre bruk av resultatene.
Merk imidlertid at alle dimensjoner vurderes som svært viktig eller viktig av godt over
50 prosent av respondentene.
42

42 Dette er noen gange r et problem med denne type spørsmål, der folk spørres om viktighet.
0 5
10
15 20
25 30
35 40
45
Skade på annet liv i sjøen Skade på fugl
Skade på kystsone Skade på sel
%

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	66

Figur 4 .8 Prosent som mente ulike deler av miljøskaden var viktig eller svært
viktig da de oppga betalingsvillighet

I h vilke områder mener folk det er viktig å unngå utslipp?
4.3.5
Et viktig spørsmål som pilotundersøkelsen forsøker å belyse, er hva som er det
relevante «markedet» for å redusere skader fra oljeutslipp. Med andre ord: hvem er det
som har betalingsvillighet for å unngå/rydde opp i skader? Et naturlig utgangspunkt er
at folk har betalingsvillighet spesielt knyttet til deres lokale/regionale områder, men de
kan også bry seg om skader i andre områder, sær lig hvis disse er av nasjonal betydning.
Vi stilte derfor et spørsmål om det er bestemte områder langs norskekysten der folk
mener det er viktig å unngå skader på naturmiljøet fra utslipp. Svarene vises i Figur 4.9.
Merk først at nær 70 prosent mener at al le områder er like viktige mens bare 17 prosent
mener at bestemte områder kan plukkes ut som spesielt viktige.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 67

Figur 4 .9 Prosent som mener det er bestemte områder langs norskekysten der
det er viktig å unngå skader på naturmiljøet fra utslipp

Når vi ser på de 17 prosentene som oppgir bestemte områder for alle utvalgene slått
sammen, får vi en ordsky som gitt i Figur 4.10. Ordskyen gir et visuelt uttrykk for hvor
vanlig de ulike svare ne er. Som vi kan se, er Lofoten/Vesterålen dominerende. Dette
skyldes nok i stor grad den medie oppmerksomheten dette området har hatt i lengre tid.
Noen nevner Oslofjorden. Forøvrig er det mange ulike svar. Noen nevner i stedet for
navngitte områder, spesielle kjenneteg n ved områder de mener det er spesielt viktig å
unngå skader i, som «gyteområder», «sårbare områder» osv.

Figur 4 .10 Ordsky over navn på spesielt viktige områder, hele utvalget

Det er interessant å merke seg at når vi kun ser på østlendingenes svar, er det fortsatt
svært mange som nevner Lofoten som et viktig område (se Figur 4.11). Men som en
kunne forvente, er det langt flere her som svarer at de lokal e områdene som Oslofjorden ,
Tjøme, Hvaler osv. er viktige.
68,2
17,1 12,3
2,5
Mener alle områder er
like viktige
Oppgi navn og type
område
Usikker/ vet ikke
Mener ingen områder er
spesielt viktige

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	68
Disse resultatene indikerer både at folk har preferanser for å unngå utslipp i viktige
områder utenfor egen region (særlig ikke-bruksverdi, siden få bruker kysten utenfor sin
egen region) , og at de har spesielle preferanser for sine lokalområder. D ette gir støtte for
at en kan vurdere betalingsvillighet regionalt/lokalt, men at en i tillegg bør ta hensyn til
at folk har positiv betalingsvillighet for nasjonalt viktige områder.

Figur 4 .11 Ordsky over navn på spesielt viktige områder, Østlandsutvalget

Hvilke tiltak har folk mest tro på?
4.3.6
Som del av pilotundersøkelsen er det viktig å forstå hvilke forebyggende tiltak og tiltak
som forhindrer spredning og skade, folk tror er effektive. Som vi diskuterte i kapittel 3 ,
flyttet vi spørsmålet om tiltak til etter betalingsvillighets spørsmålene blant annet fordi
vi ikke ønsket at folk skulle henge seg opp i hvor mye slike tiltak koster. Vi vil primært
vite folks preferanser for å unngå miljøskader, ikke for ulike tiltak per se. Men likevel er
det nyttig å vite hva folk mener er problemet og hva som kan løse det. Selv om vi i
piloten omtalte typer tiltak generelt før betalingsvillighets spørsmålene, kan det være
effektivt i en eventuell hovedundersøkelse å plu kke ut og nevne tiltak som vi vet folk har
spesielt stor tro på kan være effektive. Vi inkluderte derfor et spørsmål der vi ba folk om
å velge de to tiltakene av en liste på ti tiltak de mente mest effektivt kan hindre at en får
miljøskader fra oljeutslipp fra skipsulykker.
43

43 Merk at folk i mange tilfeller kan ha en annen oppfatning av hva som er problemet og etterspørre andre
typer tiltak enn det som er innenfor Kystverkets ansvarsområde. Vi tok derfor med et tiltak som handlet
om å promilleteste mannskap på skip. I studiene som skulle legges til grunn for skadeoppgjøret etter

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 69
Figur 4.12 viser at folk har størst tro på bruk av los og på trafikkovervåking og
regulering. Dette er de to klart mest effektive tiltakene i folks mening. Slepebåter og
fjerning av grunner og skjær har folk minst tro på.
44

Figur 4 .12 Prosent som har indikert tiltaket som et av to mest effektive for å
forebygge skipsulykker og forhindre spredning av olje

E tter betalingsvillighets spørsmålene spurte vi også om folk hadde tro på at Kystv erkets
tiltak kan unngå de miljøskadene vi hadde beskrevet. Dette er en del av kontrollen av om
scenario beskrivelsen fungerer, det vil si, om folk tror på at det som beskrives , vil skje. I
så fall er det også større sann synlighet for at vi får betalingsvil lighet som ligger nærmere
folks sanne betalingsvillighet. Figur 4.13 viser at majoriteten mener at det er helt sikkert
eller ganske sikkert at Kystverkets tiltak vil kunne unngå miljøskadene.

Exxon Valdez ble til og med et fiktivt tiltak, et slags lensesystem som ikke eksisterte i virkeligheten, brukt
for å overbevise respondentene. Hensikten er at folk må tro at forbedringen de bes om betalingsvillighet
for faktisk vil skje, dvs. redusere usikkerhet om miljøgodet de skal betale for vil fremskaffes.
44 I en eventuell hovedundersøkelse vil det jobbes mer med mulige alternati ver, slik at tiltakene fremstår
enda mer som de faktisk er, samtidig som de kan forstås og gjenkjennes av respondentene.
0 5
10 15 20 25
30 35
40
%

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	70

Figur 4 .13 Prosent som tror med ulik sikkerhet at Kystverkets tiltak er effektive
for å forebygge skipsulykker og forhindre spredning av olje

4.4 Beregning av b etalingsvillighet
I dette underkapittelet redegjør vi for beregningene av gjennomsnittlig betalingsvillighet
f or de ulike utvalgene og for de fire skadenivåene, liten, middels, stor og svært stor
skade.
 Klassifisering av de m som svarte «0» og «vet ikke»
4.4.1
E n viktig del av betalingsvillighets beregningene er å avgjøre hvordan en skal behandle
dem som har svart «vet ikke» eller «0» på ett eller flere betalingsvillighets spørsmål. Hvis
de tas ut av utvalgene ved beregning, antar man implisitt at de har samme
betalingsvillighet som gjennomsnittet av dem som oppgi r betalingsvillighet større enn 0.
Hvis man derimot antar at alle slike svar er et uttrykk for såkalt reell e null svar, det vil si
at de enten ikke har nytte av å unngå miljøskaden eller ikke har råd til å prioritere det,
så undervurderer man mest sannsynlig gjennomsnittlig betalingsvillighet. Grunnen til
det er at en del respondenter enten «protesterer» mot deler av scenariet (for eksempel
at skatter skal økes) eller at de synes det er vanskelig å svare. Det betyr at de svarer
eller vet ikke, selv om de vil ha et reelt velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp.
Vanlig praksis er at man ved hjelp av et spørsmål om grunnen til at respondentene
oppga eller vet ikke , identifiserer de som ikke har positiv nytte eller som utrykker at
de ikke råd, som reelle nullsvarere. Ved en slik klassifisering, får vi en fordeling av
betalingsvillighet som vist i Figur 4.14. 79, 1 prosent oppgir en betalingsvillighet større
enn null, 4 ,2 prosent oppgir reell null, mens 16 ,6 prosent har oppgitt vet ikke eller
fordi de enten synes det er vanskelig eller ikke vet eller fordi de protesterer.
Totalt sett er det rundt 10 prosent som svarer vet ikke, og omtrent det samme som
svarer null før klassifisering.
4,1
49,9
19,7
4,6 21,7
Helt sikkert
Ganske sikkert
Ganske sikkert ikke
Helt sikkert ikke
Vet ikke

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 71
Fordelingen brutt ned på regionene og det nasjonale utvalget er svært likt det som vises
i Figur 4.14, dvs. det er små/ingen variasjoner mellom landsdeler.

