Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet

Rapport 2016/41

Hanne Toftdahl, Kristin Magnussen og Karin Ibenholt

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse
År	2016
Rapportnummer	41
Forfatter(e)	Hanne Toftdahl Kristin Magnussen Karin Ibenholt
Last ned	file_download (3.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT 2016/41 Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Hanne Toftdahl, Kristin Magnussen, Karin Ibenholt VISTA ANALYSE AS Meløy kommune

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2016/41 Rapporttittel Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet ISBN 978-82-8126-298-0 Forfatter Hanne Toftdahl, Kristin Magnussen, Karin Ibenholt Dato for ferdigstilling 05.09.2016 Prosjektleder Hanne Toftdahl Kvalitetssikrer John Magne Skjelvik Oppdragsgiver Meløy kommune Tilgjengelighet [Tilgjengelighet] Publisert www.vista-analyse.no Nøkkelord Samfunnsmessige og regionale konsekvenser Bilde forside Statens vegvesen - Turistvegprosjektet

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 1 Forord Vista Analyse As har på oppdrag fra Meløy Utvikling analysert de samfunnsmessige konsekvensene av uttak av grusreservene i Fonndalen i Meløy kommune. Uttak av grus skal relateres til reiselivet i kommunen, med fokus på turistattraksjonen Engenbreen/Holandsfjorden/Braset som besøksattraksjoner. Vår kontaktperson har vært Stine Estensen i Meløy Utvikling og partner og økonomisk geograf Hanne Toftdahl hos Vista Analyse har vært prosjektleder. Det har ikke vært gjennomført befaringer i felt, men hele prosjektgruppen er godt kjent i området og har arbeidet med andre prosjekter i Meløy, Nordland og Nord-Norge. Som del av prosjektet har vi intervjuet en rekke personer for å belyse ulike aspekter ved grusuttak og reiseliv ved Svartisen, og disse har bidratt med vesentlig informasjon i prosjektet. Vi takker alle som har bidratt. Hanne Toftdahl Prosjektleder Vista Analyse AS

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 3 Innhold Forord .......................................................................................................................................... 1 Sammendrag og konklusjoner .................................................................................................. 7 1. Innledning ............................................................................................................................ 9 1.1 Problemstilling ............................................................................................................ 9 1.2 Metode ..................................................................................................................... 10 1.3 Leserveiledning ........................................................................................................ 11 2. Om Meløy og området ...................................................................................................... 12 2.1 Meløy: En kommune i omstilling .............................................................................. 12 2.2 To daler – ulike ressurser ......................................................................................... 12 2.3 Kommunale planer ................................................................................................... 16 3. Grusuttak ........................................................................................................................... 19 3.1 Beskrivelse av tiltaket ............................................................................................... 19 3.2 Forventet verdiskaping ............................................................................................. 19 3.3 Ulemper – støy, støv og visuell påvirkning ............................................................... 23 3.4 Mulige avbøtende tiltak ............................................................................................ 25 4. Reiselivet; produkt, planer og strategier ........................................................................ 27 4.1 Svartisen som besøksattraksjon .............................................................................. 27 4.2 Dagens tilbud – aktiviteter og opplevelser ............................................................... 29 4.3 Planer og aktiviteter ................................................................................................. 31 4.4 Den nasjonale reiselivsstrategien ............................................................................ 32 4.5 Reiselivsnæringens bidrag til verdiskaping .............................................................. 34 4.6 Sårbarhet ................................................................................................................. 37 5. Forsvinner isbreen? .......................................................................................................... 39 5.1 Klimaendringene kan føre til at breen over tid smelter bort ..................................... 39 5.2 Breene minker, attraksjonsverdien øker .................................................................. 41 6. Hva kan skje med og uten grusuttak? ............................................................................ 43 6.1 Utvikling i reiselivet uten grusuttak (referansealternativet) ....................................... 43 6.2 Virkninger for reiselivet ved grusuttak uten avbøtende tiltak ................................... 48 6.3 Virkninger for reiselivet av grusuttak med avbøtende tiltak ...................................... 50

4 Vista Analyse 7. Konklusjoner og anbefalinger ......................................................................................... 52 Intervjuundersøkelse ............................................................................................................... 55 Vedlegg – intervjuguide ........................................................................................................... 56 Referanser ................................................................................................................................. 57 Tabeller: Tabell 3-1 Oversikt over uttaksprosedyrene og mulig miljømessig påvirkning ........................... 24 Tabell 4-1 Antall sysselsatte, antall bedrifter, totale inntekter, lønnskostnader og verdiskaping per region. ........................................................................................................................................ 35 Tabell 6-1 Stipulerte anslag for sesongmessig sysselsetting med utgangspunkt i breen som opplevelsesattraksjon. Dagens situasjon (alternativ 1a) ............................................................ 45 Tabell 7-1 Resultater for ulike alternativer, utviklingsretninger og markedssegmenter. Sammenfattet. ............................................................................................................................ 53 Figurer: Figur 2-1 Holandsfjorden med Engenbreen og Fonndalen .................................................. 13 Figur 2-2 Overordnet logistikk. ................................................................................................... 14 Figur 3-1 Grusuttaket er synlig fra andre siden av fjorden. ........................................................ 23 Figur 3-2 Grusuttak i bakkant av en kolle med vegetasjon. Misvær. .......................................... 25 Figur 3-3 Bilder fra et tilsvarende grusuttaksområde. Misvær. ................................................... 25 Figur 4-1 Informasjonsbrosjyre Meløy turistinformasjon ............................................................ 30 Figur 4-2 Utklipp fra regjeringens reiselivsstrategi 2013. Side 64. ............................................. 34 Figur 4-3 Omsetningen i varehandelen i Meløy kommune etter termin. Drivstoff unntatt. I 1000 kr. Eks mva. Ikke prisjustert. Kilde SSB .......................................................................................... 36 Figur 4-4 Omsetning i drivstoff i Meløy kommune etter termin. I 1000 kr. Eks mva. Ikke prisjustert. Kilde SSB ................................................................................................................................... 36 Figur 4-5 Omsetning i utvalgsvarer i Meløy kommune etter termin. I 1000 kr. Eks mva. Ikke prisjustert. Kilde SSB .................................................................................................................. 37 Figur 5-1 Frontendringer på breer i Norge fra 1900 til 2014. ...................................................... 40 Figur 5-2 Engenbreen på 1990-tallet og i dag. ........................................................................... 41 Figur 5-3 Briksdalsbreen da breen var tilgjengelig fra utsiktsplassen (bildet udatert) og Briksdalsbreen 2015 ................................................................................................................... 42

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 5 Figur 4-6 Nordfjord – fjordarm til Melfjorden. .............................................................................. 48

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 7 Sammendrag og konklusjoner Grusressursene ved Svartisen har vært utnyttet tidligere, men det er fortsatt store verdier knyttet til de gjenværende massene, og det er lagt fram planer om å gjenoppta grusutvinningen. Ressursene er lokalisert i relativt kort avstand fra regionens største turistattraksjon Svartisen, og et uttak vil være synlig på lang avstand. Grusuttaket kan gi mellom 3 og 12 arbeidsplasser, inkludert ringvirkninger, mens lokalt reiseliv i dag sysselsetter 4-5 årsverk. Det ligger et stort uutnyttet potensial i videre utvikling, pakking og foredling av Engenbreen som besøksattraksjon. Et grusuttak kan redusere mulighetene for å utvikle dette potensialet. Vista Analyse har analysert konsekvensene av å åpne for grusuttak ved Engenbreen med og uten avbøtende tiltak. Grunnlaget for analysen er noe mangelfullt. Det foreligger ingen landskapsanalyse, ingen analyse av reiselivets verdiskaping i Meløy, og det foreligger ingen konkret beskrivelse av tiltaket grusuttak eller mulige avbøtende tiltak. Med grunnlag i andre analyser har vi avledet at grusuttaket kan gi fra 3,5 til 12 arbeidsplasser, inkludert ringvirkninger. Reiselivet i dag er stipulert til 4-5 årsverk (12-13 sesongansatte), men det ligger et stort uutnyttet potensial i videre utvikling, pakking og foredling av Engenbreen som besøksattraksjon. Dette gjelder særlig for aktivitetsturisme. Mangel på infrastruktur på bresiden setter i dag store begrensninger for å ta ut dette potensialet, først og fremst på grunn av manglende toalettanlegg og servering. Tilgjengeligheten er også begrenset med kun en båt i fergetransport. Vi har ikke grunnlag for å anslå størrelsen på eventuelle ringvirkninger av reiselivet. Slik reiselivsaktiviteten er i området i dag vil antagelig et grusuttak gi større sysselsetting enn reiselivet. Dersom Engenbreen utvikles som en spydspiss med tilrettelegging og bedre vertskapsansvar og sterkere fokus på aktiviteter, kan imidlertid reiselivet antagelig gi større sysselsettingsmessige ringvirkninger i fremtiden. Det naturbaserte aktivitetssegmentet er sårbart for tekniske inngrep. Det er også det passive reiselivssegmentet som ser på breen fra riksveien. Volumsegmentet som kommer som gruppereiser antas vanligvis å være noe mindre sårbart for inngrep, men man vet jo at de kan velge alternative, nærliggende reisemål for sine guidete turer, for eksempel inn Nordfjorden/Melfjorden. Vi har drøftet alternativet med nedsmelting av brefallet. Den sterke nedsmeltingen som pågår, tilsier at dersom Svartisen skal bestå som et reiselivsprodukt fremover i tid, er det viktig å gripe muligheten og utvikle attraksjonen nå. Da kan en senere forflytte aktiviteten oppover mot breplatået dersom snøen smelter nedenfor. Analysealternativene Vi har vurdert et grusuttaks konsekvenser for reiselivet etter følgende alternativer og utviklingsretninger: Det er lagt til grunn tre markedssegmenter for reiselivet; det passive segmentet som i all hovedsak ser på breen fra utsiktspunktet på Braset, det aktive segmentet som er inne ved breen og enten sykler, går tur, går bretur eller andre aktiviteter og volumsegmentet som er grupper fra cruise/hurtigrute. Videre er det tre utviklingsretninger; en med dagens tilretteleggingsnivå, et tilretteleggingsnivå i tråd med vedtatte planer og en utviklingsretning med avsmelting av brefallet. Referansealternativet er utvikling uten grusuttak. Grusuttak er videre vurdert med og uten avbøtende tiltak. Kort oppsummert gir disse ulike alternativene følgende konsekvenser for reiselivet:

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 8 Vista Analyse Det er for tiden et generasjonsskifte på gårdene på bresiden av fjorden der alle tre gårdeiere virker interessert i å utvikle gårdene med reiselivstilbud. Det foreligger en ambisiøs reiselivsstrategi i kommunen som er helt i tråd med regjeringens reiselivsstrategi. Dessuten er Engenbreen et av de to viktigste landskapsrommene langs Kystriksvegen (FV17), og vegvesenet har brukt mer enn 10 millioner kroner til utbygging, tilrettelegging, skilting og markedsføring rundt Svartisen turistattraksjon som ledd i sitt turistvegprosjekt. Bildet på forsiden av denne rapporten er hentet fra turistvegprosjektets markedsføringsmateriell. I tillegg til grunneierne i området er det en lang rekke aktører som arbeider med å utvikle aktivitetstilbud på eller ved Engenbreen. Dette omfatter guidede turer, kurs, breturer, fotturer, sykkelutleie, villmarkspark, hundespann osv. Det er imidlertid flere store hinder for videre utvikling. Det mangler toalettanlegg, tilfredsstillende båttransport over fjorden og serverings- og overnattingstilbud på bresiden av fjorden. Uttak av grus fra området kan mest sannsynlig om ønskelig skyves fram i tid. Reiselivspotensialet kan være vanskeligere å flytte fram i tid, dels fordi etterspørselen etter naturbaserte opplevelser er spesielt stor for tiden (og man vet ikke om trenden vil vare) og dels fordi breen smelter. Venter man med grusuttak, satser på attraksjonsutvikling og vurderer hvorvidt man oppnådde næringsmessige effekter fem år etter at infrastrukturen er på plass, har en mulighet til å vurdere grusuttak på nytt da. Dette innebærer at man har mulighet til å vurdere grusuttak på nytt dersom planlagt reiselivssatsing ikke gir de ønskede effekter, mens man ikke vil ha samme mulighet til å satse på reiseliv etter noen år dersom man starter med grusuttaket nå. Et grusuttak medfører et betydelig landskapsinngrep som vil være synlig fra utsiktspunktet på FV17. Statens investeringer i Kystriksvegen langs Helgelandskysten vil fortsette i årene fremover, og inkludere en betydelig markedsføring. Vi har ikke grunnlag for å si at innsatsen ved Braset og Holandsfjorden vil reduseres fra vegvesenets side, men det er ikke unaturlig at et stort sår i landskapet vil kunne gi som konsekvens at turistvegprosjektet prioriterer andre landskapsrom. ReferansealternativetUtvikling	med	grusuttak	uten	avbøtende	tiltakGrusuttak	med	avbøtende	tiltakstor	vekstnedgangnedgangliten	vekstliten	vekstliten	vekstsom	i	dagsom	i	dagsom	i	dagReferansealternativetUtvikling	med	grusuttak	uten	avbøtende	tiltakGrusuttak	med	avbøtende	tiltakstor	vekstnedgangnedgangstor	vekstliten	vekstliten	vekstliten	til	medium	vekstsom	i	dagliten	til	medium	vekstReferansealternativetUtvikling	med	grusuttak	uten	avbøtende	tiltakGrusuttak	med	avbøtende	tiltaknedgangnedgangnedgangliten	vekstliten	vekstliten	vekstnedgangnedgangnedgangVolumsegmentetPassive	segmentetAktive	segmentetVolumsegmentetUtvikling	med	avsmelting	av	breenPassive	segmentetAktive	segmentetUtvikling	i	tråd	med	dagen	situasjonPassive	segmentetAktive	segmentetVolumsegmentetUtvikling	i	tråd	med	vedtatte	planer	og	strategier	for	reiselivet

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 9 1. Innledning Grusressursene ved Svartisen har vært utnyttet tidligere, men det er fortsatt store verdier knyttet til de gjenværende massene, og det er lagt fram planer om å gjenoppta grusutvinningen. Ressursene er lokalisert i relativt kort avstand fra regionens største turistattraksjon, og vil være synlig fra flere av tilførselsveiene og utsiktspunktene på vei til Svartisen. Det knytter seg derfor utfordringer til en gjenopptakelse av grusutvinning i dette området. Meløy kommune har behov for et faktagrunnlag som analyserer nytte og ulemper ved forskjellig bruk av de berørte områdene. Dette vil utgjøre et viktig grunnlag for de politiske beslutningene om aktivitet i området. 1.1 Problemstilling Problemstillingen som drøftes i denne rapporten er hvilke effekter en gjenåpning av grusuttaket i Fonndalen vil ha for Meløy kommune, dels i form av økte inntekter (verdiskaping) og dels i form av hva det kan bety for mulighetene for å bedrive reiselivsvirksomhet i området. I hvor stor grad vil et masseuttak påvirke opplevelseskvalitetene rundt Engenbreen og hvordan vil det påvirke besøksvolumet? Den overordnete problemstillingen kan deles opp i følgende problemstillinger: • Er forventet verdi av grusressursene større enn forventet verdi av turistattraksjonen? • Vil verdien av turistattraksjonen reduseres dersom opplevelseskvalitetene reduseres gjennom grusuttak? • Vil grusuttaket redusere landskapsopplevelsen for turistene? • Vil det være mulig å iverksette avbøtende tiltak slik at de eventuelle negative effektene for reiselivsattraksjonene og turistene reduseres? • Vil Svartisen stå i fare for å miste sin attraksjonsverdi etter hvert som breene trekker seg tilbake slik vi har sett de siste tiårene? • Vil grusressursene ha verdi også i fremtiden slik at uttak kan utsettes til Engenbreens attraksjonsverdi er mindre som følge av breens nedsmelting? • Hvor viktige er kulturminnene i Fonndalen? I analysen har vi konkretisert tiltaksalternativene, dvs. gjenåpning av grusuttaket med/uten avbøtende tiltak og analysere dette opp mot referansealternativet som er forventet utvikling av området uten uttak av grus. Det er flere turistsegmenter som bruker området og det skilles derfor mellom de ulike segmentene i analysen. Med utgangspunkt i problemstillingene ovenfor, er det konkretisert to hovedalternativ for tiltaket med ulike underalternativ i tillegg til referansealternativet. Disse er: • Referansealternativet (0-alternativet) Videreføring av reiselivsproduktene knyttet til Engenbreen som nasjonal og regional attraksjon uten grusuttak. o Utviklingsretning a: utvikling med samme tilretteleggingsnivå som i dag, hvor fokus er på turister som kommer med cruisebåter og Hurtigruten (volumsegmentet) o Utviklingsretning b: utvikling av reiselivsproduktet med tilrettelegging av vertskapsfunksjoner og tilrettelegging i form av produktutvikling og pakking (aktivitetssegmentet) o Utviklingsretning c: utvikling med sterk nedsmelting av brefallet • Alternativ 1 Grusuttak i Fonndalen uten avbøtende tiltak, hvor vi vurderer effektene på reiselivsproduktet Engenbreen etter de tre underalternativene nevnt over

