Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Report 2022/20

Steinar Strøm, Andreas Skulstad og Stine Mari Godeseth

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Statistics and Empirical Analysis Culture and creative industries Velferd
Year	2022
Report Number	20
Author(s)	Steinar Strøm Andreas Skulstad Stine Mari Godeseth
Download	file_download (1.1 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2022/20 	 | For Norges Idrettsforbund

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet
En samfunnsøkonomisk analyse av virkninger på folkehelse og produktivitet
Steinar Strøm, Andreas Skulstad, og Stine Mari Godeseth

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Nytten av idrettsanlegg	 og betydning for fysisk aktivitet
Rapportnummer 	 	2022	-20
Forfattere	 	Steinar Strøm,	 Andreas Skulstad, 	og 	Stine Mari Godeseth
ISBN	 	978	-82	-8126	-578	-3
Prosjektleder	 	Steinar Strøm
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Norges Idrettsforbund
Dato for ferdigstilling	 	22.juni 2022
Kilde forsidefoto	 	Pexels.com
Prosjektnummer	 	20	-INR	-01
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 etter endelig godkjenning av NIF	.
Nøkkelord	 	Velferd, idrett. kultur, og kreative næringer, samfunnsøkonomisk analyse,
statistikk og empirisk analyse

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning,
evaluering, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy 	faglig kvalitet, uavhengighet og
integritet. Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og
velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred e	rfaring innenfor
konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner
nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	3

Forord
Vista Analyse har på oppdrag for 	Norges Idrettsforbun	d utredet sammenhengen mellom investeringer
i idrettsanlegg og fysisk aktivitet. 	Datamaterialet er basert på en ungdataundersøkelse, gjennomført av
NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for	 rusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert
over stats	budsjettet gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. NOVA er ikke ansvarlig for analyser eller
fortolkninger av resultatene
For	uten forfatterne har Haakon Riekeles bidratt til rapporten. 	Torstein Busland	 har vært kontaktperson
hos oppdragsgiver. 	Vi takker for et godt samarbeid. 	Vista Analyse er ansvarlig for innhold og
konklusjoner.
Oslo 22.juni, 2022
Steinar Strøm
Partner
Vista Analyse AS

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	4

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	..........	 6
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	 10
1.1	 	Definisjoner og fakta om spillemidlene	 	10
1.2	 	Organisering av rapporten	 	13
2 	Idrett i et samfunnsøkonomisk perspektiv	 ................................	................................	.............	 14
2.1	 	Samfunnsøkonomiske effekter av deltakelse i idrett og fysisk aktivitet	 	14
2.2	 	Nasjonalformue og humankapital	 	16
3 	Forskning på effekter av fysisk aktivitet	 ................................	................................	..................	 19
3.1	 	Idrett, fysisk aktivitet, opplevelser og folkehelse	 	19
3.2	 	Fysisk aktivitet og arbeidsmarkedstilknytning	 	23
4 	Hva påvirker f	ysisk aktivitet blant unge?	 ................................	................................	................	 27
4.1	 	Datagjennomgang	 	27
4.2	 	Analyse	 	35
4.3	 	Resultater: sammenhengen mellom idrettsanleggsinvesteringer og timer fysisk aktivitet
per uke	 	37
5 	Idrettsanlegg og samfunnsøkonomi	 ................................	................................	........................	 38
5.1	 	Regneeksempel: 1 m	rd. kroner til investeringer i idrettsanlegg	 	38
5.2	 	Investeringer i Drammen og Sarpsborg er samfunnsøkonomisk lønnsomme	 	43
6 	Referanser	 ................................	................................	................................	...............................	 45
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	............	 49
A 	Fysisk aktivitet og helsetilstand	 	50
B 	Helse og arbeidsinnsats	 	53
C 	Simpsons diversitets	indeks	 	56
D 	Poisson regresjonsmodell	 	57
E 	Resultater fra empiriske analyser	 	59
F 	Nåverdiberegninger	 	63
G 	Sensit	ivitetsanalyser	 	65
H 	Drammen og Sarpsborg	 	69
Figurer
Figur 2.1 Samfunnsøkonomiske virkninger av fysisk aktivitet og idrett	 ................................	.....	 14
Tabeller
Tabell S.1 Nåverdiberegninger (nåverdien av økonomiske virkninger verdsatt i mill. krone	r i
2022)	 ................................	................................	................................	...............	 8
Figur 1.1 Fordeling søknadsstørrelser og andel av tilskuddene per søknandsstørrelse, 2020	 .. 11
Tabell 2.1	 	Uføretrygdede etter alder i 2015	–2020. Prosent av befolkningen i
aldersgruppene	 ................................	................................	.............................	 17
Tabell 4.1	 	Treningsintensitet: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller
svett?»	 ................................	................................	................................	...........	 31

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	5

Tabell 4.2	 	Aktivitetsmålinger fra målinger av fysisk aktivitet (Steene	-Johannessen, et al.,
2019)	 ................................	................................	................................	.............	 32
Tabell 4.3	 	Summarisk statistikk for variabler i ungdata	 ................................	.................	 32
Tabell 4.4	 	Summarisk statistikk for variabler fra anleggsregisteret (merk: bare for
kommuner som er koblet til ungdatasettet)	 ................................	.................	 34
Tabell 4.5	 	SSBs sentralitetsindeks, deskriptiv statistikk for kommunene som kobles til
Ungdata	 ................................	................................	................................	.........	 35
Ta	bell 4.6	 	Direkte og indirekte sammenhenger mellom støtte til idrettsanlegg og timer
trent per uke	 ................................	................................	................................	. 37
Tabell 5.1	 	Oppsummering foru	tsetninger	 ................................	................................	.....	 40
Tabell 5.2	 	Nåverdiberegninger (nåverdien av økonomiske virkninger verdsatt i mill.
kroner i 2022)	 ................................	................................	................................	 41
Tabell 5.3	 	Sensitivitetsanalyse 	– isolerte endringer i utvalgte forutsetninger	 ...............	 42
Tabell 5.4	 	Sensitivitetsanalyse: flere endringer samtidig	................................	...............	 43
Tabell 5.5	 	Investeringskostnader i Drammen og Sarpsborg, mill. 2020	-kroner	 .............	 44
Tabell 5.6	 	Nåverdiberegninger av planlagte investeringer i Drammen og Sarpsborg
(nåverdien av økonomiske virkninger verdsatt i mill. kroner i 2022)	 ............	 44
Tabell A.1	 	Regresjonstabell	 ................................	................................	............................	 51
Tabell B.1	 	Levekårsundersøkelsen, SSB, 2005	 ................................	...............................	 53
Tabell B.2	 	Estimater av simultan sannsynlighet for Meget God Helse og Fysisk Aktivitet.
Levekårsundersøkelsen, SSB, 2005.	 ................................	..............................	 54
Tabell B.3	 	Timer arbeidet per uke. Lineær regresjon, Levekårsdata, SSB, 2005.	 ...........	 55
Tabell 	E.1 	Timer trent per uke, estimater og marginale effekter	 ................................	.. 60
Tabell E	.2 	Sannsynlighet for å drive med organisert og egenorganisert idrett	 .............	 61
Tabell E	.3 	And	elen som driver med organisert idrett i en kommune	 ............................	 62
Tabell G	.1 	Lavt, basis	- og høyt estimat for tolkning av 	treningsintensitet	 .....................	 65
Tabell G.2	 	Timer trent per uke, regresjoner for lavt, basis	- og høye estimater for
treningsintensitet	 ................................	................................	..........................	 66
Tabell 	G.3 	Direkte og indirekte sammenhenger mellom støtte til idrettsanlegg og timer
trent per uke, for lavt, basis	- og høyt estima	t for tolkning av treningsintensitet
 ................................	................................	................................	......................	 65
Tabell 	G.4 	Økning i arbeidstimer for lavt, basis	- og høyt estimat for tolkning av
trenings	intensitet	 ................................	................................	..........................	 65
Tabell G	.5 	Netto nåverdi for lavt, basis	- og høyt estimat for tolkning av treningsintensitet
 ................................	................................	................................	......................	 66
Bokser
Tekstramme 2.1	 Gatelagsfotball i Fredrikstad	 ................................	................................	.........	 16

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	6

Sammendrag og konklusjoner
Gode vaner for t	rening og fysisk aktivitet	 fører til en rekke nyttevirkninger både for den enkelte og for
samfunnet for øvrig. 	Dette innebærer for eksempel	 bedre helse, bedre skoleprestasjoner	, et mer aktivt
arbeids	- og samfunnsliv,	 økt livskvalitet, 	egenopplevd nytte fra	 frivillig	 tidsbruk	 og	 publikumsnytte ved
arrangementer	. I dette prosjektet undersøker 	vi 	hvilken rolle anlegg (idrettsanlegg og anlegg for
egenorganisert trening) har for fysisk aktivitet	 blant ungdom i alderen 	13 til 19 år	 i anleggenes
forvente	de levetid på 40 år. 	Vi finner at tilskudd av spillemidler til inve	steringer i anlegg har en positiv
sammenheng med antall timer trent. Sannsynligheten for å drive med organisert og egenorganisert
trening øker med spillemidler som gis til 	idrett	sanlegg	. Videre finner vi at desto større variasjon i typer
av anlegg, desto m	er fysisk aktivitet driver ungdommene med	, forutsatt at det 	også er investert i 	større
anlegg med kapasitet til mange brukere. 	Vi anslår 	at 1000 kroner i	 økt 	tilskudd av spillemidler per
innbygger i en kommune 	sammenfaller med 3 minutter mer trening i uka per 	individ	 i gjennomsnitt	. For
mange vil den fysiske aktiviteten som ung opprettholdes som vokse	n ved bruk 	av idrettsanlegg, turer i
skog, mark og fjell samt	 i treningsstudioer.
Vi 	anslå	r virkningen av den økte treningen på timer arbeidet i et senere voksent liv	. Vi illustrerer funnene
våre gjennom et regneeksempel med en investering i nye	 idrettsanlegg på 	1 mrd. kroner	. Vi anslår	 at en
slik investeringsimpuls ville vært klart samfunnsøkonomisk lønnsom	, med en netto nytte på 	3 mrd. kroner
for de overlappende generasjonene som bruker anleggene	. Det vil si at for hver krone investert får
samfunnet	 3 kroner 	tilbake	. Resultatet er robu	st for endringer i forutsetningene	.
Hvilken rolle spiller fysisk aktivitet	 blant unge for samfunnsøkonomien	?
Fysisk aktivitet og deltakelse i organisert idrett kan allerede fra tidlig alder bidra til samfunnsøkonomiske
gevinster	. Den unge opplever	 mestrin	g, personlig utvikling, fellesskap og idretts	glede fra aktivitetene	. I
tillegg 	er det en rekke forskning som viser at 	treningen	 fører 	til bedre	 fysisk og psykisk helse	 generelt	.
Man har lettere for å konsentrere seg på skolen	, man får bedre 	selvbilde	 og føler seg lettere til sinns og
opplever	 generelt	 økt livskvalitet på andre arenaer i livet	.
I tillegg til de kortsiktige gevinstene som oppstår 	mens man 	tren	er som	 ung, 	oppstår det også langsiktige
gevinster	 gjennom livet. Hvis man introdusere	s for gode vaner 	for 	trening og fysisk aktivitet som ung,
har man høyere sannsynlighet for å være 	aktiv som voksen.	 Det er i særlig grad her at de virkelig store
samfunnsøkonomiske virkningene ligger	. Ikke bare 	vil den enkelte oppleve bedre v	elvære og pers	onlig
nytte som voksen som følger av bedre treningsvane	r, men	 man vil være	 friskere og spare	 det offentlige
for	 helse	- og trygde	utgifter	 og 	man	 vil være mer produktiv i arbeidslivet som følger av høyere
arbeidstilknytning og lavere sykefravær.	 I tillegg 	utvikler barn som er fysisk aktive sterkere skjelett og
sterkere muskler enn inaktive barn	. I og med at benbygning er ferdig utbygd etter fylte 2	0 år 	er
manglende benbygning som følge av inaktivitet 	som ung	 irreversibelt.	 På grunn av følgeeffektene fra
gode treningsvaner som ung, er det altså	 store og langvarige samfunnsøkonomiske	 nyttevirkninger
knyttet til å introdusere unge for gode	 vaner for fy	sisk aktivitet.
Hvilken rolle spiller idrettsanlegg for fysisk aktivitet?
Det er mange faktorer som 	påvirker i hvor stor grad man klarer å 	rekruttere unge til å drive med idrett	.
Det kan dreie seg om faktorer som er vanskelig å måle 	kvantitativt	 og som ikke uten videre kan løses

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	7

med penger	, slik som organisasjonskultur,	 arbeidsinnsats fra	 ildsjeler	, inkluderende miljø	 og	 støtte fra
foreldre. 	Videre kan 	strukturelle faktorer påvirke	, slik som bosetningsmønster	et og 	den	 sosiokulturelle
bakgrunnen til innbyggerne	 i kommunen	 man vokser opp i	. I tillegg finner både v	åre analyser	, annen
forskningslitteratur og erfaringene	 fra idretts	lagene	- og foreningene at idrettsanleggene har mye å si.
Norges idrettsforbund forteller at 	mangelen på idrettsanlegg er den største begrensninge	n for
deltakelse i fysisk aktivitet blant barn og ungdom	. I mange kommuner er det hard kam	p om å få tildelt
hall	- elle	r bane	tid	, noe som resulterer i at noen aktiviteter 	fortrenges helt eller 	blir	 tildel	t ugunstige
tidspunkt. 	Nye investeringer er ikke bare nødvendig for å dekke etterspørselen, men 	det er nødvendig
for å sikre en bred rekruttering	 blant	 barn og unge	. For å kunne 	få inkludert flest mulig	 trenger	 man	 de
store volum	anleggene	 i nærheten av der	 folk bor	, og man trenger	 investeringer som tilrettelegger for
nisje	aktiviteter slik at man får sikret et bredt tilbud.	 De gode og rikt	ige investeringene i idrettsanlegg
fører 	til mer bruk, bedre rekruttering og mer	 fysisk aktivitet.
Vi finner en positiv sammenheng mellom 	tilskudd av spillemidler	 og 	fysisk
aktivitet
Vi undersøker 	sammenhengen mellom investeringer i anlegg og fysisk aktivitet	 gjennom økonometriske
analyser der vi kobler Ungdataundersøkelsene	1 med registre over anleggsi	nvesteringer. 	Vi finner at
investeringer i anlegg har en positiv sammenheng med antall timer trent.	 Vi finner	 at 1000 kroner i økt
tilskudd av spillemidler per innbygger i en kommune sammenfaller med 3 minutter mer trening i uka
per individ	 i gjennomsnitt	. Effekten oppstår både gjenn	om at de som allerede driver med organisert	- og
egenorganisert trening trener mer, og 	gjennom at flere rekrutteres.	 Vi finner også at desto større
variasjon det er i typer av anlegg, desto mer fysisk aktivitet driver ungdommene 	med. 	Variasjon er ikke
i seg selv tilstrekkelig, man er også avhengig av	 at investeringene er på et visst nivå 	som rommer anlegg
med kapasitet til mange brukere	. Dette er i overenstemmelse med 	den internasjonale litteraturen vi
viser til	 i rapporten.
Økt trening som ung kan ha en positiv sammenheng med timer arbeidet som
voksen
Vi anslår 	videre	 sammenhengen mellom 	økt trening og timer arbeidet i et senere voksent liv	. Vi støtter
oss på andres og våre egne tidligere analyser, og anslår at	 hver time økt hard trening per uke
sammenfaller med 	19	 flere 	minutte	r arbeid 	årlig	. Med 	grunnlag	 i den internasjonale litteraturen vi viser
til i rapporten, antar vi at fysisk aktivitet i ung alder har virkninger på helse og fysisk aktivitet som voksen.
Dette knytter seg både til	 langvarige effekter for skjelett og muskler av trening som ung, men særlig 	at
gode vaner for trening og fysisk aktivitet som ung	 fører til	 gode vaner for	 aktivitet som voksen.
En anleggsinvestering på 1 mrd. kroner er klart samfu	nnsøkonomisk lønnsom
Vi 	illustrerer den samfunnsøkonomiske nytten av 	investeringer i idrettsanlegg gjennom et
regneeksempel der vi ser på en tenkt investering på 1 mrd kr. fordelt 	på hele landet. 	Nytteeffektene
består av arbeidsgevinster	 og 	helsegevinster	 for de som bruker anleggene	. Arbeidsgevinstene 	er 	verdien

1 Ungdata er lokale barn	- og ungdomsundersøkelser der skoleel	ever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har
det, og hva de driver med på fritiden

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	8

av	 den økte arbeids	innsatsen 	assosiert med 	økt trening som ung	 og gjennom livet	. Arbeidsgevinstene
utgjør de aller største virkningene. Dette er i tråd med hva man skulle forvente seg	. Humankapital er
den desidert viktigste kapitalen	 Norge sitter på 	(se 	Figur 	2.2), og tiltak 	for å styrke denne har potensielt
store virkninger.
Helsegevinstene knytt	er seg til 	vunne kvalitetsjusterte leveår.	 Vi ser at også disse er betydelige.	 Vi legger
til grunn en levetid på 40 år for anleggene det investeres i. Det betyr at flere generasjoner av
ungdommer mellom 13 og 19 år og senere som voksen kan utnytte disse an	leggene. 	Nyttegevinstene
av anleggsinvesteringene er anslått til drøyt 3 	mrd.	 kroner etter at drifts	- og investeringskostnader er
trukket fra	, jf. 	Tabell	 S.1.
Tabell	 S.1 	Nåverdi	 av kostnads	- og nyttevirkninger av en investeringsimpuls på 1 mrd. kr. i
idrettsanlegg i hele landet	 (beløp oppgitt i 	mill.	 kroner i 2022)	.
Virkninger	 	Mill. kroner
Investeringskostnader	 	- 1 000
Driftskostnader	 	- 356
Sum 	kostnadsvirkninger	 	- 1 356
Arbeidsgevinster	 	3 753
Helsegevinster	 	630
Sum nyttevirkninger	 	4 383
Netto nåverdi	 	3 027
Kilde: 	Vista Analyse
Små tall, men sterke virkninger
Virkningene for den enkelte person er små, men de er statistisk 	utsagnskraftige forskjellige fra null.
Grunnen til at det blir sterke virkninger i den samfunnsøkonomiske analysen er at gevinstene omfatter
mange personer i flere overlappende generasjoner	 gjennom livet	. Våre anslag er tilnærmede anslag på
verdien av frem	tidige arbeidsmarkedsutfall og helsegevinster. Sammenhengen mellom investeringer i
idrettsanlegg, gjennom økt sannsynlighet for trening, til bedre helse og bedre arbeidsmarkedsutfall, vil
ikke være likt for alle. For ganske mange vil sammenhengen være null	, for noen vil den være moderat
og for noen vil den være høy. Dette er med andre ord den forventede gjennomsnittseffekten.
Usikkerhet
Det må presiseres at analysene kan preges av at det er ikke	-observerbare faktorer som kan påvirke de
sammenhenger og varia	bler vi har trukket inn i den empiriske analysen. Vi vurderer at det er stor
sannsynlighet for at effekten av investeringer i idrettsanlegg på personlig arbeidsrelatert velferd og
helsegevinster er større enn null, men vi presiserer at de kan være både stø	rre eller mindre enn de	t vi
har funnet.
Vi finner 	samtidig 	at resultatet er robust for endringer i forutsetningene. Selv om vi skulle halvert antall
brukere eller halvert 	treningseffekten	, går investeringene fortsatt flere milliarder kroner i overskudd.	 På
grunn av usikkerheten har vi konsekvent valgt å legge konservative	 anslag til grunn	, noe som isolert sett
gjør at usikkerheten går i retning av at nytten er større	 enn det vi har beregnet.	 Alt i alt finner vi at det
er gode grunner for å hevde at investeringer i idrettsanlegg er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	9

Andre gevinster kommer i tillegg til våre tallfestede nyttevirkninger
I vår 	samfunnsøkonomiske analyse har vi sett på virkninger for fysisk og psykisk	 helse	 av at unge mellom
13 og 19 år 	blir mer fysisk aktive	 (og andreordenseffekter av dette	 på arbeid)	. I samsvar med mange
internasjonale analyser forutsetter vi at de unge, om ikke alle, mer eller mindre opprettholder fysisk
aktivitet gjennom livet. 	Vi har ikke regnet med nyttevirkningene knyttet til egenopplevd nytte	 (knyttet
til idrettsglede og fellesska	p) eller de kommersielle virkningene (publikumsnytte	 fra	 toppidrett og
leverandører 	av utstyr og tjenester). 	Dette er nyttevirkninger som kommer i tillegg til den nytten som vi
har identifisert	. Vi mener de	rfor det er gode grunner for å hevde at	 den reelle	 nytten er større enn det
vi har beregnet, og at våre anslag derfor burde ses på som 	minimumsanslag	.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	10

1	 	Innledning
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 	(NIF) 	er norsk idretts øverste organ	, med
ca. 1,9 millioner medlemskap fordelt på ca. 9500 idrettslag	 (NIF, 2021)	. Anleggspolitikk og bruk av
spillemidler for å realisere anlegg som skal gi størst mulig nytte	, er en viktig del av NIFs arbeid.	 Dette
framgår blant annet av N	IFs idrettspolitiske anleggsdokument 	(NIF, 2019)	, der følgende sitat er hentet
fra:
 Idretten bidrar til god folkehelse, deltakelse og inkludering. Dette er idrettens samfunnsrolle og
skapes gjennom idrettslagenes aktiviteter.	 For 	å kunne drive med idrett må man ha idrettsanlegg. 	På
tross av at det bygges mange anlegg er det fortsatt stor anleggsmangel i Norge. Mangelen p	å
idrettsanlegg er den største begrensningen for deltakelse i fysisk aktivitet blant barn og ungdom.
Norges	 idrettsforbund: Idretten skal! Flere og bedre anlegg 2019	-2023	, side 6
De fleste	 anlegg 	bygges av kommuner eller av idrettslagene selv	. Staten 	bidrar med del	-finansiering
gjennom bruk av spillemidler og 	ved å gi	 momskompensasjon. 	I de siste årene 	har spillemidlene utgjort
22	-23 prosent av anleggskostnadene	 (NIF, 2019)	. I 2020 falt den gjennomsnittlige spillemiddelandelen
til 21,5 prosent 	(Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund	, 2021)	. Idrettslag	 og offentlige 	aktører	,
og da i første rekke kommunene	, fremmer omtrent like mange søknader om tilskudd til ordinære
anlegg	. Kommunene 	står bak 	de største anleggene og 	får omtrent	 75 prosent av anleggsspillemidlene	.
Denne andelen speiler også 	kommunenes andel av de samlede investeringene. 	Totalt 	ble det godkjent
3 593 	spillemiddel	søknader 	i 2020	. Godkjent 	søknadssum	 var 	5,96 milliarder kroner	 og 	tilhørende
investeringer 	beløp seg t	il 31,4 milliarder kroner	. Dette er den høyeste søknadssummen som noen gang
har vært registrert	. Ser vi på den historiske utviklingen viser den at 	spillemiddel	tilskuddene til anlegg 	er
nær firedoblet fra 	2021	 (Kulturdepartementet 	og Norges idrettsforbund, 2021)	.
NIFs anleggsstrategi gir retning og virkemidler for 	å få en mer fysisk aktiv befolkning, nye og flere ung	-
dommer og barn inn i idretten og et større og mer mangfoldig idretts	- og aktivitetstilbud i relevante an	-
legg.	 For å sikre en mest mulig samfunnsnyttig anleggsprioritering, og øke kunnskapen og forståelsen
om nytten av fysisk aktivitet og tilrettelegging for dette, ønske	t NIF en utredning om nytten av fysisk
aktivitet og hvilken rolle anlegg spiller.
I denne rapp	orten vil fokuset være på idrettens virkning på folkehelsen og samfunnsøkonomien, med
mer vekt på virkningen idretten har på barn og ungdoms fysisk	e aktivitet og helse	, og også på fysisk
aktivitet, helse og økonomiske gevinster som voksen.	 Rapporten handle	r derfor ikke om anlegg og
toppidrett	, men om 	bredde og deltagelse	. Vi 	omtaler	 også 	den voksende internasjonale litteraturen som
ser 	på 	hvordan 	folks opplevelser knyttet til kunst og idrett	 påvirker 	deres	 psykiske	 helse	. Opplevelse	ne
idretten gir	 bidrar også til samfunnsøkonomien, men er ikke inkludert i beregningene som er gjort i
dette prosjektet.
1.1	 	Definisjoner og fakta om spillemid	lene
Overføringene til idrettsanlegg	 fra spi	llemidlene, 	utgjorde 1 525 millioner kroner i 2020. 	Dette er en
svak n	edgang fra året før, men 	drøyt	 en 	tre	dobling sammenliknet med 20	01. Mesteparten av 	dette
tilskuddet (	1 437 millioner kroner) gikk til idretts	anlegg i kommunene. 	Det er 	disse anleggene som

