Boplikt i Bamble kommune

Foto: Langesund og Langøya. Bamble kommune (CC BY-SA 2.0).

Rapport 2026/19

Tor Homleid og Orvika Rosnes

Boplikt i Bamble kommune

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regional utvikling Eiendom, bygg og anlegg Statistikk og empirisk analyse
År	2026
Rapportnummer	19
Forfatter(e)	Tor Homleid Orvika Rosnes
Last ned	file_download (1.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2026/19	 | For Bamble kommune 	 	 	
 	
 	
 	
Boplikt i Bamble kommune 	 	
Vurdering av v	idereføring av boplikt i utvalgte områder	 i Bamble kommune 	 	
Tor Homleid og Orvika Rosnes

Boplikt i Bamble kommune	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Boplikt i Bamble kommune	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 	2026/19	 	
Forfattere	 	Tor Homleid og Orvika Rosnes	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-776	-3 	
Prosjektnummer	 	26_THO_56	 	
Prosjektleder	 	Tor Homleid	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen 	 	
Oppdragsgiver	 	Bamble kommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	9. mars 2026 	 	
Kilde forsidefoto	 	ISY map 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Boplikt, l	okal og regional utvikling, 	eiendom, bygg og anlegg, s	tatistikk og empirisk analyse, 	
kommuneøkonomi	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivni ng 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, 	næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	3 	
 
Forord 	 	
På oppd	rag fra Bamble kommune har 	Vista Analyse 	vurdert mulige 	virkninger av 	boplikt i Bamble kommune	, nær-	
mere bestemt å avgrense boplikten til enkelte områder av kommunen	. Det er 	boplikt	 i Bamble kommune 	i dag, men 	
kommunestyret har bestemt at 	boplikten 	skal vurderes opphevet 	i deler av kommunen.	 	
Analysen bygger på datagrunnlag	et og resultater fra 	en 	statistisk analyse av virkninger av boplikt i kystkommuner 	fra 	
Halden til Flekkefjord	 som vi 	gjennomført	e i forbindelse med utredning av boplikt for Færder kommune	 (Vista 	
Analyse, 2022)	. 	
Arbeidet er utført av Orvika	 Rosnes og Tor Homleid, med sistnevnte som prosjektleder.	 	
Oppdragsgivers kontaktperson i arbeidet har vært virksomhetsleder Finn Roar Bruun som også har bidratt med viktig 
informasjon om lokale forhold. Vi takker for godt samarbeid.	 	
Oslo, 	9. mars 202	6 	
Tor Homleid	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Boplikt i Bamble kommune	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	4 	
 
Ordliste 	 	
Grunnkrets	 	Grunnkrets er den minste geografiske enheten som brukes av Statistisk sentralbyrå for å lage 
grunnlag for kommunal og regional analyse. Det er rundt 14	 000 grunnkretser i Norge.	 	
Korrelasjonskoeffisient	 	Uttrykk for hvor sterk samvariasjon det er mellom ulike kvantitative variabler. Korrelasjonsko-
effisient har verdier mellom 	- 1 og 1. Er verdien 0	, er det ingen korrelasjon, mens verdier nær 	
-1 eller 1 reflekterer sterk samvariasjon. 	 	
Regresjon	 	Kvantitativ analyse av sammenhenger mellom en avhengig variabel og en eller flere uavheng-
ige variabler.	 	
Økonometri	 	Bruk av statistiske og matematiske metoder for å u	ndersøke 	og gi empirisk belegg for sam-	
funnsøkonomisk teori.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag	................................	................................	................................	................................	....................	 7 	
1 	Innle dning	................................	................................	................................	................................	...............	 14	 	
2 	Hva er boplikt ?	 ................................	................................	................................	................................	........	 15	 	
3 	Boplikt i Norge i dag	 ................................	................................	................................	................................	 17	 	
3.1	 	Endri nger i omfang av boplikt i kommune ne	 	18	 	
4 	Virkninger av boplikt	................................	................................	................................	................................	 20	 	
4.1	 	Forve nte de virk ninger av boplikt	 	20	 	
4.2	 	Tidligere studier s om tallfester virk ninger av boplikt	 	21	 	
4.3	 	Case: Avvikling av boplikt i Ris ør	 	26	 	
5 	Bamble kommune: stat istikk	 ................................	................................	................................	....................	 27	 	
5.1	 	Boliger som ikke e r i bruk	 	27	 	
5.2	 	Hushol dni nge r fordelt etter hovedi nnte ktstakers status	 	28	 	
6 	Vurde ring av avgrens ning av bolig plikten til e nke lte område r	 ................................	................................	....	 31	 	
6.1	 	Forve nte de virk ninger av opphe ving av boplikte n	 	31	 	
6.2	 	Områder me d høy andel fritids bolige r: Stein, Brevik strand, K jørstad og Valle	 	32	 	
6.3	 	De sentrale områdene: Stathelle og Langes und	 	34	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 38	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.........................	 39	 	
A 	Supplere nde data	 	40	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Vår vurderi ng av vi rkni nge r på regist rert bosatte ve d opphevi ng av boplikt	 ................................	..........	8 	
Figur S.2	 	Muli g avgre nsi ng av område me d boplikt i Bamble: område r me d høy andel friti dsboli ger	 ...........	 10	 	
Figur S.3	 	Muli g avgre ns ning av område me d boplikt , K rabbe rødstrand	................................	................................	 12	 	
Figur S.4	 	Muli g avgre ns ning av område me d boplikt , Vaterland	 ................................	................................	.............	 12	 	
Figur 3	-1 	Kommuner i Norge me d boplikt, 2021	 ................................	................................	................................	.........	 17	 	
Figur 4	-1 	Befolk ningsutvi kling i Bamble og Risør, 2000	–2025	 ................................	................................	..................	 26	 	
Figur 5	-1 	Andel bolige r ute n regist rert bosatte i grunnkretse ne i Bamble k ommune, 2021	 .............................	 28	 	
Figur 5	-2 	Andel try gde mottaker ove r 66 år i grunnk retsene i Bamble k ommune (prose nt), 2021	 ..................	 30	 	
Figur 6	-1 	Vår vurderi ng av vi rkni nge r på regist rert bosatte ve d opphevi ng av boplikt	 ................................	.......	 32	 	
Figur 6	-2 	Muli g avgre nsi ng av område me d boplikt: område r me d høy a ndel friti dsboli ger	 ............................	 33	 	
Figur 6	-3 	Verneverdige nasjonale kulturminner (gult) og verneverdige tette trehusområder (blå) i 
Stathelle og Langesund.	................................	................................	................................	................................	... 35	 	
Figur 6	-4 	Muli g avgre ns ning av område me d boplikt , K rabbe rødstrand	................................	................................	 36	 	
Figur 6	-5 	Muli g avgre ns ning av område me d boplikt , Vaterland	 ................................	................................	.............	 37	 	
Figur A.1	 	Andel yrkesaktive i grunnkrets ene i Bamble k ommune (prose nt)	 ................................	.........................	 40	 	
Figur A.2	 	Andel try gde mottakere inntil 66 år i grunnk retse ne i Bamble kommune , 2021	................................	. 41	 	 
Tabeller	 	
Tabell 2	-1 	Kystkommuner me d bopl ikt pe r 2026	 ................................	................................	................................	..........	 19

Boplikt i Bamble kommune	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	6 	
 
Tabell 3	-1 	Regresjonsanalyse: boplikt og a ndel ube bodde boli ger. Hele utvalget	................................	.................	 24	 	
Tabell 3	-2 	Regresjonsanalyse: boplikt og a ndel t rygdede ove r 66 år. Hele utval get	 ................................	.............	 25	 	
Tabell 4	-1 	Andel av bolige r som ikke e r i bruk i utval gte k ommuner (prose nt), 2021	 ................................	..........	 27	 	
Tabell 4	-2 	Andel try gde mottakere ove r 66 år i utval gte kommuner (prose nt), 2021	 ................................	...........	 29

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	7 	
 
Sammendrag 	 	
Vi har 	vurdert mulige virkninger av 	å avgrense boplikten 	i Bamble kommune 	til enkelte område r 	
av kommunen.	 Våre vurderinger knyttet til videreføring av boplikt tar utgangspunkt i at fjerning 	
av boplikten kan medføre tilpasninger som gir færre bosatte i noen områder	, og at sannsynlig-	
heten for at dette vil skje er størst i mindre sentrale områder som ligger nær sjøen.	 	
For områder 	som har 	høy andel fritidsboliger 	i dag 	(Stein, Brevikstrand, Kjørstad og Valle) 	er vår 	
vurdering at k	onsekvenser av opphevelse av boplikt vil være minst for områdene nærmest Lang-	
esund, og være mindre i områder som ligger et stykke fra sjøen. En mulig avgrensing av boplikt -
området med høy andel fritidsboliger kan derfor være å inkludere grunnkretsene Valle,	 Kjørst ad 	
og Brevikstrand samt den delen av grunnkretsen Stein som ligger sør for Europaveien	. 	
For de sentrale områdene (Stathelle og Langesund) 	er vår overordnede vurdering at avvikling av 	
boplikt i tettstedene i liten grad vil føre til endringer i bosetting eller boligverdier. Det kan 	likevel 	
være unntak fra dette knyttet til eiendommer som har høy verdi for fritidsbruk og eiendomme r 
som er lite attraktive som bolig. Det første gjelder eiendommer med direkte tilgang til sjøen, det 
andre kan omfatte eldre boliger med lav standard.	 Vi vurderer derfor at en 	videreføring av bo-	
plikten bør avgrenses til 	områder hvor boligeiendommer er spesielt attraktive for fritidsformål, 	
dvs. eiendommene nærmest sjøen	, i 	Krabberødstrand og Vaterland.	 	
Bakgrunn 	 	
Kommunestyret i Bamble ønsker en videreføring av boplikten i områder med høy andel fritidsbo-
liger. 	Videreføring av boplikten i sentrale deler av kommunen	 skal også vurderes. 	 	
Vi drøfter 	hvordan en avgrensning av områder med boplikt i Bamble kommune kan utformes	, og 	
vurderer alternative løsninger for videreføring av boplikt i Langesund og Stathelle.	 Analysen byg-	
ger i stor grad 	på prinsipielle faglige vurderinger	, deskriptiv statistikk for Bamble kommune og vår 	
tidligere analyse av virkninger av boplikt	 i kystkommuner	, dokumentert i Vista Analyse 	(2022)	. 	
I dag har 	40 kommuner i Norge	 boplikt	. Felles for de fleste kommunene med boplikt er at de er 	
attraktive hyttekommuner, enten fjellkommuner med nærhet til turområder på vinteren eller 
kystkommuner nær sjøen. 	Mange av kommunene som i dag har boplikt innførte dette mellom 	
1980 og 2000. 	De lokale forskriftene om boplikt 	er 	jevnlig 	gtert for mange av kommunene. Det 	
kan dermed være forskjell mellom rammene for boplikten slik det ble nedfelt ved innføring og 
hvordan dagens forskrift lyder. 	 	
Vår analyse 	(og 	tidligere analyser gjennomført av andre) 	viser at	 nærhet til sjø 	og sentralitet 	i stor 	
grad kan forklare variasjoner 	i andel boliger uten bosatte mellom ulike områder. 	Bare i mindre 	
sentrale områder finner vi 	en 	mindre andel boliger uten bosatte i områder med 	boplikt	 sammen-	
liknet med områder uten boplikt. 	 	
Forventede virkninger av oppheving av boplikten 	 	
Hensikten med boplikt er å begrense bruken av boliger til andre formål enn bosetting, f.eks. bruk 
som fritidsbolig. Avgrensing av områder med boplikten må derfor vurderes med utgangspunkt i 
om avviklingen vil føre til at flere boliger tas i bruk til fritid	sformål. 	 	
Om en eiendom brukes som bolig, til fritidsformål eller ikke er i bruk avhenger av:

