Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statligeprøver

Report 2020/37

Maria Amundsen, Eivind Bjørkås, Anita Einarsdottir, Jens Furuholmen og Haakon Vennemo

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statligeprøver

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Velferd Statistics and Empirical Analysis
Year	2020
Report Number	37
Author(s)	Maria Amundsen Eivind Bjørkås Anita Einarsdottir Jens Furuholmen Haakon Vennemo
Download	file_download (6.7 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2020/37	 	|	 	For Utdanningsdirektoratet	 	
 	
 	
 	
Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og 	obligatoriske 	
statlige	 	prøver	 	
Analyse basert på en landsomfattende spørre	undersøkelse	 	
Maria Amundsen, 	Eivind Bjørkås, 	Anita Einarsdottir	, 	Jens Furuholmen	 	og Haakon Vennemo	 	 	
 	
sse

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 
Vista Analyse | 2020/37	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og 	obligatoriske statlige prøver	 	
Rapportnummer 	 	2020/37	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	494	-	6	 	
Forfattere	 	Maria Amundsen, Eivind Bjørkås, Anita Einarsdottir, Jens Furuholmen og Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	
Oppdragsgiver	 	Utda	nningsdirektoratet	 	
Dato for ferdigstilling	 	21	. 	januar	 202	1	 	
Kilde forsidefoto	 	www.pexels.com	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Skole, 	eksamen, prøver, kostnader, 	velferd, 	samfunnsøkonomisk analyse, 	 	
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig 	analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velfe	rd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasj	onalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen 	og obligatoriske statlige prøver	 	
 
Vista Analyse | 2020/37	 	3	 	
 
Forord 	 	
Analysen av samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske 	statlige 	prøver er utarbeidet for Utdan-	
ningsdirektoratet. Per	-	Kristian Larsen	-	Evjen og Anja Aigeltinger har vært 	kontaktpersoner i direktoratet og gitt råd 	
og hjelp underveis, uten at de skal hefte for resultatet.	 	Takk til dere for godt samarbeid	.	 	En sentral del av datainn-	
samlingen har vært en spørreundersøkelse som gikk ut til alle landets grunnskoler, videregående 	skoler, kommuner, 	
fylkeskommuner og fylkesmannsembeter/statsforvaltere, og ble sendt ut av Utdanningsdirektoratet. 	Takk til alle som 	
tok seg tid til å svare på spørsmålene	. 	 	
Dette dokumentet erstatter en tidligere versjon av 8. desember 2020.	 	
 
Oslo, 	21	. 	januar	 	202	1	 	
Haakon Vennemo	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Samfunns	økonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 
Vista Analyse | 2020/37	 	5	 	
 
Innhold	 	
1	 	Innledning	 	................................	................................	................................	................................	.........................	 	14	 	
1.1	 	Oppdraget er å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene og kostnader ved 	endringer	 	14	 	
1.2	 	Arbeidet har pågått fra juli til desember 2020	 	15	 	
1.3	 	Rapportens oppbygging	 	15	 	
2	 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	..............................	 	16	 	
2.1	 	Spørreundersøkelse	 	16	 	
2.2	 	Usikkerhetsanalyse	 	17	 	
2.3	 	Analysens systemgrenser	 	18	 	
3	 	Eksamener og prøver i Norge	 ................................	................................	................................	............................	 	19	 	
3.1	 	Eksamen	 	19	 	
3.2	 	Obligatoriske statlige prøver	 	21	 	
3.3	 	Forvaltningsnivå ved ulike vurderingsformer	 	22	 	
4	 	Mulige alternativer i eksamensordningen	 	................................	................................	................................	........	 	24	 	
4.1	 	Skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan i lærefaget for praksiskandidater	 	24	 	
4.2	 	Innføring av flere alternative eksamensformer	 	24	 	
4.3	 	Bør det gjøres endringer i trekkordningen?	 	28	 	
5	 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved 	eksamener og obligatoriske statlige prøver	 ................................	..........	 	32	 	
5.1	 	Skattefinansieringskostnad	 	32	 	
5.2	 	Totale samfunnsøkonomiske kostnader ved prøver og eksamen	 	32	 	
5.3	 	Hva koster én kartleggingsprøve?	 	34	 	
5.4	 	Hva koster én nasjonal prøve?	 	35	 	
5.5	 	Hva koster én eksamen?	 	35	 	
5.6	 	Fa	g	-	 	og svenneprøver	 	39	 	
5.7	 	Kostnader fordelt på studietype 	-	 	yrkesfag og studieforberedende	 	40	 	
5.8	 	Kostnader for privatisteksamen og eleveksamen	 	42	 	
5.9	 	En sammenligning med funnene i Vista Analyse (2019)	 	44	 	
6	 	Økonomiske og administrative konsekvenser av tre 	endringsforslag	 ................................	...............................	 	45	 	
6.1	 	Skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan i lærefaget for praksiskandidater	 	45	 	
6.2	 	Innføring av flere alternative eksamensformer	 	47	 	
6.3	 	Endringer i trekkordningen	 	52	 	
6.4	 	10. trinn 	–	 	muntlig eksamen	 	52	 	
6.5	 	Vg1 	–	 	studieforberedende	 	52	 	
6.6	 	Vg2 	–	 	studieforberedende	 	54	 	
6.7	 	Vg3 	–	 	studieforberedende	 	56	 	
6.8	 	Vg2 	–	 	yrkesfag	 	60	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.	 	62	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.....	 	65	 	
A	 	Beregninger, underlag og resultater fra usikkerhetsanalysen	 	66

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	6	 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Vi beregner den samfunnsøkonomiske kostnaden av å avholde eksamen og 	obligatoriske statlige prø-	
ver	, og 	vurderer 	økonomiske og administrative konsekvenser av 	mulige	 	endringer i eksamensord-	
ningen. 	Eksamener 	har en samfunnsøkonomisk kostnad på	 	2	,1 milliarder	 	kroner og obligatoriske stat-	
lige prøver 	summerer seg til 	5	6	0	 millioner	. 	Talle	ne	 inkluderer såkalt skattefinansie	ringskostnad	, dvs. de 	
samfunnsøkonomiske kostnadene ved å finansiere disse utgiftene over offentlige budsjetter	. Regnet 	
per eksamen og prøve er fag	-	 	og svenneprøve og praktisk eksamen de klart dyrest	e	, og koster rundt 	
15	 	000 kroner per avlagt eksamen. Kart	leggingsprøver er billigst og koster drøye 500 kroner per avlagt 	
prøve. Noen av endringene i eksamensordningen ser ut til å innebære økt offentlige kostnad, mens 
andre gir lavere kostnad.	 	
Den samfunnsøkonomiske kostnaden av å avholde eksamen og 	obli-	
gatoris	ke statlige prøver	 	er ukjent	 	
Årlig går norske skoleelever gjennom 1,3 millioner eksamener og 	obligatoriske statlige prøver	. Det med-	
fører en betydelig kostnad for skoler, skoleeiere og institusjoner som statsforvalterne (tidligere fylkes-
menn) og Utdanningsd	irektoratet. Lite er kjent om denne kostnaden. Dersom man kjenner kostnaden, 	
vil man få et sikrere grunnlag for å vurdere endringer i eksamensordningen. Grunnlaget for å fastlegge 
privatistgebyr vil også bli sikrere, og eventuell kompensasjon til de involv	erte forvaltningsnivåene kan 	
vurderes på et bedre grunnlag. 	 	
I denne rapporten beregner vi den samfunnsøkonomiske kostnaden av eksamen og 	obligatoriske stat-	
lige prøver	. 	R	apporten	 vurderer	 også økonomiske og administrative konsekvenser av mulige alternative	r 	
til flere av dagens 	eksamens	ordninger.	 	
Den samfunnsøkonomiske kostnaden av eksamen og 	obligatoriske statlige prøver	 	er tidligere 	analysert	 	
av Vista Analyse (2019). Forskjellen mellom Vista Analyse (2019) og denne rapporten er at vi i 	sistnevnte	 	
bygger våre tallanslag på detaljerte spørreundersøkelser som er sendt ut til alle landets grunnskoler, 
videregående skoler, kommuner, fylkeskommuner 	og statsforvaltere. Vista Analyse (2019) var basert på 	
intervjuer med et begrenset utvalg av de samme aktørene. Datatilfanget bak den foreliggende rappor-
ten er således bredere og bedre. 	Likevel er det deler av datagrunnlaget i denne 	rapporten som er sva-	
ker	e enn ønskelig. 	Spesielt gjelder dette tilfanget blant fylkeskommunene. Se	 kapittel	 2.1.1	 for detaljer.	 	
Eksamener 	koster samfunnet 	nesten 2,1 milliarder kroner i året	, og 	
obligatoriske statlige prøver	 	koster 	550 millioner	 	
Vi kommer frem til at eksamen	er koster 	samfunnet 2	 	074 millioner kroner i året	 	når man tar med alle 	
oppgaver fra forberedelser via gjennomføring til ulike former for etterarbeid. Vi avrunder det til 	2,1 	
milli	arder kroner. 	O	bligatoriske statlige prøver	 	beløper seg til 	5	5	6	 	millioner k	roner, o	g avrundet 560	 	
millioner. 	 	
Til sammen blir d	ette drøye 2,6 milliarder kroner	. Det	 	er	 	av mange grunner et usikkert anslag. 	For å 	
belyse usikkerhet	en har vi gjennomført en usikkerhetsanalyse etter mønster av usikkerhetsanalyse av 	
investeringsprosjekter. Analysen finner at det er mange store og små usi	kkerheter om enkeltkompo-	
nenter, men at de har en tendens til å utlikne hverandre. Derfor kan vi med relativt stor grad av sikkerhet 
si at kostnaden ligger mellom 2,6 og 2,7 milliarder kroner, 	jf	.	 	Figur 	S	.	1	.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	7	 	
 
Figur 	S	.	1	 	Samlede kostnader er om lag 2,6 milliarder kroner	 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Merknad: Figuren er en såkalt S	-	kurve som viser sannsynligheten for at kostnaden	 er lavere enn beløpene på x	-	aksen. 	Det er for 	
eksempel så godt som 100 prosent sikkert at kostnaden er lavere enn 2	 800	 000, og 50 prosent sikkert at kostnaden 	
er lavere enn 2	 6	30 	000	. P10 viser til 	at det er 10 prosent sannsynlig at kostnaden ligger lave	re enn 2	 58	2	 000, mens 	
P90 sier det er 90 prosent sannsynlig at kostnaden er lavere enn 2	 6	79	 000. 	 	
D	et	 er 	mange ulike 	prøver og eksamener	 som ligger ba	k de aggregerte tallene	. 	Tabell S.1 gir en oversikt 	
over de 	ulike typene	 	obligatoriske statlige prøve	r	 	og eksamener	 	i Norge. 	 	
Tabell S.	1	 	 	Obligatoriske	 	statlige prøver og 	eksamener	 	 	
Navn	 	Utdanning og 	trinn	 	
Kartleggingsprøve (KP)	 	Gjennomføres av elever på 1	-	3. trinn i grunnskolen	 	
Nasjonal prøve (NP)	 	Gjennomføres av elever på 5., 8. og 9. trinn 	 	
Sentralt gitt skriftlig eksamen med sentral sensur 
(SS)	 	
G	jennomføres av 10. 	trinn	 	i grunnskolen og i videregå-	
ende opplæring	 	
Sentralt gitt skriftlig eksamen med 	lo	k	a	l sensur (SL)	 	Gjennomf	øres ved yrkesfaglig utdanningsprogram 	 	
Lokalt gitt skriftlig eksamen med lokal sensur (LLs)	 	Gjennomføres i videregående opplæring 	 	
Lokalt gitt muntlig, muntlig	-	praktisk og praktisk ek-	
samen (LLm)	 	
Muntlig eksamen gjennomføres i 10. 	trinn	 i grunnskolen 	
(ren muntlig) og i videregående opplæring (muntlig, 
muntlig	-	praktisk og praktisk).	 	
Fag	-	 og svenneprøven (FS)	 	Gjennomføres ved yrkesfaglig utdanningsprogram 	 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
LLm er den 	mest kostbare eksamenen å avvikle	 	
I Figur S.2 bryter vi 	de aggregerte kostnadstallene videre ned	. 	LLm eleveksamen	 utgjør den største kost-	
nadsposten med 	569 millioner kroner	. 	Dette er 	i realiteten tre eksamensformer	:	 muntlig, muntlig	-	prak-	
tisk og praktisk	. 	Fag	-	 	og svenneprøver er også 	en 	kostbar prøve	 	som summerer seg til	 	444 	millioner

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	8	 	
 
kroner. 	Samlet	 	sett 	utgjø	r disse to halvparten av totalkostnadene	 	knyttet til eksamen	. 	SS	-	eksa	men for 	
elever krever også 	mye ressurser. 	Det skyl	des imidlertid hovedsakelig det høye antallet eksam	ener. 	 	 	 	
Figur 	S	.	2	 	Totalkostnader 	fordelt på 	obligatoriske	 	statlige	 	prøver og eksamen 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
Per besvarelse er eksamen dyrere enn de statlige obligatoriske prø-
vene 	 	
Hvert år avlegges det i 10. trinn og videregående skole om lag 300	 	000 sentralt gitte skriftlige eksamener 	
med sentral sensur (SS). Det gjør skriftlig eksamen med sentral sensur til den nest største prøvekatego-
rien, etter nasjonale prøver. 	Kostnadsmessig l	igger skriftlig eksamen med sentral sensur med et spenn 	
fra 1 700 kroner for en avlagt 10. trinnseksamen til 2	 	100 kroner for eleveksamen på videregående skole. 	
Det er skolene som har den største kostnaden her (fylkeskommunene for privatister), men kommune	r 	
og fylkeskommuner, statsforvaltere og Utdanningsdirektoratet har også til sammen betydelige kostna-
der.	 	
0100 000 000200 000 000300 000 000400 000 000500 000 000600 000 000KPNP barneskoleNP ungdomsskoleSS 10. trinnSS elevSS privatistSL elevSL privatistLLs elevLLs privatistLLm 10. trinnLLm elevLLm privatistFSkr

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	9	 	
 
Figur 	S	.	3	 	Kostnad per besvarelse 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
En sentralt gitt skriftlig eksamen med lokal sensur (SL) koster et	ter våre beregninger 2	 	400 kroner per 	
avlagt eksamen for privatister og 3	 	850 kroner for elever	.	 	25	 	000 kandidater tar SL	-	eksamen hvert år, 	
hvor 96 prosent er privatister og kostnaden for elever preges av at gruppene er små.	 	
En lokalt gitt skriftlig eksame	n med lokal sensur (LLs) har en kostnad på 2	 	900 kroner per avlagte eksa-	
men for elever og 3	 	400 kroner for privatister. Det er omtrent like mange elever og privatister som tar 	
denne eksamenen som til sammen utgjør ca. 21	 	000 kandidater. 	 	
Flere av de	 	muntlige eksamenene er dyrere enn de skriftlige, noe som særlig skyldes at skolene har 	
større utgifter knyttet til bruk av lærekrefter og administrative ressurser. 	 	
De 	tre LLm	-	eksamensforme	ne 	muntlig, muntlig	-	praktisk og praktisk	 f	or elever i videregående	 opplæring 	
koster henholdsvis 2 200, 2 850 og 14 000 kroner per eksamen. 	Her 	er det kostnaden til praktisk eksa-	
men som skiller seg ut. Det gjennomføres få praktiske eksamener på studieforberedende utdannings-
program. På yrkesfaglige program er det derimot m	ange, og de aller fleste av disse er tverrfaglig praktisk 	
eksamen med en varighet på 5 timer. 	 	
Privatisteksamen er i stor grad enten muntlig eller muntlig	-	praktisk. Kostnadene til disse prøvene er 	
derfor sammenlignbare med kostnadene til de tilsvarende eks	amensformene for elever. 	 	
Muntlig eksamen i 10. trinn har samme varighet som en muntlig eksamen i videregående opplæring, og 
kostnaden er i noenlunde samme størrelsesorden. 	 	
Fylkeskommunene dekker kostnaden ved 	fag	-	 og svenneprøver	, og fylkeskommunene oppg	ir at kostna-	
den er høy: Drøyt 16	 	000 kroner per avlagte fag	-	 og svenneprøve (inkludert skattefinansieringskostnad). 	
Fag	-	 	og svenneprøven er en kostbar prøve ettersom den er tidkrevende prøve 	som 	kan ta flere dager å 	
gjennomføre, samtidig som det er mange f	ag og relativt få kandidater. 	Fylkeskommunene har en rekke 	
oppgaver i forbindelse med fag	-	 	og svenneprøver, både i forbindelse med utvikling av prøvene, gjen-	
nomføring av dem, oppfølging og klagebehandling. Det bidrar til høye kostnader.	 	
02 0004 0006 0008 00010 00012 00014 00016 00018 000KPNP barneskoleNP ungdomsskoleSS 10. trinnSS elevSS privatistSL elevSL privatistLLs elevLLs privatistLLm 10. trinnLLm muntlig elevLLm muntlig-praktisk elevLLm praktisk elevLLm privatistFSkr

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske	 	statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	10	 	
 
Nasjonale prøver ko	ster ca. 1 000 kroner per avlagte prøve i barneskolen, og 820 kroner i ungdomssko-	
len. Kartleggingsprøver er rimeligere, om lag 530 kroner per avlagte prøve. 	Dette er lavere tall enn vi 	
finner for eksamen.	 	
Forskjeller i 	total	kostnader mellom elev	-	 	og privat	isteksamen drives 	
av at det er flere eleveksamene	r	 	
Forskjellen i samlet kostnad 	mellom privatister og elever 	drives i hovedsak av at det er færre avlagte 	
privatisteksamener. Det 	avholdes	 	drøy	t	 	400	 	000 eleveksamener og 190	 	000 privatisteksamener hvert 	
år. D	et vil si at det er omtrent dobbelt så mange elever som privatister, og kostnaden for eleveksamen 	
er omtrent dobbelt så høy 	–	 	1	 	220 millioner mot 560 millioner kroner (	Figur 	S	.	4	). 	 	
Figur 	S	.	4	 	Kostnaden ved elev	-	/lærling	-	 	og privatisteksamen 	 	
 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Samlet sett er kostnadene større ved yrkesfaglig utdanningsprogram 
enn studieforberedende utdanningsprogram	 	
Videre deler vi 	elevkostnadene 	mellom studieforber	e	dende utd	a	nningsprogram og yrkesfaglig utdan-	
ningsprogram	. Her	 	finner vi 	at 	de 	samlede kostnadene 	for 	yrkesfaglig	 	utdanningsprogram er større enn 	
for studieforberedende. 	Analysen inkluderer både fellesfag o	g programfag. 	 	
Regnet per eksamensform har yrkesf	aglig 	og studieforberedende	 utdanningsprogram	 omtrent	 like kost-	
nader knyttet til eksamen. Derimot er det forskjeller i sammensetningen av eksamenene, og det er for-
skjell i antall eksamener. I 2018	-	19 var det ca. 200	 	000 elever på yrkesf	aglige	 	og 365	 	000 på studiefor-	
beredende	 	utdanningsprogram	. 	Ved studieforb	eredende utdanningsprogram gjennomføres det flest 	
muntlige og muntlig	-	praktiske eksamener (93 prosent). Det gjennomføres dermed få praktiske eksame-	
ner på studieforberedende. Ved yrkesf	aglig	 	utdanningsprogram er tilfellet motsatt	;	 	de aller fleste av de 	
gjen	nomførte LLm	-	eksamenene	 	er tverrfaglig praktisk eksamen (92 prosent) med en varighet på inntil

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	11	 	
 
5 timer. SL	-	eksamen gjennomføres kun ved yrkesf	aglig utdanningsprogram	. Endelig er fag	-	 	og svenne-	
prøven knyttet til yrkesf	ag	, og driver 	mye	 	av kostnadsforskjelle	n. 	 	
Når alt dette tas i betraktning, får vi et bilde som i	 Figur 	S	.	5	.	 Den samlede kostnaden knyttet til å avvikle 	
eksamen på studieforberedende er 516 millioner, og ko	stnaden for yrkesf	aglig utdanningsprogram	 	er 	
706 millioner.	 	
Figur 	S	.	5	 	Totalkostnaden ved studieforberedende og yrkes	faglig	 	eksamen	 	
 	
 Kilde: Vista Analyse	 	
Mulige	 	endringer i eksamensordningen	 	
Vi har også vurdert 	økonomiske 	endringer for det offentlige (såkalte økonomiske og administrative end-	
ringer)	 	av 	noen 	mulige	 	end	ringer i eksamensordningen. 	 	
Skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan for praksiskandidater (SL	-	eksamen privatist)	 	
I dag er det et kr	av om at praksiskandidatene må bestå en skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan 	(SL	-	
eksamen privatist)	 	før de kan gå opp til fag	-	 	eller svenneprøven.	 	Det er usikkert om 	dette 	er kostnads-	
besparende eller ikke. Dersom kandidater fritas fra SL	-	eksamen, vil det v	entelig innebære at flere tar 	
fag	-	 	eller svenneprøve, noe som gir økte kostnader for det offentlige. På den annen side sparer man 	
utgiften til skriftlig eksamen for alle. Om det offentlige alt i alt reduserer eller øker sine utgifter som 
følge av dette kom	mer an på hvor mange som faller fra på skriftlig eksamen til fag	-	 	og svenneprøven. 	 	
Datagrunnlaget viser at det er langt flere som tar skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan (SL	-	eksamen pri-	
vatist) enn det er kandidater til fag og svenneprøven. Det kan være f	lere årsaker til frafall (stryk, endret 	
studieretning, personlige grunner osv.), men vi har ikke forutsetninger til å beskrive forskjellen i de ob-
serverte dataene.	 	
Basert på tallene finner 	vi at 	dersom det er mindre enn 15 prosent frafall fra eksamen til f	ag	-	 	og sven-	
neprøven, vil det offentlige spare penger på å frita kandidatene fra skriftlig eksamen. Dersom flere enn 
15 prosent faller fra, vil det offentlige tvert imot spare penger på å la disse kandidatene gjennomføre 
skriftlig eksamen.

Samfunnsøkonomiske kostn	ader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	12	 	
 
Innføring av fl	ere alternative eksamensformer	 	
Det er innført muntlig	-	praktisk eksamen i flere fag med innføring av nye læreplaner i fagfornyelsen fra 	
høsten 2020. I tillegg har Udir foreslått utprøving av skriftlig	-	muntlig eksamen i en rekke fag 	(	Udir, 	
2020b)	. 	 	 	
Endringen til muntlig	-	praktisk eksamen er innført fra høsten 2020. Analysens datagrunnlag bygger på 	
tall fra 2019, og vi har følgelig ingen observerte data for denne endringen. Basert på vårt datagrunnlag 
finner vi at endringen til mun	tlig	-	praktisk 	eksamen i grunnskolens fag matematikk, naturfag, arbeidslivs-	
fag og fordypningsfag matematikk, vil 	øke 	det offentliges kostnader med om lag 13	 	millioner	 	kroner i 	
året. Endringen til muntlig	-	praktisk eksamen for matematikk Vgs, estimeres til å 	endre 	det offentliges 	
kostnader 	lite, vi beregner en økning på snaue	 	0,4 millioner	 	kroner.	 	
Dersom det innføres skriftlig	-	muntlig eksamen i engelsk kan	 	det	 	øke kostnadene for det offentlige med 	
om lag 31 millioner kroner i året. Her skal den muntlige delen 	bestå av en lydfil som tas opp og sendes 	
sammen med en skriftlig besvarelse. 	Det er ikke avklart hvordan den muntlige delen skal gjennomføres 	
i praksis, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til kostnadsestimate	t	. 	 	 	
Vi finner at å innføre skriftlig	-	mun	tlig eksamen i fremmedspråk kan øke kostnaden for det offentlige 	
med 25 millioner kroner i året. Et usikkerhetsmoment her er at skriftlig eksamen i fremmedspråk I ikke 
finnes i dagens ordning på 10. trinn, slik at antall kandidater må anslås. 	 	
Endringer i 	trekkordningen	 	
Udir skal utrede og prøve ut alternativer til dagens trekkordning	.	
1	
 	Vi har i den forbindelse beregnet kost-	
nader for alternative modeller til trekkordning, som et grunnlag for det videre arbeidet.	 	
En tilnærming til endring av trekkordningen 	er å gi elevene større valgmuligheter innenfor gitte rammer	 	
(Udir, 2020h)	. Vi har sett nærmere på hvilke konsekvenser det kan få for muntlig eksamen 10. trinn hvis 	
elevene får velge tre fag de kan bli trukket ut i	, istedenfor s	om i dag 	der de kan bli trukket ut i alle fag. 	
Endringen	 	gir etter vår vurdering 	liten forskjell	 	i 	offentlige 	kostnader, og det er vanskelig å si om et 	
eventuelt utslag blir positivt eller negativt. Det er fordi alle elever skal gjennomføre én muntlig eksa	men 	
uansett om man beholder dagens ordning eller innfører den foreslåtte endringen.	 	
I Vg1 trekkes i dag 20 prosent av elevene ut til eksamen i ett fag. Vi har vurdert konsekvensen	 	av 	en 	
eventuell endring der enten ingen elever trekkes ut, eller alle gjør d	et. Vi finner at dersom ingen elever 	
trekkes ut, går 	de offentlige	 	kostnadene ned med 	13,7	 	millioner kroner i året. Dersom alle trekkes ut, 	
går kostnadene opp med 	5	5 	millioner kroner i året sammenliknet med i dag. 	 	
I Vg2 trekkes i dag alle elever ut til 	eksamen i ett fag. Vi har vurdert konsekvense	n av	 	en	 	eventuell end-	
ring der ingen elever i Vg2 trekkes ut, eller slik som i dag der alle gjør det, men får velge hvilken eksa-
mensform de ønsker å trekkes ut i. Vi finner at dersom ingen elever trekkes ut, går 	de 	offentlige 	kostna-	
dene ned med 67 millioner kroner i året. Dersom alle trekkes ut, blir forskjellen bare at elevene kan 
velge eksamensform. Dette betyr lite sammenliknet med å endre antallet. 	T	iltaket gir 	dermed 	små end-	
ringer i 	offentlige	 	kostnader, og d	et er vanskelig å si om et eventuelt utslag blir positivt eller negativt.	 	
I Vg3 	skal 	alle elever i 	studieforberedende utdanningsprogram ha 	eksamen i	 	hovedmål skriftlig	.	 	I tillegg 	
skal elevene ha tre eksamener til, og hvordan disse trekkes varierer ut fra h	vilket utdanningsprogram 	
eleven tilhører. Vi har sett nærmere på konsekvenser hvis trekket endres 	til at 	elevene går opp til én 	
skriftlig obligatorisk eksamen i hovedmål, samt trekkes til én skriftlig og én muntlig eksamen. Det gir én 	
 	
1	 J	f. Udirs brev til Kunnskapsdepartementet, datert 29.05.2020. Brevet 	er ikke åpent tilgjengelig, og Vista Analyse har derfor 	
fått det oversendt fra Udir	.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	13	 	
 
eksamen mindre enn i 	dagens ordning. Vi finner at dette tiltaket gir 77	-	87 millioner lavere 	offentlige 	
kostnader. Intervallet skyldes at vi ikke vet hvilke fag som blir prioritert under tiltaket. 	 	
Et annet alternativ i Vg3 er å erstatte en av eksamenene i f.eks. programfagene 	med en langtidsoppgave	 	
(Udir, 2020h)	. Et mulig alternativ er en tverrfaglig langtidsoppgave med utgangspunkt i et utvalg av pro-	
gramfag. 	Vi finner at dette kan øke kostnaden for det offentlige med 90	-	200 millioner kroner i året,	 	
avhengig av om man velger en langtidsop	p	gave som avsluttes med en muntlig høring eller ikke	,	 	og av-	
hengig av om det er en skriftlig eller muntlig eksamen som blir erstattet av langtidsoppgaven	.	 	
En eventuell innføring av en tverrfaglig langtidsoppgave på Vg	2 yrkesfag kan ha tilsvarende utforming 	
som langtidsoppgaven i Vg3 studieforberedende. Forskjellen er at langtidsoppgaven i Vg2 yrkesfag vil 
kunne erstatte dagens tverrfaglige praktiske eksamen i Vg2, som er den forholdsvis kostbare praktisk 
eksamenen som 	varer i 5 timer. Vi finner at denne løsningen kan redusere de offentlige kostnadene 	
med mellom 170 og 225 millioner kroner i året, avhengig av om langtidsoppgaven avsluttes med en 
muntlig høring eller ikke.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	14	 	
 	
1	 	Innledning	 	 	
1.1	 	Oppdraget er å anslå de 	samfunnsøkonomiske kostnadene og kostna-	
der ved endringer	 	
Formålet med denne analysen er å:	 	
1.	 	Utrede de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til 	obligatoriske statlige prøver	 	og dagens ek-	
samensordning	 	
2.	 	Utrede 	administrative	 	og 	økonomiske virkninger av 	mulige	 	endringer i eksamensordningen 	 	
I første del av analysen utreder vi 	de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til obligatoriske statlige 	
prøver og eksamener i Norge.	 	Det 	finnes ingen 	samlet kunnskap om hva det koster å gjennom	føre 	ek-	
samener og 	obligatoriske statlige prøver	 	i Norge i dag. 	Udir har oversikt over hva det koster for staten 	
(statens regnskap), men det finnes ingen samlet oversikt over kostnader for andre involverte aktører.	 	
Denne delen er en nullpunktsmåling for end	ring som samtidig skal belyse spørsmålene «Hvor mye kos-	
ter eksamen i Norge?» og «Hvor mye koster nasjonale prøver?», som Stortinget har stilt, og bidra til 
større transparens om ressursbruken ved å gjennomføre eksamener og nasjonale prøver i Norge.	 	
I	 	analy	sen tar vi for oss 	kostnadene knyttet til utvikling, forberedelse, gjennomføring, sensurering og 	
klagebehandling av kartleggingsprøver (KP), nasjonale prøver (NP), sentralt gitt skriftlig eksamen med 
sentral sensur (SS), sentralt gitt skriftlig eksamen med	 lokal sensur (SL), lokalt gitt skriftlig eksamen med 	
lokal sensur (LLs), lokalt gitt muntlig eksamen med lokal sensur (LLm), tverrfaglig praktisk eksamen i Vg2 
og fag	-	 og svenneprøve.	 Kostnadene splittes på privatist	-	 og eleveksamen og yrkesfag og studief	orbere-	
dende. 	Kostnadene 	er også splittet på 	ulike forvaltningsnivåer.	
2	
 	 	
I andre del av analysen 	utreder vi 	administrative og økonomiske konsekvenser av tre 	mulige	 	endringer 	
i eksamensordningen.	 	Udir 	har utredet endringsbehov 	ved 	noen 	deler av 	eksamensordningen	 	(Udir, 	
2020h)	. Basert på disse har vi 	formalisert 	noen 	endringer	 	som vi 	utreder administrative og økonomiske 	
konsekvenser av å innføre. 	 	
Den første 	analysen	 	ser på konsekvenser av 	å frita kandidater til 	fag	-	 	eller svenneprøven fra krav om 	
bestått skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplanen	. Dagens ordning kan muligens spare kostnader hvis den 	
siler ut praksiskandidater uten tilstrekkelig kompetanse til å bestå fag	-	 	eller svenneprøven. Uten dette 	
kan den gi	 	den	 	ekstra kostnader.	 	
Den andre 	analysen ser på	 	den 	nye 	innførte 	muntlige	-	praktiske 	eksamensformen	 	(fra høsten 2020) og 	
muligheten for å kombinere skriftlig og muntlig eksamensform 	(skriftlig	-	muntlig)	. 	Muntlig	-	praktisk er 	
innført for grunnskolens fag matemati	kk, naturfag, arbeidslivsfag og fordypningsfag matematikk og ma-	
tematikk Vgs. Skriftlig	-	muntlig	 	eksamen er foreslått utprøvd i fremmedspråk 1 og engelsk fellesfag	. 	 	
Den tredje 	analysen 	er basert på 	vurderinger gjort av eksamensgruppa 	(Udir, 2020h)	. 	Der er 	to end-	
ringer i dagens trekkordning vurdert	. Den første 	handler om å kombinere 	trekkordning med økt elevvalg 	
og den andre 	handler om å gi valgmuligheter innenfor tydelige	 rammer 	slik at trekk spiller mindre rolle. 	
Basert på 	vurderinge	ne til eksamensgruppa 	har vi utformet noen m	odeller for endringer i trekkord-	
ningen som vi 	analyserer økonomiske og administrative konsekvenser av. 	 	
 	
