Demografi og kommunale utgifter i Trondheim kommune

Kategori	Annet
Underkategori(er)	n/a
År	2010
Forfatter(e)	Simen Pedersen
Last ned	file_download (853.9 kB)
Les i nettleser	find_in_page

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE UTGIFTER 	 	
I TRONDHEIM KOMMUNE

Utarbeidet for	 Trondheim kommune

R
-2010
-049

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE UTGIFTER I TRONDH	EIM KOMMUNE

R-2010	-049
Dokumentdetaljer
Econ	-rapport nr	. 	R-20	10	-049
Pro	sjektnr	. 	5Z090162.10
ISBN	 	978	-82	-8232	-135	-8
ISSN	 	0803	-5113
Interne koder	 	SPE/	EBO/	pil	, E	IW
Dato for ferdigstilling	 	20. mai 	2010
Tilgjengelighet	 	Offentlig

Kontaktdetaljer
Oslo
Econ Pöyry
Pöyry AS
Post	boks	 5
0051 Oslo

Besøksadresse	:
Biskop Gunnerus’ gt 14A
0185 Oslo

Tele	fon: 	 45 40 50 00
Telefaks: 	 22 42 00 40
e-post	: 	oslo.econ@poyry.com

Web: 	 	http://www.econ.no

Org.nr	: 	960	 416	 090
Stavanger
Econ Pöyry
Pöyry AS
Kirkegaten 3
4006 Stavanger

Tele	fon:	 45 40 50 00
Telefa	ks	: 51 89 09 55
e-post	: 	stavanger.econ@poyry.com

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

R-2010	-049
INNHOLD

SAMMENDRAG OG KONKLU	SJONER	 	1
1 	INNLEDNING	 	5
2 	UTGIFTER TIL SOSIALH	JELP	 	6
2.1	 	Definisjon av sosialhjelpssektoren	 	6
2.2	 	tidligere analyser av sosialhjelpssektoren	 	6
2.3	 	sosialhjelpssektorens utgiftsdrivere	 	7
2.4	 	Aldersfordeling av sosialhjelpsbru	kere	 	7
2.5	 	Økonomiske konjunkturers påvirkning på utgifter til sosialhjelp	 	8
2.6	 	utgift per mottaker av sosialhjelp	 	11
3 	UTGIFTER TIL BARNEVE	RN	 	13
3.1	 	Definisjon av barnevernssektoren	 	13
3.2	 	Tidligere analyser av barnevernssektoren	 	13
3.3	 	Aldersfordeling av brukere av barnevernstjenester	 	14
3.4	 	Sammenheng mellom demografisk utvikling og behov for barnevern	 	14
4 	EFFEKTER AV DEMOGRAF	ISKE ENDRINGER PÅ NE	TTO DRIFTSUTGIFTER
TIL INFRASTRUKTUR OG	 FRITIDSTILBUD	 	16
4.1	 	Innledning	 	16
4.2	 	Demografiske endringers påvirkning på driftsutgifter til infrastruktur	 	16
4.2.1	 	Utgifter til kommunale veier	 	16
4.2.2	 	Utgifter til park	- og grøntarealer	 	17
4.2.3	 	Utgifter til brannvern	 	18
4.3	 	Demografiske endringers påvirkning på utgifter til fritidstilbud	 	18
4.3.1	 	Utgifter til idrett	 	18
4.3.2	 	Utgifter til kulturenheten	 	19
4.3.3	 	Utgifter til folkebibliotek	 	19
4.3.4	 	Utgifter til Den norske kirke, kirkegårder og andre religiøse trossamfunn	 21
4.3.5	 	Utgifter til øvrig kultur	 	21
5 	MARGINALKOSTNAD INNE	NFOR EKSISTERENDE KA	PASITET
(TERSKELVERDI)	 	22
5.1	 	Hvor mye koster en ekstra grunnskoleelev?	 	22
5.1.1	 	Tilskudd som gis per elev	 	23
5.1.2	 	Lønnskostnader per elev til undervisning	 	24
5.1.3	 	Lønnskostnader til administrasjon per elev	 	24
5.1.4	 	Utgifter til spesialundervisning	 	25
5.1.5	 	Utgifter per elev til skoleskyss	 	25

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

R-2010	-049
5.1.6	 	Utgifter per elev til PC	 	25
5.1.7	 	Utgifter per elev til skolefritidstilbud	 	25
5.1.8	 	Oppsummering: Samlede elevspesifikke merkostnader	 	25
5.2	 	Hvor mye koster en ekstra sykehjemsbeboer?	 	26
5.3	 	Hvor mye koster et ekstra barnehagebarn?	 	27
REFERANSER	 	29

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

1 	R-2010	-049
SAMMENDRAG	 OG KONKLUSJONER
Resymé
I denne utredningen studeres hvordan demografiske endringer 	påvirker Trondheim
kommunes utgifter til sosialhjelp, barnevern, fritidstilbud og infrastruktur. Vi beregner altså
noen viktige økonomiske konsekvenser for kommunen av demografiske endringer. Vi
anslår også hvor mye en ekstra grunnskoleelev og sykehjemsbeb	oer koster innenfor
gjeldende skole	- og sykehjemskapasitet. I tilleggskisserer vi hvordan man skal gå frem for
å anslå kostnaden for et ekstra barnehagebarn innenfor gjeldende barnehagekapasitet.
Bakgrunn
En viktig del av Trondheim kommunes arbeid med 	budsjett og økonomiplan er å beregne
hvilke merkostnader som mer eller mindre direkte kan tilskrives befolkningsutviklingen.
Både samlet økning i antall innbyggere, og hvordan denne økningen fordeler seg på ulike
aldersgrupper, vil påvirke behovet for komm	unens tjenester. Trondheim har benyttet ulike
beregningsmodeller for å ivareta effekter av befolkningsmessige endringer på kommunens
utgifter. Kommunen ønsker nå å videreutvikle dette modellapparatet og å få vurdert
betydningen av befolkningsmessige endrin	ger på ulike tjenesteområder.
Problemstilling
I rapporten analyseres konsekvenser av forventet demografisk utvikling for det
kommunale utgiftsbehovet innenfor:
 	Sosialhjelp
 	Barnevern
 	Fritidstilbud (kirke, kultur og idrett)
 	Infrastruktur (i hovedsak 	utgifter til kommunale veier og parker)
Nødvendig utgiftsvekst for å yte flere eller mer omfattende kommunale tjenester vil være
mindre dersom dette kan skje innenfor eksisterende kapasitet på bygninger og anlegg,
enn dersom det må bygges for eksempel nye 	skoler eller sykehjem. I rapporten anslås
også kostnadene per ny bruker dersom dette kan skje innenfor eksisterende kapasitet,
innenfor områdene grunnskole og sykehjem.
Som del av utredningen er det utviklet numeriske beregningsmodeller som kommunen
selv 	kan bruke, for å beregne og oppdatere de identifiserte effektene.
Prosjektet er gjennomført for kommunene Trondheim og Melhus med utgangspunkt i data
og informanter i Trondheim kommune.
Konklusjoner
Utgiftsmodell for sosialhjelp og barnevern
Demografisk u	tvikling driver utgifter til sosialhjelp og barnevern. Andel av befolkningen
som er sosialhjelpsmottakere, varierer mye med alder. Den er høyest blant de relativt
unge, og avtar deretter med stigende alder. Ved å legge til grunn dagens tilbøyelighet for
ulike aldersgrupper til å være sosialhjelpsmottakere og befolkningsfremskrivinger i
Trondheim kommune, har vi modellert Trondheims fremtidig utgiftsbehov til sosialhjelp.
Barn kan være i ulike barnevernstiltak helt til fylte 22 år. Tilbøyeligheten til å vær	e på
barnevernstiltak varierer en del mellom ulike aldersgrupper. Den er lavere blant de minste
barna og blant dem som er mellom 18 og 22 år. Det er dessuten en klar tendens til at det

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

2 	R-2010	-049
er de eldre barna og ungdommene blant barnevernsbarna som er på tiltak 	utenfor
familien, mens de yngre barna i større grad er omfattet av tiltak i familien. Tiltak utenfor
familien er som regel langt dyrere for kommunen enn tiltak i familien.
Vår barnevernsmodell beregner endringer i antall barnevernsmottakere og i gjennom	-
snitts	utgift per barnevernsbarn som følge av endringer i antall barn og unge i
befolkningen. Ut fra dette beregnes fremtidig utgiftsbehov til sektoren.
Effekter av demografiske endringer på utgifter til infrastruktur og fritidstilbud
Veilengden er den stør	ste utgiftsdriveren for kommunale veier, ikke antall innbyggere.
Siden veilengden bestemmes gjennom diskresjonær politikk og vi ikke har hatt tilgang til
pålitelige data for lengden på det kommunale veinettet, har vi ikke funnet det hensikts	-
messig å formu	lere en sammenheng mellom folkemengden og veilengden.
Derimot er det en rimelig antakelse at inntekter til Trondheim kommune fra piggdekk	-
avgiften påvirkes av innbyggertallet i kommunen. Basert på at flere innbyggere gir økt
trafikk, anslår vi at en ekstr	a innbygger genererer en inntekt fra piggdekkavgiften på 230
kroner. Anslaget bygger på forutsetningen om at gebyrsatsene ikke endres, og at kjøre	-
mønster/piggdekkandelen holder seg konstant.
Trondheim kommunes utgifter til park	- og grøntarealer drives i 	all hovedsak av størrelsen
på disse arealene, ikke av folkemengden i kommunen. Både på grunn av manglende data
og fordi bygging/overtakelse av slike områder bestemmes av kommunes prioriteringer, har
vi valgt å ikke å ikke formulere en sammenheng mellom fol	kemengden og utgiftene til
park	- og grøntarealer.
Utgifter til brannvern styres i all hovedsak av bemanningsforskriften for kommunalt
brannvesen. For hver økning på hhv. 70	 000 og 10	 000 innbyggere skal kommunen hhv.
etablere en ny brigade og ansette en n	y tilsynsperson. Ut fra dette kunne man anslått
gjennomsnittlig bidrag til fremtidige kostnadsøkninger. Vår anbefaling er at Trondheim
kommune finansierer en ny brigade/tilsynsstilling når den faktisk blir opprettet, ikke
løpende.
Trondheim kommune bevilg	er midler til idrett, kultur, bibliotek, kirker og andre tros	-
samfunn. Kommunale utgifter til disse tilbudene bestemmes av lokale prioriteringer, siden
det her er få eller ingen nasjonale føringer på de kommunale utgiftene. Så lenge
kommunen ikke pålegger 	seg selv egne prioriteringsregler, er det lite meningsfullt å
beregne effekter på utgiftsbehovet til områdene som følge av demografiske endringer.
Imidlertid vil endringer i befolkningens størrelse og sammensetning bidra til endret
etterspørsel rettet mot 	flere av tjenestene. Ved å legge til grunn gjeldende tjeneste	-
standard, vil det være hensiktsmessig å snakke om demografiske effekter på utgiftene.
Netto driftsutgifter til private og kommunale idrettsanlegg består i all hovedsak av utgifter
til vedlikeho	ld og til bemanning innenfor de bestemte åpningstidene. Dermed blir utgiftene
i liten grad påvirket av at det blir flere brukere når folketallet øker. Behovet for støtte til
idrettslag, gitt dagens tilskuddstandard, vil påvirkes av at det blir flere barn o	g unge. En
betydelig andel av barn og unge er medlem av ett eller flere idrettslag, og mottar
aktivitetsbasert tilskudd. Siden ulike idretter behandles forskjellig, gjennom at noen
indirekte mottar midler gjennom fri bruk av idrettshaller og 	-anlegg, er de	t vanskelig for oss
å identifisere dagens tjenestestandard. Vi beregner derfor ikke demografiske effekter på
idrettsområdet.
Som en del av Trondheims kulturtilbud bevilger kommunen midler til Kulturenheten.
Kultur	enheten er delt inn i fem fagområder: Barn	ekultur, ung kultur, kultur og innovasjon,
tilrettelagt fritid, og seniorkultur.
Fagområdene barnekultur og ung kultur er ment for barn og ungdom opp til hhv. 14 og 18
år, brukere av seniorkultur er eldre mennesker, mens tilrettelagt fritid er et fagområd	e i

