Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet?

Rapport 2017/14

Steinar Strøm, Ingeborg Rasmussen og Jens Furuholmen

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet?

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseEvalueringVelferdKultur og kreative næringer
År	2017
Rapportnummer	14
Forfatter(e)	Steinar Strøm Ingeborg Rasmussen Jens Furuholmen
Last ned	file_download (784.1 kB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2017/14

Fysisk inaktivitet: Hva koster det
samfunnet?

Steinar Strøm, Ingeborg Rasmussen, Jens Furuholmen
VISTA ANALYSE AS

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene

Dokumentdetaljer
Vista Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2017/	14
Rapporttittel 	 	Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet	?
ISBN	 	978	-82	-8126	-329	-1
Forfatter	 	Steinar Strøm, Ingeborg Rasmussen, Jens
Furuholmen
Dato for ferdigstilling 	 	14	.august 	2017
Prosjektleder	 	Steinar 	Strøm
Kvalitetssikrer	 	Tyra Ekhaugen
Oppdragsgiver	 	Norsk Friluftsliv
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Friluftsliv, fysisk inaktivitet, samfunnsøkonomiske
effekter

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 1
Forord
Oppdragsgiver for denne rapporten er Norsk Friluftsliv.
Formålet med rapporten er å vise konsekvenser av usunn ivsstil på folkehelsen og
samfunnsøkonom ien. Vi vil understreke at vi ser på de samfunnsmessige konsekvensene
av endringer i fysisk inaktivitet og sterk overvekt . Vi ser følgelig ikke på de samlete
konsekvensene for samfunnet av en fysisk inaktiv befolkni ng. Et nytt bidrag til den norske
debatten er at vi tar i bruk en samfunnskalkulator som er basert på arbeid ved Uppsala
Universitet. Den viser hvordan økninger i fysisk inaktivitet og sterk overvekt i nærmere angitte
befolkningsgrupper kan føre til en økning i forventet antall personer med ulike sykd oms-
diagnoser. Den viser videre virkninger på omfang av sykefravær og uførhet og de kostnader
som disse konsekvensene har på samfunnsøkonomiske kostnader, og budsjetter til stat og
kommuner. I tillegg gir vi en beregning av tap av kvalitetsjusterte leveår (QALY) som følge
av økningen i fysisk inaktivitet og sterk overvekt. Vi viser forventete verdier og det er viktig å
være klar over at ved alle slike anslag hefter det usikkerhet. Vi har tilpasset kalkulatoren til
norske forhold. Vi viser beregninger for landet som helhet og for Drammen kommune. Noen
av de fysisk inaktive k an ha en begrenset arbeidskapasitet og vi viser ved et eksempel den
samfunnsøkonomiske kostnaden som skyldes at arbeidskapasiteten er mindre enn for
personer med en sunnere livsstil. Det er viktig å understreke at det trengs mer informasjon
om sammenhengene i Norge mellom en usunn livsstil , sykdommer, uførhet , begrenset
arbeidskapasitet og samfunnsøkonomiske kostnader. Det er likevel grunnlag for å si at fysisk
inaktivitet kan ha betydelige negative konsekvenser for samfunnet.
I denne rapporten har vi begrenset analysen til fysisk inaktivitet og de samfunns økonomiske
konsekvensene i visse aldersgrupper . Når det gjelder manglende tilknytning til arbeidslivet
ser vi på aldersgruppen 1 5-7 4 år , og når det gjelder sykdom som følge av fedme og fysisk
inaktivitet ser vi på aldersgruppen 20- 84 år.Vi ser med andre ord ikke på de
samfunnsøkonomiske konsekvensene av fysisk inaktivitet blant barn og unge under 15 år og
heller ikke blant eldre over 84 år.

Oslo 14.august 2017
Steinar Strøm

Prosjektleder
Vista Analyse AS

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 3
Innhold
Forord .................................................................................................................................... 1
Sammendrag ......................................................................................................................... 7
1. 	Innledning ..................................................................................................................... 11
2. 	Fysisk inaktivitet, overvekt, fedme og helse ............................................................ 12
2.1	 	Fysisk inaktiviet; konsekvenser og antall ............................................................ 12
2.2	 	Overvekt og fedme er nær korrelert ................................................................... 16
2.3	 	Sosioøkonomiske forskjeller ............................................................................... 18
2.4	 	Opplevd helse og fysisk aktivitet ........................................................................ 18
2.5	 	Oppsummering; andel fysisk inaktive og overvektige ........................................ 19
3. 	En potensiell viktig samfunnsøkonomisk kostnad av inaktivitet .......................... 21
3.1	 	Samfunnsøkonomiske kostnader og nasjonalformue ........................................ 21
3.2	 	Arbeidsstyrken og sysselsetting ......................................................................... 21
3.3	 	Hva taper landet på redusert arbeidsstyrke? ..................................................... 27
4. 	Helsekalkulator – kostnaden av usunn livsstil ........................................................ 30
4.1	 	Den svenske RHS-modellen ............................................................................... 31
4.2	 	Helsemodellen tilpasset norske forhold .............................................................. 32
4.3	 	Scenario A – svak økning i inaktivitet på kort sikt .............................................. 36
4.4	 	Scenario B – svak økning i inaktivi tet på mellomlang sikt .................................. 37
4.5	 	Scenario C – sterkere økning i inaktivitet på kort sikt ........................................ 38
4.6	 	Scenario D – sterkere økning i inaktivitet på mellomlang sikt ............................ 39
4.7	 	Scenario Drammen – økning på mellomlang sikt ................................................ 42
4.8	 	Svakheter ved helsemodellen............................................................................. 43
4.9	 	Begrenset arbeidskapasitet ................................................................................ 43
4.10	 	Totale samfunnsøkonomiske kostnader. ............................................................ 45
5. 	Hvem bærer kostnadene og hvem får gevinstene? ................................................ 	46
5.1	 	Forebygging og forbedring av helse – en investering ........................................ 46
5.2	 	Statlig politikk viser kunnskap og gode intensjoner ............................................ 47
5.3	 	Svake insentiver for å sikre tilstrekkelig innsats i kommunene .......................... 47
5.4	 	Virkemidlene mangler, hvem skal handle? ......................................................... 48
5.5	 	Hva kan gjøres? .................................................................................................. 49
Referanser ........................................................................................................................... 51

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
4 Vista Analyse
Figurer:
Figur 2.1 Hvor ofte vil du si at du driver med fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon?
 .............................................................................................................................................. 13

Figur 2.2 Hvor intenst trener eller mosjonerer du? .............................................................. 13
Figur 2.3 Andelen lite fysisk aktive (Folkehelseinstituttet). Prosent. .................................... 14
Figur 2.4 Fysisk inaktive etter kjønn og alder. (Statisti sk sentralbyrå). Prosent. ................. 14
Figur 2.5 Prosentandelen som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet stratifisert på
kategorier av vektsatus. (N=2068) ....................................................................................... 17

Figur 2.6 Andel med overvekt og fedme i Norge (prosent) .................................................. 17
Figur 2.7 Svært dårlig eller dårlig helse, menn (prosent) ..................................................... 19
Figur 2.8 Svært dårlig eller dårlig helse, kvinner (prosent) .................................................. 20
Figur 3.1 Andel sysselsatte (prosent) ................................................................................... 24
Figur 3.2 Sysselsatte i prosent av befolkningen 15 -74 år: Sysselsettingsandelen (prosent)
 .............................................................................................................................................. 24

Figur 3.3 Sysselsettingsandelen etter alder (prosent) ......................................................... 25
Figur 3.4 Sysselsettingsandelen blant unge etter kjønn (prosent) ...................................... 25
Figur 3.5 Sysselsettingsandelen blant eldre etter kjønn (prosent) ...................................... 26
Figur 3.6 Uføretrygdede (tusen) ........................................................................................... 27
Figur 3.7 Uføretrygdede etter alder, unge kvinner ............................................................... 28
Figur 3.8 Uføretrygdede etter alder, gamle kvinner ............................................................. 28
Figur 3.9 Uføretrygdede etter alder, unge menn .................................................................. 29
Figur 3.10 Uføretrygdede etter alder, gamle menn .............................................................. 29
Figur 4.1 Bildet er fra nettsiden hälsokalkylatorn.se. Det viser nye sykdomstilfeller hvis den
norske befolkningens livstil marginalt forverres for alle de fire risikofaktorene. .................. 32

Figur 4.2 Kostnadsfordeling av behandling – scenario D .................................................... 40
Figur 4.3 Kostnadsfordeling totalt – scenario D ................................................................... 40
Figur 5.1 Friluftsliv: Fra produksjon til utøvelse (konsum) til nytte ....................................... 46
Figur 5.2 Friluftslivets tiltakskjede ........................................................................................ 49

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 5
Tabeller
Tabell 2.1. Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå og sedat tid blant deltakere med vestlig og
ikke -vestlig bakgrunn (N=383) .............................................................................................. 16

Tabell 3.1 Personer i alderen 15-74 år, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn ........................ 23
Tabell 4.1. Påviste sammenhenger mellom livsstil og sykdom ........................................... 31
Tabell 4.2 Sykepenger og andel sy kefravær/uførhet, årlig per person ................................ 34
Tabell 4.3. Kommunale kostnader, årlig per person (kr) ..................................................... 35
Tabell 4.4 Scenario A +1 prosent fedme og +5prosent fysisk inaktivitet, år 5. Andeler i
prosent .................................................................................................................................. 36

Tabell 4.5 Kostnader scenario A, år 5 ................................................................................. 36
Tabell 4.6 Scenario B. +1 prosent fedme og +5 prosent fysisk inaktivitet. År 10. Andeler i
prosent .................................................................................................................................. 37

Tabell 4.7 Kostnader scenario B, mill. kr, år 5-10 ............................................................... 37
Tabell 4.8 Scenario C. +2 prosent fedme og +10 prosent fysisk inakt ivitet. År 5. Andeler i
prosent .................................................................................................................................. 38

Tabell 4.9 Kostnader scenario C, år 5 .................................................................................. 38
Tabell 4.10 Scenario C. +2 prosent fedme og + 10 prosent fysisk inaktivitet, år 10. Andeler i
prosent .................................................................................................................................. 39

Tabell 4.11 Kostnader scenario D, år 5-10 .......................................................................... 39
Tabell 4.12 Forventet tap av kvalitetsjusterte leveår (QALY) og forventet tap av antall gode
år som følge av nedsatt funksjonsevne ( DALY). Scenario D. ............................................. 42

Tabell 4.13 Kostnader scenario Drammen, år 5- 10 ............................................................. 42
Tabell 4.14 Kostnad ved 2 prosent økning i andelen med begrenset arbeidskapasitet. ..... 44

Tekstboks
Tekstboks 5.1 Bynært friluftsliv i Drammen. Et samarbeidsprosjekt som virker? ................ 50

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 7
Sammendrag
I denne rapporten vise r vi konsekvenser av fysisk inaktivitet og overvekt på folkehelsen og
samfunns økonomien. Vi tar i bruk en kalkulator som er basert på arbeid ved Uppsala
universitet for å beregne hvordan høyere andeler i befolkningen som er inaktive og
overvekt ige slår ut i sykdomsforekomster. Deretter beregner vi kostnadene for samfunnet,
og viser hvordan disse fordeler seg mellom stat og kommune. Det tar tid før en økning i fysis k
inaktivitet og sterk overvekt fører til sykdommer. Vi gir et anslag på den
samfunns økonomisk e kostnad en når disse virkningene har oppstått. Økt forekomst av
sykdommer fører til at flere mister år med fullgod kvalitet. Verdien av dette tapet blir beregnet.
Flere med usunn livsstil kan også føre til at flere får en begrenset arbeidskapasit et. Dette gir
et produksjonstap for landet. Verdien av dette tapet blir beregnet. De totale
samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av en økt andel fysisk inaktive (+10 prosent av
befolkningen) og økt andel sterkt overvektige (+2 prosent av befolkningen) i 2017, er for året
2027 anslått til :
- 3 milliarder kr per år som følge av livsstilsykdommer (produksjonstap,
behandlingskostnader og skattefinansieringskostnader (aldersgruppen 20- 84 år)
- 4,7 milliarder kr per år (QALY, individers tap av leveår med full kva litet, aldersgruppen
20- 84 år )
- 25,5 milliarder kr per år som følge av at personer får en begrenset arbeidskapasitet
og kan ikke jobbe som folk flest (produksjonstap, aldersgruppen 15- 74 år)
- 9,5 milliarder kr per år som følge av at personer med en begrenset arbeidskapasitet
ender opp med uføretrygd (produksjonstap og kostnader ved skattefinansiering av
trygd , aldersgruppen 15- 74 år)
- Totalt 42,7 milliarder kr per år.
Bare en liten andel av disse kostnadene belastes kommunene, slik at de har forholdsvis
svake insentiver til å gjennomføre tiltak for å øke den fysiske aktiviteten. Stat og kommuner
dekker kostnadene ved behandling av sykdommer. Disse behandlingskostnadene er
imidlertid lave i forhold til det produksjonstap som følger av forventet sykefravær , ufø rhet og
begrenset arbeidskapasitet.
Urovekkende lavt aktivitetsnivå i befolkning
Formålet med rapporten er å vise konsekvenser av fysisk inaktivitet på folkehelsen og
samfunnsøkonomien. Anslag ene for hvor stor andel i befolkningen i dag som er fysisk
inaktive , er usik re. Resultatene fra ulike undersøkelser spriker, både med hensyn til andelen
i dag, men også med hensyn på utviklingen de siste årene. Grunnene til dette er flere: Det
er stort frafall i utvalgene som er undersøkt, sammensetningen er skjev blant de som svarer
ved at personer med høyere utdanning er overrepresentert, og ved kontroll av selvrapportert
fysisk aktivitet er det svært mange som overdriver hvor aktive de er. Vår t utgangspunkt når
vi øker andelen som er fysisk inaktive, er basert p å Statistisk sentralbyrås undersøkelser for
2017. Andelen fysisk inaktive falt frem til 2008. I de siste årene har den steget noe. Et forsiktig
anslag er at omlag 15 prosent av den voksne befolkningen (20+ år) er fysisk inaktive i dag.
Det er imidlertid gr unn til å merke seg at Helsedirektoratet (2015) konkluderer med at:
«Samtidig oppfyller fortsatt ikk e nær to av tre voksne minimums anbefalingene relatert til
fysisk aktivitet. Det er urovekkende og viser at aktivitetsnivået generelt i befolkningen er lavt
og at iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelige.» Mye tyder derfor på at andelen i den voksne
befolkningen som er fysisk inaktive i dag, er høyere enn 15 prosent.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
8 Vista Analyse
Overvekt og fysisk aktivitet
Personer som er sterkt overvektige, er klart mindre fysisk akti ve enn normalvektige personer.
Denne klare sammenhengen og det faktum at det finnes mer eksakte anslag på vekt enn på
fysisk aktivitet, gjør at andelen sterkt overvektige i befolkningen gir et nyttig supplement til
andelen fysisk inaktive når en skal drøft e virkninger av fysisk inaktivitet på folkehelsen og
samfunnsøkonomien. Anslag på andelen sterkt overvektige tyder på at denne i dag er noe
over 15 prosent i den voksne befolkningen. Andelen har vært klart stigende de senere årene.
Kilden er også her Stati stisk sentralbyrå. Noe urovekkende er den høye andelen sterkt
overvektige blant barn og unge, som kan innebære at andelen sterkt overvektige i den
voksne befolkningen kan øke i årene fremover og mer enn hva utviklingen hittil har vært.
Dette kan dermed ogs å tilsi at andelen fysisk inaktive vil stige i årene fremover.
Hva koster det samfunnet om den negative utviklingen får fortsette?
Vi øker andelen i befolkningen som er fysisk inaktive fra nivået i 2017. Vi øker også andelen
i befolkningen som er sterkt o vervektige fra nivået i 2017. Disse økte andelene er et
eksperiment vi gjør. Men økningene kan også tolkes som forventete økninger i årene som
kommer. Kostnadene vi beregner kan derfor også tolkes som hva det vil koste samfunnet
dersom myndighetene ikke gjør noe for å begrense forverringen i folkehelsen.
En usunn livsstil knyttet til fysisk inaktivitet og sterk overvekt kan føre til helseproblemer, og
i verste fall til alvorlige sykdommer. I denne rapporten benytter vi resultater fra analyser utført
ved Uppsala u niversitet. Disse resultatene gjør det mulig å anslå forventet antall personer i
ulike aldersgrupper i en befolkning som får ulike typer alvorlige sykdoms diagnoser som følge
av moderate økninger i fysisk inaktivitet og sterk overvekt. Det tar noe tid før fysisk inaktivitet
og sterk overvekt gir seg utslag i sykdomsdiagnoser. I kalkulatoren ser vi på 5- 10 år.
Modellens anslag for antallet med ulike sykdomsdiagnoser bruker vi til å anslå forventete
kostnader for samfunnet knyttet til sykefravær, uførhet og produksjonstap. Fordi det tar tid
før sykdommer, sykefravær og uførhet slår inn for fullt, vil kostnadene være størst ved sl utten
av perioden vi ser på. Etter 10 år er kostnaden anslått til 3 milliarder kr på årsbasis. Denne
kostnaden består av behandlingskostnader, produksjonstap på grunn av sykefravær og
uførhet, samt skattefinansieringskostnader. Det er god grunn til å forvente at kostnadene per
år øker etter 10- årsperioden. Flere kan bli alvorlig syke etter 10 år og flere kan få tilbakefall.
Tolkningen av kostnaden per år er at det er den langsiktige kostnaden som følger av en
usunn livs stil som etter hvert slår ut i alvorli ge sykdommer.
Tap i kvalitetsjusterte leveår
Kalkulatorene gjør det også mulig å beregne tap av kvalitetsjusterte (gjenværende) leveår
(QALY) som følge av den moderate økningen i andelen som er fysisk inaktive. En tilsvarende
økning i andelen fysisk inaktive og overvektige som over, anslås å gi knappe 3 600 tapte
kvalitetsjusterte leveår. I følge Helsedirektoratet (2014) kan et kvalitets justert leveår
verdsettes til 1,12- 1 ,29 millioner kr i 2012- priser, avhengig av om personene deltar i
arbeidslivet eller ikke. Denne verdsettingen er basert på en rente brukt til å diskontere ned
fremtidige verdier på 4 prosent (NOU 2012:16). Verdien for hvert kvalitetsjustert leveår i
2017- priser er omlag 1,2- 1.4 millioner kr. Setter vi verdien til 1,3 millioner kr blir verdien av
de 3 600 tapte leveårene 4,7 milliarder kr per år . Dette er et tap som bæres av individene.
Vi understreker at vi ser på virkninger på folkehelsen og samfunnsøkonomien av økninger i
andelene som er f ysisk inaktive og sterkt overvektige. Vi ser derfor ikke på de
samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til dagens totale befolkning av fysisk inaktive.
Stat, kommune og individene deler på kostnadene ved inaktivitet
Vi har også undersøkt hvordan utgiftene fordeler seg på stat og kommune, ved å bruke
Drammen kommune som eksempel . Drammen har en befolkning som utgjør omlag 1 prosent