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	11

inngår i analysene i denne 	utredningen	. Det vil si at Nasjonalanlegg	 og spesielle anlegg er holdt utenfor
analyse. 	Nyskapende aktivitetsarenaer 	som ble etablert som egen søknadspost i 2017 under navnet
anlegg for egenorganisert aktivitet	, omfattes derimot av utredning	en	. Denne 	søknadskategorien er
forbeholdt kommunene.
NIF og Kulturdepartementet klassi	fiserer anleggene som mottar spillemidler i	 henhold til	 fire 	begreper
der to og to av begrepene hører samme	n (Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund, 2021, s. 19)
Vi har så langt som 	mulig søkt å legge oss på den samme 	definisjonen	:
• 	Ordinære anlegg	. Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert og egenorganisert idrett og
fysisk aktivitet. 	Vi skiller mellom 	anlegg som i hovedsak er rettet mot egenaktivitet og anlegg som i
hovedsak e	r rettet mot organisert 	idrett og fysisk aktivitet. 	Anlegg som er rettet 	mot 	organisert
idrett brukes også i større eller mindre grad 	til 	egenaktiviteter.
• 	Nærmiljøanlegg	 er et anlegg eller område	r for egenorganisert fysisk aktivitet, som ligger i
tilknytning til bo	- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg.
Størrelsen og planlagt aktivitet i anleggene vil i mange tilfeller avgjøre om anlegget defineres som et
ordinært 	anlegg eller som et nærmiljøanlegg.
• 	Anlegg for egenorganisert aktivitet	 er anlegg hvor den egenorganiserte aktiviteten dominerer. 	NIF
har vurdert 	at syv anleggskategorier er i denne kategorien: alpinanlegg, svømme	- og stupeanlegg,
anlegg for friluftsliv	, golfanlegg, sandvolleyballbaner, skiløper og turkart.
• 	Idrettsanlegg 	er anlegg 	hvor organisert idrett er hovedaktiviteten. 	Alle resterende anlegg	 tilhører
denne kategorien. Det er for eksempel klatre	-, fotball, og tennisanlegg.
Skille	t mellom egenorganisert og organisert aktivitet er relevant fordi dette også er kategorier i Ungdata
som vi kobler anleggsdataene til.
1.1.1	 	72 prosent av søknadene 	er på under en million kroner
I 2020 ble det levert inn 3	 593 søk	nader. Av disse var 72 	prosent 	av søknadene på 	under en million
kroner. Prosjektene i denne størrelseskategorien fikk 	til sammen	 14 prosent av 	anleggsmidlene i 2020.
Kun 	5 prosent av søknadsbeløpene var på over 10 millioner 	kroner, men anlegg med søknadsbe	løp på
over 10 millioner kroner fikk 	47 prosent av spillemidlene i 2020. 	Figur 	1.1 viser hvordan søknadene
fordeler	 seg	 på større	lsesklasser og 	hvor stor andel hver 	klasse får 	til sammen	 av anleggsmidlene.
Figur 	1.1 Fordeling søknadsstørrelser og 	andel av tilskuddene per søknandsstørrelse	, 2020

0.0 %	5.0 %	10.0 %	15.0 %	20.0 %	25.0 %	30.0 %	35.0 %	40.0 %
25 000 til 100 000
101 000 til 300 000
301 000 til 1 000 000
1 001 000 til 2 000 000
2 001 00 til 5 000 000
5 001000 til 10 000 000
10 001 000 til 50 000 000
20 001 000 til 50 000 000
50 001000 og over
Andel av samlet søknadssum	andel av antall søknader

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	12

Kilde: 	Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund, 2021
Andelen spillemidler 	synker med størrelsen på tilskuddsbeløp. De minste anleggene i kategorien 	25	 000
kroner til 100	 000 kroner	, har en spillemiddelandel på 38 prosent, mens de 	største anleggene er nede i
en spillemiddelandel på 15 prosent. Andelen spillem	idler av det totale investeringsbeløpet har variert
noe gjennom de årene som 	inngår i vår analyse. Det er også noe variasjon i fordelingen 	av store og små
søknader. 	De	 årlige variasjonene 	eller variasjon i spillemiddelandel for ulike 	størrelseskategorier	, er ikke
vesentlig for analyse	n. Vi har derfor lagt til grunn en gjennomsnittlig spillemiddelandel på 	om lag	 en
tredjedel	.
Kommunene bygger gjennomgående de 	største og dyreste anleggene
Om lag	 halvparten av søknadene i 2020 kom fra id	rettslag, mens kommuner (inkludert fylkeskommuner)
sto for den andre halvdelen	. De offentlige anleggene 	representert	e 75 prosent av investeringene målt i
kostnader	, mens idrettslagenes anlegg 	til sammen	 representer	er 20 prosent av 	investeringskostnadene
for 2020	-søknadene. Andre søkere 	stod for fem prosent. Denne fordeling	en	 viser at det er kommunene
som gjennomgående står bak 	de største og mest kostnadskrevende anleggene.
Det at kommunene investerer i	, og bygger de 	største og dyreste anleggene	, har vært g	jennomgående
også 	historisk. Kommunene bygger det som kan omtales som «volumanlegg», det vil si 	idrettshaller,
flerbrukshaller	, svømmehaller og andre anlegg 	rettet mot	 mange brukere. 	Dette er anleggstyper som
kun et fåtall idrettslag vil ha muligheter til å finansiere. 	For mindre kommuner vil det kunne gå flere år
mellom 	hvert store prosjekt som eksempelvis bygging av en svømmehall	, idrettshall eller 	flerbrukshall	.
For å få et bilde av	 enkeltkommuners investeringer i idrettsanlegg 	mot aktivitet	, er det derfor nødvendig
å vurdere anleggsinvesteringene over en lengre periode.
Idrettslagene 	søker om spillemidler til egne anlegg, 	stort sett uavhengig av kommunenes
investeringsplaner. Et un	ntak her kan være idrettslag som er avhengig av større anlegg	, som 	eksempelvis
en håndballhall	, ishockeyhall eller lignende	. Dersom det er knapphet på hallkapasitet, og kommunen
ikke har investeringsplaner, 	vil det kunne være enkelte større lag, eventuelt 	flere 	lag i samarbeid, som
mobiliserer finansiering og realiser	er også denne type anlegg	. De fleste idrettslagsanleggene er likevel
betydelig mindre målt i både investeringskostnad, spillemiddel	støtte og 	antall 	brukere enn kommunale
anlegg. Innenfor en kom	mune vil det også som hovedregel være en 	årlig 	strøm av prosjekter s	om søker,
planlegger eller realiserer anleggsutbygginger.
Anlegg som eies, driftes og bygges av idrettslag	, har gjennomgående en 	betydelig større andel
dugnadstimer 	enn kommunale anlegg. 	Det ligger som regel et stort antall frivillige dugnadstimer bak 	alt
fra planlegging og søknadsprosesser, til bygging og drift av anleggene etter ferdigstillelse. 	De	t store
antall frivillige timer o	g dugnadsinnsats bak idrettslagenes anlegg, 	reflekterer også en høy
samfunnsøkonomisk verdi. 	Hovedprinsippene for verdsetting i en samfunnsøkonomisk analyse er at
nyttevirkningene settes lik det befolkningen samlet er villig til 	å betale for 	å oppn	å dem	. Frivillige
dugnadstimer 	er 	en form for betaling som 	reflekterer 	nytteverdi 	av det som skapes	, i tillegg vil
dugnadsinnsatsen i seg 	i mange tilfeller gi en positiv verdi for den 	enkelte. Dette er
samfunnsøkonomiske verdier 	som kommer i tillegg til de vi ha	r regnet på i dette prosjektet.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	13

1.1.2	 	Avgrensning av analysen og 	bruk av anleggsdatabasen
I våre analyser har vi sett på det samlede tilskuddsnivået i en kommune. Det er ikke skilt mellom
kommunale 	anlegg 	og idrettslagsanlegg	, og det er heller ikke skilt mellom	 store og små anlegg. Vi har
sett på	 de samlede anleggsinvesteringene og 	betydningen	 disse aktivitetene har for fysisk aktivitet blant
unge i de enkelte komm	unene.
I analysene har vi ikke tatt hensyn til 	tilleggs	satsen for kommuner i 	pressområder som ble innført i 2015.
Ordningen omfatter 	19 kommuner	, og er ikke vesentlig for de sammenhengene vi har belyst i denne
rapporten. 	Det er heller ikke 	skilt mellom kommuner 	med høy og lav anleggsdekning. 	Anleggs	tilbudet
(målt i kapasitet) er la	vest der det er tettest befo	lket. 	Som det pekes på i anleggsrapporten for 2020
betyr ikke dette nødvendigvis at flere anlegg er mer tilgjengelig der 	det bor få mennesker. 	Geografi,
reiseavstand og variasjonen i anleggskategorier 	og 	idrettstilbud	 innenfor e	n overkommelig reiseavstand,
har betydning for hvor tilgjengelig 	anlegg og ulike aktivitetstilbud er. Vi 	har vurdert betydningen av å
investere i anlegg, uavhengig av anleggsdekning og geografiske forhold.
1.1.3	 	Ungdataundersøkelser
Vi har brukt	 et datamateriale basert på en ungdataundersøkelse, gjennomført av NOVA i samarbeid med
de regionale kompetansesentrene forrusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert over statsbudsjettet
gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. NOVA er ikke ansvarlig for analyser 	eller fortolkninger av
resultatene
1.2	 	Organisering av rapporten
I kapittel 2 setter vi idretten inn i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I kapittel 3 går vi gjennom litteratur
som handler om idrettens betydning for folkehelse og andre samfunnsviktige funksjoner	. I kapittel 	4
undersøker vi hvilke faktorer som påvirker unges fysiske aktivitet. 	Vi bruker ungdataundersøkelsene og
registre over investeringer i anlegg som hoveddatakilder, og gjennomfører regresjonsanalyser der antall
timer fysisk aktivitet	, sannsynlig	het for å drive med organisert trening eller egentrening, og andelen som
driver med fysisk aktivitet i kommunene brukes som avhengige variabler.	 I det siste kapitlet 	anslår	 vi
den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av investeringer 	i anlegg	, avgrenset til 	ver	dien av effekten
anleggende har på unges 	deltagelse, trening og fysisk aktivitet.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	14

2	 	Idrett	 i et samfunnsøkonomisk
perspektiv
I dette 	kapitlet 	setter vi idrett inn i et 	samfunnsøkonomisk rammeverk og går	 næ	rmere inn på de de
ulike kategoriene av 	samfunnsøkon	omisk nytte av deltakelse i 	idrett og fysisk aktivitet	, med
hovedf	okus på 	virkninger av fysisk aktivitet på fysisk og psykisk helse	.
2.1	 	Samfunnsøkonomiske effekter av deltakelse i idrett og fysisk aktivitet
Vi kan dele inn de 	samfunnsøkonomiske gevinstene ved å utøve	 jevnlig	 fysisk aktivitet og idrett i tre
komponenter: den egenopplevde nytten hos de som utøver fysisk aktivitet, virkninger for fysisk aktivitet
og helse og nytte for kommersielle og andre aktører, jf.	 Figur 	2.1. Rammeverket er hentet fra Vista
Analyse 	(2016)	.
Figur 	2.1 Samfunnsøkonomiske virkninger av fysisk aktivitet og idrett

Kilde: Vista Analyse
2.1.1	 	Opplevd velvære og opplevelser 	– egenopplevd nytte
Jevnlig fysisk aktivitet og idrett kan gi befolkningen opplevelser og velvære	. I 	Figur 	2.1 er denne
virkningen kalt 	Opplevd velvære og opplevelser 	– egenopplevd nytte	. Fysisk aktivitet kan gi den enkelte
en opplevelse av mestring og personlig utvikl	ing, gi glede for den enkelte og kan legge til rette for
fellesskap og tilhørighet der man er aktiv sammen med andre. Dette har en verdi i seg selv, og gir også

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	15

en verdi for samfunnet 	– for eksempel dersom idrett bidrar til mestring og fellesskap, og derm	ed fører
til at færre unge og andre oppsøker for eksempel rus og kriminalitet.
I et samfunnsøkonomisk 	perspektiv	 er verdien 	av 	økt sannsynlighet for samfunnsdeltagelse,	 eventuelt
redusert sannsynlig	het	 for å 	falle utenfor	, definer	t som positive eksterne v	irkninger	 som kommer i tillegg
til den egenopplevde nytten	. Verken egenopplevd nytte eller samfunnsdeltagelse	 er verdier som
vanligvis omsettes i et marked, men som man gjennom ulike metoder kan sette kroneverdier på, med
andre ord en form for kroneverdi a	v opplevelser og velvære.	 I en samfunnsøkonomisk analyse inngår
denne type verdier i det som kalles konsumentoverskudd.
2.1.2	 	Virkninger for fysisk og psykisk helse
Fysisk aktivitet og idrett har positive virkninger for psykisk og fysisk helse.	 Den psykiske helsen knytter
seg både til den umiddelbare effekten (utskillelse av hormoner som dopamin, endorfiner og serotonin),
og den langsiktige effekten gjennom for eksempel redusert stress, bedre søvn, sosialt fellesskap etc.
Disse virkningene har 	en nær sammenheng med opplevd velvære, og vil også ha en form for
multiplikatoreffekt	2 ved at bedre psykisk helse og fysisk form virker på den opplevde egennytte, som
igjen vil øke motivasjonen og aktivitetsnivået innenfor fysisk aktivitet, med ytterliger	e virkninger for
helse osv. I tillegg til nytten individene selv opplever ved bedre psykisk og fysisk helse, er det positive
eksterne effekter ved disse virkningene. Med dette menes at det kommer	 i tillegg	 gevinster for
samfunnet i form av økt produktivite	t, økt yrkesdeltakelse og 	mulig 	lavere helse	- og
behandlingskostnader	 i et livsløpsperspektiv	. Dette er vist i 	Figur 	2.1.
For eksempel kan e	n bedre og sunnere livsstil 	allerede fra barn og ungdomstid gi mer eller mindre varige
gode virkninger	. En sunnere livsstil kan gi 	lavere	 fremtidige sykefravær og mindre sjanser for å bli ufør i
for tidlig alder	. Mindre sykefravær og mindre grad av uførhet i befolkningen kan føre til	 at det blir flere
som kan delta i arbeidslivet og i flere år gjennom livet	. Fysisk aktivitet og deltakelse i idrett allerede fra
tidlig alder kan bidra til samfunnsøkonomiske gevinster ved at	:
• 	Flere deltar	 i arbeidslivet
• 	Flere arbeider flere timer per år
• 	Flere får et lengre yrkesaktivt liv
• 	Flere lever lengre og med høyere kvalitet gjennom livet
• 	Kostnader knyttet til behandling av fysiske og psykiske problemer, derunder rus	- og
kriminal	omsorg, kan bli mindre
Trening og idrett kan selvsagt også gi 	belastning	sskader, spesielt blant toppidrettsutøvere og andre som
trener mye. 	Sammenliknet med et alternativ 	uten trening,	 antas det likevel at kostnadene ved inaktivitet
er større enn kostnadene ved belastningsskader sett under ett	. I denne rapporten 	retter vi oss uansett
mot fysisk aktivitet og helse i stort, der vi studerer betydningen av 	investeringer i 	anlegg for deltagelse
og fysisk aktivitet.

2 En multiplikatoreffekt (eller 	-virkning) er et økonomisk faguttrykk som beskriver de samlede konsekvensene en initial endring
i en variabel (f.eks. høyere fy	sisk aktivitetsnivå i hele befolkningen) har på andre variable slik at det samlede resultatet blir
større enn den initiale endringen.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	16

Tekstramme 	2.1 Gatelagsfotball i Fredrikstad
Et eksempel på en idrettsaktivitet som kan gi både egenopplevd nytte, i form av idrettsglede, mestring
og fellesskap, samt positive effekter for fysisk og psykisk helse, er gatelagsfotball. 	Gatelagsfotball er	 et
lavterskeltilbud 	i regi av Norsk toppfotball	 for alle som har eller har hatt langvarige rusutfordring	er (USN,
2021)	. Lagene tilbyr fotballtrening og kamper, og har en egen liga og cuper. Kommuner, Nav og andre
offentlige instanser samarbeider med klubbene. 	Rus og probleme	r knyttet til rus 	kan starte	 i
ungdomstiden	, og for noen kan problemene vare livet ut. 	Her	 kan idretten gjøre en forskjell. Et tiltak
som har vist seg å fungere bra er gatelagsfotball.	 Norges f	ørste gate	-lag, forankret i en fotballklubb, ble
etablert i Fre	drikstad i 2011. 	Per november 2021 er det 27 gatelag i Norge 	(Gatelaget, 2021)	. En
evaluering av forskere ved Universitetet i Sørøst	-Norge fant at gatelagsfotball ser ut til å bidra til
bedrings og mestringsprosesser hos persone	r med rusutfordringer, særlig som følge av en opplevelse
av fellesskap og tilhørighet, og treners bidrag og rolle i form av 	respekt, forventinger og rammer	 (Kobro
mfl., 2019 og USN, 2021)	. Studien er nærmere omtalt i kap. 	3.1.2.1	.
2.1.3	 	Kommersielle og andre virkninger
Den tredje formen for samfunnsnytte er den som tilfaller andre aktører enn de som utøver fysisk
aktivitet. Dette inkluderer publikum ved idrettsarrangemente	r, samt leverandører av utstyr og tjenester
ved idrettsaktiviteter	 og	-arrangementer	. Nytten for kommersielle og andre aktører er allerede priset i
de tilfeller der det kreves betaling av publikum ved idrettsarrangementer. Imidlertid foregår deler av
den publikumsrettede aktiviteten uten noen form for betaling fra tilskuere, særlig rettet	 mot barn og
unge. Et eksempel er foreldre som ser barna spille fotballkamp. Et annet er tilskuere langs løypa i skogen
under et skirenn.
Verdiene skapt av den kommersielle idrettsbransjen er synlig i nasjonalregnskapet. Denne bransjen er
imidlertid helt 	avhengig av den 	frivillige, 	organiserte idretten. 	Store idrettsarrangementer som generer
publikumsaktiviteter og kommersielle aktiviteter 	er 	også i de aller fleste tilfellene drevet av en stor andel
frivillig og ubetalt arbeidskraft	 fra den organiserte	 idr	etten	. På lengre sikt er den frivillige, organiserte
idretten helt nødvendig for rekruttering 	og bygging av	 talenter.	 Frivillig	e dugnadstimer 	reflekterer en
samfunnsøkonomisk verdi, samtidig som det bidrar til å skaffe finansiering 	til 	å utvikle og drifte 	anlegg,
skape og organisere aktiviteter 	i idretten	. I tillegg 	danner frivillige dugnadstimer også grunnlaget for
kommersielle verdier	 som andre deler av samfunnet nyter godt av.
Idrettens 	bidrag til kommersielle aktiviteter	 måles 	i nasjon	alregnskapet. 	Den	ne type verdier er også
avhengig av 	at 	det finnes anlegg som gjør det mulig med 	arrangementer som 	skaper	 kommersielle
aktiviteter. 	Denne type verdier er ikke inkludert i analysene i denne rapporten, men vil komme som et
tillegg til de verdiene vi har bereg	net.
2.2	 	Nasjonalformue	 og humankapital
De viktigste ressursene Norge har er naturressurser (i form av olje, gass, vannkraft, fisk og skog)	,
realkapital (maskiner, bygninger og infrastruktur), fordringer på andre land (spesielt Statens
pensjonsfond utland hvor avkastningen kan benyttes til å finansiere import som alternativ til mer
eksport av norske produkter) og menneskekapital (human capital	). Denne menneskekapitalen er
desidert landets viktige ressurs og består av antall personer, deres utdanning, deres tilknytning til

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	17

samfunns	- og arbeidsliv. Norsk breddeidrett og den fysiske aktiviteten i landet kan være en viktig
innsatsfaktor for å gi la	ndet en større og bedre menneskekapital.
Figur 	2.2 	Norges nasjonalformue	 2021

Kilde: 	Finansdepartementet 	(2021)
I Tabell 	2.1 viser vi andelen av befolkningen som er uføretrygdet i Norge. Vi ser at andelen blant de
yngste fra 18	-24 år og fra 25	-34 år er økende fra henholdsvis 1,2 prosent i 2015 til 1,8 prosent i 2020,
og fra 2,3 prosent	 til 3,8 prosent i 2020. Det er mange grunner til at de yngste i arbeidsmarkedet faller
ut av arbeidsmarkedet. I perioden vist i 	Tabell 	2.1 har det vært relativ kraftig	 arbeidsinnvandring og
dermed økt konkurranse om jobber som krever mindre utdanning enn gjennomsnittet i befolkningen.
Tabell 	2.1 	Uføretrygdede etter alder i 2015	–2020. Prosent av befolkningen i 	aldersgruppene
Alder	 	2015	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020
18-67 år	 	9,7 	9,7 	9,8 	10,1 	10,5	 	10,6
18-24 	år 	1,2 	1,4 	1,5 	1,6 	1,8	 	1,8
25-34 år	 	2,3 	2,5 	2,7 	3,1 	3,5	 	3,8
Kilde: SSB 	(2022a)
Det gjøres stadig analyser av 	lønnsomheten av å utnytte og investere i naturressurser, realkapital og
landets finansinvesteringer i utlandet. Men samfunnsøkonomiske analyser av investeringer i
menneskelig kapital	, er det langt færre av, spesielt gjelder dette investeringer i 	anlegg for	 organisert og
uorganisert idrett	 hvor det er gjort svært lite av slike analyser. En grunn til dette kan være at det er
vanskelige måleproblemer, f.eks. hva er verdien for samfunnet av at et anlegg gir flere treningstimer og
mer fysisk aktivitet	.
I denne r	apporten vil vi gi skisser til hvordan en kan gjøre analyser av samfunnets netto nytte av å bruke
landets ressurser, spesielt investeringer i anlegg, slik at disse analysene kan si noe om den
samfunnsøkonomiske lønnsomheten av denne ressursbruken.	 Vi under	søker sammenhengen mellom
investeringer i idrettsanlegg og barn	- og unges deltagelse	, der vi bruker forskningsresultater fo	r å
vurdere betydningen av den deltagelsen 	i fysisk aktivitet 	som idrettsanlegg 	bidrar til	. Vi bruker
anleggsdata over 40 år kobler d	isse til resultater fra 	Ungdata og data om deltagelse i idrett og fysisk
aktivitet. 	Dette gir oss et solid grunnlag for å kunne vurdere virkningen av idrettsanlegg på barn og unges
deltagelse. Med en signifikant sammenheng mellom investering i idrettsanleg	g og fysisk aktivitet	, legger

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	18

vi grunnlaget for å kunne 	beregne den samfunnsøkonomiske verdien av denne ene virkningen av å
investere i idrettsanlegg.
Tabell 	2.1 gir også tall 	på 	en svært viktig samfunnsutfordring der idretten kan ha en rolle, og kanskje
også større rolle enn i dag. 	Verdien av å lykkes enda bedre 	i arbeidet med å skape gode tilbud og
inkludere bredere, kan være betydelig.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	19

3	 	Forskning på 	effekter av	 fysisk
aktivitet
I dette kapitlet 	oppsummerer vi f	unn fra forskning av effekter på	 fysisk aktivitet 	på 	fysisk og psykisk 	hels	e
og læring. Vi ser også på 	hvilke faktorer som påvirker 	deltakelse i organisert idrett	 og kostnadsdrivere i
idretten. 	Til sist g	år vi gjennom forskning på 	virkningene av idrett og fysisk aktivitet på
arbeidsmarkedstilknytning	.
3.1	 	Idrett, fysisk aktivitet, opplevelser og folkehelse
3.1.1	 	Fysisk aktivitet	 har dokumentert	e helsegevinster
I 2019 publiserte 	Folkehelsehelseinstituttet	 (FHI, 2019)	 en rapport som oppsummerte internasjonal
forskning av fysisk aktivitet og helse gjennom livsløpet. Konklusjonene er at helsetilstanden til de 	som
er 	fysisk aktive	, er langt bedre enn til 	de	 som er 	fysisk inaktive. Når det gjelder barn og unge viser
forskningen at fysisk aktivitet kan ha gode virkninger på fysisk og psykisk helse, både hos normalvektige
og overvektige barn. Barn og unges fysiske aktivitet kan ha gunstige virkninger på blodtry	kk, midjemål,
insulinsensitivitet og kolesterol, noe som kan bidra til mindre plager senere i livsløpet. Styrketrening,
hopping og løping kan ha gunstige virkninger på skjeletthelsen	, som er viktig for å oppnå passe nok
benmasse i barne	- og ungdomsårene.
Også blant voksne og eldre kan fysisk aktivitet gi ulike og mange helsegevinster, 	herunder å unngå for
tidlig død. FHI viser til en rekke studier som gir klare indikasjoner på at fysisk aktivitet har slike gunstige
virkninger både på risikofaktorer for hje	rte	- og karsykdommer og noen typer kreftsykdommer
(uavhengig av BMI og røykestatus).
3.1.2	 	Deltakelse i idrett fremmer psykisk helse og trivsel
I økonomifaget har det blitt en økende interesse for sammenhenger mellom hva folk bruker fritiden til
og virkninger 	denne bruken har på i hovedsak deres mentale helse. En viktig tidlig oppsummering er gitt
i Frey 	(2010)	. Det har også vært mange empiriske analyser av virkninger av deltakelse i idrett og
deltakernes mentale helse og ve	lvære. Brown m.fl. 	(2015)	 finner at deltakelse i idrett, men også det å
se og følge med på idrett, har en positiv virkning på individenes følelse av velvære. I to artikler finner
Wheatley og Bickerton (2017, 2019) at del	takelse i idrett på mer enn 2	-3 timer per uke har en positiv
virkning på deltakernes mentale og fysiske helse og trivsel. Taylor m.fl. 	(2015)	, Kavetsos 	(2011)	,
Downward and Raciute 	(2011)	, Hamermesh 	(2002)	, Bryson and MacKerron 	(2013)	 finner de samme
virkningene av deltakelse i idrett. Noen av disse empiriske bidragene viser også ti	l at deltakelse i idrett
hvor en er sammen med flere («social interaction»)	, gir ekstra gevinster med hensyn til en bedre mental
helse og velvære. Hecht and Boies 	(2009)	 finner at de positive mentale effektene av å delta	 i idrett
smitter over på trivsel når en er på jobb.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	20