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 10 Vista Analyse • Alternativ 2 Grusuttak i Fonndalen med avbøtende tiltak, hvor vi ser på effektene på reiselivsproduktet etter tre underalternativer. Vi vurderer også kort kulturminneverdiene i Fonndalen som vil bli påvirket av en gjenåpning av grusuttaket. 1.2 Metode Begrensede grunnlagsdata Til grunn for denne analysen er det begrenset grunnlagsdokumentasjon. Det foreligger ingen konkret beskrivelse av grusuttaket; verken situasjonen uten avbøtende tiltak eller med mulige avbøtende tiltak. Verken størrelse/utbredelse i terrenget eller konsekvenser som lyd/støy/støv/utslipp er dokumentert. Videre foreligger det ingen analyse av de økonomiske ringvirkningene av turistattraksjonen Svartisen i form av gjestedøgn eller i form av omsetning innen transporttjenester, varehandel, aktiviteter eller annet, verken for Meløy eller Nordland/Nord-Norge. Og det foreligger ingen sårbarhetsanalyse av det tekniske inngrepets landskapsmessige konsekvenser. Det har heller ikke vært ressurser til å gjennomføre slike analyser i dette prosjektet. Vi må derfor basere oss på sekundærkilder og analyser fra andre områder som grunnlagsdokumentasjon sammen med muntlige kilder. Elementer av nytte-kostnadsanalyse I analysen av fordeler og ulemper har vi tatt utgangspunkt i samme struktur som brukes i samfunnsøkonomiske nytte-kostnadsanalyser, for å sikre at alle fordeler og ulemper ved forskjellig bruk av området behandles på en konsistent måte. Vi har imidlertid ikke gjennomført en fullstendig nytte-kostnadsanalyse, da det verken har vært formålet med analysen eller mulig gitt rammene for oppdraget. Vi har i all hovedsak benyttet oss av eksisterende analyser av turistattraksjonen og grusressursene, men har ved behov supplert dette med informasjon fra berørte aktører i form av intervjuer. Vi har gjennomført samtaleintervjuer med interessenter fra både grus- og reiselivssiden og vi har hatt intervjuer med eksperter innen reiseliv, herunder eksperter på marked, opplevelser, estetikkens betydning, produksjonspotensial og trender. Se vedlegg for en liste over hvem vi har intervjuet. I gjennomgangen har vi fokusert på effektene i Meløy kommune. I en samfunnsøkonomisk analyse er det normalt effektene for ”samfunnet Norge” totalt sett man analyserer. I et nasjonalt perspektiv vil det, i hvert fall i prinsippet, ikke ha noen betydning hvor en næringseffekt oppstår. I Norge vil det for de aller fleste tilfeller være slik at økt næringsvirksomhet et sted, i dette tilfelle Meløy kommune, tilsvares av lavere næringsvirksomhet et annet sted og netto-effekten vil stort sett være null. Videre er det mulig at en satsing på å utvikle reiselivet rundt Svartisen vil medføre at flere turister bruker mer penger i kommunen, men det er lite sannsynlig at det betyr at (vesentlig) flere utenlandske turister kommer til Norge: det er mer sannsynlig at de velger Svartisen fremfor et annet sted i Norge. Det er viktig å være klar over dette når man leser rapporten, dvs. at det vi omtaler i hovedsak er effektene for Meløy og ikke for hele Norge, og at effektene for Meløy ikke er de samme som for Norge. Avgrensning av analysen Det er mange planer om ulike former for aktivitet i det aktuelle området, dvs. Fonndalen og Engenbreen. I tillegg til planer om uttak av grus, er det lagt ut planer for veitilknytning med bru over Holandsfjorden og det finnes planer for konferansesenter. I tillegg pågår uttak av is på breplatået som fraktes ut med helikopter. I denne analysen drøfter vi ikke disse andre planalternativene, men ser isolert på mulige effekter av uttak av grus.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 11 Det knytter seg mange problemstillinger til næringsutvikling av reiselivet i Meløy generelt og til området ved Holandsfjorden og Svartisen spesielt. Det har ikke vært mulig å dekke alle disse i denne analysen. Planer om fastlandsforbindelse er for eksempel ikke lagt inn som alternativ utviklingsretning. Utviklingen innen steinindustrien endres over tid, slik at utvinning vil skje med annen teknologi og andre samfunnsmessige tilpasninger enn for 20 år siden. Dette er heller ikke drøftet i denne analysen. 1.3 Leserveiledning Rapporten begynner med et kapittel som beskriver bakgrunnen for analysen og det tiltaket som vurderes, dvs. gjenopptak av grusutvinning i Fonndalen (kapittel 2). I kapittel 3 beskriver vi forventet utvikling av Svartisen med fortsatt avsmeltning av brearmer mv. I kapittel 4 ser vi nærmere på utvikling av Svartisen som turistattraksjon uten grusuttak i Fonndalen. Dette er det man i en samfunnsøkonomisk analyse ofte kaller for referansealternativet, dvs. utviklingen uten det aktuelle tiltaket. I kapittel 5 analyserer vi hva som kan forventes å skje hvis tiltaket realiseres, og her ser vi på to alternative tiltak: grusuttak uten avbøtende tiltak og grusuttak med ulike former for avbøtende tiltak.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 12 Vista Analyse 2. Om Meløy og området I dette kapitlet gis en orientering om de stedegne ressursene og kommunens utfordringer og muligheter. Det gis en kort presentasjon av statlige føringer med relevans for området og en gjennomgang av kommunens planmål. 2.1 Meløy: En kommune i omstilling Meløy kommune har i underkant av 6 500 innbyggere. Antall arbeidsplasser i kommunen er knappe 2 950, mens antall sysselsatte med bosted i kommunen er ca. 3 100, dvs. at det er en netto utpendling fra kommunen på ca. 150 personer. Arbeidsledigheten i kommunen lå i 2014 på 3,5 prosent, men var oppe i 5,5 prosent i 2012 som en følge av nedleggelsen av RECs fabrikk i Glomfjord samme år. Nedleggelsen av REC berørte 650 arbeidsplasser i Meløy, og gjorde det nødvendig å starte et omstillingsarbeid for å erstatte tapte arbeidsplasser. En prosjektgruppe, senere et styre, fikk ansvar for omstillingsarbeidet med Meløy Utvikling KF som redskap for gjennomføringen. Arbeidsledighetstallene for 2014 gir en indikasjon på at man til dels har klart å kompensere for bortfallet av arbeidsplasser i 2012. I revidert statsbudsjett 2012 fikk Meløy kommune bevilget 50 millioner kroner til omstillingsarbeidet. I tillegg har Nordland fylkeskommune og Meløy kommune bevilget 25 millioner kroner hver til dette arbeidet. Meløy kommune er en kraftkommune som har hatt gode bidrag fra denne virksomheten i kommunebudsjettet. 2.2 To daler – ulike ressurser Engenbreen og Fonndalen ligger i Meløy kommune. Området er veiløst og nås med båttransport/ferge over Holandsfjorden fra fylkesvei FV17. FV17, også kalt Kystriksveien, er utviklet som Nasjonal Turistveg med utsiktspunkt mot Svartisen. Tiltaksområdet, Fonndalen, har store grusressurser og området er allerede delvis industrialisert, men deler av uttaksområdet for grus er grodd igjen etter at uttaket ble stoppet. Figurene under viser henholdsvis kart over Meløy kommune, med Engenbreen og Fonndalen inntegnet, og bilde over Holandsfjorden med Engenbreen og Fonndalen.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 13 Figur 2-1 Holandsfjorden med Engenbreen og Fonndalen Kilde: Magne Myrvold 2.2.1 Attraksjonen Svartisen Meløy Utvikling har fått gjennomført en analyse om grunnlagsinvesteringer for natur- og kulturbasert reiselivsnæring ved Engenbreen. (Storsul, 2015). Rapporten innleder med at Svartisen som reiselivsressurs for Meløy bare utnyttes i begrenset grad, dels på grunn av mangel på infrastruktur og dels på grunn av uavklarte forhold og/eller begrenset samarbeid mellom sentrale aktører. Ambisjonen til Meløy Utvikling er å bedre kapasiteten for transport over fjorden og bedre kvaliteten på guiding/informasjon, service og opplevelsestilbud. I dette ligger kommunens mål om å levere høy opplevelseskvalitet for turister. Området skal også være et attraktivt friluftsområde og et forutsigbart reiselivsprodukt. Målet er at Svartisen skal være en motor for reiselivsutviklingen i Salten/Helgeland. Analysen drøfter erverv av Svartisen Eiendom AS og Svartisen AS som ligger i sørenden av Engabrevannet med utsikt mot brefallet. Kartet under er hentet fra rapporten og viser hvilken overordnet logistikk som finnes i området.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 14 Vista Analyse Figur 2-2 Overordnet logistikk. Kilde (Storsul, 2015) Analysen peker på en rekke verdier i området i tillegg til breen. Området har spesiell geologi, planter og dyr og det er flere stier i området, blant annet en opp til hytta Tåkeheimen som ligger nær breplatået oppunder Helgelandsbukken. Rapporten referer besøkstall ved ulike attraksjoner i fylket og den viser at det er få attraksjoner som har flere gjester enn Svartisen. Torghatten har eksempelvis 50 000 besøkende, mot Engenbreens 30 000. Forfatteren peker på en lang rekke forhold både på landsiden og bresiden av fjorden der mangel på estetikk og kvalitet er tydelig, men mener likevel at det er et potensial for å utvikle området slik at det blir 15 000 nye besøkende til breen hvert år. 2.2.2 Fondal gård På eiendommen til Fonndalen AS ligger Fondal gård, som er et fredet anlegg fra 1800-tallet. Anlegget ble fredet i 1998, på et tidspunktet da masseuttak i Fonndalen var i ferd med å ete seg inn på tunet til gården. Ifølge Askeladden1 har gården i mer enn hundre år vært et utgangspunkt for brevandringene på denne delen av Svartisen. I 1882 ble hovedbygningen, et såkalt Nordlandshus, gjort om til pensjonat. De siste seksti årene har breen trukket seg ca. 400 meter lenger opp i dalbunnen og breen er ikke lenger like tilgjengelig eller attraktiv. Bosetningen i Fonndalen går langt tilbake, sannsynligvis til høymiddelalderen. Gårdstunet består av særpreget og til dels gamle bygninger. Bygningene er organisert i et åpent tun. Fra kaia går det en traktorvei som leder opp til gjennom tunet, mellom hovedbygningen og borgstua, og videre innover dalen. Det er gjort et antall funn av fangstgroper og løse gjenstander (for eksempel flintøks) i området. Disse funnstedene har imidlertid ikke noen formell vernestatus. 1 Riksantikvarens data over kulturminner og kulturmiljø

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 15 Det finnes en interesseforening for Fonndalen gård; Fonndalens venner, som arbeider aktivt for bevaring av gården. Ifølge Fonndalens venner har Riksantikvaren gjennom Kulturminner i Nordland brukt 2,35 millioner kroner til renovering av de fredede bygningene før forrige eier døde i 2011. Arvingene, Fonndalen Tingrettslige Sameie (senere Fonndalen AS), fikk konsesjon for eiendommen i 2011, og ba deretter Riksantikvaren om å avfrede gården. Riksantikvaren avslo med henvisning til fredningsvedtaket. Videre satte Nordland fylkeskommune (Kulturminner i Nordland) av 810.500 kroner til videre renovering av Fonndal gård i 2010. Men arvingene gjorde det i et brev til Kulturminner i Nordland klart at de ikke hadde til hensikt å gå videre med den påbegynte istandsettingen. Pengene ble derfor bevilget til fire andre prosjekter. I januar 2015 sendte Fonndalen AS et brev til kommunen hvor man ber ordføreren ta initiativ til å endre kommunestyrets vedtak 24. oktober 2013 i sak 86/13. Et argument er at planene om å utvikle reiselivsnæringene i området står i stampe. Som ”motytelse” for endret reguleringsplan, og dermed mulighet for kommersiell drift av grusforekomsten, lover Fonndalen AS å bidra til å utvikle området som reiselivsdestinasjon.2 Fonndalens venner henvendte seg etter dette til Nordland fylkeskommunen for å be dem om å forsikre seg om at de fredede bygningene og tunet på Fondal gård blir tatt vare på i tråd med kulturminnelovens bestemmelser. Fondal gård fikk i 2015 midler fra et forhåndstilsagn for 2016 fra Riksantikvaren. Dette skal gå til istandsetting av privateide fredete bygninger og anlegg i Nordland. Totalt ga Riksantikvaren et tilsagn på 1 million kroner som er fordelt på fire anlegg, dvs. at Fondal gård har fått et forhåndstilsagn om 250.000 kroner til renovering av de fredede bygningene. I tillegg har Kulturminner i Nordland bevilget 280.000 kroner fra sine ordinære midler, slik at det til sammen kan brukes inntil 530.000 kroner på istandsetting.3 Pengene skal benyttes til reparasjon av vinduer og kledning i hovedbygning, reparasjon av tilbygg, vinduer og ytterdør i bårstua og til å sikre fundamentet til utedoen (lokumet). 2.2.3 Grusressursene i Fonndalen Fonndalen AS, som eier Fondal gård med tilhørende områder, ønsker å få omregulert området fra LNFR4 til område for råstoffutvinning, dvs. en tilbakeføring til tidligere reguleringsplan fra 2002. De aktuelle grusressursene er store. Samtidig vil grusuttaket representere et betydelig landskapsinngrep med de kostnader og ulemper det kan medføre for andre aktører. Det er imidlertid mulig å hente ut grus i bakkant slik at det ikke oppstår samme store synlige inngrep i landskapet som i forrige uttaksperiode. Eier har bedt om at Fondal gård avfredes, ettersom gården må rives hvis grusuttaket gjenåpnes.5 Begrunnelsen for å satse på grus istedenfor istandsetting av gården er at man ikke har økonomiske evner til å pusse opp gården. Selv med betydelig økonomisk støtte i form av kulturmidler, har arvingene verken interesse av å bruke bygningene eller å utvikle dem for reiselivsformål. Den eneste verdien de ser for seg er utvinning av grus på den eiendommen de har arvet. De vil da få tilstrekkelige midler til å restaurere ingeniørboligen og brygga. 2 https://fonndalen.wordpress.com/2015/05/23/ber-kulturmyndigheten-folge-opp/ 3 https://fonndalen.wordpress.com/2015/05/): 4 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) er et arealformål i plan- og bygningsloven omtalt i § 11-7. 5 http://www.an.no/nyheter/her-er-det-ikke-grunnlag-for-reiseliv/s/1-33-6707281

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 16 Vista Analyse 2.3 Kommunale planer 2.3.1 Gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan for Meløy kommune dekker perioden 2013-2025, og planen ble vedtatt i desember 2013. Målet for verdiskaping og næringsutvikling i Meløy er ifølge planen: Meløy skal være blant de beste kommuner i Norge å etablere næringsvirksomhet i. Den økonomiske verdiskapningen og sysselsettingen skal økes gjennom et bredt og variert næringsliv, og det skal etableres 900 nye arbeidsplasser innen 2018. Kommuneplanen omhandler en rekke tema og områder, men for vår analyse er det av spesielt interesse å se på omtalen av Svartisen og eventuell råstoffutvinning i Fonndalen. Både i det første og det andre høringsutkastet for kommuneplanen hadde Meløy kommune lagt til rette for to muligens konkurrerende tiltak i Fonndalen: 1. et opplevelsessenter ved Svartisen (Engenbreen) basert på prosjektskisse fra 2012 (Arkitektstudio, 2012). Opplevelsessentret var tenkt å ligge ved sjøkanten, med et bryggeanlegg for skyssbåt og fritidsbåter. Anlegget ville ha plass til 250 besøkende, og tilby konferansearealer, bespisning og overnatting, samt aktiviteter for de besøkende. 2. videreutvikling av Fonndalen med råstoffutvinning. Dette var i tråd med tidligere vedtatte reguleringsplan fra 2002 (k-sak nr. 12/02), som ble stadfestet av Miljøverndepartementet den 24. oktober 2003. Grunneier er Fonndalen AS (styreleder Tormod Venvik representerer 15 arvinger og aksjonærer). Nordland Fylkeskommune hadde innsigelser til de to nevnte tiltakene allerede i første høringsrunden, men dette ble ikke imøtekommet av kommunen. I forbindelse med den andre høringsrunden ble det imidlertid gjort endringer i planen. Dels ble området for opplevelsessentret endret slik at arealinngrepet ble noe mindre og anlegget ble i tillegg flyttet for å bli mindre synlig i landskapet. Videre vedtok kommunestyremøte 24. oktober 2013 å ta ut råstoffutvinning i Fonndal (tiltak RU701) fra plandokumentet og omgjøre området til LNFR. Det betyr at dagens plan/regulering av området ikke legger opp til utvinning av råstoffer i det aktuelle området. Det vil derfor kreves en revisjon av kommuneplanen for å kunne fremme et planforslag for masseuttak i Fonndalen.6 I fylkeskommunens høringsuttalelse til andre gangs offentlig ettersyn av planforslaget, datert 10.12.13 heter det at innsigelsen mot opplevelsessentret trekkes gitt at følgende forutsetninger er oppfylt : a) Utforming av anlegget (inkludert småbåthavn) må ikke redusere landskapsverdiene i området. Det må settes krav til utarbeidelse av konsekvensutredning av tiltaket basert på tema som omfatter tiltakets visuelle virkning på landskapet og vurdering opp mot området som særlig verdifullt i regional og nasjonal sammenheng. Herunder skal det utarbeides fotomontasjer og 3D modell som dokumenterer tiltakets visuelle virkning på landskapet. Avbøtende tiltak må vurderes. 6 Kommunestyrets møte 19/12 2013: 115/13: Revisjon av kommuneplan for Meløy 2013 - 2015, egengodkjenning av arealdelen og samfunnsdelen: I forhold til Nordland fylkeskommunes betingelse for å trekke innsigelsen til FT703 Svartisen opplevelsessenter, satt i brev av 10.12.2013, jf. kommunestyrets vedtak av 24.10.2013 om å endre planområdet RU701 Fonndalen grustak til LNFR1, så skal det ikke fremmes nytt planforslag for masseuttak i Fonndalen eller andre nye tiltak som kan komme i konflikt med reiselivssatsingen og landskapsverdier før neste revisjon av kommuneplanen.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 17 b) Planområdet RU701 Fonndalen masseuttak føres tilbake som LNFR1 i kommunedelplan for Engenbreen, jf. kommunestyrets vedtak av 24.10.2013. Det skal ikke fremmes nytt planforslag for masseuttak i Fonndalen eller andre nye tiltak som kan komme i konflikt med reiselivssatsingen og landskapsverdier i planperioden. I sin vurdering av tiltaket tok fylkeskommunen bl.a. hensyn til behovet for å ta vare på Engenbreen som landskap og at kommunen hadde vedtatt å avvikle masseuttaket i Fonndalen for på den måten å legge til rette for etablering av reiselivsvirksomhet i området. Fylkeskommunen uttrykker i sin høringsuttalelse at man støtter kommunens satsing på turisme, og forutsetter at Fonndalen masseuttak eller andre tiltak som er i konflikt med turistnæringen eller naturverdiene i området ikke tillates. Siden prosjektskissen i 2012 har det skjedd lite med Svartisen opplevelsessenter, og så vidt oss bekjent finnes det per i dag ingen konkrete planer om etablering av senteret. 2.3.2 Masterplan for Svartisen – Svartisen som nasjonalt ikon I 2006 ble det utarbeidet en masterplan for Svartisen med støtte fra Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge. (Mimir, 2006). Den trekker linjer tilbake til 1890-årene som en illustrasjon på hvor lenge området har vært en turistattraksjon. Flertallet av de besøkende var i 2006 voksne uten barn og oppholdstiden var kort. En undersøkelse som ble gjennomført sommeren 2005 viste at de individuelle gjestene var svært fornøyd med naturen og båtturen, men at det var behov for mer informasjon om breen og området. Gjestene opplevde veiløsheten til Svartisen som en kvalitet og ikke en ulempe. Ambisjonen for masterplanen var å etablere Svartisen som et nasjonalt ikon, noe som likner på ambisjonen i Meløys reiselivsstrategi fra 2015 der Svartisen skal utvikles som et signaturprodukt. Hovedelementet i kvaliteten er i følge masterplanen ”breen og skjønnheten i den og i naturen rundt”. Masterplanen identifiserte fire satsingsområder; ny kai med parkering i samarbeid med Nasjonale turistveger, nytt overnattingsanlegg med selvhusholdsenheter i særegen arkitektur nedenfor brefallet, villmarkscamp, og en eventuell utvikling ved Fondal gård. 2.3.3 Reiselivsstrategi for Meløy Svartisen – Meløys signaturprodukt Kommunestyret vedtok i 2015 en reiselivsstrategi for Meløy. Reiseliv trekkes fram i omstillingsarbeidet i kommunen som en næring med utviklingspotensial og utgjør en av seks satsingsområder for næringsutvikling i kommunen. Reiselivspotensialet ligger i kommunens rike naturmangfold og kort avstand mellom øyriket, fjordene og fjellet. Følgende markedsområder er listet opp i strategien: • Kystriksvegen - rundreiseturisme • Aktivitetsturisme – herunder fiskeferie • Cruise og hurtigrute • Regional befolkning – utflukter, fritidsbåter mv • Bedriftsmarkedet – lokalt og regionalt næringsliv I strategidokumentet vises det til at turistinformasjonen på Holand har vært godt driftet og er en viktig bidragsyter for opphold i Meløy. Turistinformasjonen ivaretar et av Kystriksvegens viktigste og mest besøkte infopunkt. Reiselivsstrategien nevnes muligheter (styrker) for det fremtidige reiselivet i denne rekkefølgen: • Svartisen – viktigste turistattraksjon i nord siden 1800-tallet • Øyer – fjord – fjell