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

3 	R-2010	-049
Kulturenheten som jobber for at personer med behov for bistand kan delta på kultur	- og
fritidsaktiviteter etter egne behov og ønsker, ved å legge til rette for aktiviteter og
informere om hvilke muligheter som finnes. Brukerne av denne tjenesten er båd	e unge og
eldre mennesker. 	Hvis vi antar at Trondheim kommune ønsker å opprettholde tjeneste	-
standarden i fremtiden, og at brukerandelene holder seg konstante over tid, vil effekten av
de demografiske endringene resultere i at et barn i alderen 1	-19 år gen	ererer en merutgift
til Barnekultur og Ung kultur på 670 kroner. En ekstra person over 67 år bidrar til å øke
behovet for Seniorkultur med 250 kroner, mens en ekstra innbygger i kommunen
genererer 40 kroner til tilrettelagt fritid og flerkultur.
Vi legger	 til grunn at flere innbyggere genererer flere utlån av bøker. Flere utlån krever for
det første økte innkjøp av bøker, filer mv. For å opprettholde kvaliteten på tilbudet, legger
vi til grunn at man også trenger flere årsverk. En del av de 47 årsverkene i	 kommunens
bibliotektjeneste utfører faste oppgaver som ikke er relatert til den løpende utlåns	-
virksomheten eller andre løpende aktiviteter. Dette er kontorpersonale, ledere og andre
stabs	funksjoner. Ved å trekke fra disse faste kostnadene ut av bibliote	kets budsjett finner
vi at driftsutgiftene må økes med 120 kroner per ekstra innbygger hvis dagens tjeneste	-
standard skal opprettholdes.
Driftsutgiftene til den norske kirke og andre trossamfunn er relativt uavhengige av demo	-
grafiske endringer som følge 	av at gudstjenestene er preget av ledig kapasitet og
vedlikeholds	utgiftene på kirkebygninger i liten grad avhenger av bruk. Deler av midlene til
kirker og trossamfunn går til drift av kirkegårder. Som følge av at alle innbyggere i
Trondheim kommune har re	tt på å bli gravlagt på kirkegård i kommunen, kan man
argumentere for at antall døde påvirker behovet for økte bevilgninger. Vi anslår at en
ekstra person over 67 år genererer en merkostnad til drift og vedlikehold av kirkegårder og
gravlunder med 710 kron	er.
I Tabell A oppsummeres våre beregningsresultater knyttet til infrastruktur og fritidstilbud.
Tabell A	 	Beregnet økning i netto driftsutgifter i Trondheim som følge av flere
innbyggere. 2009	-kroner
 	Enhet	 	Kroner
Inntekter til kommunale veier fra piggd	ekkavgift	 per innbygger	 	230*
Utgifter til park	- og grøntarealer	 	- 	Ikke beregnet
Utgifter til brannvern	 	- 	Ikke beregnet
Utgifter til idrett	 	per innbygger 6	-19 år	 	Ikke beregnet
Utgifter til kulturenheten	 	 	 	Barnekultur og Ung kultur	 	per innbygger 1	-19 år	 	670
Seniorkultur	 	per innbygger 67 år og over	 	250
Tilrettelagt fritid og flerkultur	 	per innbygger	 	40
Utgifter til folkebibliotek	 	per innbygger	 	120
Utgifter til kirke, trossamfunn og kirkegårder	 	per antall innbygger 67 år og over	 710
Utgifter til øvrig	 kultur	 	- 	Ikke beregnet
*En ekstra innbygger utløser, via piggdekkavgiften, i gjennomsnitt en årlig inntekt til kommunale veier på 230
kroner.
Marginalkostnad innenfor eksisterende kapasitet
Vi finner at en ekstra barneskole	- og ungdomskoleelev innenfor 	gjeldende skolekapasitet i
gjennomsnitt øker netto driftsutgifter i Trondheim med hhv. 52	 000 og 56	 000 kroner. Den
største andelen forklares av økte lønnskostnader til undervisning og ekstra kostnader
knyttet til spesialundervisning. Dessuten utløser nye 	skolebarn utgifter til skoleskyss, PC,
bemanning i skolefritidsordning med mer.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

4 	R-2010	-049
En ekstra sykehjemsbeboer innenfor gjeldende sykehjemskapasitet medfører i gjennom	-
snitt en økning i kommunens netto driftsutgifter på 205 000 kroner. En ekstra sykehjems	-
beboe	r utløser økte lønnskostnader til pleiepersonell og kostnader til kost og medisinsk
materiell. Sykehjemsbeboerne møter samtidig en brukerbetaling som bidrar til å dempe
utgiftsøkningen. Resultatene er oppsummert i Tabell B.
Tabell B	 	Økning i netto driftsu	tgift per ekstra skoleelev og sykehjemsbeboer
innenfor eksisterende kapasitet for Trondheim kommune, 2009	-kroner*
Barneskoleelev innenfor gjeldende skolekapasitet	 	52 300
Ungdomskoleelev innenfor gjeldende skolekapasitet	 	56 300
Sykehjemsbeboer innenfor 	eksisterende sykehjemskapasitet	 	205 000
*Kilde: Trondheim kommune. Utarbeidet av Econ Pöyry

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

5 	R-2010	-049
1 	INNLEDNING
I denne rapporten presenteres resultater fra analyser av hvordan befolkningsmessige
endringer påvirker behovet for utgifter til ulike kommunale tjenester i Trondheim. Det er
særlig for velferdstjenester der det er sterke nasjonale føringer på hvilke tjenes	ter en
kommune må tilby at man kan legge til grunn at befolkningsutviklingen kan sies å ha en
effekt på kommunens utgifter. Kravene i opplæringsloven innebærer eksempelvis at en
økning i antall barn i grunnskolealder et langt stykke på vei medfører en auto	matisk
økning i utgiftsbehovet knyttet til grunnskole. Lignende sammenhenger er til stede for
eksempel for barnevern og for pleie	- og omsorgstjenester.
I tidligere analyser av drivkrefter bak endringer i kommunalt utgiftsbehov på ulike felt har
man dels v	ært opptatt av endringer i aldersfordelingen, men også av sosiale indikatorer
som kan ivareta forskjeller i utgiftsbehovet mellom kommuner. Borgeutvalget (NOU 2005:
18) oppsummerer en rekke analyser som har vært gjort om hvilke observerbare kjenne	-
tegn ved	 en kommune som påvirker utgiftsbehovet for ulike kommunale tjenester. Utvalget
foreslo på grunnlag av disse analysene en revisjon av kostnadsnøklene i inntekts	-
systemet. Analysene beregner effekter på utgiftsbehovet per innbygger i en gjennom	-
snitts	kommu	ne ved at det blir flere innbyggere i alt og endringer i fordelingen av de ulike
aldersgruppene. Innenfor flere av utgiftsområdene finner man også at endringer i ulike
sosiale indikatorer er ”utgiftsdrivende”. Et eksempel på en slik effekt er at økt arbeid	s-
ledighet genererer behov for mer sosialhjelp.
Borgeutvalget estimerte sammenhenger mellom demografiske endringer og utgiftsbehov
bare innenfor hva de anså som ”nasjonale velferdstjenester”, dvs. tjenester der det
eksisterer nasjonale normer for hvilke t	jenester som skal ytes. For kultur og idrett anså
utvalget at dette ikke var en nasjonal velferdstjeneste, og at det følgelig ikke er hensikts	-
messig å avlede årsakssammenhenger mellom demografi og utgiftsbehov innenfor disse
områdene. Isteden tolkes kommu	nens utgift på dette felt som resultat av prioriteringer og
politiske valg. Det vil si at utgiftene til disse områdene kun drives av demografi så lenge
kommunene prioriterer å opprettholde bestemte standarder på tjenestetilbudet.
Dette prosjektet er gjenno	mført ved at numeriske simuleringsmodeller for sosialhjelp og
barnevern er utviklet, basert på data mottatt fra Trondheim kommune. Betydningen av
konjunkturutviklingen for sosialhjelpsutviklingen er analysert gjennom en statistisk analyse
av samvariasjonen	 mellom antall sosialhjelpsmottakere i Trondheim og nivået på arbeids	-
ledigheten.
Som bakgrunn for våre analyser av betydningen av demografiske endringer innenfor
kultur og idrett og innenfor byutvikling, har vi dessuten gjennomført intervjuer med
informa	nter i Trondheim kommune som kjenner disse områdene godt. Selv om kultur og
idrett og byutvikling ikke kan karakteriseres som nasjonale velferdstjenester, finner vi
likevel grunnlag for å identifisere en viss effekt av demografi på disse områdene.
For ana	lysen av kostnadene ved økt tjenesteproduksjon innenfor eksisterende kapasitet
har vi basert oss på intervjuer med informanter og mottatte nøkkeldata og struktur	-
informasjon om tjenesteproduksjonen innenfor grunnskole og sykehjem. Vi gir også en
beskrivels	e av hvordan man skal gå frem for å anslå utgiften per barnehagebarn innenfor
gjeldende barnehagestruktur.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

6 	R-2010	-049
2 	UTGIFTER TIL SOSIALH	JELP
2.1	 	DEFINISJON AV SOSIAL	HJELPSSEKTOREN
Begrepet sosialhjelp benyttes som en samlebetegnelse på kommunal utgiftsbruk på
sosiale 	tjenester og introduksjonsordningen for nyinnflyttede innvandrere utenom barne	-
vern. Norske kommuner melder inn deres utgiftsbruk til sosialhjelpstjenester via KOSTRA
(Kommune	-Stat	- Rapportering) på funksjonene:
242 	– Råd, veiledning og sosialt forebyggend	e arbeid. 	Funksjonen innebærer
sosial	kontortjeneste, konfliktråd, flyktningekonsulent/koordinering av flyktninge	-
bosetting og 	-integrering, samt sosialt forebyggende arbeid
243 	– Tilbud til personer med rusproblemer. 	Utgifter til institusjonsopphold og
behandlingstiltak for rusmisbrukere, ettervern, stillinger i sosialtjenesten med
ansvar for oppfølging av rusmiddelmisbrukere og utekontakt.
281 	– Økonomisk sosialhjelp. 	På denne funksjonen føres lån og bidrag etter lov
om sosiale tjenester. Personell på so	sialkontor som driver råd, veiledning og
utbetalinger av økonomisk sosialhjelp føres under funksjon 242.
Vi har utviklet en modell som opererer med summen av funksjonene 242, 243 og 281 som
et utgiftsbegrep. Trondheim kommune fører også sosialhjelpsutgifte	r på sysselsettings	-
tiltak og kvalifiseringsordningen (funksjon 273 og 276). Kommunens bruk på disse
tiltakene er i stor grad et uttrykk for kommunenes egne prioriteringer, og vi har derfor valgt
å ekskludere dem fra analysen. Vi inkluderer heller ikke per	soner på introduksjons	stønad,
med mindre de også mottar sosialhjelp.
2.2	 	TIDLIGERE ANALYSER A	V SOSIALHJELPSSEKTOR	EN
Utgiftsbehovet knyttet til kommunenes ansvar for sosialhjelp har vært analysert flere
ganger de siste årene.
Dagens kostnadsnøkkel for sosial	hjelp inneholder følgende sosioøkonomiske/demo	-
grafiske variabler: skilte og separerte 16	-59 år, arbeidsledige 16	-59 år, innvandrere fra
ikke	-vestlige land. Disse tre grupperingene er relativt store brukere av sosialhjelps	-
tjenester og forklarer derfor hvo	rfor noen kommuner har store utgifter til sosialhjelp, mens
andre ikke. Kostnadsnøkkelen inneholder også et såkalt urbanitetskriterium (folkemengde
opphøyd i 1,2). Dette kriteriet ble opprinnelig introdusert i inntektssystemet for å fange opp
forhold som f	orklarer kommunenes rus	- og psykatriutgifter, som ikke ble fanget opp av de
øvrige kriteriene. (En alternativ begrunnelse for å inkludere kriteriet, er at det fanger opp
ekstrakostnader forbundet med sosial kontroll.	1)
Innenfor sosialhjelpssektoren kom Pe	dersen (2008) ved hjelp av KOMMODE	-modellen
frem til at sosialhjelpsutgiftene henger sammen med andelen skilte og separerte, antall
(unge) arbeidsledige, andelen fattige og andelen uførepensjonister.	2

