Grunnrente og grunnrenteskatt på havbruk

Rapport 2018/26

Haakon Vennemo og Inger Lande Bjerkmann

Grunnrente og grunnrenteskatt på havbruk

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Fiskeri og havbrukSkatter og offentlig økonomiSamfunnsøkonomisk analyse
År	2018
Rapportnummer	26
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Inger Lande Bjerkmann
Last ned	file_download (529.6 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2018/26	 | For Sjømat Norge

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Haakon Vennemo og Inger Lande Bjerkmann

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk
Rapportnummer	 	2018/26
ISBN	 	978	-82	-8126	-379	-6
Fo	rfattere	 	Haakon Vennemo og Inger Lande Bjerkmann
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Sjømat Norge
Dato for ferdigstilling	 	6. september 	2018
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Havbruk, skatt, grunnrente

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, eva-
luering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale
temaområder omfatter klim	a, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og	 internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	3

Foror	d
Rapporten Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk er i hovedsak skrevet i mai 2018. Vi takker Sjømat
Norge for et interessant oppdrag og kontaktperson Sverre Johansen for gode d	iskusjoner og viktige innspill. 	Vi
takker også selskapene som har levert inn tallgrunnlaget.
6. september 	2018
Haakon Vennemo
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	5

Innhold
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........	 7
2 	Noen prinsipielle betraktninger om grunnrente	 ................................	................................	................	 8
2.1	 	Hva er grunnrente? Før og nå	 	8
2.2	 	Argumenter for grunnrente i havbruk	 	9
2.3	 	Argumenter mot grunnrente i havbruk	 	9
2.4	 	Argumenter mot grunnrenteskatt, selv ved grunnrente	 	12
3 	Praktiske konsekvenser av grunnrenteskatt i havbruk	 ................................	................................	.....	 14
3.1	 	Kort om friinntekten, samordning og negativ grunnrente	 	14
3.2	 	Hvordan en grunnrenteskatt i havbruksnæringen kan tenkes utformet	 	15
3.3	 	Anslag på grunnrenteskatt for tre oppdrettsselskap	 	17
4 	Avsluttende kommentarer	................................	................................	................................	................	 19
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 20
Vedlegg: Grunnrenteskatten for vannkraftverk	 ................................	................................	.......................	 21
Figurer
Figur 3.1	 	Anslått grunnren	teskatt som andel av beregnet brutto inntekt for et lite, et middels
og et stort oppdrettsselskap. Prosent. 2017	 ................................	............................	 17
Figur 3.2	 	Anslått grunnrenteskatt i tretten lokaliteter	 ................................	...........................	 18
Tabeller
Tabell 3.1:	 	Anslått markedspris fersk fisk (laks) per kilo. Gjennomsnitt 2017	 ...........................	 16
Tabell 4.1	 	Beregning av gr	unnrenteinntekten (skattegrunnlaget) i grunnrenteskatten på
vannkraftverk	1 ................................	................................	................................	.........	 22

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	7

1	 	Innledning
I Revidert nasjonalbudsjett 2018 varsler regjeringen en mulig grunnrenteskatt på havbruk, fordi 	hav-
brukskonsesjoner gir beskyttet	 rett til næringsutøvelse og opphav til en ekstraordinær avkastning (grunn-
rente). En andel av grunnrenten bør 	derfor 	tilfalle fellesskapet	 (s.58)	. Næringskomiteen på Stortinget har
i innstilling 1. juni i år gått 	inn for	 å nedsette et partssammensatt utval	g som skal utarbeide en NOU som
behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift og grunnren-
tebeskatning/ressursrenteavgift	.
En grunnrenteskatt i havbruk er interessant både prinsipielt og praktisk. Dette notatet er to	delt. Kapittel
2 drøfter det prinsipielle: Hvilke prinsipielle argumenter kan anføres for og mot grunnrente i havbruk?
Hvis det finnes grunnrente, bør det innføres grunnrenteskatt? Kapittel 3 drøfter det praktiske: Hvilke
følger kan det få for næringens sk	attebyrde dersom det innføres en grunnrenteskatt etter mønster av
kraftverksbeskatningen? Hvilke spørsmål er særlig viktig å avklare i arbeidet frem mot et konkret forslag?
Meningen er ikke å gi et endelig svar på spørsmålene, men å trekke fram momenter so	m kan peke i
ulike retninger.

2	 	Noen prinsipielle betraktninger
om grunnrente
2.1	 	Hva er grunnrente? Før og nå
Vi nærmer oss problemstillingen gjennom først å peke på hva grunnrente er. Uten en klar forestilling
om hva grunnrente er, kan man ikke svare på om de	t finnes grunnrente i havbruk.
Det vi kaller grunnrente har mange navn, noe som i seg selv antyder at begrepet ikke er helt lett å få tak
på. På norsk brukes uttrykkene grunnrente og ressursrente om hverandre (NOU 2016:26). På engelsk
brukes uttrykket pur	e rent, eller resource rent, eller Ricardian rent	. En definisjon på grunnrente kan
være	 Income received from the use of a resource whose supply, in the long run, is totally unresponsive
to its price because it can neither be produced nor destroyed by its c	onsumers.	1 På norsk vil vi kal	le inn-
satsfaktorer som «	neither can be produced nor destroyed	» for 	faste	.
Dersom en aktivitet gir grunnrente i tillegg til vanlig rente, blir den målte avkastningen på kapital høyere
enn normalt. Aktiviteten gir ekstraordinær	 avkastning. Et begrep for slik uvanlig høy eller ekstraordinær
avkastning er renprofitt. Det vil med andre ord ofte være sammenheng mellom grunnrente og renprofitt.
Superprofitt er et annet navn på renprofitt.
Sammenhengen mellom grunnrente og renprofit	t vanskeliggjøres imidlertid av at det er mulig å ha ren-
profitt uten grunnrente. Dette kalles da monopolprofitt. Det er også mulig å ha 	potensiell	 grunnrente
uten renprofitt, noe bl	.a. NOU 2016:26 hevder er tilfellet i (tradisjonelt) fiskeri.
En situasjo	n der det oppstår grunnrente, og som samtidig assosierer til begrepet «grunn» eller jord, kan
være den følgende: Tenk på en folketom dal. De første menneskene som flytter til dalen, bosetter seg
på de mest fruktbare områdene, som gjerne er i bunnen, kanskj	e nær en elv. Snart begynner de å selge
mat og tjene gode penger. Ryktet går om dalens fruktbarhet, og flere flytter inn. De beste jordene er
tatt, og de neste som flytter inn må nøye seg med noe dårligere jord. Etter hvert blir det fullt i dalbunnen,
og f	olk bosetter seg oppover dalsiden der jorda er skrinnere. De siste som kommer, tjener knapt til livets
opphold. Forskjellen i inntekt mellom bonden i dalbunnen på god jord og han som bor øverst i dalsiden,
skyldes jordas kvalitet, det er en fast faktor, so	m gir grunnrente. Bildet av bøndene som bosetter seg
oppover dalsiden, stammer fra Ricardo (1817).
I havbruk har også lokalitetene forskjellig kvalitet. De beste lokalitetene kan da gi grunnlag for en ekstra
inntekt, en grunnrente. Det er med andre ord ikk	e det forholdet at havbruket bruker havareal som i seg
selv gir grunnrente, like lite som Ricardos bønder får grunnrente av at de bruker jord i seg selv. I begge
tilfeller er det den stedsspesifikke forskjellen i kvalitet mellom lokaliteter, den faste fakt	oren, som er
kilden, og ved fri etablering vil den siste, «marginale» produsenten ikke få grunnrente.