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 18 Vista Analyse • Kystkultur og industrihistorie (Glomfjord) • Mange små reiselivsbedrifter • Nasjonal turistveg – Kystriksvegen • Cruise og hurtigruteanløp • Kommunikasjoner Tilgjengelighet til Svartisen og mangel på lokomotiver de største utfordringene Blant utfordringene finner vi i følgende rekkefølge i strategien: • Tilgjengelighet til Svartisen • Tilrettelegging ved Svartisen • Få lokomotiver • Små bedrifter med begrensede ressurser • Få aktivitetsbedrifter • Avstand til Bodø er en barriere i forhold til bedriftsmarkedet • Manglende statistikk som viser reiselivsaktiviteten og dens ringvirkninger i kommunen Svartisen er Meløys klart viktigste reiselivsressurs innen ferie/fritidssegmentet En utvikling av Svartisen som fyrtårn for regionen kan endre Meløys begrensede forutsetninger for å være et reisemål på egenhånd. Men det vurderes i strategidokumentet som viktig å utvikle et samarbeid med Bodø samt å utvikle et kystriksveisamarbeid i en slik strategi. Utfordringen knytter seg til å utvikle og styrke Svartisen som en av de viktigste naturattraksjonene og friluftsområdene i Nordland, og det forutsetter at det utvikles gode og utviklingsorienterte reiselivsbedrifter. I strategien legges det vekt på utvikling av Svartisen som et signaturprodukt for reiselivet i Nordland og på Kystriksvegen for derigjennom å posisjonere Meløy som en reiselivsdestinasjon. Det er entydig og sterk fokus på Svartisen som hovedprodukt i Meløys reiselivsstrategi og attraksjonens ringvirkninger ansees å være store (selv om de ikke er tallfestet). Utvikling ved Svartisen er kommunens reiselivsstrategi nr. 1. Som relevante tilleggsstrategier finner vi i strategi nr. 2 utvikling av bedrifter, strategi nr. 4 synlighet i markedsføring, strategi nr. 5 aktivt vertskap og strategi nr. 6 samarbeid. De nevnte strategiene er omfattende og utfordrende, men de er alle helt nødvendige for å utvikle Svartisen som et signaturprodukt. Det er Meløy Utvikling og Meløy kommune som skal ha det overordnete ansvaret for gjennomføring av reiselivsstrategien.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 19 3. Grusuttak 3.1 Beskrivelse av tiltaket Grusressursene ligger hardt sammenpakket i en anslått dybde på nær 100 meter under Fondal gård. Morenen ligger på tvers av dalen og på begge sider av elva. Ikke alle reservene er fullt ut utredet. Grusressursene har stor verdi, og Nordland Betong som driver grusuttak henter i dag grus på Vestlandet. Grusforekomsten i Fonndalen er vurdert av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og oppsummert i et notat fra 2010 (NGU, 2010). Vår beskrivelse av selve grusforekomsten bygger på dette notatet. I referat fra møte 15.02.2015 mellom representanter fra henholdsvis NGU, Direktoratet for mineralforvaltning og Fondalen AS, fremgår det at grusforekomsten i Fonndalen anses som en nasjonalt viktig forekomst med gruskvaliteter spesielt egnet til betong. Det fremgår også at det skal gjøres videre kartleggingsarbeid av grusforekomsten på østsiden av dalen. Det er også tidligere gjort vurderinger av grusressursens omfang og verdi, noe vi kommer tilbake til litt nedenfor. Det er imidlertid rimelig å benytte de nyere anslagene for ressursens omfang når vi i dag skal gjøre en vurdering av ressursens mulige samfunnsverdi. Det fremgår av (NGU, 2010) at forekomsten er en randavsetning med uregelmessig oppbygging, med de verdifulle sand- og grusressursene i en markert ryggform i munningen av dalen. Denne ble dannet på slutten av istiden. Senere har elven erodert gjennom avsetningen og delvis lagt igjen masser. Massene innenfor selve ryggen består av sten og blokkrik bunnmorene. I lavere nivåer det det avsatt finsand og silt (NGU, 2010). På østsiden av elva er det tidligere tatt ut store mengder sand og grus. Materialegenskapene er ikke undersøkt i denne sammenheng. Volumanslagene er, ifølge NGU (2010) basert på generell informasjon om forekomsten, og anslagene må derfor anses som orienterende. Med disse forbehold beregnet NGU at innenfor et areal på ca. 70 000 m2 (det vil si 70 dekar) og en gjennomsnittlig uttaksdybde på 10 meter, er det mulig å ta ut 700 000 m3 sand og grus. Ved endret uttaksdybde vil volumet endres tilsvarende. Fredet område rundt gården er ca. 40 000 m2 (40 daa), og masser på areal som ikke er fredet, er da ca. 300 000 m3. På vestsiden av elva er det ikke tidligere tatt ut masser, men NGU undersøkte området med georadar og refraksjonsseismikk i år 2000. NGU anslår at tilgjengelig areal av forekomsten er ca. 111 000 m2. Med en gjennomsnittlig mektighet på 10 meter inneholder denne delen av forekomsten anslagsvis 1,1 millioner m3 sand og grus. Dersom man antar at mektigheten i gjennomsnitt er 15 meter, øker volumet til 1,65 millioner m3. NGU (2010) presiserer at dette er anslag. De understreker også at praktisk utnyttbart volum er avhengig av hvordan man kan drifte en forekomst som ligger i en 80 meter høy skråning når det skal tas hensyn til rasvinkler mot naboeiendom og arbeidssikkerhet i foretaket. 3.2 Forventet verdiskaping NGUs anslag for mengde grus og førstehåndsverdi hvis alt ble utvunnet i 2009 Med disse forbehold oppsummerer NGU at den totale massen av grusressursen i Fonndalen (når man regner hele arealet i øst, altså også det som er fredet, og 15 meter mektighet i vest), blir ca.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 20 Vista Analyse 3,5 millioner tonn7, og de anslår verdien til ca. 200 millioner kroner8 (i 2009-kroner). Dette kan sies å være omsetningsverdien av ressursen hvis alt blir solgt samme år (altså i 2009). Anslag for førstehåndsverdi hvis all grusen ble utvunnet i 2015 Hvis vi legger til grunn en noe høyere egenvekt for grusressursen (se fotnote 15), blir anslaget 4,1 millioner tonn. Dersom man legger til grunn at bare arealet som ikke er fredet i øst (dvs. 30 000 m2 som gir 300 000 m3) og at mektigheten i vest i gjennomsnitt er 10 meter, og samtidig legger til grunn NGUs antagelse om egenvekt av grusen, kan vi beregne grusressursen til ca. (0,3 + 1,1 mill. m3 * 1,5 tonn/m3 =) 2,1 millioner tonn. Vi har dermed anslag for grusressursen målt i tonn, som varierer mellom ca. 2,1 og 4,1 millioner tonn. Fra Nordland betongindustri understrekes det at krav til grus og sten i betongproduksjonen er endret siden forrige uttaksperiode, og at det kan påvirke hvilken grus/sten det vil være lønnsomt å utvinne. Vi har ikke kunnet vurdere hva som er kommersielt lønnsomt å utvinne av den kartlagte ressursen. Tallene for ressursens volum og vekt, er derfor basert på hele forekomsten, ikke hvor mye som er lønnsomt å utvinne. I praksis vil ressursen eventuelt bli utnyttet over flere år, og for å regne den samfunnsøkonomiske verdien, må man da for det ene legge til grunn at verdier som oppstår lenger fram i tid, har lavere verdi i dag. Dette betyr at man diskonterer fremtidige inntekter fra salg av ressursen (og på samme måte ville beregne fremtidige inntekter fra turisme). Man må dessuten gjøre en vurdering av om verdien av ressursen kan antas å endres i takt med andre priser, eller om det er grunn til å tro at den vil endre seg mye i en eller annen retning. Dersom det er tilfelle, bør en vurdere å legge inn en justert forventet pris på ressursen i tiden fremover. Vi har ikke hatt grunnlag for å gjøre slike prisjusteringer, og har derfor tatt utgangspunkt i salgsprisen i 2014 (justert til 2015-priser ved hjelp av konsumprisindeksen). Fra Nordland Betongindustri understrekes det at det ikke er sikkert at grusforekomsten i Fonndalen har like stor attraktivitet for utvinning om 10-15 år, fordi det ventes endrede krav og bruk av knuste masser til betongproduksjon. Salgsprisen i 2015 var ca. 80 kroner per tonn (se beregning nedenfor). Førstehåndsverdien av grusressursen i 2015 kan da beregnes til ca. (2,1- 4,1 millioner tonn * 80 kroner/tonn=) 168 – 328 millioner kroner. Dette er salgsverdien av grusen hvis alt ble tatt ut i 2015. Anslag for den samfunnsøkonomiske verdien av grusressursen Prisen som er lagt til grunn i NGUs regnestykke, og vår beregning over, er omsetningsverdien (førstehåndsverdien i henholdsvis år 2009 og 2015). Dette er den prisen foretaket eventuelt får ved salg av ressursen. Dette er en bruttopris, og for å beregne den samfunnsøkonomiske verdien (verdiskapingen) må man også vite noe om kostnadene ved å utvinne ressursen. Det er nettoverdien (omsetningsverdi minus kostnader til investering og drift av grustaket i hele driftsperioden) som er interessant i det samfunnsøkonomiske regnskapet. I og med at uttak lenger fram i tid vil ha mindre verdi i dag enn uttak som skjer i dag, må vi også gjøre noen forutsetninger om hvilken periode uttaket vil fordele seg over. 7 NGU har da implisitt lagt til grunn at 1m3 grus veier 1,5 tonn. Dette tallet er benyttet i NGUs beregninger. I oppslagsverket på www.dsb.no (nettstedet til direktoratet for sikkerhet og beredskap) heter det at man skal legge til grunn en egenvekt på 1,6-1,9 tonn per m3. Dette vil gi noe høyere tall for ressursens verdi. Vi vil benytte gjennomsnittet av dsb tall, det vil si 1,75 tonn per m3 for å få et estimat av grusressursen målt i tonn. 8 For å anslå verdien av sand- og grusressursen i Fonndalen, baserer NGU seg på gjennomsnittsprisen på sand og grus i Norge som var 58 kroner per tonn i 2009. Dette gir en verdi av ressursen på 200 millioner (2009-)kroner.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 21 Vi har ikke tall for forventede kostnader ved gjenopptatt drift av grustaket i Fonndalen, men det foreligger en del tall fra NGU for mineralnæringen i Nord-Norge som vi kan benytte til å gi et estimat for den samfunnsøkonomiske verdien av grusressursen. I NGUs oversikt finner vi at: • Omsatt per sysselsatt i Nordland: 32,8 tusen tonn (for pukk og grus)9 • Omsetningsverdi per sysselsatt i Nordland i 2014: 2,7 millioner kroner10 Hvis vi deler omsetningsverdi for grus og pukk i Nordland i 2014 (268 millioner kroner) med oversikt over solgt uttak i millioner tonn i 2014 for Nordland (3,4 millioner tonn), får vi en omsetningsverdi per tonn lik 79 kroner per tonn (78,82), som tilsvarer ca. 80 kroner per tonn i 2015-priser (justert med konsumprisindeksen). Dette er høyere enn gjennomsnittsprisen for Norge, som NGU (2010) benytter i sine regnestykker om grusressursens verdi. Det er gjennomført en sektoranalyse av mineralnæringen i Nord-Norge, hvor man blant annet har sett på verdiskapingen (bearbeidingsverdien) til bransjen (Vista Analyse, 2013). Med bearbeidingsverdi menes bruttoproduksjonsverdien (omsetningsverdi) minus vareinnsats, og denne går til avlønning av arbeidskraft og avkastning til eierne. Av dette igjen tilfaller noe staten i form av skatteinntekter (Vista Analyse, 2013). Gjennomsnittlig verdiskaping for bergverksindustrien i Norge ligger på ca. 35 prosent av omsetningsverdien, fordelt med 20 prosent på lønnskostnader og 15 prosent til eierne. Vista Analyse (2013) skriver at deres bedriftsdata for 2011 indikerer at verdiskapingen for mineralnæringen i Nord-Norge lå på i størrelsesorden 43 prosent av omsetningsverdien. Brutto lønnskostnader per sysselsatt i mineralnæringen i Nord-Norge lå på i underkant av 393 000 kroner i 2011. Rapporten gir også nøkkeltall for 2011 fordelt på regioner. Vi benytter imidlertid gjennomsnittet for bransjen i Nord-Norge i våre videre vurderinger. Vi får da følgende beregning for verdiskapingen (bearbeidingsverdien) av grusressursen når vi legger til grunn de to ulike anslagene for ressursens vekt (2,1 – 4,1 millioner tonn). Omsetningsverdi (førstehåndsverdi) i dag hvis alt utvinnes momentant (første året) med utgangspunkt i salgspris i 2014, justert til 2015-kroner, beregnet vi over til 168-328 millioner kroner. Samlet verdiskaping og verdiskaping per år med ulik utvinningstakt Verdiskapingen hvis alt utvinnes momentant (første året) kan beregnes til 72-141 millioner kroner. Diskontert over henholdsvis 20 og 10 år, med 4 prosent diskonteringsrente, blir nåverdien henholdsvis 49-95 millioner kroner og 57-114 millioner kroner. Det vil si at samlet samfunnsøkonomisk verdiskaping er i størrelsesorden 50 til 110 millioner kroner for hele ressursen. Hvis vi gjør en forenklet beregning (uten diskontering) kan vi da beregne at verdiskapingen per år (dersom uttaket fordeles over henholdsvis 20 eller 10 år blir fra 3,6-7 millioner kroner per år dersom vi fordeler utvinningen på 20 år, og en del høyere 7-14 millioner kroner dersom vi regner at grusuttaket fordeles over 10 år. Verdiskapingen per år vil altså være i størrelsesorden 3,5 til 14 millioner kroner. Jo kortere uttakstid, jo større blir naturlig nok uttak og verdiskaping hvert år uttaket skjer. Antall sysselsatte direkte og ringvirkninger For å beregne anslag for antall ansatte i grusuttaket, tar vi utgangspunkt i tusen tonn omsatt per 9 http://www.ngu.no/emne/produksjon_av_grus_og_pukk (uttrekk 11.11.2015). 10 http://www.ngu.no/emne/produksjon_av_grus_og_pukk (uttrekk 11.11.2015).

