Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv

Report 2014/20

Henning Wahlquist og Ingeborg Rasmussen

Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Report Number	20
Author(s)	Henning Wahlquist Ingeborg Rasmussen
Download	file_download (1.2 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
201	4/20	 	
 	
Verdsetting av 	norsk 	vannkraft i 	
et klima	- og miljøperspektiv	 
 	
Ingeborg Rasmussen og Henning W ahlquist	 	
Utarbeidet på oppdrag fra	 	
 Energi Norge

Verdsetting av 	norsk 	vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	4/20	 	
Rapporttittel 	 	Verdsetting av vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-161	-7 	
Forfatter	 	Ingeborg Rasmussen og Henning Wahlquist, med 
bidrag fra Kristin Magnussen og Michael Hoel	 	
Dato for ferdigstilling 	 	19	.mai	 2014	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Energi Norge	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Energi, kraftproduksjon, vannmiljø, tiltaksanalyse, 
vanndirektiv	, CO	2-kostnad, miljøkostnader, ikke	-	
prissatte effekter, økosystemtjenester

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	1 	
Forord	 	
Vista Analyse 	har 	på oppdrag	 fra Energi Norge utrede	t spørsmål knyttet til verdsetting av norsk 	
vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv. 	 	
I utredningsarbeidet	 har vi benyttet en intern ekspertgruppe	 bestående av professor Michael 	
Hoel, Karin Ibenholt, Kristin Magnussen og Haakon Ven	nemo, i tillegg til utreder Henning 	
Wahlquist og prosjektleder Ingeborg Rasmussen. De to sistnevnte har forfattet rapporten med 
bidrag og innspill fra ekspertgruppen. 	 	
I løpet av ut	redningsperioden er det gjennom	ført tre møter med en referansegruppe oppnev	nt 	
av Energi Norge. Referansegruppen har bestått av 	Geir Taugbøl, Sigrid Hjørnegård	, Gjermund 	
Løyning, Dag Roar Christensen, Hans Olav Ween, Tone Knudsen, Halvor Kristian Halvorsen og 
Lars Erik Omland. Knut Kroepelin har vært Energi Norges kontaktperson f	or utredningen. 	 	
Vi takker for gode diskusjoner og nyttige innspill underveis i 	utredningsarbeidet	. 	
Utredningen er gjennomført uten noen form for bindinger. Alle feil og mangler står for 
utreders ansvar. 	 	
Oslo 	19.ma	i 2014	 	
 
Ingeborg Rasmussen 	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	............	 1 	
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	...............................	 5 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	.............................	 9 	
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	......................	 9 	
1.2	 	Formål og mandat for utredningen	 ................................	................................	...........	 10	 	
1.2.1	 	Forbehold og usikkerhet	................................	................................	........................	 11	 	
1.3	 	Løsning og organisering av rapporten	 ................................	................................	.......	 12	 	
2. 	Konsekvenser og kostnader av redusert norsk vannkraftproduksjon	................................	 13	 	
2.1	 	Konsekvenser av reduser	t vannkraftproduksjon	 ................................	.......................	 13	 	
2.2	 	Hvordan kan redusert vannkraftproduksjon i Norge erstattes?	 ...............................	 14	 	
2.2.1	 	Lavere kraftforbruk i Norge	 ................................	................................	...................	 14	 	
2.2.2	 	Økt alternativ kraftproduksjon i Norge	 ................................	................................	. 14	 	
2.2.3	 	Redusert nettoekspor	t og/eller økt kraftimport	 ................................	...................	 15	 	
2.2.4	 	Fordelingen vil avhenge av markedet	 og politiske rammebetingelser	 .................	 15	 	
2.3	 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved mulige erstatninger	 ................................	.......	 15	 	
3. 	Tilnærminger for å beregne verdien av norsk vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 ....	 19	 	
3.1	 	Merkostnadene av å oppnå klimamålet	 ................................	................................	....	 20	 	
3.2	 	Miljøkostnader ved ny produksjon	 ................................	................................	............	 23	 	
3.3	 	Metoder for beregning av prissatte konsekvenser	 ................................	...................	 23	 	
3.3.1	 	Metode 1 	- Marginal ver	dsetting basert på upåvirkede kraftpriser	 .....................	 23	 	
3.3.2	 	Metode 2 	- Likevektsmodeller	 ................................	................................	...............	 25	 	
3.3.3	 	Metode 3 	- Kostnad av å erstatte den tapte vannkraftproduksjon med investering 	
i ny kraft	 ................................	................................	................................	..............................	 29	 	
3.4	 	Metoder for beregning av ikke	-prissatte miljøkonsekvenser	 ................................	....	 30	 	
3.4.1	 	Metode 1	– Rammeverk for økosystemtjenester	 ................................	..................	 30	 	
3.4.2	 	Metode 2	– Konsekvensvifta	 ................................	................................	..................	 31	 	
3.5	 	Oppsummering 	– fordeler og ulemper ved metodene	 ................................	.............	 33	 	
4. 	Kvalitativ beskrivelse av klima	- og miljømessige kostnader ved tapt vannkraftproduksjon	
 	34	 	
4.1	 	Det fremtidige energisystemet vi legger til grunn	 ................................	.....................	 34	 	
4.2	 	Scenario 1: Konkurransedyktig kraftproduksjon utenfor Norge	 ...............................	 35	 	
4.2.1	 	Klimakostnader	 ................................	................................	................................	......	 35	 	
4.2.2	 	Andre miljøkonsekvenser	 ................................	................................	......................	 37	 	
4.3	 	Scenario 2: Konkurransedyktig norsk kraftproduksjon	 ................................	.............	 37

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	4 	
4.3.1	 	Klimakostnader	 ................................	................................	................................	......	 38	 	
4.3.2	 	Miljøkostnader	................................	................................	................................	.......	 40	 	
4.4	 	Kostnader for alternativ kraftproduksjon over tid	................................	.....................	 40	 	
5. 	Eksempel på innarbeidelse av klima	- og miljøkostnader i tiltaksvurdering av Aura	 ..........	 42	 	
6. 	Anbefali	nger og behov for videre arbeid	 ................................	................................	............	 45	 	
6.1	 	Dagens praksis og regelverk for gjennomføring av tiltaksanalyser	 ...........................	 45	 	
6.2	 	Grunnlaget for prioriteringsliste i NVE (2013)	 ................................	...........................	 47	 	
6.2.1	 	Kommentarer til NVE (2013)	 ................................	................................	.................	 48	 	
6.3	 	Anbefaling 	– utvikling av nytte	-kostnadsdelen i tiltaksanalysene	 .............................	 49	 	
6.4	 	Behov for videre utre	dninger	 ................................	................................	....................	 50	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	... 51	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1. 	Konsekvenser av redusert vannkraftproduksjon i Norge basert på «økosirken»	 .......	 13	 	
Figur 3.1: Kostnader av redusert vannkraftproduksjon	 ................................	..............................	 19	 	
Figur 3.2: Likevekt i markedet for klimagassutslipp	 ................................	................................	....	 20	 	
Figur 3.3: Likevekt i kraftmarkedet ved prising av CO	2-utslipp	 ................................	...................	 21	 	
Figur 3.4: Karbonpriselement i 	kraftprisen ved slakt og stramt utslippstak	 ...............................	 21	 	
Figur 3.5: Kostnadene av redusert kraftproduksjon og tapt fleksibilitet vil antagelig øker over 	
tid (prinsipiell sk	isse)	 ................................	................................	................................	..........	 25	 	
Figur 3.6. Det samfunnsøkonomiske overskuddet i kraftmarkedet ved eksport til utlandet	 .....	 26	 	
Figur 3.7. Endret likevekt i kraftmarkedet av redusert vannkraftproduksjon	 ............................	 26	 	
Figur 3.8. Endret p	rodusentoverskudd ved redusert vannkraftproduksjon og full eksport	 .......	 27	 	
Figur 3.9. Redusert konsumentoverskudd ved redusert vannkraftproduksjon	 ..........................	 28	 	
Figur 3.10. Reduserte flaskehalsinntekter ved redusert vannkraftproduksjon	 ..........................	 29	 	
Figur 4.1	 ................................	................................	................................	................................	.......	 37	 	
Figur 4.2: Langsiktige marginalkostnader for det digitalt kartlagte småkraftpotensialet per 	
1.1.2012, €/MWh (2014	-priser)	 ................................	................................	..........................	 39	 	
Figur 4.3: Mulig prisbane for kraft over tid, inkludert klimakostnader, €/MWh (2014	-priser)	 .. 41	 	
Figur 5.1: Avveining mellom nytte og kostnader ved miljøforbedrende tiltak i regulerte 	
vassdrag	 ................................	................................	................................	..............................	 42	 	
Figur 6.1 Hovedtrinn i en lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde	 ................................	.........	 46	 	
 
Bokser	: 	
Tekstboks 1.1 NVE: Anslått krafttap som følge av foreslåtte	 tiltak og beregnet samfunnsmessig 	
kostnad.	 ................................	................................	................................	..............................	 10	 	
Tekstboks 4.1 Kostnader av å nå klimamål er i denne sammenheng beregnet uavhengig av land	
 ................................	................................	................................	................................	............	 37

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	5 	
Hovedpunkter	 	
Krav til minstevannføring og/eller	 endringer i manøvreringsreglement med konsekvenser for 	
vannkraftproduksjonen, vil kreve at hele eller deler av krafttapet erstattes av annen 
kraftproduksjon. Erstatningen kan være annen fornybar produksjon med tilhørende 
miljøkostnad i Norge, eller fossi	l kraftproduksjon i et europeisk kraftmarked. Vannkraften har 	
dermed en miljø	- og klimaverdi som bør verdsettes og tas hensyn til i 	avveiingen	 mellom 	nytte 	
og kostnader	 ved vanntiltak.	 I tiltaksanalysene som skal gjennomføres før regionale 	
tiltaksprogramme	r vedtas er det	 derfor	 behov for fullstendige samfunnsøkonomiske analyser 	
basert på forventingsrette kalkulasjonspriser der klimakostnadene er inkludert. 
Miljøkostnadene og andre vesentlige konsekvenser ved produksjon av erstatningskraft må 
inkluderes i ny	tte	-kostnadsanalysen for å s	ikre en avveiing	 mellom	 nytte	- og kostnader slik 	
forskriften krever. Foreliggende oversikt over hvilke vannkraftkonsesjoner som kan revideres er 
ikke basert på en fullstendig nytte	-ko	stnadsanalyse. Det anbefales at dagens praksi	s og 	
veileder for tiltaksanalyser begrunnet i vannforskriften oppdateres og videreutvikles med krav 
om at de samfunnsøkonomiske analysene utføres i tråd med Finansdepartementets veileder for 
denne type analyser og 	øvrige føringer gitt	 i NOU 	2012:16	. 	
Bakgrunn	 	
I henhold til vannforskriften §§ 25 og 29 skal det i 2015 vedtas regionale tiltaksprogrammer 
med tiltak basert på en analyse av kostnader og nytte ved tiltakene.	 NVE (2013) gir en oversikt 	
over hvilke vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2	022, med forslag til prioriteringer. 	
NVE anslår at forslagene vil gi et krafttap på 2,3 	– 3,6 TWh/år. De samfunnsmessige 	
kostnadene av et produksjonstap på 1 TWh er av NVE beregnet til en nåverdi i størrelsesorden 
7 mrd kroner	. 	
I denne rapporten 	har vi kon	sentrert oss om klima	- og miljømessige kostnad	er knyttet til 	
redusert vannkraftproduksjon	 som følge av tiltak begrunnet i vannforskriften. Vi viser hvordan 	
eventuell tapt vannkraftproduksjon, som følge av krav til minstevannføring, endringer i 
manøvrerings	reglement eller på annen måte, kan tenkes å erstattes av annen kraftproduksjon 	
på lang sikt. Dette gjøres gjennom to stiliserte scenarioer. I det ene scenarioet erstattes 
bortfallet av vannkraftproduksjon med investering og drift av gasskraftverk med CO	2- 	
håndtering. Vi argumenterer for at klimakostnadene internaliseres i kraftprisen, men at disse 
må øke kraftig over tid for å være forenelig med togradersmålet. En riktig kalkulasjonspris for 
verdien av tapt vannkraftproduksjon skal med dette utgangspunkt in	kludere klimakostnadene 	
slik at hensynet til klima inkluderes i den samlede avveiingen av nytte og kostnader ved 
miljøtiltak i vannkraftverk. 	 	
Naturinngrep ved alternativ kraftproduksjon bør inkluderes i beslutningsgrunnlaget	 	
I scenario to forutsetter vi a	t tapt vannkraftproduksjon som følge av vanntiltak erstattes med 	
annen fornybar produksjon i Norge. Vi har vurdert vindkraft og småkraft som de mest 
relevant	e alternativene. Utbygginger av denne typen 	kraftproduksjon 	vil medføre nye inngrep i 	
naturen med k	onsekvenser for mange av de samme økosystemtjenestene som vanntiltakene 	
har som formål å forbedre. Innenfor dagens praksis sees det kun på nytteverdien i områdene 
der tiltakene gjøres, mens eventuelle ulemper for miljø, friluftsliv, jakt og fiske, fisk og 	fugleliv 	
som følger av utbygging av 	alternativ 	kraft	, ikke inngår i beslutningsgrunnlaget. Dette er

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	6 
verdier som i liten grad er internalisert i utbyggings	- og driftskostnadene. Såkalte ikke	-prissatte 	
effekter ved småkraftverk og vindkraftverk er godt kjent	 gjennom konsekvensutredninger av 	
påtenkte prosjekter. Selv om det er store stedlige variasjoner 	mener vi det foreligger 	
tilstrekkelig kunnskap til å kunne veie miljøeffektene av vannregulerende tiltak mot ulemper 
ved alternativ kraftproduksjon på et overo	rdnet nivå. Dette vil muligens kreve noe 	
”kalibrering” innenfor dagens metodikk, men bør likevel kunn	e innarbeides i tiltaksanalyser	. 	
Dermed vil 	blant annet 	kostnader for miljø og friluftsliv/turisme av utbygging av vindkraftverk 	
og småkraftverk 	vurderes p	å samme måte som nyttesiden av vannslip	p begrunnet i 	
vann	forskriften.	 	
Utfordrende å anslå mengde kraft som skal erstattes 	 	
Tapt vannkraftproduksjon vil kunne gi andre tilpasninger som ikke krever erstatning av 
energimengden som faller bort	, for eksempel en	ergieffektivisering.	 Det vil derfor være 	usikkert	 	
hvor mye av bortfallet som erstattes. For å ivareta denne usikkerheten i tiltaksanalysene 
anbefales det 	å gjøre beregninger av miljøkonsekvenser og kostnader ved å realisere klimamål 	
der samme energimengde 	erstattes, samt der halvparten erstattes. Dersom 	de samlede 	
nyttevurderingene er følsomme for 	denne forutsetningen bør det gjøres nærmere analyser for 	
å vurdere hvor mye, og hva slags energierstatning vanntiltaket tåler for at den samlede nytten 
skal være 	positiv. 	 	
Verdien av regulerbarhet og fleksibilitet 	– behov for kalkulasjonspriser 	 	
Fleksibel kraftproduksjon kan endre produksjonsmengden både hurtig og til en lav kostnad. 
Regulerbar vannkraft har ofte disse egenskapene. Behovet for fleksibilitet er stor	t i 	
kraftmarkedet 	ved	 hyppige og store svingninger i etterspørselen 	 kombinert	 med mye 	
uregulert kraftproduksjon som vindkraft og solkraft. Vanntiltak som reduserer mengden 
regulerbar kraft vil derfor ha tilleggskostnad	er. Kostnadene	 ved å etablere og drifte 	
pumpekraftverk som ellers ikke ville blitt etablert, 	kan indikere den langsiktige	 verdien av 	
regulerbarhet	 i Norge	. Våre estimat 	(se avsnitt 	4.3.1	) er imidlertid svært usikre og vi mener nye 	
kvantitative studier 	bør	 gjennomføres for å anslå kostnaden av tapt fleksibilitet på både lang 	
og kort sikt.	 Miljøkostnader og andre ikke	-prissatte effekter	 av for eksempel	 pumpekraft bør 	
da i prinsippet	 også regnes med.	 	
Samtidig kan redusert fleksibel vannkraftproduksjon gi endret kjøring og sterkere utnyttelse av 
manøvreringsmulighetene til øvrig fleksibel vannkraft. 	Slike tilpasninger vil ofte være 	
rimeligere 	enn	 å bygge pumpekraftverk. 	Hvis øvrig van	nkraft i større grad utnytter muligheter 	
for å tappe ned og fylle opp magasin, 	oftere legger seg på minstevann	føring osv. kan dette 	ha	 	
negative effekter for miljø, fiske og friluftsliv/turisme	. Dette vil da bidra til 	å redusere den 	
samlede nytteverdien ved	 vanntiltaket. 	 	
Kostnadsanslag og vurderinger av miljø	- og klimakostnader ved 	alternativ kraft	produksjon 	 	
De tilknyttede årlige 	klima	kostnadene	 (rensekostnadene)	 av å erstatte 2	-4 TWh regulert 	
vannkraftproduksjon med gasskraft inkl. CCS 	anslås til	 24	-130 mill. euro	. Dette tilsvarer 38	-104	 	
euro i rensekostnad per tonn CO	2. Klimakostnadene	 kommer i tillegg til de generelle 	
kostnadene for gasskraftproduksjon	 som både kan erstatte energitapet og store deler av den 	
tapte fleksibiliteten	. A	nslagene	 er us	ikre	 og 	intervallet er 	basert på	 flere studier 	angitt i 	
rapporten. 	Kostnadene ligger relativt høyt sammenlignet med de gjennomsnittlige CO	2-prisene 	
for 2030 som	 er forenlig med togradersmålet og 	refereres i NOU 2012:16 («Hagenutvalget»).

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	7 	
Samtidig er CO	2-prisene	 for 2050 over vårt intervall 	i alle de internasjonale studiene som 	
NOUen presenterer. Dette tyder på at 24	-130 mill. euro er egnet til å beskrive 	
klimakostnadene av tapt vannkraftproduksjon en gang mellom 2030 og 2050, gitt en streng 
klimapolitikk so	m oppfyller togradersmålet primært gjennom 	CCS	. Dette er 	illustrert i 	Figur A	. 	
Metoden og resultatene er nærmere beskrevet i avsnitt 	3.3.3	 og avsnitt 	4.2.1	. 	
Figur 	A: 	
(a) Merkostnader av karbonfangst og lagring 
(CCS) ved gasskraftproduksjon	 (2014	-priser)	 	
(b) Årlige merkostnader av å oppfylle klimamålet 
hvis 2	-4 TWh redusert vannkraft erstattes av 	
gasskraft med CCS (2014	-priser). 	 	
 	 	