Figur 4 .14 Prosent som oppga betalingsvillighet større enn null, reelt null og vet
ikke/protest -null for å unngå liten skade
45

Resultatene i Figur 4.14 tyder på at det er en relativt lav andel som ikke er villige til å
foreta den avveiningen som betalingsvillighets spørsmålet ber folk om å gjøre, og
dermed svarer vet ikke, at det er vanskelig å svare eller at de protesterer. Det er et tegn
på at undersøkelsen har fungert godt og spesielt at scenariene folk presenteres for har
vært troverdige.
Figur 4.15 viser i mer detaljer hvilke grunn er folk oppga til at de svarte eller vet ikke.
19 prosent mener at det er rederiene og skipsnæringen som bør betale. Dette var et
punkt vi var oppmerks omme på under utviklingen av undersøkelsen, og vi forsøkte
eksplisitt å motivere og begrunne hvorfor ansvaret for ulike tiltak og finansiering av
disse var delt mellom de aktuelle sektorene og staten (felleskapet). Likevel er det mulig
en hovedundersøkelse må være enda tydeligere på dette, og få fram bedre at rederiene
som er skyldige i ulykkeshendelser betaler for den direkte skadekostnaden i dag (men
ikke for tapte rekreasjonsmuligheter, ikke- bruksverdier mv.) selv om tallet vi har fått
her ikke er urovekkende høyt. 17.5 prosent (av dem som oppga i betalingsvillighet)
mener skattenivået allerede er høyt nok, som er et typisk svar i mange betinget
verdsettings undersøkelser.

45 Vi rapporterer her og i neste figur fra det første betalingsvillighets spørsmålet om å unngå liten
miljøskade. Fordelingen er omtrent den samme for betalingsvillighetssp ørsmålene om middels, stor og
svært stor skade.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	72
Av de grunnene som er oppgitt ble «andre samfunnsoppgaver bør prioriteres først»,
«dagens beredskap er bra nok», «min husstand har ikke råd til å betale for dette», og
«jeg ville betalt for tiltak i andre kystområder » klassifisert som reelle nullsvar.

Figur 4 .15 Prosent som oppgir dette som viktigste grunn til at de oppga
betalingsvillighet på eller vet ikke
46

Gjennomsnittlig betalingsvillighet
4.4.2
Vi gjengir her beregninger av gjennomsnittlig betalingsvillighet i utvalgene.
Betalingsvilligheten ble beregnet basert på nettoutvalg etter at respondenter som ikke
ble klassifisert som reelle nullsvarere ble tatt ut. I tråd med en del av litteraturen, tok vi
videre ut et mindre antall svar der betalingsvilligheten var oppgitt som mer enn to
prosent av årlig husholdningsinntekt, som en grense f or urealistisk høye beløp (se for
eksempel Veisten m.fl. 2004) . Denne framgangsmåten bidrar til mer konservative
betalingsvillighets anslag. Vi mener d isse to silingene av bruttoutvalget gir det mest
riktige bildet av betalingsvilligheten.

46 Her oppgitt for det første betalingsvillighetsspørsmålet (liten miljøskade). Hvert av de fire
betalingsvillighetsspørsmålene var etterfulgt av et slikt spørsmål ved elle r vet ikke. Kakediagrammet
endrer seg lite mellom spørsmålene, så vi viser bare fordelingen for det første
betalingsvillighetsspørsmålet her.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 73
Gjennomsnittlig betalingsvillighet ble beregnet ved å ta gjennomsnittet av midtpunktene
som respondentene har indikert på betalingskortet (glideskalaen). Hvis for eksempel en
respondent har oppgitt kr 300, betyr det at vedkommendes betalingsvillighet er mellom
kr 100 og kr 500. Med mange og tette beløpsintervaller som vi bruker i betalingskortet,
tilnærmer denne framgangsmåten ganske nøyaktig intervall -fordelingen (Cameron og
Huppert 1989, Bateman m.fl. 2005).
47
Fordelingen for utvalget under ett
Vi gjengir først hvordan betalingsvillighets svarene fordeler seg på de ulike
beløps kategoriene i betalingskortet for de fire skadenivåene (Figur 4.16). En kan blant
annet observere at andelen som svarer vet ikke (ca. 10 prosent) er omtrent den samme
for alle fire skadenivåer, mens andelen går noe ned for de større skadene (som
forventet). Hovedandelen av svarene for dem som har positiv betalingsvillig het, er kr
100, 500 og 1100, men andelen som velger større beløp (utover til høyre i diagrammet)
blir gradvis større når skadene b lir større. Dette er som forventet og et tegn på
rasjonelle, gjennomtenkte svar.

Figur 4 .16 Prosent som oppgir ulike svar i betalingskortet for liten, middels,
stor og svært stor skade, hele utvalget samlet

47 Det vil si at vi antar midtpunktet i intervallet, mens det er like sannsynlig at betalingsvillighet er et
hvilk et som helst annet beløp fra det som respondenten har indikert og opp til neste nivå i betalingskortet.
Dette kan også estimeres ved bruk av såkalte intervallregresjonsmetoder. Det er fordeler og ulemper også
med dette, som vi ikke går inn på her.
0 2
4 6 8
10
12
14
16	0
25
50
100
300
500
700
900
1100
1400
1800
2200
2700
3200
3800
4400
5100
5800
7000
8500
10000
13000
15000
Mer enn 15000 Vet ikke
%
svar
Beløpskategorier for betalingskort
Liten
Middels
Stor
Svært stor

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	74
Landsdelsutvalgene
Gjennomsnittlig betalingsvillighet i kroner per år i 10 år for landsdelsutvalgene er gitt i
Figur 4.17. Nøyaktige beløp, utvalgsstørrelser og konfidensintervaller er presentert i
vedlegg 2. Det vi først kan legge merke til er at gjenno msnittlig betalingsvillighet øker
fra liten til svært stor skade for alle fire skade- case og for alle tre utvalg. Statistiske
tester vi har kjørt viser at gjennomsnittlig betalingsvillighet er statistisk forskjellig for
ulike skadestørrelser. At folk opple ver større velferdstap jo større skaden er, er som
forventet og et tegn på at folk har forstått spørsmålene og skadebeskrivelsene. Folk
utrykker at den svært store skaden utgjør et omtrent dobbelt så stort velferdstap for
dem, målt i gjennomsnittlig betalingsvillighet, sammenliknet med den lille skaden.
En annen interessant observasjon er at det er mindre forskjeller mellom utslipps -casene
på Vestlandet og Ytre Oslofjord; betalingsvilligheten i de ulike områdene følger
hverandre ganske tett. Imidlertid er den regionale, nordnorske befolkningen villig til å
betale en god del mer for å unngå skader i Lofoten/Vestfjorden (fra kr 1330 -2452
avhengig av skadenivå) enn det øst- og vestlendinger er villige til å betale for å unngå
regionale skader i sine områder (f ra rundt kr 1000 til ca. kr 2000 per år). Dette tyder på
at nordlendingene er svært opptatt av å unngå miljøskader i disse områdene.
48 Vi så
også tidligere at folk i de nordligste fylkene har den mest aktive bruken av kysten (jf.
avsnitt 4.3.2).
Merk at det er endel usikkerhet i beregningene, fordi utvalgsstørrelsene er relativt små i
pilotundersøkelsen (se konfidensintervallene i Vedlegg 2).

Figur 4 .17 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for
de regionale utvalgene (per husstand og år i ti år)

48 Merk at vi undersøkte om dette kunne ha noe med at det er lagt et «påslag» som skyldes at en større
andel av befolkningen er involvert i kystbaserte næringer. Vi fant ingen sammenheng mellom
betalingsvillighet og om folk jobbet med for eksempel fiskeri.
900
1100 1300 1500
1700 1900 2100 2300 2500
Liten skade Middels skade Stor skadeSvært stor
skade
BV

Miljøskadenivå
Østlandet, skade Oslofjord
Vestlandet, skade nord
Vestlandet, skade sør
Nord-Norge, skade Lofoten

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 75
Det nasjonale utvalget
Figur 4.18 gir oversikt over gjennomsnittlig betalingsvillighet for det nasjonale utvalget
for å unngå miljøskader i Lofoten/Vestfjorden (se Vedlegg 2 for detaljer). Den varierer
fra kroner 1165 per år i 10 år til kroner 2029. Sammenlignet med det nordnorske
utvalget, er det et tegn på «distance decay», det vil si betalingsvillighet for den nasjonale
befolkningen er systematisk lavere enn den regionale betalingsvilligheten.
49 Det er som
forventet at den lokale/regionale befolkningen har høyere betalingsvillighet enn den
nasjonale for en skade i det lokale området.
En skal også merke seg at folks indikasjon på spørsmål vi analyserte ovenfor om viktige
områder å unngå utslip p i, reflekteres her i relativt høy betalingsvillighet på landsbasis
for tiltak for å unngå miljøskader i Lofoten/Vestfjorden.