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 22 Vista Analyse sysselsatt i denne industrien i Nordland: 32,8 tusen tonn per sysselsatt. Hvis vi antar at totalmengden skal utvinnes over enten 20 eller 10 år, blir årlig mengde utvunnet henholdsvis 105 000–205 000 tonn og 210 000-410 000 tonn. Det gir et anslag for antall sysselsatte i størrelsesorden 3,5-12,5, avhengig av antagelser om ressursens (utvinnbare) volum og utvinningsperiode. Ifølge NGU (2015) gir hver sysselsatt i mineralnæringen 4 ansatte i andre sektorer (ringvirkninger) totalt fordelt på landet. Dette skulle i så fall tilsi ringvirkninger lik 14-50 sysselsatte, men hvor mange av disse som kommer i kommunen er usikkert. Vi har ikke kunnet etterprøve eller gjøre egne beregninger for ringvirkninger. Tidligere anslag for ressursens størrelse og verdier – rapport fra 2012 I en rapport skrevet av Meløy og Rødøy kommune (2012): «Delrapport-FV17 Braset-Fonndalen-Reppen» (Alternativ 1)» oppgis andre, og adskillig høyere tall for verdien av grusressursen, uten at det er klart hvordan man har kommet fram til disse tallene. Rapporten viser til at gjenstående ressurser i Fonndalen for cirka 12 år siden (det vil si år 2000) ble anslått til å ha en førstehåndsverdi på ca. 600 millioner kroner og at dette i ettertid har blitt justert opp til ca. 1 milliard kroner. Dersom man legger til grunn vanlig prisstigning i perioden fra 2000 til 2012 (25 prosent ifølge Statistisk sentralbyrå), ville en ressurs med verdi 600 millioner kroner i år 2000, være verdt ca.750 millioner kroner i 2012. Det er uvisst hvordan man har kommet fram til at verdistigingen har vært mer enn dobbelt så høy som prisstigningen i perioden. For å få fram netto nåverdi av førstehåndsverdien er, ifølge nevnte rapport, følgende forutsetninger lagt til grunn: Førstehåndsverdi 2012: 800 millioner kroner Anleggsperiode: 25 år Kalkulasjonsrente: 4,5 prosent Ifølge rapporten har de beregnet at netto nåverdi med nevnte forutsetninger vil være ca. 1,5 milliarder kroner, og det heter at dette er nåverdien av ressursenes førstehåndsverdi hvis en starter uttak av ressursen «nå». Dette må imidlertid bero på en misforståelse/feilberegning. Førstehåndsverdien av ressursen er verdien hvis alt utvinnes nå, og diskontert verdi av å ta ut ressursen fordelt over 25 år, blir nødvendigvis lavere, ikke høyere, enn førstehåndsverdien. Man diskonterer fordi en krone om 25 år er mindre verdt enn en krone i dag. Det ser ut til at man har lagt til grunn at verdien øker år for år, når man ser 25 år fram i tid, ikke reduseres. Dette er dessuten førstehåndsverdien, og som beskrevet i teksten over, er ikke dette det samme som samfunnsøkonomisk verdiskaping, som må anses som det som er interessant å beregne, og det representerer heller ikke netto samfunnsøkonomisk nåverdi. Det gjøres i nevnte rapport, videre noen beregninger som skal vise skatteinntekt etc. Dette er imidlertid ikke slik man beregner netto nytte for samfunnet når man legger til grunn offisielle veiledninger i samfunnsøkonomiske analyser fra Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring, og vi går derfor ikke nærmere inn på disse beregningene. Tidligere anslag for ressursens størrelse og verdier – rapport fra 2001 I en 15 år gammel rapport fra Barlindhaug Consulting (2001) heter det at det finnes minimum 8,59 millioner m3 masse, og at anslått førstehåndsverdi er ca. 600 millioner kroner (det er dette tallet som er brukt i ovennevnte beregninger fra 2012). Disse tallene stammer fra et gammelt NGU-notat, datert år 2000, men det oppgis verken i rapport eller NGU-notat hvilken pris eller andre forutsetninger som er lagt til grunn for dette anslaget. Vi antar at førstehåndsverdien er beregnet ved å anta at hele massen (alle 8,59 millioner tonn utvinnes første året, og at det er salgsverdien som er lagt til grunn. Dette tilsvarer en pris på 70 kroner per m3, forutsatt at hele massen ble

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 23 utvunnet i år 2000, noe som ikke er realistisk. Som utgangspunkt for en beregning av betydningen av ressursen for samfunnet, er derfor ikke en slik engangsverdi av ressursen så relevant. Hvis vi legger til grunn vanlig prisstigning i samfunnet fra år 2000 og fram til år 2012 (ved bruk av konsumprisindeksen) finner vi at prisstigningen har vært 24,5 prosent, mens prisstigningen har vært 32,5 prosent fra år 2000 til år 2015. Det vil si at en førstehåndsverdi på 600 millioner kroner i år 2000 tilsvarer 747 millioner kroner i 2012 og 795 millioner kroner i 2015. I tillegg til at verdivurderingen ikke tilsvarer samfunnsøkonomisk verdiskaping, som forklart flere steder, er den viktigste forskjellen imidlertid at NGUs anslag for grusressursens størrelse er endret fra 2000 til 2010. For beregning av den samfunnsøkonomiske verdien av ressursen i dag, er det naturlig å legge de nyere tallene for grusressursens størrelse til grunn. 3.3 Ulemper – støy, støv og visuell påvirkning De miljømessige ulempene ved uttak av grus knytter seg til inngrep i landskapet, samt eventuelt støv og støy. Det er særlig sprengning og knusing som bidrar til støy og støv. Støvet er mest fremtredende i tørre perioder, og særlig med vind fra øst fordi denne har mindre fuktighet enn vestavinden. Det er mest støv i sommermånedene, og det sammenfaller med turistsesongen. Støy følger av sprengning og knusing av stein. Dersom arbeidet skal foregå på skift, vil det være støy gjennom hele dagen. Hvor langt støyen rekker har vi ikke informasjon om, men informanter som husker situasjonen fra forrige periode oppgir at det var mye støy,at den bar over hele fjorden og var særlig merkbar for de som bodde på andre siden av fjorden. Det er grunn til å tro at myndighetene ved eventuell ny drift i grustaket vil stille andre og strengere krav til uttaket, og dermed gi redusert støy og støv sammenlignet med forrige driftsperiode. Vi har imidlertid ikke kunnet gå nærmere inn på slike detaljer i og med at slike forhold ikke er klarlagt. Et grusuttak etterlater seg store inngrep i landskapet, se figur 5-1. Figur 3-1 Grusuttaket er synlig fra andre siden av fjorden. Kilde: www.gulesider.no Grusuttaket omfatter følgende arbeidsprosesser:

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 24 Vista Analyse Tabell 3-1 Oversikt over uttaksprosedyrene og mulig miljømessig påvirkning Visuell påvirkning Støy Støv Sprengning ? x x Grusen fraktes til sikteanlegget x ? Grusen føres til sikteanlegg x ? x Grusen knuses gjennom en knuseanlegg x x x Slammet føres ned i et setlingsbasseng og overvannet føres ut i fjorden igjen. Vannet som føres ut i sjøen tilsvarer det som føres ut med elven. x Frakt av grus på hjullastere og via transportbånd til fraktbåtene x (x) (x) Transport av grus ut fjorden. Båtene antas å være av moderat størrelse og dagens kaianlegg kan benyttes x Kilde: Våre vurderinger. 3.3.1 Nordland Betong om dimensjoner i et mulig grusuttak Grus kan tas ut fra baksiden av randavsetningen, noe som er nevnt av de fleste aktørene som fullt mulig (lønnsomt). Dersom dette skjer vil det kunne være utfordringer knyttet til ulike deloppgaver i uttaksprosessen. Vi har bedt Nordland Betong som tok ut grus i Fonndalen i perioden 1984-2002 om å beskrive hvordan et grusuttak kan arte seg. Uttalelsen bygger på det den nå pensjonerte lederen husker sammenfattet med det som kan antas å bli en fremtidig situasjon. Det må imidlertid tas flere forbehold fordi et mulig uttak ikke er fullt analysert eller utredet. Boks 5.1 Nordland Betong om mulig grusutvinning i Fonndalen Kilde: Tidligere leder for virksomheten i Fonndalen Nordland Betong, som er en aktuell driver av uttaket i Fonndalen, viser til sitt grusuttak i Misvær som et eksempel på hvordan de mener et fremtidig uttak kan fremstå. På bildene under vises Grustaket ble drevet av Nordland Betong i perioden 1984 - 2002. I startfasen ble det foretatt noen få sprengninger for å ta unna noen store stein er (splitting av stein). Nordland Betong ser ikke for seg at det skal bli nødvendig nå. Det ble gjort noen forsøk på å ta ut fjell ved å «pikke ut» stein. Et innleid firma foretok denne «ut-pikkingen». Det medførte litt støy, men det skjedde i en begrenset tidsperiode, og var ikke spesielt vellykket (ikke lønnsomt). Nordland Betong vurderer at dette ikke vil være nødvendig ved eventuell ny drift. Man kan imidlertid på nåværende tidspunkt si med sikkerhet hva som vil være mest hensiktsmessig drift. Ifølge Nordland Betong var var støyen fra normal drift relativt begrenset, og det er tvilsomt om det høres på andre siden av fjorden. Støv-problematikk var også lite tilstedeværende ved tidligere drift, og vil eventu elt kunne bøtes på med vanning på svært tørre/varme dager. Nordland Betongs massetak i Vika, Misvær er uten støy- eller støv-plager av nevneverdig karakter, med en ganske lik drift som kan være aktu ell i Fonndalen. Vika-grustaket ligger også vesentlig nærmere bebyggelse. Det er for øvrig kommet nye krav til grus/stein som skal benyttes i betongproduksjon siden sist, og dette vil påvirke forretningsmessig hvilken grus/stein som det vil lønne seg å utvinne. Det er dermed ikke sikkert at grusforekomsten i Fonndalen har like stor attraktivitet om 10-15 år, da endrede krav og bruk av knuste masser til betongproduksjonen kan/vil komme.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 25 både en front med vegetasjon, størrelse på maskinparken, volumet på grus og størrelse på fraktbåt. Figur 3-2 Grusuttak i bakkant av en kolle med vegetasjon. Misvær. Figur 3-3 Bilder fra et tilsvarende grusuttaksområde. Misvær. Kilde: Nordland Betong. 3.4 Mulige avbøtende tiltak Grusuttaket vil gi store landskapsmessige virkninger uten avbøtende tiltak og det forventes også store negative virkninger for reiselivet slik vi har beskrevet foran. Hvilke avbøtende tiltak kan gjøres for å redusere ulempene? Mulighetene slik vi har fått dem presentert av fylkesgeolog og eier er følgende: Uttak av grus fra baksiden Det er fullt mulig å ta ut grus i bakkant av aktuelt uttaksområde. Det innebærer at det først må tas ut grovere masse som ligger i forkant, men man unngår den 100 meter høye kanten som vil være synlig dersom grusen tas ut i forkant. Dybden på avsetningen er om lag 100 meter og vil gi et stort sår I landskapet. En 100 meter høy bruddkant er svært negativ for utsikten fra både båt og utsiktspunkt ved riksveien. Å ta ut grus bakfra innebærer at den dagen bruddet er tatt ut og man når den siste rest av morenen, så er grusreservene i bakkant tatt bort og bruddkanten vil ikke eksistere. Da vil det i stedet være et flatt område tomt for grus. En annen mulighet er å ta ut grus på vestsiden av elva. Dette området er ikke ferdig analysert, men det er grusreserver også på denne siden av elva.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 26 Vista Analyse Støv kan reduseres ved spyling med vann Støv er særlig fremtredende om sommeren, men det vil i liten grad strekke seg over store områder. Men det vil være synlig fra utsiktspunktet ved veien, og lite synlig inne ved breen. Det vil være mer synlig fra særlig Engen gård. Støv bidrar sterkt til reduserte sanseinntrykk og det etterlater følelsen av å være i et industriområde. Gjennom å spyle området hvor grusen tas ut vil problemet med støv bli vesentlig redusert. Støy Støy er en negativ faktor for reiseliv i et naturskjønt område. Det slår svært negativt ut på sanseopplevelsen, og støy er en kritisk faktor i vurderingen av konsekvensene. Det er ikke redegjort for mulige kompenserende tiltak knyttet til støy. Det kan for eksempel vurderes å stenge arbeidene i 6 uker i turistsesongen, men dette er ikke lagt til grunn som et alternativ i denne analysen.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 27 4. Reiselivet; produkt, planer og strategier Det foreligger ingen konkrete analyser av Engenbreens verdi for reiselivet i Meløy eller Nord-Norge. Og det foreligger heller ingen landskaps- og sårbarhetsanalyse av områdets tåleevne for tekniske inngrep. Vi har i dette kapitlet presentert noen analyser som kan gi indikasjoner på de økonomiske verdier Svartisen som turistattraksjon representerer eller kan representere, og hvor sårbart området kan være for tekniske inngrep. 4.1 Svartisen som besøksattraksjon Svartisen har vært en av Nord-Norges viktigste turistattraksjoner gjennom lange tider. Mens det tidligere var to brearmer, er det nå først og fremst Engenbreen som utgjør den visuelle attraksjonen fra veien. Fonnbreen har delvis smeltet bort i likhet med stadig flere av de norske brearmene. Svartisen har en unik posisjon i Nord-Norge og er ifølge Reiseliv/Nordland Fylkeskommune et ”Reason to Go”. Nordland fylke har to slike ”Reason-to-Go”-attraksjoner; • Engenbreen/Svartisen • Saltstraumen Engenbreen/Svartisen – et nordnorsk ikon med unike sanseopplevelser Vi har gjennomført en intervjuundersøkelse som viser at både de som er for og mot grusutvinning i Fonndalen mener at Svartisen er en svært viktig besøksattraksjon for reiselivet i Meløy, for Helgelandskysten og for Nord-Norge. De aller fleste av informantene peker også på at det kommersielle potensialet på langt nær er utnyttet, og de fleste mener at kommunen i for liten grad har vært interessert i å tilrettelegge for reiseliv. De senere årene har kommunen engasjert seg mer, og det er også flere som peker på at Statens Vegvesen med utviklingen av Helgelandskysten turistveg har bidratt til økt lokal interesse og flere reisende langs veien. Vår informant hos Meløy turistinformasjon mener at ”masse nytt er på gang”, men alt begrenses av lav tilgjengelighet og mangel på infrastruktur på bresiden. Utfordringene med tilbudene inne ved breen er først og fremst mangel på sanitæranlegg, logistikk og servering på bresiden. Dette bidrar til å gjøre det vanskelig å arrangere aktiviteter og tilbud ved breen. Som en av informantene sa; ”når du må be folk gå på toalettet før de tar fergen over Holandsfjorden, og de skal være på bresiden en hel dag, da skjønner du at det ikke er så morsomt å være tilbyder”. Sommeren 2015 var det heller ikke servering for andre enn grupper på Brekafeen. Noen av informantene mener volumturisme med grupper fra Hurtigruta og cruisebåter har et større potensiale, og her er det blant annet foreslått en ny stor kai til å ta i mot cruiseskip. Det negative i et slikt forslag er at man da mister effekten for lokal båttransport. Man kan også risikere at serveringen avtar og at turistene tar en tur inn til breen og returnerer til skipet for bespisning der. Andre har planer om et større kurs- og konferansesenter i området, noe enkelte beskriver som markedsmessig ”dødfødt”. Dagens eier av Brestua har ren fokus på grupper og sist sommer valgte eieren å holde stengt for dagsturister. Andre informanter mener det er helt vesentlig å få bedre toalettanlegg og servering ved båtkaia ettersom det ofte blir venting der for retur. Dagens serveringssted ligger litt utenfor gangaksen mellom brygge og bre slik at det ikke er like lett å få folk til å gå dit for å spise. Overnatting i området kunne bidratt til at flere kommer for flere-dagers opphold med ulike turer i området (Fonndalen, Engenbreen, Tåkeheimen/breplatået/Helgelandsbukken) i tråd med den økende etterspørselen etter aktivitetsferie som man har opplevd både i Lofoten, Bodø og Tromsø de senere år.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 28 Vista Analyse En ny generasjon har overtatt driften på de tre gårdene på bresiden. Alle har planer om utvikling for turisme. I tillegg har kommunen engasjert seg stadig mer i arbeidet med reiseliv i Meløy med særlig fokus på Svartisen/Engenbreen, nedfelt gjennom den nylig vedtatte reiselivsstrategien (se kap. 2.3.3). Noen av informantene peker på manglende samarbeid mellom aktørene i området og ulike eierkonflikter. Det er ikke uvanlig på norske destinasjoner, men det kan være en barriere for utvikling. Dersom ikke aktørene samarbeider på en destinasjon blir utvikling og verdiskaping veldig vanskelig. Organisering er pekt på som en viktig barriere hos informantene. Blant informantene finner vi også tre eksterne eksperter på reiseliv. De peker på Svartisen som en unik attraksjon, på utfordringene med breene som smelter (på generell basis) og som kan gi økt etterspørsel etter breopplevelser i årene som kommer. De peker også på utfordringene med å få et konferansehotell ved Engenbreen til å gi lønnsom drift i dagens marked. Alle peker på potensialet som ligger i den såkalt opplevelsesøkonomien (experience economy) der tilbyder utvikler pakker bestående av transport, aktivitet, guiding, servering og eventuelt overnatting. Et annet eksempel er servering med foredrag. Desto mer sofistikert servering, desto høyere betalingsevne. Et eksempel på et sofistikert opplegg kan være å sitte på reinskinn inne i en lavvo foran et bål, med en kopp kaffe, et glass vin, en pølse stekt på bålet mens man får presentert et foredrag om stedets historie, glasiologi, geologi osv. Dette er i tråd med de tilbud som er i ferd med å utvikles (f. eks.Villmarkscampen, Rocks & Rivers og FinneUt). De som etterspør denne type aktiviteter har en høyere betalingsvillighet enn de som etterspør kaffe og vafler på en kafé. De tre reiselivsekspertene benytter følgende begreper for å beskrive attraksjonen Engenbreen: • The-Reason-to-Go • Offline turisme • Sterke sanseopplevelser, hvor utsikt med variasjon i landskapsrommet og stillhet er en svært viktig del • Atmosfæren med et veldig flott skue med store kontraster er unik • Bærekraftig reiseliv er i vekst, og Engenbreen har et fortrinn ettersom det er en naturbasert attraksjon • The Gateway to Lofoten Reiselivsproduktene ved Engenbreen Svartisen er regionens største naturopplevelsesturistattraksjon og breområdet brukes både av lokal og regional befolkning til fjellturer (til Tåkeheimen og Helgelandsbukken), til organiserte turer og bre-/turkurs og for gjennomreisende dagsturister (langs Nasjonal turistveg – Kystriksvegen) som går turer til brefallet. Videre er Svartisen med Engenbreen brukt for dagsbesøk for passasjerer på Hurtigruta og fjorden besøkes også av cruisebåter. Det er stipulert anslagsvis opp mot 30.000 besøkende i året til Svartisen. Det til tross for at det ikke er veiadkomst, men nødvendig med båt for å komme til området. Det er etablert turistbedrifter ved Svartisen og i regionen som benytter Svartisen som attraksjon. Og det er planer for videre utvikling av turistanlegg i dalen. Det er med andre ord knyttet brede naturopplevelsesprodukter til dette området og attraksjonsverdien gir økonomiske synergier i et bredt regionalt nedslagsfelt. Fonndalen brukes i forbindelse med breturer, men i begrenset grad. Dalen har allerede preg av grusutvinning, mens gården over grusreservene har kulturfaglig verdi og kvalitet (se omtale i kapittel 2.3). Utfordringene og mulighetene med Svartisen/Engenbreen er flere. En økt satsing på Nasjonale turistveier forventer å gi økt trafikken langs Kystriksvegen og dermed øker grunnlaget for besøksattraksjoner langs veien. Det gir økonomisk resultat ikke bare ved breen men flere overnattingsdøgn i kommunen som følge av at turistene blir et døgn ekstra i kommunen. Dette er

