Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Rapport 2018/24

Tyra Ekhaugen, Inger Lande Bjerkmann, Eilin Ekeland og Mari Brekke Holden

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Velferd Samfunnsøkonomisk analyse
År	2018
Rapportnummer	24
Forfatter(e)	Tyra Ekhaugen Inger Lande Bjerkmann Eilin Ekeland Mari Brekke Holden
Last ned	file_download (1.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2018/24	 | For Kommunal	- og moderniseringsdepartementet

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)
Fysiske hindre i boliger 	– og tiltak for å fjerne dem
Tyra Ekhaugen, Inger Lande Bjerkmann, Eilin Ekeland og Mari Brekke Holden

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)
Rapportnummer	 	2018/24
ISBN	 	978	-82	-8126	-377	-2
Forfattere	 	Tyra Ekhaugen, Inger Lande Bjerkmann, Eilin Ekeland og Mari Brekke Holden
Prosjektleder	 	Tyra Ekhaugen
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	15	. juni 2018
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Bolig, velferd, eldre

Vista Analyse	 og Agenda Kaupang
Vista Analyse er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering og
rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig 	kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter energi, samferdsel, næringsutvikling og velferd.	 Våre medarbeidere har meget høy akademisk
kompetanse og bred erfaring 	fra offentlig forvaltning og utrednings	virksomhet. Ved behov ben	ytter vi et
velutviklet nettverk nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.
Agenda Kaupang er et norsk, medarbeidereid	 konsulentselskap. Firmaet	 tilbyr analyse, utredning og rådgiving
innen områdene ledelse, styring, økon	omi og organisasjonsutvikling.	 Arbeidet er basert på metoder fra
forskning og beste erfaringsbaserte praksis. Agenda Kaupangs kunder er primært i offentlig sektor, samt blant
bedrifter og organisasjoner i arbeidslivet.	 Det er et høyt kvalifisert, tverrfagl	ig rådgivningsmiljø, bestående av
økonomer, statsvitere, psykologer og andre samfunnsvitere, samt ulike helseprofesjoner. Virksomheten
kjennetegnes til enhver tid av det som skjer i offentlig sektor og i næringslivet.

Et godt bad forlen	ger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	3

Foror	d
På oppdrag fra Kommunal	- og mo	derniseringsdepartementet har Vista Analyse i samarbeid med Agenda
Kaupang kartlagt hvilke fysiske hindringer og mangler eldre og personer med funksjonsnedsettelser opplever
i private boliger, og hvilke boligtilpasningstiltak som kan redusere behovet for h	else	- og omsorgstjenester, øke
beboernes	 selvhjulpenhet og bedre arbeidssituasjonen til de ansatte i helse	- og omsorgstjenesten.
Arbeidet er gjennomført av Tyra Ekhaugen, Inger Lande Bjerkmann og Mari Brekke Holden i Vista Analyse, og
Eilin Ekeland i Agen	da Kaupang. Ingeborg Rasmussen i Vista Analyse har vært prosjektets kvalitetssikrer.
Arbeidet startet opp 	i mars 2018. I perioden mars	-mai gjennomførte vi intervjuer med ansatte i
hjemmetjenesten	e og ergoterapeuter i kommunene	. E	n spørreundersøkelse ut ti	l hjemmetjenestene i alle
landets kommuner ble gjennomført i mai. Gjennom en workshop i mai innhentet vi også innspill fra en rekke
statlige instanser og enkelte kommuner.
Vi takker alle de	m som har bidratt til dette arbeidet ved å la seg intervjue, svare	 på spørreundersøkelse	n og
delta i workshop. 	Innspillene deres har vært helt avgjørende for sluttproduktet, og vi håper dere opplever at
innsatsen kommer til nytte. Vi takker også våre kontaktpersoner Ane Se	ip Flaatten og Lisbeth Iversen Flateland
i Bolig	- og bygnings	avdelingen i Kommunal	- og moderniseringsdepartementet for en ryddig og god prosess,
og nyttige innspill underveis.

15	. juni 2018	.
Tyra Ekhaugen
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	4

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 13
1.1	 	Økt behov for tiltak for å fjerne fysiske hindre i og rundt boliger	 	13
1.2	 	Mandat og avgrensninger	 	15
1.3	 	Rapportens oppbygning	 	16
2 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	.............	 17
2.1	 	En tredelt kartlegging	 	17
2.2	 	Spørreundersøkelse til alle landets kommuner	 	17
2.3	 	Intervjuer om hindre og 	ressursbruk i hjemmetjenesten	 	20
2.4	 	Intervjuer om gjennomførte tilretteleggingstiltak	 	20
3 	Fysiske hindre og kvaliteter	 ................................	................................	................................	..............	 22
3.1	 	Utfo	rdringer knyttet til fysiske hindre i og utenfor boligen	 	22
3.2	 	Betydningen av fysiske hindre for eldres hjelpebehov	 	23
3.3	 	Betydningen av fysiske hindre for hjemmetjenesten	 	30
3.4	 	Omfanget av de viktigste fysiske hindrene	 	32
3.5	 	Hvilke boligkvaliteter er viktige i denne sammenhengen?	 	34
4 	Tiltak for å utbedre hindrene	 ................................	................................	................................	............	 35
4.1	 	Oversikt over aktuelle tiltak	 	35
4.2	 	Hvilke tiltak prioriteres?	 	37
4.3	 	Nytten av tiltak for den eldre selv og pleie	- og omsorgstjen	esten	 	39
4.4	 	Hvilke tiltak gir størst besparelser?	 	45
5 	Strukturelle hindre	 ................................	................................	................................	............................	 51
5.1	 	Hvorfor gjennomføres ikke alle de fornuftige til	takene?	 	51
5.2	 	Hva hindrer de eldre selv i å ta ansvar for egen situasjon?	 	51
5.3	 	Hva hindrer kommunene i å bistå de eldre?	 	52
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 54
A 	Vedlegg	 	55

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	7

Sammendrag	 og konklusjoner
Fysiske hindre 	og 	mangler	 i private boliger kan ha betydning for ressursbruken i helse	- og
omsorgssektoren. Hindrene kan påvirke beboernes selvhjulpenhet og hvor lenge de kan 	bli boende
hjemme, risikoen for fall, behovet for hjemmetjenester og arbeidssituasjonen for de ansatte i
hjemmetjenesten. 	Som ansvarlig departement for boligpolitikken ønsker Kommunal	- og
moderniseringsdepartementet mer kunnskap om 	fysiske hindre i private	 boliger	, og om hvilke tiltak
som kan gjennomføres for å 	fjern	e dem. 	I denne k	artleggingen	 gir vi et detaljert bilde av hindre og
mulige tiltak basert på innspill fra 	hjemmetjenestene	 og ergoterapeuter i kommunene. 	Vi finner at de
viktigste fysiske hindren	e er på badet, og at sentrale funksjoner i boligen er fordelt over flere plan.
Dette er samtidig hindre som ofte kan være krevende	 og kostbare	 å utbedre, noe som er med på å
forklare hvorfor mange utbedringstiltak ikke gjennomføres.
Oppdraget: Bakgrunn	, mandat	 og metode
Vi lever lenger, og årskullene som nærmer seg å bli «eldre» er større. Behovet for pleie	- og
omsorgstjenester vil derfor sanns	ynligvis øke betydelig	 fremover	. Eldres funksjonsevne avhenger
både av egen helse og rørlighet og av omgivelsene de lever i.	 Det samme gjelder for andre med
funksjonsneds	ettelser. Boligens utforming kan	 være blant de faktorene som påvirker behovet for
plei	e- og omsorgstjenester fremover. 	Boligpolitikken kan dermed utgjøre et supplement til helse	- og
omsorgspolitikken, ved at endringer i boligene kan redusere behovet for pleie	- og omsorgstjenester.
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet har det overordned	e ansvaret for boligpolitikken.
Med dette oppdraget ønske	r de	 å 	undersøke	 potensialet for at eldre og personer med
funksjonsnedsettelse 	kan bli	 mer selvhjulpne og bo hjemme lenger	 som følge av 	mer 	egnede boliger
i det private markedet, og dermed avlaste re	ssursbruken i pleie	- og omsorgssektoren. Oppdraget
skal gi mer kunnskap om 	hvilke	 fysiske hindre	 i og utenfor boligen som øker eldres hjelpebehov	 eller
har betydning for arbeidssituasjonen til pleie	- og omsorgstjenesten; anslag på 	omfanget 	av de
viktigste 	fysiske hindrene; eksempler på bolig	tiltak som	 kan	 utbedre hindrene; og erfaringsbaserte
anslag på hvor mye slike boligtiltak kan koste og hva de kan ha å si for hjelpebehovet.	 Oppdraget sk	al
også ta for seg hvilke kvaliteter i og utenfor boligene som er v	iktige for eldres hjelpebehov og pleie	-
og omsorgstjenestens arbeidssituasjon	. For å utfylle eksisterende kunnskap 	skal	 oppdraget baseres
på kunnskap fra de ansatte i pleie	- og omsorgssektoren, med vekt på de ansatte i hjemmetjenesten.
Oppdraget er gjennomført som en kartlegging der vi bruker 	tre ulike informasjonskilder: En
elektronisk spørreundersøkelse til ansatte i hje	mmetjenesten som arbeider med 	personlig
bistand	/hjemmesykepleie	 i kommune	ne	, intervjuer med ansatte i hjemmetjenesten, og intervjuer
med ergoterapeuter som gir råd ved behov for hjelpemidler eller tilrettelegging av boliger.
Utbedring av boliger kan gi re	dusert ressursbruk i pleie	- og omsorgssektoren
Fysiske hindre i og rundt boligen kan påvirke ressursbruken i pleie	- og omsorgssektoren 	ved at	:
• 	Bruker	en	 må flytte ut av sin private bolig og inn i en omsorgsbolig eller på et sykehjem tidligere
enn om	 bruker	en hadde bodd i en godt tilrettelagt bolig	.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/	24	 	8

• 	Hjemmetjenesten må komme oftere hjem til brukeren	.
• 	Hjemmetjenesten må	 bruke mer ressurser per besøk, ved at de må	 komme med to ansatte,
eller bruke lenger tid	.
Det er riktignok 	mye annet enn boligens utforming so	m 	har betydning	 for om eldre og andre med
nedsatt funksjonsevne kan bo hjemme	. Brukerne 	har 	som oftest 	sammensatte utfordringer, og 	fysisk
nedsatt funksjon	 er 	bare er en del av 	bildet	. Ved 	for eksempel 	kogn	itiv svikt og behov for medisiner
eller	 sjekk	 av 	blodsukker, vil bruker ha behov for hjelp uavhengig av boligens utforming	. I mange
tilfeller gir også hjemmetjenesten hyppig tilsyn for å se 	at bruker spiser og drikker	, ikke har falt	 mv	.
– uavhengig av boligens utforming.
Våre funn indikerer	 likevel at om lag 35 pst. av de boligene hjemmetjenesten besøker, har fysiske
hindre med betydning for ressursbruken i pleie	- og omsorgstjenestene. Hjemmetjenesten
rapporterer at for om lag 90 pst. av	 disse boligene finnes det tiltak som kunne gjort brukeren mer
selvhjulpen, redusert behovet for hjemmetjenestene og/eller utsatt behovet for flytting til
omsorgsbolig eller sykehjem.	 Anslagene er basert på hjemmetjenestenes svar på vår
spørreundersøkelse 	til alle landets kommuner.	 De ansatte i hjemmetjenestene svarer her for til
sammen om lag 4 400 boliger, og gir detaljerte opplysninger om hindre og mulige tiltak i 1 117
boliger.
Sagt på en annen måte	, finner vi at 	utbedring av fysiske hindre i private boliger kan gi redusert
ressursbruk for pleie	- og omsorgstjenestene i 30 pst. av de boligene hjemmetjenestene besøker.
Utbedring kan 	bidra til at b	rukeren blir mer selvhjulpen i 28 pst. av boligene	, og gi redusert 	fall	risiko
i 34 pst. av boligene. Direkte effekt på 	ressursbruken i pleie	- og omsorgstjenestene 	ser vi i form av
reduksjon i behovet for hjemmetjenester i 18 pst. av boligene, 	og ved at 	brukeren kan fortsette å bo
i nåværende bolig lenger i 30 pst. av boligene	. Hjemmetjenestens arbeidssituasjon blir bedre i 34
pst. av boligene.
Samfunnets besparelser vil variere etter hvilke forhold utbedringene påvirker. Til sammen vurderer
vi potensialet for besparelser i helse	- og omsorgssektoren gjennom utbedring av privat	e boliger som
størst for tiltak som reduserer fallrisiko, og tiltak som kan utsette behovet for å flytte fra nåværende
bolig: 	Det er	 mange	 boliger med mulighet for slike utbedringer, og potensial for stor
ressursbesparelse per bolig. 	Tiltak som gjør bruker	en mer selvhjulpen kan gi økt livskvalitet for den
enkelte bruker og deres pårørende. I noen grad kan det også gi ressursbesparelser for
hjemmetjenesten, først og fremst ved at de kan komme sjeldnere på besøk, men også ved at de kan
være én i stedet for to	, eller bruke kortere tid per besøk. 	Med et langsiktig perspektiv ligger det
antakelig også et stort 	spare	potensial i å gjennomføre tiltak som bedrer arbeidssituasjonen for
hjemmetjenesten	.
De viktigste fysiske hindrene 	er	 knyttet til	 bad og trapper
I de 	tilfellene	 der	 boligen er viktig	 for ressursbruken i pleie	- og omsorgstjenestene, er det badet som
fremstår som det 	stør	ste problemområdet. Problemene er forbundet særlig med å dusje: Blant de
boligene der hjemmetjenestene opplever at bolighindre har betydning for 	brukerens hjelpebehov	, er
det 	nesten 	70 pst. 	som oppgir at 	det er et problem å få dusjet	: Dusjkabinett og badek	ar gjør det
vanskelig for mange brukere å dusje selv.	 I drøyt 	40 pst. av boligene i utvalget 	(dvs. blant boliger der
boligens utforming er viktig for brukerens hjelpebehov) 	er det et problem å komme seg til eller inn

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	9

på badet (dvs. at badet er i en annen e	tasje 	enn 	an	dre sentrale funksjoner, eller har høy dørterskel),
og i 	nær 40	 pst. er det et problem å forflytte seg på badet. 	Kun i 20 pst. av boligene i utvalget utgjør
ingen	 av disse tre baderelaterte hindrene et problem.
Det samme bildet får vi når vi s	er på hvilke hindre som har betydning for 	hjemmetjenestens
arbeidssituasjon	. Det å bistå med å dusje er problematisk i 60 pst. av boligene i utvalget, og det å
hjelpe brukeren inn på badet, eller 	hjelpe bruker med å 	forflytte seg inne på badet, er begge de	ler
problematisk i 45 pst. av boligene. 	Små bad kan gjøre det vanskelig å få 	installert	 gode hjelpemidler	.
For brukere som trenger bistand til stell og forflytning på badet kan små bad føre til at badet rett og
slett ikke kan brukes	: Det er ikke plass 	til nødvendige hjelpemidler	, og heller ikke til at 	to personer
fra hjemmetjenesten kan bistå med stellet, noe som er alternativet når hjelpemidler ikke kan
installeres.
Det at bad fremheves i så stor grad som det gjør, må nok også ses i sammenheng med at
hjem	metjenesten forholder seg hyppigere til bad	et enn en del av de andre hindrene	. For eksempel
er det mange brukere som får levert og servert mat, slik at kjøkkenets utforming ikke er så viktig.
Hjemmetjenesten har 	dermed 	badet	 lenger fremme i bevisstheten. S	amtidig kan det være 	mange
som 	klarer å leve med et uegnet bad	, mens 	personer	 som har problemer med trappen 	i større grad
må flytte	.
Trapper gjør det vanskelig for mange brukere å komme seg inn i og ut av boligen, og å komme seg til
alle sentrale funksjone	r i huset	, for eksempel til bad og soverom i andre etasje	. I 45 pst. av boligene
i utvalget er det vanskelig for bruker å komme seg inn og ut av bolig. I 30 pst. av boligene er det et
problem å komme seg til, eller forflytte seg på, soverommet. 	Det å komme seg inn og ut av boligen
er 	i noe 	større grad oppgitt som et problem for brukeren selv, enn som vanskelig	 for
hjemmetjenesten 	å hjelpe brukeren med.	 Det kan bl	.a.	 skyldes at hjemmetjenesten i mange
kommuner ikke bistår med aktiviteter 	som foreg	år utenfor	 boligen.
Blant de andre hindre	ne	 som kan 	være 	viktige for ressursbruken i pleie	- og omsorgssektoren, ser vi
at det å komme seg inn på, og forflytte seg på, kjøkkenet er viktig for noen brukere	.
Hjemmetjenestene trekker	 også	 frem overmøblerte og 	teppelagte stuer	, samt smale og tunge dører	.
Tiltak for å utbedre hindrene 	– fra hjelpemidler til store ombygginger
Det er mange typer tiltak ved selve boligen som kan bedre bosituasjonen for personer med nedsatt
funksjonsevne. 	Å gjøre boliger mer egnet 	kan omfatte tilrettelegging av adkomst i form av ramper
eller heis, påbygg eller ombygning av bad og kjøkken og installering av innvendig heis eller trappeheis.
Mindre tilpassinger kan være utvidelse av dører, fjerning av terskler, plassering av håndtak,
installasjon av ledelinjer, endring av belysning og lignende. 	Tilpassingen kan løses enten 	ved
bygningsmessig	e endringer	 eller ved installasjon av hjelpemidler 	– eller i en kombinasjon.	 Vi omtaler
alle 	tiltak som "utbedringstiltak" selv om 	de	 i realiteten e	r et hjelpemiddel.	 I tillegg kommer tiltak i
form av velferdsteknologi, 	og små "tiltak" som 	rydding av overmøblerte rom	 og endring av belysning
mv.	. Dette kan ikke 	kalles boligtiltak, men kan ha stor betydning i mange boliger.
Selv om bad er det viktigste	 problemområdet, 	utbedres ikke	 bad i	 særlig grad i	 dag	. I mange bad er
det 	installert	 hjelpemidler, men å fjerne et dusjkabinett eller badekar kan i en del tilfeller kreve store
ombygginger som både er dyr	e og belastende for bruker. 	Tilsvarende viser kartl	eggingen få
eksempler på ombygging av boliger til alt på ett plan, og det er de samme årsakene som fremheves.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	10

Staten tar riktignok deler av kostnadene ved boligtilpasning gjennom tilskudd, men det er likevel
bruker	ne	 som	 bærer	 størstedelen av kostnadene	. K	ostna	dene 	beløper seg 	gjerne 	til flere hundre
tusen kroner 	– opp til flere millioner ved store ombygginger. 	I tillegg må b	rukeren	 gjerne	 flytte ut
mens 	utbedringen gjennomføres, 	noe som oppleves som en belastning for både brukeren selv og
den	ne	s pårørende. En del brukere vegrer seg også for omfattende endringer som gjør at de må
venne seg til nye løsninger. Ved demens og sviktende syn kan dette være helt reelle utfordringer.
Ombygging av bad og romløsninger kan for øvrig også kreve at boligen utvi	des, noe som ikke alltid
er teknisk mulig	.
Hjelpemidler er derimot 	installert	 i svært mange boliger. Hjelpemidler	 som skal dekke langvarige
behov,	 finansieres fullt ut av staten, men kommunene må ta kostnadene ved innstallering, opplæring
mv.	 Kortvarige h	jelpemidler finansieres av kommunene.	 Det er ikke en del av vårt mandat å gjøre en
systematisk kartlegging av bruken av hjelpemidler	. V	årt klare inntrykk er	 likevel	 at 	hjelpemidler 	i
mange tilfeller er 	svært	 nyttig for brukeren, og ressursbesparende for pl	eie	- og omsorgstjenestene.
Dette	 er ofte også 	kostnadseffektive løsninger, ved at rimelig	e tiltak gir store ressursbesparelser	, for
eksempel ved at de gjør det mulig for 	brukeren	 å bo hjemme lenger	.
Likevel stiller vi spørsmål ved om det burde vært gjenno	mført flere større utbedringer. 	Hjelpemidler
og ombygging kan i noen tilfeller være alternativer, eksempelvis trapp	eheis som et alternativ til
ombygging slik at alle hovedfunksjoner er på samme plan. Men for en del hjelpemidler er god plass
en forutsetning	; hensikten med en ombygging kan være nettopp å få plass til en personheis til
forflytting av brukeren inne på 	– og mellom 	– soverommet eller badet. Spørsmålet om 	flere burde
bygge om gjelder for begge ovennev	nte alternativer	 – både når utbedring er et alt	ernativ til
hjelpemidler og når 	det	 muliggjør bruk av bedre hjelpemidler	.
Gjennom et eksempel viser vi hvordan ulike mekanismer kan gjøre at tiltak ikke gjennomføres til
tross for at de er samfunnsøkonomisk løn	nsomme, dvs. når det tas hensyn til de nytte	- og
kostnadsvirkningene som ikke tilfaller brukeren selv. 	For 	eksempel vil 	brukeren bare 	se de
nyttevirkningene som tilfaller brukeren selv, men ikke de nyttevirkningene som tilfaller senere
beboere. Et annet eksempel er at pårørende og hjemmetjenesten kan 	dra nytte av tiltaket i tillegg til
brukeren, men heller ikke dette er det naturlig å ta hensyn til i den private kost	-nytte	-beregningen.
I tillegg kommer at finansieringsansvaret er fordelt mellom stat, kommune og bruker på en slik måte
at det kan favoris	ere enkle hjelpemidler som må 	installere	s og 	deretter 	fjernes igjen, i stedet for
varige utbedringstiltak som flere kan dra nytte av.
Vi 	konstaterer også at de eksemplene vi ser på 	omfattende utbedringer	, ofte er gjennomført av yngre
brukere. Dette er nat	urlig, siden de kan 	realisere de potensielle nyttevirkningene i større grad enn
eldre personer med kortere forventet botid.
Strukturelle hindre kan forklare 	hvorfor fornuftige tiltak ikke gjennomføres
Vi konstaterer at det er mange boliger der hjemmetjene	sten vurderer at det finnes tiltak som kunne
spart betydelige ressurser, men der tiltakene likevel ikke gjennomføres. Naturlige spørsmål er
dermed: Hva hindrer de eldre selv å ta ansvar for sin egen boligsituasjon, og hva hindrer kommunene
i å bistå de eld	re? Basert på vår kartlegging blant de ansatte i hjemmetjenestene og blant
ergoterapeutene, identifiserer vi en del hindre det kan være verdt å se nærmere på.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	11

Flere forhold ser ut til å kunne forklare hvorfor en del eldre ikke tar ansvar for sin egen boligsituasjon,
dvs. at de ikke	 sørger for å få gjennomført de tiltakene som trengs 	eller	 flytte til en mer egnet bolig.
Kostnaden av å gjøre endringer, både i form	 av penger, men også tid og innsats er en viktig årsak.
Ombygging av boligen kan oppleves belastende	, og ikke alle personlige tilpas	singer svarer seg
nødvendigvis med tilsvarende verdistigning. 	En del brukere bor i boliger som 	har en vesentlig lavere
marke	dsverdi	 enn de boligene det er aktuelt å flytte til.	 En annen viktig årsak er at brukerne har f	or
dårlig kjennskap til mulighetene som ligger i enkle tiltak, og at de begynner å "tenke bolig" for sent.
Vi finner også belegg for at 	en del av de offentlig an	satte som jobber ut mot brukerne vil tendere
mot å favorisere hjelpemidler i sine anbefalinger.
Det neste spørsmålet er hva som hindrer kommunene i å bistå eldre med å utbedre boligen sin, ev.
skaffe seg en mer egnet bolig. V	i stiller for det første spørs	mål ved premisset: Vårt materiale tyder
på at kommunene tvert imot gjør en omfattende jobb med å bistå de eldre. 	Det er likevel mulig at
kommunene kunne gjort	 enda	 mer, og vi 	ser tre grunner til at dette ikke skjer: 	Svak langsiktig
planlegging	 i kommunene	 gir for få boliger	 som er tilrettelagt for personer med nedsatt
funksjonsevne; 	mangel på sikker 	kunnskap	 om, men også bevissthet rundt,	 de potensielle
besparelsene for kommunen	 tiltak rettet mot å hjelpe personer med å 	tilrettelegge egen bolig kan
gi; og d	e ulike delene av kommunen kunne samarbeidet bedre, særlig i den forstand at
ergoterapeuter 	tas med i større grad 	– og tidligere 	– i utformingen av 	et tjenestetilbud til brukere
som over tid kan antas å få problemer med å klare seg selv i egen bolig.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	13

