«Byen som regional motor» – Innfrir prosjektet forventningene

Rapport 2021/22

Hanne Toftdahl, Anita Einarsdottir, Karin Ibenholdt, Jonas Måøy og Sidsel Sverdrup

«Byen som regional motor» – Innfrir prosjektet forventningene

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	EvalueringLokal- og regionalanalyse
År	2021
Rapportnummer	22
Forfatter(e)	Hanne Toftdahl Anita Einarsdottir Karin Ibenholdt Jonas Måøy Sidsel Sverdrup
Last ned	file_download (4.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2021/22	 | Møre og Romsdal fylkeskommune	 	
 	
 	 	
«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
Hanne Toftdahl, Anita Einarsdottir, Karin Ibenholt, Jonas 	M	åøy og Sidsel Sverdrup

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/22	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Byen som regional motor 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
Rapportnummer	 	2021/22	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-525	-7 	
Forfattere	 	Hanne Toftdahl, Karin Ibenholt, Anita Einarsdottir, 	Jonas Måøy	 	
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl	 	
Kvalitetssikrer	 	Sidsel Sverdrup	 	
Oppdragsgiver	 	Møre og Romsdal f	ylkeskommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	16.05.21	 	
Nøkkelord	 	Regional utvikling

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/22	 	3 	
 
Foror	d	 	
Prosjektet Byen som regional motor som har gått gjennom to perioder fra 2013 til 2020	, evalueres i denne 	
rapporten. 	 Prosjektet	 omfatter tiltak 	med økonomiske virkemidler fra Møre og Romsdal fylkeskommune 	for 	
å styrke byene Ålesund, Molde og Kristiansund som motorer for sine omland	. Analysen	 er gjennomført av Vista 	
Analyse i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse. 	Det har vært god dialog med pros	jektledelsen gjennom 	
hele prosjektperioden. Disse har også bistått med dokumenter, statistikk	 og forslag til aktuelle intervjuobjekter 	
i de tre byene og i fylkeskommunen. Partner i Vista Analyse, Hanne Toftdahl har ledet prosjektet, mens 
rådgiver Johannes 	Brekke og 	prosjektleder i BRM, 	Kjersti Hasselø	 har vært oppdragsgivers kontaktpersoner.	 	
 
18.mai, 2021	 	
Hanne Toftdahl 	 	
 	
 
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/22	 	4

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/22	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	.....................	 9 	
1 	Problemstillinger og metode	 ................................	................................	................................	.............	 19	 	
1.1	 	Byen som regional motor i Molde, Kristiansund og Ålesund	 	19	 	
1.2	 	Mål om vekst	 	19	 	
1.3	 	Problemstill	inger	 	20	 	
1.4	 	Evalueringsopplegg	 	20	 	
2 	Om prosjektet	 ................................	................................	................................	................................	....	 25	 	
2.1	 	Bakgrunnen for etableringen av BRM	 	25	 	
2.2	 	BRM 	– prosjektets mål gjennom prosjektperiodene	 	25	 	
2.3	 	Organisering av BRM	 	28	 	
2.4	 	Gjennomførte tiltak	 	29	 	
3 	Intervjuene	 ................................	................................	................................	................................	........	 31	 	
3.1	 	Mål og 	organisering	 	31	 	
3.2	 	Aktiviteter og tiltak	 	34	 	
3.3	 	Samarbeid med næringslivet	 	38	 	
3.4	 	Resultater og effekter	 	40	 	
3.5	 	Videreføring av BRM	 	43	 	
4 	Innbyggerundersøkelsen	 ................................	................................	................................	...................	 45	 	
4.1	 	Om undersøkelsen	 	45	 	
4.2	 	Innbygge	rne er fornøyd med utviklingen i sentrum	 	46	 	
5 	Undersøkelsen til næringslivet	 ................................	................................	................................	..........	 50	 	
5.1	 	Beskrivelse av surveyen til næringslivet	 	50	 	
5.2	 	Samlede 	resultater	 	52	 	
5.3	 	Oppsummert	 	55	 	
6 	Byenes utvikling	 ................................	................................	................................	................................	. 57	 	
6.1	 	Innledning	 	57 	
6.2	 	Noen utviklingstrekk	 	57	 	
6.3	 	Kort om næringsutviklingen i de tre regionene	 	59	 	
6.4	 	Næringslivets lokalisering	 	66	 	
6.5	 	Handel og service i bysentrum	 	70	 	
6.6	 	Oppsummert	 	75	 	
7 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	................................	....	 77	 	
7.1	 	Har BRM innfridd målene?	 	77	 	
7.2	 	Kort oppsummert	 	77	 	
8 	Inspirasjon til videre arbeid gjennom erfaringer fra andre byer	................................	.......................	 81	 	
8.1	 	Innledning	 	81	 	
8.2	 	Utviklingen i forbruk og handleadferd påvirker b	ysentrum	 	81	 	
8.3	 	Utviklingen i norske byers sentrum	 	81	 	
8.4	 	Pris presser sentrumshandelen ut av sentrum	 	84

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/22	 	6 	
 	
8.5	 	Kontorer og boliger i 	sentrum bidrar til økt bruk av byen	 	84	 	
8.6	 	Differensiering og spissing i arbeidet mot vitalisering av sentrum	 	85	 	
8.7	 	Sentrumsutvikling er svært viktig for næringslivet	 	88	 	
8.8	 	Noen anbefalinger	 	90	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.................	 92	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	......................	 94	 	
A 	Intervjuundersøkelse	 	95	 	
B 	Innbygge	rundersøkelse	 	99	 	
C 	Survey til næringslivet	 	106	 	
D 	Tildelinger 	– prosjektoversikt	 	114	 	
E 	Verktøy og databaser	 	118	 	 
Figurer	 	
Figur 1	-1 	Evalueringens hovedelementer	................................	................................	...............	 20	 	
Figur 1	-2 	Den realistiske evalueringssyklus	 ................................	................................	............	 21	 	
Figur 2	-1 	 Organiseringen av BRM 2017	–2020	 ................................	................................	.......	 29	 	
Figur 4	-1 	Hva må etter din mening til for å gjøre bysentrum i Molde mer attraktivt?	 ...........	 49	 	
Figur 4	-2 	Hva må etter din mening ti	l for å gjøre bysentrum i Ålesund	 mer attraktivt?	 ........	 49	 	
Figur 4	-3 	Hva må etter din mening til for å gjøre bysentrum i Kristiansund	 mer a	ttraktivt?	.. 49	 	
Figur 5	-1 	Fordeling av respondenter i spørreundersøkelsen	 ................................	.................	 51	 	
Figur 5	-2 	«Kjenner du til prosjektet Byen som regional motor?»	................................	...........	 51	 	
Figur 5	-3 	Resultatene sammenfattet for alle byene og alle spørsmål	 ................................	....	 52	 	
Figur 5	-4 	Er det en sterkere sam	arbeidskultur mellom byene i fylket (Ålesund, Molde og 	
Kristiansund) i dag enn for 5	-8 år siden?	 ................................	................................	. 53	 	
Figur 5.4 	 	Svar på «Kommunens ti	ltak i sentrum gjennom de siste 5	-8 årene har gjort sentrum 	
mer attraktivt»	 ................................	................................	................................	........	 54	 	
Figur 5.5 	 	Sammenfatting av svarene på påstander knytt	et til utdanning og rekruttering	 .....	 55	 	
Figur 6	-1 	Indeksert befolkningsutvikling (år 2000=100) og løpende endringer. 	2000	-2021.	 . 58	 	
Figur 6	-2 	Andel sysselsatte med universitets	- og høyskoleutdanning. 2000	-2019.	................	 59	 	
Figur 6	-3 	Faktaboks for Ålesund	-regionen	 ................................	................................	.............	 61	 	
Figur 6	-4 	Faktaboks for Molde	-regionen	 ................................	................................	................	 63	 	
Figur 6	-5 	Faktaboks for Kristiansund	-regionen	 ................................	................................	.......	 65	 	
Figur 6	-6 	Andel sysselsatte innen kunnskapsbedrifter. 2008	-2018	 ................................	........	 68	 	
Figur 6	-7 	Andel sysselsatte innen offentlig forvaltning. 2008	-2018	 ................................	.......	 69	 	
Figur 6	-8 	Andel sysselsatte innen kundeintensiv handel og service. 2008	-2018	 ...................	 69	 	
Figur 6	-9 	Andel sy	sselsatte innen arealkrevende handel og service. 2008 	-2018	 ..................	 70	 	
Figur 6	-10	 	Vare	- og tjenestekonsumet i norske husholdninger. 2000	-2019	. ...........................	 71	 	
Figur 6	-11	 	Omsetning innen varehandel med utvalgsvarer i og utenfor sentrum i de tre byene. 
Per innbygger i hele kommunen. 2008	-2018. Prisjusterte tall.	 ..............................	 72	 	
Figur 6	-12	 	Antall sysselsatte innen handel med utvalgsvarer. 2008	-2018	 ...............................	 72	 	
Figur 6	-13	 	Omsetning per innbygger innen service og tjenesteyting i og utenfor sentrum i de 
tre byene. Per innbygger i hele kommu	nen. 2008	-2018. Prisjusterte tall.	 .............	 73	 	
Figur 6	-14	 	Antall sysselsatte innen service og tjenesteyting i og utenfor sentrum i de tre bye	ne. 	
2008	-2018.	 ................................	................................	................................	..............	 73	 	
Figur 6	-15	 	Omsetning målt per innbygger i kommunen i service og tjenesteyting i 36 norske 
byers sentrumskjerne (se	ntrum definert ihht i arealplan).	 ................................	.....	 74

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjekte	t forventningene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/22	 	7 	
 
Figur 6	-16	 	Omsetning per innbygger innen plasskrevende varehandel i og utenfor sentrum i de 
tre	 byene. Per innbygger i hele kommunen. 2008	-2018. Prisjusterte tall.	 .............	 75	 	
Figur 6	-17	 	Antall sysselsatte innen 	plasskrevende varehandel i og utenfor sentrum i de tre 	
byene. 2008	-2018.	 ................................	................................	................................	.. 75	 	
Figur 8	-1 	Omsetning for utvalgsvarer og tjenesteyting i 	sentrumssonen. 2018. Prisjustert. Snitt 	
per innbygger i hele kommunen.	 ................................	................................	............	 82	 	
Figur 8	-2 	Fire faktorer som er viktig i målet om utvikling	 for bedre byliv og økt vitalitet i 	
bysentrum	 ................................	................................	................................	...............	 84	 	
Figur 8	-3 	Anbefalt funksjonsdeling i Hamar sentrum med prioriterte kjerneområder 
(di	fferensiering og konsentrasjon).	 ................................	................................	.........	 86	 	
Figur 8	-4 	Utviklingsskisse for strategiske plan for Lillehammer sentrum	 ...............................	 88	 	
Figur 8	-5 	Besvarelse fra 14 prosent av virksomhetene i Ålesund kommune	..........................	 89	 	
Figur 8.6	 	Besvarelser for Kristiansund og nærliggende kommuner.	 ................................	....	 109	 	
Figur 8.7	 	Besvarelser for Molde og nærliggende kommuner.	 ................................	..............	 111	 	
Figur 8.8	 	Besvarelser for Ålesund og nærliggende kommuner.	 ................................	...........	 113	 	 
Tabeller	 	
Tabell 1	-1 	Oversikt over hvilke metoder som benyttes for de ulike problemstillingene	 .........	 23	 	
Tabell 4	-1 	Res	ultater sammenfattet. Snittscore totalt og per by. Alle spørsmålene handler om 	
tilbudet er blitt bedre siste fem år (frem til pandemien 2020). Svarene er gitt etter 
en skala fra 1	-6, der 6 er svært mye bedre. Utvalget er det tre bykommunene.	 ....	 46	 	
Tabell 4	-2 	Aldersmessige variasjoner ved spørsmål 1, butikker, kafeer, kulturtilbud og 
møteplasser	 ................................	................................	................................	.............	 47	 	
Tabell 4	-3 	Aldersmessige variasjoner ved spørsmål 2, buss, sykkel, gange	 .............................	 47	 	
Tabell 4	-4 	Aldersmessige variasjoner ved spørsmål 3 og 4, byens attraktivitet	 .......................	 48

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	9 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Denne rapporten er gjennomført på oppdrag for Mør	e og Romsdal fylkeskommune og er en 	
evaluering av prosjektet Byen som regional motor (BRM) i Ålesund	, Molde og Kristiansund. 	
Evalueringen analyserer om disse tiltakene innfrir det overordnete målet om «Å utvikle Ålesund, 
Molde og Kristiansund til 	attraktive, urbane sentra i sine regioner, som gir grunnlag for vekst i både 	
byene, omlandet og fylket.»	 Regional vekst er def	inert bredt 	som målsetting 	og omfatter mange 	
vekstområder. BRM ble etablert etter initiativ fra regionene rundt byene som ønsket 	at byene i større 	
grad skulle fungere som 	mo	tor for hele omlandet, også nabokommunene.	 Prosjektene som er 	
gjennomført 	varierer fra store fysiske utbyggingsprosjekter, via mindre tiltak i byrommet til 	
planlegging og tilrettelegging for gjennomføring når øko	nomien tillater det	. 	
«Evalueringen bygger på prinsipper fra realistiske evalueringer, og anvender en såkalt kontekst	-	
mekanisme	-outcome konfigurasjon. Fokus er på om tiltaket (	BRM	) i en gitt kontekst (Møre og 	
Romsdal) virker i henhold til intensjonene. For 	å få svar på dette er det gjennomført 38 	
samtaleintervjuer	 med	 kommuneadministrasjon, politisk ledelse og prosjektansvarlige i tillegg til 	
representanter for næringsliv, handelsstand m fl i de tre byene og i fylkeskommunen. I tillegg er det 
gjennomført en	 innbygger	-undersøkelse i de tre bykommunene med 	1000	 respondenter	, og en survey 	
til næringslivet 	hvor 280 bedrifter	 har svart.	 	
Hovedfunn	 	
Et omforent ønske om å videreføre BRM	 	
Evalueringen viser at det er et bredt og omforent ønske om å videreføre 	BRM	-prosjektet. Det er også 	
relativt utbredt kjennskap til prosjektet. Det er	 generelt sett	 ikke uvanlig at det er et ønske om å 	
videreføre prosjekter som utløser økonomiske midler, me	n det som er spesielt positivt med BRM	-	
midlene er at de er brukt på prosjekter som våre 	prosjektdeltakerne	 hevder aldri ville blitt realisert 	
uten midler og initiativ fra fylkeskommunen. Kompetanseheving innen fagfeltet byutvikling med en 
økende forståelse	 av at byutvikling ikke skjer uten tver	rsektoriell	 tilnærming tillegges også stor vekt 	
i vurderingen av BRM	, samt at det er en arena for samarbeid på tvers av de tre byene både på politisk 	
og administrativ	t nivå.	 	
Litt uklare og kanskje for ambisiøse mål	 	
Fø	rste fase av prosjektet var rettet mot kompetanseoppbygging og tilrettelegging	. De	 økonomiske 	
midlene fra fylkeskommunen 	ble i begrenset omfang innfaset fra 2014, mens større beløp ble 	først 	
tilgjengelige i perioden 2017	-2020. 	Det er normalt utskifting av 	personell som forhindrer muligheten 	
for å evaluere første fase av prosjektet opp mot fase to. Det 	er derfor 	ikke grunnlag for å trekke 	for 	
sterke 	konklusjoner om den første perioden. 	Flere av informantene uttrykker	 imidlertid	 at de husker 	
det som at prosje	ktet var utydelig i første fase	, men at interesse og engasjement ble styrket 	
underveis i prosjektet. 	 	
Det o	vergripen	de mål	et for satsingen er	 å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, 	
urbane senter i sine regioner, som gir grunnlag for 	vekst både i byene, omlandet og fylket	. Det er 	
imidlertid uklart hva som legges i begrepet 	vekst	, som kan omfatte alt fra økt kompetanse, flere

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	10	 	
 
 
brukere av et torg, økt sirkulasjon av folk gjennom sentrum, flere boliger, høyere andel unge, økt 
omsetning av 	varer og tjenester, flere kontorbedrifter i sentrum osv.	 Dette gjør målet lite 	
operasjonaliserbart	, og dermed også vanskelig å måle.	 	
Andre mål har vært 	knyttet til kollektivdekning, sentrumsattraktivitet og kompetanse. I den andre 	
prosjektperioden ble dis	se målene supplert med styrking av samarbeid mellom de deltakende byene 	
på felt som byutvikling, regional utvikling, innovasjon og nytenkning og bærekraft. 	 	
Økt andel kollektivreisende, syklende og gående til og i sentrum, har vært et delmål gjennom begge 
prosjektperiodene. 	De	ler av dette målet har 	imidlertid BRM hatt liten styring over, da for eksempel 	
beslutninger om kollektivtilbud tas i andre fora. Her hadde en bedre målformulering vært 
tilrettelegging for, eller hensyn til, kollektivtransport, sykling 	og gåing i de øvrige 	
byutviklingsprosjektene som er gjennomført. Uansett er ikke dette et mål som er nådd, og hvor 
ambisjonen snarere ser ut til å ha blitt redusert fra fase 1 til fase 2. Målet knyttet til 	utvikling av 	
innovative kunnskaps	- og kompetansemi	ljø	 er delvis også i samme kategori, dvs. at BRM gjerne kan 	
legge til rette for dette og bidra, men at 	mange av 	beslutningene tas i andre fora. 	 	
Målene 	i prosjektet 	har i liten grad vært operasjonaliserbare	. Til	 dels 	har de 	også 	vært 	tvetydige	, og 	
har i no	en tilfeller gått utenfor mulighetsrommet til denne type prosjekt	. De	t litt uklare målbildet 	
kan bla. 	ha	 hatt betydning for at 	prosjektene i de tre byene 	ha	r utviklet 	seg 	i ulik retning. Enkelte 	
informanter har pekt på behovet for en mer entydig ambisjon o	g mer 	spissede og 	felles mål. 	 	
Effektmålet	 om 	bevisstgjøring om byens betydning for vekst	 er nådd	 	
BRM	-prosjektet har bidratt til at bykommunene har økt sin forståelse av hvordan bysentrum må 	
innrettes for å øke attraktiviteten	, ikke minst for unge innbyggere og fremtidig etablerere. Prosjektet 	
har også bidratt til en forståelse av kompleksiteten i byutvikling og at samordning og koordinering er 
nødvendig. Denne kompetanseoppbyggingen er et av de viktigste resultatene av BRM.	 	
Pro	sjektets forankring i fylkeskommunen er sentral	 	
BRM	-prosjektet er 	organiser	t som 	et samarbeid mellom 	fylkeskommunen	, Ålesund, Molde og 	
Kristiansund kommune.	 Samarbeidet gjennomføres både på politisk nivå, gjennom det såkalte 	
Bymøtet hvor ordfører og direkt	ører fra både kommunene og fylkeskommunen møter, og på 	
administrativ	t nivå gjennom fylkeskommunens prosjektgruppe og arbeidsgrupper i byene. 	
Fylkeskommunens overordnede ledelse og styring av prosjektet blir pekt på som helt essensiell for 
gjennomføringen o	g for at prosjektet blir oppfattet som både nyttig og vellykket av de deltakende 	
byene.	 	
Utvikling på ulike planstadier i de tre bykommunene	 	
Ålesund har hatt store økonomiske begrensninger gjennom prosjektperioden som følge av å ha vært 
oppført på Robek	-lista. Man har derfor 	prioritert 	å utvikle 	prosjekter i forprosjektfase. 	Dette gjør at 	
man i dag har en rekke 	«gryteklare» 	prosjekter som kan igangsettes raskt gitt finansiering. 	I tillegg er 	
Ålesund en større by med mer komplekse planfaglige 	utfordringer som krever mer 	
forarbeid/forprosjektering.	 	
Molde hadde arbeidet med 	utvikling av 	Sjøfronten 	i mange år før BRM 	og hadde derfor et godt 	
grunnlag for å iverksette tiltak relativt raskt. Resultatmessig har Molde oppnådd tydelige fysiske

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	11	 	
 
 
resultate	r gjennom utvikling av Sjøfronte	n hvor flere av de årlige bevilgningene har inngått som 	
delprosjekter under Sjøfronten. 	 	
Kristiansund har i motsetning til Molde arbeidet med en rekke mindre prosjekter som er realiser	t 	
gjennom prosjektet. Attraktive møtepla	sser er etablert og det opplyses at de er i aktiv bruk. Arbeidet 	
med å etablere campus i sentrum har vært viktig for Kristiansund i målet om å bidra til	 utvikling 	 for 	
kompet	ent og relevant arbeidskraft. 	 	
Ulik kompetanseflyt i ulike deler av forvaltningsh	ierarkiet	 	
Ett av flere delmål i prosjektet har vært kompetanseheving rundt fagtemaet byutvikling. 	
Evalueringen har vist at kompetanseheving og utveksling varierer mellom de ulike 
forvaltningsnivåene. Mens ordfører og kommunedirektør har deltatt på studietu	rer i inn	- og utland 	
og blitt stimulert 	av resultater 	utenfor regionen, har prosjektledelsen deltatt i regionale samlinger 	
sammen med sektoransvarlige hvor innleide foredragsholdere har holdt faglige innlegg. På 
studieturene er deltakerne blitt presentert 	for fysiske prosjekter i bysentre, mens samlingene i større 	
grad har hatt et teoretisk og faglig tilsnitt. 	 	
Studieturene har åpnet for en god dialog mellom ordførerne og bidratt til redusert konfliktnivå 
mellom bykommunene, samtidig som det har resultert i	 god politisk forankring hos 	
beslutningstakerne når de har sett gode resultater i andre byer. 	Deltakerne beskriver studieturene 	
som svært positive. 	Erfaringsoverføring fra dette nivået til fagansvarlige har imidlertid vært noe 	
varierende. Dels handler det 	om utskifting av folk gjennom perioden og dels at det ikke har vært 	
tilrettelagt for slik erfarings	overføring	. 	
Samarbeidet på tvers av bykommunene har i stor grad foregått på et lavere administrativt nivå der 
hver enkelt fagansvarlig har tatt kontakt med f	agansvarlig i andre kommuner som har arbeidet med 	
samme problemstilling. Denne kunnskapsutvekslingen har vært både 	betydelig	 og av stor betydning. 	 	
Fra avdelingsledernivå melder informantene at BRM	-prosjektet er blitt svært viktig for 	initiering av 	
prosjek	t og tiltak som ofte havner nederst i bunken når man politisk står foran saldering i 	
budsjettrundene. 	 	
BRM har bidratt til kunnskapsutveksling mellom fagavdelingene i de tre bykommunene	 	
Med et felles målbilde om å tilrettelegge bysentrum for økt attraktivi	tet i prosjekter der flerfaglighet 	
og tverrsektorielt samarbeid har vært nødvendig, har BRM bidratt til økt kunnskapsutveksling 
mellom fagavdelingene i de tre bykommunene. «Silotenkning» p	reger ofte det administrative 	
arbeidet i kommunene, men mange av inf	ormantene mener at prosjektet har trukket fagavdelingene 	
ut av slik silotenkning.	 	
Erkjennelsen av verdien av bysentrums attraktivitet er sterkt styrket gjennom BRM	 	
Informantene tydeliggjør at de i langt større grad enn tidligere har fått forståelsen av hva	 som kreves 	
for å bygge en bys attraktivitet. Både forståelsen av å tidstilpasse sentrums innhold, modernisere og 
transformere, øke attraktiviteten for barn og unge, tenke tverrsektorielt, trekke 
kompetansearbeidsplassene	 inn i sentrum og arbeide med helhetlige planstrategier er pekt på av 	
informantene i denne undersøkelsen. 	 	
Økt fokus på etablering i bysentrum

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	12	 	
 
 
BRM har bidratt til økt fokus mot bysentrum, og en annen måte å tenke byplanlegging på. Det har 
samtidig økt erkj	ennelsen av behovet for etablering av boliger og arbeidsplasser i sentrum. Over en 	
periode har deler av kunnskapsarbeidsplassene flyttet ut av sentrum	, og nå er det blitt et tydeligere 	
mål å trekke disse tilbake til sentrum. Om denne erkjennelsen er avlede	t av BRM eller av en generell 	
trend som vi har sett i de største byene er usikkert.	 	
Prosjektleder og prosjekteier har vært kommunene, men modellene varierer	 	
Den overordnede styringen av BRM ligger hos Fylk	eskommunen, men utviklingen i de enkelte byene 	
har (selvsagt) vært styrt lokalt gjennom egne prosjekt	- og arbeidsgrupper. 	Kommunene har sittet i 	
førersetet og har ledet 	alle de konkrete 	prosjektene 	og tiltakene 	i alle kommunene. Grad av 	
involvering fra ikke	-offentlige aktører	, som næringslivet,	 har variert. Mens Molde har hatt private 	
bidragsytere i 	noen av 	sine prosjekter, har Ålesund gjennomført sine prosjekter i ren kommunal regi. 	
Kristiansund har heller ikke involvert lokalt næringsliv, 	men 	har tilrettela	gt for bedre involvering i 	
siste fase av prosjektperioden.	 	
Involvering fra de omkringliggende kommunene mangler	 	
BRM	-prosjektet ble delvis etablert etter et ønske fra nabokommunene om at byene skulle ta ansvar 	
for å være regionsenter også for dem, dvs. fung	ere som regionale motorer. Men vi finner ikke at 	
nabokommunene har vært videre involvert på noen stadier i prosjektet, og de deltakende 
kommunene har heller ikke noen oppfatning av hvorvidt nabokommunene synes 	at bykommunene 	
har blitt bedre motorer eller 	ikke.	 	
Er bysentrene blitt en motor for den omkringliggende regionen?	 	
Det er lite som tyder på at bysentrene er blitt motor for den omkringliggende regionen	. Man er 	
omforent om at	 sentrums attraktivitet er økende og at sentrum 	tiltrek	ker seg flere folk	. Man	 er også 	
enige om at byene har tatt rollen som motor, 	men ikke at byen er blitt en sterk motor	 for omlandet	. 	
Noen av informantene peker på at dette kan skyldes mangel på markedsføring eller synliggjøring av 
de tiltakene som er gjennomført overfor nabokommu	nene.	 	
Det er viktig å understreke at mange faktorer utover BRM kan ha bidratt til økt attraktivitet. Det kan 
være forårsaket av mer delaktighet fra næringslivet, økt synliggjøring av aktørene, private 
investeringer eller annen opprusting og 	transformasjon.	 	
By	-bygd	-problematikken eksisterer fortsatt	 	
I et fylke med mange kommuner er det fortsatt en kontinuerlig diskusjon om de økonomiske midle	-	
ne skal rettes mot bysentrum eller bygdsentrene. BRM midlene har vært viktige fordi de gir et grunn	-	
lag for prosjekter som er sentrumsrelatert. Informantene i alle byene peker på utfordringene med at 
dersom BRM ikke videreføres vil den samme diskusjonen om fordeling av midler mellom by og bygd 
igjen bli sentral.	 	
Tettstedsprogrammet	1, som 	gir økonomisk stø	tte til prosjekt og tiltak som gjør kommunesentre mer 	
attraktive er 	et tilbud for alle kommuner i fylket. 	Tettstedsprogrammet skal bidra til flere møteplasser 	
og gode bosteder, bedre universell utforming 	og redusert miljøbelastning.	 	
 	
1 https://mrfylke.no/naering	-og-samfunn/by	-og-tettstadutvikling/tettstadprogrammet

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	13	 	
 
 
Hovedfunn i innbyggerun	dersøkelsen	 	
I en 	spørreundersøkelse til innbyggerne i de tre byene ble de stilt spørsmål ved om bysentrum er 	
blitt mer 	attraktivt de siste fem årene (frem til pandemien i 2020)	, og om det har blitt mer attraktiv	t 	
å bosette seg i sentrum	. Ifølge denne under	søkelsen er det innbyggerne i Molde som er mest fornøyd, 	
og her er det 	de yngste og eldste som er mest fornøyd. 76 prosent av de yngste (15	-29 år) gir score 	
4 og bedre	, som betyr at de er svært fornøyd. 	 For de eldste er andelen 82 prosent og for 	
aldersgru	ppen 50	-59 år	 71 prosent	. 	
Når det gjelder attraktivitet scorer Ålesund nest best, men her er det få som synes at det er blitt mer 
attraktivt å bo i sentrum. Dette kan 	muligens 	skyldes at Ålesund så langt har gjennomført få konkrete 	
tiltak i sentrum. 	 	
Krist	iansund har de svakeste resultatene, men scorer relativt sett bra på et bedre kulturtilbud og at 	
det er blitt mer attraktivt å bo i sentrum. 	 	
Resultater fra spørreundersøkelse til innbyggerne. Snittscore totalt og per by. Alle spørsmålene 
han	dler om 	vurdering av om 	tilbudet er blitt bedre siste fem år (frem til pandemien 2020). Svarene er 	
gitt etter en skala fra 1	-6, der 6 	betyr	 svært mye bedre. Utvalget er 	de	 tre bykommunene.	 	
 	Total 	 	Ålesund 	 	Molde 	 	Kristiansund	 	
Butikktilbud 	 	3,6 	3,7 	3,9 	3,3	 	
Kafetilbud	 	4,0 	4,1 	4,2 	3,7	 	
Kuturtilbud	 	4,0 	3,9 	4,1 	4,0	 	
Møteplasser	 	3,6 	3,5 	3,9 	3,4	 	
Buss 	 	1,8 	1,9 	1,9 	1,7	 	
Sykkel	 	2,1 	2,0 	2,4 	2,0	 	
Gange 	 	3,3 	3,2 	3,4 	3,4	 	
Attraktivt å bo i 
sentrum 	 	
3,4 	2,9 	3,8 	3,6	 	
Bysentrum blitt mer 
attraktivt	 	
3,6 	3,5 	4,3 	3,3	 	
Kilde 	Vista Analyse/Norstat	 	
Hovedfunn i 	undersøkelsen hos næringslivet	 	
VI har også gjennomført en spørreundersøkelse blant bedrifter i de tre regionene, for å kartlegge 
deres kjennskap til BRM, 	samt 	hvor viktig et attraktivt byliv er for både ansatte og bedriftene og 	
utviklingen i byene de siste 	fem til åtte	 årene.	 	
I underkant av en fjerdedel av respondentene kjenner til BRM	-prosjektet, med høyest 	andel	 i 	
Kristiansund (31 prosent), deretter Molde (25 prosent) og lavest i Ålesund (21 prosent). Det var 
imidlertid kun fire prosent av de spurte som oppga at de har vært i	nvolvert i prosjektet.	 	
Sentrumsutvikling i bykommunen er gjennomgående 	vurdert	 som viktig for de ansattes trivsel. I 	
Molde	-regionen er det stor enighet om at bykommunens tiltak har bidratt til dette. I Ålesund	-

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	14	 	
 
 
regionen ser vi det motsatte, mens respondente	ne fra Kristiansund	-regionen er mer jevnt fordelt i 	
deres oppfatning.	 	
Sammenfattet oversikt over resultatene fra survey	-analysen til næringslivet i de tre bykommunene	. 	
 	
