Ferd Sosiale entreprenører - Effekter og verdier

Rapport 2014/9

Ingeborg Rasmussen

Ferd Sosiale entreprenører - Effekter og verdier

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	9
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (4.8 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT 2014/09 Ferd Sosiale entreprenører Effekter og verdier Ingeborg Rasmussen og Kristine von Simson

Vista&Analyse&2&Dokumentdetaljer..Vista&Analyse&&AS&Rapport&nummer&2014/09&Rapporttittel&&Effekter&og&verdier&&ISBN&978D82D8126D150D1&Forfatter&Ingeborg&Rasmussen&og&Kristine&von&Simson&Dato&for&ferdigstilling&&17.juni&2014&Prosjektleder&Ingeborg&Rasmussen&Kvalitetssikrer&Haakon&Vennemo&og&Steinar&Strøm&Oppdragsgiver&Ferd&Sosiale&entreprenører&Tilgjengelighet&Offentlig&Publisert&&www.vistaDanalyse.no&Nøkkelord&Sosialt& entreprenørskap,& ungdom,& marginalisering,&offentlige&innkjøp,&samfunnsøkonomi,&måling,&velferd&&&&&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&3&Forord.Vista&Analyse&har&på&oppdrag&fra&Ferd&Sosiale&entreprenører&utredet&hvilke&effekter&og&verdier&som&skapes&gjennom&bedriftene&som&inngår&under&Ferd&Sosiale&entreprenører&i&2013.&&I&utredningsarbeidet&er&det&lagt&stor&vekt&på&å&forstå&mekanismene&bak&entreprenørenes&resulDtater,& samt& hvilke& effekter& for& brukere& og& samfunn& som& kan& tilbakeføres& til& entreprenørenes&virksomheter.&&Det&gis&også&en&drøfting&av&sosiale&entreprenørers&rolle&i&den&norske&velferdsstaDten.&Innovasjon&og&utfordringer&i&velferdsproduksjonen&er&sentrale&temaer&i&denne&delen.&&En& stor& takk& til& alle& entreprenørene& som& velvillige& har& stilt& opp& med& informasjon& og& dokumenDtasjon& fra& virksomhetene.& & En& spesiell& takk& til& brukere& og& representanter& fra& bedriftenes& målDgrupper&for&lærerike&og&hyggelige&samtaler&underveis&i&utredningsprosessen.&&Fra& Ferd& Sosiale& entreprenører& har& Øyvind& Sandvold&og&Katinka& Greve& Leiner&fulgt& arbeidet& og&kommet& med& konstruktive& innspill& underveis.&Vi& takker& for& samarbeidet&og& muligheten& til& å&være&med&på&utviklingen&innenfor&flere&spennende&områder&der&måling&av&effekter&og&resultaDter&er&en&liten&del&av&en&større&helhet.&&&Vista&Analyse&17.juni&2014&Ingeborg&Rasmussen&&Prosjektleder&Vista&Analyse&AS&&&&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&5&Innhold.Forord&...........................................................................................................................................&3 Hovedpunkter&..............................................................................................................................&9 Bedriftens&resultater&og&effekter&................................................................................................&11 Arbeid&kompetanse&og&tilretteligging&....................................................................................&11 Omsorg&og&velferd&.................................................................................................................&14 1. Innledning&...........................................................................................................................&17 1.1 Organisering&av&rapporten&............................................................................................&17 2. Hva&er&sosialt&entreprenørskap?&.........................................................................................&19 2.1 Sosialt&entreprenørskap&i&den&norske&velferdsstaten&...................................................&20 2.2 Ferds&sosiale&entreprenører&.........................................................................................&21 2.2.1 Ulike&markeder&og&inntektskilder&..........................................................................&22 2.2.2 Ashoka&Fellows&......................................................................................................&24 2.3 Begrensede&mekanismer&for&å&stimulere&sosiale&entreprenører&..................................&24 3. Hvordan&måle&verdien&av&sosialt&entreprenørskap?&...........................................................&25 3.1 Utfordringer&med&måling&av&sosiale&resultater&.............................................................&26 3.2 Ulike&måletradisjoner&...................................................................................................&27 3.2.1 IRIS&og&Global&Impact&Investing&Network&..............................................................&27 3.2.2 Måling&av&Sosial&avkastning&SROI&..........................................................................&28 3.2.3 Et&lite&utvalg&evalueringsmetoder,&revisjonskriterier&og&begreper&........................&29 3.2.4 The& logical& framework& approach& (LFA)&–&et& strategisk& verktøy& og& en& modell& for&måling&30 3.3 Ferd&SE&stiller&krav&og&følger&opp&forretningsmodellene&..............................................&30 3.4 Hvordan&måle&effekter&og&spor&fra&Ferd&Sosiale&entreprenører?&.................................&32 3.5 Vår&tilnærming;&et&samfunnsøkonomisk&rammeverk&...................................................&33 3.5.1 Hvordan&vurdere&verdi&og&betydning&av&resultater&og&effekter?&...........................&34 3.6 Sentrale&rammebetingelser&og&forutsetinger&...............................................................&35 3.6.1 Effekter&som&ikke&kan&verdsettes&..........................................................................&36 3.7 Oppsummering&–&vår&tilnærming&til&måling&..................................................................&36 4. Velferdsstatens&uløste&utfordringer&....................................................................................&39 4.1 Sterk&økning&i&unge&uføre&..............................................................................................&39 4.2 Utsatte&grupper&og&utfordringer&i&arbeidsmarkedet&.....................................................&39 4.3 Frafall&i&videregående&og&marginalisering&av&ungdom&..................................................&40 4.3.1 Mange&årsaker&til&marginalisering&blant&ungdom&.................................................&40

Vista&Analyse&6&4.3.2 Betydelige&og&langvarige&konsekvenser&.................................................................&41 4.4 Eksisterende&tiltak&for&ungdom&er&ikke&gode&nok&.........................................................&41 4.4.1 Ungdom&og&arbeidsmarkedstiltak&.........................................................................&42 4.5 Manglende&basiskunnskaper&i&skriving,&lesing,®ning&................................................&42 4.6 Norge&skårer&lavt&internasjonalt&på&viktige&kompetanseområder&................................&43 4.7 Helse&og&fysisk&aktivitet&.................................................................................................&44 4.8 Mobbing&og&vold&en&årsak&til&frafall&og&utenforskap&.....................................................&44 4.9 Utfodringer&i&barnevernet&.............................................................................................&45 4.10 Et&fragmementert&og&uoversiktlig&tiltaksapparat&........................................................&46 4.11 Utfordringene&er&kjent&–&hvorfor&løses&de&ikke?&.........................................................&46 5. Entreprenørenes&løsninger&.................................................................................................&49 5.1 Koblinger&i&arbeidsmarkedet&.........................................................................................&50 5.1.1 Pøbelprosjektet& har& innovative& løsninger& på& velkjente& utfordringer& i&tiltakssektoren&...................................................................................................................&51 5.1.2 LykDZ&gir&motivasjon&og&selvtillitt&...........................................................................&52 5.1.3 Unicus& gir& arbeidstilpasning& og& tilrettelegging& for& en& utsatt& gruppe& på&næringslivets&premisser&.....................................................................................................&53 5.2 Kompetanse&og&langsiktige&produktivitetsforbedring&...................................................&53 5.2.1 Intempo& jobber& med& å& forebygge& leseD&og& skrivevansker& blant& de& aller& minste&barna&54 5.2.2 Gladiator&kombinerer&fysisk&aktivitet&med&læring&i&skolen&....................................&55 5.2.3 Trivselsleder& ønsker& å& øke& trivsel& og& redusere& mobbing& i& skolen& gjennom& fysisk&aktivitet&..............................................................................................................................&56 5.2.4 Økende&knapphet&på&realfagskompetanse:&Forskerfabrikken&...............................&57 5.3 Verdiskaping&gjennom&omsorg&og&velferd&....................................................................&57 5.3.1 Utfordringer&i&barnevernet:&Forandringsfabrikken&................................................&57 5.3.2 Kjør&for&livet&gir&mestring&og&sosial&kompetanse&for&barnevernsbarn&...................&58 5.3.3 Asfalt&gir&verdighet&og&mestring&til&personer&med&ruserfaring&..............................&58 6. Verdien&av&å&flytte&en&ungdom&............................................................................................&61 6.1 Hvorfor&beregne&og&hva&kan&beregnes?&........................................................................&61 6.1.1 Skille&mellom&en&samfunnsøkonomisk&gevinst&og&offentlige&budsjetter&...............&63 6.2 Verdien&av&å&fullføre&videregående&opplæring&–&basert&på&Falch&m.fl&(2009)&...............&64 6.3 Sammenhengen&mellom&verdien&av&arbeid&og&verdien&av&fullført&utdannelse&.............&64 7. Hvilke&spor&og&verdier&skapes?&............................................................................................&67 7.1 Pøbelprosjektet;&Bekrefter&forskningens&suksesskriterier&............................................&67 7.2 Unicus&...........................................................................................................................&71

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&7&7.3 Intempo&........................................................................................................................&73 7.4 Gladiator&.......................................................................................................................&76 7.5 Trivselsleder&..................................................................................................................&78 7.6 Forskerfabrikken&...........................................................................................................&80 7.6.1 Forskerfabrikken&møter&en&udekket&etterspørsel&og&skaper&verdier&.....................&81 7.7 Forandringsfabrikken&–&flere&skritt&mot&systemendring&...............................................&82 7.8 Kjør&for&livet&..................................................................................................................&84 7.9 Gatemagasinet&Asfalt&...................................................................................................&87 7.9.1 Positive&eksterne&effekter&for&samfunn&og&individer&.............................................&88 7.9.2 Hvilke&effekter&oppnås?&........................................................................................&90 7.9.3 Konklusjon&–&Gatemagasinet&Asfalt&gir&mervedi&for&samfunnet&............................&94 8. Innovasjon&og&spredningseffekter?&.....................................................................................&95 8.1 Innovasjon&og&den&nordiske&modellen&..........................................................................&95 8.1.1 Innovasjon&og&imitasjon&........................................................................................&96 8.1.2 Skalering&og&spredningseffekter&............................................................................&96 8.2 Ferds&sosiale&entreprenører&som&innovatører&..............................................................&97 8.3 Ferds&entreprenører&setter&ideer&ut&i&livet&....................................................................&98 8.4 Sosiale&entreprenørers&plass&i&den&norske&velferdsstaten?&..........................................&99 8.5 Konklusjon&–&innovatører&med&potensial&for&spredningseffekter&...............................&100 Referanser&...............................................................................................................................&101 Tabeller:..Tabell&2.1&Målgruppe&og&mål&for&Ferds&sosiale&entreprenører.&Kilde:&Vista&Analyse(......................(22 Tabell(3.1(Struktur(for(Rapportering(og(dokumentasjon.(Ferd(SE.(Kilde:(Ferd.no(.................(32 Tabell&5.1&Kjennetegn&på&et&vellykket&tiltak(..................................................................................................(51 Tabell(6.1(Beregningsforutsetninger(og(inngangsdata(........................................................................(63 Tabell(6.2(Beregnet(verdi(av(å(flytte(en(ungdom(fra(et(livsløp(uten(arbeid(til(et(livsløp(med(arbeid(Kilde:(Vista(Analyse(AS(.............................................................................................................(63 Tabell&7.1&Nøkkeltall&Pøbelprosjektet(.............................................................................................................(67 Tabell&7.2&Resultater&Pøbelprosjektet&2013(..................................................................................................(67 Tabell(7.3(Effekter(og(beregnede(gevinster(av(Pøbelprosjektets(2013Kkurs(.............................(70 Tabell(7.4(Pøbelprosjektet;(potensielle(effekter(på(levekår(..............................................................(71 Tabell&7.5&Nøkkeltall&Unicus(...............................................................................................................................(71 Tabell(7.6(Anslått(samfunnsøkonomisk(verdi(av(Unicus(virksomhet(2013(...............................(73

Vista&Analyse&8&Tabell&7.7&IkkeDprissatte&levekårseffekter&Unicus(.......................................................................................(73 Tabell&7.8&Nøkkeltall&Intempo(............................................................................................................................(74 Tabell&7.9&IkkeDprissatte&effekter&Intempo(....................................................................................................(75 Tabell&7.10&Nøkkeltall&Gladiator(........................................................................................................................(76 Tabell(7.11(IkkeKprissatte(effekter(av(Aball1(...........................................................................................(77 Tabell&7.12&Nøkkeltall&Trivselsleder(.................................................................................................................(78 Tabell&7.13&Resultater&Trivselsprogrammet(..................................................................................................(78 Tabell&7.14&IkkeDprissatte&gevinster&Trivselsleder(.......................................................................................(79 Tabell(7.15(IkkeKprissatte(effekter;(Forskerfabrikken(.........................................................................(82 Tabell&7.16&Nøkkeltall&Kjør&for&livet(..................................................................................................................(84 Tabell&7.17&IkkeDprissatte&effekter&Kjør&for&livet.&Kilde&Vista&Analyse(..................................................(86 Tabell&7.18&Inntektsfordeling&selger&Stavanger,&2012&og&2013.(.............................................................(91 Tabell(7.19(Forutsetninger(for(anslag(av(effekt(på(vinningskriminalitet(....................................(93 &Figurer:..Figur&2.1.&Sosialt&entreprenørskap&i&offentlig,&privat&og&frivillig&sektor(...............................................(19 Figur(3.1(Resultatkjede(og(målemodell(basert(på(LFAKmodellen(...................................................(31 Figur&4.1&Årsaker&til&utenforskap(.......................................................................................................................(41 Figur&5.1&Inndeling&av&Ferds&sosiale&entreprenører(....................................................................................(49 Figur&5.2&Avkastning&av&én&krone&investert&i&tiltak&ved&ulike&aldre(........................................................(54 Figur(6.1(Nasjonalformuen,(2012(.................................................................................................................(61 Figur(7.1(Utvikling(i(kursplasser(og(unike(deltagere(på(Forskerfabrikken(................................(81 Figur(7.2(Salgsutvikling(Asfalt(2013,(antall(solgte(eksemplar(per(nr.(...........................................(88 Figur(7.3(Provisjon(per(selger,(fordelt(etter(størrelse.(N=118(.........................................................(91 Figur(7.4(Illustrasjon(over(betydning(for(redusert(behov(for(vinningskriminalitet(...............(93 &

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&9&Hovedpunkter.Gjennomgangen)av)Ferd)Sosiale)entreprenører)2013)viser)at)entreprenørenes)virksomheter)gir)resultater) og) effekter) som) ikke) ville) blitt) realisert) uten) entreprenørenes) virksomhet.) Entrepre@nørene)framstår)som)innovatører)innen)tunge)velferdspolitiske)områder.)Flere)av)entreprenør@ene)produserer)også)innovasjoner)av)høy)kvalitet.)Dette)kan)dokumenteres)både)gjennom)suk@sesskriterier) beskrevet) i) forskningslitteraturen,) og) gjennom) oppnådde) resultater) der) det) er)sannsynliggjort) betydelige) effekter) på) målområdet.)Vi) finner) gjennomgående) at) de) samfunns@økonomiske) gevinstene)fra)entreprenørenes) virksomheter) er) til) dels) betydelig) større) enn) det)som) reflekteres) gjennom) bedriftenes) økonomiske) resultater.) Flere) av) bedriftene) leverer) over@skudd) og) avkastning) som) gjør)det) mulig) å) utvide) virksomheten)og)dermed)nå) en) større) andel)av)målgruppen.)Andre)sliter)med)å)holde)driften)i)gang)og)er)avhengig)av)snille)givere,)@)men)de)leverer)likevel)store)samfunnsøkonomiske)gevinster.)))Entreprenørene.gjør.en.forskjell..Entreprenørene& tilbyr& løsninger& på& flere& områder& der& det& er& godt& dokumenterte& utfordringer,&og&der&samfunnet&også&bruker&mye&ressurser.&Fra&forskningslitteraturen&finner&vi&at&utfordringDene&er&godt&kjent,&i&mange&tilfeller&foreligger&det&også&forskning&og&kunnskap&om&suksesskriteDrier& for& å& lykkes& bedre& enn& man& gjør& innenfor& dagens& praksis.& Entreprenørene& tar& kunnskap& i&bruk,& realiserer& ideer,& og& gjennomfører.& Ved& hjelp&av& investeringsstøtte& og& sikkerhetsnett& fra&Ferd,& nettverk& og& krav& til& bærekraftige& forretningsmodeller,& framstår& flere& av& entreprenørene&som& eksperimenter& for& nye,& kunnskapsbaserte& løsninger& innenfor& flere& tunge& velferdspolitiske&områder.&&Hvorfor.løses.ikke.kjente.velferdspolitiske.utfordringer.innenfor.etablerte.systemer?.I&rapporten&vises&det&til&systemD&og&markedssvikt&som&fører&til:&&• Avvik&mellom&bedriftsøkonomisk&og&samfunnsøkonomisk&lønnsomhet,&blant&annet&som&følge&av&positive&eksterne&effekter)• Mangelfulle&målemetoder& og& kausal& forvirring&innenfor& tunge& velferdspolitiske& tjenesDteområder.&Dette&fører&til&informasjonsbrist&og&barrierer&mot&å&ta&i&bruk&nye&løsninger&)• Manglende&insentiver&til&innovasjon&og&lite&rom&for&endret&praksis&i&etablerte&systemer&)• Prisen&eller&betalingen&for&en&tjeneste&gir&ikke&uttrykk&for&etterspørselen&)Har.sosiale.entreprenører.en.rolle.i.den.norske.velferdsstaten?..The& Economist& (2010)&gir& følgende& beskrivelse& av& en& sosial& entreprenør:&A) social) entrepreneur)is,) in) essence,) someone) who) develops) an) innovative) answer) to) a) social) problem.) The) idea) be@hind)social)entrepreneurship)is)that)fresh,)businesslike)ideas)will)bring)about)a)productivity)mi@racle) in) the) “social) sector”) (public) services) plus) charity)) similar) to) the) one) that) began) in) busi@ness)in)the)1990s.)Spørsmålet&er&om&Sosiale&entreprenører&kan&være&en&del&av&løsningen&innenDfor&det&norske&velferdssystemet?&&Markedstilgang.og.muligheter.til.å.teste.løsningene.–.en.utfordring.Vi& finner& at& Ferd& Sosiale& entreprenører& tilbyr& innovative& løsninger,& men& at& det& kan& være& vansDkelig& å& få& muligheter& til& å& teste&løsningene.& Spesielt& finner& vi& at& bedriftene& som& leverer& tjenesDter&under&offentlige&innkjøpsordninger&og&anbudsprosesser&møter&utfordringer.&Offentlige&innD

Hovedpunkter&Vista&Analyse&10&kjøp& er& i& stor& grad& basert& på& kravspesifikasjoner&der&dagens& løsninger&bestilles.&Dette& gir& oppDhav&til&det&vi&har&kalt&Pøbelparadokset:.&Pøbelprosjektet& bidrar& med& stor& samfunnsøkonomisk& verdiskaping.& De& har& gjennom& virksomDheten&vist&at&de&lykkes&på&prioriterte&målområder&(jf&kapittel&7.1).&Løsningene&har&støtte&i&forsDkingen,&og&Pøbelprosjektet&bekrefter&at&forskingens&identifiserte&suksesskriterier&stemmer.&Pa.radokset.oppstår& ved& at& de& viktigste& suksesskriteriene& bak& resultatene& som& skapes&ikke&finanDsieres.&Når&bestiller&i&kravspesifikasjonen&ikke&bestiller&det&som&skaper&suksess,&så&vil&heller&ikke&disse& oppgavene&finansieres.& Jo& større& suksess&og& jo& flere& pøbler& som& lykkes,& jo& større& kostnaDder& innen& ikkeDfinansierte& oppgaver& vil& Pøbelprosjektet& pådra&seg,& og& jo& større& underskudd& vil&generes.&Dette&er&ikke&forretningsmessig&bærekraftig&over&tid.&Dersom&samfunnet&ønsker&sosiaDle& entreprenører& med& innovative& løsninger,& må& de& også& gis& markedsadgang& og& betales& for& reDsultatene&som&oppnås.&Dette&er&i&liten&grad&tilfelle&i&dag.&&Noe.enklere.med.offentlige.virksomhetheter.som.kunder.Bedrifter&som&leverer&tjenester&til&skoler&og&barnehager,&og&til&dels&barnevern,&møter&en&mottaDker& med& stramme& budsjettrestriksjoner& som& gjør& at& betalingsvilligheten& for& entreprenørenes&løsninger&ikke&nødvendigvis&reflekterer&etterspørselen&etter&tjenestene.&F.eks&kan&det&være&en&større&betalingsvillighet&blant&målgruppen&(og&deres&foreldre)&enn&det&en&skole&eller&barnehage&kan&betale&for&et&konsept&innenfor&eksisterende&budsjetter&og®elverk.&Dette&stiller&store&krav&til& både& kostnadseffektivitet& og& kvalitet.& Entreprenører& som& klarer& å& skape& lønnsomme& bedrifDter& innenfor& disse& rammebetingelsene,& uten& offentlig& støtte,& er& definitivt& en& del& av& løsningene&innenfor&velferdsproduksjonen.&Enda.enklere.å.lykkes.dersom.løsningene.møter.privat.etterspørsel..Et& fellestrekk& ved& flere& av& bedriftene& som& er& kommet& over& oppstartsfasen& og& er& økonomisk&selvgående,&er&at&de&leverer&til&det&private&markedet.&Dette&gjelder&Asfalt&(gatemagasiner),&UniDcus&(tjenester&til&privat&og&offentlige&forretningsvirksomheter)&og&Forskerfabrikken&(kurs&og&akDtiviteter).& Disse& bedriftene& får& testet& forretningsideen& i& et& marked& der& betalingsvilligheten& for&det&som&leveres&gjenspeiler&seg&i&betalingen&for&produktene&som&leveres.&I&tillegg&er&det&positiDve& eksterne& effekter& ved& bedriftenes& virksomhet& som& gir& et&”merbidrag”&til& verdiskaping&ut&over& det& som& gjenspeiles& i& bedriftenes& økonomiske& resultat.& Overskuddet& gir& muligheter& til& å&videreutvikle&tjenestene,&og&således&nå&flere&innenfor&målgruppen.&Denne&type&bedrifter&er,&og&har&alltid&vært,&en&del&av&løsningen&i&den&norske&velferdsstaten.&&Krevende.å.finne.gode.målemetoder.I& kapittel&3&presenterer& vi& de& mest& brukte& målemetodene& for& å& vurdere& effekter& og& verdier& av&aktiviteter& der& formålet& er& velferdseffekter.& Vår& vurdering&av& bedriftene& under& Ferd& SE&er& baDsert&på&et&samfunnsøkonomisk&rammeverk&der&vi&måler&effekt&mot&en&referansebane&–&dvs&en&utvikling& uten& at& bedriften& som& vurderes& hadde& eksistert.& Vi& har& også& lagt& vekt& på& at& det& skal&være&en&rimelig&dokumenterbar&kausalitet&mellom&bedriftens&innsats&og&observerte&resultater.&Vi&har&verdsatt&effektene&så&langt&vi&har&funnet&det&faglig&forsvarlig.&IkkeDverdsatte&effekter&kan&ofte&være&vel&så&verdifulle&for&samfunnet&som&de&verdsatte.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&11&Bedriftens*resultater*og*effekter*.Vi&har&delt&Ferds&sosiale&entreprenører&inn&i&kategorier,&basert&på&hvilke&utfordringer&i&velferdsDstaten&de&retter&seg&mot&og&hvilke&løsninger&de&foreslår.&Dette&er&vist&i&Figur&A.&&Figur&A:&Inndeling&av&Ferds&sosiale&entreprenører&.Arbeid.kompetanse.og.tilretteligging..Tre& bedrifter& retter& seg& mot& koblinger& i& arbeidsmarkedet& der& både& tilbudsD&og& etterspørselssiDden&berøres.&LykDZ&ble&en&del&av&Ferd&SE&i&2013,&og&omtales&derfor&kun&kort&i&rapporten.&&Pøbelprosjektet.dokumenterer&større&effekt&for&målgruppen&&enn&det&de&mest&brukte&tiltakene&for& målgruppen& oppnår.& Beregnet& samfunnsøkonomisk& gevinst,& gitt& samme& oppfølging& videre&framover,& viser& en& årlig& verdi& på& mellom& 215& og& 460&millioner& kroner& til& sammen& for& alle& som&har&vært&gjennom&Pøbelprosjektet.&For&2013Ddeltagerne&har&vi&beregnet&en&årlig&samfunnsøkoDnomisk&gevinst&på&mellom&90&og&190&millioner&kroner.&&Suksesskriteriene&bak& Pøbelprosjektets& resultater& er;& langsiktig& oppfølging& av&både& arbeidsgiDverD&og&arbeidstakersiden,&en&pool&med&7500&bedrifter&som&ønsker&å&ansette&pøbler&og&tydelige&krav& til& både& arbeidsgivere& og& arbeidstakere.& En& viktig& faktor& er& også& at& bedriftene& kan& motta&pøbler& risikofritt,& dvs& uten& plunder& og& heft& dersom& det& skulle& vise& seg& at& matchen& mellom& arDbeidstaker&og&arbeidsgiver&ikke&fungerer.&Pøbelprosjektets&langsiktige&oppfølgingen&innebærer&også& oppfølging& og& tilbakeføring& til& utdanning& eller& arbeid& for& personer& som& er& på& rusavvenDning,&soning&eller&andre&former&for&behandlingsopplegg.&Våre&funn&tyder&på&at&Pøbelprosjektet&!Arbeid,!kompetanse!og!tilrettelegging!Koblinger!i!arbeidsmarkedet!Omsorg!og!velferd!Bedrifter!som!er!direkte!rettet!mot!arbeidsmarkedet,!der!både!tilbuds:!og!etterspørsels:siden!berøres!av!tiltaket!Kompetanse!og!langsiktige!produktivitets:forbedringer!Verdighet!og!mestring!!System:forandring!og!bedre!tjenester!!Pøbelprosjektet,!Unicus!og!Lyk:Z!!Kompetanse:!og!motivasjonsfremmende!tiltak!gjennom!tidlig!innsats!og!spesifikke!tiltak!i!skolen!Intempo,!Gladiator,!Trivesels:leder,!Forsker:fabrikken!!Verdiskaping!gjennom!å!gi!muligheter,!mestring!!og!omsorg!Asfalt!og!Kjør!for!livet!Forandrings:fabrikken!Bruker:medvirkning,!!kompetanse!og!system:forandring!

Hovedpunkter&Vista&Analyse&12&på& dette& områder& klarer& å& realisere& en& ”restarbeidsevne”& hos& personer& som& ellers& ikke& ville&vært&i&arbeid.&&Forskningslitteraturen& støtter&Pøbelprosjektets&suksesskriterier.& Vi& vurderer& det& derfor& som& et&robust& funn& at& Pøbelprosjektet& oppnår& større& effekt& enn& gjennomsnittet& av& tilsvarende& tiltak.&Færre&hadde&kommet&i&varig&arbeid&uten&Pøbelprosjektet.&&Pøbelprosjektets) største) utfordring)er& at& det& er& et& stort& sprik& mellom& den& samfunnsøkonomisDkeD&og& bedriftsøkonomiske& lønnsomheten& av& virksomheten.& Forklaringsvariablene& bak& PøbelDprosjektets&suksess&er&ikke&finansiert&innenfor&dagens&system,&og&virksomheten&er&avhengig&av&snille&givere&og&andre&inntektskilder&enn&det&som&oppnås&gjennom&å&levere&tjenester&til&NAV.&&Unicus&gir&meningsfylt&og&etterspurt&arbeid&for&17&personer&med&Aspergers&syndrom.&Bedriften&gir&økonomisk& overskudd& med& utbytte.&I& tillegg& er& det& en& rekke& positive& velferdseffekter& som&ikke&er&prissatt.&Samfunnsøkonomisk&gevinst&er&beregnet&til&2,5D&3,6&millioner&for&2013.&&Suksesskriteriene)bak&Unicus& er& tilpassede& arbeidsoppgaver& der& de& positive& særtrekkene& ved&Aspergers& syndrom&brukes& til& tjenester& markedet& har& behov& for.& Dette& krever& en& stor& grad& av&individrettet&tilpasninger,&både&mht&arbeidstid,&arbeidsmetoder&og&annen&tilrettelegging.&&&Kompetanse.og.langsiktige.produktivitetsforbedringer.Fire& bedrifter& retter& seg& mot& kompetansebygging& og& langsiktige& produktivitetsforbedringer&gjennom& forebyggende& arbeid& mot& mobbing,&&tiltak& for& å&fremme& fysisk& aktivitet&og/eller& læDringsfremmende& tiltak.& Bedriftenes& virksomhet& gir& umiddelbare& resultater& for& målgruppen& i&dag,&og&langsiktige&samfunnsøkonomiske&effekter&gjennom&økt&produktivitet&blant&deltagere.&&Intempo.har& utviklet& BravoDleken& som& har& fokus& på& språkD&og& sansestimulering& blant& de& aller&minste& barna& i& alderen& 0D3& år.&Forskning& viser& at& & avkastningen& av& hver& krone& investert& i& foreDbygging& er& størst& for& tiltak& som& retter& seg& mot& barn& mellom& 0D3& år.& Størst&er&effekten&for& de&som& i& utgangspunktet& stiller& svakest.&&Resultatene& så& langt& viser& at& innsatskostnadene& er& lave,&og&at:&&• Ansatte&i&barnehagen&blir&mer&bevisst&i&forhold&til&språkstimulering&• BravoDleken&blir&stort&sett&brukt&over&tid&• Barnehagene&rapporterer&at&barn&bruker&begreper&de&ellers&ikke&ville&brukt&• Aktiviteten&fortrenger&ikke&andre&aktiviteter&–&tar&kun&15&min&å&gjennomføre&Potensiell&langsiktig&avkastning&vurderes&å&ligge&i&størrelsesorden&40&til&350&prosent&dersom&tilDtaket& har& tilsvarende& effekt& som& andre& ferdighetsstimulerende& tiltak& i& førskolealder& (Bremnes&m& fl& 2006).& Lave& innsatskostnader,& samt& resultatene& fra& brukerundersøkelsene& så& langt,& gir&grunnlag&for&å&forvente&avkastning&i&den&øvre&delen&av&intervallet.&Det&er&også&et&vesentlig&poDeng&at&det&vil&være&barna&med&de&største&behovene&som&potensielt&vil&få&de&største&effektene.&Intempo&kan&dermed&ha&en&utjevnende&effekt.&&Suksesskriteriene)bak&Intempo&er&godt&forankret&i&forskning.&Lave&innsatskostnader&målt&i&tidsDbruk,& kompetansekrav& og& pris& for& konseptet,& samt& at& barnehagene& kan& gjennomføre& aktiviteDten& uten& å& fortrenge& andre& viktige& aktiviteter,&støtter& opp& under& en& forventning& om& høy& avDkastning&i&forhold&til&innsatsen.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&13&Trivselsledere.jobber& mot& skolene& med& å& øke& trivsel&–&og& dermed& redusere& mobbing&–&i& frimiDnuttene&gjennom&fysisk&aktivitet&og&lek.&Mobbefrie&og&inkluderende&trivselsledere&legger&til&retDte&for&økt&aktivitet&i&friminuttene.&Mobbing&utgjør&et&stort&samfunnsproblem.&SkoleundersøkelDser&utført&av&Olweusgruppen&viser&at&over&60&000&elever&er&utsatt&for&mobbing&med&en&viss&reDgelmessighet.&Mobbing&kan&ha&store&negative&konsekvenser&både&på&kort&og&lang&sikt.&Negative&erfaringer&fra&oppvekt&og&grunnskole&betyr&mye&for&frafall&fra&videregående&skole&og&arbeidsliv.&Det& er& en& klar& link& mellom& mobbing& og& skoleprestasjoner,& der& barn& som& blir& mobbet& gjør& det&betraktelig&dårligere&på&skolen&sammenlignet&med&ellers&like&barn&som&ikke&blir&mobbet&(Ponzo,&2012).& Personer& som& ble& mobbet& i& barndommen& har& også& lavere& arbeidsinntekt& og& har& større&sannsynlighet&for&arbeidsledighet&senere&i&livet&(Drydakis,&2013).&Mobbing&er&også&en&sterk&risiDkofaktor&for&psykiske&problemer&hos&barn&og&unge&(Anvik&og&Gustavsen,&2012).&&Trivselsledere&dokumenterer& økt& aktivitet& i& storefri,& lavere& konfliktnivå,& færre& som& går& alene& i&friminuttene& og& mindre& mobbing.& Bedriften& går& med& bedriftsøkonomisk& overskudd& og& er& derDmed&også&lønnsom&for&samfunnet.&De&største&samfunnsøkonomiske&verdiene&er&likevel&knyttet&til&de&langsiktige&effektene&for&arbeidslivstilknytning,&helse&og&livskvalitet&som&følge&at&færre&vil&oppleve& mobbing,& samt& helseeffekter& som& følge& av& mer& fysisk& aktivitet.& Disse& effektene&har& vi&ikke&grunnlag&for&å&tallfeste,&men&det&gjøres&anslag&over&mulige&verdier.&&Stor& grad& av& gjenkjøp& fra& skoler& der& første& kontraktsperiode& er& gått& ut,& bekrefter&at&konseptet&er& i& bruk.& Sammen& med& gjennomførte& spørreundersøkelser& og& rapporter& fra& skolene& finner& vi&det&godt&dokumentert&at&Trivselsleder&har&en&vesentlig&effekt&på&trivsel&og&fysisk&aktivitet&i&skoDletiden.&&Suksesskriteriene)bak&Trivselslederprogrammet&er&at&det&i&stor&grad&drives&og&ledes&av&elevene&selv.&Det&betyr&at&lærerne&får&mer&tid&til&å&fokusere&på&det&de&primært&er&ansatt&for:&å&underviDse.&Dette&gir&lave&innsatskostnader&i&forhold&til&forventede&nytteffekter.&Dette&gjør&at&den&sosiaDle&avkastningen&er&stor.&&Gladiator&har&utviklet&Aball1,&et&ballsett&som&kombinerer&læring&og&sosial&kompetanse&med&fyDsisk& aktivitet.& I& tillegg& til& de& rene& helseeffektene& av& fysisk& aktivitet& gjennom&redusert& overvekt&og&dødelighet,&kan&Aball1&ha&gevinster&i&form&av&økt&læring&og&trivsel.&Flere&undersøkelser&tyder&på& at& barn& som& er& fysisk& aktive& har& bedre& konsentrasjonsevne.& Det& er& en& positiv& sammenheng&mellom& skoleprestasjoner& og& fysisk& aktivitet.&Konklusjonen& fra& en& stor& litteratur& som& ser& på&sammenhengen& mellom& fysisk& aktivitet& og& akademiske& ferdigheter& er& forholdsvis& enstemmig:&Fysisk&aktivitet&bedrer&kognitive&evner&og&bidrar&til&bedre&skoleresultater&blant&barn&(se&for&ekDsempel&Strong&mfl&(2005)&og&Davis&mfl&(2011)).&Det&finnes&også&studier&som&viser&at&man&lærer&bedre&mens&man&holder&på&med&fysisk&aktivitet&(Hillman&mfl.&2009).&Aball1&gjør&det&mulig&å&øke&fysisk&aktivitet&i&skolen&uten&at&det&går&på&bekostning&av&andre&fag,&ved&at&konseptet&kombinerer&fysisk&aktivitet&og&læring.&&Resultatene&indikerer&at&Aball1&har&positiv&betydning&for&basiskunnskap&og&helse&som&igjen&kan&påvirke& sannsynligheten& for& å& gjennomføre& et& utdanningsløp.& For& at& gevinstene& skal& bli& utløst&kreves& det& imidlertid& oppfølging& og& jevnlig& bruk.& Det& foreligger& ikke& bred& nok& dokumentasjon&med& tilstrekkelig& etterprøvbarhet& til& at& vi& kan& vurdere& hvorvidt& Aball1& er& i& systematisk& bruk&over&tid&på&skoler&som&har&kjøpt&Aball1.&Det&er&også&noe&tvil&mht&om&konseptet&utnyttes&til&læDring&eller&om&det&stort&sett&benyttes&som&et&”gymsalprodukt”.&&

Hovedpunkter&Vista&Analyse&14&Effekter&fra&mottaksklasser&og&asylmottak&er&noe&bedre&dokumentert.&Aball1&bidrar&til&aktivitet,&sosialt& samspill& og& læring& for& disse& gruppene,& med& særlig& positiv& effekt& der& Gladiator& har& gjenDnomført&prosjekter.&&Bruk&av&Aball&har&positive&eksterne&effekter&utover&det&som&reflekteres&i&det&bedriftsøkonomisDke&resultatet.&&Suksesskriteriene)ligger&i&prosjektene&der&Aball1&brukes,&og&selve&konseptet.&&Forskerfabrikken&tilbyr& kurs& og& undervisning& innen& realD&og& teknologifag& for& barn& og& unge.&Gjennom& lystbetonte& kurs& og& motiverende&eksperimenter& ønsker& Forskerfabrikken& å& tilby& et&alternativt& fritidstilbud& til& barn& som& ønsker& å& fordype& seg& i& realfag,& på& samme& måte& som& barn&og&unge&kan&drive&med&idrett&i&et&idrettslag&eller&musikk&på&en&musikkskole&på&fritida.&Sentralt&i&Forskerfabrikkens& filosofi& står& en& praktisk& tilnærming& til& realfagene& med& inspirerende& lærere.&Målet&er&å&skape&en&varig&interesse&og&en&indre&motivasjon&for&å&lære&mer&om&disse&fagene,&og&på&denne&måten&øke&rekrutteringen&til&realfagene&på&høyere&nivå&og&stimulere&til&mer&realfaglig&forskning.&Brukerundersøkelser& dokumenter& læring& og& motivasjon,& men&vi&finner&ingen& signifiDkant& effekt& på& rekruttering& til& realfag& og& forskning& blant& deltagerne&etter& de& første& 10& årene.&Nyere& undersøkelser& viser& at& Forskerfabrikkdeltagere&er& mer& tilbøyelige& til& å& velge& realfagseDnere& enn& gjennomsnitt.& Hvorvidt& dette& skyldes& Forskerfabrikken& eller& andre& sammenhenger&krever& grundigere& analyser.&Derimot& finner& vi& andre& positive& effekter& for& læring,& og& eksterne&effekter&med&spredningseffekter&til&skoler&og&andre&utdanningsvirksomheter.&&Forskerfabrikken&dokumenterer&gjennom&en&økende&etterspørsel&at&det&er&behov&og&betalingsDvillighet& for& tjenestene& som& tilbys,& og& at& konseptet& vil& kunne& gi& en& positiv& avkastning& som& kan&reinvesteres& i& nye& tjenester.&Forskerfabrikkens& virksomhet& har& også& positive& eksterne& effekter&og& bidrar& dermed&med&en& større& verdiskaping& til& samfunnet& enn& det& som& reflekteres& i& det& beDdriftsøkonomiske&resultatet.&Suksesskriteriene)bak&Forskerfabrikken&er&utviklingen&av&et&tilbud&som&møter&en&tidligere&udekDket&etterspørsel.&&Omsorg.og.velferd.Under&kategorien&omsorg&og&velferd&har&vi&plassert&tre&bedrifter&som&er&svært&forskjellige,&men&som& alle& på& en& eller& annen& måte& retter& seg& mot& omsorg,& mestring& og& verdighet,& med& velferdsDgevinster&for&den&enkelte&og&samfunnet&som&langsiktig&effekt.&&Kjør.for.livet&er&et&fritidstilbud&for&barn&og&unge&mellom&10&og&20&år&som&faller&utenfor&eksisteDrende& fritidstilbud.& Fritidstilbudet& selges& som& et& hjelpetiltak& i& barnevernet,& og&målet&er&å&gi&inDspirasjon,&motivasjon&og&tro&på&seg&selv&og&sin&fremtid.&Ved&hjelp&av&motor&og&motorsport&oppDlever&deltakerne&samhold,&samhandling,&mestring&og&engasjement&som&fører&til&læring&og&utvikDling.& Formålet& med& Kjør& for& livet& er& å& gi& sosial& kompetanse& og& mestringsfølelse,& og& gjennom& et&positivt&fritidstilbud&med&oppfølging&og&krav,&føre&ungdommer&tilbake&til&skolen.&Kjør&for&livet&har&dokumenterte&effekter&på&områder&som&øker&sannsynlighet&for&et&livsløp&med&fullført&videregående&utdanning&og&arbeidsdeltagelse.&&Deltagerne&har&forbedret&livskvalitet&i&den&perioden&de&er&medlem&av&Kjør&for&livet.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&15&Nytten& av& Kjør& for& livet,& og& den& foreløpige& effekten& for& deltagerne,& trekker& i& retning& av& at& den&samfunnsøkonomiske& gevinsten& er& større& enn& betalingen& fra& barnevernet& reflekterer.& Dette&fordi&gruppen&har&få&reelle&alternativer,&de&er&langt&ute&i&en&marginaliseringsprosess&og&Kjør&for&livet&kan&dokumentere&gode&effekter&for&deltagerne.&Med&utgangspunkt&i&dokumenterte&effekDter& har& vi& løslig& anslått& den& samfunnsøkonomiske& verdien& av&virksomheten& til& å& ligge& i& størrelDsesorden&7D11&millioner&kroner&før&kostnadene&trekkes&fra.&Det&vil&si&at&Kjør&for&livet&gir&en&posiDtiv& avkastning& for& samfunnet.& Vi& understreker& at& de& største& verdiene& likevel& er& knyttet& til& verDdier& vi& ikke& har& verdsatt,& dvs& økt& livskvalitet,& økt& robusthet& og& dermed&redusert& sannsynlighet&for&å&havne&i&destruktive&miljøer&med&rus&og&kriminalitet.&Suksesskriteriene)bak& Kjør& for& livet& ligger& i& utfordringene& som& tilbys& deltagerne,& godt& innepakDket& i& en& gjennomtenkt& pedagogisk& ramme.& Samhold,& teamfølelse& og& tydelige& krav& innenfor&trygge&rammer&er&også&viktige&suksesskriterier.&&&Gatemagasinet.Asfalt&arbeider&med&å&fremme&engasjement&og&selvhjelp&blant&mennesker&med&ruserfaring&i&Rogaland.&Personer&med&ruserfaring&får&anledning&til&å&tjene&egne&penger&gjennom&salg& av& gatemagasinet,& og& kan& på& denne& måten& oppleve& verdighet& og& nytte.& Selgerne& kjøper&bladet&for&50&kroner,&og&selger&det&videre&for&100&kroner&i&2014.&I&2013&var&salgsprisen&50&kroDner&mens&selgeren&kjøpte&bladet&for&25&kroner.&Mellomlegget&beholder&selgeren.&Dette&reduseDrer&behovet&for&kriminelle&aktiviteter.&&Asfalt& gir& finansielt& overskudd& og& er& dermed& samfunnsøkonomisk& lønnsomt.& Det& er& en& betaDlingsvillighet&for&magasinet&og/eller&virksomhetens&formål.&&I& tillegg& til& utløst& betalingsvillighet& finner& vi& at& Asfalt& gir& muligheter& og& fotfeste,& men& at& det& er&store&variasjoner&mht&fordelingen&av&den&”økonomiske”&muligheten&som&ligger&i&tilbudet.&Noen&få&selgere&har&brukt&muligheten&til&å&skaffe&seg&et&alternativt&levebrød&som&har&gitt&muligheter&til& fast& bosted,& og& økonomisk& uavhengighet.& Blant& disse& er& det& rimelig& å& anta&–&og& langt& på& vei&bekreftet&–&at&muligheten&erstatter&kriminell&adferd,&noe&som&igjen&reduserer&sannsynligheten&for&fengselsstraff&og&andre&aktiviteter&som&vil&belaste&offentlige&budsjetter.&&I&tillegg&får&vi&bekreftet&at&mulighetene&til&selge&Asfalt&bidrar&til:&&• Økt&verdighet&• Redusert&sosial&angst&• Økt&sosial&kontakt&• Motivasjon&til&å&stå&opp&og&”skikke”&seg&til&å&kunne&selge&• Redusert&nasking&(butikktyveri&mv)&• Redusert&behov&for&tigging&&• Redusert&rusmisbruk&de&dagene&de&skal&selge&blader&Disse&verdiene&kommer&i&tillegg&til&den&økonomiske&verdiskapingen&som&aktivitetene&fører&med&seg.&Redusert&kriminalitet&og&økt&verdighet&og&selvfølelse,&vil&sammen&med&redusert&rusmisbruk&også&gi&besparelser&i&rettsvesenet,&kriminalomsorgen&og&helsevesenet.&Vi&har&ikke&grunnlag&for&å& kunne&beregne&verdien& av& disse& effektene.&Det&gis&likevel&noen&enkle&anslag&over&mulige&geDvinster.&Med& relativt& få& selgere& med& stor& økonomisk& aktivitet&vurderer& vi& verdien& av& effektene&for&hver&enkelt&selger&og&deres&nærmeste&omgivelser&som&de&største.&&

Hovedpunkter&Vista&Analyse&16&Forandringsfabrikken.har& bidratt& til& endringer& i& barnevernet.& Den& tydeligste& endringen& komDmer&til&syne&i&den&nye&barnevernsloven.&Barns&rett&til&medvirkning&og&til&å&ha&med&seg&en&tillitsDperson,& er& tatt& inn& i& loven.& Forandringsfabrikkens& påvirkningsarbeid& gjennom& barnevernsprofDfene&har&i&stor&grad&vært&med&på&å&bidra&til&denne&lovendringen,&som®nes&som&en&av&nøkkelDendringene& i& den& nye& loven.& Det&rapporteres& også& om&at& kommuner& som& har& hatt& besøk& av&Forandringsfabrikkens&proffer&har&endret&måten&de&arbeider&på&og&at&de&har&begynt&å&reflekteDre&rundt&hva&som&er&god&omsorg&og&ikke.&.Effekten&som& er& sannsynliggjort&for& proffene& er& tilstrekkelig& til& å& forsvare&ressursinnsatsen& til&Forandringsfabrikken.&Det&vil&si&at&Forandringsfabrikken&gir&en&positiv&sosial&avkastning&også&før&effekten&av&systemforandringene&kan&måles.&&Med&offentlige&utgifter&nær&14&mrd&kroner&i&året&og&60&000&barn&som&omfattes&av&barnevernet,&kan&selv&små&systemforbedringer&som&bidrar&til&bedre&tilpassede&tiltak&på&barnas&premisser&utDløse&store&samfunnsøkonomiske&gevinster,D&i&tillegg&til&den&individuelle&velferdsgevinsten&det&er&for&barna&å&kunne&øke&sannsynligheten&for&et&livsløp&som&ligger&nærmere&det&barn&som&ikke&har&behov&for&barnevernstiltak&kan&forvente.&I&og&med&Forandringsfabrikken&arbeider&målrettet&på&spesifikke&områder&der&det&er&dokumentert&et&effektivitetsD&og&forbedringspotensial&–&kan&den&sosiale& avkastningen& over& tid& bli& høy.&&Samtidig& er& det& stor& usikkerhet& mht& på& hvilke& endringer&Forandringsfabrikken&vil&kunne&bidra&til,&samt&de&langsiktige&effektene&av&endringene.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&17&1. Innledning(.&Ferd& sosiale& entreprenører& er& et& eget& forretningsområde& under& FerdDkonsernet.& Gjennom& inDvesteringer&i&sosialt&entreprenørskap&ønsker&Ferd&å&vise&at&dette&er&god&verdiskaping,&samtidig&som&investeringene&skal&reflektere&konsernets&visjon&om&å&skape&varige&verdier&og&sette&tydeliDge& spor.& Porteføljebedriftene& har& barn& og& unge& som& målgruppe& med& fokus& på&forebygging& og&utvikling.&Ferd&bidrar&med&kompetanse,&nettverk&og&noe&finansiell&støtte,&med&det&formål&å&utDløse&gevinster&for&samfunnet&som&ellers&ikke&ville&blitt&realisert.&&Formålet&er&å&gjøre&en&forskjell&–&skape&varige&verdier&og&sette&tydelige&spor.&&Det&store&spørsmålet&er&hvorvidt&målet&oppnås&og&hvor&mye&forskjellen&betyr?&Er&investeringer&i& sosialt& entreprenørskap& god& verdiskaping?& Og& hvordan& kan& denne& verdiskapingen& eventuelt&måles&og&dokumenteres?&Vista& Analyse&gav&en& overordnet& vurdering&av&den& samfunnsøkonomiske&effekten& av& utvalgte&tiltak&i&Ferds&portefølje&for&Sosialt&entreprenørskap&for&2012,&gitt)forutsatte)effekter&(Vista&AnaDlyse,& 2012).&I& denne& utredningen& har& vi& sett&nærmere&på&hvorvidt&innsatsene&til&entreprenøreDne&faktisk&gir&vesentlige&effekter&på&deres&respektive&målområder.&Vi&har&lagt&stor&vekt&på&å&søDke&etter&dokumentasjon&som&kan&sannsynliggjøre&kausalitet&mellom&innsats,&resultat&og&effekt.&Dette& er& gjort& gjennom& innsamling& og& analyser& av& tilgjengelig& dokumentasjon& fra& bedriftene&selv,& samtaler&med& nøkkelpersoner& i& bedriftene,& brukere& og& omgivelser.&Deltagende& observaDsjoner&er&også&benyttet&som&metode.&I&tillegg&har&vi&vært&gjennom&en&omfattende&litteraturstuDdie&for&å&se&hva&forskningen&sier&om&de&områdene&Ferd&Sosiale&entreprenører&retter&seg&mot.&&Spørsmålene&vi&ser&på&er:&&• Er&investeringer&i&sosialt&entreprenørskap&god&verdiskaping?&&• Hvilke&spor&settes&og&hva&er&den&samfunnsøkonomiske&verdien&av&virksomhetene?&&• Hvilke&øvrige&effekter&med&betydning&for&målgruppenes&levekår&og&samfunnets&velferd&kan&spores&fra&Ferd&Sosiale&entreprenørers&2013Dportefølje?&Og&sist&men&ikke&minst;&Gjør&entreprenørene&en&forskjell&i&et&land&som&Norge&med&en&godt&utDbygd&velferdsstat?&&For&å&kunne&svare&på&problemstillingene&har&vi&også&studert&mulige&tilnærmeringer&til&måling&av&den&type&effekter&og&resultater&som&ønskes&oppnådd&gjennom&sosialt&entreprenørskap.&&1.1 Organisering.av.rapporten.Rapporten&starter&med&en&kort&gjennomgang&av&hva&sosialt&entreprenørskap&er&(kap.&2).&I&kapitDlet&gis&det&også&en&kort&drøfting&av&eksisterende&mekanismer&og&virkemidler&for&å&stimulere&soDsialt&entreprenørskap.&&Deretter&går&vi&gjennom&de&mest&brukte&målemetodene&for&å&måle&verdien&av&denne&type&virkDsomheter&der&målene&er&velferd,&samfunnsdeltagelse,&livskvalitet,&verdighet&etc&(kap.&3).&KapitDlet&begrunner&også&vår&tilnærming&til&måling&og&redegjør&for&sentrale&analyseforutsetninger.&LeD