3.1.2.1	 	Gatelagsfotball bidrar til ettervern og mestring
Et av mange eksempler 	på integrering og mestring, er 	etableringen av såkalt gatelagsfotball. 	Fredrikstad
fotballklubb startet opp med gatelagsfotball i 2011. I dag er det gatelagsfotball knyttet til fotballag fra
Tromsø fotballklubb i nord til Start i sør. I desember 2018 ble det arrangert en nasjonal gatelagsturnering
i Tønsberg, hvor 17 lag og o	ver 250 spillere og trenere deltok. I disse gatelagene er det også flere unge
deltakere med rusproblemer.
Kobro m.fl. 	(2019)	 har evaluert dette tiltaket. I rapporten vises det til at å kombinere fotball med
ettervern fo	r personer som opplever rusproblemer innenfor rammen av vanlige fotballklubber, er en
innovasjon i behandlingen av personer med rusproblemer. Deltakelse i gatelagsfotball ser ut til å ha en
svært god virkning på deltakernes bedrings	- og mestringsprosesser.	 Forskerne viser til at
gatelagsfotballen gir deltakerne opplevelse av felleskap og tilhørighet, og bidrar til støtte og ettervern
bedre enn i andre former for å oppnå dette i rusomsorgen. Gatelagsfotball i regi av «alminnelige»
toppklubber, er kreative in	itiativ som har vokst fram litt på utsiden av de tradisjonelle former for
offentlige tilbud for rus og psykisk helse, arbeidsmarkedspolitikk, og andre velferdstjenester.
Gatelagsfotball innebærer at de ordinære fotballklubbene stiller sine anlegg til rådig	het for kamper og
trening. Dette 	viser betydningen av tilstrekkelig tilgang til anlegg 	som gjør det mulig å tilby aktivitetstid
til 	bredere 	grupper enn barn og unge, og lag som deltar i 	det ordinære seriespillet.
3.1.3	 	Fysisk aktivitet	 kan ha en positiv påvirkn	ing på sk	oleprestasjoner
Singh 	m.fl.	 (2019)	 har studert sammenhengen mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner hos
ungdomsskoleelever. Forfatterne finner at fysisk aktivitet har en gunstig virkning på prestasjoner i
matematikk, men de finner ingen signifikante virkninger på prestasjoner i andre fag. Funnet er
interessant. En kan likevel ikke utelukke at det kan være vanskelige seleksjonsproblemer knyttet til en
slik analyse: barn som har talent for matematikk kan også 	ha talent for sport.
Felfe 	m.fl.	 (2016)	 finner også at deltakelse i organisert idrett har gunstige virkninger på
skoleprestasjoner, også i andre fag enn matematikk.
Lipscomb 	(2007)	 finner at deltakelse i fysiske aktiviteter blant amerikanske elever i videregående skole
har en positiv virkning på skoleprestasjoner, spesielt innen matematikk og naturfag. Liknende resultater
finner Pfeifer og Corneli	ssen (2010)	 blant tyske skoleelever.
Chaddock 	m.fl. 	(2014)	 viser til en stor undersøkelse 	av	 hjerneaktiviteten til godt trente og dårlig trente
barn. Undersøkelsen ble gjennomført på 9	- og 1	0-åringer ved en barneskole i Illinois. Forskerne
konkluderer med at spreke barn bruker hjernen mer aktivt til å løse kompliserte oppgaver enn mindre
spreke barn gjør.
Jacobsen 	m.fl. 	(2021)	 har studert deltakelsen i frit	idsaktiviteter, derunder idrett, blant elever i
ungdomskoler og to første trinn i videregående skoler. Data er 	fra 	Ungdata som dekker perioden 2014	-
2019. Analysene er basert på tabeller, krysstabeller og lineære sannsynlighet	smodelle	r3. Analysene viser
at en relativ høy andel deltar regelmessig i organiserte fritidsaktiviteter. Idretten er den aktiviteten flest
ungdom	mer	 deltar i ukentlig eller oftere. Videre finner en at ungdom fra hjem med høyest
sosioøkonomisk status har nesten dobbelt så høy sannsynlig	het for å delta i organiserte fritidsaktiviteter
sammenlignet med de som kommer fra hjem med lavest sosioøkonomisk status.

3 Dvs. 	lineær regresjon med en 0/1 avhengig variabel

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	21

3.1.4	 	Egenorganisert trening får økt betydning i tenårene
Bakken 	(2019)	 finner at s	amlet	 sett skjer 37 prosent av alle treningsøktene innenfor rammene av et
idrettslag. Dette endrer seg mye gjennom ungdomsårene, og treningen på treningsstudio har langt
større betydning blant de eldre tenåringene. Selv om bruken av treningsstudio øker i omfang	 gjennom
ungdomsårene, skyldes ikke dette utelukkende at ungdom slutter i organisert idrett og begynner på
treningsstudio. Mange av de som driver med organisert idrett, trener også i treningsstudio. Om lag 20
prosent av de som slutter med organisert idrett	 i ungdomsårene, slutter helt å trene. Selv om
treningsstudioene har en økende betydning gjennom ungdomsårene, spiller idrettslaget fortsatt en
viktig rolle for å forstå variasjoner i ungdoms fysiske aktivitetsnivå. Andre treningsformer og
egenorganisert f	ysisk aktivitet med venner har mindre betydning.
Barn og unge som har deltatt i organisert trening vil også ha opparbeidet seg kompetanse og ferdigheter
som de kan 	ta med seg 	i treningsstudio og annen egentreningsaktiviteter	, også senere i livet som vokse	n.
3.1.5	 	Økonomiske ressurser påvirker 	ungdoms 	deltakelse i 	organisert 	idrett
For idretten har økonomiske ressurser noe sterkere sammenheng med regelmessig deltakelse enn hva
kulturelle ressurser har. Disse funnene harmonerer med andre studier, som har pekt 	på at de
økonomiske ressursene er av særlig betydning for ungdoms deltakelse i den organiserte idretten
(Strandbu mfl., 2017; Andersen & Bakken, 2019). Studien til 	Jacobsen m.fl. 	(2021)	 viser at økonomiske
ressurser har 	fått økt betydning for regelmessig deltakelse i idrett. De finner at ungdom med få
økonomiske ressurser hadde en noe mindre sannsynlighet for å delta i idrett i 2018 enn hva de hadde i
2015. Dette kan tyde på at økonomiske barrierer for deltakelse i ungdom	sidretten har økt i dette korte
tidsrommet.
Barstad og Sandvik 	(2015)	 anslår at 2 prosent av barna i Norge ikke deltar i organisert idrett av
økonomiske grunner. Det er stor forskjell på inntektsnivået mellom husholdnin	gene i Norge, der særlig
enslige med barn har lav medianinntekt. Barnefattigdom trekkes gjerne frem som et problem som først
og fremst gjør seg gjeldende i storbyområdene. Økonomi som barriere er antagelig derfor mest relevant
i de store byene i Norge, bla	nt familiene med lavest disponibel inntekt. Idrettslagene og det offentlige
gjør allerede mye for å legge til rette for bred deltagelse. Mange idrettslag har egne målrettede
ordninger for barn fra familier med dårlig økonomi, og disse ordningene er i mange	 tilfeller et samarbeid
med kommune eller NAV.
Jacobsen m.fl. 	(2021)	 finner at det er en lavere deltakelse i regelmessige fritidsaktiviteter blant ungdom
med foreldre fra Øst	-Europa og Asia sammenlignet med ungdom med fo	reldre som er født i Norge,
andre vestlige land eller Afrika. Ungdom med foreldre fra Afrika deltar derimot minst like ofte i idrett,
spesielt i fotball, som ungdom uten innvandrerbakgrunn.
Bakken 	(2019)	 finner at ungdo	m med innvandrerbakgrunn er klart underrepresentert i
ungdomsidretten. Hovedårsaken er at mange aldri har vært med i idretten	. Frafallet når de først er med
er omtrent på samme nivå som ungdom med norskfødte foreldre. Idrettslaget har stor betydning som
treningsarena for ungdom.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	22

3.1.6	 	Anleggskostnader er en viktig kostnadsdriver i flere idretter
Oslo Economics	 (2020)	 har utredet hva det koster for 9	-åringer og 15	-åringer å delta i organisert idrett.
Det er sett på 13 ulike idr	etter. De finner at samlet for alle idrettene er kostnadene per sesong ved
deltakelse i gjennomsnitt om lag 3 600 kroner for 9	-åringer og om lag 9 600 kroner for 15	-åringer. Som
en kan forvente er kostnadene ved deltakelse gjennomgående noe høyere i idrett	slag som tilhører by	-
eller bynære kommuner, hvor det også kan være mer bruk av betalte trenere. Medlemskontingent og
treningsavgifter utgjør samlet om lag 	en tredjedel av kostnadene ved deltakelse for 9	-åringer og én
femtedel av kostnadene ved deltakelse 	for 15	-åringer, men dette varierer også mellom og innad i
idrettene. Utstyrskostnader og kostnader til idrettsarrangement utgjør en betydelig andel av
totalkostnadene i mange av idrettene og særlig i 15	-årsklassen.
Studien finner at innen	for mange av idre	ttene vurderes kostnader til idrettsanlegg som en særlig viktig
kostnadsdriver. Idrettslagets kostnader til idrettsanlegg vil påvirke kostnaden ved deltakelse ettersom
de foresattes innbetalinger, sammen med idrettslagets øvrige finansieringskilder, må dek	ke disse
kostnadene. Særlig trekkes det frem at økte anleggskostnader er en kostnadsdriver i 9	-årsklassen
innenfor håndball og fotball.
Samlet for alle idrettene dekker foreldrefinansiering 48 prosent av kostnadene for barne	- og
ungdomsidrett i idrettslage	ne i gjennomsnitt, men det synes å være betydelige forskjeller mellom
idrettene, fra under 30 prosent til opp mot 80 prosent. Utover medlemskontingent, treningsavgift og
øvrige innbetalinger fra foresatte, oppgis dugnadsinntekter, offentlige tilskudd og sp	onsorinntekter som
de viktigste inntektskildene til idrettslag.
3.1.7	 	Oppsummering
Det utvalget av artikler vi har referert her er representativt for litteraturen på feltet. De funn som vises
er at
• 	Fysisk aktivitet og deltakelse i organisert idrett har en 	gunstig virkning på helse blant barn og unge,
men også for disse senere i livsløpet
• 	Fysisk aktivitet og deltakelse i organisert idrett kan ha gunstige virkninger på visse viktige
skoleprestasjoner
• 	Barn og unge fra familier med god råd deltar mer i idrett o	g fysisk aktivitet
• 	Innvandrere er underrepresentert i barne	- og ungdomsidretten, med mulig unntak for deltakelse i
fotball fra 	barn av 	afrikanske innvandrer	familier
• 	I ungdomstiden starter et frafall i idrett, men blant de frafalne er det flere som fortsett	er med
fysisk aktivitet i treningsstudio
• 	For noen familier kan en årsak til manglende deltakelse være at barne	- og ungdomsidrett koster
for mye
• 	Fotballag som har organisert gatelagsfotball har fått inkludert unge med rusproblemer og det kan
se ut som om d	et har hatt gode langsiktige virkninger
Det aller meste av denne litteraturen er beskrivende og gir selvsagt mye nyttig informasjon om hvem
som driver idrett og de helsevirkninger idrett og fysisk aktivitet kan ha på helse på kort og lang sikt.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	23

3.2	 	Fysisk	 aktivitet og arbeidsmarkedstilknytning
Det er få studier som viser virkningene av idrett og fysisk aktivitet på arbeidsmarkedstilknytning. Og det
er enda færre studier 	og	 analyser som verdsetter de gunstige virkningene av fysisk aktivitet og måler
disse 	verdsatte gevinstene opp mot kostnadene ved å legge til rette for fysisk aktivitet og organisert
idrett. Disse kostnadene kan være driftskostnader knyttet til drift av anlegg og verdsetting av den
arbeidsinnsats som settes inn, blant annet dugnadstimer, s	amt kapitalkostnader knyttet til investeringer
i anlegg. Det som mangler er samfunnsøkonomiske analyser som gjør det mulig å vurdere investeringer
i anlegg	 opp mot andre investeringer i samfunnet	, samt hvilke virkninger disse investeringe	ne	 har på
folkehel	se og arbeidsmarkedstilknytning.	 Vi mangler med andre ord analyser som kan gi noe mer svar
på om vi bruker for mye eller for lite, eller passe mye, av landets ressurser på anlegg.
3.2.1	 	Få norske analyser av v	irkningene av idrett på arbeidsmarkedstilknytning
De	t finnes noen få 	norske 	analyser som tar opp denne problemstillingen og vi skal nevne to her.
I en masteroppgave fra 2015	, som bygger på tall fra 	2013	, anslå	s det	 at det frivillige arbeidet innen
idretten hadde en verdi tilsvarende vel 14,6 	mrd.	 kroner	, kommunale investeringer til idrettsformål
var vel 5,1 	mrd. 	kroner	 og utbetalte spillemidler til idrettsanlegg tilsvarte vel 0,7 	mrd. 	kroner, til
sammen vel 20,	5 mrd	. kroner	 (Aanonsen, 2015)	. Her legges sammen både	 investeringer 	i et gitt 	år og
mulige driftskostnader (frivillig arbeid)	, hvilket ikke er 	presist fra et samfunnsøkonomisk ståsted.
I master	oppgaven anslås det 	videre 	at 	deltakere i organisert idrett oppnår en 	årlig 	helsegevinst i form
av flere kvalitetsjusterte leveår	, som har en total verdi i QALY (kvalitetsjusterte leveår) på vel 106,5 	mrd.
kroner. 	Sa	mfunnskostnaden 	av idrettsskader 	anslås til 	vel 29,1 	mrd. 	kroner. Nett	o vil deltakerne i
organisert idrett (medlemmer i NIF) da oppnå en helsegevinst på om lag 77,4 	mrd	. kroner.
Masteroppgaven 	konkluderer med at den årlige nettogevinsten av bruken av ressurser
(anleggsressurser og annet) er 77,4	-20,	5=56,9 mrd. 	kroner. 	Gitt e	t medlemstall i NIF på 1	,8 millioner
beregner forfatteren	 en 	nettogevinst	 per medlem 	på	 om lag 31 000 kroner per år.
I en rapport fra Vista Analyse 	(2016)	 viste vi at mer fysisk aktivitet i form av mer friluftsliv kan gi
betydelige samfunnsøkonomisk gevinster. Noe av det vi gjorde i den analysen er overførbart til en
analyse av de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å tilrettelegge for mer idrett og fysisk akt	ivitet ved
å investere i anlegg. Vi kommer tilbake til analysen i mer detalj i neste kapittel hvor vi viser hva som kan
være av direkte relevans for den samfunnsøkonomiske nytten av å investere i anlegg. Vi viser også der
til studier i andre land som knytt	er forbindelse mellom idrett, fysisk aktivitet og arbeidsmarkedsutfall.
Som nevnt i innledningen er vårt fokus på breddeidrett, inkludering og integrering, samt folkehelse og
arbeidsmarked. Men	, i litteraturen om bruk av fritid og 	psykisk	 helse	, er det og	så studier som viser at
sportsopplevelser, det å se på idrett, også har positive virkninger på den 	psykiske	 folkehelsen. I en stor
studie som utnytter data om 36 000 italieneres opplevelser av kultur og sport (fra en survey i Italia
«Aspect of daily life»,	 2012) er det en klar signifikant og positiv virkning av sportsopplevelser på mental
helse og velvære	 (Bertacchini mfl., 2021)	.
Fotball, håndball, friidrett, langrenn, skihopp, skøyter, ishockey, alpint, tennis, osv	. er noe som
engasjerer folk flest og ka	n altså ha gode positive virkninger på den 	psykiske	 folkehelsen. Selv om vårt
fokus skal være som nevnt over	, så skal en ikke glemme i det samfunnsøkonomiske regnestykket at store
sportsopplevelser knyttet til eliteidrettens bruk av anlegg har en virkning 	på den 	psykiske	 folkehelsen.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	24

3.2.2	 	Analyser fra andre land	 viser betydelige 	samfunnsøkonomiske 	gevinster av
fysisk aktivitet
I en studie av sammenhengen mellom fysisk aktivitet, helse og arbeidsmarkedstilknytning finner Lechner
(2009	) og	 (2015)	 at fysisk aktivitet (ulike typer moderate, men regelmessige, fysiske aktiviteter) har
positive effekter på helse og velvære, samt varige positive virkninger på produktivitet, arbeidsinnsats og
inntekter. Studien er basert på tyske paneldata. I en liknende	 studie på canadiske paneldata finner
Lechner og Sari 	(2015)	 at selv moderat fysisk aktivitet, over minimumskravet satt av WHO, har positive
virkninger på helse og på arbeidsinnsats og inntekter.
I en helt fersk analyse	 finner Heckman og Loughlin 	(2021)	 at unge som trente hardt klarte seg mye bedre
senere i arbeidslivet, sammenliknet med en gruppe med samme underliggende kjennetegn som ikke
trente hardt som ung.
Stevenson 	(2010)	 har foretatt en studie av et aktivitetsprogram for jenter i USA i perioden 1972 til 1978.
Hun finner at 10 prosentpoengs økning av fysisk aktivitet blant disse jentene øker sjansen for å komme
inn på «college» med 1 prosentpoe	ng, samt øker den fremtidige yrkesdeltakelsen blant disse med 1	-2
prosentpoeng.
Kotschwar 	(2014)	 konkluderer 	I en liknende analyse med at:	 “Girls who play sports do better in school,
suffer fewer health problems, achiev	e more in areas dominated by men, such as science, and hold better
jobs as adults”.
Studier fra Danmark anslår at dersom en fysisk inaktiv 30	-åring begynner med lavintensiv aktivitet fire
timer i uken, reduseres sykdomskostnadene med 28	-29 000 	danske krone	r (DKK	) og produksjonstapene
med 70 000 DKK per år i resterende leveår (Sørensen m. fl.	, 2005).
Bolin og Lindgren	 (2002)	 har beregnet verdien av produksjonsbortfall og behandlingskostnader i
sykehjem og sykehus, samt utgifter til legemidler som følge av sykdommer som antas å være knyttet til
fysisk inaktivitet. Antall sykdommer som er med i beregningen er åtte, hvor hjertes	ykdommer er de
sykdommer som bidrar mest til de beregnete kostnader. Populasjonen omfatter alle mellom 18 og 82
år. Kostnaden per år knyttet til mangel på mosjon er litt over 6 	mrd.	 svenske kroner (	SEK	) (2002	-priser	).
Denne beregningen angir kostnader knyt	tet til produksjonstap og behandlingskostnader. Verdien av
produksjonsbortfallet utgjorde 5,3 	mrd.	 SEK	 per år (av totalen på vel 6 	mrd. SEK	).
Forskning tilsier at jo tidligere en starter med innarbeiding av gode livsvaner, desto større er sjansen for
at g	ode livsvaner fortsetter og blir forsterket, såkalte multiplikatorvirkninger av tidlig innarbeidete vaner
(se Heckman og Masterov 	(2007)	). Dette betyr at en kan høste større samfunnsøkonomiske gevinster
ved å starte med 	fysiske aktiviteter allerede i tidlige barneår. Mer satsing på fysiske aktiviteter allerede
i barnehage og grunnskole, kanskje forsterket i ungdomskolen, kan gi store gevinster senere i livet for
de personer som omfattes av disse aktivitetstiltakene. Det e	r viktig at tiltakene er varierte. Jo tidligere
tiltakene settes inn, desto mer lekbetonte bør de være. Det kan også oppstå generasjonsmultiplikatorer.
Gode aktivitetsvaner kan senere gå i arv til egne barn og dermed til kommende generasjoner	 (Heckman
& Masterov, 2007)	. Forfatterne peker på at endringer i kosthold og fysisk aktivitet allerede fra tidlig
alder kan gi betydelige gevinster i form av bedre helse og gevinster for samfunnsøkonomien. Når denne
kunnskapen sees i sammenh	eng med funn som viser at barn som er fysisk aktive utvikler et sterkere
skjelett og sterkere muskler enn inaktive barn, forsterkes verdien av barns fysiske aktivitet ytterligere. I
og med at benbygning er ferdig utbygd etter fylte 20 	år 	er manglende benby	gning som følge av
inaktivitet før fylte 20 år irreversibelt.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	25

Alle disse internasjonale studiene er grundige statistiske studier av individers atferd. Det er kontrollert
for en rekke andre forhold enn fysiske aktiviteter som også kan ha virkninger på helse	 og de prestasjoner
som måles. Det svært interessante resultatet er at ikke bare har økt fysisk aktivitet, selv i moderate
former, en god virkning på helse og eget velvære, men det har også langsiktige positive virkninger på
skoleprestasjoner og 	viktigst h	er, også på 	arbeidsmark	edsutfall.
Arbeidsmarkedsutfall omfatter
• 	I arbeidsstyrken; enten i arbeid eller ledig og arbeidssøkende
• 	Utenfor arbeidsstyrken; uføretrygdet, pensjonert, hjemmeværende
• 	Produktivitet
Som vist til i den internasjonale litteraturen kan 	mer fysisk aktivitet og deltakelse i organisert idrett,
allerede fra tidlig alder, bidra til at flere holder seg inne i arbeidsmarkedet, og gitt at de gjør det, så
arbeides det også noen flere timer per år	 og med høyere produktivitet	. Litteraturen om
arbei	dsmarkedsutfall viser at det ikke er tilfeldig hvem som faller ut av arbeidsmarkedet. De mest
ressurssterke unge klarer seg bedre enn de mindre ressurssterke.	 Forskning viser at ungdommer med
lav utdanning og fra hjem hvor også foreldrene har lav 	utdanning, har lettere for å falle ut av
arbeidsmarkedet	, se bl.a. SSB 	(2018)	, Lehti mfl. 	(2019)	 og Vista Analyse 	(2010)	. Ungdommer som faller
ut a	v arbeidsmarkedet har også mer plager, både fysisk og psykisk	 (Lunde, 2013)	.
3.2.3	 	Våre egne tidligere analyser
I Vista Analyse 	(2016)	 drøftet vi de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved	 å legge til rette
for friluftsliv.
For det første benyttet vi data fra en analyse av mosjon og helse basert på en analyse av to steder i Oslo,
hvor det ene stedet fikk et mosjonstilbud (Romsås) mens andre ikke fikk det (Furuset). Vi fant at
mosjonstiltak	et hadde en statistisk signifikant virkning på helsen. I analysen tok vi hensyn til at en
trenger en viss god helsetilstand for å drive med mosjon. Vi hadde derfor en simultan statistisk modell
hvor muligheter for å drive med mosjon avhang av personenes he	lse, samtidig som helsetilstanden
avhang av mosjonstiltak. Vi tolket resultatet som at fysisk aktivitet og idrett kan gi bedre helse. Se
vedlegg	 A for mer informasj	on om denne analysen.
For det andre benyttet vi data fra levekårsundersøkelsene til Statistisk Sentralbyrå (2014	-2015). Også i
denne analysen tok vi hensyn til den simultane sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet: For å
drive med fysisk aktivitet tr	enger man en bra helsetilstand, samtidig som fysisk aktivitet kan gi en bedre
helse. Se 	vedlegg 	B som viser at også med levekårsdata fra SSB finner vi at mer fysisk a	ktivitet gir bedre
helse. Vi fant at	 10 minutter mer fysisk aktivitet per dag endrer andelen som har 	meget god helse	 med
5 prosentpoeng for menn og	 6 prosentpoeng	 for kvinner	 (dvs	. for menn fra 42 til 47 pst	. og for kvinner
fra 45 til 51 pst	.).
I denne analysen kunne vi også ta hensyn til i hvilken grad personer med ulik innvandrerstatus deltok i
fysisk aktivitet. Vi fant at innvandrere med utenlandske foreldre, født i utlandet eller i Norge, deltok
signifika	nt mindre i fysiske aktiviteter i forhold til norskfødte med norske foreldre. For innvandrere med
kun en utenlandsk forelder var resultatet motsatt, de trente mer enn norskfødte med norske foreldre.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	26