2	 I sammendraget har vi	 brukt fylkesmannsembetets nye navn; «statsforvalter»	, som innføres 1. januar 2020	. I resten av rap-	
porten 	brukes 	det gamle begrepet 	«	fylkesmannen	»	 konsekvent.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	15	 	
 	
1.2	 	Arbeidet har pågått fra juli til desember 20	20	 	
Etter en forsiktig oppstart i sommerferien kom arbeidet for alvor i gang i august. Spørreskjemaer til alle 
landet skoler og hele kommunesektoren ble sendt ut i august/september. Oktober/november var en 
analysefase, og november/desember ble brukt til fer	digstilling. 	 	
1.3	 	Rapportens 	oppbygging	 	
Her er en leseveiledning til rapporten. I neste kapittel (kapittel	 	2	) redegjør vi kort for metode og av-	
grensninger. Kapittel 	3	 	gir bakgrunnsinformasjon om eksamener og prø	ver i Norge, for eksempel hvilke 	
prøver og eksamener det er snakk om, hvilke forvaltningsnivåer som er engasjert ved hver av dem, og 
antallet eksamener og prøver av ulike slag. Dette er nyttig bakgrunn for å forstå hvordan samfunnsøko-
nomiske kostnader grup	peres, og gir kvalitativ bakgrunn for å forstå tallene. Kapittel 	4	 	beskriver 	mulige	 	
endringer i eksamensordningen. Dette er nyttig for å forstå hvilke endringer vi s	er på senere i rapporten. 	 	
I kapittel 	5	 	dykker vi ned i tallanslag for den samfunnsøkonomiske kostnaden av eksamener og 	obliga-	
toriske statlige prøver	 	–	 	først samlet, 	deretter fordelt per prøve og eksamen, og til sist fordelt på andre 	
måter. I kapittel 	6	 analyserer vi økonomiske og administrative konsekvenser av 	mulige	 endringer i 	eksa-	
mensordningen. Et omfattende vedlegg dokumenterer metode og fremgangsmåte bak anslagene og gir 
dermed utdypet forståelse av tallene.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	16	 	
 	
2	 	Metode 	 	
I	 	analysen har vi 	benyttet	 	data og 	informasjon fra forskjellige kilder	,	 	herunder	:	 	
•	 	Egne s	pørreundersøkelser	 	
•	 	Tilgjengelig statistikk	 	og 	annen 	informasjon fra 	U	tdanningsdirektoratet	 	
•	 	Fagrapporter	 	og annen tilgjengelig litteratur	 	
2.1	 	Spørreundersøkelse	 	
Vi har gjennomført	 	en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot alle skoler, skoleeiere og 	f	ylkesm	enn	 	
ved hj	elp av et web	-	basert datainnsamlingsverktøy. 	U	tdanningsdirektoratet	 	bi	sto 	oss med	 	utsendelsen 	
av 	invitasjoner 	med lenke	 	til undersøkelsen	 	samt 	med	 	påminnelser	.	 	 	
Innholdet i spørreskjemaene var tilpasset 	de ulike	 informantgruppene med hensyn til 	deres ansvarsom-	
råder	 	i gjennomføring av 	obligatoriske statlige prøver	 	og eksamener	,	 	det vil si 	de ulike oppgave	ne 	knyt-	
tet til 	ulike typer 	eksamener og prøver.	 	 	
2.1.1	 	Om utvalget	 	
Spørreundersøkelse	n	 ble 	sendt til	 landets	 1	 537	 barneskoler,	 1	 2	63	 ungdomsskoler	 og	 4	54	 videregående	 	
skoler.	 Videre	 fikk	 også	 skoleeiere,	 herunder	 359	 kommuner	 og	 1	1	 fylkeskommuner	, tilsendt egne spør-	
reskjemaer. 	1	0	 	fylkesmannsembeter	 	ble også forespurt deltakelse i eget skjema	.	 	Fylkeskommuner 	fikk	 	
tilsendt to separate spørreskjemaer	. Det ene spørreskjemaet inkluderte spørsmål om kostnader som 	
fylkeskommunen har i forbindelse med 	«or	dinære» eksamener	, mens det andre spørreskjemaet hand-	
let om ressursbruk i forbindelse med fag	-	 og svenneprøver. 	V	i valgte å 	sende to separate	 spørreskjemaet 	
til 	fylkeskommuner 	av praktiske årsaker	,	 	siden de	 	fleste fylkeskommune	ne	 	har egne avdelinger som 	
jo	bber med 	fag	-	 	og svenneprøver	.	 	
Tabell 	2	.	1	 	viser antall svar vi fikk fra de ulike informantgruppene. 	Utfyllingsgraden i besvarelsene varie-	
rer noe fra informant til informant (	noen informanter 	besvarte	 ikke alle	 spørsmål). 	Vi	 har 	dessut	en	 gjen-	
nomført kvalitetssikring og vasking av datamaterialet	,	 	og ekskluderte	 	svar på enkelte spørsmål i tilfeller 	
der verdiene avviket for mye fra 	andre verdier i	 	datasettet.	 	Antall svar 	som er lagt til grunn i analyse	ne	 	
av enkelte 	typer prøver og eksamene	r 	kan	 	derfor 	være forskjellig	 	fra 	grunnlaget oppgitt i tabellen.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	17	 	
 
Tabell 	2	.	1	 	Oversikt over antall svar på undersøkelsen	 	
Informantgruppe	 	Antall svar 
(n)	 	
Antall totalt 
(N)	 	
Svarp	r	osent	 	
Barneskoler	 	157	 	1537	 	10 %	 	
Ungdomsskoler	 	239	 	1263	 	19 %	 	
V	ideregående skoler	 	79	 	454	 	17 %	 	
Fylkesmannsembetene	 	9	 	10	 	90 %	 	
Fylkeskommuner	 	2	 	1	1	 	1	8	 %	 	
Fylkeskommuner (fag	-	 og svenneprøver)	 	4	 	1	1	 	36	 %	 	
Kommuner	 	78	 	35	6	 	22 %	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I spørreundersøkelsen mottok vi to fullstendige svar av elleve fylkeskommuner. 	I tillegg har t	o 	andre 	
fylkeskommuner svart på deler av spørreskjemaet, og noen av disse tallene inngår i beregningene. Et-
tersom svarprosenten var forholdvis lav, kombinerer vi 	datakildene fra fjorårets intervjuundersøkelse 	
(Vista Analyse, 2019)	. Her hadde vi data fra fem fylkeskommuner. De to datakildene danner utgangs-	
punktet for et høyt og lavt estimat, som vi benytter i usikkerhetsanalysen. Vårt me	st sannsynlige anslag 	
er vektet basert på kostnader fra årets spørreundersøkelse og fjorårets intervjuer, og deretter delt på 
antall gjennomførte eksamener. 	 	
2.1.2	 	Nasjonale anslag	 	 	
Svarene fra undersøkelsen brukes til å anslå gjennomsnittlige kostnader per 	besvarelse	 	fordelt på ulike 	
prøver	/eksamener	 	og ulike forvaltningsnivåer. De gjennomsnittlige kostnadene per prøve	/eksamen	 	
multipliseres med antall 	besvarelser	 	nasjonalt for å anslå den samlede kostnaden til den aktuelle prø-	
ven	/eksamenen	. Deretter summeres	 	de nasjonale kostnadene til de ulike prøvene	/eksamenene	 	til et 	
samlet nasjonalt kostnadsanslag. Dette presenteres i kapittel 	5	. 	 	
2.2	 	Usikkerhetsanalyse	 	 	
I samfunnsøkonomiske analyser vil det alltid være usikkerhetsmomenter som det er viktig å analysere. 
Usikkerhets	analysen tar høyde for 	kost	na	der 	og 	antall prøver	 	med ulik grad av usikkerhet	, ved å kart-	
legge og klassifisere usikkerhetsfaktorer 	knyttet til k	ostnadene	. 	Vi legger opp til å beskrive usikkerheten 	
i sentrale parametere og vise virkningen de har på de samfunnsøkonomiske kostnadene enkeltvis og 
samlet i form av en Monte Carlo 	simulering	. 	 	
For hvert nøkkeltall av noe størrelse utarbeider vi derfor et 	mest sannsynlig 	anslag sammen med et 	
minste anslag og et øvre anslag, et såkalt trepunktsestimat.	 Vi benytter også ulike sannsynlighetsvurde-	
ringer for kostnadsanslagene	. 	Beregningene som gjøres 	i u	sikkerhetsanalysen tar høyde for 	trepunkts-	
e	s	timatene og 	sannsynlighetsvurderingen	, som 	gir oss en 	forventet kostnad	.	 	I samfunnsøkonomiske 	
analyser er det forventet kostnad som inngår. 	Dette omtales nærmere i Vedlegg A. 	 	
Vi benytter dataverktøyet Crystal	 Ball til å gjennomføre usikkerhetsanalyse	n	. Resultater fra usikkerhets-	
analysen vil vises i form av S	-	kurver (kumulativ sannsynlighetsfordeling) og 	bidrar til å skissere usikker-	
heten i kostnadene 	k	nyttet til eksamen 	og prøver.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	18	 	
 	
2.3	 	Analysens systemgrenser	 	
I en	 	utredning av kostnadene ved eksamen og 	obligatoriske statlige prøver	 	er det nødvendig å sette 	
noen systemgrenser. Våre systemgrenser er disse:	 	
•	 	Skolenes kostnader til drift og utvikling av skoleadministrasjonssystemer er ikke inkludert. 	Skolead-	
ministrasjonssystemene brukes til langt flere oppgaver enn gjennomføring av eksamen og prøver, 
og et forsøk på å trekke ut en andel av kostnadene som svarer til eksamen og prøver vil bli for upre-
sist.	 	
•	 	Tidsbruk knyttet til forbedring og endring av un	dervisningsopplegg på grunn av resultater på eksa-	
men og prøver er ikke inkludert. Vår vurdering har vært at skolene hele tiden jobber med å forbedre 
undervisningsopplegget, og at slikt arbeid ville foregått på skolene uansett.	 	
•	 	Vi har ikke tatt med tid	en	 sk	oleeier bruker på rapportering til politisk ledelse. 	Ifølge	 opplæringsloven 	
§ 13	-	10 skal skoleeier levere en årlig rapport til politisk ledelse (kommunestyret, fylkestinget og den 	
øverste ledelsen ved de private grunnskolene) om tilstanden i grunnskoleoppl	æringen og videregå-	
ende opplæring knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø.	 	
•	 	Vi har ikke tatt med tiden elevene bruker på å gjennomføre eksamen og 	obligatoriske statlige prøver	.	 	
•	 	Vi har ikke med	 	lærlingebedriftenes kostnader knyttet til fag	-	 	og s	venneprøve. Vi har vurdert at 	
kostnaden er svært vanskelig å skille fra bedriftenes øvrige oppfølging av lærlinger	. Dessuten er be-	
drifter forskjellige og man måtte hatt et stort utvalg bedrifter for å få et representativt gjennomsnitt.	 	
•	 	Med skoleeiere 	mener	 	vi kommune	r (grunnskole)	 	og fylkeskommune	r (videregående opplæring)	. 	
Friskoler har 	også oppgaver knyttet til å være skoleeier, men dette er ikke hensyntatt i undersøkel-	
sen og analysene.	 	
•	 	Vi har ikke med 	investeringskostnaden 	for utvikling av kartleggingspr	øver. 	Kartleggingsprøver utvik-	
les ikke årlig	 og 	prøvene	 gjenbrukes når de først er utviklet. Vi har derimot tatt med den årlige kost-	
naden Udir har 	i forbindelse med 	årlig 	kvalitetssikring	 av 	innholdet i prøvene og at de gjennomføres 	
etter gjeldende krav.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen 	og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	19	 	
 	
3	 	Eksamener og prøver i Norge 	 	
I dette kapitlet beskriver vi dagens ordning av eksamener og prøver.	 	I utredningen er det sentralt å 	
fordele kostnader på ulike kategorier av eksamener og prøver,	 	og 	på 	forvaltningsnivå. 	Dette vil vi gå 	
nærmere inn på i dette kapitlet.	 	 	
Offentlige eksamener og obligatoriske statlige prøver er store 	arrangementer med omfattende utvik-	
lingsarbeid	 i forkant knyttet til forberedelse, gjennomføring og oppfø	lging. 	Før vi 	beregner	 de samfunns-	
økonomiske kostnadene ved 	dagens eksamener og 	obligatoriske statlige prøver	 	(se	 	kapittel	 	5	)	, 	er det 	
sentralt	 å 	beskrive ordningen	e	 og 	gi 	innsikt i hvordan oppgavene fordeles mellom ulike forvaltningsnivå	. 	
Videre i kapitlet beskrives de ulike vurderingsformene nærmere, samt forvaltningsnivåer, inkludert sko-
ler som er involvert i oppgavene i forbindelse med eksamen og prøver	. 	 	 	
3.1	 	Eksamen	 	
For da	gens	 	eksamensordninger 	skilles det 	altså 	mellom 	sentralt og lokalt gitte eksamener, som deles 	
inn i skriftlig, muntlig, 	muntlig	-	praktisk og praktisk eksamen. 	 	
Tabell 	3	.	1	 	Dagens eksamensordninger 	 	
Sentralt gitt eksamen 	 	Lokalt gitt eksamen 	 	
Eksamensordningen fastsettes av Utdanningsdirekto-
ratet og er i dag:	 	
•	 	skriftlig eksamen 	–	 5 timer	 	
•	 	skriftlig eksamen 	–	 inntil 5 timer	 	
•	 	muntlig eksamen 	–	 inntil 30 minutter per kandidat	 	
•	 	muntlig	-	praktisk eksamen 	–	 inntil 45 minutter per 	
kandidat	 	
•	 	praktisk eksamen 	–	 inntil 5 timer	 	
Grunnskolen har	 muntlig eksamen	 og fra høsten 2020 	
muntlig	-	praktisk eksamen	 	
Kilde: 	Udir	 	
Oppdraget dekker eksamen i grunnopplæringen i Norge	.	 	Med grunnopplæring menes grunnskole og 	
videregående skole. I grunnskole	n finnes det både sentralt og lokalt gitte eksamener. Med sentralt gitt 	
eksamener menes skriftlig eksamen der Udir har ansvar for utvikling (oppgaveproduksjon). Sentrale ek-
samener kan ha både sentral og lokal sensur. Ved sentral sensur er det fylkesmannsem	betene som har 	
ansvaret, mens ved lokal sensur har fylkeskommunene ansvaret.	 	
L	okalt gitte eksamener 	omfatter	 	skriftlige, muntlige, praktiske og muntlig praktiske eksamener som 	
skole og 	fylkeskommuner/kommuner	 	har ansvar for. 	I tillegg har fylkeskommunen an	svar for 	fag	-	 	og 	
svenneprøven	.	 	Kommunen og fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for lokalt gitt eksamen 	
inkludert sensur. Dette inkluderer både muntlig, muntlig	-	praktisk, praktisk og skriftlig	 eksamen	. 	Neden-	
for følger en utdypning av ulike eksamen	s	t	yper. 	 	
Sentralt gitt skriftlig eksamen med sentral sensur (SS)	 	gjennomføres av 10. 	trinn	 	i grunnskolen, og i vi-	
deregående opplæring. SS	-	eksamen utarbeides av Udir i samarbeid med nemnder, og eksamen er lik 	
for alle kandidater i hele landet. Udir drifter og utvikler også de ulike IT	-	systemene som brukes. Skoleeier 	
(fylkeskommune og kommune) har	 	ansvar for gjennomføring inkl. trekkordningen ved eksamen, men 	
har overført det praktiske ansvaret til den enkelte skole for eleveksamener (eksamen for elever som 
følger undervisning). Fylkeskommunen er ansvarlig for gjennomføring av privatisteksamen, men	 	det er 	
ikke uvanlig at ansvaret 	delegeres	 	til skolene mot kompensasjon. Fylkesmannen har ansvaret for opp-	
følging (sensur, resultatpublisering og klage).

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	20	 	
 
Sentralt gitt skriftlig eksamen med lokal sensur (SL)	 	gjennomføres kun i yrkesfag på videregående opp-	
læring. I all hovedsak er det privatister som tar SL	-	eksamen (9	6	 prosent privatister i 201	9	, jf. tall fra Udir). 	
SL	-	eksamen utarbeides av Udir i samarbeid med nemnder, og også denne eksamenstypen er lik for alle 	
kandidater i hele landet. Udir drifter og ut	vikler de ulike IT	-	systemene som brukes, 	fylkeskommunene	 	
har ansvaret for gjennomføring, men	s	 	for eleveksamener 	kan 	ansvaret overfør	es	 	til den enkelte skole. 	
Som ved SS er det ikke uvanlig at gjennomføring av privatisteksamen overføres til skolene, mot kom-
pensasjon. Fylkeskommunen har 	imidlertid det overordnede 	ansvaret.	 	
Lokalt gitt skriftlig eksamen med lokal sensur (LLs)	 	gjennomføres i videregående opplæring.	 	Fylkeskom-	
munen har det overordnede ansvaret, men 	fylkene har inngått et samarbeid gjennom VIGO IK	S. 	 	Vigo 	
IKS	 	er	 	et interkommunalt selskap	 	som har 	ansvar	et	 	for utvikling og drift av IT	-	systemene innen videre-	
gående opplæring. Fylkeskommunene har også ansvar for oppgaveproduksjon og oppfølging, og har 
utviklet et 	lands	samarbeid om dette.	 	L	andssamarbeide	t står for 	oppgaveproduksjon og sensur	, og s	ko-	
leeier 	bestemmer om opp	g	aver fra landssamarbeidet skal benyttes 	eller om de velger å utarbeide egne 	
lokal	t gitte eksamensoppgaver. 	Som for de andre skriftlige eksamenstypene har fylkeskommunen an-	
svaret for 	gjennomføring, men har overført ansvaret for eleveksamen og i noen tilfeller privatisteksa-	
men til skolene. Fylkeskommunen har også ansvaret for oppfølging i sine tildelte fagkoder.	 	
Lokalt gitt muntlig	, muntlig	-	praktisk og praktisk eksamen	 	med lokal sensur 	(LLm)	 	omfatter ren muntlig 	
eksamen på inntil 30 minutter, muntlig eksamen med praktisk innslag på inntil 45 minutter og praktisk 
eksamen på inntil 5 timer (både tverrfaglig og ren praktisk eksamen). Muntlig eksamen gjennomføres i 
10. 	trinn	 i grunnskolen (r	en muntlig) og i videregående opplæring (muntlig, muntlig praktisk og praktisk). 	
Skole og skoleeier (kommune og fylkeskommune) har de fleste oppgavene knyttet til muntlig eksamen. 
Blant mindre kommuner er det vanlig å ha samarbeid med omkringliggende kommu	ner om 	eksamen. 	
Dette kan handle 	om tilrettelegging av det administrative arbeidet med eksamensplan, fordeling av sen-	
sorer, sensorskolering mv. Skoleeier kan likevel ha oppgaver ut over samarbeidet, f.eks. knyttet til trekk, 
oppmelding og frafall av sensor	. Eleveksamen gjennomføres på skolene med faglærer og ekstern sensor 	
til stede. Muntlig eksamen for privatister i videregående opplæring gjennomføres også ofte på skolene. 
På muntlig eksamen er det ikke anledning til å klage på karakter, kun på formalitete	r ved gjennomføring. 	
Skoleeier har ansvar for klagehåndtering. 	 	
Videre 	spesifiserer vi 	LLm	-	eksamen 	knyttet til 	Tverrfaglig praktisk eksamen i Vg2 yrkesfag. 	Denne eksa-	
mensformen 	har en ramme på inntil 5 timer, som kan gjøre avviklingen langt mer tidkrevende og der-	
med 	mer 	kostbar enn for andre eksamener innen LLm. Vi finner imidlertid også eksempler på langt kor-	
tere ramme, en time.	
3	
 	En tverrfaglig eksamen på Vg2 yrkesfag skal	 	sikr	e tverrfaglighet, og	 	kompetanse-	
mål fra alle de felles programfagene i den aktuelle læreplanen	 	kan trekkes inn i oppgaven	. Eksamen 	
består av en praktisk del med utgangspunkt i oppgaven, og praktisk del kan etterfølges av en samtale. 
For eksempel kan 	eksamen	 	gjennomføres ved at e	ksaminator og sensoren(e) er til stede på eksamens-	
området og stiller spørsmål underveis i eksamen, eller i etterkant. Faglærer er som regel også til stede, 
for veiledning. Som andre LLm organiseres eksamen av fylkeskommunene. 	 	
Fag	-	 	el	ler svenneprøve	 	tilbys lærlinger som har fullført læretid i bedrift, og elever som har gjennomført 	
fagopplæring i skole. Voksne med lang og relevant arbeidserfaring kan avlegge fag	-	 og svenneprøve som 	
praksiskandidat. Fag	-	 	og svenneprøver vurderes som oftest av to persone	r fra en prøvenemd. Disse 	
mottar honorar for møter og gjennomføring av prøver etter satser vedtatt av fylkeskommunen. Tapt 
arbeidsfortjeneste kommer i tillegg. Udirs nettside 	Lage og vurdere fag	-	 og svenneprøver	 forklarer hvilke 	
prosedyrer (	arbeidsoppgaver	)	 	som anbefales. Det anbefales å starte med å innkalle kandidaten til en 	
samtale der man går gjennom de viktigste punktene	 	ved prøvegjennomføringen. 	Prøvenemnda	 	utfor-	
mer oppgaven, eventuelt etter forslag fra lærebedriften. 	Nemnda	 	utarbeider et grunnlag for vurde-	
ringen. Lengden på prøven varierer mellom læreplaner. 	Nemnda	 	er til stede ved prøvestart. Minst en 	
 	
3	 Eksempel fra 	Buskerud fylkeskommune	, eksamen i HEA2004 Helsearbeiderfag.

Samfunns	økonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	21	 	
 
av medlemmene	 	må 	være til stede i løpet av prøveperioden. 	Prøvenemnda skal foreta samla 	vurdering 	
og	 	skal føre protokoll. Fylkeskommunen skal informeres om resultatet. 	 	
Privatisteksamener	 skjer enten i regi av privatistkontoret i fylkeskommunen eller i regi av skolene, gje	rne 	
mot kompensasjon fra fylkeskommunen.	 	Fylkeskommunen har ansvar for privatisteksamen. 	 	Privatist-	
kandidater kan melde seg opp til eksamen i alle fag på videregående skole.	 I fylker med store avstander 	
er det naturlig at privatisteksamener skjer på skolen	e, så kandidatene ikke må reise så langt	. 	 	
Eksamen i yrkesfag 	versus studieforberedende overlapper med	 	eksamensformene	 	presentere tidligere 	
i kapitelet	. 	 Med unntak av engelsk skriftlig/fremmedspråk I i Vg2 har 	eksamen i yrkesfag	 lokal sensur og 	
omfatter da SL og LLm. I tillegg omfattes tverrfaglig praktisk 	eksa	men 	og eventuelt fag	-	 og svenneprøve.	 	
Antall gjennomførte prøver og eksamener er også en viktig 	faktor i beregningene av de samfunnsøko-	
nomiske kostnadene.	 	Tabell 3.2 	gir en oversikt over antall gjennomførte prøver og eksamener i 2019. 	 	
Tabell 	3.2	 	Antall gjennomførte prøver/eksamener i 2019	 	
 	Grunnskole	 	Videregående opplæring	 	Totalt	 	
Kartleggingsprøver	 	248	 427	 	-	 	 	248 427	 	
Nasjonale prøver 	 	482	 000	 	-	 	 	482 000	 	
SS	-	eksamen	 	79 000	 	156	 000 (elev)	 	
66	 000 (privatist)	 	
301 000	 	
SL	-	eksamen	 	-	 	1	 000 (elev)	 	
24	 000 (privatist)	 	
25 000	 	
LLs	-	eksamen	 	-	 	 	10	 000 (elev)	 	
11	 000 (privatist)	 	
21 000	 	
LLm	-	eksamen	 	55	 891*	 	91	 981* (elev)	 	
78 184**	 (privatist)	 	
226 056	 	
Fag	-	 og svenneprøver 	 	-	 	17 078* (lærlinger)	 	
9	 294* (praksiskandidater)	 	
870* (elev)	 	
27	 242*	 	
*Tall fra 2018	-	19. 	** Antall privatister som tar LLm	-	eksamen er anslått av Vista Analyse.	 	
Kilde: Udir, Skoleporten og Vista Analyse 	 	
3.2	 	Obligatoriske statlige prøver	 	
Oppdraget dekker obligatoriske statlige prøver i Norge. Det inkluderer nasjonale prøver og kartleggings-
prøver i 	lesing 1.	-	3. trinn og i regning 2. trinn	 	i grunnskolen. Nasjonale prøver (NP) 	skal gi skolen kunn-	
skap om elevene sine grunnleggende ferdigheter 	i lesing, regning og engelsk. Informasjonen skal 	danne 	
grunnlaget for 	underveisvurdering	, 	evaluering og utvikling i skolesystemet. Kartleggingsprøver (KP) skal 	
kun brukes av skolene til å 	kartlegge 	elever med 	svake 	grunnleggende ferdigheter som trenger eks	tra 	
oppfølging	.	 	
Obligatoriske 	kartleggingsprøver 	avholdes i lesing på 1.	–	3. trinn og regning på 2. trinn 	(Udir, 2018)	.	 	Det	 	
gjennomføres totalt fire obligatoriske 	kartleggings	prøver	 	per elev.	 	Det er f	agmiljøer ved høyskoler og 	
universiteter 	som 	utvikle	r	 prøvene	 	etter gitte rammeverk	. Prøvene benyttes i flere år, altså blir det ikke 	
utviklet nye prøver hvert år	. 	Udir har ansvar for at prøvene 	er 	utviklet 	i henhold til 	krav i 	rammeverket 	
og at prøvene 	er 	kvalitetssikret.	 	Elevene gjennomfører p	røvene på papir og 	prøvene 	må 	vurderes 	av 	en 	
lærer. Lærer og ledelse analyserer resultatene og følger opp 	elever som trenger ekstra støtte.	 Skoleeier

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	22	 	
 
har ansvar	et	 	for 	at 	elevene deltar og 	gjennomfører 	prøvene i henhol	d til retningslinjene 	og 	at skolen 	
følger opp resultatene fra	 prøvene	.	 Skoleeier yter brukerstøtte til skolene under gjennomføring. 	Fylkes-	
mann følger opp skoleeierne.	 	
Elever gjennomfører 	n	asjonale prøver 	i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn, mens	 	på 	9. trinn 	
gjennomfører 	elevene	 	prøver i lesing og regning. 	Med andre ord 	gjennomføres det totalt åtte prøver 	
pe	r el	ev	: tre	 	nasjonale prøver	 	tas av elever i 5. og 8. trinn, 	og to nasjonale prøver tas av 	elever på 9. 	
trinn	. 	Skolen melder på elevene og 	elevene gjennomfører p	røvene i 	Udirs p	røvetjeneste PAS	-	prøver 	
(PAS	-	PGS)	 	som Udir har utviklet og drifter. Fagmiljø ved høyskoler	 	og 	universiteter utvikler nasjonale 	
prøver i samarbeid med lærere	.	 Prøvene utvikles etter et rammeverk	 og 	Udir har ansvaret for	 at prøvene 	
blir ut	viklet	 	i henhold til krav 	i 	rammeverket 	og at prøvene 	er 	kvalitetssikret	. S	koleeier	 	har ansvar	et	 	for 	
elevene deltar og 	gjennomfør	er prøvene i henhold til retningslinjene og at skolen følge opp resultatene 	
fra prøvene. Skoleeier yter bruk	erstøtte til skolene under 	gjennomføring	. Fylkesmann følger opp skole-	
eierne.	 	
3.3	 	Forvaltningsnivå ved ulike vurderingsformer 	 	
Tabell 	3	.	3	 	og 	Tabell 	3	.	3	4	 	gir en grov oversikt over hhv. ulike typer eksamen og prøver (vurderingsform) 	
og hvilket forvaltningsnivå som har hovedansvar for de ulike ak	tivitetene knyttet til hver enkelt eksa-	
mens	-	 	og prøvetype. 	 	
Tabell 	3	.	3	 	Fire	 	hovedtyper av eksamen og	 	fag	-	 	og svenneprøver	, med	 	hvilket forvaltningsnivå 	
som har ansvar for ulike aktiviteter 	 	
Aktiviteter	 	SS	 	
10. kl. + Vgo	 	
SL	 	
Vgo yrkesfag	 	
LL sk	riftlig	 	
Vgo	 	
LL muntlig	 	
10. kl. + Vgo	 	
Fag	-	 og sven-	
neprøve	r	 	
Systemutvikling og 
–	forvaltning	 	
Udir	 	Udir	 	FK (Vigo IKS)	 	Skole	 	FK (Vigo Be-	
drift)	 	
Utvikling	 	Udir	 	Udir	 	FK (landssam-	
arbeidet)	 	
Skole (faglæ-	
rer)	 	
FK (prøve-	
nemndsmed-	
lemmer)	 	
Gjennomføring 	 	Skoleeier 	
(FK/K) og skole	 	
Skoleeier 	
(FK/K) og skole	 	
Skoleeier 	
(FK/K) og skole	 	
Skoleeier 	
(FK/K) og skole	 	
FK (prøve-	
nemndsmed-	
lemmer)	 	
Oppfølging	 	FM	 	FK (landssam-	
arbeidet)	 	
FK (landssam-	
arbeidet)	 	
Skole og skole-	
eier (FK/K) 	 	
FK 	 	
 SS= sentralt gitt 	skriftlig eksamen med sentral sensur, SL= sentralt gitt skriftlig eksamen med lokal sensur. LL skriftlig = lokalt 	
gitt skriftlig eksamen med lokal sensur. LL muntlig= lokalt gitt muntlig eksamen med lokal sensur (inkludert muntlig, 
muntlig med praktisk inn	slag og muntlig, praktisk prøve).	 	
Vgo = Videregående opplæring, FK = fylkeskommunen, K = kommune, FM = Fylkesmannsembetet. Vigo IKS er et interkommunalt 	
selskap som ivaretar utvikling av fylkeskommunens IT	-	systemer innen videregående opplæring. Landssamarb	eidet 	
mellom fylkeskommunene fordeler ansvar for oppgaveproduksjon og sensur ved lokalt gitt skriftlig eksamen	 	
Kilde: Udir og Vista Analyse.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	23	 	
 
Tabell 	3	.	3	 	Nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Hvilket forvaltningsnivå som har 
hovedansvar for ulike aktiviteter	 	
Oppgaver	 	Nasjonale prøver	 	
5., 8. og 9. trinn	 	
Kartleggingsprøver	 	
1., 2. og 3. trinn	 	
Systemutvikling og 	-	forvaltning	 	Udir	 	Udir	 	
Utvikling	 	Udir	 	Udir	 	
Gjennomføring	 	Skole	eier	 og skole	 	Skole	eier	 og skole	 	
Oppfølging	 	Skole	eier	 og 	skole	 	Skole	eier	 og skole	 	
Kilde: 	Udir og Vista Analyse.	 	
3.3.1	 	Nærmere om forvaltningsnivå, inkludert skoler	 	
Spørreskjemaene som 	danne	r	 	grunnlaget for beregningene i vårt arbeid, er sendt til forvaltningsnivå-	
ene. Det kan derfor være interessant å beskrive	 	i mer detalj hvilke 	oppgaver de ulike forvaltningsorga-	
nene bruker tid og penger på.	 	
Alle forvaltningsnivåer er involvert i oppgavene i forbindelse med eksamen og 	obligatoriske statlige	 prø-	
ver. I tillegg til Utdanningsdirektoratet involverer dette fylkesma	nnsembetene, som blant annet har an-	
svar for sensoroppdraget og klagebehandling ved visse eksamener, skoler og skoleeiere	 	(kommuner og 	
fylkeskommuner)	 	som har ansvar for gjennomføring av prøve	r	 	og eksamener	 	og også andre oppgaver 	
ved lokalt gitt eksamen.	 	Fylkeskommunene har ansvaret for privatisteksamener. 	 	
Detaljerte beskrivelser av oppgavene til hvert forvaltningsnivå i forbindelse med de ulike obligatoriske 
prøvene og eksamenene finnes i Vedlegg	 	A	.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	24	 	
 	
4	 	Mulige alternativer	 	i eksamensord-	
ningen 	 	
I denne analysen skal vi utrede administrative og økonomiske konsekvenser av følgende ordninger i 
eksamen:	 	
•	 	Den skriftlig eksamen 	etter Vg3	-	læreplan i lærefaget for praksiskandidater	 	
•	 	Innføring av flere alternative eksamensformer	 	
•	 	Endringer i trekkordningen 	 	
M	odellene	 	bygger på eksamensgruppas anbefalinger	 	(Udir, 2020h)	.	 	I brevet fra Udir 	til Kunnskapsde-	
partementet 	«Høring av endring i bestemmelser omvurdering, eksamen og eksamensordninger i lære-	
planene 	–	 oppsummering og anbefalinger» redegjøres det kort for	 hovedpunktene i deres	 anbefalinger. 	
Disse	 	ordn	ingene	 	vil vi utdype 	nærmere i dette 	kapi	tlet. 	 	
4.1	 	S	kriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan i lærefaget for praksiskandidater	 	
I dag er det et krav om at praksiskandidatene må bestå en skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan	, sam	men 	
med vanligvis fem års dokumentert arbeidserfaring,	 før de kan gå opp til fag	-	 eller svenneprøven. 	Skrift-	
lig eksamen 	er en sentralt gitt eksamen med lokal sensur (SL), og involverer Udir, skoleeier og fylkes-	
kommunene (landssamarbeidet). 	Det er usikkert om kravet om å måtte bestå en skriftlig eksamen etter 	
Vg3	-	læreplan før gjennomføring av fag	-	 eller svenneprøven er kostnadsbesparende eller ikke.	 Dette av-	
henger av kostnadene 	og antall kandidater som går opp til SL	-	eksamen og fag	-	 	og svenneprøven. 	 	Fag	-	 	
og svenneprøven krever en del mer ressurser sammenliknet	 	med andre eksamener.	 	Kravet om bestått 	
skriftlig eksamen kan virke kostnadsbesparende dersom denne ordningen i dag siler ut praksiskandida-
tene som ikke har tilstrekkelig fagkompetanse til å bestå fag	-	 eller svenneprøven. Uten denne virkningen 	
vil den skriftlige eksamenen kun b	ety ekstra kostnader. 	 	
Fag	-	 	og svenneprøven er	 	lokalt gitt og lokalt sensurert, og berører fylkeskommunen tungt.	 	Dersom 	SL	-	
eksamenen kuttes ut, 	kan det 	innebære	 at flere tar fag	-	 eller svenneprøven 	og dermed 	øker k	ostnadene 	
for det offentlige.	 På den anne	n side sparer man utgiften til skriftlig eksamen for alle. Om det offentlige 	
alt i alt reduserer eller øker sine utgifter som følge av dette kommer an på hvor mange som stryker på 
skriftlig eksamen i dag. Det er langt flere som tar skriftlig eksamen etter 	Vg3	-	læreplan (SL	-	eksamen pri-	
vatist) enn det er kandidater til fag og svenneprøven	. 	 	 	
Statistikk fra Skoleporten 	(Udir, 2020a)	 viser 	at for skole	året 2018	-	2019 var det 	9	 	2	9	4	 praksiskandidater 	
som 	tok	 fag	-	 og svenneprøven	, hvor 94,4 prosent 	besto 	prøven	. 	Basert på tall fra Udir beregner vi at det 	
var 22	 	3	58	 	privatist	kandidater som tok SL	-	eksamen 	i samme periode. 	 	
4.2	 	Innføring av flere alternative eksamensformer 	 	
Føringer for sentralt gitt og 	lokalt gitt e	ksamen 	gir ulike 	betingelser	 	for tidsbruk og eksamensformer i 	
dagens regelverk. 	 	
Grunnskolen har i dag to mulige eksamensformer:	 	
•	 	Sentralt gitt skriftlig eksamen 	–	 	inntil 5 timer 	 	
•	 	Lokalt gitt muntlig eksamen 	–	 	inntil 30 minutter per kandidat.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	25	 	
 
I videregående opplæring er det etter	 	dagens eksamensordning fire mulige eksamensformer:	 	
•	 	skriftlig eksamen 	–	 	inntil 5 timer	 	
•	 	muntlig eksamen 	–	 	inntil 30 min p	e	r kandidat	 	
•	 	muntlig	-	praktisk	 	eksame	n 	–	 	inntil 45 min p	e	r kandidat	 	
•	 	praktisk eksamen 	–	 	inntil 5 timer p	e	r kandidat	 	
Det er foreslått å videreføre dagens definerte eksamensformer	,	 og høsten 2020 ble det vedtatt å innføre 	
muntlig	-	praktisk	 eksamen	 og 	forskriften åpne	r	 opp 	for å 	kombinere	 muntlig 	og skriftlig eksamen (skrift-	
lig	-	muntlig eksamen)	
4	
. Innføring av muntlig	-	praktisk 	(vedtatt) 	og skriftlig	-	muntlig 	(foreslått) 	eksamens-	
form kan ha heldige virkninger på vurderingspraksis, men kan få administrative	-	 	og økonomiske konse-	
kvenser	 	i form av 	endrin	ger i 	antall kandidater i hvert fag, antall sensorer og total tidsbruk. 	 	
4.2.1	 	Muntlig	-	prak	tisk	 	eksamen	 	
Høsten 2020 ble det innført	 	muntlig	-	praktisk eksamen for følgende fag: 	 	
•	 	Matematikk 	 	
•	 	Naturfag 10. trinn	 	
•	 	Arbeidslivsfag	 	
•	 	Fordypningsfag i matematikk 	 	
I høringsnotat 2 	(Udir, 2020f)	 ble	 det 	anbefalt 	å innføre muntlig	-	praktisk eksamensordning i grunnskolen 	
også. 	Etter fagfornyelsen vektlegger de nye læreplanene 	utforskende og praktisk kompetanse	, og	 	det 	
foreslås derfor å endre noen 	eksamener til muntlig	-	praktisk. 	En slik eksamensordning vil i større grad 	
teste elevenes kompetanse gjennom en helhetlig arbeidsprosess. 	E	ndring	en	 	fra muntlig eksamen til 	
muntlig	-	praktisk 	øker	 	tidsrammen fra 30 minutter ti	l inntil 45 minutter per elev. 	Muntlig	-	praktisk eksa-	
men varer inntil 15 minutter lenger for å kunne tilrettelegge for situasjoner som inkluderer det praktiske, 
men forskriften stiller ingen konkrete krav til hva det praktiske skal inneholde. 	 	
Matematikk 	 	
Fra høsten 2020 er det innført å endre 	muntlig eksamen med muntlig	-	praktisk eksamen 	for 	matematikk 	
10. trinn, 1T, 1P, 1P	-	Y, 1T	-	Y, 2P, 2P	-	Y. 	I dagens eksamensordning kan 	elevene trekkes ut til sentralt sen-	
surert skriftlig (SS) eller lokalt 	sensurert muntlig eksamen (LLm)	 	i følgende fag: 1	0. trinn, 	Vg1 studiefor-	
beredende utdanningsprogram (1P og 1T), matematikk Vg2 studieforberedende utdanningsprogram 
(2P) og Vg3 yrkesfaglige utdanningsprogram (2P	-	Y)	. 	For Vg1 	yrkesfaglig utdanningsprogram (1P	-	Y og 1T	-	
Y)	 	kan eleven trekkes ut i lokalt sensurert skriftlig (SL) eller lokalt sensurert muntlig eksamen (LLm).	 	
Tabell 	4	.	1	 	gir en oversikt over antall 	elever som ble trukket ut i m	untlig eksamen 	i matematikk 	for sko-	
leåret 2018	-	19	 	(Udir, 2020g)	. 	 	
 	