1 Hentet fra 	http://www.businessdictionary.com/definition/pure	-rent.html	.

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	9

I norsk havbruk har grunnrenten en kilde til, nemlig konsesjonene. Siden konsesjonene er begrenset,
blir de en fast faktor som gir konsesjonseieren innte	kt, altså grunnrente.	2 Motstykket til denne grunn-
renten er at konsesjonene har verdi. I dagens situasjon kan konsesjonene være den viktigste kilden til
grunnrente, viktigere enn lokalitet, men dette er et empirisk spørsmål.
Størrelsen på grunnrenten i hav	bruk er usikker. Som kjent skal nye konsesjoner auksjoneres, og myn-
dighetens resonnement er antagelig enkelt: Dersom det er grunnrente oppnår auksjonen en god pris,
dersom det ikke er særlig grunnrente, oppnår den en dårlig pris. Det kan også være verdt å 	merke seg
at en riktig innrettet grunnrenteskatt vil innbringe null i proveny når auksjonssummen inngår i kostnads-
grunnlaget. Det er fordi auksjonen allerede har uttømt grunnrenten.
2.2	 	Argumenter for grunnrente i havbruk
Det kan være argumenter for og mot at 	det forekommer grunnrente i havbruk. Argumentet for grunn-
rente er at næringens inntekt i noen grad stammer fra avkastningen fra en gratis ressurs: Havlokaliteten,
og konsesjonen (selv om sistnevnte ikke alltid er gratis). Dette, forsterket av det faktum at	 næringen har
hatt renprofitt i flere år, er trolig Finansdepartementets grunnlag for å foreslå en grunnrenteskatt. Et
tilleggsmoment kan være at næringen etter manges mening belaster havmiljøet uten å betale for det.
Denne belastningen følger riktignok pr	oduksjonen (og er derfor en del av bakgrunnen for	 forslaget om
produksjonsavgift, som ble fremmet av SV i form av et 	Rep 8	-forslag	 i april 2018	), men en avgift eller
skatt på grunnrente kan være et nest	-best virkemiddel mot miljøbelastning. All den tid en 	grunnrentes-
katt ideelt sett ikke påvirker produksjonen, er det imidlertid begrenset hvor mye en kan påberope seg
miljøargumentet. 	Den varslede NOU	-en skal drøfte både grunnrenteskatt og produksjonsavgift nær-
mere.
Et argument for grunnrenteskatter fra Regj	eringens side er trolig hensynet til effektiv beskatning. Riktig
utformede grunnrenteskatter er såkalt nøytrale og påvirker ikke selskapenes investeringsbeslutninger.
De gir dermed ikke noe effektivitetstap ved beskatning. Inntekter fra grunnrenteskatter k	an igjen bidra
til et lavere omfang på andre vridende skatter i økonomien, og det samlede effektivitetstapet knyttet til
skattlegging kan reduseres. Se også avsnitt 	3.1	, der vi forklarer grunnrenteskatten i tilknytning til den
såkalte friinntekten.
2.3	 	Argumenter mot grunnrente i havbruk
Argumentene for grunnrentebeskatning har vært mye fremme i diskusjonen om havbruk. Argumentene
mot har vært mindre fremme, i hvert fall fra fagøkonomisk hold. De kan oppsummeres i følgende stikk-
ord	:
Argumenter mot grunnrente i havbruk:
• 	Risikotaking
• 	Annenhåndssalg
• 	Innovasjon
• 	Konkurranse fra utlandet

2 Hvis vi har behov for det, kan vi kalle denne formen for grunnrente en regulatorisk rente, siden de	n faste faktoren det er
snakk om, er en regulering.