1 Tanken er at det er vanskeligere å kontrollere om en person er en rettmessig sosialhjelpsbruker i en tettbefolket kommune enn i kommuner med mindre befolkning.
2 KOMMODE	-modellen	, som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, er en simultan mikroøkonometrisk modell som 	forklarer variasjoner i kommunale utgifter per innbygger innenfor 12 tjenesteytende sektorer samt variasjoner i netto driftsresultat per innbygger. Modellen er dokum	entert i blant annet Langørgen mfl. (2005) og Pedersen (2008) og er 	estimert for årene 2001	-2007.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

7 	R-2010	-049
2.3	 	SOSIALHJELPSSEKTOREN	S UTGIFTSDRIVERE
Det er minst to gr	unner til å tenke seg nøye om før man benytter ovennevnte kriterier til å
forklare utviklingen i sosialhjelpsutgifter i en enkeltkommune som Trondheim. For det
første er variablene ment å fange opp ulikheter på tvers av kommuner på et bestemt
tidspunkt, ik	ke utviklingen i enkeltkommuner over tid.
For det andre endrer de fleste av disse variablene seg relativt lite i løpet av en periode på
3-4 år, som trolig er den tidshorisonten Trondheim vil benytte modellen på.
For å kunne modellere fremtidig utvikling 	i antall sosialhjelpsbrukere og utgiftene til disse
har vi vært nødt til å ta utgangspunkt i en eller flere indikatorer som predikerer
indikatorens verdi i fremtiden. Et naturlig utgangspunkt er å ta utgangspunkt i SSBs
befolknings	fremskrivinger som anslå	r antall personer i ulike aldersgrupper for Trondheim
fram til 2030. Vi vet at alderssammensetningen endres over tid og vil drive endringer i
sosialhjelpsutgiftene så lenge brukerandelene varierer med alder, se avsnitt 	2.4	.
Med utgangspunkt i sektorens kostnadsnøkkel vet vi at andel arbeidsledige, som drives av
konjunkturelle endringer, påvirker utgifter til sosialhjelp. Arbeidsledigheten i Trondheim
kan endres betydelig på kort sikt og endringen er ofte av en betydelig størr	else.
Vi velger derfor å utvikle en beregningsmodell for Trondheim ved å ta hensyn til alders	-
fordelingens betydning for utgiftene og til konjunkturutviklingens betydning, se avsnitt 	2.4
og 	2.5	 for en nærmere beskrivelse.
2.4	 	ALDERSFORDELING AV S	OSIALHJELPSBRUKERE
Antall sosialhjelpsmottakere som andel av befolkningen varierer mye med alder. Den er
høyest blant de relativt unge, og avtar deretter med stigende alder både i Norge og i
Trondheim, jf. 	Figur 	2.1.
I modellen benytter vi disse andelene og holder dem faste for å beregne effektene av
endret aldersfordeling i Trondheim på antall sosialhjelpsmottakere.
Figur 	2.1 	Antall sosial	hjelpsmottakere per 1000 innbygger i Norge og Trondheim
kommune etter alder, 2008*

*Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry.	 0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
19 	år o g
yng re
20 	-24 år	25 	-29 	år	30 	-39 	år	40 	-49 	år	50 	-59 	år	60 	-66 	år	67 	år o g
eld re
No rg e
Tro nd heim

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

8 	R-2010	-049
2.5	 	ØKONOMISKE KONJUNKTU	RERS PÅVIRKNING PÅ U	TGIFTER
TIL SOSIALHJELP
Det er en klar sammenheng mellom konjunkturutvikl	ingen og antall sosialhjelpstilfeller.
Når ledigheten øker, er det en tendens til at antall sosialhjelpstilfeller også øker. Når en
konjunkturoppgang med redusert ledighet deretter kommer, fører det som regel også til at
antall personer som mottar sosialhj	elp etter hvert går ned. På nasjonalt nivå er en slik
sammen	heng beskrevet matematisk i SSBs makroøkonomiske modell MODAG.	3 Det er
grunn til å anta at også antall sosialhjelpsmottakere og utgifter til sosialhjelp i Trondheim
er påvirket av konjunkturene på lignende måte.
Vi ønsker å etablere en enkel og likevel troverdig sammenheng mellom konjunkturene og
antall sosialhjelpsm	ottakere i Trondheim. En slik sammenheng vil selvsagt være usikker,
men vil likevel kunne være et nyttig utgangspunkt for Trondheim kommunes arbeid med å
anslå framtidige utgifter til sosialhjelp.
Det foreligger to hovedkilder til ledighetsdata. På kommun	enivå publiserer SSB tall for
antall 	registrerte arbeidsledige	 slik dette tallet måles av NAV. Dette er antall personer som
melder seg ledige hos NAV. SSB publiserer også tall for arbeidsledige basert på
Arbeidskraft	undersøkelsen (AKU), som er en utvalgsu	ndersøkelse og omfatter alle som
svarer at de er arbeidssøkere, enten de er registrert hos NAV eller ikke. Dette tallet
foreligger bare på nasjonalt nivå, og er den størrelsen som vanligvis benyttes som
konjunkturindikator.
Erfaringsmessig utvikler ledigh	eten i Trondheim seg over tid ganske likt den nasjonale
arbeidsledigheten, jf. 	Figur 	2.2.
Figur 	2.2 	Arbeidsledighet (r	egistrerte ledige) i prosent av befolkningen 	16	-66 år i
Trondheim og i Norge

Kilde: SSB.
Dette burde tilsi at Trondheim kan legge til grunn at konjunktursituasjonen i Trondheim i
hovedsak vil endre seg i takt med konjunkturene på nasjonalt nivå.

3 Modellen, inkludert delmodellen for antall sosialhjelpstilfeller, er beskrevet her: 	 	 	http://ww	w.ssb.no/forskning/modeller/modag/	 0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %
2,0 %
2,5 %
3,0 %
3,5 %
2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008
Norge
Trondheim kom m une

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

9 	R-2010	-049
Vi tr	or det for Trondheim er naturlig å ta utgangspunkt i arbeidsledighetsraten slik den
måles i SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU), fordi SSB (og andre) løpende publiserer
prognoser over hvordan denne ledighetsvariabelen vil utvikle seg framover. Det er AKU	-
ledigheten som står i sentrum i de fleste analyser av den generelle arbeidsmarkeds	-
situasjonen. Selv om det i enkelte år er en del forskjeller både i nivå og endring mellom
antall registrerte ledige og AKU	-ledige, velger vi likevel å benytte den nasjonale 	AKU	-
ledigheten for å etablere en modell for antall sosialhjelpsmottakere i Trondheim.
For å få et best mulig bilde av sammenhengen mellom AKU	-ledigheten på nasjonalt nivå
og antall sosialhjelpstilfeller i Trondheim, ser vi på en litt lenger tidsperiode, j	f. Figur 	2.3.
Figur 	2.3 	Ledighet i Norge (AKU) og antall sosialhjelpsmottakere per	 innbygger
16	-66 år i Trondheim

Note: Historiske tall for arbeidsledige ifølge AKU er fra SSB. Tall for antall sosialhjelpsmottakere er fra
Trondheim kommune. Ledighetstall for 2009	-2012 er SSBs prognose fra ”Økonomiske analyser” nr 6, 2009
(http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/	)
Figuren viser at det er en klar sammenheng mellom ledigheten på nasjonalt nivå og
andelen sosialhjelpsmottakere i Trondheim, men styrken og hastigheten i effekten fra
ledighet til sosialhjelpsmottakere ser ut til	 å variere over tid. På store deler av 1990	-tallet
avtok ledigheten, og andelen sosialhjelpsmottakere avtok også, men i svakere takt.
Økningen i ledigheten fra 1998	-99 til 2005 ble imidlertid ikke fulgt av en økning i
sosialhjelps	mottakerne, men av en utf	lating. Siden 2005 har fallende ledighet gått hånd i
hånd med fallende andel sosialhjelpsmottakere. Ut fra denne figurbetraktningen mener vi
det er gode grunner til å anta en sammenheng mellom nasjonal ledighet og antall
sosialhjelpsmottakere i Trondheim, 	men at sammenhengen er usikker.
Når vi skal estimere en kvantitativ modell, anser vi at det bør legges mest vekt på
utviklingen de siste årene. Estimeres sammenhengen over perioden 2002	-2008, får vi
følgende modell (t	-verdier i parentes):

der 	sosand	t er lik antall sosialhjelpsmottakere i prosent av antall innbyggere 16	-66 år for
Trondheim i år 	t og 	akuledighet	t er lik antall arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i
Norge i år 	t (ifølge AKU). 	 				t	t	t	t	akuledighe	sosand	sosand							6,2	1	8,1	35,0	50,0	96,0 0
1
2
3
4
5
6
7
1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012
So sialhjelp smo ttakere Tro nd heim	Arb eid sled ig hetsrate No rg e
Pro g no se

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

10 	R-2010	-049
Modellens samlede forklaringskraft 	målt med R	2 er 0,91 (den såkalte justerte multiple
korrelasjonskoeffisienten), dvs. at den forklarer 91 prosent av variasjonen i andelen
sosialhjelpsmottakere.
Modellen sier at en økning i ledighetsraten med 1 prosentpoeng fra ett år til et annet,
medføre	r en økning i andelen sosialhjelpsmottakere i Trondheim på 0,35 prosentpoeng
samme år. På lang sikt øker andelen sosialhjelpsmottakere med nesten 0,7 prosent	-
poeng, men effekten tar noen år på å spilles helt ut. Figuren nedenfor viser effekten hvert
år ett	er at ledigheten er økt, fram til full effekt etter 5 år.
Figur 	2.4 	Modellberegnet endring i andelen sosialhjelpsmottakere i Trondheim
(prosentpoeng) etter en økning i nasjonal l	edighetsrate med 1
prosentpoen	g

Første år øker andelen sosialhjelpsmottakere med knapt 0,4 prosentpoeng, økende til
mellom 0,5 og 0,6 prosentpoeng etter 2 år, stigende til knapt 0,7 prosentpoeng etter 5 år.
En forenklet implementering av modellen er følgende:
Endring i sosialhjelp	srate år (t)=
0,35 x endring i ledighetsrate år (t)
+0,20 x endring i ledighetsrate år (t	-1)
+0,10 x endring i ledighetsrate år (t	-2)
I Figur 	2.3 har vi lagt inn SSB	s prognose fra høsten 2009 for utviklingen i arbeids	-
ledigheten, og modellens beregnede utvikling i andel sosialhjelpsmottakere i Trondheim.
Figuren tyder på at nedgangen i andelen sosialhjelpsmottakere i Trondheim kommer til å
snu til oppgang de nærmeste 	årene.
Vi understreker igjen at sammenhengen mellom arbeidsledigheten og sosialhj	elps	-
mottakerne er usikker, bl.	a. fordi andre forhold enn ledigheten kan ha påvirket antall
sosialhjelps	mottakere i T	rondheim (og andre steder), bl.	a. utvidelsen av bostøtte	-
ordningen. Andre tidsperioder for tallfestingen (estimeringen) gir også litt ulike resultater,
selv om alle kvalitativt peker i samme retning. 	 0,0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
1	2	3	4	5
End ring i and elen so sialhjelp smo ttakere
År etter end ring i led ig hetsraten p å 	1 p ro sentp o eng

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

11 	R-2010	-049
2.6	 	UTGIFT PER MOTTAKER 	AV SOSIALHJELP
I modellen framskrives sosialhjelpsutgiftene som produktet av beregnet utgift	 per
sosialhjelps	mottaker og beregnet antall mottakere. I utgangspunktet legges basisårets
netto driftsutgift per mottaker av sosialhjelp til grunn. Modellbrukeren kan dessuten legge
til grunn en ytterligere realvekst eller realnedgang i utgiften per mott	aker av sosialhjelp (f.
eks. som følge av endringer i sosialhjelpssatsene som avviker fra den generelle pris	-
stigningen).
I Tabell 2.1 vises et eksempel på en modellberegning.
Tabell 	2.1 	Eksempel på tabell 	sosialhjelp
Trondheim kommune 	-sosialhjelp	 	Inndata
 	 	 	 	Basisår	 	2008
 	 	 	 	Antall sosialhjelpsmottakere	 	4 663
 	 	 	 	Netto driftsutgifter til sosialhjelp (1000 NOK)	 	360 727
 	 	 	 	Netto driftsutgift per mottaker (NOK/mottaker)	 	77 359
 	 	 	 	Realprisvekst	 	 2008	-2009	 2009	-2010	 2010	-2011	 2011	-2012
Årlig anslått realprisvekst (i prosent)	 	 	0,0	 	0,0	 	0,0	 	0,0