1	 	Innledning
1.1	 	Økt behov for 	tiltak for å fjerne fysiske hindre i og rundt boliger
Økende levealder fremover vil gi økt behov for pleie	- og omsorgstjenester.	 Dette gjelder selv om
mange eldre vil oppleve bedre funksjonsnivå enn i dag. Risikoen for	 akutte skader i hofte og lår 	øker
me	d alder, og det 	er den	ne	 diagnosegruppen som hyppigst resulterer i behov for økt omsorgsnivå	.1
Mange eldre lever dessuten med kroniske 	sykdommer	 som	 gir konsekvenser for funksjonsevnen.
Kunnskap som Folkehelseinstituttet har hentet inn, viser at over 30 p	st. 	av de over 86	 år,	 og over 40
pst.	 av de over 90 år	, har en demenssykdom. Nær én av ti over 66 år sier at de har problemer med
synet, selv om de bruker briller. Én av fem over 66 år oppgir at de har problemer med hørselen selv
om de bruker høreapparat.	2 I tillegg kommer generell nedsatt funksjon som følge av
aldringsprosessen i form av 	redusert	 balanse, muskelstyrke og kondisjon.	 I tillegg er det til enhver tid
mange yngre personer som lever med ulike funksjons	nedsettelser	, enten medfødte eller som er
ko	mmet til 	etter sykdom eller skade	.
NOU 2001: 22 	Fra bruker til borger	— En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer
presiser	er at funksjonsnedsettelse ikke er det s	amme som å være funksjonshemmet	. De bruk	er
begrepet funksjonshemmet om persone	r som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på
grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og
miljøets/samfunnets krav. I hvilken grad personer som blir rammet av ulike sykdommer og skader
blir funksjonshemmet og ha	r behov for omsorgstjenester, vil dermed også være avhengig av faktorer
som hvordan boligen og nærområder er utformet.
Boligens utforming kan 	i en del tilfeller 	være viktig for hvor lenge	 eldre og andre med
funksjonsnedsettelser kan bli boende hjemme, og 	hvor mye hjelp 	i hjemmet 	de e	ventuelt	 må få	 mens
de bor der	. For eksempel kan d	usjkabinett være vanskelig å bruke for personer med redusert balanse,
mens innvendige og utvendige trapper kan være umulige å håndtere med rullator. 	Dette er
eksempler på det vi 	i denne rapporten vil omtale som 	fysiske hindre 	i og omkring boligen.
Fysiske hindre i og rundt boligen kan påvirke ressursbruken i pleie	- og omsorgssektoren ved at:
• 	Brukeren må flytte ut av sin private bolig og inn i en omsorgsbolig eller på et sykehjem 	tidligere
enn om	 bruker hadde bodd i en godt tilrettelagt bolig
• 	Hjemmetjenesten må komme oftere hjem til brukeren
• 	Hjemmetjenesten må	 bruke mer ressurser per besøk, ved at de må	 komme med to ansatte,
eller bruke lenger tid
I tillegg kommer	 mer indirekte effekter	: F	ysiske hindre	 kan	 øker 	risikoen for fall, og dermed også for
innleggelser og institusjonsopphold. 	Fysiske 	kvaliteter i form av enkel tilgang til attraktive
uteområder 	kan bidra til at brukeren kommer i bedre fysisk form, noe som igjen kan spare
velferdssystemet for store utgifter	.

1 Helsedirek	toratet (2017): SAMDATA kommune. Rapport IS	-2575.
2 https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse	-i-ulike	-befolkningsgrupper/helse	-hos	-eldre	-i-norge	---folkehels/#forventet	-
levealder	-oeker

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	14

Fysiske hindre i og rundt boliger kan være vel så viktige for brukeren selv og dens pårørende som for
pleie	- og omsorgssektoren. Økt livskvali	tet og redusert behov for bistand kan være svært verdifullt,
og bør med i en fullstendig sammenstilling av nytte	- og kostnadsvirkninger.
Siden fysiske hindre i og rundt boligen kan ha store kostnader, kan de også forsvare kostbare tiltak.
Tiltak som kan f	jerne de fysiske hindrene kan være av svært ulik art, fra enkle tiltak brukeren kan
gjøre selv 	(bedre belysning, fjerning av tepper og møbler	), via hjelpemidler 	(ulike støttehåndtak 	til
bad, høyere seng, trappeheis), til varige utbedringer av ulikt omfang 	(fjerning av terskler, rampe til
trappen, ombygging av badet, utvidelse av huset).
Slike tiltak kan bli stadig mer relevante fremover, når antallet med	 behov for pleie	- og
omsorgstjenester øker. 	Det vil svære svært kostbart dersom hele dette behovet skal m	øtes med en
økning i tilbudet av 	omsorgsboliger og sykehjemsplasser	. Et kostnadseffektivt velferdstilbud vil
dermed etter alt å dømme innebære at flere eldre bor lenger hjemme enn i dag.
Et hovedfunn i denne rapporten er at bolig bare er én av flere fakto	rer	 som påvirker ressursbruken	,
men at det kan være 	en viktig faktor i en del tilfeller	. Eldre 	– og andre med funksjonsnedsettelse 	–
er en svært heterogen gruppe. Eksemplene	 i sitatet og boksen under	 illustrerer spennet	.
"Mer hjelp er eneste måte	. D	ei fle	ste har boliger som godt går an å bo i til livets slutt	, men
det er den kogni	tive helsen som svikter hos dei fleste 	og 	som gjer at det ikkje er forsvarlig å
bo hjemme for den enkelte.	" (Fritekstsvar i spørreundersøkelsen til 	hjemmetjenestene)

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	15

Boks	 1.1: 	Tiltak ved hovedfunksjoner på flere plan 	– eksempel fra intervjuene
Intervjuene med ergoterapeuter og ansatte i hjemmetjene	stene i kommunene ga flere eksempler på
tilfeller der bolighi	ndre har stor betydning. I	 ett av eksemplene har 	en av	 foreldrene en 	progredierende
sykdom som gradvis reduserer	 den	 fysisk	e funksjonsevne	n. Bruker	 er helt avhengig av rullestol. 	Familien
bor i et ca ti	 år gammelt hus, bygd i skrånende	 terreng og 	på	 to plan. Alle soverommene og det største
badet er i 2. etasje, mens stue	, kjøkken og et lite bad er i hovedetasjen. Bruker kom ikke opp i 2. etg	. og
opplevde en stor sorg ved ikke å kunne dele soverom med ektefelle og ikke kunne komme til ba	rnas
soverom. Vedkommende kom heller ikke selv ut av huset eller ut på ter	rassen på grunn av høye terskler.
Arbeidssituasjonen på det lille badet medførte at hjemmetjenesten ikke kunne bistå bruker av
arbeidsmiljømessige grunner. I praksis var det ektefell	e som bistod, og	 som	 dermed ikke 	kunne 	være i
jobb.
Løsningen i denne boligen ble en kombinasjon av ombygninger og hjelpemidler. Badet ble utvidet og
funksjonelt innredet 	med en	 mindre vask og 	et 	større dusjhjørne. Det er i tillegg planlagt en utbygging
me	d et ekstra soverom i hovedetasjen og et nytt og større terskelfritt inngangsparti. Av hjelpemidler er
det 	installert	 hev/senk på toalett og	 bidet	. Det ble montert trappeheis med plattform inne for at bruker
skal kunne komme opp til barnas soverom	, og ters	keleliminator inne i de fleste rom. Bruker har fått
omgivelseskontroll til porttelefonen.
Samlet sett fører dette til at bruker kan fortsette å bo hjemme med familien sin, er 	mer selvhjulpen i en
del tilfeller, og selv kan	 forflytte seg i egen bolig. For hjelperne gir mer plass mulighet for bedre
arbeidssituasjon og bruk av nødvendig utstyr som igjen reduserer risikoen for sykmeldinger i
hjemmetjenesten og utbrenthet for ektefelle. Ektefelle har nå også mulighet for å være 	i jobb.
Uten utvidelse av badet kunne ikke hjemmetjenesten bistått bruker inn i det hele tatt. Da måtte bruker
fått institusjon	splass eller ektefelle hatt varig permisjon fra jobb.

1.2	 	Mandat og avgrensninger
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet har det	 overordnede ansvaret for boligpolitikken.
Fo	rmålet med dette oppdraget er å fremskaffe	 mer systematisk kunnskap om hvilke fysiske
hindringer og mangler eldre og personer med nedsatt funksjonsevne opplever i private boliger, og
hvilke boligtilpasningstilta	k som utsetter eller reduserer behovet for helse	- og omsorgstjenester. Det
er også behov for systematisk kunnskap om fysiske hindre i privatboliger som gjør arbeidssituasjonen
til helse	- og omsorgstjenesten mer krevende. 	I tillegg ønskes 	beregninger av hva	 det offentlige kan
spare ved at hindre ved private boliger utbedres.	 Oppdraget skal dermed belyse 	potensialet for at
mer	 egnede boliger i det private markedet 	kan gjøre at 	eldre og personer med funksjonsnedsettelse
blir	 mer selvhjulpne og 	kan 	bo hjemme le	nger	, slik at 	ressursbruken i helse	- og omsorgssektoren	 kan
reduseres	.
For å utfylle eksisterende kunnskap ber departementet om at oppdraget baseres på kunnskap fra de
ansatte i pleie	- og omsorgssektoren, med vekt på de ansatte i hjemmetjenesten. Det er ik	ke en del
av oppdraget å innhente kunnskap fra brukere eller pårørende.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	16

Oppdraget skal ta for seg private boliger, og ikke kommunale. Kommunene har ansvar for
omsorgsboliger, sykehjemsplasser og utleieboliger som alle kan være aktuelle for de brukerne det	te
oppdraget omhandler. Dette er imidlertid boliger 	kommunene selv eier eller på andre måter
disponerer, og der de dermed har en helt annen mulighet til å påvirke de fysiske kvalitetene direkte.
Vi tar for oss både fysiske hindre og kvaliteter, og hindre o	g kvaliteter både inne i og utenfor boligen.
Størst vekt legges likevel på 	hindrene inne i	 boligen, fordi det er disse som fremstår som klart mest
relevante, 	både hva gjelder konsekvensene for pleie	- og omsorgssektoren, og hva gjelder muligheten
for gjen	nomføring av tiltak	. Avstander mellom boligene som hjemmetjenesten besøker, er også
relevant, men blir ikke adressert i dette prosjektet.
For enkelthets skyld omtaler vi brukergruppen ofte bare som "eldre", selv om den også omfatter
andre personer med 	funksjonsnedsettelse. Begge grupper er ivaretatt i informasjonsinnhentingen.
1.3	 	Rapportens oppbygning
Det metodiske opplegget for oppdraget beskrives i kap. 2. I kap. 3 beskriver vi de viktigste fysiske
hindrene og kvalitetene i private boliger, hindrenes bet	ydning for eldres hjelpebehov og
hjemmetjenestenes arbeidssituasjon, og omfanget av de viktigste hindrene. I kap. 4 gir vi en oversikt
over aktuelle tiltak for å fjerne de ulike hindrene, og beskriver tiltakenes nytte for den eldre selv og
pleie	- og omsorg	stjenesten, fortsatt basert på innspill fra hjemmetjenester og ergoterapeuter. Vi
viser også hvilke nytte	- og kostnadsvirkninger slike tiltak kan ha og trekker frem elementer som er
viktige å ta høyde for i en samfunnsøkonomisk analyse. I kap. 5 drøfter vi	 mulige årsaker av mer
strukturell art til at ikke alle 	fornuftige tiltak gjennomføres. I vedlegget gjengir vi spørsmålene i
spørreundersøkelsen til hjemmetjenestene og gir et mer detaljert bilde av svarene, inkludert en del
eksempler på fritekstsvar.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	17

2	 	Me	tode
2.1	 	En tredelt kartlegging
I dette oppdraget har vi benyttet tre ulike informasjonskilder: 	En elektronisk spørreundersøkelse ut
til ansatte i hjemmetjenesten som arbeider med praktisk bistand i alle landets kommuner, intervjuer
med ansatte i hjemmetjenest	en, og i	ntervjuer med er	goter	ap	euter som 	gir	 råd 	ved behov for
hjelpemidler eller 	tilrettel	egging av boliger	.
Spørreundersøkelsen 	gir	 informasjon om hva som er de hyppigste utfordringene knyttet til boligens
utforming og i hvilken grad det er et potensial	 for økt selvhjulpenhet og besparelser i
omsorgssektoren ved å utbedre boligene.	 Spørreundersøkelsen er utformet etter at de fleste
intervjuene var gjennomført, og basert på informasjonen fra dem. Noen av de vi intervjuet bidro
også ved å prøve ut undersøk	elsen, og ved å diskutere de ulike spørsmålene	.
Intervjuene med hjemmetjenesten ga informasjon om fysiske hindringer 	og kvaliteter 	i boligene	 de
besøkte på sist vakt, og hvilke konsekvenser hindringene og kvalitetene hadde for beboeren selv og
hjemmetjenesten	. Vi spurte både om 	gjennomførte tiltak og om det burde vært gjennomført flere
tiltak, det siste for å få kunnskap om eventuelle	 udekkede	 behov	.
Intervjuene med ergoterap	eutene ga eksempler på boliger der de har bistått brukere med
tilretteleggingstiltak, 	og deres vurdering av hva tiltakene betyr	 for brukers hjelpebehov og
livskvalitet. De gav også noen indikasjoner på omfanget av større ombygninger versus bruk av
hjelpemidler	, samt 	enkelte 	eksempler	 på priser på tiltak	.
2.2	 	Spørreundersøkelse til alle landets kommuner
2.2.1	 	Formål og utforming
Formålet me	d spørreundersøkelsen er å kartlegge hva som er de vanligste fysiske hindringene i
private boliger, samt anslå omfanget av disse. Videre å fremskaffe informasjon om potensialet for at
utbedringstiltak kan øke selvhjulpenheten, redusere behovet for hjemmetj	enester eller utsette
flyttebehov. Spørreundersøkelsen ble prøvd ut på og utviklet i samråd med informanter fra
hjemmetjenesten, slik at undersøkelsen skulle oppleves mest mulig relevant for de som svarte og gi
nyttige resultater.
Spørreundersøkelsen ble g	jort elektronisk og sendt ut til samtlige kommuner via postmottak.
Postmottakene videreformidlet henvendelsen til tjenesteleder i kommunene, som igjen
videreformidlet undersøkelsen til de ansatte som arbeider med 	praktisk 	bistand og/eller
hjemmesykepleie. 	Det er disse ans	atte som har besvart undersøkelsen.
Spørreundersøkelsen åpnet med noen generelle spørsmål for å kartlegge omfanget av boliger
hjemmetjenesten besøker der utbedring av boliger 	ville hatt betydning for 	brukerne	s selvhjulpen	het	,
arbeidssituas	jonen til hjemmetjenesten, behovet for hjemmetjenester, brukers mulighet for å bo
hjemme, samt fallrisiko.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	18

Respondentene ble deretter bedt om å ta for seg tre	 av de	 private boligene de besøkte på sin siste
vanlige vakt	. De skulle velge de boligene der fys	iske hindre 	i boligen 	hadde	 størst betydning for
hjelpebehovet til brukeren.	 På den måten er utvalget av boliger i undersøkelsen bevisst rettet mot
boliger med mangler eller hindre og der disse har betydning for bruke	rne. Respondentene ble bedt
om å svare 	på 	syv	 spørsmål om hver av boligene. 	Spørsmålene i undersøkelsen 	er gjengitt i vedlegget	.
2.2.2	 	Avvei	ninger	 og avgrensninger
Undersøkelsen er utformet slik at den er 	kort og enkel nok til at 	antallet respondenter blir høyt,
samtidig som den gir relevant 	informas	jon om hva de ansatte i hjemmetjenesten opplever som
hindre	. Svara	lternativene er basert på 	hjemmetjenestenes og ergoterapeutenes innspill 	gjennom
intervjuene	. Alternativene dekker	 store og viktige funksjoner i bolige	ne	 fremfor å gå i detalj	.
Eksempelvis er det spurt om brukeren kommer seg inn og ut av boligen, ikke om døra er tung eller
om det er en trapp for å komme ut. Re	spondentene har 	kunnet	 benytte fritekstfelt for å utdype sine
svar på de fleste av spørsmålene. Di	sse kommentarene bruker vi til å nyansere 	bildet fra
flervalgssvarene	.
Undersøkelsen kartlegger forhold ved boligene som er hindre for 	dagens beboere	. Hvis personen
uansett ikke er sprek nok til 	å for eksempel kunne	 bruke kjøkkenet, er ikke	 dette et hinde	r forårsaket
av boligens utforming. 	Det samme gjelder motsatt: H	vis personen er sprek nok til å gå i trapp og
klarer å komme seg ut av boligen, så er 	ikke trappen et "hinder" 	for å komme seg ut av boligen. Ideelt
sett skulle 	vi gjerne kartlagt både de obje	ktive funksjonene ved hver av boligene 	og deres betydning
for brukeren, men i valget mellom de to va	lgte vi altså det siste.
2.2.3	 	Respons og kjennetegn ved boligene som er dekket av undersøkelsen
Over 500 personer svarte på undersøkelsen. 	Nær 330 besvarte spør	smålene om alle de tre boligene,
mens ytterligere 90 respondenter har fullført spørsmålene for enten en eller to boliger. 	I den
kvanti	tative analysen har vi kun inkludert boliger med hindringer og der r	espondentene har svart på
alle 	spørsmålene	 knyttet til	 boligene	. Det har gitt oss over 1	 100 boliger å analysere. 	Mange benyttet
kommentarfeltene til å utfylle	 svarene, 	noe vi	 bruker vi aktivt 	i tolkingen av resultatene.
Respondentene er spurt om 	hvilken kommune boligen	e befinner seg i, 	boligtype og byggeår. 	Svarene
er godt spredt geografisk	: over 143 kommuner og samtlige fylker	 er representert	. Litt over 40 pst. av
boligene er lokalisert på Østlandet, nesten	 25 pst.	 befinner seg på Vestlandet og om lag 10 pst. er
lokalisert i hver av de siste tre landsdelene: Nord	-Norge, Trøndelag og Sør	-Norge	.
Nær 70 pst. 	av boligene i analysen er eneboliger	, se 	Figur 	2.1. 19 pst. 	er leiligheter, hvorav litt 	over
halvparten 	har heis. 	Fordelingen gir 	ikke nødvendigvis et representativt bilde, da respondentene
eksplisitt er bedt om å trekke frem de boligene de besøkte på sist vakt der boligens utf	orming har
størst betyd	ning for brukerens hjelpebehov. Det er noe variasjon mellom landsdeler i
sammensetningen av typen boliger, men i samtlige av landsdelene er over 60 pst. av boligene i
analysen eneboliger.
Respondentene er bedt om å svare på om bolige	n er bygget før 1945, mellom 1945	-1970, mellom
1970	-2010 eller om den er ny (bygd siste 5	-10 år). Kun 7 pst. (ca. 80 stk	.) av boligene er oppgitt som
nye boliger og 8 pst. (ca	. 90 stk	.) er oppgitt som bygd før 1945, se 	Tabell 	2.1. Om lag like mange av

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	19

boligene i analysen er bygget før og etter 1970. Aldersfordelingen på boligene i analysen er omtrent
den samme for hver landsdel. Selv med et utvalg på over 1 100 boliger 	blir det 	for detaljert	 å skille
både mellom boligtype og byggeår. Det er for eksempel kun svart for ni eneboliger bygd etter 2010.
Når vi presenterer resultatene fra spørreundersøkelsen, vil vi derfor kun unntaksvis skille mellom
både boligtype og alder.
Figur 	2.1: 	Hvordan boligene 	i spørreundersøkelsen	 er fordelt mellom boligtyper

Tabell 	2.1: 	Boligene i spørreundersøkelsen fordelt etter	 boligtype og	 byggeår
Antall boliger	 	Prosent
Enebolig	 	Før 1945	 	84	 	7.5
 	1945	-19	70	 	374	 	33.	5
 	1970	-2010	 	294	 	26.3
 	Ny	 	9 	0.8
Leilighet m/heis	 	Før 1945	 	1 	0.1
 	1945	-19	70	 	8 	0.7
 	1970	-2010	 	71	 	6.4
 	Ny	 	42	 	3.8
Leilighet u/heis	 	Før 1945	 	3 	0.3
 	1945	-19	70	 	25	 	2.2
1970	-2010	 	51	 	4.6
 	Ny	 	10	 	0.9
Rekkehus	 	Før 1945	 	1 	0.1
 	1945	-19	70	 	21	 	1.9
 	1970	-2010	 	64	 	5.7
 	Ny	 	13	 	1.2
Tomanns	bolig	 	Før 1945	 	3 	0.3
 	1945	-19	70	 	20	 	1.8
 	1970	-2010	 	19	 	1.7
Enebolig
Leilighetsbygg
med heis
Leilighetsbygg
uten heis
Rekkehus
Tomannsbolig

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	20

Ny 	4 	0.4
Total	 	 	1 117	 	100
2.3	 	Intervjuer om hindre og ressursbruk	 i hjemmetjenesten
Intervjuene med ansatte i hjemmetjenesten har et tredelt formål. For det første ønsket vi mer
detaljert informasjon enn en spørreundersøkelse kunne gi. For det andre hadde vi behov for de
ansatte 	sine 	vurderinger av 	og tanker om 	hva som 	hindrer eldre i å ta ansvar for egen boligsituasjon,
og hva som hindrer kommunen i å bistå eldre med å skaffe seg en mer egnet bolig eller utbedre
boligen sin. For det tredje ønsket vi som nevnt et best mulig grunnlag for å lage en treffsikker og
dekkende 	spørreundersøkelse.
Intervjuene er derfor gjennomført i tre runder, med litt ulikt formål. Runde 1 ga
bakgrunnsinformasjon til å utarbeide utvalgsundersøkelsen. I runde 2 diskuter	te og testet vi
utvalgsundersøkelsen på noen av informantene, mens vi i runde	 3 viet mer plass til de to ovennevnte
spørsmålene om strukturelle hindre. 	I alle rundene stilte vi spørsmål om hindre, kvaliteter og deres
betydning.
Alle informantene er intervjuet om 	to-fire	 konkrete boliger de besøkte på sist vakt, med unntak av
tre informante	r der intervjuene ble b	rukt til å gi mer bakgrunnsinformasjon og til å	 utarbeide og
teste spørreundersøkelsen. 	Informantene fikk tilsendt en intervjuguide i forkant av intervjuene	.
Inte	rvjuene tok 	30	-40 minutter	 og ble gjennomført per telefon.
For hver av boligene 	stilte vi spørsmål om	 følgende:
1. Fysiske hindr	e eller mangler i eller rundt boligen 	med	 betydning for brukerens hjelpebehov
2. Fysiske hind	re eller mangler 	med	 betydning for arbei	dssituasjonen (herunder tidsbruken) ti	l de
ansatte i hjemmetjenesten
3. Om det e	r gjennomført tilpasningstiltak
4. Betydningen av gjennomførte tiltak for den eldres hjelpebehov og for arbeidssituasjonen til	 de
ansatte
5. Om det burde vært gjennomført flere eller an	dre tiltak gitt brukerens funksjonsevne i dag,
6. Om det b	ør gjennomføres tiltak nå for å ta høyde for en nedgang i funksjonsevnen i fremtiden
eller redusere risikoen for fall osv. som kan føre til 	økt 	pleiebehov
7. Kvaliteter i og rundt boligen som har 	betydning for brukerens hjelpebehov eller ressursbruken
til hjemmetjenesten.
2.4	 	Intervjuer om gjennomførte tilretteleggingstiltak
Personer som har behov for tilrettelegging av boligen, har selv ansvar for tilpassingen. Kommunen
har imidlertid ansvar for bolig	rådgiving. Det varierer me	llom kommunene	 	hvordan
boligrådgivingstjenesten er organisert. Brukeren kommer typisk i kontakt med boligrådgivingen via
hjemmetjenesten, sykehus/sykehjem, en ergoterapeut eller lignende. Kommunen skal kartlegge
brukerens behov, b	oligens utfordringer og muligheter, samt brukerens økonomiske situasjon, som
et bakteppe for å vurdere konkrete tiltak. Hjelpemiddelsentralen kan sammen med ansvarlige