Hovedfunn i statistikken	 over sysselsetting, handel og omsetning	 	
Andelen sysselsatte i	nnen kunnskapsbedrifter viste et fall etter 2014 i forhold til årene før, men har 	
tatt seg opp igjen de siste årene for Molde og Ålesund, mens nedgangen har fortsatt i Kristiansund. 
Andelen sysselsatte innen offentlig forvaltning og administrasjon har økt 	for alle byene siden 2008 	
og ligger over snittet for landet for både Molde og Ålesund. Etter bransjer har oljerelatert virksomhet 
gått ned, mens helserelatert virksomhet og IKT har økt. 	 	
Andelen sysselsatte med universitets	- og høyskoleutdanning har økt je	vnt i alle de tre bykommunene, 	
men ligger likevel under snitt for landet. 	 	
Omsetningen i bysentrum fordelt etter handel versus service og tjenesteyting, viser en betydelig 
nedgang i omsetning innen utvalgsvarer i bysentrum. Omsetningen har imidlertid også 	gått ned i 	
butikkene utenfor sentrum. All handel er redusert med unntak av omsetning i plasskrevende varer 
utenfor sentrum i Ålesund og Kristiansund. Omsetning innen tjenesteyting og service har holdt seg 
stabilt i både Molde og 	Ålesund	 siden 2008 (prisjus	terte tall målt per innbygger i hele kommunen), 	
mens den har økt i Kristiansund sentrum. Sammen	liknet	 med	 de 36 største byene i landet lå 	
Kristiansund på 16.plass, Ålesund på 20.plass og Molde på 26.plass i 2018.	 	
Det har vært begrenset effekt på omsetning 	i handel, service og tjenesteyting i bysentrum i perioden 	
med BRM	-prosjektet. Nedgang i omsetning i varehandelen skjer over hele landet og henger sammen 	
med forbruksendringer. 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%	
Kommunens sentrumstiltak -> mer attraktive sentrum	
Sentrumutvikling viktig for ansattes trivsel	
Regionen mer attraktiv for høyt utdannet arbeidskraft	
Rekruttering lettere	
Bruker byen aktivt ifm. Kundebesøk	
Kommunen tilrettelagt næringsarealutvikling	
Kommunen tilrettelagt boligutbygging	
Sterkere samarbeidskultur mellom byene i fylket	
Sterkere samarbeidskultur mellom offentlig og privat…
Bedre tilrettelegging for vår virksomhet fra kommunen
Vår bedrift har et godt samarbeid med UoH-miljøene	
Vår bedrift har stor nytte av UoH i regionen.	
1- Svært uenig	2 - Nokså uenig	3 - Litt uenig	
Ikke relevant/Vet ikke	4 - Litt enig	5 - Nokså enig	
6 - Svært enig

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	15	 	
 
 
Anbefalinger	 	
Videreutvikling av BRM	, men med tydeligere mål og resultatorienter	ing	 	
Alle informanter 	som har deltatt i undersøkelsen 	ser det som viktig at BRM videreføres, da dette er 	
med på å gi en legitimitet til bruk av ressurser til byutvikling.	 	
Byutvikling blir fort en salderingspost dersom det ikke legges en «gulrot» i bunn. De 	fleste av de 	
prosjektene som er gjennomført i kommunen har fått tilsagn om lokale midler fordi det 	også har 	
vært mulig å hente	 midler fra fylkeskommunen. 	 	
Det er uttrykt ønske om at fylkeskommunen formulerer tydeligere og mer spisset målsetting i en 
eventu	ell tredje fase av pro	sjektet	. Pro	sjektet	 burde være enda tydeligere på 	behovet for 	
sentrumsutvikling. 	 	
Involver næringslivet	 	
Arbeidsgruppenes sammensetning har i all hovedsak bestått av kommunalt ansatt fagpersonell. Et 
av målene innledningsvis var å arbe	idet ut fra en penta helix	-modell	 der mange aktører 	er involvert 	
i prosjekt/prosess (se figur under). 	Slik har ikke prosjektet blitt. Mange delkomponenter mangler, 	
hvorav den ene er næringslivet. Det er uttrykt ønske fra næringslivet om sterkere 	involvering, og vi 	
mener også at en slik involvering vil virke gjensidig forsterkende.	 	
Penta	-helix	-modell har vært et overordnet mål i prosjektet	 	
 
En involvering med næringslivet behøver ikke å	 være omfattende og på organisasjonsnivå. 	De	n kan 	
i stedet innrettes enkelt og praktisk. Vi har 	vist til 	noen anbefalinger fra 	prosjekter som er 	
gjennomført i 	andre byer. 	Det ene er at bysentrum tilrettelegges for sirkulasjon gjennom de 	
områdene som har ko	mmersielle tilbud (kultur, bespisning og handel) slik at det kan oppnås 	
næringsmessige synergier av tiltakene som gjennomføres i kommunal regi. Det andre er at dialog 
med næringslivet ikke behøver å foregå på et overordnet nivå, men med enkeltvise gårdeier	e og 	
leietakere i selve tiltaksområdet med mål om en vinn	-vinn	-effekt. Næringslivet har ofte andre mål 	
enn kommunen, men alle har et felles mål om økt bruk og aktivitet. Den tredje anbefalingen er at en 
bør arbeide mot ulike målgrupper i en differensiert s	trategi. Mens et torg kan tilrettelegges for lek

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	16	 	
 
 
og opphold for barn og unge, kan et annet torg utvikles mer 	for næringslivet med lunsjservering, 	
uterom med møteplasser for rekreasjon og ute	-møter mv. Et slikt torg bør ha et annet uttrykk og 	
form, men kan 	gjerne tilrettelegges med økonomisk bidrag fra næringslivet.	 	
Involver 	lokalsamfunnet og 	nabokommunene	 	
En annen delkomponent som mangler	 i prosjektet	 er lokalsamfunnet og brukerne, både egne 	
innbyggere og innbyggerne i nabokommunene. Utgangspunktet for BRM	-prosjektet var signaler fra 	
kommunene utenfor de tre byene at de savnet at byene var vertskap også for dem. En bedre 
samhandling med nabokommunene vil være viktig i en eventuell tredje fase av prosjektet. 
Involvering av de som meldte et behov vil løfte pr	osjektet og bidra til implementering i hele 	
byregionen. Dette kan i neste omgang også øke forståelsen for behovet for byutvikling også i 
distriktskommunene og deres politiske representanter i fylkestinget. Videre er det alltid viktig å 
involvere eget lokal	samfunn i stedsutviklingen, da det er de som er de primære brukerne.	 	
Bredere politisk forankring	 	
Informantene beskriver en situasjon der det er krevende å få politisk forankring utover et 
ordførernivå. Dette gjelder også på fylkesnivå. En bredere involvering av flere politikere kan være 
viktig for å øke erkjennelsen av byenes betydning for vekst og ut	vikling. 	 	
Virkemidlene 	bør innrettes 	mer mot næringsetableringer og boligbygging enn alene mot 	
møteplasser 	 	
For å oppnå mål om vekst skal flere delkomponenter 	være i prosess (se figur under).	 	
Byutvikling skjer i en kombinasjon av ulike 	delkomponenter	 	
 	
 
Mange av tiltakene som er gjennomført handler om å stimulere til økt attraktivitet og bruk av 
sentrum. I urban kvalitet står også omsetning av handel og tjenester sentralt. Statistikken	 vi har 	
anvendt	 viser at man i begrenset grad klart å	 utnytte synergier mot handel og service. Det kan derfor 	
vurderes om det inn i en eventuell ny fase med BRM skal legges større vekt på tiltak som kan 
stimulere økt aktivitet langs bygulvet i form av service og tjenesteyting særlig, men gjerne også 
handel. 	For å oppnå dette kan det arbeides i felles prosjekter med gårdeiere og leietakere. I noen 	
tilfelle	r kan det være samarbeid rundt og på et torg. Det kan være offentlige kontorer som man 	
ønsker skal åpne fasader mot gateplan, det kan være gårdeiere som med 	fordel kunne leie ut til 	
andre langs bygulvet eller felles prosjekter på torg og møteplasser. Torg og møteplasser kan 	
Opplevelser og 
møteplasser	
Boliger	Arbeidsplasser

«Byen som regional moto	r» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	17	 	
 
 
tilrettelegges for ulike funksjoner, for eksempel med muligheter for temporære arrangementer. Noe 
av dette kan gå ut over den visuelle kva	liteten	, men 	vil 	likevel gi sentrum et løft.	 	
Videre bør tiltak som kan bidra til transformasjon, gentrifisering eller revitalisering slik at det 
etableres boliger og kontorarbeidsplasser i sentrum, vurderes.	 	
Øk	 oppmerksomhet	en	 mot innholdet	 	
Form og funksjo	n er to sider av samme sak. Ofte kan fokus på siktlinjer, formgivning og uttrykk 	
overskygge innhold og praktisk bruk. 	Gjennom BRM e	r det bevilget midler til fysiske tiltak	, 	
kompetanseheving og prosess	- og planarbeid	. Det er bevilget en mindre andel midler	 til utvikling for 	
aktiviteter i de nye byrommene. Noe kan skje ved at næringslivet inviteres med i prosjektene	, og 	
kommunen kan også bidra gjennom å bruke byrommene til egne kulturelle aktiviteter eller å støtte 
andre kulturelle aktiviteter. 	 	
Målet bør væ	re at sentrum tiltrekker seg mennesker og at det skapes et yrende folkeliv. Innholdet 	
kan være både kultur, arrangement	 og aktiviteter i tillegg til de kommersielle tilbudene som handel 	
og service. Den fysiske utformingen bør være tilpasset bruken og bruke	rne. Det betyr at ulike fysiske 	
utforminger blir en tilrettelegging for ulike segmenter	 og ulike aktiviteter/innhold.	 	
Bærekraftmålene bør innlemmes i en eventuell tredje fase	 	
Møre og Romsdal fylke og kommunene jobber allerede strategisk med bærekraft, og M	øre og 	
Romsdal skal bli «bærekraftfylket». Bærekraftig byutvikling er en viktig del av dette, og det er derfor 
viktig å ta med 	bærekraft	perspektivet inn i BRM	, samt	 å utnytte synergier mellom BRM og de øvrige 	
prosjekter som fylket og kommunene arbeider med	 innenfor bærekraftfylket.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	19	 	
 
 	
1	 	Problemstilling	er	 og metode	 	
1.1	 	Byen som regional motor i Molde, Kristiansund og Ålesund	 	
Ålesund, Molde og Kristiansund 	har siden 2012 vært en del 	av prosjektet 	Byen som regional motor	 	
(BRM)	. Målet har vært å utvikle byene	 som regionale motorer for sine omland og å utvikle attraktive 	
bolig	- og arbeidsmarkedsregioner rundt hver by. 	Prosjektet har vært	 en	 prioritert satsing i 	
fylkeskommunen gjennom to perioder; 2013	-2016 og 2017	-2020.	 	
Det er brukt betydelige ressurser hvert år gjennom prosjektperioden til støtte av utviklingstiltak, og 
virkninger av disse tiltakene skal evalueres. Den	 konkrete effekten av støtten til utviklingstiltakene er 	
en del av denne evalueringen, mens en annen del er hvordan kompetansetiltak, samordning, dialog 
og samhandling har fungert for de tre bykommunene. Resultatene av evalueringen skal legges til 
grunn i 	det videre arbeidet med byutvikling, der begrepet byutvikling tolkes bredt og omfatter alt fra 	
fysiske utbedringer, til utvikling av kommunale tjenester.	 	
Alle disse 	tiltakene 	er i tråd med de overordnete målene for prosjektet (samferdsel, attraktive 	
bysent	re og kompetanse mfl). Denne evalueringen analyserer om disse tiltakene og andre tiltak også 	
innfrir det overordnete målet om 	«Å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane 	
sentra i sine regioner, som gir grunnlag for vekst i både byene,	 omlandet og fylket.»	 	
1.2	 	Mål om vekst	 	
Målet med 	tiltakene	 er å utvikle 	Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane sentra for sine 	
regioner, som gir grunnlag for vekst både i byene, omlandet og fylket. 	 	
I den	 første prosjektperioden ble det konkre	tisert mål knyttet til samferdsel og kollektivdekning, 	
sentrumsattraktivitet og kompetanse. I neste prosjektperiode ble disse målene supplert med 
styrking av samarbeid på flere felt (blant annet samarbeid om byutvikling, regional utvikling, faglig 
samarbei	d, innovasjon og nytenkning og bærekraft). 	 	
I disse målene ligger elementer som i en evaluering ikke kan 	måles enkelt og direkte.	 Det 	
overordnede målet er derimot knyttet til vekst. 	Det er ikke konkretisert hva det er som skal vokse, 	
men 	i noen tilfelle ka	n 	vekst kan	 måles kvantitativt blant annet som antall arbeidsplasser, 	
omsetning	/verdiskaping	, befolkningsvekst og demografi m.fl. Det kan også måles for andre 	
parametere, som vekst på for eksempel kultursektoren mv.	 	
Normalt vil en positiv utvikling i vekst måles i en økning, men det kan også være slik at selv en negativ 
utvikling kan være positiv fordi tiltakene har forhindret en nedgang.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	20	 	
 
 	
1.3	 	Problemstilling	er	 	
Evalueringen skal svare på en rekke problemstillinger som e	r definert av fylkeskommunen	, og 	er som 	
følger:	 	
o 	I hvilken	 grad har satsing	en	 gjennom 	BRM	-prosjektet 2013	-2016 bidratt til mål	ene som er	 	
satt for prosjektperioden?	 	
o 	I hvilken	 grad har satsing	en	 gjennom 	BRM	-prosjektet 2017	-2020 bidratt til 	målene som er	 	
satt for prosjektperioden?	 	
o 	Hvilke	 enkelttiltak har v	ært	 viktigst, på kort og lang sikt, for å utvikle 	hver av de tre	 by	ene i 	
tråd med mål	ene	 over? 	 	
o 	Hvilken	 type tiltak er viktigst for å «styrke attraktiviteten»? 	 	
o 	Har organisering	en	 av arbeidet i prosjektet v	ær	t formålst	jenl	ig? 	
o 	Hva har	 prosjektet hatt å s	i for samarbeidet mellom de tre by	ene og mellom by	ene 	
og det nær	meste	 omland	? 	
o 	I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til styrk	e samarbeid mellom Ålesund, Molde og 	
Kristiansund 	– politisk og administrativt?	 	
o 	I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til styrk	e samarbeid internt i bykommun	ene og 	
mellom bykommun	ene og omlandet?	 	
o 	I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til at by	ene ha	r tatt ei «motor»	-rolle for omlandet 	
sitt?	 	
 I en evalueringssammenheng 	er det interessant å drøft	e resultater opp mot anbefalinger om 	
hvorvidt pro	sjektet	 bør videreføres og eventuelt i hvilken form en videreføring bør skje. 	 	
1.4	 	Evaluer	ingsopplegg	 	
I denne 	evalueringen	 vektlegges	 de faktiske 	målbare resultate	ne	, mens de resultatene som er mer 	
usikre vies mindre oppmerksomhet. Det kan være resultater som kan ha vært sterkt påvirket av 
eksterne forhold, så som store samfunnsmessige endringer, eller som det har	 vært vanskeligere å 	
innhente opplysninger om.	 	
Figur 	1-1 	Evalueringens hovedelementer	 	
 	
 	
 	
 	
BRM 2013	-2016	BRM 2017	-2020	RESULTAT	
Mål om attraktive og urbanesentra som 
genererer vekst i byen og omlandet	
Samferdsel og 
kollektivdekning 
Atrraktive bysentre. 	
Kompetanse	
Styrke samarbeid 	
Videreutvikle kompetanse 
Innovasjon nytenkning. 	
Bærekraft 	
Måloppnåelse 	
Viktige enkelttiltak. 
Viktigst for attraktiviten 	
Organisering

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	21	 	
 
 
Evalueringsmodell og analytisk rammeverk 	 	
Evalueringen kan ta utgangspunkt i en forenklet versjon av det som 	omtales som en realistisk 	
evalueringsmodell	 (Pawson, 2004)	. I denne tilnærmingen nyanseres evalueringsspørsmål som reiser 	
spørsmål om virkninger, samtidig som det vektlegges å vise hvilke mekanismer og insentiver som er 
virkning	sfulle. Gjennom dette kan evalueringen bringe tilveie vesentlig mer nyanserte svar på 	
forholdet mellom insentiver, kontekst og endring (outcome) enn hva en tradisjonell effektmåling kan 
tilby. I stedet for å stille spørsmål om hva som virker, eller fungere	r i et bestemt tiltak, tar man 	
gjennom realistiske evalueringer sikte på å besvare spørsmålet «hva fungerer for hvem under hvilke 
forhold og på hvilke måter?» Tilnærmingen er basert på den såkalte kontekst	-mekanisme	-outcome 	
konfigurasjon, og er opptatt av 	om et tiltak i en gitt kontekst under bestemte betingelser virker i 	
henhold til intensjonen 	(Sverdrup, 2014)	. 	
Dette er en evalueringsmetodikk som er godt tilpasset 	foreliggende undersøkelse	. Målet med 	
evalueringen er å vurdere om tiltaket under visse bestemte betingelser virker i henhold til 
intensjonen (de fastsatte målene). En realistisk evalueringssyklus følger en sirkulær arbeidsprosess, 
illustrert i 	Figur 	1-2. 	
Figur 	1-2 	Den realistiske evalueringssyklus 	 	
 	
Kilde: 	Sverdrup (2014) 	basert på (Pawson & Tilley, 1997) 	 	
Evalueringen starter med teorien: Hvilke effekter er forventet, gjennom hvilke mekanismer og 
insentiver? I 	denne analysen handler det	te om hvordan prosjektet «Byen som regional motor»	 var 	
tenkt å fungere for å realisere målene. Det andre evalueringspunktet	 er å formulere hypoteser om 	
hva som forventes å virke, for hvem og under hvilke forhold. I vårt tilfelle handler dette om å 
utarbeide hypoteser om hvordan satsningens insentiver fungerer, for hvem og under hvilke forhold. 
Disse nedfelles i intervjuskjemae	ne vi bruker i informasjonsinnhentingen. 	Det tredje 	
evalueringspunktet handler om å gjøre observasjoner for å teste hypotesene. I vårt tilfelle vil dette 
bli ble gjort gjennom innhenting av statistikker og 	ulik dokumentasjon	 som viser utviklingen på 	
målomr	ådene. I det fjerde evalueringspunktet tas observasjonene videre til programspesifikasjoner,

«Byen som regional 	motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	22	 	
 
 
som i dette tilfellet er konkrete erfaringer og utsagn om hva som virker, for hvem og under hvilke 
forhold. Hovedkilden for denne delen er intervjuer og innspill f	ra berørte aktører og fageksperter. Til 	
slutt sammenliknes programspesifikasjonen med programteorien vi startet med, og de ønskede 
effektene som var utgangspunktet for 	prosjektet	. Kontekst og mekanismer som blant annet følger 	
av insentivene i satsningen og	 utviklingsprogrammet danner hver for seg, og sammen, 	
forklaringsfaktorer bak de effektene som kan observeres, og vurderingene av prosjektet «Byen som 
regional motor» som virkemiddel for å nå vedtatte mål for Ålesund, Molde og Kristiansund. 	 	
Hvordan måle 	virkninger 	av tiltak	 	
En 	 rekke eksterne faktorer påvirker de indikatorer som brukes til å måle effekt	, noe som bidrar til at 	
det 	kan være vanskelig å	 peke på direkte årsakssammenhenger	. En effekt kan være en konsekvens 	
av noe annet enn av selve tiltaket. 	Dette kan være generelle, langsiktige trender som urbanisering 	
og den økonomiske veksten, og dels mer kortsiktige hendelser, som for eksempel 
konjunktursvekkelse og den nå pågående koronapandemien. For å måle effekten av BRM	-prosjektet 	
burde vi ideelt sett 	sammenlignet utviklingen i de tre byene og regionene med tilsvarende 	
byer/regioner som ikke har hatt et tilsvarende pro	sjekt	. Dette er i praksis ikke mulig, 	og prosjektets 	
størrelse tilsier også at vi 	presenterer endringer uten at vi analyserer om det kan 	ligge andre årsaker 	
bak. 	 	
Mål	ene 	 	
I fase 1, 2013	-2017, er det tre hovedmål for pro	sjektet	: 	
1. Samferdsel og kollektivsatsing: I samarbeid med kommuner og andre skal kollektivdelen økes 
ved å gjøre det lettere og mer attraktivt å reise kollektivt både i og mellom 	byene	. 	
2. Attraktive bysentrum: Sentrum i byer og tettsteder skal by på attrakt	ive tjenester og opplevelser 	
for innbyggere og besøkende.	 	
3. Kompetansemiljø og utdanning: Byene har en viktig rolle i utvikling av innovative kunnskaps	- og 	
kompetansemiljø.	 	
Det overordnede målet for BRM er videreført	 i fase 	2 , men med følgende hovedmå	l: 	
1. 	Å styrke samarbeid om by	- og regionutvikling mellom byene og omlandet, gjennom samarbeid 	
om planlegging og gjennomføring av tiltak. 	 	
2. At byene videreutvikler kompetansen på byutvikling, samarbeider med gode fagmiljø og lærer 
av 	hverandre og andre byer sine erfaringer.	 	
3. At byene er innovative og nytenkende på tvers av fagområde, og har gode samarbeidsrelasjoner 
til næringslivet, forskingsinstitusjoner og høgskole	-/universitetsmiljø i Møre og Romsdal.	 	
4. At byutviklinga er 	tufta på prinsippa for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.	 	
Operasjonalisering av målene	 	
For å kunne si noe om måloppnåelsen må de enkelte målene operasjonaliseres, dvs. at det må velges 
ut målbare indikatorer som kan brukes til å måle utviklingen. 	Målene er i stor grad knyttet til 	
kvalitative faktorer som ikke måles kvantitativt. Analysen er derfor supplert med en survey 	til

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	23	 	
 
 
næri	ngslivet 	og en innbyggerundersøkelse der vi 	henter dokumentasjon 	om	 hvordan samfunnet 	
utenfor prosjektledelsen og andre involverte opplever utviklingen og om byene i dag i større grad 
fungerer som motor for omlandet	. 	
Evalueringsgrunnlag	 	
Prosjektet gjennomføres i form av en metodetriangulering der vi har fem hovedelementer	: 	
1. Dokumentanalyser	 	
2. Statistiske analyser	 	
3. Intervjuundersøkelser 	– samtaleintervju politisk, administrativt, næringslivet	 	
4. Survey til næringslivet 	 	
5. Innbyggerundersøkelse (Norstat)	 	
I tabellen under viser vi hvilke metoder som skal benyttes for de ulike problem	stillingene.	 	
Tabell 	1-1 	Oversikt over hvilke metoder som benyttes for de ulike problemstillingene	 	
 	Dokument	-	
analyse	 	
Statistiske 
analyser	 	
Intervjuundersøkelser	 	Survey 
næringslivet	 	
Innbygger	-	
undersøkelse	 	
Måloppnåelse	 	
fase 1	 	
x 	x 	x 	x 	x 	
Måloppnåelse 	
fase 2	 	
x 	x 	x 	x 	 	
Viktige 
enkelttiltak	 	
X 	 	x 	x 	x 	
Organisering og 
samarbeid	 	
x 	 	x 	x 	 	
Samarbeid politisk 
og adm	 mellom 	
byene	 	
x 	 	x 	 	 	
Samarbeid internt	 	x 	 	x 	 	x 	
Motoreffekt	 	x 	x 	x 	x 	x 	
Dokumentanalyser	 	
Det er mange dokumenter 	i et prosjekt som har gått over mange år, i tillegg til planer på kommune	- 	
og fylkesnivå	. Slike dokumenter	 danner	 et viktig grunnlag i evalueringen.	 I kapittel 2 	har vi 	
gjennomført en dokumentanalyse på 	bakgrunn av ulike sekundærdata som er gjort tilgjengelige fra 	
fylkeskommunen og de tre kommunene.	 I kapittel 8 har vi hentet eksempler fra andre analyser som 	
kan være til inspirasjon i et videre arbeid mot urban vekst	 som også er en del av dokumentanalysen	. 	
Samtaleintervjuer	 med administrativ og politisk ledelse 	 	
Det er gjennomført 	mellom tre og fem	 samtaleintervjuer i hver 	bykommune og i fylkeskommunen.	 	
Resultatene fra d	isse er presentert i kapittel 3. 	I hvert intervju møter 	flere deltakere	 fra samme 	
avdel	ing eller fra aktører som har samarbeidet i BRM. 	Samtaleintervjuene følge	r en felles

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	24	 	
 
 
intervjumanual som 	er like for alle, men informantene kan 	også supplere med forhold de mener er 	
relevant, og på den måten 	trekke inn det de ønsker. 	Inte	rvjumanualen	, som	 ligger i 	vedlegg bak i 	
rapporten	, er bygget opp rundt målene som er definert for prosjektet	. 	
Denne typen intervjuer er særlig godt egnet for å drøfte problemstillinger som kan være komplekse 
eller hvor det er ønskelig å skaffe til veie kunnskap om 	drivere og andre bakenforliggende årsaker til 	
et bestemt fenomen.	 	
Mange av målene har en kvalitativ karakter. Mens regional vekst i et arbeidsmarked måles 
kvantitativt i omsetning eller arbeidsplasser, vil nytten av politisk og administrativt samarbeid måt	te 	
måles kvalitativt. Intervjuundersøkelsene er et nyttig verktøy for de kvalitative analysene. 	 	
Telefonisk spørreundersøkelse til innbyggerne	 	
Fordi mange av målene er rettet mot resultater for innbyggerne, 	er det	 svært interessant å få 	
innbyggernes mening	 om sentrums attraktivitet. Norstat 	har gjennomført 	 telefoniske intervjuer for 	
oss. 	Spørreskjemaet 	er 	 i vedlegg.	 Hensikten med innbyggerundersøkelsen har vært å dokumentere 	
om innbyggerne, fordelt etter ulike alderssegmenter, opplever økt attraktivitet, 	om de bruker byen 	
mer	, og om de kunne tenke seg å bo i sentrum.	 Resultatene fra denne undersøkelsen er presentert 	
i kapittel 4. 	 	
Survey/spørreskjemaundersøkelse	 til næringslivet	 	
Vi 	har	 gjennomfør	t en survey til næringslivet	 og har 	sendt	 ut et spørreskjema 	med et 	lite 	antall 	
spørsmål til	 stort antall bedrifter i regionene. 	 Disse er gjennomført elektronisk.	2 I løpet av 	
undersøkelsesperiodene har vi foretatt en purring for å sikre så høy svarprosent som mulig. 
(Spørreskjemaet i vedlegg). Hensikten med surve	yen er å innhente informasjon om næringslivet 	
opplever at tiltakene fremstår som et egnet grunnlag for næringsvekst. Resultatene fra denne 
undersøkelse er presentert i kapittel 5.	 	
Statistiske analyser	 	
Dokumentasjon på utviklingen hentes fra ulike statistiske databaser som Vista Analyse og 
Samfunnsøkonomisk analyse har utviklet over tid. Flere detaljer om disse ligger i 	vedlegg bak i 	
rapporten.	 Resultatene fra de statistiske analysene er presentert i kapittel 6.	 	
 
 
 	 
 	
2 Spørreskjemaene 	er send	t ut elektronisk gjennom surveyverktøyet Enalyzer Surv	ey Solution

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	25	 	
 
 	
2	 	Om 	prosjektet	 	
I dette kapitlet beskriver vi bakgrunnen for pro	sjektet	, målene for de to prosjektperiodene, 	
organiseringen og hvilke tiltak som er gjennomført. Kapitlet bygger på de 	dokumentene vi har fått 	
tilgang på gjennom prosjektet	 (sekundærdata)	. Dette omfatter dels rapporter og analyser, dels 	
søknader og tilsagnsbrev	, samt andre analyser som er relevant. 	 	
2.1	 	Bakgrunnen for etableringen av BRM	 	
Steds	- og byutvikling er tema som har v	ært diskutert i Møre og Romsdal i mange år, i forskjellige fora 	
og gjennom forskjellige prosjekter og analyser. Disse diskusjonene 	var	 bl.a.	 drevet av en vedv	arende 	
vekst i innbyggerantall i hele fylket, men spes	ielt	 i byene,	 ikke minst gjennom tilflytting	.3 Å la byene 	
få en pådrivende rolle i utviklingen av fylket, bl	.a. gjennom å bidra til integrerte by	- og 	
arbeidsmarkedsregioner har blitt sett på som viktig. 	 	
I perioden 2009	–2013 ble det gjennomført to foresightprosesser i Møre og Romsdal, “Sunnmøre i 	
framtida”	 (Berrefjord & Thomassen, 2010)	 og «Nordmøre og Romsdal 	– saman om framtida” 	(The 	
Performance Group, 2013)	, som begge pekte på at byene i	 fylket 	må	tte	 få og 	ta 	en mer aktiv og 	
offensiv rolle	 for utviklingen av sine respektive regioner	. I «Sunnmøre i framtida» blir Ålesund 	- byen 	
og motorrollen i fokus trukket frem som et av 10 utviklingsområder	 for regionen. Dette perspektivet 	
blir også trukket med i prosessen for Nordmøre og Romsdal.	 	
Fylkeskommunen initierte	, basert på disse prosessene	, et 5	-årig pro	sjekt	 for å utvikle byene som 	
regionale motorer i 2013. 	I grunnlagsdokumentet for BRM 	(Møre og Romsdal fylkeskommune, 2013b)	 	
heter det 	blant annet	 at «a	ttraktive og samlande byar vil leggje grunnlag for vekst i regionen, og 	
styrke konkurransekrafta i Møre og Romsdal.	” Byene som deltar i pro	sjektet	 er Ålesund, Molde og 	
Kristiansund, hver med ansvar også for egen region. 	 	
2.2	 	BRM 	– pro	sjektets	 mål gjennom prosjek	tperiodene 	 	
Hensikten med BRM 	er 	å øke byenes attraktivitet, for innbyggere og næringsliv, samt å få til en bedre 	
interkommunal planlegging av arealbruken (til boliger og næringsformål)	 (Møre og Romsdal 	
fylkeskommune, 2013b)	. 	
Det o	vergripen	de mål	et for satsingen, slik det ble uttrykt i grunnlagsdokumentet fra 	
Fylkeskommunen, er: Utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane 	sent	re i sine 	
regioner, som gir grunnlag for vekst både i byene, omlandet og fylket	 . 	
Møre og Romsdal fylkeskommune ved Fylkesrådmannen uttalte i et notat til Fylkestinget 
«Fylkeskommunen kan, både som medspelar, eigar, prosjektleiar og formildlar av kunnskap v	ere med 	
og gjere byregionane Ålesund, Molde og Kristiansund til sterkare regionale motorar for Møre og 
Romsdal	». 	Fylkesrådmannen henviser blant annet til NOU 2011:3	 Kompetansearbeidsplasser 	– 	
drivkraft for vekst i hele landet 	(Regje	ringen, 2011)	. 	
 	
3 I perioden 2008	-2013 vokste befolkningen i fylket med i snitt 1 prosent pr år, mens man i årene før og etter det har hatt 	
en lavere vekst, og de to siste årene (2019 og 2020) har veksten vært negativ (Statistisk sentralbyrå, tabell 07459).

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	26	 	
 
 
For perioden 2013	-2017 ble følgende mål satt opp for de tre innsatsområdene:	 	
• 	Samferdsel og kollektivsatsing: I samarbeid med kommuner og andre skal kollektivandelen 
økes ved å gjøre det lettere og mer attraktivt å reise kollektivt både	 i og mellom fylkene	 	
o 	rask og enkel billettering, riktig takstnivå, og tydelig, god og lett tilgjengelig 
informasjon om kollektivtilbudet sammenlignet med 2012	 	
o 	ekspressruten Volda	–Ørsta	–Ålesund	–Kristiansund skal være navet i kollektivtilbudet 	
i fylket. Fler	e ruter skal koples opp mot ekspressruten	 	
o 	kollektivandelen skal økes til 20 prosent i Ålesund, 15 prosent i Molde og 
Kristiansund i et 10	-årsperspektiv	 	
o 	holdeplasser og annen kollektivinfrastruktur skal ha tjenlige fasiliteter og samtidig 
medvirke til effek	tiv fremføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkjøring 	 	
o 	det skal i et 10	-årsperspektiv utvikles sammenhengende gang	- og sykkelvegnett som 	
vil medvirke til trygghet for gående og syklister, bedre folkehelse, bedre 
fremkommelighet i byene og 	bedre tilbud for reiselivet.	 	
o 	For å realisere bypakkene må vi jobbe for statlig finansiering av disse	 	
• 	Attraktive bysentra: sentrum i byer og tettsteder skal by på attraktive tjenester og 
opplevelser for innbyggere og besøkende	 	
o 	Mer effektiv og samordnet area	lbruk gjennom interkommunal planlegging	 	
o 	Utvikle og bruke kunnskap om framtidige bostedsbehov for å gi større mangfold og 
mer tilpassede boliger i byregionen	 	
o 	Bruke offentlige bygg, som for eksempel kultur	- og opplæringsarenaer, som viktige 	
element i 	sentrumsutviklingen	 	
o 	Utvikle sjøsiden til en attraksjon i bymiljøet	 	
o 	Stimulere til byrom som gir folk estetiske opplevelser og legger til rette for fysisk 
aktivitet	 	
o 	Skape gode aktivitetssenter for hele regionen gjennom strategisk bruk i og nær 
byene	 	
• 	Kompetan	semiljø og utdanning: Byene har en viktig rolle i utvikling av innovative kunnskaps	- 	
og kompetansemiljø	 	
o 	Næringslivet og skolene i byene skal stimulere aktivt til gründervirksomhet gjennom 
fag som entreprenørskap og forskning	 	
o 	Bygging av nye skole	- og kultur	bygg skal styrke kunnskaps	- og kompetansemiljø i 	
bysentrum	 	
o 	Høgskolen i Møre og Romsdal skal fornye seg og møte de regionale behovene for 
rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon på en mer offensiv måte	 	
o 	Byene skal legge til rette for regionale kunnsk	aps	- og kompetanseklynger	 	
Erfaringer fra 	den 	første perioden	 	
I 2016 utga fylkeskommunen en rapport som oppsummerte arbeidet i B	RM	-prosjektet	. (Møre og 	
Romsdal fylkeskommune, 2016)	. I tillegg leverte PWC og Gehl en underlagsanal	yse i 2015 som 	
oppsummerte mulighetsrommet i rapporten 	Tre byer, trippel kraft	 (Pwc og Gehl Architekcts, 2015)	. 	
De viktigste erfaringene man l	øftet frem i 	rapporten fra fylkeskommunen var:	 	
• 	Gjennom prosjektet er det etablert et samarbeid om byutvikling hvor de tre byene også har 
kontakt med hverandre utenom prosjektmøtene.

«Byen som regio	nal motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	27	 	
 
 	
• 	Bymøtet, hvor partnerne møter 	to ganger	 pr år, er blitt en ny arena for samhandling	 	
• 	Stemningen har gått fra skeptisk til	 entusiastisk	 	
• 	Deltakerne har fått økt kompetanse og oppmerksomhet om byutvikling, gjennom den 
læringsarena og oppfølging som de 	innleide konsulentene fra Gehl og PwC har bidratt	 med. 	
Bevisstgjøring om byutvikling	 er satt på dagsorden	. 	
• 	Organisasjon som er r	igget for byutvikling: etter hvert 	har man fått til en 	god organisering 	
både i prosjektet og byene	 	
• 	Grunnlag for felles strategi, også om man så langt ikke hadde fått en felles strategi	 	
• 	Fylkeskommunens innsats er utløsende: finansieringen fungerer som en br	ekkstang 	 	
I rapporten pekes det også på noen utfordringer:	 	
• 	Et ønske om bredere deltaking: arbeidsgruppene best	o i prinsippet kun av kommuneansatte, 	
og 	man har ikke fått til en såkalt Penta	-helix modell (	dvs. et samarbeid mellom 	myndigheter, 	
universitet/høgskoler, privat sektor, ildsjeler, lag og foreninger)	 	
• 	Manglende forankring: må få til mer lokalt eierskap	 	
• 	Viktig å engasjere nabokommunene i arbeidet 	 	
• 	Stram kommuneøkonomi	 	
• 	Prosjektstyring: kommunene må ha god kompetanse på prosjektstyring	 	
• 	Mer	 kommunikasjon 	 	
• 	Tidskrevende prosess: blir vel aldri helt ferdig med byutvikling	 	
Prosjektperiode	n 2017	-2020	 	
Fylkestinget vedtok 	i desember 2016 	å videreføre BRM for perioden 2017	-2020	, og det	 ble s	att av 	
en ramme på 25 mill. kr for 2017	 (Møre og Romsdal fylkeskommune, 2017)	. 	
Effektmålet for 	den andre prosjektperioden 	er uendret fra periode 1. 	Prosjektplanen inneholder ikke 	
mål knyttet til de tre innsatsområdene som for periode 1, men det fastsettes at BRM ska	l bidra til	 	
• 	å styrke samarbeide om by	- og regionutvikling mellom byene og omlandet, gjennom 	
samarbeid om planlegging og gjennomføring av tiltak	 	
• 	at byene videreutvikler kompetansen på byutvikling, samarbeider med gode fagmiljø og 
lærer av hverandre og andre	 byers erfaringer	 	
• 	at byene er innovative og nytenkende på tvers av fagområde, og har gode 
samarbeidsrelasjoner til næringslivet, forskningsinstitusjoner og høgskole	-/universitetsmiljø 	
i Møre og Romsdal	 	
• 	at byutviklingen er tuftet på prinsipper for miljømess	ig, sosial og økonomisk bærekraft	 	
Videre er det fire prinsipper som skal gjelde for arbeidet i prosjektet:	 	
• 	Se sammenhengen mellom prosjekt og tiltak i kommunene og regionen, tenk	e helhetlig	 	
• 	Test	e ut nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer, skap	e begeistring og lær	e av erfaring	 	
• 	Styrk	e det regionale perspektivet	 	
• 	Sett	e innbyggerne i fokus, involver	es gjennom aktiv mobilisering, dialog og reell deltaking	 	
Resultatmålene slik de uttrykkes i prosjektplane	n er:	 	
• 	Økt aktivitet i 	bysentrum

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	28	 	
 
 	
• 	Økt kollektivandel i prosjektperioden, til 10 prosent i Molde og Kristiansund, 15 prosent i 
Ålesund innen 2030.	 	
• 	Øke andelen gående og syklende	 	
• 	Piloter for å utvikle smarte løsninger, gjennom deltakelse i nasjonale eller int	ernasjonale 	
nettverk, bedre utnyttelse av FoI	-virkemidler	 	
• 	Utløs	e investeringer med mål om attraktive byrom	 	
• 	Samordnet bolig	-, areal	- og transportplanlegging	 	
I prosjektplanen er det listet opp en lang rekke tiltak, kategorisert etter de tre 	innsatsområdene, som 	
skal gjennomføres for å nå målene med satsingen.	 	
2.3	 	Organisering	 av BRM	 	
Prosjektet er o	rganiser	t i form av et samarbeid mellom 	fylkeskommunen	, Ålesund, Molde og 	
Kristiansund kommune.	 	
Prosjektet har en styringsgruppe, kalt 	Bymøtet	. Her møt	er ordfører og rådmenn fra kommunene, fra 	
fylket møter fylkesordfører (som også leder gruppen), fylkesrådmann og leder i Regional	- og 	
næringsutvalget, og i tillegg deltar sentrale representanter fra NHO og LO.	 Denne gruppen møtes to 	
ganger pr. år. Det er B	ymøtet som 	bestemmer innhold i pro	sjektet	 og disponerer midlene	. 	
Prosjektleder i f	ylkeskommunen 	har vært sekreta	riat for 	styringsgruppen	. 	
Det er en tverrfaglig arbeidsgruppe i hver by, bestående av fagfolk fra byene, fylkeskommunen og 
andre lokale 	aktører. Gruppen kan utnevne undergrupper for gjennomføring av delprosjekter	. Den 	
faktiske organiseringen av disse arbeidsgruppene varier noe mellom byene.	 	
I starten av pro	sjektet	 hadde man også en ambisjon om samarbeid med nasjonale aktører, herunder 	
utva	lgte departementer. Dette har imidlertid ikke blitt realisert. Samtidig har BRM vært koordinert 	
mot, eller sett i sammenheng, med nasjonale tiltak, som for eksempel Byregionprogrammet som var 
en nasjonal satsing fra Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	 og Distriktssentret 2014	–2018 	
og arbeidet med Bypakker i regi av Statens vegvesen.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	29	 	
 
 
Figur 	2-1 	 Organiseringen av BRM 2017	–2020	 	
 	
Kilde: Møre og Romsdal fylk	eskommune	 	
2.4	 	Gjennomførte tiltak	 	
Oversikt over tiltak de	t er bevilget fylkeskommunale midler til ligger i Vedlegg 	0. Det ble bevilget 	
midler til prosjekter først i siste del av fase 1. 	 	
Fylkeskommunen søkte midler til prosjektet hos Miljøverndepartementet i 2013 og fikk avslag 
(Miljøverndepartementet, 2013)	. 	
 
