Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Report 2019/2

Anne Maren Erlandsen, Christian Grorud og Orvika Rosnes

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Category	Reports
Sub-Categories	EvaluationEnvironmentClimate change and the green transformationTaxes and public economics
Year	2019
Report Number	2
Author(s)	Anne Maren Erlandsen Christian Grorud Orvika Rosnes
Download	file_download (913.0 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2019/02	 | Miljødirektoratet

Virkemidler for 	å 	reduser	e utslipp fra vedfyring
Oppskriften til 	renere luft 	i din 	kommune
Anne Maren Erlandsen, Christian Grorud, Orvika Rosnes

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Virkemidler for 	å reduser	e utslipp fra vedfyring
Rapportnummer	 	2019/02
ISBN	 	978	-82	-8126	-398	-7
Forfattere	 	Anne Maren Erlandsen, Christian Grorud, Orvika Rosnes
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes
Kvalitetssikrer	 	Michael Hoel
Oppdragsgiver	 	Miljødirektoratet
Dato for ferdigstilling	 	14. mars	 2019
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Luftforurensing, vedfyring, utslipp av svevestøv, 	tiltak, 	virkemidler

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et 	samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	,
rådgivning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling,	 byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helh	et eiet av medarbeiderne.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	3

Foror	d
Vista Analyse har på oppdrag fra Miljødirektoratet utredet v	irkemidler for 	å reduser	e utslipp fra vedfyring	.
Kaya Grjotheim 	og 	Silje 	Aksnes 	Bratland 	har vært oppdragsgivers kontaktpersoner. Vi takker for nyttige innspill
og	 et konstruktivt samarbeid.
Arbeidet er gjennomført av 	Anne Maren Erlandsen, 	Oscar Haavardsholm og 	Orvika Rosnes	 i Vista Analyse, og
Christian Grorud i Weightless Values. 	Professor Michael Hoel har vært prosjektets kvalitetssikrer.
Takk til alle som har 	bidratt.

14. mars	 2019
Orvika Rosnes
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	4

Ordliste
BC 	 	Svart karbon
CH	4 	Metan
CO 	 	Karbonmonoksid
CO	2 	Karbondioksid
kWh	 	Kilowatt	-time
N2O 	Lystgass
NMVOC 	 	Flyktige organiske forbindelser med unntak av metan
NOx 	 	Nitrogenoksider
OC 	 	Organisk karbon
PAH 	 	Polyaromatiske hydrokarboner
PM	10 	Partikulært materiale med diameter mindre enn 10 	mikrometer (	µm)
PM	2,5 	Partikulært materiale med diameter mindre enn 2,5 	µm (fine partikler)
SO	2 	Svoveldioksid
TEK	 	Byggteknisk forskrift

Virkemidler for å redusere utslipp fra	 vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.................	 13
1 	Utslipp fra vedfyring og helsekostnader	 ................................	................................	...........................	 14
1.1	 	Vedforbruk i Norge	 	14
1.2	 	Utslipp fra 	vedfyring	 	15
1.3	 	Helseeffekter knyttet til utslipp fra vedfyring	 	17
2 	Tiltak for å redusere utslipp	 ................................	................................	................................	..............	 23
2.1	 	Mulige tiltak for å redusere utslipp	 	23
2.2	 	Effekten av ulike tiltak på utslipp av svevestøv	 	25
2.3	 	Effekten av ulike tiltak på klimagassutslipp	 	27
3 	Virkemidler for å redusere utslipp	 ................................	................................	................................	....	 29
3.1	 	Virkemidler rettet mot vedfyring i dag	 	29
3.2	 	Virkemidler kommunene kan ta i bruk	 	32
3.3	 	Staten kan bidra ved tilrettelegging	 	37
4 	Anbefalinger	................................	................................	................................	................................	......	 39
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 42
Figurer
Figur 1.1	 	Vedforbruk i boliger og 	fritidsboliger 1991	-2016 (1000 tonn)	 ................................	......	 14
Figur 1.2	 	Vedforbruk i husholdninger som fyrte med ved i 2016 (kg/husholdning)	 ....................	 15
Figur 1.3	 	Partikkelutslipp fra ulike kilder etter størrelse (1000 tonn)	 ................................	..........	 16
Figur 1.4	 	Utslipp av PM	2,5 (1000 tonn)	 ................................	................................	.........................	 17
Figur 1.5	 	Spredning av PM	10 fra vedfyring i Kris	tiansand kommune	 ................................	............	 18
Figur 1.6	 	Helsekostnader av vedfyring (kr/kWh varme)	 ................................	..............................	 20
Figur 1.7	 	Helsekostnad per kWh som funksjon av marginal helsekostnad og utslipp av PM2,5 fra
vedfyring (i henholdsvis kr/kg PM2,5 og g PM2,5 /kWh).	 ................................	.............	 21
Figur 1.8	 	Eksempel på marginalkostnadskurve	................................	................................	............	 22
Figur 2.1	 	Utslippsfaktorer for PM	2,5 for ulike ovner og kombinasjoner av tiltak (g PM	2,5/kg ved)	 26
Figur 2.2	 	Utsl	ipp av PM	2,5 fra ulike oppvarmingsalternativ (g/kWh varme)	 ................................	. 27
Figur 2.3	 	Utslippsreduksjon (% av referansebanen) av de ulike 	tiltakene	 ................................	... 28
Tabeller
Tabell 1.1	 	Marginal helsekostnad ved ulike utslipp (kr/kg utslipp, 2016	-NOK)	 .............................	 19
Tabell 1.2	 	Utslippsfaktorer for trebrensel (gram per kg tørrstoff)	 ................................	................	 19
Tabell 3.1	 	Oversikt over virkemidler i utvalgte kommuner i dag	 ................................	...................	 34
Bokser
Tekstramme 3.1	 Kommunenes forpliktelser ifølge forurensningsforskriften, folkehelseloven og plan	- og
bygningsloven	 ................................	................................	................................	...............	 33
Tekstramme 3.2	 Regulering av vedfyringen i Bergen	 ................................	................................	..............	 35

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	6

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista 	Analyse	 | 2019/02	 	7

Sammendrag	 og konklusjoner
Vedfyring påfører samfunnet eksterne kostnader i form av lokal luftforurensing og negative
helseeffekter. 	Helsekostnaden av varmen fra vedfyring kan være 	så høy som 26 kr/kWh	 i de store
byene	, mens i andre tettsteder kan kostnaden være litt over 1 kr/kWh varme.	 Det	te er svært høyt
sammenlignet med prisen på alternative oppvarmingskilder: elektrisitetsprisen til husholdninger er
om lag 1 kr/kWh. Den eksterne helsekostnaden er ik	ke inkludert i vedprisen (eller varmeprisen) som
husholdningen betaler.
Det er et stort spenn i hvor mye ulike tiltak kan redusere utslipp fra vedfyring	. Overgang fra eldre
ovner (produsert før 1998) til alternative energiformer	, som elektrisk oppvarming, 	varmepumpe
eller fjernvarme	, har størst effekt på reduksjon av utslipp av svevestøv. Overgang fra gamle til nye
ovner vil også redusere utslippene betydelig: vedovner produsert før 1998 har mer enn 2,5 ganger
høyere utslipp enn dagens ovner, og fire ganger	 høyere utslipp enn de som forventes på markedet
om noen år. Likevel har selv de nyeste ovnene fortsatt veldig store utslipp per varmeenhet,
sammenlignet med alternative oppvarmingskilder. Bedre fyringsteknikk kan bidra til å redusere
utslippene fra eksist	erende ovner.
Vi gjennomgår mulige virkemidler som kommunen	e kan bruke til å redusere utslipp av svevestøv fra
vedfyring. Det er imidlertid viktig å skalere 	virkemidlene 	riktig	, siden det er stor variasjon i
helsekostnadene	. Derfor er også god og grundig 	informasjon om helsekostnadene i den konkrete
kommunen vesentlig. Noen steder er det bare 	et forbud mot vedfyring	 som monner i tilstrekkelig
grad, mens andre steder kan opplæring i riktig fyringsteknikk 	være nok.
Utslipp fra vedfyring kan ha store helseko	stnader
Om lag halvparten av Norges husholdninger 	fyrte 	med ved i 2016	. Mange fyrer for kosens skyld, men
vedfyring er også en viktig kilde til oppvarming. Utslipp fra vedfyringen kan imidlertid føre til lokal
luftforurensing	. I Norge er vedfyring den klart 	største enkeltkilden til svevestøv. 	På kalde dager om
vinteren kan vedfyring være den viktigste kilden til dårlig luft i byer og tettsteder. 	Svevestøv kan
medvirke til utvikling og forverring av lunge	- og hjertesykdommer.
Svevestøv måles ofte som PM	10, dvs. mengden av partikler mindre enn 10 mikrometer per
kubikkmeter luft (µ	m/m	3). PM	2,5 (partikler mindre enn 2,5 mikrometer) er en delmengde av PM	10.
Slik det fremgår av figur	 A nedenfor kom over halvparten av det samlede utsli	ppet av PM	2,5 i 2016
fra oppvarming (vedfyring) i husholdninger. Andre viktige kilder til utslipp av PM	2,5 er 	industri og
bergverk, transport og langtransportert svevestøv.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista 	Analyse	 | 2019/02	 	8

Figur 	A 	Utslipp av PM	2,5 (1000 tonn)

Kilde	: Statistisk	 sentralbyrå
De samlede helseeffektene	 ved eksponering mot ulike typer luftforurensing	 kan noe forenklet
beskrives som en funksjon av tre forhold: 	forurensningsnivå/konsentrasjon	, eksponeringstid	 og 	antall
personer som eksponeres	. Helseskadene øker ved e	t høyere forurensingsnivå, lenger eksponeringstid
og når flere mennesker eksponeres for luftforurensingen. 	De mest omfattende helseeffektene kan
derfor forventes i tett	 befolkede områder med vedvarende høye forurensningsnivåer. Motsatt blir
det i spredtbyg	de strøk med lave forurensningsnivåer.
Helseeffekte	ne	 kan kvantifiseres i form av 	marginal	 helsekostnad	 (eller enhetskostnad). Den
marginale helsekostnaden er helsekostnaden ved at det slippes ut én ekstra enhet av en
utslippskomponent, for eksempel sveves	tøv (kr/kg PM) eller NOx (kr/kg NO	x), for et gitt
forurensingsnivå	. Den marginale helsekostnaden ved utslipp av 	svevestøv 	varierer fra 520 kr/kg
utslipp i mindre tettsteder til 4610 kr/kg utslipp i byer som Oslo og Trondheim.
Basert på disse helsekostnaden	e (kr per kg utslipp) kan vi beregne den marginale helsekostnaden av
varme (kr per kWh). 	I store 	byer kan den marginale 	helse	kostnaden av varmen fra vedfyring	 være så
høy som 26 kr/kWh, mens i andre tettsteder kan kostnaden være litt over 1 kr/kWh varme	 (se figur
B nedenfor)	. Det er svært høyt sammenlignet med prisen på alternative oppvarmingskilder:
elektrisitetsprisen til husholdninger er om lag 1 kr/kWh. Denne eksterne helsekostnaden er heller
ikke inkludert i vedprisen (eller varmeprisen) som husholdnin	gen betaler.	 0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
1990	2016
1000 tonn
Andre kilder
Veitransport
Oppvarming i husholdninger

Virkemidler for å redusere utslipp f	ra vedfyring

Vista 	Analyse	 | 2019/02	 	9

Figur 	B 	Helsekostnader fra vedfyring (kr/kWh varme)

Helsekostnadene varierer imidlertid mye, blant annet avhengig av hvilken ovn som brukes, 	hvor
forurensingen kommer fra og hvordan den spres, konsentrasjon av utslipp på enkelte steder og
befolkningstetthet. 	Generelt er nye ovner renere enn gamle, men mye avhenger også av hvordan
ovnen brukes og kvaliteten på veden. Hvor utslippene skjer 	har 	en	 viss 	betydning for 	lokale
forurensningsnivåe	r, men både topografi og atmosfæriske forhold vil påvirke spredningen	 av utslipp,
og dermed de lokale konsentrasjonene.
Kommunen	 har ansvar for 	den lokale 	luftkvaliteten
Effektiv virkemiddelbruk forutsetter god kunnskap om situasjonen, kostnadene og potensielle
tiltakene som skal utløses.
Virkemiddelbruken (og hvilke tiltak det er ønskelig å utløse) må foretas på grunnlag av god kunnskap
om den lokale forurensningssituasj	onen og vedfyringens bidrag til denne. 	Konkret betyr det for det
første at f	orurensningssituasjonen er kartlagt, og de mest utsatte områdene (de med høy
skadekostnad) er identifisert. Måledata, ev. supplert med bruk spredningsmodeller, må være en del
av 	ku	nnskaps	grunnlaget.	 Den nye varslingstjenenesten for luftkvalitet i Norge	1 kan være et
startpunkt 	for	 kartleggingen. 	Det 	må det skilles mellom utslipp som kommunen 	kan 	ha	 innflytelse
over (f	.eks	. fra 	vedfyring)	 og andre utslipp (langtransporterte utslipp). 	For det andre må det være
klart hva vedfyringens bidrag til 	utslipp av svevestøv 	er, dvs. a	ntall og sammensetning av pipeløp og
ildsteder (peis, ovn, teknisk standard og alder) i 	de relevante 	områdene	, samt v	edforbruk og
bruksmønster.