Figur 4 .18 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for fire skadenivåer i
Lofo ten/Vestfjorden for nordnorsk og nasjonalt utvalg (per husstand
og år i ti år)

49 Merk at vi kunne ha tatt ut nordnorske respondenter fra det nasjonale utvalget for å gjort denne
sammenligningen mellom betalingsvillighet blant respondenter i Nord -Norge og betalingsvillighet blant
folk i resten av landet enda «renere», men det er kun få respon denter fra de tre nordligste fylkene i det
nasjonale utvalget og inspeksjon av deres betalingsvillighet viste ingen ekstremt høye verdier.
1330 1653 2007 2452
1165 1369 1762
2029
900
1100 1300
1500
1700
1900
2100
2300
2500
Liten skade Middels skade Stor skadeSvært stor
skade
BV

Miljøskadenivå
Nord-Norge, skade Lofoten
Nasjonalt, skade Lofoten

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	76
Men det gjenstår fortsatt å avgjøre om og eventuelt hvordan en skal bruke
betalingsvillighets resultatene fra den nasjonale under søkelsen til å supplere eller gi
«påslag» på den regionale betalingsvilligheten når tiltak skal vurderes i denne regionen.
Vi kommer noe tilbake til dette i diskusjonen nedenfor.

Grunner til positiv betalingsvillighet
4.4.3
For bedre å forstå hvorfor folk har p ositiv betalingsvillighet, spurte vi dem om den
viktigste grunnen til dette. Svarene på dette spørsmålet gir oss kunnskap om folk legger
bruks - eller ikke -brukshensyn til grunn, og om de oppgir grunner en forventer ut fra
økonomisk teori. For eksempel er d et ikke ønskelig at en stor andel av respondentene
oppgir at de «gir til alle gode formål», «føler seg bra ved å gi» eller lignende. Dette er
tegn på at de ikke har gjort en reell avveining mellom egen ressursoppofrelse og det de
får igjen i form av reduserte miljøskader, men har tatt inn andre hensyn.
Figur 4.19 gir oversikt over resultatene. Omtrent halvparten oppgir som viktigste grunn
at de er opptatt av å bevare naturen uavhengig av egen bruk. Dette tyder på at ikke-
bruksverdiene er viktige. Omtrent 1 5 prosent oppga som viktigste grunn at godt
kystmiljø øker egen opplevelsesverdi. Dette tyder på at betalingsvillighet også knyttes
direkte til egen bruk. Andre svaralternativer er noenlunde jevnt fordelt. Svarene her gir
generelt sett en ytterligere bekr eftelse på at folk «er med på» det de spørres om og gir
spørsmålene en seriøs vurdering.
Merk at svaralternativene var randomisert i undersøkelsen, slik at svarene ikke kan ha
sammenheng med hvilke alternativer som systematisk kom først i svarlisten.

F igur 4 .19 Prosent som oppga dette som viktigste grunn for positiv
betalingsvillighet

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 77
 Aggregering av betalingsvillighet
4.4.4
Resultatene fra pilotundersøkelsen er ikke ment å brukes i konkrete nytte-
kostnadsanalys er. De er blant annet ganske usikre på grunn av relativt små utvalg.
Likevel vil vi kort illustrere her hvordan vi i prinsippet ser for oss å kunne bruke denne
type resultater. Det er også spørsmål som ikke er endelig avklart med denne
pilotundersøkelsen og som eventuelt må klargjøres som del av en hovedundersøkelse. Vi
diskuterer disse kort, men kommer nærmere tilbake til dette i kapittel 5.
I de foregående avsnittene beregnet vi gjennomsnittlig betalingsvillighet. For å komme
til samlet betalingsvillighet for befolkningen, må gjennomsnittlig betalingsvillighet
multipliseres med antall husstander som påvirkes av en miljøskade som et bestemt
tiltak (eller en samling tiltak) bidrar til å unngå.
Bruk av resultater for regionale tiltak
Hvis en skal vurdere et konkret tiltak, for eksempel en farledsutbedring i Sogn- og
Fjordane, ville en undersøke hvilke typer ulykker dette tiltaket ville bidra til å redusere.
En kunne tenke seg at tiltaket ville redusere sannsynligheten for alle fire nivåer av
miljøskade. Som vi har diskutert i tidligere kapitler , måtte en regne seg tilbake til
kombinasjoner av skipstrafikk, drivstoff, værforhold , årstid, sårbarhet i nærmiljøet o.l.
som sammen kan gi utslippshendelser som grovt sett kan plasseres i ulike skade-
kategorier. Risik oanalyser, som allerede gjøres i dag , legger grunnlag et for å beregne
sannsynligheter for ulike typer ulykker. Hvis skadene i hovedsak skjer i et område i
Sogn - og Fjordane som ikk e er å regne som et område av nasjonal viktighet, ville en
multiplisere gjennomsnittlig betalingsvillighet per år for vestlandsutvalget med antall
husholdninger i de tre fylkene, for de ulike skadenivåene som er relevante. Dette ville
utgjøre den aggregerte betalingsvillighet per år for å unngå de regionale miljøskadene.
For å sam menligne med tiltaks kostnade ne, måtte en så multiplisere skadenivåer med
sannsynligheter for de ulike ulykkestypene som risikoanalysen beregner i forbindelse
med effektvurderingen av tiltakene. Dette utgjør så det forventede velferdstapet ved
ikke å gjenno mføre tiltaket.
Merk at en konsekvens av denne tilnærmingen er at aggregert betalingsvillighet blir
mindre i områder der det bor færre folk og at en dermed bør sette i verk færre tiltak i
slike områder , gitt at alle andre forhold er like (som skipstrafikk, ulykkesrisiko, miljøets
sårbarhet osv.) . Samfunnsøkonomisk sett er dette fornuftig, fordi velferdstapet er lang t
større dersom en ulykke skjer i et område der mange bor. Både bruks - og ikke -
bruksverdiene er høyere. Det er et fordelingsspørsmål om en slik
differensiering/prioritering gjøres i praksis.
Det er imidlertid grunn til å minne om at aggregert betalingsvillighet vil bli justert med
sannsynligheter for utslippshendelser . I den grad sannsynligheten for ulykker er større i
enkelte områder der det ikk e bor mange mennesker, vil derfor tiltak der får en relativt
sett høyere betalingsvillighet på grunn av større ulykkesrisiko, noe som delvis vil
oppveie at det er l av befolkningstetthet.
Bruk av resultater for tiltakspakker som berører flere regioner
Tils varende for sikkerhets -/beredskapstiltak flere steder langs kysten, ville en summere
aggregert betalingsvillighet for unngåtte skader i de landsdeler som får effekter av
tiltakene. Summen utgjør den berørte befolkningens betalingsvillighet for å unngå