I 2014 behandlet Fylkestinget en økonomiplan for 	BRM, basert på at det var behov for økonomiske 	
midler for å få gjennomført de tiltak og handlinger som det ble arbeidet med i BRM 	(Møre og Romsdal 	
fylkeskommune, 2014)	.4 Basert på erfaringer fra tidligere pro	sjekt viser man til	 at finansielle bidrag 	
fra fylkeskommunen ofte er utløsende for gjennomføring av tiltak. 	 Fylkestinget vedtar i 	å sette	 av 	5 	
millioner kr for hvert av årene 2015 og 2016	 for byutviklingstiltak i 	Ålesund, Molde og Kristiansund. 	
Kommunen kunne søke om midler	 for tiltak som utvikler attraktive bysentrum, med to søknadsfrister 	
pr. år. Tilskudd kunne gis med inntil 50 prosent av kostnadene for prosessarbeid, kompetanseheving 
mv, og med inn til 1/3 av kostnadene for fysiske tiltak. For sistnevnte v	ar det en forve	nting om en 	
tredeling av finansieringen fra fylkeskommunen, kommunen og næringslivet. 	 	
For den andre prosjektperioden, 2017	–2020, har fylkeskommunen bevilget 25 millioner kr hvert år, 	
med unntak av 2020 da bevilgningen var 20 millioner kr. Tilskuddene er finansiert gjennom et eget 
Byutviklingsfond 	(Møre og Romsdal fyl	keskommune, 2016a)	. 	
 	
 	
4 Forslaget ble vedtatt i Fylkestinget 09.12.2014

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	30	 	
 
 
I 2014 bevilger	 fylket kr 600	 000 til Ålesund kommune for en mulighetsstudie strekningen Meierikaia 	
til Voldsvågen. Kristiansund tildeles kr 400	 000 til gjennomføring av et omdømmeprosjekt, mens 	
Molde tildeles 1 mill. kroner over to år til utredning av synergieffekter av	 utvikling av Sjøfronten.	 	
I 2015 tildeles Molde 	1,35 mill	. kroner	 til videreføring 	av 	Sjøfronten, Ålesund 2,4 mill	. kroner	 til 	
gatebruksplan, knutepunktutvikling og utvikling 	av 	Kulturhavna	, mens Kristiansund tildeles 1 mill	. 	
kroner	 til utvikling av sentra	le byrom, informasjons	- og kommunikasjonsstrategi mv. 	For alle byene 	
utgjør bevilgningene 50 prosent av totalkostnaden.	 	
I 2016 øker bevilgningene ytterligere og nå får Ålesund 	3,25 mill. Kroner til byromssatsing, gang	- 	
sykkelstrategi, mulighetsstudier Sk	utvika/Aspøya og Moa mv, mens Molde får 4,5 mill. kroner til ny 	
bru og molo mv	. Kristiansund 	får 	1,25 mill. 	kroner til ulike plasser i sentrum.	 	
I 2017 fortsetter t	ildelingene å øke og prosjektene blir større. 	Ålesund får 9,45 mill. 	kroner, Molde 	
får 8,16 mill. 	kroner	, og Kristiansund f	år 7,39 mill	. kroner. Denne gangen arbeider Ålesund med 	
Kulturhavna, 	kaier og sjøtrapper samt ulike 	gang	- og sykkel	prosjekter. Molde får midler til 	
aktivitetspark blant annet ved Sjøfronten 1, prosjekter	ing av Sjøfronten 2	, og prosjektstilling til Det 	
gyldne triangel. Kristiansund skal arbeide med sykkel i by, kulturutvikling, opprusting i sentrum, 
Devoldholmen og Vågen kulturområde.	 	
I 2018 gis det 7,45 mill. kroner til Ålesund 	til byromssatsing ved Kiper	viktorget, Korsatunellen og 	
Harald Trosvik plass. Molde tildeles 6,63 mill. kroner blant annet til parkering i Molde, Ung i Molde, 
byromsplan, Storgatas ansikt og utvikling for aktivitetsopplevelser. Kristi	an	sund får 8,82 mill. kroner 	
til Smart by, den po	lykrome byen, autonom 	sundbåt, 	fotobye	n, sykkelbyen m fl. 	 	
I 2019 arbeider Ålesund videre med Kiperviktorget, lekeplasser og parkeringsstrategier 	mv	. Det 	
bevilges 9,73 mill. kroner til Ålesund. 	 Molde tildeles 8,55 mill. kroner til smart	-by	-satsing, aktivi	teter 	
i sentrum, sykkelbru mv. Kristiansund tildeles 8,32 mill. kroner til videreføring av Carolines plass, 
Rådhusplassen, Gågata, Kongens Plass og Vågen	, i tillegg til forprosjekt mobilitet mv. 	 	
I 2020 får Ålesund tildelt 7 mill. kroner til 	Kiperviktorget, Smart	-by, aktivitetstorg for barn/unge, 	
Kulturhamna og utvikling St Olavs plass, Korsatunellen og Harald Trosvik plass	, samt utendørs 	
skatepark. Molde skal bruke 7,123 mill, kroner til sine prosjektet knyttet til Sjøfronten 2, Rosenes by, 
Smart mobilitet (Gyldne triangel) og en prosjektlederstilling BRM. Kristiansund tildeles 7,1 mill. 
kroner til ulike tiltak på havna, et aldersvennlig sentrum, fotobyen og sundbåten.	 	
Oppsummert	 	
Tildelingene har økt år for år, prosjektene er blitt større	, og 	stadig flere prosjekter er realisert. Mange 	
av prosjektene er utviklet over flere år. Det er stor variasjon i 	dem 	og relativt stor spredning i type 	
tiltak. Tiltak på torg og møteplasser har stått sentralt i alle byene	, og sjønære områder har vært 	
viktige t	iltaksområder. Tematisk 	har det vært 	satsing på Smart	-by, sykkel, gange	 og	 parkering 	
sammen med tiltak for barn og unge.	 	
Tiltakene er i mindre grad rettet mot felles tiltak for arrangementer, 	mer attraktive handlegater eller 	
tiltak for økt tilbud av tjenes	ter som servering mv. Derimot er det flere tiltak knyttet til byenes 	
campus.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	31	 	
 
 	
3	 	Intervjuene	 	
Vi har intervjuet representanter for Møre og Romsdal fylkeskommune, og 	representanter for 	de tre 	
byene. 	Blant disse inngår 	 politisk ledelse, administrativ ledelse og	 deltakere i prosjekt	- og 	
arbeidsgrupper innenfor BRM	. I tillegg har vi intervjuet representanter for næringsliv og 	
sentrumsforeninger. S	e Vedlegg	 A for en oversikt 	over 	hvem 	som er intervjuet. 	 	
Pro	sjektet	 har pågått siden 2013, og en 	normal utskifting av personell 	har bidratt til 	resultatene fra 	
intervjuene 	handler om det som har skjedd 	 i andre fase av BRM	. Det 	er 	derfor 	ikke grunnlag for å 	
trekke 	sterke 	konklusjoner om første fase	n basert på disse intervjuene.	. 	
3.1	 	Mål og organisering	 	
3.1.1	 	Bakgrunn og start av B	RM	 	
Mot slutten av 2000	-tallet var flere av kommunene rundt de tre byene Ålesund, Molde og 	
Kristiansund misfornøyde med	 at byene 	ikke tok rollen som utvikler for regionen. Dette var i sin tur 	
begrunnet ut fra en økende erkjennelse om at hvis man ikke klarer å lage attraktive byer så vil ikke 
Møre og Romsdal overleve på sikt. En satsing på byene ville dermed også gi positive e	ffekter for 	
distriktskommunene. Det økte fokuset på byene var en konsekvens av at det også nasjonalt ble satset 
på byer som regionale kraftsenter. 	 	
Fylket har ikke en naturlig storby, men tre mindre byer som man hele tiden har ønsket å satse på 
sammen. Et 	alternativ hadde vært primært å satse på Ålesund, men basert på historien og en viss 	
grad av rivalitet mellom byene (og mellom byene og distriktene) valgte man å heller satse på alle tre 
byene. 	 	
Fylkeskommunen etablerte BRM som et redskap for å få byene ti	l å ta en lederrolle, og gjøre de mer 	
attraktive for både innbyggere og næringsliv. Det er, og har vært, mange prosjekter og tiltak som har 
samme eller tilgrensende mål	, og ifølge fylkeskommunen fungerer BRM som en slags paraply over 	
disse. Dette syn	et har	 betydning 	blant annet	 for formuleringen av målene som er knyttet til 	BRM	 og 	
til muligheten (eller kanskje snarere vanskelighetene) med å skille effekter og resultater fra 	BRM	 fra 	
alle andre initiativer og tiltak. 	 	
De tre byene var	 involvert i forarbeidet	 for 	BRM	, gjennom foresightprosessene, som var et viktig 	
grunnlag for prosjektet.	 Pro	sjektet	 startet relativt forsiktig, og med et begrenset engasjement fra de 	
tre byene. Denne mangelen på engasjement kan bl.a. skyldes at det var uklart hva pro	sjektet 	vill	e 	
oppnå og hvilken nytte den enkelte by ville ha av det. Det er heller ikke sikkert at hver by erkjente at 
de hadde behov for kompetansebygging innenfor byutvikling. Engasjementet for BRM har imidlertid 
tatt seg opp over tid, og i dag har alle byene et god	t engasjement, både på politisk og administrativ 	
nivå.

«Byen som r	egional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	32	 	
 
 	
3.1.2	 	Målformuleringene	 	
Som 	det 	fremgår av kapittel 2 har 	BRM	 hatt mange mål, og muligens litt uklar målhierarki. 	Et 	
overordnet mål har 	imidlertid 	vært vekst	, men uten at det er klart hvor man ønsker 	vekst	. Målet kan 	
omfatte alt fra økt kompetanse, flere brukere av et torg, økt sirkulasjon av folk gjennom sentrum, 
flere boliger, høyere andel unge, økt omsetning av varer og tjenester, flere kontorbedrifter i sentrum 
osv. 	Ifølge fylkeskommunen har denne 	vage formuleringen vært helt bevisst, bla. begrunnet med at 	
det ikke hadde vært mulig med mål om (befolknings)vekst i byene som kunne ha gått på bekostning 
av nabokommunene. 	 	
At målene er brede og til dels omfatter områder som et prosjekt som 	BRM	 kun har l	iten innflytelse 	
på	, tilskrives at de overgripende målene med byutvikling er mer omfattende enn de enkelte 	
prosjektene og tiltakene som BRM finansierer. En del av poenget med BRM er også å forsterke 
aktiviteter i andre sektorer og prosjekter. Og det har væ	rt viktig å synliggjøre disse sammenhengene 	
og at BRM bidrar i oppnåelsen av de større målene, som for eksempel er knyttet til samferdsel (	økt 	
andel kollektivreisende, syklende og gående	). Målformuleringen om kollektivandeler, har i begge 	
perioder vært kny	ttet til nullvekstmålet i bypakkene	5, med den forskjell at man i første perioden 	
utgikk fra at det var nødvendig med en kollektivandel på 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde 
og Kristiansund, mens man for andre perioden baserte seg på 	beregninger som viste at man ville nå 	
målet om nullvekst allerede med 15 prosent kollektivandel i Ålesund og 10 i Molde og Kristiansund. 
Det vil si at det reduserte målet ikke skyldes reduserte ambisjoner, men bedre kunnskap om hva som 
skulle til for å nå 	målene. Samtidig er det fylkeskommunen som har ansvar for kollektivtrafikken, og 	
dermed virkemidlene for å påvirke kollektivandelen	. K	ommunene kan selvsagt bidra i dette arbeidet, 	
men har ikke noen egne virkemidler for dette.	 	
Det blir imidlertid rettet en 	viss kritikk mot at man har gått ut alt for bredt og for ambisiøs. En 	
forklaring på dette kan ha vært at man ønsket å ta i når pro	sjektet	 skulle godkjennes politisk i fylket. 	
Samtidig er målene forankret i andre planer, dvs. at målene i 	BRM	 ikke er løsreve	t fra tilsvarende mål 	
i fylkets planer og strategier.	 	
I og med at målene er 	overgripende og kun unntaksvis konkrete er de også vanskelig å 	
operasjonalisere i form av indikatorer. Det blir også pekt på fra noen av byene som en svakhet, at 
det ikke finnes no	en konkrete indikatorer for å måle hvorvidt tiltakene har ønsket effekt eller ikke. 	 	
Som pekt på i oppsummeringen av første fasen (Møre og Romsdal fylkeskommune, 2016), var 
måloppnåelsen frem til da begrenset, og det er også et inntrykk som bekreftes i int	ervjuene. Det er 	
samtidig en enighet om at måloppnåelsen har vært god i fase to. 	Dette kan illustreres med følgende 	
sitat fra et av intervjuene:	 	
Mindre suksess i den første perioden, enn den andre. Kom liten vei fra de store flotte målene 
til gjennomføring	. (kilde: intervju)	 	
 	
5 Nullvekst	-målet ble fremmet i NTP 2014	-2023, og viser til at all vekst i persontrafikk skal tas med kollektivtrafikk, sykkel 	
og gåing i byområdene, dvs. at det ikke skal være en vekst i biltrafikken. Bypakkene er en sammensetning av 
samferdselsprosjekter 	for et byområde som skal bidra til for eksempel bedret framkommelighet, bedre miljø og/eller 	
økt sikkerhet. Pakkene er et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og staten ved Statens vegvesen.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	33	 	
 
 	
3.1.3	 	Organiseringen	 	
Fylkeskommunen har den overordnede styringen og ledelsen av BRM, delvis i form av at 
fylkesordføreren leder styringsgruppen, dvs. Bymøtet	, og delvis i form av den fylkeskommunale 	
prosjektgruppen som koordinerer de kommunale arbeidsgruppene og arrangerer alle felles 
aktiviteter. Videre er fylkeskommunen sentral som delfinansierer av de fysiske tiltakene. 	 	
Det har vært viktig med politisk fora	nkring av 	prosjektet	 både på fylkesnivå og i de enkelte 	
kommunene	, og essensielt at ordførerne har vært med i Bymøtet og også deltatt på mange av 	
aktivitetene. 	 	
Den interne organiseringen i fylkeskommunen oppgis å fungere godt, og de som arbeider med BRM 
opplever at man har stor frihet. Det pekes samtidig på at forankringen og informasjonsflyten innad i 
fylkeskommunen tidvis kan ha vært litt dårlig. Men med mange sektorer og tema som kan være 
berørt er dette nesten som forventet 	– å opprettholde god kommuni	kasjon over tid er som regel 	
utfordrende. Kommunene opplever at samarbeidet og kommunikasjonen mot prosjektgruppen i 
fylkeskommunen stort sett har fungert godt. 	 	
Pol	itisk forankring i kommunene	 	
Den politiske forankringen i de tre kommunene 	vurderes 	i dag s	om god. Engasjementet hos 	
ordføreren i hver kommune har vært viktig for en bred politisk forankring. Det har variert litt hvor 
engasjert hver ordfører har vært, spesielt i starten og som delvis henger sammen med politiske 
interesser hos den enkelte. Men al	le sittende ordførere oppgir at de har et stort engasjement for 	
byutvikling generelt og for BRM. 	 	
Det har vært en utvikling mot et økende engasjement politisk over tid, hvilket kan henge sammen 
med at det for mange var uklart hva dette egentlig handlet om 	de første årene, og at det dermed 	
har vært en læreplass. Tilbakemeldingen nå er at byutvikling og de konkrete tiltakene 	debatteres 	
grundig i bystyrer og formannskap, og at 	alle søknader om tiltaksmidler fra fylkeskommunen 	
forankres politisk. At det følger 	midler med fra fylkeskommunen bidrar også til et politisk 	
engasjement. Dette har gitt en 	politisk vilje, og evne, til å gjennomføre flere av tiltakene, og som i sin 	
tur har resultert i entusiastiske politikere som er stolte av resultatene.	 	
Organisering i k	ommu	nene 	 	
Organiseringen på administrativt nivå i hver kommune ser ut til å ha utviklet seg over tid, fra en nok 
så enkel og kanskje litt pulverisert organisering mot en mer robust og samlet organisasjon. I dag har 
alle kommuner en dedikert prosjektleder f	or BRM.	 Følgende sitat illustrerer dette:	 	
Vi har brukt tid på å organisere oss opp, nå er vi virkelig godt rigga. 	 	
Det har også vært en utvikling i hver kommune hvor det interne samarbeidet har omfattet stadig 
flere sektorer. Også om kjernen består av de s	om jobber med byutvikling er man mer bevisst på også 	
å inkludere andre berørte sektorer. Dette i en erkjennelse av byutvikling ikke skjer i et vakuum. BRM 
oppgis å ha bidratt til en felles referanseramme, som er sektoruavhengig, og til større 
helhetstenkni	ngen i byutviklingen.	 En av informantene uttrykte dette slik:	 	
Vi tenker silo	, men innbyggeren tenker ikke silo. Vi har fått input på å tenke på tvers. Så 	
brobyggingen for å se helheten er viktig mellom sektorene i hver by.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	34	 	
 
 
Arbeidet med og erfaringene fra 	BRM kobles for eksempel på arbeidet med samfunnsdelen i 	
kommuneplanen. Den styrkede kompetansen om by	- og samfunnsutvikling som BRM har gitt, har 	
man hatt god nytte av også i annet planarbeid	, slik dette sitatet peker på:	 	
Hånd i hanske med mye av det andr	e vi har holdt på med	 	
3.2	 	Aktiviteter og tiltak	 	
3.2.1	 	Aktiviteter	 	
Det er gjennomført mange aktiviteter innenfor BRM, som studiebesøk i inn	- og utland, regionale 	
samlinger, foredrag og fysiske befaringer.	 	
Disse aktivitetene har hatt til hensikt å øke kompetansen og bevisstheten om byutvikling, både 
gjennom ekstern input og gjennom å lære av hverandre. 	 	
Det har imidlertid vært en mulig uheldig to	-deling 	av	 disse aktivitetene hvor politisk nivå har hatt sine	 	
aktiviteter 	sammen med administrativ ledelse 	(studieturer) 	og 	øvrig 	administrativ nivå 	har hatt 	sine	 	
aktiviteter 	(samlinger	 med fagforedrag	). Samtidig kan det argumenteres for at aktiviteter som har 	
vært «eksklusive» for ledelsen i kommunen 	kan ha	 bidratt	 til å gjøre det mer attraktivt å delta på 	
disse aktivitetene, og at slike eksklusive aktiviteter også kan ha fremmet større åpenhet mellom 
deltakerne enn en bredere deltakelse ville ha medført.	 	
Ordfører	, andre politikere	 og kommunedirektør har deltatt på studieturer i inn	- og utland og blitt 	
stimulert 	av resultater 	utenfor regionen, 	mens	 prosjektledelsen 	har 	deltatt i regionale samlinger 	
sammen med sektoransvarlige hvor innleide foredragsholdere har holdt faglige innlegg.	 Disse 	
samlingene 	har 	i større grad har hatt et teoretisk og faglig tilsnitt	 enn studieturene	. Det har 	
gjennomgående vært høy kvalitet på eksterne bidrag. Bl.a. trekkes bidraget fra Gehl arkitekter i den 
første fasen frem som positivt. 	 	
Studieturene får gj	ennomgående positiv omtale, det har vært godt organiserte turer, som både har 	
gitt rom for kompetanseheving og inspirasjon og som har bidratt til en god dialog 	mellom ordførerne	. 	
Denne dialogen har	 bidratt til 	et redusert konfliktnivå mellom 	bykommunene	. Turene	 har 	også 	
resultert i god politisk forankring hos beslutningstakerne når de har sett gode resultater i andre byer. 	 	
De regionale samlingene med faglig påfyll er også viktige for å utvikle det faglige nettverket mellom 
prosjektgruppene i 	de tre byene og med prosjektgruppen i fylkeskommunen. De regionale 	
samlingene har stort sett vært i de tre byene, men også nærliggende steder som Trondheim.	 Et fast 	
innslag på de regionale samlingene er at man har gjennomført byvandring i vertsbyen	, hvor m	an 	
viser fram og orienterer om utvikling i byen siden sist.	 	
Selv	 om det er en god del fordeler med å dele opp aktivitetene har det også medført noen ulemper. 	
Den viktigste ulempen er knyttet til 	ulik erfaringsbase hos politisk og administrativ nivå. På et 	politisk 	
område som er så pass komplekst som byutvikling er det kanskje spesielt viktig med en tettere 
kopling mellom politikk og administrasjon. Samtidig trekkes det frem at det er et godt samspill 
mellom politikk og administrasjon knyttet til BRM, men de	t vil 	likevel 	alltid være et 	
forbedringspotensial.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	35	 	
 
 	
3.2.2	 	Tiltak	 	
Etterhvert som fylkeskommunen bevilget flere midler til gjennomføring av konkrete 
byutviklingsprosjekter har det vært en større entusiasme for BRM	, og det er mange tiltak som har 	
blitt realisert. 	 	
Fylkeskommunens finansiering har hatt til hensikt å utløse både kommunale og private midler, basert 
på en hypotese om at det har vært spesielt vanskelig for kommunene å prioritere og finansiere disse 
på egen hand. Fylkeskommunen har finansiert halvparten av	 kostnadene for de «myke» tiltakene i 	
BRM og kommunene resten, men for de fysiske tiltakene har fylkeskommunen finansiert 1/3 av de 
totale kostnadene. Intensjonen har vært at kommunen selv skal bevilge minst 1/3 og at berørt 
næringsliv (eller andre private	 aktører) skal bevilge opp til 1/3. Her er det imidlertid relativt store 	
variasjoner, spesielt når det gjelder midler fra private aktører som for mange tiltak mangler helt. 	 	
Ifølge fylkeskommunen 	innebærer det at når de bevilger 	midler 	så vil 	kommuner også	 prioritere 	
dette området, som ellers ville ha blitt nedprioritert sammenlignet med mer presserende utgifter til 
skole, barnehage og eldreomsorg. En viktig grunn til at byutvikling har blitt satt på agendaen i 
kommunen er de store midlene som følger med	, i	llustrert ved følgende uttalelse fra en av 	
informantene:	 	
Kommunene klarer ikke å frigi kapital uten gulrot	 	
Kommunene definerer selv hvilke tiltak man har ønsket å prioritere, og det har vært stort sprik i både 
plannivå og omfang på prosjektene kommunene im	ellom. Dette skyldes forskjellig utgangssituasjon 	
og rammevilkår. 	 	
Ålesund	 	
Ålesund har vært på Robek	-listen i den aktuelle perioden, og det er først det siste året man har hatt 	
en viss økonomisk frihet til å finansiere de fysiske tiltakene. 	Man har isteden	 brukt begrenset med 	
midler til planlegging og utredning av aktuelle tiltak, slik at man i dag sitter med flere tiltak som kan 
realiseres raskt. 	Ålesund er også en litt mer krevende by enn Molde og Kristiansund, med e	t svært 	
tett sentrum og strenge vernebe	stemmelser. Disse forholdene er med på å gjøre tiltakene mer 	
komplekse	, og planleggingen blir desto viktigere. At man ikke har hatt mulighet til å gå raskt i gang 	
med tiltakene pga dårlig økonomi er kanskje til syvende og sist positivt. 	 	
Av tiltak man har 	gjennomført er å ansette en sykkelkoordinator, som har spilt en viktig rolle i den 	
overordnede trafikkplanleggingen. BRM	-midlene har også blitt brukt i utviklingen av bypakken for 	
Ålesund som nå får bevilgning gjennom nasjonal transportplan.	6 	
 	
6 I Nasjonal tran	sportplan 2022	-2033 legges det opp til en ti	lskuddsordning for klima og miljøvennlig byutvikling og god 	
framkommelighet som omfatter Ålesund (og Bodø, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyene). Midlene skal gå 
til mindre investeringer i gang	- og sykkelveier og kollektivtiltak som kollektivfelt, 	holdeplasser og knutepunkter langs 	
riks	-, fylkes	- og kommunal vei. Tilskuddet utgjør det statlige bidraget i bypakkene i de aktuelle byene. Se Meld. St. 20 	
(2020	–2021).

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventninge	ne?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	36	 	
 
 
Det første konkrete tiltaket i Ålesund ble gjennomført i forbindelse med 	Europeisk mobilitetsuke 	
2016. Man fjernet midlertidig 	45 parkeringsplasser og etablerte et kunstprosjekt og en ny 	
gateterminal for bybussen.	7 	
Arbeidet innenfor BRM knyttet til et be	dre 	kollektivtilbud er oppgitt å ha startet med det arbeid som 	
ble gjort i Ålesund, hvor man har hatt en grundig gjennomgang av tilbudet og ryddet i strukturen. 
Ifølge fylkeskommunen har også dette resultert i en ikke ubetydelig vekst i bruken av enkelte 
strekninger. Samtidig pekes det på at kommunen ikke helt følger opp disse ambisjonene, for 
eksempel at man ikke innfører parkeringsrestriksjoner. 	 	
Åle	sund arbeider også med utvikling av nytt campus, og også om ikke det er en del av BRM har man 	
brukt midler 	fra BRM til å utarbeide en mulighetsstudie for campus.	 	
Videre har man kartlagt alle trappene i sentrum., og man har nå startet arbeidet med å oppgradere 
tre av disse i form av mindre byrom med lekeapparater, benker og snarveier som vil legge til rette 
for 	trygghet og snarvei, lek og folkehelse.	 	
Av tiltak som igangsettes nå som en følge av midler fra BRM er utbygging av Kulturha	vna, 	
Kip	perviktorget og en utendørs skatepark i sentrum. 	 	
M	olde	 	
Det største tiltaket som er realisert i Molde er utbyggingen av sjøf	ronten. Planleggingen av dette 	
prosjektet startet allerede i 1998, men midler fra BRM har vært viktige for å få realisert prosjektet. 
Dette	 til tross for at 	den samlede bevilgningen fra fylkeskommunen har vært relativt beskjeden 	
sammenlignet med hva kommun	en selv har brukt av midler på tiltaket. Samtidig mener kommunen 	
at man nok ville ha realisert det uansett etter hvert, men fylkeskommunen har i hvert fall bidratt til 
å fremskynde tiltaket. I dette prosjekter har også private aktører bidratt.	 	
Andre tiltak	 omfatter Idrettens Hus	, hvor man med hjelp av BRM	-midler 	har 	bygget et uteområde 	
med skatepark. Fylkeskommunen gikk inn med 5,3 millioner kroner, av en total investering på 18 
millioner kroner. I tillegg har kommunen fått medfinansiering fra spillemidler.	 Gjennom 	
delfinansieringen fra fylkeskommunen kunne man bygge et større anlegg enn opprinnelig planlagt. 	 	
Man har videre gjennomført et mindre prosjekt, Storgatas ansikter, som har bidratt til 	gjeninnføring	 	
av originale farger på gjenreisingsarkitekturen i	 Molde	 sentrum	, med deltakelse fra gårdeierne. Det 	
er i samarbeid med Riksantikvaren utarbeidet et fargepalett til bruk ved maling av fasader i 
gjenreisningsbyen.	8 	
Molde kommune har også fått tilskudd gjennom BRM for å utvikle et 	ungdomstilbud, kalt Ung i 	
Molde 	– ungdomskvartalet. Gjennom dette ønsker man å skape en åpen og trygg møteplass med et 	
kulturbasert fritidstilbud. Planen er å bygge et klubb	- og ungdomskulturhus, utstyrssentral for store 	
og små og et ungdomskontor. Her opp	gir våre informanter at man sannsynligvis ikke hadde turt å 	
tenke så stort (1500 m	2) hvis det ikke	 var for finansiering gjennom BRM. 	Følgende utsag illustrerer 	
forholdet:	 	
 	
7	 Ålesund kommune har laget en film om prosjektet: 	
https://www.bing.com/videos/search?q	=europeisk+mobilitetsuke&view=detail&mid=A2F423CB5FD2D7D82E75A2F4	
23CB5FD2D7D82E75&FORM=VIRE	 	
8	 https://www.molde.kommune.no/horinger	-planer	-og-samfunnsutvikling/satsingsomrader	-og-prosjekter/under	-	
bygging	-og-utvikling/byutviklingsprosjekt/storgatas	-ansikter	-fargepalett.6387.aspx

«Byen s	om regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	37	 	
 
 	
Vi har måttet se helhet og samskaping i ting 	– det er den største effekten i BRM	 	
Kristiansund	 	
Kristiansund er nok den byen som har fått realisert 	det høyeste antall	 tiltak gjennom BRM. Eksem	pler 	
inkluderer skateparken, som er blitt et populært sted både for egne innbyggere og nabokommunene, 
Rådhusplassen, Carolines plass og fargekart fo	r fargesetting av byen. Alle disse tiltakene har god 	
synlighet og har bidratt til å gjøre byen mer attraktiv. Man opplever at innbyggerne begynner å bli 
stolt av byen. 	 	
Man har også satset mye på gang	- og sykkeltiltak, med sykkelgate til sentrum, lettere t	ilkomst til 	
Sundbåt	en	 med sykkel	, og sykkelparkering med tak.	 	
Kristiansund har brukt noen av midlene til å gi et gratis tilbud med Sundbåten enkelte dager (lørdager 
og noen helgedager) og for barn/ungdommer. Dette har ført til en stor økning i antall passa	sjerer, 	
men har sannsynligvis begrenset betydning for pendlere i og med at gratistilbudet ikke omfatter 
hverdager. Sett i forhold til målet om kollektivtrafikk er det ikke sikkert at dette er et godt tiltak, men 
det har sannsynligvis hatt 	positiv 	effekt på	 attraktiviteten og bruken av byen i fritiden. 	 	
BRM har bidratt til å sette i gang prosjekter som lenge har vært under planlegging, men som muligens 
aldri hadde blitt realisert uten denne finansieringen. 	 	
Man har også brukt midler fra BRM i planleggingen a	v nytt campus, for eksempel har 	
arkitektkonkurranse blitt realisert med midler fra BRM. Dette utgjør imidlertid kun en svært 
begrenset del av fylkeskommunens totale innsatsen i utviklingen av campus. Samtidig har den 
kompetansen kommunen har ervervet gjenn	om BRM vært viktig i det videre arbeidet med campus, 	
for å sikre at dette blir en integrert del i byen. Den videre utbyggingen av campus er imidlertid ikke 
en del av BRM	, og en informant sier det slik:	 	
Ingen ting av dette hadde vært mulig uten BRM 	 	
Fysisk	e tiltak v	ersu	s aktiviteter i byene	 	
Gjennom BRM er det bevilget midler til fysiske tiltak, kompetanseheving og prosess	- og planarbeid, 	
men det har vært mindre midler som har vært knyttet til utvikling av aktiviteter i de nye byrommene. 
For at et byrom skal	 bli, og ikke minst forbli, attraktivt må det fylles med et innhold, dvs. at det må 	
brukes til noe. Dette kan etableres «av seg selv» gjennom at innbyggere og næringsliv på eget initiativ 
tar det i bruk, men det kan også være ønskelig at det offentlige er 	med og bidrar til å legge til rette 	
for bruk. Noe av dette skjer gjennom at næringslivet inviteres med i prosjektene, se også omtale 
nedenfor. Kommunen kan også bidra gjennom å bruke byrommene til egne kulturelle aktiviteter eller 
gjennom å støtte andre ku	lturelle aktiviteter.	9 	
I begynnelsen av BRM	-pro	sjektet	 ble det lagt mindre vekt på dette, og det blir stilt spørsmål ved om 	
kultur ble betraktet som uviktig for byutviklingen. Her har det imidlertid vært en utvikling hvor 
aktivitet og innhold har blitt m	er synlig og fått større plass. Et eksempel som nevnes er utviklingen 
 	
9 Kultur kan spille en viktig rolle	 for attraktiviteten til et sted, se 	Ugyldig kilde er angitt.	 Det kan også påvirke hvem som 	
bosetter seg et sted. Vareide	Ugyldig kilde er angitt.	 viser at det er en sammenheng mellom kommuner som satser mye 	
på kultur og andelen av befolkningen som har høyere utdanning.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	38	 	
 
 
av sjøfronten i Molde, hvor det først var mot slutten 	at man trakk in	n kunstaspektet, bl.a. gjennom 	
å involvere kunst i offentlige rom. Det er også først i 2019 	at 	kunst og kultur nevnes	 eksplisitt i 	
utlysningen av midler fra Fylkeskommunen.	 	
3.3	 	Samarbeid med næringslivet	 	
Det har vært ønskelig å få til et samarbeid om byutvikling også utenfor kommunene og 
fylkeskommunen, inspirert av penta helix	 som innebærer et samarbeid mellom 	næringsliv, o	ffentlige 	
sektor, forskning og utdanning, lokalbefolkning og organisasjoner	 og drivkrefter	. Som påpekt i Møre 	
og Romsdal fylkeskommune hadde man i første fasen begrenset fremg	ang med dette	 (Møre og 	
Romsdal 	fylkeskommune, 2016)	. 	
Ifølge fylkeskommunen var næringslivet godt engasjert i de scenarioprosesser som foregikk BRM, 
men etter det har man vært dårlig til å følge opp. Dette skyldes bl.a. at BRM fikk en litt annen agenda, 
hvor mye handlet om samarbeid	et mellom byene. Den siste perioden har man imidlertid invitert 	
med næringsforeningene på fellessamlinger, slik at det har vært en positiv utvikling.	 	
Det er også store forskjeller i hvor stor grad kommunene har involvert spesielt næringslivet. Molde 
har ha	tt tett samarbeid med utbyggere og næringsliv i flere av prosjektene, og har bl.a. samarbeidet 	
med Molde næringsforum. Ålesund på sin side har utgått fra at det er kommunen som har eierskap, 
og har kun i begrenset grad involvert næringslivet så langt. Dett	e ser ut til å skyldes at man ikke har 	
oppfattet at det var ønskelig å involvere privat sektor, og kan også henge sammen med at man så 
langt har gjennomført få fysiske tiltak hvor dette kunne ha vært relevant. Man arbeidet imidlertid 
med involvering fra næ	ringslivet, for eksempel finansiering, når man nå starter med de fysiske 	
tiltakene. Kristiansund har hatt involveringsmøter med innbyggerne i hvert delprosjekt, og 
kommunen selv mener at man har klart å få engasjert det private næringslivet. Eksempler på d	ette 	
er etableringen av kulturfabrikken i et nedlagt industrilokale, hvor private aktører stod for selve 
bygningen og kommunen investerte i uteområdene. Samtidig er man klar over at man i første fasen 
ikke fikk til noe samarbeid, og at alle prosjektene ikk	e har vært like vellykket. Et eksempel på 	
sistnevnte er en tidlig opprustning av en gågate hvor mange næringsdrivende var involvert, men hvor 
man ikke fikk til noe særlig løft. Man ser imidlertid et økt ønske om etableringer sentralt. 	 	
For å innhente synsp	unkter fra næringslivet har vi intervjuet representanter for det lokale 	
næringslivet i Ålesund	, Molde 	og Kristiansund.	 	
Generelt er det en høy bevissthet i næringslivet at det er viktig å utvikle attraktiviteten i byene, og at 
dette spiller stor rolle for å	 tiltrekke seg nye innbyggere, turister og ikke minst arbeidskraft. 	 	
Ålesund	 	
Næringslivet i Ålesund bekrefter utsagnene fra kommunen, dvs. at man i prosjektet ikke har fått til 
et samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Dette er imidlertid noe som nær	ingslivet etterspør, 	
for eksempel har Næringsforeningen gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer hvor alle 
ønsket en bedre dialog med kommunen generelt (dvs. ikke nødvendigvis knyttet til BRM). Man ser 
også at med ny organisering i kommunen så har 	det blitt mer fokus på dette samarbeidet også fra 	
kommunal side. Det etableres nå arenaer for å føre denne type dialog. Denne dialogen går selvsagt 
mye bredere enn BRM.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	39	 	
 