Argumenter mot grunnrenteskatt i havbruk, selv om det skulle finnes grunnrente:
• 	Lokal næringsutvikling
• 	Dobbeltbetaling og problemer med å gjøre grunnrent	eskatten nøytral
2.3.1	 	Risikotaking
De første som rykker inn på et område eller begynner med en ny virksomhet, er ikke kjennetegnet ved
at de har mer informasjon enn andre. Deres kjennetegn er at de er villig til å ta større risiko. De er
entreprenører som er vi	llige til å prøve noe uprøvd. Først etterpå viser det seg at området var fruktbart
eller mer generelt, at virksomheten de startet opp, viste seg å gi grunnrente. De neste som rykker inn
på et område har noe mer informasjon enn de første, de tar noe mindre 	risiko, og får noe dårlige loka-
litet og noe lavere grunnrente. Ved fri etablering vil som sagt den siste etablereren ikke tjene grunnrente,
men han tar heller ingen risiko.
Grunnrente er derfor ofte vanskelig å skille fra entreprenørens belønning for risi	ko. I havbruk er det liten
tvil om at de første som etablerte seg, beveget seg inn i det ukjente. De stod overfor store muligheter,
men også store potensielle problemer, og det var et begrenset antall foregangsbedrifter som turte å
satse. Den høye inntekte	n vi ser i dag, kan være en realisasjon av den positive oppsiden i deres risiko-
regnestykke, istedenfor grunnrente.
Dette settes på spissen når lakseprisene øker. Dersom lakseprisene øker uventet, dvs	. utenfor det ut-
fallsrommet for priser som entreprenøren	e la til grunn da de foretok sin satsings	- og investeringsbeslut-
ning, vil man kalle inntekten for grunnrenteinntekt. Men dersom prisene øker, men det er innenfor
utfallsrommet, vil man kalle inntekten for en vellykket realisasjon av investeringsbeslutning 	som i for-
ventning bare ga normal lønnsomhet. Det er vanskelig å skille mellom de to situasjonene i praksis.
En ideell grunnrenteskatt som innføres i forkant av beslutningene er nøytral og påvirker ikke beslut-
ningene, heller ikke beslutningen om å ta risi	ko. Men i praksis er det for havbrukets vedkommende
snakk om å innføre en grunnrenteskatt når produksjonen er i gang. 	Det 	kan	 forstås som en ekstrabe-
skatning av en vellykket realisasjon, som «kapper oppsiden». 	Det må 	uansett 	skilles mellom den situa-
sjonen 	at man har grunnrenteskatt i utgangspunktet, og den at man ikke har det.
For nye prosjekter i dag 	er situasjonen noe annerledes enn den var opprinnelig. I dag er det flere som
vil kjøpe konsesjoner enn det er konsesjoner til salgs, og av dette oppstår en 	grunnrente det virker for-
nuftig å a	uksjonere bort.	 Fra et teoretisk ståsted er auksjoner et godt egnet virkemiddel for å trekke inn
grunnrente, særlig n	år godet som selges ikke har noen standardverdi og hvor kjøperen kan ha mer in-
formasjon om godets verdi 	enn selgeren. En riktig utformet auksjon vil indikere kjøpers forventninger
om lønnsomheten ved å få godet.
2.3.2	 	Annenhåndssalg
La risikoargumentet ligge og si som så at de første som kommer til Ricardos fruktbare dal, opplever å
høste grunnrente. Etter en stu	nd blir en av gårdene med fruktbar jord, solgt. En rimelig antagelse er at
salgsprisen er lik den neddiskonterte verdien av fremtidig produksjon. Det betyr at for den nye eieren
er grunnrenten borte. Han har betalt for grunnrenten gjennom prisen, på samme 	måte som en auksjon
kan utløse grunnrentebetaling ved første gangs etablering. En eventuell grunnrenteskatt bør følgelig

Grunnr	ente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	11

legges på salgssummen, ikke på den nye eierens fremtidige inntekt. En grunnrenteskatt på fremtidig
inntekt vil jo gjøre forretningen ti	l et rent tap for ham.
Parallellen til havbruk er blant annet de børsnoterte selskapene. RNB (2018) bruker aksjeverdistigning
som indikasjon på fremtidig grunnrente. Man kan like gjerne argumentere motsatt: Aksjeverdigstigning
er en indikasjon på eiere so	m realiserer grunnrente. Kjøperne av disse aksjene har ingen grunnrente i
vente.	 I tillegg til selskapenes aksjer, blir også konsesjoner omsatt. I RNB (2018) diskuterer Finansdepar-
tementet grunnrente på tidligere konsesjoner. Blant nåværende eiere av tidli	gere konsesjoner finnes
noen opprinnelige eiere, men også nyere eiere som har kjøpt aksjer og konsesjoner til markedspris. En
eventuell grunnrenteskatt bør så langt som mulig ta hensyn til dette bildet, og skattlegge grunnrenten
der den ender opp.
2.3.3	 	Innovas	jon
Anta at jorda nederst i dalen i Ricardos eksempel i utgangspunktet ikke var noe særlig mer produktiv
enn jorda oppover dalsiden. Men etter intensive studier fant etter hvert bøndene nederst dalen fram til
nye irrigasjonsmetoder som kunne utnytte elva s	om fløt gjennom den. Med ett ble den nederste delen
av jorda langt mer fruktbar enn jorda oppover dalsidene. Er dette grunnrente? Eller er det belønning
for innovasjon som samfunnet trenger? 	Det er i hvert fall ikke åpenbart at inntekten i dette tilfellet
skyldes	 use of a resource whose supply, in the long run … can neither be produced nor destroyed by its
consumers	. Bøndenes innovasjon er har jo tvert imot økt 	supply	.
I den skisserte situasjonen virker det alt i alt som «grunnrenten» egentlig er avkastni	ng av innovasjon.
Hva så med nye irrigasjonsmetoder som ikke skyldes bøndenes innsats, men som kommer mer eller
mindre gratis til dem fra andre steder? En ny teknologi er hyllevare og øker avkastningen radikalt? Inn-
stramminger i konsesjonssystemet? Det bør	 man nok kalle grunnrente, i hvert fall hvis de nye metodene
eller reguleringene ligger utenfor utfallsrommet investorene la til grunn. Motsatt kan innovasjoner blant
konkurrenter redusere grunnrente.
Problemstillingen er høyst aktuell. Havbruk er full av	 innovasjoner som gjør det mulig å øke produksjo-
nen langt utover det man opprinnelig trodde. Noen lokaliteter kan dra mer nytte av innovasjoner enn
andre, slik at det også endrer seg hvem som høster mest grunnrente. Dersom noen lykkes med landan-
legg kan fo	r eksempel grunnrentebildet endres. I praksis kan det ofte være svært vanskelig å skille mel-
lom grunnrente, som bør skattlegges ekstra, og avkastning av egen og andres innovasjon.
De effektivitetsmessige siden av å skattlegge innovasjon er parallelle med 	å skattlegge risikotaking, noe
som ikke er så rart siden innovasjon som regel gir usikkert resultat. Som i tilfellet risikotaking kan det
være grunn til å skille mellom en aktivitet som ikke har grunnrenteskatt i utgangspunktet, og en aktivitet
som har gru	nnrenteskatt. Dersom det allerede finnes grunnrenteskatt kan innovasjonsutgiften ofte
trekkes fra og i teorien blir da ikke beslutningen om innovasjon påvirket av skatten. Men en forskjell fra
andre næringer er likevel at beskatningen av innovasjon er høye	re i grunnrentenæringen.
2.3.4	 	Konkurranse fra utlandet
I Ricardos eksempel fortsetter innflyttingen i dalen inntil bøndene befolker mye av fjellsiden. Anta så at
matproduksjonen i landet åpnes for konkurranse med utlandet. I utlandet finnes det mange lokalite	ter