1 https://luftkvalitet.miljostatus.no/	 26,6
11,2
3,0
10,0
4,2
1,1
19,8
11,2
3,0
7,4
4,2
1,1
0
5
10
15
20
25
30
Oslo, Trondheim og Bergen	Andre større byer	Store tettsteder
kr/kWh
Eldre ovner (før 1998)	Nyere ovner (1998-2020)

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista 	Analyse	 | 2019/02	 	10

Kommunen plikter å ha oversikt 	over 	disse forholdene	 (med mindre det kan legges til grunn at utslipp
fra vedfyring ikke har, og heller ikke kan forventes å få, vesentlig betydning for lokal luftforurensning	).
Dette følger av 	for	urensningsforskriften	, og til dels også av 	folkehelseloven og 	plan	- og bygningsloven.
Mulige tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring
Vi har gjennomgått en 	rekke	 tiltak som kan redusere utslipp fra vedfyring. Overgang fra eldre ovner
(produsert før 199	8) til alternative energiformer	, som elektrisk oppvarming, varmepumpe eller
fjernvarme	, har naturlig nok størst effekt på reduksjon av utslipp av PM	2,5 ettersom disse
energiformene ikke gir lokale utslipp. Overgang fra gamle til nye ovner vil også redusere	 utslippene
betydelig: vedovner produsert før 1998 har mer enn 2,5 ganger høyere utslipp enn dagens ovner, og
fire ganger høyere utslipp enn de som forventes på markedet om noen år	 (se figur	 C). Likevel har
selv de nyeste ovnene fortsatt veldig store utsli	pp per varmeenhet, sammenlignet med alternative
oppvarmingskilder.
Det er interessant å merke seg at andre tiltak, som ettersyn og vedlikehold, bedret trekkregulering,
bedret fyringsteknikk og installasjon av partikkelfilter, gir forholdsvis små reduksjon	er i utslipp
sammenlignet med de 	oven	nevnte tiltakene. Noen av disse (	som	 elektrostatisk filter) er heller ikke
moden teknologi for enkelthusholdninger.
Det	 kan likevel være mye å hente 	fra informasjon og opplæring om bedre fyringsteknikk.	 Både
fyringstek	nikk og kvalitet på veden som benyttes har stor betydning for 	utslippene	 for en gitt
teknologi: 	utslippene fra 	den 	samme 	ovn	en	 kan variere 5	-10 ganger, avhengig av 	hvordan den brukes	.
Slik informasjon og opplæring kan være både billigere og gi raskere effe	kt enn	 utskifting av ovn.
Figur 	C 	Utslipp av PM	2,5 fra ulike oppvarmingsalternativ (g/kWh varme)

Kilde: 	Norsk Energi (2018),	 figur 9 (omregnet til kWh)	 0,004
0,04
1,37
2,16
5,76
0	1	2	3	4	5	6
Fjernvarme (avfallsforbrenning)
Fjernvarme (flisfyrte)
Nyeste ov ner (2020-)
Nyere ovner (1998-2020)
Eldre ovner (-1997 )

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista 	Analyse	 | 2019/02	 	11

Virkemidler som kommunene rår over
Kommunene kan bruke en knippe virkemidler	 for å redusere utslipp fra vedfyring	. Ulike former for
forbud samt pante	- og tilskuddsordninger har vært mest benyttet hittil. 	Det er imidlertid viktig at
virkemiddelbruken skaleres til problemene. 	I områder der helsekostnadene er store, er det bare et
forbud	 mot vedfyring som monner.
Ved tilskuddsordninger er det viktig at tilskuddet knyttes pant, dvs. at tilskuddet utløses bare når
man kan dokumentere at den gamle ovnen er fjernet. 	Tilskuddet bør også knyttes til standarden til
den nye ovnen (f.eks. Sva	nemerket).
Et eventuelt forbud kan utformes på ulike måter: forbudet kan gjelde bare noen områder eller noen
dager, eller det kan differensieres mellom nye og gamle ovner. 	Alle varianter av forbud krever
imidlertid kontroll og sanksjoner ved brudd, noe s	om kan være vanskelig. På den ene siden er et
totalforbud sannsynligvis enklere å kontrollere enn f.eks. et forbud mot bare gamle ovner. På den
andre siden vil et totalforbud møte mindre forståelse i befolkningen. Trolig er et forbud mest
effektivt dersom 	det oppleves som rimelig. 	Det er 	også 	viktig å 	kartlegge 	de forventede virkningene
utover utslippsreduksjonen	. Er nettkap	asi	teten 	tilstrekkelig	 hvis 	ette	rspørselen	 etter elektris	ite	t øker
som følge av et forbud mot vedfyring	? Hvordan vil et forbud mot vedfyring påvirke samfunnets
sårbarhet?	 Tilgjengelighet av alternative oppvarmingskilder 	kan 	være viktig i krisesituasjoner, f.eks.
ved et langvarig strømbrudd.
Vi foreslår 	også 	nye vi	rkemidler 	som kommunene 	vurdere. For det første kan 	gebyrer 	for
byggesaksbehandling 	av rehabilitering og utskifting av skorsteiner og pipeløp	 reduseres	. Barrierer
for rehabilitering og utskifting av pipeløp kan føre til at brannfarlige pipeløp fortsatt er 	i bruk,
tilknyttede vedovner får dårlig virkningsgrad og høye utslipp	, og utskifting av ovner forsinkes.	 For det
andre kan man vurdere å utvide den kommunale feiertjenesten. Feiere er kvalifisert for mer enn
bare feiing og tilsynsoppgaver; de kunne også bi	dra med veiledning om riktig fyringsteknikk og
informasjon. Som nevnt har fyringsteknikk stor effekt på utslippene fra en gitt ovn. Disse
regelverks	endringene 	krever imidlertid en grundig utredning.
Informasjon kan også være et viktig virkemiddel. 	Sannsyn	ligvis er det ukjent for de fleste som fyrer
med ved hvor høye kostnadene per kWh varme faktisk er, spesielt ved gamle ovner, sammenlignet
med f.eks. elektrisk oppvarming eller varmepumper. Tilsvarende er de høye helsekostnadene for
resten av samfunnet ukj	ent for de fleste. Det er ikke umulig at informasjon om dette vil få folk til å
bruke alternative oppvarmingskilder og redusere vedfyring frivillig.
Informasjon kan også være et viktig og nyttig supplement til direkte reguleringer, f.eks. kan man
tenke se	g en merkeordning som viser hvilken standard ulike produkter holder. Informasjon om bedre
fyringsteknikker kan være nyttig. Videre er god informasjon et viktig supplement til andre virkemidler
og kan skape forståelse	 for virkemiddelbruk	, f.eks. for innføri	ngen av et forbud.
Uansett hvilke virkemidler som brukes er det viktig å vurdere kostnadene mot den forventede
gevinsten og skalere virkemidlene deretter. Det er mulig at de marginale helsekostnadene er raskt
fallende. I så fall kan en betydelig gevinst n	ås ved å 	forby bare gamle ovner i noen områder, framfor
å forby vedfyring helt eller gå bredt ut med mange virkemidler som oppnår små utslippsreduksjoner.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista 	Analyse	 | 2019/02	 	12

Staten 	kan 	bidra ved 	tilrettelegg	ing og 	informasjon
Staten kan legge til rette for at virkemidlene som nevnes ovenfor lettere kan tas i bruk i kommunene.
Eksempelvis 	kan 	staten 	bidra med informasjon, både til kommunene og forbrukere. Etablering av en
merkeordning for vedovner kan hjelpe forbrukere til å ta 	bedre valg ved utskifting av ovn. Verktøy
(modeller o.l.) som kan gjøre det lettere for kommunene å kartlegge den lokale
forurensingssituasjonen kan være viktig for at kommunene skal treffe riktige valg når det gjelder
virkemidler. Informasjon og veilednin	g med tanke på hvordan lokale forskrifter kan utformes kan
være nyttig for kommunene. 	Det bør 	også	 vurderes om 	staten kan bidra gjennom lovendringer,
instrukser e.l., til at kompetansen i kommunalt feiervesen benyttes (mer) effektivt for å redusere
utslipp	 fra vedfyring	.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	13

Innledning
Nordmenn er glade i vedfyring. Det ble tydelig da salget av boken «Hel ved» av Lars Mytting gikk til
værs for noen år siden. Mange fyrer for kosens skyld, men vedfyring er også en viktig kilde til
oppvarming. Utslipp fra vedfyringen kan imidlertid føre til	 lokal luftforurensing og helseproblemer. I
Norge er vedfyring den klart største enkeltkilden til svevestøv	.
Svevestøv kan 	medvirke til utvikling og forverring av lunge	- og hjertesykdommer. 	Alle som blir 	utsatt
for høye nivåer av svevestøv 	kan 	få 	negative	 helseeffekter	, men barn, eldre og syke (spesielt personer
med luftveislidelser) er spesielt sårbare.
I tillegg til å påvirke lokal luftkvalitet har vedfyring klimaeffekter. Blant	 utslippskomponentene 	som
har	 klimaeffekter 	er m	etan (CH	4), flyktige 	organiske forbindelser (NMVOC), nitrogenoksider (NO	x),
karbonmonoksid (CO), CO	2 (biologisk) og små mengder N	2O og SO	2. Svart karbon (BC) har
oppvarmende effekt, mens organisk karbon (OC) har avkjølende effekt. NO	x-utslipp vil også virke
avkjølende.
I denn	e rapporten vil imidlertid hovedfokus være på effektene på lokal luftkvalitet og virkemidler for
å redusere disse.
Flere forhold har betydning for mengden utslipp fra vedfyring og størrelsesordenen på
helseeffektene, blant annet fyringsteknologi	 	(ovn)	, fy	ringsteknikk og lokale forhold.
Befolkningstetthet og hvor mange som utsettes for utslippene har betydning for den totale
helsekostnaden. 	Ved vurderingen av ev. utslippsreduserende tiltak er det derfor viktig å ta hensyn til
lokale forhold, både konsentras	joner av utslipp og befolkningstetthet	. Kapittel 	1 ser nærmere på
sammenhengen mellom disse.
Effektiv virkemiddelbruk forutsetter også kunnskap om hvilke tiltak som kan bli utløst av
virkemidlene. I kapittel 	2 beskriver vi de mest aktuelle tiltakene for å redusere utslipp fra vedfyring,
og deres potensiale til å redusere utslipp.
Kapittel 	3 gir en oversikt over mulige virkemidler til å redusere utslipp fra vedfyring. 	Vi starter med å
beskrive virkemidlene, både prinsipielt og hvordan de brukes i Norge i dag	, i kapittel 	3.1	. En kort
oversikt over virkemiddelbruk i andre land gis i kapittel 	3.1.4	. Siden utslippene av svevestøv er 	i stor
grad lokale, og konsekvensene avhenger av lokale forhold, er det mest relevant å se på hvilke
virkemidler man kan bruke lokalt. Derfor ser vi i kapittel 	3.2	 nærmere på hvilke virkemidler
kommuner rår over. 	Kapittel 	3.3	 beskriver kort hvordan staten kan bidra.
Kapittel 	4 oppsummerer våre anbefalinger til kommunene mht. hvilke virkemidler som er relevante
å bruke i ulike situasjoner.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	14

1	 	Utslipp fra vedfyring	 og
helsekostnader
I Norge er vedfyring den klart 	største enkeltkilden til svevestøv. 	På kalde dager om vinteren kan
vedfyring være den viktigste kilden til dårlig luft i byer og tettsteder. 	Svevestøv kan 	medvirke til
utvikling og forverring av lunge	- og hjertesykdommer. Flere forhold har betydning for mengden
utslipp fra vedfyring og størrelsesordenen på helseeffektene, 	blant annet fyringsteknologi	 (ovn)	,
fyringsteknikk og 	forhold som har betydning for spredningen av utslippene 	lokal	t. I dette kapittelet
ser vi nærmere på vedforbruket i Norge og helse	kostnader	 av utslipp	 fra vedfyring	.
1.1	 	Vedforbruk i Norge
Ifølge tall fra S	SB fyrte om lag halvparten av Norges husholdninger med ved i 2016. Vedforbruket i
boliger og fritidsboliger var i overkant av 1,1 millioner tonn i 2016, omtrent på samme nivå som det
var for 25 år siden	 (Figur 	1.1).
Figur 	1.1 	Vedforbruk i boliger og fritidsboliger 1991	-2016 (1000 tonn)

Kilde	: Statistisk sentralbyrå
Vedforbruket per husholdning er høyere i spredtbygde områder enn i tettbygde områder. Som 	Figur
1.2 viser brukte en husholdning i de største byene om l	ag 360 kg ved i 2016, mens de mest
spredtbygde områdene brukte over tre ganger så mye: i underkant av 1200 kg. 	 0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
1991	1996	2001	2006	2011	2016
1000 tonn

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	15

Figur 	1.2 	Vedforbruk 	i husholdning	er som fyrte med ved i	 201	6 (kg/husholdning)

Kilde: Statistis	k sentralbyrå
Hvilken type teknologi (ovn) som anvendes til å fyre med ved kan ha betydning for mengde utslipp.
Ifølge tall fra SSB har mengden ved brent i gamle ovner	2 avtatt med mer enn 75 prosent de siste 20
årene	, fra 	1,3 millioner tonn i 1998 til 0,3	 millioner tonn i 2016	. Samtidig har bruken av mer
miljøvennlige ovner økt kraftig.	 I 2016	 hadde 60 prosent av husholdningene som fyrte med ved ovner
med ny teknologi	, ifølge SSB.	3
I praksis representerer ovnene 	med ny teknologi 	et stort mangfold, både mht. størrelse,
brukervennlighet og utslipp. I tillegg har brukeratferd/fyringsteknikk og kvalitet på veden 	(særlig
fuktinnhold) stor	 betydning for utslippene.
1.2	 	Utslipp fra vedfyring
Det største helseproblemet ved vedfyring er knyt	tet til utslipp av svevestøv. Svevestøv måles ofte
som PM	10, dvs. mengden av partikler mindre enn 10 mikrometer per kubikkmeter luft (	µm/m	3).
PM	2,5	 (partikler mindre enn 2,5 mikro	meter	) er en delmengde av PM	10. Forbrenningsprosesser er en