 	 	
Miljøkonsekvenser ved erstatningskraft basert på vind 	 	
I følge NVE (2014) vil de landbaserte vindturbinene som 	etableres i Norge i de kommende 	
årene ha installert effekt mellom 2 og 3,6 MW. Vindkraftkonsesjonene som er gitt, eller under 
behandling per mars 2014 har i gjennomsnitt 2850 timer brukstid (per år)	. Gitt disse 	
forutsetningene og 	dagens	 tilgjengelige tekno	logi kan et årlig energitap på 2	-4 TWh erstattes 	
av 192	-690	 landbaserte 	vindmøller. Dette tilsvarer 6	-23 vindmølleparker med 30 vindmøller. 	I 	
fremtiden er det grunn til å håpe på mer effektive møller og behov for færre parker og møller. 
På den annen side s	kal det bygges 	vindkraft	 uavhengig av endringer i vannkraftproduksjonen. 	
Hver	 enkelt 	vindturbin legger beslag	 på arealer, og i	 tillegg kommer adkomstveier og 	
tilknytningsledninger til 	eksisterende kraftledningsnett. I noen tilfeller vil etablering av 	
vindm	øllepark	er være avhengig av oppgraderinger i kraftnettet. 	Kostnader for miljø og 	
friluftsliv/turisme av utbygging av vindkraftverk må vurderes på samme måte som nyttesiden 
av vannslipp begrunnet i vannforskriften. 	 	
Usikkert om småkraftverk er et reelt ers	tatningsalternativ	 	
Småkraft defineres	 her i tråd med NVEs terminologi	 som vannkraftverk med 1	-10 MW 	
installert effekt. Konsesjonssøknadene som var registrert i NVEs database per mars 2014 
hadde i gjennomsnitt 3,3 MW installert effekt og 3079 timer brukstid	, noe som gir ca. 10 GWh i 	
årlig produksjon per småkraftverk. 2	-4 TWh årlig energitap kan altså erstattes av 200	-400

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	8 
småkraftverk. 	Det er usikkerhet mht om det vil være et tilstrekkelig utbyggingspotensial til 	
akseptable kostnader som gjør det mulig å real	isere 	alternativ kraftproduksjon 	på denne 	
måten innenfor akseptable kostnadsrammer og akseptable konsekvenser for relevante 
økosystemtjenester. 	 	
Skattefinansieringskostnader ved tapte kraftinntekter	 til 	offentlig sektor	 	
Bortfall av kraftproduksjon kan gi lavere inntekter til offentlige eiere som i neste runde øker 
skattetrykket. 	I 	nytte	- 	kostnadsanalyser legger man normalt til grunn 	
skattefinansieringskostnad på 20 	prosent	 på toppen av inntektstapet til offentlig sektor. 	
Skattekostnadene kommer i tillegg til kostnade	ne 	som NVE har beregnet. 	 	
Behov for videreutvikling av dagens tiltaksanalyser for å møtekomme krav fra OED	 	
Olje	- 	og energidepartementet (OED) presiserer i brev datert 24.januar 2014 at 	
tiltaksprogrammet som ska	l danne grunnlaget for å sette miljømål i sterkt modifiserte 	
vannforekomster, ikke skal være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte 
og realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader. Etter våre vurderinger vil 
dette	 kreve en videreutvikling av dagens praksis og veiledere for gjennomføring av 	
tiltaksanalyser av vanntiltak. 	I kapittel 	6 argumenterer vi for at det gjennomføres n	ytte	-	
kostnadsanalyser i tråd med Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser 
(Finansdepartementet, 2005). 	Det gis også en kort oppsummering av hvilke endringer fra 	
analysene bak 	prioriteringslisten utarbeidet av NVE (2013) som da vil kreves	. De viktigste 	
endringene er: 	 	
 	En sp	esifisering av nettoeffekten det	 påtenkte tiltaket vil medføre for	: Fisk og fiske, 	
jakt, øvrig naturmangfold landskap og friluftsliv (inkludert reiseliv). Det er ikke 
tilstrekkelig at det fastsettes miljømål for området	, - det må vises hvilke konkrete 	
effekter det påtenkte tiltaket vil medføre. 	 	
 	Det må redegjøres for tilsvarende effekter for det som antas å være den mest 
sannsynlige erstatningskraften for kraftbortfallet. I og med det er usikkerhet om hvor 
mye kraft som 	vil bli erstattet i Norge bør 	det vises konsekvensene av et tilfelle der all 	
kraft erstattes f.eks gjennom et stilisert vindkraftprosjekt, og der halvparten erstattes	 	
 	Det må benyttes riktige kalkulasjonspriser 	hvor kraftprisene 	er basert på	 økende C	O2-	
pris	er/klimakostnader	 over tid.	 	
Avslutningsvis (avsnitt 	6.4	) peker vi på områder hvor vi mener det er behov for mer kunnskap 	
for å kunne utforme mest mulig presise sam	funnsøkonomiske analyser. Selv om mer kunnskap 	
vil kunne øke kvaliteten på denne type analyser	, mener vi at det foreligger tilstrekkelig 	
kunnskap til å kunne anslå klima	- og miljøverdiene ved vanntiltak slik at det kan utarbeides en 	
prioriteringsliste som 	sikrer at tiltakene med størst netto	-nytteeffekt prioriteres.	 Dette krever 	
at analysene gjennomføres med samme forutsetninger og kalkulasjonspriser. I tillegg bør det 
kreves følsomhetsanalyser som viser tiltakets følsomhet for endrede rammebetingelser.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	9 	
1.	 Innledning	 	
1.1	 	Bakgrunn 	 	
Forskrift om rammer for vannforvaltningen, FOR 2006	-12	-15 nr. 1446 (vannforskriften) 	
gjennomfører vanndirektivet i norsk rett. I henhold til vannforskriften §§ 25 og 29 skal det i 
2015 vedtas regionale tilt	aksprogrammer med tiltak basert på en analyse av 	
forholdsmessigheten mellom kostnader og nytte ved tiltakene. 	 	
Tiltakene vil føre til flere typer kostnader, bl.a	 	
 	Tapte inntekter som følge av produksjonstap og kostnadene ved å gjennomføre tiltak 
(for eksemp	el en fisketrapp) 	– dette omtales som direkte kostnader. 	 	
 	Indirekte samfunnsøkonomiske kostnader som følge av tapt reguleringsevne i nettet 	 	
 	Andre følger for kraftforsyningen (energisikkerhet) og eventuelle kostnader som følge 
av redusert flomsikring (typi	sk på grunn av endringer i manøvreringsreglementet).	 	
Dette er 	viktige	 kostnader som er utredet i flere sammenhenger tidligere. 	 	
I denne 	utredninge	n har vi konsentrert oss om klima	- og miljømessige kostnad	er knyttet til 	
redusert vannkraftproduksjon	 som følg	e av vannslipp begrunnet i bedre vannmiljø	. Tap av 	
vannkraftproduksjon vil 	kunne 	erstattes med annen fornybar produksjon med tilhørende 	
miljøkostnad for å sikre oppfyllelse av norske klima	- og fornybarmål, jf. også vedtatte mål for 	
elsertifikatmarkedet. 	Alternativt	 vil redusert norsk vannkraftproduksjon kunne bli erstattet av 	
fossil kraftproduksjon i et europeisk kraftmarked. 	Vannkraften har dermed en miljø	- og 	
klimaverdi som bør verdsettes og tas hensyn til i 	analyser av forholdsmessigheten mellom 	
kostnade	r og nytte ved vanntiltak. 	Redusert vannkraftproduksjon kan også gi tilpasninger på 	
forbrukersiden som reduserer behovet for erstatning av 	tapt 	kraftproduksjon	. 	
Energieffektivisering og/eller redusert forbruk som følge av 	eventuelle kompenserende	 tiltak 	
eller høyere priser kan redusere behovet for erstatningskraft. 	Eventuelle tilpasninger på 	
forbrukersiden bidrar til å øke usikkerheten mht for mye av produksjonstapet knyttet til 
vanndirektivet som skal erstattes. 	 	
NVE (2013) gir en oversikt over hvilke vann	kraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, 	
med forslag til prioriteringer. NVE anslår at forslagene vil gi et kraf	ttap på 2,3 	– 3,6 TWh/år. De 	
samfunnsmessige kostnadene av 	et produksjonstap	 på 1 TWh er av NVE 	beregnet til en 	
nåverdi i størrelsesorden 	7 mrd kroner ( jf 	Tekstboks 	1.1, neste side).	 I følge NVE	1 inngår 	
verken klimakostnader eller eventuelle andr	e miljøkostnader ved produksjon	 	av 	
erstatningskraft	 	i dette beløpet. 	Kostnadene med å erstatte fleksibilitet og 	
magasinrestriksjoner synes heller ikke å være fullt ut ivaretatt i beregningene. 	 	
For å kunne vurdere 	forholdet 	mellom kostnader og nytte 	av 	den type miljøtiltak som 	
reguleres av vannforskriften,	 er det vesentlig at miljøgevinsten som oppnås vurderes i forhold 	
til miljø	- og klimakostnader ved energiproduksjonen som kommer i stedet for produksjonen 	
 	 	 	
1 Epost datert 	23.april 2014

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	10	 	
som faller bort. Dette er også i tråd 	med 	kravene til tiltaksanalyser, noe som presiseres i 	
Veileder 	01: 2014. 	Sterkt modifiserte vannforekomster	 (Vannportalen, 2014) 	der det blant 	
annet står: 	 	
” Her bør man også vurdere om den samfunnsnyttige bruken har en miljøgevinst 
som alternativt må erstattes med et dårligere miljømessig alternativ. For 
eksempel 	produserer vannkraft fornybar energi. Reduksjon av kraftproduksjon vil 	
måtte erstattes med utbygging av ny energiproduksjon som medfører nye 
inngrep eller andre ener	gikilder med høyere CO	2 utslipp” 	 	
Vannforskriften krever at det skal utarbeides regionale t	iltaksprogram og at disse skal vedtas i 	
2015. 	Tiltaksprogrammene 	skal 	være basert på 	tiltaksanalyser. 	 	
Med tiltaksanalyse menes i følge vannportalen.no: 	 	
” En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset 
område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe 
(vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider 
tiltaksanalysen, som vil være et faglig	 innspill til arbeidet på vannregionnivå med 	
å sette sammen et tiltaksprogram.” 	 	
Det foreligger to veiledere i gjennomføring av denne type tiltak; 	Vannforskriften, Veileder i 	
arbeidet med miljøtiltak	. Versjon 1.0 (Direktoratgruppen, 2007) og 	Veileder 01: 2	014. 	Sterkt 	
modifiserte vannforekomster	 (Vannportalen, 2014). 	Veilederen gir imidlertid få konkrete 	
retningslinjer mht hvordan miljø	- og klimakostnader ved alternativer som vil erstatte bortfall 	
av vannkraftproduksjon skal behandles	. Det gis heller ikke ko	nkrete retningslinjer om hvilke 	
forutsetninger som bør gjøres om erstatningskraft (type og mengde), eller hvordan ulike typer 
miljøeffekter skal vurderes i forhold til hverandre. 	 	
Tekstboks 	1.1 NVE: 	Anslåt	t kraf	ttap som følge av foreslåtte tiltak og beregnet samfunnsmessig 	
kostnad. 	 	
 	
1.2	 	Formål og mandat	 for utredningen	 	
Per i dag foreligger det med andre ord ingen retningslinjer for hvordan klima	- og 	
miljøkostn	ader som følge av bortfall av vannkraft ska	l behandles i tiltaksanalyser. Oversikten 	
over vannkraftrevisjoner som kan revideres innen 2022 viser i følge NVE (2013) hvilke vassdrag 
eller vassdragsavsnitt der de samfunnsmessige gevinstene av mulige miljøforb	edringer antas å 	
overstige de samfunnsmessige kostnadene i form av redusert fornybar regulerbar 	
Anslått krafttap som følge av foreslåtte tiltak i de prioriterte vassdragene (kat. 1.1/1.2) er 2,3	-3,6 	
TWh/år ved slipp av Q95 minstevannføring i sommer	- og vinterperioden på	 spesifiserte 	
elvestrekninger. For vassdrag i kat. 1.1 (høy prioritet) er krafttapet anslått til 1,1	-1,7 TWh/år, 	
mens det for vassdragene i kat. 1.2 (lavere prioritet) er anslått et krafttap på 1,2	-1,9 TWh/år. En 	
mindre andel av krafttapet inngår i eksiste	rende miljørestriksjoner i vassdragene. Det er som 	
tidligere nevnt betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningene for krafttapsberegningene, og de 
må derfor kun betraktes som grove anslag.	 	
De samfunnsmessige kostnadene (”nåverdien”) av et produksjonstap 	på 1 TWh, vil være i 	
størrelsesorden 7 mrd.kr. (5 	prosent	 diskonteringsrente over 40 år).	 	
Kilde: NVE (2013) sitat fra sammendrag

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	11	 	
kraftproduksjon. Klimakostnader og miljøkostnader ved en eventuell erstatningsproduksjon er 
ikke hensyntatt i denne oversikten. 	 	
Energi Norge ønsket med dette u	tgangspunkt en utredning 	om	 verdien av norsk vannkraft 	
vurdert i et klima	- og miljøperspektiv. 	Formålet med utredningen er å bidra med et 	
kunnskapsgrunnlag til de kommende tiltaksanalysene som 	skal 	gjennomføres for derigjennom 	
å bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for fastsettelse av regionale tiltaksprogrammer. 	 	
Mandatet for utredningen er gitt gjennom følgende punkter: 	 	
a) 	Beskrive hvordan eventuell tapt vannkraftproduksjon, som følge av krav ti	l 	
minstevannføring, endringer i manøvreringsreglement eller på annen måte, vil 
erstattes av annen kraftproduksjon innenfor eksisterende og sannsynlige fremtidige 
politiske og markedsmessige rammebetingelser, særlig politiske mål for fornybar 
energi og redu	ksjon av klimagassutslipp i 2050	-perspektiv.	 	
b) 	 Beskrive alle relevante typer samfunnsøkonomiske kostnader ved å erstatte slik tapt 
vannkraftproduksjon, herunder klimagassutslipp og miljøkonsekvenser slik som 
forurensning, arealbeslag og tap av naturmangf	old ved annen kraftproduksjon.	 	
c) 	 Sammenstille eksisterende tilnærminger for den nærmere beregningen av verdien av 
norsk fornybar vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv ut fra oversikten under b) 	
ovenfor, både samlet for Norge og per energienhet. Internasjonale tilnærminger skal 
tas med.	 Verdsetting av 	CO	2-utslipp skal sees i lys av kvotemarkedet ETS, men også i et 	
2050	-perspektiv med mål om reduserte CO	2-utslipp fra 1990 på 80	-95	 prosent	, jf. 	
diskusjonen om karbonprisbane i NOU 2012:16. Verdsetting av miljøkostnader ved ny 
produksjon, he	runder ny fornybar produksjon, skal sees i lys av blant annet arbeidet 	
med NOU 2013:10 om verdier av økosystemtjenester.	 	
 d) Evaluere tilnærmingene ved å beskrive svakheter og styrker og peke på behovet for 
videre arbeid for å forbedre dem metodisk.	 	
e) Gjenno	m bruk av den beste metoden tilgjengelig, så langt som mulig beskrive 	
kvalitativt de miljø	- og klimamessige kostnadene ved 2	-4 TWh tapt 	
vannkraftproduksjon samlet og per KWh. Eventuelle forskjeller i verdi som følge av 
regulerbarhet av vannkraften skal kom	mer særskilt frem. Kvantitative anslag skal 	
eventuelt angis i et spenn per energienhet der de sentrale forutsetningene for 
anslaget kommer klart frem.	 	
f) 	 Gjennom et eksempel vise hvordan verdsetting av klima	- og miljøverdier kan 	
integreres i kost/nytte analy	se som en del av en tiltaksanalyse for et konkret vassdrag i 	
arbeidet med tiltaksprogrammer under vannforskriften.	 	
1.2.1	 	Forbehold og usikkerhet	 	
Utredningens rammer har ikke gitt rom for egne modellberegninger av kostnader og 
sammenhenger. Alle tallanslagene som	 gis i rapporten	 er derfor basert på litteratur, 	resultater 	
fra andre analyser	 og stiliserte teoretiske analyser	. De prinsipielle og metodiske vurderingen	e 	
som gjøres er i liten grad avh	engig av eksakte kostnadsanalslag,	 og vurderes derfor som 	
gyldige, uav	hengig av presisjonsnivået på tallanslagene som gis. 	Tallanslagene er usikre og vi 	
anbefaler i kapittel 6 ytterligere utredninger for å øke presisjonsnivået for derigjennom å 
kunne utarbeide mer presise nytte	-kostnadsanalyser av vanntiltak.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	12	 	
1.3	 	Løsning og or	ganisering av rapporten 	 	
Rapporten starter med en prinsipiell gjennomgang og drøfting av mulige konsekvenser og 
kostnader knyttet til norsk vannkraftproduksjon (kapittel 	2). De viktigste kostnadspostene ved 	
å erstatte tapt vannkraftproduksjon identifiseres	 og beskrives	. 	
I kapittel 	3 drøfter vi ulike 	metodiske 	tilnærmeringer	 for å beregne verdien av norsk vannkraft i 	
et klima	- og miljøperspektiv. Kapitlet drøfter i hvilken grad eventuelle miljø	- og klimakostnader 	
kan forventes å bli internalisert i kraftprisene, samt hvordan miljø	- og klimakostnader bør 	
behandles i en samfunn	søkonomisk analyse. Det presenteres også to mulige tilnærminger for å 	
vurdere såkalte ikke	-prissatte effekter der det vises eksempler på hvordan effekter for miljø, 	
friluftsliv, jakt og fiske er behandlet i gjennomførte konsekvensutredninger for hhv vindkr	aft og 	
småkraftverk. 	 	
I kapittel 	4 viser vi gjennom to ulike scenarioer hvordan bortfallet av vannkraft k	an tenkes 	
erstattet	. Utredningen er gjennomført innenfor en begrenset tids	- og ressursramme. Det har 	
derfor vært nødvendi	g å trekke noen overordnede forutsetninger om energimarkedet som er 	
felles for vurderingene og de øvrige analysene i rapporten. Det gis også en presentasjon av 
sentrale rammebetingelser og hvilke forutsetninger vi legger til grunn for det fremtidige 
energi	markedet. Det gjøres kostnadsanslag over investeringskostnader og drift av et 	
gasskraftverk med karbonfangst og lagring i utlandet, der merkostnadene ved å oppfylle 
klimamål behandles for seg. Det gjøres også anslag over kostnadene dersom energibortfallet 
skal erstattes med hhv vindkraft og småkraftverk. Kostnadene ved tapt fleksibilitet illustreres 
gjennom installasjon av et pumpekraftverk som ellers ikke ville blitt realisert. 
Kostnadsanslagene er usikre og kun ment som illustrasjoner for å vise kostnader	 som til nå ikke 	
har vært inkludert i vurderingene av 	vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022	. 	
I kapittel 	5 viser vi gjennom et eksempel hvordan verdsett	ing av klima	- og miljøverdier kan 	
integreres i nytte	-kostnadsanalyser som en del av en tiltaksanalyse for Auravassdraget. I 	
dokumentasjonen vi har hatt tilgang til er imidlertid ikke nettoeffekten av de foreslåtte 
tiltakene dokumentert. Uten en spesifiseri	ng av effektene som ønskes oppnådd er det ikke 	
mulig å veie de ikke prissatte effektene ved alternativ kraftproduksjon mot miljøforbedringene 
som søkes oppnådd. Eksempelet viser derfor i første rekke effekten av inkludere 
klimakostnadene. 	 	
I kapittel 	6 vurderer vi dagens veiledere for tiltaksanalyser (vanntiltak) i lys av resultatene fra 	
de foregående kapitlene og føringene for denne type tiltaksanalyser gitt gjennom	 brev fra OED 	
datert 24.januar 2014, samt generelle krav til samfunnsøkonomiske analyser som blant annet 
følger av utredningsinstruksen. Kapitlet peker på nødvendige forbedringer i dagens praksis for 
å kunne tilfredsstille Finansdepartementet (2005) sin mi	nimumskrav til en 	
samfunnsøkonomisk analyse. Anbefalingene støtter opp under innspill fra NVE gitt i brev 
datert 19.mars 2014 og burde således være gjennomførbare. Kapitlet gir også noen forslag til 
videre utredninger for å øke kunnskapsgrunnlaget om klima	- og miljøverdier ved norsk 	
vannkraftproduksjon.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	13	 	
2.	 Konsekvenser	 	og kostnader	 	av redusert norsk 	
vannkraftproduksjon	 	
Dette kapitlet starter med en 	oversikt	 	over	 	konsekvensene av redusert norsk 	
vannkraftproduksjon	. Deretter gis det en noe mer utfyllende bes	krivelse av 	hvordan eventuell 	
tapt vannkraftproduksjon 	kan	 erstattes av annen kraftproduksjon innenfor eksisterende og 	
sannsynlige fremtidige politiske og 	markedsmessige rammebetingelser.	 Det redegjøres 	videre 	
for forutsetninger og ytre rammebetingelser so	m vil være viktige for å fastlegge hvor mye av 	
produksjonstapet som må erstattes, samt hvordan, eller fra hvilke kilder erstatningen kan 
forventes å komme. 	 	
Avslutningsvis	 gis det en kort beskrivelse 	av	 relevante samfunnsøkonomiske 	kostnader ved 	
kraftproduksjon eller forbrukertilpasninger som kommer som følge av re	dusert 	
vannkraftproduksjon.	 	
2.1	 	Konsekvenser av redusert vannkraftproduksjon	 	
Redusert norsk vannkraftproduksjon har mange potensielle konsekvenser. 	Figur 	2.1 viser en 	
enkel skjematisk oversikt over volumeffektene som til slutt kan lede til negative 
miljøvirkninger, økt	e CO	2-utslipp, eller økte kostnader av å oppfylle klimamål (kalt «økt CO	2-	
kost	nad»).	 	
Figuren	s første og andre nivå er	 basert på den såkalte 	«økosirken	» – Redusert 	
vannkraftproduksjon må nødvendigvis medføre lavere 	kraftforbruk	 i Norge	, økt alternativ 	
kraftproduksjon og/eller redusert nettoeksport. 	 	
Figur 	2.1. Konsekvenser av redusert vannkraftproduksjon i Norge	 basert på «økosirken»	 	
 	