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	78
skadene, og et anslag for deres velferdstap ved ikke å gjennomføre tiltakene. Igjen
forutsetter dette regnestykket at de områdene som påvirkes langs kysten er å regne som
av lokal/regional viktighet, ikke nasjonal.
Tiltak som reduserer skader også for områder av nasjonal betydning
Som vi har sett har folk betalingsvillighet også for områder av spesiell betydning utenfor
egen region, så som Lofoten/Vesterålen. Vi har ikke kunnet kartlegge fullstendig hvilke
omr åder som er av en slik karakter i denne pilotunder søkelsen, men har klare
indikasjoner på slik betalingsvillighet.
Hvis et tiltak for eksempel skulle gjennomføres i Vestfjorden, så kunne en i første
omgang, på samme måte som ovenfor, ta utgangspunkt i den regionale befolkningens
gjennomsnittlige betalingsvillighet og aggregere opp med antall husstander i regionen.
Men i tillegg bør det gis et tillegg siden flere enn den regionale befolkningen har
betalingsvillighet for å unngå skader i dette området. M ange spesielt sårbare eller
ikoniske naturområder langs kysten av Norge er lokalisert der det bor få folk, så et slikt
tillegg kunne være en måte å justere opp nytteeffekten av tiltak i slike områder.
V i har ikke kunnet undersøke i pilotundersøkelsen mer nøyaktig hvordan et slikt
« betalingsvillighets -påslag» kunne utformes. E t spørsmål som er potensielt viktig, i
tillegg til klassifiseringen av nasjonalt viktige områder som «fortjener» påslag, er hvor
mye ekstra folk er villige til å betale for å unngå skader i et (eller ev entuelt flere)
nasjonalt viktig (e) område (r) når de også må betale for å unngå regionale skader. Det er
grunn til å tro at det beløpet er noe mindre enn det som kom til uttrykk i vårt nasjonale
utvalg som kun ble spurt om betalingsvillighet for Lofoten. Dette ble ikke inkludert som
del av und ersøkelsen i denne omgang fordi vi mente det i første omgang var viktigst å
undersøke om vår tilnærming og skadebeskrivelser osv. kan fungere bra for et
ska decase ad gangen. Påslagsfaktor er et punkt det er grunn til å undersøke nærmere i
en hovedundersøkelse.
Inndeling i landsdeler er en pragmatisk tilnærming
Som vi rapporterer i neste avsnitt, er det ingen klar sammenheng mellom avstand fra
kysten innenfor de landsdelene vi ser på og betalingsvillighet. I en del undersøkelser
beregnes hvor mye betalingsvilligheten avtar med avstand til det miljøgodet som skal
verdsettes. Siden det er en del ikke- bruksverdier involvert i vår undersøkelse og fordi
våre regioner på forhånd er inndelt i det sannsynlige markedet for dem som påvirkes av
et utslipp, finner v i ingen «distance decay»- effekt innenfor hver landsdel. Imidlertid fant
vi , som vi viste ovenfor, at det er en slik effekt når en ser på gjennomsnittlig
betalingsvillighet for det nasjonale utvalget og det nordnorske utvalget.
I denne undersøkelsen har vi valgt en pragmatisk tilnærming ved å dele inn i regioner,
som en avgrensing. Vi mener at våre resultater i hovedsak bekrefter at denne
inndelingen har fungert. Likevel kan det være grunn til å undersøke denne avgrensingen
nærmere i en hovedundersøkelse, f or eksempel om en skal ta inn bestemte kommuner
som nå er inkludert Østlandsområdet, i utvalget for Vestlandet siden mange av disse
innbyggerne kanskje føler seg nærmere knyttet til denne delen av kysten.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 79
4.5 Validitetsvurderinger – er resultatene plausible?
 Kort om validitet
4.5.1
Validitet refererer til spørsmålet om en gjennom undersøkelsen har beregnet det
teoretiske velferdstapet på en god måte. Hvis vi hadde hatt en faktisk situasjon hvor folk
hadde betalt for tiltak, kunne en sammenlignet de hypotetiske svarene med det folk
faktisk har betalt. Det går selvfølgelig ikke i vårt tilfelle. I stedet kan en vurdere såkalt
innholdsvaliditet («content validity»). Det handler mye om undersøkelsen ble utformet
på en slik måte at folk har gitt veloverveide svar som tar a vveiningene de er blitt bedt
om å vurdere, seriøst. Som vi har diskutert gjennom dette kapittelet, er det mange tegn i
dataene som tyder på dette. Det skyldes også at testingen på forhånd fram til endelig
undersøkelse var grundig.
Vi gjør noen flere valid itetsvurderinger i neste avsnitt.
 Hva kan forklare variasjonen i betalingsvillighet?
4.5.2
Vi skal legge til en type validitetsvurdering som går ut på å undersøke sammenhengen
mellom oppgitt betalingsvillighet og ulike karakteristika ved respondentene, som deres
rekreasjonsbruk av kysten, inntekt og andre variable. For noen av disse variablene har
en forventninger fra økonomisk teori og andre empiriske studier om hvordan
sammenhengene bør være.
Hva forklarer betalingsvillighet i de regionale utvalgene?
I tabellen nedenfor er resultatene presentert for en enkel, lineær regresjonsanalyse som
forklarer variasjonen av logaritmen til midtpunktet for betalingsvillighet (for
betalingsvillighet større enn null, og ekstrem -verdier utelatt) oppgitt for
betalingsvillighets spørsmålet om den lille skaden.
50 En rekke regresjoner ble kjørt, men
vi viser en av dem som forklarer variasjonen i betalingsvillighet best i tabellen nedenfor.
Resultatene er robuste for de tre andre betalingsvillighets spørsmålene også , så vi viser
ikke dis se her.
Det første resultatet viser at variasjonen i betalingsvillighet ikke er tilfeldig. Andelen av
variasjonen som forklares i denne typen data er likevel ofte forholdsvis lav, så også her.
Videre har flere av de forventede variablene signifikant effek t på betalingsvillighet, som
indikert med stjerner i tabellen (jo flere stjerner, dess sterkere resultat) . For eksempel
er betalingsvilligheten høyere for dem som bruker kysten mer aktivt (log av antall
dager) og som har høyere inntekt. Dette er som en sku lle forvente. De som har høy
kunnskap om tidligere ulykker har høyere betalingsvillighet. I denne regresjonen fikk vi
ikke utslag for personlig erfaring med tidligere ulykker, men i enkelte andre regresjoner
slo denne ut positivt og signifikant.
Betalings villigheten for de ulike casene er ikke signifikant forskjellig, med unntak av
betalingsvilligheten for å unngå den sørlige skaden på Vestlandet som er signifikant
lavere sammenlignet med Ytre Oslofjord (som er den «skjulte» kategorien i
regresjonsanalysen som de andre resultatene sammenlignes med).

50 Logaritmen av betalingsvilligheten brukes for å gjøre betalingsvillighets fordelingen mer normalfordelt,
noe som gir høyere forklaringskraft i modellene nedenfor.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	80
Vi testet også effekten av en rekke andre variable, som for eksempel om respondenten
disponerte hytte langs kysten, avstand fra bopel til kysten
51, om en hadde brukt kysten
til fritidsaktiviteter de siste 12 månedene. Ingen av disse slo ut.
Forklaringskraften (justert R2 i tabellen) er forholdsvis lav, noe som er vanlig for denne
typen data. Det betyr at det fortsatt er en del vi ikke kan forklare eller forstå ved
variasjonen i betalingsvilligheten basert på de begrensede dataene som tross alt samles i
en spørreundersøkelse av denne typen. Likevel viser alt i alt resultatene en grad av
regularitet, det vil si folk svarer ikke tilfeldig, men etter mønstre som kan forventes
basert på teori og tidligere undersøkelser.
Tabell 4 .2 Regresjonsanalyse av logaritmen av betalingsvillighet for liten skade
og ulike forklaringsvariable, regionale utvalg slått sammen
Variable
Mann	 	-0,136	**
Alder	 	0,006	***
Høy utdannelse	 	-0,147	**
Medlem i miljøorganisasjon	 	0,472	***
Person i husstand arbeider med næring relatert til kyst/hav 	 	-0,220**
Sterkt 	imot	 boring i Lofoten	 	0,194	***
Sterkt 	for	 boring i Lofoten	 	-0,231	***
Høy kunnskap om tidligere skipsulykker	 	0,200	*
Log_antall dager 	fritidsaktiviteter siste 12 mnd	 	0,060	***
Personlig e	rfaring med oljeskader	 	0,019
Brukt berørt område 	for liten skade s	iste 12 mnd	 	0,226
Ikke brukt berørt område	 	0,083
Utslippscase Vestland nord	 	-0,081
Utslippscase Vestland sør	 	-0,156	*
Utslippscase No	rd-Norge	 	-0,054
Tror man 	ikke 	må betale økt skatt?	 	-0,089
Tror tiltak er effektive?	 	0,232
Tror tiltak er ineffektive?	 	-0,255
Tror Kystverket vil bruke resultatene?	 	0,317	*
Log_husholdningsinntekt	 	0,304	***
Konstant	 	2.024	***
N 	1339
Adj R2	 	0,0786
Note : *** = p<0.01, **=p<0.05. *=p<0.1 , dvs. signifikansnivåer

51 Vi forsøkte forskjellige m åter å beregne «distance decay»- funksjoner ved bruk av folks oppgitte
bo avstand fra kysten , blant annet basert på Bateman m.fl. (2006) og Hanley m.fl. (2003). Disse
beregningene fant ingen signifikant sammenheng. Normalt ville en slik beregning være mer nøyaktig hvis
den er basert på folks faktiske adresser (for eksempel innlagt i GIS -verktøy), siden folk kan feilberegne
avstanden i sine anslag. Imidlertid, er det som vi har argument ert for tidligere, ikke opplagt at det bør
framkomme en slik «distance decay» innenfor hver landsdel.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 81
Hva forklarer betalingsvillighet i det nasjonale utvalget?
Tabell 4.2 viser resultatene av en tilsvarende lineær, regresjonsanalyse for det nasjonale
utvalget. De fleste av variablene er de samme, men det er også noen forskjeller.
Resultatene viser igjen at be talingsvillighets svarene viser god regularitet. Det er verdt å
merke seg at for de nasjonale dataene får en ikke signifikant utslag på antall dager
kystrekreasjon, noe som indikerer at ikke- bruksverdien er viktigere. Det som derimot
slår ut her er blant annet personlig erfaring med tidligere oljeutslipp (positiv effekt) og
om man ikke har brukt det berørte området spesielt (negativ effekt). Inntekten har
fortsatt en positiv, signifikant effekt på betalingsvillighet, noe som er betryggende.