Levekårsdata gjorde det også mulig å estimere virkninge	n på timer arbeidet som følge av helsetilstanden.
Vi fant at personer med meget god helse arbeider i snitt 1	,8 timer mer per uke enn personer med en
dårligere helsetilstand.
Fysisk aktivitet gjør med andre ord at helsen blir bedre og dermed blir også antall timer arbeidet høyere.
Det vi da kan beregne er et anslag av 	effekten av 	hard fysisk aktivitet på forventet antall timer arbeidet
per uke. Denne forventete verdien er produ	ktet av sannsynligheten for meget god helse og timer
arbeidet. Sannsynligheten for meget god helse er avhengig av fysisk aktivitet og timer arbeidet avhenger
av meget god helse. Dette betyr at en endring i fysisk aktivitet i form av 10 minutter mer hard tr	ening
per dag øker sannsynligheten for meget god helse	, som igjen øker antall timer arbeidet per uke.
De empiriske resultatene	 indikerer at fysisk aktivitet	 øker kvinners sannsynlighet for en bedre helse litt
mer enn tilfellet er for menn, samtidig som kvi	nner i utgangspunktet	 har	 en bedre helse. På den annen
side arbeider kvinner et mindre antall timer per uke enn menn. Når vi tar hensyn til dette finner vi at
både kvinner og menn arbeider om lag 	0,1	 timer mer per uke som følge av 10 minutters mer hard tre	ning
per dag.
I prosjektet Romsås	/Furuset	 fant vi at	 mer 	fysisk aktivitet per dag øke	r yrkesdeltakelsen med 2
prosentpoeng for kvinner og 1 prosentpoeng for menn (	både norske og innvandrere). Det er et sterk	ere
innslag av innvandrere i disse to bydelene e	nn i Norge for øvrig. Benytter vi våre estimater til å korrigere
for dette er virkningen av 10 minutters mer hard trening per dag for et gjennomsnitt i befolkningen
rundt 	ca 	1 prosentpoeng i økt yrkesdeltakelse
I analysene i 	de	 påfølgende kapitlene antar v	i at den harde treningen foregår fem dager i uken, dvs.
totalt 50 minutter i uken. Da vil én times mer hard trening per uke gi 0,12 flere arbeidstimer per uke.
Disse resultatene gjelder for voksne personer. 	Med 	støtte i den internasjonale litteraturen vi v	iser til
over er	, antar 	vi at 	fysisk aktivitet i 	ung 	alder har virkninger på helse og fysisk aktivitet	 som voksen
forutsatt at treningen opprettholdes	 på et rimelig nivå	 gjennom livsløpet.
Vi har her fokusert på timer arbeidet	. M	er grunnleggende arbeidsmarkedsutfall med velferdsgevinster
for den enkelte og samfunnet, er deltakelse i arbeidslivet i stedet for å falle ut av yrkeslivet, og
produktivitet og bedre utdanning som kan gi den enkelte høyere lønn og samfunnet en høyrere
avk	astning av de potensielle arbeidsressursene i landet. Vi har ikke hatt tilgang til data som gjør det
mulig med analyser av dette slaget.	 Det er likevel gode grunner til at en bør foreta en grundig
registerdata undersøkelse av fysisk aktivitet blant barn og	 unge og de virkninger dette kan ha på helse
og arbeidsmarkedsutfall i voksne år. En slik undersøkelse 	har ikke vært en de	l av dette oppdraget.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	27

4	 	Hva påvirker fysisk aktivitet	 blant
unge	?
I dette kapittelet 	undersøker vi hvilke faktorer som påvirker unges f	ysiske aktivitet. Vi bruker
Ungdat	aundersøkelsene og registre over 	anleggs	investeringer 	som hoveddatakilder	, og gjennomfører
regresjonsanalyser der antall timer fysisk aktivitet brukes som	 avhengig variabel. Vi gjennomfører ingen
strategier for å identifis	ere kausale sammenhenger, 	men kontrollerer for de observerbare
kontrollvariablene vi mener er viktige.
Vi finner en sammenheng mellom 	anleggs	investeringer og fysisk aktivitet blant unge	 tilsvarende
omtrent	 3 minutter per individ per uke per 	1000	 kroner 	i tilskudd av 	spillemidler	 per innbygger	 i
kommunen	. Vi finner denne sammenhengen	 både	 gjennom direkte	 og indirekte	 effekt	er. De 	indirekte
effekte	ne	 knytter seg til at unge får økt sannsynlighet for å drive med 	organisert og egenorganisert
trening, og at andelen unge som driver med organisert idrett i kommunen øker.
Siden vi ikke 	har brukt en klar identifikasjonsstrategi 	må	 resultatene tolkes med varsomhet. Den kausale
effekten kan være både større eller mindre e	nn de 3	 minuttene vi har funnet	, men vi 	vurderer	 dette
som beste anslag basert på dataene vi har tilgjengelig. S	annsynlighet	en	 for at 	sammenhengen	 er større
enn null	 er svært høy	, og noe vi har sett fra tidligere studier	. Vi har gjort usikkerhetsanalyser d	er vi blant
annet har 	beregnet konsekvensene av lavere 	effekter enn det som er lagt til grunn i 	hovedberegningene	.
Resultatet 	viser at selv med 	betydelig lavere effekter på deltagelse	, finner vi at 	anleggs	investeringer er
samfunnsøkonomisk lønnsomme.
4.1	 	Data	gjennomgang
4.1.1	 	Medlems	- og aktivitetstall fra NIF
Vi har fått data fra NIF over medlems og aktivitetstall	 i Norge. 	Totalt har idrettskretsene i Norge hatt
omtrent 1,7 	– 1,9 mill. 	medlemmer 	de senere årene. Det har vært en lite	n nedgang i 2020. Som vi ser
av 	Figur 	4.1 er det idrettskretsene i de største fylkene som har de fleste medlemmene	. I de statistiske
analysene våre ser vi særlig på un	ge mellom 13 og 19 år.
Som vi ser av 	Fig	ur 	4.2 utgjør denne aldergruppen mellom 16 og 20 pst. av medlemsmassen. For kvinner
og menn samlet var det 17 pst. i 2020.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	28

Figur 	4.1 	Antall medlemmer i idrettskretser i hele landet.

Kilde: 	Vista Analyse og NIF
Fig	ur 	4.2 	Antall medlemmer i idrettskretser i hele landet. Fordelt på 13 til 19 år og alle
aldersgrupper.

Kilde: 	Vista Analyse og NIF
Aktivitetstallene viser at vi får omtrent samme fordeling	 mellom aldersgrupp	e 13 til 19 og øvrige når vi
ser på aktivitet. Her har andelen ligget ganske stabilt på 19 pst. de	 8 foregående årene (se 	Figur 	4.3).
Som vi ser av 	Figur 	4.4 utgjør Norges fotballforbund, 	Norges 	håndballforbund og 	Norges 	ski	forbund de
største forbundene når vi ser på aktivitetstall.	 0.0
0.5
1.0
1.5
2.0
2008	2010	2012	2014	2016	2018	2020
Mill. medlemmer
Nordland
Troms og Finnmar	k
Mø	re og Romsdal
Agder
Vestf	old og T	elemar	k
Innlandet
Rogaland
Trøndelag
Vestland
Oslo
Vik	en
Fordelt på idrettskrets
Antall medlemmer i idrettskretser i hele landet 20%
80%
18%
82%
19%
81%
17%
83%
19%
81%
17%
83%
18%
82%
16%
84%
19%
81%
17%
83%
19%
81%
17%
83%
19%
81%
16%
84%
2008	2010	2012	2014	2016	2018	2020
Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	0.0
0.2
0.4
0.6
0.8
1.0
1.2
Mill. medlemmer
13 − 19
Øvr	ige
Fordelt på 13 til 19 år og alle aldersgr	upper
Antall medlemmer i idrettskretser i hele landet

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	29

Figur 	4.3 	Aktivite	tstall i hele landet. Fordelt på 13 til 19 år og øvrige aldersgrupper.

Kilde: 	Vista Analyse og NIF
Figur 	4.4 	Aktivitetstall i hele landet. Fordelt på forbund.

Kilde: 	Vista Analyse og NIF
 21%
20%
19%	19%	19%	19%	19%
79%	80%	81%	81%	81%	81%	81%
0.0
0.5
1.0
1.5
2008	2010	2012	2014	2016	2018	2020
Mill. medlemmer
13 til 19 år
Øvr	ige
Fordelt på alder
Aktivitetstall i hele landet 0.0
0.5
1.0
1.5
2008	2010	2012	2014	2016	2018	2020
Skytterf	orb	undet
Rytterf	orb	undet
Kampspor	tforb	undet
Cyklef	orb	undet
studentidrettsf	orb	undet
Sv	ømmef	orb	undet
Friidrettsf	orb	undet
Gymnastikk− og T	urnforb	undet
Golff	orb	undet
Skif	orb	undet
Håndballf	orb	undet
Fotballf	orb	undet
Øvr	ige
Fordelt på idrettskrets
Antall medlemmer i idrettskretser i hele landet

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	30

4.1.2	 	Ungdataundersøkelsene
Ungdata	undersøkelsene	 er 	stor	e undersøkelse	r blant 	barn og 	unge i hele landet	 om hvordan de har 	det,
og hva de driver med på fritiden. Siden 2010 har over 665	 000	 ung	e på 	barneskolen	 (5.	-7. trinn),
ungdoms	skolen	 og i videregående opplæring	 fra nesten alle kommune	r deltatt	 (Ungdata, 2021)	.
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet	 er ansvarlig for gjen	nomføringen av undersøkelsen	e
sammen med kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRu	s), og kommuner og fylkeskommuner som står
for den praktiske gjennomføringen.
Ungdata	undersøkelsen er en veldig god kilde	 å bruke	 til å undersøke de problemstillingene vi ser på i
denne analysen fordi	 utvalgstrekningen	 ikke avhenger av selvpåvirkelige faktorer	, alle	 må	 delta	. Dette
gjør at vi ikke får en seleksjon basert på f.eks. foreldrene sosiokulturelle bakgrunn	, kjønn eller andre
faktorer som kunne forårsaket skjeve estimater.	 I tillegg gir datakilden oss	 mulighet 	til å 	følge utviklingen
over tid.	 Undersøkelsen er landsomfattende og gjentas hvert år med de samme spørsmålene.	 Alle som
deltar i undersøkelsen, uavhengig av om de er med i et idrettslag eller ikke, må rapportere hvor mye
fysisk aktivitet de driver med hv	er uke	 og	 om de 	driver med organisert idrett eller ikke. Det at vi har tall
for hele populasjonen, og f.eks. ikke bare de som er organiserte, gjør at vi også kan måle effekten for de
uorganiserte og at vi kan måle effekter for rekruttering.
Idrettsanlegg b	rukes av flere enn unge mellom 13 og 19 år	. Vi har fått oversendt medlems	- og
aktivitetstall fra Norges idrettsforbund som viser at	 aldersgruppene	 13 til 19	 utgjør om lag 17 pst av
medlemsmassen og om lag 20 pst. av aktivitetstallene	. Det 	gir oss 	dermed et ufullstendig bilde	 å bare
fokusere analysen på disse aldersgruppene.	 Når vi allikevel velger å innsnevre 	den statistiske delen av
analysen til disse skyldes det at	 vi ikke 	har 	like gode datakilder for andre aldersgrupper.	 I tillegg 	svekkes
ikke k	onklusjonen vår om at idrettsanlegg er samfunnsøkonomisk lønnsom 	av å utelate disse	 i den
statistiske analysen	. Vi finner at investeringer i anleggene er samfunnsøkonomisk lønnsom	me	 selv om
vi bare ser på en andel av brukerne	 i den statistiske analysen	. Hv	is vi hadde utvidet analysen til å gjelde
andre aldersgrupper	, ville	 vi funnet at lønnsomheten	 er enda større.	 Men det er viktig å merke seg at vi
antar at når ungdommene i vår statistiske analyse blir eldre, så forutsetter vi at det opprettholdes en
viss 	fysisk aktivitet og som da gir opphav til de samfunnsøkonomiske gevinstene som vi beregner.
Datasettet vi har brukt 	strekker	 seg fra 201	5 til 20	20	 og er kun rettet mot	 elever på	 ungdomsskole	n og
på videregående.	 Dataene vi fikk var ferdig renset fra NOVA	 sin side, som har en standardisert rutine for
å luke ut useriøse svar basert på 	syv spørsmålsgrupper som er egnet til dette.	 Vaskingen er basert på
usannsynlig	e svar 	(som 	f.eks	. å svare maksimums	alternativet	 på samtlige spørsmål i et spørsmålsbatteri)	,
eller usannsynlige kombinasjoner (som f.eks. 	å være deprimert og svært fornøyd med livet samtidig	). Vi
benytter spørsmål som dreier seg om 	fysisk aktivitet og organisert idrett, og bruker i tillegg
bakgrunnsinf	ormasjon som kontrollvariabler	 i regresjonsanalysen	.
For å identifisere om en respondent driver med organisert idrett eller ikke	, setter vi som kriterium at
respondent	en	 har svart «Ja» på minst ett av de 	to 	følgende spørsmålene:
1. «Trener du eller konkurrer	er du i et idrettslag	?»
2. «Driver du med annen organisert trening (dans, kampsport mm)	?»
For å 	anslå antall timer fysisk aktivitet en respondent driver med per uke	, brukes spørsmålet som er
gjengitt i 	Tabell 	4.1, «	Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?	». Dette 	spørsmålet
svarer alle på uavhengig av om de svarer	 bekreftende	 på om de driver med organisert eller
egenorganisert idrett.	 Kolonnen «Kategori» angir svaralternativene	 respondentene kunne velge blant,
mens kolonnen	 «Antall timer fysisk aktivitet per uke» angir	 vår 	oversettelse	 av hvor mange timer	 per

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	31

uke	 et gitt alte	rnativ utgjør.	 Denne oversettelsen er nødvendig i regresjonsanalysen, men utgjør en
usikkerhet.
I vedlegg 	G viser vi sensitivitetsanalyser på 	endringer i disse para	meterverdiene.
Tabell 	4.1 	Trenin	gsintensitet: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett	?»
Kategori	 	Antall timer fysisk aktivitet per uke
(vår tolkning i 	hovedalternativet	)
Aldri	 	0
Sjelden	 	0,1
1-2 ganger i måneden	 	0,375
1-2 ganger i uken	 	3
3-4 ganger i uken	 	5
Minst 5 ganger	 i uken	 	10
Kilde:	 Vista Analyse, basert på 	data fra 	Ungdata	undersøkelsen
For å 	anslå parameterverdiene i tabellen over har vi blant annet støttet oss på 	Nasjonalt
overvåkingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form	 der 	fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant
barn og unge er kartlagt	 (Steene	-Johannessen, et al., 2019)	. Kartleggingen inngår i en serie kartlegginger
av 	barn	- og unges 	fysiske aktivitetsnivå. Kartleggingene er gjort ved hjelp av objektive metode	r ved hjelp
av akselerometre. 	Det er også gjort en rekke andre målinger. 	3594 jenter og gutter 	fordelt over	 tre
aldersgrupper er kartlagt	 over en periode der antall minutter per dag på ulike aktivitetsnivåer er målt.
I kartleggingen er det brukt følgende skalaer:
• 	Lett intensitet	 tilsvarer bevegelser som for eksempel å gå med la	v hastighet («rusling») eller å
utøve aktivitet som ikke fører til at hjertefrekvensen øker betydelig over hvilenivå.
• 	Moderat intensitet	 tilsvarer aktiviteter som medfører betydelig økt hjertefrekven	s
• 	Hard intensitet	 tilsvarer	 typen aktivitet som fører til	 en vesentlig økning av puls/hjertefrekvens,
f.eks. jogging, løping, ballspill eller ulike former for intens lek.
Vi har lagt til grunn at hard intensitet 	opplagt inngår i svarkategorien «blir svett eller andpusten», men
at også deler av det som 	er registr	ert som moderat intensitet vil kunne rapporteres som 	«blir svett eller
andpusten». 	En betydelig øking i puls/hjertefrekvens vil for mange oppleves som 	å bli andpusten.
Dersom de holder på over litt tid, vil de også kunne oppleve å «bli svett». 	I Tabell 	4.2 har vi 	ganget antall
registrerte minutter per dag på hvert aktivitetsnivå opp til timer per uke	. Som det framgår av tabellen
har	 en 15 år gammal jente 	hard fysisk aktivitet 	0,6	 time	 per uke i 	gjennomsnitt, og 	6,1 timer med
moderat aktivitet (dvs 	betydelig	 økt hjertefrekvens). E	n 15 år gammal gutt har tilsvarende 1,1 time 	hard
fysisk aktivitet og 6,3 timer moderat fysisk aktivitet. 	Dette er gjennomsnittsverdier. 	I vår 	«oversetting»
til svarkateg	oriene i Ungdataundersøkelsen har vi 	lagt til grunn at 	om lag	 70 prosent	 av den registrerte
tiden på moderat aktivitet vil 	havne i kategorien «bli svett eller andpusten»	 i tillegg til de	n registrerte
tiden på hard intensitet. 	Dersom vi tar gjennomsnittet a	v jenter og gutter i begge årsklassene har
gjennomsnittsungdommen 	med våre forutsetninger mellom 5 og 5,5 timer per uke 	et aktivitetsnivå som
vil utløse svaret «bli svett eller and	pusten). 	Videre er det antatt at disse timene er fordelt på 3	-4 dager
per uk	e. 	Dette danner da et gjennomsnittsnivå	. Aldri eller sjelden tilsvarer ytterpunktet på den ene siden
med hhv og 0,1 timer per uke, mens 	«minst fem ganger per uke» er gitt verdien 10 timer fysisk aktivitet
per uke. 	Som nevnt over, vurderer vi 	parameterverdiene i 	Tabell 	4.1 som usik	re, men 	likevel som rimelig
konsistente med gjennomførte aktivitetsmålinger.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	32

Tabell 	4.2 	Aktivitetsmålinger fra 	målinger av fysisk aktivitet 	(Steene	-Johannessen, et al., 2019)
Timer per uke, gjennomsnitt

9-åringer	 	15-åringer
Jenter	 	Gutter	 	Jenter 	 	Gutter
Lett	 	25,9	 	25,2	 	16,3	 	17,0
Moderat	 	7,2	 	8,6	 	6,1	 	6,3
Hard 	 	0,8	 	0,8	 	0,6	 	1,1
Andre variabler vi trekker inn er ungdommens alder, kjønn, om foreldrene har god råd og foreldrenes
utdanning. 	Tabell 	4.3 viser vi summarisk statistikk for de variable	ne	 som inngår i analysene våre.
Tabell 	4.3 	Summarisk statistikk for variabl	er i ungdata
Variabler	 	Antall
obs	ervasjoner	 	Gjennomsnitt	 	Min	 	Max
Antall timer fysisk aktivitet (trening) per uke	 	448 899	 	4,9 	0 	10
Driver du med organisert 	trening	? (Ja/Nei)	 	446 903	 	0,61	 	0 	1
Driver du med egentrening? (Ja/Nei)	 	442 826	 	0,79	 	0 	1
Andel i kommunen som driver med organisert 	trening	 	478 350	 	0,6	1 	0,32 	0,90
Alder	 	467 139	 	15,2	 	13	 	19
Gutt	 (Ja/Nei)	 	467 139	 	0,5	 	0 	1
Har foreldrene dine god rå	d (Ja/Nei)	 	478 350	 	0,7	4 	0 	1
Har 	foreldrene	 dine høyere utdanning (Ja/Nei)	 	431 522	 	0,8 	0 	1
Kilde	: 	Vista Analyse, basert på data fra Ungdataundersøkelsen
Som 	det fremgår av	 Tabell 	4.3 oppgir 61 prosent av respondentene at de driver med organisert idrett	. I
gjennomsnitt 	er de fysisk aktive i 4	,9 timer per uke	. Variabelen «Andel i kommunen som driver med
organisert idrett» 	er laget på bakgrunn av variabelen 	«Driver du med organisert idrett?». 	Vi har delt
antall som har svart «Ja» på dett	e spørsmålet på alle respondentene i samme kommune. Som vi 	ser,	 går
denne variabelen	 fra 39 prosent i den kommunen med lavest andel til 86 pro	sent 	i den kommunen med
høyest andel.	 Videre ser vi at alderen	 på respondentene	 strekker seg fra 13 til 19 år	 med et gjennomsnitt
på 1	5 år, halvparten av utvalget er gutter	, over 70 prosent rapporterer at foreldrene har god råd, og 80
prosent rapporterer a	t minst en forelder har høyere utdanning. 	Dette er svært høyt sammenlignet med
den generelle befolkningen, hvilke	t kan 	skyldes at man ofte ser at respondenter overrapporterer
utdanningsnivå i spørreundersøkelser.
4.1.3	 	Anleggsregisteret
Vi er interessert i å undersøke hvorvidt 	anleggs	investeringer i fører til mer fysisk aktivitet blant unge.
Fysisk aktivitet	 forklares	 av mange faktorer. På den ene siden 	er individspesifikke karakteristika er viktig,
som kjønn og foreldrenes bakgrunn, og p	å den andre siden 	kan 	forhold i kommunen 	være	 viktig.
Andelen som driver med organisert idrett i en kommune kan fange opp uobserverbare
forklaringsfaktorer, som ildsjeler, økonomi og kultur. En slik faktor kan være kvaliteten på anleggene
man har tilgjenge	lig. Ved å estimere sammenhengen mellom 	anleggs	investeringer i en kommune og
antall timer fysisk aktivitet, og samtidig kontrollere for viktige forklaringsvariabler, 	er det vår vurdering
at vi kommer fram	 til et godt estimat på den isolerte 	sammenhengen	.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	33

Vi kobler	 Ungdataene med anleggsregisteret for tilskuddsordningene til anlegg for idrett og fysisk
aktivitet 	(Kulturdepartementet, 2021)	. Registeret gir en oversikt over alle anlegg i Norge som har fått
tilskudd fra 	spillemidlene	, når anlegget ble bygget, hvem som er eier, hvilken kommune det ble bygget
i, hva slags anleggstype det er, og hvor mye som ble gitt i tilskudd. Dataene vi har brukt fra
anleggsregisteret bruker 2020	-kommuner, og koblingen mot Ungdata skjer dermed på dett	e nivået.
Variabelen vi bruker er summen av 	spillemiddelstøtte 	til 	anleggs	investeringer i en kommune 	tilbake til
1990.	 Tilskuddene	 blir justert i henhold	 SSBs	 byggekostnadsindeks	 (SSB, 2022b)	. Vi velger å ikke gå
lenger tilbake enn 1990 fordi vi ønsker å være sikre på at investeringene vi inkluderer er for anlegg som
er i bruk mens respondentene svarer på Ungdataundersøkelsen	. I Ungdata bruker vi som sagt	 årene
2015	-20	20	. Vi risikerer å utelate	 anlegg som er i bruk, men mener det er bedre enn å risikere å bruke
anlegg som ikke er i bruk. 	Ved oppad å begrense til 2013 sikrer vi at alle anlegg har blitt realisert (med
antakelse om 	to års byggetid). 	Vi har sjekket 	sensitivitet	en	 på tidsavgrensning	en	, og finner	 at resultatene
har lav sensitivitet 	for	 endringer i disse forutsetningene.
Det vi til syvende og sist utforsker er hvorvidt variasjoner i 	spillemidler	 til 	anleggs	investeringer i
kommuner påvirker hvor mye fysisk aktivitet unge driver med. 	Sp	illemidler	 finansierer om lag 25	-33
prosent av de totale investeringskostnadene	, litt mindre de siste årene.	 Idrettslag og kommuner står for
resten av finansieringen. Vi ser bare på anlegg som har status som eksisterende eller nedlagt i 2021. Vi
ser ikke p	å anlegg som har anleggsklasse ‘Nasjonalanlegg’. 	Vi bruker definisjonen til idrettsforbundet i
Anleggsrapporten 2020	 for å klassi	fisere anleggene	 (NIF og KUD, 2020)	 . De skiller mellom 	anlegg for
egenorganisert 	aktivitet	 og 	idrettsanlegg	. For å fastsette 	hvilken 	gruppe de ulike	 anleggstype	ne	 hører til
er det foretatt en vurdering av om anleggstypen primært brukes til organisert idrett eller til
egenorganisert aktivitet.
• 	Anlegg for egenorganisert aktivitet	: Alle 	såkalte nærmiljøanlegg er anlegg for egenorganisert fysisk
aktivitet. Dette er typisk ballbinger/balløkker, turveier/turstier og ulike småanlegg. Nærmiljøanlegg
kan kun unntaksvis brukes til organisert fysisk aktivitet, og skal ikke ivareta den organiserte
aktivitetens behov på fast basis. I tillegg vurderes det at egenorganisert aktivitet er dominerende i
følgende syv anleggstyper:
– 	Alpinanlegg
– 	Svømme	- og stupanlegg
– 	Anlegg for friluftsliv (turveier, turstier, dagsturhytter osv.)
– 	Golfanlegg
– 	Sandvolleyballban	er
– 	Skiløyper
Disse syv anleggstypene er sammen med nærmiljøanleggene definert som anlegg for egenorganisert
aktivitet	 i anleggsrapporten	. Svømme	- og stupeanlegg brukes 	både til egenorganiserte og organiserte
aktiviteter. D	e øvrige anleggene brukes også 	til organisert 	idrett	. I tillegg til svømme	- og stupeklubber
er det en rekke idretter som bruker svøm	mehaller som en del av den ordinære treningen eller som
alternativ trening ved skade. 	Svømmeanlegg brukes også 	i grunnskoleo	pplæringen. 	Det er fastsatt	 egne
kompetansemål for grunnskolen i svømme	- 	og livredningsoppæring	. 	Svømmeh	aller og
svømmeopplæring 	har	 med andre ord 	et 	bredere samfunnsmål enn fysisk aktivitet der flesteparten av
brukstimene er 	uorganiserte egenaktiviteter	 eller opplæringsaktiviteter	.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	34