 Redusert 
vannkraft	
Lavere kraftforbruk i 	
Norge	
Økt forbruk fra andre 	
energikilder	
Negative 	
miljøvirkninger
Økt CO2	-utslipp	
Økt CO2	-kostnad	Lavere energiforbruk	
Økt alternativ 
kraftproduksjon i 	
Norge	
Negative 	
miljøvirkninger	
Redusert krafteksport	
/Økt kraftimport	
Redusert kraftforbruk 	
i utlandet	
Økt kraftproduksjon i 	
utlandet	
Negative 	
miljøvirkninger
Økt 	CO2	-kostnad	
Økt CO2	-utslipp	
Etterspørselselastisitet
Fornybarmål, 
langsiktig tilbudskurve	
Europeisk kvotemarked	
Kraftbalanse

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	14	 	
2.2	 	Hvordan kan redusert vannkraftproduksjon i Norge erstattes? 	 	
Figur 	2.1 viser tre potensielle måter tapt vannkraftproduksjons kan erstattes på innenfor 	
eksisterende og sannsynlige fremtidige politiske og markedsmessige rammebetingelser: 	 	
 	Lavere kraftforbruk i Nor	ge	 	
 	Økt alternativ kraftproduksjon i Norge	 	
 	Redusert krafteksport / økt kraftimport	 	
Det er da forutsatt at det eksplisitt eller implisitt 	foreligger mål om fornybar energi og 	
reduksjon av klimagassutslipp. Vurderingen er gjort i et 2050	-perspektiv. Innenfor	 dette 	
perspektivet er det neppe realistisk å anta bruk av andre energikil	der i Norge, som 	
atomkraftverk eller nye energikilder som foreløpig ikke er testet ut i storskalaformat. 	 	
2.2.1	 	Lavere kraftforbruk i Norge	 	
Lavere kraftforbruk	 i Norge kan skyldes økt forb	ruk fra andre energikilder 	eller lavere 	
energiforbruk. Økt forbruk fra andre energikilder kan gi negative miljøvirkninger og økt CO	2-	
utslipp. 	Andre energikilder kan være lokal bruk av gass, mer vedfyring til oppvarming, økt bruk 	
av solceller, 	sol	fangere mv	. Det kan også være økt bruk av fossile drivstoff i en transportsektor 	
som synes å bli stadig mer elektrifisert. Endringer i de relative prisene mellom ulike 
energikilder	, og en eventuell 	økning i elprisen	 som følge av redusert kraftproduksjon	, kan gi 	
vrid	ninger i valg av energikilder. 	Etterspørsel	- og substitusjonselastisiteter, dvs følsomheten for 	
ulike priser er avgjørende for tilpasningene på kort og lang sikt, gitt at bortfall av 
vannkraftproduksjonen gir priseffekter i det norske markedet. 	 	
Lavere ene	rgiforbruk	 kan komme som følge av høyere energieffektivitet i økonomien og/eller 	
lavere energitjenestenivå, med lavere komfort for forbrukerne, reduk	sjon av energibaserte 	
tjenester, 	vridninger i næringssammensetning eller 	endrede 	produksjon	smetoder	 som gir	 	
lavere etterspørsel etter energi. 	Etterspørselselastisiteten, dvs hvor følsomme forbrukere og 	
næringsliv er for endringer i energiprisene har betydning for 	hvordan	 energiforbruket vil 	
påvirkes av redusert vannkraftproduksjon. Hvordan energiprisene i Norge vil påvirkes 	av 	
produksjonsbortfall 	henger i stor grad sammen 	med utvekslingskapasiteten til utlandet. 	
Myndighetene kan også velge å innføre kompenserende tiltak f	or å stimulere til ytterligere 	
energieffektivisering	. Dette vil å så fall være tiltak som kommer i tillegg til eksisterende tiltak 	
og støtteordninger som foreligger uavhengig av vanntiltakene og vil derfor trolig være svært 
kostnadskrevende for å kunne gi 	vesentlige effekter på energiforbruket. 	 	
Lavere energiforbruk som følge av energieffektivisering vil redusere behovet for 
erstatningskraft. 	Energieffektivisering	 vil 	også 	kunne p	åvirke fornybarandelen i Norge, men 	
denne type problemstillinger er ikke vurde	rt i denne utredningen. 	 	
2.2.2	 	Økt alternativ kraftproduksjon i Norge	 	
Økt alternativ kraftproduksjon	 i Norge kan både innebære økt utnyttelse av eksisterende 	
produksjonskapasitet og investering i ny produksjonskapasitet, for eksempel vindkraft. Begge 
deler vil n	ormalt medføre negative miljøvirkninger. Norge har i dag noen gasskraftverk uten 	
CCS. Hvis disse også eksisterer i fremtiden kan mer gasskraftproduksjon gi høyere CO	2-utslipp 	
og økte kost	nader av å oppfylle klimamål. Vi har 	ikke 	vurdert	 sistnevnte som en 	direkte

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	15	 	
konsekvens av økt kraftproduksjon i Norge da 	mengden 	gasskraft	 i Norge trolig er uavhengig 	
av små endringer i norsk vannkraftproduksjon. 	 	
Fornybarmål 	på	 kort og lang sikt, samt hvordan dette er utformet, vil ha betydning for hvilken 	
type kraftprod	uksjon som vil kunne komme i Norge som erstatning for bortfallet av 	
vannkraftproduksjon som følge av vanntiltak. 	Utbyggingskostnader og øvrige 	
rammebetingelser for ny kraftproduksjon danner tilbudskurven og vil i praksis sette rammene 
for hvor mye kraft so	m bygges ut. 	 	
2.2.3	 	Redusert nettoekspor	t og/eller økt kraftimport 	 	
Den nederste grenen	 i Figur 	2.1, redusert nettoeksport	, innebærer redusert krafteksport 	
og/eller økt kraf	timport over våre mellomlandsforbindelser. Disse volumene kan gjøres 	
tilgjengelig av både redusert kraftforbruk i utlandet og økt kraftproduksjon i utlandet. Økt 
utenlandsk kraftproduksjon kan som i Norge innebære økt utnyttelse av ledig 
produksjonskapasit	et og investeringer på lang sikt. Igjen kan begge deler bety negative 	
miljøvirkninger, CO	2-utslipp og økte kost	nader 	ved	 å oppnå klimamål.	 	
2.2.4	 	Fordelingen vil avhenge av markedet og politiske rammebetingelser	 	
Redusert norsk vannkraftproduksjon vil antagelig fo	rplante seg gjennom flere av de 	
overnevnte 	grenene	. Fordelingen mellom de potensielle konsekvensene er 	svært 	avhengig av 	
de politiske og markedsmessige rammebetingelsene som kraftmarkedet og karbonmarkedet 
står ovenfor. 	De viktigste rammebetingelsene er li	stet opp med rød skrift utenfor de 	
tilknyttede boksene i 	Figur 	2.1. 	
Et anslått krafttap på 2,3 	– 3,6 TWh/år vil med andre ord kunne kompenseres på flere måter	 	
og avhenge av blant annet rammebetingelsene angitt med rød skrift i figuren	. Kostnadene for 	
å kompe	nsere bortfallet vil avhenge av ”	produksjons	miksen” som kommer i stedet	 for 	
vannkraften som tas ut	. Hvor mye kapasitet og produksjon	 som kreves for å erstatte tap av en 	
gitt mengde van	nkraft, vil avhenge av hvordan tapet erstattes	, samt hvilke egenskaper 	
vannkraften som tas ut har utover verdien som måles i TWh/år.	 Videre vil et eventuelt 	
redusert kraftforbruk i Norge som følge av 	tilpasninger i markedet	 også ha betydning for hvor 	
mye erstatningskraft det blir behov for. Samlet sett gir dette en stor usikke	rhet mht hvor mye 	
erstatningskraft i forhold til det som tas ut det vil være behov for. 	NVE (2013) understreker 	
også at det anslåtte produksjonstapet er usikkert, noe som naturlig nok medfører en desto 
større usikkerhet mht hvor mye, og hva slags energipro	duksjon som kommer som erstatning. 	 	
I kapittel	 4 illustrere	r vi gjennom to scenarioer hvordan et produksjonstap på 2	-4 TWh 	
vannkraft kan tenkes 	erstatte	t, med tilhørende 	grove 	anslag over 	kostnadene ved å erstatte 	
kraften vurdert i et klima	 og miljøperspektiv	 dersom 2	-graders målet skal innfris	. I kapittel 	3 	
drøfter vi ulike tilnærminger for å beregne verdien av norsk vannkraft i et klima	- og 	
miljøperspektiv. Denne drøftingen ligger til grunn for anslagene som gjøres i 	kapittel 	4. 	
2.3	 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved mulige erstatninger	 	
En samfunnsøkonomisk analyse skal i størst mulig grad bes	krive virkningene for alle grup	per 	
som er berørt av 	et tiltak	. Alle	 rele	vante effekter av 	tiltaket	 som analyseres	 skal inkluderes i 	
analysen (Finansdepartementet, 2005)	. Dette betyr at alle vesentlige konsekvenser av

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	16	 	
erstatningskraft og/eller forbrukertilpasninger skal inkluderes i en samfunnsøkonomisk 
analyse. Utfordring	en er som vist over å anslå hvor mye av kraftbortfallet ved e	t vanntiltak 	
som erstattes,	 på hvilken måte 	kraftbortfallet	 erstattes	, samt hvilke tilpasninger med 	
tilhørende effekter som ligger bak et eventuelt redusert kraftforbruk som følge av vanntiltaket	. 	
Videre i dette avsnittet beskriver vi kort noen relevant effekter som kan oppstå ved produksjon 
av erstatningskraft og mulige forbrukertilpasninger. 	Effektene er knyttet til siste nivå i 	Figur 	
2.1. Listen og drøftingene er ikke ment å være utfyllende.	 	
I kapittel 	3 går vi grundigere gjennom ulike tilnærminger og prinsipper for å beregne verdien 	
av norsk vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv der blant annet kostnadskonsekvensen 	av 	
ulike måter å erstatte bortfallet på	, drøftes mer formelt. 	 	
Forbrukertilpasning	 – an	tas å ha marginale miljø	- og klimaeffekter 	 	
Redusert vannkraftproduksjon kan gi tilpasninger på forbrukersiden. Tilpasningene kan komme 
som følge av høyere priser og/eller 	andre tiltak som har til hensikt å stimulere til 	
energieffektivisering eller lavere 	energiforbruk. 	Lavere kraftforbruk kan også komme som følge 	
av valg av andre energikilder. 	Dette kan gi følgende mulige konsekvenser: 	 	
 	Kostnader 	ved	 alternative energikilder	. Forbrukerne kan tilpasse seg gjennom å velge 	
alternative energikilder til eksempe	lvis oppvarming. Dette vil som regel være 	
forbundet med investeringskostnader for forbrukerne. I tillegg vil ulike valg av 
alternative energikilder kunne være beheftet med miljø	- og/eller klimaeffekter. 	
Eksempelvis vil installering av varmepumpe med gass s	om spisslast kunne få ned det 	
samlede energibehovet, men 	tiltaket vil isolert sett gi økte CO	2-utslipp. 	 	
 	Kostnader 	ved	 energieffektivisering	. Utskiftninger av vinduer, økt isolasjon og 	
installasjon av 	styringssystemer kan redusere energibehovet og gi høyer	e 	
energieffektivitet. Dette krever investeringskostnader som ikke nødvendigvis alltid 	vil 	
spares inn gjennom et livsløp. Økt isolasjon kan kreve et større fotavtrykk for nye bygg 
og økt samlet materialbruk. Dette vil 	isolert sett 	kunne medføre økt miljøbel	astning. 	 	
 	Tapt velferd ved lavere komfort	. Dersom noen velger å tilpasse seg med et lavere 	
energiforbruk uten at det gjøres tiltak som gir samme komfortnivå, vil dette gi et 
velferdstap for forbrukerne. 	 	
Det foreligger ikke kunnskap eller dokumentasjon som	 gir grunnlag for å anta at 	
forbrukertilpasningen vil gi vesentlige miljø	- og klimaeffekter som følge av bortfall av 2	-4 TWh 	
vannkraft per år. Dersom hele reduksjonen tas gjennom tilpasninger som gir et tilsvarende 
lavere energiforbruk i Norge, vil nettoef	fekten for miljøet trolig være positiv. Bruk av 	
alternative energikilder vil ofte, men ikke alltid, være beheftet med klimagassutslipp eller 
andre negative miljøeffekter.	 I en samfunnsøkonomisk analyse av vanntilt	ak med redusert 	
kraftproduksjon	 som følge, 	vurderer vi miljøvirkningene ved eventuelle forbrukertilpasninger 	
som marginale. 	 	
Investering	 i og drift	 av alternativ kraftproduksjon	 	
Dersom bortfallet skal erstattes med annen kraftproduksjon i Norge, vil dette kreve 
investeringskostnader og 	driftskostnader som	, gitt et effektivt system, 	vil gi høyere 	
produksjonskostnader enn driftskostnadene som spares ved de foreslåtte reduksjonene. 
Kostnader ved alternativ kraftproduksjon drøftes nærmere i kapittel 	3.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	17	 	
Klimagassutslipp/ 	økte kostnader av å oppfylle klimamål	 	
Dersom bortfallet erstattes av termisk kraftproduksjon uten karbonhåndtering vil dette gi økte 
klimagassutslipp. 	Hvis kraftsektoren er del av kvo	temarkedet for klimagassutslipp er den totale 	
utslippsmengden uendret over tid.	 Likevel vil utslippstaket medføre høyere investerings	- eller 	
driftskostnader for alternativ kraft, enten pga. nødvendig kvotekjøp, eller fordi det blir 
nødvendig å investere 	i dyrere kraftproduksjon enn det som ville vært tilfellet uten utslippstak. 	
Høyere priser kan gjøre	 forbrukertilpasning mer lønnsomt.	 	
Miljø	virkninger	 	
Andre miljøvirkninger vil i noen tilfeller delvis være 	inkludert i investeringskostnadene (se kap. 	
3). Areal	beslag vil i stor grad være inkludert i investeringskostnadene. I	 mange tilfeller vil 	
imidlertid alternativ kraftproduksjon, som eksempelvis vindkraft, ha negative effekter for 
miljø, landskap og friluftsliv. 	 	
Hvilke virkninger og hvor store de er, vil av	henge av det	 konkrete (vind)kraftprosjektet.	 	
Det kan være vanskelig å fastsette hvor store miljøvirkninger et vindkraftanlegg vil ha, på kort 
og lang sikt. Utbygging av v	ind	kraft	anlegg 	medfører for eksempel ofte bygging av et veinett i 	
utbyggingsfasen. Både områder med veinett, fundamenter og turbiner kan i prinsippet 
tilnærmet føres tilbake til førtilstand ved konsesjonens utløp. Hvorvidt dette skjer i praksis er 
imidlertid usikkert. Hv	or langvarige en del av effektene blir, kan derfor være avhengig av hva 	
som skjer etter konsesjonens utløp. Videre kan veier som bygges i forbindelse med 
vindkraftutbygginger også ha nyttevirkninger både i konsesjonstiden og senere, og 	man kan 	
derfor ønske	 å beholde dem. Veier til og i et område kan bidra til å øke bruksverdien for et 	
område, selv om miljøvirkningene og de samlede virkningene for friluftsliv og reiseliv kan være 
negative. 	 	
Selv om det ikke er automatikk i at vindkraftanlegg bygges ut i en r	ekkefølge der de med 	
færrest og minst miljøvirkninger bygges ut først, er det grunn til å tro at jo mer vindkraft som 
bygges ut, jo flere områder der det kan være betydelige miljøvirkninger, må tas i bruk. 	 	
Nettutbygging	 	
Utbygging av alternativ kraft kan 	gjøre det nødvendig med forsterkning av kraftnettet	. 	
Vindkraftparker og småkraft utenfor eksisterende nett, eller i områder med svakt nett 	vil 	
kunne medføre utbygging av kraftnett. Utbygging av kraftnett vil også ofte ha miljøvirkninger, 
blant annet virkni	nger for naturmangfold, landskapsbilde og friluftsliv. Også for nettutbygging 	
vil hvilke og hvor store miljøvirkninger er, være avhengig av lokale forhold. 	 	
Skattefinansieringskostnader	 	
I nytte	- kostnadsanalyser legger man normalt til grunn skattefinansier	ingskostnad på 20 	
prosent	 på toppen av inntektstapet til offentlig sektor	. Majoriteten av norsk kraftproduksjon 	
er offentlig eid	. Lavere offentlige 	inntekter kan øke skattetrykket	. Det motsatte er tilfellet hvis 	
kraftprisene og kraftinntektene øker.	 	
Redu	sert flomsikring	 	
Vannkraftmagasiner kan bidra til 	mindre vannføring	 nedstrøms	, blant annet 	i perioder	 med 	
flom	. Krav om 	å ligge på høyeste regulerte vannstand (HRV) tidligere på sommeren kan

