Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013-2019

Rapport 2019/46

Inger Lande Bjerkmann, Steinar Strøm, Gaute Torsvik, Lars Thorvaldsen og Haakon Vennemo

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013-2019

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Statistikk og empirisk analyseEvalueringSkatter og offentlig økonomi
År	2019
Rapportnummer	46
Forfatter(e)	Inger Lande Bjerkmann Steinar Strøm Gaute Torsvik Lars Thorvaldsen Haakon Vennemo
Last ned	file_download (1.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2019/46	 | For Finansdepartementet

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Inger Lande Bjerkmann, 	Steinar Strøm, Gaute Torsvik, Lars T	horvaldsen og Haakon 	Ven-
nemo

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	3

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019
Rapportnummer	 	2019/4	6
ISBN	 	978	-82	-8126	-442	-7
Forfattere	 	Inger Lande Bjerkmann, Steinar Strøm, Gaute Torsvik, L	ars T	horvaldsen og
Haakon Vennemo
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	Finansdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	22. november 2019
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	skatt, selskapsbeskatning, kapitalbeskatning, FoU

Om Vista 	Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder omfatter klima, 	energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner 	nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	4

Foror	d
Forprosjektet Evalu	ering av skatteomleggingen 2013	-2019 er 	gjennomført i perioden juni til november 2019.
Prosjektet er et samarbeid mellom Vista Analyse og Oslo Fiscal St	udies ved Økonomisk institutt, Universitetet
i Oslo. 	Petter Solbu i NHO og 	senterleder Thor Olav Thoresen ved Oslo Fiscal Studies 	har vært verdifull	e rådgi-
ver	e i prosjektet. 	Herman Ringdal i Vista Analyse har bidratt 	med analyseoppgaver	. I Skatteøkonomisk 	avdeling
i Finansdepartementet har Lone Semmingsen vært en 	god kontaktperson, og vi har hatt nytte av to møter med
avdelingsdirektør 	Frode Finsås og ansatte i avdel	ingen. Takk til alle som har bidratt.
22	. november 2019
Haakon Vennemo
Partner
Vista Analys	e AS

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11
1.1	 	Bakgrunn	 	11
1.2	 	Mandat	 	12
1.3	 	Leseveiledning	 	12
2 	Selskapsskatt 	og kapitalbeskatning	 ................................	................................	................................	.. 14
2.1	 	Innledning	 	14
2.2	 	Problemstillinger og hypoteser	 	16
2.3	 	Relevant litteratu	r 	18
2.4	 	Mulige metoder for evaluering	 	22
2.5	 	Data	 	25
2.6	 	Anbefaling	 	26
3 	Utbytte	- og gevinstbeskatning	 ................................	................................	................................	..........	 27
3.1	 	Innledning	 	27
3.2	 	Problemstillinger og hypoteser	 	28
3.3	 	Relevant litteratur	 	29
3.4	 	Mulige metoder	 	30
3.5	 	Data	 	31
3.6	 	Anbefaling	 	31
4 	Inntektsskatt	 ................................	................................	................................	................................	.....	 32
4.1	 	Innledning	 	32
4.2	 	Problemstilling og hypoteser	 	34
4.3	 	Relevant litteratur	 	36
4.4	 	Mu	lige metoder	 	39
4.5	 	Data	 	40
4.6	 	Anbefaling	 	40
5 	Formuesskatt	 ................................	................................	................................	................................	....	 42
5.1	 	Innledning	 	42
5.2	 	Problemstillinger og hypoteser	 	43
5.3	 	Relevant litteratur	 	44
5.4	 	Mulige metoder	 	45
5.5	 	Data	 	48
5.6	 	Anbefaling	 	48
6 	Merverdiavgi	ft ................................	................................	................................	................................	.. 50
6.1	 	Innledning	 	50
6.2	 	Problemstillinger og hypoteser	 	50
6.3	 	Relevant litteratur	 	51
6.4	 	Mulige metoder	 	52
6.5	 	Data	 	55
6.6	 	Anbefaling	 	55

Forprosj	ekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	6

7 	Finansskatt	 ................................	................................	................................	................................	........	 56
7.1	 	Innledning	 	56
7.2	 	Problemstillinger og hypoteser	 	56
7.3	 	Relevant litteratu	r 	58
7.4	 	Mulige metoder	 	59
7.5	 	Data	 	60
7.6	 	Anbefaling	 	61
8 	Tverrgående problemstillinger	 ................................	................................	................................	.........	 62
8.1	 	Innledning	 	62
8.2	 	Problemstillinger og hypoteser	 	63
8.3	 	Relevant litteratur	 	64
8.4	 	Mulige metoder	 	64
8.5	 	Anbefaling	 	66
9 	Fremdriftspl	an og budsjett	 ................................	................................	................................	...............	 67
9.1	 	Fremdriftsplan	 	67
9.2	 	Budsjett	 	68
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 70
Vedlegg 1	 ................................	................................	................................	................................	..................	 77
Vedlegg 2	 ................................	................................	................................	................................	..................	 80
Figurer
Figur 1.1	 	Tidslinje for viktige endringer i skattesystemet 2013	-2019	1 ................................	....	 11
Figur 2.1	 	Ekstern gjeld som andel av total gjeld for foretak i konsern	 ................................	....	 21
Figur 3.1	 	Aksjeutbytte i Norge	 ................................	................................	................................	 28
Figur 4.1	 	Marginalskattesats på lønnsinntekter. Pst. 2013, 2017 og 2019	 .............................	 33
Tabeller
Tabell S.1	 	Forslag til fremdri	ftsplan for hovedprosjektet	 ................................	...........................	 8
Tabell S.2	 	Forslag til budsjett for delprosjektene i hovedprosjektet, mill. kroner	 ....................	 10
Tabell 2.1	 	Viktige endringer i sats og grunnlag for selskapsskatten 2014	-2019	 .......................	 15
Tabell 2.2 Avkastningskrav før og etter skatt under residens	- og kildeprinsippet	 ....................	 17
Tabell 2.3	 	Formell selskapsskattesats, kapitalkostnad på selskapets hånd og gjennomsnittlige
EMTR og EATR, pst.	 ................................	................................	................................	.. 19
Tabell 3.1	 	Skjermingsrenten i aksjonærmodellen, pst. og oppjusteringsfaktoren. 2013	-2019	 27
Tabell 4.1	 	Viktige endringer i skatt for alminnelig inntekt for personer. Maksimale marginale
skattesatser for lønn og pensjon, pst. 2013	-2019	 ................................	...................	 33
Tabell 5.1	 	Innslagspunkt, sats og verdsettelsesrabatter i formuesskatten. 2013	-2019.
Innslagspunkt i mill. kroner og sats i pst.	 ................................	................................	. 43
Tabell 9.1	 	Forslag til fremdriftsplan for hovedprosjektet	 ................................	.........................	 67
Tabell 9.2	 	Forslag til budsjett for delprosjektene i hovedprosjektet, mill. kroner	 ....................	 69
Tabell 0.1	 	Oppsummert 	om de 11 foreslåtte delprosjektene	 ................................	..................	 80
Bokser
Tekstramme 2.1	 Residensbaserte skatter og 	kildeskatter	 ................................	................................	.. 17
Tekstramme 8.1	 Alan Auerbach (2018) om evaluering av skattereform	 ................................	............	 63

Forprosjekt: Evaluer	ing av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	7

Sammendrag	 og konklusjoner
Vi vurderer hvordan en evaluering av skatteendringene i Norge fra 2013 til 2019 kan legges opp.
Fokus for evalueringen vil være virkninger på ressursallokering	, prisoverveltni	ng	 og virkninger på
finansielle beslutninger om overskudd	flytting	 og utbytte. 	Bredden i skatteendringene fra 2013	 til
2019	 tilsier et 	vidtfavnende	 evalueringsopplegg. Vi 	anbefaler	 elleve	 delprosjekter 	over fem år, til et
samlet budsjett på 	16 millioner kroner. 	Evalueringen vil ikke bare gi ny kunnskap om 	virkninger av
skatteendringene, men 	også 	bidra til et 	metodisk 	kunnskapsgrunnlag 	på skatteområdet.
Viktige skatteendringer 	skal evalueres
Det som av og til omtales som «skatteomleggingen 2013	-2019	» innebærer flere viktige endringer.
Den mest synlige og trolig viktigste endringen	, er 	reduksjonen	 i selskapsskatte	satse	n fra 28 til 22 	pst.
og tilsvarende satsreduksjon	 i skatten på alminnelig inntekt	 for personer	, men det har også vært
endringer 	i utbytteskatten, formuesskatt	en	, m	erverdiavgiften	 og skatt for finansnæringen.
Finansdepartementet 	ønsker	 å evaluere skatteomleggingen 2013	-2019. I dette forprosjektet 	gir vi
anbefalinger om hvordan evalueringen kan innrettes, hvilke 	temaer	 som er viktige 	å få belyst, ti	ds-
plan og budsjett.
Vi anbefaler 	elleve	 delprosjekter
Vi an	befaler at evalueringen 	består av 	elleve	 delprosjekter. 	For en oppsummering 	av de ulike delpro-
sjektene, se Vedlegg 	2. Delprosjektene 	har følgende overskrifter:
• 	Har 	endringene i selskapsskatten	 økt investeringene	 i Norge	?
• 	Har 	endringene 	selskaps	katten	 økt 	graden av 	lånefinansier	te investeringer	?
• 	Har 	skatteomleggingen 	redusert 	problemet med overskuddsflytting?
• 	Har 	endringene i utbytteskatten 	siden 2006 påvirket omfa	ng og tidsprofil av utbytte?
• 	Har 	endringene i 	inntektsskatten påvirket arbeidstilbudet, 	særlig	 den ekstensive marginen	?
• 	Metodisk arbeid for å sammenlikne resultater og prediksjoner fra strukturelle modeller med
resultater og modeller fra den 	såkalte «taxable income»	-metoden.
• 	Hvordan 	har	 endringene i inntektsskatten på	virket	 sparing	?
• 	Har endringene i 	bunnfradrag	 og skattesats	 i formueskatten 	påvirket investeringene i Norge?
• 	Har endringene i m	erverdiavgifts	-satser 	påvirket prisovervel	tning?
• 	Har innføringen av finansskatt økt	 kjøperprisene på en måte som er sammenliknbar med å inn-
føre m	erverdiavgift	 på finansielle tjenester?
• 	Har skatteomleggingen 	samlet sett forbedret ressursallokeringen	, og hvordan har de ulike mo-
mentene virket sammen? Utvikling av en disaggregert 	CGE	-modell til skatteanalyser.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	8

Vi anbefaler en evaluering over fem år
Tidspunktet for gjennomføring av de ulike delprosjektene er 	i stor grad styrt av tilgangen til nødven-
dig	e data. I tillegg til at det i produksjon av enkelte dataserier er noe etterslep, vil det ta tid for fors-
kere og utredere å bygge opp et relevant datagrunnlag til de ulike problemstillingene. Vi anbefaler
derfor at hovedprosjektet løper over en periode på f	em år med start i 2021. Det er ingen ting i veien
for å sette ut oppdrag allerede i 2020, men vi antar at det ikke er realistisk med oppstart før 2021.
Tabell 	S.1 er en 	skisse over vårt forslag til fremdriftsplan i hovedprosjektet	.
Tabell 	S.1 	Forslag til fremdriftsplan for ho	vedprosjektet
Delprosjekt	 	2021	 	2022	 	2023	 	2024	 	2025
Selskapsskatt/kapital-
beskatning

Delprosjekt 1
 Delprosjekt 2
 Delprosjekt 3
Utbytteskatt/gevinst	-
beskatning

Inntektsskatt

Delprosjekt 1
 Delprosjekt 2
 Delprosjekt 3
Formuesskatt
Mva
Finansskatt
Tverrgående
problemstillinger

Vi anbefaler at analyser av 	selskapsskatten	/kapitalbeskatningen	 utsettes noen år til data for 2019 er
tilgjengelig. Kapitaldatabasen og regnskapsdatabasen til SSB har et etterslep i produksjonen og data
for 2019 vil trolig først være klar	e i 2022	.
Problemstillingene innen selskapsskatt/kapitalbeskatning er hver for s	eg komplekse, og må ikke nød-
vendigvis gjøres innenfor samme prosjekt. Vi anbefaler tre delprosjekter som lyses ut hver for seg
eller samlet i perioden 2022	-2025. Det kan være stordriftsfordeler i datainnkjøp som gjør det hen-
siktsmessig å lyse dem ut samlet	. Det vil være tid	- og ressurskrevende å få på plass datasettet til disse
prosjektene, og det enkelte prosjekt bør derfor gå over en periode på ett til to år.
Datagrunnlaget for 	delprosjektet 	knyttet til 	utbytteskatten	 vil i stor grad være aksjonærregisteret	,
som per 2019 strekker seg til og med 2018 (foreløpige tall). Tall som inkluderer 2019 bør være klare
i 2020	. Det kan også være behov for tall fra regnskapsregisteret som har noe	 etterslep i produksjo-
nen	. Tall for 2	019 vil trolig først være klare i 2022	.
Analyser av endringene i 	inntektsskatt 	bør i tråd med selskapsskatteanalysene også utsettes til da-
tagrunnlag for flere årganger er tilgjengelig. Per 2019 kan 	data i inntektsstatistikken lånes ut til og
med 2017	-årgangen, og 2019	-tall bør være klare fra 2021. I analysene må ulike dataserier kobles, og

Forprosjekt:	 Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	9

det vil være et betydelig arbeid og ta lang tid å fremskaffe et godt datasett. Prosjektene bør strekke
seg over 	flere år, anslagsvis tre år for delprosjekt 1 og 	to år for delprosjekt 2	 og 3	.
Analysene av 	formuesskatten	 vil basere seg på data fra inntektsstatistikken, men også data som viser
plassering av formue på et mer detaljert nivå. Trolig vil den kvartalsvise v	erdipapir	-statistikken fra
SSB kunne gi slik informasjon. Denne er mer oppdatert, men vi anbefaler at prosjektet settes ut når
inntektsstatistikken også for årgangen 2019 er tilgjengelig, altså tidligst i 2021.
For å gjennomføre analyser av endringene i 	merverdiavgiften	 trengs månedlige prisdata på et detal-
jert nivå. Prisdata som ligger tilgjengelig i statistikkbanken har ikke presis nok inndeling i konsum-
grupper. Mer presise data kan bestilles fra SSB og vil kunne være tilgjengelig relativt raskt. Prosjek	tet
knyttet til merverdiavgiften kan settes i gang tidlig i hovedprosjektet.
For analyser av	 finansskatten 	vil regnskapstall fra banker og forsikringsselskap være sentralt. Slike
data ligger i ORBOF, et samarbeid mellom Finanstilsynet, Norge	s Bank og SSB. Grunnlaget er innrap-
portering fra selskapene via Altinn. 	Det ser ikke ut til å være etterslep i produksjonen og prosjektet
innen finansskatt kan settes i gang tidlig i hovedprosjektet.
Selv om en har 	eksisterende modeller	 å bygge på, vil det 	ta tid å utvikle en CGE	-modell for 	tverrgå-
ende problemstillinger	. Arbeidet bør starte tidlig. Det vil ta et par år å få en brukbar modell på beina,
og enda 	et par å	r for å gjennomføre gode analyser. For gode analyser vil en trenge data og input fra
de andr	e delprosjektene.
Budsjettet er på 	16 millioner kroner
Kostnad til 	lån	 av data vil være forholds	vis betydelig i de enkelte prosjektene. Basert på informasjon
fra SSB er kostnaden for de fleste prosjekter som låner data mellom 1 og 2 mill	ioner	 kroner. Vi a	ntar
(kanskje optimistisk)	 at datagrunnlag til 	analysene	 av selskapsskatten og inntektsskatten vil beløpe
seg til 	ca. 1 mill	ioner	 kroner	 hver	, mens øvrige databehov vil være billigere	 og 	inngå i rundsumbud-
sjettet for delprosjektene	. Utredere og forskere som skal stå for de ulike oppdragene vil bruke bety-
delig med tid til å rigge riktige datasett 	i tillegg til analysene som skal gjøres i etterkant. 	Tabell 	S.2
viser vårt forslag for budsjett til de ulike delprosjektene i hovedprosjektet.
Den totale kostnaden anslås til 	1 - 4,5 	millioner	 kroner årlig (i gjennomsnitt	 drøyt	 3 mill	ioner	 kroner
per år) 	over en periode på fem år	, til sammen 1	6 millioner k	roner. Av dette er 	2 millioner kroner
kostnader til lån av data	 bare for selskapsskatten og inntektsskatten	. Vi understreker at 	hovedpro-
sjektet, slik vi skisserer det, ikke bare legger opp til en evaluering av selve skatteendringene i perio-
den	, men at 	hovedprosjektet også vil kunne bidra til viktig kunnskapsoppbygging på metodesiden.
Det rike datagrunnlaget vi har tilgjengelig i Norge bør i større grad benyttes til å an	alysere flere
problemstillinger innen skatteområdet	.

Forprosjekt: Evaluering 	av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	10

Tabell 	S.2 	Forslag til budsjett for delprosjektene i hovedprosjektet, mill. kroner
Delprosjekt	 	2021	 	2022	 	2023	 	2024	 	2025	 	Totalt over
perioden
Fordelt på
hovedposter
Selskapsskatt	 	 	 	 	 	 	 	4
 Data	 	 	1 	 	 	 	1
 Delprosjekt 1	 	 	0,5	 	0,5	 	 	 	1
 Delprosjekt 2	 	 	 	0,5	 	0,5	 	 	1
 Delprosjekt 3	 	 	 	 	0,5	 	0,5	 	1
Utbytteskatt	 	1 	 	 	 	 	1 	1
Inntektsskatt	 	 	 	 	 	 	 	4
 Data	 	1 	 	 	 	 	1
 Delprosjekt 1	 	0,5	 	0,5	 	0,25	 	 	 	1,25
 Delprosjekt 2	 	 	0,5	 	0,25	 	 	 	0,75
 Delprosjekt 	3 	 	0,5	 	0,5	 	 	 	1
Formuesskatt	 	 	1 	 	 	 	1 	1
Mva	 	1 	 	 	 	 	1 	1
Finansskatt	 	 	 	1 	 	 	1 	1
Tverrgående problems-
tillinger	 	0,5	 	1 	1 	1 	0,5	 	4 	4
Sum	 	4 	450 	4,0 	2,0 	1 	16 	16

Selv om vi 	anbefaler å dele opp hovedprosjektet i delprosjekter	, vil det 	være stordriftsfordeler	 ved
at samme datagrunnlag kan brukes i flere prosjekter. Delprosjektene innen selskapsskatt kan sees i
sammenheng, og kanskje også med prosjektet innen utbytteskatt. 	Budsjettet forutsetter en slik sam-
ordning idet 	det er budsjettert 1 mill	ion	 kroner	 for data til 	delprosjektene innen selskapsskatt samlet,
og ingenting særskilt til utbytteskatt. 	Tilsvarende 	er det forutsatt at de 	tre delprosjektene om inn-
tektsskatt ses samlet	.
I siste kolonne i 	Tabell 	S.2 har vi fordelt budsjett og delprosjekter på hovedposter. Slik sett er bud-
sjettet fordelt omtrent lik	t mellom analyser av selskapsskatt	 (eventuelt med utbytteskatt)	, analyser
av inntektsskatt	, tverrgående problemstillinger analys	ert ved CGE	-modell, og problemstillinger rundt
formuesskatt, m	erverdiavgift	 og finansskatt. Dersom departementet ønsker å prioritere enkelte
tema i evalueringen, kan en slik 	oppstilling i hovedposter 	gi en nyttig bakgrunn.

Forprosjekt: Evaluering av skatteoml	eggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	11

1	 	Innledning
1.1	 	Bakgrunn
I perioden 2013	-2019 har det vært en rekke endringer i 	skattesystemet av varierende størrelse og
betydning	, se 	Figur 	1.1. Det overordnede målet med endringene var 	å oppnå positive dynamiske
effekter gjennom økt vekst, produ	ktivitet, sparing, investering og arbeid. Samlet innebærer skatte-
omleggingen 	mindre vekt på selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid, og mer vekt på skatt
på forbruk. Endringene fulgte i stor grad opp Scheel	-utvalget 	(NOU 2014:13	) som, bl.a. base	rt på
(OECD, 2010)	, konkluderer med at en slik drei	ning av skattesystemet vil redusere de 	samlede skade-
virkningene 	av skattesystemet.
Figur 	1.1 	Tidslinje for viktige endringer i s	kattesystemet 2013	-2019	1

1 Tidslinjen er ikke uttømmende.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 201	3-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	12

1.2	 	Mandat
Oppdragsgiver viser i konkurransegrunnlaget til at forskningsbasert evaluering av politikkendringer
er viktig som beslutningsgrunnlag for fremtidig politikkutforming. Oppdragsgiver lyser derfor ut en
forstudie	 som skal legge grunnlaget for en påfølgende ev	aluering av skatteomleggingen	 (hovedeva-
lueringen)	. Hovedevalueringen skal gjennom analyser av relevante empiriske data vurdere effektene
av skatteomleggingen. Forprosjektet skal danne grunnlaget for hovedevalueringen.
Fra Bilag 1 Kundens beskrivelse av Opp	draget (våre uthevinger):
«I forstudien skal relevante teorier og empiriske analyser vurderes. Siktemålet med gjennomgangen
er å 	identifisere metoder hovedevalueringen kan benytte	 for å besvare spørsmålene over på best
mulig måte. Relevante metoder kan vær	e forskningsbaserte økonometriske modeller, herunder
strukturmodeller/generelle likevektsmodeller.
Forstudien kan også 	peke på andre forhold som bør utredes	 nærmere i hovedevalueringen.
Forstudien skal 	drøfte hvilke(n) datakilde(r) som kan brukes i hovedev	alueringen	. I den forbindelse
bør kvaliteten på datakilden drøftes, og det bør angis hvor tids	- og arbeids	-krevende det vil være å
innhente og ta i bruk dataene. Om forstudien konkluderer at eksisterende datagrunnlag ikke er til-
strekkelig for å gjennomføre	 hovedevalueringen, kan det gis råd om hvordan datagrunnlaget ev. kan
forbedres.
Forstudien skal også 	drøfte tidspunktet for når de ulike problemstillingene kan evalueres	 på en hen-
siktsmessig måte, i lys av hvor lang tid ulike tilpasninger i økonomien tar 	og på hvilket tidspunkt nød-
vendige data kan foreligge.
I forstudien skal det 	vurderes på hvilken måte hovedevalueringen ev. kan og bør deles opp i enkelt-
prosjekter	. Herunder skal det gis anvisning på hvilke problemstillinger som bør ses i sammenheng, i
hvi	lken rekkefølge ulike oppdrag bør utlyses og hvordan sammenlignbarhet og konsistens mellom
utredningsoppdragene kan sikres.
Forstudien skal 	skissere fremdriftsplan for hovedevalueringen og angi et realistisk budsjett	 for gjen-
nomføring, herunder gi estimat 	på kostnader ved datafangst og medgåtte timeverk for ulike deler av
hovedevalueringen.
I forstudien skal 	relevante teorier og empiriske analyser vurderes	. Siktemålet med gjennomgangen
er å identifisere metoder hovedevalueringen kan benytte for å vurdere ef	fektene av skatteomleg-
gingen. Relevante metoder kan være forskningsbaserte økonometriske modeller, herunder struktur-
modeller/generelle likevektsmodeller	.»
1.3	 	Leseveiledning
Reduksjonen i selskapsskattesatsen regnes på mange måter som hovedgrepet i 	skatteendringene
som er gjennomført i perioden 2013	-2019. Basert på Scheel	-utvalget er modellen for selskapsskatten
beholdt, men satsen er som nevnt redusert	, og det er iverksatt særlige tiltak for å motvirke over-
skuddsflyt	ting og uthuling av selskapsskatt	egrunnlaget	. Flere av de andre skatteendringene i perio-
den er innført delvis for å dekke inn noe av provenyet fra redusert selskapsskattesats og delvis for å
få et mer effektivt skattesystem (finansskatten	, og avvikling av startavskrivningene	 som en ny	lig

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	13

hadde innført	) (NOU 2014:13)	. Endringene i skattleggingen av aksjeutbytte på aksjonærens hånd
(endringene i aksjonærmodellen) er innført for at det ikke skal bli mer lønnsomt å omdanne arbeids-
inntekt til utbytte når sels	kapsskattesatsen ble redusert. 	De øvrige e	ndringene i personbeskatningen
er dels innført for å motvirke skattetilpasninger (redusert sats også på skatt på alminnelig inntekt for
personer) og dels for å hente inn proveny (trinnskatt). Endringene i formuessk	atten og merverdiav-
giften 	ble foreslått dels for å gjøre skattesystemet mer effektivt, dels for å hente inn ytterligere pro-
veny, og henger i mindre grad sammen med 	endringene i selskapsskatten.	 Endringene i formues-
skatten er også knyttet til 	en 	diskusjon om behovet for suppler	ende fordelingsredskaper i	 skattesys-
temet	, se	 for eksempel	 Halvorsen og Thoresen 	(2019)	.
Rapporten er bygget opp slik at vi først starter partielt 	med egne kap	itler for hver skatteart: selskaps-
skatt	 og kapitalbeskatning	 (kapittel 	2), utbytte	- og 	gevinstbe	skat	ning	 (kapittel 	3), inntektsskatt	 (ka-
pittel 	4), formuesskatt (kapittel 	5), merverdiavgift (kapittel 	6) og 	finansskatt 	(kapittel 	7). Kapittel 	8
drøfter tverrgående problemstillinger, mens kapittel 	9 legger fram våre forslag til fremdriftsplan og
budsj	ett.
Rapporten er resultat av et samarbeid mellom Vista Analyse (hovedleverandør) og Oslo Fiscal Studies
(OFS) som underleverandør. 	Gaute Torsvik 	ved OFS har 	hatt hovedansvaret for kapittel 	5 og 	6, mens
Lars Thorvaldsen (	også 	OFS) har hatt 	hovedansvaret	 for kapittel 	7. Vista Analyse har hatt hoveda	n-
svaret for rapporten og 	de resterende kapitlene	, men hele prosjektgruppen har kommet med innspill	.
Petter Solbu 	(NHO) og Thor Olav Thorensen (OFS) har vært nyttige diskusjonspartnere og 	levert
merknader	 til utarbeidede tekster.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	14

2	 	Selskapsskatt	 og kapital	beskat-
ning
2.1	 	Innledning
I tråd med Scheel	-utvalgets 	anbefaling	 (NOU 2014:13)	 er den overordnede modellen for selskapsbe-
skatning videreført	 i perioden 2013	-2019	. Selskapsskattesatsen er gradvis redusert fra 28 til 22 	pst.
(Tabell 	2.1), et nivå som er på linje med gjennomsnittet i OECD, men høyere enn 	nivået	 i Sverige,
Finland og UK	 etter 	varslede skatt	ereduksjoner der	. Ytterligere reduksjoner i selskapsskatten skal
vurdere	s i lys av den internasjonale utviklingen. Det er innført en rentebegrensningsregel som inne-
bærer at det i visse tilfeller ikke gis fradrag for rentekostnader som overstiger 25 	pst.	 av resultatet
før skatt, renter og avskrivinger. I tillegg 	er 	startavskriv	ninger	 for 	maskiner	, redskaper	 mv. innført 	i
2014 	og 	avviklet	 igjen 	fra 2017	.
Et poeng som kan være sentralt for analyser av endringer i selskapsskattesatsen	, er tidspunktet når
endringene ble varslet. 	Mange	 vil mene at det er fra dette tidspunktet ev	entue	lle	 endringer 	i inves-
teringsadferd 	vil inntreffe. Den første reduksjonen i skattesatsen for alminnelig inntekt (fra 28 til 27
pst. 	i 2014) 	ble varslet av regjeringen Stoltenberg II i forbindelsen med Revidert 	nasjonalbudsjett
2013 (Vestpakken), og forslage	t lå også inne 	i denne regjeringens fors	lag til 	statsbudsjett	 for 	2014
Etter valget i 2013 la Regjeringen Solberg fram sitt alternative skatteopplegg	 (Prop. 1 LS Tillegg 1
(2013	-2014))	 der de 	foresl	o å la satsreduksjonen også gjelde	 for 	personer.	 I proposisjonen er det 	vist
til at 	reduksjonen av satsen til 27 pst. 	må ses på	 som et første skritt i en nødvendig tilpasning av
selskapsskatten til den internasjonale utviklingen og at det kan være behov fo	r ytterligere 	satsreduk-
sjoner og tiltak for å gjøre det norske skattegrunnlaget mer robust. Det er videre vist til at 	Scheel	-
utvalget 	arbeidet med disse problemstillingene.
I desember 2014 leverte Scheel	-utvalget sin rapport	 (N	OU 2014:13)	 og	 anbefalte at selskapsskatte-
satsen skulle reduseres 	fra 27 til 20 pst. Regjeringen	s stortingsmelding for oppfølging av Scheel	-ut-
valget	 (Meld. St. 4 (2015	-2016))	 ble offentlig i september 2015. I meldin	gen anbefalte regjeringen at
en i løpet av treårsperioden 2016	-2018 	skulle 	redusere selskapsskattesatsen til 22 pst.	, og at y	tterli-
gere reduksjoner 	skulle 	vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. 	Da meldingen ble behandlet i
Stortinget 	(Innst. 273 S (2015	-2016))	 ble det enighet om en reduksjon til 23 pst. innen 	utgangen av
2018 og at ytterligere reduksjoner skulle vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og 	spesielt våre
naboland.
Samtidig med meldingen kom regjeringens forslag til 	statsbudsjett	 for 2016	 (Prop. 1 LS (2015	-2016))
der 	det 	ble 	foreslått at selskapsskatten skulle reduseres til 25 pst. fra 2016	. Reduksjonen	e til 24 pst.
i 2017, 23 pst. i 2018 og 22 pst. i 2019 ble 	varselet	 i skatteproposisjonene på vanlig måte.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	15

Tabell 	2.1 	Viktige e	ndringer i 	sats og grunnlag for selskapsskatten 2014	-2019
År	 	Skattesats	 	Avskrivning	 	Rentebeg	rensningsreg	elen
2014	 	Selskapsskatten
reduseres fr	a 28	 til
27 	pst.
10 	pst.	 startavskrivning i saldo-
gruppe d 	maskiner	, redskaper
mv.) 	innført
Rentebegrensningsregelen	 inn-
før	t, i hovedsak 	for 	interne ren-
ter	. Terskel:	 regel	en	 inntreffer
hvis 	netto lånekostnader > 5 mill.
kroner	. M	aksimal fradrags-
ramme	: 30 pst. av EBITDA
2015

Avskrivningssatsen i saldogruppe
c (vogntog, lastebiler, busser, va-
rebiler mv.) 	øker fra 20 til 22 	pst.
for lastebiler, vogntog og busser

2016	 	Selskapsskatten
reduseres fra 27 til
25 	pst.

Maksimal fradragsramme redu-
ser	t til 25 pst. av EBITDA
2017	 	Selskapsskatten
reduseres fra 25 til
24 	pst.
Avskrivningssatsen øker fra
20/22 til 24 	pst.	 for alle driftsmid-
ler	 i saldogruppe c	. Startavskriv-
ninger	 som ble 	innført i 2017 av-
vikle	t.