av samme type som de beste jordstykkene hos oss. Prisene faller og over tid er det bare bøndene på de
beste jordstykkene som klarer seg. Grunnrenten blir konkurrert bort. Vi ser ikke lenger meravkastning.
I den norske debatten om grunnrentebeskatning a	v havbruk har flere vært bekymret for at de høye
inntektene til norske oppdrettere er midlertidige, blant annet på grunn av konkurransen fra utlandet.
Med grunnrenteskatt kan selskapene vurdere å flytte virksomhet ut, eller i hvert fall konsentrere sine
investeringer til utlandet. Denne bekymringen er mindre alvorlig så lenge det er flere som ønsker kon-
sesjoner hjemme enn det er konsesjoner tilgjengelig. Så lenge det er flere som ønsker konsesjoner enn
det er konsesjoner tilgjengelig, vil ikke en investerin	g ute fortrenge en hjemme. Hjemme er investe-
ringene bestemt av konsesjonene. Faren for å «flytte ut» er per i dag neppe det fremste argumentet
mot grunnrenteskatt. Vi ser imidlertid at store ressurser brukes på å utvikle landbasert oppdrett i USA,
Danmark 	og andre steder. Dersom denne satsingen lykkes vil den stedegne fordelen som i dag er til
stede ved å drive i norsk farvann falle bort, og oppdrett blir en mobil virksomhet som lett kan «flytte
ut».
Likevel er det klart at investeringer i utlandet er med 	på å drive prisene ned, og dermed avkastningen i
bransjen ned, slik at grunnrenten kan være midlertidig. Prisbildet fremover bestemmes imidlertid av en
lang rekke forhold både på tilbuds	- og etterspørselssiden. Hvorvidt grunnrenten er midlertidig er et in-
teressant empirisk spørsmål. Blant annet av denne grunn vil nok Finansdepartementet og Nærings	- og
fiskeridepartementet følge nøye med på hva prisen blir når konsesjoner auksjoneres. 	Generelt vil auk-
sjonsprisene bli lavere hvis 	bransjen virkelig tror at gru	nnrente er midlertidig	. Midlertidig grunnrente vil
redusere verdien av konsesjonen	, og dette 	vil 	reflekteres i prisene	, altså beløpet som gir uttrykk for hva
bransjen er villig til å betale for konsesjonene	. Motsatt hvis bransjen egentlig tror grunnrenten 	er varig.
I denne sammenheng kan det være verdt å peke på at den varslede utredningen av en grunnrenteskatt
i næringen isolert sett kan påvirke størrelsen på grunnrenten framover og dermed auksjonsprise	ne	. For
å begrense	 grunnrenteskattens virkning på 	komm	ende 	auksjone	r har myndighetene varslet at auksjons-
beløpet skal inngå i grunnlaget for friinntekten slik at det over tid gis fradrag for auksjonsbeløpet i grunn-
renteskatten.
2.4	 	Argumenter mot grunnrenteskatt, selv ved grunnrente
De neste momentene legger til	 grunn at det finnes grunnrente, men trekker likevel i retning av å være
forsiktig med grunnrenteskatt.
2.4.1	 	Lokal næringsutvikling
Som vi antydet over, er de fleste fagfolk enige om at det finnes potensiell grunnrente i alminnelig fiskeri,
men at den ikke er r	ealisert. Blant annet hevdes et slikt standpunkt i NOU (2016:26). Den potensielle
grunnrenten i fiskeri begrunnes i at fiskeressursen er begrenset. Når grunnrenten ikke er realisert, skyl-
des det at i fiske, ulikt jordstykkene til Ricardo, så vil enhver ny 	etablering redusere avkastningen til de
som allerede er i markedet. De «første» fiskerne kan derfor oppleve en grunnrente, men den spises opp
av de som kommer etterpå. Grunnrenten har i realiteten finansiert en lite effektiv fiskeflåte og flere
fiskere enn	 det som økonomisk sett var nødvendig. NOU (2016:26) hevder at dette er en bevisst politikk
og egentlig et uttrykk for at grunnrenten brukes til lokal og regional utvikling. Det er imidlertid ikke bare
fiskeri	 som er regional av natur. Også havbruk er en 	kystnæring der eventuell grunnrenteinntekt brukes
lokalt til å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst. En grunnrenteskatt kan tappe kysten og regio-
nene for krefter til slik utvikling.

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	13

2.4.2	 	Dobbeltbetaling og problemer med å gjøre grunnrenteskatten nøytral
Ifølge økonomisk teori vil den prisen en konsesjon oppnår i en velfungerende auksjon, være lik marke-
dets bedømmelse av fremtidig grunnrente. Dersom denne auksjonspremien trekkes fra i grunnlaget for
en perfekt grunnrenteskatt, så skal den neddiskonterte ve	rdien av grunnrenteskatten være null. Dersom
den blir forskjellig fra null, er det et tegn på at skatten i praksis ikke er perfekt innrettet (eller auksjonen
ikke var fullt ut velfungerende). Det er svært mange detaljer i en praktisk grunnrenteskatt, knytt	et til
hvilke utgifter som kan trekkes fra, internprising, periodisering av kapitalutgifter, og selskapenes diskon-
teringsrente, som gjør det klart at skatten i praksis ikke blir nøytral som er det teoretiske «perfekte»
utgangspunktet. Avvik fra det perfekt	e kan slå ut enten til gunst eller ugunst for selskapene, det er vans-
kelig å avgjøre på forhånd.
Næringen har påpekt at i tillegg til auksjonspris må det være mulig å trekke fra innbetalt konsesjonsav-
gift. En konsesjonsavgift av noe størrelse kan ses som 	en delinnbetaling av grunnrente.