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	18	 	
redusere	 muligheten 	til å ta i mot store nedbørsmengder før magas	inet fylles opp	. Dette 	
reduserer flomsikringen.	 	
Redusert forsyningssikkerhet	 	
Til tross for et norsk kraftoverskudd vil 	store deler av 	produksjonsvekst	en	 komme fra uregulert 	
vannkraft og vindkraft. Det 	kan 	dermed fremdeles være risiko for knapphet på effek	t ved sen 	
snøsmelting («vårknipa»). Mindre tilgjengelig regulerbar vannkraft vil øke denne risikoen.	 	
Hensynet til forsyningssikkerhet skal også være veid og ivaretatt i vurderingen av prioriterte 
vassdrag.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	19	 	
3.	 Tilnærminger for å beregne verdien av norsk 
vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
I dette kapitlet drøfter vi ulike tilnærminger for beregning av verdien av norsk fornybar 
vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv. I gjennomgangen skiller vi mellom prissatte og ikke	-	
prissatte effekter. 	 	
I et klima	perspektiv er vannkraften verdifull da 	teknologien er	 utslippsfri	, relativt rimelig og	 	
ofte fleksibel (regulerbar)	. Redusert	 og mindre fleksibel 	vannkraftproduksjon	 medføre	r altså	 	
økte kostnader av å oppfylle klimamål.	 Alternativ kraftproduksjon vil også s	om regel ha 	
negative virkninger på det lokale, eller regionale miljøet. 	Vi argumenterer for at	 de økte 	
kostnadene av å oppfylle klimamål	, inkludert k	ostnadene av tapt fleksibilitet	, vil reflekteres	 i 	
de fremtidige	 kraftprisene.	 Dette er illustrert i 	Figur 	3.1. I nytte	-kostnadsanalyser er det derfor 	
vesentlig at det legges inn forventede kraftpriser der klimakostnadene er internalisert, 
alternativt at ”klimakostnaden” le	gges inn som en egen post. 	 	
De negative miljøvirkningene av alternativ kraftproduksjon vil imidlertid ikke være	 fullstendig	 	
priset inn.	 Basert på disse funnene 	presenterer vi beslektede, men noe ulike metoder som kan 	
benyttes for å beregne verdien av norsk	 vannkraft i e	t klima	- og miljøperspektiv. 	
Miljøkostnadene vil som regel ha en rekke elementer som ikk	e kan prissettes, mens de øvrige 	
kostnadskategoriene stort sett kan verdsettes i kroneverdi. 	 	
Figur 	3.1: Kostnader av redusert vannkraftproduksjon	 	
 Tapte kraft	-	
inntekter	
Tapt 	
fleksibilitet	
Økte 	
kostnader 	
av 	
klimamål
Miljø	-	
kostnader

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	20	 	
3.1	 	Mer	kostnade	ne	 av å oppnå klimamålet	 	
Kvotemarkedet for klimagassutslipp setter et tak for de inkluderte sektorenes totalutslipp. 
Gjennom handel med utslippskvoter sørger markedet for at utslippsreduksjonene 
gjenn	omføres på en kostnadseffektiv måte, altså til lavest mulig (rense	-)kostnad. Dette er 	
illustrert i 	Figur 	3.2. Her ser vi også at prisen på utslippskvotene	 (kalt EUA)	 settes av den 	
marginale kostnaden av å overholde kvotetaket (marginal rensekostnad). 	 	
Figur 	3.2: Likevekt i 	markedet for 	klimagassutslipp	 	
 	
Det europeiske kraftmarkedet er underlagt det europeiske kvotemarked	et for klimagassutslipp 	
(EU ETS). Kraftproduksjon med 	CO	2-utslipp må av den grunn betale for utslipp gjennom kjøp av 	
utslippskvoter, eller mindre salg av kvoter	 de eventuelt måtte besitte	. Termisk kraftproduksjon 	
uten rensing blir dyrere	 og kraftprisen sti	ger	 som vist i 	Figur 	3.3. Kvotemarked	et sørger	 altså	 	
for at 	kostnadene av å 	overholde utslippstaket internaliseres (prises inn) i kraftprisene.	 Marginal 	rensekostnad	
Kvotetak	
Pris for EUA	
Utslipp

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	21	 	
Figur 	3.3: Likevekt i kra	ftmarkedet ved prising av CO	2-utslipp	 	
 	
Vi kan si at kraftprisene får et karbonpriselement	 som 	reflektere	r de samfunnsøkonomiske 	
kostnadene	 	samfunnet	 	påføres	 	av	 	å overholde utslippstaket	 	(skyggeprisen på 	
utslippsrestriksjonen)	. 	Karbonpriselementet inkluderer både kostnader av konsum	- og 	
produksjonstilpasning. Dette 	innebære	r alt fra 	(marginal	-) kostnader ved energieffektivisering 	
og lavere komfort til 	kostnader av kvotekjøp ved termisk produksjon og 	merkostnader for 	
fornybar 	kraft	 sammenlignet med termisk kraft. 	Karbonpriselementet i kraftprisen 	vil stige 	når 	
utslippstaket strammes inn. Dette er illustrert i	 Figur 	3.4. 	
Figur 	3.4: Karbonpriselement i kraftprisen	 ved slakt og stramt utslippstak	 	
 	
Det kan innvendes	 at kvoteprisen og 	marginal rensekostnad av å oppfylle utslippstaket ikke 	
nødvendigvis er lik marginal skadekostnad 	ved	 klimagassutsli	pp. 	Vi mener likevel at det er 	
riktig å legge 	kvoteprisen 	til grunn ved verdsetting av vannkraft i et klimaperspektiv. 	
Utslippsøkning fra europeisk kraftproduksjon motsvares uansett av tilsvarende

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	22	 	
utslippsreduksjon et annet sted innenfor det samme kvotemar	kedet. Denne tankegangen 	
støttes av NOU 2012:16	, som anbefaler at kalkulasjonsprisen for klimagassutslipp bør baseres 	
på forventinger om den internasjonale kvoteprisen dersom norske utslipp er underlagt et 
internasjonalt kvotemarked. 	 	
Kostnad av tapt 	fleks	ibilitet	 	
Fleksibel kraftproduksjon kan	 defineres som kraftproduksjon med mulighet for 	hurtig	 	
produksjonsendring	 til en lav kostnad. Regulerbar vannkraft har ofte disse egenskapene. 	
Behovet for fleksibilitet er stort i kraftmarkedet 	på grunn av 	hyppige og 	store svingninger i 	
etterspørselen i kombinasjon med mye uregulert kraftproduksjon som vindkraft og solkraft.	 	
Fleksibel kraftproduksjon er også nyttig for å takle havarier og utfall av linjer og kabler.	 	
Markedet kan uttrykke høy verdi av norsk fleksibilite	t på flere måter:	 	
- 	Store variasjoner i kraftprisen i det norske day	-aheadmarkedet og intradagmarkedet. 	
Dette kan både gjelde variasjoner i pris over døgn, uker, måneder/sesonger og år. 	 	
- 	Høye priser for effekt og/eller energi i reservemarkedene.	 	
- 	Høy godtgjø	relse for systemtjenester 	 	
- 	Stor	 og varierende differanse mellom kraftprisen i Norge og kraftprisen i landene i den 	
andre enden av mellomlandsforbindelsene. 	 	
- 	Høy godtgjørelse for å delta i kapasitetsmarkeder, også for mellomlandsforbindelser 
fra Norge.	 	
Vi 	finner ingen studier som tyder på at verdien av fleksibilitet ikke er	 internalisert (priset inn) i 	
dagens kraftpriser. Vårt syn støttes av Statnett (2010) som argumenterer for at markedet 
håndterer effektinvesteringer på en samfunnsøkonomisk effektiv måte.	 Kraftp	rodusentene	 og 	
utbyggere av mellomlandsforbindelser	 vil investere i reguleringsevne så lenge kostnaden av å 	
tilby reguleringsev	ne er lavere enn betalingsviljen. Dermed vil prisen på reguleringsevne settes 	
av kostnadene på lang sikt.	 Ifølge Thema Con	sulting og EC Group (2011) har det tradisjonelt 	
vært svakere konkurranse i reservemarkedet enn spot	-markedet. Dette kan tyde på at 	
kostnaden av å levere fleksibilitet egentlig har vært lavere enn det markedsprisene reflekterer.	 	
Fremtidige k	apasitetsmarked	er som subsidierer nasjonal reservekapasitet	 kan imidlertid	 	
svekke prisvariasjonen	 og dermed betalingen for å tilby fleksibilitet gjennom øvrige markeder 	
(for eksempel i spotmarkedet).	 EU	-kommisjonen har i veiledere til utforming av nasjonale 	
kapasitetsmek	anismer fremhevet viktigheten av at for eksempel norsk krafteksport til UK eller 	
Tyskland får delta i kapasitetsmarkedene på linje med den nasjonale produksjonen i disse 
landene. Dersom dette ikke skjer påvirker det lønnsomhetsvurderingen av 
mellomlandsfor	bindelsene. En eventuell imperfekt prising som følge av delte markeder kan 	
ignoreres i denne sammenheng siden det er norsk samfunnsøkonomi som er relevant	. 	
Flomsikring og forsyningssikkerhet 	 	
Kraftprisen inkluderer ikke verdien av flomsikring. Hensynet t	il flomsikring behandles vanligvis 	
som en ikke	-prissatt konsekvens. 	Det kan også stilles spørsmålstegn ved markedets evne til å 	
prise inn verdien av forsyningssikkerhet. 	De samfunnsøkonomiske kostnadene av rasjonering, 	
eller avbrudd i kraftforsyningene er 	veldig store. 	I kraftmarkeder med maksimumspriser, eller 	
fakturering basert på gjennomsnittspriser over tid	 reflekterer ikke kraftprisene 	til enhver tid 	
konsumentenes verdsetting av kraft	tilgang. 	Det kan imidlertid være grunn til å tro at store 	
kraftprodus	enter tar samfunnsansvar ved høy risiko for avbrudd, eller rasjonering. Dette kan

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	23	 	
blant annet operasjonaliseres gjennom høye vannverdier og tilbakeholdt kraftproduksjon	 som 	
igjen driver prisene opp før rasjonering eller avbrudd risikerer å inntreffe	. I 	NVE	s 	
prioriteringslist	e over vassdrag 	som 	anbefales for vurdering i kategori 1	.1 og 1	.2 er hensynet til 	
flomsikring og forsyningssikkerhet 	i følge NVE (2013) 	vurdert og veid inn i den samlede 	
vurderingen. 	 	
3.2	 	Miljøkostnade	r ved ny produksjon	 	
Alternativ kraftproduksjon som 	kan 	erstatte tapt norsk vannkraftproduksjon vil som regel 	
medføre negative miljøkonsekvenser	 spesielt lokalt. Berørte aktører vil ofte 	motta 	noe i 	
kompensasjon fra kraftutbyggere, men det er ikke nødvendigvis slik at kompensa	sjonen er stor 	
nok til å veie opp ulempene de berørte aktørene opplever.	 Grunneiere vil	 riktig nok	 bare selge 	
eiendom, fallrettigheter og lignende hvis deres egen nytte er større enn de	res egne kostnader. 	
De fleste andre berørte parter har ikke	 direkte mul	ighet til å hindre kraftutbygging	. 	
Miljøkostnadene disse gruppene opplever	, 	kan hensyntas gjennom NVEs 	
konsesjonsbehandling. 	Et av	 NVEs hovedmål er	 å «f	remme verdiskapning gjennom effektiv og 	
miljømessig akseptabel energiproduksjon	» (NVE	, 2012)	: 	
«Gjennom k	onsesjonsbehandling av produksjonsanlegg bidrar NVE til å sikre 	
samfunnets behov for mer energi på en best mulig måte og med minst mulig ulemper 
for miljøet og andre samfunnsinteresser.» 	 	
Til tross for NVEs 	mål 	om å begrense miljøulemper 	finnes det	 så vidt	 vi kan se	 ingen 	
mekanismer 	i konsesjonsprosessen 	som sikrer at miljøkostnadene internaliseres fullstendig	 i 	
priser og kostnader	 Det er dessuten slik at redusert fleksibel vannkraftproduksjon kan gi 	
endret kjøring og sterkere utnyttelse av fleksibiliteten 	til øvrig fleksibel vannkraft. Hvis øvrig 	
vannkraft i større grad utnytter muligheter for å tappe ned og fylle opp magasin, 	oftere legger 	
seg på minstevann	føring osv. kan dette også oppfattes som negativ	t for miljøet.	 	
3.3	 	Metoder for beregning av prissatte 	konsekvenser	 	
I dette delkapitlet presenterer vi tre metodiske tilnærminger for bereg	ning av prissatte 	
konsekvenser av redusert vannkraftproduksjon. Det er lagt vekt på å vise klimaverdien ved 
vannkraftproduksjon. 	 	
3.3.1	 	Metode 1 	- Marginal verdsetting basert på 	upåvirkede kraftpriser	 	
Samfunnsøkonomisk teori forteller oss at prisene i fullkomne markeder reflekterer både 
samfunnets marginale verdsetting av kraft og de marginale kostnadene av å produsere kraft. 
Markedsprisene representerer verdien av ressursene i be	ste alternative anvendelse. Vi har 	
tidligere forklart at miljøkostnadene ved kraftproduksjon antagelig ikke er fullt inkludert i 
kraftprisene. Vi behandler miljøkostnadene av den grunn som ikke	-prissatte konsekvenser. 	
Metoden for å behandle ikke	-prissatte 	konsekvenser er beskrevet nærmere i avsnitt 	3.4	. Andre 	
kostnader, inkludert øvrige kostnader av å oppfylle klimamålet er imidlertid internalisert i 
kraftprisene.	 	
Relativt små endringer i vannkraftproduksjonen har neglisjerbare virkninger på kraftprisen. 
Dette gjelder også større norske produksjonstap hvis Norge er godt integrert med det 
europeiske kraftmarkedet (sjeldent flaskehalser mellom Norge og utlandet). Vi k	an da ta de

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	24	 	
fremtidige kraftprisene for gitt. 	Det fremtidige inntektstapet til vannkraftprodusentene som 	
påføres endret manøvreringsreglement vil dermed fange opp alle internaliserte kostnader, 
inkludert de økte kostnadene av å oppfylle klimamålet.	 Inntekt	stapet avspeiler samfunnets 	
generelle verdsetting av den tapte kraftforsyningen, hvor verdien i et klimaperspektiv er en av 
flere størrelser.	 	
Endret manøvreringsreglement for norsk vannkraft gir tapt fleksibilitet. I tråd med 
resonnementet over er altså ko	stnadene av dette fleksibilitetstapet og kostnadene av tapt 	
energi fanget opp av de reduserte inntektene for vannkraftprodusentene som rammes. Tapt 
fleksibilitet alene vil normalt resultere i lavere oppnådd pris for kraften som blir solgt.	 	
Denne metoden ka	n operasjonaliseres i praksis ved å kjøre en modell som optimerer 	
vannkraftproduksjonen, gitt en bane for den forventet fremtidige kraftprisen, for eksempel 
VANSIMTAP	 (SINTEF, 2014)	. Verdsetting	 av fremtidige konsekvenser forutsetter riktige 	
forventninger 	om fremtidens kraftsystem og fremtidens kraftpriser. Det blir altså feil å ta 	
utgangspunkt i et hypotetisk inntektstap for vannkraftprodusenter 	basert på dagens priser og	 	
endret manøvreringsreglement	 i dag	. En	 slik metodikk 	vil 	mest sannsynlig undervurdere	 	
inntektstapet. Strammere utslippstak over tid gir høyere pris på både utslippskvoter og kraft. 
Samtidig vil sterkere nettintegrasjon og mer uregulert fornybar kraftproduksjon antagelig 
medføre høyere prisvolatilitet i Norge og høyere verdi av fleksibilite	t, til tross for at dette 	
delvis motvirkes av mer fleksibilitet kraftkonsum.	 	
Ved estimering av inntektstapet for berørte vannkraftprodusenter mener vi i likhet med NOU 
2012:16 at man burde ta utgangspunkt i fremtidsprisene på utslippskvoter for årene disse	 	
omsettes i fremtidsmarkedene. Deretter burde man legge til grunn en bane som gradvis 
nærmer seg kvoteprisen som reflekterer togradersmålet.	 	
Vi har tidligere nevnt at kraftprodusentene inntektstap inkluderer både de økte kostnadene av 
å oppfylle utslippsmå	l og samfunnets øvrige verdsetting av kraft. For å isolere de økte 	
kostnadene av å oppfylle utslippsmål kan man sammenligne to modellkjøringer: Den ene 
modellkjøringen optimerer vannkraftproduksjonen gitt en prisbane som er forenlig med to	-	
gradersmålet. De	n andre modellkjøringen optimerer vannkraftproduksjonen gitt en prisbane 	
hvor kraftsektoren ikke er underlagt EU ETS, eller andre former for prising av klimagassutslipp. 
De prinsipielle resultatene og den økte verdien av vannkraft over tid illustreres i 	Figur 	3.5.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	25	 	
Figur 	3.5: Kostnadene av redusert kraftproduksjon og tapt fleksibilitet vil antagelig øker over tid 	
(prinsipie	ll skisse)	 	
 	
3.3.2	 	Metode 2 	- Likevektsmodeller	 	
Hvis store produksjonsvolumer faller ut kan kraftprisen øke utover det neglisjerbare. Samtidig 
kan prisveksten variere fra time til time slik at pris	volatiliteten	 også 	endres	. Kostnaden av 	
redusert vannkraftproduks	jon og tapt fleksibilitet kan dermed 	feilberegnes h	vis gitte 	
kraftpriser legges til grunn. Den marginale verdien av energi og fleksibilitet øker når tilbudet 
reduseres. I slike tilfeller burde man i stedet benytte partielle likevektsmodeller for 
kraftmarke	det, eller generelle likevektsmodeller. 	 	
Høyere og mer varierende kraftpriser gjør at ikke bare produsentene som taper 
vannkraftproduksjon blir påvirket, men også øvrige kraftprodusenter, kraftforbrukere og eiere 
av mellomlandsforbindelser. Samtidig gir m	indre utbytte til offentlige eiere økte 	
skattefinansieringskostnader. I tråd med vanlig samfunnsøkonomisk metode deler vi inn 
effektene i endret produsentoverskudd, endret konsumentoverskudd og endrede 
flaskehalsinntekter. 	Størrelsene og e	ffekten	 av reduse	rt kraftproduksjon er vist i 	Figur 	3.6. og 	
Figur 	3.7. Eksempelet belyser konsekvensene i en time med høyere kraftpriser i utlandet (	 	
enn i Norge (	 	)og full eksport (k).	 Den norske kraftprisen stiger fra 	 til 	 som i begge 	
tilfeller e	r lavere enn den utenlandske kraftprisen. Det er dermed full eksport (k) fra Norge mot 	
utlandet, både før og etter kraftproduksjonen reduseres i Norge. 	 0
5
10
15
20
25
30
35	
1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	
Kroner	
Tid	
Tapte kraftinntekter uten klimamål
Tapte kraftinntekter ved togradersmål

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	26	 	
Figur 	3.6. Det samfunnsøkonomiske overskuddet i kraftmar	kedet ved eksport til utlandet 	 	
 	