201	8 	Selskapsskatten
reduseres fra 	24 til
23 	pst.
Avskrivningssatsen i saldogruppe
c øker til 30 	pst.	 for varebiler s	om
bare bruker elektrisk kraft til
fremdrift

2019	 	Selskapsskatten
reduseres fra 23 til
22 	pst.
 	Regelen u	tvidet til 	også 	å gjelde
eksterne renter	, med unntaks-
regler for konsern	 med t	erskel-
beløp 	på	 25 mill. krone	r og mak-
simal 	fradragsramme 25 pst. av
EBITDA.	 Eksisterende regel for
interne renter videreført.
Kilde	: Vista Analyse/Finansdepartementet
I mange sammenhenger kan det være nyttig å se selskapsskatten sammen med andre skatter på
kapital. 	For norske personlige eiere	 av aksjeselskaper 	virker sels	kapsskatten sammen med 	utbytte	-
og gevinstbeskatningen	, og det er	 den samlede 	kapitalbeskatningen	 som er av interesse	 for investe-
ringsbeslutningen	. Det samme gjelder selskapsbeskatning gjennom	 flere ledd så lenge d	en endelig	e
eieren er en norske person. 	Formuesskatten kan også 	påvirke 	investeringsbeslutningen	 i noen tilfel-
ler, se kapittel 5	. For 	personlige 	utenlandske eiere 	av norske selskaper, og norske eiere av uten-
landske selskaper gjelder regler som 	avhenger av skatteavtaler.	 For 	norske selskaper som eies av
utenlandske selskaper, gjelder fritaksmetoden.	 Disse reglene påvirker også samlet kapitalbeskatning
for personlige eiere.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	16

Selskaper som eies av stiftelser mv. vil 	kun 	respondere på selskapsskatt	. Selskapsskatten 	alene 	kan
også være de	t relevante for 	enkelte utenlandske eiere, avhengig av skatteavtalenes innretning og 	i
praksis også mulighet for overskuddsflytting, og 	skatteun	ndragelse	.
I dette kapitlet 	diskuterer vi selskapsskatt og inte	grerte virkninger av	 kapitalbeskatningen	. Senere i
rapporten drøfter vi tema 	som er spesielle for henholdsvis 	utbytte	- og gevinstbeskatning	 (kapittel 	3)
og formuesskatt (kapittel 	5).
2.2	 	Problemstillinger og hypoteser
Scheel	-utvalget pekte på tre hovedu	tfordringer med selskapsskatten:
• 	Høye effektive skattesatser i Norge gir insentiv til investeringer i andre land
• 	Gjeld	 og	 egenkapital 	behandles ulikt, noe som gir insentiver til gjeldsfinansiering
• 	En høy formell skattesats gir insentiver for multinasjonale selskap til overskuddsflytting.
Disse problemstillingene bør være utgangspunktet for et hovedprosjekt når endringene i s	elskaps-
skatten skal evalueres	, og 	et 	viktig 	spørsmål er om endringene i selskapsskatten har bidratt til å gjøre
utfordringene mindre	.
I internasjonal litteratur er i tillegg inntektss	kifting en utfordring som er nevnt	. Inntektsskifting hand-
ler om at 	laver	e marginalskatt på utbytte	 og 	aksje	gevinster	 mv.	 enn på lønn, vil motivere eiere som
arbeider 	i eget selskap til å ta ut arbeidsinntekt som 	utbytte	 framfor 	lønn. 	Før skattereformen i 2006
var inntek	tssk	ifting et omfattende problem i det norske 	skattesystemet, men etter omleggingen har
høyeste marginalskattesatse	r på 	hhv. 	lønn og utbytte	 mv.	 blitt 	like	re. I 2014 var den maksimale 	mar-
ginalskatten på lønn om lag 	7 prosent 	høyere enn	 marginalskatt	en	 på utbytte mv.
Scheel	-utvalget peker på 	at inntekt	sskifting er uheldig,	 spesielt av hensyn til horisontal likhet, og 	an-
befaler at når selskapsskatten settes ned bør 	skatt på utbytte økes	. I løpet av perioden med skatte-
endringer (2013	-2019) er skatt på utbytte økt i takt med at skatt på alminnelig inntekt er satt ned.
Selv om det fortsatt er 	en forskjell mellom 	høyeste marginalskattesat	s på lønn og utbytte	 (6,3 pro-
sentenheter i 2019 (Prop. 1	 LS (2018	-2019))	, er ikke 	forskjellen i nevneverdig grad forskjellig fra før
skatte	endringene trådte i kraft. Forskjellene kan li	kevel gi insentiver til i	nntektsskrifting	, noe som kan
undersøkes empirisk, men slik atferd er i så fall ikke et resultat 	som f	ølger direkte 	av skatte	endring-
ene i perioden hovedprosjektet skal evaluerer, og anses dermed mind	re sentralt i et hovedprosjekt.
Nedenfor går vi kort gjennom problemstillinger og hypoteser knyttet til de tre kulepunktene ovenfor.
2.2.1	 	Virkning på investering	sbeslutninger	 i Norge og utlandet
Kilde	baserte kapital	skatt	er er skatt	er som 	ilegges kapitalavkastning opptjent i et bestemt land, uav-
hengig av om kapitaleieren er bosatt i landet eller ikke. 	Slike skatter må dermed 	alle eiere	 betale,
uavhengig av hvilket land de bor i. 	Motsatsen er residens	baserte skatter	, som 	kun må betales av
eierne som er bosatt i det aktuelle landet, men som også legges på kapitalavkastning opptjent i ut-
landet. 	Tekstramme 	2.1 gjengir kort skillet mellom 	reside	ns- skatter og kilde	baserte kapital	skatter,
basert på omtalen i Scheel	-utvalget 	(NOU 2014:13)	. Hvis man legger til grunn at selskapsskatten
fungerer som en kilde	basert 	skatt	, blir den å betrakte som en særskatt på å investere i Norge og den
vil selvsagt 	gjøre det mindre lønnsomt å investere i Norge. 	Med forutsetningen om 	at selskapsskatten

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	17

fungerer som en 	kilde	basert 	skatt er 	det 	dermed en rimelig hypotese at reduksjonen i sels	kapsskat-
tesatsen har økt 	omfanget av 	investeringene i Norge.	 Det er også rimelig å anta at lavere gjennom-
snittlig skattesats har bidratt til å gjøre det mer lønnsomt å lokalisere investeringer i Norge (ekstensiv
margin), uavhengig av finansieringskilde.	 Skatteavtaler kan 	moderere bildet, og i	 siste instans er dette
et empirisk spørsmål	. Det 	det vil være av interesse å belyse om skatte	endringene 	fra 2013 har 	bidratt
til økte investeringer i Norge.
Tekstramme 	2.1 Residensbaserte skatter og kildeskatter
I beskrivelsen av kapitalbeskatning i åpne økonomier er det 	i økonomisk teori 	vanlig å skille mellom
beskatning etter resid	ens	prinsippet	 og beskatning etter kildeprinsippet. Denne beskrivelsen er basert
på Sc	heel	-utvalgets rapport. Under 	residensprinsippet	 blir skatt på kapitalavkastning lagt på innen-
landske kapitaleiere etter satser og regler som gjelder i kapitaleierens hjemland, 	uavhengig	 av om kapi-
talen er investert hjemme eller ute. Residensskatter kan de	rmed betraktes som skatter på sparing. 	Kil-
deprinsippet	 innebærer at kapital	avkastningen på all kapital som brukes innenlands 	blir beskattet	, uav-
hengig av om det er innlendinger eller utlendinger som eier kapitalen.	 Kildeskatter kan dermed 	betrak-
tes som skatter på investeringer i kildelandet.
Tabell 	2.2 viser avkastningskrav for investor før og etter skatt under de to prinsippene, der r er 	den
risikojusterte 	renten som observeres i markedet (før skatt) og s er skattesatsen. Under residensprin	sip-
pet antas det at alle investorer står overfor samme skattesatser, uansett om investeringen skjer i Norge
eller i utlandet. Dvs. at investors alternativavkastning etter skatt er r*(1	-s). Avkastningskravet før skatt
blir dermed lik r. Under kildeprinsippe	t legges det til grunn at investors 	alternativavkastning	 ikke blir
beskattet i kildelandet, og avkastningskrav etter skatt er r. Avkastningskravet før skatt blir dermed lik
r/(1	-s).
Tabell 	2.2 	 Av	kastningskrav før og etter skatt under residens	- og kildeprinsippet
 	Residens	-prinsippet	 	Kilde	-prinsippet
Før skatt	 	r 	r/(1	-s)
Etter skatt	 	r*(1	-s) 	r
Scheel	-utvalget la til grunn at 	selskapsskatten fungerer som en kildeskatt på egenkapit	alfinansierte in-
vesteringer	. Det betyr at selskapsskatten 	alt annet like 	øker avkastningskravet før skatt både for nord-
menn og utledninger, og insentivene til å investere i Norge svekkes. Investeringer i Norge vil reduseres
og kapital vil flytte ut av lande	t helt til	 den marginale investeringen gir	 investor en avkastning etter skatt
som er høy nok til å dekke avkastningskravet	.
2.2.2	 	Insentiver til gjeldsfinansiering
Hvis	 man	 ser 	isolert på selskapene, og ikke ta	r med eieren, så er 	ikke 	selskapsskatten nøytral m	ht.
finansieringsform. G	jeldsfinansiering av investeringer	 er 	å foretrekke	 fordi	 gjeldsrenter	 er 	fradrags-
berettige	t, mens kostnaden ved å finansiere investeringene med egenkapital (alternativkostnaden
ved å binde egenkapital) ikke 	kan fradragsføres	. Den enkleste måten å se det	te på, er 	å tenke seg en
fullt ut lånefinansiert investering som er marginalt lønnsom. 	Gjeldsrentene vil da tilsvare o	verskud-
det på investeringen, og det betales ingen 	selskaps	skatt. 	Hvis 	investeringen derimot 	er finansiert av
egenkapital, vil selskapet måtte betale selskapskatt av overskudd før det kana	liseres som utbytte

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	18

eller verdistigning på aksjen. 	På selskapets hånd	 øker derfor selskapsskatten kapitalkostnaden for
investeringer finansiert med egenkapital. 	Kombinert med lempelige avskrivingsregler vil r	entefradra-
get 	faktisk 	føre til at selskapsskatten 	reduserer	 kapitalkostnaden for investeringer forbundet med
gjeld. 	En rimelig hypotese 	når man ser selskapet isolert, 	er dermed at en reduksjon i selskapsskatten
har 	redusert 	gjeldsfavoriseringen og dermed også 	redusert 	gjeldsgrad	en	 i selskapene. 	Videre er
gjeldsfavorisering et viktig element i 	overskuddsflytting i multinasjonale s	elsk	ap.
Favorisering av g	jeldsfinansiering som nev	nt over	, gjelder 	altså 	på selskapets hånd. Det vil se anner-
ledes ut om man 	tar hensyn til at avkastning på gjeld og egenkapital også beskattes på investors
hånd. I det 	norske skattesystemet er 	gjeldsfavoriseringen 	på selskapets hånd 	forsøkt motvirket	 i per-
sonbeskatningen	 ved at	 renteinntekter skattlegges fra første kroner, mens avkastningen på egenka-
pitalen er skattefri innenfor et skjermingsfradrag	. Det er et interessan	t empirisk spørsmål om dette
gir egenkapitalfinansierte investeringer tilstrekkelig beskyttelse, eller om 	det norske systemet i prak-
sis 	har ført til økt	 gjeldsfinansiering.
Scheel	-utvalget 	og mange andre med dem 	beregner effektive marginale skatt	esatser 	(EMTR) 	for
ulike investeringsobjekter finansier	t både med gjeld og egenkapital. D	ifferansen mellom EMTR 	for
finansiering 	med 	hhv. med gjeld og egenkapital, representerer 	den teoretiske 	favoriseringen av gjeld.
2.2.3	 	Virkning 	på 	beslutninge	n om plassering av overskudd (overskuddsflytting)
Med en høy 	formell skattesats	 blir det lønnsomt for multinasjonale selskap å flytte skattbart over-
skudd ut av Norge. Overskuddsflytting er en fellesbetegnelse på forskjellige disposisjoner som redu-
serer skat	tebelastningen i Norge	, men som i liten grad påvirker 	realøkonomiske forhold som 	bedrif-
tenes investeringer og virksomhet i Norge.	 Realøkonomien påvirkes gjennom 	kostnadene ved å
dekke opp provenytapet. 	Grovt sett finnes det tre metoder for overskuddsflytti	ng:
• 	Skattemotivert prising av transaksjoner internt mellom ulike konsernselskap
• 	Høy gjeldsfinansiering av selskap i land med høy skattesats (tynn kapitalisering)	 – kan foregå via
skattemotivert prising av transaksjoner
• 	Unngåelse av skatteplikt for inntekter eller selskap, blant annet ved utnyttelse av skatteavtalen-
ettverk og 	forskjeller i skatteregler mellom land (	hybrider	)
Jo høyere forskjell det er i skattesatsene mellom Norge og andre land, 	desto 	sterke 	insentiver vil
selskapene ha til o	verskudd	sflytting.	 En nærliggende hypotese er dermed at den reduserte selskaps-
skattesatsen har ført til mindre overskuddsflytting og derm	ed høyere skatteinntekter i Norge. 	Den
såkalte r	entebegrensningsregelen	 er 	innført for å redusere oversk	uddsflytting	, og kan være like vi	k-
tig. Det er et interessant empirisk spørsmål hvo	r stort omfang 	overskuddsflytting har og 	hvordan
redusert selskapsskatt kombinert med 	innføring av 	rentebegrensingsregelen 	har påvirket 	dette.
2.3	 	Relevant litteratur
Det er en meget stor empirisk litteratur 	som	 på ulike måter måler 	og 	vurderer virkninger av endringer
i kapitalbeskatningen.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	19

2.3.1	 	Marginale og gjenn	omsnittlige effektive skattesatser, brukerpriser på kapital
I litteraturen om virkninger av kapitalbeskatning er det tradisjon for å publisere arbeider som 	bereg-
ner de effektive skattesatsene på kapital, eventuelt brukerpris på kapital	. I Scheel	-utvalgets innstilling
finnes formler som kan benyttes for å regne ut 	dette, og tilsvarende formler finnes i eldre NOU	-er i
Norge	, i hvert fall tilbake til 1989.	 Dersom marginal effektiv skattesats går ned, 	indikerer det at in-
sentivet til investering øker	.
I en rapport fra ZE	W Mannheim 	(ZEW, 2018)	 estimeres effektive skattesatser i EU	-landene og en
rekke andre land, herunder Norge	, bas	ert på skattereglene i 2018. Rapporten setter søkelys på sel-
skapsskatten, men inkluderer personskattene i analyser fra personlig eiers ståsted 	(og også noe mer,
bl.a. små	- og mellomstore bedrifter og grenseoverskridende investeringer	). Tabell 	2.3 viser formell
selskapsskattesats og gjennomsnittlig kapitalkostnad, EMTR og EATR 	i Norge 	fram til 2018.
Tabell 	2.3 	Formell selskapsskattesats, kapitalkostnad på selskapets hånd og gjennomsnittlige
EMTR og EATR, 	pst.
År 	Formell sats	 	Kapitalkostnad	 	EMTR	 	EATR
2013	 	28	 	6,5	 	23,3	 	 	26,5
2014	 	27	 	6,3	 	21,1	 	25,1
2015	 	27	 	6,3	 	21,1	 	25,1
2016	 	25	 	6,2	 	19,5	 	23,3
2017	 	24	 	6,2	 	19,8	 	22,7
2018	 	23	 	6,2	 	19,0	 	21,8
Kilde: 	(ZEW, 2018)
2.3.2	 	Virkninger på investeringer hjemme og ute
De Mooij og Ederveen 	(2008)	 er 	en guide for Scheel	-utvalget	. Utvalget viser 	også	 til svenske bereg-
ninger 	i regi av 	Beräkningskonventione	r d	er det er beregnet tilsvarende elastisiteter på svenske data.
Siste utgave er 	Beräkningskonventione	r (2019)	. I tillegg 	viser utvalget til flere anbefalinger fra 	OECD,
bl.a en rapport fra 2010 som gir anbefalinger om vekstfremmende skattereformer og 	konkluderer
med at selskapsskatten virker mest hemmende på økonomisk vekst fordi den treffer investeringer
og produktiv	itetsforbedringer	 (OECD, 2010)	.
De Mooij og Ederveen gjennomfører en meta	-studie eller survey over tidligere litteratur, og presen-
terer resultater i form av semi	-elastisiteter (	prosent	vis respons som følge av et 	prosent	poeng end-
ring i 	hjemlig 	skatt). I alt er det 427 observasjoner i deres utvalg, som ikke representerer antall artik-
ler, men antall spesifikasjoner/regresjoner til sammen i de refererte artiklene. En første versjon ble
publisert som De Mooij og Ederveen 	(2003)	, slik at versjonen fra 2008 er en oppdatering. Litteraturen
som gjennomgås, ble publisert fra 1990	-tallet til 2008. De Mooij og Ederveen 	(2008)	 går ikke inn på
metodene som er brukt i de underliggende stud	iene, men refererer til «det vanlige problemet» med
å skille mellom gode og dårlige underliggende studier. Et hovedfunn er at investeringer i utlandet

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	20

(FDI) svarer mer på endring i gjennomsnittsskatten (semi	-elastisitet på 	-0,65) enn endring i marginal-
skat	ten (	-0,4) for selskaper. 	Disse tallene kan også si noe om hvordan 	hjemlige investeringer rammes.
Maffini m.fl. 	(2019)	 studerer en reform i britisk kapitalbeskatning der enkelte selskaper fikk lov å
overavskrive	 kapitalkostnader	 første år, mens andre ikke fikk lov, eller bare i mindre grad fikk lov.
Det førte til at noen selskaper fikk lavere beskatning enn andre. Reformen ble innført i	 2004, og det
er investeringsmønstrene før og etter 2004 som interesserer forfa	tterne. Maffini m.fl. bruker DiD	-
metodikk. Et hovedresultat er at firmaer som kvalifiserte etter 2004	, økte investeringene drøye to
prosent	poeng sammenliknet med kontrollgruppa.	 Forfatterne tester om bedriftene manipulerer
sine indikatorer for å kvalifiser	e, og finner at det ikke er tilfellet.
Alstadsæter m.fl	. (2017)	 analyserer virkningen av utbytteskatt på investeringer ved hjelp av s	venske
data. 	Det 	utnyttes at ulike bedrifter står overfor forskjellig utbytteskatt. Vi 	omtaler dette arbeidet i
kapittel 	3.
Spørsmålet om investeringen hjemme og ute blir påvirket	 av endringer i selskapsskattesatser	, henger
sammen med 	spørsmålet om ressursallokeringen blir bedre (eller dårligere). En studie som tar opp
dette i stor bredde, er 	Bjertnæs	 (2015)	. Han 	analyserer samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader
forbundet med å redusere selskapsbeskatningen i Norge fra 28 til 25 	pst.	 Studien benytter den in-
tertemporale, disaggregerte likevektsmodellen MSG6 for norsk økonomi. Bjertnæs finner at en pro-
venynøytral 	skattereform der kapitalbeskatning reduseres og skatt på arbeid settes opp, kan gene-
rere en velferdseffekt. Hovedforklaringen er at redusert kapitalbeskatning reduserer rentefradraget
og dermed tendensen til overinvestering i bolig. Bjertnæs finner også at	 lønningene stiger som følge
av «capital deepening», en kjent mekanisme fra litteraturen (for eksempel	 Auerbach	 (2018)	). Slik
sett er studien et eksempel på at virkningene av en skatteendring kan vise seg i andre markede	r enn
der den primært var tenkt.	 En liknende 	metode er brukt av	 Sørensen	 (2014)	. Vi kommer tilbake til
denne typen	 virkninger, og studier, i kapittel 	8.
2.3.3	 	Virkning på beslutningen om plassering av overskudd (overskuddsflytting)
Bakke m.fl. 	(2019)	 studerer 	overskuddsflytting	 på norske data	. De har et 	utvalg	 på 13	 000 norske
virksomheter som endret status fra norsk til utenlandsk, eller fra utenlandsk til norsk, i perioden
1993	-2012.	 Datasettet er sammensatt av regnska	psdata fra Brønnøysund via Dun&Bradstreet	, data
for 	utenlandske investeringer i Norge fra SS	Bs SIFON	-register	 (nå aksjonærregisteret)	 og data for
norske investeringer i utlandet fra 	Utenlandsoppgaven (1993	-2006) og 	SSBs survey over utenlands-
investeringer (fra 2006). 	Datasettene er knyttet sammen via 	en identifikator gitt av SSB 	som overset-
ter fra	 organisasjonsnummer.
Bakke m.fl. 	bruker en 	«fixed	-effect	s» panel estimator 	og ulike selskapskjennetegn	 (en variant av en
DiD	-analyse)	, og 	kommer frem til at overskuddet faller når norske selskaper blir multinasjonale, og
stiger når multinasjonale selskaper blir norske. 	Gjennomsnittlig endring i overskudd er hele 24 	pst	.
De tar dette som 	tegn på	 at multinasjonale selskaper har muligheter for 	overskuddsflytting. 	I
2007/2008 ble det innført strengere regler for internprising («transfer pricing») og 	mer revisjon av
internprisingspraksis. 	Etter dette falt gjennomsnittlig endring i overskudd 	fra de nevnte 24 og ned til
seks 	pst.	 Forfatterne tar det	te som støtte til sin hypotese om at endring i overskudd indikerer mulig-
het for overskuddsflytting.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	21

Karlsson og Larsen 	(2019)	 studerer overskuddsflytting/tynn kapitalisering og rentebegrensningsre-
gelen i Norge. Rentebegr	ensningsregelen på intern gjeld ble varslet i 2013. Visuelt ser vi at for sels-
kaper som rammes av dette, øker andelen av ekstern gjeld fra samme år (	Figur 	2.1). Rentebeg	rens-
ningsregelen for ekstern gjeld ble varslet fra 2017. Visuelt ser vi at for selskaper som rammes av
dette, synker andelen ekstern gjeld fra samme år. Figuren, og det forhold at det finnes foretak som
rammes og foretak som ikke rammes av rentebegrensning	sregelen, kan danne utgangspunkt for
f.eks. DiD	-estimering.
Figur 	2.1 	Ekstern gjeld som andel av total gjeld for foretak i konsern

Møen m.fl. 	(2019)	 presenterer en 	teoretisk modell for eksternt og internt gjeldsopptak i et multina-
sjonalt selskap, og viser (som rimelig kan være) at multinasjonale selskaper kan utnytte gjeldsopptak
til skattetilpasning mellom land på en måte som nasjonale selskaper ikke kan. Både ekste	rn og intern
gjeld kan benyttes. En empirisk analyse ved hjelp av en fixed	-effect estimator på et tysk mikrodatas-
ett tyder på at ekstern og intern gjeld er om lag like viktige	 for muligheten 	multinasjonale selskap
har til å drive skattetilpasning	.
Cristea 	og Nguyen	 (2016)	 studerer overskud	dsflytting på danske data. De	res sample består av eks-
portdata fra danske bedrifter 1999	-2006	. De bruker en trippel difference	-metode 	som utnytter re-
sponsen i eksportpriser på investering	er i utenlandske datter	- og søsterselskaper («affiliates») og til
endringer i skattesatser. Forfatterne peker på at denne identifikasjonsstrategien 	kan korrigere for
det faktum at virksomheter reduserer formelle priser	 («arms	-length prices»)	 for å skjule 	internpris	-
manipulasjon. Cristea og Nguyen 	(2016)	 finner at danske multinasjonale selskaper 	har redusert pri-
sen på sin eksport til lavskatteland med 5,7	-9,1 	pst	. Det høyeste anslaget 	gjelder selskaper som etab-
lerer 	nye søster	- og datterselskaper i løpet av 	utvalgs	-perioden.
Dharmapala	 (2019)	 er en kortfattet artikkel som gir en oversikt over litteraturen som beregner ef-
fekten av skatt på overskuddsf	lytting. Dharmapala skriver at «en særlig innflytelsesrik tilnærming»
startet med Hines og Rice	 (1994)	. Den grunnleggende forutsetningen er at observert overskudd før
skatt for et lokalkontor av et multinasjonalt selskap	 er summen av «sant» overskudd og «skiftet»
overskudd. Forskjellen mellom observert og sant overskudd antas å skyldes overskuddsflytting. Som
oftest brukes en log	-lineær funksjonsform som gir en semi	-elastisitet som estimat. Ifølge Dharmapala

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	22

er et konsens	usestimat 0,8. Tallet 0,8 viser til virkningen på observert overskudd: Tolkningen er,
ifølge Dharmapala, at en 10 	prosentpoeng	s økning i skattesatsdifferansen mellom et lokalkontor og
hovedkontoret øker overskudd før skatt med 8 	pst	. Data fra skatteparadis	er tyder på at mer enn
dette blir skiftet, «suggesting a potential disjuncture between the microeconometric evidence and
the aggregate data».
En annen tilnærming nevnt av Dharmapala bruker aggregerte data og ser spesielt på skatteparadiser.
Et eksempel er 	Tørsløv, Wier og Zucman	 (2018)	. De er interessert i hvor mye overskudd som flytter
mellom land som følge av forskjeller i selskapsskattene. Særlig er de interessert i å sammenlikne
skatteparadiser med andre land. For å 	gjøre det	, bygger de en database over overskudd og lønninger
betalt av lokalkontorer av multinasjonale selskaper. Databasen ser ut til å omfatte alle OECD	-land,
noen viktige utvikling	sland, og 11 såkalte skatteparadiser. Ifølge analysen er rapportert overs	kudd i
Norge 76 milliarder USD, mens den ville vært 81 milliarder uten overskuddsflytting, en lekkasje på
6,5 	pst.
En tredje, nyere tilnærming fokuserer på forholdet mellom «null i rapportert overskudd» og opp-
havsland. Dharmapala visert til Dharmapala og	 Hebous 	(2017)	 som ved hjelp av Orbis	-databasen og
18 millioner observasjoner over lokalkontorer av multinasjonale selskaper finner en opphoping av
observasjoner av null i rapportert overskudd.	1
Overskuddsflytt	ing 	er bla	nt temaene 	i metaartikkelen til 	De Mooij og Ederveen	 (2008)	. De finner en
semi	-elastisitet for 	overskuddsflytting 	på 	-1,2. 	De påpeker at a	rtikler som måler utenlandsinveste-
ringer i form av antall etableringer, gir lavere tall. 	De Mooij har senere fulgt opp med en ny metaana-
lyse av overskuddsflytting, som kommer til 	-1,5 	(Beer, De Mooij, & Liu, 2018)	.
Heckemeye	r og Over	esch (2017)	 gjør en 	gjennomgang av empirisk 	litteratur om 	overskuddsflytting	 i
multinasjonale selskap. 	De samler resultater fra 27 	studier og finner	 be	tydelig 	overskuddsflytting
som respons på forskjeller mellom internasjonale skattesatser. 	Ved hjelp av metaregresjoner anslår
forfatterne en 	semi	-elastisitet for overskuddsflytting på om lag 	-0,8, altså betydelig lavere enn 	De
Mooij og E	derveen (2008).
2.4	 	Mulige metoder for evaluering
2.4.1	 	Beregning av effektive skattesatser og tilsvarende mål
Gitt kompleksiteten i 	kapitalbeskatningen er det nyttig 	hvis	 beregning av effektive skattesatser og
eventuelt 	tilsvarende må	l (som 	brukerpriser) inngår i 	evalueringen av skatteendringen. 	ZE	W (2018)
har gjort	 en 	del	, som kan oppdateres med de siste tallene og brukes rett fram.
ZEWs tall for investeringer i Norge foretatt av norsk investor er særlig interessante. 	ZEW har o	gså tall
for effektiv gjennomsnittlig skattesats for nordmenn som investerer i utlandet og utlendinger som
investerer i Norge, men så vidt vi kan se, har man ikke her tatt hensyn til skatteavtalene. 	I evalue-
ringsprosjektet bør dette inngå.