Tabell 4 .3 Regresjonsanalyse av logaritmen av betalingsvillighet for liten skade
og ulike forklaringsvariable, nasjonalt utvalg
Variable
Mann	 	0,226	**
Alder	 	0,012	***
Høy utdannelse	 	0,039
Medlem i miljøorganisasjon	 	0,382	*
Person i husstand arbeider med næring relatert til kyst/hav 	 	0,116
Ster	kt imot	 boring i Lofoten	 	0,472	***
Sterkt 	for	 boring i Lofoten	 	0,045
Høy kunnskap om tidligere skipsulykker	 	0,017
Ingen kystrekreasjon siste 12 mnd i andre områder enn Nord	-Norge	 	0,090
Log_antall dager fritidsaktiviteter siste 12 mnd	 i Nord	-Norge	 	-0,0181
Personlig e	rfaring med oljeskader	 	0,452	***
Brukt berørt område for liten skade siste 12 mnd	 	-0,098	**
Ikke brukt	 berørt område	 	-0,491
Tror man 	ikke 	må betale økt skatt?	 	-0,513	**
Tror tiltak er effektive?	 	0,211
Tror tiltak er ineffektive?	 	-0,498
Tror Kystverket vil bruke resultatene?	 	0,351
Log_husholdningsinntekt	 	0,147	*
Konstant	 	4,052
N 	569
Adj R2	 	0,117
Note: *** = p<0.01, **=p<0.05. *=p<0.1, dvs. signifikansnivåer
Mer om markedets utstrekning og betydning av «egen» kyst
Til slutt i kapittel 4 har vi sett litt nærmere på om det er slik at folk har høyere
betalingsvillighet for å unngå skader i de områdene so m ligger nærmest, til tross for at vi
ikke finner signifikante effekter for avstand til kyst i de statistiske analysene. Figur 4.20
illustrerer at det likevel kan være en slik sammenheng for tre tilfeller.
De tre søylene til venstre i figuren viser først at det er en tendens til at
betalingsvilligheten er høyere for innbyggere i Sogn og Fjordane for å unngå skaden som
inntreffer der, enn det er for samme utvalg å unngå skadecaset sør i Hordaland. En

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	82
tilsvarende tendens vises helt til høyre for fylkene i No rd-Norge (der Lofoten/Vesterålen
ligger i grensen mellom Nordland og Troms, så begge er inkludert).
De to midtre søylene i figuren viser at det er en tendens til at befolkningen i kystfylkene
rundt Oslofjorden har høyere betalingsvillighet enn innlandsfylk ene i Østlandsområdet.
Disse resultatene er ikke statistisk signifikante blant annet fordi utvalgsstørrelsene er
små, men de indikerer en tendens som underbygger at folk kan ha en større
betalingsvillighet for sine lokale områder, noe som er naturlig og so m en skulle forvente.

Figur 4 .20 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for ulike fylker for å unngå
skader lokalt

0
200 400
600 800
1000 1200
1400
1600
BV, kr

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 83
5 Konklusjoner og viktige punkter for hovedundersøkelse
5.1 Hovedkonklusjoner fra pilotundersø kelsen
Dette avsnittet summerer kort opp erfaringene fra pilotundersøkelsen og hvordan vi har
fått belyst hoved spørsmålene vi stilte innledningsvis. I neste avsnitt går vi nærmere inn
på hva lærdommene har vært for en hovedundersøkelse basert på piloten.
Først, b asert på en vurdering av litteraturen om metoder for å kartlegge «oppgitte
preferanser», vurderte vi det som metodisk tryggest å prøve ut betinget
verdsettingsmetoden. Det eneste alternativet, når en også er opptatt av å fange opp ikke-
bruksverdi ene, var valgeksperimenter. Metodene likner veldig på hverandre og benytter
begge spørreundersøkelser. Selv om valgeksperimenter er en populær metode i
litteraturen for å verdsette miljøgoder, er den m indre velprøvd og har ikke blitt brukt i
noen seriøs e studier vi kjenner til for verdsetting av skader fra oljeutslipp. Selv nyere
studier på dette området, for eksempel i forbindelse med Prestige- ulykken i Spania, har
benyttet betinget verdsetting (Loureiro m.fl. 2009; Loureiro og Loomis 2011) .
Valgeksperimenter er bedre egnet til å vurdere enkeltdimensjoner ved et miljøgode/ -
skade opp mot hverandre enn samlet velferdsgevinst- /tap, for eksempel viktigheten av
ulike egenskaper ved et rekreasjonsområde. Vi vurderte det slik at miljøskade fra et
utslipp er et langt mer sammensatt gode og mer fornuftig å verdsette som et hele for
forskjellige skadenivåer. Dette har vi også fått bekreftelse på fra pilotundersøkelsen for
eksempel ved at folk oppgir at skaden på livet i havet generelt og ikke så mye egen bruk,
er vikt igst for dem.
Pilotundersøkelsen ble utformet gjennom en ganske omfattende prosess fra id é til
gjennomføring, der vi har konsultert både fageksperter og mulige respondenter og
gjennomført før -pilot -testing. Denne prosessen har vært viktig for å kunne utfo rme gode
beskrivelser av de skadene vi ønsket at folk skulle ta stilling til. Det er deres ressurs -
oppofrelse, målt ved betalingsvillighet, for å unngå skadene vi har vært ute etter. Og for
å kunne oppnå troverdige svar på den avveiningen vi ber folk om å gjøre, har det vært
nødvendig å gjøre denne prosessen relativt grundig. Vi valgte å gjennomføre
undersøkelsen ved bruk av webundersøkelse til et større landsdekkende panel. Dette
har vist seg i tidligere undersøkelser å være en kostnadseffektiv måte å saml e inn denne
type data på, og vi har erfaringer med at svarene ikke er mindre troverdige enn ved bruk
av personlige intervjuer (for eksempel Lindhjem og Navrud 2011) . Selv om det er
utfordringer ved å lage skadescenarier som samtidig skal være vitenskapelig mest mulig
dekkende og forståelige for folk flest i en webundersøkelse, må man finne kompromisser
som man tror vil fungere. Som utførlig beskrevet i kapittel 3 av rapporten, er det en del
som er blitt gradvis endret og forbedret underveis, for at vi skull e være mest mulig sikre
på at undersøkelsen ville fungere.
Resultatene vi diskuter te i kapittel 4 bekrefter på mange måter at de som har svart har
gitt sin beste vurdering av hva det er verdt å unngå skadene for deres husholdning. Som
forventet øker gjennomsnittlig betalingsvillighet med skadenivå for alle skadestørrelser.
Nordlendingene har en høyere gjennomsnittlig betalingsvillighet for å redusere skader i
Lofoten/Vestfjorden, enn det andre landsdelsutvalg har for skader i «sine» kystområder.
Gjennoms nittlig betalingsvillighet er også høyere for dette utvalget enn for det nasjonale
utvalget som ble spurt om samme skade i Lofoten/Vestfjorden. Det siste tyder på at folk

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	84
har ikke-bruksverdier for å unngå skader i viktige områder av norskekysten, men a t
d isse er mindre enn betalingsvilligheten lokalt (dvs. betalingsvillighet en reduseres med
avstand). Ulike vurderinger av validiteten i svarene, tyder også på troverdige svar. For
eksempel, er betalingsvilligheten større for folk som bruker kysten mye og for f olk som
har høyere inntekt. Det er videre også internkonsistens i det folk svarer.
Det er imidlertid fortsatt f orbedringspunkter og elementer som vi har måttet forenkle
siden dette har vært en pilotundersøkelse. Det er også spørsmål som har kommet opp
un derveis eller basert på de innsamlede dataene det ville være naturlig å se nærmere på
i en hovedundersøkelse. Vi går nærmere inn på disse i neste avsnitt.
5.2 Viktige punkter for hovedundersøkelse
Undersøkelsen som er gjennomført her, er en stor pilottest, og det er gjennomført både
regionale undersøkelser og en nasjonal, og det er gjennomført metodisk utprøving både
underveis (gjennom kvalitative vurderinger underveis i fokusgruppe, en-til-en-
intervjuer og før pilot-test), og i selve den kvantitative pilottesten. Dette gir et godt
utgangspunkt for å gjennomføre en hovedundersøkelse. Man kan tenke seg en
hovedundersøkelse gjennomført på flere måter, og man kan også tenke seg flere
supplement til den undersøkelsen som er gjennomført her.
Selv om pilotundersøkelse n etter vår oppfatning har fungert godt, bør
betalingsvillighets anslagene fra pilotundersøkelsen likevel benyttes med varsomhet i
samfunnsøkonomiske analyser. Det er fordi h ovedmålet med pilotundersøkelsen ikke
har vært å beregne betalingsvillighets anslag til dette formålet, men å teste viktige
aspekter og berede grunnen for en velfundert hovedundersøkelse som nettopp kan ha
det å fremskaffe slike anslag som hovedhensikt.
Målet har altså vært å gå videre med en hovedundersøkelse som kan gi mer presise,
generaliserbare og overførbare verdsettingsestimater som kan brukes i Kystverkets
nytte- kostnads -analyser på prosjektnivå.
Her er det særlig to hovedutfordringer som bør løses i en hovedundersøkelse:
i) Oppnå mer presise anslag på regionspesifikk betalingsvillighet per husstand,
basert på noe større utvalg og dekning av alle landsdeler (dvs. inkludert
Trøndelagsfylkene, Sørlandet og Sør-Vestlandet).