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 29 lokale ringvirkninger av opplevelsesattraksjonen. Det kan også gi utvidet sesong og større andel som flyr inn til Bodø, leier bil og tilbringer en utvidet helg i regionen. Mens det tidligere har vært en kort sesong om sommeren, er sesongvariasjonene nå i ferd med å flate ut og sesongen varer lenger. Interesse for vintersesongen har også økt og ikke minst nordlysopplevelser er i vekst. Reiselivssegmentene med utgangspunkt Engenbreen som opplevelsesattraksjon kan deles i tre deler. Disse representerer de tre utviklingsretningene vi bygger analysen på: 1. Breen som utsiktsattraksjon, landskapsopplevelse fra Kystriksveien (Fylkesvei FV17). Kun ringvirkningseffekter i kommune/region/landsdel. Nasjonal Turistveg/Statens vegvesen har et budsjett på 360 millioner kroner på turistveg Helgelandskysten der den største tilretteleggingen er knyttet opp mot utsiktspunkt, blant annet mot Svartisen. Det passive segmentet. 2. Breen som besøksmål for gjennomreiseturister og oppholdsturister, individuelle reisende. Ringvirkningseffekter på aktiviteter, overnatting, servering og varehandel. Krever tilrettelegging og produkttilbud. Det er om lag 10.000 besøkende innen denne kategorien årlig. Tilrettelegging for turer på breen tilbys i dag av to selskaper; Nordland turselskap og Rocks and Rivers. Anslagsvis 1000 personer guides på breen hver sommer av de to selskapene. Aktivitetssegmentet. 3. Breen som besøksattraksjon for volumsegmentet, gruppereiser med buss, enkel servering og guiding. Primært passasjerer fra Hurtigruta og cruise som ankommer i organiserte former. Det er om lag 20.000 besøkende innen denne kategorien til Brekafeen årlig. Volumsegmentet. 4.2 Dagens tilbud – aktiviteter og opplevelser Foruten gruppeturer fra cruise og hurtigrute, med servering på Brestua, er det tilrettelagt for ulike aktiviteter i området. Disse fremgår av informasjonsplakaten under, Figur 4-1.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 30 Vista Analyse Figur 4-1 Informasjonsbrosjyre Meløy turistinformasjon

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 31 4.3 Planer og aktiviteter Det finnes flere planer for utvikling av reiselivsprodukter og annet i Fonndalen og i området rundt Engenbreen, og som kan ha betydning for utviklingen av området. Nedenfor redegjør vi kort for et utvalg av disse planene. Planene befinner seg på ulike stadier, og det er uklart hvor mange som faktisk vil bli realisert og i tilfelle når. 4.3.1 Visjon Fondal AS/Fondal gård Visjon Fondal AS har utarbeidet en forstudie (Visjon Fondal AS, 2014) for utvikling av Fondal gård, se også omtale i kapittel 2.3. Forstudien presenterer utvikling av en bærekraftig turistattraksjon i den vernete bygningsmassen på Fondal gård. Visjon Fondal har et mål om å få utviklet et enkelt turisttilbud. Det er imidlertid et spørsmål om disse planene er realistiske. Gården ligger langt fra brefallet – som er den største attraksjonen – og bygningene er i så stort forfall at prosjektrealisering kan bli svært vanskelig og kostbar. 4.3.2 Vitar Vitar er et selskap som driver med konseptutvikling. De har i dag flere aktiviteter i Meløy kommune, i tillegg til planer om nye aktiviteter. En nylig startet aktivitet er Svaice, dvs. uttak av is fra Svartisen for eksport til luksusmarkeder. Svartisen er av gammel årgang og skal ifølge markedsføringen av produktet være en helt ren, førindustriell is. Aktiviteten er imidlertid omstridt, og har vært debattert i riksmedia. Uttak av is kan være negativt for et bærekraftig og naturbasert reiseliv. Vitar har også presentert planer for et hotell ved stranda nedenfor Svartisen gård. Det var en forløper til disse planene som besto av et kurs- og konferansested som ble vektlagt når kommuneplanen ble vedtatt i 2013. 4.3.3 Engen gård Ny generasjon har overtatt driften av gården og arbeider med planer for småbåthavn, sanitæranlegg ved kaia og det er sommeren 2015 også så vidt startet med noe servering . 4.3.4 Svartisen gård og villmarkscampen Parad-Is Svartisen gård har i mange år hatt rom til utleie og ny generasjon som nylig har overtatt gården arbeider med videre utvikling av villmarkscampen som ligger ved Engabrevannet. Campen er tilrettelagt for barnefamilier, arrangementer, events og kurs. Villmarkscampen ble tidligere drevet av de som i dag driver Finne Ut (se under). 4.3.5 Brestua Brestua tar i mot grupper fra cruise og hurtigruta. Det serveres vafler, kaffe og frukt til gruppene og Brestua, som tidligere var åpen også for dagsturister, ble stengt for denne gruppen sommeren 2015. Eier av Brestua har lenge ønsket dypvannskai ved Fonndalen for å kunne øke antall gjester fra cruise. Dette er aldri blitt realisert og eieren er i dialog med kommunen om salg av Brestua til kommunen. Saken er ikke avklart per i dag. 4.3.6 Rocks and Rivers Aktivitetsselskapet ønsker å utvide tilbudet ved breen, men er forhindret som følge av manglende sanitær- og overnattingstilbud. De opplever også utfordringer med transport for grupper over

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 32 Vista Analyse fjorden. De ser et stort potensial for videre utvikling av flere tilbud som guiding, fotturer, toppturer og breturer. Rocks and Rivers visjon er ”store ting skjer når mennesket og fjellet møtes”. 4.3.7 Finne Ut – Advendture in Nature & Mind Selskapet tilbyr aktiviteter, veiledning og kurs i grupper eller alene på og ved Svartisen med fokus på indre ro og mindfullness. Deres ambisjon er å formidle fagbasert kunnskap på folkelig vis innen fagene psykologi, pedagogikk og friluftsliv. Selskapet og tilbudene er videreutviklet fra brekurs og friluftsliv til psykologi, folkehelse og pedagogikk. 4.3.8 Beyond Limit Selskapet tilbyr hundekjøring til Engenbreen, men dette er kun en liten del av selskapets aktiviteter. De samarbeider blant annet med Børge Ousland og hans aktivitetssenter i Steigen. 4.3.9 Tåkeheimen Dette er hytta til turistforeningen som ligger oppunder breplatået noen timers gange fra Engenbreen. Stedet er et turmål og et utgangspunkt for turer til Helgelandsbukken; høyeste fjelltopp i området med en spektakulær utsikt over bre, fjord og hav. Sommeren 2015 var det arrangert konsert på Tåkeheimen, noe som trakk mange lokale gjester til breen. Utfordringen var manglende tilgang til servering og toalett. 4.3.10 Arctic Race Sykkelløpet som hver sommer arrangeres langs ulike strekninger i Nordland er i følge informasjonssjefen i Meløy Turistinformasjon et eksempel på hvor viktig Helgelandskysten er blitt. Årets race går fra Mo i Rana. 4.3.11 Meløy kommune Meløy kommune har de siste årene økt fokus mot reiseliv og mot Svartisen som opplevelsesattraksjon. I den vedtatte reiselivsstrategien er utvikling av Svartisen som et signaturprodukt strategi nummer 1 kommunen vurderer oppkjøp av på bresiden (Svartisen AS og Svartisen Eiendom), ta ansvar for bedre tilgjengelighet med eksempelvis brygge fra Holandsvika og eventuell flytting av dagens turistinformasjon. 4.4 Den nasjonale reiselivsstrategien 4.4.1 Regjeringens reiselivsstrategi – Verdifulle opplevelser I 2013 presenterte regjeringen sin strategi for reiselivsnæringen ”Verdifulle opplevelser” (Nærings- og handelsdepartementet, 2013). Regjeringens mål er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Reiseliv er en av fem prioriterte områder i forrige regjerings strategi og nåværende regjering arbeider også med en ny stortingsmelding for reiseliv. Målet i strategien fra 2013 er å stimulere til at verdiskapingen skjer på en bærekraftig måte slik at miljøhensyn ivaretas og natur- og kulturarven brukes som et konkurransefortrinn. Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring og bidrar til attraktive lokalsamfunn. Utfordringene er blant annet sesongvariasjoner. Den maritime transportsektoren er i følge strategien nevnt som en forutsetning for landbasert reiseliv, noe som også stemmer for Meløy som har både Hurtigruteanløp og cruiseturister til Svartisen. I strategien pekes det på utfordringene knyttet til vern og næringsvirksomhet som et dilemma i reiselivet.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 33 • Vern av områder bidrar til at vi tar vare på områder som er blant våre viktigste strategiske fortrinn og bruker dem som en mulighet. Samtidig er det en utfordring for næringsaktørene å utnytte dette fortrinnet. I strategien pekes det på innovasjon, nettverk, næringsklynger, lokal mat, design, kulturminner og aktivitetstilbud. Innovativ Fjellturisme, Innovativ Fjordturisme og Innovative Opplevelser er eksempler på pågående prosjekter. • Norsk natur og kulturlandskap er viktige ressurser og fellesgoder som reiselivet drar nytte av og har ansvar for å ta vare på. .. For at Norge i fremtiden skal utnytte våre strategiske fortrinn som et land med muligheter for unike opplevelser, må vi sikre at naturen og kulturarven tas vare på en god måte. Regjeringen er derfor opptatt av å ta vare på nasjonalparker, landskapsvernområder og verdifulle landskap og at utbygging og utvikling skal være bærekraftig. … Ivaretakelse av lokal egenart er en forutsetning for et godt reiselivsprodukt, og det er viktig at kulturlandskapet ikke gror igjen og forfaller. • Norsk landskap fremstår i mange sammenhenger som relativt uberørt , lite kommersielt tilrettelagt og med gode muligheter til å oppleve stillhet og ro. Strategien har spesifikt nevnt landskapsinngrep: • ..reiselivet i Norge er avhengig av tilgang til natur- og kulturmiljøer uten større moderne tekniske inngrep. I strategien vises det til regjeringens retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg og at Olje- og energidepartementet har fastsatt retningslinjer for små vannkraftverk. Hensynet til reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen omtales som eget tema i retningslinjene. Tilsvarende gjelder for kraftlinjeanlegg. Videre finner vi i strategien at: • Regjeringen vil prioritere satsingen på Nasjonale turistveger • Natur- og friluftsområder er viktige i reiselivssammenheng, og det er viktig å sikre muligheten til friluftsliv Merkevareanalysen til Innovasjon Norge viste at Norge hører under hovedkategorien naturbaserte opplevelser og underkategorien nordiske og alpine naturopplevelser. Konklusjonene fra undersøkelsen var at Norge bør ta sikte på å profilere seg som et land med muligheter for opplevelser i vakker og ren natur, aktive naturopplevelser og opplevelser av lokal kultur. Basert på dette ble det pekt ut fire spydspisser i profileringen av Norge: • fjord- og fjellandskapet, • kysten og kystkultur, • fjell og villmark og • det arktiske Norge. Svartisen er ikke nevnt spesifikt i strategien, men Svartisen og Holandsfjorden med fjellene rundt favner faktisk alle de fire prioriterte områdene. Og teksten følges av et bilde fra en bre:

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 34 Vista Analyse Figur 4-2 Utklipp fra regjeringens reiselivsstrategi 2013. Side 64. 4.4.2 Statens Vegvesen - Nasjonal turistveg - Kystriksvegen Nasjonale turistveger er 18 kjøreruter gjennom vakker norsk natur der opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkt og rasteplasser. Statens vegvesen står bak arbeidet. Med turistvegene skal Norge gjøres til et enda mer attraktivt reisemål som bidrar til å styrke næringslivet og bosettingen i distriktene. Til sammen skal det investeres 3,5 milliarder kroner på satsingen, som blant annet involverer 10 fylkeskommuner, 64 kommuner og lokalt næringsliv.11 i 2023 skal turistvegene stå fram som en fullverdig attraksjon med 250 rasteplasser og utsiktspunkt langs 2000 km veg. Forsidebildet på denne rapporten viser Nasjonal turistveg på Helgelandskysten med utsiktspunktet mot Svartisen som er et av to mest spektakulære punkt på strekningen, i følge prosjektleder i Nordland. Turistvegprosjektet brukte anslagsvis 9 millioner kroner (2014-kroner) på Braset og Holand i 1995. Videre er det brukt 200 000 kroner i 2005 og 300 000 kroner i 2015. I tillegg kommer kostnader til skilting og markedsføring. Det er med andre ord lagt ned betydelige beløp i tilrettelegging for opplevelse i Svartisen-området. 4.5 Reiselivsnæringens bidrag til verdiskaping I en analyse av reiselivsnæringen i Nord-Norge (Menon, 2013) innledes det med følgende: 11 www.vegvesen.no

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 35 • Det viktigste fortrinnet til reiselivsnæringen i Nord-Norge er den spektakulære naturen, samt kulturhistorien knyttet til menneskenes liv i denne naturen. Alle markedsundersøkelser viser at Norge assosieres med ren og vakker natur, og Nord-Norges unikhet ligger i den arktiske naturen. Sommerturismen er preget av rundreiseturisme. Landsdelen har en rekke nasjonalparker og Nasjonale turistveger med høy attraksjonsverdi. Vinterturismen er i større grad preget av baseturisme12 og denne har vært i vekst de senere år. Menon skriver at Nord-Norge de senere år har satset mye på å synliggjøre arktisk matkultur, gjennom kompetansehevende tiltak for spisesteder og produsenter slik at norske råvarer og konserveringsmåter blir tilgjengelige for turistene. Reiseliv er ikke én verdikjede, men mange verdikjeder med komplementære aktører. Nettopp fordi reiselivet er en helhetsopplevelse er det behov for koordinering mellom de komplementære produktene på en destinasjon. I 2011 omsatte reiselivsnæringen i Nord-Norge for 14,4 milliarder kroner, bidro med en verdiskaping på 6,2 milliarder kroner og sysselsatte nær 12 000 personer. (Menon, 2013). Verdiskapingen fordeler seg på transport (nær halve verdiskapingen), servering (13 prosent), overnatting (17 prosent), opplevelser (7 prosent) og formidling. Det er disse fem næringene Menon inkluderer i reiselivsnæringen. Menon peker på at det er opplevelsesbransjen som har hatt den sterkeste verdiskapingsveksten de senere årene med 80 prosent inflasjonsjustert vekst fra 2005 til 2011. Nordland har flest store primærattraksjoner i Nord-Norge med Lofoten, Vesterålen og Helgelandskysten og her står andelen utenlandske gjestedøgn for 30 prosent av alle kommersielle gjestedøgn, se Tabell 4-1. Tabell 4-1 Antall sysselsatte, antall bedrifter, totale inntekter, lønnskostnader og verdiskaping per region. Kilde: Menon (2013) 12 Baseturisme er ferierende som oppholder seg på ett sted i flere dager og gjør dagsturer ut derfra. Motstykket er rundreiseturisme.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 36 Vista Analyse Menon peker på flere utfordringer fremover, som at næringen er fragmentert (små og spredte bedrifter), men oppsummerer som følger: Det er viktig å understreke at reiselivet i distriktene er svært viktig for lokalsamfunnene. Reiselivsnæringen skaper arbeidsplasser, særlig for kvinner og er med på å skape attraktive bomiljø og stolthet i lokalsamfunnet. Ringvirkningene av reiselivet er også viktig for annet næringsliv. 4.5.1 Varehandel og turistomsetning Som et eksempel på virkninger av reiselivet i Meløy, har vi sett på omsetningen i varehandelen. Omsetningen i turistsesongen er en indikator på hvordan gjennomreisende turister og oppholdsturister påvirker næringslivet i Meløy. Figur 4-3 og 4-4 viser omsetningen i henholdsvis varehandel og av drivstoff gjennom året. Både for varehandel totalt og for drivstoff finner vi en markant økning i omsetning gjennom sommerhalvåret. Der omsetningen om sommeren er like stor som julehandelen, er det en god indikasjon på at det er sommerturisme av betydning. Det er grunn til å forvente en økt omsetning som følge av økt markedsføring av nasjonal turistveg. Figur 4-3 Omsetningen i varehandelen i Meløy kommune etter termin. Drivstoff unntatt. I 1000 kr. Eks mva. Ikke prisjustert. Kilde SSB Figur 4-4 Omsetning i drivstoff i Meløy kommune etter termin. I 1000 kr. Eks mva. Ikke prisjustert. Kilde SSB
		0		10	000		20	000		30	000		40	000		50	000		60	000		70	000		80	000	jan-feb	mar-apr	mai-jun	jul-aug	sept-okt	nov-des	År	2010	År	2012	År	2014			0		2	000		4	000		6	000		8	000		10	000		12	000	jan-feb	mar-apr	mai-jun	jul-aug	sept-okt	nov-des	År	2010	År	2012	År	2014