 
Den manglende dialogen kan være en årsak til at næringslivet ikke helt har funnet sin r	olle i tiltakene 	
som initieres i BRM. Man lurer for eksempel på hva kommunen (og fylkeskommunen) forventer av 
de, og hvem eller hvilke som er målgruppene. 	 	
Samtidig tror representantene for næringslivet at det finnes mye private midler til bruk i 
byutviklingen, og at det er en vilje i næringslivet til å delta. Å få til et godt 	samspill mellom offentlig 	
og privat sektor og akademia anses av våre informanter so	m alfa & omega for	 å få til byutvikling.	 	
Våre informanter opplever at Ålesund som by har blitt mer attraktiv de siste årene, men det tror de 
ikke har noe å gjøre med BRM. Samtidig som de erkjenner at de i kommunen som jobber med BRM 
har hatt stor nytte, og	 at det kan tilfalle byen etterhvert. Man er også klar på at en eventuell ny fase 	
av BRM må inkludere flere aktører	, slik dette sitatet viser:	 	
BRM er utrolig viktige midler fordi det gir beviss	tgjøring	 	
Molde	 	
I Molde er det et relativt godt samarbeid mello	m næringslivet og kommunen, og næringslivet (ved 	
Molde næringsforum) er representert i arbeidsgruppen for BRM.	 	
Næringslivet i Molde har fått mulighet til å søke om prosjektmidler fra BRM gjennom kommunen. 
Dette etter initiativ fra næringsaktørene, som stil	te krav om en mulighet til å søke om 	å få midler for 	
å stille opp med egne midler i tillegg. Ifølge næringsaktørene var det en diskusjon med kommunen 
for å få til det, ettersom dette innebar at kommunen sa fra seg styringen av en del av prosjektene. 
For næ	ringsaktørene var dette imidlertid en måte å få større eierskap til prosjektene.	 	
Et eksempel på et næringsstyrt prosjekt er 	Vinterbyen, et prosjekt med en ramme på 3,8 millioner 	
kr. som i 2018 fikk et tilskudd på 1 million kr	 . Vinterbyen består bl.a. av l	yssetting av sentrum i 	
vintermånedene. Ifølge våre informanter hadde det ikke vært mulig å realisere dette prosjektet uten 
støtten fra BRM.	 	
Blant de	 prosjekter som kommunen driver er det litt varierende 	om 	næringslivet har vært involvert. 	
Generelt ønsker n	æringslivet 	å få	 mulighet til å komme i dialog om prosjektene på et tidligere 	
tidspunkt 	enn dagens praksis	. Involveringen har 	ofte 	skjedd for	di næringslivet 	selv har	 søkt dialog 	
med kommunen. Samtidig har 	næringslivet	 vært en viktig bidragsyter	 som har	 bidratt med 10 	
millioner kroner totalt 	i utbygging av 	Sjøfronten og torge	t. 	
Næringslivet peker også på viktigheten av å fylle byen med aktiviteter, og 	at 	kommunen ikke har 	
vektlagt 	muligheter for innhold og 	aktivit	et i noen av 	prosjekte	ne	. Torget trekkes opp som e	t 	
eksempel	. Her mangler tilstrekkelig tilgang på	 strøm 	som forhindrer mulige	 arrangementet 	på torget	. 	
Der arkitekten er opptatt av	 siktlinjer og 	form	, ønsker	 næringslivet å kople drift og aktivitet på torget. 	
Mu	ligheten for å sette opp en storskjerm for å vise fotballkamper 	er i konflikt med arkitektens mål 	
om	 siktlinjer mot fjellene	. Her er det en konflikt mellom form og funksjon.	 	
For næringslivet er det tungrodd å måtte søke midler via kommunen, 	fordi det gir	 ekstra 	lang	 	
utbetaling	stid	 av midler. Manglende kapital til å forskuttere finansieringen er en generell utfordring 	
for næringslivet. 	 	
Næringslivet et likevel svært fornøyd med utviklingen. 	 Byen oppleves 	som mye	 mer attraktiv de siste 	
årene, spesielt 	med ut	bygging av Sjøfronten	. Det har og	så vært en økning i ulike typer av

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	40	 	
 
 
arrangementer, som konserter. De fysiske investeringene er viktige, 	stadige	 heisekraner i aktivitet 	er 	
en signaleffekt på en by i 	utvikling. 	En informant omtaler dette slik:	 	
Molde er blitt	 mer urban	- hit kan man flytte	 tilbake til etter studiene	 	
Kristiansund	 	
Bildet fra kommunen om næringslivets engasjement i BRM blir noe nyansert av de representanter 
for næringslivet som vi har intervjuet, som i større grad uttrykker at de ikke har blitt in	volvert i så 	
stor grad som de selv kunne ønsket. Dette kan ha sammenheng med hv	em	 vi har intervjuet, og at en 	
del av det samarbeidsprosjekter som kommunen viser til har berørt kun et fåtall direkte berørte 
virksomheter og dermed ikke blitt like kjent for hele næringslivet. Det oppleves også som at det har 
vært kommunens ideer som har b	litt gjennomført, og at disse ikke nødvendigvis er utviklet i 	
samarbeid med næringslivet.	 	
Det har imidlertid vært en positiv utvikling, som nok både er knyttet til at Kristiansund og Nordmøre 
næringsforum selv har engasjert seg aktivt i byutvikling og har 	etablert en gruppe med 	
representanter fra handelsstand, gårdeiere, investorer, kjøpesenter og småbutikker 	– hvor man 	
arbeider sammen og ikke bare for sin egen virksomhet. Denne gruppen brukes bl.a. til en tettere 
dialog med både kommunen og fylkeskommunen.	 	
I dag har næringslivet og kommunen regelmessige møter, hvor man bl.a. blir informert om BRM og 
også har en arena for samarbeid for å løfte hele regionen med byen som regional motor. 	 	
For næringslivet er det viktig å få etablert flere boliger i sentrum, d	a det vil trekke med seg etablering 	
av næringsliv. Videre er det viktig å få campus i byen, da det vil bidra til å få liv i sentrum. Både boliger 
og campus vil trekke med seg kultur, handel og servering, som i sin tur kan trekke enda flere folk. 
Campus er 	også viktig for næringslivet utover de som vil drive tjenestetilbud de	r, i og med at det vil 	
spille en viktig rolle for å tiltrekke kompetanse til regionen. 	 	
Informantene er tydelige på at hvis man skal lykkes med byen som regional motor så må næringslivet	 	
trekkes inn i samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunen. Man ønsker også en mer direkte 
dialog mot fylkeskommunen, og etterlyser et større engasjement fra fylkeskommunen når det 
gjelder næringsutvikling. 	 	
Man erkjenner også at det har skjedd mye bra i	 Kristiansund de siste årene, og at det har vært mange 	
gode prosjekter som har bidratt til økt attraktivitet, og man er overveiende positiv til det arbeid som 
er gjennomført innenfor BRM, og glad over at prosjektet eksisterer. Men 	flere	 synes at 	
markedsfør	ingen av dette er litt for dårlig, og peker på dette som en viktig oppgave fremover. Det 	
må gjøres interessant å komme til Kristians	und. Det blir for eksempel nevnt at mange som kommer 	
til Kristiansund for første gangen blir overrasket over hvor fint det 	er, og som en av dem sier:	 	
Byen er en skjult perle.	 	
3.4	 	Resultater og effekter	 	
I Molde og Kristiansund har BRM vært med på å realisere flere fysiske tiltak, som selvsagt står som 
svært synlig	e og konkrete resultater, og det er også ventelig at det vil komme fl	ere resultater også i

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventn	ingene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	41	 	
 
 
Ålesund over tid. På spørsmål om resultater og effekter så er det allikevel økt kompetanse og bedre 
samarbeid mellom kommunene og internt i kommunene som trekkes frem. 	 	
3.4.1	 	Kompetanseheving	 	
Ett av flere delmål i prosjektet har vært kompetanseheving rundt fagtemaet byutvikling.	 Som omtalt 	
over har denne kompetansehevingen foregått i form av studieturer, samlinger og eksterne 
foredragsholdere. I første fase ble også Gehl brukt mere systematisk, og	 kunne bl.a. veilede 	
kommunene direkte. En del av kompetansehevingen har også foregått mellom deltakerne i de tre 
kommunene. 	 	
Kommunene setter stor pris på at ha fått tilgang til disse ekspertene. Man opplever en økt bevissthet 
om byutvikling, uten at alt 	dette nødvendigvis skyldes BRM, det har også vært et økt fokus på dette 	
i mange andre sammenhenger. 	Følgende uttalelse peker på dette:	 	
I starten var det mange eksterne foredragsholdere 	– nå er vi mer opptatt av våre egne 	
erfaringer i de tre byene. 	 	
Kompeta	nsehevingen handler for eksempel om å klare å tenke struktur, system og symbol i 	
byutviklingen, om universell utforming, og om brukerens behov. Dette betyr at man i dag arbeider 
bredere med byutvikling, for eksempel med mer helhetlig planlegging. Samtidig 	har midlene i BRM 	
betydd at man har hatt mulighet for å prøve ut en del av den nye kunnskapen om byutvikling i praksis. 	 	
Alt i alt	 har deltakerne fått en økt forståelsen av hva som kreves for å bygge en bys attraktivitet. 	Dette 	
omfatter b	åde 	forståelsen av å tidstilpasse sentrums innhold, modernisere og transformere, øke 	
attraktiviteten for barn og unge, tenke tverrsektorielt, trekke kunnskapsenhetene	 inn i sentrum og 	
arbeide med helhetlige planstrategier. 	BRM har bidratt til økt fokus mot bys	entrum, og en annen 	
måte å tenke byplanlegging på. Det har 	også 	 økt erkjennelsen av behovet for etablering av boliger 	
og arbeidsplasser i sentrum. Over en periode har deler av kunnskapsarbeidsplassene flyttet ut av 
sentrum og nå er det blitt et tydeligere	 mål å trekke disse tilbake til sentrum. Om denne erkjennelsen 	
er avledet av BRM eller av en generell trend som vi har sett i de største byene er 	imidlertid 	usikkert.	 	
3.4.2	 	Samarbeid	 	
De aller fleste informanter trekker frem at Møre og Romsdal er et «krangle	-fylk	e», som har vært 	
preget av konflikter mellom byene og mellom by og land. BRM har imidlertid vært, og er, en arena 
hvor man har klart å få til et konstruktivt samarbeid både på politisk og administrativt nivå. 	 	
På politisk nivå er Bymøtet sentralt, og sies 	å være den eneste arena som ordførere og politikere fra 	
de tre byene kunne sitte sammen rundt. Møtet har dermed hatt stor betydning for samarbeidet 
mellom de tre byene. Studieturene har også vært en mulighet for politikerne å bli bedre kjent med 
hverandre.	 Bymøtet representerer et forum hvor politikerne kan møtes for å utveksle erfaringer og 	
ideer. Fylkeskommunens fasilitering og styring av både studieturer og Bymøtet har vært god, og ses 
som en viktig forklaring på at man har klart å etablere et godt samar	beidsmiljø.	 	
Hvorvidt dette samarbeidet har smittet over på andre sektorer politisk er imidlertid litt usikkert, her 
kan politisk uenighet og ikke minst sykehussaken fortsatt hindre et optimalt samarbeid.

«By	en som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	42	 	
 
 
På administrativ nivå er det mer entydig at samarbe	idet gjennom BRM også har hatt betydning 	
utover BRM. Men også om BRM har medført at man har blitt bedre kjent og det sånn sett er lettere 
å ta kontakt, er det store variasjoner hvorvidt man faktisk har kontakt med hverandre. Dette skyldes 
delvis at man arb	eider med svært forskjellige tiltak og prosjekter, og er selvsagt også personavhengig. 	
Samarbeidet på tvers av bykommunene har i stor grad foregått på et lavere administrativt nivå der 
hver enkelt fagansvarlig har tatt kontakt med fagansvarlig i andre komm	uner som har arbeidet med 	
samme problemstilling. Denne kunnskapsutvekslingen har vært både 	betydelig	 og av stor betydning	, 	
og illustrert ved følgende uttalelse:	 	
Tre	 byer med godt samarbeidsklima 	- aller mest på gjennomføringsnivået.	 	
Et konkret eksempel på	 et samarbeid som kan være initiert av samarbeidet i BRM er knyttet til 	
konseptet Smart innovation. BRM har her bidratt med finansiering av en fasilitator for det prosjekt 
som Molde har startet opp, Smart Molde.	10	 Både Ålesund og Kristiansund 	er med som 	
samarbeids	aktører i	 Smart 	Molde.	 	
Samarbeidet internt i kommunene er også blitt styrket, med 	mer sektorovergripende samarbeid, og 	
en større helhetstenking. 	 	
BRM har også medført at byene har kommet tettere på fylkeskommunen, og at det over tid har blitt 
en bedre forståelse for byene, ikke minst på politisk nivå i fylkeskommunen hvor mange av 
politikerne er distriktspolitikere. 	Det er en oppfatning at byene ikk	e lenger ses på en trussel for 	
omlandet og distriktene, slik som tilfelle var for 10	-15 år siden. 	 	
3.4.3	 	Bevissthet og helhet	 	
Kompetansehevingen og samarbeidet har bidratt til å øke bevisstheten om byens rolle som regional 
motor og nødvendigheten av å sette inn 	byutvikling i et helhetlig perspektiv. Denne bevisstgjøringen 	
ses av noen som den viktigste effekten av BRM. Noe av det viktigste som prosjektet har bidratt til er 
at fylket må satse på byene for å styrke helheten, og at byene har forstått at de må priorit	ere å satse 	
på byutvikling. BRM blir av noen sett på som en viktig kilde for å kunne tenke de store og langsiktige 
tankene	, illustrert i følgende utsagn:	 	
BRM har bidratt til en bedre forståelse for at byene er viktig og at det er viktig å se helheten	 	
Byutv	ikling tar tid, og det er kanskje for tidlig å konkludere med økt attraktivitet, men samtidig er det 	
gjennomført flere svært synlige prosjekter som har bidratt til å endre spesielt Kristiansund og også 
Molde. Det er flere som melder om at man nå 	begynner å	 se effekten av byutvikling, og at man 	
opplever en økt stolthet over egen by 	– og ikke minst at de tiltak som er etablert blir brukt.	 En av 	
informantene sier det slik:	 	
Vi er på vei til å bli en motor	 	
 	
10 https://w	ww.smartmolde.no/

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	43	 	
 
 	
3.4.4	 	Fysiske tiltak	 	
Som omtalt over er det 	gjennomført mange fysiske tiltak, og det er mange tiltak som er under 	
utvikling. Mange a	v disse har hatt svært positive effekter, men det finnes ikke noen samlet oversikt 	
over måloppnåelsen til de enkelte tiltakene. 	 	
Det som har fremkommet som kritikk er d	els at det har blitt gitt støtte til for mange små prosjekter 	
som kommunene kan ha hatt utfordringer med å følge opp. Fylkeskommunen burde kanskje også ha 
vært flinkere til å følge opp midlene, og utnyttet muligheten til å holde igjen noe av finansieringen	 	
til prosjektet er avsluttet. 	 	
Det er også pekt på en viss inkonsistens mellom bevilgede tiltak, som kan risikere å ha motstridende 
mål, for eksempel tiltak som legger til rette for parkering samtidig som man har mål om økt 
kollektivandel og økt bruk av gå	ing og sykkel. 	 	
3.5	 	Viderefør	ing av	 BRM	 	
Evalueringen viser at det er et bredt og omforent ønske om å videreføre prosjektet. Det er også 
relativt utbredt kjennskap til BRM	-prosjektet. Det er ikke uvanlig at det er et ønske om å videreføre 	
prosjekter som utløser	 økonomiske midler, men det som er spesielt positivt med BRM	-midlene er at 	
de er brukt på prosjekter som våre 	prosjektdeltakerne	 hevder aldri ville blitt realisert uten midler og 	
initiativ fra fylkeskommunen. Kompetanseheving innen fagfeltet byutvikling me	d en økende 	
forståelse av at byutvikling ikke skjer uten tver	sektoriell	 tilnærming tillegges også stor vekt i 	
vurderingen av BRM.	 	
Man har gjennom BRM etablert et samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen som 
alle informanter mener at det er viktig å	 vedlikeholde. Man har i dag en plattform som man kan bruke 	
i mange sammenhenger. Det blir også påpekt at byutvikling handler om langsiktighet, og man kan 
ikke «stoppe» nå	, i tråd med denne uttalelsen:	 	
Vi må i alle fall fortsatt ha samlinger 	– det gir et 	veldig nyttig nettverk mellom byene	 	
Det er også et ønske om å kople på næringsforening og handelsforeninger, både fra næringslivet selv 
og fra de offentlige aktørene. Samarbeidet med næringslivet handler ikke bare om de som skal drive 
virksomhet i sentrum,	 men er mye bredere og omfatter hele spektret i byutvikling og hvordan dette 	
bl.a. kan bidra til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. 	 	
Næringslivet sitter gjerne på mange ideer om både fysiske tiltak og ikke minst aktiviteter som bidra 
til at byen bruke	s mer, og her bør kommunene åpne opp for en bedre dialog om fremtidige 	
prosjektmuligheter og være åpne for innspill utenfra. 	 	
BRM ble etablert etter et ønske fra omlandskommunene, men er stort sett blitt gjennomført uten at 
disse kommunene har blitt engasj	ert eller involvert. Et bedre samarbeid med disse kommune, for 	
eksempel gjennom en tettere kobling mot Tettstedsprogrammet blir sett som viktig i en videreføring 
av BRM.	 	
Det ses 	også 	som viktig at det fortsatt er fylkeskommunen som har en styrende rolle i 	BRM, og at 	
fylkeskommunen fasiliterer samarbeidet. Fylkeskommunen spiller også en viktig rolle i å

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	44	 	
 
 
opprettholde legitimitet og anerkjennelse i hele fylket for det arbeid som gjøres i byene	, og a	t man 	
klarer å se at dette gjøres for hele fylkets beste. Dett	e forankringsarbeidet må pågå hele tiden. 	 	
En del av dette arbeidet er å synliggjøre utviklingspotensialet i regionen, og kommunene peker på 
fylkeskommunens rolle her. Byene opplever at konkurrensen ikke lenger er mellom de, men mot 
andre store byer i land	et, som Oslo, Trondheim og Bergen 	– og her bidrar til å synliggjøre byenes 	
rolle for å snu den strømmen. Kommunene på sin side ser også behovet for at de	n selv blir flinkere 	
til dialog med nabokommunene, og til å informere hva de arbeider med i byutvikling	, i en erkjennelse 	
av at man er gjensidig avhengig av hverandre.	 	
Hvorvidt fylkeskommunen skal fortsette å gi store tilskudd til konkrete tiltak er det delte meninger 
om, og også knyttet til kriterier og krav for å få tilskudd. Det er dels behov for en spis	sing av hva det 	
kan gis tilskudd til, hvor noen mener at man så langt har gitt støtte også til tiltak som man mener 
strengt tatt ikke hører inn under byutvikling. Det trekkes frem som ønskelig med støtte til færre 
prosjekter, men med en større andel fra fy	lkeskommunen, dvs. en lavere andel for kommunen. Det 	
må «monne litt» for kommunen. Noen ønsker også en bedre oppfølging fra fylkeskommunen, for 
eksempel at man må rapportere på resultater fra prosjektene	. Et resultat kan for eksempel være å 	
måle 	 beveger s	eg i sentrum. Her kan den type byregnskap som 	Bypatrioten	 i Ålesund utarbeider 	
være en inspirasjon. 	 	
De langt fleste	 informanter nevner viktigheten av å knytte det videre arbeidet i BRM til det arbeid 	
som ellers gjøres i fylkeskommunen og kommunene om bære	kraft. De 17 bærekraftsmålene ligger 	
til grunn for en ny fylkesstrategi, delt inn i fire satsingsområder: samarbeid, miljø, inkludering og 
kompetanse, og verdiskaping.	11 I tillegg er alle kommunene i fylket kartlagt etter indikatorene (kpi) 	
som inngår i U	nited for Smart Sustainable Cities (U4SSC), som har som ambisjon å gi helhetlig bilde 	
av hvor bærekraftig en by/kommune er. Det arbeidet som er gjort både i forbindelse med 
fylkesstrategien og U4SSC utgjør et viktig grunnlag for det videre arbeidet i BRM, 	som for alle andre 	
prosjekter som fylkeskommunen og kommunene arbeider med. Alle tiltak som støttes gjennom BRM 
bør vurderes utfra (relevante) bærekraftsmål.	 Disse forholdene kommer til uttrykk i følgende utsagn:	 	
Bør skape attraktivitet basert på særpreg	et til de tre byene og bærekraftige løsninger 	
tilpasset byene.	 	
 	
 	
11 https://mrfylke.no/om	-oss/planar	-planarbeid	-og-hoeyringar/fylkesplan

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	45	 	
 
 	
4	 	Innbyggerundersøkelse	n	 	
4.1	 	Om undersøkelsen	 	
Det er	 gjennomført en 	telefonisk 	spørreundersøkelse til et representativt 	utvalg 	innbygger	e i de tre 	
by	kommunene	, ved hjelp av Norstat. Mange av målene i BRM er rettet mot innbyggerne og 	det 	
derfor sentralt 	å få en forståelse av innbyggerens 	opplevelser	 av sentrums attraktivitet. 	Utvalget har 	
bestått av 1000 tilfeldig utvalgte respondenter, fordelt på kommunene Åles	und (400 innbyggere) 	
Molde (299 innbyggere) og Kristiansund (301 innbyggere). Disse respondentene er igjen fordelt på 
kjønn og aldersgrupper. 	Undersøkelsen er ment å gi et lite overblikk over hvordan innbyggerne 	
opplever tilbudene og utviklingen. Det er vi	ktig å være oppmerksom på at 	ulike aldersgruppen kan 	
oppleve et begrep ulikt. Dette gjelder særlig 	møteplasser	 og 	kultur	. En ung informant kan ha definert 	
møteplass som en kafe eller en idrettsarena, og ikke et torg tilrettelagt for lek. Tilsvarende kan ku	ltur 	
oppfattes 	ulikt for de eldste og de yngste	. Vi har ikke informasjon om hvordan ulike respondenter 	
forstår begrepene og dette er et usikkerhetsmoment som inngår i resultatene.	 	
Målet med undersøkelsen	 har vært å få	 innbyggerens	 vurdering av endring og u	tvikling de siste fem 	
årene 	frem til pandemi	-nedsteng	ing i mars 2020. 	Det har vært nødvendig å be informantene vurdere 	
situasjonen før 	nedsteng	ingen	, noe som naturlig nok kan være litt utfordrende å svare på.	 	
Spørsmålene 	er som følger	: 	
1. Er du enig 	eller uenig i at det har blitt et bedre tilbud i sentrum der du bor de siste fem årene 	
for følgende?	 	
a. Butikker	 	
b. Kafeer	 	
c. Kulturtilbud 	 	
d. Møteplasser	 	
2. I hvilken grad bruker du kollektive transportmidler, sykkel 	og gange 	i dag sammenliknet med 	
tidligere	? 	
a. Buss	 	
b. Sykk	el 	
c. Gange	 	
3. I hvilken grad kan det være attraktivt for deg å bo i sentrum/fortsette å bo i sentrum?	 	
a. Hva vil du trekke frem som positivt/negativt for deg ved å bo i sentrum?	 	
4. I hvilken grad synes du bysentrum har blitt mer attraktivt de siste fem 	årene?	 	
a. Hva 	må etter din mening til for å gjøre bysentrum mer attraktivt?	 (Dette 	
oppfølgingsspørsmålet stilles kun dersom respondenten svarer 	innenfor skalaen 1	-3 i 	
spørsmål 4)	 	
 
Svarene skulle avgis på en skala fra 1	-6, der 1 er svært uenig/i svært liten grad og 6 er	 svært 	
enig/i svært stor grad. Undersøkelsen omfatter kun et begrenset antall spørsmål av 
kapasitetsmessige årsaker.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forv	entningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	46	 	
 
 	
4.2	 	Innbyggerne er fornøyd med utviklingen i sentrum	 	
Mindre fornøyd	 med 	tilbudet for buss og sykkel 	 	
Tabell 	4-1 viser at	 innbyggerne	 generelt 	svarer 	positivt. Alle spørsmålene utenom de som er relatert 	
til buss og sykkel,	 har en gjennomsnit	tsverdi på over 3 for totalen. 	Overordnet er innbyggerne mest 	
enige i at det har blitt et bedre tilbud 	av kafeer og 	kulturtilbud 	i sentrum de siste fem årene	. Det er 	
også verdt å merke seg at	 Moldes innbyggere er mest fornøyd i denne undersøkelsen. 	Disse 	
respondentene oppgir generelt de	n høyeste scoren på 	alle spørsmål	, selv om spørsmål	ene knyttet 	
til buss og sykkel	 scorer lav	ere	 på skalaen. 	 	
Tabell 	4-1 	Resultater sammenfattet. Snittscore totalt og per by. Alle spørsmålene handler om 
tilbud	et er blitt bedre siste fem år (frem til pandemien 2020). Svarene er gitt etter 	
en skala fra 1	-6, der 6 er svært mye bedre. Utvalget er det tre bykommunene.	 	
 	Total 	 	Ålesund 	 	Molde 	 	Kristiansund	 	
Butikktilbud 	 	3,6	 	3,7	 	3,9	 	3,3	 	
Kafetilbud	 	4,0	 	4,1	 	4,2	 	3,7	 	
Kulturtilbud	 	4,0	 	3,9	 	4,1	 	4,0	 	
Møteplasser	 	3,6	 	3,5	 	3,9	 	3,4	 	
Buss 	 	1,8	 	1,9	 	1,9	 	1,7	 	
Sykkel	 	2,1	 	2,0	 	2,4	 	2,0	 	
Gange 	 	3,3	 	3,2	 	3,4	 	3,4	 	
Attraktivt å bo i sentrum 	 	3,4	 	2,9	 	3,8	 	3,6	 	
Bysentrum blitt mer attraktivt	 	3,6	 	3,5	 	4,3	 	3,3	 	
Kilde: 	Norstat	 	
Innbyggerne mener at	 kafetilbud, kulturtilbu	d, butikktilbud og møteplasser	 er blitt bedre 	
siste fem år	 	
Innledningsvis er de viktig å merke seg at 	alle svarene er på den positive siden av skalaen, altså over 	
3, med et lite unntak. 	Innbyggerne mener altså at	 tilbudet er blitt bedre de siste fem årene frem til 	
2020. 	De	t er 	imidlertid 	ulike oppfatninger 	både 	mellom aldergruppene 	 og mellom 	byene 	(se 	Tabell 	
4-2). Mens de eldre 	i Molde 	er gjennomgående me	st fornøyd 	med utviklingen 	av 	alle 	informantene 	
samlet for de tre byene	, er 	de	 unge i Kristiansund minst	 fornøyd	e. Mens kafetilbudet i 	Molde og 	
Ålesu	nd får høyeste sco	re 	får møteplassene 	minst positiv	 score i alle byene	 og lavest i Kristiansund. 	
De unge er mest fornøyd 	med utviklingen 	i Molde og Ålesund	. I Ålesund 	og Molde 	opplever de	 eldste 	
at kulturtilbudet er blitt bedre de siste fem 	årene	, mens 	de har opplevd mindre forbedring i Ålesund. 	 	
På spørsmålet om butikkutvalget er blitt bedre, er	 gjennomsnittsscore 3,6	, altså at tilbudet er blitt 	
bedre i alle byene	. I Ålesund og Molde 	mene	r over halvparten av respondentene 	at det har blitt et 	
bedre tilbud av butikker de siste fem årene	, hvor Molde	s innbyggere er litt mer fornøyd 	med	 	
utviklingen 	enn Ålesunds innbyggere.	 I Kristiansund oppgir om lag 40 prosent tilsvare	nde svar. 	I 	
Ålesund er d	et den	 yngste 	(15	-29 år) og eldste (	60 år +) 	aldergruppen 	som er mest enige i at det har 	
blitt et bedre tilbud av butikker de siste fem årene	, mens 	i Molde er det 	den eldste og i 	Kristiansund 	
den yngste gruppen.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	47	 	
 
 
Tabell 	4-2 	Aldersmessige variasjoner	 ved spørsmål 1	, butikker, kafeer, kulturtilbud og 	
møteplasser	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 	og 	Norstat	 	
I Molde og Kristiansund 	er den eldste aldersgruppen mest tilfreds med 	utviklingen 	av kafetilbud	et 	
sist	e fem årene. 	Undersøkelsen viser derimot at Kristiansund	s innbyggere generelt 	beskriver 	
utviklingen som litt mindre positiv	 enn 	 Ålesund og Molde	s innbyggere	 for alle alder	sgrupper. 	
Ålesund og Molde ligger 	relativt	 likt blant de ulike aldergruppene, men det er likevel den eldste 	
aldergruppen	 i Molde 	som er mest fornøyd. 	 	
Det er overraskende at 	 den yngste aldersgruppen i de tre byene oppgir lavest score på utviklingen i 	
kulturtilbud 	og møteplasser	. Særlig Kristians	und har målrettet sine tiltak mot de unge	 og opplyser 	
også at tilbudene er svært populære. Merk at denne undersøkelsen kun er rettet mot innbyggerne i 
de tre byene	, og ikke mot omlandskommunene. Med kun 1000 informanter totalt vil utvalget i hver 	
aldersgru	ppe være begrenset.	. 	
Innbyggerne 	bruker ikke busstilbudet mer enn tidligere	 	
Økt bruk av kollektive transportmidler har vært et 	sentralt satsningsområde i BRM og ambisjonene 	
har vært store	, se nærmere omtale i kapittel 	Error! Reference source not found.	. Resultatene fra 	
innbyggerundersøkelsen tyder på at innbyggerne ikke bruker buss i større grad nå, enn for fem år 
siden. Det betyr ikke nødvendigvis 	at tilbudet ikke har blitt bedre, det kan	 også	 he	nge sammen med 	
faste reisevaner, reiseavstand 	og andre faktorer. Generelt oppgir innbyggerne i Kristiansund den 	
laveste scoren av de tre byene, hvor de eldste aldergruppene trekker ned snittet I Kristiansund, se 
Tabell 	4-3. På motsatt side oppgir den yngste aldergruppen en noe høyere score i alle byer	. D	ette 	
kan henge sammen med at en større andel i denne gruppen ikke har tilgang på bil. 	 	
Tabell 	4-3 	Aldersmessige variasjoner ved 	spørsmål 2	, buss, sykkel, gange	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 	og 	Norstat	 	
Generelt brukes ikke sykkel i større grad nå enn for fem år siden i de tre byene. Likevel indikerer 
undersøkelsen at det er flere i Molde som i større grad bruker sykkel nå enn for fem år siden, 
sammenlignet med de to andre byene. Variasjonen i de ulike al	dergruppene fordelt på byene er 	
illustrert i 	Ta	bell 	4-3. 	 	
Gange scorer høyere i undersøkelsen, sammenlignet med buss og sykkel. Det er i større grad fler	e 	
som går 	foretrekker å gå fremfor å velge andre transportmidler 	nå enn for fem år siden i alle byene. 	
Det er en litt høyere gjennomsnittsscore i Molde og Kristiansund, og dette vil ha en sammenheng 
med avstander, tidsbruk og prioriteringer. De eldste gruppene 	ser ut til å velge gange enn de yngre.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	48	 	
 
 
Innbyggerne i Molde er mest fornøyd med sentrum	 	
Basert på i	nnbyggerundersøkelsen 	er respondentene i Molde mest 	fornøyd med byens attraktivite	t. 	
Totalt sett oppgir Molde	s innbyggere en gjennomsnittsverdi på 3,8 og 4,3	 for spørsmål tre og fire, se	 	
Tabell 	1-1Tabell 	4-1. I Kristiansund er det flere som oppgir at det er mer 	attraktivt	 å bo i sentrum nå 	
enn for fem år siden, enn at 	bysentrum har blitt mer attraktivt de siste fem årene. 	I Ålesund er tilfellet 	
motsatt hvor flere oppgir en høyere score for attraktivt bysentrum	, sammenlignet med 	at det er 	
attraktivt å bo i sentrum. 	 	
Tabell 	4-4 viser 	den aldersmessige variasjonen i de tre byene 	Tabell 	4-1 	Resultater sammenfattet. 	
Snittscore totalt og per by. Alle spørsmålene handler om tilbud	et er blitt bedre siste fem år (frem til 	
pandemien 2020). Svarene er gitt etter en skala fra 1	-6, der 6 er svært mye bedre. Utvalget er det 	
tre bykommunene.	 	
Tabell 	4-4 	Aldersmessige variasjoner ved 	spørsmål 	3 og 4	, byens attraktivitet	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 	og 	Norstat	 	
- 	Attraktivt å bo i sentrum (	3,4): 	De yngste og eldste synes det er mest attraktivt	 å bo i 	
sentrum	, med unntak av	 den eldste aldergruppen i Ålesund. 	Innbyggerne	 i Molde og 	
Kristiansund opplever generelt sentrum som mer attraktivt	 sted å bo	. 	
- 	Bysentrum mer attraktivt; 	Molde er 	innbyggerne 	mest fornøyd	, og da 	særlig de eldste	. 	
Deretter 	kommer innbyggerne i	 Ålesund og	så Kristiansund. 	Dette kan henge sammen med 	
at Sjøfront	-prosjektet er et stort prosjekt som har løftet sentrum mye	. 	
Oppsummert	 	
Det er 	gjennomgående	 gitt en positiv respons på byutviklingen i alle tre byene. Men d	et er relativt 	
store variasjone	r mellom byene både med hensyn til hvordan de opplever 	utviklingen i 	sin bys 	
sentrum generelt	, og hvordan 	ulike aldergrupper opplever utviklingen	. Som vi skrev innledningsvis 	
er 	 det slik at 	generasjoner kan tolke spørsmål ulikt og dermed egentlig svare på	 to for	skjellige 	
spørsmål. 	 	
Når Moldes innbyggere avgir høyere score enn de to andre byene, så henger nok det sammen med 
at tiltakene langs Sjøfronten er flere og større og dermed med synlig. I Kristiansund er tiltakene 
målrettet mot mindre og mer spesifik	ke segmente	r. Når utvalget i denne undersøkelsen er begrenset 	
blir det få informanter i hver aldersgruppe og det kan være at de som bruker tiltakene i Kristiansund 
derfor	 ikke er spurt. 	I figurene under har vi sammenfattet visuelt hvordan informantene har 	svart og 	
hva de har vektlagt på de to siste spørsmålene.	 	
Som figuren illustrerer er det flest informanter i Molde som har svart at de ønsker flere butikker og 
spisesteder i sentrum, mange mener det mangler parkeringsplasser (herunder også gratis plasser), 
mens en litt mindre gruppe peker på et ønske om flere lekeplasser for barn og tilrettelegging av 
parker eller møteplasser generelt (	Figur 	4-1).