Faktisk	 Predikert
 	 	 	Beregningsresultater, bare demografi	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012
Demografiindeks (Indeks 1)	 	1,000	 	1,027	 	1,044	 	1,059	 	1,075
Anslag på antall sosialhjelpsmottakere	 	4 663	 	4 789	 	4 866	 	4 940	 	5 012
Anslag på sosialhjelpsutgifter per bruker 	 	77 359	 	77 359	 	77 359	 	77 359	 	77 359
Anslag på sosialhjelpsutgifter, mill 	 	361	 	370	 	376	 	382	 	388

Faktisk	 Predikert
 	 	 	Beregningsresultater, bare konjunktur	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012
Konjunkturindeks (Indeks 2)	 	1,000	 	1,021	 	1,104	 	1,196	 	1,235
Anslag på antall sosialhjelpsmottakere	 	4 663	 	4 760	 	5 148	 	5 577	 	5 759
Anslag på sosialhjelpsutgifter per bruker 	 	77 359	 	77 359	 	77 359	 	77 359	 	77 359
Anslag på sosialhjelpsutgifter , mill 	 	361	 	368	 	398	 	431	 	446

Faktisk	 Predikert
 	 	 	Beregningsresultater, bare realpris	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012
Realprisindeks (Indeks 3)	 	1,000	 	1,000	 	1,000	 	1,000	 	1,000
Anslag på antall 	sosialhjelpsmottakere	 	4 663	 	4 542	 	4 542	 	4 542	 	4 542
Anslag på sosialhjelpsutgifter per bruker 	 	77 359	 	77 359	 	77 359	 	77 359	 	77 359
Anslag på sosialhjelpsutgifter , mill 	 	361	 	351	 	351	 	351	 	351

Faktisk	 Predikert
 	 	 	Beregningsresultater, demografi, 	konjunktur og realpris	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012
Samlet volumindeks (demografi og konjuktur)	 	1,000	 	1,048	 	1,152	 	1,267	 	1,328
Anslag på antall sosialhjelpsmottakere	 	4 663	 	4 888	 	5 372	 	5 908	 	6 190
Anslag på sosialhjelpsutgifter per bruker 2009	-kroner	 	77 359	 	77 359	 	77 359	 	77 359	 	77 359
Anslag på sosialhjelpsutgifter, mill 2009	-kroner	 	361	 	378	 	416	 	457	 	479
Kilde: 	Econ Pöyry

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

12 	R-2010	-049
Modellen er:
Indeks	1 = Indeks for utvikling i antall sosialhjelpstilfeller som funksjon av utviklingen i antall
personer i ulike aldersgrupper (delmodell 1)
Indeks	2 = Indeks for utvikling i antall sosialhjelpstilfeller som funksjon ledighetsutviklingen
(delmodell 2)
Indeks	3 = Indeks for utvikling i netto driftsutgift til sosialhjelp per stønadsmottaker
(eksogen)
Samlet utgiftsindeks = Indeks	1 x Indeks	2 x Indeks	3 (alle indekser er satt lik 1 i basisåret)

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

13 	R-2010	-049
3 	UTGIFTER TIL BARNEVE	RN
3.1	 	DEFINISJON AV BARNEV	ERNSSEKTOREN
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan
skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at
barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
Både kommunen og staten har oppgav	er og ansvar på barnevernsområdet. Alle
kommuner skal ha en barnevernstjeneste som utfører det daglige løpende arbeidet etter
loven. Barnevernstjenesten skal blant annet gi råd og veiledning, foreta undersøkelser,
treffe vedtak etter loven eller forberede 	saker for behandling i fylkesnemnda, iverksette og
følge opp tiltak.
I denne rapporten begrenser vi oss til å se på kommunenes barnvernstjeneste som føres
på følgende tre funksjoner i KOSTRA:
244 	– Barnevernstjeneste.	 Oppfølging av vedtak (tilsyn, besøk i	 fosterhjem),
barneverns	beredskap/barnevernsvakt, utgifter til sakkyndig bistand/advokat til
utredning og saksbehandling.
251 	– Barnevernstiltak i familien.	 Støttekontakt, tilsynsførere, besøks	- og
avlastnings	hjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, ba	rnehageopphold,
økonomisk hjelp til barn, foreldre	-/barnplasser, mødrehjem.
252 	– Barnevernstiltak utenfor familien.	 Alle tiltak som innebærer plassering
utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, barne	- og ungdomshjem, beredskaps	-
hjem, akuttinstitusjon, i	nkl. midlertidige plasseringer. Inklusive hjelpetiltak iverksatt i
tillegg til plassering.
3.2	 	TIDLIGERE ANALYSER A	V BARNEVERNSSEKTOREN
Borge	-utvalget
Den presenterte modellen, som danner utgangspunkt for utvalgets foreslåtte delkostnads	-
nøkkel for barnevern	, innebærer at:
 	En innbygger i alderen 0	-21 år øker barnevernsutgiftene med 840 kroner
 	Et barn 0	-15 år som ikke bor sammen med begge foreldre øker barnevernsutgiftene
med 7 400 kroner
 	En per	son som er skilt eller separert	 og i alderen 16	-59 år øker barneve	rnsutgiftene
med 4 770 kroner
 	En fattig person øker barnevernsutgiftene med 4 710 kroner
Statistisk sentralbyrås kommunemodell KOMMODE
Innenfor barnevernssektoren kom Pedersen (2008) frem til følgende estimeringsresultater
knyttet til sosialhjelp for 2007	-data:
 	Et barn i alderen 0	-15 år med enslige foreldre øker barnevernsutgiftene med 12	 300
kroner
 	En fattig øker barnevernsutgiftene med 6	 600 kroner

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

14 	R-2010	-049
3.3	 	ALDERSFORDELING AV B	RUKERE AV
BARNEVERNSTJENESTER
Barn kan være i ulike tiltak helt til fylte 22 år. Tilbø	yeligheten til å være på barnevernstiltak
varierer en del mellom ulike aldersgrupper, jf. 	Tabell 	3.1. Den er lavere blant de minste
barna og blant dem som er mellom 1	8 og 22 år.
Tabell 	3.1 	Antall barnevernstiltak etter barnets alder, prosent av antall barn i
samme aldersgruppe i Trondheim kommune, 2008
 	Tiltak i familien	 	Tiltak utenfor familien	 	Totalt
0-5 år	 	1,1	 	0,4	 	1,5
6-12 år	 	1,8	 	1,2	 	3,0
13	-17 år	 	1,9	 	2,5	 	4,4
18	-22 år	 	0,2	 	1,2	 	1,4
Kilde: SSBs barnevernstatistikk.
Det er dessuten en klar tendens til at det er de eldre barna og ungdommene blant
barnevernsbarna som er på tiltak utenfor familien, mens de yngre barna i større grad er
omfattet av tiltak i familien.
Tiltak utenfor familien er som regel langt dyrere for k	ommunen enn tiltak i familien.
Kommunene betaler faste satser per barn i institusjon og andre statlige tiltak, som for det
meste er tiltak utenfor familien. Gjennomsnittlige netto driftsutgifter til tiltak i familien per
barn på slike tiltak var 75.000 kro	ner i Trondheim i 2008. Tilsvarende utgift per barn i tiltak
utenfor familien var 194.000 kroner. Det betyr at en ungdom i alderen 13	-17 år utløser
større behov for barnevernsutgifter enn et barn i alderen 0	-5 år, både fordi andelen av
gruppen som er på sl	ike tiltak er høy, men særlig fordi de tiltakene som ungdommene er
på, er langt dyrere enn de tiltakene som er vanlig for de yngste barna.
3.4	 	SAMMENHENG MELLOM DE	MOGRAFISK UTVIKLING 	OG
BEHOV FOR BARNEVERN
Ut fra det foregående kan vi konkludere med at demogr	afisk utvikling er en viktig driver for
kommunale utgifter til barnevern. SSBs befolkningsfremskriving for Trondheim kommune
predikerer at antall personer i alderen 0	-22 år vil øke i årene frem mot 2030, noe mer enn
folketallet totalt sett. Vår modell fram	skriver antall barnevernsbarn fra basisåret basert på
brukerandeler for fire aldersgrupper barn. For hver av de fire aldersgruppene beregnes
altså antall barn i barnevernet som brukerandelen multiplisert med antall barn i alders	-
gruppen i Trondheim. Vi har	 benyttet brukerandelene i Trondheim kommune i 2008, og
beregnet en indeks som er lik 1 i basisåret.
Som vist i avsnittet ovenfor varierer gjennomsnittlig netto driftsutgift per barn i barnevernet
med barnets alder. Gjennomsnittsutgiften per barn i barnev	ernet er lavest for de minste
barna og høyest for ungdom 13	-17 år. Siden de ulike tiltakene har ulik kostnad vil endring
i andelen av barnevernsbarna som er i de fire aldersgruppene medføre en endring i
gjennom	snittlig driftsutgift per barnevernsbarn. Mod	ellen fremskriver endringer i gjennom	-
snittlig driftsutgift per barn i barnevernet som et resultat av endringer i andelen av
barnevernsbarna som er i de ulike aldersgruppene.
Slik får vi framskrevet både samlet antall barnevernsbarn og gjennomsnittlig dri	ftsutgift per
barnevernsbarn. Kommunens utgiftsbehov som følge av endringer i antall barn og alders	-
fordelingen blant barna framkommer ved å multiplisere tallene for framskrevne
barneverns	barn med tallene for framskrevet gjennomsnittlig driftsutgift per b	arn i barne	-
vernet.
I modellen utarbeider vi indekser som fanger opp de ovennevnte forholdene. Indeksene er
normert mot 1 i basisåret. Indeksen for antall barnevernsmottakere fanger opp endringer i

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

15 	R-2010	-049
barnevernsmottakere mens indeksen for gjennomsnittsutgift	 per barnevernsbarn fanger
opp effekter av endret sammensetning mellom aldersgrupper med ulik kostnad per barn i
barnevernet.
I Tabell 	3.2 nedenfor viser vi beregning	en av de to indeksene. Indeksen for antall barn i
barnevernet øker fra 1,00 i 2008 til 1,025 i 2012. Det gjenspeiler både flere innbyggere 0	-
22 år, men også endringer i aldersfordelingen innen denne gruppen. Indeksen for
gjennom	snittlig driftsutgift per b	arn i barnevernet faller imidlertid fra 1,00 i 2008 til 0,989 i
2012 (dvs. en nedgang på 1,1 prosent). Det skyldes at antall barn i alderen 13	-17 år som
andel av barn 0	-22 år synker i den samme perioden. Samlet innebærer endringene i antall
barn og deres a	ldersfordeling at netto driftsutgifter til barnevern beregnes å øke fra 245
millioner kroner i 2008 til 249 millioner kroner i 2012. Det er ikke lagt til grunn noen
realprisvekst.
Tabell 	3.2 	Eksempel på mode	llberegning for utgifter til barnevern
Trondheim kommune 	-sosialhjelp	 	Inndata

Basisår	 	2008

Antall barnevernsmottakere	 	1 227
Netto driftsutgifter til barnevern (1000 NOK)	4 	245 472
Netto driftsutgift per mottaker 	(NOK/mottaker)	 	200 059
Realprisvekst	 	 2008	-2009	 2009	-2010	 2010	-2011	 2011	-2012
Årlig anslått realprisvekst (i prosent)	 	 	0,0	 	0,0	 	0,0	 	0,0

Faktisk	 Predikert
Beregningsresultater, bare demografi	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012
Indeks for antall barnevernsmottakere	 	1,000	 	1,008	 	1,012	 	1,019	 	1,025
Sammensetningsindeks	 	1,000	 	0,989	 	0,986	 	0,987	 	0,989
Anslag på antall barnevernsmottakere 	 	1 227	 	1237	 	1241	 	1250	 	1257
Anslag på gjennomsnittsutgift per BV	-mottaker (i kr)	 	200 059	 	197 855	 	197 291	 	197 522	 	197 940
Anslag på barnevernsutgifter (mill kr)	 	245	 	245	 	245	 	247	 	249

