Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser

Rapport 2021/19

Leonid Andreev og Stine Mari Godeseth

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energi Lokal- og regional utvikling
År	2021
Rapportnummer	19
Forfatter(e)	Leonid Andreev Stine Mari Godeseth
Last ned	file_download (2.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2021/19	 | For Samarbe	idande Kraftfylke (Kraftfylka)	 	 	
 	
 	
 	
Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra 	regionale 	
energiressurser	 	
 
Leonid Andreev	 og	 Stine Mari Godeseth

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale 	energiressurser	 	
 
Vista Analys	e | 2021/19	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
Rapportnummer 	 	2021/19	 	
Forfattere	 	Leonid Andreev	 og 	Stine Mari Godeseth	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-522	-6 	
Prosjektleder	 	Stine Mari Godeseth	 	
Kvalitetssikrer	 og oppdragsleder	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka)	 	
Dato for ferdigstilling	 	30. april 2021	 	
Kilde forsidefoto	 	Bilde	t er hentet fra Pexels	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	kraft og energi	, klima og det grønne skiftet, lokal og regional utvikling	 	
 
 
 
 
 
 
Om 	Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi	, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med	 selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale 	energiressurser	 	
 
Vista Analys	e | 2021/19	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka) 	kartlagt	 fylkeskommunenes virkemidler for 	
verdiskaping fra regionale 	energiressurser	, og potensialet for verdiskaping ved forbedrede virkemidler	. Prosjektet 	er 	
gjennomført i mars og april 2021. 	 	
Vi takker 	Niklas Kalvø Tessem	, daglig leder i Kraftfylka, for godt samarbeid og nyttige innspill og diskusjoner underveis	. 	
Vi 	takker også	 Kraftfylkas kontaktpersoner i fylkeskommunene for	 innspill til utforming	 og 	informanter	 til spørre-	
undersøkelsen. Til sist takker vi 	informantene i Kraftfylkas medlemsfylker 	og	 ved NHOs regionkontorer 	som har del-	
tatt i spørreundersøkelsen	. Deres	 bidrag har vært avgjørende for gjennomføringen av prosjektet.	 	
Prosjektet er gjennomført av Leonid Andreev og Stine Mari Godeseth. Haakon Vennemo har vært oppdragsleder og 
kvalitetssikrer.	 	
30. april 2021	 	
Haakon Vennemo	 	
Oppdrags	leder	 	
Vista Analyse AS

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale 	energiressurser	 	
 
Vista Analys	e | 2021/19	 	4

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale 	energiressurser	 	
 
Vista Analys	e | 2021/19	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 9 	
1.1	 	Verdiskaping fra regionale energiressurser	 	9 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	9 	
2 	Metode og datagrunnlag	 ................................	................................	................................	................................	....	 10	 	
2.1	 	Kvalitativ spørreundersøkelse	 	10	 	
3 	Samfunnsutviklerrollen	 ................................	................................	................................	................................	.......	 12	 	
3.1	 	Næringsutvikling er en viktig del av fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle	 	12	 	
3.2	 	Virkemidler for næringsu	tvikling fra energiressurser	 	12	 	
3.3	 	Hvilke virkemidler bør fylkeskommunen ha ansvar for?	 	16	 	
4 	Dagens virkemidler i praksis	 ................................	................................	................................	...............................	 17	 	
4.1	 	Virkemidler for næringsutvikling	 	17	 	
4.2	 	Virkemidler for elektrifisering av transportsektoren	 	22	 	
4.3	 	Fylkeskommunene har til en viss grad fått styrket sin rolle som 	følge av regionreformen, men ulike 	
syn	 	23	 	
4.4	 	Samarbeid med kommuner og statlige aktører	 	24	 	
5 	Potensialet ved et forbedret virkemiddelapparat	 ................................	................................	..............................	 26	 	
5.1	 	Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)	 	26	 	
5.2	 	Oppdrag til Innovasjon Norge	 	27	 	
5.3	 	Regionale næringsfond	 	27	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 29	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 32	 	
A 	Spørreskjemaer	 	33	 	
B 	Fordeling av svar på spørsmål	 	54

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. 
Fylkeskommunene kan fremme næringsutvikling gjennom ulike virkemidler	. I denne rapporten 	kartleg-	
ge	r vi	 hvordan	 dagens virkemidler 	for 	næringsutvikling og verdiskaping fra regionale energiressurser 	
fungerer i praksis 	og analysere	r potensialet som kan utløses dersom virkemiddelapparatet i fylkeskom-	
munene forbedres	. Rapporten bygger i hovedsak på 	to 	undersøkelser	 rettet 	mot 	henholds	vis 	folk	e-	
valgte og ansatte i fylkeskommunene i Kraftfylka, samt NHOs regionkontorer i de samme fylkene. 	 	
Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION), oppdrag til Inno-
vasjon Norge og regionale næringsfond 	fremstår ifølge undersøk	elsen som 	de vik	tigste virkemidlene 	å 	
styrke 	dersom fylkeskommunene i større grad skal kunne legge til rette for næringsutvikling og verdi-	
skaping fra 	energiressurser. 	Offentlig innkjøp og subsidier vurderes som de viktigste virkemidlene for 	
økt elektrifise	ring av transportsektoren, mens regulatoriske virkemidler i liten grad trekkes frem.	 	
Næringsutvikling er en viktig del av 	fylkeskommunens samfunnsutvik-	
lerrolle	 	
Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen legge til rette for næringsutvikling og verdis	kaping. 	
Fylkeskommunene kan fremme næringsutvikling gjennom ulike virkemidler, som spenner fra tilskudds-
ordninger, samarbeidsprosjekter, nettverkttiltak og kompetansetiltak	. Det kan skje 	både i egen regi og 	
som	 oppdragsgiver for virkemidler som forvaltes a	v Innovasjon Norge	 og Siva (Selskapet for industri-	
vekst	 SF). Det varierer mellom virkemidlene hvilke	t ansvar 	fylkeskommunen 	har 	for	 forvaltning og finan-	
sierin	g av virkemidlene	. 	
Vi gjennomførte 	to undersøkelser rettet mot henholdsvis folkevalgte og 	ansatte i fylkeskommunene i 	
Kraftfylka, samt NHOs regionkontorer i de samme fylkene.	 Målet var å kartlegge hvordan virkemidlene 	
fungerer i praksis og hvilke virkemidler som er viktigst å styrke	. K	onsekvenser av regionreformen	 og 	
samarbeid mellom fylkeskomm	une	ne	 og 	henholdsvis 	kommuner	 og det statlige 	virkemiddelapparatet 	
om næringsutvikling	 var også omfattet av spørreundersøkelsen	. 	
Virkemidler for næringsutvikling	 har ulik effekt	 	
På bakgrunn av 	undersøkelsene 	vurder	er vi at 	virkemidlene	 for næringsutvikli	ng	 legge	r til rette for 	etab-	
lering av ny kraftkrevende industri	 i middels 	stor	 til 	stor	 grad. 	Samarbeid og nettverk med bedrifter 	
og/eller kommuner/andre fylkeskommuner, 	oppdrag til Innovasjon Norge	 og	 regionale forskningsfond 	
og 	forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)	 vurderes 	som de 	virkemidlene som i 	størst	 	
grad legger til rette 	for etablering av ny kraftkrevende industri	. 	
Virkemidlene 	vurderes i noe mindre grad å 	legge til rette for 	elektrifisering av andre nærings	sektorer	 og 	
økt produksjon av fornybar energi.	 Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene 	
(FORREGION), samarbeid og nettverk med bedrifter og/eller kommuner/andre fylkeskommuner	 og	 opp-	
drag til Innovasjon Norge 	er de virkemidlene so	m 	i høyest grad legger til rette 	for 	etablering av elektri-	
fisering av andre næringssektorer.	 Samarbeid og nettverk med bedrifter og/eller kommuner/andre fyl-	
keskommuner, regional planlegging, regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	7 	
 
regionene (FORREGION)	 og 	oppdrag til Innovasjon Norge 	og tilskuddsordninger rettet mot bedrifter 	er 	
de virkemidlene som i størst grad legger til rette for 	økt produksjon av fornybar energi.	 	
Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)	, oppdrag til Innova-	
sjon Norge og regionale næringsfond er de tre virkemidlene som fles	t mener at bør styrkes	 dersom 	
fylkeskommunene i større grad skal kunne legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping fra ener-
giressurser.	 Også regionalt samarbeid med Enova og tilskuddsordninger mot bedrifter nevnes av 	flere	 	
informanter	. 	
Offentlig 	innkjøp og subsidier er viktigst for elektrifisering av trans-	
portsektoren 	 	
Elektrifisering av transportsektoren er en annen måte fylkeskommunene kan skape verdier fra regionale 
energiressurser på. Fylkeskommunene har flere virkemidler rettet mot elektrifi	sering av transportsekt-	
oren	, som er 	regulatoriske virkemidler, offentlige innkjøp og subsidier. Disse er finansiert blant annet 	
gjennom statlig støtte. 	Et flertall av 	informant	ene i spørreundersøkelsen vurderer at virkemidlene legger 	
til rette for 	elektrifisering av transportsektoren i middels 	stor	 til stor grad. 	Offentlig innkjøp og subsidier 	
vurderes som de viktigste 	virkemidlene å styrke for økt elektrifisering av transportsektoren, mens regu-	
latoriske virkemidler i liten grad trekkes frem. 	 	
Fylke	skommunene har fått styrket sin rolle 	etter	 regionreformen	 	
Gjennom 	region	reformen 	har	 regjeringen	 ønsket	 å legge til rette for at det regionale folkevalgte nivået 	
får en sterkere rolle som regional samfunnsutvikler ved at	 fylket	 får flere virkemidler til å utvikle fylket i 	
ønsket retning	. I forbindelse med reformen 	er oppdragsgiveransvaret for flere næringsp	olitiske virke-	
midler som tidligere ble forvaltet av Innovasjon Norge og Siva	, overført til fylkeskommunene fra 	
1.1.2020.	 De fleste 	informant	ene opplever at fylkeskommunen har fått	 styrket sin rolle som regional 	
samfunnsutvikler som følge av regionreformen	, men det varierer i hvor stor grad de vurderer at rollen 	
er 	styrket. 	 	
Samarbeid	et 	med kommuner og statlige aktører	 fungerer godt	 	
Undersøkelsen	 rettet mot fylkeskommunene	 viser at det er stor grad av samarbeid om næringsutvikling 	
og verdiskaping fra energibaserte naturressurser mellom den enkelte fylkeskommunen og kommunene 
i fylket i dag, og at et flertall 	av 	informant	ene 	opplever samarbeidet med kommunene som bra eller 	
svært bra. 	Det er mindre samarbeid mellom	 fylkeskommunene og det statlige virkemiddelapparatet. De 	
fleste 	informant	ene svarer at de samarbeider i middels stor grad eller i stor grad, men det er noe varia-	
sjon i svarene. De fleste svarer at samarbeidet funger	er middels bra, etterfulgt av bra og svært bra. 	
Ingen svarte at samarbeidet med kommuner og statlige aktører fungerer dårlig eller svært dårlig.	 	
Potensialet ved et forbedret virkemiddelapparat	 	
Et styrket virkemiddelapparat 	kan innebære økte finansielle ram	mer for virkemiddelet eller endret inn-	
retning og forvaltning.	 På bakgrunn av	 tidligere gjennomførte og eksterne vurderinger og evalueringer 	
av virkemidlene	 har vi vurdert potensialet v	ed å styrke 	regionale forskningsfond og forskningsbasert

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	8 	
 
innovasjon i re	gionene (FORREGION), oppdrag til Innovasjon Norge og regionale næringsfond	. Dette er 	
de tre virkemidlene 	som 	de fleste 	informant	ene i spørreundersøkelsen	 mener at bør styrkes	 dersom 	
fylkeskommunene i større grad skal kunne legge til rette for næringsutvikl	ing og verdiskaping fra ener-	
giressurser.	 Tidligere gjennomførte utredninger og evalueringer av disse virkemidlene 	indikerer at 	en 	
styrking kan legge til rette for økt verdiskapning og næringsutvikling fra regionale energiressurser.	 Vi 	
anbefaler imidlertid 	at det gjøres nærmere vurderinger før en tar stilling til hvilke og hvordan virkemid-	
lene bør styrkes.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	9 	
 	