4	 4	 J	f. Udirs brev til Kunnskapsdepartementet, datert 29.05.2020. Brevet 	er ikke åpent tilgjengelig, og Vista Analyse har derfor 	
fått det oversendt fra Udir	.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske	 	statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	26	 	
 
Tabell 	4	.	1	 	 	Antall elever trukket ut i lokal	 	sensurert muntlig eksamen (LLm). 2018	-	19	 	
 	Antall elever 	trukket ut til LLm	 	
Matematikk 10. trinn 	 	8 639	 	
Matematikk 1P	 	158	 	
Matematikk 1T	 	144	 	
Matematikk 2P	 	458	 	
Matematikk 1P	-	Y	 	343	 	
Matematikk 2P	-	Y	 	932	 	
Matematikk 1T	-	Y	 	22	 	
Kilde: Udir 	og Vista 	Analyse	 	
Naturfag 	og naturfag samisk	 	på 10. trinn	 	
Ved eksamensordningen i 2019 kunne 	elever på 10. trinn trekkes ut 	til 	muntlig eksamen med praktisk 	
innslag	, 	mens	 	elever på 	videregående	 	kan trekkes 	ut 	til muntlig	-	praktisk 	eksamen i naturfag. 	Udir	 	har 	
vedtatt 	å innføre muntlig	-	praktisk 	eksamen på 10. trinn også	 fra høsten 2020	. I 2018	-	19 ble 	7	 	961 elever 	
trukket ut i naturfag 10. trinn og 	38 elever trukket ut i naturfag samisk 	(Udir, 2020g)	. 	 	
Arb	eidslivsfag	 	
Ved eksamensordningen i 2019 kunne 	elever på 	10. trinn trekkes ut til lokal sensurert muntlig eksamen 	
med praktiske innslag 	i arbeidslivsfag. 	Fra høsten 2020 er det innført 	en lokal muntlig	-	praktisk eksamen 	
i arbeidslivsfag. 	Statistikken viser 	at det var 829 elever som tok 	muntlig eksamen i arbeidslivsfag for 	
skoleåret 2018	-	19 	(Udir, 2020g)	. 	 	
Fordypningsfag i matematikk	 	
Fra høsten 2020 er det 	innført muntlig	-	praktisk eksamen for fordypningsfag i matematikk i 	grunnskolen. 	
Det	 	finnes ikke statistikk over antall 	elever som ble trukket ut til muntlig eksamen, men tallene viser at 	
det 	var 	964	 	elever som 	hadde 	fordypning i matematikk i 2018	-	19 	(Udir, 2020k)	. 	 	
4.2.2	 	Skriftlig	-	m	untlig	 	eksamen	 	
S	kr	iftlig	-	muntlig	 	eksamensordning 	kombinerer skriftlig eksamen med muntlig eksamen, 	noe som gir 	
kandidaten 	mulighet til å vise en 	bredere kompetanse. 	I utformingen 	av skriftlig	-	muntlig eksamensform 	
er det foreslått	 å endre eksamensformen fra skriftlig til skriftlig	-	muntlig. 	Udir	 foreslår 	å prøv	e	 ut skriftlig	-	
muntlig eksamen 	i ny gjennomføringsløsning 	for	 	følgende fag	 	(Udir, 2020b)	: 	 	
•	 	Norsk for elever med samisk som første	språk	 	
•	 	Samisk som a	ndre språk	 	 	
•	 	Engelsk	 	 	
•	 	Kvensk eller finsk som andre språk	 	 	
•	 	Fremmedspråk 	 	
Utprøving av 	denne eksamensordningen kan være administrativt krevende. En ny digital gjennomfø-	
ringsløsning er 	anskaffet av Udir, og gjør det mulig å effektivisere 	den administrative delen av skriftlig	-

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	27	 	
 
muntlig 	eksamen. Dette åpner for nye oppgaveformater og 	flere løsnin	ger for gjennomføring, innleve-	
ring og sensur. 	I denne	 	utredningen	 	ønsker Udir at 	engelsk fellesfag og 	fremmedspråk I prioriteres. 	 	
Enge	lsk 	 	
I dagens eksamensordning kan elever på 10. trinn	,	 	Vg1 	studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 	
yrkesfaglig utdann	ingsprogram trekkes 	ut til skriftlig eksamen som blir utarbeidet og sensurert sentralt 	
(SS).	
5	
 	Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen som blir utarbeidet og sensurert lokalt (LLm). 	 	
Det er foreslått 	utprøving av	 skriftlig	-	muntlig eksamensordning for denne gruppen	 gitt 	følgende modell	: 	 	
•	 	Sentralt gitt skriftlig eksamen med muntlig del som gjennomføres i EPS (engelsk 10. trinn og fellesfag 
på videregående). Den muntlige delen vil bestå av en lydfil som tas opp og sendes sammen med 
skriftlig besvarelse. Eksamenen sensureres sentralt. 	 	
Udir 	f	oreslår at engelsk 	blir 	en del av utprøvingen 	av skriftlig	-	muntlig eksamensform 	med en eventuell 	
innføring i 2023. 	 	
Tall fra 	S	koleporten viser at det var 	1	8	 	976 el	e	ver som tok engelsk skriftlig eksamen og 	8	 	992 elever som 	
tok engelsk muntlig eksamen 	i 10. 	trinn	 	i skoleåret 	2018	-	19 	(Udir, 2020c)	. 	 	
For videregående opplæring var det 	2	 	999 	elever	 	innen 	engelsk studieforber	e	dende 	skriftlig 	eksamen 	
på Vg1	, 	og 2	 	210 elever som tok 	engelsk 	skriftlig 	eksamen	 	for Vg2 yrkesfaglig	e utdanningsprogram	 	i 	
2018	-	19 	(Udir, 2020d)	. 	Udirs statistikk viser at det var 	558 elever som tok engelsk muntlig eksamen 	for	 	
Vg1 studieforberedende utdanningsprogram	 	og 478 elever som tok 	engelsk muntlig, V	g2 yrkesfaglige 	
utdanningsprogram i 2018	-	19	 	(Udir, 2020e)	. 	 	
Fremmedspråk	 	
I dagens eksamensordning 	kan elever på 10. trinn 	trekkes ut til LLm	-	eksamen	; 	muntlig eksamen som 	
utarbeides og sensurers lokalt. 	Elever på 	videregående	 opplæring på nivå 	I og II	 kan trekkes ut til sentralt 	
sensurert skriftlig eksamen (SS) og 	LLm	-	eksamen. 	Det er foreslått utprøving av skriftlig	-	muntlig eksa-	
mensordning for fremmedspråk på 10. trinn og 	for fremmedspråk nivå 	I	 	med følgende modell:	 	
•	 	Sentralt gi	tt skriftlig eksamen med lokalt gitt muntlig eksamen og lokal sensur (fremmedspråk I på 	
10. trinn og Vg2)	 	
Udir foreslår at fremmed	språk	 er en del av utprøvingen av skriftlig	-	muntlig eksamensform med en even-	
tuell innføring i 2023. 	 	
I dagens ordning	 	gjennomf	øres 	det 	ikke skriftlig eksamen for 	10. 	trinn	 	i fremmedspråk. 	Tall fra 	S	kole-	
porten viser at det var 	totalt 	6 0	2	4	 el	e	ver som tok 	fremmedspråk I 	muntlig eksamen i 10. 	trinn	 i skoleåret 	
2018	-	19 	(Udir, 2020c)	.	 	Antallet elever 	som tok muntlig eksamen 	fordeler seg 	mellom 	fransk 	I	 	(	1	 	139), 	
spansk 	I	 	(2	 	672)	,	 	tysk 	I	 	(2	 	193)	, 	kinesisk	 	I	 	(13) og russisk 	I	 	(7)	. 	 	
Fremmedspråk 	nivå I 	er 	for	 	elever på	 	Vg2 studieforberedende 	utdanningsprogram som har hatt frem-	
medspråk i gru	nnskolen	, men velger 	et annet språk i videregående opplæring	. 	Elevene kan trekkes ut til 	
en sentral	 	sensurert skriftlig eksamen eller 	lokalt sensurert muntlig eksamen. 	I 2018	-	19 var det 1	 	101 	
elever som tok skriftlig eksamen	 	og 232 elever som tok 	muntlig eksamen	 	i fremmedspråk 	I	. 	Antall eksa-	
mener fordeler seg mellom tysk, spansk, fransk, italiens	k, russisk og kinesisk	 	(Udir, 2020e)	.	 	
 	
5	 Fra skoleåret 20/21 vil alle elever på Vgs ha engelsk som avsluttende fag etter Vg1.

Samfunnsøkonomiske kostn	ader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	28	 	
 	
4.3	 	Bør det gjøres endringer i trekkordningen?	 	
Dagens trekkordnin	g 	for grunnskolen og videre	gående 	er gitt i Udirs rund	skriv 	(Udir, 2018b)	.	 	Trekkord-	
ningen fastsetter hvor mange eksamener hver enkelt elev skal opp til på de ulike trinnene, og eventuelt 
fordeling av skriftlig og muntlige eksamener. Den fastsetter også hvilke eksamener som er obligatoriske.	 	
Kommune	ne	 	har ansvar f	o	r trekkor	dninge	n i 	grunnskolen, mens 	fylkeskommune	ne	 	har ansvaret for 	vi-	
deregående opplæring. 	Disse to forvaltningsnivåene skal sikre 	at trekkene fordeler seg jevnt 	på 	skoler 	
og f	ag over tid. 	 	
Trekkord	ningen er omtalt i Meld. St. 20 (2012	–	2013): «Trekkordningen innebærer	 	at elevene ikke skal 	
ha	 	eksamen i alle fag, men at de skal være eksamensforberedt i de fagene der eksamen er en mulig-	
sluttvurdering ved siden av standpunktkarakteren»	 	(Kunnskapsdepartementet, 2013, ss. 65	-	66)	. 	Ele-	
vene i 10. 	trinn	 	og videregående opplæring 	skal 	dermed 	være 	forberedt til eksamen i alle fag, men 	er 	
ikke kjent med hvilket fag eller 	hvilken eksamenstype før offentliggjøring av trekk. 	 	
I denne analysen ønsker Udir at vi utreder 	administrative og økono	miske konsekvenser ved	 	to mulige 	
tilnærminger som til dels kan kombineres:	 	
•	 	Kombinere trekkordning med økt elevvalg 	 	
•	 	Gi	 	elevene valgmuligheter innenfor tydelige rammer der trekk ikke lenger spiller en rolle	 	
Vi har fått oversendt alternativer fra Udir som vi	 	utreder nærmere. 	Før vi beskriver 	de foreslåtte end-	
ringene nærmere, presenterer vi dagens 	trekkordning	 	i påfølgende avsnitt. 	 	
4.3.1	 	Dagens trekkordning 	 	
Trekkordning i grunnskole 	 	
Alle elever i henholdsvis 10. 	trinn	 	skal trekkes 	ut 	til en skriftlig 	sentralt gitt eksamen (SS) i enten mate-	
matikk, norsk eller engelsk. 	Alle elever skal også trekkes 	ut til	 	en 	lokalt g	itt 	muntlig 	eksamen (LLm)	. 	 	
Dersom 	en kandidat	 	avslutter et fag tidligere enn 	det som følger av 	læreplanverket	, skal 	kandid	aten 	
være med i trekk	et til 	eksamen 	når 	opplærings	året i faget er 	ferdig. 	Kandidater som følger 	organisert 	
opplæringstilbud 	for voksne	,	 	trekkes til eksamen på samme måte 	som elever i ungdomsskolen. 	 	
Trekkordning ved v	ideregående opplæring 	 	
I 	videregående	 	opplæring	 	er 	kravet for antall 	obligatoriske	 	eksamener varierende avhengig av 	utdan-	
ningsprogram	 	(studie	forberedende 	eller yrkesfaglig). 	 	
Studieforberedende utdanningsprogram 	 	
Generelt for alle retninger innen studiefor	beredende utdanningsprogram gjelder 	følgende:	 	
•	 	Vg1: 	Ca. 20 prosent 	av elevene skal trekkes 	ut 	til eksamen i ett fag	; skriftlig, muntlig, praktisk eller 	
muntlig	-	praktisk	
6	
 	
•	 	Vg2: Alle elever skal t	rekkes 	ut 	til eksamen i ett fag; 	skriftlig, muntlig, 	praktisk eller muntlig	-	praktisk	 	
•	 	Vg3: 	Alle elever skal trekkes ut til 	obligatorisk 	skriftlig eksamen i hovedmålet sitt (	norsk hovedmål 	
eller 	samisk som førstespråk). 	I tillegg skal elevene trekkes ut 	til tre eksamener	, hvor 	fordelingen 	
mellom ulike typer ek	samener avhenger av 	studieprogram	. Detaljene er gitt 	i 	Tabell 	4	.	2	.	 	
 	
6	 I enkelte læreplaner kan eleven trekkes ut i både skriftlig og muntlig	.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	29	 	
 
Tabell 	4	.	2	 	Detaljert trekkordning 	for Vg3 	studieforber	e	dende	, 	ekskludert 	obligatorisk skriftlig 	
eksamen i hovedmål	 	
Studie	forberedende	 utdanningsprogram 	 	
Programområde for 	realfag	 eller 	språk	, samfunnsfag	 og økonomi 	 	
•	 	Skriftlig eksamen i to fag	 	
•	 	Én muntlig, praktisk ell	er muntlig	-	praktisk eks	amen	 	
 	
Programområde for formgivingsfag	 	
•	 	Eksamen i tre fag; skriftlig, muntlig eller 	muntlig	-	praktisk	. 	
Minst ett trekkfag skal være innen programområde for form-
givingsfag	 	
Utdanningsprogram	 for idrettsfag	 	
•	 	Eksamen i tre fag; skriftlig, muntlig eller 	muntlig	-	praktisk	. 	
Minst ett trekkfag skal være innen programområde for idretts-
fag	 	
Utdanningsprogram for musikk, dans og 
drama 	 	
•	 	Eksamen i to fag; skriftlig, muntlig eller 	muntlig	-	praktisk	.	 	
•	 	Én obligatorisk 	muntlig	-	praktisk eksamen 	innen programom-	
rådet for musikk, dans eller drama	 	
Utdanningsprogram for kunst, des	ign og 	
arkitektur 	 	
•	 	Eksamen i tre fag; skriftlig, muntlig eller	 	muntlig	-	praktisk	. 	
Minst ett trekkfag skal være innen programområde for 	kunst, 	
design og arki	tektur	 	
Utdanningsprogram for 	medier og kom-	
munikasjon 	 	
•	 	Eksamen i tre fag; skriftlig, muntlig eller 	muntlig	-	praktisk	. 	
Minst ett trekkfag skal være innen programområde for medier 
og kommunikasjon	 	
Kilde: 	Udir	 	
Yrkesfaglig	e utdanningsprogram 	 	
I Vg2 	skal alle elever opp til en 	obligatorisk 	tverrfaglig 	eksamen i programfag. 	I tillegg trekkes rundt 20	 	
prosent	 	av elevene i Vg1 og Vg2 	ut	 	til 	eksamen i ett fag, hvor andelen på 20 prosent skal se	s i sammen-	
heng over en to	-	års periode. 	For Vg3	/Vg4	
7	
 	er det ulike ordninger avhengig av hvilket program 	eleven 	
går	 	på	, ordningene	 	er oppsummert i tabellen under. 	 	
 	
7	 Påbygging til generell studiekompetanse etter 	yrkeskompetanse.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	30	 	
 
Tabell 	4	.	3	 	Detaljert trekkordning for 	Vg3/Vg4 ved yrkesfaglig utdanningsprogram	 	
Påbygg til generell 	studiekompetanse	 Vg3	/	Vg4	 	
•	 	O	bligatorisk skriftlig eksamen 	i norsk 	 	
•	 	É	n skriftlig og én 	muntlig, muntlig	-	praktisk	 	eller 	
praktisk	 	
Studiefor	bere	dende Vg3 innen naturbruk/Studie	for-	
beredende Vg3 innen medier og kommunikasjon 	 	
•	 	Obligatorisk skriftlig eksamen i norsk 	eller samisk 	
som førstespråk	 	
•	 	To eksamener; hvor 	ett fag er innen programfaget	 	
Utdanningsprogram 	for elektrofag, Vg	3 i skole	, rom-	
teknologi	 	
•	 	En o	bligatorisk 	tverrfaglig ek	samen	 	
•	 	Eksamen i ett av fagene: 	telemetri, fjernanalyse 	
og geografiske 	informasjonssystemer	, matema-	
tikk eller naturfag	
8	
 	
Utdanningsprogram for naturbruk, Vg3	, landbruk	 	
•	 	En 	obligatorisk tverrfaglig eksamen i felles prog-	
ramfag	 	
•	 	Eksamen i et	t 	valgfritt programfag	 	
Kilde: Udir	 	
4.3.2	 	Foreslåtte endringer 	 	
R	apporten 	«	Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen	»	 	(Udir, 2020h)	 	utarbeidet av eksa-	
mensgruppa 	peker på 	at dagens ordning 	kan oppleves 	som urettferdig fra elevenes side. 	Et resultat av 	
trekkordningen	 	er at antall eksamener 	per elev varier	er	 	på 	vitnemålet 	i videregående opplæring. Det 	
kan påvirke gjennomsnittsberegningen 	som ligger til grunn for opptak til høyere utdanning. 	Det er	 	til-	
feldi	gheter som 	avgjør om elever trekkes 	ut	 i fag de	 presterer	 sterkt	 eller 	svakt i. 	Eksamensform	en	 legger 	
også føringer for 	hvordan eleven får vist sin kompetanse. 	En s	tudie fra SSB	 	viser at sannsynligheten for 	
å stryke er 	mer enn to og en halv gang høyere dersom eleven blir trukket ut i 	skriftlig eksamen	 	i stedet 	
for muntlig i andre klasse på videregående skole	 	(SSB, 2019)	. 	 	
Eksamensgruppa	 	har derfor drø	ftet ulike alternativer 	og mulige tilnærminger i sin rapport. 	A	nbefa-	
linge	ne	 	knyttet 	til trekkordningen er 	følgende:	 	
•	 	Å avvikle dagens trekkordning og erstatte den med en ordning der fordelingen av eksamener	 er mer 	
retterferdig og forutsigbar	 	
•	 	Å kartlegge hvi	lke faglige og administrative konsekvenser det vil få hvis elevene selv velger	 	eksa-	
mensfag.	 	
•	 	Å bruke kartleggingen som utgangspunkt for å utforme en ordning som gir elevene	 	valgmuligheter 	
innenfor tydelige faglige rammer på egnede trinn.	 	
I 	«H	øringsnotat 	del 3 	Forslag til endringer 	i eksamensordninger i nye læreplaner	»	 	ba Udir 	om hørings-	
instansens synspunkter 	på trekkordning	en	.	 	Mer konkret, hvordan 	øke 	rettferdighet 	og 	forutsigbarhet 	
for elver, 	samt om 	trekkordning med økt elevvalg er	 	en god lø	sning. 	 	
Resultatet av høringen er 	at et flertall av instansene mener 	at trekkordningen bør endres. 	Oppslutningen 	
om 	endring	er	 i ordningen er størst hos 	fylkeskommuner, 	fylkesmenn	 og de større kommunene	. 	Oppfat-	
ningen er noe mer 	delt mellom	 	de andre 	kommunene	, skolene og organisasjonene. 	Utda	nningsforbun-	
det, 	Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen 	mener trekkordningen bør endres, 	mens Norsk Lektor-	
lag ønsker ingen endring. 	 	
 	
8	 Matematikk og naturfag inng	år kun for elever som tar påbygg til generell studiekompetanse

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	31	 	
 
En 	generell	 	påpekning fra særlig fylkeskommuner og 	videregående skoler	 	er at dagens	 	trekkordning 	
hvor 20 prosent av elevene på 	Vg1	 	studieforberedende 	trekkes ut til eksamen	,	 	er urettferdig og bør 	
endres. 	 	
Udir skal utrede og prøve ut alternativer til 	dagens	 	trekkordning. 	I det følgende	 	beskriver vi 	noen aktu-	
elle	 	alternativ	er	, basert på 	arbeidet til 	eksamensgruppa 	(Udir, 2020h)	. I kapittel 	6.3	 	beregner vi kostna-	
der for de alternative modellene	, som kan 	brukes	 	som 	et grunnlag for det videre arbeidet	. 	 	
Kombinere trekkordning med økt elevvalg 	 	
E	n	 	mulig 	tilnærming 	for 	10. 	trinn	 	er at elevene 	foreslår 	tre	 	fag som kan være gjenstand for trekk til én 	
muntlig eksamen. 	 	
Ved studieforberedende eksamen i Vg1 	er 	en tilnærming	 å enten fjerne trekket totalt 	(i	 dagens ordning 	
trekkes 20 prosent av elevene ut), e	ller at alle trekkes ut til 	én eksamen.	 	Et mulig eks	em	pel er at elever 	
velge	r	 	om de vil ha skriftlig eller muntlig eksamen	, og elevene blir trukket ut i ett fag. 	 	
Ved 	Vg2 studieforberedende er 	en 	tilnærming	 	å enten fjerne trekket totalt e	ller at alle 	trekkes ut til én 	
skriftlig eller én muntlig eksamen	. 	I 	dette tilfellet kan også elevene velge om de vil ha muntlig eller skrift-	
lig eksamen slik som på Vg1. Dagens trekkordning innebærer at alle	 	elever skal trekkes til eksamen i ett 	
fag	 	av formen	 	skriftlig, muntlig, praktisk eller muntlig	-	praktisk	. 	 	
V	ed 	Vg3 studieforberedende 	er 	det foreslått e	n	 	tilnærming	 	der elevene 	går opp	 	til skriftlig	 	obligatorisk 	
eksamen i 	hovedmål	, samt 	trekkes til	 	én skriftlig og én muntlig eksamen. Det er 	é	n 	eksamen	 	færre 	enn 	
i dagens ordning. 	Her er et eksempel	 	på	 	økt	 	elevvalg	 	a	t eleven 	velger hvilket programfag de	n	 	ønsker 	
eksamen i. 	 	
Gi elevene valgmuligheter innenfor tydelige rammer der trekk ikke lenger spiller en rolle	 	
Et	 	annet	 	alternativ for Vg3 studieforberedende er 	å erstatte eksamen i 	f	or 	eks	empel	 	programfagene 	
med en tve	rrfaglig langtidsoppgave	 	med 	utgangspunkt i et utvalg av programfag	. 	En langtid	s	oppgave 	
benyttes 	som sluttvurdering 	i høyere utdanning	, hvor både bachelor	-	 	og masteroppgave er en form for 	
langtidsoppgave. Dermed kan det være 	relevant for elever for å bli studie	-	 	eller yrke	s	forberedt	. 	Mulig	e	 	
formater på en slik langtidsoppgave kan være 	dramatisering, video eller vitenskapelig artikkel. 	I 	dagens 	
ordning er det mulig å bruke langtidsoppgaver som en del av vurderin	gen for standpunktkarakter. 	Der-	
som langtidsoppgaven erstatter 	en 	eksamen	, kan oppgaven ha tilsvarende sensur 	som en muntlig eksa-	
men. Det innebærer at den blir vurdert av en faglærer	 	og en ekstern sensor	 	før gjennomføring av en 	
muntlig høring	. 	Det	 	er også mulig å 	gjennomføre	 	sensur uten muntlig 	høring. 	 	
En eventuell innføring 	av en tverrfaglig langtidsoppgave 	på 	Vg2 yrkesfag	 	kan ha tilsvarende 	utforming 	
som langtidsoppgaven i 	Vg3 	studieforberedende.	 	Langtidsoppgaven kan her erstatte dagens	 	tverrfag-	
lige praktiske eksamen	 	som gjennomføres på Vg2 yrkesfag	. 	 	
I kapittel 	6	 vil vi se 	nærmere på de øk	onomiske og administrative 	konsekvensene av de tre endringsfor-	
slagene	;	 	skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan i lærefaget for praksiskandidater, innføring av flere alter-	
native eksamensformer	 	og 	endringer i trekkordningen	.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	32	 	
 	
5	 	Samfunnsøkonomiske kostnader 
ved ek	samener og obligatoriske 	
statlige	 	prøver 	 	
I dette kapi	t	let 	anslår 	vi de 	samfunnsøkonomiske	 kostnadene knyttet 	til 	prøver og eksamener beskrevet 	
i avsnitt 	3.1	 og	 3.2	. 	Kort oppsum	m	ert 	omhandler det 	obligatoriske statlige	 kartleggingsprøver, nasjonale 	
prøver, 	SS	-	, SL	-	, LLs	-	 og LLm	-	eksamen	 herunder	 tverrfaglig praktisk prøve i Vg2 yrkesfag	,	 og fag	-	 og sven-	
neprøver. 	Videre splittes kost	n	adene mellom privatist	-	 og eleveksamen og mellom eksamen på yrkesfag 	
og studie	forberedende. 	 	
I analysen deles kost	n	adene etter type prøve/eksamen, hvor alle forvaltningsnivåer som er involvert i 	
de ulike prøvene/eksamenene inngår som en delsum. Kostnadspostene summeres opp og gir kostnad 
per prøve/eksamen, deretter skaleres de opp på nasjonalt nivå etter antall gjennom	førte prøver/eksa-	
mener i 2019. 	Totale samfunnsøkonomiske kostnader 	ved å gjennomføre eksamener og prøver	 	finner 	
vi ved å 	multiplisere kostnadene per gjennomførte prøve med antall gjennomførte prøver	/eksamener	 	
nasjonalt	.	 	 	
A	nslagene er usikre, og i 	Vedlegg A	 viser vi 	hvordan 	kostnadene kan variere 	og 	hvordan 	dette behandles 	
i usikkerhetsanalysen. 	 	
5.1	 	Skatte	finansieringskostnad	 	
Kostnadene ved prøver og eksamener finansieres over offentlige budsjetter, som igjen finansieres ved 
ulike typer skattlegging. 	S	katter påvirker bruken av ressurser og kan føre til at det oppstår effektivitets-	
tap. I tillegg påløper administrative kostnader ved skatteinnkreving. For tiltak som finansieres over of-
fentlige budsjetter skal det derfor inngå en skattefinansieringskostnad 	i analysen 	(DFØ, 2018)	.	 	Skattefi-	
nansieringskostnaden er ifølge Finansdepartementets rundskriv 20 prosent av offentlig netto finansie-
ringsbehov. 	 	
Alle kostnadene i dette kapitlet er 	inkludert	 	skattefinansieringskost	na	d	. I 	usikke	rhetsanalysen 	i 	Vedlegg 	
A	 	presenteres kostnadene 	uten	 	skattefinansieringskostnad. 	 	
5.2	 	Totale 	samfunnsøkonomiske 	kostnader 	ved prøver og eksamen	 	
De totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved eksamener og prøver beløper seg til 	ca. 	2,6 milliarder 	
kroner 	for 2019. 	Eksamener står 	her	 	for 	2	 	074	 	millioner	 	kroner 	(	7	9	 	p	rosent	) 	og	 	obligatoriske statlige 	
prøver 	for 	556	 	millioner (2	1	 	prosent) av totalkostnaden	e	 	på 2,6 milliarder kroner	. 	 	 	
Hovedresultatene fra usikkerhetsanalysen er presentert i 	Figur 	5	.	1	 	ved en S	-	kurve. S	-	kurven 	viser den 	
samlede sannsynlighetskurven 	for kostnadene ved årlig gjennomføring av prøver og eksamener	. Figuren 	
viser at det er 10 prosent 	sjanse 	(P10) 	for at kostnadene	 	er 	2	 	582 millioner 	kroner eller lavere. 	 	Videre 	
er 	usikkerheten 	slik at det er 10	 	prosent sjanse 	(P90) 	for at 	kostnaden er 	2	 	6	7	9	 	millioner kroner eller 	
høyere. 	Med andre ord 	betyr dette at det er 80 prosent 	sjanse for at kostnaden i 2019 er mellom 	2	 	582 	
millioner kroner 	og 2	 	67	9	 	millioner kro	ner	, og 	med 2	 	630 	millioner kroner 	s	om vårt beste punktan	slag 	
(dvs. den forventede kostnaden).

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	33	 	
 
Figur 	5	.	1	 	S	-	kurve 	for kostnaden	e 	ved å gjennomføre prøver og eksamener i 2019	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I	 Tabell 	5	.	1	 presenterer	 vi 	kostnad per prøve/eksamen og totalkostnadene fordelt mellom obligatoriske 	
statlige prøver, eksamener og fag	-	 	og svenneprøven. 	 	
Tabell 	5	.	1	 	Kostnad 	per prøve/eksamen og totalkostnad 	 	
 	
Antall eksamener	 	Kostnad per prøve/eksamen	 	Totalkostnad	 	
KP	 	248 427	 	52	8	 kr	 	13	1 millioner kr	 	
NP barneskole 	 	185 141	 	98	1	 kr	 	18	2	 millioner kr	 	
NP ungdomsskole	 	296 859	 	822	 kr	 	2	44 millioner kr	 	
SS 10	.	 trinn	 	79 000	 	1	 747	 kr	 	138 	millioner kr	 	
SS elev	 	156 000	 	2	 108	 kr	 	32	9 millioner kr	 	
SS privatist	 	66 000	 	1	 946	 kr	 	128 	millioner kr	 	
SL elev 	 	1 000	 	3	 839	 kr	 	4 millioner kr	 	
SL privatist	 	24 000	 	2	 427	 kr	 	58 	millioner kr	 	
LLs elev 	 	10 000	 	2	 896	 kr	 	29 	millioner kr	 	
LLs privatist	 	11 000	 	3	 426	 kr	 	3	8 millioner kr	 	
LLm 10. 	trinn	 	55 891	 	2	 770	 kr	 	15	5 millioner kr	 	
LLm elev	 	91 981	 	6 186	 	56	9 millioner kr	 	
LLm privatist	 	78 184	 	2 324	 	18	2 millioner kr	 	
Fag	-	 og svenne	prøver	 	27242	 	16 312	 	444 	millioner kr	 	
 	 	 	 	
Totalkostnad	 	
 	 	
2 630 	millioner kr	 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
 	
2 500 000 0002 550 000 0002 600 000 0002 650 000 0002 700 000 0002 750 000 0000%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%2 450 000 0002 520 000 0002 590 000 0002 660 000 0002 730 000 0002 800 000 000S-kurveForventetkostnadP10P90

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	34	 	
 
I resten av kapitlet 	bryter vi tallene ned	 	på eksamen og prøver 	og presenterer 	forventet kostnad	. Dette 	
bidrar til å	 	belyse spørsmålene «Hvor mye koster eksamen i Norge?» og «Hvor mye koster nasjonale 	
prøver?», som Stortinget har stilt, og 	gir en	 	større transparens om ressursbruken ved å gjennomføre 	
eksamener og nasjonale prøver i Norge.	 	
Det er verdt å merke seg to meto	diske grep i denne forbindelse	:	 	
•	 	Skattefinansieringskostnaden vises for seg. 	Når vi legger frem 	kostnaden per prøve eller eksamen, 	
eksempelvis kostnad per SS eleveksamen på Vgs, summerer vi alle kostnader for 	ulike forvaltnings-	
nivå og aktiviteter. Til slutt	 	legger vi på en skattefinansieringskostnad	 	på 20 prosent	. 	 	
•	 	Den forventede kostnaden med skattefinansieringskostnad blir presentert i avsnittene under. 	 	
5.3	 	Hva koster 	é	n kartleggingsprøve?	 	
Den estimerte forventede 	kostnaden 	per 	kartleggingsprøve er	 	52	8	 	kroner	. 	Grunnskolen har de høyeste 	
kostnadene, etterfulgt av 	kommuner, 	Udir	
9	
 	og 	en liten andel 	hos fylkesmann	sembetene	
10	
, se 	Figur	 	5	.	2	.	 	 	
 
Figur	 	5	.	2	 	Kostnad per 	obligatoriske statlige 	kartleggingsprøve i grunnskolen, 2019, kr	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 	
9	 Udirs 	investeringskostnad til 	utvikling av 	kartleggingsprøver er ikke medregnet, da 	prøvene 	ikke	 utvikles	 årlig	. 	
10	 Fylkesmannens kostnader er så små at de ikke synes 	særlig godt	 i figuren. Al	le kostnadene er listet opp i tabeller i vedleg-	
get.	 	
0100200300400500600Kartleggingsprøver, 1.-3. trinnkrSkattefinansieringskostnadUdirFylkesmannKommuneGrunnskole

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen 	og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	35	 	
 
Den f	orventede t	otalkostnaden for 	obligatoriske statlige 	kartleggingsprøver 	i 2019 	er beregnet 	til 131 	
millioner kroner. 	Det ble gjennomført om lag 250 00	0	 	kartleggingsprøver i 2019. 	 	
5.4	 	Hva koster 	é	n nasjonal prøve?	 	
Forventet kostnad 	per 	nasjonale prøve	 	i barneskolen er estimert til 	9	81	 	k	roner	,	 	og 822 kroner 	for ung-	
domsskolen. 	Årsaken til 	at vi har to ulike estimerte kostnader skyldes at 	skolene 	oppgir	 forskjellige	 kost-	
nader 	ved gjennomføring	 	og registrering/oppfølging	 	ved NP	, se avsnitt 	A.4	 	og 	A.5	. 	Skolen	e	 	tar den 	
største andelen av kostnaden, 	etterfulgt av Udir, 	kommuner og 	fylkesmannen. 	Dette er illustrert i 	Figur 	
5	.	3	. 	 	
Figur 	5	.	3	 	Kostnad per 	nasjonale prøve	 	i grunnskolen, 2019, kr	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Den es	timerte 	totale 	forventede 	ko	stnaden er 	182 millioner 	kroner 	for nasjonale prøver 	i 	barneskolen 	
og 2	44 millioner	 	kroner	 	i 	ungdomsskolen. 	Det ble gjennomført om lag 482	 	000 nasjonale prøver i 2019, 	
185	 	000 	i	 	bar	neskolen og 297	 	000 i ungdomsskolen.	 	
5.5	 	Hva koster 	é	n eksamen?	 	
I dette avsnittet skiller vi 	mellom 	kostnadene for de 	fire 	ulike eksamenstype	ne	, se avsnitt 	3.	1	. Videre 	
skiller vi også mellom 	eleveksamen som er gjennomført 	i 	ungdomsskolen og videregående opplæring, 	
samt privatisteksamen	, som gjennomføres i videregående opplæring	. 	Alle 	kostnadene inkluderer et på-	
slag på 20 prosent for skattefinansieringskostnader.	 	
02004006008001 0001 200NP, barneskoleNP, ungdomsskolekrSkattefinansieringskostnadUdirFylkesmannKommuneGrunnskole

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	36	 	
 	
5.5.1	 	SS	-	eksamen 	 	
Den forvent	ede kostnaden 	per eksamen 	for 	SS 	er 	1	 	7	47	 	kroner	 	for elever på 10. trinn, 	2	 	10	8	 	kroner for 	
elever 	på Vgs	 	og 	1	 	9	4	6	 	kroner 	for privatisteksam	en. 	 	
Figur 	5	.	4	 	viser hvordan kostnadene fordeler seg 	mellom ulike forvaltningsnivåer. 	Ved 	SS	-	eksamen på 	
10. trinn 	har grunnskolen den største kostnaden,	 og	 videre har både 	Udir, fylkesmannen og kommunen 	
kostnader knyttet til eksamen. 	På	 videregående opplæring og for privatister har skolen, 	Udir, fylkesman-	
nen	 	og fylkeskommunen kostnader 	knyttet til 	SS	-	eksamen. 	Ved eleveksamen har 	de 	videregående sko-	
lene 	høyest	 	kostnader, mens for privatisteksamen er det fylkeskommunen som har de høyeste kostna-	
dene. 	Gjennomføringstiden er lik for en SS	-	eksamen på ungdomsskolen og i videregående opplæring. 	
Forskjeller knyttet til administrasjon og/eller eksamensvakter kan være me	d på å forklare kostnadsfor-	
skjellene mellom prøvene, uten at undersøkelsen har kunnet gi oss nøyaktige svar på hva som driver 
disse forskjellene.	 	
Figur 	5	.	4	 	Kostnad per SS	-	eksamen, 2019, kr	 	
 	
Kilde: Vista 	Analyse	 	
Den e	stimerte totalkostnaden for SS	-	eksamen på 10. trinn er 138 millioner	 kroner	, 	329 millioner 	kroner 	
for 	elever p	å videregående opplæring og 	128 millioner	 	kroner	 	for privatister	. 	Det ble gjennomført 	
301	 	000 SS	-	eksamener i 2019, herunder 79	 	000 på	 10. trinn, 156	 	000 av elever i videregående opplæring 	
og 66	 	000 av privatister i videregående opplæring.	 	
5.5.2	 	SL	-	eksamen	 	
Den estimerte forventede kostnaden for S	L	-	eksamen er 	3	 	8	39	 	kroner for elever og 2 42	7	 	kroner for 	
privatister. 	Forvaltningsnivåene som har k	ostnader knyttet til denne eksamenstypen er 	Udir, fylkeskom-	
munen og videregående skoler	, se 	Figur 	5	.	5	.	 	 	
05001 0001 5002 0002 500SS 10. trinnSS Vgs, elevSS Vgs, privatistkrSkattefinansieringskostnadUdirFylkesmannFylkeskommuneKommuneVideregående skoleGrunnskole

Samfunns	økonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	37	 	
 
Figur 	5	.	5	 	Kostnad per SL	-	eksamen, 2019, kr	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
De forventede totalkostnadene	 for SL	-	eksamen er estimert til 	4 millioner	 kroner	 for elever på videregå-	
ende opplæring og 	58 millioner	 	kroner	 	for privatister. 	Forskjellen 	i totalkostnadene 	skyldes 	naturligvis 	
at det er 	en svært høy andel av de totale SL	-	eksamenene som gjennomføres av privatister. 	Det ble gjen-	
nomført 	25	 	000 SL	-	ek	samener i 2019, hvorav 24	 	000 var privatisteksamener. 	Forskjellene i kostnad per 	
eksamen	 	kan skyldes at det er 	så få elever 	sammenlignet med privatister	 	som gjennomfører SL	-	
eksamen	, og at dette gir noen smådriftsulemper.	 Sammenlignet med 	SS	-	eksamen 	har SL	-	eksamen svært 	
mange fagkoder, som 	sammen med 	f	å 	kandidater	, kan forklare hvorfor 	SL	-	eksamen er en dyrere 	eksa-	
men per 	kandidat	 	enn det SS er	.	 	Det er også elementer som tyder på at 	sentral sensur er effektiviser-	
ende	 	sammenlignet med lokal sensur. K	ostnadsele	mentet til 	fylkesmannen 	til SS	-	eksamen er 	betydelig	 	
mindre enn 	kostnadselementet	 	til fylkeskommunen 	ved SL	-	eksamen. Dette er 	kostnadselementer som 	
egner seg for sammenligning, da 	det er kostnader knyttet til sensuren. 	 	
5.5.3	 	LLs	-	eksamen 	 	
Forventet kostnad 	per LLs	-	eksamen er estimert til 	2	 	89	6	 kr	oner for elever og 3	 	42	6	 kroner for privatister. 	
Det er	 	kun 	videregående	 	skoler og fylkeskommuner som har 	kostnader knyttet til denne eksamensty-	
p	en	, se 	Figur 	5	.	6	.	 	 	
05001 0001 5002 0002 5003 0003 5004 0004 500SL Vgs, elevSL Vgs, privatistkrSkattefinansieringskostnadUdirFylkeskommuneVideregående skole

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	38	 	
 
Figur 	5	.	6	 	Kostnad per 	LLs	-	eksamen	, 2019, kr	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Estimert forvente	t 	totalkostnad for LL	-	eksamen for elever på 	videregående	 	opplæring er 	29 millioner 	
kroner 	og 	38 millioner 	kroner 	for privatister. 	Det ble gjennomført 	21	 	000 	LLs	-	eksamener i 2019, herun-	
der 	10	 	000 	eleveksamener og 11	 	000 	privatisteksamener	.	 	For privatistene dekker fylkeskommunen en 	
større andel 	av	 	prøvekostnadene	, n	oe 	som er naturlig siden fylkeskommunen	 	betaler for gjennom-	
føringen av eksamen for privatistene. 	 	
 	