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 9
av den norske befolkning. En økning i andelen som er fysisk inaktive og/eller sterkt
overvektige, lik den økningen vi gjorde for h ele landet, gir en samfunnsøkonomisk kostnad
knyttet til økt forekomst av alvorlige sykdommer på 163 millioner kr over en ti -årsperiode.
Den største delen av denne kostnaden er knyttet til økninger i andelen av befolkning en på
syke penger og uføretrygd. Det te gir økte utgifter over statsbudsjettet og, viktigst her, et
produksjonstap for landet , men belaster Drammen i liten grad. Den direkte
kostnadsbelastningen på Drammen kommunes budsjetter er derfor lav. Tiltak som kan gjøre
noe med fysisk inaktivitet i befolkningen, er oftest lokale tiltak. Kostnadsbelastningen som vi
beregner, gir Drammen svake økonomiske insentiver til å dra i gang slike tiltak. Vi viser
likevel til interessante tiltak som er iverksatt i Drammen og som legger til rette for fysisk
aktivit et nær der befolkningen bor.
Fysisk aktivitet virker på helsetilstnaden og produktiviteten
Ikke alle med en usunn livsstil blir rammet av alvorlige sykdommer i tidlig alder. Mange
arbeider eller er i stand til det. Som vist i en tidligere rapport (Vista Analyse 2016), har fysisk
inaktivitet virkninger på helsetilstanden som igjen har negative virkninger på antall timer
arbeidet og produktivitet. Flere personer med lav fysisk aktivit et kan også være uten arbeid,
enten som registrert arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken. Et stort flertall blant disse
personene har i følge Helsedirektoratet (2015) et lavere fysisk aktivitetsnivå enn personer
som er i arbeid.
Fall i arbeidsstyrken er alvorlig for samfunnsøkonomien
Siden 2008 har det vært en klar økning i andelen i befolkningen som ikke er i arbeidsstyrken,
det vil si som verken er registrert sysselsatt eller arbeidsledig. Dette fallet i arbeidsstyrken er
alvorlig for samfunnsøkonomi en. Det er selvsagt mange grunner til at personer ikke er med
i arbeidsstyrken. U sunn livsstil i form av fysisk inaktivitet og sterk overvekt kan bidra til at
personer kommer i denne kategorien eller forsterke virkningen av andre faktorer. Vi har
derfor beregnet produksjonstapet av en moderat økning i antall personer som kommer i
denne gruppen av arbeidstakere med helseproblemer. I eksempelet antar vi at 2 prosent i
alders gruppen 20- 64 år går over i en marginalisert gruppe, og med 40-50 prosent
sannsynlighet for å fortsette i arbeidslivet . En slik reduksjon i arbeidsinnsatsen viser seg å gi
kostnader for samfunnet på om lag 25,5 milliarder kr per år . De andre med 60- 50 prosent
sjanse for ikke å fortsette i arbeidslivet, men ender opp som uføre, gir et tap for samfunnet
beregnet til 9, 5 milliarder kr per år.
Fysisk inaktivitet koster og bidrar til en negativ utvikling
Med våre eksempler kan en økt andel fysisk inaktive og/eller sterkt overvektige i den voksne
del av befolkningen (20+) gi økte kostnader i en fremtidig likevekt for samfunnet på 42,7
milliarder kr per år. Kostnaden blir høyere dersom en tar med virkningen av en moderat
økning i andelen fysisk inaktive og sterkt overvektige blant barn og unge, som kan gi
konsekvenser for dem og samfunnet senere i livet. Anslagene er usikre.
Hva kan gjøres?
« Vi vet hva som virker, og vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd» , skriver
Helsedirektoratet. Likevel er det ingen ting som tyder på at den negative utviklingen er i ferd
med å snu. Vi viser at kommunene, som er den aller viktigste tilretteleggeren, har svake
budsjettmessige insentiver for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i tilstrekkelig grad.
Regjeringen vil at friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres i det offentlige friluftslivsarbeidet. Det
er mange enkelttiltak som bekrefter at tilrettelegging av arealer, skilting og merking av stier i
nærmiljøet virker. Friluftslivsorganisasjonene har kompetanse og har vist at de kan skape
aktivitet, men har som frivillige organisasjoner begrensede ressurser og muligheter til å
prioritere tiltak som går langt utover tilbud for egne medlemmer og potensielle nye

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
10 Vista Analyse
medlemmer. Dagens fragmentert e virkemiddelapp arat og manglende langsiktighet i
rammebetingelsene, har vist se g å ikke sikre tilstrekkelig aktivitet til å trygge fremtidens helse
og velferd.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 11
1. Innledning
Fysisk inaktivitet kan bidra til at muskler som ikke stimuleres blir sv ekket, derunder
hjertemuskulaturen. Leddenes funksjon nedsettes, vektbærende ledd kan bli svekket,
kalktap kan gi benskjørhet, blodomløp kan bli dårligere, det kan hyppigere oppstå
fordøyelsesproblemer, overvekt og fedme kan utvikle seg, ulike kreftformer kan forekomme,
diabetes 2 kan inntreffe, blodtrykk kan øke og det kan hyppigere oppstå depresjoner (Sosial -
og Helsedirektoratet, 2000). Fysisk inaktivitet kan med andre ord bidra til en svekket helse i
befolkningen. En svekket helse kan gi individer et dårligere liv og mest alvorlig er dette hvis
helseproblemene inntreffer tidlig i livet.
En kan selvsagt mene at det bør være opp til den enkelte å foreta avveiningen på den ene
siden mellom et inaktivt liv med kanskje kortvarige gevinster i form av fet mat, usunn drikke,
stillesittende opplevelser, og på den annen side et mer fysisk aktivt og, på lengre sikt,
sunnere liv. Et slikt synspunkt forutsetter at individene er mer eller mindre godt informerte
om konsekvensene på kort, og ikke minst på lang, sikt av sine handlinger. Selv om de er
noenlunde godt informerte, kan det være innslag av nåtidsskjevhet
1 som gjør at et mer fysisk
aktiv og sunnere liv utsettes til i morgen, til i overmorgen, osv.
Mer informasjon om konsekvensene av fysisk inaktivitet og tilret telegging for fysisk aktivitet,
allerede fra individene er unge, kanskje spesielt nær der individene bor, kan bidra til at flere
blir fysisk aktive og at færre vil angre på sin nåtidsskjevhet.
Det er heller ikke slik at individet selv bærer den fulle kost naden ved sin fysiske inaktivitet.
Den fysiske inaktiviteten kan føre til at individene må tas hånd om av helsevesenet. Dette er
ressurskrevende og hvor individet selv, i alle fall i Norge, ikke betaler den fulle kostnaden
ved behandlinger, sykefravær og eventuell (tidlig) uførhet og pensjonering. Dessuten kan
helseproblemer i befolkningen gjøre at det arbeides mindre og dårligere. Det kan oppstå et
produksjonstap for landet. Det er derfor grunner til at myndighetene i et land bør engasjere
seg i å gjøre f olk mer fysisk aktive.
I kapittel 2 vil se nærmere på tilstanden i landet med hensyn til fysisk inaktivitet. I kapittel 3
vil vi drøfte konsekvensene for samfunnet av at flere forlater arbeidsmarkedet. Dette
« utenforskapet » har mange grunner, fysisk inaktivitet , fedme og dårligere fo lkehelse kan
væ re noen av grunnene. I kapittel 4 presenterer vi en samfunnsøkonomisk kalkulator som
kan vise hvordan fysisk inaktivitet og overvekt kan lede til sykdommer og dermed til
sykefravær og uføretrygd og hvordan dette kan påvirke samfunnsøkonomien, samt stat s- og
kommunale budsjetter. Vi viser beregninger for landet som helhet og for Drammen
kommune. Kalkula toren er basert på en modell utviklet av svenske helseøkonomer på
svenske data, men vi prøver å utvide den noe, samt gjøre den relevant for Norge. Ikke alle
som er fysisk inaktive og/eller som er overvektige blir så syke at de ikke kan arbeide. Noen
kan imidlertid ha en begrenset arbeidskapasitet og vi viser ved et eksempel den
samfunnsøkonomiske kostnaden som skyldes at arbeidskapasiteten er mindre enn for
personer med en sunnere livsstil. I kapittel 4 tar vi opp hvem som bærer kostnadene ved en
fysisk inaktiv befolkning, hvem som får gevinstene ved å gjøre befolkning en mer fysisk aktive,
og hvilke insentiver stat, kommun er og frivillige organisasjoner har for å gjøre befolkningen
mer fysisk aktiv.

1 Se Vista Analyse (2016) for en beskrivelse av nåtidsskjevhet

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
12 Vista Analyse
2. Fysisk inaktivitet, overvekt, fedme og helse
2.1 Fysisk inaktiviet; konsekvenser og antall
Sosial- og Helsedirektoratet (2000) definerer fysisk aktivitet som enhver kroppslig bevegelse
initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover
hvilenivå. Dermed vil personer bli karakterisert som fysisk inaktive dersom de beveger seg
lite på jobb og i fritid, sitter og ligger mye, og benytter i stor grad motoriserte transport - og
hjelpemidler. Direktoratet antar at en betydelig helsegevinst kan oppnås ved at de fysisk
inaktive blir moderat mer aktive, eksempli fisert ved å gjennomføre daglig 30 minutter rask
gange. Det er tilsynelatende ikke mye som skal til for å oppnå en betydelig helsegevinst,
likevel er det en ikke liten del av befolkningene i flere land som ikke gjør dette. Direktoratet
viser til anslag for USA som indikerer at hele 23 pr osent av alle dødsfall kan tilskrives fysisk
inaktivitet. Andre viktige årsaker til dødsfall i USA som trekkes frem er røyking (33 prosent ),
høyt kolesterol (23 prosent ) og overvekt (24 prosent ). Andelene summerer seg i prosent til
over 100 og skyldes at f lere personer kan høre til i flere risikokategorier. En viktig
kombinasjon i den forbindelse er overvekt og fysisk inaktivitet.
Anslag på andelen i befolkningen i dag som er fysisk inaktive er usikker. Resultatene fra ulike
undersøkelser spriker, både med hensyn til andelen i dag, men også med hensyn på
utviklingen de siste årene. Andelen inaktive varierer mellom 9 prosent (Ipsos), 14 prosent
(FHI) og 16 prosent (SSB). Det er kun Ipsos og SSB som har utfyllende tidsseriedata.
Andelen med stillesittende arbeid har økt de siste ti -årene. Fra 1970- til 1990 -årene økte
andelen fra 20 til 30- 40 prosent for menn og fra 10 til 30 prosent for kvinner. Det er usikkert
om økningen i fysisk aktivitet på fritiden har kompensert for endringen i arbeidslivet.
2.1.1 Ikke samsvar mellom selvrapportering og målinger
Det er viktig å stille spørsmål ved gyldigheten til resultatene i selvrapporterte undersøkelser.
I en undersøkelse ( Kan2) finner Helsedirektoratet at 66 prosent oppgir at de oppfyller
Helsedirektoratets anbefalinger o m fysisk aktivitet, men ved målinger finner man at bare 32
prosent oppfyller anbefalingene. Det peker i retning av betydelig overdrevne estimater for
befolkningens aktivitetsnivå. Og dermed et for lavt anslag på andelen i befolkningen som er
fysisk inaktive.
I Figur 2.1 viser vi andeler som svarer hvor ofte de driver med fysisk aktivitet , kilden er Ipsos,
MMI . Vi ser at andelen som svarer at de aldri driver med fysisk aktivitet i form av trening og
mosjon, har sunket de senere år fra over 10 prosent i siste del av 1980 årene til under 10
prosent de siste årene. Legger en til andelen som svarer at de driver med trening og mosjon
hver 14. dag eller sjeldnere, så ser vi at summen av disse to andelene har sunket fra rundt
40 prosent i siste del av 1980 årene til rundt 25 prosent i de senere årene.
Om «trening og mosjon» inkluderer rask gange som Helsedirektoratet angir som
moderat fysisk aktivitet, vet vi ikke. I 2015 blir imidlertid deltakerne i
spørreundersøkelsen spurt om intensiteten i den trening og mosjon de foretar.
Andelene er vist i
Figur 2.2 . Hvis vi antar at rask gange vil innebære at en minst blir varm og svett, s er vi at
omlag 15 prosent av menn og kvinner sett samlet ikke trener så intenst som rask gange
skulle tilsi. I følge disse dataene kan dette tyde på at andelen i den voksne del av
befolkningen i Norge som i dag er fysisk inaktive, er over 10 prosent

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 13
Figur 2.1 Hvor ofte vil du si at du driver med fysisk aktivitet i form av trening eller
mosjon ?
Kilde: Ipsos MMI , fysisk aktivitet og idrett i Norge (2016)

Figur 2.2 Hvor intenst trener eller mosjonerer du?