Innledning&Vista&Analyse&18&sere&som&ikke&er&spesielt&interessert&i&målemetoder&kan&gå&direkte&til&kap.&4&der&vi&går&gjennom&noen&sentrale& utfordringer& i& velferdsstaten.& Vi& ser& spesielt& på& erfaringer& fra& tiltakssektoren& og&hva& forskningen& sier& om& hva& som& virker& og& ikke& virker.&Kapitlet& gir& en& drøfting& av& årsaker& til& at&kjente&utfordringer&ikke&løses&innenfor&allerede&etablerte&systemer&og&virksomheter.&&I&kapittel&5&går&vi&gjennom&entreprenørenes&løsninger,&der&vi&ser&løsningen&opp&mot&utfordringDene& som& er& drøftet& i& kapitlet&foran.&Før& vi& presenterer& resultatene& av& analysene& og& svarer& på&hvilke& spor& og& verdier& entreprenørene& skaper& (kapittel&7),& viser& vi& hvordan& verdien& av& å& flytte&en& ungdom& fra& et& livsløp& uten& arbeidslivstilknytning& til& et& livsløp& med& arbeidslivstilknytning& og&samfunnsdeltagelse&kan&beregnes.& Det& refereres& også& til& en& studie& der& verdien& av& å& fullføre& viDderegående& utdanning& er& beregnet.& Resultatene& tas& med& videre& som& grunnlag& for& å& beregne&verdien&av&entreprenørenes&bidrag&til&samfunnsøkonomiske&effekter.&&Avslutningsvis& i& kapittel&8&gir& vi& en& kort& og& overordnet& drøfting& av& entreprenørenes& betydning&for&innovasjon&innenfor&de&velferdsområdene&de&retter&seg&mot.&Kapitlet&forsøker&også&å&svare&på&hvorvidt&sosiale&entreprenører&har&en&plass&i&den&norske&velferdsstaten.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&19&2. Hva$er$sosialt$entreprenørskap?.”Sosiale2 entreprenører2 arbeider2 for2 sosiale2 endring2 i2 de2 sprekkene2 og2hullene2 som2 eksisterer2 mellom2 staten,2 markedet2 og2 det2 frivillige2 sam.funn.2 En2 sosial2 entreprenør2 anerkjenner2 et2 sosialt2 problem& og& bruker&virkemidler) fra) forretningsverdenen) for) å) bidra) til) å) løse) dette) proble.met.”2Nordisk2ministerråd2(2011),2side22152&En&sosial&entreprenør&kan&defineres&som&en&som&har&en&innovativ&løsning&på&et&sosialt&problem&og&evner&å&iverksette&løsninger&på&en&måte&som&kan&skape&varige&forbedringer.&Målet&med&virkDsomheten& er& ikke& å& maksimere& profitt,& men& å& skape& sosiale& verdier.& Det& er& likevel& ikke& noe& i&veien& for& at& bedrifter& basert& på& sosialt& entreprenørskap& går& med& overskudd& og& gir&utbytte&til&eierne.&&Det& finnes& mange& former& for& sosialt& entreprenørskap.& Sosiale& entreprenører& opererer&både& i&offentlig,& privat& og& frivillig& sektor,& og& de& beveger& seg& ofte& i& skjæringspunktet& mellom& de& ulike&sektorene.&&Figur.2.1..Sosialt.entreprenørskap.i.offentlig,.privat.og.frivillig.sektor.&Kilde:&Vista&Analyse&Det&finnes&ingen&enhetlig&selskapsform&eller&finansieringsmodell&for&sosiale&entreprenører.&OrDganisasjonsform&er&ikke&så&viktig,&og&virksomhetene&utfordrer&gjerne&den&etablerte&tenkningen&rundt&dette.& Mens& noen& er& 100& prosent& avhengige& av& donasjoner& og& offentlig& støtte,& er& andre&økonomiske& selvstendige& eller& har& en& blanding& av& donasjoner& og& egen& inntjening.& Et& eventuelt&
Sosialt&	entreprenørD	skap&	Oﬀentlig&sektor:&Forbedre&og&utvikle&velferdstjenester&Frivillig&sektor:&&&Basert&på&en&sosial&visjon&og&startet&av&personer&med&et&	brennende&engasjement&Privat&sektor:&&Nye&løsninger.&	Markedsorientering,&	fokus&på&salg&og&	inntjeningsstrategier.&&

Hva&er&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&20&overskudd&investeres&ofte&tilbake&i&virksomheten&for&å&finansiere&nye&produkter&eller&tjenester,&men&dette&er&ikke&et&krav.&&Fordi& sosialt& entreprenørskap& krysser& grensene& mellom& ofDfentlig,& privat& og& frivillig& sektor,& kan& det& være&vanskelig& å& få&finansiering& til& å& drive& virksomheten& og&å&utvikle& nye& tjenesDter& og& produkter.& Ofte& er& virksomhetene& for& kommersielle& til&å&få&offentlig&støtte;&samtidig&er&mange&for&ideelle&til&å&tiltrekDke& seg& private& investorer.& Det& er& lite& rom& for& å& ta& ut& utbytte&eller&belønne& med&eierandeler& når& verdiene& som& skapes& er&sosiale& og& ikke& finansielle.& En& del&land& har& etablert& særskilte&investeringsfond&for& å& stimulere& til& økt& sosialt& entreprenørDskap& (eksempler& er&The& Social& Innovation& Fund& i& USA& og& The&Big& Society& Bank& i& Storbritannia).&I& Norge& er& Ferd& en& av& de&største&sosiale&investorene.&2.1 Sosialt.entreprenørskap.i.den.norske.velferdsstaten.Det&norske&samfunnet&er&kjennetegnet&av&et&høyt&velstandsnivå,&et&inkluderende&arbeidsliv&og&godt&utbygde&velferdstjenester.&Vi&har&den&laveste&arbeidsledigheten&i&Europa,&høy&arbeidslivsDdeltakelse&blant&kvinner&og&svært&små&inntektsforskjeller&i&et&internasjonalt&perspektiv.&UtdanDning,& helse& og& omsorg& finansieres& over& offentlige& budsjetter,& og& vi& har& gode&inntektssikringsDordninger&ved&tap&av&arbeid,&sykdom&og&uførhet.&Likevel& har& den& nordiske&modellen& enkelte& ekskluderende& trekk.& En& sammenpresset& lønnsDstruktur,& der& særlig& bunnen&av&fordelingen& er& presset& sammen,& stiller& høye& krav& til& produktiviDtet.&Et&sterkt&stillingsvern&og&en®el&om&fast&ansettelse&verner&om&dem&som&allerede&er&i&jobb,&men&kan&heve& terskelen& for& å& komme& inn& i& arbeidslivet.& I& tillegg& er& noen& velferdstjenester& innDrettet&slik&at&det&iblant&kan&lønne&seg&å&stå&utenfor.&Perspektivmeldingen&2013&(Finansdepartementet,& 2012)&peker& på& at& det& norske& velferdssysDtemet& ikke& er& bærekraftig& på& sikt.& Mens& vi& de& siste& tjue& årene& har& hatt& flere& yrkesaktive& i& forDhold& til& antall& eldre,& er& dette& nå& i& ferd& med& å& snu.& En& aldrende& befolkning& krever& at& flere& står& i&jobb&lenger.&Det&er&derfor&viktig&at&alle&som&har&evne&til&å&arbeide,&får&mulighet&til&å&bidra.&Flere&i& arbeid& vil& ha& stor& betydning& for& offentlige& finanser,& med& høyere& offentlige& inntekter& samtidig&som& utgiftene& vil& kunne& reduseres.&Med& en& økende& etterspørsel& etter& velferdstjenester& som&skal& tilbys& innenfor& stadig& strammere& budsjetter,& og&en& økende& knapphet& på& arbeidskraft,& er&det&et&stort&og&økende&behov&for&nye&løsninger.&&Utfordringen.er.å.ofte.å.få.muligheten.til.å.teste.en.løsning.i.markedet.Sosialt&entreprenørskap&kjennetegnes&ofte&av&en&høy&grad&av&involvering&av&marginale&grupper.&Våre&undersøkelser&av&Ferd&Sosiale&entreprenører&viser&også&at&entreprenørbedriftene&ofte&har&ressurspersoner&med&erfaring&som&brukere&av&offentlige&tjenester&eller&som&ansatte&i&offentlige&virksomheter& med& ansvar& for& å& levere& ulike& velferdstjenester.&Flere&av& entreprenørbedriftene&har& dermed& gjennom& erfaringer& sett& begrensningene& for& å& drive& innovasjon& eller& skape& endDringer& innenfor& store& offentlige& systemer.& Endring& og& rom& for& å& arbeide& fram& bedre& løsninger&synes&å&være&en&viktig&motivasjonsfaktor&både&for&gründerne&av&entreprenørbedriftene&og&anDsatte&i&flere&av&bedriftene.&&A) social) entrepreneur) is,) in) essence,)someone) who) develops) an) innova@tive)answer)to)a)social)problem.)The) idea) behind) social) entrepre@neurship)is) that) fresh,) businesslike)ideas)will)bring)about)a)productivity)miracle)in)the)“social)sector”)(public)services) plus) charity)) similar) to) the)one) that) began) in) business) in) the)1990s)The)Economist&(2010)&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&21&Utfordringen&er&å&få&muligheten&til&å&teste&ut&sine&ideer&og&løsninger&i&markedet&–&og&å&komme&fra&ideD&til&driftsfasen&–&og&derigjennom&til&økonomisk&selvbærende&bedrifter.&Sosiale&entrepreDnører&må,&som&andre&entreprenører,&vise&at&de&kan&levere&på&områdene&de&retter&seg&mot,&og&at&det&de&leverer&faktisk&bidrar&til&velferdsgevinster&som&forsvarer&innsatsen.&&2.2 Ferds.sosiale.entreprenører.Ferd& er& en& av& de& største& sosiale& investorene& i& Norge,& og&har&siden&2009&støttet&sosialt&entreprenørskap&gjennom&forretningsområdet&Ferd&Sosiale&Entreprenører.&Ferd&biDdrar& med& kapital,& nettverk& og& rådgivning& i& en& oppstartsDfase,& og& målet& er& at& bedriftene&etterhvert&skal&kunne&klare&seg&selv.&Per&2013&har&Ferd&11&bedrifter&i&sin&porteDfølje,&inkludert&tre& alumnibedrifter& som& nå& står& på& egne&ben.& Gjennom& sine& investeringer& ønsker& Ferd& å& skape&varige& verdier& og& sette& tydelige& spor,& og& vise& at& investeDringer&i&sosialt&entreprenørskap&er&god&verdiskaping.&&Ferds& sosiale& entreprenører& er& svært& forskjellige.& Mens&noen& av& bedriftene& jobber& forebyggende,& arbeider&andre&med&å&føre&tilbake&personer&som&er&i&ferd&med&elDler& allerede& har& falt& ut.& Noen& bedrifter& jobber& bredt& og&universelt;& andre& jobber& smalt& og& målrettet.& Det&overDordnede&målet&er&imidlertid&likt&–&å)utløse)og)utnytte)po@tensialet) i) hvert) individ.& De& fleste& bedriftene& henvender&seg&også&mot&samme&målgruppe&–&barn)og)unge.&&Tabell&2.1&gir& en& oversikt& over& målgruppe& og& mål& for& de&ulike&bedriftene&i&Ferds&portefølje.&&Jeff. Skoll.en& av& iverksetterne& bak&eBay& og& en& av& de& de& første& internaDsjonalt&som&markerte&seg&gjennom& å&støtte& forretningsdrift& med& sosialt&formål& gjennom& Skollstiftelsen,& defiDnerer&sosialt&entreprenørskap&slik:&&&”Social) entrepreneurship) is) entre@preneurship) carried) out) for) societal)benefit.) ) Social) entrepreneurs) are)every) bit) as) innovative,) disciplined)and) driven) as) business) entrepre@neurs,) but) their) ventures) focus) on)solving) entrenched) social) problems:)poverty,) environmental) degrada@tion,) lack) of) access) to) healthcare,)inadequate) education) and) more.)Just) as)entrepreneurship) helps) ad@vance) economic) progress,) so) social)entrepreneurship) moves) humanity)in) the) direction) of) a) more) peaceful,)prosperous)and)sustainable)world.”)

Hva&er&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&22&Tabell.2.1.Målgruppe.og.mål.for.Ferds.sosiale.entreprenører..Kilde:.Vista.Analyse.Bedrift.Målgruppe.Mål.kort.sikt.Mål.lang.sikt.Asfalt&Personer&med&rusDerfaring&Inntekt&og&verdighet&Fotfeste&og&muligheter&ForandringsDfabrikken1&Barn&og&unge&&i&barnevernet&Økt&brukerDmedvirkning&Systemendring&for&å&sikre&en&bedre&ivaretagelse&av&barn&med&behov&for&hjelp&ForskerDfabrikken&Barn&og&unge&geneDrelt&Kompetanseheving&og&økt&interesse&&for&realfag&Økt&rekruttering&til&forskDning&og&teknologifag&Gladiator&Barn&og&unge&geneDrelt&Økt&fysisk,&sosial&og&fagDlig&aktivitet&Forebygge&utenforskap,&til&bidra&til&bedre&helse,&derDiblant&forebygge&overvekt&&Intempo&Barn&0D3&år&Økt&språklig&bevissthet,&øktªorråd&begrepsDforståelse&og&motorisk&utvikling&Forebygge&leseD&og&skriveDvansker,&redusere&dysleksi&Kjør&for&livet&Barn&og&unge&&i&barnevernet&Mestring,&sosial&kompeDtanse&Forhindre&utenforskap&LykDZ&Ungdom&utenfor&skole&og&jobb&Ordinært&arDbeid/tilbakeføring&skole&Fotfeste,&samfunnsdeltaDkelse&PøbelDprosjektet&Ungdom&utenfor&skole&og&jobb&Ordinært&arbeid/&tilbakeføring&skole&Langvarig&fotfeste,&samDfunnsdeltakelse&Trivselsleder&Barn&og&unge&&i&skolen&Økt&trivsel&Redusert&mobbing&og&mindre&konflikt&Unicus&Personer&med&AsDpergers&syndrom&Ordinært&arbeid&Økt&livskvalitet&2.2.1 Ulike.markeder.og.inntektskilder2.Tre& av& bedriftene& (Forskerfabrikken,& Gatemagasinet& Asfalt& og& Unicus)& henvender& seg& mot& det&private&markedet&gjennom&salg&av&tjenester&eller&produkter&i&markedet.&Asfalt&og&Unicus&skaper&arbeidsplasser& for& grupper& som& i& utgangspunktet& står& utenfor& arbeidsmarkedet& og& skaper& en&økonomisk&virksomhet&ved&å&få&uutnyttede&ressurser&i&bruk&til&å&produsere&produkter&som&kan&selges&i&markedet.&Den&sosiale&førstehåndseffekten&er&økt&velferd&for&menneskene&som&får&muDlighet&til&å&bidra&i&samfunnet&samtidig&som&deres&egen&livssituasjon&løftes.&Det&økonomiske&forDretningsmessige&resultatet&for&bedriften&kommer&av&inntekter&fra&salg&av&produktene&som&skaDpes& av& målgruppen,&mens& samfunnets& gevinster& er& velferdsforbedringer& for& individene& og& deDres& omgivelser,& redusert& belastning& på& offentlige& budsjetter& og& nytte& for& de& som& benytter& seg&av&tjenestene/produktene&som&utvikles&og&selges.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1&Forandringsfabrikken&arbeider&også&innenfor&psykisk&helse,&kriminalomsorgen&og&skole&mv.&I&denne&utDredning&konsentrerer&vi&oss&om&virksomhetens&aktiviteter&innen&barnevern.&2&Gjennomgangen&gir&ikke&det&fulle&og&hele&bildet&av&entreprenørenes&inntektskilder&og&markeder.&FormDålet&med&avsnittet&er&å&gi&et&hovedbilde&av&forretningsideen&og&inntektskildene&for&de&ulike&entreprenørDene.&For&nærmere&beskrivelse&av&entreprenørene&se&kapittel&5&og&7&og&8.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&23&Forskerfabrikken& retter& seg& mot& mer& langsiktige& samfunnseffekter& knyttet& til& kompetansebygDging& og& interesse& for& realD&og& naturfag.& Den& direkte& førsteordenseffekten& er& begeistring,& komDpetansebygging& og& økt& interesse& for& forskning,& realD&og& naturfag& blant& de& som& deltar& på& ForsDkerfabrikkenes& mange& tilbud.& Det& økonomiske& forretningsmessige& resultatet&for& bedriften&kommer& fra& salg& av& tjenestene& som& tilbys,& dvs& at& det& er& de& som& har& førstordenseffekt& av& virkDsomheten&(eller&deres&foreldre)&som&også&betaler/finansierer.&Den&langsiktige&effekten&for&samDfunnet,&i&tillegg&til&nytten&for&de&som&kjøper&Forskerfabrikkenes&tjenester,&er&økt&rekruttering&til&realD&og& naturfag& med& tilhørende& økt& kompetanse& innen& disse& fagene.& Dette&skal,& dersom& de&langsiktige&målene&innfris,&bidra&til&en&langsiktig&produktivitetsutvikling.&&Tre& av& bedriftene& (Intempo,& Gladiator,& Triveselsledere)& leverer& tjenester& og& produkter& til& virkDsomheter&som&i&all&hovedsak&er&offentlig&finansiert&(skoler,&barnehager,&asylmottak).&Den&direkDte& førstehåndseffekten& for& målgruppen& er& kompetanse,& trivsel,& fysisk& form,& læring,& etc.& Det&økonomiske&forretningsmessige&resultat&for&bedriftene,&kommer&i&likhet&med&Forskerfabrikken,&fra& salg& av& et& konsept/produkt.& Forskjellen& er& at& mens&Forskerfabrikken& i& hovedsak& er& rettet&mot& det& private& markedet& og& selv& er&utøvende& mot& målgruppen,& selger& Intempo,& Gladiator& og&Trivselsleder& sine& produkter& til& virksomheter& som& skal& bruke& konseptene& som& en& del& av& egen&virksomhet.&De& langsiktige& effektene& for& samfunnet,& i& tillegg& til& den& umiddelbare& nytten& for&målgruppen&når&konseptene&brukes,&er&økt&sannsynlighet&for&å&gjennomføre&et&utdanningsløp,&færre& som& faller& utenfor& arbeidsliv& og& langsiktige& velferdsforbedringer&(helse,& samfunnsdeltaDgelse,&etc)blant&målgruppen.&Dette&kan&gi&langsiktige&produktivitetsvirkninger&og&reduserte&utDgifter&over&offentlige&budsjetter.&&Det&er&overlapp&mellom&kategoriene,&eksempelvis&har&IntemDpo&private&kunder&i&form&av&foreldre&som&ønsker&å&bruke&leken&som&tilbys,&mens&ForskerfabrikDken&også&har&tilbud&mot&offentlige&aktører.&To& av& bedriftene& leverer& arbeidsmarkedstiltak& til& NAV& (LykDZ& og& Pøbelfabrikken).& Den& direkte&førstehåndseffekten&for&målgruppen&er&at&de&kommer&i&arbeid,&og&derigjennom&gis&muligheter&til& å& kunne& øke& eget& velferdsnivå& innenfor& flere& områder.& Det& økonomiske& forretningsmessige&resultatet&kommer&fra&salg&av&arbeidsmarkedstiltak&til&NAV.&NAV&er&eneste&kunde,&men&fordelt&over&flere&lokale&enheter&og&innkjøpere.&Vanligvis&er&det&anbudskonkurranse&etter&spesifikasjoDner& og& konkurranse& om& leveransene.& De& langsiktige& effektene& for& samfunnet,& i& tillegg& til& den&umiddelbare& nytten& for& målgruppen,&er& at& en& større& del& av& arbeidsstyrken& kommer& i& arbeid&som&følge&av&bedriftenes&virksomhet.&En& bedrift,& Kjør& for& livet,& & leverer& barneverntjenester& med& kommunale& barnevern& som& hovedDkunde.& Forretningsmessig& kan& dette& sorteres& under& samme& kategori& som& levering& til& NAV& slik&det&er&beskrevet&over.&Den&direkte&førstehåndseffekten&for&målgruppen&er&en&bedret&livssituaDsjon&og&økt&motivasjon&for&skole&og&samfunnsdeltagelse,&mens&de&langsiktig&effektene&for&samDfunnet&vil&være&sammensatte&og&kan&sortere&under&kategoriene&økt&produktivitet&og&reduserte&kostnader& over& offentlige& budsjetter,& i& tillegg& til& de& individuelle& velferdsgevinstene& (inkludert&helseeffekter).&&En& bedrift,&Forandringsfabrikken,&jobber& mer& overordnet& mot& systemendringer& og& henter& fiDnansiering& delvis& gjennom& offentlige& bevilgninger,& delvis& gjennom& salg& av& tjenester& og& delvis&gjennom& støtte& fra& stiftelser& og& fond& i& tillegg& til& støtten& fra& Ferd& SE.&Effekten& for& målgruppene&der& Forandringsfabrikken& lykkes,& er& bedre& og& mer& tilpasset& hjelp& til& de& som& trenger& det& innenDfor&skole,& barnevern,& psykisk& helsevern& og& kriminalomsorg.& De& direkte& effektene& er& knyttet& til&

Hva&er&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&24&barn& og& unge& som& medvirker& i& Forandringsfabrikkens& arbeid.& I& tillegg& er& kompetanseutvikling&og&systemendringer& i& etablerte& tjenester& avgjørende& for& de& langsiktige& effektene& som& søkes&oppnådd.&Kompetanse&innen&bruk&av&Forandringsfabrikkens&metodikk&er&dermed&også&blant&de&direkte&effektene.&&2.2.2 Ashoka.Fellows.Fire&av&Ferds&sosiale&entreprenører&er&tatt&opp&som&Ashoka&Fellows.&Ashoka&er&en&verdensomDspennende& organisasjon& som& bistår& sosiale& entreprenører& med& finansiering,& kompetanse& og&nettverk.&Ashoka&Fellows&er&ledende&sosiale&entreprenører&som&har&innovative&løsninger&på&soDsiale&problemer,&og&som&har&potensiale&til&å&endre&mønstre&på&tvers&av&samfunn&og&land.&For&å&bli&Ashoka&Fellow&må&entreprenørene&gjennom&en&nominasjonsprosess,&der&hver&kandidats&ide&og& personlighet& blir& grundig& evaluert& av& et& bredt& sammensatt& panel.& Det& er& i& dag& over& 3000&Ashoka&Fellows&spredt&over&70&land,&hvorav&seks&er&norske.&2.3 Begrensede.mekanismer.for.å.stimulere.sosiale.entreprenører.I& flere& land,& deriblant& USA& og& UK,& er& finansieringsmekanismer& og& støtte& til& sosiale& entreprenøDrer&blitt&en&del&av&velferdspolitikken.&I&2011&ble&det&etablert&en&offentlig&tilskuddsordning&i&NorDge& for& å& stimulere& til& utvikling& av& sosialt& entreprenørskap& og& sosiale& entreprenører& som& retter&sin& virksomhet& mot& bekjempelse& av& fattigdom& og& sosial& eksklusjon.& I& perioden& 2011–2013& har&til& sammen& sju& virksomheter& som& jobber& mot& fattigdom& og& sosial& eksklusjon& mottatt& tilskudd.&Kjør&for&Livet&og&Pøbelprosjektet&som&også&er&i&porteføljen&til&Ferd&SE&er&blant&mottakerne.&&I& Meld.& St.46& (2012D2013)&Flere) i) arbeid,& vises& det& til& at& Sosiale& entreprenører& gjennom& erfaDringsbasert& kunnskap,& praktiske& erfaringer& og& egne& nettverk&kan&ha& fortrinn& framfor& tradisjoDnelle& offentlige& løsninger.& I& følge& meldingen& er& Regjeringen&(Stoltenberg)&opptatt& av& å& legge& til&rette&for&at&sosiale&entreprenører&kan&bidra&med&nye&og&utradisjonelle&løsninger&på&sosiale&proDblemer,&herunder&inkludering&av&flere&med&nedsatt&arbeidsevne&i&arbeid.&Tilskuddsordningen&er&videreført&i&2014&og&sittende&Regjering&har&gitt&signaler&som&kan&tyde&på&en&økende&satsning&på&sosialt& entreprenørskap.&Tilskuddet&som& per& i& dag& gis&forvaltes& av& NAV.& I& følge& NAV& måles&entreprenørenes&suksess&i&både&sosial&og&økonomisk&verdiskaping.&Bevilgningene&til&ordningen&var&i&2013&på&2,8&millioner&kroner&som&ble&fordelt&på&seks&entreprenører.&Tilskuddsordningen&er&noe&økt&i&2014.&Sett&i&forhold&til&størrelsen&på&de&offentlige&utgiftene&som&går&til&områder&sosiaDle& entreprenører& arbeider& på& kan& denne& støtteordningen& ikke& karakteriseres& som& et& reelt& fiDnansielt&instrument&for&å&stimulere&flere&sosiale&entreprenører&til&å&bidra&med&løsninger&på&velDferdsutfordringer.&&&Vår&gjennomgang&av&Ferds&sosiale&entreprenører&viser&at&særlig&de&bedriftene&som&leverer&tjeDnester& til& NAV& og& barnevern& møter& utfordringer& i& innkjøpsprosessene.& Offentlige& innkjøp& er& i&stor& grad&basert& på& kravspesifikasjoner&basert& på& dagens& løsninger.& Entreprenører& som& tilbyr&nye&løsninger&eller&arbeidsmåter,&og&som&i&stor&grad&baserer&seg&på&brukererfaring&og&en&annen&realD&eller& formalkompetanse& enn& det& som& dominerer& i& sektoren,& møter& utfordringer& mht& å& få&muligheter&til&å&levere&sine&tjenester,&og&med&dette&teste&ut&om&løsningene&virker.&EntreprenøDrene& som& leverer& til& offentlige& tjenesteprodusenter& som& skole& og& barnehager& møter& kunder&med& strenge& budsjettrestriksjoner& som& gjør& realisert& betalingsvillighet& i& mange& tilfeller& kan&være&høyere&enn&det&som&observeres.&Det&foreligger&så&langt&få,&om&noen,&mekanismer&som&gir&rom& for& å& levere& (og& få& betalt& for)& nye& løsninger& på& utfordringer& innenfor& etablere& systemer.&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&25&3. Hvordan(måle(verdien(av(sosialt(entreprenørskap?(.For2 oss2 er2det2derfor2viktig2å2be2samfunnet2være2opptatt2av2løsningene,2målet2 vi2 vil2 nå2 og2 de2 sosiale2 resultatene2 aktørene2 kan2 vise2 til,2 fremfor2organiseringen2(Katinka2G.2Leiner,2Ferd2SE,22013).22Sosiale&entreprenører&kan&som&vist&foran&ha&flere&organisasjonsformer&og&formål.&Det&viktigste&fellestrekket& og& skillet&sammenliknet& med& andre& entreprenører& er& at& de& sosiale& entreprenøreDne&bevisst&retter&seg&mot&et&bestemt&samfunnsproblem.&Ferd&leter&også&etter&sosiale&entrepreDnører& med& en& forretningsmodell& som& på& sikt& kan&gi& et& økonomisk& overskudd.&Fordi) vekst) i) de)sosiale)resultatene)sikres)best)ved)at)selskapet)øker)sin)aktivitet)overfor)barn)og)unge)gjennom)å)bruke)av)sitt)overskudd&(Leiner,&Katinka&G,&2013)&&Ferds& sosiale& entreprenører& ønsker& å& styre& sin& aktivitet&uavhengig& av& snille& givere& og& årlige& usikre& bevilgninger.& I&Norge,& som& i& resten& av& verden,& oppstår& det& nye& forretDningsmodeller& der& selskaper& med& sosiale& formål& skaffer&seg&inntekt&på&egen&hånd&fra&forskjellige&kunder.&Styrken&i& slike& modeller& er& at& de& kan& vokse&i& takt& med& etterspørDselen& i& markedet,& langt& lettere& enn& gavebaserte& selskaDper&(Leiner,&Katinka&G,&2013).&&Ferd&Sosiale&Entreprenører&bruker&forretningsmessige&prinsipper&for&å&sikre&at&virksomheten&på&sikt&kan&drive&uten&økonomisk&støtte.&Virksomhetene&i&porteføljen&rapporterer&økonomiske&reDsultater&på&samme&måte&som&enhver&annen&bedrift.&For&å&måle&sosiale&resultater&har&Ferd&SosiDale& Entreprenører& valgt& å& dokumentere& arbeidet& til& virksomhetene& i& sin& portefølje& basert& på&modellen&"The&Logical&Framework"&(LFA&er&nærmere&beskrevet&i&kapittel&3.2.4.)&Ferd& ønsker& at& samfunnet& skal& være& opptatt& av& løsningen& og& resultatene& entreprenørene& kan&vise& til& på& de& områdene& de& retter& seg& mot.& Dette& krever& at& løsningene& så& vel& som& resultatene&og& de& sosiale& effektene& som& oppnås,& beskrives,& måles& og& vurderes& etter& anerkjente& og& etterDprøvbare&metoder.&Per& i& dag& finnes& det& ikke& noen&vesentlige&insentiver& eller& offentlige& finansiDelle& mekanismer& for& å& stimulere& sosiale& entreprenører& til& å& bidra&med& nye& løsninger& innenfor&velferdspolitikken&(jf&avsnitt&2.3).&Årsakene&til&dette&er&trolig&sammensatte,&men&usikkerhet&om&entreprenørenes& løsninger& og& effekter&av& denne& type& virksomhet,& og&usikkerhet& om&hvorvidt&sosiale&entreprenører&er&en&del&av&løsningen&i&den&norske&velferdsmodellen,&kan&muligens&være&blant&forklaringene.&Kunnskap&om&effekter,&hvordan&disse&kan&måles,&samt&hvilken&type&bidrag&sosiale&entreprenører&kan&gi,&er&dermed&en&sentral&del&av&en&samlet&vurdering&av&sosiale&entreDprenører&i&en&velferdsstat.&&I& dette& kapitlet& presenterer& vi& hovedfunnene& fra&vår&litteraturstudien&om& målemetoder,&der& vi&har&vurdert& de& mest& brukte& metodene& innenfor& måling& og& vurdering& av& effekter& av& sosialt& enDtreprenørskap&og&lignende&typer&virksomheter.&Med&utgangspunkt&i&gjennomgangen&presenteDrer&vi&grunnlaget&for&vårt&metodevalg&(avsnitt&3.5.),&og&de&viktigstige&forutsetningene&som&ligger&til&grunn&for&analysene&som&presenteres&senere&i&rapporten.&I&kapittel&4&ser&vi&nærmere&på&noen&uløste&utfordringer&i&velferdsstaten.&&Within& the& U.S.& nonprofit& sector,&there&has&been&increasing&attention&to& questions& of& impact,& partly& in&response& to& the& basic& challenge&from& donors,& trustees,& regulators&and&taxpayers:&&“Can2you2 prove2 that2 you2 are2 mak.ing2a2difference?”&&(Ebrahalm&and&Rangan,&2010)&

Hvordan&måle&verdien&av&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&26&3.1 Utfordringer.med.måling.av.sosiale.resultater..Sosiale& og& miljømessige& virkninger,& eller& virkninger& på& velferden& i& et& samfunn& måles& i& flere&sammenhenger.& Bedrifter,& offentlige& myndigheter& og& frivillige& organisasjoner& kan& i& likhet& med&sosiale&entreprenører&ha&sosiale&formål&for&spesifikke&målgrupper&eller&for&hele&samfunnet&som&en&del&av&virksomheten.&Det&er&etter&hvert&utviklet&flere&metoder&for&å&dokumentere&og&vurdeDre&virkninger&på&målområder&som&ikke&lar&seg&måle&gjennom&en&virksomhets&økonomiske&resulDtater.&&&Måling& av& effekter& begrunnes& ofte& i& et& behov& for& å& prioritere& ressursinnsatsen& til& formål& med&størst& mulig& sosial& avkastning,& vurdere& ressursinnsatsen& i& forhold& til& effektene& som& oppnås,&vurdere&egen&organisasjon&og&effektivitet&eller&rapportere&til&giveDre,& bedriftsstyre& eller& storsamfunnet.& Måling& og& verdsetting& av&resultater&i&forhold&til&ressursinnsats&gir&også&grunnlag&for&læring,&videreutvikling&og&spredning&av&kunnskap.&Det& er& utviklet& en& rekke& metoder& for& måling& og& rapportering& av&sosiale&velferdseffekter.&Noen&av&metodene&springer&ut&fra&evaluDeringsmetodikk&og&programevalueringer,&mens&andre&har&sin&forDankring& i& økonomisk& teori.& Andre& igjen& er& et& resultat& av&strategiDutvikling& med& tilhørende& rapporteringspraksis& på& virksomhetsniDvå.&&Utfordringene&som&diskuteres&i&litteraturen&om&måling&av&sosiale&resultater&og&som&danner&de&største& skillene& mellom& ulike& måleD&og& verdsettingsmetoder& kan& oppsummeres& i& følgende&punkter:&&• Hvordan& måle& og& dokumentere& effekt/virkning?& Skal& effekten& måles& på& individnivå&med& utgangspunkt& i& en& før& og& ettersituasjon,& eller& skal& effekten& måles& som& forventet&utvikling&sammenliknet&med&et&referansealternativ1?&&&• Hvilke& effekter& skal& måles&–&er& det& enighet& om& hva& et& program/tiltak/virksomhet& ønsDker&å&oppnå?&Hvordan&skal&eventuelle&utilsiktede&effekter&behandles?&&• Hvordan&skille&mellom&korrelasjon&og&kausalitet?&• Verdsetting&av&identifiserte&effekter&–&skal&det&brukes&indikatorer,&kroneverdi,&standarDdiserte&verdier/indikatorer&eller&andre&metoder&for&å&fastsette&verdier&(eksempelvis&beDtalingsvillighetundersøkelser,&sannsynligheter&for&ønskede&utfall,&gapanalyser&etc)?&&• Vurdering&av&nåtid&kontra&fremtid&og&bruk&av&diskonteringsrente&• Behandling& og&vurdering& av& ringvirkninger& og& multiplikatoreffekter& (gjerne& knyttet& til&innovasjon&og&læringskurver)&&Uavhengig&av&hvilken&metodisk&tilnærming&sosiale&entreprenører&måles&etter,&er&det&sentralt&å&skille& mellom& programmets& eller& tiltakets& innsats& (ressursbruk),& resultatoppnåelse& og& effekter&for&brukere/samfunn.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1&Referansealternativet&kan&ha&mange&navn;&baseline,&nullalternativ,&kontraDfaktisk&utvikling&etc.&&For) å) kunne) verdsette) ef@fekter) i) kroneverdi) eller) i)andre) termer) er) det) avgjø@rende) at) effektene) som)vurderes)er)et)reelt)resultat)av) innsatsen) som) skal) vur@deres.)))

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&27&3.2 Ulike.måletradisjoner..Det&er&etter&hvert&en&omfattende&litteratur&om&evalueringsmetoDder& og& andre& metoder& for& å& måle& ikkeDøkonomiske& verdier.& Mye&av& litteraturen& om& effekter& av& sosialt& entreprenørskap& eller& ulike&former& for& nonDprofitt& sosialt& arbeid& er& utarbeidet& av& ulike& orgaDnisasjoner,&tankesmier,&offentlige&etater&og&giverorganisasjoner.&&Innenfor& den& vitenskapelige& litteraturen& er& det& en& økende& interDesse& for& denne& type& målinger,& men& det& er& fremdeles& et& stykke&fram& før& det& kan& snakkes& om& et& enhetlig& begrepsapparat& og& en&felles& analytisk& ramme& for& måling& av& den& type& effekter& som& skaDpes& gjennom& initiativer& fra& nonDprofitt& organisasjoner& og& andre&aktører&som&har&sosiale&mål&som&det&førende&formål&for&virksomDheten& (Ebrahim& og& Rangan& 2010).& Samtidig& observeres& det& en&økende& etterspørsel& etter& gode& målemetoder& og& etterprøvbar&dokumentasjon& av& velferdseffekter& fra& både& investorer,& tradisjoDnelle&givere&og&samfunnet&for&øvrig.&Med&knappe&offentlige&budsjetter&og&økende&behov&innenDfor& flere& velferdsområder& følger& også& et& behov& for& å& styre& ressursene& og& innsatsen& mot& virkDsomheter& som& gir& størst& mulig& effekt& i& forhold& til& innsatsen.& & Sosiale& entreprenører& må& kunne&vise&at&de&gjør&en&forskjell&for&å&legitimere&virksomheten.&Dette&gjelder&enten&de&leverer&betalte&tjenester&til&offentlig&sektor,&private&aktører&eller&henter&inntekter&gjennom&annen&virksomhet.&&Vi&går&kort&gjennom&hovedtrekkene&i&de&måletradisjonene&vi&vurderer&som&meste&relevante,&og&som&også&ligger&til&grunn&for&våre&vurderinger&og&beregninger&av&de&samfunnsmessige&effekteDne&fra&Ferds&sosiale&entreprenører.&&3.2.1 IRIS.og.Global.Impact.Investing.Network.IRIS&er&et&initiativ&fra&Global&Impact&Investing&Network&(GIIN).&GIIN&er&en&ideell&organisasjon&deDdikert& til& å&stimulere&omfanget& og& effekten& av&såkalte& Impact& investerninger.&Med& impact& inDvesteringer&mens&investeringer&i&selskaper,&organisasjoner&og&fond&der&hensikten&er&å&generere&målbare&sosiale&og&miljømessige&konsekvenser&i&tillegg&til&finansiell&avkastning.&&IRIS& er& et& rammeverk& og& verktøy& utviklet& for& å& måle& både& finansiell& og& sosial& avkastning& av& inDvesteringer.&Verktøyet&ble&utviklet&for&å&imøtekomme&investorers&behov&for&å&måle&resultatene&av&investeringer&i&virksomheter&med&sosialeD&eller&miljømessige&formål&som&det&viktigste.&VerkDtøyet&ble&lansert&i&2009.&Bruken&overvåkes&av&GIIN.&&Rammeverket& består& av& seks& deler,& hvorav& en& av& delene& er& en& ordliste& med&definisjoner& for&vanlige&uttrykk&som&det&refereres&til&i&beregningene.&IRIS&har&også&et&sett&med&sektorspesifikke&beregninger& som& kan& være& særlig& relevant& for& organisasjoner& som& har& aktiviteter&innenfor&en&bestemt&sektor.&&Fordelen& med& å& bruke& IRIS& er& at& det& blir& enkelt& å&sammenligne& både& økonomisk& og&sosial& avDkastning& på& investeringene& over& tid.&Etter& hvert& som& den& internasjonale& databasen& over& resulDtater&øker,&vil&det&også&kunne&gjøres&sammenlikninger&på&tvers&av&land.&&Med) knappe) offentlige)budsjetter) og) økende) be@hov) innenfor) flere) velferds@områder) følger) også) et) be@hov) for) å) styre) ressursene)og) innsatsen) mot) virksom@heter) som) gir) størst) mulig)effekt) i) forhold) til) innsat@sen.) ) Sosiale) entreprenører)må) kunne) vise) at) de) gjør)en) forskjell) for) å) legitimere)virksomheten)

Hvordan&måle&verdien&av&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&28&Ulempene& med& IRIS& er& nettopp& standardiseringen& som& er& nødvendig& for& at& målesystemet& kan&fungere& universelt,& på& tvers& av& land& og& sektorer.& Utfordringene& med& å& måle& sosiale& avkastning&ligger&ofte&i&det&første&leddet&i&målingen&–&nemlig&hvilken&effekt&kan&tilskrives&investeringen&elDler& tiltaket& som& gjøres.& Bedriftene& under& Ferd& Sosiale& entreprenører& retter& seg& mot& spesifikke&utfordringer& i& det& norske& velferdssystemet.& For& å& kunne& måle& effektene,& eller& den& sosiale& avDkastingen& fra& hver& enkelt& bedrift,& og& den& samlede& porteføljen,& kreves& det& spesifikke& vurdeDringer& på& et& nivå& som& ikke& dekkes& i& tilstrekkelig& grad& innenfor& systemet& IRIS& tilbyr.& Effekter& fra&tiltak& i& Norge& er& heller& ikke& umiddelbare& enkle& å& sammenlikne& med& aggregerte& resultater& fra&investeringsprosjekter&som&dekker&en&rekke&land&med&helt&andre&velferdsutfordringer.&&Systematikken& i& oppbyggingen& av& IRIS& gir& nyttige& innspill& til& typer& effekter& det& kan& rapporteres&og&måles&på,&men&vi&har&ikke&funnet&det&det&relevant&å&bruke&verktøyene&IRIS&tilbyr&i&våre&måDlinger.&&3.2.2 Måling.av.Sosial.avkastning.SROI.SROI& (Social& Return& on& Investment)& er&kanskje&den& mest& anerkjente& og& brukte&metoden& for!å"måle% samfunnsmessige% effekter% av%investering& i& virksomheter& der& sosiale& resultater& eller& velDferdseffekter& er& det& vesentligste.&SROI& forvaltes& av& organisasjonen&The& SROI& Network&(http://www.thesroinetwork.org.)&Målingen&bygger&på&følgende&sju&prinsipper:&&1. Involvere&interessenter&2. Forstå&hva&som&endres&for&de&berørte&3. Sette&verdi&på&det&som&betyr&noe&4. Bare&inkludere&det&som&er&materielt&5. Ikke&overdrive&6. Være&åpen&og&transparent&7. Verifisere&resultatene&SROI&er&en&effektbasert&metode,&dvs&at&det&fokuseres&på&endringene&som&oppnås&framfor&økoDnomiske&resultater.&Metoden&bygger&på&en&bred&interessentinvolvering&og&en&analyse&der&man&bygger&på&en&beviskjede&som&beskriver&hvordan&innsatsen&omdannes&til&aktiviteter,&resultat&og&effekter.&Med&effekter&menes&betydningen&den&aktuelle&forandringen&har&hatt&for&de&berørte.&I&siste& ledd& i& kjeden& settes& det& en& verdi& på& effektene& som& skapes.& SROI& setter& kroneverdi& på& efDfekter&som&ikke&måles&i&markedet.&Verdier&som&selvfølelse&og&sosial&integrasjon&er&eksempel&på&effekter&som&kan&verdsettes.&&En&SROIDanalyse&gjennomføres&vanligvis&i&seks&trinn:&&i. Avgrens&analysens&omfang&og&identifiser&de&viktigste&interessentene&ii. Kartlegg&innsatsen,&aktiviteter,&resultat&og&effekter&iii. Mål&effektene&og&gi&effektene&en&kroneverdi&iv. Fastsett& hvor& stor& del& identifiserte& effekter& som& kan& tilskrives& innsatsen& (hva& hadde&skjedd&uten&innsatsen)&v. Beregn&SROIDforholdet,&dvs&avkastningen&av&investeringen&vi. Dokumenter,&bruk&og&forankring.))

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&29&Kritikken& mot& metoden& kan& deles& i& to&hovedkategorier;& der& den& ene& handler& om& at& metoden&kun&retter&seg&mot&effekter&som&kan&kvantifiseres&og&omregnes&til&kroneverdier.&VelferdseffekDter& som& ikke& kan& kvantifiseres& og& gjøres& om& til& kroneverdier,& vil& i& følge& kritikerne& ikke& telles&med.&Den&andre&retningen&retter&seg&mot&hvordan&effekter&måles.&SROI&måler&effekter&mot&en&situasjon&uten&at&tiltaket&som&vurderes&hadde&eksistert.&I&følge&kritikerne&vil&da&etthvert&resultat&kunne&skapes&ved&at&man&fritt&kan&definere&den&situasjonen&man&måler&mot.&&&SROI&har&mange&fellestrekk&med&nytteDkostnadsanalyser&slik&disse&gjøres&i&samfunnsøkonomisDke& analyser.& Også& i& en& samfunnsøkonomisk& analyse& må& effektene& (eller& nytten)& vurderes& i& forDhold& til& en& tenkt& utvikling& dersom& innsatsen& ikke& hadde& funnet& sted.& & Hvis& ikke& risikerer& man& å&måle& effekter& som& har& helt& andre& forklaringer& enn& innsatsen& man& ønsker& å& måle.& & For& at& efDfektmålingen&skal&ha&en&rimelig&utsagnskraft&stilles&det&strenge&krav&til&beregninger&av&situasjoDnen& uten& tiltaket,& og& også& strenge& krav& til& dokumentasjon& av& utviklingen& man& måler& effekten&mot.&Se& kap.&3.5&for& en& nærmere& beskrivelse& av& effektmålinger& innenfor& en& samfunnsøkonoDmisk&ramme.&&3.2.3 Et.lite.utvalg.evalueringsmetoder,.revisjonskriterier.og.begreper.OECDs&modell&for&evaluering& (OECD,& DAC,& 1991)& er& i& dag& mye& brukt& internasjonalt& ved& evalueDring& av&ulike& typer& tiltak& og& investeringer.& Modellen&har&fem&sentrale&evalueringskriterier& som&til&sammen&skal&dekke&alle&viktige&aspekter&ved&et&tiltak:&• Effektivitet&• Måloppnåelse&• Virkninger&• Relevans&• Levedyktighet&/&Bærekraft&Evalueringskriteriene&er&i&store&trekk&sammenfallende&med&kriteriene&Riksrevisjonen&anbefaler&som& utgangspunkt& for& forvaltningsrevisjon& (Riksrevisjonen,& 2012).& Riksrevisjonens& kriterier& er&forankret& i& INTOSAI& (International& Organisation& for& Supreme& Audit& Institutions)&tre& EDer;&economy&(økonomi),&efficiency&(produktivitet)& og&effectiveness!(måloppnåelse* og* virkninger).&En& forvaltningsrevisjon& skal& utformes& slik& at& det& er& sammenheng& mellom& mål,& problemstillingDer,&revisjonskriterier,&revisjonsbevis&og&vurderinger.&&I& følge& Riksrevisjonens& retningslinjer& (Riksrevisjonen,& 2012)& skal& følgende& analyser& gjennomføDres:&&• Analyse) av) økonomi:& Undersøkelse& av& hvorvidt& ressursbruken& knyttet& til& innsatsfaktoDrene&(input)&er&lavest&mulig&i&en&virksomhet,&samtidig&som&det&tas&hensyn&til&at&kvaliteDten&på&innsatsfaktorene&er&tilfredsstillende.&&• Analyse) av) produktivitet:& Undersøkelse& av& forholdet& mellom& produksjon& (output)& utDtrykt& i& form& av& varer,& tjenester& eller& andre& resultater& av& en& gitt& kvalitet,& og& de& innsatsDfaktorene)(input))som)brukes)for)å)produsere)dem.)&• Analyse) av) måloppnåelse) og) virkninger:& Undersøkelse& av& i& hvilken& grad& målene& nås&med& tilfredsstillende& kvalitet& og& om& man& oppnår& ønskede& virkninger/effekter& (outDcome).&I&tillegg&kan&dette&være&undersøkelse&av&måloppnåelse&sett&i&forhold&til&innsatsDfaktorene&(effektivitet).&&