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	8 	
 
• 	E ge ns k a pe r	 v e d bol i ge n.	 Viktige egenskaper ved boligen er 	størrelse	 og standard. Kravene 	
til standard har økt	. For at eldre boliger skal være attraktive over tid, må boligene vedlike-	
holdes og oppgraderes.	 Størrelse og standard kan være faktorer som medvirker til at boliger 	
benyttes til fritidsformål eller ikke brukes til noe.	 	
• 	Ege ns k a pe r	 v e d områ de t bol i ge n l i gge r i	. For fritidsformål er attraktiviteten ved boligene i 	
stor grad knyttet til tilgang til naturopplevelser. I Bamble er det kysten, og spesielt eiendom-
mer med direkte tilgang til sjøen, som er attraktive for fritidsformål. Kysten er også attraktiv 
for boligfor	mål, men for boligformål påvirkes attraktiviteten også av andre forhold, som av-	
stander til skole, arbeidsplasser, dagligvareforretninger, fritidsaktiviteter og viktige kommu-
nikasjonsårer. Både for fritids	- og boligf	ormål er det også grunn til å anta at attraktiviteten 	
påvirkes av nabolaget, dvs. om eiendommene i området hovedsakelig brukes som fritidsbo-
lig eller som bolig.	 	
Disse faktorene er sammenfattet 	i Figur S.	1. 	
Figur S.	1 	Vår vurdering av virkninger på registrert bosatte ved oppheving av boplikt	 
 	
I vår analyse av virkninger av boplikt i kystkommuner fant vi samvariasjon mellom 	beliggenhet 	
(nær kyst	), ulike mål på 	sentralitet	 og andel boliger uten bosatte. Korrigert for disse faktorene 	
fant vi at det bare er i de minst sentrale kommunene at boplikt bidrar til en reduksjon i andele n 
boliger uten bosatte. 	Det 	er 	likevel 	ikke grunnlag for å anta at boplikt er 	uten betydning	 for bo-	
setting i Bamble. 	Våre vurderinger 	tar utgangspunkt i at oppheving av boplikt	en kan medføre 	
tilpasninger som gir færre bosatte i noen områder 	– og at sannsynligheten for at dette vil skje er 	
størst i mindre sentrale områder som ligger nær sjøen. 	 	
Høy	 	
Høy	 	
L a v	 	
At t ra k t i v i t e t s om bol i g	 	
At t rakti vi t e t s om fri t i ds bol i g
 	
L a v	 	
B e t ydelig øk ning i bruk a v 
bol i ge r t i l fri t i ds formå l	 	
N oe øk ning i bruk a v bol i -	
ge r t i l fri t i ds formå l	 	
B opl i k t på v i rk e r i k k e 
bruk e n a v bol i ge ne	 	
B opl ikt påv irker i l i ten grad 	
bruk e n a v bol i ge ne

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	9 	
 
Mulige virkninger i Bamble kommune 	 	
Områder med høy andel fritidsboliger: Stein, Brevikstrand, Kjørstad og Valle	 	
De fleste hyttene i Bamble ligger ved kysten fra Langesund mot Kragerø. De fire grunnkrets e ne 
Stein, Brevikstrand, Kjørstad og Valle har samlet noe over 2	 000 fritidsboliger, tilsvarende 85 pst . 	
av alle fritidsboliger i kommunen. Det er noe mer enn 500 bol	iger i området, dvs. at det er me r 	
enn fire ganger så mange fritidsboliger som boliger.	 	
Området har et godt utbygget VA	-nett, og det er en mindre dagligvarebutikk på Trosby. Det er 	
ingen skoler eller barnehager i området. De fleste elever må derfor bruke buss til nærmeste bar-
neskoler på Rønholt eller Rugtvedt eller ungdomsskolen i Stathelle. 	Avstanden til Porsgrunn/Sk i e n 	
og E18 er også lengre enn fra de mer sentrale deler av kommunen.	 	
Samlet er det derfor flere faktorer som trekker i retning av 	relativt lav bostedsattraktivitet	 for 	
dette området. Nærhet til sjøen trekker i motsatt retning, men det er den samme faktoren som 
bidrar til at området er 	attraktivt for fritidsbosetting	. 	
Konsekvenser av opphevelse av boplikt vil være minst for områdene nærmest Langesund, og 
være mindre i områder som ligger et stykke fra sjøen. En mulig avgrensing av bopliktområdet me d 
høy andel fritidsboliger kan derfor være å inkludere grunnkretsene Valle	, Kjørstad og Brevikstrand 	
samt den delen av grunnkretsen Stein som ligger sør for Europaveien, jf	. Figur S.	2.

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	10	 	
 
Figur S.	2 	Mulig avgrensing av område med boplikt	 i Bamble	: områder med høy andel 	
fritidsboliger	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Kartgrunnlag: ISY	-Map	 	
De sentrale områdene: Stathelle og Langesund	 	
Delområdene Stathelle og Langesund omfatter begge 6 grunnkretser. Sammenliknet med gjen-
nomsnittet for kommunen har begge delområdene:	 	
• 	Lavere andel boliger uten registrert bosatte 	 	
• 	Lavere andel yrkesaktive 	 	
• 	Høyere andel alderstrygdede 	 	
Fritidsboliger utgjør 0,2 pst. av alle boligeiendommer i Stathelle og 3,8 pst. av alle boligeiendom-
mer i Stathelle. De fleste fritidsboligene i Langesund ligger ved Kjerrvika i grunnkretsen Nustad.	 	
Med utgangspunkt i at det i dag er få boliger uten bosatte i de sentrale områdene i kommune n, 
er vår overordnede vurdering at avvikling av boplikt i tettstedene i liten grad vil føre til endringe r 
i bosetting eller boligverdier. Det kan være unntak fra det	te knyttet til eiendommer som har høy 	
verdi for fritidsbruk og eiendommer som er lite attraktive som bolig. Det første gjelder eiendom-
mer med direkte tilgang til sjøen, det andre kan omfatte eldre boliger med lav standard.

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	11	 	
 
Vaterland og Krabberødstrand	 	
Innenfor delområdet Stathelle er det bare Krabberødstrand hvor det er høy andel ubebodde bo-
liger, tilsvarende er det bare Vaterland med høy andel ubebodde boliger i Langesund. Vedtatt 
unntak for boplikt for en andel av leilighetene på Smietangen bidrar til	 at den høye andelen på 	
Vaterland.	 Krabberødstrand har høyere andel yrkesaktive og lavere andel trygdede sammenlikne t 	
med gjennomsnittet for kommunen, mens Vaterland har lav andel yrkesaktive og høy andel al-
derstrygdede.	 	
Felles for de to områdene er at de hovedsakelig består av eldre trehusbebyggelse og at det er 
boligbebyggelse med strandlinje/brygger. Strandeiendommene er attraktive både som ordinæ r 
bolig og fritidsbolig. Andelen ubebodde boliger i de to grunnkretsene ka	n reflektere at en god del 	
av boligene i de to områdene i dag benyttes som fritidsboliger. 	 	
Vi vurderer 	derfor 	at en oppheving av boplikten i 	Vaterland og Krabberødstrand	 kan føre til at 	
andelen som brukes som fritidsboliger øker ytterligere. 	 	
Sentrumsområdene i Langesund og Stathelle	 	
Både i Langesund og Stathelle er den eldste trehusbebyggelsen i sentrum nasjonale kulturminne r 
(kulturmiljø). Videre er større deler av bebyggelsen definert som verneverdige tette trehusmil -
jøer. Status som nasjonalt kulturminne eller verneverdige tette tre	husmiljø skal ikke stoppe ut-	
vikling av områdene, men bidra til god og bærekraftig forvaltning som tar vare på kulturmiljøv e r-
diene.	1 Status som nasjonalt interessant innebærer ikke automatisk vern eller fredning av områ-	
dene; behov for vern av områdene forutsettes ivaretatt gjennom kommunenes arealplaner.	 	
For boligeierne kan vernestatus føre til at mulighetene til å oppgradere/utvikle eiendommen be-
grenses, og at det stilles krav (f.eks. til brannsikring, universell utforming) som øker kostnade ne 
ved oppgradering. På den annen side bidrar disse bestemmelsene	 til å sikre at områdenes karak-	
ter bevares over tid, noe som kan påvirke verdien av eiendommene positivt.	 	
Eiendommene i de tette trehusområdene kan være attraktive både som bolig og fritidsbolig, en 
oppheving av boplikten kan dermed føre til at bruken av noen boliger endres til fritidsformål. I 
tillegg til eiendommene med strandlinje antar vi at dette særlig k	an gjelde noen av de mindre 	
boligeiendommene i det tette trehusmiljøet som, på grunn av størrelse eller andre forhold, ikke 
oppfyller dagens krav til bostandard i vanlig helårsbolig. Det kan derfor argumenteres for at opp-
heving av boplikten i de tette treh	usområdene kan bidra til å sikre at bygningsmiljøet i de verne-	
verdige områdene ivaretas, ved at husene brukes som fritidsboliger. 	 	
 	
1 Kilde:	 	riksantikvaren.no

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	12	 	
 
Figur S.	2 	Mulig avgrensning av område med boplikt, Krabberødstrand 	 	
 	
Figur S.	2 viser en mulig avgrensing av område med boplikt på Krabberødstrand (området nord for 	
veien), mens 	Figur S.4 	viser mulig avgrensing av boplikt på Vaterland (området øst for Vaterlands-	
gate).	 	
Figur S.	3 	Mulig avgrensning av område med boplikt, Vaterland	 	
 	
En avvikling av boplikten i tettstedene i Bamble kommune vil sannsynligvis ikke få dramatisk e 
konsekvenser for omfang av bosetting og bruk av eiendommer til fritidsformål. I den grad opphe -
ving av boplikten bidrar til økte eiendomsverdier kan det også bidra	 til å sikre bevaring og utvikli ng 	
av de verneverdige trehusmiljøene.

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	13	 	
 
Vi vurderer derfor at videreføring av boplikten bør avgrenses til områder hvor boligeiendomme r 
er spesielt attraktive for fritidsformål, dvs. eiendommene nærmest sjøen. Oversikten over dagens 
bruk av eiendommer innenfor tettstedet indikerer at dette særlig	 gjelder Krabberødstrand og 	
Vaterland.