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	21

fagpersoner i kommunen foreta hjemmebesøk for å bistå med råd om hensiktsmessige løsning	er i
brukerens bolig.
Vi valgte å ta 	kontakt med	 kommuner der vi visste at ergoterapeuter hadde vært involvert i ulike
boligrådgivningssaker	, og gjennomførte intervjuer med 	fem	 ergoterapeuter fra 	fire	 kommuner. Alle
var erfarne terapeuter som hadde vært involvert i boligtilpasninger og hadde ansvar innen
hjelpemiddelformidling. Formålet	 med intervjuene var å innhente informasjon om konkrete boliger
der kommunenes tjenesteapparat eller hjelpemiddelsentr	alen hadde vært involvert i å gjennomføre
tilretteleggingstiltak. 	Vi spurte om hvilke fysiske hindringer eller mangler boligene hadde før
tilretteleggingen, og konsekvensene av disse hindringene for bruker og for arbeidssituasjonen til
pleie	- og omsorgstje	nesten. Så ønsket vi å vite hvilke tiltak som ble vurdert, hvilke som ble
gjennomført, og en vurdering av betydningen av de gjennomførte tiltakene for den eldres
hjelpebehov og for arbeidssituasjonen til pleie	- og omsorgstjenesten. 	Vi forsøkte også å frems	kaffe
priseksempler, men dette kom det mindre ut av: Slik informasjon er det andre enn ergoterapeutene
som primært besitter.
Informantene pr	esenterte til sammen 14 	eksempler på boliger med tiltak	. Ti	 av disse 	gjaldt	 eldre
personer med aldersbetinget fysis	k funksjonsneds	ettelse, mens fire	 var litt yngre personer med ulike
nevrologiske progredierende sykdommer. Alle hadde bevegelsesutfordringer, og 	tre	 var avhengig av
rullestol, 	hvorav é	n var delvis rullestolbruker.	 Intervjuene ble gjennomført på t	elefon. Og	så her
brukte vi 	en semistrukturert intervjuguide der informantene skulle tenke på konkrete boliger der de
hadde bistått bruker	ne med å vurdere og/eller gjennomføre tilpasninger	.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	22

3	 	Fysiske hindre og kvaliteter
3.1	 	Utfordringer knyttet til fysisk	e hindre i og ut	enfor boligen
Fysiske hindre i og utenfor boligen kan ha betydning for hvor lenge eldre og andre med
funksjonsnedsettelser kan bo hjemme, hvor mye hjelp de må få mens de bor der, og for hvor
ressurskrevende det er for hjemmetjenesten å gi denne hjelpen.	 Mulige hindre	 beskrives nærmere
under. I tillegg kommer utfordringer som 	dårlig belysning,	 forhold som gjør det vanskelig å orientere
seg mv. 	Vi er opptatt både av hvilken betydning hindrene har for de eldres hjelpebehov (avsnitt 3.2)
og hjemmetjenestens 	arbeidssituasjon	 (avsnitt 3.3), samt omfanget av de viktigste hindrene (avsnitt
3.4).
I mange tilfeller er det de pårørende som tar mye av arbeidet med å bistå brukeren. Dette har vi ikke
kartlagt systematisk i dette prosjektet, men intervjuene gir flere ek	sempler på at pårørende gir
omfattende bistand som følge av fysiske hindre i eller utenfor boligen. I to av eksemplene var
bistanden så omfattende at de pårørende ikke kunne være i jobb.
Bad og dusj
Personlig hygiene er viktig, og toalettbesøk helt nødvend	ig for oss alle. De som ikke greier
toalettbesøk selv	 og bor alen	e, vil være av	hengig av at omsorgstjenester er tilgjengelig på kort varsel.
I tillegg til behovet for bad på samme plan som oppholdsrom og soverom, blir det også vesentlig
hvordan adkomsten inn på badet er. Høye terskler inn til bad, slik mange eldre boliger har, vil være
umulig å forsere både med rullator og rullestol, og vanske	lig med redusert 	syn, 	balanse og styrke.
Et bad med dusjkabinett innebærer at bruker	 etter dusjing	 må ned et trinn og ut på 	et ofte glatt	 gulv.
Dette er dermed et stort hinder for personer med nedsatt styrke og balanse	, og kan gjøre det
utfordrend	e for ev	ent	uelle hjelpere å bistå brukeren på en trygg måte. 	Både høye terskler og
dusjkabinett kan gi økt risiko for fall.
Også lave toalett og manglende mulighet til å sitte under tannpuss eller vask gir økt fallrisiko og gjør
det vanskelig for bruker å klare se	g uten hjelp.
Trapper og andre n	ivåforskjeller
Nedsatt styrke i armer og bein og redusert balanse	 kan gjøre det vanskelig eller umulig å forsere
trapper el	ler andre typer nivåforskjeller	. Boliger med sentrale rom som kjøkken, stue, soverom og
bad på ulike	 plan, 	gjør det vanskelig	 for 	personer med redusert fysisk funksjon	 å bo i denne boligen
uten betydelig hjelp eller hjelpemidler	. Bruker vil være avhengig av hjelp for å komme til de ulike
delene av boligen. 	Det samme gjelder hvis det er trapper for å komm	e inn i boligen.
For noen brukere vil også høye terskler være et stort hinder. Er bruker avhe	ngig av r	ullator, som
svært mange eldre er, er terskler vanskelig å forsere.
Trapper er et stort problem i leilighetskompleks uten heis.	 Her er selve boligen som	 regel på ett plan,
men muligheten for å komme 	inn og 	ut av boligen på egen hånd vil være svært begrenset.	 Slike

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	23

forhold gir ikke nødvendigvis konsekvenser for omsorgstjenesten, da bruker kan forflytte seg til
sentrale funksjoner 	i leiligheten 	selv. 	Imidlertid	 vil bruker	en selv	 lett bli isolert i en slik bosituasjon.
Slike boliger	 er gjerne eldre blokkbebyggelse som også kan 	ha så lav verdi at de ikke gir rom til å kjøpe
en mer egnet bolig. Dette er et såkalt strukturelt hinder som vi kommer tilbake t	il i kap. 	5.
For liten plass
Trange ganger og små	 soverom, kjøkken og bad	 – gjerne i kombinasjon med mange møbler 	– kan
gjøre det vanskelig for hjemmetjenesten å hjelpe brukeren. 	Ved bruk av	 hjelpemidler som rullator
eller rullstol kan	 også	 for liten plas	s gjør	e det vans	kelig å forflytte seg i boligen på en trygg måte.
Tunge dører	 og	 smale åpninger
Med redusert balanse, eller ved behov for ganghjelpemiddel som rullator eller krykker, kan en tung
dør være et stort problem. Å bruke en hånd til å åpne en dør,	 særlig hvis den går mot deg, mens du
er avhengig av å flytte på rullatoren for å gi plass til døra, er en handling som er svært krevende.
Særlig fordi årsaken til behovet for ganghjelpemiddel gjerne er dårlig balanse.
De fleste rullatorer er rundt 60 cm b	rede, men bruker trenger noe plass for å komme trygt gjennom
døråpningen uten å skumpe borti. Døråpninger på 70 cm lysåpning vil da være kronglete å passere.
Kjøkkeninnredning
Brukere 	som har 	dårlig balanse eller sitter i rullestol, vil være avhengig av å komme inntil kjøkkenbenk
og åpne skap fra sittende posisjon. Kjøkkeninnredninger med underskap og overskap høyt oppe, gjør
det 	da 	vanskelig å lage mat selv.
3.2	 	Betydningen av fysiske hindre for e	ldres hjelpebehov
3.2.1	 	Hvilke fysiske hindre øker eldres hjelpebehov?
I spørreundersøkelsen til hjemmetjenestene spurte vi "	Hva er det brukeren ikke klarer uten hjelp? Vi
er ute etter problemer som har å gjøre med boligens utforming.	" Svarene er gjengitt i Figu	r 3.1. Hver
av de ansatte har svart for	 de	 tre boligene på sin siste ordinære vakt	 der fysiske hindre i boligen har
størst betydning for brukerens hjelpebehov. 	Alle de 1 100 boligene har 	dermed 	et fysisk hind	er – og
de er besøkt av hjemmetjenesten	. Andelen	e vi refererer skal forstås som andeler av disse boligene,
og ikke av alle private boliger i Norge. I mange av boligene er det allerede 	installert	 hjelpemidler eller
gjennomført andre tiltak. Hindrene som rapporteres er dermed hindre 	som fortsatt gjenstår.
Kartlegging	en	 viser at det er særlig brukers livskvalitet som blir berørt ved en lite egnet bolig	. Svært
mange av 	de som har	 behov for hjemmetjenester	, har såpass sammensatte utfordringer at
utformingen av boligen, med dens hindrin	ger og kvaliteter, relativt sjelden er en viktig årsak til
brukerens behov for tjenester. Intervjuene gir likevel flere eksempler på at 	en bedre adkomst til
badet eller dusjhjørne i stedet for dusjkabinett	, alene kunne gjort at brukeren ble selvhjulpen. De	t
er også andre forhold ved boligen som fremstår som viktige for brukerens hjelpebehov.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	24

Figur 	3.1: 	Hva brukeren ikke klarer uten hjelp	, der 	probleme	t er	 knyttet til boligens utforming	3

Spørreskjemaet skiller ikke på årsakene til at brukere ikke kommer til de ulike rommene, men den øvrige
informasjonen viser at hovedproblemet da er at rommene ligger på ulike nivå slik at bruker må gå
trapper. Når "adkomst til bad" påpekes som et hinder ka	n dette 	skyldes både at badet er på et annet
nivå i boligen enn andre rom, at det er terskel inn på badet, eller at døråpningen er for smal.
«Bruker har flyttet ned i kjelleretg. pga dusjen er nede. Bruker er aldri 	i overetg. pga trapp. Bor
altså nede på ett rom, ved siden av bad	-toalett. Kommer meg ikke inn på badet heller, så bærer
vaskevannsfat frem og tilbake.» 	Ansatt i hjemmetjenesten.
Kommentarfeltene viser også at størrelsen på rommene er av stor betydning	, se 	eksempler på
fritekstsvar i vedlegget	. Små rom kombinert med brukere med behov for hjelpemidler og hjelp, gir store
utfordringer.	 Spørreundersøkelsen er lagt opp slik at s	amtlige boliger det svares for h	ar minst ett
innrapportert hinder. At det likevel er 	6 pst. av boligene der «bruker får til alt dette», skyldes at
respondenter har rapportert om hindre for hjemmetjenesten i disse boligene.
I vedlegget viser vi tabell	er som oppsummerer hvordan de ulike hindrene er korrelert i den	 enkelte bolig,
og figurer 	for hvordan svarene varierer med region.
Badet er det vanligste problemet
Spørreundersøkelsen viser tydelig at ansatte i hjemmetjenesten opplever at å dusje er det hyppigste
problemet for brukerne av hjemmetjenester. Dusj er rapportert som et problem i to	 tredeler av
boligene i analysen vår. Også det å 	komme til og inn på badet	, og å forflytte seg på badet	, er hyppig
rapporterte problemer	: hver av disse er et problem i om lag 40 pst. av boligene. Kun i 20 pst. 	av
boligene 	er det	 ingen	 av de tre bad	erelater	te hindrene 	som oppfattes	 som et problem for brukeren.
Forflytning på badet og 	adkomst	 til badet er de to sterkest korrelerte hindringene for brukerne i vårt
utvalg av boliger (0	,46).

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	25

Også i intervjuene med hjemmetjenestene og ergoterapeutene ble tilgang til bad hyppig nevnt. Bad
i en annen etasje enn oppholdsrom eller soverom, ble påpekt som et av de mest grunnleggende
problemene. Dette var i flere eksempler direkte årsak til at bruker	 ikke kunne anvende badet i det
hele tatt, og det er eksempler på at bruker har toalettstol på soverom eller stue og gjennomfører
personlig hygiene ved vasken på kjøkkenet. Dette påvirker 	livskvaliteten	 til bruker og gir vanskelige
arbeidsforhold for hjemm	etjenesten. Flere har også påpekt at bad i en annen etasje enn
oppholdsrom og soverom gir økt fallrisiko	 – særlig om natten når balansen og sikten er redusert	.
Intervjuene 	vise flere eksempler på 	brukere	 som	 må	 ha hjelp av hjemmetjenesten for å komme seg
til badet	, og der brukeren ville klart å dusje selv dersom badet hadde 	vært på samme nivå som de
øvrige sentrale funksjonene i boligen.
Men også i boliger med bad på samme plan som de andre rommene, 	kan 	det være problemer med
å komme til badet. Dette drei	er seg i stor grad om høye terskler eller nivåforskjell inn på badet. Slike
relativt «små» hindre kan være uoverkommelige for brukere som er avhengi	ge av r	ullator	 og rullestol	,
men de kan også være utfordrende	 også for øvrige brukere	 og 	gir	 risiko for fall	 for brukere som har
litt redusert balanse.
Ett eksempel 	fra intervjuene gjelder 	en bruker i rullestol. Hun ble kjørt bort til terskelen	 til badet	 i
rullestolen og klarte så vidt å vri seg over i dostolen. Dette er tungt for 	de ansatte i	 hjemmetjenesten.
Uten terskelen til badet ville denne bruk	eren kanskje ha klart forflytningen til dostol selv. I et annet
eksempel førte terskelen inn til badet til at bruker ble stelt på soverommet.
Utover adkomst til badet, ble l	ett tilgang til dusj, uten nivåforskjell, 	nevnt i 	mange av intervjuene	.
Bad med dusjkabinett	, ev. at det er en terskel fra badet og inn til dusjen,	 innebærer i svært mange
tilfeller at bruker må ha hjelp for å kunne dusje på en trygg måte, samtidig som arbeidssituasjonen
for hjelperne er lite tilf	red	sstillende	. Det 	var også flere 	eksempler på at terskelen inn til dusjen eller
dusjkabinettet 	førte til	 at tilsyn ved dusjing	 ble nødvendig	. Uten terskel eller dusjkabinett ville 	bruker
kunne dusjet uten tilsyn	.
Et fjerde utfordring med badene, er plassen. 	Dette ble nevnt i flere av intervjuene med
hjemmetjenesten	e. Noen bad er såpass små at når bruker blir dårlige	re og må ha mer hjelp med stell
på badet	, må hjemmetjenesten 	stille med	 to personer fordi badet ikke 	har plass til hjelpemidlene
som trengs. S	må	 bad gjør det også 	vanskelig 	eller umulig	 å kunne bevege seg med rullestol eller
ganghjelpemiddel. 	For brukere med ganghjelpemiddel gir dette f	ullføre og skaper utrygghet hos
bruker. I flere boliger var det satt i	nn gripehåndtak på badet, noe som bidrar til å lette situasjonen
for bruker. Likevel var det i intervjuene flere eksempler på at tilsyn var nødvendig ved stell på badet
fordi bruker var utrygg når ganghjelpemiddelet ikke kunne tas med inn. I andre tilfelle	r ble det påpekt
at badet var trangt, men at en ev. ombygging slik at badet ble større ikke ville økt selvhjulpenheten.
Det kan for eksempel være i tilfeller der bruker har kateter og trenger hjelp uansett.
Vi ser av vårt 	materiale	 at mange bad har 	flere 	av disse hindringene; badene har gjerne både terskel,
dusjkabinett 	(ev. badekar) 	og er små.
Adkomst til boligen og butikk	en
Det andre problemet som peker seg ut 	som særlig vanlig 	er å komme seg ut	 og inn	 av boligen	, og 	å
komme seg 	til butikken. Vi ser av 	Figur 3.1	 at 	i 45 pst. 	av boligene i analysen 	oppleve	s hver av disse
som et hinder for brukeren selv	. I 30 pst. av boligene er begge deler et problem, mens i 30 pst. er

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	26

det krysset av for ett av dem. I ca. 40 pst. av boligene i analysen er verken 	adkomst	 til boligen eller
adkomst	 til butikk rapportert som et hinder for brukeren.
Trapper eller terskler for	 å komme inn/ut av egen bolig 	blir også hyppig trukket frem i inter	vjuene
med 	ergoterap	eute	ne	 og hjemmetjenesten.	 Leiligheter i eldre blokkbebyggelse har ofte ikke heis. Å
gå trapper en eller flere etasjer er umulig hvis man er avhengig av r	ullator, 	og 	svært vanskelig og
risikofylt hvis man har redusert balanse eller hjer	te-/lungeproblemer. Konsekvensen er at bruker blir
sittende inne og avhengig av at andre kan handle, men også at vedkommende blir isolert.
Mange eneboliger og rekkehus har en trapp eller to for å komme inn i huset. 	Selv om enkelte spreke
brukere med rullat	or klarer å forsere trapper, viste 	intervjuene at t	rapp	 vanligvis 	er et problem for
brukere som er avhengig av r	ullator	. I intervjuene fikk vi	 eksempler på brukere som svært sjelden var
ute	 på grunn av nivåforskjeller for å komme ut og inn av boligen.	.
Brukernes adkomst til butikk avhenger også av 	avstanden 	og 	utearealets beskaffenhet. En gruslagt
gangvei	, gressplen	, glatte 	fortau 	og større snømengder	 gjør det vanskelig å 	bevege seg	. Lange
avstander uten krakker eller noe å sette seg ned på, bidrar også 	til at personer med redusert funksjon
ikke kan gå ute.
De fleste av brukerne 	i boliger med slike hindringer 	måtte ha hjelp hvis de skulle ut og inn av egen
bolig	. Konsekvensene for bruker	 var i særlig grad knyttet til livskvalitet og mulighet for egenaktiv	itet
for bruker. I flere av tilfellene var det pårørende som bistod bruker, ikke tjenesteapparatet.	 I noen
tilfeller hjalp 	også 	drosjesjåfører til.	 Det er få kommuner som bistår brukere med handling, da de i
stedet tilbyr hjemkjøring av ferdigmiddag og det	 finnes mulighet til å bestille annen mat hjemkjørt.
Soverommet	 og kjøkkenet
Vi trenger alle et sted å sove, og de fleste har et eget rom til dette.	 I boliger over flere plan, er ofte
soverom i en annen etasje enn oppholdsrom	. Personer som har problemer med trapper, kommer da
ikke til soverommet sitt. 	Å komme til eller forflytte seg på soverommet er	 i spørreundersøk	elsen
rapportert som et problem for 	brukeren i 	nær	 30 pst. av boligen	e. Kjøkken	et er det minst rapporterte
hindere	t: Kun i 14 pst. av boligene er 	adkomst	 til eller forflytning på kjøkkenet rapportert som et
problem for brukeren.
I vårt utvalg er disse to hindrene, kjøkken og soverom, tydelig 	posit	ivt korrelert (0.44)	. Dette er	 ikke
helt unaturlig dersom problemet skyldes 	forhold som er felles for soverom 	og kjøkken, som 	at 	de
sentrale funksjonene i boligen er fordelt over flere plan, eller smale døråpninger, dørterskler eller
tunge dører mellom rommene	. Også å komme til og inn på badet er 	moderat	 korrelert med 	adkomst
til og forflytning på	 soverom	met	 (0,38	).
I flere av intervjuene var soverommet i en annen etasje enn kjøkken og oppholdsrom. I enkelte
tilfeller ble dette løst ved assistanse når bruker skulle opp/ned til soverommet. I andre tilfeller klarte
ikke bruker å forflytte seg til soverommet selv med 	hjelp. Da var sengen flyttet ned i stuen eller andre
oppholdsrom. Hjemmetjenesten 	ga eksempler både på tilfeller der brukeren så ut til å være fornøyd
med situasjonen, og på tilfeller der de ikke var fornøyd.
En annen utfordring er at sov	erom oftest ikke 	er 	byg	get	 med tanke 	på 	plass til r	ullator	, rullestol eller
sykeseng. 	Også gripostang kan det være vanskelig å få plass til. 	Personer som er avhengig	e av slike

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	27

hjelpemidler får problemer med plass til å forflytte seg på soverommet sitt. 	Det kan også være
vanskelig for hjemmetjenesten å bistå.
Kjøkken ligger i mange boliger på samme plan som oppholdsrom	met	, slik at adkomst	en	 kan være
lettere å løse. Men det er mange av de samme utfordringene med hensyn til plass til å kunne forflytte
seg og komme inntil benk 	på en tr	ygg måte. Vi har fått eksempler på brukere som står i
kjøkkenåpningen og forteller hva de vil spise til hjemmetjenesten, uten å ha anledning til å komme
inn på kjøkkenet selv. 	Maten må 	da 	spises i oppholdsrommet.
Det er samtidig slik at mange bruk	ere med nedsatt funksjon får hjelp med tilb	eredning av mat
uavhengig av boligens utforming	. Utfordring	er med kjøkken er i vårt mat	eriale mer uttalt hos yngre
og mer	 aktive 	brukere. Men vi ser også at flere påpeker viktigheten av at 	brukere	 som kan, har
anl	edning til å være aktive også på kjøkkenet. 	For	 noen av boligene ble det trukket fram at
kjøkken	innredningen	 var for høy, 	kjøkkenet 	for smalt eller for lite funksjonelt. Betydningen 	av dette
for brukeren varierte	, men i 	ett tilfelle ble det pekt på at et m	er funksjonelt kjøkken ville medført at
bruker kunne laget maten selv. 	Matlaging er for øvrig enda et område der pårørende ofte gjør en
stor innsats.
3.2.2	 	Hva opplever hjemmetjenestene som de viktigste hindrene for brukerne?
Vi har over sett at det er flere hi	ndre som oppleves som viktige for brukernes hjelpebehov. Men
hvilke er de 	viktigste	? Dette får vi et bilde av gjennom et åpent spørsmål i spørreundersøkelsen til
hjemmetjenesten	: «Hva opplever du som de viktigste tingene å gjøre noe med for å gjøre 	eldre mer
selvhjulpne i egen bolig? Og for å bedre din arbeidssituasjon?	» Hele	 369 respondenter la inn en
kommentar	 her	, og de omtaler både hindre og tiltak	. De aller fleste hadde to eller tre ulike 	hindre
eller 	tiltak som de viktigste.
34 pst. av respond	entene pekte på bad blant det viktigste. 	Dette handlet både om innredningen av
badet	 og	 størrelsen	 på det	. Hovedpoengene var at badene ikke måtte ha du	sjkabinett eller badekar,
og det måtte være plass nok der til å hjelpe bruker. 	24 pst.	 påpekte viktighete	n av å ha sentrale rom
på samme plan	, og 	10 pst.	 trakk spesifikt fram terskelfri adkomst til boligen.
19 pst. trakk frem forhold knyttet til plassmangel. I mange tilfeller tar 	hjelpemidler 	stor 	plass	. Det
fremheves også at det kan kreve stor plass 	å bistå	 bruker	ne, særlig på soverom. Noen påpekte at det
handlet om å rydde vekk unødvendig møbler, andre 	så behov for større rom	.
«Siden bruker selv bestemmer hva som skal ryddes og kastes, ender 	vi opp med å "vaske
rundt" alt rotet. Det er papirer, aviser/blade	r, tombokser, tomflasker, klær og sko, gammel
mat, ting og tang. Jeg har ikke lov å fjerne noe uten tillatelse. Det trengs en ryddeekspert inn
som får lov til å ta en storopprydding: Sortere, kaste, stue bort. Det trengs også en opprydding
i økonomien. De 	får ikke betalt regningene sine selv, de blir lurt av telefonselgere, de sitter
med forsikringer de ikke trenger. Kommunen har mange tjenester, men de vet ikke om dem.
De vet ikke hvor de skal henvende seg, alt foregår jo på nett. Hvorfor får de ikke hjemm	ebesøk
av en som kan fortelle og forklare forståelig og hjelpe dem å søke og se til at de får det de
har søkt om? Huset trenger kanskje oppussing, det er toalett som renner, kraner som lekker,
kledning som råtner, men de har ikke råd til eller vet å skaffe	 håndverkere. De trenger hjelp
til å bestille mat, stille inn tv og radio, bytte ut gamle (og ødelagte) hvitevarer og møbler.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	28