Hvordan&måle&verdien&av&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&30&Både& OECD& og& Riksrevisjonens& revisjonskriterier&kombineres& som& regel& med& en& logisk& modell&som&viser&en&lineær&sammenheng&fra&ressursinnsatsen&(input)&via&aktiviteter&og&fram&til&resultat&for& virksomhetene& (output)& & og& effekter& på& målene& man& ønsker& å& oppnå& for& målgruppen& (outDcome)&og&samfunn&(impact).&&Programteori.og.endringsteori.Bak&samtlige&av&entreprenørene&under&Ferd&Sosiale&entreprenører&ligger&det&i&tillegg&til&et&engDasjement,&også&en&teori&–&implisitt&eller&eksplisitt&–&om&at&bestemte&former&for&innsats&eller&akDtiviteter&vil&føre& fram& til& noen&konsekvenser&for& målgruppen.&&Innenfor& evalueringsforskningen&omtales& dette& som& programteori& (se& Sverdrup,& 2002,&for& en& nærmere& gjennomgang& av& begreDpet&og&bruk&av&programteori&i&evalueringer).&&Endringsteori& er& et& annet& begrep& hentet& fra& evalueringslitteraturen.& Begrepet& ble& lansert& av&evalueringsforskeren& Carol& & Weiss& (1995).& En& endringsteori& beskriver& forutsetninger& og& alle& de&trinnene&som&må&til&for&å&realisere&langsiktige&mål&for&et&program&med&sosiale&formål.&FormuleDring& av& en& endringsteori& kan& være& en& nyttig& del& av& planlegging& av& et& tiltak& med& langsiktige& efDfektmål&fordi&den&viser&sammenhengen&mellom&innsats&og&delmål&som&til&sammen&danner&forDutsetninger&for&å&realisere&det&endelige&målet.&Ved&å&kombinere&endringsteori&og&programteori&vises&det&hva&som&skal&til&for&å&nå&langsiktige&mål&om&endring&på&et&område.&Foruten&å&fungere&som& et& strategisk& verktøy& i& utviklingen& og& gjennomføringen& av& et& tiltak& med& langsiktige& endDringer&på&et&velferdsområde&som&mål,&gir&en&endringsteori&også&et&godt&utgangspunkt&for&å&evaDluere&hvorvidt&tiltaket&har&gitt&de&ønskede&effekter.&&&Evalueringslitteraturen& er& ikke& alltid& like& entydig&i& begrepsbruken,& men& gir& likevel& sentrale& biDdrag&til&struktur&og&gjennomføring&av&målinger&av&langsiktige&effekter,&eller&ønskede&endringer&på&sosiale&områder.&&3.2.4 The.logical.framework.approach.(LFA).–.et.strategisk.verktøy.og.en.modell.for.måling.Ferd& Sosiale& entreprenører& dokumenterer& resultater& ved& hjelp& av& en& modell& med& forankring& i&evalueringsmetodikk,&"The& Logical&Framework"& (LFA).& Metoden& ble& utviklet& av& den& amerikansDke& bistandsorganisasjonen& USAID& på& slutten& av& 60Dtallet,& som& et& verktøy& for& planlegging& og&evaluering&av&utviklingsprosjekter.&Metoden&har&vært&under&løpende&utvikling,&og&brukes&i&dag&som&et&generelt&planleggingsD&og&styringsverktøy&i&en&rekke&internasjonale&organisasjoner.&&LFA& systematiserer& og& presiserer& sammenheng& mellom& ressursinnsats,& aktivitetene& som& gjenDnomføres,& produktet& eller& produksjonen& som& skapes& & og& resultatet& for& målgruppen& (eller& bruDkerne).&Siste&ledd&i&kjeden&handler&om&den&langsiktige&effekten&for&samfunnet.&&I& den& engelskspråklige& litteraturen& brukes& ofte& begrepene;&Input@Activities@Output@Purpose@Goal.)Modellen,&eller&rammeverket&går&under&flere&navn&(blant&annet&the&logical&framework).&&3.3 Ferd.SE.stiller.krav.og.følger.opp.forretningsmodellene.Målformuleringen& er& en& sentral& og& viktig& del& i& bruken& av& LFA& som& strategisk& verktøy& og& dokuDmentasjon.& Ferd& SE& utfordrer& sine& entreprenører& på& målformuleringene.& Gjennom& styreplass&og&rapporteringskrav&følges&entreprenørene&opp&med&krav&om&å&målrette&ressursene&og&innretDte& aktivitetene& for& å& sikre& en& best& mulig& måloppnåelse& gitt& de& ressursene& som& er& tilgjengelig.&Ferd&SE&følger&også&opp&entreprenørene&mht&valg&av&forretningsmodell&og&inntektspotensial&for&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&31&å&sikre&økonomisk&overskudd&som&kan&brukes&til&videre&vekst,&samt&sikre&virksomhetene&kontiDnuitet&over&tid.&&I&Figur&3.1&illustreres&modellen& som& ligger& til& grunn& for& dokumentasjonen& fra& Ferd& Sosiale& enDtreprenører.&&Figur&3.1&Resultatkjede&og&målemodell&basert&på&LFA?modellen& Kilde:&Ferd.no&Krevende,.men.nyttig.med.bevisstgjøring.om.mål.og.resultatkjede.Modellen& tar& utgangspunkt& i& en& definert& målsetting.&Våre& undersøDkelser& og& samtaler& med& entreprenørene& bekrefter& at& det& ofte& oppleDves&som&krevende&å&uttrykke&hvilke&sosiale&effekter&som&ønskes&oppDnådd,& og& å& uttrykke& dette& i& et& kortfattet& mål.& Flere& av& bedriftene& har&gjerne& startet& opp& i& et& småskalaformat& med& en& idé& og& et& ønske& om& å&løse&et&velferdsproblem.&Deretter&er&veien&blitt&til&underveis,&med&læDring&og&tilpasninger&til&potensielle&finansieringskilder&for&å&kunne&reaDlisere& den& opprinnelige& idéen.& De& aller& fleste& av& entreprenørene& gir&også&uttrykk&for&at&kompetanse&på&forretningsdrift&og&bevisstgjøring&i&forhold& til& å& utvikle& markedsmuligheter,& samt& krav& til& målrettet& innsats,& har& vært& like& viktig& for&entreprenørene&som&finansiell&støtte.&Bevisstgjøring&om&resultatkjeden&fra&innsats&til&resultater&og&effekter&er&etter&våre&vurderingen&en&sentral&forklaringsfaktor&bak&bedriftenes&resultater.&&De& gode& historiene&–&som& også& er& en& del& av& rapporteringen& og& dokumentasjonen&–&gjør& synlig&hva& som& ønskes& oppnådd,& og& kan& brukes& som& en& tidlig& indikasjon& på& om& programteorien& som&ligger&bak&virksomheten&fungerer&etter&hensikten.&&Dersom&det&ikke&kan&identifiseres&noen&goDde&historier&som&samsvarer&med&virksomhetens&mål&eller&tidligere&ledd&i&resultatkjeden,&vil&det&kunne&være&et&tidlig&tegn&på&at&det&heller&ikke&kan&forventes&målbare&effekter&på&målområdet.&Våre& undersøkelser& blant& bedriftene& bekrefter& at& samtlige& har& gode& historier& som& kan& knyttes&til&innsatsen&fra&den&enkelte&virksomhet.&&I&tillegg&må&entreprenørene&rapportere&på&mer&målbare&størrelser,&inkludert®nskapsrapporDtering.&Tabell&3.1&viser&hvilke&poster&det&rapporteres&på,&med&en&kort&beskrivelse&av&innholdet.&
Ressurs&Akrvitet&Kvanrtet&Kvalitet&Eﬀekt&
MÅL.DE.GODE.HISTORIENE.Bevisstgjøring) om) re@sultatkjeden) fra) inn@sats) til) resultater) og)effekter) er) etter) våre)vurderingen)en)sentral)forklaringsfaktor) bak)bedriftenes)resultater.&&

Hvordan&måle&verdien&av&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&32&Tabell&3.1&Struktur&for&Rapportering&og&dokumentasjon.&Ferd&SE.&Kilde:&Ferd.no&Ledd.i.resultat[kjeden.Innhold.og.rapporteringskrav..Ressurs.(Innsatsfaktor).Dette&er&innsatsfaktorene&til&de&oppgaver&som&skal&utføres&og&er&ressurser&som&pengDer,&lokaler,&veiledere,&pøbler,&etc.&Aktivitet.Dette& er& hva& man& faktisk& skal& gjøre,& og& kan& være& kurs,& undervisning,& trening,& samtaDler,&etc.&Kvantitet.(Leveranse).Dette& er& direkte& leveranser& og& er& ting& man& kan& telle.&&Dette& er& ting& som& antall& kurs,&deltagere&og&veiledere.&Kvalitet.(Resultat).Dette&er&resultater&som&man&kan&se&på&kort&sikt&og&kan&være&andel&som&har&gjennomDført&kurs,&fornøydhet&med&kurset,&antall&i&jobb&eller&andre&resultater&med&relevans&for&bedriftens&målområde.&&Effekt.Dette&er&den&langsiktige&effekten&som&direkte&gjenspeiler&hva&man&ønsker&å&oppnå&og&er& beskrevet& i& målet.&&Dette& kan& være& levekår,& andel& med& realfaglig& utdannelse,& fakDtisk&bedring&for&barnevernsbarn,&etc.&&De&aller&fleste&bedriftene&har&kommet&langt&mht&rapportering&av&de&fire&første&leddene&i&modelDlen.& Når& det& gjelder& effekt& er& målingene& kommet& noe& kortere,& selv& om& de& aller& fleste& har& gode&historier&å&vise&til&som&gir&grunnlag&for&å&anta&brukereffekter&og&effekter&på&samfunnsnivå.&&3.4 Hvordan.måle.effekter.og.spor.fra.Ferd.Sosiale.entreprenører?..Flere&av&Ferd&Sosiale&entreprenører&har&offentlig&sektor&som&kunde,&dvs&at&det&leveres&tjenester&på&velferdsområder&der&offentlig&sektor&betaler&for&tjenesten&(jf&avsnitt&2.3).&I&de&aller&fleste&tilDfellene& må& entreprenørene& konkurrere& med& andre& tjenesteleverandører,& private,& ideelle& orgaDnisasjoner&eller&offentlig&egenproduksjon.&Dette&tilsier&at&effektene&bør&måles&innenfor&rammer&og& tilnærminger& som& samsvarer& med& krav& som& følger& av& Riksrevisjonens& revisjonskriterier,& og&som& også& er& egnet& til& å& kommunisere& med& effektmålinger& fra& tiltakssektoren,& samt& kunne& doDkumentere&at&verdiene&som&skapes,&forsvarer&ressursene&som&brukes.&&Det& vil& si& at& effektene& som& vurderes& må& måles& i& forhold& til& en& referansebane.&Dette& følger& av&krav&fra&Riksrevisjonen,&Finansdepartementet&og&krav&som&stilles&til&evalueringer&av&effekter&av&ulike&type&offentlige&tiltak.&For&at&effektmålingene&skal&har&troverdighet&og&kunne&etterprøves,&stilles& det& krav& til& at& referansebanene& er& troverdige& med& begrunnede& forutsetninger& og& inngDangsdata.( Merk( at( Riksrevisjonen( i( sin( Håndbok( for( Riksrevisjonens( utviklingssamarbeid( der(LFADmodellen& anbefales& som& strategisk& verktøy& og& evalueringsmodell,!understreker) at) det) er)avgjørende* at* det* finnes* noe* å*måle&i& forhold& til& for& å& kunne& vurdere& innsats& og& resultater.&”Man)må)derfor)identifisere)en)baseline)for)de)ulike)indikatorene)som)er)definert.)Baseline)bør)identifiseres)samtidig)med)at)man)bestemmer)komponentene)i)LFA,)og)bør)benyttes)som)sam@menlikningsgrunnlag) både) ved) midtveisgjennomganger) og) ved) sluttrapport/evaluering”& (RiksDrevisjonen,& håndbok).&Ved& å& måle& i& forhold& til& en& referansebane& er& vi& også& i& tråd& med& prinsipDpene&som&ligger&til&grunn&for&målinger&basert&på&SROI&(se&avsnitt&3.2.2).&Referansebanen/baseline.en.utfordring..Utfordringen& med& effektmålinger& av& virksomheter& under& Ferd& Sosiale& entreprenører& blir& med&dette& utgangspunkt& å& kunne& redegjøre& for& en& referansebane/baseline.& Porteføljens& sammenDsetning,&og&variasjoner&mht&hvor&langt&fram&i&tid&effekter&kan&forventes,&gjør&at&baseline&må&utDarbeides&på&ulike&nivåer.&Noen&av&bedriftene&er&også&svært&individrettet&med&mulige&langsiktige&effekter,& noe& som& tilsier& at& det& ideelt& sett& burde& utarbeides& baseline& for& en& rekke& indikatorer& i&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&33&de&ulike&komponentene&i&LFADmodellen.&Dette&vil&i&praksis&kreve&innhenting&av&svært&mye&data,&samt& undersøkelser& for& å& kunne& etablere& baseline& for& hver& enkelt& bedrift.& & Vi& har& valgt& en& tilDnærming&der&vi&har&basert&oss&på&eksisterende&dokumentasjon&og&entreprenørens&rapportering&innenfor&LFADmodellen,&kombinert&med&offentlig&tilgjengelig&statistikk&og&litteratur&for&å&etableDre&baseline.&&Formålet.med.denne.studien.er.å.vurdere.effektleddet..Ferd& Sosiale& entreprenører& er& underlagt& strenge& krav& til& forretningsmodellen& med& krav& om&kostnadseffektivitet&og&en&målrettet&styring&av&aktivitetene.&Vekst&og&økonomisk&uavhengighet&er&selvstendige&mål,&og&kan&også&betraktes&som&forutsetninger&for&å&nå&flest&mulig&innenfor&den&enkelte& entreprenørs& målgrupper.& Entreprenørene& må&som& en& del& av& Ferd& SE& forholde& seg& til&økonomiske&forretningsprinsipper&og&vekstambisjoner&i&de&markedene&de&ønsker&å&skape&resulDtater&i.&&Vi&har&derfor&ikke&gått&nærmere&inn&på&forholdet&mellom&innsatsnivå,&aktivitet&og&leveDranse.&&Det&vil&si&at&våre&målinger&retter&seg&mot&de&to&siste&leddene&i&Figur&3.1,&dvs&kvalitet&(reDsultat)&og& effekt.& Vi& har& også& valgt& en& samfunnsøkonomisk& tilnærming& på& målingene,& og& så&langt& som& mulig& lagt& Finansdepartementets& veileder& i& samfunnsøkonomiske& analyser& (FinansDdepartementet,& 2005)& til& grunn& for& vurderingene.& I& tillegg& har& det& vært& nødvendig& å& supplere&med& annen& faglitteratur& som& omhandler& de& områdene& entreprenørene& retter& seg& mot.&FaglitDteraturen& gir& et& grunnlag& for& å& kunne& skille& mellom& korrelasjon& og& kausalitet& i& vurderingen& av&effekten& av& rapportere& resultater.& Eksisterende& kunnskap& og& statistikk& på& entreprenørenes&reDsultatområder&er&også&avgjørende&for&å&kunne&gjøre&et&mest&mulig&etterprøvbart&skille&mellom&hva&som&ville&skjedd&uansett&og&entreprenørenes&bidrag&på&et&område.&&3.5 Vår.tilnærming;.et.samfunnsøkonomisk.rammeverk.I& våre& effektvurderinger& og& målinger& av& hvilke& varige& spor& som&følger& av& Ferd& Sosiale& entreprenører& har& vi& tatt& utgangspunkt& i&Finansdepartementets& veileder& for& gjennomføring& av& evalueDringer& (Finansdepartementet,& 2005b)& og& veilederen& i& samfunnsDøkonomiske& analyser&(Finansdepartementet,& 2005).& EvalueringsDveilederen& bygger& på& en& resultatkjede& for& å& illustrere& sammenDhengen&fra&ressursinnsats&til&resultat&og&effekt.&Begrepsbruken&og&avgrensning& av& de& to&siste& leddene& er& svakt& avvikende& fra&Figur&3.1.&Der&Ferd&SE&omtaler&og&definerer&Kvalitet)(Resultat))–&bruker&Finansdepartementet& begreper&brukereffekter.& Det& siste& leddet&der& Ferd& SE& bruker& begrepet&Effekt)bruker& Finansdepartementet&begrepet&samfunnseffekter.&Innholdet&kan&være&sammenfallende&selv&om&begrepene&ikke&er&identiske.&Det&vil&også&være&en&flytenDde& overgang& mellom& hva& som& kan&karakteriseres& som&resultat,&brukereffekter&og&samfunnseffekter.&&Både& brukereffekter& og& resultat& kan& defineres& som& påvirkningen&virksomheten&har&på&en&eller&flere&målgrupper.&Dette&kan&være&endringer&i&holdninger,&adferd,&livssituasjon,& etc& som& følger& av& den& aktiviteten& som& evalueres.& Ferd& SE& definerer& også& direkte&produksjonsresultater& som& andel& med& gjennomførte& kurs,& fornøydhet& med& kursene,& antall& fra&målgruppen&i&jobb&etc&i&sitt&resultatledd.&I&et&strategisk&perspektiv&er&dette&viktige&måleindikaDtorer&for&å&kunne&videreutvikle&og&forbedre&innsatsen,&for&derigjennom&å&kunne&forbedre&resulDDet& vesentlige& i& målingDene& er& ikke& i& hvilken&boks& man& måler& eller& at&det& er& entydige& grenser&mellom& resultater& og&effekter,& men& at& det& er&tydelig& hva& man& måler,&samt& at& det& gjøres& avDklaringer& av& hvor& i&reDsultatkjeden& man&beDfinner& seg,& dvs& om&man& måler& et& underDveisresultat& i& kjeden,&eller& om& man& måler&på& effekt& i& forhold& til&målene& som& ønskes&oppnådd&

Hvordan&måle&verdien&av&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&34&tatene&på&målområdene.&Fornøyde&brukere&er&dermed&en&forutsetning&for&brukereffekt.&EffektDleddet& til& Ferd& SE& omfatter& de& langsiktige& effektene& for& målgruppen,& mens& samfunnseffekter& i&Finansdepartementet&kan&favne&noe&bredere.&&Det& vesentlige& i& målingene& er& ikke& i& hvilken& boks& man& måler& eller& at& det& er& entydige& grenser&mellom& resultater& og& effekter,& men& at& det& er& tydelig& hva& man& måler,& samt& at& det& gjøres& avklaDringer&av&hvor&i&resultatkjeden&man&befinner&seg,&dvs&om&man&måler&et&underveisresultat&i&kjeDden,& eller& om& man&måler& på& effekt& i& forhold& til& målene& som& ønskes& oppnådd.& I& de& tilfeller& der&det&leveres&til&offentlig&sektor&kan&det&være&relevant&å&måle&samfunnseffekten&i&forhold&til&den&offentlige& støtten,D&eller& samfunnsnytte& per& budsjettkrone.& Det& er& da& vesentlig& å&isolere& de& efDfektene& som& med& troverdighet& kan& tilbakeføres& til& entreprenørDbedriftens& virksomhet.& Dette&krever& at& alle& målinger& gjøres& i& forhold& til& en& baseline/referansebane& enten& man& er& på& indikaDtornivå& underveis& i& resultatkjeden& eller& på& sluttnivå& der& effekter& på& målområdet& og& formålet&skal&vurderes.&&3.5.1 Hvordan.vurdere.verdi.og.betydning.av.resultater.og.effekter?.Når&resultat&og&effekt&er&dokumentert&og&begrunnet,&kommer&spørsmålet&om&hvordan&effekteDne&skal&vurderes.&Innenfor&SROIDtradisjonen&(se&3.2.2)&måles&sosial&avkastning&på&investeringeDne& som& gjøres,& dvs.& at& alle& effekter& verdsettes& i& kroner.& I& praksis& er& det& en& rekke& utfordringer&med& å& måle& sosiale& verdier& i& kroner.& Vi& mener& at& det& bør& vises& en& viss& varsomhet& med& å& sette&kroneverdier& på& alt.& Samtidig& er& det& også& viktig& at& verdier& som& det& ikke& kan& settes& kroneverdi&på,&inkluderes&i&vurderingen&og&i&samfunnets&avkastning&på&investering.&&Prinsipper.for.verdsetting.i.en.samfunnsøkonomisk.analyse.I& en& samfunnsøkonomisk& nytteDkostnadsanalyse& verdsettes& alle& efDfekter& av& tiltak& så& langt& det& lar& seg& gjøre.& Kroneverdiene& brukes& da&til& å& vurdere& og& veie& betydningen& av& ulike& effekter& mot& hverandre.&Effektene' skal' måles' opp' mot' ressursenes' verdiskaping' i' beste'og&mest& sannsynlige&alternative& anvendelse.&Dersom& summen& av& alle&effekter&er&positiv&(kostnader&og&nytteeffekter),&er&tiltaket&per&defiDnisjon&samfunnsøkonomisk&lønnsomt.&&Hovedprinsippet& for& verdsetting& som& vanligvis& brukes& i& nytteDkostnadsanalyser&er&at&kroneverdien&av&en&positiv$effekt$skal$settes$lik$det$befolkningen$er$villig$til$å$betale$for$å$oppnå$den.$At$et$tiltak$er#samfunnsøkonomisk#lønnsomt,#vil#derfor#bety#at#befolkningen#til#sammen#er#villig#til#å#betaDle# minst# så# mye# som# tiltaket# koster&(Finansdepartementet,& 2005).&Det& finnes& ulike& metodiske&tilnærminger& for& å& avdekke& befolkningens& betalingsvillighet& for& goder& som& ikke& omsettes& i& et&marked&til&markedspris.&Vi&går&ikke&nærmere&inn&på&verdsettingsmetoder&i&denne&rapporten.&&Ofte& vil& effektene& som& ønskes& oppnådd& være& vanskelige& å& verdsette.& Spørsmålet& blir& da& hvor&langt&en&bør&strekke&seg&i&forsøkene&på&å&sette&en&kroneverdi&på&alle&effekter&som&kan&tilskrives&tiltaket.&Dette&finnes&det&ingen&universelle®ler&eller&normer&for.&De&generelle&anbefalingene&er&at&man&må&ha&analysens&hovedformål&for&øye,&nemlig&å&klarlegge&og&synliggjøre&effektene&av&det&tiltaket&som&vurderes.&En&tommelfingerregel&fra&Finansdepartementets&veileder&(2005)&er&å&sette&kroneverdi&så&langt&det&er&mulig&når&det&gir&beslutningstagerne&et&bedre&og&mer&utfyllenDde& bilde& av& tiltakets& effekter& enn& når& man& ikke& foretar& en& slik& verdsetting.& Dette& gjelder& etter&En) tommelfingerregel)fra) Finansdepartemen@tets)veileder)(2005))er)å)sette) kroneverdi) så)langt) det) er) mulig)når)det) gir) beslutningsta@gerne) et) bedre) og) mer)utfyllende) bilde) av) til@takets) effekter) enn) når)man) ikke) foretar)en)slik)verdsetting.&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&35&våre& vurderinger& uavhengig& av& om& investoren& er& privat,& om& tiltaket& er& finansiert& gjennom& ofDfentlige&støtte&eller&gjennom&offentlige&kjøp&av&en&tjeneste.&&Betalingsvillighet,.velferd.og.fordeling..Det& er& også& viktig& å& ha& i& minne& at& befolkningenes& netto& betalingsvillighet& i& en& nytteDkostnadsanalyse&ikke&alltid&fanger&opp&alle&velferdsvirkninger&i&sin&helhet.&Betalingsvillighet&måDles&i&penger,&ikke&velferd.&Nytten&av&et&tiltak&vil&kunne&ha&store&variasjoner&fra&person&til&person,&og&de&som&i&utgangspunktet&har&minst,&og&som&kan&ha&størst&nytte&av&et&tiltak,&vil&kunne&ha&den&laveste& betalingsvilligheten.& Fordelingseffekter& må& derfor& synliggjøres& for&seg& og& legges& inn&som&en&del&av&de&samlede&effektene.&I&gjennomgang&av&Ferd&SEs&2013Dportefølje&er&Intempo&et&godt& eksempel& på& et& tiltak& som& nettopp& kan& virke& sterkest& på& de& som& i& utgangspunktet& stiller&svakest,& og& som& kanskje& ikke& har& betalingsvillighet& for& aktivitetene& Intempo& tilbyr.& Det& blir& da&viktig& å& vurdere& den& samlede& velferdseffekten& der& også& andre& effekter& enn& betalingsvillighet&legges&til&grunn&for&vurderingene.&&Ofte&vil&en&samfunnsøkonomisk&analyse&av&virkninger&på&et&velferdsområde&ende&opp&med&noDen&virkninger&som&kan&måles&og&verdsettes&i&kroner.&Andre&virkninger&kan&i&noen&tilfeller&måles&i&fysiske& størrelser,& mens& virkninger& som& eksempelvis& økt& selvrespekt& for& en& gruppe& gatemagaDsinselgere& ikke& kan& måles& med& tall.& Virkningen& skal& likevel& ikke& nedtones& i& rapporteringen& av&samfunnseffekter,& særlig& ikke& når& formålet& med& tiltaket& i& all& hovedsak& er& å& realisere& verdier&som&ikke&er&målbare.&&Følger.Finansdepartementets.anbefalinger.om.konservative.anslag.I&beregningene&der&vi&har&verdsatt&effekter&har&vi&fulgte&Finansdepartementets&anbefalinger&om&såkalte&konservative&forutsetninger&på&områder&der&det&er&stor&usikkerhet.&I&praksis&vil&det&si&at&vi& i& vurderingene& av& effektene& av& eksempelvis&Pøbelprosjektet& måler& i& forhold& til& en& forventet&utvikling& for& målgruppen& uten& at& pøbelprosjektet& hadde& eksistert.& Dvs& at& en& del& av& pøblene&som&kommer&i&arbeid,&må&forventes&å&uansett&ha&kommet&i&arbeid,&uavhengig&av&pøbelprosjekDtet&sitt&arbeid.&&3.6 Sentrale.rammebetingelser.og.forutsetinger.Med&referanse&til&Vista&Analyse&(2012)&kapittel&3,&har&vi&også&i&analysen&av&2013Dporteføljen&baDsert&analysen&på&følgende&premisser&og&avgrensninger:&&i. Vi&skiller&mellom&samfunnsøkonomiske&effekter&og&kostnader/besparelser&over&offentDlige& budsjetter.& Trygdeutgifter& og& andre& offentlige& stønader& er& ikke& samfunnsøkonoDmiske&kostnader,&men&overføringer&av&penger&fra&skattebetalere&til&trygdemottakerne.&For& å& kunne& utbetale& trygder& må& det& kreves& inn& skatter.& Skatter& kan& påvirke& individer&og& bedrifter& slik& at& mindre& blir& produsert& i& samfunnet.& Det& er& dette&produksjonstapet&som& er& den& samfunnsøkonomiske& kostnaden& knyttet& til& trygdeutbetalinger& og& offentliDge& stønader.& Vi& har& i& tråd& med& Finansdepartementet& beregnet& en& skattekostnad& på& 20&prosent&for&alle&kostnader&og&besparelser&over&offentlige&budsjetter.&&ii. Ressursbruk,& typisk& arbeidskraft& og& kapital,& er& en& samfunnsøkonomisk& kostnad& enten&den&foregår&i&privat&eller&offentlig&sektor.&Dersom&et&tiltak&er&finansiert&gjennom&offentDlige& budsjetter,& belastes& kostnadene& ved& ressursbruken& en& skattekostnad& i& tillegg& til&kostnaden& ved& selve& ressursbruken.& & Verdiskapingen& som& utløses,& er& en& samfunnsøkoDnomisk&gevinst.&&

Hvordan&måle&verdien&av&sosialt&entreprenørskap?&Vista&Analyse&36&iii. Gevinster&som&kommer&langt&frem&i&tid&vil&telle&mindre&i&det&samfunnsøkonomiske®Dnestykket& i& 2013& enn& kostnader& som& kommer& i& dag& eller& i& nær&framtid.& Vi& må& derfor&neddiskontere& de& fremtidige& kostnadene& og& gevinstene.& I& beregningene& har& vi& brukt&diskonteringsrenten& HagenDutvalget& (NOU& 2012:16)& anbefaler& for& normalprosjekt& (4&prosent)& i& en& samfunnsøkonomisk& analyse& og& beregnet& nåverdier& av& økningen& i& huDmankapitalen&(arbeidskraft&og&kunnskapskapital)&som&følge&av&tiltakene.&iv. Det&er&forutsatt&en&årlig&reallønnsvekst&på&2&prosent&i&året.&&v. Alle& verdsatte& effekter& er& beregnet& i& forhold& til& en& referansebane.& Referansebanen&bygger&på&data&om&arbeidsstyrkens&størrelse,&antall&trygdede/uføre,&sysselsatte&og&stilDlingsandeler,& sykefravær,& lønn,& mv.& Data& er& i& all& hovedsak& hentet& fra& SSB& og& NAV.& Tall&og& verdier& er& justert& for& oppdaterte& tall& per&mars& 2014.& Kroneverdien& er& 2014&kroner.&Alt&annet&likt,&vil&da&beregningene&for&2013Dporteføljen&gi&høyere&kroneverdier&enn&det&som&ble&beregnet&for&2012Dporteføljen.&&3.6.1 Effekter.som.ikke.kan.verdsettes.I& en& samfunnsøkonomisk& analyse& skal& det& redegjøres& for& ikkeDverdsatte& effekter& og& fordelingsDeffekter.&I&noen&tilfeller&er&det&relevant&å&bruke&indikatorsett&for&å&vurdere&effekter&på&områder&som& ikke& kan& verdsettes& i& kroner.& Fra& levekårsundersøkelser& vet& vi& at& følgende& indikatorer& er&viktige&for&velferden&for&et&individ:&&• Arbeidslivstilknytning&&• Egen&bolig&• Personlig&økonomi&&• Egenvurdert&helse&• Nære&relasjoner,&venner&&For&de&tiltakene&som&har&deltagelse&i&arbeidslivet&på&kort&eller&lang&sikt&som&mål,&eller&å&styrke&målgruppens& muligheter& på& arbeidsmarkedet& i& et& langsiktig& perspektiv,& vil& arbeidslivstilknytDning&være&blant&effektene&som&verdsettes.&Bedre&personlig&økonomi&vil&også&være&en&effekt&av&arbeidsmarkedstilknytning& som& kan& inngå& i& det& som& er& verdsatt.& Det& er& derfor& viktig& å& være&oppmerksom&på&faren&for&dobbelttellinger.&&I&vurderingene&som&gjøres&av&de&samfunnsøkonomiske&effektene&har&vi&forsøkt&å&oppsummere&effekter& på& målområdene& for& seg,& og& redegjort& for& andre& vesentlige& ikkeDverdsatte& effekter&som&ikke&inngår&i&verdsettingen.&Der&målgruppen&i&utgangspunktet&kommer&dårligere&ut&på&vikDtige&levekårsindikatorer&enn&gjennomsnittet,&og&vi&finner&det&dokumentert&at&bedriftens&aktiviDteter&har&hatt&betydning&på&gruppens&levekår,&vil&dette&inkluderes&i&analysen.&&3.7 Oppsummering.–.vår.tilnærming.til.måling.Vi& er& opptatt& av& å&vurdere& hvorvidt& bedriftene& under& Ferd& SE& setter& varige&spor,& samt& å& finne&den& samfunnsøkonomiske& verdien& av& sporene& som& settes.& Dette& krever& at& vi& må& vurdere& hva&som& hadde& skjedd& med& målgruppen& for& bedriftene& dersom& bedriftene& ikke& hadde& vært& der.&Dette&omtales&som&referansebanen&eller&baseline.&Effekten&–&eller&det&som&oppnås&–&blir&da&difDferansen&mellom&referansebanen&og&den&situasjonen&for&brukerne&eller&målgruppen&den&enkelDte&bedrift&skaper.&Effekten&verdsettes&deretter&så&langt&som&mulig&i&kroner&etter&samfunnsøkoDnomiske& prinsipper& der& forutsetningene& presentert& i& avsnitt&3.6&legges& til& grunn& for& beregDningene.&I&kapittel&6&illustrer&vi&hva&verdien&av&å&flytte&en&ungdom&fra&et&livsløp&utenfor&arbeidsD

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&37&livet&til&et&livsløp&med&arbeidslivstilknytning&der&metodikken&beskrevet&over&er&brukt.&&I&samme&kapittel& viser& vi& resultatene& fra& en& annen& studie& som& har& beregnet& den& samfunnsøkonomiske&verdien& av& å& få& en& ungdom& til& fullføre& videregående& utdanning& sammenliknet& med& en& som&dropper& ut& av& skolen.& Begge& disse& beregningene& brukes& videre& i& kapittel&7&der& den& samfunnsDøkonomiske&verdiene&av&entreprenørenes&virksomhet&vurderes.&&&For& at& en& effekt& skal& kunne& godskrives& må& det& er& være& sannsynliggjort& at& det& er& en& kausalitet&mellom&resultatene&som&rapporteres&og&bedriftens&innsats.&Vår&tilnærming&for&å&vurdere&dette&er& å& ta& utgangspunkt& i& noen& av& de& utfordringene& entreprenørene& retter& seg& mot,& avdekke& poDtensialet& for& forbedringer,& samt&å&forstå& årsakene& til& at& utfordringene& ikke& løses& innenfor&velDferdsstatens&eksisterende&systemer&(kapittel&4).&&Deretter&går&vi&gjennom&de&ulike&entreprenørDenes&løsninger&i&lys&av&forskningsbaserte&resultater&og&kunnskap&om&hva&som&kan&forventes&å&gi&effekt&–&og& hvorfor.& & &Denne& gjennomgangen& legges& sammen& med& bedriftenes& resultater& til&grunn&for&beregningene&og&vurderingene&av&hvilke&spor&entreprenørene&setter,&samt&anslagene&over&de&samfunnsøkonomiske&verdien&som&skapes&(7).&&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&39&4. Ve l fe rd s state n s + u l ø ste + u t fordringer.”Vi2kan2ikke2over2tid2videreføre2et2velferdssystem2der2stadig2flere2mottar2mer2enn2de2bidrar2med.2Når2levealderen2øker,2må2også2avgangsalderen2fra2 arbeidslivet2 øke.2 Vår2 samlede2 arbeidsinnsats2 kan2 også2 økes2 ved2 at2flere2 deltar2 i2 arbeidslivet2 eller2ved2 at2 de2 som2 er2 i2 arbeid,2 jobber2 lengre2dager…..…22…Regjeringens2mål2er2et2arbeidsliv2der2alle2kan2delta”.22Meld..St..12.(2012–2013).I&dette&kapitlet&går&vi&gjennom&noen&av&velferdsstatens&utfordringer&før&vi&tilslutt&drøfter&mulige&årsaker&til&at&kjente&utfordringer&og&problemer&ikke&løses.&I&kapittel&5&går&vi&gjennom&entrepreDnørens& løsninger& og& drøfter& samtidig& grunnlaget& for& å& kunne&vurdere& hvorvidt&de&bidrar&med&løsninger&på&noen&av&utfordringene&som&tas&opp&i&dette&kapitlet.&&4.1 Sterk.økning.i.unge.uføre..Til&tross&for&en&velfungerende&og&inkluderende&velferdsstat,&er&det&noen&som&faller&utenfor.&Det&har&vært&en&sterk&økning&i&antall&uføre&de&siste&20&årene;&særlig&kraftig&har&økningen&vært&blant&unge&under&30&år.&Uførhet&er&ofte&siste&stopp&på&veien&til&permanent&utenforskap,&og&svært&få&uføre& blir& yrkesaktive& igjen.& Den& kraftige& økningen& blant& unge& uføre& er& bekymringsfull& og& ikke&bærekraftig&på&sikt.&En&25Dåring&har&opptil&fire&ganger&så&mange&produktive&år&foran&seg&som&en&55Dåring,&og&varig&uførhet&koster&samfunnet&dyrt&i&form&av&produksjonstap,&tapte&skatteinntekDter&og&økte&trygdeutbetalinger.&&Parallelt&med&at&stadig&flere&unge&faller&helt&utenfor&arbeidslivet,&rapDporteres& det& om& at& norsk& ungdom&aldri& før&har& vært& mer& fornøyde&med&tilværelsen&sin&(NOVA,&2013).&Ungdommene&blir&stadig&mer&velDtilpasset& og& skikkelige;& de& har& tette& bånd& til& foreldrene& sine& og& ser&verdien& av& en& god& utdannelse.& Samtidig& rapporteres& det& om& en& vedDvarende&høy&andel&unge&som&sliter&med&psykiske&plager.&I&et&samfunn&der& vellykkethet& er& det& normale,& blir& fallhøyden& ekstra& stor& hvis& man&mislykkes.& Det& pekes& også& på& at& ungdomsproblemer& har&gått& fra& å&være&kollektive& til&å& bli&individuelle.& Tidligere& ble& typiske& ungdomsDproblemer& først& og& fremst& oppfattet&som& et& trekk& ved& ungdom& som&gruppe;&ungdom&var&i&opposisjon&mot&foreldre&og&etablerte&systemer,&og& hadde& problemer& med& å& innordne& seg.& I& dag& tilhører& ungdomsproblemer& i& større& grad& den&enkelte.&Dette&krever&en&nytenkning&rundt&velferdsstatens&tradisjonelle&virkemidler,&med&et&foDkus&på&individuelle&og&skreddersydde&løsninger.&4.2 Utsatte.grupper.og.utfordringer.i.arbeidsmarkedet.Noen&grupper&strever&mer&enn&andre&med&å&delta&og&få&fotfeste&i&det&norske&arbeidsmarkedet.&Ungdom,& innvandrere& og&personer& med& nedsatt&arbeidsevne&er& alle& grupper& som& prioriteres&høyt& i& den& norske& arbeidsmarkedspolitikken.& Felles& for& disse& gruppene& er& at& de& enten& sliter&med& å& oppfylle& de& høye& kravene& til& produktivitet& i& det& norske& arbeidsmarkedet,& eller& at& de& av&ulike&årsaker&ikke&klarer&å&signalisere&den&produktiviteten&og&kompetansen&de&innehar.&&I)dag)tilhører)ungdoms)problemer) i) større)grad)den)enkelte.))Dette) krever) en) ny@tenkning) rundt) vel@ferdsstatens) tradisjo@nelle) virkemidler,) med)et) fokus) på) individuel@le) og) skreddersydde)løsninger.&

Velferdsstatens&uløste&utfordringer&Vista&Analyse&40&En&spesielt&sårbar&gruppe&er&ungdom&i&overgangen&mellom&skole&og&jobb.&Som&nykommere&på&arbeidsmarkedet& mangler& ungdom& ofte& viktig& arbeidserfaring& og& nettverk.& Et& sterkt& stillingsDvern&gjør&det&kostbart&å&ansette&feil&person,&og&ungdom&uten&erfaring&fra&arbeidslivet&stiller&ofDte&sist&i&rekken&når&arbeidsgivere&søker&ny&arbeidskraft.&Når&arbeidserfaringen&mangler,&blir&utDdanning&desto&viktigere&for&å&signalisere&egenskaper&og&kompetanse.&Ungdom&som&har&falt&fra&videregående& utdanning& blir& dermed& spesielt& utsatt.& Ikke& bare& mangler& de& arbeidserfaring;& de&har&heller&ingen&utdanning&utover&det&som&er&obligatorisk.&Arbeidsmarkedet& krever& stadig& mer& kompetanse.& Et& økende& antall& jobber& som& skapes& i& samDfunnet& krever& fagbrev& eller& høyere& utdanning,& samtidig& som& mange& av& jobbene& for& ufaglærte&blir&borte.&Denne&utviklingen&forventes&å&bli&forsterket&i&årene&fremover&(Bjørnstad&mfl,&2008).&Samtidig& med& denne& utviklingen& har& konkurransen& om& de& ufaglærte& jobbene&økt& gjennom& arDbeidsinnvandringen.& Blant& annet& er& det& vist& at& svensk& ungdom&fortrenger&norsk& ungdom& i& arDbeidsmarkedet& (Sundt,& 2012).& Det& er& liten& tvil& om& at& det& er& behov& for&kompetansehevende& og&inkluderende&tiltak&som&kan&gjøre&det&enklere&for&en&del&ungdom&å&bli&en&del&av&arbeidslivet.&4.3 Frafall.i.videregående.og.marginalisering.av.ungdom.Vista& Analyse& (2010)& anslår& at& omkring& to& til& fire& prosent& av& all& ungdom& under& 20& år& står&i& fare&for&å&marginaliseres,&og&i&aldersgruppen&20D25&år&har&denne&andelen&økt&til&åtte&prosent.&Det&er&mye&som&tyder&på&at&det&ikke&er&tilfeldig&hvem&som&havner&i&en&marginaliseringsprosess.&Særlig&tydelig& er& forbindelsen& mellom& utdanning,& arbeidsliv& og& marginalisering.& I& et& arbeidsmarked&der&etterspørselen&etter&formell&kompetanse&blir&stadig&større,&er&utdanning&ofte&nøkkelen&for&å& lykkes.& Ungdom& som& mangler& videregående& utdanning& er& dermed& i& en& spesielt& utsatt& posiDsjon.&&Omkring&30&prosent&av&all&ungdom&som&starter&videregående&opplæring&hvert&år,&fullfører&ikke&i& løpet& av& fem& år.& Frafallet& er& høyest& blant& yrkesfagelever,& der& nær& halvparten& slutter& skolen&uten&noen&form&for&formell&kompetanse.&Det&å&avbryte&videregående&utdanning&kan&både&være&en&del&av&en&marginaliseringsprosess&i&tillegg&til&å&være&selve&årsaken&til&at&ungdom&faller&utenDfor.&Ikke&fullført&videregående&skole&er&blant&annet&forbundet&med&høyere&risiko&for&arbeidsleDdighet& og& større& sannsynlighet& å& motta& offentlig& stønad& eller& sitte& i& fengsel& (Falch&mfl.,& 2010).&Nærmere&halvparten&av&elevene&som&faller&fra&videregående&skole&blir&avhengige&av&offentlige&ytelser& gjennom& NAV& (de& Ridder& mfl.,& 2012).&Også& arbeidsinntekten& ser& ut& til& å& bli& påvirket;&ungdom& uten& videregående& kompetanse& har& betydelig& lavere& pensjonsgivende& inntekt& enn&ungdom& med& fullført& videregående& utdanning,&selv& etter& at& det& er& kontrollert& for& individuelle&kjennetegn&og&familiebakgrunn&(Bratsberg&mfl.,&2010).&&4.3.1 Mange.årsaker.til.marginalisering.blant.ungdom.Vista& Analyse&(2010)&viser& at& årsakene& til& frafall& og& marginalisering& er& flere& og& sammensatte.&Man& har& strukturelle& faktorer& som& mangel& på& alternativer& utover& utdanning& for& ungdom& eller&egenskaper& ved& utdanningssystemet.& Mens& ungdom& før& i& tiden& i& større& grad& kunne& gå& rett& fra&ungdomsskolen& ut& i& jobb,& er& videregående& skole& nå& blitt& regelen.& Det& er& også& blitt&pekt& på& at&skolen&er&blitt&mer&teoritung&etter&innføringen&av&Reform&94.&Andre&igjen&framhever&individuelDle& faktorer& som& familiebakgrunn& og&–forhold,& manglende& basiskunnskaper& fra& grunnskolen&og&dårlig&fysisk&og&psykisk&helse.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&41&Figur.4.1.Årsaker.til.utenforskap.&4.3.2 Betydelige.og.langvarige.konsekvenser..Konsekvensene&av&å&stå&utenfor&skole&og&arbeidsliv&er&betydelige&og&langvarige.&Det&å&starte&arDbeidsmarkedskarrieren& med& ledighet& påvirker& lønn& og& arbeidsmarkedstilknytning& i& mange& år&framover& (Nilsen&og& Reiso,& 2011).& Raaum&mfl.& (2009)& viser& at& ungdom& som& tilbringer& mye& tid&utenfor&både&arbeidsliv&og&utdanning&har&en&dramatisk&høyere&risiko&for&varig&marginalisering.&Jo& lenger& tid& det& er& siden& man& sluttet& skolen,& desto& vanskeligere& er& det& å& få& seg& jobb;& særlig&gjelder&dette&lavt&utdannet&ungdom&(Bratberg&og&Nilsen,&2000).&Det&er&behov&for&tiltak&som&kan&gjøre& overgangen& fra& skole& til& jobb& raskere& og& enklere& for& ungdom.& Når& dette& sees& i& sammenDheng& med& funn& fra& litteraturen& som& viser& at& ungdom& tenderer& til& å& være& kortsiktige& i& sine& beDslutninger,& og& også& i& stor& grad& har& en& inkonsistent& tidsavveining,& tilsier& dette& at& det& kan& være&grunn&til&en&kraftigere,&tidligere&og&mer&effektiv&intervensjon&for&å&”hjelpe”&ungdom&til&å&ta&”rikDtigere”&langsiktige&valg.&4.4 Eksisterende.tiltak.for.ungdom.er.ikke.gode.nok.Når& årsakene& til& at& ungdom& faller& utenfor& er& mange& og&sammensatte,& kreves& det& også& et& bredt& spekter& av& tiltak& for&å& få& ungdom& som& faller& ut,& over& i& et& annet& spor& der& samDfunnsdeltakelse& og& arbeidslivstilknytning& er& målet.& ArbeidsDmarkedstiltak& er& et& av& de& viktigste& virkemidlene& myndighetDene& har& for& å& sikre& et& velfungerende& arbeidsmarked.&Målet&med& arbeidsmarkedstiltak& er& å& forebygge& at& personer& faller&ut& av& arbeidslivet,& og&sikre& at& de& som& ønsker& å& komme& inn&får& muligheten& til& det.& Tiltakene& benyttes& for& å& avklare& arDbeidsevne,& å& øke& mulighetene& for& overgang& til& inntektsgiDvende&arbeid,&eller&å&gi&meningsfullt&arbeid&til&personer&som&har&vanskeligheter&med&å&få&arbeid&på&ordinære&lønnsD&og&arbeidsbetingelser.&En&internasjonal&metaanalyse&av&arbeidsmarkedstiltak&konkluderer&med&at&den&samlede&effekDten&av&tiltak&er&relativt&begrenset;&spesielt&lite&effektive&er&tiltak&rettet&mot&ungdom&(Card&mfl,&2010).&Det&er&imidlertid&store&forskjeller&i&hva&de&ulike&tiltakene&tilbyr,&og&tiltak&som&involverer&Utenforskap Dårlige oppvekst-vilkår Frafall i skolen Dårlig psykisk og fysisk helse Manglende koblinger i arbeids-markedet Det)er)tydelig)behov)for)nytenk@ning) omkring) organisering) og)effektivitet) av) arbeidsmarkeds@tiltak.))Det) brukes) store) ressurser) på)ordinære) tiltak) hvert) år;) i) 2012)ble) det) overført) nærmere) syv)mrd.) kr) over) offentlige) budsjet@ter)(SSB).)