1	 	Innledning	 	
Fylkeskommunene har en rolle og et potensial som iverksettere av tiltak for å skape verdiskaping fra 
regionale energiressurser. Rollen er blitt forsterket etter regionreformen. 	Fylkeskommunenes virkemid-	
ler for verdiskaping 	er en viktig faktor for 	at fylkes	kommunene skal fungere i denne rollen. 	Denne rapp-	
orten 	kartlegger 	hvilke virkemidler fylkeskommunene har i dag, hvordan de fungerer og potensialet for 	
forbedring.	 	
1.1	 	Verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
Kraftfylka organiserer de største kraftproduserend	e regionene i Norge. Medlemmene er spredt over 	
hele landet 	og omfatter fylkeskommunene Agder, Innlandet, Nordland, Rogaland, Vestfold og Telemark, 	
Vestland	 og	 Troms og Finnmark	. Felles er store utbygde eller potensielle vannkraftressurser og annen 	
fornybar	 energi. 	De disponerer om lag 2,1 TWh konsesjonskraft 	– tilsvarende 2,1 milliarder kWh, og 	
mottar naturressursskatt fra all kraftproduksjon (Kraftfylka, 	2021a)	. Fylkeskommunene 	eier 	flere regio-	
nale kraftselskaper, enten helt eller delvis. 	Rettigheter til k	onsesjonskraft og/eller eierskap i kraftselsk-	
aper	 gir store inntekter som bidrar til å	 finansiere	 fylkenes tjenestetilbud og 	regional næringsutvikling. 	 	
Vannkraftressursene preger det øvrige næringslivet. 	I Kraftfylka ligger store deler av landets kraftfored-	
lende industri	. Kraftfylka anslår at 	tre fjerdedeler	 av kraftforbruket i kraftintensiv industri foregår i disse 	
fylkene (Kraftfylka, 2021b).	 Fylkeskomm	unenes virkemidler for verdiskaping 	er viktig for 	å skape verdier 	
fra regi	onale energiressurser	; både fra 	selve kraftproduksjonen	, kraftforedlende industri (for eksempel 	
batterifabrikker, hydrogen	produksjon	 og datasentre)	 og 	elektrifisering av 	transportsek	toren (for eksem-	
pel	 utslippsfrie ferger	, hurtigbåter og busser)	. 	
På denne bakgrunn er formålet med studien å	 kartlegge dagens virkemidler og	 analysere potensialet 	
som kan utløses dersom virkemiddelapparatet i fylkeskommunene forbedres	. 	
1.2	 	Organisering av ra	pporten	 	
I kapittel 	3 gir vi en oversikt over 	fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle	, herunder de ulike	 virkemid-	
lene som er rettet mot 	verdiskaping	 fra energiressurser som fylkeskommunen har ansvar for, 	samt prin-	
sip	per for 	statlig styring av kommuner og fylkeskommuner.	 Deretter retter vi oss i	 kapittel 	4 mot	 hvor-	
dan virkemidlene 	fungerer i dag, gjennom en analyse av funn fra en	 kvalitativ spørreundersøkelse rettet 	
mot fylkeskommunene og 	NHOs regionkontorer 	i Kraftfylka. 	I kapittel 	5 diskuteres p	otensialet 	for økt 	
verdiskaping og næringsutvikling fra regionale energiressurser 	ved et forbedret virkemiddelapparat	.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	10	 	
 	
2	 	Metode	 og datagrunnlag	 	
Prosjektet	s sentrale aktivitet er	 to 	undersøkelser rettet mot henholdsvis folkevalgte og ansatte i fylkes-	
kommunene i Kraftfylka, samt NHOs regionkontorer i de samme fylkene.	 Formålet med undersøkelsene 	
er 	å avdekke styrker og svakheter ved dagens virkemiddelapparat slik det oppleves i praksis	 og 	å få 	
informant	enes 	vurdering av potensialet for forbedring.	 For å supplere vurderingene fra 	undersøkelsene	 	
har vi i tillegg innhentet vurderinger fra tidligere 	eksterne vurderinger og evalueringer av virkemidlene. 	 	
2.1	 	Kvalitativ s	pørreundersøkelse	 	
Vi gjennomfør	te to undersøkelser rettet mot henholdsvis	 politisk og administrativt nivå	 i fylkeskommu-	
nene	 og mot 	NHOs regionkontorer	 i Kraftfylka	. Hensikten med 	sistnevnte	 var å innhente næringslivets 	
syn	. Målet var å kartlegge 	hvordan virkemidlene fungerer i praksis	 og	 hvilke virkemidler som er viktigst 	
å styrke	. Konsekvenser av regionreformen	 var også omfattet av undersøkelsen	. U	ndersøkelsen rettet 	
mot fylkene 	omhandlet i tillegg 	samarbeid med 	kommuner og 	det statlige virkemiddelapparatet	. Utover 	
sistnevnte	 var spørreskjemaet rettet mot NHO og fylkeskommunene like.	 Spørreskjemaet besto i ho-	
ved	sak av lukkede 	spørsmål (se spørreskjemaer i vedlegg 	A.1	 og vedlegg 	A.2	). 	
Kraftfylka hadde en viktig og aktiv rolle i utformingen av spørreskjemaene og sammensetningen av ut-
valge	ne	. Før utsendelse ble spørreskjemaet testet på tre 	informanter	 i tre av Kraftfylkas medlemsfylker, 	
som også ga innspill til 	utvalget	 i den fylkeskommunale undersøkelsen	. 	
Vi sendte to påminnelser 	om å besvare undersøkelsene til de som ikke hadde svart underveis.	 	
2.1.1	 	Utvalg	 	
Undersøkelse rettet mot fylkeskommunene	 	
Undersøk	elsen	 til fylkene ble sendt ut til et utvalg folkevalgte og ansatte på administrativt nivå i Kraft-	
fylkas medlemsfylker	, til sammen 42 	personer	. På politisk nivå omfatte	t utvalget 	i hvert fylke tre 	infor-	
mant	er: 	fylkesordfører, fylkesvaraordfører og leder av	 utvalg for næring. I fylkene med parlamentarisme 	
(Nordland	 og 	Troms og Finnmark) ble undersøkelsen sendt til fylkesrådsleder, nestleder i fylkesrådet og 	
fylkesdirektør for næring. På administrativt nivå 	omfatte	t utvalget i hvert fylke tre 	informant	er: 	øve	rste 	
leder for næringsområdet og relevante seksjons	-/avdelingsledere. 	Disse ble vurdert som de med best 	
samlet oversikt	 over de virkemidlene og øvrige temaene undersøkelsen omhandlet i de aktuelle fylkes-	
kommunene. 	 	
I alt besvarte 18	 informant	er i 	fylkeskommunene	 undersøkelsen	. Enkelte	 besvar	te undersøkelsen delvis. 	
Vi fikk svar fra samtlige fylker. 	Tabell 	2.1 viser fordelingen av 	informant	er mellom de ulike fylke	ne i un-	
dersøkelsen. 	Informant	ene fordeler seg noe ujevnt mellom fylkene, med flest 	informant	er i Innlandet 	
og færrest i Agder. 	I fire fylkeskommuner har vi fått minst ett svar fra både politisk og administrativt 	
nivå. I to 	fylkeskommuner 	har kun administra	tivt ansatte besvart undersøkelsen, og i e	n fylkeskommu-	
ner 	er det kun svar fra folkevalgt nivå.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	11	 	
 
Tabell 	2.1 Fylkesvis fordeling av 	informant	er i fylkeskommunene	 	
Fylkeskommune	 	Antall 	informant	er 	Andel	 	
Agder	 	2 	11 %	 	
Innlandet	 	4 	22 %	 	
Nordland	 	3 	17 %	 	
Rogaland	 	2 	11 %	 	
Vestfold og Telemark	 	1 	6 %	 	
Vestland	 	3 	17 %	 	
Troms og Finnmark	 	3 	17 %	 	
Sum	 	18	 	
 	
Tabell	 2.2 viser fordelingen av 	informant	er mellom folkevalgte og administrativt ansatte	. Det var noen 	
flere administrativt ansatte	 (56 	pst.	) enn folkevalgte 	(44 	pst.	) som besvarte undersøkelsen	. 	
Tabell	 2.2 Fordeling av 	informant	er mellom folkevalgte og administrativt ansatte	 	 	Antall 	informant	er 	Andel 	 	
Folkevalgte	 	8 	44 %	 	
Administrativt ansatte	 	10	 	56 %	 	
Sum	 	18	 	
 	
Informant	ene i fylkeskommunen	 ble vurdert som de med best 	samlet oversikt	 over de virkemidlene og 	
øvrige temaene undersøkelsen omhandlet i de aktuelle fylkeskommunene. 	Imidlertid kan det finnes 	
andre politikere og administrativt ansatte som også har denne samlede oversikten, som vi ik	ke fanget 	
opp, eller som har mer spiss	- og dybdekompetanse på enkelttemaene	, herunder virkemidlene,	 som tas 	
opp i undersøkelsen. 	I tillegg er det noe ujevn fordeling mellom 	informant	ene på de ulike fylkene, 	og	 	
noe	n flere administrativt ansatte enn folkeval	gte som besvarte undersøkelsen. 	I lys av sistnevnte samt 	
utvalgets størrelse mener vi det bør utvises forsiktighet med å generalisere resultatene fra undersøkel-
sen.	 Samtidig mener vi at under	søkelsen gir et 	bilde av hvordan virkemidlene 	og de øvrige temaene 	
oppfattes 	blant de politisk folkevalgte og ansatte i de aktuelle fylkeskommunene. 	 	
Undersøkelse	 rettet mot	 NHO	s regionkontorer	 	
Undersøkelsen	 rettet mot NHOs regionkontorer ble sendt ut til samtlige regionkontorer i Kraftfylkas 	
medlemsf	ylker. 	Hensikten var å innhente en vurdering fra næringslivet av de aktuelle proble	mstilling-	
ene. I	 alt besvarte fire av syv regionkontorer undersøkelsen.	 Undersøkelsen ble sendt til leder av konto-	
ret, men med mulighet til å videresende til en av sine 	kolle	gaer dersom 	vedkommende ikke 	ha	dde	 an-	
ledning til å svare på undersøkelsen	.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	12	 	
 	
3	 	Samfunnsutviklerrollen	 	
I dette kapittelet 	diskuterer vi	 fylkeskommunens rolle 	innenfor næ	ringsutvikling	. Vi gir også en 	beskri-	
velse av de ulike virkemidlene som er rettet mot 	næringsutvikling fra energiressurser og som er omfattet 	
av spørreundersøkelsen	 omtalt i kapittel 	2. Avslutningsvis redegjør vi for prinsippene for statlig styring 	
av	 kommuner og fylkeskommuner	, som legger føringer for hvilke virkemidler fylkeskommunen bør ha 	
ansvar for og hvordan de skal finansieres.	 	
3.1	 	N	æringsutvikling er en vik	tig del av fylkeskommunens samfunn	sutvik-	
lerrol	le 	
Fylkeskommunene har 	flere	 oppgaver og funksj	oner som er viktige for samfunnsutviklingen i fylk	et. 	Den 	
regionale 	samfunnsutviklerrollen handler om å 	1) 	gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, tilpasset 	
regionale og lokale forhold, 	2) 	å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn	, og 3)	 å samordne 	
og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk	, jf. Distriksmeldingen (	Meld. St. 5 (2019	–2020)	). 	
Næringsutvikling er en viktig del av fylkeskommunenes ansvar for god samfunnsutvikling	. Som regional 	
utviklingsaktør skal 	fylkeskommunen legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping.	 Fylkeskommu-	
nen	e kan	 fremme næringsu	tvikling gjennom ulike virkemidler	, som spenner fra 	tilskudd	sordninger	, sam-	
arbeidsprosjekter, nettverkttiltak og kom	petansetiltak	, både i egen regi og gjennom oppdragsgiver for 	
virkemidler som forvaltes av Innovasjon Norge og Siva 	(Selskapet for industrivekst	 SF). I denne rapporten 	
ser vi nærmere på de virkemidlene som er relevante for næringsutvikling fra regionale ene	rgiressurser 	
i de syv Kraftfylka, 	jf. omtale i kapittel 	3.2	. 	
I forbindelse med regionreformen 	ble	 oppdragsgiveransvaret for flere næringspolitiske 	virkemidler som 	
tidligere ble forvaltet av Innovasjon Norge og Siva	, overført til fylkeskommunene fra 1.1.2020. Det gjel-	
der næringshageprogrammet, inkubatorprogrammet, mentorprogram, bedriftsnettverk, samt mar-
kedsavklaringsdelen av etablerertilskuddet. 	Sty	rket regional næringsutvikling har vært et viktig mål med 	
reformen. 	Gjennom reformen ønsket regjeringen å legge til rette for at det regionale folkevalgte nivået 	
får en sterkere rolle som regional samfunnsutvikler, ved at 	dette nivået 	får flere virkemidler	 til å utvikle 	
fylket i ønsket retning (Meld. St. 6 (2018	–2019)). 	 	
3.2	 	Virkemidler for næringsutvikling fra 	energiressurser	 	
I det følgende gir vi en beskrivelse av 	de ulike virkemidlene som er rettet mot næringsutvikling fra ener-	
giressurser	 og som er omfattet 	av spørreundersøkelsen. 	 	
Regionale næringsfond	 er opprettet gjennom fylkeskommunale	 bevilgninger, i noen tilfeller i kombina-	
sjon med statlige og	 kommunale bevilgninger	.1 Næringsfondene 	skal utvikle og legge til rette for lokalt 	
næringsliv. 	Noen næringsfond 	gir tilskudd til 	bedrifter	, for eksempel Agder fylkeskommunes nærings-	
fond	 (Agder	 fylkeskommune, 2021	a), mens andre er rettet mot områder 	som har utfordringer med 	
 	