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 37 Også innen utvalgsvarer finner vi en tydelig økt omsetning i turistsesongen, se figur 4-5. Meromsetningen i varehandelen i sommermånedene kan være det som gjør at butikken kan holde åpent gjennom hele året og dermed tilby et bredt vareutvalg til befolkningen. Dersom turismen avtar, kan det i ytterste konsekvens medføre at omsetningen over året går ned såpass mye at butikker legger ned. Figur 4-5 Omsetning i utvalgsvarer13 i Meløy kommune etter termin. I 1000 kr. Eks mva. Ikke prisjustert. Kilde SSB 4.6 Sårbarhet Turistvegprosjektet i regi av Statens vegvesen har utredet landskapskvalitetene langs turistveg Senja. (Lindheim, udatert). Metoden omfatter en analyse knyttet til spesifikke landskapsverdier som har relevans for reiseopplevelsen. Vi vil i dette avsnittet drøfte landskapskvalitetene langs Kystriksvegen med utgangspunkt i de samme analyseelementene som i Lindheims rapport, supplert med vurderinger som er gjort i arbeidet med Kystriksvegen. I det følgene gis en drøfting med utgangspunkt i denne rapportens metodikk og analyseelementer. Definerte landskapsrom Landskapsrom med tydelig avgrensing anses å ha høy kvalitet dersom de har variasjon og mangfold i uttrykket. Landskapsrommet på Senja er vurdert til å ha svært høy kvalitet i de områdene der landskapsrommet preges av høye, forrevne bratte fjell, fjordarmer, sandstrender og klynger med bebyggelse. Hvis vi gjør tilsvarende vurderinger av hvilke landskapsrom og –kvaliteter som finnes i Engabreområdet, finner vi høye fjell, brearmer og brefall, fjord, sandstrender og kulturlandskap med gårder i drift. Reiseopplevelsen slik den er beskrevet for Senja i analysen til Lindheim, er unik når man kjører inn eller ut en fjord, noe man også gjør langs Holandsfjorden. Sandstrender og irrgrønt gress som 13 I kategorien utvalgsvarer hører klær, sko, apotek, blomst, optikk mv
		0		2	000		4	000		6	000		8	000		10	000		12	000		14	000	jan-feb	mar-apr	mai-jun	jul-aug	sept-okt	nov-des	År	2010	År	2012	År	2014

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 38 Vista Analyse kontrast til mørke fjellsider er beskrevet som høy kvalitet på Senja, mens motstykket i Engabreområdet vil være sandstrender, grønn vegetasjon i kontrast til isbre, svaberg og svarte fjell. Kontrastrikdommen er stor og dette er også tillagt svært stor vekt i metodebeskrivelsen fra Senja. Analysemetoden skiller mellom det ”nære landskapsrommet” og det ”store landskapsrommet”. Overført til Svartisen vil det store landskapsrommet oppleves fra utsiktsplassen ved Braset, mens det nære landskapsrommet vil oppleves fra Brestua, brevannet og oppunder breen. I følge prosjektleder for Kystriksvegen hos Statens vegvesen har de vurdert to storskala landskapsområder langs Kystriksvegen til å ha spesielt høy kvalitet. På disse to områdene er det lagt ned en betydelig innsats for å etablere gode utsiktsplasser for de reisende og det er i følge prosjektlederen ingen andre steder langs Kystriksvegen du har en slik konsentrert opplevelseskvalitet. Disse er: • Svartisen/Engenbreen med Holandsfjorden • Aldersundet i Lurøy kommune med utsikt til Hestmann Generelt høyere sårbarhet for landskapet langs turistvegene I metoden er sårbarheten knyttet til store tiltak som eksempelvis gruvedrift, kraftlinjer, broer, tuneller mv. I sårbarhetsanalysen pekes det på at landskapet langs turistvegene på generell basis har større sårbarhet for et stort tiltak enn et lite. Et mindre tiltak – som for eksempel en bygning – vil være lettere å tilpasse landskap og terreng og de vil neppe endre strekningens profil. Analysen fra Senja konkluderer med at landskapsrommene med særlig høy kvalitet er svært sårbare for store tekniske inngrep. På strekninger der landskapet allerede domineres av tekniske inngrep og der landskapsopplevelsene er mindre, er området mindre sårbart for tekniske inngrep av kategorien som er nevnt over.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 39 5. Forsvinner isbreen? 5.1 Klimaendringene kan føre til at breen over tid smelter bort 5.1.1 Breenes utvikling fram til i dag Isbreer påvirkes av lufttemperatur og nedbør og er derfor viktige indikatorer på endringer i klimaet. Hvert år måler forskerne breenes massebalanse, som er differansen mellom tilvekst om vinteren og avsmelting om sommeren. Tykkelsen på Svartisen er nærmest halvert siden tusenårsskiftet, og flere meter av bretungen på Engenbreen er forsvunnet. I en rapport fra september 2015 har Norsk Klimaservicesenter (som er et samarbeid mellom sentrale institusjoner som jobber med klimaendringer) utarbeidet prognoser for klimaendringer fram mot år 2100, og hva dette kan bety blant annet for utbredelsen av breer (Klimaservicesenteret, 201514). Svartisen og Jostedalsbreen har de tykkeste ismassene av alle breene i Norge, og isen er 600 meter på det tykkeste. Norske breer smeltet hovedsakelig tilbake på 1900-tallet, enkelte breer så mye som 2,5 kilometer, men det er store variasjoner fra bre til bre. Figur 5-1 viser frontendringer på en del norske breer i perioden 1900 til 2014. Vi kan se at Engenbreen, som er en kystnær bre, har hatt betydelig frontendring i perioden, men det har vært både tilbaketrekning og fremrykk de siste årene. NVEs målinger av massebalansen for ulike breer i Norge viser at de kystnære breene, som Svartisen, hadde overskudd i perioden 1963-2000, mens de kontinentale (innlands) breene hadde et betydelig underskudd (Klimaservicesenteret, 2015). Det norske brearealet er redusert med 11 prosent siden 1960-tallet. For breene i Svartisenområdet er det bare små totale endringer i perioden 1968-1999. I 1990-årene begynte mange kystnære breer å rykke fram, men fra år 2000 har det igjen vært et markert skifte, og en rask tilbakesmelting er målt ved mange breer. De fleste breene er nå mindre enn de har vært på flere hundre år (Klimaservicesenteret, 2015). 14 Klimaservicesenteret (2015): Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. Redaktører: I. Hanssen_Bauer, E.J.Førland, I. Haddeland, H. Hisdal, S:Mayer, A.Nese, J.E.Ø. Nilsen, S. Sandven, A:B.Sandø, A. Sorteberg og B. Ådlandsvik. NCCS report no. 2/2015.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 40 Vista Analyse Figur 5-1 Frontendringer på breer i Norge fra 1900 til 2014. Kilde: Klimaservicesenteret 2015, figur 3.3.11. Forskere hos NVE har tatt i bruk ny laserteknologi som gjør det mulig å måle overflatehøyden på isbreene mer nøyaktig enn tidligere (Aftenposten, 2015). Spesielt stor har smeltingen av breene i Nord-Norge vært. Austre Okstindbreen i Hemnes hadde en tilbakegang på 40 meter i 201215, og dette var den største tilbakegangen. Brearmen har gått 115 meter tilbake siden 2006. Engenbreen trakk seg tilbake 20 meter i 2013 og 318 meter siden 1999 da det siste brefremstøtet stoppet opp. Breen har smeltet med 0,25 meter mer per år og avsmeltingen går betydelig raskere enn forskerne har trodd til nå (Klimasenteret, 2015). Under har vi illustrert situasjonen på to av de største turistattraksjonene i Norge, og illustrasjonene viser hvordan tilbaketrekningen også påvirker turistattraksjonen. 15 NVE Artikkel www.nve.no , 2013. 2013-breen smelter tilbake.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 41 Figur 5-2 Engenbreen på 1990-tallet og i dag. 5.1.2 Hva skjer med breene fram mot år 2100? Det er naturlig nok betydelig usikkerhet knyttet til utvikling av breene i Norge fram mot år 2100 fordi endringer i både temperatur, nedbør og kombinasjoner av disse spiller inn. Klimaservicesenteret (2015) gjengir imidlertid resultater fra modelleringer for fremtidens massebalanse for ulike breer, for å få et bilde på hvordan breene kan utvikle seg. For Engenbreen (utløper til Vestre Svartisen) antyder modelleringen at for å kompensere for en temperaturøkning på 2 til 3 grader, må vinternedbøren øke opp mot 100 prosent. Selv om vinternedbøren beregnes å øke, er det ingen av framskrivningene som tilsier så store nedbørsendringer. Dette betyr at norske breer antas å få redusert utbredelse og volum fram mot 2071-2100. Større og tykkere breer som Svartisen vil bli tynnere og smelte tilbake til høytliggende forsenkninger i terrenget slik at breene i sin helhet blir begrenset til høyereliggende fjellpartier. Med basis i ulike studier og modeller oppsummerer Klimaservicesenteret at man kan anslå at brearealene i perioden 2031-60 mest sannsynlig vil være mellom 80 og 60 prosent eller 50-40 prosent av dagens areal, avhengig av hvilke forutsetninger for klimaendringer som legges til grunn. For perioden 2071-2100 blir tallene henholdsvis 40-20 prosent og 20-0 prosent. Dette innebærer at man må anta at Svartisen og særlig Engenbreen vil ha betydelig mindre utbredelse fra ca. 2030 og fremover. Hvis vi legger anslagene over til grunn, vil arealet være redusert med 20-60 prosent. 5.2 Breene minker, attraksjonsverdien øker Fjellkonferansen 201516 hadde breenes avsmelting som et av de sentrale fokusområdene. De mest tilgjengelige og spektakulære brearmene i Norge har alltid vært viktige attraksjoner, men flere er allerede borte, som for eksempel Bøyabreen i Fjærland. Nigardsbreen i Jostedalen er fortsatt en turistattraksjon med blant annet utgangspunkt i Breheimsenteret. Briksdalsbreen har vært den mest besøkte brearmen med anslagsvis 300.000 gjester i året (Nordfjord.no, 2015). Briksdalsbreen delte seg nederst i 2011, men har hatt en liten fremgang igjen etter dette. 16 Arrangert av Oppland fylkeskommune desember 2015

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 42 Vista Analyse Figur 5-3 Briksdalsbreen da breen var tilgjengelig fra utsiktsplassen (bildet udatert) og Briksdalsbreen 2015 Kilde: NVE På Fjellkonferansen i 201517 ble det meldt om bekymring for at noen av landets viktigste turistattraksjoner er i ferd med å bli borte. Det kan forventes flere utfall av dette: • Økt interesse for å se breene før de forsvinner • Økt fokus på å tilrettelegge for nye aktiviteter ved brefallene, som for eksempel turer opp til breplatået, overnatting og naturaktiviteter. Dette drøftes mer senere i rapporten. 17 Muntlig meddelelse. Monica Breiby, Høgskolen i Oppland.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 43 6. Hva kan skje med og uten grusuttak? I dette kapitlet beskriver vi mulig utvikling i reiselivet dersom det ikke utvinnes grus i Fonndalen og hva som kan skje om det blir grusutvinning, uten og med avbøtende tiltak. Vi starter med å beskrve det så kalte referansealternativet, dvs. den utviklingen som konsekvenser av et grusuttak måles opp mot. Referansealternativet er normalt en videreføring av dagens situasjon, men vi har her valgt å se på flere mulige utviklinger av reiselivet ved Engenbreen ved å ta utgangspunkt i tre ulike markedssegmenter: de passive som kun ser breen på avstand, de aktive som bruker breen til opplevelser og cruiseturister som besøker breen i store grupper. 6.1 Utvikling i reiselivet uten grusuttak (referansealternativet) De norske brearmene har vært besøksattraksjoner gjennom flere hundre år på lik linje med brearmene i Europa. Alle europeiske brearmer er i dag i tilbakegang. Det er også tilfelle for Engenbreen. I referansealternativet vil det derfor legges til grunn et alternativ der besøksattraksjonen Engenbreen vil endre karakter og bli mindre, eventuelt forsvinne i løpet av noen tiår. Det vil derfor være tre alternative utviklingsretninger for reiselivsattraksjonen ved Svartisen; en utvikling med en brearm som vi ser i dag, og en utvikling der brearmen er smeltet bort. Det siste alternativet innebærer at det over tid blir stadig lenger å gå for å komme fram til breen. Det første alternativet gir to ulike utviklingsretninger; en med en utvikling tilsvarende en fremskriving av dagens situasjon, mens den andre omfatter en utvikling med et utviklet og profesjonalisert områdeprodukt. Grunnlaget for analysen ligger i de intervjuene som er gjennomført og grunnlaget som fremgår av foregående kapitler. Vi gjennomgår referansealternativet, dvs. en videreføring av reiselivsproduktene knyttet til Engenbreen som nasjonal og regional attraksjon uten grusuttak, etter følgende tre alternative utviklingsretninger: • Utviklingsretning a: Utvikling med dagens tilretteleggingsnivå hvor hovedfokus er på volumsegmentet • Utviklingsretning b: Utvikling av reiselivsproduktet med tilrettelegging av vertskapsfunksjoner og tilrettelegging i form av produktutvikling og pakking • Utviklingsretning c: Utvikling ved sterk (og rask) nedsmelting av brefallet. 6.1.1 Utviklingsretning a: dagens tilretteleggingsnivå. Volumsegmentet forventes å kunne øke noe etter referansealternativet, men en kan risikere en konkurranse mot Nordfjorden. Samtidig kan det forventes ønske om bedre tilrettelegging enn dagens situasjon gir mulighet for. Det kan gi økt konkurranse mot andre områder. Det passive segmentet. Det er vanskelig å anslå effekten på sysselsetting mv. av de gjennomreisende som opplever Svartisen fra stoppunktet på FV17, men det er grunn til å anta at den nære visuelle opplevelsen av et brefall kan være selve årsaken til at turistene tar denne veien. De antas uansett å reise gjennom Nordland, men Svartisen kan være årsaken til av de velger kystriksvegen. Svartisen kan derfor være utslagsgivende for valg av reiseveg. For Meløy kommune er alle gjennomreisende gjester viktige. Svartisen er derfor viktig for Meløy. Svartisen som besøksattraksjon genererer turisttrafikk, og styrker det kommersielle tilbudet innen overnatting, servering, varehandel, aktiviteter og transport. Tilbudet for de gjennomreisende er i liten grad tilrettelagt. Det mangler sanitæranlegg på bresiden av Holandsfjorden, og det mangler serverings- og overnattingssteder på begge sider av fjorden. Det er grunn til å anta at mangel på tilrettelegging bidrar til å reduserer potensialet for økt verdiskaping. Det kan forventes stor vekst.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 44 Vista Analyse Aktivitetssegmentet. Flere aktivitetsselskap har tilrettelagt for breføring, turer, guiding og villmarksopplevelser. De største blant disse er Rocks and Rivers. I motsetning til omsetningen innen volumsegmentet (båt, buss, kaffe) som er lav per besøkende, vil en turist som deltar på en bretur måtte betale om lag kr 1000 for guiding på breen, i tillegg til båttransport mv. Det er i de travleste periodene opp mot 4 personer som er sysselsatt med guiding og turer på breen hos selskapet Rocks and Rivers. De omsetter for om lag 450.000 kr hver sommer på breturene sine. Det er svært lave driftskostnader for denne virksomheten og god lønnsomhet. De som driver guidingen er breførere som har helårs sysselsetting i Meløy og Bodø med padling, klatring, skiturer osv. Kjøp av pakker med turer i fjell, bre og fjord med guiding har vært i sterk vekst de siste årene. Anslagsvis 30 prosent av de som kjøper guidet tur på breen bestemmer seg når de kommer til stedet, ser området og leser om mulighetene. De kan da melde seg på guidet tur dagen etter og dermed får kommunen en synergi i form av en ekstra overnatting. En ekstra overnatting er et sentralt mål i områder som preges av gjennomreisetrafikk. Guidete turer er derfor svært viktig for å oppnå denne merverdien. I tillegg til de landbaserte tilbudene ved breen kommer båttransporten over Holandsfjorden som sysselsetter én person gjennom hele sommersesongen. I tillegg kommer hurtigbåttrafikken med gruppene. Det er også ulike guidete turer inn i både Holandsfjorden og andre fjorder rundt breen. Breen har stor attraksjonsverdi og gir sesongarbeidsplasser for et anslag på minimum 15 personer. Etter referansealternativet forventes liten vekst i dette segmentet, fordi den utviklingsmessige barrieren ligger i mangel på infrastruktur. Lønnsomheten er imidlertid god på de tilbud som eksisterer. Det må advares mot at dårlig markedsføring til venner og kjente i form av mangel på toalett og transport, over tid kan svekke produktet. På den annen side kan mangel på breer andre steder i Europa øke attraktiviteten. Det forventes en begrenset vekst i dette produktet dersom tilbudet og den reiselivsmessige infrastrukturen holdes på dagens nivå. Volumsegmentet. Fram til i dag har reiselivsproduktet vært preget av et hovedfokus rettet mot volumsegmentet med bussturer tilrettelagt for Hurtigruta og cruisesegmentet. Brestua har tilrettelagt båtskyss og buss med enkel servering (kaffe, lefse mv). Med et omfang på rundt 20.000 turister gir dette en brutto omsetning på mellom 2 og 4 millioner kroner per år. Prisene presses hardt innen disse segmentene og betalingsvilligheten er svært lav. Det forventes at cruise- og hurtigrutesegmentet ikke vil vokse nevneverdig i årene som kommer. Det observeres i andre områder at der trafikkvolumet blir for stort, velger cruisebåtene andre områder. I Geiranger er det en tendens til at cruisebåtene endrer reiserute som for eksempel til Nærøyfjorden. Det er ønsket om fred, ro og stillhet (og færre turister) som har bidratt til dette. Nordfjorden er et reelt alternativ for cruisebåtene langs Helgelandskysten. Fjordarmen er allerede benyttet som mål for sightseeingturer med båt. Utfordringen med denne alternative ruten er at det ikke er mulig å gå i land, slik at kommersielle synergier som buss/båt/servering bortfaller. En annen trend innen cruisesegmentet er økt interesse for guiding og aktiviteter i land. Det kan dermed se ut til at det blir mindre forskjell på hva individuelle og grupper ønsker å oppleve. Det forventes en videreføring av volumsegmentet på dagens nivå. Samlet vurdering av referansealternativet etter utviklingsretning a Vi har anslått den sesongmessige sysselsettingen i reiseliv knyttet til Engenbreen til 17-23 personer, se tabell 4-2. Det er først og fremst sesongrelatert arbeidskraft, men når skipperen på ferga tar fri hele sommeren fra sin faste jobb for å kjøre ferge over Holandsfjorden betyr det at det er interessant å kjøre turistfergen. Med en sesong som varer tre måneder tilsvarer sysselsettingen 4-6 årsverk.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 45 Tabell 6-1 Stipulerte anslag for sesongmessig sysselsetting med utgangspunkt i breen som opplevelsesattraksjon. Dagens situasjon (alternativ 1a) Bedrifter med sesongeffekt av Anslag for sesongmessig sysselsetting Brekafeen (importert arbeidskraft) 3 (?) Hurtigbåt (lokal arbeidskraft) 1 Ferge Holandsfjorden (lokal arbeidskraft) 1-2 Rocks and Rivers (lokalt selskap) 4 Andre aktivitetstilbydere 2-3 Båtturer (ukjent tilholdssted) 1-2? Engen gård – gjestehavn, kiosk mv (lokal) 1 Svartisen gård – villmarkscamp, overnatting (lokal) 1 Overnattingsbedrifter/camping (i kommunen) 3 (anslag) Varehandel (i kommunen) 3 (anslag) Kilde: Vistas anslag grovmasket I tillegg til den direkte sysselsettingen og verdiskapingen gir virksomheten ringvirkninger i andre næringer, for eksempel gjennom at Engen gård etterspør kioskvarer (innsatsvarer) fra andre leverandører. Vi har ikke anslag på hvor store de lokale ringvirkningene er, men ifølge (TØI, 2012)TØI (2012) var de indirekte effektene på omsetning og produksjonsverdi (verdiskaping) av reiseliv i Møre og Romsdal 30 prosent av de direkte effektene. Dette anslaget gjelder for hele fylket, og det er grunn til å tro at effekten er mindre på kommunenivå, dvs. at en del av den indirekte omsetningen ikke tilfaller kommunen. Ettersom vi ikke har anslag for verken omsetning i eller verdiskaping av reiselivet rundt Engenbreen er de ikke mulig å anslå størrelsen på de indirekte effektene (ringvirkningene). Det er særlig kommunens manglende vertskapsrolle18 som preger området. Statens vegvesen har gjennom turistvegprosjektet bidratt med viktig utsiktsplass og parkering og private aktører tar ut det potensialet som er mulig gitt dagens rammebetingelser i form av grupper til Brestua, guiding på breen og fergetransport over fjorden. På Engen og Svartisen gård har en ny generasjon overtatt driften, og begge de nye eierne arbeider med videre utvikling. På Engen gård er det planer om gjestehavn, toalettanlegg og kiosk/servering, mens det på Svartisen gård arbeides med villmarksleir og aktivitetsturisme. Svartisen gård har også hatt grupper og kurs med overnatting gjennom mange år. Potensialet for videre utvikling av guideproduktet har nær sammenheng med sanitæranlegg og overnattingsmuligheter. Det er derfor grunn til å anta at dette er et begrenset marked med dagens status for infrastruktur og vertskapsansvar. 6.1.2 Utviklingsretning b: økt satsing på reiseliv I dette avsnittet analyseres situasjonen med utvikling av reiselivsproduktet med tilrettelegging av vertskapsfunksjoner og tilrettelegging i form av produktutvikling og pakking. Det passive segmentet. Flere av de passive turistene kan bli aktive. Økt tilrettelegging for den aktivitetsinteresserte individuelle turisten, vil kunne trekke flere av de turistene som i dag bare beundrer utsikten over fjorden. Det kan dermed være mulig å få flere av de passive turistene til å 18 Med vertskapsrolle mener vi kommunens ansvar for eksempelvis parkering, informasjon, toalett, havn, skilting mv