5.5.4	 	LLm	-	eksamen	 	
LLm eksamen gjennomføres på 10. trinn, i	 	videregående opplæring og for privatister. 	Den forventede 	
kostnaden 	per	 	LLm eksamen er estimert til 	2	 	7	70	 	kroner 	for 10. trinn, 	6	 	1	86	 	kroner for elever 	i videre-	
gående opplæring	 	og 	2	 	3	2	4	 	kroner for privat	ister. 	 	
Figur 	5	.	7	 	oppsummerer kostnadene for de ulike LLm	-	eksamenene. 	For elever i	 	studieforberedende	 	vi-	
deregående opplæring finnes det	 	tre	 	ulike eksamensformer; muntlig, muntlig	-	praktisk	 	og	 	praktisk. 	Søy-	
len «LLm V	gs	, alle eksamensformer» er et vektet gjennomsnitt av kostnadene til disse tre eksamensfor-	
mene, 	som 	koster henholdsvis 2 2	2	8	, 2 8	52	 	og 14 	01	2	 	kroner per prøve.	 	P	rivatisteksamen er i	 	stor grad 	
enten muntlig eller muntli	g	-	praktisk	. 	Kostnaden	e	 til disse prøvene er derfor sammenlignbare med kost-	
naden	e	 	til disse to eksamensformene for elever. Muntlig eksamen i 10. 	trinn 	har samme varighet som 	
en muntlig eksamen i videregående opplæring	, o	g kostnaden er i noenlunde samme størrelsesorden. 	 	
Det 	gjennomføres	 	få praktiske eksamener på studie	forberedende	 	utdanningsprogram. På yrkesfaglige 	
program er det derimot mange, og de aller fleste av disse er tverrfaglig praktisk eksamen med en varig-
het på	 	5 timer. 	 	
05001 0001 5002 0002 5003 0003 5004 000LLs Vgs, elevLLs Vgs, privatistkrSkattefinansieringskostnadFylkeskommuneVideregående skole

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	39	 	
 
For eleveksamener, både i 10. 	trinn	 og i videregående opplæring, er det skolene som bærer 	størstepar-	
ten	 av kostnadene til	 de ulike LLm	-	eksamenene, mens resten dekkes av kommune/fylkeskommune. For 	
privatisteksamen er det i all hovedsak fylke	s	kommunen som har utgifter. 	 	
Figur 	5	.	7	 	Kostnad per 	LLm	-	eksamen	, 2019, kr	 	
 	
Kilde: Vista An	alyse	 	
De f	orventede totalkostnadene for LLm	-	eksamen ved 10. trinn er estimert til 155 millioner kroner, 	569 	
millioner kroner for elever 	ved 	vider	e	gående 	opplæring	, hvor tverrfaglig praktisk eksamen i Vg2 	utgjør 	
368	 	millioner kroner, 	og 182 millioner kroner for privatister. 	Det ble gjennomført om lag 226	 	000 LLm	-	
eksamener i 2019, herunder 56	 	000 på 10. trinn, 92	 	000 av elever i videregående opplæring og 78	 	000 	
av privatister i videregående opplæring.	 	
5.6	 	Fag	-	 	og svenneprøver 	 	
Fag	-	 	og svenn	eprøver	s	 	forventede kostnad er estimert til 	1	6	 	312	 	kr	oner per prøve	, se 	Figur 	5	.	8	.	 	Det er 	
fylkeskommun	en som dekker kostnadene 	for denne type prøve. 	Fag	-	 	og 	svenneprøven gjennomføres 	
av elever, lærlinger og praksiskandidater	, men på bakgrunn av datagrunnlaget har vi ikke hatt mulighet 	
til å fordele kostnadene mellom ulike kandidattyper	 	og skiller ikke mellom ulike utdanningsløp for å ta 	
fag	-	 	og svenneprøven	. 	F	ag	-	 	og svenneprøven er en kostbar prøve ettersom den er tidkrevende (kan ta 	
flere dager å gjennomføre), 	samtidig som det er mange fag og relativt få kandidater. 	 	
 	
02 0004 0006 0008 00010 00012 00014 00016 000LLm 10. trinnLLm Vgs, alle eksamensformerLLm Vgs, muntligLLm Vgs, muntlig-praktiskLLm Vgs, praktiskLLm Vgs, privatistkr SkattefinansieringskostnadFylkeskommuneKommuneVideregående skoleGrunnskole

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	40	 	
 
Figur 	5	.	8	 	Kostnad per fag	-	 	og svenneprøve, 2019, k	r	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Den 	totale	 	forventede kostnaden for fag	-	 	og svenneprøver er estimert til 	444 millioner kroner. 	Det ble 	
gjennomført 	drøyt 27	 	000 fag	-	 	og svenneprøver i 2019. 	 	
5.7	 	Kostnader fordelt på studietype 	-	 	yrkes	fag og 	studieforberedende 	 	
I dette avsnittet 	bryter vi kostnadene ned på studietype, herunder	 studieforberedende og yrkesfag, ved 	
å bruke forventet kostnadene per prøve presentert over (se 	5.5	 	og 	5.6	), og skalerer opp med antall 	
gjennomførte eksamener i 2019.	 	Programfag og fellesfag inngår i analysen. 	 	
I 2018	-	19 var det ca. 200	 	000 elev	er på yrkesf	ag	lige	 	og 365	 	000 på studieforberedende	 	utdanningspro-	
gram	. 	Kostnadene 	per	 	eleveksamen for 	SS	-	eksamen og 	L	L	s	-	eksamen 	er lik	e	 	for studieforberedende og 	
yrkesfaglig	 	
 	utdanningsprogram. I dette tilfellet er det kun antall gjenno	m	f	ørte eksamener som 	utgjør forskjellen i 	
total	kostnadene. SL	-	eksamen gjennomføres kun ved yrkes	fag	, men utgjør en liten andel av eks	ame-	
nene. 	LLm	-	eksamen	 finnes 	i tre ulike former; 	muntlig, munt	lig	-	praktisk og praktisk.	 Kostnadene	 fordeler 	
seg ulikt mellom disse ulike formene, se avsnitt 	5.5.4	. 	Ved studieforberedende utdanningsprog	ram gjen-	
nomføres 	det 	flest	 	muntlige	 	og muntlig	-	praktiske	 	eksamener (	93	 	prosent). 	Det gjennomføres dermed 	
få	 rent	 praktiske eksamener på studie	forbere	de	nde. Ved yrkesfaglig 	utdanningsprogram 	er tilfellet mot-	
satt, 	de 	aller fleste 	gjennomførte LLm	 	er tverrfaglig praktisk eksamen	 	(92 prosent	)	 	med en varighet på 	
inntil 	5 timer. 	 	
02 0004 0006 0008 00010 00012 00014 00016 00018 000Fag- og svenneprøvekrSkattefinansieringskostnadFylkeskommune

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	41	 	
 
Enhetskostnadene for eksamen ved studieforberedende og yrkesfag er oppgitt 	i	 delkapitlene	 5.5	 og 	5.6	. 	
Totalkostnadene 	for 	alle typer eksamener (	SS, SL, LLs og LLm) 	for 	elever 	ved 	videregående	 opplæring er 	
estimert til 931 millioner kroner	 	inkludert 	skattefinansieringskostnad	. 	Kostnadene er fordelt 	mellom 	
studieforber	edende 	med 	516 millioner 	kroner 	(56 prosent) 	og yrkesfa	g	 	med 	413 	millioner kroner (46 	
prosent). 	Figur 	5	.	9	 	viser hvordan 	kostnadene til de ulike type	r	 	eksamen fordeler 	seg mellom 	de to stu-	
dietypene	 	(i dette tilfellet er skattefinansieringskostnaden innbakt 	i	 	hver eksamen). 	 	
 
Figur 	5	.	9	 	K	ostnader ved eksamen fordelt mellom studieforber	edende og yrkesfag	 	
 	
Kilde	: Vista Analyse	 	
Dersom vi inkluderer fag	-	 og svenneprøver for elever og lærlinger (ser bort i fra praksiskandidater 	etter-	
som de 	tar prøven som privatister	) stiger totalkostnadene for yrkesfag til 706 millioner	. 	Fag	-	 og svenne-	
prøven gjennomføres kun på yrkesfag,	 slik at 	to	talkostnaden ved 	studieforberedende 	forblir den samme 	
på 	516 millioner. 	Når vi tar høyde for alle type	r eksamener og prøver som gjennomføres ved vider	e	gå-	
ende opplæring 	blir totalkostnaden 1	 	223 millioner kroner, hvor	 	eksamenskostnader 	ved studieforbe-	
redend	e	 	utgjør 42 prosent og 	yrkesfag 58 prosent 	(	inkluderer fag	-	 	og svenneprøver	)	. 	Se 	Figur 	5	.	10	. 	 	
 	
0100 000 000200 000 000300 000 000400 000 000500 000 000600 000 000StudieforberedendeYrkesfagkrLLsSLLLm - MuntligLLm - Muntlig-praktiskLLm - PraktiskLLm - Tverrfaglig praktiskSS eksamen

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske	 	statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	42	 	
 
Figur 	5	.	10	 	K	ostnader ved 	eksamen og fag	-	 	og svenneprøver fordelt på 	studieforberedende og 	
yrkesfag	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Samlet sett er 	eksamenen	e	 	dyrere ved yrkesfaglig 	utdanningsprogram	 	enn studieforberedende utdan-	
ningsprogram. 	Sammensetningen mellom 	eksamens	formene på de to utdanningsløpene	, hovedsakelig 	
forskjell i LLm	-	eksamener og fag	-	 	og svenneprøver,	 	og antall elever	
 
utgjør	 	forskjell	en	 	i de samlede kost-	
nadene	. 	 	
 	
5.8	 	Kostnader for privatisteksamen 	og eleveksamen	 	
Forventet kostnad	 per prøve for elever og privatister er presentert	 delkapitlene	 i 	5.5	 og 	5.6	, og vi bruker 	
disse 	til å 	fordele kostnadene på studieform	 (elev/privatist). 	Det er fylkeskommunen som har ansvar for 	
gjennomføring av privatisteksame	n og 	som også 	har	 	den største andelen 	av 	kostnaden. 	Privatister som 	
går opp til eksamen betaler et privatistgebyr	
11	
, og antar at fylkeskommunenes kostnader er oppgitt som 	
bruttoutgifter i spørreskjemaet. 	Kostnader ved eleveksamen fordeler seg i større grad mellom flere for-	
valtningsnivåer, inkludert skoler. 	 	
Totalk	ostnade	n	 	for eleveksamen 	(SS, SL, LLs og LLm) 	summerer s	eg til 931 millioner kr	oner. Privat	istek-	
samens totale kostnader er beregnet til 406 millioner kroner. 	Figur 	5	.	11	 	viser hvordan kostnadene for-	
deler seg mellom ulike eksam	ener. I 2019 ble det 	gjennomført mer enn 	dobbelt	 så mange SS	-	eksamener 	
for elever enn for privatister, hvor kostnadene er 	henholdsvis 2	 	108 kr	oner	 per 	eksamen	 og 	1	 	946 kroner 	
per eksamen. Kun 4 prosent av SL	-	eksamenene gjennomføres av elever	 	og koster 3	 	83	9 kroner per ek-	
samen. Privatister gjennomfører dermed den største andelen (94 prosent) av SL	-	eksamener	, og koster 	
2	 	427 kroner per eksamen. LLs	-	eksamen fordeler seg om	 	lag likt mellom elever 	(10	 	000 eksamener) og 	
privatister (11	 	000 eksamener)	,	 	og kostnadene er 2	 	896 kroner per eksamen 	for elever 	og 3	 	426 kroner 	
per eksamen for pri	vatister. LLm eksamen 	utgjør 	den 	største differansen i kostnader mellom elever og 	
 	
11	 Gebyret er 1	 150 kroner per eksamen der kandidaten ikke standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter, og dersom kan-	
didaten ikke har bestått eksamen som elev eller privatist. Gebyret er 2	 302 kroner per 	eksamen for kandidater som alle-	
rede har bestått som elev eller privatist. For fag	-	 og svenneprøven er gebyret 981 kroner første gang, og 1	 966 kroner per 	
fag	-	 og svenneprøve dersom kandidatene tidligere har avlagt og ikke bestått. 	 	
0100 000 000200 000 000300 000 000400 000 000500 000 000600 000 000700 000 000800 000 000StudieforberedendeYrkesfagkrFag- og svenneprøverLLsSLLLm - MuntligLLm - Muntlig-praktiskLLm - PraktiskLLm - Tverrfaglig praktiskSS eksamen

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	43	 	
 
privatister. Dette skyldes 	at p	rivatisteksamen 	hovedsakelig	 	gjennomføres 	enten muntli	g eller muntlig	-	
praktisk	 eksamen	. 	I 2019 anslår vi at det ble gjennomført 	rundt 78	 	000	 LLm	-	eksamen 	for 	privatister.	 Ved 	
LLm	-	eleveksamen er det den tverrfaglige praktiske prøven 	som i stor 	grad drar opp kostnadene	.	 	Det 	
gjennomføres totalt 	91	 	981 LLm	-	eksamen	er for elever, hvor 	den praktiske eksamen utgjør om	trent	 	1/3 	
av eksamenen. 	 	
Figur 	5	.	11	 	Kostnader ved eksamen fordelt på elev	er	 	og privatist	er	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
Når vi inkluderer fag	-	 	og 	svenneprøver	,	 	stiger totalkostnadene for både eleveksamen og privatisteksa-	
men til henholdsvis 	1	 	223 millioner kroner og 558 millioner kroner. 	Resul	tatene er vist i 	Figur 	5	.	12	.	 	Den 	
forventede kostnaden per fag	-	 og svenneprøve	 er 16	 	312 kroner	, og det 	var 	17	 	948 elever (lærlinger og 	
elever)	 	og 	9	 	294 privatister (praksiskandidater) 	som tok prøven i 2019	. 	 	
0100 000 000200 000 000300 000 000400 000 000500 000 000600 000 000700 000 000800 000 000900 000 0001 000 000 000Elev VgsPrivatistkrLLmLLsSLSS

Samfunnsøkonomiske kostn	ader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	44	 	
 
Figur 	5	.	12	 	Kostnader ved eksamen og fag	-	 	og svenneprøve fordelt på elever	/lærlinger	 	og priva-	
tister	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
5.9	 	En sammenligning med funnene i	 	Vista Analyse	 	(2019)	 	
Den samlede kostnaden av 	eksamen og 	obligatoriske statli	ge prøver	 	er høyere 	i denne rapporten 	(ca. 	
2,6 mrd. kroner) 	sammenlignet med funnene i Vista Analyse 	(2019)	, der samlet kostnad ble anslått til 	
1,5 	mrd. kroner	. Det er hovedsakelig to grunner til dette. 	Den første er at vi har inkludert flere 	eksame-	
ner og 	prøver i denne 	runden	. 	Fag	-	 	og svenneprøven, som er den dyreste 	eksamenen	 	målt i kostnader 	
per kandidat, var ikke inkludert i	 	Vista Analyse 	(2019)	. 	Den andre 	grunnen 	er 	at skolene har 	betydelig	 	
høyere kostnader per prøve enn 	det som kom frem gjennom intervjuene i 	arbeidet 	med 	Vista Analyse 	
(2019)	. Det kan være flere årsaker til dette. 	Få int	ervjuobjekter utgjorde 	data	grunnlaget for 	den forrige 	
rapporten, noe som øker risikoen for 	at 	kostnads	estimatene kan 	avvike fra de sanne kostnadene. 	Esti-	
matene i denne rapporten er 	basert på flere respondenter, noe som isolert sett 	reduserer	 u	sikkerheten	 	
forbundet med estimatene. Likevel 	har 	e	n	 	trolig	 	større usikkerhet forbundet med det enkelte svar 	i 	
denne 	omgang	, da 	respondentene har svart på spørreundersøkelse	ne uten vår tilstedeværelse. Dette 	
øker risikoen for at respondenter har tolket spø	rsmålene ulikt, noe som 	isolert sett øker 	risikoen for 	
avvik mellom estimatene og de sanne kostnadene. 	 	
Det er også 	likhetstrekk mellom 	funnene 	i de to rap	p	ortene.	 	Kostnadsfordelingen mellom de ulike for-	
valtningsnivåene er et eksempel på dette. Ser vi bort	 	fra økningen 	i skolenes kostnader er	 	kostnads	for-	
delingen	 	ved	 	de ulike prøvene 	noen	lunde den samme som i forrige rapport. Dette er en styrke	 	for re-	
sultatene	 	når vi vet at oppgavefordelingen er noenlunde uendret fra 2019 til 2020. 	 	 	
 
 	 	
0200 000 000400 000 000600 000 000800 000 0001 000 000 0001 200 000 0001 400 000 000Elev VgsPrivatistkrFag- og svenneprøverLLmLLsSLSS

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	45	 	
 	
6	 	Økonomiske og 	adminis	trative	 	
kon	sekvenser	 	av tre endringsfor-	
slag	 	 	
Udir ønsker en analyse av økonomiske og administrative konsekvenser av tre endringsforslag. 	Målet 	
med ana	lysen	 	er å utarbeide et kunnskapsgrunnlag slik at 	en 	etter utredning	en	 	har mer og bedre infor-	
masjon om de administrative og økonomiske konsekvensene av tre mulige endringer i eksamensord-
ningen	 	omtalt i kapittel 	4	. 	 	
Tekstramme 	6	.	1	 	Hva er økonomiske 	og administrative 	konsekvenser? 	 	
Økonomiske og administrative	 	konsekvenser tar for seg 	kostnadene som berører 	det offentlig	e	, herun-	
der 	statlige, 	fylkeskommunale og kommunale budsjetter	. S	amtidig 	m	å også de administrative kon-	
sekvensene vurde	res med hensyn til 	ulike 	forvaltningsnivå	er	, 	endringer i stillinger	 	og andre konsekven-	
ser som 	endring i arbeidsoppgaver, 	arbeidsbyrde	 	eller sa	ksbehandlingsprosedyrer. 	Skattefinansierings-	
kostnader berører	 	ikke 	offentlige budsjetter og er derfor ikke inkludert i analysene av økonomiske og 	
administrative konsekvenser. 	 	
Nedenfor følger et konkret eksempel som 	belyser 	forskjellen mellom 	samfunnsøkon	omiske konsekven-	
ser og 	økonomiske og 	administrative konsekvenser	. 	 	
Begrensningen til økonomiske og administrative kostnader gjør spørsmålet om endringer i trekkord-
ningen enklere enn om man skulle gjort en full samfunnsøkonomisk vurdering. En vurdering av økono-
miske og administrative konsekven	ser vil først se hen til om antallet avlagte eksamener er forskjellig 	
mellom alternativene. Dersom ikke antall eksamener	 øke	r/reduseres	, 	men	 fordeling	en	 mellom skriftlige 	
og muntlige eksamener endres, blir spørsmålet hvilken ordning som gir minst tidsbruk 	for lærere, admi-	
nistrasjon og sensorer samlet sett. 	Alt i alt er det ikke sikkert at endringen blir særlig stor.	 	Hvorvidt 	
elevene velger seg ut «enkle» fag kan være viktig i en samfunnsøkonomisk vurdering, 	det samme vil 	
miljømessige 	konsekvenser	 	av 	reduser	t	 	reis	ing 	og 	elevens 	rettferdighetshensyn 	være	, men 	disse effek-	
tene	 	faller utenfor en vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser.	 	
6.1	 	Skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan i lærefaget for praksiskandidater	 	
Det er usikkert om kravet 	til	 praksiskandidater 	om å måtte bestå en skriftlig eksamen etter Vg3	-	læreplan 	
(SL	-	eksamen) 	før gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven er kostnadsbesparende eller ikke	. Dette er 	
nærmere omtalt i avsnitt 	4.1	. 	 	
I skoleåret 2018	-	2019	 var det 	9	 	294	 praksis	kandidater	 som tok fag	-	 og svenneprøven 	(Udir, 2020a)	. 	Det 	
er 	som nevnt tidligere 	krav om at praksiskandidater består SL	-	eksamen før 	kandidaten går opp til fag	-	 	
og svenneprøven	. 	G	jennomsnittet fra 2016	-	2019 i beregningene gir oss 	23	 	992 	gjennomførte 	SL	-	
eksamener	 	i året	, men for 	enk	elhets	 	skyld runder vi dette til 24	 	000. Vi antar 	dermed	 	at det er 24	 	000 	
privatister som tar S	L	-	eksamen hvert år.	 	
Vi har ikke fått tilgang til data 	for strykprosenten 	ved 	obligatorisk 	SL	-	eksamen	, men vi har fått oppgitt 	
muntlig av Udir at denne er mellom 15 og 19 p	rosent	. 	Datagrunnlaget viser at	 dog	 det er langt flere som 	
tar 	obligatorisk SL	-	eksamen	 	enn det er kandidater til fag og svenneprøven, 	også når vi tar hensyn til 	de 	
som faller fra fordi de stryker på SL	-	eksamen. S	e 	Tabell 	6	.	1	. 	Det synes altså å være flere årsaker til 	frafall

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	46	 	
 
enn 	bare stryk ved den obligatoriske 	eksamenen	,	 	men vi har ikke forutsetninger til å beskrive	 	hva som 	
driver	 	forskjellen	 	i de observerte dataene. 	Forslag	 	til andre frafal	lsgrunner kan v	ære ønsker om å endre 	
studieretning, 	personlige grunner	 	eller liknende	.	 	
Vi lager derfor hypotetiske case som illustrerer	 kostnadsbildet. 	I disse regnestykkene er det fire sentrale 	
tall som er viktig å huske på	, de er gitt i tabellen under. 	 	
Tabell 	6	.	1	 	Sentrale variabler i endringsanalysen 	 	
 	Antall kandidater	 	Kostnad per prøve	*	 	
SL	-	eksamen 	 	24 000	 	2	 022	 kr 	 	
Fag	-	 og svennepr	ø	ver 	 	9 294	 	13 	593	 kr 	 	
*Kostnad per p	røve er presentert uten skattefinansieringskostnad på 20 prosent. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Case 1: 	24	 	000 privatister tar SL	-	eksamen med 	61 prosent f	rafa	ll	 	
Krav om bestått 	SL	-	eksamen før gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven	 	
I det første tilfellet 	bruker v	i de observerte dat	a	ene i 	Tabell 	6	.	1	. 	24	 	000 	privatister tar SL	-	eksamen	, og 	
t	otalkostnade	n 	for 	disse 	SL	-	privatist	ene	 	er	 	58	 	2	48	 	000	 	kroner	 	(24	 	000 kandidater * 2	 	022	 	kr per prøve	)	. 	
Ettersom vi vet at det var 9 2	94	 	praksiskandidater som tok fag	-	 	og svenneprøven	, utgjør dette kun 	39 	
prosent 	av kandidatene. Med andre ord er 	frafallsprosenten	,	 	med forutsetningene i caset,	 	61 prosent. 	
Kostnadene 	ved fag	-	 og svenneprøven er gitt av 	antallet 	praksiskandidater 	(	9	 	294	) og kostnad per prøve 	
(	13	 	593	 	kr	)	. Dette 	gir oss en 	totalkostnad	 	for fag	-	 	og svenneprøver 	på 1	26	 	336 989	 	kroner. 	Gitt d	enne	 	
antakelsen	, hvor alle 	kandidater tar SL	-	eksamen 	og 	frafalls	prosenten er 	61 prosent, koster dette 	
174	 	876 834	 	kroner	 	(24	 	000 kandidater * 2	 	022	 	kr per prøve +	 	9	 	294 kandidater*1	3 593	 	kr per prøve)	. 	 	
Ingen krav om 	bestått 	SL	-	eksamen før gjennomføring av fag	-	 	eller 	svenneprøven	 	
Dersom det ikke er krav om å 	bestå 	SL	-	eksamen	 	før gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven	, vil alle 	
kandidater som ønsker kunne ta denne prøven. 	Vi antar nå at alle 	kandidater som tok	 	SL	-	eksamen 	går 	
opp til 	fag	-	 	eller	 	svenneprøven	, men slippe	r å ta SL	-	eksamen først. Dette gir oss en kostnad 	på 	326	 	241 	
419	 	kroner 	(24	 	000 kandidater	 	* 	13 593	 	kr per prøve). 	 	
I dette tilfellet er det kostnadsbesparende	 å holde på 	dagens ordning med	 kravet 	om 	at praksiskandida-	
ter må 	bestå	 	SL	-	eksamen før 	gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven	. 	Med denne ordningen 	spares 	
det 1	51	 	36	4	 	585	 	kroner	, 	eller avrundet: rundt 1	51	 	millioner kroner	. 	 	
Case 2: 	12	 	000 privatister tar SL	-	eksamen med 	22 prosent frafall 	 	
Krav om bestått 	SL	-	eksamen før 	gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven	 	
I det andre tilfellet antar vi at kun 50 prosent 	av 	alle privatister som tar SL	-	eksamen 	skal videre 	til fag	-	 	
eller svenneprøven	, 	dette gir	 	en kostnad 	24	 	269 922	 	kroner for SL	-	eksamen	 	(12	 	000 ka	ndidater * 2	 	022	 	
kr pe	r prøve)	. 	Det kan være mange årsaker til at privatistene ikke går videre til fag	-	 	eller svenneprøven, 	
f.eks. at de ombestemmer seg, blir forhindret av personlige årsaker eller stryker på SL	-	eksamen. 	Antallet 	
som tar fag	-	 	og	 	svenneprøven	 	er 	observert	,	 	og holdes derfor konstant 	(9	 	2	94 praksiskandidater). 	Dette 	
gir en 	frafalls	prosent på 	22 prosent. 	Kostnader ved fag	-	 	og svenneprøven er	 	126	 	336 989	 	kroner.	 	Gitt 	
denne antakelsen, hvor 	12	 	000 kandidater tar SL	-	eksamen og 	frafallsprosenten 	er 	22	 	pr	osent, koster 	
dette 	150	 	606 912	 	kroner 	(	12	 	000 kandidater * 2	 	022	 	kr per prøve + 9	 	294 kandidater*1	3 593	 	kr per 	
prøve).

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	47	 	
 
Ingen krav om 	bestått 	SL	-	eksamen før gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven	 	
Dersom det ikke er krav om å 	bestå 	SL	-	eksamen 	før gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven	, vil alle 	
kandidater som ønsker	,	 	kunne ta denne prøven. Vi antar nå at 	de 12	 	000 kandidatene som tar SL	-	
eksamen 	nå slipper å ta den skriftlige eksamenen først og går	 	rett opp til fag	-	 	og svenneprøven. 	Dette 	
gir oss en kostnad på 	1	63	 	120 	709	 	kroner 	(12	 	000 kandidater * 1	3	 	593	 	kr per prøve). 	 	
Også i	 dette tilfellet er det kostnadsbesparende å holde på 	kravet 	om at praksiskandidater må 	bestå	 SL	-	
eksamen før 	gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven	. Med 	forutsetningene i caset	 	spares det 	12	 	513 	
798	 	kroner	, 	eller avrundet: rundt 1	3	 	millioner kroner	.	 	 	
Case 	3	: 	«	Break	-	even	»	 	
I dette c	aset 	beregner vi når kostnadene 	er like store 	(«break	-	even)	 i begge 	tilfeller der	 det 	er	 og 	ikke er	 	
krav om bestått SL	-	eksamen før 	gjennomføring av fag	-	 eller svenneprøven	. 	Matematisk stilles dette opp 	
som en ligning med 	én ukjent:	 	
2			022	$	+	9			294	∗	13			593	=	13			593	$	 	
Vi løser ligningen for x, og det gir oss:	 	
$	=	10			918	,52	 	
Vi bruker dette tallet for an	tall kandidater som tar SL	-	eksamen	. 	Videre beregner 	vi «break	-	even» 	fra-	
falls	prosent:	 	
/01213345064789	=	1	−			
9			294
$	
		,	;70			$	=	10			918	,5	 	
«Break	-	even» 	frafalls	prosent ved SL	-	eksamen er 15 prosent	. 	I dette	 	tilfellet er kostnaden 	like stor 	i 	
begge tilfeller	, med og uten krav om bestått SL	-	eksamen før gjennomføring av fag	-	 	eller svenneprøven	. 	
Udir opplyser at strykprosenten 	forrige skoleår lå mellom 15 og 19 prosent. 	Hvis vi antar at dette er en 	
konstant 	stry	kprosent 	blir konklusjonen entydig; det er kostnadsbesparende å beholde obligatorisk SL	-	
eksamen	.	 	 	
6.2	 	Innføring av flere alternative eksamensformer	 	
Det 	er 	innført og 	foreslått å 	åpne 	opp for 	å kombinere	 flere mulige eksamensformer	, 	herunder	 muntlig	-	
p	raktisk 	(innført) 	og 	skriftlig	-	muntlig 	eksamen	 	(foreslått)	. 	I denne utredningen skal vi se nærmere på 	
følgende fag	 	i 	muntlig	-	praktisk: 	 	
•	 	Matematikk 	 	
•	 	Naturfag 10. trinn	 	
•	 	Arbeidslivsfag	 	
•	 	Fordypningsfag i matematikk 	 	
Ved	 	skriftlig	-	muntlig eksamen 	ser vi på fagene:	 	 	
•	 	Engelsk 	 	
•	 	Fremmedspråk 	 	
Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 	4.2.1	 	og 	4.2.2	. 	I de påfølgende avsnittene ber	egner vi de økono-	
miske og administrative konsekvensene av 	den foreslåtte endringen.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	48	 	
 	
6.2.1	 	Muntlig	-	praktisk eksamen	 	
Endringen til muntlig	-	praktisk eksamen er innført fra høsten 2020. 	A	nalysens datagrunnlag bygger på 	
tall fra 2019, og 	vi har følgelig ingen observerte data for denne endringen. 	I dette avsnittet anslår vi 	hva 	
denne endringen vil koste årlig. 	 	
Etter fagfornyelsen vektlegger de nye læreplanene utforskende og praktisk kompeta	nse, og det foreslås 	
derfor å endre noen eksamener til muntlig	-	praktisk. En slik eksamensordning vil i større grad teste ele-	
venes kompetanse gjennom en helhetlig arbeidsprosess. Endring fra muntlig eksamen til muntlig	-	prak-	
tisk vil øke tidsrammen fra 30 min	utter til inntil 45 minutter per elev	. 	Dette	 	innebærer 	ekstra tidsbruk 	
for gjennomføring, utvikling av prøv	en	 	og 	muligens noe 	økt tidsbruk ved	 	sensur.	 	 	
Tabell 	6	.	2	 	viser antall elever som ble trukket ut til muntlig eksamen i 2018	-	1	9	 	for de utvalgte fagene 	
hvor det er foreslått 	å innføre muntlig	-	praktisk. 	 	
Tabell 	6	.	2	 	Antall elever trukket opp til muntlig eksamen i 2018	-	19 i utvalgte fag	 	
 	Matematikk	 	Naturfag 10. 
trinn	 	
Arbeidslivfag	 	Fordypningsfag 
i matematikk	 	
Totalt	 	
Antall elever 10. trinn	 	8 693	 	7 999	 	829	 	964	*	 	18 485	 	
Antall elever 	Vgs	 	2 057	 	 	 	 	2 057	 	
*	Antall elever som 	tok faget i 2018	-	19.	. 	 	
Kilde: 	Udir og Vista Analyse	 	
Endre muntlig eksamen til muntlig	-	praktisk eksamen	 	for utvalgte fag	 	i grunnskolen	 	
Den forventede kostnaden 	for 	LLm 	muntlig 	ved 	10 	trinn er estimert til	 	2	 	308	 	kr	oner	 	per prøve	 	(uten 	
skattefinansieringskostnad)	, 	og det ble gjennomført 1	8	 	485	 	eksamener	 	i de 	fem 	utvalgte fagene	 	(	Tabell 	
6	.	2	)	. Dette gir en 	totalkostnad på 	4	2	 	671	 	846 	kroner	. 	 	
I 	2019	-	ordning	en ble det ikke 	gjennomfør	t	 	muntlig	-	praktiske eksamener på grunnskolen og 	vi har 	føl-	
gelig	 ikke 	beregnede kostnadstall for muntlig	-	praktisk eksamen ved 10. trinn. 	Vi løser dette ved å bruke 	
forholdstallet 	mellom muntlig og muntlig	-	pra	ktisk i videregående skole. 	 	
Forventet kostnad 	per prøve 	ved LLm muntlig i videregående skole 	er estimert til 	1 857	 	kroner, mens 	
muntlig	-	praktisk er estimert til 	2	 	377	 	kroner per prøve. 	Vi	 	ser bort i fra fylkeskommunens kostnad 	på 	
341	 	kroner per eksamen, s	om er en kon	s	tant faktor (	avhenger ikke av type LLm	), og fokuserer på vide-	
r	e	gående 	skolers kostnader. 	Videregående skolers kostnad per LLm muntlig er 	da 1	 	516	 kroner og 2	 	036	 	
kroner 	per	 	LLm 	muntlig	-	praktisk. 	Forholdstallet mellom muntlig og muntlig	-	praktisk er 1,34. Vi bruker 	
dette tallet for å finne grunnskolens kostnader for muntlig	-	praktisk eksamen. 	 	
Estimert	 	kostnad per	 	LLm muntlig ved 10. 	trinn	 	er gitt 	av 2	 	308	 	kroner per prøve, hvor 	grunnskolen	s	 	
kostnader utgjør 2	 	047	 	kroner. Kommunens kostnad	 	på 	261	 	kroner per eksamen er	 	konstant og av-	
henger ikke av type eksamen (muntlig eller muntlig	-	praktisk). Vi ser bort i fra denne kostnaden i første 	
omgang. 	Vi	 	multiplisere grunnskolens kostnad 	per LLm	 	muntlig eksamen med 	videregåendes forholds-	
tall mellom 	muntlig og muntlig praktisk prøve. 	Det gir oss grunnskolens kostnad per	 	muntlig	-	praktisk 	
eksamen på 	2 750	 	kroner per prøve. 	Ved å summere grunnskolens kostnad og kommunens kostnad 	
finner vi forventet kostnad per 	muntlig	-	praktisk 	prøve ved 10. trinn	 	(uten s	kattefinansieringskostnad)	. 	
Den estimerte forventede kostnaden er 	3	 	011	 	kroner per 	muntlig	-	praktisk eksamen.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	49	 	
 
Endringen fra 	muntlig eksa	men	 	for fagene	 	gitt i 	Tabell 	6	.	2	 	til muntlig	-	praktisk 	er estimert til å 	5	5	 	663 	
5	22	 	kroner. 	De	nne 	endringen	 	øker 	de økonomiske og administrative 	kostnadene med om	 	lag 	13	 	millio-	
ner	. 	 	
Endre 	matematikk fra 	muntlig eksamen til muntlig	-	praktisk eksamen 	i Vgs	 	
I 201	8	-	19 ble det gjennomført 	2	 	057 muntlige eksamener 	i matematikk	 	ved Vgs	, se 	Tabell 	6	.	2	. 	Den for-	
ventede kostnaden 	per LLm muntlig 	ved Vgs er 	estimert til 	1 857	 	kroner. 	Kostnaden 	for 	gjennomføring 	
av disse eksamenen	e er beregnet til 	3	 	8	18 830	 	kroner. 	 	
Den forventede kostnaden per 	LLm muntlig	-	prak	tisk eksamen ved Vgs er estimert til 2	 	377	 	kroner. Der-	
som 	muntlig eksamen 	i matematikk ved Vgs endres til muntlig	-	praktisk eksamen så 	vil kostnaden 	øke til 	
4	 	188 696	 kroner. 	Dette 	øker de økonomiske og administrative kostnadene med nærmere 	400	 	000 kro-	
ner. 	 	 	
6.2.2	 	Skriftlig	-	muntlig eksamen 	 	
Skriftlig	-	muntlig eksamensordning kombinerer skriftlig eksamen med muntlig eksamen, noe som gir 	
kandidaten mulighet til å vise en bredere kompetanse.	 	Det er foreslått følgende ordning for 	engelsk 	
skriftlig eksamen	: 	 	
•	 	S	entralt gitt skriftlig eksamen med muntlig del som gjennomføres i EPS (engelsk 10. trinn og 	fellesfag	 	
på videregående). Den muntlige delen vil bestå av en lydfil som tas opp og sendes samm	en med 	
skriftlig besvarelse. Eksamenen sensureres sentralt.	 	
Det er 	også 	foreslått utprøving av skriftlig	-	muntlig eksamensordning for fremmedspråk på 10. trinn og 	
for fremmedspråk nivå 	I med følgende modell:	 	
•	 	Sentralt gitt skriftlig eksamen med lokalt gitt m	untlig eksamen og lokal sensur (fremmedspråk I på 	
10. trinn og Vg2)	 	
Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 	4.2.1	2.	 	 	
Engelsk	 	
Antall elever som ble trukk	et ut 	til skriftlig eksamen i	 	2018	-	19 	er gitt i 	Tabell 	6	.	3	. 	Den 	estimerte forven-	
tede kostnaden per SS	-	eksamen 	på 	10. trinn 	er 	1	 	457	 kroner og 	for	 videregående 	er 	kostnaden satt til 	1 	
757	 kroner per SS	-	eksamen. 	Engelsk skriftlig eksamen 	i 	grunnskolen koster 	totalt 	27	 	627 620	 kroner	, og 	
tilsvarende eksamen ved videregående 	skole 	beløper 	seg til 	9	 	148 603	 	kroner. 	Kostnadsforskjellen skyl-	
des at det er 	mange flere kandidater 	på	 10. 	trinn	 enn på videregående	.	 Totalkostnaden for 	både engelsk 	
SS	-	eksame	nene som ble gjennomført på grunnskolen og videregående	 	er 	36	 	776 223	 	kroner.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	50	 	
 