1 Tilskudd til regionale næringsfond 	inngikk tidligere i bevilgningen på kap. 	550, post 64	. Posten ble i 	2020 innlemmet i ramme-	
tilskuddet til fylkeskommunen, jf. Prop. 113 S (2018	-2019)	 og Prop. 1 S (2019	-2020) 	for Kommunal	- og moderniseringsde-	
partementet	.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	13	 	
 
næringsutvikling, som 	i Rogaland (Rogaland fylkeskommune, 2021)	 og i Vestland	 (Vestland	 fylke	, 2021	a). 	
I tillegg finansierer fylkeskommunen	e en rekke kommunale næringsfond	. 	
Regionale forskningsfond 	skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling	, og	 medvirke 	
til at bedrifter og offentlige virksomheter oppnår økt kompetanse, innovasjonsevne og verdiskaping. 
Fondene skal også mobilisere bedrifter og offentlige virksomheter til å delta i nasjonal og internasjonal 
forskning 	gjennom tilskudd til forskning	 og innovasjon 	(Forskrift om de regionale forskningsfondene	, 	
2019)	. Tilskudde	ne 	finansieres over statsbudsjettet	 (kap. 286, post 60)	 og 	forvaltes av fylkeskommu-	
nene. 	Bevilgningen i 2021 er på 	nær 195 mill. kroner	 (Stortinget, 2021)	. Som en del av regionref	ormen 	
i 2020 fikk hver fylkeskommune sitt eget forskningsfond og de gjør selv vedtak om utlysninger og tilde-
linger av midler til forskningsprosjekt. 	 	
Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd forvalter virkemidle	r på oppdrag fra fylkeskommunene 	
og 	dep	artementene	. Bruken av tilskuddsmidlene skal være forankret i regionale mål og planer, og i for-	
pliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. 	 Fylkeskommunene har ansvar 	
for å utforme og finansiere oppdrag til 	Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva, i tråd med regionale 	
behov og prioriteringer	 	
Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)	 er en regional satsing fra Forskningsrådet og har 	
som mål å øke verdiskapingen i næringslivet gjennom forskningsbas	ert innovasjon	. Hovedmålet for ord-	
ningen er at flere bedrifter bruker forskning i sitt innovasjonsarbeid, flere fagmiljøer i FoU	-institusjonene 	
er relevante samarbeidspartnere for næringslivet, og at sammenhengen mellom regional og nasjonal 
innsats for for	skningsbasert innovasjon er styrket	 (Forskningsrådet, 2018).	 	
FORREGION har tre hovedelementer	 (Forskningsrådet, 2017	 og 2018	): 	
1. Mobilisering	 av enkeltbedrifter til	 forskningsbasert innovasjon	 	
2. Kapasitetsløft: 	Bygge forskningskapasitet i universitets	- og høg	skolesektoren på områder der næ-	
ringslivet har behov	 	
3. Dialog: Kunnskap og dialog	 om regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon	. 	
Gjennom FORREGION 	stiller fylkeskommunene blant annet med kompetansemeglere, 	som kan gi råd 	
om utforming av prosjektet	, hjelpe med å finne aktuelle forskningsmiljø for prosjektet	, relevant forsk-	
ningsmiljø og støtteordning	. FORREGION er et samarbeid med 	fylkeskommunene og Norges forsknings-	
råd	, og finansieres av 	flere	 departementer	. I 2020 	ble det bevilget 80 mill. kroner til ordningen over 	
statsbudsjettet	 (Forskningsrådet, 2020). 	 	
De 	enkelte prosjektene 	tilleggsfinansieres av 	prosjektpartnerne selv og 	fra andre, for det meste regio-	
nale, kilder (Sintef, 2019). 	Fylkeskommunene leverer sin innstilling til	 Forskningsrådet om hvem som bør 	
få midler og Forskningsrådet gjør endelig vedtak. 	Fylkeskommunen er ansvarlig for å følge opp tilde-	
linger.	 	
Siva 	gir 	tilskudd til	 inkubasjonsselskaper og næringshager. 	En inkubator er et innovasjonsselskap, eller 	
del av et innovasjonsselskap,	 som skal bidra til utvikling og etablering av nye vekstbedrifter og skape 	
vekst i etablert næringsliv	 gjennom	 rådgiving innenfor f	orretningsutvikling og kommersialisering til en 	
subsidiert kostnad	, og ved	 å koble sammen	 gründere, bedrifter, akademia, FoU	-miljøer, investorer og 	
andre (Siva, 2021	a). Siva bidrar gjennom inkubasjonsprogrammet med tilskudd, kompetanse og nett-	
verk. 	En næri	ngshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, 	
hjelp til utvikling av forretningsid	eer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og 	
andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad, og	 skal koble bedriftene opp til relevante

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	14	 	
 
fagmiljøer, FoU	-miljøer, andre innovasjonsselskaper, investeringsmiljøer, samt offentlig virkemiddelap-	
parat. 	Næringshageprogrammet har som hovedmål å bidra til økt verdiskaping, vekst og utvikling av 	
norsk næringsli	v, fortrinnsvis i distriktene. Næringshageprogrammet skal 	også	 være et virkemiddel for 	
fylkeskommunen og bidra til at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes	. (Siva, 	
2021b)	. 	
Innovasjon Norge	 SF	 er særlovsselskap	 eid av Nærings	- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene. 	
Hovedmålet til s	elskapet 	er å	 utløse bedrifts	- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og 	ut-	
løse 	regionenes næringsmessige muligheter	 (Innovasjon Norge, 2021)	. Selskapet forvalter ulike bedrift	s-	
rettede virkemidler på oppdrag fra fylkeskommunene	, herunder 	mentorprogram, bedriftsnettverk, 	
samt markedsavklaringsdelen av etablerertilskuddet	, samt 	ulike b	edriftsrette	de	 låne	- og tilskuddsord-	
ninger i distrikten	e.2 Mentorprogrammet setter	 daglig leder 	i gründerbedriften i kontakt med 	erfarne 	
personer i næringslivet, som fungerer som sparringspartn	ere	. Gjennom bedriftsnettverkstjenesten gir 	
Innovasjon Norge 	faglig veiledning og finansiering til bedriftsnettverk for små	- og mellomstore bedrifter	. 	
Tilskudd til markedsavklaring 	skal brukes til å teste om det eksisterer et betalingsvillig marked for en 	
forretningsidé	. 	
Ordn	inge	ne i S	iva 	og I	nno	vasjon Norge 	der fylkeskommunen er oppdragsgiver bevilges over statsbud-	
sjettet på 	kap. 5	53, post 61	 Mobiliser	ende og kvalifiserende næringsutvikling	. Den samlede bevilgningen 	
på posten 	i 2021 er 	nær 	78	1 mill. kroner	 (Stortinget, 2021)	. 	
Fylkeskommunene har også egne	 tilskuddsordninger rettet mot bedrifter	. Det varierer	 mellom fylkes-	
kommunene i hv	ilken grad 	tilskuddsordningene er innrettet mot verdiskaping fra regionale naturressur-	
ser	, og hvordan ordningene er forvaltet og organisert	. For eksempel har Agder fylkeskommune tilskudd 	
rettet mot 	mobilisering til nye næringer og attraktive arbeidsplasser, etablerer	veiledning og entrepre-	
nørskapskompetanse innen sosialt entreprenørskap og utviklingstiltak i nye og etablerte klynger (Agder 
fylkeskommune, 2021	b). 	Noen tilskuddsordninger forvaltes av fond. 	Et eksempel er Telemark utviklings-	
fond, som 	forvalter det årlige 	overskuddet fra fylkeskommunal konsesjonskraft fra de åtte kommuner i 	
Telemark	 og skal 	«aktivt støtte bedrifter med prosjekter rettet mot fremtidens bærekraftige og grønne 	
industri» (Telemark utviklingsfond	, 2021)	. I noen av fylkene er tilskudd forvaltet g	jennom offentlig eide 	
selskaper.	 Et eksempel er	 Troms Holding AS, som er et forvaltningsselskap eid av Troms og Finnmark 	
fylkeskommune sammen med 21 kommuner i Troms, som gir støtte til prosjekter som bidrar til lokal og 
regional utvikling i Troms og eier og forvalter aksjene i Troms Kraft AS	 (Troms Ho	lding, 2021)	. 	
Flere av fylkeskommunene har også egne	 investeringsselskap	 og næringsselskap	 som går inn på 	eiersi-	
den i bedriftene	, med kapital og med kompetanse i porteføljebedriftenes styrer	. Et eksempel	 er Agder 	
Næringsselskap AS, 	der fylkeskommunen eier 	i overkant av halvparten av selskapet sammen med 	kom-	
munene og næringslivet i fylket	 (Agder Næringss	elskap, 2021)	. I Innlandet eier fylkeskommunen 	Komm	-	
Inn AS 	sammen med kommunene og næringslivet i fylket	 (Komm	-Inn, 2021)	, mens i Nordland eier fyl-	
keskommune	n deler av 	Helgeland Invest AS 	(Helgeland Invest	, 2021	) og 	Rana Utviklingsselskap AS	 (Rana 	
Utvikling, 2021)	. Flere fylkeskommuner er også 	indirekte 	deleiere i ulike industriparker	. Mo Industripark 	
AS, som er deleid av Helgeland Invest AS, b	istår Freyr AS 	innen flere områder for å legge til rette for 	
etablering av batterifabrikk i Mo i Rana	 (Mo Industripark, 2021)	. Nordland fylkeskommune har også lagt 	
 	
2 I tillegg mottar Innovasjon Norge oppdrag og bevilgninger fra N	ærin	gs- og fiskeridepartementet, Landbruk	s- og matdeparte-	
mentet, Utenriksdepartementet, Kommun	al- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepar-	
tementet, Klim	a- og miljø	departementet, Samferdselsdepartementet, fylkesme	nnene og andre offentlige aktører	. I tillegg 	
er fylkeskommunen oppdragsgiver for forvaltning av midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU	-midlene).