1 Orbis	-databasen er tilgjengelig her: 	https://www.bvdinfo.com/en	-gb/our	-products/data/international/orbis

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	23

En kunne tenke s	eg å beregne marginal skattesats på investeringer i Norge foretatt av en norsk in-
vestor ved hjelp av ulike finansieringskilder. Fra Sødersten 	(2019)	 og andre vet vi imidlertid at syste-
met vi har i Norge, teoretisk sett e	r nøytralt overfor finansieringsvalg. 	Det er derfor ikke interessant
å beregne marginal skattesats per finansieringsform.
2.4.2	 	Semi	-elastisiteter	 med hensyn på skattesats
Som nevnt har man i Norge 	– og Sverige 	– i stor grad basert seg på og tilpasset 	semielastisiteter fra
De Mooij og Ederveen	 (2008)	 for å anslå virkninger av 	den effektive gjennomsnitts	- og selskapsskat-
ten på investeringer i andre land, og derigjennom implisitt investeringer i eget land. De Mooij og
Ederveen har også tall for overskuddsflytting. Vi vil ikke anbefale å bygge en 	evaluering på	 De Mooij
og Ederveens 	semi	-elastisiteter	. Selv om vi 	i dette prosjektet 	ønsker å betone hva man bør og kan
gjøre,	 ikke det motsatte, vil vi nevne dette 	pga. opplegg	ets popularitet.
Grunnen til vår anbefaling er	:
• 	De Mooij og Ederveen er en gammel studie. Det er etter hvert kommet til nyere metastudier,
bla med deltagelse av De Mooij.
• 	Primærstudier på norske data er som regel bedre enn metastudier som De Mooij og Ederveen
(2008)	.
• 	Tilpasningene i Beräkningskonventioner	 (2019)	 virker på oss å 	være nokså sjablongmessig.
I neste avsnitt skisserer vi en metode for å beregne virkning på investeringer.
2.4.3	 	Analyse av 	investeringsetterspørsel basert på survey	-data
Kvantitativ undersøkelse
I det følgende tar vi utgangspunkt i 	teori for 	bedrifters	 realinvesteringer 	slik den er beskrevet 	i H	aa-
velmo 	(1960	). I den empiriske versjonen 	av denne teorien inngår variabler som i nyere 	litteratur	 går
under navnet brukerpriser på kapitel 	eller 	kapitalkostnader	. Det som typisk inngår i 	kapitalkostna-
dene	 er bedriftenes avkastningskrav	 justert for risikoprofil, 	avskriving av realkapital	, bedrifte	nes
gjelds	- og egenkapitalsituasjon	, prisen på kapitalvarer og selvsagt skattesatser som er 	rel	evant for
bedrifter. 	I den økonometriske modellen som er vist i vedlegg 	1, viser vi hvordan vi kan 	økonometrisk
kan 	analysere	 to forhold knyttet til investerings	beslutningen:
1. Bedriften	es ønske om å investere i realkapital
2. Hvor mye mer 	real	kapital bedriftene ønsker
SSBs investeringstellinger kombinert med NHOs survey	-undersøkelse	 (kun ja/nei)	 kan gi svar på
begge 	punktene.	 Punkt	 1 er et ja	-/nei	-spørsmål, mens 	punkt	 2 er 	et spørsmål om en størrels	e i kroner.
Den økonometriske metoden som passer til slike analyser, 	går under navnet Tobit	 (en opsjon i 	pro-
grammet 	Stata)	, se 	Ca	meron og Trivedi (200	5).
La 	Kjt være realkapital i bedrift 	j, på tidspunkt 	t. La 	��������∗ være den mengde av kapitalvarer som bedrift
j ønsker på tidspunkt 	t. La 	Tjt være leveringstiden for kapitalvarene regnet fra tidspunkt 	t.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	24

Investeringen knyttet til å få mer av denne kapitalvaren er	 da
(1)	 �������������→������=	������������������∗−������������������
������������������
Grunnen til at investering må defineres som i (1) kan forklares med henvisning til enkle sammen-
henger fra fysikken. 	��������∗−	��������er lengden på «vegen» en skal tilbakelegge. 	�������������er tiden det tar å tilba-
kelegge denne 	«vegen». Hastigheten en har ved å tilbakelegge denne «vegen» er da «vegens» lengde
dividert på tiden det tar. Investeringer 	�������������→������er dermed en hastighet. «Vegen» en skal tilbakelegge
har benevning kroner, tiden 	������������� har tidsenhet som benevning, f.eks.	 uker. Hastigheten 	�������������→������har da
benevning kroner per tidsenhet.
Definisjonen i (1) har flere konsekvenser. For det første vil det å analysere investeringer som funksjon
av observerte variabler i en gitt kalenderperiode bety at ulike 	leveringstider, av ulike lengder og mer
eller mindre avslutte	de, er slått sammen til en gitt lengde, nemlig kalenderperioden. For det andre
er det	 visse 	typer variabler som påvirker hvor mye mer realkapital en ønsker, 	��������∗−	��������, og 	andre
typer variab	ler som påvirker 	hvor lang tid det tar å få realisert dette ønsket, 	�������������.
Variabler som kan påvirke ønsket om mer realkapital, og hvor mye mer, er knyttet til gevinster og
kostnader ved realkapitalutvidelser i bedrifter. Variablene kan derfor omfatte s	tørrelser knyttet til
investeringstidspunktet, men kan også inkludere forventinger om fremtidige priser på produkter be-
driftene selger og kostnader bedriften har. Aktuelle variabler er 	kapitalkostnader, som avhenger av
hva kapitalvarene koster i forhold ti	l prisen (eller en prisindeks) på den varen (eller varene) bedriften
produserer, egenkapitalandel i bedriften, gjeldsandel i bedriften, risikofri rente i markedet og risiko-
justert rente for bedriften i henhold til kapitalverdimodellen, samt selskapsskattes	atser. 	Et viktig
punkt kan være at 	annonsering	 av fremtidige endringer i bedriftens rammebetingelser, som fremti-
dige nivå på selskapsskatt, kan være en vel så viktig driver for beslutninger på et investeringstids-
punkt, som de faktiske, fremtidige nivå på s	elskapsskatten. I tillegg må en ta hensyn til at ønsket om
mer realkapital, og hvor mye mer, kan avhenge av uobserverbare faktorer.
For å kunne estimere virkninger av endringer i selskapsskatt på realkapitalutvidelser trenger en data
som sier om 	bedrifter ønsker mer realkapital, og eventuelt hvor mye. Investeringstellinger i S	tatistisk
sentralbyrå er en datamulighet som bør kunne benyttes.
I Vedlegg 1 er det beskrevet en økonometrisk modell som gir muligheter til å estimere simultant
ønske	t om me	r realkapital, og hvis ja, hvor mye mer.
Kvalitativ undersøkelse
En kvantitativ undersøkelse som skissert over	, kan med fordel suppleres av en kvalitativ undersøkelse
av bedrifter og 	be	driftene	s investeringsplaner og 	-overveielser. 	For eksempel kunne en 	ta for seg de
største bedriftene i Norge, gå inn regnskapene, skaffe seg oversikt, og så spørre investeringsdirektø-
ren e.l.	 i form av se	mistrukturert intervju	 hva som driver deres investeringsbeslutninger om Norge
vs. utlandet. 	Dette er et opplegg som kan 	skaleres	. Noe informasjon vil en få ved å ta for seg ti be-
drifter, mer ved å ta for seg 50.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	25

2.4.4	 	Analyse av 	finansieringsbeslutningen
Her vil vi foreslå et opplegg av samme type som i avsnitt 	2.4.3	, men tilpasset problemstillingen.
Spørsmålet når det gjelder finansieringsbeslutning vil dreie seg om sannsynligheten for å finansiere
investering ved gjeld vs	. egenkapital. Det kan også skilles mellom tilbakeholdt overskudd og 	aksje-
emisjon	 som to former for egenkapitalfinansiering	.
2.4.5	 	Analyse av o	verskuddsflytting
Litteraturgjennomgangen over viste at 	spørsmålet om overskuddsflytting	 i den senere tid er analy-
sert av ulike forfattere med innovative metoder. 	Eksempelvis har littera	turen studert selskaper som
endrer status fra norsk til utenlandsk eller omvendt (Bakke m.fl., 2019), 	intern og ekstern gjeld etter
annonsering av regelendring (Karlsson og Larsen, 2019; Møen m.fl., 2019)	, eksportpriser for 	multi-
nasjonale 	selskaper (Cristea og Nguyen, 2016)	, «sant» overskudd 	sammenliknet med faktisk over-
skudd (Hines og Rice, 1994)	, og 	opphoping av «null i rapportert overskudd» (Dharmapala og Hebous,
2017).
Noen av de nevnte studiene bruker mikrodata, andre bruker aggreger	te data. 	Etter vår vurdering er
det metoder som bruker mikrodata som er mest aktuelle for en analyse av spørsmålet for norske
forhold.	 Vi ser det som mest aktuelt 	å analysere simultant 	virkningen av redusert selskapsskattesats
i Norge og rentebegrensningsr	egelen 	som er innført i 2013 og utvidet i 2017	 på graden av over-
skuddsflytting	. Metoden 	vi foreslår er en mikroøkonometrisk modell med faste effekter 	og	 en før	-
etter	-analyse 	knyttet til innføringen og endringen i rentebegrensning	sregelen	. Man bør	 spesielt se
på om 	reduksjonen i selskapsskatten i denne perioden har forsterket eller svekket virkningen av	 ren-
tebegrensningsregelen	. Foretak som analysen vil omfatte 	er norske og utenlandske selskap som er
etablert i Norge i denne perioden, men som har m	uligheter til å flytte overskudd til andre deler av
selskapet i andre land. 	Vi vil videre	 anbe	fale å	 se på 	om endringene i selskapsskatt og 	rentebegrens-
ningsregelen har ført til 	skattemotivert 	internprising i	 multinasjonale	 selskap med 	bas	e i Norge og
hvor	 denne internprisingen flytter overskudd	 i henhold til forskjelle	ne	 i skattesatser og andre ram-
mebetingelser mellom land.
2.5	 	Data
Både registerdata og intervjudata kan benyttes i analyser av hvordan selskapsskatt påvirker selska-
pers virksomhet.
For å analysere 	virkninge	r av redusert selskapsskatt 	på investering	er trenger man datasett på sel-
skapsnivå. SSB har flere databaser for utlån av data som kan være relevante. 	Kapitaldatabasen inne-
holder 	data for varige driftsmidler og andre utvalgte økonomis	ke data for industriselskap i perioden
1993	-2016	, altså kapitaldata på mikronivå. Denne databasen 	kan brukes som grunnlag for å beregne
investeringer gjennom endringer i kapital fra en periode til en annen. Også i regnskapsdataene til
SSB finnes data som k	an brukes til å anslå kapital og dermed investeringer	, basert på ulike poster i
balansen	. Problemet med disse databasene er bl.a. at det er et visst 	etterslep	 i produksjonen slik at
vi per 2019 kun har data tom. 2016.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	26

Anal	ysen i det første delp	rosjektet krever også 	data for bedriftenes ønske om å investere i mer real-
kapital og hvor mye de ev	entuelt	 ønsker å investere	. SSBs investeringstelling	, ev	entuelt	 i kombina-
sjon med NHOs 	undersøkelse blant medlemsbedriftene, kan brukes.
Til de andre problemstillinger innen selskapsskatten, overskuddsflytting og finansieringsbeslutning,
har SSB 	andre dataserier som kan	 kobles mot nev	nte dataserier.	 I forbindelse med produksjonen av
nasjonalregnskapet	 gjør SSB en 	kvartalsvis	 investeringstel	ling	. Statistikk over fordringer og gjeld over-
for utlandet gir 	informasjon om Norges økonomiske forbindelser til utlandet, mens statistikken for
direkteinvesteringer gir 	informasjon om beholdninger, transaksjoner og avkastning delt inn etter
ulike objekter (aksjer, andeler, annen kapital mv.).
Fra 2017 må store flerna	sjonale konsern med konsolidert inntekt over 6,5 mrd. kroner i året 	rappor-
tere 	til Skatteetaten 	overordnet 	informasjon	 om 	aktiviteten	 i alle land de har 	virksomhet	. Rapporte-
ringsplikten er 	en oppfølging av 	13 tiltak i BEPS	-prosjektet	 om internprisingsdokum	entasjon 	(O	EC	D
2013)	 og OECD (2015)).	 Rapporteringsplikt	ige vi	rksomheter må gi 	opplysninger	 på overordnet nivå
om 	konsernet	 og foretaket som sådan	, og på et mer detaljert nivå om den enkelte transaksjon som
skattemyndighetene	 mener det er grunn til å kontrollere nærmere. 	Alle land må følge en standardi-
sert meldingsform som skal sikre konsistent rapportering 	fra de berørte selskapene i alle land. 	Ho-
vedgrunnlaget for rapporteringen er at den skal gi etaten grunnlag for overordnede risikoanalyser
og statistikk	.
Aksjonærreg	isteret gir oversikt over eierskap (aksjonærer) i norske aksjeselskap og allmennaksjesel-
skap	, utdelt utbytte og hvem som mottar da. Statistikken er fra 2004 og framover og er basert på et
årlige uttrekk fra Skattedirektoratets register. Data om det enkelte	 selskap er tilført 	opplysninger	 om
næring og institusjonell sektor fra Virksomhets	- og fore	taksregisteret, og det er mulig å koble på
ytterligere opplysninger. Statistikken er egnet til å studere konsernstruktur, eierforhold i aksjeselskap
og fordeling av	 utbytte mv.
2.6	 	Anbefaling
Vi anbefaler at hovedprosjektet	 bør inneholde tre prosjekter for å analysere endringene i selskaps-
skatten	:
1. Selskapsskatt og investeringer, jf. omtale i 	2.4.3	. Omfanget av realinvesteringer i Norge bør un-
dersøkes f	ør og etter «sjokket» som kom da selskapsskatteendringene ble annonsert. 	Prosjek-
tet inneholder en empirisk del og en kvalitativ del	.
2. Sel	skapsskatt og finansieringsbeslutninger. 	Dette handler om gjeldsandelen i realinvesteringene
i Norge. 	Tilsvarende metode som for å 	analysere investeringsbeslutninger.
3. Selskapsskatt og overskuddsflytting	 ved hjelp av 	en mikroøkonom	etrisk modell estimert på 	data
for 	multinasjonale 	selskap 	tilstede 	i Norge	.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	27

3	 	Utbytte	- og gevinstbeskatning
3.1	 	Innledning
Aksjeutbytte og 	-gevinster til personlige skattytere skattlegges etter aksjonærmodellen. 	Aksjonær-
modellen innebærer at aksjeinntekter til personlige aksjonærer som overstiger et skjermingsfradrag,
kommer til beskatning hos aksjonær	. Skjermingsrenten fastse	ttes til renten på tre måneders stats	-
kasseveksler 	etter skatt, men 	med et tillegg på 0,5 	prosent	enheter. Aksjeinntekter utover skjerm-
ingsfradraget multipliseres med en oppjusteringsfaktor og legges deretter til alminnelig inntekt. Opp-
justeringsfaktoren er	 økt i takt med at selskapsskatten er redusert, ettersom redusert selskapsskatt
kombinert med økt trinnskatt 	vil 	øke satsforskjellen mellom lønn og	 utbytte	, og dermed gjøre det
mer 	lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til utbytte (inntektsskifting). 	Tabell 	3.1 viser skjermingsren-
ten og oppjusteringsfaktoren i perioden 2013	-2019.
Tabell 	3.1 	Skjermingsrenten i aksjonærmodellen,	 pst.	 og 	oppjusteringsfaktor	en. 2013	-2019
År	 	Skjermingsrenten	* 	Oppjusteringsfaktor
2013	 	1,1
2014	 	0,9
2015	 	0,6
2016	 	0,4	 	1,15
2017	 	0,7	 	1,24
2018	 	0,8	 	1,33
2019	 	 	1,44
*Skjermingsrenten beregnes og kunngjøres av Skattedirektoratet i januar etter inntektsåret. Skjermingsrenten beregnes
med utgangspunkt i 	gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid	, og fra
2017 ble det vedtatt et tillegg p	å 0,5 	prosentpoeng	. For aksjonærer og deltakere nedjusteres skjermingsrenten
med skattesatsen for alminnelig innte	kt.
Kilde: Skattedirektoratet og 	Prop. 1 LS 	for budsjettårene 2016	-2019
Fra 2017 er det innført en ordning med aksjesparekonto der gevinster v	ed realisasjon av aksjer og
fondsandeler ikke skattlegges løpende, men først når midlene tas ut av kontoen. Fra 2019 vil slik
utsatt skattlegging også omfatte utbytter.	 Ordningen med aksjesparekonto s	kal på sikt ikke ha pro-
venyeffekter, dvs. at nåverdien a	v skatten skal være den samme uansett om ev	entuelle	 gevinster
reinvesteres	 inne	nfor kontoen og så skattlegges ved senere uttak, eller først tas ut av kontoen 	og
skattlegges 	og 	så 	senere 	reinvesteres 	utenfor	 kontoen. Skatteutsettelsen gir således ingen skattebe-
sparelse for aksjonæren, men 	påvirker kun tidspunktet for beskatningen. 	Over tid vil skattebesparel-
sen ved å eie aksjer gjennom aksjesparekonto	 bestå i at en større del av skjermingen kan utnyttes.
Det 	skyldes at kontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradraget fra ulike aksjer	 (i aksjonær-
modellen følger skjermingsfradraget den enkelte aksje, det er ikke samordning	, slik at	 ubrukt skjerm-
ingsfradrag 	kun 	kan trekkes fra i senere utbytter og gevinst 	samme 	på aksje	).

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	28

3.2	 	Problemstillinger og hypoteser
Som klargjort i kapittel 	2 inngår utbytteskatten og gevinstbeskatningen i 	den allmenne kapitalbeskat-
ningen og 	mye av diskusjonen der er relevant for utbytteskatten	. De problemstillingene som gjen-
står, gjelder 	valg av tidspunkt for	 utbytter og gevinstrealisasjon gjennom salg av aksj	er. I tillegg peker
vi på problemer rundt konsum i eget selskap.
3.2.1	 	Endret utbytteatferd
Statistikk	 fra SSB 	viser at det var høye utbytteuttak de senere år, særlig i 2015, året før endringene i
utbytteskatten begynte	 (Figur 	3.1). I tillegg viser figuren klart et høyt uttak da 	utbytteskatten ble
annonsert. 	Disse utbyttene kan være tilpasninger for å unngå å bli rammet av høyere utbyttesatser
senere. 	Figuren viser et 	liknend	e mønster	 utbytteuttak 	i forbindelse med 	innføring av utbytteskatten
i 20	06	; høye og s	tigende utbytte	 i årene før 	2006	 og 	lavt	, men stigende	 utbytte i påfølgende år	.
Analyser av	 denne	 atferden viser at 	mesteparten av utbyttet tatt ut før	 2006 	ble 	reinvestert i selska-
pene i form av ny egenkapital eller lån	 (Meld. St. 	11 (2010	-2011	)).
Figur 	3.1 	Aksjeutbytte i Norge

3.2.2	 	Utbytteskatt	 og gevinstbeskatning	 kan ha ført til 	mer konsum i selskap
Utbytteskatt	 og gevinstbeskatning	 kan gjøre det fristende å øke konsum i selskap. Som Scheel	-utval-
get skriver:
 Økt utbytteskatt vil øke faren for ulovlig omgåelse av utbytteskatten, for eksempel gjennom
økt privat konsum i selskap. Det kan skje hvis e	n personlig hovedaksjonær instruerer selskapet om å
kjøpe en eiendel som er ment for privat bruk, f.eks. en fritidseiendom eller en båt. P	å denne måten
kan aksjonæren få fradrag for anskaffelses	- og driftskostnader på selskapets hånd og kan unngå skatt
på utbytte. Hvis aksjonæren i stedet kjøper den private eiendelen med midler tatt ut fra selskapet,

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	29

må det først svares skatt på utdelt utbytt	e, og kostnadene er ikke fradragsberettiget på aksjonærens
hånd.
NOU 2014	:13 s 264
Scheel	-utvalget viser til utbytteskatten, men 	utbytte og gevinster skattlegges på samme måte (ak-
sjonærmodellen)	 og har således	 samme virkning: Konsum i selskapet 	øker utgift	ene, som er skatte-
messig gunstig enten man har tenkt å ta ut utbytte eller ønsker å selge aksjer med gevinst.
Det er innført dokumentasjonsregler og andre regler for utgifter	 for å motvirke konsum i eget sel-
skap, og mange 	revisor	er følger nøye med på dett	e. Likevel tyder litteraturen på at konsum i eget
selskap 	er et problem i Norge, i det minste i årene etter 2004	. I perioden 2013	-2019 har 	utbytteskat-
ten på personlig eiers hånd 	økt betydelig	. Det er den personlige 	utbytteskatten relativt til skatt på
selskapets hånd som har bet	ydning for 	incentivet til å konsumere i selskapet. Det er grunn til å tro at
dette insentivet er styrket i løpet av perioden.
3.3	 	Relevant litteratur
Alstadsæter m.fl	. (2017)	 analyserer hvorvidt kutt i utbytteskatten 	påvirker investeringer	. De har et
datasett fra Sverige som omfatter noterte og unoterte selskaper. I 	2006 senket svenskene utbyttes-
katten 	med ti 	prosent	po	eng for 	selskaper med 	konsentrert eierskap (	«closely held»)	2, og med fem
prosentpoeng	 for selskaper med 	spredt eierskap («widely held»).	 Alstadsæter m.fl.	 (2017)	 gjør bruk
av paneldata som dekker alle svenske selskaper	 i perioden 2000	-2011. I en DiD	-analyse 	undersøker
de om 	firmaer med 	konsentrert eierskap som er likviditetsbegrenset	,3 øker sine investeringer etter
skattekuttet sammenliknet med tilsvarende firmaer	 som ikke er likviditetsbegrenset. D	e gjentar pro-
sedyren for selskaper med spredt eierskap. Til slutt sammenlikner de 	responsen til selskaper som
fikk 	ti prosentpoeng	 skattekutt og selskaper som 	fikk 	fem 	prosentpoeng	 skattekutt	 i en trippel	-diffe-
rence tiln	ærming.
Yagan	 (2015)	 studerer virkningen på 	investeringer og	 lønn	 av å redusere skatten på utbytte. Data-
materialet er en skattereform i USA i 2003, som reduserte utbytteskatten fra 38,6 til 15 	pst.	 Han
sammenlikner såkalte C	-selskaper, som nøt godt av skattekuttet, og S	-selskaper, som ikke ble berørt.
Yagan gjennomfører en DiD	-analyse og finner at kuttet i utbytteskatten ikke har virkning hverken på
investering eller lønnsutbetaling. Derimot finner 	han klare effekter på timing av utbytte, med et hopp
i utbytte på 21 	pst.	 da kuttet kom i 2003.
Alstadsæter m.fl.	 (2017)	 finner at 	likviditetsbegrensede selskaper øker sine investeringer sammen-
liknet med de som ikke er 	det, men de finner ingen effekt på samlede investeringer før og etter
skattekuttet. De for	klarer dette med at investeringer fra selskaper som ikke er likviditetsbegrenset,
må 	ha blitt redusert	.
I en annen artikkel basert på selskaper med konsentrert eiersk	ap i det samme datamaterialet som
over, undersøker 	Alstadsæter og Jakobs	 (2016)	 inntektsskifting	, nærmere bestemt om kuttet i utbyt-

2 Færre enn fem eiere holder mer enn halve selskapet. Det var også et krav om et minst en eier måtte være aktiv i selskapet.
3 Målt ved cash	-to-asset ratio.

Forprosj	ekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	30

teskatt har motivert 	aktive eiere («owner	-managers») i 	selskapene til å reklassifisere 	inntekt	 fra 	ar-
beidsinntekt til kapitalinntekt	.4 Igjen benyttes en DiD	-metodikk sentrert rundt skattekuttet i 2006.
Man sam	menlikner 	aksjeselskaper som fikk kuttet	, med selvstendige næringsdrivende som ikke fikk
kutt. 	Alstadsæter m.fl. finner klare tegn på inntektsskifting, og få eller ingen tegn på at 	aktive eiere
skapte	 mer inntekt for sine selskaper.	 Alstadsæter og Thoresen 	(2010)	 viser ved hjelp 	paneldata for
virksomheter og deres eiere 	for perioden 1993	-2003 at 	inntekts	skatte	systemet 	som var gjeldende
fram til 2006 	(delingsmodellen som ga store forskjeller i marginalskattesatser på inntekter fra arbeid
og kapital)	 motiverte til	 inntektsski	fting som 	ga	 betydelig gevinster for eierne.
Et sentralt internasjonalt arbeid omkring 	utbytteadferd	 er 	Chetty 	og Saez 	(2005)	. Forfatterne	 utnyt-
ter et kutt i utbytteskatten i 2003 og finner at et uvanlig stort antall bedrifter økte utbyttebetalingene
året etter endringen. 	Et unntak var bedrifter 	med institusjonelle eiere som ikke betaler skatt	 på ut-
bytte. Disse endret ikke utbytteadferd, noe 	som ytterligere støtter en hypotese om at det er skatt-
endringen som bevirket endringen i utbytteadferd. 	Forfatterne karakteriserer 	sin metode som «a
straightforward before	-and	-after comparison» ved hjelp av paneldata.
Alstadsæter og Fj	ærli (2009)	 vurderer 	utbytteadferd	 i Norge	, nærmere bestemt om innføringen av
utbytteskatt i Norge i 2006 	påvirket utbytteutbetalingenes tidsprofil. 	De bruker et panel av norske
ikke	-børsnoterte aks	jeselskaper 1999	-2006	 og kobler regnskapsregisteret og 	aksjonærregisteret. 	De
estimerer en probit	-likning for sannsynligheten for å betale ut utbytte	. Som ventet, jf	. Figur 	3.1, fin-
ner Alst	adsæter og Fj	ærli (2009)	 store effekter på timing av utbytte. 	Selskaper med konsentrert ei-
erskap ser ut til å ha størst respons	.
I andre del av artikkelen viser forfatterne en DiD	-analyse av kapitalstrukturen til selskapene, der man
sammenlikner 	endring i gjeldsandelen for 	selskaper som 	betaler ut utbytte versus de som ikke gjør
det. 	Selskaper som betaler utbytte	, ser ut til å øke gjeldsandelen mest.
Alstadsæter m.fl. 	(2013)	 viser også timingeffektene på utbytte	. De er 	videre	 interessert i hva utbyt-
tene ble brukt til, og finner at mye ble skutt tilbake i selskapene som aksjekapital. Alstadsæter m.fl.
(2013)	 er 	ellers interessert i 	konsum i eget selskap	. De 	viser	 at konsum i nært eide aksjeselskap ser
ut til å ha økt betraktelig etter 2006. Særlig de selskapene som i tiden før skattereformen drev aktiv
skattetilpasning og betalte ut maksimalt av utbyt	ter før innføringen av aksjonærmodellen, viser indi-
kasjoner på økt konsum i selskapet. Forfatterne benytter et balansert panel av bedrifter som eksis-
terte i alle år fra 1999 til 2011, og inkluderer tidsdummier i en OLS	-regresjon.
3.4	 	Mulige metoder
For å 	kartlegge timing av utbytte må en analysere eieratferd	, altså 	hvordan ut	bytteskatten påvirker
eiers valg mellom 	å ta ut utbytte	 eller ikke	, og	 hvordan utbytte som er tatt ut brukes	 (konsum eller
reinvestering	 tilbake i selska	pet	). Ved hjelp av paneldata 	(aksjonærregisteret) vil det være mulig å
estimere hvordan endringer i utbytteskatten har påvirket 	omfanget av utbytte	. For å undersøke
hvordan utbytte ble brukt	 bør	 ha tilgang til	 kapitalstrømmer inn og ut av de samme selskapene. Ho-
vedprosjektet bør undersøke om slike strømmer kan	 utledes fra regnskapsstatistikken.

4 Effekter i denne retningen 	drives av den absolutte forskjellen mellom skatt på arbeid og skatt på inntektsopptjening (sel-
skapsskatt) og inntektsutde	ling (utbytte). Marginalskatten på arbeid var 67 pst. og bedrift/kapital 42,4 pst., mao	. en
forskjell på 25 prosentpoeng.

Forprosjekt: Evaluer	ing av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	31

Tidligere arbeider viser som nevn	t at tilbakeholdt overskudd og konsum i eget selskap ser ut til å ha
økt etter 	innføringen av utbytteskatten i 2006. Det er en viktig, men statistisk vanskelig oppgave å
isolere eiers eventuelle private konsum i selskapet. 	Hovedprosjektet	 bør 	undersøke	 om 	det er mulig
å finne data i regnskapsregistre 	som kan gi oss dette skillet. 	Hvis dette lar 	seg 	gjøre, og 	en	 finner
indikasjoner på	 økt	 konsum	 i selskap,	 må 	videre 	analyse	r gjøre	s innenfor rammen av 	modeller for
skatteunndragelse.
3.5	 	Data
Aksjonærregisteret er en go	d datakilde for å a	nalyser	e endring i 	utbytteatferd	. Registeret 	gir oversikt
over eierskap i norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap og hvem som mottar det. 	Registeret gir
dermed data på bedriftsnivå og individnivå, koblet sammen.	 Regnskapsregisteret in	neholder en
rekke poster som 	trolig 	kan gi anslag 	på kapitalstrømmer inn og ut av selskapene det ble tatt utbytte
fra	 og 	muligens også 	anslag for 	graden av	 konsum i selskap.
3.6	 	Anbefaling
Utbytteatferden i Norge er, så vidt vi er kjent med, ikke 	analysert etter skattereformen i 2006. Vi
anbefaler at utbytteatferd undersøkes over en lengre tidsperiode	, fra 2006 	og fram til de siste end-
ringene i 2019. Dette er nødvendig for å lage et ordentlig kontrafaktisk ramme	verk for endringene i
perioden 2013	-2019. Det er nærliggende å basere analysene på metoder som utnytter variasjonen i
politikken over tid.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	32

4	 	Inntektsskatt
4.1	 	Innledning
Inntektsskatt for personer beregnes på to ulike grunnlag. For det første beregnes en flat skatt på 22
pst. av alminnelig inntek	t fratrukket personfradrag og enkelte særfradrag.	5 For det andre betales
trygdeavgift og trinnskatt av personinntekt.	6 Progressiviteten i skattesystemet oppnås gjennom en
nedre grense for trygdeavgift, bunnfradrag (minstefradrag og personfradrag) og satsst	rukturen i
trinnskatten (fire trinn).
Særlige skatteregler fører til at pensjonister og mottakere av enkelte trygdeytelser betaler mindre
skatt enn lønnstakere. Trygdeavgiften på pensjon er lavere enn for lønn, men minstefradraget er
lavere i pensjonsinnt	ekt enn i lønn. Det gis et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt for personer
med AFP og alderspensjonister.
Tabell 	4.1 viser viktige endringer i skatt for alminnelig inntekt for personer samt maksimale marginale
skattesatser for lønn og pensjon	 (inkl. trin	nskatt, skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift)	. Skatt
på alminnelig inntekt, både for personer og selskap, er gradvis redusert fra 28 til 22 	pst.	 For å be-
grense provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt ble
trinnskatten innført i 2016 (fire trinn der trinn 3 	og 4 erstattet den tidligere toppskatten) og satsene
er senere oppjustert, men samlet marginalskatt på lønn (trinnskatt og skatt på alminnelig inntekt) er
noe lavere enn før skatteendringene begynte. Tall fra OECD (OECD.Stat) kan tyde på at gjennom-
snittssk	atten på inntekt også har falt, med 1	-2 prosentpoeng	. Redusert skattesats på alminnelig inn-
tekt og innføring av trinnskatten fører isolert til lavere skatt for pensjonister. Regjeringen har derfor
tilpasset det særskilte skattefradraget for 	pensjonister i takt med endringene i alminnelig inntekt og
trinnskatten 	– slik at grensen for å betale inntektsskatt for pensjonister opprettholdes på samme
nivå. Forskjellen i høyeste marginalskattesats for hhv. lønn og pensjonsinntekt er om lag den samme
gjennom hele perioden, se	 Figur 	4.1.
For å begrense inntektsskifting (	omdanning av 	arbeidsinntekt til 	eierinntekt	) er skatten på utbytte
økt slik at den sam	lede marginalskatten på utbytte mv. er om lag uendret (utbytteskatt omtales i
kapittel 	3). Videre er minstefradraget økt de senere årene.

5 Alminnelig	 inntekt består av alle skattepliktige inntekter (lønn inkl. skattepliktige naturalytelser, trygdeytelser, pensjon,
netto næringsinntekt, skattepliktig aksjeinntekt og andre kapitalinntekter). fratrukket minstefradrag, fradragsberetti-
gede tap og utgifter s	om gjeldsrenter mv., foreldrefradrag og andre fradrag.
6 Personinntekt består av brutto arbeids	-, trygde	- og pensjonsinntekt uten fradrag. 	Personinntekt for selvstendig nærings-
drivende inngår også i personinntekten.