Velferdsstatens&uløste&utfordringer&Vista&Analyse&42&reell&erfaring&fra&arbeidslivet,&ser&ut&til&å&være&mer&effektive&enn&rent&klasseromsbaserte&tiltak.&De&fleste&norske&studier&av&arbeidsmarkedstiltak&finner&en&positiv&effekt&av&tiltaksdeltakelse&på&sysselsetting& og& lønn,& men& at& størrelsen& på& denne& effekten& er& forholdsvis& liten.& Blant& annet&konkluderer& Røed& og& Raaum& (2006)& med& at& nettoeffekten& av& arbeidsmarkedstiltak& er& rundt&null,&men&at&det&er&noe&positive&effekter&for&de&deltagere&som&i&utgangspunktet&har&dårligst&sysDselsettingsmuligheter.&Det& brukes& store& ressurser& på& ordinære& tiltak& hvert& år;& i& 2012& ble& det&overført& nærmere& syv& mrd.& kr& over& offentlige& budsjetter& (SSB).Tatt& i& betraktning& den&relativt&lave& suksessraten,& er& dette& et& betydelig& beløp.& Mislykket& tiltaksdeltakelse& kan& også& ha& konseDkvenser&for&deltagerne&selv.&Hvis&man&selv&etter&å&ha&deltatt&på&tiltak&ikke&lykkes&med&å&komme&inn& i& arbeidsmarkedet,& kan& prosessen& med& å& falle& utenfor& forsterkes& gjennom& manglende&mestringsfølelse&og&selvtillit.&&4.4.1 Ungdom.og.arbeidsmarkedstiltak.Ungdom&mellom&16&og&19&år&som&verken&er&i&skole&eller&jobb&og&langtidsledig&ungdom&mellom&20& og& 24& år,& er& så& å& si& sikret& plass& på& arbeidsmarkedstiltak& gjennom& Ungdomsgarantien.&UngDdomsgarantien& er& ingen& lovfestet& rettighet,& men& uttrykker& heller& en& politisk& ambisjon.&I& 2012&deltok& omtrent& 5000& ungdom& i& alderen& 16D24& år& på& ordinære& arbeidsmarkedstiltak& i& regi& av&NAV.&Dette&utgjør&nærmere&40&prosent&av&alle&tiltaksdeltagere,&men&i&underkant&av&én&prosent&av& all& ungdom& i& samme& alder.& Ungdom& deltar& i& hovedsak& på& tre& typer& tiltak:& Arbeidspraksis,&Kvalifiseringstiltak& og& Lønnstilskudd.& Arbeidspraksis& er& det& tiltaket& som& oftest& tilbys& ungdom.&Gjennom&tilrettelagt&arbeidstrening&og&oppfølging&skal&deltagerne&få&prøve&ut&hvilke&muligheter&som& finnes& i& arbeidsmarkedet,& og& dermed& øke& sjansen& for& å& komme& ut& i& jobb.& KvalifiseringstilDtak&sikter&på&å&heve&kompetansen&til&deltagerne,&enten&gjennom&yrkesrettet&klasseromsunderDvisning& eller& mer& jobbsøkerettede& kurs.& I& tiltaket& Lønnstilskudd& jobber&deltagerne& i& ordinære&bedrifter,&men&arbeidsgiver&mottar&tilskudd&for&deler&av&lønnen&i&inntil&ett&år.&Målet&er&et&varig&arbeidsforhold&også&etter&at&tilskuddsperioden&er&over.&&von& Simson& (2012)& undersøker& effekten& av& tiltaksdeltakelse& for&ungdom& som& ikke& har& fullført&videregående&skole.&Studien&tar&utgangspunkt&i®isterdata&over&all&ungdom&som&falt&fra&videregående&utdanning&i&perioden&1994D2003.&Ungdommene&følges&fra&det&tidspunktet&de&forlater&videreDgående& skole& til& de& finner& seg& en& jobb.& Det& undersøkes& så& om&ungdom&som&deltar&på&tiltak,&kommer&raskere&i&jobb&enn&ungdom&som&ikke&deltar& på& tiltak,& og& om& tiltakserfaringen& påvirker& hvor&lenge& ungdommene& blir& i& arbeidsmarkedet& etterpå.& Mens& LønnsDtilskudd& har& store& positive& effekter& på& jobbsannsynligheten& og& på& det& etterfølgende& sysselsetDtingsforløpet,&har&Arbeidspraksis&en&negativ&effekt&både&på&sannsynligheten&for&å&komme&inn&i&det& ordinære& arbeidsmarkedet& og& på& å& bli& der.& Med& andre& ord&–&det& tiltaket& som& oftest& tilbys&ungdom,&er&det&tiltaket&som&i&gjennomsnitt&fungerer&dårligst.&4.5 Manglende.basiskunnskaper.i.skriving,.lesing,.regning.Det&er&anslått&at&omtrent&30&prosent&av& den& norske& befolkningen& har& leseDog& skrivevansker& av&et& slikt& omfang& at& det& er& vanskelig& å& tilfredsstille& de& kravene& som& gjelder& i& dagens& arbeidsD&og&samfunnsliv& (Gabrielsen& mfl,& 2005).& Andelen& med& dårlige& leseferdigheter& er& høyere& blant& arDbeidssøkere& enn& blant& de& som& er& i& arbeid.& Mens& 17& prosent& av& alle& arbeidssøkere& har& leseferDdigheter& på& laveste& nivå,& er& denne& andelen& seks&prosent& blant& de& yrkesaktive& (Aetat,& 2001).&”…..det) tiltaket) som) of@test) tilbys) ungdom,) er)det) tiltaket) som) i) gjen@nomsnitt) fungerer) dår@ligst”)

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&43&Med& et& arbeidsliv& som& stiller& stadig& større& krav& til& skriftlighet& og& gode& leseferdigheter,& blir& det&vanskelig&for&denne&gruppen&å&få&innpass&i&arbeidslivet.&Flere&undersøkelser&viser&at&dårlige&leDseD&og& skriveferdigheter& er& sterkt& korrelert& med& en& rekke& andre& uheldige& utfall,& slik& som& krimiDnalitet,&frafall&i&videregående&skole,&uføretrygd&og&dårlig&helse&(Asbjørnsen&mfl.&2008;&Bratsberg&mfl.&2006;&Lundetræ&mfl.&2012).&&Omtrent&ti&prosent&av&barn&i&skolealder&sliter& med& leseD&og& skrivevansker.& Dette& tilsvarer& en& til&tre&elever& i& hver& skoleklasse.& Pape& mfl& (2011)& finner&at& skoleelever& med& leseD&og& skrivevansker&har& større& risiko& for& å& motta& ulike& former& for& velferdsytelser& som& unge& voksne.& Studien,& som&følger&8500&ungdom&fra&skolealder&til&ung&voksen,&viser&at&ungdom&med&leseD&og&skrivevansker&har& vanskelig& for& å& klare& overgangen& til& arbeidslivet.& Blant& jenter& med& leseD&og& skrivevansker&som& skoleelever& hadde& 35& prosent& mottatt& langvarige& trygdeytelser,& sykepenger& eller& sosialDstøtte&ti&år&senere.&For&jenter&uten&leseD&og&skrivevansker&var&andelen&20&prosent.&Blant&gutter&var&forskjellen&mindre:&23&prosent&blant&dem&med&leseD&og&skrivevansker&mot&16&prosent&uten&tilsvarende&problemer.&Disse&forskjellene&står&seg&også&etter&at&det&er&kontrollert&for&mental&og&fysisk&helse,&familiebakgrunn&og&bosituasjon.&Det& er& likevel& viktig& å& være& klar& over& at& årsakssammenhengen& mellom& leseD&og& skriveferdigheDter&og&arbeidsmarkedsutfall&ikke&er&fastslått&i&litteraturen.&En&korrelasjon&betyr&ikke&nødvendigDvis&det&samme&som&en&årsakssammenheng.&Det&er&et&gjensidig&påvirkningsforhold&mellom&ferDdigheter& og& arbeidsmarkedserfaring.& Gode& leseD&og& skriveferdigheter& øker& arbeidstakers& proDduktivitet&og&sjansen&for&å&få&en&jobb.&Samtidig&medfører&deltakelse&i&arbeidslivet&at&ferdigheter&vedlikeholdes&og&videreutvikles.&&&4.6 Norge.skårer.lavt.internasjonalt.på.viktige.kompetanseområder.Det&har&vært&en&nedadgående&trend&i&rekruttering&til&realfaglige&utdanninger&de&senere&årene.&Mens& det& har& vært& en& sterk&økning& i& tilbudet& av& høyt& utdannet& arbeidskraft& generelt& i& Norge,&har&andelen&som&tar&realfagsutdanning&stagnert.&Det&er&i&utgangspunktet&et&udekket&behov&for&ingeniører,& sivilingeniører& og& andre& realister& i& det& norske& arbeidsmarkedet.& Samtidig& er& det&tendens&til&en&”aldrende&ingeniørstand”,&slik&at&utfordringene&knyttet&til&rekruttering&til&realfag&vil& øke& over& tid.& Etterspørselen& etter& personer& med& realfaglig& utdannelse& antas& også& å& øke& i&årene& framover,& blant& annet& grunnet& en& økende& teknologisering& og& digitalisering& av& arbeidsliDvet.&Dette&fører&til&at&knappheten&på&realfaglig&kompetanse&vil&vedvare&og&forsterkes&i&framtida&(Gjefsen&mfl.,&2012).&&Realfaglig&kompetanse&er&en&viktig&faktor&for&å&sikre&produktivitetsvekst&og&utvikling&av&ny&tekDnologi,&noe&som&igjen&er&avgjørende&for&velstandsvekst&på&lang&sikt.&Realfagene&spiller&også&en&viktig& rolle& når& det& gjelder& å& løse& noen& av& de& globale& utfordringene& verden& står& overfor,& som&klimaendringer,&energitilgang,&ernæring,&medisin&og&helse.&&Norske& skoleelever& skårer& relativt& lavt& i& internasjonale& undersøkelser& av& kompetansenivået& i&matematikk& og& naturfag.& I& både& PISA& og& TIMMS& presterer& Norge& under& middels& i& realfagene.&Mange&elever&er&på&laveste&kompetansenivå,&mens&nesten&ingen&er&på&det&høyeste.&På&grunnDlag&av&dette&er&det&satt&inn&store&ressurser&fra®jeringens&side&for&å&øke&interessen&for&og&styrDke& rekrutteringen& til& realD&og& teknologifag,& i& tillegg& til& å& øke& kvaliteten& i& norsk& skole& (se& for& ekDsempel&strategien&”Realfag&for&framtida”).&

Velferdsstatens&uløste&utfordringer&Vista&Analyse&44&4.7 Helse.og.fysisk.aktivitet..Andelen&overvektige&barn&og&unge&har&økt&i&Norge&siden&1970,&selv&om&veksten&har&flatet&ut&de&siste& fem& årene.& Folkehelseinstituttet& anslår& at& knapt& 16& prosent& av& norske& åtteåringer& har&overvekt& eller& fedme.& Overvekt& og& fedme& er& noe& hyppigere& blant&jenter& enn& gutter.& Blant& 15Dåringer& har& 16D17& prosent& av& befolkningen& overvekt& eller& fedme,& men& nå& er& kjønnsfordelingen&snudd.&&Vektrelaterte&helseproblemer&utgjør&en&stor&utgift&for&samfunnet.&I&tillegg&til&de&direkte&utgifteDne& til& behandling& av& sykdom,&kommer& kostnader& i& forbindelse&med& sykefravær,& trygdeutgifter& og& velferdstap.& Det& er& anslått& at&de&samfunnsmessige&kostnadene&av&fysisk&inaktivitet,&dårlig&kostDhold&og&overvekt&utgjør&minimum&1D2&prosent&av&BNP&i&de&nordisDke& landene& (Nordisk& ministerråd,& 2006).& Beregninger& på& danske&data& (Juel& mfl.,& 2006)& viser& et& årlig& produksjonstap& knyttet& til&overvekt& på& ca.& 6,3& milliarder& DKK.& Dette& tallet& inkluderer& mer&enn&1,8&millioner&ekstra&fraværsdager&fra&arbeid&årlig,&og&nærmeDre& 1100& tilfeller& av& førtidspensjonering& grunnet& overvekt.& Det& er&liten&tvil&om&at&forebygging&av&overvekt&er&en&god&samfunnsøkonomisk&investering.&Jevnlig& fysisk& aktivitet& er& et& av& de& viktigste& tiltakene& for& å& forebygge& og& bekjempe& overvekt& og&fedme.& I& tillegg& er& fysisk& aktivitet& gunstig& for& en& rekke&vektrelaterte& tilleggsDsykdommer& som&type& 2Ddiabetes,& hjerteD/karsykdom,& muskelD&og& skjelettsykdommer,& flere& kreftformer& og& deDpresjon.&Fysisk&inaktivitet&er&den&viktigste&årsak&til&økt&dødelighet&og&sykelighet.&I&et&internasjoDnalt& perspektiv& ligger& Norge& godt& under& gjennomsnittet& når& det& gjelder& fysisk& aktivitet& blant&barn&og&unge&(OECD,&2012b).&I&en&kartlegging&av&fysisk&aktivitetsnivå&blant&barn&og&unge&i&Norge&(Anderssen&mfl.&2008)&komDmer&det&frem&at&75&prosent&av&9Dårige&jenter&og&91&prosent&av&9Dårige&gutter&oppfyller&de&gjelDdende&anbefalinger.&Blant&15Dåringer&har&bare&halvparten&av&jentene&og&54&prosent&av&guttene&tilsvarende&aktivitetsnivå.&&4.8 Mobbing.og.vold.en.årsak.til.frafall.og.utenforskap.En& metastudie& om& mobbing& og& helseplager& hos& barn& og& unge& (Vatn& ,.fl,& 2007)&&viser& at& om&lag&10&prosent&av&barn&og&unge&i&norske&skoler&blir&utsatt&for&mobbing&2 – 3&ganger&i&måneden&eller&oftere.& Mobbing& kan& settes& i& sammenheng& med& en& rekke& helseplager.& Studien& viser&gjennomDgående& en& signifikant&sammenheng&mellom& det& å& bli& mobbet& og& symptomer& på& dårlig& psykisk&og&fysisk& helse.&Andre& studier& viser& at& mobbing& i& barndommen& kan& føre& til& svekket& helse,& som&igjen&bidrar&til&redusert&arbeidsdeltakelse.&&Skoleundersøkelser&utført&av&Olweusgruppen&viser&at&over&60&000&elever&er&utsatt&for&mobbing&med& en& viss& regelmessighet.& Dette& utgjør& omtrent& 10& prosent& av& elevene& i& norsk& grunnskole.&Det&finnes&en&rekke&andre&studier&som&bekrefter&denne&type&funn.&&&Strøm& m.fl& (2013)& presenterer& en& studie& av& sammenhengen& mellom& mishandling/mobbing& og&senere&arbeidslivstilknytning.&Studien&er&basert&på&en&spørreundersøkelse&blant&15&åringer&hvor&resultatene& ble& sammenholdt& med®isterdata& som& viser& yrkesaktivitet,& utdanning& og& trygdeDytelser&for&11&874&personer&åtte&år&etter.&Undersøkelsen&viser&at&personer&som&hadde&vært&utDI) et) internasjonalt) perspek@tiv)ligger)Norge)godt)under)gjennomsnittet) når) det)gjelder) fysisk) aktivitet)blant) barn) og) unge) (OECD,)2012b).)

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&45&satt&for&vold&og/&eller&mobbing&ved&15&års&alder,&hadde&dobbelt&så&høy&sannsynlighet&for&ikke&å&være&i&jobb&senere&i&livet,&enn&dem&som&ikke&var&utsatt&for&den&type&mishandling.&Sjansen&for&å&ikke& fullføre& videregående& skole& økte&også&med& mengden&mishandling& og& mobbing& de& unge&hadde&vært&utsatt&for.&Av&de&unge&som&fullførte&videregående&skole,&på&tross&av&at&de&var&blitt&mobbet&eller&utsatt&for&vold,&viser&studien&fremdeles&lavere&arbeidsdeltakelse&enn&dem&som&ikDke&var&utsatt&for&mishandling&eller&vold.&&Studien& viser& videre& at& flesteparten&av& ungdommene& ikke& hadde& vært& utsatt& for& mishandling&eller& mobbing.&&Av& de& nesten& 12&000& som& deltok& i& studien,& svarte& rundt& 70& prosent& at& de& ikke&hadde& opplevd& noen& form& for& mobbing,& vold& eller& seksuelle& overgrep.&Av& disse& svarer&80& proDsent&at&de&ikke&hadde&ikke&mottatt&noen&form&for&trygd.&&Disse&var&også&i&jobb&eller&i&et&studieDløp& ved& 23& års& alder.&De& unge& som& hadde& vært& utsatt& for& vold& og/eller&mobbing& i& oppveksten,&viser&dobbelt& så& stor& sannsynlighet& for& ikke& å& være& i& jobb& eller& utdanning&som&dem& som& ikke&hadde&vært&utsatt&for&vold&eller&mobbing&i&barndommen.&&Studien&bekrefter& at& det& er& mange& forklaringer& og& årsaker& bak& manglende& arbeidsdeltagelse.&Tiltak& for& å& inkludere& flere& i& arbeidslivet& bør& derfor& settes& inn& tidlig&–&både& for& å& forebygge& og&for& å& styrke& barn& og& unges& robusthet& og& ferdigheter.&Tiltak& for& å& fange& opp& mishandling& og&mobbing& tidlig,& samt& gode& forebyggingsD&og& ”reparasjonstiltak”& vil& gi& store& gevinster&både&for&den&det&gjelder&og&for&samfunnet.&&4.9 Utfodringer.i.barnevernet.Barnevernet&skal&sikre&at&barn&og&unge&som&lever&under&forhold&som&kan&skade&deres&helse&og&utvikling,&får&nødvendig&hjelp&og&omsorg&til&rett&tid.&&Ungdom& som& faller& utenfor& utdanning& og& arbeidslivet& er& også& hyppigere& representert& i& krimiDnalastatstikken,& og& havner& også& oftere& i& rusmiljøer.& Ved& å& holde& i& disse& ungdommene& i& en& kriDtisk&periode&og&gi&de&et&alternativ&der&de&kan&møte&samhold&og&utfordringer,&&kan&dette&bidra&til&at&ungdommene&unngår&å&havne&i&destruktive&miljøer&med&rus&og&kriminalitet.&&Barnevernet&skal&sikre&at&barn&og&unge&som&lever&under&forhold&som&kan&skade&deres&helse&og&utvikling,& får& nødvendig& hjelp& og& omsorg& til& rett& tid.&Det& har& vært& en& kraftig& vekst& i& antall& barn&og& unge& som& mottok& tiltak& fra& barnevernet& siden& midten& av& 1990Dtallet.& Mens& 28.185& barn& og&unge&i&alderen&0D22&år&mottok&hjelp&fra&barnevernet&i&1995,&har&antallet&økt&til&53.198&i&2012&–&en&økning&på&nærmere&90&prosent.&Dette&utgjør&3,7&prosent&av&alle&barn&og&unge&mellom&0D22&år&bosatt&i&Norge.&&Studier& viser& at& barn& og& unge& som& har& vært& i& kontakt& med& barnevernet,&generelt& har& dårligere&levekår&enn&resten&av&befolkningen.&Ungdom&med&barnevernserfaring&har&høyere&frafall&i&videDregående& skole.& De& har& gjennomgående& lavere& utdanningsnivå& og& høyere& risiko& for& arbeidsleDdighet,& og& havner& oftere& i& lavinntektsjobber.& Andelen& som& mottar& sosialhjelp& er& langt& høyere&blant& tidligere& barnevernsbarn;& 70& prosent& mot& et& befolkningsgjennomsnitt& på& 12& prosent&(Clausen&og&Kristofersen,&2008).&&Antakeligvis&er&det&ikke&slik&at&det&er&erfaringen&med&barnevernet&i&seg&selv&som&er&årsak&til&de&dårlige& utfallene.& Eksisterende& forskning& forsøker& ikke& å& kontrollere& for& seleksjon& inn& i& barneDvernet.& Tidligere& barnevernsbarn& er& en& selektert& gruppe,& som& i& utgangspunktet& har& dårligere&forutsetninger& på& grunn& av& de& hendelser& og& omstendigheter& som& har& ført& dem& inn& i& barneverD

Velferdsstatens&uløste&utfordringer&Vista&Analyse&46&net.&Det&er&likevel&indikasjoner&på&at&det&er&kvalitetsforskjeller&i&barnevernet&mellom&ulike&barDnevernsregioner& (Henningsen& og& Kornstad,& 2010),& noe& som& igjen& vil& påvirke& yrkesD&og& utdanDningsutfall&senere&i&livet.&&Det& er& flere& studier& som& viser& at& det&er&betydelige& forbedringspotensialer& innenfor& barneverDnet,& både& i& forhold& til& tiltak& og& med& tanke& på& å& fange& opp& barn& som& trenger& hjelp.& Blant& annet&viser& Øverlien& (2012)& at& barn& opplever& at& hjelpeinstansene& er& til& for& de& voksne,& og& at& ingen& er&der&for&dem.&Vista&Analyse&(2012)&viser&til&litteratur&og&undersøkelser&som&tyder&på&at&voldsutDsatte&barn&ikke&fanges&tilstrekkelig&godt&nok&opp,&eller&høres&i&saker&der&vold&i&nære&relasjoner&er&temaet.&&4.10 Et.fragmementert.og.uoversiktlig.tiltaksapparat.Vista&Analyse&(2010)&viser&at&tiltakssiden&for&aldersgruppen&16&–&25&år&som&er&i&ferd&med&falle&ut&av&skole,&utdanningsløp&eller&arbeid&er&svært&fragmentert.&&Det&er&et&vell&av&ansvarD&og&budsjetDtområder,&der&ansvaret&for&en&ungdom&ofte&kan&være&fordelt&mellom&ulike&forvaltningsnivåer&i&tillegg&til&at&flere&etater&og&enheter&på&samme&nivå&også&kan&ha&ansvar&for&deler&av&et&tiltak&eller&en&person.&Dette&gir&høye&koordineringskostnader&mellom&flere&aktører&og&samordning&er&også&nødvendig&for& å& skape& kontinuitet& og& forutsigbarhet& for& ungdom& som&er& i& en& prosess& som& kan&føre& til& marginalisering.&Det& vises& til& at& samordnet& innsats& er& et& ideal,& men& så& lenge& aktørene&som&skal&”samordne”&seg&ikke&har&handlingsrom&i&form&av&myndighet&og&budsjetter&til&å&samle&seg&om&et&felles,&langsiktig&og&forutsigbart&tiltak&for&en&konkret&ungdom,&blir&kostnadseffektiviDteten& og& treffsikkerheten& lav& i& forhold& til& ressursbruken.&I& tillegg& kan& det& ta& tid& å& få& samlet& alle&som& skal& samordnes& slik& at& et&tiltak& etableres.& I& arbeid& med& ungdom& er& tid& en& vesentlig& faktor&for& å&lykkes.&Når& dette& kombineres& med& lite& systematisering& og& erfaringsoverføringer& om& hva&som& virker& og& hvorfor& noe& virker,& er& det& også& krevende& å& vurdere& hvor& i& kjeden& det& ligger& forDbedringspotensial.& Måling& av& effekter& og& resultater& har& lite& oppmerksomhet& i&systemet,& mens&aktivitetsmålinger&(antall&møter,&tidsbruk&mv)&synes&å&ha&større&oppmerksomhet.&&Vista&Analyse&(2010)&stiller&spørsmål&ved&effektiviteten&i&organiseringen&og&utformingen&av&daDgens&tiltak&rettet&mot&barn&og&unge&som&er&i&en&marginaliseringsprosess&eller&som&allerede&har&havnet&utenfor&skole&og&arbeidsliv.&Det&vises&blant&annet&til&at&det&er&de&i&systemet&som&evner&å&gå& på& tvers& av& etablerte& systemer& som& oppnår& resultater& og& som& klarer& å& utforme& tilpassede&tiltak&som& passer& til& den& ungdommen& de&skal& hjelpe.&Når& ansvar& og& budsjetter& er& fragmentert&og&fordelt&mellom&mange&aktører&på&samme&forvaltningsnivå,&i&tillegg&til&å&gå&over&flere&forvaltDningsnivåer,&er&det&en&risiko&for&at&noen&vil&falle&mellom&flere&stoler.&Undersøkelsen&viser&videre&at&de&som&arbeider&innenfor&tiltakssystemene&ofte&opplever&at&handlingsrommet&er&for&snevert&til&at&det&kan&gis&et&tilstrekkelig&tilpasset&tilbud&til&alle.&&&4.11 Utfordringene.er.kjent.–.hvorfor.løses.de.ikke?..Utfordringene& som& er& drøftet& i& dette& kapitlet& er& godt& kjent.& Det& store& spørsmålet& er& derfor&hvorfor&de&ikke&er&løst?&Goldsmith&(2010)&gir&noen&mulige&svar.&Han&viser&til&at&det&er&strukturelDle&årsaker&til&at&verken&markedet&eller&offentlige&velferdsprodusenter&vil&kunne&løse&alle&utfordDringene.&&Goldsmith& peker& på& fem& strukturelle& problemer,& hvorav& fire& også& vurderes& som& relevante& for&Norge:&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&47&i. Irrasjonelle)kapitalmarkeder.&Under&dette&punktet&argumenterer&Goldsmith&for&at&det&er&en&markedssvikt&eller&systemsvikt&som&gjør&at&den&samfunnsøkonomiske&avkastDningen&av&å&investere&i&tiltak&er&større&enn&den&bedriftsøkonomiske.&Dette&gjør&at&kommersielle&velferdstjenester&ikke&lykkes.&Virksomhetene&må&forholde&seg&til&offentliDge®uleringer&og&vil&også&ofte&være&avhengig&av&offentlig&finansiering.&Dette&gir&en&uforutsigbar&og&usikker&inntekt,&med&dertil&høy&risiko&knyttet&til&investeringer&i&virkDsomheter&som&skal&levere&tjenester&under&offentlige&velferdsområder.&&ii. Dårlige)målemetoder)og)kausal)forvirring.&Goldsmith&viser&til&at&det&ofte&er&mange&ulike&og&til&dels&overlappende&offentlige&aktører.&Dette&gjør&det&vanskelig&å&måle&resultatene&og&også&vanskelig&å&få&øye&på&årsakDvirkningssammenhenger.&Dette&sammenfaller&med&funnene&i&Vista&Analyse&(2010).&I&likhet&med&Vista&Analyse&(2010)&peker&også&Goldsmith&på&risikoen&for&at&noe&(eller&noen)&faller&mellom&stolene&når&det&blir&utydelig&hvor&anDsvaret&for&resultatoppnåelsen&ligger.&Når&ansvaret&blir&utydelig&og&det&heller&ikke&gjøres&effektmålinger,&blir&utviklingsarbeid&vanskelig.&&iii. Vertikale)løsninger)på)horisontale)problemer.&Det&vises&til&at&offentlig&sektor&består&av&kompetente,&spesialiserte&fagfolk&med&sektorinndelinger,&avdelinger&og&fagområder.&Dette&er&egnet&til&å&løse&mange&problemer&og&utfordringer,&men&er&ikke&nødvendigvis&egnet&for&å&løse&sammensatte&problemer&som&ikke&passer&inn&i&den&horisontale&og&verDtikale&inndelingen.&Det&blir&da&vanskelig&å&utforme&løsninger&og&tiltak&som&henger&sammen&og&ivaretar&individidene&i&systemet.&Også&dette&punktet&stemmer&med&funn&i&Vista&Analyse&(2010)&der&det&vises&til&at&fragmenterte&ansvarsD&og&budsjettområder&kan&skape&hindringer&for&å&utarbeide&gode&løsninger.&&iv. Profesjonaliseringens)forbannelse.&Flere&spesialister&med&sterke&profesjonstilhørigheter&skaper&kulturer&og&enhetlige&måter&å&løse&problemene&på.&Dette&kan&være&hemmende&for&innovasjon,&og&det&kan&også&være&vanskelig&å&nå&fram&med&erfaringsbasert&kunnDskap&om&man&ikke&tilhører&de&”rette”&profesjonene.&Funn&fra&våre&undersøkelser&av&PøDbelprosjektet&bekrefter&langt&på&vei&dette.&I&kravspesifikasjonene&for&å&levere&arbeidsDmarkedstiltak&legges&det&ofte&vekt&på&sosionomkompetanse,&mens&erfaring&fra&arbeidsDgiversiden&og&annet&arbeid&med&å&få&unge&i&arbeid,&ikke&tillegges&samme&vekt.&&Goldsmith& konkluderer& med& at& det& på& noen& områder& er& behov& for& innovasjon& og& mer& brukerDorientering.&Han&argumenterer&for&at&Sosiale&entreprenører&kan&gi&et&bidrag,&ikke&fordi&offentliDge&sektor&er&ineffektiv&eller&mangler&ressurser,&men&fordi&Sosiale&Entreprenører&på&noen&områDder& kan& bidra& med& nye& løsninger,& brukerorientering& og& innovasjon& som& det& ikke& er&rom& for& å&skape&innenfor&store&offentlige&systemer.&&System[.og.markedssvikt..Oppsummert&kan&Goldsmiths&forklaringer& samles& under& overskriften& systemD&og&markedssvikt.&Dersom& vi& går& til& litteraturen& om& forskning,& innovasjon& og& entreprenørskap,& finner& vi& det& godt&dokumentert&at&entreprenører&er&et&viktig&ledd&i&verdiskapingen.&Van&Praag&og&Versloot&(2008)&har&eksempelvis&gått& gjennom& 57& empiriske& studier& av& entreprenørskapets& bidrag& til& økonoDmien.&De&konkluderer&med&at&entreprenører&har&en&viktig&funksjon&i&økonomien.& EntreprenørDene&står&bak&en&stor&andel&av&produktivitetsveksten,&og&de&produserer&og&kommersialiserer&inDnovasjoner&av&høy&kvalitet.&&Fra& forskingsD&og& innovasjonslitteraturen& vet& vi&også&at& det& på& grunn& av& markedsD&og& systemsDvikt& forskes& mindre&enn& det& som& er& samfunnsøkonomisk& lønnsomt,& og& at& det& kan& være& hindDringer&for&å&realisere&en&samfunnsøkonomiske&lønnsomme&innovasjon.&Dette&gjelder&trolig&også&velferdsområder&og&tjenesteproduksjon&som&ligger&under&offentlig&sektors&ansvar.&&

Velferdsstatens&uløste&utfordringer&Vista&Analyse&48&Innenfor& økonomisk& teori& er& det& et& grunnleggende& resultat& at& et& velDfungerende&marked&er&mest&egnet&til&å&allokere&ressursene&slik&at&vaDrer& og& tjenester& produseres& mest& mulig& effektivt.& Et& velfungerende&markedet& krever& at& det& er& konkurranse,& perfekt& informasjon,& ingen&eksternaliteter&og&at&prisen&reflekterer&etterspørselen.&&Når& det& gjelder& sosiale& entreprenører& og& markedene& (i& den& grad&det&er& markeder& på& det& aktuelle& området)& vil& ofte& samtlige& tre& forutsetDninger&være&brutt.&&Ved&positive&eksterne&effekter&er&samfunnets&nytDte&større& enn& bedriftenes&nytte&av& virksomheten.&MarkedsD&og& sysDtemsvikt& knyttet& til& entreprenørskap& fører& til& at& verdien& av& entrepreDnørskap& er& større& for& samfunnet& enn& for& den& enkelte&bedrift.&BudDsjettrestriksjoner& og& innkjøpsreglement& gjør& at& betalingen& som& ytes&ved& leveranser& til& en& offentlig& aktør& ikke& nødvendigvis& reflekterer& betalingsvilligheten& for& tjeDnesten&som&gis.&&Dette& betyr& at& det& fra& et& samfunnsøkonomisk& perspektiv&kan&bli& en& underetablering&av& entreDprenører&(inkludert&sosiale&entreprenører)&og&at&innovasjon&og&utvikling&bremses.&I&tilfeller&der&den&samfunnsøkonomiske&verdien&er&større&enn&den&bedriftsøkonomiske&verdien&av&å&etablere&en&virksomhet,&kan&det&argumenteres&for&at&myndighetene&bør&tilrettelegge&for&eller&stimulere&til& økt& entreprenørskap&der& også&sosiale& entreprenører&inkluderes.&Hvorvidt& samfunnet&bør&stimulere& denne& type& virksomhet,& samt& hvordan& virkemidlene& best& bør& utformes,&er& et& annet&spørsmål&som&ikke&behandles&i&denne&utredningen.&Vi&vil&likevel&peke&på&at&det&ikke&nødvendigDvis& er,& eller& bør& være,& en& automatikk& i& at& et& gap& mellom& bedriftsøkonomisk& og& samfunnsøkoDnomisk&lønnsomhet&skal&utløse&offentlige&tiltak.&Derimot&er&det&rimelig&å&forvente&at&eventuelle&tiltak&som&er&kostnadseffektive&eller&treffer&målene&bedre&enn&etablert&praksis&slipper&til.&&MarDkedsD&og&systemsvikter&som&blokkerer&for&å&realisere&samfunnsøkonomiske&gevinster&bør&på&et&prinsipielt& grunnlag&søkes& løst&så& lenge& gevinstene& som& kan& utløses& er& større& enn& kostnadene&ved&å&fjerne&eventuelle&barrierer.&&For& å& kunne& svare& på& om& sosiale& entreprenører& en& den& del& av& løsningen& innenfor& en& velferdsDstat& som& den& norske,& kreves& det& kunnskap& om& entreprenørenes& løsninger,& samt& hvilke& mekaDnismer& og& løsninger& som& gjør& entreprenørenes& løsninger& bedre& innenfor& de& områdene& de& arDbeider&på.&I&neste&kapittel&går&vi&gjennom&Ferd&sosiale&entreprenørers&løsninger,&mens&resultaDtene& og& effektene& som& kan& spores& presenteres& i& kapittel&7.& I& kapittel& 8& forsøker& vi& å& svare& på&hvorvidt& det& er& behov& for& sosiale& entreprenører& i& lys& av& funnene& fra& undersøkelsene& som& er&gjort.&&&MarkedsD&og& systemsDvikter& som& blokkerer&for& å& realisere& samDfunnsøkonomiske& geDvinster& bør& på& et& prinDsipielt& grunnlag& søkes&løst& så& lenge& gevinsteDne& som& kan& utløses& er&større&enn&kostnadene&ved& å& fjerne& eventuelDle&barrierer&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&49&5. Entreprenørenes)løsninger.Det2er2ikke2nok2å2vite,2man2må2også2bruke2kunnskapen.22Det2er2ikke2nok2å2ville,2man2må2også2gjennomføre.2D Goethe2&I& dette& kapitlet& går& vi& kort& gjennom& løsningene& Ferd&sosiale& entreprenører& tilbyr.& På& noen& av&områdene& har& vi& også& trukket& inn& forskingsresultater& for&å&vurdere& grunnlaget& for& verdikjeden&–&fra&innsats&til&effekt&–&for&derigjennom&kunne&vurdere&rapporterte&resultater&og&verdsette&efDfekter&som&med&rimelig&hold&kan&tilskrives&entreprenørene&(kapittel&7)&.&Våre& undersøkelser& av& entreprenørenes& bedrifter,& og& samtaler& med& nøkkelpersoner,& viser& at&løsningene& som& er& utarbeidet& gjennomgående& er& basert& på& kunnskap& og& erfaringer.& I& noen& tilDfeller&er&det&egenerfaringer&som&ligger&bak,&mens&løsningene&i&andre&tilfeller&er&basert&på&forskDningsbasert& kunnskap.& Det& er& også& bedrifter& som& selv& mener& å& være& basert& på& erfaringer& og&”sunn& fornuft”,& men& som& likevel& viser& seg& å& ha& utviklet& løsninger& med&tung& støtte& i& forskningsDlitteraturen.& Felles& for& entreprenørene& vi& har& møtt& i& denne& undersøkelsen,& er& en& sterk& vilje& og&evne&til&å&gjennomføre,&og&å&følge&ideene&bak&egen&virksomhet.&&Vi&har&delt&Ferds&sosiale&entreprenører&inn&i&kategorier,&basert&på&hvilke&utfordringer&i&velferdsDstaten&de&retter&seg&mot&og&hvilke&løsninger&de&foreslår.&Dette&er&vist&i&Figur&5.1.&Videre&i&kapitDlet&går&vi&kort&gjennom&entreprenørenes&løsninger&i&tråd&med&kategoriene&i&figuren.&&Figur.5.1.Inndeling.av.Ferds.sosiale.entreprenører.&!Arbeid,!kompetanse!og!tilrettelegging!Koblinger!i!arbeidsmarkedet!Omsorg!og!velferd!Bedrifter!som!er!direkte!rettet!mot!arbeidsmarkedet,!der!både!tilbuds:!og!etterspørsels:siden!berøres!av!tiltaket!Kompetanse!og!langsiktige!produktivitets:forbedringer!Verdighet!og!mestring!!System:forandring!og!bedre!tjenester!!Pøbelprosjektet,!Unicus!og!Lyk:Z!!Kompetanse:!og!motivasjonsfremmende!tiltak!gjennom!tidlig!innsats!og!spesifikke!tiltak!i!skolen!Intempo,!Gladiator,!Trivesels:leder,!Forsker:fabrikken!!Verdiskaping!gjennom!å!gi!muligheter,!mestring!!og!omsorg!Asfalt!og!Kjør!for!livet!Forandrings:fabrikken!Bruker:medvirkning,!!kompetanse!og!system:forandring!

Entreprenørenes&løsninger&&Vista&Analyse&50&Den&første&av&kategoriene&–&Arbeid,.kompetanse.og.tilrettelegging&–&retter&seg&mot&tiltak&som&kan& gi& direkte& produksjonsgevinster& på& kort& og/eller& lang& sikt& dersom& de& lykkes.&Vi& har& delt&denne&kategorien&inn&i&to&underkategorier:&(i) Koblinger.i.arbeidsmarkedet&består&av&entreprenørbedrifter&som&er&direkte&rettet&mot& arbeidsmarkedet,& og& som& har& tiltak& både& mot& bedrifter& som& har& bruk& for&arbeidskraft&og&personer&som&har&falt&ut&av&arbeidsmarkedet&eller&utdanningsløpet.&I&denne&kategorien&finner&vi&Pøbelprosjektet,&Lyk@Z&og&Unicus.)Asfalt)tilbyr&også&arDbeid&gjennom&salg&av&gatemagasiner&og&kunne&således&vært&plassert&i& denne& kateDgorien.&Vi&har&likevel&valgt&å&plassere&Asfalt&i&kategorien&Omsorg&og&velferd&(se&unDder).&&(ii) Bedrifter. rettet. mot. kompetansebygging.og. forebygging&der& de& enten& gjennom&tidlig&innsats&eller&spesifikke&tiltak&i&skolen&bidrar&til&utjevning&og&bedre&muligheter&i&arbeidslivet& senere.&Intempo,&Gladiator&og&Trivselsleder&retter& seg& mot& barnehage&og& skole,& og& jobber& forebyggende& på& områder& som& øker& sannsynligheten& for& å&fullføre& et& utdanningsløp.&Forskerfabrikken&og&Ungt) Entreprenørskap&retter& seg&mot& barn& og& unge& som& har& kommet& noe& lengre& i& skoleløpet.& Bedriftene& tilbyr&kompetansehevende& tiltak& som& kan& påvirke& utdanningsD&og& yrkesvalg& og&sannsynligheten&for&senere&produktivitet&i&arbeidslivet.&Den&andre&kategorien.–.Omsorg.og.velferd.–.består&av&bedrifter&som&søker&å&skape&endring&og&som&skape& verdier& gjennom.medvirkning.og. selvhjelp..Vi& har& delt& denne& kategorien& inn& i& to&underkategorier:&(iii) Bedrifter. der. formålet. er. å. gi. verdighet. og. mestring&til& utsatte& grupper.&Asfalt&gir&verdighet&og&mestring&for&personer&med&ruserfaring.&Asfalt&gi&muligheter&til&arbeid&personer& med& ruserfaring/avhengige& kan& mestre.&For& noen& vil& mulighetene& kunne&være& et& første& skritt& mot& en& tilknytning& til& det& mer& ordinære& arbeidslivet.& Disse& vil&da& kunne& komme& inn& det& første& kategorien& og& også& tenkes& som& deltagere& under&Pøbelprosjektet.&Vi&har&også&plassert&Kjør)for)livet&i&denne&kategorien.&Kjør)for)livet&har& elementer& som& kunne& plassert& bedriften& i& de& andre& to& kategoriene& også.&Kjør)for)livet&gir&verdighet&og&mestring&til&barn&og&unge&som&har&kommet&langt&i&et&marDginaliseringsforløp.& Dette& styrker& deltagernes& forutsetninger& for& å& mestre& skole,&arbeid&og&sosiale&relasjoner&på&kort&og&lang&sikt.&(iv) Kun& en&bedrift& har&systemforandring. for. å. utvikle. bedre. tjenester&som& formål.&Forandringsfabrikken&ønsker& å& endre& store& hjelpesystemer& innenfra& gjennom&brukermedvirkning.&Forandringsfabrikken& arbeider& på& flere& plan& og& dekker& alt& fra&kompetansebygging,& brukermedvirkning,& verdighet& og& mestring& for& proffene& til&langsiktige& systemforandringer& som& har& til& formål& å& forbedre& tunge&tjenesteområder&til&glede&for&brukerne.&&5.1 Koblinger.i.arbeidsmarkedet.En&stor&andel&av&de&som&står&utenfor&arbeidsmarkedet&ønsker&å&delta,&men&kan&av&ulike&årsaker&ha& en& nedsatt&produksjonsevne&som& gjør& at& de& ikke& når& opp& til& arbeidslivets& krav.& Selv& etter& å&ha& deltatt& på& ulike& typer& kompetansehevende& og& kvalifiserende& tiltak,& er& det& mange& som& oppD

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&51&lever& at& de& ikke& mestrer& kravene& som& stilles.& Med& dette& som& utgangspunkt& argumenterer& HolDden& mfl& (2012)& for& en& endret& strategi& i& arbeidsmarkedet& der& virkemiddelbruken& dreies& fra& de&som& ønsker& arbeid& til& de&som& trenger& arbeidskraft.&Flere& av& bedriftene& som& støttes& av& Ferd& er&nettopp&rettet&mot&tiltak&for&personer&som&av&ulike&årsaker&ikke&tilbys&arbeid&de&kan&mestre&inDnenfor& ordinære& tiltak.& Enkelte& av& tiltakene& er& også& rettet& mot& opplæring& og& utdanning& der&oppleggene& er& tilpasset& spesifikke& målgrupper& for&å&øke& deres& muligheter& i& arbeidsmarkedet.&Ved&å&arbeide&individrettet&med&utgangspunkt&i&ungdommenes&ønsker,&drømmer&og&interesser,&samtidig& som& det& legges& vekt& på& arbeidslivets& krav& og& behov,& bidrar& entreprenørene& under&denne& kategorien& med& en& bedre& kobling& i& arbeidsmarkedet& enn& det& som& vanligvis& oppnås& inDnenfor& tiltakssektoren.&Gjennomgang& i& kapittel&4.2&og&4.4&er& særlig& relevante& for& å& kunne& vurDdere&entreprenørenes&løsninger&på&dette&området.&&5.1.1 Pøbelprosjektet.har.innovative.løsninger.på.velkjente.utfordringer.i.tiltakssektoren.Pøbelprosjektet&henvender&seg&mot&ungdom&15D30&år&som&enten&er&på&vei&mot&utenforskap&elDler&som&allerede&har&havnet&utenfor.&Pøbelprosjektet&selger&tjenestene&sine&til&NAV,&og&en&stor&andel&av&målgruppen&har&vært&på&ulike&tiltak&tidligere&uten&å&lykkes.&&Pøbelprosjektet& er& innovative& på& områder& forskningen& har& identifisert& som& avgjørende& for& å&kunne& lykkes& med&arbeidsmarkedstiltak.&Tabell&5.1&oppsummerer& kjennetegn&forskningen& har&identifisert&ved&et&vellykket&tiltak.&Tabell.5.1.Kjennetegn.på.et.vellykket.tiltak.Et.vellykket.tiltak.er.kjennetegnet.ved.et.fokus.på.....Indre.motivasjon.Den&indre&motivasjonen&til&deltagerne&er&en&avDgjørende&faktor&for&å&kunne&lykkes&med&arbeidsDmarkedstiltak&Biniam&(2011)&Kobling.mot.arbeids[markedet.En& nær&kobling& mot&arbeidslivet,& både& i& form&og&innhold,& kan& gi&kunnskap& om& hvordan& arbeidsliDvet&fungerer&og&relevant&erfaring.&Bedriftene&som&tar& i& mot& ungdommene& må& ha& bruk& for& dem,& og&anse&dem&for&reell&arbeidskraft.&von&Simson&(2012);&Djuve&(2007)&Individuell.tilpasning.Det& er& ikke& nok& å& bare& plassere& ungdom& i& tiltak&eller&jobb.&For&at&deltagerne&skal&kunne&få&noe&ut&av& tiltakene& og& stå& i& en& jobb,& er& det& også& viktig& å&finne& den& rette& matchen& mellom&deltager/tiltak&og&deltager/jobb&Frøyland&(2012)&Oppfølging.En&tett&og&langvarig&oppfølging&av&både&deltagere&og& arbeidsgivere&er& et& nøkkelord& når& det& gjelder&måloppnåelse&for&arbeidsmarkedstiltak&Frøyland&(2012);&RamDbøll&(2009)&&Motivasjon.Pøbelprosjektet&arrangerer&kurs&for&ungdom&som&har&falt&ut&av&skole&eller&jobb.&Kursene&selges&til& NAV,& som& tilbyr& kursene& som& et& avklaringstiltak.&Etter&endt&kurs&introduseres&ungdommene&for& potensielle& arbeidsgivere.&Sentralt& i& Pøbelprosjektets& metodikk& står& ungdommenes& egne&

Entreprenørenes&løsninger&&Vista&Analyse&52&drømmer& og& motivasjon.& For& å& få& plass& på& kurs,& må&deltagerne& tydelig& vise& at& de& er& motiverte&for&å&delta&og&komme&med&forslag&til&jobber&de&kunne&tenke&seg1.&&Rekrutterer.bedrifter.og.bærer.bedriftenes.risiko.Pøbelprosjektet& bruker& mye& tid& på& å& identifisere& og& kartlegge&deltagernes& ressurser& og& muligDheter,& og& har& en& pool& med& over&7500&bedrifter& som& ønsker& å& ta& i& mot&deltagerne&på& hospiteDring.&Sett&i&lys&av&at&det&er&knapphet&på&praksisplasser&innenfor&fagutdanningen&i&videregående&skole,& og& at& det& offentlige& virkemiddelapparatet& sliter& med& å& finne& relevante& arbeidsplasser& til&Pøbelprosjektets& målgruppe,& er& resultatene& på& dette&området& unike.& Mange& potensielle& arDbeidsgivere&gir& et& tettere& arbeidsmarked& og&øker& sannsynligheten& for& å& finne& en& god& match&mellom&deltager&og& bedrift.&Bedriftene& som& tar& i& mot& pøblene& får& prøve& ut&deltagerne& risikoDfritt,&og&kan&når&som&helst&sende&tilbake&ungdommene&hvis&det&ikke&er&en&god&match.&Samtidig&ligger&det&i&de&fleste&tilfeller&muligheter&til&fast&jobb&hvis&samarbeidet&fungerer&bra.&&Langsiktig.oppfølging.av.pøbel.og.bedrift.Pøbelprosjektet&følger&både&deltagere&og&bedrifter&tett&opp&–&ikke&bare&på&kort&sikt,&men&opptil&flere& år&etter& deltakelsen& på& kurset.& Denne& tette& oppfølgingen& sikrer& at&deltagerne& blir& i& arDbeidsmarkedet&–&og&at&de&eventuelt&plukkes&opp&igjen&hvis&de&av&en&eller&annen&grunn&har&falt&ut.&Noen&av&deltagerne&på&Pøbelprosjektet&er&under&rusbehandling,&soner&en&fengselsdom&elleDrer& ved& hjelp& av& Pøbelprosjektet& tilbake& i& et& utdanningsløp.& Pøbelprosjektet& følger& opp& disse&deltagerne&over&tid.&Utfordringen&med&denne&type&langsiktig&oppfølging,&samt&å&følge&både&beDdrift&og&pøbel&over&tid&er&å&finne&finansiering&til&denne&oppfølgingen.&&5.1.2 Lyk[Z.gir.motivasjon.og.selvtillitt..LykDZ&har&utviklet&en&metode&for&å&skape&positiv&endring&hos&ungdom&uten&skoleplass&eller&jobb.&Metoden&hjelper&ungdom&å&bli&kjent&med&seg&selv&og&sine&egne&ressurser&slik&at&de&kan&ta&gode&valg&for&seg&selv.&Indre&motivasjon&står&sentralt,&og&ungdommene&slippes&ikke&før&de&er&på&vei&til&skole&eller&jobb.&&Bedriften& ble& en&del& av& Ferds& portefølje& i& 2013.&Det& foreligger& så& langt& ikke& tilstrekkelig& dokuDmentasjon& til& å& kunne& vurdere& effektene& av& tiltakene.& Resultatene& som& er& rapportert&tyder& på&at&LykDZ&har&utarbeidet&en&metodikk&som&fører&deltakerne&tilbake&til&skole&eller&jobb.&Gjennom&å&bevisstgjøre&ungdommene,&bidrar&LykDZ&til&at&ungdommene&tar&realistiske&og&mer&varige&valg,&enn& de& ellers& ville& gjort.&LykDZ& arbeider& med& andre& ord& etter& flere& sentrale& suksesskriterier& for&vellykkede&tiltaket&som&er&identifisert&i&forskningslitteraturen&(jf.&Tabell&5.1).&&Vista& Analyse& (2010)& viser& til&forskningsresultater& som& peker& på& at&ungdom& ofte& har& en& inkonDsistent&diskontering&og&at&mange&tenderer&til&å&ta&kortsiktige&valg&som&de&senere&angrer.&Dette&gjør& at& de& opplever& å& komme& i& utakt& med& seg& selv,& der& de& ikke& ser& muligheter& til& å& komme& inn&på& et& spor& de& ønsker.&Det& er& med& andre& ord& godt& forskningsmessig& belegg& for& å& anta& at& ungDdommer& som& har& falt& ut& av& utdanningsløpet& eller& arbeidslivet,& vil& kunne& ha& stor& nytte& av& å& få&hjelp&til&å&ta&bedre&og&mer&langsiktige&valg&for&seg&selv.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1&Kilde:&Intervju&med&deltager&og&observasjon&fra&opptaksmøte&i&Oslo,&høst&2013.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&53&5.1.3 Unicus.gir. arbeidstilpasning. og. tilrettelegging. for. en. utsatt. gruppe. på. næringslivets.premisser.Økte& krav& til& sosiale& ferdigheter& og& selvstendig& organisering& av& arbeidsdagen& fører& til& at& stadig&flere& faller& ut& av& arbeidslivet.& En& slik& gruppe&er& personer& med& Asperger&syndrom,& en& medfødt&diagnose&innen&autismespekteret&preget&av&vansker&med&sosialt&samspill,&men&med&relativt&god&språklig&og&kognitiv&utvikling.&I&følge&statistikken&står&mellom&85&og&90&prosent&av&alle&med&AsDperger&syndrom& og& andre& diagnoser& innenfor& den& lette& delen& av& autismespekteret& utenfor& arDbeidslivet.& Mye& av& dette& skyldes& tilleggsvansker& som& angst& og& depresjon& som& følger& med& diaDgnosen.&God&tilrettelegging&vil&i&mange&tilfeller&kunne&snu&eller&forebygge&en&slik&utvikling&(NAV,&2010).&&&Unicus& tilbyr& arbeid& for& personer&med& Aspergers& syndrom.& Bedriften& fokuserer& på& diagnosens&positive&særtrekk,&som&evnen&til&å&kunne&samle&inn&store&mengder&detaljert&informasjon,&et&inDtenst& fokus& og& preferanse& for& aktiviteter& preget& av& gjentakelser.& Unicus& kobler& sammen& disse&egenskapene&med& næringslivets& etterspørsel& etter& kvalitative& tjenester.& Tjenestene& som& tilbys&er& blant& annet& programvaretesting,& feilsøking,& systemtesting,& datavask& etc.& Dette& er& tjenester&som& krever& logikk,& analyse& og& detaljorientering.& Koblingen& gjør& det& mulig& å& bruke& de& ansattes&sterke&sider,&interesser&og&kompetanse&til&å&fylle&udekkede&behov&innen&samfunn&og&næringsliv&på& markedsmessige& vilkår.& De& ansatte& får& nødvendig& tilrettelegging& og& veiledning& som& gjør& at&deres&positive&egenskaper&blir&brukt.&Samtidig&får&næringslivet&og&samfunnet&nytte&av&de&unike&egenskapene&denne&gruppen&ansatte&har.&5.2 Kompetanse.og.langsiktige.produktivitetsforbedring.Forskning&viser&at&senere&tiltak,&som&tiltak&i&videregående&skole&og&arbeidsmarkedstiltak,&har&en&svært& begrenset& effekt& sammenlignet& med& tiltak& for& de& mindre& barna.&Forebygging& og& tidlig&innsats& reduserer& sannsynligheten& for& uheldige& utfall& senere& i& livet.& For& eksempel& regnes& dårliDge&karakterer&fra&grunnskolen&som&en&av&de&viktigste&forklaringsfaktorene&når&det&gjelder&frafall&i& videregående& skole& (Falch& og& Strøm,& 2013),& og& mye& tyder& på& at& innsats& mot& frafall& bør& settes&inn&i&grunnskolen&eller&allerede&i&barnehagen.&&&&Faktaramme:.Typiske.sosiale.og.organisatoriske.vansker.for.personer.med..Asperger.syndrom.•Sårbarhet&for&stress,&for&eksempel&ved&mange&muntlige&beskjeder&og&kaotiske&siDtuasjoner&•Vansker&med&sosiale&vurderinger&og&avveininger.&Sosial&opptreden&kan&bli&klosseDte.&•Vansker&med&å&oppfatte&og&tolke&sosiale&normer&og®ler,&sosiale&hendelser,&siDtuasjoner&og&sammenhenger&•Vansker&med&å&oppfatte&og&tolke&nonverbal&kommunikasjon,&som&andres/egne&emosjoner,&andres&interesse/tanker/ideer/intensjoner&•Filtreringsproblemer&som&innebærer&feil&eller&skjevt&fokus&og&vansker&med&å&skille&viktig&fra&uviktig.&Rigiditet&og&svartDhvittDtenkning.&•Planleggingsvansker&og&vansker&med&å&tenke&seg&handlingsalternativ&når&ting&ikke&går&som&forventet.&Kilde:&Arbeidssøkere) med) Asperger) syndrom.) Veiledningshefte) for) arbeidssøkers) støttespillere) i) NAV.& NAV&(2010)&