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	15	 	
 
til rette for etablering av batterifabrikk gjennom 	tilskudd til et prosjekt i regi av Ra	na Utviklingsselska	p 	
(Rana No, 	2019)	. 	
Samarbeid og nettverk med bedrifter og/eller kommuner/andre fylkeskommuner	, herunder nærings-	
klynger, 	er en annen måte fylkeskommunene kan tilrettelegge for næringsutvikling fra 	regionale ener-	
giressurser. 	Et eksempel er Vestlandsrådet, 	som er et politisk samarbeidsråd mellom	 fylkeskommunene 	
Rogaland, Vestland sammen med Møre og Romsdal	 (Vestlandsrådet, 2021)	, som blant annet har et hy-	
drogen	samarbeid	 som jobber for økt 	hydrogenproduksjon, hydrogeninfrastruktur og marked og at 	hy-	
drogen tas i bruk i offentlige anskaffelser (	Vestland fylke, 2021	b). Et annet eksempel er Electric Region 	
Agder	 (ERA)	, som er et samarbeid mellom 	50 selskaper og virksomheter, herunder Agder fylkeskom-	
mune, med en visjon om å «	skape verdens første helele	ktriske samfunn på 100% ren energi innen 2030» 	
gjennom å «	mobilisere, koordinere og virkeliggjør prosjekter som er med på å oppfylle visjonen» 	(ERA, 	
2021)	. I Troms og Finnmark jobber 	fylkeskommunen sammen med Varanger Kraft AS, Berlevåg kom-	
mune og Nordkapp	 kommune om utvikling av en 	hydrogenstrategi 	for Troms og Finnmark (Berlevåg 	
Industripark, 2021).	 	
Flere av fylkeskommunene tilbyr også	 rådgivning rettet mot bedrifter og gründere	 gjennom partnerskap 	
med kommuner eller 	gjennom å sette ut oppdrag til andre	. I Rogaland gir Skape	, som er et partnerskap 	
mellom Rogaland fylkeskommune, de 23 kommunene i fylket og Statsforvalteren i Rogaland sin land-
bruksavdeling, 	rådgivning og opplæring t	il gründere i Rogaland som er i startfasen av etableringen sin 	
(Skape, 2021).	 Andre eksempler	 er Etablerersenteret i 	Vestland	, StartOpp i Telemark og Vestfold	, Etab-	
lerkurs i Innlandet	. I Vestland 	har fylkeskommunen sammen med 18 kommuner etablert Invest in	 Ber-	
gen, som er et program for å få flere 	nasjonale og internasjonale 	investeringer	 og 	etableringer	 i Ber-	
gensregione	n, herunder større industrielle satsinger som krever store næringsareal med tilgang til mye 	
elkraft (	Vestland fylke, 2021c	). I tillegg kan Innovasjon Norge	, som er delvis eid og forvaltet av fylkes-	
kommunene,	 gi råd og veiledning om oppstart av bedrifter. 	 	
Regionale planer og strategier	 er de overordnede virkemidlene fylkeskommunen 	har	 for å legge til rette 	
for utviklin	g i sin regi	on. 	Regional planlegging skal stimulere til samarbeid om utviklingen i fylket, herun-	
der om næringsutvikling, og fylkene samarbeider med organisasjonene i næringslivet, kommuner, re-
gional statsforvaltning, ulike kompetansemiljø og frivillige organisasjoner 	om utforming og gjennomfø-	
ring av planene.	 	
Fylkestinget er regional p	lanmyndighet etter plan	- og bygningsloven, og har ansvaret for og ledelsen av 	
arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse	. Regional planstra-	
tegi er fyl	keskommunens 	grunnleggende plandokument og er en 	overordne	t plan for utvikling i fylket	, 	
som redegjør for de største utfordringene og setter strategisk retning for utviklingen i fylket. Regional 
planstrategi	 utarbeides minst en gang hver valgperiode	. På 	bakgrunn av regional planstrategi utarbeides 	
fylkeskommunen regional	e plan	er, blant annet for næring og innovasjon	. Regional plan skal ligge til 	
grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal planlegging og statlig 
virksomhet i fy	lkene.	 Den regionale planstrategien og de regionale planene vedtas endelig i fylkestinget	. 	
(Kommunal	- og moderniseringsdepartementet,	 2021	b) 	
Videre har fylkeskommunene noe 	regionalt samarbeid med Enova.	 Enova SF er 	et statsforetak	 som skal 	
bidra til redus	erte klimagassutslipp og	 styrket forsyningssikkerhet for energi samt teknologiutvikling 	
som på lengre sikt også bidrar til	 reduserte klimagassutslipp	 (Enova, 2021)	. Selskapets hovedvirkemiddel 	
er investeringsstøtt	e, men 	det 	tilbyr også rådgivning. 	Enova gir	 bidrar til elektrifisering av næringssekt-	
orer gjennom s	tøtte til teknologi og innovasjon og markedsutvikling	, for eksempel gjennom	 støtte til 	
klima	- og energisatsinger i industrien	. Enova bidrar	 til elektrifisering av transportsektoren gjennom

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	16	 	
 
tilskudd til 	støtte til kommuner og fylkeskommuner til ladeinfrastruktur for offentlige transporttjenes-	
ter	. I statsbudsjettet for 202	1 er det bevilget nær 3,3 mrd. kroner til Enova	 (Stortinget, 2021)	. 	
3.3	 	Hvilke virkemidler bør fylkeskommunen ha ansvar for?	 	
Pri	nsipp	ene	 for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner legger føringer for hvilke virkemidler 	
fylkeskommunen bør ha ansvar for og hvordan de 	skal 	finansieres	. 	
Nærhetsprinsippet, som er forankret i kommuneloven § 2	-2, innebærer at 	offentlig 	myndighetsutøvelse 	
bør utøves så nær innbyggerne som mulig	, og kan også formuleres som at 	oppgaver 	fortrinnsvis	 bør 	
legges til det forvaltningsnivået 	(stat, fylkeskommune og kommune) 	som er nærmest innbyggerne. 	
Kommunen	 og fylkeskommunene	 er de forvaltning	snivåe	ne	 som er nærmest innbyggerne. 	Nærhets-	
prinsippet	 innebærer 	dermed 	at offentlige oppgaver i stor grad bør desentraliseres og legges til kom-	
munene eller fylkeskommunene	 (Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	, 2021	c). I denne kon-	
teksten	 innebærer det	te at 	virkemidler for regional næringsutvikling fortrinnsvis bør ligge på fylkeskom-	
munalt nivå. 	 	
Videre innebærer 	finansieringsprinsippet, som også er 	forankret i kommuneloven § 2	-2, at k	ommunene 	
og fylkeskommunene 	bør ha frie inntekter som gir økonomisk h	andlingsrom. 	Kommunene og fylkes-	
kommunene bør i hovedsak ha inntekter som kan disponeres fritt.	 Bakgrunnen for dette er 	at kommu-	
nene og fylkeskommunene har relativt lite rom for å påvirke	 størrelsen på inntektene sine.	 Dette inne-	
bærer at 	fylkeskommunene og 	kom	munene samlet skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter 	
som følge av nye oppgaver og endringer i regelverk. Dette 	prinsippet innebærer	 at dersom fylkeskom-	
munene ilegges nye opp	gaver innenfor næringsutviklin	g, bør de kompenseres fullt ut (og motsatt 	der-	
som de får færre oppgaver). 	(Kommunal	- og moderniseringsdepartementet, 2021c	). 	
Videre er 	økonomisk og juridisk rammestyring 	(rammestyringsprinsippet) 	et hovedprinsipp for den stat-	
lige styringen	. De	taljert statl	ig styring skal være	 særskilt begrunnet i nasjonale mål	 (Kommunal	- og mo-	
derniseringsdepartementet, 2021c	). Dette innebærer at 	fylkes	kommunenes inntekter fra staten, sam-	
men med skatteinntektene, i hovedsak er frie midler som 	fylkes	kommunene kan disponere fritt innenfor 	
rammene av lov og forskrift.	 Begrunnelsen for dette er at n	ærheten politikerne har til lokalsamfunnets 	
behov og utfordr	inger gjør at de ved rammefinansiering kan bruke ressursene der de gjør mest nytte	, 	
samt 	at dette legger til rette for innovasjon og nytenkning	 (Kommunal	- og moderniseringsdepartemen-	
tet, 2021c	). I denne konteksten innebærer dette at virkemidlene som hovedr	egel bør være 	finansiert 	
over fylkeskommunes frie inntekter, fremfor 	øremerking	 eller annen styring. 	 	
Det finansielle ansvarsprinsippet innebærer at forvaltningsnivået som er tillagt ansvar og beslutnings-
myndighet for en oppgave, også 	har 	ansvaret for å fi	nansiere utgiftene til oppgaveløsningen	 (Kommu-	
nal	- og moderniseringsdepartementet, 2021c	); altså at det økonomiske ansvaret	 for virkemidlene leg-	
ges hos fylkeskommunen når de har forvaltningsansvaret. 	Dette skal legge til rette for 	mer kostnadsef-	
fektive løs	ninger, oversiktlige ansvarsforhold og 	mindre risiko for strategiske tilpasninger.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	17	 	
 	
4	 	D	agens virkemidler	 i praksis	 	
I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan dagens virkemidler for henholdsvis 	næringsutvikling og 	
elektrifisering fungerer i praksis gjennom 	undersøkelser	 rettet mot henholdsvis 	Kraftfylkas medlemsfyl-	
ker og NHOs regionkontorer. 	Undersøkelsene	 tar også opp 	hvilke virkemidler som bør styrkes	. Videre 	
ser vi nærmere på 	hvordan fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle er blitt påvirket av regionreformen, 	
og samarbeid mellom fylkeskommunene og henholdsvis kommuner og statlige aktører. 	 	
4.1	 	Virkemidler for næringsutvikli	ng	 	
4.1.1	 	Etablering av ny kraftkrevende industri	 	
Informant	ene	 i fylkeskommunene og 	ved 	NHOs regionkontorer	 ble 	spurt	 om 	å vurdere hvordan 	de 	ulike 	
virkemidle	ne	 rettet mot næringsutvikling fra energiressurser, jf. omtale i kapittel	 3.2	, fungerer i praksis. 	
Informant	ene ble først bedt om å vurdere hvordan virkemidlene legger 	til rette for etablering av ny 	
kraftforedlende industri	, på en skala fra 1 til 5, der 1 er «	Ikke i det hele tatt» og 5 er «I svært stor grad». 	
Det var også mulig å svare «Vet ikke».	 	
Tabell 	4.1 oppsummerer gjennomsnittlig 	vurdering	 av de ulike virkemidlene	, fra høyest til lavest 	vurde-	
ring	. Alle virkemidlene har i gjennomsnittl	ig vurdering mellom 	i middels 	stor 	grad	 og 	i stor grad	 (3 og 4 	
på en skala fra 1 til 5	), både hos 	informant	ene i fylkeskommunene og NHOs regionkontorer.	 Det er få 	
som svarer at de enkelte virkemidlene i ingen grad eller svært liten grad (1 og 2 på en skala fra 1 til 5). 
Samtidig er det for flere av virkemidle	ne en del variasjon i svarene og for noen av virkemidlene en viss 	
andel som svarer «Vet ikke».	 Gjennomsnittstallene 	må ses	 i lys av dette. 	Fordelingen av svarene for de 	
ulike virkemidlene fremgår i figurer i 	vedlegg 	B, kapittel 	B.1.1	. 	
Blant alle 	informant	ene vurderes 	i gjennomsnitt 	samarbeid og nettverk med bedrifter og/eller kommu-	
ner/andre fylkeskommuner, 	oppdrag til Innovasjon Norge	 og	 regionale forskningsfond og forskningsba-	
sert innovasjon i regionene (FORREGION	) som de tre	 virkemidlene som i høyest grad	 legge	r til rette for 	
etablering av ny kraftkrevende industri	. 	
Blant 	informant	ene fra fylkeskommunene vurderes også ovennevnte som de	 virkemidlene som i høyest 	
grad legger til rette for etablering av ny kraftkrevende industri	. Blant	 respondentene fra	 NHOs region-	
kontorer 	vurderes i gjennomsnitt	 oppdrag til Innovasjon Norge 	samarbeid og nettverk med bedrifter 	
også 	blant virkemidlene som i	 høyest grad 	legger	 til rette for etablering av ny kraftkrevende industri	. 	
NHOs regionkontorer gir også 	regionale næringsfond og Sivas næringshage	- og inkubasjonsprogram i 	
gjennomsnitt høy	 vurdering. I lys av størrelsen på utvalge	ne	 kan forskjellene mellom	 fylkeskommunene 	
og NHOs regionkontorer skyldes tilfeldigheter	 og må tolkes med forsiktighet.	 En av respondentene 	
nevnte som en del av undersøkelsen at 	bedre transmisjonsnett er blitt et viktig felt, og at nettmangel 	
har hindret industrietableringer.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	18	 	
 