Kilde: Ipsos MMI, fysisk a ktivitet og idrett i Norge (2016)
2.1.2 Fysisk inaktivitet øker med alder
Ipsos sine data tyder på at den fysiske inaktiviteten øker med alderen. Gitt alder, så viser
data fra Ipsos at den fysi ske inaktiviteten er noe høyere blant menn enn blant kvinner, og jo
lavere utdanning og inntekten er.
I Figur 2.3 viser vi Folkehelseinstituttets anslag på andelen lite fysisk aktive fra 2012 til 2016.
Vi ser at anslaget viser en svak vekst i andelen i de nne perioden.
16
1213
111118
141316
1210 98
669
25
2526
222522
222019
191617
17
151514
33
3535
373634
37
3736
37
3938
37
393737
24
2624
292524
27
2930
333637
3840
4140
0
10 20
30 40 50
60 70 80
90
100
3 ganger
eller flere
i uka
1-2
ganger i
uka
Hver 14.
dag eller
sjeldnere
Aldri
2 1319 19 29
6
2 1117 17 32
7
3 1621 2126
4
0
20 406080100
Føler ingen forandringer i pust eller
varme i kroppen
Føler at jeg blir varm i kroppen
Kjenner at jeg blir varm og svett
Kjenner at jeg blir andpusten og svett
Kjenner at jeg blir andpusten, svett og
sliten
Tar meg helt ut - blir svært sliten
Kvinner	Menn	Alle

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
14 Vista Analyse
Figur 2.3 Andelen lite fysisk aktive (Folkehelseinstituttet). Prosent.

I Figur 2.4 viser vi andeler som er fysisk inaktive etter alder. Kilden er Statistisk sentralbyrå.
Vi ser at andelene har falt frem til 2012 for deretter å stige noe.

Figur 2.4 Fysisk inaktive etter kjønn og alder. (Statistisk sentralbyrå). Prosent.

2.1.3 Lavare aktivitetsnivå blant folk med ikke- vestlig bakgrunn
I Tabell 2.1 viser vi tall for fysisk aktivitet blant folk med vestlig og ikke- vestlig bakgrunn.
Kilden er Helsedirektoratet (2015). Grunnen til at vi trekker frem dette forholdet er at
innvandrere med ikke- vestlig bakgrunn har problemer med å bli integrert i det norske
12.2 12.4 12.6 12.813
13.2 13.4
13.6 13.8 14
14.2
2012 2013201420152016
0 5
10 15 20 25
30 35 40
45
50
1998 20022005200820122015
16-24 år (M)
25-44 år (M)
45-66 år (M)
67 år eller eldre (M)
16-24 år (K)
25-44 år (K)
45-66 år (K)
67 år eller eldre (K)

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 15
arbeidsmarkedet. Årsakene til dette kan være mange. Fysisk inaktivitet kan forsterke disse
problemene. Vi ser at det er en signifikant forskjell i fysisk aktivitet; personer med ikke- vestlig
bakgrunn er mindre fysisk aktive enn personer med vestlig bakgrunn. Det kan være flere
grunner til at innvandrere er mindre fysisk aktive enn innfødte i Norge. Grunnene kan være
manglende integrering i arbeidslivet og mer stillesittende liv, kultur som gjør at fysisk aktivitet
i form av turer i skog og mark ikke finner sted så ofte (den meste benyttete treningsform i
følge data til Ipsos), mat -og drikkeskikker, mm.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
16 Vista Analyse
Tabell 2.1 . Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå og sedat ti d blant deltakere med
vestlig og ikke- vestlig bakgrunn (N=383)
 	Vestlige	 	Ikke	-vest	lige	 	Forskjell
(95prosent
KI)
P-verdi
Kvinner
Fysisk aktivitet
(tellinger/min)
354 (4)	 	302 (10)	 	51 (30,72)	 	<0.001
Skritt/dag	 	8461(81)	 	7263 (221)	 	1198
(728, 1667)

<0.001
Sedat tid (min/dag)	 	532 (2)	 	555 (5)	 	23
(11,34)
<0.001
Lett intensitet FA
(min/dag)
302 (2)	 	284 (5)	 	18
(7, 29)
0.001
Sammenhengende
FA med moderat -til -
høy -intensitet
(min(dag)
18 (1)	 	12 (1)	 	6 (3, 9)	 	<0.001
Oppfyller FA	-
anbefalingene
35	 	24	 	11	 	<0.001
Menn
Fysisk aktivitet
(tellinger/min)
357 (4)	 	347 (12)	 	10 (	-15, 35)	 	0.43
Skritt/dag	 	8048 (81)	 	7699 (242)	 	349
(-163, 860)
0.18
Sedat tid 	(min/dag)	 	532 (2)	 	561 (7)	 	0 (	-13, 14)	 	0.94
Lett intensitet FA
(min/dag)
302 (2)	 	277 (6)	 	1 (	-11, 14)	 	0.81
Sammenhengende
FA med moderat -til -
høy -intensitet
(min(dag)
18 (1)	 	14 (1)	 	1 (	-3, 2)	 	0.50
Oppf	yller FA	-
anbefalingene
35	 	23	 	7 	0.003
FA = fysisk aktivitet . Kilde: (Helsedirektoratet, 2015)
2.2 Overvekt og fedme er nær korrelert
Overvekt og fedme kan bidra til at folk er fysisk inaktive. Kombinasjonen av liten fysisk
aktivitet og overvekt/fedme kan forsterke de negative helseeffektene av de to kategoriene
sett hver for seg. I Figur 2.5 viser vi fysisk aktivitet for tre kategorier av vekt i den voksne
norske befolkningen (Helsedirektoratet, 2015) . Vi ser at overvektige personer, og spesielt

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 17
personer med fedme, har et klart lavere fysisk aktivitetsnivå enn personer med normal vekt.
Hva som er årsak og virkning er ikke helt klart: Overvektige kan ha større problemer med å
holde seg fysisk aktive, samt idig som lav fysisk aktivitet kan føre til overvekt og fedme, med
andre ord en ond sirkel.
Figur 2.5 P rosentandelen som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet stratifisert
på kategorier av vektsatus. (N= 2068)

Kilde: Helsedirektoratet, 2015
I følge Helsedirektoratet ( 2015) har andelen kvinner og menn mellom 40- 42 år med
overvekt /fedme økt f ra begynnelsen av 1960 til 1999. S amtidig viser kostholdsundersøkelser
at energi -inntaket i den voksne befolkningen har vært forholdsvis stabilt i perioden.
Tendensen med økt grad av overvekt og fedme i Norge har fortsatt siden 1999. I Figur 2.6
viser vi utviklingen i andelen med overvekt/fedme etter alder fra 1998 til 2015. V i ser at
andelen med overvekt/ fedme har steget sterkt de senere årene. Det norske folk er rett og
slett i ferd med å bli tyngre.
Basert på resultater fra undersøkelsene etter 2000 kan vi si at vel 15 prosent av befolkningen
er i dag sterkt overvektige.
Figur 2.6 Andel med overvekt og fedme i Norge ( prosent)

Kilde: SSB
0 5
10
15
20
25
30 35 40
Normalvekt OvervektFedme
0 2 4 6 8
10 12
14
16 18
1998 20022005200820122015
16-24 år
25-44 år
45-66 år
+67 år

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
18 Vista Analyse
2.3 Sosioøkonomiske forskjeller
Det er sosioøkonomiske forskjeller i utviklingen av fedme og overvekt. 40- åringer med høy
utdanning har i mindre grad fedme enn grupper med lavere utdanning. I Oslo er den voksne
befolkningen tyngre i østlige enn i vestlige bydeler, særlig kvinner (Helseundersøkelsen i
Oslo 2000- 2001).
Blant innvandrere i Oslo varierer forekomsten av overvekt og fedme med etnisk bakgrunn.
Andelen med KMI over 30 er størst blant kvinner fra Tyrkia og lavest blant menn fra
Vietnam. Kvinner fra Sri Lanka og Pakistan har høyest liv -hofte -ratio. Dette viser
helseundersøkelser blant innvandrere fra Asia og Afrika som ble gjennomført før 2005
(Kumar, 2005) .
Overvekt og fedme er ikke bare et fenomen blant voksne (16+ år ), også blant barn og unge
kan overvekt og fedme være utbredt. Verdens helseorganisasjon har utarbeidet definisjoner
av overvekt og fedme for voksne. I mange land brukes det grenseverdier for kroppsmasse-
indekser, også tilpasset for barn og unge. De fleste overvektige barn er friske, men svært
høy vekt og fedme kan gi helseproblem er i barne- og ungdomsårene. Overvektige barn og
unge har en viss risiko for å utvikle overvekt og fedme i voksen alder. Spesielt vil dette kunne
være tilfelle for barn med overvektige foreldre.
Årsakene til overvekt og fedme kan være mange og sammensatte som gener, kosthold og
fysisk aktivitet. Folkehelseinstituttet viser til en barnevekststudie fra 2012. Denne studien
viser at blant åtteårige gutter var 14 prosent o vervektige , og blant jenter 18 prosent . Andelen
med fedme blant disse barna (begge kjønn) var 3 -4 prosent .
En undersøkelse av Helsedirektoratet fra 2011 viser at om lag 16- 17 prosent av gutter og
jenter i 15- 16 års-alderen var overvektige. Andelen med fedm e var om lag 2 prosent for
jenter, og 3 prosent for gutter.
Vekt og høydemålinger fra Bergen og Tromsø viser at andelen særlig tunge barn hadde økt
i perioden 1970- 2006 (Bergen) og 1980- 2005 (Tromsø). Årsaken til vektøkningen er en
ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Det er mange faktorer som påvirker denne
ubalansen som arv, mil jø, og økonomiske forhold, men også fysisk inaktivitet er en faktor
som kan bidra til vektøkning blant barn og unge.
2.4 Opplevd helse og fysisk aktivitet
I Figur 2.7 og Figur 2.8 viser vi hva folk mener om sin egen helse. Data er basert på
L evekårsundersøkels en fra Statistisk sentralbyrå. Figurene viser andeler i befolkningen som
mener at de har en dårlig eller svært dårlig helse. Vi ser at denne andelen øker klart med
alderen. Andelen har holdt seg stort set t uendret siden slutten av 1990-tallet. For den voksne
befolkningen sett under ett er andelen på 6- 8 prosent , noe høyere for kvinner enn for menn.
I Levekårs undersøkelsen spø r de også om fysisk aktivitet. I de senere årene innebærer
svarene i undersøkelsen at andelen som er lite fysisk aktive er 13- 14 pro sent .
Levekårsdataene fra 2005 gjør det mulig å estimere de simultane sammenhengene mellom
selvopplevd helse og fysisk aktivitet i minutter per dag. Det har tidligere blitt gjort av Vista
analyse (Vista analyse, 2016) . Estimatene innebærer at 10 minutters reduksjon i fysisk
aktivitet per dag kan gi en reduksjon i andelen med meget god helse i befolkningen på rundt
3 -4 prosentpoeng, dvs i snitt fra 42 prosent til 39 prosent for menn, og fra 45 prosent til 41
prosent for kvinner. Kategoriene som er under meget god helse er god helse, dårlig helse og
svært dårlig helse, mens kategoriene over er svært god helse.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 19
2.5 Oppsummering; andel fysisk inaktive og overvektige
For å oppsummere kan vi si at fysisk inaktivitet er en av mange viktige risikofaktorer for å få
flere ulike typer alvorlige sykdommer. Grunnene til den fysiske inaktiviteten kan være flere,
den er mer utbredt blant personer med lav utdanning og lav inntekt, mer blant menn og mer
blant innvandrere. En viktig grunn ti l lav fysisk aktivitet er overvekt og fedme, samtidig som
lav fysisk aktivitet kan bidra til overvekt og fedme.
Anslag på andelen i befolkningen i dag som er fysisk inaktiv er usikker, men som vist foran
omlag 15 prosent Andelen overvektige/med fedme er i dag noe over 15 prosent i den voksne
befolkningen. Andelen har vært klart stigende de senere årene. Noe urovekkende er den
høye andelen overvektige/med fedme blant barn og unge, noe som kan innebære at andelen
overvektige/med fedme i den voksne befolkningen kan øke i årene fremover og mer enn hva
utviklingen hittil har vært.
Figur 2.7 Svært dårlig eller dårlig helse, menn ( prosent)

Kilde: SSB
6
56
58
6
2 1112
1
4
33
26
4
7
78
810
8
14
911
1015
11
0 2
4
6 8
10
12 14
16
1998 20022005200820122015
Alder i alt
16-24 år
25-44 år
45-66 år
67 år eller eldre

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
20 Vista Analyse
Figur 2.8 Svært dårlig eller dårlig helse, kvinner ( prosent)

Kilde: SSB
I kapittel 4 legger vi til grunn SSBs anslag på andeler for fysisk inaktive og sterkt overvektige.
67
679
8
0 12
13
3
4
4456
4
7
9
8811
11
16
16
131217
12
0 2
4
6
8
10
12
14
16
18
1998 20022005200820122015
Alder i alt
16-24 år
25-44 år
45-66 år
67 år eller eldre

