Forenkling av kommunenes rapporterings-, dokumentasjon- og rutinekrav

Rapport 2015/

Simen Pedersen

Forenkling av kommunenes rapporterings-, dokumentasjon- og rutinekrav

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2015
Forfatter(e)	Simen Pedersen
Last ned	file_download (1.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
FORENKLING AV RAPPOR	T	E-	
RINGS	-	, DOKUMENTASJON	-	 	
OG RUTINEKRAV	 	
 	
 	
Beregnet til	 	
KS	 	
 
Dokument type	 	
Rapport	 	
 
Dato	 	
Mai 2015

RAPPORT	 	
FORENKLING AV RAPPOR	TERINGS	-, 	
DOKUMENTASJON	- OG	 RUTINEKRAV	 	
 	
C:\Users	\mneh	\AppData	\Local	\cBrain	\DMS	\DMS Temp	\Rapport Forenkling av dokumentasjon	- rapporting	- og 	
rutinekrav med engelsk sammendrag{RM	-2vfsqQq}.docx	 	
 Ram	bøll	 	
Hoffsveien 4	 	Postboks 427 Skøyen 	 	0213 Oslo	 	
T +47 2252 5903	 	F +47 2273 2701	 	www.ramboll.no 	 	
 
 
Dato	 	2015/05/13	 	
Utarbeidet av	 Rambøll 	Management Consulting og Vista Analyse	 	
Marianne Holmesland, Simen Pedersen og Vibeke 
Wøien Hansen	 	
Beskrivelse	 	Rapport	 	
 	Forenkling av rapporterings	-, dokumentasjons	- og 	
rutinekrav i helse	- og omsorgssektoren og fysisk 	
pla	nlegging, areal og miljø

3 	 
 
INNHOLDSFORTEGNELSE	 	
SAMMENDRAG	 	5 	
ENGLISH SUMMARY	 	10	 	
1. 	INNLEDNING	 	15	 	
1.1	 	Formål og 	mandat for undersøkelsen	 	15	 	
1.2	 	Kort om metode	 	15	 	
1.3	 	Avgrensning av undersøkelsen	 	15	 	
1.4	 	Oppdragets kontekst	 	16	 	
1.5	 	Nytteverdi av rapporterings	- og dokumentasjonsregimet	 	18	 	
1.6	 	Hvem tilfaller nytten av rapporterings	- og 	
dokumentasjonsregimet i dette prosjektet?	 	18	 	
1.7	 	Mekanismer som har bidratt til økt rapportering	- og 	
dokumentasjonskrav	 	18	 	
1.8	 	Store grep kreves for å få til forenklinger innenfor begge 
sektorer	 	19	 	
1.9	 	Beho	v for endring i lovhjemler i sektorspesifikt regelverk?	 	20	 	
2. 	METODISK DESIGN OG A	NALYTISK RAMMEVERK	 	21	 	
2.1	 	Valg av casekommuner	 	21	 	
2.2	 	Metodisk gjennomføring	 	21	 	
2.3	 	Spesielt om kartlegging av rapportering til KOSTRA og IPLOS	 	23	 	
3. 	RAPPORTERINGSKRAV IN	NEN FYSISK PLANLEGGI	NG, 	
AREAL OG MILJØ	 	25	 	
3.1	 	Rapporteringskrav som gjelder for sektoren	 	25	 	
3.2	 	Om utvalget av rapporteringskrav i sektoren:	 En videre 	
operasjonalisering av rapporteringspliktene	 	26	 	
3.3	 	Aktører i rapporteringskjeden	 	29	 	
3.4	 	Analyse av nytte og kostnader knyttet til 
rapporteringsbyrden med forenklingsforslag	 	30	 	
3.5	 	Oppsummering: Hva kan kuttes, samordnes og forenkles?	 	58	 	
4. 	RAPPORTERINGSKRAV I 	HELSE	- OG 	
OMSORGSSEKTOREN	 	61	 	
4.1	 	Rapporteringskrav som gjelder for sektoren	 	61	 	
4.2	 	Om utvalget av rapporteringskrav i sektoren	 	61	 	
4.3	 	Aktører i rapporteringsregimet	 	63	 	
4.4	 	Analyse av nytte og kostnader knyttet til 
rapporteringsbyrden med fo	renklingsforslag	 	64	 	
4.5	 	Oppsummering: Hva kan kuttes, samordnes og forenkles?	 	81	 	
5. 	DOKUMENTASJONSKRAV I	 HELSE	- OG 	
OMSORGSSEKTOREN	 	83	 	
5.1	 	Om utvalget av dokumentasjonskrav i sektoren	 	83	 	
5.2	 	Aktørene i dokumentasjonskjeden	 	85	 	
5.3	 	Analyse av nytte og kostnader knyttet til 
dokumentasjons	krav med forenklingsforslag	 	86	 	
5.4	 	Forenklingsforslag oppsummert	 	92	 	
LITTERATURLISTE	 	94	 	
 
 
FIGUR	- OG TABELLISTE	 	
Figur 2	-1 Kriterier for å forenkle KOSTRA	-rapporteringen	 ............................	 24	 	
Figur 3	-1 Rapporteringskjede for KOSTRA	-rapportering	 ..............................	 30	 	
Figur 3	-2 Norkarts skyggeregnskapsløsning (Byggesaksregister) for KOSTRA	-	
skjema 20	 ................................	................................	.............................	 34

4 	 
 
Figur 3	-3 Illustrasjon av hvordan direkte uttrekk til KOSTRA kan se ut (xml	-	
filer via Altinn til SSB)	 ................................	................................	............	 59	 	
Figur 4	-1 Rapporteringskjede for KOSTRA	-rapportering	 ..............................	 64	 	
Figur 4	-2 Identifiserte forenklinger under s	pørsmål 2	-1 (og 3	-1) i KOSTRA	-	
skjema 1	 ................................	................................	..............................	 67	 	
Figur 4	-3 Illustrasjon av uoversiktlighet i spørsmål 4 i KOSTRA	-skjema 4	 .....	 76	 	
 
Tabell 2	-1 Casekommuner i undersøkelsen	 ................................	...............	 21	 	
Tabell 3	-1 Overs	ikt over sektorens rapporteringsplikter: Oppgaver, lovhjemler 	
og rapporteringsmåte	 ................................	................................	.............	 28	 	
Tabell 3	-2 Utfordringer og forenklingsforslag i KOSTRA	-skjema 20 	
byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, miljøforvaltning 2014
 ................................	................................	................................	...........	 39	 	
Tabell 3	-3 Utfordringer og forenklingsforslag i KOSTRA	-skjema 20plan. Fysisk 	
planlegging 2014	 ................................	................................	...................	 46	 	
Tabell 3	-4 Utfordringer og forenklingsforslag i KOSTRA	-skjema 32 Forvaltning 	
av landbruksarealer i 2014	 ................................	................................	......	 51	 	
Tabell 3	-5 Utfordringer og forenklingsforslag i KOSTRA	-skjema 34A 	
Eiendomsforvaltning	- areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B 	
Eiendomsforvaltning	- areal på utvalgte kommuna	le formålsbygg (KF)	 ..........	 55	 	
Tabell 4	-1 Oversikt over sektorens rapporteringsplikter: Oppgaver, lovhjemler 	
og rapporteringsmåte	 ................................	................................	.............	 62	 	
Tabell 4	-2 Konkrete forenklingsforslag til KOSTRA	-skjema 1 Personell og 	
virksomhet i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten	 ...........................	 70	 	
Tabell 4	-3 Konkrete forenklingsforslag til KOSTRA	-skjema 4 Helse	- og 	
omsorgstjenester	- samleskjema	 ................................	..............................	 74	 	
Tabell 4	-4 Konkrete forenklingsforslag til KOSTRA	-skjema 5 Helse	- og 	
omsorgsinstitusjoner	 ................................	................................	..............	 77	 	
Tabell 5	-1 Oversikt over lover/forskrifter	 ................................	..................	 84	 	
Tabell 5	-2 Detaljert oversikt over dokumentasjonskrav	 ...............................	 85	 	
Tabell 5	-3 Forenklingsforslag oppsummert	 ................................	................	 93	 	
 
 
 
VEDLEGG	 	
Vedlegg 1	 	
 KOSTRA 	– skjema

5 	 
 
SAMMENDRAG	 	
Vår undersøkelse har identifisert en rekke mulige forenklinger i rapporterings	- og 	
dokumentasjonskravene 	i to kommunale sektorer. Innenfor begge sektorene ligger det 	
potensielle gevinster i å forenkle rapporteringskrav, forbedre veiledningen samt utnytte og 
samordne tekniske løsninger. Innen fysisk planlegging, areal og miljø er det mest å hente på å 
tilrette	legge for automatiske filuttrekk fra fagsystem og samordne dette med eksisterende 	
registre. På den måten kan mye av KOSTRA	-rapporteringen i sektoren på sikt avvikles. Det 	
største forenklingspotensialet i helse	- og omsorgssektoren handler om å stramme opp o	g kutte ut 	
«nice to have»	-spørsmål i eksisterende rapporteringsskjema og redusere mengden 	
dokumentasjon ved tilsyn og klagebehandling. 	 	
 
Det er summen av kravene som oppleves som spesielt belastende. Statlige myndigheter bør 
derfor være kritiske til om det	 er behov for dagens rapportering og tenke seg om to ganger før 	
de introduserer nye krav. 	 	
 
Målet har vært å identifisere og foreslå forenklinger	 	
I de	nne rapporten har vi kartlagt og vurdert 	rapporterings	-, dokumentasjons	- og rutinekrav i 	
kommunenes helse	- og omsorgssektor og rapporteringskrav innenfor fys	isk planlegging, areal og 	
miljø, og foreslått forenklinger.	 Formålet har vært å 1) 	identifisere og kartlegge statlige krav til 	
dokumentasjon, saksbehandling, systemer og prosedyrer (rutiner), samt kommuna	lt opplevde	 	
krav	, 2	) identifisere og kartlegge statlige rapporteringskrav til blant annet KOSTRA og IPLOS	, og 	
3) 	identifisere og foreslå reduksjon, forenkling og samordning 	av de identifiserte rapporterings	-, 	
dokumentasjons	- og rutinekravene	. 	
 
Kommunenes 	syn på rapportering	- og dokumentasjonsregimet	 	
Rapporteringspliktene er først og fremst drevet frem av sentrale myndigheters ønske om 
informasjon for å monitorere hvordan lover og regler fungerer og overholdes på tvers av 
kommunene.	 Administrativ ledelse og	 tjenesteutøverne i kommunene uttrykker en generell 	
forståelse for at det er et behov for rapportering. Rapportering er viktig for at staten skal kunne 
føre kontroll med sektorene, for å tilfredsstille informasjons	- og databehov om sektorene over tid 	
og fo	r at kommunene selv skal påse at det er konsistens mellom faktisk tjenesteyting og lovene 	
som regulerer denne. Likevel skaper det økende rapporteringsomfanget frustrasjon i 
kommunene. Dette gjelder spesielt KOSTRA	-rapporteringen i sektoren. Majoriteten av 	
informantene er enige i at spørsmålsforvirring og hyppige endringer bryter ned motivasjonen til å 
rapportere fullstendig i KOSTRA. I følge informantene kan og bør KOSTRA	-rapporteringen innen 	
både fysisk planlegging, areal og miljø, samt helse	- og omsorgsse	ktoren forenkles. Kommunen	es 	
frustrasjon og innspill til forenklinger knytter seg også til uklar begrepsbruk og inkonsistent 
begrepsbruk mellom IPLOS og KOSTRA. 	 	
 
Blant administrativ ledelse og tjenesteutøvere i kommuner som arbeider med å ivareta 
dokumentasjonskrav i helse	- og omsorgssektoren uttrykkes det stor forståelse for at det er 	
behov for omfattende krav til dokumentasjon og hva som skal dokumenteres i 
kommunesektoren.	 Selv om det er en oppfatning	 at krav til dokumentasjon har blitt større d	e 	
siste årene, er dokumentasjon likevel viktig for å sørge for, og kunne ettergå, at kommunene 
yter de tjenester de skal. En viktig tilbakemelding fra kommunesektoren er at det ikke er kravene 
i seg selv som nødvendigvis er utfordrende eller vanskelig å et	terleve, men at ulike typer 	
systemer	 ikke er godt nok utformet til å kunne etterleve dokumentasjonspliktene	. 	
 
Når det gjelder annen rapportering innenfor fysisk planlegging, areal og miljø som ikke er 
registrert i KOR dreier det seg først og fremst om spør	reundersøkelser og ad hoc rapportering på 	
aktuelle saker til politisk ledelse i kommunene. Det samme gjelder innenfor helse	- og omsorg.	 	
 
Hvem har nytten av rapporterings	- og dokumentasjonsregimet?	 	
Dette prosjektet avdekker at det er forskjeller mellom sekt	orene når det kommer til hvem nytten 	
av rapporterings	- og dokumentasjonsregimet tilfaller. Innenfor fysisk planlegging, areal og miljø 	
er det ingen tvil om at det knytter seg asymmetrisk nytte til rapporteringen. Nytte av dataene 
som samles inn er størst f	or statlige aktører, og minst for de som bærer kostnaden ved rapport	e-	
ringen, altså kommunene. Kommunene selv bruker det som rapporteres lite med unntak av i 
forbindelse med regnskapsføring og budsjettplanlegging. Det er kun noe overlapp i hva som e	t-

6 	 
 
terspør	res i rapporteringen og det som etterspørres i for eksempel årsplaner. Vi vurderer det som 	
at rapportering på luftkvalitet og føring av matrikkelen er de rapporteringskravene som helt klart 
kan kategoriseres som «need to know». Resten av rapporteringen er 	av typen «nice to have» og 	
kan forenkles, samordnes og kuttes. 	 	
 
Nytten av rapportering	 på	 lokal luftkvalitet vurderes som veldig høy og handler om innbyggernes 	
helse og livskvalitet, og er etter vår vurdering rapportering som i liten grad kan forenkles. M	en 	
også på dette området er noen problemer med kompatibilitet mellom eksisterende elektroniske 
systemer, en forbedring her vil lette arbeidet i kommunene. 	 	
 
Det vil også være vanskelig å skulle redusere kravene til føring av matrikkelen gitt den store 
bruk	sverdien vi dokumenterer. Videre arbeid med funksjonalitet og opplæring vil imidlertid fo	r-	
enkle hverdagen i kommunene og bidra til bedre datakvalitet. 	 	
 
Sammenligner vi med helse	- og omsorgssektoren tyder våre funn på at det er minst like stor 	
opplevd nytt	e av rapporterings	- og dokumentasjonsregimet blant enheter/virksomheter i ko	m-	
munene (de tjenesteytende virksomhetene) som blant statlige aktører. Administrativ ledelse og 
tjenesteutøvere gir inntrykk av at nytten av rapporteringen innen sektoren langt på v	ei står til 	
kostnadene som genereres av selve rapporteringen.	 	
 
Store og helhetlige grep vil gi best resultat	 	
Vi har identifisert en rekke forenklingsforslag. Isolert sett vil mange av forenklingsforslagene hver 
for seg bidra til reduserte rapporteringskost	nader (økt nytte). Dette gjelder spesielt for utnyttelse 	
av teknologiske rapporteringsløsninger. Hvis man ønsker å redusere den totale rapporterings	- og 	
dokumentasjonsbyrden innenfor de to sektorene må man gjøre store og helhetlige grep. 	 	
Bedre utnyttelse 	av teknologiske løsninger	 	
Det må gjennomføres	 større grep for å bedre utnyttelse av 	teknologiske løsninger.	 Vår vurdering 	
er at kostnadene for kommunene 	vil gå betraktelig ned dersom/når man får/	har	 kompatible 	
saksbehandlingssystemer	. Undersøkelsen viser a	t det er lite dobbeltrapporteringer til statlige 	
myndigheter, med unntak av noen eksempler. Innenfor fysisk planlegging, areal og miljø fører 
kommunene skyggeregnskap over informasjon som skal rapporteres. Dette er dobbeltarbeid som 
vil reduseres ved direk	te filuttrekk fra fagsystem, og fagsystemer som er integrert mot 	
rapportering generelt og KOSTRA spesielt.	 	
Vi har også identifisert eksempler på hvorda	n man bedre kan 	utnytte allerede	 eksisterende 	
registre	. Et eksempel er KOSTRA og matrikkelen. Et annet ek	sempel er videre samordning av	 	
IPLOS og KOSTRA. Dette er eksempler 	noe som jobbes	 med i dag, blant annet gjennom KS sitt 	
program KommIT. Tidsperspektivet for ferdigstillelse av disse prosjektene er usikkert, og det har 
vært utsettelser i deler av arbeidet.	 	
Det er 	altså 	behov for bedre utnyttelse av tilgjengelig og ny teknologi. Dette knytter seg både til 	
kommunenes egne fagsystemer i begge sektorer, men også i gjeldende statlige 
rapporteringsløsninger og i SSBs statistikkbank.	 Det 	er ikke	 kravene i seg sel	v som nødvendigvis 	
er utfordrende eller vanskelig å etterleve, men at ulike typer systemer (som fagsystemer) bidrar 
til at kommunene opplever høye kostnader ved å etterleve dokumentasjonspliktene. Et 
ankepunkt for flertallet av aktørene vi har intervjuet e	r at de opplever at deres eget fagsystem 	
ikke er godt nok utformet til å passe deres behov i forhold til hva som skal dokumenteres. Videre 
opplever flertallet at fagsystemene (for pasientjournaler f. eks.) ikke snakker godt nok sammen 
med andre administrat	ive systemer i kommunene. Dermed oppleves ofte fagsystemene som en 	
barriere for å sikre en effektiv etterlevelse av dokumentasjonspliktene.	 	
Bedre utnyttelse av eksisterende teknologi vil med all sannsynlighet øke motivasjonen for 
rapportering i kommunene e	ttersom dagens situasjon oppleves som en belastning. Det største 	
forenklingspotensialet ligger i bedre tekniske løsninger.	 	
 
Samkjøring med andre forenklingsprosjekter	 	
Denne	 undersøkelsen	 bør	 samkjøres med andre forenklingsprosjekter	 som foregår på statlig nivå 	
i en felles tids	- og tiltaksplan. Slik kan forslagene implementeres samtidig og på en måte som 	
hindrer dobbeltarbeid i form av for eksempel skyggeregnskap, eller at flere i kommunene utfører 
samme rapporterings	- og dokumentasjo	nsøvelse. Det er naturlig at koordinering av 	
forenklingstiltak hektes på det pågående arbeidet i Regjeringen om en enklere hverdag for folk

7 	 
 
flest, og herunder arbeidet særlig arbeidet (prosjektet) Fjerne tidstyver (KMD). I tillegg vil viktige 
aktører være 	KS via KommIT spesielt, SSB og respektive sektormyndigheter. 	 	
Andre helhetlige grep	 	
I tillegg vil andre helhetlige grep som 	bedre bruk av infobrevene	 som sendes ut hver høst om 	
endringer i KOSTRA	-skjemaene	 fra SSB. S	kjemaene må sendes KOSTRA	-kontakt og 	forrige års 	
registrerte skjemaansvarlig, samt kommunen	es postmottak. 	 	
I tillegg mener vi at all 	veiledning	 skal stå i skjema (også på papirversjon), samt at 	KOSTRA	-	
veilederen	 bør utvi	kles til å bli et oppslagsverk. 	KOSTRA	-veilederne oppleves	 i dag	 som 	
forv	irrende. Hovedgrunnen til det er at KOSTRA	-veiledning skjer på fire måter (det vil si gjennom 	
ulike veiledere samt skjemaveiledning), og at det ikke er utarbeidet en forenklet veileder. IPLOS	-	
veilederen ble oppdatert i 2014. Tidligere har Helsedirektoratet	 utarbeidet en forenklet utgave av 	
veilederen. Denne har ikke blitt oppdatert siden 2009. Vår vurdering er at kostnadene av å 
samordne og utvikle pedagogiske veiledere er relativt liten i forhold til kostnadsbesparelsen 
kommunene vil kunne oppleve. En bedr	e veiledning kan også bidra til mindre feilføring, bedre 	
kvalitet på data og følgelig økt nytte av rapporteringen.	 	
Et annet grep vil være å 	programmere inn innmeldt data fra året	 før	 i skjemaene der 	
institusjonelle forhold og forhold knyttet til f. eks. ko	mmuneplan meldes inn. 	 	
Forenklingsforslag 	for rapporteringskrav	 innen	 fysisk planlegging, areal og miljø	 	
Vi har identifisert forenklinger innenfor begge tjenesteområder. 	Forenklingene vil bidra til at 	
kommunenes ressursbruk ved rapportering reduseres 	samtidig som kvaliteten på rapporterte 	
data øker.	 Rapporteringsbyrden i kommunene oppleves som størst innenfor 	fysisk planlegging, 	
areal og miljø. Innenfor denne sektoren anser vi at dataene det rapporteres på i all hovedsak er 
av typen «nice to have», med	 unntak av rapportering på luftkvalitet og føring av matrikkelen, 	
nasjonalt register for eiendomsinformasjon. 	 	
Forenklingsforslagene som gjelder fysisk planlegging, areal og miljø dreier seg først og fremst	 om 	
en 	forbedret veiledning til KOSTRA	-rapporterin	gen, 	samordning av nye og eksisterende 	
datasystemer for å redusere dobbeltarbeid i kommunene,	 forbedre spørsmål og begrepsbruk i 	
KOSTRA	-skjemaer, kommunisere nytten av rapporteringen for statlige aktører,	 i tillegg til kutt og 	
oppst	ramming av spørsmål som 	har lav bruksverdi og	 dårlig datakvalitet	. Eksempler på spørsmål 	
som kan kuttes helt ut er spørsmålssett I om rekreasjon og friluftsliv (lav bruksverdi) i KOSTRA 
skjema 20, spørsmålssett H om omfang av reguleringsplaner med særlige hensyn i KOSTRA 
skjema 2	0plan (lav datakvalitet og derfor også lav bruksverdi) og hele skjema 34A og 34B som 	
er del av matrikkelen allerede. I alle skjemaene finnes det også spørsmålssett hvor delspørsmål 
kan kuttes ut.	 Vi foreslår også samordningstiltak som innebærer kutt i form	 av at 	
skjemarapportering utgår til fordel for registerrapportering. Eksempelvis mener vi at rapportering 
på tilsyn i byggesaker bør hentes enten fra KOSTRA eller fra DIBK selv. 	 	
Rapporteringsregimet innen fysisk planlegging, areal og miljø er mer fragment	ert og omfattende 	
enn helse	- og omsorg, hvor IPLOS og KOSTRA	-rapporteringen i større grad er koordinert og 	
samkjørt, og er bedre integrert i kommunal tjenesteyting (spesielt for IPLOS).	 	
Forenklingsforslag for rapporteringskrav	 innen helse	- og omsorgssekto	ren	 	
Vi har identifisert en lang rekke forenklinger i KOSTRA	- og IPLOS	-rapporteringen som vil bidra til 	
å redusere rapporteringsbyrden	 innenfor helse	- og omsorgssektoren	. Forenklingsforslagene 	
innenfor helse og omsorg dreier seg først og fremst om oppstramm	ing av KOSTRA	-skjema 1, 4 	
og 5, offentliggjøring av en større andel av dataene som rapporteres inn og/eller kutte ut 
spørsmål som er av typen «nice to have	» eller har dårlig datakvalitet. 	Økt offentliggjøring av 	
innrapporterte data øker nytten av dataene f	ordi flere kan benytte seg av dem. Oppstramming av 	
rapporteringsskjemaene reduseres rapporteringskostnadene, og bidrar til mindre plunder og heft 
for rapportør, uten at nytten påvirkes negativt. Reduserte rapporteringskostnader kan samtidig 
bidra til at kv	aliteten på dataene som rapporteres øker, som øker nytten av dataene ytterligere. 	
Ved å kutte ut spørsmål som gir svar med dårlig datakvalitet og/eller spørsmål av typen «nice to 
have» reduseres rapporteringskostnadene mer enn man taper i form av redusert 	nytte (ved at 	
man ikke lengre får tilgang til dataene).	 	
I tillegg til forenklingsforslag knyttet til KOSTRA	-skjemaene er det også innenfor helse	- og 	
omsorgssektoren behov for en forbedret veiledning til KOSTRA	- og IPLOS	-rapporteringen, 	
forbedre spørsmål	- og begrepsbruk, samt sikre konsistent begrepsbruk mellom KOSTRA og

8 	 
 
IPLOS, samordning og forbedre funksjonalitet i sakssystemer og kommunisere nytten av 
rapporteringen for statlige aktører. 	 	
Endret tolkning av IPLOS	-forskriften kan redusere rapporteringsbyrd	en	 	
Brukere som i dag mottar enkeltstående tjenester (trygghetsalarm, engangshjelp i eget hjem 
som sårstell eller psykisk hjelp etc.) må registrere	s i IPLOS. 	Argumentet for å samle inn 	
statistikken knytter seg til helsemyndigheters og forskeres ønske om oversikter over alle 
tjenester brukerne har mottatt. 	Vi mener at verdien av data over brukere som nesten ikke mottar 	
tjenester er begrenset, spesielt fordi fler	e kommuner ikke følger opp rapporteringen for disse 	
gruppene. En mindre rigid tolkning av formålet med IPLOS i IPLOS	-forskriften, der det ikke stilles 	
krav om at engangsbrukere må registreres i IPLOS, vil derfor kunne redusere rapporterings	- og 	
dokumentasj	onsomfanget i kommunene uten at dette får nevneverdig betydning for hva dataene 	
kan brukes til. 	 	
En oppmykning i IPLOS	-forskriften knyttet til koblingen med andre registre vil kunne	 bidra til 	
kostnadsbesparelser for forskere og økt bruk av dataene til fors	kning. Man vil også slippe å vente 	
på behandling av tilgangssøknaden, noe som kan bidra til at forskningsresultatene blir 
offentliggjort tidligere enn før. Hvis det er policyrelevant forskning vil dette kunne skape et 
tettere bånd mellom forskning og myndi	gheter, samt raskere implementering av 	
forskningsresultater 	- som gir økt nytte. Det understrekes at dette dreier seg kun om 	
anonymiserte registerdata hvor krav til personvern opprettholdes. 	 	
 
Andre forenklingsforslag knyttet til IPLOS	 	
Vi foreslår i tilleg	g en rekke andre forenklingsforslag knyttet til IPLOS	-rapporteringen. Dette 	
omhandler rapporteringspunkter som kan kuttes og samordnes. 	 	
 
Spørsmålene om samfu	nnsdeltakelse er «nice to have». 	Årsaken til at spørsmålene er innlemmet 	
er press fra brukerorgani	sasjonene. Spesielt gjelder dette kjøring til fritidssyssel og kultur og 	
fritid, hvor man ikke får frem om man ønsker å gå eller blir kjørt av andre. Vi mener at 
spørsmålene bør fjernes fra IPLOS. Vurderingen er begrunnet i at spørsmålene ikke har verdi fo	r 	
Helsemyndighetene og skaper unødvendig «plunder og heft» for de som fyller ut i kommunen.	 	
 
Brukerens besøk hos lege og tannlege er spesielt utfordrende å kartlegge, og det er vanskelig for 
en pleier å vite om bruker har vært hos tannlege og/eller lege,	 spesielt i de tilfeller når 	
hjemmetjenesten ikke har fullt ansvar for pasienten (ved for eksempel praktisk bistand).	 Vårt 	
forslag er at dette spørsmålet bør vurderes å fjernes fra IPLOS.	 	
 
Vi dokumenterer også at mange brukere ikke får diagnose i IPLOS. Vår 	vurdering er at man bør 	
inkludere en beskrivelse av viktigheten av å fylle inn diagnose for hver bruker i veiledning til 
IPLOS. Veiledningen bør også illustrere hvordan man kan hente ut summerapporter i etterkant. 	 	
 
Vi har også avdekket ulik begrepsbruk i 	KOSTRA og IPLOS, og dette skaper forvirring. Vår 	
vurdering er at man bør ta en gjennomgang av begrepsbruken i IPLOS og se den i sammenheng 
med KOSTRA	-skjemaene. 	 	
 
Rapporteringsfristen 15. januar for IPLOS	-data er utfordrende for kommunene. Basert på at det	 	
er en verdi i å ha rapporteringsfristen for KOSTRA og IPLOS på samme dag, siden man da både 
kan koordinere datainnsamlingen og utnytte stordriftsfordeler, mener vi at samordning av 
rapporteringsfristene bør vurderes.	 	
 
I tillegg bør en del begreper 	tydeliggjøres. Vår vurdering er at definisjonen av re	-/habilitering bør 	
utdypes med	 informasjon som sier om fysioterapeuter 	og ergoterapeuter bør inkluderes som en 	
del av begrepene. Økt tydelighet på dette området vil øke kvaliteten på dataene og redusere 
unødvendig tidsbruk i kommunene.	 	
 
Forenklingsforslag for dokumentasjonskrav innen helse	- og omsorgssektoren	 	
Vi har kartlagt en rekke dokumentasjonskrav innen helse	- og omsorgssektoren, og identifisert 	
flere forenklingsforslag. Vi mener det er behov for 	bedre samordning og utforming	 av et 	
standardisert oppsett om hva slags innhold som skal dokumenteres i en pasientjournal for å 
etterleve denne dokumentasjonsplikten.

9 	 
 
Vi vurderer også at det er behov for en tydeliggjøring av hvilke krav til saksbehandling 	som er 	
gjeldende for kommuner i behandling av individuell plan for å sikre at kommuner ikke må 
saksbehandle individuell plan strengere enn nødvendig. Nytten av rapportering om antall 
individuelle planer til fylkesmannen må vurderes, gitt at nytten av denne	 rapporteringen vurderes 	
som lav. Kommuner er ikke pålagt å rapportere om antall individuelle planer gjennom lov og 
forskrift.	 	
Det er behov for å utvikle tydelige retningslinjer for krav til hva slags	 dokumentasjon tilsynsmy	n-	
digheter skal etterspørre ved t	ilsyn. Vi mener det bør 	presiseres form på dokumentasjon, hyppi	g-	
het, kilde for dokumentasjon og detaljeringsgrad. Dette kan for eksempel forankres i et run	d-	
skriv. 	En annen mulig forenkling 	kan være å gjøre en vurdering om dokumentasjon kan innhe	n-	
tes fra an	dre kilder. Dette vil gjelde mer generell informasjon om kommunen som etterspørres 	
ved tilsyn. Mulige kilder kan være kommunenes egen nettside (planer, planverk, organisering), 
SSB, Brøn	nøysundregistrene eller lignende. 	En 	annen 	mulig forenkling 	som bør vu	rderes er 	å 	
redusere antall tilsyn i kommuner ved å vurdere, og gjennomgå lovverket i forhold til hva som 
skal utløse et tilsyn.	 	
 
Vår vurdering er at det også er behov for t	ydelige retningslinjer for krav til hva slags dokument	a-	
sjon fylkesmannen skal kunne	 etterspørre ved klagesaksbehandling. Det bør presiseres form på 	
dokumentasjon, hyppighet, kilde for dokumentasjon og detaljeringsgrad på dokumentasjon som 
etterspørres. Dette kan for eksempel forankres i et rundskriv.	 	
 
Det er behov for gjennomgang av inte	rnkontrollsystemer for å kartlegge om det finnes dobbeltf	ø-	
ringer i ulike kvalitetsstyringssystemer for internkontroll (så som Kvalitetslosen) mellom det g	e-	
nerelle internkontrollsystemet og 	internkontrollsystem rettet mot helse	- og omsorgstjenester	. 	
 
En for	enkling 	knyttet til å utarbeide dokumentasjon/søknad for vedtak om bruk av tvang og makt 	
overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming 	vil være å kunne benytte seg av en fo	r-	
enklet søknad ved fornying av vedtak der hvor det ikke er endringer i tiltak	. 	
 
Hvilke aktører må videreføre arbeidet	? 	
For å sikre at dette arbeidet følges opp mener vi det er viktig at nasjonale myndigheter tar grep.	 	
Vi mener det er naturlig 	at koordinering av forenklingstiltak hektes på det pågående arbeidet i 	
Regjeringen om 	«en 	enklere hverdag for folk flest	», og herunder	 særlig arbeidet (prosjektet) 	
«Fjerne tidstyver	» som KMD har det overordnende ansvaret for	. I tillegg vil viktige aktører være 	
KS via KommIT spesielt, SSB 	og respektive sektormyndigheter være viktige i det videre	 arbeidet 	
med å stille blant annet krav til fagsystemer. Respektive sektormyndigheter er også viktige i 
arbeidet med å øke offentliggjøring av innrapporterte data. 	 	
 
Bedre utnyttelse av eksisterende teknologi vil med all sannsynlighet øke motivasjonen for 	rap-	
po	rtering i kommunene ettersom dagens situasjon oppleves som en belastning. Dette er et a	r-	
beid vi mener må tillegg	es statlige virksomheter som SSB, men må ligge utenfor den ordinære 	
virksomheten. Med det mener vi at det må vurderes å øke kapasitet og øk	onomiske ressurser for 	
å sikre utvikling og implementering av ny teknologi.

10 	 
 
ENGLISH SUMMARY	 	
Rambøll and Vista hereby present a final report of the project “Simplification of reporting, 	- do	c-	
umentation	- and routine requirements”. 	The project is conducte	d in the period September	-April 	
2014	-2015 on behalf of KS. This chapter presents a summary of the report's main findings.	 	
 
Our study has identified a number of possible simplifications in reporting and documentation r	e-	
quirements in two municipal sectors. I	n both sectors there are potential gains in simplifying r	e-	
porting requirements, improve guidance and utilize and coordinate technical solutions. Within 
physical planning, land use and environment most can be gained by adapting the municipals a	d-	
ministrative	 computer system to make them compatible with existing registers. That way, a lot of 	
the KOSTRA reporting in this sector in the long term can be liquidated. The biggest simplification 
potential in the health care sector is about to tighten up and cut out t	he "nice to have" questions 	
in existing reporting forms and reducing the amount of documentation in regards to supervision 
with the municipals health care services or in dealing with appeals. 	 	
 
It is the sum of the demands that are perceived as 	particularly burdensome. State authorities 	
should therefore be critical to the need for current reporting and think twice before they intr	o-	
duce new requirements. 	 	
 
The aim has been to identify simplifications	 	
In this report, we have mapped reporting, 	documentations and routine requirements in munic	i-	
pals health and care sector and reporting requirements within physical planning, land use and 
environment. The purpose has been to 1) identify and map state and locally issued requirements 
for procedures and	 documentation, 2) identify and map reporting requirements stemming from 	
national legislation, and 3) identifying and proposing reduction, simplification and standardization 
of the identified reporting, documentation and routine requirements.	 	
 
The municipa	lities views on the reporting and documentation regime	 	
Reporting requirements are primarily driven by state authorities need for information to monitor 
how the legislation works and are observed across the municipalities. The municipalities express 
a gener	al understanding that there is a need for reporting. Reporting is important for the state to 	
be able to verify sectors, to meet the information and data needs of sectors over time and that 
municipalities should ensure that there is consistency between the 	actual activities and laws go	v-	
erning this. Yet, the increasing reporting requirements create frustration in the municipalities. 
This is especially true of the KOSTRA	- reporting. The majority of the interviewees agree that 	
questions confusion and frequent c	hanges break down the motivation to report fully in KOSTRA. 	
According to the municipalities KOSTRA	-reporting can and should be simplified in both sectors. 	
The municipality's frustration and suggestions for simplifications also relates to unclear termino	l-	
og	y and inconsistent use of terminology between IPLOS and KOSTRA.	 	
 
The municipalities also express a general understanding for the documentation requirements in 
the health and care sector, and that the documentation requirements need to be comprehensive. 
Alt	hough, there is a perception that documentation requirements have become greater in recent 	
years, the documentation is still important to ensure that the municipalities are providing the 
services they should. An important feedback from the municipal sector	 is that it is not the r	e-	
quirements in itself that are challenging or difficult to adopt to, but that different types of techn	o-	
logical systems are not always designed to comply with the documentation requirements. 	 	
 
Regarding other reporting within physica	l planning, land use and environment not registered in 	
KOR, we find that this is primarily about surveys and ad hoc reports on current affairs to the p	o-	
litical leadership in the municipalities. The same applies in the health and care.	 	
 
Who benefits from th	e reporting and documentation regime?	 	
This project reveals that there are differences between sectors when it comes to who benefits 
from the reporting and documentation regime. Within physical planning, land use and enviro	n-	
ment, there is no doubt that the 	benefit of the reporting regime is asymmetrical. State author	i-	
ties experience the highest benefits from the collected data. Municipalities the least, and they 
also carry the cost of the reporting requirements. Reporting on air quality and keeping of the la	nd

11 	 
 
register can clearly be categorized as "need to know". The rest of the reporting can be categ	o-	
rized as "nice to have" and can be simplified, coordinated and cut.	 	
 
The benefit of reporting on local air quality is considered very high and is about citizen	s' health 	
and quality of life. Our assessment is that this reporting cannot be simplified. But an improv	e-	
ment in the compatibility between existing electronic systems will ease the work of reporting in 
the municipalities. 	 	
 
It would also be difficult to re	duce the reporting requirements in the land register given the great 	
utility value we document. Further work on the functionality of the land register and training in 
how to report and use it will simplify the workload in the municipalities and help improv	e data 	
quality. 	 	
 
If we compare this sector with the health care sector, our findings indicate that there the benefits 
of the reporting and documentation regime is equal between municipalities and state authorities. 
The municipalities are in agreement that	 the benefits are acceptable in relation to the time they 	
use for reporting and documentation. 	 	
 
Large and comprehensive actions will give the best results	 	
We have identified a number of possible simplifications. In isolation, many of the proposed si	m-	
plification will individually contribute to reducing the reporting costs (increased benefit). This 	
applies particularly for the exploitation of technological solutions. If one wants to reduce the 
overall reporting and documentation burden within the two sectors	 one must take large and 	
comprehensive action. 	 	
 
Better use of technological solutions	 	
Big steps to improve the utilization of technological solutions are necessary. Our assessment is 
that the costs for the municipalities will decrease considerably if / wh	en you get / have 	compat	i-	
ble systems	. Our report shows that there is little double reporting to state authorities, with the 	
exception of a few examples. Within physical planning, land use and environment municipalities 
have to keep a “shadow account” of in	formation to be reported. This duplication will be reduced 	
by direct reporting from a system and systems that are integrated with reporting in general and 
especially KOSTRA.	 	
 
We have also identified examples of how to better 	take advantage of existing 	registers	. An e	x-	
ample is KOSTRA and the land register. Another example is the further coordination of IPLOS and 
KOSTRA. These are examples of things that are being work on today, for instance through KS 
program KommIT. Timeframe for the completion of these	 projects are uncertain, and there have 	
been delays in parts of the work.	 	
 
There is a need for better utilization of available and new technologies. This relates both to the 
municipalities' own systems in both sectors, but also in the current state reporti	ng solutions and 	
to SSB. It is not the reporting requirements in itself that is challenging, but lack of coordination 
and use of different technological systems helps increasing the cost of reporting for the munic	i-	
palities. The municipalities own systems a	re often considered a barrier to ensure an effective 	
compliance of the reporting and documentation requirements. 	 	
 
Better utilization of existing technology will all in all probably increase the motivation for repor	t-	
ing in the municipalities since the cur	rent situation is perceived as a burden. 	The biggest simplif	i-	
cation potential lies in better technical solutions.	 	
 
Coordination with other simplification projects	 	
This study and various other simplification projects at state level should be coordinated in 	a joint 	
time and action plan. In that way simplification actions can be implemented at the same time and 
in a manner that prevents duplication in terms of, for example, shadow accounting, or that se	v-	
eral municipalities perform the same reporting and docume	ntation exercise. It is natural that 	
coordination of simplification measures are linked to the ongoing simplification actions in the 
national government. The Ministry of Local Government and Modernisation will have to play a key 
role, as well as other sect	orial authorities, KS and SSB.

12 	 
 
Other comprehensive actions	 	
In addition, other measures such as 	better use of information letters	 sent out each autumn to the 	
municipalities stating changes in KOSTRA forms must be utilized better. Every KOSTRA contact 
mus	t be e mail recipient, including the municipalities. 	 	
 
In addition, we believe that all 	the guidelines	 should be in included in the KOSTRA forms (also on 	
paper version), as well as making the guidelines a sort of an 	encyclopedia	. The KOSTRA guid	e-	
lines are 	perceived as confusing. The main reason for that is that KOSTRA guidance happens in 	
four ways (i.e. through various guidelines), and the comprehensive guidelines lacks a more si	m-	
plified guideline. The IPLOS guideline was updated in 2014. Previously The Nor	wegian Directorate 	
of Health has developed a simplified version of the guidelines. This has not been updated since 
2009. Our assessment is that the cost of coordinating and developing educational guidelines are 
relatively small compared to saving of costs 	municipalities will be able to experience. A better 	
guideline can also help to the data quality and consequently increase the benefits of the reporting 
regime.	 	
 
Another measure will be to 	pre	-program	 certain data from the previous year in the KOSTRA	- 	
form	s, such as institutional information. 	 	
 
Simplification proposals for reporting requirements within physical plan	ning, land use 	
and environment	 	
We have identified simplifications in both service areas. 	The r	eporting burden in municipalities 	is 	
perceived as 	highest in	 the sector	 physical planning, land use and environment. Within this se	c-	
tor, we consider that 	the data which are reported 	mainly 	consists 	of 	data	 "nice to have", with the 	
exception of reporting on air quality and 	reporting in the	 national	 land	 register. 	 	
 
Simplification proposals relating to physical plan	ning, land use and environment is first and for	e-	
most about an improved guidance to KOSTRA	-reporting, 	the coordination of new and existing 	
data systems to reduce duplication in local government,	 im	prove questions and terminology in 	
KOSTRA, 	communicating the benefits of reporting 	from the state authorities	, in addition to cu	t-	
ting and 	tightening	 of the questions that have low utility value and poor data quality.	 We have 	
identified a number of question	s in KOSTRA that can be cut out of the reporting forms, such as 	
question I in form 20 due to low utility value, question H in form 20plan due to low utility value 
and data quality and the whole of forms 34A and 34B. In every form there are also parts of qu	es-	
tions that should be cut. We also propose a few coordination measures involving cutting reporting 
in favor of registry reporting. 	For example, we believe that reporting on 	auditing	 of building pr	o-	
jects should be obtained from	 KOSTRA or from DIBK itself.	 	
 
Simplification proposals for reporting requirements within 	the health sector	 	
We have identified a large number of simplifications in KOSTR	A and IPLOS 	that will help reduce 	
the reporting burden	 within the health sector.	 Simplification proposals within 	the 	health care	 se	c-	
tor	 is first and foremost about firming the KOSTRA Form 1, 4 and 5, the publication of a greater 	
proportion of the data reported in and / or cut out issues like "nice to have" or	 reducing	 bad data 	
quality. Increased disclosure of reported da	ta increases the usefulness of the data because more 	
people can benefit from them. 	Changing the KOSTRA forms will help reduce the reporting costs 	
without affecting the benefits and usefulness of the data. 	Reduced reporting costs may also co	n-	
tribute to	 an i	ncreased data quality, which will 	increases the utility of the data further. 	 	
 
In addition to simplification proposals related to KOSTRA, there are also within the health sector 
a need for an improved guidance to KOSTRA and IPLOS reporting, improve the que	stion and te	r-	
minology in KOSTRA and IPLOS, as well as ensuring consistent use of terminology between KO	S-	
TRA and IPLOS, coordination and improve the functionality between data systems and to co	m-	
municate the benefits of reporting from the state authorities. 	 	
 
A change in the interpretation of the IPLOS regulations may reduce the reporting burden	 	
Users who currently receive individual services (security alarm, one	-time help in their own homes 	
as wound care or psychological help, etc.) must be registered in 	IPLOS.	 	
 
The argument of collecting this data relates to health authorities and researchers wish to have 
overviews of services users receive. We believe that the value of the data of users who hardly

13 	 
 
receives services is limited, especially because several 	municipalities do not follow up the repor	t-	
ing on these groups. One	-time users of home care in a difficult life situation may also find it pa	r-	
ticularly distressing to participate in an IPLOS mapping. A less rigid interpretation of the purpose 
of IPLOS in th	e IPLOS regulation, where there is a requirement that one	-time users must be re	g-	
istered in IPLOS may therefore reduce the reporting and documentation burden in municipalities, 
without having any significant effect on what the other data can be used for.	 	
 
A softening in the IPLOS regulations relating to the linking IPLOS with other pseudo	-registers can 	
contribute to cost savings for researchers and an increased use of IPLOS data in research. One 
would not have to wait for the processing of access application	, and this can help to ensure that 	
the research results are made public earlier than before. In policy research this could create a 
closer bond between researchers and authorities, as well as faster implementation of research 
results 	- which can provide in	creased benefits. It is emphasized that this only concerns anon	y-	
mous data and that the privacy requirements are maintained. 	 	
 
Other simplifications related to IPLOS	 	
In addition, we suggest a number of other possible simplifications related to IPLOS reporti	ng. The 	
questions of “social participation” for the IPLOS	-user are considered "nice to have". The reason 	
that the questions are incorporated is pressure from user organizations. We believe that these 
questions should be removed from IPLOS. The assessment i	s based on that the questions have 	
no value for the health authorities and creates unnecessary "hassle and annoyance" for the m	u-	
nicipalities.	 	
 
User visits to the doctor and dentist are particularly challenging for the municipalities to map out, 
and it is 	difficult for the caregiver to know if a user has been to the dentist and / or doctor, esp	e-	
cially in those cases when the home care givers does not have full responsibility for the patient. 
This should be considered removed from IPLOS. 	 	
 
We also documents 	that many users do not get a diagnosis in IPLOS. Our assessment is that one 	
should include a description of the importance of filling out the diagnosis for each user in the 
guidelines to IPLOS. The guidelines should also illustrate how one can extract sum 	reports afte	r-	
wards. 	 	
 
We have also revealed differing terminology in KOSTRA and IPLOS and this creates confusion for 
the municipalities. Our assessment is that one should take review the terminology in IPLOS and 
link it with KOSTRA forms. In cases where th	ere is a need for definitions, the definitions be clea	r-	
ly stated in the guidelines.	 	
 
The reporting deadline of January 15th for the IPLOS reporting is challenging for municipalities. 
Based on that, there is a value in having reporting deadline for KOSTRA a	nd IPLOS on the same 	
day. This means the municipalities will be able to coordinate the data collection. We believe that 
coordination of reporting deadlines should be considered.	 	
 
In addition, some definitions and terms need to be clarified. Our assessment 	is that the definition 	
of re	- / habilitation should be elaborated with information that says whether physiotherapists and 	
occupational therapists should be included as part of the terms. Increased clarity in this area will 
increase the data quality and red	uce unnecessary time spent in municipalities. 	 	
 
Simplification proposals for	 documentation	 requirements within 	the health sector	 	
We have identified a number of documentatio	n requirements in the health	 sector, and identified 	
additional simplification propos	als. We believe 	that 	there is a need for 	a better coordination and 	
design of a standardized setup 	of which	 content 	that should be	 documented in a 	patient medical 	
record to observe this documentation requirement. 	 	
 
There is also a need to clarify which 	requirements 	must be applied in the 	proceedings that apply 	
to municipalities 	in 	processing individual plans to ensure that municipalities 	process the individual 	
plan	 more stringent than necessary. The usefulness of reporting on the number of individual 	
pla	ns to the county	 government	 must be considered, given that the u	tility	 of this reporting is 	
considered low. 	The m	unicipalities are not required to report on the number of indiv	idual plans 	
through legislation.

14 	 
 
 
There is a need 	to develop clear guidelines i	n respect to what kind of docu	mentation is needed 	
when audits are conducted. We believe that what kind of documentation, 	frequency, source 	of 	
documentation and	 the level of detail should be specified. 	Another possible simplification could be	 	
to make an ass	essment 	about 	whether 	documentation can be obtained from 	any 	other sources. 	
This will apply 	to 	more general in	formation about the municipalities	. Possible sources may be 	
municipalities' own website (plans, plans, organization), SSB, Brønnøysundregistrene o	r similar. 	
Another possible simplification that should be considered is to reduce the number of	 audits	 in 	the 	
municipalities by assessing and reviewing 	the 	legislation regarding 	audits.	 	
 
Our assessment is that there is a need for clear	er guidelines with re	spect to what kind of 	doc	u-	
mentations the County Governments can request in regards to appeal 	proceedings. 	The guideline	 	
should	 stat type of	 documentation, frequency, source 	of 	documentation and	 the	 level of detail of 	
the documentation requested. 	 	
 
We 	believe it	 is necessary to review the internal control systems to identify whether there are 	
double entries in various quality management systems for internal	 controls (such as 	
Kvalitetslosen) between the	 internal control system	 legislation	 and internal co	ntrol 	system aimed 	
at health sector.	 	
 
A simplification linked to prepare documentation / application for a 	resolution for	 the u	se of coe	r-	
cion and restraint on	 people with mental disabilities will be 	to make use of a simplified application 	
when a resolution	 are to be renewed and there are no changes in the measures. 	 	
 
Which stakeholders	 must continue 	this work?	 	
To ensure that this study and the measures suggested	 is followed up, we believe it is important 	
that 	the 	na	tional authorities take action. 	We believe it is natural that coordination of simplification 	
measures 	are linked to 	the Government	s ongoing work of “en enklere hverdag for folk flest	" and 	
in particular the work (projec	t) “Fjerne tidstyver” in which 	KMD has 	the 	overarching responsibi	l-	
ity.	 In addition, 	other 	important s	takeholders are 	KS via 	KommIT 	specifically, SSB and respective 	
sector authorities	. 	
 
Better utilization of existing technology will in all probability increase the motivation for reporting 
in the municipalities since the curr	ent situation is perceived as a burden. This is 	a work that must 	
be delegated to SSB, including extra human resources and economical resources to ensure a 
focus on the 	development and implementation of new technology.

15 	 
 	
1.	 	INNLEDNING	 	
Rambøll Management Cons	ulting (Rambøll) og Vista Analyse (Vista) har på oppdrag fra KS 	
gjennomført en undersøkelse om «forenkling av rapporterings	-, dokumentasjons	- og rutinekrav» 	
i kommunesektoren innenfor helse	- og omsorgssektoren og fysisk planlegging, areal og miljø. 	
Denne r	apporten presenterer funn og vurderinger fra denne undersøkelsen, og anbefalinger og 	
forenklingsforslag for kommunenes rapporterings	-, dokumentasjons	- og rutinekrav. 	
Undersøkelsen er gjennomført i perioden september 2014 til april 2015. 	 	
 
Rambøll og Vista 	ønsker å takke alle kommuner og representanter fra departementer, 	
direktorater og SSB som har bidratt inn med sin kunnskap i dette prosjektet. 	 	
 	
1.1	 	Formål og mandat for undersøkelsen	 	
Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge rapporterings	-, dokume	ntasjons	- og 	
rutinekrav i kommunenes helse	- og omsorgssektor og rapporteringskrav innenfor fysisk 	
planlegging, areal og miljø for å 	 	
 	
 	Identifisere og kartlegge statlige krav til dokumentasjon, saksbehandling, systemer og 
prosedyrer (rutiner), samt kommunal	t opplevde krav	 	
 	
 	Identifisere og kartlegge statlige rapporteringskrav til blant annet til KOSTRA og IPLOS	 	
 	
 	Identifisere og foreslå reduksjon, forenkling og samordning av rapporterings	-, 	
dokumentasjons	- og rutinekrav	 	
 
Undersøkelsen har også hatt til formål 	å belyse mekanismer som har bidratt til økt rapporterings	- 	
og dokumentasjonsomfang, nytteverdi av rapporterings	- og dokumentasjonskrav, samt om 	
hvordan rapporterings	- og dokumentasjonskrav kan gjennomføres på en enklere måte. Målet er å 	
foreslå hvilke rapp	orteringskrav og rapporteringspunkter som kan samordnes, forenkles eller 	
fjernes, samt gi innspill til tiltak som kan sikre en bedre balanse mellom rapport	erings	-	
/dokumentasjonsregimet og utnyttelse av informasjonen som rapporteres/dokumenteres. 	 	
 	
1.2	 	Kort om 	metode	 	
Denne undersøkelsen er ba	sert på et bredt kvalitativt 	datamateriale innhentet ved hjelp av 	
intervjuer med rådmenn, virksomhetsledere, enhetsledere, tjenesteytere og andre 
representanter fo	r kommuner, samt representanter fra fylkesmannen.	 I tillegg e	r det 	
gjennomført intervjuer med representanter fra nasjonale sektormyndigheter og underliggende 
direktorat. Det er i tillegg gjennomført workshops og arbeidsmøter med representanter fra KS, 
nasjonale myndigheter og direktorat, KOSTRA	- arbeidsgrupper, samt	 møter med 	
referansegruppen for prosjektet som har vært Rådmannsutvalget i Telemark. Det analytiske 
rammeverket drøftes nærmere i kapittel 2. 	 	
 