3	 	Praktiske konsekvenser av grunn-
renteskatt i havbruk
I Revidert nasjonalbudsjett 2018 varsler Regjeringen at Finansdepartementets utredning av en grunn-
renteskatt på havbruk	 skal	 baseres på modellen for grunnrenteskatt på va	nnkraftverk. For interesserte
lesere forklarer vi i vedlegget hvordan grunnrenteskatten på vannkraftverk er bygget opp. I vannkraftens
grunnrenteskatt inngår den såkalte friinntekten. 	I tillegg er det innført en samordningsadgang mellom
kraftverk 	i samme k	onsern	, og en utbetaling av ev	entuell	 negativ grunnrente etter samordning. 	Vi inn-
leder med å gi en kort innføring i 	disse 	viktige 	begrepene	.
3.1	 	Kort om friinntekten	, samordning og negativ grunnrente
Den enkleste formen for en nøytral skatt er en kontantstrø	mskatt. I en kontantstrømskatt gis det umid-
delbart fradrag for skatteverdien av investeringskostnaden og netto kontantstrøm beskattes løpende. I
en slik skatt vil staten altså løpende ta en andel (lik skattesatsen) av inntekter og kostnader, og staten
blir	 sånn sett en slags finansiell medeier i prosjektet. Dermed tar staten en andel av nåverdien av kon-
tantstrømmen fra prosjektet og skatten virker nøytralt på finansierings	- og investeringsbeslutninger.
Et alternativ til en kontantstrømskatt er en periodise	rt grunnrenteskatt, slik som grunnrenteskatten på
vannkraft. I stedet for at skatteverdien av investeringene utbetales i investeringsåret, skal investerings-
kostnadene periodiseres gjennom avskrivinger. Avskriving (i motsetning til umiddelbar utbetaling) er	 en
ulempe for investor fordi kapitalen bindes opp i vannkraftprosjektet. Vi kan se det som om investor
gjennom vannkraftprosjektet «tvinges» til å gi staten et lån. Staten betaler avdrag ved at selskapet får
fradrag for avskrivinger. Den delen som til ikk	e er avskrevet, utgjør gjenværende lån til enhver tid. Denne
kapitalen skal investor ha renter på. Det er dette som utgjør friinntekten, altså gjenværende (skatte-
messig) verdi av driftsmidler multiplisert med en rente. Hvis renten er satt riktig, vil en pe	riodisert grunn-
renteskatt virke på samme måte som en kontantstrømskatt. Finansdepartementet argumenterer for at
det er sikkert for investor at «lånet» vil tilbakebetales, og derfor er det også riktig å bruke en risikofri
rente.
En forutsetning for at grun	nrenteskatten skal virke nøytralt er at den er symmetrisk, dvs. at positive og
negative utfall behandles likt skattemessig. Fradragene i grunnrenteskatten kan føre til at grunnrente-
inntekten (skattegrunnlaget) blir negativ. I grunnrenteskatten på vannkraft	 er det 	innført en samord-
ningsadgang som innebærer at all negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan samordnes med positiv
grunnrenteinntekt i andre kraftverk som skattyter eier eller som inngår i 	samme skattemessige konsern	.
Dersom grunnrenteinntekten e	tter samordning blir negativ, utbetales skatteverdien av den negative
grunnrenteinntekten fra staten.	3

3 Samordningsadgangen ble innført i 2007 og gjelder ikke negativ grunnrenteinntekt oppstått forut for inntektsåret 2007. Slik
gammel negativ grunnrente kan fremføres med rente til fradrag i neste års po	sitive grunnrenteinntekt beregnet ved kraft-
verket.

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	15

3.2	 	Hvordan en grunnrenteskatt i havbruksnæringen kan tenkes utformet
Vi vet ikke hvordan en eventuell grunnrenteskatt i havbruksnæringen vil se ut, men ba	sert på grunnren-
teskatten for vannkraft, gjengitt i vedlegget, kan vi gjøre noen vurderinger. Regjeringen har signalisert
at en eventuell grunnrenteskatt vil omfatte laks, ørret og regnbueørret, men for enkelhets skyld ser vi
kun på laks i eksempel	-beregni	ngene.
3.2.1	 	Beregningsenhet
Som nevnt over er det enkelte kraftverk beregningsenhet i grunnrenteskatten på vannkraftverk. 	Vi vet
ikke på hvilket nivå en 	eventuell	 grunnrenteskatt	 for havbruksnæringen vil fastsettes, men det kan være
naturlig å tenke seg at loka	litetsnivå	 (anleggsnivå) er tilsvarende kraftverksnivå	. En lokalitet kan omfatte
flere konsesjoner.
Produksjon av kraft varierer med nedbør, snøsmelting og andre naturgitte faktorer. Produksjon av laks
i en lokalitet vil naturlig nok variere mer enn kraftp	roduksjon i et kraftverk. Det skyldes at hvert anlegg
har fisk som er på forskjellige stadier i laksens livssyklus. I tillegg vil utfordringer med lus og annen syk-
dom kunne slå inn i enkelte år. I beregningene har vi forsøkt å illustrere at grunnrenteinnte	kten kan
variere mellom lokaliteter ved å inkludere lokaliteter der laksen er på ulike stadier i sin livssyklus. For å
få inntrykk av eventuell skattebelastning for hele selskapet har vi også inkludert anslag på samlet grunn-
renteskatt for hele selskapet (d	en delen av selskapet som driver oppdrett).
3.2.2	 	Brutto grunnrenteinntekt
Brutto grunnrenteinntekt skal tilsvare markedsverdien av fisken i hver lokalitet. Det er altså ikke faktiske
salgsinntekter som er interessant, men slaktevolum (antall kilo sløyd vekt) mu	ltiplisert med en markeds-
pris. 	Også i kraftskatten 	er hovedregelen 	at spotmarkedspriser skal brukes. Hvis ikke markedspriser tas
i bruk kan det lønne seg å selge laks til underpris dersom kjøper og selger har et interessefellesskap, og
på den måten uthule 	skattegrunnlaget.
I kraftskatten beregnes 	brutto grunnrenteinntekt (	salgsinntekter	) som summen av årets spotmarkeds-
priser per time multiplisert med den faktiske produksjonen som har foregått i tilhørende tidsperiode
(skattyter er pliktig til å måle kraft	produksjon time for time). 	 Det er u	sikkert hvilken rapporteringsfre-
kvens det blir for en 	eventuell	 grunnrenteskatt på opp	drett. I vårt regneeksempel 	har vi lagt til 	grunn
årlige tall	 (årlig volum og gjennomsnittspris)	, men i praksis vil en faktisk grunnre	nteskatt trolig kreve
oftere innrapportering enn årlig.
Brutto grunnrenteinntekt består dermed av antall kilo sløyd vekt produsert i inntektsåret multiplisert
med markedsprisen. Vi har valgt å bruke Statistisk sentralbyrås (SSB) eksportpris med noe fradrag	. SSBs
eksportpris (FOB) er verdien av laksen ved passering av norsk grense	 inkl. kostnader ved å transportere
varen dit. Toll, merverdiavgift og andre avgifter inngår ikke, men eksportøren betaler markedsavgift	- og
forskningsavgift, så dette inngår. Vi br	uker derfor SSBs eksportpris fratrukket markedsavgift og forsk-
ningsavgift samt eksportørens frakt	-, forsikringskostnader og marginer. Markedsavgift og forskningsav-
gift utgjør 0,3 pst. av avgiftsgrunnlaget, altså om lag 0,20 kroner per kilo. Basert på infor	masjon fra
selskapene anslås at eksportørens kostnader til frakt og marginer til sammen utgjør om lag 1,5 kroner
per kilo. Markedsprisen blir dermed som vist under.