Tabell 	4.1 Gjennomsnittlig score 	på spørsmålet 	«Fylkeskommunene har en rekke virkemidler rettet 	
mot næringsutvikling fra energiressurser. Nedenfor er det listet opp ulike virkemid-
ler	. Vi vil gjerne ha din vur	dering av hvordan virkemidlene fungerer i praksis. 	På en 	
skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemidlene til rette for etablering av ny kraft-
foredlende industri?»	 	
Virkemiddel	 	Gjennomsnittlig vurdering	 	
Samarbeid og nettverk med bedrifter, 	kommuner eller 	
andre fylkeskommuner (n=22)	 	
3,95	 	
Oppdrag til Innovasjon Norge (n=22)	 	3,90	 	
Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i 
regionene (FORREGION) (n=22)	 	
3,84	 	
Regional planlegging (n=22)	 	3,71	 	
Andre virkemidler (n=13)	 	3,60	 	
Rådgivning rettet mot bedrifter og gründere (n=22)	 	3,58	 	
Regionale næringsfond (n=22)	 	3,40	 	
Sivas næringshage	- og inkubasjonsprogram (n=22)	 	3,35	 	
Investeringsselskap, næringsselskap, deleierskap (n=22)	 	3,18	 	
Regionalt samarbeid med Enova (n=21)	 	3,14	 	
Tilskuddsordninger rettet mot bedrifter (n=21)	 	3,12	 	
Samarbeid og nettverk med bedrifter og/eller kommuner/andre fylkeskommuner vurderes av 	et flertall 	
av 	informant	ene i fylkeskommunene og NHOs regionkontorer 	å legge til rette for 	etablering av ny 	kraft-	
foredlende industri	 i stor grad eller svært stor grad (	4 eller 5 på en skala fra 1 til 5)	. Her er 	informant	ene 	
i fylkeskommunene og NHOs regionkontorer	 i gjennomsnitt	 samstemte. 	 	
For oppdrag til 	Innovasjon Norge er det noe mer spredning i svarene. Et 	flertall svarer 	«i stor grad» (4 	
på en skala fra 1 til 5)	. Like mange svarer «	i middels 	stor 	grad» og «i svært stor grad» (3 og 5 på en skala 	
fra 	1 til 	5).	 Her 	har	 informant	ene ved NHOs regionkontorer 	noe 	høyere vurdering enn fylkeskommu-	
nene	. Også for 	regionale forskningsfond	 og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) 	 er 	
det 	spredning i svarene	, med en jevn 	fordeling av	 svarene på	 «i middels	 stor	 grad», «	i stor grad» eller «i 	
svært stor grad»	. For 	sistnevnte virkemid	del	 gir 	informant	ene 	i fylkeskommunene 	i gjennomsnitt	 noe	 	
høyere vurdering	er enn	 NHO	s regionkontorer.	 	
For de øvrige virkemidlene 	svarer e	t flertall «	i middels	 stor	 grad» og «i stor grad»	 for de fleste virkemid-	
lene	, med unntak av for «Andre virkemidler	», der fleste svarer «Vet ikke». 	Det er 	også her en viss 	
spredning i svarene for enkelte av virkemidlene	, samt	 en del	 som svarer 	«Vet ikke»	 for 	disse 	
virkemidlene	, jf. 	vedlegg 	B, kapittel 	B.1.1	. 	
4.1.2	 	Elektrifisering av 	andre næringssektorer	 	
Informant	ene i fylkeskommunene og ved NHOs regionkontorer 	ble	 deretter	 spurt om å vurdere hvordan 	
de ulike virkemidlene rettet mot næringsutvikling fra energiressurser, jf. omtale i kapittel 	3.2	, legger til 	
rette 	for 	elektrifisering av	 andre næringssektorer (f.eks. av maritim sektor, bygg og anlegg, olje og gass)	. 	
Tabell 	4.2 oppsummerer gjennomsnittlig vurdering av de ulike virkemidlene, fra høyest til lavest vurde-	
ring

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	19	 	
 
Tabell 	4.2 Gjennomsnittlig score på 	spørsmålet 	«På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemid-	
lene til rette for elektrifisering av andre næringssektorer (f.eks. av maritim sektor, 
bygg og anlegg, olje og gass)?	» 	
Virkemiddel	 	Gjennomsnittlig vurdering	 	
Regionale forskningsfond og 	forskningsbasert innova-	
sjon i regionene (FORREGION) (n=22)	 	
3,42	 	
Samarbeid og nettverk med bedrifter, kommuner eller 
andre fylkeskommuner (n=22)	 	
3,39	 	
Oppdrag til Innovasjon Norge (n=22)	 	3,35	 	
Tilskuddsordninger rettet mot bedrifter (n=22)	 	3,27	 	
Regionale næringsfond (n=22)	 	3,16	 	
Regional planlegging (n=20)	 	3,11	 	
Rådgivning rettet mot bedrifter og gründere (n=22)	 	3,07	 	
Sivas næringshage	- og inkubasjonsprogram (n=22)	 	3,00	 	
Andre virkemidler (n=16) 	 	3,00	 	
Regionalt samarbeid med Enova (n=22)	 	2,93	 	
Investeringsselskap, næringsselskap, deleierskap (n=22)	 	2,71	 	
I gjennomsnitt vurderes virkemidlene i mindre grad å legge til rette for elektrifisering av andre nærings-
sektorer, sammenlignet med etablering av kraftkrevende industri. 	Gjennomsnittlig vurdering ligger mel-	
lom 2,71 og 3,42, på en skala fra 1 til 5. Det er for flere av virkemidlene mye spredning i svarene, og for 
noen av virkemidlene en høy andel som svarer «Vet ikke». Gjennomsnittstallene bør tolkes i lys av dette.	 	
Fordeli	ngen av svarene for de ulike virkemidlene fremgår i figurer i vedlegg 	B, kapittel 	B.1.2	. 	
Blant alle 	informant	ene vurderes i gjennomsnitt regionale forskningsfond og forskningsbasert innova-	
sjon i regionene (FORREGION), samarbeid og nettverk med bedrifter og/eller kommuner/andre fylkes-
kommuner	 og	 oppdrag til Innovasjon Norge 	som de 	tre	 virkemidlene som i høyest grad legger til rette 	
for elektrifisering av andre næringssektorer. 	 	
Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)	 vurderes av et fler-	
tall av 	informant	ene å legge til rette for 	elektrifisering	 av andre næringssektorer 	«i stor grad	» (4 på 	en 	
skala fra 1 til 5)	. Det	 er imidlertid 	en viss	 spredning i svarene.	 Informant	ene 	ved NHOs regionkontorer 	
har i gjennomsnitt noe høyere vurdering 	av dette virkemiddelet 	enn fylkeskommune	ne	. I lys av 	størrel-	
sen på utvalgene kan forskjellene mellom fylkeskommunene og NHOs regionkontorer skyldes tilfeldig-
heter og må tolkes med forsiktighet.	 	
For 	samarbeid og nettverk med bedrifter, kommuner eller andre fylkeskommuner er det noe mindre 	
spredning i svarene	. Et flertall svarer	 «i middels stor grad» og 	«i stor grad» (4 på en skala fra 1 til 5)	. 	
Samtidig svarer flere «Vet ikke». 	Her er 	informant	ene i fylkeskommunene og NHOs regionkontorer sam-	
stemte. 	 	
For 	oppdrag til Innovasjon Norge svarer 	et flertall «i 	stor grad»	 (4 på en skala fra 1 til 5)	, og det er mindre 	
spredning enn for de to ovennevnte virkemidlene.	 Informant	ene ved NHOs regionkontorer har i gjen-	
nomsnitt noe høyere vurdering enn fylkeskommune	 av dette virkemiddelet	.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	20	 	
 
For 	flere av 	de øvrige virkemidlene 	er det	 stor spredning	 i svarene,	 og	/eller	 også en 	stor	 andel som 	
svarer «Vet ikke	», vedlegg 	B, kapittel 	B.1.2	. Få av 	informant	ene som 	vurderte	 «Andre virkemidler» spe-	
sifiserte i fritekstfeltet hvilke virke	midler som 	her var aktuelle. 	Et høy	t antall 	som svarer	 «Vet ikke»	 for 	
«Andre virkemidler» 	kan 	derfor 	tolkes som at mange 	ikke kjenner til om det finnes andre aktuelle virke-	
midler	 utover de som var listet opp	, fremfor at de ikke kjenner til hvordan andre virkemidler fungerer. 	 	
4.1.3	 	Økt produksjon av fornybar energi	 	
Informant	ene i fylkeskommunene og ved NHOs regionkontorer ble også spurt om i hvilken grad virke-	
midlene	 for næringsutvikling	 omtalt i	 kapittel 	3.2	 legger til rette 	for økt pro	duksjon av fornybar energi. 	 	
Tabell 	4.3Tabell 	4.2 oppsummerer gjennomsnittlig vurdering av d	e ulike virkemidlene, fra høyest til la-	
vest vurdering. Gjennomsnittlig vurdering ligger mellom 	2,54 og	 3,4	1, på en skala fra 1 til 5	. Det er for 	
flere av virkemidlene mye spredning i svarene, og for noen av virkemidlene en relativt høy andel som 
svarer «Ve	t ikke», særlig for virkemidlene med lavest gjennomsnittlig vurdering. Gjennomsnittstallene 	
bør tolkes i lys av dette. 	Fordelingen av svarene for de ulike virkemidlene fremgår i figurer i vedlegg 	B, 	
kapittel 	B.1.3	. 	
I gjennomsnitt vurderes virkemidlene i mindre grad å legge til rette for	 økt produksj	on av fornybar 	
energi, sammenlignet med 	etablering av kraftkrevende industri	 og 	elektrifisering av andre næringssek-	
torer	. Dette kan skyldes at flere av virkemidlene primært er rettet inn mot innovasjon, etablering og 	
utvikling av bedrifter og næringer	, og 	at andre virkemidler 	enn disse 	er 	mer	 relevante for 	økt produksjon 	
av fornybar energi. 	 	
Blant alle 	informant	ene vurderes i gjennomsnitt samarbeid og nettverk med bedrifter og/eller kommu-	
ner/andre fylkeskommuner, 	regional planlegging	, regionale forskningsf	ond og forskningsbasert innova-	
sjon i regionene (FORREGION), 	oppdrag til Innovasjon Norge 	og tilskuddsordninger rettet mot bed	rifter	 	
som de virkemidlene som i størst grad legger til rette for økt produksjon av fornybar energi	. 	
Tabell 	4.3 Gjennomsnittlig score	 på spørsmålet «	På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemid-	
lene til 	rette	 for økt produksjon av fornybar energi	?» 	
Virkemiddel	 	Gjennomsnittlig vurdering	 	
Samarbeid og nettverk med bedrifter, kommuner eller 
andre fylkeskommuner (n=21)	 	
3,21	 	
Regional planlegging (n=19)	 	3,20	 	
Regionale forskningsfond og 	forskningsbasert innova-	
sjon i regionene (FORREGION) (n=21)	 	
3,12	 	
Oppdrag til Innovasjon Norge (n=21)	 	3,11	 	
Andre virkemidler (n=15)	 	3,00	 	
Rådgivning rettet mot bedrifter og gründere (n=20)	 	2,85	 	
Investeringsselskap, næringsselskap, deleierskap (n=21)	 	2,73	 	
Tilskuddsordninger rettet mot bedrifter (n=21)	 	2,69	 	
Sivas næringshage	- og inkubasjonsprogram (n=21)	 	2,60	 	
Regionale næringsfond (n=21)	 	2,59	 	
Regionalt samarbeid med Enova (n=21)	 	2,54	 	
Samarbeid og nettverk med bedrifter, kommuner eller andre fylkeskommuner vurderes av 	et flertall av 	
informant	ene å legge til rette for økt produksjon av fornybar energi i middels 	stor	 eller 	stor	 grad (3 eller