I denne rapporten vil det forekomme noen gjentakelser i kapittel 3, 4 og 5. Kapitlene tar for seg 
henholdsvis ra	pporteringskrav innen sektoren fysisk planlegging, areal og miljø, 	
rapporteringskrav i helse	- og omsorgssektoren og dokumentasjonskrav i helse	- og 	
omsorgssektoren. Hensikten er at de kapitler som omhandler hver sin sektor kan leses separat 
og enkeltvis, me	n det er overordnede funn som angår begge sektorer som vi derfor velger å 	
gjenta i kapittel 3 og 4. I kapittel 6 gjengir vi de enkelte rapporteringskrav/skjemaer med 
tilhørende forenklingsforslag. 	 	
 	
1.3	 	Avgrensning av undersøkelsen	 	
Denne undersøkelsen har kon	sentrert seg om å kartlegge rapporterings	-, dokumentasjons	- og 	
rutinekrav innenfor helse	- og omsorgssektoren, og rapporteringskrav innenfor fysisk planlegging, 	
areal og miljø. 	 	
 
Utgangspunktet for kartlegging av rapporteringskrav har vært rapporteringsplik	ter kommunene 	
har knyttet til	 begge sektorer som finnes i Kommunalt rapporteringsregister (KOR)	, og herunder 	
KOSTRA og IPLOS.

16 	 
 
I KOR rapporteringsplikter under fanen pleie	- og omsorg blitt lagt til grunn for vårt utvalg, og 	
som gjelder for hele populasjon	en av norske kommuner. Vi har imidlertid ikke inkludert 	
rapporteringsplikter tilknyttet tilskuddsordninger og tilskuddsmidler. Rapporteringsplikten utløses 
først om en kommune har mottatt tilskudd. Vi har imidlertid fått tilbakemeldinger fra kommuner 
på de	nne type søknad og rapportering som vi inkluderer i denne rapporten. 	 	
 
Når det gjelder rapporteringsplikter for sektoren fysisk planlegging/areal/miljø har utvalget vårt 
tatt utgangspunkt i rapporteringsplikter som finnes under fanen fysisk planlegging, ku	lturminner, 	
natur og nærmiljø og rapporteringsplikter for kommunale foretak knyttet til areal og landbruk 	 	
 
I tillegg har vi kartlagt lovverk og dokumentasjonskrav for helse	- og omsorgssektoren. Utvalget 	
av de kartlagte dokumentasjonskravene er foretatt me	d utgangspunkt i kartlegging av relevant 	
lovverk, tidligere forskning, samt basert på vår innledende kartlegging for denne undersøkelsen 
blant kommunene. I kapittel 2 beskrives nærmere vår analytiske tilnærming, samt metode og 
design for dette oppdraget. 	 	
 	
1.4	 	Oppdragets kontekst	 	
Denne undersøkelsen må forstås i lys av et 	ønske om at 	mer brukerrettet arbeid i 	
kommunesektoren på bekostning av mindre ressursbruk til administrasjon, dokumentasjon og 
rapportering	 skal komme brukerne til gode.	 Det har vært en oppfat	ning om at rapporterings	- og 	
dokumentasjonskravene som rettes mot norske kommuner er for omfattende og tar for mye tid 
fra brukerrettet arbeid. Samtidig rapporterer og dokumenterer kommunene viktig 
styringsinformasjon til staten, for eksempel gjennom den å	rlige KOSTRA	- rapporteringen. Denne 	
type rapportering gir staten et grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås, samt at det gir 
et grunnlag for budsjettplanlegging. 	Rapporteringen gir viktige data og 	styringsinformasjonen og 	
gir viktig 	informasjon 	som	 KS 	og andre aktører 	også benytter seg av i sitt arbeid. 	 	
 
Regjeringen har satt i gang et større forenklingsarbeid, blant annet gjennom sitt arbeid med å 
finne, dokumentere og forenkle såkalte tidstyver i offentlig sektor, 	og	 gjennom å forenkle ulike 	
regelverk. Denne undersøkelsen kan ses i sammenheng med dette arbeidet. 	 	
 
 Relevant forskning om kommunale rapporterings	- og dokumentasjonsbyrder	 	1.4.1	
Omfanget av rapporterings	- og dokumentasjonskravene som norske kommuner forholder seg	 til 	
er dokumentert gjennom flere analyser. PwC kartla i 2011 kostnader og nytte knyttet til 
kommuners pålagte rapportering til staten. Rapportens formål var å vurdere om den kommunale 
rap	-porteringen til staten koster mer enn den nytter. Blant sektorene s	om ble undersøkt var 	
helse, og pleie og omsorg. Rapporten konkluderte med at denne sektoren bruker 28 millioner 
kroner 	– eller 49 årsverk 	– i året på å oppfylle statlige rapporteringskrav. Hoveddelen av dette 	
ble tilskrevet rapportering til IPLOS	-registere	t, som administreres av Helsedirektoratet. Det ble 	
videre pekt på at den viktigste kostnadsdriveren var hyppigheten på rapporteringene, der 
tusenvis av årlige transaksjoner mellom helseinstitusjonene og systemet forklarer den høye 
totalkostnaden. IPLOS er 	den pålagte rapporteringsforpliktelsen som utgjør den største byrden i 	
helsesektoren. IPLOS er et dynamisk verktøy	. For eksempel	 brukes 	det 	omtrent 30 til 40 	
minutter på en førstegangsregistrering per pasient, og deretter ca. 10 minutter til oppdatering av	 	
informasjon. Endringer skjer i snitt 8 til 10 ganger per år. 	PwC	 beskriver videre at mye av 	
rapporteringen innenfor sosialsektoren er dårlig integrert med kommunale fagsystemer. Når det 
gjelder nytteverdien av informasjonen som blir samlet inn, viser rapp	orten blant annet til at 53 	
prosent av de kommunalt ansatte i helsesektoren ville samlet inn all eller mesteparten av 
informasjonen selv om dette ikke var et statlig krav. 	 	
 
Videre studerte Nordlandsforskning i 2012 omfang, nytte og kostnader ved rapporter	ings	- og 	
dokumentasjonsarbeid i kommunale pleie	- og omsorgstjenester. Her ble det estimert at det i 	
gjennomsnitt brukes 8 timer og 23 minutter på rapporterings	- og dokumentasjonsarbeid i denne 	
sektoren. Totalt innebærer dette 9 812 årsverk, tilsvarende løn	nskostnader på 4 874 mill. kroner. 	
Litt over halvparten av dette er pålagt av statlige myndigheter, mens det øvrige er egeninitiert i 
kommunene. Rapporterings	- og dokumentasjonsarbeidet ble funnet å fordele seg på 	
brukerrettede rapporterings	- og dokumentas	jons	krav	 (56 prosent), oppgaver knyttet til 	
personalet (18 prose	nt), økonomisk rapportering (8 prosent	), og «annet» (18 prosent). Av 	
statlige krav var det rap	-portering i brukernes journaler og oppfølging av sykmeldte 	
arbeidstakere tilknyttet NAV som ble f	unnet å ta mest tid, mens kommunenes egne krav la

17 	 
 
beslag på mest tid til utarbeidelse og opp	-datering av tiltaksplaner o	.l., utforming av brev og svar 	
på henvendelser angående brukerne, samt rapportering om ressursbruk og økonomi. 
Nordlandsforskning så ogs	å på årsakene til at rapporterings	- og dokumentasjonskravene har økt 	
de seneste årene, og konkluderte med at store deler av økningen ikke er direkte brukerrelatert. 
Snarere skyldes økningen ifølge Nord	-landsforskning flere lovfestede rettigheter, medias øk	te 	
fokus på innhold i omsorgstjenestene og den enkeltes rettigheter, og den teknologiske 
utviklingen, som har lagt til rette for mer og mer detaljert rapportering. Flere av kravene 
oppleves som hensiktsmessig, fordi disse bidrar til å sikre kvalitet i tjen	estene, gir sikkerhet i 	
tilfelle kontroll og klager, og ved at dokumentasjon av behov og ressursbruk utgjør viktig 
styringsinformasjon. I tråd med dette, konkluderer rapporten med at det er nødvendig å kutte 
eller redusere omfanget av kommunenes rapporteri	ngs	- og dokumentasjonsarbeid, men at dette 	
må veies opp mot behovet for dokumentasjon som er sentral for tjenesteutøvelsen. 	 	
Ideas2Evidence og Vista Analyse gjennomførte en i 2013	-2013 en utredning om rapporterings	- 	
og dokumentasjonskrav som stilles til gr	unnskoler og videregående skoler	1. Rapporten peker på 	
at skolelederne er mer bevisste overfor spørsmålene om dokumentasjon og rapportering enn 
lærerne, og de færreste av dem dokumenterer mer enn de blir pålagt. Samtidig opplever de at 
det stilles stadig ny	e og mer presise krav til planer, rutiner og når det skal fattes enkeltvedtak i 	
skolen. Dette kan henge sammen med kravet til at kommuner og fylkeskommuner skal ha et 
forsvarlig system for de rettigheter og plikter som følger av opplæringsloven og forskrif	t, og at 	
det kan være uklart hvor høye eller lave krav til dokumentasjon som er forsvarlig i denne 
sammenheng. Men det kan også henge sammen med en økende tendens til tilsyn og veiledning 
fra statlige myndigheter i grunnopplæringen. Lærerne er på sin side 	mer kritiske til 	
argumentasjonen for dokumentasjon og rapportering enn det skolelederne er, og de er mer 
kritiske til hvordan de forskjellige dokumentasjons	- og rapporteringskravene er organisert og 	
hvordan de rent praktisk gjennomføres og følges opp i sko	lehverdagen. Samtidig heller lærerne 	
som gruppe mot å være mer enig enn uenig i de argumentene som føres av skolemyndighetene 
på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå samt fra skoleledernes side for nødvendigheten og 
nytten av dokumentasjon og rapporterin	g. Det er ikke dokumentasjons	- og 	
rapporteringsordningene i seg selv lærerne reagerer på, men det totale omfanget og muligheten 
til å benytte resultatene av de forskjellige tiltakene i tilpasningen av undervisningen til den 
enkelte elev. Skoleeierne er gen	erelt mer positive til dagens dokumentasjon og rapportering enn 	
lærerne og skolelederne. 	 	
Rapporten beskriver også grundig vurderinger rundt nytten av rapporteringer og dokumentasjon. 
Rapporten peker på at utgangspunktet til skoleeierne er at de forskjelli	ge dokumentasjons	- og 	
rapporterings	-ordningene fyller en viktig rolle gjennom å samle kunnskap som er sentral for å 	
kunne ta gode valg som skoleeier. Skoleeierne og skolelederne vurderer generelt nytten av 
rapporterings	- og dokumentasjonskravene som høy. K	ostnaden for rapporterings	- og 	
dokumentasjonsordningen er det i midlertid lærerne som får, og de	t er lærerne som bruker mest 	
tid på å etterleve lovkravene. Rapporten konkluderer med at nytten av kravene ikke 
nødvendigvis forsvarer kostnaden ved å etterleve	 kravene. Rapporten peker også på en rekke 	
forenklingstiltak innen utdanningssektoren. 	 	
I rapporten «Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det lokale selvstyret?» (2013) 
ser NIBR nærmere på statlige tilsyn og virkninger på kommuneforvaltninge	n og 	
tjenesteproduksjonen. Rapporten viser at kommunene opplever liten eller ingen innflytelse på 
valg av tema for tilsyn, hvilke spesifikke bestemmelser det skal føres tilsyn med eller hvilke 
enheter et tilsyn skal omfatte. Videre peker rapporten på at om	fanget av 	
nasjonale/landsomfattende tilsyn vurderes som for stort og bør reduseres. Selv om det pekes på 
at systemrevisjon er nødvendig, sier også fylkesmennene at det ikke er tilstrekkelig. Et dilemma 
som diskuteres særlig er fylkesmannens veilederrolle o	g rollen som tilsynsmyndighet. 	
Fylkesmennene ønsker mer tid til veiledning, og til hendelsesbaserte eller lokalt initierte tilsyn. 
Dette er også funn vi finner igjen Riksrevisjonens undersøkelse av statlig tilsynsvirksomhet. De 
peker blant annet på 70 pros	ent av tilsynsårsverkene brukes til kontrollvirksomhet, mens kun 10 	
prosent brukes på informasjon og veiledning. 	Rundt halvparten av tilsynsorganene og 	
tilsynsenhetene i fylkesmannsembetene opplever at de påpeker samme type feil år etter år, noe 
som kan ty	de på at kontroll gir lite erfaringsoverføring til virksomheter som ikke blir kontrollert. 	
 	 	 	1 http://www.vista	-analyse.no/site/assets/files/6860/rapport_til_trykk_endelig_skole.pdf

18 	 
 
Dette kan tilsi at tilsynsorganene i større grad bør vurdere om veiledning og informasjon i noen 
tilfeller kan være mer hensiktsmessig for å forebygge avvik og dårli	g praksis	2. 	
Rapporten viser også til at statlige tilsyn medfører at store andeler av kommunene får avvik. 
Mange avvik kan ha betydelige konsekvenser for enkeltpersoner, og det ligger ofte viktige 
rettssikkerhetshensyn bak dem. Kommunene har imidlertid min	dre tro på at å etterleve 	
bestemmelsene om prosedyrer og rutiner gir god problemløsing i seg selv. Samtidig viser tilsyn 
at staten har forventninger om at prosedyrer og rutiner skal følges, og NIBR peker på at dette 
fører til et gap i statens etterspørsel 	og kommunenes tilbud av systemregulert atferd. NIBR 	
mener derfor at nasjonale tilsyn ikke bør brukes som en tilstandsindikator for en sektor, men 
heller se til andre virkemidler som forskningsprosjekter, rapporter fra regionale 
tilsynsmyndigheter og økt br	uk av forbedrede data fra kommunal egenkontroll. 	Videre sier NIBR 	
at fylkesmannsembetene bør stilles friere til å prioritere hvilke temaer det skal føres tilsyn på, 
basert på regionale risiko	- og sårbarhetsvurderinger. Rapporten anbefaler også at 	det bør 	settes	 	
et tak på antall tilsyn som skal utføres overfor den enkelte kommune. Dette vil tvinge gjennom 
en mer konsekvent ivaretagelse av samordningskravet for tilsyn i kommuneloven. Videre 
anbefales det at alt tilsyn ut over det hendelsesbaserte bør utføres	 som kontroll av kommunens 	
internkontrollsystem, det vil si som systemrevisjon. Dette skal ansvarliggjøre kommunene, og vil 
kunne effektivisere tilsynet	3. 	
1.5	 	Nytteverdi av rapporterings	- og dokumentasjonsregimet	 	
Nevnte forskningsbidrag diskuterer et viktig p	unkt, nemlig nytteverdien av et rapporterings	- og 	
dokumentasjonsregime. Generelt er det enighet om at den informasjonen som samles inn ville 	i 	
noen grad 	blitt samlet inn	 uavhengig av statens krav eller ikke. Mye av informasjonen som 	
rapporteres og dokument	eres	, benyttes av kommunene selv inn i deres eget kvalitetsarbeid. Det 	
pekes også på at informasjonen brukes av kommunenes administrasjon til oppfølging og kontroll 
i kommunene, og at statlige aktører vurderer at svært lite	 av	 informasjon	en som samles inn	 er 	
lite nyttig eller overflødig. 	 	
 
Nytteverdien beskrives som god, og sikrer kvalitet i tjenestene ved at brukerne får god 
oppfølging, og at avvik kan oppdages og rettes opp. I tillegg gir et dokumentasjonsregime 
sikkerhet overfor tjenesteyter og tjenestem	ottaker i tilfelle kontroll og klager. Dokumentasjon av 	
behov og ressurser er også viktig styringsinformasjon for stat, kommune og andre aktører som 
KS. Staten har behov for å kontrollere at kommunene oppfyller sine lovpålagte oppgaver, mens 
kommuneadminis	trasjonen har behov for oversikt over for eksempel ressursbruk. Dette er de 	
viktigste argumentene som benyttes for å forsvare et rapporterings	- og dokumentasjonsregime. 	
Samtidig ser vi at nytten avtar jo lenger ned i kommuneadministrasjonen man kommer, jf.	 	
nytten lærere opplever ved å måtte dokumentere og rapportere på ulike lovkrav. Således er 
nytteverdien ulik for ulike aktører i offentlig sektor, og kostnaden er fordelt ulikt. 
Problemstillingen som da dukker opp, og som ideas2evidence og Vista Analyse på	peker, er da i 	
hvilken grad man kan forsvare kostnaden ved å etterleve alle krav når nytten ikke vurderes som 
høy av alle leddene i rapporteringskjeden. 	 	
 	
1.6	 	Hvem tilfaller nytten av rapporterings	- og dokumentasjonsregimet i dette 	
prosjektet?	 	
Dette prosjektet	 avdekker at det er forskjeller mellom sektorene når det kommer til hvem nytten 	
av rapporterings	- og dokumentasjonsregimet tilfaller. Innenfor fysisk planlegging, areal og miljø 	
er det ingen tvil om at det knytter seg asymmetrisk nytte til rapporteringen. 	Nytte av dataene 	
som samles inn er størst for statlige aktører, og minst for de som bærer kostnaden ved rapport	e-	
ringen, altså kommunene.	 Sammenligner vi med helse	- og omsorgssektoren tyder våre funn på 	
at det er minst	 like stor	 opplevd nytte av rapporterin	gs	- og dokumentasjonsregimet 	
blant	 enheter/virksomheter i kommunene (de tjenesteytende virksomhetene) som	 blant	 statlige 	
aktører. 	Informanter i kommunene vi har intervjuet gir et	 inntrykk av at nytten av rapport	e-	
ringen innen sektoren langt på	 vei står til 	kostnadene som genereres av selve rapporteringen.	 	
 	
1.7	 	Mekanismer som har bidratt til økt rapportering	- og dokumentasjonskrav	 	
Kommunenes rapporterings	- og dokumentasjonskrav har økt i omfang. Det finnes flere hypoteser 	
og årsaksforklaringer om hva som har før	t til dette. Nordlandsforskning peker blant annet på at 	
 	 	 	2 https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Documents/2013	-2014/RiksrevisjonensUndersøkelseAvStatligTilsynsvirksomhet.pdf	 	3 http://www.nibr.no/filer/2013	-20.pdf

19 	 
 
store deler av økningen til rapportering og dokumentasjon ikke er direkte brukerrelatert, men 
heller at det er kommet flere lovfestede rettigheter og økt bevissthet rundt hva man kan kreve 
av tjeneste	r, og dokumentasjonskrav følges således av hensynet til å yte de lovfestede tjenester. 	
I tillegg pekes det også på medias fokus på enkeltpersoners rettigheter særlig innenfor helse	- og 	
omsorgssektoren. 	 	
 
Ny teknologi og teknologisk utvikling har også bidra	tt til å legge til rette for en mer detaljert 	
rapportering, da kostnadene ved å opprette nye rapporteringspunkter i et elektronisk 
rapporteringssystem ofte beskrives som lav, for eier av rapporteringen. 	 	
 
I tillegg er det viktig å fremheve at årlige budsjettvedtak i Stortinget også har betydning for 
rapporterings	- og dokumentasjonsregimet, og spesielt knyttet til tilskuddsmidler og ordninger 	
som er 	tilgjengelig for kommuner. Statsbudsjettet gir signaler om 	satsingsområder for 	
regjeringen, og dermed også hvilke behov staten har for ny informasjon fra kommunene. 	 	
 
En annen viktig mekanisme som bidrar til å øke omfanget av særlig rapporteringsregimet	, er det 	
omfattende antallet spørringer til kommunene som årli	g sendes ut fra statlige myndigheter, FoU	-	
sektoren, konsulentselskaper og andre som etterspør spesifikk informasjon fra kommunene og 
kommunale aktører. Mengden slike spørringer til kommunene beskrives som svært omfattende, 
og hvor noen rådmenn sier de kan 	motta opp til 10 slike spørringer ukentlig. Slike spørringer 	
beskrives som svært kostbare for sektoren, da de ofte etterspør informasjon som må hentes 
frem, eller for eksempel besvares av flere aktører i en kommune. Nytten av disse spørringene 
oppleves som	 svært lav for kommunene fordi de svært sjelden ser resultater av spørringene eller 	
kjenner igjen data i publiserte eller offentlige rapporter for eksempel.	 	
 
 Nærmere om spørreundersøkelser til sektorene	 	1.7.1	
Når det gjelder annen rapportering	 innenfor fysisk p	lanlegging, areal og miljø 	som ikke er 	
registrert i KOR dreier det seg først og fremst om spørreundersøkelser og ad hoc rapportering på 
aktuelle saker til politisk ledelse i kommunene.	 Det samme gjelder innenfor helse	- og omsorg.	 	
Basert på kunnskapsinnhentingen oppleves omfanget av slik type rapportering som mindre enn 
KOSTRA	-rapporteringen i	nnenfor fysisk planlegging, areal og miljø	. Omfanget av 	
spørreundersøkelser ser ut til å være mindre enn i Helse	- og omsorgsektoren. For ekse	mpel har 	
Planavdelingen i Kommunal	- og moderniseringsdepartementet (KMD) i løpet av 2014 ikke sendt 	
ut spørreundersøkelser eller lignende henvendelser direkte til kommunene. Tidligere sendte KMD 
ut spørreundersøkelser knyttet til blant annet konsekvensutre	dninger. Dette er nå tatt inn i 	
KOSTRA som fast årlig rapportering. For KMD er det en god ordning å kunne samle dette i ett 
system. Den største byrden av spørreundersøkelser ser derfor ut til 	å være knyttet til FoU	-	
sektoren for begge sektorene. 	 	
 	
1.8	 	Store gre	p kreves for å få til forenklinger innenfor begge sektorer	 	
I de neste kapitlene vil vi gå nærmere inn på hvilke rapporterings	- og dokumentasjonskrav som 	
finnes innenfor to sektorer, fysisk planlegging, areal og miljø, og helse	- og omsorgssektoren. I de 	
nes	te kapitlene identifiserer vi en rekke forenklingsforslag. 	Isolert sett vil 	mange av 	forenkling	s-	
forslagene hver for seg 	bidra til reduserte rapporteringskostnader (økt nytte) for de som rappo	r-	
terer. Dette kan blant annet være i form av redusert tidsbruk be	nyttet til årlige statlige rapport	e-	
ringer. Reduserte rapporteringskostander gjelder spesielt for 	utnyttelse av teknologi	ske rapport	e-	
ringsløsninger	. Vi mener imidlertid at skal man oppnå en betydelig reduksjon i den totale rappo	r-	
terings	- og dokumentasjonsby	rden innenfor de to sektorene må man gjøre store og helhetlige 	
grep. 	 	
 
Eksempler på 	slike store grep	 kan være å samkjøre denne undersøkelsen og ulike forenklingspr	o-	
sjekter som foregår på statlig nivå i	 en felles tids	- og tiltaksplan. Slik kan forslagene	 im	plement	e-	
res samtidig og på en måte som hindrer dobbeltarbeid	 i form av for eksempel skyggeregnskap, 	
eller at flere i kommunene utfører samme rapporterings	- og dokumentasjonsøvelse. Vi mener at 	
det 	er naturlig at koordinering av forenklingstiltak hektes på 	det pågående arbeidet i Regjeringen 	
om 	«en enklere hverdag for folk flest	», og herunder	 særlig arbeidet (prosjektet) 	«Fjerne tidst	y-	
ver	» som KMD har det overordnende ansvaret for	. I tillegg vil viktige aktører være KS via Ko	m-	
mIT spesielt, SSB og respektive 	sektormyndigheter.

20 	 
 
Et annet grep er å utnytte teknologiske rapporteringsløsninger og ny teknologi. Dette vil 
naturligvis kreve en ekstraordinær innsats, men potensielt bidra med langsiktige effekter i form 
av økt nytte og reduserte kostnader knyttet til 	å ivareta statlige rapporterings	- og 	
dokumentasjonsplikter. 	Et slikt tiltak som vi snakker om senere i rapporten er forbedring av 	
gjeldende statlige rapporteringsløsninger og SSBs statistikkbank. 	Bedre utnyttelse av 	
eksisterende teknologi vil med all sannsynlighet øke motivasjonen for rapportering i kommunene 
ettersom dagens situasjon oppleves som en belastning. Dette er et arbeid vi mener må tilleggs 
statlige virksomheter som SSB, men må ligge ute	nfor 	den ordinære virksomheten. Med det 	
mener vi at det må vurderes å øke kapasitet og økonomiske ressurser for å sikre utvikling og 
implementering av ny teknologi.	 	
 	
1.9	 	Behov for endring i lovhjemler i sektorspesifikt regelverk?	 	
Vi har i dette oppdraget vurd	ert rapporterings	- og dokumentasjonskrav i to sektorer, med u	t-	
gangspunkt i gjeldende lovverk. Gjennom vår datainnsamling (kvalitative intervjuer), gjenno	m-	
gang av rapporteringsskjemaer og dokumentasjonsplikter, gjennomgang av regelverk og våre 
analyser har 	vi ikke identifisert lovhjemler eller lovkrav som må endres. Våre analyser og vurd	e-	
ringer viser at det er hvordan lovkrav og lovhjemler er operasjonalisert av statlige myndigheter, 
og hvordan kommuner tolker operasjonaliseringen, som er utfordringen. 	Vår v	urdering er derfor 	
at det ikke er nødvendig med å endre gjeldende lovverk slik det er utformet i dag, men det er 
behov for forenklinger, kutt og samordning i hvordan gjeldende regelverk er operasjonalisert, for 
eksempel i KOSTRA	-rapporteringen.

21 	 
 	
2.	 	METODISK 	DESIGN OG ANALYTISK 	RAMMEVERK	 	
I dette kapittelet beskriver vi metodene vi har benyttet i denne undersøkelsen. Vi har valgt en 
metodetriangulerende tilnærming til oppgaveløsningen. Dette betyr at vi har ønsket å belyse 
problemstillinger gjennom ulike dataki	lder, noe som bidrar til å gjøre datagrunnlaget valid. Derfor 	
har vi kombinert forskjellige metoder. Hovedelementene i det metodiske designet er følgende:	 	
 	
 	Dokumentanalyse av regelverk, rapporter og andre relevante dokumenter	 	
 	Kvalitative dybdeintervjuer me	d ulike aktørgrupper for å kartlegge krav, arbeidsprosesser 	
og 	identifisere nytteeffekter	 	
 	Arbeidsseminarer med relevante aktører med fokus på å kvalitetssikre 
kartlagte/identifiserte krav, og gjennomgå forenklingsforslag	 	
 	Kvantitativ analyse av KOSTRA stati	stikk og rapportering	 	 	
 
Valg av metodisk tilnærming bygger på flere	 vurderinger. For det første ser vi det som viktig å 	
etablere et troverdig kunnskapsgrunnlag om hvilke rapporteringsplikter kommunesektoren har, 
og 	hvilken nytte rapporteringen gir	. Vår 	erfaring med analyser av administrative byrder tilsier at 	
kvalitative metoder er mer egnet enn kvantitative metoder når målet er å fremskaffe troverdige 
vurderinger av prosesser og nytte	virkninger	. Derfor har vi utarbeidet et metodedesign som hviler 	
på uts	trakt bruk av kvalitative metoder (kvalitative intervjuer) for å kartlegge arbeidsprosesser 	
og nytte	virkninger	. 	
 	
2.1	 	Valg av casekommuner	 	
Vi har valgt ut ti kommuner til casestudiene. Disse er valgt 	ut med tanke på sikre at de 	
representerer en bredde av norsk	e kommuner	. Utvalget representerer kommuner med ulik 	
kommunestørrelse, befolkningsutvikling, geografisk beliggenhet, ulik o	rganisering av tjenestene 	
etc. 	 	
Tabell 	2-1 Casekommuner i undersøkelsen	 	
Nr.	 	Kommune	 	Begrunnelse	 	
1 	Porsgrunn	 	Kommune i Telemark	 	
2 	Hjartdal	 	Kommune i Telemark	 	
3 	Hole/Ås*	 	Vekstkommune	 	
4 	Nittedal	 	Vekstkommune	 	
5 	Torsken	 	Fraflyttingskommune	 	
6 	Kvalsund	 	Fraflyttingskommune	 	
7 	Trondheim	 	Bykommune	 	
8 	Ålesund	 	Bykommune	 	
9 	Granvin	 	Liten kommune	 	
10	 	Årdal	 	Liten kommune	 	
*De innledende intervjuene ble gjort med Hole, mens caseintervjuene ble gjennomført med Ås fordi Hole ikke 
hadde ressurser til å være med på resten av undersøkelsen. Vi anser Ås som en god erstatning for Hole da 
kommunene har flere	 likhetstrekk. Blant annet er begge vekstkommuner.	 	
 	
2.2	 	Metodisk gjennomføring	 	
Denne undersøkelsen baserer seg i stor grad kvalitative data innhentet gjennom intervjuer, i 
tillegg til workshop, intervjuer og dialog med statlige aktører. Vi har i tillegg hatt a	rbeidsmøter 	
med referansegruppen for dette oppdraget. 	 	
 
Ved oppstart av oppdraget gjennomførte vi innledende intervjuer med de 10 casekommunene i 
tillegg til innledende son	deringer med KS, referansegruppen	 og Fylkesmannsembeter. 	
Målsettingen med disse inte	rvjuene var å definerer nærmere utvalget av rapporterings	- og 	
dokumentasjonskrav som vi har gått videre med i denne undersøkelsen. Den innledende 
kartleggingen hadde en målsetting om å identifisere hvor «skoen trykker» for kommunene når 
det gjaldt rapporte	rings	- og dokumentasjonskrav i helse	- og omsorgssektoren, og 	
rapporteringskrav innenfor fysisk planlegging/areal/miljø. 	 	
 
I tillegg til kvalitative intervjuer har dokumentstudier vært en sentral del av datagrunnlaget i alle 
faser i dette prosjektet. Dokume	ntstudiene har tjent flere formål, herunder å kartlegge

22 	 
 
rapporterings	- og dokumentasjonsplikter ved å gjennomgå relevant regelverk og tilstøtende 	
dokumenter, samt at vi har gjennomgått rapportering, utredninger og annen forskning som blant 
annet belyser ra	pporterings	- og dokumentasjonskravene i helse	- og omsorgssektoren og innenfor 	
fysisk planlegging, areal og miljø. 	 	
 
Rådmannsutvalget i Telemark har vært referansegruppe for denne undersøkelsen, og blitt 
benyttet som ekspertgruppe gjennom oppdraget. 	 	
 
 Nærmere om intervjuene i casekommunene	 	2.2.1	
En sentral del av undersøkelsen har handlet om å kartlegge kravene og opplevde krav, samt 
opplevd nytte	 av alle rapporterings	- og dokumentasjonspliktene.	 I tillegg skal analysen gi svar på 	
hvilke krav som eventuelt ka	n fjernes, forenkles og samordnes. Vi har derfor valgt å kartlegge 	
kravene og de administrative byrdene gjennom intervjubaserte casestudier. I hvert casestudium 
har vi intervjuet representanter innenfor de to fagområdene som skal dekkes. Dette innebærer at	 	
vi har intervjuet en bredde av aktører: alt fra enhetsledere/avdelingsledere, administrativ ledelse 
i kommunen, saksbehandlere/sykepleiere samt KOSTRA	-kontakter. Rundt halvparten av 	
caseintervjuene har blitt gjennomført som besøksintervjuer, og da i hoved	sak som 	
gruppeintervjuer eller workshops. Resten av caseintervjuene er gjennomført som 
telefonintervjuer me	d 1	-3 informanter	 per intervju.	 Til sammen er over 50 informanter 	
intervjuet.	 	
 
I intervjuene har vi lagt vekt på å avdekke hvordan informantene vurd	erer og opplever det å 	
etterleve rapporterings	- og dokumentasjonsplikten, arbeidsprosessen som følger av å etterleve 	
rapporterings	- og dokumentasjonsplikten, samt utfordringer i etterlevelsen av kravene. Videre 	
har vi intervjuene hatt et særlig fokus på å 	få frem vurderinger knyttet til hvilken nytte 	
informantene opplever de har av de ulike rapporterings	- og dokumentasjonskrav, samt 	
eventuelle forenklingsmuligheter.	 Våre funn viser at de som er ansvarlig for å ivareta 	
rapporterings	- og dokumentasjonsplikten	e i kommunene	, henholdsvis administrativ ledelse og 	
tjenesteutøvere,	 i stor grad er samstemt	e i deres vurderinger.	 Det må bemerkes at det i 	
majoriteten av kommunene er tjenesteutøverne som er ansvarlig for rapporteringen, mens 
administrativ ledelse har en 	samordnende funksjon. 	 	
 
 Nærmere om i	ntervjuer, workshops og dialog med statlige aktører	 	2.2.2	
I tillegg til kommunene selv 	har en viktig kilde for å kartlegge 	nytteverdien av kravene	 vært	 	
relevante myndigheter og beslutningstakere. Vi har avstemt resultatene 	fra intervjurunden i 	
kommunene med en rekke statlige aktører. Vi har blant annet gjennomført to workshoper med 
SSB om KOSTRA	-rapporteringen, det 	vil si en workshop per sektor. 	På workshopen som 	
omhandlet helse	- og omsorg deltok også representanter fra Hels	edirektoratet/IPLOS. Resultatene 	
fra disse arbeidssamlingene har også blitt formidlet/presentert for KOSTRA	-arbeidsgruppene, 	der 	
KOSTRA	-gruppene fikk	 mulighet	er til	 å komme med innspill til undersøkelsen og funn. 	 	
 
Vi har også gjennomført intervjuer og arb	eidssamlinger med KMD og Helsedirektoratet og 	
innhentet synspunkter fra en rekke statlige aktører når det gjelder nytteverdien av dataene som 
rapporteres. Alt i alt er funnene fra intervjuene i kommunene avstemt	 eller avsjekket med 	
nytteverdi av rapporteri	ngen for 	følgen	de sentrale	 aktører:	 	
 	
 	KS	 	
 	Statistisk sentralbyrå (SSB)	 	
 	Representanter for KOSTRA	- arbeidsgrupper (helse	- og omsorg, landbruk og fysisk 	
planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø)	 	
 	Helse	- og omsorgsdepartementet (HOD)	 	
 	Helsedirektoratet	 	
 	Kommu	nal	- og moderniseringsdepartementet (KMD)	 	
 	Landbruks	- og matdepartementet (LMD)	 	
 	Landbruksdirektoratet (tidligere Statens landbruksforvaltning)	 	
 	Direktoratet for byggekvalitet	 (Dibk)	 	
 	Miljødirektoratet	 	
 	Norges vassdrag	- og energidirektorat (NVE)	 	
 	Direktoratet fo	r sikkerhet og beredskap (DSB)	 	
 	Representanter fra fylkesme	nn i ulike fy	lkesma	nnsembeter

23 	 
 
 	
2.3	 	Spesielt om kartlegging av rapportering til KOSTRA og IPLOS	 	
Det 	har vært lagt vekt på å	 kartlegge det rene rapporteringsomfanget av ressursbruk og 	
tjenesteproduksjon mv. 	I undersøkelsene har det derfor stått	 sentralt å kartlegge rapporteringen 	
via KOSTRA og IPLOS. Mens KOSTRA omfatter statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og 
måloppn	åelse i kommunene er IPLOS et sentralt pseudonymt helseregister med standardiserte 	
data med opplysninger av betydning for vurdering av bistands	- og tjenestebehov. 	 	
 
I undersøkelsen har vi foretatt en grundig gjennomgang av KOSTRA	- skjemaer og IPLOS	- 	
skjema	er. I intervjuer med	 administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene har vi 	
gjennomgått hvert enkelt skjema sammen 	med dem	. Hensikten har vært å kartlegge 	
ressursbruken knyttet til den enkelte rapportering, hva og hvordan dataene som rapporteres 
benyt	tes og tiltak som kan bidra til å øke nytten og bruk av dataen som rapporteres for flere 	
aktører, herunder kommuner og statlige myndigheter. 	 	
 
 Nærmere om	 forenkling av rapporteringskrav KOSTRA	 	2.3.1	
KOSTRA, som driftes av Statistisk sentralbyrå (SSB), står for 	Kommune	-Stat	-Rapportering og gir 	
statistikk om ressursinnsatsen, prioriter	inger og måloppnåelse i kommuner, bydeler og 	
fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie	- og omsorgstjenester, barnehagedekning 	
og	 saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kom	muner med hverandre, med regionale inn	-	
delinger og med landsgjennomsnittet.	 	
 
Rapporteringen foregår ved at hver bydel, kommune og fylkeskommune årlig rapporterer inn 
detaljerte data innenfor definerte tjenesteområder. Innenfor hvert tjeneste	område er det	 utviklet 	
et eller flere elektroniske skjemaer som skal fylles ut innen fastsatte frister. 	 	
Tekstboks 	2-1 Formålet med KOSTRA	 	
Formålet med KOSTRA	 	
KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsi	nformasjon om kommunal 	
virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike 
tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere 
og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjen	e som grunnlag for analyse, 	
planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.	 	
 
Med bakgrunn i at denne undersøkelsen 	er begrenset til å omfatte identifisering av forenklinger 	
innenfor tjenesteområdene helse	 og	 omsorg, 	fysisk planlegging og 	har arbeidet vært rettet mot å	 	
identifisere forenklinger innenfor KOSTRA	-skjemaene	: 	
 	
 	KOSTRA	-skjema 1 	- Personell og virksomhet i den kommunale helse	- og 	
omsorgstjenesten	 	
 	KOSTRA	-skjema 4 	- Helse	- og omsorgstjenester, samleskjema	 	
 	KOSTRA	-skjema 5 	- Helse	- og omsorgsinstitusjoner	 	
 	KOSTRA	-skjema 20 	- Byggesaksbehandling, kulturminner, natur og nærmiljø	 	
 	KOSTRA	-skjema 20Plan 	– Fysisk planlegging	 	
 	KOSTRA	-skjema 32 	- Forvaltning av landbruksarealer	 	
 	KOSTRA	-skjema 34 A og B 	– Eiendomsforvaltn	ing (KF)	 	
 	
Formålet med	 å etablere et analyserammeverk for KOSTRA	-rapporteringene har vært å utarbeide 	
noen utvalgskriterier for å identifisere mulige forenklinger i KOSTRA.	 	
 
Vi identifisert fire overordnede kriterier for identifisering av forenklinger i KO	STRA: 	
Dobbeltrapportering, datakvalitet, høye kostnader og lav nytte. Den lave nytten er knyttet til om 
dataene er viktig styringsinformasjon lokalt og nasjonalt, og er en operasjonalisering av dataenes 
formålse	ffektivitet, se tekstboks 2	-1.

24 	 
 
 
 
Figur	 2-1 Kriterier for å forenkle KOSTRA	-rapporteringen	 	
 	
 	
 
Figuren viser gangen i vår tilnærming til forenkling. Vi har tatt utgangspunkt i hvert spørsmål i 
hvert skjema. For det første har vi identifisert hvilken verdi dataen som rapporteres har for 
sentrale myndigheter og kommuner. 	En forutsetning for at dataene	 har verdi er at dataene 	
faktisk blir brukt. Det står også sentralt å kartlegge hvordan dataene blir brukt. Det kan 
argumenteres for at KOSTRA	-data som brukes på «ad hoc»	-basi	s («nice to have	») har mindre 	
verdi enn data er sentral st	yringsinformasjon («nee	d to know	»).	 Videre har vi identifisert om 	
data 	dobbeltrapporteres	, hvilken 	kvalitet	 dataene har som rapporteres og 	kostnader	 for 	
rapportering av data. 	 	
 
Følgende forhold og spørsmål ligger til grunn for vår vurdering av dataene i KOSTRA:	 	
 	
 	Data som 	dobbeltrapporteres	 	
o 	Er data som rapporteres i KOSTRA samlet inn på andre måter?	 	
o 	Begrunnelse for hvorfor det dobbeltrapporteres	 	
 	Data med dårlig kvalitet	 	
o 	Hvilke data offentliggjøres ikke	 – data som ikke offentliggjøres har liten nytte	 	
o 	Hvilke data e	r mangelful	l – data som få kommuner melder inn har liten nytte	 	
o 	Hvilke data i	nnehar åpenbare feil (ekstremverdier) 	– data som ikke kan 	
sammenlignes har liten nytte	 	
 	Data med høye kostnader	 	
o 	Hva utløser ressursbruken?	 	
o 	Kan data rapporteres/samles inn på en annen måte?	 	
 
Ut	fallet av svaret på spørsmålene over, samt en vurdering av hvilken nytteverdi de enkelte 	
spørsmålene har, danner grunnlaget for forenklingstiltak som vi foreslår.

25 	 
 	
3.	 	RAPPORTERINGSKRAV IN	N	EN FYSISK PLANLEGGIN	G, 	
AREAL	 OG MILJØ	 	
I dette kapittelet gjennomgår	 vi 	administrativ ledelse og tjenesteutøver	nes	 synspunkter når det 	
gjelder de ulike rapporteringskravene innenfor fysisk planlegging, areal og miljø. I	 tillegg 	
presenterer 	vi nytten av dataen	e som samles inn ved å vise hvordan de brukes og hvilke data 	
som 	har størst nytteverdi. Dette materialet brukes så til å identifisere og vurdere ulike typer 	
forenklinger knyttet til de respektive kravene. 	 	
 
Nytten av dataene som samles inn er størst for statlige aktører. Kommunene selv bruker det som 
rapporteres lite me	d unntak av i forbindelse med regnskapsføring og budsjettplanlegging. Det er 	
kun noe overlapp i hva som etterspørres i rapporteringen og det som etterspørres i for eksempel 
årsplaner. Vi vurderer det som at rapportering på luftkvalitet og føring av matrikk	elen er de 	
rapporteringskravene som helt klart kan kategoriseres som «need to know». Resten av 
rapporteringen er av typen «nice to have» og kan forenkles, samordnes og kuttes. 	 	
 
Når det gjelder fysisk planlegging, areal og miljø avgrenser denne rapporten seg først og fremst 
til å se på rapporteringskravene som berører denne sektoren i kommunene. Vi vil først gjøre rede 
for hvilke rapporteringskrav innen fysisk planlegging, areal o	g miljø som er registrert i 	
kommunalt rapporteringsregister (KOR). 	I henhold til kommuneloven § 49a, er ikke 	
rapporteringen pliktig før den er publisert i KOR. Dette registeret gir en samlet oversikt over 
kommunesektorens rapporteringsplikter til staten. D	eretter vil vi ha en gjennomgang av de ulike 	
rapporteringskravenes nytteverdi og hvordan kommuner og statlige aktører oppfatter selve 
rapporteringen og dataene som genereres fra denne. For hvert krav vil vi foreslå mulige 
forenklinger og avslutningsvis	 vil vi presentere	 forslag til kutt, forenklinger og samordninger 	
innenfor de ulike kravene. 	 	
 	
3.1	 	Rapporteringskrav som gjelder for sektoren	 	
Det er per dags dato tre rapporteringspunkter i kategorien «fysisk planlegging, kulturminner, 
natur og nærmiljø» i KOR	 når man avgrenser søket til kommunens rapporteringsplikter.	4 Disse 	
rapporteringspunktene er 1) Rapportering av luftkvalitetsdata, 2) RA	-0473 Fysisk planlegging, 	
kulturminner, natur og nærmiljø og 3) K20P Fysisk planlegging KOSTRA 20plan. De t	o siste 	
punkt	ene	 innebærer en årlig rapportering til SSB, og har en anslått arbeidsbyrde ved elektronisk 	
levering på henholdsvis 309 og 578 minutter ifølge KOR. Disse rapporteringskravene er hjemlet i 
kommuneloven § 49. 	 	
 
Det tredje rapporteringspunktet i denne kategor	ien, knytter seg 	som nevnt 	til rapportering av 	
luftkvalitetsdata til Miljødirektoratet (tidligere Klima	- og forurensningsdirektoratet). Denne 	
rapporteringsplikten er hjemlet i lov om vern mot forurensninger og om avfall 
(forurensningsloven). Norge er delt 	inn i luftsoner, og denne inndelingen er skissert i	 vedlegg 1 i 	
forurensningsforskriften kapittel 7	 om soneinndeling. Sone 1, 2 og 3 er storbysoner med 	
utgangspunkt i Oslo, Bergen og Trondheim. De resterende sonene 4	-7 er større regioner. Det er 	
kun disse 	sonene som er pliktige til å ha et måleprogram med påfølgende rapportering på 	
luftkvalitet.	5 Hver sone har et krav til et minimum antall målinger per komponent basert på 	
folketall og forurensningsnivå. For å sikre at forskriften overholdes, plikter bestemt	e byområder i 	
sonene å ha et måleprogram. Dette gjelder:	 	
Sone 1: Oslo og Drammen	 	
Sone 2: Bergen	 	
Sone 3: Trondheim	 	
Sone 4: Lillehammer, Grenland, Kristiansand	 	
Sone 5: Stavanger	 	
Sone 6: Ålesund	 	
Sone 7: Tromsø	 	
 
 	 	 	4 
http://w3.brreg.no/kommunaltrapporteringsregister/resultatside.jsp?organisasjonsform=KOMM&rapporteringsomraade=KULTURMINN	 	5 http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Forurensing/Luftkvalitet/Opprette	-maleprogram	-og-rap	portere	-data	-om	-lokal	-	
luftkvalitet	-/

26 	 
 
Denne rapporteringen er tredelt. Måneds	- og årsr	apporter gir en oppsummering av luftkvaliteten 	
i den enkelte kommune for det aktuelle tidsrommet, mens tiltaksutredninger beskriver 
luftkvalitetssituasjonen kommunen og skisserer tiltak for å overholde grenseverdier og 
målsetningsverdier i kommunen. Den må	nedlige rapporteringen på luftkvalitet har en anslått 	
arbeidsbyrde på 60 minutter ved elektronisk levering.	 	
 
I tillegg til disse tre punktene berøres sektoren av rapporteringskrav knyttet til areal på utvalgte 
kommunale formålsbygg og forvaltning av landbr	uksarealer. Dette er en årlig rapporteringsplikt, 	
med en anslått arbeidsbyrde på henholdsvis 10 minutter og 120 minutter ved elektronisk levering	 	
ifølge KOR	. Noter her at den elektroniske arbeidsbyrden knyttet til disse indentifiserte kravene i 	
mindre grad	 tilsvarer den totale arbeidsbyrden ved rapporteringsplikten som ofte innebærer 	
skyggeregnskap som oppdateres kontinuerlig gjennom året. Dette er noe vi vil komme tilbake til. 
Sektoren er også pliktig til å registrere eiendomsopplysninger i matrikkelen.	 	
 	
3.2	 	Om utvalget av rapporteringskrav i sektoren: En videre operasjonalisering av 
rapporteringspliktene	 	
Hovedtyngden av rapporteringskravene innen sektoren er hjemlet i kommuneloven 	§ 49 og 49 a 	
og i plan og bygningsloven	. For en nærmere s	pesifisering av § 49 og	 49 a, tekstboks 3	-1. Plan	- 	
og bygningsloven berører all 	arealforvaltning	 og byggevirksomhet i Norge. Loven gjelder f	or hele 	
landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Dagens plan	- og bygningslov ble vedtatt 	
27. juni 2008 og erstattet den tidligere loven fra 1985. Sentrale deler av loven trådte i kraft 1. 
juli 2010. Loven gjelder for planlegging av arealb	ruk og for byggesaksbehandling.	 	
 
Enkelte krav er hjemlet i lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), 
forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og lov om 
eigedomsregistrering (matrikkellova). Mens sistnevnte	 skal sikre at viktige eiendomsopplysninger 	
blir registrert på en pålitelig og konsistent måte og innebærer alle faste eiendommer i hele 
landet, går de to førstnevnte lovene ut på å begrense og forebygge forurensning. Forvaltning av 
landbruksarealer er hje	mlet i Landbruksdepartementets forskrift av 8. desember 2003 Om 	
saksbehandling mv. i kommunene i saker etter konsesjonsloven, jordbruksloven, odelsloven og 
skogbrukssloven.	 I tillegg til de overnevnte lovene er all rapportering til KOSTRA hjemlet i 	
statist	ikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2	-2). 	 	
 
Rapporteringspliktene er først og fremst drevet frem av sentrale myndigheters ønske om 
informasjon for å monitorere hvordan lover og regler fungerer og overholdes på tvers av 
kommunene.	 Sentrale myndigheter so	m i så måte er spørsmålseiere i rapporteringsskjemaene er 	
blant annet Kommunal	- og moderniseringsdepartementet og Landbruks	- og matdepartementet 	
samt direktorater og etater som Direktorat for byggkvalitet, Helsedirektoratet, Miljødirektoratet 
og Kartverket	. Miljødirektoratet, Kartverket og SSB drifter de ulike rapporteringsløsningene. 	
KOSTRA	-arbeidsgruppene sammensatt av representanter fra sentrale myndigheter, kommunene 	
og SSB har innflytelse på hva som rapporteres og hvordan denne rapporteringen gjennomfø	res. 	
Det er disse aktørene som operasjonaliserer rapporteringspliktene. I den grad politisk og 
administrativ ledelse i kommunene har noen innflytelse skjer dette gjennom KOSTRA	-	
arbeidsgruppene hvor kommunene kan fremme synspunkter på rapporteringen.

27 	 
 
Tekstboks 	3-1 Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 
Tabell 3	-1 viser en detaljert oversikt over rapporteringskravene innen fysisk planlegging, areal og 	
miljø fordelt på oppgaver. I hovedsak skjer rapporteringen i denne sektoren gjennom fem 
forskjellige KOSTRA	-skjemaer: 	 	
1) Skjema 20Plan Fysisk planlegging	 	
2) Skjema 20 Bygge	saksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, miljøforvaltning	 	
3) Skjema 32 Forvaltning av landbruksarealer	 	
4) Skjema 34A. Eiendomsforvaltning 	- areal på utvalgte kommunale formålsbygg	 	
5) Skjema 34B. Eiendomsforvaltning 	- areal på utvalgte kommunale formålsbygg 	(for 	
kommunale foretak (KF))	 	
 
I tillegg til disse fem skjemaene kommer rapportering på lokal luftkvalitet og føring av 
eiendomsmatr	ikkelen. I det videre er det	 ma	trisen med oversikt over sektorens 	
rapporteringsplikter (tabell 3	-1) 	som legges til grunn for undersøkelsen av forenklingsmuligheter 	
sett i lys av de ulike aktørenes nytte av de ulike rapporteringene og 	kostnadene forbundet med 	
denne.	 	
 
 	
§ 4	9. Rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.	 	
1. Kommuner og fylkeskommuner plikter å gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og 
tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer.	 	
2. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler 	om hvordan slik informasjon skal frembringes, 	
stilles opp og avgis.	 	
 Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 71 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730).	 	
 
§ 49 a.	 Kommunalt rapporteringsregister	 	
1. Kommunalt rapporteringsregister skal gi en elektronisk o	versikt over de samlede rapporteringsplikter 	
rettet mot kommuner og fylkeskommuner som følger av lov eller vedtak truffet av statlige organer. 
Registeret skal være et virkemiddel for samordning og forenkling. Registeret skal holdes løpende oppd	a-	
tert og inn	eholde en fullstendig oversikt over og informasjon om rapporteringsplikter som nevnt i første 	
punktum.	 	
2. Departementet har ansvar for etablering, organisering og drift av kommunalt rapporteringsregister. 
Kommunalt rapporteringsregister ledes av en regis	terfører som utpekes av departementet. Depart	e-	
mentet kan gi nærmere regler om registerets lokalisering og innhold og om føring av registeret.	 	
3. Før nye rapporteringsplikter for kommuner og fylkeskommuner settes i kraft eller eksisterende ra	p-	
porteringsplikter endres, skal departementet eller underliggende etat sende melding til kommunalt ra	p-	
porteringsregister. Rapporteringsplikten kan ikke iverksettes før den er publisert i kommunalt rapport	e-	
ringsregister.	 	
4. Departementet kan gi nærmere reg	ler om hvilke opplysninger som skal følge meldingen etter nr. 3 	
og om registerets behandling av disse. Departementet kan også gi nærmere regler om unntak fra iver	k-	
settelsesforbudet i nr. 3 annet punktum.	 	
Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 96 (ikr. 1 jan 2006	 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 629).	 	
 