Forprosjekt:	 Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	33

Tabell 	4.1 	Viktige endringer i skatt for alminnelig inntekt for personer. Maksimale marginale
skattesatser for lønn og pensjon, 	pst.	 2013	-2019
År	 	Sats	 	Maksimale effektive marginale skattesatser, pst.
Lønn ekskl. arbeidsgiver-
avgift
Lønn inkl. 	arbeidsgi-
ver avgift
Pensjonsinntekt
2013

47,8	 	54,3	 	44,7
2014	 	Skattes	atsen redu-
seres til 27 pst.
47,2	 	53,7	 	44,1
2015

47,2	 	53,7	 	44,1
2016	 	Skattesatsen redu-
seres til 25 pst.
Trinnskatt innført
46,9	 	53,5	 	43,8
2017	 	Skattesatsen redu-
seres til 24 pst.
46,7	 	53,3	 	43,6
2018	 	Skattesatsen redu-
seres til 23 pst.
46,6	 	53,2	 	43,5
2019	 	Skattesatsen redu-
seres til 22 pst.
46,4	 	53,0	 	43,3
Kilder: Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll for ulike budsjettår

Figur 	4.1 	Marginalskattesats på lønnsinntekter. 	Pst	. 2013, 2017 og 2019

Kilde	: Lian 	m.fl.	 (2019)

Forprosjekt: Evaluering 	av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	34

4.2	 	Problemstilling og hypoteser
4.2.1	 	Arbeidstilbud
Arbeidstilbud består i valg, på kort og lang sikt, av:
• 	Yrkesdeltakelse
• 	Uttak av pensjon fra og med fylte 62 år kombinert med fortsatt arbeid, eller arbeid uten uttak
av pensjon	, samt pensjonering
• 	Sektor en ønsker å jobbe i, f.eks. privat sektor kontra off	entlig sektor, helsesektor, skole, trans-
port, osv.
• 	Timer arbeidet
Et viktig krav 	for	 at modeller skal være av relevans for skatteforskning, er at skattereglene er innar-
beidet i modellene slik de faktisk er. En forenklet og summarisk representasjon av skatteregler vil
ikke være tilfredsstillende	. Det vil altså være viktig å inkludere 	infor	masjon	 som ligger i registerdata
og som gjelder individenes særlige inntektsfradrag ut over 	de 	generelle	 reglene i 	inntektsbeskat-
ningen, samt rentefradraget.	 Av spesiell interesse er virkningen på arbeidstilbudet av at skatteklasse
2 ble fjernet i denne perioden.
I de fleste senere analyser av arbeidstilbud finner en at timer arbeidet, gitt yrkesdeltakelse	, reagerer
relativt lite på endringer i økonomiske inse	ntiver (virkninger knyttet til den inten	sive margin)	. Der-
imot påvirker 	endringer 	av økonomiske 	intensiver yrkesdeltakelsen i klart sterkere grad	 (virkninger
på den ekstensive margin	). Det vil derfor være viktig at en benytter arbeidstilbudsmodeller hvor en
kan anslå virkninger av endringer i beskatningen på begge disse marginene.	 Eksempler på ekstensive
marginer som kan være viktig å analysere er yrkesdeltakelse blant gifte kvinner i innvandrerhushold-
ninger, unge menn og kvinner som er i skjæringspunktene m	ellom å være utenfor arbeids	styrken,
arbeidsledig, under mer eller mindre utdanning, samt per	soner som har muligheter til å gå av med
pensjon.
Dynamisk skattepolitikk 	ble på 1980	-tallet 	brukt for å beskrive hvordan skattelettelser kan gi så store
økninger	 i arbeidstilbud	et 	at provenyet øker til	 tross for 	redusert	e skattesats.	 I dag er en mer dek-
kende beskrivelse dynamiske virkninger av skatteendringer, i den forstand at	 tilbudsvirkninger	 av
skattelettelser gjør imidlertid at tapet i skatteinntekter er mindre enn når disse tilbudsvirkningene
neglisjeres.
Et tema som er blitt drøftet i nyere bidrag innen empirisk arbeidstilbud, så vel i USA som 	Europa, er
om kvinner og menns responser på endringer i lønn og skatt er blitt mer like over tid. I tidlige analyser
har kvinner	s arbeidstilbud	, spesielt gifte kvinner	s arbeidstilbud	, respondert sterkere på lønn og skatt
enn 	arbeidstilbudet til 	menn.	 Dette	 gjelder spesielt knytte	t til valg av arbeid utenfor hjemmet eller
ikke (ekstensive margin).	 Grunnen er at kvinner har hatt en lavere yrkesdeltakelse enn menn og også
arbeidet færre timer, gitt jobb. I det siste har fertiliteten, spesielt i Europa, falt. K	vinner gifter seg
senere	, og gitt at de gifter seg, får de færre barn. 	Samtidig har barnehagedekningen, spesielt i 	Nor-
den, økt, noe som kan ha bidratt til å 	øke kvinners arbeidstilbud.	 Disse 	endringene 	 kan ha gjort
kvinner og menn mer like i yrke	svalg og mer like når det gjelder responser på endringer i skattesatser.
I så fall kan den gjennomsnittlige virkningen av skatteendringer på arbeidstilbud ha falt over tid.

Forprosjekt: Evaluering av skatteoml	eggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	35

I periode	n 2013	-2019	 slo også pensjonsreformen fra 2011 fullt inn. Den innebar at	 arbeidstakere i
privat sektor kunne ta ut alderspensjon og eventuell AFP og også kombinere	 dette med lønnet arbeid.
Pensjon og lønnsinntekt er skattet noe ulikt. 	En problemstilling er	 om den noe lavere skatt	en	 på
pensjoner fører til 	høyere	 uttak av pensjo	n og eventuelt også uten kombinasjon med lønnet arbeid.
Det siste kan bety at en høyere skatt på pensjon gir høyere arbeidstilbud. 	Selv om forskjeller i skatt
på lønnsinntekter og pensjon ikke 	har	 endret seg mye fra 2013 til 2019	, så førte pensjonsreformen	 i
denne perioden til at det oppsto nye ekstensive og intensive marginer som kunne påvirkes av skat-
teendringene.
De direkte norske skattene på personinntekter er basert på stykkevis lineære segmenter med stort
sett stigende 	marginalskatter. En problemstill	ing er om personers atferd er slik at inntekter hoper
seg opp rett før en høyere marginalskatt slår inn, også kalt «bunching at kinks». 	I første omgang vil
det være aktuelt å foreta en statistisk analyse for å finne om det er en slik «bunching at kinks» i 	data.
Hvis ja, så kan det bli aktu	elt med en tilpasset økonometrisk analyse av disse opphopningene av
inntektene rundt knekkpunktene i skattestrukturene.
Hypoteser	 som kan testes mot data
• 	Endringer i marginale skatter, og eventuelt endringer av hele 	skattesystemet, som gir lavere be-
skatning, øker arbeidstilbudet, men ikke i noen sterk grad.
• 	De som reagerer sterkest er personer med lave inntekter, som arbeider få timer, og gifte kvin-
ner noe mer enn gifte menn	, single kvinner og menn.
• 	Forskjellen i resp	ons mellom gifte kvinner og gifte menn er blitt mindre.
• 	Responsen er klart sterkere på den ekstensive margin (yrkesdeltakelse) enn på den intensive
marginen 	(timer arbeidet)	.
• 	I forbindelse med det foregående punktet er det av interesse å se på hvordan endr	inger i skat-
ter og andre økonomiske insentiver har påvirket yrkesdeltakelse og timer arbeidet, gitt yrkes-
deltakelse blant unge, spesielt menn, innvandrerfamilier og personer med rett til å gå av med
pensjon.
• 	Lavere marginalskatter kan gi insentiver til å s	kifte jobb fra offentlig til privat sektor, noe av-
hengig av type jobb og utdanning, og av om pensjonsavtaler kan flyttes.
• 	Det er ingen nevneverdig «bunching at kinks», 	altså ingen opphoping av inntekt rett før knekk-
punkter i marginalskatten.
• 	Skattereforme	r som gir lavere marginalskatter gir økt arbeidstilbud og dermed økte skatteinn-
tekter til det offentlige, men ikke tilstrekkelig til at skatteprovenyet blir uendret eller høyere
enn provenyet før skattereformen.
4.2.2	 	Sparing
Husholdningers sparing 	består i	 end	ringer i beholdningen av bankinnskudd, aksjer, obligasjoner	, per-
sonlige pensjoner, nedbetaling av gjeld	 og endringer i boligkapital. En hypotese er at 	skatteendring-
ene i denne perioden har ført til 	høyere sparing. 	Netto kapitalinntekt inngår i 	grunnlaget for almin-
nelig inntekt, men ikke i trinnskatten. En reduksjon i skatt på alminnelig inntekt sammen med økt
trinnskatt, vil dermed redusere marginalskatten på avkastningen av sparing og således forsterke in-
sentivene til å spare.	 Et problem 	ved å 	analysere virkningen av skatteendring	er på sparing er at alle

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 201	3-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	36

formuesposter ikke er like godt målt i registerdata. 	Dette gjelder spesielt verdien av bolig. I hoved-
prosjektet bør det legges vekt på 	å undersøke hvordan en kan få mer 	realistiske anslag på for	mues-
verdien	e, spesielt for bolig.
4.3	 	Relevant litteratur
Diskret valgmodeller	 (jobbvalgmodellen)	 for 	å predikere 	valg av jobb, lønn	 og	 timer
Strukturelle arbeidstilbudsmodeller basert på diskrete valg er modeller hvor individer kan velge blant
et begrenset a	ntall timer. 	Et tidlig eksempel på en slik modelltype er van Soest	 (1995)	. En 	generali-
sering av denne modellen er den s	åkalte jobbvalgmodellen.	 I jobbvalg	modellen velger individer blant
et begrenset antall jobber som er karakterisert ved lønn, timer, og andre mer eller mindre ikke ob-
serverbare egenskaper ved jobbene. 	I motsetning til i van Soest	-modellen tas det i jobbvalgmodellen
hensyn til at jobbmulighet	ene kan v	ære begrensete og at de fleste jobbene har gitte, kontrakt	sfes-
tede, arbeidstider slik som heltid eller deltid. 	Valgmengdene 	av mulige jobber (som er uobserverbare)
kan variere fra individ til individ, noen har få valgmuligheter	, andre langt flere	, avhengig blant annet
av utdanning og alder. 	Jobbvalgmodellen gj	ør det mulig 	å forklare at observerte arbeidstider viser
høy konsentrasjon omkring heltid og deltid, i motsetning til van Soest	-modellen som er inkonsistent
med denne type data. 	Et tidlig bidr	ag 	til analyse av	 jobbvalgmodellen er 	Dagsvik	 m.fl.	 (1988)	. Model-
len ble senere videreutviklet i Dagsvik 	(1994)	, Dagsvik og Strøm 	(2006)	 samt i Dagsvik og Jia 	(2016)	.
Denne jobbvalgmodellen, estimert på norske data, er blitt benyttet i analyser av skattereformer, se
Aaberge 	m.fl.	 (1995)	 og Dagsvik 	m.fl.	 (2009)	. Modellene er estimert på et sett av data, deretter har
en benyttet de estimerte modellene, med endrete skattesatser, til å si noe om hvordan arbe	idstilbu-
det 	responderer.
Siden 	midten av 1990	-tallet har diskrete valgmodeller	, derunder jobbvalgmodellen,	 blitt mer og mer
populære. For oversikt over modellutviklingen vises det til Creedy og Kalb	 (2005)	 og Dagsvik 	m.fl.
(2014)	. Senere bidrag finner en i Blundell and Shepard	 (2012)	, Peichl and Siegloch	 (2012)	, Bargain
m.fl	 (2014)	, Mastrogiacomo 	m.fl.	 (2017)	 og Coda Moscarolo 	m.fl.	 (2019)	.
Flere lands myndigheter bruker også disse strukturelle modellene i analyser av skatteendringers virk-
ninger på 	arbeidstilbud, inntektsfordeling og skatteproveny	. New Zealand 	(Mercante & Mok, 2014)	,
Australia 	(Creedy & Kalb, 2005)	, Norge 	(Dagsvik, Kornstad, Jia, & Thoresen, 2008)	 og Euromod (	Ayala
& Pani	agua	 (2019)	, Coda 	m.fl. 	(2019)	), er eksempler	.
En viktig grunn til populariteten er at inntektsskattesystemet i mange land omfatter stykkevis lineære
trinn og tilhørende marginalskatter.	 Disse marginalskattene står individene overfor og tilpasser seg
til. 	De strukturelle og diskrete modellene viser hvi	lke valg individene gjør med hensyn til jobb, timer
og lønn og dermed også de marginalskattene som følger av disse valgene. 	En viktig egenskap med
de strukturelle og diskrete valgmodellene er at de angir sannsynligheter for ulike time	- og jobbvalg,
og hvor	 den økonomiske verdien av disse valgene avhenger av skattesatser. Modellene estimeres
ved å multiplisere 	sammen 	individenes 	individuelle 	valgsannsynligheter for de optimale valg, noe
som	 gir	 den samlete 	sannsynligheten	 for det utvalg en obse	rverer. Ukjente 	parametere	 estimeres
ved å maksimere denne simultane san	nsynligheten med hensyn på disse 	parameterne	 (sannsynlig-
hetsmaksimeringsmetoden	). Ved denne typen estimering tar en automatisk hensyn til at marginale

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	37

skattesatser,	 knyttet til optimale timevalg, er endogene, 	og	 en trenger ikke å instrumentere disse
endogene s	ka	ttesatsene for å få korrekte estimat.
En annen grunn	 til populariteten	 er at modellene tar hensyn til at 	individene ofte velger om de	 vil
arbeide eller ikke. Dette valget er av betydning for ektepar hvor en eller begge kan være i arbeid,
avhengig av blant annet økonomiske insentiver. Dette kan være av spesiell interesse for innvandrer-
familier. Fra og med fylte 62 år kan alle i Norge nå 	ta ut pensjon; de kan enten slutte å arbeide,
kombinere pensjonsuttak med arbeid, eller kun fortsette å arbeide. Dette betyr at individer står over-
for flere enn ett valg. I og med at pensjoner skattes 	noe 	lavere enn lønnsinntekter kan en økt skatt
på pensj	oner gi mindre sannsynligheter for tidlig pensjonering og for tidlig uttak av pensjon, men
større sannsynlighet for fortsatt arbeid.
En tredje viktig grunn 	til populariteten 	er at i de diskrete valgmodelle	ne	, spesielt i jobbvalgmodellen,
kan en ta 	hensyn til at individer ikke kan velge fritt med hensyn til arbeidstid og begrensninger på
jobbmuligheter. I de fleste land er arbeidstiden regulert på grunn av teamarbeid, forhandlinger om
arbeidstid mellom organisasjoner i arbeidslivet og myndighetenes r	eguleringer. Dette er tilfelle i
mange land, ikke bare i Norge og andre skandinaviske land	. E	n beskrivelse av fordelinger av timer og
opphopninger rundt ett eller få timetall i UK er gitt i Blundell og Hoynes	 (2004)	.
En	 fjerde viktig grunn er at en antar at individenes nyttefunksjoner avhenger både av en determinis-
tisk del og en stokastisk del, og hvor den stokastiske delen representerer individenes preferanser
med hensyn på latente attributter ved jobbene, og at individ	ene i noen grad kan ha upredik	erbare
variasjoner i preferansene over tid (begrenset rasjonalitet som en i dag finner mye diskutert i nyere
atferdsøkonomi).
Modeller for å predikere 	valg av skattbar inntekt
En annen og for tiden utbredt analyse av virkning	er av skatt på tilbudssiden i arbeidsmarkedet er
basert på såkalt «taxable income»	, se Saez 	m.fl. 	(2012	) for en oversikt	. «Taxable income» kan være
lønnsinntekten til en person, dvs. timelønn ganger timer arbeidet.
Denne analysemetoden ble initiert av Feld	stein 	(1995)	 og er etterhvert blitt benyttet av mange	. F	or
nordiske bidrag	, se analyser på svenske, danske og norske data, 	av 	henholdsvis Blomquist og Selin
(2010)	, Kleven og Schultz 	(2014)	 og Thoresen og Vattø 	(2015)	. En fordel med denne tilnærmingen er
at den unngår problemer knyttet til måling av timer arbeidet og timelønn. Begge disse størrelsene
kan hver 	for seg være beheftet med måleproblemer, mens produktet av de to kan være mer nøyaktig
målt.
Analysene basert på skattbar inntekt («taxable income») har også et strukturelt utgangspunkt i og
med at det vises til at relasjonene som estimeres kan understøtte	s av en deterministisk nyttefunk-
sjon som har to argumenter: Konsum (disponibel inntekt) og lønnsinntekt (Saez 	m.fl	. (2012)	; Kleven
og Schultz 	(2014)	). Dette betyr at en 	økt	 timeinnsats 	(mindre fritid) og en tilsvarende 	lavere	 timelønn
ikke 	endrer individets 	nyttenivå, noe som må sies å være en noe spesiell forutsetning.
Modellen som ofte benyttes (se f.eks. Kleven og Schultz 	(2014)	) er at logaritmen t	il lønnsinntekten
er en funksjon av logaritmen til 1 minus den optimale skattesatsen, kalt «the net	-of tax	-rate» (som
er et resultat av det inntektsvalg et individ gjør), logaritmen til den «virtuelle» inntekten og individ-
spesifikke variabler som også kan 	variere over tid, og koeffisienter som kan være konstante over tid.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	38

«Virtuell inntekt» er et inntektsbegrep som er knyttet til det faktum at skatten er stykkevis lineær,
med stort sett stigende marginale skattesatser. Denne kan beregnes rett ut fra de styk	kevis lineære
delene i skattesystemet og den optimale marginale skattesatsen som er et resultat av individets valg.
Ved å ta differenser over tid kan en få bort individspesifikke konstanter, men viktigst er det at en får
en sammenheng mellom endringen i lo	garitmen til lønnsinntekt og endringer i logari	tmene til «the
net	-of-tax	-rate» og «virtuell» inntekt. Ved å estimere denne relasjonen på data fra før og etter en
reform får en direkte ut elastisiteter av lønnsinntekt med hensyn på marginal skatt og virtuel	l inntekt.
Modellen er altså en før	-etter analyse og følger dagens trend med lineære modeller og 	DiD	-metoder.
Et kritisk og vanskelig problem er at den optimale skattesatsen og den virtuelle inntekten er avhengig
av det valg individet har gjort med hens	yn til inntekt. Fordi modellen har et restledd som tar vare på
ikke observerbare forhold som påvirker lønnsinntekten til individet, så er det en korrelasjon mellom
restleddet og den optimale skattesatsen og den tilhørende virtuelle inntekten. Svaret på det	te pro-
blemet er at en må finne et instrument, dvs	. finne andre variabler som korrelerer med endringer i
den optimale skattesatsen, og dermed den virtuelle inntekten, men ikke med endringer i restleddet
i inntektsrelasjonen. Gitt at en finner et slikt instr	ument, så kan en i et første steg estimere en lineær
sammenheng mellom den optimale skattesatsen og instrumentet, for så i neste steg å sette denne
estimerte sammenhengen inn i relasjonen mellom lønnsinntekt (endringen i den) og den optimale
skattesatsen	 (endringen i den) og den virtuelle inntekten (endringen i den). Metoden kan utføres i
STATA (2SLS).
Grunnen til at dette opplegget er vanskelig	, og kritisk med hensyn til troverdigheten i anslagene	, er
at klassen av mulige instrumenter er stor og 	at det er	 ikke lett å finne et optimalt instrument. Kleven
og Schultz 	(2014)	 bruker en dansk skattesimuleringsmodell til å finne «post	-reform» skattesatser,
gitt optimale «pre	-reform» lønnsinntekter. Det betyr at skattesatser ett	er reformen avhenger av
lønnsinntekter i mer eller mindre lengre perioder forut for reformen. 	Men det er grunner til at dette
heller ikke løser endogenitetsproblemet, f.eks. som følge at individer opplever inntekstvekst som
ikke er knyttet til skatteendrin	ge	ne	. Kleven og Schultz 	(2014)	 er klar over dette og gjør så godt de
kan for å kontrollere for problemet. De mener å ha funnet gode instrumenter som gir es	timater som
ikke er skjeve.
En viktig svakhet ved skatteanalyser basert på skattbar inntekt («taxable income») er at den estime-
rer virkninger av 	skatteendringer	 på lønnsinntekt, gitt yrkesdeltakelse. Det betyr at en analyserer
virkninger knyttet til den intensive margin (dvs	. lønnsin	ntekter og andre inntekter), som i de fleste
andre analyser over lang tid har vist seg å være klart svakere enn virkninger av skatteendringer som
er knyttet til valg på den ekstensive margin.
I «taxable income» analysene antas det implisitt at alle timer 	er like mulige å velge	. For mange lønns-
takere er arbeidstid og lønn kontraktfestete og gir seg typisk utslag i konsentrasjon av timer rundt
heltid og deltid. For flere vil det derfor være vanskelig å endre timeinnsatsen som følge av en endring
i skattesats	er. For andre kan det være lettere å gjøre slike endringer. Hvis en ikke skiller mellom de
som lett kan velge endret timetall og de som ikke kan gjøre det, kan en få skjeve estimat på virkninger
av skatteendringer.
Thoresen og Vattø	 (2015)	 har benyttet den strukturelle 	jobbvalgmodellen som er i bruk i 	statsadmi-
nistrasjonen	 i Norge (LOTTE	-Arbeid) til å simulere lønnsinntekter forut for og etter en skattereform
i Norge. Gitt disse simulerte inntektene har en så beregnet gj	ennomsnittlige skatteelastisiteter ved

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	39

å bruke opplegget i «taxable income» litteraturen. Disse anslagene er så sammenliknet med skatte-
elastisiteter estimert på observerte paneldata og hvor en har benyttet opplegget i «taxable income»
litteraturen. De gjen	nomsnittlige elastisitetene av lønnsinntekt	 (intensive margin)	 med hensyn på
optimal skattesats er praktisk talt identiske (0.026 mot 0.028).
Skatteelastisiteter knytte til den ekstensive margin i jobbvalgmodellen er klart høyere enn disse elas-
tisitetene.
Arbeidstilbud og sparing 	- DSGE	-modeller
I dagens mye brukte makromodeller, såkalte DSGE	-modeller, er det også eksempler på analyser av
skatters virkninger på arbeidstilbud	 og sparing	. I disse modellene får en tatt hensyn til likevektsme-
kanismer	, som blant annet kan være at skatteendringer påvirker likevekter i økonomien og dermed
også priser, dvs. lønnssatser i denne sammenhengen. En annen fordel er at en kan ta hensyn til at
endringer i økonomiske insentiver som skatt, kan påvirke utdanningsval	g og karrierevalg	. En tredje
fordel er at modellene er dynamiske og tar dermed hensyn til skatters virkning på arbeidsmarkeds-
forhold over tid. 	I slike	 modeller 	kan en 	også	 bedre estimere 	sel	vfinansieringsgraden knyttet til skat-
teendringene	, et moment vi ko	mmer tilbake til i større bredde i kapittel 	8. For eksempel 	vil 	virkninger
på arbeidstilbud ikke bare ha konsekvenser for skatt 	på	 lønnsinntekter, men også 	andre skat	teinn-
tekter	 som er knyttet til forbruk	 ettersom husholdningenes disponible inntekt	er endrer seg	. Model-
lene gjør det også mulig 	å studere effektene 	av skatteendringer på husholdningenes sparing. 	En klar
ulempe ved disse modellene er at skattesystemet behand	les på en svært summarisk måte, og at det
i begrenset grad tas hensyn til heterogeniteten i befolkningen.	 Modellene er heller ikke spesielt godt
egnet til å analysere diskrete valg, f.eks. knyttet til arbeid eller ikke arbeid. Et godt eksempel på denne
typ	e modeller er Hea	thcote 	m.fl. (2017).
Arbeidstilbud og sparing	 – dynamiske mikromodeller
Keane 	(2011)	 gir en oppsummering av klassiske mikroøkonomiske arbeidstilbudsmodeller basert på
kontinuerlig representasjon av timer. Oversikten til Keane gir også en fyldig diskusjon av dynamiske
arbeidstilbudsmodeller hvor 	individers sparing	 og låneatferd analyseres s	imultant med valg av ar-
beidstid.
4.4	 	M	ulige m	etode	r
Arbeidstilbud
De to mulige metode	ne	 som peker seg ut for å evaluere virkninger av endrete skattesatser på ar-
beidstilbud er strukturelle diskrete valghandlingsmodeller, hvorav jobbvalgmodellen er den mest g	e-
nerelle, og «taxable income» modeller.
De strukturelle modellene krever at en spesifiserer funksjonsformer for de deterministiske elemen-
tene i modellen og fordelingen av de stokastiske elementene i modellen. Det er viktig at en gir gode
begrunnelser for 	de valg	te spesifikasjonene	. Slike begrunnelser er blant annet gitt i Dagsvik og Strøm
(2006)	.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	40

«Taxable income» metodens mest krevende punkt er å finne gode instrumenter for variabler (opti-
male marginale skattesatser og v	irtuelle inntekter) som inngår i regresjonene og som kan være kor-
relert med restleddene i regresjonene. En svakhet ved denne analysemetoden er at den kan kun
anvendes på den del av arbeidstilbudet som reagerer svakest på endringer i beskatningen (timer
arb	eidet) og ikke på den del av arbeidstilbudet som reagerer sterkest (yrkesdeltakelse, valg av sektor
i økonomien, pensjonering eller fortsatt arbeid).
Diskrete valghandlingsmodeller kan derfor være det beste alternativet, spesielt siden disse model-
lene b	ehandler samtidig virkninger av skatteendringer både på timer arbeidet, gitt yrkesdeltakelse
og på yrkesdeltakelsen. «Taxable income» modellene gjør bare det første.
Sparing
For å analysere virkning av skatteendringer på sparing	 og arbeidstilbud samtidig kreves det dyna-
miske modeller, helst på mikronivå. 	Norske registerdata gjør at dette er mul	ig, men vi viser til pro-
blemet med formuesverdier nevnt ovenfor. 	Mikromodeller kan enten være 	mer tradisjonelle dyna-
misk	e modeller som vi 	finner beskrevet i mange lærebøker	 og som også har vært brukt i empiriske
analyser, se	 Keane (2011). Alternativt kan en gå lenger og benytte 	dynamiske	, diskret	-kontinuerlige,
programmeringsmodeller	 som	 vil inneholde 	oppdaterte sannsynligheter for 	endring i helsetilstand
fra 	en periode til en annen	 samt ulike typer forven	tninger om fremtidige utfall for ulike økonomiske
størrelser	 (jobbmuligheter, lønn, skatt, overføringer	), se 	Iskhakov m.fl. (2017	)
4.5	 	Data
Data som 	bør benyttes er registerdata, eventuelt også intervjudata (som f.eks. data fra AKU). Data-
kildene er i utgangspunktet datagrunnlaget til inntekt	sstatistikken til SSB (Inntektsstatistikken for
husholdninger)	. Informasjon fra skattemeldinger	 er en viktig del 	av dette datamaterialet. I disse da-
taene finner en informasjon om skattegrunnlag og andre personkjennetegn som er grunnlag for be-
skatningen. 	Data inneholder også informasjon om formuesverdier, men der det kan være problemer
med verdianslag, spesielt for bo	lig. 	Det er videre viktig å ha data for	 de som er utenfor arbeidsmar-
kedet, men som kan komme inn som et resultat av endre	de økonomiske insentiver. Inntektsopplys-
ninger og ulike andre opplysninger om hver enkelt person i befolkningen fremkommer ved å koble
ulike administrative registre og datakilder for hele befolkningen.
4.6	 	Anbefaling
I Statistisk sentralbyrå benytter en diskr	ete valghandlingsmodeller til å anslå virkninger av skatte-
endringer på tilbud av arbeid (LOTTE	-Arbeid). Det er som nevnt ovenfor gode grunner til å fortsette
med å benytte 	modeller i tråd med LOTTE	-Arbeid	. LOTTE	-Arbeid omfatter husholdninger med ekte-
par/ s	amboende og enslige. I evalueringen av hvordan skatteendringene fra 2013 til i dag har virket
inn på arbeidstilbudet bør en legge vekt på analyse av tilpasningen til personer som har vært i valg-
situasjoner knyttet til ekstensive marginer (unge, innvandrere	, personer som kan pensjoner seg tidlig,
valg mellom arbeid i privat og offentlig sektor).
I tillegg til de statiske modellene som er blitt utviklet i SSB, bør en også benytte dynamiske modeller,
men som har strukturelle valgmodeller som kjerne. Et enke	lt eksempel som gir en forsiktig utvidelse

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	41

av de statiske strukturelle valgmodellene, er forløpsmodellen benyttet i Andreassen 	m.fl.	 (2017)	. I
denne type forløpsmodeller bør en åpne for at uobserverbare elementer i prefe	ransene kan være
korrelerte over tid og at en tilstand et individ er i, har en egenverdi som gjør at det skal mye til for at
individet skifter tilstand (en «sumpkoeffisient»).
Modellene bør estimeres på data fra perioden 2010	-2013, dvs. perioden før skatte	endringene tok
til. Basert på disse estimatene predikeres virkninger ved hjelp av de statistiske og forløpsvariantene
av modellene på data fra 2014, 2016, 2017, 2018 og 2019. Prediksjonene av forventet arbeidstilbud,
hensyn tatt til valg om yrkesdeltakelse	, samlet og for ulike grupper, sammenliknes med utfallene i
disse periodene. Alternativt kan en reestimere modellene først på data som inkluderer 2014, så se-
nere data for 2016 osv.
I tillegg til å vise virkninger på valg knyttet til arbeid eller ikke arbei	d, pensjonering, pensjonsuttak og
forventet arbeidstid gitt yrkesdeltakelse, bør en også vise virkninger på skatteproveny knyttet til inn-
tektskatt.
Av metodiske grunner kan det være en god ide å fortsette arbeidet til Thoresen og Vattø 	(2015)	, dvs.
en sammenlikning av virkninger av skatteendringer på lønnsinntekter basert på «taxable income»
metoden, og hvor en sammenlikner resultater basert på prediksjoner fra de strukturelle modellene
og på estimater direkte basert på 	observerte paneldata.
I tillegg bør det i hovedprosjektet utvikles dynamiske mikromodeller 	som beskrevet i Keane (2001)
for 	som kan estimere virkninger på arbeidstilbud og sparing simultant.
Vi anbefaler 	dermed 	tre delprosjekter knyttet til inntektsskatten:
1. Dis	kret valghandlingsmodell i tråd med LOTTE	-Arbeid	 og vekt på ekstensiv margin	, inkl. en utvi-
delse av denne til en forløpsmodell (dynamisk modell)	 som kan estimeres på 	paneldata	.
2. Metodisk arbeid 	for 	å sammenlikne resultater og prediksjoner fra valg	handlingsmodeller og
andre strukturelle modeller, med 	resultater og prediksjoner fra «taxable income»	 metoden.
3. Dynamiske modeller som gjør det mulig å 	analysere simultant virkninger av skatteendringer på
arbe	idstilbud og sparing.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	42

5	 	Formuesskatt
5.1	 	Innledning
Norge er ett av få land som har en generell skatt på privat nettoformue. Flere land, blant annet
Sverige og Danmark har tidligere hatt en formuesskatt. Økt fokus og bekymring over voksende øko-
nomisk ulikhet o	g særlig en konsentrasjon av formue 	blant	 de rikeste	, har imidlertid ført til en fornyet
internasjonal interesse for en skatt på høye formuer. Blant annet har Belgia gjeninnført 	en form for
formueskatt.
Den norske formuesskatten blir beregnet ved at man summerer verdien av alle formuesobjekter en
person e	ier og trekker fra gjeld. I utgangspunktet skal 	kan 	skattegrunnlaget i en del tilfeller ligge langt
lavere enn den re	elle markedsverdien av formuen. F	ormuesobjekt verdsettes etter markedsverdi,
men det er 	flere	 avvik fra denne regelen som gjør at enkelte e	iendeler blir verdsatt lavere enn deres
egentlige omsetningsverdi. For eksempel har bolig og annen fast eiendom generelt alltid blitt verd-
satt til en redusert sats, fra 2017 har man også 	begynt å redusere den skattbare verdien til såkalt
«arbeidende kapita	l», det vil si aksjer og driftsmidler. Selskaper som ikke er børsnotert blir i utgangs-
punktet verdsatt til de bokførte verdiene i selskapet, og disse	 kan være	 lavere enn 	markedsverdien	.
Formuesskatten har i dag et bunnfradrag på 1,	5 millioner kroner. For s	kattbar formue over 1,	5 mil-
lioner betaler en person 0,85 	pst. 	i formueskatt på beløpet over bunnfradraget. Den norske formues-
skatten tilkommer både stat (0,15	 pst.	) og kommune (0,	7 pst.	) og i 2018 utgjorde den omtrent 	16
mrd. kroner, som vil si omtrent 1,	1 pst.	 av samlede skatte	- og avgifts	inntekter.
Aktuelle reformer i perioden 2013 til i dag
I de siste 15 årene har det vært mange endringer i formueskatten og det virker litt begrensende å
kun bruke endringene etter 2013 om man ønsker å lære noe om 	effekten av formuesskatten. Om vi
likevel begrenser oss til perioden fra 2013 til i dag	, så er en viktig 	endring	 innføringen av en verdset-
tingsrabatt 	for 	«arbeidende kapital». Denne rabatten har økt gradvis fra 10 	pst.	 i 2017, 	til 	20	 pst.	 i
2018 og til 25	 pst.	 i 2019. 	Sekundærbolig har på den andre side fått redusert verdsettingsrabatt fra
40	 pst.	 i 2013 	til 	10	 pst	. i 2019	. I denne perioden har vi også hatt en	 satsreduksjon fra 1,1 	pst.	 til 0,85
pst.	 og bunnfradraget økte fra 870 000 til 1	 500 000 kroner.	 Se 	Tabell 	5.1.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	43