• 	Idrettsanlegg	: Alle andre anlegg er definert som idrettsanlegg. Så selv om det foregår mye
egenorganisert aktivitet iblant annet klatre	-, fotball	- og tennisanleggene	, er disse 	i
anleggsrapporten 	definert som idrettsanlegg	 (NIF og KUD, 2020)	.
De fleste unge 	driver både med organisert trening og egentrening	. I ungdatasettet finner vi at	 61 prosent
av de unge driver med organisert trening og 79 prosent driver med 	egen	ganisert trening.	 I mange
idretter inngår egentrening so	m en del av treningsopplegget for de som driver med organisert trening.
Merk at dette er egenrapporterte tall blant	 respondentene i 	Ungdataunderskelsen og kan avvike fra
statistikk man henter ut fra sentrale medlemsregistre.
Blant de kommunen	e som har latt seg koble til ungdatasettet har vi	 217	 observasjoner av tilskudd fra
spillemidler	 til finansiering av anlegg. Ser 	vi på tilskudd i 	1000	 kroner	 per innbygger er gjennomsnittet
av 	tilskudd av spillemidler til	 anlegg ment både for organisert idrett og uorganisert idrett 	6600 	kroner
per innbygger	; med et minimum på 	900	 og et maksimum på	 22	 700	 per innbygger	4. Vi ser at 	tilskudd av
spillemidler til	 anlegg som er ment for organisert idrett tenderer til å være høyere enn tilskuddene til
anlegg ment for egenorganisert idrett. Vi ser at det i gjennomsnitt er over 11 ulike anleggskategorier
som har fått tilskudd.
Vi er videre interessert i å ikke bare undersøke	 effekten av 	tilskudd av spillemidler til	 anlegg per se, men
hvorvidt	 variasjon i 	kommunenes anleggsparker 	spiller en rolle	. I analysen 	bruker vi derfor	 Simpsons
diversitetsindeks. Denne indeksen	 er lånt fra b	iologien og brukes til å måle biodiversitet. 	Den tar innover
seg både variasjon (altså antall 	ulike anlegg), og 	hvordan tilskuddene er fordelt mellom dem. 	Skåren
vokser både i variasjon og i	 lik fordeling av tilskuddsmidlene	 på de ulike klassene	. Diversite	tsindeksen er
nærmere forklart i vedlegg 	C.
Vi ser av 	Tabell 	4.4 at antall anleggskategorier som har fått tilskudd i en kommune i gjennomsnitt er
snaue	 11.
Tabell 	4.4 	Summarisk statistikk for variable	r fra an	leggsregisteret (merk: bare for kommuner
som er koblet til	 ungdatasettet)
Variabler	 	Antall
observasjoner
Gjennomsnitt	 	Min	 	Max
Tilskudd av spillemidler til	 idrettsanlegg	, 1000	 kroner
per innb	ygger	 i kommunen	 	216	 	4,23	 	0,27	 	22,7
Tilskudd av 	spillemidler til	 anlegg for 	egen	organisert
idrett	, 1000	 kroner 	per innb	ygger	 i kommunen	 	217	 	2,39	 	0,2 	23,1
Tilskudd av spillemidler til	 anlegg 	totalt 	(idrettsanlegg
og egenorganisert) 	i 1000	 kroner	 per 	innbygger	 i
kommunen
217	 	6,6 	0,9	 	45,7
Antall 	anleggskategorier i kommunen som har fått
tilskudd	 	217	 	11,	30 	1,00	 	21,00
Simpsons diversitetsindeks	 	217	 	4,67	 	1 	9,37
Andel av 	tilskudd av spillemidler til	 kommunalt eide
anlegg i kommunen	 (ikke vektet for tilskudd)	 	208	 	0,46	 	0,00	 	0,92
Kilde	: Vista Analyse, basert på data fra	 Anleggsregi	steret	 og SSB 	(2022b)

4 De kommunene med størst tilskudd per befolkning er Utsira, Bykle, T	ræna, Modalen, Åseral, Sirdal, Namsskogan, Kvitsøy, Valle. 	Disse kommunene har det til felles at de har veldig få innbyggere, så tilskudd per innbygger blir dermed høy, selv om tilskud	det i 	seg selv ikke er så høyt. Kvitsøy har for eksempel fått 12 mill i 	tilskudd, men har en befolkning på 534 personer.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	35

4.1.4	 	SSBs sentralitetsindeks
I analysen kontrollerer vi også 	for 	kommunens sentralitet, definert etter SSBs sentralitetsindeks 	(SSB,
2020)	. Indeksen er en kontinuerlig skala mellom og 1000 som måler en kommunenes sentralitet 	i
forhold til hverandre 	basert på grunnkretsene i kommunens avstand til arbeidsplasser og
servicefunksjoner. Den plasserer 	Oslo på topp som Norges mest sentrale kommune	 og skår på 1000, og
Utsira på bunn som Norges minst sentrale kommune med en skår på 	124	. Vi gjør en todeling og skiller
mellom sentrale og ikke	-sentrale kommuner. 	Vi bruker kommunene som havner i sentralitetsklassen	e
1 og 2, altså de store byene i Norge s	om Oslo, Bergen, Trondheim etc	., og omkringliggende kommuner	,
som sentrale kommuner, og de øvrige som ikke	-sentrale. Som vi ser fra 	Tabell 	4.5 er 7,7 prosent blant
de ko	mmunene som har latt seg koble mot 	Ungdata	 definert som sentrale.
Tabell 	4.5 	SSBs sentralitetsindeks, 	deskriptiv	 statistikk for kommune	ne som kobles til 	Ungdata
Variabler	 	Antall
observasjoner
Gjennomsnitt	 	Min	 	Max
Sentralitetsindeks	 	234 	667	 	393	 	1
000
Sentralitetsdummy (kat 1 og 2 sentral)	 	234	 	0,077	 	0,00	 	1,00
Kilde:	 Vista Analyse, basert på 	SSB	 (2020)
4.2	 	Analyse
4.2.1	 	Sammenhengen mellom antall timer trent per uke og spillemidler
For å anslå 	sammenhengen mellom antall timer trent per uke	 og utvalgte forklaringsvariabler	, herunder
tilskudd av spillemidler	 (målt i kroner per 	1000	 innb	yggere	 i kommunen)	, har vi estimert en såkalt
Poisson	-regresjon.	5 Den avhengige variabelen er antall timer trent	 per uke, derunder null timer.
Resultatene fra de empiriske an	alysene fremgår av vedlegg 	E, avsnitt 	E.1	. Oppsummert 	ser 	vi blant unge
mellom 13 og 19 år 	at:
• 	Tilskudd 	av 	spillemidler	 til finansiering av anlegg 	har en positiv sammenheng med 	antall timer
trent	.
• 	Diversitets	indeksen har en positiv 	samme	nheng med	 antall 	timer fysisk aktivitet	, som betyr at jo
større variasjon i anleggsklasse	r, desto 	mer	 fysisk aktivitet driver ungdommene med	. Selv om
variasjon ikke er nok	, det er også viktig med størrelse.
• 	Å drive	 med organisert trening, hvorav noen også driver med egenor	ganisert trening, har en
positiv og sterk 	sammenheng med	 timer trent. Når vi kontrollerer for alle andre faktorer som
virker inn på treningen	, øker antall timer trent med 2,	46	 timer per uke	 for d	isse ungdommene	.
• 	Også egenorganisert trening 	har en	 positiv	 sammenheng med	 antall timer trent, men effekten er
omtrent den halve av å trene organisert	.
• 	Andelen som driver med organisert trening i en kommune har en positiv og relativt sterk
sammenheng med	 antall timer	 trent	.

5 Poisson	-regresjonen er spesielt egnet til å analysere de kategoriske dataene vi har beskrevet i 	Tabell 	4.1. Denne regresjonen
er ikke helt standard i den forstand at den er en ikke	-lineær sammenheng mellom den avhengige variabelen timer trent
per uke og forklaringsvariablene. Modellen og hvordan den blir estimert er drøftet i vedlegg 	D.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	36

• 	Gutter trener klart mer enn jenter	.
• 	Jo 	eldre den unge er mellom 13 og 19 år, desto mer trenes det	, gitt at de fortsetter med organisert
idrett	. Sannsynligheten for å drive med	 organisert	 eller egenorganisert trening	 er negativt
korrelert med alder	. Den	 totale effekten 	av alder på timer trent er	 derfor 	negativ. Dette skyldes
frafall, altså	 at sanns	ynligheten for å drive med enten organisert eller egenorganisert idrett faller
med alderen	. Resultatene stemmer med 	funn fra N	asjonalt overvåkingssystem for fysisk aktivitet
og fysisk form.
• 	Unge med fo	reldre med god råd og høyere utdanning trener klart mer enn andre unge.
En 	interessant lærdom 	av disse funnene er at for å oppnå mest mulig	 fysisk aktivitet 	bør	 det tas hensyn
til mangfold av anleggstyper	.
4.2.2	 	Hva påvirker s	annsynligheten for å drive med orga	nisert 	og egenorganisert
idrett	?
Vi har også sett på hvordan ulike forklaringsvariabler	, herunder 	tilskudd av spillemidler	 (målt i kroner
per 	1000	 innb	yggere	 i kommunen)	, kan påvirke sannsynligheten for å drive med organisert idrett og
egenorganisert idrett	.
Resultatene fra de empiriske an	alysene fremgår av vedlegg 	E, avsnitt	 E.2	. Oppsummert finner vi at:
• 	Sannsynligheten for å drive med organisert	 og egenorg	anisert	 trening øker med tilskudd 	av
spillemidler	 til 	idretts	anlegg 	og anlegg for 	eg	enorganisert	 trening	.
• 	Sannsynligheten for å drive med organisert idrett er høyere i sentrale kommuner, og
sannsynligheten for å drive med egenorganisert idrett er lavere i sentrale kommuner	.
• 	Sannsynligheten for at gutter driver med organisert trening er s	tørre enn for jenter	. Det motsatte
gjelder for egenorganisert trening.
• 	Sannsynligheten for å drive med organisert 	og egenorganisert 	trening avtar klart med alderen
denne aldersgruppen	.
• 	Sannsynligheten for å drive med organisert 	og egenorganisert 	trening er klart større blant
ungdommer som har foreldre med god råd og høy utdanning	.
• 	Tilskudd av spillemidler til	 anlegg for egentrening korrelerer med sannsynligheten for å drive med
egenorgan	isert trening. I	 analysene i	 kap. 	4.2.1	 fant vi ingen direkte sammenheng mellom anlegg
for egentrening og timer trent, men her finner vi altså at det er en indirek	te effekt gjennom at
sannsynligheten	 for egenorganisert trening	 øker.	 Sagt på en enkel måte: investeringer i anlegg for
egenorganisert trening fører til at sannsynligheten for å drive med egenorganisert trening	 øker	. Å
drive med egenorganisert trening er k	orrelert med flere timer trent per uke	. Altså får vi en effekt
for populasjonen vår, ikke ved at de som allerede driver med egenorganisert trening trener mer,
men ved at flere begynner med egenorganisert trening.
4.2.3	 	Hva påvirker 	andelen som driver med organis	ert idrett i en kommune	?
Vi har også sett på hvordan ulike forklaringsvariabler	, herunder tilskudd av spillemidler	 (målt i 1000
kroner per innbygger i kommunen)	, kan 	påvirker andelen som driver	 med organisert idrett 	i en
kommune. 	Resultatene fra de empiris	ke an	alysene fremgår av vedlegg 	E, avsnitt 	E.3	E.2	. Oppsummert
finner vi at:

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	37

• 	Tilskudd av spillemidler er	 assosiert med at andelen som driver med organisert idrett øker
4.3	 	Resultater:	 sammenhengen mellom	 idretts	anleggs	investeringer	 og
timer 	fysisk aktivitet per uke
Vi skal nå beregne den forvente	de endringen	 i timer trent som følge av 	en økning i 	tilskudd	et av
spillemidler	 på bakgrunn av funnene i de empiriske analysene 	i kap.	 4.2	6, som viser at
• 	Støtte til idrettsanlegg i en kommune 	(i kroner per 	1000 innbyggere	) korrelerer	 med	:
– 	om lag 1 minutt mer trening per uke
– 	at sannsynligheten for å trene organisert øker med 0,	7 prosentpoeng
– 	at sannsynligheten for å trene egenorganisert øker med 0,	9 prosentpoeng
– 	at andelen som driver med organisert trening i en kommune øker med 0,	5 prosentpoeng
• 	Å trene organisert 	korrelerer	 i sin tur 	med	 at 	trening	 per uke	 øker med 	147,6 	minutter
• 	Å trene egenorganisert korrelerer med at 	trening	 per uke øker med 	67	,8 minutter
• 	Den marginale økningen i andelen i en kommune som driver med organisert	 idrett	 kor	relerer med
53 minutter	 trent per uke
Tabell 	4.6 oppsummerer de totale 	sammenhengene mellom	 tilskudd av spillemidler til	 idrettsanlegg	 og
antall timer trent når både den direkte effekten og de indirekte effektene regnes med. Den forvente	de
sammenhengen mellom	 1 krone	 i tilskudd av	 spillemidler	 per	 1000	 innbygger	 investert i idrettsanlegg
og	 antall timer trent	, er dermed lik	 omtrent 3 minutter per uke.
Tabell 	4.6 	Direkte og indirekte 	sammenhenger	 mellom	 støtte til 	idrettsanlegg	 og	 timer trent
per uke
 	Direkte/indirekte 	sammenheng	 	Antall 	minutter	 trent per uke
Tilskudd av spillemidler
til idretts	anlegg, 	i
kroner 	per 	1000
innbygger	e i
kommunen
Direkte	 	 	1.02	 	1.02
Indirekte
Trene organisert	 	0,7% x 147.6	 	1.03
Trene egenorganisert	 	0,9% x 67,8	 	0,61
Andel i kommunen
som trener organisert	 	0,5% x 53	 	0,3
SUM	 	 	 	 	3
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på data fra Ungdataundersøkelsen, Anleggsregisteret og SSB (	2020 og 	2022b)
Det må presiseres at analysene kan preges av at det er ikke	-observerbare faktorer som både påvirker
forklaringsvariabelen og den uavhengige variabelen. Vi har ikke benyttet noen strategi for å identifisere
de kausale virkningene, men vi har inkluder	t de kontrollvariablene vi mener er viktige. Effekten av
investeringer i idrettsanlegg på fysisk aktivitet er med høy sannsynlighet større enn null, men den kan
være både større eller mindre enn 3 minutter per uke. Gitt det datamateriale	t vi har hatt tilgj	engelig
mener vi at dette er det beste estimatet.

6 Se vedlegg 	E, Tabell 	E.1-Tabell 	E.3.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	38

5	 	Idrettsanlegg og
samfunnsøkonomi
Vi skal nå beregne 	den samfunnsøkonomiske lønnsomheten	 av en investering i idrettsanlegg	.
Investeringen kan strekke seg over noen år, men som	 en	 forenkling antar vi at den	 skjer i 2022	 og 	at
anleggene har en levetid på	 40 år.
Gevinstene for samfunnet av en slik investering kan være av ulik art	, jf. 	kap. 	2. De vi beregner er
fremtidige gevinster til de unge som deltok i fysisk aktivitet som ung og som kan materialisere seg senere
i livet:
• 	De som trener 	som 	unge og som opprettholder fysisk aktivitet gjennom livet kan få en bedre helse
og en bedre livssituas	jon med færre alvorlige livsstilsykdommer tidlig i livet, og de kan få 	flere
kvalitetsjusterte leveår
• 	Deltakelse i idrett	 som ung	 kan gi bedre inkludering i samfunnet.	 Risikoen for å falle utenfor viktige
samfunnsarenaer som ung og voksen blir redusert
• 	En 	bedre helse og bedre inkludering i samfunnet kan gjør at unge klarer seg bedre i skolen og
senere utdanning. Dette er en fordel for den 	enkelte,	 men også for samfunnet i form av høyere
produktivitet og mer arbeidsinnsats gjennom livet.
Innenfor 	rammene	 av 	dette prosjektet har 	det	 ikke 	vært 	rom for	 å måle disse gevinstene	 fullt ut	. Det
ideelle ville ha vært å ha et datamateriale hvor vi observerer personer når de deltar i idrett og fysisk
aktivitet som ung og	 deretter følger dem senere i livet for å se om de	 opprettholder treningsvanene	 og
hvordan det	 går med dem med hensyn til helse, utdanning og arbeidsmarkedstilknytning.
Vår tilnærming i denne utregningen innebærer å benytte 	koblingen	 som har blitt etablert mellom
investeringer i idrettsanlegg og fysisk ak	tivitet i kapittel 4	. D	eretter	 benytter vi 	sammenhengen mellom
fysisk aktivitet og 	helse og arbeidsmarkedstilknytning som	 vi ha	r estimert i tidligere analyser, redegjort
for i kapittel 	3.2	.
5.1	 	Regne	eksempel: 	1 mrd. kroner til investeringer i idrettsanlegg
For å illustrere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten	 gjennomfører vi 	et regneeksempel	. I
eksempelet ser vi på 	en tenkt	 investering	simpuls	 på totalt 1 m	rd. kroner	. Vi ser på hvilke effekter dette
får for fremtidige gevinster knyttet til arbeidsmarkedsutfall og helsegevinster i form av flere
kvalitetsjusterte leveår.	 Vi antar at anleggene blir tilgjengelig for	 hele landet, 	hvilket tilsvarer	 i alt
400	 000 unge mellom 	13 og 19 år 	(SSB, 2022c)	.
Arbeidsgevinster
I kap. 	4 viste vi at 1 krone i 	spillemiddel	tilskudd per 1000 innbygger i en kommune sammenfaller med
en økning i omtrent 3 minutter mer trening per uke per individ i gjennomsnitt gjennom direkte og

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	39

ind	irekte effekter. 	Effekten av 	en investeringsimpuls på 1 mrd. kr for 400	 000 	personer	 blir dermed 3,4
minutter økt trening per person	 per uke	.7
I kap.	 3 antok vi 	at 	hver time 	økt hard trening	 per uke 	sammenfaller 	med 0,12	 flere timer arbeid per
uke.	 For 	3,4 minutter mer trening per uke	 forventes det da 	at disse i snitt 	jobber 	19 minutter mer per
år. Dette er et tilnærmet anslag på verdien av fremtidige arbeidsmarkedsutfall. 	19 minutter 	er
gjennomsnittseffekten. For ganske mange 	vil sammenhengen være null, for noen vil den være moderat
og for noen vil den være høy. 	Effekten oppstår hovedsakelig gjennom	 at 	populasjonen i gjennomsnitt
har lavere sykefravær og høyere	 tilknytning til arbeidslivet.
Helsegevinster
Som vi 	viste til i	 kap. 3.1.1	 har det blitt gjort forskning som viser at fysisk aktivitet kan forebygge for tidlig
død	. Helsedirektoratet	 (2015)	 har anslått vunne leveår og kvalitetsjusterte leveår	 (QALY)	 ved 	endret
aktivitetsnivå	 iht. 	myndighetens anbefalinger om 	30 minutters daglig fysisk aktivitet	. Å gå 	fra 	inaktiv til
henholdsvis 	delvis 	aktiv 	og aktiv 	har en effekt på 	3,77	 og 	7,83 QALY	, mens å gå fra 	aktiv til 	svært aktiv
har en helsegevinst på 	7,55 QALY, over et livsløpsperspektiv.	 Helsegevinsten gjelder for en 	35	-åring, og
er 	fallende med alderen.	 Vårt anslag for økningen i fysisk aktivitet er 	på 	3,4	 minutter i gjennomsnitt 	per
uke. 	Dette tilsier at vi bør legge 	til grunn 	et konservativt anslag for helsegevinsten. 	I tillegg vil deler av
helsegevinstene fanges opp gjennom økt deltakelse i arbeidslivet. 	Vi 	antar dermed	 at de som trener
lever 	én kvalitetsjus	tert	 dag	 lengre enn de som ikke trener ved slutten av forventet levealder på 88 år	.
Helsedirektoratet anbefalte i 2014 en verdi på 1,12 mill. 2012	-kroner for et kvalitetsjustert leveår for
anvendelser i nytte	-kostnad	sanalyser av sektorovergripende folkehelsetiltak	 (Helsedirektoratet, 2015)	,
som prisomregnet til dagens prisnivå er 1,5 mill. kroner. Verdien av en kvalitetsjustert leve	dag	 kan da
anslås til om lag 	1,5 mill./	365	 = 4 000	 kron	er, per person.
Andre f	orutsetninger
I beregning av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten vil vi benytte et avkastningskrav på 4 prosent
per år, i tråd med Finansdepartementets rundskriv i samfunnsøkonomiske analyser
(Finansdepartemen	tet, 2021)	. Det betyr at fremtidige økonomiske utfall neddiskonteres med 4 prosent
realrente.	8

Vi har hentet inn 	data over driftskostnader for enkelte anlegg fra 	godeidrettsanlegg.no	 (Kultur og
likestillingsdepartementet, Norges idrettsforbund, NTNU, u.d.)	. godeidrettsanlegg.no 	er en nettløsning
etablert i samarbeid mellom	 KUD, NIF og NTNU som skal 	sikre og utvikle gode anlegg for idrett og fysisk

7 Vi antar at effekten er lineært skalerbart, og at spillemidler utgjør om lag en tredjedel av den totale investeringen	 (i den
empir	iske analysen så vi på effekten av økt tilskudd fra spillemidler. Spillemidlene utgjør bare en andel av den totale
investeringen, hvilket vi må kontrollere for når vi ønsker å se på effektene av den fulle investeringen)	. I tillegg refunderes
merverdiavgift	, altså skaleres investeringsimpulsen med 7/15 (	andel spillemidler er lik: (1 	– (2/3) * (4/5) ) = 1 	– 8/15 = 7/15	).
Det vil si at vi multipliserer 3 minutter med 7/15 mrd., altså drøyt 467 mill. kroner. Videre må vi dele på antall som berøre	s
av tiltaket, 	altså 400 000.	 Formelen er altså: (3 minutter * 7/15 mrd	*1000)/400 000 ≈ 3,4 minutter
8 Dette avkastningskravet er høyere enn kravet ved en risikofri investering som nå er 2 prosent realrente. Begrunnelsen for 4
prosent er at investeringer i idrettsanlegg 	med virkninger på fremtidige arbeidskraftressurser, kan være positivt korrelert
med avkastningen på nasjonalformuen, hvor arbeidskraftsressursene har en stor andel. Denne systematiske risikoen ved
slike investeringer bør det tas hensyn til. Grunnen til at 	vi benytter et avkastningskrav er at ressurser bundet opp i
idrettsanlegg kunne alternativt vært brukt til noe annet som nettopp kan oppnå 4 prosent avkastning.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	40

aktivitet	. Vi har hentet driftskostnadsestim	atene for tre representative anlegg innenfor anleggstypene
tørrhaller, våthaller og utendørsanlegg. 	Vi har tatt et vektet gjennomsnitt av 	estimatene innenfor disse
anleggstypene	, noe som 	gir årlige driftskostnader lik 1,8 pst. av investeringsbeløpet. På ba	kgrunn av
dette anslår vi 	at en investering på 1 mrd. kr. vil ha årlige driftskostnader lik 	1 mrd. * 1,8 pst. = 18 mill.
kr.	 Vi har også gjort beregninger med dobbelt så høye driftskostnader, dvs 3,	6 pst	. av
investeringskostnadene 	og finner fremdeles en hø	y lønnsomhet (jf. 	Tabell 	5.3)
Vi antar videre at 80 prosent av	 befolkningen	 er en del av arbeidsstyrken, enten som 	sysselsatt eller
arbeidssøker	, og at lønnen i gjennomsnitt er lik 400 	kroner	 per time.	 Forutsetningene op	psummeres i
Tabell 	5.1.
Tabell 	5.1 	Oppsummering forutsetninger
Variabel	 	Verdi
Kalkulasjonsrente	 	4 %
Levetid	 	40 år
Investering i idrettsanlegg	 	1 mrd. 	kroner
Antall unge mellom 13 og 19 år anleggene blir tilgjengelige for	 	400 000
Arbeidsgevinster per person per år	 	19 minutter
Timelønn	 	400 kroner
Antall arbeidsuker per år	 	46 uker
Andel i 	arbeidsstyrken enten som sysselsatt eller arbeidssøker	 	80 %
Helsegevinster per person	 	1 kvalitetsjustert levedag
Verdien av en kvalitetsjustert levedag	 	4 000 kroner
Driftskostnader per år	 	18 mill. kroner
Kilde:	 	Vista Analyse
5.1.1	 	Nåverdiberegninger
Vi går nå videre til å beregne	 de samfunnsøkonomiske 	effektene. På kostnadssiden inkluderer vi to
virkninger. Dette	 er som sagt investeringene på 	1 mrd	. og driftskostnadene som løper gjennom
levetiden til anleggene. 	Nåverdien av d	e totale	 driftskostnadene	 gjennom 40 år	 summerer 	seg til 	365
mill.	 kroner	 i 2022	-priser.	 Dette gir en total	 samfunnsøkonomisk	 kostnad på 	1,356	 mrd. kroner	.
På nyttesiden regner v	i på to virkninger. Den første er virkningen på 	flere 	arbeidstimer	 hver uke som
voksen. 	Unge mellom 13 og 19 år vil vi anta starter i arbeidslivet når de er 25 år. 	Vi gjør den forenkling
at vi ser på arbeidsinnsatsen til personer som var 15 år da de trente	 i ungdomsalderen. Vi kaller dette
det representative kullet for de som trente mellom 13 og 19 år. Vi lar det gå tre år mellom hvert slikt
representativt kull.	 Det første kullet starter da arbeidslivet i 2032 og fortsetter inntil de er 70 år i 2077.
Leveti	den på idrettsanlegg antar vi er 40 år. Det betyr at det siste kullet som benyttet anleggene når de
er 15 år, starter arbeidslivet i 2063 og holder på til 2108. I alt har vi da 11 kull med en aldersforskjell på
tre år.	 Hvert år har vi	 400 000	 individer, yrkesdeltakelsen er 0,8 og hver jobber 	19	 minutter	 mer per 	år
og til en timelønn på 400 kr	oner	. Nåverdien av 	det økte arbeidstilbudet 	for disse 11 kullene beregnes til
3,75	 mrd. kroner i 2022	-priser.	 Her er det verdt å merke seg at den tilsynel	atende beskjedne effekten