Kilde: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

28 	 
 
Tabell 	3-1 Over	sikt over sektorens rapporteringsplikter: Oppgaver, lovhjemler og rapporteringsmåte	 	
Oppgaver/funksjon	 	Lovhjemler	 	Skjema/rapportering	 	
301 Plansaksbehandling	 	Kommuneloven § 49 og 49 a	 	Skjema 20Plan	 	
 	
301 Plansaksbehandling inneholder rapportering 
på antall 	innsigelser	 	
Retten til å fremme innsigelser er hjemlet i Plan	- og bygningsloven § 	
5-4, § 11	-16 og § 12	-13	 	
Skjema 20Plan	 	
 	
303 Kart og oppmåling	 	
 	
Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 	
Skjema 20Plan	 	
 	
360 Naturforvaltning og friluftsliv	 	
 	
Kommuneloven § 49 og 49 a	 	Skjema 20Plan	 	
 	
716 Friluftsliv, vannregionmyndighet og forvaltning 
av vilt og innlandsfisk	 	
Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 	
Skjema 20Plan	 	
 	
302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering	 	Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 	
Skjema 20 Byggesaksbeh.	 	
 	
303 Kart og oppmåling	 	Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 	
Skjema 20 Byggesaksbeh.	 	
 	
304 Bygge	- og delesaksbehandling, ansvarsrett og 	
utslippstillatelser	 	
Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 	
Skjema 20 Byggesaksbeh.	 	
 	
305 Eierseksjonering	 	Kommuneloven § 49 og 49 a	 	Skjema 20 Byggesaksbeh.	 	
 	
360 	Naturforvaltning og friluftsliv	 	
 	
Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 	
Skjema 20 Byggesaksbeh.	 	
 	
365 Kulturminnevern	 	Kommuneloven § 49 og 49 a	 	Skjema 20 Byggesaksbeh.	 	
 	
Forvaltning av landbruksarealer	 	Kommuneloven § 49, Landbruksdepartementets forskrift av 8. 
desember 2003 Om saksbehandling mv. i kommunene i saker etter 
konsesjonsloven, jordbruksloven, odelsloven og skogbruksloven	 	
Skjema 32	 	
Eiendomsforvaltning. Areal på utvalgte kommunale 
formålsbygg	 	
Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 	
Skjema 34 A	 	 	
 	
Eiendomsforvaltning. Areal på utvalgte kommunale 
formålsbygg (KF)	 	
Kommuneloven § 49 og 49 a	 	
 	
Skjema 34 B	 	
 	
Pliktig rapportering fra utvalgte kommuner om 
lokal luftkvalitet. Data brukes i rapportering til 
ESA/EU, som påkrevd i EU's luftkvalitetsdirektiver.	 	
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 
nummer 6 av 13.03.1981. 	Forskrift om begrensning av forurensning 	
(forurensningsforskriften) nummer 931 av 01.06.2004. § 7	-10	 	
Innlevering av ev. tiltaksvurdering til Miljødirektoratet 
samt mån	edlige og årlige rapporter på luftkvalitet i de 	
kommunene som er pliktige til dette.	 	
Føring av eiendomsmatrikkelen	 	Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 5 a. og § 22	 	Egen database

29 	 
 
Når det gjelder annen rapportering som ikke er registrert i KOR dreier det seg først og fremst om 
spørreundersøkelser og ad hoc rapportering på aktuelle saker til politisk ledelse i kommunene. 
Basert på kunnskapsinnhentingen oppleves omfanget av slik type 	rapportering som mindre enn 	
KOSTRA	-rapporteringen i denne sektoren. Omfanget av spørreundersøkelser ser ut til å være 	
mindre enn i Helse	- og omsorgsektoren. For eksempel har 	Planavdelingen i Kommunal	- og 	
moderniseringsdepartementet (KMD) i løpet av 2014 	ikke sendt ut spørreundersøkelser eller 	
lignende henvendelser direkte til kommunene. Tidligere sendte KMD ut spørreundersøkelser 
knyttet til blant annet konsekvensutredninger. Dette er nå tatt inn i KOSTRA som fast årlig 
rapportering. For KMD er det en god	 ordning å kunne samle dette i ett system. Den største 	
byrden av spørreundersøkelser ser derfor ut til å være knyttet til FoU	-sektoren.	 	
 	
3.3	 	Aktører i rapporteringskjeden	 	
I kommunene er det en rekke aktører som bidrar til rapporteringen. I en stor til mellomst	or 	
kommune vil det for eksempel være 5	-7 rapporteringsansvarlige som til sammen dekker 	
rapporteringskravene i sektoren. I tillegg til disse vil det være flere bidragsytere på 
saksbehandlernivå til hvert skjema/hver rapportering. I en liten kommune er det t	ypisk 1	-2 	
personer som har ansvar for rapportering i sektoren. Her følger et eksempel på hvordan 
rapporteringen kan være organisert i en stor til mellomstor kommune. Mens plan, byggesak og 
geodata	-enheten har ansvar for KOSTRA	-skjema 20plan, 20 og 32 samt 	føring av 	
eiendomsmatrikkelen	, er det gjerne en egen e	iendoms	-seksjon som har ansvaret for 34A og B. 	
Rapportering på luftkvalitet skjer hos miljøenheten i de kommunene hvor dette er relevant:	 	
 	
1) Skjema 20Plan Fysisk planlegging: Ansvarlig her kan være avdeli	ngssjefen for plansaker, 	
mens andre avdelingssjefer og saksbehandlere bidrar med informasjon	 	
2) Skjema 20 Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, miljøforvaltning: 
Ansvarlig her kan i hovedsak være avdelingssjefen for byggesak, avdelingssjef for	 	
geodata er ansvarlig for deler av spørsmål C om eierseksjonering og deler av spørsmål D 
om saksbehandlingstid. Saksbehandlere bidrar med informasjon til de ulike delene i 
skjemaet	 	
3) Skjema 32 Forvaltning av landbruksarealer: Her er det gjerne 
miljøkonsulent	en/miljøenheten som er ansvarlig. Denne personen kan også ha ansvar for 	
det som går på motorferdsel i utmark i skjema 20 Byggesak. I noen kommuner er det 
planavdelingen som har hovedansvar for dette skjemaet også ettersom skjemaet	 	
inneholder spørsmål om om	disponering av areal (hjemlet i plan	- og bygningsloven). 	
Landbrukskontorer bidrar også inn i rapporteringen i likhet med saksbehandlere i 
kommunen	 	
4) Skjema 34A. Eiendomsforvaltning 	- areal på utvalgte kommunale formålsbygg: Ansvaret 	
ligger her gjerne hos kom	muneadministrasjonen	 	
5) Skjema 34B. Eiendomsforvaltning 	- areal på utvalgte kommunale formålsbygg (for 	
kommunale foretak (KF)): Ansvaret for rapportering ligger hos kommunale foretak på 
eiendom (eiendom KF)	 	
6) Føring av matrikkelen: Dette kan ligge delvis hos by	ggesak og delvis hos geodata 	 	
7) Rapportering på luftkvalitet: Ikke relevant i de fleste mellom	-store kommunene	 	
 
Gangen i rapporteringen innledes ved at SSB sender ut et brev om endringer fra fjorårets 
rapportering. Dette brevet sendes ut 1. november hvert år og det er KOSTRA	-kontakten som i 	
utgangspunktet er ansvarlig for å formidle dette videre til de ulike enheten	e i kommunen. 	
Deretter er det skjemaansvarlig som koordinerer arbeidet internt med skjemaet og sender inn til 
SSB innen fristen 15. februar hvert år. Noen kommuner delegerer passord og brukernavn til alle 
de involverte i rapporteringen, andre foretrekker å	 samle inn informasjon fra de ulike partene og 	
at en person svarer elektronisk til slutt. Ettersom saksbehandlingssystemene i mindre grad er 
tilpasset KOSTRA	-rapporteringen, føres det i de aller fleste kommuner skyggeregnskap gjennom 	
året for å kunne lever	e rapporteringen. I tillegg kan det forekomme en ekstrainnsats i 	
januar/begynnelsen av februar for å kunne komme i mål med rapporteringen. 
Rapporteringskjeden vises i 	figur 3	-1. 	SSB publiserer oppsummeringer av dataene så fort disse er 	
ferdig bearbeidet på	 vårparten hvert år og statlige myndigheter og forsknings	aktører er også 	
aktive 	i form av bestilling av spesialuttrekk knyt	tet til spesifikke prosjekter.

30 	 
 
Figur 	3-1 Rapporteringskjede for KOSTRA	-rapporterin	g 	
 	
 	
 
 	
3.4	 	Analyse av nytte og kostnader knyttet til rapporteringsbyrden med foren	k-	
lingsforslag	 	
Basert på intervjuene er det det ingen tvil om at det knytter seg 	asymmetrisk nytte	 til 	
rapporteringen innen sektoren. Rapporteringen oppleves som nyttigere og brukes mer jo lenger 
opp en kommer i systemet, dvs. nytten av rapporteringen tilfaller statlige aktører og politisk 
ledelse i kommunen i større grad en	n saksbehandlere/tjenesteutø	verne	 selv. Dette samsvarer 	
også med at det er disse aktørene som avgjør behovet for rapportering og i så måte delegerer 
rapporteringsoppgaver videre nedover i systemet. I dette delkapitlet tar vi først for oss 
administrativ ledelse og tjenesteutøveres	 syn	 på rapporteringen. Deretter presenterer vi 	
utfordringer knyttet til de syv ulike rapporteringene med tilhørende forenklingsforslag der dette 
er mulig. Forenklingsforslagene er fo	rankret i vårt analyserammeverk	 (som presentert i 	kapittel 	
2).	 	
 
 Kommunenes ge	nerelle synspunkter på rapporteringen	 	3.4.1	
Administrativ ledelse og tjenesteutøverne 	i kommunene uttrykker en generell forståelse for at det 	
er et behov for rapportering i sektoren	. Rapportering er viktig for at staten skal kunne føre 	
kontroll med sektoren, for	 å tilfredsstille informasjons	- og databehov om sektoren over tid og for 	
at kommunene selv skal påse at det er konsistens mellom faktisk tjenesteyting og lovene som 
regulerer denne. Likevel skaper det økende rapporteringsomfanget frustrasjon i kommunene. 
Dette gjelder spesielt KOSTRA	-rapporteringen i sektoren. I et av intervjuene ut	trykte en 	
informant	 seg slik:	 	
 
«Inntrykket er at det er utrolig mye rart som det blir spurt om 	- noe skjønner jeg godt at de spør 	
om og noe skjønner jeg ikke i det hele tatt. Man	ge spørsmål endrer seg fra år til år, det er ingen 	
mulighet til å forberede seg på hva som venter bak neste KOSTRA	-sving. Det er uryddig bruk av 	
nummerering og bokstaver, spørsmål X heter noe annet i år enn i fjor. Det er krevende å besvare 
ut fra metodikk	 når det er hyppige endringer. Det er en katastrofe hvor komplisert det har blitt!»	 	
 
Majoriteten av informantene er enige i dette utsagnet og flere forteller at spørsmålsforvirring og 
hyppige endringer bryter ned motivasjonen til å rapportere fullstendig i	 KOSTRA. I følge 	
informantene kan og bør KOSTRA	-rapporteringen innen sektoren forenkles.	 	
 
Enhetene som rapporterer i kommunene bruker i liten grad KOSTRA	-dataene som samles inn i 	
denne sektoren. Det er imidlertid noe overlapp mellom KOSTRA	-dataene og det s	om inngår av 	
tall i årsplanene.	 	
 	
SSB	 	
KOSTRA	-kontakt	 	
Skjemaansvarlig	 	Bidragsytere til 	
skjema	 	
Skjemaansvarlig

31 	 
 
 Forenklingsforslag som gjelder alle KOSTRA	-skjemaer innen sektoren 	 	3.4.2	
Gjennom intervjuene med kommunene og statlige aktører kom det fram en rekke utfordringer 
med KOSTRA	-systemet generelt og skjemaene innen fysisk planlegging	, areal og miljø spesielt. 	
Flere av utfordringene gjelder også rapportering innen helse	- og omsorgssektoren.	 	
 
Kostnaden for kommunene vil gå betraktelig ned dersom/når man får/har kompatible 
saksbehandlingssystemer. I	 denne analysen ser vi imidlertid på arbeidsbyrden slik den er for 	
sektoren i dag. KS jobber via programmet 	KommIT (Program for IKT	-samordning i 	
kommunesektoren)	 med å forbedre de digitale løsningene i kommune	-Norge. 	Et av prosjektene i 	
dette programmet er	 eKOSTRA (tidligere SPARK	-prosjektet). Dette prosjektet vil utvikle det 	
kommunale grensesnitt for formidling av data og tjenester til SSB. Samarbeidet med SSB har 
ambisjoner om fullskala implementering av automatisert rapportering av byggesaksinformasjon 
samt utvikling av automatiserte KOSTRA	-rapporteringsrutiner for plan	-, miljø	- og 	
landbruksinformasjon.	6 Med eKOSTRA vil kostnadene ved KOSTRA	-rapportering reduseres 	
betraktelig for sektoren. 	Informant	er i intervjuundersøkelsen forteller imidlertid at 	
spesialløsninger for KOSTRA	-rapportering hittil ikke har fungert slik de ble forespeilet av 	
leverandør/produsentsiden av nye saksbehandlingssystemer. Løfter om kompatible løsninger i 
nye saksbehandlingssystemer har gjort at kommuner har sluttet med skygger	egnskap i påvente 	
av ny løsning. Rapporteringen for påfølgende år har derfor lidd under av at disse løftene ikke ble 
innfridd.	 	
 
Merk at SSB publiserer 	alle 	KOSTRA	-tallene samlet inn for denne sektoren i statistikkbanken. 	
Men tallene er i hovedsak publisert	 som råmateriale hvor man for eksempel ikke har kombinert 	
de ulike spørsmålene til et indikatorsett.	 	
 
Infobrev	 	
Hver høst (1. november) sendes det ut et brev om endringer i KOSTRA	-skjemaene fra 	
foregående år. Dette brevet sendes til kommunens postmottak, og	 ender ofte ikke opp til de 	
personene i kommunene som trenger denne informasjonen. Dette gjør at endringene ofte 
kommer som en overraskelse på de som er rapporteringsansvarlige for de spesifikke skjemaene i 
den enkelte kommune til tross for at de ble varsl	et i november.	 	
 
Vårt forslag til forenkling: Legge KOSTRA	-kontakt og forrige års registrerte skjemaansvarlige i 	
kopifeltet ved utsendelse av e	-posten, slik at de så tidlig som mulig blir informert om endringene.	 	
 
Veiledning 	 	
I dag gis veiledning på fire m	åter:	 	
- 	I skjemaene	 	
- 	Infobokser i skjema (vises ikke på papirversjon)	 	
- 	KOSTRA	-veileder	7 	
- 	Veileder i regnskapsrapportering (KOSTRA	-funksjoner)	 8 	
 
I kommunene oppleves veilederne som omfattende og forvirrende. For eksempel fører uklar 
språkbruk til misforståelser	. Dette går igjen utover datakvaliteten. Det er også mange kommuner 	
som fortsatt har et manuelt system for KOSTRA	-rapportering. Dette innebærer at de benytter 	
papirversjonene av skjemaene og sender disse rundt til de ulike bidragsyterne. Deretter legger 
skjemaansvarlig inn svarene elektronisk. 	Dette betyr at mange av de som bidrar inn i 	
rapporteringen	 ikke får benyttet seg av innbygd funksjonalitet i det elektroniske skjemaet (slik 	
som infoknapper og tidligere innleveringshistorikk). Manuell utfylling finne	s i både store og små 	
kommuner. Majoriteten av de vi har pratet med har en form for papirsystem, og selv de som har 
gått helt over til elektronisk utfylling har i varierende grad oversikt over mulighetene som finnes 
når det kommer til funksjonalitet.	 	
 
Også	 statlige aktører som KMD og SSB fremhever at veiledningen som gis kan forbedres.	 	
 
Vårt forslag til forenkling: La veiledningen i skjema (også på papirversjonen) være altomfattende 
for informasjon man trenger for å fylle ut, og utvikle KOSTRA	-veilederen ti	l å bli et oppslagsverk 	
 	 	 	6 http://www.ks.no/tema/Innovasjon	-og-forskning1/KS	-IKT	-forum/KommIT/eByggesak/	 	7 http://www.ssb.no/innrapportering/o	ffentlig	-sektor/_attachment/213556?_ts=14ac3c661f0	 	8 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/komm/kostra_hovedveileder_2014_	korrigert_des2013.pdf

32 	 
 
(med en enkel søkefunksjon), som også inneholder fullstendig beskrivelse av KOSTRA	-	
funksjoner. Det bør også ligge en link til veileder i skjemaet. En forenklet veileder som 
gjennomgår hvordan man skal gå frem bør også produseres. Gi	tt at flere kommuner fortsatt 	
opplever manuell rapportering som mer effektivt enn at alle de involverte får tilgang til den 
elektroniske versjonen av skjemaet, bør det også vurderes å se nærmere på hvordan man kan 
tilrettelegge bedre for fullskala elektron	isk rapportering.	 	
 
Tidligere innrapportert materiale 	 	
Mange kommuner fører skyggeregnskap og kunne ønske seg at data for året før var oppgitt i 
skjemaet 	– spesielt når det gjelder institusjonelle forhold som ikke endrer seg fra år til år. Dette 	
gjelder ogs	å planarbeid. Om kommunen oppgav å ha vedtatt en plan i 2013, bør dette kunne 	
være forhåndsutfylt i 2014 slik at kommunen kun trenger å endre svaret nå	r planen er endret	. 	
Dette vil gi en mindre avskrekkende spørsmålsmatrise og mer effektiv utfylling av skj	emaene (og 	
gi rom for økt bruk av filterspørsmål).	 Statlige aktører er bekymret for at forhåndsutfylling av 	
fjorårets data kan bli en «sovepute» for kommunene. Men gitt at flere kommuner allerede bruker 
fjorårets innleverte skjema som mal (i papirversjon),	 vil noe forhåndsutfylling kunne 	
representere en forenkling. Ønske om forhåndsutfylling av opplysninger som i liten grad endrer 
seg var også noe som kom fram i undersøkelsen til Dale og Hole (2005).	 	
 
Vårt forslag til forenkling: Programmere inn innmeldte d	ata fra året før i skjemaene der 	
institusjonelle forhold og forhold knyttet til f. eks. kommuneplan meldes inn.	 Det er mulig å 	
programmere dette inn som «låste fel	t» slik at den enkelte tjenesteutøver eller administrativ 	
ledelse	 må godkjenne at informasjon	en fortsatt gjelder.	 	
 
Kvalitet på spørsmålene 	 	
Spørsmålene er ikke alltid entydige, noe som igjen gir feilrapportering. I flere skjemaer er det 
også hyppige endringer noe som også reduserer datakvaliteten og motivasjonen blant 
administrativ ledelse og 	tjenesteutøvere som rapporterer	 i kommunene. Til tross for at endringer 	
varsles i november og disse når frem til riktig person i kommunen, kan dette likevel bety at 
skyggeregnskapet fra resten av året ikke lenger kan brukes fordi spørsmålsformuleringen er 
endret. Dermed må kommunen enten frastå å rapportere på dette spørsmålet/rapportere 
ufullstendig eller gjøre et skippertak før innsending. Også SSB har problemer med å oppdatere 
dataene etter en spørsmålsendring, og i statistikkbanken kan det for eksempel 	forekomme 	
tidligere års spørsmålsformulering i en setting med data fra det nye spørsmålet. Grunnen til slike 
etterslep er at omkoding og oppdatering av dataene er svært ressurskrevende teknisk sett.	 	
 
I tillegg skaper ulik begrepsbruk i lovteksten og i KOST	RA forvirring. Konkrete eksempler på 	
dette er at man i skjema 20 Byggesak bruker begreper fra den gamle plan	- og bygningsloven 	
(1985 loven) samtidig som man bruker begreper fra den nye loven. Begrepet «deling» er 
erstattet med «opprettelse av ny grunneiend	om», men skjemaet for 2014 bruker begge 	
begrepene. Dette er spesielt forvirrende for nyansatte som aldri har jobbet med den gamle loven. 
Flere av skjemaene benytter begreper som ikke er forankret i fagfeltet: Det vil si begreper som 
ikke samkjørt med SOSI 	(Samordnet Opplegg for Stadfestet Informasjon)	-standarden eller 	
kategorier som ikke følger kapitlene i plan	- og bygningsloven på konsistent vis.	 	
 
Vårt forslag til forenkling: Ta en gjennomgang av spørsmålene som kan misforstås i skjemaene 
20, 20Plan, 32, 3	4A og 34B. Endringer i skjemaet bør kun være strengt nødvendige og varsles i 	
god tid (dvs. endringer	 i skjema	 for	 rapporteringsåret 2016 (som leveres i februar 2017) 	bør 	
komme fram i infoskrivet som sendes ut høsten 2015 dersom kommunene skal få mulighet t	il å 	
omstille seg). Nummereringsfeil som følge av nye spørsmål bør unngås.	 Man bør ta en 	
gjennomgang av begrepsbruken.	 	
 
Når det gjelder de KOSTRA	-skjemaene (skjema 20, 20plan) som har spørsmål avslutningsvis om 	
tidsbruk og ressurser benyttet til rapporteri	ngen, opplever kommunene det som utfordrende å 	
fylle ut riktig tidsbruk. Det som rapporteres inn her må derfor benyttes med varsomhet ettersom 
tidsbruken antakeligvis er høyere (gitt antall personer som er involvert).

33 	 
 
 Utfordringer og mulige forenklinger k	nyttet til KOSTRA	-skjema 20 	– 	3.4.3	
Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling og miljøforvaltning 2014	 	
Tidligere var skjema 20 og skjema 20plan et skjema. Mens noen kommuner synes det gir et 
kunstig skille å dele det gamle skjemaet i to, mener andre a	t det er hensiktsmessig å samle 	
byggesaker og seksjonering/oppmåling i to ulike skjemaer. Sistnevnte innebærer en oppdeling i 
tre skjemaer i stedet for dagens to skjemaer. SSB slår sammen begge skjemaene i 
statistikkbanken.	 Vi viser til vedlegg 1 for en ov	ersikt over KOSTRA	-skjema 20. 	 	
 
Intervjurundens gjennomgang av skjemaet spørsmål for spørsmål resulterte i følgende funn	 	
(bokstav X foran uthevet overskrift referere	r til navn på inndeling og overskrift i KOSTRA	-	
skjema)	: 	
 
A Opplysninger om kommunen og 	ansvar for rapportering	 	
Synspunkter fra administrativ ledelse og tjenesteutøvere i kommunene:	 	
 	Her fylles kun formalia ut som kommunenummer, kommunens navn, navn på 
skjemaansvarlig, telefonnummer og e	-post til skjemaansvarlig. 	Dette er enkel 	
informasjon å f	ylle ut	, men det stilles spørsmålstegn om hvorfor kommunenummer og 	
kommunenavn ikke er 	informasjon som er forhåndsutfylt siden dette er informasjon som 	
ikke endrer seg. 	 	
 
B Geby	rer	 	
Synspunkter fra 	administrativ 	ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Kommu	nene har ingen store problemer knyttet til å føre inn informasjon om 	
byggesaksgebyr og gebyr for opprettelse av grunneiendom på 750m2.	 	
 
Bruk av dataene:	 	
 	B brukes i forbindelse med KOSTRA	-skjema 23 (hvor man regner ut selvkost krav) og 	i 	
forbindelse med 	reg	nskapsarbeidet i kommunene. 	 	
 	Huseiernes landsforbund bruker også disse tallene. 	 	
 	SSB påpeker at det går an å ha eldre informasjon i låst felt, men kommunene har ikke 
problemer med å rapportere på dette.	 	
 
C Omfang av byggesak	sbehandling og eierseksjonering	 	
Synspunkter fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	I teorien kan dette spørsmålet besvares ved direkte uttrekk fra fagsystemet. Men i 
praksis må kommunene dobbeltsjekke og kvalitetssikre fordi fagsystemet ikke fungerer 
optimalt. Det er d	ermed en del arbeid med dette spørsmålet og det føres eget 	
skyggeregnskap kun for å svare på dette spørsmålet. 	 	
 	Kommunene mener derfor at nytten av dette spørsmålet bør være høy for å 
rettferdiggjøre ressursbruken. 	 	
 	Norkart og blant annet Larvik kommune ha	r utviklet en egen skyggeregnskapsløsning 	
kalt byggesaksregister for dette og andre spørsmål i skjema 20 (se	 figur 4	-2). En slik 	
løsning kan enkelt oppdateres gjennom året og representerer dermed en forenkling. 	 	
 
Når det gjelder nyttesiden brukes spørsmåle	t til å overse kvaliteten på byggesøknadene og for å 	
identifisere forskjeller mellom kommunene.	 	
 	
 	Direktoratet for byggkvalitet (DIBK)	 presiserer at stadig flere byggesøknader leveres med 	
komplett dokumentasjon og at noe av årsaken til den positive utviklin	gen kan tilskrives 	
de relativt nye byggereglene, som trådte i kraft i juli 2010.	9 	
 	SSB forklarer at omfang kan brukes i sammenheng med gjennomsnittlig 
saksbehandlingstid (spørsmål) D hvis data er etterspurt av KMD og ASSS	-nettverket 	
(sistnevnte bruker dog 	bare data for sine 10 kommuner).	 	
 
Vår vurdering er at statlige aktører (i.e. SSB) bør lage en indikator som kombinerer dette 
spørsmålet med spørsmålssett D for å kunne nyttiggjøre seg av denne innsatskrevende 
informasjonen (i.e. lage en indikator som viser	 andel saker som tok lenger enn lovpålagt tid)	 som 	
styringsinformasjon.	 	
 	 	 	9 http://www.dibk.no/no/Tema/Tilsyn/Tilsyn	-nyheter/Nytt	-regelverk	-gir-effekter/

34 	 
 
 	
 	
 	
 	
Figur 	3-2 Norkarts skyggeregnskapsløsning (Byggesaksregister) for KOSTRA	-skjema 20	10 	
D Saksbehandlingstid for opprettelse av 	grunneiendom, bygge	- og delesøknad, 	
eierseksjonering og oppmålingsforretning	 	
Synspunkter fra	 administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Kommunene stusser på begrepsbruken knyttet til kategoriene i dette spørsmålssettet og 
mener disse ikke er fullstendig i tråd med den nye plan	- og bygningsloven. 	 	
 	En av 	informant	ene hadde denne kommentaren til spørsmålet: «	Hva menes med bygge	- 	
og delesøknad	? Det er jo det samme som en rammesøknad med 12 ukers frist. Her er 	
det utydelig språk og man står fast i 1985	-loven». 	 	
 	Kommunene synes også at det er lite hensiktsmessig med gjennomsnittlig 
saksbehandlingstid for ulike type saker ettersom det ikke gir et 	reelt bilde av 	
saksbehandlingen. Det oppleves som mer hensiktsmessig å vite hvor mange saker som 
er behandlet under 2 uker, hvor mange mellom 2 og 4 uker, hvor mange over 8 uker, 
samt hvor mange saker er behandlet over lovpålagte frister (sistnevnte er all	erede en 	
kategori i dag).	 	
 
Bruk av dataene generert av spørsmålssett D:	 	
 	 	 	10 Denne illustrasjonen er tatt fra 	Bakke	-Ludviksen (2014).

35 	 
 	
 	Disse dataene rapporteres i SSBs årlige statistikkoppsummering for fysisk planlegging.	11 	
Dataene brukes som nevnt også av ASSS og KMD til en viss grad. Overordnet sett bruker 
KMD KOSTRA	-data som nasjonale indikatorer i årlige budsjettproposisjoner og de brukes 	
også på evaluering av nye og gamle regler (i.e. nye nasjonale retningslinjer for 
strandsoner).	 	
 	Myndighetenes fokus på effektivitet i saksbehandlingen har vært utslagsgivende for at	 	
det etterspørres gjennomsnittlig saksbehandlingstid. I tillegg er saksbehandlingstid også, 
noe innbyggere og presse har fokus på og interesse for. 	 	
 	
Vår vurdering	 gitt at dette gjennomsnittstallet er lite egnet til å måle effektivitet (statistiske 	
uteliggere drar kraftig opp snittet), og at man bør vurdere å etterspørre andre mål på 
saksbehandlingstid som gir et mer helhetlig bilde (i.e. forslag over eller medianen f. eks.). 
Spørsmålssettet bør også gjennomgås med tanke på begrepsbruk og antall kate	gorier.	 	
 
E Resultat av 	byggesaksbehandling	 	
Synspunkter fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Alt som etterspørres her er spesialtilfeller og flere kommuner noterer ikke dette gjennom 
året og lar derfor ofte være å fylle ut dette. 	 	
 	Dette	 spørsmålet er blant dem som har variert fra år til år og dette gjør det vanskelig å 	
holde tritt med hva som skal rapporteres på	. 	
 	Selv i en stor kommune omhandler dette spørsmålet ganske få saker	. 	
 	Oppfatningen i kommunene som tar seg bryet med å rapporter	e på dette er at det er 	
vanskelig å vite hva som spørres om. I veilederen er det en rekke detaljerte definisjoner 
og dersom man ikke leser disse/forstår dem riktig blir det feilrapportering. Her savnes 
det en tydelig henvisning.	 	
 	Ettersom man ikke får søkt 	opp det som etterspørres i sakssystemet er det svært 	
usikkert i hvilken grad alle dispensasjonene blir registrert underveis	. 	
 	E 3a og 3b	 har selv stor	e kommuner lite å rapportere på.	 	
 	Når det gjelder spørsmål E 5	a har SSB en liste over fredede bygg som er li	te 	
markedsført. Denne burde vært frontet ovenfor kommunene om man ønsker rapportering 
på dette spørsmålet	. 	
 
Bruk av informasjonen som samles inn i spørsmålssett E	 	
 	
 	Dette er informasjon som fylkesmannen	 har interesse av å følge med på. Det er veldig 	
strenge regler når det gjelder bygging i LNF	-områder (landbruks	-, natur	- og 	
friluft	sområder). Gjennom KOSTRA får fylkesmannen	 informasjon om dette, og 	
fylkesmannen	 er spesielt interessert i dette med arealbr	uk i strandsonen.	 	
 	Spørsmålene som går på LNF(R)	-områder publiseres som del av SSBs årlige 	
oppsummering for sektoren.	 	
 
Vår vurdering her er at store deler av dette spørsmålet er en kuttkandidat. Dårlig datakvalitet og 
manglende rapportering her tilsier også	 at det bør vurderes om 	fylkesmannen	 kan få informasjon 	
på andre måter om det som oppleves som spesialtilfeller (gjelder spesielt siste del av 
spørsmålsmatrisen).	 	
 
F Tillatelser, dispensasjoner og klagesaker 	 	
Synspunkter fra 	administrativ ledelse og tjenes	teutøvere	 i kommunene:	 	
 	Spørsmålssett F:1	-3 er det lett å søke opp i saksbehandlingssystemer som ESA, men 	
spørsmål 4 og 5 er vanskeligere å søke opp og det settes spørsmålstegn ved om man får 
frem reelle tall.	 	
 	Spørsmål 6: Kommunene kan søke opp klage i saks	systemet, men ikke om klagesaken 	
har gått til 	fylkesmannen	 (da må de hente ut svaret fra 	fylkesmannen	 manuelt). 	
Kommune mener at det kan være lettere om 	Fylkesmannen	 rapportere på akkurat dette 	
Eksempelvis rapporteres kun mottatte klager ettersom man må da	 inn i enkeltsaker for å 	
identifisere videreformidling. Dette innebærer at man muligens rapporterer for høye tall.	 	
 
Bruk av spørsmålssett F:	 	
 	 	 	11 http://www.ssb.no/fysplan/

36 	 
 	
 	Dette er styringsinformasjon i kontrolløyemed, men det er uklart hvor mye KOSTRA	-	
tallene brukes ettersom 	fylkesmann	en	 også rapporterer på antall klagesaker (antall 	
ubehandlede, antall behandlet og antall som fikk medhold) til KMD gjennom tertiale 
rapporter til SYSAM (Systematisk sammenlikning av fylkesmennene).	12 Også 	
fylkesmannen	 har skyggeregnskap i excel på dette ett	ersom saksbehandlingssystemet 	
Ephorte ikke er så funksjonelt når det kommer til statistikkuttrekk.	 	
 	Informasjonen publiseres ikke som del av den årlige oppsummeringen til SSB.	 	
 	SSB opplyser om at det er planer om å utvide klagesaksspørsmålet til en egen matr	ise.	 	
 	
Vår vurdering her er at det bør undersøkes nærmere om 	fylkesmannen	 kan rapportere på 	
spørsmål 6. 	Fylkesmannen	 selv sier at dette ikke ville vært «særlig bryderi» å gjøre for dem, 	
men at det er i kommunenes interesse å følge med på klagesakene med tan	ke på å lære av disse 	
i etterkant. Noter her at det er rundt 80 prosen	t av sakene som får medhold hos fylkesmannen	, 	
slik at læringskomponenten gjelder først og fremst de 2/10 hvor kommunen ikke får medhold.	 	
 
G Utøvelse av tilsyn i byggesaker	 	
Synspunkter 	fra	 administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Kommune mener at det gir mening å rapportere om dette og flere fører dette på eget 
skjema. Men kommunene har ikke ressurser til å skille mellom nye og eksisterende bygg. 
Tidligere skilte man ikke på	 dette i KOSTRA og skyggeregnskapene er ikke oppdatert med 	
en ekstra kolonne for dette ettersom endring i spørsmålsformuleringen kom sent.	 	
 	Rapportering på tilsyn krever i mange kommuner også papirdata i tillegg til manuell 
telling. For eksempel når det gje	lder antall tilsyn og antall typer tilsyn: På et tilsyn kan 	
det som oftest være flere typer tilsyn.	 	
 	Enkelte kommuner mener at G2 Tilsyn med samlerapport bør ligge hos Dibk ettersom 
flere og flere kommuner bruker TilsynApp. Direktoratet har utviklet en iPad	-app for 	
kommunalt tilsyn i byggesaker og denne ble lansert mot slutten av 2013. Appen	 har 	
sjekklister for ulike fagområder og brukeren kan selv laste	 opp relevant regelverk og 	
annen	 dokumentasjon som er nyttig for tilsyn. All informasjonen lagres på iPade	n og 	
tilsynsrapporten kan lages og sendes på epost straks tilsynet er gjennomført.	13 	
 
Bruk av spørsmålssett G:	 	
 	Tilsyn er kommunens virkemiddel for å følge opp byggesaker med hensyn til lovlighet, 
kvalitet, prosess og foretakene og Dibk forteller at de bruke	r rapportering på tilsyn som 	
viktig informasjon ved evaluering og videreutvikling av regelverket.	 	
 	I tillegg til KOSTRA ber Dibk kommunene rapportere på tidsavgrensede tilsyn (i.e. for å 
følge opp krav om energibruk og universell utforming) via eget innrapp	orteringsskjema.	 	
 	
Vår vurdering er at deler av dette spørsmålssettet dobbeltrapporters: dvs. både til SSB og til 
DIBK	. Det bør dermed vurderes om spørsmålet på sikt kan kuttes fra KOSTRA	-skjema eller om 	
DIBK	 kan hente ut alt de trenger av informasjon om ti	lsyn gjennom KOSTRA.	 	
 
H Pålegg, sanksjoner og andre virkemidler etter tilsyn i byggesaker	 	
Synspunkter fra	 administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Konsekvensen av tilsyn kan være at det blir pålegg. Kommunene er her avhengige av å 
ha jurister 	som fører opp dette i KOSTRA	-skjema. 	For eksempel kan tilsyn og pålegg 	
involvere både klagesaksjurister og sekretær.	 	
 	Denne matrisen har også blitt mer omfattende i det siste (i.e. skille mellom nye og 
eksisterende bygg som man ikke kan få ut av sakssysteme	ne og som man må bruke 	
ressurser på å finne fram manuelt).	 	
 	Her er det kompliserte saker. Tallene kan derfor ikke stemme helt. Pålegg og sanksjoner 
kan pågå over lang tid.	 	
 	
Bruken av spørsmålssettet er tilsvarende som G. 	 	
Vår vurdering her er at det kan vur	deres å kutte skillet mellom nye og eksisterende bygg gitt at 	
det er sannsynlig at det er her omfattende feilrapportering/manglende rapportering.	 	
 
I Rekreasjon og friluftsliv	 	
 	 	 	12 http://rapportering.fylkesmannen.no/	 	13 http://www.dibk.no/no/Tem	a/Tilsyn/Tilsyn	-nyheter/Tilsynsapp	-forenkler	-kommunens	-tilsynsarbeid/

37 	 
 
Dette er et «smertens barn» både for kommunene og SSB.	 	
Synspunkter fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene: 	 	
 	Spørsmålssettet oppleves som veldig vanskelig. Det er for spesifikt det som etterspørres 
og det er ikke forankret i lovverket. Kommunene svarer mindre og mindre og det foreslås 
at man heller kunne spur	t om antall personer som har tilgjengelig lekeareal etc. 	 	
 	Når det gjelder spørsmål 4 i spørsmålssett I må kommunene telle dette manuelt og det 
står veldig detaljert i veilederen hvordan dette skal gjøres. Dette gjør at spørsmålet ofte 
ikke fylles ut etters	om man ikke har mulighet til dette.	 	
 
Nytte/bruk av spørsmålssett I og synspunkter på spørsmålssettet fra SSB:	 	
 	Spørsmålssett 	I, J og K	 publiseres som en egen årlig oppsummering fra SSB under fanen 	
«Nærmiljøinnsats i kommuner og fylkeskommuner».	14 	
 	SSB forklar	er at det er friluftsavdelingen i KMD som ønsker denne typen data. De sitter 	
imidlertid ikke i KOSTRA	-arbeidsgruppa og er i så måte lite involvert i prosessen. 	 	
 	Det er vanskelig å lage gode spørsmål/gode data på dette. Inntil videre beholdes 
spørsmålet, me	n man vil fokusere på kommunens driftsansvar (inkonsistens i 	
spørsmålssettet slik det står nå). 	 	
 	Det finnes ikke noe SOSI	-kode for dette og SSB ser at det er mye feilrapportering her 	
samt jojo	-rapportering. 	 	
 	Spørsmålet er en kuttkandidat og kan absolutt gj	øres på annen måte. Kommunene er nå 	
pålagt et 	lokalt 	planregister	15 – kan man hente ut noe her? SSB forklarer at dette kan la 	
seg gjøre dersom det var en SOSI	-kode selv om dette ikke er en tilstrekkelig betingelse. 	 	
 	Det bør avklares hva disse dataene brukes	 til. Spørsmålet går på ulike funksjoner og er 	
kun	 indirekte hjemlet i lovverket. 	 	
 	
Vår vurdering her et at dette spørsmålet er en kuttkandidat og at kommentarene fra SSB bør 
følges opp videre. 	 	
 	
J Motorferdsel i utmark	 	
Synspunkter fra	 administrativ ledels	e og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Dette spørsmålet bør flyttes til skjema 32 fordi de personene som fyller ut dette gjerne 
også fyller ut majoriteten av skjema 32.	 	
 	For kommuner som deler landbrukskontor er det dette kontoret som svarer på dette 
spørsmålsse	ttet. Dette oppleves som enkelt og greit, men det er da samme kontor som 	
også svarer på skjema 32.	 	
 
SSB forklarer at det er begrensede bruksområder for dette spørsmålet, men at departementet 
ønsker å beholde det. 	 	
 
Vår vurdering er at dette spørsmålet ikke	 er problematisk, men at det å flytte det til skjema 32 	
kan representere en forenkling i form av mindre koordinering på tvers av rapportørene.	 	
 
K Kulturminner og kulturmiljøer	 	
Synspunkter fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene	: 	
 	For kommun	er med mange verneverdige bygg, har en slik kartlegging som gjøres i K høy 	
nytteverdi.	 	
 	Til dels vanskelig å svare på dette og man svarer det som ble svart i fjor. 	 	
 	Hva menes egentlig med spørsmål 4: «har det blitt utarbeidet oversikt for verneverdige 
kultu	rminner og kulturminner i kommunen?» Kommunene svarer ja her selv om dette er 	
«gammelt nytt» (i.e. oversikt utarbeidet for mange år siden).	 	
 	Det er også noe uklar språkbruk her: Hva menes med verneverdig? Regulert bevaring, 
SEFA	-registrert eller a og b	-obje	kt i kommunens kulturminneplan? Dette er uklart og 	
kommunene rapporterer forskjellig.	 	
 	
Nytte/bruk av spørsmålssett K og synspunkter på spørsmålssettet fra SSB:	 	
 	 	 	14 https://www.ssb.no/natur	-og-miljo/statistikker/miljo_kostra	 	15 I henhold til PBL § 2	–2 skal kommunene ha et oppdatert planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre	 	
bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Hver kommune skal føre register over alle gjeldende arealplaner i	 kom-	
munen med tilhørende bestemmelser, og i tillegg alle vedtatte endringer og dispensasjoner til vedtatte arealplaner.	 Kartforskr	iften 	
pålegger også alle kommuner å ha et planregister.

38 	 
 	
 	Riksantikvaren bruker informasjonen som oppsig her.	 	
 	SSB sier selv at det ikke er behov for å sti	lle dette spørsmålet hvert år og at ja/nei 	
spørsmål inneholder lite informasjon. Det kunne eventuelt vært bedre å spørre om «hvor 
mange» der dette er relevant.	 	
 
Vår vurdering i lys av det SSB forteller er at dette spørsmålet i alle fall bør være forhåndsut	fylt 	
med fjorårets info slik at kommunene kun kan endre dette dersom det er nødvendig. 
Spørsmålssettet bør også presiseres bedre (ref. kommentarene fra kommunene	).

39 	 
 
Tabell 	3-2 Utfordringer og forenklingsforslag i KOSTRA	-skjema 20 byggesak	sbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, miljøforvaltning 2014	 	
Nr.	 	Beskrivelse av utfordring	 	Forenkling	 	
1 	Generelt	 om skjemaet	 	
Hyppige endringer i spørreskjemaet, dette gjør at både 	kommunene og 	
statistikkbanken henger etter. Fører også til brudd i statistikken. Publiserer 
alt, men kobler dataene og lager indikatorer i mindre grad.	 	
Vår vurdering er at det må gjøres kritiske vurderinger av hva som skal tas med av 
endringer i skjemaet f	ra år til år, og endringer som tas med må formidles til 	
kommuner i god tid slik at de har mulighet til å forberede seg på hva som skal 
rapporteres. 	 	
2 	Om spørsmål C 	– omfang av byggesaksbehandling og 	
eierseksjonering	 	
I praksis må kommunene dobbeltsjekke 	og kvalitetssikre fordi det er bugs i 	
fagsystemet. Nytten må være høy!	 	
Vår vurdering er at statlige aktører (i.e. SSB) bør lage en indikator som kombinerer 
dette spørsmålet med spørsmålssett D for å kunne nyttiggjøre seg av denne 
innsatskrevende informasjo	nen (i.e. lage en indikator som viser andel saker som 	
tok lenger enn lovpålagt tid) som styringsinformasjon.	 Derfor foreslår vi at 	
spørsmålet kuttes. 	 	
3 	Om spørsmål D 	– Saksbehandlingstid for opprettelse av 	
grunneiendom, bygge	- og delesøknad, eierseksjone	ring og 	
oppmålingsforretning	 	
Kommunene mener det er uinteressant med gjennomsnitt behandlingstid 
for ulike type saker fordi det ikke gir et reelt bilde av saksbehandlingen 
(kun 12 ukers frist som er lovhjemlet).	 	
Uklarheter rundt hva som menes med bygge	- og	 delesøknad. Deling er 	
ikke med i PBL, nå heter det oppretting av grunneiendom (riktig i kolonne 
g, men ikke i spørsmålsstilling/ordlyd)	 	
Vår vurdering gitt at dette gjennomsnittstallet er lite egnet til å måle effektivitet 
(statistiske uteliggere drar kraf	tig opp snittet), og at man bør vurdere å etterspørre 	
andre mål på saksbehandlingstid som gir et mer helhetlig bilde (i.e. forslag over 
eller medianen f. eks.). Spørsmålssettet bør også gjennomgås med tanke på 
be	grepsbruk og antall kategorier.	 	
 
Det er beho	v for å tydeliggjøre begreper og sørge for at disse er i tråd med PBL, 	
eller så vurderer vi også at spørsmålet kan kuttes. 	 	
 	
4 	Om spørsmål E 	– Resultat av byggesaksbehandling	 	
Flere kommuner noterer ikke dette ila. året, og gidder ikke å gjøre dette 
pga. hyppige endringer i spørsmålssettet. Mulig at 	fylkesmannen	 også 	
samler inn noe av disse dataene (ref. LNFR). En del spørsmål 	vurderes som 	
nesten 	umulig å svare på (ref. spm 3	 un	der spørsmålsbatterie E i skjema	). 	
Vår vurdering her er at store deler av dette spørsmålet er en kuttkandidat. Dårlig 
datakvalitet og manglende rapportering her tilsier også at det bør vurderes om 
fylkesmannen kan få informasjon på andre måter om det som o	ppleves som 	
spesialtilfeller. 	 	
 	
5 	Om spørsmål F	 Tillatelser, dispensasjoner og klagesaker	 – 	
Spørsmål 	6 Klage mottatt av Fylkesmann	: Kommunen kan søke opp 	
klage, men ikke om den er gått til FM. Også noe problemer med føring av 
«dispa» i 	saksbehandlingssystem	 	
Det er mulig at 	fylkesmannen	 kan rapportere på klagesaker gitt rapportering på 	
dette til SYSAM. Plan om å utvide klagesakspørsmålet til egen matrise uten at det 
er en veldig klar begrunnelse for dette utover ønske om «fokus» på dette.	 	
6 	Om spørsmål G	 Utøvelse av tilsyn i byggesaker	 – 	
Tilsynsrapport bør ligge hos Direktorat for byggkvalitet ettersom flere og 
flere kommuner bruker TilsynApp. Noe dobbeltrapportering på 
tilsynsrapporter til SSB og Dibk.	 	
Vi foreslår å k	utte spørsmål fra 	KOSTRA eller innlemme all rapportering til Dibk i 	
KOSTRA.	 	
7 	Om spørsmål H	 Pålegg, sanksjoner og andre virkemidler etter tilsyn 	
i byggesaker	 – 	
Vår vurdering her er at det kan vurderes å kutte skillet mellom nye og eksisterende 
bygg gitt at det er sannsynlig at det er her omfattende feilrapportering/manglende

40 	 
 	
Kommuner fører ikke oversikt over nye og eksisterende bygg. Må gjøre en 
manuell jobb.	 	
rapportering.	 	
 	
8 	Om spørsmål I	 Rekreasjon og friluftsliv	 	
Smertens barn både for SSB og k	ommunene. For spesifikt det de spør om 	
og ikke forankret i lovverk 	– kommunene svarer mindre og mindre.	 	
Vårt forslag er at dette er en k	uttkandidat/kan gjøres på annen måte 	– kommuner 	
pålagt planregister 	– kan man hente ut noe her? Dette forutsetter at det	 finnes en 	
SOSI	-kode.	 	
9 	Om spørsmål J Motorferdsel i utmark	 	
Det er et begrenset bruksområde for dette spørsmålet, men departementet 
ønsker å beholde det. 	 	
Vår vurdering er at dette spørsmålet ikke er problematisk, men at det å flytte det til 
skjema 32 kan	 representere en forenkling i form av mindre koordin	ering på tvers 	
av de som rapporterer.	 	
10	 	Om spørsmål K	 Kulturminner og kulturmiljøer	 – 	
Hva menes med verneverdig? Regulert bevaring, SEFA	-registrert eller a og 	
b i kommunens kulturminneplan? Spørsmålet 	er ikke godt nok definert og 	
kan være vanskelig å svare på (fare for ja	-siing)	 	
Dette spørsmålet trenger ikke bli stilt hvert år	. D	et er behov for oppklaring av 	
begrepsbruk, forhåndsutfylling av fjorårets info samt se på muligheter for bedre 
spørsmålsformul	eringer.

41 	 
 
 Utfordringer og mulige forenklinger knyttet til KOSTRA	-skjema 20Plan 	– Fysisk 	3.4.4	
planlegging 2014	 	
Skjema 20plan ser veldig omfattende ut, blant annet på grunn av innsigelsesmatrisene, men er 
en av de statistikkene som b	lant annet KMD mener det er forholdsvis god kvalitet på.	 Det er 	
imidlertid lettere å stille konkrete rapporteringsspørsmål på byggesak enn på planer	, og dagens 	
saksbehandlingssystemer er bedre egnet til å dokumentere byggesaksbehandling enn 
planbehandling.	 	
 
Kartforskriften pålegger nå alle kommuner å ha et 	lokalt 	planregister, og å utarbeide planene 	
etter samme standard. Kartverket og SSB jobber med løsninger for analyse av digitale 
kommune	- og reguleringsplaner fra sentrale plandatabaser, der kommunene kan	 legge inn alle 	
vedtatte planer som digitale kartfiler.	 Vi forstår det slik at målet er å sentralisere dette slik som 	
Eiendomsmatrikkelen. 	Landbruksdirektoratet	 (2014) påpeker at dette bør utvikles gradvis, slik at 	
de kommunene som tilgjengeliggjør plandat	aene i registeret, slipper å rapportere dette også i 	
KOSTRA	-skjemaet. 	Gjøres kommuner pliktig til å rapportere inn i en sentral plandatabase vil 	
dette medføre en ny rapporteringsplikt, men vil samtidig oppheve en annen rapporteringsplikt til 
KOSTRA. På sik	t kan dermed KOSTRA	-rapporteringen på dette avvikles.	 	
 
Generelt om innsigelsesspørsmålene	 (del av spørsmålssett C samt hele F og G):	 	
 	Administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i k	ommunene har problemer med å forstå nytten 	
av denne informasjonen og hvorfor de	t er negativt med innsigelser. I praksis er en 	
innsigelse en beskjed fra myndi	gheter om at planvedtak	 fra forslagsstiller mangler noe: 	
for eksempel at det ikke er tatt hensyn til støykrav etc. Konsekvensen er da at det blir 
lagt inn bestemmelser om at man 	skal ta hensyn til innsigelsen. Det er veldig sjelden at 	
saken ender med en endelig innsigelse, der 	fylkesmannen	 må sette foten ned.	 	
 	Kommunene mener at innsigelser får unødvendig stor oppmerksomhet, og blir misforstått 
av de som bruker denne informasjonen.	 De synes ikke nødvendigvis at det er feil å 	
rapportere på dette, men uttrykker bekymring for bruken: «det er ikke farlig at det 
fremmes innsigelser».	 	
 	Det er også forvirring blant kommunene om hva som skal rapporteres på når det gjelder 
innsigelser: Mens n	oen rapporterer skriftlige varsler om innsigelse, rapporterer andre på 	
faktiske innsigelser som er gått til mekling. Tidligere års veiledere har blitt opplevd som 
uklare på dette punktet. Dersom det er varsler om innsigelser som skal telles tar ikke 
nødven	digvis en sak lenger tid om det kommer et brev fra 	fylkesmannen	. 	
 	Kommunene mener at det	 i rapporteringen bør klart avgrenses til 	å omhandle faktiske 	
innsigelser 	ettersom det er	 mer interessant	. 	
 	Kommunene mener at 	fylkesmannen,	 som sender flest innsigelser	, kan rapportere på 	
sine egne innsigelser. Det samme gjelder de andre innsigelsesmyndighetene.	 	
 	
 
Bruk av informasjonen samlet inn med innsigelsesspørsmålene og synspunkter fra statlige 
aktører:	 	
 	Generell statistikk om innsigelser er del av SSB årlige oppsumm	ering av sektoren.	 	
 	Innsigelsesstatistikken er mye brukt av blant annet av KMD som mener denne har stor 
nytteverdi. KMD holder på med et innsigelsesprosjekt som ble startet av den forrige 
regjeringen og et mål der er å effektivisere prosessene og få ned ant	all innsigelser. 	 	
 	Generelt er flere statlige aktører skeptiske til at innsigelsesmyndighetene skal rapportere 
antall innsigelser selv og mener at kommunene har bedre oversikt. En endring i hvem 
som skal rapportere da kan dermed gå utover datakvaliteten.	 	
 	Årsakene til innsigelser	 er viktigere enn hvem som har gitt disse	, og et 	
«innsigelsesinstitutt» virker disiplinerende på kommunene.	 	
 	Fylkesmannen	 har forståelse for at det kan oppstå forvirring av hva som skal telle som en 	
innsigelse: En innsigelse kan for e	ksempel bli trukket om kommunen endrer planen. 	
Skjema	-veilederen for 2014 er imidlertid ganske klar på hva som skal telles: «Med 	
"innsigelse" menes formelt fremmet innsigelse i høringsfasen. Varsler om mulig 
innsigelse tidlig i planprosessen, som ikke er f	ulgt opp i formell høringsfase, skal ikke tas 	
med. Alle formelle innsigelser skal regnes med, uavhengig av om de er trukket seinere i 
planfasen på grunn av planendringer eller i mekling».	 	
 	Fylkesmannen	 rapporterer årlig på antall planer med innsigelse til K	MD, også her er fokus 	
mer på antall og årsak enn på kommunale forskjeller. Representanter fra 	fylkesmannen

42 	 
 	
forteller at de rapporterer i stor grad det samme til KMD som det kommunene g	jør til 	
KOSTRA, og er ikke	 negative til å skulle strømlinjeforme denne r	apporteringen.	 Det må 	
imidlertid undersøkes nærmere om det per i dag finnes en hjemmel for at fylkesmannen 
kan rapportere inn til statlige myndigheter. Er det ikke en slik hjemmel	 bør det vurderes 	
om Stortinget kan gi en slik hjemmel.	 	
 	