Figur 	3.7. Endret likevekt i kraftmarkedet av redusert vannkraftproduksjon	 
 	
Endret produsentoverskudd 	 	
Høyere kraftpriser gir økte inntekter for øvrig kraftproduksjon. Denne 	positive virkningen på 	
produsentoverskuddet vises av det grønne arealet i 	Figur 	3.8. Samtidig kan inntektene fra 	
fleksibel kraftproduksjon øke ytterligere ved mer vari	erende kraftpriser. Slike dynamiske 	
effekter av å flytte produksjon mellom timer er ikke vist i figuren. De totale inntektsendringene 
fra alle norske kraftprodusenter er altså usikre da inntektsvekst for øvrig produksjon motvirker 
det direkte inntektstapet	 av redusert kraftproduksjon og redusert fleksibilitet (skravert i rødt).	 PO
KO	
Etterspørsel	
Tilbud	
Pris	
Energi Etterspørsel	
Pris	
Energi

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	27	 	
Figur 	3.8. Endret produsentoverskudd ved redusert vannkraftproduksjon og full eksport	 	
 	
Redusert konsumentoverskudd	 	
Konsumentene taper naturligvis på høyere kraftpriser. Samtidig kan det nasjonale 
kraftforbruket reduseres, for eksempel hvis enkelte dekker større deler av energiforbruket 
med andre energikilder, investerer i energieffektiviserende tiltak, eller reduserer 	komforten. 	
Det er viktig å presisere at slike tilpasninger på konsumentsiden også har kostnader. Endringer 
i konsumentoverskuddet beregnet av partielle eller generelle likevektsmodeller, fanger opp 
både de direkte kostnadene av økte priser på gjenværende k	onsum og kostnadene av 	
tilpasninger på konsumentsiden. Størrelsene illustreres henholdsvis av det røde rektangelet og 
den skraverte trekanten i 	Figur 	3.9. Etterspørsel	
Pris	
Energi

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	28	 	
Figur 	3.9. Redusert konsumentoverskudd ved redusert vannkraftproduksjon 	 	
 	
 	
Endrede 	inntekter fra	 handel med	 mellomlandskabler	 	
Inntekter fra kraftutveksling over mellomlandsforbindelser kalles gjerne flaskehalsinntekter. 
Flaskehalsinntektene skyldes prisforskjeller mellom Norge og landene på den andre siden av 
mellomlandsforbindelsene. På denne måten kan verdien av kraft og fleksi	bilitet i utlandet 	
delvis integreres i norsk nytte	-kostnadsanalyse i form av inntekter for norske eiere av 	
mellomlandskabler. Ved krafteksport fra Norge er kraftprisen høyere i utlandet. Høyere 
kraftpriser i Norge på grunn av redusert vannkraftproduksjon r	eduserer dermed 	
flaskehalsinntektene i timer med krafteksport. Dette tapet illustreres av det røde arealet i 
Figur 	3.10	. Det motsatte vil være tilfellet i timer med kr	aftimport til Norge. Da er kraftprisen 	
lavere i utlandet, og prisvekst i Norge gir høyere flaskehalsinntekter. 	 	
De totale endringene i flaskehalsinntektene ved lavere norsk kraftproduksjon er altså avhengig 
av den norske kraftbalansen. Dessuten påvirkes r	esultatet av størrelsen på prisveksten i 	
importtimer sammenlignet med eksporttimer. Norges kraftutveksling har historisk hatt en klar 
døgnprofil med import fra omkringliggende termiske kraftsystem i timer med lav last (natt og 
tidlig morgen) og lav pris, o	g eksportert i timer med høy last og høy pris. Redusert fleksibel 	
vannkraftproduksjon gir større knapphet på norsk fleksibilitet og dermed større innenlandsk 
prisvariasjon 	– mindre av produksjonen enn før kan flyttes fra tidspunkter med lav pris til 	
tidspu	nkter med høy pris. Prisveksten blir altså større i timer med høy pris enn timer med lav 	
pris. Hvis den historiske døgnprofilen for kraftutveksling også opprettholdes i fremtiden betyr 
dette at tap av norsk fleksibel vannkraftproduksjon bidrar til lavere f	laskehalsinntekter.	 Etterspørsel	
Pris	
Energi

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	29	 	
Figur 	3.10	. Reduserte flaskehalsinntekter ved redusert vannkraftproduksjon	 
 	
For å isolere de økte kostnadene av å oppfylle utslippsmål 	må man igjen 	sammenligne to 	
modellkjøringer	 	ved redus	ert vannkraft: Den ene modellkjøringen beregner det 	
samfunnsøkonomiske overskuddet hvis kraftmarkedet er underlagt et kvotemarked som 
strammes inn i tråd med	 	togradersmålet. Den andre modellkjøringen 	beregner 	
samfunnsøkonomisk overskudd	 gitt en prisbane hvor kraftsektoren 	verken er underlagt 	et 	
kvotemarked,	 eller andre former for prising av klimagassutslipp. 	 	
3.3.3	 	Metode 3 	- Kostnad av å erstatte den tapte vannkraftproduksjon med 	
investering i ny kraft	 	
Redusert norsk vannkraftproduksjon vil	 som nevnt medføre lavere kraftforbruk i Norge, økt 	
alternativ norsk kraftproduksjon og/eller redusert nettoeksport, hvor økt alternativ 
kraftproduksjon både kan innebære høyere utnyttelse av eksisterende produksjonskapasitet 
og investering i ny produksjon	skapasitet. Et velfungerende marked realiserer alternativene 	
med høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Investering i ny produksjonskapasitet kan være 
et lønnsomt alternativ på lang sikt, selv om den optimale respons antagelig medfører enn 
blanding av konsum	ent	- og produsenttilpasninger. Kostnaden av å erstatte den tapte 	
vannkraftproduksjonen fullstendig med investering i ny produksjonskapasitet av samme 
kvalitet (fleksibilitet) kan dermed gi et anslag på de maksimale prissatte kostnadene av 
redusert fleksibe	l vannkraftproduksjon. En metode som baserer seg på et slikt anslag kan være 	
nyttig hvis man ønsker å verdsette	 de langsiktige	 kostnadene relativt enkelt. 	 	
De økte kostnadene av å oppfylle klimamålet kan her anslås ved å sammenligne kostnaden ved 
investeri	ng og drift av alternativ kraft i et kraftmarked som er forenlig med togradersmålet 	
med kostnaden ved investering og drift av alternativ kraft i et kraftmarked som ikke er 
underlagt et kvotemarked, eller andre former for prising av klimagassutslipp. Man ko	mmer 	
dermed fram til en implisitt rensekostnad.	 	
På kort sikt kan kraft	- og karbonmarkedene avvike vesentlig fra den langsiktige likevekten, og 	
veien frem er naturligvis usikker. For å ta hensyn til slike avvik kan metoden utvides ved å Etterspørsel	
Pris	
Energi

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	30	 	
interpolere fra pris	ene i forwardmarkedene mot de langsiktige 	marginal	kostnadene. Dette 	blir 	
gjort i avsnitt 	4.4	. 	
3.4	 	Metoder for beregning av ikke	-prissatte miljøkonsekvenser	 	
Under dett	e delkapitlet går vi gjennom to metodiske tilnærminger for vurdering av ikke	-	
prissatte konsekvenser i en samfunnsøkonomisk analyse. 	Metoden presentert under 	3.4.2	 	
benyttes i dag i konsekvensutredninger av ny kraftproduksjon, både i forbindelse med 
vindkraftutbygginger og vannkraftutbygginger av ulike størrelser. 	 	
3.4.1	 	Metode 1	– Rammeverk for økosystemtjenester	 	
Med økosystemtjenester menes de goder og tjenester vi får fra 	nature	n og som bidrar til nytte 	
og velferd 	for oss mennesker. 	 	
Økosystemtjeneste	-tilnærmingen ble utviklet for å få bedre forståelse og erkjennelse av 	
forholdet mellom 	velfungerende økosystemer og me	nneskers velferd og utvikling.	 	
Internasjonalt er The Millennium Ecosystem Assessment (MA 2005) og The Economics of 
Ecosystems and Biodiversity (TEEB) 	sentrale arbeider. 	I Norge avga et ekspertutvalg en NOU 	
(NOU 2013:10) om 	verdien av 	økosystemtjenester 	i Norge.	 Det oppfordres der til å 	ta i bruk 	
denne tilnærmingen i fremtidig ressursforvaltning i Norge. Økosystemtjeneste	-tilnærmingen er 	
også tatt i bruk i forbindelse med vannforskriften (selv om økosystemtjeneste	-begrep og 	-	
tilnærming ikke er en del av EUs vanndirektiv eller den norske v	annforskriften), både 	
internasjonalt og etter hvert nasjonalt, særlig for å vurdere nytten av bedre vannmiljø. Det er 
derfor naturlig å vurdere om rammeverket for økosystemtjenester også kan tas i bruk for å 
vurdere ikke	-prissatte miljøkonsekvenser av alte	rnativer til bruk av vann for kraftproduksjon.	 	
Økosystemtjenester kan deles inn i følgende kategorier: 	 	
 	Grunnleggende livsprosesser (støttende tjenester)	 (f.eks.:	 fotosyntese, jord	- og 	
sedimentdannelse	) 	
 	Regulerende tjenester	 	(f.eks.: klimaregulering, polli	nering,	 	flom	- 	og 	
erosjons	beskyttelse	) 	
 	Forsynende (produserende) tjenester	 (f.eks. : mat	 (fisk)	, fiber, genetiske ressurser	) 	
 	Opplevelses	- og kunnskapstjenester (kulturelle tjenester)	 (f.eks.: rekreasjon	 og 	
friluftsliv, 	naturbasert reiseliv, estetiske verdie	r, kunnskap og læring	) 	
For å beregne verdien av tapte økosystemtjenester kan det tas utgangspunkt i redusert nytte 
fra de enkelte 	økosystemtjeneste	ne som blir negativt påvirket. For å vurdere denne reduserte 	
nytten, eller miljøkostnadene, må man først iden	tifisere 	hvilke økosystemtjenester som bli	r 	
påvirket	. Deretter må påvirkningene kvantifisere (hvor mye, hvor mange etc.), og til sist 	
verdsette så langt som mulig, i kroner eller på andre måter. 	 	
For at rammeverket for økosystemtjenester skal kunne benytt	es for å vurdere 	
miljøkostnadene ved energiproduksjon som skal erstatte bortfallet av vannkraftproduksjon og 
reguleringsevne, må det først identifiseres hvilke økosystemtjenester som kan bli påvirket. Det 
vil være mange av de samme økosystemtjenestene som 	vil påvirkes av småkraftverk og 	
vindkraftverk som av andre vannkraftanlegg. Men det vil også være forskjeller. For eksempel 
er man ofte særlig opptatt av økosystemtjenester som estetiske verdier, fugleliv, inngrep i

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	31	 	
natur og naturbasert reiseliv for vindkr	aft, mens fisk og fiske tradisjonelt er sentrale 	
økosystemtjenester knyttet til vassdrag. Nøyaktig hvilke økosystemtjenester som påvirkes, og i 
hvilken grad, vil være avhengig av lokale forhold der utbyggingen skjer. 	 	
Utfordringene ved å vurdere miljøkostn	ader knyttet til energiproduksjon som skal erstatte 	
bortfallet av vannkraft med tilhørende reguleringsevne, er at vi ikke vet hvor produksjonen vil 
finne sted, og vi vet heller ikke hva slags produksjon som kommer. Det siste kan det gjøres 
forutsetninger o	m, men det vil likevel innenfor hver enkelt produksjonsteknologi være store 	
stedsspesifikke variasjoner i både omfang og verdi på økosystemtjenestene som berøres. 
Dette vil være tilfelle uavhengig av hvilken tilnærming som brukes for å vurdere ikke	-prissat	te 	
virkninger dersom man ikke velger en «generalisert» eller «gjennomsnittlig» utbygging i den 
grad det kan defineres og vurderer konsekvensene av en slik gjennomsnittlig utbygging. 	 	
En annen utfordring er at det per i dag ikke foreligger rapporter eller 	analyser som konkret 	
identifiserer, kvantifiserer og eventuelt prissetter økosystemtjenester som påvirkes negativt 
ved vindkraftutbygginger i Norge.	 	
3.4.2	 	Metode 2	– Konsekvensvifta	 	
Statens vegvesens håndbok 140 i konsekvensanalyse	 (2006)	 beskriver en metodikk 	for å 	
vurdere ikke	-prissatte virkninger	 i en samfunnsøkonomisk analyse. I denne metodikken er de	 	
ikke	-prissatte konsekvensene 	inndelt i fem fagtema som normalt er aktuelle i veiprosjekter	2: 	
 	landskapsbilde/ bybilde	 	
 	nærmiljø og friluftsliv	 	
 	naturmiljø (naturm	angfold)	 	
 	kulturminner og kulturmiljø 	 	
 	natur	ressurser	 	
Det er gitt retningsli	njer for å kunne sortere virkningene	 til riktig fagtema. Dette skal redusere 	
risikoen for dobbelttellinger. 	 	
I Statens vegvesens metodikk står begrepene 	verdi, omfang og konsekvens 	sentralt	. 	
 	 	
 	 	 	
2Håndbok 140 er under revisjon, og en revidert utgave skal etter planen foreligger i juni i år. Det 
foreligger et høringsutkast (per april 2014), og det er ikke foreslått vesentlige endringer i metodikken for 
ikke	-prissatte virkn	inger, men det er foreslått noe endrede termer for de fem fagtemaene, for å 	
reflektere noe endrede oppfatninger om hva som er vesentlig å vurdere; f.eks. er «naturmiljø» omdøpt 
til «naturmangfold» i høringsutgaven.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	32	 	
Verdi angis på en 	tredelt skala (liten, middels, stor). Plassering av området i verdikategori skal 	
skje uavhengig av tiltakets omfang. Eksempelvis vil vurderingen av verdi for friluftsliv som regel 
være knyttet til e	t områdes bruksfrekvens. Verdien av en naturressurs som fisk vil kunne være 	
knyttet til muligheten for å drive fiske. 	 	
Verdikriteriene for 	de 	ulike fagtema	ene skal i prinsippet være kalibrert	 slik at stor verdi for ett 	
tema skal være sammenlignbart med sto	r verdi 	for	 et annet.	 
Omfang angis på en femdelt 
skala fra stor negativ til stor 
positiv.	 Omfang skal vurderes i 	
forhold til et nullalternativ, dvs. 
en situasjon der det ikke gjøres 
tiltak.	 	
Samlet k	onsekvens 	
fremkommer	 	som en 	
kombinasjon	 	av 	verdi og 	
omf	ang, og	 benevnes på en ni	-	
delt ordinal skala fra fire minus 
via til fire pluss	. Dette kan 	
framstilles i en konsekvensvifte 
som vist i figuren til venstre. 
Ved å bruke samme metodikk 
og framstilling på tvers av ulike 
prosjekter skal i prinsippet de 
ikke	-prissatte konsekvensene 	
ved ulike prosjekter 	innenfor 	
samme kategori 	kunne 	
sammenliknes. Dette fordrer 
imidlertid at verdi og omfang 
vurderes likt på tvers av ulike 
fagtemaer, prosjekter og 
utredere, og gjelder antagelig 
ikke i praksis. 	 	
De ikke	-prissatte e	ffektene 	
vurderes samlet og sees i 
sammenheng med de prissatte 	
effektene. 	 	
Vegvesenets metodikk er utformet for bruk på prosjektnivå. Metodikken krever 	eksakt 	
lokalisering av fysiske tiltak	 og relativt detaljert informasjon om områdene som berøres. Uten 	
de	taljinformasjon om tiltaket vil vurderingene av verdi og omfang nødvendigvis bli vanskelige. 	 	
Eksempel på bruk av metodikken ved konsekvensutredning av 	vindkraft	 	
Metodikken beskrevet ovenfor, brukes også i konsekvensutredninger av vindkraftanlegg. 
Konsekve	nsutredning for Tonstad Vindpark (Tonstad Vindpark, 2012) viser hvordan 	
metodikken kan brukes på vindparker. Forhold som er vurdert med metodikken er: 	 	
 	Visuell på	virkning 	 	
 	Støy	 	
 	Skyggekast	 	
 	Ising/iskast 	 	
 	Mulig på	virkning på bestander av jaktbart vilt	, og fisk

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	33	 	
 	Endret (bedre) tilgjengelighet som følge av bygging av veger	 	
 	Den enkeltes holdning til vindkraft generelt og Tonstad vindpark spesielt 	 	
Utredningen angir også arealbeslag, men dette behandles ikke som en ikke	-prissatt effekt. Det 	
er utredet to alt	ernative løsninger, hver med 64 turbiner og 192 MW effekt. Arealbruken 	
varierer fra 29,1 km	2 til 39,6 km	2, selv om antall turbiner og installert effekt er den samme. 	
Alternativene gir også forskjellig produksjon målt i brutto og netto GWh. 	 	
Eksempel på br	uk av metodikken ved konsekvensutredning av småkraftverk	 	
Samme metodikk brukes også ved konsekvensutredninger av småkraftverk. 
Konsekvensutredningen for 	Torsnes kraftverk, Jondal kommune 	har vurdert følgende ikke	-	
prissatte effekter etter konsekvensviftemet	odikken til Statens vegvesen: 	 	
 	Biologisk mangfold og verneinteresser 	 	
 	Fisk og ferskvannsbiologi 	 	
 	Landskap 	 	
 	Kulturminner 	 	
 	Landbruk 	 	
 	Vannkvalitet, vannforsynings	- og resipientinteresser 	 	
 	Brukerinteresser / friluftsliv 	 	
 	Samfunnsmessige virkninger 	 	
 	Konsekvense	r av elektriske anlegg 	 	
3.5	 	Oppsummering	 – fordeler og ulemper ved metodene	 	
Gitt begrensede ressursrammer og hensynet til enkelthet og etterprøvbarhet vil tilnærmingen 
presentert i 	3.3.3	 være den enkleste å benytte for å anslå kostnadene ved å erstatte tapt 	
vannkraft med ny produksjon. Kostnadene ved å erstatte fleksibilitet bør inkluderes i 
vurderingene. 	Alle tre metodene vi	l få fram verdien av norsk vannkraft sett i et 	
klimaperspektiv ved at kostnadene ved 	å 	erstatte kraften, samt realisere klimamålene 	vil 	
synliggjøres. 	 	
Når det gjelder ikke	-prissatte effekter er det etablert en praksis for konsekvensutredninger av 	
blant ann	et vannkraft, småkraft og vindkraft, som er basert på Statens vegvesens 	
konsekvensvifte. Ved gjennomføring av vurderinger av ikke	-prissatte konsekvenser bør man 	
iallfall på kort sikt benytte denne tilnærmingen, som allerede er utprøvd, og der det foreligge	r 	
vurderinger for flere konkrete prosjekter både for vannkraft, småkraft og vindkraft. På litt 
lenger sikt kan det være hensiktsmessig å jobbe videre med å konkretisere en tilnærming 
basert på rammeverket for økosystemtjenester, fordi denne tilnærmingen i 	stadig større grad 	
tas i bruk, blant annet i forbindelse med nyttevurderinger av bedre vannmiljø i tråd med 
vannforskriften.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	34	 	
4.	 Kvalitativ beskrivelse av klima	- 	og miljømessige 	
kostnader ved tapt vannkraftproduksjon	 	
I de foregående kapitlene har vi vist m	ulige konsekvenser av redusert norsk vannkraft, samt 	
hvordan verdien 	kan beregne	s i et klima	- og miljøperspektiv. I dette kapitlet gir vi en kvalitativ 	
beskrivelse av klima	- og miljømessige kostnader	 ved 2	-4 TWh tapt produksjon	 – illustrert 	
gjennom to stil	iserte scenarioer. Vi gir også noen kvantitative anslag over klimaverdien og 	
verdien av regulerbarhet. Anslagene er basert på tilgjengelig litteratur og teoretiske rammer. 
Det har ikke vært rom for egne modellberegninger innenfor rammene av denne utredning	en. 	 	
Kostnadene av tapt vannkraftproduksjon er følsomme for forutsetninger som legges til grunn. 
Samtidig er det svært usikkert hvordan det fremtidige energisystemet vil utvikle seg. For å 
belyse flere mulige utfall 	har vi valgt å beskrive	 de langsiktige	 klima 	– og 	miljømessige 	
ko	stnadene	 innenfor t	o scenarier.	 Scenariene representerer ikke kraftmarkedets forventede 	
utvikling, men mulige situasjoner på lang sikt ved en ambisiøs klimapolitikk.	 	
I hvert scenario beskrives de langsiktige kostnadene av 	å erstatte 	2-4 TWh	 tapt 	
vannkraftproduksjon med investering i ny kraft	produksjon	 dersom det fo	rutsettes en 	
klimapolitikk der to	-grader	smålet søkes oppnådd	. Dette er i tråd med metoden for prissatte 	
konsekvenser som beskrives i avsnitt 	3.3.3	. Scenarioene følger langt på vei de to nederste 	
grenene i 	Figur 	2.1. Det vil se at vi ser bort fra tilpasninger som reduserer kraftforbruket som 	
følge av bortfall av vannkraft. 	Vi vil 	likevel 	presisere at valget ikke betyr at tilpasninger på 	
konsumentsiden er	 usannsynlig. 	Valg og avgrensninger av scenarioene er gjort for å illustrere 	
vannkraftens verdi i et miljø	- og klimaperspektiv innenfor to forskjellige rammer. 	For 	
enkelthetens skyld har vi også sett bort fra	 kostnader 	ved	 nettutbygging. 	Vi benytter denne 	
tilnærmingen	 da den er relativt enkel, og dermed mulig å gjennomføre innenfor begrensede 	
rammer.	 	
4.1	 	Det fremtidige energisystemet vi legger til grunn	 	
I den videre analysen legger vi til grunn følgende politiske og markedsmessige 
rammebetingelser på lang sikt:	 	
- 	Velintegrert europeisk kraftmarked	 	
- 	Europeisk marked for handel med utslippskvoter (EU ETS)	 	
- 	Mer fleksible fornybarmål	 	
Det er i dag store flaskehalser mellom det norske og kontinentale kraftsystemet. Samtidig 
planlegger Statnett mer utvekslingskapasitet. Vi	 legger til grunn at det europeiske 	
kraftsystemet vil bli «velintegrert» over tid. Det er imidlertid god grunn til å tro at det 
fremdeles eksisterer flaskehalser mellom Norge og utlandet på lang sikt. Investering i 
utvekslingskapasitet er dyrt. Samtidig fa	ller avkastningen på kabelinvesteringene når 	
akkumulert utvekslingskapasitet stiger da prisforskjellene mellom Norge og utlandet reduseres 
og verdien av eksisterende kapasitet svekkes.	 	
Vi forutsetter at EU ETS er det viktigste klimapolitisk virkemiddel på 	lang sikt. Det vil antagelig 	
eksisterer flere andre nasjonale og internasjonale virkemidler, men vi antar at disse er av