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 21
3. En potensiell viktig samfunns økonomisk kostnad av
inaktivitet
3.1 Samfunnsøkonomiske kostnader og nasjonalformue
Kostnaden for samfunnet av at befolkningen er lite fysisk aktiv, er overvektig og har
helseproblemer er :
• Helsesektoren blir belastet, noe som er ressurskrevende
• Sykefravær og uførhet kan gi produksjonstap
• Lavere timeinnsats og lavere produktivitet
• Flere år med nedsatt livskvalitet i befolkningen
Skattefinansiering av pensjoner, uføretrygd: syketrygd og dagpenger vil innebære høyere
skatter og avgifter, økte skatter og avgifter kan gi negative virkninger på individers og
bedrifters atf erd og gir opphav til skattefinansieringskostnader . I dette kapitlet vil vi trekke
frem sider ved samfunnsøkonomien , spesielt arbeidsmarkedet, som kan bli svekket der som
helsetilstanden i befolkningen blir dårligere. Resultatene i Vista Analyse (2016) viste at dette
kan være en aktuell og viktig problemstilling.
Et lands formue består av:
• Kunnskapskapital; dvs . befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsnivå,
hvor mange timer de arbeider og hvor produktive de er
• Realkapital, dvs . maskiner, by gninger, installasjoner av ulikt slag mm
• Naturressurser
• Fordringer på andre land; dvs . finans - og realinvesteringer i utlandet
Avkastningen på denne formuen er landets brutto nasjonalinntekt. Norge er for tiden et av
verdens rikeste land. En hovedgrunn til det er at vi er en verdens største eksportører av olje
og gass. Våre fiske- og vannkraftressurser er også betydelige i et internasjonalt perspektiv.
I tillegg har landet vært så fremsynt at det i senere tid har investert en stor andel av olje- og
gassinnt ektene i utlandet. Dermed er det realøkonomiske rommet for norsk økonomi blitt
betydelig utvidet gjennom våre andeler i andre lands formuer.
Likevel er kunnskapskapitalen den klart viktigste delen av formuen, både med hensyn til
størrelse og hva vi kan leve av på lang sikt. I dette perspektivet er fysisk inaktivit et og
helsetilstanden i befolkningen viktig. Fysisk inaktivitet og helseproblemer kan ha negative
virkninger på deltakelse i arbeidslivet og dermed på samfunnsøkonomien.
3.2 Arbeidsstyrken og sysselse tting
Tabell 3.1 er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Arbeidsstyrken
er summen av sysselsatte og arbeidsledige. Personer som er utenfor arbeidsstyrken er
dermed personer som ikke var sysselsatte eller arbeidsledige i undersøkelsesuken.
Sysselsatte omfatter personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet
i den uken undersøkelsen foregikk, og personer som har slikt arbeid, men er fraværende pga
sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som avtjener førstegangs militærtjeneste
regnes som sysselsatte. Ufrivillig permitterte med lønn, og personer på sy sselsettingstiltak
med lønn fra arbeidsgiver, regnes også som sysselsatt, mens personer på andre typer tiltak
finansiert av kursstønader er ikke inkludert i arbeidsstyrken.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
22 Vista Analyse
Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg sli kt arbeid
i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg slikt arbeid i løpet av
undersøkelsesuken eller de to påfølgende ukene. Ufrivillig permitterte som har vært ledige i
inntil tre måneder, regnes som arbeidsledige.
Av Tabell 3.1 ser vi at arbeidsstyrken i landet, for personer 15- 74 år, er på 2 753 000 personer
i 1. kvartal 2017. Dette utgjorde 69,6 av befolkningen i disse aldersgruppene. Andelen for
m enn (72,4 prosent ) er noe større enn for kvinner (66,7 prosent ).
Antall sysselsatte v ar 2 628 000 personer i 1. kvartal 2017, som utgjorde 66,5 prosent av
befolkningen i disse aldersgruppene, igjen noe høyere for menn (68,7 prosent ) enn for
kvinner (64,1 p rosent). Antall sysselsatte i prosent av befolkningen i alderen 15- 74 kaller vi
sysselsettings andelen.
Antall arbeidsledige er 12 4 000 personer, som utgjorde 4, 5 prosent av arbeidsstyrken , noe
høyere for menn (5,1 prosent ) enn for kvinner (3,9 prosent).
3.2.1 Fysisk inaktivitet betyr noe for helsen, og kan virke på arbeidsstyrken
Fysisk inaktivitet og eventuelt tilknyttete helseproblemer kan påvirke disse størrelsene på
ulike måter.
For det første kan fysisk inaktive personer falle utenfor arbeidsstyrken og bidra til at
sysselsettingsandelen blir lavere enn den ellers ville ha blitt. Dette utenforskapet kan for noen
inntreffe tidlig i livet og være et resultat av mangelfull skolegang, mobbing på skolen og i
fritid, samt motløshet i leting etter jobber. Utenforsk apet kan i verste fall føre til tidlig
uføretrygding. For det andre kan problemene inntreffe senere i livet og føre til lange
sykefraværsperioder med påfølgende uføretrygding og tidlig pensjonering. For det tredje kan
fysisk inaktive med helseproblemer let tere bli arbeidsledige. Marginale arbeids grupper er
ofte de som først blir rammet i nedgangstider i økonomien. Fordi det er lettere for disse å
miste jobben enn å finne en ny jobb, kan et arbeidsledighetssjokk i økonomien få varige
konsekvenser for disse gruppene. For det fjerde kan marginaliserte individer arbeide færre
timer enn andre, gitt at de er sysselsatte. For det femte kan produktiviteten være lavere i
marginaliserte grupper enn i andre grupper i befolkningen.
Figur 3.1 viser at sysselsettingsandelen har vært fallende siden finanskrisen i 2008 og
bekrefter at et negativt sjokk som rammer økonomien og dermed arbeidsmarkedet, kan ha
langvarige virkninger.

Figur 3.2 viser at fallet i sysselsettingsandelen de senere årene har vært noe større for menn
enn for kvinner.
Figur 3.3 viser at fallet i sysselsettingsandelen har vært mest markant for tre aldersgrupper
• 15- 19 år
• 20- 24 år
• 67- 74 år

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 23

Figur 3.4 viser kanskje tydeligere at det har vært en klar nedgang i
sysselsettingsandelen i de aller yngste aldersklasser. Det virker som om nedgangen
har vært nokså lik for unge menn og kvinner.
Figur 3.4 viser også en klar nedgang de senere årene for menn mellom 25 og 39 år.
Grunnene til nedgangen kan være mange, blant annet at unge trekker seg ut av
arbeidssty rken i nedgangstider og starter opp/går tilbake til utdanning.
Figur 3.5 viser at eldre menn har hatt et fall i sysselsettingsandelen etter 2013/2014. Dette
kan ha sa mmenheng med tilpasning til den nye pensjonsreformen som kom i 2011. Den
gjorde det mulig å ta ut pensjon, inklusive AFP, og samtidig arbeide mer eller mindre ved
siden av, uten avkortning av pensjon, da i hovedsak i privat sektor. Dette skjedde i stor
uts trekning umiddelbart etter reformen. Etter 2013/2014 kan flere ha valgt å pensjonere seg
helt. Fall i oljeprisen og sysselsettingsproblemer på Vestlandet kan være en grunn til den
økte pensjoneringen.
Men det kan også være andre grunner enn overgang til sk ole og utdanning for de unge, og
til pensjon for de eldre, som er årsaken til nedgangen i sysselsettingsandelen.
Tabell 3.1 Personer i alderen 15- 74 år, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn

1. kvartal 2017	 	1. 	kvartal 2016 	- 1. kvartal 2017
Absolutte
tall
Prosent	 	Endring i
absolutte tall
Endring i
prosentpoeng
Arbeidsstyrken	:

Begge kjønn	 	2 753 000	 	69,6	 	-25 000	 	-1,2
Menn	 	1 461 000	 	72,4	 	-13 000	 	-1,2
Kvinner	 	1 291 000	 	66,7	 	-13 000	 	-1,2
Sysselsatte	:

Begge kjønn	 	2 628 000	 	66,5	 	-14 000	 	-0,9
Menn	 	1 387 000	 	68,7	 	-3 000	 	-0,7
Kvinner	 	1 242 000	 	64,1	 	-10 000	 	-1,1
Arbeidsledige	:

Begge kjønn	 	124 000	 	4,5	 	-11 000	 	-0,4
Menn	 	75 000	 	5,1	 	-9 000	 	-0,6
Kvinner	 	50 000	 	3,9	 	-2 000

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
24 Vista Analyse
Figur 3 .1 Andel sysselsatte ( prosent)

Kilde: SSB

Figur 3 .2 Sysselsatte i prosent av befolkningen 15- 74 år: Sysselsettingsandelen
( prosent )

Kilde: SSB

62 63 64 65 66 67 68 69
70
71
72
73
58 60
62 64 66 68 70
72
74 76
Menn
Kvinner

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 25
Figur 3 .3 Sysselsettingsandelen etter alder ( prosent )

Kilde: SSB

Figur 3 .4 Sysselsettingsandelen blant unge etter kjønn ( prosent )

Kilde: SSB
10 20
30 40
50 60
70 80 90
15-19 år
20-24 år
25-39 år
40-54 år
55-66 år
67-74 år
10 20
30
40 50 60
70 80 90
Menn 15-19 år
Kvinner 15-19 år
Menn 20-24 år
Kvinner 20-24 år
Menn 25-39 år
Kvinner 25-39 år

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
26 Vista Analyse
Figur 3 .5 Sysselsettingsandelen blant eldre etter kjønn ( prosent)

Kilde: SSB
3.2.2 Utviklingen i antall uføretrygdede
I Figur 3.6 viser vi utviklingen i antall uføretrygdede fra 2007 og frem til i dag. Det skjedde en
klar økning rett etter finanskrisen, det var en dipp ned i antall uføre rundt 2011- 2012 (omtrent
samtidi g med tidspunktet for pensjonsreformen), men senere har antall uføret rygdede
fortsatt å øke. Figur 3.7 -
Figur 3 .10 viser utviklingen i antall uføre etter alder og kjønn. Vi ser at økningen i antall uføre
som skjedde etter finanskrisen i hovedsak var en økning blant unge kvinner og menn i
aldersgruppene 20- 39 år .
Utviklingen illustrerer at et sjokk som påvirker samfunnsøkonomien og arbeidsmarkedet kan
ha langsiktige virkninger. Til å begynne med kan ledigheten øke og det var lenge drøftet i
fagmiljøet at slike sjokk kunne gjøre det letter e å få ledigheten opp, men vanskeligere å få
den ned igjen. Langtidsledige kan i mange tilfeller gå tilbake til en jobb. Mer alvorlig er det at
f lere kan bli uføretrygdede, noe som er en absorberende tilstand inntil de går over til pensjon
etter fylte 67 år. Økningen i antall uføretrygdede blant unge mennesker er i den forbindelse
et alvorlig problem, i og med at landet går glipp av arbeidskraft i mange år. Økningen i antall
uføretrygdede de senere år har bidratt til at sysselsettingsandelen har gått ned.
D et har vært forsket mye på årsaker til korte og lange ledighetsperioder. Det har i senere tid
også kommet flere analyser av sykefravær og overgang til uføretrygd. Men det er åpenbart
at det trengs mer informasjon og forskning om konsekvenser av nedgangstider og de
langvarige virkningene disse kan ha på folkehelsen, samfunnsøkonomien og arbeidsmarked.
Av stor betydning er det å finne ut hvem som blir rammet mest av nedgangstidene og som
forlater arbeidsmarkedet for godt.
Sysselsettingsandelen har vært fallende i Norge etter finanskrisen. Noe av fallet kan skyldes
at flere, da særlig unge, benytter anledningen til å utdanne seg mer. Noe av fallet kan også
0
10 20 30 40 50 60 70 80
90
Menn 40-54 år
Kvinner 40-54 år
Menn 55-66 år
Kvinner 55-66 år
Menn 67-74 år
Kvinner 67-74 år

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 27
skyldes befolkningsendringer. Flere har i den forbindelse pekt på flere innvandrere til Norge
og vanskeli gheten med å integrere dem i arbeidsmarkedet. Andre har pekt på arbeids -
innvandring fra EØS land som har trengt ut norsk arbeidskraft. Det er imidlertid klart at det
er sårbare grupper som lettere blir marginaliserte og som ender opp i et utenforskap når
økonomien blir utsatt for ledighetssjokk. Det trengs mer forskning om årsakene til det klare
fallet i sysselsettingsandelen i Norge de senere år.
Tiltak som kan gjøre noe med dette fallet er dels tiltak som settes i verk når skaden har
skjedd, i form av ar beidsmarkedstiltak, omskolerings - og utdanningstiltak mm. Dels kan
forebyggende tiltak settes i verk, også i tider hvor samfunnsøkonomien går bra. I den
sammenheng kan tiltak som gjør at folk bli mer fysisk aktive, og som gjør at folkehelsen blir
bedre, sp ille en rolle.
Det er rimelig å anta at tapet i sysselsettingsandel siden 2008 dreier seg om potensiell
arbeidskraft som har en lavere produktivitet og dermed lønn enn gjennomsnittet i landet.
3.3 Hva taper landet på redusert arbeidsstyrke?
Hva taper da landet på hver prosentandel som forlater arbeidsstyrken? I følge Tabell 3.1 er
antall personer mellom 15 og 74 år i dag i underkant av 4 millioner . En lav timelønn før sk att
er omlag 200- 250 kr. Timeinnsatsen i marginale grupper i arbeidsmarkedet er trolig lavere
enn gjennomsnittet (som i internasjonal sammenheng også er lav). Anta at den er 1000 timer
per år. For hver prosent andel som arbeidsstyrken går ned og som kunne ha vært sysselsatt,
taper landet da
• 8 milliarder kr per år når timelønnen er 200 kr
• 10 milliarder kr per år når timelønnen er 250 kr
Siden 2007 har sysselsettingsandelen gått ned med 5 prosent poeng, noe som ifølge
regnestykket over gir et tap i verdiskaping på 40-50 milliarder kr per år.
I tillegg kommer økte kostnader i helse- og omsorgssektoren og skattefinansierings kostnader
knyttet til de stønader og trygder som det offentlige betaler.
Figur 3 .6 Uføretryg dede (tusen)

Kilde: NAV
280 285 290 295
300
305 310
315 320
2007 200820092010201120122013201420152016

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
28 Vista Analyse
Figur 3 .7 Uføretrygdede etter alder, unge kvinner

Kilde: NAV

Figur 3 .8 Uføretrygdede etter alder, gamle kvinner

Kilde: NAV
0
1000 2000
3000
4000
5000 6000 7000
8000
9000
2007200820092010201120122013201420152016
18-19
20-24
25-29
30-34
35-39
0
10000 20000 30000
40000
50000
60000
40-44
45-49
50-54
55-59
60-64

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 29
Figur 3 .9 Uføretrygdede etter alder, unge menn

Kilde: NAV

Figur 3 .10 Uføretrygdede etter alder, gamle menn

Kilde: NAV
0
1000 2000 3000
4000
5000 6000 7000
18-19
20-24
25-29
30-34
35-39
0
5000
10000 15000
20000 25000 30000 35000
40000
45000
40-44
45-49
50-54
55-59
60-64
65-67