Vår vurdering her er	 at veilederen knyttet til disse spørsmålene bør forbedres ytterligere og at 	
nytteverdien av informasjonen som samles inn bør formidles ovenfor kommunene. 	Videre må det 	
i veilederen (og skjema) tydeliggjøres at det er» faktisk innsigelse» som skal rapporte	res overfor 	
kommunene. 	 	
 
Vi mener også at 	innsigelsesmyndigheter bør rapportere inn innsigelser som de fremme selv	, 	
særlig ettersom det er mer fokus på å få ned antall innsigelser og på årsaken til disse enn på 
kommunale forskjeller i innsigelsesstatistikk	en (om dette støttes av de fleste som bruker 	
statistikken, trenger altså ikke innsigelsesmyndighetene å rapportere innsigelser per kommune 	– 	
men kun på overordnet nivå etter kategorisert årsak til innsigelse). Det må imidlertid her 
understrekes at statlige	 myndigheter oppgir å ha høy nytteverdi av innsigelsesdataene, denne 	
verdien bør formidles på en bedre måte ovenfor kommunene.	 	
 
A Opplysninger om kommunen og ansvar for rapportering	 	
Synspunkter fra administrativ ledelse og tjenesteutøvere i kommunene:	 	
 	Her fylles kun formalia ut som kommunenummer, kommunens navn, navn på 
skjemaansvarlig, telefonnummer og e	-post til skjemaansvarlig. Dette er enkel 	
informasjon å fylle ut, men det stilles spørsmålstegn om hvorfor kommunenummer og 
kommunenavn ikke er informa	sjon som er forhåndsutfylt siden dette er informasjon som 	
ikke endrer seg. 	 	
 
B Gebyrer	 	
Synspunkter fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene	: 	
 	Ordet	 bebyggelsesareal er ikke et ord i plan	- og bygningsloven og en kommune forklarer 	
at de har 	definert det selv som bebygd areal (40 prosent bebygd).	 	
 	Det bør spesifiseres bedre om det menes vedtatte planer eller planer som har høring/er 
under bearbeidelse.	 	
 
Bruk av det som rapporteres:	 	
 	Også dette spørsmålet brukes til å beregne selvkost.	 	
 
Vår vurde	ring her er at begrepsbruken knyttet til spørsmålet bør forbedres/avklares.	 	
 
C Omfang av planbehandlingen	 	
Utover synspunktene på innsigelser generelt hadde ikke kommunene spesielle synspunkter på 
dette spørsmålssettet.	 	
Bruk av informasjonen som samles inn:	 	
 	
 	KMD bruker dataene på planaktivitet: antall planer vedtatt på de forskjellige 
plankategoriene samt også tidspunkt for planene. Departementet er opptatt av at 
kommunene skal ha et oppdatert plangrunnlag (5	-6 år i snitt).	 	
 
Vår vurdering her er at fjorårets	 info bør være forhåndsut	fylt for å forenkle rapporteringen, 	
ettersom det ikke er endringer hvert eneste år.	 	
 
D Saksbehandlingstid for reguleringsplaner (detaljregulering og områderegulering)	 	
Synspunkter 	fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommu	nene:	 	
 	Informasjonen samles inn via et regnearkbasert system (i.e. hver saksbehandler må 
trekke fra antall dager fra melding til komplett behandling). 	 	
 	Det observeres at man her ikke spør om antall saker som ble behandlet i tråd med 
lovhjemlet frist/gikk 	over frist slik som man gjør i skjema 20 byggesak. Det oppleves 	
som en merkelig praksis å kun spørre om gjennomsnittstid.	 	
 	Det å rapportere på gjennomsnittlig saksbehandlingstid innebærer nå at man rapporterer 
på hele prosessen, og ikke bare førstegangsbeha	ndling, til tross for at det bare er denne

43 	 
 	
som er lovhjemlet. Frist for førstegangsbehandling er på 12 uker. Etter at 
førstegangsbehandling er gjennomført, er det ingen lovpålagt frist og kommunene 
registrerer ikke denne prosessen nødvendigvis så veldig nø	ye. Det er også mange gode 	
grunner til at enkelte planer tar årevis før behandling i kommune/bystyret og da blir det 
rart å se hele denne tiden under ett og rapportere gjennomsnittstid. Tallet det bes om 
kan dermed være misvisende og skape merarbeid for de	 som rapporterer til K	OSTRA på 	
dette, samt at det ikke er i tråd med lovverket. 	 	
 	Tidligere år har man blitt bedt om å rapportere på antall reguleringsplaner som er 
behandlet og private planforslag 	– men i 2013 kom det en ny kategori 	– «planer fremmet 	
av ko	mmuner». Kommunene har forskjellige oppfatninger om den nye inndelingen er 	
hensiktsmessig eller ikke. En kommune forteller: «Vi måtte bruke masse tid på å sette 
oss inn i dette og gå gjennom porteføljen vår på nytt. Dette skapte mye frustrasjon og 
det er j	o fullstendig umulig å sammenlikne behandlingstid på en kommunal plan og en 	
privat plan (i.e. sistnevnte har en lenger	 og ulik	 prosess, må gås gjennom i forkant av 	
førstegangsbehandling etc). 	 	
 
Nytten av informasjonen samlet inn:	 	
 	
 	KMD styrer unna bruk av 	saksbehandlingstid på plan. Dette fordi sakssystemet i 	
kommunene ikke er satt opp med en klokke som teller. Informasjonen som rapporteres 
er basert på manuell opptelling. En planprosess er veldig komplisert og det er mange 
looper tilbake/mange involverte. 	Dette gjør at informasjonen som samles inn har høy 	
grad av usikkerhet knyttet til seg	, og man kan ikke iverksette tiltak på bakgrunn av det 	
som samles inn.	 	
 	SSB skriver om denne indikatoren i sin årlige oppsummering for sektoren.	 	
 	
Vår vurdering er at dette 	spørsmålet bør formuleres i tråd med lovverket for å sikre bedre 	
datakvalitet og økt bruk, det vil si at det kun kan bes om gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved 
førstegangsbehandling. 	 	
 
E Kjennetegn ved planarbeidet	 	
Synspunkter 	fra 	administrativ ledelse 	og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Dette spørsmålssettet oppleves som alt for detaljert og det settes spørsmålstegn ved hva 
som kommer ut av nyttig informasjon på bakgrunn av denne lange matrisen. Det blir 
mange blanke felt i utfyllingen og ja	-siing. 	 	
 	Ordene 	(f. eks. bestemmelse om naturmangfold) som benyttes i matrisen er ikke 	
nødvendigvis det kommunene bruker selv i sine planer og er det da meningen at 
kommunene skal bruke en form for tekstanalyse for å svare ut ordene?	 	
 	Særlig til punkt 	E2	 særskilt om folkehelse i skjemaet	: Særskilt om folkehelse virker litt 	
malplassert og kommunene skjønner ikke hvordan de skal kunne svare ordentlig på det 
som etterspørres her.	 	
 
Bruk av dataene og begrunnelser for spørsmålene:	 	
 	SSB forteller om datakvalitet	-problemer knyttet til dette spørsmålssettet som kom i fjor 	
og er ytterligere endret i år. E2 er lagt til på grunn av folkehelsesatsning fra politisk hold, 
men folkehelse er et diffust begrep. Det har vært flere diskusjoner om 
spørsmålsformulering i KOSTRA	-arbeidsgruppa, men det er fortsatt ikke godt nok 	
formulert. 	 	
 	Spørsmålssettet bærer preg av mange «kokker». Mens E2	 (særskilt om folkehelse)	 er 	
helsedirektoratets ønske, er E1	 (tema som er juridisk fastsatt i kommune(del)planer	) en 	
blanding av stat og kommune og direktorater og departementer.	 	
 	KMD bruker denne infoen i budsjettproposisjonen, men mener også at informasjonen 
man får ut av dette er lite presis og at dette er vanskelig å svare på for kommunene. 
Bruksverdien er i så m	åte lav. Det er imidlertid vanskelig å skulle gjøre spørsmålene mer 	
presise uten å utvide skjemaet betraktelig og da er nok ja/nei spørsmål heller å 
foretrekke. 	 	
 
Vår vurdering er at dette spørsmålssettet gir lite informasjon og kan vurderes og kuttes ut, 	i alle 	
fall frem til det er enighet om at spørsmålssettet er riktig formulert.

44 	 
 
F Innsigelser til kommune(del)plan og G Innsigelser til reguleringsplanarbeid	 	
Synspunkter fra	 administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene (se også generelt om 	
innsigelsesspørsmålene):	 	
 	Eksempel på frustrasjon fra en av kommunene: 	«Vi holdt på med høringsfrist i fjor 	– da 	
var det innsigelser til planen 	– men dette varierer med hvor i syklusen vi er med 	
kommuneplanen. Det var 9 innsi	gelser i fjor, forhåpentligvis ingen varsler om innsigelser 	
året før (gitt at vi da ikke hadde høringsfrist og var et annet sted i syklusen). Hvis de er 
interessert i innsigelser kan de gå til 	fylkesmannen	 – mye lettere å få vite info fra dem og 	
det er jo 	de som sender flest) 	– mye lettere å få 19 fylkesmenn til å rapportere enn 429 	
kommuner. Det er jo også 22 innsigelsesmyndigheter 	– skal kuttes ned i antall ifølge 	
regjeringen 	– burde være de som sender inn sånn informasjon og ikke oss. Vi har kun 10 	
regul	eringsplaner i året og i fjor var det tre planer med innsigelse fordelt på tre årsaker. 	
Dette er forholdsvis lett å rapportere på, men man får angst når man ser skjemaet og 
har kun tre ting å rapportere på. Alle må jo gå gjennom skjema og forstå det og det	 blir 	
veldig mange nuller å fylle ut om du ikke har fått noen innsigelser».	 	
 	Det o	ppleves som rart at man slår sammen kommune	- og kommunedelplan, 	
kommunedelplan dekker kun en del av kommunene. 	 	
 	Det mangler rubrikker under innsigelse	-årsak, en som bør hete f	lom, og en som bør hete 	
grunnforhold. Slik det er nå krysses det av for innsigelse NVE men det blir ikke oppgitt 
faglig grunn. (Noter her at årets veileder presiserer at i skjema for 2015 vil det bli lagt 
inn spørsmål om flere årsaker til innsigelser. Det 	går på risiko og sårbarhet (ROS), der de 	
spesifikke spørsmålene vil bli om det er fremmet innsigelse av hensyn til henholdsvis 
områdestabilitet/rasfare eller flom. Synspunktet over er dermed tatt til etterretning).	 	
 
For nytteverdien av innsigelsesspørsmåle	ne	, se avsnitt generelt om innsigelsesspørsmålene.	 	
 
H Omfang av reguleringsplaner med særlige hensyn	 	
Synspunkter fra	 administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Gode svar forutsetter at man har GIS	-data, noe som ikke er normen blant alle 	
kommunen	e. Det er en stor jobb å identifisere det som etterspørres og man er nødt til å 	
bruke et GIS	-verktøy. Dersom man har korrekte plandata på kart, er dette en grei jobb. 	 	
 	Det ville vært enklere om det ble spurt om det var noe nytt i år/endringer, det blir mye	 	
repetisjon fra tidligere år.	 	
 
SSBs kommentar til spørsmålssettet:	 	
 	Dette «virker nok dobbelt opp for menigmann.» Vi kunne lagt inn status per 31/12 gitt at 
det ble rapportert riktig i fjor.	 	
 	
Når det gjelder bruk av dette spørsmålssettet har ingen av de 	intervjuede gitt utrykk for at denne 	
informasjonen brukes aktivt. Vår vurdering er dermed at spørsmålssettet bør forenkles (ved for 
eksempel å legge inn fjorårets informasjon) eller kuttes helt. Dersom det skal beholdes vil 
veiledning til utarbeidelse av G	IS-data for de kommunene som ikke har kompetanse på dette 	
forbedre datakvaliteten betraktelig.	 	
 
I ROS	-analyser	 	
KOSTRA	-veilederen til 2014	-skjemaene presiserer at rapporteringen på ROS	-analyser er 	
forankret i plan	- og bygningsloven: «I plan	- og bygningslove	n av 2008 ble det i § 4	-3 innført 	
krav om utarbeiding av Risiko	- og sårbarhetsanalyse (ROS	-analyse) som en del av kommunens 	
overordnede arealplanlegging (http://lovdata.no/lov/2008	-06	-27	-71/§4	-3). Dette er en viktig 	
presisering ettersom mer omfattende ROS	-analyser også er hjemlet i Sivilbeskyttelsesloven med 	
tilsvarende begrepsapparat.	 Til tross for denne presiseringen opplever 	administrativ ledelse og 	
tjenesteutøvere	 i kommunene spørsmålssettet som noe uklart.	 	
 
Synspunkter 	fra 	administrativ ledelse og tjen	esteutøvere	 i kommunene:	 	
 	For mange kommuner er svaret her også det samme som tidligere år fordi denne blir 
utført stort sett hvert 	fjerde 	år.	 	
 	Det er til dels uklart hva som skal ligge til grunn. Enkelte kommuner har definert det som 
arbeid i tilknytning ti	l kommunens arealdel i plan, men det oppleves som rart at dette er 	
singlet ut som noe eget.	 	
 	Det savnes henvisning til lovhjemm	el i selve skjemaet.

45 	 
 
 
Kommentar fra SSB:	 	
 	I er flyttet fra byggesakskjema hvor det var feilplassert, det var da knyttet til 
klimaendringer. Nå er spørsmålssettet årsaksnøytralt, men burde nok vært knyttet opp til 
spørsmål C (Omfang av planbehandlingen).	 	
 	
Om begrunnelsen for I er	 et ønske om å ha oversikt over årsak til ROS	-analyse og ROS	-	
oppfordringer/pålegg, kan det være en fo	renkling at NVE og Direktoratet for samfunnssikkerhet 	
og beredskap (DSB) rapporterer på dette selv.

46 	 
 
Tabell 	3-3 Utfordringer og forenklingsforslag i KOSTRA	-skjema 20plan	. Fysisk 	planlegging 2014	 	
 
Nr. 	 Beskrivelse av utfordring	 	Forenkling	 	
1 	Generel	t – Det er ofte endringer i skjemaet samt uklar begrepsbruk	 	Det er behov for en gjennomgang av begreper som brukes i skjema, samt 
en vurdering jf	. KOSTRA skjema 20	 om hva som skal tas med av endringer i 	
skjemaet fra �r til �r.	 	
2 	Innsigelsesspørsmålene	 - 	
Kommunene har problemer med å se nytten av disse (opplever ikke innsigelser 
som negativt). Også forvirring rundt begrepsbruk og det som står i veilederen 
om hvordan	 en innsigelse defineres.	 	
Veiledningen til disse spørsmålene bør innlemmes i skjemaet for å forhindre 
forvirring. En forenkling vil være å etterspørre rapportering kun på faktiske 
innsigelser der det blir gjort planvedtak i kommune/bystyret som er i strid 
med det innsigelsesmyndighetene har signalisert i høringsfasen. En annen 
mulig forenkling er å få innsigelsene fra innsigelsesmyndighetene selv	, men 	
dette fordrer nye rapporteringssystemer som er kostnadskrevende	. 	
3 	Om spørsmål B 	– Gebyrer	 	
Begrepsbruk: Bebyggelsesareal er ikke et ord. 	En kommune har 	definert dette 	
selv som beby	gd areal. (40 prosent bebygd). Det b	ør spesifisere	s bedre om de 	
mener vedtatte planer eller planer som har høring/er under bearbeidelse.	 	
Vår vurdering her er at begrep	sbruken knyttet til spørsmålet bør forbe	d-	
res/avklares. Det må defineres hva som menes med bebyggelsesareal. 	 	
4 	Om spørsmål C	- Omfang av planbehandlingen	 	
Spørsmålssettet omhandler blant annet opplisting av år gjeldende planverk ble 
vedtatt i kommunen. 	Utov	er synspunktene på innsigelser generelt hadde ikke 	
kommunene spesielle synspu	nkter på dette spørsmålssettet.	 	
Vår vurdering her er at fjorårets info bør være forhåndsutfylt for å forenkle 
rapporteringen, ettersom det ikke er endringer hvert eneste år.	 	
 	
5 	Om spørsmål D 	– Saksbehandlingstid for reguleringsplaner	 	
Hvorfor etterspørres det kun gjennomsnittlig saksbehandlingstid og ikke ref. lo	v-	
hjemlet frist (som det gjøres i skjema 20 byggesak). Nye endringer i skjemaet 
har blandet mottakelse i kommunene. Vans	kelig med «fremmet av kommunen» 	
og «privat forslag». Førstnevnte er ingen egen kategori i Plan	- og bygningsloven	 	
Vår vurdering er at det er nødvendig å samkjøre og forenkle så dette skjema 
står	 i stil med lovverk og skjema 20 byggesak.	 	
6 	Om spørsmål E 	– Kjennetegn ved planarbeidet	 	
Høyt detaljnivå og upresise spørsmål (spesielt E2)	 	
Noe forbedringer fra 2013	, men det bør vurderes om dette er informasjon 	
som kan fås på	 annen måte?	 	
7 	Om spørsmål F	 og G	- Innsigelser etter kommune(del)plan og innsigelser 	
til re	guleringsplanarbeid	 	
Se punkt 2 i denne matrisen	 	
Se punkt 2 i denne matrisen. 	 	
8 	Om spørsmål H 	– Omfang av reguleringsplaner med særlige hensyn	 	
Forutsetter at kommunen har gode GIS data.	 	
Dette spørsmålet er en kuttkandidat	 etter vår vurdering	. Eventuelt kan 	
spørsmålssettet forenkles ved å legge inn fjorårets informasjon. Dersom 
spørsmålet beholdes er GIS	-veiledning 	nødven	dig for 	at datakvaliteten skal 	
være god	 for alle kommuner som rapporterer. 	 	
9 	Om spørsmål I 	– ROS	-analyser	 	
Forvirring i komm	unene om h	va	 som	 skal ligge til grunn: «Vi har svart om arbeid 	
Vi mener det er b	ehov for oppklaring av begrepsbruk. 	Om 	man er mest 	op	p-	
tatt av årsak og 	ROS	-oppfordringer/pålegg, kan det vurderes om	 NVE og

47 	 
 	
i tilknytning til kommunens arealdel i plan. Men har ikke forstått hvorfor dette 
skal være noen	 eget? Hvorfor er dette et eget spørsmål	? Er ROS analyse en lo	v-	
pålagt ting? Står det henvisning?»	 	
DSB	 kan	 rappor	tere dette selv.

48 	 
 
 Utfordringer og mulige forenklinger knyttet til KOSTRA	-skjema 32 	– Forvaltning av 	3.4.5	
landbruksarealer 2014	 	
Dette er skjemaet handler blant annet om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter 
jordloven og etter plan	- og bygningsloven. Kommunene opplever dette skjemaet som krevende å 	
svare på, me	n at skjemaet omf	atter en viktige politiske spørsmål som omdisponering av dyrket 	
jord. Flere av	 kommunene intervjuet benytter seg av hjelpeskjema laget av 	
Landbruksdirektoratet	 i forbindelse med rapporteringen. Hvert år publiserer 	
Landbruksdirektoratet	 en egen rapport på	 KOSTRA landbruk. Kommunene forteller	 at denne er 	
noe de kjenner til, 	og til dels leser. Motivasjonen for den årlige rapporten er blant annet å gi en 	
kartlegging av sektoren og sjekke om den har nådd uttalte mål	, samt vurdere datakvaliteten på 	
innlevert ma	teriale i skjema 32. Fjorårets rapport viste at tallene for omdisponering av dyrka jord 	
i 2013 lå 14 prosent lavere enn tallene for 2012. Dette er den laveste registrerte 
omdisponeringen av dyrka jord siden man begynte å registrere dette i 1976 (Statens 
landbruksforvaltning, 2014). For første gang ligger nivået for omdisponert dyrka jord til andre 
formål enn landbruk på under 6000 dekar, noe som var et uttalt årlig mål i Meld. St. 9 (2011	-	
2012) «Landsbruks	- og matpolitikken 	– velkommen til bords». Sistnevnt	e er et godt eksempel på 	
hvordan KOSTRA data kan benyttes direkte som styringsinformasjon.	 	
 
Overordnet om datakvalitet i skjema 32	 	
I følge 	Landbruksdirektoratet	 (2014) er innrapportering av uriktig størrelse på areal, samt antall 	
og utfall av saker, fra de kommunene som har rapportert en større feilkilde enn manglende 
rapportering fra enkeltkommuner (6 kommuner hadde ikke rapportert for 2013). Det er usikkert i 
hvilken grad alle planer/enkeltsaker fanges opp i rapporteringen. For eksempel kan det ikke 
utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall på dette. 
Tilbakemeldingen fra kommunene her går på at skjemaet er arbeidskrevende o	g at veiledningen 	
kunne vært bedre. Begge disse tingene har også kommet fram i caseintervjuene som har blitt 
gjort i forbindelse med denne undersøkelsen. 2014	-rapporten til 	Landbruksdirektoratet	 utpeker 	
en overgang fra manuell rapportering til arealrapport	ering via digitale reguleringsplaner og 	
direkte uttak fra kommunenes sakssystemer som det tiltaket som vil ha størst effekt på 
datakvaliteten. I tillegg oppfordres fylkesmennene til å følge opp areal	- og saksrapportering i 	
kommunene mer aktivt gjennom økt 	fokus og dialog.	 	
 
2 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven § 9	 	
For besvarelse av både 	punkt 	2 (omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven § 9)	 og 	
3 (Omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter plan	- og bygningsloven i 2014. 	Endelig 	
vedtatte reguleringsplaner (område	- eller detaljregulering))	 er det utviklet et hjelpemiddel for 	
beregning av areal som finnes på internettsiden til Norsk institutt for skog og landskap der 
kommunene kan søke opp eller zoome seg inn på et kartutsni	tt og beregne det arealmessige 	
omfang av dyrka og dyrkbar jord som blir berørt i en enkeltsak eller en reguleringsplan. Det er 
også mulig å laste opp egne digitale reguleringsplaner og foreta en overlay	-analyse av disse mot 	
arealressurskart AR5.	 	
 
Synspunkt	er fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Man er nødt til å lese definisjonen nøye, men spørsmålene i seg selv er ok. 	 	
 	Det er greie kategorier som etterspørres i 2.3, men mange kommuner har få saker og lite 
og rapportere på her. For de k	ommunene med få saker kan det at heltall etterspørres gi 	
misvisende data (0,2 dekar blir for eksempel rundet opp til 1).	 	
 
Nytten av dataene som samles inn og fre	mtidige effektiviseringsplaner:	 	
 	Landbruks	- og matdepartementet (LMD) bruker denne informasjonen	, nærmere bestemt 	
tallene for omdisponering og saksbehandlingstid. LMD bruker noe i egne rapporter noe til 
internasjonal rapportering. 	 	
 	SSB leverer tall til LMD og alle cellene blir offentliggjort til statistikkbanken. 
Spørsmålssett 2 og 3 (omdisponering e	tter henholdsvis jordloven og plan	- og 	
bygningsloven) blir publisert som en årlig oppsummering av SSB under fanen 
«Kommunal forvaltning av landbruksarealer».	16 	
 	Det rapporteres om bra kvalitet på dyrka jord, men ikke fullt så god kvalitet på det som 
omhandle	r dyrkbar jord. 	 	
 	 	 	16 https://www.ssb.no/kofola

49 	 
 	
 	Det er landbruksavdelingen hos 	fylkesmannen	 som kvalitetssikrer dataene og uttaler seg 	
om noe skiller seg ut. 	Fylkesmannen	 benytter også dataene generert av skjema 32 	
internt.	 	
 	Landbruksdirektoratet	 publiserer en årlig rapport på KOSTRA lan	dbruk.	 	
 
Vår vurdering her er at desimaltall bør introduseres for 2.3 for å gi bedre datakvalitet.	 	
 
3 Omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter plan	- og bygningsloven i 2014. 	
Endelig vedtatte reguleringsplaner (område	- eller detaljregulering)	 	
Synspunk	ter fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Angående definisjon av dyrka og dyrkbar jord: Det er vanskelig å identifisere hvilke deler 
som er dyrka og hvilke som er dyrkbare på en faglig god måte. Det er fortsatt to ulike 
kart man må bruk	e og en er nødt til å kjenne den tekniske definisjonen. Dyrka jord er 	
ikke et begrep i AR5, noe som igjen leder til begrepsforvirring. Et av intervjuobjektene 
utdyper: ”Jordbruksareal som de henviser til er ikke entydig definert i kartet (AR5), men 
består 	av tre kategorier. En må velge ut de tre kategorier basert på ”ARTYPE”. ”Dyrka 	
jord ” finner en i AR5	-kartet ved å velge ARTYPE 21, 22 og 23. Her er ARTYPE 21 	
fulldyrka jord, 22 er overflatedyrka jord og 23 er innmarksbeite. Disse kategoriene står 
spesifis	ert som en del av definisjonen i skjemaet, men det hadde vært enklere å forstå 	
om de hadde oppgitt ”ARTYPE	-kodene” direkte her».	 	
 	Om 3.1: Her er det mange unntak som eksemplifiseres og derfor kan ikke verktøyet til 
skog og landskap brukes. Dette verktøyet k	ontrollerer ikke for unntak. Kommune må 	
gjøre en manuell kontroll av alle tall som skal rapporteres og dette er en omfattende jobb 
som i større grad kunne vært overlatt til statlige aktører 	– spesielt dersom det er 	
meningen at man skal bruke GIS.	 	
 	Kategorie	ne i 3.2 er bare delvis hovedkategorier etter Plan	- og bygningsloven, 	
begrepsbruken korresponderer ikke med hovedkapitler i loven. Det fortelles om at en da 
må hente ut alle formålsgoder i loven og koble disse med kategoriene som etterspørres i 
KOSTRA. Det	 ville dermed være bedre om det ble spurt om hovedkategorier i SOSI	-	
standarden som er en entydig kategorisering. Det som etterspørres nå er kun kategorier 
som KOSTRA bruker.	 	
 
Bruken av dataene som samles inn:	 	
 	Bruken overlapper med bruken av spørsmålssett 	2. 	
 	KMD har også nytte av dataene som genereres av skjema 32, men da kun det som 
handler om	 nedbygging av landbruksjord, dvs. 3.1. og 3.2 som er tall som etterspørres 	
fra politisk ledelse. KMD bemerker at datakvaliteten her kun er middels	, og at det er 	
noen	 problemer med tanke på begrepsbruk. 	 	
 	
Her vil det være til stor hjelp for kommunene om beregningsløsningene var bedre utviklet. Det å 
legge in ARTYPE	-kodene i definisjon og samkjøre kategorier med SOSI	-standarden representerer 	
forenklinger som enkelt kan 	gjennomføres. Det er en oversikt i veilederen over SOSI	-standarden 	
og hvordan denne overlapper med kategoriene i skjemaet, men denne kan forbedres. Det er også 
mulig å samkjøre spørsmål 2.3 og 3.2 til en felles matrise siden det er de samme kategoriene i 
begge.	 	
 
4 Nydyrking	 	
Synspunkter fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene	: 	
 	Det fremheves at det er blitt flere som hogger skog for å lage beite. Dette er det ikke 
spurt om da det ikke er nydyrking. Det er dermed trolig mange mørketall om area	l som 	
blir nedbygd.	 	
 	Spørsmålssett 4 er i hovedsak greie å svare på, men kategoriene i 4.3 er ikke ensidig 
utelukkende kategorier. 	 	
 
Om bruk av disse dataene:	 	
 	Landbruksdirektoratet	 publiserer en årlig rapport på KOSTRA landbruk	. 	
 	LMD er interessert i alle 	detaljene her og det er generelt etterspørsel etter 	
omdisponering	- og nydyrkingstallene også fra andre enn forvaltningen (fra media etc).

50 	 
 	
 	SSB presiserer at det er lite som blir ført på 4.3 A	-område og B	-område og at man her 	
kunne klart seg med de tre først	e. Det er også en feilformulering i 4.2, biologisk 	
mangfold bør rettes til naturmangfold	. 	
 
Vår vurdering her er at det kan kuttes i spørsmål 4.3 slik som SSB åpner opp for.	 	
 
Når det gjelder resten av skjemaet har kommunene få synspunkter utover at dette er	 greit å fylle 	
ut. På detaljsiden kan det nevnes at spørsmål 6.3 bør være et filter til 6.4 og at spørsmål 7.3 
henviser til feil spørsmål (fjorårets spørsmålsnummerering) og skal henvise til 7.2.

51 	 
 
Tabell 	3-4 Utfordringer og forenklingsfor	slag i KOSTRA	-skjema 32 Forvaltning av landbruksarealer i 2014	 	
 
Nr.	 	Beskrivelse av utfordring	 	Forenkling	 	
1 	Generelt	 	
Kommunene opplever dette skjemaet som krevende å svare på, me	n at 	
skjemaet om	fatter en viktige politiske spørsmål som omdisponering av 	
dyrket jord.	 I følge 	Landbruksdirektoratet	 (2014) er innrapportering av 	
uriktig størrelse på areal, samt antall og utfall av saker, fra de kommunene 
som har rapportert en større feilkilde enn mangle	nde r	apportering fra 	
enkeltkommuner. 	 	
Det er behov for en forbedret rapporteringsløsning for dette skjemaet. 	2014	-	
rapporten til 	Landbruksdirektoratet	 utpeker en overgang fra manuell 	
rapportering til arealrapportering via digitale reguleringsplaner og direkte 
uttak fra kommunenes sakssystemer som det tiltaket som vil ha størst effekt 
på datakvaliteten	. 	
2 	Spørsmål 2.3 	– Oppgi areal av dyrka eller 	dyrkbar jord som er 	
godkjent omdisponert i 2014 etter jordlova	 	
Kan ikke oppgi mindre enn 1 dekar også er det utfordrende å beregne 
dyrkbar jord. Utfordrende å vite forskjellen mellom dyrka og dyrkbar jord 	– 	
AR5	-kartet viser dette, men dyrka jord er ikke et	 begrep der.	 	
Vi mener det må vurderes å å	pne opp for å legge inn t	all med en desimal, og 	
SSB kan gjøre	 en jobb med å tilrettelegge for beregning av dyrkbar jord.	 	
3 	Spørsmål 3 	– omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter plan	- 	
og bygningsloven i 20114	. Endelig vedtatte reguleringsplaner 	
(område	- eller detaljregulering)	 	
Begrepsfor	virring: ”Jordbruksareal” som de henviser til er ikke entydig 	
definert i kartet (AR5), men består av tre kategorier. En må velge ut de tre 
kategorier basert på ”ARTYPE”. ”Dyrka	 jord ” finner en i AR5	-kartet ved å 	
velge ARTYPE 21, 22 og 23. Her er ARTYPE 21 fulldyrka jord, 22 er 
overflatedyrka jord og 23 er innmarksbeite. Disse kategoriene står spesifisert 
under spørsmålet i skjemaet, men det hadde vært enklere å forstå om de 
had	de oppgitt ”ARTYP	E-kodene” direkte i spørsmålet.	 	
Her vil det være til stor hjelp for kommunene om beregningsløsningene var 
bedre utviklet. Det å legge in ARTYPE	-kodene i definisjon og samkjøre 	
kategorier med SOSI	-standarden representerer forenklinger som e	nkelt kan 	
gjennomføres. Det er også mulig å samkjøre spørsmål 2.3 og 3.2 til en felles 
matrise siden det er de samme kategoriene i begge.	 	
 	
4 	Spørsmål 3.1 	– har kommunen vedtatt omdisponering av dyrka eller 	
dyrkbar jord i reguleringsplan etter plan	- og byg	ningsloven i 2014?	 	
Mange unntak i teksten, slik at ikke kartet/hjelpemiddelet til Skog og 
Landskap kan brukes.	 	
SSB kunne gjort en jobb med å tilrettelegge for beregning av dyrkbar jord via 
GIS.	 	
5 	Spørsmål 3.2 	– oppgi areal av dyrka og dyrkbar jord som er 	godkjent 	
som omdisponert i reguleringsplan i 2014. Alle aktuelle 
reguleringsformål skal tas med i skjem	aet	 	
Er delvis hovedkategorier etter PBL, men begrepsbruken korresponderer ikke 
med hovedkapitler i PBL.	 	
Burde heller spørre etter hovedkategorier i SOSI	-standard. 	Kan også 	
samkjør	e spørsmål 2.3 og 3.2 til en matrise.	 	
6 	Spørsmål 4.2 	– Oppgi antall søknader behandlet i 2014, etter resultat 	
(vedtak)	 	
Endre begrepsbruken til naturmangfold.

52 	 
 	
Det heter ikke biologisk mangfold, men naturmangfold	 	
7 	Spørsmål 4.3 	– Oppgi omsøkt nydyrka areal ifølge behandlede 	
søknader i 2014	 	
Kan være uklart hva som menes med A	- og B	-områder.	 	
Bør presiseres i skjemaet og ev. fjernes gitt at kommunene rapporterer lite på 
A- og B	-områder.	 	
8 	Spørsmål 6.3 og 6.4 	– Oppgi antall vedtak om 	å gi pålegg etter 	
jordloven §8 tredje ledd i 2014, som følge av brudd på driveplikten:	 	
6.3 bør være et filter til 6.4.	 	
Vi mener det må legges inn foreslåtte filter. 	 	
9 	Om spørsmål 7.3 Konsesjon aksjeselskap (AS/ASA) i 2014	 	
Henviser til feil spørsmål (fjor	årets spørsmålsnummerering?	) Skal henvise til 	
7.2)	 	
Skjema må kvalitetssikres, og henvise til rette spørsmål.

53 	 
 
 
 Utfordringer og mulige forenklinger knyttet til KOSTRA	-skjema 34A og 34B 	– 	3.4.6	
Eiendomsforvaltning areal på utvalgte 	kommunale formålsbygg	 	
Disse to skjemaene er helt like, det ene rapporteres inn av kommunene selv (34A) og det andre 
av kommunale foretak (34B). Skjemaene etterspør kommunenes bruttoareal fordelt på seks ulike 
KOSTRA	-funksjoner (administrasjonslokaler, førs	kolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, 	
kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg) og skiller mellom formålsbygg kommunene 
eier og formålsbygg som leies fra eksterne.	 	
 
SSB opplyser at de setter disse tallene sammen med regnskapsrapporteringen 	og at 12 	
kommuner manglet arealrapportering ved fjorårets rapportering. Skjemaet fanger opp 90 prosent 
av den kommunale bygningsmassen og er et midlertidig skjema som ble introdusert i 2009 (hvor 
kommunene rapporterte for 2008). Planen var at skjemaet skul	le være på plass som del av 	
Eiendomsmatrikkelen i 2012. Ny fri	st for dette arbeidet er 2016. 	Skjemaet som det er nå er 	
dermed ikke optimalt, det fanges ikke opp total bygningsmasse slik det står det nå og skiller ikke 
godt nok på forskjellige bygg i forhol	d til energibruk (KOSTRA	-skjema 35) og bruttoareal. I dag 	
er det noe dobbeltrapportering ettersom kommunene både rapporterer til KOSTRA og til 
Kartverket via matrikkelen	 (samt at energibruk rapporteres til ENOVA i tillegg til KOSTRA)	. 	
 
Synspunkter fra	 admi	nistrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Kommunene opplever skjemaet som forholdsvis ressurskrevende til tross for at det er et 
kort skjema. Arbeid med skjemaet tar rundt et dagsverk i en mellomstor kommune	 i 	
følge våre informanter,	 og må så avste	mmes med den/de som har ansvar for skjema 35.	 	
 	Utfylling av skjemaet krever en gjennomgang av de forskjellige tjenesteområdene, en må 
sjekke om det er noe tillegg eller fradrag og det er utfordrende når bygningen har flere 
tjenester og arealet må splittes p	å flere funksjoner (i.e. et bygg kan huse både 	
ungdomsskole, idrettshall og samfunnshus).	 	
 	Slik splitting av areal etter tjeneste kan være ressurskrevende og medføre at 
rapporteringen ikke er helt fullstendig (for eksempel skal Rådhuset føres på ulike 
funks	joner, men dette gjøres ikke alltid). 	 	
 	Kommunene er avhengig av at arealene bokføres riktig, ellers gir dataene ingen mening 
– og finner da en «gylden middelvei» som er omtrent riktig.	 	
 	Det å innlemme rapportering av bruttoareal på formålsbygg inn i matrikk	elen blir positivt 	
mottatt av kommunene, men det påpekes at man da er avhengig å kunne dele et bygg 
inn i flere tjenesteområder. Det presiseres at man nok likevel vil ha en egen 
gjennomgang hvert år for å sikre at arealene er korrekt fordelt (ettersom det 	stadig 	
bygges om og tjenester også flytter på seg). Ikke alle kommuner har fått med seg at 
dette allerede nå kan legges inn fortløpende i matrikkelen (se informasjon fra Kartverket 
under).	 	
 
Nytte av dataene som samles inn:	 	
 	SSB lager en oppsummering av det 	innsamlede materialet med tilhørende tabeller.	17 	
 	SSB oppgir at statistikken gir styringsinformasjon om kommuners eiendomsforvaltning til 
bruk for politikere og statlige styringsorganer. Dessuten gir statistikken informasjon til 
media og allmennheten. 	 	
 	Blant	 viktige eksterne brukere finner vi Kommunal	- og regionaldepartementet, 	
forskningsinstitusjonene og KS.	 	
 	Funksjon på kommunale boliger er etterspurt, men disse har ingen egen byggfunksjon. 
SSB ønsker å fange opp resterende bygg med en egen funksjon utover d	e seks som er 	
der nå, men det presiseres at dette er rapportering som skal inn i matrikkelen.	 	
 	Det er ganske små endringer fra år til år og dermed i hovedsak unødvendig å skulle 
rapportere hvert år. 	 	
 	Det har vært dobbeltrapportering i form at kommunen har l	evert både A og B selv, men 	
slik feil kan lukes ut av SSB.	 	
 	Det er ellers utfordrende at de kommunale 	eiendoms	forvaltere ikke har samme forståelse 	
av bruttoareal som de som jobber med plan og bygg i kommunene. Dette kan skape 
uregelmessigheter i rapporterin	gen nå og i fremtidig rapportering via matrikkelen 	
 	 	 	17 https://www.ssb.no/offentlig	-sektor/statistikker/eiendom_kostra/aar

54 	 
 	
(førstnevnte gruppe forholder seg mer til bruksareal enn bruttoareal). I matrikkelen er 
det mulig å føre inn både bebygd areal, bruksareal og bruttoareal.	 	
 	En annen utfordring er at SSB (ved seksjon for off	entlige finanser) ikke har 	
eiendomsforvaltning som en del av sin fagkompetanse.	 	
 
Kartverket forklarer at rapporteringen i matrikkelen på bruttoareal per dags dato ikke er 
tilfredsstillende	18: 	
«Utfordringen i dag er at kommunene i varierende grad unnlater å	 fylle ut alle felter og da særlig 	
føring av bruttoareal, energikilder, vannforsyning, avløp og oppvarmingsformer (jf. 
matrikkelforskriften § 3, bokstav b). Dette medfører konkret at dette er felter som pr. dags dato 
ikke kan benyttes av andre instanser/vi	rksomheter. SSB melder blant annet at når det gjelder 	
fullstendighet viser opptellinger fra matrikkelen for eksempel at ca. 1,5 millioner bygninger 
mangler areal, mens ca. 1,1 millioner bruksenheter mangler informasjon om bad og WC. På 
grunn av manglende d	ekningsgrad på sentrale kjennetegn bygningsdelen i Matrikkelen har SSB 	
vært nødt til å supplere med data fra Skatteetatens eiendomsregister (SERG), FINN.no og Folke	- 	
og Boligtellingen 2001 (FoB 2001) for å få tilfredsstillende kvalitet på boligstatistikken	. 	
Kommunene selv er i dag den nærmeste bruker av bruttoarealet. All budsjettering og 
regnskapsføring i drift og forvaltning av den kommunale og fylkeskommunale 
eiendomsforvaltningen er basert på bruttoareal. Kommunene rapporterer hvert år bruttoareal 
(BTA)	 til KOSTRA når det gjelder kommunale formålsbygg. Grunnen til at bruttoareal ble lagt inn 	
som et felt i matrikkelklienten var bla.at kommunene ikke skal behøve å ta den 
rapporteringsjobben til KOSTRA av hele bygningsmassen hvert år, men bare registrere 
fortløpende endringer i matrikkelen slik at SSB selv skal kunne ta ut de tallene fra Matrikkelen. 
Kartverket har fra 2014 hatt krav om fullstendig føring som et tilsynstema og vi ser at dette er et 
felt hvor det svikter i stor grad hos kommunene. Derfor ser 	vi det som viktig at kommunen har 	
fokus på komplett føring av alle opplysninger som skal i matrikkelen, og herunder bruttoareal, 
energikilder, vannforsyning, avløp og oppvarmingsformer.»	 	
 
Vår vurdering her er at utfordringene (både 	hos SSB og i kommunene) vil minimeres så fort 	
Kartverket tar over og bruttoareal på formålsbygg innlemmes fullstendig i matrikkelen. 
Kommunene og kommunale foretak vil for eksempel kun måtte rapportere på dette dersom det 
er endringer og kan da legge inn e	ndringen med en gang i matrikkelen uten å skulle samle opp 	
alt når den årlige rapporteringen til KOSTRA skal leveres. Dette forutsetter imidlertid at 
kommunene tar jobben med å fylle ut all	e felter i matrikkelen på alvor.	 Kartverket selv påpeker 	
at fokus p	å organisering mellom byggesak og matrikkelføring er viktig, og at det bør forsøkes å 	
unngå at forskjellige saksbehandlere gjør samme jobb. 
 	 	 	18 http://kartverket.no/Eiendom	-og-areal/Matrikkelen/Bygninger/Hvorfor	-registrere	-bygningsopplysninger	-i-matrikkelen/

55 	 
 
 
Tabell 	3-5 Utfordringer og forenklingsforslag i KOSTRA	-skjema 34A 	Eiendomsforvaltning	- areal på 	
utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Eiendomsforvaltning	- areal på utvalgte kommunale 	
formålsbygg (KF)	 	
Nr.	 	Beskrivelse av utfordring	 	Forenkling	 	
1 	Generelt 	– 	
Kartverket skulle hatt ansvaret, men pga. 
forsinkelser har 	SSB/seksjon 950 	
(Offentlige finanser) ansvaret.	 	
SSB/seksjon 950 har ikke riktig kompetanse, 
og Kartverket skal etter planen ta over 
ansvaret fra og med 2016 	– innlemming i 	
matrikkelen. I dag dekker skjemaet 90 
prosent av kommunenes bygningsmasse.	 	
 
Det er n	oe dobbeltrapportering i dag, 	
skjemaene overlapper noe med 
matrikkelføringen. Dette vil bli borte når 
Kartverket tar helt over.	 	
2 	Kommunale boliger 	– areal	 	
Har ingen egen byggfunksjon.	 	
Innlemme i matrikkelen

56 	 
 
 
 Utfordringer og muli	ge forenklinger knyttet til rapportering av lokal luftkvalitet	 	3.4.7	
Blant casekommunene er det kun tre kommuner som er pliktige til å rapportere på lokal 
luftkvalitet gjennom månedlig rapportering, årsrapporter og tiltaksutredninger. Disse tre 
kommunene er 	Trondheim, Ålesund og Porsgrunn (fellesrapportering for Grenland sammen med 	
Skien og Bamble). I tillegg til slik rapportering rapporteres det også til politisk ledelse i 
kommunene på luftkvalitet, miljø	- og klimamål ved behov samt gjennom årsrapporter. Det	 er 	
miljøeneheten i kommunen som er ansvarlig for denne rapporteringen.	 	
 
Synspunkter fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene:	 	
 	Kravet om å levere data på luftkvalitet en gang i måneden oppleves som veldig 
håndterbart i vinterhalvåret for da	 må kommunene hente inn dette uansett i forbindelse 	
med kvalitetssikring (utfordringene med luftkvalitet er størst i vinterhalvåret). Det å 
sende inn rapportering er kun en ekstra kvalitetssikring. Om kravet bortfaller ville de 
kommunene med størst problem	er med luftkvaliteten ha gjort dette uansett for å følge 	
med.	 	
 	Rapporteringen oppleves som mindre viktig i sommerhalvåret og man kunne dermed hatt 
en lavere frekvens på rapporteringen i denne tidsperioden. Men det presiseres at det 
uansett må holdes øye med	 årsgjennomsnittet (til årsrapporteringen)	 	
 	I intervjurunden kom det fram at det brukes rundt et dagsverk på denne rapporteringen i 
måneden.	 	
 	Rapporteringen på luftkvalitet oppleves som nødvendig og viktig i kommunene som har 
slik rapportering. En 	informant 	utdyper: «	Luftkvalitetsrapportering er viktig sånn at 	
innbyggerne i kommunen kan henvende seg til oss for å få svar»	. 	
 	Når det gjelder annen statlig rapportering som omhandler miljø, pålegges kommuner en 
støykartleggingsrapportering hvert 4. år. Denne opple	ves som veldig omfattende. 	
Problemet er ikke kartleggingen i seg selv, men at man ikke har ressurser til å følge opp 
det som avdekkes i etterkant. Det savnes virkemidler for å følge opp målene på støy.	 	
 	Forurensningsforskriften kapittel 2 om forurenset grun	n pålegger også kommunene å 	
rapportere på forurensning via matrikkelen. Dette vil si	 om det ligger igjen forurensing på 	
eiendommer som ansees som trygge: da skal dette inn i matrikkelen samt rapporteres i 
Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Det 	er viktig at kjøper får vite dette når 	
en eiendom selges. I så måte er dette en viktig rapportering, men det oppleves som 
tungt på grunn av at flyten mellom databasen og matrikkelen ikke er optimal ennå. Dette 
er noe som det jobbes med å forbedre.	 	
 	
Nytte a	v dataene som rapporteres inn:	 	
 	Denne rapporteringen er først og fremst viktig fordi ren luft er et kollektivt gode som alle 
nyter godt av. Ettersom befolkningen øker og forurensningen øker på flere områder på 
grunn av befolkningsveksten, blir det stadig vi	ktigere å monitorere at 	
Forurensningsforskriftens grenseverdier ikke overskrides for blant annet å motvirke 
negative helseeffekter som følge av NO2 og svevestøv. 	 	
 	Rapportene på lokal luftkvalitet i de sonene som er pliktige til å rapportere på dette 
publis	eres fortløpende på 	
http://luftkvalitet.info/Rapporter/Monthsreports/MonthRapGrenland.aspx	. 	
 	Luftkvalitet.no driftes av NILU, Norsk institutt for luftforskning. NILU er o	gså ansvarlig for 	
kvalitetssikring av måledata samt utvikling av rapporteringssiden.	 	
 	Den kontinuerlige rapporteringen gjennom året bidrar også til å avdekke behov for 
tiltaksutredninger, dvs. iverksettelse av tiltak som kan redusere forurensningen.	 	
 	Miljødi	rektoratet utarbeidet i fjor en veileder for tiltaksutredninger etter 	
forurensningsforskriftens kapittel 7.	19 Denne kom i kjølevannet av at EFTAs 	
overvåkningsorgan ESA åpnet sak mot Norge for brudd på EUs direktiv om lokal 
luftkvalitet. ESA pekte på at tilt	aksutredningene i de norske kommunene ikke 	
tilfredsstiller kravene til utredning verken i det norske regelverket eller i EUs 
luftkvalitetsdirektiv.	 	
 
Ettersom nytten av rapportering på lokal luftkvalitet er veldig høy og handler om innbyggernes 
helse og liv	skvalitet, er vår vurdering at dette er rapportering som i liten grad kan forenkles. Det 	
 	 	 	19 http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Oktober	-2014/Veileder	-til-tiltaksutredninger	-om	-lokal	-luftkvalitet/

57 	 
 
kan imidlertid vurderes å forenkle rapportering på månedlig luftkvalitet i sommerhalvåret hvor 
utfordringene er mindre. I tillegg er det et forbedringspotensial når de	t gjelder det å følge opp 	
med ressurser etter en miljørapportering (for eksempel innen støy). Også på dette området er 
noen problemer med kompatibilitet mellom eksisterende elektroniske systemer, en forbedring her 
vil lette arbeidet i kommunene.	 	
 
 Utfordrin	ger og mulige forenklinger knyttet til føring av matrikkelen	 	3.4.8	
Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister og ett av landets tre basisregistre, sammen 
med Enhetsregisteret og Det sentrale folkeregisteret. I tillegg utgjør matrikkelen en av fem 
fellesko	mponenter i regjeringens digitaliseringsprogram for den offentlige forvaltningen.	20 Disse 	
fem er Enhetsregisteret, De	t sentrale folkeregisteret, Alti	nn og felles infrastruktur for elektronisk 	
ID og matrikkelen. Her finnes opplysninger om alle eiendommer, 	eiendomsgrenser, adresser og 	
bygninger. Registeret omfatter informasjon om blant annet 3,9 millioner bygninger, og all 
informasjonen er offentlig tilgjengelig. Alle eiendommer har et matrikkelnummer, som består av 
gårds	- og bruksnummer. Matrikkelen gir opp	lysninger av teknisk art om alle bygninger, enten det 	
er romfordeling eller bruksområder. I tillegg inneholder den blant annet informasjon om 
eieforhold som ikke er tinglyst, registrert grunnforurensning på tomt og om det er verneverdige 
kulturminner på ei	endommen. Matrikkelen har eksistert i flere hundre år i Norge, men innholdet 	
er blitt endret flere ganger og da sist ved den nye Matrikkelloven som ble innført i 2010.	21 	
Det er kommunene som forvalter matrikkelen. Kommunalt ansatte (i.e. de som jobber i 
avd	eling/enhet for geodata for eksempel) som har gått på kurs i matrikkelføring legger inn og 	
endrer informasjon i registeret.	 	
 
Synspunkter 	fra administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene på føring av matrikkelen:	 	
 	Kommunene mener at det stort sett er	 greit å legge inn informasjon i matrikkelen, men 	
at det har vært en læringsprosess siden 2010 (kommunene har blant annet utviklet seg 
gjennom tilsyn fra Kartverket) og at det pågår kvalitetssikring av eldre data. Dersom 
man kommer over feil, må disse rett	es og grunneier blir varslet. Dette med varsling er 	
bare en formalitet, men kan føre til merarbeid i form av at grunneier tar kontakt med 
kommunen med mange spørsmål om noe som er lite problematisk.	 	
 	Leverandørmessig er det flere likeverdige løsninger	 og no	en kommuner velger å koble 	
denne til egen kartbase. 	 	
 	Tidsfristen på å legge inn en ny byggesak i matrikkelen er fem uker etter mottak av 
søknaden, denne tidsfristen kan være tøff pga. interne forsinkelser. På eiendom er det 16 
ukers frist for å legge inn i	nformasjon i matrikkelen (på de eiendommene hvor 	
kommunen har oppmålingsforretning), denne fristen oppleves som romslig.	 	
 	Det et noen tungvinte trekk ved rapporteringen: For eksempel kan man ikke mellomlagre 
en sak. Den som legger inn forrentningen må avbry	te denne og begynne på nytt senere, 	
Matrikkelen er også svak på flatedanning (eiendommer som ligger i en annen eiendom). 
Dersom man ønsker å gjøre endringer i en eksisterende sak må man lage en ny sak som 
kommer i tillegg til den gamle. Dette ser rart ut i	 jordskiftedomstolen hvor en sak der kan 	
være 16 saker i matrikkelen. Kartverket er klar over disse svakhetene.	 	
 	Kvaliteten på dataene blir bedre og bedre, men typiske hyttekommuner mangler ofte 
gateadresser, veier og grenser.	 	
 	Kommunene fremhever at nytten 	av matrikkelen er høy for staten og for samfunnet 	
generelt. Det er for eksempel essensielt at nødetatene finner frem. I kommunene er det 
spesielt byggesak	- og planenhetene som opplever nytteverdi av matrikkelen. Det 	
presiseres at matrikkelen i større grad 	kunne blitt brukt i starten av arbeidet med 	
reguleringsplan, nye planforslag må ofte oppdateres med faktiske eiendomsgrenser og 
målinger.	 	
 	Forenklingen i plan	- og bygningsloven som går på mindre strenge krav til å søke 	
bygningstillatelse kan gå utover kvali	teten på matrikkelen ettersom det per 1. juli 2015 	
vil være tillatt å (på)bygge 50 kvadratmeter uten å søke. Slikt vil da ikke bli registrert i 
matrikkelen og det kan oppstå konflikt på grunn av mangler i dataene.	 	
 