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	14	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Bamble 	kommunestyre 	behandlet 	12. juni 2025 sak om «Prinsippavklaring 	– Lokal forskrift om 	
nullkonse	sjon» (	KST	- 63/25	). Følgende vedtak ble fattet:	 	
• Kommunestyret ønsker at boplikt etter konsesjonsloven § 	7 om nedsatt konsesjonsgrense 	
oppheves for deler av kommunen.	 	
• Kommunedirektøren bes komme tilbake til 	kommunestyret med et forslag til hvordan en 	
slik deling kan utformes. Det er områder med 	høy andel fritidsboliger hvor konsesjons-	
grensen skal opprettholdes, og det skal 	også vurderes å inkludere sentrale deler av kom-	
munen.	 	
• Saken forventes klar for en	deling behandling innen juni 2026.	 	
Mandat	 	
I denne forbindelse er Vista Analyse 	bedt om å bistå ved vurdering av hvordan en 	avgrensni ng 	
kan gjennomføres i tråd med de føringer som ligger i det andre kulepunktet.	 	
Metode og a	vgrensninger 	 	
Våre v	urderinge	r bygger på en prinsipiell drøfting av virkninger av boplikt	, relevant statistikk om 	
Bamble kommune	 samt 	resultater av en økonometrisk	 analyse av virkninger av	 boplikt utført på 	
oppdrag for Færder kommune i 2022	, dokumentert i 	Vista Analyse 	(2022)	. 	
I d	atagrunnlaget for 	den økonometriske analysen 	inngikk 	kystkommuner fra Halden til Flekkefjord	, 	
inkl. 	Bamble kommune	. Vi drøfter hvordan resultatene er relevante for Bamble. 	 	
Organisering av rapporten 	 	
Resten av rapporten er organisert følgende. 	 	
Kapittel 	2 og 	3 gir bakgrunn	en for analysen	: kapittel 	2 beskriver 	lovgrunnlaget	 for boplikten	, mens 	
kapittel 	3 gir en oversikt over 	hvordan boplikten er brukt i 	Norge i dag	. 	
Kapittel 	4 drøfter mulige virkninger av boplikten. Vi gir også 	oversikt over tidligere studier av 	bo-	
plikten, 	og presenterer hovedresultatene fra vår studie	 for Færder kommune	 (Vista Analyse , 	
2022)	. Til slutt drøfter vi virkninger	 av	 av	viklingen av boplikt i Risør	, der boplikten ble avviklet i 	
2023	. 	
Kapittel 	5 gir en oversikt over situa	sjonen i Bamble	 vha. deskriptiv data	: antall boliger som ikke er 	
i bruk, 	befolkningssammensetni ng, mm. 	(deskriptiv data). 	Dette, sammen med	 resultatene fra 	
den økonometriske analysen i 2022, 	danner bakgrunnen for v	urderinger av mulige virkninger	 i 	
Bamble.	 	
Kapittel 	6 presenterer våre vurderinger av hvordan 	en 	avvikling av boplikten vil kunne påvirke 	
Bamble, og 	hvordan 	man 	ev. 	kan 	avgrens	e område	ne for å 	begrense de negative virkningene.

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	15	 	
 	
2	 	Hva er boplikt? 	 	
Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) regulerer overdragelser av 
eiendom. Lovens utgangspunkt er at erverv av eiendom krever konsesjon, men med omfattende 
unntaksbestemmelser knyttet til eiendommens karakter (§4) og erververens 	stilling (§5). I praksis 	
er boligeiendommer (med unntak for større landbrukseiendommer) fritt omsettelige.	 	
Fra 1974 ble det i konsesjonsloven inntatt en bestemmelse om at dersom det «	ansees som nød-	
vendig for å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til 	fritidsformål	» (§7, 	
siste ledd), kan kommunene anmode om at det fastsettes forskrift som setter noen av unntaks -
bestemmelsene ut av kraft. Dette gjelder for (§7, 1. ledd):	 	
1. bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig	 	
2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med 
bebyggelse som under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan	- og bygningslo-	
ven er regulert til boligformål	 	
3. ubebygd tomt som er regulert til boligformål	 	
Når er boplikten oppfylt?	 	
For boligeiendommer innenfor områder som er omfattet av forskrifter hvor unntaksbestemme l -
sene er oppfylt, oppheves konsesjonsplikten dersom «	erververen forplikter seg til at eiendommen 	
skal brukes til helårsbolig i den tiden han eier eiendommen, enten av ham selv eller andre	» (§7, 3. 	
ledd). Bruk av eiendom som helårsbolig er knyttet til forutsetning om at det må være registre rt 
bosatte på eiendommen i henhold til Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven). Hovedrege l e n 
i folkeregisterloven er at «	en pers	on registreres med bosted der vedkommende regelmessig tar 	
sin døgnhvile	» (§5, 1. ledd). «	Personer som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder skal 	
registreres der vedkommende tar sin overveiende døgnhvile i løpet av en 12	-måneders periode	» 	
(§5, 2. ledd).	 Loven gir videre unntak for personer som av hensyn til arbeid (pendlere) eller andre 	
grunner må oppholde seg borte fra hjemmet i perioder.	 	
Slektskapsunntaket	 	
Det åpnes også for at forskriftene kan sette §5.1 (slektskapsunntaket) ut av kraft. 	Slektskapsunn-	
taket innebærer at nær slekt kan overta eiendommer uten plikt til å bosette seg på eiendomme n 
dersom eieren (eller nær slekt) har bebodd eiendommen de siste 5 årene. De fleste forskrift e r 
som er etablert opphever unntaksbestemmelser knyttet ti	l eiendommens karakter (konsesjons -	
lovens §4), men ikke knyttet til erververens stilling (§5). 	 	
Boplikt inntreffer ved omsetning av eiendommer 	 	
Boplikt inntreffer ved omsetning av eiendommer. Dersom der innføres boplikt i et område, kan 
eksisterende eiere av boliger fortsatt velge fritt om de vil benytte eiendommen til bolig	- eller 	
fritidsformål. I den utstrekning boplikten påvirke omfanget av bos	etting er dette derfor virkninge r 	
som inntreffer over tid og i forbindelse med at eiendommene omsettes. 	 	
Kjøpere av eiendommer hvor det er boplikt (nedsatt konsesjonsgrense) kan søke om konsesjon 
for overtagelse av boligeiendom selv om de ikke har til hensikt å bosette seg på eiendomme n.

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	16	 	
 
Behandling av slike søknader er regulert i Konsesjonslovens §10. Det åpnes her for at det kan gis 
unntak for boplikt på eiendommer som ikke lengre er egnet til boligformål (beliggenhet, stan-
dard), videre skal det også gis konsesjon dersom eiendommen bare k	an avhendes som helårsbol i g 	
til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området. 	 	
Reguleringer i plan	- og bygningsloven	 	
Både plan	- og bygningsloven og konsesjonsloven har bestemmelser som regulerer lovlig bruk av 	
en eiendom. Reglene i begge lovverk med tilhørende forskrifter må være oppfylt for at bruk e n 
skal være lovlig.	 	
I henhold til plan	- og bygningsloven kan kommunen både i kommuneplanens arealdel og i regu-	
leringsplaner angi hvilke områder som skal være avsatt eller regulert til henholdsvis boligbeby g-
gelse og fritidsformål. Lovlig bruk av bebygd eiendom vil som hovedreg	el 	fram	gå av godkjent byg-	
getillatelse fra kommunen til en spesifikk angitt bruk, herunder boligformål og fritidsformål.	 	
Dersom det er ønskelig å ta en boligeiendom i bruk som fritidsbolig, krever det søknad om bruks -
endring til fritidsbebyggelse som må godkjennes av kommunen. Dersom eiendommen ikke ligge r 
i område som i kommuneplan eller reguleringsplan er avsatt eller regul	ert til fritidsbebygge l s e 	
eller LNF	-spredt fritidsbebyggelse, vil søknaden også være avhengig av dispensasjon. Det samme 	
gjelder dersom boligeiendommen omfattes av byggeforbudet i 100	-metersbeltet i plan	- og byg-	
ningslovens § 1	-8 annet ledd.	 	
Dersom fritidsbolig skal tas i bruk til boligformål, krever det på tilsvarende måte søknad om bruks -
endring, samt eventuell dispensasjon, som må godkjennes av kommunen.

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	17	 	
 	
3	 	B	oplikt 	i Norge i dag	 	
Mange av kommunene som i dag har boplikt innførte dette mellom 1980 og 2000. 	40 kommune r 	
i Norge	 har i dag boplikt 	(Landbruksdirektoratet, 2026)	. Felles for de fleste kommunene med bo-	
plikt er at de er attraktive hyttekommuner, enten fjellkommuner med nærhet til turområder på 
vinteren eller kystkommuner nær sjøen.	 Figur 	3-1 viser oversikt over kommuner med boplikt i 	
2021.	 	
Figur 	3-1 	Kommuner i Norge med boplikt	, 2021	 	
 	
Kilde:	 	Huseierne 	(2021)	 	
Kommunenes retningslinjer for boplikt er regulert i lokale forskrifter. Det er betydelig variasjon i 
utforming av reguleringen, både knyttet til hvilke og hvor store deler av kommunen som er om-
fattet, hva slags type eiendommer som boplikten gjelder for, og	 hvor strenge vilkår som er knyttet 	
til den, herunder hvorvidt slektskapsunntaket er satt ut av kraft eller ikke. 	 	
Fe i l ! Fant i k ke refera ns e k i l de n.	Tabell 	3-1 gir en oversikt over 	kystkommuner med boplikt	 i 202	6 	
og hvordan boplikten er utformet i disse.	2 Felles for alle kommunene er at boplikten ble innført 	
før år 2000, og at slektskapsunntaket er i kraft. Kystkommunene kan grovt skilles mellom mindre 
kommuner uten en større by («hyttekommuner» som Hvaler, Kragerø og Lillesand) hvor boplikt e n 
gjelder i hel	e kommunen, og bykommuner, hvor det er innført boplikt i utvalgte deler av kommu-	
nen.	 	
Tabell 	3-1 viser at det er noe variasjon mellom kommunene i hvilke typer eiendom som konse -	
sjonsfriheten er satt ut av kraft (§7, 1. ledd). For alle kommunene gjelder boplikten for beby gd 	
 	