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	35	 	
neglisjerbar betydning sammenlignet med EU ETS. Bindende nasjonale fornybarmål gir i dag 
sterke incentiver til ny fornybar kraftproduks	jon i Norge gjennom markedet for elsertifikater. 	
EU	- kommisjonen har imidlertid nylig foreslått at fornybarmålene skal være mer fleksible. Vi 	
tolker forslaget som at målene ikke er bindende, men frivillige og oppfylles primært som et 
resultat av høye kvote	priser innenfor EU ETS. 	 	
Vi har 	så langt ikke 	gjort noen forutsetninger om hvilken produksjonsteknologi som er 	
marginalt lønnsom på lang sikt i Norge og hos våre handelspartnere. Dette er avgjørende for 
hva som potensielt erstatter redusert norsk vannkra	ftproduksjon. Disse forutsetningene vil vi 	
variere i innenfor scenarier som presenteres i det følgende. 	 	
4.2	 	Scenario 1: 	Konkurransedyktig 	kraft	produksjon	 utenfor Norge	 	
I vårt første scenario erstattes norsk vannkraftproduksjon av in	vestering og påfølgende dri	ft av 	
ett gasskraftverk med karbonfangst og 	– lagring (CCS) 	i utlandet.	 Et gasskraftverk med 380	-760 	
MW installert effekt og 60 	prosent	 kapasitetsfaktor kan både dekke energitapet på 2	-4 TWh og 	
store deler av den tapte fleksibiliteten. Vi vil presisere at 	dette er en urealistisk situasjon på 	
kort sikt, men et mulig tilfelle en gang mellom 2030 og 2050 hvis togradersmålet skal oppfylles 
og Europa satser på gass med CCS. 	 	
4.2.1	 	Klimakostnader	 	
Merkostnadene av karbonfangst og lagring (CCS) kan gi en indiksjon på ko	stnadene av å 	
oppfylle klimamålet. 	 	
Scenariet er i tråd med ECF (2011), som presenterer «EU Roadmap 2050», et veikart til 80 
prosent	 reduksjon av EUs klimagassutslipp i 2050 sammenlignet med nivået i 1990. Rapporten 	
legger til grunn at alle termiske verk s	om bygges etter 2020 er utstyrt med CCS. ECF (2011) 	
understreker også at scenariene de har kommet frem til ikke er funnet gjennom en 
optimeringsrutine, men designet for å være plausible og troverdige. ECF (2011) legger 
følgende kostnadsforutsetninger til g	runn for gasskraft i 2030 (målt i 2010	-priser, korrigert for 	
teknologisk utvikling):	 	
Tabell 	4.1 Kostnadsforutsetninger for gasskraft. Kilde: EU Roadmap 2050. 	 	
 	Capex, €/KW 	 Opex fast, €/KW	 	Brensel, €/MWh	 	
Konvensjonell gasskraft	 	650	-750	 	13	-17	 	45	-50	 	
Gasskraft med CCS	 	1000	-1200	 	34	-45	 	55	-60	 	
 
Kapital	- og driftskostnadene kan legges sammen og omregnes til langsiktige marginalkostnader 	
målt i €/MWh (også kalt «Levelized Cost of Energy»). Dette representerer den	 	
gjennomsnittlige kraftprisen som er nødvendig for å dekke de totale kostnadene over 
kraftverkets livsløp. For å komme frem til de langsiktige marginalkostnadene forutsetter vi i 
tråd med ECF (2011): 7 	prosent	 reelt avkastningskrav (WACC), 60 	prosent	 kapasitetsfaktor, 30 	
års levetid og annuitetslån. Korrigert for 2 	prosent	 årlig inflasjon mellom 2010 og 2014 blir de 	
langsiktige marginalkostnadene dermed 60	-67 €/MWh for gasskraft uten rensing og 77	-86

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	36	 	
€/MWh for gasskraft med CCS. 	Dette gir 17	-19 €/MWh 	i økte kostnader 	ved karbonfangst, 	
altså	 eksklusiv trans	port, lagring overvåkning av CO	2. 	
De anslåtte merkostnadene av karbonfangst er ikke langt unna resultatene som presenteres i 
Golombek et al. (2011). Ved hjelp av modellen LIBEMOD kommer de frem til 1	8,7 $/MWh 	
(2007 USD) i merkostnader av karbonfangst fra nye gasskraftverk. Forutsatt 2 	prosent	 årlig 	
inflasjon og 0,75 EUR/USD tilsvarer dette 16,1 	€/MWh	 (2014 EUR). 	 	
Golombek et al. (2011) normaliserer og sammenstiller også rensekostnadene ved CCS fra 
stu	dier utført av IPCC og IEA/OECD. Kostnadene av karbonfangst varierer sterkt, fra rundt 40 til 	
110 $/T	CO	2 (2007 USD). Selv kommer de frem til 59 $/TCO	2. I tillegg kommer kostnaden av 	
transport og lagring som varierer fra 3,5 til 32 $/tonn. For å vise hva de	tte betyr for 	
merkostnaden av å levere kraft, må vi gjøre antagelser for 	CO	2-utslippet fra gasskraft med og 	
uten karbonfangst. Ifølge IEA (2013) slipper et gasskraftverk (CCGT) uten rensing ut 355 g 
CO	2/kWh, mens Golombek et al. (2011) forutsetter 88 	prose	nt redusert CO	2-utslippet ved 	
karbonfangst. Gitt disse antagelsene og et sjablongmessig tillegg for transport og lagring av 
CO	2 på 10 	prosent	 kommer vi frem til 12	-33 €/MWh (2014 EUR) i merkostnader av 	
karbonfangst og lagring (CCS) ved gasskraftproduksjon.	 Dette tilsvarer 	38	-104 €/tonn 	CO	2. 	
NOU 2012:16 («Hagenutvalget») gjennomgår flere internasjonale studier som beregner 
kostnadene av å oppfylle togradersmålet. Disse gir i gjennomsnitt CO	2-priser på 68 €/tonn i 	
2030 og 235 €/tonn i 2050, noe tilsvarer hen	holdsvis 48 og 155 $/tonn (USD 2007). Intervallet, 	
12	-33 €/MWh virker altså egnet til å representere rensekostnader i tråd med togradersmålet 	
en gang mellom 2030 og 2050. 	 	
Hvis 2	-4 TWh vannkraftproduksjon erstattes av gasskraft med CCS innebærer overne	vnte 24	-	
130 mill. euro i årlige merkostnadene av å oppfylle klimamålet. Beløpet kommer i tillegg til de 
øvrige kostnadene for gasskraft. 	Figur 	4.1 illustrerer intervallet.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	37	 	
Figur 	4.1 	
 (a) Merkostnader av karbonfangst og lagring 
(CCS) ved gasskraftproduksjon	 (2014	-priser)	 	
(b) Årlige merkostnader av å oppfylle klimamålet 
hvis 2	-4 TWh redusert vannkraft	 erstattes av 	
gasskraft med CCS	 (2014	-priser)	. 	
 	 	
 
Tekstboks 	4.1 Kostnader av å nå klimamål er i denne sammenheng beregnet uavhengig av land	 	
 	
4.2.2	 	Andre miljøkonsekvenser	 	
Økt kraftproduksjon i utlandet vil ha negative miljøvirkninger der produksjonen finner	 sted. Vi 	
har ikke gått nærmere inn på vurderinger av potensielle miljøkonsekvenser i utlandet. Disse 
effektene er utelatt av to grunner; i) miljøeffekter i utlandet skal ikke inkluderes i en 
samfunnsøkonomisk analyse utover de effektene som internaliseres	 i prisene, ii) en 	
identifisering av mulige miljøeffekter ved produksjon i utlandet er et omfattende arbeid som vi 
ikke har hatt muligheter til å gjøre innenfor rammene av dette prosjektet. 	 	
4.3	 	Scenario 2: 	Konkurransedyktig norsk	 kraftproduksjon	 	
I dette scena	riet ser vi på en situasjon hvor r	edusert norsk	 regulert	 vannkraftproduksjon	 	
erstattes av investeringer i annen norsk fornybar kraftproduksjon. Annen norsk fornybar 
kraftproduksjon kan for eksempel være konkurransedyktig på grunn av teknologisk utvikling o	g 	
god ressurstilgang, kombinert med høy kvotepris på CO	2-kvoter. 	 	
Vi har så langt beregnet de økte kostnadene av å nå 	klimamålet, uavhengig av hvilke land disse 	
kostnadene belastes. I nytte	-kostnadsanalyse for Norge skal man imidlertid i utgangspunktet kun 	
inkludere norsk nytte og norske kostnader. I våre scenarier er dette likevel i stor grad to sider av 
samme sak da kos	tnadene reflekteres helt eller delvis i norske kraftpriser og norske 	
flaskehalsinntekter. Hvis det ikke er noen flaskehalser mellom Norge og resten av Europa vil 
kraftprisen være lik i Norge og de øvrige landene. Marginalkostnaden av å redusere utslipp i u	tlandet 	
vil da "smitte" rett over i norsk kraftpris og inntektene til norske kraftprodusenter. Ved flaskehalser 
mellom Norge og resten av Europa vil (mer	-)verdien av kraft utenfor Norge delvis fanges opp av 	
flaskehalsinntektene. Eierskapet til mellomlandsf	orbindelsene er riktig nok som regel delt mellom 	
Statnett og utenlandske aktører slik at Norge kun godtgjøres rundt halvparten av denne verdien.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	38	 	
Vi belyser her to mulige måter å erstatte tapt energi:	 	
A) Landbasert vindkraft	 	
I følge NVE (2014) vil de landbaserte vindturbinene som etableres i Norge i de kommende 
årene ha installert effekt mellom 2 og 3,6 MW. Vindkraftkonsesjonene som er gitt, eller under 
behandling per mars 2014 har i gjennomsnitt 2850 timer brukstid (per år), 	noe som tilsvarer en 	
kapasitetsfaktor på ca. 33 	prosent	. Gitt disse forutsetningene og dagens tilgjengelige teknologi 	
kan et årlig energitap på 2	-4 TWh erstattes av 192	-690 vindmøller. Dette tilsvarer 6	-23 	
vindmølleparker med 30 vindmøller. Eventuelt kan n	aturligvis samme mengde kraft 	
produseres av færre, men større vindmølleparker. Det er for eksempel i følge Statkraft (2014) 
forventet 2 TWh årlig kraftproduksjon fra tre planlagte vindkraftprosjekter på Fosen: Roan 
(300 MW), Storheia (220 MW) og Kvenndalsf	jellet (120 MW). Denne kraftproduksjonen 	
tilsvarer det årlige kraftforbruket til om lag 100.000 husstander. 	 	
B) Småkraft	 	
Småkraft defineres som vannkraftverk med 1	-10 MW installert effekt. Konsesjonssøknadene 	
som var registrert i NVEs database per 	mars 2014 hadde i gjennomsnitt 3,3 MW installert 	
effekt og 3079 timer brukstid (35,2 	prosent	 kapasitetsfaktor), noe som gir ca. 10 GWh i årlig 	
produksjon per småkraftverk. 2	-4 TWh årlig energitap kan altså erstattes av 200	-400 	
småkraftverk. 	 	
Kraftprod	uksjon fra vindkraft og småkraft er bestemt av henholdsvis vind og tilsig og	 er i liten 	
grad regulerbar. I perioder uten vind og ved lite tilsig kan ikke disse teknologiene erstatte tapt 
regulert vannkraftproduksjon. Det er vanskelig å vite størrelsen på d	en tapte fleksibiliteten 	
forbundet med 	endr	et 	manøvreringsreglement	, og ikke minst hvilken investering som kan 	
opprettholde fleksibiliteten. Hvis energitapet på 2	-4 TWh skyldtes fjerning av et typisk 	
regulerbart vannkraftverk med 3000 brukstimer ville dett	e gitt enkelttimer med inntil 670	-	
1320 MW effekttap. Det er imidlertid godt mulig at det maksimale effekttapet er større når 
dette skyldes 	endr	et 	manøvreringsreglement	. På den andre siden er det urealistisk å anta at 	
endret kjøremønster for øvrig vannkraft	 ikke vil dekke inn noe av effekttapet. I situasjoner som 	
«vårknipe» med fare for avbrudd og rasjonering er det også mulig at konsesjonsvilkårene 
mykes opp for å sikre forsyningssikkerheten. For å illustrere	 mulige kostnader av tapt 	
fleksibilitet velger vi	 å se på en investering i et (energinøytralt) pumpekraftverk på 1000 MW.	 	
Dette tilsvarer et gjennomsnittlig pumpekraftverk utredet i CEDREN (2011). Pumpekraftverket 
tenkes etablert med ny tunnel mellom eksisterende oppstrøms og nedstrøms magasin og 
eksiste	rende høyeste og laveste regulerte vannstand.	 Kostnadene av å investere i pumpekraft 	
representerer antagelig de maksimale kostnadene av 1000 MW tapt effekt. Samtidig kan vi 
ikke utelukke at effekttapet ved endret manøvreringsreglement er større enn 1000 MW	 i 	
enkelte perioder. 	 	
4.3.1	 	Klimakostnader	 	
Det er mindre intuitivt å beregne de økte kostnadene av å oppfylle klimamålet når disse 
skyldes investering og påfølgende drift av fornybar kraftproduksjon. Kostnadene er ikke et 
direkte resultat av rensing ved det 	aktuelle kraftverket, men et uttrykk for at det er 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta i bruk relativt dyre teknologier og ressurser. Sistnevnte er

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	39	 	
igjen påvirket av kostnaden for CCS og rensing forbundet med annen produksjon som er 
omfattet av EU ETS. 	 	
Potens	ialet for små vannkraftverk, kartlagt av NVE illustrerer kostnadene av å erstatte 	
eksisterende regulert vannkraftproduksjon med ny småkraft. Den s	-formede kurven i 	Figur 	4.2 	
viser de langsiktige marginalkostnadene for det digitalt kartlagte småkraftpotensialet per 
1.1.2012. Vi har regnet om fra investeringskostnader målt i norske kroner til langsiktige 
marginalkostnader målt i euro 	ved å forutsette 2	 prosent	 inflasjon f	ra 2012 til 2014, 8 	
NOK/EUR, 40 års levetid og 6 	prosent	 reelt avkastningskrav for småkraftverk	 (i tråd med NVE, 	
2011)	. 	
Figur 	4.2: Langsiktige marginalkostnader for det digitalt kartlagte småkraftpotensialet 	per 1.1.2012, 	
€/MWh (2014	-priser)	 	
 	
Klimamål og karbonprising gjør at vi beveger oss oppover langs kurven, mot en situasjon hvor 
stadig større deler av småkraftpotensialet bygges ut. Tapt energi fra uregulert vannkraft kan 
altså erstattes med dyr småkraft	 på lang sikt, hvis ikke hele potensialet er uttømt innen den 	
tid. Uten klimamål og karbonprising ville mindre av småkraftpotensialet vært utbygd slik at 
regulerbar vannkraft kunne erstattes av relativt rimelig småkraft. Det er imidlertid vanskelig si 
nøya	ktig hvilke prosjekter 	med medfølgende 	utbyggingskostnader dette hadde dreid seg om. 	 	
Markedet for elsertifikater kan gi en indikasjon på kostnadene av å investere i og drifte ny 
fornybar kraftproduksjon på mellomlang sikt i Norge og Sverige. Per 14. mai 2	014 ble ett 	
elsertifikat for 2019 omsatt i forwardmarkedet til ca. 200 SEK	. Samtidig ble 	kraftkontraktene 	
for systempris i 2019 omsatt for ca. 30 EUR/MWh, mens valutamarkedene verdsatte 1 EUR til 
9,4 SEK i 2019. 	Samlet innebærer dette at markedet forventet	 at ny kraftproduksjon vil få 	
inntekter tilsvarende 51,3 EUR/MWh ved salg av både kraft og elsertifikater i 2019. Dette 
tilsvarer 46,4 EUR/MWh målt i 2014	-priser	, gitt 2 % årlig inflasjon.	 Ifølge standard økonomisk