Nytten av matrikkelen:	 	
 	Nytten av matrikke	len er høy, de aller fleste vil i løpet av livet ha bruk for å hente ut 	
informasjon fra registeret. I tillegg er det mange aktører som er avhengig av oppdatert 	
 	 	 	20 http://kartverket.no/Eiendom	-og-areal/Matrikkelen/Eiendomsregisteret/	 	21 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift	/2009	-06-26-864

58 	 
 	
matrikkelinformasjon i det daglige, dette er alt fra nødetater, posten, eiendomsmeglere, 
utbygge	re, entreprenører, byggesaksavdelingen i kommunen og en rekke statlige etater 	
som Statens vegvesen, NVE og Jernbaneverket.	 	
 	Matrikkelen samspiller også med en rekke andre registre som Enhetsregisteret, Posten, 
Norge Digitalt, Grunnforurensning, Askeladden (	kulturminner) og Regin@ (tinglysning). 	
Dette er en del av arbeidet for å oppfylle målet om at etatene skal bli bedre til å utnytte 
hverandres felles informasjon for slik å ha bedre interne samordningsprosesser.	 	
 
Vår vurdering her er at det er vanskelig å 	skulle redusere kravene til føring av matrikkelen gitt 	
den store bruksverdien. Videre arbeid med funksjonalitet og opplæring vil imidlertid forenkle 
hverdagen i kommunene og bidra til bedre datakvalitet. Som nevnt tidligere, er innlemming av 
annen rapporte	ring på gang og det er også mulig for SSB å hente ut informasjon direkte fra 	
matrikkelen (for eksempel når det gjelder data på opprettelse av grunneiendom) i stedet for 
gjennom KOSTRA	-rapporteringen. 	 	
 	
3.5	 	Oppsummering: Hva kan kuttes, samordnes og forenkles?	 	
I dette kapittelet har vi gått gjennom rapporteringskravene innen fysisk planlegging/areal/miljø, 
kommunenes synspunkter og utfordringer knyttet til disse og bruksverdien/nytteverdien av de 
ulike kravene. Vi har også skissert forenklingsforslag knyttet til	 hver enkelt rapportering. Disse vil 	
ikke gjennomgås i detalj i denne oppsummeringen. Basert på en streng definisjon av nytte hvor 
man definerer nytte som høy generell samfunnsnytte (hvis konsekvenser ved dårlig rapportering 
kan innebære samfunnsmessig	- og	 helsemessig risiko) er det i hovedsak bare matrikkelen og 	
rapportering på lokal luftkvalitet som kan betegnes som «need to know». 	 	
 
KOSTRA	-rapporteringen innen sektoren er i denne setting i kategorien «nice to have». Dette 	
illustreres av at det ble nevnt 	i intervjurunden at arbeidsgruppa innen fysisk planlegging svært 	
sjelden tar ut et spørsmål, men at det jevnlig legges til nye spørsmål og endringer. Det er ingen 
tvil om at KOSTRA	-dataene genererer viktig styringsinformasjon for å avdekke om mål er 	
oppnåd	d, og om lover og regler fungerer hensiktsmessig. Likevel kan omfanget som etterspørres 	
sies å være omfattende, særlig i lys av at informasjonen (ennå) ikke kan tas ut direkte fra 
sakssystemene. Rapporteringen er ressurskrevende, spesielt dersom 	administra	tiv ledelse og 	
tjenesteutøvere	 ikke ønsker å ta snarveier og forsøker å oppnå fullstendige svar på de ulike 	
spørsmålene som stilles. Det er variasjon på tvers av kommunene når det gjelder hvordan 
rapporteringen organiseres og hvor mye ressurser kommunene l	egger ned i denne. Små 	
kommuner kommer ofte i en ressursskvis når det gjelder rapporteringen og setter seg dermed 
mindre inn i skjemaene, også fordi de har lite å rapportere på. I stor	- og mellomstore kommuner 	
kan delegering og koordinering på tvers av skj	emaene være ressurskrevende.	 	
 
Funnene i dette kapittelet samsvarer overordnet sett med funnene fra 2005	-evalueringen av 	
KOSTRA (Dale og Hole, 2005) som etterspurte bedre veiledning, samordning, begrepsbruk og 
funksjonalitet. Også i intervjurunden foretatt 	av Dale og Hole (2005) kom det fram ønsker om 	
utfylling av tidligere års informasjon i flere av spørsmålene. Dette er noe som bør implementeres 
etter kommunenes ønske i denne sektoren, i alle fall i påvente av automatisk filuttrekk for å 
minimere byrden fo	r kommunene i mellomtiden. Funnene i denne undersøkelsen 	samsvarer	 også 	
i stor grad med Bakke	-Ludviksen (2015) som presiserer at veien videre for å gi bedre og enklere 	
rapportering går via økt registerrapportering og mindre KOSTRA	-rapportering samt bedre 	
tilrettelegging i fagsystemer og uttesting av elektronisk rappor	tering direkte fra fagsystemer. 	
Figur 3	-3 viser hvordan en løsning med	 direkte fil	-uttrekk kan se ut.

59 	 
 
Figur 	3-3 Illustrasjon av hvordan direkte uttrekk til KOSTRA kan se ut 	(xml	-filer via Altinn til SSB)	 	
 	
Kilde: Norkart og Larvik kommune (Bakke	-Ludviksen, 2015)	 	
 
Overordnet sett, foreslår vi følgende tiltak for sektoren (for 	flere 	konkrete eksempler og 	
detaljerte t	iltak for de ulike skjemaene, se tidligere deler av kapittelet).	 	
 
Forenklingstiltak	 	
 	Forbedre veileder og veiledningen som gis utover veilederne. Lovhjemmel for 
spørsmålene bør vurderes og oppgis i skjemaene også.	 	
 	Forbedre funksjonalitet gjennom for 	eksempel bedre tilrettelegging i sakssystemer for 	
registrering av verdier som skal rapporteres og uttesting av elektronisk rapportering 
direkte fra sakssystemer. Påse at endringer i skjema er kompatible med filuttrekks	-	
løsning når denne er på plass, hvis i	kke vil kommunene fortsatt måtte føre 	
skyggeregnskap.	 	
 	Forbedre spørsmål og begrepsbruk: Unngå hyppige endringer og spørsmål uten en klar 
lovforankring utover kommuneloven og statistikkloven.	 	
 	Nytten av rapporteringen fra statlig hold bør kommuniseres enda t	ydeligere til 	
kommunene.	 	
 	
Tiltak på kutt:	 	
 	Kutte spørsmålene hvor det er lite som rapporteres og hvor datakvaliteten er lite 
tilfredsstillende, særlig dersom disse har lav bruksverdi. Dersom spørsmål med 
manglende rapportering er etterspurt, bør det 	iverksettes tiltak for å forbedre kvaliteten.	 	
 	Eksempler på spørsmål som kan kuttes helt ut er spørsmålssett I om rekreasjon og 
friluftsliv (lav bruksverdi) i KOSTRA skjema 20, spørsmålssett H om omfang av 
reguleringsplaner med særlige hensyn i KOSTRA skjem	a 20plan (lav datakvalitet og 	
derfor også lav bruksverdi) og hele skjema 34A og 34B som er del av matrikkelen 
allerede. I alle skjemaene finnes det også spørsmålssett hvor delspørsmål kan kuttes ut 
(se diskusjon av dette tidligere i kapittelet).	 	
 
Samordnin	gstiltak (som også innebærer kutt i form av at skjemarapportering utgår til 	
fordel for registerrapportering):	 	
 	Nasjonale felleskomponenter som Matrikkelen og nasjonalt planregister bør benyttes av 
SSB direkte.	 	
 	Nasjonalt planregister kan for eksempel ta over	 for deler av KOSTRA 20plan og 	det kan 	
vurderes om 	innsigelsesspørsmålene kan besvares av innsigelsesmyndighetene selv. I 	
den forbindelse kan det også være mulig å gjøre analyser på årsversjoner av 
datasettene	 for overlayanalyser av avgang/tilgang av areal	er i arealplaner.

60 	 
 	
 	Rapportering på tilsyn i byggesaker bør hentes enten fra KOSTRA eller fra D	IBK	 selv 	
ettersom det ser ut til å være noe overlapp mel	lom hva som etterspørres av 	
DIBK	/le	veres inn fra kommunene til DIBK	. 	
Videre arbeid med samordningstiltak på	 tvers av registre slik «at disse snakker sammen» bør 	
prioriteres.

61 	 
 
 
 	
4.	 	RAPPORTERINGSKRAV I 	HELSE	- OG OMSORGSSEKT	O-	
REN	 	
I dette kapittelet gjennomgår vi 	administrativ ledelse og tjenesteutøvernes	 synspunkter	 når det 	
gjelder de ulike rapporteringskravene innen	for helse	- og omsorgssektoren. Utover innspill fra 	
administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene har vi i løpet av prosjektperioden hatt en 	
tett prosess med SSB og Helsedirektoratet. Denne prosessen har bidratt til å identifisere en rekke 
forbedringspunkter.	 	
 
Basert på samtaler med 	administrativ ledelse og tjenesteutøver	ne i kommunene	, KO	STRA	-	
arbeidsgruppe, SSB og helsemyndigheter finner vi at rapporteringsbyrden innenfor helse	- og 	
omsorgssektoren kan reduseres ved at rapporteringsskjemaene strammes opp. Det vil også lette 
rapporteringsarbeidet om uklare begreper tydeliggjøres og veilednin	gen forbedres. Redusert 	
rapporteringsbyrde kan bidra til at kvaliteten på innmeldte data forbedres, som videre vil kunne 
bidra til at dataene gir bedre lokal og nasjonal styringsinformasjon. Bruken av rapporterte data, 
herav nytten av dataene, vil øke ders	om SSB i større grad offentliggjør innrapporterte data.	 	
 
Dette kapittelet er bygget opp på tilsvarende måte som kapittelet som omhandler 
rapporteringskravene innen 	fysisk planlegging, areal og miljø (se kapittel 3)	. Vi starter med å 	
gjøre rede for hvilke r	apporteringskrav innen helse og omsorg som er registrert i kommunalt 	
rapporteringsregister (KOR). 	I henhold til kommuneloven § 49a, er ikke r	apporteringen pliktig før 	
den er publisert i KOR. Dette registeret gir en samlet oversikt over kommunesektorens 
rap	porteringsplikter til staten. Deretter vil vi ha en gjennomgang av de ulike 	
rapporteringskravenes nytteverdi og hvordan kommuner og statlige aktører oppfatter selve 
rapporteringen og dataene som genereres fra denne. Avslutningsvis vil vi presentere en list	e over 	
forslag til kutt, forenklinger og samordninger innenfor de ulike kravene. 	 	
 	
4.1	 	Rapporteringskrav som gjelder for sektoren	 	
Det er per dags dato 10 rapporteringspunkter i kategorien «Pleie og omsorg» i KOR	22, hvorav alle 	
innebærer en rapporteringsplikt. T	re av rapporteringspunktene innebærer en årlig rapportering til 	
SSB	 via KOSTRA	, og har en anslått arbeidsbyrde ved elektronisk levering på mellom 60 og 180 	
minutter ifølge KOR. Disse rapporteringskravene er hjemlet i lov om 	Lov om offisiell statistikk og 	
Statistisk sentralbyrå og Lov om helseregistre og behandling helseopplysn	inger	. Et av 	
rapporteringskravene er knyttet til IPLOS (	pseudonymt register for individbasert pleie	- og 	
omsorgsstatistikk), med hjemmel i Helseregi	sterloven og Forskrift om IPLOS. I ti	llegg ligger det i 	
KOR seks ulike tilskuddsrapporteringer innen fanen pleie	- og omsorg som er rettet mot 	
Helsedirektoratet. Ingen av disse er hjemlet i forskrift, men er krav utløst av årlige 
budsjettvedtak i Stortinget, og om kommunen søker om tilskudd. 	 	
 	
4.2	 	Om	 utvalget av rapporteringskrav i sektoren	 	
Tabell 4	-1 viser en detaljert oversikt over rapporteringskravene helse og omsorg fordelt på 	
oppgaver. I hovedsak skjer rapporteringen i denne sektoren gjennom tre forskjellige KOSTRA	-	
skjemaer: 	 	
1) Skjema 1 	Personell og virksomheter i den kommunale helse	- og omsorgsektoren	 	
2) Skjema 4 Helse	- og omsorg 	– samleskjema	 	
3) Skjema 5 Helse	- og omsorgsinstitusjoner	 	
 
I tillegg til KOSTRA	- skjemaene rapporterer kommunene også til IPLOS, og seks 	
tilskuddsrapporteringer til He	lsedirektoratet.	 IPLOS er et sentralt helseregister, men som også er 	
en metode for kartlegging og dokumentasjon. 	 	
 	
I det videre	 er det matrisen under (Tabell 4	-1) som legges til grunn for undersøkelsen av 	
forenklingsmuligheter sett i lys av de ulike aktøre	nes nytte av de ulike rapporteringene og 	
kostnadene forbundet med denne.	 	
 	 	 	22 Egentlig er det 11 rapporteringspunkter, men KOSTRA	-skjema for pl	eie- og omsorgstjenester til hjemmeboende	 er for tiden ikke i 	
bruk.

62 	 
 
Tabell 	4-1 Oversikt over sektorens rapporteringsplikter: Oppgaver, lovhjemler og rapporteringsmåte	 	
Oppgaver/fu	nksjon	 	Lovhjemler	 	Skjema/rapportering	 	
Personell og virksomhet i den 
kommunale helse	- og 	
omsorgstjenesten	 	
 	
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå nummer 54 av 16.06.1989 
§ 2	-2, 	
 
Lov om helseregistre og behandling helseopplysn. 	(helseregisterloven) 	
nummer 24 av 18.05.2001 § 10	 	
KOSTRA	-skjema 1	 	
Helse	- og omsorgstjenester 	- 	
samleskjema	 	
 	
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå nummer 54 av 16.06.1989 
§ 3	-2, 	
 
Lov om helseregistre og behandling helseopplysn. 	(helseregisterloven) 	
nummer 24 av 18.05.2001 § 10	 	
 
Lov om helsetjenesten i kommunene nummer 30 av 24.06.2011 står ingen §	 	
KOSTRA	-skjema 4	 	
Helse	- og omsorgsinstitusjoner	 	
 	
Lov om offisiell 	statistikk og Statistisk sentralbyrå nummer 54 av 16.06.1989 	
§ 3	-2 	
 	
KOSTRA	-skjema 5	 	
IPLOS 	- pseudonymt register for 	
individbasert pleie	- og 	
omsorgsstatist	ikk	 	
Lov om helseregistre og behandling helseopplysn. (helseregisterloven) 
nummer 24 av 18.05.2001, § 	3, tredje ledd, § 8, annet, fjerde og femte ledd, 	
§9, annet ledd, § 10, § 16, fjerde ledd, § 17, fjerde ledd. 	 	
 
Forskrift om IPLOS	-registeret nummer 204 av 17.02.2006 § 2	-1. 	
Rapportering via IPLOS

63 	 
 
 
I KOR er det registrert krav til 	rapportering på ulike tilskudd som følge av årlige budsjettvedtak i 	
Stortinget, og som er rapportering til Helsedirektoratet. Vi har i denne undersøkelsen ikke gått i 
dybden på disse	 rapporteringene (jf. avsnitt 1.3),	 men v	il diskutere noen generelle utfordring	er i 	
avsnitt 4	.4.	7 om tilskudd og rapportering som utløses av tilskuddsmidler.	 	
 	
4.3	 	Aktører i rapporteringsregimet	 	
I kommunene er det en rekke aktører som bidrar til rapporte	ringen. I en vanlig	 ko	mmune vil det 	
for 	eksempel være en rekke bidragsytere	 som til sammen dekker 	rapporteringskravene i 	
sektoren, alt fra administrativt ansatte (f. eks. IT	-konsulenter) og enhetsledere til sykepleiere, 	
leger, helsesøstre, ergoterapeuter og fysioterapeuter. IPLOS 	blir rapportert	 inn løpen	de av	 	
helsepersonell	 og sendes til 	inn til databehandler som er SSB, årlig i perioden 1	-15. januar.	 Her 	
følger et eksempel på hvordan rapporteringen kan være organisert i en stor til mellomstor 
kommune. Mens helse og omsorg	-enheten har typisk ans	var f	or KOSTRA	-skjema 1 og 4 er det 	
helseinstitusjonene som har ansvaret for skjema 5:	 	
1) Skjema 1 Personell og virksomheter i den kommunale helse	- og omsorgsektoren: 	
Ansvarlig her kan være avdelingssjefen for helse og omsorg,	 mens opptil seks 	
bidragsytere gi	r informasjon til de ulike delene (Del 2, 3, 4, 5 og 6) i skjemaet	 	
2) Skjema 4 Helse	- og omsorg 	– samleskjema: Ansvarlig her kan være avdelingssjefen for 	
helse og om	sorg, mens annet helsepersonell	 og administrativt personal	 bidrar med 	
informasjon	 	
3) Skjema 5 Hel	se	- og omsorgsinstitusjoner: Ansvarlig her kan være led	er for institusjon, 	
mens annet helsepersonell og administrativt personal	 bidrar med informasjon til de ulike 	
delene	 	
4) Rapportering til IPLOS: Denne er en del av den daglige tjenesteytingen, 
hjemmesykeple	ien og de 	som 	jobber i institusjonene foretar og oppdaterer IPLOS	-	
vurderingene når dette er aktuelt 	 	
 	
Gangen i rapporteringen innledes ved at SSB sender ut et brev om endringer fra fjorårets 
rapportering. Dette brevet sendes ut 	1. november	 hvert år og det 	er KOSTRA	-kontakten som i 	
utgangspunktet er ansvarlig for å formidle dette videre til de ulike enhetene i kommunen. 
Deretter er det skjemaansvarlig som koordinerer arbeidet internt med skjemaet og sender inn til 
SSB innen fristen 15. februar hvert år. Noen	 kommuner delegerer passord og brukernavn til alle 	
de involverte i rapporteringen, andre foretrekker å samle inn informasjon fra de ulike partene og 
at en person svarer elektronisk til slutt. 	Administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 kan i stor grad 	
hente u	t informasjonen som etterspørres fra fagsystemer, men det er fortsatt noe rapportering 	
som krever en manuell innsats (i.e. antall personer i omsorgsbolig under 50 år). Det er vanlig 
med 	en ekstrainnsats i januar/begynnelsen av februar for å kunne komme i m	ål med 	
rapporteringen. 	 	
 
Rapporteringskjeden vises i Figur 	4-1. SSB publiserer oppsummering av dataene så fort disse er 	
ferdig bearbeidet på vårparten hvert år og statlige myndigheter og forskningsaktører er også 
aktive vi form av bestilling av spesialuttr	ekk knyt	tet til spesifikke prosjekter.

64 	 
 
Figur 	4-1 Rapporteringskjede for KOSTRA	-rapportering	 	
 	
 	
 
 	
4.4	 	Analyse av nytte og kostnader knyttet til rapporteringsbyrden med foren	k-	
lingsforslag	 	
Basert på	 intervjuene viser våre funn at den opplevde nytten av statlig rapportering blant enh	e-	
ter/virksomheter i kommunene (de tjenesteytende virksomhetene) er minst like stor som blant 
statlige aktører. 	Administrativ ledelse og tjene	steyterne	 gir inntrykk av at n	ytten av rapport	e-	
ringen innen sektoren langt på	 vei står til kostnadene som genereres av selve rapporteringen.	 	
 
 Kommunenes	 generelle synspunkter på rapporteringen	 	4.4.1	
Administrativ ledelse og tjenesteutøverne	 i kommunene uttrykker en generell forståelse for a	t det 	
er et behov for rapportering i sektoren. Rapportering er viktig for at staten skal kunne føre 
kontroll med sektoren, for å tilfredsstille informasjons	- og databehov om sektoren over tid og for 	
at kommunene selv skal påse at det er konsistens mellom f	aktisk tjenesteyting og lovene som 	
regulerer denne. Forståelsen forsterkes av at KOSTRA	-arbeidsgruppen, i forbindelse med at 	
IPLOS ble introdusert, har gjennomført revideringsarbeid av KOSTRA	-skjemaene og har 	
jobbet/jobber for å innlemme mest mulig av KOST	RA	-rapporteringen i IPLOS. Til tross for at det 	
er en generell forståelse for rapportering i sektoren, påpekes en del konkrete forbedringspunkter. 
Kommunenes frustrasjon, og innspill til forenkling, er i all hovedsak knyttet til uklar begrepsbruk 
og inkons	istent begrepsbruk mellom IPLOS og KOSTRA. 	 	
 
Innen helse	- og omsorg er rapportering via IPLOS integrert i den daglige tjenesteytingen. 	
Informantene i undersøkelsen ser i så måte denne rapporteringen som et bruksverktøy på linje 
med å føre pasientjournal. 	Administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 selv bruker i mindre grad 	
KOSTRA	-dataene som samles inn i denne sektoren. Det skyldes delvis at innrapporterte data ikke 	
gjøres tilgjengelig for kommunene, og delvis at innrapporterte og offentliggjorte data gir 
begr	enset styringsinformasjon på lokalt nivå. Det er imidlertid her en forskjell på små og store 	
kommuner. Store kommuner oppgir å ha høyere nytte av dataene som samles inn enn små 
kommuner.	 	
 
I store kommuner brukes IPLOS aktivt til planlegging, budsjettering 	og finansiering. 	Administrativ 	
ledelse og tjenesteutøvere	 i store kommuner oppgir også et ønske om mer rapportering (	for	 	
eksempel når det gjelder ressursbruk knyttet til ressurskrevende brukere)	 og får tilskudd	 til egne 	
rapporteringsprosjekter. Det påpekes at det er en forskjell i behov utløst av kommunestørrelse 
og at noe rapportering dermed kan tas gjennom ASSS	-nettverket og testes og vurderes der før 	
man eventuelt utvider rapporteringen til å gjelde flere kommuner. 	 	
 	
SSB	 	
KOSTRA	-	
kontakt	 	
Skjemaansvarlig	 	Bidragsytere til 	
skjema	 	
Skjemaansvarlig

65 	 
 
 Forenklingsforslag som gjelder alle KOSTRA	-skjemaer innen sektoren 	 	4.4.2	
Selv om det ikke ble ytret spesiell misnøye til rapporteringen innenfor helse og omsorg bidro 
intervjuene med kommunene og statlige aktører til å identifisere en rekke utfordringer med 
KOST	RA	-systemet generelt og skjemaene innen helse og omsorg spesielt. Flere av utfordringene 	
gjelder også rapportering innen fysisk planleggin	g, miljø og areal, se kapittel 3	. 	
 
Merk at SSB 	ikke	 publiserer alle	 KOSTRA	-tallene for 	helse	- og omsorgs	sektoren i 	
statistikkbanken. Enkelte av dat	aene leveres kun ut til Helsedirektoratet, Helse	- og 	
omsorgsdepartementet og ved spesielle h	envendelser (typisk fra FoU	-sektoren	). Når dataene 	
ikke publisere	s og dermed ikke er åpne for allmennheten (kommuner, media etc.) 	vil nytten av 	
dataene begrenses	. Data av denne typen kan sies å være ikke	-rivaliserende, dvs. at 	
ekstrakostnaden av at en ekstra kommune laster ned og benytter dataene er null når de først er 
samlet inn og offentliggjort i statistikkbanken. Isolert sett, og 	siden SSB har gode systemer for 	
offentliggjøring av statistikk gjennom Statistikkbanken, taler dette for at dataene burde 
offentliggjøres. I enkelte tilfeller kan situasjonen være at kvaliteten på dataene ikke er god nok 
(enda), som i seg selv er et godt a	rgument for å la være å offentliggjøre dataene. I så fall bør det 	
foreligge en tydelig plan for å øke kvaliteten på innrapporteringen	. 	
 
Vi mener at alle KOSTRA	-tall skal publiseres og offentliggjøres. Dette diskuterer vi også	 nærmere 	
i avsnitt 4.4.6. Når 	det gjelder kvalitet på dataen som rapporteres inn peker vi i de kommende 	
avsnittende på tiltak vi mener kan bidra til å heve kvaliteten. 	 	
 
Infobrev	 	
Hver høst (1. november) sendes det ut et brev om endringer i KOSTRA	-skjemaene fra 	
foregående år. Dette bre	vet sendes til kommunens postmottak, og ender ofte ikke opp til de 	
personene i kommunene som trenger denne informasjonen. Dette gjør at endringene ofte 
kommer som en overraskelse på de som er rapporteringsansvarlige for de spesifikke skjemaene i 
den enkelt	e kommune til tross for at de ble varslet i november.	 	
 
Vårt forslag til forenkling: Legge KOSTRA	-kontakt og forrige års registrerte skjemaansvarlige i 	
kopifeltet ved utsendelse av e	-posten, slik at de så tidlig som mulig blir informert om endringene	 	
 
Veile	dning 	 	
I dag gis KOSTRA	-veiledning på fire måter:	 	
- 	I skjemaene	 	
- 	Infobokser i skjema (vises ikke på papirversjon)	 	
- 	KOSTRA	-veileder	23 	
- 	Veileder i regnskapsrapportering (KOSTRA	-funksjoner)	 24 	
 
I kommunene oppleves veilederne som forvirrende. For eksempel fører 	uklar språkbruk til 	
misforståelser	. Dette går igjen utover datakvaliteten. Det er også mange kommuner som fortsatt 	
har et manuelt system for KOSTRA	-rapportering. Dette innebærer at de benytter papirversjonene 	
av skjemaene og sender disse rundt til de ulike	 bidragsyterne. Deretter legger skjemaansvarlig 	
inn svarene elektronisk. Dette betyr at mange	 som bidrar inn i rapporteringsarbeidet 	ikke får 	
benyttet seg av innbygd funksjonalitet i det elektroniske skjemaet (slik som infoknapper og 
tidligere innleverings	historikk). Manuell utfylling finnes i både store og små kommuner. 	
Majoriteten av de vi har pratet med har en form for papirsystem, og selv de som har gått helt 
over til elektronisk utfylling har i varierende grad oversikt over mulighetene som finnes når d	et 	
kommer til funksjonalitet.	 	
 
Også statlige aktører som HDIR og SSB fremhever at veiledningen som gis kan forbedres.	 	
 
Vårt forslag til forenkling: 	La veiledningen i skjema (også på papirversjonen) være altomfattende 	
for informasjon man trenger for å fylle	 ut, og utvikle KOSTRA	-veilederen til å bli et oppslagsverk 	
(med en enkel søkefunksjon), som også inneholder fullstendig beskrivelse av KOSTRA	-	
funksjoner. Det bør også ligge en link til veileder i skjemaet. 	En forenklet veileder som 	
gjennomgår hvordan man 	skal gå frem bør også produseres. 	Gitt at flere kommuner fortsatt 	
opplever manuell rapportering som mer effektivt enn at alle de involverte får tilgang til den 
 	 	 	23 http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig	-sektor/_attachment/213556?_ts=14ac3c661f0	 	24 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/	krd/komm/kostra_hovedveileder_2014_korrigert_des2013.pdf

66 	 
 
elektroniske versjonen av skjemaet, bør det også vurderes å se nærmere på hvordan man kan 
tilret	telegge bedre for fullskala elektronisk rapportering.	 	
 
Tidligere innrapportert materiale 	 	
Mange kommuner fører skyggeregnskap og kunne ønske seg at data for året før var oppgitt i 
skjemaet 	– spesielt når det gjelder institusjonelle forhold som ikke endrer 	seg fra år til år. Dette 	
gjelder også planarbeid. Om kommunen oppgav å ha vedtatt en plan i 2013, bør dette kunne 
være forhåndsutfylt i 2014 slik at kommunen kun trenger å endre svaret når planen er endret (i 
en fireårssyklus). Dette vil gi en mindre avskr	ekkende spørsmålsmatrise og mer effektiv utfylling 	
av skjemaene (og gi rom for økt bruk av filterspørsmål).	 	
 
Vårt forslag til forenkling: Programmere inn innmeldte data fra året før i skjemaene der 
institusjonelle forhold	, som endres lite/sjeldent fra år t	il år, 	meldes inn.	 	
 
Kvalitet på spørsmålene 	 	
Spørsmålene er ikke alltid entydige, noe som igjen gir feilrapportering	. I flere skjemaer er det 	
også	 endringer	 fra tid til annen som kan kommuniseres bedre til kommunene.	 Men endringene er 	
langt mindre hyppige enn det de er innen fysisk planlegging/areal/miljø. 	 	
 
I tillegg skaper uklare formuleringer forvirring i KOSTRA	-rapporteringen. Et kon	kret eksempel på 	
dette er at det	 i skjema 4 Helse og omsorgstje	nester (samleskjema)	 spørres	 om antall beboere 	
(etter kjønn og 10	-års aldersgrupper) i samlokaliserte boliger disponert til pleie	- og 	
omsorgsformål med fast tilknyttet personell hele døgnet. Flere av kommunene vi har snakket 
med uttrykker at det er vanskelig å forstå hva som 	menes med «fast tilknyttet personell hele 	
døgnet». Omfatter formuleringen at det skal være nattevakt på stedet, eller holder det at boligen 
er under oppsyn? 	 	
 
Vårt forslag til forenkling: Ta en gjennomgang av spørsmålene som kan misforstås, gjennomgang 
av 	skjemaene 1, 4 og 5 under. Endringer i skjemaet bør kun være strengt nødvendige og varsles 	
i god tid (dvs. endringer for 2017 bør komme fram i infoskrivet som sendes ut høsten 2015 
dersom kommunene skal få mulighet til å omstille seg). Nummereringsfeil som	 følge av nye 	
spørsmål bør unngås.	 Man bør ta en gjennomgang av begrepsbruken.	 	
 
 Utfordringer og mulige forenklinger knyttet til KOSTRA	-skjema 1 	– Personell og 	4.4.3	
virksomheter i den kommunale helse	- og omsorgssektoren 2014	 	
 
Det generelle inntrykket etter samta	ler med 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i 	
kommunene om KOSTRA	-skjema 1 er at 	de	 i liten grad har problemer med å fylle ut dette 	
skjemaet i forhold til andre KOSTRA	-skjemaer. Forklaringen på dette synes å være at man nylig 	
har revidert KOSTRA	-skjem	aene 1, 4 og 5 for helse	- og omsorgsektoren. 	Administrativ ledelse og 	
tjenesteutøvere	 opplever av den grunn at rapporteringsbyrden har sunket over tid. Til tross for 	
dette har vi gjennom intervjuer og dialog med 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i 	
kommunene, og representanter fra SSB, HDIR og KOSTRA	-arbeidsgruppen Helse og omsorg 	
identifisert en rekke forenklinger. 	 	
 
1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapportering	 	
I første del av skjema fylles inn formalia om kommune og rapporteringsans	varlig. 	 	
 
Vårt forslag er at dette er informasjon som bør forhåndsutfylles	. 	
 
2 Leger	 	
I vår gjennomgang av spørsmål 2 i KOSTRA	-skjema 1 identifiserte vi en rekke forenklinger. De to 	
første forenklingene knytter seg til spørsmål 2	-1 (og tilsvarende for Fysi	oterapeuter, dvs. 	
spørsmål 3	-1), se figur 4	-2. Under dette spørsmålet skal man rapportere timeverk per uke 	
gjennomført av leger (og av fysioterapeuter under spørsmål 3	-1). I overskriften i kolonne 1 står 	
det: «	Diagnose, behandling, re	-/habilitering (funksj	on 241) 	– Totalt». « 	-Totalt» 	er ikke en 	
betegnelse som ikke er benyttet for de andre kolonnene, noe som kan virke forvirrende for 
administrativ ledelse og tjenesteutøvere	. 	
 
Vårt forslag 	er at « 	-Totalt» fjernes fra spørsmål 2	-1 og 3	-1 i KOSTRA	-skjema 1	.

67 	 
 
 
Figur 	4-2 Identifiserte forenklinger under spørsmål 2	-1 (og 3	-1) i KOSTRA	-skjema 1	 	
 	
 
Under svarmatrisen for spørsmål 2	-1 (og 3	-1) i KOSTRA	-skjema 1, kolonne 3 og 4, legges det 	
opp til at KOSTRA	-funksjon 233 splittes mellom miljørettet helsevern og annet forebyggende 	
arbeid. Siden rapportering av regnskapsdata på tjenesteområdene i KOSTRA følger en tydelig og 
klar funksjonsplan vil op	psplitting av funksjoner skape forvirring for 	de som rapporterer	. 	
 
Helsemyndighetene er heller ikke opptatt av å skille legetimer (og fysioterapitimer) på disse to 
delfunksjonene. 	 	
 
Vårt forslag er at «Annet forebyggende helsearbeid (funksjon 233) samles til én kolonne i 
spørsmål 2	-1 og 3	-1 i KOSTRA	-skjema 1	. 	
 
Under 	spørsmål 2	-2 i KOSTRA	-skjema 1 	bes 	administrativ ledelse og/eller tjenesteutøvere	 å 	
oppgi antall leger i den kommunale h	else	- og omsorgstjenesten (per 31. desember) med og uten 	
fastlegeavtale. Samtaler med Helsemyndighetene og SSB tyder på at statistikken kan hentes ut 
av fastlegeregisteret.	 	
 
Vårt forslag er at man undersøker muligheten for å hente inn statistikk over antal	l leger med og 	
uten fastlegeavtale fra Fastlegeregisteret. Hvis det er mulig bidrar man til å redusere unødvendig 
dobbeltrapportering (spørsmål 2	-2 i KOSTRA	-skjema 1).	 	
 
Under spørsmål 2	-3 i KOSTRA	-skjema 1 om organisering av legevakttjenesten, gjelder også	 	
spørsmål 5	-1 om organisering av forebyggende arbeid, 	skal det	 oppgi hvordan legevakten er 	
organisert. 	Administrativ ledelse og/eller tjenesteutøverne	 kan velge mellom 10 	
organisasjonsformer, som kommunal etat/enhet, kommunalt foretak (KF), Kommunalt AS et	c., i 	
tillegg kan 	den som rapporterer	 spesifisere andre organisasjonsformer. Statistikken 	
offentliggjøres ikke og er kun benyttet én gang av Riksrevisjonen.	 	
 
I lys av at statistikken ikke offentliggjøres, kun har blitt etterspurt av Riksrevisjonen én gang 	og 	
krever at 	administrativ ledelse og/eller tjenesteutøvere	 både har oversikt over ulike 	
organisasjonsformer og faktisk organisering anbefaler vi at spørsmål	 2-3 (og 5	-1) KOSTRA	-	
skjema 1 kuttes ut. Beholdes spørsmålene bør 	det	 presisere at beskrivelsen Int	erkommunale 	
samarbeid angir Interkommunale samarbeid u/særregnskap.	 	
 
3 Fysioterapeuter	 	
Se omtale av spørsmål 3	-1 over. Under spørsmål 3	-2 i KOSTRA	-skjema 1 bes rapportøren om å 	
fylle inn antall full	- og deltids avtalehjemler. Helsedirektoratet bruker stati	stikken i dag, men 	
deltids avtalehjemler avtar. På sikt vil derfor svarene på spørsmålene har liten verdi.

68 	 
 
Vår anbefaling er at man løpende vurderer utviklingen i innmeldt antall avtalehjemler og kutter 
ut spørsmål 3	-2 i KOSTRA	-skjema 1 så fort bruken av	 deltids avt	alehjemler har stabilisert seg. 	
Se også anbefaling om endring av svarkategorier til spørsmål 3	-1, som for spørsmål 2	-1, over.	 	
 
4 Helsestasjons	- og skolehelsetjenesten	 	
Vi er kjent med 	at det er startet opp et arbeid i KOSTRA	-arbeidsgruppen med å	 revidere 	
spørsmålene som retter seg mot helsestasjons	- og skolehelsetjenesten. Vi er verken kjent med 	
hva revideringen innebærer eller hvordan spørsmålene vil se ut etter revideringen. Vi har derfor 
basert våre vurderinger av formulering av spørsmål og sv	aralternativer slik de står formulert i 	
gjeldende skjema, se kapittel 6. 	 	
 
Spørsmål 4	-1 i KOSTRA	-skjema 1, om organisering av jordmortjenesten, blir ikke offentliggjort i 	
SSBs statistikkbank. Statistikken blir i liten grad benyttet av andre enn SSB, som be	nytter 	
dataene til intern kvalitetssikring. Samtaler med helsemyndighetene og representanter fra SSB 
forteller oss at dataene i liten grad blir benyttet som styringsinformasjon og er av typen «nice to 
have». Dataene har heller ikke noen nytte for kommunene	, siden de ikke er gjort tilgjengelige. 	 	
 
Basert på dette grunnlaget mener vi at spørsmål 4	-1 i KOSTRA	-skjema 1 bør kuttes. 	 	
 
Spørsmål 4	-2 i KOSTRA	-skjema 1, om aktivitet i helsestasjons	- og skolehelsetjenesten, omfatter 	
spørsmål om antall: 	 	
 	gravide som 	fullførte fødselsforbedrende kurs i helsestasjonens regi	 	
 	nyinnskrevne gravide kvinner som har møtt til svangerskapskontroll ved helsestasjon	 	
 	førstegangs hjemmebesøk til nyfødt innen 2 uker etter hjemkomst	 	
 	fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 8. l	eveuke (6 ukers kontroll)	 	
 	fullførte 2	-3-årskontroller	 	
 	fullførte 4	-årskontroller	 	
 	fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 1. trinn grunnskole	 	
 
SSB publiserer andelstall, med SSBs befolkningsstatistikk som nevner. Helsemyndighetene og 
SSB uttrykker ske	psis om datakvaliteten, spesielt fordi det finnes flere eksempler på at publiserte 	
andelstall er større enn 100 prosent (spesielt for små kommuner). 	Administrasjonen i KS	 mener 	
at kvaliteten på dataene er bedre enn helsemyndighetene og SSB skal ha det til.	 Avvikene kan 	
forklares av at nabokommunens barn blir rapportert inn, at det er etablert asylmottak i 
kommunen etc.	 	
 
Vår vurdering er at vi ikke uten videre kan anbefale at spørsmålet kuttes, det til tross for at 
helsemyndigheter og SSB mener at 	datakvaliteten kan være dårlig. Begrunnelsen er at det i dag 	
finnes lite statistikk på skolehelsekontroller, som påstås å være viktig styringsinformasjon. Man 
bør imidlertid, under den pågående revideringen, forsøke å formulere spørsmålene slik at man er 
sikker på at kvaliteten på de innrapporterte dataene er god.	 	
 
Spørsmål 4	-3 og 4	-4 i KOSTRA	-skjema 1, om forbyggende helsetjenester til ungdom (13	-20 år) 	
og samarbeid med andre aktører bes 	administrativ ledelse og/eller tjenesteutøverne	 å oppgi	: 	
 	antall dage	r og timer i uken helsestasjonen er åpen 	 	
 	om helsestasjons	- og skolehelsetjenesten har opprettet rutinemessig forpliktende 	
samarbeid med: 	 	
o 	Offentlig tannhelsetjeneste	 	
o 	Habliliteringsteam	 	
o 	Barne	- og ungdomspsykiatriske avdelinger 	 	
o 	Andre sykehus avdelinger 	 	
o 	An	net, vennligst spesifiser	 	
 
Situasjonen i dag er at SSB ikke offentliggjør statistikken, men den brukes av helsemyndighetene 
i rapporter og i nøkkelpresentasjoner. 	 	
 
Basert på at statistikken ikke offentliggjøres i dag, og derfor har liten nytte for kommune	ne, er 	
vår vurdering at man ser på mulighetene for å offent	liggjøre statistikken fremover. Hvis 	
statistikken har verdi som styringsinformasjon på nasjonalt nivå er det vanskelig å argumentere 
for at den ikke er viktig styringsinformasjon på lokalt nivå, sp	esielt i de store bykommunene.

69 	 
 
 
5 Annet forbyggende arbeid	 	
Se omtale av spørsmål 5	-1 over. Vi står da igjen med å vurdere spørsmål 5	-2, som omhandler 	
om kommunen/bydelen har frisklivssentral og/eller om kommunen har opprettet et samarbeid 
om 	frisklivssentral med andre kommuner.	 En frisklivssentral er en ganske ny helse	- og omsorg	s-	
tjeneste. Lov om kommunale helse	- og omsorgstjenester pålegger kommunene å etablere for	e-	
byggende helse	- og omsorgstjenester (jf. § 3	-2). Frisklivssentralen er en måte	 å organisere en 	
kommunal helse	- og omsorgstjeneste på som kan ivareta flere av kommunens lovpålagte plikter i 	
henhold til helse	- og omsorgstjenesteloven, samt andre tjenester ut i fra lokale behov	25. Komm	u-	
nene er ikke lovpålagt å opprette eller ha en frisk	livssentral. 	 	
 
Spørsmålet om frisklivssentral (som siden 2008 har blitt samlet inn ved hjelp av «Ad hoc»	-	
undersøkelser fra Helsedirektoratet) ble innlemmet i KOSTRA	-skjema for regnskapsåret 2013 	
(omfatter Helsedirektoratet og Helse	- og omsorgsdepartementet	) men erstatter ikke Helsedire	k-	
toratets kartlegginger, siden den ikke er omfattende nok (SSB, 2013). Ifølge (ibid.) anbefaler 
KOSTRA	-arbeidsgruppen en utvidet kartlegging av frisklivssentraler ved hjelp av KOSTRA	-skjema 	
1 hvert tredje år, etter hvert gå ov	er til utvidet kartlegging hvert femte år. Hensikten med 	
spørsmålene er å kartlegge omfang, tilbud og kompetanse i, i et 	følge	-med 	perspektiv.	 	
 
Administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene mener at: 	 	
 	Det er flere krav til sentraler enn frisklivssen	ter og ytret skepsis til om andre	 i 	
administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i andre kommuner	 vet hva de svarer på.	 	
 	Under forutsetning om at statistikken skulle bli samlet inn burde det derfor bli lagt til 
spørsmål om hvilke andre forebyggende tiltak som e	r iverksatt, ressursbruk knyttet til 	
tiltakene og mulighet til å kommentere resultatene (i et kommentarfelt).	 	
 	 	
Bruk av dataene:	 	
 	Denne statistikken offentliggjøres ikke i SSBs statistikkbank.	 	
 	Det er ikke lovpålagt å ha 	en 	frisklivssentral, så rapportering 	er heller ikke pålagt.	 	
 	Selv om frisklivssentraler ikke er et lovpålagt tjenestetilbud, har helsemyndighetene 
brukt statistikken til å 	produser	e rundskriv med informasjon og anbefalinger.	26 	
 
Vår vurdering er at verdien av informasjon om kommunene tilbyr fris	klivssentraler (alene eller i 	
samarbeid med andre kommuner) er meget begrenset og derfor bør kuttes. Denne vurderingen 
er basert på at om kommunen tilbyr frisklivssentral til sine innbyggere eller ikke i liten grad gir 
informasjon om kvalitet på tjenestene	 som leveres. Argumentet styrkes av at tjenesten ikke er 	
lovpålagt.	 	
 
6 Re	-/habilitering og samhandling	 	
Administrativ ledelse og/eller tjenesteutøverne som	 rapporterer	 skal også, under spørsmål 6	-1, 	
oppgi om kommunen/bydelen har en politisk vedtatt plan for re	-hablitering og etablert en 	
koordinerende enhet. Samtaler med SSB og helsemyndigheter forteller oss at statistikken isolert 
sett gir lite, og må kobles mot annen a	ggregert statistikk for å gi mening.	 	
 
Vår vurdering er at slike dummyvariable, verdien 1 eller 0, har liten styringsverdi. Basert på at 
svarene, om kommunen har vedtatt plan eller har etablert en koordinerende enhet, sier lite om 
kvaliteten på re	-/habilite	ringstjenestene og derfor er at typen «nice to have» mener vi at 	
spørsmålet bør kuttes.	 	
 
 	 	
 	 	 	25 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/53/IS	-1896	-Frisklivsveiled	er.pdf	 	26 https://www.ssb.no/helse/artikler	-og-publikasjoner/helsestatistikk	-og-styringsdata	-gar	-hand	-i-hand

70 	 
 
Tabell 	4-2 Konkrete forenkl	ingsforslag til KOSTRA	-skjema 1	 Personell og virksomhet i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten	 	
 
Nr.	 	Beskrivelse av utfordring	 	Forenkling	 	
1 	Generelt 	– 	
Det generelle inntrykket etter samtaler med administrativ ledelse og 
tjenesteutøvere i kommunene om KOSTRA	-skjema 1 er at de i liten	 grad har 	
problemer med å fylle ut dette skjemaet i forhold til andre KOSTRA	-skjemaer	 	
Skjema oppleves enkelt å etterleve, men vi forslår likevel en rekke 
forenklinger som omhandler å samordne spørsmål, kutte spørsmål, samt 
utbedre begrepsbruk. 	 	
2 	Spørsmål	 2-1 og 3	-1, kolonne 1	 – Om antall 	timeverk av leger og 	
fysioterape	uter	 	
I overskriften står det 	Diagnose, behandling, … (funksjon 241) 	– Total	, men 	
står ikke … 	- Total	 for resten. Kan forvirre og bidra til feilinnmelding.	 	
Vårt forslag er at « 	-Totalt» fjer	nes fra spørsmål 2	-1 og 3	-1 i KOSTRA	-skjema 	
1. 
 	
3 	Spørsmål 2	-1 og 3	-1, kolonne 3 og 4 	– Om antall 	timeverk av leger og 	
fysioterape	uter	 	
Det legges opp til å splitte funksjon 233 i to 	– Miljørettet helsevern	 og 	Annet 	
forebyggende helsevern	. Virker forvirren	de at man splitter en KOSTRA	-	
funksjon. 	 	
Vårt forslag er at «Annet forebyggende helsearbeid (funksjon 233) samles til 
én kolonne i spørsmål 2	-1 og 3	-1 i KOSTRA	-skjema 1.	 	
 
 	
4 	Spørsmål 2	-2 – Om antall leger	 	
Mulig dobbeltrapportering, siden det skal være et 	1:1 forhold mellom 	
fastlegeregisteret og det som spørres om.	 	
Vårt forslag er at man undersøker muligheten for å hente inn statistikk over 
antall leger med og uten fastlegeavtale fra Fastlegeregisteret. Hvis det er 
mulig bidrar man til å redusere unødvendig	 dobbeltrapportering (spørsmål 2	-2 	
i KOSTRA	-skjema 1).	 	
 	
5 	Spørsmål 2	-3 og 5	-1 – Om organisering av legevakttjenesten og annet 	
forebyggende arbeid	 	
Erfaring tilsier at kommunene har vanskeligheter med å skille på de 	(10) 	ulike 	
organisasjonsformene. Disse tallene blir ikke publisert og har kun blitt benyttet 
av Riksrevisjonen 	én gang.	 	
I lys av at statistikken ikke offentliggjøres, kun har blitt etterspurt av 
Riksrevisjonen én gang og krever at 	administrativ ledelse og/eller	 	
tjenesteutøvere	 både har oversikt over ulike organisasjonsformer og faktisk 	
organisering anbefaler vi at spørsmål 2	-3 (og 5	-1) KOSTRA	-skjema 1 kuttes 	
ut. Beholdes spørsmålene bør man presisere	 at beskrivelsen Interkommunale 	
samarbeid angir Interkommunale 	samarbeid u/særregnskap.	 	
6 	Spørsmål 3	-2 – Om antall avtalehjemler	 	
Dataene blir publisert og brukes av Helsedirektoratet, men bruken av deltid går 
ned.	 	
Vår anbefaling er at man løpende vurderer utviklingen i innmeldt antall 
avtalehjemler og kutter ut spørs	mål 3	-2 i KOSTRA	-skjema 1 så fort bruken av 	
deltids avtalehjemler har stabilisert seg. Se også anbefaling om endring av 
svarkategorier til spørsmål 3	-1, som for spørsmål 2	-1, over.	 	
7 	Spørsmål 4	-1 – Om organisering av jordmortjenesten	 	
Statistikken blir i liten grad benyttet av andre enn Statistisk sentralbyrå, som 
benytter dataene til intern kvalitetssikring. Samtaler med helsemyndighetene 
og representanter fra SSB forteller oss at dataene i liten grad blir benyttet som 
styringsinformas	jon og er av typen «nice to have». Dataene har heller ikke 	
Basert på dette grunnlaget mener vi at spørsmål 4	-1 i KOSTRA	-skjema 1 bør 	
kuttes.

71 	 
 	
noen nytte for kommunene, siden de 	ikke 	er gjort tilgjengelige.	 	
8 	Spørsmål 4	-2 – Om aktivitet i helsestasjons	- og skolehelsetjenesten	 	
Publiserer andelstall, med SSBs befolkningsstatistikk som nevner. Kvaliteten er 
så som så siden det hender at det er mismatch mellom teller og nevner 
(eksempelvis teller > nevner) 	– spesielt for små kommuner.	 	
Vår vurdering er at vi i	kke uten videre kan anbefale at spørsmålet kuttes, det 	
til tross for at helsemyndigheter og SSB mener at datakvaliteten kan være 
dårlig. Begrunnelsen er at det i dag finnes lite statistikk på 
skolehelsekontroller, som kan være viktig styringsinformasjon. M	an bør 	
imidlertid, under den pågående revideringen, forsøke å formulere spørsmålene 
slik at man er sikker på at kvaliteten på de innrapporterte dataene er gode.	 	
9 	Spørsmål 4	-3 og 4	-4 – Om forebyggende helsetjenester til ungdom og 	
samarbeid med andre aktør	er	 	
Publiserer ikke, men helsemyndighetene bruker disse i rapporter og i 
nøkkelpresentasjon. Brukes mest på et nasjonalt nivå.	 	
Basert på at statistikken ikke offentliggjøres i dag, og derfor har liten nytte for 
kommunene, er vår vurdering at man ser på muli	ghetene for å offentliggjøre 	
statistikken fremover. Hvis statistikken har verdi som styringsinformasjon på 
nasjonalt nivå er det vanskelig å argumentere for at den ikke er viktig 
styringsinformasjon på lokalt nivå, spesielt i de store bykommunene.	 	
10	 	Spørsmål 5	-2 – Om frisklivssentraler	 	
Det er flere krav til sentraler enn frisklivssenter 	og 	administrativ ledelse og 	
tjenesteutøverne	 vi snakket med ytret skepsis til om andre som rapporterer vet 	
hva de svarer på.	 	
 	
Vår vurdering er at verdien av 	informasjon om kommunene tilbyr 	
frisklivssentraler (alene eller i samarbeid med andre kommuner) er meget 
begrenset og derfor bør kuttes. Denne vurderingen er basert på at om 
kommunen tilbyr frisklivssentral til sine innbyggere eller ikke i liten grad gir 
informasjon om kvalitet på tjenestene som leveres. Argumentet styrkes av 
tjenesten ikke er lovpålagt.	 	
11	 	Spørsmål 6	-1 – Re	-/hablitering og samhandling	 	
Samtaler med SSB og helsemyndigheter forteller oss at statistikken isolert sett 
gir lite, og må kobles mo	t annen aggregert statistikk for å gi mening.	 	
Vår vurdering er at slike dummyvariable, verdien 1 eller 0, har liten 
styringsverdi. Basert på at svarene, om kommunen har vedtatt plan eller har 
etablert en koordinerende enhet, sier lite om kvaliteten på re	-	
/habiliteringstjenestene og derfor er at typen «nice to have» mener vi at 
spørsmålet bør kuttes.

72 	 
 
 Utfordringer og mulige forenklinger knyttet til KOSTRA	-skjema 4 	– Helse og omsorg 	- 	4.4.4	
samleskjema 2014	 	
Det generelle inntrykket etter 	samtaler med administrativ ledelse og tjenesteutøvere i 	
kommunene om KOSTRA	-skjema 4 er at de i liten grad har problemer med å fylle ut dette 	
skjemaet i forhold til andre KOSTRA	-skjemaer. Forklaringen på dette synes å være at man nylig 	
har revidert KOSTRA	-skjemaene 1, 4 og 5 for helse	- og omsorgsektoren. Administrativ ledelse og 	
tjenesteutøverne opplever av den grunn at rapporteringsbyrden har sunket over tid. Til tross for 
dette har vi ved hjelp av samtaler med administrativ ledelse og tjenesteutøverne i k	ommunene, 	
og representanter fra SSB, HDIR og KOSTRA	-arbeidsgruppen Helse og omsorg identifisert en 	
rekke forenklinger.	 	
 
