Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?

Pieter Brueghel the Younger, Paying the Tax (The Tax Collector), USC Fisher Museum of Art. Hentet fra Wikimedia Commons

Rapport 2024/36

Haakon Vennemo, Rasmus Bøgh Holmen, Jonas Jønsberg Lie, Ragnhild Schreiner, Lars Thorvaldsen og Gaute Torsvik

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Statistikk og empirisk analyseEvalueringSkatter og offentlig økonomi
År	2024
Rapportnummer	36
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Rasmus Bøgh Holmen Jonas Jønsberg Lie Ragnhild Schreiner Lars Thorvaldsen Gaute Torsvik
Last ned	file_download (2.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2024/	36	 | For Finansdepartementet	 	 	
 	
 	 	
Har kuttene i selska	ps	skatten økt investeringene?	 	
 
Haakon Vennemo, Rasmus Bøgh Holmen, Jonas Jønsberg Lie, 	Ragnhild Schreiner, 	 	
Lars Thorvaldsen og Gaute Torsvik

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/36	 	2 	
 	
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
Rapportnummer 	 	2024/36	 	
Forfattere	 	Haakon Vennemo, Rasmus Bøgh Holmen, Jonas Jønsberg Lie, 	Ragnhild Schreiner, 	 	
Lars Thorvaldsen og Gaute Torsvik	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-698	-8 	
Prosjektnummer	 	23	-HVE	-22	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Steinar Strøm	, Åsmund	 Sunde	 Valseth	 	
Oppdragsgiver	 	Finansdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	22. november 2024	 	
Kilde forsidefoto	 	Pieter Brueghel the Younger, 	Paying the Tax (The Tax Collector),	 USC Fisher Museum of 	
Art.	 Hentet fra Wikimedia Commons	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Evaluering, empirisk analyse, 	skatter og offentlig økonomi	 	
 
 
 
 	
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med vekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning og 
forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, nærin	gsutvikling, byutvikling og velferd. 	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Om 	Norwegian Fiscal Studies	 	
Norwegian Fiscal Studies (NFS), tidligere OFS, er et senter for forskning innen skatteøkonomi i regi av forskere ved 
Økonomisk institutt, UiO, Frisch	-senteret og University of Chicago. NFS er finansiert av Forskningsrådet. Senterets 	
overordnede mål er å pr	odusere teoretisk og empirisk forskning innenfor skatteøkonomi som er relevant for utfor-	
mingen, administreringen og håndhevingen av det norske skattesystemet.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/36	 	3 	
 	
Forord 	 	
Vista Analyse og Norwegian Fiscal Studies	 (NFS)	, et senter for skatteøkonomi ved Universitetet i Oslo, har i pe-	
rioden januar til 	november 	2024 	evaluert selskapsskatteendringene 2014	–2019. 	En gruppe i Finansdepartemen-	
tet	 med Frode Finsås, Marie Bjørneby	, Kirsti	 Mellbye og 	Michael Riis Jacobsen	, med sistnevnte som kontaktper-	
son, har fulgt prosjektet. 	Vi takker 	dem 	for konstruktive diskusjoner og nyttige råd underveis i evalueringen. 	Vista 	
Analyse og NFS står alene for konklusjonene i rapporten. 	 	
 