Tabell 	6	.	3	 	Antall elever trukket ut 	til engelsk skriftlig eksamen 	og kostnad per SS	-	eksamen	 	
 	Antall elever trukket 	
ut 	i e	ngelsk skriftlig 
eksamen	 	
Kostnad per SS	-	
eksamen	*	 	
Kostnad per LLm	-	 	
muntlig eksamen*	 	
E	lever	 på 10. trinn	 	18	 976	 	1	 457	 kr 	 	2	 308 kr	 	
E	lever	 	på Vg1 studieforbere-	
dende 	 	
2 999	 	1 757	 kr	 	1	 857 kr 	 	
E	lever	 Vg2 yrkesfag	 	2 210	 	1 756	 kr 	 	1	 857 kr 	 	
* 	U	ten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Dersom den engelske skriftlige eksamenen endres til skriftlig	-	muntlig 	eksamen, hvor d	en muntlige delen 	
vil bestå av en lydfil som tas opp og sendes sammen med skriftlig besvarelse	,	 	vil dette endre kostnads-	
bildet. 	Det er ikke avklart hvordan 	den muntlige de	len	 	skal gjennomføres i praksis	, og det er 	derfor 	stor 	
usikkerhet knyttet til 	kostnads	estimatene	. 	 	
Vi antar at 	den muntlige prøven vil utvikles av Udir, ettersom prøven skal sensureres sentralt. Dette vil 	
medføre noen økte utviklingskostnader for Udir	, og 	muligens økt tidsbruk knyttet til IT	-	oppgaver og 	
adm	inistrasjon. Vi anslår at 	Udir	s	 kostnade	r	 per muntlig prøve 	for lydfilen 	vil ligge innen	for	 dagens 	kost-	
nads	intervall	,	 	hvor kartleggingsprøver koster 20 kroner per prøve og SS/SL	-	eksamen koster 236 kroner 	
per prøve. 	 	
Dersom vi sammenligner lydfilen med dagens LLm	-	eksamen er det rimelig å anta at noen av u	ngdoms-	
skole	rs	 	og videregående skolers kostnader 	knyttet til å arrangere 	og gjennomføre	 	muntlig	 	eksamen 	fal-	
ler bort	.	 	Skolene har mange 	oppgaver knyttet til forberedelse og gjennomføring av LLm, se Tabell A.8 	
og Tabell A.10 i Vedlegg A. 	 	
V	ed gjennomføring	 	legger vi til grunn at 	lydfilen tas opp på skolen, ettersom prøven muligens vil kreve 	
noe teknisk utstyr. 	Det er ikke bestemt 	hvilken ti	dsramme den muntlige 	delen vil 	ha, men 	vi legger til 	
grunn 30 minutters gjennomføring. Dette tilsvarer tidsbruken 	ved LLm	-	muntlig eksamen. Det er rimelig 	
å anta 	at 	skolen vil ha noen oppgaver knyttet	 	til gjennomføringen 	ved	 	den muntlige delen med lydfil. 	
F	.eks. kan en tenke seg at	 lærer	en	 vil	 fungere som 	en 	eksamensvakt	, 	og dermed være 	til stede	/tilgjeng-	
elig ved gjennomføring 	av den muntlige delen. 	Skolens ressursbruk knyttet til gjennomføring er utford-	
rende å anslå	, 	men vi antar 	t	imeprisen for grunnskolelæ	rere 	på	 	466 kroner og videregående lærer 	på	 	
490 kroner, 	(	se 	Tabell A.1 i Vedlegg A	) kan være et mulig 	minste 	estimat	. 	Lydfilen vil	 også medføre noen 	
administrative	 	kostnader	, slik som skolen har ved dagens ordning 	med 	f.eks. SS	-	eksamen.	 	Eksempelvis 	
trekke kandidater, melde på kandidater, gjennomføring av testeksamen osv. Se 	Tabell A.8 og Tabell A.10 	
i Vedlegg A for utfyllende dokumentasjon. 	Det er mulig å tenke seg at kostnad	en	 	for skolen kan ligge 	
opp mot SS	-	eksa	mens kostnad på 1	 	148 kro	ner for videregående. Det er viktig å understreke at det er 	
stor usikkerhet knyttet til tallene, men vi antar at kostnadene ligger mellom 466 kroner og 1	 	148 kroner.	 	 	
Den muntlige delen 	skal sensureres sentralt, dermed vil reisekostnader for sensor	er	 	falle	 	bort	 	og vi ser 	
vekk i fra disse	. 	Dersom det er 	to	 	sensor	er	 	som hører på lydfilen på 30 minutter én gang, vil 	gjennom-	
føringskostnadene	 	øke sammenlignet med	 	en LLm	-	muntlig eksamen.	 	Antar at lydfilene krever en lærer 	
til stede	 	ved gjennomføring, samt to sens	orer som sensurerer lydfilen.	 	LLm	-	muntlig 	gjennomføres med 	
é	n lærer og 	é	n ekstern sensor til	 	stede.	 	Det samme gjelder dersom 	lydfilen høres flere ganger, da vil 	
tidsbruken ved 	gjennomføring øke.	 	Når vi skal anslå kostnadene 	antar	 	vi	 	at det er 	to	 	sensor	er	 	som sen-	
surer	er	 	lydfilen 	og bruker én time til sammen	. 	Vi benytter timeprisen for 	videregående lærere	 	gitt i 	
Tabell A.1 i Vedlegg A, som gir oss en kostnad på 	490	 	kroner.	 	Dette kan også medføre noen administra-	
tive kostnader for 	fylkesmannen 	og/	eller fylkes	kommunen	, men i dette tilfellet ser vi bort i fra dette.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen 	og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	51	 	
 
Gitt drøftingen og kostnadsintervallene presentert i avsnittene over antar vi at 	lydfilen 	koster rundt 	
1300 kroner per prøve. Vi antar at rundt 100 	kroner	 	går til utvikling, 700 kroner til gjennomfø	ring og 	
500 kroner til sensur og oppfølging. 	 	
Dersom lydfilene koster 1300 kroner per prøve	, og skriftlig eksamen i engelsk endres til skriftlig	-	muntlig	 	
på grunnskolen og Vgs	, vil de 	økonomiske og 	administrative 	kost	na	dene 	øke med 31 millioner kroner. 	
Endr	ingen 	i grunnskolen koster 	24,7	 	millioner kroner, mens for Vgs 	er kostnaden 6,7 millioner kroner. 	
Kostnadsforskjellen skyldes at det er mange flere kandidater 	på 	10. 	trinn som trekkes 	ut 	til engelsk 	
skriftlig eksamen	 	enn på videregående	 	(se 	Tabell 	6	.	3	). 	 	
Fremmedspråk	 	
I dagens ordning kan 10. 	trinn	-	elever kun trekkes 	ut 	til 	SS	-	eksamen i engelsk, 	matematikk og norsk. 	
Dersom	 	det 	innføre	s	 	skri	ftlig	-	muntlig 	eksamen 	for fremmed	språk 	I på 10. trin	n	 	må vi anslå hvor	 	m	a	nge 	
kandidater	 	som potensielt kan trekkes ut	.	 	Vi antar at de som ble trukket ut til muntlig eksamen i frem-	
meds	pråk på 10. trinn	 	i 	2018	-	19, er potensielle kandidater for skriftlig	-	muntlig eksamen. 	 	
Tall fra 	S	koleporten viser at det var 	totalt 6 024 el	e	ver som tok fremmedspråk I muntlig eksamen i 10. 	
trinn	 	i skoleåret 2018	-	19 	(Udir, 2020c)	. 	Fremmedspråk nivå I er for elever på Vg2 studieforberedende 	
utdanningsprogram som har hatt fremmedspråk i 	grunnskolen, men velger et annet språk i videregå-	
ende opplæring. Elevene kan trekkes ut til en sentral	t	 	sensurert skriftlig eksamen eller lokalt sensurert 	
muntlig eksamen. I 2018	-	19 var det 1	 	101 elever som tok skriftlig eksamen	 	(Ud	ir, 2020e)	.	 	Kostnad per 	
SS	-	eksamen er 1	 	747 kroner 	i 	ungdomsskolen og 	2	 	108 kroner 	i 	videregående skole.	 	Dette er oppsum-	
mert i 	Tabell 	6	.	4	. 	 	
Tabell 	6	.	4	 	Antall elever trukket ut til SS	-	eksamen i fremmedspråk I	 	og kostnad per eksamen	 	
 	Antall elever trukket ut 
til 	skriftlig eksamen i 	
fremmedspråk	 	
Kostnad per SS	-	
eksamen	**	 	
Kostnad per LLm	-	 	
muntlig eksamen**	 	
Fremmedspråk 	I	 	på 	10. 	
trinn	 	
6	 024*	 	1	 456	 kr	 	2	 308 kr 	 	
Fremmedspråk 	I	 på Vg2	 	1 101	 	1 756	 kr 	 	1	 857 kr 	 	
*Antall elever trukket ut til muntlig eksamen 	i 2018	-	19	. 	** Kostnad per eksamen er uten skattefinansieringskostnad.	 	
 Kilde: Vista Analyse	 	
Ettersom 	skri	ftlig eksamen i fremmedspråk 	I	 	ikke 	finnes 	i dagens ordning 	ved 10. trinn	, 	benytter vi tal-	
lene fra muntlig eksamen	 i beregningene. 	Dersom disse kandidatene i utgangspunktet hadde tatt skrift-	
lig eksamen ville dette kostet	 	8	 	770 488	 	kroner. 	Vi a	ntar nå at	 	den hypotetiske skriftlige eksamenen 	i 	
fremmedspråk 	I	 ve	d	 10 trinn endres til skriftlig	-	muntlig. 	Det innebærer en s	entralt gitt skriftlig eksamen 	
med lokalt gitt muntlig eksamen og lokal sensur	. En videre forutsetning for beregningen er at den 	lokalt 	
gitt	e	 	muntlig	e	 	eksamen og lokal sensur	 	gjennomføres på tilsvarende måte som ved dagens ordning	, og 	
at 	dagens ordning med LLm består	. 	Dersom dette er tilfellet	,	 	vil LLm	-	muntlig 	koste 13	 	903	 	392 kroner 	
for kandidatene ved 10. trinn. Totalt sett gir den skriftlig	-	muntlig 	eksamen for f	remmedspråk I	 	ved 10. 	
trinn en 	økonomisk og administrativ kostnad	 	på 	ca. 23	 	millioner kroner. 	 	
Den skriftlige 	eksamen ved Vg2 i fremmedspråk 	I	 	koster 	1	 	933	 	694 kroner totalt. Dersom de	n skriftlige 	
eksamenen endres til skriftlig	-	muntlig 	vil de økonomiske og administrative kostnadene øke. Dette inne-	
bærer 	é	n ekstra muntlig eksamen	, og det øker kostnadene med 2	 	044	 	557 kroner. Altså vil 	denne end-	
ringen	 	ved Vg2	 	øke de økonomiske og administr	ative kostnadene med 2 millioner kroner. 	 	
Totalt sett 	summerer de økonomiske og administrative kostnadene seg til om	 	lag 25 millioner kroner.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	52	 	
 	
6.3	 	Endringer i trekkordningen 	 	
Udir skal utrede og prøve ut alternativer til dagens trekkordning	.	
12	
 	I dette avsnitt	et	 	viser vi beregnede	 	
kostnader for 	noen 	alternative modeller til 	dagens 	trekkordning, som et grunnlag for det videre arbeidet.	 	
6.4	 	10. 	trinn	 	–	 	muntlig eksamen	 	
I grunnskolen er 	en mulig tilnærming til	 	endring i trekkordningen for muntlig eksamen 	at 	elevene får 	
velge tre fag de kan bli trukket ut i, i stedet for dagens ordning der de kan bli trukket ut i alle fag. 	 	
Vår vurdering er at det er 	små eller 	ingen økonomiske	-	 	og administrative kostnader 	knytte	t til dette 	
forslaget. Dette fordi alle elver skal gjennomføre én muntlig eksamen uansett om man beholder dagens 
ordning eller innfører 	denne	 	endringen	. 	 	
Man kunne tenke seg at ny ordning vil føre til at el	e	vene samler seg og velger de samme fagene i størr	e 	
grad enn i dag. Det er minst to grunner til dette. Elevenes favorittfag kan være annerledes fordelt enn 
dagens fordeling av fag	ene	 	d	et gjennomføres muntlig eksamen i, og elevene kan ha oppfatninger om 	
hva som er «enkle fag» og velge disse i større grad g	runnet strategisk atferd.	 	Om dette vil skje er det 	
vanskelig å si noe sikkert om, men vår vurdering er at det er lite sannsynlig at en endring av fordelingen 
mellom hvilke fag det gjennomføres muntlig eksamen i på 10. trinn vil være av særlig betydning for	 	de 	
økonomiske og administrative 	kostnadene ved gjennomføring av eksamen. Dette fordi det er få stor-	
driftsfordeler ved muntlig eksamen, 	ettersom 	kostnadene ved denne eksamensformen i stor grad drives 	
av lærere og sensorers tidsbruk på gjennomføring, som ig	jen er tett knyttet til antall kandidater. Dette i 	
større grad enn ved skriftlige eksamener, der stordriftsfordeler spiller en større rolle. Siden antall kan-
didater er uendret 	mellom	 	dagens situasjon og den foreslåtte endringen	,	 	er vurderingen vår at end-	
ri	ngen vil ha 	små eller 	ingen	 	økonomiske og administrative 	kostnader	. 	 	
Dersom elevene samler seg på færre fag ved denne endringen kan det 	føre til	 	utfordringer 	knyttet til 	å 	
skaffe nok sensorer og få denne kabalen til å gå opp. 	I kommuner der det er store 	kapasitets	utfordringer	 	
knyttet	 	til 	sensorer	 	kan 	endringen derfor	 	medføre økte	 	økonomiske og administrative kostnader, men 	
de	nne analysen 	er ikke omfattende nok til å kunne 	vurdere 	omfanget	 av dette eventuelle problemet. 	Vi 	
oppfordrer 	Udir	, skolene og	 	skoleeierne til å være 	oppmerksomme	 	på denne 	potensielle	 	utfordringen 	
når 	modellen med økt elevvalg 	ved muntlig eksamen i grunnskolen	 	eventuelt prøves ut. 	 	
En mulig gevinst ved 	denne endringen er knyttet til nytten av økt (opplevelse av) rettferdighet. Dette 	
kunne blitt hensyntatt i en samfunnsøkonomisk analyse, men det er utenfor denne rapportens mandat 
å gjøre det. Her vurderes kun de økonomiske og administrative kostnadene kny	ttet til endringene. 	Se 	
Tekstramme 6.1 for en diskusjon 	rundt dette. 	 	
6.5	 	Vg1 	–	 	studie	forberedende	 	
I dag trekkes 20 prosent av elevene i V	g	1 	ut til eksamen i ett fag. 	Det kan være i eksamensformene 	
skriftlig, muntlig, muntlig	-	praktisk 	eller praktisk. 	Vi har 	vurdert de økonomiske og administrative kon-	
sekvensene ved 	en eventuell endring 	der enten	 	ingen elever i V	g	1 trekkes ut, eller at alle gjør det	, men 	
får mulighet til å velge hvilken eksamensform de ønsker å trekkes ut i	. 	 	
Vi har regne	t ut kostnadsforskjellen 	mellom 	dagens ordning og de to alternativene. Kostnadene ved 	
dagens ordning er regnet ut basert på følgende forutsetninger	: 	 	
 	
12	 J	f. Udirs brev til Kunnskapsdepartementet, datert 29.05.2020. Brevet 	er ikke åpent tilgjengelig, og Vista Analyse har derfor 	
fått det oversendt fra Udir	.

Samfunns	økonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	53	 	
 
•	 	De 20 prosentene som 	ble trukket ut til eksamen i 2019 fordelte seg likt mellom skriftlig og muntlig 	
eksam	ensform. 	Dette stemmer rimelig bra med et overslag gjort basert 	på 	(Udir, 2020e)	. 	 	
•	 	Alle de muntlige eksamenene som ble gjennomført 	har blitt ilagt kostnaden til ren muntlig eksamen. 	
Å anta ingen praktiske eksamener er rimelig, 	da det er svært få av denne typen i de studie	forbere-	
dende	 	utdanningsprogrammene. Når det gjelder muntlig	-	praktisk er vi kjent med at dette er eksa-	
mensformen 	for de elevene som trekkes ut i muntlig naturfag. Vi har ikke hatt mulighet til å telle 	
eksakt hvor stor andel som ble trukket ut i naturfag (eller andre fa	g med muntlig	-	praktisk eksamens-	
form). 	 	
Under disse forutsetningene koster 	eksamenene i V	g	1 som følge av dagens trekkordning 	13 672	 	421	 	
kroner. 	 	
Tiltaksalternativ 1:	 	Ingen V	g	1	-	elever trekkes opp til eksamen	 	
Dersom dagens ordning fjernes og erstattes med at 	ingen elever på V	g	1 trekkes ut til eksamen vil det 	
føre til 	13 672	 	421	 kroner lavere offentlige utgifter	, 	eller avrundet: 	13,7	 millioner kroner	. Anslaget inne-	
holder kostnader for alle forvaltningsnivåer	.	 	 	
Tiltaksalternativ 2	: Alle V	g	1	-	elever trekkes opp 	til eksamen	, med økt elevvalg knyttet til eksa-	
mensform	 	
Sammenlignet med dagens ordning, der 20 prosent av elevene trekkes ut til en eksamen i V	g	1, vil en 	
ordning der alle elever trekkes ut til eksamen 	øke	 kostnadene til eksamen i V	g	1 med 	54 689	 	683	 	kroner	,	 	
eller avrundet: 	5	5	 	millioner kroner	. 	 	
Resultatene fra analysen av mulige endringer i trekkordningen i V	g	1 er oppsummert i 	Tabell 	6	.	5	.	 	 	
Tabell 	6	.	5	 	Endringsanalyse: 	Trekkordningen i V	g	1, studie	forberedende	 	
 	Dagens ordning	 	Tiltaksalternativ 1: 
Ingen trekkes ut	 	
Tiltaksalternativ 2:	 	
Alle trekkes ut	 	
Andel elever	 	20 %	 	0 %	 	100 %	 	
Fordeling skrift-
lig/muntlig	 	
50/50	 	-	 	50/50	 	
Totalkostnad	 	13 672	 421	 kr	 	0 kr	 	68 362	 104 kr	 	
Kostnadsforskjell fra 
dagens ordning	 	
0 kr	 	-	13 672	 421	 kr	 	54 689	 683 kr	 	
Merknad: Dette er 	økonomiske og administrative 	kostnader	. Skattefinansieringskostnader er ikke inkludert i denne analysen. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I tiltaksalternativ 2 er det i tillegg 	en mulighet 	å la elevene velge selv hvilken eksamensform de ønsker å 	
bli	 	trukket ut i. For å belyse hvordan kostnadene ved dette tiltaket vil variere ut fra hvordan elevene 	
fordeler seg mellom skriftlig og muntlig har vi sammenlignet tre tilfeller. Dette fordi muntlig eksamen 
er dyrere enn skriftlig eksamen. Se 	Tabell 	6	.	6	 	for oppsummering 	kostnadsforskjellene ved	 	tre mulige 	
fordelinger.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	54	 	
 
Tabell 	6	.	6	 	Endringsanalyse: Trekkordningen i V	g	1, 	studie	forberedende	, ulike fordelinger mel-	
lom skriftlig og muntlig	 	eksamensform	 	
 	Tiltaksalternativ 2: 	 	
Alle trekkes ut	 	
Tiltaksalternativ 2: 	 	
Alle trekkes ut	 	
Tiltaksalternativ 2:	 	
Alle trekkes ut	 	
Andel elever	 	100 %	 	 100%	 	100 %	 	
Fordeling 	skrift-	
lig/muntlig	 	
70/30	 	50/50	 	30/70	 	
Totalkostnad	 	67 600	 713 kr	 	68 362	 104 kr	 	69 123	 495	 kr	 	
Kostnadsforskjell fra 
dagens ordning	 	
53 928	 292 kr	 	54 689	 683 kr	 	55 451	 074 kr	 	
Merknad: Dette er økonomiske og administrative 	kostnader	. Skattefinansieringskostnader er ikke inkludert i denne analysen.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Kostnadsforskjellen mellom skriftlig og muntlig eksamen er såpass liten at 	forskjellen fra dagens ordning 	
ikke er særlig sensitiv til hvordan elevene fordeler seg mellom eksamensformene	. Vi minner om forut-	
setningen om at alle muntlige prøver i denne analys	en er antatt å være ren muntlig eksamen, som har 	
en lavere kostnad enn muntlig	-	praktisk. Dersom man 	tar hensyn til 	andelen som er muntlig	-	praktisk vil 	
kostnadsforskjellene øke noe. 	 	
6.5.1	 	Betydningen av stordriftsfordeler	 	
En forutsetning i begge tiltaksalternati	vene er at enhetskostnaden per prøve er skalauavhengig. Det 	
betyr at det ikke er noen stor	-	 	eller smådriftsfordeler, og at å redusere antall eksamener fra et gitt nivå 	
med et gitt antall prøver vil gi den samme besparelsen per prøve som å redusere fra et a	nnet nivå eller 	
med et annet antall prøver. Dette er en forutsetning som trolig 	ikke	 	vil holde når det er store faste 	
kostnader som er uavhengig av 	antall elever som gjennomfører en prøve. 	 	
Etter vårt syn er dette mest relevant for skriftlige eksamener, de	r én kandidat fra eller til ikke spiller så 	
stor rolle for kostnadene. Oppgavene tilknyttet skriftlige eksamener, som prøveutforming, gjennomfø-
ring og sensorkoordinering, er kostnader som er relativt faste, i hvert fall for små endringer i antall kan-
didate	r. Når det gjelder muntlige eksamener er oppgavene i større grad knyttet til den enkelte kandida-	
ten, slik at stordriftsfordeler spiller en mindre rolle for disse prøvene. 	 	
Dersom det er riktig at stordriftsfordelene spiller en rolle, herunder også en størr	e rolle for skriftlige enn 	
muntlige eksamener, vil 	besparelsen 	i tiltaksalternativ 1 kunne være noe mindre enn anslage	t	 	ovenfor 	
tilsier. Om lag halvparten av dagens gjennomførte eksamener i Vg1 er skriftlige eksamener, og bespa-
relsen ved at disse fjernes k	an være noe mindre grunnet stordriftsfordeler. 	 	
For tiltaksalternativ 2 vil eventuelle stordriftsfordeler kunne bidra å dempe kostnadsøkningen noe. Ef-
fekten av dette avhenger av hvordan elevene fordeler seg mellom skriftlig og muntlig når de får økte 
valgm	uligheter. Dersom skriftligandelen går opp vil stordriftsfordeler kunne redusere kostnadsøkningen 	
mer enn i det motsatte tilfellet, der muntligandelen øker. 	 	
6.6	 	Vg2 	–	 	studie	forberedende	 	
I dag trekkes alle elever i V	g	2 ut til eksamen i ett fag. Det kan være i 	eksamensformene skriftlig, muntlig, 	
muntlig	-	praktisk eller praktisk. 	Mulige alternativer til dette er	 	at enten ingen elever i V	g	2 trekkes ut,

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	55	 	
 
eller at 	man viderefører at 	alle gjør det, men 	innfører 	mulighet 	for elevene 	til å velge hvilken eksamens-	
form de ønsker å trekkes ut i. 	Dette ligner modellen vi beskrev for	 	Vg1	 	over	, me	n for 	Vg2 vil en videre-	
føring av dagens 	trekk	ordning 	med innføring av elevvalg knytte til eksamensform ikke gi noen endringer 	
i antall eksamen	er	, da	 	alle elever allerede trekkes ut til én eksamen hver	.	 	
Vi har regnet ut kostnadsforskjellen 	mellom 	dagens ordning og de to foreslåtte alternativene. Kostna-	
dene ved dagens ordning er regnet ut basert på følgende forutsetninger: 	 	
•	 	Eksamenene i V	g	2 i 2019 forde	lte seg likt mellom skri	ftlig og muntlig eksamensform. 	 	
•	 	Innen muntlig 	eksamen 	var fordelingen mellom muntlig, muntlig	-	praktisk og praktisk slik at halvpar-	
ten ble trukket ut i 	muntlig og halvparten i muntlig	-	praktisk. 	Ingen Vg2	-	elever på studie	forbere-	
dende	 	programmer ble trukket ut i praktisk eksamen. 	 	
Under disse forutsetningene koster eksamenene i Vg2 	med	 	dagens trekkordning 	67 308	 	127	 	kroner. 	 	
Tiltaksalternativ 1: Ingen Vg2	-	elever trekkes 	ut 	til eksamen	 	
Dersom dagens ordning fjernes og erstattes med at 	ingen elever på Vg2 trekkes ut til eksamen	,	 	vil det 	
føre til 	67 308	 	127	 	kroner lavere offentlige utgifter	, eller avrundet: 	drøyt 	67	 	millioner kroner	. Anslaget 	
inneholder kostnader for alle forvaltningsnivåer	. Skattefinansieringskostnader er ekskludert	.	 	
Til	taksalternativ 2	: Alle Vg2	-	elever trekkes 	ut 	til eksamen med økt elevvalg knyttet til eksa-	
mensform	 	
Sammenlignet med dagens ordning, vil 	denne ordningen	 	kun gi endring i kostnadene dersom det økte 	
elevvalget knyttet til eksamensform medfører at elevene velg	er å fordele s	e	g 	annerledes	 mellom skrift-	
lig og muntlig	 	eksamen	, sammenlignet med hva de gjør i dag. 	 	
I 	Tabell 	6	.	7	 	har vi satt opp tre ulike fordelinger mellom skriftlig	 	og muntlig 	eksamen 	under tiltaksalter-	
nativ 2 der man beholder at alle elever i Vg2 trekkes ut til eksamen, men gir økt elevvalg ved at elevene 
får velge hvilken eksamensform de ønsker å bli trukket ut i. For muntlig eksamen har vi antatt at forde-
lingen er	 	at halvparten trekkes ut i muntlig og halvparten i muntlig	-	praktisk. 	 	
Tabell 	6	.	7	 	Endringsanalyse: Trekkordningen i Vg2, studie	forberedende	, ulike fordelinger mel-	
lom skriftlig og muntlig 	eksamensform	 	
 	Tiltaksalternativ 2 	–	 høy 	
skriftligandel	 	
Tiltaksalternativ 2 	–	 lik 	
fordeling	 	
Tiltaksalternativ 2 	–	 høy 	
muntligandel	 	
Fordeling skrift-
lig/muntlig	 	
70/30	 	50/50	 	30/70	 	
Totalkostnad	 	69 	816	 513	 kr	 	67 308	 127	 kr	 	64 799	 740 kr	 	
Kostnadsforskjell fra 
dagens ordning	 	
2 508	 387 kr	 	0 kr	 	-	2 508	 387 kr	 	
Merknad: Dette er økonomiske og administrative 	kostnader	. Skattefinansieringskostnader er ikke inkludert i denne analysen.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Vi trekker den konklusjon at 	kostnaden er nær uendret 	som følge av 	denne endringen	. 	Merk at den 	
samme presiseringen knyttet til stordriftsfordeler i enkelte forvaltningsnivåers kostnader, som beskre-
vet i 	6.5.1	, også gjør seg gjeldende i analysen for endringer i ordningen i Vg2. Det betyr at dersom stor-	
driftsfordeler spiller en rolle vil kostnadsbesparelsene i tiltaksalternativ 1 trolig være mindre enn anslått.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	56	 	
 
For tilt	aksalternativ 2 spiller argumentene om stordriftsfordeler mindre rolle, 	og vil bare avhenge av om 	
fordelingen mellom skriftlig og muntlig endres.	 	
6.7	 	Vg3 	–	 	studie	forberedende	 	
I dag 	går alle	 elever i 	studie	forberedende	 programmer i 	V	g3	 opp	 til eksamen i	 hovedmå	l skriftlig	.	 I tillegg 	
skal elevene ha tre eksamener til, og hvordan disse trekkes varierer ut fra hvilket utdanningsprogram 
eleven tilhører. Se	 Tabell 	4	.	2	 for detaljer. 	Vi ser her på 	konsekvenser av	 at 	dette 	trekket	 endres til at 	alle 	
elevene 	går opp	 	i	 	obligatorisk 	skriftlig	 	eksamen i 	hovedmål	, samt 	trekkes til	 	én skriftlig og én muntlig 	
eksamen	. Det 	gir	 én 	eksamen	 mindre enn i dagens ordning. Det har også blitt vurdert å 	innføre elevvalg 	
ved	 	å la elevene velge hvilket programfag de ønsker eksamen i.	 	
Vi har regnet ut kostnadsforskjellen 	mellom 	dagens ordning og de to alternativene. Kostnadene ved	 	
dagens ordning er regnet ut basert på følgende forutsetninger: 	 	
•	 	For de tre eksamenene hvor eksamensformen ikke er gitt på forhånd har vi antatt en 	lik	 	fordeling 	
mellom 	skriftlig, muntlig og muntlig	-	praktisk	.	
13	
 	Vi har sett bort fra praktisk eksamensform	, d	a nesten 	
alle muntlige eksamener i studie	forberedende	 	programmer er muntlig eller muntlig	-	praktisk. 	 	
I analysen har vi 	tatt hensyn til 	hvor mange elever som går på de ulike studieprogrammene, basert på 	
data fra	 	(Udir, 2020j)	. 	 	
Under disse forutsetningene koster eksamenene i Vg3 	med	 	dagens trekkordning 	357 202	 	989	 	kroner. 	 	
6.7.1	 	Tiltaksalternativ	 	1	: Vg3	-	elevene trekkes 	ut 	til tre eksamener, hvor eksamensfor-	
men er gitt. Økt valgmulighet knytt	et til eksamen i programfa	g	.	 	
Dersom dagens ordning erstattes med en ordning der antall eksamener reduseres fra fire til tre per elev, 
hvor eksamensformene er gitt, vil det medføre	 77	-	87	 millioner kroner i 	reduserte kostnader	. Hvor store 	
disse kostnadsreduksjonene er vil avhenge noe av om økt elevvalg knyttet til eksamen i programfag 
fører til en annerledes fordeling mellom eksamensformene muntlig og muntlig	-	praktisk. En oppsumme-	
ring med tre ulike fordelinger er gitt i 	Tabell 	6	.	8	.	 	
 	
13	 Dette gjelder alle 	studie	forberedende	 utdanningsprogrammer bortsett fra musikk, dans og drama (MDD), 	der eksamens-	
formen er gitt på forhånd ved to av fire eksamener. MDD	-	elever har skriftlig hovedmål i tillegg til obligatorisk 	muntlig	-	
praktisk eksamen tilknyttet programområdet.	 For de to resterende eksamensformene som trekkes har vi antatt at halv-	
parten er	 skriftlig eksamen og halvparten muntlig, hvor muntlig er likt fordelt mellom muntlig og muntlig	-	praktisk.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	57	 	
 
Tabell 	6	.	8	 	Endringsanalyse: Trekkordningen i Vg3, studie	forberedende	, ulike fordelinger mel-	
lom muntlig og muntlig	-	p	raktisk	 	
 	Høy muntligandel	 	Lik fordeling (som i dag)	 	Høy muntlig	-	praktiskandel	 	
Fordeling munt-
lig/muntlig	-	praktisk	 	
70/30	 	50/50	 	30/70	 	
Totalkostnad	 	270 126	 368 kr	 	274 991	 175 kr	 	279 855	 981 kr	 	
Kostnadsforskjell fra 
dagens ordning	 	
-	87 076	 621 kr	 	-	82 	211	 814 kr	 	-	77 347	 007 kr	 	
Merknad: Dette er økonomiske og administrative 	kostnader	. Skattefinansieringskostnader er ikke inkludert i denne analysen.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Totalkostnaden og kostnadsforskjellen sammenlignet med dagens ordning er ikke veldig sensitiv med 
hensyn på hvordan elevene fordeler seg mellom eksamener med muntlig og muntlig	-	praktisk eksamens-	
form ved ny ordning. Den viktigste driveren for reduksjon av 	k	ostnadene 	sammenlignet med dagens 	
ordning er derfor reduksjonen fra fire til tre eksamener per elev. 	 	
I denne analysen er det mest usikkerhet knyttet til kostnaden av dagens ordning, der fordelingen mel-
lom eksamensformene	 i 	s	tørre grad avhenger av trekket,	 sammenlignet med det	 tiltaksalternativet skis-	
serer	, der fordelingen mer eller mindre gis av ordningen	. Merk derfor at forutsetningen om hvordan 	
trekket påvirker fordelingen mellom skriftlig og muntlig	 	i dagens ordning	 	(50/50)	, herunder 	fordelingen 	
mellom 	muntlig og muntlig	-	praktisk, er viktig for kostnaden ved dagens 	ordning	 	og følgelig også for 	
kostnadsforskjellen mellom dagens ordning og tiltaksalternativet. 	 	
På samme måte som for analysene av endringene i trekkordningen i Vg1 og Vg2 er anslagene gjort b	a-	
sert på forutsetningen om skalauavhengighet og fravær av stordriftsfordeler. Dersom stordriftsfordeler 
er viktig for kostnaden per prøve vil kostnadsreduksjonene vi anslår som følge av endringen i trekkord-
ningen i Vg3 være for store. 	 	
6.7.2	 	Tiltaksalternativ 	2: Eksamen i programfag erstattes med en tverrfaglig langtids-	
oppgave	 	
Et annet alternativ er	 å erstatte en av eksamenene i programfagene med en tverrfaglig langtidsoppgave, 	
slik man 	har	 ved universitetene, med langtidsoppgaver som bachelor	-	 og masteroppgave	r	 som sluttvur-	
dering	. 	 	
Det er to aspekter som er viktig når det gjelder å vurdere hvilke økonomiske og administrative konse-
kvenser en slik endring vil medføre	: 	 	
•	 	Hvilken av dagens eksamensform	er	 	vil 	langtidsoppgaven	 	erstatte? 	 	
•	 	Hva koster det å gjennomføre en 	tverrfaglig 	langtidsoppgave?	 	
Kostnadsforskjellen mellom skriftlig og muntlig	 eksamen	, herunder muntlig og muntlig	-	praktisk 	(	som er 	
mest relevant på 	studieforberedende 	utdanningsprogrammer)	, er ikke markant. Derfor er det før	ste 	
punktet av middels betydning for denne analysen. 	 	
Viktigere er det hva det koster å gjennomføre en tverrfaglig langtidsoppgave. Dette 	praktiseres	 	ikke i 	
videregående opplæring i dag, så denne analysen må i stor grad basere seg på forutsetninger om hva 
en 	langtidsoppgave	 vil koste. 	Vi skisserer to mulige utforminger her. En hvor langtidsoppgaven avsluttes 	
med 	sensur i form av en	 muntlig høring	, etter modell fra en muntlig eksamen,	 og en 	modell uten høring	 	
hvor oppgaven 	sensureres 	av 	faglærer og en ekster	n sensor	. I begge alternativer 	er det tidskostnader 	
knyttet til at 	sensor og faglærer forberede	r	 	seg	/sensurerer	 	ved å lese/se/høre materialet som utgjør

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske	 	statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	58	 	
 
langtidsoppgaven. Tiden dette tar vil 	kunne 	variere ut fra om oppgaven er en dramatisering, video eller	 	
en 	vitenskapelig artikkel.	 	
I anslagene 	som inkluderer en muntlig høring	 antar vi at selve høringen koster det samme som en munt-	
lig eksamen, som vi har kostnadsanslag på fra analysene i kapittel 	5	. 	Kostnadene til administrasjon og 	
eventuell klagebehandling inngår i denne. Når det gjelder kostnaden ved at sensor og faglærer forbe-
reder seg på materialet	/sensurerer	 	antar vi at dette har en kostnad tilsvarende 	4	 	arbeids	timer per per-	
son	
14	
, og timeprisen 	for	 dette er 490 	kroner 	for både faglærer og ekstern sensor, jf. Tabell A.1. 	Skattefi-	
nansieringskostnader er ikke inkludert. 	 	
Tverrfaglig 	langtidsoppgave med muntlig høring	 	
Dersom 	langtidsoppgaven erstatter en skriftlig eksamen	,	 	vil dette gi 	ca. 	1	9	6 millioner	 	i økte 	kostnader. 	 	
Dersom 	langtidsoppgaven erstatter en muntlig eksamen	,	 vil dette gi 	ca. 	178	,5 millioner	 i økte kostnader. 	
Kostnaden for en muntlig eksamen under dagens ordning er basert på forutsetningen vi 	h	ar brukt i 	
analysene over, 	nemlig at det er lik fordeling mellom muntlig og muntlig	-	praktisk. 	 	
Tabell 	6	.	9	 	viser 	totalkostnadene ved dagens ordning, kostnadene ved at en langtidsoppgave erstatter 	
en skriftlig eller en muntlig eksamen, og endringen i offentlige og administrative kostnader som følge av 
dette. 	Kostnaden	e	 	i	 	tabellen er 	utregnet på forutsetningen om 4 timer 	forarbeid	 	per prøve	 	for sensor 	
og faglærer. 	 	
Tabell 	6	.	9	 	Endringsanalyse: 	Langtidsoppgave 	med	 muntlig høring 	erstatter eksamen i program-	
fag	 	i Vg3, studie	forberedende	, 4 timer 	forarbeid	 	for sensor og 	faglærer	 	
 	Dagens ordning	 	Langtidsoppgave	 	med 	
muntlig høring 	erstatter 	
en 	skriftlig	 eksamen	 	
Langtidsoppgave 	med 	
muntlig høring	 	erstatter 	
en 	muntlig eksamen	 	
Totalkostnad	 	85 623	 375	 kr (skriftlig)	 	
103 217	 293 	(muntlig)	 	
 
281 706	 545	 kr	 	
 
281 706	 545	 kr	 	
Kostnadsforskjell fra 
dagens ordning	 	
0 kr	 	196 083	 170 kr	 	178 489	 252 kr	 	
Merknad: Dette er økonomiske og administrative 	kostnader	. 	Skattefinansieringskostnader er ikke inkludert i denne analysen.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Kostnadsøkningen er 	svært avhengig av hvor lang tid faglærer og ekstern sensor skal bruke på å sette 	
seg inn i oppgaven før den muntlige høringen	. Reduserer vi tidsbruken til 2 timer hver, 	medfører end-	
ringen kostnadsforskjeller på	 	100,5 eller 83 millioner for erstatning av henholdsvis en skriftlig og en 	
muntlig eksamen. Med 6 timer hver 	øker kostnadene	 	med	 	henholdsvis 292 og 274 millioner kroner. 	
D	ette tydeliggjør hvor usikre disse anslagene er, og at kostnadene i stor grad vil avhenge av omfanget 	
på langtidsoppgaven. 	For sammenligning av 	anslag med ulik tidsbruk	, se	 	Tabell 	6	.	11	.	 	 	
 	