ii) Mer nøyaktig identifisering av den befolkningen som kan anses å være berørt
og som betalingsvilligheten skal ag gregeres over, og hvilke områder som er av
nasjonal betydning hvor det kan være betalingsvillighet utenfor regionen der
dette området er lokalisert (så som Lofoten).
Det første punktet er godt belyst gjennom pilotundersøkelsen. Det viktigste
forbedringspun ktet der for en hovedundersøkelse er å gjøre skadescenariene enda mer
realistiske, for eksempel basert på oljedriftsmodellering og grundigere vurdering av
skadeomfang. Med andre ord bør en i prosessen med en hovedundersøkelse få bedre
grep om skadefunksjon en, det vil si undersøke nærmere hvordan modelleringen av
oljespredning kan kobles til skader og videre til konkrete tiltak for å unngå utslipp eller
skader når de skjer. Dette er også sentralt for anvendelsen av resultatene.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 85
Man burde også fremstille selve oljespredningen og il lustrasjonen av skader på en enda
mer profesjonell måte enn det vi har hatt anledning til i pilotundersøkelsen.
Tilrettelegging av kart og oljespredning direkte i GIS -verktøy, ville være en fordel. Bilde-
og kartmaterialet kunne bli mer stedsspesifikt og profesjonelt utformet. Vi har også
vurdert som en interessant mulighet å lage en kort videosnutt som illustrerer hvordan
oljeskader skjer og som kunne inngå som en link i web -undersøkelsen.
Videre under punkt i) er det viktig at u tvalgsstørrelsene er store nok i en
hovedundersøkelse, slik at usikkerheten i betalingsvillighets anslagene går ned. Siden
hovedpoenget med piloten var å teste om et mulig opplegg til undersøkelse kan fungere
godt, og ikke gi representative betalingsvilligh etsanslag, så er ikke den relativt lave
svarprosenten i denne undersøkelsen et stort problem. Men i en hovedundersøkelse blir
det viktigere å sørge for en høyere svarprosent og sikre at alle aldersgrupper er godt
representert. Det kan bety at en bør gjenno mføre webundersøkelsen på et annet panel
(det er konkurrerende paneler, som vi har grunn til å tro vil gi høyere svarprosenter) og
supplere med en del av undersøkelsen postalt til den eldre del av befolkningen.
Videre må alle landsdeler representeres og en bør nok gå enda mer inn på om
enkeltkommuner innenfor de offisielle landsdelene bør «omfordeles» til landsdeler som
er nærmere deres kyst. Vi vurderte et opplegg for dette for pilotundersøkelse n (for
eksempel noen av de nordlige kommunene i Hedmark og Op pland tilordnet Vestlandet i
stedet for Østlandet), men valgte for enkelhetsskyld å følge den mer eller mindre
offisielle landsdelsinndelingen. Det er ikke noe enkelt svar på hvordan en skal definere
«regionale markeder», men inndelingen er en pragmatisk tilnærming som baserer seg
på antagelsen om at folk er mest opptatt av kystområdene i sin region. Resultatene fra
pilotundersøkelsen gir oss støtte for dette, men hvor presist en skal trekke grensene, er
noe som med fordel kan undersøkes nærmere i hovedundersøkelsen. For eksempel
kunne en utarbeide noen mer spesifikke prinsipper for regioninndelinger basert på
reiseavstand til nærmeste kyst.
V i har sett i pilotundersøkelsen at mange har betalingsvillighet også for å unngå skader i
unike/nasjonalt viktige o mråder utenfor egen region. Mye av denne betalingsvilligheten
er et uttrykk for ikke -bruksverdier. Dette er reelle, samfunnsøko nomiske verdier som
bør med i nytte- kostnadsanalyser av tiltak. I kjølvannet av skadeoppgjøret etter Exxon
Valdez -ulykken i Alask a ble dette prinsippet ettertrykkelig slått fast (Arrow m.fl. 1993).
Med andre ord bør tiltak som gjennomføres for å unngå skader i nasjonalt viktige/unike
kyst - og havområder få et «påslag» som er avhengig av en gjennomsnittlig
betalingsvillighet for befolkningen utenfor regionen, som en i hovedsak kan anta er
resten av Norges befolkning for nasjonalt viktige områder.
52 Siden mange unike
områder er lokalisert der befolkningstettheten er lav, er det nødvendig med et påslag for
å unngå skader i slike områder.
Som del av arbeidet med en hovedundersøkelse, bør en vurdere nøyere hvilke kriterier
som bør ligge til grunn for en klassifisering av nasjonalt viktige/unike områder. Denne
vurderingen kunne baseres på eksisterende klassifiseringer (for eksempel områder m ed
stort innslag av reservater, marine verneområder, eller andre kriterier), på folks

52 En kunne selvfølgelig skilt mellom lok alt, regional t og nasjonal t viktige områder. Av praktiske hensyn,
og fordi folks preferanser kanskje ikke er så f inkornet, mener vi det er bedre å ha skillet for nasjonalt
viktige områder.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	86
oppgitte preferanser eller en kombinasjon. Som vi så, hadde folk Lofoten spesielt langt
fremme i bevisstheten, så en risikerer at enkeltområder trekkes fram på bekostning av
andre, like verdige kandidater. Her kan det være flere muligheter, som utnytter de
foreløpige dataene om spesielt viktige områder som vi har samlet inn for
pilotundersøkelsen, for eksempel ved å lage en «short- list» som så kan rangeres og
vurderes av respondentene i hovedundersøkelsen.
Det neste punktet en så bør undersøke er om påslaget folk oppgir for å unngå skader i
nasjonalt viktige områder utenfor egen region, er ikke -lin eært; d et vil si om nasjonal
betalingsvillighet for Lofoten eller et annet om råde er null eller svært lavt opp til et visst
samlet skadeomfang og deretter øker mye eller om det er en viss prosent eller
kronebeløp som kan legges til for ulike skadenivåer.
53 Det kan være vanskelig å anslå
påslaget så nøyaktig; men det er et prinsipiel t viktig spørsmål som bør finne sin
pragmatiske løsning for nytte- kostnadsanalyseformål.
Et relatert punkt vi har tenkt på underveis i pilotundersøkelsen, men som vi mente var
for omfattende å inkludere nå, er vurderingen av om folks betalingsvillighet for å unngå
skader i nasjonalt viktige områder er avhengig av om de også må betale for tiltak i egen
region (eller omvendt). Siden folk har et gitt budsjett og avtagende nytte av reduserte
naturskader, som for andre goder som gir dem nytte, er det grunn til å tro at
betalingsvilligheten for to slike tiltaksplaner vurdert sammen ikke er like stor som hver
av dem vurdert isolert i eget spørreskjema. Vi f ant i pilotundersøkelsen at folk er fullt i
stand til å vurdere fire betalingsvillighetsspørsmål for fire skad enivåer (noe vi ikke var
sikre på på forhånd). Det kan være mulig i en hovedundersøkelse å inkludere enten en
nasjonal tiltaksplan eller en plan som reduserer skader i nasjonalt viktige områder,
sammen med en regional tiltaksplan. Dette vil gi oss kunnskap som sikrer at vi ikke
o verestimerer samlet betalingsvillighet, noe som er en risiko hvis en legger sammen
betalingsvillighets anslag fra ulike utvalg som kun har vurdert en bestemt tiltaksplan.
Hovedmålet med dette arbeidet ville være å gi anslag med god sikkerhet på
betalingsvillighet for å unngå et utvalg av «typiske» naturskader fra oljeutslipp fra skip
langs kysten. Disse anslagene skal så kunne brukes, gjennom mer grundige koblinger
tilbake til tiltak, oljedriftsmodellering og skadefunksjon, for alle skader av en viss type
innenfor den regionen som analyseres og med mulig påslag for områder som er unike
eller nasjonalt viktige. Med andre ord kan anslagene for eksempel for å unngå skade i
Sogn - og Fjordane overføres til analyse av mulig skade i et annet kystområde innenfor
landsdelen, som har lignende karakteristika som det «case» folk har vurdert i
undersøkelsen.
I forhold til pilotundersøkelsen, har vi nevnt noen nye elementer som bør vurderes for
hovedundersøkelsen. Siden grunnstammen i undersøkelsen allerede har vært testet i
piloten, vil det (som også indikert i figuren innledningsvis i kapittel 3) ikke være behov
for omfattende ny, testing. Imidlertid vil det være ønskelig å teste spesielt de nye
elementene for eksempel i en fokusgruppe og/ eller en-til-en intervjuer for å sikre at
disse v il fungere etter planen. Omfanget av dette arbeidet vil avhenge av hvor store