Tabell 	3.1: 	Anslått markedspr	is fersk fisk	 (laks)	 per kilo. Gjennomsnitt 2017
Priskomponenter	 	Pris
SSBs eksportpris, gjennomsnitt 2017, fersk fisk	 	61,31 kroner
Markedsavgift og forskningsavgift	 	- 0,20 kroner
Fraktkostnad og margin	 	- 1,50 kroner
Anslått markedspris	 	= 59,61 kroner
Kilde:	 	Vista Analyse
NASDAQs pris	 for fersk laks er også et alternativ. I 2017 var denne 59,98 kroner per kilo for fersk 	laks	.
Det er mulig at det er denne Regjeringen vil bruke ved en eventuell grunnrenteskatt.
3.2.3	 	Brutto fradrag i grunnrentei	nntekten
Det vil gis fradrag for alle driftskostnader som har tilknytning til oppdrett. Driftskostnader vil trolig ink-
ludere 	lønn og andre person	alkostnader, vedlikeholdskostnader, forsikringskostnader, administrasjons-
kostnader, og andre produksjonskostnad	er som kan henføres til 	lokaliteten	. Kostnader som ikke kan
henføres til oppdrettsvirksomhet må holdes utenfor, f.eks. kostnader knyttet til industri og prosessering,
samt finanskostnader. I kraftskatten er kostnader til transport ikke fradragsberettiget, 	med unntak av
innmatingskostnader som er kostnaden ved å mate kraften inn på nettet (den er sjablongmessig an-
slått). I oppdrettsnæringen blir det tilsvarende at kostnader til transport fra oppdretts	lokaliteten til slak-
teriet	 der fisken sløyes og pakkes, sk	al være fradragsberettiget, mens øvrige transportkostnader ikke
kan fradragsføres. Konsesjonsavgifter vil være fradragsberettiget på lik linje som i kraftskatten. Betaling
for tidligere konsesjoner har vi ikke kartlagt i tallinnhentingen fra selskapene, me	n slik betaling bør være
fradragsberettiget. Det blir tilsvarende auksjonsbeløpet for kommende auksjoner, som Regjeringen har
signalisert at skal være fradragsberettiget.
Kostnader som er knyttet til flere lokaliteter eller til annen virksomhet enn oppdret	t må fordeles for-
holdsmessig (på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver enkelt
lokalitet eller for hver lokalitet og annen virksomhet). I kraftskatten har grensedragningen av hvilke kost-
nader og hvor stor andel av kost	nadene som er fradragsberettiget skapt utfordringer for likningsmyn-
dighetene og selskapene.
I oppdrettsnæringen er f	ôrkostnader den klart største driftskostnaden	, og utgjør drøyt halvparten av
samlede driftskostnader. Ellers er det kostnader knyttet til sm	olt, reparasjon og vedlikehold av anlegg
samt overvåkning. 	Dette er kostnader som etter vår 	oppfatning vil kunne fradragsføres i en eventuell
grunnrenteskatt. Brønnbåtkostnader (frakting av fisken til slaktested) samt kostnader til slakting og pak-
king vil 	trolig også være fradragsberettiget. Det samme gjelder kostnader til avlusing, forsikring og eien-
domsskatt.
3.2.4	 	Friinntekt	, samordning og negativ grunnrente
Friinntekten vil trolig beregnes helt tilsvarende som i grunnrenteskatten på vannkraftverk. 	Dersom be-
regningsenheten blir lokalitet er det også trolig at samordning mellom lokaliteter vil tillates. Videre må
skatteverdien av ev	entuell	 negativ grunnrente etter samordning enten utbetales eller fremføres til se-
nere år med rente.