2 Systemer for brukerundersøkelser	 	
Spørsmål 	2A og 2B 	i KOSTRA	-skjema 4, om kommunen har tatt i bruk system for 	
brukerundersøkelser i in	stitusjon og hjemmetjeneste. Med system for brukerundersøkelser 	
menes at informasjon fra brukerundersøkelser blir systematisk og kontinuerlig brukt som verktøy 
til å opprettholde og om mulig forbedre tjenestetilbudet. Brukerundersøkelsen må ha blitt 
gjenno	mført minst en gang de siste tre år og må omfatte halvparten av alle som mottar 	
institusjon	- og/eller hjemmetjenester.	 	
 
I samtale med Helsedirektoratet og SSB er de tydelige på at svarene 	må sees i sammenheng 	
med andre kvalitetsindikatorer for å kunne gis 	en tolkning. 	Representanter fra 	Helsedirektoratet 	
mener	 at spørsmålene kan kuttes, mens SSB og KS vil beholde spørsmålene	. Det er også påpekt 	
at man er tvilsom til kvaliteten på dataene som meldes inn, siden man tror at kommuner 
rapporterer at de har et sy	stem for brukerundersøkelser, selv om de ikke har det.	 	
 
I lys av Helsedirektoratets klare tilbakemelding, om at spørsmålene kan kuttes, tyder det på at 
statistikken gir lite styringsinformasjon. 	Velger man allikevel å beholde spørsmålet bør det 	
tydeliggjør	es ytterligere at man er ute etter å får oversikt over kommunene som gjennomfører 	
systematiske brukerundersøkelser, slik at kommunene får en forståelse av hvorfor man svarer på 
spørsmåle	ne	. Uten en slik tydeliggjøring risikerer man at kommunene ikke tar sp	ørsmålet på 	
alvor, som har konsekvenser på kvaliteten på 	og nytten av de innrapporterte 	dataene.	 	
 
3 Tilgang til tjenestene per 31.12	 	
Under spørsmål 3 i KOSTRA	-skjema 4 skal tidsrom på døgnet når hjemmesykepleie er tilgjengelig 	
oppgis. I følge SSB er det 	40	-50 kommuner melder at de ikke har hjemmesyk	epleie tilgjengelig 	
hele døgnet. De mener at dette sannsynligvis har sine	 naturlige årsaker	, som at 	kommunen	 kun 	
tilbyr institusjon	splasser eller at 	brukerne ikke har behov for hjemmetjeneste	. Svarene 	er 	derfor	 	
ifølge helsemyndigheter og SSB av typen «nice to have».	 	
 
Siden svaret på spørsmålet har sine naturlige årsaker er vår vurdering at spørsmålet i liten grad 
sier noe om kvaliteten på tjenestene som tilbys. I likhet med helsemyndigheter og SSB mener vi 
derfo	r også at svarene er av typen «nice to have» og anbefaler at spørsmålet kuttes.	 	
 
4 Tjenestetilbud	 	
Under spørsmål 4 i KOSTRA	-skjema 4 skal det oppgis om følgende tjenester tilbys kommunens 	
innbyggere: 	 	
 	Eldresenter (dagtilbud), 	 	
 	Dagsenter for personer med fy	sisk funksjonsnedsettelse, 	 	
 	Dagsenter for personer med utviklingshemming,	 	
 	Dagsenter for personer med psykiske lidelser,	 	
 	Dagsenter for personer med demens, og	 	
 	Andre dagsenter (f.eks. flere brukergrupper).	 	
 
Svarene skal oppgis som:	 	
 	Ja, drevet av egen kommune	/bydel	 	
 	Ja, drevet interkommunalt	 	
 	Ja, drevet av private	 	
 	Ja, kjøpt av annen kommune/bydel	 	
 	Nei, tilbyr ikke tjenesten

73 	 
 
Tilbakemelding fra administrativ ledelse og tjenesteutøverne i kommunene er at begrepet 
eldresenter (dagtilbud) inneholder mye forskjellig og er ikke lovpålagt (ligger ikke inne i IPLOS i 
dag). Et eldresenter er et sosialt, ikke	-medisinsk servicetilbud til	 hjemmeboende eldre. Samtaler 	
med SSB og helsemyndighetene forteller oss også at spørsmålet er unødvendig detaljert. Det sier 
eksempelvis lite om kvalitetsforskjeller på tjenestene om de drevet av private eller kjøpt av 
annen kommune/bydel, kun om tjeneste	n tilbys eller ikke. 	 	
 
Basert på at spørsmålet oppleves som unødvendig detaljert og at svarene i liten grad sier noe om 
kvaliteten på tjenestene som tilbys er vår vurdering at detaljeringsgraden på spørsmålet bør 
reduseres. Man bør starte med å kutte ut de	lspørsmålet om eldresenter (dagtilbud), siden dette 	
begrepet oppleves som spesielt uklart. Når det gjelder øvrige delspørsmål om tjenestetilbud, kan 
skjemaet forenkles ved at kommunene kun skal svare ja eller nei om dagsenter tilbys for perser 
med utviklin	gshemming osv. 	 	
 
6 Beboere i samlokaliserte boliger disponert til pleie	- og omsorgsformål med fast 	
tilknyttet personell hele døgnet	 	
Synspunkter fra administrativ ledelse og tjenesteutøverne i kommunene:	 	
 	Administrativ ledelse og tjenesteutøverne synes det 	er vanskelig å tolke spørsmålet om 	
antall beboere, med ulike kjønn og innenfor ulike aldersgrupper, i samlokaliserte boliger 
disponert til pleie	- og omsorgsformål med fast tilknyttet personell hele døgnet. Det 	
spesielt tolkningsutfordringer knyttet til alt	ernative organiseringsformer, som om beboere 	
i omsorgsboliger.	27 	
 	Administrativ ledelse og tjenesteutøverne mener begrepsbruken bør sammenfalle med 
begrepsbruken i IPLOS der man må oppgi pasientens	 boligtype (se variabelliste IPLOS).	 	
 	
Bruk av dataene:	 	
 	Denne 	statistikken offentliggjøres	 i SSBs statistikkbank. 	 	
 	Betegnelsen «heldøgnbemannet bolig» ble byttet ut med «bolig med fast tilknyttet 
personell» fra og med 2009, begrunnelsen for endringen var at det «bolig med fast 
tilknyttet personell» er en bedre betegn	else og at betegnelsen er den som bli benyttet i 	
bedrifts	- og foretaksregisteret.	 	
 	Selv om «bolig med fast tilknyttet personell» ikke er et lovpålagt tjenestetilbud, etterspør 
helsemyndighetene statistikken.	 	
 	Verdien av statistikken er begrenset av at kommun	ene tolker spørsmålet på ulik måte.	 	
 	SSB melder om at det er uforklarlige avvik mellom beboere med ulik boligtype i IPLOS og 
beboere med bolig med fast tilknyttet personell. Deres plan er å kutte ut spørsmålet når 
man har funnet ut avvikene mellom svar på s	pørsmålet og IPLOS.	 	
 
Siden dette er påstått viktig statistikk for helsemyndighetene er vår anbefaling at spørsmålet 
kuttes i KOSTRA	-skjema 4 og innlemmes i IPLOS, og at IPLOS	-veiledningen tydeliggjør hva som 	
menes med «bolig med fast tilknyttet personell».	 Det skal ikke være behov for å ha to systemer 	
for å få tilgang til tilnærmet lik statistikk. Det faktum at man er usikker på kvaliteten på dataene 
om brukernes boligtilknytting i IPLOS er heller et argument for å forbedre IPLOS	-veiledningen (se 	
avsnitt 4.	4.5) enn å inkluder	e spørsmålet i KOSTRA	-skjema	. 	
 
 
 	 	 	27 En omsorgsbolig er en bolig som er fysisk tilrettelagt med blant annet livsløpsstandard for å kunne huse beboere med nedsatt 	fun	k-	
sjonsnivå. Boligen skal være tilpasset slik at den eller de som bor der skal ha muligheten til å motta heltids pleie	- og omsor	gstjenester. 	
Boligen er beboerens eget hjem og hjemmetjenester mottas på samme vilkår som for andre hjemmeboende.

74 	 
 
Tabell 	4-3 Konkrete forenklingsforslag til KOSTRA	-skjema 4	 Helse	- og omsorgstjenester	- samleskjema	 	
Nr.	 	Beskrivelse av utfordring	 	Forenkling	 	
1 	Spørsmål 2A og 2B 	– Om system for brukerundersøkelser	 	
Helsedirektoratet er tydelig på at spørsmålene kan kuttes, mens SSB og KS vil 
beholde spørsmålene. Det er også påpekt at man er tvilsom til kvaliteten på 
dataene som meldes inn, siden man 	tror at kommuner rapporterer at de har et 	
system for brukerundersøkelser, selv om de ikke har det.	 	
I lys av Helsedirektoratets klare tilbakemelding, om at spørsmålene kan 
kuttes, tyder det på at statistikken gir lite styringsinformasjon. Velger man 
allikevel å beholde spørsmålet bør det tydeliggjøres ytterligere at man er ute 
etter å får oversikt over kommunene som gjennomfører systematiske 
brukerundersøkelser, slik at kommunene får en forståelse av hvorfor man 
svarer på spørsmålet. Uten en slik tyde	liggjøring risikerer man at kommunene 	
ikke tar spørsmålet på alvor, som har konsekvenser på kvaliteten på dataene.	 	
2 	Spørsmål 3 	– Om tilgjengelighet til hjemmesykepleie	 	
40	-50 kommuner melder at de ikke har hjemmesykepleie tilgjengelig hele 	
døgnet, noe som	 kan ha naturlige årsaker (som at de kun tilbyr 	
institusjonsplasser eller at brukerne ikke har behov for det). Svarene på 
spørsmålet er ifølge helsemyndigheter og SSB av typen «nice to have».	 	
Siden svaret på spørsmålet har sine naturlige årsaker er vår vur	dering at 	
spørsmålet i liten grad sier noe om kvaliteten på tjenestene som tilbys. I likhet 
med helsemyndigheter og SSB mener vi derfor også at svarene er av typen 
«nice to have» og anbefaler at spørsmålet kuttes.	 	
 	
3 	Spørsmål 4 	– Om tjenestetilbud	 	
Tilbake	melding fra 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 i kommunene er at 	
begrepet eldresenter (dagtilbud) inneholder mye forskjellig og er ikke lovpålagt 
(ligger ikke inne i IPLOS i dag). Samtaler med SSB og helsemyndighetene 
forteller oss også at spørsmålet	 er unødvendig detaljert. Det sier eksempelvis 	
lite om kvalitetsforskjeller på tjenestene om de drevet av private eller kjøpt av 
annen kommune/bydel.	 	
Basert på at spørsmålet oppleves som unødvendig detaljert og at svarene i 
liten grad sier noe om kvalitet	en på tjenesten som tilbys er vår vurdering at 	
detaljeringsgraden på spørsmålet bør reduseres. Man bør starte med å kutte 
ut delspørsmålet om eldresenter (dagtilbud), siden dette begrepet oppleves 
som spesielt uklart, og forenkle ved at kommunen svarer ja 	eller nei på hvert 	
av de øvrige svaralternativene.	 	
4 	Spørsmål 6 	– Om beboere i samlokaliserte boliger disponert til pleie	- og 	
omsorgsformål med fast tilknyttet personell hele døgnet	 	
 	Administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 synes det er vanskelig å tolke 	
spørsmålet om antall beboere, med ulike kjønn og innenfor ulike 
aldersgrupper, i samlokaliserte boliger disponert til pleie	- og 	
omsorgsformål med fast tilknyttet personell hele døgnet. Det spesielt 
tolkningsutfordringer knyt	tet til alternative organiseringsformer, som 	
om beboere i omsorgsboliger.	 	
 	Administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 mener begrepsbruken bør 	
sammenfalle med begrepsbruken i IPLOS der man må oppgi pasientens 
boligtype (se variabelliste IPLOS).	 	
Siden dette er 	påstått viktig statistikk for helse	myndighetene er vår anbefaling 	
at spørsmålet kuttes i KOSTRA	-skjema 4 og innlemmes i IPLOS, og at IPLOS	-	
veiledningen tydeliggjør hva som menes med «bolig med fast tilknyttet 
personell». Det skal ikke være behov for å ha 	to systemer for å få tilgang til 	
tilnærmet lik statistikk. Det faktum at man er usikker på kvaliteten på dataene 
om brukernes boligtilknytting i IPLOS er heller et argument for å forbedre 
IPLOS	-veiledningen (se avsnitt 4.4.5) enn å inkludere spørsmålet i K	OSTRA	-	
skjema 4.

75 	 
 
 Utfordringer og mulige forenklinger knyttet til KOSTRA	-skjema 5 	– Helse	- og 	4.4.5	
omsorgsinstitusjoner 2014	 	
Det generelle inntrykket etter samtaler med administrativ ledelse og tjenesteutøvere om 
KOSTRA	-skjema 4 er at	 rapportørene i liten grad har problemer med å fylle ut dette skjemaet i 	
forhold til andre KOSTRA	-skjemaer. Forklaringen på dette synes å være at man nylig har revidert 	
KOSTRA	-skjemaene 1, 4 og 5 for helse	- og omsorgsektoren. Administrativ ledelse og 	
tjene	steutøverne opplever av den grunn at rapporteringsbyrden har sunket over tid. Til tross for 	
dette har vi ved hjelp av samtaler med administrativ ledelse og tjenesteutøvere, og 
representanter fra SSB, HDIR og KOSTRA	-arbeidsgruppen Helse og omsorg identifise	rt en rekke 	
forenklinger. 	 	
 
3 Plasser og rom	 	
Under dette spørsmålet skal institusjonstype, plasser i drift mot slutten av året, samt fordeling av 
plasser i sykehjemsavdeling, i aldersavdeling og i annen type avdeling oppgis. I tillegg skal det i 
helse	- og 	omsorgsinstitusjonen oppgis antall rom dimensjonert for én beboer, to eller flere beb	o-	
ere, samt antall brukertilpassede enerom med egen WC og bad. Formålet med spørsmålene er 
ifølge SSB og Helsedirektoratet å sørge for at antall beboere stemmer med antall 	plasser i drift 	
og antall plasser totalt (avdekke over	-/underbelegg samt undersøke teoretisk kapasitet/faktisk 	
bruk). Overkapasitet kan være fordelaktig for nabo	kommunen 	– derfor spør man om dette hvert 	
år og ikke bare når det er endringer. 	 	
 
Administrati	v ledelse og tjenesteutøvere vi har snakket med har fortalt oss at det er spesielt u	t-	
fordrende å vite hva som menes med antall brukertilpassede enerom med egen WC og bad. De 
spør seg eksempelvis om enerom dimensjonert for én beboer med tilgang til WC og ba	d som 	
deles med annen bruker hører hjemme i denne kategorien.	 	
 
Samtaler med SSB og Helsedirektoratet har fortalt oss at spørsmålet om «Antall plasser i drift 
mot slutten av året» kan misforstås. De sier også at bolig skal forstås som institusjon, og at det	 	
er forvirring om nettopp dette (i.e. barnebolig er institusjon). En tendens til er at det kun telles 
antall plasser, og ikke synliggjøres at det er to beboere per rom. Man sliter også med å få tyd	e-	
liggjort forskjellen mellom overbelegg og underbelegg. Det	 blir også påpekt at beboerdøgn gje	n-	
nom året (fra IPLOS) er bedre enn å telle antall ved slutten av året. Svakheten med IPLOS er 
imidlertid at registeret ikke sier noe om bygningsmessig utforming og antall rom. 	 	
 
Basert på samtaler med 	administrativ 	ledelse og tjenesteutøvere	, SSB og Helsedirektoratet er vår 	
vurdering at det er behov for tre endringer som vil gjøre det lettere å svare	 riktig på spørsmål	e-	
ne. 	Disse er:	 	
 	Tydeliggjøre at bolig skal forstås som institusjon	 	
 	Tydeliggjøre hva som menes med	 «e	nerom med eget WC og bad», som er utydelig for de 	
som rapporterer	 	
 	Tydeliggjøre hva som menes med «Antall plasser i drift mot slutten av året», som ifølge 
SSB og Helsedirektoratet kan misforstås	 	
 
Disse tre endringene vil redusere den opplevde byrden av å r	apportere for 	administrativ ledelse 	
og/eller tjenesteutøverne	, ved at det blir enklere å svare riktig på spørsmålene, samt at 	
kvaliteten på de innrapporterte dataene vil øke.	 	
 
4 Spesielle tilbud	 	
Under spørsmål 4 i KOSTRA	-skjema 5 bes respondenten	 om å angi	 antall plasser som er avsatt 	
(budsjettert) for spesielle målgrupper og plasser avsatt for tidsbegrenset opphold (herav plasser 
for medisinsk innleggelse). For spørsmålene om antall plasser for medisinsk innleggelse bes 
respondenten også oppgi om plassene 	er finansiert av kommunen, tilskudd fra helseforetak eller 	
annen type tilskudd. Man skal også oppgi om noen av de medisinske plassene drives i samarbeid 
med andre kommuner.	 	
 
Tilbakemelding fra administrativ ledelse og tjenesteutøverne er at spørsmålet oppl	eves som stort 	
og uoversiktlig. Det skyldes i all hovedsak at spørsmål omhandler antall plasser, finansiering (for 
kun plasser med medisinsk innleggelse) og samarbeid med andre	 kommuner (for kun plasser 	
med medisinsk innleggelse). I tillegg har deloverskri	ftene i skjemaet tre forskjellige

76 	 
 
formateringer, som bidrar til at spørsmålet er enda mer uoversiktlig. Figur 4	-3 illustrerer 	
poenget.	 	
Figur 	4-3 Illustrasjon av uoversiktlighet i spørsmål 4 i KOSTRA	-skjema 4	 	
 
 
Svarene er viktige som styringsinformasjon siden disse gir informasjon om tilbudet av plasser, 
mens man har faktisk bruk av plasser fra IPLOS. 	 	
 
Vår vurdering er at det er behov	 for å rydde opp. Dette kan enten gjøres ved at alle spørsmål 	
som omhandler m	edisinske innleggelser plasseres for seg i et eget spørsmål. Alternativt kan man 	
rendyrker spørsmål om antall plasser i spørsmålet og opprette et nytt spørsmål som omfatter 
finansiering og samarbeid med andre kommuner. Uansett bør man lage en oversiktlig s	truktur, 	
ved å benytte samme format på overskrifter. 	 	
 
5 Plasser disponert av andre kommuner/bydeler eller helseforetak	 	
Dette spørsmålet omfatter antall plasser som er disponert av andre kommuner/bydeler eller 
helseforetak.	 Siden tallene omhandler faktisk bruk finnes tallene allerede i IPLOS. 	I følge SSB 	er 	
det samsvar mellom KOSTRA og IPLOS for noen kommuner, men ikke alle. Planen er å kutte 
spørsmålet når det er et tilfredsstillende samsvar med IPLOS. Utfordringen er at de	 som melder 	
inn skjemaene i private institusjoner generelt er dårlige på å fylle inn riktig 
organisasjonsnummer. 	 	
 
Vår vurdering er at spørsmål	 4 er gjenstand for dobbeltrapportering og 	bør fjernes fra skjemaet. 	
Vurderingen bygger på begrunnelsen om at det	 virker lite formålstjenlig å samle inn (dårligere) 	
statistikk for å kvalitetssikre (bedre) statistikk.	 	
 
 Finansierings	-	
spørsmål	
Overskrift 1
Overskrift 2
Overskrift 	3	
Spørsmål om 
samarbeid 
med andre 
kommuner

77 	 
 
Tabell 	4-4 Konkrete forenklingsforslag til KOSTRA	-skjema 5	 Helse	- og omsorgsinstitusjoner	 	
 
Nr.	 	Beskrivelse av utfordring	 	Forenkling	 	
1 	Spørsmål 3 	– Om plasser og rom	 	
Administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 vi har snakket med har fortalt oss at 	
det er spesielt utfordrende å vite hva som menes med antall brukertilpassede 
enerom med egen WC og bad. De spør seg eksempelvis om enerom 
dimensjonert for én beboer med tilgang til WC og bad som deles med annen 
bruker	 hører hjemme i denne kategorien. Samtaler med SSB og 	
Helsedirektoratet har fortalt oss at spørsmålet om «Antall plasser i drift mot 
slutten av året» kan misforstås. De sier også at bolig skal forstås som 
institusjon, og at det er forvirring om nettopp det	te (i.e. barnebolig er 	
institusjon). En tendens til at de som rapporterer kun teller antall plasser, og 
ikke synliggjør at det er to beboere per rom. SSB og HDIR sliter også med å få 
tydeliggjort forskjellen mellom overbelegg og underbelegg. Det blir også 	påpekt 	
at beboerdøgn gjennom året (fra IPLOS) er bedre enn å telle antall ved slutten 
av året. Svakheten med IPLOS er imidlertid at registeret ikke sier noe om 
bygningsmessig utforming og antall rom.	 	
Baser på samtaler med 	administrativ ledelse og tjenesteu	tøvere	, SSB og 	
Helsedirektoratet er vår vurdering at det er behov for tre endringer som gjøre 
det lettere å svare riktig på spørsmålene. Disse er:	 	
 	Tydeliggjøre at bolig skal forstås som institusjon	 	
 	Tydeliggjøre hva som menes med «enerom med eget WC og bad», 
som oppleves som uklart av 	administrativ ledelse og tjenesteutøvere	 	
 	Tydeliggjøre hva som menes med «Antall plasser i drift mot slutten av 
året», som ifølge SSB og Helsedirektoratet kan misforstås	 	
Disse tre endringene vil redusere den opplevde byrden av å rapportere, ved at 
det er enklere å svare riktig på spørsmålene, samt kunne øke kvaliteten på de 
innrapporterte dataene.	 	
2 	Spørsmål 4 	– Om spesielle tilbud	 	
Tilbakemelding fra 	administrativ ledelse	 og tjenesteutøvere	 er at spørsmålet 	
oppleves som stort og uoversiktlig. Det skyldes i all hovedsak at spørsmål 
omhandler antall plasser, finansiering (for kun plasser med medisinsk 
innleggelse) og samarbeid med andre kommuner (for kun plasser med 
medisins	k innleggelse). I tillegg har deloverskriftene i skjemaet tre forskjellige 	
formateringer, som bidrar til at spørsmålet er enda mer uoversiktlig.	 	
Vår vurdering er at det er behov for å rydde opp. Dette kan enten gjøres ved 
at alle spørsmål som omhandler med	isinske innleggelser plasseres for seg i et 	
eget spørsmål. Alternativt kan man rendyrker spørsmål om antall plasser i 
spørsmålet og opprette et nytt spørsmål som omfatter finansiering og 
samarbeid med andre kommuner. Uansett bør man lage en oversiktlig 
str	uktur, ved å benytte samme format på overskrifter. 	 	
3 	Spørsmål 5 	– Om plasser disponert av andre kommuner/bydeler eller 	
helseforetak	 	
Dette spørsmålet omfatter antall plasser som er disponert av andre 
kommuner/bydeler eller helseforetak. Siden tallene omhandler faktisk bruk 
finnes tallene allerede i IPLOS. I følge SSB er det samsvar mellom KOSTRA og 
IPLOS for noen kommuner, men ikke alle	. Planen er å kutte spørsmålet når det 	
er et tilfredsstillende samsvar med IPLOS. Utfordringen er at de som melder inn 
skjemaene i private institusjoner generelt er dårlige på å fylle inn riktig 
organisasjonsnummer. 	 	
Vår vurdering er at spørsmål 4 er gjens	tand for dobbeltrapportering og bør 	
fjernes fra skjemaet. Vurderingen bygger på begrunnelsen om at det virker lite 
formålstjenlig å samle inn (dårligere) statistikk for å kvalitetssikre (bedre) 
statistikk

78 	 
 
 
 Utfordringer og mulige	 forenklinger knyttet til IPLOS	 	4.4.6	
IPLOS har to betydninger. IPLOS som et sentralt helseregister, og IPLOS som metode for 
kartlegging og dokumentasjon. 	 	
 
Til tross for at de fleste IPLOS	-rapportører vi har snakket med mener at rapporteringen går greit 	
har vi identifisert en rekke forbedringspunkter som vil kunne gjøre det lettere å rapportere riktig 
og generelt bidrar til mindre plunder og heft. 	Det er 	også	 verdt å nevne at vi i	 samtaler med SSB, 	
HDIR og KOSTRA	-arbeidsgruppen Helse og omsorg har identifisert en del forenklinger som ikke 	
er påpekt av kommunene. 	Forenklingsforslagene er listet opp under:	 	
 
Forbedre IPLOS	-veiledning	 	
IPLOS	-veilederen	28 ble oppdate	rt den 31. mars 2014, men det er ikke ut	arbeidet en 	
brukervennlig versjon av veilederen som forelå fra 2009 og frem til revideringen	29. 	
 
Vår vurdering er at det bør utarbeides en brukervennlig versjon av IPLOS	-veilederen. Siden det 	
tidligere er utarbeidet	 en slik versjon av veilederen er kostnaden for Helsedirektoratet liten, og 	
kan forsvares ved at det sparer kommunene for unødvendig tidsbruk ved utfylling. Det vil også 
kunne øke kvaliteten på dataene som meldes inn. Vi mener også at den brukervennlige 
ve	ilederen bør inkludere eksempler på typiske feilføringer, eksempler bruk av funksjonsskalaene 	
og viktigheten av å sette diagnose på pasientene.	 	
 
Tydeliggjøre bruk av fun	ksjonsskalaene	 	
Funksjonsskalaene (spesielt for syn og hørsel) oppleves som uklar. Det b	idrar til forvirring og 	
feilrapportering. Det finnes mange eksempler på oppgående pasienter som får verdien 2 fordi de 
bruker briller og høreapparat. Det er også usikkerhet knyttet til når man skal bruke verdien 9 
(ikke	-relevant). Tilsvarende kan IPLOS	-vur	deringer av barn undervurdere pleiebehovet fordi små 	
barn uansett helsetilstand vil skåre lavt ettersom de per definisjon ikke er i stand til å ta vare på 
seg selv på egenhånd.	 	
 
Bruk av funksjonsskalaene bør tydeliggjøres i veiledningen. Et virkemiddel kan	 være å 	
eksemplifisere bruken av funksjonsskalaene for ulike typer pasienter 	– spesielt for de som er 	
vanskelige å kategorisere (deriblant barn).	 	
 
Spørsmålene om samfunnsdeltakelse er «nice to have»	 	
Opplysninger om samfunnsdeltakelse er for 	Helsedirektoratet av typen «nice to have». Årsaken 	
til at spørsmålene er innlemmet er press fra brukerorganisasjonene. Spesielt gjelder dette kjøring 
til fritidssyssel og kultur og fritid, hvor man ikke får frem om man ønsker å gå eller blir kjørt av 
andre	. 	
 
Vår vurdering er at spørsmålene bør fjernes fra IPLOS. Vurderingen er begrunnet i at 
spørsmålene ikke har verdi for Helsemyndighetene og skaper unødvendig «plunder og heft» for 
de som fyller ut i kommunen.	 	
 
Brukerens besøk hos lege og tannlege er spesie	lt utfordrende å kartlegge	 	
Brukerens besøk hos lege og tannlege er spesielt utfordrende å kartlegge, og det er vanskelig for 
en pleier å vite om bruker har vært hos tannlege og/eller lege,	 spesielt i de tilfeller når 	
hjemmetjenesten ikke har fullt ansvar f	or pasienten (ved for eksempel praktisk bistand).	 	
 
Vårt forslag er at dette spørsmålet bør vurderes å fjernes fra IPLOS. 	 	
 
Vurder å s	ett	e en minstegrense for når det skal «gjøres en IPLOS»	 	
Brukere som så vidt mottar tjenester (trygghetsalarm etc.) må registreres i IPLOS. Flere 
kommuner tar seg ikke bryet med å registrere slike brukere i systemet, noe som bidrar til at 
kvaliteten på denne delen av registeret generelt kan sies å være dårlig. H	elsedirektoratet og SSB 	
argumenterer for at det er viktig at statistikken samles inn og begrunner dette med at det er 
 	 	 	
28 https://Hdire	ktoratet.no/retningslinjer/iplos	-veileder	-for-personell	-i-kommunale	-helse	-og-omsorgstjenester	 	29 http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/pasientforlop/docs/doc_22010/attachments/iplos	-veileder	-for-personell	-i-kommunale	-	
helse	-og-sosialtjenester.pdf

79 	 
 
viktig 	for	 helsemyndigheter og forskere å ha en oversikt over alle tjenester brukerne har mottatt 	
(selv om de er små). Begrunnelsen er at 	dataene potensielt kan brukes til å analysere forløpet til 	
brukere, samt avdekke annen «sykdomsrisiko». 	 	
 
Ut fra IPLOS	-forskriften § 1	-8 skal personer som har søkt, mottar og har mottatt helse og 	
omsorgstjenester registreres såfremt det er nødvendig for å 	oppnå formålet med IPLOS	-	
registeret. Ifølge §1	-3 er formålet med IPLOS	-registeret å samle inn og behandle data fra 	
kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse	- og omsorgstjenester for 	
å: 
1: 	gi grunnlag for overvåking, kvalitetssikrin	g, planlegging, utvikling og overordnet styring 	 	
av helse	- og omsorgstjenesten og helse	- og omsorgsforvaltningen,	 	
2. gi grunnlag for forskning.	 	
 
Opplysninger i IPLOS	-registeret kan foruten til formål som er nevnt i første ledd, behandles og 	
brukes til utar	beiding av nasjonal, regional og lokal pleie	- og omsorgsstatistikk.	 	
 
Vi mener det kan stilles spørsmålstegn ved at innsamling av data fra brukere som så vidt mottar 
tjenester er viktig for å oppfylle formålet. Men kanskje enda viktigere, hvis formålet tolk	es dit 	
hen at innsamling av slik informasjon er nødvendig, mener vi at IPLOS	-forskriften bør endres av 	
to hensyn. Det første hensynet er knyttet til at verdien av dataene for brukere som nesten ikke 
har mottatt tjenester er meget begrenset i seg selv, og f	orsterkes av at datakvaliteten er dårlig. 	
Det andre hensynet er knyttet til brukeren som kan oppleve at en vanskelig livssituasjon gjør det 
belastende å svare på spørsmålene som trengs for å gjøre registrere IPLOS	-informasjonen. 	 	
 
Nytten av IPLOS økes ved 	å presisere viktigheten av å sette diagnose	 	
Mange brukere får ikke diagnose i IPLOS. Kommunene påpeker at man må ha legeattest for å 
kunne fylle ut diagnose og det er vanskelig å skulle be om dette i alle tilfeller. Noe som 
umuliggjør å hente ut summerappo	rter, som igjen kan være nyttig styringsinformasjon i 	
kommunene. I tillegg er kvaliteten på sumrapportene avhengig av fagsystem (det er spesielt 
vanskelig med fagsystemet Gerica, som mange kommuner har anskaffet seg).	 	
 
Vår vurdering er at man bør inkludere	 en beskrivelse av viktigheten av å fylle inn diagnose for 	
hver bruker i veiledning. Veiledningen bør også illustrere hvordan man kan hente ut 
summerapporter i etterkant. 	 	
 
Forskjellig begrepsbruk i IPLOS og KOSTRA skaper forvirring	 	
Ulik begrepsbruk i 	KOSTRA og IPLOS skaper forvirring. Et eksempel på dette er fast tilknyttet 	
personell hele døgnet (IPLOS og skjema 4 i KOSTRA).	 	
 
Vår vurdering er at man bør ta en gjennomgang av begrepsbruken i IPLOS og se den i 
sammenheng med KOSTRA	-skjemaene. I de tilfell	er der er behov for begrepsdefinisjoner bør 	
definisjonene fremgå tydelig i veiledningen.	 	
 
Innleveringsfristen 15. januar bør endres til 15. februar eller til november året før	 	
15. januar fristen er utfordrende for kommunene. Det er samtidig for seint til å	 få utnyttet 	
verdien av at dataene er helt ferske (lettere å samle inn). SSB oppgir at det er planlagt å 
synkronisere KOSTRA innlevering med IPLOS innlevering slik at begge skjer 15. januar. 
Kommunene mener det er bedre for dem hvis begge innleveringene sk	jer 15. februar (dagens 	
KOSTRA	-frist). Et alternativ er å levere IPLOS	-tallene før jul/i november. En bedre 	
innleveringsdato kan resultere i bedre datakvalitet.	 	
 
Basert på at det er en verdi i å ha rapporteringsfristen for KOSTRA og IPLOS på samme dag, 
sid	en man da både kan koordinere datainnsamlingen og utnytte stordriftsfordeler	, mener vi 	at 	
samordning av rapporteringsfristene bør vurderes.	 	
 
Det er usikkerhet knyttet til om hva som menes med re	-/habilitering	 	
Noen kommuner definerer kun innsatsteamets	 arbe	id som rehabilitering i	 IPLOS, mens andre 	
skiller nærmere mellom hva som kan defineres som rehabilitering (og da IPLOS	-pliktig) og hva 	
som ikke er rehabilitering. Dette gir store forskjeller mellom kommunene statistisk sett og gir

80 	 
 
inntrykk av forskjeller i	 ressursbruk som ikke er reell. 	Det er uttrykt spesiell usikkerhet om fysio	- 	
og ergoterapitjenester inngår i definisjonen av re	-/habilitering. 	Dagens definisjon er:	 	
 	
”Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare 
mål og vi	rkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til 	
pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons	- og 	
mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet”. 	 	
 
Vår vurdering er at definisjonen av re	-/habilitering bør utdypes med informasjon som sier om 	
fysio	- og ergoterapeuter bør inkluderes som en del av begrepene. Økt tydelighet på dette 	
området vil øke kvaliteten på dataene og redusere unødvendig tidsbruk i kommunene.	 	
 
 Nærmere om tilskudd og 	tilskuddsrapportering	 	4.4.7	
Innenfor helse	- og omsorgssektoren er det i KOR registrert seks ulike rapporteringer som handler 	
om rapportering på tilskudd. Denne rapporteringen utløses først når en kommune har søkt på, og 
mottatt tilskudd gjennom tilskuddsordninge	n. Dette er gjerne midler som følger av bestemmelser 	
i Stortinget, som for eksempel Kompetanseløft 2015 fra Helsedirektoratet.	 	
Tilskuddsrappoteringene kan også være avgrenset i tid, avhengig av varighet for 
tilskuddsordningen/tilskuddsmidler. 	 	
 
I vår inter	vjuundersøkelse har kommunene kommet med flere synspunkter på rapportering på 	
tilskuddsordninger. Dette knytter seg også til ad hoc rapporteringer. 	 	
 
Flere kommuner opplever muligheten ved å søke ulike tilskuddsmidler fra myndigheter som 
Helsedirektoratet 	eller 	fylkesmannen	 som svært positivt, og kan bidra til utvikling og innovasjon. 	
Imidlertid er det flere kommuner som opplever tilskuddsregimet som svært byrdefullt med 
tilhørende store administrative ko	stnader i form av både søknad og rapportering.	 	
 
Tilba	kemeldinger, fra spesielt små kommuner, er at de i mange tilfeller avstår fra å søke om 	
tilskuddsmidler fordi de opplever søknads	- og rapporteringsprosessen som for administrativ og 	
omfat	tende sett i forhold til nytten.	 I dette tilfelle handler nytten i st	or grad om størrelse på 	
tilskudd. Begrunnelsen er at små kommuner vurderer at de ikke har tid og ressurser nok til å 
søke, administrere og rapportere på tilskuddsordninger fordi dette vil gå på bekostning av 
tjenesteytingen. I de fleste tilfeller vil det v	ære en leder eller fagansvarlig som vil få ansvar for 	
rapportering og oppfølging av tilskudd, og dermed tas tiden bort fra andre tjenesteytende 
oppgaver. Større kommuner har ofte muligheten til å opprette egne prosjektstillinger, eller har 
prosjektstilling	er tilknyttet formål til et tilskudd og oppfølging av dette. 	 	
 
Når det gjelder rapportering på tilskuddsmidler kreves det ofte at tilskuddsmottaker skal sende 
inn en statusrapport/årsrapport som beskriver bruk av tilskudd i forhold til de mål satt for 
tilskuddsordningen. I tillegg kreves det revisorattestert regnskap.	 Det er likevel ulik praksis fra 	
tilskuddsordning til tilskuddsordning, og fra myndighet til myndighet. 	 	
 
Det er samtidig gjort større forenklingsgrep, og Helsedirektoratet benytter for eksempel Altinn i 
stor grad for rapportering. Samtidig har for eksempe	l fylkesmannen	 i mindre grad elektroniske 	
løsninger på plass for rapportering på tilskuddsmidler.	 	
 
Det er behov for en økt koordinering av ulike tilskuddsordninger, både når det gjelder søknad og 
rapportering. I statens økonomireglement angis bestemmelser	 om etablering og forvaltning av 	
tilskuddsordninger og for enkeltstående tilskudd. Økonomireglementet angir en rekke 
bestemmelser for hvordan en tilskuddsordning skal forvaltes, krav til søknad og rapportering. Det 
er imidlertid opp til det enkelte departe	ment (tilskuddsforvalter) å beskrive mål, kriterier for 	
måloppnåelse, tildelingskriterier, samt fastsette bestemmelser om oppfølging og kontroll. Dette 
kan medføre ulik praksis fra tilskuddsforvalter til tilskuddsforvalter. Kommunene peker også på at 
de vu	rderer nytten av tilskudd som lav gitt de administrative byrdene ved både søknads	- og 	
rapporteringsprosessen. Det stilles ofte også samme krav til rapportering på ulike tilskudd 
uansett størrelse på tilskuddsbeløpet. Når det gjelder øremerkede tilskudd til	 kommuner som 	
utgjør mindre enn 100	 000 kroner for tilskuddsmottakeren, kan krav til rapportering frafalles.

81 	 
 
Vi mener at det bør utformes et mer koordinert og strømlinjeformet søknads	- og 	
rapporteringsregimet, hvor statlige tilskuddsforvaltere utarbeid	er et felles søknads	- og 	
rapporteringsregimet. Videre mener vi at det er grunn til å vurdere differensiert rapportering 
etter tilskuddenes størrelse, hvor det settes en maksimumsgrense for hvor stort et tilskudd kan 
være for å kvalifisere for en forenklet 	rapportering for eksempel. Dette har vi imidlertid ikke 	
vurdert nærmere i dette prosjektet. Således må dette undersøkes nærmere. 	 	
 	
4.5	 	Oppsummering: Hva kan kuttes, samordnes og forenkles?	 	
I dette kapittelet har vi gått gjennom rapporteringskravene innen 	helse	- og omsorgsektoren	, 	
rapportørenes	 synspunkter og utfordringer knyttet til disse. Vi har skissert forenklingsforslag 	
knyttet til hver enkelt rapportering. Disse vil ikke gjennomgås i detalj i denne oppsummeringen. 	 	
 
Overordnet sett, foreslår vi følgende ti	ltak for sektoren (for 	flere 	konkrete eksempler og 	
detaljerte tiltak for de ulike skjemaene, se tidligere deler av kapittelet).	 	
 
Forenklingstiltak	 	
 	Forbedre veileder og veiledningen som gis utover veilederne. Lovhjemmel for 
spørsmålene bør vurderes og oppgi	s i skjemaene også.	 	
 	Stramme opp spørsmålsstilling og begrepsbruk. Man bør søke konsistent begrepsbruk 
mellom IPLOS og KOSTRA.	 	
 	Forbedre funksjonalitet gjennom for eksempel bedre tilrettelegging i sakssystemer for 
registrering av verdier som skal rapporteres	 og uttesting av elektronisk rapportering 	
direkte fra sakssystemer. Påse at endringer i skjema er kompatible med filuttrekks	-	
løsning når denne er på plass, hvis ikke vil kommunene fortsatt måtte føre 
skyggeregnskap.	 	
 	Forbedre spørsmål og begrepsbruk: Unngå 	hyppige endringer og spørsmål uten en klar 	
lovforankring utover kommuneloven og statistikkloven.	 	
 	Nytten av rapporteringen fra statlig hold bør kommuniseres enda tydeligere til 
kommunene.	 	
 	
Tiltak på kutt:	 	
 	Kutte spørsmål hvor 	dataene ikke offentliggjøres og/eller 	kvaliteten 	på data 	er lite 	
tilfredsstillende. Dersom spørsmål med manglende rapportering er etterspurt, bør det 
iverksettes tiltak for å forbedre kvaliteten.	 	
 	Eksempler på spørsmål som kan kuttes helt ut er:	 	
o 	Spørsmål 3 	i KOSTRA	-skjema 4	: Om tilgjengelighet til hjemmesykepleie	. Bør 	
kuttes. 	 	
o 	Spørsmål 6 i KOSTRA	-skjema 4	: Om beboere i samlokaliserte boliger disponert til 	
pleie	- og omsorgsformål med fast tilknyttet personell hele døgnet	. Bør kuttes og 	
innlemmes i IPLOS	 	
o 	Spørsmål 5 i KOSTRA	-skjema 5	: Om plasser disponert av andre 	
kommuner/bydeler eller helseforetak	. Bør kuttes	 siden det finnes i IPLOS	 	
o 	I KOSTRA	-skjemaene 1, 4 og 5 finnes det også spørsmålssett hvor delspørsmål 	
kan kuttes ut (se diskusjon av dette tidligere 	i kapittelet).	 	
 
Øvrige tiltak som kan redusere rapporteringsbyrden og/eller øke nytten av 
innrapporterte data	 	
 	Man bør undersøke muligheten for å hente ut statistikk over antall leger med og uten 
fastlegeavtale fra Fastlegeregisteret, og kutte ut spørsmål 2	-2 i KOSTRA	-skjema 1.	 	
 	Merk at SSB 	ikke	 publiserer alle	 KOSTRA	-tallene for 	helse	- og omsorgs	sektoren i 	
statistikkbanken. Enkelte av dat	aene leveres kun ut til Helsedirektoratet, Helse	- og 	
omsorgsdepartementet og ved spesielle henvendelser (typisk fra forske	re). Når dataene 	
ikke publisere	s og dermed ikke er åpne for allmennheten (kommuner, media etc.) 	vil 	
nytten av 	dataene begrenses	. Data av denne typen kan sies å være ikke	-rivaliserende, 	
dvs. at ekstrakostnaden av at en ekstra kommune laster ned og benytter 	dataene er null 	
når de først er samlet inn og offentliggjort i statistikkbanken. Isolert sett, og siden SSB 
har gode systemer for offentliggjøring av statistikk gjennom Statistikkbanken, taler dette 
for at dataene burde offentliggjøres. I enkelte tilfeller	 kan situasjonen være at kvaliteten 	
på dataene ikke er god nok (enda), som i seg selv er et godt argument for å la være å

82 	 
 	
offentliggjøre dataene. I så fall bør det foreligge en tydelig plan for å øke kvaliteten på 
innrapporteringen.

83 	 
 	
5.	 	DOKUMENTASJONSKRAV I	 HELSE	- OG OMSORGSSEKT	O-	
REN	 	
I dette kapittelet gjennomgår vi informantene i casekommunenes synspunkter når det gjelder 
etterlevelse av ulike dokumentasjonsplikter i helse	- og omsorgssektoren. I tillegg presenterer vi 	
nytten av den data som dokumenteres ved å vise til hvordan og hvorf	or det dokumenteres, og 	
dokumentasjonens nytteverdi. Dette brukes videre til å identifisere og vurdere mulige 
forenklinger knyttet til de ulike dokumentasjonspliktene. 	 	
 
Funn tyder på at nytten av data som dokumenteres er størst for de enkelte enhetene i 
kommunene, og herunder brukerne som mottar kommunal tjenesteyting. 	Å etterleve 	
dokumentasjonskravene er nødvendig for å kunne yte de helse	- og omsorgstjenester en bruker 	
har krav og rett på, samtidig som at etterlevelse av dokumentasjonskravene også bidrar 	til å 	
sikre kvalitet i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene.	 For fylkesmennene er 	
dokumentasjonen viktig i forbindelse med tilsyn og klagesaksbehandling. Nytten av 
dokumentasjonsplikten avtar jo nærmere statlige aktører man kommer. 	 	
 
Dette kapittelet s	er nærmere på dokumentasjonskrav i helse	- og omsorgssektoren. Med 	
dokumentasjonskrav mener vi her krav til skriftlige dokumenter, rutiner, systemer som 
kommuner må dokumentere og som skal foreligge ved for eksempel forespørsel fra innbyggere 
eller offentli	ge myndigheter. Utgangspunktet for de dokumentasjonskravene vi har kartlagt er 	
brukeres rettigheter og kommunenes plikt til å dokumentere at rettighetene oppfylles på en 
forsvarlig måte. Dette kapittelet er bygget opp på tilsvarende måte som de to foregåen	de 	
kapitlene. Vi vil først gjøre rede for kartlagte dokumentasjonskrav. Deretter vil vi ha en 
gjennomgang av de ulike 	dokumentasjonskravenes 	nytteverdi og hvordan kommuner oppfatter 	
dokumentasjonsplikten. 	Avslutningsvis vil vi også presentere forslag til k	utt, forenklinger og 	
samordninger innenfor de ulike kravene.	 	
 	
5.1	 	Om utvalget av dokumentasjonskrav i sektoren	 	
Dokumentasjonskravene vi har kartlagt i denne undersøkelsen er hjemlet i ulike lovverk knyttet 
til kommunenes helse	- og omsorgssektor. Utvalget av 	dokumentasjonskrav er basert på den 	
innledende kartleggingen som ble gjennomført (se kapittel 3 om analytisk rammeverk) for å finne 
ut hvilke dokumentasjonskrav kommunene opplever som mest utfordrende å etterleve, samt at 
utvalget er basert på funn fra ann	en forskning som omhandler kommuners tidsbruk ved 	
etterlevelse av rapporterings	- og dokumentasjonskrav (se for eksempel Nordlandsforsknings 	
rapport NF	-rapport nr. 12/2012	30). 	 	
 
Hovedtyngden av dokumentasjonskravene er hjemlet i lov om kommunale helse	- og 	
om	sorgstjenester m.m. (helse	- og omsorgstjenesteloven) (LOV av 24.06.2011, nr. 30). Helse	- og 	
omsorgstjenesteloven gjelder for helse	- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av 	
kommunen eller private som har avtale med kommunen. Helse	- og omsorgstj	enesteloven er tett 	
knyttet til Helsepersonelloven (LOV av 02.07.99, nr. 64) som gjelder tilsvarende for personell 
som yter helse	- og omsorgstjenester etter helse	- og omsorgstjenesteloven. Andre 	
dokumentasjonskrav er blant annet hjemlet i 	pasient	- og bruke	rrettighetsloven	, 	
helsetilsynsloven, kommuneloven, forvaltningsloven, spesialisthelsetjenesteloven, 
pasientjournalforskriften, internkontrollforskriften og forskrift om internkontroll i helse	- og 	
omsorgstjenesten. I tabell 5	-1 spesifiseres kort det enkelte	 lovverk. 	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	 	 	30 http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/Dokumenter/Rapporter/2012/Rapport_12_2012.pdf

84 	 
 
Tabell 	5-1 Oversikt over lover/forskrifter	 	
Lov/forskrift	 	Virkeområde	 	
Lov av 24.06.2011, nr. 30 om 
kommunale helse	- og omsorgstjenester 	
m.m. (helse	- og omsorgstjenesteloven)	 	
Loven gjelder	 for helse	- og omsorgstjenester som 	
tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private 
som har avtale med kommunen, når ikke annet 
følger av loven her.	 	
Lov av 02.07.99, nr. 64 om 
helsepersonell m.v.	 	
(helsepersonelloven)	 	
Loven gjelder helsepersonell og vi	rksomheter som 	
yter helsehjelp i riket	. 	
Lov av 30.03.84, nr. 15 om statlig tilsyn 
med helsetjenesten 	(helsetilsynsloven)	 	
Loven gir myndighet til fylkesmannen om å føre 
tilsyn med helse	- og omsorgstjenesten i landet og 	
direkte underlagt Statens helsetilsyn	. 	
Lov av 02.07.99, nr. 63 om pasient	- og 	
brukerrettigheter	 (pasient	- og 	
brukerrettighetsloven).	 	
Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik 
tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter 
og brukere rettigheter overfor helse	- og 	
omsorgst	jenesten	. 	
Lov av 25.09.1992, nr. 107 om 
kommuner og fylkeskommuner 
(kommuneloven)	 	
Loven gjelder for kommuner og fylkeskommuner og 
skal bidra til å legge til rette for et funksjonsdyktig 
kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en 
effektiv forvaltn	ing av kommunale og 	
fylkeskommunale fellesinteresser. 	 	
Lov av 02.10. 1967 om 
behandlingsmåten i forvaltningssaker 
(forvaltningsloven)	 	
Loven gjelder den virksomhet so	m drives av 	
forvaltningsorganer, og gir generelle regler om 
behandlingsmåten i den offentlige forvaltningen. 	 	
Lov av 02.07.1999, nr. 61 om 
spesialisthelsetjenesten m.m. 
(spesialisthelsetjenesteloven)	 	
Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys 
eller yte	s i riket av staten og private. 	 	
FOR av 21.12.2000, nr. 1385 om 
pasientjournal 
(pasientjournalforskriften)	 	
Forskriften gir nærmere regler om helsepersonells 
dokumentasjonsplikt, virksomheters ansvar i forhold 
til opprettholdelse og organisering av	 journalsystem, 	
og rett til innsyn i journal. 	 	
For av 06.12.1996, nr. 1127 om 
systematisk helse,	- miljø	- og 	
sikkerhetsarbeid i virksomheter 
(Internkontrollforskriften)	 	
Forskriften angir krav til virksomheter og hvordan 
systematiske tiltak som skal sikre a	t virksomhetens 	
aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og 
vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i 
medhold av helse	-, miljø	- og sikkerhetslovgivningen	. 	
FOR av 20.12. 2002, nr. 1731 for 
internkontroll i helse	- og 	
omsorgstjenesten	 	
Forskrif	ten	 skal	 bidra til 	at det ytes 	faglig	e forsvarlige 	
helse	- og omsorgstjenester og at helse	- og 	
omsorgslovgivningen oppfylles gjennom krav til 
systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid 
i tjenestene	 	
 
Tabell 5	-2 viser en oversikt over 	dokumentasjonskrav kartlagt i denne undersøkelsen. Utvalget 	
av dokumentasjonskrav er identifisert gjennom tidligere rapporter som har kartlagt tidsbruk i 
pleie	- og omsorgssektoren	31, gjennom innledende intervjuer med de 10 casekommunene, i dialog 	
og worksho	p med referansegruppen, samt gjennomgang av relevant lovverk. Etter den 	
innledende kartleggingen som hadde til hensikt å finne «hvor skoen trykker» (se kapittel 2), ble 
listen med dokumentasjonskrav utviklet. 	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	 	 	31 http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/Dokumenter/Rapporter/2012/Rapport_12_2012.pdf

85 	 
 
 
 
 Tabell 	5-2 Detaljert oversikt over dokumentasjonskrav	 	
Oppgaver/funksjon	 	Lovhjemler	 	
Plikt til å føre journal (pasientjournal, 
elektronisk pasientjournal)	 	
Helsepersonelloven § 39, helse	- og 	
omsorgstjenesteloven §5	-10, 	
pasientjournalforskriften §§ 4, 5, og 7	 	
Plikt til å utarbeide og oppdatere individuell 
plan	 	
Pasient	- og brukerrettighetsloven §2	-5, helse	- 	
og omsorgstjenesteloven §§ 7	-1 og 7	-2, 	 	
Rett til å føre	 tilsyn med plikter som er 	
pålagt kommuner (forberede, gjenn	omføre, 	
følge opp)	 	
Kommuneloven kap 10A, helsetilsynsloven §§ 1 
og 2, helse	- og omsorgstjenesteloven § 12	-3, 	
helsepersonelloven, speialitshelsetjenesteloven,	 	
helseforskningsloven § 46	 	
Klage, klagebehandling	 	Pasient	- og brukerettighetsloven kap 7, 	
Forvaltn	ingsloven kap 5, 	 	
Plikt til å ha internkontrollsystem	 	Internkontrollforskriften § 5, 	Forskrift om 	
internkontroll i helse	- og omsorgstjenesten § 5,	 	
Helsetilsynsloven § 3. Arbeidsmiljøloven §3	 	
Utarbeide dokumentasjon/søknad for vedtak 
om bruk av tvang og 	makt overfor enkelte 	
personer med psykisk utviklingshemming	 	
 	
Helse	- og omsorgstjenesteloven §§9	-1, 9	-2, 9	-7 	
 	
5.2	 	Aktørene i dokumentasjonskjeden	 	
I kommunene er det en rekke aktører som bidrar inn i dokumentasjonsarbeidet innenfor helse	- 	
og omsorgssektoren. De	t er få forskjeller mellom store og små kommuner. Antall personer som 	
bidrar til å oppfylle dokumentasjonsplikten er avhengig av hvor store enheter kommunen har, for 
eksempel innenfor hjemmetjenesten eller ved et sykehjem. I de følgende punktene beskrives 
kort hvilke aktører som bidrar inn på de enkelte dokumentasjonskravene i en mellomstor 
kommune. 	 	
1) Plikt til å føre journal: ansvarlig for at dette gjøres er helse	- og omsorgspersonell ved en 	
helse	- og omsorgsenhet som yter helse	- og omsorgstjenester. Dette 	kan være en 	
sykepleier, en hjelpepleier eller annet helsepersonell. En avdelingsleder/enhetsleder har 
det overordnede ansvaret for at helse	- og omsorgspersonell overholder 	
journalføringsplikten. 	 	
2) Plikt til å utarbeide og oppdatere individuell plan: Ansvar	lig her kan i hovedsak være 	
virksomhetsleder/enhetsleder ved en enhet der en bruker skal ha individuell plan, i tillegg 
til en IP	-koordinator som bidrar til å følge opp/oppdatere planen. Leder/saksbehandler 	
ved et tjenestekontor/tildelingskontor/bestillerk	ontor er ansvarlig for saksbehandling og 	
vedtak av planen. 	 	
3) Rett til å føre tilsyn med plikter som er pålagt kommuner: Tilsynsmyndigheter 
gjennomfører jevnlig tilsyn ved helse	- og omsorgstjenester. Ansvarlig i kommunen kan 	
være virksomhetsleder/enhetsleder	 som legger til rette for at tilsynet gjennomføres, 	
henter frem og sender inn nødvendig dokumentasjon til tilsynsmyndighet. Ved 
gjennomføring av tilsyn involveres typisk sykepleiere og andre ansatte ved den enheten 
det gjennomføres tilsyn ved. 	 	
4) Klage, klag	ebehandling: Ansvarlig for å følge opp en klage som kommunen mottar er 	
typisk virksomhetsleder/enhetsleder ved enhet der tjenesten det klages på ytes eller hvor 
avgjørelse/vedtak er fattet. Virksomhetsleder/enhetsleder er også ansvarlig for å 
oversende kla	gen til fylkesmannen for klagebehandling. Virksomhetsleder er også 	
ansvarlig for å fremskaffe dokumentasjon og innhente alle relevante opplysninger. 	 	
5) Plikt til å ha internkontrollsystem: Det er rådmannen som har overordnet ansvar for at en 
enhet har et go	dt dokumentert og oppdatert internkontrollsystem. Den enkelte 	
medarbeider ved en enhet/avdeling er ansvarlig for at arbeid/rutiner/dokumentasjon 
følges i tråd med internkontrollsystemet.	 	
6) Utarbeide dokumentasjon/søknad for vedtak om bruk av tvang: Ansvarlig	 for å utarbeide 	
dokumentasjon og søknad om bruk av tvang er virksomhetsleder/enhetsleder. 
Medarbeidere bidrar inn med informasjon.