53 Det kan også være at et slikt påslag er avhengig av andre omstendigheter, for eksempel er det grunn til å
tro at betalingsvilligheten vil være mindre for å unngå skader i Lofoten , hvis det allerede er blitt åpnet for
oljeutvinning der.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 87
endringer det vil bli i hovedundersøkelsen (for eksempel om en også g år for å lage en
kort, informativ video som kan brukes på web).
En v iktig del av arbeidet med en hovedundersøkelse vil være å lage et praktisk ,
regnearkbasert verktøy som til sist vil gjøre anvendelsen av resultatene enkel og intuitiv
for dem som skal gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser av tiltak, og som ikke
nødvendig vis er samfunnsøkonomer selv. Det blir sentralt å lage koblinger fra
betalingsvillighets anslagene for ulike skadenivåer tilbake til tiltak. For eksempel, kan en
angi grove verdiintervaller for ulike faktorer (oljetype, - mengde, værforhold,
lokalisering av utslipp , type naturområde osv .) som så bestemmer hvor stor en skade vil
kunne bli. En kan så bruke dette rammeverket for å «matche» skadenivåene som er
verdsatt med effektene av de tiltakene som analyseres. God match med resultater fra
risikoanalysene blir også viktig, dvs. lage en bro fra risikoanalysens resultater til
anvendelsen inn i den samfunnsøkonomiske analysen.
Avslutningsvis kan vi nevne at selv om vi har lagt vekt på å videreutvikle et
undersøkelsesopplegg basert på betinget verdsetting gjennom spørreundersøkelse,
siden ikke- bruksverdier er viktige, utelukker vi ikke muligheten for å supplere en slik
undersøkelse med for eksempel en eller flere reisekostnadsundersøkelser. Imidlertid er
det utfordringer ved disse også som bør vurderes nøye. Vi ser det som mest aktuelt
ev entuel t å bruke en eller flere slik e undersøkelser som supplement til en
hovedundersøkelse basert på oppgitte preferanser.
Oppsummert kan vi si at pilotundersøkelsen har fungert meget bra, og vil danne et solid
fundament for en hov edundersøkelse som kan gi troverdige anslag for velferdstap et ved
miljøskader fra oljeutslipp fra skip.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	88
Referanser
Ahtiainen H . (2009) : Valuing international marine resources: A meta- analysis on the
Baltic Sea. Working paper.
Arrow K . J ., Solow R. , Leamer E ., Portney P ., Radner R . and Schuman H . (1993) : Report of
the NOAA Panel on Contingent Valuation. Federal Register 58: 4601-4614
Artell J . (2011) : A spatial hedonic approach to water recreation value. EAERE conference
Rome, June, 2011.
Bateman, I., Co le, M., Cooper, P., Georgiou, S., Hadley, D., Poe, G.L., ( 2004): On visible
choice sets and scope sensitivity. Journal of Environmental Economics and Management
47, 71- 93.
Bateman, I.J., Cooper, P., Georgiou, S., Navrud, S., Poe, G.L., Ready, R.C., Riera, P., Ryan, M.,
Vossler, C.A., ( 2005): Economic valuation of policies for managing acidity in remote
mountain lakes: Examining validity through scope sensitivity testing. Aquatic Sciences
67, 274 -291.
Bateman, I., Day, B. H., Georgiou, S. and Lake, I. (2006) : The aggregation of
environmental benefit values: Welfare measures, distance decay and total WTP.
Ecological Economics 60: 450-460.
Bateman I and Willis K G (1999) : Valuing Environmental Preferences: Theory and
practice of the contingent valuation method in the US, EU, and developing countries.
Oxford University Press .
Bergland, O. (1994) : Estimating Oilspill Damages: The Case of Bl ücher . Institutt for
økonomi og samfunnsfag, NLH, Ås.
Biervliet et al. (2006) : An Accidental Oil Spill Along the Belgian Coast : Results from a CV
Study. NOTA DI LAVORO 41.2006. Fondazione Eni Enrico Mattei.
Biervliet et al. (2005): A contingent valuation study of an accidental oil spill along the
Belgian coast. In Maes, F (ed) Marine resource damage assessment, Liability and
comp ensation for environmental damage, 165 -207.
B oitsov, S., J. Klungsøyr og H. Dolva (2012): Erfaringer etter oljeutslipp langs kysten av
Norge. Skipsulykker med større oljeutslipp, effekter på miljøet og erfaringer med
gjennomførte miljøundersøkelser. Rappor t fra Havforskningen nr. 23-2012.
Havforskningsinstituttet.
Boyd, J. (2010): Lost ecosystem goods and services as a measure of marine oil pollution
damages. Resources for the Future, DP 10 -31.
Boyd J. and Banzhaf S (2007): What are ecosystem services? Th e need for standardized
environmental accounting units. Ecological Economics 63: 616-626.
Boyle, K. J. (2003) Contingent valuation in practice. I Champ m.fl. (2003) A primer on
non -market valuation. Kluwer

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 89
Brude, O.W., M. Braathen og H. Hustad (2011): Milj ørisiko ved akutt oljeforurensning fra
skipstrafikken langs kysten av Fastlands -Norge for 2008 og prognoser for 2025. Det
norske Veritas rapport 2011 -0850. Utarbeidet for Kystverket.
Cameron, T.A., Huppert, D.D., ( 1989): Ols Versus Ml Estimation Of Non -Mar ket Resource
Values With Payment Card Interval Data. Journal of Environmental Economics and
Management 17, 230-246.
Carson, R.T, M. Conaway, W.M. Hanemann, Krosnick, J. A., K. M. Martin, D. R. McCubbin, R.
C. Mitchell and S. Presser (1996): The value of pr eventing oil spill injuries to natural
resources along California’s central coast. Volume I. Natural Resource Damage
Assessment , Inc.
Carson R .T ., Mitchell R. C., Hanemann M ., Koop R. J., Presser S ., Ruud P .A . (2003) :
Contingent valuation and lost passive value: damages from the Exxon Valdez oil spill.
Environmental and Resource Economics 25:257–286
Carson R .T ., Conaway M .B ., Hanemann W .M ., Krosnick J .A ., Mitchell R .C ., Presser S .
(2004) : Valuing oil spill prevention: a case study of California’s central c oast. Kluwer,
Dordrecht
Carson R .T ., Mitchell RC, Hanemann WM, Koop RJ, Presser S, Ruud PA (1992) : A
contingent valuation study of lost passive use values resulting from the Exxon Valdez oil
spill. A Report to the Attorney General of the State of Alaska, N ovember 10.
Champ, P .A., Boyle, K., Brown, T .C. ( 2003): A Primer on Non- market Valuation. Kluwer
Academic Publishers, Dordrecht.
Cole, S. and Hasselström L. (2011): Valuing marine ecosystem services affected by oil
spills in the Baltic Sea and the Northeas t Atlantic. Naturvårdsverket. Draft report,
December 2011.
Det Norske Veritas (DNV) (2011) : Miljørisiko ved akutt oljeforurensning fra
skipstrafikken langs kysten av Fastlands -Norge for 2008 og prognoser for 2025.
Faglig forum, overvåkingsgruppen og risiko gruppen (2010): Forvaltningsplan for
Barentshavet og Lofoten.
Finansdepartementet (2005): Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser.
Hanley, N., Schläpfer, F. and Spurgeon, J. (2003): Aggregating the benefits of
environmental improvements: distance- decay functions for use and non- use values.
Journal of Environmental Management 68: 297-304.
Ibenholt, K ., Lindhjem H ., Skjelvik J .M ., Rasmussen I ., Vennemo H ., Dypdahl H . (2010) :
Samfunnsøkonomisk analyse av eventuell utvidet petroleumsvirksomhet i Barentshavet
– Lofoten. Vista Rapport 2010/20.
Kahneman, D. (2011): Tenke, fort og langsomt, Penguin.
Kahneman, D. og A. Tversky (eds) (2000) : Choices, values, and frames. Cambridge
Univers ity Press.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	90
Klethagen, L (2005) : Er økt oljevernberedskap samfunnsøkonomisk lønnsomt? En
betinget verdsettingsstudie av økt oljevernberedskap. Masteroppgave, UMB.
Kystverket (2007) : Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser.
Kystverket (2011a ): Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstrafikk.
Prosjektrapport juni 2011.
Kystverket (2011b): Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011.
Rapport fra Kystverket, september 2011.
Lieng, M. (2010): Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs
kysten av Fastlands -Norge. Det norske Veritas r apport 2010-0085. Rapport utarbeidet
for Kystverket, Beredskapsavdelingen.
Lindhjem, H., (2007): 20 Years of stated preference valuation of non- timber benefits
from Fennoscandian forests: A meta- analysis. Journal of Forest Economics 12, 251-277.
Lindhjem, H., Navrud, S., ( 2009): Asking for Individual or Household Willingness to Pay
for Environmental Goods: Implication for aggregate welfare measures Environmental
and Resource Economics 43, 11-29.
Lindhjem H and Navrud S (2011) : Using Internet in Stated Preference Surveys: A review
and comparison of survey modes. International Review of Environmental and Resource
Economics 5(4): 309- 351
Liu, X. et al. (2009): Willingness to pay among households to prevent coastal resources
from polluting by oil spills: A pilot survey. Marine Pollution Bulletin 58: 1514-1521
Liu, X. and K.W. Wirtz (2010): Managing coastal area resources by stated choice
e xperiments . Estuarine, Coastal and Shelf Science 86: 512- 517
Loureiro, M., J. B. Loomis og M. X. Vázquez (2009) : Economic va luation of environmental
damages due to the Prestige Oil Spill in Spain. Environmental and Resource Economics
44(4): 537- 553.
Loureiro, M. and J. Loomis (2012): International Public Preferences and Provision of
Public Goods: Assessment of Passive Use Values in Large Oil Spills . Environmental and
Resource Economics , April 2012.
Magnussen, K., H. Lindhjem og S. Navrud (2012): Hvordan kan effekter på marine
økosystemtjenester håndtereres i samfunnsøkonomiske analyser? Vista rapport
2012/09.
Magnussen, K., S. Navrud, O. San Martin, I. Biørnstad og O. M. Gausen (2010a):
Verdsetting av marine økosystemtjenester: Metoder og eksempler. SFT -rapport TA
2582/2010. Statens forurensningstilsyn, nå Klima- og forurensningsdirektoratet.
Magnussen, K., L. Lillehammer, L.K. H elland og O.M. Gausen (2010b): Marine
økosystemtjenester i Barentshavet - Lofoten: Beskrivelse, vurdering og verdsetting.
Rapport 144531- 01. Sweco Norge.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 91
Postmyr, E. og G. Ottersen ( red. 2011): S årbarhet for særlig verdifulle områder I forhold
til petroleu msvirksomhet, skipstrafikk, fiskeri, land - og kystbasert aktivitet og
langtransportert forurensning. Rapport fra faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak. TA -
2858/2011. Havforskningsinstituttet/ Direktoratet for naturforvaltning.
Rowe, R.D., Schulze,W., Shaw, W.D., Chestnut, L.D. and D. Schenk (1991) : Contingent
Valuation of Nat ural Resource Damage Due to the Nestucca Oil Spill. Final Report
presented to the British Columbia Ministry of Environment, Victoria.
Skår, M., Øian, H., Vistad, O. I. & Andersen, O. 20 10: Full City havariet: effekter på
friluftsliv sommeren 2010. - NINA Rapport 633. 83 s.
Veisten, K., Hoen, H.F., Strand, J. (2004) : Sequencing and the adding -up property in
contingent valuation of endangered species: Are contingent non- use values economic
values? Environmental and Resource Economics 29, 419-433.
Øian, H., Skår, M., Vistad, O.I. og Andersen, O. ( 2010): Full City -havariet: Kortsiktige
effekter av oljeforurensning på friluftsliv. NINA Rapport 573, 89 s.
Østbøll, H., R. Kruuse -Meyer, O. Asphol d, A. Bergsli, M. G. Tveter og A. Rudberg (2011):
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak – Konsekvenser av akutte utslipp
av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapport til
Oljedirektoratet. Rapport/DNV r eferansenr. 2011-0326. Det Norske Veritas.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	92
Vedlegg 1 – Workshop med fageksperter
Agenda :