22. november	 2024	 	
Haakon Vennemo	 	
Professor	, partner	 	
Vista Analyse AS

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/36	 	5 	
 	
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 9 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 14	 	
1.1	 	Mandatet	 	14	 	
1.2	 	Arbeidet med utredningen	 	14	 	
1.3	 	Oppbyggingen av utredningen	 	14	 	
2 	Teoretisk bakgrunn og empiriske hypoteser	 ................................	................................	................................	......	 16	 	
2.1	 	Hvordan selskapsskatten kan påvirke investeringer	 	16	 	
2.2	 	Empiriske hypoteser	 	22	 	
3 	Litteratur om investeringer og effektive skattesatser	 ................................	................................	........................	 23	 	
3.1	 	Virkninger av endringer i selskapsskatten	 	23	 	
3.2	 	Virkninger av endringer i avskrivningssatser	 	26	 	
3.3	 	Virkninger av endringer i eierbeskatning	 	27	 	
3.4	 	Metastudier	 	27	 	
3.5	 	Hva forteller litteraturen oss?	 	28	 	
4 	Investeringer og kapitalbeskatning i Norge og Norden	 ................................	................................	......................	 29	 	
4.1	 	Sentrale endringer i det norske skattesystemet for selskaper	 	29	 	
4.2	 	Hovedtrekk i investeringsutviklingen i Norge	 	31	 	
4.3	 	Selskapenes investeringsplaner ifølge Norges Banks regionale nettverk	 	33	 	
4.4	 	Norske og nordiske skattesatser	 	36	 	
4.5	 	Bruttoinvesteringer og næringsstruktur i Norden	 	38	 	
5 	Økonometrisk analyse på norske data	 ................................	................................	................................	...............	 42	 	
5.1	 	Fra teori til empiri	 	42	 	
5.2	 	Empirisk analyse av selskapsskatt og bruttoinvesteringer	 	43	 	
5.3	 	Tre alternative identifikasjonsstrategier	 	46	 	
5.4	 	Om NFS’ regnskapsdatabase	 	48	 	
5.5	 	Data, utvalg og deskriptiv statistikk	 	48	 	
5.6	 	Resultater	 	51	 	
5.7	 	Robusthet	 	56	 	
5.8	 	Diskusjon	 	59	 	
6 	Økonometrisk analyse på internasjonale data	 ................................	................................	................................	... 60	 	
6.1	 	Studiedesign	 	60	 	
6.2	 	Deskriptiv statistikk	 	72	 	
6.3	 	Innledende resultater på den intensive marginen	 	74	 	
6.4	 	Utvidelser knyttet til analysen av den 	intensive marginen	 	77	 	
6.5	 	Resultater på den ekstensive marginen	 	88	 	
6.6	 	Diskusjon	 	90	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 92	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 96	 	
A 	Nominelle og effektive skattesatser på kapital	 	97	 	
B 	Næringsstruktur og nominelle skatterater i Europa	 	109