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	21	 	
 
4 på en skala fra 1 til 5). 	Det er også relativ	t lik vurdering i gjennomsnitt hos 	informant	ene fra fylkes-	
kommunene	 og NHO	s regionkontorer	. 	
Tilsvarende gjelder for regional planlegging, men her er samtidig en større andel som svarer «Vet ikke»	. 	
Her 	har	 informantene ved fylkeskommunene	 i gjennomsnitt	 høyere vurdering i enn	 NHOs regionkonto-	
rer. 	Når det gjelder regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) 	
er det også ulike vurderinger mellom fylkeskommunene og NHO	s region	kontorer	, der sistnevnte har 	
noe høyere vurdering i gjennomsnitt. 	I lys av størrelsen på utvalgene kan forskjellene mellom fylkes-	
kommunene og NHOs regionkontorer skyldes tilfeldigheter og må tolkes med forsiktighet.	 	
For virkemidlene 	oppdrag til Innovasjon 	Norge, andre virkemidler, rådgivning rettet mot bedrifter og 	
gründere og investeringsselskap, næringsselskap, deleierskap 	et flertall 	«i middels grad»	. Videre er 	det 	
en relativt høy andel som svarer «Vet ikke», mellom 	30 prosent og 60 prosent	, med unntak a	v for opp-	
drag til Innovasjon Norge	. For 	de resterende 	virkemidlene	 i Tabell 	4.3 er det flere som svarer «Vet ikke», 	
samt spredning i svarene	, jf. vedlegg 	B, kapittel 	B.1.3	. I kommentarfeltet under «Andre virkemidler» 	
nevnte en av informantene at uttale til konsesjonssaker	 er 	svært viktig	. 	
4.1.4	 	Regional planstrategi 	følges delvis opp av kommuner og st	atlige virksomheter 	 	
Utvalget i fylkeskommunen	e ble 	særskilt 	spurt om hvor mye eller lite regional plan følges opp av kom-	
muner og statlige virksomheter i sin fylkeskommune. 	Regionale planer og strategier er	 de overordnede 	
virkemidlene fylkeskommunen har for å legge til rette for utvikling i sin region, jf. omtale i kapittel	 3.2	. 	
Regional planstrategi er fylkeskommunens 	grunnleggende plandokument og er en overordnet plan for 	
utvikling i fylket, som redegjør for de største utfordringene og setter strategisk retning for utviklingen i 
fylket. Regional planstrategi utarbeides minst en gang hver valgperiode. Regional plan skal	 ligge til grunn 	
for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal planlegging og statlig virksom-
het i fylkene. (Kommunal	- og moderniseringsdepartementet, 	2021	b) 	
Et flertall 	av respondentene 	svarer at 	regional plan	 følges opp i middels grad og stor grad (3 og 4 på en 	
skala fra 1 til 5	). De folkevalgte synes i større grad enn de ansatte at planen følges opp, med en større 	
andel som svarer i stor grad og svært stor grad (4 og 5 på en skala fra 1 til 5), mens de ansatt	e i hovedsak 	
svarer at planstrategien følges opp i middels stor eller stor grad (3 og 4 på en skala fra 1 til 5). 	 	
4.1.5	 	De viktigste virkemidlene å styrke er 	regionale 	forskningsfond, opp	drag til Inno-	
vasjon Norge og regionale næringsfond	 	
Informant	ene i fylkesko	mmunene og NHO ble spurt om hvilke	 virkemidler som er viktigst å styrke	 der-	
som fylkeskommunene i større grad skal kunne 	legge til rette for n	æringsutvikling	 og verdiskaping fra 	
energiressurser. 	Informant	ene kunne velge inntil tre virkemidler	, og også oppgi 	andre eller nye virke-	
midler.	 	
Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)	, oppdrag til Innova-	
sjon Norge og regionale næringsfond 	er de tre virkemidlene som flest mener at bør styrkes	, jf. Figur 	4.1. 	
Men også regionalt samarbeid med Enova og tilskuddsordninger mot bedrifter 	nevnes 	av 	flere	. I motsatt 	
ende nevnes rådgivning rettet mot bedrifter og gründere, andre virkemidle	r og investeringsselskap, næ-	
ringsselskap, deleierskap av 	få 	informant	er.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	22	 	
 
Det er noen ulikheter mellom fylkeskommunene og NHOs regionkontorer. 	Informant	ene fra fylkeskom-	
munene nevner i størst grad r	egionale forskningsfond og 	forskningsbasert innovasjon i regionene 	
(FORREGION)	, regionale næringsfond og regionalt samarbeid med Enova. Blant 	informant	ene fra NHO 	
nevnes i størst grad oppdrag til Innovasjon Norge, og deretter lik fordeling på r	egionale forskningsfond 	
og forskningsba	sert innovasjon i regionene (FORREGION)	, regionalt samarbeid med Enova og tilskudds-	
ordninger rettet mot bedrifter. 	I lys av størrelsen på utvalgene kan forskjellene mellom fylkeskommu-	
nene og NHOs regionkontorer skyldes tilfeldigheter og må tolkes med forsi	ktighet.	 	
Figur 	4.1 Fordeling av svar på spørsmål «	Hvilke virkemidler er viktigst å styrke for at fylkeskommunene 	
i større grad skal kunne legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping fra ener-
giressurse	r? Velg opp til tre virkemidler. Du kan også nevne andre eller nye virkemid-	
ler.» 	(n=21)	 	
 	
Det er ikke en tydelig sammenheng mellom i hvilken grad et virkemiddel i gjennomsnitt vurderes å legge 
til rette for næringsutvikling i dag, enten gjennom etablering 	av kraftkrevende industri, elektrifisering 	
av andre næringssektorer og økt produksjon av fornybar energi, og hvor stor andel av 	informant	ene 	
som foreslår å styrke virkemidlet. At noen ønsker å styrke et virkemiddel kan enten være begrunnet 
med at man ønske	r mer	 av et virkemiddel som er viktig, men som fungerer godt i dag, eller at man 	
ønsker å 	forbedre	 et virkemiddel som er viktig, men som ikke fungerer så godt i dag. 	 	
4.2	 	Virkemidler for elektrifisering av transportsektoren	 	
Elektrifisering av transportsektore	n er en annen måte fylkeskommunene kan skape verdier fra regionale 	
energiressurser på. Fylkeskommunene har flere virkemidler rettet mot elektrifisering av transportsekt-
oren. Disse er finansiert blant annet gjennom statlig støtte, herunder fra Enova. Virkem	idlene omfatter:	 	
• 	Regulatoriske virkemidler 	 	
• 	Offentlige innkjøp, i form av miljø	- og klimakrav i offentlig anbud	 	
• 	Subsidier, i form av støtte til utbygging av infrastruktur og støtte til innkjøp av nullutslippskjøretøy

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	23	 	
 
Informant	ene i fylkeskommunene og NHOs 	regionkontorer ble bedt om	 å svare på	 i hvilken grad de 	
ovennevnte virkemidlene i praksis legger til rette for å utnytte kraft til elektrifisering av transportsekto-
ren. 	Informant	ene ble bedt om å vurdere virkemidlene under ett.	 Et flertall av 	informant	ene 	svarer 	«i 	
middels stor grad»	 og	 «i stor grad» (3 og 4 på en skala fra 1 til 5	). Ingen svarer «Ikke i det hele tatt» eller 	
«i liten grad» (1 eller 2 på en skala fra 1 til 5). 	Samtidig svarer nær	 en fjerdedel	 av respondentene	 «Vet 	
ikke». 	 	
I gjennomsnitt svarer i	nformant	ene fra fylkeskommunene i større grad enn NHOs regionkontorer at 	
virkemidlene legger til rette for å utnytte kraft til elektrifisering av transportsektoren. 	I lys av størrelsen 	
på utvalgene kan forskjellene mellom fylkeskommunene og NHOs regionkontorer skyldes tilfeldigheter 
og må tolkes med forsiktighet.	 	
Offentlig innkj	øp og 	subsidier 	er viktigst for elektrifisering av transportsektoren	 	
Videre spurte vi hvilke virkemidler som er viktigst å styrke dersom fylkeskommunene i større grad skal 
kunne legge til rette for elektrifisering av transportsektoren. 	Informant	ene kunne	 velge inntil tre virke-	
midler og også oppgi andre eller nye virkemidler. 	 	
Blant de som 	ikke svarte «Vet ikke» på	 spørsmålet om hvordan virkemidlene fungerer, svarer et 	stort 	
flertall at de vikti	gste virkemidlene å styrke 	er offentlig innkjøp, i form av mil	jø- og klimakrav i offentlige 	
anbud (75 pst. huket av for dette alternativet), etterfulgt av subsidier, i form av støtte til utbygging av 
infrastruktur og støtte til innkjøp av nullutslippskjøretøy (56 pst.	 huket av for dette alternativet	). Regu-	
latoriske v	irkemidler og andre virkemidler	 ble huket av for kun én gang	. En 	informant	 kommenterte at	 	
fylkeskommunen støtter utbygging av ladeinfrastruktur for biler og drosjer og at de fylkeskommunale 
ordningene har vært langt viktigere enn støtte fra 	Enova	. Samme in	formant nevnte	 senere i undersø-	
kelsen at 	de statlige virkemidlene ikke belønner fossilfri kollektivtrafikk og gir fylkeskommunen incenti-	
ver til å fortsatt etterspørre tradisjonell dieseldrift.	 	
4.3	 	Fylkeskommunene har	 til en viss grad	 fått styrket sin rolle som følge 	
av regionreformen	, men ulike syn	 	
Som nevnt i kapittel 	3.1	 har styrket regional næringsutvikling har vært et viktig mål med regionref	ormen. 	
Gjennom at oppdragsgiveransvaret for flere næringspolitiske virkemidler som tidligere ble forvaltet av 
Innovasjon Norge og Siva overført til fylkeskommunene fra 1.1.2020 (næringshageprogrammet, inku-
batorprogrammet, mentorprogram, bedriftsnettverk, s	amt markedsavklaringsdelen av etablerertilskud-	
det)	, har regjeringen reformen ønsket å legge til rette for at det regionale folkevalgte nivået får en ster-	
kere rolle som regional samfunnsutvikler, jf. Meld. St. 6 (2018	–2019). 	 	
Informant	ene i fylkeskommunen og NHOs regionkontorer ble spurt om å vurdere i hvilken grad deres 	
fylkeskommune fått styrket sin rolle som regional samfunnsutvikler som følge av regionreformen. Det 
er ulike syn på dette blant 	informant	ene.	 De fleste 	informant	ene opp	lever at fylkeskommunen har fått 	
styrket sin rolle som regional samfunnsutvikler som følge av regionreformen	, men det varierer i hvor 	
stor grad de vurderer at rollen er styrket. 	Blant 	informant	ene i fylkeskommunene svarer de fleste «i 	
middels 	stor	 grad» el	ler «i svært stor grad» (3 eller 4 på en skala fra 1 til 5). Det er imidlertid en viss 	
spredning i svarene. Det samme gjelder for NHOs regionkontorer. 	Ingen av de spurte 	svarer 	at rollen 	
ikke er styrket seg i det hele tatt	 eller «Vet ikke»	, og kun en svarer «i liten grad».

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	24	 	
 	
4.4	 	Samarbeid med kommuner og statlige aktører	 	
Som omtalt i kapittel 	3 samarbeider fylkeskommunen med en rekke aktøre	r for å legge til rette for næ-	
ringsutvikling. 	Informant	ene fra fylkeskommunene ble bedt om å svare på spørsmål om samarbeidet 	
med henholdsvis kommuner i sitt fylke og 	det 	statlige virkemiddelapparatet med lokale kontorer	. 	
Det er stor grad av samarbeid me	llom fylkeskommunene og	 kommune	ne	 i dag	 	
Tett samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene om næringsutvikling kan legge til rette for at 
virkemidlene treffer best mulig lokalt. 	Informant	ene fra fylkeskommunene 	ble spurt om hvor mye eller 	
lite de samarbeide	r om næringsutvikling og verdiskaping fra energibaserte naturressurser med kommu-	
nene i sitt fylke. 	Et flertall av 	informant	ene svarte det er stor grad av samarbeid mellom fylkeskommu-	
nene og kommunene (4 på en skala fra	 1 til 5)	, deretter at det er 	middels 	stor grad av samarbeid og 	
svært stor grad	 av samarbeid (3 og 5 på en skala fra 1 til 5)	. Ingen svarte at det var ikke noe samarbeid 	
i det hele tatt eller svært liten gra	d av samarbeid (1 eller 2 på en skala fra 1 til 5), eller «Vet ikke». 	 	
Et flertall opplever samarbeidet med kommunene som 	bra	 eller svært bra	 	
Deretter ble 	informant	ene bedt 	om å vurdere hvordan samarbeidet fungerer.	 De fleste svarer at sam-	
arbeidet fungerer	 bra eller svært bra	. Ingen svarte at 	samarbeidet fungerer dårlig eller svært dårlig	 (1 	
eller 2 på en skala fra 1 til 5)	. 	
De som 	svarte at samarbeidet med kommunene fungerer middels 	bra	 eller 	dårligere	 (1 til 	3 på en skala 	
fra 1 til 5) ble bedt om å svare	 på hva som er utfordrende i samarbeidet, ved å 	krysse av for ulike alter-	
nativer. 	Tre 	informant	er svarte på dette spørsmålet. 	Uklare ansvarsforhold ble trukket frem av to av 	
informant	ene, deretter 	ble ulike prioriteringer/mål, overlappende virkemidler, 	ulike ressurser	 og kom-	
munikasjon og planleggin	g huket av for	 en gang hver. 	 	
Det er 	noe	 mindre samarbeid med 	det	 statlige virkemiddelapparatet 	 	
Informant	ene fra fylkeskommunene	 ble	 deretter	 spurt om hv	or mye eller lite de samarbeider 	med	 det 	
statlige virkemiddelapparatet med lokale kontorer	. Et stort	 flertall av 	informant	ene 	svarer at de samar-	
beider i 	middels stor	 grad	 eller i stor grad	 (3 og 4 på en skala fra 1 til 5)	. Her er det 	imidlertid 	noe 	større 	
variasjon i svarene sammenlignet med spørsmålet om kommunalt samarbeid	, og noen 	informant	er som 	
svarer «I svært liten grad» og «	vet ikke».	 Svarene kan gi inntrykk av at det 	er 	noe	 mindre	 samarbeid med 	
det statlige virkemiddelapparatet med lokale kon	torer sammenlignet med kommunene	. 	
Samarbeidet med det statlige virkemiddelapparatet fungerer bra	 	
Deretter ble 	informant	ene bedt om å vurdere hvordan samarbeidet fungerer. De fleste svarer at sam-	
arbeidet fungerer	 middels	 bra, etterfulgt av bra og svært bra	. Ingen opplever samarbeidet som svært 	
dårlig	 og få opplever samarbeidet som 	dårlig	 (1 eller 2 på en skala fra 1 til 5)	. 	
De som svarte at samarbeidet med 	det statlige virkemiddelapparatet	 fungerer middels 	bra eller dårli-	
gere	 (1-3 på en skala fra 1 til 5) 	ble bedt om å svare på hva som er utfordrende i samarbeidet, ved å 	
krysse av for ulike alternativer. 	Syv	 informant	er svarte på dette spørsmålet. 	Alternativene 	ulike priorite-	
ringer/mål	 og kommunikasjon og planlegging ble 	trukket frem flest ganger, deretter 	uklare