Deltakerliste:
Øystein Linnestad Kystverket Sørøst
Rol f Jørn Fjærbu Kystverket Sørøst
Kristin Kvarme Moen Kystverket Sørøst
Beate Hundsnes Kystverket Hovedkontor
Trond Lange myr Kystverket Hovedkontor
Mo rt e n Hauge Kystverket Hovedkontor
He nri k Lindhjem Vista Analyse AS
Kristin Magnussen Vista Analyse AS
Ståle Navrud Vista Analyse AS/Universitetet for biovitenskap (UMB)
Ida Ringdal Klif
Ann Mari Vik Green Klif
Ki rsti Natvig Klif
Torleif Sti en Gri msrud Det Norske Veri tas
Mart e Braathen Det Norske Veri tas
Anne Langaas Di rektoratet for naturforval tni ng
Eri k Olsen Havforskningsinstituttet
Gro van der Meeren Havforskningsinstituttet
Petter Gudding Universitetet i Stavanger
Sve i n-Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning (NINA)
John Arthur Berge Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Noen punkter fra workshop som ble tatt med i videre arbeid med spørreskjemaer:
• Miljøverdiprosjektet til Direktoratet for naturforvaltning (DN) gir informasjon i
10x10km -ruter. Kan eventuelt bes om å tilpasse noe til oss.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 93
• Sårbarhetsdelen til DN er ennå ikke offentlig, blir det senere i 2012. Evaluering i
november 2012.
• Strandområder ikke med i DNs prosjekt
• Informasjon om sjøf ugl basert på NINAs sjøfugldatabase
• Hva gjør vi med faren for irreversibilitet, utrydding, faren for varige skader? (Vi
tar i utgangspunktet ikke med dette i undersøkelsen. Men er vi sikre på at vi ikke
skal ha det med for en stor skade?)
• Strandhabitat kunne deles i to (bløt, strand/løsmasser, fjell/svaberg). Mer fokus
på bruk også for denne dimensjonen
• Folk er mest opptatt av når områder kan «gjenåpnes», når det er trygt å spise
skalldyr, når kan brygga tas i bruk osv. Helse er foreløpig ikke inne. Antall km
strand som sådan ikke så interessant. Både utstrekning av strandpåvirkning og
type påvirkning. Kart kanskje best for å vise utstrekning av skade.
• Skjell og krabber osv. ikke med, men viktig for barn osv.
• Ny håndbok i strandrensing som vi burde se på. Der er det delt inn i strandsoner
• 20 % korrelasjon mellom skade på fugl og størrelse på utslippet
• Mat og helse er viktig for folk
• Forsøke å sortere ut kommersielt og rekreasjonsfiske. Hva vil det bety?
• Type fuglearter har helt forskjellig status i ulike del er av landet. Ærfugl for
eksempel. Taler kanskje for en mindre detaljert gjennomgang av arter.
• Fargene kan være problematiske siden grønt ofte forbindes med «trygt». Kanskje
plassere fargene inne i boksene og teksten inni. Svart kunne brukes for verste
kategori.
• Full City – oljen kom inn i viker og påvirket fisk.
• Andel av oljen som er tatt opp kan være viktig for folk (eller rettere: hvor mye er
igjen i miljøet)
• Yttergrensene (nordre, søndre) av strandpåvirkning. Hvor stor del av strendene
eller svabergene er brukt til friluftsaktiviteter
• Koraller går klar hvis ikke dispergeringsmidler brukes (og selv da er det litt søkt)
• Ålegrassamfunn og beskyttede muddersamfunn mer aktuelt som påvirket av
oljeutslipp enn koraller
• Bestandenes sårbarhet må med i undersøkels en
• Lomvi og lundefugl er spesielt sårbare/truet
• Restitusjon av bestand er avhengig av hvilken trend som er i bestanden før
utslippet
• Vi må utrykke i scenariene at «eksperter» anslår utslippet som stort, lite, middels
utslipp
• Mulighet for å bade er viktig
• Hva betyr «påvirkning» - oljeklumper eller helt tilgrisete strender?
• Må være ganske overordnet, vanskelig å gjøre det veldig spesifikt
• Hva er befolkningen? Østlendinger kan ha betalingsvillighet for fugl på Røst

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	94
• Befolkningstetthet – folk kan ha altruistiske preferanser for å unngå et utslipp
der det bor mange
• Det er ofte der det ikke bor folk, de største miljøverdiene er (det er ikke-
bruksverdier vi vil prøve å fange opp).
• Folk har nok et visst forhold til rødlistearter
• Det kan være stor forskjell på å betal e for å rydde opp («de som har grisa til får
rydde opp») og å betale for å unngå skaden
• Hva er forskjellen mellom samfunnets «preferanser» og individuelle, uinformerte
preferanser
• Veritas sitter på mye data som kan brukes, miljørisiko, simuleringer
• Påvirkn ing: land eller ikke, hvilke bruksmuligheter påvirkes for type strand/kyst
• Hvordan skadene blir håndtert er viktig for folk
• Hvordan er skaden i forhold til der jeg bor er viktig for folk
• «Jomfruelighet» av et område er av betydning
• Synlige versus usynlige skader
• Levedyktige bestander er sentralt
• Hvordan håndtere fordelingseffekter? Liten betalingsvillighet for å redusere
skader i Finnmark
• Mer generelle skadekategorier
• Ikke ta med hver holme og skjær i utregningen av påvirkning – heller kanskje vise
på et kart utstrekning av skade?
• «Worst case» er viktig å ta med for:
o Å spile ut utfallsrommet for folk (slik at de ikke «dumper» sin
betalingsvillighet på de små skadene)
o For legitimiteten i undersøkelsen (kan ellers bli beskyldt for ikke å ta med
de største skad ene)
o Viktig at et «worst case» er realistisk for den størrelsen på skipene som
går i dag.
o Viktig å ha med «worst case» skade, men kaller den» svært stor» og
fremstille denne som et stort (men høyst realistisk utslipp) som skjer
under uheldige værforhold, i et sårbart område etc. slik at vi får strukket
ut utfallsrommet

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 95
Vedlegg 2 – Betalingsvillighetsanslag
Tabell 2A Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for regionale og nasjonalt
utvalg (protestsvarere og ekstremsvar utelatt).

Note: KI=Konfidensintervall (øvre og nedre grense), n = antall observasjoner.

Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie
Vista Analyse AS 	96
Vedlegg 3 – Spørreskjemaer (egen fil)
I egen fil:
• Hovedskjemaet for miljøskade i Oslofjorden til Østlandsutvalget
• Hovedforskjellene i skjemaet for utvalgene på Vestlandet , i Nord-Norge og det
nasjonale utvalget.