2 Vi bruker betegnelsen «gamle ovner» eller «o	vner med gammel teknologi	» om ovner 	produsert før 1998. Disse har lavere
virkningsgrad, er mindre energieffektive og slip	per ut mer svevestøv enn ovner med ny teknologi.	 «Nye ovner» eller
«ovner med ny teknologi» betegner ovner 	produsert etter 1998. Disse må følge nye regler for forbrenningsteknologi
og har dermed høyere virkningsgrad, er mer energieffektive og slipper ut mi	ndre svevestøv enn eldre ovner.	 Dette
samsvarer med definisjonene i SSB.
3 Ovner med ny teknologi har høyere virkningsgrad, som innebærer at de er mer energieffektive, enn ovner med gammel
teknologi. Disse ovnene slipper også ut mindre svevestøv. Det bet	yr at vi både får mer varme og mindre forurensning
ut av hver kg ved. Forutsatt en virkningsgrad på 50 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket
ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, ga vedforbruket 2,7 TWh nyttiggjort 	energi i husholdningene i 2016.
Dette er nesten to tredeler av det teoretiske energiinnholdet for vedforbruket som var 4,2 TWh. Lukkede ovner med
ny teknologi slipper ut mindre svevestøv per kg ved enn ovner med gammel teknologi. Hovedårsaken til de høye
svevestøvutslippene fra vedfyring er at en stor andel av veden (34 prosent) brennes i lukkede ovner med gammel
teknologi. Dersom veden som ble brent i ovner med ny teknologi i stedet hadde blitt brent i lukkede ovner med gammel
teknologi, ville det totale u	tslippet av svevestøv vært om lag 4 500 tonn, eller 29 prosent høyere.	 0
200
400
600
800
1000
1200
1400
Sp redtbygd	Tettbygd <2000	Tettbygd 2000 -
20000
Tettbygd 20000 -
100000
Tettbygd >100000
Kg/husholdning

Virkemidler for å redusere utsli	pp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	16

viktig kilde til 	de minste	 partiklene, mens de grovere partiklene ofte dannes mekanisk, f.eks. ved
veislitasje. 	Utslippene av svevestøv fra vedovner består i hovedsak av de minste partiklene, PM	2,5, se
Figur 	1.3. Fra andre kilder er andelen partikler mellom 2,5 og 10 mikrometer betydelig større og
PM	2,5-andelen tilsvarende mindre.
Figur 	1.3 	Partikkelutslipp fra ulike kilder etter 	størrelse (1000 tonn)

Kilde: 	Statistisk sentralbyrå
I Norge er vedfyring den klart største enkeltkilden til svevestøv. Slik det fremgår av 	Figur 	1.4 kom
over halvparten av det samlede utslippet av PM	2,5 i 2016 fra oppvarming (vedfyring) i husholdninger.
Det gjorde det også i 1990. Siden 1990 er utslipp av PM	2,5 (både totalt og fra oppvarm	ing i
husholdninger) blitt redusert med omtrent en tredjedel. Andre viktige kilder til utslipp av PM	2,5 er
industri og bergverk, transport og langtransportert svevestøv. 	 0
5
10
15
20
25
Oppvarming i husholdninger	Andre kilder
1000 tonn
Partikler mellom 2,5 og 10 mikrometer
Partikler mindre enn 2,5 mikrometer

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	17

Figur 	1.4 	Utslipp av PM	2,5 (1000 tonn)

Kilde	: Statistisk	 sentralbyrå
1.3	 	Helseeffekter knyttet til utslipp 	fra vedfyring
Svevestøv 	er en av de viktigste miljøfaktorene som reduserer antall leveår. 	De 	største partiklene
avsettes i øvre luftveier, mens mindre partikler kan følge med lufta vi pus	ter inn og helt ned i lungene.
Eksponering 	for svevestøv 	kan blant annet utløse betennelsesprosesser og medvirke til utvikling og
forverring av lunge	- og hjertesykdommer	. Alle kan få negative helseeffekter, men barn, eldre og syke
(spesielt med luftveislid	elser) er spesielt utsatte. 	Andre utslippskomponenter har også negative
helseeffekter, blant annet gjelder dette NOx (nitrogenoksider) og PAH («tjærestoffer» 	– polysykliske
aromatiske hydrokarboner).
Det er fastsatt grenseverdier i forurensningsforskrifte	n kapittel 7, samt nasjonale mål for luftkvalitet
og helsebaserte luftkvalitetskriterier for svevestøv (PM) og NO	2 (NO	2 er ett av nitrogenoksidene i
NOx).	 Svevestøvnivåene har hatt en nedadgående trend i flere byer, men i andre varierer nivåene
fra år til 	år og grenseverdien overskrides enkelte år.
Helseeffektene ved eksponering mot ulike typer luftforurensning er forskjellige fra individ til individ.
De 	samlede	 helseeffektene kan noe forenklet beskrives som en funksjon av tre forhold:
forurensningsnivå/kon	sentrasjon, eksponeringstid	 og 	antall personer som eksponeres	. Alt annet likt
vil et høyere forurensingsnivå øke helseskadene ved forurensingen. Hvor mange mennesker som
eksponeres og over hvor lang tid har også betydning for helseskadene. For et hvilket som helst
forurensningsnivå	 vil helseskadene være større jo fl	ere mennesker som eksponeres og jo lenger
eksponeringstiden er. De mest omfattende negative helseeffektene kan derfor forventes i tett
befolkede områder med vedvarende høye forurensningsnivåer. Motsatt blir det i spredtbygde strøk
med lave forurensningsniv	åer.
Lo	kale utslip	p har naturlig nok stor betydning for 	lokale 	forurensningsnivåe	r (konsentrasjoner)	, men
både topografi og atmosfæriske forhold vil påvirke spredningen	 av utslipp,	 og dermed de lokale 0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
1990	2016
1000 tonn
Andre kilder
Veitransport
Oppvarming i husholdninger

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	18

konsentrasjonene.	4 Figur 	1.5 viser spredning av PM	10 fra vedfyring i Kristiansand kommune (som
nevnt består PM	10-utslippene fra vedfyring hovedsakelig av utslipp av PM	2,5). Kartet viser hvordan
geografien har betydning f	or spredningen av utslipp. Også typen bebyggelse påvirker
svevestøvkonsentrasjoner: 	eneboliger har typisk skorsteinsutløp 5	-10 meter over bakken, noe som
gjør at svevestøvbidraget på bakkenivå blir vesentlig høyere enn fra utslippspunkt på høye bygninger
(Norsk Energi, 	2018	).
Figur 	1.5 	Spredning av PM	10 fra vedfyring i Kristiansand kommune

Kilde: 	https://www.kristiansand.kommune.no/globalassets/vedlegg	--vedfyringskart.pdf	. Kart fra delrapport 	2:
Luftsonekart for Kristiansand kommune 	- resultater og analyse, u	tarbeidet av COWI i 2016	.
1.3.1	 	Helsekostnader	 av vedfyring
Vedfyring påfører samfunnet eksterne kostnader i form av lokal luftforurensing og negative
helseeffekter. At kostnadene er eksterne betyr at de ikke dekkes av enkeltaktørene som fyrer med
ved	. Li	ke fu	llt er de	 kostnader for samfunnet.
Helseeffekter kan kvantifiseres i form av	 marginal	 helsekostnad	. Den marginale helse	kostnaden	 er
helsekostnaden	 ved at det slippes ut én ekstra enhet av	 en utslippskomponent	 for et gitt
forurensingsnivå	, og måles i krone	r per utslippsenhet	 (for eksempel kr	 per 	kg 	svevestøv 	eller kr	 per
kg NO	x).

4 Et eksempel på dette er 	inversjon	, der høyereliggende, varme luftlag ligger som et lokk over et 	topografisk 	avgrenset
område	: utskiftingen av luft i de lavere luftlagene 	forhindres 	(spredningen av forurensning begrenses), og forurensende
utslipp vil derfor gi 	større	 konsentrasjoner enn ved normale atmosfæriske forhold.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	19

Den marginale helsekostnaden er bestemt 	av lokale forhold og antall personer som blir eksponert
for utslippene	, og	 varierer derfor betydelig fra sted til sted	. Tabell 	1.1 viser 	verdier 	for 	ma	rginal
helsekostnad 	ved utslipp av PM	10 og 	NOx	 på ulike steder	.5 Som det fremgår av 	Tabell 	1.1 kan
helsekostnaden ved 	økte 	utslipp av PM	10 være over åtte ganger høyere i Oslo og Trondheim enn 	i
mindre	 tettsteder. Tilsvarende kan helsekostnaden ved 	økte 	uts	lipp av NOx være fire ganger høyere
i storbyer enn i mindre tettsteder. I en del spredtbygde strøk vil helsekostnadene for PM	-utslipp
være tilnærmet null	. På slike steder	 vil verdien av utslippsreduserende tiltak derfor være lav. 	Tallene
i tabellen gir 	ans	lag 	for 	marginale helsekostnader for større område	r; lokale spredningsforhold er
ikke ivaretatt i anslagene og det kan være betydelig variasjon mellom ulike bydelene.
Tabell 	1.1 	Marginal helsekostnad ved ulike utslipp (kr/kg 	utslipp, 2016	-NOK)
Oslo og
Trondheim
Bergen	 	Andre større
byer
Tettsteder med
mer enn 15 000
innbyggere
Helsekostnad for PM	10-utslipp	* 	4610	 	3430	 	1940	 	520
Helsekostnad for NOx	-utslipp	 	240	 	240	 	120	 	60
Kilde: Statens vegvesen 	(2018)	, tabell 5	-38 og tabell 5	-36.
* PM	10-utslippene fra vedfyring består hovedsakelig av utslipp av PM	2,5.
Det er 	også 	stor variasjon i hvor mye svevestøv som slippes fra fyring med nye og gamle vedovner.
Som det fremgår av 	Tabell 	1.2 er utslipp av PM	10 og PM	2,5 	omtrent tre ganger så høye 	fra	 vedovner
produsert før 1998	 som fra nyere vedovner	. Det er likevel viktig å merke seg at fyringsteknikken er
vel så viktig: f	or både gamle og nye ovner 	er utslippene per kg ved 	5-10 ganger 	større når det fyres
med dellast	 (lav effekt	) enn ved nominell last (varme	-effekten ovnene er optimalisert for).	 Hvis
lufttilgangen er for liten i forhold til vedmengden	 i ovnen	, vil utslippene av svevestøv og andre
komponenter bli større enn de oppgitte nominelle verdiene for alle ovner	, både nye og gamle	.
Tabell 	1.2 	Utslippsfaktorer for trebrensel (gram per kg tørrstoff)
 	Vedovner	 produsert f	ør 1998	 	Vedovner produsert 1998 og senere
 	Dellast	 	Nominell last	 	Dellast	 	Nominell last
PM	10 	33,7	 	3,5	 	11,0	 	2,0
PM	2,5 	30,2	 	3,5	 	10	,4 	1,9
Kilde: Seljeskog	 m.fl. (2017)
De samlede	 utslippene av svevestøv fra vedfyring 	kan 	beregnes ved å ta utgangspunkt i veide
gjennomsnittsverdier for ulike ovnstyper og bruksmønstre. For den norske ovnsbestanden benytte	r
Norsk Energi (2018) 	følgende utslippsfaktor for PM	2,5	:
• 	Vedovner	 produsert 	før 1998	: 	 	20,9 g/kg (gram PM	2,5	 per kg tørrstoff i ved)
• 	Vedovner produsert 1998 og senere:	 	 7,9 g/kg (gram PM	2,5	 per kg tørrstoff	 i ved)
Disse verdiene er konsistente med utslippsfaktorene i	 Tabell 	1.2.
Vedfyringens berettigelse er dels at den dekker et varmebehov, dels at den er ett trivselselement. I
noen husstander er 	både 	arbeidet med å anskaffe ved og selve vedfyringen en lystbetont h	obby. For

5 Det har kommet mye ny kunnskap i det siste, og disse tallene vil trolig revideres snart (Gjerstad, 2018).

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	20

andre er denne innsatsen nødvendig for å holde det varmt i huset	. Helse	kostnad per produsert kWh
varme	 er derfor viktig for å kunne veie fordeler og ulemper mot hverandre.	 Ve	d å benytte
utslippsfaktorer 	for ulike typer ovner	6 kan vi 	regne 	ut 	utsl	ipp	ene	 per kWh varme produsert	:
• 	Vedovner produsert f	ør 1998:	 	 	5,76	 g/kWh (gram PM	2,5	 per kWh varme)
• 	Vedovner produsert 1998 og senere:	 	2,16 g/kWh (gram PM	2,5	 per kWh varme)
Ved å sammenholde disse utslippsfaktorene med marginale 	helse	kostnader fra 	Tabell 	1.1 kan vi
beregne 	den 	marginal	e helse	kostnad	en	 per kWh varme	 på ulike steder	.7 Resul	tatene er 	vist i 	Figur
1.6: helse	kostnaden	 i byene som Oslo, Trondheim og Bergen kan ligge i spennet mellom 19,8 kr/kWh
og 2	6,6 kr/kWh	, men	s den er langt lavere 	– litt over 1 kr/kWh	 – i andre tettsteder.
Selv om 	kostnadene 	på 	Figur 	1.6 gir 	et overordnet anslag for større områder, 	uten å ta hensyn til
lok	ale spredningsforhold, 	er det klart at den marginale helsekostnaden per kWh er 10	-20 høyere enn
prisen på alternative oppvarmingskilder mange steder i landet: elektrisitetsprisen til husholdninger
er om lag 1 kr/kWh.	8 Den eksterne 	helse	kostnaden er ikke in	kludert i vedprisen (eller varmeprisen)
som husholdningen betaler.
Figur 	1.6 	Helse	kostnader 	av vedfyring (kr/kWh varme)