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	25	 	
 
ansvarsforhold og 	annet. En av 	informant	ene	 som krysset av for «Annet» 	skrev i det valgfrie kommen-	
tarfeltet at	 en utfordring er at 	Innovasjon Norge er i stadig større grad styr	t av nasjonale rammebeting-	
elser	, mens f	ylkeskommunens egne ressurser til regional utvikling er kuttet kraftig ned, 	slik at det da	 i 	
mindre grad 	er 	mulig å gi regionale føringer på virkemiddelbruken.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	26	 	
 	
5	 	Potensial	et	 ved	 et forbedret virke-	
middelapparat	 	
Inform	ant	ene i spørreundersøkelsene	 rettet 	mot fylkeskommunene og NHOs regionkontorer 	fremhevet 	
følgende virkemidler 	som 	de 	viktigst	e å styrke 	dersom fylkeskommunene	 i større grad	 skal	 legge til rette 	
for 	næringsutvikling og verdiskaping fra regionale 	energiressurser	, jf.	 kapittel	 4.1.5	: 	
• 	Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)	 	
• 	Oppdrag til Innovasjon Norge	 	
• 	Regionale næringsfon	d 	
En styrking av 	disse 	virkemidlene kan innebære økte finansielle rammer for virkemiddelet eller endret 	
innretning og forvaltning. 	I dette vurderer vi p	otensialet 	dersom disse styrkes	, basert på 	vurderinger	 	
spørreundersøkelsen samt	 fra tidligere eksterne vurderinger og evalueringer av virkemidlene. 	 	
5.1	 	Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene 
(FORREGION)	 	
Regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) 	har som mål å bidra	 	
til økt 	regional forskning og innovasjon ved å 	mobilisere næringsliv til forskning nasjonalt og internasjo-	
nalt	. Hovedbegrunnelsen for at offentlig sektor me	dfinansierer forskning og utvikling i næringslivet er 	
at 	bedriftene	 ofte	 investerer 	mindre i	 forskning og utvikling enn det som er 	samfunnsøkonomisk ønske-	
lig. Den enkelte bedrift vil underinvestere i forskning og utvikling	 for 	den ikke tar inn over 	seg de 	positive 	
effektene 	forskningsaktiviteten skaper for andre	.3 	
Innovasjon, gjennom nye eller forbedrede produkter prosesser, legger til rette for omstilling, nærings-
utvikling og vekst. 	En evaluering av NIFU (2013) konkluderer med at regionale 	forskningsfond er en vel-	
etablert ordning som fungerer i henhold til målene, og at fondene bidrar til å styrke fokuset på forskning 
på det regionale nivået, de bidrar til økt interesse for regionalt relevant forskning, og de har en mobili-
serende effekt.	 Produktivitetskommisjonen (	NOU 	201	6: 3	) viser til at	 internasjonale erfaringer	 tilsier at 	
innovasjon foregår best i samspill mellom bedrifter, kunder, leverandører og kunnskapsmiljøer	. 	
FORREGION skal blant annet legge til rette for 	økt næringsrettet samarbeid	 mellom forskning og næ-	
ringsliv	, og kan på den måten 	bidra til	 økt innovasjon	, verdiskaping og næringsutvikling i fylkene.	 	
Regionale forskningsfond forvaltes av fylkeskommunene, men finansieres over statsbudsjettet. Med 
andre ord er ordningen ikke finansie	rt over fylkeskommunenes 	frie inntekter, som er hovedregelen, jf. 	
rammefinansieringsprinsippet omtalt i kapittel 	3.3	. 	Forskningsbasert innovasjon i regionene 	
(FORREG	ION) er et samarbeid med fylkeskommunene og Norges forskningsrådet, men finansieringsan-	
svaret og forvaltningsansvaret ligger hos henholdsvis departementene som finansierer ordningen og 
Forskningsrådet	, jf. kapittel 	3.2	. 
 	
3 For en gjennomgang av markedssvikt 	knyttet til forskning og utvikling, se blant annet 	NOU 2000: 7 (2000). Ny giv for nyska-	
ping. Vurdering av tiltak for økt FoU i næringslivet.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	27	 	
 
I en områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet av Deloitte (2019) anbefales det 
fylkeskommunene får oppdragsgiveransvaret for flere av de regionale næringsrettede virkemidl	ene, 	
herunder regionale forskningsfond og forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)	, samt opp-	
drag til Innovasjon Norge	. Dette innebærer at fylkeskommunen både tildeler og finansierer oppdragene. 	
I stedet for at hver ordning finansieres over stats	budsjettet, anbefaler rapporten at fylkeskommunen 	
tildeles en samlet ramme til disse virkemidlene, begrunnet med at dette gir større strategisk handlings-
rom for fylkeskommunen til å prioritere de virkemidlene som 	svarer best ut regionale behov og utford-	
rin	ger	. Dette gir ikke fylkeskommunene full frihet over bruken av midlene, slik som rammestyring omtalt 	
i kapittel 	3.3	 gjør, men gir mer handlingsrom enn 	dagens situasjo	n. 	Som en oppfølging av områdegjen-	
nomgangen vil r	egjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge frem forslag om å overføre Mobiliseringsde-	
len av FORREGION til fylkeskommunene fra 1.2.2022, slik at dette kan ses i sammenheng med regionale 
forskingsfond (	Kommun	al- og 	moderniseringsdepartementet	, 2021a)	. 	
5.2	 	Oppdrag til Innovasjon Norge	 	
Innovasjon Norge forvalter ulike bedriftsrettede virkemidler på oppdrag fra fylkeskommunene	. Ordning-	
ene	 er finansiert over statsbudsjettet (kap	. 553, post 61)	 og ikke gjennom rammetilskuddet	, men fylkes-	
kommunene bestemmer selv 	prioriteringen mellom virkemidlene	, jf. 	kapittel 	3.2	. Dette gir likevel fyl-	
keskommunen mindre han	dlingsrom 	sammenlignet med 	en innlemming av midlene i rammetilskuddet	, 	
eventuelt om mi	dlene	 ble 	bevilget på en større post sammen med 	øvrige	 regionale næringsrettede vir-	
kemidle	r. 	
En evaluering av mentorprogrammet fra 2018 (Menon Economics, 2018)	 konkludere	r med at mentor-	
tjenesten er 	et godt virkemiddel som gir stor effekt for deltakende gründere. Evalueringen	 gir indikasjo-	
ner på at mentortjenesten har hatt en positiv innvirkning på bedriftenes økonomiske vekst, slik som 
verdiskaping	- og sysselsettingsvekst. 	 	
Videre viser en evaluering av bedriftsnettverkstjenesten 	fra 2018 (Oxford Research, 2018)	 at 	bedrifts-	
net	tverkstjenesten er viktig for små og mellomstore bedrifter, gjennom å 	hjelpe bedriftene til økt kon-	
kurransekraft og høyere verdiskaping	. Landbruksnettverkene og reiselivsnettverkene oppgir større bi-	
drag til utvikling og resultater enn bedriftsnettverkene g	enerelt.	 Samtidig peker undersøkelsen på at det 	
er vanskelig å si noe konsekvent om den faktiske økonomiske utviklingen til nettverkene, fordi det er 
såpass stor variasjon mellom bedriftene og variasjon i utviklingen over tid. 	Evalueringen av 	mentorpro-	
gram	met og 	bedriftsnettverkstjenesten	 er 	imidlertid 	gjort 	før fylkeskommunene fikk oppdragsgiveran-	
svaret for ordningen	e i 2020	, og evalueringene må ses i lys av dette. 	 	
5.3	 	Regionale næringsfond	 	
Regionale næringsfond både forvaltes og finansieres av den enkelte fy	lkeskommunen.	 Det 	i mindre grad 	
gjort	 evalueringer og analyser av effektene	 av regionale næringsfond	 og deres betydning for verdiska-	
ping og næringsutvikling,	 både samlet sett og av enkeltfondene.	 I 2012 	evaluerte Rambøll de kommu-	
nale og regionale 	næringsfondenes bidrag til lokal nærings	- og samfunnsutvikling	. Rapporten finner	, 	
basert på en spørreundersøkelse rettet mot 	bedrifter og entreprenører,	 at næringsfondsmidlene særlig 	
har bidratt til å bevare og etablere arbeidsplasser, og 	bedre	 eller bevar	e overlevelsesevnen til lokale 	
bedrifter og entreprenører	, og økt attraktivitet for kommunene.	 Samtidig	 virker næringsfondsmidlene 	
sammen med andre offentlige og privat investerte midler, slik at det er krevende å 	isolere resultater og 	
effekter 	fra 	nærings	fondsmidlene. 	Evalueringen 	har utelukkende fokus på tiltak gjort i 2008 og 2009, 	og

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	28	 	
 
er avgrenset til å gjelde 	bevilgningene til 	næringsfondene 	som på daværende tidspunkt ble gitt over	 	
statsbudsjettet 	på 	kap. 551, post 61, 	slik at 	midler over andre poster i	 statsbudsjettet og 	inntekter i 	
fylkeskommunene og kommunene som også finansierer næringsfondene, er holdt utenfor. 	Funnene må 	
ses i lys av dette. 	 	
Ovennevnte indikerer at 	en styrking av 	de tre v	irkemidlene regionale forskningsfond og forskningsbasert 	
innovasjon i regionene (FORREGION), oppdrag til Innovasjon Norge og regionale næringsfond 	kan	 legge 	
til rette for økt verdiskapning og næringsutvikling fra 	regionale 	energi	ressurser. 	Økt regionaliser	ing	 ved 	
at fylkeskommunen i større grad får	 et finansielt ansvar for 	regionale forskningsfond og forskningsbasert 	
innovasjon i regionene (FORREGION)	, og 	oppdrag til Innovasjon Norge	, kan legge til rette for 	økt strate-	
gisk styring av midlene og tilpasning t	il regionale behov og prioriteringer. 	Vi anbefaler imidlertid at det 	
gjøres nærmere vurderinger før en tar 	stilling til hvilke og hvordan virkemidlene bør styrkes	. 	
Regionalt samarbeid med Enova og tilskuddsordninger mot bedrifter nevnes 	også 	som viktig å 	styrke, jf. 	
kapittel 	4.1.5	. Enova bidrar til elektrifisering av 	næringssektorer gjennom blant annet 	tilskudd til klima	- 	
og energisatsinger i industrien	. Fylkeskommunene er ikke involvert i finansiering eller forvaltningen av 	
ordningene. 	 I lys av fylkeskommunene	s kjennskap til regionale forhold kan en styrking av den regionale 	
dimensjonen av Enovas tilskudd 	være hensiktsmessig	, jf.	 prinsippene i	 kapittel	 4.1.5	 , men dette bør 	
vurderes nærmere	.