Hjemmehjelp og hjemmesykepleie er ikke nok for dem når disse utfordringene er tilstede. Er
glad for endelig få anledning til å bel	yse denne siden av saken	 (…)	» Ansatt i hjemmetjenesten	.
Om lag 40 pst. av respondentene pekte på viktigheten av hjelpemidler eller velferdsteknologiske
løsninger. Økt bruk av slike tiltak handler både om å motivere bruker til å ta det i bruk, god og effekt	iv
vurdering og søknadsprosess, og det å 	ta hjelpemidlene i bruk. Mange pekte også på viktigheten av
opptrening, hverdagsmestring, bygge opp om brukers egenmestring	 mens	 andre 	igjen 	påpekte at
brukere var lite motiverte til endringer, hadde unødig mye møbl	er og ikke ønsket hjelpemidler. Rask
saksbehandling, god rådgivning ble også nevnt.
3.2.3	 	Varierer 	de fysiske 	hindrene med boligtype eller 	byggeår	?
Det er naturlig å anta at omfanget av de ulike fysiske hindrene varierer med boligtype	: Eneboliger er
utformet svært annerledes enn blokkleiligheter	. I tillegg endres b	yggestil og kravene	 til boligens
utforming over tid	, slik at det også kan antas at 	hindrene varierer med boligens byggeår. Et spørsmål
som er særlig interessant for den fremtidige utforminge	n av regelverket, er om man nå bygger
boliger med færre	 fysiske hindre 	enn før	 – eller om det snarere har blitt økt forekomst av enkelte
fysiske hindre. Selv	 om utvalget vårt ikke inneholder mange nok boliger til å konkludere, kan 	de
observerte sammenhenge	ne 	gi en indikasjon på hva som ev. bør utforskes nærmere i fremtidige
prosjekter.	 Det er også viktig å være oppmerksom på at de sammenhengene vi viser her ikke
nødvendigvis er årsakssammenhenger: Boliger med svært omfattende hindre kan ikke huse brukere
me	d store hjelpebehov over tid, slik at det ventelig vil være færre slike boliger i
informasjonsgrunnlaget vårt. Eventuelt brukes ikke hele boligen, slik at respondenten ikke forholder
seg til andre deler av boligen enn de som fungerer rimelig godt.
«Nesten	 INGEN som bygger eller pusser opp hus tenker at det bør være plass til 2 på badet,
2 i dusjen, 2 rundt wc, 2 i bredden i døråpninger, plass til rullestol i alle døråpninger, på
kjøkken, ved senga etc.. Du trenger ikke være gammel eller, det holder å være 	30 år og bryte
lårbeinet.»	 Ansatt i hjemmetjenesten.
Figur 	3.2 og 	Figur 	3.3 viser hvordan hyppigheten av hvert hinder varierer med henhold	svis boligtype
og byggeår blant boligene i 	det	 utvalg	et av boliger som dekkes i spørreundersøkelsen. 	I omtalen
forsøker vi å 	ko	rrigere	 for at det kan være en sammenheng mellom boligtype og byggeå	r, for
eksempel ved at de fleste eldre boligene er eneboliger: Ved å undersøke sammenhengen mellom
hvert av hindrene og boligtype der vi 	kontrollerer	 for byggeår i en statistisk analyse, kan vi isolere
«effekten» av boligtype 	– og omvendt for bygge år. 	Vi supplerer også	 med funn fra intervjuene.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	29

Figur 	3.2: 	Hva 	bruker ikke klarer uten hjelp, inndelt etter b	oligtype

Figur 	3.3: 	Hva 	bruker ikke klarer uten hjelp, inndelt etter byggeår

De fleste hindrene er mindre vanlige i de aller nyeste boligene, dvs. de som er bygget de siste fem	-ti
årene. Dette 	gjelder særlig problemer knyttet til badet eller å komme seg inn og ut av leiligheten.
Sistnevnte kan forklares med at over halvparten av de nye boligene i utvalget vårt er leiligheter med
heis, som gjør det greit å komme ut av boligen for de fleste som el	lers kunne opplevd trapp som en
utfordring. Selv i leiligheter med heis kan imidlertid det oppleves som et problem å komme ut av
boligen: Dette er tilfellet for en firedel av leilighetene med heis i vårt utvalg.	 Vi finner at det er
statistisk signifikant f	ærre som opplever 	adkomst	 til boligen som en hindring for brukeren i leiligheter
med heis, men ingen signifikant forskjell mellom de andre boligtypene eller basert på alder når vi
kontrollerer for boligtype.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	30

Adkomst	 til badet er sjeldnere et problem i leil	igheter	 enn i andre boligtyper	. Det	te henger sammen
med at alle rom typisk er i samme eta	sje i leiligheter, mens dette ofte ikke er tilfellet i eneboliger,
tomannsboliger og rekkehus	, noe som bekreftes i intervjuene	. Samtidig 	ser det ut fra intervjuene at
høy terskel inn til badet er et problem i særlig eldre eneboliger.
Forflytning på badet 	er sjeldnere et problem i nye boliger	. Selv om å komme til og inn på badet,
forflytning på badet og dusjing sjeldnere er rapportert som probl	emer blant de nye boligene i
utvalget vårt, finner vi ingen statisti	sk signifikant forskjell i hvor hyppig 	adkomst	 til badet og dusjing
er et problem avhengig av alderen på boligen, når det kontrolleres for typen bolig	. Derimot er
forskjellen signifikant n	år det gjelder forflytning på badet.	 Dette kan skyldes at nyere bad er større,
men vi har ikke dokumentert informasjon om dette.
Soverom og kjøkken er like ofte et en utfordring i nye og gamle boliger og uavhengig av boligtype	.
Det å	 komme til og forflytt	e seg på kjøkken og på soverom er omtrent like vanlig uavhengig av
boligtype 	og 	byggeår. D	e små forskjellene man kan se av figurene er ikke statistisk signifikante når
det kontrolleres for 	at boligtype og byggeår kan henge sammen	.
3.3	 	Betydningen av fysiske h	indre for hjemmetjenesten
3.3.1	 	Hvilke fysiske hindre har betydning for hjemmetjenestens 	arbeidssituasjon	?
En 	sentral del av oppdraget har vært å kartlegge	 hindringer i boligene av betydning for
hjemmetjenestens arbeidssituasjon og/eller ressursbruken i pleie	- og omsorgssektoren. I
spørreundersøkelsen er respond	en	tene derfor, etter å ha krysset av for hva brukeren ikke får til uten
hjelp, gitt de samme svara	lternativene	4 på spørsmålet: «Hva er det vanskelig/tungt å hjelpe brukeren
med i denne leiligheten? Vi er ute etter problemer som har å gjøre med boligens utforming.»
Figur 	3.4 viser tydelig at det er de samme hindrene som har betydning for brukerens hjelpebehov
(de mørke søylene, samme som i 	Figur 3.	1), som har betydning for hjemmetjenestens
arbeidssituasjon 	(de lyse søylene)	: D	usj er det hyppigst rapporterte probleme	t, og deretter følger
adkomst	 til 	og forflytning på badet	, og å komme seg inn og ut av 	boligen	. Korrelasjonen er sterk: D	e
boligene der fysiske hindre gjør det vanskelig for 	brukeren	 å dusje uten hjelp,	 er i stor grad de samme
boligene som gjør det 	vanskelig	 for 	hjemmetjenesten	 å hjelpe brukeren med å dusje.
Intervjuene underbygger at det er de baderelaterte hindrene som har størst betydning for
hjemmetjenestens arbeidssituasjon 	– og kanskje særlig knyttet 	til ergonomiske forhold. Vi vet mindre
om i hvilken grad det har direkte effekt på ressursbruken, men ser indikasjoner på at baderelaterte
hindre gir behov for tilsyn fra hjemmetjenesten:	 To brukere fikk bistand som en direkte konsekvens
av at dusj/bad var	 vanskelig tilgjengelig	. Vi har tydelige eksempler på at baderelaterte hindre påvirker
de ansattes arbeidsvilkår: Små bad og behov for forflytning inn i og ut av dusjkabinett gir tungt arbeid.
I to av tilfellene beskrevet i intervjuene med ergoterapeutene,	 fikk ikke bruker bistand til dusjing da
det ikke var forsvarlig for hjemmetjenesten ut fra arbeidsmiljøhensyn. 	Ugunstige arbeidsforhold 	ble
også nevnt som en viktig negativ konsekvens av for små	 soverom.	 Ut over dette, mente informantene
at boligens beska	ffenhet 	i liten grad påvirket 	hjemmetjenestens 	arbeidssituasjon.

4 Med ett unntak: Det er ikke spurt om det er vanskelig å hjelpe brukeren med å komme til butikk, da dette er utenfor
hjemmetjenestens ansvarsområde og derfor ikke relevant.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	31

Figur 	3.4: 	Hva er det 	vanskelig/tungt å hjelpe brukeren med i denne boligen	?

Inngangspartiet til boligen fremstår som noe viktigere for brukeren enn for hjemmetjenesten.
Informantene i intervjuene forklarer dette med at 	inngangsparti	et kan gjøre at brukeren ikke
kommer seg ut av boligen, mens hjemmetjenesten merker mindre til dette	 siden de i mange
kommuner uansett ikke bistår med aktiviteter 	ut av boligen	.
3.3.2	 	Har boligtype og bygg	eår betydning for hjemmetjenestens arbei	dssituasjon?
Figur 	3.5 og 3.6. 	 viser h	vordan hindrenes 	betydning for hjemmetjenestenes 	arbeidssituasjon 	varier	er
med boligtype og byggeår. 	Bistand til d	usjing og øvrige baderomsrelaterte 	aktiviteter blir rapportert
som det som hyppigst er	 vanskelig for hjemmetjenesten. Vi ser imidlertid at det er færre boliger der
dette er vanskelig jo nyere boligen er. For de aller nyeste boligene er det oppgitt færre hindre som
er vanskelig å hjelpe med, med unntak av hindre på soverommet. 	En mulig forkl	aring er at	 størrelsen
på soverom er mindre i nyere boliger.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	32

Figur 	3.5: 	Hva 	det er vanskelig eller tungt å hjelpe brukeren med, etter boligtype

Figur 	3.6: 	Hva 	det er vanskelig eller tungt å hjelpe brukeren med, etter byggeår

3.4	 	O	mfanget av de viktigste	 fysiske	 hindrene
3.4.1	 	Andelen boliger med fysiske hindre (der utbedring ville hjulpet)
Vi anslår at om lag 35	 pst. 	av de	 boligene hjemmetjenesten besøker, har fysiske hindre med
betydning for brukerens hjelpebehov. 	Anslaget	 er basert på 	spørreundersøkelsen til de ansatte i
hjemmetjenesten	. Her spør vi 	om hvor mange boliger den ansatte hadde vært i på sist ordinære vakt,
hvo	r mange av disse som hadde 	bolig	hindre 	– og 	der det 	å utbedre boligen 	ville gjort bruker mer

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	33

selvhjulpen eller 	gitt 	ulike former for 	ressursbesparelser i pleie	- og omsorgstjenesten	. I snitt var dette
tilfellet for om lag 30 pst. av boligene hjemmesykepleie	rne hadde besøkt	, se avsnitt 	4.3	 for en
nærmere omtale av disse tallene	. I om lag 10 pst. 	av disse boligene er det 	ingen utbedringstiltak	 som
vurderes som relevante	 for å øke selvhjulpenheten	, se nærmere om dette i kap. 4	. Ut fra dette
resonnementet 	er det dermed om lag 35 pst. 	av boligene som 	hjemmetjenesten	 besøker	, fysiske
hindre av betydning for brukerens hjelpebehov.	 Merk at andelen antakelig er lavere for Norge	s
privatboliger sett under ett, bl.a. fordi eldre boliger må antas å være overrepresentert bl	an	t de
hjemmetjenesten besøker.
Gjennom et annet regnestykke kan vi anslå andelen boliger med de ulike fysiske hindrene, men disse
anslagene er enda mer usikre. 	I snitt besøkte respondentene 10 boliger på siste vakt og beskrev
gjennom spørreundersøkelsen de tre av dem der boligen hadde størst betydning for brukerens
hjelpebehov. Det i seg selv skulle indikere at en nedre grense for anslått omfang av hvert hinder e	r
30 pst. av omfanget vi utvalget vårt. I to tredeler av boligene i utvalget er dusj et problem for
brukeren, som indikerer at det er et problem for minst 20 pst. av samtlige av brukerne
(0.67*0.30=0.20).
3.4.2	 	I de fleste boliger er det flere hindre
I gjennom	sn	itt har respondentene oppgitt litt over 	to hindre per bolig av 	syv	 mulige	, både blant de
hindrene som er 	av betydning for brukeren selv og	 blant de som er 	av betydning for
hjemmetjenesten.	5 I det følgende vil vi	 ikke skille mellom om noe er et 	problem for 	brukeren	, den
som skal hjelpe brukeren	 eller begge	: Uansett teller vi det som 	ett hinder	. Dersom vi 	også slår
sammen 	dusjing og forflytning på badet 	til ett hinder, finner vi at 	33 pst.	 av boligene i analysen har
kun ett oppgitt hinder, 	26 pst.	 har to hind	re, 1	9 pst. har tre og 	11	 pst. har hhv. 	fire og fem	 oppgitte
hind	re, jf. 	Figur 	3.7.
Figur 	3.7: 	Antallet rapporterte hindre i boligene

5 For enkelthets skyld holder vi nå 	alternativet til butikk utenfor, siden dette kun var et alternativ i spørsmålet om hva
brukeren ikke fikk til selv og dessuten handler om situasjonen utenfor boligen. Kun 29 boliger, dvs. under 3 pst. av
boligene i analysen, har oppgitt «til butikk» som en	este hinder.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	34

Noen av utfordringene er som nevnt positivt korrelerte. Særlig sterk er korrelasjonen for i	nn/ut av
boligen og bruk av kjøkken (0,47), og adkomst til bad og forflytning på bad (0,46), se vedlegget for
flere detaljer. I utvalget vårt er det å komme seg til og forflytte seg på soverommet omtrent
ukorrelert med dusjing og forflytning på badet. Ford	i utvalget vårt nettopp består av boliger med
hindre, så er ikke korrelasjonene direkte rep	resentativt for private boliger generelt, men det gir like
fullt en indikasjon på hvilke kombinasjoner av hindre som er mest vanlig.
3.5	 	Hvilke boligkvaliteter er vikti	ge i denne sammenhengen?
Til nå har vi tatt for oss fysiske 	hindre	 som kan øke beboerens hjelpebehov, eller gjøre det mer
ressurs	krevende for hjemmetjenesten å utføre sitt arbeid. Men det er opplagt interessant også å
studere fysiske 	kvaliteter	 både i og utenfor boligen som kan 	redusere 	hjelpebehovet, eller gjøre det
mindre 	ressurskrevende for hjemmetjenesten. Hvilke kvaliteter som 	er viktigst i denne
sammenhengen, har vært tema for intervjuene med hjemmetjenesten og ergoterapeutene.
Et hovedfunn er at de viktigste kvalitetene først og fremst er fravær av hindre. 	I tillegg 	kommer
kvaliteter med boligens uteområde	 som for eksempel 	at det	 er lett å bevege seg 	selv om bruker er
ustø	 eller 	bruk av 	rullator	. Nærhet til sent	rale funksjoner som butikk eller sosiale arenaer nevnes
særlig	..
Både h	jemmetjen	esten	e og ergoterapeutene	 fremhever viktigheten av	 at a	lt er på ett plan	: Dette
ble 	tru	kket fram som en kvalitet i alle boliger der det	te var tilfelle	t. I boliger der sentrale funksjoner
var i ulike etasjer, og dette var løst ved å flytte seng ned i stuen eller å sette dostol ved seng, ble
«romslig størrelse på rommene» 	eller «god nok plass»	 trukket fram som en kvalitet	. Dette	 nettopp
fordi 	arealet 	på rommene va	r stort nok til å innrede soverom i stuen 	eller til å	 romme	 nødvendige
hjelpemidler.	 Terskelfri adkomst	 og vide nok døråpninger er andre viktige kvaliteter.
Tilstrekkelig store bad med terskelfri adkomst og uten nivåforskjell inn i dusj er også trukket fram av
de fleste. For hjelperne er det også viktig med tilstrekkelig areal på badet til å kunne ha gode
arbeidsforhold. 	En viss størrelse 	er nødvendig for å få plass til dusjstol, og er også viktig for
hjemmetjenestens arbeidsforhold.
Stort nok kjøkken med tilpasset innredning er vesentlig for at brukere skal kunne tilberede egen mat
og på den måten være ak	tiv i egen husholdning.	 En viss størrelse på kjøkkenet er også viktig dersom
bruker	en	 på et senere tidspunkt endte opp i rullest	ol. Samtidig påpekte flere at det for en del brukere
er en kvalitet at 	boligen ikke	 er 	for	 stor: 	I et	t eksempel sa hjemmetjenest	en at den lille boligen gjør
at bruker kommer seg rundt selv.
Belysning ble gjerne trukket fram som en kvalitet, men bare hvis vi spurte direkte om dette. God
belysning gir bedre kontraster og gjør det lettere for bruker å man	øvrere	 og å holde balansen.
Hjemmet	jen	esten trakk også fram k	valiteter som	 de mente gir økt	 livskvalitet for bruker	. Her var god
uts	ikt og lysforhold nevnt	. Andre eksempler er	 attraktive	 hage	r som bruker	e kan stelle 	selv	, eller
mulighet for bruker til å kunne t	rille eller gå ut på ter	rassen uten hjelp. Flere mente også at det å bo
i sin egen bolig der alt er kjent er en kvalitet, både for bruker og for pårørende som bistår. 	Dette er
særlig en kvalitet der det er hukommelsen som svikter hos brukeren.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	35

4	 	Tiltak for	 å utbedre hindrene
4.1	 	Oversikt over aktuelle tiltak
Det er mange typer tiltak 	ved selve boligen 	som kan	 bedre bosituasjonen	 for personer med nedsatt
funksjonsevne. 	Å gjøre boliger mer egnet ka	n omfatte tilrettelegging av ad	komst i form av ramper
eller heis, påbygg eller ombygning av bad og kjøkken og installering av innvendig heis eller trappeheis.
Mindre tilpassinger kan være utvidelse av dører, fjerning av terskler, plassering av håndtak,
installasjon av ledelinjer, endrin	g av belysning og lignende. Tilpassingen kan løses enten
bygningsmessig eller ved installasjon av hjelpemidler 	– eller i en kombinasjon. 	I det videre omtaler vi
for enkelthets skyld alle tiltak som "utbedringstiltak" selv om tiltaket i realiteten er et hje	lpemiddel.
Innen velferdsteknologiområdet, finnes det muligheter for å løse en del av utfordringene knyttet til
bo	-situasjon. Det gjelder både omgivelseskontroll som døråpner og tenne/slukke lys, og
trygghetsskapende tiltak som fallsensorer og døralarm osv	. Det er også muligheter til å kombinere
informasjon fra strøm	- eller vannmålere med brukere av omsorgstjenester for å kunne varsle om en
bruker ikke har brukt vann siste to døgn. All denne teknologien er i rivende utvikling og gir muligheter
for flere å b	o i egen bolig.
I praksis kan det også være de helt små endringene som utgjør det nødvendige tiltaket: Det å rydde
bort en del av møblene eller fjerne tepper, kan gjøre det betydelig enklere for beboer å bevege seg
i leiligheten, kanskje særlig med rullato	r, samtidig som det gjør hjemmetjenestens arbeidssituasjon
langt enklere. Også belysningen kan ofte bedres med så enkle grep at det gir lite mening å omtale
det som boligtiltak i denne sammenhengen.
I det videre beskriver vi det vi oppfatter som de viktig	ste tiltakene, basert på spørreundersøkelsen
og intervjuene. 	Vi påpeker hvilke som er å regne som hjelpemidler, siden disse fremskaffes og
finansieres på en annen måte enn de øvrige tiltakene, gjennom NAV. 	Tiltakene er kategorisert etter
hvilke 	funksjonspr	oblemer 	de adresserer, jf. avsnitt 3.1. I avsnitt 4.2 ser vi på hvilke tiltak som
prioriteres i praksis, 	basert på intervjuene med ergoterapeutene. I	 avsnitt 4.3 	beskriver vi	 tiltakenes
betydning for hhv. de eldres hjelpebehov og hjemmetjenestens ressursbr	uk	, basert på
spørreundersøkelsen og intervjuene	. I avsnitt 4.4 går vi nærmere inn på kostnadene ved tiltak, og
skisserer hvilke kostnadskomponenter som bør være med for å få et rimelig fullstendig bilde av de
samlede kostnadene 	– for alle involverte aktør	er, og over tid.
Trapper og andre nivåforskjeller
Utfordringene med sentrale rom på ulike plan, eller trapper inn i boligen	, kan løses på ulike måter. I
større hus kan 	det	 løses ved at deler av oppholdsareal	et blir bygget om til bad og/	eller soverom.
Dette	 forutsetter 	at det er tilstrekkelig 	areal på hovedplane	t. Å gjøre	 om til soverom er en rel	ativ	t
enkel endring, 	men det 	å lage et bad 	utgjør en	 betydelig større endring og kostnad. Å bygge på huset
for å få areal nok til slike endringer, er e	t enda større 	og svært omfattende tiltak. Dette er heller ikke
gjenno	mførbart alle steder, for eks	empel hvis tomten er for liten.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	36