Tabell 	5.1 	Innslagspunkt, sats og verdsettelsesrabatter i formuesskatten. 2013	-2019. 	Inns	lags-
punkt i mill. kroner og s	ats i 	pst.	 	 	 	 	Verdsettelsesrabatter
år 	Innslags-
punkt
Sats	 	Primærbo-
lig
Sekundærbo-
lig
Aksje	- og driftsmidler
2013	 	0,87	 	1,1	0 	75	 	40	 	0
2014	 	1,00	 	1,0	0 	75	 	40	 	0
2015	 	1,20	 	0,85	 	75	 	30	 	0
2016	 	1,40	 	0,85	 	75	 	20	 	0
2017	 	1,48	 	0,85	 	75	 	10	 	10
2018	 	1,48	 	0,85	 	75	 	10	 	20
2019	 	1,50	 	0,85	 	75	 	10	 	25
Kilde: Finansdepartementet	s skatte	- og avgifts proposisjoner
5.2	 	Problemstillinger og hypoteser
På tross av det relativt beskjedne skatteprovenyet, er få skatter diskutert så heftig som 	formuesskat-
ten. Den mekaniske effekten av en skatt på høyere formuer er økt skattebyrde for de rikeste, økte
offentlige inntekter og redusert ulikhet	 i samfunnet. Det kan ingen bestride, 	men 	det er stor usikker-
het og uenighet om hvordan formueskatten påvir	ker økonomiske beslutninger og atferd, og der-
igjennom den langsiktige økonomiske utviklingen for ulike grupper i samfunnet. Her er et knippe av
spørsmål som har vært mye diskutert, og hvor det er stor uenighet	.7
I hvilken grad reduserer formuesskatten tot	al sparing og akkumulering av formue?	 I en teorimodell
for optimal sparing og kapitalakkumulering vil en kapitalskatt ha 	to 	motstridende effekter på sparing	:
en substitusjonseffekt som trekker mot mindre sparing og en inntektseffekt som trekker i retning 	av
mer sparing. Totaleffekten er usikker, se Sandmo 	(1985)	 for en god diskusjon.
I hvilken grad fører formuesskatten til at de rikeste flytter ut av landet for å unngå skatten?	 Formues-
skatten er 	residensbasert,	 og det betyr at en 	nordmann som flytter til utlandet ikke lengre blir ilagt
formuesskatt. I hvilken grad 	de flytter	, og om det er et problem	, er uklart	.
I hvilken grad påvirker formuesskatten bedriftsinvesteringer og sysselsetting?	 Selv om en formues-
skatt	 reduserer innenlands sparing	, så vil ikke det nødvendigvis hindre bedrifters tilgang på kapital
for å investere i bygninger, maskiner og mennesker. I et idealisert internasjonalt 	kapitalmarked 	med
høy kapitalmobilitet vil kapital til innenlandske realinv	esteringer være frikoblet fra innenlandsk spa-
ring. Den virkelige verden er nok mindre ideell, blant annet er den preget av informasjon	- og agent-
problem som gjør tilgangen på kapital mer problematisk, det er derfor realistisk at en eventuell re-
duksjon i inn	enlandsk sparing kan slå ut i lavere realinvesteringer	 (Kapital i omstillingens tid)	.
En annen mulighet, som blir undersøkt teoretisk av Jones 	(2019)	 er at entreprenører ikke legger 	like
mye innsats i å utvikle forretningsideer dersom den økonomiske gevinsten de får hvis de lykkes blir
hardere beskattet (Jones vurderer en høyere marginalskatt på topp 1	 pst.	 inntekter, men den samme
mekanismen gjør seg gjeldende for formuesskatt). Jone	s viser at dersom den negative effekten på
ideer er sterk nok kan en formuesskatt føre til lavere inntekter for alminnelige arbeidsinntekter. Det

7 Spørsmålene under diskuterer effekten 	av å endre formuesskatten uten at man samtidig endrer andre skatter for å opp-
rettholde skatteinntektene. 	Det er i tråd med resten av rapporten.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	44

er verdt å understreke at resultatene er spekulasjoner basert på en modell med sterke forutset-
ninger.
Hvorda	n påvirker formuesskatten 	portefølje	sammensetningen til de med høye formuer, spesielt de-
res vilje til å ta risiko?	 Fra et teoretisk perspektiv er det usikkert hvordan en formuesskatt påvirker
risikotaking, se Sandmo 	(1985)	. I disse modellene blir det vanligvis antatt at den reelle markedsver-
dien av formuen blir beskattet, og at avkas	tningen til formuen blir lagt til den initiale formuen. I den
norske debatten har det blitt hevdet 	– og 	dette har 	skapt stor diskusjon 	– at ordningen som verdset-
ter unoterte selskap etter kapitalens bokførte verdi, som er i stor grad uavhengig av inntjenin	gen til
selskapet, fører til at eierne blir mindre villige til å ta risiko,	 se 	Lensberg og Johnsen 	(2014)	. Argumen-
tet deres hviler på at eierne ikke kan diversifisere risiko på andre måter.
Hvordan påvirker formuesskatte	n beslutningen om å børsnotere et selskap? 	Som nevnt over blir opp-
startsselskap verdsatt til den bokførte kapitalverdien i selskapet. For selskap i vekst med et stort
inntjeningspotensial er denne verdien langt lavere enn den reelle verdien	 fordi en del ob	jekter er
lavt verdsatt eller fritatt for formuesskatt, som forretningsverdi (goodwill)	. Selv med en verdsettings-
rabatt på «arbeidende kapital» vil de som eier denne typen selskap få en høyere skatt ved å børsno-
tere selskapet. Man kan dermed forvente at en	 formuesskatt hindrer 	eller 	forsinker selskap i å bli
børsnotert	e. Hvilke konsekvenser det har, hva som går tapt ved at terskelen for børsnotering blir
hevet, er imidlertid uklart.
Man	ge av spørsmålene ovenfor blir diskutert i Kapitaltilgangsutvalgets rap	port «Kapital i omstilling-
ens tid» 	(2018)	. Der konkluderer de med at en basert på teori ikke kommer veldig langt for å anslå
hvordan en formuesskatt påvirker kapitaltilgangen i økonomien. Enkelte ganger kan teorien sann-
synliggjøre fortegnet til en effekt: dersom en børsnotering av et selskap fører til at de som eier sel-
skapet får en høyere formuesskatt	, så vil det i seg selv føre til færre børsnoteringer. Hvor stor denne
effekten er	, kan ikke fastslås ved hjelp av teori. Andre ganger, som for sparing, kan ikke teorien
predikere fortegnet	, altså klargjøre 	hvilken vei effekten går. Det er derfor viktig m	ed empiriske stu-
dier av formuesskatten.
5.3	 	Relevant litteratur
Sammenligner vi med antall studier som estimerer effekten av inntektsskatt på arbeidstilbudet
(skattbar inntekt) finnes det få empiriske studier av hvordan kapitalbeskatning, blant annet formues-
beskatning, påvirker sparing (akkumulering av formue). 	Vi er imidlertid kjent med at et større pro-
sjekt i regi av Skatteøkonomisk forskningsprogram er i gang med å analysere sider ved den norske
skattereformen. Blant 	annet 	diskuteres det hvordan formuesska	tten påvirker likviditeten til eierne
og insentivene til å spare.	 Ring 	(2019)	 er første 	artikkel	 fra dette prosjektet. Han bruker variasjon i
hvordan skattbar formue estimeres og har gjort følgende foreløpige funn	: (1) 	Økt beskatning av for-
mue kan føre til økt sparing, og 	(2) 	denne sparingen kommer delvis fra økt arbeidsinntekt. Disse
funnene bør sees i sammenheng med at den gjennomsnittlige formueskattebetaleren i vårt da-
tagrunnlag nærmer seg pensjonsalder, og dermed ka	n ha sterke pensjonssparemotiver.
De fleste studier av formueskatt estimerer hvordan en formuesskatt påvirker sparing og akkumule-
ring av formue. Zoutman 	(2015)	 bruker data fra Nederland og finner at en skatt på formue 	har relativt
moderat effekt på samlet sparing	. Han finner en kortsiktig formuesskatteelastisitet som 	ligger mel-

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	45

lom 	-0,10 og 	-0.17 avhengig av hvilken økonometrisk spesifikasjon som brukes. Det betyr at om for-
muesskattesatsen øker	 med 	10 pro	sent (	fra 1,2 prosentpoeng til 	1,32 prosentpoeng	), så vil formuen,
ifølge Zoutmans estimat	, falle med mellom 1 og 1,7 prosent.	 . Dette estimatet er høyere enn det
Seim	 (2017)	 finner i 	svenske data, men lavere enn det Brülhrart 	(2017)	 rapporterer når de estim	erer
effekten av en formueskatt i Sveits. Ja	kobsen mfl. 	(2018)	 estimerer at formuen er relativt elastisk
med hensyn til endringer i formueskatten	: 1 prosents	 økning i (1 	– t) der t er skatteraten som for-
muen blir skattlagt med, gir mellom 	5 og 	10	 pst.	 økning i formuen noen år etter økningen.
Zoutman 	(2015)	 estimerer også hv	ordan	 en endret skattlegging	 av finansielle aktiva og eiendom på-
virke	r investeringen i slike aktiva. Han finner veldig små effekter. Alan m	.fl. (2010)	 finner også at
porteføl	jebeslutninger er lite påvirket av skattereformer som påvirker marginalskatten på kapitalinn-
tekt (de studerer ikke formuesskatt). Begge disse studiene bruker administrative data	. D	et finnes
også tidligere studier av hvordan skatter påvirker porteføljevalg 	som brukte survey data, se Poterba
(2002)	 for en gjennomgang.
Det finnes få arbeid som bruker norske data for å estimere effekten av formuesskatten. I tillegg til
noen masteroppgaver, er det kun en innovativ 	studie av Ring (	omtalt over	). Vi vet også at det foregår
et samarbeid mellom forskere på Frisch senteret (Røed og Markussen) og NMBU (Alstadsæter og
Bjørneby) for å analysere hvordan formuesskatten påvirker sysselsettingen.
5.4	 	Mulige metoder
I den empiriske analysen av formuesskatten virker det rimelig, i alle fall i første omgang, å estimere
reformeffekter i en redusert form. Den grunnleggende metodiske ideen er, som vi har vært inne på
mange ganger allerede, å utnytte diskontinuiteter og end	ringer i skattesystemet som kan gi, av-
hengig av kontekst 	og 	formålet med analysen, relevant eksogen variasjon i formueskatten. Som det
fremgår av teksten der vi diskuterer problemstillinger og hypoteser kan mange ulike utfall være in-
teressant å studere	: sp	aring, porteføljevalg, sysselsetting, valg av organisasjonsform etc.
Formuesskatten er en progressiv skatt med et bunnfradrag og en fast skattesats på verdier over
bunnfradraget. Med en progressiv skatt vil det, uavhengig av om det har vært skattereformer	 eller
ikke, være variasjon i hvilken skattesats folk står ovenfor. Hvorfor ikke bruke denne variasjonen for
å estimere effekten skatten har på et eller annet utfall y? Fordi variasjonen i skattesatsen i dette
tilfellet er avhengig av formuen til en skatte	yter, folk som sparer og akkumulerer mye formue får en
høy	ere formueskatt enn de som sparer mindre. Det er med andre ord umulig å estimere (i alle fall
på redusert form) hvilken kausal effekt formuesskatt har på sparing med denne typen data. Skal vi
finne	 den kausale effekten av formuesskatten trenger vi et forskningsdesign som gir en variasjon i
skattesats som er uavhengig av andre forhold som bestemmer formuen til en person.
Bunching estimator
Seim 	(2017)	 bruker kn	ekkpunktet i marginalskatt som kommer av bunnfradrag	et, for å estimere hvil-
ken effekt den svenske formuesskatten hadde på akkumulering (eller rapportering) av formue.
Bunching	-estimatoren måler hvor mange flere individ som rapporterer en skattbar formue r	ett un-
der bunnfradraget enn det man ville hatt dersom det ikke var en formuesskatt. Hvordan fordelingen
av formue hadde vært rundt bunnfradraget dersom det ikke var en formueskatt, er selvsagt et kon-
trafaktisk spørsmål og tettheten der må estimeres. Man an	tar at fordelingen av formue ville vært

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	46

kontinuerlig fordelt dersom det ikke var en formuesskatt. Det er ingen grunn til å tro at det skulle
være stor forskjell i hvor stor andel av befolkningen som har 1,45 millioner i nettoformue og 1,55
millioner i nett	oformue dersom det ikke var for bunnfradraget på 1,5 millioner kroner. Med bunn-
fradraget er det rimelig å vente at man ser en opphopning av folk som har en formue rett under 1,5
millioner kroner. Størrelsen på opphopningen gir, med visse forutsetninger, et	 estimat på formuens
elastisitet med hensyn på skattesatsen rundt dette knekkpunktet (Saez 	(2010)	).
Seim 	(2017)	 bruker denne estimatoren for å finne ska	tteelastisiteten til formuen, men 	finner mode-
rate effekter	. Når han prøver å skille mellom rapporteringseffekter og reelle endringer i formue	, så
er konklusjonen at de som har en skattbar formue like under knekkpunktet typisk har tilpasset rap-
porter	t formue (	dvs. at de ikke 	rapporterer 	den	 fulle verdien fo	rmue	n) heller enn reell formue. Ja-
cobsen mfl. 	(2018)	 velger å ikke bruke bunching	-estimatoren, nettopp av den grunn at den i dette
tilfellet ser ut til å fange op	p endring i rapportert formue heller enn endring i reell formue. 	Et tilleggs-
argument er at det er vanskelig å tilpasse reell formue rett under bunnfradraget	, siden aksjer og
andre markedsbaserte formuesobjekter har en pris som ikke er kontrollert 	av 	den so	m eier objektet.
Det har derfor moderat interesse å bruke bunching	-estimatoren på 	norske data for å estimere reelle
effekter av formuesskatten, men man kan 	kanskje	 bruke denne metoden for å estimere graden av
skatteunndragelse	. Det er kanskje også mulig å	 bruke denne estimatoren for å sjekke hvordan 	for-
muesskatten påvirker sammensetningen	 av formuen	. Det er mulig at m	an kan observer	e en overre-
presentasjon 	av formuesobjekter som har lav formuesskatt for de	 som ligger rett under innslags-
punktet for formuesskatten.
Difference in Difference (DiD)
Et al	ternativ til å bruke en permanent diskontinuitet i marginalskatten, er å bruke skattereformer for
å instrumentere variasjon i skatteraten og så en variasjon av 	DiD	-metoden for å finne effekten av
skatteendringen. Her er et eksempel på hvordan det kan gjøres ved å bruke reformen som kom i
2019 i Norge. Hevingen av bunnfradraget fra 870 000 kroner til 1 500 000 kroner førte til et stort fall
i marginalskatten for d	e som hadde planlagt å ha en formue mellom disse to beløpene (T=treated).
De gi	kk fra å betale 1,1 	pst.	 i formuesskatt til 	ikke å betale	 formuesskatt. De som hadde planlagt en
formue under 850 000 fikk derimot ingen endring i skattesatsen, null før og nul	l etter (K= kontroll).
Vi kan estimere effekten av endret skattesats ved å sammenligne formuesordningen for de som fikk
en lavere skattesats før og etter satsendringen (∆^T), med den samme 	formuesendringen	 for de som
ikke fikk noen endring i formuesskatte	n (∆^K). DiD	-estimatet blir ∆^T	-∆^K.
Gevinsten ved å sammenligne med de som ikke fikk noen skatteendring	, er at deres endring i formue
fanger opp andre forhold som påvirker folks formuesvalg (og andre forhold som påvirker verdset-
tingen var formuen). Den	ne metoden er brukt av Jacobsen mfl. 	(2018)	, av Zoutman 	(2015)	 og av
Brülhart 	(2017)	.
En grunnleggende forutsetning for DiD er at de to gruppene, de som fikk en skatteendring (T) og de
som ikke fikk den (K), ville hatt samme utvikling eller trend i formue om vi ser bort fra skatte-
endringen. For å underbygge troverdigheten til denne forutset	ningen pleier man ofte vise at T og K
har samme utvikling inntil endringen kommer (common pre	-trend). Jacobsen mfl. 	(2018)	 argumen-
terer for at det er en vanskelig «test» å tilfredsstille når man studerer utviklingen i f	ormue siden

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	47

denne avhenger av verdsetting av formuesobjekt som kan variere mye over tid og påvirke ulike grup-
per ulikt alt etter hvilke aktiva de har plassert sin formue i. De foreslår derfor justere for portefølje-
sammensetningen når man vurderer trend i 	formue for T	- og K	-gruppen.
Et annet potensielt problem for denne DiD	-analysen er at man bruker formuesposisjonen før reform-
tidspunktet for å klassifisere hvem som er berørt av skatteendringen (T), og hvem som ikke er berørt
(K). Verdien av en formue vi	l fluktuere over tid på grunn av stokastiske priser på ulike formuesobjekt.
En person som «ønsker» å ha en formue under 850 000 kan i en periode bli notert med en høyere
formue på grunn av en uvanlig god utvikling i prisen på et formuesobjekt. Skjer dette	 i 2018 blir
denne personen feilklassifisert som en person som blir behandlet med et skattekutt (i T gruppen).
Dersom det er en tendens til at prisen på formuesobjekt returnerer til et normalt nivå etter et heldig
år (reversion to the mean) så blir denne p	ersonen registrert med en lavere formue til neste år. Om
vi ikke justerer for 	denne mekaniske	 effekten vil vi i dette tilfellet underestimere effekten av skatte-
kuttet. Denne typen mean reversion kan også føre til at vi gjør feil den andre veien, at vi over	estime-
rer effekten av reformen, se Weber 	(2014)	.
For å minimere denne typen klassifiseringsfeil er det vanlig å legge vekt på flere år enn bare ett år
før reformen for å klassifisere noen som «treated» eller ikke. Jac	obsen	 (2018)	 krever at en skatte-
betaler skal være klassifisert i samme gruppe (T eller K) 	i tre år rett før reformen for at 	skattebetale-
ren	 skal være med i analysen. I eksempelet vi har brukt betyr det at man må ha en fo	rmue mellom
850 000 og 1 500 000 i tre år før 2019 for å være klassifisert som en som ble «behandlet» med en
skattereduksjon på 1,1	 pst	.
DiD	-metoden som vi har gjort rede for kan benyttes for enhver reform som påvirker en gruppe mer
enn en annen. Jacobsen	 mfl. 	(2018)	 bruker for eksempel en regel man hadde i Danmark som sa at
man ikke kunne betale mer enn 70	 pst.	 av inntekten sin i skatt. 	En liknende	 regel	 hadde vi også i
Norge inntil 2009. Regelen innebærer at en god 	del veldig rike personer ikke blir berørt av en endring
i formuesskatten siden de allerede har nådd skattetaket. De har null marginalskatt. Da kan vi bruke
en generell endring i formuesskatten i en DiD	-analyse der 	vi sammenligner	 formuesutvikling	 til de
so	m har null i formuesskatt før og etter reformen, med utviklingen til de som var under taket og ble
berørt av en satsendring. Dette er igjen et eksempel på en kreativ DiD analyse.
Andre metoder
Ring 	(2019)	 er et annet 	eksempel på en innovativ bruk av mikrodata for å estimere effekten av for-
muesskatten. I 2010 begynte skattemyndighetene å verdsette boliger på en ny måte. Man gikk fra
en kostbasert metode til en hedonisk prissettingsmodell. Dette skiftet førte til at de s	om eide hus
med høy markedsverdi fikk markant høyere formuesskatt. Det i seg selv er en variasjon som er pro-
blematisk å bruke for å estimere effekten formuesskatten fordi spareatferd påvirker boligformue og
vi får det samme endogenitetspr	oblemet som vi dis	kuterte ovenfor. For å omgå dette problemet
sammenligner Ring individ som har hus med samme 	markedsverdi,	 men som er verdsatt ulikt i den
hedoniske prissettingsmodellen fordi de ligger på hver sin side av en kommunegrense. La oss si at
kommune A har i snit	t en høyere boligpris enn kommune B. Men langs kommunegrensen blir to hus
med de samme attributtene verdsatt likt. I den hedoniske modellen, som er estimert med kommu-
nefaste effekter, vil huset på A	-siden av grensen få en høyere skatteverdi, og de som bor	 der får en
høyere formuesskatt. Den variasjonen bruker Ring for å estimere effekten på fremtidig sparing.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	48

Som det fremgår av diskusjonen over kan skattereformene brukes for å få en kvasieksperimentell
variasjon i formuesskatten som så kan benyttes for	 å estimere effekten på sparing og akkumulering
av formue. Vi kan benytte den samme metoden for å estimere om formuesskatten har en effekt på
porteføljevalgene til de som eier formuen. Det er mer 	krevende	 å bruke denne metoden for å esti-
mere e	ffekter på bedrifters investering og sysselsetting. For det første vil det, trolig, ta tid før en
endring i formuesskatten påvirker sysselsettingen i en bedrift. For det andre er bedrifter som oftest
eid av flere, ofte mange, personer og da må man lage en 	indeks for hvordan en bedrift blir påvirket
av en skattereform, og her kan det være vanskelig å få tilstrekkelig variasjon i eksponeringen av en
reform. La oss gå tilbake til 2019	-endringen	 med økning av bunnfradrag. Anta for eksempel at det
er 	ti personer 	som 	eier bedrift A og ti personer 	som 	eier bedrift B. Anta at bedrift A er eid utelukkende
av K	-personer (personer som har mindre enn 870 000 kroner i formue) mens bedrift B er eid av
pers	oner av T	-typen (har mellom 870 000 og 1 500 000 i formue). I dette tilfelle har vi også T	- og K	-
bedrifter som vi kan sammenligne både med hensyn til investering og sysselsetting (lengre fremme
i tid). 	Dersom	 det er en miks av K	- og T	-personer	 som eier bedriftene blir variasjonen på bedriftsnivå
visket ut	, men det er godt mulig 	at det er systematiske 	forskjeller	 i sammensetningen	 av eierskap slik
at man får 	tilstrekkelig	 variasjon 	hvilken grad bedrifter påvirket av 	formuesskatten (og dens end-
ringer) 	til å estimere	 effekten på investeringer og sysselsetting.
Kvalitative metoder
Det er opplagt interessant å estimere i hvilken grad verdsettingsrabatten for unoterte selskaper for-
hindrer eller forsinker 	børsnotering. Men her er det neppe nok data til å finne interessante effekter
i en vanlig økonometrisk analyse. Så langt i år har det blitt notert 11 selskap i Norge. Det virker
fånyttes å anslå om det ville vært 12 dersom man ikke hadde hatt en formuess	katt. En mulighet er å
sammenligne utviklingen i Norge med andre land for så å se om det er effekter i en DiD	-analyse.
Men vårt syn er at denne problemstillingen lar seg bedre belyse med mer kvalitativ tilnærming, der
man basert på teori foretar en dybdea	nalyse av noen «case». Det samme problemet med begrenset
data gjør det også vanskelig å 	gjennomføre en økonometrisk analyse av i hvilken grad formuesskatten
fører til at de med store formuer flytter til utlandet.
5.5	 	Data
For å estimere effekten av formuess	katten på sparing og fremtidig akkumulering av formue trenger
vi persondata 	for	 inntekt og formue. For å studere porteføljevalg	 trengs individdata som viser hvor
folk har plassert formue	n sin	. Datagrunnlaget bør være 	transaksjon	sdata og gi informasjon helt	 ned
på enkeltfond eller enkeltaksjer, basert på informasjon fra 	Verdipapirsentralen (	VPS	). For å studere
effekt på bedrifters investering og sysselsetting trenger vi data fra personlig aksjeregister og bedrifts-
data.
5.6	 	Anbefaling
Vi anbefaler at man bruker e	n DiD	-analyse ved å benytte endringene i 	brunnfradrag	 og endringene i
formueskattesatsen for å estimere hvilken effekt 	denne skatten 	har på	 sparing,	 investering	er, og
også på 	sysselsetting på lengre sikt	. Vi anbefaler også at man 	bruker en DiD	-estimator, eller eventuelt
en bunching estimator, for å anslå hvordan formuesskatten påvirker sammensetningen av formue.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	49

Disse kvantitative	 analysene	 bør suppleres med en kvalitativ undersøkelse av formuesskattens be-
tydning for in	teressen for børsnotering.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	50

6	 	Merverdiavgift
6.1	 	Innledning
Merverdiavgiften er en viktig inntekt for staten. Holder vi petroleumsskatter utenfor utgjør 	merver-
diavgiften	 over en femtedel av de totale skatteinntektene.	 Norge har hatt en merverdiavgift siden
1970. Merverdiavgift	 betales ved omsetning av de fleste varer og tjenester i Norge	, og er i dag diffe-
rensiert med tre ulike satser. Den normale satsen er 25	 pst	. En del	 varer og tjenester har lavere satser
(enten 15 	pst. 	eller 12 	pst.	). Noen få varer og en god del tjenester, slik som helsetjenester og finan-
sielle tjenester, er ikke pålagt en alminnelig eller redusert merverdiavgift. 	Varer og tjenester som
ikke betaler me	rverdiavgift kan enten ha 0	-sats	 (f.eks. 	aviser)	, eller være 	utenfor merverdiavgiftssys-
temet (finansielle tjenester). 	Avvikene fra den alminnelige satsen er som oftest begrunnet med at
varene og tjenestene som har nedsatt sats, eller er unn	tatt merverdiavg	ift, er særlig utsatt for kon-
kurranse, eller ivaretar en viktig samfunnsfunksjon eller utgjør en stor utgift for husholdninger med
lav kjøpekraft.
Det har vært veldig få endringer i perioden 2013 til i dag, men om vi ser 	over	 et litt lengre vindu, fra
20	10 har det vært noen interessante endringer i m	erverdiavgiften	, blant annet 	to endringer i de
lavere merverdiavgiftssatsene. Den mellomste satsen, som blant annet omfatter næringsmidler, 	er
økt fra 13 	pst. 	til 15	 pst.	 og den laveste satsen som gjelder for 	overnatting	- og transporttjenester	,
har økt fra 8 	pst. 	til 12	 pst	. Det har også vært noen tilfeller der varer og tjenester som tidligere kunne
omsettes uten merverdiavgift har blitt ilagt merverdiavgift	. D	et gjelder for eksempel en del kulturelle
tjeneste	r, som ble avgiftsbelagt med lav sats i 2010. Inklusjonen av merverdiavgift gjelder bare for
enkelte kulturtjenester, og det er ikke alltid lett å avgjøre om en tjeneste er innenfor eller utenfor.
En annen reform i denne periode	n er at fra 2017 betaler ik	ke importører som har merverdiplikt mer-
verdiavgiften ved tolldeklarasjon. Merverdiavgiften blir innbetalt fra importør til 	Skatteetaten ved
første termin etter import.
En tredje interessant endring var 	hevingen av avgiftsfri import fra utlandet fra 200 k	roner til 350
kroner. Innføringen 	av 	en 	350	-kronersregel 	kom i	 2015. 	Det er bestemt at denne ordningen skal
avvikles i 2020.
6.2	 	Problemstillinger og hypoteser
Et sentralt skatteøkonomisk spørsmål 	som gjelder alle typer beskatning, men som 	særlig er diskutert
i litteraturen 	ifm.	 merverdiavgiften, er i hvilken grad 	skatteendringer veltes over i økte priser. I mer-
verdiavgiften er spørsmålet i hvilken grad økt avgift veltes over på konsumentprisene i f	orm av høyre
konsumentp	riser	. I teoretiske modeller som analyserer optimale vareskatter (Ramsey	-modellen) blir
det ofte antatt at det er 100	 pst.	 overvelting (fullkommen konkurranse og en horisontal tilbuds-
kurv	e). Dette er en ekstrem forutsetning	. G	enerelt	 vet vi at i markeder uten markedsmakt, der pro-
dusentene tar prisen for gitt, så blir mellom og 100	 pst.	 av skattekostnaden veltet over på konsu-
mentprisen. Hvor stor andel som faktisk blir veltet over 	på	 konsumentpriser avhenger av tilbuds	- og
etterspørs	elselastisiteten. Generelt betaler den siden i markedet, tilbud eller etterspørsel, som har
færrest alternativ, som er minst elastisk, størstedelen av skatten. Disse forholdene spiller også inn i