2 Kvitsøy i Rogaland, Kvinesdal i Agder og Vågan i Nordland er også kystkommuner med boplikt, men utelatt fra tabellen.

Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	18	 	
 
eiendom som enten er eller har vært brukt som helårsbolige	r. I mange kommuner er boplikt e n 	
utvidet til også å gjelde tomter som er regulert til boligformål, selv om det ikke står et hus som 
benyttes som helårsbolig der i dag. Dette gjelder 	ikke Bamble.	 	
Ingen av 	kyst	kommunene 	med boplikt 	har	 satt slektskapsunntaket (§5, 1.ledd) ut av kraft. Der-	
imot er det et lite utvalg fjellkommuner som har gjort dette: Flå, Hemsedal, Hjartdal, Nord	-Odal , 	
Vang og Øystre Slidre. 	 	
3.1	 	Endringer i omfang av boplikt 	i kommunene 	 	
De lokale forskriftene om boplikt blitt jevnlig oppdatert for mange av kommunene. Det kan der-
med være stor forskjell mellom rammene for boplikten slik det ble nedfelt ved innføring og hvor-
dan dagens forskrift lyder. Kommune	- og fylkessammenslåinger er en å	rsak til disse forskriftsopp-	
dateringene. 	 	
Eksempler på kommuner som har endret boplikten er: 	 	
• 	Nøtterøy kommune (dagens Færder) innførte boplikt på øya Veierland i 1998, men fjernet 
den i 2012. Fra 2025 er det innført boplikt i hele Færder kommune (Nøtterøy og Tjøme)	 	
• 	Tvedestrand kommune innførte i 1986 boplikt for hele kommunen, men valgte i 2003 å be-
grense omfanget til øyområdene Lyngør, Sandøya og Borøya.	 	
• 	Risør kommune innførte i 1984 boplikt som dekket hele kommunen, med mindre unntak. 
Fra 2023 er boplikten avviklet (se nærmere omtale i avsnitt 	4.3	). 	
• 	Lindesnes kommune innførte boplikt i 1986 med unntak for øyer uten veiforbindelse. Fra 
2025 er boplikt avviklet i hele kommunen.	 	
• 	Arendal opphevet boplikten i hele kommunen i 2024, etter å ha innført det på 90	-tallet. Fra 	
2024 er boplikt gjeninnført i utvalgte sjønære områder (Flosta, Kolbjørnsvik, Sandvigen) 	 	
Flere kystkommuner har siden konsesjonsloven åpnet for innføring av boplikt i 1974 hatt boplik t 
i hele eller deler av kommunen, men senere avviklet den:	 	
• 	De tidligere kommunene Svelvik og Hurum i dagens Drammen og Asker kommune fjernet 
boplikten i hhv. 2015 og 2010.	 	
• 	Grimstad, Arendal og Lyngdal i Agder opphevet boplikten i 2014, etter at alle innførte det på 
1990	-tallet.	 	
• 	Tidligere Søgne kommune i dagens Kristiansand kommune innførte boplikt på utvalgte sjø-
nære eiendommer i 1998, men opphevet den i 2015.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	19	 	
 	
Tabell 	3-1 	Kystkommuner med boplikt per 2026	 	
Kommune	 	Del av kommunen	 	Fra år	 	Ubebygd tomt 
regulert til bo-
ligformål	 	
Eiendom regulert til bolig-
formål med bebyggelse 
som ikke er i bruk som hel-
årsbolig	 	
Bebygd eiendom som er 
eller har vært i bruk som 
helårsbolig	 	
Slektskaps-
unntak (§5.1)	 	
Arendal	 	Flosta, Kolbjørnsvik, Sandvigen	 	2024	 	X 	X 	X 	Ja 	
Kvinesdal	 	Feda	 	2026* 	 	X 	X 	X 	Ja 	
Lillesand	 	Hele kommunen	 	1985	 	X 	X 	X 	Ja 	
Tvedestrand	 	Lyngør, Sandøya og Borøya	 	1986	 	X 	X 	X 	Ja 	
Bamble	 	Hele kommunen	 	1982 	 	X 	X 	X 	Ja 	
Kragerø	 	Hele kommunen	 	1985	 	X 	X 	X 	Ja 	
Porsgrunn	 	Sandøya, utvalgte områder i Brevik	 	1984	 	X 	X 	X 	Ja 	
Larvik	 	Stavern, Helgeroa, Nevlunghavn, Ula, Kjerringvik og Farrisbygda	 	1989	 	X 	X 	X 	Ja 	
Sandefjord	 	Melsomvik og Bogen	 	1980	 	 	 	X 	Ja 	
Færder 	 	Nøtterøy, Føynland, Veierland, Tjøme, Brøtsø og Hvasser	 	1984**	 	X 	X 	X 	Ja 	
Frogn	 	Innenfor Drøbak gamle bygrense	 	1994	 	 	 	X 	Ja 	
Vestby	 	Hvitsten og Son	 	1999	 	 	 	X (inntil 20 dekar)	 	Ja 	
Fredrikstad	 	Utvalgte gårdsnumre i tidligere Onsøy kommune	 	1988	 	 	 	X (inntil 20 dekar)	 	Ja 	
Hvaler	 	Hele kommunen	 	1991	 	X 	X 	X 	Ja 	
Sarpsborg	 	Utvalgte gårdsnumre i tidligere Skjeberg kommune	 	1984	 	 	 	X (inntil 20 dekar)	 	Ja 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på data fra landbruksdirektoratet.no)	 	
Merknad: 	 
* Avløste tidligere forskrift fra 2011. 	 	
** Boplikten ble i 2025 utvidet til å omfatte hele kommunen

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	20	 	
 	
4	 	Virkninger av boplikt	 	
Vi gir innledningsvis en oversikt over hvordan boplikten virker prinsipielt, før vi omtaler noen stu-
dier som har forsøkt å tallfeste virkningene. 	 	
4.1	 	Forventede v	irkninger av boplikt	 	
4.1.1	 	Bosatte	 	
Boplikt begrenser eierens råderett og er dermed et inngrep i den private eiendomsretten. Perso-
ner som kjøper en eiendom med boplikt, må forplikte seg til at det er bosatte på eiendomme n. 
Boplikten er ikke personlig. Det er tilstrekkelig at eiendommen er ut	leid, eller at en utleiedel av 	
boligen er bebodd.	 	
Slektskapsunntaket	 (§5.1 i Konsesjonsloven) gjør det mulig å overdra eiendommen til nære slekt-	
ninger etter at boplikten har vært oppfylt i en periode på 5 år. Slektningen som overtar behøv e r 
ikke bosette seg på eiendommen, dvs. at boplikten i praksis er begrenset til en per	iode på 5 år	, 	
så lenge eiendommen ikke selges. 	 	
Ved overdragelse av eiendommer med boplikt begrenses mulige kjøpere seg til personer som 
påtar seg ansvar for at noen 	vil bosette seg på eiendommen. Denne begrensningen redusere r 	
verdien på eiendommen. Dette er gunstig for kjøper, men ugunstig for selger av boliger. Redusert 
eiendomsverdi bidrar også til redusert eiendomsskatt og formuesskatt for eier av bolig med bo-
plikt.	 	
4.1.2	 	Eiendomsmarkedet	 	
Boplikt innebærer at råderetten over egen eiendom begrenses. Alt annet likt betyr det at boplik t 
bidrar til reduserte eiendomspriser, og at en oppheving av boplikt vil gi en tilsvarende økning i 
prisene.	 	
I sjønære områder som er attraktive for fritidsbruk, blir de mest attraktive eiendommene gjerne 
omsatt til betydelig høyere pris når de kan disponeres fritt, sammenliknet med eiendommer hvor 
boplikt gjelder og eiendommen må benyttes som helårsbolig. 	 	
For eiere av helårsboliger, som er attraktive som fritidsboliger, er det derfor fristende å selge 
disse til personer som vil bruke dem som fritidsboliger. Det gjelder særlig sjønære boliger. Når 
sjønære boliger kan selges for høye priser til bruk som friti	dsboliger, presses andre kjøpere ut av 	
markedet. Boplikt kan dermed i betydelig grad påvirke hvem som tjener på eiendomstransaks jo-
ner.	 	
4.1.3	 	Lokalsamfunnet	 	
Formålet med boplikt er å hindre at helårsboliger blir kjøpt opp for å bli brukt som fritidsboli ge r, 
med det resultat at hus i store deler av året blir stående ubenyttet. Det kan ha konsekvenser som

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	21	 	
 
at utearealer ikke stelles, gatene ikke fylles med liv og aktivitet og at det ikke er lys i vinduene om 
kvelden. Tilhengere av boplikt argumenterer gjerne med at hus som står tomme store deler av 
året gir et forringet bomiljø. 	 	
Ved innføring av eller avvikling av boplikt i et område påvirkes verdien av alle boligeiendommer i 
området. Boligeierne får et verditap ved innføring av boplikt og en verdiøkning ved avvikling av 
boplikt. 	Eiendomspriser	 er dermed et	 argument er at boplikt sørger for 	å holde	 boligprisene på 	
et nivå som ikke presser den eksisterende befolkningen ut av de mest attraktive delene av kom-
munen.	 	
Opphevelse av boplikten kan føre til to typer endringer:	 	
a) Eier registrerer flytting til annen bolig, beholder boligen som fritidsbolig og bruker de n 
(tilnærmet) som i dag. 	 	
b) Boligeiendommen selges, ny eier tar den i bruk som fritidsbolig.	 	
Den første typen (a) påvirker i liten grad lokalmiljøet, men har betydning for kommuneøkono mi e n 
(tapt inntektsskatt mv.) og boligeierens økonomi, f.eks. gjennom redusert formueskatt.	3 Den 	
andre typen (b) påvirker bruken av eiendommen 	– og derigjennom lokalmiljøet 	– i større gra d 	
ved at eiendommen tas i bruk til fritidsformål. De direkte virkningene for kommuneøkono mi e n 
vil også i dette tilfelle være negative.	 	
4.1.4	 	Kommuneøkonomi	 	
Kommunen har ansvar for oppfølging av boplikten. Dette inkluderer:	 	
• 	Kontroll av egenerklæring som gis av kjøper i forbindelse med tinglysning av skjøte.	 	
• 	Behandling av søknader om fritak fra boplikt (konsesjon).	 	
Gjennom samkjøring av Eiendomsregisteret med Folkeregisteret holder kommunen oversikt ove r 
boligeiendommer uten bosatte. Dersom eiendommer med boplikt står ubenyttet over lengre tid, 
kontaktes eier for avklaring. Kommunen har anledning til å kreve tvangssa	lg dersom eiendomme r 	
med boplikt står ubebodd over lengre tid.	 	
I noen tilfeller vil kommunene også motta henvendelser fra innbyggere om at boplikt knyttet til 
en eller flere eiendommer ikke etterleves. Også i slike tilfeller kontaktes eier for avklaring (jfr. pkt . 
3 over). 	 	
Boplikt kan påvirke kommuneøkonomien, ved å endre sammensetningen av befolkningen og de-
res skatteevne. 	Opphevelse av boplikten kan bidra til økte priser på boliger, særlig i områder som 	
er attraktive for fritidsformål og mindre attraktive for boligformål. Isolert sett bidrar økte bolig-
priser til inntektsøkning for kommunen (eiendomsskatt).	 	
4.2	 	Tidligere 	studier som tallfester virkninger av boplikt 	 	
Det finnes noen få studier som forsøker å tallfeste	 virkninger av boplikt. 	 	
 	