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
30 Vista Analyse
4. Helsekalkulator – kostnaden av usunn livsstil
Vi viser fire fremtidsscenarier hvor vi antar en økning i andelen fysisk inaktive og overvektige
i ulike aldersklasser over 20 år. Som vist til foran er fysisk inaktivitet og sterk overvekt positivt
korrelerte i befolkningen, Vi tar utgangspunkt i andelene som er fysisk inaktive og sterkt
overvektige i 2017. Kilden er Statistisk sentralbyrå. Befolkningen er delt inn etter
aldersgrupper (20- 44, 45-64 og 65- 84) og kjønn.
Ved starten av 2017 var det i alt om lag 3,8 millioner kvinner og menn i disse aldersgruppene.
I det første alternativet øker andelen sterkt overvektige (målt i prosent) med 1 ekstra prosent
og andelen fysisk inaktive med ekstra 5 prosent , for alle befolkningsgruppene og begge
kjønn. Dette tilsvarer om lag 230 000 kvinner og menn. I det andre alternativet øker andelene
(målt i prosent) med henholdsvis 2 og 10 prosent. Dette tilsvarer om lag 460 000 kvinner og
menn. Fordi virkninger av disse endringene på folkehelsen tar tid, ser vi på virkninger etter 5
år (i 2022) og 10 år ( i 2027) .
Disse økn ingene kan sees på som en økning i andelene i befolkningen som er fysisk inaktive
og sterkt overvektige fra og med 2017. Dette eksperimentet er en tilnærming til hva vi kan
forvente dersom befolkningens livsstil forverres. Som vist i kapittel 2, og basert på SSBs tall,
har andelen fysisk inaktive steget noe i de senere årene fra et lavt punkt i 2008- 2012.
Andelen sterkt overvektige har steget mer. Vår tilnærming kan gi en indikasjon på hvordan
det vil gå med folkehelsen i tiden som kommer hvis det ikke sett es inn tiltak som bedrer
folkehelsen.
Vi tar i bruk en svensk helsemodell, som vi utvider og tilpasser til norske forhold (Feldman
og Johansson (2016). Modellen beregner forventet antall ulike sykdomstilfeller for en gitt
befolkning, avhengig av befolknin gens livsstil. Denne forventingen beregner vi som andelen
i befolkningen som får en syk dom multiplisert med størrelsen på befolkningen. En andel i
befolkningen som får en sykdom, er et anslag på den gjennomsnittlige sannsynligheten i
befolkningen for å få en sykdom.
Dette er sykdomstilfeller som kommer i tillegg til sykdom som oppstår ved referansebanen
på dagens nivå (SSB tall). For personer med helseskadelig livsstil finnes det anslag på
sannsynligheter for en rekke sykdommer. Anslagene er basert på dokum enterte
sammenhenger fra internasjonal medisinsk forskning.
Til hver sykdom er det kostnader knyttet til behandling, sykefravær, kommunal omsorg og
uførhet. Denne informasjonen bruker vi til å beregne samfunnets kostnad av usunn livsstil
og fordelingen av denne kostnaden. Hvor lenge sykefraværet antas å vare ved de ulike
sykdommene er forklart nedenfor, samt uførhetsandeler. Det er viktig å merke seg at den
største kostnaden for samfunnet er kostnaden knyttet til tap av produksjon som følge av flere
uføre og fler e med sykefravær. Vi har tilpasset modellen til den norske befolkningens
størrelse og sammensetning, til norske syke- og uføretrygderegler, norsk kostnadsnivå
(Iversen 2012) og norsk lønnsnivå.
Kalkulatoren gjør det også mulig å beregne det forvent ete tap av livskvalitet for de personer
som får en sykdom.
Ikke alle som er fysisk inaktive og sterkt overvektige får alvorlige sykdommer. Noen kan få
en begrenset arbeidskapasitet. Av disse fortsetter noen i jobber til lavere lønn og kortere
arbeidstid. A ndre kan falle ut av arbeidsstyrken og bli uføretrygdet. Men mange kan arbeid e
til en lønn og med en arbeidstid som folk flest. Vi kommer tilbake til disse tre gruppene til
slutt i kapittelet.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 31
4.1 Den svenske RHS -modellen
Modellen er utviklet av helseøkonomene Inna Feldman og Pia Johansson ved Uppsala
universitet. Det er en modell som beregner sykdomstilfeller i en gitt befolkning, basert på
utbredelsen av fire risikofaktorer. Disse faktorene beskriver andelen av befolkningen som er:
1. Kraftig overvektige ( BMI over 30)
2. Daglig røykere
3. Fysisk inaktive
4. Alkoholbrukere i risikosonen
En større andel personer innenfor disse gruppene vil føre til flere sykdoms tilfeller i befolknin-
gen. Sannsynligheten for sykdom gitt utbredelsen av risikofaktorer, er basert på svensk og
internasjonal epidemiologisk forskning.
Videre beregner modellen hvor mye hvert enkelt sykdomstilfelle koster og hvordan
kostnaden fordeler seg på ulike aktører. Sykdom fører blant annet til tapt produksjon, tapte
skatte inn tekter, sykeh usopphold og pleie- og omsorg. Det er en kostnad for både
arbeidsgiver, stat og kommune.
Modellen har ved to anledninger blitt tilgjengeliggjort via nettsider. Den første gangen i
samarbeid med Det svenska nätverket för Hälsofrämjande hälso- oc h sjukvård (HFS), den
andre gangen med bank og forsikringsselskapet Skandia. Begge nettsidene gir muligheten
til å regne på kostnadene av endret livsstil for en valgfri befolkning.
Tabell 4.1 . Påviste sammen henger mellom livsstil og sykdom
Sykdom 	Fedme
(KMI>30)
Fysisk
inaktivitet

Diabetes type 2
x x
Hjerte - og
karsykdom x
x
Hjerneslag
x x
KOLS
 x
Depresjon
x x
Brudd
 x
Kreft:

Tarm
x x
 Prostata
x
 Bryst
x
Kilde: Feldman og Johansson (2016)

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
32 Vista Analyse
Figur 4.1 Bildet er fra nettsiden hälsokalkylatorn.se. Det viser nye sykdomstilfeller
hvis den norske befolkningens livstil marginalt forverres for alle de fire risiko -
faktorene.

4.2 Helsemodellen tilpasset norske forhold
Vista har bygget videre på den svenske modellen og tilpasset den til norske forhold. Vi
presenterer i slutten av dette kapittelet fire scenarier for den norske befolkningen. I alle fire
scenariene har vi antatt at nordmenns livsstil forverres i mer eller mindre grad. Det fører til
nye sykdomstilfeller i befolkningen, som igjen medfører en kostnad for arbeidsgiver, stat og
kommune.
Simuleringene er basert på andelen av befolkningen som kategoriseres innenfor fire
helseskadelige livsstiler: (1) k raftig overvekt; (2) daglig røyking; (3) fysisk inaktivitet; (4)
risikabel alkoholbruk. Her holdes røyking og alkoholbruk på dagens nivå. En økning i
andelen av befolkningen som kategoriseres som sittestillende eller kraftig overvektig vil føre
til sykdomstilfeller som ellers ikke ville funnet sted. Det dreier seg om ni sykdommer som har
dokumenterte sammenhenger med usunn livsstil.
Befolkningen i modellen deles inn etter kjønn og tre aldersgrupper (20- 44 år, 45-64 år og 65-
8 4 år). Kjønn og alder avgjør sannsynligheten for sykdom ved inaktivitet og fedme. Inaktive
menn har for eksempel høyere sannsynlighet for diabetes enn inaktive kvinner. Inaktive
kvinner har på sin side større sannsynlighet for kreft. Sannsynligheten for å bli syk, gitt at
man er fysisk inaktiv, øker jo eldre man blir. Et unntak er depresjon, som forekommer oftere
hos unge inaktive og fedmeutsatte. Stort sett er det altså farligere å være inaktiv jo eldre man
blir. På den annen side vil inaktivitet og overve kt i ung alder trolig føre til økt sykdomsfare
senere i livet. Det er ikke tatt hensyn til i vår relativt kortsiktige modell.
Kjønn og alder påvirker også samfunnskostnaden av sykdom. Det er fordi menn tjener mer
enn kvinner og middeladrende tjener mer enn unge. De over 64 i modellen regnes

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 33
utelukkende som pensjonister. Hvis de gamle blir syke, fører det derfor ikke til tapt produk -
sjon, tapte skatteinntekter eller økt sykefravær. I modellen er de dyreste sykdomstilfellene
de som rammer middeladrende menn. På lengre sikt vil det trolig være dyrere med sykdom
hos unge, fordi de har et langt arbeidsliv foran seg. Vistas tilpassede helsemodell har et
mellomlangt tidsperspektiv og egner seg for å gjøre prognoser opptil ti år frem i tid.
4.2.1 Arbeidsgivers kostnad og produksjonstapet
Sykdommene i modellen fører til økt sykefravær. I Norge må arbeidsgiver betale sykelønn i
de første 16 dagene av sykefraværet. I tillegg mister arbeidsgiver merverdien av arbeidet
utover selve lønna, med andre ord overskuddet som skapes av arbeid. Det overskuddet er
vanskelig å beregne og inngår derfor ikke i modellen.
RHS -modellen regner med at arbeidsgiver må ansette vikarer ved sykdom. Det anses som
en kostnad for arbeidsgiver. Da antar man at lønna til vikaren er et en- til-en tap for
arbeidsgiver, og at vikaren ikke produserer noe. Derfor synes vi det er mer hensiktsmessig
å se på kostnaden til vikar som produksjonstapet ved sykefravær. Produksjonstapet er tapet
av verdien av arbeidet til den som er syk.
Det beste målet vi har på verdien av arbeid er lønn. Produksjonstapet ved en ukes sykefra-
vær er derfor en gjennomsnittlig norsk ukelønn på 10 000. Det er et tap som tilfaller hele
samfu nnet, i den grad vi får færre varer og tjenester å benytte oss av.
Det oppstår produksjonstap både ved sykefravær og uførhet.
4.2.2 Statens kostnad
Sykepenger for fravær utover 16 dager blir finansiert av NAV og kostnaden tilfaller dermed
staten. Mange av sykdommene forbundet med inaktivitet og fedme er alvorlige og medfører
høyt sykefravær. Sykdommene i mod ellen er klassifisert etter IADL-avhengighet
( Instrumental Activities of Daily Living). Helsepersonell bruker ofte en persons evne til å
utføre dagligdagse oppgaver (IADLs) som et mål på funksjonsevne. Andelen årlige
sykefraværsdager for ulike sykdommer er i modellen bestemt av hvor mange dagligdagse
oppgaver de syke ikke klarer selv. Depresjon blir for eksempel antatt til å føre til 25 prosent
fravær, hjerneslag til 50 prosent fravær og hoftebrudd til 100 prosent fravær.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
34 Vista Analyse
Tabell 4 .2 Sykepenger og andel sykefravær/uførhet, årlig per person
Sykdom 	Årlig kostnad sykefravær (kr) 	Andel sykefravær/ uførhet
Diabetes
type 2 0

Hjerte - og
karsykdom 119 000
 25 prosent
Hjerneslag
237 000 50 prosent
KOLS
119 000 25 prosent
Depresjon
119 000 25 prosent
Hoftebrudd
474 000 100 prosent
Kreft:
 Tarm
474 000 100 prosent
 Prostata
474 000 100 prosent
 Bryst
474 000 100 prosent
Kilde: Vista og Feldman og Johansson 2016
Staten bærer også kostnaden for at noen syke blir uføre. Sannsynlighet for å bli ufør, gitt en
type sykdom, beregner vi på bakgrunn av IADL- avhengighet, på samme måte som for
sykefravær
1. I Norge er det påvist en sterk sammenheng mellom uførhet og både inaktivitet
og fedme. Holteda hl (2006) fant i en studie av 200 søkere av uføretrygd at så mye som 59
prosent var fysisk inaktive, og en av fire hadde fedme. Uførhet fører til tapt produksjon, i
tillegg til utgifter til uføretrygd på 2/3 av inntekt.
Både uførhet og sykefravær fører ti l tapte skatteinntekter for staten. For uføre er skattetapet
differansen mellom skatten de betalte ved full inntekt og skatten de betaler av uføretrygden.
4.2.3 Kommunenes kostnad
Helse - og omsorgstjenester utgjør en tredel av budsjettene til norske kommuner (KM D,
2014). Kommunene er blitt tillagt nye oppgaver, slik at utgiftspostene til helse og omsorg har
økt over tid, også målt som andel av de totale kommunale utgiftene (Christensen et al, 2014).
I modellen beregnes kostnaden av hver enkelt sykdom ut i fra et vist behov for kommunale
tjenester. Det muliggjøres av en studie som rapporterer sammenhengen mellom kostnad og
funksjonalitetsnivå (IADL) i Sverige (Lindhom et al, 2013).
Kommunenes kostnadsnivå er tilpasset norske forhold ved at vi har justert for nors k
kostnads nivå og norsk valuta. Ellers er primærhelsetjenesten i stor grad sammenlignbare
mellom Norge og Sverige (Grimsmo & Magnussen, 2015) (Kristiansen & Pedersen, 2000) . I
begge land har kommunene ansvar for sykehjem og hjemmesykepleie. Disse tjenestene
utgjorde 83 prosent av norske kommuners helseutgifter i 2014 (SSB, 2014).
Både Norge og Sverige har gjennomgått omfattende reformer av helsetjenesten. I Norge har
samhandlings -reformen økt ansvaret til norske kommuner. Man har også økt
rammetilskuddet til kommunene. Samhan dlingsreformen innebærer: (1) Kommunenes plikt

1 Unntatt for diabetes hvor vi regner med 25 prosent uføregrad

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 35
til øyeblikkelig døgnopphold, og (2) Kommunenes betaling for utskrivningsklare pasienter
som blir liggende på sykehus i påv ente av et kommunalt tilbud.
Samhandlingsreformen førte også med seg ordningen med kommunal med- finansiering. Det
innebar at kommunene fikk økte rammetilskudd, mot at de ble med å betale for
sykehusinnleggelser. Det skulle gi økte insentiver for kommunene til å drive forebyggende
arbeid. Kommunal med- finansiering ble av ulike grunner avviklet i 2015.
Samlet sett endrer ikke samhandlingsreformen ansvarsf orholdet mellom stat og kommune i
stor nok grad, til at vi synes at Norge og Sveriges helsetjenester i kke er sammenlign bare.
Øyeblikkelig døgnopphold og betaling for utskrivningsklare pasienter utgjør for liten del av
kommunes helsebudsjett til å endre på forutsetningene for modellen.
I simuleringene som følger utgjør kommunale kostnader en liten andel av samfunnets totale
tap. I alle simuleringene er kommunenes andel av kostnadene under 10 prosent. Det er fordi
kostnader knyttet til tap av arbeidskraft er høyere enn kostnadene knyttet til behandling. Som
andel av behandlingskostnadene i modellen utgjør kommunes del rundt en tredel, de
resterende to tredelene tilknyttes sykehus. For øvrig er den empiriske fordelingen i
helseutgifter mellom kommune og stat henholdsvis 42 prosent og 58 prosent (SSB, 2014).
Det betyr ikke at kommunene bør ende opp med 42 prosent av kostnadene i modellen.
Kommunenes helseutgifter er i stor grad sykehjemstjenester og hjemmesykepleie (83
prosent ) (SSB, 2014). Mange i vår modell får ikke behov for disse tjenestene og disse blir
derfor ikke årsak til en kommunal utgift. Kommunenes andel av samfunnskostnaden
reflekterer at behandling utgjør en liten andel av samfunnets tap.
Det lave tallet på kommunenes andel av kostnadene er et tegn på at kommunene høster lite
av kostnadene ved sykdom, men dermed også lite av gevinstene ved forebygging.
Kommunene har hovedansvaret for å forebygge sykdom. Ikke bare gjennom tiltak som vises
som helseforebyggende arbeid i kommunens budsjett, men også gjennom andre utgifter som
får folk i aktivitet. Likevel er det lite å spare for kommuner når de lykkes med å forbedre folks
helse. Gevinsten tilfaller i stor grad det øvrige samfunnet gjennom økt arbeidsdeltagelse.
Tabell 4.3 . Kommunale kostnader, årlig per person (kr)
Sykdom 	Årlig
kostnad
Diabetes type 2
0
Hjerte - og
karsykdom 30 000

Hjerneslag
73 500
KOLS
30 000
Depresjon
36 000
Hoftebrudd
134 000
Kreft:
 Tarm
134 000
 Prostata
134 000
 Bryst
134 000
Kilde: Lindhom et al, 2013

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
36 Vista Analyse
4.3 Scenario A – svak økning i inaktivitet på kort sikt
I den første simuleringen antar vi en svak økning i andelen av den norske befolkningen som
er fysisk inaktive og andelen som har fedme i 2017. Fordi livsstilsendringer bruker tid på å
slå ut i helseeffekter, lager vi en prognose for ett år, fem år frem i t id.
Tabell 4.4 Scenario A +1 prosent fedme og +5 prosent fysisk inaktivitet, år 5. Andeler
i prosent
 	KMI > 30 (	prosent	)

Fysisk inaktivitet (	prosent	)