Entreprenørenes&løsninger&&Vista&Analyse&54&Forebygging& og& tidlig& intervensjon& er& god& samfunnsøkonomi.& Heckman& (2008)& viser&at& avkastDningen&av&hver&krone&investert&er&størst&for&tiltak&som&retter&seg&mot&barn&mellom&0D3&år,&og&så&synker&avkastningen&med&alderen.&Det&meste&av&den&empiriske&forskningen&rundt&dette&er&gjort&på&tiltak&som&retter&seg&mot&barn&i&tidlig&skolealder,&men&det&finnes&også&dokumentasjon&på&at&førskoletiltak&kan&ha&gode&effekter&for&de&mindre&barna&(se&Mogstad&og&Rege&(2009)&for&en&disDkusjon&rundt&dette,&og&Bremnes&mfl&(2006)&for&en&nytteDkostnadsanalyse).&&Figur.5.2.Avkastning.av.én.krone.investert.i.tiltak.ved.ulike.aldre.&&Tiltak& blant& de& yngre& barna& kan& også& være& effektive& for& å& viske& ut& sosiale& forskjeller.& FamilieDbakgrunn& regnes& ofte& som& den& viktigste& faktoren& for& å& forklare& barns& utvikling,& både& når& det&gjelder& skoleprestasjoner,& utdanningsnivå,& arbeidsmarkedstilknytning& og& lønn.& Forskning& viser&at& det& er& barna& som& i& utgangspunktet& er& dårligst& stilt& som& responderer& best& på& tiltak& tidlig& i&barndommen& (se& Mogstad& og& Rege& (2009)& for& en& oppsummering& av& denne& litteraturen).& Selv&om& alle& barn& kan&ha& effekt& av&tiltakene,& vil& utbyttet& være& størst& for& de& barna& som& trenger& det&mest.& Tidlige& tiltak& kan& på& denne& måten& være& med& på& utjevne& forskjeller& i& inntekt& og& levekår& i&samfunnet,&i&tillegg&til&å&øke&produktiviteten&generelt&i&befolkningen.&&5.2.1 Intempo.jobber.med.å.forebygge.lese[.og.skrivevansker.blant.de.aller.minste.barna.En&studie&som&har&fulgt&norske&fireDåringer&over&flere&år&viser&at&de&som&behersket&språket&dårDligst& som& fireDåringer& også& har& størst& problemer& i& skolen& tre& år& senere.1&Konklusjonen& er& at& de&forskjeller&som&etableres&i&førskolealder,&viser&en&sterk&tendens&til&å&vedvare&og&til&og&med&øke&utover&i&skolealder.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1&http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/DeDflinkesteD4DaringeneDforstarDtreDgangerDsaDmangeDordDsomDdeDsvakesteD7129304.html#.UkFZx2QmmjQ&&Kilde:&Heckman&(2008)&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&55&Intempo& har& utviklet& BravoDleken& som& har& fokus& på& språkD&og& sansestimulering& blant& de& aller&minste& barna& i& alderen& 0D3& år.&Forebyggende& innsats& mot& denne& aldersgruppen& kalles&ekstra&tidlig& innsats.& OrdD&og& bildekort& kombineres& med& fysisk& aktivitet& til& en& variert& lek.&Det& er& godt&dokumentert&gjennom&forskning&at&tidlig&stimulering&av&språk&og&andre&grunnleggende&kognitiDve&ferdigheter&har&stor&betydning&for&tilegnelse&av&ferdigheter&senere&i&livet.&Læring&er&en&selvDforsterkende& prosess& der& tidlig& læring& fostrer& mer& læring.& Denne& multiplikatoreffekten& (HeckDman,&2006)&bidrar&til&at&forskjeller&mellom&barn&i&småbarnsalder&vil&forsterke&seg&i&skolealder.&&BravoDleken& kombinerer& intensiv& språklæring& med& fysisk& aktivitet& og& annen& sansestimulering.&Leken&skal&kun&lekes&10D15&minutter&hver&dag,&og&går&med&andre&ord&ikke&på&bekostning&av&den&skandinaviske& barnehagemodellen,& der& den& frie& leken& og& utfoldelsen& står& i& sentrum. Tidlig& og&intensiv& stimulering& av& kognitive& evner,& særlig& blant& de& aller& yngste& barna,& har& potensial& til& å&kunne&forløse&store&positive&effekter.&Resultater&fra&hjerneforskning&viser&at&de&fleste&koblinger&og& nettverk& i& hjernen& etableres& i& løpet& av& de& første& tre& leveårene.& Intensiv& stimulering& i& disse&første&leveårene&kan&føre&til&at&flere&slike&koblinger&dannes,&og&dette&vil&igjen&lette&læring&seneDre& (van& der& Meer,& 2010).& Tiltakene& bør& settes& inn& før& symptomer& på& lærevansker& kommer& til&syne.&&Selve& leken& med& ordD&og& bildekortene& er& bare& en& liten& del& av& selve& konseptet& som& Intempo&ønsker&å&spre,&nemlig&økt&kunnskap&om&helhetlig,&forebyggende&innsats&der&språk,&fysisk&aktiviDtet,& trygghet& og& kosthold& spiller& viktige& roller.& BravoDleken& skal& brukes& som& et& supplement& til&andre&arbeidsmåter,&som&sikrer&voksne&oppdatert&kunnskap&om&tidlig&innsats,&og&barna&en&dagDlig,&systematisk&tilgang&på&ord&og&begreper,&sansemotoriske&aktiviteter&og&mestringsopplevelser&under& trygge& forhold.&Gjennom& salget& av& BravoDleken& ønsker& Intempo& å& utfordre& synet& på& og&bidra& til& kunnskap& om& små& barns& utviklingspotensial& og& viktigheten& av& ekstra& tidlig,& helhetlig&innsats.&5.2.2 Gladiator.kombinerer.fysisk.aktivitet.med.læring.i.skolen.Gladiator&har&utviklet&Aball1,&et&ballsett&som&kombinerer&læring&og&sosial&kompetanse&med&fyDsisk& aktivitet.& I& tillegg& til& de& rene& helseeffektene& av& fysisk& aktivitet& gjennom& redusert& overvekt&og&dødlighett,&kan&Aball1&ha&gevinster&i&form&av&økt&læring&og&trivsel.&Flere&undersøkelser&tyder&på& at& barn& som& er& fysisk& aktive& har& bedre& konsentrasjonsevne.& Det& er& en& positiv& sammenheng&mellom& skoleprestasjoner& og& fysisk& aktivitet.&Konklusjonen& fra& en& stor& litteratur& som& ser& på&sammenhengen& mellom& fysisk& aktivitet& og& akademiske& ferdigheter& er& forholdsvis& enstemmig:&Fysisk&aktivitet&bedrer&kognitive&evner&og&bidrar&til&bedre&skoleresultater&blant&barn&(se&for&ekDsempel&Strong&mfl&(2005)&og&Davis&mfl&(2011)).&Det&finnes&også&studier&som&viser&at&man&lærer&bedre&mens&man&holder&på&med&fysisk&aktivitet&(Hillman&mfl.&2009).&Aball1& består& av& 25& blå& og& 25& røde& baller,& i& tillegg& til& paddehatter& i& forskjellige& farger.&På& hver&unike&ball&er&det&trykket&en&bokstav&og&et&tall.&Ballene&kan&brukes&til&en&lang&rekke&øvelser&som&er&utviklet&av&Gladiator.&Øvelsene&er&tilpasset&ulike&alderstrinn,&og&består&av&alt&fra&fysiske&aktiDvitetsøvelser& til& rene& samarbeidsøvelser& og& fagD&og& temalæring.& Gjennom& ballsettet& og& øvelseDne&er&meningen&å&inspirere&og&stimulere&til&fysisk,&sosial&og&faglig&aktivitet.&Målet&er&å&”gjøre&alDle&inaktive&aktive”.&Målgruppen&er&hovedsakelig&barn&og&unge&i&skolen,&men&ballsettene&brukes&også&til&språkopplæring&og&integreringstiltak&i&mottaksklasser&og&asylmottak.&

Entreprenørenes&løsninger&&Vista&Analyse&56&Aball1&gjør&det&mulig&å&øke&fysisk&aktivitetsnivå&i&skolen&uten&at&det&går&på&bekostning&av&andre&fag&eller&at&man&må&øke&timeantallet.&Helsedirektoratet&anbefaler&60&minutters&daglig&moderat&fysisk& aktivitet& for& å& forebygge& vektøkning.& Dette& er& også& det& som& regnes& som& minimum& for& å&sikre&normal&vekst&og&utvikling&hos&barn&og&unge.&Den&største&helseeffekten&ligger&i&å&stimulere&dem&som&er&helt&inaktive&til&å&begynne&med&litt&aktivitet.&&5.2.3 Trivselsleder. ønsker. å. øke. trivsel. og. redusere.mobbing.i. skolen.gjennom. fysisk.aktivitet.Mobbing&utgjør&et&stort&samfunnsproblem.&Skoleundersøkelser&utført& av& Olweusgruppen& viser&at&over&60&000&elever&er&utsatt&for&mobbing&med&en&viss®elmessighet.&Dette&utgjør&omtrent&10&prosent&av&elevene&i&norsk&grunnskole.&Om&lag&halvparten&av&mobbingen&skjer&i&følge&underDsøkelsen& i& friminuttene.& Mobbing& kan& ha& store&negative& konsekvenser& både& på& kort& og& lang&sikt.&Negative&erfaringer&fra&oppvekt&og&grunnskole&betyr&mye&for&frafall&fra&videregående&skole&og& arbeidsliv.& Det& er& en& klar& link& mellom& mobbing& og& skoleprestasjoner,& der& barn& som& blir&mobbet& gjør& det& betraktelig& dårligere& på& skolen& sammenlignet& med& ellers& like& barn& som& ikke&blir& mobbet& (Ponzo,& 2012).& Personer& som& ble& mobbet& i& barndommen& har& også& lavere& arbeidsDinntekt&og&har&større&sannsynlighet&for&arbeidsledighet&senere&i&livet&(Drydakis,&2013).&Mobbing&er& også& en& sterk& risikofaktor& for& psykiske& problemer& hos& barn& og& unge& (Anvik& og& Gustavsen,&2012).&&Trivselsleder&jobber&mot&skolene&med&å&øke&trivsel&–&og&dermed&redusere&mobbing&–&i&friminutDtene& gjennom& fysisk& aktivitet& og& lek.& Mobbefrie& og& inkluderende& trivselsledere& legger& til& rette&for&økt&aktivitet&i&friminuttene.&Et&unikt&trekk&ved&Trivselslederprogrammet&er&at&det&i&stor&grad&drives& og& ledes& av& elevene& selv.& Det& betyr& at& lærerne& får& mer& tid& til& å& fokusere& på& det& de& priDmært& er& ansatt& for:& å& undervise.& Sentralt& i& programmet& står& rekrutteringen& av& Trivselsledere.&Elevene&selv&kommer&med&forslag&til&medelever&som&kan&passe&som&Trivselsledere.&Læreren&må&godkjenne&nominasjonene&før&valg&for&å&sikre&mobbefrie&Trivselsledere&med&respekt&og&medføDlelse&for&andre.&Det&er&attraktivt&å&være&Trivselsleder:&De&får&delta&på&lekekurs&og&mottar&et&akDtivitetsD&og& kulturkort& som& gir& rabattert& inngang& fotballkamper,& svømmehaller,& museer& etc.&Dette&gjør&det&populært&å&være&mobbefri&og&inkluderende.&&Konseptet& til& Trivselsleder& er&basert& på& aktivitet& i& storefri.& I& kapittel&4.7&viser& vi& til& kostnadsanDslag& som& antyder& hva& inaktivitet& og& overvekt& koster& samfunnet,& samt& hvor& stor& andel& barn& og&unge& som& har& et& lavere& aktivitetsnivå& enn& det& helsemyndighetene&anbefaler.& Aktivitet& i& 10D15&minutter& i& storefri& vil& neppe& alene& kunne& ha& en& vesentlig& effekt& for& den& langsiktige& helsen&aleDne.& Derimot& kan& positiv& aktivitet& i& storefri& bidra& til& å& gi& barn& og& unge& gode& aktivitetsvaner,& og&kanskje& særlig& ha& en& effekt& for& de& barna& som& er& minst& aktive& ved& at& de& kan& få& mer& et& positivt&forhold&til&fysisk&aktivitet.&&Trivselslederprogrammet&er&ikke&et&antiDmobbeprogram,&men&ønsker&å&øke&trivsel&gjennom&fyDsisk& aktivitet& og& inkludering.& Målet& er& å& fremme& økt& og& mer& variert& aktivitet;& legge& til& rette& for&at& elever& skal& kunne& bygge& gode& vennskapsrelasjoner;& redusere& konflikter& blant& elever& og&fremme&verdier&som&inkludering,&vennlighet&og&respekt.&Dette&kan&igjen&medvirke&til&en&redukDsjon&i&mobbing.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&57&5.2.4 Økende.knapphet.på.realfagskompetanse:.Forskerfabrikken.Det&har&vært&en&nedadgående&trend&i&rekruttering&til&realfaglige&utdanninger&de&senere&årene.&Norske& skoleelever& skårer& relativt& lavt& i& internasjonale& undersøkelser& av& kompetansenivået& i&matematikk&og&naturfag.&I&både&PISA&og&TIMMS&presterer&Norge&under&middels&i&realfagene.&Forskerfabrikken& tilbyr& kurs& og& undervisning& innen& realD&og& teknologifag& for& barn& og& unge.&Gjennom& lystbetonte& kurs& og& motiverende& eksperimenter& ønsker& Forskerfabrikken& å& tilby& et&alternativt& fritidstilbud& til& barn&som& ønsker& å& fordype& seg& i& realfag,& på& samme& måte& som& barn&og&unge&kan&drive&med&idrett&i&et&idrettslag&eller&musikk&på&en&musikkskole&på&fritida.&Sentralt&i&Forskerfabrikkens& filosofi& står& en& praktisk& tilnærming& til& realfagene& med& inspirerende& lærere.&Målet&er&å&skape&en&varig&interesse&og&en&indre&motivasjon&for&å&lære&mer&om&disse&fagene,&og&på&denne&måten&øke&rekrutteringen&til&realfagene&på&høyere&nivå&og&stimulere&til&mer&realfaglig&forskning.&5.3 Verdiskaping.gjennom.omsorg.og.velferd.Den&siste&kategorien&med&Ferds&porteføljebedrifter&har&vi&kalt&Omsorg&og&velferd.&I&denne&kateDgorien&har&vi&plassert&tre&bedrifter,&som&på&hver&sin&måte&skaper&verdier&gjennom&å&gi&verdighet&og&mestring&innen&omsorgD&og&velferdssektoren.&En&av&bedriftene,&Forandringsfabrikken,&arbeiDder& for& langsiktige& systemforandringer,& men& har& aktiviteter& som& involverer& brukere& av& dagens&systemer.&&5.3.1 Utfordringer.i.barnevernet:.Forandringsfabrikken..Forandringsfabrikken&jobber&med&systemendringer&i&store&hjelpeinstitusjoner.&Gjennom&å&løfte&erfaringene& fra& barn& og& unge& som& er& en& del& av& disse& systemene& opp& til& beslutningstakerne,&ønsker&Forandringsfabrikken&å&endre&systemet&innenfra&slik&at&barn&og&unge&opplever&at&de&er&med&på&å&bestemme&hjelpen&de&skal&få.&Til&nå&har&Forandringsfabrikken&hovedsakelig& arbeidet&mot& barnevernet,& og& det& er& dette& arbeidet& som& hovedsakelig& kommer& til& å& bli& vurdert& i& denne&rapporten.&Forandringsfabrikken&har&utviklet&en&metodikk&for&å&løfte&frem&barn&og&unges&egne&erfaringer&i&møte& med& store& systemer& der& det& er& dokumentert& rom& for& forDbedringer.&Barn&og&unge&som&er&en&del&av&disse&systemene&inviteDres&til&å&dele&sine&erfaringer,&gi&råd&og&konkrete&svar&tilbake&til&de&samme& systemene.& Arbeidet& har& til& nå& i& hovedsak& rettet& seg& mot&barnevernet,& men& Forandringsfabrikken& er& også& involvert& i& skole,&psykisk& helsevern,& rusomsorg& og& kriminalomsorg.& I& tillegg& er& det&også&snakk&om&å&starte&arbeid&innen&eldreomsorgen.&Barns&rett&til&medvirkning&i&egne&saker&er&fastslått&i&BarnekonvenDsjonens&artikkel&12,&og&Barnevernlovens&§6D3&konstaterer&at&barn&helt&ned&til&7&år&har&rett&til&å&uttale&seg&og&medvirke&i&egen&sak.&Til&tross& for& dette& finner& Skauge& (2010)& at& i& 70& prosent& av& barneDvernssakene& er& det& ikke& spor& av& at& saksbehandler& har& snakket&med&barnet&selv.&Økt&brukermedvirkning&er&viktig&på&flere&nivåer.&For&det&første&kan&brukermedvirkning&ha&betydning&for&brukerne&selv.&Gjennom&at&de&føler&seg&sett&og&hørt&får&de&økt&selvfølelse&og&verdighet,&noe&som&igjen&vil&ha&positive&ringvirkninger.&For&det& andre& kan& brukermedvirkning& være& med& på& å& gjøre& systemet& mer& kostnadseffektivt& i& den&.Øverlien.(2012).…”barn) opplever) at) hjelpe@instansene) er) til) for) de)voksne,) og) at) ingen) er) der)for)dem”&Skauge.(2010).”…i) 70) prosent) av) barne@vernssakene) er) det) ikke)spor) av) at) saksbehandler)har) snakket) med) barnet)selv”&

Entreprenørenes&løsninger&&Vista&Analyse&58&forstand&at&det&tilfører&tjenesteapparatet&kompetanse&og&læring.&Dette&kan&igjen&være&med&på&å& endre& hele& systemet& til& det& bedre,& slik& at& rett& hjelp& kommer& i& rett& tid& til& rett& person.& En& slik&systemendring&kan&åpenbart&utløse&store&potensielle&gevinster&for&samfunnet.&Som&en&bieffekt&av&Forandringsfabrikkens&arbeid&for&systemendringer&er&effekter&på&”proffene”&–&de& barn& og& unge& som& deler& sine& erfaringer& fra& systemet.& Gjennom& jobben& som& ”proff”& blir&ungdommene& sett& og& hørt,& de& får& reise& rundt& og& holde& foredrag& og& presentasjoner.& Dette& kan&forventes&å&ha&positive&effekter&for&de&involverte&ungdommene.&&5.3.2 Kjør.for.livet.gir.mestring.og.sosial.kompetanse.for.barnevernsbarn.Kjør&for&livet&er&et&fritidstilbud&for&barn&og&unge&mellom&10&og&20&år&som&faller&utenfor&eksisteDrende& fritidstilbud.& Fritidstilbudet& selges& som& et& hjelpetiltak& i& barnevernet,& og&målet&er&å&gi&inDspirasjon,&motivasjon&og&tro&på&seg&selv&og&sin&fremtid.&Ved&hjelp&av&motor&og&motorsport&oppDlever&deltagerne&samhold,&samhandling,&mestring&og&engasjement&som&fører&til&læring&og&utvikDling.& Kjør& for& livet&skal& gjennom& et& tilpasset& og& opplevelsesbaserte& aktiviteter& gi& spenningssøkDende& og& risikoutsatte& ungdommer& ulik& type& mestringsfølelse,& teamtilhørighet& og& økt& kompeDtanse.&Formålet&er&å&motarbeide&utenforskap&blant&barn&og&unge&mellom&10&og&20&år.&&Kjør& for& livet& ble& stiftet& i& 2011,& og& har& i& dag& ti& klubber& fordelt& over& fire& fylker.& En& Kjør& for& livet&klubb&har&plass&til&fem&ungdommer&og&to&voksne&teamveiledere.&Alle&klubbene&i&Kjør&for&livet&er&organisert&på&samme&måte,&med&felles&pedagogisk&plattform&og&identisk& struktur.& Deltakerne& møtes& én& gang& i& uka,& og& hver& klubbkveld& varer& tre& timer.& TeamDbygging& og& fellesskapsfølelse& er& viktig,& noe& som& understrekes& gjennom&samarbeidsaktiviteter&og&egne&klubbklær&som&må&bæres&under&klubbkveldene.&Hver&klubbkveld&starter&med&en&teoriDdel&(teamprat),&der&temaer&som&trafikksikkerhet,&teambygging,&sosial&kompetanse&og&livsstil&tas&opp.&&&Kjør&for&livet&kan&påvirke&sannsynligheten&for&å&holde&ungdom&i&risikosonen&i&et&utdanningsløp,&og& for& senere& arbeidslivstilknytning,& gjennom& å& holde& vanskeligstilte& ungdommer& innenfor&rammer&de&mestrer.&I&tillegg&gis&det&en&kjøreopplæring&for&fartsglade&gutter&og&jenter&(med&en&klar& overvekt& gutter).&Kjør& for& livet& er& spesielt&rettet&mot& barnevernsungdom.& Ungdommene&som&deltar&må&ha&interesse&for&motor&og&motorsport,&og&de&må&passe&inn&med&resten&av&teamDet.&Dette&gjør&det&lettere&å&skreddersy&tilbudet&til&ungdommenes&behov&og&utfordringer,&samtiDdig&som&ungdommene&får&oppleve&mestringsfølelse&og&anerkjennelse&for&hvem&de&er&og&hva&de&gjør.&5.3.3 Asfalt.gir.verdighet.og.mestring.til.personer.med.ruserfaring.Gatemagasinet&Asfalt&arbeider&med&å&fremme&engasjement&og&selvhjelp&blant&mennesker&med&ruserfaring&i&Rogaland.&Personer&med&ruserfaring&får&anledning&til&å&tjene&egne&penger&gjennom&salg& av& gatemagasinet,& og& kan& på& denne& måten& oppleve& verdighet& og& nytte.& Selgerne& kjøper&bladet&for&50&kroner,&og&selger&det&videre&for&100&kroner&i&2014.&I&2013&var&salgsprisen&50&kroDner&mens&selgeren&kjøpte&bladet&for&25&kroner.&Mellomlegget&beholder&selgeren.&Dette&reduseDrer&behovet&for&kriminelle&aktiviteter.&&Asfalt&representerer&en&form&for&sosial&innovasjon&gjennom&å&bruke&mulighetene&for&markedsDinntekter& direkte& til& å&bedre& vilkårene& for& en& gruppe& som& i& utgangspunktet& står& svakt.& Selv& om&andre,& liknende& gatemagasiner& er& kjent& fra& mange& byer,& krever& etablering& av& lokale& varianter&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&59&entreprenørskap&og&evne&til&nytenkning&for&å&kunne&lykkes&innenfor&de&rammene&og&mulighetDene&som& ligger& i& et& lokalmiljø.& Asfalt& skiller& seg& også& fra& gatemagasiner& i& andre& byer& ved& at& det&er&satt&et&tak&på&hvor&mange&magasiner&som&kan&selges&om&dagen.&Hver&selger&har&lov&til&å&selDge&i&snitt&40&magasiner&om&dagen,&noe&som&utgjør&omtrent&én&døgndose&med&heroin.&En&annen&nyskaping& er& outsourcing& av& salgskontorene.& Daglig& drift& av& salgskontorene& er& satt& ut& til& forDskjellige&aktører&som&kjenner&selgermålgruppen&gjennom&annet&arbeid&de&driver.&&&&Gatemagasinet&Asfalt&skal&være&økonomisk&selvstendig,&og&et&eventuelt&overskudd&skal&fullt&ut&brukes&til&å&finansiere&arbeid&for&vanskeligstilte.&&&&&Det&første&kjente&Gatemagasinet&ble&etablert&av&musikeren&Hutchinson&Parsons&i&New&York&i&USA.&Han&grunnla&Street)News&i&1989.)Magasinet&hadde&sin&første&utgivelse&samme&år.&UtgiDvelsen& fikk& mye& oppmerksomhet& og& ideen& spredte& seg& rask.& I& 1991& etablerte&Gordon& RodDdick&The)Big)Issue)i&England&etter&et&besøk&i&New&York&der&han&hadde&kjøpt&Street)News.)The&Big&Issue&ble&på&kort&tid&det&største&og&mest&anerkjente&gatemagasinet&i&verden.& I& 1994& ble& den& internasjonale& utgiverorganisasjonen&INSP& (International& Network& of& Street&Papers)&etablert.&Per&i&dag&har&organisasjonen&122&gatemagasiner&i&41&land.&&Det& første& gate& magasinet& i& Norge& var&=Oslo,&og& ble& etablert&i&2005.&Senere& er& det& etablert&gatemagasiner&flere&steder&i&Norge.&&Første&nummer&av&gatemagasinet&ASFALT&kom&på&gata&1.april&2009.&&Kilde:&Gatemagasinet&Asfalt,&Strategiplan&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&61&6. Ve rd i e n ' av ' å ' f l y tte ' e n ' u n gd o m '.Nå2roper2en2verden:2Vi2trenger2ditt2hjerte,2din2evne,2ditt2brennende2sinn!2Og2fikk2du2din2ungdom2til2odel2og2eie,2så2bruk2den,2sett2kreftene2inn!2Arne2Paasche2Aasen2&Verdien&av&framtidig&og&nåværende& arbeidskraft& er& den& desidert& største& posten& i& vår& nasjonalDformue& og& utgjør& over& 84& prosent& av& vår& samlede& nasjonalformue.& Dette& er& 10& ganger& så& mye&som&verdien&av&petroleumsformuen&(jf&Figur&6.1).&&Figur&6.1&Nasjonalformuen,&2012&Ungdom& er& med& dette& utgangspunkt& en& svært&viktig&del&av&vår&nasjonalformue.&I&tillegg&har&hver&ungdom&en&egenverdi&som&ikke&inngår&i&nasjonalDverdiregnskapet.&&I& dette& kapitlet&har& vi& med& utgangspunkt& i& forutDsetningene& og& metoden& vist& i& kapittel&3.5&og&3.6&anslått&verdien& av& å& flytte& en& ungdom& fra& et& liv&utenfor& arbeidslivet& til& et& liv& med& tre& alternative&arbeidslivstilknytninger.&&Kilde:&Meld.&St.&1&(2011&–&2012)&Vi& gir&noen& anslag& over&verdien& av& ulike& arbeidslivstilknytninger& sammenliknet& med& et& livsløp&uten& arbeid.&I& tillegg& presenterer& vi& resultatene& fra& en& beregning& der& de& samfunnsøkonomiske&gevinstene&av&å&fullføre&videregående&opplæring&er&anslått.&&Beregningene&er& usikre& og&basert& på&en& rekke& forutsetninger.& På& tross& av& usikkerhet&i&beregDningene&er&det&viktig&å&få&et&bilde&av&denne&type&verdier&for&å&kunne&vurdere&hvor&stor&ressursDinnsats&samfunnet&ut&fra&rene&økonomiske&betraktninger&kan&forsvare&å&bruke&på&tiltak,&opplæDring,&utdanning&mv&for&å&gi&barn&og&unge&muligheter&til&å&bidra&med&produktivt&arbeid&og&samDfunnsdeltagelse.& Det& er& også&avgjørende&for& å& kunne& prioritere& ressursinnsatsen& der&hvor& den&gir&størst&avkasting&for&individene&og&samfunnet&som&helhet.&&Beregningene& som& vises& i& dette& kapitlet,&danner& utgangspunktet& for&beregningene& av& hver& enDkelt&bedrift&som&gjøres&i&kapittel&7.&&6.1 Hvorfor.beregne.og.hva.kan.beregnes?..Flere& av& porteføljebedriftene& har& tiltak& rettet& mot& personer& som& av& ulike& grunner& står& utenfor&arbeidslivet& eller& har& falt& ut& av& utdanningsløpet.&&Målet& for& disse& bedriftene& er& da& rettet& mot&arbeidslivstilknytning&for&personer&som&ellers&ville&stått&utenfor&arbeidslivet&–&noe&som&igjen&gir&et& direkte& produksjonsbidrag& i& samfunnsøkonomisk& forstand,&pluss&velferdsgevinster& for& den&enkelte& deltager& og& samfunnet& som& helhet.& Arbeidslivstilknytning& gir& også& lønn,& og& dermed&
Fram%dig)og)nåværende)	arbeidsinnsats,)	84,4)	Petroleumsfor	muen,-8,4-	Realkapitel,-4,4-Finanskapital-,-	2,8-

Verdien&av&å&flytte&en&ungdom&Vista&Analyse&62&mindre&behov&for&ytelser&over&offentlige&budsjetter.&I&tillegg&kommer&en&rekke&velferdseffekter,&der&økt&livskvalitet&for&individene&selv&trolig&er&den&største&gevinsten.&&Hva&er&så&samfunnets&gevinster&ved&å&flytte&en&ungdom&fra&varig&utenforskap&og&over&i&et&annet&livsløp& med& deltagelse& i& arbeidslivet?& For& å& kunne& svare& eksakt& på& denne& type& spørsmål& måtte&vi& kjent& livsløpet& til& de& aktuelle& individene& dersom& de& sto& utenfor& arbeidslivet,& inkludert& kunnDskap& om& hvilke& offentlige& ytelser& (stønader,& sosial& støtte,& og& andre& offentlige& ytelser)& de& ville&mottatt,& boligsituasjon,& helsetilstand& mv.& & I& tillegg& måtte& vi& visst& hvilken& type& arbeid,& stillingsDandel,& sykefravær,& antall& år& i& arbeid,& lønn,& arbeidskraftkostnader& og& stønadsbehov& individene&vil&få&i&sitt&alternative&livsløp&med&arbeidslivstilknytning.&Denne&kunnskapen&har&vi&ikke.&Vi&har&i&stedet& konstruert& noen& alternative& livsløp& med& arbeidslivstilknytning& som& bygger& på& stiliserte&forutsetninger& om& den& enkeltes&produksjonsbidrag,&samt&bruk&av&offentlige&ytelser&dersom&de&ikke&hadde&kommet&i&arbeid.&Forutsetningene&er&forankret&i&offentlig&statistikk.&&Basert&på&grunnforutsetningene&har&vi&beregnet&den&samfunnsøkonomiske&gevinsten&av&å&flytDte&en&ungdom&fra&et&livsløp&utenfor&arbeidslivet&til&følgende&alternativer&livsløp:&&• En) arbeidskarriere) på) 35) år1)med) en) produktivitet) tilsvarende) gjennomsnittslønn) og)gjennomsnittlig) sykefravær) i) 2013,) hensyntatt) en) forventet) produktivitetsvekst) på) 2)prosent)per)år)• En)arbeidskarriere)på)20)år)i)50)prosent)stilling)(ellers)samme)forutsetninger)som)over))• En)arbeidskarriere)på)10)år)i)80prosent)stilling)(ellers)samme)forutsetning)som)over))Vi& har& også& gjort& noen& anslag& over& besparelser& over& offentlige& budsjetter& knyttet& til&trygd& og&andre& sosiale& stønader& i& de& samme& alternativene.& Anslagene& bygger& på& standard& satser,& der& vi&har& valgt& å& bruke& forsiktige& anslag& for& hvilke& offentlige& ytelser& vår& stiliserte& ungdom& ville& motDtatt&i&et&livsløp&uten&arbeid.&&Vi&har&også&gjort&følsomhetsanalyser&med&andre&kalkulasjonsrenter&(2&og&6&prosent),&og&uten&å®ne& med& en& produktivitetsvekst.& Resultatene& er& naturlig& nok& følsomme& for& denne& type& endDringer.& &Dersom&vi®ner&med&6&prosent&kalkulasjonsrente&og&ingen&produktivitetsvekst,&faller&verdien& av& en& ungdoms& arbeidsinnsats& i& 35& år,& til& en& nåverdi& på& 6,9& millioner& kroner.&FølsomDhetsanalyser& er& særlig& viktige& for& å& vurdere& avkastningen& på& investeringene,& eller& netto& nytte&av& en& bedrifts& virksomhet.& Dersom& lønnsomheten& er& svært& følsom& for& endringer& i& sentrale& beDregningsforutsetninger&krever&dette&grundigere&undersøkelser&for&å&kunne&anslå&om&et&tiltak&er&samfunnsøkonomisk&lønnsomt.&For&de&aller&fleste&bedriftene&som&vi&vurderer&i&kapittel&7&er&den&største&usikkerheten&knyttet&til&effekten&av&virksomheten.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1&I&følge&Haga&og&Lien&(NAV:&Arbeid&og&velferd&2/2012)&kunne&en&15Dåring&i&2011&forvente&en&yrkeskarriere&tilsvarenDde&30,8&årsverk.&Indikatoren&har&gått&ned&hvert&år&siden&2008&som&følge&av&finanskrisen.&Kategorien&kan&inkludere&en&lengre&yrkeskarriere&som&summerer&seg&til&35&årsverk,&men&der&det&i&perioder&arbeides&deltid,&eller&inkluderer&perioDder&uten&arbeid.&Midlertidig&arbeidsledighet,&skifte&mellom&arbeid,&permisjoner&i&forbindelse&med&omsorgsoppgaver&(barn),&eller&andre&avbrudd&er&da&inkludert.&Vi&har&valgt&å&legge&oss&på&et&forsiktig&estimat&for&forventet&yrkeskarriere&for&de&som&kommer&i&arbeid.&Begrunnelsen&er&at&begge&kjønn&er&inkludert,&et&mer&omskiftelig&arbeidsliv&øker&sannDsynligheten&for&hyppigere&jobbskifte&med&kortere&eller&lengre&opphold&mellom&to&jobber,&behov&for&etterutdanning,&omskolering,&etc.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&63&Tabell&6.1&Beregningsforutsetninger&og&inngangsdata&Beregningsforutsetninger..&rente&4,0&prosent&reallønnsvekst&2,0&prosent&skattekostnad&20&prosent&Gj.snitt&mnd&lønn&2013&(avtalt)&38&500&andel&heltid&menn&86&prosent&andel&heltid&kvinner&&61&prosent&Uføretrygd&per&år&&210&564&Sosial&stønad,&gjennomsnitt&64&476&&&Gjennomsnittlig&månedslønn&for&alle&mannlige&ansatte&utDgjorde&43&700&kroner&per&3.&kvartal&2013,&mens&tilsvarende&månedslønn&for&kvinner&var&37&500&kroner.&Det&tilsvarer&en&vekst&fra&samme&tidspunkt&året&før&på&1&600&kroner,&eller&3,8&prosent,&for&menn,&og&1&100&kroner,&eller&3&prosent,&for&kvinner.&Kilde:&SSB&Årslønna&opp&3,9&prosent&Beregnet&årslønn&for&alle&ansatte,&som&er&en&sammenstilling&av&årslønn&i&offentlig&og&privat&sektor,&utgjorde&489&200&kroDner&i&2013.&Dette&er&18&300&kroner,&eller&3,9&prosent&mer&enn&i&2012.&Kilde&SSB&&&6.1.1 Skille.mellom.en.samfunnsøkonomisk.gevinst.og.offentlige.budsjetter..Merk&at&det&i&tabellen&skilles&mellom&samfunnsøkonomisk&gevinst&og&besparelser&over&offentliDge& budsjetter.& En& trygdeytelse& er& en& overføring,& og& ikke& en& samfunnsøkonomisk& kostnad.& DerDimot& er& det& beregnet& skattefinansieringskostnader& på& stønader& (trygd& og& andre& overføringer)& i&det& samfunnsøkonomiske& regnskapet&(se& Vista& Analyse,& 2013,&Vista& Analyse&2010& og& avsnitt&3.6.&for&nærmere&forklaring)&I& beregningene& av& nåverdi& har& vi& benyttet& en& kalkulasjonsrente& på& 4&prosent&i& hovedberegDningene.&&Tabell&6.2&Beregnet& verdi& av& å& flytte& en& ungdom& fra& et& livsløp& uten& arbeid& til& et& livs?løp&med&arbeid&Kilde:&Vista&Analyse&AS&&Beregnet'gevinst'i'MNOK'av'å'flytte'en'ungdom'Fra'utenfor'til'35'år'i'arbeid'Fra'utenfor'til'20'års'50%'stilling'Fra'utenfor'til'10'års'arbeid'80%'stillingProduksjonsøkning-per-ungdom-i-2013,-MNOK0,430,220,35Samfunnsøkonomisk-gevinst-2013,-MNOK0,490,240,39Nåverdi'Samfunnsøkonomisk'gevinst'35'år,'MNOK11,63,93,4Årlig-samfunnsøkonomisk-gevinst-(annuitet)0,60,20,2Offentlige'utgifter'Besparelse-offentlige-utgifter-2013-MNOK0,30,140,22Nåverdi-besparelse-offentlige-budsjetter-over-35-år,-MNOK6,82,21,9Gjennomsnittlige-årlig-besparelse-offentlige-budsjetter-(med-forventet-reallønnsvekst)-MNOK-Anniutet0,40,10,1

Verdien&av&å&flytte&en&ungdom&Vista&Analyse&64&Referansebanen& for& hver& enkelt& bedrift& vil& kunne& variere.& Hva& som& er& forutsatt& om& referanseDbanen&for&hver&enkelt&bedrift&vises&under&resultatvurderingen&fra&bedriftene.&&6.2 Verdien.av.å.fullføre.videregående.opplæring.–.basert.på.Falch.m.fl.(2009).Flere& av& entreprenørene& retter& seg& mot& målgrupper& og& tiltak& med& kompetanse& og& langsiktige&produktivitetsforbedringer.& Selv& om& langsiktige& arbeidslivstilknytning& og/eller& forbedret& proDduktivitet& som& følge& av& eksempelvis& fullført& videregående& skole,& og/eller& økt& kompetanse& er&det&endelige&målet,&kan&det&i&mange&tilfeller&være&mer&relevant&å&vurdere&verdien&av&et&delmål&–&som&f.eks&verdien&av&fullført&videregående&utdannelse.&Falch&m.fl&(2009)&viser&at&frafall&i&videDregående& opplæring& virker& på& utdanningsnivå& og& ferdigheter.& Utdanningsnivå& og& hvilke& ferdigDheter& en& ungdom& har,& har& betydning& for& inntekt& (livsløpsinntekt),& bruk& av& trygder& og& stønader&og&en&rekke&andre&kostnader&knyttet&til&blant&annet&helse,&tilbøyelighet&til&rusmisbruk,&kriminaDlitet& eller& sykdomsfremkallende& livsstil.& Falch& m.fl& understreker& at& kostnadene& ved& frafall& ikke&er&like&for&alle&individer.&Det&er&flere&eksempler&på&at&individer&som&ikke&fullfører&videregående&opplæring& gjør& meget& gode& yrkeskarrierer.& Beregningene& som& gjøres&er&basert& på& gjennomDsnittlige&kostnader&på&individnivå&av&å&ikke&fullføre&videregående&utdanning.&&&Fullført&videregående&opplæring&har&følgende&effekter&(på&gjennomsnittsnivå):&&• Redusert& sannsynlighet& for& å& være& arbeidssøkende& (dvs& økt& sannsynlighet& for& å& være& i&arbeid)&• Redusert& sannsynlighet& for&å& motta& uføretrygd,& sosialhjelp,& attføringspenger,& rehabiliDteringspenger,&dagpenger&og&individstøtte.&&• Forventet&inntekt&&Med&utgangspunkt&blant&annet®isterdata&og&kostnadsdata&fra&utdanningssektoren&beregner&Falch& m.fl& (2009)& den& samlede& netto& samfunnsøkonomiske& kostnadene& av& frafall& og& forsinkelDser&i&videregående&opplæring.&Verdien&neddiskonteres&i&tråd&med&Finansdepartementets&anbeDfalinger& (4& prosent& diskonteringsrente).& & Beregningene& viser& at& kostnadene& ved& frafall& er& 900&000& kroner& (2008Dkorner)& per& individ& i& gjennomsnitt.& Dette& tilsvarer& om& lag& 980& 000& kroner&målt& i& 2013& kroner.& Hvert& årskull& består& av& om& lag& 55& 000& elever.& Frafallet& fra& videregående&opplæring&ligger&på&rundt&30&prosent.&Det&vil&si&at&kostnadene&ved&frafall&beregnet&som&det&gjøDres& i& Falch& mDfl& (2009)& er& på& 980& 000& kroner& *& 18& 000& elever& =& 17,& 6& mrd& kroner& per& årskull&(2013Dkroner).&&Med&dette&utgangspunkt&beregnes&verdien&av&å&redusere&frafallet&med&en&tredjedel&–&dvs&verDdien&av&at&6000&flere&per&årskull&gjennomfører&videregående&opplæring.&I&2013Dkroner&blir&verDdien& av& å& redusere& frafallet& med& en& tredjedel& på& 5,8& mrd& kroner& per& årskull.& Resultatene& er,&som& også& våre& beregninger& over,& usikre.& Det& gis& derfor& et& øvre& og& nedre& anslag& som& ligger& på&hver&side&av&verdien&vi&har&tatt&utgangspunkt&i.&&6.3 Sammenhengen. mellom. verdien. av. arbeid. og. verdien. av. fullført.utdannelse.I&våre&beregninger&har&vi&anslått&at&verdien&av&å&flytte&en&ungdom&fra&et&livsløp&uten&arbeidslivsDtilknytning&til&et&livsløp&med&en&fulltids&yrkeskarriere&til&11,6&millioner&kroner.&For&flere&av&målDgruppene&til&Ferds&sosiale&entreprenører&vil&en&forventet&effekt&være&noe&mindre&–&f.eks&20&års&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&65&arbeid&i&halv&stilling.&Det&siste&har&en&verdi&på&3,9&millioner&kroner.&&Verdien&av&å&hindre&en&ungDdom& å& falle& ut& av& videregående& opplæring& på& 980& 000& kroner& kan& i& denne& sammenheng& synes&lav.&For&å&forstå&forskjellen&på&tallene&er&det&viktig&å&være&oppmerksom&på&hva&tallene&forteller.&Fullført& videregående& opplæring& har& betydning& for& sannsynligheten& for& å& komme& i& arbeid,& vaDrigheten& av& arbeidslivstilknytning,& samt& sannsynligheten& for& å& motta& ulike& offentlige& ytelser.&Både& for& de& som& faller& ut& av& videregående& skole& og& de& som& fullfører& videregående& skole,& er&sannsynligheten& for& arbeidslovstilknytning& større& enn& for& ikke& arbeidslivstilknytning.& Falch& m.fl&(2009)& regner& med& andre& ord& på& verdien& av&øke& en& sannsynlighet& for& arbeidslivstilknytning&og&forventet& livslønn,& med& tilhørende& reduksjon& av& sannsynligheten& for& å& motta& stønader.&&I&våre&beregninger& viser&vi&forskjellen& mellom& et& livsløp& uten& arbeid& og& alternative& livsløp& med& arDbeidslivstilknytning.&&&For&tiltak&som&retter&seg&mot&tidlig&innsats&og&som&i&første&rekke&kan&ha&effekt&på&trivsel,&basisDkompetanse,& selvbilde& og& andre& faktorer& med& betydning& for& å& fullføre& et& utdanningsløp,& vil&verdien&av&å&fullføre&videregående&opplæring&kunne&være&mer&relevant&å&ta&utgangspunkt&i&enn&den& beregnede& verdien& av& å& flytte& en& ungdom& fra& et& liv& utenfor& arbeidslivet& og& inn& i& ett& eller&annet&livsløp&med&arbeidslivstilknytning.&&Både&våre&beregninger&og&beregningene&Falch&m.fl&(2009)&har&gjort&er&usikre.&Fullføring&av&videDregående& skole& øker& sannsynligheten& for& senere& arbeidslivstilknytning.& Når& denne& sannsynligDheten&ganges&med&verdien&Falch&m.fl&(2009)&har&beregnet&av&å&fullføre&videregående&skole,&enDder&anslagene&på&noenlunde&samme&nivå.&Vi&vurderer&derfor&beregningene&vist&i&dette&kapitlet&som& innbyrdes& konsistente& (med& tilhørende& usikkerhet),& og& vil& derfor& benytte& begge& beregDningsresultatene&videre.&&&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&67&7. Hvilke'spor'og'verdier'skapes?'.I&dette&kapitlet&går&vi&gjennom&resultatene&bedriftene&har&rapportert,&samt&resultatene&av&våre&undersøkelser&og&analyser.&I&vurderingen&av&effekt&har&vi&lagt&vekt&på&at&det&skal&være&sannsynDliggjort&en&kausal&effekt&–&ikke&bare&en&korrelasjon.&Vi&har&også&vurdert&effekt&i&forhold&til&en&siDtuasjon&uten&virksomheten&som&vurderes.&Vurderingene&bygger&på&gjennomgangen&fra&kapitleDne&foran.&&7.1 Pøbelprosjektet;.Bekrefter.forskningens.suksesskriterier..Pøbelprosjektet&retter&seg&mot&ungdom&16D24&år&som&står&utenfor&både&utdanning&og&arbeidsDliv,&og&som&strever&med&å&få&innpass&i&arbeidslivet&på&egenhånd.&Dette&er&ungdom&som&allerede&har& havnet& eller& er& i& ferd& med& å& havne& i& en& marginaliseringsprosess.& Målet& er& å& få& disse& ungDdommene& ut& i& varig& jobb& eller& videre& utdanning.& Per& desember& 2013& hadde& totalt& 1346& ungDdommer& vært& innom& Pøbelprosjektet& siden& 2010.& 550& av& disse& var& på& kurs& i& 2013.& PøbelproDsjektet&er&representert&i&syv&av&landets&fylker,&og&har&en&omsetning&på&20&millioner&kr.&Tabell.7.1.Nøkkeltall.Pøbelprosjektet.Indikator..2013.Antall&pøbler&&550&Antall&pøbler&totalt&siden&2010&1346&Antall&pøbelbedrifter&7650&Antall&pøbelkurs&29&Antall&fylker&tilstede&i&&7&Omsetning&i&2013&20&millioner&kr&&Pøbelprosjektet&kan&vise&til&svært&gode&resultater.&Av&de&550&kursdeltagerne&i&2013,&er&det&kun&6&prosent&som&har&sluttet&underveis&i&kurset.&Sammenlignet&med&andre&studier&av&unge&tiltaksDdeltagere& (se& for& eksempel& Vannevjen& (2010)),& tilsvarer& dette& en& svært& høy& gjennomføringsraDte.& 52& prosent& av&deltagerne& er& i& fast& jobb& tre& måneder& etter& endt& kurs,& mens& 16&prosent&er& i&skole& eller& lære.& 26&prosent&av&deltagerne& er& under& oppfølging& i& praksis,& kurs,& behandDling/fengsel&eller&hospitering.&&Tabell.7.2.Resultater.Pøbelprosjektet.2013.Status.for.pøbler.tre.mnd.etter.endt.kurs..Antall&deltagere&totalt&550&Andel&i:&&D&fast&jobb&52&prosent&D&skole&eller&lære&16&prosent&D&praksis,&kurs,&behandling&eller&hospitering&26&prosent&D&sluttet&6&prosent&&Pøbelprosjektet& representerer& en& innovasjon& i& tiltakssektoren& og&kan& vise& til& gode& resultater&sammenlignet&med&andre&lignende&tiltak.&For&eksempel&viser&en&studie&av&ungdom&som&har&falt&ut&av&videregående&skole,&som&jo&er&målgruppen&til&Pøbelprosjektet,&at&kun&34&prosent&av&ungD

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&68&dommene& som& deltar& på& ordinære& arbeidsmarkedstiltak& omsider& kommer& i& jobb& (von& Simson,&2012).&I&Pøbelprosjektet&kommer&over&halvparten&av&deltagerne&ut&i&fast&jobb,&og&nærmere&1/5&går&tilbake&til&skolebenken.&Tallene&holder&seg&på&dette&nivået&også&når&også&deltagere&fra&tidliDgere&år&inkluderes.&&&Pøbelprosjektet&stiller&krav&til&deltagerne&og&tar&ungdommene&på&alvor.&Ungdommene&må&vise&at& de& vil& og& er& motivert,& og& må& blant& annet& gjennom& en& intervjurunde& for& å& få& plass& på& kurset.&Ungdommenes&egne&drømmer&og&behov&danner&utgangspunkt&for&opplegg&og&oppfølging.&SamDtidig& gjenspeiler& kursene& arbeidslivets& krav,& og& ungdommene& mister& plassen& sin& om& de& ikke&møter&til&rett&tid&og&følger®lene.&Suksesskriteriet..Det& kanskje& mest& unike& trekket& med& Pøbelprosjektet& er& den& tette& koblingen& mot& arbeidsmarDkedet.&Over& 7500& bedrifter& har& sagt& seg& villig& til& å& ta& i& mot& pøbler& på&hospitering,& og& i& de& fleste& tilfeller& ligger& det& mulighet& til& fast& jobb& i&andre& enden.& Det& er& med& andre& ord& en& større& etterspørsel& etter&”pøbler”& enn& det& er& tilbud.& Dette& øker& sannsynligheten&for&at&ungDdommene&finner&jobber&de&mestrer&og&som&er&tilpasset&deres&ønsker&og&behov,&noe&som&igjen&er&avgjørende&for&at&ungdommene&skal&kunDne&stå&i&jobb&og&få&ordentlig&fotfeste&i&arbeidsmarkedet.&&Pøbelprosjektet& tar& det& hele& og& fulle& ansvar& for& ungdommene& som&utplasseres,&og&bedriftene&kan&når&som&helst&trekke&seg&fra&samarbeiDdet&hvis&det&ikke&fungerer.&Dette&bekreftes&å&fungere&veldig&bra&ifølge&våre& informantbedrifter.& Hver& ungdom& har& sin& egen& oppfølger& som&besøker& bedriften& minimum& 12& timer& i& måneden.& Denne& tette& konDtakten& mellom& Pøbelprosjektet,& ungdom& og& bedrift& reduserer& risiDkoen& for& arbeidsgiver,& som& på& denne& måten& får& mulighet& til& å& prøve&ut& ungdommene& før& en& eventuell& fast& jobb.& Samtidig& stilles& det& krav&til& arbeidsgiver& om& reelle& jobbmulighet& etter& endt& praksistid,& for& å&forhindre&at&ungdommene&utnyttes.&&Referansalternativ.og.effekt.av.Pøbelprosjektets.innsats.For&å&kunne&vurdere&den&samfunnsøkonomiske&verdien&av&Pøbelprosjektet&må&vi&anta&noe&om&hva&som&hadde&skjedd&med&Pøbelprosjektdeltagerne&dersom&Pøbelprosjektet&ikke&hadde&eksisDtert.& Erfaringer& fra& tiltakssektoren& generelt& tyder& på& at& Pøbelprosjektet& skaper& en& merverdi&som& ellers& ikke& ville& blitt& skapt.& Sammenlignet& med& lignende& tiltak& som& tilbys& målgruppen,& har&Pøbelprosjektet&en&svært&lav&frafallsrate.&De&har&også&en&suksessrate,&målt&som&andel&personer&som&kommer&i&jobb,&som&er&godt&over&gjennomsnittet.&&Noen& av&deltagerne& på& Pøbelprosjektet& ville& antakeligvis& kommet& seg& i& jobb& også& i& fravær& av&Pøbelprosjektet,&enten&ved&å&delta&på&andre&tiltak&eller&på&egenhånd.&Målgruppen&til&PøbelproDsjektet& består& av& ungdom& som& er& utenfor& både& jobb& og& skole,& og& mange& har& ikke& fullført& videDregående&skole.&Vi&vet&fra&statistikk&og&forskning&at&dette&er&en&gruppe&som&står&i&faresonen&for&å& marginaliseres.&De&fleste&kommer&imidlertid&omsider&i&jobb,&blant&annet&viser&SSBs&studie&av&ungdoms& levekår& (Sandnes,& 2013)& at& åtte& av& ti& dropouts& blir& langvarig& sysselsatte.& Den& tilsvaDrende&andelen&blant&ungdom&som&fullfører&videregående&skole&er&ni&av&ti.&&Det& mest& unike& med&pøbelprosjektet& er& at&de& har& over& 7500& beDdrifter&som&vil& ta&i& mot&pøbler.&&Pøbelprosjektet& reduDserer& bedriftenes& risiDko& og& kostnader& ved& å&gi&pøbler&muligheter.&&Kombinert& med& langDsiktig& og& tett& oppfølDging& av& pøbler& og& beDdrifter& bidrar& pøbelDprosjektet& med& kobDlinger& i& arbeidsmarkeDdet& som& ellers& ikke&ville&funnet&sted.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&69&Det& er& rimelig& å& anta& at& Pøbelprosjektet& bidrar& til& at& ungdom& kommer& raskere& i& jobb& og& får& en&tettere&tilknytning&til&arbeidslivet&enn&de&ellers&ville&ha&hatt.&Selv&om&de&fleste&ungdom&omsider&kommer& i& jobb,& også& de& som& i& utgangspunktet& har& dårlige& sjanser,& er& det& stor& forskjell& på& hva&slags& type& jobber& disse& ungdommene& får.& Marginaliserte& unge& har& større& sannsynlighet& for& å&være& i& midlertidige& stillinger& uten& arbeidskontrakt& (Sandnes,& 2013).& Dette& er& de& som& i& dårlige&tider&vil&være&de&første&som&mister&jobben&og&havner&utenfor&igjen.&Marginalisert&ungdom&har&også&dårligere&lønnsvilkår&sammenlignet&med&annen&ungdom&(Bratsberg&mfl,&2010).&&Basert&på&Pøbelprosjektets&rapportering&og&våre&observasjoner&kommer&ungdommene&i&PøbelDprosjektet&i&jobber&de&ønsker&og&mestrer&–&og&ikke&minst&har&bedriftene&som&tar&i&mot&dem&bruk&for& arbeidskraften& deres.& Dette& er& avgjørende& faktorer& for& et& stabilt& arbeidsforhold.& Den& tette&og&langvarige&oppfølgingen&sikrer&at&ungdommene&blir&i&arbeidslivet,&eventuelt&fanges&opp&derDsom&de&havner&utenfor&igjen.&Mens&det&for&andre,&lignende&kurs&er&relativt&vanlig&at&deltagerne&går&tilbake&til&arbeidsløshet&eller&deltar&på&nye&kurs&(Vannevjen,&2010),&går&de&fleste&deltagerne&i&Pøbelprosjektet&rett&i&jobb&etter&endt&kurs,&eller&de&går&tilbake&til&utdanning.&&Vi& har& anslått& øvre& og& nedre& grense& for& effekten& av& Pøbelprosjektets& kurs& og& deltagere& i& 2013.&Det&er&da&forutsatt&at&Pøbelprosjektet&viderefører&dagens&praksis&med&langsiktig&oppfølging&av&både&bedrifter&og&pøbler.&Effektene& er& anslått& mot& en& forventet& utvikling& for& målgruppen& dersom& Pøbelprosjektet& ikke&hadde&eksistert.&I&det&lave&anslaget&har&vi&antatt&at&40&prosent&av&deltagerne&hadde&fått&samme&livsløp& uavhengig& av& Pøbelprosjektet,& dvs& at& de& enten& hadde& kommet& i& arbeid& via& andre& tiltak&eller&av&seg&selv.&Som&vist&over&kommer&i&gjennomsnitt&34&prosent&i&jobb&gjennom&andre&tiltak&for& målgruppen.&Av& de& som& pøbelprosjektet& har& effekt& for& har& vi& i& det& nedre& tilfellet& anslått& at&kun& 10& prosent& får& en& livslang& arbeidslivstiltilknytning& (definert& som& 35& år).&I&referansebanen&ville&en&del&av&disse&vært&i&kortsiktige&arbeidsforhold,&deltidsstillinger&eller&på&andre&måter&vært&litt& til& og& fra.& Vi& har& derfor& forutsatt& at& effekten& kun& tilsvarer& en& gjennomsnittlig& økning& i& stilDlingsandel&på&90&prosent&der&det&er&store&variasjoner&innenfor&gruppen&(jf&Tabell&7.3).&&