Det 	er også interessant å vise hvor lave de marginale 	skadekostnadene må være for at skadekostnad
per kWh skal være i samme størrelsesorden som varmeverdien, dvs. 50 øre/kWh til 1 krone/kWh	.9 I
Figur 	1.7 fremstilles marginal skadekostnad per kWh som funksjon av marginal skadekostnad (kr/kg
PM	2,5) og spesifikt utslipp av PM	2,5 fra vedfyring (g/kWh). Figuren viser at en ovn med utslipp av PM	2,5

6 Se Norsk Energi (2018), figur 9.
7 Merk at 	helsekostnadene 	i Tabell 1.1 gjelder for PM	10, mens utslippsfaktorene gjelder for 	PM	2,5. Helsekostnadene i 	Figur
1.6 er derfor underestimert. For det første utgjør ikke 	PM	2,5-utslippene hele utslippet av 	PM	10. For 	det andre indikerer
nyere forskning at mindre partikler (	PM	2,5) er mer helseskadelige enn større partikler.
8 Selv om elprisen er høyere i vinterhalvåret.
9 Varmeverdien (alternativ	-kostnaden for varme) kan være lavere enn 50 øre/kWh, bestemt av lokale f	orhold (naturgitte,
bygningsmessige og energitekniske). 	 26,6
11,2
3,0
10,0
4,2
1,1
19,8
11,2
3,0
7,4
4,2
1,1
0
5
10
15
20
25
30
Oslo, Trondheim og Bergen	Andre større byer	Store tettsteder
kr/kWh
Eldre ovner (før 1998)	Nyere ovner (1998-2020)

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	21

på 2 g/kWh 	(den 	blå 	linjen)	 vil gi skadekostnad på 	mer enn 	1 kron	e/kWh 	såfremt 	marginal
skadekostnad er 	høyere 	enn 500 kr/kg PM	2,5. Dette er ca. 10 % av det nåværende nivået for marginal
skadekostnad 	på de mest utsatte stedene 	i Oslo og Trondheim	. Utslippsfaktoren 	2 g/kWh tilsvarer til
et utslipp av PM	2,5 på 7,3 g/kg tørr ved	 (altså litt lavere enn gjennomsnittsutslipp fra vedovner
produsert 1998 og senere, som er 7,9 g/kg jfr. utslippsfaktorene 	presentert ovenfor	).
Figur 	1.7 	Helsekostnad 	per kWh som funksjon av marginal 	helse	kostnad og utslipp av PM2,5
fra vedfyring (	i henholdsvis kr/	kg PM	2,5	 og 	g PM	2,5	 /kWh	).

De marginale helsekostnadene som er presentert hittil legger til grunn at 	marginalkostnadskurven
er lineær. Formen på marginalkostnadskurven vil ha betydning for hvordan virkemidle	ne	 mest
effektivt kan redusere helsekostnader 	knyttet til utslipp 	fra vedfyring	 og hvordan virkemidlene bør
skaleres	. 	I 	Figur 	1.8 vises et eksempel på en ikke	-lineær	 marginalkostnadskurve der
marginalkostnaden ved utslipp er raskt fallende ved 	en reduksjon i 	utslipp	 fra et høyt utslippsnivå	.
Når	 de marginale kostnad	ene av utslipp er raskt fallende kan selv en liten reduksjon i utslippene gi
en relativt stor gevinst, mens en ytterligere reduksjon vil gi en liten tilleggsgevinst.
I Figur 	1.8 vises dette ved å gi følgende eksempel: La oss si at et forbud mot bruk av gamle ovner
innføres. Ved denne marginalkostnadskurven oppnår en da en reduksjon i marginalkostnad fra 	c1 til
c2. La oss videre anta at en ved å utvide forbudet til å omfatte alle ovner vil oppnå samme
utslippsreduksjon som ved forbudet	 av gamle ovner. Til tross for at utvidelsen av forbudet gir samme
utslippsreduksjon	, vil marginalkostnaden kun reduseres til 	c3 og e	n oppnår en mindre tilleggsgevinst
enn ved den første utslippsreduksjonen.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	22

Figur 	1.8 	Eksempel på marginalkostnadskurve

Selv om vedfyring er den største kilde	n til utslipp av svevestøv i noen områder, 	finne	s det også andre
kilder til utslipp. 	Hvis alle utslipp	ene	 fra vedfyring fjernes vil skadekostnaden reduseres, men den vil
ikke 	bli 	null før 	også 	andre utslipp er betydelig redusert.	 Der vedfyring er den dominerende kilden til
svevestøv, vil marginal helsek	ostnad for utslipp av svevestøv bli vesentlig mindre etter omfattende
utslippsreduksjoner fra vedfyring. Dersom andre kilder 	enn vedfyring 	er dominerende årsak til høye
konsentrasjoner av svevestøv, kan marginal helsekostnad fortsatt være høy, selv om utsl	ippene fra
vedfyring er vesentlig redusert. Det kan likevel være viktig å redusere utslipp fra vedfyring, siden
høye utslipp fra veitrafikk kan sammenfalle med fyringssesongen.

Virkemidler for å redusere u	tslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	23

2	 	Tiltak for å redusere utslipp
Effektiv virkemiddelbruk for å redusere utslip	p forutsetter også kunnskap om hvilke tiltak som kan
bli utløst av virkemidlene. I dette kapittelet beskriver vi de mest aktuelle tiltakene for å redusere
utslipp fra vedfyring.
Tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring kan deles inn i	 fire	 hovedkategorier	:
• 	Bedre fyringsanlegg
• 	Bedre drift	 og vedlikehold
• 	Rensing av røykgasser
• 	Overgang til	 andre energi	bærere (h	elt eller delvis	)
I avsnitt 	2.1	 beskriver v	i hver av disse kategoriene nærmere og gir eksempler på aktuelle tiltak. I
avsnitt 	2.2	 diskuterer vi hvilken effekt de ulike tiltakene har på utslipp av svevestøv, 	mens i avsnitt
2.3	 gir vi en kort oversikt over effekten på andre utslipp (også klimagassutslipp).
2.1	 	Mulige tiltak for å redusere utslipp
2.1.1	 	Bedre fyringsanlegg
Aktue	lle tiltak:
• 	Ny og bedre (mer rentbrennende) ovn
• 	Nytt pipeløp
• 	Rehabilitering av pipeløp
• 	Bedret trekkregulering	: røykgassvifte	 eller strupespjeld
Ovner med ny teknologi har høyere virkningsgrad, som innebærer at de er mer energieffektive enn
ovner med gammel teknologi. De nye ovnene slipper også ut mindre svevestøv. Det betyr at man får
både mer varme og mindre forurensning ut av hver kg ved.
Pipel	øp/skorstein er en viktig del av fyringsanlegget, og skal være tilpasset ovnen mht.
trekk/luftbehov og temperatur. Hvis en ny og god ovn kobles på et gammelt pipeløp, som har for
stort tverrsnitt, kan det gi dårlig trekk, noe som reduserer virkningsgraden 	og øker utslippene.
Fyringsresultatet blir ikke nødvendigvis bedre enn med en gammel ovn. Gamle pipeløp kan
representere en brannrisiko, og bør derfor kontrolleres av fagfolk før tilkobling av ny ovn.
Når pipeløpet er i god teknisk stand, men trekken er 	for dårlig, kan det være aktuelt montere
røykgassvifte med elektronisk hastighetsregulering. I noen tilfeller kan problemstillingen være
motsatt: at det for mye trekk (dvs. for store oppdriftskrefter i pipeløpet). Det kan da monteres
strupespjeld for regul	ering av trekk.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	24

2.1.2	 	Bedre drift	 og vedlikehold
Aktuelle tiltak:
• 	Bedre fyringsteknikk og opplæring i fyringsteknikk
• 	Feiing av pipe
• 	Rengjøring og vedlikehold av ovn
Mange benytter fyringsteknikker som bidrar til dårligere virkningsgrad og høyere utslipp enn de	t
ovnen i seg selv er i stand til. De fleste vedovner produserer 	mer svevestøv når det fyres med lav
effekt (dellast) enn når det fyres med 	den effekten ovnen er optimalisert for (nominell 	last). Som det
fremgår av 	Tabell 	1.2 er det stor forskjell på utslipp ved dellast og nominell last: typisk 5	-10 ganger
høyere utslipp av partikler per kg ved ved del	last som ved nominell last. 	Hvis lufttilgangen er for liten
i forhold til vedmengden	 i ovnen	 vil utslippene av svevestøv og andre komponenter bli større enn de
oppgitte nominelle verdiene for alle ovner.
Undersøkelser viser også at manglende vedlikehold påvirker utslipp. For eksempel lekkasjer som
oppstår på grunn av	 en manglende pakning påvirker utslippene betydelig (se Sevault m.fl., 2015).
Sotbelegg, både i pipeløp og i selve ovnen, reduserer virkningsgraden og øker utslippene. Riktig
renhold med hensiktsmessig hyppighet kan gi stor effekt på utslipp og varmeøkonom	i.
2.1.3	 	Rensing av røykgasser
Aktuelle tiltak:
• 	Installering av elektrostatisk filter
Med elektrostatisk filter kan partikler og væskedråper effektivt fjernes fra røykgassene.
Foreløpig er det få produkter som egner seg for enkelthusholdninger, og dette marked	ssegmentet
er generelt umodent. For større anlegg (f.eks. i leilighetsbygg med felles pipeløp) er utvalget av
produkter større, og profesjonell driftsoppfølging med vedlikehold og rensing av filter kan være en
realistisk løsning.
2.1.4	 	Overgang til 	andre energ	ibærere
Aktuelle tiltak	 kan være helt eller delvis overgang fra vedfyring til andre energiformer	:
• 	Direkte elektrisk oppvarming
• 	Varmepumpe
• 	Fjernvarme
Når vedfyring erstattes av varmepumper eller direkte elektrisk oppvarming, vil det påvirke
elektrisitet	sforbruket i husholdning	er. Overgang til direkte elektrisk oppvarming vil naturligvis øke
elektrisitetsforbruket. Ved overgang til varmepumper avhenger virkningen av tidligere vedforbruk
og bruksmønster:
• 	I husholdninger hvor vedfyring har vært den viktigs	te varmekilden i vinterhalvåret (grunnlast),
vil elektrisitetsforbruket øke. Økningen vil likevel være betydelig mindre ved overgang til
varmepumpe enn ved overgang til direkte elektrisk oppvarming.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	25

• 	I husholdninger som hovedsakelig har benyttet vedfyring s	om tilleggsoppvarmingskilde i de
kaldeste periodene (topplast), vil elektrisitetsforbruket antagelig reduseres ved overgang til
varmepumpe, fordi varmepumpen sannsynligvis vil avlaste direkte bruk av elektrisitet til
oppvarmingsformål til vanlig, i tillegg	 til å overta for vedfyring under topplast.
I alle tilfeller kan imidlertid behovet for elektrisk effekt i kuldeperioder bli større. Særlig gjelder dette
ved bruk av luft/luft	-varmepumper.
Ifølge SSB var nyttiggjort varme fra vedfyring om lag 	3-4 TWh/år 	i perioden 2005	–201	3, og har de
siste årene ligget 	under 	3 TWh/år.	 Til sammenligning	 var husholdningenes samlede forbruk av
elektrisitet 	i underkant av 40 	TWh	 i 2017. Sett i et nasjonalt energiperspektiv, med en
normalårsproduksjon på 139 TWh, vil det nepp	e være vanskelig å erstatte en del av vedforbruket
med direkte bruk av elektrisk oppvarming	 eller varmepumper	. Ettersom vedfyringen først og fremst
benyttes om vinteren, 	når 	etterspørselen 	etter elektrisitet 	er høy 	i utgangspunktet	, kan det likevel
skape k	napphet, spesielt etter effekt. Derfor er det 	viktig å undersøke om 	nettkapasiteten 	er 	stor
nok 	til å 	dekke det økte behovet for elektrisitet ved ev. tiltak. V	ed	 innføring av restriksjoner på
vedfyring er det lovpålagt å avklare 	om 	overførings	kapasiteten i det lokale distribusjonsnettet er
tilstrekkelig	, og utkast til en lokal forskriftendring skal sendes på høring til 	Olje	- og
Energidepartementet og det lokale ne	ttselskapet	.
Fjernvarme vil i praksis være et begrenset alternativ mange steder, dels fordi vedforbruket er lavt i
områder der fjernvarmeforsyning er bygget ut, dels fordi mange boliger med omfattende bruk av
vedfyring ikke har anlegg for vannbåren oppvarm	ing. Men som vist i kapittel 	1.3	 kan skadekostnaden
være svært høy selv om vedforbruket er lavt: vedfyring i kuldeperioder fører til utslipp som kommer
i tillegg ti	l utslipp fra veitrafikken, og helsekostnadene i de store byene kan bli svært høye. I enkelte
slike områder er fjernvarmenettet utbygget. I et langsiktig perspektiv er utbygging av fjernvarmenett
og 	-anlegg en mulighet som kommuner kan vurdere. Det kan ogs	å skape forståelse og aksept for
streng virkemiddelbruk hvis kommunen kan tilby alternative oppvarmingskilder.
2.2	 	Effekten av ulike tiltak på utslipp av svevestøv
Ulike tiltak 	har 	ulik 	potensiale til å redusere 	utslipp av svevestøv	: noen	 kan 	redusere utslippene mye,
andre	 bare litt	. Vi baserer vår tallfesting av tiltakenes potensial	e til å redusere utslipp 	på rapporten
fra Norsk Energi	, som på oppdrag fra Miljødirektoratet utredet mulige tiltak for å redusere 	utslipp av
svevestøv fra vedfyring	 (Norsk Energi	, 2018)	. Rapporten	 inneholder de fleste av tiltakene 	som ble
omtalt i avsnitt 	2.1	; unntake	t er 	tiltakene knyttet til pipeløp	.
Et utvalg av utslippsfaktorer for ulike tiltak, samt kombinasjoner av tiltak, er vist på 	Figur	 2.1.
Den øverste delen av 	Figur	 2.1 viser utslippsfaktorer for ulike typer ovner (gjennomsnittsverdier for
den norske ovnsbestanden). Overgang fra gamle til nye ovner vil redusere utslippene betydelig:
vedovner produsert før 1998 har mer	 enn 2,5 ganger høyere utslipp enn dagens ovner, og fire ganger
høyere utslipp enn de som forventes på markedet om noen år (	disse 	kalles ‘nyeste ovner’ i Norsk
Energi, 2018).
Den nederste delen av 	Figur	 2.1 gir utslippsfaktorer for de nyeste ovnene supplert med andre tiltak
(ettersyn og vedlikehold, bedret trekkregulering, osv.). Dette gir oss muligheten til å vurdere
tilleggseffekten	 av slike tiltak. Det er viktig å m	erke seg at slike tilleggstiltak gir en relativt liten