2017	 	2022	 	2017	 	2022
Alder	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn 	 	Kvinner
20	-44	 	11 	 	8 	12 	 	9 	14 	 	12 	 	19	 	17
45	-64	 	14 	 	15 	 	15	 	16	 	16 	 	11 	 	21	 	16
65	-84	 	15 	 	13 	 	16	 	14	 	24 	 	24 	 	29	 	29
Kilde: Tall for 2017 er fra SSBs levekårsundersøkelse.
En svak økning i inaktivitet og fedme vil i 2022 forårsake i underkant av to tusen nye
sykdomstilfeller, hvorav halvparten er diabetes og en fjerdedel er hjerte- og karsykdommer.
Det vil igjen føre til at 360 personer blir uføre det samme året. De uføre gir ikke utslag i store
kostnader i 2022. Derimot vil kostnaden av uførhet samle seg opp, og vokse over tid.
Den samfunnsøkonomiske kostnaden i år 5 er 821 millioner kr. Det er ikke medregnet kostn-
aden for de syke og deres pårørende. Det tapet er trolig langt høyere fordi de fleste av oss
er villige til å betale mye for å unngå alvorlig sykdom.
Tabell 4.5 Kostnader scenario A, år 5
 Sykdom 	Sykdom-
stilfeller 	Uføre 	Stat
(mill kr)
Kom	mune
(mill kr)
Produks	-
jonstap
(mill kr)
Samfunn
(mill kr)
Diabetes	 	1047	 	167	 	71,3	 	0,0	 	88,9	 	160,1
Hjerte	- og
karsykd . 	436 62 129,9 12,9
142,9 285,7

Hjerne	-
slag 	25 6 9,2 1,8
10,9 21,9

Kreft	 	106	 	42	 	30,9	 	14,2	 	46,1	 	91,3
KOLS	 	56	 	8 	13,9	 	1,7	 	12,4	 	28,0
Depresjon	 	124	 	25	 	54,4	 	4,5	 	65,7	 	124,6
Brudd	 	139	 	50	 	47,5	 	18,6	 	43,5	 	109,6

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 37
Totalt	 	1933	 	360	 	357,0	 	53,8	 	410,4	 	820,5
Noter: Samfunnskostnaden er fratrukket skattetapet for å unngå dobbeltelling. Dermed utgjør
samfu nnets kostnad mindre enn den samlede kostnaden for stat, kommune og arbeidsgiver.
4.4 Scenario B – svak økning i inaktivitet på mellomlang sikt

Tabell 4.6 Scenario B. +1 prosent fedme og +5 prosent fysisk inaktivitet. År 10. Andeler
i prosent

KMI > 30 (	prosent	)

Fysisk inaktivitet (	prosent	)

2017	 	2027	 	2017	 	2027
Alder	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn 	 	Kvinner
20	-44	 	11 	 	8 	12 	 	9 	14 	 	12 	 	19	 	17
45	-64	 	14 	 	15 	 	15	 	16	 	16 	 	11 	 	21	 	16
65	-84	 	15 	 	13 	 	16	 	14	 	24 	 	24 	 	29	 	29
Kilde: Tall for 2017 er fra SSBs levekårsundersøkelse.
På mellomlang sikt ser vi på sykdomstilfellene som akkumuleres mellom 2022 og 2027, en
periode på seks år. En svak økning i inaktivitet og fedme fører til 8700 nye sykdomstilfeller,
1620 av disse blir uføre. De som blir uføre tidlig fortsetter å være det i årene frem til 2027.
Samlet sett gir det en betydelig kostnad for samfunnet på over 6,2 milliarder kr. Omtrent en
tredel tilfaller staten (1,7 mrd kr) som får høye utgifter i form av stønader. En annen stor
kostnad er produksjonstapet til de syke. Kommunenes andel av kostnadene utgjør 243
millioner kr. Det er en relativt liten andel på 4 prosent av de totale kostnadene. På den annen
side utgjør det 30 prosent av behandlingskostnadene. Sykehusopphold på sin side utgjør de
resterende 70 prosentene av kostnadene til behandling. Produksjonstapet er den største
kostnaden.
Tabell 4.7 Kostnader scenario B, mill. kr, år 5 -10
 Sykdom 	Sykdom-
stilfeller 	Uføre 	Stat
(mill kr)
Kom	mune
(mill kr)
Produks	-
jonstap
(mill kr)
Samfunn
(mill kr)
Diabetes	 	4 708	 	749	 	371,2	 	0,0	 	1 504,4	 	1 875,7
Hjerte	- og
karsykd . 	1 954 275 594,7
 57,9
1 046,2 1
 698,8
Hjerne	-
slag 	111 27 41,4
 8,1
85,0 134,4

Kreft	 	482	 	192	 	150,7	 	64,8	 	476,2	 	691,6

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
38 Vista Analyse
KOLS	 	252	 	36	 	63,9	 	7,5	 	108,3	 	179,6
Depresjon	 	561	 	120	 	253,2	 	20,6	 	485,9	 	759,7
Brudd	 	631	 	227	 	226,7	 	84,6	 	536,0	 	847,3
Totalt	 	8 699	 	1 620	 	1 701,7	 	243,4	 	4 241,9	 	6 168,8

4.5 Scenario C – sterkere økning i inaktivitet på kort sikt

Tabell 4.8 Scenario C. +2 prosent fedme og +10 prosent fysisk inaktivitet. År 5. Andeler
i prosent
 	KMI > 30 (	prosent	)

Fysisk inaktivitet (	prosent	)

2017	 	2022	 	2017	 	2022
Alder	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner
20	-44	 	11 	 	8 	13	 	10	 	14 	 	12 	 	24	 	22
45	-64	 	14 	 	15 	 	16 	17 	16 	 	11 	 	26 	21
65	-84	 	15	 	13 	 	17 	15 	24 	 	24 	 	34	 	34
Kilde: Tall for 2017 er fra SSBs levekårsundersøkelse.
Ø kning en i inaktivitet og fedme i dag fører til 3867 nye sykdomstilfeller i 2022. Samme år vil
720 personer gå ut i uførhet. Det vil ikke gi så høye kostnader på ett år, men kostnadene vil
samle seg opp over t id. Den årlige kostnaden for samfunnet er 1,6 milliarder kr. Omtrent
halvparten av det skyldes statlige utgifter til sykefravær og sykehus. Den dyreste sykdommen
er hjerte- og karsykdo mmer, for eksempel hjerteinfarkt og stabil angina. Disse forekommer
hyp pig og er alvorlige. Til sammen utgjør hjerte - og karsykdommer over en tredel av
kostnadene som følge av forverret livsstil.
Tabell 4.9 Kostnader scenario C, år 5
 Sykdom 	Sykdom-
stilfeller 	Uføre 	Stat
(mill kr)
Kom	mune
(mill kr)
Produks	-
jonstap
(mill kr)
Samfunn
(mill kr)
Diabetes	 	2 093	 	333	 	142,4	 	0,0	 	177,3	 	319,7
Hjerte	- og
karsykd. 	867 122 244,8 25,7 283,5 554,0
Hjerne	-
slag 	48 11 29,0 2,6 19,9 51,6

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 39
Kreft	 	214	 	85	 	187,9	 	28,7	 	93,4	 	310,0
KOLS	 	113	 	16	 	33,2	 	3,3	 	24,9	 	61,5
Depresjon	 	251	 	51,25	 	105,8	 	16,8	 	133,3	 	255,9
Brudd	 	281	 	102	 	96,4	 	37,7	 	88,8	 	222,9
Totalt	 	3 867	 	720	 	839,6	 	114,9	 	821,1	 	1 619,3
4.6 Scenario D – sterkere økning i inaktivitet på mellomlang
sikt
Tabell 4.10 Scenario C. +2 prosent fedme og + 10 prosent fysisk inaktivitet, år 10.
Andeler i prosent
 	KMI > 30 (	prosent	)

Fysisk inaktivitet (	prosent	)

2017	 	2027	 	2017	 	2027
Alder	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner	 	Menn	 	Kvinner
20	-44	 	11 	 	8 	13 	 	10	 	14 	 	12 	 	24	 	22
45	-64	 	14 	 	15 	 	16	 	17	 	16 	 	11 	 	26	 	21
65	-84	 	15 	 	13 	 	17	 	15	 	24 	 	24 	 	34	 	34
Kilde : Tallene for 2017 er fra SSBs levekårsundersøkelse
Av simuleringene som blir utført i rapporten er det denne som fører til de kraftigste effektene.
En moderat forverring av nordmenns livsstil, vil i årene 2022- 2027 føre til 17 312 alvorlige
sykdomstilfell er som ellers ikke ville oppstått. Av disse blir 3 237 uføre i løpet av perioden.
Totalt vil det føre til et tap på 11,6 mrd kr for samfunnet i løpet av denne 10 -årsperioden.
Den største andelen av det er produksjonstapet av arbeid som ikke lenger blir utf ørt (8,5 mrd
kr). Kostnadene til kommuner i form av pleie og omsorg øker med 486 millioner kr. Det er en
relativt liten andel av samfunnets totale kostnad (4,2 prosent ), men samtidig utgjør det 28
prosent av behandlings kostnadene. Sykehusopphold utgjør på sin side 72 prosent av
kostnadene til behandling.
Tabell 4.11 Kostnader scenario D, år 5- 10
 Sykdom 	Sykdom-
stilfeller 	Uføre 	Stat
(mill kr)
Kom	mune
(mill kr)
Produks	-
jonstap
(mill kr)
Samfunn
(mill kr)
Diabetes	 	9 414	 	1 497,5	 	738	 	0 	3 008,7	 	3 746,9
Hjerte	- og
karsykd. 	3 909 550,3 1 189 115,8
2 090,6 3 395,5

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
40 Vista Analyse
Kommune
28%
Stat
(sykehus) 72%
Hjerne	-
slag 	219 51,0 81 16,1
167,0 264

Kreft	 	961	 	382,0	 	300	 	128,8	 	993,7	 	1 442,4
KOLS	 	419	 	71,0	 	271	 	14,9	 	215,6	 	501,6
Depresjon	 	1 128	 	230,3	 	509	 	41,4	 	938,8	 	1 489,2
Brudd	 	1 262	 	455,0	 	453	 	169,2	 	1 068,6	 	1 691,1
Totalt	 	17 312	 	3 237,0	 	3 542	 	486,3	 	8 482,9	 	11 593,3
Figur 4.2 Kostnadsfordeling av behandling – scenario D

Figur 4.3 Kostnadsfordeling totalt – scenario D

I 2027 er det gått ti år fra vi økte andelene som er fysisk inaktive og sterkt overvektige. Denne
perioden kan være tilstrekkelig lang til at økningen i usunn livsstil slår ut i at mange får
livsstilsykdommer. F lere vil kunne få livsstilsykdommer etter 2027. Det er selvsagt også
mulig at fysisk inaktivitet og sterk overvekt gjør at andre livsstilsendringer kan få økte sjanser
til å gi alvorlige sykdommer.
Kommune
4,2 %
Andre
95,8 %

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 41
Merk at de 3 867 (fra 2017 til 2022) og 17 312 sykdomstilfellene (fra 2022 til 2027) utgjør om
lag 0,5 prosent av befolkningen i de aldersgruppene vi ser på her. Det er derfor et lite fåtall i
forhold til den totale befolkningen i 2017 som forventes å ende opp med alvorlige sykdommer
de neste 5- 10 år som følge av at 10 prosent flere av befolkningen i 2017 blir fysisk inaktive
og 2 prosent flere blir sterkt overvektige.
Hva er så den samfunnsøkonomiske kostnaden akkurat i året 2027?
Kalkulatoren anslår den til 3 milliarder kr per år i 2027.
Denne kostnaden fordeler seg med
- 2,231 milliarder kr knyttet til tap av produksjon,
- 0,521 milliarder kr i behandlingskostnader
- 0.238 milliarder kr i skattefinansieringskostnader.
4.6.1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) og år med nedsatt funksjonevne (DALY)
Helsekalkulatoren gjør det også mulig å beregne tap av kvalitetsjusterte (gjenværende)
leveår (QALY) som følge av den moderate økningen i andelen som er fysisk inaktive og antall
gjenværende år med nedsatt funksjonsevne (DALY).
QALY ble første gang introdusert i en artikkel av Zeckhauser og Shepard (1976). Til tross for
at modellen er noe omstridt og det empiriske grunnlaget ikke alltid er godt nok, har QALY
blitt mye brukt i helseøkonomi og i nytte- kostnadsanalyser. Grunnlaget for begrepet er at et
leveår med plager, sykdom eller funksjonshemninger antas å gi tap av livskvalitet i forhold til
et liv uten slike problemer. Et leveår med smerter kan for eksempel gis verdien 0,7. Tallet 1
representer fullgod helse og tallet representer død. Dersom behandling av sykdom
forlenger et liv med smerter, med vekt 0,7, blir forlengelsen i kvalitetsjusterte leveår 0.7. I og
med at flere gjenværende leveår inngår, må en gjøre disse årene sammenliknbare. Fordi
nære år teller mer enn fjerne år blir gjenværende kvalitetsjusterte leveår neddiskonterte med
en rente, se Sassi (2006). Se også NOU 2012:16 for en presentasjon og kritisk diskusjon av
QALY.
DALY er leveår justert for funksjonshemming og kombinerer informasjon om sykelighet og
dødelighet. Begrepet ble lanser t av Verdensbanken og fulgt opp av WHO i 1990 årene. For
å beregne DALY trenger en opplysninger om forventet gjenstående levealder og sykelighet
som så justeres med et mål for grad av funksjonshemming. Hver tilstand vektes på en skal
fra (fullgod helse) til 1 (død). Også ved DALY må en bruke en rente for å neddiskontere
fremtidige år.
Sassi (2006) drøfter sammenhengen mellom QALY og DALY.
Anslaget her er basert på Helsekalkulatoren, Scenario D, med om lag 3591 tapte
kvalitetsjusterte leveår (QALY). Det te er en langsiktig virkning av en økning i andelen som er
fysisk inaktive.
I følge Helsedirektoratet (2014) kan et kvalitetsjustert leveår verdsettes til 1,12- 1.29 millioner
kr i 2012- priser, avhengig av om personene deltar i arbeidslivet eller ikke. Den ne
verdsettingen er basert på at verdien av et liv er 30 millioner kr og en rente brukt til å
diskontere ned fremtidige verdier på 4 prosent (NOU 2012:16).
Verdien for hvert kvalitetsjustert leveår i 2017- priser er omlag 1,2-1.4 millioner kr.
Setter vi v erdien til 1,3 millioner kr blir nåverdien av de 3591 tapte kvalitetsjusterte leveårene
i 2027 4,7 milliarder kr per år. .