I blokkbebyggelse uten heis, kan det også 	installere	s heis	. Hvis heisen 	installere	s som 	et hjelpemiddel	,
må den demo	nteres når brukeren ikk	e lenger bor der. Et alter	nativ er at borettslaget selv m	onterer
heis som en varig løsning, og søker tilskudd til dette.
Hjelpemidler som trappeheis eller plattformheis er enklere tiltak. En trappeheis er som en liten krakk
og oppleves utrygg for noen bruk	ere. Plattformheiser krever større areal, og kan også monteres i en
utvendig heissjakt. Mindre nivåforskjeller inn i boliger kan løses ved ramper der det er plass til det.
Bad og dusj
Vi pekte i 	avsnitt	 3.1	 på 	flere utfordri	nger knyttet til bad og dusj. D	usjkabinett	 utgjør et betydelig
hinder i mange boliger	. I boliger som allerede har våtromsstandard på badene, er det å lage
dusjhjørne 	i stedet	 for dusjkabinett 	en enkel sak. Hvis boligens bad derimot ikke har dette, innebærer
denne endringen en total renovering av badet	. Hvis badet er for lite til å kunne innrette det
funksjonelt for en bruker med nedsatt balanse eller som er 	avhengig	 av r	ullato	r eller rullestol, vil det
også være e	t relativt omfattende tiltak å utvide badet med tilhørende våtromsstandard.
For brukere med lettere nedsatt funksjon	sevne	, kan noen av utfordringene på bad løses ved
hjelpemidler: dusjkra	kk, støttehåndtak og plass til 	å sitte ved vasken. Hev 	og 	senk	-toalett med
spyl/tørk	-funksjon er også tilgjengelig	e som hjelpemidler og bid	rar til at mange greier toalett	besøk
selv.
Plass nok
Noen boliger kan få romsligere plass ved å slå sammen rom. 	Boliger med stor stue eller to stue	r, eller
med soverom som ikke er i daglig bruk, har denne muligheten. 	Hvis det ikke skal lages rom med
våtromsstandard, er dette for mange boliger ikke en veldig omfattende ombygging. Men det
forutsetter at boligens totale areal er tilstrekkelig.	 Noen boli	ger kan 	bli betydelig mer
hensiktsmessige simpelthen ved å endre møbleringen	.
Tunge dører, smale åpninger
Smale døråpninger kan som oftest utvides med enkle grep. Dører man ikke trenger	, kan fjernes.
Tun	ge branndører 	krever 	derimot som oftest at det 	instal	lere	s døråpner. 	I private boliger er 	dette å
regne som 	et hjelpemiddel. I blokker og flermannboliger kan 	borettslaget in	stallere det for egen
regning, på samme måte som mange offentlige bygge har. Men d	et kan	 også 	installere	s som
hjelpemiddel for	 en av beboerne	. Det	 må da demo	nteres eller overføres til en annen hvis
vedkommende flytter.
Kjøkkeninnredning
Annen innretning på kjøkken, ev	. et hev/senk kjøkkeninnredning, kan også være løsning for noen
brukere. Dette er et hjelpemiddel.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	37

4.2	 	Hvilke tilta	k prioriteres?
4.2.1	 	Hjelpemidler oppfattes som et lettvint og godt tiltak. Men er det 	for	 lettvint?
Eldre og andre med nedsatt funksjonsevne	 har ofte	 mange hjelpemidler i dag	 for å avhjelpe
utfordringer i hverdagen	. Store utbedrin	gstiltak	 i boligen	 er langt mindre vanlig.	 Dette illustreres i
vår kartlegging ved at	 intervjuene med hjemmetjenesten 	gir bare ett eksempel på 	permanente
ombyggingstiltak	. Her var boligen	 renovert	, terskler fjernet og dører utvidet. 	Til sammen ga dette en
godt tilrettelagt 	bolig, 	med unntak av innga	ng	spartiet der det var en liten trapp.	 Det er grunn til å
stille spørsmål ved om balansen burde vært annerledes	, dvs. ved om hjelpemidler er et 	for 	lettvint
tiltak i dag	. Dette er et 	hovedtema i rapporten "En mer effektiv og 	fremtidsrettet
hje	lpemiddelforvaltning" som et ekspertutvalg la frem i 2017, og vi nøyer oss her med å peke på funn
fra vår kartlegging som kan bidra til å belyse det ytterligere. 	I avsnitt	 4.4. kommer vi tilbake til mulige
årsaker til at det er slik.
Inte	rvjuene med hjemmetjenesten og ergoterapeutene	 viser tydelig at hjelpemidler brukes i stort
omfang i dag	. Dostol, rampe ved inngangsparti, sykeseng, ulike griphåndtak, terskeleliminator,
toalettforhøyer er hjelpemidler som er nevnt. I de fleste tilfeller v	ar hjelpemidlene nødvendig for at
bruker kunne fortsette å bo hjemme. Trappeheis innvendig var 	installert	 i noen tilfeller. 	Våre
informanter gir gjennomgående uttrykk for at tilgangen på hjelpemidler er god, dvs. at de får det de
ber om innen en rimelig ti	d.
I enkelte tilfeller blir	 også hjelpemidlene trukket fram som 	kvaliteter	 ved boligen	. For eksempel sa en
informant at rampen er en kvalitet, den bidrar til at bruker kan komme ut med rullatoren sin uten
tilsyn eller hjelp. Der trappeel	iminator var satt 	opp ble dette også trukket fram som en kvalitet.
Tilsvarende med gripehåndtak ved sengen, på badet og på kjøkkenet.
Samtidig kan det ofte finnes 	enkle tiltak som brukeren kan gjennomføre selv, og som kan erstatte
hjelpemidler. Eksempler er anskaffelse av 	en krakk eller en ny lampe	, evt. fjerning av 	tepper og
enkelte møbler for bedre fremkommelighet for alle parter	. En utfordring kan være	 at brukeren ikke
vet om de mulighetene som finnes. 	Grundig og lettfattelig informasjon som formidles til brukerne
slik at	 det treffer dem som trenger den, på det tidspunktet de trenger den, kan dermed være både
avgjørende og tilstrekkelig for at tiltakene skal bli gjennomført.
4.2.2	 	Sentrale funksjoner over flere plan 	– valg av tiltak
En utfordring i mange boliger er at de sentra	le funksjonene er plassert over flere plan. 	Intervjuene
viste tydelig at mindre boligtilpasninger som å ta i bruk en stue til et soverom, var svært aktuelle
tiltak	. I noen tilfeller	 rapporterte våre informanter at	 både bruker og hjemmetjen	esten 	var 	fornøyde
med dette. I andre	 tilfeller	 rapporterte hjemmetjenesten at det tok tid å gjøre stuen om til et
soverom om kvelden og motsatt om 	morgenen	. Noen rapporterte også om at 	de opplevde at 	bruker
ikke var fornøyd med å sove i stuen. Ved bad og dusj i and	re etasjer ble dette i noen tilfeller løst ved
å foreta vask på kjøkken eller ved å sette dostol ved sengen om natten	.
I enkelte tilfeller 	ble problemet	 løst ved at kun første etasje i i boligen var i bruk, 	men dette kunne
igjen føre til at 	det ble trangt	.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	38

Der dette ikke var tilstrekkelig for å få alle sentrale funksjoner på samme plan, ble hjelpemidler i form
av trappeheis vurdert. Større heiser som plattformheiser viste seg vanskelig i mange av boligene.
Selv om heis ikke ble vurdert som den beste løsni	ngen, så mange av våre informanter det som den
mest aktuelle løsningen. Både større ombygninger, som å lage et bad i hovedetasjen, og påbygning
av boligen, ble for de fleste eldre brukerne sett på som for omfattende endring.
Boks	 4.1: 	Tiltak ved hovedfunksjoner på flere plan 	– eksempel fra intervjuene
Et eldre ektepar brukte funksjonsanalysen 	utarbeidet av 	Husbanken Region Midt Norge, Fylkesmannen
i Sør	-Trøndelag, Sør	-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim k	ommune og NAV Hjelpemiddelsentral Sør	-
Trøndelag	6 for å kartlegge egen bolig	, og tok kontakt med ergoterapeut. De ønsket å bo i boligen lengst
mulig. Boligen h	adde en svært viktig kvalitet: D	en lå sentralt slik at de kan gå til alle ære	nd selv. Nå ville
de 	ha råd om	 hvilke endringer de burde gjøre.
Boligen hadde bad og soverom i 2	. etg, 	og to	 stuer i 1. etasje. 	Det var også	 trappetrinn opp til huset.
Tanken var først å gjøre om den ene stua og bygge på for å få bad nede. Det viste seg så at beliggenheten
på	 huset i form av nærheten til vei gjorde det ikke mulig å bygge på. Løsningen ble da gode funksjonelle
løsninger i hver etasje, men seteheis opp til 2	. etg. 	Trappetrinnene inn til huset lot de være i denne
omgangen, men de ser at det kan	 bygges rampe på sikt.
Mange av informantene pekte også på enklere og mer mid	lertidige løsninger som sykeseng i stua,
sove på sofaen, toalettstol på stua, vaske seg på kjøkkenet. 	Informantene hevdet at f	or mange av
brukerne var dette bedre løsninger enn å igangsette større ombygginger. Informantene fra
hjemmetjenesten oppl	yste at fl	ere 	brukere	 ikke vil gjøre store endringer, både fordi det er dyrt og
fordi de mener det	 ikke er nødvendig. 	De påpekte at 	yngre brukere virker mer motivert til de større
endringene.
Nivåforskjeller kan også være en utfordring inn og ut av boligen.	 I flere 	av boligene	 i kartleggingen
var rampe eller trappeheis 	installert	. Rampe eller trapp	eheis var også det hjelpemiddelet som ble
hyppigst trukket fram ved spørsmål om det var behov for flere tiltak hvis brukerens funk	sjonsevne
skulle falle. Der rampe er 	insta	llert	 var det nødvendig for at bruker skulle komme seg inn/ut av
leiligheten, men i flere tilfeller klarte ikke eller turte ikke bruker å komme seg inn/ut via rampen
alene.
4.2.3	 	Valg av tiltak for	 mer funksjonelle	 løsninger for 	bad og 	dusj
Våre informanter ga f	lere eksempler på hvordan ulike tiltak kan gi mer funksjonelle løsninger for bad
og dusj. Dette er tiltak som vurderes som 	svært viktige	, og det	 ble særlig fokusert på gode løsninger
for dusj. Vårt mat	eriale indikerer likevel at problemene 	enten	 lar	 seg lø	se med enkle grep, 	eller at de
er svært utfordrende 	å gjennomføre. Særlig 	gjelder dette	 eldre brukere	: En stor økonomisk utgift og
flere uker u	ten bad i en ombyggingsfase, blir for dem	 vurdert som en stor barriere.
Mange utfordringer	 knyttet til bad og dusj	 lar	 likevel	 seg løse ved hjelp av enklere grep og
hjelpemidler. 	I mange boliger er hjelpemidler allerede 	installert	, også i boligene i vår kartlegging.
Kartleggingen viser dermed antakelig de boligene der slike enkle tiltak ikke er	 tilstrekkelig for å løse
hinderet. Et hyppig brukt hjelpemiddel er d	usjkrakk. Den kan løse utfordringen med selve dusjingen,

6 https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Nyheter+hele+landet/funksjonsattest	-for	-en-tilgjengelig	-bolig

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	39

men løser 	ikke prob	leme	r ved nivåforskjeller ut og inn av et dusjkabinett. Toalettforhøyer er også et
enkelt grep som løser utford	ringer for mange brukere. Mer 	kostbare 	hjelpemidler som spyl/tørk
toalett var i bruk hos en del brukere.
Større soverom 	og mer funksjonelle	 kjøkken	 var tiltak som sjeldnere ble gjennomført	. Disse
tilpassingene ble i hovedsak gjort ved å ta i bruk et ekstr	a soverom eller ekstra stue til bad/kjøkken
eller større soverom for bruker.
Boks	 4.2: 	Tiltak ved behov for mer funksjonelt bad mv. 	– eksempel fra intervjuene
En eldre dame med generelt nedsatt funksjon,	 og som brukte rullator, bodde i et typisk 70	-tallshus:
Inngang og vaskemaskin var i underetasjen, hovedrommene var i 1. etasje, og et lite soverom og bad
med badekar er i 2. etasje. Bruker ønsket å være selvhjulpen husmor. Mannen hadde trappeheis, som
var	 søkt over til henne, men hun følte seg ikke trygg. Hjemmetjenesten måtte 	derfor 	bistå ved dusjing.
Bruker var innlagt	 på	 rehab	iliterings	avdeling og ønsket så å flytte hjem. Valget var mellom å bygge om
boligen kontra å søke om kommunal leilighet. For bruk	er var det viktig å bo hjemme, og boligen var
sentrumsnær. Sønnen var flink til å hjelpe til. 	De b	le orientert om å søke om prosjekteringstilskudd.
Det ble vurderte en enkel tilpassing i form av litt ombygging av badet. Det ble i stedet en mer grundig
tilpassing. Tre små rom ble til ett stort bad og ett større soverom, med skyvedør og uten terskler.
Badekaret ble fjernet, og ingen kant å stige over inn i dusjen gjorde det lett for andre å hjelpe. Hun fikk
også hverdagsrehabilitering og ble tryggere 	både 	på	 trappeheisen	 og	 i dusjen.	 Det ble vurdert varig
inngangsparti oppe,	 men	 dette gikk ikke. 	Porttelefon 	ble 	installert	 som hjelpemiddel.
Bruker satte i gang selv etter 	at en 	ergo	terapeut	 hadde vurdert	 tegningen	e. Bruker var selv byggherre
og 	koordinerte byggingen. Hun fikk litt prosjekteringsstøtte	 og	 noe 	tilpasningstilskudd 	fra Husbanken,
men	 resten betalte bruker selv. 	Egenbetalingen utgj	orde om lag 300 	000	 kroner	. Ombyggingen tok 	tre
måneder, og i denne perioden bodde hun	 hos sønnen.
Bruker 	måtte tidligere ha 	hjelp til å dusje,	 men	 dusjer nå selv. Hjemmetjenesten er der nå bare
annenhver uke 	for å ordne	 medisindosett, 	og kan ellers tilkalles	 ved behov.
4.3	 	Nytten av tiltak for den eldre selv og pleie	- og omsorgstjenesten
4.3.1	 	And	elen boliger der utbedringstiltak kan gi nytte
I spørreundersøkelsen har vi opplysninger om til sammen om lag 4 400 boliger. Dette er alle de
boligene respondentene besøkte på siste ordinære vakt, med og uten hindre i og utenfor boligen.
For å beregne	 pote	nsialet 	for 	redusert	 ressursbruk i pleie	- og omsorgstjenesten ved å utbedre
boligene	, har vi spurt om fem forhold	 se 	Figur 	4.1. Vi finner at 	utbedring kan bidra 	til at	 brukeren blir
mer selvhjulpen i 28 pst. av boligene	 og 	fallrisiko reduseres i 34 pst. av boligene	. Direkte effekt på
hjemmetjenestens arbeidssituasjon ser vi i form av reduksjon i	 be	hovet for hjemmetjenester i 18 pst.
av boligene	, mens	 hjemmetjenest	ens arbeidssituasjon blir bedre i 34 pst. av boligene	. Det blir
rapportert a	t brukeren kan fortsette å bo i nåværende bolig lenger i 30 pst. av boligene	.7

7 I beregningene tar vi en omvei for å korrigere for at hjemmesykepleien kan besøke 	mange 	brukere på vakter der det
er mye utdeling av medisiner og/eller dersom mange bor i samme blokk, og langt færre brukere de vaktene der

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	40

I avsnitt 	4.4	 drøfter vi hva dette innebærer for hvor potensialet for redusert ressursbruk er størst, jf.
at for eksempel redusert fallrisiko typisk vil gi vesentlig større besparelser enn redusert behov for
hjemmetjenester.
Figur 	4.1: 	Andelen boliger blant de besøkte der utbedring ville hjulpet på ulike forhold

4.3.2	 	Hvilke 	utbedrings	tiltak som gir hvilke former for nytte
Det neste spørsmålet blir så hvilke 	utbedrings	tiltak som gir hvilke former for 	nytte. Også her gir
spørreundersøkelsen svar	. For hver av de tre boligene respondentene velger å svare for, 	ble de bedt
om å svare på følgende tre spørsmål	:
• 	Hvilke 	tiltak	 ville gjort brukeren mer selvhjulpen i denne 	boligen	?
• 	Hvilke 	tiltak	 ville redusert b	ehovet for hjemmetjeneste?
• 	Hvilke 	tiltak	 ville utsatt behovet fo	r å flytte fra nåværende bolig?
Respondentene ble gitt de samme svaralternativene for alle de tre spørsmålene. Merk at denne
analysen skiller seg fra analysen i avsnitt 4.1 på to måter: Svare	ne gjelder her bare det utvalget av
boliger der hjemmetjenesten mener at fysiske hindre i eller utenfor boligen har betydning for
hjelpebehovet til brukeren: Dvs. de 1 100 boligene, og ikke de 4 400 boligene. I tillegg skiller vi altså
her bare mellom tre 	kilder til ressursbesparelser, ved at vi ikke tar med redusert fallrisiko og bedre
arbeidssituasjon for hjemmetjenesten.
Til sammen har respondentene svart at u	tbedringstiltak kan øke selvhjulpenheten i 77 pst. av
boligene i utvalget	, redusere 	hjelpebehovet i 70 pst. og utsette flyttebehovet for 81 pst.
Et oversiktsbilde over hvilke tiltak som gir hvilke former for nytte er gitt i 	Figur 	4.2. Bildet viser k	lart
at 	tiltak for å utbedre boligen har størst betydning for brukernes selvhjulpenhet, men også at de ofte
kan ha stor betydning for hvor lenge brukeren kan bo i nåværende bolig. 	Det er sjeldnere at slike
tiltak kan redusere behovet for hjemmetjeneste. 	I hele 30 pst. av boligene vurderes det 	ikke 	som

hjelpebehovet er mer omfattende og	/eller boligene er mer spredd. Derfor har vi beregnet andelen boliger hver
respondent oppga at u	tbedring av boligen ville gjort bruker mer selvhjulpen og deretter regnet gjennomsnittet for alle
respondentene. Svarene ville ikke blitt vesentlig annerledes d	ersom vi hadde brukt en mer rett frem	-metode og
beregnet andelene ut fra summen av alle boligene slått sammen. For eksempel ville en slik enklere beregning gitt at
utbedring ville gjort brukeren mer selvhjulpen i 26 pst. av boligene, mot 28 pst. her.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	41

mulig å gjennomføre boligtiltak som kan redusere behovet for hjemmetjeneste, til tross for at
samtlige av boligene i utvalget har fysiske hindre. Mange av hjemmetjenestens brukere vil dermed
måtte få besøk lik	e ofte og like lenge selv om boligen ble utbedret.
Intervjuene underbygger dette. For eksempel peker ergoterapeutene først og fremst på gevinster
for brukerne: De blir mer selvhjulpne, kan være mer aktive og får økt livskvalitet. 	Endringer på bad
ga betyde	lig bedre arbeidsbetingelser for hjemmetjenesten, men de fleste brukerne ville likevel hatt
behov for denne hjelpen, og det ville tatt omtrent like mye tid. 	I enkelte tilfeller er	 riktignok 	vanskelig
tilgjengelig dusj en direkte årsak til behov for besøk a	v hjemmetjenesten	. En bedre tilgjen	gelig dusj
anslås da i intervjuene å gi en innsparing på é	n time pr uke. 	Det ser ikke ut til å være mange slike
tilfeller	. I vårt 	materiale	 ble dette trukket fram kun i	 to av	 boligene	. På direkte spørsmål mente
informante	n i ett av tilfellene at alternativet til ombygning ville vært omsorgsbolig eller institusjon.
Adkomstutfordringer kunne også ført til isolasjon hos bruker; et valg mellom å bli «låst» i egen bolig,
eller bruk av kommunale omsorg	sboliger.
I tillegg unders	treker flere av informantene at 	brukerne som oftest har sammensatte utfordringer,
og at fysisk nedsatt funksjon bare er en del av dette. Ved 	for eksempel 	kogn	itiv svikt og behov for
medisiner eller	 sjekk	 av blodsukker, vil bruker ha	 behov for hjelpen uansett. Dette handler også om
hyppig tilsyn for å se at bruker spiser og drikker, ikke har falt, har greid påkledning 	mv	.
Figur 	4.2: 	Hvilke tiltak som gir hvilke former for nytte, andelen boliger

Nærmere om tiltak knyttet til bad og dusj
I kap. 3 så vi at fysiske hindre i boliger først og fremst oppstår på badet. Dette gjenspeiler seg i hvor
stor vekt som tillegges de baderomsrelater	te tiltakene. 	Bedre utforming av eksisterende bad	 er
vurdert å kunne gjøre brukeren mer selvhju	lpen i 47 pst. av boligene	 i vårt utvalg, dvs. boliger
hjemmetjenesten er inne i og der de vurderer at det er minst ett hinder knyttet til boligens utforming	.
De	rsom vi slår sammen de ulike utfallene, vil bedre utforming av eksisterende bad kunne 	øke

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	42

selvhjulpenheten, redusere behovet for hjemmetjenester og/eller utsette flyttebehovet	 i over
halvparten av boligene	.
For 40 pst. av boligene i utvalget ville en 	større ombygging av badet økt selvhjulpenhetene til
brukeren	, flyttebehovet ville blitt utsatt for 36 pst., hjemmetjenestebehovet redusert i 30 pst. 	For
en del boliger er det krysset av for mer enn ett av de tre resultatene. Til sammen er det 47 pst. av
bo	ligene der tiltaket ville hatt minst ett av resultatene	.
Når vi ser bedre utforming av eksisterende bad i sammenheng med større ombygging av badet, får
vi et inntrykk av hvor viktige baderomsrelaterte tiltak er: I til sammen 69 pst. av boligene vurderes
mi	nst ett av disse tiltakene å være relevante, der 35 pst. har krysset av for ett av dem, og 34 pst. har
krysset av for begge. De ansatte i hjemmetjenesten vurderer dermed at det i bare 31 pst. av boligene
med hindre 	ikke 	er relevant med slike større baderom	srelaterte tiltak.
Også enklere baderomsrelaterte tiltak anses som relevante i mange tilfeller. I over 40 pst. av boligene
ville det å fjerne terskelen til badet gjort brukeren mer selvhjulpen, og det anses også som relativt
viktig for å realisere de andr	e nyttevirkningene.
Ofte behov for mer enn ett tiltak for å fjerne hindre
Det vil ofte være behov for å gjennomføre flere enn ett tiltak for at tiltakene skal ha effekt, se 	Figur
4.3. For om lag 	80	 pst. av boligene er 	mer enn	 ett tiltak avkrysset som relevant. Når det gjelder tiltak
som ville ført til økt selvhjulpenhet, forventer vi 	likevel 	at hvert enkelt tiltak alene vil hjelpe. Når det
gjelder tiltak som ville ført	 til utsatt flyttebehov, er det mer rimelig at respondentene har ment at
flere tiltak må gjennomføres for å få effekt	, og	 dermed	 at vi overvurderer nytten av hvert tiltak ved
å se på hvert av dem separat.
Noen kombinasjoner av tiltak er mer vanlig enn 	andre: særlig fjerne terskel til badet og bedre
utforming av eksisterende bad er sterkt korrelert (0,49).	8 Større soverom og ombygging av kjøkken
er 	moderat 	korrelert (0,33). Flere hjelpemidler er 	høyest	 korrelert med fjerne terskel til badet (0,32),
men k	orrelasjonen opp mot hver av de andre tiltakene er også positiv, og ligger mellom 0,16	-0,20.
Fjerne terskel til badet er generelt 	moderat positivt 	korrelert med de fleste tiltakene, med unntak av
ombygging av kjøkken	, se	 korrelasjonsta	bell	 i vedlegget.
Bok	s 4.3 gir et eksempel på en bolig der det er behov for flere tiltak for at pleie	- og omsorgstjenesten
skal spare ressurser. Eksemplet er hentet fra spørreundersøkelsen, og svarene er dels
avkrysningssvar og dels fritekst.