3 Ved beregning av formue er beskatningen av sekundærboliger skjerpet de senere år. Personer som eier flere boliger, 
sparer skatt gjennom å være registrert i den av boligene som har høyest verdi.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	22	 	
 	
4.2.1	 	«Boplikt 	– drøm og virkelighet»	 	
Eierne av helårseiendommer har økonomiske incentiver til å få eiendommene omgjort til fritids -
boliger. Dette kan skje ved å søke kommunen, og eierne kan påvirke denne beslutningen ved å la 
eiendommene forfalle slik at de ikke lenger kan regnes som egnet for	 helårsbosetning. 	Rapport e n 	
«Boplikt 	– drøm og virkelighet» 	(Aanesland & Holm, 2002)	 benytter	 eiendomsdata og 	økonome t -	
riske 	metoder	 til å undersøke 	dette. De finner at 	kommuner med boplikt i større grad godkjenne r 	
bruksendringer fra helårsbolig til fritidsbolig enn andre kommuner. 	 	
Aanesland 	og 	Holm	 (2002)	 undersøker 	også 	om boplikt fører til økt bosetning (målt som folkere -	
gistrerte bosatte), men finner ingen 	statistisk 	signifikant forskjell i bosetningen mellom kommu-	
ner med og uten boplikt. En årsak til 	det 	kan være at familier velger å beholde eiendommer som 	
fritidseiendommer, noe slektskapsparagrafen i konsesjonsloven gir anledning til. Eierne har ikke 
mulighet til å selge disse eiendommene som fritidsboliger til andre. 	Boplikten gjør altså ikke at 	
det blir økt bosetning på disse eiendommene, men at flere	 har råd til å beholde eiendommen i 	
familien. 	 	
4.2.2	 	«Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbo-
setting?»	 	
Rapporten «Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting?» 
(Forbord & Storstad, 2011)	 sammenlikner omfanget av eneboliger uten registrerte bosatte mel-	
lom kommuner med boplikt og kommuner uten boplikt. Forfatterne finner ikke signifikante for-
skjeller mellom kommuner med og uten boplikt. Det pekes på at 	ev. virkninger i deler av kommu-	
nen vil ikke være synlige 	i en analyse basert på kommunedata, og at undersøkelsen 	heller 	ikke 	
omfatter tilfeller der boplikten gjelder i deler av kommunen. 	De 	peke	r også	 på at det derfor kan 	
hende at boplikt har effekt på bosetting i deler av kommunene, særlig i kommuner med område r 
som er spesielt etterspurt til fritidsformål.	 	
4.2.3	 	Vista Analyses tidligere analyser 	 	
Vista Analyse har tidligere gjennomført to studier av boplikt, for	 Nøtterøy og for Aurland kommu-	
ner	, hhv. 	Vista Analyse	 (2022)	 og 	Vista Analyse 	(2023)	. I forbindelse med analysen av Nøtterøy 	
ble det gjennomført en økonometrisk analyse	 for å belyse 	om boplikt bidrar til økt bosetting 	og 	
om boplikt påvirker befolkningssammenset ningen	. 	
Sammenliknet med tidligere analyser 	(Aanesland og Holm	 (2002)	 og Forbord og Storstad 	(2011)	) 	
ble vår analyse gjennomført 	på et mer detaljert geografisk nivå (grunnkretser). 	Vi finner 	at 	boplik t 	
i kommuner i sentralitetsklasse 4 	bidrar til at	 færre 	boliger står tomme	. For kommuner i 	sentrali-	
tetsklasse 2 og sentralitetsklasse 3 (som Bamble tilhører) 	viser	 heller ikke vår analyse 	noen sam-	
menheng mellom bopli	kt og andel tomme boliger.	 	
Et annet funn 	var 	at andelen eldre (trygdemottakere over 66 år) er klart høyere i områder me d 	
boplikt sammenliknet med områder 	tilsvarende omr	åder 	uten boplikt.	 Dette indikerer 	at boplik t 	
påvirker 	mer 	hvem som 	vil 	bo i et område	 enn hvor mange som vil bo i området.	 	
Vi gir en kort oppsummering av 	analysen og 	resultatene	 nedenfor	.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	23	 	
 
Bidrar boplikt til økt bosetting? 	 	
For å undersøke 	bopliktens virkninger på bosetting	 ble det	 gjennomført en økonometrisk analyse 	
ved å sammenlikne karakteristika ved grunnkretser med og uten boplikt.	 Analysen ble gjort	 på 	
data på grunnkretsnivå i kommuner langs kysten fra Halden til Flekkefjord	, for	 2021 og 2022. 	
Siden analysen benyttet data for grunnkretser, 	kunne man også	 få fram forskjeller mellom ulike 	
områder innenfor kommunen. Tidligere analyser har pekt på 	nettopp	 behovet for en finere geo-	
grafisk oppløsning som en mulighet for å iden	tifisere konsekvenser av boplikt.	 Det endelige utval-	
get best	o av i alt 1971 grunnkretser i 28 kommuner.	4 Det var 	288 grunnkretsene med boplikt	 i 	
utvalget	, og det er i alt 611 grunnkretser med kystlinje.	 5 Utvalget av kommuner som inngår i ana-	
lysen er gjort med utgangspunkt i anta	kelsen	 om 	at effekten av boplikt kan være ulik i kyst	- og 	
innlandskommuner, og at vi ønske	t å inkludere både områder med boplikt og områder uten bo-	
plikt. 	 	
En enkel sammenligning viser at det er en større andel boliger uten bosatte i grunnkretser me d 
boplikt enn i grunnkretser uten boplikt. Dette kan imidlertid ha	 sammenheng med at område ne 	
med boplikt gjennomgående er områder som er attraktive for fritidsformål og mindre attraktive 
for boligformål. Når 	man	 inkluderer variabler som 	korrigerer for	 dette	 i den økonometriske ana-	
lysen	, finner 	man	 ingen signifikant forskjell i andel boliger uten bosatte mellom grunnkretser me d 	
boplikt og grunnkretser uten boplikt. 	 	
Regresjonsanalysen viser ingen signifikant sammenheng 	mellom boplikt og andel ubebodde 	boli-	
ger 	når 	vi ikke deler inn grunnkretsene etter sentralitet	 (se 	Tabell 	4-1, der 	koeffisienten for boplik t 	
er 	svakt 	negativ)	. 	
Det 	ble 	også	 testet 	om andre 	variabler	 kan bidra til 	å forklare variasjon i andel ubebodde bolige r 	
i utvalget	. Tabell 	4-1 viser resultater for 	den 	modell	en som i 	størst grad forklare	r variasjonene	. 	
• 	Variablene 	Kystlinje i grunnkretsen 	og 	Andel fritidsboliger 	er ment å reflektere at grunnkret-	
sene er attraktive for fritidsbosetting. 	Begge disse variablene øker 	i andelen ubebodde boli-	
ger (koeffisientene er positive)	. Disse	 variablene forklarer en betydelig andel av variasjonene 	
i datagrunnlaget (dvs. de er signifikante). 	 	
• 	Fire variabler som på ulike måter er ment å reflektere grunnkretsenes attraktivitet som bo-
sted: 	folketall, sentralitetsindeks, sonekriteriet 	samt en multiplikativ variabel mellom	 sentra-	
litetsindeks og sonekriteriet	. Også for disse variablene finner 	man	 signifikante sammen-	
henger med andel boliger uten folkeregistrert bosatte. Andelen ubebodde boliger er 
mindre, desto flere bosatte det er i grunnkretsen; mindre i sentrale kommuner enn i peri-
fere kommuner (sentralitetsindeks), og høyere i kommuner med lang	e avs	tander internt i 	
kommunen (sonekriteriet). 	 	
Samlet indikerer 	dette	 at forklaringsfaktorene som kan knyttes til bostedsattraktivitet har noe 	
mindre betydning enn forklaringsfaktorene som kan knyttes til grunnkretsenes attraktivitet fo	r 	
fritidsformål. Dette er ikke nødvendigvis en robust konklusjon. Variablene som knyttes til 	
 	
4 Bærum kommune og Drammen kommune er utelatt fra analysen. 	Alle grunnkretser med færre enn 20 bosatte er 	
også 	utelatt.	 	
5 Inndelingen av områder med boplikt følger ikke alltid grunnkretsinndelingen. I slike tilfeller er grunnkretsene kodet 
med boplikt. Vi har ta tatt utgangspunkt i hvor stor del av grunnkretsen området med boplikt utgjør. Brua Hjemseng 
brygge, hvor det er bo	plikt, utgjør bare en mindre andel av grunnkretsen Nesbryggen; den er derfor ikke kodet 	
med boplikt.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	24	 	
 
bostedsattraktivitet er i stor grad knyttet til kommunenivå	, og	 fanger 	dermed	 ikke opp effekte r 	
av variasjoner mellom grunnkretser innenfor kommunene, kun forskjeller mellom ulike kommu-
ner.	 	
Tabell 	4-1 	Regresjonsanalyse: 	boplikt og a	ndel ubebodde boliger. Hele utvalget	 	
Variabel	 	 	Verdi	 	Standardavvik/ 
signifikans	 	
Boplikt (Ja=1/Nei=0)	 	 	- 0,502	 	0,797	 	
Kystlinje i grunnkretsen (Ja=1/Nei=0)	 	 	4,032	 	0,527 ***	 	
Andel fritidsboliger (prosent av sum fritids	- og boliger)	 	 	0,023	 	0,005 ***	 	
Innbyggere (100)	 	 	- 0,421	 	0,054 ***	 	
Sentralitetsindeks	 	 	- 0,041	 	0,009 ***	 	
Sonekriteriet	 	 	7,055	 	2,091 ***	 	
Sentralitet 	x sonekriteriet	 	 	- 0,009	 	0,003 ***	 	
Andel eneboliger (prosent av boliger)	 	 	- 0,052	 	0,009 ***	 	
Konstantledd	 	 	44,001	 	7,536 ***	 	
Grunnkretser 	 	 	1971	 	 	
Korrelasjonskoeffisient (justert R	2): 	 	0,321	 	 	
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	. 	 	 	
Kilde:	 	 Vista Analyse	 (2022)	, tabell 3.2 	 	
Hva betyr kystlinjen? 	 	
For å teste hvor robuste 	resultatene	 er, ble	 det 	også	 undersøkt om det forskjeller mellom	 grunn-	
kretser med kystlinje	 og 	grunnkretser uten kystlinje	. Betydningen av boplikt er heller ikke signifi -	
kant i disse analysene. 	Betydning av andel fritidsboliger i grunnkretsen ser ut til å være betydel i g 	
større i grunnkretser uten kystlinje enn i grunnkretser med kystlinje. 	 	
Hva betyr sentralitetsklasse? 	 	
Det er også undersøkt om 	boplikt kan ha ulik virkning avhengig av avstand til større sentra	, ved å 	
gjennomføre analysen for kommuner i ulike sentralitetsklasser	. For sentralitetsklassene 2 og 3 	
finner 	man 	ingen sammenheng mellom boplikt og andelen av bolige	r som ikke benyttes som pri-	
mærbolig	 (dvs. tilsvarende resultat som for hele utvalget samlet). 	For kommuner i sentralitets-	
klasse 4 (dvs. de minst sentrale kommunene i utvalget) finner 	man	 derimot at andelen bolige r 	
uten bosatte er signifikant lavere i grun	nkretser med boplikt enn i grunnkretser uten boplikt.	 	
Hvordan påvirker 	boplikt	 befolkningssammensetningen	? 	
For å undersøke om og i hvilken utstrekning områder med boplikt har en befolkningssammens e t -
ning som avviker fra tilsvarende områder uten boplikt, 	ble det 	tatt utgangspunkt i statistikk ove r 	
husholdninger fordelt etter yrkesstatus. Her deles husholdningene inn i yrkesaktive, trygdemott a -
kere over 66 år, trygdemottakere inntil 66 år, studenter og andre.	 	
Analysen identifiserer klare sammenhenger for andel yrkesaktive og andel trygdemottakere ove r 
66 år. Videre er det gjennomgående slik at de samme variablene som bidrar til høy andel yrkes-
aktive bidrar til lav andel trygdemottakere over 66 år. I analysen fi	nner 	man	 ikke signifikante sam-	
menhenger for boplikt og andel trygdemottakere 	under 66 år.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	25	 	
 