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	49	 	
 
 
I Ålesund etterlyses det	 samme	, flere butikker, bedre parkeringstilbud i tillegg til parker («mer grønt») 	
og møteplasser. Samtidig som mange vill ha bedre parkeringsmuligheter, peker andre på et ønske 
om et bedre kollektivtilbud. Flere beskriver sentrum som «dødt» og etterlyser f	lere folk i sentrum. 	
Det etterlyses også kulturtilbud, aktivitetstilbud og arrangementer (	Figur 	4-2). 	
I Kristiansund ser vi de samme trekkene som i de øvrige byene. Flere butikker, et bedre tilbud, mer 
liv i gatene	, møteplasser sammen med et bedre kulturtilbud. I tillegg til et bedre parkeri	ngstilbud.	 	
Figur 	4-1 	Hva må etter din mening til for å gjøre bysentrum	 i Molde 	mer attraktivt?	 	
 	
Kilde Norstat/Vista Analyse	 	
Figur 	4-2 	Hva må etter din mening til	 for å gjøre bysentrum	 i Ålesund	 mer attraktivt?	 	
 	
Kilde Norstat/Vista Analyse

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	50	 	
 
 
Figur 	4-3 	Hva må etter din mening til for å gjøre bysentrum	 i Kristiansund	 mer attraktivt?	 	
 	
Kilde Norstat/Vista Analyse

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet 	forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	51	 	
 
 	
5	 	U	ndersøkelsen	 til næringslivet	 	
For å kartlegge virkningene av prosjektet Byen som regional motor 	næringslivet har vi 	utført	 en 	
spørreundersøkelse 	blant 	virksomheter i de	 tre kommunene og i regionen rundt disse	. I dette kapitlet 	
presenterer vi resultatene fr	a denne spørreundersøkelsen.	 	
5.1	 	Beskrivelse av s	urve	yen	 til næringslivet	 	
En spørreundersøkelses kvalitet avhenger blant annet av om respondentene oppfatter spørsmålene 
som tydelige og forståelige, samt at spørsmålene adresserer de 	problemstillingene man ønsker å 	
avklare. I denne spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om virksomhetenes kjennskap og involvering 
i prosjektet, hvorvidt de var enige med ulike påstander rundt kommunens tiltak, samarbeid med 
universitets	- og høyskolesektor	en, viktigheten av bykommunenes sentrumsutvikling og generelle 	
utviklingstrekk.	 Respondentene ble bedt om å si seg enige eller uenige i et antall utsagn om 	
utviklingen i byen i den perioden som BRM har pågått, i form av forskjellen mellom dagens situasjon 
og hvordan den var for 5	–8 år siden, se vedlegg C for spørreskjema. Svarene ble gitt på en skala 1	–6, 	
med mulighet til å svare «ikke relevant/vet ikke».	 	
Spørreundersøkelsen ble sendt til alle aktive virksomheter i enhetsregisteret med adresse i de tre 
regi	onene og med en e	-postadresse. Undersøkelsen ble sendt til knappe 	4 0000 virksomheter.	12 I alt 	
deltok respondenter fra 	271 virksomheter 	i spørreundersøkelsen	, dvs. ca 10 prosent av 	
populasjonen	. Til tross for en lav svarprosent er antall svar tilstrekkelig til å gi en indikasjon på 	
hvordan næringslivet oppfatter utviklingen i de tre byene de siste 5	–8 årene, men resultatene bør 	
uansett tolkes med forsiktighet.	 	
Rett under 80 prosent av 	respondente	ne 	er lokalisert i bykommunene Kristiansund, Molde og 	
Ålesund. De resterende er lokalisert i kommuner nær de tre bykommunene. Regionene Ålesund, 
Molde, og Kristiansund, 	dvs. byene inkludert om	kringliggende kommuner, sto for henholdsvis 45, 31 	
og 24 prosent	 av besvarelsene. Antallet respondenter i spørreundersøkelsen lar oss se på de enkelte 	
regionene isolert og i sammenheng med hverandre.	 	
 	
12 Undersøkelsen ble sendt til nærmere 4000 virksomheter, men d	ette omfatter også 	for eksempel 	lag/foreninger og 	
offentlige virkso	mheter som ikke er en del av målgruppen. Den reelle populasjonen, dvs. aktive næringsdrivende 	
private bedrifter utgjør i størrelsesorden 2850 bedrifter.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	52	 	
 
 
Figur 	5-1 	Fordeling av respondenter i spørreundersøkelsen	 	
 	
Kilde Samfunn	søkonomisk analyse	 	
I samtlige regioner var	 næringene	 Annen tjenesteyting	, og 	Jordbruk, skogbruk og fiske	 sterkt 	
representert. En fordeling 	av svarene 	per næringsområde vil i flere tilfeller 	gi for få 	besvarelser	 pr 	
næring til å sikre 	representativitet. Der	for 	omhandler	 kapittelet i stor grad geografiske ulikheter og 	
regionen som helhet, mens informasjon for de ulike næringsområdene heller er omtalt i teksten, der 
hvor det ansees som 	relevant. Flere resultater er lagt i vedlegg bak i rapporten.	 	
Bedriftenes	 involvering i 	BRM	 har vært begrenset	 	
Omtrent en fjerdedel av respondentene kjente til BRM, henholdsvis 31, 25 og 21 prosent i 
Kristiansunds	-, Molde	-, og Ålesundsregionen. Samtidig hadde kun fire prosent vært involvert i 	
prosjektet, se 	Figur 	5-2. 	
Figur 	5-2 	«Kjenner du til prosjektet Byen som regional motor?»	 	
 	
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%	
Kristiansund	Molde	Ålesund	
Bykommune	Omkringliggende kommuner	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Ålesund	Kommune	
nær
Ålesund	
Molde	Kommune
nær Molde	
Kristiansund	Kommune	
nær	
Kristiansund	
Alle	
Ja	Nei

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	53	 	
 
 	
5.2	 	Samlede resultater	 	
I Figur 	5-3 oppsummere	s resultatene fra spørreundersøkelsen totalt, dvs. ikke fordelt på de tre by	-	
regionene. 	 	
Figur 	5-3 	Resultatene sammenfattet for alle by	ene og alle spørsmål	 	
 	
Kilde Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Samarbeidskulturen i og mellom bykommunene oppfattes ikke som sterkere	 	
Omtrent like mange (40 prosent) er enige som uenige i påstanden om en sterkere samarbeidskultur 
mellom offentlig og privat sektor 	de siste 5	-8 årene i alle regioner, og forskjellene mellom de tre 	
regionene er marginal. Samtidig er knappe 	60 prosent i Kristiansundregionen uenige i at samarbeidet 	
mellom bykommunene hadde blitt sterkere, og halvparten av disse er svært uenige. I Molde	- og 	
Ålesund	-regionene er henholdsvis 50 og 57 prosent uenige i samme påstand. Grunnet at en relativt 	
stor andel har svart ikke relevant/vet ikke, er det relativt få som er enig i at det er en sterkere 
samarbeidskultur med et mulig unntak for Molde hvor nærm	ere 40 prosent er litt til svært enig i 	
påstanden.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	54	 	
 
 
Figur 	5-4 	Er det	 en sterkere samarbeidskultur mellom byene i fylket (Ålesund, Molde og 	
Kristiansund) i dag enn for 5	-8 år siden	? 	
 	
Kilde Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Bedriftens tilfredshet med bykommunenes tiltak varierer	 	
Respondentene er i stor grad enige om at 	utvikling av det nærliggende bysentrumet er viktig for de 	
ansattes trivsel, og over 60 prosent er enig i påstanden «	Utvikling av bykommunens sentrum er viktig 	
for at mine ansatte skal trives	». Det er imidlertid noe færre som er enig i påstanden om at 	
bykom	munens tiltak de siste 5	-8 årene har gjort sentrumet mer attraktivt (53 prosent), men med 	
stor variasjon mellom regionene, se	 figur 5.4	. Respondenter fra Ålesund	-regionen er i stor grad 	
uenige i dette (33 prosent), mens i Molde	-regionen er det hele 80 pros	ent som er enige i at sentrum 	
har blitt mer attraktivt og av disse er nesten 40 prosent svært enige. I Kristiansund	-regionen er 	
omtrent like mange enige som uenige	. Disse svarene er i samsvar med svarene fra intervjuer og 	
undersøkelsen til innbyggerne i de	 tre byene. 	 	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Kristiansund og	
kringliggende kommuner	
Molde og kringliggende	
kommuner	
Ålesund og kringliggende	
kommuner	
Samlet	
1- Svært uenig	2 - Nokså uenig	3 - Litt uenig	Ikke relevant/Vet ikke	
4 - Litt enig	5 - Nokså enig	6 - Svært enig	Gjennomsnitt

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	55	 	
 
 
Figur 	5.5 	Svar på «	Kommunens tiltak i sentrum gjennom de siste 5	-8 årene har gjort sentrum 	
mer attraktivt»	 	
 	
Kilde Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Videre er det over 60 prosent som er enige i at byene 	er blitt mer attraktive for høyt utdannet 	
arbeidskraft. Men det betyr ikke at virksomhetene selv syns at det har blitt lettere å rekruttere den 
arbeidskraft de selv trenger, hvor det er 40 prosent som er uenige i påstanden og 37 prosent som er 
enige. Dette	 kan for eksempel skyldes at en overvekt av de bedrifter som har besvart spørreskjema 	
ikke har behov for høyt utdannet arbeidskraft. Dette gjenspeiles også i at omtrent 1/3 av 
respondenten har svart vet ikke/ikke relevant på påstanden «	Vår bedrift har stor	 nytte av 	
universitets	- og høyskole	-miljøene i regionen	». 	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Kristiansund og	
kringliggende kommuner	
Molde og kringliggende	
kommuner	
Ålesund og kringliggende	
kommuner	
Alle	
1- Svært uenig	2 - Nokså uenig	3 - Litt uenig	Ikke relevant/Vet ikke	
4 - Litt enig	5 - Nokså enig	6 - Svært enig	Gjennomsnitt

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjek	tet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	56	 	
 
 
Figur 	5.6 	Sammenfatt	ing av svarene på påstander knyttet til 	utdanning og rekruttering	 	
 	
Kilde Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Når det gjelder bykommunenes tilrettelegging for boligutbygging (som antas være viktig for 
bedriftens arbeidskraft) og næringsutvikling (generelt og utvikling av næringsareal) tegner det seg et 
bilde av at næringslivet er mer fornøyd med det førstnevnte en	n tilrettelegging som næringsutvikling. 	
Det er noe flere som syns at kommunene har tilrettelagt for boligutbygging enn de som er uenige i 
dette, og hvor flest (ca 50 prosent) er enige i Molde, mens det kun gjelder for ca 30 prosent i de to 
andre byene. Når	 det gjelder kommunens tilrettelegging for egen virksomhet er det godt over 50 	
prosent som er uenige i at det er blitt bedre de siste 5	–8 årene, med størst uenighet i Ålesund (65 	
prosent). Svarene på påstanden om kommunens tilrettelegging for utvikling av 	næringsarealer er i 	
stor grad i samsvar med svarene på den generelle tilretteleggingen. 	 	
Disse svarene kan tyde på at bedriftene mener at byene er blitt mer attraktive, men at det har hatt 
liten betydning for dem selv. 	 	
5.3	 	Oppsummert	 	
Nær en av fire av respond	entene opplyser at de har kjennskap til BRM	-prosjektet (henholdsvis 31, 	
25 og 21 prosent i Kristiansunds	-, Molde	-, og Ålesundsregionen). Samtidig hadde kun fire prosent 	
vært involvert i prosjektet. Resultatene er en indikasjon på at prosjektet ikke har nåd	d helt frem til 	
bedriftene, selv om vi her ikke har skilt mellom bedrifter lokalisert i sentrum eller utenfor.	 	
Sentrumsutvikling i bykommunen er gjennomgående ansett som viktig for de ansattes trivsel. I 
Molde	-regionen er det stor enighet om at bykommunens	 tiltak har bidratt til dette. I Ålesund	-	
regionen ser vi det motsatte, hvor flertallet er uenige, mens respondentene fra Kristiansund	-	
regionen er mer jevnt fordelt i deres oppfatning.	 	
Resultatene kan henge sammen med at det er gjennomført ett stort og tyde	lig prosjekt i sentrum og 	
flere aktører har vært involvert i utviklingen langs Sjøfronten i Molde. I Ålesund er det mer naturlig 	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Region mer attraktivt for	
høyt utdannede	
Lettere å rekruttere riktig	
kompetanse	
Virksomhet har godt
samarbeid med UoH-	
miljøene	
Virksomhet har stor nytte	
av UoH-miljøene	
1- Svært uenig	2 - Nokså uenig	3 - Litt uenig	Ikke relevant/Vet ikke	
4 - Litt enig	5 - Nokså enig	6 - Svært enig	Gjennomsnitt

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	57	 	
 
 
at de er uenige all den tid de fleste prosjektene ikke er realisert fysisk ennå. I Kristiansund kan det 
være at tiltakene i min	dre grad er rettet mot næringslivet og i større grad mot de unge.	 	
Samlet mener respondenter fra Molde	- og Ålesund	-regionen at regionen har blitt mer attraktiv for 	
høyt utdannede. 	For en stor andel av respondentene opplevdes spørsmål om samarbeid med og 	
nyt	te av universitets	- og høyskolemiljøene, men foruten Kristiansund var det en bred enighet om at 	
regionen hadde blitt mer attraktiv for høyt utdannede. En større andel svarte samtidig på hvorvidt 
det har blitt lettere å rekruttere riktig kompetanse de siste	 5-8 årene.	 Respondenter fra Ålesund var 	
samlet noe mindre enige i påstandene.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	58	 	
 
 	
6	 	Byenes utvikling	 	
6.1	 	Innledning	 	
I dette kapitlet trekker vi opp ulike utviklingstrekk i regionen generelt og de tre byene spesielt.	 	
Hensikten er å vise om prosjektet 	sammen med an	dre samfunnstrender 	har 	gitt konkrete utslag på:	 	
o 	befolkningsutvikling, 	 	
o 	tilgang på kompetansearbeidskraft	 	
o 	næringsstruktur	 	
o 	utvikling i handel og service i sentrum	 	
Det er ikke grunnlag for å dokumentere om endringene er avledet av tiltakene, men 
utviklingstrekkene kan være nyttig å ha med seg inn i en eventuell ny fase av prosjektet.	 	
6.2	 	Noen utviklingstrekk	 	
Den demografiske utviklingen er utfordrende i mange distrikter. Normann	-utvalget leverte nylig NOU 	
2020:15, 	Det handler om Norge	 der det pekes på	 utfordringene befolkningsnedgangen i distriktene 	
som særlig tappes for unge 	(Kommuneal	- og moderniseringsdepartementet, 2020)	. Lavere 	
innvandring og en sentraliserende flytting ga en befolkningsnedgang i 300 kommuner i 2019. 
Utredningen beskriver en situasjon fram mot 2040 med en lav andel unge, vekst i antall eldre og 
lavere innvandring og innflytting. I en analyse av effekter av ulike tiltak er det viktig å relatere 
utviklingen til den generelle befolkningsutviklingen. Det ka	n være at selv om utviklingen er negativ, 	
så har tiltakene bidratt til å bremse en negativ trend.	 	
Befolkningsutvikling under snitt for landet	 	
Befolkningsutviklingen i Møre og Romsdal har samlet ligget noe under utviklingen i hele landet, men 
med regionale 	variasjoner. Figuren under viser at de tre bykommunene Kristiansund, Molde og 	
Ålesund, samt de 23 øvrige kommunene i fylket samlet, hadde sterkest prosentvis befolkningsvekst 
rett før og etter 2012.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	59	 	
 
 
Figur 	6-1 	Indeksert befolkningsutvikling (år 2000=100) og løpende endringer. 2000	-2021.	 	
 	
Fylkets befolkningsvekst begrenses av innenlandsk utflytting. I perioden 2005	-2019 har fylket hatt 	
en netto utflytting til samtlige landsdeler foruten Nord	-Norge. Oslo, Viken	 og Trøndelag utgjorde 81 	
prosent av netto utflytting under perioden. Fylkene utgjør en stor andel av befolkningen og 
arbeidsmarkedene i landet. Samtidig huser byene flere institusjoner for høyere utdanning.	 	
Flest med høy utdanning i byene 	- m	en under land	ssnitt	 	
I bykommunene Kristiansund, Molde og Ålesund, samt Møre og Romsdal i sin helhet, ser vi en gradvis 
økende andel sysselsatte med høyere utdanning, dog høyest andel i byene. 	Ålesund sin andel 	
sysselsatte med universitets	- og høyskoleutdanning har økt i en noe høyere takt enn de andre 	
kommunene i fylket og landet som helhet. 	Som følge av større etterspørsel etter helse	- og 	
omsorgstjenester ser vi den sterkeste veksten av høyt u	tdannede innen helse	-, sosial	- og idrettsfag. 	
Lærerutdanninger, naturvitenskapelige fag og økonomiske fag er andre grupper som også har vokst 
i de senere år.	 	
95
100
105
110
115
120
125	
KristiansundMoldeÅlesundØvrige kommuner i Møre og RomsdalHele landet	
-30000
-20000
-10000	
0	
10000
20000
30000
40000	
1999	2001	2003	2005	2007	2009	2011	2013	2015	2017	2019	
Netto innenlandsk innflytting
Netto innvandring
Fødselsoverskudd

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	60	 	
 
 
Figur 	6-2 	Andel sysselsatte med universitets	- og hø	yskoleutdanning. 2000	-2019.	 	
 	
For de ulike bo	- og arbeidsmarkedsregionene er mellom 16 og 29 prosent sysselsatt innen helse	- og 	
sosialtjenester. Mellom 6 og 13 prosent er sysselsatt innen undervisning. Det samme gjelder også 
for bygge	- og anleggsvirksomhet	. Med unntak for Molde	-regionen er mellom 3 og 5 prosent er 	
sysselsatt innen o	ffentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig 	
forvaltning	. Molde er fylkets administrasjonssenter, og har derfor en offentlig administrasjon som 	
utgj	ør 8 prosent av sysselsettingen.	 	
Et av landets mest eksportrettede fylker med høyest fastlandseksport	 	
Møre og Romsdal er et av landets mest eksportrettede fylker med den klart høyeste 
fastlandseksporten per sysselsatt, både etter arbeidssted og bosted.	13 Forskjellen fra landet for øvrig 	
ligger primært i eksport av fisk.	 	
De overnevnte næringsområdene leverer i stor grad tjenester som alle innbyggerne vil ha behov for, 
og kan derfor forventes å primært avhenge av befolkningsutviklingen. Videre i dette kapitle	t vil vi 	
derfor ta for oss primært de øvrige næringsområdene hvor påvirkningene ikke er like tydelige.	 	
6.3	 	Kort om næringsutviklingen i de tre regionene	 	
Ålesund	-regionen	 	
Ålesund 	kommune 	består av flere øyer og har et relativt lite areal. Samtidig er 	den 	fylket	s mest 	
befolkede kommune, med i underkant av 67 000 innbyggere per 1. januar 2021. Siden 2000 har 
befolkningen økt med 22 prosent, noe mer enn landsgjennomsnittet. Utviklingen skiller seg ut, 	
 	
13 Eksport 	av andre varer enn råolje, naturgass, naturli	ge gasskondensater, skip og oljeplattformer	. 	
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%	
2000	2002	2004	2006	2008	2010	2012	2014	2016	2018	
Øvrige	Kristiansund	Molde	Ålesund	Hele landet

«Byen som regional motor» 	– Innfrir pro	sjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	61	 	
 
 
sammenlignet med Molde, Kristiansund, og de 23 andre kommunene i	 Møre og Romsdal under ett.	 	
Befolkningsutviklingen skyldes både et jevnt fødselsoverskudd, samt en økning i netto innflyttinger 
som følge av økt innvandring.	 	
Kommunen 	er 	i liten grad koblet til større bo	- og arbeidsmarkedsregioner, men fungerer som et 	
senter og kommunikasjonsknutepunkt for de fire kommunene 	Giske, Sykkylven, Sula og Fjord som 	
innpendlingskommuner. Pendlerstatistikk	 fra SSB	 viser at 9 prosent av de syssels	atte med bosted i 	
Ålesund arbeidet i andre kommuner i fylket i 2019, primært i Sula, Giske og Molde. 18 prosent av 
de sysselsatte i Ålesund bodde samtidig i andre kommuner i fylket, primært Sula og Giske. I 2000 
var disse andelene henholdsvis 7 og 14 prose	nt. Utviklingen vitner om en tettere integrasjon 	
mellom Ålesund og	 nabokommunene.	14 I perioden opplevde Sula og Giske en sterk 	
befolkningsvekst på henholdsvis 33 og 34 prosent, som følge av innvandring, innflytting og 
fødselsoverskudd. Sykkylven hadde en mer moderat utvikling (4 prosent) grunnet utflytting, mens 
Fjord også hadde et samle	t fødselsunderskudd og en reduksjon i befolkningen på 17 prosent.	 	
Ved utgangen av 2019 var det nær 37	 000 sysselsatte i Ålesund kommune. Ålesund	-regionen hadde 	
samtidig 47	 000 sysselsatte, hvor utviklingen i stor grad reflekteres av befolkningsutviklingen 	for de 	
enkelte kommunene. Dette gjelder også for hvordan sysselsettingsveksten har fordelt seg, med en 
nettovekst i perioden 2008	-2019 tilsvarende den innen helse	- og sosialtjenester, undervisning, 	
offentlig administrasjon og forsvar, samt bygg og anlegg 	– næringsområder 	som	 i stor grad defineres 	
av antallet innbyggere, Pleie og omsorg i institusjon og helsetjenester (NACE 87 og 86) utgjorde alene 
drøyt halvparten av nettoveksten i sysselsetting.	 	
De øvrige næringsområdene har samtidig fått en endret fordeli	ng i sysselsettingen. Faglig 	
vitenskapelig og teknisk tjenesteyting peker seg ut som et næringsområde med sterk vekst, definert 
av en økning i antallet arkitekter og tekniske konsulenter, samt juridisk og regnskapsmessig 
tjenesteyting. F	orretningsmessig tj	enesteyting	, sports	- og 	fritidsaktiviteter	, o	vernattings	- og 	
serveringsvirksomhet	 er andre områder med vekst i perioden. Motsatt har regionen hatt en 	
reduksjon i sysselsettingen innen primært v	arehandel	, t	ransport og lagring	, jordbruk (NACE 01), 	
industri, 	og f	inansierings	- og forsikringsvirksomhet	. Reduksjonen innen industri defineres av 	
møbelindustrien, samtidig som maskin	-, næringsmiddel	-, og transportmiddelindustri ellers økte 	
(NACE 31, 28, 10 og 30).	 	
 
 
 
 
 
 
 	
 	
14 I denne dataen har vi kun tatt for oss sysselsatte som bor og arbeider i Møre og Romsdal. For 2019 utgjorde dette 91 og 
94 prosent av de sysselsatte i fylket etter henholdsvis arbeids	- og bosted.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	62	 	
 
 
Figur 	6-3 	Faktaboks for Ålesund	-regionen	 	
 	
Kilde: 	Samfunnsøkonomisk analyse

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	63	 	
 
 
Molde	-regionen	 	
I 2020 ble Molde kommune slått sammen med Midsund og Nesset som følge av kommunereformen, 
og ble fylkets nest største kommune, målt i areal. Kommunen er fylkets nes	t mest befolkede, med i 	
underkant av 32 000 innbyggere per 1. januar 2021. Siden 2000 har befolkningen økt med 10 prosent, 
i takt med Kristiansund 	– lavere enn landsgjennomsnittet og Ålesund, og noe mer enn de 23 andre 	
kommunene i Møre og Romsdal under et	t. Befolkningsutviklingen skyldes både fødselsoverskudd, 	
samt en økning i netto innflyttinger som følge av økt innvandring, primært rundt 2012.	 	
Molde representerer et senter og kommunikasjonsknutepunkt for en funksjonell bo	- og 	
arbeidsmarkedsregion med Hustadvika og de to mindre kommunene, Aukra og Gjemnes, som 
innpendlingskommuner. Molde har sett en tilsvarende 	utvikling 	som Ålesund med hensyn ti	l 	
pendling. I 2000	-2019 var andelen utpendlere fra Molde økt fra 7 til 11 prosent, primært til 	
Hustadvika og Ålesund. Samtidig 	økte	 andelen innpendlere fra 20 til 24 prosent.	 	
I perioden opplevde Aukra og Hustadvika en befolkningsvekst på henholdsvis 18 og 	9 prosent, som 	
følge av innvandring og fødselsoverskudd. Aukra hadde også omtrent like mye innflytting som 
utflytting i perioden. Gjemnes hadde en mer moderat utvikling (ned 1 prosent) grunnet utflytting 
og et marginalt fødselsoverskudd.	 	
Ved utgangen av 20	19 var det nær 19	 000 sysselsatte i Molde kommune. Molde	-regionen hadde 	
samtidig nær 26	 000 sysselsatte. I perioden 2008	-2019 økte sysselsettingen i Molde med 2 prosent. 	
Den samlede utviklingen for de tre andre kommunene var nær flat. Sysselsettingen økte 	innen helse	- 	
og sosialtjenester, undervisning, offentlig administrasjon og forsvar, samt bygg og anlegg 	– 	
næringsområder hvor tilbudet av deres tjenester i stor grad defineres av antallet innbyggere. Den 
største veksten hadde pleie og omsorg i institusjon 	og o	ffentlig administrasjon, 	forsvar	 og	 	
sosialforsikring 	(NACE 87 og 84).	 	
De øvrige næringsområdene sin samlede sysselsetting har samtidig blitt redusert. Bergverksdrift og 
utvinnning hadde den sterkeste veksten av disse, primært innen tilhørende t	jenester	 (NACE 09). 	
Molde	-regionen hadde også, som Ålesund, en økning i antallet arkitekter og tekniske konsulenter 	
(NACE 71). IT	-tjenester, sports	- og 	fritidsaktiviteter	, og 	serveringsvirksomhet	 er andre områder med 	
vekst i perioden. Motsatt har regionen hatt en 	reduksjon i sysselsettingen innen primært industri, 	
detaljhandel 	(NACE 47), sjøfart (NACE 50), jordbruk (NACE 01), og f	inansierings	virksomhet.	 	
Reduksjonen innen industri defineres av maskinreparasjon og 	-installasjon (NACE 33), elektroteknisk 	
industri, og 	maskin	- og transportindustri ellers (NACE 33, 27, 28 og 30), mens tekstilindustrien vokste 	
(NACE 13).

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	64	 	
 
 
Figur 	6-4 	Faktaboks for Molde	-regionen	 	
 	
Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	65	 	
 
 
Kristiansund	-regionen	 	
Kristiansund består av flere øyer på til sammen 87 kvadratkilometer. Dette gjør kommunen til en av 
de mindre i landet og fylket. Med en befolkning på drøyt 24 000 er Kristiansund samtidig fylkets og	 	
en 	av 	landets tettest befolkede kommuner. Siden 2000 har befolkningen økt med 9 prosent, i takt 	
med Molde 	– lavere enn landsgjennomsnittet og Ålesund, og noe mer enn de 23 andre kommunene 	
i Møre og Romsdal under ett. Befolkningsutviklingen skyldes 	primært	 netto innvandring og et 	
marginalt 	fødselsoverskudd.	 	
Kristiansund representerer et senter og kommunikasjonsknutepunkt for en funksjonell bo	- og 	
arbeidsmarkedsregion med Averøy og Tingvoll som innpendlingskommuner. Til sammen utgjør 
kommunene 12,4 prosent a	v befolkingen i fylket. Kristiansund har sett en tilsvarende utvikling i 	
perioden	. For Kristiansund økte andelen utpendlere fra 6 til 9 prosent, mens andelen innpendlere 	
økte fra 10 til 12 prosent.	 Utviklingen vitner om en tettere integrasjon mellom 	Kristi	ansund 	og	 	
nabokommunene.	 	
I perioden opplevde Averøy en befolkningsvekst på 7 prosent, av samme årsaker som Kristiansund. 
Tingvoll hadde samtidig en reduksjon på 6 prosent, som følge av fødselsunderskudd parallelt med 
innvandring og utflytting i like stort	 omfang.	 	
Ved utgangen av 2019 var det drøyt 11	 000 sysselsatte i Kristiansund kommune. Kristiansund	-	
regionen hadde samtidig drøyt 14	 000 sysselsatte. I perioden 2008	-2019 reduserte sysselsettingen i 	
regionen med 4 prosent, grunnet en tilsvarende reduksjon 	i Kristiansund og Tingvoll.	 	
Som i Molde	- og Ålesund	-regionen ser vi en økt sysselsetting innen helse	- og sosialtjenester, 	
undervisning, offentlig administrasjon og forsvar, samt bygg og anlegg.	 Størst av disse var veksten 	
innen offentlig 	adm	inistrasjon	, fo	rsvar,	 og 	sosialforsikring	, samt undervisning.	 	
De øvrige næringene har samtidig en samlet reduksjon. Reduksjonen kommer til syne i flere 
næringsområder, men tydeligst for varehandel, arkitekter og tekniske konsulenter, sjøfart, jordbruk 
og industri.	 Reduks	jonen i industrien er størst innen trelast	- og trevareindustri, kjemisk industri og 	
transportmiddelindustri ellers. Sysselsettingen økte mest innen tjenester til bergverk og utvinning, 
tjenester tilknyttet eiendomsdrift, samt serveringsvirksomhet. Kulturel	l virksomhet, underholdning 	
og 	fritidsaktiviteter	, forsyning av vann og kraft, samt håndtering av avløp og avfall er andre områder 	
med vekst i perioden.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir	 prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	66	 	
 
 
Figur 	6-5 	Faktaboks for 	Kristiansund	-regionen 	 	
Kilde	: Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Faktaboks	: 	Kristiansund	-regionen	 	
 
Befolkning per 	31	.1	2.202	0: 	32	 892	 	Endring 1999	-2020	: 	+2 186 (7 %)	 	
Folkemengde 31. desember, 1999	-2020.	 	Løpende befolkningsendringer, 1999	-2020	. 	
 	
 	Næringssammensetning etter arbeidssted, 2008 og 2019. Antall sysselsatte.	 	
 	