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/36	 	6 	
 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Event	-studie	-resultater: A 	– Skatteposisjon	 ................................	................................	....................	 10	 	
Figur S.2	 	Event	-studie	-resultater: B 	– Nasjonale og multinasjonale selskaper	 ................................	..............	 11	 	
Figur S.3	 	Event	-studie	-resultater: C 	– Tilgang på gjeldsfinansiering	 ................................	..............................	 11	 	
Figur 4.1	 	Tidslinje for viktige endringer i skattesystemet 2014	-2023	 ................................	............................	 30	 	
Figur 4.2	 	Bruttoinvesteringer i Norge i perioden 2000	-2023, i 2015	-priser (mill. kr)	 ................................	....	 31	 	
Figur 4.3	 	Investeringer i viktige kapitalarter for fastlandet, i 2015	-priser (mill. kr)	 ................................	.......	 32	 	
Figur 4.4	 	Direkteinvesteringer inn og ut av Norge i perioden 2010 	– 2023, i mill. kr	 ................................	....	 33	 	
Figur 4.5	 	Forventet prosentvis endring i investeringer i inneværende år sammenlignet med i fjor, 
vektet årlig for 2005	-2023	 ................................	................................	................................	..............	 34	 	
Figur 4.6	 	Forventet prosentvis endring i investeringer i inneværende år sammenlignet med i fjor, 
vektet årlig for 2013	-2019	 ................................	................................	................................	..............	 35	 	
Figur 4.7	 	Forventet prosentvis endring i investeringer i inneværende år sammenlignet med i fjor og 
oljeprisen, 2010	-2022	 ................................	................................	................................	.....................	 35	 	
Figur 4.8	 	Utviklingen i selskapsskatten for land i Norden i perioden 2010	-2024	 ................................	...........	 36	 	
Figur 4.9	 	Effektive gjennomsnittlige skattesatser i Norden 2017	–2023, OECD	 ................................	.............	 37	 	
Figur 4.10	 	Effektive marginale skattesatser i Norden 2017	–2023, OECD	 ................................	........................	 37	 	
Figur 4.11	 	Effektive marginale skattesatser i Norden 2013 	– 2021, ZEW	 ................................	........................	 38	 	
Figur 4.12	 	Bruttoinvesteringer i alt, i Norden i 2000	-2022 i faste priser (2022	-euro mrd.)	 .............................	 39	 	
Figur 4.13	 	Bruttoinvesteringer i Norden i 2013	-2021 i faste priser (2013 som basisår)	 ................................	.. 39	 	
Figur 4.14	 	Næringsstrukturen i Norge i 2021	 ................................	................................	................................	.. 40	 	
Figur 4.15	 	Næringsstrukturen i de nordiske landene i 2021	 ................................	................................	............	 41	 	
Figur 5.1	 	Event	-studie resultater: A 	- Skatteposisjon	 ................................	................................	.....................	 53	 	
Figur 5.2	 	Event	-studie resultater: B 	– Nasjonale og multinasjonale selskaper	 ................................	..............	 53	 	
Figur 5.3	 	Event	-studie resultater: C 	– Tilgang på gjeldsfinansiering	 ................................	..............................	 54	 	
Figur 5.4	 	Forskjell	-i-forskjeller	-resultater: A 	– Skatteposisjon	 ................................	................................	.......	 55	 	
Figur 5.5	 	Forskjell	-i-forskjeller	-resultater: B 	– Nasjonale og multinasjonale selskaper	 ................................	.. 55	 	
Figur 5.6	 	Forskjell	-i-forskjeller	-resultater: C 	– Tilgang på gjeldsfinansiering	 ................................	..................	 56	 	
Figur 5.7	 	Robusthetssjekk R1: Tilgang på gjeldsfinansiering (C) 	– Event studie	 ................................	.............	 57	 	
Figur 5.8	 	Robusthetssjekk R1: Tilgang på gjeldsfinansiering (C) 	– Differanse	-i-differanse	 .............................	 57	 	
Figur 5.9	 	Robusthetssjekk R2: Fremførbart underskudd (A) 	– Event studie	 ................................	..................	 58	 	
Figur 5.10	 	Robusthetssjekk R2: Fremførbart underskudd (A) 	– Differanse	-i-differanse	 ................................	.. 59	 	
Figur 6.1	 	Indeksert valutakurs med baseår 2013, lokal valuta per euro	 ................................	........................	 82	 	
Figur 6.2	 	Utviklingen i den norske selskapsskatten og a) råoljeprisen (BRENT) (t.v.) og b) 
styringsrenten til den europeiske sentralbanken (t.h.)	 ................................	................................	... 87	 	
Figur 6.3	 	Andel av samlet omsetning knyttet til inntredende selskaper i gruppen foretak med minst 
ti ansatte for a) snevert næringsutvalg (t.v.) og b) bredt næringsutvalg (t.h.)	 ................................	 89	 	
Figur 6.4	 	Andel av samlet omsetning knyttet til uttredende selskaper i gruppen foretak med minst ti 
ansatte for a) snevert næringsutvalg (t.v.) og b) bredt næringsutvalg (t.h.)	 ................................	... 90	 	
Figur B.1	 	Næringsstruktur i utvalgte europeiske OECD	-land i 2021	 ................................	............................	 109	 	
Figur B.2	 	Næringsstruktur i de mest sammenlignbare europeiske OECD	-land i 2021	 ................................	. 110	 	
Figur B.3	 	Utviklingen i gjennomsnittlig og median selskapsskatterate for europeiske OECD	-land, 	
2002	-2023	 ................................	................................	................................	................................	....	 112