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&70&Tabell&7.3&Effekter&og&beregnede&gevinster&av&Pøbelprosjektets&2013?kurs&&Tett.oppfølging.over.tid.av.både.arbeidsgiver.og.arbeidstaker.forklarer.effekten.For& den& øvrige& gruppen& Pøbelprosjektet& har& en& antatt& effekt& for,& har& vi& i& nedre& anslag&lagt& til&grunn& deltidsstillinger,& og/eller& økninger& i& stillingsandeler& i& forhold& til& referansebanen& som& gir&en& relativt& svak& effekt.& Med& den& tette& oppfølgingen& av& både& arbeidstakere& og& bedrifter& PøbelDprosjektet&har,&og&den&store&tilgangen&til&bedrifter&som&ønsker&å&teste&ut&pøbler&med&tanke&på&varige& arbeidsforhold,& vurderer& vi& den& nedre& effekten& som& en& absolutt& nedre& grense,& gitt& at&pøbelprosjektet& fortsetter& med& dagens& praksis.&Den& øvre& grensen& (høy& effekt)& anser& vi& også& å&være&innenfor&et&sannsynlig&mulighetsrom,&og&da&særlig&dersom&gjennomsnittet&av&øvrige&tiltak&for&pøbelgruppens&målgruppe&ikke&oppnår&bedre&effekter&enn&det&som&er&tilfelle&i&dag.&Den& samfunnsøkonomiske& verdien& av& Pøbelprosjektets& innsats& i& 2013,& med&550&deltagere& er&beregnet&til& mellom& 1,7&og& 3,6&mrd& kroner&(samfunnsøkonomisk& nåverdi& over& 35& år).&TiltaksDkostnadene&er&da®net&med.&Forventede&besparelser&over&offentlige&budsjetter&målt&som&nåDverdi& over& 35& år& er& noe& lavere,& og& er& beregnet& til& mellom&1&og&2,2&mrd& kroner.& Det& er& da& tatt&hensyn&til,&og&justert&for&2013Dpøblenes&forventede&arbeidslivstilknytning&uten&pøbelprosjektet.&&Dersom&vi&ser&på&samtlige&pøbler,&dvs&1346&som&har&vært&gjennom&pøbelprosjektet,&ligger&den&beregnede&årlige) samfunnsøkonomiske) nettogevinsten) etter) alle) tiltakskostnader) er) trukket)fra,) på) mellom)215)og)455)millioner) 2013@kroner.&Beregningene& bygger& på& de& samme& effektDforutsetningene&som&over.&Med&utgangspunkt&i&resultatene&Pøbelprosjektet&har&vist&fram&til&nå,&har&vi&satt&en&svært&forsiktig&nedre&verdi.&&I&tillegg&til&de&beregnede&samfunnsøkonomiske&verdiene&har&Pøbelprosjektet&betydning&for&delDtagernes& levekår.& Hvilke& individuelle& effekter& som& utløses&avhenger& av& utgangssituasjonen& til&hver&enkelt&deltagere,&og&hva&de&ellers&ville&gjort.&I&&Tabell&7.4&oppsummerer&vi&effekter&som&vi&gjennom& våre& undersøkelser& blant& bedrifter,& observasjoner/samtale& med& deltagere& og& repreDsentanter&fra&Pøbelprosjektet&kan&fastslå&som&relevante&effekter&(en&eller&flere)&for&en&stor&anDdel&av&deltagerne.&&&&Beregnet'gevinst'i'MNOK'av'Pøbelprosjektet,'2013'deltagereHøy'effektLav'effektPøbelprosjektdeltager020130550550Andel0uten0effekt0av0pøbelprosjektet0150%400%Andel00350års0arbeid0gj.0900prosent0stilling450%100%Andel00200år0i0arbeid0gj.600prosent0stilling200%200%Andel0100år0i0arbeid0gj.0500prosent0stilling0200%300%Produksjonsverdi0Pøbelprosjektet,0NV0350år.0Millioner0NOK3017210504Tiltakskostnader0hele0gruppen0200mill0kr00per0år0i030år,0millioner0NOK5656Reduserte0skattekostnader0449211Samfunnsøkonomisk'verdi'E'nåverdi'35'år.'Millioner'NOK3'5651'659Årlig0samfunnsøkonomisk0besparelse019189Besparelser'offentlige'budsjetter'nåverdi'35'år2'2431'053Gjennomsnittlig0årlig0besparelse0off.budsjett12056

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&71&Tabell&7.4&Pøbelprosjektet;&potensielle&effekter&på&levekår&Ikke.prissatt.ef[fekt..Vurdering.av.effekt.på.levekårsindikatorer..&Egen.bolig..Økt&arbeidslivstilknytning&gir&inntekt&som&øker&mulighetene&for&egen&bolig&Økt.sosial.kon[taktflate.Arbeidslivstilknytning&og&inntekt&gir&større&kontaktflate,&også&på&fritiDden&Selvrespekt..Deltagelse&i&arbeidslivet&og&på&flere&sosiale&arenaer&øker&selvrespekDten.&Praksisplasser&og&oppfølging&hos&arbeidsgivere&som&leter&etter&arbeidskraft&og&som&er&interessert&i&finne&ut&hva&den&enkelte&pøbel&kan&bidra&med,&virker&positivt&på&selvrespekten&og&arbeidsevnen.&&Helse.Trivsel&og&samfunnsdeltagelse&reduserer&risikoen&for&psykiske&og&fyDsiske&helseproblemer&Rus.og.tilbøyelig[het.til.kriminali[tet..Pøbelprosjektet&følger&opp&deltagere&under&rusbehandling.&Det&er&også&eksempler&der&kurssøkere&har&fått&beskjed&om&avrusning&før&de&tas&opp,&der&søkere&har&møtt&til&kurs&ett&år&seinere.&Tett&oppfølging&og&tydelig&krav&og&rammer&fra&Pøbelprosjektet&gir&begrenset&rom&for&å&falle&langt&ut&før&deltagerne&hentes&inn.&&&7.2 Unicus.Unicus& retter& seg& spesifikt& mot& en& gruppe& med& begrensede& muligheter& på& arbeidsmarkedet&som& følge& av& medfødte& egenskaper& (Asperger& syndrom).& Dette& er& en& gruppe& som& sliter& med& å&få& innpass& på& arbeidsmarkedet.& Det& finnes& så& vidt& vi& vet& ingen& offisiell& statistikk& på& andel& perDsoner& med& Asperger& som& er& i& jobb,& men& undersøkelser& fra& andre& land& viser& alt& fra& under& én&prosent&til&noen&titalls&prosent.&Dagens&arbeidsliv&vektlegger&sosiale&ferdigheter&og&selvstendig&organisering& av& arbeidsdagen,& områder& der& personer& med& Asperger& syndrom& sliter& med&å&tilDpasse&seg.&&Personer&med&Asperger&er&ofte&kjennetegnet&ved&at&de&har&stor&kompetanse&innenfor&et&smalt&interesseområde.& De& har& et& godt& øye& for& detaljer& og& har& stor& utholdenhet& når& det& gjelder& rutiDneoppgaver.& Unicus& kobler& disse& positive& egenskapene& ved& AspergerDdiagnosen& sammen& med&udekkede& behov& i& næringslivet& for& tjenester& som& krever& stor& nøyaktighet,& analyse& og& detaljoDrientering.& De& ansatte& i& Unicus& får& nødvendig& tilrettelegging& og& veiledning& både& på& og& utenfor&jobb,& som& gjør& at& de& mestrer& kravene& som& følger& med& arbeidsplassen.& Dermed& får& hver& enkelt&arbeidstaker&og&samfunnet&for&øvrig&nytte&av&de&egenskaper&denne&gruppen&ansatte&har.&&Unicus& drives& på& forretningsmessige& premisser,& og& har& en& omsetning& på& 12,4& mill& kr,& jf&Tabell&7.5&Tabell.7.5.Nøkkeltall.Unicus.Nøkkeltall.Unicus..2013.Antall&konsulenter&&17&&Antall&årsverk&16&&Omsetning&i&2013&12,4&&millioner&kr&&

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&72&Ressursbruken&knyttet&til&hver&enkelt&konsulent&i&Unicus&vil&normalt&være&større&enn&for&tilsvaDrende& ansatte& uten& Asperger.& Dette& gir& isolert& sett& litt& lavere& produktivitet& sammenlignet& med&en&arbeidstaker&som&kunne&gjort&tilsvarende&oppgaver&uten&samme&type&tilrettelegging.&SpissDkompetansen&denne&gruppen&har&innenfor&områder&som&krever&høy&presisjon&og&består&av&reDpetitive&oppgaver&kan&likevel&i&mange&tilfeller&forsvare&en&større&ressursbruk&på&støtteapparatet&rundt.&Unicus&selv&hevder&at&konsulentene&deres&gjør&en&bedre&jobb&enn&personer&uten&AsperDger.& Dette& bekreftes& av& kundene,& som& generelt& er&svært& fornøyde& med& tjenestene& som& blir& leDvert.&&I&et&bedriftsøkonomisk&perspektiv&vil&kostnadene&med&en&større&ressursinnsats&knyttet&til&tilretDtelegging& og& veiledning& kunne& forsvares& så& lenge& tjenestene& som& leveres& totalt& sett& går& med&overskudd.&I&et&samfunnsøkonomisk&perspektiv&har&det&en&verdi&i&seg&selv&å&få&flere&i&produktivt&arbeid.&Dette&gjelder&særlig&i&en&situasjon&der&det&er&knapphet&på&arbeidskraft.&Ved&at&personer&med&Asperger&syndrom&deltar&i&arbeidslivet&og&utfører&oppgaver&samfunnet&har&bruk&for,&bidrar&de&med&verdiskaping.&&Arbeid&gir&lønnsinntekt&i&stedet&for&trygd&eller&andre&former&for&inntektssikring&som&krevet&for&å&kunne&holde&en&minimum&levestandard.&Erfaringene&fra&Unicus&viser&også&at&arbeidstrening&og&trening&i&strukturere&hverdagen,&møte&til&avtalte&tidspunkt,&økonomiplanlegging&osv&har&en&poDsitiv& effekt& på& livskvaliteten& i& form& av&færre&depresjoner& og& flere& venner.& Noen& av& UnicusDkonsulentene& har& skaffet& seg& egen& bolig& etter& at& de& kom& i& arbeid;& seks& personer& har& flyttet& for&seg&selv&i&løpet&av&ansettelsen,&mens&fire&personer&har&kjøpt&seg&egen&bolig.&Trivselen&på&jobb&er&høy,&og&ingen&har&sagt&opp&jobben&sin&så&langt.&&Hospiteringsordning.viktig.for.å.treffe.riktig.Unicus&stiller&krav&til&de&ansatte,&og&ansetter&kun&personer&som&ser&ut&til&å&kunne&mestre&arbeiDdet& og& som& er& motiverte.& Alle& ansatte& har& vært& arbeidsledige& tidligere& og& har& vært& i& kontakt& i&NAV.& Flere& har& vært& i& jobb& før,& men& har& ikke& klart& å& beholde& jobben.& Unicus& samarbeider& med&NAV,&og&alle&ansatte&må&gjennom&et&hospiteringsforløp&på&mellom&ti&dager&til&fire&måneder&før&en&eventuell&fast&ansettelse.&I&denne&perioden&mottar&de&ansatte&trygd&fra&NAV,&og&Unicus&har&ingen&utgifter&med&konsulentene&bortsett&fra&investert&tid.&Av&de&som&har&vært&inne&til&hospiteDring,&er&det&3&som&ikke&er&blitt&ansatt&enten&fordi&de&ikke&ville&selv&eller&de&ikke&passet&inn&i&beDdriften.& Denne& ordningen& øker& sannsynligheten& for& en& god& match& mellom& arbeidstaker& og& arDbeidsgiver,&og&reduserer&risikoen&for&feilansettelser&fra&Unicus’&side.&&Referansebane.og.effekt..For&å&kunne&anslå&den&samfunnsøkonomiske&verdien&a&Unicus’&arbeid,&må&vi&vite&hva&som&ville&skjedd& med& konsulentene& i& fravær& av& Unicus.& Alle& de& ansatte& i& Unicus& sto& i& utgangspunktet&utenfor&arbeidslivet.&NAV&har&begrenset&kapasitet&til&å&tilrettelegge&arbeidsplasser&for&personer&med& Asperger& syndrom.& Statistikk& fra& Storbritannia& viser& at& 85D90& prosent& i& målgruppen& står&utenfor&arbeidslivet.&Det&er&derfor&rimelig&å&anta&at&Unicus&kommer&i&tillegg&til&andre&tiltak,&og&at&de&de&aller&fleste&ville&stått&utenfor&det&ordinære&arbeidslivet&uten&Unicus.&&Vi&har&anslått&at&andelen&som&kommer&i&produktivt&arbeid&ligger&mellom&70&og&100&prosent.&BaDsert&på&konsulentens&markedsverdi&og&kostnadene&(ressursbruken)&som&bindes&opp&i&ekstra&tilDrettelegging,&har&vi&anslått&den&samfunnsøkonomiske&gevinsten&av&produksjonen&i&2013.&Det&er&også&gjort&anslag&over&besparelsene&over&offentlige&budsjetter.&Resultatene&vises&i&Tabell&7.6.&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&73&Tabell&7.6&Anslått&samfunnsøkonomisk&verdi&av&Unicus&virksomhet&2013&&I& beregningene& av& den& samfunnsøkonomiske& verdien& er& det& tatt& hensyn& til& at& UnicusDkonsulentene& trenger& litt& mer& støttepersonell& enn& konsulenter& i& samme& bransje.& Dette& binder&ressurser&som&kunne&hatt&en&alternativ&anvendelse&og&derfor®net&som&en&kostnad.&Vi&har&ikDke& beregnet& nåverdien& av& verdiskapingen& framover& i& tid,& men& kun& sett& på& det& samfunnsøkoDnomiske&bidraget&for&2013.&I&og&med&alle&konsulentene&er&i&arbeid,&og&det&ikke&gjøres&noen&speDsifikke&investeringer&eller&tiltak&med&forventet&gevinst&framover&i&tid,&gir&ikke&en&nåverdiberegDningen&noen&tilleggsverdi&utover&informasjonen&som&gis&gjennom&å&vise&årlige&bidrag.&Unicus&er&også&i&en&bransje&preget&av&hyppige&endringer&og&stort&konkurransepress.&Dette&gir&en&usikkerDhet&mht&fremtidig&markedspotensial&som&vi&ikke&har&funnet&det&hensiktsmessig&å&inkludere.&De&aktuelle& konsulentene& får& imidlertid& arbeidstrening,& og& vil& kunne& stå& bedre& rustet& på& arbeidsDmarkedet&enn&de&ville&gjort&uten&Unicus.&I&tillegg&til&den&verdsatte&effekten&finner&vi&at&Unicus&gjør&en&stor&forskjell&for&målgruppen.&KonDsulentene&opplever&gjennomgående&positive&effekter&på&sentrale&levekårsindikatorer.&&Tabell.7.7.Ikke[prissatte.levekårseffekter.Unicus.Ikke[prissatte.effekter.Kommentar.Egen&bolig&&En&stor&andel&av&konsulentene&har&etablert&seg&i&egen&bolig&etter&anDsettelsen&i&Unicus&Økt&sosial&kompetanse,&venDner&Gjennom&å&delta&i&arbeidslivet&lærer&konsulentene&sosiale&koder&og&retningslinjer&som&kan&ha&effekt&for&sosial&deltakelse&på&andre&areDnaer&Bedre&helse&Økt&trivsel&og&struktur&i&hverdagen&kan&gi&positive&helsegevinster&på&sikt&Mer&stabil&døgnrytme,&mestDring&av&hverdagen&Arbeidslivets&krav&bidrar&til&struktur&i&hverdagen,&noe&som&igjen&virDker&positivt&på&andre&områder&med&betydning&for&livskvalitet&Positive&effekter&for&andre&bedrifter&Arbeidstrening&og&opplæring&bidrar&til&at&arbeidskraften&også&kan&bli&relevant&for&andre&virksomheter.&Spredningseffekter&ved&å&vise&at&”restarbeidsevne”&ved&hjelp&av&litt&tilrettelegging&kan&gi&lønnsomhet&&7.3 Intempo.Intempo&jobber&forebyggende&med&sanseD&og&språkstimulering&blant&de&aller&minste&barna&i&alDderen& 0D3& år.& Det& er& en& overrepresentasjon& av& leseD&og& skrivevansker& blant& grupper& som& sliter&med& å& få& fotfeste& i& arbeidslivet,& og& mye& tyder& på& at& forskjeller& i& språkbeherskelse& blant& de&minste&barna&vedvarer&og&øker&senere&i&livet.&Vi&vet&fra&hjerneforskning&at&tidlig&kognitiv&stimuDlering&kan&være&med&på&å&påvirke&arkitektur&i&hjernen&og&øke&læreevnen&(jf&kapittel&5.2.1.)&TidDlig&læring&legger&i&tillegg&til&rette&for&mer&læring&(multiplikatoreffekten).&Det&kan&med&andre&ord&være&mye&å&tjene&på&økt&stimulering&og&fokus&på&språktilegnelse&tidlig&i&livet.&UNICUS,'beregnet'gevinst'i'MNOKAlle'i'arbeid'som'følge'av'UNICUS70%'i'arbeid'som'følge'av'UNICUSAntall&ansatte&fra&målgruppen;&17&personer1712Samfunnsøkonomisk&gevinst&20133,62,5Offentlige'utgifterBesparelse&offentlige&budsjetter&20133,02,1

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&74&Intempo&jobber&bredt&mot&barnehagene.&Målet&er&å&skape&et¶digmeskifte&i&norsk&barnehaDgepedagogikk,&der&synet&på&hva&små&barn&kan&få&til&og&lære&endres.&Universelle&tiltak&blant&barn&har&effekter&langs&flere&dimensjoner.&Forskning&tyder&på&at&det&er&de&barna&som&har& størst& beDhov&som&profiterer&mest&av&tidlige&tiltak.&Universell&bruk&av&Intempo&kan&dermed&være&med&på&å&løfte&språkbeherskelsen&generelt&i&befolkningen,&i&tillegg&til&å&løfte&de&barna&som&trenger&det&mest&og&dermed&være&med&på&å&utjevne&sosial&ulikhet&og&fremme&inkludering.&Tabell.7.8.Nøkkeltall.Intempo.Indikator..2013.Antall&barnehager&168&Antall&private/familier&673&Antall&andre&kunder&32&Antall&hele&kommuner&som&bruker&leken&&7&Antall&fylker&tilstede&i&19&Antall&kommuner&tilstede&i&84&&Omsetning&i&2013&1&000&000&kr&&Intempo&sysselsetter&i&dag&to&personer&på&fulltid,&og&har&en&omsetning&på&omtrent&1&000&000&kr.&BravoDleken& selges& først& og& fremst& til& barnehager,& men& også& til&familier.& Leken& er& solgt&til& 168&barnehager,& og& er& representert& i& alle& landets& fylker.& Syv& kommuner& har& kjøpt& leken,& der& den&brukes&i&alle&kommunens&barnehager.&Andøy&kommune&har&også&satt&i&gang&et&prosjekt&der&alle&kommunens&barn&mellom&0D3&år&får&Bravoleken,&i&tillegg&til&at&leken&brukes&i&alle&barnehager&og&i& mottaksklasser.& Dette& prosjektet& har& nå& foregått& i& nærmere& 1,5& år.& 673&privatkunder& bruker&BravoDleken,&mens&32&kunder&faller&under&gruppen&annet:&skoler,&PPT,&barneD&og&familietjenesDter&og&spes.ped.tiltak.&Intempo&driver&forebyggende&arbeid&som&potensielt&kan&ha&store&samfunnsøkonomiske&gevinsDter.&LeseD&og&skrivevansker&påfører&det&norske&samfunnet&store&utgifter&både&i&form&av&direkte&reparerende&tiltak&som&tilrettelagt&undervisning&og&støttetimer,&og&i&form&av&redusert&arbeidslivstilknytning&og&livskvalitet.&Manglende&basiskunnskaper& i& lesing& og& skriving& regnes& som& en& viktig& årsak& til&frafall&i&videregående&skole.&&Observerte.og.rapportere.effeker.og.resultater.Mye&tyder&på&at&BravoDleken&er&et&produkt&som&er&godt&likt&og&har&positive& effekter.& Barnehager& rapporterer& om& at& BravoDleken& er&populær&blant&barn&og&voksne,&og&at&den&ser&ut&til&å&ha&hatt&en&efDfekt& på& barnas& språkutvikling& på& kort& sikt.& Mange& av& barnehagene&har&også&fått&økt&bevissthet&rundt&de&aller&minste&barnas&læringspotensiale,&og&rundt&helhetlig,&forebyggende& innsats& der& språk,& fysisk& aktivitet,& trygghet& og& kosthold& spiller& viktige& roller.& LeDken& blir& stort& sett& brukt& etter& innkjøp,& selv& om& flere& av& barnehagene& rapporterer& om& at& de& er&avhengig&av&jevnlig&oppfølging&for&å&opprettholde&bruken.&En&slik&oppfølging&ligger&inne&i&prisen&når&produktet&kjøpes.&I) en) barnehage) på) Vest@landet) med) barn) på)2,5)år) hadde) de) lekt) med)bokstavenes) navn) og)bokstavenes) lyd) gjen@nom) Bravo@leken.) 2,5@åringene) fikk) utdelt) en)bokstav) hver) og) klarte))å) samarbeide)om) å) skri@ve)ordet)sebra.)

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&75&BravoDleken& er& lite& ressurskrevende.&Fordi&leken& er& så& intensiv,& tar& den&ikke& mye& tid& fra& andre&aktiviteter& i& barnehagen.& Barnehager& som& bruker& leken& rapporterer& at& det& går& lite& tid& med& til&forberedelse&og&rydding&etterpå.&&For.tidlig.å.måle.langsiktige.effekter..Det&er&ennå&for&tidlig&å&kunne&dokumentere&effekten&av&BravoDleken&på&leseD&og&skriveferdigheDter.&Intempo&startet&opp&i&2009,&og&de&første&barna&som&brukte&BravoDleken&er&nå&i&alderen&4D7&år.& Intempo& har& inngått& et& forskningsprosjekt& med& Høgskulen& i& Sogn& og& Fjordane& og& Statped&Vest.&40&barn&født&i&2012&som&leker&BravoDleken&skal&følges&opp&over&to&år&og&så&sammenlignes&med&en&kontrollgruppe.&Resultatene&fra&dette&prosjektet&forventes&å&foreligge&i&2015.&Bremnes&mfl&(2006)&har&beregnet&at&for&hver&krone&investert&i&ferdighetsstimulerende&førskoleDtiltak&vil&det&være&brutto&gevinster&på&1,4D4,5&kroner,&altså&en&avkastning&på&40&til&350&prosent.&Vi&har&vurdert&usikkerheten&omkring&effektene&til&å&være&for&stor&til&å&kunne&beregne&den&samDfunnsøkonomiske& verdien& av& Intempos& arbeid.& Våre& undersøkelser& tyder& likevel& på& at& BravoDleken&har&effekt&på&indikatorer&som&påvirker&sannsynligheten&for&å&fullføre&videregående&skole,&og& dermed& også& øke& tilknytningen& til& arbeidslivet.&Sett& i& forhold& til& ressursinnsatsen& som& kreDves,&er&det&rimelig&å&tro&at&den&samfunnsøkonomiske&avkastningen&er&positiv.&&Med&en&lav&innDsatsverdi&målt&i&både&kroner,&tidsbruk,&fortrengning&av&andre&aktiviteter&og&krav&til&kompetanse&for& å& kunne& gjennomføre,& er& det& grunnlag& for& å& anta& en& sannsynlig& avkastning& som& ligger& nærDmer&det&øvre&intervallet&Bremnes&mfl&(2006)&anslår,&enn&det&nedre&intervallet.&&Tabell.7.9.Ikke[prissatte.effekter.Intempo.Ikke.prissatte.effekter.Kommentar.Redusert&forekomst&av&dysleksi&Mye&tyder&på&at&målrettet&stimulering&blant&de&minste&barna&kan&være&med&på&å&avdekke&og&beDgrense&konsekvensene&av&dysleksi&Redusert&forekomst&av&leseDog&skrivevansker&Barnehager&rapporterer&om&at&barna&bruker&ord&og&begreper&de&tidligere&ikke&har&brukt.&Det&er&likevel&for&tidlig&å&se&effekter&i&skolene.&Redusert&frafall&i&videregående&skole&Bedre&leseD&og&skriveferdigheter&kan&være&med&på&redusere&frafall&i&vgs.&Økt&arbeidslivstilknytning&LeseD&og&skrivevansker&er&korrelert&med&dårlig&arDbeidslivstilknytning.&Helseeffekter&Fokus&på&kosthold&og&fysisk&aktivitet&kan&føre&til&bedre&helse.&Økt&kvalitet&i&barnehager&En&evaluering&av&barnehager&som&har&brukt&BravoDpedagogikk&viser&at&de&ansatte&har&forbedret&sin&innsats&med&11&prosent&og&tenker&mer&helhetlig&rundt&de&aller&minste&barna.&Fordelingseffekter,&størst&nytte&til&de&som&trenger&det&mest&Alle&barn&kan&ha&effekt&av&tiltakene,&men&utbyttet&vil&være&størst&for&de&barna&som&trenger&det&mest.&På&denne&måten&kan&Intempo&være&med&på&utjevne&forskjeller&i&inntekt&og&levekår&i&samfunnet.&&&

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&76&Styrken&til&Intempo&sitt&konsept&ligger&i&den&lave&innsatskostnaden&i&forhold&til&forventet&effekt.&Sammenliknet& med& andre& programmer& og& tiltak& som& kan& oppnå& samme& effekt& dersom& barn&stimuleres,&vil&ofte&være&krevende&å&gjennomføre,&både&målt&i&tidsbruk,&utstyr&og&kompetanse&host& de& som& skal&gjennomføre& tiltaket.& Med& lave& innsatskostnader& og& forventet& stor& effekt,& er&det&også&stor&grunn&til&å&anta&en&høy&avkastning&av&Intempo.&&7.4 Gladiator.Gladiator& retter& seg& mot& skriveD&og& regneferdigheter& i& kombinasjon& med& fysisk& aktivitet.& GjenDnom& Aball1& ønsker& Gladiator& å& fremme& samarbeid,& fysisk& aktivitet& og& læring& og& på& denne& måDten&forebygge&og&forhindre&utenforskap.&Målgruppen&er&hovedsakelig&barn&og&unge&i&alderen&6D15& år.& Aball1& har& vært& i& bruk& siden& 2009,& og& Gladiator& ble& en& av& Ferds& sosiale& entreprenører& i&2010.&Aball1&selges&til&skoler,&idrettslag,&asylmottak&og&andre&organisasjoner&som&et&produkt&til&bruk&i&undervisning&og&lek.&Tabellen&under&viser&nøkkeltall&for&Gladiator&(antall&solgte&ballsett&og&omDsetning)&målt&både&for&aktivitet&i&2013&og&som&totalt&antall&siden&2010.&&Tabell.7.10.Nøkkeltall.Gladiator.Indikator..2013.Totalt...(2010[2013).Antall&skoler&(antall&elever)&21&(8400)&256&(102400)&Antall&flyktningmottak&(antall&flyktninger)&20&(400)&36&(775)&Antall&idrettslag&og&foreninger&(antall&barn&og&unge)&5&(600)&22&(1700)&Antall&prosjekter&(antall&personer)&4&(5000)&20&(18500)&Antall&solgte&sett&&58&350&&Salg&internasjonalt&i&2013&80&000&Omsetning&i&2013&2&700&000&kr&&Per& 2013& er& Aball1& solgt& til& totalt& 256& skoler,& og& når& dermed& potensielt& ut& til& omtrent& 102& 400&elever.&Aball1&brukes&også&av&idrettslag&og&andre&foreninger,&og&i&ulike&prosjekter.&Det&anslås&at&omtrent& 20& 200& personer& barn& og& unge& er& nådd& gjennom& disse& kanalene.& En& annen& viktig& bruDkergruppe&er&asylmottak,&der&ballen&brukes&til&språkopplæring&og&integrering.&Ballsettet&er&i&alt&solgt&til&36&asylmottak&siden&2010,&der&over&halvparten&av&salget&ble&gjort&i&løpet&av&2013.&GlaDdiator&anslår&at&omtrent&775&personer&er&nådd&gjennom&asylmottakene.&Enkelte&privatpersoner&og&bedrifter&har&kjøpt&Aball1&og&donert&videre,&slik&at&totalt&antall&ballsett&solgt&per&2013&er&350.&Gladiator& er& også& i& gang& med& å& ekspandere& driften& sin& til& utlandet.& De& har& etablert& seg& i& EngDland,& og& har& donert& ballsettet& til& skoler& og& idrettslag& i& Kongo& og& Pakistan.& Det& internasjonale&salget&utgjorde&i&2013&rundt&tre&prosent&av&den&totale&omsetningen.&Effekt.dersom.konseptet.brukes.jevnlig.I&følge&forskning&er&økt&fysisk&aktivitet&i&skolen&et&av&de&mest&virkningsfulle&tiltakene&samfunnet&kan&gjøre&for&å&bedre&elevenes&fysiske&form&og&helse.&Fysisk&aktivitet&i&skoletiden&vil&også&bedre&elevenes&konsentrasjonsevne&og&gi&økt&faglig&utbytte.&Det&er&blitt&fremmet&forslag&om&å&innføre&én×&fysisk&aktivitet&daglig&i&grunnskolen&fra&høsten&2014.&Forslaget&innebærer&også&en&økDning& av& rammetimetallet.& Aball1& gjør& det& mulig& å& nå& målet& om& én& times& daglig& fysisk& aktivitet&uten&å&gå&på&bekostning&av&andre&fag&eller&øke&rammetimetallet,&ved&å&integrere&fysisk&aktivitet&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&77&i& skolens& faglige& opplæring.& Overvekt& er& sosialt& skjevfordelt.& Tiltak& for& å& øke& fysisk& aktivitet& i&skolen& vil& kunne& være& med& på& å& utjevne& forskjeller& i& aktivitetsnivå& og& overvekt& mellom& sosiale&klasser.&&&Jevnlig& bruk& av& Aball1& kan& være& med& å& redusere& sannsynligheten& for& overvekt& og& fedme,& i& tilDlegg& til& å& øke& læringsevnen& og& bidra& til& inkludering.& Dette&bekreftes& av& evalueringer&utført& ved&ulike&skoler&og&mottaksklasser.&Det&er&særlig&gleden&ved&fysisk&aktivitet&som&trekkes&frem&i&evaDlueringene,&men&det&rapporteres&også&om&høy&grad&av&faglig&læring.&Særlig&jenter&ser&ut&til&å&ha&positiv& effekt& av&Aball1;& det& rapporteres& om& at& jentene& jevnt& over& er& mer& aktive& ved& bruk& av&Aball1&enn&det&de&vanligvis&pleier&å&være,&både&faglig&og&fysisk.&Fokuset&på&samarbeid&og&komDmunikasjon& gjør& at& alle& må& bruke& sine& egenskaper& og& ferdigheter& til& hjelp& for& laget,& og&det&handler&ikke&bare&om&å&være&raskest&eller&sterkest.&&For& at& gevinstene& av& Aball1& skal& utløses,& er& det& imidlertid& nødvendig& at& ballsettet& blir& brukt.&Stikkprøver& vi& har& gjort& ved& ulike& skoler& tyder& på& at& det& vanskelig& å& opprettholde& bruken& av&Aball1.& Ballsettet& blir& mye& brukt& i& starten,& og& så& glemmes& det.& Gladiator& er& nå& i& gang& med& en&vedlikeholdsavtale,& der& skolene& følges& opp& de& neste& tre& årene& når& de& kjøper& ballsettet.& Dette&kan&være&med&på&å&øke&bruken&og&dermed&forløse&de&positive&gevinstene.&&Tabell&7.11&Ikke?prissatte&effekter&av&Aball1&Potensielle.gevinster.Kommentar.Økte&basiskunnskaper&Forskning& viser& at& man& lærer& bedre& under& fysisk& aktivitet.& Flere& skoler&rapporterer& om& høy& grad& av& faglig& glede& og& fremgang& ved& jevnlig& bruk&av& Aball1.&Potensialet& for& læring& og& fysisk& aktivitet& ved& bruk& av& Aball1&bekreftes&gjennom&brukerevalueringer&der&konseptet&er&testet&og&tatt&i&bruk.&&Bedre& helse& gjennom& redusert&overvekt&og&fedme&Jevnlig& fysisk& aktivitet& reduserer& risikoen& for& overvekt& og& fedme.& Aball1&aktiviserer& bredere& enn& tradisjonelle& gymtimer,& og& det& rapporteres& om&svært&høy&grad&av&glede&ved&fysisk&aktivitet.&Aball1&gjør&det&mulig&å&øke&fysisk& aktivitet& i& skolen& uten& at& det& går& på& bekostning& av& andre& fag,&ved&at& konseptet& kombinerer& fysisk& aktivitet& og& læring.&Brukererfaringene&og& tilbakemeldingene& dokumenter& et& stort& potensial& ved& systematisk&bruk&over&tid.&&&Økt&sosial&kompetanse,&venner&Aball1s& øvelser& har& et& sterkt& fokus& på& samarbeid& og& kommunikasjon.&Brukererfaringer& fra& asylmottak& og& mottaksklasser& viser& at& dette& er&efDfekter&som&oppnås.&&Redusert& frafall& i& videregående&skole&Bedre& basiskunnskaper& øker& sannsynligheten& for& å& fullføre& videregåenDde&skole.&&&Nedre.samfunnsøkonomiske.verdi.reflekteres.i.realisert.betalingsvillighet.Nedre& samfunnsøkonomiske& verdi& reflekteres& i& betalingsvilligheten& eller& den& prisen& brukerne&er& villige& til& å& betale& for& konseptet.& En& utfordring& med& å& måle& betalingsvilligheten& i& sektorene&Gladiator&henvender&seg&til,&er&at&de&aller&fleste&har&stramme&budsjettrestriksjoner&der&en&stor&del& av& budsjettet& er& bundet.& Den& største& merverdien& for& samfunnet& utover& de& bedriftsøkonoDmiske&resultatene,&ligger&i&selve&innovasjonen&og&deretter&den&langsiktige&spredning&og&bruken)av&konseptet&slik&at&forventede&effekter&kan&utløses.&Vi&har&ikke&tilstrekkelig&dokumentasjon&om&bruken&over& tid&til& å& kunne& anslå& samfunnsøkonomiske& effekter& utover& det& som& reflekteres&gjennom& salgsinntektene.&Konseptet& har& dokumentasjon& som& viser& at& det& er& positive&eksterne&

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&78&effekter& ved& bruk& av& konseptet.& Hvor& stort& tillegget& er& utover& det& bedriftsøkonomiske& resultaDtet&har&vi&ikke&grunnlag&for&å&kunne&vurdere.&&7.5 Trivselsleder.Trivselslederprogrammet& selges& til& skoler& rundt& om& i& landet,& og& er& representert& i& alle& landets&fylker& og& over& halvparten& av& landets& kommuner.& Programmet& er& i& sterk& vekst,& og& har& opplevd&en&kraftig&økning:&fra&syv&skoler&i&2009&til&1000&skoler&i&2013.&Dette&betyr&at&programmet&potenDsielt& når& rundt& 300& 000& barn& og& unge.& Trivselsleder& er& uavhengig& av& ekstern& støtte,& og& hadde& i&2013& en& omsetning& på& 14& 940& 000& kr.&Programmet& har& spredt& seg& til& Sverige,& Danmark& og& IsDland.&Tabell.7.12.Nøkkeltall.Trivselsleder..Indikator..2013.Totalt...(2009[2013).Antall&skoler&i&Norge&&221&&900&&Antall&skoler&inkludert&Skandinavia&+&Island&6593&9550&Antall&elever&potensielt&nådd&50&000&300&000&Antall&Trivselsledere&14&000&54&000&&Omsetning&i&2013&14,9&mill&kr&&Effekt;.mer.fysisk.aktivitet.og.økt.trivsel.er.dokumentert..Trivselslederprogrammet& fremmer& fysisk& aktivitet& i& skoletiden.& Undersøkelser& viser& at& barn& og&ungdom&ikke&oppfyller&anbefalingen&om&60&minutters&daglig&fysisk&aktivitet.&I&følge&forskning&vil&en&økning&i&fysisk&aktivitetsnivå&ha&en&positiv&helseD&og&læringseffekt.&Tiltak&i&skolen&har&også&en&viktig& utjevnende& effekt:& Fysisk& aktivitetsnivå& og& overvekt& er& korrelert& med& sosial& status,& og&universelle&tiltak&som&når&bredt&er&viktige&i&et&folkehelseperspektiv.&I&tillegg&tyder&undersøkelser&på&at&det&kan&være&en&sammenheng&mellom&mobbing&og&kjedsomhet&i&skolen.&Gode&utearealer&med&positive&aktiviteter&nevnes&som&viktige&virkemidler&for&å&forebygge&og&redusere&mobbing.&&Spørreundersøkelser& utført& på& Trivselslederskoler& viser& at& skolene& jevnt& over& er& fornøyde& med&programmet,&og&de&rapporterer&selv&at&programmet&har&ført&flere&i&aktivitet,&redusert&konfliktDnivået&blant&elevene&og&ført&til&mindre&mobbing.&&Tabell.7.13.Resultater.Trivselsprogrammet.Trivselsprogrammet.bidrar.til....Andel.enig.eller.svært.enig.....at&mange&er&i&aktivitet&i&storefriminuttene&76&prosent&...et&lavere&konfliktnivå&mellom&elevene&60&prosent&...at&færre&elever&går&alene&i&friminuttene&66&prosent&...å&redusere&mobbingen&i&skolen&50&prosent&Kilde:&Brukerundersøkelse&Trivselsleder&2012.&Enig&eller&svært&enig&er&definert&som&å&svare&5&eller&6&på&en&skala&fra&1D6&der&1&er&svært&uenig&og&6&er&svært&enig.&Totalt&antall&skoler:&465.&.&De& positive& resultatene& bekreftes& av& at& svært& få& skoler& som& har& startet& med& TrivselslederproDgrammet& slutter:& Kun& 18& skoler& totalt& har& sagt& opp& programmet& siden& de& startet& i& 2009,& og& av&disse& er& seks& skoler& blitt& lagt& ned.& Programmet& er& lagt& opp& som& en& treårig& avtale,& med& jevnlig&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&79&oppfølging&og&veiledning.&De&aller&fleste&skolene&fornyer&kontrakten&ved&avtalens&slutt.&TrivselsDlederprogrammet& er& nettverksbasert,& der& skoler& i& geografisk& nærhet& til& hverandre& er& i& samme&nettverk.&Skoler&som&kjøper&Trivselslederprogrammet&følges&jevnlig&opp&i&løpet&av&avtaleperioDden.&Blant&annet&arrangeres&det&kurs,&nettverksmøter&og&seminarer&for&trivselslederne,&trivselsDlederDansvarlige&og&andre&ansatte&ved&skolen.&&Tabell.7.14.Ikke[prissatte.gevinster.Trivselsleder.Ikke[prissatte.effekter.Kommentar.Bedre&helse&&&Trivselsleder&fører&til&økt&fysisk&aktivitetsnivå&i&skolen.&Fysisk&aktiviDtet&har&positive&effekter&på&fysisk&og&psykisk&helse.&&Mobbing&er&også&en&kjent&risikofaktor&for&dårlig&psykisk&helse.&Økt&sosial&kompetanse,&venDner&Undersøkelser&viser&at&Trivselsleder&fører&til&mer&felles&aktivitet&og&samspill,&og&at&færre&er&alene&i&friminuttene.&&Redusert&frafall&i&vgs&Mobbing&og&lav&trivsel&er&kjente&årsaker&til&frafall&i&videregående&skole.&Økt&sannsynlighet&for&arbeidsDlivstilknytning&&I&4.8&refereres&det&til&forskning&som&viser&at&barn&som&mobbes&har&dobbelt&så&stor&sannsynlighet&som&barn&som&ikke&mobbes&(eller&utDsettes&for&annen&vold)&til&å&være&utenfor&skole/utdanning&som&unge&voksne.&Økt&trivsel&og&redusert&sannsynlighet&for&mobbing&har&derDmed&langsiktig&verdi&for&produktiviteten.&&&Trivselslederprogrammet&kan&også&antas&å&ha&effekt&for&Trivselslederne&selv,&det&vil&si&de&eleveDne& som& velges& ut& til& å& organisere& og& lede& aktivitetene.& Gjennom& oppgavene& som& Trivselsleder&gis&de&ansvar,&og&opplever&mestring&og&økt&selvfølelse.&Nominasjonsprosessen&til&å&bli&TrivselsDleder&sikrer&at&ikke&bare&de&mest&populære&i&utgangspunktet&blir&Trivselsledere,&slik&at&også&de&med&lavere&selvtillit&i&utgangspunktet&kan&få&mulighet.&&Verdien.av.å.hindre.et.mobbeoffer.er.en.doblet.sannsynliget.for.arbeidslivstilknytning..I& kapittel&4.8&presenterte& vi& forskningsresultater& som& viser& langtidseffektene& på& arbeidslivstilDknytning&og&inntekt&som&følge&mobbing.&Det&vises&der&til&forskning&som&finner&at&personer&som&har& vært& utsatt& for& mobbing& ved& 15& årsalderen& har& dobbelt& så& stor& sannsynlighet& for& å& ikke&være&i&jobb&senere&i&livet&sammenlignet&med&andre&som&ikke&har&vært&utsatt&for&mobbing&eller&annen&type&vold.&Den&samfunnsøkonomiske&verdien&av&å&hindre&at&mobbing&oppstår&er&dermed&stor,&og&den&personlige&verdien&enda&større.&Vi&har&ikke&tilstrekkelig&dokumentasjon&til&å&kunne&anslå&i&tall&hvor&mange&unngåtte&mobbeofre&Trivselsledere&har&ført&til.&&Hvis&vi&for&illustrasjonens&skyld&tenker&oss&at&én&på&hver&skole&blir&flyttet&fra&utenfor&arbeidslivet&til&et&liv&med&arbeidslivstilknytning,&gir&dette&en&samfunnsøkonomisk&nåverdi&per&elev&som&flytDtes&på&11&millioner&kr&x&900&skoler.&&Tar&vi&utgangspunkt&i&beregninger&av&verdien&av&å&redusere&frafall& i& videregående& skole& (Falch& mfl.& 2009)&er& verdien& av& hindre& dropDout& fra& videregående&skole&beregnet&til&nær&1&million&per&elev&som&fullfører&videregående.&Mobbing&og&mistrivsel&er&en&kjent&årsak&til&frafall&fra&skolen&og&redusert&læringseffekt.&&Dokumentert&økt&&trivsel&og&reduDsert&mobbing&gir&derfor&åpenbart&høy&verdiskaping.&&For&å&kunne&vurdere&den&samfunnsøkonomiske&avkastningen&av&Trivselsledere,&må&også&skoleDnes&ressursbruk&for&å&følge&programmet&inkluderes.&Samtaler&med&lærere&ved&TrivselslederskoDler& tyder& på& Trivselslederprogrammet&legger&lite& beslag& på& lærernes& tid&sammenliknet& med&

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&80&andre&tiltak.&Det&er&elevene&som&gjør&mesteparten&av&jobben&og&som&organiserer&og&leder&aktiDvitetene.&Redusert& konfliktnivå& i& skolegården& kan& også& spare& tid& ved& at& det& blir& mindre& behov&for&at&lærerne&bruker&tid&på&konflikthåndtering.&Vi&har&ikke&data&som&gir&grunnlag&for&å&beregne&programmets& nettoeffekter& for& lærernes& og& skolens& tidsbruk& for& å& gjennomføre& programmet.&Derimot& har& vi& tilstrekkelig& dokumentasjon& til& å& kunne& fastslå& at& ressursinnsatsen& fra& skolenes&side&er&relativt&beskjeden&gjennom&et&driftsår.&&Resultatene&fra&brukerundersøkelsene&viser& effekt& på& indikatorer& som& har& betydning& for& sannDsynligheten&for&å&gjennomføre&et&utdanningsløp,&og&dermed&også&komme&i&arbeid&som&voksen.&Den& store& graden& av& gjenkjøp& fra& skoler& der& de& første& kontraktene& er& utløpt,& bekrefter& at& proDgrammet& er& i& bruk& etter& innkjøp.&Dessuten& er& trivsel,& og& redusert& mobbing,& i& skolen& en& verdi& i&seg&selv,&både&for&de&involverte&og&for&samfunnet.&&7.6 Forskerfabrikken..Forskerfabrikken& startet& sitt& første& kurs& i& 2002,& og& har& opplevd& en& kraftig& vekst& siden& da.& Fra& å&ha&75&unike&kursdeltagere&i&2002,&var&totalt&4644&barn&og&unge&på&kurs&i®i&av&ForskerfabrikDken& i& 2013.& Forskerfabrikken& har& utført& spørreundersøkelser& blant& de& første& kursdeltagerne& ti&år&etter.&Resultatene&viser&at&Forskerfabrikken&har&gjort&varig&inntrykk&på&kursdeltagerne,&og&at&kursene& har& hatt& større& innflytelse& enn& andre& kanaler& som& familie,& skole,& bøker&og& museer.&Nærmere&halvparten&av&de&spurte&har&valgt&realfag&som&fordypningsfag&på&videregående&skole.&25&prosent&av&disse&oppgir&at&kursene&var&viktige&for&at&de&valgte&fordypning&i&realfag&på&videreDgående&skole.&Også&barn&uten&realfaglig&bakgrunn&påvirkes&positivt&av&kursene;&en&overvekt&av&disse& nevner& Forskerfabrikken& som& en& avgjørende& faktor& for& at& de& valgte& en& realfaglig& studieDretning.&Andelen& som& valgte& realfag& blant& kursdeltagerne& i& 2002,& 43& prosent,&er&imidlertid& ikke& signifiDkant& forskjellig& fra& andelen&som& valgte& realfag& blant& elevmassen& som& helhet&–&42& prosent& (UtDdanningsdirektoratet).& Demografien& på& kursene& har& imidlertid& endret& seg& siden& første& kurs& i&2002.&Mens&de&første&kursene&ble&holdt&i&områder&med&en&høy&andel&akademikere,&rekrutterer&kursene&stadig&flere&barn&fra&lavt&utdannede&foreldre&og&foreldre&uten&realistbakgrunn.&Dette&er&barn&som&kan&ha&lavere&sannsynlighet&i&utgangspunktet&for&å&velge&en&realfaglig&utdanning,&og&hvor& Forskerfabrikkens& kurs& kan& ha& ekstra& sterk& effekt.&Deltagerne&med& foreldre& med& høyere&utdannelse& er& imidlertid& overrepresentert& også& i& 2013D10& år& etterundersøkelsen.&ForskerfabDrikken&har&som&mål&å&nå&mellom&15000D20000&barn&og&ungdom&per&år&innen&2015.&&Vanskelig.å.konkludere.med.at.Forskerfabrikken.har.effekt.på.senere.fagvalg.Basert&på&eksisterende&informasjon&og&resultater&fra&tidligere&brukerundersøkelser,&har&vi&ikke&grunnlag&for&å&kunne&si&at&Forskerfabrikken&bidrar&til&økt&rekruttering&til&realfag.&I&utgangspunkDtet&er&det&rimelig&å&forvente&at&de&barn&(og&foreldre)&som&melder&seg&(eller&egne&barn)&på&ForsDkerfabrikkens& aktiviteter&og& er& villig& til& å& betale& for& denne& type& tiltak,&i& utgangspunkt& har& et&høyere&bevissthetsnivå&om&viktigheten&av&realfag,&eller&en&egeninteresse&for&innholdet&som&tilDbys.& Dette& tilsier& en&forventning& om& en& viss& selvseleksjon& som& kunne& gitt& en& større& andel& som&senere&valgte&realfag&enn&gjennomsnittet.&Når&resultatene&viser&at&deltagerne&har&samme&andel&som& velger& realfag& som& gjennomsnittet,& har& ikke& Forskerfabrikken& hatt& noen& signifikant& effekt&på&dette&målet.&Svarene&fra&deltagerne&trekker&riktig&nok&i&en&annen&retning&i&og&med&at&en&stor&andel&oppgir&at&de&Forskerfabrikken&var&viktig&–&og&for&en&stor&del&avgjørende&D&for&senere&valg&av&realfag.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&81&Det& er& gjennomført& en& 10Dår& etterundersøkelse&i& 2013.& Resultatene& fra& denne& undersøkelsen&kom&for&sent&til&at&det&har&vært&mulig&å&analysere&Forskerfabrikkens&effekt&på&senere&fagvalg.&Vi&ser&imidlertid&av&resultatene&at&det&er&en&større&tilbøyelighet&til&å&velge&realfag&senere&blant&de&som&har&deltatt&på&Forskerfabrikken&enn&for&gjennomsnittet&av&befolkningen.&Samtidig&finner&vi&at& deltagerne& på& Forskerfabrikken& med& foreldre,& og& da& særlig& mor& med& høyere& utdannelse,& er&overrepresentert.&Vi&har&ikke&rukket&å&gjøre&analyser&der&det&kontrolleres&for&foreldres&og&mors&utdannelse& innenfor& tidsrammene& av& dette& prosjektet.&Vi& vil& likevel& understreke& at& den& samDfunnsøkonomiske& verdien& av& Forskerfabrikken& ikke& er& knyttet& til& hvorvidt& tiltaket& bidrar& til& å&påvirke&retningen&på&senere&utdanningsvalg.&Vi&finner&positive&eksterne&effekter&som&kommer&i&tillegg&til&betalingsvilligheten&som&vises&gjennom&prisen&deltagerne&betaler.&&&7.6.1 Forskerfabrikken.møter.en.udekket.etterspørsel.og.skaper.verdier.Forskerfabrikken&har&utviklet&et&tilbud&og&konsept&som&det&er&etterspørsel&etter&og&betalingsvilDlighet& for.& Investeringsstøtten,& hjelp& til& forretningsutvikling& og& nettverk& har& bidratt& til& å& løfte&Forskerfabrikken&over&starten&og&over&i&en&fase&der&de&nå&klarer&å&gi&et&tilbud&som&svarer&til&en&etterspørsel& som& reflekterer& et& tidligere& utdekket& behov.& For& deltagerne& og& deres& familier& har&dette&en&selvstendig&verdi&som&minst&reflekteres&i&den&prisen&de&betaler&for&å&delta.&ForskerfabDrikken&gir&dermed&et&positivt&bidrag&til&verdiskapingen,&uavhengig&av&om&de&langsiktige&målene&om&større&rekruttering&til&realfagene&nås.&&Med& utvikling& av& tilbudet& til& også& å& dekke& matematikkundervisning& og& kurs& i& matematikk& vil&Forskerfabrikken&kunne&få&en&ytterligere&vekst&som&følge&av&at&de&lykkes&med&en&tjeneste&det&er&etterspørsel&og&betalingsvillighet&for.&&Figur&7.1&Utvikling&i&kursplasser&og&unike&deltagere&på&Forskerfabrikken&&&Forskerfabrikken& følger& utviklingen& til& en& typisk& innovatør& eller& entreprenør& der&noe& investeDringsstøtte& og& kompetanse& på& forretningsdrift& kombinert& med& nettverk,& er& avgjørende& i& utvikDlingsfasen.& Forskerfabrikken& er& nå& over& i& neste& fase& og& vil& framover& gi& avkastning& på& investeDringene,&både&i&økonomisk&forstand&og&målt&i&antall&barn&og&unge&som&nås&til&en&pris&som&er&akDseptabel.&&Positive.eksterne.effekter.utover.det.økonomiske.bidraget.I& tillegg& til& det& økonomiske& resultatet& har& vi& observert& følgende& positive& eksterne& effekter& som&vi&ikke&har&verdsatt.&I&en&samfunnsøkonomisk&forsand&kan&de&imidlertid&være&vel&så&viktige&som&den&økonomiske&avkastningene.&&
0"2"000"4"000"6"000"8"000"10"000"12"000"2002"2003"2004"2005"2006"2007"2008"2009"2010"2011"2012"2013"	delltagere(	Unike"Kursdeltagere""Antall"solgte"kursplasser"fri>dskurs"barn"