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	40	 	
teori burde inntektene fra salg av kraft 	og elsertifikater tilsvare 	kostnadene 	av å bygge ut og 	
drif	te den marginalt lønnsomme kraftproduksjonen	 over et livsløp	. Vindkraft blir ofte 	
fremhevet 	som den marginalt lønnsomme (prissettende) teknologien	. Dette betyr at 	de 	
langsiktige marginalkostnadene 	(LCOE) 	burde være lavere enn 46,3 EUR/MWh for en	 vesentlig 	
mengde ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige 	for	 å 	dekke 	etterspørselen etter 	
elsertifikater (mål om 26,4 TWh i 2020).	 På den andre 	siden 	har flere investorer påpekt at 	
markedets prisforve	ntninger er for lave til å gjøre investeringer	 i marginale 	landbaserte 	
vindkraftprosjekter lønnsomme.	 Dette 	uttrykkes	 blant 	i en	 høringsuttalelse	 i forbindelse med 	
NVEs grunnlagsrapport for kontrollstasjonen under elsertifikatordningen (HgCapital m.fl., 
20	14). Her presenteres det også 	beregninger gjort av Thema Consulting hvor 	de langsiktige 	
marginalkostnadene 	er estimert til rundt 70 EUR/MWh (+/	- 10 %) for vindkraftprosjekter på 	
land.	 	
Kostnad av tapt fleksibilitet	 	
Vi har så langt kun illustrert kostnadene 	av å erstatte tapt energi med fornybar 	
kraftproduksjon i scenario 2. I tillegg kommer kostnaden av tapt fleksibilitet som vi ønsker å 
belyse med investering i et pumpekraftverk med 1000 MW installert effekt. Vi presiserer at 
dette kostnadsanslaget er svært	 usikkert.	 	
CEDREN(2011) anslår at pumpekraftverkene de har identifisert koster 2,9 mill. kroner per MW 
(målt i 2010	-priser), altså 2,9 mrd. kroner for 1000 MW. 	 Dette tilsvarer 25,6 mill. euro per år, 	
forutsatt 6,2 	prosent	 prisvekst i perioden 2010	-2014, 8 NOK/EUR, 40 års levetid, 6 	prosent	 	
reelt avkastningskrav og 1 	prosent	 tillegg for driftskostnader. Fordelt på 2	-4 TWh årlig 	
produksjon innebærer kapitalkostnadene av pumpekraft alene 6	-13 €/MWh for å erstatte den 	
tapte fl	eksibiliteten, det vil si 10	-20 	prosent	 på toppen av kostnaden av å erstatte energitapet 	
med relativt dyr småkraft. Hvis vi inkluderer energitapet og andre driftskostnader ved pumping 
vil de totale kostnadene av å erstatte vannkraft med småkraft og pumpekr	aft i vårt eksempel 	
nærme seg de totale kostnadene for gasskraft med karbonfangst	- og lagring.	 	
4.3.2	 	Miljøkostnader 	 	
Utbygging av vindkraft og/eller småkraftverk har som vist under kapittel 	3.4.2	 effekter for 	
miljø,	 landskap, friluftsliv/turisme. Konsekvensene utredes i konsekvensutredninger og er godt 	
kjent. Vi har derfor ikke gått nærmere inn på ikke	-prissatte miljøkonsekvenser av 	
erstatningskraft under dette kapitlet. 	 	
4.4	 	Kostnader	 for alternativ kraftproduksjon	 over tid 	 	
Vi har så lang	t beregnet kostnader av å investere i og drifte ny kraftproduksjon	 på	 mellomlang 	
til 	lang sikt, og veien frem til en slik tilpasning 	vil 	ta tid og er	 usikker. 	Ved å kombinere 	
estimatene fra Scenario 1 og Scenario 2 kan vi illustrere en 	mulig	 prisbane over tid	 hvor prisen 	
først (i 2019) bestemmes av kostnaden for 	ny fornybar kraftproduksjon i Norge, eller Sverige	 	
og senere (fra 2040) av kostnaden for 	gasskraft me	d CCS	. Vi vil presisere at dette ikke er 	
forventningsverdier, og at vesentlig mer arbeid burde gjennomføres for å beregne 
forventningsrette kalkulasjonspriser for kraft, inkludert klimakostnader.	 	
For å ta hensyn til 	marked	ets prisforventninger for kraft og	 elsertifikater tar vi utgangspunkt i 	
priser på omsatte forwardkontrakter for 2019 per 14. mai 2014. Dette innebærer	 som vist i

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	41	 	
avsnitt 	4.3.1	, 46,4 EUR/MWh i total	e inntekter ved salg av elsertifikater og kraft i 2019 (2014	-	
priser)	3. Videre legger vi til grunn en gradvis innfasing av høyere CO	2-priser og kraftpriser ved å 	
interpolere 	mot de langsiktige marginalkostnade	ne	 for gasskraft, 	inklusiv	 kostnader ved 	
karbonf	angst og lagring. Figuren under viser resulterende 	prisbane gitt	 81,5	 EUR	/MWh	 i 	
langsiktige marginalkostnadene for gasskraft	 i 2040	, det vil	 si midten av intervallene vi fant 	
vha. ECF (2011). 	Basert på denne 	prisbanen kan den 	totale 	kostnaden ved 1 TWh	 årl	ig krafttap	 	
i perioden 2019	-2058	 verdsettes til 	948	 mill. euro (nåverdi i 201	8 ved 6 prosent realrente). 	 	
Figur 	4.3: Eksempel på 	prisbane for kraft over tid, inkludert klimakostnader, €/MWh (2014	-priser)	 	
 	
 
 
 	 	 	
3 Tallet kunne vært nedjustert noe for å	 ta hensyn til at produsentene bare tildeles elsertifikater i 15 år, 	
det vil si i kun deler av kraftverkets forventede levetid. På den andre siden er det som nevnt flere som 
hevder at markedsprisene er kunstig lave sammenlignet med	 de faktiske	 kostandene a	v ny fornybar 	
kraftprodu	ksjon.	 Den stigende prisbanen er 	også	 mer konsistent med høyere kostnader for ny 	
kraftproduksjon. 	 -
 0
 0
 0
 0
 1
 1
 1
 1
 1
 1	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
2019	2021	2023	2025	2027	2029	2031	2033	2035	2037	2039	2041	2043	2045	2047	2049	2051	2053	2055	2057	
€/MWh	
1 TWh i 40 år: 948 mill euro 
(nåverdi 2018)	
1 TWh: 638 mill euro

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	42	 	
5.	 Eksempel på i	nnarbeidelse	 av	 klima	- og 	
miljøkostnader i tiltaksvurdering	 av Aura	 	
I dette kapitelet viser vi hvordan klima	- og miljøkostnader kan innarbeides i en tiltaksvurdering 	
av Aurareguleringen. 	Eksempelet 	er basert på	 implisitte rensekostnader og mil	jøkostnader av 	
alternativ kraftproduksjon på lang sikt, 	altså metoden som ble 	vist i de to foregående 	
kapitlene.	 	
Eksempelet vil ikke gå nærmere inn på øvrig nytte og kostnader, men vi har likevel illustrert 
den samlede avveiningen i figuren under. På den e	ne siden kan tiltak som minstevannføring og 	
magasinrestriksjoner gi miljøforbedringer i det aktuelle vassdraget. På den andre siden kan 
tiltakene nødvendiggjøre investering og drift av alternativ kraftproduksjon med tilhørende 
negative miljøvirkninger, og 	samtidig medføre tapt flomsikring og redusert 	
forsyningssikkerhet. 	 	
Figur 	5.1: Avveining mellom nytte og kostnader ved miljøforbedrende tiltak i regulerte vassdrag	 	
 	
 
Om Aurareguleringen	 og aktuelle tiltak	 	
Aur	areguleringen består av Osbu kraftverk og Aura kraftverk med årlig normal kraftproduksjon 	
på henholdsvis 112 GWh og 1852 GWh. Hovedmagasinene er Aursjøen og Osbuvatn. I tillegg 
brukes de mindre magasinene 	– Holbuvatn og Reinsvatn. Osbu kraftverk utnytter f	allet fra 	
Osbuvatn til Holbuvatnet, som er inntaksmagasin for Aura kraftverk. Flere elver tas også inn 	
Samfunnsmessig 	
nytte 	 	
Samfunnsmessige 	
kostnader 	 	
Redusert 	
forsyningssikkerhet	 	
Tapt flomsikring	 	
Miljøvirkninger av 
alternativ kraft	 	
Investering i og drift 
av alternativ kraft	 	
Miljøforbedringer i 	
vassdraget

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	43	 	
ved hjelp av såkalt «takrenneoverføring». Manøvreringsreglementet gir i dag ingen 
begrensninger innenfor HRV/LRV	4. 	
Vilkårsrevisjonen for Aurareguleringe	n behandles for tiden av NVE. Selv om vilkårsrevisjonen 	
og fremtidige tiltaksanalyser antagelig vil behandle flere aktuelle tiltak, vil vi her kun se på 
tiltakene som vurderes i NVE (2013):	 	
- 	Minstevann	føring	 i Aura av hensyn til viktig naturmangfold og for å bedre forholdene for 	
fisk og fiske.	 	
- 	Magasinrestriksjoner	 i Osbuvatn og Aursjøen av hensyn til landskap og friluftsliv.	 	
Den samlede vurderingen i NVE (2013) plasserer Aurareguleringen i kategori 1.1, det v	il si 	
«Vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller 
moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst».	 	
Tapt kraftproduksjon ved aktuelle tiltak	 	
NVE (2013)	 anslår 75	-100 GWh/år i krafttap ved oppfyllelse av krav om minstevannføring. 	
Anslaget er basert på en enkel og noe uklar metodikk hvor det forutsettes slipp av 5	-	
persentilen for tilsig i sommer	- og vinterperioden. Statkraft	 har gjennom 	revisjonsdokument	et 	
for Aurautbyggingen (Statkraft, 2005) 	og i et senere notat vedlagt 	et 	brev	 til NVE datert 	
29.04.2010, 	anslå	tt et større krafttap ved minstevannføring	 på mellom	 97 og	 262	 GWh/år	. 	
Etter Statkrafts vurdering kan krafttapet reduseres til 19 GWh ved 	en investe	ring på 750 	
MNOK	. Vi forutsetter 	her	 100 GWh årlig krafttap pga. minstevannføring ved beregning av 	
klima	- og miljøkostnader	. 	
NVE (2013) beregner ikke krafttap ved innføring av nye magasinrestriksjoner i 
Aurareguleringen. Ifølge Statkraft (2005) vil det imi	dlertid være risiko for flomtap ved 	
overholdelse av krav om vannstand minimum 2 meter under HRV i august og september. For å 
være sikker på tilstrekkelig rask oppfylling av magasinene må Statkraft beholde et restmagasin 
med vannstand over dagens LRV før sn	øsmeltingen starter. Sta	tkrafts simuleringer med 	
VANSIMTAP	 anslår et årlig forventet inntektstap på 42 millioner hvis en slik restriksjon skal 	
overholdes i både Aursjøen og Osbuvatn. Disse beregningene er i tråd med metode 1 for 
verdsetting av prissatte ko	nsekvenser («marginal verdsetting basert på upåvirkede 	
kraftpriser»). Vi forstår det slik at inntektstapet både inkluderer tapt kraftproduksjon og 
kostnader ved tapt fleksibilitet	, men ikke alle typer systemtjenester	. Vi velger likevel ikke å 	
inkludere ans	lagene i den videre analysen da prisforutsetninger er nesten ti år gamle og 	
dessuten ikke presentert i Statkrafts rapport. 	 	
Klimakostnader 	av minstevann	føring	 	
I kapitel 4 argumenterte vi for langsiktige klimakostnader i intervallet 12	-33 €/MWh, gitt et 	
scenario hvor norsk vannkraft erstattes av gasskraft med karbonfangst og lagring. Innenfor det 
samme scenariet betyr 	100 GWh årlig produksjonstap	 på grunn av krav om minstevann	føring, 	
1,2-3,3 mill. euro i årlige	 klimakostnader	 på lang sikt	. Dette kommer i tillegg til øvrige 	
investering	- og driftskostnader av alternativ kraftproduksjon, eventuelt i tillegg til tapte 	
 	 	 	
4 Med unntak av luken i tappetunnelen fra Gautsjøen

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	44	 	
kraftinntekter som er beregnet ved hjelp av kraftprisprognoser som forutsetter	 ingen, eller	 	
neglisjerbare CO	2-priser. 	 	
Netto m	iljøvirkninger	 av 	minstevan	nføring	 	
NVE (2013) vurderer verdien av miljøet rundt Auraregulering som stor til svært stor, mens den 
negative påvirkningen av reguleringen vurderes også som stor til svært stor. Dette plasserer 
Aurareguleringen i VPS	-gruppe 5 som 	omfatter reguleringer med mest negativ samlet verdi og 	
påvirkning på miljø. Hvis NVE hadde brukt vegvesenets konsekvensvifte ville den samlede 
konsekvensen av Aurareguleringen blitt vurdert som meget negativ. 	 	
Minstevann	føring vil antagelig redusere de neg	ative miljøvirkningene lokalt. Samtidig kan 	
kraftproduksjon som erstatter hele, eller deler av krafttapet også innebære negative 
miljøkonsekvenser. 100 GWh tilsvarer den årlige kraftproduksjonen fra 10	-17 vindmøller, eller 	
10 småkraftverk med 3,3 MW instal	lert effekt.	 Tiltaksanalysene burde inkludere negative 	
miljøkonsekvenser av typisk alternativ kraftproduksjon, slik at netto miljøvirkning av tiltak 
veies mot andre konsekvenser. Dette betyr	 også	 at det ikke er tilstrekkelig å vurdere samlet 	
verdi og påvir	kning av eksisterende regulering slik som NVE (2013). I en samfunnsøkonomisk 	
analyse er primært endringer ved et tiltak relevant, ikke opprinnelig tilstand. 	 	
Ikke grunnlag for å vurdere ikke	-prissatte effekter	 	
Når nettovirkningene av tiltaket ikke er be	skrevet foreligger det ikke et grunnlag for å kunne 	
vurdere hvorvidt de prissatte kostnadene 	– pluss de anslåtte klimakostnadene 	– står i forhold 	
til effektene for: 	 	
 	Fisk og fiske	 	
 	Øvrig naturmangfold	 	
 	Landskap og friluftsliv (inkludert reiseliv)	 	
I tillegg t	il de prissatte kostnadene skal det vurderes tilsvarende effekter, pluss effek	ter for jakt 	
og arealinngrep ved erstatningsproduksjonen. Basert på tidligere konsekvensutredninger kan 
det anslås noen øvre og nedre konsekvenser for 100 GWh kraftproduksjon fra	 vindmøller, og 	
tilsvarende konsekvenser dersom det forutsettes at erstatningskraften kommer fra 10 
småkraftverk. Uten nettoeffekten fra tiltaket som 	vurderes gir dette uansett ikke tilstrekkelig 	
informasjon for en samfunnsøkonomisk vurdering av ikke	-priss	atte effekter.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	45	 	
6.	 Anbefalinger og behov for videre arbeid	 	
Etter Forskrift om rammer for vannforvaltningen skal Vannregionmyndigheten i samarbeid 
med Vannregionutvalget utarbeide et tiltaksprogram som beskriver hvilke beskyttelsestiltak og 
hvilke miljøforbedr	ende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene om 	
minst god økologisk tilstand. For sterkt modifiserte vannforekomster er målet 	som hovedregel 	
godt økologisk potensial.	 Forskriften 	ansvarlig	gjør videre sektormyndigheter, fylkesmannen	, 	
fylkeskommuner og kommuner 	til å utrede de nødvendige tiltakene innenfor sine 	
ansvarsområder. Tiltakene skal vurderes på tvers av sektorer, og prioriteres ut fra 
samfunnsmessige kostnader og effekter/nytte av tiltakene så langt det lar seg gjøre.	 	
I dett	e kapitlet gir vi en kort vurdering av dagens praksis og veileder for tiltaksanalyser i lys av 	
analysene i de foregående kapitlene. Kapitlet starter med en gjennomgang av dagens praksis 
og regelverk for gjennomføring av tiltaksanalyser før vi gir en kort o	ppsummering av 	
tilnærmingen og resultatene i NVE (2013). Med utgangspunkt 	i drøftingene i kapittel 	3 der vi 	
ser på styrker og svakheter 	ved ulike tilnærminger gir 	vi 	vår	e anbefalinger for hvordan de 	
forestående tiltaksanalysene kan gjennomføres. Rammene for denne utredningen har ikke gitt 
rom for å utarbeide detaljerte veiledninger/forslag til hvordan tiltaksanalysene bedre kan 
ivareta kravet om nytte	-kostnadsanalys	er. 	Forslagene er derfor presentert på et overordnet 	
nivå. Utredningsarbeidet har også avdekket kunnskapshull	 for å kunne utvikle mer presise 	
nytte	-kostnadsanalyser der usikkerhetsspenne	ne	 reduseres. 	Avslutningsvis oppsummerer vi 	
forslag til videre kunnska	psutvikling som kan gi mer presise anslag over verdien av norsk 	
vannkraft i et miljø	- og klimaperspektiv. 	 	
6.1	 	Dagens praksis og regelverk for gjennomføring av tiltaksanalyser	 	
Det er utarbeidet en veileder i arbeidet med miljøtiltak under vannforskriften	5 som	 ligger til 	
grunn for dagens tiltaksanalyser. I følge veilederen skal det utarbeides en lokal tiltaksanalyse 
for hvert vannområde etter trinnene angitt i 	Figur 	6.1 (se	 neste side). 	 	
Veileder 01: 2014. 	Sterkt modifiserte vannforekomster	, har som formål 	 	
” å 	klargjøre og utdype kravene som vannforskriftens § 5 og Vedlegg V stiller til 	
fysisk endrede vannforekomster. Veilederen skal være et hjelpemiddel for å 
utpeke, finne	 realistiske tiltak og sette miljømål for sterkt modifiserte 	
vannforekomster. Veilederen skal bidra til en ensartet gjennomføring i hele 
landet som er forenlig med de forpliktelsene N	orge har etter EUs vanndirektiv.”	 	
Veileder 01:2014 understreker at tiltaket skal 	kunne gjennomføres uten å gå vesentlig ut over 	
den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten (dvs. bruken som har forårsaket den 
hydromorfologiske endringen av vannforekomsten).	 Blant eksemplene på samfunnsnyt	tig bruk 	
vises det til energiproduksjon og flomsikring. 	 	
 	 	 	