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/36	 	7 	
 
Tabeller	 	
Tabell 5.1	 	Deskriptiv statistikk i og utenfor utvalg for «skatteposisjon» i form av gjennomsnitt og 
standardavvik for nøkkelvariabler	 ................................	................................	................................	... 49	 	
Tabell 5.2	 	Deskriptiv statistikk i utvalg for «nasjonale» og «multinasjonale» i form av gjennomsnitt og 
standardavvik for nøkkelvariabler	 ................................	................................	................................	... 50	 	
Tabell 5.3	 	Deskriptiv statistikk i utvalg «gjeldsfinansiering» i form av gjennomsnitt og standardavvik 
for nøkkelvariabler	 ................................	................................	................................	..........................	 51	 	
Tabell 6.1	 	Næringsklassifisering benyttet i den empiriske analysen	 ................................	...............................	 64	 	
Tabell 6.2	 	Samsvar mellom realkapitalinndelinger til Foretaksregisteret i Brønnøysund (BRREG) og 
Statistisk sentralbyrås 	nasjonalregnskap ( SSB NR), samt Vista Analyses harmoniserte 	
inndeling.	 ................................	................................	................................	................................	........	 68	 	
Tabell 6.3	 	Antall observasjoner i Orbis	-datasettet i tidsrommet 2013 til 2021 for vedvarende og 	
samtlige foretak, fordelt over næringsutvalg og land	 ................................	................................	.....	 72	 	
Tabell 6.4	 	Antall observasjoner i Orbis	-datasettet i tidsrommet 2013 til 2021, fordelt over 	
næringsutvalg, land, hovedsektorer, eierskap og regnskapssystemer	 ................................	...........	 73	 	
Tabell 6.5	 	Økonomiske nøkkeltall i Orbis	-datasettet i tidsrommet 2013 til 2021	 ................................	...........	 74	 	
Tabell 6.6	 	Fasteffektregresjoner der bruttoinvesteringene målt i lokal valuta forklares med nominelle 
selskapsskatterater på aggregert nivå	 ................................	................................	............................	 75	 	
Tabell 6.7	 	Fasteffektregresjoner på vedvarende foretak der bruttoinvesteringene målt i lokal valuta 
forklares med nominelle selskapsskatterater på aggregert nivå	 ................................	....................	 76	 	
Tabell 6.8	 	Fasteffektregresjoner der bruttoinvesteringene målt i lokal valuta forklares med nominelle 
selskapsskatterater over næringer	 ................................	................................	................................	. 77	 	
Tabell 6.9	 	Fasteffektregresjoner der bruttoinvesteringene målt i euro forklares med nominelle 
selskapsskatterater på aggregert nivå. Snever næringsinndeling	 ................................	...................	 79	 	
Tabell 6.10	 	Fasteffektregresjoner på det snevre næringsutvalget der bruttoinvesteringene målt i euro 
forklares med nominelle selskapsskatterater på aggregert nivå med flere perioders 
skattesatser som forklaringsvariabler	 ................................	................................	.............................	 81	 	
Tabell 6.11	 	Fasteffektregresjoner der bruttoinvesteringene målt i euro forklares med nominelle 
selskapsskatterater på aggregert nivå	 ................................	................................	............................	 82	 	
Tabell 6.12	 	Fasteffektregresjoner på vedvarende foretak, der bruttoinvesteringene målt i lokal valuta 
forklares med nominelle selskapsskatterater over næringer	 ................................	.........................	 83	 	
Tabell 6.13	 	Fasteffektregresjoner på det snevre næringsutvalget der bruttoinvesteringene målt i euro 
forklares med nominelle selskapsskatterater på aggregert nivå med heterogene effekter 
over eierskapsformer	 ................................	................................	................................	......................	 84	 	
Tabell 6.14	 	Fasteffektregresjoner der bruttoinvesteringene forklares med nominelle 
selskapsskatterater på aggregert nivå. Nasjonale makrokontroller	 ................................	................	 86	 	
Tabell 6.15	 	Fasteffektregresjoner der bruttoinvesteringene forklares med nominelle 
selskapsskatterater på aggregert nivå med heterogene skatteeffekter og kontroller for 
råoljeprisen og europeisk pengepolitikk	 ................................	................................	.........................	 88	 	
Tabell B.1	 	Utviklingen i nominell skattesats for OECD land i Europa i 2011	-2022.	 ................................	........	 111	 	 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 3.1	 	Fremoverskuende og bakoverskuende effektive skattesatser	 ................................	........................	 24