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&82&Tabell&7.15&Ikke?prissatte&effekter;&Forskerfabrikken&Ikke[prissatte.effekter.Kommentar.Pedagogisk&rammeverk&&&Forskerfabrikken& har& utviklet& et& pedagogisk& rammeverk& som& kan& ha&læringseffekter& og& betydning& for& hvordan& naturfagD&og& etter& hvert&matematikkundervisningen& legges& opp& i& skolen.& Hvorvidt& dette& er&tilfelle& og& om& dette& i& tilfelle& vil& gi& bedre& læringseffekter& er& ikke& unDdersøkt.&&Økt&motivasjon&for&læring&blant&deltagerne&Motivasjon& fra& deltagelse& på&Forskerfabrikken&kan& ha& effekt& for& utDforskertrang& og& interesse& for& skolearbeid& generelt&–&ikke& bare& realDfag.&&Spredning&av&erfaring&til&skoDleverket&via&kurslærere&Kursledere&på&Forskerfabrikken&kan&også&høste&erfaring&og&læring&som&kan&tilbakeføres&til&annet&arbeid,&og&kan&være&særlig&relevant&for&de&som&skal&arbeide&innenfor&skolen.&&Vi&konkluderer&med&av&Forskerfabrikken&gir&en&positiv&avkastning&på&de&investeringene&som&er&gjort&og&at&virksomheter&har&et&stort&potensial&for&å&kunne&gå&med&et&finansielt&overskudd&som&gir& muligheter& for& reinvesteringer& i& nye& tilbud& innen& naturD&og& realfag.& Med& knapphet& på& realDfagkompetanse& og& svake& internasjonale& resultater& i& disse& fagene,& møter& Forskerfabrikken& et&behov& som& det& er& både& etterspørsel& etter& og& betalingsvillighet& for.& Vi& finner& også& at& det& er&sannsynlig& at& virksomheten& har&betydelige&positive& eksterne& effekter& utover& det& som& reflekteDres&gjennom&betalingsvilligheten.&Dette&betyr&at&Forskerfabrikken&skaper&verdier&som&er&større&enn& det&som& reflekteres& i& gjennom& overskuddet.& Hvor& stort& dette& bidraget& er&–&har& vi& ikke&grunnlag&for&å&kunne&beregne.&&7.7 Forandringsfabrikken.–.flere.skritt.mot.systemendring..Forandringsfabrikken&har&vært&med&på&å&bidra&til&endringer&i&barnevernet.&Den&tydeligste&endDringen& kommer& til& syne& i& den& nye& barnevernsloven.& Barns& rett& til& medvirkning& og& til& å& ha& med&seg& en& tillitsperson,& er& tatt& inn& i& loven.& Forandringsfabrikkens& påvirkningsarbeid& gjennom& barDnevernsproffene& har& i& stor& grad& vært& med& på& å& bidra& til& denne& lovendringen,& som& regnes& som&en&av&nøkkelendringene&i&den&nye&loven.&Det&rapporteres&også&om&at&kommuner&som&har&hatt&besøk& av& Forandringsfabrikkens& proffer& har& endret& måten& å& arbeide& på& og& begynt& å& reflektere&rundt&hva&som&er&god&omsorg&og&ikke.&&Tid.før.effekten.av.endringene.kan.måles.Forandringsfabrikken& har& systemendring& som& hovedmål.& Systemendringer& tar& ofte& lang& tid,& og&man&trenger&som®el&mange&år&med&målinger&før&effekten&av&endringen&kommer&til&syne.&Det&er&også&vanskelig&å&skille&effekten&av&Forandringsfabrikkens&arbeid&fra&andre&tiltak&og&hendelser&som&også&kan&ha&påvirket&systemet.&Endringen&i&barnevernsloven&er&ett&eksempel&på&et&konkret&resultat&av&Forandringsfabrikkens&arbeid.&Det&kan&imidlertid&ta&flere&år&før&vi&kan&måle&effekten&av& denne& lovendringen& på& organiseringen& av& barnevernet& og& de& som& berøres& av& barnevernets&arbeid.& Vi& har& derfor& ikke& grunnlag& nok& til& å& kunne& vurdere& effekten& av& Forandringsfabrikkens&arbeid& for& å& skape& systemendringer.& Derimot& finner& vi& det& veldokumentert& at& det& er& et& stort&forbedringspotensial&som&kan&gi&betydelige&samfunnsøkonomiske&gevinster&dersom&eksempelD

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&83&vis& barnevernet& klarer& å& fange& opp& flere& barn,& og& lykkes& med& tiltak& som& løfter& en& større& andel&av&barnevernsbarna&til&samme&sannsynlighet&for&senere&arbeidslivstilknytning&som&andre&barn.&En&effekt&som&er&enklere&å&måle,&er&den&direkte&påvirkningen&på&de&barn&og&unge&som&er&involDvert&i&Forandringsfabrikkens&arbeid&som&såkalte&”proffer”.&Barnevernsproffene&er&ungdom&som&er& svært& erfarne& i& norsk& barnevern,& og& som& fortsatt& mottar& hjelpeD&eller& omsorgstiltak.& Til&sammen&er&omtrent&100&proffer&aktive&i&Forandringsfabrikken&hvert&år.&30D40&av&disse&er&svært&aktive,& det& vil& si& at& de& er& med& i& møter& og/eller& holder& foredrag& og& driver& med& opplæring.& ForDandringsfabrikken& har&kartlagt& erfaringene& til& 20& av& barnevernsproffene.& Gjennom& sitt& arbeid&som& barnevernsproff& får& ungdommene& bruke& sine& erfaringer,& både& de& gode& og& dårlige,& til& å&komme&med&råd&om&hvordan&barnevernet&bør&være&og&hva&som&bør&forandres.&&Postive.effekter.for.proffene.–.et.stort.gevinstpotensial.selv.ved.små.forbedringer.Kartleggingen& viser& at& jobben& som& barnevernsproff& har& hatt& utelukkende& positive& effekter& på&ungdommene.&Proffene&rapporterer&om&økt&selvtillit,&mestring&og&en&følelse&av&at&de&kan&bidra&med&noe&viktig.&Dyrekjøpte,&gjerne&negative,&erfaringer&er&ikke&forgjeves,&men&blir&vendt&til&noe&positivt.& Proffene& opplever& at& politikere& og& barnevernsledere& tar& rådene& og& erfaringene& deres&seriøst,& og& de& føler& selv& at& de& er& med& å& forandre& og& blir& hørt.& Flere& rapporterer& også& om& økt&livskvalitet&–&de&har&fått&tilbake&troen&på&at&de&er&noe&verdt&og&at&de&kan&være&viktige&for&samDfunnet.&Som& vist& foran& har& barnevernsbarn& langt& lavere& gjennomføringsgrad& i& videregående& skole&–&nærmere& 70& prosent& fullfører& ikke& videregående& skole& (SSB,& 2013).& 20& prosent& av& barnevernsDbarna&har&vellykkede&voksenkarrierer,&definert&som&å&tilfredsstille&minst&tre&av&de&fire&følgende&kriterier:&fullført&videregående&skole,&ha&en&arbeidsinntekt&på&minst&200&000&kr,&ikke&ha&mottatt&sosialhjelp&og& ikke& ha& vært& arbeidsledig.& Den& tilsvarende& andelen& blant& befolkningen& for& øvrig&er& 58& prosent& (NOVA).&Dersom& Forandringsfabrikken& bidrar& til& at& 20& av& de& 100& proffene& fullføDrer& videregående& skole,& har& dette& en& selvstendig& verdi& på& nær& 20& millioner& kroner.& Hvis& utDgangspunktet&for&gruppen&var&en&forventning&om&70&prosent&frafall,&vil&20&ekstra&som&fullfører&fremdeles&være&en&lavere&forventning&enn&for&gjennomsnittet&blant&barn&utenfor&barnevernet.&Det&er&også&grunn&til&å&anta&at&barnevernsproffene&øker&sin&sannsynlighet& for& å& ha& en& arbeidsDinntekt& over& 200& 000& kroner,& ikke& motta& sosialhjelp& og& å& unngå& arbeidsledighet.&Med&to&av&de&100&proffene&som&ved&hjelp&av&arbeidet&som&barnevernsproffer&får&et&livsløp&med&full&arbeidsDinnsats&som&de&ellers&ikke&ville&hatt&–&så&gir&dette&i&seg&selv&en&samfunnsøkonomisk&nåverdi&på&rundt&20&millioner&kroner&når&tiltakskostnadene&trekkes&fra.&&Effekt.for.proffene.tilstrekkelig.til.å.gi.avkastning.–.langisktide.effekter.kan.gi.store.tillegg.Effekten&som& er& sannsynliggjort&for& proffene& er& tilstrekkelig& til& å& forsvare& ressursinnsatsen& til&Forandringsfabrikken.&Med&offentlige&utgifter&på&13,8&mrd&i&året&og&60&000&barn&som&omfattes&av&barnevernet,&kan&selv&små&systemforbedringer&som&bidrar&til&bedre&tilpassede&tiltak&på&barDnas& premisser& utløse& store& samfunnsøkonomiske& gevinster,D&i& tillegg& til& den& individuelle& velDferdsgevinsten&det&er&for&barna&å&kunne&øke&sannsynligheten&for&et&livsløp&som&ligger&nærmere&det&barn&som&ikke&har&behov&for&barnevernstiltak&kan&forvente.&I&og&med&Forandringsfabrikken&arbeider& målrettet& på& spesifikke& områder& der& det& er& dokumentert& et& effektivitetsD&og& forbedDringspotensial&–&kan&den&sosiale&avkastningen&over&tid&bli&høy.&&Samtidig&er&det&stor&usikkerhet&mht&på&hvilke&endringer&Forandringsfabrikken&vil&kunne&bidra&til,&samt&de&langsiktige&effektene&av&endringene.&&

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&84&&&7.8 Kjør.for.livet.Kjør& for& livet& har& holdt& på& siden& 2011,& og& har& i& dag& ti& klubber& fordelt& over& MidtDNorge& og& SørDTrøndelag.&Det&er&plass&til&omtrent&fem&ungdommer&i&hver&klubb.&&Tabell.7.16.Nøkkeltall.Kjør.for.livet.Indikator..2013.Antall&klubber&10&Antall&klubbmedlemmer&62&Antall&kommuner&13&Omsetning&i&2013&6,3&mill&kr&&De& fleste& deltagerne& i& Kjør& for& livet& har& bakgrunn& for& barnevernet.& Dette& er& en& utsatt& gruppe&med&særlig&stor&sannsynlighet&for&å&falle&utenfor.&Personer&med&barnevernserfaring&er&overreDpresentert& blant& sosialhjelpsmottakere& og& unge& uføre.& Barnevernsbarn& har& også& langt& lavere&gjennomføringsgrad& i& videregående& skole&–&nærmere& 70& prosent& fullfører& ikke& videregående&skole&(SSB,&2013).&20&prosent&av&barnevernsbarna&har&vellykkede&voksenkarrierer,&definert&som&å&tilfredsstille&minst&tre&av&de&fire&følgende&kriterier:&fullført&videregående&skole,&ha&en&arbeidsDinntekt& på& minst& 200& 000& kr,& ikke& ha& mottatt& sosialhjelp& og& ikke& ha& vært& arbeidsledig.& Den& tilDsvarende& andelen& blant& befolkningen& for& øvrig& er& 58& prosent& (NOVA).&Det& kan& med& andre& ord&være&mye&å&hente&ved&å&sette&inn&forebyggende&tiltak&blant&denne&gruppen,&som&gjør&at&barneDvernsbarna&får&livsløp&som&nærmer&seg&livsløpene&til&den&øvrige&befolkningen.&Effekt.i.forhold.til.referansebanen.godt.dokumentert.Kjør&for&livet&selges&som&et&hjelpetiltak&i&barnevernet&til&kommunene.&Målet&med&hjelpetiltak&er&å&bidra&til&positiv&endring&i&barnet.&Våre&samtaler&med&deltagere&og&dokumentasjon&fra&Kjør&for&Livet& kan& tyde& på& at& Kjør& for& livet& når& dette& målet& hos& mange& barn.& Mange& av& deltagerne& streDver& med& å& finne& seg& til& rette& på& skolen& og& mangler& alternative& fritidstilbud.& Noen& har& forsøkt&seg& på& ulike&fritidstilbud& før,& men& har& ikke& funnet& seg& til& rette& og& sluttet& etter& kort& tid.& UngDdommene&selv&er&godt&fornøyde&med&Kjør&for&livet;&dette&bekreftes&både&av&en&spørreundersøDkelse& utført& av& SINTEF,& våre& observasjoner& og& evalueringer& Kjør& for& livet& selv& har&gjort.& KlubbDkveldene&har&90&prosent&oppmøte.&Ungdommene&i&klubben&vi&besøkte&gav&uttrykk&for&at&de&syDFaktaramme:.Barnevern.(KS,.StatRes.SSB).I& 2012& var& over& 60& 000& barn& omfattet& av& barneverntiltak& (stat& og& kommune).& Dette& tilsvarer&4,8&prosent&av&alle&barn&i&aldersgruppen&0D17&år.&Til& sammen& disponerer& statlige& og& kommunale& barnevern& 8700& årsverk.& I& tillegg& kommer& tjeDnester&som&kjøpes&i&markedet&(blant&annet&fosterhjem,&tiltak&mv).&&&Det&statlige&og&kommunale&barnevernet&kostet&til&sammen&13,8.mrd.kroner.i.2012.&&Studier& viser& at& barn& som& har& vært& i& kontakt& med& barnevernet& generelt& har& dårligere& levekår&sammenliknet& med& resten& av& befolkningen.& De& har& høyere& frafall& fra& videregående& skole,& laDvere& utdanningsnivå& og& høyere& risiko& for& arbeidsledighet.& Andelen& som& mottar& sosialhjelp& er&høyere&blant&tidligere&barnevernsbarn;&70&prosent&mot&et&befolkningsgjennomsnitt&på&12&proDsent&(Clausen&og&Kristofersen,&2008)&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&85&nes& det& er& trist& om& tilbudet& ikke& opprettholdes& fordi& det& ikke& finnes& alternative& fritidstilbud&som&passer&for&dem.&&Gjennom&Kjør&for&livet&får&ungdommene&erfaringer&som&gjør&dem&bedre&rustet&til&å&fullføre&skoDlen&og&delta&i&arbeidslivet.&De&møter&krav&og&forpliktelser,&samtidig&som&faste&og&trygge&voksne&gir&nødvendig&kontinuitet&og&oppfølging.&Gjennom&å&gjøre&aktiviteter&sammen&som&de&interesDserer&seg&for,&opplever&de&mestring&og&fellesskapsfølelse.&Samtlige&av&deltagerne&vi&har&snakket&med&sier&at&deltakelse&på&Kjør&for&livet&har&en&positiv&effekt&på&skolen,&og&at&fritidstilbudet&hjelDper&på&konsentrasjonen,&gir&økt&motivasjon&og&selvtillit.&Dette&bekreftes&både&av&SINTEFs&spørDreundersøkelse&og&tilbakemeldinger&fra&skolene&selv.&Også&hjemmesituasjonen&påvirkes&av&Kjør&for&livet;&de&foresatte&rapporterer&at&barna&har&blitt&mer&åpne&og&fått&bedre&selvtillit,&og&at&det&er&blitt&mindre&konflikter&hjemme.&&Interesse&for&bil&og&motorsport&står&sterkt&hos&Kjør&for&livetDdeltagerne.&Mange&av&deltagerne&er&risikosøkende,& og& målgruppen& er& overrepresentert& i& alvorlige& trafikkulykker.& I& spørreundersøDkelsen&til&SINTEF&kommer&det&frem&at&risikofylt&trafikkatferd&er&relativt&vanlig&blant&Kjør&for&livet&deltagere.&Blant&annet&har&nærmere&80&prosent&av&de&spurte&vært&passasjer&i&bil&sammen&med&venner&eller&jevnaldrende&der&farten&har&vært&over&120&km/t.&Halvparten&av&deltagerne&har&tre&ganger& eller& mer& latt& være& å& bruke& bilbelte,& og& 30& prosent& har& vært& involvert& i& trafikkulykke&med&skade&på&bil.&Forebyggende&holdningsarbeid&blant&denne&gruppen&har&derfor&potensial&til&å&kunne&forhindre&fremtidige&trafikkulykker&og&skape&en&sikrere&ferdsel&på&veiene.&Mange&av&ungdommene&fortsetter&med&andre&aktiviteter&etter&å&ha&vært&med&på&Kjør&for&livet,&noe&som&tyder&på&at&Kjør&for&livet&kan&fungere&som&et&springbrett&til&ordinære&fritidstilbud.&Kjør&for& livet& er& også& med& på& å& øke& sannsynligheten& for& å& gjennomføre& et& utdanningsløp,& ved& at&ungdommene&får&ny&tro&på&seg&selv&og&motivasjon&til&å&gjennomføre&målene&de&har&satt&seg.&Kjør& for& livet& selges& til& kommunene&som&hjelpetiltak& i& barnevernet,&med& en& timesats& på&&425&kroner.&Med&48&samlinger&i&året&koster&Kjør&for&livet&81&600&kr& for& én& ungdom.&Dette&kan&defiDneres&som&samfunnets&betalingsvillighet& for& tjenesten& som& tilbys.&I& tillegg& har& Kjør& for& Livet&mottatt&støtte&fra&blant&annet&Ferd&SE.&I&2013&ble&det&tatt&ut&250&000&kroner&av&Ferdlånet,&mens&det& i& 2014& ikke& er& budsjettert& med& støtte& fra& Ferd.& De& er& i& full& gang& med& å& øke& antall& klubber&rundt&i&landet,&men&opplever&også&at&eksisterende&klubber&står&i&fare&for&å&legges&ned.&&Effekter.og.verdier.Det&er&vanskelig&å&måle&den&langsiktige&samfunnsøkonomiske&gevinsten&av&Kjør&for&livet.&EffekDter&som&økt&motivasjon&og&robusthet,&sosialt&nettverk&i&form&av&venner&og&tilhørighet,&økt&mestDringsfølelse,&redusert&fravær&fra&skolen&og&økt&konsentrasjonsevne&øker&sannsynligheten&for&et&livsløp& med& utdanning& og& senere& arbeidskarriere& sammenliknet& med& dagens&gjennomsnitt& for&personer& som& har& vært& i& kontakt& med& barnevernet.& Dette& er& effekter& som& kommer& i& tillegg& til&den& positive& velferdseffekten& hver& av& deltagerne& med& familier& opplever& gjennom& deltakelse& i&den& perioden& de& er& i& tiltaket.& Våre& egne& undersøkelser&og& gjennomgang& av& tilgjengelig& dokuDmentasjon&bekrefter&at&Kjør&for&livet&har&effekt&for&deltagerne,D&og&at&det&også&er&grunnlag&for&å&anta&at&en&stor&andel&av&deltagerne&tar&med&seg&dette&videre.&&Dersom&den&langsiktige&forventningen&blant&deltagerne&uten&Kjør&for&livet&er&på&nivå&med&det&vi&observerer&blant&tidligere&barnevernsbarn&(70&prosent&på&sosialhjelp&mot&gjennomsnittet&i&beD

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&86&folkningen& på& 12& prosent),& er& det& et& stort& potensial& for& betydelige& samfunnsøkonomiske& geDvinster&på&lang&sikt.&&Tabell.7.17.Ikke[prissatte.effekter.Kjør.for.livet..Kilde.Vista.Analyse.Ikke[prissatte.effekter.Kommentar.Økt&livskvalitet&gjennom&mestDring&og&selvtillit&Det&rapporteres&om&at&deltagerne&har&fått&økt&selvtillit&og&mestringsDfølelse&gjennom&KFL.&Økt&sosial&kompetanse,&venDner&Gjennom&KFL&lærer&deltagerne&å&samarbeide&og&ta&hensyn&til&hverDandre.&Rapporter&fra&omgivelser&(skole,&foreldre,&mv)&bekrefter&denDne&effekten&for&en&stor&andel&av&deltagerne&Økt&motivasjon&og&robusthet&Flere&av&deltagerne&går&over&i&ordinære&fritidstilbud&som&de&tidligere&ikke&mestret&etter&deltagelse&i&KFL.&Økt&motivasjon&og&robusthet&i&forhold&til&å&takle&motgang&er&observert&blant&flere&av&deltagerne&Økt&konsentrasjonsevne&Skole&og&lærere&rapporterer&om&økt&konsentrasjonsevne&og&tilstedeDværelse&i&undervisning&(fysisk&og&mental&tilstedeværelse)&Redusert&frafall&i&fra&skolen&Flere&informanter&og&undersøkelser&viser&at&KFL&har&en&positiv&effekt&på&skolen.&Gjennomført&vgs&har&positiv&effekt&på&arbeidslivstilknytDningen.&Færre&trafikkulykker&KFL&deltagerne&er&i&risikogruppen&for&alvorlige&trafikkulykker.&ForeDbyggende&holdningsarbeid&har&potensiale&til&å&skape&sikrere&ferdsel&på&veiene.&Denne&effekten&er&ikke&dokumentert.&Små&tall&på&deltaDgeresiden&og&lave&sannsynligheter&for&trafikkulykker&gjør&det&vanskeDlig&å&påvise&signifikante&effekter.&&Bedre&helse&Økt&trivsel&og&opplevelse&av&mestring&virker&positivt&på&helsen.&Ett&år&med&positiv&aktivitet&og&gruppetilhørighet&i&et&miljø&med&spenning&kan&også&holde&deltagerne&borte&fra&andre&miljøer&med&potensiell&helseskadelige&adferd&(rus,&kriminalitet&eller&andre&måter&å&utfordre&spenningstrangen&på)&&&Informasjon&og&dokumentasjon&fra&Kjør&for&livet,&samt&samtaler&med&deltagere,&bekrefter&at&en&andel&av&deltagerne&i&Kjør&for&livet&i&praksis&var&falt&ut&av&skolen&–&enten&i&form&av&høyt&fravær,&eller& i& form& av& manglende& tilstedeværelse& og& deltagelse& i& skoletimene.& Økt& oppmøte,& og& konDsentrasjon&om&skolearbeid&har&med&stor&sannsynlighet&bidratt&til&å&holde&deltagere&i&en&utdanDningssituasjon& og/eller& tilbakeføre& de& til& skolebenken.& Hvorvidt& dette& er& tilstrekkelig& til& å& sikre&fullføring& av& videregående& skole& uten& ytterligere& oppfølging& på& senere& tidspunkt& er& usikkert.&For&en&del&av&deltagerne&vil&ett&år&med&økt&motivasjon&for&skolearbeid&og&økt&robusthet&være&et&tilstrekkelig&med&startgass&i&en& kritisk& periode.& Kjør& for& livet& har& dermed& økt& deltagernes& sannDsynlighet& for& både& å& fullføre& et& utdanningsløp& og& for& senere& arbeidslivstilknytning.& Dersom& 11&prosent& (7& av& deltager& i&2013)& får& den& nødvendige& robustheten& og& motivasjonen&som& gjør& de& i&stand& til& å& gjennomføre& videregående& utdanning,&og& de& også& fullfører& som& følge& av& Kjør& for& liDvet,&tilsvarer&dette&en&samfunnsøkonomisk&verdi&basert&på&Falch&(2009)&på&6,8&millioner&kroner.&Dette&er&en&høyere&verdi&enn&tiltakskostnadene&i&2013.&Dersom&virksomheten&bidrar&til&at&en&av&deltagerne&velger,&eller&motiveres&for&et&livsløp&som&gir&senere&arbeidsdeltagelse&som&følge&av&Kjør& for& livet,& har& dette& en& beregnet& samfunnsøkonomisk& verdi& på&11,6&millioner& kroner.&Vår&vurdering& er& at& den& langsiktige& samfunnsøkonomiske& prissatte& verdien& for& 2013Dporteføljen&ligger&innenfor&intervallet&7&millioner&kroner&til&11&millioner&kroner.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&87&Den& kortsiktige& effekten& på& deltagernes& livskvalitet& og& økt& robusthet& for& å& kunne& mestre& sine&liv,&er&kanskje&likevel&den&største&og&viktigste&effekten.&Deltagernes&og&deres&familier&livskvalitet&kommer&i&tillegg&til&de&anslåtte&verdiene.&&Det&er&også&grunn&til&å&anta&at&effektene&som&observeres&hos&deltagerne&i&Kjør&for&livet&kan&ha&en&forebyggende&effekt&for&helseskadelige&livstil,&blant&annet&rus&og&kriminalitet&ved&at&aktiviteDten&som&tilbys&bidrar&til&å&holde&ungdommen&borte&fra&andre&spenningsmiljøer&der&både&rus&og&kriminalitet& står& sentralt.&Bedre& helse& og& redusert& sannsynlighet& for& å& havne& i& denne& type& milDjøer&kan&gi&store&samfunnsøkonomiske&besparelser.&&Kjør.for.Livet.gjør.en.forskjell..Basert& på& tilgjengelig& dokumentasjon& og& andre& undersøkelser& av& KLF,& konkluderer& vi& med& at&KLF& gjør& en& forskjell& for& deltagerne&den& perioden& de& er& med& i& KLF,& og& at& en& periode& som& medDlem&av&KLF&har&betydning&for&sannsynligheten&for&å&fullføre&et&utdanningsløp.&For&noen&kan&det&ene& året& med& tett& oppfølging& og& hjelp& til& å& mestre& være& det& nødvendige&bidraget&for& komme&inn& i& et& ønsket& livsløp,& mens& det& for& andre& handler& om& forbedret& velferd& for& seg& selv& og& omgiDvelsene& i& den& perioden& de& er& deltagere& i& KLF,& og& en& liten& forbedring& av& sannsynligheten& for& et&ønsket&livsløp,&men&der&de&fortsatt&vil&være&sårbare&med&et&forventet&livsløp&på&linje&med&det&vi&finner& for& gjennomsnittet& for& tidligere& barnevernsbarn.&Et& sentralt& funn& er& mangelen& av& alterDnative&tilbud&for&Kjør&for&livets&målgruppe.&Dette&tilsier&stor&sannsynlighet&for&eskalerende&proDblemer& for& en& stor& andel& av& målgruppen& i& et& tilfelle&uten& Kjør& for& livet.& Vi& har& løslig& anslått& en&samfunnsøkonomisk& verdi& i& størrelsesorden& 7D11& millioner& kroner& for& 2013Dinnsatsen.& Vi& unDderstreker& at& de& største& verdiene& likevel& er& knyttet& til& verdier& vi& ikke& har& verdsatt,& dvs& økt& livsDkvalitet,& økt& robusthet,& redusert& sannsynlighet& for& å& havne& i& destruktive& miljøer& med& rus& og&kriminalitet&og&økt&mestringsevne.&&7.9 Gatemagasinet.Asfalt..Stiftelsen&«Gatemagasinet&i&Rogaland»&ble&formelt®istrert&i&februar&2009.&1.&april&2009&kom&det& første& nummeret& av& Gatemagasinet& ASFALT& på& gata.& Siden& har& det& kommet& nytt& nummer&annenhver&måned.&Det&første&nummerte&solgte&drøye&13&000&eksemplarer.&Opplaget&har&deretDter&steget,&og&nådde&i&2011&et&opplag&på&i&overkant&av&33&000&solgte&magasiner.&Salgstallene&har&deretter&stabilisert&seg&rundt&et&nivå&på&&29&–&33&000&magasiner&per&nummer.&&Gatemagasinet&Asfalt&har&fått&konkurransen&av&et&annet&gatemagasin&”Folk&er&Folk”&som&retter&seg&mot&en&annen&målgruppe&og&som&også&er&noe&annerledes&organisert.&I&samtale&med&selgere&av&Asfalt&får&vi&opplyst&at&konkurransen&til&tider&har&blitt&opplevd&som&tøff,&og&at&det&er&vanskeDligere&å&selge&nå&enn&det&var&for&et&par&år&siden.&Markedssituasjonen&opplevdes&dog&noe&bedre&høsten&2013&enn&tidligere&på&året.&Figur&7.2&viser&salgsutviklingen&for&2013Dårgangen.&Vi&ser&av&figuren&at&det&siste&magasinet&solgte&i&overkant&av&36&000&eksemplarer.&Deler&av&disse&ble&solgt&i&2014.&Salgsperiodene&per&nummer&følger&ikke&året.&Magasin&nr.&6&selges&i&perioden&desember&januar.&&

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&88&Figur&7.2&Salgsutvikling&Asfalt&2013,&antall&solgte&eksemplar&per&nr.&&&I&likhet&med&andre&gatemagasiner&drives&Asfalt&etter&hovedfilosofen;&&Dette)skal)være)et)tilbud)til)vanskeligstilte,)som)kjøper)bladet)for)et)bestemt)beløp)–)og)som)så)selger)det)videre)for)det)doble.&Går.med.overskudd.og.gir.utbytte.–.og.er.dermed.samfunnsøkonomisk.lønnsomt.Selv&om&gatemagasiner&verden&over&drives&etter&samme&filosofi,&er&hvert&enkelt&magasin&orgaDnisert&med& utgangspunkt& etter& lokale&forutsetninger.& Stiftelsen& Gatemagasinet& utmerker& seg&ved& at& de& per& i& dag& ikke& mottar& offentlig& støtte.& Magasinet& har& også& som& målsetting& å& ha& en&fortsatt&forsvarlig&økonomisk&drift&–&uten&støtte.&Resultatene&viser&at&dette&er&en&realistisk&målDsetting,&og&at&Gatemagasinet&også&leverer&utbytte&som&går&til&sosiale&tiltak&for&vanskeligstilte.&&Salgskontorene& er&outsourcet&til& aktører& som& kjenner& selgermålgruppene& fra& annet& arbeid.&Salgskontorene& er& også& i& stor& grad& drevet& av& frivillige.& Gatemagasinet& har& sitt& hovedmarked& i&Stavanger& og& Sandnes,& men& det& er& også& salgskontorer& i& Egersund,& Haugesund,& Sola& og& Strand&kommune.&&Vurdert&fra&et&samfunnsøkonomisk&perspektiv&er&Asfalt&samfunnsøkonomisk&lønnsomt&så&lenge&det&går&med&bedriftsøkonomisk&overskudd.&Hvorvidt&kjøperne&av&Asfalt&kjøper&magasinet&for&å&støtte& selgerne,& virksomheten& eller& fordi& de& er& interessert& i& det& redaksjonelle& innholdet,& er& i&denne&sammenheng&ikke&vesentlig.&Flere&av&selgerne&oppgir&at&de&har&faste&kjøpere&som&gjerne&kjøper&mer&enn&ett&magasin,&det&er&også&en&del&kjøpere&som&betaler&mer&enn&prisen&på&magasiDnet,& dvs& gir& noe& ekstra& til& selgeren.& Dette& kan& tolkes& som& en& betalingsvillighet& for& å& støtte& opp&om& tiltaket& og& de& motivene& som& ligger& bak& tiltaket.& Det& er& rimelig& å& anta& at& annonsemarkedet&og&en&andel&av&kjøperne&også&er&opptatt&av&det&redaksjonelle&innholdet.&&7.9.1 Positive.eksterne.effekter.for.samfunn.og.individer.Personer& med& ruslidelser& utgjør& en& stor& andel& av& dem& som& står& utenfor& arbeidslivet.& Det& er& en&klar& sammenheng& mellom& rusproblemer&og& psykisk& helse& (Helsedirektoratet,& 2012),& og& dette&
0"5"000"10"000"15"000"20"000"25"000"30"000"35"000"40"000"	Asfalt"1"Asfalt"2"Asfalt"3"Asfalt"4"Asfalt"5"Asfalt"6"	Strand"Sola"Egersund"Haugesund"Sandnes"Stavanger""

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&89&påvirker& evnen& til& å& komme& inn,& bli& værende& og& fungere& i& arbeidslivet.& En& undersøkelse& utført&ved&SIRUS&(BrettevilleDJensen,&2005)&av&et&stort&utvalg&tunge&rusmiddelbrukere&viser&at&85&proDsent&av&utvalget&hadde&mottatt&trygd&eller&sosialhjelp&i&løpet&av&de&fire&siste&ukene,&45&prosent&hadde&tjent&penger&på&stoffsalg&og&hver&fjerde&hadde&begått&vinningskriminelle&handlinger&for&å&finansiere& stoffmisbruket& sitt.&Det& foreligger& ikke& eksakte& data& om& de& registrerte& AsfaltselgerDne,&men&foreliggende&informasjon&viser&at&undersøkelsen&fra&SIRIUS&også&er&egnet&til&å&beskrive&selgergruppen&til&Asfalt.&&Kort.om.Asfaltselgerne.Våre& undersøkelser&viser&at&følgene& egenskaper& er& hyppig& forekommende& blant& gruppen& som&selger&Asfalt:&&• Rusavhengige,&hvorav&flere&på&heroin)• Lang&ruserfaring,&hvorav&noen&i&dag&går&på&metadon&eller&annen&LARDbehandling)• En&stor&andel&med&sosial&angst&)• En&stor&andel&har&vært&på&rehabilitering&en&eller&flere&ganger)• De&fleste&mottar&en&eller&annen&form&for&sosialhjelp&og/eller&trygd)• Noen&har&barn&med&varierende&grad&av&samværsD&og&besøksrett)• En&stor&andel&har&vært&i&kriminalomsorgens&forvaring&en&eller&flere&ganger)• Langing,& tyveri,& ran& og& tigging& er& inntektsmuligheter& som& de& aller& fleste& har& benyttet&en&eller&flere&ganger)• Noen&har&vært&i&vanlig&arbeid&i&perioder.&Det&vises&til&at&det&er&vanskelig&å&få&innpass&på&arbeidsmarkedet&med&en&rushistorie&)• Flere& av& informantene& oppgir& at& de& har& få& steder& å& gjøre& av& seg,& og& få& steder& der& de&kan&møte&andre&mennesker)• Dårlig&helse,&hyppige&legebesøk&)Forventede.effekter.blant.selgerne.som.følge.av.mulighetene.til.å.selge.Asfalt.Selgerne&av&Asfalt&kjøper&magasinet&for&25&kroner&og&selger&det&videre&for&50&kroner1.&MellomDlegget& går& i& sin& helhet& til& selgeren.& Asfalt& har&som&mål&”å)gi)fotfeste)og)muligheter”&gjennom&å&gi&mennesker&i&en&vanskelig&situasjon&muligheter&til&å&skaffe&seg&inntekter&på&en&verdig&måte.&&Forventede&effekter&blant&selgerne&er:&&• Lavere&rusmisbruk&enn&de&ellers&ville&hatt&som&følge&av&krav&til&å&kunne&selge&• Økt& forventet& levetid& og& bedre& helse&som& følge& av& lavere& rusmisbruk& og& noe& mindre&helseskadelig&livsstil&&• Lavere&kriminalitet&og/eller&mindre&prostitusjon&som&følge&av&annen&inntektsmulighet&• Mindre&tigging&som&følge&av&annen&inntektsmulighet&• Økt&livskvalitet&som&følge&av&bedre&selvbilde&&• Økt&samfunnsdeltagelse&og&økt&motivasjon&for&endret&livssituasjon&Forventede.positive.eksterne.effekter.for.samfunnet.Dersom&noen&av&disse&over&oppnås&vil&dette&også&kunne&gi:&&• Lavere&kostnader&knyttet&til&kriminalitet&for&samfunnet&)&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1&Prisen&er&doblet&i&2014,&dvs&100&kroner&i&utsalgspris&og&50&kroner&i&provisjon&til&selgeren.&&

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&90&• Tryggere&gatemiljø)• Reduserte&utbetalinger&over&offentlige&budsjetter&(helse&og&stønader))• Økt&arbeidsdeltagelse&og&produktivitet)• Verdiskaping&i&form&av&virksomhetens&direkte&nettobidrag.&)7.9.2 Hvilke.effekter.oppnås?..Til&sammen&er&det®istrert&om&lag&400&selgere&fra&Asfalt&startet&opp.&I&2012&og&2013&er&omlag&halvparten®istrert&med&salgsaktivitet.&Det&kan&være&mange&årsaker&til&manglende&salg.&Noen&av&de®istrerte&selgerne&fra&tidligere&år&kan&sitte&i&fengsel,&være&på&rehab&eller&være&i&så&dårlig&forfatning&at&de&ikke&er&i&stand&til&selge&Asfalt.&Det&er&også&rimelig&å&anta&at&det&har&vært&dødsDfall& i& perioden,& uten& at& disse& er& tatt& bort& fra& listen.& Som& vi& ser& av&Figur&7.2&er& det& Stavanger,&Sandes&og&Haugesund&som&står&for&de&største&salgstallene.&&&Inntekt.og.inntekstsfordeling.blant.selgerne.For& å& kunne& anslå& effekten& for& kriminalitet& og& besparelser& over& andre& offentlige& budsjetter& er&det& relevant& å& se& på& hvordan& inntekten& mellom& selgerne& fordeler& seg.& Vi& har& derfor& sett& nærDmere& på& salgsrapportene& for& å& få& et& bilde& av& inntektsfordeling.& Vi& har& kun& fått& tilgang& til& hele&2013& for& Stavanger.& Basert& på& salgstall& per& utgangen& av& september& for& de& øvrige& stedene,& finDner& vi& at& bildet& fra& de& øvrige& salgsstedene& er& omtrent& som& i& Stavanger,& selv& om& de& største& selDgerne&er&i&Stavanger.&&Inntektsfordeling.blant.selgerne.i.Stavanger.2012.og.2013.Salgsrapportene&for&Stavanger&for&2012&og&2013&viser&at&antall&selgere&i&aksjon&var&i&underkant&av&120&av&235®istrerte&selgere&totalt.&Det&er&en&stor&grad&av&overlapp&mellom&disse&to&årene,&men&det&er&også&en&del&selgere&som&kun&har&vært&i&aksjon&ett&av&årene.&&Dersom& vi& ser& på& inntektsfordelingen& ser& vi& at& denne& er& svært& skjev& og& spenner& fra&230& 000&kroner&i&provisjon&til&den&som&har&solgt&mest&i&2013&til&150&kroner&til&den&selgeren&som&har&solgt&minst.&I&2012&var&spriket&enda&større&–&da&fikk&mestselgende&selger&i&underkant&av&250&000&kroDner&i&salgsprovisjon,&mens&den&som&solgte&færrest&magasiner&fikk&100&kroner.&Den&ene&selgeren&som&selger& flest& magasiner& får& 10D12& prosent& av& den& samlede& provisjonen.& Mens& de& 10& mestDselgene&magasinselgeren&får&drøyt&halvparten&av&den&samlede&provisjonen.&Resultatene&er&vist&i&Tabell&7.18.&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&91&Tabell.7.18.Inntektsfordeling.selger.Stavanger,.2012.og.2013...Stavanger.2013.Antall.eksemplar.Provisjon..Andel..Sum&antall&solgte&magasiDner&74&314&1&857&850&&Median&210&5&250&&Gjennomsnitt&per&selger&630&15&744&&Antall&selgere&i&aksjon&118&2&950&&Flest&solgte&eksemplar&&9&216&230&400&12&prosent&Færrest&solgte&&6&150&&10&største&selgere,&samlet&salg&39&288&982&200&53&prosent&&&&&Stavanger2012.&&&Sum&antall&solgte&magasiDner&99&486&2&487&150&&Median&277&6&925&&Gjennomsnitt&per&selger&873&21&817&&Antall&selgere&i&aksjon&114&2&850&&Flest&solgte&eksemplar&9&973&249&325&10&prosent&Færrest&solgte&&4&100&&Kilde:&Salgsstatistikk&fra&Asfalt,&bearbeidet&av&Vista&Analyse&Tabellen&viser&også&median&og&gjennomsnitt.&Med&median&menes&det&tallet&som&deler&utvalget&på&midten,&dvs&at&det&er&like&mange&selgere&som&har&solgt&mer&enn&medianen&som&mindre.&Det&betyr& at& halvparten& av& selgerne& som& har& vært& i& aksjon& i& Stavanger& i& 2013& har& fått& mindre& enn&5200&kroner&i&provisjon&for&salget&sitt&i&2013.&Dette&er&også&illustrert&i&Figur&7.3&der&alle&selgerne&med&tilhørende&provisjon&er&sortert&etter&hvor&mye&provisjon&de&har&fått&i&2013.&&Figur&7.3&Provisjon&per&selger,&fordelt&etter&størrelse.&N=118&&Når& vi& ser& på& salgstallene& fra& de& øvrige& salgskontorene&er& bildet& omtrent& det& samme.& En& liten&andel&av&selgerne&står&for&en&stor&andel&av&salget&og&provisjonen.&&0"50000"100000"150000"200000"250000"	Provisjon)	)

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&92&Kun.en.liten.andel.av.Asfaltselgerene.får.et.vesentlig.økonomisk.bidrag.Av& dette&kan& vi& tolke& at& det& er& en& relativt& liten& andel& av& selgerne& som& har& et& vesentlig& økonoDmisk& bidrag& fra& salgsarbeidet.& For& selgere& med& lav& inntjening& vil& effekten& på& andre& aktiviteter&med&formål&om&å&skaffe&penger,&være&begrenset.&Vi&ser&at&80&av&de&118&selgerne&som&har&vært&i&aksjon&i&Stavanger&har&en&årsprovisjon&i&2013&på&under&10&000&kroner.&For&de&aller&fleste&av&disDse&er&salget&spredd&over&flere&måneder.&En&brukerdose&heroin&kan&anslås&til&en&kostnad&på&1000&kroner&per&dag.&Selv&om&alternativet&til&inntekter&fra&Asfalt&for&mange&av&disse&ville&vært&en&elDler& annen& form& for&vinningskriminalitet,& finner& vi& det& lite& sannsynlig& at& provisjonsinntekter& på&dette&nivået&har&en&vesentlig&effekt&på&vinningskriminaliteten&disse&selgerne&eventuelt&ville&utDøvd&uten&muligheten&til&å&selge&Asfalt.&Noe&utslag&vil&det&trolig&ha,&og&da&først&og&fremst&på&buDtikktyverier&av& mindre& varer&og& matvarer.& Tigging& og& prostitusjon& er& andre& inntektsaktiviteter&som& våre& informanter& oppgav& som& alternativ& (selv& om& ingen& av& de& vi& selv& snakket& med& prostiDtuerte&seg,&var&det&flere&som&viste&til&at&dette&var&en&alternativ&inntektskilde&for&andre&de&kjenDte).&Undersøkelsen& fra& SIRIUS& referert& foran& viser& at& hver& fjerde& heroinist& har& begått& vinningsDkriminalitet& for& å& finansiere& stoffmisbruket& sitt.&Dersom& dette& er& representativt& for& denne&gruppen&også&er&det&20&av&de&80&selgerne&med&salg&under&10&000&kroner&som&finansierer&deler&av& stoffmisbruket& ved& vinningskriminalitet.&Det& er& lite& sannsynlig& at& hele& inntekten& er& et& rent&substitutt& for& inntekt& fra& vinningskriminalitet.& Det& er& mer& trolig& at& noe& av& inntektene& erstatter&andre&inntekter,&mens&noe&kommer&i&tillegg&og&brukes&til&velferdsforbedringer&av&ulike&slag.&&For& selgerne& med& høye& salgstall&bekrefter& våre&samtaler&med& representanter& fra& denne& grupDpen&at&muligheten&til&ærlig&arbeid&har&bidratt&til&økonomisk&uavhengighet&der&det&ikke&lenger&er&behov& for& aktiviteter& som& nasking,& langing& og& tigging.& Flere& av& selgerne& understreker& også& at&det& å& stjele& ikke& er& en& ønsket& aktivitet&–&det& er& forbundet& med& stress,& angst& og& uverdighet&–&men&er&for&mange&den&eneste&muligheten&for&å&skaffe&en&brukerdose&og/eller&mat.&Blant&grupDpen& ”storselgere”& forteller& informantene& om& at& en& jobb& å& gå& til&med&muligheter&til& å& tjene& så&”det&monner”,&har&gjort&det&mulig&til&å&skaffe&seg&egen&bolig,&en&har&selv&finansiert&opphold&på&rehab& ved& hjelp& av& penger& tjent& gjennom& salg& av& Asfalt,& videre& vises&det&til&at&inntektene& har&gått&til&samvær&med&egne&barn,&gaver&til&barna,&nedbetaling&av&gjeld&(mange&viser&til&at&de&sliter&med&stor&gjeld)&og&et&generelt&bedre&liv.&En&av&informantene&mener&han&ved&hjelp&av&Asfalt&og&hard& jobbing& med& salg& av& magasiner& har& kommet& langt& nok& til& å& forsøke& å& få& seg& ordinært& arDbeid.&Alternativet&som&oppgis&er&et&dårligere&liv&med&lavere&levestandard,&trolig&mer&rus,&mindDre&sosial&kontakt,&og&for&noen&også&vinningskriminalitet&for&finansiere&et&større&forbruk&av&ulike&stoffer&enn&de&i&dag&har.&&Er.det.mulig.å.anslå.verdien.av.redusert.vinningskriminalitet?.Vi&har&ikke&grunnlag&for&å&kunne&fastsette&hvor&mye&vinningskriminalitet&salg&av&Asfalt&erstatter.&Våre& informanter& forteller& at& vinningskriminalitet& av& ulike& kategorier& er& en& alternativ& inntektsDkilde.& Flere& forteller& at& de& ”drev& med& sånt& før”,& men& at& de& har& sluttet& etter& at& de& begynte& som&Asfaltselgere.&Hvor&mye&de&stjal,&hva&de&stjal&og&hvor&ofte&de&stjal,&er&uklart.&Delvis&er&ikke&dette&noe&de&ønsker&å&fortelle,&delvis&har&de&ikke&oversikt&over&inntektskildene&sine&bakover&i&tid.&&Basert&på&undersøkelsen&gjennomført&av&SIRIUS&og&den&informasjonen&vi&har,&har&vi&gjort&noen&grove&minsteanslag&over&hvor&mye&vinningskriminalitet&det&er&sannsynlig&at&Asfalts&virksomhet&erstatter.&Forutsetningene&for&anslagene&er&vist&i&følgende&tabell:&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&93&Tabell&7.19&Forutsetninger&for&anslag&av&effekt&på&vinningskriminalitet&&Forutsetningene&er&basert&på&6&ulike&salgskategorier&basert&på&gjennomsnittsprovisjon&per&selDger.& Prosent& av& salg& viser& hvor& stor& andel& av& selgerne& som& er& i& kategorien,& mens& den& siste& koDlonnen& anslår& hvor& mye&av& provisjonen& som& går& til& redusert& vinningskriminalitet.& Dersom& det&forutsettes& at& det& er& 220& selgere& og& det& selges& 180& 000& magasiner& i& året,& gir& dette& om& lag& 900&00&kroner&redusert&vinningskriminalitet.&Anslagene®nes&som&et&nedre&anslag.&I&figuren&under&har&vi&markert&et&usikkerhetspåslag&på&50&prosent.&Verdiene&kan&være&enda&høyere.&For&å&tjene&disse&verdien&gjennom&kriminalitet&må&det&i&tillegg&gjøres&et&påslag&på&30&–&70&prosent&for&å&få&verdien&på&det&som&stjeles.&Påslaget&går&til&heler,&eller&som&lavere&salgspris&enn&varens&egentliDge&verdi.&Ødeleggelser&og&andre&kostnader&kommer&ofte&i&tillegg.&&Figur&7.4&Illustrasjon&over&betydning&for&redusert&behov&for&vinningskriminalitet&&&Besparelser.over.offentlige.budsjetter.Vi& har& ikke& grunnlag& for& å& kunne& beregne& besparelser& over& offentlige& budsjetter& som& følge& av&Asfalt.&Det&er&imidlertid&rimelig&å&anta&at&tiltaket&bidrar&til&at&flere&fra&målgruppene&holder&seg&unna& kriminelle& aktiviteter& som& følge& av& muligheten& til& å& skaffe& seg& inntekt& på& ærlig& vis.& Hvor&mange& dette& gjelder&–&og& hvor& mange& fengselsdøgn& og& andre& kostnader& for& samfunnet& dette&sparer&D&har&vi&ikke&grunnlag&for&å&kunne&beregne.&&Ett& fengselsdøgn& koster& i& underkant& av& 2500& kroner.& Dersom& vi& antar&at& 20& selgere& unngår& 10&dager&i&fengsel&per&år&som&følge&av&mindre&kriminalitet&kan&dette&ganges&opp&til&en&halv&million&kroner&i&året.&Det&er&rimelig&å&anta&at&det&i&første&rekke&er&”storselgerne”&som&sparer&kriminalDomsorgen.& For& selgerne& med& mindre& omsetning& vil& inntektene& fra& Asfalt& for& de& aller& fleste& ha&en&marginal&betydning&for&lengden&på&en&eventuell&soning&dersom&de&tas&for&andre&forhold.&&Flere&av&selgeren&opplyser&om&at&de&har&fått&redusert&sosialt&angst,&og&at&de&oftere&står&opp&og&holder& seg& rusfrie& for& å& kunne& selge& Asfalt.& Det& oppgis& også& at& enkelte& selgere& har& gjort& opp&Selgerkategori Prosent av salgRedusert vinningskriminalitet160 0003 %40 %70 0003 %30 %40 00012 %20 %15 00014 %15 %7 00019 %5 %1 50049 %0 %
0"200000"400000"600000"800000"1000000"1200000"1400000"1600000"160"000"70"000"40"000"15"000"7"000"1"500"Sum"	Selgerkategori+basert,+årlig+gj.sni3+provisjon+