5 Vannforskriften, Veileder i arbeidet 	med miljøtiltak. Versjon 1.0 (12.09.07). D	irektoratgruppen (2007). 	
www.vannportalen.no

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	46	 	
Figur 	6.1 Hovedtrinn i en lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde	 	
 	
Kilde: Vannforskrifte	n, Veileder i arbeidet med milj	øtiltak. Versjon 1.0 (12.09.07	). 	
Veilederen i arbeidet med miljøtiltak er fra 2007. Som det framgår av figuren skal det gjøres 
”skjønnsmessige samfunnsøkonomiske vurderinger”. 	 	
Olje	- og energidepartementet (OED) understreker	 i brev av 24.1	.2014	 at "	tiltaksprogrammet 	
som skal danne grun	nlag for å sette miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster, ikke skal 	
være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte og realistiske tiltak med gode 
miljøeffekter i forhold til kostnader	”. 	Presiseringen til OED vil i praksis innebære noe mer enn 	
skjønnsmessige samfunnsøkonomiske vurderinger. 	 	
Lokal forankring 	– lokalt og regionalt perspektiv 	 	
Det er 	Vannregionmyndighet	en 	i samarb	eid med Vannregionutvalget som skal	 utarbeide et 	
tiltaksprogram	 som beskriver hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er 	
nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene o	m minst god økologisk tilstand eller godt 	
økologisk potensial for	 sterkt modifiserte vannforekomster.	 	
Veilederen fra 2007	 er lite tydelig på hvilke andre kostnader enn de direkte tiltakskostnadene 	
og andre stedsspesifikke ulemper som skal inkluderes i analysen. Veilederen for vurdering av 
sterkt modifiserte vannforekomster	 fra 2014, krever at det i trinn 2 i tiltaksanalysen 	vurderes 	
om nye tiltak er realistisk. Det skal gjøres en teknisk/økonomisk vurdering der de finansielle 
kostnadene vurderes. Det skal også vurderes om tiltaket kan gjennomføres uten å gå 	vesentlig	 	
ut over den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten. I fø	lge veilederen (2014) må hva 	
som er vesentlig vurderes i hvert enkelt tilfelle, og sees i sammenheng med nytten av tiltaket. 
Vurderingene er således en nytte	-kostnadsvurdering.	 Samtidig sier 	vannforskriften §§ 	22 andre 	
ledd og 24 første ledd at det er 	vann	regionmyndigheten som i samarbeid med 	
vannregionutvalget skal foreslå hvilke vannforekomster som skal utpekes som sterkt 
modifiserte og som har ansvar for å utarbeide miljømål for disse vannforekomstene	. 	
Dagens tilstand og standard 	miljømål	 	
Beskrivelse av brukerinteresser 	og påvirkninger	 	
Utredning av mulige tiltak i ulike 	sektorer	 	
Vurdering av tiltakenes effekter 	og kostnader	 	
Skjønnsmessige 	samfunnsøkonomiske vurderinger

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	47	 	
Svakheter ved dagens praksis og retningslinjer	 	
For 	vanntiltak som berører kraftproduksjonen, vil det være en risiko for at enkelte 	
kostnadsposter, ulemper, miljø	- og klimaeffekter knyttet til annen produksjon eller velferdstap 	
andre steder i økonomien, ikke får samme oppmerksomhet i beslutningsgrunnlaget s	om 	
miljømål knyttet til det spesifikke vannområder som inngår i tiltaksanalysen. Dersom ikke alle 
kostnader og nytteeffekter inkluderes og gis en likeverdig behandling, vil det være vanskelig å 
sammenlikne verdien av vanntiltak som berører kraftproduksjon 	med andre vanntiltak. Det vil 	
heller ikke være mulig å vurdere tiltak på tvers av sektorer og prioritere	 ut fra 	
samfunnsmessige kostnader og effekter/nytte av tiltakene 	uten at spørsmål og beregninger av 	
CO	2-kostnader og miljøeffekter ved erstatningstiltak	 inkluderes. I tillegg er det vesentlig at 	
nytte	-kostnadsanalyser baseres på riktigst mulig forventningsverdier på kraftpriser og andre 	
priser, og at alle tiltakene legger samme prisforventninger til grunn. Vi kan ikke se at det 
foreligger retningslinjer 	eller anbefalinger om hvilke kalkulasjonspriser som skal benyttes i 	
nytte	-kostnadsanalyser av vanntiltak	 	
6.2	 	Grunnlaget for prioriteringsliste i NVE (2013)	 	
NVE (2013) viser en nasjonal gjennomgang av ca 395 vannkraftkonsesjoner som kan revideres 
innen 2022. Fo	rmålet med revisjon er å bedre miljøforholdene i de regulerte vassdragene. 	
Prosjektet er gjennomført av NVE og Miljødirektoratet på oppdrag fra OED og MD. 
Direktoratene forslår på bakgrunn av gjennomgangen at 50 vassdrag gis høy prioritet, mens 50 
vassdrag	 gis lavere prioritet og 84 vassdrag foreslås ikke prioritert. 	 	
NVE (2013) har 	anslått nåverdien av 	et 	produksjonsbortfall på 1 TWh til 7 mrd kroner (jf 	
Tekstboks 	6.1). Andre forhold som har vært vurdert	 og som det må forutsettes at det er tatt 	
hensyn til på kostnadssiden er 	potensial for opprusting og utvidelse, potensial for ny 	
kraftproduksjon, forsyningssikkerhet, flomforhold, og effekter av klimaendringer.	 Med effekter 	
av klimaendring menes i denne samm	enheng klimaendringenes betydning for tilsig. 	
Klimaendringer har gitt økt tilsig og det forutsettes en fortsatt økning i tilsigene framover. 	 	
I analysene av miljøverdier og påvirkning har NVE (2013)	 tatt utgangspunkt i nasjonalt viktige 	
og prioriterte milj	øtemaer i samsvar med OEDs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår:	 	
 	Fisk og fiske. 	 	
 	Øvrig naturmangfold. 	 	
 	Landskap og friluftsliv (inkl. reiseliv). 	 	
NVE (2013) har benyttet en firetrinnsmetode der det først er gjort en vurdering av miljøverdi 
og på	virkning. Trinn to består av en vurdering av muligheter for miljøforbedringer og aktuelle 	
tiltak med tilhørende kostnader. I trinn 3 anslås kraftapet som følge av miljøforbedrende tiltak, 
mens det i trinn 4 gjøres en samlet vurdering av nytte og kostnader.	 	
I de prioriterte vassdragene (kategori 1.1 og 1.2) er samfunnsnytten av miljøforbedringene 
anslått til å være større enn tapet av vannkraftproduksjon når økt tilsig og potensial for ny 
kraftproduksjon er hensyntatt og betydningen for flomforhold og forsy	ningssikkerhet er 	
vurdert.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	48	 	
6.2.1	 	Kommentarer til NVE (2013)	 	
NVE (2013) bygger på et stort informasjonsomfang. Det er store mengder informasjon om de 
aktuelle vassdragene som er samlet inn og systematisert. Dette gir et verdifullt grunnlag for de 
videre tiltaksa	nalysene som skal gjennomføres før spørsmålet om revisjon gis en endelig 	
behandling. 	 	
NVE (2013) tar en rekke forbehold om konkrete revisjoner fordi kostnadene viser store lokale 
variasjoner. NVEs beregninger bygger på usikre inngangsdata, forutsetninger o	g avrundinger 	
som gir stor usikkerhet i anslaget. Vi har fått opplyst at spørsmålet om et tall for 
samfunnsmessige kostnader av produksjonstap som følge av miljøkrav ved vannkraftrevisjoner 
kom opp ganske sent i prosjektet. Det ble derfor laget en forenkle	t analyse med ulike priser, 	
rentesatser og antall år for å kunne gi en indikasjon på kostnaden.	 I kommunikasjon med NVE 	
understrekes det at hovedpoenget med kostnadsanslagene i rapporten var å gi et grovt anslag 
på den størrelsesorden på kostnadene bransje	n kan forvente. Det er med andre ord ikke 	
utarbeidet en samfunnsøkonomisk beregning der eksempelvis skattekostnader er inkludert. 	 	
Vi har fått opplyst at følgende grunnforutsetninger er lagt til grunn for beregningene: 	 	
 	30 øre/kWh (fastpris hele perioden)	 	
 	40 år analyseperiode	 	
 	5 prosent kalkulasjonsrente 	 	
I beregningene er det brukt litt ulike kraftmengder og avrundinger. Det er også gjort 
beregninger med ulike renter, priser, nedskrivningstid mv. Kostnadsanslagene for 1 TWh er 
beregnet til å ligge mellom 4	-8 mrd kroner. Akkurat hvilke forutsetninger som ligger bak 	
beregningsresultatet 7 mrd kroner er uklart. Poenget er uansett at det verken er regnet med 
klimakostnader, verdi av regulerbarhet eller skattekostnad i beregningene. 	 	
Det ligger også utenfor denn	e utredningens mandat å vurdere NVEs kostnadsanslag. I lokale 	
tiltaksanalyser må det uansett gjøres egne verdsettinger og verdivurderinger av hvert enkelt 
tiltak. Analysene bør bygge på felles forutsetninger om energipriser, klimakostnader og andre 
kostnad	er som verdsettes. 	 	
NVE understreke	r selv i brev datert 19.mars 201	4 at NVE vil legge til grunn at 	
tiltaksprogrammene skal bygge på tiltak der det er foretatt kost/nytte vurderinger i tråd med 
føringene fra OED gitt i brev av 24.januar 2014. NVE viser vide	re til at disse føringene kom sent 	
i prosessen med revisjonsdokumentet (NVE, 2013). I brevet viser NVE bl.a til at: 	 	
 	det må gjøres grundige nytte/kost vurderinger basert på noen tallfestede virkninger og 
flere ikke prissatte virkninger	 	
 	tap av eksisterende 	fornybar kraftproduksjon må erstattes med tilhørende 	
miljøvirkninger for å nå vedtatte fornybarmål	 	
 	I tillegg til reguleringsevnen har reguleringsanleggene en betydelig nytteverdi når det 
gjelder flomhåndtering	 	
NVE slår fast at det er behov for å bearbeide 	tiltaksanalysene videre for å komme fram til 	
realistiske tiltaksprogram i tråd med kravene i direktivet. Det gis også spesifikke kommentarer 
til hvordan dette kan følges opp i et eget vedlegg. Vi støtter hovedlinjene i NVEs kommentarer 
gitt i brev av 19.ma	rs 2014 med tilhørende vedlegg. Våre anbefalinger til gjennomføring av

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	49	 	
tiltaksanalyser og videre arbeid er etter våre vurdering et supplement til NVEs innspill, og bør 
ikke betraktes som et konkurrerende forslag. 	 	
6.3	 	Anbefaling 	– utvikling av nytte	-kostnadsde	len i tiltaksanalysene	 	
Med utgangspunkt i hovedtrinnene en tiltaksanalyse (jf 	Figur 	6.1) foreslår vi at de to siste 	
trinnene utvides og at grunnlaget i trinn fire bearbeides på en måte som gjør det egnet til bruk 
i en samfunnsøkonomisk nytte	-kostnadsanalyse i tråd med de kravene som følger av 	
Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomisk	e analyser (Finansdepartementet, 2005). 	 	
Det vil kreve følgende tillegg. 	 	
1. Utarbeidelse av et avgrenset referansealternativ (nullalternativ), dvs en beskrivelse av 
miljøtilstanden og kostnader i et tilfelle der det ikke gjøres tiltak. 	 	
2. Beskrivelse av altern	ative tiltak 	– i tillegg til tiltakene som er beskrevet i NVE (2013) 	
bør det vurderes hvor vidt det finnes alternative tiltak som kan oppnå 
miljøforbedringer i samme retning, eventuelt på samme nivå som de foreslåtte 
tiltakene. 	 	
3. Forventet effekt beskrives.	 Med forventet effekt menes differansen mellom det som 	
oppnås gjennom tiltakene og referansebanen. Alle effekter skal så langt som mulig 
beskrives. Både prissatte og ikke prissatte effekter skal beskrives, jf kapittel 	2. Det må 	
gjøres forutsetninger og vurderinger om erstatningskraft, der kostnader og andre 
effekter med erstatningskraft inkluderes. 	 	
4. Det må brukes 	forventningsrette 	kalkulasjonspriser	. 	
a. Som grunnberegn	ing bør anbefalingene om kvotepriser fra NOU:2016 	
benytte	s 	inntil det eventuelt foreligger nye anbefalinger fra 	
Finansdepartementet eller relevant sektormyndighet. 	 	
b. I tillegg bør det gjennomføres følsomhetsanalyser med 	endrede 	
kalkulasjonspriser, spesielt 	for 	CO	2. 	
c. 	For å sikre konsistens på tvers av alle tiltaksanalyser bør det fastsettes sentralt 
hvilke kalkulasjonspriser, renteforutsetninger og beregningsperioder som skal 
benyttes.	 	For eksempel kan NVE beregne og offentliggjøre en 	
kraftprisprognose ved hje	lp av likevektsmodeller for kraftmarkedet.	 	
d. Ikke	-prissatte effekter for tiltaket i det aktuelle vassdraget og effekter knyttet 	
til produksjon av erstatningskraft bør behandles i tråd med metodikk basert på 
konsekvensviften (jf kap. 	3.4.2	). På grunn av usikkerhet mht hvor mye 	
erstatningskraft som vil komme som følge av tiltaket bør det gjøres 
beregninger der hele kraftbortfallet erstattes og der halvparten erstattes. D	et 	
bør utarbeides ”standarderstatninger” basert på et tilfelle der 
erstatningskraften kommer fra vindkraftverk. Det anbefales at dette 
utarbeides av NVE. Alternativt kan det benyttes et gjennomsnitt av de tre 
nyeste gjennomførte konsekvensutredningen for n	ye vindkraftutbygginger. 	
Det bør utarbeides retningslinjer for ”kalibrering” av effektene med størst 
betydning, dvs 	 	
 	Fisk og fiske. 	 	
 	Jakt 	 	
 	Øvrig naturmangfold. 	 	
 	Landskap o	g friluftsliv (inkl. reiseliv)	 	
5. Sammenstille prissatte og ikke	-prissatte effekter i tråd med kravene til en 	
samfunnsøkonomisk analyse etter Finansdepartementets krav.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	50	 	
6.4	 	Behov for videre utredninger	 	
Klimautfordringene og behovet for å redusere klimautslipp utfordrer energiproduksjonen i 
No	rge og i Europa. Verdien av norsk vannkraft vil avhenge av blant annet klimapolitikk, krav til 	
fornybar energi og en rekke andre rammebetingelser som i dag er usikre. 	 	
I kapittel 	3 drøfter vi mulige metodiske tilnærminger for å beregne verdien av norsk vannkraft i 	
et klimaperspektiv, mens vi i kapittel 	4 illustrerer hva ver	dien kan være, gitt noen forenklede 	
og stiliserte forutsetninger. Det anbefales en oppfølging av disse analysene der det også gjøres 
konkrete modellberegninger gitt rammene av flere, og mer spesifiserte politikkalternativer. 	 	
Veilederen for tiltaksanalyser	 (vanntiltak) bør oppdateres og utvides slik at den er i tråd med 	
kravene til en samfunnsøkonomisk analyse. Dette er etter våre vurderinger også nødvendig for 
å tilfredsstille føringer som ligger i utredningsinstruksen. 	 	
Konkret ser vi et særlig behov for:	 	
 	Utarbeidelse av en felles kalkulasjonspris for kraft, gjerne ved bruk av en 
likevektsmodell. Forutsatte CO	2-priser og klimakostnadenes andel av kraftprisen 	
burde synliggjøres.	 	
 	Kvantifisering og inkludering av kostnaden av tapt fleksibilitet. Kostnaden kan	 for 	
eksempel finnes ved hjelp av simuleringer som beregner oppnådd kraftpris før og 
etter innføring av typiske tiltak. 	 	
 	Oppdater	ing av 	forutsatte politiske og markedsmessige rammebetingelsene nært 	
opptil tiltaksanalysen for å legge til grunn realistiske 	kraftpriser.	 	
 	”Kalibrering” av ikke prissatte effekter; virkninger for miljø, friluftsliv, reiseliv, jakt 
og fiske	 	
 	Oppdatering og videreutvikling av dagens veileder i tiltaksanalyser 	 	
På noe lengre sikt anbefaler vi også at det utvikles metoder i tråd med d	et som er skissert 	
under delkapittel 	3.4.1	 Rammeverk for økosystemtjenester.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse 	 	 	 	51	 	
Referanser	 	
CEDREN(2011). Økt balansekraftkapasitet i nors	ke vannkraftverk. 	
http://www.cedren.no/Portals/Cedren/Pdf/TR	prosent	20A7126_v1	prosent	201	prosent	20	prose	
ntC3	prosen	t98kt	prosent	20balansekraftkapasitet	prosent	20i	prosent	20norske	prosent	20vannkra	
ftverk	prosent	20.pdf	 	
Direktoratgruppen (2007). 	Vannforskriften, Veileder i arbeidet med miljøtiltak	. Versjon 1.0 	
(12.09.07). 	www.vannportalen.no	 	
ECF (2011). 	Roadmap 2050	: A practical guide to a prosperous, low	-carbon Europe	. European 	
Climate Foundation. 
http://www.roadmap2050.eu/attachments/files/Volume1_fullreport_PressPack.pdf	 	
http://www.roadmap2050.eu/attachments/files/Roadmap2050	-AllData	-MinimalSize.pdf	 	
Fin	ansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	 	
Golombek, Greaker, Kittelsen, Røgeberg og Aune (2011): Carbon capture and storage 
technologies in the European power market. 	Energy journal. 	 	
HgCapital, Commerzbank, DNB Bank, VasaVind, Zephyr	 (2014). Consultation on 2015 	
Elcertificat “Control Station”.	 	
IEA (2013). World Energy Outlook 2013. International Energy Agency. 	 	
NOU 2013: 10	 Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester	 	
NVE (2011). Håndbok: Kostnader ved produksjon av kraft og varm	e. 	
http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjonerprosent202011/Hprosentc3prosenta5
ndbokprosent202011/hprosentc3prosenta5ndbok1	-11.pdf	 	
NVE (2012). 	Strategi for NVE 2012	-2016	. Norges vassdrags	- og energidirektorat 	
http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner	prosent	202012/NVE_	Strategidok_260	
312_web.pdf	 	
NVE (2013): 	Vannkraftkonsesjoner 	som kan revideres innen 2022 Nasjonal gjennomgang og 	
forslag til prioritering	. Rapport nr. 49/2013	 	
http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjonerprosent202011/Hprosentc3prosenta5
ndbokprosent202011/hprosentc3prosenta5ndbok1	-11.pdf	 	
NVE (2014). 	Generelt om vindkraft	. NVEs nettsider. 	
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Vindkraft	-2/Vindkraft/	 	
SINTEF (2014). VANSIMTAP	 	
http://www.sintef.no/SINTEF	-Energi	-AS/Energisystemer	--/Pr	ogramvare/Vansimtap/

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	52	 	
Statkraft (2014). 	Etablerer samarbeid om vindkraft på Fosen.	 Pressemelding 3.mars 2014.	 	
http://www.statkraft.no/media/pressem	eldinger/2014/etablerer	-samarbeid	-om	-vindkraft	-pa	-	
fosen/	 	
Statnett (2010). 	Nye utenlandsforbindelser og lønnsomhet ved effektutvidelser og pumpekraft	. 	
Thema Consulting og EC Group (2011). 	Norge som leverandør av fornybar fleksibilitet.	- kan 	
Norge levere 10	 000 MW fornybar fleksibilitet til E	uropa?	 Rapport for Energi Norge	 	
Tonstad Vindpark AS (2012) Konsekvensutredning for Tonstad vindpark. Sirdal, Kvinesdal og 
Flekkefjord kommuner. Desember 2012	 	
Vannportalen (2014): 	Veileder 01: 2014. 	Sterkt modifiserte 	vannforekomster	. 	
www.vannportalen.no	 	
Vista Analyse og 	Thema Consulting	 (2014). 	Avkastningskrav ved investering i kabler til England 	
og Tyskland	. Utredning for Olje	- og energidepartementet	 	
 
Andre dokumenter: 	 	
Miljø	departementet og Olje og energidepartementet: Brev til vannregionene datert 24.januar 	
2014	 	
NVE: Brev datert 19.mars 2014: Innspill til arbeidet med vannforvaltningsplaner og 
tiltaksprogram med vedlegg.

Verdsetting av	 norsk	 vannkraft i et klima	- og miljøperspektiv	 	
Vista Analyse	 	54