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	26

ekstragevinst, sammenlignet med overgang fra gammel til ny teknologi: systematisk ettersyn og
vedlikehold utført på de nyeste ovnene kan redusere utslipp noe mer, men ut ifra disse
utslippsfaktorene ba	re med et halvt gram per kilo tørr ved. Det er relativt lite sammenlignet med en
reduksjon på omtrent 16 gram per kilo tørr ved ved utskifting av gammel til nyeste ovn. Tilsvarende
er det relativt små reduksjoner fra andre tiltak	, som bedret trekkregulerin	g ved hjelp av røykgassvi	fte
og installasjon av partikkelfilter, når disse foretas på de nyeste ovnene.	10 Den største 	tilleggseffekten
har nye ovner kombinert med bedre fyringsteknikk: da blir utslippsfaktoren halvert fra 5 g/kg ved til
2,5 g/kg ved.
Figur	 2.1 	Utslippsfaktorer for PM	2,5 for ulike ovner og kombinasjoner av tiltak (g PM	2,5/kg ved)

Kilde: 	Vedlegg 1	 i Norsk Energi (2018),
Det er likevel viktig å være klar over at selv de nyeste 	vedovnene har store utslipp per varmeenhet
sammenlignet med alternative oppvarmingskilder, som elektrisk oppvarming, varmepumpe eller
fjernvarme, se 	Figur 	2.2.
Fjern	varmeproduksjon kan gi lokal	e utslipp, men utslippene er svært mye lavere enn fra vedfyring.
Dette skyldes dels at utslippene er betydelig mindre pga	. røykgassrensing og bedre
forbrenningsprosesser, dels at utslippene foregår i større høyde (høye piper)	. I rapporten fra Norsk
Energi (2018) antas det at ovner som produseres fra 2020 og fremover har nesten 40 ganger høyere
utslipp av PM	2,5 per energienhet enn flisfyrte fjernvarmeanlegg, og nesten 400 ganger høyere utslipp
enn avfallsfyrte fjernvarmeanlegg, ba	sert på typiske utslippsfaktorer for varmeproduksjon i slike
anlegg.

10 Som tidligere nevnt er 	elektrostatisk filter	 foreløpig	 urealistisk alternativ for enkelthusholdninger.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	27

Figur 	2.2 	Utslipp av PM	2,5 fra ulike oppvarmingsalternativ (g/kWh varme)

Kilde: 	Norsk Energi (2018),	 figur 9 (omregnet til kWh)
Det er 	også 	viktig å være klar over at utslippskoeffisientene som ble presentert ovenfor sannsynlig	vis
overvurderer potensiale til utslippsreduksjon. 	For det første er det er stor usikkerhet rundt
utslippskoeffisientene. Utslip	pskoeffisientene er basert på laboratoriemålinger, litteraturdata og
ekspertvurderinger. Utslippsreduksjoner i laboratoriemålinger reflekterer ikke utslipp under reelle
forhold. Videre er utslipp	sfaktorene de samme for ulike typer ovner innenfor samme alde	rskategori,
mens i virkeligheten varierer utslippsfaktorene mye med type ovn (ikke bare alder).
En 	annen 	grunn er den såkalte rebound	-effekten: at hele eller deler av den antatte
energibesparelsen ved en teknologiendring mot	virkes 	av økt 	energi	forbruk.	 En	 slik rebound	-effekt
har man sett ved installering av varmepumper, se Halvorsen og Larsen (2013) og Bye m.fl. (2016).
Tilsvarende kan skje hvis man	 bytter en 	eldre vedovn mot en ny	: d	en nye gir mer varme, mindre aske
og lavere vedforbruk per nyttiggjort kW	h. Mindre arbeid og lavere varmekostnader kan føre til at
både innetemperaturen og vedforbruket øker. Utslippsreduksjonene kan dermed bli mindre enn
antatt	. Det kan tenkes at rebound	-effekten blir spesielt stor ved vedfyring hvis man bytter fra en
gammel o	vn (som ikke ble brukt noe særlig pga. høye kostnader og mye «styr») til en ny og «lettstelt».
I så fall kan det tenkes at den nye ovnen brukes mye mer enn den gamle, og utslippene kan øke.
2.3	 	Effekte	n av ulike 	tiltak på klimagassutslipp
Basert på utredning	en til 	Norsk Energi (2018) kan vi også vurdere hvordan 	de 	ulike tiltak	ene	 påvirker
andre utslipp enn	 svevestøv	.
I beregningene 	i Norsk Energi (2018) 	benyttes spesifikke utslippsfaktorer for de ulike
utslippskomponentene for hvert enkelt tiltak, og resulta	tene sammenholdes med utslippene i en
referansebane utarbeidet av Miljødirektoratet. Referansebanen inneholder 	framskriv	ninger	 av
vedforbruket frem til 2050, samt forutsetninger om den samlede norske bestanden av vedovner
gjennom perioden. Tiltakspakkene 	inkluderer også 	effekter i tillegg til de som forventes gjennom
naturlig utskifting av ovner frem til 2050	; disse 	er skjønnsmessig dimensjonert og innfaset over tid. 0,004
0,04
1,37
2,16
5,76
0	1	2	3	4	5	6
Fjernvarme (avfallsforbr enning)
Fjernvarme (flisfyrte)
Nyeste ovner (2020-)
Nyere ovner (1998-2020)
Eldre ovner (-1997)

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	28

Utslipps	reduksjonene	 er derfor bestemt dels av enkelttiltakenes utslippsfaktorer, dels av skaleringen
(tiltakenes omfang og sa	mmensetning) og 	tidspunktet for innfasing	.
Figur 	2.3 viser h	vor mye de ulike tiltakene reduserer ulike utslipp	 i forhold til referansebanen	.
Tiltakene er sortert etter reduksjon av utslipp	 av partikler 	(størst reduksjon av partikkelutslipp er
bakerst i figuren)	. V	i ser at overgang til 	varmepumper og 	direkte elektri	sk oppvarming reduserer
utslipp av PM	2,5 mest	, deretter overgang beste nye ovner, osv. 	Det skyldes dels at disse energikildene
er tilnærmet utslippsfrie, dels tiltakenes dimensjonering. 	Beregningene og vurderingene utført i
Norsk Energi	 (2018) 	tilsier at f	orsert fjernvarmeutbygging har begrenset potensial for reduksjon av
nasjonalt svevestøvutslipp fra vedfyring. Dette skyldes at boligene	, som er mest aktuelle for
fjernvarme	, benytter lite vedfyring. I enkelte områder med mye vedfyring kan man trolig oppnå 	en
signifikant reduksjon av lokal svevestøvbelastning ved fjernvarmeutbygging. Dette skyldes både det
vesentlig lavere utslippet fra fjernvarme samt at utslippet kommer fra høye skorsteiner.
Figur 	2.3 	Utslipp	sreduksjon 	(% av referansebanen) 	av de ulike tiltakene

Kilde: 	Skalering og forutsetninger for figur, se 	Norsk Energi (2018)
Utslipp av klimagasser (CO	2, CH	4, N	2O) 	vises 	helt til høyre på figuren. Vi ser at bortsett fra overgang
til el	ektrisk 	oppvarming og varmepumper har tiltak som reduserer partikkelutslipp ingen effekt på
utslipp av CO	2 og N	2O. 	Ett unntak er utskifting av ovner til beste teknologi	, som bidrar til å redusere
utslipp av metan (CH	4). Utslippene av CO	2 påvirkes i	kke 	nevneverdig 	av noen tiltak, f	ørst og fremst
fordi vedfyring i utgangspunktet regnes som bortimot klima	-nøytralt	. Utslippene av CO, NMVOC	 og
OC reduseres betydelig av de tiltakene som også gir størst effekt på utslippene av svevestøv.
Disse reduksjonene er 	i forhold til en referansebane	, så forutsetninger om utvikling langs
referansebanen (ovnsbestanden, adferden) har stor betydning. Vi tror imidlertid at hovedinntrykket
– tiltak som påvirker partikkelutslipp	, påvirker i liten grad klimagassutslipp med unntak av metan 	–
kan være riktig. 	 Fjernvarme
Bedret trekkreguler ing-vifte
Forsert utskifting til nyeste
Ettersyn Vedlikehold
Bedret fyringsteknikk
Elektrofilter
Utskifting til beste
Eloppvarming/Varmepumpe
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
BC	OC	CO	NMVOC	NOX	PAH	SO3	PM2,5	CH4	N2O	CO2

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	29

3	 	V	irkemid	ler	 for å redusere utslipp
Det er 	tre hoved	kategorier av virkemidler som kan brukes for å redusere skadelige utslipp:
økonomiske virkemidler	, direkte reguleringer	 og 	informasjon. Vi starter med å beskrive	 disse
hovedkategoriene av	 virkemidle	r, både prinsipielt og hvordan de brukes i Norge i dag (kap	ittel	 3.1	).
En kort oversikt 	over virkemiddelbruk i andre land 	gis	 i kap	ittel	 3.1.4	.
Siden utslippene 	fra vedfyring 	er lokale og konsekvensene avhenger av lokale forhold, er det mest
relevant 	å se på hvilke 	konkrete 	virkemidler man kan bruke lokalt. Derfor ser vi i kap	ittel	 3.2	 nærmere
på hvilke virkemidler kommuner rår over	: pante	- og tilskuddsordninger	, forbud, forenklet
byggesaksbehandling og veiledning og tilsyn.	 I kap	ittel	 3.3	 beskrives	 hvordan s	taten	 kan legge til rette
for at disse virkemidlene tas i bruk.
3.1	 	Virkemidler rettet mot vedfyring i dag
3.1.1	 	Indirekte 	virkemidler	: ø	konomiske 	incentiver
Økonomiske virkemidler	 (ofte kalt indirekte virkemidler) tar sikte på å påvirke aktørenes tilpasning
gjennom de	 prisene aktørene står overfor. Riktig prising vil gi aktørene in	centiver til å tilpasse seg
optimalt: avgiftene 	kan 	korrigere markedsprisene slik at husholdninger blir stilt overfor priser som
reflekterer også de eksterne kostnadene (skadekostnadene). For	 eksempel skal avgiftene på bensin
reflektere både kostnader ved CO	2-utslipp og helsekostnader ved utslipp.
Økonomiske virkemidler	 kan inndeles i avgifter av ulike slag og subsidier og støtteordninger av ulike
slag. 	Avgifter	 kan legges direkte på de skade	lige utslippene (dersom dette lar seg gjøre i praksis) eller
på et komplementært gode (f.eks. varen hvis forbruk forårsaker utslipp, som 	bensin eller 	ved).
Subsidier	 kan knyttes til bruk av en vare eller til innkjøp/investeringer. Subsidier vil typisk være	 på
nære substitutter 	av varen som forårsaker utslipp 	(el	-biler som substitutt for fossil	-biler, elektrisitet
som substitutt for ved). Investeringssubsidier kan være støtte for nytt utstyr som gir mindre utslipp
enn eksisterende utstyr	 (f.eks. støtteordnin	ger til nye, rentbrennende vedovner eller varmepumper)	.
Når det gjelder vedfyring er 	det i dag ingen avgifter, verken på utslippene eller på fyringsved. Tvert
imot er det grunn til å tro at fyringsved blir «subsidiert», siden en del av omsetningen går gjen	nom
uformelle kanaler og dermed unngår merverdiavgift.
De nærmeste substituttene for vedfyring er trolig elektrisk oppvarming	 og luft	-til-luft	-varmepumper.
Elektrisitet er i dag ikke subsidiert, men tvert imot priset til høyere enn den samfunnsøkonomiske
marginalkostnaden av å produsere og levere strøm (el	-avgift, el	-sertifikater, utformingen av tariff for
nettleie). En reduksjon av prisen på elektrisk oppvarming 	(gjennom reduksjon av elavgiften) 	vil trolig
ha en	 dempende effekt på vedfyring. En slik endr	ing har imidlertid en rekke andre konsekvenser,
men det er	 utenfor oppdragets mandat å gå nærmere inn på dette.
En del 	kommuner gir støtte til utskifting av gamle ovner til nye, rentbrennende ovner	 (mer om det i
kap	ittel 	3.2.1	 nedenfor). 	Enova gir 	også 	støtte til en rekke energitiltak	 (hele 16 tiltak for
husholdninger), men ikke til rentbrennende vedovner eller 	luft	-til-luft	-varmepumper (bare luft	-til-