Hvilke&spor&og&varige&verdier&skapes?&Vista&Analyse&94&narkogjeld& og& dermed& spart& noen& kneskåler.& Bedre& helse& og& mindre& skader& sparer& samfunnet&for& kostnader.& Vi& har& ikke& noe& dokumentasjon& som& gjør& det& mulig& å& vurdere& Asfalts& betydning&for&helse&og&personskader.&&Andre.verdier.viktigst?..Våre&undersøkelser&og&samtaler&med&selgere&og&frivillige&på&et&salgskontor&bekrefter&derimot&at&selgerne&–&selv&de&med&små&salgstall,&opplever&økt&verdighet&ved&salget.&En&stor&del&av&selgerne&oppgir&at&de&har&sosial&angst,&de&har&problemer&med&å&stå&opp&og&gjøre&seg&skikket,&og&de&har&i&utgangspunktet&ikke&kontakt&med&”vanlige”&mennesker&(begrepet&er&referert&fra&en&selger).&&Muligheten& til& å& møte& på& et& salgskontor,& få& en& kopp& kaffe&–&og& av& og& til&vafler&–&der& det& stilles&krav&til&et&visst&”skikkelighetsnivå”&for&å&få&lov&til&å&selge&–&har&en&positiv&effekt&for&selgerne.&De&opplever& at& de& blir& sett& og& at& noen& bryr& seg.& Kontakten& med& andre& mennesker& i& salgssituasjoDnen&og&det&å&oppleve&at&andre&mennesker&viser&respekt&for&innsatsen&–&gir&verdighet&og&selvreDspekt.&Dette&trekkes&fram&av&samtlige&selgere&vi&snakket&med&–&flere& peker& på& at& det& er& vel&&så&viktig&for&mange&som&inntektene&salget&gir.&Flere&hevder&også&at&de&har&trappet&ned&rusmisbruDket,& og& fått& økt& motivasjon& for& avrusing.&En& av& informantene& betraktet& salgskontoret& og& samDholdet& med& de& andre& selgerne& som& en& arbeidsplass.& Fellesskapet,& kaffekoppen,& miljøet& og& føDlelsen& av& å& gjøre& noe& nyttig& og& å& være& på& jobb,& var& en& viktig& motivasjon.& Denne& selgeren& tok&formiddagen&med&ro,&og&var&ikke&opptatt&av&å&få&tildelt&en&god&salgsplass.&Inntektene&syntes&ikDke&viktige&for&denne&selgeren.&&&7.9.3 Konklusjon.–.Gatemagasinet.Asfalt.gir.mervedi.for.samfunnet.Gatemagasinet& Asfalt& gir& finansielt& overskudd& og& er& dermed& samfunnsøkonomisk& lønnsomt.&Det&er&en&betalingsvillighet&for&magasinet&og/eller&virksomhetens&formål.&I&tillegg&til&utløst&betaDlingsvillighet& finner& vi& at& Asfalt& gir& muligheter& og& fotfeste,& men& at& det& er& store& variasjoner& mht&fordelingen& av& den& ”økonomiske”&muligheten& som& ligger& i& tilbudet.& Noen& få& selgere& har& brukt&muligheten& til& å& skaffe& seg& et& alternativt& levebrød& som& har& gitt& muligheter& til& fast& bosted,& og&økonomisk&uavhengighet.&Blant&disse&er&det&rimelig&å&anta&–&og&langt&på&vei&bekreftet&–&at&muDligheten& erstatter& kriminell& adferd,& noe& som& igjen& reduserer& sannsynligheten& for& fengselsstraff&mv.&&Muligheten&til&å&selge&Asfalt&bidrar&til:&&• Økt&verdighet&• Redusert&sosial&angst&• Økt&sosial&kontakt&• Motivasjon&til&å&stå&opp&og&”skikke”&seg&til&å&kunne&selge&• Redusert&nasking&(butikktyveri&mv)&• Redusert&behov&for&tigging&&• Redusert&rusmisbruk&de&dagene&de&skal&selge&blader&Disse&verdiene&kommer&i&tillegg&til&den&økonomiske&verdiskapingen&som&aktivitetene&fører&med&seg.&Redusert&kriminalitet&og&økt&verdighet&og&selvfølelse,&vil&sammen&med&redusert&rusmisbruk&også& gi& besparelser& i& rettsvesenet,& kriminalomsorgen& og& helsevesenet.& Med& relativt& få& selgere&med&stor&økonomisk&aktivitet,&vurderer&vi&verdien&av&effektene&for&hver&enkelt&selger&og&deres&nærmeste&omgivelser&som&de&største&og&mest&betydningsfulle&effektene.&&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&95&8. Innovasjon(og(spredningseffekter?(.De2fleste2nye2ideer2kommer2ikke2fra2geniale2oppfinnere2som2sitter2alene2og2 tenker2 smarte2 tanker.2 Ideene2 kommer2 fra2 mennesker2 som2 sammen2deler2 sine2 innsikter2 og2 erfaringer2 og2bruker2 sin2 kreativitet2 til2 å2 få2 frem2nye2 og2 bedre2 løsninger.2 Innovasjoner2 blir2 til2 når2 maskinarbeideren,2 sy.kepleieren,2den2krevende2kunden,2forskeren,2konsulenten,2byråkraten2og2andre2 utnytter2 ideene2 til2 å2 styrke2 grunnlaget2 for2 sin2 egen2 virksomhet.2St.meld.2nr.272(2008.2009)2Et2nyskapende2og2bærekraftig2Norge.228.1 Innovasjon.og.den.nordiske.modellen.Innovasjon& regnes& som& selve& nøkkelen& til& økonomisk& vekst& og& utvikling.& Ny& teknologi& og& nye&løsninger&gjør&at&vi&kan&utnytte&ressurser&på&en&mer&effektiv&måte&og&produsere&bedre&varer&og&tjenester.&OECD&anslår&at&omlag&20D40&prosent&av&produktivitetsveksten&i&vår&del&av&verden&kan&tilskrives& entreprenørskap.& & Innovasjon& knyttes& også& mot& andre& samfunnsmål& enn& økonomisk&vekst,& og& regnes& som& nødvendig& for& å& kunne& løse&utfordringer& knyttet& til& velferdsstat& og& samDfunn.& Demografiske& endringer& gjør& at& vi& må& tenke& nytt& for& å& kunne& videreføre& den& norske& velDferdsmodellen&slik&den&er&i&dag.&Det&legges&også&økende&vekt&på&at&forskning&og&innovasjon&skal&bidra& til& å& løse& globale&utfordringer& som& klimaendringer,& helseutfordringer,& matvaresikkerhet,&fattigdom&og&sosial&ulikhet.&&Norge&har&gjort&store&teknologiske&innovasjoner&i&oljeD&og&gassleting&og&produksjon.&Den&nordDsike&modellen&med&høyt&lønnsgulv&gjør&at&bedrifter&med&lav&lønnsomhet&blir&slått&ut&og&skaper&rom& for& nye&og&mer&innovative&bedrifter.&Noen&av&disse&innovasjonene&skjer&i&andre&land&og&vi&importerer&dem,&men&noen&finner&vi&på&selv.&Norge&er&i&dag&et&av&de&mest&velstående&landene&i&Verden,&og&kan&det&siste&århundret&vise&til&en&gjennomsnittlig& årlig& vekst& i& økonomien& på& 3,3& prosent& (Eika& og& Olsen,& 2008).& Innovasjon& har&vært&et&viktig&politisk&satsningsområde&de&siste&årene,&og&rammevilkårene&for&entreprenørskap,&innovasjon& og& næringsutvikling& regnes& som& svært& gode& i& en&internasjonal& sammenheng& (The&World& Bank,& 2013).& Likevel& scorer& Norge& relativt& dårlig& på& indikatorer& for& innovasjon.& InnovaDtion& Union& Scoreboard& (IUS)& plasserer& Norge& på& 17.plass& av& 34& europeiske& land,& noe& som& gjør&oss& til& en& ”moderat& innovatør”& sammen& med&kriserammede& land& som& Spania,& Portugal& og& ItaDlia.&Denne&kombinasjonen&av&høy&vekst&og&relativt&lav&innovasjonsevne&er&blitt&kalt&”det&norske¶doks1”&(OECD,&2008).&&Det&er&blitt&pekt&på&at&velferdsstaten&selv&kan&stå&i&veien&for&innovasjon&og&innsats.&Omfordeling&av& inntekter& gjør& det& mindre& lønnsomt& å& jobbe& for& enkeltindividet.& Beskatning& av& arbeidsinnDtekt&fører&til&at&den&samfunnsøkonomiske&gevinsten&ved&å&jobbe&er&høyere&enn&den&privatøkoDnomiske,& mens& overføringer& på& den& annen& side& har& motsatt& effekt.&Den& privatøkonomiske& geDvinsten& av& innovasjon& og& entreprenørskap& er& med& andre& ord& relativt& liten& i& de& skandinaviske&velferdsstatene,&noe&som&kan&stimulere&til&mindre&innsats&og&innovasjon.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1&the&Norwegian&Puzzle,&OECD&Territorial&Reviews&OECD&Territorial&Reviews:&Norway&2007&

Innovasjon&og&spredningseffekter?&Vista&Analyse&96&Dette&argumentet&trekkes&videre&av&Acemoglu&mfl&(2012).&De&viser&i&sin&artikkel&at&de&skandinaDviske&landene&har&lavere&innovasjonsvirksomhet&(målt&som&antall&siterte&patenter)&enn&USA,&og&at&det&også&ytes&mindre&innsats&i&form&av&færre&arbeidstimer.&Likevel&har&de&nordiske&velferdsDstatene&en&vekstrate&i&økonomien&som&er&på&høyde&med&den&amerikanske.&Dette&skyldes,&i&følDge&forfatterne,&at&de&skandinaviske&landene&utnytter&teknologiske&innovasjoner&drevet&fram&av&stater&der&de&finansielle&insentivene&for&innovasjon&er&sterkere,&slik&som&USA.&Det&er&med&andre&ord& en& asymmetrisk& likevekt& i& verden,& der& godt& utbygde& velferdsstater& med& høy& velstand& og&økonomisk& vekst& kan& eksistere& nettopp& fordi& andre& land& driver& den& teknologiske& utviklingen&fremover.& På& samme& måte& vil& den& økonomiske& veksten& for& samtlige& land& bremses& dersom& alle&land&skulle&adoptere&en&skandinavisk&velferdsmodell.&&Påstandene& framsatt& i& Acemoglu& mfl& (2012)& er& interessante& og& peker& på& viktige& mekanismer,&men&er&ikke&nødvendigvis&korrekte.&Selv&om&omfordeling&kan&gi&lavere&insentiver&til&innovasjon,&kan& likhet& også& virke& innovasjonsfremmende.& Like& muligheter& til& for& eksempel& utdanning& gjør&det& lettere& å& oppdage& og& utnytte& talenter.& Likhet& i& inntekt& fører& til& en& jevnere& maktfordeling,&noe& som& reduserer& risikoen& for& at& høyinntektsgrupper& skal& blokkere& reformer& og& innovasjon&som& truer& deres& interesser.& Et& godt& sikkerhetsnett& gjør& dessuten& entreprenørskap& mindre& risiDkofylt.&Det&er&heller&ikke&enighet&om&hvordan&man&skal&måle&innovasjon,&og&andre&undersøkelDser&(se&f.eks.&Global&Innovation&Index&2013)&rangerer&de&nordiske&landene&atskillelig&høyere&opp&på&innovasjonsskalaen.&&8.1.1 Innovasjon.og.imitasjon.En& innovasjon& defineres& som& ”en& ny& vare,& tjeneste,& produksjonsmåDte&eller&organisasjonsform&som&er&lansert&i&markedet&eller&tatt&i&bruk&i& produksjonen& for& å& skape& økonomiske& verdier”& (St.mld.& 7,& 2008D2009).&Praktisk&anvendelse&er&et&nøkkelord&i&denne&sammenhengen;&en& idé& skaper& først& verdier& i& det& øyeblikk& den& settes& ut& i& livet.& InnoDvasjoner& bidrar& til& verdiskaping& i& seg& selv,& men& også& gjennom& imitaDsjon.&Ved&at&andre&aktører&kopierer&eller&hermer&etter&den&opprinneDlige& innovasjonen& kan& det& bli& ytterligere& vekst& i& økonomien,& som&igjen&kan&lede&til&nye&innovasjoner.&&Generelt& investeres& det& for& lite& i& forskning& og& innovasjon& enn& det& som& er& samfunnsøkonomisk&optimalt,& fordi& den& samfunnsøkonomiske& avkastningen& er& så& mye& høyere& enn& den& privatøkoDnomiske.&Noe&av&gevinsten&hentes&ut&av&fellesskapet,&mens&noe&tilfaller&andre&aktører&som&koDpierer& innovasjonen.& Mye& tyder& på& at& det& er& imitatorene& som& tjener& mest& på& innovasjonen:& I&følge&en&studie&av&Shenkar&(2010)&går&97,8&prosent&av&verdien&av&en&innovasjon&til&imitatorer.&I&tillegg& til& at& det& forskes& for& lite,& er& det& også& mange& forskningsresultater& som& ikke& kommer& til&anvendelse.& Ett& eksempel& er& forskningen& om& tiltak& for& unge& som& det& er& vist& til&foran& i& denne&rapporten.&På&tross&av&forskning&som&viser&hva&som&kreves&av&et&vellykket&tiltak&for&ungdom,&er&det&mest&brukte&tiltaket&fremdeles&det&forskningen&sier&har&dårligst&effekt.&&8.1.2 Skalering.og.spredningseffekter.En&innovasjons&evne&til&å&kunne&skaleres&opp&og&spre&seg&er&et&viktig&aspekt&ved&verdiskapingen&til&en&innovasjon.&Noe&har&i&utgangspunktet&fungert&ett&sted,&og&nå&ønsker&man&å&spre&det&for&å&kunne& maksimere& den& positive& effekten& av& innovasjonen.& Ofte& tenker& man& på& skalering& som&geografisk&ekspansjon&eller&en&aktivitetsøkning.&Eksempler&er&å&øke&kvantiteten&eller&kvalitet&på&”en) idé) skaper) først)verdier) i) det) øyeblikk)den) settes) ut) i) livet.) In@novasjoner) bidrar) til)verdiskaping) i) seg) selv,)men) også) gjennom) imi@tasjon.”&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&97&produsert&mengde/tjenester&eller&å&etablere&seg&nye&steder.&Det&finnes&imidlertid&flere&former&for& skalering,& og& skalering& kan& også& innebære& å& få& andre& organisasjoner& å&tilby& høyere& kvantiDtet/kvalitet&på&tjenestene/produktene&de&tilbyr.&For&sosiale&entreprenører&kan&det&å&endre&det&politiske,& kulturelle& eller& økonomiske& systemet& være& en& form& for& skalering,& ved& at& en& slik& endDring&reduserer&problemet&det&i&utgangspunktet&ville&løse.&&8.2 Ferds.sosiale.entreprenører.som.innovatører.Ferds&porteføljebedrifter&har&alle&det&til&felles&at&de&har&nyskapende&og&innovative&løsninger&på&velkjente& utfordringer& i& samfunnet.& De& er& også& skalerbare,& i& den& forstand& at& de& er& bygd& på& en&lett&gjenkjennelig&strategi&som&er&mulig&å&ekspandere&eller&kopiere.&&• Pøbelprosjektet&og&LykDZ&representerer&en&innovasjon&i&tiltakssektoren.&Et&sterkt&fokus&på&individet&samt&tilbudssiden&i&arbeidsmarkedet&representerer&en&ny&måte&å&tenke&på&når&det&gjelder&arbeidsmarkedstiltak.&Pøbelprosjektet&er&innovative&på&områder&forskDningen&har&identifisert&som&avgjørende&for&å&kunne&lykkes&med&arbeidsmarkedstiltak.&Gjennom&å&sette&ideer&som&støttes&i&forskingen&ut&i&live&skapes&verdier.&Pøbelprosjektet&bekrefter&også&forskningens&funn&gjennom&praktisk&erfaring.&Mye&tyder&på&at&arbeidsDmåtene&har&begynt&å&spre&seg,&både&i&NAV&og&blant&andre&tiltakstilbydere.&&• Gladiator&og&Trivselsleder&bruker&fysisk&aktivitet&som&virkemiddel&for&hhv&læring&og&trivsel.&Kombinasjonen&av&læring&og&fysisk&aktivitet&som&Aball1&representerer,&er&unik&i&både&nasjonal&og&internasjonal&sammenheng.&Konseptet&er&enkelt,&uavhengig&av&språk&og&kultur,&og&Gladiator&er&i&ferd&med&å&etablere&seg&i&andre&land.&Trivselsleder&foreslår&en&ny&organisering&av&lek&i&friminuttene,&der&elevene&selv&er&ansvarlige&for&å&inkludere&hverandre.&Trivselsleder&brukes&over&hele&landet,&og&har&også&etablert&seg&i&andre&skandinaviske&land&og&på&Island.&&• &Forskerfabrikken&tilbyr&en&annen&måte&å&tenke&på&realfagsundervisning&på.&Bedriften&opplever&sterk&vekst&i&både&antall&kurs&og&deltagere,&og&holder&nå&kurs&i&hele&landet.&Gjennom&undervisning&av&lærere&og&bruk&av&lærerstudenter,&er&Forskerfabrikken&også&med&på&å&påvirke&hvordan&realfagsundervisningen&legges&opp&i&skolen.&ForskerfabrikDken&representerer&også&en&innovasjon&for&fritidsaktiviteter&for&barn&og&familier&som&ønsker&noe&mer&enn&det&som&tilbys&gjennom&mer&tradisjonelle&fritidsaktiviteter.&Ved&å&utvikle&et&tilbud&det&både&er&etterspørsel&etter&og&betalingsvillighet&for,&har&ForskerfabDrikken&klart&møte&en&udekket&etterspørsel&&i&markedet.&Innovasjonen&gir&dermed&et&poDsitivt&bidrag&til&verdiskapingen.&&• Kjør&for&livet&tilbyr&et&meningsfullt&fritidstilbud&til&barn&som&faller&utenfor&ordinære&friDtidstilbud.&Det&er&et&sterkt&fokus&på&teamfølelse&og&samarbeid,&gjennom&felles&bekleDding&og&en&faglig&plattform.&Konseptet&er&bygd&opp&på&en&slik&måte&at&det&er&enkelt&å&starte&klubber&andre&steder&i&landet.&Konseptet&er&innovativt&i&den&forstand&at&ideer&og&suksesskriterier&fra&toppidretten&er&utviklet&og&tilpasset&barn&og&unge&som&faller&utenDfor,&og&som&mangler&egendriven&som&idrettsungdom&ofte&har.&Når&dette&kombineres&med&forskningsbaserte&pedagogiske&opplegg&representerer&Kjør&for&Livet&en&innovasjon&i&tiltaksapparatet&for&en&gruppe&barn&som&i&utgangspunktet&har&en&betydelig&større&sannsynlighet&for&å&falle&utenfor&som&voksne&enn&andre&barn.&Resultatene&så&langt&viser&verdiskaping&gjennom&at&en&stor&andel&av&deltagerne&bedrer&sine&forutsetninger&for&å&fullføre&et&utdanningsløp,&og&at&de&også&har&opprettet&sosiale&nettverk&som&øker&forutDsetningene&for&å&gjøre&gode,&langsiktige&valg&for&seg&selv&og&samfunnet.&&

Innovasjon&og&spredningseffekter?&Vista&Analyse&98&• Unicus&viser&at&det&er&mulig&å&utnytte&ressurser&i&samfunnet&som&vanligvis&faller&utenfor&til&å&skape&verdier.&Bedriften&kobler&spesielle&egenskaper&forbundet&med&AspergerDdiagnosen&med&udekkede&behov&i&næringslivet.&Det&sterke&fokuset&på&individuell&tilretDtelegging&sammen&med&høye&krav&gjør&at&bedriften&går&med&overskudd&uten&støtte&utenfra.&I&tillegg&til&verdiskapingen&som&følger&av&at&uutnyttede&ressurser&tas&i&bruk,&biDdrar&Unicus&til&økt&livskvalitet&for&de&som&gis&muligheten&til&å&utnytte&egne&evner&og&særtrekk.&&• Intempo&setter&fokus&på&de&aller&minste&barna,&en&gruppe&som&ofte&ignoreres&fordi&de&er&for&små.&Gjennom&forskningsbasert&kunnskapsformidling&og&lek&viser&Intempo&at&de&minste&barna&har&et&enormt&potensiale.&Målrettet&forebyggende&arbeid&kan&potensielt&ha&enorme&gevinster&for&samfunnet,&ved&å&øke&kompetansenivået&generelt&i&samfunnet&og&bidra&til&utjevning.&Innovasjonen&ligger&i&koblingen&til&hjerneforskning&der&enkle&tilDtak&er&utviklet&slik&at&de&kan&gjennomføres&i&innenfor&den&norske&barnehagemodellen&&uten&å&måtte&fortrenge&andre&tradisjonelle&barnehageaktiviteter.&&• Forandringsfabrikken&har&utviklet&en&unik&arbeidsmetodikk&for&å&løfte&individuelle&bruDkererfaringer&opp&på&systemnivå,&som&er&med&på&å&endre&systemer.&Det&er&tegn&på&at&andre&virksomheter&som&arbeider&med&samme&målgruppe&er&i&ferd&med&å&kopiere&arDbeidsmetodikken.&Innovasjonen&retter&seg&mot&områder&der&det&er&påvist&store&forbedDringspotensialer,&og&hvor&samfunnet&har&en&stor&ressursinnsats.&Gevinstpotensialet&er&derfor&stort,&både&målt&i&bruk&av&offentlige&budsjetter,&og&mest&av&alt&ved&å&kunne&påDvirke&barnevernets&måloppnåelse&ved&at&flere&barn&får&hjelp&tilpasset&egne&behov.&&• Gatemagasinet&Asfalt&gir&verdighet&og&mestring&til&personer&med&ruserfaring.&De&skiller&seg&fra&andre&gatemagasiner&ved&at&de&har&satt&et&tak&på&antall&magasiner&hver&selger&kan&selge,&og&ved&å&sette&ut&salgskontorene.&I&motsetning&til&andre&gatemagasiner&går&Asfalt&med&overskudd.&&8.3 Ferds.entreprenører.setter.ideer.ut.i.livet.Et& felles& kjennetegn& for& Ferds& entreprenører& er& at& de& setter& ideer& ut& i& livet&og& at& de& tilbyr& nye&løsninger&på&viktige&utfordringer&i&samfunnet.&&Gjennom&Ferd&Sosiale&Entreprenører&er&ideer&og&forretningsmodeller& utfordret& og& videreutviklet.& Ferd& har& bidratt& med& kapital,& nettverk& og&kompetanse& innen& forretningsutvikling& og& strategi.& Dette& har& gitt& entreprenørene& muligheter&til& å& utvikle&tilbud&innenfor&områder&det& er& behov&for,& noe& som& vises& gjennom& etterspørselen&etter&tilbudene&som&er&utviklet.&&Vår& gjennomgang& av& 2013Dporteføljen& viser& at& flere& av& entreprenørenes& ideer& har& støtte& i&forskningen.&Entreprenørenes& virksomhet& framstår& i& disse& tilfellene& som&eksperimenter,& der&nye& løsninger& på& tunge& utfordringer& testes& i& mindre& skala.& Pøbelprosjektet& bekrefter& så& langt&forskningens&funn,&mens&andre&bedrifter&som&Intempo&og&Forandringsfabrikken&retter&seg&mot&resultater&som&ligger&langt&fram&i&tid.&&Flere& av& bedriftene& er& over& den& kritiske& oppstartsfasen& og& framstår& som&levedyktige& på& områDder&der&bedriftenes&tilbud&møtes&i&markedet&med&en&økende&etterspørsel&etter&tjenestene&som&tilbys.&Offentlig& sektor& er& en& viktig& kunde& for& en& stor& andel& av& entreprenørene.& Ved& å& teste& ut&nye&løsninger,&måter&å&organisere&og&tilrettelegge&tilbud&på,&vil&entreprenørene&kunne&bidra&til&læring& som& kan& komme& andre& til& gode&samtidig& som& de& bidrar& med& kunnskapsutvikling& på&tunge&velferdspolitiske&områder.&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&99&8.4 Sosiale.entreprenørers.plass.i.den.norske.velferdsstaten?..I& kapittel&4&gikk& vi& gjennom&noen& av& velferdsstatens& kjente&utfordringer.& Vi& drøftet&også& noen&strukturelle& årsaker& som& blant& annet&fører& til&lite& innovasjon& innenfor& tunge& velferdspolitiske&området.& Spørsmålet&som&ble& stilt& var&om& sosiale& entreprenører& kan& være& en& del& av& løsningen&innenfor&den&norske&velferdsstaten?&&Høyere.samfunnsøkonomisk.enn.bedriftsøkonomisk.lønnsomhet.Gjennomgangen& av& Ferd& sosiale& entreprenører& 2013& viser& at& samtlige&bedrifter& gir& en& høyere&samfunnsøkonomisk& enn& bedriftsøkonomisk& lønnsomhet.&Ved& hjelp& av& investeringer,& kompeDtanse&på&forretningsdrift&og&nettverk&har&flere&av&bedriftene&kommet&fra&ide&til&utvikling,&og&inn&en&vekstfase&der&bedriften&er&selvfinansierende&og&gir&avkastning&som&kan&brukes&til&videre&utDvikling.&&For&flere&av&bedriftene&har&støtten&fra&Ferd&SE&og&kompetanse&på&forretningsdrift,&marDkedsutvikling&og&strategisk&styring&vært&avgjørende&for&utviklingen.&På&dette&område&er&de&sosiDale&entreprenørene&ikke&vesentlige&annerledes&enn&andre&entreprenører.&&Enklest.å.skape.uavhengighet.og.lønnsomhet.med.det.private.markedet.som.kunde.Et&fellestrekk&ved&bedriftene&som&raskest&er&blitt&økonomisk&selvgående&er&at&de&leverer&tjenesDter& eller& produkter&til& det& private& markedet.&Dette& gjelder& Asfalt&(gatemagasiner),&Unicus&(tjeDnester& til& privat& og& offentlige& forretningsvirksomheter)&og& Forskerfabrikken& (kurs& og& aktiviteDter).& Disse& bedriftene& får& testet& forretningsideen& i& et& marked& der& betalingsvilligheten& for& det&som&leveres&gjenspeiler&seg&i&betalingen&for&de&produktene&som&leveres.&I&tillegg&er&det&positive&eksterne&effekter&ved&bedriftenes&virksomhet&som&gir&et&positiv&bidrag&til&en&verdiskaping& som&trolig&ellers&ikke&ville&funnet&sted.&Overskuddet&gir&muligheter&til&å&videreutvikle&tjenestene,&og&således& nå& flere& innenfor& målgruppen.&Denne& type& bedrifter& er,& og& har& alltid& vært,& en& del& av&løsningen&i&den&norske&velferdsstaten.&&Mulig.å.skape.lønnsomhet.med.offentlige.tjenesteleverandører.som.kunder.Flere& av& entreprenørene& leverer& tjenester& til& offentlige& tjenesteleverandører& som& skoler& og&barnevern.& Mottakerne& har& da& stramme& budsjettrestriksjoner& som& gjør& at& betalingsvilligheten&for& entreprenørenes& løsninger& ikke& nødvendigvis&reflekterer&etterspørselen& etter& tjenestene.&F.eks&kan&det&være&en&større&betalingsvillighet&blant&målgruppen&(og&deres&foreldre)&enn&det&en&skole&eller&barnehage&kan&betale&for&et&konsept&innenfor&eksisterende&budsjetter&og®elverk.&Vi&har&vist&at&det&i&tillegg&er&positive&eksterne&effekter,&og&langsiktige&velferdseffekter&som&blant&annet&kan&gi&besparelser&for&offentlige&budsjetter&over&tid&og&produksjonsbidrag&til&samfunnet.&En& utfordring& er& at& de& offentlige& budsjettene& som& kan& spares& i& framtiden,& ikke& er& de& samme&som& bærer& kostnadene& i& utgangspunktet.&Den& observerte& betalingsvilligheten& gjennom& prisen&entreprenørene&oppnår,&reflekterer&dermed&ikke&den&reelle&etterspørselen&for&løsningene&som&tilbys.&I&kapittel&4.11&viste&vi&at&dette&er&et&brudd&på&markedsbetingelsene,&og&også&kan&være&et&argument&for&offentlig&støtte.&Entreprenører&som&klarer&å&skape&lønnsomme&bedrifter&innenfor&disse&rammebetingelsene,&uten&offentlig&støtte,&er&definitivt&en&del&av&løsningene&innenfor&velDferdsproduksjonen.&&Utfordringen& for& denne& kategorien& entreprenører& er& å& få& den& nødvendige& starthjelp& i& form& av&risikokapital,& kompetanse,& nettverk& og& markedsadgang.& I& tillegg& vil& lave& priser&som& svarer& til&mottakerens& budsjetter& og& handlingsrom& stille& store& krav& til& kostnadseffektiviteten& og& kvaliteDten&på&det&som&leveres.&&

Innovasjon&og&spredningseffekter?&Vista&Analyse&100&System.og.markedssvikt.størst.konsekvenser.for.leverandører.underlagt.offentlig.innkjøp.Mens& tradisjonell& konkurranseutsetting& har& hovedfokus& på& å& gjøre& samme& jobb& til& en& lavere&kostnad& (Aetat& Arbeidsdirektoratet,& 2001),& er& sosiale& entreprenører& ofte& mer& opptatt& av& finne&nye& løsninger& eller& andre& måter& å& organisere& arbeidet& på.& &Dette& kan& skape& utfordringer& mht&mulighetene&for&å&levere&tjenester&til&det&offentlige&i&og&med&konkurransene&ofte&har&kravspesiDfikasjoner&med&begrenset&rom&for&nye&løsninger.&&Pøbelprosjektet& og& LykDZ,& & og& delvis& Kjør& for& livet& leverer& tjenester& til& offentlig& sektor& med& innDkjøpsordninger.& Vår& gjennomgang& viser& at& disse& bedriftene& tilbyr& nye& løsninger,& som& i& mange&tilfeller& kan& gå& ut&over& det& som& innkjøper& ber& om& i& en& kravspesifikasjon.&Resultatene& fra& vår&gjennomgang& viser& eksempelvis& at& Pøbelprosjektets& virksomhet& utløser& store& samfunnsøkoDnomiske& verdier,& og& at& bedriften& lykkes& bedre& på& et& prioritert& samfunnsområde& enn& gjennomDsnittet&av&øvrige&tiltak&på&området.&Samtidig&har&Pøbelprosjektet&selv&store&økonomiske&utfordDringer,&der&de&fremdeles&er&avhengig&av&snille&givere&og&tilskudd&fra&andre&kilder&for&å&overleve.&Pøbelprosjektet& møter& samtlige& fire& systembegrensninger& beskrevet& i& kapittel&4.11.&Noe&som&gir&det&vi&vil&kalle&Pøbelparadokset.&Pøbelparadokset..Pøbelprosjektet&bidrar& med& stor& samfunnsøkonomisk& verdiskaping.& De& har& gjennom& virksomDheten&vist&at&de&lykkes&på&prioriterte&målområder&(jf&kapittel&7.1).&Løsningene&har&støtte&i&forsDkingen,& og& Pøbelprosjektet& bekrefter& at& forskingenes& identifiserte& suksesskriterier& stemmer.&Paradokset& oppstår& ved& at& de& viktigste& suksesskriteriene& bak& resultatene& som& skapes&ikke&fiDnansieres.&Når& bestiller& i& kravspesifikasjonen& ikke& bestiller& det& som& skaper& Pøbelprosjektets&suksess,&så&vil&heller&ikke&disse&oppgavene&finansieres.&Jo&større&suksess&Pøbelprosjektet&har,&jo&større& kostnader& innen& ikkeDfinansierte&oppgaver& vil& Pøbelprosjektet& pådra& seg.&Dette& er& ikke&forretningsmessig&bærekraftig&over&tid.&&Hvorfor&oppstår&pøbelparadokset?&Goldsmith&(2010)&gir&mange&av&svarene,&nemlig:&• Store&avvik&mellom&samfunnsøkonomisk&og&bedriftsøkonomisk&lønnsomhet&• Dårlige& målemetoder& og& kausal& forvirring.& Det& vanskelig& å& måle& resultatene& og& også&vanskelig&å& få& øye& på& årsakDvirkningssammenhenger.& Bestiller& måles& ikke& på& effekter,&men&på&gjennomføringen&av&bestillingen.&• Profesjonaliseringens& forbannelse.& Flere& spesialister& med& sterke& profesjonstilhørigheDter& skaper& kulturer& og& enhetlige& måter& å& løse& problemene& på.& Dette& gir& liten& åpenhet&og&handlingsrom&for&å&teste&nye&løsninger&der&andre&profesjoner&slippes&til.&&Innenfor& områder& som& reguleres& av& offentlige& innkjøpsordninger& og& anbudskonkurranser&møter&dermed&sosiale&entreprenører&tilleggsutfordringer&ut&over&utfordringer&knyttet&til&tilgang&til&risikokapital,&kompetanse&og&nettverk.&&8.5 Konklusjon.–.innovatører.med.potensial.for.spredningseffekter.Sosiale& Entreprenørenes& virksomhet& kan& betraktes& som& eksperimenter,& der& nye& løsninger& på&tunge& utfordringer& testes& i&mindre&skala.&Dersom&sosiale&entreprenører&skal&ha&en&rolle&innenDfor&velferdsproduksjonen,&må&de&gis&markedsadgang&og&muligheter&til&å&teste&ut&sine&løsningeDne.&&Finansieringen&må&da&være&knyttet&til&hvilke&effekter&og&resultater&som&oppnås,D&ikke&hvorDdan&det& arbeides.& I& tillegg& er& det& behov& for& risikokapital& og& inkubatorer& for& å& sikre& at& ideer& og&løsninger&kan&bli&tatt&ut&og&testet&i&markedet.&&&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&101&Referanser&&Acemoglu,& D.,& J.& Robinson,& T.& Verdier& (2012),& ”Can´t& We& All& Be& More& Like& Scandinavians?&Asymmetric&Growth&and&Institutions&in&an&Interdependent&World?”,&Working&Paper&12D22,&DeDpartment&of&Economics,&Massachusetts&Institute&of&Technology.&Aetat& Arbeidsdirektoratet& (2001),& ”Leseferdighet& til& registrerte& arbeidssøkere&–&sammenlignet&med&yrkesaktive”.&&Notat.&Anderssen,& S.A.& ,& E.& Kolle,& J.& SteeneDJohannessen,& Y.& Ommundsen& og& L.B.& Andersen& (2008),& FyDsisk& aktivitet& blant& barn& og& unge& i& Norge.& En& kartlegging& av& aktivitetsnivå& og& fysisk& form& hos& 9D15Dåringer,&Rapport&02/2008.&Oslo:&Helsedirektoratet.&Anvik,& C.H.&og& A.& Gustavsen& (2012),& ”Ikke& slipp& meg!&–Unge,& psykiske& helseproblemer,& utdanDning&og&arbeid”.&Rapport&13/2012.&Nordlandsforskning.&Asbjørnsen,&A.E,&L.Ø.&Jones&og&T.&Manger&(2008),&”Innsatte&i&Bergen&fengsel:&Delrapport&3:&LeseDferdigheter&og&grunnleggende&kognitive&ferdigheter”,&Rapport.&Fylkesmannen&i&Hordaland.&Biniam,& Y.& (2011),& ”Ungdom& og& arbeidsmarkedstiltak.& Et& kvalitativt& studium& på& hvordan& arDbeidsledig& ungdom& opplever& situasjonen& som&deltager&på& arbeidsmarkedstiltak”.& Antirasistisk&senter.&Bjørnstad,& R.,& D.& Fredriksen,& M.L.& Gjelsvik& og& N.M.& Stølen& (2008),& ”Tilbud& og& etterspørsel& etter&arbeidskraft&etter&utdanning,&1986D2025”,&Rapport&2008/29,&Statistisk&sentralbyrå.&Bratberg,&E.&og&&Ø.A.Nilsen&(2000),&“Transitions&from&School&to&Work&and&the&Early&Labour&MarDket&Experience”,&Oxford)Bulletin)of)Economic)and)Statistics,&62.&Bratsberg,& B.,& O.& Raaum& og& T.Hægeland& (2006),& ”LeseD&og& tallforståelse,& utdanning& og& arbeidsDmarkedssuksess”,&Lesesenteret,&UiS.&Bratsberg,&B.,&O.&Raaum,&K.&Røed&og&H.M&Gjefsen&(2010),&”UtdanningsD&og&arbeidskarrierer&hos&unge&voksne:&Hvor&havner&ungdom&som&slutter&i&skolen&i&ung&alder?”.&FrischDrapport&3/2010.&Bremnes,& R.,& T.& Falch& og& B.& Strøm& (2006),& ”Samfunnsøkonomiske& konsekvenser& av& ferdighetsDstimulerende&førskoletiltak”.&SØFDrapport&04/06.&BrettevilleDJensen& (2005),& ”Økonomiske& aspekter& ved& sprøytemisbrukeres& forbruk& av& rusmidDler”.&SIRUSDrapport&4/2005.&Card,& D.,& J.& Kluve& og& A.& Weber& (2010),& ”Active& Labor& Market& Policy& Evaluations:& A& MetaDanalysis”.&The&Economic&Journal&120.&Clausen,&SDE.&og&L.B.&Kristofersen&(2008),&”Barnevernsklienter&i&Norge&1990D2005.&En&longitudiDnell&studie”.&Rapport&3/2008,&NOVA.&Davis,&C.L.,&P.D.&Tomporowski,&J.E.&McDowell,&B.P.&Austin,&P.H.&Miller,&N.E.&Yanasek,&J.D.&Allison,&J.A.& Naglieri& (2011),& ”Exercise&improves& executive& function& and& achievement& and& alters& brain&

Innovasjon&og&spredningseffekter?&Vista&Analyse&102&activiation&in&overweight&children:&a&randomized,&controlled&trial”.&Journal&of&Health&PsycholoDgy&30(1).&De& Ridder,& K.A.,& K.& Pape,& R.& Johnsen,& S.& Westin,& T.L.& Holmen,& J.H.& Bjørngaard&(2012),& ”School&dropout:& a& major& public& health& challenge:& a& 10Dyear& prospective& study& on& medical& and& nonDmedical& social& insurance& benefits& in& young& adulthood,& the& YoungDHUNT& 1& Study& (Norway)”.&Journal&of&Epidemiology&and&Community&Health,&66(11).&Djuve,& A.B.& (2007),&”Vi& får& jo& to& ekstra& hender&–&Arbeidsgivers& syn& på& praksisplasser& for& ikkeDvestlige&innvandrere”.&Rapport&2007:26.&Fafo.&Drydakis,&N.&(2013),&”Bullying&at&school&and&labour&market&outcomes”.&International&Journal&of&Manpower&(kommer).&Ebrahim,&Alnoor&S.& and&V.& Kasturi&Rangan&(2010):&The) Limits) of) Nonprofit) Impact:) A) Conting@ency) Framework) for) Measuring) Social) Performance.&Harvard& Business& School&Working& Paper&10D099&Falch,& T.& og& B.& Strøm& (2013),& ”Schools,& Ability& and& the& SocioDEconomic& Gradient& in& Education&Choices”.&The&Journal&of&SocioDEconomics,&43.&Falch,&T.&og&O.H.&Nyhus&(2011),&”Betydningen&av&fullført&videregående&opplæring&for&sysselsetDting&og&inaktivitet&blant&unge&voksne”.&Søkelys&på&arbeidslivet&04/2011.&Falch,&T.,&A.B.&Johannesen&og&B.&Strøm&(2009),&”Kostnader&av&frafall&i&videregående&opplæring”.&Trondheim:&Senter&for&økonomisk&forskning.&Falch,& T.,& LDE.& Borge,& P.& Lujala,& O.H.& Nyhus& og& B.& Strøm& (2010),& ”Årsaker& til& og& konsekvenser& av&manglende& fullføring& av& videregående& opplæring”.& SØFDrapport& 03/10.& Senter& for& økonomisk&forskning.&Ferd&Sosiale&Entreprenører&(2011):&Resultatrapport&2011&Finansdepartementet&(2012),&”Perspektivmeldingen&2013”,&Meld.St.&12&(2012D2013).&Finansdepartementet&(2005);&Veileder&i&samfunnsøkonomiske&analyser&Finansdepartementet&(2005b);&Veileder&til&gjennomføring&av&evalueringer&Frøyland,&K.&(2012),&”Inkludering&av&ungdom&i&skole&eller&arbeid.&Tiltak,&metoder,&samarbeid&og&samordning& i& og& rundt& NAVDkontoret.& Første& delrapport& fra& evaluering& av& utviklingsarbeid& i& 13&prosjektområder”.&AFIDrapport&20/2012.&Gabrielsen,&Haslund&og&Lagerstrøm&(2005),&Lese&og&mestringskompetanse&i&den&voksne&befolkDningen.&Resultater&fra&Adult&Literacy&and&Life&Skills&(ALL).&Nasjonalt&senter&for&leseopplæring&og&leseforskning,&Universitet&i&Stavanger.&Gjefsen,& H.M,& M.L.& Gjelsvik,& K.& Roksvaag& og& N.M.& Stølen& (2012),& ”Utdannes& det& riktig& kompeDtanse&for&fremtiden?”,&Økonomiske&analyser&3/2012,&SSB.&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&103&Heckman,&J.&J.&(2008).&The&Case&for&Investing&in&Disadvantaged&Young&Children.&CESifo&DICE&ReDport&2/2008.&Henningsen,& M.& og& T.& Kornstad& (2010),& ”Kvalitetsforskjeller& i& barnevernets& arbeid”.& Rapporter&4/2010.&Statistisk&sentralbyrå.&Hillman,&C.H.,&M.B.&Pontifex,&L.B.&Raine,&D.M.&Castelli,&E.E.&Hall&og&A.F.&Kramer&(2009),&”The&efDfect& of& acute& treadmill& walking& on& cognitive& control& and& academic& achievement& in& preadolesDcent&children”.&Neuroscience&159(3).&Holden,&S.,&S.&Markussen&og&K.&Røed&(2012),&”Arbeid&til&alle?”&Samfunnsøkonomen&9/2012.&Juel,& K.,& J.& Sørensen,& H.& BrønnumDHansen& (2006),& Risikofaktorer& og& folkesundhet& i& Danmark.&København:&Statens&institut&for&folkesundhet.&Leiner,& Katinka& G.& (2013):&Vet) du) hva) sosialt) entreprenørskap) er?&Blogginnlegg& gjengitt& på&http://www.ferd.no/sosiale_entreprenorer/&09.07,2013&Lundetræ,& K.,& R.& Stokke& og& E.& Gabrielsen& (2012),& Helse& i& hvert& ord?& Sammenhenger& mellom&voksnes&leseferdighet&og&opplevelse&av&egen&helse.&I:&S.&Matre&og&A.&Skaftun,&Skriv!&Les!&Artikler&fra& den& første& nordiske& konferansen& om& skriving,& lesing& og& literacy.& 271D283.& Trondheim:& AkaDdemika&forlag.&Markussen,& E.& og& I.& Seland& (2012),& ”Å& redusere& bortvalg&–&bare& skolenes& ansvar?& En& undersøDkelse& av& bortvalg& ved& de& videregående& skolene& i& Akershus& fylkeskommune& skoleåret& 2010D2011”.&Rapport&6/2012,&NIFU.&Mogstad,&M.&og&M.&Rege&(2009),&Tidlig&læring&og&sosial&mobilitet:&Norske&barns&muligheter&til&å&lykkes&i&utdanningsløpet&og&arbeidslivet.&Samfunnsøkonomen&nr.&5,&2009.&Mulgan& Geoff&(2010),&”Measuring& Social& Value& Stanford”&Social& Innovation& Review& Summer&2010&&NAV& (2010),& ”Arbeidssøkere& med& Asperger& syndrom”.& Veiledningshefte& for& arbeidssøkeres&støttespillere&i&NAV.&Nilsen,&Ø.A.&og&K.H.&Reiso&(2011),&”Scarring&effects&of&unemployment”,&Discussion&paper&26,&InDstitutt&for&samfunnsøkonomi,&Norges&handelshøyskole.&Nordisk& Ministerråd& (2006),& Et& bedre& liv& gjennom& mad& og& motion:& nordisk& handlingsplan& for&bedre&sundhet&og&livskvalitet&gennem&mad&og&fysisk&aktivitet.&København:&Nordisk&Ministerråd.&NOVA&(2013),&”Ungdata.&Nasjonale&resultater&2010D2012”.&NOVA&Rapport&10/13.&NOVA,&Oslo.&OECD&(2012a),&”Education&at&a&Glance:&OECD&Indicators”.&OECD&Publishing.&OECD&(2012b),&Health&at&a&Glance:&Europe&2012,&OECD&Publishing.&OECD& (1991):& Principles& for& evaluation& of& development& assistance.& Development& assistance&committee,&Paris,&1991&

Innovasjon&og&spredningseffekter?&Vista&Analyse&104&OECD&(2008),&”OECD&Territorial&Reviews&OECD&Territorial&Reviews:&Norway&2007”&Pape,& K.,& J.H.& Bjørngaard,& S.& Westin,& T.L.& Holmen& og& S.& Krokstad& (2011),& ”Reading& and& writing&difficulties& in& adolescence& and& later& risk& of& welfare& dependence.& A& ten& year& followDup,& the&HUNT&Study,&Norway”.&BMC&Public&Health&11:718.&Ponzo,&M.&(2013),&”Does&bullying&reduce&educational&achievement?&An&evaluation&using&matchDing&estimators”.&Journal&of&Policy&Modeling&07/2013.&&Raaum,& O.,& J.& Rogstad,& K.& Røed& og& L.& Westlie& (2009),& Young& and& Out:& An& Application& of& a&ProspectDBased&Concept&of&Social&Exclusion.&Journal)of)Socio@Economics)38.&Rambøll&(2009),&”Kartlegging&av&ungdomstiltak”.&Oslo:&NAV&Drift&og&utvikling.&Rasmussen,& I.,& S.& Strøm,& S.& Sverdrup& og& H.& Vennemo& (2012),& ”Samfunnsøkonomiske& kostnader&av&vold&i&nære&relasjoner”,&Rapport&2012/4.&Vista&Analyse.&Rasmussen,&I.,&V.A.&Dyb,&N.&Heldal&og&S.&Strøm&(2010),&”Samfunnsøkonomiske&konsekvenser&av&marginalisering&blant&ungdom”.&Rapport&2010/07.&Vista&Analyse.&Riksrevisjonen&(2012):&Retningslinjer&for&forvaltningsrevisjon&Riksrevisjonen:&Håndbok&for&Riksrevisjonens&utviklingssamarbeid&Røed,& K.& og& O.& Raaum& (2006),& ”Do& Labour& Market& Programmes& Speed& Up& the& Return& to&Work?”.&Oxford&Bulletin&of&Economics&and&Statistics&68.&Skauge,&B.&(2010),&”Er&det&noen&som&vil&høre&på&meg?&Har&endringer&i&barnevernloven,&organiDsering&av&kommunale&tjenester&og&innføring&av&nytt&fagdataverktøy,&der&fokus&har&vært&på&bruDkermedvirkning& og& deltakelse& fra& barnet,& medført& endringer& i& praksis?& Blir& barnets& stemme&fremtredende?”.& Masteroppgave& ved& NTNU,& Fakultet& for& samfunnsvitenskap& og& teknologileDdelse,&Institutt&for&sosialt&arbeid&og&helsevitenskap.&Strong,&W.B.,&R.M.&Malina,&C.J.R.&Blimkie,&S.R.&Daniels,&R.K.&Dishman,&B.&Gutin,&A.C.&HergenroeDder,& A.& Must,& P.A.& Nixon,& J.M.& Pivarnik,& T.& Rowland,& S.& Trost,& F.& Trudeau& (2005),& ”Evidence& BaDsed&Physical&Activity&for&SchoolDage&Youth”.&The&Journal&of&Pedriatrics&146(6).&Sundt,& C.S.& (2012),& ”Den& svenske& arbeidsinnvandringen:& Fortrenges& norsk& ungdom& i& arbeidsDmarkedet?&En&empirisk&analyse&av&ungdomsarbeidsinnvandringen&fra&Sverige”.&Masteroppgave&ved&Universitetet&i&Oslo,&Økonomisk&institutt.&Strøm,&I.F.,&Thoresen,&I.,&WentzelDLarsen,&T.,&Hjemdal,&O.K.,&Lien,&L.,&Dyb,&G.(2013).&Exposure&to&life& adversity& in& high& school& and& later& work&participation:& A& longitudinal& populationDbased& stuDdy.&Journal&of&Adolescence&36&(2013)&1143–1151&von& Simson,& K.& (2012),& ”Veier& til& jobb& for& ungdom& uten& fullført& videregående& opplæring:& Kan&vikarbyråer& og& arbeidsmarkedstiltak& lette& overgangen&fra& utdanning& til& arbeidsliv?”& Søkelys& på&arbeidslivet&1D2/2012.&Weiss,&C.&H.&(1998):&Evalution.&Prentice&Hall&

Effekter&og&verdier&Vista&Analyse&&&&&105&Weiss,& C.& H.& (2004):& On& theoryDbased& evaluation:& Winning& friends& and& influencing& people.& The&Evaluation&Exchange,&IX,&4,&1D5&&Weiss,& Carol& (1995).&Nothing) as) Practical) as) Good) Theory:) Exploring) Theory@Based) Evaluation)for) Comprehensive) Community) Initiatives) for) Children) and) Families&in& ‘New& Approaches& to&Evaluating&Community&Initiatives’.&Aspen&Institute.&Øverlien,&C.&(2010),&”Barn&som&opplever&vold&i&hjemmet&–&Kunnskapsstatus.”&NKVTS.&&&&&&&&&&&

Innovasjon&og&spredningseffekter?&Vista&Analyse&106&&