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
42 Vista Analyse
Tabell 4.12 Forventet tap av kvalitetsjusterte leveår (QALY) og forventet tap av antall
gode år som følge av nedsatt funksjonsevne ( DALY). Scenario D .
Sykdom 	QALY 	DALY
Diabetes type 2 -2037 -180
Hjerte - og karsykdom -880 -132
Hjerneslag -49 -8
KOLS -77 -54
Depresjon -295 -378
Hoftebrudd -150 -141
 Kreft:
 Tarm -41 -36
 Prostata -3 -3
 Bryst -58 -70
Total -3591 -1002
4.7 Scenario Drammen –økning på mellomlang sikt
Så langt har vi brukt modellen til å måle landsomfattende endringer i sykdomstilfeller som
følge av livsstilsendringer. For å illustrere hvordan livsstilsendringer utarter seg i mindre
skala, lager vi et scenario for Drammen kommune. Simuleringen innebærer 2 prosents
økning i fedme og 10 prosents økning i andelen stillesittende. Vi antar at livsstilen i Drammen
er lik den for Norge som helhet, og ser på effektene 5- 10 år fra i dag.
Drammen har 51 000 innbyggere i aldersgruppene vi studerer. Av disse utvikl er 225 stykker
alvorlige sykdommer som ellers ikke ville inntruffet. For samfunnet medfører det en kostnad
på 163 millioner kr over en seksårsperiode. Av den summen tilfaller kun 3,7 prosent
Drammen kommune.
Tabell 4.13 Kostnader scenario Drammen, år 5- 10
 Sykdom 	Sykdom-
stilfeller 	Uføre 	Stat
(mill kr)
Kommune
(mill kr)
Produks -
jonstap
Samfunn
(mill kr)
Diabetes 122 19 9,6 0,0 39,0 48,6
Hjerte - og
karsykdom 51
 7 15,4 1,5 27,1 44,0
Hjerne slag 3 1 1,1 0,2 2,2 3,4
Kreft 12 5 3,9 1,7 12,9 18,7
KOLS 5 1 3,5 0,2 2,8 6,5
Depresjon 15 3 6,6 0,5 12,2 19,3
Brudd 16 6 5,9 2,2 13,9 21,9
Totalt 225 42 46 6 110 163

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 43
4.8 Svakheter ved helsemodellen
Beregningene i modellen er grove anslag av kostnaden av helseskadelig livsstil i den norske
befolkningen. Vi kan ikke utelukke at de sanne verdiene både er høyere eller lavere enn i
våre beregninger. Modellen bygger på den svenske RHS -modellen og er i stor grad tilpasset
norske forhold. Likevel er deler av modellen fortsatt tilpasset Sverige. Blant annet er det ikke
justert for små forskjeller i det svenske og norske systemet for sykefravær. Behandlings -
kostnadene er en skalering av svenske kostnader til norske kostnadsnivå, og er ikke
beregnet etter faktiske norske kostnader ved sykehus og omsorgsinstitusjoner.
Modellen lager prognoser ti år frem i tid. Det betyr at den ikke regner på den fullstendige
kostnaden av alvorlig sykdom, som varer livet ut. Det er også grunnen til at barn ikke er
inkludert i modellen. Livsstilsvalg hos barn vil i liten grad føre til sykdom i et tiårsperspektiv.
Flere studier tyder på at fedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes,
først og fremst i voksen alder (FHI, 2016) , (Garnett, 2008) , (Maffeis, 2008) . På lengre sikt
derimot, er det trolig inaktivitet hos barn som medfører høyest kostnad for samfunnet. Det
var også konklusjonen i Vistas rapport om gevinsten av friluftsliv (Vista analyse, 2016) . Et
annet poeng er at selv om ti år er et relativt kortsiktig perspektiv, reflekterer det tidsrammen
beslutningstagere ofte planlegger i.
4.9 Begrenset arbeidskapasitet
Mange er ikke så syke eller inaktive at de ikke kan arbeide. Som eksempel vil vi anta at to
prosent av befolkningen har en begrenset arbeidskapasitet som følge av økninger i en usunn
livsstil (10 prosent flere fysisk inaktive og 2 prosent flere sterkt overvektige) . Vi vet ikke om
dette er et eksakt anslag, Det kan være flere eller færre som har en begrenset
arbeidskapasitet som følge av fysisk inaktivitet og/el ler sterk overvekt. To prosent er ment
som et ikke urealistisk anslag på personer med en usunn livsstil og som er , eller kan være i
arbeid.
Dette betyr at 10 prosent flere fysisk inaktive og 2 prosent flere sterkt overvektige av
befolkningen i 2017 er ant att å føre til at :
- 0,5 prosent av befolkningen i 2017 får alvorlige sykdommer i perioden 2017- 2027
- 2 prosent får begrenset arbeidskapasitet i 2027
Det betyr at av de 12 prosent ekstra med usunn livsstil er det hele 9,5 prosent som kan ha
et normalt arbeidsliv. Disse anslagene er selvsagt usikre.
Når de som følge av sin livsstilsendring, ender opp med begrenset arbeidskapasitet , antar vi
at lønnen, dvs . produktiviteten, og timeinnsatsen blir lavere, se Vista Analyse (2016) for en
økonometrisk analyse av disse sammenhengene.
Begrensninger i folks arbeidskapasitet vil føre til et produksjonstap for samfunnet. Vi ser på
to tilfeller.
Noen kan ha en rest arbeidsevne og kan potensielt ha fortsatt i en vanlig jobb.
Andre har ikke det , de fortsetter en stund i en lavt betalt jobb og kan bli uføretrygdet etter å
ha blitt sykemeldt uten å ha fått de alvorlige sykdommene vi har sett på foran eller av andre
grunner (fullføring av å ha gått på arbeidsavklaringspenger uten å ha fått jobb).
I den første gruppen blir t apet for samfunnet målt som differansen i lønnsinntekt per år for
en gjennomsnittlig person og en med begrenset arbeidskapasitet. Denne differansen varierer
med kjønn og alder.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
44 Vista Analyse
For en gjennomsnittlig person kjenner vi lønnsinnt ekten per år. I Tabell 4.14 er den kalt
alternativlønn per person.
Derimot vet vi ikke hva personer med begrenset arbeidskapasitet tjener, men vi kan gjøre en
antagel se.
Vi antar at de har en sannsynlighet for arbeid på 50 prosent for menn og 40 prosent for
kvinner. Gitt at de arbeider, antar vi at menn arbeider 1200 timer i året og kvinner 800 timer
i året. Dette kan virke som lave timetall, men realiteten er at gitt arbeid, så arbeider norske
kvinner og menn relativt få timer per år i forhold til i andre OECD land. Timelønna antar vi er
henholdsvis 270 og 230 kr. Disse lønnssatsene er klart lavere enn gjennomsnittslønnen i
landet. Med disse forutsetningen e får vi årlige forventete lønnsinntekter som vi ser i Tabell
4.14. Eksempelvis: Forventet lønn per år til en mann 20-44 år er 0.5 x (1200 x 270) = 162
000 kr.
Basert på gjennomsnittlig lønnsinntekt per år for vanlige arbeidstagere og anslaget på
forventet gjennomsnittlig lønnsinntekt per år for en marginalisert person, kan vi beregne
kostnaden for samf unnet av personer som har en begrenset arbeidskapasitet men med 40-
50 prosent sjanser for arbeid.
Kostnaden for samfunnet er differansen mellom inntekten til en vanlig arbeidstager og
inntekten til en i den marginaliserte gruppa, multiplisert med det forventete antall individer
som få r en begrenset arbeidskapasitet som følge av usunn livsstil . Vi ser da at tapet for
samfunnet av denne overgangen fra et potensielt vanlig yrkesliv til et arbeidsliv med
begrenset arbeidskapasitet er på hele 25,5 mrd kr per år .
Tabell 4.14 Kostnad ved 2 prosent økning i andelen med begrenset arbeidskapasitet.
Status 	Kjønn
Alders -
gruppe
Forventet
lønn (kr per
år) som
marginalisert
Alternativlønn
pr person (kr
per år)
Total
kostna d
(mrd kr per
år)
Begrenset
arbeidskap. 	Mann 20-44 162 000 367 500 6,9
Begrenset
arbeidskap. 	Mann 45-64 162 000 463 200 6,3
Begrenset
arbeidskap. 	Kvinne 20- 44 73 600 397 400 6,8
Begrenset
arbeidskap. 	Kvinne 45- 64 73 600 439 700 5,7
Begrenset
arbeidskap. 	Total Total - - 	25,5
Noter: Totalkostnaden i mrd kr per år er alternativlønnen i kr per år per person fratrukket forventet lønn i kr
per år som marginalisert, multiplisert med det forventete antallet i hver aldersgruppe (2 prosent ) som kan
tilskrives usunn livstil og begrenset arbeidskapasitet. Anslaget på forventet lønn blant personer med
begrenset arbeidskapasitet er selvsagt usikker, men virker rimelig i forhold til de lønninger vi observerer i
landet, Andelen på 2 prosent er me nt som en illustrasjon, trolig ikke urealistisk, men her trengs mer
kunnskap.
I den andre gruppen har vi kvinner med begrenset arbeidskapasitet og med 60 prosent
sjanse for ikke en engang å opprettholde en lavt betalt jobb. Det vil si at blant de 2 prosent
kvinnene som er antatt å få en begrenset arbeidskapasitet som følge av en usunn livsstil er

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 45
det 60 prosent sjanse for å ende opp med uføretrygd. Denne trygden er knyttet til
lønnsinntekter per år for personer med begrenset med begrenset arbeidskapasitet ( en
timelønn på 230 kr og 800 timer arbeidet per år). Tilsvarende kan vi gjøre for menn hvor det
da er 50 prosent sjanse, blant de 2 prosentene med begrenset arbeidskapasitet, for å ende
opp med uføre trygd.
De samfunnsøkonomiske kostnadene er da produksjo nstapet knyttet til en arbeidsinnsats
med begrenset kapasitet (8,4 milliarder kr i 2027) og skattefinansieringskostnader knyttet til
finansiering av uføretrygd (1,1 milliarder kr i 2027), totalt 9,5 milliarder kr i 2027.
4.10 Totale samfunnsøkonomiske kostnader.
De totale samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av en økt andel fysisk inaktive (+10
prosent av befolkningen) og økt andel sterkt overvektige (+2 prosent av befolkningen) i 2017,
er for året 2027 anslått til :
- 3 milliarder kr per år som følge av livss tilsykdommer (produksjonstap,
behandlingskostnader og skattefinansieringskostnader)
- 4,7 milliarder kr per år (QALY, individers tap av leveår med full kvalitet)
- 25,5 milliarder kr per år som følge av at personer får en begrenset arbeidskap asi tet
og kan ikk e jobbe som folk flest (produksjonstap)
- 9,5 milliarder kr per som følge av at personer med en begrenset arbeidskapasitet
ender opp med uføretrygd (produksjonstap og kostnader ved skattefinansiering av
trygd)
- Totalt 42,7 milliarder kr per år.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
46 Vista Analyse
5. Hvem bærer kostnadene og hvem får gevinstene?
5.1 Forebygging og forbedring av helse – en investering
Fysisk aktivitet og en sunn livsstil er for mange forbundet med velvære og noe som prioriteres
i hverdagen. Samtidig kan både aktiviteter og kosthold være forbundet med kostnader i form
av prioritering av tid, varer og tjenester, transport eller andre ting. Utøvelse av friluftsliv kan
brukes som en illustrasjon. Friluftsliv dekker alt fra lavterskelaktiviteter i nærområdet til
aktiviteter som krever både kompetanse, utstyr og prioritering av tid.
Figur 5.1 viser produksjonskjeden bak utøvelse av friluftslivsaktiviteter. De mørkeblå
boksene illustrerer innsatsen, eller investeringene som kreves for at utøvelse av friluftsliv
skal kunne finne sted. Gevinstene er vist i den grønne boksen. Samfunnets nytte inkluderer
gevinster (eller kostnader) over offentlige budsjetter, dvs kommune og stat.
Figur 5.1 Friluftsliv: Fra produksjon til utøvelse (konsum) til nytte

Den første boksen viser nødvendige innsatsfaktorer for at friluftsliv skal kunne finne sted.
Dette er i store trekk kommunenes ansvar, og dermed også kommunene som bærer
kostnadene. Høy «hverdagsaktivitet » med deltagelse fra hele befolkningen krever
tilrettelagte og tilgjengelige arealer. Erfaringer fra Danmark viser at nærheten til turveier,
sykkelveier, parkområder eller naturområder stimulerer til fysisk aktivitet. Der befolkningen
har tilgang til gode tur - og aktivitets områder innenfor en grense på 300 m, øker akt ivitets-
nivået. Dette ser dermed ut til å være et godt virkemiddel for å stimulere de gruppene som i
utgangspunktet er tilbøyelige til å være fysisk inaktive. Sikring og tilrettelegging av areal
krever ofte investeringer fra kommunen. I tillegg er det drif tskostnader knyttet til vedlikehold
av arealene. Kommunene vil som vi har vist foran, få besparelser over kommunebudsjettene
ved at en større andel av befolkningen går fra å være inaktive til å bli aktive. Det er likevel
grunn til å anta at investeringskos tnadene som kreves for å sikre og tilrettelegge områder i
nærområdet, er større enn de økonomiske gevinstene som tilfaller kommunen.
I tillegg til tilgjengelige områder å utøve aktivitet på, vil deler av befolkningen også ha behov
for et aktivitetstilbud, informasjon, eller opplæring for å kunne utøve fysisk aktivitet. Dette
gjøres i dag delvis av frivillige organisasjoner, hvorav noen aktiviteter er finansiert gjennom
prosjektmidler fra stat og kommune. Andre aktiviteter gjøres gjennom frivillig, ubetalt innsats,
i tillegg kan det også være aktiviteter som finansieres gjennom medlemsinntekter.
Kommunene kan påvirke innholdet i barnehager og skoler, og dermed bidra til læring og
fysisk aktivitet. I tillegg har mange kommuner andre tiltak som er rettet mot inaktive grupper.
Innsatsfaktorer	 	•Areal
• Natur
• Arbeidskraft
• Kapital

Tilbudssiden 	 	•Rekreasjons -
muligheter
• Aktivitetstilbud

Konsument/	husholdninger/grupper 	 	•Kunnskap og kompetanse
• Erfaring
• Tid
• Penger (utstyr, reise, deltageravg. etc)
• Utstyr

Friluftsliv	 	•tur
• aktiviteter,
• fysisk aktivitet,
• naturbasert reiseliv
• ferdighetsøvelser/
kurs

Individenes nytte	 	•Egenopplevd fysisk og
psykisk gevinst, læring,
kompetanse,
miljøengasjement
Samfunnets nytte
• Folkehelse med
virkninger for
produktivitet,
arbeidsinnsats,
arbeidslivstilknytning,
helsekostnader
Næringslivets nytte
• Inntekter

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 47
Individene (konsumentene) må ha en egeninnsats for at aktiviteter skal finne sted. I
utgangspunktet vil individene kreve at nytten av aktiviteten overstiger kostnadene for at de
skal investere tid og penger på fysisk aktivitet. Kunnskap og motivasjon er viktige elementer
for at befolkningen skal utøve tilstrekkelig med fysisk aktivitet.
5.2 Statlig politikk viser kunnskap og gode intensjoner
Både Folkehelsemeldingen (Meld.St.34, 2012-2013) og Friluftslivsmeldingen (Meld.St. 18,
2015- 2016) viser til fysisk aktivitet som en viktig del av folkehelsearbeidet. Folkehelse-
meldingen understreker at fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig
for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Fysisk aktivitet som helsefremmende faktor
er en «ferskvare » som må vedlikeholdes gjennom daglig bevegelse og aktiv bruk av kroppen.
Begge meldingene viser til at Regjeringen vil at friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres i det
offentlige friluftslivsarbeidet. Dette innebærer at friluftsliv i og ved byer og tettsteder skal
prioriteres i tilskuddsordninger til friluftsliv, i sikring av friluftslivsområder, opparbeiding og
tilrettelegging, formidling og aktivitet.
Folkehelsedirektoratet peker i sin rapport om folkehelsearbeidet (Helsedirektoratet, 2010) på
at trekk ved dagens helsetilstand, helseatferd og dem ografi varsler om store utfordringer i
årene som kommer. Det pekes videre på at grunnlaget for samfunnets helseutfordringer om
20- 30 år legges i dag, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de
siste 20 -30 års levevaner. « Vi vet hva som virker, og vi må handle nå for å sikre fremtidens
helse og velferd », skriver Helsedirektoratet.
Friluftslivsmeldingen viser til friluftslivets helsebringende virkninger, men er svært lite konkret
på hvordan mulighetene som ligger innenfor friluftslivet k an utløses gjennom det offentlige
virkemiddelapparatet for å nå målet om fremtidens helse og velferd.
Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og myndighetene er i følge Folkehelsemeldingen
avgjørende for å videreutvikle folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner når ut til mange vi
ikke når gjennom offentlige tilbud og tjenester. Regjeringen vil bygge opp under det frivillige
engasjementet i folkehelsearbeidet, blant annet i samarbeid med friluftsråd og frivillige
organisasjoner: Vi vil legge til rette for et sterkere samarbeid med frivillige organisasjoner på
flere samfunnsområder, for eksempel i forebyggende arbeid overfor barn og unge,
aktivisering av eldre, i kriminalomsorg, kultur, idrett, friluftsliv, og når det gjelder kosthold og
fysisk aktiv itet.
Vista Analyse (2016) viser at det er milliarder å tjene på å få den inaktive delen av befolknin-
gen mer aktive slik at de følger helsemyndighetenes anbefalinger. I denne rapporten har vi
vist hva helsekostnadene og produksjonstapet ved inaktivitet kan koste samfunnet,
kommunene og individene. Det er kjent og erkjent at inaktivitet er en av de største driverne
for vekst i helsekostnader.