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	8

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	9 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Vi bruker to datasett, et norsk og et nordisk, til å undersøke om de senere årenes kutt i selskaps-
skatten har økt investeringene i Norge. 	Det faktum at 	alle norske selskaper fikk lavere selskaps-	
skatt samtidig, og alle nordiske land senket skattene på omtrent samme tid, gjør det vanskelig å 
finne 	gode 	data 	til 	å teste dette	, men det er noe variasjon	 i dataene	. Verken med det norske eller 	
nordiske 	datasettet 	finner	 vi 	signifikant effekt på investeringene.	 Det kan likevel være en effekt, 	
bare at ikke vi har funnet den, men alt i alt tyder 	vår analyse	 på en noe svakere effekt 	av sel-	
skapsskatt på investeringer 	enn man tidligere har lagt til grunn. 	 	
Vi evaluerer 	kuttene i	 selskapsskatt	en	 	
I løpet av perioden 2013	-2015 ble de fleste politiske partiene i Norge enige om at selskapsskatten 	
skulle betydelig ned i kommende år. 2014 	kan være e	t skille. Før dette året var det vanskelig å tro 	
noe annet enn at selskapsskatten ville forbli 28 prosent. Etter dette året var det klart at selskaps-
skatten skulle betydelig ned. 	 	
Kuttene i selskapsskatten i Norge ble gjennomført i	 perioden 	201	4-2019	, og skatten sank 	til 22 	
prosent. E	t viktig	 formål var å legge til rette for flere og bedre investeringer, både fra egne sels-	
kaper og gjennom å tiltrekke seg investeringer fra andre land. 	I en rapport fra 2010 	hadde 	OECD	 	
argumentert 	for a	t selskapsskatten hemmet i	nvesteringer	 mer enn andre skatte	r. I årene som 	
fulgte,	 sank selskapsskatten i mange land. 	I 2023 kom en ny analyse fra 	OECD	, som modererte	 	
konklusjonen fra 2010. 	 	
I denne utredningen er det sentrale spørsmålet om 	kuttene i selskapsskatten har hatt en målbar 	
effekt på investeringene i Norge	, og 	hvor stor effekten kan være	. 	
Det er store 	identifikasjonsutfordringer	 	
Kuttene i selskapsskatten 	omfattet	 alle 	selskaper	 i Norge. Det gjør det vanskelig å måle effekten 	
av 	skattereduksjonen	, siden man trenger en troverdig kontrollgruppe 	å sammenligne med 	for	 å 	
identifisere 	hvordan 	lavere selskapsskatt 	påvirke	r realinvesteringer. En 	mulig 	sammenligning 	ville 	
være å se på utviklingen i investeringer 	før og etter skattereduksjonen	. Men selv om 	vi målte en 	
forskjell 	i investering 	ville det være	 naivt å tilskrive 	den	 skattereduksjonen	, siden d	et er mye annet 	
enn 	skattenivået	 som har 	også har endret seg i denne perioden	, for eksempel rente	ne	, valutakur-	
sen	 og oljeprisen. 	 Dessuten 	hadde	 økonomien i 2014 nettopp 	ristet	 av 	seg 	finanskrisen. 	 	
Selv om reduksjonen i skatteraten var generell	 og gjaldt alle selskap som er 	skattepliktige, er	 det 	
sannsynlig	 at 	skatte	kuttet	 ikke var like relevant for alle typer selskap. 	For eksempel	 er det	 grunn 	
til å tro at selskaper som ikke er i skatteposisjon, og som heller ikke forventer å komme i skatte-
posisjon de nærmeste årene, 	bryr seg mindre om selskapsskatten enn de som betaler skatt. Vår 	
første empiriske strategi 	utnytter 	denne og andre systematiske forskjeller 	i hvor relevant 	skatte-	
reduksjonen	 var for ulike norske selskaper	. Vår andre empiriske strat	egi går ut på å sammenlikne 	
norske selskaper med andre nordiske selskaper. 	De	 nordiske land	ene	 har senket selskapsskatten, 	
men på forskjellig tidspunkt og med forskjellig styrke. 	Det gir 	en 	naturlig variasjon	 i selskapsskat-	
ten som kan utnyttes til å sammenlikne likeartede selskaper i Norden.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	10	 	
 