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	17

3.3	 	Anslag på grunnrenteskatt for t	re oppdrettsselskap
3.3.1	 	Beregninger på selskapsnivå
Vi har fått tallgrunnlag på selskapsnivå fra tre oppdrettsselskap, et lite, et middels og et stort. Tallgrunn-
laget er hentet fra regnskapet for 2017.	 Basert på dette har vi beregnet brutto grunnrenteinntekt	, fra-
drag og friinntekt og dermed skattegrunnlaget (netto grunnrenteinntekt) og anslått grunnrenteskatt i
de tre selskapene. I beregningene har vi brukt en skattesats på 34,3 pst. som var gjeldene skattesats i
grunnrenteskatten for vannkraftverk for 2017.	 I absolutte størrelser betaler	 det middels store selskapet
mer enn det lille og det store mer enn det middels store. Hvis vi ser på grunnrenteskatt som andel av
brutto inntekt, får vi imidlertid et litt annet bilde, se 	Figur 	3.1. Både det lille og det middels store selska-
pet betaler en høyere andel av inntekten enn det store selskapet i grunnrenteskatt. 	Den mest nærlig-
gende forklaringen på dette er den nære sammenhengen 	mellom 	betalt grunnrenteskatt i ett enkeltår
og 	hvor i produks	jonssyklusen de enkelte lokalitetene	 som selskapet rår over,	 er kommet. I våre bereg-
ninger har det lille selskapet én lokalitet som slaktet i 2017, mens det middels og det store selskapet har
flere lokaliteter som både er slaktet, ikke slaktet og delvis sl	aktet i 2017. 	Ettersom inntektene er forbun-
det med slakting, mens mesteparten av kostnadene løper uavhengig av slaktingen, får 	produksjonssyk-
lusen 	naturlig nok utslag på beregnet grunnrenteskatt	 Det kan dermed være grunn til å studere nær-
mere hvordan grunn	renteskatten vil slå ut på lokalitetsnivå.
Figur 	3.1 	Anslått grunnrenteskatt som andel av beregnet brutto inntekt for et lite, et middels og
et stort oppdrettsselskap. Prosent. 2017

Kilde: Vista Analyse
3.3.2	 	Bere	gninger på lokalitetsnivå
For å illustrere at en eventuell grunnrenteskatt vil variere betydelig fra år til år dersom den beregnes på
lokalitetsnivå, har vi anslått grunnrenten i noen lokaliteter for hvert selskap	. Til sammen har vi fått tall-
grunnlag for 1	3 lokaliteter i fire selskap.
 -
 2
 4
 6
 8
 10
 12
 14
 16
Lite selskap	Middels selskap	Stort selskap

Figur 	3.2 viser beregnet grunnrenteskatt for alle. Vi ser at den varierer mellom 150 millioner og minus
50 millioner	 kroner	. Halvparten av lokalitetene får negativ beregnet grunnrenteskatt. 	Det er l	okaliteter
som ikke er slaktet i 2017 og som følgelig ikke har hatt inntekter.
Figur 	3.2 	Anslått grunnrenteskatt i t	retten	 lokaliteter

Kilde: Vista Analyse
Figur 	3.2 aktualiserer s	pørsmålet om hvordan negativ grunnrenteskatt skal behandles. Som nevnt i av-
snitt 3.1 	forutsetter en nøytral grunnrenteskatt at negative og positive utfall behandles likt (en symmet-
risk skatt). Hvis grunnrenteskatten på havbruk skal bygges opp etter mønster	 fra grunnrenteskatten på
vannkraft, og lokalitet blir beregningsenheten, er det naturlig å tenke seg at myndighetene vil åpne for
samordning av negativ grunnrente mellom lokaliteter i samme skattemessige konsern og at skattever-
dien av ev	entuell	 negativ gr	unnrente etter dette	, vil utbetales. Alternativet er at negativ grunnrente
fremføres til senere år med rente. 	Fremføringen må i så fall være tidsubeg	renset og gjelde uansett om
produksjonsvirksomheten er oppført. Ved salg må negativ grunnrente enten gjøres	 opp med selger eller
overføres til kjøper. Hvis skattyter har full sikkerhet for å kunne utnytte negativ grunnrenteinntekt vil
renten for fremføring trolig settes lik en risikofri rente.

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	19

4	 	Avsluttende kommentarer
Vi har nå drøftet noen momenter for og mot 	forekomsten av grunnrente i havbruk, og ønskelighet av
grunnrenteskatt dersom det finnes grunnrente. Dette har vi supplert med beregninger av en grunnren-
teskatt etter mønster av vannkraftverk. Resonnementer og beregninger har en foreløpig karakter og er
preget av at notatet er gjort ferdig på kort tid og bør kvalitetssikres i videre analyser. Vista Analyse vil
understreke at beregninger og resonnementer må brukes på eget ansvar.
Beregningene vi har utført, peker blant annet på at det er store forskjeller i	 skatteposisjon avhengig av
hvor en lokalitet er i oppdrettssyklusen. Dette bør være et moment å vurdere videre. Det reiser spørsmål
om samordning og fremføring som er avhengig av å finne en god løsning. Også spørsmålet om hvilke
fradrag som skal inn, og o	m man eventuelt kan trekke fra for blant annet konsesjoner kjøpt i annen-
håndsmarkedet mot at selgeren av konsesjonen belastes grunnrenteskatt, er interessant å følge opp
videre.
Førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet OsloMet har anslått det han m	ener er den ekstra
fortjenesten oppdrettere får ved å bruke en begrenset naturressurs til å produsere mat. Med utgangs-
punkt i SSBs tall fra Nasjonalregnskapet har han tatt salgsinntekter og trukket fra kostnader og normal
avkastning, og summert oppdrettern	es renprofitt. Ifølge Greaker var grunnrenten i lakseoppdrett 27
mrd. kroner i 2016. For den videre diskusjonens del bør det være interessant å søke å forene disse
tallene med bransjens tall for omsetning og overskudd. Nasjonalregnskapets tall for havbruk 	bygger på
regnskapstall fra næringen, og et interessant spørsmål er hvordan næringens regnskaper er bearbeidet
inn i Nasjonalregnskapet.

Referanser
Innst. 338 S (2017	-18): Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen: Dokument 8:192S (2017	-18).
Meld. 	St. 2 (2017	-18): Revidert nasjonalbudsjett 2018.
NOU (2016:26): Et fremtidsrettet kvotesystem
Ricardo, D. (1817): On the principles of political economy	 and taxation. 	London: John Murray.