Virkemidler for å reduse	re utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	30

vann og væske	-til-vann varmepumper og noen andre, som krever større omlegging av
energisystemet i huset), se 	https://www.enova.no/privat/alle	-energitiltak/	.
3.1.2	 	Direkte	 virkemidler: reguleringer
Reguleringer k	alles ofte direkte virkemidler ettersom de tar sikte på å påvirke aktørenes adferd
direkte. 	Reguleringer	 kan ta mange former, f.eks. forbud mot visse aktiviteter og visse teknologier	,
og standarder for produkter (f.eks. 	Svanemerk	et).
Reguleringer som berø	rer utslipp fra vedfyring er:
• 	Utslippsstandarder for vedovner som installeres ble innført i 1998. Byggetekniske forskrifter
(TEK10) stiller krav til at nye lukkede ildsteder for vedfyring skal ha partikkelutslipp lavere enn
10 g/kg	 ved	.
• 	Økodesignforskrif	ten	11 setter maksimumskrav til partikler NOx, organisk karbon (OC) og CO fra
blant annet vedovner, pelletsovner og kjeler fyrt med biomasse. Kravene skal gjelde fra 2022,
og grenseverdiene for partikkelutslipp er strengere enn nåværende grenseverdier i Norg	e.
• 	Forurensing	sforskriften	12 kap. 7 gir kommunene myndighet til å regulere utslipp fra mindre
fyringsanlegg (bl.a. utslipp fra vedovner) gjennom lokal forskrift eller enkeltvedtak.
I tillegg har Norge forpliktelser ifølge 	Takdirektivet og Gøteborg	-protoko	llen	, som setter bindende
krav for Norge om å redusere utslipp av PM	2,5 med 30	 % innen 2020, sammenlignet med 2005.
3.1.3	 	Informasjon
En tredje kategori 	av virkemidler omfatter veiledning og 	informasjon.	 Informasjonskampanjer alene
har 	ofte vist seg å ha effekt kun på kort sikt	. Like fullt er det mulig å høste noen billige gevinster ved
bedre informasjon og enkel veiledning (f.eks. 	veiledning 	om fyringsteknikker	, merkeordninger	).
Sannsynligvis er det ukj	ent for de fleste som fyrer med ved hvor høye kostnadene (kr/kWh varme)
faktisk er, spesielt ved gamle ovner, sammenlignet med f.eks. elektrisk oppvarming eller
varmepumper. Tilsvarene er de høye helsekostnadene for resten av samfunnet ukjent for de fleste	.
Det er ikke umulig at informasjon om dette vil få folk til å bruke alternative oppvarmingskilder og
redusere bruken av vedfyring.
Informasjon kan også være et viktig og nyttig supplement til direkte reguleringer. 	Eksempelvis kunne
pante	- og tilskuddsord	ninge	r suppleres med et k	rav om at den nye ovnen må være svanemerket.
Kriteriene for 	å få Svanemerke	t stiller strengere krav til 	vedovner enn de enn som stilles i lovverket.
Likevel finnes det mer enn 150 vedovner som er svanemerket.
Selv om det finnes ut	slippsstandarder for alle ovner som har blitt solgt etter 1998, er det likevel
veldig stor variasjon mellom de ulike ovnene. 	Det stilles ikke krav til partikkelutslipp fra vedovner i
byggevareforordningen, og ovnsprodusentene oppgir derfor ikke utslippene 	i tilknytning til CE	-
merking	 (det har de heller ikke lov til i henhold til regelverket	). Når det ikke stilles krav til

11 Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter	, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011	-02-
23-190/
12 Forskrift om begrensning av forurensning	, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004	-06-01-931

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/	02	 	31

produktmerking	 eller 	informasjon vedr	ørende	 utslipp	segenskaper, kan forbrukerne ikke forventes å
gjøre gode valg ved kjøp av ny vedovn.
Uansett hvilke andre virkemidler som benyttes	, er det viktig at de suppleres med god informasjon
for å bli oppfattet som legitime. Det 	gjelder særlig når 	det benyttes sterke virkemidler, 	slik 	som
forbud. Siden konsekvensene av vedfyring er lokale (stedvis 	svært høye skadekostnader), er det viktig
å skape forståelse for forurensningens lokale karakter og dermed også for at bare noen av
husholdningene blir omfattet av den sterke virkemiddelbruken.
3.1.4	 	Virkemiddelbruk i andre land
Også andre land forsøker å redusere utslipp fra vedfyring. 	Vi har kartlagt virkemiddelbruken i noen
land: Canada, USA, Storbritannia, Australia, New Zealand, Danmark, Sverige	 og 	Finland.
Virkemidlene som blir brukt er grove trekk:
• 	Forbud mot bruk av gamle	 ovner
• 	Krav 	og 	standarder til nye ovner
• 	Subsidier for overgang fra gammel til ny ovn
• 	Holdnings	- og informasjonskampanjer
• 	Miljømerking 	av 	ved og ovner
Virkemidlene i Danmark og Sverige ligner på de norske: holdningskampanjer, teknologistandarder og
støtte	ordninger til utskifting av gammel ovn. I Danmark 	er det innført strengere krav til
partikkelutslipp enn det som 	stilles 	økodesigndirektivet 	og blir gjeldende 	fra 2022, og 	strengere
restriksjoner i nærheten av sårbare grupper, f.eks. i nærheten av skoler o	g gamlehjem	, har vært
diskutert	.
I Canada 	brukes det ganske strenge virkemidler	; langvarige holdningskampanjer hadde ikke gitt
ønskede resultater. 	F.eks. i Montreal 	har 	det 	vært forbudt å selge ovner som ikke tilfredsstiller visse
miljøkrav	. D	et 	er 	forbudt å fyre med annet enn de nyeste ovnene	, og	 på dager med høy
luftforurensing er det helt forbudt å fyre med ved	. Det er også påbudt å registrere vedovn og peis.
Myndighetene	 gjennomfører kontroller og pålegger bøter ved forseelse.	13
I USA er det sto	r variasjon i virkemiddelbruk. Noen steder er det forbud mot enkelte typer ovner og
forbud mot vedfyring på enkelte dager («no burn days»). I California er det forbudt å installere
vedovner i nye bygg. Dessuten blir vedfyring forbudt på dager det forventes	 høye konsentrasjoner
av PM	2,5-utslipp.
Også i Storbritannia er det forbud mot vedfyring i noen områder. Fra 2017 gjelder det er to nye
merkeordninger	: «ready to burn»	-logo på 	tørr ved og ecodesign	-logo på ovner med lave utslipp.
I Australia og New Zealan	d har informasjons	- og holdningskampanjer vært brukt, men standarder,
forbud og bøter har blitt innført de siste årene.

13 http://ville.montreal.	qc.ca/portal/page?_pageid=7418,76005736&_dad=portal&_schema=PORTAL	;
https://www.cbc.ca/news/canada/montreal/montreal	-bylaw	-wood	-burning	-stoves	-1.4844083

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	32

3.2	 	Virkemidler 	kommunene kan ta i bruk
Mens noen virkemidler, spesielt avgifter og subsidier, er nasjonale og hører til under statens
myn	dighetsområde, er andre virkemidler i kommunenes virkeområde. 	Vi skal i det følgende se
nærmere på virkemidlene som kommunene rår over, med utgangspunkt i kommunenes myndighets	-
og ansvarsområder. Virkemidlene som beskrives nedenfor er:
• 	Pante	- og tilskudds	ordninger
• 	Forbud
• 	Forenklet byggesaksbehandling
• 	Veiledning og tilsyn
Virkemiddelbruken (og hvilke tiltak det er ønskelig å utløse) må foretas på grunnlag av god kunnskap
om den lokale forurensningssituasjonen og vedfyringens bidrag til denne. 	Konkret betyr 	det for det
første at forurensningssituasjonen er kartlagt, og de mest utsatte områdene (de med høy
skadekostnad) er identifisert. Måledata, ev. supplert med bruk spredningsmodeller, må være en del
av kunnskapsgrunnlaget. 	Den nye varslingstjenenesten for l	uftkvalitet i Norge
(https://luftkvalitet.miljostatus.no/	) kan være et startpunkt 	for 	kartleggingen. 	Det må skilles mellom
utslipp som kommunen kan ha innflytelse over (f.eks. fra vedfyring) og andre utslipp
(langtransporterte utslipp). For det andre må de	t være klart hva vedfyringens bidrag til utslipp av
svevestøv er, dvs. antall og sammensetning av pipeløp og ildsteder (peis, ovn, teknisk standard og
alder) i de relevante områdene, samt vedforbruk og bruksmønster.
Kommunen plikter å ha oversikt 	over 	og	 kunnskap om disse forholdene, m	ed mindre det 	kan legges
til grunn at utslipp fra vedfyring ikke har, og heller ikke kan forventes å få, vesentlig betydning for
lokal luftforurensning. Dette følger av 	forurensningsforskriften	, og til dels også av 	folkehels	eloven og
plan	- og bygningsloven, se 	Tekstramme 	3.1 nedenfor.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	33

Tekstramme 	3.1 Kommunenes forpliktelser ifølge 	forur	ensningsforskriften, 	folkehelseloven og 	plan	-
og bygningsloven
Forurensningsforskriften
I forurensningsforskriften del 3 om lokal luftkvalitet fremgår det av § 72 hvilke utslippskomponenter
som omfattes av reguleringen, blant annet svevestøv (PM	2,5 og PM	10), nitrogendioksid og
nitrogenoksider (NO₂ og NO	X), svoveldioksid (SO₂) og karbonmonoksid (CO).
I § 74 pålegges kommunen å sørge for gjennomføring målinger av luftkvalitet og utarbeidelse av
nødvendige tiltaksutredninger etter nærmere bestemmelse	r.
Folkehelseloven
Det fremgår av loven at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen
og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og
identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurd	ere konsekvenser og årsaksforhold.
Plan	- og bygningsloven
Som planmyndighet er kommunen ansvarlig for å forebygge helseeffekter av luftforurensing
gjennom god arealplanlegging. I retningslinjen T	-1520 heter det at kommunen plikter å legge
anbefalingene i 	retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen til grunn for
planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan	- og bygningsloven.
Dette innebærer blant annet at:
• 	Kommunen koordinerer arbeidet med utarbeidelse av	 luftsonekart	, og sørger for at kartet er
tilgjengelig og tas i bruk som faglig grunnlag for alt planarbeid i kommunen.
• 	Kommunen har ansvaret for at kommuneplanen tar hensyn til luftforurensning i nødvendig
grad. Der det er aktuelt med høy arealutnyttelse i sentrumsområder og kollektivknutepunkter
ut fra samordnet areal	- og transportplanlegging, skal kommunen også vurdere	 behov for å
sette grenser for avviksområder hvor anbefalingene om luft i	 rød sone	 kan fravikes. Eventuelle
avviksområder	 skal følges med kommuneplanbestemmelser med krav til å ivareta luftkvalitet
på best mulig måte.
3.2.1	 	Pante	- og tilskuddsordninger
Støtteordninger av ulike slag, f.eks. tilskudd til utskifting av gamle ovner til nye rentbrennende ovner,
har hittil vært kommune	sektorens mest brukte virkemiddel for å redusere utslipp fra vedfyring.
Pante	- og tilskuddsordninger	 skiller seg fra andre virkemidlene i kapittel 	3.2	 ved at de i p	rinsippet er
av privatrettslig karakter: 	kommunen tilbyr tilskudd på visse vilkår, uten å være forpliktet til det som
myndighetsorgan, og potensielle mottakere står fritt til å akseptere vilkårene.
Pante	- og tilskuddsordninger forventes i de fleste tilfel	ler å føre til at gamle ovner erstattes av mer
rentbrennende ovner. Det kan redusere utslippene fra vedfyring, men det gir ikke incentiver til
overgang til alternative oppvarmingskilder. En mulighet for å få størst mulig effekt av pante	- og
tilskuddsordnin	ger er å differensiere virkemiddelet geografisk slik at det brukes i områder der lokal
luftforurensing er mest fremtredende.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	34