Det er vanskelig å finne effekter av selskapsskatten i norske data	 	
Vår første empiriske strategi går altså ut på å 	finne selskaper vi mener i mindre grad er berørt av 	
skattereduksjonen og sammenligne deres investeringsbeslutninger med investeringer	 i bedrifter 	
som er fullt ut berørt av skattereduk	sjonen	. Vi har tre hypoteser som kan gi 	en mulighet for å 	
identifisere in	vesteringsresponser til lavere selskapsskatt	: 	
A. Skatteposisjon: Selskaper som er i skatteposisjon reagerer mer på kutt i selskapsskatten enn 
selskaper som ikke er det.	 	
B. Nasjonale og multinasjonale selskaper: Nasjonale selskaper 	og 	multinasjonale	 selskaper er 	
på flere måter forskjellige. 	Norske og utenlandske eiere skattlegges 	ulikt	. Internasjonale sel-	
skaper kan ha et større investeringsunivers	, som får dem til å reagere 	mer på skatteinsenti-	
ver	 enn 	nasjonale	 selskaper. 	Utenlandske selskaper kan 	ofte 	flytte overskudd til lavskatte-	
land. 	Muligheten for overskuddsflytting	 gjør dem mindre påvirket av om selskapsskatten i 	
Norge går opp eller ned. 	 	
C. Tilgang på gjeldsfinansiering: 	Investeringer 	finansiert av gjeld er lite påvirket av endringer i 	
selskapsskatten, mens for en del selskaper vil egenkapitalfinansierte investeringer være på-
virket av selskapsskatten.	 	
For å belyse effekten av 	kuttene i selskapsskatten	 bruker vi 	data fra 	NFS’ regnskapsdatabase. 	Da-	
tabasen inneholder blant annet skattemelding og regnskapsdata for ikke	-finansielle aksjeselska-	
per (skatt, resultatregnskap, balanse og analysetall)	. Regnskapsdata inneholder informasjon om 	
skatt, anleggs	- og driftsmidler, avskrivninger, nedskrivninger, antall ansatte, profitt, lønnskostna-	
der, egenkapital og så videre. Databasen inneholder også virksomhets	- og foretaksregistrene 	
(VoF), med informasjon 	om blant annet organisasjonsform og sektortilhørighet	. Databasen dek-	
ker	 rundt 95 p	rosent av sysselsettingen i offentlige og private foretak	. 	
Resultatet av 	undersøkelsen av de tre hypotesene er illustrert i 	Figur S.	1–Figur S.	3. Figurene viser 	
årlige gjennomsnittlige investeringer før og etter 2014. De skraverte arealene angir 95%	-konfi-	
densintervall for gjennomsnittene.	 	
Figur S.	1 	Event	-studie	-resultater: A 	– Skatte	posisjon	 	 	
 	Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: 	 Figuren viser gjennomsnittlige investeringer over tid blant K	- og T	-selskaper. Skyggefeltene angir 95%	-kon-	
fidensintervall for gjennomsnittene. Den vertikale linjen angir 	tidspunktet for første endring i selskapsskat-	
ten i perioden vi studerer. T	- og K	-selskaper er definert som selskaper som henholdsvis er og ikke er i skat-	
teposisjon i årene før første skatteendring.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	11	 	
 