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	41

på 19 minutter mer trening per år medfører	 en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Grunnen til 	at
gevinsten er stor er at virkningen inntreffer	 hvert år 	gjennom hele arbeidslivet til hvert kull. Siden
anleggene lever i 40 	år,	 er det de	rmed 40 årskull.	 Vi har altså en liten virkning som treffer mange
individer	 mange ganger, og totalt sett summerer seg til en stor gevinst for samfunnet.
Den siste nyttevirkningen knytter seg til 	økte helsegevinster. Dette beregnes	 gjennom	 verdien av 	en 	økt
kvalitetsjustert leve	dag	 ved fylte 	88	 år. Nåverdien av denne gevinsten beregnes til 	630	 mill. kroner. 	I
vedlegg 	F viser vi 	disse beregningene i detalj.
Tabell 	5.2 	Nåverdiberegninger	 (nåverdien av 	økonomiske virkninger verdsatt i 	mill.	 kroner i
2022)
Virkninger	 	Mill.	 kroner
Investeringskostnader	 	- 1 000
Driftskostnader	 	- 365
Sum kost	nadsvirkninger	 	- 1 356
Arbeidsgevinster	 	3 753
Helsegevinster	 	630
Sum nyttevirkninger	 	4 383
Netto nåverdi	 	3 027
Kilde:	 Vista Analyse
Som vi kan se av 	Tabell 	5.2 finner vi at investeringene har en forventet samfunnsøkonomisk lønnsomhet
på 	over 	3 mrd	. kroner.
Investeringene har en samfunnsøkonomisk in	ternrente på 	7,5 prosent, hvilket regnes som forholdsvis
høyt sammenlignet med andre sammenlignbare investeringsprosjekter	. Siden det er noe usikkerhet
knyttet til noen 	av 	parameterne som er brukt i beregningene, gjennomfører	 vi i neste kapittel
sensitivit	etsanalyser	 der vi ser på hvordan lønnsomheten endrer seg dersom 	vi endrer på noen av
forutsetningene.
5.1.2	 	Sensitivitetsanalyser
Avkastningen vi har beregnet er selvsagt usikker:
• 	Det kan være en svakere kobling mellom det å drive med organisert trening som ung	 og hvordan
en klarer seg i arbeidslivet	.
• 	Det kan være seleksjonseffekter vi ikke helt har fanget opp og som handler om at de unge som
driver med organisert trening er i utgangspunktet også de som klarer seg best senere i
arbeidslivet	.
• 	Lønnen som vi har 	benyttet er den gjennomsnittlige lønnen i heltidsarbeid i det norske
arbeidsmarkedet, den kan være for høy	.
• 	Vi kan ha estimert et for lavt frafall med alder i organisert trening	.
• 	Vi kan ha overvurdert i hvor lang tid organisert trening som ung påvirker
arb	eidsmarkedsinnsatsen	.
Men vi kan også ha faktorer som trekker i motsatt retning:

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	42

• 	Vi har kun sett på rundt en fjerdedel av 	aldersgruppen 13	-19 år	. Denne fjerdedelen er de som er
respondenter i Ungdataundersøkelsen. Et spørsmål er selvsagt representativitete	n og seleksjonen i
datamaterialet.
• 	Det er også av betydning hvilke type	r anlegg det investeres i, dyre eksklusive anlegg som
engasjerer få, vil redusere de gevinstene vi har antatt i forhold til mindre dyre anlegg som
engasjerer mange.
• 	Et viktig moment er 	anlegg og idrettsaktiviteter som kan få unge som står i fare for å bli
rusavhengige, til å delta i organisert idrett. Som vist til i kap	. 3 kan gatelagsfotball gjøre 	at færre
unge blir rusavhengige og at de kan få et puff og et samhold som gjør at de klarer ungdomstiden
bedre og dermed også den senere tilknytningen til arbeidslivet. Mer satsing på denne idretten og
kanskje andre former for 	inkludering	 kan gi større gev	inster enn hva vi har beregnet her. Disse
gevinstene er dels knyttet til et fremtidig arbeidsmarkedsforhold for en ellers utsatt gruppe, dels
handler det om å spare samfunnet for helse	- og omsorgsutgifter	, og dels handler det om gi de det
gjelder et bedre 	liv.
• 	Ved å gi støtte til drift av idrettsanlegg og slik at ungdommer betaler klart mindre for å delta i
idretten, kan flere komme til å delta. Dette er spesielt viktig for ungdommer som kommer fra
familier med dårlig råd og lav utdanning.
I Tabell 	5.3 viser vi resultatene fra en rekke sensitivitetsanalyser	 vi har gjort på de ulike forutsetningene
i analysen. 	Her har vi gjort isolerte endringer i den aktuelle forutsetningen, og ellers latt alt annet være
likt. 	Vi har sett på hvilken effekt det har 	for 	total netto nåverdi, altså totale nyttegevinster minus totale
kostnadsvirkninger, av å enten halvere eller dobl	e basisverdien til parameteren. 	For eksempel ser vi at
dersom vi 	halverer	 antall minutter ekstra arbeidsinnsats per uke som følge av 	idrettsinvesteringene,
altså fra 	19	 minutter per uke til 	9,5	 minutter, reduseres netto nåverdi til 	1,2 mrd. kroner. Hvis vi	 dobler
til 	38	 minutter økes netto nåverdi til omtrent 	6,8	 mrd.	 kroner.	 Det er flere grunner til at denne
forutsetningen er usikker, men vi ser at selv om vi halverer effekten vi 	vurderer 	er mest riktig, vil
investeringene fortsatt være klar	t samfunnsøkono	misk lønnsomme.
Tabell 	5.3 	Sensitivitets	analyse	 – isolerte endringer i utvalgte forutsetninger
Forutsetning den isolerte endringen
gjøres på
Basis	verdi	 	Netto nåverdi	 ved
halvering av basisverdi
Netto nåverdi ved
dobling av basisverdi
Timer	 ekstra arbeidsinnsats hver	t år	 	19	 minutter	 per år	 	1,2 mrd.	 kroner	 	6,8	 mrd.	 kroner
Antall kvalitetsjusterte leveår	 ekstra	 	1 dag	 	2,7 mrd.	 kroner	 	3,7 mrd.	 kroner
Timelønn	 	400 	kroner	 	1,2 mrd. kroner	 	6,8 mrd. kroner
Levetid	 	40 år	 	1,1 mrd.	 kroner	 	5,0 mrd.	 kroner
Antall anleggene blir tilgjengelige for	 	400 000 unge
mellom 13	-19 år	 	2,7 mrd. kroner	 	3,7 mrd. kroner
Årlige drifts	- og vedlikeholdskostnader	 	18 mill. kroner	 	3,2 mrd. kroner	 	2,7	 mrd. kroner
Kilde:	 Vista Analyse
La oss prøve	 å skru ned effekten på flere parameter	e samtidig. La oss for	 eksempel se på effekten av å
halvere	 arbeidsinnsatseffekten fra 	19	 minutter til 	9,5	 minutt	, samtidig som vi også	 halverer antall
be	rørte individer til 200	 000	, halverer	 helseeffekten fra 	en	 kvalitetsjustert 	dag	 til 	en halv 	dag	, samtidig
som vi dobler driftskostnadene per år til 	36 mill. kroner	. Som vi ser av 	Tabell 	5.4 vil investeringen	e på 	1
mrd. 	kroner 	fortsatt bli klart	 lønnsomme	 med en netto nåverdi på	 322	 mill	. kroner	.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	43

Tabell 	5.4 	Sensitivitetsanalyse: flere endringer samtidig
Forutsetning	 endringen	e gjøres på	 	Ny parameterverdi
Timer ekstra arbeidsinnsats hver	t år	 	9,5	 minutter
Antall berørte individer	 	200	 000 unge
Antall kvalitetsjusterte leveår ekstra	 	1/2 dag
Driftskost	nader per år	 	16 mill. kroner
Netto nåverdi	 	322	 mill	. kroner
Kilde:	 Vista Analyse
5.1.3	 	Dekningspunktet på antall brukere
En viktig forutsetning det er	 usikkerhet rundt	, er hvor mange som 	kommer til å 	bruke anleggene	. Vi
gjennomfører derfor en 	dekningspunktberegning (break	-even) på denne variabelen, 	der vi beregner
hvor mange	 unge 	som må bruke anleggene for at investeringen	e akkurat 	skal være	 samfunnsøkonomisk
lønnsom.
Vi lar a x 	400	 000	 være det antallet som oppnår disse gevinstene og som gjør	 at en investering på 	1 mrd.
kroner akkurat er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hvis a er under 1 trengs det færre enn 	400	 000	 for å
oppnå	 en positiv	 netto 	nåverdi, og motsatt hvis a er over 1.
Vi finner at 	������=	0,31	, hvilket bet	yr at om lag 	12	4 000 unge 	mellom 13 og 19 år	 vil være tilstrekkelig	 for
å forsvare den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til en investering på 6 mrd. kroner. I og med at 	det
er flere enn 	124	 000 unge mellom 13 og 19 	år som kan benytte anleggene, er investeringen klart
samfunnsøkonomi	sk lønnsom.
Alt i alt finner vi at 	det er gode grunner for å hevde at investeringer i idrettsanlegg er
samfunnsøkonomisk 	lønnsom	t. Ved flere anledninger har vi valgt å velge konservative	 anslag, og til tross
for det	 finner vi at vi må gjøre usannsynlig st	ore endringer i	 forutsetningene fra forventningsverdiene
deres, for å skulle klare å gjøre investeringene ulønnsomme.	 Selv om vi skulle	 halvert antall brukere eller
halvert hovedeffekten vår på anta	ll timer ekstra arbeidsinnsats, går investeringene fortsatt 	flere
milliarder kroner i 	overskudd.	 Selv om vi	 halvere	r arbeidsgevinsten	, halverer antall berørte	, halvere	r
helsegevinsten	 og dobler driftsutgiftene hvert år	 samtidig, 	er investeringene fortsatt l	ønnsomme med
over	 300	 mill	. kroner	. Det stemmer at noen av parameterne er usikre, men de er ikke usikre nok	 til å
gjøre det plausibelt	 at dette ikke er lønnsomme investeringer.
5.2	 	Investeringer i Drammen og Sarpsborg er samfunnsøkonomisk
lønnsomme
Vi har	 sett	 nærmere på to kommuner	: Drammen og Sarpsborg	. I Tabell 	5.5 viser vi hva de to kommunene
har investert i eller planlagt å investere i idrettsanlegg mellom 2000 og 2022. 	Prisene er justert 	etter
byggekostnadsindeksen for boliger 	(SSB, 2022b)	. Nedlagte og ikke	-realiserte prosjekter er ute	latt.
Tabellen 	viser de totale investeringene i idrettsanlegg i Drammen og Sarpsborg fordelt på eksisterende
og planlagte anlegg i 	mill.	 2020	-kroner. Total	t har 	Drammen brukt/planlegger å bruke 1,2 mrd. kroner
på idrettsanlegg. Tilsvarende beløp for Sarpsb	org er 588 	mill. kroner	. I vedlegg 	H fremgår det hvilke
typer anlegg 	det 	er investert i eller	 planlegges å investere i.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	44

Tabell 	5.5 	Investeringskostnader i Drammen og Sarpsborg, 	mill.	 2020	-kroner
 	Drammen	 	Sarpsborg
Eksisterende	 	1 124	 	560
Planlagte	 	116	 	28
Sum	 	1 240	 	588
Kilde	: Vista Analyse, basert på 	data fra 	Anleggsregisteret	 og SSB	s (2022b)
I Drammen er det 	om lag	 8 6	00 ungdommer mellom 13 og 19 år, mens det i Sarpsborg er det om lag	 4
900 i samme aldersgrupper	 (SSB, 2022c)	.
Bruker vi samme beregningsmåte som 	i kap. 	5.1	, og antar at den marginale effekten av
anleggsinvesteringer på forventet antall timer trent per uke i idrettsaktivitet e	r 0,0	488	, så får vi:
• 	Drammen:	 0,0	488	 x (116	*7/15	)/8,6	 = 0,	31	 timer trent mer per uke blant ungdommer 13	-19 år
som følge av nye og planlagte investeringer.
Det senere forventet antall timer arbeidet mer som voksen kan da bli 	0,31	 x 0,	12	 = 0,	026 timer per
uke.
• 	Sarpsborg	: 0,0	488	 x (28	*3/15	)/4,9	 = 0,	13	 timer trent mer per uke blant ungdommer 13	-19 år som
følge av nye og planlagte investeringer.
Det senere forventet antall timer arbeidet mer som voksen kan da bli 	0,13	 x 0,	12 = 	0,0	16 timer per
uke.
Drifts	- og vedlikeholds	kostnaden knyttet til disse to investeringene er anslagsvis 	2 mill.	 kroner	 pr år i
Drammen og 0,	5 mill.	 kroner	 per år i Sarpsborg	. Tabell 	5.6 oppsummerer beregningene av
samfunnsøkonomisk nytte av 	de planlagte investeringene i idrettsanlegg i Drammen og Sarpsborg. Som
vi ser	, er planene i kommunen	 klart samfunnsøkonomisk lønnsomme. 	Planene i Drammen har en
forventet netto nåverdi på 	292	 mill	. kroner, mens planene i Sarpsborg har en netto nåverdi på	 75	 mill.
kroner. 	Den økte lønnsomheten i Drammen skyldes at de planlegger å investere større summer, og 	at
kommunen er større og dermed at flere vil få nytte av dem.
Tabell 	5.6 	Nåverdiberegninger	 av planlagte investeringer i 	Drammen og Sarpsborg	 (nåverdien
av økonomiske virkninger verdsatt i mill. kroner i 2022)
Virkninger	 	Drammen	 	Sarpsborg
Investeringskostnader	 	- 116	 	- 28
Drifts	- og vedlikeholds	kostnader	 	- 41	 	- 10
Sum kostnadsvirkninger	 	- 157 	- 38
Arbeidsgevinster	 	435	 	105
Helsegevinster	 	14	 	8
Sum nyttevirkninger	 	449 	113
Netto nåverdi	 mill. kroner	 	292	 	75
Kilde:	 Vista Analyse

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	45

6	 	Referanser
Andersen, P. & Bakken, A. (2019). 	Social class differences in youths’ participation in organized sports:
What are the mechanisms? 	International Review for the Sociology of Sport 54(8), 921	-937.
Bakken, A. (2019). 	Idrettens posisjon i ungdomstida. 	Hvem deltar og hvem slutter i ungdoms	-idret	ten?
NOVA Rapport 2/19. Oslo: NOVA, OsloMet .
Barstad, A. & Sandvik, L. (2015). 	Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet 	- En analyse av ulikhet i sosiale
relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsen. 	Oslo: SSB	-rapport 2015/51.
Bertacchini, E., Bolo	gnesi, V., Venturini, A. & Zotti, R. (2021). 	The Happy Cultural Omnivore? Exploring
the Relationship between Cultural Consumption Patterns and Subjective Well	-Being.	 IZA
Discussion Paper No. 14749.
Bolin, K., & Lindgren, B. (2002). Fysisk inaktivitet 	– pro	duktionsbortfall och sjukvårdskostnader.
FRISAM, Stockholm.
Brown, J., MacDonald, R	. & Mitchell, R. (2015	). Are people who participate in cultural activities more
satisfied with life? 	Social Indicators Research 122	(1), 135	-146.
Bryson, A	. & MacKerron, G. (	2013). 	Are you happy while you work?	 CEP discussion paper no. 1187.
Chaddock	-Heyman, L., Hillman, C., Cohen, N	. & Kramer, A. (2014). The importance of physical activity
and aerobic fitness for cognitive control and memory in children. I L. Liben (Red.), 	Mo	nograph
of the Society for Research in Child Development.
Downward, P., & Rasciute, S. (2011). Does sport make you happy? An analysis of the well	-being
derived from sports participation. 	International Review of Applied Economics 25	(3), 334	-348.
Felfe	, C., Lechner, M., & Steinmayr, A. (2016). 	Sports and Child Development. 	PLOS ONE 11	(5). 	Hentet
fra https://doi.org/10.1371/journal.pone.0151729
FHI. (2019). 	Helseeffekter av fysisk aktivitet.	 Hentet	 18. januar 2022 fra
https://www.fhi.no/ml/aktivitet/hels	eeffekter	-av-fysisk	-aktivitet/
Finansdepartementet (2021). Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser
mv.
Frey, B. S. (2010). Happiness: A revolution in economics. 	MIT Press.
Gatelaget (2021). 	Gatelagene	. Hentet 25. november 2021 fr	a https://gatelaget.no/lagene
Hamermesh, D. (2002). Timing, togetherness and time windfalls. 	Journal of Population Economics
15	(4), 601	–623.
Hecht, T	. & Boies, K. (2009). Structure and correlates of spillover from nonwork to work: An
examination of nonwork activities, well	-being, and work outcomes. 	Journal of Occupational
Health Psychology 14	(4), 414	–426.
Heckman, J	. & Loughlin, C. (2021). 	Are Student	-Athletes Exploited? 	IZA DP No. 14857.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	46

Heckman, J	. & Masterov, D. (2007). 	The Productivity Argument for Investing in Young Children.
Working paper, University of Chicago.
Helsedirektoratet (2015). 	Samfunnsøkonomiske beregninger av tiltak innen kosthold og fy	sisk aktivitet.
Oversikt og forslag til beregninger.	 Oslo: Helsedirektoratet.
Jacobsen, S. E., Andersen, P. L., Nordø, Å. D., Sletten, M. A	. & Arnesen, D. (2021). 	Sosial ulikhet i barn
og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.	 Senter for forskn	ing på sivilsamfunn og
frivillig sektor. Rapport 2021:1.
Kavetsos, G. (2011). 	Physical activity and subjective wellbeing: An empirical analysis. 	I P. Rodriguez, S.
Kesenne, & B. Humphreys (Red.), 	The economics of sport, health	 and happiness: The
promotion of wellbeing through sporting activities	, 213	-222	. Cheltenham: Edward Elgar.
Kobro, L., Borg, M., Karlsson, B., & Vike, H. (2019). Recovery på banen. Gatelag som samskapende
sosial innovasjon i norske kommuner. Skriftserien nr	 16. Universitetet i Sørøst	-Norge, Senter
for Sosialt Entreprenørskap og Samskapende Sosial Innovasjon.
Kotchwar, B. (2014). 	Women, Sports, and Development: Does It Pay to Let Girls Play?	 Peterson
Institute for International Economics, Report PB14	-8.
Kultu	rdepartementet (2021). 	Anleggsregisteret	. Hentet 18. januar 2022 fra
https://anleggsregisteret.no/
Lechner, M. (2009). Long	-run labour market and health effects of individual sports activities. 	Journal of
Health Economics 28	, 839	-854.
Lechner, M. (2015). S	ports, exercise, and labour market outcomes. 	IZA World Labor 	.
Lechner, M., & Sari, N. (2015). Labor market effects of sports and exercise: Evidence from Canadian
panel data. 	Labour Economics 35	, 1	-15.
Lehti, H., Erola, J., & Karhula, A. (2019). 	The hetero	geneous effects of parental unemployment on
siblings’ educational outcomes. 	Research in Social Stratification and Mobility	 64	 (2019)	.
Lipscomb, S. (2007). Secondary school extracurricular involvement and academic achievement: a fixed
effects approach. 	Econ	omics of Education Review 26	(4), 463	-472.
Locatelli, M., & Strøm, S. (2018). Demand for Sexual Services in Britain: Does Sex Education Matter.
Scottish Journal of Political Economy 65	(5).
Lunde, E. S. (2013). Unge uten jobb og skoleplass sliter med helsen.	 Samfunnsspeilet 3/2013	.
Norges Idrettsforbund (NIF) (2019). 	Idretten skal! Flere og bedre anlegg 2019	-2023.	 Hentet fra
https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/8f4dff2b14054a048fbf7c12d8133a30/idrette
n-skal_anlegg	-2019	-2023	---	endelig	-utgave.pdf
Norge	s Idrettsforbund (NIF) (2021). 	Hvem er vi?	 Hentet 1. no	vember	 2021 fra
https://www.idrettsforbundet.no/om	-nif/hvem	-er-vi/
Norges Idrettsforbund (NIF) og Kulturdepartementet (KUD) (2020). 	Spillemidler til idrettsanlegg 2020.
Hentet fra

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	47

https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/65cdb071b07942f8ad5bb1cdabc4d034/rapp
ort	-endelig	-versjon.pdf
Oslo Economics (2020). 	Økonomi som b	arriere for idrettsdeltakelse 	– kostnader og kostnadsdrivere i
barne	- og ungdomsidretten.	 Rapport 2020	-12.
Pfeifer, T. & Cornelißen, T. (2010). The impact of participation in sports on educational attainment	—
New evidence from Germany. 	Economics of Educatio	n Review 29	(1), 94	-103.
Singh, A., E, S., van den Berg, V., Uijtdewilligen, L., de Groot, R., Jolles, J., . . . 	Chinapaw, M. (2019).
Effects of physical activity interventions on cognitive and academic performance in children
and adolescents: a novel combi	nation of a systematic review and recommendations from an
expert panel. 	Br J Sports Med 53	(10), 640	-647.
SSB (2018	). Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning	. Hentet 22. j	anuar 	2022	 fra
https://www.ssb.no/arbeid	-og	-lonn/artikler	-og	-publikasjoner/tyngre	-vei	-inn	-pa	-
arbeidsmarkedet	-for	-unge	-med	-lav	-utdanning
SSB (2020). 	Sentralitetsindeksen. Oppdatering me	d 2020	-kommuner.	 SSB	-notat 2020/4.
SSB (2022a). 	Uføretrygdede. 11714: Uføretrygdede, etter kjønn, alder og utdanningsnivå 2015 	- 2020	.
Hentet Januar 18, 2022 fra https://www.ssb.no/statbank/table/11714
SS. (2022b). 	Byggjekostnadsindeks for bustader	. Hentet Januar 18, 2022 fra
https://www.ssb.no/statbank/list/bkibol
SSB (2022c). 	Befolkning. 07459: Alders	- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets
befolkning (K) 1986 	- 2021	. Hentet Januar 22, 2022 fra
https://www.ssb.no/statbank/table/07459/
Stevenson, B. (2010). 	Beyond the Classroom: Using Title IX to Measure the Return to High School
Sports. NBER Working Paper 15728. Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research.
Strandbu, Å., Gulløy, E., Anders	en, P., Seippel, Ø	. & Dalen, H. (2017). Ungdom, idrett og klasse: Fortid,
samtid og framtid. 	Norsk Sosiologisk Tidsskrift 1	(2), 135	–151.
Sørensen, L., Horsted, C	. & Andersen, L. (2005). 	Modellering af potentielle sundhetsøkonomiske
konsekvenser ved øget fy	sisk aktivitet i den voksne befolkningen.	 Odense: Syddansk
Universitet.
Taylor, P., Davies, L., Wells, D. G	. & Tayleur, W. (2015). 	CASE: A review of the social impacts of culture
and sport.	 Department for Culture, Media and Sport. Hentet fra
https://www.go	v.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file
Ungdata 	(2021). 	Hva er Ungdata?	 Hentet 14. desember 2021 fra https://www.ungdata.no/hva	-er-
ungdata/
USN (2021). 	Gatelagsfotball gir gode resultater	. Hentet 25. november 2021 fra
https://www.usn.no/forskning/hva	-forsker	-vi-pa/helse	-og	-velferd/sosial	-innovasjon	-og	-
entreprenorskap/aktuelt/gatelagsfotball	-gir	-gode	-resultater
Vista Analyse (2016). 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom. Rapport
2010/07. Av Inge	borg Rasmussen, Vivian A. Dyb, Nicolai Heldal og Steinar Strøm.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	48