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	29	 	
 
Referanser	 	
Agder fylkeskommune (2021	a). Finansiering av næringsutvikling under korona	-pandemien. Hentet 9. 	
april 2021 	fra: 	https://agderfk.no/vare	-tjenester/naring	-fou	-og	-internasjonalt	-samarbeid/sok	-stotte/fi-	
nansiering	-av-naringsutvikling/	 	
Agder fylkeskommune (2021b). 	Tilskudd til næringsutvikling i Agder. Hentet 9. april 2021 	fra: 	
https://agderfk.no/vare	-tjen	ester/naring	-fou	-og	-internasjonalt	-samarbeid/sok	-stotte/tilskudd	-til-re-	
gionalutvikling/	 	
Agder Næringsselskap (2021)	. Agder Næringsselskap AS.	 Hentet 9. april 2021 fra: 	
https://www.aans.no/	 	
Berlevåg Industripark, 2021)	. Hydrogensone Arktis. Hentet 12. april 2021 fra: 	https://www.berlevag	-	
industripark.no/hydrogensone	-arktis/	 	
Deloitte (2018). Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. 	Helhetlig anbefa-	
ling om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet. 4. november 2019. 
Hentet	 19. april 2021	 fra	: https://www.regjeringen.no/conten-	
tassets/0f8355831ed346c38fba23362eaa59be/helhetlig	-anbefaling	-om	-innretn	ing	-og	-organisering	-	
av	-det	-naringsrettede	-virkemiddelapparatet.pdf	 	
Electric Region Agder (ERA) (2021). 	Om Electric Region Agder. 	Hentet 11. april 2021 	fra: 	https://elect-	
ricregionagd	er.com/om	-electric	-region	-agder/	 	
Enova (2021). Om Enova. Hentet 12. april 2021 fra: 	https://www.enova.no/om	-enova/	 	
Forskningsrådet (2017). Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION). Programbeskrivelse. 
Hentet 9. april 2021 	fra: 	https://	www.forskningsradet.no/conten-	
tassets/e182b7bd52104ef498e845385739a2ca/programplan_forregion_2017.pdf	 	
Forskningsrådet (2018).	 Programrapport 2018 	– Forskningsbasert innovasjon i regionene/FORREGION. 	
Hentet 20. april 2021 fra 	https://www.forskningsradet.no/siteassets/programmer/programmer	-ars-	
rapport	-2018/forregion	-arsrapport	-2018.pdf	 	
Forskningsrådet (2020). 	Budsjett 2020	. Hentet 28. april 2021 fra: 	https://www.forskningsradet.no/si-	
teassets/om	-forskningsradet/arsrapport	-regnskap	-revisjon.beretning/forskningsradets	-budsjett	-	
2020.pdf	 	
Forskrift om de regionale forskningsfondene. 	For	skrift 12. desember 2019 nr. 2110. 	 	
Helgeland Invest	 (2021	). Om oss.	 Hentet 12. april 2021 fra:	 https://www.helgelandinvest.no/om	-oss	-	
2/ 	
Innovasjon Norge (2021). Om oppdragene. Hentet 9. april 2021 	fra: 	https://www.innovasjon-	
norge.no/no/om/oppdrag	-og	-resultater/om	-oppdragene/	 	
Komm	-In (2021). Komm	-in. 	Investeringsfond med base i industri	- og kompetansemiljøene i Innlandet. 	
Hentet 9. april 2021 	fra: 	https://www.kommin.no/

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/	19	 	30	 	
 
Kommunal	- og 	moderniseringsdepartementet	 (2021a). 	Tildelingsbrev til Noregs Forskingsråd 2021.	 	
Brev til Norges forskningsråd 25. januar 2021. 	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet (	2021	b). Det regionale plansystemet. Hentet 12. april 	
2021 fra: 	https://www.regjeringen.no/no/tema/plan	-bygg	-og	-eiendom/plan	--og	-bygningslo-	
ven/plan/regional	-planlegging1/regional	-planlegging/fylkesplanleggingens	-rolle	-2/id418378/	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	 (2021	c). Statlig styring av kommuner og fylkeskommu-	
ner. Med prinsipper og retningslinjer	. Hentet 	12	. april 2021 fra 	https://www.regjeringen.no/conten-	
tassets/8d68861d5d014c6ab4183f9f77137760/no/pdfs/veileder	-om	-statlig	-sty	ring	-av	-kommunesekt-	
oren	-med.pdf	 	
Kommuneloven (20	18). Lov 22. juni 2018	 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner	. 	
Kraftfylka (2021a). 	Om oss. Grunnlaget for fylkas engasjement i kraft. 	Hentet 8. april 2021 fra: 	
https://www.kraftfylka.no/om	-oss.482221.no.html	 	
Kraftfylka (2021b). 	Kraftfylka. Medlemmer	. Hentet 8. april 2021 fra: 	https://www.kraftfylka.no/med-	
lemmer.484329.no.html	 	
Meld. St. 6 (2018	–2019)	 (2018).	 Oppgaver til nye regioner	. Oslo: Kommunal	- og moderniseringsdepar-	
tementet. 	 	
Meld. 	St. 	5 (2019	–202	0) (2019	). Levende lokalsamfunn for fremtiden. Distriktsmeldingen	. Oslo: 	Kom-	
munal	- og moderniseringsdepartementet. 	 	
Menon Econo	mics (2018). 	Evaluering av mentortjenesten for gründere. 	Menon	-publikasjon nr. 	
82/2018. Av Anne Espelien, Gjermund Grimsby, Kristina Wifstad, Linn Karina Stormo og Leo A. Grün-
feld.	 	
Mo Industripark AS (2021). 	Freyr sikrer milliardfinansiering til grønn batt	eriindustri i 	Norge og børsno-	
teres i New York	. Hentet 	24. mars 2021 fra	: https://www.mip.no/2021/freyr	-sikrer	-milliardfinansie-	
ring	-til-gronn	-batteriindustri	-i-norge	-og	-borsnoteres	-i-new	-york/	 	
NIFU (2013). 	Regionale forskningsfond 	– ny infrastruktur for regional forskningsforvaltning	. Sluttrap-	
port fra følgeevalueringen av regio	nale forskningsfond. Rapport 45/2013. 	Av Olav R. Spilling, Liv Lang-	
feldt og Svein Erik Moen. 	 	
NOU 	2016:3 (2016)	. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Produktivitets-	
kommisjonens andre rapport. 	Oslo: Departementenes servicesenter, Info	rmasjonsforvaltning	. 	
Oxford Research (2018). 	Evaluering av Bedriftsnettverkstjenesten til Innovasjon Norge. 	Av Rune Sti-	
berg	-Jamt, Bjørn Brastad, André Flatnes, Elisabet Hauge, Marte Tobro og Veronica Geschwandtnerova. 	 	
Plan	- og bygningsloven. Lov 27. juni 	2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling. 	 	
Rambøll (2012). Sammendragsrapport evaluering av kommunale og regionale næringsfond. Hentet 20. 
april 2020 fra: 	https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/rapporter/rapporter_2012/sam-	
mendragsrapport_evaluering_kom_fond.pdf	 	
Rana No (2019). Fylket støtter batterifabrikk	-arbeid med 1,5 mill.	 Hentet 	21	. april 2021 	fra	: https://ra-	
nano.no/fylket	-stotter	-batterifabrikk	-arbeid	-med	-1-5-mill/14.11	-05:01

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	31	 	
 
Rana Utvikling (2021).	 Om Rana Utvikling. 	Hentet 9. 	april 2021 fra	: https://ru.no/om	-oss/	 	
Rogaland fylkeskommune (2021). Regionalt næringsfond	. Hentet 9. 	april 2021 fra	: 	
https://www.rogfk.no/vare	-tjenester/stotte	-stipend	-og	-priser/okonomisk	-stotte	-og	-stipend/narings-	
utvikling/regiona	lt-naringsfond/	 	
Stortinget	 (202	1). Statsbudsjettet	 2021. 	Oslo: Stortingets administrasjon, Konstitusjonell avdeling	 	
Sintef	 (2019)	. Mobilisering, kapasitetsløft og dialog Forventede resultater og effekter av Forskningsrå-	
dets FORREGION	-program på innovasjon	ssystemenes utvikling. 	Rapport	nr. 2019/00882. Av 	Håkon 	
Finne, Lone Sletbakk Ramstad og Lars Harald Vik. 	https://www.forskningsradet.no/conte	ntas-	
sets/4b72d2a8b93c4220a723c2c9e7b40680/sintef_2019	-00882.pdf	 	
Siva (2021	a). Inkubasjonsprogrammet. 	Hentet 9. april 2021 fra: 	https://siva.no/virkemidler/inkuba-	
sjonsprogrammet/	 	
Siva (2021b). Næringshageprogrammet. Hentet 	9. april 2021 fra: 	https://	siva.no/virkemidler/naerings-	
hageprogrammet/	 	
Skape (2021). Om oss. Hentet 11. april 2021 fra: 	https://skape.no/om	-oss	 	
Telemark utviklingsfond (2021). 	Om oss. Hentet	 9. april 2021 	fra: 	http://telemarkutviklings-	
fond.no/om	-oss	 	
Troms Holding (2021). 	Om Troms Holding AS. Hentet 12. april 2021 fra:	 https://www.tromshol-	
ding.no/om	-troms	-holding	-as/	 	
Vestland fylke (2021	a). Næringsfond for utsette område i Vest	land	. Hentet 21. april 2021 fra: 	
https://www.vestlandfylke.no/nyheitsarkiv/2021/naringsfond	-for	-utsette	-omrade	-i-vestland/	 	
Vestland fylke (2021	b). Slik jobbar vi med hydrogen. Hentet 11. april 2021 	fra: 	https://www.vestland-	
fylke.no/narings	--og	-samfunnsutvikling/bransjar	-og	-omstilling/energi/slik	-jobbar	-vi-med	-hydrogen/	 	
Vestland fylke (2021	c). Invest 	in Bergen	. Hentet 	12	. april 2021 fra	: https://www.vestland-	
fylke.no/narings	--og	-samfunnsutvikling/etablering	-og	-oppstart/naringsareal	-investering	-og	-bedriftse-	
tablering/invest	-in-bergen/	 	
Vestlandsrådet (2021). 	Om Vestlandsrådet. Hentet 11. april 2021 	fra: 	http://www.vestlandsraa-	
det.no/om	-vestlandsr%C3%A5det

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	32	 	
 
Vedlegg

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	33	 	
 	
A	 	Spø	rreskjemaer	 	
A.1	 	Spørreskjema 	til 	fylkeskommunene

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	34

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	35

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	36

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	37

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	38

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	39

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	40

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	41

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	42

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	43

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	44

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	45

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	46	 	
 	
A.2	 	Spørreskjema 	til 	NHO	s regionkontorer

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	47

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	48

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	49

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	50

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	51

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	52

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	53

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	54	 	
 	
B	 	Fordeling av svar på	 spørsmål 	 	
I dette 	vedlegget viser vi fordelingen av svar på spørsmålene som omtales i kapittel 	4.1.1	 til 4.1.3	. 	
B.1	 	Virkemidler	 for næringsutvikling	 	
B.1.1	 	Etablering av 	ny kraftkrevende industri	 	
Figur	 B.1 Fordeling av svar på spørsmålet 	«(…) På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger 	virkemidlene 	
til rette for etablering av ny kraftforedlende industri?»

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	55	 	
 
Figur	 B.2 Fordeling av svar på spørsmålet 	«(…) 	 Fordeling av svar på spørsmålet «(…) På en skala fra 1 	
til 5, i hvilken grad legger virkemidlene til rette for etabl	ering av ny kraftforedlende 	
industri?»	 	
 	
 
Figur B.3 	Fordeling av svar på spørsmålet 	«(…) På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemidlene 	
til rette for etablering av ny kraftforedlende industri?»

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	56	 	
 	
B.1.2	 	Elektrifisering	 av andre næringssektorer	 	
Figur B.	4 Fordeling av svar på spørsmålet 	«På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemidlene til 	
rette for elektrifisering av andre næringssektorer (f.eks. av maritim sektor, bygg og 
anlegg, olje og gass)»?	 	
 	
 
Figur B.5 	Fordeling av svar på spørsmålet 	«På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemidlene til 	
rette for elektrifisering av andre næringssektorer (f.eks. av maritim sektor, bygg og 
anlegg, olje og gass)»?

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	57	 	
 
Figur B.	6 Fordeling av svar på spørs	målet 	«På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemidlene til 	
rette for elektrifisering av andre næringssektorer (f.eks. av maritim sektor, bygg og 
anlegg, olje og gass)»?	 	
 	
B.1.3	 	Økt 	produksjon	 av fornybar energi	 	
Figur	 B.7 Fordeling av svar på spørsmål	et 	«På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemidlene til 	
rette for økt produksjon av fornybar energi?»

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	58	 	
 
 
Figur 	B.8 Fordeling av svar på spørsmålet 	«På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemidlene til 	
rette for økt 	produksjon av fornybar energi?»	 	
 	
 
Figur 	B.9 Fordeling av svar på spørsmålet	 «På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad legger virkemidlene til 	
rette for økt produksjon av fornybar energi?»

Fylkeskommunenes virkemidler for verdiskaping fra regionale energiressurser	 	
 	
Vista Analys	e | 2021/19	 	59	 	
 
 	
 
 
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no