0	
5,000
10,000
15,000
20,000
25,000
30,000
35,000
40,000	
1999	2001	2003	2005	2007	2009	2011	2013	2015	2017	2019	
Kristiansund	Averøy	Tingvoll	
-4,000
-3,000
-2,000
-1,000	
0	
1,000
2,000
3,000
4,000
5,000	
1999	2001	2003	2005	2007	2009	2011	2013	2015	2017	2019	
Flytting innenlandsk	Innvandring	
Fødselsoverskudd	
-147 	+168 	
-279 	
+106 	
+58 	
-424 	
-246 	
+25 	
-3 	-61 	+27 	
-299 	+30 	+200 	
+87 	
+105 	
+114 	+3 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	Bergverksdrift og utvinning	
Industri	
Elektrisitets, gass, damp og varmtvann,	
vann, avløp og renovasjon	
Bygg og anlegg	
Varehandel	
Transport og lagring	
Overnatting og servering	
IKT	
Finansiering og forsikring	
Omsetning og drift av fast eiendom	
Faglig, vitenskapelig og teknisk	
tjenesteyting	
Forretningsmessig tjenesteyting	Offentlig administrasjon og forsvar	
Undervisning	Helse og sosial	
Kultur og fritidsaktiviteter	
Annet	
2008	2019

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	67	 	
 
 	
6.4	 	Næringsli	vets lokalisering	 	
I arbeid med utvikling av byer som regional motor er det relevant å se på hvor stor andel av 
virksomhetene som med fordel kan være lokalisert i 	sentrum. I Vistas database Osaker (se vedlegg) 	
har vi sortert næringslivet etter arealbruksmønster. I det følgende drøfter vi potensialet for 
næringslivets arealbehov og potensial for etterspørsel etter areal/lokaler i bysentrum i lys av 
utviklingstrekk fr	a 2008. Men hva gir regional vekst?	 	
I et prosjekt som har som mål å øke byens attraktivitet for å nå et mål om vekst, vil næringslivets 
arealbehov og lokaliseringspreferanser stå sentralt. Vi har 	innledningsvis i dette avsnittet trukket 	
frem noen sentrale 	forskere som 	basert på 	empiriske data 	har analysert hva som 	genererer 	
næringsvekst. 	Disse resultatene legges til grunn i den videre analysen av 	status og en eventuell 	
videreføring av BRM inn i en tredje fase.	 	
Næringslivet liker seg best der de kan være samlet	 	
Flere forskere har vært opptatt a	v problemstillinger som direkte og indirekte berører foreliggende 	
prosjekt. Noen av de funnene som synes mest relevante trekkes fram her. For eksempel påviser 
Michael Storper 	at den økende globaliseringen gjør at regional utvikling 	blant annet 	avhenger av 	at 	
regionale aktører 	løfter	 stedes attraktivitet	 som boligmarked eller arbeidsmarked	. Alle aktører må 	
videreutvikle	 egne styrkepunkter	 og bidra med innovasjon innenfor	 rammene av de tunge 	
samfunnsmessige drivkreftene som omgir dem	 (Storper, 2013)	. 	
En annen forsker som har vært en inspirasjonskilde for mange planleggere i arbeid med by	utvikling 	
og regional utvikling er 	Michael Porter	 med analysen	 «Compet	itive Advantage of Nations»	. (Porter, 	
1990)	. Porters arbeid er fulgt opp av mange forskere i ettertid	 og hans analyser inneholder elementer 	
som beskriver hvilke 	grep kan benyttes for å stimulere 	og	 styrke næringsliv og bedriftsetableringer	. 	
Porter 	trakk opp 	ideen om at bedrifters lokaliseringsvalg ik	ke bare er avhengige av ressurser, 	
lønnskostnader og makroøkonomiske rammebetingelser, men vel så mye samhandlingen i 
geografiske næringsklynger. 	 	
Et annet utviklingsarbeid innen samme tema, som også har relevans i 	arbeid med å styrke byer som	 	
regionale «m	otorer» 	for sitt omland 	er 	Enrico Moretti	s arbeid «	The 	New 	Geography of 	Jobs	». 	
(Moretti, 2013)	. Hvor 	og hvordan 	bedriftene lokaliseres er 	avgjørende for om de gir en regional kraft. 	
Moretti 	dokumenterte at det i 	regioner med sterke kunnskapsklynger ikke bare tiltrakk seg 	
arbeidskraft med utdannelse, men at veksten også var størst i husholdnings	- og næringsrettet 	
tjenesteyting i disse regionene	. Empiriske studier viser at økning i utdannet arbeidskraft i ett område	 	
(som et regionsenter) 	øker produkti	viteten i omliggende områder	 (region	alt	 omland)	, og at effekten 	
er sterkere jo nærmere en kommer området der kompetansehevingen skjer 	(Rice, 2006)	. Med økt 	
sentralisering vil det alltid være	 et element av kamp om knappe ressurser, og en effekt 	vil være at 	
byene henter arbeidskraft, kompetanse og kapital i regionen rundt.	 Alle disse forskerne har 	
dokumentert faktorer som	 har hatt stor påvirkning på politikkutformingen 	i mange land og forklarer	 	
også hvorfor den urbane veksten skjer rask	ere i noen regioner enn i andre	. Oppsummert;	 	
 De fleste virksomhet søker samlokalisering og etablerer seg i nærheten av likeartet 
virksomhet, så sant de ikke er lokalisert nær råvarene. Det gjelder også handel og s	ervice. 	
Det er derfor viktig å tenke at i utviklingen av en kommersiell attraksjon, skal tilbudet være 
en del av ett helhetlig tilbud.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	68	 	
 
 	
 Det er viktig å vurdere potensialet rundt kunnskapsarbeidsplasser ettersom det er i disse 
områdene veksten er størst.	 Ste	dsattraktivitet står sentralt	. 	
Alle disse forskningsresultatene dokumenterer at regioners vekst 	ikke er løsrevet fra	 hvor og hvordan 	
næringslivet er lokalisert. 	Næringsklynger er helt sentralt i denne teorien. 	Veksten skjer i 	
næringsklynger og med 	det følg	er byvekst. 	Her står igjen byens attraktivitet sentralt.	 	
Arbeidsplasser presses ut av byen 	– «Smultringbyer»	 	
Med økt utbygging av boliger i sentrum vil eiendomsprisene kunne øke. Det er i dag god fortjeneste 
på boliger i sentrum. Dette kan presse kontorene ut i sentrums randsone, noe vi ser tydelig i Oslo 
der blant annet offentlig sektor trekkes ut mot Ring 3, me	ns kontorlokalene i sentrum blir dyre og 	
huser finans og de største konsulentfirmaene. Analyser Vista Analyse har gjennomført for blant annet 
BaneNor har dokumentert denne trenden 	(Vista Analyse, 2018)	. 	
En slik utvikling pres	ser kontorarbeidsplassene ut i randsonen av byene, noe Vista Analyse har 	
dokumentert i rapporten, 	Næringsutvikling i Osloregionen, vekstmuligheter i alternative 	
utbyggingsmønstre	, som var underlag for ny areal	- og transportplan for Oslo/Akershus 	(Vista 	
Analyse , 2013)	. En av konklusjonene i denne analysen var at kontorarbeidsplassene i økende grad 	
ble presset ut i byenes randsone i det vi da omtalte som «smultringbyer». Analysen Vista 
gjennomførte viste at for mange av byene ru	ndt Oslo lå rundt to tredeler av kontorarbeidsplassene 	
utenfor en avstand av 300 meter fra det kollektive knutepunktet. Det var flere årsaker til dette. 
Fleksibilitet og pris var viktige faktorer. Resultatene viste også at bedriftene ønsket å være 
samlokal	isert med andre likeartete næringer. De store selskapene ønsket for eksempel ikke å være i 	
bygg i kombinasjon med boliger. Det betyr:	 	
 Det er et mål å unngå en utvikling av «smultringbyer»	 	
Sentrumsattraktivitet viktig	 	
Betydningen av sentrumsattraktivitet er dokumentert i flere studier. 	Vista Analyse og 	
Samfunnsøkonomisk analyserte på oppdrag fra KS og NHO hva som kjennetegner kommuner som 
har bedre utvikling i næringslivet enn befolkningsutviklingen skulle tilsi i rappo	rten 	Lærdommer fra 	
gode vertskapskommune fornæringsutvikling	 (Vista Analyse og Samfunnsøkonomisk analyse, 2021)	. 	
Prosjektet synliggjorde	 åtte erfaringer som i stor grad var felles for case	-kommunene i prosjektet. 	
Casene var valgt ut med grunnlag i at de har hatt en bedre næringsutvikling og næringsvekst enn 
befolkningsutviklingen i kommunen skulle tilsi. Et av resultatene i analysen var en	 sterk fokus på 	
utvikling av et attraktivt sentrum med tilrettelegging av areal til næringsliv og til næringslivets 
ansatte. Erkjennelsen av at det er viktig med bred innfallsvinkel i næringsutviklingsarbeidet på ters 
av kommunale sektorer er også et av fu	nnene i analysen.	 	
 Næringslivet verdsetter kommuners arbeid med attraktive bysentre	 	
Hvor ligger veksten ift etterspørsel etter næringsar	eal?	 	
Andelen sysselsatte innen kunnskapsbedrifter (offentlige virksomhet unntatt) har gått ned i 
Kristiansund, holdt seg	 stabilt i Ålesund og hatt en vekst i Molde. Alle tre bykommuner har en andel 	
sysselsatte i kunnskapsbedrifter som er lavere enn snittet for landet som i dag utgjør nær 20 prosent 
av de sysselsatte. Kunnskapsbedrifter er som regel lokalisert i kontorlokal	er og kan med fordel være

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	69	 	
 
 
en del av en urban struktur. Når mellom 17 og 19 prosent av arbeidsstokken kan ha tilhold i 
kontorlokaler, vil det gi et løft i sentrums vitalitet. Men sentrum må tilrettelegges aktivt for at slik 
virksomhet søker hit. Det samme g	jelder for offentlig forvaltning. Alle tre bykommuner har en vekst 	
i andel sysselsatte i offentlig sektor og andelen ligger på rundt 30 prosent av de sysselsatte. 	Se	 Figur 	
6-7. Når vi supplerer med de rundt 15	-20 prosent som er sysselsatt i kundeintensiv varehandel, som 	
også kan være lokalisert i sentrum, illustrerer det et stort potensial for et næringsliv i 
sentrumsområder. 	Se	 Figur 	6-8. 	
 Godt over 50 prosent av arbeidsstokken i de tre byene antas å være lokalisert i kontorbygg 
eller andre lokaler som med fordel kunne være lokalisert i sentrum	 	
Andel sysselsatte i arealkrevende vareh	andel og service er avtagende og samtidig genereres langt 	
færre arbeidsplasser. Det betyr at i stedet for å diskutere lokalisering av denne typen varehandel, 
som søker lokalisering på rimelige areal utenfor sentrum, kan det være et alternativ å rette 
oppme	rksomhet mot andre virksomheter som er egnet for lokalisering i sentrum.	 	
Figur 	6-6 	Andel sysselsatte innen kunnskapsbedrifter. 2008	-2018	 	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	70	 	
 
 
Figur 	6-7 	Andel sysselsatte innen offentlig forvaltning. 2008	-2018	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
 Figur 	6-8 	Andel sysselsatte innen kundeintensiv handel og service. 2008	-2018	 	
 	
Kilde SSB/Vista	 Analyse

«Byen som regional motor» 	– Inn	frir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	71	 	
 
 
Figur 	6-9 	Andel sysselsatte innen arealkrevende handel og service. 2008 	-2018	 	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
 	
6.5	 	Handel og service i bysentrum	 	
Blant et av mange utviklingstrekk for å måle 	virkninger	 av tilta	k knyttet til for eksempel attraktive 	
bysentra, er utvikling i omsetning og sysselsetting innen varehandel, service/tjenesteyting. 
Sysselsettingen i varehandel har gått ned i mange norske bysentra de siste årene 	(Vista Analyse, 	
202	0). Det er ingen unntak for de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. Motsatt ser vi 	
sysselsettingen innen service/tjenesteyting har økt både i Molde og Kristiansund, men med lavere 
vekst i Ålesund. Samtidig ser vi at Ålesund har langt flere 	sysselsatt i disse næringene enn de andre 	
byene, som er naturlig som følge av at byen er større. I det følgende benytter vi utdrag fra Vista 
Analyses S	-P-database for å illustrere om tiltakene kan ha hatt betydning for omsetningen i sentrum. 	
(Detaljer om S	-P-databasen i vedlegg).	 	
I en analyse av årsakssammenhenger er det viktig å relatere utviklingen i enkeltbyer til utviklingen i 
landet. Det skjer en endring i husholdningenes konsum fra varer til tjenester. En tilsvarende endring 
i BRM	-byene kan altså ikke	 tilskrives 	virkninger 	av pro	sjektet	, selv om 	det	 kan ha stimulert til en slik 	
utvikling.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	72	 	
 
 
Figur 	6-10	 	Vare	- og tjenestekonsumet i norske husholdninger. 2000	-2019.	 	
 	
Kilde SSB	 	
Utvikling i omsetning	 	
Omsetningen i varehandel med utvalgsvarer har gått ned i alle tre byene, både i og utenfor sentrum. 
Det stemmer overens med den generelle utviklingen der husholdningenes forbruk av varer går ned 
mens forbruk av tjenester øker. Denne utviklingen gjenspeile	s i antall sysselsa	tte som vist i 	Figur 	
6-11	 og 	Figur 	6-12	.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	73	 	
 
 
Figur 	6-11	 	Omsetning innen varehandel med utvalgsvarer i og utenfor sentrum i de tre byene. 	
Per innbygger i hele kommunen. 2008	-2018. Prisjusterte tall. 	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	6-12	 	Antall sysselsatte innen handel med utvalgsvarer. 2008	-2018	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Når vi ser på utvikling i omsetning innen service/tjenesteyting målt per innbygger (og prisjustert), ser 
vi at det har vært vekst i perioden i all	e tre byenes sentrum. Dette er i tråd med de nasjonale 	
utviklingstrekkene vi så i 	Figur 	6-10	. Når vi derimot ser på omsetningstallene for hele landet og 	
sammenlikner med	 de tre byene, ser vi at de ligger omtrent rundt snitt for landet. Det er en 	
indikasjon på at det er mer å hente. Mange byer ligger godt over landssnittet	 som vist i 	 Figur 	6-15	. 	
Et interessant trekk er at selv om omsetningen er lavere innen service og tjenesteyting, så er tallet 
på sysselsatte høy. Mens varer ofte havner utenfor sentrum fordi tilbudet er lettere tilgjengelig med

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	74	 	
 
 
bil (for å frakte varene hjem), søker man	 som regel hyggelige omgivelser og behøver i mindre grad 	
bil når man handler tjenester. Kulturtilbud, servering og treningssentre kan med fordel være 
lokalisert i et bilfritt bysentrum. Relatert til omsetningen i andre norske byer, ligger de tre BRM	-	
byene 	er stykke bak de største. Et interessant trekk er at de byene som har lykkes best har arbeidet 	
målrettet mot de samme målene som BRM	-prosjektet, nemlig økt attraktivitet i sentrum.	 	
Figur 	6-13	 	Omsetning per innbygger innen service og tjenesteyting	 i og utenfor sentrum i de 	
tre byene. Per innbygger i hele kommunen. 2008	-2018. Prisjusterte tall. 	 
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	6-14	 	Antall sysselsat	te innen service og tjenesteyting	 i og utenfor sentrum i de tre byene. 	
2008	-2018. 	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	75	 	
 
 
Figur 	6-15	 	Omsetning målt per innbygger i kommunen i service og tjenesteyting i 36 norske 
byers sen	trumskjerne (sentrum definert ihht i arealplan).	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Motsatt er utviklingen innen areal	- og plasskrevende handelskonsepter størst utenfor sentrum, og 	
også her er det nedgang eller stabilisering. Tilsvarende også for sysselsetting. 	Figur 	6-16	 og 	Figur 	
6-17	. 
 Med mål om å styrke sentrums attraktivitet for 	handel og service, bør det søkes en utvikling 	
mot tilbud av service og tjenester.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	76	 	
 
 
Figur 	6-16	 	Omsetning per innbygger innen plasskrevende varehandel	 i og utenfor sentrum i de 	
tre byene. Per 	innbygger i hele kommunen. 2008	-2018. Prisjusterte tall.	 
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	6-17	 	Antall sysselsatte	 innen plasskrevende varehandel	 i og utenfor sentrum i de tre 	
byene. 2008	-2018. 	 	
 	
Kilde SSB/Vi	sta Analyse	 	
6.6	 	Oppsummert	 	
Sammenfattet finner vi at bo	- og arbeidsmarkedsregionene til bykommunene har en vekst i 	
sysselsettingen spesielt innen helsetjenester, som henger sammen med en noe større andel av 
befolkningen over 65 år. Antallet innbyggere under 19	 år har utviklet seg flatt i flere regioner, og 	
befolkningsutviklingen ser ut til å i stor grad være betinget av forholdet mellom netto innvandring

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	77	 	
 
 
og netto utflytting innenlands. Faktorer som gjør at fylket har en innenlandsk utflytting vil over tid 
også 	kunne påvirke bosettingsmønstrene til innvandrerne. Hvilke faktorer dette skulle være 	
fremkommer dog ikke i denne dataen, men i vår survey kommer det tydelig frem at 
sentrumsutvikling er viktig for innbyggerne.	 	
En stadig større andel av arbeidsstokken har 	høyere utdanning, en stor andel innen helse	- og 	
sosialfag, lærerutdanning, naturvitenskapelige fag og økonomiske fag. Sysselsettingsutviklingen i 
næringsområder utenfor offentlig tjenesteproduksjon har mer regionale utviklingstrekk.	 	
Næringslivet i de tre byene består av en høy andel virksomheter som 	er lokalisert i kontorbygg. Slike 	
bygg er godt egnet for 	lokalisering i sentrum, mens vi registrerer at de ofte er etablert i nye og mer 	
funksjonelle bygg utenfor bykjernen i flere av byen	e. 	Dette gir en utvikling av «smultringbyer» som 	
er ugunstig når vi vet at sterke byer er viktig for næringsvekst. Byene kan ikke alene være en attraktiv 
møteplass for barn og unge og et bosted for 60+. Bysentrum trenger et vitalt næringsliv og 
kunnskapskl	ynge i bykjernen. Det er 	de byene 	som 	har det som 	vokser mest. Langt over halvparten 	
av de sysselsatte 	er ansatt i virksomheter som ligger i kontormiljøer. Det bør være et mål å lede disse 	
inn igjen mot sentrum i et mål om vital by og generator for vekst.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	78	 	
 
 	
7	 	Måloppnåelse	 	
7.1	 	Har BRM innfridd målene?	 	
I dette kapitlet sammenfatter vi 	kort hovedtrekkene i de problemstillinger oppdragsgiver har gitt for 	
denne 	evalueringen.	 	
Evalueringen skal svare på følgende problemstillinger:	 	
o 	I hvilken	 grad har satsing	en	 gjennom 	BRM	-prosjektet 2013	-2016 bidratt til mål	ene som er	 	
satt for prosjektperioden?	 	
o 	I hvilken	 grad har satsing	en	 gjennom 	BRM	-prosjektet 2017	-2020 bidratt til 	målene som er	 	
satt for prosjektperioden?	 	
o 	Hvilke	 enkelttiltak har v	ært	 viktigst, på kort og lang sikt, for	 å utvikle 	hver av de tre	 by	ene i 	
tråd med mål	ene	 over? 	 	
o 	Hvilken	 type tiltak er viktigst for å «styrke attraktiviteten»? 	 	
o 	Har organisering	en	 av arbeidet i prosjektet v	ært	 formålst	jenl	ig? 	
o 	Hva har	 prosjektet hatt å s	i for samarbeidet mellom de tre by	ene og mellom by	ene 	
og det nær	meste	 omland	? 	
o 	I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til styrk	e samarbeid mellom Ålesund, Molde og 	
Kristiansund 	– politisk og administrativt?	 	
o 	I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til s	tyrk	e samarbeid internt i bykommun	ene og 	
mellom bykommun	ene og omlandet?	 	
o 	I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til at by	ene har tatt ei «motor»	-rolle for omlandet 	
sitt?	 	
7.2	 	Kort oppsummert	 	
I hvilken grad har satsingen gjennom BRM	-prosjektet 2013	-2016 bidra	tt til målene som er 	
satt for prosjektperioden?	 	
I BRM	-prosjektets 	 første fase	 ble det gjennomført prosess 	med byene for å skape 	ideer som både 	
var relevante og realiserbare	. Dette arbeidet munnet ut i en foresightanalyse som lå til grunn for 	
prosjektet.	 	
Flere informanter har 	beskrevet en litt rotete innledning som omfattet oppgaver de selv mente de 	
hadde god kompetanse på og god oversikt over. 	Det er beskrevet opplevelser av sprikende mål og 	
uklare rammer, særlig i første del av perioden.	 Inf	ormantene forteller om både litt frustrasjon, litt 	
manglende interesse og variert engasjement. De uttrykker samtidig at de var gjennom viktige 
læringsprosesser. Det ble lagt ned et betydelig arbeid i kompetanseoppbygging både administrativt 
og politisk. 	De	 forteller at de i ettertid 	skjønte at de 	tok feil. Det var mye å lære. Prosjektet tok etter 	
hvert form og engasjement og entusiasme økte. 	Mål om kompetanseoppbygging var et viktig resultat 	
i prosjektets første fase. (Mer om resultatene i kapittel 2.2).

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	79	 	
 
 
Det var 	begrenset med økonomiske midler i denne 	første prosjekt	fasen. Fylkeskommunen fikk avslag 	
på sin søknad til Miljøverndepartementet om midler derfra i 2013. Fylket bevilget egne midler i 2014. 
Disse midlene ble fordelt på prosjekter i 2014	 og 2015	 (flere detaljer om dette i kapittel 2.4).	 	
Det var satt relativt ambisiøse mål for kollektivtilbudet i denne perioden. Men at målene 	for	 	
kollektivtilbudet ikke ble bedre i perioden henger sammen med at bypakkene ikke ble realisert. 
Bypakkene var en forutsetning	 både for målformuleringen og måloppnåelsen	, så mangel på 	
måloppnåelse 	i BRM og reduserte ambisjoner i fase 2 må ses i sammenheng med utviklingen for 	
disse bypakkene	. 	
I hvilken grad har satsingen gjennom BRM	-prosjektet 2017	-2020 bidratt til målene som er 	
satt for prosjektperioden?	 	
Mål om vekst i ulike former er nådd. Det har vært vekst i kompetanseoppbygging, samarbeid, dialog, 
politisk forankring	 på den ene siden og målrettet arbeid mot 	konkrete prosjekter på den andre siden. 	
De fysiske resultatene kom i 	prosjektets andre fase etter at det ble tildelt økonomiske 	midler	. 	
Fylkeskommunen får svært gode tilbakemeldinger om at de har påtatt seg en rolle som ingen av 
bykommunene har kunnet påta seg alene. Sentrumsutvikling blir ofte saldert bort i kommuner med 
mange lovpålagte oppgaver. 	 	
Samarbeidet mellom byene har ifølge informantene blitt bedre gjennom prosjektperioden. 
Kompetanseoppbyggingen har vært betydelig og fagmiljøene har samarbeidet godt der de har hatt 
grunnlag for like prosjekter. Miljø og bærekraf	t har vært i fokus. Samarbeidet etter penta	-helix 	
modellen 	har ikke lyktes i like stor grad. Kollektivsatsingen har vært begrenset, med 	et mulig 	unntak 	
av 	gratistilbudet for 	Sundbåten i Kristiansund. Alle bysentrene er blitt mer attraktive. 	 	
Hvilke enkelttiltak har vært viktigst, på kort og lang sikt, for å utvikle hver av de tre byene 
i tråd med målene over? 	 	
Informantene er ikke bedt direkte om å sortere prosjektene sine etter en rangordning, men med 
bakgrunn i hva hver enkelt informant har 	beskrevet og valgt å fortelle om, sitter vi igjen med noen 	
inntrykk av hva som har vært viktigst for dem.	 	
De fleste informantene peker på verdien av å forstå at sentrumsutvikling må skje utenfor «siloen», 
som betyr at tverrsektorielt 	arbeid er svært viktig	. Samtidig verdsetter de muligheten til 	
kompetanseoppbygging innen fagfeltet som flere av 	dem	 har opplevd at de 	trodde de kunne mer 	
om enn de faktisk kunne.	 Alle kommunene peker på det mulighetsrommet BRM har skapt ved å 	
tildele midler til en type prosjekt	 som det er vanskelig å få prioritert midler til i egen kommune. 	 	
Av konkrete prosjekter så oppfatter vi at informantene i Kristiansund er særlig stolte av 	muligheten 	
for å tilby gratis transport med 	Sundbåten og 	utvikling av 	Carolines plass, mens Molde na	turlig nok 	
beskriver Sjøfronten som viktig. Ålesund er svært opptatt av 	at man nå	 gå	r inn i en fase med 	
gjennomføring av sine «gryteklare» prosjekter. 	Alle snakker varmt om utvikling av Campus. Både de 	
faglige samlingene og studieturene beskrives som sentr	ale i prosjektet. 	 	
Utover disse prosjektene blir det gitt beskrivelser av mer kvalitative resultater som har bidratt til at 
de unge oppholder seg lenger i sentrum (Kristiansund), bystolthet gjennom bruk av historiske farger 
og prosjektet Vinterbyen (Molde	) og fellesprosjektet til Ålesund 	i det de omtaler som 	
kunnskapsknutepunktet rundt campus.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	80	 	
 
 
 
Hvilken type tiltak er viktigst for å «styrke attraktiviteten»? 	 	
Attraktivitet har vært en rød tråd gjennom hele prosjektet. Alle de fysiske prosjektene har dette 	som 	
et hovedmål, men tiltakene er rettet mot ulike målgrupper, med ulike resultatmål og ulikt 
ambisjonsnivå. Oppsummert er imidlertid inntrykket at prosjektledelsen i de tre byene beskriver 
tilretteleggingen av de publikumsrettede prosjektene rundt torg og	 møteplasser som viktigst for å 	
styrke attraktiviteten. En kommentar til dette er at 	attraktivitet må relateres til hvem tiltaket er rettet 	
mot. Noen tiltak er tilrettelagt for ungdommer, andre for barn mens andre er for å bygge en 
kunnskapsklynge. Vider	e har man prosjektene som går på tilgjengelighet til bysentrum og de som 	
handler om å bedre de visuelle kvalitetene: Samlet bidrar alle til å styrke attraktivitet, mens de hver 
for seg gir økt attraktivitet for enkeltsegmenter.	 	
Har 	organiseringen av arbeidet i prosjektet vært formålstjenlig?	 	
Organiseringen	 synes å ha vært	 formålstjenlig	. Det er rapportert om en litt uklar oppstart, men at 	
prosjektet har blitt mer målrettet over tid. Samarbeidet på tvers av kommuner oppleves som vikti	g 	
og riktig. 	Involvering av politisk ledelse gjennom studieturer har vært viktig for politisk forankring. 	
Samtidig er det etterlyst noe bedre kommunikasjon mot næringslivet og mellom politikere og 
administrasjon på prosjektnivå. Dialog mot nabokommunene på	gikk innledningsvis	, men har ikke 	
blitt praktisert i forbindelse med 	idefaser og gjennomføring av enkeltprosjekter gjennom 	
prosjektperioden.	 	
I hvilken grad har BRM	-prosjektet bidratt til styrke samarbeid mellom Ålesund, Molde og 	
Kristiansund 	– politisk og 	administrativt?	 	
Alle opplyser om at det har vært svært positivt med samarbeid på tvers. På den ene siden har 
politikerne hatt en god dialog på studieturene	, og prosjektledelsen har hatt god faglig dialog på tvers 	
av kommunegrenser underveis i prosjektperio	den.	 En god tone mellom politikerne på ordførernivå 	
har vært viktig, samtidig som øvrige politikere har vært lite involvert gjennom prosjektperioden. 
Utfordringene knyttet til by	-land eksisterer fortsatt og kommer frem gjennom diskusjoner rundt 	
budsjett og	 bevilgninger. Prosjektledelsene i alle tre bykommuner rapporterer om svært god dialog 	
og 	nyttig utveksling av erfaringer mellom byene. Den viktigste kontakten mellom byene skjer på 	
dette nivået.	 	
Hva har prosjektet hatt å si for samarbeidet mellom de tre b	yene og mellom byene og det 	
nærmeste omland? 	 	
Samarbeidet mellom byene er beskrevet i forrige avsnitt. 	Samarbeidet med omlandskommunene 	
synes å ha	 vært ikke	-eksisterende	. Omlandskommunene var involvert i starten av første fase av 	
prosjektet	, men er ikke videreført. 	Dette forventes å endre seg noe for de kommuner som er slått 	
sammen.	 Hovedutfordringene ligger i at alle kommuner ønsker attraktivitetsheving i sitt 	
kommunesentrum. Det synes også å gjelde selv etter kommunesammenslåing. 	 	
I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til at byene har tatt ei «motor»	-rolle for 	
omlandet sitt?

«Byen som regional moto	r» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	81	 	
 
 
Bykommunene har tatt 	en	 rolle	 som «motor»	 og de opplever også 	at dette er en viktig rolle	. Men	 de 	
peker samtidig på at 	det er utfordrende å 	gjennomføre 	tiltakene	 for	di det er en konkurranse om 	
midler til sentrumsutvikling også 	i de mindre 	kommunesentrene.	 En annen utfordring er at det er tre 	
byer som skal utvikles som motor	 og det er mer utfordrende enn der man har ett regionsenter.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	82	 	
 
 	
8	 	Inspirasjon til videre arbeid 
gjenn	om erfaringer fra andre 	
byer	 	
8.1	 	Innledning	 	
I dette kapitlet trekker	 vi opp resultater fra andre analyser, redegjør for kunnskapsgrunnlag hentet 	
fra offentlige utredninger, forskningsarbeid med videre.	 Analysene kan brukes som eksempler på 	
hvordan BRM	-prosjekt	et kan utvikles videre i tråd med den Penta	-Helix	-strategien som er definert 	
som mål etter første fase.	 Kapitlet er ment som inspirasjon i det videre arbeidet. 	 	
8.2	 	Utviklingen i 	forbruk og handleadferd påvirker bysentrum	 	
Det private forbruket av varer 	økte mye i perioden fra 2000 til finanskrisen inntraff i 2008. Fra 2008 	
har det skjedd endringer, både knyttet til hvor varehandelen foregår og knyttet til hvilke varer som 
handles hvor. I perioden fra 2013 til 2018 har omsetningen i varehandelen gått noe 	ned fra 82 885 	
kroner per innbygger til 80	 211 i 2018 (prisjustert 2018).	 	
I perioden fra 2013 har det skjedd en overgang i forbruket fra kjøp av varer til kjøp av tjenester. Vi 
får et høyere velstandsnivå men velger å bruke mindre penger på varer og mer pe	nger på opplevelser, 	
kultur, helsetjenester, aktiviteter og service av ulike slag. Bysentrum har godt potensial for å utvikle 
tilbud av tjenester innen bespisning, kultur, helse, aktivitet og opplevelse.	 	
Teknologien påvirker utviklingen. Elektroniske betal	ingsformer, kassaløse butikker og automatisert 	
logistikk bidrar også til å endre handleatferd og butikkenes lokaliseringsmønster og konsepter. 
Netthandelen øker og har økt mye gjennom nedstengningen i 2020	-21. Hvorvidt den opprettholdes 	
på samme nivå, even	tuelt øker fremover når landet etter hvert åpnes opp igjen kan vi ikke si med 	
sikkerhet.	 	
 Utvikling mot økt omsetning av tjenester på bekostning av varer vil påvirke handelens plass i 
bybildet	, men samtidig styrke potensialet for vekst innen service og tjen	esteyting, herunder 	
servering, kultur og aktiviteter.	 	
8.3	 	Utviklingen i norske byers sentrum	 	
Vista Analyse gjennomførte i 2020 en analyse for Kommunal	- og moderniseringsdepartementet om 	
utvikling i omsetning av varer og tjenester i 36 norske byer	 for å avdekke	 om denne endringen i 	
forbruket faktisk påvirket omsetningen i bysentrum	 (Vista Analyse, 2020)	. Rapporten	 presenterer 	
statistiske utviklingstrekk i omsetning av varer og tjenesteyting i 36 norske byer. 	Noen hovedfunn er 	
som fø	lger:

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	83	 	
 
 
Omsetning i varehandel i bysentrum faller, 	mens tjenester øker	 	
 Omsetningen av varer 	faller sterkt 	i de fleste bysentre. Samlet for alle bysentrene har det vært 	
en nedgang i omsetningen av utvalgsvarer på 19 prosent perioden 2008 til 2018. (Prisjusterte 
tall). 	 	
 Omsetning av tjenesteyting (som servering, kultur, opplevelser, helse mv.) øker i mange bysen	tre. 	
Samlet for alle bysentrene har det vært en økning i omsetning av tjenester på 29 prosent i 
perioden 2008 til 2018. 	 	
o 	Utviklingen stemmer overens med tall fra Statistisk Sentralbyrå	 som viser at 	
husholdningenes forbruk av tjenester nå har passert forbruk av varer, målt i volum.	 	
 Bykommuner med store omland 	– der omlandskommunene har begrenset tilbud av varer og 	
tjenester 	– har import av kjøpekraft og fungerer som sterkere handelssentr	e. 	
 
Figur 	8-1 	Omsetning for utvalgsvarer og tjenesteyting i sentrumssonen. 2018. Prisjustert. Snitt 
per innbygger i hele kommunen.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Noen observasjoner i analysen:	 	
Endringer også i kjøp	esentre	 	
 Omsetning av varer går samtidig ned i kjøpesentrene både i og utenfor sentrum.	 	
 Byer med store kjøpesentre i sentrum har midlertid opprettholdt varehandel i større grad enn 
byer som ikke har kjøpesenter i sentrum.	 	
 Også eksterne kjøpesentre rettes me	r mot tjenester og opplevelser.	 	
 Kommuner med definert sentrumssone utenfor den faktiske bykjernen slik at kjøpesentre i 
randsonen inkluderes, kommer bedre ut omsetningsmessig.	 	
 
 Byer med minst kundeomland synes å ha større utfordringer.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	84	 	
 
 
 Bysentra som er komm	et sent i gang med transformasjonsprosesser fra industri synes å ha størst 	
utfordringer.	 	
 Omsetning av tjenesteyting synes å øke mest i byer med attraktive byrom, sjøfront, høy 
bygningsmessig kvalitet og høy andel turister og/eller studenter.	 	
 Byer som har a	rbeidet målrettet mot å øke sentrums attraktivitet ser ut til å ha lykkes. En 	
vesentlig forutsetning er imidlertid et tilstrekkelig kundegrunnlag. 	 	
I de fleste bysentrene går omsetningen i varehandelen ned, men nedgangen kompenseres ikke alltid 
av en vekst	 utenfor sentrum verken for utvalgsvarer eller for plasskrevende varer. Det er først og 	
fremst omsetningen av utvalgsvarer som viser nedgang, uansett om denne foregår i eller utenfor 
sentrum. Dette merkes i bysentrum fordi det er salg av utvalgsvarer som e	r best egnet for 	
sentrumshandel. 	De mest populære varene som handles over nett er utvalgsvarer som tradisjonelt 	
er solgt i sentrum.	 Samtidig som omsetningen av varer går ned har tjenestekonsumet økt, særlig i 	 	
sentrum. Samtidig rettes nå kjøpesentrene mer 	mot tjenester og opplevelser. Dette kan gi nye 	
utfordringer for bysentra. 	Den plasskrevende handelen 	har økt	 i omfang og er mindre egnet å 	
lokalisere i sentrum fordi forretningskonseptene krever store areal	 og i liten grad vender seg ut mot 	
gateplan. 	De a	realkrevende konseptene som har bredt vareutvalg erstatter handel med utvalgsvarer 	
i de sentrumseksterne sentrene. 	I tillegg er pris en viktig faktor i de plasskrevende konseptene 	som 	
selger prisgunstige varer. De etablerer seg på rimelige tomter utenfor s	entrum	 ettersom	 husleien i 	
sentrum 	blir 	for høy.	 	
Videre gir resultatene indikasjoner på at byer uten konkurrerende handelssteder innenfor 
akseptabel reiseavstand har en høyere omsetning enn byer med tilsvarende konkurranse. 	 	
Det er flere likhetstrekk mellom byene, både i utviklingen av handel og tjeneste	yting. Omsetningen 	
av varer er høyere i de bysentrene som har kjøpesentre i sentrum. Kjøpesentre er ofte svært 
attraktive med mange tilbud under ett tak, innendørs smågatestruktur og attraktive kjedebutikker i 
tillegg til spisesteder. 	Etterspørsel etter 	tjenesteyting	 synes å følge	 et mønster der bye	r med 	attraktiv 	
kaifront	 (ofte transformert fra industri)	, sjønær beliggenhet og mange tilreisende turister 	har hatt	 	
større vekst enn 	byer som ikke har utviklet tilsvarende kvalitet	. Tilsvarende 	synes	 bysentrums 	
egnethet for småbutikker 	å være	 viktig for omsetning i varehandelen. 	Bysentre med attraktive 	
uterom, funksjonell bygningsstruktur, romlig kvalitet og byrom egnet for opphold synes å ha høyere 
omsetning enn bysentre som mangler disse kvalitetene	. 	
Oppsummert 	konkluderes det 	med	 at handel som planmessig virkemiddel for økt vitalitet i 	
bysentrum ikke har samme tyngde som tidligere. Det må nye virkemidler til. Et tema som burde 
utredes er hvor stor betydning kontorarbeidsplasser har for byens vitali	tet og for lokalisering av 	
handel. Høy omsetning rundt kollektive knutepunkt kan være en indikasjon på arbeidsplassers 
betydning for handelstilbud. 	 	
Erfaringer som er relevant inn mot BRM	 	
Utviklingen i forbruk og forbrukeradferd er nyttig å ha med seg i e	n eventuell videreføring av BRM. 	
Potensialet for 	å tilrettelegge for og samarbeide med aktører som vil 	etablere serveringssteder og 	
tilby andre tjenester i sentrum 	kan være viktig for å stimulere til økt omsetning i sentrum.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	85	 	
 
 	
8.4	 	Pris presser	 sentrums	handelen 	ut av sentrum	 	
Presset på pris 	påvirker	 hvor varer tilbys og omsettes. Nye forretningskonsepter med bredt 	
vareutvalg 	gir	 småbutikkene sterk konkurranse. Netthandel presser prisene ytterligere og dette gir 	
butikker i sentrum store utfordringer med å betje	ne leiepriser som er høyere i enn utenfor sentrum.	 	
For butikker uten tilstrekkelig kundegrunnlag kan leieprisene bli for høye og butikken må legges ned. 
De s	må	 butikkene i sentrum	 må konkurrere med prisene i netthandelen	. Dette krever en erkjennelse 	
fra gå	rdeiere i sentrum om at prisene på lokaler i første etasje ikke kan ligge på samme nivå som 	
tidligere. 	Utvalgsvarer omsettes ofte i småbutikker i sentrum og disse er særlig sårbare for det 	
økende omfanget av samme typer varer i forretninger med bredt vareu	tvalg, som hypermarked og 	
forretninger som selger plasskrevende varer. 	 	
Erfarin	ger som er relevant inn mot BRM	 	
Varehandel i bysentrum vil fungere der det er tilstrekkelig mange mennesker i sirkulasjon (=kunder). 
For å få mest mulig folk i bysentrum vil arb	eidsplasser være en nøkkel. I en videreføring av BRM bør 	
det rettes fokus mot å få kontorarbeidsplasser og offentlige etater inn i sentrum.	 	
8.5	 	Kontorer og boliger i sentrum bidrar til økt bruk av byen	 	
Analyser fra England viser at tilrettelegging av arbeidspl	asser i sentrum har hatt større betydning for 	
bysentrum enn tilrettelegging for handel 	(Center for Cities , 2013)	. Center for Cities som forsker mye 	
på byers utvikling	, beskriver behovet for flere arbeidsplasser i 	sentrum	 fordi det trekke	r folk og 	
sirkulasjon gjennom sentrum. Det igjen g	ir grunnlag for 	tilbud av varer og tjenester i sentrum.	 	
Figur 	8-2 	Fire faktorer som er viktig i målet om utvikling for bedre byliv og ø	kt vitalitet i 	
bysentrum	 	
 	
Kilde Center for Cities	 	
Erfaringer som er relevant 	inn mot BRM	 	
I en videreføring av BRM kan det vurderes å 	forsøke å oppnå synergier mot økt interesse for 	
næringslivets ønske om å etablere virksomhet i sentrum	.