Vista Analyse (2016). 	Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv.	 Rapport 2016/36. Av Steinar
Strøm, Ingeborg Rasmussen, Øystein Hernæs og Hanne Toftdahl.
Wheatley, D. & Bickerton, C. (2017)	. Subjective well	-being and engagement in arts, culture and sport.
Journal of Cultural Economics 41	(1), 23	-45.
Wheatley, D	. & Bickerton, C. (2019). Measuring changes in subjective well	-being from engagement in
arts, culture and sport. 	Journal of Cultural E	conomics 43(3), 421	-442.
Aanonsen, M. (2015). Hva kjennetegner verdiskapingen i norsk idrett og hvor stor er den? En studie av
verdiskapingen i norsk idrett. 	[Mastergradsoppgave]. Høgskolen i Telemark.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	49

Vedlegg

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	50

A	 	Fysisk aktivitet og 	helsetilstand
I dette vedlegget utdyper vi 	metodikken og funnene	 som ble benyttet i Vista Analyse	 (2016)	 for å anslå
sammenhengen mellom 	fysisk aktivitet og 	helse	tilstand	. Teksten i det følgende er hentet fra denne
rappo	rten.
I 2000 ble 3	 184 personer fra Furuset og 2	 954 personer fra Romsås	 i Oslo	 invitert til en undersøkelse
av helsetilstand og fysisk aktivitet. Fra Furuset møtte 46 prosent og fra Romsås 51 prosent. Det var med
andre ord et betydelig antall av de invite	rte som ikke møtte opp. Slike frafall kan gi skjevheter i statistiske
analyser av de sammenhenger en undersøker. I 2003 ble de som møtte opp til undersøkelsen i 2000,
invitert til en oppfølgende undersøkelse. Da møtte 60 prosent av de fremmøtte i 2000 fra 	Furuset og 59
prosent fra Romsås. Igjen er det et frafall. Det var ikke anledning til å sjekke om det er noe systematikk
i disse frafallene og om denne eventuelle systematikken kan gi skjevheter i de analyser vi gjør av dataene.
Vårt datamateriale omfatter	 1 437 personer fra Furuset og 1	 561 fra Romsås som møtte opp til
undersøkelsene både i 2000 og 2003, totalt 2998 personer. På Romsås ble det i denne perioden
gjennomført et mosjonstiltak, men det ble ikke gjort på Furuset.
Vi antar at helsetilstanden til 	en person kan avhenge av en rekke variabler som vi kan observere og noen
som vi ikke kan observere. De vi kan observere og som vi trekker inn i analysen er personens alder,
ekteskapelig status, utdanning, deltakelse i inntektsgivende arbeid, bosted (enten 	Furuset eller Romsås),
tidsperiode og fysisk aktivitet. Det vi ønsker å finne ut er om fysisk aktivitet (Mosjon) kan ha en positiv
virkning på helsetilstanden (Helse).
For å gjøre det må vi trekke inn de observerbare forhold som kan påvirke helsetilstande	n og som er
nevnt ovenfor. Men det er åpenbart at det er en rekke forhold som påvirker helsetilstanden og som vi
ikke observerer; et eksempel er gener. Fordi det er mange av disse uobserverbare forholdene kan vi
med støtte i statistisk teori anta at disse 	uobserverbare forholdene kan summere seg opp i en variabel
som er normal fordelt. Dette gjør det mulig for oss å sette opp normalsannsynligheten for at
helsetilstanden er bedre enn et visst nivå.
I datamaterialet er helse målt i ulike kategorier. Personen	e som deltok i undersøkelsen, ble intervjuet
om hvilke	n helsekategori de hørte hjemme i. I vår analyse er 	God Helse	 målt ved en variabel som antar
verdien 1 hvis den intervjuete personen rapporterer	 God	 eller Svært God Helse, og lik null ellers.
Modellen v	år gjør det derfor mulig å sette opp sannsynligheten for at en person tilhører kategorien 	God
Hels	e. Gjennomsnittet av denne sannsynligheten for de personer som er i datamaterialet har en
observerbar parallell. Denne observerbare parallellen er den andel a	v disse personene som er observert
i kategorien 	God Helse	. Den andre andelen i data er andelen av de personer som har 	Dårlig Helse	.
For å finne de virkninger som de observerte variablene har på sannsynligheten for 	God Helse	 må vi bruke
statistisk analyse for å anslå disse virkningene. Et viktig poeng er at en persons fysiske aktivitet kan
avhenge av helsetilstanden til personen. Dermed	 står vi overfor et simultant problem: Helsetilstanden
kan avhenge av fysisk aktivitet, og fysisk aktivitet kan avhenge av helsetilstanden.
I den statistiske analysen hvor vi anslår virkningen av fysisk aktivitet på helsetilstanden, må vi ta hensyn
til at	 den fysiske aktiviteten avhenger av helsetilstanden. Denne gjensidige avhengigheten tar vi hensyn
til i den statistiske analysen. 	Mosjon	 er målt ved en variabel som antar verdien 1 hvis den intervjuete
personen rapporterer mer enn 1 time hard fysisk aktiv	itet i uken, og lik null ellers. Mosjon avhenger av
observerte variabler som: alder, kjønn og om en har deltatt i mosjonstiltaket på Romsås, her kalt MORO.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	51

Denne variabelen er lik 1 i 2003 hvis personen har deltatt i tiltaket og lik null ellers. Også i det	te tilfellet
er det en rekke variabler som vi ikke observerer og som kan ha virkning på den fysiske aktiviteten. Vi
antar som i tilfellet med helsetilstanden at disse uobserverte variablene summerer seg opp til en
normalfordelt variabel. For å ta hensyn ti	l den gjensidige avhengigheten mellom helse og fysisk aktivitet
åpner vi for at de uobserverte variablene som påvirker helse og fysisk aktivitet kan være korrelerte. Det
betyr at det som inngår i den statistiske analysen er en simultan sannsynlighet for 	Go	d Helse	 og 	Mosjon	.
Tabellen nedenfor viser resultatene av denne simultane estimeringen.	 En t	-verdi med tallverdi lik 2 eller
mer gjør at vi sier at den tilknyttete variabelen har en statistisk utsagnskraftig virkning på den
angjeldende sannsynligheten. En t	-verdi med tallverdi lik 2 gjør at vi har om	 lag 5 pst	. sjanse for å ta feil
når vi sie	r at den tilknyttede variabelen har en statistisk utsagnskraftig virkning på angjeldende
delsannsynlighet. Jo høyere tallverdien er, desto mindre sjanse enn 5 pst	. er det for at vi tar feil når vi
konkluderer med utsagnskraftig virkning.
Vi ser at jo 	høye	re utdanning, desto bedre er helsen. Å være i inntektsgivende arbeid er også assosiert
med bedre helse. Å bo på Romsås i forhold til å bo på Furuset har en negativ helseeffekt. Dette kan tyde
på at befolkningen på Romsås har en dårligere helse enn befolkni	ngen på Furuset og/eller at
befolkningen på Furuset har hatt bedre tilgang på friluftslivsmuligheter og treningsmuligheter.
Av 	størst 	interesse her er at 	Mosjon	 har en positiv og signifikant virkning på 	God Helse	.
Mosjon er mindre utbredt blant kvinner e	nn menn.
Av størst interesse her er at mosjonstiltaket på Romsås, MORO, har en positiv og klart signifikant virkning
på mosjon, som igjen har en positiv virkning på helsen. MORO, er derfor et eksempel på et 	mosjons	tiltak
som kan bedre helsetilstanden til 	en befolkning som hadde dårligere helse enn sammenliknbare grupper
(Romsås versus Furuset)
Tabell 	A.1 	Regresjonstabell
Variabler	 	Estimater	 	t-verdier
 	God helse
Konstant	 	-0.6708	 	-4.1
Alder	 	0.0010	 	0.4
Gift/samboer	 	-0.659	 	-1.6
Utdanning	 	0.0213	 	2.8
I arbeid med inntekt	 	0.5709	 	5.4
Periode	 	-0.0516	 	-1.2
Romsås	 	-0.1802	 	-3.9
Mosjon	 	1.5451	 	8.2
 	Mosjon
Konstant	 	-0.1600	 	-1.3
Alder	 	-0.0020	 	-0.8

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	52

Variabler	 	Estimater	 	t-verdier
Kvinne	 	-0.1389	 	-3.2
MORO	 	0.2093	 	3.9
Log 	likelihood	 	-3604.29
Antall observasjoner	 	2 998
Kilde:	 	<Insert source or notes here>

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	53

B	 	Helse og arbeidsinnsats
I dette vedlegget utdyper vi metodikken og funnene som ble benyttet i Vista Analyse 	(2016)	 for å anslå
sammenhe	ngen mellom fysisk aktivitet og helsetilstand. Teksten i det følgende er hentet fra denne
rapporten.
Statistisk sentralbyrå har i flere år foretatt levekårsundersøkelser. Vi har benyttet persondata fra
undersøkelsen i 2005 i en analyse av sammenhenger mell	om fysisk aktivitet, helse og arbeid. Personene
i utvalget vårt er mellom 25 og 62 år, med et gjennomsnitt på 43 år. Grunnen til at vi har benyttet
levekårsundersøkelsen fra 2005 er at denne inneholder god informasjon om helse og fysisk aktivitet.
Helse er	 målt i diskrete kategorier og er basert på selvopplevd helse. Vi benytter kategorien 	Meget God
Helse	 (MGH) i forhold til de andre kategoriene. 	Tabell 	B.1 viser deskr	iptiv statistikk for utvalget vi har
benyttet.
Tabell 	B.1 	Levekårsundersøkelsen, SSB, 2005
Variabel	 	Gjennomsnitt	 	Minimum	 	Maksimum
Meget god helse	 	0.42	 	0 	1
Aktivitet, minutt per dag	 	18	 	0 	411
Alder	 	43	 	25	 	62
Kvinne	 	0.48	 	0 	1
Høy utdanning	 	0.38	 	0 	1
Lederstilling	 	0.31	 	0 	1
Ukentlig arbeidstid, timer	 	35.8	 	0 	60
Gift/samboer	 	0.55	 	0 	1
Lønnsinntekt per år, kr.	 	311 856	 	0 	2 038 402
Antall observasjoner	 	3727
Kilde	: Vista Analyse (2016)
Akk	urat som i avsnittet ovenfor (MORO prosjektet) foretar vi en statistisk analyse av hvordan
sannsynligheten for helsetilstanden, 	Meget God Helse	, til en person blir påvirket av en rekke observerte
forhold, samt av fysisk aktivitet. Sannsynligheten for hard/	 moderat fysisk aktivitet avhenger også av
observerte variabler, derunder av personens helsetilstand. Vi tar med andre ord hensyn til at fysisk
aktivitet kan avhenge av helsetilstand og helsetilstand kan avhenge av fysisk aktivitet.
Vi antar at sannsynlig	heten for	 Meget god helse	 (MGH), avhenger av fysisk aktivitet målt i minutter per
dag, samt av alder og kjønn. Samtidig antar vi at sannsynligheten for å drive med hard/moderat mosjon,
avhenger av helsetilstand, samt av alder, kjønn og innvandrerkategorier	.
Disse delsannsynlighetene inngår i en simultan sannsynlighetsfordeling for fysisk aktivitet og helse. Det
betyr konkret at som i MORO	-tilfellet ovenfor, estimerer vi en simultan sannsynlighet for deltakelse i
fysisk aktivitet og helsetilstand.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	54

Tabell 	B.1 	Estimater av simultan sannsynlighet for Meget God Helse og Fysisk Aktivitet.
Levekårsundersøkelsen, SSB, 2005.
Variabler	 	Estimater	 	t-verdier
Meget God Helse
Konstant	 	-0.0690	 	-0.7
Alder	 	-0.0098	 	-4.9
Kvinne	 	0.1804	 	4.3
Fysisk aktivitet, minutter per dag	 	0.0134	 	25.2
Fysisk aktivitet
Konstant	 	-0.1331	 	-1.6
Alder	 	0.0013	 	0.7
Kvinne	 	-0.1945	 	-5.1
Meget God Helse	 	1.4849	 	48.3
Innvandrerkategorier, referanse er norsk født med foreldre
Innvandrer med utenlandske foreldre	 	-0.1672	 	-2.8
Norsk født med utenlandske foreldre	 	-0.2420	 	-9.6
Innvandrer med en norsk forelder	 	0.1690	 	0.9
Norsk født med en utenlands forelder	 	0.1637	 	4.8
Innvandrer med norske foreldre	 	0.1266	 	0.7
Antall 	observasjoner	 	3727
Log likelihood	 	-4387.78
Kilde: Vista Analyse (2016)
Vi ser at sannsynligheten for 	Meget God Helse	 avtar med alderen, den er høyere blant kvinner enn blant
menn, og av størst interesse her, den øker med antall minutter per dag brukt i fysisk aktivitet.
Når det gjelder sannsyn	ligheten for deltakelse i 	Hard	 Fysisk Aktivitet	 per dag, ser vi at den er lave	re for
kvinner enn for menn. Innvandrere som er født utenlands eller i Norge med utenlandske foreldre, har
lavere sannsynlighet for hard fysisk aktivitet per dag enn norsk «innfødt». Derimot har norsk født med
en utenlandsk og en norsk forelder høyere sann	synlighet for hard fysisk aktivitet enn en norsk «innfødt».
Av størst interesse er at jo høyere sannsynligheten er for 	Meget God Helse	, desto høyere er også
sannsynligheten for hard fysisk aktivitet per dag.
De estimerte sannsynlighetene gjør det mulig å	 beregne den marginale virkningen av økt fysisk aktivitet
på sannsynligheten for meget god helse. For gjennomsnittet i utvalget er den signifikant forskjellig fra
null og lik 0.005. Det betyr at hvis antall minutter brukt i hard til moderat fysisk aktivite	t per dag øker
med 10 minutter (fra i gjennomsnitt 18 til 28 minutter), så øker sannsynligheten for meget god helse
med 5	-6 prosentpoeng	. For menn øker andelen 	med Meget God	 Helse fra 42 	pst. 	til 47 	pst. 	 og for
kvinner fra 45 	pst. 	til 51 	pst	.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	55

Levekårsd	ata	 gjør det også mulig å analysere hvordan helsetilstand virker inn på timer arbeidet. Vi antar
at timer arbeidet	 er en lineær funksjon av helse, alder, kjønn, utdanning og om personen har en ledende
stilling eller ikke. Virkningen av fysisk aktivitet på arb	eidsinnsats kommer da gjennom virkningen av
denne aktiviteten på helse. I estimeringen av timer arbeidet tar vi hensyn til at for noen er timer arbeidet
lik null.
I tabell B	.3 viser vi estimater av timer arbeidet per uke. Vi ser at utdanning utover ungdomsskole har en
positiv virkning på timer arbeidet. Jo høyere utdanningsnivået er, desto flere timer blir det arbeidet. Jo
høyere alderen er, desto færre timer blir det arbeidet.	 Kvinner er estimert til i gjennomsnitt å arbeide
6,5 timer mindre per uke enn menn. Personer i ledende stilling i forhold til andre arbeidstakere er
estimert til å arbeide 4,5 timer mer per uke.
Tabell 	B.2 	Timer arbeidet per uke. Lineær regresjon, Levekårsdata, SSB, 2005.
Variabler	 	Estimater	 	t-verdier
Konstant	 	34.0252	 	45.7
Utdanning: Videregående	 	1.2173	 	3.3
Utdanning: Høyere utdanning	 	2.3043	 	6.4
Alder	 	0.0329	 	2.3
Kvinne	 	-6.4511	 	-22.2
Ledende stilling	 	4.5037	 	14.3
Meget God helse	 	1.8443	 	6.4
Antall observasjoner	 	3 729
Føyningsgrad, R	2 	0.2051
Kilde: Vista Analyse (2016)
Av størst interesse her er at personer med meget god helse arbeider i snitt 1	,8 timer mer per uke enn
personer med en dårligere helsetilstand. Resultatet ovenfor om at 10 minutter mer fysisk aktivitet
endrer andelen som har meget god helse med 0.05	-0.06 (5	-6 prosentpoeng) tar som nevnt hensyn til
at fysisk aktivitet kan avhenge av helsetilstand og at helse	tilstand kan avhenge av fysisk aktivitet.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	56

C	 	Simpsons diversitetsindeks
Simpson diversitetsindeks	 er hentet fra biologifaget og brukes til å måle biodiversitet i et område. Den
måler både mangfold, altså hvor mange ulike anleggstyper, og hvordan tilskuddene f	ordeler seg mellom
anleggsklassene. Den er definert som:
1/�	=	1
∑	(������������������)2
������

Her er 	������ en anleggsklasse i en gitt kommune, 	������������ er summen av tilskudd av spillemidler til anleggsklasse
������ i kommunen og 	������ er summen av 	������������ over anleggsklassene i kommunen.
Diffe	ransen mellom antall anleggsklasser og simpsonindeksen gir inntrykk av hvor stor skjevfordelingen
er i en kommune. Hvis man bare har en anleggsklasse i kommunen er verdien 1. Hvis man derimot
dobler antall anleggsklasser til 2, og fordeler støtten likt mel	lom dem, dobles verdien også til 2. Hvis
man dobler til 2 anleggsklasser, men skjevfordeler støtten lik 90% til den ene og 10% til den andre, økes
verdien bare til 1,22.
Ta for eksempel Austerheim kommune. De har anleggsklassene 	Fotballanlegg, Friidrettsanlegg,
Idrettshaller og aktivitetssaler, 	og 	Mindre utendørsanlegg	. Med tilskudd for de fire klassene på
henholdsvis 5,78, 0,873, 12,3 og 2,57 mill. kroner blir Simpsonverd	ien for kommunen	:
1/�	=	1
(5,78
21	,6)
2
+	(0,873
21	,6)
2
+	(12	,3
21	,6)
2
+	(2,57
21	,6)
2=	2,41

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	57

D	 	Poisson regresjonsmodell
Poisson regresjonsmodell er velegnet til å analysere data hvor observasjonene av den avhengige
variabelen er tall som 0,1,2,3,,,.. Denne avhengige variabelen, he	r kalt 	Y, kan være avhengig av
observerbare variabler, her samlet i vektoren 	x og en stokastisk variabel. Den stokastiske variabelen 	Y
er fordelt slik at tettheten, forventning og varians er gitt ved

y! er y fakultet og hvor 	0! er definert lik 1. Vi vil anta at
������=	������������������
Vi er interessert i å estimere koeffisientene i vektoren 	������ på et sampel av 	N 	personer. Fotskrift 	i angir
person 	i, og 	i=1,2,3,4…N	.
Den simultane sannsynligheten for det utvalg vi observerer er gitt ved produ	ktet av sannsynligheten for
de personer som er med i utvalget, dvs	.

Vi ønsker å bestemme koeffisienten i vektoren 	 slik at de utfall vi observerer, 	yi-ene, har hatt størst
mulig simultan sannsynlighet for å bli observert, gitt modellen vår. Vi vil derfor maksimere den simultane
sannsynligheten 	L 	med hensyn på koeffisientene i vektoren	 	 . Dette kalles
sannsynlighetsmaksimerings 	metoden.
Men de koeffisientene i vektoren 	som 	maksimerer den simultane sannsynligheten 	L vil også
maksimere en monotont stigende funksjon	 av L. En slik stigende funksjon er logaritmefunksjonen. Vi tar
derfor logaritmen av 	L, og f	år

For hver koeffisient 	 kan vi finne de koeffisienter som maksimerer logaritmen til
den simultane sannsynligheten 	L.
For koeffisient 	får vi følgende førsteordensbetingelse:
∑	��������������������	−	�������������������������������������	������������=1	=	∑	(�������−	������������������������)�������������	������������=1	=	0;������=	1,2,3,,,������
Vi få	r med andre ord 	K likninger til å bestemme verdien på de 	K koeffisientene som inngår i vektoren 	������.
Programmet STATA løser dette problemet.
Vi ser at 2. ordensbetingelsen er opp fylt ved at 	 Pr( ) ; 0,1, 2, 3, , , ,
!
r
yy
e
Y y for y
y
EY
Va Y



−
= = =
=
= 11
()
!
ii
y
NN
i
ii
ii
i
e
L P Y y
y


−
==
= = =
    1
ln ( ) ( ln !)
i
N
x
i i i
i
L y x e y


=
= − −
 : 1, 2, 3, , ,
k
kK		= : 1, 2, 3, , ,
k
kK		=

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	58

∑	−������������������������	������������=1	�������������2	<	0.
I og med at 	�������	=	������, så er den margin	al virkningen av forklaringsvariabel x	ik på 	�������������ikke koeffisienten
������������������������, men for person 	i er den gitt ved:
������������	������������
������������������������	=	������������������������������������; ������=	1,2,3,,,������;������=	1,2,,,������
Den marginal effekten i utvalget er gitt ved
1
������	∑	�������	������������
�������������������
������
������=1
=	������������
������	∑	�������������	(∑	������������
������
������=1
�������������)
������
������=1

Dersom det er mange observasjoner som er lik null	, kan det være nødvendig å utvide modellen noe. 	I
vårt tilfelle har vi få null observasjoner (under 2 prosent), slik at vi trenger ikke å gjøre denne utvidelsen
til en såkalt «	zero inflated Poisson process». Modellen med og uten denne utvidelsen er drøftet i se
Locatelli and Strøm 	(2018)	.
Modellen kan estimeres i STATA.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	59

E	 	Resultater fra empiriske analyser
E.1	 	Analyse av s	ammenhengen mellom antall timer trent per uke 	og
spillemidler
For å anslå sammenhengen mellom antall timer trent per uke og utvalgte forklaringsvariabler, herunder
tilskudd av spillemidler, har vi estimert en Poisson	-regresjon. Den avhengige variabelen er 	antall timer
trent per uke, derunder null timer.
Poisson	-regresjonen er spesielt egnet til å analysere de kategoriske dataene vi har beskrevet i 	kap. 	4,
Tabell 	4.1. Denne regresjon	smodellen	 antar	 en ikke	-lineær sammenheng mellom den avhengige
variabelen timer trent per uke og forklaringsvariablene. Modellen og hvordan den blir est	imert er
drøftet i vedlegg 	D.
Et viktig poeng er at de estimerte koeffisientene angir ikke helt ut de marginale effektene av
forklaringsvariablene på den avhengige variabelen som her er timer trent per uke. Grunnen er a	t
regresjonen er ikke	-lineær. De marginale effektene er dermed også en funksjon både av den estimerte
koeffisienten og verdien på den forklaringsvariabelen vi viser effekten av for hver og en av de unge i
materialet. For å vise den totale effekten må vi da	 summere den ikke	-lineære effekten over antall unge
i datamaterialet	.9 Estimatene er vist i	 Tabell 	E.1.