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 46 Vista Analyse velge mer aktive tilbud. Det er særlig guidete turer med glasiologi, klima, geomorfologi, geologi og kulturhistorie som er interessant for denne gruppen. Men gruppen ønsker også servering og akseptable sanitærforhold. Det forventes stor vekst i dette segmentet. Aktivitetssegmentet. Dersom kommunen (eller andre) velger å ta en større rolle i tråd med den nylig vedtatte reiselivsstrategien og ta del i vertskapsansvaret og bidra med etablering av transport/tilgjengelighet, sanitæranlegg og informasjon ved Engen-brygga, kan det bidra til å utløse potensialet for reiseliv på Svartisen. Dersom det videreutvikles villmarkscamp med muligheter for overnatting, bespisning og opphold, kan aktivitets- og opplevelsesproduktet utvikles i et langt større omfang enn hva som er tilfelle i dag. Turistvegprosjektet bidrar med betydelige markedsføringsmidler og deltar i messer, tilrettelegger nettinformasjon og markedsfører via media i stort omfang. Dersom tilbudet på bresiden av Holandsfjorden utvikles med et godt vertskapsansvar, kan effekten av vegvesenets bidrag bli betydelig. Det er allerede i dag registrert økt trafikk og økt interesse for Kystriksvegen som reiserute (”scenic road” – ”omveg”). Slik representanten for Rocks and Rivers uttrykte det; når turistene kommer og ser breen og får oversikt over tilbudet vi har på breen, velger de en ekstra overnatting og dermed bidrar vi positivt for overnattingsbedriftene. De fleste av kundene bor på campingplasser. Nordland fylkeskommunes representant forteller også om en sterkt økende interesse for guidete turer til topper, breer, fjell og fjorder fra Bodø. Når Nordland Turselskap arrangerer breturer på Svartisen mange timers reise fra Bodø, er det en illustrasjon på at Engenbreen har unike kvaliteter i Nordland. En utvikling av området for mer opphold og lengre besøk, uansett hvem som står for denne utviklingen, kan utløse økt etterspørsel etter guiding, flere gjestedøgn og flere aktivitetsmuligheter med utgangspunkt i Engenbreen. Fylkesgeologen informerer også om at geologisk og geomorfologisk er områder i Fonndalen og ved Engenbreen er svært interessante. I tillegg til de spesielle grusforekomstene er det også grafitt i Fonndalen og det har tidligere vært grafittgruver i området. Dessuten gir både glasiologi og den globale klimasituasjonen med avsmelting av breene sammen med kulturhistorien i området, et svært godt grunnlag for guidete turer både på og utenfor breen. Desto lenger en kommune klarer å holde på en turist, jo større blir omsetningen innen servering og overnatting. Og med guidete turer i tillegg, får man en vinn-vinn-effekt. Det er i dag mangelfull overnattingskapasitet i Meløy, men ettersom en stor andel av rundreiseturistene velger camping/bobil som overnatting, er ikke overnattingstilbudet det mest kritiske. Det er både ivaretakelse av vertskapsrollen, samt bedre informasjon og markedsføring som kreves for å kunne utløse økt kommersielt potensial med utgangspunkt i Engenbreen. De turistene som reiser på naturbasert rundreise i Nord-Norge faller i hovedsak under kategorien miljøbasert turisme. De er opptatt av urørt natur og de ønsker enten topp standard på overnatting og tilbud, eller mer villmarksbaserte tilbud med overnatting i lavvo, fjellhytter osv. Både gapahuk og bålplasser faller godt inn i det denne kategorien brukere etterspør. Båt over fjorden øker attraktiviteten for denne gruppen og gir også økt følelse av å være ute i villmark og ødemark. Segmentet ønsker blant annet enkelt villmarksliv, men etterspør samtidig kvalitet, aktiviteter og god mat. Et utvidet tilbud ved breen kan også med fordel suppleres med båttur og fisketurer. Det kan forventes en betydelig økt sesongmessig sysselsettingsgevinst ved økt tilrettelegging av reiselivsmessig infrastruktur og vertskapsrolle, foredling av tilbud og økt fokus på opplevelsesøkonomi. Den sysselsettingsmessige virkningen kan dobles. Det forventes stor vekst i dette segmentet.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 47 Volumsegmentet. Volumsegmentet gir god inntjening når de er mange. Men det er også betydelige kostnader ved å drifte og huse store volum som kun skal ha kaffe/vafler/frukt. Det er også et krevende segment med aktører som er gode på å forhandle pris. At Brestua velger å stenge for andre gjester i området, indikerer at man har driftsmessige utfordringer, uten at vi har undersøkt dette i detalj. Volumsegmentet er et godt segment, som krever en spesiell salgsinnsats og areal til å ta i mot mange på en gang. Det er stor usikkerhet knyttet til cruise i fremtiden og de er særlig sårbare for å gå inn i områder der det blir mye trafikk, slik det er erfart i Geiranger. Da kan de i stedet velge Nordfjord/Melfjorden. Segmentet vil ikke ha spesiell interesse av verken sanitæranlegg eller informasjon andre steder ettersom dette er tilrettelagt på Brestua. Det forventes liten til medium vekst for dette segmentet. 6.1.3 Utviklingsretning c: med rask nedsmelting av brefallet Som beskrevet i kapittel 3 er det en utfordring at brefallet på sikt smelter bort som følge av klimaendringene. Omfanget av denne utfordringen avhenger av hvor raskt denne avsmeltingen skjer. Det kan kreve en produktendring fra turer til og i brefallet til turer opp til og på breplatået. Eller det kan bety at attraksjonen forvitrer og at hav, øyturer og for eksempel kajakk tar over. Økt avsmelting av brefall i Europa kan også forventes å resultere i en økende interesse for å se breene før de forsvinner. Interessen for Engenbreen kan derfor forventes å øke i årene som kommer. Det er det segmentet som søker naturbaserte opplevelser som kan forventes å komme. Økt interesse for breen forutsetter en betydelig tilrettelegging og økt vertskapsansvar ved Engenbreen. Det passive segmentet som stopper på utsiktspunktet ved FV17 vil falle bort ved sterk nedsmelting av breen. Det forventes nedgang i dette segmentet. Aktivitetssegmentet har fortsatt stort potensial for videreutvikling. Når brefallet blir borte, kan turer opp til breplatået være spennende. Utsikten fra Helgelandsbukken vil være like flott og det vil fortsatt være interessant med guidete turer i dalene og oppe på breplatået. En kan også tenke seg via ferrata-ruter på svabergene der breen er blitt borte. Ved økt avstand til breen vil behovet for overnatting på bresiden av fjorden aktualiseres. Fortsatt vil fokus måtte rettes mot det turistsegmentet som etterspør bærekraftig reiseliv. Det forventes moderat økning i dette segmentet. Volumsegmentet vil falle bort ved sterk nedsmelting av brefallet. Det er utsynet til brefallet fra Brefallet som er kjernen i produktet. Båttur inn Holandsfjorden kan fortsatt være aktuelt, men turer inn Melfjorden og Nordfjorden kan bli like interessante. Det forventes nedgang i dette segmentet. Alternative besøksområder. Svartisen med Engenbreen er unik i sitt slag i Nord-Norge og har bare to alternative produkter andre steder i Norge; Nigardsbreen og Briksdalsbreen på Jostedalsbreen. Men hvorvidt disse faktisk er reelle alternativer til Engenbreen er usikkert. For det passive segmentet, dvs. de som bare kjører forbi finnes det ikke tilsvarende alternativer i Nordland med unntak av kanskje Aldersundet som også er prioritert i turistvegprosjektet. Det finnes mange andre spektakulære utsiktspunkter, men ingen med et så tydelig brefall som er lett tilgjengelig fra hovedvei. For de individuelle reisende er det ingen andre alternativer for breturer eller for turer inn til en brefot som er så tilgjengelige fra riksvei. Men det er mange andre aktivitetstilbud og opplevelsestilbud som kan erstatte Engenbreen. En kan for eksempel tenke seg at det utvikles andre tilbud fra Bodøs fjellmassiv, breturer til Svartisens breplatå eller turer i Steigen eller Okstindane. Nordland har mange naturområder som kan utvikles for fjellturer og breturer. For volumsegmentet kan en alternativ tur være inn Nordfjorden (fjordarm til Melfjorden). En tur inn denne fjorden vil bli en tur uten kommersielt potensial fordi cruiseskipene kan reise inn uten

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 48 Vista Analyse å tilrettelegge for bussturer. For Hurtigrutesegmentet kan det også tenkes andre alternativer. For eksempel båttur inn Nordfjorden. Det er flere selskaper som har tilbud inn Nordfjord/Melfjord. Figur 6-1 Nordfjord – fjordarm til Melfjorden. Kilde www.nordnorge-com. 6.2 Virkninger for reiselivet ved grusuttak uten avbøtende tiltak Alle de tre reiselivsekspertene blant informantene i intervjuundersøkelsen mener at et grusuttak vil forringe potensialet som ligger i opplevelsesøkonomi og bærekraftig reiseliv. Urørt natur er grunnpillaren i et slikt produkt. Det er også tydelig i regjeringens reiselivsstrategi fra 2013 og i Menons analyse av verdiskapning for reiseliv i Nord-Norge at det er svært viktig å ta vare på natur- og kulturlandskapet som et viktig grunnlag for verdiskaping. I sårbarhetsanalysen fra Senja er det nettopp beskrevet hvor negativt det er å ha store tekniske inngrep i de viktigste landskapsrommene langs turistvegene. Engenbreen er ett av to svært sårbare landskapsrom langs Kystriksvegen i følge Turistvegprosjektet. 6.2.1 Utviklingsretning a: konsekvenser uten avbøtende tiltak med dagens tilretteleggingsnivå Det passive segmentet. For de gjennomreisende som opplever Svartisen fra stoppunktet på FV17, vil opplevelsen bli mye forstyrret av et grusuttak i Fonndalen. Grustaket ligger midt i synsranden, og der man kunne se inn i et urørt naturlandskap vil støy, støv og selve grustaket endre synsinntrykket. Dette segmentet er svært sårbart for store tekniske inngrep i naturen og et grusuttak i Fonndalen vil være et slikt inngrep. Det betyr at man ikke er stolt av landskapsrommet med et grusuttak i synsfeltet. Forventet nedgang i besøk fra dette segmentet. Aktivitetssegmentet. Grusutvinning forventes å få store negative konsekvenser for det bærekraftige reiselivet. Det er særlig støy og store sår i terrenget sammen med industriell aktivitet med hjullastere, knuseanlegg og transport som reduserer verdien for segmentet. Aktivitetene kan imidlertid fortsette som før fordi grustaket ikke er synlig ved brefronten og ved vannet, men ved aktiviteter lenger oppe i bergsidene vil det bli mer synlig. Opplevelsen av urørt landskap har høyere verdi for dette segmentet og det er også her verdiskapingspotensialet er størst. Forventet en liten vekst for dette segmentet i tråd med markedstrendene. Volumsegmentet. Grusutvinning med sår i terrenget, støy og støv vil sannsynligvis få store negative konsekvenser for volumsegmentet og det er mulig båtene i stedet velger tur for eksempel inn Nordfjorden/Melfjorden. Både støv, støy og selve inngrepet grustaket