8 Det	 er korrelasjon mellom tiltak som ville utsatt behovet for å flytte som er oppgitt, men tendensen er den samme for
tiltak for økt selvhjulpenhet og redusert behov for hjemmetjenester.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	43

Figur 	4.3: 	Antallet tiltak krysset av for i hver enkelt bolig, andelen boliger

oks	 4.3: 	Eksempel på kombinasjon av tiltak, fra spørreundersøkelsen
Spørsmål	: Hva er det brukeren ikke 	klarer uten hjelp? Vi er ute etter problemer som har å gjøre med
boligens utforming.	 Svar	: Komme til, og forflytte seg på, soverommet. 	Kommentar	: Badet er nylig blitt
pusset opp av tjenestemottaker for at bruker skal kunne komme inn på badet, både med ramp	e inn,
fjerning av dusjkabinett, og bredere dør. Trangt og lite soverom, med mye hjelpemidler gjør at
tjenestemottaker har vansker med å forflytte seg selv.
Spørsmål	: H	vilke 	tiltak ville gjort brukeren mer selvhjulpen i denne boligen?	 Svar	: Større soverom	.
Kommentar: 	Tjenestemottaker har installert rampe inn mot inngangsparti	.
Spørsmål	: Hvilke tiltak ville redusert behovet for hjemmetjeneste? 	Svar	: Flere hjelpemidler i boligen som
den er nå	. Kommentar: 	Takheis fra soverom til bad hadde redusert tidsestimat	et mye.
Spørsmål	: H	vilke 	tiltak	 ville utsatt behovet for å flytte fra nåværende bolig? 	Svar	: Flere hjelpemidler i
boligen som den er nå	 og s	tørre soverom	.

4.3.3	 	Har boligtype og 	byggeår	 betydning for hvilket tiltak som vurderes relevant?
Ikke overraskende 	varierer hvilke tiltak som vurderes	 som relevante	, med boligtype og byggeår	. For
eksempel er 	«alle rommene på ett plan	» sjelden relevant i leiligheter med heis. 	I Figur 4.4 og 4.5
presenterer vi hvilke 	tiltak som ville utsatt behovet for å flytte. I vedleg	get presenteres tilsvarende
figurer for tiltak som	 hhv.	 øker selvhjulpenheten og reduserer behovet for hjemmetjenester.
Gjennomgående har respondentene i færre tilfeller vurdert hvert av tiltakene som relevante i de
nyeste boligene	. Det er 	betydelig (og si	gnifikant) 	flere som har 	svart at ingen tiltak ville utsatt behovet
for å flytte i de nyeste boligene og i leiligheter med heis	. Større ombygging av badet vurderes oftere
som relevant i eldre boliger enn i de nyeste. Dette kan skyldes at dusjkabinett er mi	ndre vanlig i nye

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	44

bygg	. Å fjerne terskel til badet 	vurderes	 oftere	 som	 relevant i eneboliger 	og tomannsboliger.	 For
tiltakene «større soverom» og «ombygging av kjøkkenet» er det ingen store eller statistisk
signifikante variasjoner mellom boligtyper elle	r byggeår	.9
Figur 	4.4: 	Prosent av boligene i analysen der følgende tiltak ville utsatt behovet for å flytte

Figur 	4.5: 	Prosent av boligene i analysen der 	følgende tiltak ville utsatt behovet for å flytte

9 Forskjellen mellom hvor ofte tiltaket er vurdert som relevant i nye b	oliger og boliger bygget mellom 1970	-2010 er
statistisk signifikant for følgende tiltak: fjerne terskel til badet, bedre utforming av eksisterende bad, større ombygging
av badet og ingen tiltak.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	45

4.4	 	Hv	ilke tiltak gir størst besparelser?
4.4.1	 	Et komplekst sett av nytte	- og kostnadsvirkninger
Vår kartlegging blant hjemmetjenester og ergoterapeuter viser et betydelig potensial for å
gjennomføre utbedringsti	ltak i private boliger, i den forstand at de vil kunne gjøre brukeren mer
selvhjulpen eller redusere ressursbruken i pleie	- og omsorgssektoren på andre måter, se avsnitt
4.3.1. Det vi her spør om, er hvilke tiltak som gir størst besparelser. Svaret avhenge	r av en rekke
nytte	- og kostnadsvirkninger som sammen utgjør et komplekst sett det er krevende å få oversikt
over. 	Det er ikke en ambisjon i dette oppdraget å faktisk gjennomføre disse beregningene, men vi
ønsker å vise at de reelle besparelsene ved ulike 	tiltak kan være ganske annerledes enn det man først
kan få inntrykk av. Dette kan i sin tur være en viktig forklaring på hvorfor ikke alle tiltak med positiv
netto nytte faktisk blir realisert, noe vi kommer tilbake til i kap. 5.
Vi innleder med å slå fast	 at potensialet for ressursbesparelser avhenger av hva utbedringstiltakene
påvirker: Det at brukeren kan bli boende hjemme lenger, gir normalt større ressursbesparelser enn
at behovet for hjemmetjeneste reduseres 	– og dette kan ha betydning for hvilke tilt	ak som
prio	riteres. Videre presenterer 	vi enkelte priseksempler fra intervjuene, før vi setter opp et analytisk
rammeverk som	 er ment å vise sentrale mekanismer og som	 kan danne et utgangspunkt for 	en
konkret nytte	-/kostnadsanalyse i en annen sammenheng.
4.4.2	 	Potensialet for ressursbesparelser avhenger av hva tiltakene påvirker
Spørreundersøkelsen til hjemmetjenestene viser som nevnt at 	utbedring kan bidra til at:
• 	Fallrisiko reduseres i 34 pst. av boligene
• 	Brukeren kan fortsette å bo i nåværende bolig 	lenger i 30 pst. av boligene
• 	Brukeren blir mer selvhjulpen i 28 pst. av boligene
• 	Behovet for hjemmetjenester reduseres i 18 pst. av boligene
• 	Hjemmetjenestens arbeidssituasjon blir bedre i 34 pst. av boligene
Samfunnets besparelser vil variere etter hvilke 	resultater tiltakene gir. 	Det er rimelig å anta at
samfunnet særlig sparer på at fallrisikoen reduseres: Fall	 gir høy risiko for hoftebrudd	 som igjen
medfører	 kostnade	r ved	 innleggelser på sykehus og behandlingsopphold på institusjon i etterkant.
Det er be	regnet at 	det første året utgjør	 gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd vel 500
000 kroner hvorav 38 	pst.	 er statens kostnader, 50 	pst.	 dekkes av kommunen og resterende 12 	pst.
delte kostnader	 stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er det 	sannsynlig at totalkostnaden øker
som følge av	 hoftebrudd til 800	 000 	– 1 mill. kroner	 (Hektoen, 2014)	. Det kan også være svært mye
å spare på at eldre kan bo hjemme lenger, igjen fordi institusjonsopphold er så kostbare	, KOSTRA	-
rapportering viser	 at en sy	kehjem	splass koster rundt 	1,2 mill	. kroner årlig	10.
Økt selvhjulpenhet og redusert behov for hjemm	etjenester henger tett sammen: D	ette kan bety at
hjemmetjenesten kan komme sjeldnere på besøk, eller komme én i stedet for to personer. Bedre
arbeidssituasjon	 kan også bety at de kan komme én i stedet for to, og i noen tilfeller redusert tidsbruk

10 https://www.ssb.no/statbank/table/04905/tableViewLayout1/?rxid=c6151c5e	-ce3e	-45db	-a339	-8b5fd100265b

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	46

per besøk. Dette dreier seg likevel mye om arbeidsbelastningen til den enkelte ansatte, noe som på
kort sikt ikke nødvendigvis har andre kostnader enn den belastningen	 den ansatte kjenner der og da,
men som på sikt kan gi økt sykefravær og uføretrygding, og vanskeligere rekruttering til yrket.
Basert på dette 	vurderer vi	 potensialet for besparelser i helse	- og omsorgssektoren gjennom
utbedring av private boligene 	som	 størst for tiltak som reduserer fallrisiko, og	 tiltak som kan 	utsette
behovet for å flytte fra nåværende bolig: Her er det høye andeler boliger med mulighet for slike
utbedringer, og potensial for stor ressursbesparelse per bolig.
Tiltak som gjør brukeren m	er selvhjulpen kan gi økt livskvalitet for den enkelte bruker og deres
pårørende. I noen grad kan det også gi ressursbesparelser for hjemmetjenesten, først og fremst ved
at de kan komme sjeldnere på besøk, men i noen tilfeller også ved at de kan være én i 	stedet for to,
eller bruke kortere tid per besøk. 	 Med et langsiktig perspektiv ligger det antakelig også et stort
potensial i å gjennomføre tiltak som bedrer arbeidssituasjonen for hjemmetjenesten: Dette gjelder
tross alt en tredel av boligene. Potensiale	t for å redusere behovet for hjemmetjenester gjennom
utbedring av bolig må imidlertid antas å være mindre.
4.4.3	 	Hvor mye tiltak koster 	– delt finansieringsansvar	 og varierende priser
Ansvaret for å gjennomføre og finansiere tiltak for å fjerne fysiske hindre i private boliger, er delt
mellom kommune, stat og den enkelte bruker. Prisen på et tiltak vil dermed ikke nødvendigvis fremgå
klart for den enkelte bruker eller kommune. Fordeling	en av finansieringsansvaret kan også gi noen
uheldige tilpasninger. 	Fremstillingen her er basert på rapporten "En mer effektiv og fremtidsrettet
hjelpemiddelformidling", avlevert av et ekspertutvalg i februar 2017, særlig kap. 8. Vi viser til denne
rapport	en for en mer fullstendig gjennomgang av ansvarsfordeling og grenseflater.
Ansvaret for å gjennomføre og finansiere tiltak er delt mellom 	bruker, kommune og	 stat
I utgangspunktet er det den enkelte som har ansvaret for sitt eget liv, inkludert at boligen er tilpasset
de behovene man har til enhver tid. Det offentlige har imidlertid tatt på seg en stor del av ansvaret
både for å gjennomføre og finansiere tiltak for 	å tilpasse boligene i mange av de tilfellene det er
behov for det.
Kommunen er førstelinje ut mot den enkelte bruker, og har hovedansvaret for veiledning og
oppfølging. Kommunens ansvar	 	er 	hjemlet i sosialtjenesteloven § 15 og	 helse	- 	og
omsorgstjenestelov	en §	 3-7 gjennom det såkalte medvirkningsansvaret 	for å skaffe boliger til
vanskeligstilte som ikke klarer å ivareta sine egne interesser på boligmarkedet	, men kommunene har
også et mer generelt ansvar for veiledning og oppfølging gjennom samme lover. Komm	unene har
også et totalansvar for hjelpemidler ved korttidsbruk, og skal også for andre hjelpemidler avdekke
og utrede behov og gi bistand ved utlevering og ved behov for teknisk support.	 Det rene
finansieringsansvaret for fysiske tiltak er dermed avgrense	t til hjelpemidler ved korttidsbruk, men
dette betyr ikke at andre tiltak er "gratis" for kommunen: Kommunen må bruke tid på å veilede og
følge opp bruker, både der tiltaket er et hjelpemiddel av varig karakter, og der det er snakk om større
ombygging av b	oligen. I tillegg forvalter kommunen flere av Husbankens ordninger, konkret tilskudd
til etablering og tilpasning (overføres i sin helhet til kommunene fra 2020) og startlån.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	47

Staten tar en betydelig del av finansieringsansvaret for mange av de aktuelle til	takene for å fjerne
fysiske hindre i private boliger. 	De statlige virkemidlene er delt mellom Husbanken og NAV
(folketrygden): Husbanken har ansvaret for prosjektering og bygningsmessige tilpasninger,	 bl.a.
gjennom 	ovennevnte tilskuddsordninger	, mens NAV h	ar ansvaret for individuelle hjelpemidler. 	Det
er flere grenseflater mellom ordningene i Husbanken og NAV som kan være utfordrende, fordi de
finansierer ulike tiltak som kan være rettet mot det samme fysiske hinderet. Et eksempel er gitt i
Boks 4.	4, basert	 på de reelle eksemplene i Boks 4.1 og 4.2	.
Boks	 4.4: 	Aktuelle tiltak der de sentrale funksjonene er fordelt over flere plan
Et eldre ektepar bor i en bolig over to etasjer. Boligen har bad og soverom i 2. etg, og to stuer og kjøkken
i 1. etasje. 	Kona kommer seg ikke lenger opp til 2. etasje ved egen hjelp, og de har hjemmehjelp flere
dager i uken. E	kteparet har to valg:
1. Samle a	lle hovedfunksjoner på ett plan ved å bygge på og gjøre om den ene stuen, slik at det
kan bygges et bad nede.
2. Installere	 trappeheis slik at det blir mulig å komme til badet oppe.
Tiltak 1 finansieres delvis av staten gjennom tilskudd til tilpasning, og d	elvis av bruker selv. Brukers
egenandel 	er 300 000 kroner. Kommunen bistår med veiledning og gjennom å forvalte tilskudd til
tilpasning. Ombyggingen krever at ekteparet flytter ut av boligen sin i tre måneder	. De kan bo hos
sønnen.
Tiltak 2 finansieres ful	lt ut av staten 	gjennom NAV. Kommunen bistår med veiledning. Tiltaket kan
gjennomføres mens ekteparet bor i boligen. Trappeheisen demonteres når ekteparet flytter ut av
boligen.
Som eksempelet over illustrerer, kan brukeren ha store kostnader ved å 	gjennomføre tiltak selv om
det offentlige finansierer selve tiltaket. Kostnadene i dette eksempelet kommer i form av at
ekteparet må flytte ut av boligen sin i tre måneder under ombyggingen. I tillegg kommer kostnadene
ved å planlegge	 og kanskje bekymre se	g, og til å 	venne seg til de nye løsningene	.
Eksempelet illustrerer 	også de pårørendes rolle: Pårørende kan oppleve både nytte og kostnader
som følge av at et tiltak gjennomføres. Ektefellen opplever nytte som følge av at kona blir mer
selvhjulpen, og ved	 ombyggingstiltaket får han også et enklere hus selv. Sønnen vil antakelig oppleve
det som en kostnad dersom foreldrene skal bo hos ham i tre måneder 	– men også nytte ved at
foreldrene får det enklere.
De ansatte i kommunen har ikke nødvendigvis oversikt 	over hvor mye tiltakene koster
Et av formålene med å intervjue ergoterapeutene var å innhente eksempler på hvor mye ulike tiltak
koster. Dette er imidlertid ikke noe de har oversikt over, og en viktig forklaring er at kostnadene er
fordelt mellom bruker, 	kommune og stat. En annen viktig forklaring er at kostnadene kan variere
voldsomt: I ett av eksemplene endte man med en påbygning av huset, og hele utbedringen kom på
nær	 6 mill.	 kroner. Utbedringer av bad, og endringer innenfor eksisterende areal i bolige	n, ble
vurdert til å ligge mellom 200	 000 og 500	 000 kroner.	 Kostnadene ved hjelpemidler kan kartlegges
langt enklere, men dette er ikke noe vi har prioritert innenfor dette oppdraget.
Det vi kan imidlertid kan si med sikkerhet, og som er det vi har behov 	for i den videre analysen, er at:

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	48

• 	For en hel del fysiske hindre i private boliger finnes det flere aktuelle tiltak.
• 	De totale kostnadene ved tiltakene kan variere betydelig.
• 	Hjelpemidler har gjennomgående lavere kostnader enn varige utbedringer av bolige	n.
• 	Det kan variere fra tiltak til tiltak hvor mye av kostnadene som pålegges hhv. bruker, kommune
og stat. To tiltak med samme totale kostnad kan dermed fremstå som ulikt kostbare for
brukeren, og også for kommunen.
4.4.4	 	Viktige elementer i en 	samfunnsøkonomisk analyse
I dette avsnittet 	vise	r vi	 elementer det er viktig å ta hensyn til i en 	beregning	 av de samlede ny	tte	-
og kostnadsvirkningene ved tiltak for å fjerne fysiske hindre i private boliger	. Rammeverket er basert
på DFØs veileder i samfu	nnsøkonomiske analyser, 	og	 i stedet for å gjengi innholdet i denne,
fokuserer vi på de sidene som er spesielle for analyser av denne formen for tiltak. 	Vi viser	 hvilke
aktører og 	virkninger det er viktig å inkludere, og 	ikke minst 	hvordan netto nytte av et	 tiltak kan
forandre seg vesentlig når 	bildet utvides fra det umiddelbart opplagte til det mer komplekse. Siden
det pågår en større diskusjon om hjelpemidler vs. utbedringstiltak, jf. bl.a. det ekspertutvalget som
var ferdig i februar 2017, velger vi å bru	ke et eksempel der valget står mellom et midlertidig
hjelpemiddel på den ene siden, og et varig utbedringstiltak på den andre. 	Eksempelet illustrerer
imidlertid også mekanismer som gjør seg gjeldende der det ikke finnes aktuelle hjelpetiltak.
Vi bruker ek	sempelet i Boks 4.3. Dette er et eksempel der man kan velge mellom midlertidige tiltak
i form av trappeheis som hjelpemidler, og varige ombygninger. Utfordringene med bad vil se noe
annerledes ut. Der er det ofte snakk om enkle og rimelige hjelpemidler: du	sjkrakk, håndtak, osv som
midlertidige tiltak. Der dette ikke er tilstrekkelig, er det større ombygginger som skal til. Regnestykket
vil da se noe annerledes ut, og støtteordninger knyttet til varige løsninger kanskje ha en annen
lønnsomhet. Dette også for	di et moderne og romslig bad sannsynligvis øker verdien på boligen ved
salg.
Eksempelet: Tiltak der sentrale funks	joner er fordelt over flere plan
Et eldre ektepar bor i en bolig over to etasjer,	 og kona kommer seg ikke opp trappene ved egen hjelp.
Ektepa	ret	 har to valg:
1. Ombygging for å s	amle alle hovedfunksjoner på ett plan
2. Installere	 trappeheis	, som er et hjelpemiddel
I praksis vil det også kunnevære et alternativ å flytte til en annen bolig, men for enkelhets skyld ser
vi bort fra dette her. 	La oss ka	lle ombyggingen 	O og trappeheisen 	H (for hjelpemiddel). Den samlede
kostnaden er lavere for trappeheisen enn for ombyggingen. Dette skriver vi slik:
(1)	 CH < C	O
La oss anta at nytten for kona, 	som er 	brukeren	 i dette tilfellet	, er lik ved de to 	tiltakene	. D	enne
nytten	 betegner vi	 N:
(2)	 NH = N	O = N

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	49

Eksempel, del 1: Det billigste tiltaket vil bli valgt
I dette eksempelet er nytten for brukeren lik for begge tiltakene, men kostnaden er forskjellig. Dette
gir det umiddelbare bildet av nytte	- og kostnadsvirkningene, og vi ser at hjelpemiddelet vil bli valgt
– så lenge nytten av tiltaket er større enn kostna	den ved hjelpemiddelet	. Dette gjelder vel å merke
uavhengig av om også en ombygging hadde vært lønnsom, dvs. selv om 	CH < C	O < N	. Dette er fordi
alle aktører antas å maksimere sin egen forventede netto nytte, dvs. at de velger det tiltaket som gir
den høy	este nytten etter at kostnadene er trukket fra.
(3)	 max������,������(������	−	������),��������	 ������������> ������������ ������������	 ������������= ������������ ,������������������	 ������������������������	 ������������	 ������
Eksempel, del 2: Yngre brukere kan stå overfor en annen avveiing
La oss	 nå se bort fra hjelpetiltaket, og samtidig	 introdusere en 	bruker til: En yngre person med
funksjonsnedsettelser, med samme bolighindre og samme behov som ekteparet. 	Anta at den yngre
personen vil ha glede av tiltaket i 	20 år, mens den eldre vil ha glede av det i 10 år. Anta videre at den
årlige nytten av tiltaket	 er lik for begge. Den totale nytten over tid vil da være ulik:
(4)	 NE < N	Y der	 ������������=	∑	������������	10������=0	 og 	������������=	∑	������������	20������=0
Vi ser for enkelthets skyld bort fra at den fremtidige nytten skal neddiskonteres. I dette tilfellet kan
vi få at det er lønnsomt for den 	yngre å gjennomføre ombyggingstiltaket, men ikke for den eldre, rett
og slett fordi den yngre kan dra nytte av det lenger. Dette er tilfellet hvis:
(5)	 NE < CO < N	Y
Eksempel, del 3: Tiltaket kan bli lønnsomt dersom flere drar nytte av det senere
Vi går tilbake	 til å bare undersøke valgene for det eldre ekteparet. Anta fortsatt at denne brukeren
drar nytte av tiltaket i 10 år. Anta videre at ekteparet etter hvert flytter ut av boligen, og at det blant
de som bor i boligen de neste årene er minst én person som og	så drar nytte av at boligen er på ett
plan. For enkelthets skyld antar vi at denne beboerens årlige nytte av tiltaket er lik den første
brukerens. Dermed står vi i en situasjon der nytten ikke lenger skal ses over bare ti år, men en periode
på for eksempel	 20 år.
Den første beboeren kan nyte godt av noe av den neste beboerens betalingsvilje for tiltaket gjennom
økt salgspris	. Vi lar 	∆������ være 	økningen i salgspris som følger av 	ombyggingen. 	∆������ kan være liten eller
stor, dvs. at kjøperen kan være villig til 	å b	etale lite eller mye ekstra for endringene.	 Differansen
mellom ombyggingskostnadene og prisøkningen kaller vi "sunk cost". Dette er den delen av
kostnadene beboerne 	ikke 	får igjen. Størrelsen på prisøkningen vil være 	usikker	, slik at vi realiteten
snakker om forventet prisøkning.	 Vi kan få to situas	joner:
(6)	 (NE + ∆������)< CO < N	E (flere)	 der	 ������������(���������������	)=	∑	������������	20������=0
(7)	 CO < (N	E + ∆������) < N	E (flere)	 der	 ������������(���������������	)=	∑	������������	20������=0
I (6) er 	den 	forvente	de	 prisøkning	en	 for liten til at dagens beboer vil velge å 	gjennomføre
ombyggingen. I (7) er forventet prisøkning så stor at ombyggingen vil bli gjennomført.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	50

Det interessante her er at	 omby	ggingen 	kan	 være lønnsom på sikt, men ikke 	nødvendigvis 	for det
ekteparet som må gjennomføre den. 	Dette er antakelig en vikti	g forklaring bak at mange lønnsomme
utbedringstiltak ikke gjennomføres. For at ekteparet skal velge å gjennomføre utbedringen, må de	 i
det minste 	gjøres oppmerksom på 	at de kan få igjen deler av kostnadene ved senere salg. I en del
tilfeller kan det også v	ære behov for et 	offentlig tilskudd slik at 	ombyggingen	 lønner seg 	med
sikkerhet. Slik kan en ombygging også 	lønne seg 	mer enn hjelpemiddelet	, jf. eksemplets del 1, der vi
viste at brukeren alltid vil velge det billigste tiltaket, alt annet likt.
Eksempel	, del 4: 	Tiltaket kan bli lønnsomt dersom andres nytte tas med i vurderingen
Til nå har vi bare tatt med nytten for brukeren, dvs. i dette tilfellet kona. Men også mannen hennes
kan dra nytte av at det gjennomføres tiltak. Anta at mannens nytte av en ombyg	ging er større enn
nytten av en trappeheis, siden også han begynner å bli dårlig til beins. I tillegg kommer nytten ved at
kona blir mer selvhjulpen, men den kan vi anta er lik uavhengig av om tiltaket er ombygging eller
trappeheis.
Akkurat på samme 	måte kan vi trekke inn hjemmetjenesten: Anta at deres arbeidssituasjon blir
enklere dersom alle hovedfunksjoner kommer på ett plan. Begge tiltakene vil gjøre at
hjemmetjenesten slipper å komme hjem til ekteparet så ofte som før, men de gangene de er der, e	r
det nyttig for dem at alt er på et plan (	i realiteten er det andre eksempler på utbedring vs. hjelpetiltak
som ville illustrert akkurat dette bedre, men poenget er det samme). Nytten kan komme i form av at
hjemmetjenesten får en fysisk enklere arbeidssit	uasjon, noe som kan redusere risikoen for
sykefravær og uførhet senere. I noen tilfeller kan de også være én i stedet for to, og de kan spare tid
på hvert besøk.
Når disse andre aktørenes nytte tas hensyn til, kan det bli netto lønnsomt å gjennomføre
ombyg	gingen selv om det ikke er lønnsomt basert på nytten til brukeren selv.
Eksempel, del 5: Arbeidsdelingen mellom stat og kommune kan forhindre gode tiltak
I denne siste delen av eksempelet ser vi på kommunens rolle i denne beslutningen. Til nå har vi antatt
at ekteparet tar beslutningen alene, men i realiteten	 er kommunen normalt sterkt involvert. I dette
eksempelet vil kommunen 	stå overfor følgende kostnader:
• 	Ombygging: Kommunen må ta bryet med å informere om og videreformidle 	tilskudd til
tilpasning, og bistå med veiledning	 og i gjennomføringen av tiltaket.
• 	Hjelpemiddel: 	Kommunen bistår med veiledning	 og i gjennomføringen av tiltaket	.
Med dette eksempelet øn	sker vi å illustrere at kostnader er mer enn den direkte finansieringen av
tiltaket: Kommunen finansierer her verken ombyggingen eller hjelpemiddelet, men det er likevel mer
ressurskrevende for dem å få gjennomført en ombygging enn å få installert et hjelp	emiddel.
Forskjellen ligger i om kommunen må ta arbeidet med å videreformidle den statlige finansieringen,
eller om de "bare" får jobben med å veilede og bistå i gjennomføringen. Igjen understreker vi at dette
er et sterkt forenklet bilde av virkeligheten.	 I praksis kan dette likevel være én av mange grunner til
at hjelpemidler foretrekkes av kommunen, og derfor anbefales kommunens innbyggere.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	51