«Byen som regional 	motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	86	 	
 
 	
8.6	 	Differensier	ing og	 spissing i arbeidet mot vitalisering av sentrum	 	
Eksempel Hamar	 	
Vista Analyse 	i samarbeid med Dyvik arkitekter gjennomførte i 2020 en analyse på oppdrag for Hamar 	
kommune om utvikling av handel og næring i forbindelse med ny sentrumsplan for Hamar 	(Vista 	
Analyse og Dyrvik arkitekter, 2020)	. 	
I Hamar kommune	 var det 	gjennom flere år	 arbeidet målrettet for økt byliv, økt bruk av byen, 	
oppgradering av utomhusareal og etablering av attraktive byrom for kultur og opphold.	 Gehl 	
arkite	kter var benyttet gjennom flere prosjekter	, og erfaringene fra tiltakene var at flere mennesker 	
brukte bye	n og at 	innbyggerne var stolte av byen sin. 	 Samtidig vis	te vår 	analyse at det sterke fokuset 	
på liv i gateplan har bidratt til at den produktive byen ikke 	ble	 viet tilstrekkelig oppmerksomhet	. Økt 	
interesse for å bygge boliger i sentrum 	bidro til at konto	rbygg ble erstattet med boliger	 og dermed 	
kunne	 fortrenge finans, advokat og forretningsmessig tjenesteyting ut av sentrumskjernen. Arealpris 	
og fortjeneste for boliger er høyere enn for kontorer. En slik mulig utvikling vil 	svekke sentrum. 	
Næringslivet er	 kjerne og katalysator i urban vekst, og krever økt oppmerksomhet. Det gjelder 	
profilen på forretningsbygg og inngangspartier samt tilrettelagt uteareal for business	-miljøet. 	
Innholdet i strøksgatene er underlagt samme utvikling som i andre norske byer der	 omsetning av 	
varer går ned mens omsetningen av tjenester øker. Et positivt trekk i denne utviklingen 	var	 at Hamar 	
står sterkt rustet med en høy omsetning per innbygger innen servering og tjenester i sentrum. Disse 
næringene representerer i dag nær 400 fle	re sysselsatte enn varehandelen i sentrum og de er i sterk 	
vekst.	 	
Byene vil møte ulike utfordringer i årene som kommer. Eiendomsprisene styrer utvikling i arealbruk 
og bidrar til økt interesse for boligbygging i sentrum på bekostning av kontorer. Kontorer	 gir flere 	
mennesker per arealenhet og dermed bedre kundegrunnlag for butikkdrift enn boliger, men 
boligbygging gir bedre fortjeneste. Varehandelen er i sterk endring og mange bransjer taper i 
konkurranse mot netthandel, mens andre merker utfordringene me	d overetablering. Like fullt 	
gjelder prinsippet om at der det er folk blir det kommersiell aktivitet. Selv om nordmenn handler 
mindre klær og bruker mer penger på opplevelser, så handles det fortsatt varer. Dersom varer skal 
selges i sentrum så må det være	 et tilstrekkelig kundegrunnlag der. Hamar har et sterkt fortrinn med 	
høyskole i sentrum. 	I rapporten anbefales det å	 utnytte og videreutvikle	 dette potensialet.	 	
Bygulvet i 	Hamar 	sentrum behøver 	stedvis 	oppgradering	, og dette er i all hovedsak gårdeiernes	 	
ansvar, selv om noe også hviler på leietakerne, både offentlige og private. 	Kommunen har bidratt 	
med betydelige beløp med opprusting av torg og m	øteplasser. Blant konklusjonene i analysen er at 	
kommunen 	kan inngå avtaler med gårdeiere og leietakere (hvorav flere er offentlige etater som f	.eks	. 	
NAV) om å bidra med utadrettet virksomhet og 	med en fasade som gir liv i gateplan. 	 	
Analysen	 for Hamar kommune 	konkluderte	 med 	å velge at en	 tydeligere differensiert strategi med 	
sterkere konsentrasjon av likeartet virksomhet i definerte områder kan styrke næringslivet. 
Anbefalingen	e følger 	videreutvikling langs fire	 prioriterte akser hvorav en fo	r handel	 og service	, en 	
for forretningsmessig tjenesteyting, en for 	kompetanse og 	innovasjon og en for kultur og uteliv. 	 	
i. 	Sentrumskjernens profil for forretningsmessig tjenesteyting bør styrkes. 
Kunnskapsarbeidsplassene har lang tradisjon i kvadraturen og 	bør opprettholdes der.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	87	 	
 
 	
Bygningene bør opprustes mot gateplan. Triangelparken bør utformes som en park 
rettet mot businesssegmentet. 	 	
ii. 	Kunnskapsaksen.	 Aksen fra høyskole til stasjon bør styrkes med innhold som kunnskap, 	
innovasjon, tilbud for studenter, star	t-ups mv. 	 	
iii.	 	Strøksgatehandelen 	bør konsentreres	 til ett tydelig definert område 	 	
iv.	 	Strandgata, Strandgateparken og Stortorget 	videreutvikles for kultur og opplevelser	 	
v. 	Vangsvegen 	videreutvikles med arealkrevende handel. 	 	
vi.	 	Stasjonsområdet utvikles med kontor nær	 stasjon, og boliger fra 400 m fra stasjon og 	
utover	 	
vii.	 	Disenstranda holdes av til store fremtidige etableringer.	 	
Med disse prioriterte aksene følger ulike kjerneområder som bør ha ulik profil og innhold tilpasset 
profilen. 	Videre ble det anbefalt	 at store fo	rretningsbygg bør lokaliseres i sentrum og det bør åpnes 	
for et tilstrekkelig antall etasjer som gjør nybygg realiserbart. 	Videre at bol	iger bør 	etableres i 	
sentrumskjernens randsone slik at kontorbedrifter ikke presses ut av sentrum på sikt. 	 	
Figur 	8-3 	Anbefalt funksjonsdeling i 	Hamar 	sentrum med prioriterte kjerneområder 	
(differensiering og konsentrasjon).	 	
 	
Kilde Dyrvik arkitekter	 	
Erfaringer som er relevant inn mot BRM	 	
Erfaringer fra Hamar	 som kan ha relevans i en eventuell videreføring av BRM 	er 	at kommunens tiltak 	
for å øke sentrums attraktivitet har bidrat	t til økt bruk av sentrum	 og større sirkulasjon i gateplan. 	
Det har også økt utbyggeres og gårdeieres interesse for å bygge boliger i 	sentrum. 	Effekten på

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	88	 	
 
 
omsetning i handel og tjenesteyting i strøksgatene har imidlertid uteblitt	 i tillegg til at 	
boligutbyggingen fortrenger næringsareal. 	Tiltakene i sentrum har også hatt preg av å være rettet 	
mot barnefamilier, 	i stedet for mot andre mål	grupper som 	yrkesaktive og næringslivet. 	Det kan være 	
nyttig å definere ulike målgrupper i ulike delområder.	 	
Eksempel 	Lillehammer	 	
Vista Analyse gjennomførte en nærings	- og handelsanalyse for Lillehammer kommune der utvikling 	
i sentrum var en sentral 	del av	 oppgaven 	(Vista Analyse, 2017)	. Lillehammer har knappe 	
arealressurser og et lite, kompakt sentrum med 	høy stedsattraktivitet	 og mange besøkende. I 	
analysen oppsummerte vi i ti anbefalinger.	 	
Vista Analyse	 anbefalte fortetting av arealkrevende virksomhet langs E6. Stor arealspr	edning og lav 	
arealeffektivitet har bidratt til at virksomheter i dag søker ut av kommunen. 	Videre anbef	alte vi økt 	
tilgjengelighet til 	områder i byens randsone som har begrenset adkomst i dag. Vi anbefalte videre at 	
big	-box	-konseptene i varehandel 	kunne samlokaliseres 	i felles bygg mellom sentrum og 	
jernbanestasjonen sammen med andre større butikkformater. 	Lillehammer har for få år siden 	
etablert store kontorbygg til Vegvesenet og Statsforvalteren utenfor sentrum. Det 	ble anfalt å 	
arbeide for å stoppe en slik utflytting av offentlig virksomhet og i stedet utvikle 	en større 	
ko	mpe	tanseklynge ved jernbanestasjo	nen	 i sentrum	. Det ble 	foreslå	tt å tilrettelegge for økt 	
sirkulasjon gjennom sentrum langs ulike gangakser gjennom byen. Slik sirkulasjon styrker 
omsetningen i sentrum ved å trekke flere folk inn gjennom byen. Videre ble det anbefalt å 
tilrettelegge for in	nfillprosjekter i sentrum til tross for en høy andel historisk bygningsmasse. Det ble 	
også foreslått å øke antall parkeringsplasser i sentrum, gjerne i fjell, for å trekke folk som bor utenfor 
sentrum inn i sentrum.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	89	 	
 
 
Figur 	8-4 	Utviklingsskisse for strategiske 	plan for Lillehammer sentrum	 
 	
Erfaringer som er relevant inn mot BRM	 	
Erfaringer som er relevant for de tre byene i Møre og Romsdal, er 	styrking av sentrumssonen for 	
kontorarbeidsplasser, besøkende og 	fornying i det gamle gjennom infill. 	 	
8.7	 	Sentrumsutvikling er svært viktig for næringslivet	 	
I Vista 	Analyse og Samfunnsøkonomisk	 rapport	 Lærdommer fra gode vertskapskommune for	 	
næringsutvikling	 ble det avledet åtte erfaringer som i stor grad var felles for 	alle 	case	-kommunene i 	
prosjektet. 	 Casene var valgt ut med grunnlag i at 	de har hatt en bedre næringsutvikling og 	
næringsvekst enn befolkningsutviklingen i kommunen skulle tilsi	 	(Vista Analyse og

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	90	 	
 
 
Samfunnsøkonomisk analyse, 2021)	. Et interessant resultat i vår analyse for KS og NHO var en sterk 	
og samstemt oppfatning av at sentrumsutvikling 	er svært viktig for næringslivet. Det handler om 	
bostedsattraktivitet for arbeidstakerne, men også om stedlig profil for bedriftene. Sammen med 
tilgjengelig egnet areal, god dialog med næringslivet og attraktive boliger fikk sentrumsutvikling 
høyest score 	av både informantene fra næringslivet og fra administrasjonen i kommunene. 	
Sentrumsutvikling er altså svært viktig for næringsvekst.	 	
Over hundre virksomheter besvarte undersøkelsen til næringslivet i Ålesund, som var ett av casene 
i analysen. Figuren under	 viser et 	lite 	utdrag av resultate	ne	. 	
Figur 	8-5 	Besvarelse fra 14 prosent av virksomhetene i Ålesund kommune	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Næringslivet er mest uenige med utsagn om at Ål	esund har bidratt med konkret hjelp til å realisere 	
prosjekter, noe som kan henge sammen med at Ålesund tar en tilretteleggerrolle og innleder dialog 
og samarbeid, og ikke gir investeringsstøtte eller annen type bistand til næringsutvikling. 	 	
Videre synes	 virksomhetene som har besvart undersøkelsen å i liten grad ha vært i direkte kontakt 	
med kommunens ansvarlige for næringsutviklingsarbeidet. 	 	
Tilliten til kommunens politikere og kommunens administrasjon er heller ikke entydig positiv, og 
heller mer på d	en negative siden. Dette er interessant i og med at Ålesund har et fokus på å skape 	
tillit til eget næringsutviklingsarbeid både blant lokale virksomheter og lokalbefolkningen. 	 	
Sentrumsutvikling og tilrettelegging av egnede boliger framstår som det næringslivet mener best har 
støttet opp om deres utvikling. 	 	
Kartleggingen av Ålesund trekker også frem følgende momenter, som har relevans til BRM	-	
pro	sjektet	: 	
• 	Kunnskapsgrunnlaget for	 kommuneplanens samfunnsdel utarbeidet i 2020 peker på en 	
felles utfordring for næringslivet på Sunnmøre 	– rekruttering av høykompetent arbeidskraft. 	
Tilgang til interessant og inntektsgivende arbeid er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%	
Kommunens ansatte på tvers av sektorer har god	
forståelse for næringsutvikling	
Kommunen har gitt konkret hjelp til å realisere
prosjekter som har vært viktig for min bedrift	
Det er tilstrekkelig regulert næringsareal i min kommune	
til å utvikle min virksomhet.	
Kommunens byggesaksbehandling har vært effektiv for	
min virksomhet	
Det er god tilgang på attraktive boliger og	
boligeiendommer egnet både for våre ansatte og som…
Utvikling av kommunens sentrum er viktig for at mine	
ansatte skal trives i denne kommunen	
Kommunens tilrettelegging for næringsarealer har vært	
viktig for min bedrift	
1 - Helt uenig	2	3	4	5	6 - Helt enig

«Byen som regio	nal motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	91	 	
 
 	
være en att	raktiv bo	- og arbeidsmarkedsregion. Kommunen må tilrettelegge for et 	
mangfoldig arbeidsliv, et bredt tilbud av tjenester, kultur og fritidsaktiviteter og bomiljøer 
med urbane kvaliteter. Kunnskapsgrunnlaget peker på at kommunen ‘(…) ikke kan 
konkurrere med	 storbyene, men regionen må i sum by på et mangfold som er unikt og 	
attraktivt’. 	 	
• 	Områdeplan for campus benyttes for å videreutvikle sentrum gjennom lokalisering av 
studentboliger. 	 	
• 	Kommunen peker på en utfordring i størrelsen og med lite tilgjengelig are	al til industri og 	
næring. Kommunesammenslåingen har derimot bedret tilgangen til hensiktsmessig areal 
noe. 	 	
• 	Kommunen tolker rollen både som en tilrettelegger med de virkemidlene kommunen har, 
men ser også bredt på rollen gjennom det å skape attraktivitet	 og sørge for alle tjenester en 	
kommune er lovpålagt. Samtidig peker kommunen på et behov for å etablere en bedre 
forståelse i næringslivet om kommunale prosesser og hva som kan forventes av kommunen. 
Dette handler om hvilke lover og regler som gjelder for	 kommunale prosesser og hvilke 	
virkemidler kommunen egentlig har for å bistå med næringsutvikling. 	 	
• 	Gjennom etableringen av et kompetansesenter har kommunen fått et tett samarbeid med 
næringslivet og universitetet med møteplasser. 	 	
Erfaringer som er 	relevant inn mot BRM	 	
Erfaringene fra 	dette prosjektet er de tilbakemeldinger som næringslivet gir om hva som er viktig for 	
at de skal 	kunne utvikle sine virksomheter. Analysen viste også at d	e kommuner som lykkes, har valgt 	
å tilrettelegge for næringslivet	 ut over de lovpålagte oppgavene. De har hatt en langt bredere 	
tilnærming til næringsvekst enn 	å tilrettelegge for næringsareal.	 	
8.8	 	Noen anbefalinger	 	
I disse prosjektene som er gjort i andre byer, er det 	fire	 anbefalinger	 som er særlig viktig. Det ene er 	
at b	ysentrum tilrettelegges for sirkulasjon gjennom de områdene som har kommersielle tilbud 	
(kultur, be	spisning 	og handel	) slik at det kan oppnås næringsmessige synergier av tiltakene som 	
gjennomføres i kommunal regi. Det andre er at dialog med næringslivet ik	ke behøver å foregå på et 	
overordnet nivå	, men med enkeltvise gårdeiere og leietakere i selve tiltaksområdet med mål om en 	
vinn	-vinn	-effekt. Næringslivet har ofte andre mål enn kommunen	, men alle har et felles mål om økt 	
bruk og aktivitet. 	Den tredje anbef	alingen er at en bør arbeide mot ulike målgrupper i en differensiert 	
strategi. Mens et torg kan tilrettelegges for lek og opphold for barn og unge, kan et annet torg 
utvikles mer 	for	 næringslivet med lunsjservering, uterom med møteplasser for rekreasjon og	 ute	-	
møter mv. Et slikt torg bør ha e	t annet uttrykk og form, men kan gjerne tilrettelegges med økonomisk 	
bidrag fra næringslivet.	 En fjerde anbefaling er 	å ikke tilskrive varehandel og butikker som viktigste 	
mål for byliv, men i stedet vurdere 	kultur, kunnskapsklynger, serveringsmiljøer og arrangement som 	
like viktig grun	nlag for byliv og attraktivitet.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	92	 	
 
 	
 	
Referanser og vedlegg

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	93	 	
 
 
Referanser	 	
Berrefjord & Thomassen. (2010). 	Sunnmøre i Framtida 	- Foresightprosess 2010. 	Sluttrapporter	ing.	 	
Center for Cities . (2013). 	Byond the High Street. Why our city centres really matters.	 	
Kommuneal	- og moderniseringsdepartementet. (2020). 	Det handler om Norge 	- Utredning om 	
konsekvenser av demografiutfordringene i distriktene.	 	
Møre og Romsdal fylkeskommune. (2013a). 	Nordmøre og Romsdal 	- sammen omframtida.	 	
Møre og Romsdal fylkeskommune. (2013b). 	Bysatsinga i Møre og Romsdal: Byen som regional morot.	 	
Grunnlagsdokument.	 	
Møre og Romsdal fylkeskommune. (2014). 	Byen som regional mot	or 	- økonomiplan 2016	-16.	 	
Saksframlegg datert 27.10.2014.	 	
Møre og Romsdal fylkeskommune. (2016a). 	Byen som regional motor 	- økonomiplanperiode 2017 	- 	
2020.	 Møre og Romsdal fylkeskommune.	 	
Møre og Romsdal fylkeskommune. (2016). 	Byen som regional motoer.	 	
Mør	e og Romsdal fylkeskommune. (2017). 	Prosjektplan Byen som regional motor 2017	-2020.	 	
Miljøverndepartementet. (2013). 	Søknad om støtte til prosjektet "Byen som regional motor" i Møre 	
og Romsdal.	 	
Moretti, E. (2013). 	The New Geography of Jobs.	 	
Pawson, T. a.	 (2004). 	Theory	-based evaluation and types of compelxity.	 	
Porter, M. (1990). 	Competitive Advantage of Nations.	 	
Pwc og Gehl Architekcts. (2015). 	Tre byer trippel kraft.	 	
Regjeringen. (2011). 	NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser 	- drivkraft for vekst i hele	 landet.	 	
Rice, V. a. (2006). 	Spatial dererminants of productivilty. Analysis for the regions of Great Britain.	 	
Storper, M. (2013). 	Keys to the City.	 	
Sverdrup, S. (2014). 	Evaluering. Tilnærninger, modeller og eksempler.	 	
Vista Analyse . (2013). 	Næringsut	viklling i Osloregionen 	- vekstmuligheter i alternative 	
utbyggingsmønstre.	 	
Vista Analyse. (2017). 	Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer.	 	
Vista Analyse. (2018). 	Arealbruksanalyse 	- marked for nye kontorarbeidsplasser.	 	
Vista Analyse. (2020). 	Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	
perioden 2008	-2018.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	94	 	
 
 
Vista Analyse og Dyrvik arkitekter. (2020). 	Handels	- og næringsanalyse Hamar. Sentrumsutvikling, 	
handel, næringsliv og byliv.	 	
Vista Analyse og Samfunnsøkono	misk analyse. (2021). 	Lærdommer fra gode vertskommuner for 	
næringsutvikling.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	95	 	
 
 
Vedlegg

«Byen som r	egional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	96	 	
 
 	
A	 	Intervjuundersøkelse	 	
A.1	 	Respondenter	 	
Fylkeskommunen	 	 	
Politisk ledelse 	- fylkesordfører	 	Tove	-Lise Torve	 	
Fylkeskommunedirektør	 	Ottar Brage Guttelvik	 	
Seksjonsleder 	- bærekraftig samfunnsutvikling	 	Ole Helge Haugen	 	
Plansjef	 	Ingunn B. Sjåholm	 	
Plansamordnar	 	Johnny Loen	 	
Spesialrådgivar, tidl. regional	- og næringssjef 	 	Bergljot Landstad	 	
Spesialrådgivar, tidl. seksjonssjef og ass. regional	- og 	
næringssjef	 	
Eivind Vartdal Ryste	 	
Prosjektleiar BRM	 	Kjersti Hasselø	 	
Rådgivar, by og berekraft	 	Johannes Brekke	 	
Rådgivar 	- samferdsels	sområdet	 	Janne Lønsethagen	 	
Rådgiver 	– seksjon for plan, tidligere 	
samferdselsområdet	 	
Gry Halvorsen	 	
Assisterande kompetanse	- og næringsdirektør, tidl. 	
Ass. Kulturdirektør	 	
Monica Kjøl Tornes	 	
 
ÅLESUND	 	 	
Politisk ledelse 	– ordfører	 	Eva Vinje Aurdal	 	
Kommunedirektør 	 	Astrid Jartrud Eidsvik	 	
Stabssjef 	 	Anne Mette Liavaag	 	
Seksjonsleiar berekraftig samfunnsutvikling 	 	Liv Kjersti Finholt	 	
Kommunalsjef 	- plan, miljø mv	 	Ole Andreas Søvik	 	
Prosjektleder BRM 	 	Jannike Amdam Helland	 	
Kultursjef 	 	Oskar Skulstad	 	
 	 	
Leder næringsforening 	 	Lene Trude Solheim	 	
Styreleder næringsforening 	 	Jan Rune Hurlen	 	
Bypatrioten 	 	Trine Klemetsen	 	
Leder sentrumsforening 	 	Monica Molvær	 	
 	 	
MOLDE	 	 	
Ordfører 	 	Torgeir Dahl	 	
Kommunedirektør 	 	Arne Sverre Dahl	 	
Analyse	- og utviklingssjef 	 	Randi Myhre

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	97	 	
 
 
innovasjons	- og endringsguide 	 	Mette Jane Holand	 	
Prosjektleder BRM / kommunalsjef 	 	Eirik Heggemsnes	 	
Kultursjef	 	Janny Meese	 	
 	 	
Molde næringsforum, daglig leder	 	Britt Flo	 	
Molde Sentrum, daglig leder	 	Kristin Hammarbäch	 	
 
KRISTIANSUND	 	 	
Ordfører 	 	Kjell Neergaard	 	
Kommunedirektør 	 	Arne Ingebrigtsen	 	
Eiendomssjef	 	Roald Røsand	 	
Fung leder byggesak 	 	Jan Brede Falkevik	 	
Planlegger	 	Maren Alvheim Aabak	 	
Prosjektleder BRM 	 	Elin Kamsvåg	 	
Kultursjef	 	Eigunn Stav Sætre	 	
 	 	
Leder Kristiansund og 	Nordmøre næringsforum	 	Ole Jonny Rugset	 	
Styreleder Kristiansund og Nordmøre næringsforum	 Johan Aas	 	
 	
A.2	 	Intervjuguide	 	
Byen som regional motor	 	
Spørsmål til ulike etater 	 	
Intervjuet .......	 	
Hvem....	 	
Rolle/Stilling....	 	
Rolle i BRM......	 	
 
Kort om historien til BRM: 	 	
• 	Kjenner dere BRM godt?	 	
Kjenner dere forhistorien til BRM 	- 	
I fase 1, 2013	-2017, er det tre hovedmål for pro	sjektet	: 	
1. 	Samferdsel og kollektivsatsing	: I samarbeid med kommuner og andre skal kollektivdelen økes ved å 	gjøre det lettere 	
og mer attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylkene.	 	
2. 	Attraktive bysentrum:	 Sentrum i byer og tettsteder skal by på attraktive tjenester og opplevelser for innbyggere og 	
besøkende.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	98	 	
 
 
3. 	Kompetansemiljø og utdanning:	 Byene 	har en viktig rolle i utvikling av innovative kunnskaps	- og kompetansemiljø.	 	
I fase 2, 2017	-2020 er d	et overordnede målet for BRM er videreført, men med følgende hovedmål:	 	
1. 	Å styrke samarbeid om by	- og regionutvikling	 mellom byene og omlandet, gjennom	 samarbeid om planlegging og 	
gjennomføring av tiltak. 	 	
2. 	At byene videreutvikler kompetansen på byutvikling, samarbeider med gode fagmiljø og lærer av hverandre og andre 	
byer sine erfaringer.	 	
3. 	At byene er innovative og nytenkende	 på tvers av fagom	råde, og har gode samarbeidsrelasjoner til næringslivet, 	
forskingsinstitusjoner og høgskole	-/universitetsmiljø i Møre og Romsdal.	 	
4. At byutviklinga er tufta på prinsippa for 	miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.	 	
 
Målene 	 	
• 	Var dere med i å definere	 målene i fase 1 eller fase 2?	 	
o 	I hvilken	 grad har satsing	en	 gjennom 	BRM	-prosjektet 2013	-2016 bidratt til mål	ene 	
som er	 satt for prosjektperioden?	 	
o 	I hvilken	 grad har satsing	en	 gjennom 	BRM	-prosjektet 2017	-2020 bidratt til 	målene 	
som er	 satt for 	prosjektperioden?	 	
• 	Det er stor spennvidde i målene, og veldig ulik grad av konkretisering 	– hvordan berører 	
målene de ansvarsområdene dere har?	 	
• 	Har dere konkret påvirket målene?	 	
• 	Mener dere målene er gode og målbare?	 	
• 	Andre innspill til målene?	 	
 
Endret mål for kollektivandel 	– hvorfor 	– dersom relevant informant	 	
Organiseringen	 	
• 	Har dere deltatt?	 	
• 	Har organiseringen har fungerer godt og hva har vært mindre bra?	 	
• 	Hvor viktig er det at fylkeskommunen «styrer» prosjektet?	 	
• 	Hva har	 prosjektet hatt å s	i for	 samarbeidet mellom de tre by	ene og mellom by	ene og det 	
nær	meste	 omland	? 	
 
Samarbeid og forankring	 	
• 	Hvordan har samarbeidet fungert mellom etatene i FK	 	
• 	Hvordan har samarbeidet fungert med byene?	 	
o 	I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til styrk	e samarbeid	 mellom Ålesund, 	
Molde og Kristiansund 	– politisk og administrativt	 	
 
Hvor viktig er prosjektet i fylkeskommunen	 	
• 	Politisk forankring

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	99	 	
 
 	
• 	Enighet eller mye diskusjoner/konflikt rundt bevilgningene?	 	
 
Prosjektet som samarbeidsarena	 	
• 	Hvor viktig er 	prosjektet for å bygge samarbeid med de tre byene	 	
• 	Med de andre kommunene i fylket?	 	
o 	I 	hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til styrk	e samarbeid internt i 	
bykommun	ene og mellom bykommun	ene og omlandet?	 	
• 	Med andre aktører (næringsliv, 	kompetansemiljøer/høyskole)	 	
 
Effekter og resultater	 	
• 	Hva er den viktigste effekten/resultatet av BRM så langt?	 	
o 	Hvilke	 enkelttiltak har v	ært	 viktigst, på kort og lang sikt, for å utvikle 	hver av de tre	 	
by	ene i tråd med mål	ene	 over? 	 	
 	Hvilken	 type tiltak er vi	ktigst for å «styrke attraktiviteten»? 	 	
• 	I hvilken	 grad har BRM	-prosjektet bidratt til at by	ene har tatt ei «motor»	-rolle for omlandet 	
sitt?	 	
• 	Hvor er det størst behov for forsterket innsats?

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventninge	ne?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	100	 	
 
 	
B	 	Innbygger	undersøkelse	 	
B.1	 	Spørreskjema	 	
INTRO:	 	
Hei, mitt navn er .... og	 jeg ringer fra Norstat. Vi holder for tiden på med en kort spørreundersøkelse 	
om byen der du bor. Kan jeg få stille deg noen spørsmål? Det tar ca. 2 minutter.	 	
 
HVIS RESPONDENTEN IKKE HAR TID NÅ:	 	
Kan jeg få avtale å ringe deg tilbake? (spesifiser avtale)	 	
I denne undersøkelsen er vi er opptatt av din vurdering av endring og utvikling for de siste 5 år fram 
til pandemi	-nedstengningen i mars 2020. Du skal altså ikke tenkte på tiden under pandemien.	 	
 	
1. Er du enig eller uenig i at det har blitt et bedre 	tilbud i sentrum der du bor de siste fem 	
årene for følgende? Svar på en skala fra 1	-6 der 1 betyr svært uenig og 6 betyr svært enig.	 	
a. 	Butikker 	 	
b. Kafeer	 	
c. 	Kulturtilbud	 	
d. Møteplasser	 	
Skala	: 	
• 	1 Svært uenig	 	
• 	2 	
• 	3 	
• 	4 	
• 	5 	
• 	6 Svært enig	 	
 
2. I hvilken grad bruker du 	kollektive transportmidler, gang og sykkel i dag sammenliknet med 	
tidligere? Svar på en skala fra 1	-6 der 1 betyr i svært liten grad og 6 betyr i svært stor grad.	 	
a. 	Buss	 	
b. Sykkel	 	
c. 	Gange	 	
Skala	: 	
• 	1 I svært liten grad	 	
• 	2 	
• 	3 	
• 	4 	
• 	5 	
• 	6 I svært stor grad

«Byen s	om regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	101	 	
 
 	
3. I hvilken grad 	kan det være attraktivt for deg å bo i sentrum / fortsette å bo i sentrum? Svar 	
på en skala fra 1	-6 der 1 betyr i svært liten grad og 6 betyr i svært stor grad.	 	
• 	1 I svært liten grad	 	
• 	2 	
• 	3 	
• 	4 	
• 	5 	
• 	6 I svært stor grad	 	
 	
3a. Hva vil du trekke frem som positivt/negat	ivt for deg ved å bo i sentrum?	 	
• 	Positivt:____	 	
• 	Negativt:____	 	
 	
4. I hvilken grad synes du bysentrum har blitt	 mer attraktivt de siste fem årene?	 	
• 	1 I svært liten grad	 	
• 	2 	
• 	3 	
• 	4 	
• 	5 	
• 	6 I svært stor grad	 	
 	
Hvis	 Q4=1	-3 	
4a. Hva må etter din mening til for å gjøre 	bysentrum mer attraktivt?	 	
 