Resultatene av regresjonsanalysen viser at andelen eldre (trygdede over 66 år) er signifikant høy-
ere i 	områder med boplikt sammenliknet med områder uten boplikt. 	Dette i	 seg selv	 gir 	inge n 	
forklaring på hvorfor andelen er høyere. Mulige forklaringer kan være at eldre er mindre opptat t 
av tilgjengelighet	 sammenliknet med yngre arbeidstakere og familier med barn	, og derfor har 	
mindre ulemper med å bo usentralt. I den utstrekning boplikt bidrar til reduserte priser på bolige r, 
kan dette forsterke slike virknin	ger.	 	
Resultater av den økonometriske analysen 	av befolkningssammenset ning 	er oppsummert i 	Tabell 	
4-2. I tillegg til	 boplikt 	gir analysen	 signifikante sammenhenger for de samme variablene som 	
inngikk i analysen av variasjoner i andel av boliger uten registrert bosatte:	 	
• 	Grunnkretsenes attraktivitet for fritidsformål (	kystlinje i grunnkretsen, andel fritidsboliger	) 	
bidrar til høyere andeler av trygdemottakere over 66 år	. 	
• 	Grunnkretsenes attraktivitet for boligformål (	antall innbyggere, sentralitetsindeks og sonek-	
riteriet	) bidrar til lavere andeler	 av trygdemottakere over 66 år	. 	
Korrelasjonskoeffisient er 0,153, dvs. at variablene som inngår kun forklarer 15 pst. av variasjo-
nene i datagrunnlaget. En medvirkende årsak til dette er at vi ikke har forsøkt å identifisere for-
hold som forklarer de store variasjonene vi finner mellom grun	nkretser sentralt i kommune ne . 	
Det kan også tenkes at en bedre representasjon av bostedsattraktivitet og/eller introduksjon av 
andre variabler kan bidra til bedre forklaring av variasjonene vi finner i datagrunnlaget.	 	
Tabell 	4-2 	Regresjonsanalyse	: boplikt og 	andel trygdede over 66 år. Hele utvalget	 	
Variabel	 	 	Verdi	 	Standardavvik/ 
signifikans	 	
Boplikt (Ja=1/Nei=0)	 	 	2,372	 	0,625 ***	 	
Kystlinje i grunnkretsen (Ja=1/Nei=0)	 	 	2,909	 	0,443 ***	 	
Andel fritidsboliger (prosent av sum fritids	- og boliger)	 	 	0,008	 	0,002 ***	 	
Innbyggere (100)	 	 	- 0,421	 	0,054 ***	 	
Sentralitetsindeks	 	 	- 0,024	 	0,004 ***	 	
Sonekriteriet	 	 	7,055	 	2,091 ***	 	
Sentralitet 	x sonekriteriet	 	 	- 0,009	 	0,003 ***	 	
Andel eneboliger (prosent av boliger)	 	 	- 0,052	 	0,009 ***	 	
Konstantledd	 	 	49,038	 	3,226 ***	 	
Grunnkretser 	 	 	1971	 	 	
Korrelasjonskoeffisient (justert R	2): 	 	0,153	 	 	
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	. 	 	
Kilde:	 	 Vista Analyse 	(2022)	, tabell 3.6 	 	
En 	separat analyse for grunnkretser med og uten kystlinje	 gir omtrent de samme resultatene som 	
for hele utvalget samlet,	 men sammenhengene med boplikt og andel fritidsboliger er noe ster-	
kere for grunnkretser uten kystlinje, mens sammenhengene med bostedsattraktivitet er noe ster-
kere for grunnkretser med kystlinje.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	26	 	
 	
4.3	 	Case: A	vvikling av boplikt i Risør	 	
Boplikten i Risør ble avviklet i 2023. 	Mens Bamble 	har over tid har hatt en stabil befolkningsut v i k -	
ling, har Risør hatt en 	svak befolkningsnedgang. 	Etter avvikling av boplikten 	falt folketallet i Risør 	
med 1,9 pst. fra 1.1.2024 til 1.10.2025. I samme periode økte befolkningen i Bamble med 0,9 pst	, 	
se Figur 	4-1). 	
Figur 	4-1 	Befolknings	utvikling	 i Bamble og Risør	, 2000	–2025 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 basert på data fra Statistisk sentralbyrå	 (kvartalsdata fra 	Statistikkbanken tabell 	01222	) 	
Det er nærliggende å anta at befolkningsnedgange n 	i Risør de siste årene har sammenheng me d 	
oppheving av boplikten	 i 2023	. Registrert 	befolknings	nedgang 	er størst for aldersgruppen 0	-19 	
år, etter	fulgt av	 aldersgruppen 20	-64 år. Aldersgruppen over 65 år 	har fortsatt å vokse også etter 	
oppheving av boplikten, men noe mindre enn tidligere.	 	
Eiendomsprisene	 per kvadratmeter for boliger i Risør har økt betydelig etter at boplikten ble opp-	
hørt. 	I 2025 var gjennomsnittsprisen 	for eneboliger 	i Risør 37	 000	 kr/m	2, opp fra 	25	 000 kr	/m	2 i 	
2023	.6 Det er relativt få omsetninger per år	 (66 i 2025), slik at enkeltsalg kan påvirke 	gjennom-	
snittsverdiene. Utviklingen er likevel en indikasjon på at avvikling av boplikten har bidratt til høy-
ere eiendomspriser i Risør	. 	
Utviklingen i registrert	e bosatte og eiendomspriser er 	klare indikasjoner på at avviklingen av bo-	
plikten har påvirket bosetting og eiendomsmarkedet i Risør. 	Det er likevel for tidlig å trekke kon-	
klusjoner 	om langsiktige virkninger.	 	
Risør 	tilhører sentralitetsklasse 4	, mens Bamble tilhører sentralitetsklasse 3	. Vår 	tidligere 	analyse 	
(omtalt i kapittel 	4.2.3	) tyd	er på at boplikt 	på	virker 	bosetting i mindre grad i sentralitetsklasse 3 	
enn i sentralitetsklasse 4. 	 	
 	
 	
6 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, 	Statistikkbanken t	abell 06035 og 14545.	 	
-3,0 %
-2,5 %
-2,0 %
-1,5 %
-1,0 %
-0,5 %
0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %	
2000	2005	2010	2015	2020	2025	
Årlig endring i befolkning	
K-4012 Bamble
K-4201 Risør

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	27	 	
 	
5	 	Bamble kommune	: statistikk	 	
Bamble kommune inngikk i datagrunnlaget for vår 	analyse av virkninger av boplikt som ble gjen-	
nomført på oppdrag fra Færder kommune 	(Vista Analyse, 2022)	. I dette kapit	telet presentere	r vi	 	
viktige deler av datagrunnlaget 	for denne analysen	. Vi viser data 	for Bamble 	og for 	andre 	utvalgt e 	
kommuner	, samt data 	fordelt på grunnkretser innenfor kommunen	. Dataene er hentet fra Statis-	
tisk sentralbyrås bolig	- og husholdningsstatistikk på grunnkretsnivå. 	Datagrunnlaget for 	analysen 	
er fra 2021	. 	
5.1	 	Boliger som ikke er i bruk	 	
Datagrunnlaget gir ikke direkte oversikt over 	boliger som 	ikke er i bruk	. V	i beregner derfor ande-	
len	 av boligene som ikke er i bruk basert på antall husholdninger og 	antall boliger i hver grunn-	
krets. En feilkilde 	kan være 	at det 	i noen boliger er mer enn en husholdning, dvs. at 	andelen vi 	
beregner vil være noe lavere enn den andelen av boligene som faktisk 	ikke er i bruk. Vi vurdere r 	
at feilkilden har liten betydning for 	resultatene. Det er forskjellen i 	andel boliger mellom grunn-	
kretser og kommuner som er 	relevant ved vurdering av 	virkninger knyttet til boplikt.	 	
Tabell 	5-1 	Andel av boliger som ikke er i bruk 	i utvalgte kommuner	 (prosent)	, 2021	 	 	
Alle grunnkretser	 	Med boplikt	 	Med kystlinje	 	
Bamble 	 	7,3 	7,3 	7 ,5	 	
Kragerø	 	11,9	 	11,9	 	12,4	 	
Porsgrunn	 	2,9	 	5,6	 	5,9	 	
Nøtterøy	 	4,7	 	- 	5,9	 	
Tjøme	 	9,2	 	9,2	 	10,2	 	
Færder kommune (samlet)	 	5,6	 	9,2	 	6,9	 	
Tønsberg	 	4,6	 	- 	5,8	 	
Sandefjord	 	2,5	 	2,2*	 	5,3	 	
Larvik	 	4,7	 	8,4	 	8,5	 	
Hvaler	 	12,9	 	12,9	 	12,9	 	
Kråkerøy	 	10,2	 	- 	2,8 	 	
Øvrige Fredrikstad	 	1,2 	4,9	 	4,7	 	
Sentralitetsklasse 2	 	2,9	 	6,5	 	5,1	 	
Sentralitetsklasse 3	 	5,1	 	7,6	 	7,9	 	
Sentralitetsklasse 4	 	14,2	 	12,6	 	16,5	 	
Hele utvalget	 	 5 ,0	 	 9 ,3	 	7 ,0	 	
* 	Mindre enn 10 grunnkretser i utvalget	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 basert på	 data fra Statistisk 	sentralbyrå	 	
Andelen av boliger som ikke er i bruk i Bamble er beregnet til 6,4 pst	., jf. 	Tabell 	5-1. Det er klart 	
lavere enn f.eks. Færder og Hvaler og lavere enn gjennomsnittet for sentralitetsklasse 3, som 
Bamble tilhører. Det er få grunnkretser uten kystlinje i Bamble	. A	ndelen boliger som ikke er i bruk 	
er noe høyere i grunnkretser med kystlinje.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	28	 	
 
Sammenliknet med nabokommunene 	ser vi at andelen boliger uten registrert bosatte er klart 	
lavere i Porsgrunn og klart høyere i Kragerø	. I Porsgrunn er 	det boplikt på Sandøya og kystområde r 	
i Brevik	. Her er andelen 	boliger uten bosatte høyere enn i resten av kommunen og nær 	nivået i 	
Bamble. 	Andel boliger	 uten bosatte 	samsvarer også i Porsgrunn (sentralitetsklasse 2) og Kragerø 	
(sentralitetsklasse 4) med 	gjennomsnittsnivåene for kommuner i samme sentralitetsklasse.	 	
Figur 	5-1 viser hvordan 	andelen av boliger uten registrerte bosatte varierer innenfor kommune n	. 	
Av figuren går det fram at 	andelen boliger uten bosatte 	gjennomgående er høyere 	i område ne 	
som ligger lengst fra sentrum	, men det er 	noen unntak. 	De sentrale g	runnkretsene Vaterland og 	
Krabberødstrand 	er, sammen med Dørdal, de tre grunnkretsene med høyest andel boliger ute n 	
registrert bosatte.	 	
Figur 	5-1 	Andel boliger uten registrert bosatte	 i grunnkretsene 	i Bamble kommune	, 	
2021	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 basert på data fra Statistisk 	sentralbyrå	 	
5.2	 	Husholdninger fordelt etter 	hovedinntektstaker	s status	 	
Husholdninger fordelt etter hovedinntektstakers status 	inngikk i datagrunnlaget for vår analyse i 	
2022. 	Hensikten med dette var å undersøke om 	boplikt 	påvirker sammensetningen av befolk -	
ningen i et område. 	Vi fant at 	andelen trygdemottakere over 66 år var signifikant høyere i områ-	
der med boplikt enn i områder uten boplikt	, og at sammenhengen var sterkest i 	sentralitetsklass e 	
3, som Bamble tilhører.	 	
Tabell 	5-2 viser 	andel trygdemottakere over 66 år i Bamble og et 	utvalg andre kommuner	, samt 	
for ulike sentralitetsklasser. Av tabellen 	går det fram at	 24,8 pst. av husholdningene i 2021 	hadde 	
en trygdemottaker over 66 år som hovedinntektstaker. 	Dette er 	2,6 	pst. høyere enn gjennom-	
snittet for 	kommuner i 	sentralitetsklasse 	3 (22,2 pst)	, men 	samtidig 	1,3 pst. 	lavere	 enn gjennom-	
snittet for områder i 	sentralitetsklasse 3 med boplikt.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	29	 	
 