Ved innføring av slike ordninger er det viktig at kommunen tar stilling til hvilke krav som stilles til de
nye vedovnene. For ekse	mpel kan et krav om den nye ovnen må være svanemerket innebære at de
nye ovnene vil ha betydelig lavere utslipp av 	svevestøv enn grenseverdiene i TEK17. Det er over 150
vedovner som 	er s	vanemerket, så forbrukerne fortsatt en del å velge mellom.
Tabell 	3.1 gir en oversikt over 	pante	- og 	tilskuddsordningene i noen utvalgte kommuner. Ordningene
varierer noe: i enkelte kommuner må man søke om tilskudd før tiltak	et gjennomføres, i andre kan
man søke etter at 	tiltaket 	er gjennomført. I noen kommuner 	avhenger 	tilskuddet	 av 	geografisk
område	: f.eks. i Oslo varierer størrelsen på tilskuddet av området (innenfor/utenfor Ring 3), mens i
Kristiansand gis tilskudd bare ti	l et avgrenset område. I Stavanger kan i prinsippet alle få tilskudd,
men sentrumsnære områder prioriteres.
I noen kommuner har tilskuddet vært knyttet til pant når man leverer inn gammel ovn, men det har
ikke vært tilfelle overalt. Tilskudd i form av pan	t på gammel ovn har en klar fordel fremfor en ren
tilskuddsordning, ettersom kommunen da forsikrer seg om at én gammel ovn tas ut av 	bruk 	for hver
ny ovn det gis tilskudd til.
Tabell 	3.1 	Oversikt over virkem	idler i utvalgte kommuner i dag
 	Panteordning/
Maksimalt
tilskudd
Differensiering	 	Søknad	 	Forbud
Oslo	 	6 000 kr/1	 500 kr
Tilskudd
Innenfor/utenfor
Ring 3
Før tiltak
Bergen	* 	5 000 kr	 	 	Etter tiltak	 	Forbud 	fra 2021
mot ikke	-
rentbrennende
ovner
Stavanger	 	5 000 kr	 	Sentrumsnære
husstander
prioriteres
Etter tiltak
Kristiansand	 	5 000 kr	 	Geografisk
avgrenset
område
Etter tiltak
Moss	 	5 000 kr/3	 500 kr	 	 	5 000 når
fagperson
instal	lerer,
ellers 3	 500

Etter tiltak
Elverum	 	3 000 kr	 	 	Etter tiltak
Løten	 	3 000 kr	 	 	Før eller etter
tiltak

* Se 	Tekstramme 	3.2 for en nærmere omtale av reguleringen i Bergen.
Lignende ordninger har blitt opprettet og nedlagt i flere andre kommuner, blant annet Bærum,
Lillehammer, 	Hol, Gol, Hemsedal og Sigdal.	 Fredri	kstad 	kommune ga i 2016/2017 støtte til de som

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	35

byttet ut gammel vedovn med ny. 	Pengene i den potten er nå brukt opp, og kommunen kan ikke
lenger gi tilskudd.
Tekstramme 	3.2 Regulering av vedfyringen i Be	rgen
Bystyret i Bergen har bestemt, med hjemmel i 	forurensningsforskriften	, at fra 2021 innføres det
forbud mot bruk av ikke	-rentbrennende ildsteder: åpne peiser, oljefyrte ildsteder og ved	- og
koksovner installert før 1998. Ovner produsert før 1940 og il	dsteder i fritidsboliger er unntatt fra
forbudet.
Bergen kommune gir 5 000 kroner i vrakpant til de som bytter ut et ikke	-rentbrennende ildsted med
et miljøvennlig alternativ. Det er brannvesenet som administrerer panteordningen for ved	-ovner.
Brannvesenet i kommunen har fremhevet at mange eldre ildsteder og pipeløp/skorsteiner
representerer en betydelig brannfare.
3.2.2	 	Forbud
I henhold til 	forurensingsforskriften kapittel 7 har 	kommunene et relativt stort handlingsrom mht.
hva som reguleres og i h	vilket omfang. Det kan for eksempel differensieres mellom geografiske
områder, teknologi og perioder	 reguleringen skal gjelde for	.
Differensiering kan være viktig: antakelig er miljøgevinsten større ved å forby bare gamle ovner enn
å forby 	alle (se	 Figur 	1.8).14 Tilsvarende	 vil miljøgevinsten være 	større i områder som har veldig høy
forurensing i utgangspunktet (jfr. spredningskartet på 	Figur 	1.5).
Forbud kan også kombineres med andre virkemidler. For eksempe	l kan panteordningen i Bergen ses
som et supplement til forbudet mot ikke	-rentbrennende vedovner, som er vedtatt med hjemmel i
forurensningsforskriften	 (se 	Tekstramme 	3.2 for mer 	om regulering av vedfyringen i Bergen)	.
Ulike reguleringsbestemmelser vil gi forskjellig grad av forutsigbarhet mht	. tiltak som utløses.	 Mange
kombinasjoner av regulering og lokale forutsetninger er både tenkelige og realistiske.
• 	Forbud mot b	ruk av ikke	-rentbrennende ildsteder vil kunne utløse mange ulike tiltak, avhengig
av 	blant annet	 husholdningenes preferanser	, 	ildstedenes tilstand	 og 	kapasitet i lokal	t
overførings	nett	. N	oen kjøper nytt ildsted, mens andre slutter 	helt 	å fyre med ved. Blant de som
slutter med vedfyring vil noen ha stort behov for energi og effekt fra andre energibærere, andre
ikke. Virkningene er bestemt både av områdespesifikke forhold og av enkelthushold	ningenes
preferanser.
• 	Absolutt forbud mot vedfyring kan også ha ulike effekter. I husholdninger som ikke er avhengig
av 	vedfyring (dvs	. de 	som 	har 	alternative oppvarmingsmåter 	tilgjengelig) og fyrer mest for
hyggens skyld, vil fyringsforbud i mange tilfell	er kun utløse en 	liten	 økning i 	etterspørsel etter
energi og effekt fra andre energibærere, og det vil ikke være nødvendig med investeringer. I
husholdninger som har brukt mye ved, og som ikke har effektkapasitet fra andre energibærere,
vil forbudet utløse	 investeringer i alternative varmeinstallasjoner, særlig panelovner og
varmepumper.

14 Det kan også oppleves som mer rimelig. Mange husholdninger som har forholdsvis nye ovner, kanskje skaffet med støtte
fra kommunen, vil finne det svært urimelig om de først blir oppfordret til å kjøpe en ny ovn og deretter forbys å bruke
den.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	36

Ved vurdering av et	 forbud 	er det viktig å 	undersøke om nettkapasiteten er stor nok til å 	dekke de	n
ev. 	økte 	etterspørselen etter 	elektrisitet. Det er lovpålagt å avklare 	om 	overførings	kapasiteten i det
lokale distribusjonsnettet er tilstrekkelig	 ved innføring av restriksjoner på vedfyring, og utkast til en
lokal forskriftendring skal sendes på høring til 	Olje	- og Energidepartementet og det lokale
nettselskapet	.
Det er også 	viktig å være klar over hvordan et forbud mot vedfyring vil påvirke samfunnets 	sårbarhet	.
Tilgjengelighet av alternative oppvarmingskilder kan være viktig 	i krisesituasjoner, 	som	 ved et
langvarig strømbrudd	.15 Ulike utforminger av forbudet vil imidlertid ha ulike effekter: hvis det for
eksempel innføres et 	forbud 	mot bruk av ikke	-rentbrennende ovner 	på dager med spesielt høy
forurensing, 	vil 	ovnene fortsatt 	være 	tilgjengelige ved behov.
3.2.2.1	 	Kontroll og sanksjoner
Alle varianter av forbud krever kontroll og sanksjoner ved brudd, noe som kan være vanskelig. På
den ene siden er et totalforbud er sannsynligvis enklere å kontrollere enn et forbud 	mot 	bare gamle
ovner. På den andre siden vil et totalforbud møte mindre fo	rståelse. Trolig er et forbud mest effektivt
dersom det oppleves som rimelig.
Et forbud vil bare være effektivt hvis det kombineres med realistisk kontroll. Det finnes teknologier
som gjør kontroll mulig. Målinger av brukstid, temperatur og andre paramete	re er fullt mulig, og
måledata kan sendes automatisk til analyse og oppfølging i kommunen eller til andre som har en slik
kontrollfunksjon. Slike løsninger er imidlertid relativt kostbare. Dersom det kun er behov for å
kontrollere om et fyringsforbud overh	oldes innenfor et avgrenset tidsrom eller geografisk område,
vil termografering fra drone antagelig være effektivt.	16 Da kan det registreres hvilke husstander som
har varme piper, uten å sende personell rundt i det aktuelle området.
3.2.3	 	Lavere gebyrer 	kan 	bidr	a til bedre skorsteiner og pipeløp
Det er også andre forhold enn ovner alene som har betydning for utslippene. Rehabilitering og
utskifting av skorsteiner og pipeløp kan bidra til å redusere utslippene. Gamle	 pipeløp 	og skorsteiner
kan være brannfarlige, 	og selv de som er i teknisk god stand	, kan være uegnet for lukkede vedovner,
og særlig nye, rentbrennende ovner. Mange	 husholdninger som har pipeløp i dårlig stand, 	fyrer
likevel med ved. Noen kjøper rentbrennende vedovner og knytter dem til uegnede pipelø	p, med
dårlig virkningsgrad og store utslipp som resultat. Andre utsetter innkjøp av rentbrennende vedovn
fordi pipeløpet er i dårlig stand og de kvier seg for å gjøre noe med det. Disse forholdene 	kan 	med	føre
både 	brannrisiko og store utslipp.
Barrierer 	for rehabilitering og utskifting av pipeløp kan føre til at brannfarlige pipeløp fortsatt er i
bruk, tilknyttede vedovner får dårlig virkningsgrad og høye utslipp og utskifting av ovner forsinkes.
Både rehabilitering og nybygging av pipeløp er søknadspliktige tiltak etter 	plan	- og bygningsloven.
Søk	nad om pipe omfattes av vanlige dokumentasjonskrav for byggesaker. Dette innebærer at

15 Se f.eks. 	www.sikkerhverdag.no/egenberedskap	.
16 Termografering fra drone er en tilgjengelig tjeneste fra profesjonelle leverandører i flere land og i flere sektorer. I Norge
benyttes metoden ved inspeksjon og feilsøking på høyspentlinjer. Komplette dronepakker med t	ermografikamera tilbys
også i det norske markedet.

Virkemidler for å re	dusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	37

søknaden må inneholde søknadsskjema, situasjonskart, gjenpart av na	bovarsel, plan	-, snitt	- og
fasadetegninger samt dokumentasjon 	vedr.	 ansvar og kontroll.	 For alle søknadspliktige tiltak skal det
beregnes grunngebyr, saksbehandlingsgebyr og registreringsgebyr 	(med mindre annet fremgår av
regulativet	). Grunngebyret alene u	tgjør i mange kommuner over 5	 000 kroner, og ytterligere
kostnader påløper før tiltakshaver kan sette i gang arbeidet med å rehabilitere pipeløpet. (Summen
som innbetales til kommunen tilsvarer i slike tilfeller kostnaden for innkjøp av to (rimelige)
rentb	rennende vedovner.) Samlet vil gebyrer og dokumentasjonskrav kunne utgjøre en barriere for
rehabilitering og fornyelse av pipeløp.
Kommunen	e skal 	maksimalt kreve selvkost i forbindelse med behandlinge	n, men 	har ikke plikt til å
foreta en konkret vurdering 	i hver enkelt sak	. Norske kommuner har svært ulik praksis vedr	.
fastsettelse av gebyrer. I 2017 fant Forbrukerrådet gjennom stikkprøver at noen gebyrer er fem
ganger høyere i én kommune enn i en annen i samme fylke.
I mange kommuner vil det antagelig være	 mulig å nedjustere	 gebyrene for behandling av «pipe	-
saker» uten å komme i konflikt med selvkost	-prinsippet. I slike tilfeller kan dette være et rimelig
virkemiddel for reduserte utslipp og mindre brannrisiko. Kommunene kan også skape
oppmerksomhet om tema	et, og arrangere kampanjer, for eksempel i tilknytning til gebyr	-
nedsettelsen, for å bidra ytterligere til at husholdningene gjør nødvendige tiltak i pipeløp og
skorsteiner. Det er rimelig å anta at dette vil bidra til raskere utskifting av	 ovnene	.
3.2.4	 	Utvidet	 feiertjeneste 	for bedre veiledning og tilsyn
Gjennom bestemmelser i 	forskrift om brannforebygging	 kap. 4 pålegges kommunene blant annet å
vurdere risiko og sårbarhet, samt å planlegge og gjennomføre egnede tiltak, samt evaluere om
tiltakene har vært hensiktsmessige. Sammenlignet med tidligere krav har kommunene nå større
frihet til å benytte ressursen	e der behovet er størst. Med dette følger også et ansvar, og kommunene
må i større grad selv vurdere hvordan ressursene skal benyttes.
I henhold til 	forskrift om brannforebygging	 § 17 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg	 skal kommunen
sørge for at	 røykkanal	er i fyringsanlegg feie	s ved behov	, og at det	 føres	 tilsyn med fyringsanlegg 	(som
brukes til oppvarming av byggverk	). Dette gjelder altså for røykkanaler, men ikke ildsteder.
Både gjennom utdanning og praksis er feiere kvalifisert for mer enn feiing og ti	lsynsoppgaver. De kan
blant annet rengjøre ildsteder og veilede om fyringsmetoder, miljø, forurensning og utslipp. Ved å
inkludere disse tjenestene i den kommunale feiertjenesten og samtidig intensivere
tilsynsaktivitetene i særlig utslippsbelastede område	r, kan det oppnås effekt på flere måter	: utslipp
fra eksisterende ildsteder reduseres	, gamle ildsteder skiftes raskere ut mot rentbrennende vedovner	,
og b	rannfarlige og uegnede pipeløp tas ut av bruk eller rehabiliteres/fornyes	.
3.3	 	Staten	 kan bidra ved tilre	ttelegging
Sentrale myndigheter	 kan	 på flere måter	 legge til rette for 	at virkemidlene som 	er 	nevn	t ovenfor
lettere kan tas i bruk	 i kommunene	.
Staten kan bidra med informasjon, både til kommunene og forbrukere. For eksempel kan 	man 	ta
initiativ til etab	lering av en merkeordning for vedovner, eller bidra til videreutvikling av ordninger