86 	 
 
Kommunene arbeider med dokumentasjon av sin tjenesteyting daglig. For å oppfylle ulike 
dokumentasjonsplikter bruker kommun	ene egne fagsystemer for de ulike 	
dokumentasjonspliktene/søknad/vedtak. Det er også gjennom fagsystemene relevant 
informasjon hentes ut i forbindelse med klage/klagesaksbehandling eller tilsyn, i tillegg til andre 
administrative dokument som angår personel	l ved en enhet. 	 	
 	
5.3	 	Analyse av nytte og kostnader knyttet til dokumentasjonskrav med 
forenklingsforslag	 	
Når det gjelder nytten av dokumentasjon og å etterleve dokumentasjonskravene viser 
intervjuene at nytten oppleves som høy og viktig i kommunene. Å etterleve 
dokumentasjonskravene er nødvendig for å kunne yte de helse	- og omsorgstjenester en bruker 	
har krav	 og rett på, samtidig som at etterlevelse av dokumentasjonskravene også bidrar til å 	
sikre kvalitet i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene. Nytten av at 	
dokumentasjonskravene er størst for brukerne, nettopp for å sikre at de får den tjenesten de har 
ve	dtak om, og videre for den enkelte enhet/virksomhet og herunder kommunen. Vi vil nå se litt 	
nærmere på kommunale aktørers syn på å etterleve dokumentasjonsplikter. Deretter presenterer 
vi utfordringer knyttet til de enkelte dokumentasjonspliktene vi har ka	rtlagt, med tilhørende 	
forbedrings/forenklingsforslag der dette er mulig. 	 	
 
 Kommunenes generelle synspunkter på statlige dokumentasjonskrav	 	5.3.1	
De som arbeider med å ivareta dokumentasjonskravene uttrykker en generell stor forståelse for 
at det er behov for om	fattende krav til dokumentasjon og hva som skal dokumenteres i 	
kommunesektoren. Selv om det er en oppfatning av at krav til dokumentasjon har blitt større de 
siste årene, er dokumentasjon likevel viktig for å sørge for at, samt kunne ettergå, kommunene 
yte	r de tjenester de skal. En setning som ble gjentatt i flertallet av intervjuer med medarbeidere 	
innenfor helse	- og omsorgssektoren var at om ikke tjenesten er dokumentert er den heller ikke 	
gitt. Med dette menes at kommunene er opptatt av at alle tjenester	 som en bruker har fått 	
vedtak om skal dokumenteres for å sikre at kommunene yter den tjenesten den skal. Videre er 
kommunene også svært opptatt av at dokumentasjonen, og spesielt hva som dokumenteres inn i 
pasientjournalene, er så korrekt og omfattende so	m mulig. Dette brukes også til å planlegge 	
tiltak og forbedringer internt ved en enhet/avdeling knyttet til for eksempel bemanning, 
kompetanse eller gjennomføring av en arbeidsdag. 	 	
 
En viktig tilbakemelding fra kommunesektoren, og som vi finner igjen i an	nen forskning på 	
området knyttet til dokumentasjon og rapportering, er at det ikke er kravene i seg selv som 
nødvendigvis er utfordrende eller vanskelig å etterleve, men at ulike typer systemer (som 
fagsystemer) bidrar til at kommunene opplever høye kostna	der ved å etterleve 	
dokumentasjonspliktene. Et ankepunkt for flertallet av aktørene vi har intervjuet er at de 
opplever at deres eget fagsystem ikke er godt nok utformet til å passe deres behov i forhold til 
hva som skal dokumenteres. Videre opplever flert	allet at fagsystemene (for pasientjournaler f. 	
eks.) ikke snakker godt nok sammen med andre administrative systemer i kommunene. Dermed 
oppleves ofte fagsystemene som en barriere for å sikre en effektiv etterlevelse av 
dokumentasjonspliktene. Det er samtid	ig viktig å si at for store kommuner oppleves ikke 	
nødvendigvis fagsystemene som en barriere. De opplever selv å ha god kompetanse på hvordan 
et fagsystem kan brukes mest effektivt, hvilke funksjoner et fagsystem skal ivareta og hvilke 
rapporter fagsysteme	t kan hente ut. Store kommuner har gjerne en ansatt som arbeider kun 	
med fagsystemet, og således bedre kompetanse knyttet til dette. 	 	
 
 Utfordringer og mulige forenklingsforslag knyttet til plikt til å føre journal 	5.3.2	
(pasientjournal)	 	
Alle som yter helse	- og o	msorgstjenester til brukere er forpliktet til å dokumentere sine tjenester, 	
gjennom å føre en journal (Helsepersonelloven §39). Loven stiller også krav til innhold og sier at 
journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og hel	sehjelpen. All 	
helsepersonell i en kommune som yter en form for helse og/eller omsorgstjeneste er altså pliktig 
til å dokumentere dette i en pasientjournal. 	 	
 
Kommunene benytter seg av ulike fagsystemer/journalsystemer for å oppfylle plikten, og det er 
det	 enkelte helsepersonell som er ansvarlig for å oppdatere pasientens journal forløpende etter at 	
en tjeneste eller bistand er gitt, eller det er endringer ved pasientens tilstand som vurderes at

87 	 
 
må dokumenteres. Dokumentasjonen består altså av observasjoner	, vurderinger, beslutninger og 	
informasjon om at tiltak en pasient har vedtak om blir gitt. 	 	
 
Nordlandsforskning (2012) kartla tidsbruken på å etterleve dette dokumentasjonskravet i sin 
rapport om tidsbruk i pleie	- og omsorgssektoren	32. Tall viser at i snit	t bruker helsepersonell 59 	
minutter per uke på å rapportere og føre inn dokumentasjon i en pasients journal. Sykepleiere 
har høyest tidsforbruk. 	 	
 
Gjennom våre intervjuer er det fremkommet følgende funn om føring av pasientjournal. 	 	
 
Synspunkter og funn fr	a administrativ ledelse og tjenesteutøvere:	 	
 	Alt skal i utgangspunktet dokumenteres om det angår bruker, er ikke tjenesten/ytelsen 
dokumentert er den ikke «gitt».	 	
 	Flertallet mener at det dokumenteres for lite informasjon om tjenester som gis eller om 
pasien	tens tilstand i pasientjournalen.	 	
 	Kommuner har vanskeligheter med å trekke ut ulike rapporteringer fra fagsystemet som 
arbeidslister. Medfører sidesystemer som krever tid å utarbeide.	 	
 	Det er svært ulik praksis mellom kommuner i forhold til hva som dokument	eres. Noen 	
kommuner dokumenterer kun avvik, andre dokumenterer mer omfattende. Dette 
medfører også ulik kvalitet på hva som dokumenteres i pasientjournalen. 	 	
 	I tillegg til pasientjournal føres det ofte andre type journalsystemer/lister over hvilke 
tjeneste	r eller oppfølging på tiltak som er gitt hos bruker selv.	 	
 	Kommunene har behov for bedre samkjøring av fagsystem på tvers av kommuner og 
med helseforetak.	 	
 	Flere fagsystem som benyttes ivaretar ikke krav til arkivloven.	 	
 	Kommunene etterspør mulighet for 	elektronisk signering av gitt medisin slik at det ikke 	
må benyttes papirbaserte signeringslister.	 	
 	Flere kommuner har utarbeidet egne sjekklister (internkontroll) på hva som skal fylles 
inn av informasjon/dokumentasjon i pasientjournalen. 	 	
 	Kommunene mener d	et er behov for en større kompetanseheving i kommunene om 	
føring av pasientjournaler. 	 	
 	Noen kommuner har tatt i bruk håndholdte terminaler/nettbrett i møte med pasienter. 
Dette bidrar til at tjenesten kan dokumenteres mer effektivt gjennom dagen fordi 
hels	epersonell har direkte tilgang til pasientjournal. 	 	 	
 
Bruk og nytte av dokumentasjon/data:	 	
 	Avdelingsledere/enhetsledere i større kommuner bruker aktivt problemstillinger og 
utfordringer med dokumentasjon til veiledning/opplæring.	 	
 	Dokumentasjon fra pasientj	ournaler/fagsystem benyttes i avdelinger/enheters egen 	
planlegging knyttet til ressurser, behov for personell og kompetanse.	 	
 	Kommunene er svært opptatt av at dokumentasjon og føring av pasientjournal bidrar til å 
skape tillit mellom bruker, pårørende og tj	enesteyter.	 	
 	Dokumentasjonsplikten sikrer at vedtak til den enkelte pasient følges opp og at rett 
tjeneste gis.	 	
 	I flere kommuner benyttes informasjon fra pasientjournaler samlet sett til å besvare 
spørsmål fra det politiske nivået i kommunene, særlig knytte	t til budsjettspørsmål. 	 	
 	Dokumentasjonsplikten sikrer etterprøvbarhet (for eksempel ved klage/tilsyn).	 	
 
Alle kommuner benytter seg av et fagsystem/journalsystem som skal sikre at plikten for å føre 
en pasientjournal ivaretas. Samtidig viser våre funn fra d	enne undersøkelsen, og andre 	 	
undersøkelser innenfor samme felt	33, at disse fagsystemene ikke godt nok ivaretar de behov he	l-	
sepersonell har i dag for å etterleve dokumentasjonspliktene optimalt. Dette konkluderes det 
også med i en rapport fra KS og 	Helsedirektoratet i forbindelse med «Prosjekt Elektronisk pas	i-	
entjournal i omsorgstjenesten, status, utfordringer og behov»	34. Et godt fagsystem som er tilpa	s-	
set den enkelte kommunes behov er viktig, samtidig som at et fagsystem også må ivareta en 
rekke sta	ndardiserte operasjoner og rapporteringer. Fordi fagsystemene ikke støtter alle behov 	
helsepersonell har, tas det ofte i bruk andre former for administrative system/»skyggeregnskap» 
 	 	 	32 http://w	ww.nordlandsforskning.no/getfile.php/Dokumenter/Rapporter/2012/Rapport_12_2012.pdf	 	33 Se for eksempel NF	-rapport 12/2012	 	34 http://ks.no/PageFiles/65879/elektronisk	-pasientjournal	-i-omsorgstjenesten.pdf

88 	 
 
eller papir. Dette bidrar til merarbeid for kommunene. En annet aspekt er 	at den informasjon 	
som dokumenteres i fagsystemer/pasientjournaler er informasjon som også benyttes i rapport	e-	
ring til KOSTRA og IPLOS.	 	
 	
Vår vurdering er at det er behov for bedre samkjøring mellom statlig og kommunale 
myndigheter, samt leverandører av fag	systemer for pasientjournaler, om hva som faktisk skal 	
dokumenteres for å følge dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven korrekt, og hvordan et 
fagsystem kan understøtte dette. 	Det må utarbeides et standardisert oppsett i fagsystem som 	
kan benyttes i all	e kommuner som ivaretar alle krav til journalføring, og som ivaretar kommuners 	
behov for uthenting av rapporter og annen informasjon som benyttes inn i statlig rapportering, 
og som ivaretar dokumentasjonsplikten.	 	
 
Det er også etter vår vurdering behov for 	en større kompetanseheving i kommunene om bruk av 	
fagsystemer og føring av pasientjournaler for å sikre t	ransparens og etterprøvbarhet. 	 	
 
 Utfordringer og mulige forenklingsforslag knyttet til plikt til å utarbeide og oppdatere 	5.3.3	
individuell plan	 	
Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester 	har 	rett til å få utarbeidet en 	
individuell plan, uavhengig av alder, diagnose og funksjon.	 Retten til individuell plan er forankret 	
i pasient	- og brukerettighetsloven §2	-5. I denne undersøkelsen h	ar vi undersøkt nærmere plikten 	
kommunene har til å utarbeide og oppdatere individuelle planer i kommunen. 	 	
 
Hensikten med en individuell plan er at den skal bidra til at en bruker skal få et helhetlig, 
koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. E	n IP	- koordinator har hovedansvaret for 	
oppfølgingen av pasienten og planen. 	 	
 
Synspunkter og funn fra administrativ ledelse og tjenesteutøvere:	 	
 	Det er svært varierende hvor mange individuelle planer en kommune har, og hvor 
tidskrevende det oppleves å ette	rleve kravet. Tidsbruk knyttet til å utarbeide og 	
oppdatere individuell plan avhenger av bruker og dens behov og omfang for tverrfaglige 
tjenester.	 	
 	Tidsbruk og kostnad for kommunene er også avhengig av hvordan kommunene selv 
organiserer arbeidet med å for 	eksempel oppdatere individuell plan. For eksempel er det 	
kommuner som opplever å bruke mye administrativ tid på arbeid med individuell plan 
fordi representanter for alle tjenestene mottakere får deltar i arbeidet med å oppdatere 
en plan. Dette vurderes av 	flere kommuner som ressurskrevende.	 	
 	Fagsystem som benyttes til arbeidet med individuell plan vurderes til å være godt, og gir 
god veiledning i utfylling av plan. Her trekkes Gerica frem som et eksempel. 	 	
 	Individuell plan og det å ha en koordinator regnes i	kke som enkeltvedtak. Det er likevel 	
kommuner som saksbehandler vedtakene om individuell plan strengere enn nødvendig 
etter forvaltningslovens kapittel IV og V (om saksforberedelser ved enkeltvedtak og om 
vedtaket). Dette begrunnes ut i fra hensynet til br	uker og for å sikre etterprøvbarhet i 	
kommunene (men en individuell plan gir ingen selvstendig rett til tjenester og regnes 
ikke som enkeltvedtak). 	 	
 	Kommuner opplever at det ikke er god nok samkjøring mellom enhet med ansvar for å 
utarbeide individuell pla	n (koordinerende enhet), PP	-tjenesten og skole der det er behov 	
for dette. I en kommune har kommunen gjort et eget vedtak om at lærer kan være 
koordinator, og dette har vært en forenkling for kommunen. 	 	
 
Bruk og nytten av dokumentasjon/data:	 	
 	I flere kommun	er rapporteres bruk av individuell plan til politisk nivå som benytter dette 	
inn i arbeid med budsjett og utvikling av tjenestetilbud. 	 	
 	Dokumentasjon og arbeid med individuell plan koordinerer tjenestetilbudet til en bruker 
og sikrer tiltak og plan for opp	følging av kommunen på en god måte.	 	
 	Kommunen bruker antall planer og tilbud om tjenester inn i arbeid med utvikling av 
tjenestetilbudet knyttet til behov.	 	
 	I noen kommuner rapporteres antall individuelle planer og spørsmål rundt individuelle 
planer til fylk	esmannen. Nytten av denne rapporteringen vurderes som lav, og det er 	
usikkerhet hvorfor dette gjøres.

89 	 
 
Vår vurdering er at det er behov for en tydeliggjøring av hvilke krav til saksbehandling som er 
gjeldende for kommuner i behandling av individuell plan.	 Funn tyder på at noen kommuner følger 	
et strengere regelverk enn nødvendig i arbeidet med saksbehandling av individuell plan. Dette 
beskrives som mer tidkrevende, og er ikke nødvendig for å følge lovverket knyttet til individuell 
plan	35. Imidlertid gir ikk	e individuell plan noen selvstendig rett til tjenester, og regnes heller ikke 	
som et enkeltvedtak. Derfor kan det tyde på at flere kommuner gjør mer enn de må. 	 	
 
Det er også behov for tiltak som sikrer bedre samkjøring mellom ulike tjenester innen skole o	g 	
helse	- og omsorgstjeneste i arbeidet med en individuell plan for en bruker/elev.	 Videre må det 	
vurderes hensiktsmessigheten av at kommunene rapportere antall individuelle planer til 
fylkesmannen. Gitt nyttevurderingen bør dette vurderes som ikke nødvendi	g. 	 	
 
 Utfordringer og mulige forenklingsforslag knyttet til at det føres tilsyn med plikter som 	5.3.4	
er pålagt kommuner (forberede, gjennomføre, følge opp)	 	
Statlige tilsynsmyndigheter fører tilsyn med hele kommunesektoren, og herunder helse	- og 	
omsorgstjenester	. Retten til å føre tilsyn er blant annet forankret i kommuneloven, og for helse	- 	
og omsorgssektoren i helse	- og omsorgstjenesteloven. Formålet med tilsynet er å undersøke at 	
kommunene oppfyller de plikter de er gitt etter lov, forskrift eller annet regelv	erk. De finnes en 	
rekke tilsynsmyndigheter i Norge, men det er fylkesmannen som fører tilsyn med kommunene 
innen helse	- og omsorgssektoren. Vi har i denne undersøkelsen ikke gått i dybden på hva som 	
beskriver et tilsyn, og tilsynets rolle som et statlig st	yringsmiddel. Dette er dokumentert gjennom 	
annen forskning, blant annet i NIBR (2013) om hvordan statlig tilsyn påvirker kommunene og det 
lokale selvstyret	36. I denne undersøkelsen har vi fokusert nærmere på hvordan kommuner 	
vurderer tilsyn og tilsyn som vi	rkemiddel knyttet opp mot særlig krav til dokumentasjon. 	 	
 
Synspunkter og funn fra kommunene:	 	
 	Tilsyn som virkemiddel og statlig styringsmiddel vurderes generelt som et viktig verktøy 
også for kommunene ved at det undersøkes at kommunen etterlever lovverket	 slik 	
kommunen er pliktig til.	 	
 	Kommunene opplever at tilsyn og gjennomføring av tilsyn er i liten grad samordnet. 	 	
 	Metodikken for gjennomføring av tilsyn oppleves som utfordrende. Kommuner opplever 
at tilsyn i større grad er kontroll, og hvor det i liten 	grad gis veiledning i etterkant av 	
tilsyn. Generelt opplever kommunene at det kun gis merknader på avvik og hva som ikke 
fungerer fremfor å fremheve tiltak og annet som fungerer svært godt.	 	
 	Kommunene opplever at tilsynene er for lite avgrenset i forhold ti	l hva det enkelte tilsyn 	
skal gjennomgå. Kommuner opplever svært ofte at det i løpet av et tilsyn blir stilt 
spørsmål ved ting som ikke angår selve tilsynet. 	 	
 	Kommunene forstår ikke alltid relevansen av den dokumentasjonen som fylkesmannen 
etterspør i for	kant av varslede tilsyn, og opplever at dokumentasjon ikke nødvendigvis er 	
gjennomgått før tilsynet gjennomføres. De opplever at dokumentasjonen kun blir brukt til 
kontroll, og i liten grad danner grunnlag for veiledning. 	 	
 	Større kommuner opplever oftere 	tilsyn enn mindre kommuner, og at det føres tilsyn 	
med et område kommunen vurderes til å være kvalitetsmessig flink på. Dette vurderes 
som ikke hensiktsmessig av kommunene selv, og det er uforståelig hvorfor det ikke føres 
flere tilsyn med kommuner som er 	«mindre flinke» på et område, og som vil ha større 	
behov for veiledning og rådgivning. Dette kan tolkes dithen at kommunene ønsker at 
kommunenes egenkontroll i større grad skal hensyntas ved tilsyn, og kommuner som har 
en aktiv egenkontroll og gode systeme	r for å ivareta dette har mindre behov for tilsyn. 	
Dette drøftes også i Oppgavemeldingen. 	 	
 
Bruk og nytte av dokumentasjon/data:	 	
 	Kommunene opplever at tilsyn har en verdi i seg selv, der hvor kommunene opplever at 
det gir læring og veiledning til å forbed	re for eksempel interne rutiner.	 	
 	Dokumentasjonen og arbeidet som gjøres i forkant av kommunene før et tilsyn har liten 
verdi, og bidrar til større administrative kostnader.	 	
 	 	 	35 Våren 2015 legges det frem en ny veileder for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Denne er per i	 dag ikke 	
tilgjengelig, slik at det ikke har vært	 mulig å vurdere hvordan veileder forholder seg til krav til behandling/vedtak om individuell plan. 	 	36 http://www.nibr.no/filer/2013	-20.pdf

90 	 
 	
 	Kommunene er usikre på nytten av de gjennomførte tilsynene fra fylkesmannens side d	a 	
det i liten grad blir kommunisert ut hvordan fylkesmannen bruker funn og 
tilsynsrapporter i sitt arbeid, og i sin rolle som rådgiver og veileder overfor kommunene. 	 	
 
Oppsummert er tilbakemeldinger fra kommunene er at de opplever det som utfordrende å 
for	holde seg til fylkesmannen når det gjelder deres behov for dokumentasjon ved for eksempel 	
ulike typer tilsyn eller ved en klagebehandling. Kommunene opplever at fylkesmannen etterspør 
for mye og omfattende dokumentasjon, ut over det som er relevant for en 	sak. Dette medfører at 	
kommunene bruker mye tid på å fremhente denne dokumentasjonen, uten at de får en forståelse 
for hvorfor denne dokumentasjonen etterspørres og hva det som etterspørres faktisk skal 
dokumentere. Kommunene sier selv at de har behov for 	bedre informasjon fra statlige 	
tilsynsmyndigheter om hva slags informasjon som etterspørres og hvorfor informasjonen 
etterspørres. Tilsynsmyndighet/klagesaksbehandler vurderer selv hvilke opplysninger som kan 
være aktuelt å innhente. Dette betyr at det kan	 være forskjeller mellom ulike aktører. 	
Dokumentasjonsomfang kan også ses i sammenheng med antall tilsyn som g	jennomføres i 	
kommunesektoren. 	 	
 
Det er behov for en kritisk vurdering og gjennomgang av hvilke dokumentasjonsbehov 
fylkesmannen har ved gjennomfø	ring av tilsyn. Fylkesmannen må tydeliggjøre sitt behov for type 	
dokumentasjon og begrunnelser for hvorfor ulike typer dokumentasjon er nødvendig å innhente i 
forbindelse med klagesaker/tilsynssaker overfor kommunene. I oppgavemeldingen	37 tas denne 	
utfordri	ngen opp. For å redusere dokumentasjonsbyrden er et tiltak å gjenbruke dokumentasjon 	
kommunene allerede har fremskaffet gjennom egenkontroll. Dette vil kunne redusere 
kommunenes arbeid med å utarbeide ny dokumentasjon. Dette mener vi er kritisk å følge opp	. 	
Dokumentasjonsbyrden vil kunne reduseres ved at antall tilsyn i kommunene også reduseres.	 Vi 	
mener det er behov for en formalisering av hvordan krav til dokumentasjon i forbindelse med 
tilsyn skal forstås. Dette kan for eksempel forankres i et rundskriv.	 Rundskrivet bør presisere 	
form, hyppighet, kilde for dokumentasjon, detaljeringsgrad og fra hvem og hvor dokumentasjon 
kan innhentes. 	 	
 
Det bør gjøres videre undersøkelser om dokumentasjon eller informasjon som etterspørres ved et 
tilsyn kan innhentes fra andre kilder. Dette vil kun gjelde dokumentasjon av generell art, som for 
eksempel statistikk og lignende. 	 	
 
Vi ser også at det er beho	v for å gjennomgå lovverket i forhold til hva som skal utløse et tilsyn. 	
Dette diskuteres også i Oppgavemeldingen. Tilsyn er risikobasert. Dette kan medføre at 
kommuner som har mange enkeltvedtak for eksempel får oftere tilsyn. Dette kan synes som et 
parad	oks gitt at noen vedtak i kommunene fordrer høy kompetanse og kunnskap om gitte vedtak 	
og tjenester som skal gis (eksempelvis vedtak om bruk av tvang). Kommuner med færre eller få 
vedtak (for eksempel vedtak om bruk av tvang) kan således ikke ha hatt tilsy	n, men likevel et 	
behov.	 	
 
 Utfordringer og mulige forenklingsforslag knyttet til klage, klagebehandling	 	5.3.5	
I lov om pasient	- og brukerrettigheter er det bestemmelser som peker på hvilke rettigheter en 	
pasient har til å klage dersom man mener at man ikke har f	ått de helse	- og omsorgstjenestene 	
man har krav på. I vår undersøkelse har vi undersøkt nærmere utfordringer kommuner opplever 
knyttet til klage på et vedtak, en tjeneste eller lignende, samt dokumentasjonsaspektet knyttet 
til klagebehandling. Dette må ses	 i sammenheng med dokumentasjonsplikten til kommunene, 	
særlig i forhold til føring av pasientjournaler. Som vi har nevnt er kommunene svært opptatt av 
at dokumentasjonsplikten overholdes, nettopp fordi dette kan gi en sikkerhet i tilfelle kontroll og 
klage	r. 	 	
 
Synspunkter og funn fra kommunene:	 	
 	Kommunene opplever at det etterspørres svært mye dokumentasjon i forbindelse med 
klagebehandling hos fylkesmannen, og at dokumentasjonen ikke nødvendigvis er 
relevant for klagen.	 	
 	Dokumentasjon som skal sendes hentes 	gjerne ut fra fagsystem, men dette krever en del 	
arbeid siden alt må sendes per post, og ikke kan sendes elektronisk.	 	
 	 	 	37 Meld. St. 14 (2014	-2015) Kommunereformen	- nye oppgaver til s	tørre kommuner

91 	 
 
 
Bruk og nytte av dokumentasjon/data:	 	
 	Kommunene opplever at en klagebehandling, uavhengig av utfall av saken, kan bidra til å 
øke kvalitet på tjenester, og kvalitet på rutiner knyttet til saksbehandling. 	 	
 	Fylkesmannen vurderer at innhentet dokumentasjon er nødvendig, selv om 
dokumentasjonsgrun	nlaget er omfattende. 	 	
 
Vår vurderinger er at det også under dette punktet er behov for tydeligere krav 	og/	eller 	
retningslinjer for 	fylkesmannen	 og kommunene om hva som skal 	anses	 som relevant 	
dokumentasjon i forbindelse med behandling av en klage. 	Se avsn	itt 5.3.4	 for en videre 	
vurdering. 	 	
 
 Utfordringer og mulige forenklingsforslag knyttet til plikt til å ha internkontrollsystem	 	5.3.6	
Alle virksomheter er pliktig til å ha et forsvarlig internkontrollsystem. For helse	- og 	
omsorgstjenester er denne plikten blant a	nnet forankret i arbeidsmiljøloven, 	
internkontrollforskriften og forskrift om internkontroll i helse	- og omsorgstjenester. Gjennom 	
krav til systematisk gjennomføring av tiltak skal internkontroll bidra til å forbedre helse	- og 	
omsorgsvirksomheter til at de	t gis faglig forsvarlig helse	- og omsorgstjenester og at helse	- og 	
omsorgslovgivningen oppfylles gjennom systematisk styring og forbedringsarbeid. I denne 
undersøkelsen har vi bedt kommunene vurdere nærmere hvordan arbeid med internkontroll 
oppleves, særli	g knyttet til dokumentasjon av arbeidet i helse	- og omsorgstjenesten. 	 	
 
Synspunkter og funn fra kommunene:	 	
 	Internkontrollregimet oppleves som omfattende, men dokumentasjon er nødvendig i 
forhold til de tjenester som skal gis.	 	
 	Kommunene bruker ulike fagsyst	emer som Kvalitetslosen i arbeidet med internkontroll. 	
Dette vurderes som et viktig verktøy.	 	
 	Kommuner vurderer selv at de er for dårlige til å følge opp ens eget internkontrollsystem, 
og flere mangler gode rutiner for opplæring i internkontrollsystemet. 	 	
 	Noen kommuner opplever dobbeltføringer mellom det generelle internkontrollsystemet og 
internkontrollsystem rettet mot helse	- og omsorgstjenester (tjenesteyting/bruker). Vi har 	
imidlertid ikke identifisert at det stilles ulike krav i lovverket. Derfor kan en	 forklaring 	
være på nevnte dobbeltføring skyldes utforming av kvalitetsstyringssystem eller andre 
kommuneinterne arbeidsprosesser. 	 	
 	
Bruk og nytte av dokumentasjon/data:	 	
 	Kommunenes internkontrollsystem er viktig for å ha rutiner for hvilke prosedyrer som 
skal følges til enhver tid, for eksempel i forbindelse med medisinering.	 	
 	Kommunene er opptatt av at internkontrollsystemet bidrar til å avdekke manglende 
rutiner og prosedyrer, og angir hvor det finnes avvik og som krever oppfølging.	 	
 	Nytten er størst for av	delingsleder/enhetsleder knyttet til planlegging, oppfølging og 	
kompetanseheving ved en avdeling/enhet. 	 	
 
Arbeid med internkontroll er omfattende og st	ort, men skal også gjenspeile	 helse	- og 	
omsorgstjeneste	ns rutiner og prosedyrer.	 Noen kommuner peker på a	t de opplever 	
dobbeltføringer i internkontrollsystemet. Funn tyder imidlertid på at dette kan skyldes 
kommuneinterne arbeidsprosesser, fremfor krav til internkontroll i lovverket og hva som skal 
dokumenteres. Skyldes eventuelle dobbeltføringer krav som ska	l utfylles/besvares i 	
kvalitetsstyringssystemer (så som Kvalitetslosen) bør det foretas en gjennomgang av at det ikke 
er overlapp mellom det generelle internkontrollsystemet og internkontrollsystem rettet mot 
helse	- og omsorgstjenester. 	 	
 
 Utfordringer og m	ulige forenklingsforslag knyttet til å utarbeide 	5.3.7	
dokumentasjon/søknad for vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer 
med psykisk utviklingshemming	 	
I helse	- og omsorgstjenesteloven er det bestemmelser som omhandler vedtak om bruk av tvang 	
over	for personer med psykisk utviklingshemming. Beslutning om tvang og makt kan treffes av 	
den som har det daglige ansvaret for tjenesten eller tjenesteyteren, og det skal fattes et vedtak 
for tiltak som skal gjennomføres. Vi har i vår undersøkelse ikke gått i	 dybden på alle 	
bestemmelser knyttet til vedtak om bruk av tvang, men undersøkt hvordan kommunene vurderer

92 	 
 
arbeidet med å utarbeide dokumentasjon/søknad om vedtak. Dette fagfeltet er også under 
utvikling, og det arbeides fra statlig hold med dette feltet. 	 	
 
Synspunkter og funn fra kommunene:	 	
 	Retningslinjer fra 2014 vurderes som svært positivt	 	
 	Kommuner opplever at krav til utdanning for personer som jobber med pasienter med 
tvangsvedtak er en byrde i praksis (for eksempel får kommunen avvik om en hjelpepleier 
som avviker fra utdanningskravet løfter en sengegavl). Det må også søkes dispensasjon 
ved sykdom ved bruk av vikar om denne ikke tilfredsstiller utdanningskravet. Dette 
medfører merarbeid. 	 	
 	Søknaden/enkeltvedtaket som skrives ved første gangs vedtak er omfattende, og det er 
like omfattende ved fornying av vedtak. Dette oppleves som en byrde.	 	
 	Kommunene opplever at det er en for lang vedtaksprosess hos fylkesmannen i 
forbindelse med behandling av vedtak om tvang, og omfattende tidsbruk på dette hos 
fylkesmannen. 	 	
 
Bruk og nytte av dokumentasjon/data:	 	
 	Vedtakene er viktig for kommunene for å sikr	e at det ikke utøves tvang når det ikke skal 	
utøves. 	 	
 	Dokumentasjonen knyttet til søknad/vedtak er viktig for å kunne evaluere også utvikling, 
og eventuelle endringer om et vedtak skal fornyes. 	 	
 
Vår vurdering er at det finnes et forenklingspotensial ved s	øknad om nytt vedtak ved fornying av 	
allerede eksisterende	 vedtak. Kommunene mener selv at det burde være mulighet for en 	
forenklet 	søknad når det vurderes at det ikke er noen endringer i tiltak som legges til grunn for 	
vedtak	. Det må imidlertid avklares t	ydelig i hvilke tilfeller en forenklet søknad kan benyttes, og 	
det må gjøres en vurdering av eventuelle konsekvenser ved en endring av søknadsprosedyrene. 	 	
 	
5.4	 	Forenklingsforslag oppsummert	 	
I dette kapittelet har vi gått gjennom ulike dokumentasjonskrav inne	n helse	- og 	
omsorgssektoren, kommunenes synspunkter og utfordringer knyttet til disse, samt nytte	- og 	
bruksverdien av de ulike dokumentasjonskravene. Vi har også skissert noen mulige 
forenklingsforslag til hvert dokumentasjonskrav. Nytten av dokumentasjons	kravene vurderes 	
som svært høy for kommunenes arbeid. 	 	
 
I tabell 5	-3 oppsummerer vi våre forenklingsforslag.

93 	 
 
 
Tabell 	5-3 Forenklingsforslag oppsummert	 	
Nr.	 	Beskrivelse av utfordring	 	Forenkling	 	
1 	Plikt til å føre journal 
(pasientjournal, elektronisk 
pasientjournal)	 	
Samordning og utforming av et standardisert oppsett mellom 
statlige og kommunale myndigheter og leverandør om hva 
slags innhold som skal dokumenteres i pasientjournal.	 	
Kompetanseheving i kommuner om bruk av fagsystemer og 
føring av pasientjournal. 	 	
2 	Plikt til å utarbeide og 
oppdatere individuell plan	 	
 	
Tydeliggjøring av hvilke krav til saksbehandling som er 
gjeldende for kommuner i behandling av individuell plan for å 
sikre at kommuner ikke må saksbehandle individuell plan 
strengere enn nødvendig. 	 	
 
Etablering av tiltak for bedre samordning mellom skolesektor 
og helse	- og omsorgsektor om arbeidet med i individuell plan.	 	
 
Rapportering fra noen kommuner om antall individue	lle planer 	
til fylkesmannen må vurderes, gitt at nytten av denne 
rapporteringen vurderes som lav. Kommuner er ikke pålagt å 
rapportere om antall individuelle planer gjennom lov og 
forskrift. 	 	
3 	Rett	 til at det føres tilsyn med 	
plikter som er pålagt 
kommuner (forberede, 
gjennomføre, følge opp)	 	
Tydelige retningslinjer for krav til hva slags dokumentasjon 
tilsynsmyndigheter skal etterspørre ved tilsyn. Det bør 
presiseres form på dokumentasjon, hyppighet	, kilde for 	
dokumentasjon og detaljeringsgrad. Dette kan for eksempel 
forankres i et rundskriv. 	 	
 
En mulig forenkling kan være å gjøre en vurdering om 
dokumentasjon kan innhentes fra andre kilder. Dette vil gjelde 
mer generell informasjon om kommunen som e	tterspørres ved 	
tilsyn. Mulige kilder kan være kommunenes egen nettside 
(planer, planverk, organisering), SSB, Brønnøysundsregistrene 
eller lignende. 	 	
 
En mulig forenkling vil være å være å redusere antall tilsyn i 
kommuner ved å vurdere, og gjennomgå lov	verket i forhold til 	
hva som skal utløse et tilsyn. 	 	
4 	Klage, klagebehandling	 	Tydelige retningslinjer for krav til hva slags dokumentasjon 
fylkesmannen skal kunne etterspørre ved 
klagesaksbehandling. Det bør presiseres form på 
dokumentasjon, hyppighet, ki	lde for dokumentasjon og 	
detaljeringsgrad på dokumentasjon som etterspørres. Dette 
kan for eksempel forankres i et rundskriv. 	 	
5 	Plikt til å ha 
internkontrollsystem	 	
Det er behov for gjennomgang av internkontrollsystemer for å 
kartlegge om det finnes dobbeltføringer i ulike 
kvalitetsstyringssystemer for internkontroll (så som 
Kvalitetslosen) mellom det generelle internkontrollsystemet og 
internkontrollsystem rettet mot	 helse	- og omsorgstjenester	. 	
6 	Utarbeide dokumentasjon/	 	
søknad for vedtak om bruk av 
tvang og makt overfor enkelte 
personer med psykisk 
utviklingshemming	 	
En forenkling vil være å kunne benytte seg av en forenklet 
søknad ved fornying av vedtak der hvor de	t ikke er endringer i 	
tiltak.

94 	 
 
 
LITTERATURLISTE	 	
Bakke	-Ludviksen, Odd Arne (2015). 	KOSTRA	-rapportering. Larvik kommune.	 Presentasjon holdt 	
på Årsmøte, Geomatikkdagene 2015.	 	
 
Dale, Trine og Bente Hole (2005). 	Evaluering av 	elektroniske skjemaer i KOSTRA. Case: Skjema 	
20 	– Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø.	 Statistisk sentralbyrå. Notater 	
2005/37.	 	
 
NIBR (2013). 	Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det lokale selvstyret?	 NIBR	-	
rapport 2013:20.	 	
 
Nordlandsforskning (2012). 	Tidsbruk og byråkrati i pleie	- og omsorgstjenestene. En studie av 	
omfang, nytte og kostnader ved rapporterings	- og dokumentasjonsarbeid i kommunal pleie	- og 	
omsorgssektor.	 Nordlandsforskning. NR	-rapport nr 12/2012	 	
 
ideas2evidence	 og Vista Analyse (2014	). Rapporterings	- og dokumentasjonskrav i skolesektoren.	 	
ideas2evidence	-rapport 12:14.	 	
 
Landbruks	- og matdepartementet (2011). Meld. St. 9 (2011	–2012). 	Landbruks	- og matpolitikken 	
— Velkommen til bords.	 	
 
Statens landbruksforvaltning 	(2014). 	KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 	
2013.	 Rapport	-nr.: 18/2014. 14.06.2014.	 	
 
PWC (2011). 	Kommunal rapportering til staten. E	n analyse av kostnader og nytte.

1-1 	
VEDLEGG	 1 	
KOSTRA 	– SKJEMA

1-2

20. Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, 
miljøforvaltning 2014

A Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen
Kommunenummer 	 	
Kommunens navn 	 	
Navn skjemaansvarlig 	 	
Telefonnummer 	 	
E
-post skjemaansvarlig

A.1 Spørsmålene er nærmere forklart og presisert i veiledningen. Denne kan hentes opp med

veiledningsknappen i skjermbildet, eller på denne siden:

http://www.ssb.no/kostra/innrapp/	 	
 
Husk å fylle ut med "0" dersom svaret er null (gjelder ikke ved årstall og kalenderdager). 
Dersom man ikke vet svaret, skal man IKKE skrive 0.
B Gebyrer	
Kroner 	
1. Hva var byggesaksgebyret (eksl. mva.) siste år for oppføring av enebolig (ny 
boligbygning med en boenhet), jf. PBL§ 20	
-1 a? 	
2. Hva var gebyret siste år for opprettelse av grunneiendom på 750 m	2? 	
C Omfang av byggesaksbehandling og eierseksjonering

a.	 	
Ramme	
-	
søknad

b.	 	
Ett	
-trinns	
-	
søknad med 
12 ukers frist

c.	 	
Søknad om 
enkle tiltak / 
ett	
-trinns	
-	
søknad med 3 
ukers frist

d.	 	
Søknad uten 
ansvarsrett

e.	 	
Eier	
-	
seksjonering 	
1.	 Søknader kommunen mottok 	
siste år. 	
Antall 
søknader 	 
Antall 
søknader 	 	
Antall 
søknader 	 	
Antall 
søknader 	 	
Antall 
søknader 	 	
2.	 Søknader kommunen 	
behandlet ferdig (fattet vedtak 
om) siste år. 
3.	 Mangelfulle søknader 	
mottatt siste år hvor det ble 
anmodet om 
tilleggsdokumentasjon.

D Saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom, bygge	- 
og delesøknad, eierseksjonering

og oppmålingsforretning	
Bygge	
- og 	
delings	
-	
søknad 	 	
Bygge	
-	
søknad 	 	
Bygge	
- og 	
delings	
-	
søknad 	 	
Bygge	
-	
søknad

a.	 	
For	 	
ramme	
-	
søknader 
og delings	
-	
søknad 
med 12 
ukers frist

b.	 	
For ett	
-	
trinns	
-	
søknader 
med 12 
ukers frist

c.	 	
For ett	
- 	
trinns	
- 	
søknader 
og delings	
-	
søknader 
med 3 
ukers frist

d.	 	
For ett	
- 	
trinns	
-	
søknader 
uten 
ansvars	
-	
rett

e.	 	
For eier	
-	
seksjo	
-	
neringer

f. 
For opp	
- 	
målings	
- 	
forret	
- 	
ninger

g.	 	
For opp	
- 	
rettelse 
av	 	
grunn	
- 	
eiendom 	 	
1. Gjennomsnittlig 
saksbehandlingstid. 	
Kalender	
-	
dager 	 	
Kalender	
-	
dager 	 	
Kalender	
-	
dager 	 	
Kalender	
-	
dager 	 	
Kalender	
-	
dager 	 	
Kalender	
-	
dager 	 	
Kalender	
-	
dager 	 	
2. Saker	 	
som fikk lengre	 	
saksbehandlingstid 
enn lovpålagt tid. 	
Antall 
saker 	 	
Antall 
saker 	 	
Antall 
saker 	 	
Antall 
saker 	 	
Antall 
saker 	 	
Antall 
saker

E Resultat av byggesaksbehandling

a.	 	
Vedtak i 
alt

b.	 	
Vedtak i 
samsvar 
med plan

c.	 	
Dispensasjonsvedtak

d.	 	
Vedtak om 
avslag 	
Antall 
vedtak 	 	
Antall 
vedtak 	 	Antall vedtak 	 	Antall 
vedtak 	 	
1.	 Vedtak siste år som gjaldt 	nye

bygninger	 i LNF/LNFR	
-områder 	
utenfor	 	
100	
-metersbeltet langs saltvann. 	
1a.	 Herav: Vedtak i LNF/LNFR	
-områder med 	
byggeforbud langs ferskvann i 
kommuneplanen. jf. PBL	
-08 § 1	
-8. 	
2.	 Vedtak siste år som gjaldt 	nye

bygninger	 i 100	
-metersbeltet langs 	
saltvann. 
2a.	 Herav: Vedtak som gjaldt 	
erstatningsbygg. 
3.	 Dispensasjonsvedtak angående 	
universell utforming og tilgjengelighet siste 
år. 
3a.	 Herav: Vedtak i medhold av PBL §19	
-1 	
(lovens generelle 
dispensasjonsbestemmelse). 
3b.	 Herav: Vedtak i medhold av PBL § 31	
-2, 	
siste ledd (om unntak vedrørende 
eksisterende byggverk). 
4.	 Vedtak om tiltak etter plan	
- og 	
bygningsloven i områder med 
bevaringsstatus i reguleringsplan siste år. 
5. Vedtak om tiltak etter plan	
- og 	
bygningsloven som gjaldt verneverdige 
bygg siste år. 
5a.	 Herav: Vedtak som gjaldt ikke fredede 	
bygninger oppført før 1850. 
5b.	 Herav: Vedtak som gjaldt fredede bygg 	
og anlegg, uansett oppføringsår. 
F Tillatelser, dispensasjoner og klagesaker
Saker behandlet siste år av kategorien:	 	Antall saker 	
1.	 Igangsettingstillatelse 	 	
2.	 Midlertidige brukstillatelse

3.	 Ferdigattest 	 	
4.	 Dispensasjon fra byggesaksbestemmelsene 	 	
5.	 Dispensasjon fra plansaksbestemmelsene 	 	
6.	 Klage mottatt og formidlet til Fylkesmannen. 	 	
G Utøvelse av tilsyn i byggesaker
G1. Byggesaker med tilsyn

a.	 	
Byggesaker	 	
med tilsyn i 
alt

b.	 	
Herav: 	 	
Byggesaker i 
eksisterende	 	
bygg

c.	 	
Herav:	 	
Byggesaker i nye 
bygg 	
a. Byggesak hvor det er utført tilsyn (ett 
eller flere) 	
Antall 	 	Antall 	 	Antall

G2. Tilsyn med samlerapport

a.	 	
Tilsyn	 	
i alt

b.	 	
Herav:	 	
Tilsyn i eksisterende	 	
bygg

c.	 	
Herav:	 	
Tilsyn i nye bygg

a. Gjennomførte tilsyn med rapport/samlerapport	
  	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
a1. Tilsyn i omsøkte byggesaker 	 	
a2. Tilsyn for ikke omsøkt byggevirksomhet

G3. Utførte tilsyn ift. Byggteknisk forskrift	
Antall 
tilsyn

a. Tilsyn i alt, med fokus på følgende tema fra byggteknisk forskrift og

saksbehandlingsforskriften til plan	- 
og bygningsloven:	
  	
a1. Produkter til byggverk 	 	
a2. Sikkerhet ved brann 	 	
a3. Sikkerhet og bæreevne 	 	
a4. Plassering av tiltak 	 	
a5. Energibruk 	 	
a6. Miljø og helse 	 	
a7. Ytre miljø 	 	
a8. Installasjoner og anlegg 	 	
a9. Utearealer / Universell utforming 	 	
a10. Planløsning / Universell utforming 	 	
a11. Dokumentasjon FDV 	 	
a12. Sluttdokumentasjon 	 	
a13. Avfallsplaner og miljøsanering 	 	
a14. Kulturminner og kulturmiljøer 	 	
a15. Annet

H Pålegg, sanksjoner og andre virkemidler etter tilsyn i byggesaker
H1. Pålegg

a.	 	
Pålegg	 	
i alt

b.	 	
Herav:	 	
Pålegg i eksisterende	 	
bygg

c.	 	
Herav:	 	
Pålegg i nye	 	
bygg 	
a. Pålegg gitt siste år, samlet for alle tilsynstema 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
H2. Oppfølging av pålegg

a.	 	
Oppfølging	 	
i alt

b.	 	
Herav:	 	
Oppfølging i 
eksisterende	 	
bygg

c.	 	
Herav:	 	
Oppfølging i 
nye	 	
bygg

a. Oppfølging av pålegg gitt, siste år. I alt:	 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
a1. Herav: Forholdet rettet opp 
a2. Herav: Forholdet ikke rettet opp og ikke fulgt 
opp videre 
a3. Herav: Annet 
H3. Sanksjoner

a.	 	
Sanksjoner	 	
i alt

b.	 	
Herav:	 	
Sanksjoner i 
eksisterende	 	
bygg

c.	 	
Herav:	 	
Sanksjoner i 
nye	 	
bygg

a. Sanksjoner ved manglende oppfølging av

pålegg, siste år. I alt:	 	
Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
a1. Herav: Forelegg 
a2. Herav: Tvangsmulkt 
a3. Herav: Overtredelsesgebyr 
a4. Herav: Tvangsfullbyrdelse 
a5. Herav: Pålegg om stans 
H4. Andre virkemidler

a.	 	
Virkemidler	 	
i alt

b.	 	
Herav:	 	
Virkemidler i 
eksisterende	 	
bygg

c.	 	
Herav:	 	
Virkemidler i 
nye	 	
bygg

a. Andre virkemidler nyttet i alt, siste år:	 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
a1. Herav: Advarsel 
a2. Herav: Tilbaketrekking av ansvarsrett 
a3. Herav: Rapport til den sentrale 
godkjenningsordningen 
a4. Herav: Anmeldelse til politiet

I Rekreasjon og friluftsliv

a.	 	
I alt

b.	 	
Herav: Med	 	
kommunalt	 	
driftsansvar 	
1.	 Samlet areal av leke	
- og rekreasjonsområde i kommunen. 	Dekar 	 	Dekar 	 	
1a.	 Herav: Areal av leke	
- og rekreasjonsområde innen tettsted. 	Dekar 	 	
2.	 Antall leke	
- og rekreasjonsområder innen tettsted. 	Antall 	 	
3.	 Antall rekreasjons	
- og friluftslivsområder tilrettelagt etter prinsippene om 	
universell utforming. 	
Antall 	 	Antall 	 	
4.	 Areal av friluftslivsområde som kommunen hadde rådighet over gjennom 	
offentlig eie per 31.12. siste år. 	
Dekar 	 	
5.	 Samlet lengde av turveier, turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk. 	Kilometer 	 Kilometer 	 	
6.	 Samlet lengde skiløyper planlagt maskinpreparert, gitt normale snøforhold	 	Kilometer 	 Kilometer

J Motorferdsel i utmark

a.	 	
Søknader / 
dispensasjoner 
i alt

b.	 	
Innvilget etter 
§6 i loven

c.	 	
Innvilget etter 
§5 i forskriften

d.	 	
Innvilget etter 
§6 i forskriften

e.	 	
Avslag 	
1.	 Søknader om 	
dispensasjon fra 
motorferdselsforbudet 
behandlet siste år. 	
Antall søknader	 	
i alt 	 	Antall søknader 	 Antall søknader 	 Antall søknader 	 Antall 
avslag 	 	
1a.	 Herav: Søknader 	
for kjøring på barmark. 	
Antall søknader	 	
i alt 	 	Antall søknader 	 Antall 
avslag

a.	 	
Antall 
dispensasjoner 
i alt

b.	 	
Antall 
dispensasjoner

c.	 	
Antall 
dispensasjoner

d.	 	
Antall 
dispensasjoner 	 	
2.	 Dispensasjoner gitt 	
tidligere år som fortsatt 
var gyldige per 31.12 
siste år.

c.	 	
Antall 
motorkjøretøy 	 	
3.	 Motorkjøretøy som 	
var disponible/tillatt 
brukt til leiekjøring per 
31.12. i statistikkåret.