Grunnrente	 og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	21

Vedlegg: Grunnrenteskatten for
vannkraftverk
Grunnrenteskatten f	or vannkraftverk beregnes for det enkelte kraftverk, selv om flere kraftverk eies av
samme eier. Grunnrenten fastsettes som en normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon
i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, eiendomsska	tt og avskrivinger. I tillegg gis det
fradrag for friinntekt, som presisert 	i avsnitt 3.1	.
Med noen forenklinger kan beregningen av grunnrenten for vannkraftverk stilles opp som vist i 	Tabell
4.1.4 Brutto grunnrenteinntekt	 fasts	ettes som hovedregel 	ved produksjon multiplisert med spotmar-
kedspris	 (produksjonen 	måles 	time for time i hvert kraft	verk og multipliseres med tilhørende spotmar-
kedspris), men for enkelte leveranser brukes faktisk oppnådd pris eller kontraktspris	.
Brutto fr	adrag i grunnrenteinntekten	 inkluderer alle kostnader som har eller vil få sammenheng med
produksjonen i kraftverket. Dette inkluderer kostnadene som er listet opp i tabellen (og inkluderer kost-
nader som er pådratt i byggetiden). Driftskostnadene inkludere	r bl.a. lønn og andre personalkostnader,
vedlikeholdskostnader, forsikringskostnader, administrasjonskostnader, erstatning til grunneiere, inn-
matingsavgift og andre produksjons	- og reguleringskostnader som kan henføres til kraftverket. Kostna-
der vedrørende	 overføring eller distribusjon av kraft, markedsføring og salg samt finanskostnader (her-
under gjeldsrenter) er ikke fradragsberettiget.
I enkelte tilfeller leier eier av kraftverket fallrettigheter fra 	en 	grunneier. For å sikre at hele grunnrenten
kommer t	il beskatning får kraftverkseier verken fradrag for leiekostnader eller fradrag i form av friinn-
tekt og avskrivinger	 knyttet til eide fallrettigheter. Inntekter fra utleie av fallrettigheter beskattes ikke
med grunnrenteskatt på grunneiers hånd.	5 Dersom en	 åpnet for å gi fradrag for leie av fallrettigheter på
kraftverkseiers hånd, ville dette føre til at deler av grunnrenten ikke kom til beskatning.
Fradragene i brutto grunnrenteinntekt kan føre til at 	grunnrenteinntekten blir negativ	. Det er derfor
innfør	t en samordningsadgang som innebærer at all negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan sam-
ordnes med grunnrenteinntekt i andre kraftverk som skattyter eier eller som inngår i samme skattemes-
sige konsern. Dersom grunnrenteinntekten etter samordning blir n	egativ, utbetales skatteverdien av
den negative grunnrenten fra staten.	6 Ved positiv grunnrenteinntekt blir denne multiplisert med gjel-
dende skattesats, 35,7 prosent i 2018 (34,3 i 2017).

4 Driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft, inntekt fra utstedte el	-sertifikater og gevinst ved realisasjon av driftsmidler som
inngår i kraftproduksjonen	 skal inngå i brutto grunnrenteinntekt. Kostnad	er til pumping av kraft og tap ved realisasjon av
driftsmidler inngår i brutto fradrag.
5 Før 2011 var anskaffelsesverdier på fallrettigheter en del av friinntektsgrunnlaget, men fra 2011 ble dette endret. Dette ble
begrunnet med at friinntekten skal hindr	e at risikofri avkastning av investeringen blir beskattet med grunnrenteskatt. Et-
tersom vannfallet er selve opphavet til grunnrenten burde den ikke inngå i friinntektsgrunnlaget, og en fjerning ble uttalt
som nødvendig for å unngå skattemotivert uthuling a	v grunnrenteskatten (Prop. 1 LS (2010	-2011) Skatter og avgifter 2011,
side 84).
6 Samordningsadgangen ble innført i 2007 og gjelder ikke negativ grunnrenteinntekt oppstått forut for inntektsåret 2007. Slik
gammel negativ grunnrente kan fremføres med rente	 i til fradrag i neste års positive grunnrenteinntekt beregnet ved kraft-
verket.

Friinntekten	 skal hindre at 	normala	vkastningen blir ilagt grunnrente	skatt (det er kun meravkastningen
eller grunnrenten som skal beskattes). Friinntekten beregnes ved å multiplisere skattemessig kapital
(skattemessig verdi av driftsmidler) med en risikofri normrente. 	Ettersom f	riinntekten er basert på hele
den skattemessig	 nedskrevne kapitalen (uavhengig av om den er gjelds	- eller egenkapitalfinansiert) 	er
det ikke	 ytterligere fradrag for finanskostnader	 (gjeldsrenter 	vil 	f.eks. ikke være fradragsberettiget	).
Normrenten i kraftskatten fastsettes til årsgjennomsnittet at ren	ten på statskasseveksler med 12 må-
neders løpetid. Finansdepartementet fastsetter og kunngjør normrenten i januar året etter inntektsåret.
Normrenten for inntektsåret 2017 er fastsatt til 0,4 prosent.	 Vannkraftbransjen er misfornøyd nivået på
normrenten	 og 	mener det er alt for lavt	.
Tabell 	4.1 	Beregning av grunnrenteinntekten (skattegrunnlaget) i grunnrenteskatten på vannkraft-
verk	1
A 	Brutto grunnrenteinntekt	 	Årsproduksjon i kraftverket multiplisert med
tilhøren	de spotmarkedspriser
B 	Brutto fradrag i grunnrenteinntekten	 	Driftskostnader
Konsesjonsavgift
Eiendomsskatt
Avskrivinger
C 	Friinntekt	 	Skattemessig verdi av driftsmidler multipli-
sert med en normrente
A-B-C 	Grunnrenteinntekt
1 Oppstillingen er noe forenk	let. Det er flere poster som inngår både i brutto grunnrenteinntekt og brutto fradrag. I brutto
grunnrenteinntekt er spotmarkedspris hovedregelen, men for visse kraftleveranser verdsettes kraften til faktisk
oppnådd pris eller kontraktspris.

Grunnrente og grunnrentebeskatning i havbruk

Vista Analyse	 | 2018/26	 	23

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no