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	38

som allerede er etablert. Informasjon og veiledning med tanke på hvordan lokale forskrifter kan
utformes kan være nyttig for kommunene.
Vi har fremhevet at informasjon om	 lokal forurensingssituasjonen er viktig for å kunne treffe riktige
beslutninger om virkemidler. Det er 	likevel 	fare for at mange kommuner vil bruke unødvendig store
ressurser på å analysere situasjonen og lage egne 	framskriv	ninger	 som grunnlag for
virkemiddelutforming og 	-dimensjonering. Her 	kan 	staten bidra til forenklinger ved å støtte
kommunale og interkommunale modellprosjekter som utvikler og demonstrerer flere viktige
arbeidsprosesser, fra analyse til iverksetting av tiltak.
Det kan vurderes hvordan man legge til rette slik at pipesakene blir enklere både for tiltakshavere og
kommuner 	(se kap. 	3.2.3	 ove	nfor	). For eksempe	l kan man 	vurdere å unnta rehabilitering og
nybygging av pipeløp fra søknadsplikt (gjennom revisjon av kapittel 20 i pbls byggesaksde	l). Dette
krever i så fall en grundig utredning, siden det kan få konsekvenser utover reduserte utslipp til luft.
Dette er 	innenfor DIBK sitt regelverk.
Det bør 	også	 vurderes om 	staten kan bidra, gjennom lovendringer, instrukser e.l., til at kompetansen
i kommunalt feiervesen benyttes (mer) effektivt for å redusere utslipp fra vedfyring	 (jfr. kap. 	3.2.4
om utvidet feiertjeneste ove	nfor	). Det brannforebyggende arbeidet i kommunene organiseres og
bemannes slik at det skal 	svært lite til for å ivareta også miljøhensyn knyttet til 	drift	 av fyringsanlegg.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	39

4	 	Anbefalinger
Utslipp fra vedfyring kan ha store helsekostnader
Luftforurensing fra vedfy	ring kan ha store helsekonsekvenser	 og 	-kostnader	. Det ligger utenfor
rammen av dette oppdraget å ta stilling til hvilken skadekostnad som skal aksepteres ved vedfyring.
Vi påpeker imidlertid at marginal skadekostnad per kWh 	varme 	er mange steder i landet 	10	-20
ganger høyere enn verdien av varmen.
Kommunenes ansvar
Effektiv virkemiddelbruk 	for å redusere utslipp fra vedfyring 	forutsetter god kunnskap om
situasjonen, kostnadene og potensielle tiltakene som skal utløses.
Virkemiddelbruken må foretas på grun	nlag av god kunnskap om den lokale forurensningssituasjonen
og vedfyringens bidrag til denne. 	Konkret betyr dette 	for det første 	at forurensningssituasjonen	 er
kartlagt, og de mest utsatte områdene (de med høy skadekostnad) er identifisert. Måledata, ev.
supplert med bruk spredningsmodeller, må være en del av 	kunnskaps	grunnlaget.	 Det 	må det skilles
mellom utslipp som kommunen 	kan 	ha	 innflytelse over (f	.eks	. fra 	vedfyring)	 og andre utslipp
(langtransporterte utslipp).
For det andre 	må 	det 	være klart hva ved	fyringens bidrag til 	utslipp av svevestøv i de relevante
områdene	 er, dvs. antall og sammensetning 	av pipeløp og ildsteder (peis, ovn, teknisk standard og
alder)	 samt v	edforbruk og bruksmønster.
Kommunen plikter å ha oversikt 	over 	disse forholdene. Dette 	følger av 	forurensningsforskriften, og
til dels også av 	folkehelseloven og 	plan	- og bygningsloven.
Tiltakenes potensiale for å redusere utslipp fra vedfyring
De ulike tiltakenes potensiale til å redusere utslipp 	av svevestøv 	oppsummeres nedenfor.	17
• 	Overgang fra eldre ovner (produsert før 1998) til alternative energiformer som elektrisk
oppvarming, varmepumpe eller fjernvarme har størst effekt på 	reduksjon av utslipp av PM	2,5,
ettersom disse ikke gir lokale utslipp.
• 	Overgang fra gamle til nye ovner vil også redusere utslippene betydelig: vedovner produsert før
1998 har mer enn 2,5 ganger høyere utslipp enn dagens ovner, og fire ganger høyere utsli	pp enn
de som forventes på markedet om noen år. Likevel har selv de nyeste ovnene fortsatt veldig store
utslipp per varmeenhet, sammenlignet med alternative oppvarmingskilder.
• 	Andre tiltak 	– ettersyn og vedlikehold, bedret trekkregulering, bedret fyringst	eknikk, og
installasjon av partikkelfilter	 – gir forholdsvis små reduksjoner i utslipp sammenlignet med

17 Merk at vår tallfesting av tiltakenes potensiale til å redusere utslipp er hovedsakelig basert på Norsk Energi (2018), 	der
tiltak knyttet til pipeløp	 ikke er utredet	.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	40

utskifting av ovn eller overgang til andre energibærere	. Noen av disse 	tiltakene 	(f.eks.
elektrostatisk filter) er heller ikke moden teknologi for enkel	thusholdninger.
• 	Det	 kan likevel være mye å hente 	fra informasjon og opplæring om bedre fyringsteknikk.	 Både
fyringsteknikk og kvalitet på veden som benyttes har stor betydning for 	utslippene	 for 	en 	gitt
teknologi: 	utslippene fra 	den 	samme 	ovn	en	 kan varier	e 5	-10 ganger, avhengig av
fyringsteknikken	. Slik informasjon og opplæring kan være både billigere og gi raskere effekt,
sammenlignet med utskifting av ovn.
Kommunene	s verktøykasse
Kommunene kan bruke en knippe virkemidler	 for å redusere utslipp fra vedfy	ring	. Skalering av
virkemidlene avhenger imidlertid av forurensing	ssituasjonen i den enkelte kommune.
• 	Forbud.	 I områder der helsekostnade	r er store	, er det bare et 	forbud	 mot vedfyring som monner
i tilstrekkelig grad	. Et eventuelt forbud kan 	utformes på ulike måter: forbudet kan gjelde bare
noen områder eller noen dager, eller det kan differensieres mellom nye og gamle ovner. Hvis
marginale helsekostnade	r er raskt fallende, kan en betydelig gevinst nås ved avgrensede
virkemidler (som å 	forby b	are gamle ovner i noen områder) framfor et generelt forbud mot
vedfyring.
Alle varianter av forbud krever imidlertid kontroll og sanksjoner ved brudd, noe som kan være
vanskelig. På den ene siden er et totalforbud sannsynligvis enklere å kontrollere enn f	.eks. et
forbud mot bare gamle ovner. På den andre siden vil et totalforbud møte mindre forståelse i
befolkningen. Trolig er et forbud mest effektivt dersom det oppleves som rimelig. Det finnes
imidlertid teknologier som gjør kontroll mulig, f.eks. termogr	afering fra drone.
Det er lovpålagt å avklare om nettkapasiteten er 	tilstrekkelig 	til å dekke 	den ev. økte
etterspørselen etter elektrisitet	 ved et forbud, og utkast til en lokal forskriftendring skal sendes
på høring til Olje	- og Energidepartementet og d	et lokale nettselskapet. 	Det er også viktig å være
klar over hvordan et forbud mot vedfyring 	(og ulike utforminger av forbudet) 	vil påvirke
samfunnets sårbarhet. 	Tilgjengelighet av alternative oppvarmingskilder kan være viktig i
krisesituasjoner, 	som 	ved e	t langvarig strømbrudd.
• 	Pante	- og tilskuddsordninger.	 Også tilskuddsordninger kan innrettes slik at de oppnår størst mulig
reduksjon i utslippene, f.eks. ved å prioritere enkelte områder. Ved tilskuddsordninger er det
viktig at tilskuddet knyttes 	til 	pant	, dvs. at tilskuddet utløses bare når man kan dokumentere at
den gamle ovnen er fjernet. 	Videre 	bør tilskuddet 	knyttes 	til 	krav om at den nye ovnen må være
av en viss standard (	svanemerket 	e.l	.).
Effekten av tilskuddet kan 	imidlertid 	bli mindre enn forven	tet pga. 	den såkalte rebound	-effekten:
at hele eller deler av den antatte energibesparelsen ved 	en ny ovn 	motsvares av økt forbruk.	 Hvis
den nye ovnen blir brukt mer enn den gamle, kan utslippene øke, til tross for mindre utslipp per
kg ved.
• 	Lavere gebyre	r for 	byggesaksbehandling av 	skorsteiner og pipeløp	. Dagens byggesaksbehandling
fungerer som en barriere mot rehabilitering 	og	 utskifting av pipeløp. I tillegg til 	at gamle pipeløp
kan 	være brannfarlige, fører 	gamle pipeløp 	til lavere virkningsgrad og økte	 utslipp fra tilknyttede
ovner. 	Kommunene kan redusere gebyrer for å bidra til rehabilitering og utskifting av skorsteiner
og pipeløp. Det er rimelig å anta at dette vil også bidra til raskere utskifting av ovnsbestanden.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	41

• 	Utvidet kommunal 	feiertjeneste	. Feiere er kvalifisert for mer enn bare feiing og tilsynsoppgaver;
de kunne også bidra med veiledning	, informasjon	 og opplæring i bedre fyringsteknikk	. Riktig
fyringsteknikk har mye å si for utslippene, og 	slik 	opplæring kan bidra til rask og	 billig reduksjon i
utslippene.
• 	Informasjon	 kan også være et viktig virkemiddel, både alene og som supplement til andre
reguleringer. 	Sannsynligvis er det ukjent for de fleste som fyrer med ved hvor høye kostnadene
per kWh varme faktisk er, spesielt ved 	bruk av 	gamle ovner, sammenlignet med f.eks. elektrisk
oppvarming eller varmepumper. Tilsvarende er de høye helsekostnadene for resten av
samfunnet ukjent for de fleste. Det er ikke umulig at informasjon om dette vil få folk til å bruke
alternative oppvarmi	ngskilder og redusere vedfyring frivillig.
Informasjon kan også 	bidra til at forbrukere gjør bedre valg	, f.eks. kan man tenke seg en
merkeordning som viser hvilken standard ulike produkter holder. Informasjon om bedre
fyringsteknikker kan 	gi raske gevinst	er. Videre er god informasjon et viktig supplement til andre
virkemidler	, f.eks. for å 	skape forståelse	 for innføringen av et forbud.
Uansett hvilke virkemidler som brukes er det viktig å vurdere kostnadene mot den forventede
gevinsten og skalere virkemid	lene deretter. Det er mulig at de marginale helsekostnadene er raskt
fallende. I så fall kan en betydelig gevinst nås ved å 	forby bare gamle ovner i noen områder, framfor
å forby vedfyring helt eller gå bredt ut med mange virkemidler som oppnår små utslipp	sreduksjoner.
Staten 	kan bidra ved tilrettelegging og informasjon
Sentrale myndigheter	 kan på flere måter legge til rette for at virkemidlene som nevnes ovenfor
lettere kan tas i bruk i kommunene.
Staten kan bidra med informasjon, både til kommunene og 	forbrukere. For eksempel kan 	man 	ta
initiativ til etablering av en merkeordning for vedovner, eller bidra til videreutvikling av allerede
etablerte ordninger. Verktøy (modeller o.l.) som kan gjøre det lettere for kommunene å kartlegge
den lokale forurensin	gssituasjonen kan være viktig.
Informasjon og veiledning med tanke på hvordan lokale forskrifter kan utformes kan være nyttig for
kommunene. 	Det kan også vurderes 	om	 det kan legges 	bedre 	til rette 	for 	at pipesakene blir enklere
både for tiltakshavere og 	for 	kommuner	. (Dette krever i så fall en grundig utredning, siden det kan
få konsekvenser utover reduserte utslipp til luft.	) Det bør også vurderes om staten kan bidra gjennom
lovendringer, instrukser e.l., til at kompetansen i kommunalt 	feiervesen benyttes (mer) effektivt for
å redusere utslipp fra vedfyring	.

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	42

Referanser
Bye,B., C. Hagem, B. Halvorsen og B.M. Larsen (2016): Evaluering av virkemidler for å fremme
energieffektivisering. En oversikt over økonomisk litteratur. 	Rapporter 2016/16, Statistisk
sentralbyrå
Danish 	Ecological Council (2016): Pollution from residentia	l burning. Danish experience in an
international perspective. Report from Danish Ecological Council, Clean heat and Deutsche
Umwelthilfe
Gjerstad, K.I. (2018): Prissetting av helsebelastning av svevestøv. Støttedokument til Statens
vegvesens håndbok V712.	 Statens vegvesens rapporter nr. 115
Halvorsen, B. og B.M. Larsen (2013): “Hvem eier varmepumpe og hva gjør det med
strømforbruket?”, Økonomiske analyser 2/2013, Statistisk sentralbyrå
Norsk Energi (2018): Tiltaksutredning vedrørende utslipp av svevestøv	 fra vedfyring. 	Norsk Energi,
07.09.2018
Seljeskog, M., F. Goile, Ø. Skreiberg (2017): “Recommended revisions of Norwegian emission
factors for wood stoves”, Energy Procedia Volume 105, May 2017, 	s. 1022	-1028. doi:
10.1016/j.egypro.2017.03.447
Sevault, A	., M. Seljeskog, L. Rydså, A. Østnor, B. Rønning, M. Rishaug (2015): Effect of maintenance
on particulate emissions from residential woodstoves. 	Sintef report TR A7538. T	ilgjengelig
på 	http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M518/M518.pdf
Statens vegvesen (2018): Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Statens vegvesens håndbokserie

Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	43

Virkemidler for 	å redusere utslipp fra vedfyring

Vista Analyse	 | 2019/02	 	44

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no