9 Den avhengige variabelen har forventningsverdi 	�������������=������������=������������������������, og endringen på Y av en 	marginal endring av
forklaringsvariabel k er dermed gitt ved 	������������������������	������������������������=������������������������������������; ������=1,2,3,,,������;������=1,2,,,������ for en gitt verdi for variablene i
vektoren x. 	Vi har regnet ut den marginale effekten som et gjennomsnitt over alle respondentene i utval	get: 	1������∑	������������������������������������������	������������=1	=
������������������∑	�������������(∑	������������	������������=1	�������������)	������������=1

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	60

Tabell 	E.1 	Timer trent per uke, estimater og marginale effekter
Avhengig variabel	 	Timer trent per uke
Modell	 	Poisson
 	Estimat	 	Marginal effekt
Tilskudd av spillemidler til	 idrettsanlegg	, kroner per
1000 innbygger	 i kommunen
0.003***	 	0,017***
(0.001)	 	(0,003)
Tilskudd av spillemidler til	 anlegg for egenorganisert
idrett, 	1000	 kroner per 	innbygger	 i kommunen
0,0001	 	0,001
(0.001)	 	(0,004)
Indeks for variasjon i anleggsklasser	 	0.005***	 	0,024***
(0.001)	 	(0,003)
Driver du med organisert idrett?	 	0.497***	 	2,461***
(0.003)	 	(0,01)
Driver du med egenorganisert trening?	 	0.228***	 	1,13***
(0.003)	 	(0,011)
Andel som driver med organisert idrett i kommunen	 	0.177***	 	0,879***
(0.018)	 	(0,068)
Sentralitetsdummy (kat 1 & 2)	 	-0.008***	 	-0,039***
(0.003)	 	(0,01)
Gutt	 	0.181***	 	0,896***
(0.002)	 	(0,008)
Alder	 	0.013***	 	0,064***
(0.001)	 	(0,003)
Har foreldrene dine høyere utdanning?	 	0.115***	 	0,571***
(0.003)	 	(0,011)
Har foreldrene dine god råd?	 	0.097***	 	0,482***
(0.003)	 	(0,01)
Konstant	 	0.481***	 	2,385***
(0.019)	 	(0,09)
Antall observasjoner, N	 	321 324
Log likelihood	 	-274	 620,01
Kilde:	 Vista Analyse, basert på data fra Ungdataundersøkelsen, Anleggsregisteret og SSB (	2020 og 2022b)
Merknad: 	Toppskriften *** betyr at vi har maks 1	 pst	. sjanse for å ta feil når vi sier at den tilknyttede variabelen har en
statistisk utsagnskraftig virkning	 på den avhengige variabelen.
E.2	 	Sannsynlighet for å drive med organisert og egenorganisert idrett
Vi har også sett på hvordan ulike forklaringsvariabler kan påvirke sannsynligheten for å drive med
organisert idrett og egenorganisert idrett (se 	Tabell 	E.2) samt and	elen av unge som driver med
organisert idrett i en kommune	 (se	 avsnitt 	E.3	, Tabell 	E.3).
De marginale effektene knyttet til sannsynlighetene for å drive med organisert og egenorganisert idrett
er definert noe annerledes enn i	 Tabell 	E.1. Hv	is f.eks. sannsynligheten for at en gutt 	i driver med
organisert trening er 	pi og sannsynligheten for ikke å drive med det er 	1-pi og den estimerte koeffisienten

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	61

til en forklaringsvariabel er 	b, så er den marginale virkningen på 	sannsynligheten for å drive med
organisert trening for denne ungdommen nr.	 i lik: 	bp	i(1-pi). Tar en gjennomsnittet av denne størrelsen i
gruppen av de relevante ungdommene får en de marginale virkningene som er vist i 	Tabell 	E.2 og 	Tabell
E.3.
Merk at i 	Tabell 	E.1 viste vi sammenhengene mellom forklaringsvariablene og timer trent. I 	Tabell
E.2Error! Reference source not found.	 viser vi sammenhengen mellom forklaringsvariablene og
sannsynligheten for å trene organisert og egenorganisert. Multipliserer vi virkningen på timer trent
organisert med sannsynligheten for å trene organisert, finner vi den forventete sammenhengen mellom
forklaringsvariabelen og timer trent. Vi kommer tilbake til disse forventete størrelsene senere
Tabell 	E.2 	Sannsynlighet for å drive med organisert og egenorganisert idrett
Modell	 	Logistisk
Avhengig va	riabel	 	Driver du med organisert
idrett?
Driver du med egenorganisert idrett?
Kolonne	 	A 	B 	C
 	Estimat	 	Marginal
eff
Estimat	 	Marginal
eff
Estimat	 	Marginal
eff
Tilskudd av spillemidler
til idretts	anlegg,	 kroner
per	 1000	 innb	ygger	 i
kommunen
0.032***	 	0,007***	 	0.056***	 	0,009***
(0.003)	 	(0,001)	 	(0.003)	 	(0,001)
Tilskudd av spillemidler
til anlegg for
egenorganisert idrett,
1000	 kroner per
innb	ygger	 i kommunen
 	 	 	 	0.087***	 	0,014***

(0.005)	 	(0,001)
Sentralitetsdummy (kat
1 & 2)
0.127***	 	0,028***	 	-0.159***	 	-0,026***	 	-0.146***	 	-0,024***
(0.009)	 	(0,002)	 	(0.01)	 	(0,002)	 	(0.01)	 	(0,002)
Gutt	 	0.055***	 	0,012***	 	-0.513***	 	-0,083***	 	-0.514***	 	-0,083***
(0.008)	 	(0,002)	 	(0.009)	 	(0,001)	 	(0.009)	 	(0,001)
Alder	 	-0.358***	 	-0,077***	 	-0.122***	 	-0,02***	 	-0.123***	 	-0,02***
(0.002)	 	(0)	 	(0.003)	 	(0)	 	(0.003)	 	(0)
Har foreldrene dine
høyere utdanning?
0.454***	 	0,098***	 	0.414***	 	0,067***	 	0.418***	 	0,068***
(0.01)	 	(0,002)	 	(0.011)	 	(0,002)	 	(0.011)	 	(0,002)
Har foreldrene dine
god råd?
0.353***	 	0,076***	 	0.273***	 	0,044***	 	0.275***	 	0,045***
(0.009)	 	(0,002)	 	(0.01)	 	(0,002)	 	(0.01)	 	(0,002)
Konstant	 	5.111***	 	1,104***	 	2.827***	 	0,46***	 	2.892***	 	0,47***
(0.041)	 	(0,009)	 	(0.046)	 	(0,008)	 	(0.046)	 	(0,008)
Antall observasjoner, N	 	328 320	 	325 	660	 	325 660
Log likelihood	 	-204	 166,2	 	-163	 822,3	 	-163	 779,3
Kilde:	 Vista Analyse, basert på data fra Ungdataundersøkelsen, Anleggsregisteret og SSB (	2020 og 2022b)
Merknad: 	Toppskriften *** betyr at vi har maks 1	 pst	. sjanse for å ta feil når vi sier at den tilknyttede variabelen har en
statistisk utsagnskraftig virkning på den avhengige variabelen.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	62

E.3	 	Andelen som driver med organisert idrett i en kommune
Tabell 	E.3 oppsummerer en regresjon der andelen som driver med fysisk aktivitet i hver kommune er
estimert på forklaringsvariablene. Det første vi merker oss er at tilskudd av spillemidler i 1000 kroner
per innbygger er signifikant	. 1000 kroner i tilskudd av spillemidler per innbygger er dermed assosiert
med at andelen som driver med organisert idrett øker med 0,005. Videre finner vi ingen effekt for
sentralitet og andel gutter. Derimot finner vi også he	r at andelen som driver med organisert idrett avtar
med gjennomsnittsalderen og øker med andel foreldre med høyere utdanning og god råd.
Tabell 	E.3 	Andelen som driver med organisert idrett i en kommune
Avhengig variabel	 	Andel som driver med organisert
idrett i kommunen
Modell	 	OLS
Tilskudd av spillemidler til	 anlegg (idrettsanlegg	 og
egenorganisert	 idrett)	, kroner	 per	 1000	 innb	ygger	 i kommunen
0.005***
(0.001)
Sentralitetsdummy (kat 1 & 2)	 	-0,0001
(0.007)
Andel gutter	 	0.044
(0.074)
Gjennomsnittlig alder	 	-0.057***
(0.005)
Andel foreldre med høyere utdanning?	 	0.44***
(0.06)
Andel foreldre med god råd?	 	0.239***
(0.077)
Konstant	 	0.899***
(0.154)
Antall 	observasjoner, N	 	464
Justert R	2 	0,586
Kilde:	 Vista Analyse, basert på data fra Ungdataundersøkelsen, Anleggsregisteret og SSB (	2020 og 2022b)
Merknad: 	Toppskriften *** betyr at vi har maks 1	 pst	. sjanse for å ta feil når vi sier at den tilknyttede variabelen har en
statistisk utsagnskraftig virkning på den avhengige variabelen.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	63

F	 	Nåverdiberegninger
La 	������ være nåverdien av en investering i idrettsanlegg i 2022. Investeringen kan strekke seg over noen
år, men som forenkling antar vi at den skjer i 2022. En tredel av investeringene er finansiert av
spillemidler	 og 2 tredeler av kommuner og idrettslag. Vi antar at investeringen i 2022 er på totalt 	1
milliard kr	.
Som en tilnærming benytter vi en 	sammenheng mellom fysisk aktivitet, helse og
arbeidsmarkedstilknytning som vi har estimert på tidligere data for noen som trente hardt og andre
ikke. Dette er gjort rede for i kapittel 3.
De data vi har benyttet i denne rapporten er Ungdata og idrettens an	leggsregister. I estimeringen av
den marginale effekten av investeringer i anlegg på timer trent har vi benyttet data som omfatter
400	 000	 unge mellom 13 og 19 år.
Investeringen i anlegg som vi benyttet var 	1/3	 milliarder kr i 	spillemidler	. I kapittel 3 k	onkluderte vi med:
Fordi både de som trener organisert og som trener egenorganisert kan benytte samme anlegg,
det kan også være betydelig overlapp i hvordan det trenes, så vil det samlete antall timer trent
som følge av tilskudd på 	1/3	 mrd	. kr i 	spillemidl	er være lik 	3,4	 minutter	 per uke.
Basert på de tidligere nevnte studiene presentert i kapittel 	4, konkluderte vi også med at	 det senere
forventet antall timer arbeidet mer som voksen kan da bli 	19 minutter	 per uke.
Dette forventete antall timer arbeidet m	er som voksen er et tilnærmet anslag på 	den økte 	verdien av
fremtidige arbeidsmarkedsutfall og personlig velferd	, dvs økning i forventet konsumentoverskudd.	 Vi
kan heller ikke være sikker på at alle i et ungdomskull holder seg i form gjennom livet og oppnå	r de
gevinstene vi her trekker inn.
Nåverdien	 ������, i millioner kr, består av en initial investering på 	1000 millioner kr, driftskostnader og
fremtidige gevinster knyttet til arbeidsmarkedsutfall. I tillegg kan vi legge til verdien av, om ikke et
vunnet kva	litetsjustert leveår, så i alle fall en kvalitetsjustert 	dag	 vunnet ved slutten av forventet
livsalder på 88 år. Ifølge Finansdepartementet er da verdien1,5	 mill. kr.	/365 ≈ 4	 000 kr.	 per individ.
I beregning av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten vil vi benytte et avkastningskrav på 4 prosent
per år. Det betyr at fremtidige økonomiske utfall neddiskonteres med 4 prosent realrente. Dette
avkastningskravet er høyere enn kravet ved en risikofri invest	ering som nå er 2 prosent realrente.
Begrunnelsen for 4 prosent er at investeringer i idrettsanlegg med virkninger på fremtidige
arbeidskraftressurser, kan være positivt korrelert med avkastningen på nasjonalformuen, hvor
arbeidskraftsressursene har en sto	r andel. Denne systematiske risikoen ved slike investeringer bør det
tas hensyn til. Grunnen til at vi benytter et avkastningskrav er at ressurser bundet opp i idrettsanlegg
kunne alternativ vært brukt til noe annet som nettopp kan oppnå 4 prosent avkastni	ng.
Vi har ikke noen data for driftskostnader knyttet til anlegg som har kostet 	1 milliard. Grovt regnet er den
årlige kapitalkostnaden 0.04x	1000=40 millioner kr. Vi antar at driftskostnaden per år og i 40 år er 20
prosent av denne kostnaden, dvs	. 8 milli	oner kr per år.
Unge mellom 13 og 19 år vil vi anta starter i hovedsak arbeidslivet når de er 25 år. I fortsettelsen vil vi
gjøre den forenkling at vi ser på arbeidsinnsatsen til personer som var 15 år da de trente i

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	64

ungdomsalderen. Vi kaller dette det rep	resentative kullet for de som trente mellom 13 og 19 år. Vi lar
det gå tre år mellom hvert slikt representativt kull.
Det første kullet starter da arbeidslivet i 2032 og fortsetter inntil de er 70 år i 2077. Levetiden på
idrettsanlegg antar vi er 40 år. De	t betyr at det siste kullet som benyttet anleggene når de er 15 år,
starter arbeidslivet i 2063 og holder på til 2108. I alt har vi da 11 kull med en aldersforskjell på tre år.
Vi antar videre følgende
- 	Som voksen gjennom hele arbeidslivet fra fylte 25 til 70 år arbeider hver 	19 minutter	 mer
per uke som følge av investeringer på 	1 milliard kr	. i idrettsanlegg
- 	Antall arbeidsuker i året er 46
- 	Andelene som er i arbeidsstyrken, enten som sysselsatt eller som 	arbeidssøker, var i 2020,
85,4 pst (25	-29 år), 88 prosent (30	-39 år), 85,1 prosent (40	-54 år) og 48,9 prosent (55	-74
år). I beregningen her setter vi den til 80 prosent.
- 	Timelønnen er 400 kr
Disse størrelsene er konstante over tid og kan settes utenfor de 	sumuttrykk vi benytter for å beregne
nåverdier. Hvert år har vi da 0,	4 millioner individer, yrkesdeltakelsen er 0,8 og hver jobber 	19 minutter
(≈ 0,32 timer	) mer	 hver	 uke og til en timelønn på 400 kr.
Multipliserer vi sammen disse størrelsene får vi en år	lig gevinst som gjelder for hvert 11 kull, på 	0,4 x
0,8	 x 46	 x 0,32	 x 400	 = 40	 millioner kr per år.
I tillegg kommer gevinsten ved en vunnen kvalitetsjustert 	leveuke	 som 88 åring. De første er de som var
15 år i 2022 og som blir 88 år 73 år senere og for det siste og 11 kullet skjer dette 103 år etter 2022.
Dermed er nåverdien i millioner kr av investeringen i 2022 og av gevinstene senere, gitt ved følgende
uttrykk
������= −1 000	−	18	∑	1,04	−������
40
������=1
+	40	[1,04	−10	∑	1,04	−(������−10)
55
������=10
+	1,04	−13	∑	1,04	−(������−13)
58
������=13
+⋯
+	1,04	−40	∑	1,04	−(������−40)
85
������=40
]+	0,4∗4 000	∗(1,04	−73	+	1,04	−76	+	⋯	+	1,04	−103	)
Dvs
������= −1 000	−	18	∗[1−	1,04	−40
0,04	]+	40	[1,04	−10	+	1,04	−13	+	⋯	+1,04	−40]∗[1−	1,04	−40
0,04	]
+	1600	∗(1,04	−73	+	1,04	−76	+	⋯	+1,04	−103)
Det betyr at
������	=	−1 000	−	356	+	3 753	+	630	=	3 027
Dette betyr at investeringen er samfunnsøkonomisk lønnsom med en nåverdi på 	3 milliarder kr.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	65

G	 	Sensitivitetsanalyser
I appendikset gjør vi en sensitivitet på tolkningen av treningsintensitet i ungdata til 	antall timer per uke.
Respondentene i ungdata svarer på en kategorisk variabel der de kan angi om de trener aldri, sjelden,
1-2 ganger i måneden	 etc. 	Basisestimatet gjengir de verdiene vi har brukt i hovedanalysen. For å vurdere
hvor sensitive resultatene 	våre er til denne tolkningen	 gjennomfører vi her sensitiviteter. Vi ser på
henholdsvis et lavt og et høyt estimat. Dette er oppsum	mert i 	Tabell 	G.1.
Tabell 	G.1 	Lavt, basis	- og høyt estimat for tolkning av treningsintensitet
Kategori	 	Timer trent	 	per
uke, lavt estimat
Timer trent	 per uke,
basisestimat
Timer trent	 	per
uke, høyt estimat
Aldri	 	0 	0 	0
Sjelden	 	0,1	 	0,1	 	0,1
1-2 ganger i måneden	 	0,375	 	0,375	 	0,375
1-2 ganger i uken	 	1,5	 	3 	5
3-4 ganger i uken	 	3,5	 	5 	7,5
Minst 5 ganger i uken	 	7,5 	10	 	15
Kilde:	 Vista Analyse
Tabell 	G.2 gjengir regresjonsresultater for de tre ulike tolkningspraksisene. Som vi ser	, ser resultatene
ut til å ikke 	være altfor sensitive. I det store og hele f	år vi ganske like resultater, og alle 	fortegnene og
signifikansnivå er likt.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	66

Tabell 	G.2 	Timer trent per uke, regresjoner for lavt, basis	- og høye estimater for
treningsintensitet
Avhengig variabel	 	Timer trent per uke	, lavt
estimat
Timer trent per uke	,
basisestimat
Timer trent per uke	, høyt
estimat
 	Estimat	 	Marginal eff	. 	Estimat	 	Marginal ef	f. 	Estimat	 	Marginal ef	f.
Spillemidler	 til
idrettsanlegg	, kroner per
1000 innbygger
0.00	4***	 	0,01	2***	 	0.003***	 	0,017***	 	0.003***	 	0,0	25***
(0.001)	 	(0,003)	 	(0.001)	 	(0,003)	 	(0.001)	 	(0,00	4)
Spillemidler	 til anlegg for
egenorganisert idrett,
1000	 kroner per 	innbygger
-0,0001	 	-0,00	3 	0,0001	 	0,001	 	0,000	2 	0,00	2
(0.001)	 	(0,00	3) 	(0.001)	 	(0,004)	 	(0.001)	 	(0,00	5)
Indeks for variasjon i
anleggsklasser
0.005***	 	0,0	18***	 	0.005***	 	0,024***	 	0.005***	 	0,0	35***
(0.001)	 	(0,00	2) 	(0.001)	 	(0,003)	 	(0.001)	 	(0,00	4)
Driver du med organisert
idrett?
0.577	***	 	1,98	***	 	0.497***	 	2,461***	 	0.4	77***	 	3,599	***
(0.003)	 	(0,0	08) 	(0.003)	 	(0,01)	 	(0.003)	 	(0,01	2)
Driver du med
egenorganisert trening?
0.2	44***	 	0,837	***	 	0.228***	 	1,13***	 	0.22	5***	 	1,699	***
(0.00	4) 	(0,0	09) 	(0.003)	 	(0,011)	 	(0.003)	 	(0,01	4)
Andel som driver med
organisert idrett i
kommunen
0.200	***	 	0,686	***	 	0.177***	 	0,879***	 	0.17	2***	 	1,3	***
(0.0	21) 	(0,0	09) 	(0.018)	 	(0,068)	 	(0.018)	 	(0,0	84)
Sentralitetsdummy (kat 1
& 2)
-0.00	7***	 	-0,0	24***	 	-0.008***	 	-0,039***	 	-0.008***	 	-0,0	63***
(0.003)	 	(0,0	08) 	(0.003)	 	(0,01)	 	(0.003)	 	(0,0	2)
Gutt	 	0.209	***	 	0,72***	 	0.181***	 	0,896***	 	0.1	75***	 	1,319	***
(0.002)	 	(0,00	7) 	(0.002)	 	(0,008)	 	(0.002)	 	(0,00	98)
Alder	 	0.01	4***	 	0,0	46***	 	0.013***	 	0,064***	 	0.013***	 	0,0	98***
(0.001)	 	(0,00	2) 	(0.001)	 	(0,003)	 	(0.001)	 	(0,003)
Har foreldrene dine
høyere utdanning?
0.1	29***	 	0,4	43***	 	0.115***	 	0,571***	 	0.11	2***	 	0,85***
(0.00	4) 	(0,0	09) 	(0.003)	 	(0,011)	 	(0.003)	 	(0,01	4)
Har foreldrene dine god
råd?
0.109	***	 	0,37***	 	0.097***	 	0,482***	 	0.09	4***	 	0,71***
(0.003)	 	(0,0	08) 	(0.003)	 	(0,01)	 	(0.003)	 	(0,01	2)
Konstant	 	-0.019	***	 	-0,0	51***	 	0.481***	 	2,385***	 	0.933	***	 	3,485***
(0.0	21) 	(0,09)	 	(0.019)	 	(0,09)	 	(0.01	8) 	(0,09)
Antall observasjoner, N	 	321 324	 	321 324	 	321 324
Log likelihood	 	-274	 620	 	-274	 620	 	-274	 620
Kilde:	 Vista Analyse, basert på data fra Ungdataundersøkelsen, Anleggsregisteret og SSB (	2020 og 2022b)
Merknad: 	Toppskriften *** betyr at vi har maks 1	 pst	. sjanse for å ta feil når vi sier at den tilknyttede variabelen har en
statistisk utsagnskraftig virkning	 på den avhengige variabelen.
Tabell 	G.3 viser 	utregningen av samvariasjonen mellom tilskudd per 1000 innbygger når både direkte
og indirekte effekter medregnes. Vi s	er at 	1000 kroner	 i tilskudd av 	spillemidler	 til idrettsanlegg per
innbygger sammenfaller med 0,03	43 flere timer trent for lavt estimat, 0,0481 timer for basisestimatet
og	 0,07095 timer for høyt estimat.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	67

Tabell 	G.3 	Direkte og indirekte sammenhenger mellom støtte til idrettsanlegg og timer trent
per uke, for lavt, basis	- og høyt estimat for tolkning av treningsintensitet
 	Direkte/indirekte
sammenheng
Timer trent per uke,
lavt	 esti	mat
Timer trent per uke,
basisestimat
Timer trent per
uke, høyt estimat
Tilskudd av
spillemidler til
idrettsanlegg,
1000 kroner
per innbygger
Direkte	 	 	0,012 	0,017 	0,025
Indirekte
Trene organisert	 	0,00	7 x 1,98	 =
0,01	3
0,00	7 x 2,	46 =
0,01	72
0,00	7 x 3,599	 =
0,025
Trene
egenorganisert
0,009 x 0,83	7 =
0,00	75
0,00	9 x 1,	13
= 0,0	102
0,00	9 x 1,699	 =
0,0	153
Andel i
kommunen
trener
organisert
0,00	5 x 0,686	 =
0,00	343
0,00	5 x 0,8	8
= 0,00	44
0,00	5 x 1,3 =
0,00	65
SUM	 	 	 	0,0	368 	0,0	488	 	0,0	72
Kilde:	 Vista Analyse, basert på data fra Ungdataundersøkelsen, Anleggsregisteret og SSB (	2020 og 2022b)
Merknad: 	Toppskriften *** betyr at vi har maks 1	 pst	. sjanse for å ta feil når vi sier at den tilknyttede variabelen har en
statistisk utsagnskraftig virkning	 på den avhengige variabelen.
Nå går vi videre til den samfunnsøkonomiske analysen. 	Det første vi må gjøre er å skalere estimatene til
investeringer	 tilsvarende 	1 mrd. per 	400	 000	 unge. 	Dette gjøres i første rad i 	Tabell 	G.4. Deretter må
dette konverteres til antall ekstra arbeidstimer per uke. Dette gjøres i rad nummer 2.
Tabell 	G.4 	Økning i arbeidstimer for lavt, basis	- og høyt estimat for tolkning av
treningsintensitet
Kategori	 	Operasjon	 	Lavt estimat	 	Basisestimat	 	Høyt estimat
Timer trent for 	1 mrd.
investering på 	400	 000
unge
Timer trent estimat
multiplisert med
(7/15	*1000/400	)
0,043	 	0,057	 	0,084
Økning i arbeidstimer per
uke
Timer trent for 6 mrd.
investering på 	400 000	 unge
multiplisert med 0,12
0,0	05	 	0,007 	0,01
Kilde:	 Vista Analyse
Merknad: 	Toppskriften *** betyr at vi har maks 1	 pst	. sjanse for å ta feil når vi sier at den tilknyttede variabelen har en
statistisk utsagnskraftig virkning på den avhengige variabelen.
Nå kan vi gå videre til å regne ut netto nåverdi, altså	 investeringens samfunnsøkonomiske verdi.
Resultatet av dette for 	hvert estimat vises i hver sin rad i 	Tabell 	G.5. Alle øvrige forutsetninger er helt
like som	 det som er angitt i kapittel 5. Vi ser at for lavt estimat 	reduseres	 øknin	gen i	 arbeidsinnsatsen 	til
1,2	 minutter per uke	. Dette medfører en samfunnsøkonomisk gevinst på 	8,4	 mrd. 	kroner.	 For høyt
estimat økes	 arbeidsinnsatsen 	til 3 minutter per uke	 og nåverdien til 24,9 mrd	. kroner. 	Vi ser at
resultatene er sensitive til	 denne parameteriseringen, men at	 samtidig ved et lavt estimat opplever vi
fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det må også legges til at vi anser basisestimatet som
konservativt, og at vi ikke har stor tro på at det er noe særlig lavere enn dette.

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	68

Tabell 	G.5 	Netto nåverdi for lavt, basis	- og høyt estimat for tolkning av treningsintensitet
 	Økning i arbeidstimer per uke	 	Økning i arbeidsminutter per uke	 	Netto nåverdi
Lavt estimat	 	0,0	05 timer	 	0,3	 minutter	 	2,1 mrd.
Basisestimat	 	0,007 timer	 	0,4	 minutter	 	3,0 mrd.
Høyt estimat	 	0,01 timer	 	0,6 minutter	 	4,8	 mrd.
Kilde:	 Vista Analyse

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	69

H	 	Drammen o	g Sarpsborg
I perioden 2000 til 2022 har Drammen og 	Sarpsborg	 investert i eller planlegger å investere i
idrettsanlegg for hhv. 	1 240 mill. kroner og 588 mill. kroner. 	På bakgrunn av oversendt 	data fra Norges
Idrettsforbund har vi klassifisert	 investeringene under den hovedaktiviteten som investeringen
understøtter.	 For eksempel regnes investeringer til garderober, lageranlegg og klubbhus ved
fotballstadioner som investeringer som understøtter ‘Fotball’ som aktivitet. Flerbrukshaller antas å være
relevant for aktiviteter som kampsport, håndball turn basket, dans etc.	 Under kategorien ski ligger både
alpin og langrenn, under skøyter ligger både skøyter og ishockey.
Drammen 	har investert i eller planlegger å investere i følgende idrettsanlegg	, sortert etter fallende
investeringsbeløp	:
• 	Svømming
• 	Innendørs	anlegg	 (kampsport, håndball, turn, basket, dans, etc.)
• 	Fotball
• 	Friidrett
• 	Tennis
• 	Golf
• 	Ski
• 	Bandy
• 	Skøyter
• 	Klatring
• 	Volleyball
Sarpsborg har investert i eller planlegger å investere i følgende typer idrettsanlegg i perioden 2000 til
2022	, sortert etter fallende inve	steringsbeløp	:
• 	Innendørs (kampsport, håndball, turn, basket, dans, etc.)
• 	Fotball
• 	Friidrett
• 	Skøyter
• 	Ski
• 	Ridning
• 	Golf
• 	Tennis
• 	Roing
• 	Vektløfting
• 	Klatring
• 	Skyting
• 	Volleyball

Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet

Vista Analyse	 | 2022	-20	 	70

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no