K Kulturminner og kulturmiljøer
1.	 Tiltak kommunen har bevilget økonomisk støtte til som omfatter fredede 	
kulturmiljøer eller kulturmiljøer regulert med bevaringsstatus. 	
Antall tiltak 	 	
2.	 Har kommunen knyttet til seg egen kulturminnefaglig kompetanse? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
3.	 Vedtak siste år i medhold av forskrift til PBL § 31	
-4 om pålegg om utbedring av 	
bevaringsverdige bygg. 	
Antall vedtak

4.	 Er det blitt utarbeidet oversikt for verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i 	
kommunen? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
5.	 Har kommunen innvilget rivetillatelse eller vesentlig endring av verneverdige 	
byggverk? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
6.	 Verneverdige byggverk som er blitt revet i løpet av siste år. 	
Antall 
byggverk

L Kommentarer og merknader til skjemaet
Dette er et åpent felt til eventuelle kommentarer til ting som er uklare, type opplysninger som 
innhentes, omfang, utforming av skjemaet o.l. som kan bidra til å gjøre skjema og spørsmål bedre 
(maks. 999 tegn).	
55
66

M Grunnlag for rapportering og tid for utfylling av skjemaet
1.	 Er elektronisk sakssystem brukt som grunnlag for store deler av rapporteringen? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
1a.	 Hvis "Ja" i spørsmålet over: Er tallene i utfyllingen av skjema framkommet som 	
resultat av maskinelle opptellinger/summeringer? 	JaJa	nmlkj	NeiNei	nmlkj	
2.	 Tiden det tok å rapportere 	
- totalt 	
Timer 	 	
2a.	 Tiden det tok å fylle ut skjemaet. 	
Timer 	 	
2b.	 Tiden det tok å framskaffe informasjonen for utfylling. 	
Timer

20Plan. Fysisk planlegging 2014

A. Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen
Kommunenummer 	 	
Kommunens navn 	 	
Navn skjemaansvarlig 	 	
Telefonnummer 	 	
E
-post skjemaansvarlig

Spørsmålene er nærmere forklart og presisert i veiledningen. Denne kan hentes opp med veiledningsknappen i

skjermbildet, eller på denne siden:

http://www.ssb.no/kostra/innrapp/ 	 	
 
Husk å fylle ut med "0" dersom svaret er null (gjelder ikke ved årstall, kalenderdager eller i 
spørsmålsmatrisene F og G). Dersom man ikke vet svaret, skal man IKKE skrive 0.

B.	 Gebyrer	
1.	 Hva var samlet saksbehandlingsgebyr siste år for et privat forslag til detaljreguleringsplan, i tråd med 	
overordnet plan, planavgrensning 10 da og 4 da bebyggelsesareal til boligformål? 	 	
Kroner 	 	
C.	
 Omfang av planbehandlingen

a.	 	
Kommunal 
plan	
-strategi

b.	 	
Kommune	
-	
planens 
arealdel

c.	 	
Kommune	
-	
planens 
samfunns	
-	
del

d.	 	
Kommune	
-	
delplan for 
areal

e.	 	
Tematisk 
kommune	
-	
delplan

f. 
Område	
-	
regule	
-	
ring

g.	 	
Detalj	
-	
regule	
-	
ring 	 	
1.	 Hvilket år ble gjeldende 	
planstrategi og 
kommuneplaner vedtatt?

År 	 	
År 	 	
År 	 	
2.	 Hvor mange planer ble 	
vedtatt siste år? 	 	
Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
2a.	 Herav: Hvor mange ble 	
fremmet som private 
forslag? 	 	
Antall 	 	
2b.	 Herav (se spørsmål 2.): 	
Hvor mange ble fremmet av 
kommunen? 	 	
Antall 	 	
3.	 Hvor mange planer hadde 	
høringsfrist i 
rapporteringsåret? 	 	
Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
3a.	 Hvor mange av disse 	
planene ble møtt med 
innsigelse? 	 	
Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
3a.	 EKSTRA:	 Hvor mange 	
planer 	
med høringsfrist i 	
2013 	ble møtt med 	
innsigelser 	i 2013	? 	 	
Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	Antall 	 	
4.	 Har kommunen vedtatt 	
handlingsdel til 
kommuneplan siste året? 	 	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
4a.	 Inngår økonomiplan etter 	
kommunelovens § 44 i 
handlingsdelen? 	 	
JaJa	nmlkj	NeiNei	nmlkj	
5.	 Hvor mange 	
reguleringsplaner (område	
- 	
og detalj) er utredet etter 
forskrift om konsekvens	
-	
utredninger (KU) siste år? 	 	
Kontrollsum 	 	
5a.	 Reguleringsplan etter 	
forskriften § 2 / Vedlegg I 	 	
Antall

5b.	 Reguleringsplan etter 	
forskriften § 3 Vedlegg II 	 	
Antall 	 	
6.	 Har kommunen et 	
formalisert interkommunalt 
plansamarbeid (jf. PBL	
-08, 	
kap. 9)? 	 	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj

D.	
 Saksbehandlingstid for reguleringsplaner (detaljregulering og områderegulering)	
Hva var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for...	
  	Kalenderdager

i alt	
  	
1
 ... 	
detaljregulering	 fremmet som privat forslag,	 vedtatt av kommunen siste året 	 	
2
 ... 	
detaljregulering	 fremmet av kommunen	
  	
3
 ... 	
områderegulering	 som er vedtatt av kommunen siste året

E.	
 Kjennetegn ved planarbeidet	
E1.	 Tema som er JURIDISK FASTSATT i kommune(del)planer	
1.	
 Hadde kommunen i 	
rapporteringsåret en (eller flere) 
gjeldende plan(er) med

formålsområder, hensynssoner,

bestemmelser eller retningslinjer

med spesielt fokus på	
…	
  	
ER TEMA JURIDISK 
PLANFORANKRET	 	
("Fastsatt")?

a.	
 Fastsatt	
 i 	
kommune	
-	
planens 
arealdel

b.	 Hvis ja, 	
hvilket år	 	
ble dette	 	
vedtatt / 
revidert?

c.	
 Fastsatt	
 i 	
kommune	
-	
delplan areal

d.	 Hvis ja, 	
hvilket år	 	
ble dette	 	
vedtatt / 
revidert? 	 	
a ...naturmangfold?	
  	Sett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	
b ...friluftsliv? 	 	Sett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	
c1 ...kulturminner? 	 	Sett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	
c2 ...kulturmiljø? 	 	Sett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	
d ...landskap? 	 	Sett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	
e ...universell utforming? 	 	Sett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	
f ...klima og energi, som omfatter 
mål om å redusere 
klimagassutslippene? 	 	
Sett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	
g ...folkehelse? 	 	Sett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	Sett kryssSett kryss	gfedc	
E2. Særskilt om folkehelse 	 	
a. Har kommunen løpende oversikt 
over helsetilstanden og 
påvirkningsfaktorer for folkehelse? 	 	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
b.	 Hvis folkehelse er fastsatt i 	
gjeldende plan eller generelle 
bestemmelser (spørsmål 1g over), 
oppgi tema i de ulike plantypene 	 	
55
66	
55
66	
F.	
 Innsigelser til kommune(del)plan	
F1.	
 Innsigelser til kommune(del)planer med høringsfrist i rapporteringsåret, del 1	
Planer med

innsigelse.

Innsigelser

til

kommune	-	
(del)	-

planer i alt

a.	 	
Fylkes	
-	
mannen

b.	 	
Fylkes	
-	
kommunen

c.	 	
Riks	
-	
antikvaren

d.	 	
Statens 
vegvesen 
region	
-	
kontor

e.	 	
Jernbane	
-	
verket

f. 
Kyst	
-	
verket

2a2.	 	
Regional/kommunal 
planavklaring, 
plankvalitet 	 	
2a3.	 Transport (vei, 	
bane, sjø, luft) 	 	
2a4.	 Kraftutbygging, 	
ledninger 	 	
2a5.	 Universell 	
utforming 	 	
2a6.	 Barn og unges 	
oppvekstforhold 	 	
2b.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med 
miljøvernhensyn, 
herunder... 	 	
2b1.	 Vann og 	
vassdrag, herunder 
RPR vernede vassdrag 	 	
2b2.	 Strandsone, 	
herunder SPR 
Strandsone 	 	
2b3.	 Naturmangfold, 	
friluftsliv, landskap, 
grønnstruktur 	 	
2b4.	 Forurensning, 	
støy 	 	
2b5.	 Kulturminner, 	
kulturmiljø, landskap 	 	
2c.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med 
hensynet til 
næringsvirksomhet, 
herunder... 	 	
2c1.	 Jord	
- og skogbruk 	 	
2c2.	 Reindrift 	 	
2c3.	 Fiskeri 	 	
2c4.	 Massetak, andre 	
næringsinteresser 	 	
2d.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med andre 
forhold, herunder... 	 	
2d1.	 Folkehelse 	 	
2d2.	 Annet 	 	
F2.	
 Innsigelser til kommune(del)planer med høringsfrist i rapporteringsåret, del 2

Planer med innsigelse

h.	 	
Forsvars	
-	
bygg

i. 
Fiskeri	
-	
direktoratet 
regionkontor 	 	
j. 
Direktoratet for 
mineral	
-	
forvaltning

l. 
Same	
-	
tinget

m.	 	
Andre 
kommuner

n.	 	
Andre 
myndig	
-	
heter 	 	
1.	 Antall planer med innsigelse i 	
alt 	 	
2.	
 Antall innsigelses	-årsaker i

alt	
  	
2a.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med plankrav, 
herunder... 	 	
2a1.	 Utbyggingsmønster, 	
herunder RPR areal og transport 	 	
2a2.	 Regional/kommunal 	
planavklaring, plankvalitet 	 	
2a3.	 Transport (vei, bane, sjø, 	
luft) 	 	
2a4.	 Kraftutbygging, ledninger 	 	
2a5.	 Universell utforming

2a6.	 Barn og unges 	
oppvekstforhold 	 	
2b.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med 
miljøvernhensyn, herunder... 	 	
2b1.	 Vann og vassdrag, herunder 	
RPR vernede vassdrag 	 	
2b2.	 Strandsone, herunder SPR 	
Strandsone 	 	
2b3.	 Naturmangfold, friluftsliv, 	
landskap, grønnstruktur 	 	
2b4.	 Forurensning, støy 	 	
2b5.	 Kulturminner, kulturmiljø, 	
landskap 	 	
2c.	 Antall innsigelser berunnet 	
med hensynet til 
næringsvirksomhet, 
herunder... 	 	
2c1.	 Jord	
- og skogbruk 	 	
2c2.	 Reindrift 	 	
2c3.	 Fiskeri 	 	
2c4.	 Massetak, andre 	
næringsinteresser 	 	
2d.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med andre forhold, 
herunder... 	 	
2d1.	 Folkehelse 	 	
2d2.	 Annet 	 	
G.	
 Innsigelser til reguleringsplanarbeid	
G1.	
 Innsigelser til reguleringsplaner (områderegulering og detaljregulering) med høringsfrist i

rapporteringsåret, del 1.
Planer med

innsigelse

Innsigelser

til

regulerings	-

planer i alt

a.	 	
Fylkes	
-	
mannen

b.	 	
Fylkes	
-	
kommunen

c.	 	
Riks	
-	
antikvaren

d.	 	
Statens 
vegvesen 
region	
-	
kontor

e.	 	
Jernbane	
-	
verket

f. 
Kyst	
-	
verket

g.	 	
NVE 	 	
1.	 Antall planer med 	
innsigelse i alt 	 	
2.	
 Antall innsigelses	-	
årsaker i alt	
  	
2a.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med 
plankrav, 
herunder... 	 	
2a1.	 	
Utbyggingsmønster, 
herunder RPR areal og 
transport 	 	
2a2.	 	
Regional/kommunal 
planavklaring, 
plankvalitet 	 	
2a3.	 Transport (vei, 	
bane, sjø, luft) 	 	
2a4.	 Kraftutbygging, 	
ledninger 	 	
2a5.	 Universell 	
utforming 	 	
2a6.	 Barn og unges 	
oppvekstforhold 	 	
2b.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med 
miljøvernhensyn, 
herunder...

2b1.	 Vann og 	
vassdrag, herunder 
RPR vernede vassdrag 	 	
2b2.	 Strandsone, 	
herunder SPR 
Strandsone2 	 	
2b3.	 Naturmangfold, 	
friluftsliv, landskap, 
grønnstruktur 	 	
2b4.	 Forurensning, 	
støy 	 	
2b5.	 Kulturminner, 	
kulturmiljø, landskap 	 	
2c.	 Antall innsigelser 	
berunnet med 
hensynet til 
næringsvirksomhet, 
herunder... 	 	
2c1.	 Jord	
- og 	
skogbruk 	 	
2c2.	 Reindrift 	 	
2c3.	 Fiskeri 	 	
2c4.	 Massetak, andre 	
næringsinteresser 	 	
2d.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med 
andre forhold, 
herunder... 	 	
2d1.	 Folkehelse 	 	
2d2.	 Annet 	 	
G2.	
 Innsigelser til reguleringsplan (områderegulering og detaljregulering) med høringsfrist i rapporteringsåret, 	
del 2.

Planer med innsigelse

h.	 	
Forsvars	
-	
bygg

i. 
Fiskeri	
-	
direktoratet 
regionkontor 	 	
j. 
Direktoratet for 
mineral	
-	
forvaltning

l. 
Same	
-	
tinget

m.	 	
Andre 
kommuner

n.	 	
Andre 
myndig	
-	
heter 	 	
1.	 Antall planer med innsigelse i 	
alt 	 	
2.	
 Innsigelser i alt, som ble

begrunnet med...	
  	
2a.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med plankrav, 
herunder... 	 	
2a1.	 Utbyggingsmønster, 	
herunder RPR areal og transport 	 	
2a2.	 Regional/kommunal 	
planavklaring, plankvalitet 	 	
2a3.	 Transport (vei, bane, sjø, 	
luft) 	 	
2a4.	 Kraftutbygging, ledninger 	 	
2a5.	 Universell utforming 	 	
2a6.	 Barn og unges 	
oppvekstforhold 	 	
2b.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med 
miljøvernhensyn, herunder... 	 	
2b1.	 Vann og vassdrag, herunder 	
RPR vernede vassdrag 	 	
2b2.	 Strandsone, herunder SPR 	
Strandsone 	 	
2b3.	 Naturmangfold, friluftsliv, 	
landskap, grønnstruktur 	 	
2b4.	 Forurensning, støy

2b5.	 Kulturminner, kulturmiljø, 	
landskap 	 	
2c.	 Antall innsigelser berunnet 	
med hensynet til 
næringsvirksomhet, 
herunder... 	 	
2c1.	 Jord	
- og skogbruk 	 	
2c2.	 Reindrift 	 	
2c3.	 Fiskeri 	 	
2c4.	 Massetak, andre 	
næringsinteresser 	 	
2d.	 Antall innsigelser 	
begrunnet med andre forhold, 
herunder... 	 	
2d1.	 Folkehelse 	 	
2d2.	 Annet

H.	
 Omfang av reguleringsplaner med særlige hensyn

a.	 STATUS:	 	
Planer gjeldende 
per 31.12. i 
rapporte	
-	
ringsåret 	 	
b. TILGANG:	 	
Planer som ble 
vedtatt i løpet 
av siste år 	 	
c. AVGANG:	 	
Planer som ble 
omregulert til andre 
formål i løpet av 
siste år 	 	
a1.	 	
Antall planer 	 	
a2.	 	
Areal 
omfattet, 
dekar 	 	
b1.	 	
Antall planer 	 	
b2.	 	
Areal 
omfattet, 
dekar 	 	
c1.	 	
Antall planer 	 	
c2.	 	
Areal 
omfattet, 
dekar 	 	
1.	 Reguleringsplaner 	
som omfatter 	 	
arealer for vern av 
kulturmiljø eller 
kulturminner 	 	
2.	 Reguleringsplaner 	
som omfatter 	 	
(1) areal med særlige 
landskapshensyn eller 	 	
(2) hensynssone med 
særlige hensyn til 
landskap 	 	
3.	 	
Reguleringsplaner som 
omfatter 	 	
arealformål naturvern

I. ROS	-analyser	
1.	 Er det utført "Risiko	
- og sårbarhetsanalyser" 	(ROS	-analyser)	? 	 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkji	
1a.	 Hvis JA, 	hvilket år	 ble ROS	
-analysen(e) utført, eventuelt oppdatert? 	 	
År 	 	
2.	 Hvis JA i spørsmål 1; 	
hvilke problemstillinger	 er omfattet av ROS	
-analysen(e)? 	 	
2a.	 Skred	
-
/rasfare 	 	gfedc	
2b.	 Avrenning (næringsstoffer, løsmasser) 	 	gfedc	
2c.	 Temperatur 	 	gfedc	
2d.	 Flom 	 	gfedc	
2e.	 Havnivå / bølger 	 	gfedc	
2f.	 Vind 	 	gfedc	
2g.	 Annet (spesifiser nedenfor) 	 	gfedc	
55

66	
J.	 Utfylling av skjemaet	
1.	 Er elektronisk sakssystem brukt som grunnlag for store deler av rapporteringen? 	 	
Kryss av hvis ja. 	 	gfedc	
1a.	 Hvis krysset av i spørsmålet over: Er tallene framkommet som resultat av maskinelle 	
opptellinger/summeringer? 	 	
Kryss av hvis ja. 	 	
gfedc	
2.	 Antall timer det tok å rapportere 	
-i alt 	 	I alt 	 	
2a.	 Antall timer det tok å framskaffe informasjonen 	 	
2b.	 Antall timer det tok å fylle ut skjemaet 	 	
3.	
 Kommentarer og merknader til skjemaet 	 	
Dette er et åpent felt til eventuelle kommentarer til ting som er uklare, type opplysninger som innhentes, 
omfang, utforming av skjemaet og lignende som kan bidra til å gjøre skjemaet og spørsmålene bedre (maks. 
999 tegn). 	 	
55
66

32. Forvaltning av landbruksarealer 2014

1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen
Kommunenr 	 	
Kommunens navn 	 	
Navn skjemaansvarlig 	 	
E
-post skjemaansvarlig

Tlf nr 	 	
2 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven § 9 
Omfatter også omdisponeringer som følge av delingsvedtak etter jordloven § 12. 	 	
 
Kart og hjelpemiddel for beregning av areal finnes på internettsiden til Norsk institutt for skog og landskap. Opplysninger om dyrka jord finnes i arealressurskartet (AR5) angitt som 
jordbruksareal	. Dyrkbar jord er tilgjengelig som eget kartlag. Hjelpemiddel for beregning av areal finnes på 	internettsiden til Norsk institutt for skog og landskap, "Rapportering i KOSTRA" i venstre 	
marg. 	
l	Dyrka jord	 omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.	 	
l	Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.	 	
l	Overflatedyrka jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.	 	
l	Innmarksbeite er innmarksareal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter.	 	
l	Dyrkbar jord	 er areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord.	 	
l	For dyrkbar jord skal det ikke tas hensyn til om det for tida er ulønnsomt å dyrke opp jorda.	 	
2.1 Har kommunen behandlet søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven § 9 i 2014?
Ta også med fradelinger etter jordloven § 12 som innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. 	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
2.2 Oppgi antall søknader om omdisponering behandlet etter jordloven § 9 i 2014, etter resultat (vedtak):	
Antall 	
Søknader innvilget, helt eller delvis 
Søknader avslått 
Søknader i alt 
2.3 Oppgi areal av dyrka og dyrkbar jord som er godkjent omdisponert i 2014 etter jordlova:
Dersom det i 2014 søkes på nytt for areal som tidligere er godkjent omdisponert, skal bare en eventuell utvidelse av arealet oppgis.	 	
 
Arealtall avrundes til nærmeste heltall. Oppgi 1 dekar dersom sakene gjelder mindre enn 1 dekar omdisponert. 	
 
Dyrka	 jord,	 	
dekar 	
 
Dyrkbar	 jord,	 	
dekar 	
Boligbebyggelse 
Fritidsbebyggelse 
Næringsbebyggelse/virksomhet 
Offentlig eller privat tjenesteyting 
Annen bebyggelse og anlegg 
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 
Grønnstruktur 
Golfbane 
Forsvaret 
Annet landbruksformål, f.eks. tilleggsnæringer 
Skogplanting 
Bruk og vern av sjø og vassdrag 
I alt 
3 Omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter plan	- 
og bygningsloven i 2014. Endelig vedtatte reguleringsplaner (område	- eller detaljregulering)	
Kart og hjelpemiddel for beregning av areal finnes på internettsiden til Norsk institutt for skog og landskap. Opplysninger om dyrka jord finnes i arealressurskartet (AR5) angitt som 
jordbruksareal	. Dyrkbar jord er tilgjengelig som eget kartlag.Hjelpemiddel for beregning av areal finnes på 	internettsiden til Norsk institutt for skog og landskap, "Rapportering i KOSTRA" i venstre 	
marg. 	
l	Dyrka jord	 omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.	 	
l	Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.	 	
l	Overflatedyrka jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.	 	
l	Innmarksbeite er innmarksareal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter.	 	
l	Dyrkbar jord	 er areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord.	 	
l	For dyrkbar jord skal det ikke tas hensyn til om det for tida er ulønnsomt å dyrke opp jorda.

3.1 Har kommunen vedtatt omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord i reguleringsplan etter plan	- og bygningsloven i 2014? 	
Gjelder reguleringsplaner som berører areal som ikke tidligere er regulert til andre formål enn landbruk.	 	
 
Dersom arealer tidligere regulert til landbruk omreguleres, skal de tas med. 	 	
 
Areal i områderegulering skal ikke rapporteres hvis det i planene er bestemmelse med krav om senere detaljregulering. Planen skal da rapporteres det året detaljreguleringen vedtas.	 	
 
Utvidelse av tidligere vedtatte reguleringsplaner skal med, men kun det areal som ikke tidligere er regulert til andre formål enn landbruk.	 	
 
Areal skal registreres selv om det tidligere er satt av til andre formål enn LNFR i kommune(del)plan.	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
3.2 Oppgi areal av dyrka og dyrkbar jord som er godkjent omdisponert i reguleringsplan i 2014. Alle aktuelle reguleringsformål skal tas med i skjemaet
Arealtall avrundes til nærmeste heltall. Oppgi 1 dekar dersom sakene gjelder mindre enn 1 dekar omdisponert areal. 	 	
 	
 
Dyrka	 jord,	 	
dekar 	
 
Dyrkbar	 jord,	 	
dekar 	
Boligbebyggelse 
Fritidsbebyggelse 
Næringsbebyggelse/virksomhet 
Offentlig eller privat tjenesteyting 
Annen bebyggelse og anlegg 
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Grønnstruktur 
Golfbane 
Forsvaret 
LNFR der landbruk er utelukket 
LNFR spredt utbygging (bolig	
-
, fritids	
- eller næringsbebyggelse) 	
Bruk og vern av sjø og vassdrag 
Kombinasjoner av hovedformål 
I alt 
4 Nydyrking
Nydyrking er fulldyrking og overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år, regnes som nydyrking.
4.1 Har kommunen behandlet søknader om nydyrking etter jordloven § 11 andre ledd, jf. forskrift om nydyrking, i 2014?	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
4.2 Oppgi antall søknader behandlet i 2014, etter resultat (vedtak):
Kolonne 1 ("I alt	
-kolonnen") skal vise antall søknader. 	 	
 
For søknader innvilget med vilkår kan det settes flere vilkår i et vedtak. Søknader innvilget med vilkår ut fra miljøhensyn spesifiseres nærmere i kolonnene 2 	
- 5. 	 	
 
Eksempel: Er en søknad innvilget med vilkår ut fra hensynet til biologisk mangfold og landskapsbildet, skal den telles med i kolonnene 1, 2 og 4.	
1. Antall søknader 
i alt 	
2. Antall vilkår satt av hensyn til 
biologisk mangfold 	
3. Antall vilkår satt ut fra hensyn til	 	
kulturminne 	
4. Antall vilkår satt av hensyn til 
landskapsbildet 	
5. Antall vilkår satt av hensyn 
til friluftsliv 	
Søknader innvilget uten 
vilkår 
Søknader innvilget med 
vilkår

- av disse med redusert 
areal 
Søknader avslått 
Søknader i alt 
4.3 Oppgi omsøkt nydyrka areal ifølge behandlede søknader i 2014:
Dersom det i 2014 søkes på nytt for areal som tidligere er godkjent nydyrka, skal bare en eventuell utvidelse av arealet oppgis.	 	
 
Avrund til nærmeste hele tall.	
Areal i alt, dekar 	Areal som er registrert som A	
-område for biologisk mangfold, dekar 	Areal som er registrert som B	
-område for biologisk mangfold, dekar 	
Omsøkt nydyrka areal i alt 
Godkjent nydyrka areal i alt 
Ikke godkjent nydyrka areal 
5 Deling av eiendom etter jordloven § 12

5.1 Har kommunen behandlet søknader om deling av eiendom	 etter jordloven § 12 i 2014?	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
5.2 Oppgi antall søknader behandlet i 2014, etter resultat (vedtak):
En søknad kan omfatte fradeling av flere tomter/arealer. 	 	
Dersom deling har medført omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord, skal det også rapporteres under punkt 2.	
Antall 	Antall 	
Søknader innvilget (helt eller delvis) i alt

- av disse med formål tilleggsjord til annen landbrukseiendom

- av disse innvilget av hensyn til bosettingen i området etter § 12 fjerde ledd 
Søknader avslått 
Søknader i alt 
6 Driveplikt. Avgjørelser i 2014, etter resultat (vedtak)
Eier av jordbruksareal har driveplikt i tråd med jordloven § 8.

6.1 Har kommunen behandlet søknader om 	varig	 fritak fra driveplikt etter jordloven § 8 a i 2014?	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
6.2 Oppgi antall søknader behandlet etter jordloven § 8 a i 2014, etter resultat (vedtak):	
Antall 	
Søknader innvilget med varig fritak fra driveplikten 	 	
Søknader avslått 	 	
Søknader i alt 	 	
6.3 Oppgi antall vedtak om å gi pålegg etter jordloven § 8 tredje ledd i 2014, som følge av brudd på driveplikten:
Mislighold av driveplikten etter tidligere bestemmelser i konsesjonsloven § 5 annet ledd og odelsloven § 27 følges opp etter nye regler i jordloven. 
6.4 Oppgi antall pålegg gitt i vedtak etter jordloven § 8 tredje ledd i 2014, etter type:	
Antall 	
Pålegg om bortleie 
Pålegg om skogplanting 
Pålegg om tiltak av hensyn til kulturlandskapet 
7 Konsesjonsloven 	- rapportering for avgjørelser i 2014	
7.1 Har kommunen behandlet søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven i 2014? Gjelder alle konsesjonssøknader 	
unntatt	 saker der søker ikke skal oppfylle boplikten 	
("slektskapskonsesjon" 	- rapporteres under spørsmål 7.5 og 7.6), 	
og unntatt	
 saker om nedsatt konsesjonsgrense ("nullgrensesaker" 	- rapporteres under spørsmål 8)	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
7.2 Oppgi antall søknader etter konsesjonsloven behandlet i 2014, etter resultat(vedtak):
Gjelder alle konsesjonssøknader, 	unntatt	 saker der søker ikke skal oppfylle boplikten og unntatt "nullgrensesaker".	
Antall 	Antall 	
Søknader innvilget uten vilkår i alt 	 	
Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av	 	
konsesjonsloven § 11 	 	
Av disse:

- Med vilkår om personlig boplikt

- Med vilkår om upersonlig boplikt 	 	
Søknader avslått 	 	
Søknader i alt 	 	
7.3 Konsesjon aksjeselskap (AS/ASA) i 2014. Har noen av konsesjonssakene i spørsmål 6.2 omhandlet eiendommer med mer enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, og/eller 
mer enn 500 dekar produktiv skog, der 	aksjeselskap	
 står som søker?	
JaJa	nmlkj	NeiNei	nmlkj	
7.4 Oppgi antall søknader om konsesjon fra aksjeselskap der konsesjonseiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, og/eller mer enn 500 dekar produktiv skog 
behandlet i 2014, etter resultat (vedtak):	
Antall 	
Søknader innvilget (med eller uten vilkår) 	 	
Søknader avslått 	 	
Søknader i alt 	 	
7.5 Har kommunen behandlet søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven § 9 siste ledd ("slektskapskonsesjon") i 2014? 
Fra 1.7.2009 er adgangen til å søke om fritak fra lovbestemt boplikt bortfalt. Nye regler er innført slik at den som ikke skal bosette seg på eiendommen må søke konsesjon. Slike saker 
rapporteres her i spørsmål 6.5 og 6.6.	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
7.6 Oppgi antall søknader etter konsesjonsloven § 9 siste ledd ("slektskapskonsesjon") behandlet i 2014, etter resultat(vedtak):
Dette er saker der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen, men dersom søker ikke skal bosette seg på	 eiendommen må vedkommende søke om konsesjon.	
Antall 	Antall 	
Søknader innvilget uten vilkår i alt 	 	
Søknader innvilget med vilkår gitt i vedtak	 	
i medhold av konsesjonsloven § 11 	 	
Av disse:

- Med vilkår om upersonlig boplikt

- Med vilkår om tilflytting på et senere tidspunkt 	 	
Søknader avslått 	 	
Søknader i alt 	 	
8 Søknader etter konsesjonsloven i forbindelse med nedsatt konsesjonsgrense, "nullgrensesaker", i 2014

8.1 Har kommunen innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense ("nullgrense") etter konsesjonsloven § 7?	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
8.2 Oppgi antall søknader avgjort i 2014 etter konsesjonsloven § 7 etter resultat (vedtak):
Gjelder alle kommuner med forskrift etter konsesjonsloven § 7.	
Antall 	
Søknader innvilget	 	
Søknader avslått 
Søknader i alt

8.3 Har kommunen innført forskrift etter konsesjonsloven § 7 som setter slektskapsunntaket i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1 ut av kraft?	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
8.4 Oppgi hvor mange søknader under spørsmål 7.2 som gjelder nær slekt:
Gjelder bare kommuner som har satt konsesjonsloven § 5 første ledd nr 1 (slektskapsunntaket) ut av kraft ved forskrift.	
Antall 	
Søknader innvilget 
Søknader avslått 
Søknader i alt 
9 Merknader
Dette er et åpent felt til eventuelle kommentarer om ting som er uklare, hvilke opplysninger som hentes inn, omfang eller utforming av skjemaet o.l., som kan bidra til å gjøre skjemaet og 
spørsmålene bedre 	
55
66

34A. Eiendomsforvaltning 	- areal på utvalgte kommunale 	
formålsbygg

1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapportering
Kommunenr 	 	
Kommunens navn 	 	
Navn skjemaansvarlig 	 	
E
-post skjemaansvarlig 	 	
Telefonnr 	 	
2 Hva er kommunens bruttoareal (BTA) på disse KOSTRA	-
funksjonene?	
KOSTRA	
-funksjon: 	Formålsbygg kommunen 
eier: 	
Formålsbygg kommunen leier fra 
eksterne: 	
F130 
(administrasjonslokaler) 	
m	²
 	
m	²
 	
F221 (førskolelokaler) 	
m	²
 	
m	²
 	
F222 (skolelokaler) 	
m	²
 	
m	²
 	
F261 (institusjonslokaler) 	
m	²
 	
m	²
 	
F381 (kommunale 
idrettsbygg) 	
m	²
 	
m	²
 	
F386 (kommunale 
kulturbygg) 	
m	²
 	
m	²

34B. Eiendomsforvaltning 	- areal på utvalgte kommunale 	
formålsbygg (KF)

1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapportering
Kommunenr 	 	
Kommunens navn 	 	
Navn skjemaansvarlig 	 	
E
-post skjemaansvarlig 	 	
Telefonnr 	 	
2 Opplysninger om det kommunale foretaket (KF)
Kommunalt foretak organisasjonsnr 	 	
123456789	
Kommunalt foretak navn 	 	
aaaaaaaaaaaa
3 Hva er det kommunale foretakets bruttoareal (BTA) på disse KOSTRA	-
funksjonene?	
KOSTRA	
-funksjon: 	Formålsbygg KF eier: 	Formålsbygg KF leier fra eksterne: 	
F130 (administrasjonslokaler) 	
m	²
 	
m	²
 	
F221 (førskolelokaler) 	
m	²
 	
m	²
 	
F222 (skolelokaler) 	
m	²
 	
m	²
 	
F261 (institusjonslokaler) 	
m	²
 	
m	²
 	
F381 (kommunale idrettsbygg) 	
m	²
 	
m	²
 	
F386 (kommunale kulturbygg) 	
m	²
 	
m	²

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen
Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Helse	
- og omsorgsdepartementet i medhold av lov av 18. mai 	
2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 10. Statistisk sentralbyrå vil i medhold 
av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2	
-2 samtidig benytte opplysningene til 	
utarbeidelse av offisiell statistikk.	 	
Kommunenummer 	 	
Kommunens navn 	 	
Bydelsnummer 	 	
Bydelsnavn 	 	
Ansvarlig for innholdet i skjemaet 	 	
E
-post til skjemaansvarlig 	 	
Telefonnummer 	 	
2 Leger
Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Helse	
- og omsorgsdepartementet i medhold av lov av 18. mai 	
2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 10. Statistisk sentralbyrå vil i medhold 
av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2	
-2 samtidig benytte opplysningene til 	
utarbeidelse av offisiell statistikk.
2-1. Talet på timeverk av legar. Talet på timar per veke. Svar med to desimalar.

- Det skal rapporteres timeverk i løpet av en gjennomsnittlig uke i utgangen av året 	
- ikke årsverk

- Overtid skal ikke regnes med

- Medregnet leger som utfører arbeid i pleie	
- og omsorgstjenestene

- Ikke medregnet legevakt

- Ikke medregnet fengselshelsetjenesten

- Ved interkommunalt samarbeid skal timeverkene fordeles på de kommunene/bydelene som deltar	
Diagnose, 
behandling, 
re	
-

- Annet 
forebyggende 
arbeid 	
Institusjoner med 
heldøgns helse	
- 	
og 
omsorgstjenester 
(funksjon 253) 	
Administrasjon 
(funksjon 120) 	I alt 	
Næringsdrivende 
leger med 
fastlegeavtale 
Kommunalt 
ansatte leger 
Turnusleger 
Leger uten 
avtale 
I alt 
2-
2. Antall leger.	
Rettledning:	 Omfatter de leger som er nevnt i punkt 2	
-1, også leger som arbeider deltid.	
Antall leger per 31.12. 	
Antall leger i den kommunale helse	
- og omsorgstjenesten med fastlegeavtale 	
Antall leger i den kommunale helse	
- og omsorgstjenesten uten fastlegeavtale 	
I alt 
2-3. Organisering av legevakttjenesten	
(flere avkrysninger er mulig)
Organisasjonsform	 	
Kommunal etat/enhet 	gfedc	
Kommunalt foretak (KF) 	gfedc	
Kommunalt AS 	gfedc

Interkommunalt samarbeid 	gfedc	
Interkommunalt samarbeid m/ særregnskap 	gfedc	
Interkommunalt selskap (IKS) 	gfedc	
Interkommunalt AS 	gfedc	
Privat AS 	gfedc	
Statlig virksomhet (helseforetak, AMK o.l.) 	gfedc	
Annet 	gfedc	
Hvis annet, vennligst spesifiser 
Merknader:	
55
66	
3 Fysioterapeuter
Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Helse	
- og omsorgsdepartementet i medhold av lov av 18. mai 	
2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 10. Statistisk sentralbyrå vil i medhold 
av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2	
-2 samtidig benytte opplysningene til 	
utarbeidelse av offisiell statistikk.
Ansvarlig for innholdet i skjemaet 	E
-postadresse til skjemaansvarlig 	Telefonnummer 	
3-
1. Antall timeverk av fysioterapeuter. Antall timer per uke. Oppgis med to desimaler.

- Det skal rapporteres timeverk i løpet av en gjennomsnittlig uke i utgangen av året 	
- ikke årsverk

- Medregnet fysioterapeuter som utfører arbeid i pleie	
- og omsorgstjenestene

- Ikke medregnet legevakt

- Ikke medregnet fengselshelsetjenesten

- Ikke medregnet overtid

- Ved interkommunalt samarbeid skal timeverkene fordeles på de kommunene/bydelene som deltar

- Det er bare avtalefestede timeverk som skal rapporteres	
Diagnose, 
behandling, 
re	
-

/habilitering 
(funksjon 
241) 	
- 	
Totalt 	
Forebygging, 
helsestasjons	
- og 	
skolehelsetjeneste 
(funksjon 232) 	
Annet 
forebyggende 
helsearbeid, 
(funksjon 
233) 	
- 	
Miljørettet 
helsevern 	
Annet 
forebyggende 
helsearbeid, 
(funksjon 
233) 	
- Annet 	
forebyggende 
arbeid 	
Institusjoner med 
heldøgns helse	
- 	
og 
omsorgstjenester 
(funksjon 253) 	
Administrasjon 
(funksjon 120) 	I alt 	
Fysioterapeut 
med driftsavtale 
Fastlønnede 
fysioterapeuter 
Turnuskandidater 
I alt 
3-2. Antall avtalehjemler	
Antall hjemler til privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen. Ved tilfeller av fysioterapeuter med 
kombinasjon av fastlønt deltidsstilling og deltids avtalepraksis skal kun deltids avtalepraksis registreres.	• Inklusive 	
selskapshjemler (for eksempel avtale med et AS)	• Per 31.12.	• Kun besatte hjemler/stillinger	
Antall 	
Fulltidshjemler, 100 %	 	
Deltidshjemler, f.o.m. 40 til 100 % 
Deltidshjemler, f.o.m. 20 til 40 % 
I alt 
Merknader:	
55
66	
4 Helsestasjons	- 
og skolehelsetjenesten	
Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Helse	
- og omsorgsdepartementet i medhold av lov av 18. mai 	
2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 10. Statistisk sentralbyrå vil i medhold 
av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2	
-2 samtidig benytte opplysningene til 	
utarbeidelse av offisiell statistikk.

Ansvarlig for innholdet i skjemaet 	E
-postadresse til skjemaansvarlig 	Telefonnummer 	
4-1. Organisering av jordmortjenesten	
Finnes det i kommunen/bydelen jordmor som arbeider i svangerskapsomsorgen per 31.12.? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
Hvis nei, svar på følgende spørsmål:	 Har kommunen/bydelen lyst ledig stillinger/hjemler for jordmødre i løpet av 	
fjoråret? 	JaJa	nmlkj	NeiNei	nmlkj	
Har kommunen/bydelen organisert tilgang på svangerskapskontroller ved jordmor i kommunen/bydelen, for 
eksempel ved interkommunalt samarbeid eller samarbeid med 2. linjetjeneste? 	JaJa	nmlkj	NeiNei	nmlkj	
Har kommunen/bydelen organisert tilgang på svangerskapskontroller ved jordmor utenfor kommunen/bydelen, 
for eksempel ved interkommunalt samarbeid eller samarbeid med 2. linjetjeneste? 	JaJa	nmlkj	NeiNei	nmlkj	
4-
2. Aktivitet i helsestasjons	- 
og skolehelsetjenesten	
Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser, både somatiske og psykiske 	
-
, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet rettet 	
mot gravide, spedbarn, småbarn og skolebarn/ungdom, samt miljøarbeid mv.	” Veileder til forskriften angir faglig standard for 	
de ulike aktivitetene	
Antall 	
Antall gravide som fullførte fødselsforberedende kurs i helsestasjonens regi 
Antall nyinnskrevne gravide kvinner som har møtt til svangerskapskontroll ved helsestasjonen 
Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt innen 2 uker etter hjemkomst 
Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke (6 ukers kontroll) 
Antall fullførte 2	
-3
-årskontroller 	
Antall fullførte 4	
-årskontroller 	
Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 1. trinn, grunnskolen 
4-
3. Forebyggende helsetjenester til ungdom 13	-20 år per 31.12	
Definisjon: helsestasjon for ungdom er:	 	
Helsetjeneste til ungdom der rådgivning, veiledning, undersøkelser og behandling er tilrettelagt for deres behov og på deres 
premisser.	 	
Tilbudet skal være et supplement til, og ikke en erstatning for, den obligatoriske skolehelsetjenesten jf. helse	
- og 	
omsorgstjenestelovens § 3	
-2 og forskrift nr. 450 2003 om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i 	
helsestasjons	
- og skolehelsetjenesten.

Åpningstid ved helsestasjon for ungdom
(Ved flere helsestasjoner for ungdom, oppgi gjennomsnittlig åpningstid)
Antall dager i uken 
Antall timer i uken 
4-4. Samarbeid med andre aktører	
Har helsestasjons	
- og skolehelsetjenesten etablert rutinemessig forpliktende samarbeid (med formelle avtaler, 	
regler og rutiner) med: 
Offentlig tannhelsetjeneste 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
Har helsestasjons	
- og skolehelsetjenesten etablert rutinemessig forpliktende samarbeid (med formelle avtaler, regler og 	
rutiner) med spesialisthelsetjenesten (2. linje	
-tjeneste) som:	
Habiliteringsteam 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
Barne	
- og ungdomspsykiatriske avdelinger 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
Andre sykehusavdelinger 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
Annet 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
Hvis andre sykehusavdelinger/annet, vennligst spesifiser 
Merknader:	
55
66

5 Annet forebyggende arbeid
Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Helse	
- og omsorgsdepartementet i medhold av lov av 18. mai 	
2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 10. Statistisk sentralbyrå vil i medhold 
av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2	
-2 samtidig benytte opplysningene til 	
utarbeidelse av offisiell statistikk.

Ansvarlig for innholdet i skjemaet 	E
-postadresse til skjemaansvarlig 	Telefonnummer 	
5-1. Organisering av annet forebyggende arbeid	
(Utenom leger, fysioterapeuter og helsestasjons	
- og skolehelsetjeneste. Flere avkrysninger er mulig)	
Annet forebyggende helsearbeid, (funksjon 
233) 	
- Miljørettet helsevern 	
Annet forebyggende helsearbeid, (funksjon 233)

- Annet forebyggende arbeid 	
Organisasjonsform 
Kommunal etat/enhet 	gfedc	gfedc	
Kommunalt foretak (KF) 	gfedc	gfedc	
Kommunalt AS 	gfedc	gfedc	
Interkommunalt samarbeid 	gfedc	gfedc	
Interkommunalt samarbeid m/ 
særregnskap 	gfedc	gfedc	
Interkommunalt selskap (IKS) 	gfedc	gfedc	
Interkommunalt AS 	gfedc	gfedc	
Privat AS 	gfedc	gfedc	
Annet 	gfedc	gfedc

Hvis annet, vennligst spesifiser
Merknader:	
55
66	
5-2. Frisklivssentral	
Frisklivssentral er en kommunal helse	
- og omsorgstjeneste med tilbud om å endre levevaner primært innen område fysisk 	
aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen gir strukturert oppfølging primært gjennom individuell helsesamtale og ulike 
gruppetilbud.
Organisering av frisklivssentralen 	 	
5
-2
-1. Har kommunen/bydelen frisklivssentral? 	 	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
5
-2
-2. Har kommunen/bydelen et samarbeid med andre kommuner om frisklivssentralens tilbud? 	 	
Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
6 Re	-
/
habilitering og samhandling	
Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Helse	
- og omsorgsdepartementet i medhold av lov av 18. mai 	
2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 10. Statistisk sentralbyrå vil i medhold 
av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2	
-2 samtidig benytte opplysningene til 	
utarbeidelse av offisiell statistikk.
Ansvarlig for innholdet i skjemaet 	E
-postadresse til skjemaansvarlig 	Telefonnummer 	
6-1. Re	-
/
habilitering	
Har kommunen/bydelen en politisk vedtatt plan for re	
-
/habilitering? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
Har kommunen/bydelen etablert en koordinerende enhet? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj

Hvis ja, hvordan er den koordinerende enheten organisert	
Fast teamFast team	nmlkj	Organisert enhetOrganisert enhet	nmlkj	Lagt til bestillerkontor/forvaltningskontorLagt til bestillerkontor/forvaltningskontor	nmlkj	På annen måtePå annen måte	nmlkj	
Dersom organisert på 
annen måte, spesifiser: 
Merknader:	
55
66

4. Helse	- og omsorgstjenester 	- samleskjema

1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen
Kommunenr 	 	Kommunens navn 	 	
Bydelsnr 	 	Bydelsnavn 	 	
Navn skjemaansvarlig

Tlf nr 	 	
E
-post skjemaansvarlig 	 	
2 System for brukerundersøkelser
Med system for brukerundersøkelser menes at informasjon fra brukerundersøkelser blir 
systematisk og kontinuerlig brukt som et verktøy til å opprettholde og om mulig forbedre 
tjenestetilbudet. 	 	
Brukerundersøkelser foretas systematisk, og minst en gang i løpet av de tre siste åra. 
Undersøkingen må omfatte mer enn halvparten av alle som mottar institusjons	
- og/eller 	
hjemmetjenester.	 	
(for detaljert definisjon av "system for brukerundersøkelser", se veiledning)

A. Institusjon
Har kommunen tatt i bruk system for brukerundersøkelser i institusjoner? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj

B. Hjemmetjenester
Har kommunen tatt i bruk system for brukerundersøkelser i hjemmetjenestene? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
3 Tilgang til tenestene per 31.12
Angi tidsrom på døgnet når hjemmesykepleie er tilgjengelig	
66

4 Tjenestetilbud
Med dagsenter menes dagtilbud med aktiviteter og/eller sosialt tilbud som kommunen disponerer 
for sine brukere. Sentrene kan være frittstående eller lagt til en institusjon eller bolig. Det er mulig 
å krysse av for 	
både	 kommunalt/interkommunalt, privat og kjøpt fra annen kommune/bydel.

Finnes det tilbud om en eller flere av følgende tjenester for kommunens innbyggere:	
Ja, drevet av egen 
kommune/bydel 	
Ja, drevet 
interkommunalt 	
Ja, 
drevet 
av 
private 	
Ja, kjøpt fra 
annen 
kommune/bydel 	
Nei, tilbyr 
ikke 
tjenesten 	
Eldresenter 
(dagtilbud) 	gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	
Dagsenter for 
personer med fysisk 
funksjonsnedsettelse 	
gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	
Dagsenter for 
personer med 
utviklingshemming 	
gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	gfedc

Dagsenter for 
personer med 
psykiske lidelser 	
gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	
Dagsenter for 
personer med demens 	gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	
Andre dagsenter 
(f.eks. flere 
brukergrupper) 	
gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	gfedc	
Dersom "andre 
dagsenter", spesifiser 
type: 	
55
66

5 Egenbetaling for praktisk bistand

5.1 Betalingsordning
Oppgi abonnementspris per 	
måned	 eller timepris der det praktiseres timebetaling. Begge 	
kategorier fylles ut dersom kommunen praktiserer begge betalingsmåter. Utgiftstak i kroner per 
måned fylles bare ut hvis kommunen kun anvender timepris. Til slutt oppgis antall betalende 
brukere.
Betalingsordning 	
Både abonnementspris og timepris	nmlkj	Abonnementspris	nmlkj	Timepris	nmlkj	
5.2 Takst per 31.12.2014
Husstandens skattbare inntekt (G = folketrygdens grunnbeløp)	
Under 2G 	2
-3 G 	3
-4 G 	4
-5 G 	Over 5 G 	Brukere i 
alt 	
Abonnementspris per md. (i kroner) 
Timepris (i kroner) 
utgiftstak per md. ved timepris (i 
kroner) 
Antall brukere som skulle betale 
5.3 Takster per 1.1.2015
Husstandens skattbare inntekt (G = folketrygdens grunnbeløp)	
Under 2 G 	2
-3 G 	3
-4 G 	4
-5 G 	Over 5 G 	
Abonnementspris pr. md. i kroner per 1.1.2015 
Timepris i kroner per 1.1.2015 
Utgiftstak per mnd ved timepris per 1.1.2015 
5.4 Hvor mange måneder betaler brukerne for?
6 Beboere i samlokaliserte BOLIGER disponert til pleie	- og omsorgsformål per 31.12, med 	
FAST TILKNYTTET PERSONELL HELE DØGNET
Registreringen her gjelder kun de personer som på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse, 
utviklingshemming eller alder (pleie og omsorgsbehov) har fått vedtak om/tildelt bolig med fast 
tilknyttet personell hele døgnet. Heldøgns bemanning forutsetter at det er minst én ansatt til 
stede i bygningen/bygningskomplekset/bofellesskapet hele døgnet. Beboere i institusjoner 
(sykehjem mv, jf. helse	
- og omsorgstjenesteloven § 3	
-2 første ledd nr. 6 bokstav c og forskrift om 	
kommunal helse	
- og omsorgsinstitusjon) skal IKKE registreres her. Beboer i bolig der personalet 	
er direkte knyttet til bruker og ikke til boligen (det vil ikke lenger være stasjonert personale i 
boligen om beboer flytter) skal IKKE registreres her.	
Menn 	Kvinner 	I alt

0
-17 år 	
18	
-49 år 	
50	
-66 år 	
67	
-74 år 	
75	
-79 år 	
80	
-84 år 	
85	
-89 år 	
90 år og over 
I alt 
7 Merknader:	
55
66

5. Helse	- og omsorgsinstitusjoner

1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen
Kommunenr 	 	Kommunens navn 	 	
Bydelsnr 	 	Bydelsnavn 	 	
Navn skjemaansvarlig

Tlf nr 	 	
E
-post skjemaansvarlig

2 Opplysninger om institusjonen
Dersom det er endringer/feil i opplysningene nedenfor, vennligst angi dette i merknadsfelt til slutt. Dersom en 
institusjon savnes i forhåndsutfylt liste, vennligst gi beskjed til kommunal	
-helse	
-omsorg@ssb.no.	
Institusjonens navn 	 	
ny
Institusjonens organisasjonsnummer 	 	
944183779
Foretakets organisasjonsnummer 	 	
Institusjonens adresse 	 	
Postnr 	 	
Poststed 	 	
Institusjonens e	
-postadresse 	 	
Institusjonens tlf.nr 	 	
(Evt. endring av navn, organisasjonsnr, foretaksorganisjonsnr eller adresse gjøres ved å gi beskjed i merknadsfelt til 
slutt i skjemaet.)
Tilstand 	
66	Ordinær drift
Dersom institusjonen var ny i fjor eller er ute av drift (midlertidig eller permanent), angi dato (dd.mm.åå) for når dette 
inntraff: 	
 	
Dersom institusjonen er permanent opphørt, vennligst angi årsak: 	 	
Nedlagt (ikke lenger stasjonert personell på stedet)Nedlagt (ikke lenger stasjonert personell på stedet)	nmlkj	
Avhjemlet (erstattet av annet botilbud enn institusjon)Avhjemlet (erstattet av annet botilbud enn institusjon)	nmlkj	
AnnetAnnet	nmlkj
Ved 	”annen årsak til opphør	”
, vennligst spesifiser årsak: 	 	
55
66	
3 Plasser og rom

Institusjonstype	
66

Plasser
Antall plasser i drift mot slutten av 
året: 	
.  	
For alle plasser 	– også 	
avlastningsplasser 	
- angis plasser 	
tilsvarende maksimalt antall

samtidige	 beboere. 	 	
Antall plasser slik bygningen er 
utformet per 31.12, uavhengig om 
plassene er i bruk eller ikke på 
telletidspunktet. 	
I 
sykehjemsavd. 	 
I 
aldershjemsavd. 	 I annen type avd. 	 	Totalt

Rom (bygningsmessig utforming 	- 
slik bygningen er planlagt brukt, ikke provisoriske løsninger.)	
Romtyper:	 	Antall rom

- Dimensjonert for en beboer:

- Dimensjonert for to eller flere beboere: 
Beboerrom i alt: 
Av disse:	 	
Antall brukertilpassede enerom med eget WC og bad 
4 Spesielle tilbud
Vennligst angi plasser som er avsatt (budsjettert) for spesielle målgrupper	
Antall 
plasser 	
Plasser i 	forsterket	 tilrettelagt avdeling for personer med demens 	
Plasser i annen tilrettelagt avdeling for personer med demens 
Plasser i tilrettelagt avdeling for personer med psykiske lidelser 
Plasser i tilrettelagt avdeling for rusomsorg

Plasser spesielt avsatt for tidsbegrenset opphold:	 	
Plasser spesielt avsatt for rehab. opphold (innrettet mot mestring og gjenvinning/oppretthold av 
funksjonsevnen): 
Avlastning 
Øyeblikkelig helsehjelp 	
- døgnplasser i kommunen 	
Plasser for medisinsk innleggelse	
Finansiering (flere kryss

mulig): 	
Antall 
plasser 	 	Kommunalt 	 	Tilskudd fra 
helseforetak 	 	
Annen type tilskudd, 
spesisifiser nedenfor 	 	
Lindrende (palliativt) 	gfedc	gfedc	gfedc	
Intermediært 	gfedc	gfedc	gfedc	
Sykestue 	gfedc	gfedc	gfedc	
Observasjon 	gfedc	gfedc	gfedc	
Etterbehandling 	gfedc	gfedc	gfedc

. 
Annen type tidsbegrensede 
plasser 	gfedc	gfedc	gfedc

. 
Tidsbegrensede plasser i alt 
For annen type tidsbegrensede plasser, vennligst beskriv type: 
Spesifisering av annen finansiering enn kommunal/HF 
Drives noen av de medisinske plassene i samarbeid med andre kommuner? 	Ja	nmlkj	Nei	nmlkj	
5 Plasser disponert av andre kommuner/bydeler eller helseforetak

Kommune (ev. Helseforetak) 	Bydel 	Antall plasser 	Av disse i sykehjemsavdeling 	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
66	66	
6 Merknader:	
55
66