5	 	Strukturelle hindre
5.1	 	Hvorfor gjennomføres ikke alle de fornuftige tiltakene?
Vår kartlegging viser tydelig at det e	r mange fysiske hindre i og utenfor private boliger i dag som ikke
er utbedret, og at 	mange av hindrene	 kunne vært fjernet gjennom ulike tiltak. 	Vi har også grunn til å
tro at en betydelig andel av disse tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, dvs. at de	n samlede
nytten av tiltaket vil være er større enn de samlede kostnadene, hensyn tatt til alle berørte aktører
og at noen av vi	rkningene kan gjøre seg gjeldende først på lengre sikt.
Så hvorfor gjennomføres ikke disse tiltakene? Kan det være 	strukturell	e hindre som gjør at ikke alle
aktørene gjør det de egentlig bør gjøre?	 Hva hindrer de eldre selv å ta ansvar for sin egen
boligsituasjon, og hva hindrer kommunene i å bistå de eldre?	 Dette er svært omfattende spørsmål,
og vi har 	ikke her	 ambisjoner om å b	elyse alle sider ved det 	– eller komme med klare anbe	falinger til
hvordan de eventuelt kan fjernes. Det vi imidlertid har ambisjoner om, er å peke på strukturelle
hindre som fremkommer av vår kartlegging blant de ansatte i 	hjemmetjenestene og blant
ergoter	apeutene. De strukturelle hindrene vi peker på, vil dermed være farget av at det er disse
aktørenes vurderinger vi tar utgangspunkt i. Samtidig tror vi at nettopp disse vil ha mye å bidra med
som ikke er kjent fra andre analyser.
5.2	 	Hva hindrer de eldre selv 	i å ta ansvar for egen situasjon?
Flere forhold ser ut til å kunne forklare hvorfor en del eldre ikke tar ansvar for sin egen situasjon, i
den forstan	d at ikke den eldre selv sørger for å få gjennomført de tiltakene som trengs, ev. å flytte
til en mer egne	t bolig.
Økonomi 	– for lite offentlig medfinansiering	. Flere 	av de mest relevante tiltakene er dyre for bruker,
som utbedring av bad og større ombygninger. De statlige tilskuddene dekker bare deler av utgiftene.
Bruker kan ikke nødvendigvis vente å få igj	en for utgiftene ved et eventuelt salg av boligen. I praksis
er det også ofte snakk om eldre som ikke selv får inntektene fra salget. Det er dermed økonomisk
fornuftig for brukeren å 	ikke 	gjennomføre tiltaket 	– selv om de	t kan 	være samfunnsøkonomisk
lønnso	mt	. Dette er ifølge våre informanter noe av begrunnelsen for at bruker i	 stedet velger enkle
løsninger som hjelpemidler	. Alternativet til hjelpemidler er i praksis ofte	 omsorgsbolig eller
sykehjem	splass	. Det kan være grunn til å v	urdere økte 	statlige tilskudd til de formene for
boligutbedring som er viktigst og mest underfinansiert i dag.	 Bad peker seg ut som særlig aktuelt.
Nye ordninger nå vil neppe være realistisk, men det kan være mulig å utvide/endre eksisterende
ordninger slik at dette f	ormålet fanges o	pp bedre. 	Tilskudd til tilpasning (og etablering)	 vil etter
planen bli	 innlemme	t i kommunerammen i 2020	, og det kan være grunn til å stille spørsmål ved om
kommunene vil prioritere å etablere egne slike tilskuddsordninger	.
Økonomi 	– vanske	lig å flytte	. Mange 	av våre informanter pekte på at mange 	eldre bor i dag i små,
eldre eneboliger i distriktene, der en leilighet i samme kommune gjerne koster betydelig mer enn
den eldre kan vente å få for eneboligen. Det er dermed vanskelig å flytte over	 i en mer egnet privat
bolig. Tilsvarende gjelder mange eldre i byene, som bor i små leiligheter med vanskelig adkomst	 og

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	52

dermed lite attraktive å selge.	 Noen	 kunne bodd hjemme lenge dersom de hadde flyttet over i en
mer egnet bolig, men 	våre informanter m	ente mange av brukerne	 ikke	 har	 råd	.
Brukerne kjenner ikke mulighetene, og begynner for sent	. Det er grunn til å tro at mange eldre kunne
blitt mer selvhjulpne hvis de hadde tatt i bruk de mulighetene som fantes innenfor mindre tiltak.
Dette viser eksempl	er fra flere kommuner som nå tar dette på alvor, som bydel Alna. Tanken er å
motivere de eldre til å ta ansvar for egen situasjon gjennom å begynne tidlig og vise frem de
mulighetene som finnes.	 De eldre vil dermed avlaste kommunen ved å bli flinkere til s	elv å
gjennomføre gode tiltak fremover, og oppleve økt eierskap til de tiltakene som gjennomføres.
Sentrale tiltak er	 konkret og detaljert informasjon, og å	 sørge for at	 informasjonen 	når frem 	til de
som trenger den.
Førstelinjen favoriserer hjelpemidler 	– finansiering, men også kunnskapsskjevhet. 	Våre intervjuer gir
grunn til å tro at en del av de offentlig ansatte som jobber ut mot brukerne favorisere	r hjelpemidler
i sine anbefalinger. Det kan være to årsaker til dette: Kostnadene ved hjelpemidler kan veltes helt og
fullt over på staten, mens brukeren selv må ta en del av utgiftene til utbedringer 	– og kommunen
kan måtte bistå mer med planlegging og søk	nad om midler. Men vi tror også at kunnskapen kan være
viktig: Hvis de ansatte kjenner hjelpemiddeltilbudet bedre enn de mulighetene som finnes for
utbedring, er det naturlig at det er hjelpemidler de først tyr til.
5.3	 	Hva hindrer kommunene i å bistå de el	dre?
Det neste spørsmålet er hva som hindrer kommunene i å 	bistå eldre 	med	 å utbedre boligen sin, ev.
skaffe seg en mer egnet bolig. 	Vi har ikke kartlagt kommunenes innsats med å bistå eldre på dette
området. Noen kommuner gjør åpenbart mye, for eksempel 	var de	 ergoterapeutene	 vi intervjuet
opptatt av dette	, og hadde det som en del av sin jobb. 	Vi ser imidlertid også eksempler på kommuner
som i liten grad tenker boligutbedring, og peker her på 	tre mulige forklaringer 	til at de ikke gjør mer	.
Svak langsiktig	 planlegging gir for få egnede boliger	. H	vis kommunen har flere godt tilrettelagte
boliger	, kan flere eldre bli boende hjemme lenger 	– alt annet likt. Med flere egnede boliger å velge
imellom, øker sannsynligheten for at den enkelte finner en bolig tilpass	et sine behov.	 Dette vil ofte
være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi kommunen dermed kan 	bygge færre omsorgsboliger og
sykehjemsplasser. 	Som påpekt i Sørvoll m. fl. (2017)	: "	Selv om en god boligtilpasnings	- og
utbyggingsstr	ategi antakelig kan føre til sto	re besparelser for det offentlig i form av redusert behov
for omsorgsboliger og institusjoner, er ikke boligplanlegging for eldre et prioritert område i praksis.	"
Vanskelig å forbeholde enkelte boliger til eldre	. Vernet mot aldersdiskriminering innebærer at 	det i
praksis er svært vanskelig å forbeholde enkelte boliger eldre kjøpere. Selv om kommunen dermed
skulle planlegge ut fra at deler av den private boligmassen var utformet med et funksjonelt bad, alle
sentrale funksjoner på ett plan mv., vil det være sto	r sannsynlighet for at boligen ble solgt til noen
uten	 slike behov i neste runde. Tilbudet av slike boliger må dermed være større enn det ellers ville
vært, noe som kan gjøre det for kostbart for det offentlige å stimulere til det.
Behov for mer samarbeid 	mellom tjenestene i kommunene. 	Flere av våre informanter legger vekt på
det nyttige i at ergoterapeuter blir tatt med i arbeidet med å utforme et tjenestetilbud til brukere
som over tid kan antas å få problemer m	ed å klare seg selv i egen bolig. Det er også viktig at de
kommer inn 	tidlig, 	slik at boligaspektet er med fra første stund og de lavthengende fruktene plukkes.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	53

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	54

Referanser
Hektoen, Liv Faksvåg (2014): Kostnader ved hoftebrudd hos eldre". 	HiOA	-rapport nr. 3, 2014.
Helsedirektoratet (2017): "SAMDATA kommune". Rapport IS	-2575.
Rapport fra ekpertutvalg (2017): "	 En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling 	– for økt
deltakelse og mestring".
Sørvoll, Jardar, Christine Tokle martens 	og Svein Olav Daatland (2017): "Planer for et aldrende
samfunn? Bolig og tjenester for eldre i kommunene". NOVA	-rapport 2017/14.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	55

A	 	Vedlegg
A.1	 	Spørsmålene i spørreundersøkelsen
Tabell 	A.1: 	Elektronisk spørreundersøke	lse blant ansatte i hjemmetjenesten
Nr.	 	Spørsmål
1 	Navn på din kommune
2 	Hvor mange boliger besøkte du på din siste vanlige vakt?
3 	I hvor mange av disse boligene ville det å utbedre boligen:
3 a)	 	- Gjort brukeren mer selvhjulpen
3 b)	 	- Bedret arbeidssituasjon for hjemmetjenesten
3 c)	 	- Redusert behovet for hjemmetjenester (færre besøk, kortere besøk, færre ansatte per besøk)
3 d)	 	- Gjort at personen kan fortsette å bo i nåværende bolig lenger
3 e)	 	- Redusert fallrisikoen til brukeren

Vi vil nå stille deg noen spørsmål om én og én bolig, totalt 3 boliger.	 Velg de 3 private boligene du
besøkte på din siste vanlige vakt, der hindre i boligen har størst betydning for hjelpebehovet til
brukeren. Merk at vi er interessert i private, ikke kommunale boliger.	 Bruk gjerne kommentarfeltene til
å utdype!

Bolig 1
4 	Type bolig
- 	Enebolig
- 	Tomannsbolig
- 	Rekkehus med egen inngang
- 	Leilighetsbygg med heis
- 	Leilighetsbygg uten heis
5 	Alder på 	boligen
- 	Ny (bygd siste 5	-10 år)
- 	Mellom 1970	-2010
- 	Mellom 1945	-1970
- 	Før 1945
6 	Hva er det brukeren ikke klarer uten hjelp? Vi er ute etter problemer som har å gjøre med boligens
utforming.
- 	Komme til og inn på badet
- 	Forflytte seg på badet
- 	Dusje
- 	Komme 	til, og forflytte seg på, soverommet
- 	Komme til, og forflytte seg på, kjøkkenet
- 	Komme seg inn og ut av boligen
- 	Komme seg til butikk
- 	Brukeren får til alt dette

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	56

- 	Annet/utdyp (fritekst)
7 	Hva er det	 vanskelig	/tungt	 å hjelpe brukeren med i denne boligen	? Vi er ute etter problemer som har
å gjøre med boligens utforming.
- 	Komme til og inn på badet
- 	Forflytte seg på badet
- 	Dusje
- 	Komme til, og forflytte seg på, soverommet
- 	Komme til, og forflytte seg på, kjøkkenet
- 	Komme seg inn og ut av boligen
- 	Ingenting blir vanskeligere å hjelpe med pga. boligens utforming
- 	Annet/utdyp (fritekst)

Vi vil nå spørre om en rekke boligtiltak som kanskje kan være aktuelle i dette tilfellet. Vi vil vite om
tiltakene kan gjøre 	brukeren mer selvhjulpen, redusere behovet for hjemmetjenester, eller utsette
behovet for å flytte fra nåværende bolig.

8 	Først, 	hvilke av tiltakene under 	ville gjort	 brukeren 	mer selvhjulpen 	i denne boligen	?
- 	Flere hjelpemidler i boligen som den er nå
- 	Fjerne terskel inn til badet
- 	Bedre utforming av eksisterende bad (herunder fjerne badekar, dusjkabinett mv.)
- 	Større ombygging av bad
- 	Trinnfri 	adkomst	 til boligen
- 	Bad, soverom, kjøkken og stue på ett plan
- 	Større soverom
- 	Ombygging av kjøkken
- 	Ingen
- 	Annet/utdyp (fritekst)
9 	Hvilke av tiltakene under ville 	redusert behovet for hjemmetjeneste? (Antall besøk, tidsbruk per
besøk og/eller antall hjemmesykepleiere)
- 	Samme alternativer som over
10	 	Og til sist, 	hvilke av tiltakene under	 ville utsatt behovet 	for å flytte fra nåværende bolig?
- 	Samme alternativer som over

11	-17	 	Bolig 2
 	(samme spørsmål som for bolig 1)
18	-24	 	Bolig 3
 	(samme spørsmål som for bolig 1)

25	 	Hva opplever du som de viktigste tingene å gjøre noe med for å gjøre eldre mer 	selvhjulpne i egen
bolig? Og for å bedre din arbeidssituasjon?
26	 	Har du kommentarer til undersøkelsen eller innspill til prosjektet?
 	Takk for at du deltok!

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	57

A.2	 	Korrelasjonen mellom svarene i spørreundersøkelsen
A.2.1	 	Hinder
Tabell 	A.2: 	Korrelasjon mellom rapporterte hindre 	– hva får ikke brukeren til selv

Tabell	 A.2	 viser korrelasjonen mellom de ulike hindrene for brukeren selv. Forflytte seg på badet og
adkomst til badet er høyest korrelert i vårt utva	lg av boliger	, med en korrelasjon på 0,46.
Tabell 	A.3: 	Korrelasjon mellom rapporterte hindre 	– hva er det vanskelig å hjelpe med

Tabell	 A.3	 viser korrelasjonen mellom hindrene respondenten har svart at det er vanskelig/tun	gt å
hjelpe brukeren med. Det er tydelige likhetstrekk med korrelasjonstabellen for hindrene for
brukeren selv.
Tabell	 A.4: 	Korrelasjon mellom hva bruker ikke får til selv og hva det er vanskelig å hjelpe med

Tabell	 A.4	 viser korrelasjonen mellom hindre for brukeren selv og 	hindre 	for å hjelpe brukeren. Den
diagonale rekken med røde tall fra øverst i venstre hjørne fremh	ever korrelasjonen mellom ett gitt
hinder for hhv. brukeren selv og for å hjelpe brukeren	. Det	 er høy 	korrelasjon mellom hva B: Til/ inn på
ba det
B: Forflytte
s eg på ba det	B: Dus je	B: Soverom	B: Kjøkken
B: Ut a v
boligen	B: Til butikk
B: Få r til a lt
dette
B: Til/ inn på ba det	1.00
B: Forflytte s eg på ba det	0.46	1.00
B: Dus je	0.21	0.32	1.00
B: Soverom: Komme til, og forflytte s eg på , s overommet	0.38	0.34	0.12	1.00
B: Kjøkken: Komme til, og forflytte s eg på , kjøkkenet	0.29	0.30	0.14	0.44	1.00
B: Ut a v boligen	0.22	0.12	0.04	0.24	0.24	1.00
B: Til butikk	0.08	0.09	0.11	0.16	0.18	0.39	1.00
B: Få r til a lt dette	-0.16	-0.12	-0.26	-0.11	-0.04	-0.17	-0.16	1.00 V: Til/ inn på
ba det
V: Forflytte
s eg på ba det	V: Dus je	V: Soverom	V: Kjøkken
V: Ut a v
boligen
V: Ingenting
va ns keligere
V: Til/ inn på ba det	1.00
V: Ba d: Forflytte s eg på ba det	0.44	1.00
V. Dus je	0.28	0.34	1.00
V: Soverom: Komme til, og forflytte s eg på , s overommet	0.24	0.24	0.12	1.00
V: Kjøkken: Komme til, og forflytte s eg på , kjøkkenet	0.21	0.22	0.14	0.38	1.00
V: Ut a v boligen	0.08	0.00	0.03	0.16	0.16	1.00
V: Ingenting blir va ns keligere	-0.32	-0.30	-0.42	-0.20	-0.11	-0.28	1.00 B: Til/ inn på
ba det
B: Forflytte
s eg på ba det	B: Dus je	B: Soverom	B: Kjøkken
B: Ut a v
boligen	B: Til butikk
B: Få r til a lt
dette
V: Til/ inn på ba det	0.68	0.39	0.16	0.25	0.18	0.15	0.06	-0.05
V: Ba d: Forflytte s eg på ba det	0.35	0.59	0.29	0.22	0.17	0.06	0.03	-0.05
V. Dus je	0.23	0.28	0.56	0.10	0.11	0.03	0.05	-0.08
V: Soverom: Komme til, og forflytte s eg på , s overommet	0.26	0.27	0.06	0.66	0.33	0.14	0.12	0.03
V: Kjøkken: Komme til, og forflytte s eg på , kjøkkenet	0.20	0.20	0.09	0.30	0.58	0.14	0.13	0.00
V: Ut a v boligen	0.09	-0.01	-0.06	0.14	0.11	0.59	0.32	0.05
V: Ingenting blir va ns keligere	-0.19	-0.15	-0.12	-0.14	-0.07	-0.10	0.07	-0.09

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	58

respondenten svarer brukeren ikke får til selv og hva det er vanskelig å hjelpe brukeren med
(korrelasjonen er mellom 0,56	-0,68)	. Men	 siden korrelasjonen ikke er 1 betyr det at 	for en del av
boligene 	er 	hinderet kun 	oppgitt som	 en ut	fordring for enten brukeren selv eller den som hjelper 	–
ikke begge	.
Tabell 	A.5: 	Korrelasjon mellom hindre totalt (for bruker og/eller den som hjelper)

Tabell	 A.5	 viser korrelasjonen mellom hindre, når vi ikke skiller mellom om hinderet er oppgitt som
en utfordring for brukeren selv eller for den som hjelper. 	Av tabellen kan man se at hindrene «inn/ut
av boligen» og «bruk av kjøkken» (0,47) og «adkomst til bad» og 	«forflytning på bad» (0,46) er særlig
sterkt korrelert	 blant boligene i vårt utvalg	.
A.2.2	 	Tiltak 	– utsatt flyttebehov
Tabell 	A.6: 	Korrelasjon mellom tiltak vurdert som relevante for å utsette flyttebehovet

Tabell	 A.6	 viser korrelasjonen mellom tiltak respondentene har vurdert at ville utsatt brukerens
behov for å flytte. Bedre utforming av bad og fjerne terskel til badet er sterkest korrelert (0,49), som
vil si at disse tiltakene ofte begge er vurdert som relevante i 	samme bolig blant boligene i vårt utvalg.	 Til/ inn på
ba det
Forflytte s eg
på ba det	Dus je	Soverom	Kjøkken
Ut a v
boligen
Til/ inn på ba det	1.00
Ba d: Forflytte s eg på ba det	0.46	1.00
Dus je	0.27	0.37	1.00
Soverom: Komme til, og forflytte s eg på , s overommet	0.14	0.04	-0.06	1.00
Kjøkken: Komme til, og forflytte s eg på , kjøkkenet	0.33	0.29	0.11	0.20	1.00
Ut a v boligen	0.27	0.26	0.15	0.21	0.47	1.00 flere
hjelpemidl.
fjerne
ters kel
ba d
bedre
utforming
ba d
s tørre
ombygging
ba d
trinnfri
a nkoms t 	ett pla n
s overom
s tørre
kjøkken
ombygging
ingen
tilta k
fl e re h je l p e mi d l e r	1.00
fje rn e te rs ke l b a d	0.32	1.00
b e d re u tfo rmi n g b a d	0.20	0.49	1.00
s tørre o mb yggi n g b a d	0.16	0.32	0.27	1.00
tri n n fri a n ko ms t 	0.16	0.30	0.23	0.17	1.00
e tt p l a n	0.16	0.21	0.18	0.14	0.21	1.00
s o ve ro m s tørre	0.20	0.16	0.20	0.26	0.16	0.17	1.00
kjøkke n o mb yggi n g	0.16	0.07	0.12	0.17	0.06	0.12	0.33	1.00
i n ge n ti l ta k	-0.34	-0.33	-0.37	-0.34	-0.35	-0.26	-0.20	-0.12	1.00

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	59

A.2.3	 	Hinder	 for brukeren selv	 og tiltak 	for utsatt flyttebehov
Tabell 	A.7: 	Korrelasjon mellom hinder for brukeren selv og tiltak for å utsette flyttebehovet

Det fremgår av tabell	 A.7 	at respondentene relativt hyppig har vurdert trinnfri anskomst til boligen
som et relevant tiltak dersom de har svart at brukeren ikke klarer å komme ut av boligen uten hjelp
(korrelasjonen er 0,46). Større soverom er vurdert som relevant tiltak for å	 utsette flyttebehovet hos
mange	 av boligene der komme til, og forflytte seg på, soverommet er rapportert inn som et hinder
for brukeren (korrelasjonen er 0,40)	, men tiltaket å få alle rommene på ett plan er også positivt	, dog
svakt	 korrelert (0,22).
For 	boligene der respondenten	 har svart at brukeren ikke klarer å forflytte seg på badet selv	, er større
ombygging av bad det høyest korrelerte tiltaket	 (0,30)	, men også bedre utforming av eksisterende
bad (0,25), fjerne terskel til bad (0,21), større soverom 	(0,17) og flere hjelpemidler (0,16) er	 svakt
positivt	 korrelert	.
A.3	 	Bakgrunnstabeller til utvalgte figurer i rapporten
Tabell 	A.8: 	Prosent av boligene i analysen der følgende er en utfordring (	Figur 	3.1 og 	Figur 	3.4)
Hinder	 	Klarer ikke uten hjelp	 	Vanskelig å hjelpe
Til/ inn på badet	 	43 %	 	46 %
Bad: 	Forflytte seg på badet	 	39 %	 	44 %
Dusje	 	67 %	 	60 %
Soverom: Komme til, og forflytte seg på, soverommet	 	29 %	 	25 %
Kjøkken: Komme til, og forflytte seg på, kjøkkenet	 	14 %	 	10 %
Ut av boligen	 	46 %	 	39 %
Til butikk	 	45 %	 	-
Ingen av disse	 (bruker får til alt dette/ingenting blir
vanskeligere pga. boligens utforming)	 	6 %	 	11 %