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 49 representerer, kan redusere opplevelseskvalitetene. For dette segmentet er det ikke vanskelig å finne andre opplevelsesattraksjoner til erstatning for Engenbreen. I regjeringens reiselivsstrategi fra 2013 er det vist til eksempler der det skal utvises forsiktighet ved inngrep i store landskapsrom ved større tekniske inngrep (vindmøller og kraftlinjer). Grusuttak er et slikt stort teknisk inngrep. Og analysen fra Senja beskriver nettopp store tekniske inngrep som svært negative i de viktigste landskapsrommene langs Nasjonal turistveg. Forventet utvikling uten vekst. 6.2.2 Utvikligsretning b: Konsekvenser uten avbøtende tiltak med økt satsing på reiseliv Det passive segmentet. Det er ikke grunnlag for å si hvorvidt de turistene som i dag kun opplever Engenbreen fra utsiktspunktet ved veien, kan ønske å reise inn til breen dersom utsikten fra veien blir forringet. Med økt tilrettelegging kan det være et potensial, men et teknisk inngrep uten avbøtende tiltak vil med stor sannsynlighet kunne stoppe denne muligheten. Vegvesenet antas å fjerne bildet av stoppunktet Braset fra nettsiden og fra salgsmateriell. Da blir det vanskeligere å oppnå vekst. Forventet nedgang for dette segmentet. Aktivitetssegmentet. Virkningen av et grustak i Fonndalen vil påvirke opplevelseskvaliteten betraktelig, og den reduseres også særlig som følge av støy. Det kan bli svært utfordrende å samtidig satse på en videre utvikling av det aktive segmentet og tillate grusuttak uten at avbøtende tiltak gjennomføres. Turistvegprosjektet bidrar med betydelig markedsføringsmidler og deltar i messer, tilrettelegger nettinformasjon og markedsfører via media i stort omfang. Erfaringsmessig er Turistvegprosjektet svært aktivt for å hindre/redusere tekniske inngrep langs turistvegene. Det er grunn til å forvente at inngrep i form av grustak, innebærer at vegvesenet reduserer markedsføringsinnsatsen for Svartisen, og at de trekker ut innsalgsbildet som viser naturlandskapet fra stoppunktet på fylkesvei FV17 (Kystriksveien). Forventet en liten vekst for dette segmentet. Volumsegmentet. Forventet utvikling uten vekst. 6.2.3 Utviklingsretning c: konsekvenser uten avbøtende tiltak med sterk nedsmelting av brefallet Det passive segmentet som stopper på utsiktspunktet ved FV17 vil falle bort ved sterk nedsmelting av breen, og det vil ikke spille noen rolle om det utvinnes grus. Forventet nedgang for dette segmentet. Aktivitetssegmentet har fortsatt stort potensial for videreutvikling. Når brefallet blir borte, kan turer opp til breplatået være spennende. Utsikten fra Helgelandsbukken vil være like flott, og det vil fortsatt være interessant med guidete turer i dalene og oppe på breplatået. Dette naturbaserte segmentet vil i langt mindre grad påvirkes av grusutvinning dersom brefallet smelter bort. Eneste unntak er eventuelt støynivå. Dersom dette er så høyt at det gir støy helt inn til gårdene (overnattingssteder) eller til brefallet (aktivitetsområdet), kan det påvirke dette segmentet negativt og det kan forventes redusert interesse. Forventet liten vekst for dette segmentet. Volumsegmentet vil falle bort ved sterk nedsmelting av brefallet. Det vil ikke spille noen rolle om det utvinnes grus. Forventet nedgang for dette segmentet. 6.2.4 Kulturminner Åpning av grusuttak forutsetter at Fondal gård avfredes og mest sannsynlig rives. Også om det hadde vært mulig å sikre bygningene ved et grusuttak vil de ikke være tilgjengelige for andre, og

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 50 Vista Analyse kan dermed ikke bidra til noen form for næringsaktivitet. Dette gjelder uansett om grusvirksomheten får strenge krav til å gjennomføre avbøtende tiltak. 6.3 Virkninger for reiselivet av grusuttak med avbøtende tiltak 6.3.1 Utviklingsretning a: konsekvenser med avbøtende tiltak med dagens tilretteleggingsnivå Det passive segmentet. Dette segmentet blir mest forstyrret av den visuelle endringen i landskapsrommet, og med avbøtende tiltak i form av uttak i bakkant vil de negative effektene bli redusert. Støy vil, i den grad dette er et faktisk problem, fortsatt være det om det ikke innføres restriksjoner. Videre vil uttaket, selv om det tas ut i bakkant, synes fra Braset utsiktspunkt, slik at opplevelsesrommet endres. Samtidig vil det være grunn til å anta at turistvegprosjektet vil fjerne bildet fra Braset fra sine nettsider og markedsføringsmateriell, noe som vil få betydning for besøket. Forventet nedgang for segmentet. Aktivitetssegmentet. Grusutvinning forventes å gi negative konsekvenser for det bærekraftige reiselivet selv med avbøtende tiltak. Det er særlig støy som sammen med industriell aktivitet med hjullastere og knuseanlegg som reduserer opplevelseskvaliteten, slikt at reisen inn vil reduseres og verdien av det naturbaserte produktet som regjeringen (2013) la vekt på i sin reiselivsstrategi blir sterkt redusert. Uttaket vil også være synlig fra turer i fjellet rundt Engenbreen. Faktoren ”fred, ro og stillhet” som det nord-norske reiselivsproduktet har som fortrinn, vil reduseres. Forventet en liten vekst for segmentet. Det er derfor viktig å redusere så mye som mulig av denne aktiviteten i turistsesongen. Volumsegmentet. Med redusert synlighet og mindre støv/støy vil den negative effekten for dette segmentet blir mindre enn hvis det ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Forventet en utvikling på dagens nivå. 6.3.2 Utviklingsretning b: konsekvenser med avbøtende tiltak med økt satsing på reiseliv Det passive segmentet. Sammenlignet med en situasjon uten avbøtende tiltak er det sannsynlig at mindre synlighet vil være mindre negativt for disse turistene, og at de i noen grad vil stoppe ved Braset og se på utsikten. Men det er også grunn til å anta at turistvegprosjektet retter sin innsats mot andre områder uten inngrep. I så fall mister man effekten av turistvegprosjektets markedsføringskampanjer. Forventet nedgang for dette segmentet. Aktivitetssegmentet. Avbøtende tiltak vil redusere de negative effektene for dette segmentet, men utviklingen av et aktivitetsprodukt vil fremdeles bli sterkt negativt påvirket av naturinngrepet. Et uttak vil uansett synes fra turmål litt høyere opp i fjellet. Uttaket er stort og omfattende og det vil redusere verdien av det naturbaserte produktet betraktelig. Turister kommer til området for å oppleve fred, ro og stillhet, men ikke minst flotte landskapsopplevelser. Tilbud ved brekanten vil i mindre grad påvirkes av et grusuttak, mens turen inn fjorden vil oppleves mindre attraktiv. Men med bedre tilrettelegging vil det være flere turister som benytter større deler av området. De vil da påvirkes av grusuttak. Det kan også tenkes at selskapene som planlegger aktiviteter trekker seg ut av området og finner andre aktivitetsområder for sine tilbud. Forventet en liten vekst for dette segmentet i tråd med veksten i markedet men med redusert attraktivitet. Volumsegmentet. Forventet en utvikling med liten til medium vekst.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 51 6.3.3 Utviklingsretning c: konsevenser med avbøtende tiltak med sterk nedsmelting av brefallet Det passive segmentet som stopper på utsiktspunktet ved FV17 vil falle bort ved sterk nedsmelting av breen og det vil spille mindre rolle om det utvinnes grus med eller uten avbøtende tiltak. Forventet nedgang for dette segmentet. Aktivitetssegmentet Det naturbaserte segmentet vil i langt mindre grad påvirkes av grusutvinning dersom brefallet smelter bort. Eneste unntak er støynivået som det er vanskelig å gjennomføre avbøtende tiltak for. Dersom dette er så betydelig at det rekker inn til gårdene (overnattingssteder) eller til brefallet (aktivitetsområdet), vil det påvirke dette segmentet negativt og det kan forventes redusert interesse. Forventet en liten vekst for dette segmentet i tråd med veksten i dette markedet, men redusert attraktivitet. Volumsegmentet vil falle bort ved sterk nedsmelting av brefallet. Ved nedsmelting av brefallet vil volumsegmentet forsvinne og det vil ikke spille noen rolle om det utvinnes grus. Forventet nedgang.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 52 Vista Analyse 7. Konklusjoner og anbefalinger Det er mange alternativer og mange ulike utviklingsretninger i denne analysen. I Tabell 7-1 har vi sammenfattet alle alternativer med en kortfattet tekst for oversikts skyld. Sammenfatningvis kan vi konkludere med at et grusuttak vil 3,5-12 arbeidsplasser, mens reiselivet i området i dag sysselsetter 4-6 årsverk (dvs. 17-23 sesongansatte), men at det er et potensial for å øke sistnevnte. Begge typer virksomhet vil gi ringvirkninger i annet næringsliv, men vi har ikke grunnlag for å anslå størrelsen på dette, og ikke heller om det er forskjeller mellom grusuttak og reiseliv. Ved sterk nedsmelting av brefallet vil et grusuttak bety mindre for landskapsopplevelsen. Det kan derfor være aktuelt å utsette grusuttak til brefallet har smeltet bort. Grusressursene vil fortsatt være til stede. Med de føringer som er gitt i nasjonal reiselivsstrategi, den innsatsen som Nasjonal Turistveg/Statens Vegvesen nedlegger og de prioriteringer som er gitt i Meløys reiselivsstrategi, vil et grusuttak ha stor negativ betydning, uansett avbøtende tiltak. Reiseliv er en utfordrende næring og dersom det skal investeres offentlige midler i reiselivsmessig infrastruktur, er det viktig å ikke redusere naturopplevelsen. Dette er tydelig beskrevet i den nasjonale reiselivsstrategien. Videre er det sannsynlig at innsatsen fra turistvegprosjektet reduseres dersom landskapsrommets kvaliteter blir mindre, slik konklusjonen er i Senja-rapporten. Det kan gi redusert markedsføringsverdi for Meløy kommune, fordi turistvegprosjektet kan rette fokus mot andre områder langs Kystriksvegen.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 53 Tabell 7-1 Resultater for ulike alternativer, utviklingsretninger og markedssegmenter. Sammenfattet. Uten grusuttak Med grusuttak uten avbøtende tiltak Med grusuttak med avbøtende tiltak Utvikling i tråd med dagens Passivt segment Et stort, men lite synlig segment. Bilbasert rundreise eller dagsturer. Besøker utsiktspunkt, butikker mv. Lite kjent segment. Uutnyttet potensiale med dagens markedsføring og tilrettelegging Sårbart for store inngrep i naturen. Et grusuttak som er synlig fra utsiktspunktene vil være negativt for dette segmentet. Grusuttaket kan også bety at SVV velger å investere i andre områder enn Meløy, og kan også få som konsekvens at markedsføringen gjennom Turistveiene reduseres Også med avbøtende tiltak i form av en høy vegetasjonsfront, vil det framstå som et industriområde fordi man fra veien mest sannsynlig vil se over kanten (endemoreneryggen). Dette vil redusere verdien og kvaliteten. Situasjonen kan være marginalt bedre enn uten avbøtende tiltak. Aktivt segment Det er tilrettelagt for bre-, kjøre-, sykkel- og guidede turer i området, men med utfordringer knyttet til transport og vertskapsfunksjon, for eksempel lang vei til overnatting. Segmentet er i vekst generelt, men med dagens tilrettelegging er potensialet begrenset i Meløy Støyende og støvende aktivitet vil redusere opplevelsesverdien for dette segmentet betraktelig. Det kan forventes at dagens lille turisme blir enda mindre. Stopp i produksjonen i turistsesongen e.lign tiltak vil bety at turistene påvirkes i mindre grad. Men uttaket vil fortsatt være synlig høyere opp i fjellet, og kan redusere verdien av det naturbaserte produktet. Sannsynlig at tilbud ved brekanten påvirkes i mindre grad, mens turen inn fjorden kan oppleves som mindre attraktiv Volumsegment Lav omsetning per besøkende, men med god drift er økonomien god. Utviklingen er nært knyttet til utviklingen innen cruise og hurtigrute. Antall besøkende i dag er 20 000 og forventes være stabil med dagens rammevilkår. Arrangørene kan endre reiserute og velge andre destinasjoner (Nordfjorden). Samtidig kan bedre kaianlegg gi bedre tilgjengelighet for turistene, men usikkert om turistene vil oppleve denne turen som like attraktiv. Avbøtende tiltak med uttak bakfra kan bety at uttaket blir mindre synlig for de som kommer sjøveien, gitt at de seiler tilstrekkelig nærme uttaket. (DETTE STEMMER IKKE MED DET SOM STÅR OVENFOR) Utvikling i tråd med vedtatte planer og strategier Passivt segment Knytter seg muligheter til at de gjør mer når de er i Meløy. Økt markedsføring og tilrettelegging kan bety at Meløy kommune over tid vil klare å ut dette potensialet. Kan også bety at flere i dette segmentet overføres til det aktive segmentet. Som over, de er forventet å få redusert interesse for Braset utsiktspunkt og potensialet for verdiskaping i tilknytting til dette vil bli redusert. Også med avbøtende tiltak i form av en høy vegetasjonsfront, vil det framstå som et industriområde fordi man fra veien mest sannsynlig vil se over kanten (endemoreneryggen). Dette vil redusere verdien og kvaliteten. Situasjonen kan være marginalt bedre enn uten avbøtende tiltak. Aktivt segment Dette segmentet er sentralt i regjeringens reiselivsstrategi. Det er et betydelig potensial for å videreutvikle dette segmentet gitt at Har mest sannsynlig høy betalingsvilje for urørt natur. Som over vil verdien for disse turistene bli vesentlig redusert. Det høye Stopp i produksjonen i turistsesongen e.lign tiltak vil bety at turistene påvirkes i mindre grad. Men uttaket vil fortsatt være synlig

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 54 Vista Analyse Uten grusuttak Med grusuttak uten avbøtende tiltak Med grusuttak med avbøtende tiltak infrastruktur og vertskapsfunksjonen utvikles som forutsatt i kommunens reiselivsstrategi. Her er det allerede flere aktører som utvikler produkter, og det kan gi betydelige næringsmessige effekter verdiskapings-potensialet som denne gruppen representerer ved en bedre tilrettelegging vil mest sannsynlig ikke kunne utnyttes ved grusuttak. høyere opp i fjellet, og kan redusere verdien av det naturbaserte produktet. Sannsynlig at tilbud ved brekanten påvirkes i mindre grad, mens turen inn fjorden kan oppleves som mindre attraktiv Volumsegment Ingen store endringer i volum kan ventes, men bedre produkttilbud kan gi økt verdiskaping fra dette segmentet. Arrangørene kan endre reiserute og velge andre destinasjoner (Nordfjorden). Kommunen kan risikere å miste den ekstra verdiskapingen som et bedre tilbud kunne ha gitt Avbøtende tiltak med uttak bakfra kan bety at uttaket blir mindre synlig for de som kommer sjøveien, gitt at de seiler tilstrekkelig nærme uttaket. (DETTE STEMMER IKKE MED DET SOM STÅR OVENFOR) Utvikling med nedsmelting av breen Passivt segment Utsiktsplassen ved Braset vil avta i verdi. Men utsynet mot breplatået vil fortsatt gjøre punktet høyst interessant for gjennomreisende turister Braset utsiktspunkt kan forventes å bli relativt uinteressant og reisende langs kystriksvegen forventes å stoppe andre steder Braset utsiktspunkt forventes å bli mindre interessant fordi det er godt innsyn i grusuttaket selv med uttak bakfra. Breplatået vil imidlertid være synlig og ved gode avbøtende tiltak kan utsiktspunktet fortsatt ha viss verdi. Aktivt segment Tilrettelegging ved breen kan fortsette med nye tilbud og noe lenger avstand til brefoten. Detta kan eksempelvis skje med via-ferrataer over svabergene, turer opp til Tåkeheimen og turer i dalen. Begrensningen vil være mangel på sanitær, servering og tilbud i området. Videreføring som dagens nivå Attraksjonen vil bli mindre interessant, men fortsatt mulig å tilby aktiviteter inne ved breen, selv om turen inn fjorden vil ha svekket landskapsopplevelse. Man vil uansett ikke merke uttaket inn ved Engenvannet. Fra Tåkeheimen vil man derimot se grusanlegget og dette svekker muligheten for å utvikle nye produkter når breen trekker seg tilbake Attraksjonen vil bli mindre interessant, fordi mange landskapselementer er svekket. Potensialet vil ligge i aktivitetesturisme med fjellturer og turer til breplatået. Selve produktet vil dermed ligge i lenger avstand fra FV17 og det vil være mindre tilgjengelig. Fra Tåkeheimen vil man se grusuttaket selv om det tas ut i bakkant. Volumsegment Vil i all hovedsak frafalle, men utsikt over fjorden mot breplatået og fjellene rundt har fortsatt elementer av å være et vakkert landskapsrom Vil frafalle fordi både et grusuttak og bortfall av brefallet vil redusere opplevelseskvaliteten av det store landskapsrommet Vil i all hovedsak frafalle og erstattes av utsiktsopplevelser i andre landskapsrom. Det er mange slike langs Helgelandskysten.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 55 Intervjuundersøkelse Følgende personer er intervjuet i forbindelse med denne analysen: Engen gård - Mads Engen, Fonndalen AS - Tormod Venvik. Nordland Fylkeskommune – Reiseliv - Kaj-Erik Breivoll. Høgskolen i Lillehammer/reiseliv. Reiseopplevelse og visuell kvalitet - Monica Breiby, PhD reiseliv. Mimir AS, ansvarlig for reiselivsplan Svartisen - Toril Olsson. Brestua og Svartisen Eiendom. Grunneier og kafeeier. Alf Hagen Fylkesgeolog, Nordland fylkeskommunen - Ola Torstensen Rocks and River – aktivitetsselskap - Anne Maria Leune Nordland Betong AS – Tore Mosand Turistvegprosjektet – Statens vegvesen – Steinar Skaar og Werner Harstad Meløy Utvikling – Stine Estensen Meløy turistinformasjon – Randi Tinnan Reiselivsrådet Nordland – Bjørn Godal

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 56 Vista Analyse Ve d l e g g – intervjuguide Sett inn

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 57 Referanser Aftenposten. (2015). Norske isbreer minker, situasjonen er langt verre enn tidligere antatt. Artikkel. Klimasenteret. (2015). Lindheim, B. o. (udatert). Metodeutvikling for verdi- og sårbarhetsanalyse/kjøreopplevelse langs Nasjonale turistveger. Nasjonale turistveger. Menon. (2013). Sektoranalyse av reiselivsnæringen i Nord-Norge. Mimir. (2006). Masterplan for Svartisen. Nærings- og handelsdepartementet. (2013). Verdifulle opplevelser. Nasjonal strategi for reiselivsnærigen. Nordfjord.no. (2015). Briksdalsbreen. Artikkel. Storsul, S. (2015). Attraksjon Svartisen. Meløy Utvikling KF. Visjon Fonndal AS. (2014). Forstudie Visjon Fonndal AS - et bærekraftig stedsutviklingsprosjekt. Vista Analyse. (2013). Sektoranalyse av mineralnæringen i Nord-Norge. status og potensial mot 2030. Vista Analyse. Oslo: Vista Analyse.

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 58 Vista Analyse

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet Vista Analyse 59

Grusuttak i Fonndalen – lokale virkninger for reiselivet 60 Vista Analyse Vista Analyse AS Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne. Vista Analyse AS Meltzersgate 4 0257 Oslo post@vista-analyse.no vista-analyse.no