Faktisk	 Predikert
Beregningsresultater, bare realpris	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012
Realprisindeks	 	1,000	 	1,000	 	1,000	 	1,000	 	1,000
Anslag på antall 	barnevernsmottakere	 	1 227	 	1 227	 	1 227	 	1 227	 	1 227
Anslag på gjennomsnittsutgift per BV	-mottaker (i kr)	 	200 059	 	200 059	 	200 059	 	200 059	 	200 059
Anslag på barnevernsutgifter (mill kr)	 	245	 	245	 	245	 	245	 	245

Faktisk	 Predikert
Beregningsresultater, demografi og realpris	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012
Samlet indeks (produktet av demografi	- og realprisindeks)	 	1,000	 	0,997	 	0,998	 	1,006	 	1,014
Anslag på antall barnevernsmottakere	 	1 227	 	1 237	 	1 241	 	1 250	 	1 257
Anslag på gjennomsnittsutgift per BV	-mottaker (i kr)	 	200 059	 	197 855	 	197 291	 	197 522	 	197 940
Anslag på barnevernsutgifter (mill kr)	 	245	 	245	 	245	 	247	 	249
Kilde: Econ Pöyry

4 Vi definerer her netto driftsutgifter til barnevern som summen av netto driftsutgifter til funksjonene 244, 251 og 252.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

16 	R-2010	-049
4 	EFFEKTER AV DEMOGRAF	ISKE ENDRINGER PÅ
NETTO DRIFTSUTGIFTER	 TIL INFRASTRUKTUR	 OG
FRITIDSTILBUD
4.1	 	INNLEDNING
I dette kapitlet presenteres beregninger av effekten av demografiske endringer på utgifts	-
behovet knyttet til visse typer infrastruktur og fritidstilbud. Med infrastruktur menes
kommunale veier, parker, grøntarealer og brannver	n, mens fritidstilbud omfatter idrett,
folkebibliotek, kultur, kirker og kirkegårder.
For disse utgiftene er det er få eller ingen nasjonale krav til omfang eller kvalitet på
tilbudet. Isteden er dette områder hvor kommunene fortsatt har stor handlefrihet 	og der
utgiftene i stor grad bestemmes av lokale prioriteringer. Disse utgiftene er derfor ikke
omfattet 	av utgiftsutjevningen i inntektssystemet (bortsett fra utgiftene til administrasjon).
Også 	de tidligere Rattsø	- og Borgeutvalgene	5 anser at siden det i	kke eksisterer nasjonale
normer for tjenestetilbudet for disse tjenestene, er det unaturlig å snakke om at demo	-
grafiske endringer genererer endringer i kommunenes utgiftsbehov. 	Denne tankegangen
ligger også til grunn for Teknisk beregningsutvalg for kommu	nal og fylkeskommunal
økonomis (TBU) regelmessige framskrivninger av utgiftsendringer fra år til år som kan
henføres til endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning. Se f.eks. kapittel
6 i TBUs vårrapport 2009.	6
Utgiftene til infrastruktur 	og fritidstilbud i kommunene bestemmes med andre ord i stor
grad av lokale prioriteringer. Så lenge kommunene ikke pålegger seg selv egne
prioriterings	regler eller tjenestestandarder knyttet til disse områdene synes det dermed lite
meningsfullt å beregne 	effekter på utgiftsbehovet av demografiske endringer.
Imidlertid vil endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning kunne generere
endringer i 	etterspørselen	 rettet mot flere av tjenestene knyttet til infrastruktur og fritids	-
tilbud. Forutsatt	 at ressursbruk og omfang av tjenestetilbudet relativt til etter	spørselen skal
opprettholdes på nivået i et utgangsår, er det likevel meningsfullt å beregne effekter av
demografiske endringer på kommunens utgiftsbehov. I dette kapitlet redegjøres for slik	e
anslag på utvalgte utgifter.
4.2	 	DEMOGRAFISKE ENDRING	ERS PÅVIRKNING PÅ
DRIFTSUTGIFTER TIL I	NFRASTRUKTUR
4.2.1	 	Utgifter til kommunale veier
Netto driftsutgifter til kommunale veier føres på funksjon 333 og 334 i KOSTRA. Funksjon
333 representerer regnskapstall 	til drift og vedlikehold av kommunal vei og gate, mens
funksjon 334 omfatter regnskapstall til drift og vedlikehold av gang	- og sykkelvei med mer.
Selv om brutto driftsutgifter er betydelige, har Trondheim store inntekter knyttet til disse
funksjonene. Kny	ttet til funksjon 333, som har størst avvik mellom brutto og netto drifts	-
utgifter, er dette inntekter fra parkering (69 millioner i 2009), piggdekkavgift (39 millioner i
2009), annet salg av varer/tjenester og mva	-kompensasjon. En interessant kobling i
de	nne sammenheng er om inntektene fra piggdekkavgift og parkeringsgebyr blir påvirket
av innbyggertallet i Trondheim kommune.

5 Borgeutvalget (2005) og Rattsø	utvalget	 (1996).
6 http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/KOMM/TBU/TBU_Hele.pdf

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

17 	R-2010	-049
Tabell 	4.1 	Utgifter til kommunale veier i Trondheim i 2009*
 	333 Kommunale veier,
nyanlegg, drift og vedlikehold
334 Kommunale veier, miljø og
trafikksikkerhetstiltak
Brutto driftsutgifter	 	77,5	 	61,0
Netto driftsutgifter	 	-13,6	 	31,4
*Kilde: 	KOSTRA
Inntekter fra parkeringsgebyrer avhenger av utbredelsen av parkeringsplasser, som
bestemmes diskresjonært av politikerne. Flere innbyggere vil trolig gi økt trafikk og
dermed økt etterspørsel etter parkeringsplasser. Det kan tilsi en viss demografisk effek	t.
Vi tror imidlertid at antall plasser og prisen for å parkere er langt viktigere for disse
inntektene. Siden det ikke er utarbeidet noen norm for kvadratmeter parkeringsplass per
innbygger i kommunen, er vår konklusjon dermed at inntekter fra parkeringsg	ebyrer i
hoved	sak er uavhengig av innbyggertallet, og følgelig ikke drives av demografiske
endringer.
Når det gjelder inntekter fra piggdekkavgiften, er denne størrelsen drevet av hvor mange
bilister som kjører med piggdekk i kommunen. Det er grunn til å	 tro at dette påvirkes av
innbyggertallet i kommunen. En sjablongmessig tilnærming til å anslå økt inntekt til
kommunen fra piggdekkavgift av en ekstra innbygger er å dele de 39 millionene
(inntektene i dag) på innbyggertallet. Vi ender da opp med 230 kron	er per innbygger.
Atferdsendringer kan selvsagt endre dette tallet i begge retninger.
Ifølge vår informant i kommunen er veilengden den viktigste utgiftsdriveren til kommunale
veier og gang	- og sykkelstier (brutto driftsutgift). Dette stemmer overens med v	åre
resultater i tverrsnittsanalyser av kommuner.	7 Endrede vedlikeholdskostnader knyttet til
eksisterende veinett ved økt trafikk, for eksempel som følge av et høyere innbyggertall,
synes altså å være av mindre betydning for utgiftsbehovet.
En utgangshypo	tese er at en større befolkning utløser bygging av nye kommunale
veistrekninger. Ved å studere folkemengde i forhold til kilometer veilengde i kommunen
over tid kan man teste denne hypotesen. Hvis folkemengde per kilometer kommunal vei
holder seg relativt 	konstant kan man argumentere for at økt befolkning bidrar til høyere
netto driftsutgifter til kommunale veier i kommunen gjennom økt veilengde. KOSTRA	-
tallene knyttet til veilengde synes å være av dårlig kvalitet (det er oppfatningen til vår
informant i Tr	ondheim). Vi har derfor valgt å ikke se nærmere på dette i denne analysen.
Gitt at vi ikke har hatt tilgang til pålitelige data for lengden på de kommunale veiene, kan vi
ikke konkludere med at det er noen demografisk drevet utgiftsvekst. Men demografien gir
mer trafikk, og dermed mer piggdekkavgifter. Det trekker netto driftsutg	ifter ned, ikke opp.
Vårt anslag er at en ekstra innbygger gir en nedgang i netto driftsutgifter på 230 kr.
Endring i trafikantatferd kan påvirke dette tallet.
4.2.2	 	Utgifter til park	- og grøntarealer
I KOSTRA finner vi at netto driftsutgifter til rekreasjon i 	tettsted (funksjon 335) var lik 22
millioner for 2009. Den viktigste utgiftsdriveren til rekreasjonsområder i tettsteder er antall
kvadratmeter torg, parker og grøntarealer i kommunen. Vår informant mener drift og
vedlikehold av slike rekreasjonsområder i 	liten grad blir påvirket av økt innbyggertall.
Rekreasjonsnormen bidrar til at bygging av nye boligområder vil kunne utløse nye
rekreasjons	områder. Kun en andel av nye innbyggere bosetter seg i nye boligområder,
slik at disse utgiftene ikke vil ha et 1:1	 forhold med innbyggertallet. Forholdet mellom netto
driftsutgifter til park	- og grøntarealer er en indirekte utgiftseffekt som ikke uten videre kan

7 Se Econ (2007).

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

18 	R-2010	-049
tilskrives demografisk utvikling. Vi velger derfor ikke å anslå hvor mye en ekstra innbygger
i gjennomsnitt	 utløser av utgifter til park	- og grøntarealer.
4.2.3	 	Utgifter til brannvern
Bemanningsforskriften for kommunalt brannvesen fastsetter bemanning knyttet til
beredskap og forbyggende brannvern direkte til kommunenes folkemengde. For hver
økning på 70	 000 innbygg	ere utover 100	 000 innbyggere er kommunen pålagt å opprette
en ny brigade som vil koste rundt 10 millioner kroner. Ifølge Statistisk sentralbyrås
befolkningsfremskriving passerer Trondheim kommune et innbyggertall på 170	 000 i løpet
av inneværende år. Med 	utgangspunkt i at det er mange år, ca. 20 år, til kommunen når
neste terskelverdi på 240	 000 innbyggere, ser vi det som lite hensiktsmessig å korrigere
overføringene løpende.
Brannforskriften tilsier også at det skal ansettes en ny tilsynsperson for hver 	økning på
10	 000 innbyggere, ca hvert tredje til fjerde år. Ut fra samme argumentasjon som ovenfor
mener vi at en bedre løsning er å finansiere en slik tilsynsstilling når den faktisk blir
opprettet, ikke løpende.
Siden forskriften ikke innebærer krav til 	økt ressursbruk for befolkningsendringer innenfor
disse terskelverdiene, finner vi det ikke hensiktsmessig å beregne gjennomsnittskostnad
per innbygger til brannvern.
4.3	 	DEMOGRAFISKE ENDRING	ERS PÅVIRKNING PÅ UT	GIFTER
TIL FRITIDSTILBUD
Trondheim kommune tilby	r sine innbyggere et mangfold av fritidstilbud innenfor idrett,
kultur, kunst, bibliotek og kirke. I det følgende vil vi beskrive konsekvensene av demo	-
grafisk endring på etterspørsel etter disse tjenestene.
4.3.1	 	Utgifter til idrett
Trondheim kommune bevilger m	idler til idrettslag, som er medlem av NIF, idretts	-
arrangementer samt til drift av private og kommunale idrettsanlegg (haller, kunstgress	-
baner med mer) og utfartsanlegg (markaområdene). Ifølge KOSTRA var netto driftsutgifter
til funksjon 380 (Idrett og t	ilskudd til andres idrettsanlegg) 20,2 millioner kroner i 2009,
mens disse utgiftene på funksjon 381 (Kommunale idrettsbygg og idretts	anlegg) var 36,8
millioner kroner. Det aktivitetsbaserte idrettstilskuddet til barn og unge innenfor funksjon
380, var li	k 2,6 millioner i 2009. Tilskuddet gis med en felles sats per medlem.
Netto driftsutgifter til private og kommunale idrettsanlegg består i all hovedsak av utgifter
til vedlikehold og til bemanning innenfor de bestemte åpningstidene. Dermed blir utgiftene
i liten grad påvirket av at det blir flere brukere når folketallet øker. Velger anleggene å øke
åpningstidene, vil driftskostnadene kunne øke noe. Denne virkningen vil trolig være liten
per innbygger, og vi velger derfor å se bort fra demografiske endringer	s påvirkning på
drifts	utgifter til eksisterende idrettsanlegg. Man kan også tenke seg en situasjon der
kommunen selv velger å bygge nye idrettsanlegg eller åpne for ny leieavtale med private
anlegg som følge av økt etterspørsel. Siden dette avhenger av ko	mmunens valg og kan
sees på som en terskelverdi, mener vi at økte driftsutgifter som følge av nybygg eller nye
leieavtaler skal finansieres når avtalene inngås, ikke løpende.
Behovet for støtte til idrettslag, gitt dagens tilskuddstandard, vil påvirkes av 	at det blir flere
barn og unge. En betydelig andel av barn og unge er medlem av ett eller flere idrettslag,
og mottar aktivitetsbasert tilskudd. Disse aktivitetsbaserte tilskuddene er blant annet ment
å dekke utgifter til leie av idrettsanlegg. Idrettsklub	ber som er brukere av kommunale
anlegg har ingen utgifter til leie, siden bruken av disse anleggene er gratis, mens brukere
av private anlegg må betale kostnaden satt av utleier. Realiteten er dermed at ulike
idretter i Trondheim behandles forskjellig.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