Ti l / i n n p å
b a d e t
Fo rfl ytte
s e g p å
b a d e t	Du s je	So ve ro m	Kjøkke n
Ut a v
b o l i ge n	Ti l b u ti kk
Få r ti l a l t
d e tte
T: fl e re h je l p e mi d l e r	0.14	0.16	0.14	0.16	0.12	0.11	0.09	-0.02
T: fje rn e te rs ke l b a d	0.27	0.21	0.16	0.07	0.06	0.15	0.10	0.02
T: b e d re u tfo rmi n g b a d	0.17	0.25	0.30	0.06	0.08	0.08	0.04	-0.05
T: s tørre o mb yggi n g a v b a d e t	0.25	0.30	0.23	0.09	0.05	0.06	0.01	-0.03
T: tri n n fri a n ko ms t b o l i ge n	0.10	0.02	0.00	0.06	0.02	0.46	0.19	-0.02
T: e tt p l a n 	0.23	0.10	0.06	0.22	0.08	0.08	0.03	-0.01
T: s o ve ro m s tørre	0.18	0.17	0.12	0.40	0.22	0.10	0.14	-0.05
T: kjøkke n o mb yggi n g	0.05	0.10	0.07	0.12	0.34	0.03	0.06	-0.01
T: i n ge n ti l ta k	-0.14	-0.09	-0.02	-0.03	0.01	-0.13	0.03	0.03

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	60

Tabell 	A.9: 	Andel av boligene hjemmetjenesten besøkte på sist vakt	 der utbedring av boligen ville…	(Figur 	4.1)
Hinder	 	Prosent av boligene på sist vakt (gjennomsnitt)
bedret arbeidssituasjonen for hjemmetjenesten	 	34 %
redusert fallrisikoen til brukeren	 	34 %
gjort at personen kan fortsette å bo i nåværende bolig lenger	 	30 %
gjort brukeren mer selvhjulpen	 	28 %
redusert behovet for hjemmetjenester	 	18 %

Tabell 	A.10	: 	Prosent av boligene i analysen der følgende tiltak ville hjulpet	 (Figur 	4.2)
Tiltak	 	Mer selvhjulpen	 	Redusert behov for
hjemmetjeneste
Utsatt flyttebehov
Flere hjelpemidler	 	33 %	 	30 %	 	36 %
Fjerne terskel bad	 	42 %	 	31 %	 	35 %
Bedre utforming av eksisterende bad
(herunder fjerne badekar, dusjkabinett mv.)
48 %	 	37 %	 	40 %
Større ombygging av badet	 	41 %	 	30 %	 	36 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	40 %	 	26 %	 	38 %
Ett plan: bad, soverom, kjøkken og stue	 	24 %	 	21 %	 	24 %
Større s	overom	 	17 %	 	13 %	 	16 %
Ombygging av kjøkken	 	7 %	 	6 %	 	7 %
A.3.1	 	Hinder 	– tabeller etter boligtype og 	byggeår
Tabell 	A.11	: 	Hva brukeren ikke klarer uten hjelp, inndelt etter boligtype (	Figur 	3.2)
Hinder	 	Enebolig	 	Leilighet
med heis
Leilighet
uten heis
Rekkehus	 	Tomannsbolig
Til/ inn på badet	 	47 %	 	34 %	 	29 %	 	40 %	 	43 %
Bad: Forflytte seg på badet	 	40 %	 	43 %	 	27 %	 	32 %	 	46 %
Dusje	 	70 %	 	66 %	 	54 %	 	60 %	 	59 %
Soverom: Komme til, og forflytte seg på, 	 	31 %	 	25 %	 	24 %	 	22 %	 	28 %
Kjøkken: Komme til, og forflytte seg på, 	 	15 %	 	11 %	 	13 %	 	17 %	 	11 %
Ut av boligen	 	49 %	 	25 %	 	53 %	 	40 %	 	39 %
Til butikk	 	45 %	 	38 %	 	52 %	 	48 %	 	50 %
Bruker får til alt 	dette	 	6 %	 	7 %	 	1 %	 	6 %	 	15 %

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	61

Tabell 	A.12	: 	Hva brukeren ikke klarer uten hjelp, inndelt etter 	byggeår	 (Figur 	3.3)
Hinder	 	Før 1945	 	1945	-1970	 	1970	-2010	 	Ny (bygd siste
5-10 år)
Til/ inn på badet	 	49 %	 	46 %	 	42 %	 	33 %
Bad: Forflytte seg på badet	 	45 %	 	38 %	 	40 %	 	29 %
Dusje	 	64 %	 	69 %	 	67 %	 	50 %
Soverom: Komme til, og forflytte seg på, 	 	36 %	 	31 %	 	26 %	 	28 %
Kjøkken: Komme til, og forflytte seg på, 	 	18 %	 	14 %	 	13 %	 	15 %
Ut av boligen	 	48 %	 	51 %	 	43 %	 	29 %
Til butikk	 	53 %	 	46 %	 	42 %	 	53 %
Bruker får til alt dette	 	5 %	 	7 %	 	4 %	 	8 %

Tabell 	A.13	: 	Hva det er vanskelig å hjelpe brukeren med, inndelt etter boligtype (	Figur 	3.5)
Hinder	 	Enebolig	 	Leilighet
med heis
Leilighet
uten heis
Rekkehus	 	Tomannsbolig
Til/ inn på badet	 	50 %	 	32 %	 	33 %	 	41 %	 	54 %
Bad: Forflytte seg på badet	 	47 %	 	41 %	 	35 %	 	37 %	 	46 %
Dusje	 	63 %	 	54 %	 	53 %	 	46 %	 	65 %
Soverom: Komme til, og forflytte seg på, 	 	26 %	 	23 %	 	20 %	 	19 %	 	35 %
Kjøkken: Komme til, og forflytte seg på, 	 	10 %	 	11 %	 	11 %	 	12 %	 	15 %
Ut av boligen	 	43 %	 	20 %	 	43 %	 	32 %	 	39 %
Ingenting blir vanskeligere å hjelpe med
pga. boligens utforming
8 %	 	22 %	 	16 %	 	19 %	 	11 %

Tabell 	A.14	: 	Hva det er vanskelig å hjelpe brukeren med, inndelt etter 	byggeår	 (Figur 	3.6)
Hinder	 	Før 1945	 	1945	-1970	 	1970	-2010	 	Ny (bygd 	siste
5-10 år)
Til/ inn på badet	 	53 %	 	52 %	 	42 %	 	32 %
Bad: Forflytte seg på badet	 	42 %	 	47 %	 	45 %	 	31 %
Dusje	 	66 %	 	62 %	 	59 %	 	42 %
Soverom: Komme til, og forflytte seg på, 	 	35 %	 	26 %	 	22 %	 	27 %
Kjøkken: Komme til, og forflytte seg på, 	 	15 %	 	11 %	 	9 %	 	10 %
Ut av boligen	 	54 %	 	42 %	 	36 %	 	26 %
Ingenting blir vanskeligere å hjelpe med
pga. boligens utforming
2 %	 	9 %	 	12 %	 	29 %

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	62

A.3.2	 	Tiltak som ville utsatt behovet for å flytte, etter boligtype og 	byggeår
Tabell 	A.15	: 	Andel	 av boligene i analysen der følgende tiltak ville utsatt behovet for å flytte (	Figur 	4.4)
Tiltak	 	Enebolig	 	Leilighet
med heis
Leilighet
uten heis
Rekkehus	 	Tomannsbolig
Flere hjelpemidler	 	37 %	 	26 %	 	37 %	 	37 %	 	39 %
Fjerne terskel bad	 	40 %	 	24 %	 	21 %	 	25 %	 	35 %
Bedre 	utforming av eksisterende bad	 	44 %	 	30 %	 	29 %	 	33 %	 	52 %
Større ombygging av badet	 	40 %	 	24 %	 	28 %	 	31 %	 	33 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	43 %	 	10 %	 	36 %	 	29 %	 	33 %
Ett plan: bad, soverom, kjøkken og stue	 	28 %	 	6 %	 	12 %	 	30 %	 	20 %
Større s	overom	 	16 %	 	15 %	 	17 %	 	12 %	 	20 %
Ombygging av kjøkken	 	6 %	 	5 %	 	6 %	 	14 %	 	9 %
Ingen tiltak	 	14 %	 	35 %	 	18 %	 	18 %	 	22 %

Tabell 	A.16	: 	Andel	 av boligene i analysen der følgende tiltak ville utsatt behovet for å flytte (	Figur 	4.5)
Tiltak	 	Før 1945	 	1945	-1970	 	1970	-2010	 	Ny (bygd siste
5-10 år)
Flere 	hjelpemidler	 	23 %	 	39 %	 	37 %	 	29 %
Fjerne terskel bad	 	28 %	 	41 %	 	34 %	 	15 %
Bedre utforming av eksisterende bad	 	35 %	 	43 %	 	42 %	 	21 %
Større ombygging av badet	 	40 %	 	44 %	 	32 %	 	14 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	47 %	 	44 %	 	33 %	 	14 %
Ett plan: bad, soverom, 	kjøkken og stue	 	32 %	 	30 %	 	20 %	 	8 %
Større s	overom	 	12 %	 	17 %	 	16 %	 	15 %
Ombygging av kjøkken	 	9 %	 	7 %	 	7 %	 	1 %
Ingen tiltak	 	14 %	 	11 %	 	18 %	 	45 %

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	63

A.3.3	 	Tiltak som ville	 gjort brukeren mer selvhjulpen,	 etter boligtype og 	byggeår
Tabell 	A.17	: 	Andel	 av boligene i analysen der følgende tiltak ville gjort bruker mer selvhjulpen i egen bolig
Tiltak	 	Enebolig	 	Leilighet
med heis
Leilighet
uten heis
Rekkehus	 	Tomannsbolig
Flere hjelpemidler	 	32 %	 	29 %	 	38 %	 	35 %	 	33 %
Fjerne terskel bad	 	47 %	 	27 %	 	33 %	 	33 %	 	39 %
Bedre utforming av eksisterende bad	 	50 %	 	43 %	 	44 %	 	42 %	 	46 %
Større ombygging av badet	 	45 %	 	25 %	 	34 %	 	31 %	 	39 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	46 %	 	11 %	 	34 %	 	30 %	 	39 %
Ett plan: bad, soverom, kjøkken og stue	 	29 %	 	3 % 	11 %	 	30 %	 	22 %
Større s	overom	 	18 %	 	20 %	 	13 %	 	13 %	 	11 %
Ombygging av kjøkken	 	7 %	 	5 %	 	6 %	 	13 %	 	7 %
Ingen tiltak	 	7 %	 	26 %	 	15 %	 	12 %	 	13 %

Tabell 	A.18	: 	Andel	 av boligene i analysen der følgende tiltak ville gjort bruker mer selvhjulpen, etter 	byggeår
Tiltak	 	Før 1945	 	1945	-1970	 	1970	-2010	 	Ny (bygd siste
5-10 år)
Flere hjelpemidler	 	24 %	 	31 %	 	36 %	 	32 %
Fjerne terskel bad	 	40 %	 	48 %	 	41 %	 	19 %
Bedre 	utforming av eksisterende bad	 	46 %	 	49 %	 	51 %	 	29 %
Større ombygging av badet	 	46 %	 	48 %	 	37 %	 	17 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	54 %	 	47 %	 	34 %	 	13 %
Ett plan: bad, soverom, kjøkken og stue	 	43 %	 	30 %	 	19 %	 	5 %
Større soverom	 	22 %	 	15 %	 	18 %	 	23 %
Ombygging av kjøkken	 	12 %	 	7 %	 	6 %	 	1 %
Ingen tiltak	 	7 %	 	8 %	 	10 %	 	33 %

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	64

A.3.4	 	Tiltak som 	kan 	reduser	e behovet for hjemmetjeneste	; boligtype	 og byggeår
Tabell 	A.19	: 	Andel	 av boligene i analysen der følgende tiltak ville redusert behovet for hjemmetjeneste
Tiltak	 	Enebolig	 	Leilighet
med heis
Leilighet
uten heis
Rekkehus	 	Tomannsbolig
Flere hjelpemidler	 	30 %	 	25 %	 	29 %	 	34 %	 	37 %
Fjerne terskel bad	 	35 %	 	24 %	 	26 %	 	23 %	 	26 %
Bedre utforming av eksisterende bad	 	40 %	 	33 %	 	35 %	 	29 %	 	35 %
Større ombygging av badet	 	33 %	 	19 %	 	30 %	 	25 %	 	30 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	30 %	 	10 %	 	20 %	 	22 %	 	22 %
Ett plan: bad, soverom, kjøkken og stue	 	23 %	 	7 %	 	10 %	 	26 %	 	22 %
Større s	overom	 	13 %	 	14 %	 	15 %	 	11 %	 	11 %
Ombygging av kjøkken	 	5 %	 	6 %	 	6 %	 	12 %	 	11 %
Ingen tiltak	 	26 %	 	38 %	 	30 %	 	24 %	 	26 %

Tabell 	A.20	: 	Andel	 av boligene i analysen der følgende tiltak ville redusert behovet for hjemmetjenester
Tiltak	 	Før 1945	 	1945	-1970	 	1970	-2010	 	Ny (bygd siste
5-10 år)
Flere hjelpemidler	 	22 %	 	30 %	 	33 %	 	27 %
Fjerne terskel bad	 	26 %	 	36 %	 	30 %	 	21 %
Bedre utforming av 	eksisterende bad	 	39 %	 	37 %	 	39 %	 	23 %
Større ombygging av badet	 	34 %	 	35 %	 	28 %	 	13 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	37 %	 	29 %	 	23 %	 	14 %
Ett plan: bad, soverom, kjøkken og stue	 	26 %	 	25 %	 	17 %	 	9 %
Større s	overom	 	13 %	 	12 %	 	14 %	 	15 %
Ombygging av kjøkken	 	10 %	 	5 % 	7 %	 	1 %
Ingen tiltak	 	26 %	 	28 %	 	25 %	 	49 %

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	65

A.3.5	 	Tiltak som 	anses	 rel	evante langs minst én dimensjon;	 boligtype og 	byggeår
Tabell 	A.21	: 	Andel	 av boligene i analysen der følgende tiltak er vurdert som relevant langs minst én av tre
dimensjoner: økt selvhjulpenhet, redusert behov for hjemmetjeneste og/eller utsatt flyttebehov.
Tiltak	 	Enebolig	 	Leilighet
med heis
Leilighet
uten heis
Rekkehus	 	Tomannsbolig
Flere hjelpemidler	 	45 %	 	38 %	 	48 %	 	42 %	 	48 %
Fjerne terskel bad	 	53 %	 	34 %	 	35 %	 	34 %	 	43 %
Bedre utforming av eksisterende bad	 	58 %	 	49 %	 	46 %	 	45 %	 	67 %
Større ombygging av badet	 	52 %	 	33 %	 	38 %	 	39 %	 	46 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	54 %	 	16 %	 	38 %	 	42 %	 	43 %
Ett plan: bad, soverom, kjøkken og stue	 	35 %	 	7 %	 	15 %	 	33 %	 	24 %
Større s	overom	 	24 %	 	26 %	 	20 %	 	16 %	 	26 %
Ombygging av kjøkken	 	8 %	 	7 %	 	7 %	 	16 %	 	11 %
Ingen tiltak	 	30 %	 	47 %	 	38 %	 	26 %	 	30 %

Tabell 	A.22	: 	Andel	 av boligene i analysen der følgende tiltak er vurdert som relevant langs minst én av tre
dimensjoner: økt selvhjulpenhet, redusert behov for hjemmetjeneste og/eller utsatt flyttebehov.
Tiltak	 	Før 1945	 	1945	-1970	 	1970	-2010	 	Ny (bygd siste
5-10 år)
Flere hjelpemidler	 	44 %	 	36 %	 	45 %	 	45 %
Fjerne terskel bad	 	48 %	 	46 %	 	55 %	 	45 %
Bedre utforming av eksisterende bad	 	55 %	 	54 %	 	57 %	 	58 %
Større ombygging av badet	 	47 %	 	58 %	 	54 %	 	44 %
Trinnfri 	adkomst	 boligen	 	47 %	 	61 %	 	55 %	 	41 %
Ett plan: bad, soverom, kjøkken og stue	 	29 %	 	48 %	 	35 %	 	24 %
Større s	overom	 	23 %	 	26 %	 	21 %	 	24 %
Ombygging av kjøkken	 	9 %	 	13 %	 	9 %	 	9 %
Ingen tiltak	 	32 %	 	28 %	 	29 %	 	31 %

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	66

A.4	 	Få og små r	egionale forskjeller	 i vårt utvalg av boliger
Vi har undersøkt om det er systematiske forskjeller mellom ulike landsdeler	 blant boligene i vårt
utvalg, når vi kontrollerer for 	byggeår	 og boligtype. Hovedbildet er at det er få forskjeller	. F	ordi
utvalget ikke inneholder mange 	boliger fra hver landsdel 	innenfor hver boligtype og de ulike
kategoriene for 	byggeår	, er det stor usikkerhet i de estimerte forskjellene vi finner i
regresjonsanalysene.
I vårt utvalg er adkomst til badet et signifikant hyppigere rapporter hinder på Østl	andet enn i Nord	-
Norge og forflytning på badet er signifikant sjeldnere rapportert i Nord	-Norge enn i de andre fire
landsdelene.
Figur A.1 viser	 at soverommet er en vanligere utfordring på Sørlandet blant boligene i utvalget vårt.
Denne forskjellen er sta	tistisk signifikant, også når vi kontrollerer for boligtype og 	byggeår	.
Figur 	A.1: 	Andel	 av boligene i analysen med følgende rapporterte hindre for brukeren selv

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	67

Figur 	A.2: 	Andel	 av boligene i analysen med følgende er vanskelig/tungt å hjelpe med

Figur	 A.2 viser	 at respondenter i Nord	-Norge hyppigere har svar	t at det er vanskelig/tungt å hjelpe
brukeren ut av boligen. Denne forskjellen er statistisk signifikant. Øvrige variasjoner er ikke
signifikante i vårt utvalg.
Blant tiltakene vurdert som relevante for å utsette flyttebehovet er flere hjelpemidler hyppigs	t
oppgitt blant boligene i 	Nord-Norge. Det er statistisk signifikant flere fra Sørlandet som rapporterer
at ingen av tiltakene vil utsette flyttebehovet. Utover dette er det er det få variasjoner å trekke frem
bla	nt tiltak som ville utsatt behovet for å flytte.
A.5	 	Utdypende kommentarer fra de ansatte i hjemmetjenestene
De ansatte i hjemmetjenestene ble i spørreundersøkelsen oppfordret til å utdype svarene sine
gjennom fritekstsvar. Her kommer respondentene med innspi	ll de opplever som viktige, men som
ikke nødvendigvis passer inn i spørsmålene i undersøkelsen. Tabell A.23 gir noen eksempler på svar.
Tabell 	A.23	: 	Eksempler på fritekstsvar i spørreundersøkelsen
Spørsmål: 	Hva 	opplever du som de viktigste tingene å gjøre noe med for å gjøre eldre mer selvhjulpne i
egen bolig? Og for å bedre din arbeidssituasjon?
"Alt på ett plan uten trapper er det som er mest avgjørende for hvor lenge de kan bo hjemme. Og fjerning av
dørterskl	er. Større bad og større dusj er det som kan forbedre min arbeidssitua	-sjon mest. De fleste
problemer har med badet å gjøre. Og nesten INGEN som bygger eller pus	-ser opp hus tenker at det bør være
plass til 2 på badet, 2 i dusjen, 2 rundt wc, 2 i bredden i	 dør	-åpninger, plass til rullestol i alle døråpninger, på
kjøkken, ved senga etc.. Du trenger ikke være gammel eller, det holder å være 30 år og bryte lårbeinet.	"
"De som er dårlig til beins, skulle hatt mere å støtte seg til. Vanskelig for mange å 	komme seg inn og ut av dusj
pga dårlig plass, smal dør og/eller trinnet de må opp/ned når de skal inn/ut.	"

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	68

"Terskelfritt, god plass, romslige dusjløsninger, ingen løse matter, b	rannsikringstiltak er alle selv	følgeligheter,
men det viktigste er at beboeren	 føler seg trygg og at bolig tilrettelegges individuelt ut ifra hva bruker	 selv
trenger. T	ilbud om faste måltider s	ammen med andre sørger for sosi	alt stimuli, god ernæring og fysisk
aktivitet er forebyggende og er med på å gjøre det mulig å bo i egen bolig	 så lenge som mulig.	"
"Ofte er badene svært små. Eldre hus har ofte soverom i 2.etg. Trapper for å komme seg inn i huset. Jeg vil
også føye til at kronglete hus i flere tilfeller kan være positivt for brukerene, da de blir "tvunget" til å bevege
seg mer.	"
"Det er viktig at dei eldre får tidleg informasjon om deira ansvar for å legge til rette bustaden sin for
alderdomen, før dei blir for "skrøpelege" til å ordne dette sjølv når dei t.d. får ei funksjons	-hemming eller går
generelle alderdomsendringar som g	jer at dei vert dårlege til beins.	"
"Fjerne terskler, 	møblere praktisk i forhold til funksjon, 	alt på et plan, 	praktisk innredning på	 bad,	større
inngangsparti, trinnfri adkomst	, breiere dører, større bad og soverom	."
"Brukerne er som regel selvhjulpne h	elt til det blir en kogn	itiv svikt, da må dei ha hjelp for å klare kvardagen
og dens utfordr	inger i forhold til mat, medisin	, personlig hygiene ,handling mm. For å lette vår situasjon
hadde det vore greit at familien blei mer involvert i 	for eksempel 	handling, klesvask mm	. slik at me ikkje må ta
alt. 	"
"At de får tildelt de hjelpemidler de trenger. Det er tungvint å få hjelpem	idler da det må søkes og tar kanskje
flere mnd før de kommer. Vi skulle hatt et lager med enkle hjelpemidler som rullator og rullestol til taxi osv.
Tau ved sengen for å komme seg opp selv er smart. Det er flere som har det hos oss. De nyere boliger er fin	t
tilrettelagt på et plan, brede dører og små dørterskler. Det er f	int for brukeren og hjelperen."
"Trygge de fleste på at de faktisk klarer å gjøre ting selv. Veldig mange mener de har «krav» på
hjemmesykepleien, da de er blitt så gamle, at de ikke 	vil gjøre noe selv. Det er også viktig å vise pasientene
andre måter å se ting på, når de ik	ke klarer å utføre ting selv. In	trodusere de for hjelpemidler, som f.eks.
Strømpepåtrekker eller toalettforhøyer. Det er også viktig at hj	emmesykepleien s	tår på kra	va om at
hjelpemidler må inn tidligere, så hverdagen blir best mulig for både pleiere og pasienter.	"
Spørsmål: Har du kommentarer til undersøkelsen eller innspill til prosjektet?
Skal en bolig utbedres eller sykehjem/omsorgsbolig bygges eller utbedres så	 bør det være med helsepersonell
i planleggingsfasen. Personell som i det daglig jobber med pasienter. Omsorgs	-boligene jeg jobber på ble
restaurert på 90	-tallet og flere leiligheter ble bygget med små soveal	-kover der det ikke er plass til rullestol
mello	m seng og vegg.
Har ofte opplevt at tilrettelegging kan være vanskelig pga brukers økonomi eller vaner.
Demente trenger hjelp uansett utforming av bolig.
Føler ikkje at boligene har dårlig standard der eg går hjemmesykepleie. Det er heller det at 	bru	-kerne blir
boende hjemme lenger og treng hjelp til alle gjøremål. Føler at det ikkje er boligen som er problemet men
systemet at alle skal bo hjemme lengst mulig men til kva pris og til kva kvali	-tet. Viktigere å ha fokus på det.
Mye ensomhet blant eld	re som bor alene i sine boliger.

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	69

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Vista Analyse	 | 2018/24	 	70

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no