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	51

markeder med imperfekt konkurranse, men når tilbyderne har m	arkedsmakt kan vi ifølge økono-
miske modeller for imperfekt konkurranse	, få mer enn 100	 pst.	 overvelting til konsumentpriser.
Skatteteori gir altså ikke veldig skarpe prediksjoner for hvordan merverdiavgiften blir fordelt mellom
kjøpere og selgere i et mark	ed. Det gjør verdien av en empirisk analyse av dette spørsmålet ekstra
stor.	 Informasjon om hvordan merverdiavgiften faktisk blir veltet over i endrede konsument	- og pro-
dusentpriser er viktig, siden det er med på å bestemme hvordan en skatt påvirker den øk	onomiske
situasjonen og velferden til ulike grupper i samfunnet. Graden av overvelting er også informasjon vi
trenger for å utforme et godt skattesystem. Positiv kunnskap om skatteinsidens er viktig for normativ
skatteteori.
Den normative teorien for opti	male forbruksskatter viser at det finnes grunner for å ha differensierte
skatter. Dersom en vare (fritid) ikke kan beskattes	, så minimerer myndigheten	e effektivitetstapet
ved å skattlegge varer med uelastisk etterspørsel hardest. Man bør også skatte harder	e (lettere)
varer som er komplementære (substitutt) til forbruksverdien av fritid. Denne innsikten holder også i
en modell der det i tillegg finnes omfordelende inntektskatter, men der mangelfull informasjon om
arbeidsproduktiviteten til ulike individ føre	r til at inntektskatten må utformes slik at den gir et effek-
tivitetstap (positiv marginalskatt). Her vil skattlegging av goder som er komplementære til fritid føre
til at det blir mindre fristende for de med høy produktivitet å jobbe mindre for å redusere 	sin skatt.
Det finnes teoretiske argument for en differensiert merverdiavgift, men det er viktig å legge vekt på
at avvik fra en uniform merverdiavgift har relativt omfattende administrative kostnader og innbyr
dessuten de som produserer varer og tjenest	er til å bruke ressurser for å få definert en vare eller
tjeneste inn under en lavere sats. Dessuten er det svært krevende å skaffe den informasjonen som
er nødvendig for å finjustere en differensiert merverdiavgift. Merverdiavgiften har akkurat blitt eva-
luert av et ekspertutvalg som med vekt på disse administrative kostnadene og et argument om at
andre virkemiddel enn en differensiert merverdiavgift er mer treffsikre for å nå spesifikke fordelings-
mål eller korrigere for eksternaliteter, gikk inn for en gra	dvis endring mot en uniform avgiftssats for
alle varer og tjenester	 (NOU 2019:11)	.
Men selv om man ikke skal bruke informasjonen fra en analyse av skatteinsidens for å finjustere en
differensiert merverdiavgift, er empirisk kunnskap om hvordan merverdiavgiften påvirker markeds-
priser viktig for å forstå fordelingen av skattebyrden, og for	 å få kunnskap om konkurranseforhold og
tilpasningsfriksjoner i vare og tjenestemarkeder.
6.3	 	Relevant litteratur
Det finnes en god del empiriske analyser av insidensen til forbruksskatter. Flere studier bruker ame-
rikanske data med variasjon i salgsskatter o	ver tid og mellom stater (byer) for å estimere graden av
skatteovervelting til varepriser (Sum	mer 	(1981)	, Poterba 	(1996)	 og Besley og Rosen 	(1999)	). Resul-
tatene viser at graden av overvelting varierer fra marked til marked. I mange tilfeller blir det estimert
mer enn 100	 pst.	 overvelting, noe som indikerer at tilbyderne har markedsmakt. Carbonnier 	(2007)
analyserer 	effekten av en reduksjon i merverdiavgiften i to markeder i Frankrike. Han finner en stor
grad av overvelting til priser i bilmarkedet, men mindre overvelting i markedet for byggetjenester.
Harju m	.fl. 	(2018)	 finner at e	n reduksjon i merverdiavgift for restaurantmåltider har ulik overveltings-
grad for restaurantkjeder og for enkeltstående enheter.	 Kosonen 	(2015)	 tar for seg en reduksjon i
merverdiavgiften 	på 	frisørtjenester	 i Finland	 og 	ser på effekter i priser og 	sysselsetting. Han	 finner at

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	52

en reduksjon i merverdiavgift for frisørtjenester blir delt mellom de som tilbyr og etterspør slike tje-
nester. 	Effekten på sysselsetting er nær null.	 En studie av merverdiavgift på transporttjenester	, gjort
for den Europeiske Kommisjon, finner at merverdiavgiften fører til en stigning i prisene på 	transport-
tjenester,	 men at overveltingen er langt fra 100	 pst.	 og varier mellom land 	(Barbone m	 fl., 201	4).
Fra Norge finnes det en nylig publisert 	artikkel som finner at reduksjonen i merverdiavgiften på mat-
varer som kom i 2001 ble overveltet 100	 pst. 	til konsumentene i form av lavere priser, 	se 	Gaarder
(2018)	. Lavi	k (2002)	 stude	rte den samme reformen og fant lignende 	resultat,	 men litt mindre enn
100	 pst.	 overvelting. 	Johansen 	(2003)	 finner 	at det er kiosker og bensinstasjoner som fører til litt
mindre enn full prisovervelting.
6.4	 	Mulige 	metoder
Dersom vi ønsker å estimere effekten av endringene i merverdiavgiften uten å bruke en økonomisk
modell, en såkalt redusert form estimering, trenger vi en god sammenligningsgruppe som er ikke er
eksponert, eller mindre eksponert, for de endringene v	i vil undersøke. En god sammenlignings-
gruppe, en kontrollgruppe, fanger opp hva som ville skjedd med de som «fikk» reformen dersom de
«ikke 	hadde 	fått» den. Når det gjelder endringene i merverdisatser er det særlig to tilnærminger som
er aktuelle	: regressi	on discountunity design (RDD) og Difference in Differences (DiD).
Alternativet til en redusert form estimering av 	endringene i merverdiavgiften	 er å evaluere d	isse	 i lys
av en økonomisk modell som er estimert på et rikere sett av data. Dette blir omtalt 	som en struktu-
rell økonometrisk analyse.
6.4.1	 	Estimere reformeffekter
Avgiftsendringer og 	skatteovervelting
Som sagt har allerede Gaarder gjennomført en grundig analyse hvordan en reduksjon i merverdiav-
giften på næringsmidler i 2001 ble overveltet til prisene p	å disse produktene. Hun benytter RDD for
å estimere hvordan en 	12	-prosentpoeng	s end	ring i avgiften påvirket konsumpriseffekten av reduk-
sjonen i merverdiavgift	en	.
Denne metoden kan benyttes i situasjoner 	der 	observasjonsenhetene kan ordnes etter en kont	inu-
erlig variabel som ved et veldefinert nivå har en diskontinuitet i sannsynlighetene for å bli eksponert
for et tiltak eller en reform. Ideen er at de observasjonene som ligger rett under og rett over det
kritiske nivået som definerer hvem som får tiltak	et og hvem som ikke får det, er like langs alle andre
dimensjoner enn eksponeringen for tiltaket. For å estimere effekten av tiltaket kan vi da sammen-
ligne utfallet for de	m som er over grensen med utfallet for de	m som er rett under	.
De første som benyttet 	denne 	metoden,	 var Thistlethwaite og Campbell 	(1960)	 som studerte effek-
ten av å få en akademisk utmerkelse og stipend. Tildelingen av dette «tiltaket», utmerkelse og sti-
pend, var basert på et testresultat der alle 	over et kritisk nivå X fikk det. Når det gjelder 2001	-end-
ringen 	som Gaarder studerer	, er tiden den kontinuerlige variabelen og 	1. juni er datoen da momsre-
duksjonen kom. Man kan da måle (ikke parametrisk) 	– eller estimere (parametrisk) 	– matvarepriser
rett	 før og rett etter den datoen merverdiavgiften blir endret. Forskjellen man finner i priser før og

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	53

etter endringen kan man anta er forårsaket av fallet i merverdiavgiften, siden alle andre forhold som
påvirker matvareprisene ikke gjør noe hopp akkurat ved	 denne datoen (det må dokumenteres, slik
som Gaarder gjør).
RDD kan benyttes for å estimere effekten av en økning i merverdiavgiften på næringsmidler fra 13
til 15	 pst.	 og økningen i merverdiavgiften på overnatting og transporttjenester fra 8 til 12 	pst.	 (i to
omganger). Merk at metoden måler lokale effekter av et tiltak, i dette tilfellet effekten av endring i
merverdiavgiften rundt det tidspunktet denne ble endret. For at RDD skal fange effekten til den ak-
tuelle momsendringen må man forutsette (i) at de	 som fastsetter prisene ikke forutså reformen og
ønsket en gradvis endring av prisene før reformen kom	, og	 (ii) at det ikke er store friksjoner som gjør
at priseffekten av reformen kommer gradvis etter at den er innført.
I tilfeller der effekten forvente	s å komme etter en tid må man bruke andre estimeringsmetoder. En
alternativ metode for å estimere insidensen av en endring i merverdiavgiften er å sammenligne pris-
utviklingen for varer og tjenester som får endret merverdiavgift med prisutviklingen for vare	r og
tjenester som har uendret merverdiavgift. Dette er forskjell i forskjeller metoden (DiD) som er veldig
mye brukt i nyere empirisk effektanalyse av reformer. Ideen her er at prisutviklingen i en sammen-
ligningsgruppe av varer og tjenester som har stabi	l merverdiavgift representerer den kontrafaktiske
utviklingen for de varer og tjenester som får endret merverdiavgift. For å sannsynliggjøre at det er
en rimelig forutsetning bør man vise at prisutviklingen før avgiftsreformen var lik for de varene som
ble utsatt for en reform og de som ikke ble det. Denne metoden er blant annet brukt av Poterba
(1996)	 og av Beseley og Rosen	 (1999)	 og av Harju m	 fl. 	(2018	).
Endringen i merverdiavgiften i perioden 2010 til i dag er relativt små, og det kan derfor være vans-
kelig å «finne» effekter på prisene. Men med tilstrekkelig med data skulle det være mulig å få presise
estimater. Det er i seg selv svært 	interessant å undersøke om små endringer i merverdiavgiften har
samme grad av overvelting som større mer markante endringer. Det finnes en litteratur som teore-
tisk og empirisk viser at skatters synlighet (salience) er avgjørende for i hvilken grad skattee	ndringer
blir overveltet i konsumpriser	 (Chetty, Looney, & Kroft, 2009)	. Det er mulig at små endringer i mer-
verdiavgiften er mindre synlige enn store og at de derfor har en annen insidens. Det er med andre
ord ikke sikkert 	den overveltningsgraden Gaarder finner i sin analyse er gyldig for en liten økning i
merverdiavgiften for næringsmidler. Dette er det interessant å finne ut av. Det er heller ikke opplagt
at insidensen er symmetrisk for kutt og heving av merverdiavgiften	, dette er blant annet vist av Ben-
zarit m	 fl. 	(2017)	.
Når det gjelder effekten av endringen i merverdiavgift på overnatting og persontransport så er de av
ekstra interesse, siden argumentet for å ha en lav sats her er 	at det er stor internasjonal konkurranse.
Vi skal dermed forvente mindre overvelting i prisene på disse tjenestene. Her er det så vidt vi vet
ikke gjort noen analyser på Norske data, men det finnes en studie av merverdiavgiften for transport-
tjenester bas	erte på europeiske data,	 (Barbone m fl., 2014)	. De estimerer en overvelting til priser
som ligger rundt 50 %, men metoden de bruker er ikke godt dokumentert og de har begrenset med
data for å estimere effekten av endringer i me	rverdiavgiften.
I hvilken grad merverdiavgiften blir veltet over i økte konsumentpriser er bare første steget i en mer
generell skatteinsidensanalyse. En økning i merverdiavgiften vil om ikke etterspørselen er fullstendig
uelastisk, også påvirke lønn	inger og sysselsetting i den aktuelle sektoren (og også i andre sektorer i
en generell likevektsmodell). For overnattingstjenester vil det være interessant å sjekke om det er
tilfelle. Det er lite trolig at man får en umiddelbar effekt på lønn og syssels	etting så her er det mer

Forprosj	ekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	54

naturlig å sammenlikne lønnsutviklingen i den berørte sektoren med andre sektorer som ikke fikk en
merverdiavgiftsendring (DiD).
Bortfall av merverdiavgift for import av varer under 350 kroner
Regelen som unntar all import under 350 kroner for toll og merve	rdiavgift betyr at man får hopp i
gjennomsnittsskatten på importerte varer akkurat ved denne grensen. I litteraturen blir dette omtalt
som en notch (hakk) som kan brukes for å estimere etterspørselselastisiteter. For varer som det er
mulig å stykke opp sli	k at man kan velge så og si eksakt det beløpet man kjøper for (for eksempel
godteri) skal man forvente en opphopning av kjøp rett under 350 kroners grensen, mens det vil være
et hull, ingen kjøp, rett over grensen. Graden av opphopning, målt opp mot en ko	ntrafaktisk verdi-
fordeling av denne typen kjøp fra utlandet, kan fortelle oss noe om priselastisiteten for denne typen
kjøp. I det siste har det blitt populært å bruke knekkpunkt (brå endring i marginalskatt) og hakk (brå
endring i gjennomsnittsskatt) for	 å estimere hvordan skatt påvirker folks atferd, Saez	 (2010)	 og Kle-
ven og Waseem 	(2013)	.
350	-kroners	-regelen dreier seg jo om relativt beskjedne summer og det er kanskje derfor av 	begren-
set interesse å finne effekten av denne reformen. Den vil også bli avviklet i 2020. På den andre side
vil d	et all	tid være et krav om forenklet toll og merverdiavgift for sendinger av lav verdi siden det er
relativt store administrative kostnader med	 å samle inn disse skattene. For utformingen av slike unn-
tak er det selvsagt viktig å vite hvordan folk tilpasser seg ordninger.
6.4.2	 	Strukturelle modeller av tilbud og etterspørsel i et marked
Avgiftsendringer, markedsstruktur og velferd
En mer ambisiøs tiln	ærming er å bruke pris og forbruksdata for å estimere en strukturell modell av
de aktuelle markedene (her næringsmidler, overnatting og transport) for så å bruke den estimerte
modellen til å evaluere effekten av endringene i merverdiavgiften. Denne tilnær	mingen er mer am-
bisiøs fordi man trenger mer detaljerte data for å identifisere de relevante 	parameterne	 i den struk-
turelle modellen, enn for å estimere en gjennomsnittlig effekt på priser. I tillegg må denne tilnær-
mingen gjøre apriori forutsetninger om fu	nksjonsformer etc.
Strukturelle modeller kan bomme radikalt på effekten av en skatteendring dersom modellen er feil-
spesifisert og/eller dårlig identifisert. Men oppsiden er at med en korrekt spesifisert modell og gode
nok data for å identifisere de rele	vante 	parameterne	 i modellen så gir den strukturelle tilnærmingen
mye mer informasjon enn bare priseffekten av en endring i merverdiavgiften. Med en estimert mo-
dell kan man foreta kontrafaktiske analyser og anslå hvordan reformer påvirker velferden til ul	ike
grupper, og man kan også bruke resultatene for å si noe om graden av konkurranse i markedet etc.
Gaarder bruker data fra SSB sine forbruksundersøkelser og prisvariasjon over tid for å estimere et
etterspørselssystem (Almost Ideal Demand System) som hu	n så bruker for å estimere pengegevins-
ten (Compensating Variation) av den reduserte merverdiavgiften for ulike inntektsgrupper. En lig-
nende metode blir brukt av Schroyen og Aasnes 	(2006)	.

Forprosjekt: Evaluer	ing av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	55

Det finnes også noen artikler s	om estimerer strukturelle modeller på amerikanske skattedata (varia-
sjon i salgskatter) for å undersøke graden av konkurranse i det aktuelle markedet, se for eksempel
Sumner 	(1981)	.
6.5	 	Data
For å analyser hvordan endret merv	erdiavgift påvirker prisen forbrukerne betaler må trenger man
detaljerte prisdata. Den typen data blir samlet inn av SSB for å beregne Konsumprisindeksen (KPI).
Grunnlaget for KPI er månedlige prisdata for en rekke varer fra ulike tilbydere. Det er disse d	ataene
Gaarder og andre som har estimert overveltingen av merverdiavgift på konsumpriser, bruker. For å
analysere hvordan en endring i merverdiavgiften påvirker lønn og sysselsetting kan man benytte
mikrodata for arbeid og lønn fra SSB.
Det er mer krevende å få tak i data for å analysere effektene av bortfallet av 	merverdiavgift	 for import
av varer under 350 kroner. Disse varene er unntatt både toll og m	erverdiavgift	.
For å estimere 	strukturelle etterspørselsmodeller kan man kombinere da	ta fra KPI og data fra SSB
sine forbruksundersøkelser.
6.6	 	Anbefaling
I første omgang har det interesser å bruke reformene for å estimere graden av prisovervelting. Det
er vært relativt få og små endringer i merverdiavgiften i denne perioden. Det har likevel	 en interesse
å sjekke om små endringer	, på grunn av mindre synlighet	, har	 andre effekter enn store endringer
(sammenligne	t med den store reformen Gaarder 	(2018)	 analyserer).

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	56

7	 	Finansskatt
7.1	 	Innledning
En rekke 	finansielle tjenester og varer har tradisjonelt vært fritatt for merverdiavgift både i Norge og
i de fleste land i EU. En viktig begrunnelse for unntaket er at det for marginbaserte tjenester er ut-
fordrende å identifisere merverdien som skal skattlegges. E	t eksempel er bankenes kjernevirksom-
het, utlån og oppbevaring av innskudd. Ved å ha en margin mellom utlånsrente og innskuddsrente
tjener bankene sine overskudd, men det foreligger ingen faktura mellom den enkelte kunde og ban-
ken basert på denne typen tjen	ester.
Merverdiavgiften er i utgangspunktet begrunnet ut fra behovet for å finansiere offentlig forbruk, og
merverdiavgiften bør derfor være mest mulig nøytral. Når finansielle varer og tjenester er unntatt
merverdiavgift, oppstår en skjevhet i systemet de	r disse varene og tjenestene blir billigere for privat-
kunder og dyrere for bedriftskunder enn de ville vært i en situasjon med full merverdiavgift. End-
ringer i priser på finansielle tjenester medfører et effektivitetstap i økonomien. Videre gjør unntaket
det isolert sett lønnsomt for finansforetak å produsere varer og tjenester i egen regi, selv om det
ville vært samfunnsøkonomisk lønnsomt å kjøpe disse tjenesten av andre. Disse skjevheten var ho-
vedbegrunnelsen for innføringen av finansskatten i 2017: «Form	ålet med en finansskatt er delvis å
bøte på svakhetene ved merverdiavgiftsunntaket, herunder vridninger i produksjon og forbruk mot
finansielle tjenester og insentiv til egenproduksjon i finansforetak.» 	(Prop. 1 LS (2016	-2017	)).
Finansskatten som ble innført i 2017 består av to elementer. Det første innebærer en ekstra arbeids-
giveravgift på fem 	pst	. Det andre innebærer en opprettholdelse av satsen på selskapsskatt på 25 	pst.
gjennom en periode der denne satsen er senket for foretak i andre sektorer. Finansskatten benytter
dermed allerede etablerte skattegrunnlag. I utgangspunktet er alle finansielle	 foretak skattesubjek-
ter (alle foretak i næringshovedområde K basert på SN2007), med to unntak. Det første unntaket går
ut på å skjerme foretak med liten finansiell aktivitet. Virksomheter der lønnskostnader knyttet til
finansiell aktivitet ikke utgjør mer	 enn 30 	pst.	 av totale lønnskostnader slipper å betale finansskatten.
Det samme gjelder virksomheter der lønnskostnader knyttet til merverdiavgiftspliktig virksomhet
overstiger 70 	pst.	 av virksomhetens samlede opplysningspliktige lønnskostnader.
7.2	 	Problemsti	llinger og hypoteser
7.2.1	 	Hvem betaler finansskatten?
Finansskatten er formelt lagt på foretakene, men kan i teorien veltes over i prisene på finansielle
produkter, lønninger for de ansatte i næringen eller den kan påvirke arbeidstilbudet i sektoren. Vi-
dere kan	 foretakene selv bære hele eller deler av skatten i form av reduserte overskudd. Et generelt
resultat fra teorien om skatteinsidens 	er 	at skatten veltes over på den aktøren i markedet som er
minst elastisk i prisen. Dette resultatet gjelder imidlertid i et	 marked med fullkommen konkurranse,
som blant annet innebærer en forutsetning om at ingen av produsentene har markedsmakt. Det er
ikke selvsagt at dette gjelder for norsk finanssektor, som kjennetegnes av en håndfull store aktører
og et større antall mello	mstore og små aktører.

Forprosjekt:	 Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	57

Det er også mulig at insidensen vil være forskjellig på kort og lang sikt. Ved innføringen av finansskat-
ten skrev Finansdepartementet at skatten på kort sikt kunne redusere finanssektorens overskudd
etter skatt. På lengre sikt ble d	et forespeilet at skatten antakelig vil veltes over i ansattes lønninger
og i priser på finansielle tjenester. Prediksjonene er i tråd med empirisk forskning på insidensen for
arbeidsgiveravgiften, som i stor grad har vist at i hvert fall deler av avgiften	 ofte veltes over på ar-
beidstakerne. Ettersom lønningene forventes å være stive på kort sikt, vil slik effekter sannsynligvis
ta litt tid.
Ifølge SSB var en gjennomsnittlig månedslønn innen finanserings	- og forsikringsvirksomhet i 2018 66
080 	kroner 	og e	n lønnsreduksjon på fem 	pst.	, altså tilsvarende hele økningen i finansskatten, utgjør
dermed litt over 3000 kroner per måned.
7.2.2	 	Hva er kostnadene av en ufullkommen merverdiavgift i finansiell sektor?
Utgangspunktet for at en rekke tjenester i finanssektoren er unntatt merverdiavgift er at det er ut-
fordringer med å identifisere skattegrunnlaget i tråd med metoden som brukes på andre tjenester.
Merverdiavgiften beregnes på vederlaget for den enkelte tran	saksjon. Det kan være teknisk og ad-
ministrativt krevende å identifisere merverdien for enkelte finansielle tjenester, særlig merverdien
som skapes i form av marginer på renter, valuta mv	. I forskningslitteraturen er det gjort forsøk på å
få finne optimale 	metoder for å identifisere et ekvivalent grunnlag for disse finansielle tjenestene,
men en viktig utfordring har vært at modellene blir kompliserte.
Finansskatten som ble innført i 2017 bruker lønninger og profitt som skattegrunnlag. Dette skatte-
grunnlage	t er noe høyere enn merverdien, ettersom overskuddet inkluderer alternativavkastningen
til kapitalen. Finansskatten er heller ikke fradragsberettiget for bedriftskunder, slik en merverdiavgift
ville vært. Finansskatten vil derfor øke prisene for bedriftsku	nder, i strid med merverdiavgiftens in-
tensjon. Vridningene dagens merverdiavgiftsunntak har for bedriftskunder vil dermed forsterkes,
ikke begrenses. Videre ville det før innføringen av finansskatten være insentiver for merverdiavgifts-
pliktige virksomheter	 å produsere støttetjenester i egen regi, ettersom merverdiavgiftsunntaket
også medfører bortfall av fradragsrett for inngående merverdiavgift. For at finansskatten skal mot-
virke dette insentivet, må ekstraskatten på arbeidskraft gjøre slike støttetjeneste	r mindre lønnsomt.
Generelt har sysselsettingen i finanssektoren vært fallende de siste årene. En viktig årsak til dette er
at bankdrift 	har vært 	i rask endring, der kundene nå først og fremst bruker digitale løsninger, mens
banklokaler i størst grad b	rukes til større transaksjoner som eksempelvis inngåelse av boliglån. An-
tallet bankfilialer har derfor gått ned over tid. Et annet element som kan påvirke sysselsetting, er
outsourcing av støttetjenester. I avgjørelsen av om støttetjenester skal settes til	 eksterne aktører er
det flere viktige elementer som trekker i ulike retninger. Manglende fradrag for inngående m	erver-
diavgift	 i finanssektoren medfører isolert sett en ekstra skattekostnad knyttet til outsourscing.	 På
den andre siden kan lønnskostnadene knyttet til produksjon av eksempelvis IT	-tjenester i et annet
land være betraktelig lavere enn i Norge. I tillegg vil det være slik at dersom finansskatten ikke kan
veltes over på konsumenter eller i lønninger, vil pr	oduksjon av støttetjenester innomhus etter inn-
føringen av skatten være mindre lønnsomt. For å undersøke grad av outsourcing i finansiell sektor
og hvordan finansskatten har hatt effekt på dette er det mulig å se nærmere på sysselsetting i sekt-
oren og kostn	ader knyttet til eksterne tjenester. Skattens effekt på sysselsetting kan imidlertid fange
opp mer enn bare outsourcing av støttetjenester, og er således bare et estimat som kan gi en indi-
kasjon på om skatten isolert sett reduserer innomhus produksjon. Der	for kan kostnader knyttet til

Forprosjekt: Evaluering 	av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	58

eksterne tjenester en bedre indikator for denne delen av analysen. Alle finansinstitusjonene fører
disse kostnadene i en egen regnskapspost som inkluderer kostnader knyttet til kjøp av eksterne tje-
nester som revisjon, IKT, jur	idisk bistand mv.
For å undersøke de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til en ufullkommen merverdiavgift i
finansiell sektor er det mulig å følge en tidligere liknende analyse utført av Buettner & Erbe 	(2014)	. I
art	ikkelen utledes en generell likevektsmodell med konsum av flere varer og husholdningens valg av
fritid. Målet med modellen er å komme fram til uttrykk for velferdseffekten av å innføre merverdi-
beskatning i en finansiell sektor som i utgangspunktet var unnt	att for m	erverdiavgift	. Buettner &
Erbe	 (2014)	 finner at velferdseffekten vil avhenge av tre elementer; endring i etterspørsel av va-
ren/tjenesten som tidligere var unntatt m	erverdiavgift	, endring i arbeidstilbud og endri	ng i etter-
spørsel av mellomprodukter. For å beregne den totale effekten vil man være avhengig av flere stør-
relser som ikke nødvendigvis er lett tilgjengelige, blant annet: endring i konsumetterspørsel av finan-
sielle tjenester og goder etter innføringen av 	skatten, endringen i etterspørsel av finansielle tjenester
og goder som mellomprodukter og en parameterverdi som angir i hvor stor grad finansielle tjenester
fungerer som en substitutt for fritid relativt til andre konsumgoder. For å finne de mest egnede v	er-
diene for disse størrelsene kan en fremgangsmåte være å triangulere resultatene fra forskningslitte-
raturen og resultatene fra egne undersøkelser av finansskatten slik som skissert i 	7.2.1.
7.3	 	Relevant litteratur
Forskningslitteraturen om finansskatten er 	begrenset, og reflekterer at det er få land som har innført
en finansskatt.
Et sentralt spørsmål i litteraturen om finansskatten har vært hvorvidt marginbaserte tjenester bør
skattes. Disse tjenestene kan inngå som mellomprodukter i produksjonen og et sen	tralt prinsipp i
merverdiavgiften	 er å unngå skattlegging av mellomprodukter. Flere forskere har pekt på dette punk-
tet som argument for at disse tjenestene ikke bør skattlegges, blant annet 	(Grubert & Mackie, 2000)
og 	(Chia & Whalley, 1999)	. Andre forfattere har gått i rette med disse argumentene og vist til at
mange konsumgoder også brukes som mellomprodukter 	(Boadway & Keen, 2003)	. Dette grunnleg-
gende spørsmålet har også blitt tatt opp i utredninger gjort i Norge, blant annet i Finanskriseutvalget
(NOU 2011:1 )	 og Skatteutvalget 	(NOU 2014:13)	, der konklusjonen 	var at merverdiavgiftsgrunnlaget
bør utvides til å omfatte finansielle tjenester.
Innenfor studier av optimal beskatning er det gjort flere studier på finansskatten. Både Christiansen
(2017)	 og Lockwood 	(2014)	 utforsker modeller for skattlegging av finansielle tjenester, uten å finne
noen generelle resultater for tjenestene samlet. Buettner & Erbe 	(2014)	 setter opp en modell der
effektivitetstap, pro	veny og velferdseffekter av finansskatten analyseres. Artikkelen konkluderer
med at skatten gir en positiv velferdseffekt under forutsetning at hele skatten veltes over i priser, og
at statens inntekter brukes til å senke skatt på inntekt.
Ettersom skatte	grunnlaget som brukes i finansskatten allerede brukes i de fleste land, finnes det
imidlertid en del tidligere studier av andre skatter som kan ha relevans for effekter av finansskatten.
Flere forskere har studert om banker velter skatt på profitt over i p	risene, med blandede resultater.
En tidlig studie utført av Demirguc	-Kunt & Huizinga 	(1999)	 finner at økt selskapsskatt har en positiv
effekt på rentemarginen, altså differansen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter. En oppfølgings-
studie med samme datasett av Capelle	-Blanchard & Havrylchyk 	(2014)	 finner imidle	rtid ingen effekt

Forprosjekt: Evaluering av skatteoml	eggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	59

av økt skatt på rentemarginen, og begrunner det tidligere resultatet med svakheter i modellen som
ble brukt.
Flere tidligere studier har funnet at en stor del av ordinær arbeidsgiveravgift veltes over i lønninger.
Eksempler fra Norge 	inkluderer Gavrilova m	 fl. 	(2015)	 og Stokke	 (2016)	. I andre land har resultatene
variert noe mer. Mens Gruber 	(1997)	 finner en sterk overveltning av	 skatten på lønninger, finner
Saez m	 fl. 	(2017)	 at den i Sverige har stor påvirkning på sysselsetting. En studie fra en reform i Hellas
utført av Saez m	 fl. 	(2012)	 finner at arbeidsgive	ravgiften deles mellom arbeiderne og bedriftene.
7.4	 	Mulige metoder
7.4.1	 	Utnytte variasjon i eksponering
Alle foretak i næringshovedområde K må i utgangspunktet betale finansskatten. Dette hovedområde
rommer bedrifter som driver finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet og tjenester som er til-
knyttet finansierings	- og forsikringsvirksomhet. Det ene eleme	ntet av finansskatten er lagt på løn-
ninger. Dette innebærer at finansielle foretak som er intensive i bruken av arbeidskraft i produksjo-
nen, er mer eksponert mot finansskatten sammenliknet med finansielle bedrifter med relativt lite
bruk av arbeidskraft. D	ette er bakgrunnen for at spesielt små banker var kritiske til innføringen av
finansskatten da den ble innført (dette er dokumentert i mediene), ettersom disse er spesielt inten-
sive i bruken av arbeidskraft.
En mulig strategi for å identifisere den kausal	e effekten av finansskatten på ulike utfall er å utnytte
denne variasjonen i eksponering mot finansskatten i en 	DiD-modell. Hensikten med metoden er å
sammenlikne responsen til foretak som er lavt eksponert med responsen til et selskap som er høyt
eksponer	t. Dersom foretak som er høyt eksponert systematisk responderer på en annen måte enn
foretakene som er lavt eksponert, kan dette skyldes innføringen av finansskatten. Med paneldata
tilgjengelig er det mulig å kontrollere for tidstrender i hvert kvartal og 	faste effekter på bank	-nivå.
Et viktig spørsmål ved bruk av denne strategien er hvordan grad av eksponering mot skatten skal
måles. Et stort foretak målt etter omsetning vil normalt ha flere ansatte enn mindre foretak, og der-
med vil en ekstra arbeidsgivera	vgift på fem 	pst.	 utgjøre et større beløp for det store foretaket. Sam-
tidig vil et stort foretak som regel også ha høyere driftsinntekter, og dermed er det ikke nødvendigvis
bare arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som er avgjørende for hvordan bedriftene respon	derer på den
ekstra skatten på arbeidskraft. En alternativ måte å måle foretakenes eksponering på, kan være å se
på lønnskostnader relativt til driftsinntekter i samme periode. Dette målet fanger i større grad opp
hvilke virksomheter som er intensive i bru	ken av arbeidskraft i produksjonen. Videre vil det være
flere årsaker til at lønnskostnader og driftskostnader varierer over tid. Målet for hvor eksponert be-
driftene er mot skatten må baseres på situasjonen før finansskatten ble innført, men det er ikke
op	plagt om en bør bruke det siste kvartalet før 2017 eller eksempelvis et gjennomsnitt av nivået for
hele 2016, eller et gjennomsnitt over flere år.
7.4.2	 	Matching	-strategi
Ettersom så å si alle virksomheter i næringshovedområde K er omfattet av finansskatten, fi	nnes det
ingen virksomheter i sektoren som kan brukes som kontroller i en sammenlikning der formålet er å