19 	R-2010	-049
Sid	en ulike idretter behandles forskjellig, gjennom at noen indirekte mottar midler gjennom
fri bruk av idrettshaller og 	-anlegg, er det vanskelig for oss å identifisere dagens
tjenestestandard. Legger man likhetsprinsippet til grunn, kan dette løses på to må	ter:
 	Prissette kommunale anlegg på lik linje som private anlegg
 	Differensiere tilskuddsatsene med hensyn på den reelle anleggskostnaden som de
ulike idrettene og idrettslagene møter
Hvorvidt en ønsker å legge et slikt likhetsprinsipp til grunn eller ikke, 	avhenger av
kommunale prioriteringer.
4.3.2	 	Utgifter til kulturenheten
Kommuneplanen	 har som målsetting at alle skal delta i lokalmiljø og kulturliv gjennom
hele livsløpet. Kulturenheten har ulike aktiviteter og arrangement som skal være med å
bidra til at 	Trondheim kommune når sine målsettinger. Kulturenheten er delt inn i fem
fagområder: barnekultur, ung kultur, kultur og innovasjon, tilrettelagt fritid, og seniorkultur.
I denne analysen ser vi bort fra kultur og innovasjon.
Fagområdene barnekultur og ung 	kultur er ment for barn og ungdom opp til hhv. 14 og 18
år, og omfatter blant annet utgifter til drift av fritidsklubber. Ifølge vår informant i
Trondheim kommune har kommunen en intensjon om at kulturtilbudet for barn og unge
skal ha en rimelig geografisk	, innholdsmessig og aldersmessig dekning. Det vil si at
demografiske endringer vil påvirke behovet for å gjennomføre en politisk vurdering om
tilbudet skal bygges opp eller ned.
Brukere av seniorkultur er eldre mennesker. Målet med fagområdet er å øke liv	skvaliteten
gjennom deltakelse i kulturell aktivitet.
Tilrettelagt fritid er et fagområde i Kulturenheten som jobber for at personer med behov for
bistand kan delta på kultur	- og fritidsaktiviteter etter egne behov og ønsker, ved å legge til
rette for akti	viteter og informere om hvilke muligheter som finnes. Brukerne av denne
tjenesten er både unge og eldre mennesker.
Hvis vi antar at Trondheim kommune ønsker å opprettholde tjenestestandarden på kultur	-
feltet i frem	tiden og at brukerandelene holder seg kon	stante over tid, vil effekten av de
demo	grafiske endringene bli som i 	Tabell 	4.2.
Vi tar utgangspunkt i netto driftsutgifter til de ulike kulturtilbudene, og ser dett	e i forhold til
antall personer i målgruppene. Som indikator for målgruppen barn og unge benytter vi
antall personer 1	-19 år. For seniorkultur benytter vi antall personer 67 år og eldre, mens
for utgifter til tilrettelagt kultur og flerkultur benytter saml	et folketall i Trondheim, siden
disse tilbudene gjelder personer i alle aldersgrupper.
Tabell 	4.2 	Netto driftsutgift per person, 2009*

Målgruppe for
tilbudet
Antall
personer i
målgruppen
Netto
driftsutgift, mill
kr
Utgift i kroner
per person i
målgruppen
Barnekultur og Ung kultur	 	1-19 år	 	39 000	 	26,0	 	670
Seniorkultur	 	67 år og over	 	18 000	 	4,5	 	250
Tilrettelagt fritid og flerkultur	 	alle innb.	 	168 000	 	7,0	 	40
*Kilde: Trondheim kommune
4.3.3	 	Utgifter til	 folkebibliotek
Bibliotekloven sier at det skal være et folkebibliotek i hver kommune. Trondheim folke	-
bibliotek består av et hovedbibliotek og fem filialer. I tillegg leverer biblioteket tjenester til
Trondheim fengsel og Byåsen videregående skole. Utover	 utlån av bøker tilbyr biblioteket

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

20 	R-2010	-049
utlån av film, musikk og digitale medier, og arrangerer barneteater, utstillinger, kurs og
foredrag. Hovedmålet med bibliotektjenesten er å være en læringsarena og møteplass for
hele befolkningen i kommunen.
Bibliotektjen	estene er i utgangspunktet beregnet for hele befolkningen i kommunen. Barn
og eldre er de største brukerne. Også mange studenter bosatt i kommunen, om lag
20	 000, er store brukere av hovedbiblioteket.
Regnskapet for 2009 tilsier at Trondheim Folkebibliotek	 hadde en samlet netto driftutgift
på omlag 28 millioner kroner. Disse driftsutgiftene inneholder pensjonskostnader og
arbeidsgiveravgift. Av disse midlene går ca. 4 millioner til innkjøp av medier mens resten
går til lønnskostnader, husleie og øvrig drift	. Bibliotekene i Trondheim sysselsetter i dag
39 personer fordelt på 47 årsverk. Rammen har stort sett ligget fast de siste årene, kun
prisjustert.
Ifølge vår informant i Trondheim møter bibliotektjenesten økonomiske utfordringer som
følge av økt etterspør	sel og nye nasjonale retningslinjer uten økning i bevilgninger. De nye
retningslinjene tilsier at tjenesten skal tilby IT	-tjenester til barn og unge som ikke har
tilgang til det på andre måter og endres ”fra å være et boklager til å bli et interaktivt hus”	.8
Tabell 	4.3 viser utviklingen i utvalgte aktivitetsindikatorer for Trondheim folkebibliotek fra
2007 til 2009. Antall utlån har økt betydelig de siste årene, og lang	t mer enn antall
årsverk.
Tabell 	4.3 	Statistikk over aktivitetsindikatorer for Trondheim folkebibliotek*
 	2007	 	2008	 	2009
Antall utlån totalt (alle avdelinger)	 	1 095 270	 	1 160 266	 	1 205 185
Antall 	innbyggere i kommunen (per 1. januar)	 	161 730	 	165 191	 	168 257
Antall årsverk	 	45,7	 	45,9	 	46,8
Utlån per innbygger	 	6,77	 	7,02	 	7,16
* Kilde: Trondheim kommune og Statistisk sentralbyrå
Vi legger til grunn at flere innbyggere genererer flere utlån. Flere utlån krever for det første
økte innkjøp av bøker, filer mv. For å opprettholde kvaliteten på tilbudet, legger vi til grunn
at man også trenger flere årsverk. En del av de 47 årsverkene u	tfører faste oppgaver som
ikke er relatert til den løpende utlånsvirksomheten eller andre løpende aktiviteter. Dette er
kontorpersonale, ledere og andre stabsfunksjoner.
Ifølge vår informant i Trondheim kommune representerer biblioteksjef, assisterende
biblioteksjef, innkjøpsansvarlige og avdelingsledere innbyggeruavhengig administrasjons	-
stillinger. Disse stillingene tilsvarer 4 årsverk eller 2,1 millioner kroner. Disse driftsutgiftene
inneholder pensjons	- og arbeidsgiverkostnader. Fra regnskapet til Tron	dheim folke	-
bibliotek for 2009 finner vi at utgifter til energi, husleie, bygning, vaktmestertjenester og
avskrivninger stod for om lag 6,1 millioner kroner.
Trekker vi disse faste kostnadene ut av folkebibliotekets regnskap for 2009, får vi en
gjenstående	 netto driftsutgift på 19,8 millioner kroner. Per innbygger blir dette 120 kroner.
Vi legger til grunn at for å opprettholde kvaliteten på bibliotektilbudet når antall innbyggere
øker, må driftsutgiftene økes med 120 kroner per innbygger.

8 Se Stortingsmelding 23 (2008/2009).

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

21 	R-2010	-049
4.3.4	 	Utgifter til Den	 norske kirke, kirkegårder og andre religiøse trossamfunn
Kirkeloven inneholder ingen norm for hvor mye norske kommuner skal betale til Den
norske kirke og andre trossamfunn. I KOSTRA finner vi at Trondheim kommunes netto
driftsutgifter for 2009 til funksj	on 390 (Den norske kirke), 392 (Andre religiøse formål) og
393 (Kirkegårder, gravlunder, krematorier) var lik hhv. 45, 5 og 13 millioner kroner.
Netto driftsutgifter til funksjon 390 og 392 går i all hovedsak til å drifte kirkebygninger og
arrangere gudstj	enester med mer. Omfanget av disse driftsutgiftene er relativt uavhengige
av demografiske endringer med begrunnelse i at de gudstjenestene er preget av ledig
kapasitet og vedlikeholdsutgiftene på kirkebygninger i liten grad avhenger av bruk.
De 13 millione	ne til kirkegårder, gravlunder og krematorier går til stell og vedlikehold av
gravplasser og nærliggende områder. Som følge av at alle innbyggere i Trondheim
kommune har rett på å bli gravlagt på kirkegård i kommunen kan man argumentere for at
antall døde 	bestemmer behovet for økte bevilgninger. Vi ser da bort fra at eldre graver
fjernes fra kirkegårdene.
Sannsyneligheten for å dø øker med alder. I 2009 utgjorde antall døde 6,6 prosent av
Trondheims innbyggere eldre enn 66 år. Denne andelen er relativ stab	il over tid. Ved å
dele netto driftsutgifter til kirkegårder, gravlunder og krematorier i 2009 på folkemengden
67 år og over, 18	 262 personer i 2009, finner vi at netto driftsutgifter per person 67 år og
over er lik 710 kroner.
Vi anser ut fra dette at fo	r å opprettholde kvaliteten på denne tjenesten slik den oppleves
av innbyggerne, bør det legges til grunn at utgiftene må endres med 710 kroner per
endring i antall innbyggere 67 år og eldre.
4.3.5	 	Utgifter til øvrig kultur
Utover tilskudd til idrett, kulturenh	eten, folkebibliotek, kirke og andre trossamfunn bevilger
Trondheim kommune 66 millioner kroner til blant annet festivaler, museer, orkester, teater.
De største mottakerne av disse midlene er Trondheim Symfoniorkester, Trønderlag
Teater, Museene og Olavsfe	stdagene, som mottok hhv. 16,5, 11,5, 4,5 og 3,5 millioner
kroner i 2009.
Disse utgiftene kan ikke direkte kobles opp mot demografisk utvikling siden de i all
hovedsak er knyttet til kommunens prioritering. Vi finner det derfor ikke hensiktsmessig å
anslå 	hva dagens tjenestestandard utrykker i kroner per innbygger.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

22 	R-2010	-049
5 	MARGINALKOSTNAD INNE	NFOR EKSISTERENDE
KAPASITET (TERSKELVE	RDI)
Marginalkostnaden ved en ekstra bruker av en kommunal tjeneste kan defineres som
merkostnaden den nye brukeren påfører kommunens budsjett. Brukerens merkostnad for
kommunen avhenger av i hvor stor grad eksisterende tjenestekapasitet er utnyttet og av
hvor 	stor den brukerspesifikke kostnaden er, se 	Figur 	5.1. Den reelle marginalkostnaden
av en ekstra bruker avhenger av om brukeren utløser bygging av ny infrastruktur, so	m
skoler og sykehjem. Uavhengig av hvor mange brukere det er i kommunen eller om det er
behov for investeringer i infrastruktur, vil en ekstra bruker utløse brukerspesifikke mer	-
kostnader. Med brukerspesifikke merkostnader menes merkostnader direkte koblet	 til den
enkelte bruker.
Figur 	5.1 	Hva påvirker merkostnaden ved at en kommune får en ekstra bruker av
en bestemt kommunal tjeneste?