Tabell 	5-2 	Andel trygdemottakere over 66 år 	i utvalgte kommuner 	(prosent)	, 2021	 	 	
Alle grunnkretser	 	Med boplikt	 	Med kystlinje	 	
Bamble	 	2 4 ,8	 	2 4 ,8	 	2 5 ,1	 	
Kragerø	 	28,1	 	28,1	 	29,6	 	
Porsgrunn	 	23,2	 	25,2	 	24,5	 	
Nøtterøy	 	25,0	 	- 	25,5	 	
Tjøme	 	29,1	 	29,1	 	28,5	 	
Færder kommune	 	25,8	 	29,1	 	26,2	 	
Tønsberg	 	21,0	 	- 	22,0	 	
Sandefjord	 	23,0	 	18,4	 	22,8	 	
Larvik	 	25,5	 	32,8	 	28,1	 	
Hvaler	 	29,3	 	29,3	 	29,3	 	
Kråkerøy	 	22,1	 	- 	19,7	 	
Øvrige Fredrikstad	 	22,5	 	22,1	 	21,9	 	
Sentralitetsklasse 2	 	22,0	 	24,7	 	22,9	 	
Sentralitetsklasse 3	 	22,2	 	26,1	 	23,5	 	
Sentralitetsklasse 4	 	25,7	 	26,4	 	27,8	 	
Hele utvalget	 	2 2 ,4	 	2 5 ,4	 	2 3 ,3	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 basert på data fra Statistisk 	sentralbyrå	 	
Figur 	5-2 viser 	hvordan 	andel trygdemottakere over 66 år 	varierer mellom grunnkretsene i Bam-	
ble.	 Av figuren går det fram 	at andelen er lavest i 	sentrumsnære 	område	r som Asdal, Findal og 	
Omborsnes	, mens 	andelen er høyere i sentrum og i utkanten av kommunen.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	30	 	
 
Figur 	5-2 	Andel trygdemottaker over 66 år i grunnkretsene i Bamble kommune (pro-
sent), 2021	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse basert på data fra Statistisk 	sentralbyrå	 	
Vi har også brukt datagrunnlag knyttet til andel yrkesaktive og andel trygdede inntil 66 år. 	Andel e n 	
yrkesaktive speiler, i stor grad, andelen yrkesaktive	, dvs. at 	det ikke tilfører 	forklaringskraft til 	re-	
gresjonsmodellen vi har brukt. 	Vi fant ingen s	ystematisk variasjon i andel trygdede 	mellom områ-	
der med og uten boplikt.	 Fordeling av andel yrkesaktive og andel trygdemottakere inntil 66 år på 	
grunnkretser i Bamble kommune vises i 	vedlegg 	A.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	31	 	
 	
6	 	Vurder	ing av avgrensning	 a	v bo-	
ligplikten til 	enkelte områd	er	 	
Kommunestyret i Bamble ønsker en videreføring av boplikten i områder med høy andel fritidsbo-
liger. Videre skal det vurderes videreføring av boplikten i sentrale deler av kommunen. 	I dette 	
kapit	telet 	drøfter 	vi hvordan 	en	 avgrensning av områder med boplikt i Bamble kommune kan 	
utformes. 	 	
Hensikten med boplikt er å begrense bruken av boliger til andre formål enn bosetting, f.eks. bruk 
som fritidsbolig. Avgrensing av områder med boplikten må derfor vurderes med utgangspunkt i 
om avviklingen vil føre til at flere boliger tas i bruk til fritid	sformål.	 Vi drøfter dette i kapittel 	6.1	. 	
Videre drøfte	r vi	 mulig avgrensing av områder med høy andel fritidsboliger i avsnitt 	6.2	, mens vi 	
i avsnitt 	6.3	 vurderer alternative løsninger for videreføring av boplikt i Langesund og Stathelle.	 	
6.1	 	Forventede virkninger av oppheving av boplikten 	 	
Om en eiendom brukes som bolig, til fritidsformål	 eller ikke er i bruk avhenger av	: 	
• 	Ege ns k a pe r	 v e d bol i ge n	. Viktige egenskaper ved boligen er 	størrelse	 og standard. Kravene 	
til standard har økt	. For at eldre boliger skal være attraktive over tid, må boligene vedlike-	
holdes og oppgraderes.	 Størrelse og standard kan være faktorer 	som medvirker til at boliger 	
benyttes til fritidsformål eller ikke brukes	 til noe	. 	
• 	Ege ns k a pe r	 v e d områ de t bol i ge n 	l i gge r i	. For fritidsformål er attraktiviteten	 ved boligene	 i 	
stor grad 	knyttet til 	tilgang til natur	opplevelser.	 I Bamble	 er det kysten, og spesielt eiendom-	
mer med direkte tilgang til sjøen, som er attraktive for fritidsformål. 	Kysten er også attraktiv 	
for boligformål, 	men for boligformål 	påvirkes attraktiviteten 	også 	av 	andre forhold	, som av-	
stander til skole, arbeidsplasser, dagligvareforretninger, fritidsaktiviteter og viktige kommu-
nikasjonsåre	r. Både for fritids	- og boligformål er det også grunn til å anta at 	attraktiviteten 	
påvirkes av nabolaget	, dvs. 	om eiendommene i området hovedsakelig brukes som fritidsbo-	
lig eller 	som	 bolig.	 	
Våre vurderinger av bopliktens virkninger baseres på antakelser om at boligenes relative attrak-
tivitet, dvs. attraktivitet ved bruk til fritidsformål versus attraktivitet ved bruk til boligformål, har 
stor betydning for konsekvensene av en oppheving av bop	likten. Det 	er 	illustrer	t i Figur 	6-1. Det 	
er størst sannsynlighet for at opphevelse av boplikten vil føre til at boliger brukes til fritidsformå l 
når eiendommen er attraktiv som fritidsbolig og mindre attraktiv som bolig. 	Det 	kan 	også	 bli en 	
mindre økning i bruk som fritidsbolig for boliger som er attraktive både for fritids	- og boligformå l . 	
For eiendommer som er mindre attraktive som fritidsbolig 	vil opphevelse av boplikten i li-	
ten/ingen grad vil påvirke bruken av boligene. 	Det betyr også at i 	områder	 som er mindre attrak-	
tive som fritidsområder	 (f.eks.	 typiske boligfelt) er det mindre grunn til å tro at boliger vil bli bruk t 	
som fritidsboliger.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	32	 	
 
Figur 	6-1 	Vår vurdering av virkninger på registrert bosatte ved oppheving av boplikt	 	
 	
I v	år 	tidligere 	analyse av virkninger 	av boplikt i kystkommuner 	fant vi 	samvariasjon mellom 	belig-	
genhet 	(nær ky	st), ulike mål på 	sentralitet	 og andel boliger uten bosatte	. K	orrigert for 	disse	 fak-	
torene 	fant vi at 	det 	bare er i de minst sentrale kommunene at 	boplikt 	bidrar til en reduksjon i 	
andelen boliger uten bosatte.	 	
Selv om 	vår 	analyse indikerer	 at 	boplikt generelt har begrenset betydning for bosetting	, er det	 	
ikke grunnlag 	for å 	anta at boplikt er 	uten betydning	 for bosetting 	i Bamble. 	Våre vurderinge r	 	
knyttet til videreføring av boplikt 	tar derfor utgangspunkt i at fjerning av boplikten 	kan medføre 	
tilpasninger som gir færre bosatte i noen områder 	– og at sannsynligheten for at dette vil skje er 	
størst 	i mindre sentrale 	områder som ligger 	nær sjøen.	 	
6.2	 	Områder med 	høy andel 	fritidsboliger	: Stein, Brevikstrand, Kjør-	
stad og Valle	 	
De fleste hyttene i Bamble ligger ved kysten fra Langesund mot Kragerø	. De fire grunnkrets e ne 	
Stein, 	Brevikstrand, Kjørstad og Valle har samlet noe over 2	 000 fritidsboliger	, tilsvarende 85 pst . 	
av alle fritidsboliger i kommunen.	 Det er noe mer enn 500 boliger i området	, dvs. at det er me r 	
enn fire ganger så mange fritidsboliger som boliger.	 	
Området har et godt utbygget VA	-nett	, og d	et er en 	mindre dagligvarebutikk på Trosby	. Det er 	
ingen skoler	 eller barnehager	 i området	. De fleste elever må derfor bruke buss til 	nærmeste bar-	
neskoler 	på 	Rønholt 	eller	 Rugtvedt	 eller ungdomsskolen	 i Stathelle. 	Avstanden til 	Porsgrunn/Sk i e n 	
og E18 er også lengre enn 	fra de mer sentrale deler av kommunen.	 	
Samlet er det derfor 	flere faktorer som trekker i retning av 	relativt lav bostedsattraktivitet	 for 	
dette området. 	Nærhet til sjøen trekker i motsatt retning, men det er den samme faktoren som 	
bidrar til at området er 	attraktivt for fritidsbosetting	. 	
Høy	 	
Høy	 	
L a v	 	
At t ra k t i v	i t e t	 s om bol i g	 	
At t rakti vi t e t s om fri t i ds bol i g
 	
L a v	 	
B e t ydelig øk ning i bruk a v 
bol i ge r 	t i l fri t i ds formå l	 	
N oe øk ning i bruk a v bol i -	
ge r t i l fri t i ds formå l	 	
B opl i k t på v i rk e r 	i k k e 	 	
bruk e n a v bol i ge ne	 	
B opl ikt påv irker i l i ten grad 	
bruk e n a v bol i ge ne