Hvor mange personer er det i husstanden (alle voksne og barn)?	 	
• 	1 	 	
• 	2 	 	
• 	3 	 	
• 	4 	 	
• 	5 eller flere	 	 	
• 	Vil ikke svare	 	 	
B.2	 	Resultater	 	
Aldergruppe	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020): 	 	
 	TOTAL	 	Mann	 	Kvinne	 	15-29 	år 	30-39 	år 	40-49 	år 	50-59 	år 	60 år+	 	Ålesund	 	Molde	 	Kristiansund 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
15-29 år	 18%	 	20%	 	16%	 	100%	 	 	 	 	 	24%	 	14%	 	15%	 	
 	 	 	 	DEFG	 	 	 	 	 	IJ 	 	 	
30-39 år	 15%	 	16%	 	15%	 	 	100%	 	 	 	 	14%	 	19%	 	14%	 	
 	 	 	 	 	CEFG

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	102	 	
 
 
40-49 år	 24%	 	23%	 	25%	 	 	 	100%	 	 	 	24%	 	25%	 	22%	 	
 	 	 	 	 	 	CDFG	 	 	 	 	 	 	
50-59 år	 14%	 	13%	 	15%	 	 	 	 	100%	 	 	13%	 	13%	 	15%	 	
 	 	 	 	 	 	 	CDEG	 	 	 	 	 	
60 år+	 	29%	 	29%	 	29%	 	 	 	 	 	100%	 	26%	 	28%	 	35%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	CDEF	 	 	 	H 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 powered by	 	NORSTAT	 	
Kommune 	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020): 	 	
 	TOTAL 	Mann	 	Kvinne	 	15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 Molde	 	Kristiansund	 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
Ålesund	 	40%	 	39%	 	41%	 	52%	 	36%	 	41%	 	38%	 	35%	 	100%	 	 	 	
 	 	 	 	DEFG	 	 	 	 	 	IJ 	 	 	
Molde	 	30%	 	29%	 	31%	 	23%	 	38%	 	32%	 	29%	 	29%	 	 	100%	 	 	
 	 	 	 	 	C 	C 	 	 	 	HJ 	 	
Kristiansund	 	30%	 	32%	 	28%	 	25%	 	27%	 	27%	 	33%	 	36%	 	 	 	100%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	CDE	 	 	 	HI 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT	 	
 
Butikker 	- Er du enig eller uenig i at det har blitt et bedre tilbud i sentrum der du bor de siste fem 	
årene for følgende? Svar på en	 skala fra 1	-6 der 1 betyr svært uenig og 6 betyr svært enig 	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020): 	 	
 	TOTAL	 	Mann	 	Kvinne	 	15-29 	år 	30-39 	år 	40-49 	år 	50-59 	år 	60 år+	 	Ålesund	 Molde	 	Kristiansund	 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 Svært uenig	 	7% 	8% 	7% 	6% 	8% 	9% 	7% 	7% 	7% 	4% 	12%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	I 	 	HI 	
2 	12%	 	14%	 	10%	 	10%	 	13%	 	12%	 	12%	 	13%	 	12%	 	7% 	17%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	I 	 	I 	
3 	27%	 	28%	 	25%	 	26%	 	26%	 	27%	 	31%	 	25%	 	25%	 	25%	 	30%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
4 	28%	 	26%	 	30%	 	28%	 	33%	 	34%	 	25%	 	23%	 	26%	 	38%	 	22%	 	
 	 	 	 	 	G 	FG 	 	 	 	HJ 	 	
5 	16%	 	16%	 	17%	 	19%	 	16%	 	11%	 	15%	 	19%	 	18%	 	17%	 	13%	 	
 	 	 	 	E 	 	 	 	E 	 	 	 	
6 Svært enig	 	10%	 	9% 	11%	 	12%	 	5% 	6% 	10%	 	14%	 	12%	 	10%	 	7% 	
 	 	 	 	DE 	 	 	 	DE 	J 	 	 	
MEAN	 	3,6 	3,5	 	3,7 	3,8 	3,5 	3,4 	3,6 	3,8 	3,7	 	3,9 	3,3 	
Standard Deviation	 	1,4 	1,4	 	1,3 	1,3 	1,3 	1,3 	1,4 	1,4 	1,4	 	1,2 	1,4 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT	 	
Kafeer 	- Er du enig eller uenig i at det har blitt et bedre tilbud i sentrum der du bor de siste fem årene 	
for følgende? Svar på en	 skala fra 1	-6 der 1 betyr svært uenig og 6 betyr svært enig.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	103	 	
 
 
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020):	 	
 	TOTAL	 	Mann	 	Kvinne	 	15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 	Molde	 	Kristiansund	 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 Svært uenig	 	5% 	5% 	6% 	4% 	5% 	4% 	6% 	7% 	6% 	3% 	6% 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
2 	7% 	9% 	4% 	7% 	10%	 	6% 	8% 	5% 	7% 	5% 	8% 	
 	 	B 	 	 	G 	 	 	 	 	 	 	
3 	21%	 	25%	 	16%	 	15%	 	22%	 	27%	 	19%	 	19%	 	18%	 	17%	 	29%	 	
 	 	B 	 	 	 	CG 	 	 	 	 	HI 	
4 	28%	 	28%	 	28%	 	35%	 	30%	 	27%	 	26%	 	25%	 	26%	 	28%	 	31%	 	
 	 	 	 	G 	 	 	 	 	 	 	 	
5 	28%	 	25%	 	31%	 	32%	 	23%	 	24%	 	29%	 	31%	 	32%	 	32%	 	19%	 	
 	 	 	A 	 	 	 	 	 	J 	J 	 	
6 Svært enig	 	11%	 	8% 	16%	 	8% 	10%	 	12%	 	12%	 	13%	 	12%	 	14%	 	8% 	
 	 	 	A 	 	 	 	 	 	 	J 	 	
MEAN	 	4,0	 	3,8 	4,2 	4,1	 	3,9 	4,0	 	4,0 	4,1 	4,1 	4,2 	3,7 	
Standard Deviation 	1,3	 	1,3 	1,3 	1,2	 	1,3 	1,3	 	1,4 	1,4 	1,3 	1,2 	1,2 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT	 	
Kulturtilbud 	- Er du enig eller uenig i at det har blitt et bedre tilbud i sentrum der du bor de siste fem 	
årene for følgende? Svar på	 en skala fra 1	-6 der 1 betyr svært uenig og 6 betyr svært enig.	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020):	 	
 	TOTAL	 	Mann	 	Kvinne	 	15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 Molde	 	Kristiansund	 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 Svært uenig	 	4% 	5% 	3% 	5% 	4% 	5% 	4% 	3% 	5% 	3% 	3% 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
2 	8% 	8% 	7% 	10%	 	11%	 	6% 	7% 	6% 	9% 	7% 	7% 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
3 	23%	 	26%	 	20%	 	40%	 	21%	 	18%	 	16%	 	21%	 	26%	 	20%	 	23%	 	
 	 	B 	 	DEFG	 	 	 	 	 	I 	 	 	
4 	27%	 	27%	 	26%	 	23%	 	23%	 	29%	 	29%	 	28%	 	25%	 	28%	 	27%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
5 	28%	 	25%	 	31%	 	17%	 	29%	 	28%	 	34%	 	30%	 	26%	 	28%	 	30%	 	
 	 	 	A 	 	C 	C 	C 	C 	 	 	 	
6 Svært enig	 	11%	 	9% 	13%	 	6% 	11%	 	14%	 	10%	 	12%	 	10%	 	14%	 	10%	 	
 	 	 	A 	 	 	C 	 	C 	 	 	 	
MEAN	 	4,0 	3,9	 	4,1 	3,5 	4,0 	4,1 	4,1 	4,1 	3,9	 	4,1 	4,0 	
Standard Deviation	 	1,3 	1,3	 	1,3 	1,2 	1,3 	1,3 	1,2 	1,2 	1,3	 	1,3 	1,2 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	104	 	
 
 
Møteplasser 	- Er du enig eller uenig i at det har blitt et bedre tilbud i sentrum der du bor de siste fem 	
årene for følgende? Svar på	 en skala fra 1	-6 der 1 betyr svært uenig og 6 betyr svært enig.	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020):	 	
 	TOTAL	 Mann	 	Kvinne	 15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 	Molde	 	Kristiansund	 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 Svært uenig	 	7% 	7% 	6% 	10%	 	5% 	8% 	5% 	5% 	8% 	4% 	8% 	
 	 	 	 	DG	 	 	 	 	 	I 	 	I 	
2 	11%	 	13%	 	10%	 	16%	 	14%	 	10%	 	9% 	9% 	12%	 	9% 	12%	 	
 	 	 	 	FG 	 	 	 	 	 	 	 	
3 	30%	 	31%	 	29%	 	31%	 	31%	 	30%	 	31%	 	29%	 	30%	 	23%	 	37%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	HI 	
4 	26%	 	26%	 	25%	 	29%	 	25%	 	28%	 	24%	 	24%	 	26%	 	27%	 	24%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
5 	20%	 	18%	 	22%	 	8% 	20%	 	19%	 	23%	 	26%	 	21%	 	24%	 	13%	 	
 	 	 	 	 	C 	C 	C 	C 	J 	J 	 	
6 Svært enig	 	7% 	6% 	8% 	6% 	5% 	6% 	9% 	8% 	5% 	12%	 	5% 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	HJ 	 	
MEAN	 	3,6 	3,5	 	3,7 	3,3	 	3,6 	3,6 	3,8 	3,8 	3,5 	3,9 	3,4 	
Standard Deviation	 	1,3 	1,3	 	1,3 	1,3	 	1,2 	1,3 	1,3 	1,3 	1,3 	1,3 	1,2 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT	 	
Buss 	- I hvilken grad bruker du kollektive transportmidler, gang og sykkel i dag sammenliknet med 	
tidligere? Svar på en skala	 fra 1	-6 der 1 betyr i svært liten grad og 6 	betyr i svært stor grad.	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020): 	 	
 	TOTAL	 Mann	 	Kvinne	 15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 	Molde	 	Kristiansund 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 I svært liten grad	 	68%	 	70%	 	65%	 	50%	 	73%	 	76%	 	75%	 	65%	 	68%	 	64%	 	71%	 	
 	 	 	 	 	C 	CG 	CG 	C 	 	 	I 	
2 	9% 	8% 	11%	 	10%	 	10%	 	5% 	9% 	12%	 	9% 	8% 	12%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	E 	 	 	 	
3 	8% 	8% 	9% 	8% 	10%	 	8% 	6% 	9% 	7% 	12%	 	7% 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	HJ 	 	
4 	5% 	5% 	6% 	10%	 	3% 	3% 	3% 	5% 	5% 	7% 	3% 	
 	 	 	 	DEF	 	 	 	 	 	 	J 	 	
5 	5% 	5% 	6% 	12%	 	1% 	4% 	5% 	5% 	7% 	6% 	3% 	
 	 	 	 	DEFG	 	 	D 	D 	D 	J 	 	 	
6 I svært stor grad	 	4% 	4% 	5% 	10%	 	4% 	4% 	1% 	3% 	6% 	4% 	4% 	
 	 	 	 	DEFG	 	 	 	 	 	 	 	 	
MEAN	 	1,8 	1,8 	1,9 	2,6 	1,6 	1,7 	1,6 	1,8 	1,9 	1,9 	1,7	 	
Standard Deviation	 	1,5 	1,4 	1,5 	1,9 	1,2 	1,3 	1,2 	1,4 	1,6 	1,5 	1,3	 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventn	ingene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	105	 	
 
 
Gange 	- I hvilken grad bruker du kollektive transportmidler, gang og sykkel i dag sammenliknet med 	
tidligere? Svar på en skala	 fra 1	-6 der 1 betyr liten grad og 6 betyr i svært stor grad	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020): 	 	
 	TOTAL	 	Mann	 	Kvinne	 	15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 	Molde	 	Kristiansund 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 I svært liten grad	 	21%	 	22%	 	20%	 	21%	 	23%	 	21%	 	19%	 	22%	 	24%	 	20%	 	20%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
2 	13%	 	14%	 	11%	 	19%	 	15%	 	12%	 	11%	 	9% 	13%	 	12%	 	12%	 	
 	 	 	 	FG 	 	 	 	 	 	 	 	
3 	20%	 	24%	 	15%	 	21%	 	23%	 	22%	 	19%	 	16%	 	21%	 	20%	 	18%	 	
 	 	B 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
4 	18%	 	17%	 	19%	 	18%	 	14%	 	18%	 	19%	 	19%	 	18%	 	17%	 	18%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
5 	17%	 	15%	 	19%	 	12%	 	14%	 	16%	 	21%	 	21%	 	15%	 	19%	 	18%	 	
 	 	 	 	 	 	 	C 	C 	 	 	 	
6 I svært stor grad	 	12%	 	9% 	15%	 	10%	 	10%	 	11%	 	12%	 	14%	 	10%	 	11%	 	14%	 	
 	 	 	A 	 	 	 	 	 	 	 	 	
MEAN	 	3,3 	3,2 	3,5 	3,1	 	3,1 	3,3	 	3,5 	3,5 	3,2 	3,4 	3,4	 	
Standard Deviation	 	1,7 	1,6 	1,7 	1,6	 	1,6 	1,6	 	1,7 	1,7 	1,6 	1,7 	1,7	 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT	 	
I hvilken grad kan det være attraktivt for deg å bo i sentrum / fortsette å bo i sentrum? Svar på en 
skala fra 1	-6 der 1 betyr i	 svært liten grad og 6 betyr i svært stor grad	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020): 	 	
 	TOTAL	 Mann	 Kvinne	 15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 	Molde	 	Kristiansund	 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 I svært liten grad	 29%	 	29%	 	28%	 	17%	 	41%	 	33%	 	29%	 	25%	 	38%	 	20%	 	25%	 	
 	 	 	 	 	CFG	 	CG 	C 	C 	IJ 	 	 	
2 	11%	 	11%	 	11%	 	10%	 	13%	 	12%	 	15%	 	7% 	11%	 	11%	 	11%	 	
 	 	 	 	 	 	 	G 	 	 	 	 	
3 	12%	 	12%	 	11%	 	13%	 	9% 	12%	 	8% 	14%	 	11%	 	11%	 	13%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
4 	11%	 	11%	 	11%	 	14%	 	9% 	11%	 	12%	 	9% 	12%	 	11%	 	10%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
5 	16%	 	17%	 	15%	 	23%	 	13%	 	12%	 	20%	 	15%	 	16%	 	18%	 	14%	 	
 	 	 	 	DEG	 	 	 	E 	 	 	 	 	
6 I svært stor grad	 	22%	 	20%	 	24%	 	22%	 	15%	 	19%	 	17%	 	30%	 	12%	 	29%	 	28%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	CDEF	 	 	H 	H 	
MEAN	 	3,4 	3,4	 	3,5 	3,8	 	2,9 	3,1	 	3,3 	3,7 	2,9 	3,8 	3,6 	
Standard Deviation	 2,0 	1,9	 	2,0 	1,8	 	1,9 	1,9	 	1,9 	2,0 	1,9 	1,9 	2,0 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT	 	
I hvilken grad synes du bysentrum har blitt mer attraktivt de siste fem årene?

«By	en som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	106	 	
 
 
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020):	 	
 	TOTAL	 Mann	 	Kvinne	 15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 	Molde	 	Kristiansund 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 I svært liten grad	 	9% 	10%	 	8% 	5% 	9% 	9% 	9% 	12%	 	11%	 	4% 	12%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	C 	I 	 	I 	
2 	13%	 	14%	 	10%	 	11%	 	12%	 	12%	 	12%	 	14%	 	13%	 	6% 	18%	 	
 	 	B 	 	 	 	 	 	 	I 	 	I 	
3 	20%	 	20%	 	20%	 	21%	 	22%	 	21%	 	20%	 	18%	 	21%	 	16%	 	23%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
4 	28%	 	27%	 	29%	 	36%	 	23%	 	30%	 	25%	 	26%	 	30%	 	25%	 	28%	 	
 	 	 	 	DFG	 	 	 	 	 	 	 	 	
5 	21%	 	22%	 	20%	 	22%	 	24%	 	20%	 	23%	 	18%	 	20%	 	29%	 	14%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	HJ 	 	
6 I svært stor grad	 	9% 	7% 	12%	 	6% 	9% 	8% 	10%	 	12%	 	5% 	19%	 	4% 	
 	 	 	A 	 	 	 	 	C 	 	HJ 	 	
MEAN	 	3,7 	3,6 	3,8 	3,8	 	3,7 	3,6	 	3,7 	3,6 	3,5 	4,3 	3,3	 	
Standard Deviation	 	1,4 	1,4 	1,4 	1,2	 	1,4 	1,4	 	1,5 	1,5 	1,4 	1,3 	1,4	 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT	 	
 
Hvor mange personer er det i husstanden (alle voksne og barn)?	 	
 	 	Kjønn	 	Alder	 	Kommune (2020): 	 	
 	TOTAL	 Mann	 Kvinne	 15-29 år	 30-39 år	 40-49 år	 50-59 år	 60 år+	 	Ålesund	 	Molde	 	Kristiansund 	
 	 	A 	B 	C 	D 	E 	F 	G 	H 	I 	J 	
BASE	 	1000	 	542	 	458	 	182	 	154	 	237	 	138	 	289	 	400	 	299	 	301	 	
1 	18%	 	17%	 	19%	 	14%	 	17%	 	12%	 	15%	 	29%	 	16%	 	20%	 	19%	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	CDEF	 	 	 	 	
2 	34%	 	34%	 	34%	 	28%	 	17%	 	11%	 	38%	 	63%	 	30%	 	32%	 	40%	 	
 	 	 	 	DE 	 	 	DE 	CDEF	 	 	 	HI 	
3 	13%	 	14%	 	13%	 	21%	 	14%	 	14%	 	20%	 	5% 	16%	 	12%	 	12%	 	
 	 	 	 	G 	G 	G 	G 	 	 	 	 	
4 	20%	 	19%	 	21%	 	18%	 	31%	 	37%	 	20%	 	1% 	20%	 	22%	 	18%	 	
 	 	 	 	G 	CFG	 	CFG	 	G 	 	 	 	 	
5 eller flere	 	15%	 	16%	 	13%	 	19%	 	21%	 	26%	 	8% 	2% 	19%	 	14%	 	10%	 	
 	 	 	 	FG 	FG 	FG 	G 	 	J 	 	 	
Vil ikke svare	 	0% 	0% 	 	1% 	1% 	 	 	 	 	 	1% 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Sign.level: 95%	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	powered by NORSTAT

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	107	 	
 
 	
C	 	Survey til næringslivet	 	
C.1	 	Spørreskjema	 	
1. Byen som regional motor i Møre og Romsdal	 	
På oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utfører vi i Vista Ana	lyse 	og 	
Samfunnsøkonomisk analyse en evaluering av programmet "Byen som regional motor". 
Spørreundersøkelsen vil gi oss bedre innsikt i hvordan programmet har virket inn på det regionale 
næringslivet.	 	
Takk for at du deltar!	 	
2. I hvilken kommune er din virksomh	et lokalisert?	 	
(Oppgi kun ett svar)	 	
Ålesund	 	
Molde	 	
Kristiansund	 	
Kommune nær Ålesund	 	
Kommune nær Molde	 	
Kommune nær Kristiansund	 	
 	Annet	 	
3. Hvilken bransje tilhører din virksomhet?	 	
(Oppgi kun ett svar)	 	
A - Jordbruk, skogbruk og 	fiske	 	 	
B - Bergverksdrift og utvinning	 	 	
C - Industri	 	 	
D - Elektrisitets	-, gass	-, damp	- og varmtvannsforsyning	 	 	
E - Vannforsyning, avløps	- og renovasjonsvirksomhet	 	 	
F - Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	 	
G 	- Varehandel, reparasjon av 	motorvogner	 	 	
H - Transport og lagring	 	 	
I - Overnattings	- og serveringsvirksomhet	 	 	
J - Informasjon og kommunikasjon	 	 	
K - Finansierings	- og forsikringsvirksomhet

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	108	 	
 
 
L - Omsetning og drift av fast eiendom	 	 	
M 	- Faglig, vitenskapelig og teknisk 	tjenesteyting	 	 	
N - Forretningsmessig tjenesteyting	 	 	
O 	- Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning	 	 	
P - Undervisning	 	 	
Q 	- Helse	- og sosialtjenester	 	 	
R - Kulturell virksomhet, underholdning og 	fritidsaktiviteter	 	
S - Annen tjenesteyting	 	
T - Lønnet arbeid i private husholdninger	 	
U - Internasjonale organisasjoner og organer	 	
4. Kjenner du til prosjektet "Byen som regional motor"? 	 	
(Oppgi kun ett svar)	 
Ja	 	Nei	 	
5. Har din 	virksomhet vært involvert i dette prosjektet på noen måte?	 	
(Oppgi kun ett svar)	 	
Nei	 	 	
 Ja (beskriv kortfattet hva dere har deltatt i)	 	
Etterfølgende spørsmål gjelder perioden frem til pandemi	-nedstengningen mars 2020. 	
Spørsmålene er knyttet til den 	nærliggende byen som du oppga i spørsmål 1, 	
Ålesund	/Molde/Kristiansund	. 	
10. Hvor enig er du i følgende uttalelser?	 	
(Oppgi kun ett svar pr. spørsmål)	 	
 	
1- Svært uenig
 	
2 - Nokså uenig
 	
3 - Litt uenig
 	
4 - Litt enig
 	
5 - Nokså enig
 	
6 - Svært enig
 	
Ikke relevant/
Vet ikke
 	
Kommunens tiltak i sentrum gjennom de siste 5	-8 årene 	
har gjort sentrum mer attraktivt.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	109	 	
 
 
Utvikling av bykommunens sentrum er viktig for at mine 
ansatte skal trives.	 	
Regionen har de siste 5	-8 årene blitt mer 	attraktiv for høyt 	
utdannet arbeidskraft.	 	
Det er blitt lettere for oss å rekruttere arbeidskraft med 
riktig kompetanse de siste 5	-8 årene i vår region.	 	
Vi bruker byen mer aktivt i forbindelse med kundebesøk i 
dag (dvs. før 	pandemien) enn vi gjorde for 5	-8 år siden.	 	
Kommunen har de siste 5 	-8 årene tilrettelagt for utvikling 	
av næringsareal som er viktig for min virksomhet.	 	
Kommunen har de siste 5	-8 årene tilrettelagt for 	
utbygging av 	boliger som er viktig for virksomhetens 	
arbeidskraft.	 	
Det er en sterkere samarbeidskultur mellom byene i fylket 
(Ålesund, Molde og Kristiansund) i dag enn for 5	-8 år 	
siden.	 	
Det er en sterkere samarbeidskultur mellom 	offentlig og 	
privat sektor i vår region i dag enn for 5	-8 år siden.	 	
Kommunens tilrettelegging for vår virksomhet generelt, er 
bedret de siste 5	-8 årene.	 	
Vår bedrift har et godt samarbeid med universitets	- og 	
høyskolemiljøene i regionen.	 	
Vår bedrift har stor nytte av universitets	- 	og 	
høyskolemiljøene i regionen.	 	
11. Har du noen forslag til hvordan kommune og fylke kan arbeide for å bidra til økt 
vekstkraft i næringslivet? 	 	
 
12. Har du noen andre kommentarer til spørreundersøkelsen og det tema som tas opp?

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forv	entningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	110	 	
 
 	
C.2	 	Kommunevise resultater	 	
Kristiansund	-regionen	 	
Med hensyn til næringsvirksomhet er det flere som er uenige enn enige i at kommunen har 
tilrettelagt for virksomheten, og for utvikling av næringsareal som er viktig for denne. 38 prosent 
visste ikke eller fant det irrelevant for sin 	virksomhet om bruk av byen i sammenheng med 	
kundebesøk har endret seg, mens de øvrige var omtrent like enige som uenige.	 	
Dette gjelder også for hvorvidt regionen har blitt mer attraktiv for høyt utdannede.	 	
Omtrent like mange var enige som uenige i påstande	n om en sterkere samarbeidskultur mellom 	
offentlig og privat sektor de siste 5	-8 årene. 67 prosent var samtidig uenige i at samarbeidet mellom 	
bykommunene hadde blitt sterkere, og hele 35 prosent var svært uenige.	 	
Noe flere virksomheter opplever at de drar	 nytte av UoH	-miljøene enn det motsatte, samt at 	
samarbeidet er godt. Regionen oppleves av respondentene samlet også noe mer attraktiv for høyt 
utdannede, mens noe flere mener det ikke har blitt lettere å rekruttere riktig kompetanse.	 	
 
Figur 	8.6 	Besvarelser for Kristiansund og nærliggende kommuner.	 	
 	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Kommunens tiltak har
gitt attraktive sentrum	
Kommunen har	
tilrettelagt for utvikling
av næringsarealutvikling
viktig for virksomheten	
Kommunen har
tilrettelagt for	
boligutbygging viktig for	
virksomhetens
arbeidskraft	
Bedre tilrettelegging for	
virksomheten fra	
kommunen	
1- Svært uenig	2 - Nokså uenig	3 - Litt uenig	Ikke relevant/Vet ikke	
4 - Litt enig	5 - Nokså enig	6 - Svært enig	Gjennomsnitt

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	111	 	
 
 	
 
 	
Kilde Samfunnsøkonomisk analyse	 	
 
Molde	-regionen	 	
Henholdsvis 83 og 17 prosent av respondentene fra regionen var lokalisert i Molde og krinliggende 
kommuner.	 	
Maj	oriteten av respondentene mener at byens sentrumsutvikling er viktig for de ansattes trivsel. En 	
enda tydeligere andel er enige i at kommunen sine tiltak har gjort sentrum mer attraktivt de siste 5	-	
8 årene. Noen flere er enige enn uenige om i at bykommunen	 har tilrettelagt for boligbygging som 	
er viktig for virksomhetens arbeidskraft.	 	
Med hensyn til næringsvirksomhet er det flere som er uenige enn enige i at kommunen har 
tilrettelagt for virksomheten, og noe mer uenige i at de har tilrettelagt for 	utvikling av næringsareal 	
som er virksomhetene anser som viktige. Nær halvparten visste ikke eller fant det irrelevant for sin 
virksomhet om bruk av byen i sammenheng med kundebesøk har økt, mens de øvrige var samlet noe 
mer uenige i dette.	 	
Omtrent like ma	nge var enige som uenige i påstanden om en sterkere samarbeidskultur mellom 	
offentlig og privat sektor de siste 5	-8 årene. 57 prosent var samtidig uenige i at samarbeidet mellom 	
bykommunene hadde blitt sterkere, og skiller seg noe fra oppfatningen i Kristi	ansund og omegn.	 	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Sentrumsutvkling i by
viktig for ansattes trivsel	
Region mer attraktivt
for høyt utdannede	
Lettere å rekruttere
riktig kompetanse	
Mer aktiv bruk av byen	
med kundebesøk	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Sterkere	
samarbeidskultur
mellom byene	
Sterkere	
samarbeidskultur
mellom offentlig og	
privat sektor	
Virksomhet har godt
samarbeid med UoH-	
miljøene	
Virksomhet har stor
nytte av UoH-miljøene

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	112	 	
 
 
For 42	-45 prosent av virksomhetene var spørsmål om universitets	- og høyskolemiljøene ikke 	
relevante. Av de som svarte var det en større andel enige i at de drar nytte av UoH	-miljøene enn det 	
motsatte, samt at samarbeidet er godt. Her var o	gså flere svært enige i påstandene. Regionen 	
oppleves av respondentene samlet også som mer attraktiv for høyt utdannede de siste 5	-8 årene. At 	
det har blitt enklere å rekruttere riktig kompetanse er det knapt halvparten av de som ikke har svart 
«Ikke relev	ant/vet ikke» som er enig i, samtidig som drøyt halvparten er uenige.	 	
Figur 	8.7 	Besvarelser for Molde og nærliggende kommuner.	 	
 
 	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Kommunens tiltak har
gitt attraktive sentrum	
Kommunen har	
tilrettelagt for utvikling
av næringsarealutvikling
viktig for virksomheten	
Kommunen har
tilrettelagt for	
boligutbygging viktig for	
virksomhetens
arbeidskraft	
Bedre tilrettelegging for	
virksomheten fra	
kommunen	
1- Svært uenig	2 - Nokså uenig	3 - Litt uenig	Ikke relevant/Vet ikke	
4 - Litt enig	5 - Nokså enig	6 - Svært enig	Gjennomsnitt	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Sentrumsutvkling i by
viktig for ansattes trivsel	
Region mer attraktivt for	
høyt utdannede	
Lettere å rekruttere
riktig kompetanse	
Mer aktiv bruk av byen	
med kundebesøk

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	113	 	
 
 	
 	
Kilde Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Ålesund	-regionen	 	
Henholdsvis 83 og 17 	prosent av respondentene fra regionen var lokalisert i Ålesund og kringliggende 	
kommuner.	 	
Majoriteten av respondentene mener at byens sentrumsutvikling er viktig for de ansattes trivsel, 
samtidig som flertallet også mener at kommunen sine tiltak ikke har g	jort sentrum mer attraktivt de 	
siste 5	-8 årene. Noen flere er uenige enn enige om i at bykommunen har tilrettelagt for boligbygging 	
som er viktig for virksomhetens arbeidskraft, og over halvparten av respondentene fant spørsmålet 
irrelevant (eller vet ikke	). 	
Med hensyn til næringsvirksomhet er et stort flertall uenige i at kommunen har tilrettelagt for 
virksomheten, og 39 prosent var svært uenige. Kommunen oppfattes heller ikke å ha tilrettelagt for 
utvikling av næringsareal viktig for virksomheten, med 36 	prosent uenige i påstanden. Her svarte 	
også nær halvparten at spørsmålet ikke var relevant eller at de ikke visste. Nær halvparten visste ikke 
eller fant det irrelevant for sin virksomhet om bruk av byen i sammenheng med kundebesøk har økt, 
mens de øvrige 	var samlet noe mer uenige i dette.	 	
Noen flere er uenige enn enige i påstanden om en sterkere samarbeidskultur mellom offentlig og 
privat sektor de siste 5	-8 årene. 78 prosent var samtidig uenige i at samarbeidet mellom 	
bykommunene hadde blitt sterkere, hvi	lket faller sammen med oppfatningen i Kristiansund og 	
omegn.	 	
For omtrent halvparten av virksomhetene var spørsmål om universitets	- og høyskolemiljøene ikke 	
relevante. Av de som svarte var en større andel enige i at de drar nytte av UoH	-miljøene enn det 	
mot	satte, samt at samarbeidet er godt. Samtidig var omtrent en femtedel svært uenige i at de har 	
nytte av UoH	-miljøene og at de har et godt samarbeid. 	 	
Regionen oppleves av respondentene samlet også som å ha blitt mer attraktiv for høyt utdannede 
de siste 5	-8 årene, da over 2/3 svarer dette. At det har blitt enklere å rekruttere riktig kompetanse 	
er samtidig flere som var uenige i.	 	
 	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Sterkere	
samarbeidskultur
mellom byene	
Sterkere	
samarbeidskultur
mellom offentlig og	
privat sektor	
Virksomhet har godt
samarbeid med UoH-	
miljøene	
Virksomhet har stor
nytte av UoH-miljøene

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	114	 	
 
 
Figur 	8.8 	Besvarelser for Ålesund og nærliggende kommuner.	 	
 
 
 	
Kilde Samfunnsøko	nomisk analyse	 	
 	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Kommunens tiltak har
gitt attraktive sentrum	
Kommunen har	
tilrettelagt for utvikling	
av	
næringsarealutvikling
viktig for virksomheten	
Kommunen har
tilrettelagt for	
boligutbygging viktig for	
virksomhetens
arbeidskraft	
Bedre tilrettelegging for	
virksomheten fra	
kommunen	
1- Svært uenig	2 - Nokså uenig	3 - Litt uenig	Ikke relevant/Vet ikke	
4 - Litt enig	5 - Nokså enig	6 - Svært enig	Gjennomsnitt	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Sentrumsutvkling i by
viktig for ansattes	
trivsel	
Region mer attraktivt
for høyt utdannede	
Lettere å rekruttere
riktig kompetanse	
Mer aktiv bruk av byen	
med kundebesøk	
1
2
3
4
5
6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Sterkere	
samarbeidskultur
mellom byene	
Sterkere	
samarbeidskultur
mellom offentlig og	
privat sektor	
Virksomhet har godt
samarbeid med UoH-	
miljøene	
Virksomhet har stor
nytte av UoH-miljøene

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet 	forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	115	 	
 
 	
D	 	Tildelinger 	–	 prosjektoversikt	 	
2015	 	
 	
2016	 	
 	
2017

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	116	 	
 
 
2018

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	117	 	
 
 
2019

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	118	 	
 
 
2020

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	119	 	
 
 	
E	 	Verktøy og databaser	 	
Klynge og næringskategoriseringsverktøy (OsAker). 	 	
OsAker ble utviklet av Vista Analyse i 2013 og viser sysselsetting med en 	kategorisering av 	
næringslivet som avklarer regionale variasjoner i arealbruk og lokaliseringspreferanser. Næringsliv 
og bransjer er gitt etter SSBs standard for næringsgruppering (NACE	-koder), mens det geografiske 	
nivået er grunnkretser (geografisk nivå u	nder kommune). Verktøyet skiller ut 	
kompetansearbeidsplasser og produksjons	- bedrifter samt arealkrevende virksomhet og 	
publikumsintensiv virksomhet. Verktøyet er benyttet til å undersøke hvordan politiske føringer 
påvirker arealbruk slik som sykehus, univ	ersitet eller hovedflyplass. Verktøyet utgjør også 	
kartlegging av næringsklynger/samlokaliseringstendenser. Verktøyet inneholder tidsserier som viser 
utvikling over tid. Tidsseriedata fra 2008	-2018.	 	
Kommune	-attraktivitetsbarometer (Komstat)	 	
Vista Analyse	 har gjennom flere år levert Kommune	-NM til NHO med grunnlag i Kostra	-databasen til 	
SSB. Dette er 16 indikatorer for perioden 2008	-201	9 innen pendling, arbeidsmarked, kommunal 	
tilrettelegging for næringsutvikling, demografi og kompetanse mv. Databasen er v	idereutviklet for 	
regional sammenlikning og utvikling og er tilgjengelig på kommune, region og fylkesnivå. Vi har 
tidsseriedata fra 2008	-201	9. 	
Senter	Periferi	-barometer	 	
Denne databasen er utviklet i forbindelse med vårt oppdrag for Kommunal	- 	og 	
moderniserin	gsdepartementet. Den viser tidsseriedata for utvikling av varer og tjenesteyting i og 	
utenfor sentrum i 36 norske byer. Drammen er en av de byene vi har utredet og analysert spesielt. 
Tidsseriedata fra 2008	-2018.	 	
Regnskapsdata (SAFE)	 	
SØA har lang erfaring 	med studier av regnskapstall for virksomheter og har etablert en database 	
med alle innleverte årsregnskap for regnskapspliktige foretak i perioden 2003	-2019. Databasen 	
sammenstiller Foretaksregisteret med Enhetsregisteret, noe som gjør databasen særlig n	yttig i 	
regionale næringsanalyser.	15 	
Ved å koble årsregnskapene med Enhetsregisteret muliggjøres en fordeling av den økonomiske 
aktiviteten til foretakenes underenheter/avdelinger med avdelingens andel av foretakets 	
 	
15 Enhetsregis	teret ble opprettet i 1995 og inneholder samtlige norske foretak. Alle som stifter et enkeltpersonsforetak, 	
må registrere seg i registeret. Foretaksregisteret ble opprettet i 1988 og har ansvaret for registrering av alle norske og 
utenlandske foretak i Nor	ge. Registeret skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og er en viktig kilde til informasjon om 	
aktørene i norsk næringsliv.

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjek	tet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	120	 	
 
 
sysselsetting. Dette gir et mer reel	t bilde av hvor den økonomiske aktiviteten foregår. Fordelingen 	
gjør at vi i stor grad unngår at foretakenes aktivitet tilskrives hovedkontorene, og ikke foretakenes 
produksjonsenheter.	 	
Vi har benyttet regnskapsdatabasen i en lang rekke næringsanalyser, bl	ant annet den nasjonale 	
kartleggingen av 15 utvalgte verdikjeder for Kommunal	- og moderniseringsdepartementet våren 	
2020 og en mer detaljert gjennomgangen av 11 utvalgte verdikjeder for Vestfold og Telemark 
fylkeskommune høsten 2020. Begge nevnte rapporter	 belyste omfang og utvikling i verdikjeden vi 	
omtalte som turistbaserte opplevelser. 	 	
Samspillsdatabasen	 	
SØA har utviklet en egen database som inneholder all prosjektstøtte fra de største 
virkemiddelaktørene.	16	 Denne «Samspillsdatabasen» (SSDB) benyttes for å analyse 	
virkemiddelapparatet på tvers. SSDB inneholder for eksempel informasjon om samarbeidsrelasjoner 
nasjonalt og mellom norske og internasjonale partnere, som er virksomheter eller 
forskningsinstitusjon	er, i prosjekter som har fått norsk offentlig støtte, blant annet gjennom 	
Forskningsrådets virkemidler, SkatteFUNN og klyngedeltakelse gjennom Innovasjon Norge, og for 
prosjekter støttet av EU.	 	
SSDB kan for eksempel brukes for å kartlegge i hvor stor grad 	næringslivet i Møre og Romsdal 	
benytter seg av det nasjonale virkemiddelapparatet, og som kan være en indikasjon på forsknings	- 	
og innovasjonsaktiviteten.	 	
Database over omsetningsstatistikk i varehandel (VistaVare) 	 	
Vista Analyse har sammenstilt omsetning 	i varehandelen (SSBs varehandelsstatistikk) for årene 2000	-	
2018 i et Excel	-basert verktøy der omsetning etter bransje og varekategori ligger på fylkesnivå, 	
kommunenivå og på bydelsnivå for de største byene, totalt og per innbygger. I verktøyet er det lagt 
inn prisjustering, forbruksjustering (etter regionale variasjoner i SSBs forbruksstatistikk) og 
prognoser for vekst 5 år frem i tid. Verktøyet gir dokumentasjon på regional variasjon i 
handelslekkasje og import av kjøpekraft og er godt egnet som empirisk d	okumentasjon på 	
sentralitetsnivå, regionale variasjoner, regional interaksjon og regional attraktivitet. 
Hovedinndelingen vi ofte benytter bygger på ni hovedkategorier varer, men er detaljert helt ned på 
et femsifret NACE	-nivå. Verktøyet inneholder tidsser	ier som viser utvikling over tid. 	 	
 
 
 	
 	
16 Innovasjon Norge og Forskningsrådet er de største, men databasen inneholder også informasjon om SIVA, Giek, 	
Eksportkreditt, SkatteFUNN mv

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	121

«Byen som regional motor» 	– Innfrir prosjektet forventningene?	 	
 
 	
Vista Analyse	 	122	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no