Kilde: Econ Pöyry
I det følgende vil vi fokusere på Trondheim kommunes ma	rginalkostnader, bruker	-
spesifikke merkostnad, innenfor eksisterende kapasitetsgrense av en ekstra bruker til
grunnskole og sykehjem. Med eksisterende kapasitetsgrense menes at vi ser bort fra at
brukeren kan utløse investeringer til nybygg, som for eksemp	el et nytt sykehjem, og andre
overordnede kostnader. Denne marginalkostnaden er nyttig å ha kjennskap til i en
budsjett	situasjon, siden den fanger opp den faktiske merkostnaden for en ekstra bruker
ved en mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruk	tur, og ikke gjennomsnitts	-
kostnaden ved eksisterende brukere. Man kan for eksempel øke klassestørrelsen med én
elev, eller leie inn en provisorisk brakke, for å utsette utbyggingen av en ny skole. Vi
foreslår til slutt hvordan denne marginalkostnaden til 	barn kan beregnes for barnehage.
5.1	 	HVOR MYE KOSTER EN E	KSTRA GRUNNSKOLEELEV	?
Flere kommunale tjenester er rettet mot personer i bestemte aldersgrupper. Det gjelder
spesielt grunnskoleopplæring, som er rettet mot barn i alderen 6	-15 år. En økning i antall
pe	rsoner i denne aldersgruppen bidrar derfor til å øke det kommunale utgiftsbehovet til
grunnskoler.
Vi er som nevnt ikke ute etter gjennomsnittskostnaden men marginalkostnaden av en
ekstra grunnskoleelev. Marginalkostnad kan tolkes på ulike måter, avhengig	 av hvor store
ekstra produksjonsressurser som må økes som følge av økt elevtall.
En prinsipiell tilnærming til å analysere marginalkostnaden vil avhenge av om man ser for
seg at en ekstra elev utløser behovet for en ny skole, ny klasse eller kun innebære	r
elevspesifikke merkostnader som læremidler, elevspesifikk oppfølging med mer.
Trondheim kommune er ute etter gjennomsnittlig merkostnad av en ekstra grunn	skoleelev
innenfor gjeldende skolekapasitet. Ut fra inndelingen ovenfor tilsier dette at vi tar he	nsyn
til både elevavhengige og (gjennomsnittlige) klasseavhengige merkostnader. Det sist	-
nevnte innebærer at vi antar at en ekstra elev i gjennomsnitt utløser et visst antall lærer	-
årsverk. 	 Merkostnader ved
at kommunen får en
ekstra bruker
Brukerspesifikke
merkostnader
Overordnede
m	erkostnader
(infrastruktur)

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

23 	R-2010	-049
For å svare på hva en gjennomsnittselev på grunnskolen i Trondhei	m, innenfor
eksisterende skolekapasitet, utløser av midler, har vi tatt utgangspunkt i dagens tilskudds	-
modell for bevilgninger fra Trondheim kommune til skolene, samt driftsutgifter innenfor
følgende områder, og beregnet følgende størrelser:
 	Kommunale ele	vavhengige tilskudd (til skolebøker, leirskole, frukt og grønt osv.)
 	Lønnskostnader per elev til
 	Undervisning
 	Administrasjon
 	Utgifter per elev til skoleskyss
 	Utgifter per elev til skolefritidsordningen
 	Utgifter per elev til spesialundervisning
I det 	følgende gjennomgår vi disse kostnadselementene og deres bidrag til elevspesifikke
merkostnader. Vi tar i de fleste tilfellene utgangspunkt i den tildelingsmodellen som
kommunen benytter når budsjettmidler fordeles til skolene.
Resultatene er oppsummert t	il slutt i avsnittet.
5.1.1	 	Tilskudd som gis per elev
Trondheim overfører følgende elevspesifikke tilskudd til skolene i kommunen:
 	generelt tilskudd,
 	leirskoletilskudd, samt
 	særskilt tilskudd til frukt og grønt.
Det generelle tilskuddet skal dekke elevspesifikke utgifter til kjøp av varer og tjenester,
blant annet skolebøker. Tilskuddsatsene avhenger av hvilket klassetrinn eleven går på og
er for skoleåret 2010 lik 1 515 kroner for elever fra 1	-4 trinn, 1 658 kron	er fra 5	-7 trinn og 1
965 kroner fra 8	-10 trinn.
Tilskudd til leirskole bevilges til barn i syvende klassetrinn og var i 2009 lik 1965 kroner
per elev på dette trinnet.
Det gis også tilskudd til frukt og grønt. Dette tilskuddet er begrenset til å omfatte	 ungdoms	-
skoler og kombinerte skoler og er lik 1,80 kroner per elev per skoledag. Med 190 skole	-
dager per år vil tilskudd til frukt og grønt årlig være lik 342 kroner per elev. Samlede årlige
tilskudd per elev etter undervisningstrinn er vist i 	Tabell 	5.1.
Gjennomsnittlige elevavhengige tilskudd til barne	- og ungdomsskole var i 2010 lik hhv.
1900 og 2300 kroner.
Tabell 	5.1 	Gjennomsnittlige årlige kommunale tilskudd per elev i Trondheim
kommune for skoleåret 2010/11*
 	Generelt tilskudd**	 	Leirskole	 	Frukt og grønt	 	Totalt
Barneskole	 	1 576	 	281	 	. 	1 857
Ungdomskole	 	1 965	 	. 	342	 	2 307
Kombinert skole	 	1 693	 	 . 	342	 	2 035
* Kilde: 	Trondheim kommune
** Dette tilskuddet er ment å dekke elevspesifikke utgifter 	til kjøp av varer og tjenester

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

24 	R-2010	-049
5.1.2	 	Lønnskostnader per elev til undervisning
Tidligere stilte opplæringsloven krav til maksimal størrelse på klassene/gruppene. 1.trinn
kunne m	aksimalt ha 18 elever per klasse, øvrig barnetrinn 28 elever og ungdom	skole	-
trinnet 30 elever. Dette er per i dag ikke beskrevet som et krav, men en norm som
Trondheim kommune legger til grunn.
Trondheim benytter en elevbasert tildelingsmodell til skolene	 med følgende årsverks	-
satser:
 	0,06390 årsverk per elev i 1	-3. trinn
 	0,06651 årsverk per elev i 4. trinn
 	0,06738 årsverk per elev i 5	-7. trinn
 	0,07685 årsverk per elev på 	ungdomskolenivå
I tillegg tildeles ressurs til byrdefull undervisning lik 2 time årlig per elev, som tilsvarer
0,00202 årsverk per grunnskoleelev og 0,00225 per ungdomskoleelev.	9
Vi baserer våre anslag på denne tildelingsmodellen og antar at den gir en dek	kende
beskrivelse av de gjennomsnittlige kostnadsøkningene som kan ses som en følge av flere
elever.
Ifølge Trondheim kommune er en årlig gjennomsnittlig lønnskostnad i grunnskolesektoren
på 534	 000 kroner per årsverk (inkludert arbeidsgiveravgift og pensj	onskostnader).
Forutsetninger om årsverk, lønnskostnader og resulterende kostnader per elev er vist i
Tabell 	5.2.
Tabell 	5.2 	Årlige elevspesifikke lønnskostnader på grunn	- og ungdomskole i
Trondheim kommune, fra budsjettet for skoleåret 2010/11*

Årsverk per elev
(A)
Årsverk til
byrdefull
opplæring (B)
Årsverk per elev
totalt (A+B)
Lønnskostnad per
elev**
Barneskole	 	0,06576	 	0,00202	 	0,06778	 	36 195
Ungdomsskole	 	0,07685	 	0,00225	 	0,07910	 	42 240
*Kilde: Trondheim kommune. ** Lønnskostnaden er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittslønn på
534 000 kroner. Gjennomsnittslønnen inneholder arbeidsgiveravgift på 14,1 	prosent og pe	nsjonskostnader på
12,4 prosent
Som vi ser fra tabellen er elevspesifikke lønnskostnader lik 36	 200 for barneskoleelever
og 42 200 for ungdomskoleelever.
5.1.3	 	Lønnskostnader til administrasjon per elev
Trondheim kommunes tildelingsmodell sier at h	ver elev utløser en administrasjonskostnad
på 0,003 årsverk til rektor og fagleder, uavhengig om det er en barne	- eller ungdomskole.
Gjennomsnittslønn, inkludert pensjons	- og arbeidsgiveravgiftskostnader, blant rektorer og
fagledere i Trondheim kommuner er	 lik 710 000 kroner. Tildelingsmodellen bevilger ut fra
dette 2	 130 kroner per elev.
Tildelingsmodellen er ment å ta hensyn til forskjeller mellom skoler på et bestemt tids	-
punkt og vil nødvendigvis ikke fange opp merkostnader ved at alle skoler får noen 	få
ekstra elever. Vår vurdering er derfor er at lønnskostnader til administrasjon ikke er en

9 Siden skoleåret består av 38 undervisningsuker og leseplikten er henholdsvis 26,0 t/u på 	b.tr og et snitt på 23,3 t/u på 	ungdomstrinnet blir tildelingssatsen for byrdefull undervisning på 2,0 timer i året pr elev lik: 2/(26*38) =0,00202 på barnetrinnet og 2/(23,3*38) på ungdomstrinnet =0,00225.
Tilsvarer gjennomsnittlig 0,06576 årsverk
per elev på barneskolenivå

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

25 	R-2010	-049
elevavhengig kostnad, begrunnet i at en skole jevnt over ikke trenger å ansette nye
administrative årsverk ved at det kommer noen få nye elever til skolen.
5.1.4	 	Utgifte	r til spesialundervisning
Kommunen yter egne tilskudd til spesialundervisning. Spesialundervisningen innebærer
ekstraundervisning for elever med særskilte behov og norsk	- og morsmålsundervisning for
elever med minoritetsbakgrunn. Budsjettet for skoleåret 2	010/2011 tilsier en årlig netto
driftsutgift på hhv. 126,7 millioner for elever med særskilte behov og 43 millioner til ekstra
språkundervisning for minoritetselever. Ved å dele på dagens elevtall, lik ca. 19	 000, er
gjennomsnittskostnaden til spesialunder	visning per elev lik ca. 10	 400 kroner.
5.1.5	 	Utgifter per elev til skoleskyss
Krav om skoleskyss er regulert i opplæringsloven. Loven sier at barn på første trinn med
mer enn to km reisevei, øvrige trinn med mer enn fire km reisevei, grunnskoleelever med
funksj	onshemming og øvrige elever med farlig reisevei har krav på gratis skoleskyss.
Samferdselsavdelingen i Sør	-Trøndelag fylkeskommune koordinerer skoleskyssen for
Trondheim kommune. Etter avtale betaler kommunen 15 kroner per tur per barn til
fylkeskommunen.	 Med to turer per dag kan utgiften per elev med krav på skoleskyss
anslås til 5700 kroner årlig.	10 Ifølge vår informant i Trondheim kommune var det i 2009
8,19 prosent av elevene som hadde krav på skoleskyss. Ut fra dette kan vi beregne en
gjennomsnittlig u	tgift til skoleskyss per elev i alt. Resultatet blir at gjennomsnittlig utgift per
elev i alt blir 467 kroner.
5.1.6	 	Utgifter per elev til PC
Driftsutgiftene til PC er lik 1	 830 kroner per år, i tillegg påløper lisensutgifter med 350
kroner årlig. I følge GSI va	r det høsten 2009 4,2 elever per PC i Trondheim kommune.
Såfremt kommunen ønsker å opprettholde denne standarden for nye elever vil PC	-utgiften
per elev være lik ca. 500 kroner.
5.1.7	 	Utgifter per elev til skolefritidstilbud
Norske kommuner skal ha et tilbud om	 skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.	-4.
årstrinn og for barn med særskilte behov for 5.	-7. årstrinn. Kommunenes plikt er begrenset
til skoleåret. I KOSTRA finner vi at Trondheims netto driftsutgifter til skolefritidstilbud er
36,9 millioner kr	oner i 2009. Ved å dele på antall barneskoleelever i kommunen, 13	 260 i
2009, finner vi at gjennomsnittlig utgift per barneskolebarn er om lag 2	 800 kroner.
5.1.8	 	Oppsummering: Samlede elevspesifikke merkostnader
Anslagene på de enkelte utgiftskomponentene som 	følge av en ekstra elev, er opp	-
summert i 	Tabell 	5.3 nedenfor.