5.3 Svake insentiver for å sikre tilstrekkelig innsats i
kommunene
I kapittel 4 vi ste vi at det er staten og individene som bærer de største kostnadene ved
inaktivitet. Kommunene får også noen kostnader. Selv om andelen som tilfaller kommunen
er liten, kan kostnadene likevel være en belastning over kommunens budsjetter. Kommunen
har der for et direkte økonomisk insentiv til å tilrettelegge for fysisk aktivitet og lavterskeltilbud.
Det kan imidlertid være utfordrende for kommunene å prioritere denne type investeringer

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
48 Vista Analyse
innenfor årlige kommunale budsjetter. Investeringene vil framkomme som e n utgiftspost,
mens besparelsene ikke vil være synlig i budsjettene. Besparelsene, eller gevinstene vil også
komme over tid, hvorav noen svært langt fram i tid, og i hovedsak tilfalle stat og individer.
I kapittel 4 brukte vi Drammen som et eksempel på kostnadsvirkninger av en moderat økning
i andelene som er fysisk inaktive og sterkt overvektige. Den direkte kostnaden for Drammen
som følge av denne økningen var relativt lav i forhold til den kostnaden som belastes stat og
individene selv. Det gir Drammen kommune svake insentiver til å aktivisere sine innbyggere
for å forebygge sykdom. Kostnaden av lavterskeltilbud for å aktivisere stillesittende grupper
faller i all hovedsak på Drammen kommune, men de fleste gevinstene vises ikke over
kommunebudsjettet. Ko mmuner har først og fremst insentiver til å forebygge omsorgsbehov
hos eldre på kort sikt. Et eksempel er å forhindre at eldre faller, et tiltak som kan spare
kommunen for kostnader innenfor en tidsramme hvor det er mulig å se gevinster. Kommuner
har derim ot lite eller ingen økonomiske insentiver til å forebygge livsstilssykdom hos yngre
grupper langt frem i tid.
5.4 Virkemidlene mangler, hvem skal handle?
Staten peker på kommunene og frivillig sektor i folkehelsearbeidet. Fysisk aktivitet og
friluftsliv er identifisert som et satsningsområde, men ansvaret for å gjøre noe med det, er
spredt på et stort antall aktører som også har andre viktige oppgaver. Gevinstene ved økt
aktivitet ligger noe frem i tid, og blir derfor ikke prioritert høyt nok av de som kan g jøre noe
med det, men som aldri ser regningen som følge av manglende investeringer. Som vi har
vist, tilfaller også kun en liten andel av folkehelsegevinsten kommunebudsjettene, mens
kommunene bærer en stor del av tilretteleggingskostnadene.
Frivillige or ganisasjoner er i utgangspunktet til for sine medlemmer. Organisasjonene er
basert på frivillighet og demokrati og det er medlemmene – ikke stat eller kommune – som
bestemmer hvordan ressursene skal benyttes. Frivillige kan heller ikke «dirigeres » til en
i nnsats utover det de selv ønsker å bidra med. Den norske turistforening (DNT) har
eksempelvis et stort antall medlemmer som bruker fritid og engasjement på å merke turstier
og tilrettelegge turløyper. Dette er ressurser som ikke uten videre kan omdisponeres til å
aktivisere inaktive personer som trenger motivasjon, kompetanse eller praktisk hjelp for å
utøve helsebringende fysisk aktivitet. Skiforeningen har vært tro mot sitt opprinnelige
hovedformål; nemlig å tilrettelegg for bruk av Marka i og rundt Oslo. Medlemmene finansierer
selv en stor andel av dette arbeidet gjennom medlemsinntekter, og også frivillig arbeid. I
tillegg tilbyr foreningen kurs - og opplæring for barn, unge og voksne, delvis ved hjelp av
frivillig innsats, og delvis gjennom betalte kurs på kommersielle betingelser. Overskuddet går
tilbake til organisasjonen og til hovedoppdraget; tilrettelegging av Marka. Flere frivillige
organisasjoner har også aktiviteter for å rekruttere nye medlemmer til et aktivt friluftsliv, og
vi finner også organi sasjoner som har tilrettelagte aktiviteter for å hjelpe inaktive til å bli
aktive, og til å holde målgrupper som potensielt er lite aktive på et tilfredsstillende aktivitets -
nivå. Denne type aktiviteter er stort sett finansiert gjennom prosjektmidler, der det også
benyttes lønnet personel l, i tillegg til noen ildsjeler som ser verdi i å bruke egen fritid på å
utvikle tilbud til inaktive. Ny teknologi i form av apper og delingsmuligheter gjør at flere nåes
og at flere frivillige initiativer kan få en tilstre kkelig minimumsmengde til å utgjøre et
bærekraftig tilbud. Det er likevel grenser for hvor mye frivillige organisasjoner med mandat
fra egne medlemmer , kan utrette for inaktive grupper uten at de tilføres ressurser.
Vista Analyse (2016) viser at det er betydelige positive eksterne virkninger av
organisasjonenes aktiviteter og tilrettelegginger. Stier, kompetanseutvikling, kunnskap om
turer og aktiviteter, er fellesressurser som alle nyter godt av. Utfordringen med å få alle til å
ta naturen i bruk innenfor et folkehelseperspektiv er likevel ikke løst.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 49
5.4.1 Vi vet at et fragmentert og kortsiktig virkemiddelapparat ikke virker
Det settes årlig av ressurser fra ulike offentlige budsjetter som organisasjoner og kommuner
kan søke på for å tilrettelegge for, eller st imulere til fysisk aktivitet gjennom friluftsliv. Små
prosjektmidler for aktivitet, distribuert gjennom flere ulike kanaler, med krav om kortsiktig
leveranse og liten forutsigbarhet for videreføring, svekker effekten av ressursene. En
samordning av virkemi dlene der det gis langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er en
forutsetning for å få effekt av tiltak innenfor forebyggende helse og fysisk aktivitet. Dette var
et sentralt resultat i Vista Analyse sin evaluering av handlingsplan for fysisk aktivitet i 2009
(Vista Analyse, 2009) . Fremdeles ser vi et svært fragmentert virkemiddelapparat, der alle gis
muligheter til å peke på hverandre, men ikke sitter med rammer som gjør det mulig å gjøre
det som Helsedirektoratet og andre v et virker. Det er utallige eksempler på tiltak som virker,
og som får i gang inaktive, selv innenfor begrensede ressursrammer og korte tidsperspekt -
iver. Det samlede bildet viser likevel at andelen fysisk inaktive i samfunnet fortsatt forventes
å øke , med de kostnadene det gir samfunnet på kort og lang sikt. Dersom det virkelig er et
mål å komme lengre, må det også iverksettes tiltak og utvikles virkemidler som i større grad
enn i dag gir langsiktige rammebetingelser og forutsigbarhet.
5.5 Hva kan gjøres ?
Nors k friluftsliv og friluftslivsrådene deler virkemidlene inn i sikring av areal, tilrettelegging av
areal, motivasjon og aktivitet. Dette skal gi deltagelse på organiserte og uorganiserte
aktiviteter . Det er resultatet av den samlede tiltakskjeden som gir ef fekter for samfunnet (se
Figur 5.2 ).

Figur 5.2 Friluftslivets tiltakskjede

I Vista Analyse (2016) viser vi hvilke aktører som er sentrale i hver del av tiltakskjeden.
Kommunene har en sentral rolle gjennom hele kjeden, og vi ser også at mange kommuner
benytter friluftsliv og utvikling av aktivitetstilbud som et innsatsområde på andre
politikkområder.
Hvis vi går tilbake til Drammen kommune ser vi at fysisk aktivitet brukes som en innsatsfaktor
på følgende områder:
• Aktivitetsskolen / SFO. Fysisk aktivitet er en innsatsfaktor for å realisere andre mål
innenfor utdanningspolitikken.
• Stimulere egne ansatte til fysisk aktivitet
• Tilrettelegge turområder og gode, trygge sykkel og gangområder.
• Øke Drammens attraktivitet som bostedskommune gjennom å tilrettelegge for, og
markedsføre gode tur - og aktivitetsområder
Areal	tilrette -
legging	motivasjon	aktivitet
Effekter

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
50 Vista Analyse
Gjennom en helhetlig tilnærming kan deler av tilrettelegging finansieres over andre budsjett -
er, samtidig som avkastningen av investeringen over andre budsjetter øker når det samtidig
tas hensyn til folkehelseperspektivet. Når en samferdselsinvestering sam tidig sørger for at
det blir hyggelige og trygge gang- og sykkelveier slik at flere går og sykler, øker verdien av
investeringen gjennom virkninger på folkehelsen.
De frivillige organisasjonene har en viktig rolle, de har unik kompetanse, nettverk og disp one-
r er en stor ressursbase av frivillige som kan bidra, gitt at det tilrettelegges på riktige premi -
sser. Skal organisasjonene kunne bidra til å skape aktivitet i befolkningsgrupper langt utenfor
egen medlemsmasse, må de tilføres ressurser og også gis la ngsiktige rammebetingelser.
Tekstboks 5.1 Bynært friluftsliv i Drammen. Et samarbeidsprosjekt som virker?

Vi viste foran at kommunenes budsjettmessige insentiver til å tilrettelegge for fysisk aktivitet er
svake. Dette ble blant annet vist gjennom å bruke Drammen som eksempel. Likevel observerer
vi at Drammen kommune gir en rela tivt høy prioritet til friluftsliv og idrett ved at de bruker av
sine fri midler til å investere i infrastruktur, og å stimulere til aktivitet. Det betyr at det er andre
hensyn enn budsjettøkonomiske som ligger til grunn. Det kan være et ønske om å skape ø kt
trivsel blant innbyggerne og øke tilflytningen til kommunen. Drammen kommune opplyser også
at de har et ønske om å bedre folkehelsa uavhengig av hvilke økonomiske gevinster det gir.
Et tiltak som ble satt i gang i 2011 er «bynært friluftsliv». I prosjektet er det etablert samarbeid
mellom kommunen og frivillige organisasjoner (Norsk friluftsliv, DNT Drammen og omegn).
Prosjektet består av tre faser. I den første fasen ble det laget en prosjektbeskrivelse og dannet
et kunnskapsgrunnlag. Det bidro til å ak tualisere friluftsliv for ansatte i kommunen. Andre fase
besto av: (1) å lage en områdeplan som inkorporerte bynært friluftsliv, (2) rekruttering til
friluftsliv, og (3) strakstiltak med blant annet skilting av turtraséer inne i byen. Fase tre var å
evaluere prosjektet og kommunisere resultatene til fagmiljøene i kommunen slik at man kunne
lære av det.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet støttet prosjektet med 1,6 millioner kr. På den
måten er storsamfunnet med på å finansiere en investering som får vi rkninger for andre enn
bare innbyggerne i Drammen kommune. Vi viser i kapittel 4 at dersom innbyggerne i Drammen
blir syke, får det øvrige samfunnet mesteparten av kostnaden. Det oppstår en vridning mot
underinvesteringer i tiltak som aktiviserer befolkni ngen når kommunen ikke høster den fulle
gevinsten av investeringer. Statlig støtte er med på å rette opp i den vridningen og flytter den
totale investeringen nærmere det som er optimalt for samfunnet.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
Vista Analyse 51
Referanser
Anderssen, S. (2009). Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge: resultater fra en
kartlegging i 2008 og 2009. Oslo: Helsedirektoratet.

Da len, E., & Holbæk -Hanssen, J. (2016). Norsk monitor 2015/16: Rapport utarbeidet for
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Ipsos.
Feldman , I. and P. Johansson (2016): The Swedish RHS-model (Risk Factors, Health and
Societal Costs) , Technical Report, Uppsala Universitet.
FHI. (2016, 05 18). Barnevektsstudien . Hentet fra
https://www.fhi.no/studier/barnevekststudien/
Garnett. (2008). Waist -to -height ratio: a simple option for determining excess central
adiposity in young people. Int J Obesi ty, 32(6), 1028 -30.
Graff -Iversen. (2001). Trends when it comes to occupational physical activity among
Norwegians aged 40- 42 years during the period 1974- 94. Tidsskr Nor Laegeforen,
22(121), 2584- 2588.
Grimsmo, A; Magnussen, J. (2015). Norsk samhandlingsreform i et internasjonalt perspektiv. Insititutt for samfunnsmedisin NTNU.
Helsedirektoratet. (2014). Innspill til ny oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende, samt konsistensvurderinger av verdsetting av liv og helse
anvendt i ulike sammenhenger i Statens vegvesensHåndbok 140. Notat av 29.01.
2014, Helsedirektoratets avdeling for finansiering og DRG
Helsedirektoratet. (2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i N orge:
Nasjonal kartlegging 2014 -2015. Oslo.
Helsedirektoratet. (2010). Folkehelsearbeidet – veien til god helse.
Helsedirektoratet. (2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge: Nasjonal
kartlegging 2014- 2015. Oslo.
Iversen, T. (2012). Rapport om problemer i helsesektorene i Norden.
 Helseøkonomis forskningsprogram ved Universitetet i Oslo. Oslo
Kristiansen, I.S; Pedersen, K.M. (2000). Helsevesenet i de nordiske land – er likhetene
større enn ulikhetene? Tidsskr Nor Legeforen.
Kumar, B. e. (2005, august). Ethnic differences in obesity among immigrants from developing countries, in Oslo, Norway. Int J Obesity .
Maffeis. (2008). Obesity Study Group of the Italian Society of Pediatric, E and Diabetology. Waist-to -height ratio, a useful index to identify high metabolic risk in overweight
children. J Pediatr, 152(2), 207- 13.
Midthjell, K. (1999). Rapid changes in the Prevalence of Obesity and Known Diabetes in an Adult Norwegian Population. The Nord- Trøndelag health Surveys. Diabetes Care,
22, 1813- 1820.
NOU 2012:16. Samfunnsøkonomiske analyser. Statens forvaltningstjeneste. Oslo
Sassi, F. (2006): Calculating QUALYs, Comparing QALY and DALY Calculations , Oxford
University Press.

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
52 Vista Analyse
SSB. (2015). Levekårsundersøkelsen.
Vista Analyse. (2009). Samspill uten retning og midler? Hvem skal aktivere hvem?
Evaluering av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 -2009.
Vista Analyse. (2016). Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv. Steinar Strøm,
Ingeborg Rasmussen, Øystein Hernæs og Hanne Toftdahl.
Zeckhauser, R. and D. Shepard (1976): Where Now for Saving Lives, Law and Contemporary
Problems , Vol 40, no 4, 5- 45

Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet og hvem bærer kostnadene
54 Vista Analyse

Vista Analyse AS
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på
øko nom isk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 inn enfor
konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selsk aper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin
hel	het eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy se.no