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 201	3-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	60

analysere effekter av skatten. En mulig tilnærming i en slik situasjon er å se etter virksomheter som
kan brukes som kontroller i andre sektorer eller	 andre land.
Aktivitetene som foregår i finansiell sektor, er imidlertid svært forskjellige fra øvrige sektor innen-
lands. Derfor bør en slik strategi i dette tilfelle basere seg på data fra andre land. En mulighet kan
være å benytte regnskapsdata for både	 norske og svenske finansielle foretak. Med tilgang til en rekke
variabler som beskriver virksomhetene vil det være mulig å identifisere svenske virksomheter som
er svært like de norske virksomhetene langs mange dimensjoner, med unntak av finansskatten. I
tillegg vil det være viktig å kunne kontrollere for ulikheter knyttet til at virksomhetene må forholde
seg til ulike institusjoner og andre forhold som er landsspesifikke. For å oppnå gode estimater med
en matching	-strategi er det dermed krav til gode og r	ike data.
Som tidligere nevnt i kapittelet består finansskatten av to elementer; økt arbeidsgiveravgift og en
høyere selskapsskatt enn andre sektorer. En viktig forskjell for en matching	-strategi, sammenliknet
med opplegget skissert i 	7.4.1	 ovenfor, er at matching	-strategien i større grad innebærer en analyse
av effektene for hele finansskatten, og ikke bare elementet som legges på bruken av arbeidskraft.
I 2017 var d	et om lag 1200 selskaper som betalte finansskatt. Ved oppstart for hovedprosjektet bør
det derfor være tilstrekkelig med observasjoner (antall bedrifter multiplisert med kvartaler) for å
kunne identifisere effekter av skatten med de statistiske metodene sk	issert i 7.4.1 og 7.4.2. Dersom
hele populasjonen brukes i estimering, vil koeffisientene reflektere en gjennomsnittlig effekt for alle
individer/ bedrifter. Dersom man i stedet er interessert i en undergruppe i populasjonen, vil det i
praksis være mulig å	 begrense utvalget for å analysere effekter på disse. Dette vil imidlertid innebære
å fjerne en del observasjoner og dersom store deler av dataene utelukkes vil det være vanskelig å
avdekke effekter selv om de skulle være der.
7.5	 	Data
Den viktigste data	kilden for å analysere finansskatten er regnskapsdata for norske banker og finan-
sieringsforetak. Disse dataene, med navn ORBOF, finnes både i SSB, Norges Bank og Finanstilsynet,
og inneholder et rikt sett med variable på selskapsnivå som oppdateres kvartal	svis. Regnskapssta-
tistikken er basert på en totaltelling. Finansinstitusjonenes rapportering til registeret går gjennom
Altinn, og kontrolleres jevnlig slik at kvaliteten på dataene er god. 	I tillegg vil det være behov for å
hente ut data for innbetalt fin	ansskatt fra Skatteetaten.
Dersom en matching	-strategi skal benyttes, vil det være behov for liknende type regnskapsdata fra
eksempelvis Sverige eller Finland.
For undersøkelser av hypoteser som innebærer effekter på individer, vil det være behov for å ko	ble
regnskapsdataene med individdata. Her vil data fra A	-ordningen, som ble innført i 2015, være rele-
vante. Disse dataene finnes i SSB og inneholder sysselsettingsstatistikk på individnivå. Dataene etter
2015 baserer seg på en fulltelling, i motsetning til	 årene før dette.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	61

7.6	 	Anbefaling
På grunn av at finansskatten har som hovedformål å virke som en skatt på merverdien i finansiell
sektor, anbefaler vi i første omgang å analysere effektene av denne skatten sammenliknet med or-
dinær 	merverdiavgift	. En slik under	søkelse innebærer å kartlegge insidensen av finansskatten og es-
timering av velferdseffekter for finansskatten.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	62

8	 	Tverrgående problemstillinger
8.1	 	Innledning
De	 foregående kapitlene har betraktet 	skatte	endringene 	2013	-2019 	hver for seg. Det er mange
tverrgående 	forbindelser	 mellom skatteendringene. Dette kapitlet drøfter slike problemstillinger og
hvordan de kan analyseres.
De 	tverrgående 	forbindelsene gjelder blant annet	:
• 	Sammenhengen mellom finansskatt	, m	erverdiavgift	, selskapsskatt	 og 	arbeidsmarkedet	. Som
det fremgår av kapittel 	7 er finansskatten innført for å kompensere for manglende 	mulighet til
å skattl	egge m	erverdi	 i finanssektoren	. Finansskatten	 har også en implikasjon for den tverrgå-
ende allokeringen av kapital	 gjennom opprettholdelse av høyere selskapsskatt 	i finanssektoren
enn 	i andre næringer	, og	 den har implikasjon for arbeidsmarkedet gjennom særlig høy arbeid	s-
givera	vgift.
• 	Sammenhengen mellom 	formuesskatt og selskapsskat	t. For de som er i formuesskatteposisjon
inngår 	formuesskatten som en komponent i brukerprisen på kapita	l og 	på 	den effektive margi-
nal	- og gjennomsnittsskatten på kapital	.
• 	Sammenhengen mellom utbytte	beskatning,	 gevinstbeskatning og selskapsskatt, som 	for per-
sonlige skatteytere i Norge 	virker sammen 	i brukerprisen på kapital og den effektive marginal	-
og gjennomsnittsskatten på kapital.
• 	Sammenhengen mellom 	inntektsskatt og sp	aring gjennom den intertemporale budsjettbeting-
elsen.
• 	Sammenhengen mellom 	kapitalbeskatning og 	arbeidsmarkedet
Oppsummert gjelder de tverrgående forbindelsene virkninger gjennom 	beskatning i flere ledd	, der
det særlig er snakk om å se gjennom «the 	corporate veil» og betrakte kapitalbeskatningen fra et
eierperspektiv	. Videre gjelder de	 tverrgående problemstillingene	 insidensvirkninger	, for eksempel
fra kapitalbeskatning til lønn	, og 	allokeringsvirkninger	 og produktivitetsvirkninger	 eksemplifisert
med	 forholdet mellom finansskatt, m	erverdiavgift,	 kapitalbeskatning og arbeidsmarkedet. 	 Tekst-
ramme 	8.1 gjengir den kjente amerikanske skatte	-økonomen Alan 	Auerbachs betraktninger rundt
noe av dette.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	63

Tekstramme 	8.1 Alan Auerbach 	(2018)	 om evaluering av skattereform
While there is no simple consensus framework in which to 	evaluate the Tax	 Cuts and Jobs Act of 2017,
one can reach some plausible conclusions about the	 rough magnitudes of the effects of the tax reform
on US labor and capital income.	 But the potential for disagreement with these estimates is large. One
source of	 disagreement is over whether one assumes that the changes in the Tax Cuts and	 Jobs Act
supposed to occur within the next ten years (such as expiring incentives or	 changes in tax rates) will be
sustained or modified. Another set of disagreements	 can arise 	because of differences in behavioral
models of corporate responses or	 assumed parameter values. At a more subtle level, differences can
also occur in the	 hypothetical experiments that individuals have in mind. For example, what changes
other than a reducti	on in the corporate tax rate are included in a given study?	 Measuring the potential
effects of the legislation requires accounting for myriad	 other provisions affecting investment decisions
and international activity, which the	 law substantially altered. T	o do this, one must calculate tax wedges
and trace out	 potential behavioral effects on several margins, for which there may be relatively	 little or
no direct empirical evidence, or for which historical evidence may be of	 limited use given the changing
char	acteristics of the US corporate sector. In addition,	 one must take account of interactions among
different provisions, some of	 which may be subtle and not even intended. Finally, one must decide how
to address	 the possibility that monetary and fiscal 	policy will be altered in the future to deal	 with pro-
jected deficit increases.
8.2	 	Problemstillinger og hypoteser
I hvilken grad 	har skatteendringene forbedret 	effektiviteten i norsk økonomi	? Skatteendringene er i
hovedsak gjennomført for å forbedre ressursal	lokeringen og 	øke produktiviteten i norsk økonomi.
For en økonomi som tar inn så mye i skatt som den norske, er det særlig viktig at 	skattene utformes
slik at de gir 	lite	 effektivitetstap. Tradisjonelt er det de store markedene, dvs	. arbeidsmarkedet og
kap	italmarkedet, som 	en regner at 	påvirker effektiviteten mest.
I hvilken grad har skatteendringene 	utilsik	tede 	allokeringsvirkninger?	 Endringene i kapitalbeskat-
ningen 	er 	blitt 	begrunnet i	 hensynet til investeringer i utlandet og enkelte andre forhol	d, jf. kapittel
2. I praksis kan en like viktig effekt være å bidra til å dempe tendensen til overinvest	ering i bolig	, som
påpekt av Bjertnæs 	(2015)	.
Hvordan lukkes budsjettet? 	 Skatteendringene i 2013	-2019 er ikke provenynøytrale. Ifølge Prop. 1 	LS
(2019	-2020) har regjeringen 	med Erna Solberg som statsminister 	redusert samlede skatter og avgif-
ter med om lag 25 mrd. 2019	-kroner siden den tiltrådte	 i 2013.	 Men i 	skattepolitikk som i andre
sammenhenger er det langt mellom frie lunsjer. Noe må gi seg på inntekts	- eller utgiftssiden	 når
provenyet man studerer går ned. Partielle analyser av 	én og 	én skatteendring går glipp av dette po-
enget.
Hvilke er de hovedsakelige insidensvirkningene? 	Harberger	 (1962)	 slo fa	st at	 i en lukket økonomi av
den typen han så på, er det 	kapital	eierne 	som betaler 	kapitalbeskatningen. Siden har det gått en
debatt om dette, og i en liten åpen økonomi som står overfor en gitt rente, 	vil det fort være lønns-
tagerne som betaler kapitalbeskatningen.
Har skatteomleggingen ført til endret 	samlet 	sparing? 	Skatteomleggingen h	ar 	økt avkastningen på
banksparing og under forutsetning om at de	t er fri	-inn	tekten som teller, er også avkastningen på 	å

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	64

investere i aksjer økt. Dette utgjør store deler av de sparealternativene som er tilgjengelig for nord-
menn	. Spørsmålet er derfor om sa	mlet sparing endres. 	Dersom man er i formuesskatteposisjon vil
også f	ormuesskatten påvirke	 sparing.
Har skatteomleggingen gitt andre dynamiske effekter som kan oppstå over tid?	 Det er tenkelig at
skatteomleggingens virkninger 	oppstår over tid og at det 	er selvforsterkende effekter som	 utløses
etter en tid. Virkninger gjennom FoU er en annen mulighet.
8.3	 	Relevant litteratur
I forbindelse med og i etterkant av skattereformen av 1992 ble det publisert flere analyser av effek-
tivitetsvirkninger for norsk økonom	i. Et eksempel er Holmøy og Vennemo	 (1995)	 som 	ved hjelp av
CGE	-modellen MSG 	studerte hvordan skattereformen påvirk	et al	lokeringen av kapital mellom næ-
ringer, og hvordan dette i neste omgang påvirket effektiviteten i hel	e økonomien. Deres inngang var
beregninger av hvordan skattereformen påvirket brukerpriser på kapital, og responsen på dette som
beskrevet i 	modellens 	kostnadsfunksjoner og etterspørselsfunksjoner etter kapital i ulike næringer.
Vennemo	 (1995)	 brukte 	om lag samme modelloppsett til å diskutere velferdseffekter av endringer i
kapital	- og inntektsbeskatningen. 	Arbeidet til Bjer	tnæs 	(2015)	 kan sies å høre til samme tradisjonen
som disse arb	eidene.
På 1990	-tallet ble det også publisert flere artikler 	der stiliserte, analytiske 	generelle likevektsmodel-
ler 	ble brukt til å analysere	 «doble gevinster» av skattereformer	. Bovenberg,	 Fullerton og Goulder er
sentrale navn. De Mooij var med på enkelte av artiklene. 	Noen forfattere parametriserte sine analy-
tiske uttrykk og fikk på den måten frem empiriske resultater. 	Arbeidet til Sørensen 	(2014)	, som
Scheel	-utvalget viser til, kan sies å være i samme tradisjon. Sørensen 	bruker en to	-periodemodell
med 	én konsument og én 	næring der han 	analytisk 	regner ut	 dødvektstapet ved ulike sentrale skat-
teendringer. I del to av artikkelen kalibreres 	modellen til stil	iserte svenske data.
Arbeidet til Heat	cote m.fl. 	(2017)	 representere	r en tredje tradisjon. 	Forfatterne bygger en modell
med én produksjonssektor og en meget stilisert 	representasjon av skattesystemet, og enkelte stili-
serte forutsetninger ellers (for eksempel 	at 	man har samme sannsynlighet for å dø 	enten man er ung
eller gammel 	og det finnes menne	sker som er uendelig gamle)	, men de inkluderer dynamikk, stokas-
tikk og velutviklede finansmarkeder. 	I likhet med arbeidene 	som regnet på doble gevinster 	presen-
terer	 de analytiske uttrykk for 	effektivitetstapet av ulike skatter. 	I andre del av ar	tikkelen ka	libreres
modellen til amerikanske data. 	Et tidlig arbeid 	som bygger en dynamisk (men ikke stokastisk) 	modell
på norske data er Vennemo 	(1997)	.
Arbeidene til Holmøy og Ven	nemo, og senere Bjertnæs, bygget på en modell med ma	nge næringer
og detaljert beskrivelse av det norske skattesystemet, men	 noe rudimentær dynamikk, og ingen sto-
kastikk. Arbeidene i double dividend	-tradisjonen ha	r enkle, gjerne statiske modeller	, analytiske be-
regninger, og stilisert kalibrering.	 Arbeide	t til Heat	cote m.fl. og 	liknende arbeider er komplekse i tids	-
og stokastikkd	imensjonen, men stiliserte på 	andre område	r.
8.4	 	Mulige metoder
Gjennomgangen av litteraturen 	forteller at	 anvendte generelle likevektsmodeller, CGE	-modeller, er
det 	foretrukne verktøy	et for å analysere tverrgående virkninger av skatteendringer. Slike modeller

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	65

kan tallfestes på ulike måter, inkludert økonometrisk estimering	 med og uten såkalte priors. 	CGE	-
modeller forutsetter full ressursutnyttelse, som er en fordel i denne sammenhengen	 fordi 	arbeids-
løshet og eventuelle andre ulikevekter i praksis 	gjør det mulig for skatteendringer å ta for seg av frie
lunsjer gjennom å 	for eksempel lavere arbeidsledighet	. Etter vår vurdering bør man unngå å henge
velferdseffekter 	av skatteendringer på 	lavere arbeidsløshet mv. 	En annen fordel med CGE	-modeller
er at de	 holder kontroll med beholdningsstørrelsene i økonomien, typisk realkapital og 	finanskapi-
tal/utenlandsformue. Dersom man ikke gjør det og for eksempel tillater endogen driftsbalanse	, åp-
ner ma	n opp for en ny fri lunsj. Modellen kan da 	tilordne gode velferdsegenskaper til en skatte-
endring som øker 	forbruk gjennom 	importoverskudd	.
Hvis en skal bruke større makroøkonomiske modeller for å analysere tverrgående problemstillinger,
må man være særlig bevisst på hvordan selskapsskatten innarbeides. Modellen må ta inn over seg
hvordan selskapsskatten fungerer i praksis gitt gjeldende skatt	eregler. Det har særlig betydning om
en modellerer selskapsskatten som en residensbasert skatt eller som en kildeskatt, jf. diskusjon av
residens	- og kildeprinsippet i kapittel 2. I slike modeller har en ofte tidligere lagt til grunn residens-
prinsippet, me	n skattereglene nå gjør at selskapsskatten i større grad fungerer som en kildeskatt.
Det vil være vikt	ig å basere analysene på presise formuleringer av brukerprisen på kapital og margi-
nale effektive skattesatser, jf. 	avsnitt 	2.4.1	.
Selv om 	CGE	-modeller har gode egenskaper for formålet, 	finnes	 det ingen modell som kan besvare
alle de tverrgående	 spørsmålene som ble nevnt over. 	For eksempel er det ingen modell som kan
være disaggregert både i tid og rom	 uten å styre mot hjørneløsninger. 	På forbrukssida vil goder med
inntektselastisitet over 	én	 tendere til å overta fullstendig, og på produksjonssida vil næringer med
høy produktivitetsvekst 	etter hvert produsere det hele, 	mens all arbeidskraft er stuet vekk i næringer
som 	asymptotisk	 ikke	 produserer noe	 (Baumol’s disease)	.
I hovedsak må en 	modellbygger velge mellom å legge vekt på sektordetalj eller dynamikk og stokas-
tikk. 	I norsk tradisjon er det 	modeller med sektordetalj som står sterkest. Et eksempel er SSBs SNOW	-
modell, som bygger på MSG	-tradisjonen. Den har 46 næringer	. Modellen i dag e	r tilpasset miljø	- og
ressursanalyser. 	Et annet eksempel er 	NoReg	-modellen, som er under oppbygging 	som et NFR	-
finansiert prosjekt i TØI/SSB/Vista/Menon. Den 	legger vekt på regional disaggregering. Begge disse,
og sikkert andre, ville kunne danne grunnlag 	for 	en modell for tverrgående analyse av viktige skatte-
endringer.
Disaggregerte modeller er som nevnt mindre egnet til å analysere dynamikk og stokastikk. For dette
trenger en 	dynamiske modeller. Det pågår arbeid både i Norges Bank	 og i SSB/Finansdepartem	entet
knyttet til såkalte DSGE	-modeller. Dette arbeidet kan kanskje danne grunnlag for analyser av skatte-
systemets dynamiske effekter, jf	. Heatcote m.fl. 	(2017)	 og Vennemo 	(1997)	.
Alle 	de nevnte modellene er representasjoner av norsk økonomi. For å modellere avveiningen mel-
lom å investere i Norge eller utlandet, 	bør en ideelt sett ha med seg utenlandsk økonomi. Siden det
finnes mange land i utlandet, 	blir en slik modell fort svært 	omfattende	 og arbeidskrevende i forhold
til problemstillingen. Det er mulig man kan komme langt 	ved å tenke seg en eksogen avkastning før
skatt «ute», som 	så modifiseres av skattesystemet	, fritaksmodellen, 	generiske skatteavtaler 	og mu-
lighet for overskudds	flytting før den når en norsk investor. Tilsvarende måtte en modellere alterna-
tivene for en utenlandsk investor fra viktige land. 	Investeringer inn og ut av landet påvirker alt annet
like driftsbalansen	. Som nevnt er det ugunstig for skatteanalyser om drif	tsbalansen er endogen.
Dette må håndteres.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	66

8.5	 	Anbefaling
Vår anbefaling er et prosjekt som tilpasser en av de disaggregerte modellene til skatteanalyser. 	Det
bør legges vekt på kapitalbeskatning og inntektsbeskatning	, som 	begge bør være detaljert modellert	,
slik at også relevante brukerpriser på kapital	 fremkommer.	 Forholdet til investeringer i utlandet	 må
håndteres.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	67

9	 	Fremdriftsplan og budsjett
9.1	 	Fremdriftsplan
Som vist i tidligere kapitler kan flere av problemstillingene som bør inngå i hovedprosjektet analy	se-
res separat. Vi anbefaler at hovedprosjektet deles opp i flere delprosjekter	. Tidspunktet for gjennom-
føring av de ulike delprosjektene er stor grad styrt av tilgangen til nødvendig	e data.	 I tillegg til at det
i produksjon av 	enkelte 	data	serier	 er noe etterslep	, vil det ta tid for forskere og utredere å bygge opp
et relevant datagrunnlag til de ulike problemstillingene. Vi anbefaler derfor at 	hovedprosjektet løper
over en periode på fem år 	med start i 2021. Det er ingen ting i	 veien for å sette ut oppdrag allerede
i 2020	, men vi antar at det ikke er realistisk med oppstart før 2021.
Tabell 	9.1 er en skis	se over vårt forslag til fremdriftsplan i hovedprosjektet
Tabell 	9.1 	Forslag til fremdriftsplan for ho	vedprosjektet
Delprosjekt	 	2021	 	202	2 	2023	 	2024	 	2025
Selskapsskatt/kapital-
beskatning

Delprosjekt 1
 Delprosjekt 2
 Delprosjekt 	3
Utbytteskatt/gevinst-
beskatning

Inntektsskatt

Delprosjekt 1
 Delprosjekt 2
 Delprosjekt 3
Formuesskatt
Mva
Finansskatt
Tverrgående
problemstillinger

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	68

For problemstillinger knyttet til 	utbytteskatte	n anbefaler vi et prosjekt knyttet til timing av utbytte.
Datagrunnlaget vil i stor grad være aksjonærregisteret 	som per 2019 strekker seg til og med 2018
(foreløpige tall). Tall som inkluderer 2019 bør være klare 	i 2020	 Det kan også være behov for tall fra
regnskapsregisteret som har noe etterslep i produksjonen. Tall for 2019 vil trolig først være klare i
2022.
Analyser av endringene i 	inntektsskatt 	bør i tråd med selskapsskatteanalysene også utsettes til da-
tagrunnlag for flere årganger er tilgjengelig. 	Per 2019 kan data i inntektsstatistikken lånes ut til og
med 2017	-årgangen, og 2019	-tall bør være klare fra 2021. 	Som be	skrevet i 	4.6	 anbefaler vi t	re del-
prosjekter knyttet til inntektsskatt. I an	alysene må 	ulike dataserier kobles, og det vil være et betydelig
arbeid og ta lang tid å fremskaffe et godt datasett.	 Prosjekte	ne	 bør strekke seg over flere år	, anslags-
vis tre år for delprosjekt 1 og 	to 	år for delprosjekt 2	 og 3	.
Analysene av 	formuesskatten	 vil basere seg på data	 fra inntektsstatistikken, men også 	data som viser
plassering av formue på et mer detaljert	 nivå. Trolig vil 	den 	kvartalsvise	 verdipapir	-statistikken fra
SSB kunne gi slik informasjon.	 Denne er mer oppdatert	, men vi anbefaler at prosjektet settes ut når
inntektsstatistikken 	også for årgangen 2019 er	 tilgjengelig	, altså tidligst i 2021	.
For å gjennomføre analyser av 	endringene i 	merverdiavgift	en	 trengs 	månedlige 	prisdata på et detal-
jert nivå. Prisdata 	som ligger tilgjengelig i statistikkbanken har ikke presis nok inndeling i konsum-
grupper	. Me	r presise data kan bestilles fra SSB og vil kun	ne være tilgjengelig relativt raskt. 	Prosjekter
knyttet til merverdiavgiften kan settes i gang 	tidlig i hovedprosjektet.
For analyser av	 finansskatten 	vil regnskapstall fra ba	nker og forsikringsselskap være sentralt. Slike
data ligger i ORBOF, et samarbeid	 mellom Finanstilsynet, Norge Bank og SSB. 	Grunnlaget er innrap-
portering fra selskapene via Altinn	. Det ser ikke ut til å være etterslep i produksjonen og 	prosjektet
innen finansskatt kan settes i gang tidlig i hovedprosjektet.
Selv om en har mye å bygge på, vil det ta tid å utvikle en CGE	-modell for 	tverrgående problemstil-
linger	. Arbeidet bør starte tidlig	. D	et vil ta et par år å få en brukbar 	modell på beina	, og enda 	noen år
for	 å gjennomføre gode analyser	. For gode analyser vi	l en trenge data og input fra de andre delpro-
sjektene.
9.2	 	Budsjett
Kostnad til 	lån	 av data vil være forholds	vis betydelig i de enkelte prosjektene. 	Basert på informasjon
fra SSB er kostnaden for de fleste prosjekter som låner data mellom 1 og 2 mill	ioner	 kroner. 	Vi antar
(kanskje optimistisk) 	at 	datagrunnlag 	til 	prosjektene innen	 selskapsskatten og 	inntektsskatten	 vil be-
løpe seg til 	ca 	1 mill	ioner	 kroner	 hver	, mens øvrige databehov vil være billigere. Utredere og forskere
som skal stå for de ulike oppdragene vil bruke betydelig med tid til å rigge riktige datasett og tillegg
til analysene som skal gjøres i etterkant. 	Tabell 	9.2 viser vårt forslag for budsjett til de ulike delpro-
sjektene i hovedprosjektet.
Den totale kostnaden anslås til 	16 mill	ioner	 kroner over en periode på fem år. Vi understreker at
hovedprosjektet, slik 	vi skisserer det, ikke bare legger opp til en evaluering av selve skatteendringene
i perioden	, men at 	hovedprosje	ktet også vil kunne bidra til viktig kunnskapsoppbygging på metode-
siden. Det rike datagrunnlaget vi har tilgjengelig i Norge bør i større grad 	benyttes til å an	alysere flere
problemstillinger innen skatte	området	 i et høyskatteland som vårt.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	69

Tabell 	9.2 	Forslag til budsjett for delprosjektene i hovedprosjektet, mill. kroner
Delprosjekt	 	2021	 2022	 2023	 2024	 2025	 	Totalt over pe-
rioden
Fordelt på hoved-
poster
Selskapsskatt	 	 	 	 	 	 	 	4
 Data	 	 	1 	 	 	 	1
 Delprosjekt 1	 	 	0,5	 	0,5	 	 	 	1
 Delprosjekt 2	 	 	 	0,5	 	0,5	 	 	1
 Delprosjekt 3	 	 	 	 	0,5	 	0,5	 	1
Utbytteskatt	 	1 	 	 	 	 	1 	1
Inntektsskatt	 	 	 	 	 	 	 	4
 Data	 	1 	 	 	 	 	1
 Delprosjekt 1	 	0,5	 	0,5	 	0,25	 	 	 	1,25
 Delprosjekt 2	 	 	0,5	 	0,25	 	 	 	0,75
 Delprosjekt 3	 	 	0,5	 	0,5	 	 	 	1
Formuesskatt	 	 	1 	 	 	 	1 	1
Mva	 	1 	 	 	 	 	1 	1
Finansskatt	 	 	 	1 	 	 	1 	1
Tverrgående problems-
tillinger	 	0,5	 	1 	1 	1 	0,5	 	4 	4
Sum	 	4 	5,0 	4,0	 	2 	1 	16 	16
Selv om vi anbefaler å dele opp hovedprosjektet i delprosjekter	, vil det 	være stordriftsfordeler	 der-
som samme datagrunnlag kan brukes i flere prosjekter. 	Delprosjektene innen s	elskapsskatt kan sees
i sammenhen	g, og 	kanskje 	også	 med 	prosjektet innen 	utbytteskatt	. Budsjettet forutsetter en slik
samordning idet det er budsjettert 1 mill	ion kroner	 for dat	a til delprosjektene innen selskapsskatt
samlet, og ingenting særskilt til utbytteskatt. Tilsvarende er det forutsatt at de t	re delprosjektene
om inntektsskatt ses samlet.
I siste kolonne i 	Tabell 	9.2 har vi fordelt budsjett og delprosjekter på hovedposter. Slik sett er bud-
sjettet fordelt omtrent lik	t mellom analyser av selskapsskatt (eventuelt med utbytteskatt), analyser
av inntektsskatt, tverrgående problemstillin	ger analysert ved CGE	-modell, og problemstillinger rundt
formuesskatt, m	erverdiavgift	 og finansskatt. Dersom departementet ønsker å prioritere enkelte
tema i evalueringen, kan en slik oppstilling i hovedposter 	gi en	 nyttig	 bakgrunn	.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	70

Referanser
Aaberge, R., Dagsvik, J., & Strøm, S. (1995). 	Labor Supply Responses and Welfare Effects of Tax
Reforms. 	Scandinavian Journal of Economics	(97), ss. 635	-659.
Alan, S., Atalay, K., Crossley, T. F., & Jeon, S.H. (2010). New evidence on taxes and portfolio cho	ice.
Journal of Public Economics, 94	(11	-12), ss. 813	-823.
Alstadsæter, A., & Fjærli, E. (2009). Neutral Taxation of shareholder income? Corporate responses
to an announced dividend tax. 	Int. Tax Public Finance	(16), ss. 571	-604.
Alstadsæter, A., & Jacob, M.	 (2016). Dividend Taxes and Income Shifting. 	The Scandinavian Journal
of Economics, 118	(4), ss. 693	-717.
Alstadsæter, A., & Thoresen, T. (2010). Shifts in Organizational Form under a Dual Income Tax System.
66	(4), ss. 384	-418.
Alstadsæter, A., Jacob, M., &	 Michaely, R. (2017). Do dividend taxes affect corporate investment?
Journal of Public Economics	(151), ss. 74	-83.
Alstadsæter, A., Kopczuk, W., & Telle, K. (2013). Are Closely	-Held Firms Tax Shelters? 	NBER Working
Paper 19609	.
Andreassen, L., Di Tomasso, M	. L., & Strøm, S. (2017). Nurses and physicians: A Longitudinal analysis
of mobility between jobs and labor supply. 	Empirical Economics, 52	(4), ss. 125	-169.
Auerbach, A. J. (2018). Measuring the Effects of Corporate Tax Cuts. 	Journal of Economic Perspectiv	es,
32	(4), ss. 97	-120.
Ayala, L., & Paniagua. (2019). The Impact of Tax Benefits on Female Labor Supply and Income
Distribution in Spain. 	Review of Economics of the Household	(17), ss. 1025	-1048.
Bakke, J. T., Hopland, A. O., & Møen, J. (2019). Profit Shift	ing and the Effect of Stricter Transfer Pricing
Regulaiton on Tax Revenue. 	Discussion Papers 2019/11, Norwegian School of Economics,
Department of Business and Management Science	.
L. 	Barbone m fl.	 (2014). 	Study on the economic effects on the 	current VAT rules for passenger
transport.	 Final Report; Study on behalf of the European Commision; DG Taxud.
Bargain, O., Orsini, K., & Peichl, A. (2014). Comparing Labor Supply Elasticities in Europe and the
United States: New Results. (49), ss. 473	-838.
Beer, S., De Mooij, R. A., & Liu, L. (2018). 	International Corporate Tax Avoidance: A Review of the
Channels, Magnitudes, and Blind Spots. 	IMF Working Paper No. 18/168	.
Benzarti, Y., Carloni, D., Harju, J., & Kosonen, T. (2017). What goes up may not come 	down:
asymmetric incidence of value	-added taxes. 	NBER working paper 23849	.
Besley, T. J., & Rosen, H. S. (1999). Sales Taxes and Prices: An Empirical Analysis. 	National Tax Journal	,
ss. 157	-178.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	71