14	 Et alternativ 	til dette timetallet	 kunne vært å legge opp til 	sensorhonorar	 etter modell fra 	sentralt gitt skriftlig eksamen 	
med sentral sensur	 (	SS)	. 	Der får sensorene godtgjørelse 	for 	26 minutter per besvarelse	, pluss én time forarbeid og 	seks 	
timer etterarbeid 	per fagkode	 (Udir, 2020l)	. 	Vår vurdering er at dette er for kort tid til å 	sensurere langtidsoppgavene slik 	
v	i oppfatter at de skal være. 	Ved SS	-	eksamen svarer kandidatene på de samme oppgavene, noe som gjør 	sensuren 	mer 	
strømlinjeformet	, da sensor vet hva den skal se etter. Ved en langtidsoppgave som utformes med individuelle 	problems-	
tillinger	 og ulik tematikk kreves det at sensorene setter seg 	grundigere 	inn i hver 	besvarelse, noe som krever mer tid	 enn 	
26 minutter per besvarelse	.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	59	 	
 
Tverrfaglig langtidsoppgave uten muntlig høring	 	
Dersom 	muntlig høring ikke inkluderes i vurderingsformen, og det kun gjennomføres skriftlig 	sensure-	
ring	 	av 	langtidsoppgavene vil kostnadene bl	i 	mindre. 	 	
Dersom 	langtidsoppgaven erstatter en skriftlig eksamen, vil dette gi 	ca. 	10	5,5	 millioner	 i økte kostnader. 	 	
Dersom 	langtidsoppgaven erstatter en muntlig eksamen, vil dette gi 	ca. 	88	 	millioner	 	i økte kostnader. 	
Kostnaden for en muntlig eksamen un	der dagens ordning er basert på forutsetningen vi har brukt i 	
analysene over, nemlig at det er lik fordeling mellom muntlig og muntlig	-	praktisk. 	 	
Kostnadene er oppsummert i 	Tabell 	6	.	10	. 	 	
Tabell 	6	.	10	 	Endringsanalyse: Langtidsoppgave 	uten	 muntlig høring erstatter eksamen i program-	
fag i Vg3, studie	forberedende	, 4 timer 	sensurering	 	for sensor og faglærer	 	
 	Dagens ordning 	 	Langtidsoppgave	 	uten 	
muntlig høring	 	erstatter 	
en skriftlig eksamen	 	
Langtidsoppgave 	uten 	
muntlig høring 	erstatter 	
en 	muntlig eksamen	 	
Totalkostnad	 	85 623	 375 kr (skriftlig)	 	
103 217	 293 (muntlig)	 	
 
191 178	 400 	kr	 	
 
191 178	 400 	kr	 	
Kostnadsforskjell fra 
dagens ordning	 	
0 kr	 	105 555	 025 	kr	 	87 961	 107 	kr	 	
Merknad: Dette er økonomiske og administrative 	kostnader	. Skattefinansieringskostnader er ikke inkludert i denne analysen.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Igjen understreker vi hvor	dan størrelsen på disse kostnadene er avhengig av hvor lang tidsbruk 	faglærer 	
og sensor får til 	sensurering 	av langtidsoppgavene. Reduserer vi tidsbruken til 2 timer hver, 	medfører 	
endringene	 reduserte	 kostnader på om lag 	7,5	 mill	ioner kroner	 om oppgaven erstatter en muntlig eksa-	
men og økte kostnader på om lag 	10 	millioner kroner	 	om 	de	n	 	erstatter en 	skriftlig	 	eksamen.	 	Med 6 	
timer 	sensurering 	øker kostnadene med	 	183,5 millioner	 	om oppgaven erstatter en skriftlig 	og	 	201 mil-	
lioner kroner	 	om den erstatter en muntlig eksamen	. Anslagene er altså svært avhengige av hvordan 	
langtidsoppgavene utformes når det gjelder omfan	g	 	av oppgavene og 	sensureringen 	av dem	. 	 	
Kostnadsforskjellene mell	om dagens ordning og de ulike utformingene av 	d	e	n tverrfaglig	e	 	langtidsopp-	
gave	n	 	er oppsummert i	 	Tabell 	6	.	11	. I analysene vi presente	rte over	 	har vi lagt til grunn at det krever 4 	
timer 	forberedelse/sensur 	fra	 	både	 	sensor og faglærer. Tabellen viser kostnadsforskjellene om 	annen 	
tidsbruk legges til grunn.

Samfunnsøkonomiske kostn	ader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	60	 	
 
Tabell 	6	.	11	 	Oppsummering av kostnadsforsk	jeller mellom dagens ordning og tverrfaglige lang-	
tidsoppgaver med ulikt omfang	.	 	
 	Kostnadsforskjell når oppgaven 
erstatter	 en skriftlig eksamen	 	
Kostnadsforskjell når oppgaven er-
statter en muntlig eksamen	 	
Tverrfaglig l	an	g	tidsoppgave 	
med muntlig høring	 	
 	 	
2 timer sensur fra 	sensor og fag-	
lærer	 	
100 493	 970	 kr	 	82 900	 052	 kr	 	
4 timer sensur fra sensor og fag-
lærer	 	
196 083	 170 kr	 	178 489	 252 kr	 	
6 timer sensur fra sensor og fag-
lærer	 	
291 672	 370	 kr	 	274 078	 452	 kr	 	
Tverrfaglig langtidsoppgave 
u	ten	 muntlig høring	 	
 	 	
2 timer sensur fra sensor og fag-
lærer	 	
9 965	 825 	kr	 	-	7 628	 093	 kr	 	
4 timer sensur fra sensor og fag-
lærer	 	
105 555	 025 	kr	 	87 961	 107 	kr	 	
6 timer sensur fra sensor og fag-
lærer	 	
201 144	 225 kr	 	183 550	 307 kr	 	
Merknad: Dette er økonomiske og administrative 	kostnader	. Skattefinansieringskostnader er ikke inkludert i denne analysen.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
6.8	 	Vg2 	–	 	yrkesfag	 	
For Vg2 yrkesfag 	er det også en mulighet	 	å innføre	 	en tverrfaglig langtidsoppgave	, som kan ha lik	 	utfor-	
ming som diskutert i avsnittet over. 	Dersom denne erstatter 	dagens tverrfaglige praktiske eksamen	,	 	vil 	
det kunne gi betydelige kostnadsreduksjoner. 	Ifølge	 	beregningene våre er dette en prøve som er mye 	
dyrere enn 	muntlig og muntlig	-	praktisk,	 	hovedsak	elig grunnet den høye tidsbruken i forbindelse med 	
gjennomføringen	 	(inntil 5 timer)	. 	Dette gjør at 	d	et er store 	økonomiske og	 	administrative kostnadsre-	
duksjoner forbundet med å 	gå bort fra denne eksamensformen. 	 	
Vi har brukt de samme forutsetningene om utf	ormingen av en tverrfaglig langtidsoppgave for Vg2 	yr-	
kesfag	 	som for Vg3 studie	forberedende	. 	 	
Å erstatte 	dagens tverrfaglige 	praktiske eksamen i Vg2 med en tverrfaglig langtidsoppgave 	med	 	en 	
muntlig høring 	vil 	redusere offentlige og administrative kostnader med 	om lag 17	2	 	millioner kroner	. 	 	
Å erstatte dagens tverrfaglige praktiske eksamen i Vg2 med en tverrfaglig langtidsoppgave 	uten	 	en 	
muntlig høring vil 	redusere offentlige og administrative kostnader med om lag 	225,5	 	millioner kroner	. 	 	
Tabell 	6	.	12	 oppsummerer	 total	kostnaden ved de 	de ulike modellene	 og 	kostnads	forskjellen 	sammenlig-	
net med dagens ordning	. Kostnadene i tabellen er 	beregnet 	på forutsetningen om 	4 timer 	sensurering	 	
per 	langtidsoppgave	 	for sensor og faglærer.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	61	 	
 
Tabell 	6	.	12	 	Endringsanalyse: Langtidsoppgave erstatter 	tverrfaglig praktisk eksamen	 i Vg	2	, 	yrkes-	
fag	, 4 timer forarbeid for sensor og faglærer	 	
 	Dagens ordning med 
tverr	faglig praktisk 	
eksamen	 	
Langtidsoppgave 	med 	
muntlig høring 	erstatter 	
tverrfaglig praktisk eksa-
men	 	
Langtidsoppgave uten 
muntlig høring erstatter 
tverrfaglig praktisk eksa-
men	 	
Totalkostnad	 	339 801	 594	 kr	 	168 093	 955 kr	 	114 075	 920 kr	 	
Kostnadsforskjell fra dagens 
ordning	 	
0 kr	 	-	171 707	 639 kr	 	-	225 725	 674 kr	 	
Merknad: Dette er økonomiske og administrative 	kostnader	. Skattefinansieringskostnader er ikke inkludert i denne analysen.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Også her er beregningen 	sensitiv for hvor stor tidsbruken til faglærer og sensor er på sensurering av 	
langtidsoppgaven. Dersom tiden heller settes til 2 timer, øker besparelsen til ca. 229 millioner kroner 
dersom oppgaven inkluderer muntlig høring og ca. 283 millioner om den ikke	 	gjør det. Settes sensure-	
ringen til 6 timer, reduseres besparelsen til 115 millioner kroner om oppgaven inkluderer en muntlig 
høring og til 168,5 millioner om oppgaven er uten muntlig høring.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	62	 	
 	
Referanser	 	
DFØ. (2018). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.	 	Oslo: Direktoratet for økonomistyring (DFØ).	 	
Frederal Reserve. (2012). 	Changes in U.S. Family Finances from 2007 to 2010: Evidence from the Survey 	
of Consumer Finances.	 	Washington, D. C.: Federal Reserve.	 	
Fylkesmanne	n.no. (2019). 	Eksamen	. Hentet fra 	
https://www.fylkesmannen.no/nn/Rogaland/Barnehage	-	og	-	opplaring/Eksamen/	 	
Kunnskapsdepartementet. (2013). Hentet fra Meld. St. 20 (2012	–	2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold 	
i fellesskolen.: 
https://www.regjeringen.no/cont	entassets/53bb6e5685704455b06fdd289212d108/no/pdfs/s	
tm201220130020000dddpdfs.pdf	 	
Macmillan, D. C., Duff, E. I., & Elston, D. A. (2001). Modelling the Non	-	market Environmental Costs and 	
Benefits of Biodiversity Projects Using Contingent Valuation Data. 	Envi	ronmental and Resource 	
Economics	, ss. 391	-	410.	 	
Rotaris, L., & Danielis, R. (2019). The willingness to pay for a carbon tax in Italy. 	Transportation Research 	
Part D	, ss. 659	-	673.	 	
SSB. (2016). 	Arbeidskraftkostnader	. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid	-	og	-	lo	nn/statistikker/arbkost	 	
SSB. (2018a). 	Tabell 11418: Månedslønn, etter yrke, sektor, kjønn og arbeidstid 2015 	-	 	2018	. Hentet fra 	
https://www.ssb.no/statbank/table/11418/	 	
SSB. (2018b). 	Tabell 11421: Månedslønn, etter sektor, alder, næring, kjønn og arbeidsti	d 2015 	-	 	2018	. 	
Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11421/	 	
SSB. (2018c). 	Tabell 11418: Månedslønn, etter yrke, sektor, kjønn og arbeidstid 2015 	-	 	2018 	. Hentet fra 	
https://www.ssb.no/statbank/table/11418/	 	
SSB. (2019, mars 6). Hentet fra Uflaks med 	eksamenstrekningen i videregående skole fører til frafall: 	
https://www.ssb.no/utdanning/artikler	-	og	-	publikasjoner/uflaks	-	med	-	eksamenstrekningen	-	i	-	
videregaende	-	skole	-	forer	-	til	-	frafall	 	
SSB. (2019a). 	Tabell 11418: Yrkesfordelt månedslønn, etter sektor, kjønn 	og arbeidstid 2015 	-	 	2019	. 	
Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11418/	 	
SSB. (2019b). 	Tabell 11421: Månedslønn, etter statistikkmål, sektor, alder, næring (SN2007), kjønn avtalt 	
arbeidstid, statistikkvariabel og år 2015	-	2019	. Hentet fra 	
https://www.ssb.no/statbank/table/11421/	 	
Udir. (2018). 	Kva er kartleggingsprøver	. Hentet fra https://www.udir.no/eksamen	-	og	-	
prover/prover/hva	-	er	-	kartleggingsprover/	 	
Udir. (2018b). 	Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir	-	2	-	201	8.	 	
Rundskriv .	 	
Udir. (2019). 	Årsregnkap for Utdanningsdirektoratet 2019 med tabeller	. Hentet fra Oppstilling av 	
bevilgningsrapportering for regnskapsåret 2019: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall	-	
og	-	forskning/rapporter/arsrapport_2019/samlet	-	arsreg	nskap	-	tabeller	-	2019	-	bm.pdf

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	63	 	
 
Udir. (2020a). 	Skoleporten	. Hentet fra Fag	-	 	og svennebrev: 	
https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/fag	-	og	-	yrkesopplaering/laeringsresultater/fag	-	og	-	
svennebrev/nasjonalt?orgaggr=a&kjonn=a&utdanningstype=	--	&program=	--	
&sammenstil	ling=1&fordeling=2	 	
Udir. (2020b). 	Høring om endring i bestemmelser om vurdering, eksamen og eksamensordninger i 	
læreplanene	. Hentet fra Del 3 Høringsnotat om forslag til eksamensordninger i læreplanene for 	
fagfornyelsen: https://hoering.udir.no/Hoering/v2/	828?notatId=1537	 	
Udir. (2020c). 	Skoleporten	. Hentet fra Eksamenskarakterer : 	
https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsresultater/eksamenskarakterer
/nasjonalt?orgaggr=a&kjonn=a&sammenstilling=1&fordeling=2	 	
Udir. (2020d). 	Skoleporten	. He	ntet fra Eksamen fellesfag: 	
https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/videregaaende	-	skole/laeringsresultater/eksamen	-	
fellesfag/nasjonalt?orgaggr=a&kjonn=a&utdanningstype=	--	&program=	--	
&sammenstilling=1&fordeling=2	 	
Udir. (2020e). Hentet fra Karakterstatisti	kk for videregående skole: https://www.udir.no/tall	-	og	-	
forskning/statistikk/statistikk	-	videregaende	-	skole/karakterer	-	vgs/	 	
Udir. (2020f). 	Høring om endring i bestemmelser om vurdering, eksamen og eksamensordninger i 	
læreplanene	. Hentet fra Del 2 Høringsnota	t om forslag til endringer i bestemmelser om 	
eksamen: https://hoering.udir.no/Hoering/v2/828?notatId=1535	 	
Udir. (2020g). Hentet fra Grunnskolekarakterer: https://www.udir.no/tall	-	og	-	
forskning/statistikk/statistikk	-	grunnskole/grunnskolekarakterer/	 	
Udir. (20	20h). 	Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen .	 	Utdanningsdirektoratet.	 	
Udir. (2020i). 	Skoleporten	. Hentet fra Økonomi: 	
https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/ressurser/oekonomi/nasjonalt?orgagg
r=o&sammenstilling=1&fordeling=2	 	
Udir	. (2020j). 	Tall og forskning	. Hentet fra Elevtall i videregående skole 	–	 	fylker og skoler: 	
https://www.udir.no/tall	-	og	-	forskning/statistikk/statistikk	-	videregaende	-	skole/elevtall	-	i	-	
videregaende	-	skole/elevtall	-	fylker	-	og	-	skoler/	 	
Udir. (2020k). 	Grunnskolens i	nformasjonssystem	. Hentet fra G. Fremmedspråk: 	
https://gsi.udir.no/app/#!/view/units/collectionset/1/collection/80/unit/1/	 	
Udir. (2020l). 	Sensorhonorar ved sentralt gitt skriftlig eksamen	. Hentet fra 	
https://www.udir.no/eksamen	-	og	-	prover/eksamen/sensurere	-	eksamen/Sensorhonorar/	 	
Utdanning.no. (2019). 	Rektor/skoleleder	. Hentet fra 	
https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/rektorskoleleder	 	
Utdanning.no. (2020). 	Rektor/skoleleder	. Hentet fra 	
https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/rektorskoleleder#lonn	 	
Vista Analys	e. (2019). 	Hva koster eksamener og obligatoriske prøver?	 	Oslo: Rapport 2019/37. Av Inger 	
Lande Bjerkmann, Anne Maren Erlandsen, Jens Furuholmen, Audun Moss og Haakon Vennemo.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	64

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	65	 	
 
Vedlegg

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	66	 	
 	
A	 	Beregninger, underlag og resulta-
ter fra 	usikkerhetsanalysen	 	
I denne delen av rapporten presenterer vi beregninger, underlag og resultater av usikkerhetsanalysen	.	 	
Vi gjennomgår beregningene av kostnadene til hvert forvaltningsnivå. Det er usikkerhet knyttet til esti-
matene, og det belyses i dette 	vedlegget	.	 	
Gjennomgående for hele 	vedlegget 	er at kostnadene som presenteres er 	uten	 	skattefinansieringskost-	
nad. Grunnen til dette er at skattefinansieringskostnaden er proporsjonal med kostnaden for øvrig	
15	
, 	
noe som gjør det likegyldig om den legges til i	 	de ulike delberegningene eller til slutt i det samlede 	
anslaget. 	 	
A.1	 	Overordnede forutsetninger 	 	
A.1.1	 	Mest sannsynlig anslag, lavt anslag og høyt anslag	 	
I denne usikkerhetsanalysen synliggjør vi usikkerheten i tallene som gir de totale samfunnsøkonomiske 
kostnade	ne 	ved prøver og eksamen. Vi har organisert 	analysen 	etter forvaltningsnivå, ettersom det var 	
slik vi samlet inn data via spørreundersøkelsene. 	 	
Usikkerhetsanalysen gjennomføres ved at 	det 	for 	hvert nøkkeltall 	er utarbeidet	 et 	anslag for 	mest sann-	
synlig 	ve	rdi	 	sammen med et minste anslag og et øvre anslag, et såkalt trepunktsestimat.	 	Beregningene 	
som gjøres i usikkerhetsanalysen tar høyde for trepunktse	s	timatene og gir oss 	en lavere	 	forventet kost-	
nad 	enn vårt anslag på mest sannsynlig verdi. Ved en symmetrisk sannsynlighetsfordeling vil forvent-	
ningsverdien være lik mest sannsynlig verdi. I tilfeller hvor vi har en høyreskjev fordeling (hvor 	sannsyn-	
ligheten for 	maksimum verdi er høyere enn 	for 	minimum v	erdi) vil forventet verdi være høyere enn 	
mest sannsynlig verdi. Motsatt vil en venstreskjev fordeling gi en lavere forventningsverdi enn mest 
sannsynlig verdi. I samfunnsøkonomiske analyser er det forventet kostnad som inngår, og det er de som 
er present	ert tidligere i rapporten.	 	
Utdanningsdirektoratets kostnader er i stor grad hentet fra regnskapstall og behandles som sikre stør-
relser. Formelt sett blir da mest sannsynlig anslag likt lavt og høyt anslag (og forventet kostnad)	.	 	 	 	
A.1.2	 	Pris på arbeidstid	 	
Vi bru	ker arbeidsgivers kostnad ved å sysselsette arbeidskraft som mål for prisen av arbeidstid. For å 	
tallfeste	 	arbeidsgivers kostnad benytter vi SSBs anslag for arbeidskraftkostnader, som gir et påslag på 	
42	 	prosent av gjennomsnittlig lønn i 201	9	 	(SSB, 2016)	 	(SSB, 2019a)	. Dette er i tråd med 	veilederen	 	i 	
samfunnsøkonomiske analyser (R 109	-	14). I tillegg til lønn utgjør arbeidskraftkostnaden blant annet so-	
siale kostnader	, 	opplæringsutgifter	 	og arbeidsgiver	avgift	. Prisen på arbeidstid forutsettes å indikere ar-	
beidstakernes alternativverdi, som er den samfunnsøkonomisk relevante kostnaden av arbeid. 	 	
 	
15	 Med et lite forbehold om egenbetaling av privatisteksamen, som reduserer grunnlaget for skattefinansieringskos	tnaden, 	
men ikke den samfunnsøkonomiske kostnaden.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen 	og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	67	 	
 
Gjennomsnittlig årslønn for 	henholdsvis 	grunnskolelærere, yrkesfaglærere	 	(SSB, 2019a)	 	og 	V	gs	-	under-	
visning 	(SSB, 2019b)	 	er hentet fra SSB. 	Nettstedet utdanning.no har 	gjennomsnittlig årslønn 	for rek-	
tor/skoleleder 	(Utdanning.no, 2020)	. For administrativt ansatte på skolene bruker vi SSBs tall for gjen-	
nomsnittlig årslønn i 	kategorien kontormedarbeider. For ansatte i kommuner og fylkeskommuner be-	
nytter vi kategorien offentlig administrasjon tilknyttet undervisning	 	(SSB, 2019a)	. Med påslaget	 	på 	42	 	
prosent gir det oss arbeidskraftkostnaden for ulike stillinger.	 	Arbeidskraftkostnadene for ansatte i Udir 	
er hentet fra årsregnskapet 	(Udir, 2019)	,	 	og gir oss timeprisen gitt i	 	Tabell A.1	.	 	 	
Tabell 	A	.	1	 	Timepris for ulike arbeidstakerkategorier i skolesektoren	, 2019	-	kr	 	
Arbeidstakerkategori	 	Pris per time	 	
Grunnskolelærer	 	4	66	 	
Videregående skole	 	4	90	 	
Yrkesfaglærer	 	466	 	
Rektor/skoleleder	 	604	 	
Kontormedarbeider	 	409	 	
Vektede timepriser til 	administrasjon	 	 	
SS og LLm,	 2/3 kontormedarbeider, 1/3 skoleleder	 	474	 	
KP,	 1/2 kontormedarbeider, 1/2 skoleleder 	 	506,5	 	
NP,	 1/3 kontormedarbeider, 2/3 skoleleder	 	539	 	
Offentlig administrasjon tilknyttet undervisning	 	54	0	 	
Ansatte i Udir 	 	637	 	
Kilde: SSB, u	tdanning.no, Udir og Vista Analyse.	 	
Basert	 	beregningene i 	Vista Analyse 	(2019)	,	 	hvor vi i større grad enn i den kvantitative undersøkelsen 	
har fått troverdig informasjon om hvem som utfører hvilke administrative oppgaver	, har vi anslått vek-	
tede timepriser for administrasjonsoppgaver. Vektingen varierer mellom ulike prøvetyper. Svarene 	re-	
ferert i 	Vista Analyse 	(2019)	 	t	ydet på at skoleleders administrative arbeidsinnsats er forholdsvis st	ørst i 	
forbindelse med NP, deretter KP og minst i forbindelse med SS og LLm, der den største andelen av det 
administrative arbeidet tilfaller kontormedarbeidere. Ulike skoler løser dette på ulike måter, men vek-
tingen er ment å reflektere en gjennomsnittlig	 	arbeidsfordeling. 	 	
Timeprisene i 	Tabell A.1	 	kommer for det meste fra offisiell statistikk og vi betrakter dem som faste pa-	
rametere i analysen.	 	
En siste fast parameter vi benytter i analysen er antall timeverk i et årsverk, som vi fastsetter til 1	 	695 	
timer. 	 	
A.1.3	 	Rensing	 	og	 	feilretting	 	 	
Som med alle kvantitative datasett basert på undersøkelser med brukerinput er det behov for omfat-
tende rensing og fe	ilretting før analysene kan gjennomføres. Eksempler på rensing er omgjøring fra tekst 	
til tall, retting fra føring med engelsk komma («.») til norsk komma («,») og fjerning av duplikater. Feil-
retting er å endre det faktiske innholdet i svarene, grunnet mis	tanke om feil. Et eksempel på en feilret-	
ting vi har måttet gjøre har vært at mange respondenter, på alle forvaltningsnivåer, misforstod formu-
leringen «oppgi svaret i tusen kroner», som ble brukt i de fleste spørreskjemaene. Heldigvis var	 	det	 	
mulig for oss 	å vurdere hvilke respondenter som oppga svarene i tusen kroner og hvilke som oppga dem 	
i kroner. Dette krevde vurderinger ned på enkeltobservasjonsnivå, men så lenge datasettene ikke var 
større 	var det 	en overkommelig oppgave.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	68	 	
 	
A.1.4	 	Kutt av ekstremverdier	 	
I kvantitative undersøkelser som denne 	er	 det nødvendig å kutte noen observasjoner grunnet mistanke 	
om feilføring	 	som ikke kan rettes opp	. Det kan være flere grunner til at noen respondenter ikke gir 	
meningsfulle svar. Eksempler er inntastingsfeil og misop	pfattelse av spørsmål. Slike feilføringer er noen 	
ganger enkle å oppdage, som for eksempel 	når den observasjonen med høyest kostnader er mange 	
ganger større enn den nest største	, 	eller når svarene til en respondent fører til null kostnader når vi vet 	
det e	r kostnader forbundet med aktivitetene respondenten er ansvarlig for	.	 	Slike observasjoner 	kan 	
kuttes uten videre ettertanke.	 	 	
Likevel er det	 	som oftest vanskelig å vite med sikkerhet hvilke svar som er korrekte og hvilke som ikke 	
er det, noe som kan gjøre 	det utfordrende å vite hva som er en ekstremverdi, og hva som ikke er det. 	
En god strategi for å sette grensen for hvilke observasjoner som skal få være med 	eller	 	ikke er 	derfor	 	å 	
ha et 	kriterium	 	som beskriver hvilke observasjoner som er meningsfulle 	eller	 	ikke. 	For grunnskolenes 	
kostnader har vi funnet et slikt kriterium. Vi har benyttet statistikk fra 	Skoleporten 	(Udir, 2020i)	, hvor 	
g	jennomsnittlige lønnsutgifter	
16	
 	per elev i grunnskolen er beregnet til 99	 	807 kroner i	 2019.	 For de ulike 	
prøvene i grunnskolen har vi satt en maksimumsgrense hvor stor andel av lønnsutgiftene per elev som 
kan gå med til gjennomføring av de ulike prøvene. Maksimumsgrensen varierer ut	 fra hvilken prøve det 	
er snakk om. For en kartleggingsprø	ve har vi satt 	grensen	 til 1 prosent av lønnsutgiftene, for en nasjonal 	
prøve 	til 3 prosent 	og 	for 	en skriftlig 	eller muntlig 	eksamen 	til 5 prosent	. 	Forskjellene er hovedsakelig 	
motivert ut fra prøvenes lengde, men også andre faktorer spiller inn. Vi gjenn	omgår dette i detalj i av-	
snittene under	 	grunnskolenes kostnader	. 	 	
For kommunene og noen av prøvene ved de videregående skolene har vi ikke kunnet bruke et tilsva-
rende godt kriterium for kutt av ekstremverdier. Hovedgrunnen til dette er at vi 	i	 	undersøkelsen	e	 	ikke	 	
spurte om antall kandidater ved eksamensformene SS, SL og LLs på de videregående skolene 	eller for 	
noen av prøvene som kommunene har kostnader forbundet med	. 	Det gjør at vi ikke er kjent med antall 	
kandidater ved hver observasjon, og f	ølgelig ikke kan bruke et kriterium for hva som er rimelig maksimal 	
kostnad per kandidat	 i kommunene og ved de videregående skolene	. Kommuner og videregående skoler 	
varierer i størrelse, så å bruke et kriterium som baserer seg på totalkostnader er 	fåfengt	.	 	Her har vi 	
derfor	 måttet	 brukt	e	 en annen strategi for 	å minske dominans fra 	ekstremverdier, som blant annet 	gjø-	
res	 	i betalingsvillighets	studier	, nemlig å bruke utvalgs	medianen	 	som mål på sentraltendensen i stedet 	
for utvalgsgjennomsnittet	 	(Rotaris & Danielis, 2019)	 	(Macmillan, Duff, & Elston, 2001)	.	 	Medianen er 	
mindre sensitiv for ekstremverdier	, spesielt i situasjoner der det er en mindre andel av populasjonen 	
angir 	veldig mye høyere kostnader/beta	lingsvilje enn	 	resten 	(Frederal Reserve, 2012, s. 3)	. Med	ianen 	
kan derfor gi oss et bedre bilde av kostnadene til «typiske» skole	r	 	eller kommune	r	. 	Ideelt sett skulle vi 	
hatt data hvor vi kjente antall kandidater 	i hver kommune for alle eksamensformene 	i videregående 	
opplæring	. Metoden vi her bruker 	gir mer usikre anslag	 enn de metodene der vi kjenner antall kandida-	
ter. Vi tar høyde for dette i usikke	rhetsanalysen. 	 	
A.1.5	 	Nasjonale anslag, usikkerhet og forutsetninger knyttet til aggregering	 	
Som vist i kapittel 	5	 brukes de ulike kostnadsanslagene per forvaltningsnivå t	il å lage et aggregert nasjo-	
nalt anslag for samlet samfunnsøkonomisk kostnad av eksamener og 	obligatoriske statlige prøver	. De 	
gjennomsnittlige kostnadene per prøve multipliseres med antall prøver nasjonalt for å anslå den sam-
lede kostnaden til den aktuell	e prøven. Deretter summeres de nasjonale kostnadene til de ulike prø-	
vene, til et samlet nasjonalt kostnadsanslag. 	 	
 	
16	 Indikatoren er sammensatt av tall fra følgende KOSTRA	-	funksjoner: lønnsutgifter til grunnskole (202), skolelokaler (222), og 	
skoleskyss (223).

Samfunns	økonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	69	 	
 
Usikkerheten ved kostnadene til de ulike prøvene er knyttet til estimater for 	kostnadene på 	hvert for-	
valtningsnivå. Dette fordi vi i undersøk	elsen innhentet og analyserte informasjon fra forvaltningsnivåene 	
separat. Hvert estimat har en usikkerhet forbundet med seg, noe som gjør at det samlede nasjonale 
kostnadsanslaget også vil være preget av usikkerhet. Derfor gjennomfører vi en usikkerhetsan	alyse, for 	
å kunne si noe om hvor stor denne usikkerheten er.	 	
En forutsetning for at det nasjonale 	forv	entnings	anslaget skal være lik summen av alle forvaltningsnivå-	
enes 	forventede 	kostnader til de ulike eksamenene, er at det ikke er noe	n	 samvarians	 mellom besvarel-	
sene til ulike forvaltningsnivåer. 	 	 	Vår oppfatning er at dette er en uproblematisk forutsetning, da de 	
ulike forvaltningsnivåene har svart på undersøkelsene uavhengig av hverandre, noe som sørger for fra-
vær av samvarians i svarene. 	 	
A.2	 	Utdann	ingsdirektoratets kostnader	 	
Utdanningsdirektoratet (Udir) forvalter IT	-	systemet PAS	-	PGS som blir brukt til å avholde eksamener og 	
prøver, og gjennomføre sensur og klager. I systemene blir også informasjon og forberedelsesmateriell 
lagt ut, og der blir resu	ltater rapportert.	 	
Udir utvikler prøver og eksamener i samarbeid med eksterne fagmiljøer og 	-	nemnder. 	 	
Udir	s	 kostnader er delt mellom intern tidsbruk og eksterne kostnader. De eksterne kostnadene er basert 	
på 2019	-	regnskap	et	, mens de interne kostnadene 	tar	 utgangspunkt	 i årsverk. Vi benytter den gjennom-	
snittlige arbeidskraftkostnadsprisen for ansatte i Udir gitt i	 	Tabell A.1	 	for å beregne de totale interne 	
kostandene. 	 	
Videre deles de eksterne og interne kostnadene mellom to ulike aktiviteter 	–	 IT	-	oppgaver	 (systemutvik-	
ling og 	-	forvaltning	) og 	utvikling	 	(	Fagmiljø, kvalitetssikring, 	trykk, 	distribusjon, 	avgifter til 	Kopinor	, samt 	
trykk	ing	 	av vitnemål). Det er liten usikkerhet tilknyttet kostnadspostene, ettersom de i stor grad er ba-	
sert på regnskapstall. Deta	ljert regnskap gir oss i innsikt i hvordan kostnadene fordeler seg mellom de 	
ulike prøvene og eksamener. Derimot har vi kun oversikt over totalkostnadsposten for IT	-	oppgaver, og 	
antar at kostnadene fordeler seg likt gitt antall gjennomførte prøver (NP, SS,	 SL). Det samme gjelder for 	
eksamensutvikling og tilrettelegging for SS og SL. 	 	
Udirs kostnad per prøve er gitt 	i Tabell A.2.	 	Tallene er beregnet basert på Udirs eksterne kostnader og 	
intern tidsbruk, relatert til IT	-	oppgaver og utvikling. Det er ingen usi	kkerhet knyttet til totalkostnadene, 	
men fordelingen av IT	-	kostnader og kostnader for eksamensutvikling kan i realiteten være noe annerle-	
des enn fremstilt. Derimot mener vi at fordelingen som er basert på antall gjennomførte prøver er en 
rimelig antakelse,	 	og setter følgelig lavt/høyt anslag likt mest sannsynlig verdi. 	 	
Tabell	 	A	.	2	 	Utdanningsdirektoratets kostnad per prøve	, 2019	-	kr	 	
 	Lavt anslag	 	Mest sannsynlig verdi	 	Høyt anslag	 	Forventet kostnad	 	
KP	 	20 kr 	 	20 kr 	 	20 kr 	 	236 kr	 	
NP	 	116 kr 	 	116 kr 	 	116 kr 	 	116 kr 	 	
SS	 	236 kr 	 	236 kr 	 	236 kr 	 	236 kr 	 	
SL 	 	236 kr 	 	236 kr 	 	236 kr 	 	236 kr 	 	
Kilde: Utdanningsdirektoratet og Vista Analyse	 	
Mest sannsynlig verdi består av eksterne og interne kostnader, som er delt mellom IT	-	oppgaver og ut-	
viklingsoppgaver. I avsnittene under følger en nærmere beskrivelse.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	70	 	
 
Udir oppgir at det var 6,8 årsverk som jobbet med å drifte og utvikle IT	-	systemet PAS	-	PG	S (system for 	
prøver, system for eksamen, påloggingsteam, systemeier). Tall for Udirs eksterne kostnader for IT	-	
systemer for prøver og eksamener er hentet fra 2019	-	regnskapet. Vi antar at kostnadene fordeler seg 	
likt mellom de ulike eksamenene og prøvene s	om Udir har ansvar for. Vårt mest sannsynlig anslag for 	
IT	-	oppgaver (systemutvikling og 	-	forvaltning) er 53,6 millioner kr. Totalsummen er fordelt på prøver og 	
eksamener som bruker Udirs IT	-	systemer (NP, SS og SL) og etter antall gjennomførte prøver/eksame	ner. 	
Det gir et mest sannsynlig anslag på 66 kr per prøve/eksamen	.	 	 	
Udirs kostnader til utvikling består av eksterne kostnader og intern tid. Udir bruker 16 årsverk på å ut-
vikle eksamen og 3,5 årsverk på å utvikle prøver. Vi prissetter dette med kategorien	 	ansatte i Udir. Tall 	
for eksterne kostnader er hentet fra regnskapet. Vårt mest sannsynlige anslag er at Udir bruker 84 mil-
lioner kr på utvikling	 	av prøver og eksamener	. Anslaget er fordelt på prøver og eksamen	,	 	og gir et mest 	
sannsynlig anslag for utviklingsoppgaver på 20 kr per KP, 50 kr per NP, 169 kr per SS og 169 kr per SL.	 	 	
A.3	 	Fylkesmannsembetenes 	kostnader	 	
For obligatoriske statlige prøver	 (KP og NP) og sentral	t gitt skriftlig eksamen med sentral sensur (SS)	 skal 	
fylkesmannen 	sørge for at skoleeier følger opp sine plikter når det gjelder gjennomføring etter gjeldende 	
retningslinjer	. 	Embetet	 har også ansvar for å gjennomføre sensur og klagebehandling av SS	-	eksamener. 	
Tabellen	e A.3 og A.4	 	under 	gir en	 	oversikt o	ver fylkesmannens arbeid og oppgaver knyttet til 	obligato-	
riske statlige 	prøver og eksamener. 	 	
 
Tabell	 	A	.	3	 	 	Arbeid og oppgaver for fylkesmannen knyttet til prøver 	 	
 	•	 	Gjennomføring 	 	
Kartleggingsprøver	 	•	 	Yte brukerstøtte til skoleeiere ved gjennomføring av prøv	er	 	
•	 	Veilede og følge opp kommuner og friskoler 	 	
•	 	Se til at 	kartleggingsprøver	 blir gjennomført etter gjeldende retningslinjer	 	
Nasjonale prøver 	 	•	 	Følge med på påmelding ved skoler i fylket	 	
•	 	Yte brukerstøtte til skoleeierne ved gjennomføring av prøver	 	
•	 	Følge opp kommuner 	og friskoler	 for å sikre at elever meldes på	 	
•	 	Veilede og følge opp kommuner og friskoler	 	
•	 	Se til at nasjonale prøver blir gjennomført etter gjeldende retningslinjer.	 	
Kilde: Vista Analyse

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	71	 	
 
Tabell	 	A	.	4	 	Arbeid og oppgaver for 	fylkesmannen knyttet til eksamener	 	 	
 	Gjennomføring	 	Sensur, klagebehandling og resultatpubli-
sering	 	
SS	-	eksamen	 	•	 	Kontrollere fordelingen av ansvar for 
sensur, klage og oppgaver til den en-
kelte fagkode i PAS	 	
•	 	Gruppere fagkoder	 	
•	 	Åpne for 	etterpåmelding i fagkoder	 	
•	 	Brukerstøtteansvar	 	
•	 	Oppnevne sensorer	 	
•	 	Gruppere sensorer og fordele besvarel-
ser	 	
•	 	Sensorskolering	 	
•	 	Følge opp sensuren slik at karakterene 
blir satt i tide	 	
•	 	Gjennomføre fellessensur (sensorene 
møtes og setter karakter	er	)	 	
•	 	Publisere karakt	erer	 	
•	 	Oppnevne klagenemndsmedlemmer	 	
•	 	Godkjenne honorar og sende honorar 
til DFØ for utbetaling	 	
•	 	Gjennomføre klagebehandling	 	
•	 	Arrangere klagearrangement	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
Fylkesm	annsembetene	 har størst prosentvis oppslutning blant alle forvaltningsnivåene i undersøkelsen. 	
Vi fikk svar fra 9 av 10 fylkesmenn. 	 	
Fylkesm	annsembetene	 	skilte ikke på kostnader knyttet til privatister og elever, selv om de ble bedt om 	
å 	gjør	e	 	det. Gjennom e	-	postkorres	pondanse med 	et fylkesmannsembete	 	fikk vi vite at dette var fordi 	
embetet	 	selv ikke skilte på dette i 	s	ine 	regnskapssystemer. Dette finner vi rimelig fordi 	brorparten av 	
fylkesm	annsembetenes	 	oppgaver er knyttet til 	organisering av 	sensur av skriftlige eksa	mener med sen-	
tral sensur (SS). Det er rimelig at det ikke er noe mer eller mindre kostnadskrevende å organisere sensur 
av en privatisteksamen enn en eleveksamen. Det er også rimelig at det ikke er noen forskjell på ressurs-
bruk 	knytte	t	 	til SS	-	eksamen i 10. 	trinn og 	i	 	videregående 	opplæring	.	 	
Vi har brukt data både fra undersøkelsen i denne runden og undersøkelsene i 	arbeidet	 	med Vista Ana-	
lyse 	(2019)	. 	É	t	 	fylkesmann	sembete	 	ønsket ikke å svare på nytt i denne runden, og henviste til svarene 	
de	t	 	oppga i	 	intervjuet til forrige rapport. 	Samme 	embete 	ga	 	også tilbakemelding om at detaljeringsgra-	
den i undersøkelsen var for stor til at 	man	 	hadde anledning til å gi reelle svar. Dett	e synes også på 	
svarene til de andre 	embetene	, da mange avstod fra å svare på spørsmålene om kostnader knyttet til 	
de ulike 	eksamenene og 	prøvene (SS, NP og KP) fordelt på ulike oppgaver (gjennomføring, 	sensur og 	
klagebehandling	). Det var derfor ikke mulig	 	å bruke detaljeringsgraden vi la opp til i spørreskjemaet i 	
analysene. Løsningen ble å bruke 	fylkesm	annsembetenes	 	totale budsjett til eksamen og dele andelene 	
som gikk til hver prøvetype (SS, NP og KP) utfra de gjennomsnittlige andelene som fremkom i forb	indelse 	
med fire intervjuer med 	fylkesm	annsembeter	 	i Vista Analyse 	(2019)	. Fylkesmannens arbeid med eksa-	
men og 	obligatoriske statlige prøver	 	er i hovedsak knyttet til SS	-	eksamen 	(97,275 prosent)	,	 	og kun små 	
andeler av bu	dsjettet brukes på oppgavene knyttet til NP (2,25 	prosent	) og KP (0,475 	prosent	). 	 	
Kostnadene per prøve for 	fylkesm	annsembetene	 	er beregnet til 263 kr per SS, 4 kr per NP og 2 kr per 	
KP. Som beskrevet over er alle tallene oppgitt i kroner, slik at ingen om	gjøring fra tidsbruk til kroner var 	
nødvendig i denne utregningen. Anslaget er derfor ikke avhengig av en timepris på arbeidskraft hos 
fylkesmennene. 	 	
Tabell A.5 o	ppsummerer anslagene i usikkerhetsanalysen rundt fylkesmannsembete	ne	s kostnader. Med 	
så stor oppslutning vurderte vi usikkerheten til å være ganske liten, slik at lavt og høyt anslag ikke ligger

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	72	 	
 
langt fra 	mest sannsynlig verdi	. Usikkerheten er også symmetrisk, altså med like stor sannsynlighet for 	
at mest sannsynlig verdi 	er for lav som for høy, slik at forventet kostnad er lik 	mest sannsynlig verdi	. 	 	
Tabell 	A.5	 	Fylkesmannsembete	ne	s kostnader per prøve, 2019	-	 	kr	 	
Prøve/eksamens-
form	 	
Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
KP	 	1,48 kr	 	1,56 kr	 	1,64 kr	 	1,56 kr	 	
NP	 	3,6 kr	 	3,8 kr	 	4,0 kr	 	3,8 kr	 	
SS	 	250,2 kr	 	263	,4 kr	 	277,6 kr	 	263,4 kr	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
A.4	 	Barneskolenes kostnader	 	
Barneskolene har 	obligatoriske	 	kartleggingsprøver (KP) i 1., 2. og 3. trinn	
17	
, samt nasjonale prøver (NP) 	
i 5. trinn. Skolene har ansvar for alt praktisk arbeid knyttet til prøvene, 	herunder praktisk 	arbeid knyttet 	
til gjennomføring, vurdering, analyse og oppfølging av resultatene	. Sko	leledelsen har også ansvar for å 	
iverksette tiltak på klasse	-	 	og skolenivå med bakgrunn i resultatene. 	En nærmere beskrivelse av oppga-	
ver følger under hver 	prøve 	i Tabell A.6 	nedenfor	. 	 	
 	