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	33	 	
 
Andelen av boligene som ikke er i bruk 	er klart høyere (11,	8 pst	.) enn	 gjennomsnittet for kommu-	
nen	 (7,3	 pst.)	. Andelen er klart lavere for grunnkretsene nærmest Langesund (	7,5 pst. i grunn-	
kretsene Stein og Brevikstran	d) sammenliknet med Kjørstad (13,5 pst	.) og Valle (19 pst	.). Dette 	
er en indikasjon på at 	utfordringene knyttet til bruk av boliger til fritidsformål øker med økende 	
avstand til 	kommunesenteret	, og reflekterer videre at dagens 	ordning med boplikt ikke er til	strek-	
kelig til å sikre at alle bolige	ne i området brukes til boligformål.	 	
Området 	sett under ett har 	en fordeling mellom yrkesaktive og trygdede som er nær gjennom-	
snittet for kommune	n, men andelen yrkesaktive reduseres med økende avstand fra Langesund 	
(64 	pst. i grunnkretsen Stein, 50 pst. i grunnkretsen 	Valle) og andelen trygdede over 66 år øke r 	
med økende avstand til kommunesenteret	 (19 pst. i grunnkretsen Stein, 35 pst. i grunnkret s e n 	
Valle). 	 	
Konsekvense	r av opphevelse	 av boplikt vil være minst for områdene nærmest Langesund	, og 	
være mindre i områder 	som ligger et stykke fra sjøen. En mulig avgrensing av 	bopliktområdet me d 	
høy andel fritidsboliger kan derfor være 	å inkludere grunnkretsene Valle, Kjørstad og Brevikstrand 	
samt den delen av 	grunnkretsen Stein som ligger sør for Europaveien	, jfr. 	Figur 	6-2 	. 	
Figur 	6-2 	Mulig avgrensing av område med bopli	kt: områder med høy andel fritidsboli-	
ger	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Kartgrunnlag: ISY	-Map

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	34	 	
 	
6.3	 	De sentrale områdene: 	Stathelle og Langesund	 	
Delområdene Stathelle og Langesund omfatter 	begge 6 grunnkretser. 	Sammenliknet med gjen-	
nomsnittet for kommunen har begge delområdene	: 	
• 	Lavere andel boliger uten registrert bosatte (	7,1	 pst. i Langesund, 	4,1 pst. i Stathelle, gjen-	
nomsnitt for kommunen 	7,3	 pst.)	 	
• 	Lavere andel yrkesaktive (	53,3 pst. i Langesund, 55,6 pst. i Stathelle, 	56,9 pst. i kommunen)	 	
• 	Høyere andel alderstrygdede (	27,1 pst. i Langesund, 27,2 pst. i Stathelle	, 24,8 pst. i kommu-	
nen)	 	
Lavere andel yrkesaktive og høyere andel 	alderstrygdede i sentrale områder 	er trekk som kjenne -	
tegner mange byområder	 og er knyttet til at mange eldre foretrekker å bo i leiligheter 	med nær-	
het til viktige servicefunksjoner, mens barnefamilier trekkes til 	boligområder utenfor bykjernen.	 	
Fritidsboliger utgjør 	0,2 pst. av alle boligeiendommer i Stathelle og 3,8 pst. av alle boligeiendom-	
mer i Stathelle. 	De fleste fritidsboligene i Langesund 	ligger ved Kjerrvika i grunnkretsen Nustad.	 	
Med utgangspunkt i at 	det 	i dag er	 få 	boliger uten bosatte 	i de sentrale områdene i kommune n, 	
er v	år overordnede vurdering at	 avvikling av boplikt	 i tettstedene 	i liten grad 	vil f	øre til 	endringe r 	
i bosetting eller 	boligverdier.	 Det kan være unntak fra dette knyttet til 	eiendommer som har høy 	
verdi for fritidsbruk og eiendommer som	 er lite attraktive som bolig.	 Det første gjelder eiendom-	
mer med direkte tilgang til sjøen, det andre kan omfatte eldre 	boliger med lav standard.	 	
Vaterland og Krabberødstrand	 	
Innenfor delområdet Stathelle er det bare Krabberødstrand 	hvor det er høy andel ubebodde bo-	
liger	 (33 pst.)	, tilsvarende er det bare 	Vaterland med høy andel ubebodde boliger	 (29 pst.) 	i Lang-	
esund.	 Vedtatt unntak for boplikt for en andel av leilighetene 	på Smietangen 	bidrar til at den høy e 	
andelen på Vaterland.	 	
Krabberødstrand har 	høyere andel 	yrkesaktive og 	lavere andel 	trygdede 	sammenliknet	 med gjen-	
nomsnittet for	 kommunen, mens 	Vaterland har lav andel yrkesaktive (	47 pst.) og høy andel 	al-	
derstrygdede (35 pst.)	. 	
Felles for de to områdene er at 	de hovedsakelig består av eld	re trehusbebyggelse 	og 	at det er 	
boligbebyggelse med strandlinje/brygger.	 Strandeiendommene 	er attraktive både som ordinæ r 	
bolig og fritidsbolig	. A	ndelen ubebodde boliger i de to grunnkretsene kan reflektere 	at en god del 	
av boligene i de to områdene i dag benyttes som fritidsboliger	. Vi vurderer at en oppheving av 	
boplikten i disse områdene kan 	føre til at andelen som brukes som fritidsboliger øker ytterligere .	 	
Sentrumsområdene i Langesund og Stathelle	 	
Både i Langesund og Stathelle er	 den eldste 	trehusbebyggelsen i sentrum 	nasjonale kulturminne r	 	
(kulturmiljø)	. Videre er	 større deler av bebyggelsen definert som 	verneverdige tette trehusmil -	
jøer	. Avgrensning av områdene vises i 	Figur 	6-3, med gjennomsiktig blå og gul markering	. I Stat-	
helle 	er verneområdene innenfor grunnkretsen Stathelle, i Langesund dekker verneområdene det 	
meste av grunnkretsen	 Vaterland og deler av grunnkretsen Sota.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	35	 	
 
Figur 	6-3 	Verneverdige 	nasjonale 	kultur	minn	er (gult) og 	verneverdige tette trehus	om-	
råder (	blå	) i Stathelle og Langesund.	 	
 	
Kilde:	 	ISY Map	. Merknad: Heldekkende blåfarge er næringseiendom.	 	
Status som nasjonalt kulturminne	 eller 	verneverdige tette trehusmiljø	 skal	 ikke stoppe utvikli ng 	
av områdene, men 	bidra til god og bærekraftig forvaltning som tar vare på kulturmiljøverdi e ne .	7 	
Status som nasjonalt interessant 	innebærer ikke automatisk 	vern eller fredning av områdene	; be-	
hov for vern av områdene forutsettes ivaretatt gjennom kommunenes arealplaner.	 	
For boligeierne 	kan	 verne	status	 føre til at mulighetene til å oppgradere/utvikle eiendommen be-	
grenses	, og at det stilles krav (f.eks. til brannsikring, 	universell utforming) som øker kostnade ne 	
ved oppgradering. 	På den annen side 	bidrar disse bestemmelsene til å sikre at områdenes karak-	
ter 	bevares over tid, noe som kan påvirke verdien av eiendommene positivt	. 	
Eiendommene i d	e tette trehusområdene 	kan være attraktive både som bolig og fritidsbolig	, en 	
oppheving av boplikten kan dermed 	føre	 til at 	bruken av noen boliger endres til fritidsformål	. I 	
tillegg til eiendommene med strandlinje antar vi at dette 	særlig kan gjelde noen av de mindre 	
boligeiendommene 	i det tette trehusmiljøet 	som, på grunn av størrelse eller 	andre forhold, ikke 	
oppfyller dagens krav til 	bostandard	 i vanlig helårsbolig	. Det kan de	rfor argumenteres for at opp-	
heving av boplikten i de tette treh	usområdene	 kan bidra til å 	sik	re at 	bygningsmiljøet	 i de verne-	
verdige områdene ivaretas	, ved at husene brukes som fritidsboliger	. 	
 	 
 	
7 Kilde:	 	riksantikvaren.no

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	36	 	
 
Samlet vurdering	 av	 Langesund og Stathelle	 	
En avvikling av boplikten i tettstedene i Bamble kommune vil 	sannsynligvis 	ikke få dramatisk e 	
konsekvenser for 	omfang av bosetting og bruk av eiendommer til fritidsformål. 	I de	n grad opphe -	
ving av boplikten 	bidrar til økte eiendomsverdier kan det også bidra til 	å sikre bevaring og utvikli ng 	
av de verneverdige trehusmiljøene. 	 	
Vi vurderer derfor at videreføring av boplikten bør avgrenses til områder hvor boligeiendomme r 
er spesielt attraktive for fritidsformål, dvs. eiendommene nærmest sjøen. 	 	
Oversikten over dagens bruk av eiendommer innenfor tettstedet indikerer at dette særlig gjelde r 
Krabberødstrand og Vaterland.	 	
Figur 	6-4 	Mulig avgrensning av område med boplikt, Krabberødstrand	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Kartgrunnlag: ISY	-Map	 	
Figur 	6-4 vises en mulig avgrensing av område med boplikt på Krabberødstrand (området nord 	
for veien), mens 	Figur 	6-5viser mulig avgrensing av boplikt på Vaterland (området øst for Vater-	
landsgate).

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	37	 	
 
Figur 	6-5 	Mulig avgrensning av område med boplikt, 	Vaterl	and	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Kartgrunnlag: ISY	-Map

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	38	 	
 
Referanser	 	
Forbord, M., & Storstad, O. (2011). 	Konsesjonsplikt på boligeiendommer i fritidskommuner. Sikrer 	
det helårsbopsetting?	 Trondheim: Bygdeforskning.	 	
Huseierne. (2021). 	42 kommuner har boplikt i 2021	. Hentet April 29, 2022 fra Huseierne : 	
https://www.huseierne.no/nyheter/kommune ne	-me d	-boplikt	-i-	
2021/?gclid=CjwKCAjw9qiTBhBbEiwAp	-GE0XxB0_wY0a2lXRR9FbXJyG	-	
k8Cz2IQWIFK9LK0I__IKOir1M_R19ghoCvJ8QAvD _BwE	 	
Landbruksdirektoratet. (2026). 	Kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense)	. Hente t 	
Februar 11, 2026 fra https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/eiendom/k onses jo n	-	
paa	-eiendom/kommuner	-med	-ne dsatt	-konses jonsgrense	-null gre nse	 	
Vista Analyse. (2022). 	Boplikt på Nøtterøy. Konsekvenser for bosetting og kommuneøkonomi .	 	
Vista Analyse rapport 2022/15. Av Tor Homleid, Bjørnar Andreas Kvinge og Martin Ørbeck.	 	
Vista Analyse. (2023). 	Boplikt i Aurland kommune. Kunnskapsgrunnlag for vurdering.	 Vista Analyse 	
rapport 2023/15. Av Tor Homleid og Martin Ørbeck.	 	
Aanesland, N., & Holm, O. (2002). 	Boplikt 	– drøm og virkelighet.	 Oslo: Kommuneforlaget.

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	39	 	
 	
 	
Vedlegg

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	40	 	
 	
A	 	Supplerende data 	 	
A.1	 	Yrkesaktive og trygdemottakere inntil 66 år fordelt 	på grunnkrets	 	
Figur 	A.1 	Andel yrkesaktive i grunnkretsene i Bamble kommune (prosent)	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse basert på data fra Statistisk sentralbyrå

Boplikt i Bamble kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/19	 	41	 	
 
Figur 	A.2 	Andel trygdemottakere inntil 66 år i grunnkretsene i Bamble kommune, 2021 	 
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse basert på data fra Statistisk 	sentralbyrå

Boplikt i Bamble kommune	 	
 
 
 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no