Bjertnæs, G. H. (2015). Velferdseffekter av redusert selskaps	beskatning i Norge. 	Økonomiske
Analyser, 2015	(2), ss. 38	-42.
Blomquist, S., & Selin, H. (2010). Hourly Wage Rate and Taxable Labor Resp	onsiveness to Changes in
Marginal Tax Rates. 	Journal of Public Economics	(94), ss. 878	-889.
Blundell, R., & Hoynes, H. W. 	(2004). Has In	-Work Benefit Reform Helped the Labor Market? 	D. Card,
R. Blundell, & R. B. Freeman,	 Seeking a Premier Economy: The Economic Effects of British
Economic Reforms, 1980	-2000.	 University of Chicago Press.
Blundell, R., & Shephard, A. (2012). Emp	loyment, Hours of Work and the Optimal Taxation of Low
Income Families. 	Review of Economic Studies	(79), ss. 481	-510.
Boadway, 	R., & Keen, M. (2003). Theoretical Perspectives on the Taxation of Capital Income and
Financial Services.	 P. Honohan	, Taxatin of F	inancial Intermediation, Theory and Practice for
Emerging Economies. 	World Bank, Washington, D.C.
Brülhart, M., Gruber, J., Krapf, M., & Schmidheiny, K. (2017). 	The Elasticity of Taxable Wealth:
Evidence from Switzerland. 	NBER Working Paper 22375	.
Buettner, T., & Erbe, K. (2014). Revenue and welfare effects of financial sector VAT excemption.
International Tax and Public Finance	, 1028	-1050.
Cameron, A. C., & Trive	di, P. K. (2005). Microeconometrics. Cambridge University Press.
Capelle	-Blancard, G., & Havrylchyk, O. (2014). The Ability of Banks to Shift Corporate Income Taxes
to Customers.	 Taxation and Regulation of the Financial Sector.
Carbonnier, C. (2007). Who 	pays sales taxes? Evidence from French VAT reforms, 1987	-1999. 	Journal
of Public Economics	, ss. 1219	-1229.
Chetty, R., & Saez, E. (2005). Dividend Taxes and Corporate Behavior: Evidence From the 2003
Dividend Tax Cut. 	The Quarterly Journal of Economics, 120	(3), ss. 791	-833.
Chetty, R., Looney, A., & Kroft, K. (2009). Salience and taxation: Theory and evidence. 	American
Economic Review	, ss. 1145	-1177.
Chia, N. C., & Whalley, J. (1999). The Tax Treatment of Financial Intermediation. 	Journal of Money,
Credit and Banking, 31	(4), ss. 704	-719.
Christiansen, V. (2017). Indirect Taxation of Financial Services. 	CESifo Wo	rking Paper Series	.
Coda Moscarola, F., Colombino, U., Figari, F., & Locatelli, M. (2019). Shifting Taxes away from Labor
Enhances Equity and Fiscal Efficiency. 	Kommer i	 Journal of Policy Modeling	.
Creedy, J., & Kalb, G. (2005). Discrete Hours Labour Suppl	y Modeling: Specification, Estimation and
Simulation. 	Journal of Economic Surveys	(19), ss. 697	-734.
Cristea, A. D., & Nguyen, D. X. (2016). Transfer Pricing by Multinational Firms: New Evidence from
Foreign Firm Ownership. 	American Economic Journal: Econom	ic Policy, 8	(3), ss. 170	-202.
Dagsvik, J. K. (1994). Discrete and Continuous Choice, Max	-Stable Processes and Independence from
Irrelevant Attributes. 	Econometrica	(62), ss. 1179	-1205.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	72

Dagsvik, J. K., & Jia, Z. (2016). 	Labor Supply as a Choice among Latent Jobs: Unobserved
Heterogeneity and Identification. 	Journal of Applied Econometrics	(31), ss. 487	-506.
Dagsvik, J. K., & Strøm, S. (2006). Sectoral Labor Supply, Choice Restrictions and Functional Form.
Journal of Applie	d Econometrics	(21), ss. 803	-826.
Dagsvik, J. K., Jia, Z., Kornstad, T., & Thoresen, T. O. (2014). Theoretical and Practical Arguments for
Modelling Labor Supply as a Choice Among Latent Jobs. 	Journal of Economic Surveys	(28), ss.
134	-151.
Dagsvik, J. K., Lj	ones, O., Strøm, S., & Wennemo, T. (1988). 	The Impact on Labor Supply of a Shorter
Workday. A Microeconometric Discrete/Continuous Choice Approach. R. A. Hart.
Empl	oyment, Unemployment and Labor Utilization	, ss. 208	-227	.
Dagsvik, J. K., Locatelli, M., & St	røm, S. (2009). 	Tax Reform, Sector Specific Labor Supply and Welfare
Effects. 	Scandinavian Journal of Economics	(111), ss. 265	-287.
Dagsvik, J., Kornstad, T., Jia, Z., & Thoresen, T. O. (2008). 	LOTTE	-Arbeid 	- en mikrosimuleringsmodell
for arbeidstilbudseffe	kter. 	Rapporter 11/2008, Statistics Norway	.
De Mooij, R. A., & Ederveen, S. (2003). Taxation and Foreign Direct Investment: A Synthesis of
Empirical Research. 	International Tax and Public Finance, 10	(6), ss. 673	-693.
De Mooij, R., & Ederveen, S. (2008). Co	rporate tax elasticities: a reader's guide to empirical findings.
Oxford Rewiev of Economic Policy, 24	(4), ss. 680	-697.
Demirgüç	-Kung, A., & Huizinga, H. (1999). Determinants of Commercial Bank Interest Margins and
Profitability: Some International Evidenc	e. 	The World Bank Economic Review, 13	(2), ss. 379	-
408.
Det svenske Finansdepartementet. (2019). Ber	äkningskonventioner 2019.
Dharmapala, D. (2019). 	Profit Shifting in a Globalized World. 	AEA Papers and Proceedings, 109	, ss.
488	-492.
Dharmapala, D., & Hebo	us, S. (201	7). A Bunching Approach to Measuring Multinational Profit Shifting.
Upublisert working paper	.
Feldstein, M. (1995). The Effect of Marginal Tax Rates on Taxable Income: A Panel Study of the 1986
Tax Reform Act. 	Journal of Political Economy	(103), ss. 551	-575.
Finansdepartementet	 (2011). Meld. St. 11 (2010	-2011). 	Evaluering av skattereformen 2006	.
Finansdepartementet	 (2013). Prop. 1 LS (2013	-2014). 	Skatter, avgifter og toll 2014.
Finansdepartementet	 (2013). Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013	-2014).	 Endring av Prop. 1 LS (2013	-2014) 	-
Skatter, avgifter og toll 2014.
Finansdepartementet	 (2015). Meld. St. 4 (	2015	-2016).	 Bedre skatt 	- En skattereform for omstilling
og vekst.
Finansdepartementet	 (2015). Prop. 1 LS (2015	-2016). 	Skatter, avgifter og toll 2016.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	73

Finansdepartementet	 (2016). Prop. 1 LS (2016	-2017). 	Skatter, avgifter og toll 2017.
Finanskomiteen (2016). Innst. 	273 S (2015	-2016)	. Innstilling fra finanskomiteen om en skattereform
for omstilling og vekst.
Gaarder, I. (2018). Incidence and Distributiona	l Effects of Value Added Taxes. 	The Economic Journal,
129	(618), ss. 853	-876.
Gavrilova, E., Zoutman, F., Hopland, A.O., & Møen, J. (2015). Who Pays for the Payroll Tax? Quasi	-
Experimental Evidence on the Incidence of the Payroll Tax. 	9th Norwegian	-German S	eminar
on Public Economics	.
Gruber, J. (1997). The Incidence of Payroll Taxation: Evidence from Chile. 	Journal of Labor Economics,
15	(3), ss. 72	-101.
Grubert, H., & Mackie, J. (2000). Must Financial Services be Taxed Under a Consumption Tax?
National Tax Journal	.
Haavelmo, T. (1960). 	A Study in the Theory of Investment.	 The University of Chicago Press.
Halvorsen, E., & Thoresen, T. O. (2019). 	Distributional Effects of a Wealth Tax under Lifetime‐Dynastic
Income Concepts.	 	The Scandinavian Journ	al of Economics	.
https://doi.org/10.1111/sjoe.12392
Harberger, A. (1962). The Incidence of the Corporation Income Tax. 	The Journal of Political Economy	,
70(215).
Harju, J., Kosonen, T., & Skans, O. N. (2018). Firm types, price	-setting strategies, and cons	umption	-
tax incidence. 	Journal of Public Economics	(165), ss. 48	-72.
Heathcote, J., Storesletten, K., & Violante, G. L. (2017). Optimal Tax Progressivity: An Analytical
Framework. 	The Quarterly Journal of Economics, 132	(4), ss. 1693	-1754.
Heckemeyer, J. H.,	 & Overesch, M. (2017). Multinationals' profit response to tax differentialts: Effect
size and shifting channels. 	Canadian Journal of Economics, 50	(4), pp. 956	-994.
Hines, J., & Rice, E. M. (1994). Fiscal Paradise: Foreign Tax Havens and American Business.	 The
Quarterly Journal of Economics, 109	(1), ss. 149	-182.
Holmøy, E., & Vennemo, H. (1995). A General Equilibrium Assessment of a Suggested Reform in
Capital Taxation. 	Journal of Policy Modelling, 17	(6).
Iskhakov, F., Jørgensen, T., Rust, J., & Schjerning,	 B. (2017). 	The endogenous grid method for discrete	-
continuous dynamic choice models with (or without) taste shocks. 	8(2):317	–365, 2017. (lead
article). 	Quantitative Economics, 8	(2), ss. 317	–365 (lead article).
Jakobsen, K., Jakobsen, K., Kleven, H., & Zucman, G. (2018). 	Wealth taxation and wealth accumulation:
Theory and evidence from Denmark. 	NBER workin paper 24371	.
Johansen, I. (2003). Redusert matmoms 	- en analyse av prisutviklingen i kiosker og bensinstasjo	ner.
Rapporter 2003/2	.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	74

Johnsen, T., & Lensberg, T. (2014). A Note on the Cost of Collecting Wealth Taxes.	 Hentet fra:
https://ssrn.com/abstract=2512663.
Jones, C. I. (2019). Taxing Top Incomes in a World of Ideas. 	No. w26725. National Bureau of Economic
Re	search	.
Karlsson, N. V., & Larsen, B. (2019). Skatteomgåelser kan ha kostet staten milliarder. 	SSB Analyse
2019/29: Rentefradrag på konsergjeld	.
Keane, M. P. (2011). Labor Supply and Taxes: A Survey. 	Journal of Economic Literature, 49	(4), ss. 961	-
1075.
Kle	ven, H. J., & Schultz, E. A. (2014). Estimating Taxable Income Responses Using Danish Tax Reforms.
American Economic Journal: Economic Policy, 6	(4), ss. 271	-301.
Kleven, H. J., & Waseem, M. (2013). Using notches to uncover optimization frictions and struct	ural
elasticites: Theory and evidence from Pakistan. 	The Quarterly Journal of Economics, 128	(2),
ss. 669	-723.
Kosonen, T. (2015). More and cheaper haircuts after VAT cut? On the efficiency and incidence of
service sector consumption taxes. 	Journal of Publi	c Economics	(131), ss. 87	-100.
Lavik, R. (2002). Prisendringer etter merverdireformen. 	Statens institutt for forbruksforskning, notat
juli 2002	.
Lian, B., Nesbakken, R., Thoresen, T. O., Jia, Z., Nygård, O.E, & Vattø, T. (2019). Er Skattesystemet
Mer Omfordelende Nå? 	Rapporter 30, Statistisk Sentralbyrå	.
Lockwood, B. (2014). 	How Should Financial Intermediation Services Be Taxed?	 R. de Mooij & G.
Nicodeme, 	Taxation and Regulation of the Financial Sector.	 Boston: MIT Press, ss. 133	-156,
Maffini, G., Xing, J., & Devereeux, M. P. (2019). The Impact of Investment Incentives: Evidence from
UK Corporation Tax R	eturns. 	American Economic Journal: E	conomic Policy, 11	(3), ss. 361	-
389.
Mastrogiacomo, M., Borsch, N. M., Gielen, M., & Jongen, E. (2017). Heterogeneity in Labor Suppy
Responses: Evidence from a Major Tax Reform. 	Oxford Bulletin of Economics and
Statistics	(79), ss. 769	-796.
Møen, J., Schindle	r, D., Schjeldrup, G., & Bakke, J. T. (2019). 	International Debt Shifting: The Value of
Maximizing Mix of Internal and External Debt. 	Norwegian School of Economics, Department
of Business and Management Science Discussion Paper NO 2019/11	.
Mercante, J., & 	Mok, P. (2014). Estimation of Labor Supply in New Zealand. 	Working Paper, The
Treasury	.
NOU 2011:1 (2011). 	Bedre rustet mot finanskriser.
NOU 2014:13 (2014). 	Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.
NOU 2018:5 (2018). 	Kapital i omstillingens tid.
NOU 2019:11 (2019). 	Enklere merverdiavgift med én sats.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	75

OECD (2010)	 Tax Policy Reform and Economic Growth.
OECD	 (2013)	 Action Plan on Base Erosion and Profit Shifting.	 Paris: OECD Publishing.
OECD	 (2015)	 Transfer Pricing Documentation and Country	-by	-Country Reporting, Action 13 	- 2015
Final Report. 	OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Prohect	.
Peichl, A., & Siegloch, S. (2012). Accounting for Labor Demand Effects in Structural Labor Supp	ly
Models. 	Labour Economics	(19), ss. 129	-138.
Poterba, J. M. (1996). Retail price reactions to changes in state and local salex taxes. 	National Tax
Journal	, ss. 165	-176.
Poterba, J. M. (2002). Taxation, risk	-taking, and household portfolio behaviour. 	Handb	ook of Public
Economics	(3), ss. 1109	-1171.
Ring, M. A. (2019). Household Responses to Capital Taxation: Evidence from Geographic Wealth Tax
Discontinuities in Norway. 	Foreløpig upublisert working paper. Publiseres på SSRN i
november 2019	.
Saez, E. (2010). 	Do taxpayers bunch at kink p	oints? 	American Economic Journal: Economic Policy	(2.3),
ss. 165	-176.
Saez, E., Matsaganis, M., & Tsakloglou, P. (2012). 	Earnings Determination and Taxes: Evidence From
a Cohort	-Based Payroll Tax Reform in Greece. 	The Quarterly J	ournal of Economics, 127	(1), ss.
493	-533.
Saez, E., Slemrod, J., & Giertz, S. H. (2012). The Elasticity of Taxable Income with Respect to Marginal
Tax Rates: A Critical Review. 	Journal of Economic Literature	(50:1), ss. 3	-50.
Saez, Schoefer, & Seim. (2017).	 Payroll Taxes, Firm Behaviour, and Rent Sharing: Evidence from a
Young Workers' Cut in Sweden. 	CEPR Discussion paper	.
Sandmo, A. (1985). The Effects of taxation on savings and risk taking. 	Handbook of Public Economics,
1, ss. 265	-311.
Sødersten, J. (2019)	. Why the Norwegian Shareholder Income Tax is Neutral. 	International Tax and
Public Finance	, ss. 1	-6.
Sørensen, P. B. (2014). 	Measuring the dead weight loss from taxation in a small open economy. A
general method with an application to Sweden.	 Journal of P	ublic Economics	, 117, ss. 115	-
124.
Schroyen, F., & Aasness, J. (2006). Marginal indirect tax reform analysis with merit good arguments
and environmental concerns: Norway, 1999.	 SSB Discussion Papers no. 455.
Seim, D. (2017). Behavorial Responses to Wealth 	Taxes: Evidence from Sweden. 	American Economic
Journal: Economic Policy9.4	, ss. 395	-421.
Stokke, H. (2016). Regional payroll tax cuts and individual wages: Heterogenous effects across
education groups. 	Working paper	.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	76

Sumner, D. A. (1981). Measurement of monopoly behaviour: an application to the cigarette industry.
Journal of Political Economy	(5), ss. 180	-212.
Tørsløv, T. R., Wier, L. S., & Zucman, G. (2018). The Missing Profits of Nations. 	NBER Working Paper
24701	.
Thistlethwaite, D. L., & Campbell, D. T. (1960). Regression	-discontinuity analysis: An alternative to
the ex post facto experiment. 	Journal of educa	tional psychology	(51.6), s. 309.
Thoresen, T. O., & Vattø, T. E. (2015). Validation of the Discrete Choice Labor Supply Model by the
Methods of the New Responsive Literature. 	Labour Economics	(19), ss. 129	-138.
van Soest, A. (1995, 30). A Structural Model o	f Family Labor Supply: A Discrete Choice Approach.
Journal of Human Resources	, ss. 63	-88.
Vennemo, H. (1995). Welfare and the Environment: Implications of a Recent Tax Reform in Norway.
L. Bovenberg, & S. Cnossen, 	Public Economics and the Environment in an	 Imperfect World.
Boston: Kluwer Academic Publishers.
Vennemo, H. (1997). An applied general equilibirum model with environmental feedback. 	Economic
Modelling, 14	(1).
Weber, C. E. (2014). Toward obtaining a consistent estimate of the elasticity of taxable 	income using
difference	-in-differences. 	Journal of Public Economics	(117), ss. 90	-103.
Yagan, D. (2015). Capital Tax Reform and the Real Economy: The Effects of the 2003 Dividend Tax
Cut. 	American Economic Review, 105	(12), ss. 3531	-3563.
ZEW. (2018). 	Effect	ive Tax Levels Using the Deverux/Griffith Methodology.	 Mannheim: TAXUD.
Zoutman, F. T. (2015). The effect of capital taxation on households' portfolio composition an
intertemporal choice". 	CESifo Area Conference on Public Sector Economics	.
Zoutman, F. T. (	2015). The elasticity of taxable savings. 	CESifo, Norwegian	-German Seminar on Public
Economics	.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	77

Vedlegg	 1
En 	økonometrisk analyse av bedrifters investeringer
Variabler som kan påvirke ønsket om mer	 realkapital, og hvor mye mer, er knyttet til gevinster og
kostnader i bedrift 	j. Disse bedriftsspesifikke gevinster og kostnader kan dels påvirke ønsket om mer
realkapital, og gitt dette ønsket, hvor mye mer realkapital. I det følgende lar vi disse bedrif	tsspesifikke
variablene være representert med vektoren 	Xjt. Variablene i denne vektoren kan inneholde størrelser
knyttet til investeringstidspunktet 	t, men kan også inkludere forventinger om fremtidige priser på
produkter bedrift	 j selger og kostnader bedr	iften har. Vektoren vil typisk inneholde 	kapitalkostnader,
som avhenger av hva kapitalvarene koster i forhold til prisen (eller en prisindeks) på den varen (eller
varene) bedriften produserer, egenkapitalandel i bedriften, gjeldsandel i bedriften, risikofr	i rente i
markedet og risikojustert rente for bedriften i henhold til kapitalverdimodellen, samt selskapsskat-
tesatser. 	 Et viktig punkt kan være at 	annonsering	 av fremtidige endringer i bedriftens rammebeting-
elser, som fremtidige nivå på selskapsskatt, kan	 være en vel så viktig driver for beslutninger på et
investeringstidspunkt, som de faktiske, fremtidige nivå på selskapsskatten. I tillegg må en ta hensyn
til at ønsket om mer realkapital, og hvor mye mer, avhenger også av uobserverbare faktorer, her kalt
�������������.
I modelleringen av ønsket om mer realkapital, og hvor mye mer, kan det være viktig å forholde seg
eksplisitt til at det er to beslutninger involvert. Gjør en ikke dette, og går rett løs på estimering av
hvor mye mer realkapital en bedrift 	ønsker, ser en bort fra et seleksjonsproblem. Det er ikke tilfeldig
hvem som ønsker mer realkapital. En måte å foreta en simultan analyse på er å benytte en Tobit
model.	8
La 	��������∗=	��������∗−	�������� være en latent variabel, dvs en variabel vi ikke observere	r og som skyldes at det
er uobserverbare faktorer som påvirker ønsket om mer realkapital. Her er 	��������∗ ønsket realkapital
og	 �������� er faktisk realkapital på tidspunkt 	t.
Vi antar at
��������∗=	�������������������+	�������������;�=	1,,,�������
Vi antar videre at 	�������������er norm	alfordelt med forventing null og varians 	������2 . En begrunnelse for normal-
fordeling er at det kan være mange uobserverbare faktorer som påvirker ønsket om mer realkapital.
En kan argumentere for at den stokastiske variabelen som skal fange opp summen av alle	 disse fak-
torene er normalfordelt (sentralgrenseteoremet).
La 	kjt være den observerbare økningen i realkapital.

8 J. Tobin: Estimation of Relationship for Limited Dependent Variables, 	Econometrica	, 26, 1958, 24	-36; se også 	Cameron,
A.C. and Trivedi, P.K., 	Microeconometrics	, Cambridge University Press, 2005, sidene 536	-546.

Forprosj	ekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	78

Tobitmodellen, for observasjoner som er trunkert i (vi observerer bare positive investerings-
ønsker	9), sier da at for positive realkapitalutvi	delser har vi at
��������	=	{��������∗=	�������������������+	�������������;ℎ��������	 ��������∗>	0
��������∗=	0;��������∗≤	0
Sannsynligheten for at 	��������∗>	0 er
�������	(��������∗>	0)=	�������	(�������������������+	�������������	>	0)
=	�������	(�������������	>	−�������������������)=	�������	(������������������
������	>	−	������������������������
������	)=	1−	������(−	������������������������
������	)=	������(������������������������
������	)
hvo	r ������(������������������������
������	) er den kumulative sannsynligheten i standard normalfordelingen som har forventning
null og standardavvik lik 1.
Investeringstellinger gir også svar på hvor mye bedriften ønsker å utvide realkapitalen med. Sann-
synlighetstettheten knyttet ti	l vårt problem er
1
������������(�������������−������������������������
������	)
hvor 	������(�������������−������������������������
������	) er tettheten i standardnormalfordelingen.
Den samlede sannsynligheten for det utvalg vi observerer, de 	n bedriftene som har sagt at de ønsker
å utvide realkapitalen og med hvor mye, er da gitt ved følgende simultane sannsynlighet («like-
lihood»):
�=	∏	������(�������������������
������	)
������
�=1
1
������������(��������	−	�������������������
������	)
Tar vi log av dette uttrykket får vi et «log likelihood»	-uttrykk:
��������	�=	∑	{������	(������������������������
������	)−	��������	������+	��������	������(�������������−������������������������
������	)}	�������=
Benytter vi formelen for standard normaltetthet, 	får vi	:
��������	�=	∑	{������	(�������������������
������	)−	��������	������−	1
2��������	2������−	1
2������2(��������	−	�������������������)2}
������
�=

Ved å maksimere 	log L	 med hensyn på de ukjente parametrene i vek	toren 	������ og 	������ får en estimater
på de koeffisienter som inngår i modellen. Denne estimeringen kan gjøres i STATA.
De ukjente parameterne kan estimeres på data før (2013) og etter data (2014+).

9 Hvis vi også observerer at bedrifter ikke ønsker å investere	 og også at de ønsker å redusere realkapital, har vi et sensore-
ringsproblem i estimeringen av ønsker om mer realkapital. Estimeringsmetoden blir da en litt annen. I stedet for å ha
med sannsynligheten for ønske mer realkapital, må i istedet ha med sannsynl	igheten for å mindre eller konstant real-
kapital. Denne sannsynligheten tar vare på sensoreringen i data og hvor vi benytter hvor stor økning i realkapital be-
driftene ønsker.

Forprosjekt: Evaluer	ing av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	79

Når det gjelder forventninger som bedriftene kan ha om markeds	forhold og fremtidige selskapsskat-
ter så er flere opplegg mulig, en mulighet er at bedriftene har perfekte forventninger, eller adaptive.
Når det gjelder forventninger om selskapsskatt er det spørsmål om bedrifter fanget opp politiske
uttalelser i starten	 på ti	-året om at selskapsskattesatser vil bli gradvis redusert. En mulig måte for å
se om annonseringen av fremtidige kutt i selsk	aps	skatten har virkninger på investeringer i forhold til
virkninger av selve kuttene, er at en estimerer modellen på data fra	 2013 da annonseringen kom,
predikerer investeringer i påfølgende år, og så sammenlikner disse prediksjonene med prediksjoner
basert på modellen estimert periode for periode med de faktiske endringene i selskapsskatten
Ved å sammenlikne prediksjoner med ob	servasjoner får en også en test på hvor god modellene er til
å forklare variasjoner i data.
Data som kan benyttes er kvartalsvise investeringstellinger som gjøres i SSB.
Leveringstiden 	������������� avhenger av variabler som beskriver kapasitetsutnyttingen i øko	nomien og andre
variabler som kan beskrive tilsvarende tilstander i andre land, samt valutakurs mm. Leveringstiden
kan også avhenge av mer eller mindre observerbare bedriftsspesifikke faktorer som påvirker bedrif-
tenes realkapitalutvidelser. Disse faktorene	 kan være type realkapital, prisen på realkapita	lvarene
mm. Prisen på mer realkapital kan variere med hvor fort bedriften ønsker å få mer realkapital, og
hvor prisen da blir resultat av forhandlinger mellom bedriften og leverandøren av realkapitalvarene.
Det kan derfor være aktuelt å estimere leveringstiden simultant med ønske om mer realkapital, og
hvor mye mer, og hvor en eksplisitt tar hensyn til at det er korrelasjon mellom uobserverbare forhold
knyttet til leveringstid og ønsket om mer realkapital.
I o	g med at selskapsskatter ikke inngår eksplisitt i relasjonen for leveringstid, går vi ikke nærmere inn
på hvordan vi kan estimere simultant ønske om mer realkapital, hvor mye mer, og leveringstid. Men
det er grunn til å peke på problemer ved denne estimeri	ngen, gitt at prisen på realkapitalvarer er et
resultat av forhandlinger mellom bedriften som ønsker mer realkapital og leverandører av kapitalva-
rer, og hvor leveringstid spiller en rolle i disse forhandlingene	.

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	80

Vedlegg 2
Oppsummert om de 11 foreslåtte de	lprosjektene
Tabell 	9.3 	Oppsummert om de 11 foreslåtte delprosjektene
Delprosjekt 1 Selskapsskatt
Tema for analysen	 	Har endringene i selskapsskatten økt investeringene i Norge?
Foreslått metode	 	Økonometrisk analyse jf. vedlegg 1	 B samt kvantitativ analyse av bedrifter
og bedrifters 	investeringsplaner.
Data	 	Utlån av data fra SSB: kapitaldatabasen, regnskapsdatabasen og surveydata
fra investeringstellingen, ev. supplert med NHOs medlemsundersøkel	se.
Tidspunkt	 	2022	-2023
Budsjett	 	1 mill. kroner pluss kostnad til lån av data
Delprosjekt 2 Selskapsskatt
Tema for analysen	 	Har endringene i selskapsskatten økt graden av lånefinansierte investe-
ringer?
Foreslått metode	 	Tilsvarende metode som 	skissert i delprosjekt 1.
Data	 	Utlån av data fra SSD som skissert under delprosjekt 1 supplert med inves-
teringstellingen, fordringer og gjeld overfor utlandet og direkteinveste-
ringer.
Tidspunkt	 	2023	-2024
Budsjett	 	1 mill. kroner pluss kostnad til kjøp av	 data
Delprosjekt 3 Selskapsskatt
Tema for analysen	 	Har skatteomleggingen redusert problemet med overskuddsflytting?
Foreslått metode	 	Mikroøkonomisk modell estimert på data fra multinasjonale selskap til-
stede i Norge
Data	 	Utlån av data fra SSB som 	skissert over.
Tidspunkt	 	2024	-2025
Budsjett	 	1 mill. kroner pluss kostnad til kjøp av data
Delprosjekt 4	 Utbytte	- og gevinstbeskatning

Forprosjekt:	 Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	81

Tema for analysen	 	Har endringene i utbytteskatten siden 2006 påvirket omfang og tidsprofil
av utbytte?
Foreslått metode	 	Estimere endringer i utbytteatferd ved hjelp av paneldata fra aksjonærre-
gisteret samt estimere kapitalstrømmer inn og ut av selskapene ved hjelp
av data fra regnskapsdatabasen.
Data	 	Aksjonærregisteret og 	regnskapsdatabasen.
Tidspunkt	 	2022
Budsjett	 	1 mill. kroner
Delprosjekt 5 Inntektsskatt
Tema for analysen	 	Har endringene i inntektsskatten påvirket arbeidstilbudet, særlig den eks-
tensive marginen?
Foreslått metode	 	Valghandlingsmodell i tråd med 	LOTTE	-Arbeid, inkl. utvidelse av denne mo-
dellen til en forløpsmodell.
Data	 	Utlån av data fra SSB, inntektsstatistikken og befolkningsdata.
Tidspunkt	 	2021	-2023
Budsjett	 	1,25 mill. kroner pluss kostnad til kjøp av data
Delprosjekt 6 	Inntektsskatt
Tema for analysen	 	Metodisk arbeid for å sammenlikne resultater og prediksjoner fra struktu-
relle modeller med resultater fra den såkalte «taxable income»	-metoden.
Foreslått metode	 	Sammenlikning av resultater basert på 	prediksjoner fra de strukturelle mo-
dellene og på estimater basert på observerte paneldata.
Data	 	Utlån av data fra SSB, registerdata og ev. intervjudata (AKU). Primært 	inn-
tektsstatistikken.
Tidspunkt	 	2022	-2023
Budsjett	 	1 mill. kroner pluss kjøp av 	data
Delprosjekt 7 Inntektsskatt
Tema for analysen	 	Hvordan har endringene i inntektsskatten påvirket arbeidstilbud og spa-
ring?
Foreslått metode	 	Dynamiske modeller som beskrevet i Keane (2011) som estimerer virkning
av skatteendringene på 	arbeidstilbud og sparing simultant.
Data	 	Utlån av data fra SSB som beskrevet, arbeid med å undersøke hvordan en
kan få mer realistiske anslag på formuesverdier.

Forprosjekt: Evaluering 	av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	82

Tidspunkt	 	2022	-2023
Budsjett	 	1 mill. kroner pluss kjøp av data
Delprosjekt 8 	Formuesskatten
Tema for analysen	 	Har endringene i bunnfradrag og skattesats i formuesskatten påvirket spa-
ring, investering og sysselsetting? Hvordan er sammensettingen av formue
og interessen for børsnotering påvirket?
Foreslått metode	 	DiD	-analyse ved å benytte endringene i bunnfradrag og sats. DiD	-estimator,
eller ev. en bunching estimator, for å anslå hvordan formuesskatten påvir-
ker sammensetting av formue. Kvalitativ undersøkelse for å anslå formues-
skattens betydning for børsnotering.
Data	 	Persondata for formue og inntekt, bedriftsdata, samt individdata som viser
plassering av formue.
Tidspunkt	 	2021
Budsjett	 	1 mill. kroner
Delprosjekt 9 Merverdiavgift
Tema for analysen	 	Har endringene i merverdiavgiftssats påvirket 	prisoverveltning?
Foreslått metode	 	Regression Discountunity Design (RDD)
Data	 	Utlån av data fra SSB, grunnlaget for konsumprisindeksen.
Tidspunkt	 	2021
Budsjett	 	1 mil. kroner
Delprosjekt 10 Finansskatt
Tema for analysen	 	Har innføringen av 	finansskatt økt kjøperprisene på en måte som er sam-
menliknbar med å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester?
Foreslått metode	 	Difference	-in-Difference (DiD)	 og	/eller	 matching	-strategier
Data	 	ORBOF	-databasen	, og ev. Riksbanken i Sverige
Tidspunkt	 	2021
Budsjett	 	1 mill. kroner
Delprosjekt 11 Tverrgående problemstillinger
Tema for analysen	 	Har skatteomleggingen samlet sett forbedret ressursallokeringen, og hvor-
dan har de ulike momentene virket sammen?
Foreslått metode	 	Utvikling av 	CGE	-modeller til skatteanalyser.

Forprosjekt: Evaluering av skatteoml	eggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	83

Data
Tidspunkt	 	2021	-2025
Budsjett	 	4 mill. kroner

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	85

Forprosjekt: Evaluering av skatteomleggingen 2013	-2019

Vista Analyse	 | 2019/46	 	86

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no