10 Siden det er to turer per dag og 190 skoledage	r i året er kostnaden for skoleskyss per elev lik: 2*15*190=5700 kroner.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

26 	R-2010	-049
Tabell 	5.3 	Netto driftsutgifter per ekstra elev i 	Trondheim, innenfor eksisteren	de
skolekapasitet. 2009	-kroner.	*
 	Barneskole	 	Ungdomskole
Kommunale elevavhengige tilskudd 	 	1 900	 	2 700
Lønnskostnader til undervisning 	 	36 200	 	42 200
Utgifter til spesialundervisning 	 	10 400	 	10 400
Utgifter til skoleskyss	 	500	 	500
Utgifter til PC	 	500	 	500
Utgifter til skolefritidsordningen	 	2 800	 	-
Samlet	 	52 300	 	56 300
*Kilde: Trondheim kommune. Utarbeidet av Econ Pöyry
Vi finner altså at en ekstra barneskoleelev innenfor eksisterende skolekapasitet medfører
en netto 	driftsutgift for Trondheim merkostnad på knapt 52 000 kroner. For en
ungdomsskole	elev er det tilsvarende tallet drøyt 56 000 kroner.
5.2	 	HVOR MYE KOSTER EN E	KSTRA SYKEHJEMSBEBOE	R?
I dette avsnittet redegjør vi for anslag på merkostnadene per ekstra sykehjems	beboer i
situasjoner der det er ledig kapasitet. Vi ser bare på kostnadsøkninger som følge av økt
behov for pleiepersonell, men ikke at det er behov for økte ledelses	- eller administrative
ressurser. Vi inkluderer også merkostnader til medisinsk utstyr, ma	t og andre bruker	-
avhengige kostnader. Vi tar videre hensyn til brukerbetalinger, som gjør at kommunens
netto utgift er lavere enn brutto driftsutgift per bruker.
Trondheim kommune deler sitt institusjonstilbud i helsehus, sykehjem og omsorgsboliger.
Hels	ehusene er ment å dekke behov for kortidsopphold av pleietrengende (avlastnings	-
tilbud) og kjennetegnes ved relativt høy bemanning per bruker. Sykehjemmene har
derimot et større innslag av langtidsopphold og rullerende avlastning (faste brukere som
benytte	r seg av tjenesten etter behov) mens omsorgsboligene er et substitutt for hjemme	-
tjenesten. Ved å samle brukere av hjemmetjenester i omsorgsboliger kan man i større
grad realisere effektivitets	- og kvalitetsgevinster som følge av mindre reising og følgelig
mer tid til hver av brukerne.
Trondheim kommune opplever stadig et økt behov for sykehjemstjenester, 15	-20 syke	-
hjems	plasser årlig. For å dekke behovet på kort sikt (1	-2 år) belager man seg på en
fortetning i eksisterende sykehjem i perioden til et nytt	 sykehjem er ferdig. Dette skjer ved
å øke antallet beboere som bor på tomannsrom.
Vår informant i Trondheim kommune anslår at en ny beboer utløser fra 0,2 til 0,9 pleie	-
rårsverk, avhengig av variasjoner i pleietyngde. Gjennomsnittet anslås til 0,5 pleier	årsverk
per beboer. Utgifter til medisinsk materiell og kost anslås til å ligge på hhv. 20	 000 og
35	 000 per beboer.
Gjennomsnittlig månedslønn for omsorgsarbeidere og hjelpepleiere er ifølge Statistisk
sentralbyrå lik 29	 600 kroner i 2009. Dette tilsvare	r en årslønn på ca. 524	 000 kroner
inkludert arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader.	11
Basert på disse tallene anslår vi at brutto driftsutgift for en ny gjennomsnittsbeboer i
Trondheim er ca. 262 000 kroner per år, i form av lønnskostnader til pleieperso	nell.
Deler av disse utgiftene betales av brukeren selv ved brukerbetaling. Fra KOSTRA finner
vi at brukerbetaling til institusjoner var lik 136,6 millioner i 2008, tilsvarer 139,5 2009	-

11 Trondheim kommune har en arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent og pensjonsinnskuddet er lik 12,4 prosent.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

27 	R-2010	-049
kroner, og at antall sykehjemsbeboere var lik 1241 det samme året. De	t tilsier at gjennom	-
snittlig brukerbetaling per sykehjemsbeboer i 2008 er lik 112	 000 2009	-kroner.
Forutsetninger og resultater ved beregningene er vist i 	Tabell 	5.4 nedenfor.
Tabell 	5.4 	Beregning av netto driftsutgift per ekstra beboer på sykehjem innenfor
eksisterende sykehjemskapasitet, 2009	-kroner*
Lønnskostnad per årsverk for pleiepersonell (A)	 	524 000
Gjennomsnittlig årsverk per bruker (B)	 	0,5
Gjennomsnittlig årlig utgift per bruker til kost og medisinsk materiell (C)	 	55 000
Gjennomsnittlig årlig brukerbetaling per bruker (D)	 	112 000
Gjennomsnittlig netto driftsutgift per sykehjemsbruker innenfor 	eksisterende
sykehjemskapasitet (A*B+C	-D)	 	205 000
*Kilde: Trondheim kommune. Utarbeidet av Econ Pöyry
Som vi ser fra tabellen vil en ny gjennomsnittsbeboer på sykehjem medføre en økning i
netto driftsutgifter på 205 000 kroner per år, innenfor eksisterende kapasitet.
5.3	 	HVOR MYE KOSTER ET E	KSTRA BARNEHAGEBARN?
I dette avsnittet drøfter vi hvilke merkostnader	 som påløper per barn dersom man har
ledige kapasitet i de eksisterende barnehagene. Det vil si at flere barn ikke utløser økt
behov for innendørs eller utendørs areal.
I dag mottar kommunen øremerket statlig tilskudd per barnehageplass, men barnehage	-
sekt	oren skal i framtiden innlemmes i inntektssystemet for kommunene. Innlemmingen
innebærer at kommunens nettoutgift ved å etablere en ekstra plass i framtiden blir høyere
enn den er i dag. I 2009 var Trondheims netto driftsutgifter til barnehagesektoren på 1	03
millioner kroner, mens det var nesten 10 600 barn med plass. I gjennomsnitt kostet
dermed hvert barnehagebarn kommunen drøyt 9 700 kroner per år.
Vi redegjør nedenfor for hvordan beregninger av kostnadene ved flere barn i barnehage i
en framtidig situa	sjon med rammefinansiering av barnehagesektoren kan gjennomføres.
Disse kostnadene er
Økte lønnskostnader pga økt bemanningsbehov (assistenter og pedagoger)
+ Andre utgifter som utløses når det blir flere barn (skyss, materiell)
- Økt foreldrebetaling
Økte lønnskostnader
Vi antar for det første at det ikke blir økt behov for arbeidskraft innenfor administrasjon av
barnehagesektoren. Heller ikke innen hver enkelt barnehage blir det behov for flere barne	-
hage	styrere.
Det er store kostnadsforskjeller avhe	ngig av om de ekstra barna er over eller under tre år.
SSB legger til grunn at hvert barn under tre år koster dobbelt så mye som barn over tre år,
i sine beregninger av korrigerte oppholdstimer i barnehagene.
Ifølge Forskrift om pedagogisk bemanning fasts	att av Barne	- og familiedepartementet skal
det være minst en pedagogisk leder per 14	-18 barn over tre år og per 7	-9 barn under tre
år og der barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. Mye tyder på at maksimumskravene
(18 og 9 barn) er blitt regelen for or	dinær organisering av barnehagene. Det er barne	-
hagens totale antall pedagoger (dvs. førskolelærere eller likeverdig utdanning) som ut fra
dette avgjør antall barn det kan være i barnehagen.

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

28 	R-2010	-049
I merknadene til forskrift om pedagogisk bemanning gis det ikke 	noe presist krav til samlet
bemanning (assistenter og pedagoger), annet enn at bemanningen og dens kompetanse
skal sikre at lovens og rammeplanens krav til kvaliteten i barnehagetilbudet er oppfylt.
Kommunene benytter ofte egne normtall for ansatte per bar	n. Normtallet varierer trolig
mellom kommunene fra 6 til 7 barn per voksen	12. Dette gjelder barn eldre enn tre år.
Vi tar utgangspunkt i normtallet for å beregne arbeidskraftbehovet når det blir flere barn i
barnehagene.
La oss anta at Trondheim har en no	rm på 6 barn per voksen (eldre enn tre år). Dette er et
gjennomsnitt av assistenter og pedagoger. Kostnaden per voksen ansatt beregnes som
gjennomsnitt av assistentlønn og førskolelærerlønn. Både arbeidsgiveravgift og pensjons	-
innskudd legges til.
For bar	n under tre år legges det til grunn halvparten så mange barn per voksen.
For begge aldersgrupper gjøres det korreksjoner for andel barn med deltid, og hvor mye
deltid disse har.
Andre utgifter
Per barn legges det til en gjennomsnittlig sats for skyssutg	ifter basert på historiske data,
samt eventuelle andre utgifter som utløses av et ekstra barn (materiell mv)
Foreldrebetaling
Foreldrebetalingen må trekkes fra når Trondheims nettoutgift ved ekstra barnehage	-
plasser skal beregnes. Her regnes det ut gjennom	snitt per barn justert for forskjeller i
oppholdstid.

12 Eksempelside fra Private barnehagers landsforbund, www.pbl.no/fagnyheter/f	agartikler/barnehagedrift/

DEMOGRAFI OG KOMMUNA	LE 	UTGIFTER I TRONDHEIM	 KOMMUNE

29 	R-2010	-049
REFERANSER
Borgeutvalget (2005): 	Fordeling, forenkling, forbedring. Inntektssystemet for kommuner og
fylkeskommuner	. NOU 2005: 18.
ECON (2007): 	Årsaker til variasjoner i kommunenes ressursbruk til komm	unale veier	,
Econ	-rapport 2007	-121	.
Langørgen A., Galloway T.A., Mogstad M. og R. Aaberge (2005): 	Sammenlikning av
simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske adferd	, 	Rapporter
2005/25, Statistisk sentralbyrå.
Langørgen A. (2007): 	Kommunenes prioriteringer av barnehager, grunnskoler og øvrig
utdanning, Utdanning 2007 	– muligheter, mål og mestring	, Statistiske analyser,
Statistisk sentralbyrå.
Pedersen S. (2008): 	Kommunenes økonomiske atferd 2001	-2007	, 	Notater 2008/60	,
Statistisk sen	tralbyrå.
Rattsøutvalget (1996): 	Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og
fylkes	-kommuner.	 NOU 1996:1.

Pöyry er et globalt konsulent	- og 	engineeringselskap
Pöyry er et globalt konsulent	- og engineeringselskap som har en visjon
om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdrags	-
givere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse
prosjekter og effe	ktiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår
ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og
vann & miljø. Pöyry har 7 000 eksper	ter lokalisert i ca. 50 land	.
Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne
løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi
bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og
ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre
kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på fo	rretnings	-
spesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500
konsulenter i Europa, Nord	-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet.
Econ Pöyry er den norske delen av Pöyry Management Consulting, med
kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom
marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking
for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi
tilbyr tre integrerte typer av tjenes	ter og arbeidsmetoder:
Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi	- og forretningsrådgivning.
Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og
miljø og klima	.

Econ Pöyry
Pöyry	 AS
Biskop Gunnerus’ gt 14A	 	Tlf: 45 40 50 00
0185 Oslo	 	Faks: 	 22 42 00 40
 	E-post	: oslo.econ@poyry.com