17	 Prøvene gjennomføres i lesing i 1., 2. og 3. trinn og i	 regning i 2. trinn.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	73	 	
 
 	Tabell	 	A	.	6	 	Arbeid og oppgaver for barneskoler knyttet til 	prøver	 	
 	Arrangering og gjennomføring	 	Retting, resultatregistrering, eva-	
luering og oppfølging	 	
Nasjonale prøver	 	
•	 	Skolen mottar informasjon om prøvene fra 
Udir, i tillegg sender skoleeierne ut en epost 
til 	skolene	 	
•	 	Skoleleder melder på elever	 	
•	 	Skoleleder registrerer lærere	 	
•	 	Skoleleder informerer lærerstaben	 	
•	 	Skoleleder har møter med lærerne til elever 
som er aktuelle for fritak	 	
•	 	Skoleleder registrerer elever med fritak	 	
•	 	Lærere forbereder seg	 	
•	 	Lærer informer elever 	og foreldre	 	
•	 	Lærer avholder prøven	 	
•	 	Skoleleder yter brukerstøtte til lærer	 	
•	 	Skoleleder laster ned resultater 
og laster det opp på 	skolens sys-	
tem for resultater	 	
•	 	Lærer går gjennom resultater 
med enkeltelever og foreldre	 	
•	 	Lærere går gjennom oppgaver 
mange elever	 svarte feil på	 	
•	 	Skoleleder gjennomgår resulta-
tet	 	
•	 	Skoleleder presenterer resulta-
ter for lærerne	 	
•	 	Skoleledelse setter i gang tiltak 
med bakgrunn i resultatene 
både på klasse og skolenivå	 	
•	 	Skoleleder gjennomgår resulta-
tene med PP	-	tjenesten	 	
Kartleggingsprøver	 	•	 	Skolen mottar informasjon om prøvene fra 
Udir, i tillegg sender skoleeierne ut en epost 
til skolene	 	
•	 	Skoleleder informerer lærerstaben	 	
•	 	Lærere forbereder seg. Lærer informer ele-
ver og foreldre	 	
•	 	Lærer forbereder elever på oppgavetypen	 	
•	 	Lærer 	avholder prøven. Skoleleder yter bru-	
kerstøtte til lærer	 	
•	 	Skoleleder legger resultatene 
inn i skolens system for resulta-
ter	 	
•	 	Lærer går gjennom resultater 
med enkeltelever og foreldre	 	
•	 	Skoleleder gjennomgår resulta-
tet	 	
•	 	Skoleleder presenterer resulta-
ter for lærer	ne	 	
•	 	Skoleledelse setter i gang tiltak 
med bakgrunn i resultatene	 	
•	 	Skoleleder gjennomgår resulta-
tene med PP	-	tjenesten	 	
Kilde:	 Vista Analyse	 	
Undersøkelsen ga oss svar fra 157 av 1	 	537 barneskoler	 	(vel 10 prosent)	. Av disse var det ikke alle som 	
avga svar på alle spørsmålene, slik at svarprosenten ligger noe lavere når vi deler opp på ulike prøver. 	 	
Barneskolene oppga ikke selv hvor mange kandidater som gjennomførte kartleggingsprøver og nasjo-
nale prøver	.	 	M	en inf	ormasjon om elevtallene ved skolene, samt om skolen var en kombinert barne	-	 	og 	
ungdomsskole med elever på 1. til 10. trinn eller en ren barneskole med elever fra 1. til 7. trinn, ga oss 
den informasjonen vi trengte til å si noe om hvor mange elever det gik	k på de ulike trinnene. Dette 	
baserte vi på antakelsen om uniform fordeling mellom trinnene, altså at det i gjennomsnitt går like 
mange elever på hvert trinn. 	 	
Kostnaden til lærernes tidsbruk er 	i hovedsak	 	knyttet til hvor mange 	klasser	 	som gjennomfører en	 	na-	
sjonal prøve eller en kartleggingsprøve, ikke til hvor mange 	elever	 som gjør det, fordi lærerne ikke retter 	
alle	 oppgavene	, 	kun de 	såkalte «åpne oppgavene»	. Tidskostnaden for lærer	n	e er	 derfor i hovedsak knyt-	
tet	 	at de er til stede ved gjennomføring	,	 	og 	må følge opp noen elever i etterkant. Derfor ble skolene 	
også spurt om hvor mange klasser det i gjennomsnitt var per trinn, i tillegg til hvor lang tid en lærer 
brukte på å gjennomføre én prøve i én klasse. Problemet med dette var at noen skoler oppga at d	e 	
hadde veldig mange klasser per trinn, uten at dette 	samsvarte	 	med hvor mange elever de hadde, ville

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske	 	statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	74	 	
 
gitt klassestørrelser på mellom 1 og 5 elever. Disse skolene (16 stk	.	) ble tatt ut av utvalget på dette 	
grunnlaget. Dette fordi lærernes tidsbruk ble angi	tt per klasse, og disse skolene trolig oppga for mange 	
klasser, slik at de ville drevet opp kostnadene basert på noe vi mistenker er feilføring grunnet misforstå-
elser. 	 	
Kartleggingsprøver (KP)	 	
En tetthetskurve som beskriver skolenes kostnader per 	gjennomførte kartleggingsprøve er presentert i	 	
Figur A.1.	 Denne viser kostnad per gjennomførte kartleggingsprøve for 1	3	3 skoler	, før vi har fjernet noen 	
observasjoner	. Gjennomsnittet er vektet basert på skolestørrelse (antall elever/prøver). 	 	
Figur 	A.1	 	Tetthetskurve: Kostnad per kartleggingsprøve (KP) i barneskolen, før kutt	 	
 	
Kostnad per kartleggingsprøve i barneskolen. Gjennomsnittet er vektet basert på antall prøver. 	n = 1	3	3	. 	
Kilde: Vista Analyse. 	 	
Vi har tatt ut skoler som oppgir at de bruker mer enn	 	1 	prosent	 	av lønnsutgiftene til gjennomføring av 	
én KP. Vi anser dette som rimelig, da kartleggingsprøvene tar mellom 45 og 60 minutter å gjennomføre. 
Tidsbruk til oppfølging kommer i tillegg til dette. Et dagsverk er under 0,5 	prosent	 	av et årsverk. Med 	
dette lar vi en kartleggingsprøve, som tar under én dag å gjennomføre, telle mer enn dobbelt av en 
hvilken som helst annen arbeidsdag.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	75	 	
 
Figur 	A.2	 	Tetthetskurve: Kostnad per kartleggingsprøve (KP) i barneskolen, etter kutt	 	
 	
Kostnad per kartleggingsprøve i b	arneskolen. Vektet gjennomsnitt basert på antall prøver. 	n = 	86	. 	
Kilde: Vista Analyse. 	 	
 
Figur A.2	 	viser kostnad per gjennomførte 	K	P i barneskolen	 	etter at vi har fjernet skolene som oppgir 	
kostnader og tidsbruk som gir en kostnad per prøve som er større e	nn kriteriet for ekstremverdier, samt 	
de skolene som oppgir ingen kostnader	.	 	Etter fjerningen av høye og lave ekstremverdier reduseres ut-	
valget til 	86	 	respondenter. Det vektede gjennomsnittet i utvalget er 36	2	 	kr per prøve.

Samfunnsøkonomiske kostn	ader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	76	 	
 
Nasjonale prøver (NP)	 	
Figur	 	A	.	3	 	Tetthetskurve: Kostnad per nasjonale prøve (NP) i barneskolen, før kutt	 	
 	
Kostnad per nasjonale prøve i barneskolen. Gjennomsnittet er vektet basert på antall prøver	. n = 1	56	. 	
Kilde: Vista Analyse. 	 	
 
Figur A.3	 	vi	ser kostnad per gjennomførte NP i barneskolen. Også her er fordelingen høyreskjev, slik at 	
gjennomsnittet (uvektet) drives opp av høye ekstremverdier. Vi har brukt samme kriterium for fjerning 
av for høye kostnader her som for KP, men for NP har vi satt ma	ksimal ressursbruk per prøve til 3 	prosent	 	
av lønnskostnadene, i stedet for 1 	prosent	 	som vi gjorde på KP. Begrunnelsen er sammensatt av at NP	-	
ene tar lengre tid å gjennomføre (60	-	90 minutter) og at det legges mer ressurser i oppfølging av resul-	
tatene ved 	NP enn ved KP, som i større grad er ment til å avdekke hvem som sliter mest slik at man kan 	
følge opp disse ekstra.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	77	 	
 
Figur	 	A.4	 	Tetthetskurve: Kostnad per nasjonale prøve (NP) i barneskolen, etter kutt	 	
 	
Kostnad per nasjonale prøve i barneskolen. Vektet gj	ennomsnitt basert på antall prøver. 	n = 	101	. 	
Kilde: Vista Analyse. 	 	
 
Etter fjerningen av de skolene som oppgir kostnader som summerer	 	seg	 	til en kostnad per prøve som 	
er høyere enn 3 	prosent	 av 99	 	807 kr,	 samt de skolene som oppgir ingen kostnader,	 blir fordelingen som 	
i	llustrert i	 Figur A.4. 	Antall observasjoner reduseres til 	101	, og det vektede gjennomsnittet i dette utval-	
get er 	650	 	kroner per prøve. 	 	
Tabell 	A.7	 	Barneskolenes kostnader per prøve, 2019, k	r	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
KP	 	33	7	 kr 	 	36	2	 kr 	 	38	8	 kr 	 	36	2	 kr 	 	
NP	 	6	11	 kr 	 	6	50	 kr 	 	689	 kr	 	6	50	 kr 	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Tabell 	A.7	 oppsummerer barneskolenes kostnader per prøve for de to prøvene, og usikkerheten knyttet 	
til disse i usikkerhetsanalysen. 	 	
A.5	 	Ungdomsskolenes kostnader 	 	
Ungdomsskole	ne har NP i 8. og 9. trinn og SS	-	 	og LLm	-	eksamen i 10. trinn. For alle disse prøvene har 	
skolene ansvar for påmelding og praktisk gjennomføring. I forbindelse med NP har de også en del opp-
gaver knyttet til gjennomgang av prøvene og iverksettelse av tiltak 	basert på oppgaver flere elver ikke 	
mestret. 	En nærmere beskrivelse av oppgaver følger under hver prøve i 	Tabell A.8	 	nedenfor.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	78	 	
 
 	Tabell	 	A.8	 	Arbeid og oppgaver for ungdomsskoler knyttet til 	nasjonale 	prøver	, skriftlig og munt-	
lig eksamen	 	 	
 	Arrangere og gjennomføre	 	Registrere resultater, evaluere og følge opp	 	
NP	 	•	 	Skolen mottar informasjon om prøvene fra 
Udir, i tillegg sender skoleeierne ut en epost 
til skolene	 	
•	 	Skoleleder melder på elever	 	
•	 	Skoleleder registrerer lærere	 	
•	 	Skoleleder informerer læ	rerstaben	 	
•	 	Skoleleder registrerer elever med fritak	 	
•	 	Lærere forbereder seg	 	
•	 	Lærer informer elever og foreldre	 	
•	 	Lærer forbereder elever på oppgavetypen	 	
•	 	Lærer avholder prøven	 	
•	 	Skoleleder yter brukerstøtte til lærer	 	
•	 	Skoleleder laster ned resultater og laster det 
o	pp på 	skolens system for resultater	 	
•	 	Lærer går gjennom resultater med enkelte-
lever og foreldre	 	
•	 	Lærere går gjennom oppgaver mange ele-
ver svarte feil på	 	
•	 	Skoleleder gjennomgår resultatet 	 	
•	 	Skoleleder presenterer resultater for læ-
rerne	 	
•	 	Skoleledelse setter i 	gang tiltak med bak-	
grunn i resultatene	 	
•	 	Lærer skårer åpne oppgaver	 (	oppgaver som 	
besvares med tekst, ikke avkryssing el. lik-
nende)	 	
SS	-	
eksamen	 	
•	 	Foreslå fagpersoner	 	
•	 	Trekke hvilke fag de ulike kandidatene skal 
opp i 	 	
•	 	Melde på kandidater. Det gjøres i de fleste	 	
tilfeller i skolens SAS	
18	
, men det er også mu-	
lig å gjøre det manuelt i PAS	
19	
 	
•	 	Dersom skolen ønsker at flere personer skal 
ha tilgang til kandidatmonitoren må de leg-
ges til som gruppeansvarlig	 	
•	 	Hvis skolen skal etterpåmelde kandidater 
må de de be fylkesmanne	n eller fylkeskom-	
munen åpne for etterpåmelding. Det gjøres 
i PAS	 	
•	 	Fylkeskommunene kan kjøre en testeksa-
men på våren for å kontrollere tekniske løs-
ninger og gjøre kandidater kjent med PGSA	 	
•	 	Anskaffe eksamensvakter	 	
•	 	Forberedelsesdag for elevene	 	
•	 	Klargjøre lokalene for eksamen. Lage opp-
møtelister, vaktlister, instrukser til eksa-
mensvaktene og elevene	 	
•	 	Gjennomføre prøven med elevene	 	
•	 	Registrere fravær i PAS eller PGSA.	 	
•	 	Følge med på kandidatmonitor under prø-
ven	 	
•	 	Scanne eller poste oppgaver som ikke 	ble le-	
vert elektronisk	 	
•	 	Laste ned karakter til bruk i vitnemål	 	
•	 	Registrere klager i PAS på vegne av kandida-
ten.	 	
•	 	Laste ned og arkivere besvarelser	 	
 	
18	 De skoleadministrative systemene	 (Extens, iSkole, SATS og VIGO Voksen)	 	
19	 Prøveadministrasjonssystem (eksamen)

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	79	 	
 	
 	Arrangere og gjennomføre	 	Registrere resultater, evaluere og følge opp	 	
LLm	-	ek-	
samen	 	
•	 	Trekke fag og elever. 	Noen steder kan trekk 	
gjøres i regi av kommunen 	 	
•	 	Informere elever om trekk	 	
•	 	La	ge eksamensoppgaver	 	
•	 	Skaffe sensorer. Det er vanlig	vis	 faglærer og 	
en ekstern sensor.	 Noen steder gjøres dette 	
i regionale eller interkommunale samarbeid 	 	
•	 	Veiledning på forberedelsesdagen	 	
•	 	Gjennomføre eksamen	 	
•	 	Lærer 	råd	gir	 elever som vil klage	 	
•	 	Behandle klager	 	
•	 	Legge karakterer inn i vitnemålet	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
Av landets 1263 ungdomsskoler fikk vi svar fra 239	 	(ca. 19 prosent)	. Ikke alle svarte utfyllende på alle 	
spørsmål, slik at dette, sammen med fjerning av ekstremverdier, reduserer utvalget som vi beregner de 
endelige kostnadene per prøve fra. 	 	
På samme måte som for barneskolene antok vi uniform fordeling mellom trinnene for å regne ut hvor 
mange elever ved hver skole som gjennomførte de aktuelle prøvene. Problemet med at noen skoler 
oppga urimelig mange klasser i forhold til antall elever var ik	ke til stede i dataene for ungdomsskolene. 	 	
Nasjonale prøver (NP)	 	
På samme grunnlag som for barneskolene har vi satt en grense for hvor høye kostnader en skole kan ha 
per prøve for å få være med i utvalget. For nasjonale prøver er denne 3 	prosent	 	av lønnsu	tgiftene til en 	
elev i grunnskolen i 2019 (99	 	807 kr). 	 	
Figur 	A.5	 	viser tetthetskurven med kostnader per prøve for ungdomsskolene i utvalget. 	 	
Figur 	A.5	 	Tetthetskurve: Kostnad per nasjonale prøve (NP) i ungdomsskolen, etter kutt	 	
 	
Kostnad per nasjonale prøve i ungdomsskolen. Vektet gjennomsnitt basert på antall prøver. 	n = 149	.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	80	 	
 
Kilde: Vista Analyse. 	 	
 
Fjerningen av ekstremverdier reduserer antall observas	joner til 	149	. 	Det vektede gjennomsnittet er på 	
518 kr per NP.	 	
Merk også at kostnaden per prøve for 	NP	 	er lavere i ungdomsskolen enn i barneskolen. Denne forskjel-	
len er statistisk signifikant	, altså utenfor feilmarginen vi må regne med å ha grunnet utvalgsusikker-	
het/utvalgsfeil	.	 	Hovedgrunnen til dette er at både lærere og administrasjon 	i barneskolen 	har h	øyere 	
tidsbruk per prøve, både når det gjelder gjennomføring og registrering/oppfølging, enn i ungdomssko-
len. Forskjellen er størst når det gjelder registrering og oppfølging, som utgjør om lag 70 prosent av 
kostnadsforskjellen mellom barne	-	 og ungdomsskol	enes kostnader per NP. 	Undersøkelsen	 gir ikke 	klare 	
svar	 på hvorfor det er en kostnadsforskjell	 her	. Likevel tror vi at 	når ungdomsskolene 	har lavere kostna-	
der per prøve når det gjelder registrering og oppfølging kan dette forklares ved at 	i ungdomsskolen 	
gjennomføres	 	det 5 NP i året og i barneskolen kun 3. 	Det er rimelig at 	kostnaden til 	de administrative 	
oppgavene 	kan fordeles over flere prøver i ungdomsskole	n enn i barneskolen, slik at kostnaden per 	
prøve blir lavere. 	 	
Sentral	t 	gitt skriftlig eksamen med	 	sentral sensur (SS)	 	
Figur A.6 v	iser fordelingen av kostnader per SS	-	eksamen for de 	13	4	 en skolene som brukes i utvalget for 	
beregning av ungdomsskolenes kostnader til denne prøven. 	 	
Figur	 	A.6	 	Tetthetskurve: Kostnader per skriftlige eksamen (SS) i ungdomss	kolen, etter kutt	 	
 	
Kostnad per SS i ungdomskolen. 	Vektet gjennomsnitt basert på antall prøver. 	n = 13	4	. 	
Kilde: Vista Analyse. 	 	
 
Det vektede gjennomsnittet er 738 kr per SS	-	eksamen

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	81	 	
 
Ekstremobservasjonene er igjen kuttet ved bruk av statistikken for lønnskostnadene per elev, men for 
SS	-	eksamen har vi latt skoler som har kostnad per prøve lavere enn 5 	prosent	 av denne statistikken være 	
med i utvalget. Dette fordi SS	-	eksamen er en heldag	sprøve på 5 timer, mens nasjonale prøver kun tar 	
1	-	1,5 timer å gjennomføre. Det	 	er	 	imidlertid ikke bare 	gjennomføringen	 	som er forbundet med kostna-	
der til disse prøvene. Det er også faste kostnader som ikke er knyttet til prøvenes lengde, men til admi-
nistr	asjon, som gjelder 	både NP og SS	. I tillegg er det mer oppfølging knyttet til NP enn til SS. På bakgrunn 	
av dette synes 	det hensiktsmessig	 	å bruke 3 	prosent	 	for NP og 5 	prosent	 	for SS. Ressursbruken knyttet 	
til NP lar vi dermed være høyere enn forholdet me	llom tidsbruken på NP og SS, nettopp for å ta høyde 	
for at en større andel av kostnadene forbundet med NP er knyttet til andre oppgaver enn prøvens 	gjen-	
nomføringstid	. 	 	
Lokal	t 	gitt muntlig eksamen med lokal sensur (LLm)	 	
Figur	 	A.7	 	Tetthetskurve: Kostnader p	er muntlige eksamen (LLm) i ungdomsskolen, etter kutt	 	
 	
Kostnad per LLm i ungdomskolen. 	Vektet gjennomsnitt basert på antall prøver. 	n = 11	9	. 	
Kilde: Vista Analyse. 	 	
Figur A.7	 	viser fordelingen av kostnader per avlagte muntlige eksamen for 11	9	 	skoler. Ekstremverdier 	
er også her	 	definert som 5 	prosent	 	av lønnskostnadene som årlig brukes på elever i ungdomsskolen. 	
Den vektede gjennomsnittlige kostnaden 	i utvalget	 	er 	2 0	47	 	kr. 	 	
Me	rk ellers at fordelingen er sentrert rundt det vektede gjennomsnittet. Fordelingen er mer symmetrisk 	
enn fordelinger for de andre prøvetypene. Vi synes dette virker rimelig, da kostnadene til en muntlig 
eksamen trolig er mindre avhengig av skole	-	 	og partis	tørrelse 	(antall kandidater 	i et fag)	 	enn det er for 	
andre eksamener. Dette fordi tidsbruken til lærer (og sensor) gis av hvor mange kandidater som gjen-
nomfører LLm	-	eksamen ved den enkelte skole, noe som ikke er tilfellet ved eksempelvis SS eller NP. Da 	
er	 læreres tidsbruk knyttet til gjennomføring den samme uansett om antall kandidater som gjennomfø-	
rer prøven er 10 eller 50.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	82	 	
 
En utfordring i forbindelse med utregningen av kostnadene til LLm	-	eksamen er knyttet til hvem som 	
betaler for sensorene. 72,4 prose	nt av skolene oppgir at de selv står for disse kostnadene, 6,7 prosent 	
oppgir at de delte kostnadene med kommunen, og 10 prosent oppgir at kommunen dekket sensorkost-
nadene. Basert på dette har vi valgt å beholde alle sensorkostnadene hos skolene. Dette for	di det ville 	
blitt upresist å nedskalere skolens kostnader og oppskalere kommunenes kostnader basert på disse tal-
lene, da 	dataene	 	fra undersøkelsene	 	ikke gir 	tilstrekkelig	 	grunnlag for å koble sammen svarene til ung-	
domsskolene og kommunene	, samtidig som vi	 ikke har informasjon fra kommunene om de dekket kost-	
nadene 	til sensorer	 	eller ikke. Kommunen ble ikke bedt om å oppgi kostnader til sensorer (selv om de 	
eventuelt måtte ha noen) og det gjør at vi unngår dobbelttelling av sensorkostnader. Dette gjør at det	 	
nasjonale anslaget er upåvirket, men fordelingen mellom kostnadene til skolene og kommunene i for-
bindelse med LLm på ungdomsskolen blir noe skjev, og skolene tar en større del av kostnadene i våre 
anslag	 	sammenlignet med det som er reelt. 	 	
Tabell 	A.9	 	Ungdomsskolenes	 	kostnader per prøve, 2019 	-	kr	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
NP	 	492 kr 	 	518 kr 	 	544 kr	 	518 kr 	 	
SS	 	701	 kr	 	7	38	 kr	 	7	74	 kr	 	7	38	kr	 	
LLm	 	1	 9	25	 kr	 	2	 0	47	 kr	 	2	 1	70	 kr	 	2	 0	47	 kr	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Tabell A.9 	oppsummerer ungdomsskolenes kostnader per prøve for de ulike prøvene, og usikkerheten 	
knyttet til disse i usikkerhetsanalysen. 	 	
A.6	 	Videregående skolers kostnader	 	
Videregående skol	er har for det meste oppgaver knyttet til gjennomføring av skriftlig eksamen (SS, SL 	
og LLs) og utvikling, gjennomføring og oppfølging ved muntlig eksamen (LLm). Gjennomføring av skriftlig 
eksamen er stort sett like ressurskrevende for videregående skoler 	uavhengig av eksamenstype. Fylkes-	
kommunen tar kostnadene knyttet til drift og utvikling av IT	-	systemer. Skolene dekker arbeidet med 	
eleveksamen innenfor sitt budsjett, uten ekstra midler fra fylkeskommunen. I noen tilfeller får skolene 
ekstra midler dersom	 de også arrangerer privatisteksamen. 	En nærmere beskrivelse av oppgaver følger 	
i	 	Tabell A.10 u	nder hver eksamen nedenfor.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen 	og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	83	 	
 
T	abell	 	A.10	 	Arbeid og oppgaver for V	gs	 	knyttet til eksamen	 	
 	Utvikling	 	Forberedelse og gjennomfø-
ring	 	
Oppfølging i ettertid	 	
SS	-	 og 	SL	-	
eksamen	 	
 	
•	 	Trekk	e	 fag de ulike kandi-	
datene skal opp i	 	
•	 	Melde på og ev. etterpå-
melde kandidater (	SAS	 el-	
ler PAS)	 	
•	 	Behandle søknader om 
tilrettelegging for elever 
med særskilte behov	 	
•	 	Gjennomfør	e	 	testeksa-	
men	 	
•	 	Anskaffe eksamensvak-
ter, forberedelsesdag for 
elevene	 	
•	 	Klargjøre lokaler for eksa-
men	 	
•	 	Lage oppmøtelister, vakt-
lister, instrukser til eksa-
mensvakter og elever	 	
•	 	Gjennomføre prøven 
med elevene	 	
•	 	Registrere fravær i PAS 
eller PGSA	
20	
 	
•	 	Følge med på kandiatmo-
nitor under prøven	 	
•	 	Scanne eller poste opp-
gaver som ikke levere	s 	
elektronisk	 	
•	 	Laste ned karakterer til 
bruk i vitnemål	 	
•	 	Registrere klager i PAS på 
vegne av kandidaten	 	
•	 	Laste ned og arkivere be-
svarelser	 	
•	 	Bistå elever som ønsker 
råd om eventuell klage	 	
LLs	-	eksamen	 	 	•	 	Gjennomføre eksamen 
(sam	t flere av punktene 	
under 	SS/SL	)	
21	
 	
 	
•	 	Registrere karakterer i 
skoleadministrasjonssys-
temet	 	
•	 	Registrere klager i PAS på 
vegne av kandidaten	 	
•	 	Bistå elever som ønsker 
råd om eventuell klage	 	
LLm	-	eksamen	 	•	 	Faglærer på skolen ut-
arbeider eksamen og 
forberedelsesmateriell	 	
•	 	Sende f	orberedelses-	
materiell til ekstern 
sensor.	 	
•	 	Gjennomføre eksamen 
med elevene	 	(	samt flere 	
av punktene under 
SS/SL)	
22	
 	
•	 	Håndtere klager på for-
melle feil	 	
•	 	Registrere karakterer i 
skoleadministrasjonssys-
temet	 	
•	 	Bistå elever som ønsker 
råd om eventuell klage	 	
Kilde: 	Vi	sta Analyse

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	84	 	
 
I undersøkelsen rettet mot	 	de videregående skolene fikk vi meningsfulle svar fra 79 av 454 skoler	 	(ca. 	
17 prosent)	. Av disse 79 var det ikke alle som svarte på alle spørsmålene, slik at svarprosenten ligger 	
noe lavere når vi betrakter enkeltprøver. 	 	
Utregningene av de videregående skolenes kostnader per prøve for eksamensformene SS, SL og LLs har 
vært gjort med en lit	t annen metode enn utregningene for grunnskolene, fordi undersøkelsen 	ikke 	
spurt	e	 	om 	antall kandidater som gjennomførte disse prøvetypene	.	 	
Målet med utregningen	e	 	er likevel ikke å si noe om kostnadsnivået på hver skole, men heller å bruke 	
informasjonen fra	 	undersøkelsen til å si noe om kostnaden for eksamensavviklingen for alle skolene 	
samlet. 	Median	kostnaden	
23	
 	blant respondentene i undersøkelsen har derfor blitt brukt som uttrykk for 	
kostnadene til den gjennomsnittlige videregående skole i landet. Dette fø	rer til økt usikkerhet knyttet 	
til vår 	m	est sannsynlige verdi	.	 Dette	 er noe vi tar hensyn til i usikkerhetsanalysen, ved at vi knytter større 	
usikkerhet til disse estimatene enn vi gjør til 	andre estimater	. 	 	
I alle utregningene knyttet til kostnader ved de	 	videregående skolene har vi benyttet antakelsen om at 	
det var 414 videregående skoler i landet i 2019, noe baser	t	 	på tall fra 	(Udir, 2020j)	. 	 	
For LLm er antall kandidater i utvalget kjent, slik at for denne prøven vil estimate	t 	utarbeides	 på samme 	
måte som for grunnskolen	, hvor vekting av gjennomsnittet er mulig	. 	Siden LLm i videregående opplæ-	
ring består av tre eksamensformer; muntlig, muntlig	-	praktisk og praktisk, splitter vi LLm	-	kostnadene på 	
disse tre. 	 	
Sentral	t 	gitt 	skriftlig eksamen med sentral sensur (SS)	 	
Kostnad per prøve for SS	-	eksamen i videregående skole ble estimert til 1 148 kr per prøve. 	Utregningen 	
e	r basert på utvalgsmedianen blant de 75 skolene som oppga at de hadde SS	-	eksamen.	
24	
 	 	
Sentral	t 	gitt 	skriftlig eksamen med lokal sensur (SL)	 	
Av de 79 skolene som besvarte undersøkelsen var det kun 20 som oppga at de hadde kandidater som 
gjennomførte SL	-	eksamen i 2019. SL er en eksamen kun for elever i yrkesfag. I 2019 ble det gjennomført 	
25	 	000 slike	 	eksa	mener	, hvorav 96 	prosent	 	av kandidatene var praksiskandidater (privatister) som tok 	
denne for å kunne gå opp til fag	-	 	og svenneprøve. Formelt sett er det fylkeskommunen som har det 	
økonomiske ansvaret for praksiskandidatene, men det er ikke uvanlig at oppg	aven med å gjennomføre 	
prøvene settes ut til skolene, mot kompensasjon. 	 	
Svarene fra de 20 skolene tyder på at alle kostnader knyttet til avviklingen av SL	-	eksamener er oppgitt, 	
også de som fylkeskommunen dekker, uten at vi klare å skille ut hva som er kos	tnader knyttet til de 4 	
 	
20	 Prøvegjennomføringssystem	 for digitale eksamener	. 	
21	 Dette baserer vi på tilbakemeldinger fra flere skoler om at kun gjen	nomføringen var inkludert under forberedelse og gjen-	
nomføring på LLs	-	eksamen. Noen skoler skrev at alle oppgavene under forberedelse og gjennomføring av SS og SL også 	
gjelder for LLs, mens noen svarte at det kun gjaldt å skaffe eksamensvakter, gjennomføre 	og kunngjøre trekk, behandle 	
søknader om tilrettelegging og klargjøre eksamenslokaler. Vår vurdering basert på tilbakemeldingene fra skolene er at 
oppgavene tilknyttet forberedelser og gjennomføring av LLs	-	eksamener i stor grad er overlappende med de samme	 opp-	
gavene for SS og SL, bortsett fra det som har med den sentrale samordningen av sensur å gjøre. 	 	
22	 Merknadene i fotnote 	21	 gjør seg gjeldende her også. De prakti	ske oppgavene for forberedelse og gjennomføring av LLm	-	
overlapper med tilsvarende oppgaver listet opp under SS og SL i tabellen. 	 	
23	 Mediankostnaden blir brukt for SS og SL, mens gjennomsnittskostnaden blir brukt for LLs. Se avsnittene om LLs for forkla-	
rin	gen på dette. 	 	
24	 Dersom vi hadde brukt utvalgsgjennomsnittet ville kostnaden per prøve blitt 1 474 kr.

Samfunns	økonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	85	 	
 
prosent	 	av eksamener som ble gjennomført av elever, og hvilke som er knyttet til de 96 	prosent	 	som 	
ble gjennomført av praksiskandidater. 	 	
For de få SL	-	eksamenene som ble gjennomført av elever (4 	prosent	, altså 	1	 	000	 	prøver) som sko	lene 	
bærer den økonomiske byrden for, har vi antatt at kostnaden er den samme som for en SS	-	eksamen. 	
Dette har vi basert på at to skoler skrev at det ikke ga mening for dem å skille på kostnader til gjennom-
føring av SS og SL, da de ble gjort på samme tid, 	og at det administrative knyttet til disse prøvene også 	
forløp så likt at det ikke var kostnader og tidsbruk de skilte fra hverandre. Uavhengig av dette finner vi 
det også rimelig at disse prøvene skal koste det samme, da det for skolene ikke er noen forme	ll forskjell 	
på oppgavene knyttet til SL og SS. 	 	
Kostnad per SL	-	eksamen i for elever videregående s	k	ole ble dermed satt til 1 148 kr. 	 	
Lokal	t 	gitt skriftlig eksamen med lokal sensur (LLs)	 	
Av de 79 svarene vi fikk var det kun 12 skoler som oppga at de hadd	e kandidater til LLs	-	eksamen i 2019. 	
Sammenlignet med SL	-	eksamen som beskrevet ovenfor	 	har vi 	her	 	god grunn til å tro at svarene om 	
kostnader knyttet til gjennomføring er reelle.	
25	
 	Skolenes kostnader og tidsbruk 	ved	 LLs	-	eksamen for ele-	
ver er knyttet til gj	ennomføring, og fylkeskommunen har ansvar for oppgaveproduksjon og oppfølging 	
gjennom VIGO IKS. 	 	
Kostnaden per LLs	-	prøve er estimert til 901 kr per prøve. Siden LLs er en prøve som få skoler har (12 av 	
79 i vårt utvalg) var det ikke 	hensiktsmessig 	å bruke 	utvalgsmedianen som uttrykk for den «typiske» 	
skoles kostnader	 	til denne prøven	, slik vi gjør der vi ikke har noe kriterium for kutt av ekstremverdier.	 	
Derfor bruker vi utvalgsgjennomsnittet her, multipliserer dette med antall skoler og deler på antall kan-
didater nasjonalt.	 	Å estimere kostnadene til LLs (og SL) med de dataene vi fikk fra undersøkelsen har 	
vært vanskelig, og fremtidige analyser som prøver å estimere disse kostnadene bør være oppmerk-
somme på disse utfordringene. Å kjenne antall kandidater ved	 	hver skole er sentralt. 	 	
En mulig kilde til dobbeltelling i forbindelse med kostnadene til LLs	-	eksamen er at prøvene utarbeides i 	
det såkalte landssamarbeidet, som koordinerer utvikling av oppgaver og oppfølging knyttet til sensur og 
klager. Dersom noen s	koler har oppgitt lærernes tidsbruk i forbindelse med deltakelse i landssamarbei-	
det, blir kostnaden til denne tidsbruk telt to ganger, siden de også vil reflekteres i fylkeskommunenes 
kostnader gjennom bidrag til VIGO IKS	.	 	Risikoen for dobbeltelling har gj	ort at vi har satt usikkerheten 	
knyttet til anslaget fra 	disse 	dataene som ganske stor, og i tillegg usymmetrisk, ved at vi antar det er 	
større sannsynlighet for at anslaget er for høyt enn at det er for lavt. 	 	
Lokal	t 	gitt muntlig eksamen med lokal sensur	 	(LLm)	 	
Skolenes kostnad per LLm	-	eksamen i vid	e	regående skole er estimert til 	4	 	814 kr per eksamen. LLm	-	
eksamen er den eneste prøven fra videregående opplæring hvor vi kjenner antall kandidater i utvalget, 
slik at kostnaden er beregnet på samme måte som for	 	prøvene på barne	-	 	og ungdomsskolen, med et 	
vektet gjennomsnitt i utvalget. 	Dette er den ideelle utregningsmetoden. 	 	 	
LLm	-	eksamen er annerledes enn de andre eksamensformene, fordi tre ulike eksamensformer inngår i 	
denne prøven; muntlig, muntlig	-	praktisk og	 	praktisk eksamen. Førstnevnte er en ren muntlig prøve og 	
varer i 30 minutter, muntlig	-	praktisk er en muntlig prøve med et praktisk innslag og varer til sammen 45 	
 	
25	 Det var imidlertid en skrivefeil i den delen av spørreskjemaet som omhandlet LLs for de videregående skolene. Skolene har 	
kun oppgaver knyttet til gje	nnomføring, men i skjemaet stod det «oppfølging» der det skulle ha stått «gjennomføring». 	
Basert på svarene ser det dog ut som at skolene har forstått at dette var en feil, og har svart på tidsbruk og kostnader i 
forbindelse med gjennomføring, som var inte	nsjonen.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	86	 	
 
minutter, mens praktisk eksamen har en varighet på 5 timer. Sistnevnte gjennomføres bare i yr	kesfag 	
og brorparten av disse eksamenene er tverrfaglig eksamen på 	Vg2 	på yrkesfag. 	 	
Naturligvis vil kostnadene knyttet til muntlig, muntlig	-	praktisk og praktisk eksamen være ulike, da gjen-	
nomføringstiden er såpass ulik. Likevel er det kostnader 	knyttet til sensur og klagebehandling som trolig 	
er mer faste i sin natur	 	og mindre knyttet til selve gjennomføringstiden. Vi splitter kostnaden til de tre 	
LLm	-	eksamensformene ved å utnytte kjennskap til hvor mange eksamener som ble gjennomført innen-	
for hv	er eksamensform. Utregningen er basert på forutsetningen om at utvalget fra undersøkelsen er 	
representativt med tanke på de tre eksamensformene. Med svar fra 79 av 454 mulige er dette en rimelig 
antakelse. Hadde undersøkelsen hatt enda større oppslutning k	unne vi regnet på kostnaden for de tre 	
eksamensformene separat, men det er ikke grunnlaget godt nok for. På tross av dette mener vi måten 
vi har løst dette på gir et tilstrekkelig bilde av kostnadsforskjellene mellom prøvene.	 	
Før vi viser hvordan vi splitt	et LLm	-	kostnaden mellom de ulike eksamensformene viser vi her hvordan vi 	
kuttet ekstremverdier. 	 	
Figur	 	A.8	 	Tetthetskurve: Kostnader per muntlige eksamen (LLm) 	på	 	V	gs	, 	før	 	kutt	 	
 	
Kostnad per LLm i 	videregående opplæring	. Gjennomsnittet er vektet basert på a	ntall prøver. n =	69	. 	
Kilde: Vista Analyse. 	 	
Figur A.8 viser	 kostnaden per prøve ved de ulike skolene i utvalget. Som nevnt er det tre ulike eksamens-	
former som inngår i denne prøvekostnaden, og derfor er det ikke like rett frem å velge et kriterium for 
kutt	 av ekstremverdier her som det var for barne	-	 og ungdomsskolene, der alle skolene var direkte sam-	
menlignbare	.	 	Her har vi for eksempel både rene yrkesfagsskoler og rene studie	forberedende	 	skoler, 	
hvor førstnevnte har en større andel praktiske prøver, og føl	gelig en høyere gjennomsnittlig kostnad per 	
prøve enn sistnevnte. Vi valgte å sette 	nivået	 	for 	en	 	høy 	ekstremverdi 	til	 	20	 	000 kr per prøve. Dette 	
baserte vi på at en praktisk prøve med varighet på 5 timer kan sammenlignes med fag	-	 og svenneprøven, 	
som fylk	eskommunen har ansvar for, og som vi basert på dataene fra fylkeskommuner ser at ikke koster 	
mer enn 20	 	000 per prøve. I tillegg har fordelingen en liten samling av observasjoner mellom 10	 	000 	og

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	87	 	
 
20	 	000 kr, som vi mistenker kan skyldes skoler mer høy andel	 	yrkesfagseksamener	.	
26	
 	For å være sikker 	
på at vi ikke kutter andre 	en	n helt urimelig høye observasjoner har vi derfor fjernet kun de observasjo-	
nene som lå over 20	 	000 kr per prøve. 	 	
Figur 	A.9	 	Tetthetskurve: Kostnader per muntlige eksamen (LLm) 	på	 	V	gs	, 	ett	er	 	kutt	 	
 	
Kostnad per LLm i 	videregående opplæring	. Vektet gjennomsnitt basert på antall prøver. n =	62	. 	
Kilde: Vista Analyse. 	 	
Etter ekstremverdiene 	var 	fjernet (5 stk. over 20	 	000 og 2 stk. som var null) regne	t	 	vi ut et vektet gjen-	
nomsnitt som tar høyde for antall prøver gjennomført ved hver skole. 	Det 	er på 4 814 kroner per LLm. 	
Som det synes i 	Figur A.9 	er fordelingen tydelig høyreskjev, 	noe som	 	kan forklares av tredelingen av 	
denne eksamenstypen. Skolene leng	st til høyre har trolig en lavere andel muntlig og muntlig	-	praktisk og 	
en større andel praktiske LLm	-	eksamener. 	 	
For å splitte opp gjennomsnittskostnaden på 4	 	814 kroner nyttiggjør vi oss av skolenes svar på de ulike 	
oppgavene knyttet til prøvene. 	Av kostn	adene til prøven går om lag 47 prosent til 	utvikling	 	av prøver, 	
43 	prosent	 	til 	gjennomføring	 	av prøver og 10 pst til 	oppfølging	 	av prøver. 	Denne fordeling	en	 	mellom 	
oppgaver er 	svært lik den som kom frem i de kvalitative intervjuene i 	arbeidet 	med forrige r	apport, Vista 	
Analyse (2019). Vi antar at det er kostnadene til utvikling og gjennomføring som varierer med prøvens 
lengde, slik at de blir ti ganger høyere for en praktisk LLm	-	eksamen, sammenlignet med en ren muntlig 	
LLm	-	eksamen (siden praktisk LLm tar ti	 ganger lengre tid å gjennomføre). Kostnaden til oppfølging antar 	
vi er lik, fast og helt uavhengig av eksamensform. Dette fordi oppfølging er stort sett administrative 
oppgaver knyttet til resultatpublisering og eventuell klagebehandling, som ikke burde v	ære 	mer omfat-	
tende 	for de lange prøvene enn for de korte. Med disse forutsetningene blir kostnadene som presentert 	
i Tabell A.11	 	
 	
26	 Av de 9 skolene som har gjennomsnittlig kostnad per LLm mellom 10	 000 og 20	 000 kroner har 8 av 9 yrkesfaglige studie-	
programmer. Kun én av skolene er en skole med kun 	studie	forberedende	 programmer, og det er et toppidrettsgymnas. 	
Én er en ren y	rkesfagsskole.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	88	 	
 
Tabell 	A.11	 	Videregående skolers k	ostnad	er	 	for de ulike LLm	-	eksamensformene	, 2019	-	kr.	 	
 	Mest sannsynlig verdi	 	
LLm, alle eksamen	sformer	 	4	 814 kr	 	
LLm, muntlig	 	1 516 kr	 	
LLm, muntlig	-	praktisk	 	2 036 kr	 	
LLm, praktisk	 	10	 883 kr	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Alle skolene i utvalget har ikke alle tre eksamensformene, da det finnes både rene 	yrkesfagsskoler og 	
skoler med bare studie	forberedende	 	utdanningsprogram. Dette gjør at når LLm	-	kostnaden splittes på 	
tre ulike prøver øker usikkerheten forbudet med de individuelle anslagene. Dette påvirker ikke det na-
sjonale anslaget, da vi bruker det aggregerte kostnadsanslaget (4	 	814) i denne utregningen,	 	men det 	er 	
av betydning for endringsanalysen i kapittel 	6	.	 Derfor 	kjører vi	 en egen usikkerhetsanalyse knyttet til de 	
tre eksamensformene, hvor vi 	knytter	 	større us	ikkerhet til de oppsplittede kostnadsanslagene enn vi 	
gjør 	til det aggregerte anslaget. Dette for å styrke resultatene i forbindelse med endringsanalysen	e	. 	 	
Tabell A.12 	oppsummerer de videregående skolenes kostnader per prøve for de ulike prøvene for ele-	
ve	r, og usikkerheten knyttet til disse i usikkerhetsanalysen. 	 	
Tabell 	A.12	 	Videregående skolers	 	kostnader per prøve, 2019	-	 	kr	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
SS	 	861 kr	 	1	 148 kr	 	1 435 kr	 	1 148 kr	 	
SL	 	861 kr	 	1	 148 kr	 	1 	435 kr	 	1 148 kr	 	
LLs	 	564 kr	 	940 kr	 	1	 222 kr	 	901 kr	 	
LLm	 	 	 	 	 	
Samlet	 	4	 429 kr	 	4	 814 kr	 	5	 199 kr	 	4 814 kr	 	
Muntlig	 	1 213 kr	 	1 516 kr	 	1	 819 kr	 	1	 516 kr	 	
Muntlig	-	praktisk	 	1	 629 kr	 	2 036 kr	 	2	 444 kr	 	2 036kr	 	
Praktisk	 	8	 162 kr	 	10	 883 kr	 	16	 324 kr	 	11 336 kr	
27	
 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Privatisteksamener	 	
Det er fylkeskommunen som har ansvaret for 	å 	gjennomfør	e	 eksamen for privatister. Likevel er det ikke 	
uvanlig at gjennomføring gjøres på og i regi av skolene, mot kompe	nsasjon. 	I spørreskjemaet sendt til 	
de videregående skolene ble skolene spurt om de hadde noen utgifter i forbindelse med gjennomføring 
av privatisteksamener på sin skole, og hvem som eventuelt dekket disse. Blant skolene som hadde hatt 
gjennomføring av pr	ivatisteksamener var det noen få som meldte inn kostnader som de selv dekket. Av 	
 	
27	 Kostnadsanslaget for p	raktisk 	LLm	-	eksamen	 har usymmetrisk usikkerhet knyttet til se	g, noe som gjør at forventet kostnad 	
blir høyere enn mest sannsynlig anslag. Dette gjelder flere prøver, blant annet også LLs. Vi bruker de 	forventede	 kostna-	
dene ved beregning av totale kostnader i kapittel 	5	 og i endringsanalysene i kapittel 	6	. En teknisk detalj forbundet med 	
anslaget for praktisk LLm	-	eksamen er at det mest sann	synlige anslaget for denne prøven er kalkulert basert på en lineær 	
transformasjon av samlet LLm	-	kostnad, som beskrevet over Tabell A.11. Når den samlede LLm	-	kostnaden har 	symmetrisk	 	
usikkerhet og praktisk LLm	-	eksamen har 	usymmetrisk	, må vi bruke det 	mest s	annsynlige anslaget	 når vi i kapittel 	5.5.4	 	
beregner totale kostnader. Dette for at det ikke skal bli forskjell i totale kostnader fordelt på studieform (elev/privati	st) og 	
studietype (yrkesfag/studieforberedende).

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	89	 	
 
78 respondenter gjaldt dette 5 skoler med SS	-	eksamen, 2 skoler med SL	-	eksamen, 2 skoler med LLs	-	
eksamen og 5 skoler med LLm	-	eksamen. 	 	
Siden brorparten av skolene oppgir at de 	ikke har utgifter forbundet med gjennomføring av privatistek-	
samener, blir ikke kostnadene per prøve særlig store. Disse utgiftene skal i prinsippet dekkes av fylkes-
kommunen, men så lenge skolene oppgir at de dekker disse selv velger vi å ta dem med for å u	nngå at 	
noen kostnader overses. Det er selvsagt en sjanse for at disse kostnadene skyldes feilføring eller mis-
oppfattelse av spørsmålet. Dersom de er reelle, kan de være et uttrykk for underfinansiering i forbin-
delse med avviklingen av privatisteksamener v	ed de videregående skolene.	 	Tabell A.13	 	oppsummerer 	
kostnadene skolene har per prøve i forbindelse med gjennomføring av privatisteksamener	 	og usikker-	
heten knyttet til disse i usikkerhetsanalysen. 	 	
Tabell 	A.13	 	Videregående skolers	 	kostnader per prøve,	 	priva	tister,	 	2019	-	 	kr	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
SS	 	8,1 kr	 	10,2 kr	 	12,2 kr	 	10,2 kr	 	
SL	 	2,1 kr	 	2,6 kr	 	3,1 kr	 	2,6 kr	 	
LLs	 	5,3 kr	 	6,7 kr	 	8,0 kr	 	6,7 kr	 	
LLm	 	6,6 kr	 	8,2 kr	 	9,9 kr	 	8,2 kr	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Merk at vi ikke har kunnet splitte kostnadene skolene har til privatisteksamener på de ulike eksamens-
formene under LLm. Dette fordi vi ikke kjenner hvordan privatistkandidatene fordeler s	eg mellom de 	
ulike eksamensformene. Dette spiller ingen rolle for det totale kostnadsanslaget for eksamen og 	obliga-	
toriske statlige prøver	.	 	
A.7	 	Fylkeskommunenes kostnader til eksamen 	 	
Fylkeskommunen 	(FK) 	er skoleeier	
28	
 	for videregående opplæring og har oppgaver knyttet til ulike eksa-	
menstyper og fag	-	 og svenneprøver. Fylkeskommunen har oppgaver knyttet til alle eksamenstypene (SS, 	
SL, LLs og LLm). 	Privatisteksamen er et fylkeskommunalt ansvar, men den enkelte eksamen ka	n være 	
enten statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Det innebærer at det er ulike forvaltningsnivåer som har 
ansvar for ulike aktiviteter.	 	Tabell A.14 	viser fylkeskommunens arbeid og oppgaver 	med	 	eksamener	.	 	 	
 	
 	
28	 Jf. systemgrensene har vi ikke hensyntatt at også friskoler har skoleeieroppgaver. For videregående opplæring er det altså 	
undersøkelsen blant fylkeskommunene som utgjør grunnlaget for kostandene knyttet 	til skoleeierleddet.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske	 	statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	90	 	
 
Tabell 	A.14	 	Arbeid og oppgaver for 	fylkeskommunen knyttet til eksamener	 	
 	IT	-	systemer	 	Utvikling av eksa-
mensoppgaver 	 	
Gjennomføring	 	Sensur, klagebehand-
ling og resultatpubli-
sering	 	
SS	-	eksamen	 	 	 	FK har ansvaret. Eksa-
men for privatister 
gjennomføres som re-
gel av fylkes	-	kommu-	
nen, mens eleveksa-
me	ner delegeres til 	
skoler. Noen ganger 
delegeres også priva-
tisteksamener til sko-
ler	 	
F	ylkesmannen	 	har an-	
svar	 	for sensur, men 	
FK har kostnader til in-
ternbehandlinger av 
klager 	 	
 	
SL	-	eksamen	 	 	 	FK har ansvar for gjen-
nomføring for privatis-
ter (inkl. 	praksiskandi-	
dater), mens eleveksa-
mener gjennomføres 
av skole	ne	 	
FK har ansvar	et	 	(gjel-	
der både elever, priva-
tister inkl. praksiskan-
didater)	 	
LLs	 	Vigo IKS drifter 
og utvikler IT	-	
systemene. Fyl-
keskommunen 
overfører midler 
til Vigo IKS til 
støtte for dette 
arbe	idet	 	
Vigo IKS gjør admini-
strativt arbeid, 	mens	 	
nemnder 	som er opp-	
rettet og lønnet av FK 
utvikler prøver. I noen 
fylkeskommuner kjø-
pes også arbeid eks-
ternt f.eks. kvalitets-
sikring og språkvask	 	
FK har ansvaret. For 
eleveksamener dele-
geres dette til skoler, 
m	ens privatisteksame-	
ner gjennomføres som 
regel av fylkeskommu-
nen. I noen tilfeller de-
legeres også privatist-
eksamener til skolene 	 	
FK har ansvar 	for	 	sen-	
sur, klagebehandling 
og publisering av re-
sultater. Vigo IKS gjør 
administrativt arbeid	 	
LLm	-	eksamen	 	Skoleadmini-
strasjonssyste-
met brukes. Sys-
temet brukes 
også til andre 
oppgaver. Fyl-
keskommunen 
er ikke involvert.	 	
Gjøres av faglærere 
ved skolene eller av 
nemnder. Fylkeskom-
munen gjør admini-
strativt arbeid.	 	
Fylkeskommunen har 
ansvaret. For elevek-
samener delegeres 
dette til skoler, mens 
privatisteksamener 
som regel 	gjennomfø-	
res 	av fylkeskommu-	
nen. I noen tilfeller de-
legeres også privatist-
eksamener til skolene	 	
Faglærere og eksterne 
sensorer sensurerer. 
Skolen gir resultater til 
elever og mottar 
klage	. Fylkeskommu-	
nen håndterer klager	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
I undersøkelsen ble fylkeskommunene spurt om kostnader knyttet til eksamener i kalenderåret 2019, 
fordelt på ulike typer eksamen og aktiviteter, samt fordelt på elev og privatist. Det er fylkeskommune	n 	
som har ansvaret for å gjennomføre privatisteksamen. 	 	
I spørreundersøkelsen mottok vi to fullstendige svar av elleve 	spurte 	fylkeskommuner. To andre fylkes-	
kommuner har svart på deler av spørreskjemaet, og noen av disse tallene inngår i beregningene. Etter-
som svarprosenten var forholdvis lav, kombinerer vi datakildene fra fjorårets intervjuundersøkelse 
(V	ista Analyse, 2019)	. Her hadde vi data fra fem fylkeskommuner. De to datakildene danner utgangs-	
punktet for et høyt og lavt estimat, som vi benytter i usikkerhetsanalysen. Vårt mest sannsynlige anslag 
er vektet basert på kostnader fra årets spørreunder	søkelse og fjorårets intervjuer, og deretter delt på 	
antall gjennomførte eksamener.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	91	 	
 
SS	-	eksamen	 	
Fylkeskommunens estimerte kostnader er 109 kr per prøve for eleveksamener og 1	 	112 kr per prøve for 	
privatist	, se Tabell A.15	. 	 	
For SS	-	eksamen har fylkeskommune	n ansvaret for gjennomføringen	 	av	 	privatisteksamen, mens elevek-	
samener delegeres til skolene (noen ganger delegeres også privatisteksamen til skolene). I spørreskje-
maet var det to fylkeskommuner som rapporterte at de hadde kostnader knyttet til gjennomføri	ng av 	
SS	-	eksamen for elever, det knyttes til eksamensvakter for elevene, mens alle fire rapporterte om kost-	
nader for gjennomføring 	av 	privatisteksamen. 	 	
Tabell 	A.15	 	Fylkeskommunens kostnader per prøve ved SS	-	eksamen for elev og privatist	, 2019	-	
kr.	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
Elev 	 	11 kr 	 	109 kr 	 	208 kr 	 	109 kr 	 	
Privatist	 	890 kr 	 	1	 112 kr 	 	1	 334 kr	 	1	 112 kr 	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
SL	-	eksamen	 	
Vår estimerte 	forventede kostnad 	for 	fylkeskommunen 	er 	1	 	816	 	kr per prøve for SL eleveksamen og 1 	
784 kr per prøve for privatister	, se Tabell A.16	. 	Årsaken til at 	fylkeskommunens 	forventede 	kostnad 	per	 	
SL	-	eleveksamen er 	ulik 	mest sannsynlig verdi 	skyldes 	e	n usymmetrisk 	sannsynlighets	forde	ling ( se av-	
snitt 	A.1.1	). 	 	
F	ylkeskommunen	 	har ansvar for gjennomføring for privatister (inkl. praksiskandidater), mens eleveksa-	
mener gjennomføres av skoler	. I dette tilfellet er 	det 	to fylkeskommuner som rapporterer 	at de har 	
gjennomføringskostnader for eleveksamen, mens to andre oppgir at de ikke har noen kostnader. Alle 
oppgir at de har kostnader knyttet til privatisteksamen. 	 	
Fylkeskommunen har også ansvar for s	ensur, klagebehandling og r	e	sultatpublisering	. Her sva	rer 2/3 	
fylkeskommuner at de har kostnader knyttet til både elev og privatist, mens den siste fylkeskommunen 
kun har kostnader tilknyttet privatister. 	 	
En mulig årsak til at eleveksamen er dyrere enn privatist for fylkeskommunen er at det kun gjennomfø-
res 	et fåtall eleveksamener, 	1	 	000	 	eleveksamener mot 24	 	000 privatisteksamener. Dette bidrar til å dra 	
opp kostnadene per prøve, og det kan det muligens være noen stordriftsfordeler. 	 	
Tabell	 	A.16	 	Fylkeskommunens kostnader per prøve ved SL	-	eksamen for elev og p	rivatist	, 2019	-	
kr.	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
Elev 	 	198 kr 	 	1 981 kr 	 	2 774 kr 	 	1 	816	 kr 	 	
Privatist	 	1 427 kr 	 	1	 784 kr 	 	2	 141 kr	 	1	 784 kr 	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse

Samfunnsøkonomiske kostn	ader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	92	 	
 
LLs	-	eksamen	 	
Fylkeskommunens estimerte kostnader per prøve for LLs	-	eksamen er 1 489 kr for elever og 2	 	848 kr for 	
privatister	, se Tabell A.17. 	 	
Fylkeskommunen har oppgaver v	ed LLs	-	eksamene	r knyttet til systemutvikling og forvaltning, via Vigo 	
IKS. 	Det er 	Vigo IKS 	som 	drifter og utvikler IT	-	systemene. Fylkeskommunen overfører midler til Vigo IKS 	
til å dekke kostnader til eksamen	 	i videregående opplæring. Basert på fjorårets intervjuer med Vi	go IKS 	
ble det anslått at om	 	lag en femdel av deres budsjett går til eksamensarbeid, hovedsakelig drift og ut-	
vikling av IT	-	systemer til LLs (i samarbeid med Udir), men også noe knyttet til administrasjon av eksa-	
mensarbeidet 	(Vista A	nalyse, 2019)	. I beregningene bruker vi et vektet gjennomsnitt av kostnadene fyl-	
keskommunene oppgir i spørreskjemaet. 	 	
Fylkeskommunen har også oppgaver knyttet til utvikling av eksamensoppgaver. Vigo IKS gjør admini-
strativt arbeid, 	og	 	nemnder som er o	pprettet og lønnet av fylkeskommunene	 	utvikler prøver	. I noen 	
fylkeskommuner kjøpes også 	oppgaver 	eksternt, f.eks. kvalitetssikring og språkvask. Alle fylkeskommu-	
nene som har svart på undersøkelsen oppgir at de har kostnader for både elever og privatister 	ved 	
utvikling av LLs	-	eksamen. 	 	
Ved gjennomføring av LLs	-	eksamen har fylkeskommunen ansvaret. 	For eleveksamener delegeres dette 	
til skoler, mens privatisteksamener som regel 	gjennomføres 	av fylkeskommunen. I noen tilfeller delege-	
res også privatisteksamener til skolene. Kun én av fire fylkeskommuner oppgir at de har kostnader ved 
gjennomføring av eleveksamen. 	 	
Fylkeskommunen har ansvar for oppfølging, 	dvs.	 	sensur, klagebehandling og publise	ring av resultater. 	
Vigo IKS gjør administrativt arbeid. Alle fylkeskommunene oppgir 	i spørreskjemaet 	at de har 	kostnader 	
tilknyttet denne posten, både for elever og privatister. 	 	
Tabell 	A.17	 	Fylkeskommunens kostnader per prøve ved LLs	-	eksamen for elev og 	privatist	, 2019	-	
kr.	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
Elev 	 	1 191 kr 	 	1 489 kr 	 	1	 786 kr 	 	1	 489 kr 	 	
Privatist	 	2 279	 kr 	 	2 848	 kr 	 	3 418	 kr	 	2 848	 kr 	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
LLm	-	eksamen	 	
Fylkeskommunens kostnader per LLm	-	eksamen er estimert til 3	41 	kr for elever og 1 928 kr for privatister	, 	
se Tabell A.18	 	
Utvikling av LLm	-	eksamener gjøres av faglærere ved skol	ene eller av nemnder. Fylkeskommunen gjør 	
administrativt arbeid. Alle fylkeskommunene oppgir at de hadde kostnader knyttet til utvikling for både 
elever og privatister. 	 	
Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføring. 	To av fire	 	fylkeskommuner svarer at LLm	-	eksamen 	
ble delegert til skolene. For de to gjenstående svarer den ene at de kun har kostnader knyttet til privat-
ister, mens den andre oppgir at de hadde kostnader for både elever og privatister. 	 	
Ved oppfølging har faglærere og eksterne sensorer ansvare	t for sensure	n	. Skolen oppgir resultater til 	
elever og mottar klage	r	. Fylkeskommunen håndterer klager. Her oppgis kostnader både for elev	er	 	og 	
privatister.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	93	 	
 
Tabell 	A.18	 	Fylkeskommunens kostnader per prøve ved LLm	-	eksamen for elev og privatist	, 2019	-	
kr.	 	
 	La	vt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
Elev 	 	176 kr 	 	352 kr 	 	458 kr 	 	3	41	 kr 	 	
Privatist	 	1	 736 kr 	 	1 928 kr 	 	2	 121 kr	 	1	 928 kr 	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
A.8	 	Fylkeskommunenes 	kostnader til fag	-	 	og svenneprøver	 	
Fylkeskommunen har ansvar for fag	-	 og svenneprøver. Det er prøvenemndsmedlemmer som har ansvar 	
for å lage og vurdere fag	-	 og svenneprøver, på vegne av fylkeskommunen. 	F	ylkeskommunen oppnevner 	
medlemme	ne av 	nemndene	, som er et offentlig verv over en periode på fire år.	 Tabell A.19 	viser fylkes-	
kommunens arbeid og oppgaver for 	fag	-	 	og svenneprøver.	 	
 	Tabell 	A.19	 	Arbeid og oppgaver for fylkeskommunen knyttet til fag	-	 	og svenneprøver	 	
Utvikling av fag	-	 og svenneprø	ver 	 	
•	 	Oppnevne prøvenemndsmedlemmer 	 	
•	 	Skolere prøvenemndsmedlemmer 	 	
•	 	Følge opp 	prøvenemndsmedlemmer	 	
Gjennomføring 	 	
•	 	Behandle oppmelding 	 	
•	 	Tilrettelegge for gjennomføring 	 	
•	 	Sensur	 	
Oppfølging og klagebehandling	 	
•	 	Utstede vitnemål	 	
•	 	Gjennomføre ser	e	moni i forbindelse	 	med utdeling av fag	-	 	og 	
svennebrev	 	
•	 	Behandle klager	 	
•	 	Tilrettelegge for ny prøve ved formelle feil (ofte dersom prø-
venemnda ikke har dokumentert sin vurdering	 	
•	 	Videresende klage til klagenemnd dersom klagen er faglig be-
grunnet (Udir administrerer 	klagenemndene)	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
Prøvenemndsmedlemme	ne	 	har ansvar for å avklare hvor prøven skal avholdes. Ettersom kandidatene 	
som tar fag	-	 	og svenneprøvene enten er lærlinger, elever som har gjennomført fagopplæring i skole 	
eller praksiskandidater, s	å kan sted variere. Videre kan prøvenemndsmedlemmene be kandidaten og 	
faglig leder om å foreslå oppgaver. Utgangspunktet for prøven er kompetansemålene i Vg3	-	læreplanen. 	
I tillegg til å lage/godkjenne fag	-	 og svenneprøven, skal prøvenemndsmedlemme	ne	 utarb	eide et vurde-	
ringsgrunnlag. Ved gjennomføring skal prøvenemndsmedlemme	ne	 være 	til stede	, observere og vurdere 	
kandidatens arbeid, føre protokoll, vurdere fag	-	 	eller svenneprøven og gi kandidaten karakter (Bestått 	
meget godt, bestått, ikke bestått). Derett	er skal fylkeskommunene informeres om resultatet.	 	
Vi mottok 2 fullstendige svar 	fra 	de elleve	 spurte	 fylkeskommune	ne	. I tillegg var det tre fylkeskommuner 	
som svarte på deler av spørreskjemaet. Vi henvendte oss til 	de fylkeskommunene som ikke hadde svart 	
p	å 	spørreskjemaet	 for å få innsyn i fylkeskommunenes kostnader knyttet til fag	-	 og svenneprøver. Totalt 	
fikk vi kostnader fra 4 fylkeskommuner, som 	til sammen	 	hadde 41 prosent av gjennomførte fag	-	 	og 	
svenneprøver i 2019. Vi har brukt et vektet gjennomsnitt for å estimere mest sannsynlig anslag.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	94	 	
 
Tabell 	A.20	 	Fylkeskommunens kostnader per prøve ved fag	-	 	og svenneprøver	, 2019	-	kr.	 	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
ver	di	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
Fag	-	 og svenneprøver 	 	12	 234 kr 	 	13	 593 kr 	 	14	 953 kr 	 	13	 593 kr 	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
A.9	 	Kommunenes kostnader	 	
Kommunene er skoleeier	
29	
 	i grunnskolen og har ansvar knyttet til kartleggingsprøver (KP), nasjonale 	
prøver (NP), sentralt gitt skriftlig eksamen (SS) og lokalt gitt muntlig eksamen med lokal sensur (LLm). I 
forbindelse med KP og NP er kommunens ansvar stort sett knyttet til påmel	ding og oppfølging (analyse) 	
av resultatene. Ved SS	-	eksamen har kommunen oppgaver som trekk, påmelding	,	 	oppfølging og rappor-	
tering, samt kursing av lærere og sensorer. I forbindelse med LLm har kommunene ansvar for sensorer, 
både bemanning og timeplaner, s	amt kursing og utvikling av retningslinjer. 	En nærmere beskrivelse av 	
oppgaver følger 	i Tabell A.21	. 	 	
 	Tabell 	A.21	 	Arbeid og oppgaver for kommuner knyttet til eksamen	 	
 	Organisering og gjennomfø-
ring	 	
Oppfølging	 	Øvrige administrative opp-
gaver	 	
NP og KP	 	•	 	Videreformidle informa-
sjon fra Udir til skolene	 	
•	 	Arrangere kurs i påmel-
ding via SAS 	 	
•	 	Følge opp at alle elever 
meldes på	 	
•	 	Følge med på avvikling	 	
•	 	Yte brukerstøtte til sko-
lene	 	
•	 	Oppfølging (analyse) av 
resultatene	 	
•	 	Oppfølging av skoler som 
har store avvik i gjen-
no	mføringstall eller dår-	
lige resultater	 	
•	 	Håndtering av ev. hen-
vendelser fra media	 	
 	
SS	-	eksamen	 	•	 	Trekk	 	
•	 	Oppfølging av påmelding 
og etterpåmelding	 	
•	 	Brukerstøtte til skolene 
under gjennomføring	,	 	
som beredskap på eksa-
men og forberedelsesda-
ger og testing av syste-
mer i forkant)	 	
•	 	Evaluering og dialog med 
sensorer og skoler	 	
•	 	Analyse av resultater	 	
•	 	Bistand i klageprosessen	 	
•	 	Kurs for lærere og senso-
rer	 	
•	 	Deltakelse i arbeidsgrup-
per og referansegrupper 
i regi 	av Udir	 	
•	 	Rapportering (tilstands-
rapportering) til politisk 
ledelse	 	
LLm	-	eksamen	 	•	 	Ansvar for bemanning av 
sensorer 	 	
•	 	Sette opp timeplanen for 
sensorer	 	
•	 	Dialog med skolene ang 
sensorer	 	
 	•	 	Kurs for sensorer (sen-
soropplæring) om opp-
gaveproduksjon og ar-
beidet med 	muntlig ek-	
samen generelt	 	
•	 	Lage retningslinjer for 
muntlig eksamen	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
 	
29	 Jf. systemgrensene har vi ikke hensyntatt at også friskoler har 	skoleeieroppgaver. 	For grunnskolen er det altså undersøkel-	
sen blant kommunene som utgjør grunnlaget for kostandene knyttet til skoleeierleddet.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	95	 	
 
 
I undersøkelsen fikk vi meningsfulle svar fra 	7	8	 	av 	359	 	kommuner	 	(kappe 22 prosent)	. Av disse 7	8	 	var 	
det ikke alle som svarte på alle spørsmålene, slik at svarprosenten	 	ligger noe lavere når vi betrakter 	
enkeltprøver.	 	
Vi har ikke noe kriterium for kutt av ekstremobservasjoner for kommunene. Derfor har vi valgt å bruke 
utvalgsmedianen	 som mål på sentraltendensen, jamfør 	resonnementene	 i 	A.1.4	 og 	A.6	. 	I tillegg til dette 	
valgte vi å kutte noen få observasjoner i forbindelse med hver prøve, da vi	 	ha	dde åpenbare	 	grunner til 	
å tro at det er snakk om feilføring. Vi kommenterer dette særskilt ved hver prøve nedenfor. 	 	
I datasettet med svar fra kommunene kjenner vi ikke antall kandidater. Derfor har utregningene av kom-
munenes kostnader til de ulike prø	vene blitt gjort på samme måte som for flere av prøvene for de vide-	
regående skolene, nemlig v	ed	 	at utvalgets median har blitt brukt som uttrykk for kostnadene til den 	
gjennomsnittlig	e	 	kommune	.	 	K	ommunenes 	samlede 	kostnader er funnet ved å multiplisere dette med 	
antall kommuner (422 i 2019) og kostnad per prøve ved å dele de samlede kostnadene på antall prøver 
nasjonalt. 	Dette fører til at vi bruker et uvektet gjennomsnitt, noe som 	gir	 økt usikkerhet sammenlignet 	
me	d om vi kunne har veid gjennomsnittet. Dette har vi tatt hensyn til i 	usi	kkerhetsanalysen. 	 	
Timeprisen som har blitt lagt til grunn for tidskostnadene for kommunene er 540 kroner per time («	Of-	
fentlig administrasjon tilknyttet undervisning	» i	 	Tabell A.1	). 	 	
Kartleggingsprøver (KP)	 	
Kommunenes kostnader per kartleggingsprøve er estimert til 55 kroner per prøve.	
30	
 	 	
Fra utvalget kuttet vi 19 observasjoner, 18 fordi de ikke oppga noen kostnader til KP og 1 fordi den 
oppga tidsbruk som resulterte i urimelig høye kostnader. Det gjorde at vi stod igjen med 59 observasjo-
ner. 	 	
Nasjonale prøver (NP)	 	
Kommunenes kostnader per 	kartleggingsprøve er estimert til 47 kroner per prøve.	
31	
 	 	
Fra utvalget kuttet vi 17 observasjoner, 14 fordi de ikke oppga noen kostnader til NP og 3 fordi de oppga 
tidsbruk som resulterte i urimelig høye kostnader. Det gjorde at vi stod igjen med 61 observ	asjoner.	 	
Sentral	t 	gitt skriftlig eksamen med sentral sensur (SS)	 	
Kommunenes kostnader per SS	-	eksamen er estimert til 219 kroner per prøve.	
32	
 	 	
Fra utvalget kuttet vi 23 observasjoner, 19 fordi de ikke oppga noen kostnader til SS og 4 fordi de oppga 
tidsbruk	 	som resulterte i urimelig høye kostnader. Det gjorde at vi stod igjen med 55 observasjoner. 	 	
 	
30	 Estimatet er basert på utvalgsmedianen, som er brukt som uttrykk for kostnadene til den «typiske» kommune. Kostnadene 	
er multipl	isert med antall kommuner og dividert på antall kandidater. Dersom vi hadde brukt utvalgsgjennomsnittet ville 	
tilsvarende estimat blitt 282 kroner. 	 	
31	 Med utvalgsgjennomsnittet ville estimatet blitt 141 kroner. 	 	
32	 Med utvalgsgjennomsnittet ville estimatet	 blitt 488 kroner.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse | 	2020/37	 	96	 	
 
Lokal	t 	gitt muntlig eksamen med lokal sensur (LLm)	 	
Kommunen	e	s 	kostnader per LLm	-	eksamen er estimert til 2	61	 	kroner per prøve.	
33	
 	 	
Fra utvalget kuttet vi 	2	0 observa	sjoner, 19 fordi de ikke oppga noen kostnader til LLm og 1 fordi 	de	n 	
oppga tidsbruk som resulterte i urimelig høye kostnader. Dette gjorde at vi stod igjen med 	5	8 observa-	
sjoner. 	 	
Som nevnt i forbindelse med gjennomgangen av ungdomsskolenes kostnader til LLm (kapittel 	A.5	) ble 	
ungdomsskolene spurt om 	kostnadene 	til eksterne sen	sorer, selv om det er kommunene som står an-	
svarlige for å betale for disse. Dette gjør	 	sannsynligvis at kommunen	e	s kostnader per LLm	-	eksamen er 	
noe høyere og skolenes kostnader per LLm	-	eksamen noe lavere enn de anslagene vi presenterer her. 	
Men siden kommu	nene ikke ble spurt om kostnader til sensorer (selv om noen kommuner kanskje dek-	
ker slike kostnader) skal de nasjonale anslagene være upåvirket av dette. Det er kun fordelingen når vi 
splitter kostnadene på forvaltningsnivåene som blir påvirket.	 	 	
Tabell 	A.22	 oppsummerer kommunenes kostnader per prøve for de ulike prøvene, og usikkerheten knyt-	
tet til disse i usikkerhetsanalysen.	 	 	
Tabell 	A.22	 	Kommunenes	 	kostnader per prøve	,	 	2019	-	 	kr	 	
 	Lavt anslag 	 	Mest sannsynlig 
verdi	 	
Høyt anslag 	 	Forventet kostnad 	 	
KP	 	41 kr	 	55 kr	 	69 kr	 	55 kr	 	
NP	 	35 kr	 	47 kr	 	59 kr	 	47 kr	 	
SS	 	164 kr	 	219 kr	 	274 kr	 	219 kr	 	
LLm	 	196 kr	 	261 kr	 	327 kr	 	261 kr	 	
Kostnadene er uten skattefinansieringskostnad. 	 	
Kilde: Vista Analyse	
 	
33	 Med utvalgsgjennomsnittet ville estimatet blitt 720 kroner.

Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	978	-	82	-	8126	-	494	-	6	 	97	 	
 	
 	 	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analyse.no