I Figur S.	1 er K	-selskaper slike som ikke er i skatteposisjon, mens T	-selskaper er i skatteposisjon. 	
(K står for kontroll, og T for tiltak). Til og med 2013 har de liknende investeringsutvikling. Figuren 
viser at det har de også fra 2014. Hypotesen var at selskap i sk	atteposisjon (T	-selskapene) skulle 	
øke sine investeringer fra 2014, sammenliknet med K	-selskapene. Det kan ikke figuren bekrefte.	 	
Figur S.	2 	Event	-studie	-resultater: 	B – Nasjonale og multinasjonale selskaper	 	 	
 	
Kilde:	 	NFS	 	
Merknad:	 Figuren viser gjennomsnittlige investeringer over tid blant K	- og T	-selskaper. Skyggefeltene angir 95%	-kon-	
fidensintervall for gjennomsnittene. Den vertikale linjen angir tidspunktet for første endring i selskapsskat-
ten i perioden vi studerer. T	- og K	-sels	kaper er definert som henholdsvis 	nasjonale	 og 	multinasjonale sels-	
kaper. 	 	
I Figur S.	2 er K	-selskaper de multinasjonale selskapene. Hypotesen var at de nasjonale	 og multi-	
nasjonale selskapene skulle investere relativt likt	 før 	2014, men ulikt etterpå. Figuren viser ingen 	
signifikant effekt i den retningen. 	 	
Figur S.	3 	Event	-studie	-resultater: 	C – Tilgang på gjeldsfinansiering	 	 	
 	
Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad:	 Figuren viser gjennomsnittlige investeringer over tid blant K	- og T	-selskaper. Skyggefeltene angir 95%	-kon-	
fidensintervall for gjennomsnittene. Den vertikale linjen angir tidspunktet for første endring i selskapsskat-
ten i perioden vi studerer. T	-selskaper 	er definert som selskaper som har god tilgang på gjeldsfinansiering, 	
og K	-selskaper er definert som bedrifter har dårligere tilgang på gjeldsfinansiering.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	12	 	
 
Figur S.	3 ser på tilgang til gjeldsfinansiering. 	Her ser resultatene litt mer lovende ut idet selskap 	
med mye egenkapital i finansieringen tenderer til å investere litt mindre før 2014 og litt mer fra 
2014. 	Men ulik utvikling før skattereduksjonen begynte kan indikere at det er andre underlig-	
gende forskjeller i investeringsraten i T	- og K	-selskap	 og det gjør det vanskelig å tolke forskjellene 	
i investeringene 	fra 2014	 som en effekt av skatteendringene.	 	
I analysen av tilgang til gjeldsfinansiering har vi definert T	-selskap som slike som har en gjeld	-til-	
egenkapital	-ratio på mindre enn 0,4 i hvert av årene 2011	-2013. 	I en 	tilleggsanalyse 	har vi	 for-	
skjøvet 	måle	punktet for 	gjeld	-til-egenkapital	-ratio 	noen år bakover i tid	, til 2007. Med denne 	klas-	
sifiseringen ligger investeringer blant T	-selskapene over investeringer blant K	-selskaper fram til 	
2013, mens de er like i etterkant. 	Her er det altså K	-bedriftene som tilsynelatende responderer 	
på kuttene i selskaps	skatt. 	 	
I teorien bør ikke valget av målepunkt ha noe å si for resultatene. Når valget 	i praksis 	har såpass 	
mye å si	, kan tendensen vi ser i 	Figur S.	3 vise seg å være spuriøs. For eksempel er det vel kjent at 	
nye bedrifter både investerer mer og bruker mer egenkapital. 	 	
Det er vanskelig å finne effekter av selskapsskatten i nordiske 
data	 	
I vår nordiske undersøkelse ut	nytter 	vi en 	internasjonal foretaks	database	, kjent som Orbis	-data-	
ba	sen, 	til å	 undersøke effekten av nedsatt selskapskatt på investeringene i Norge, Sverige og Fin-	
land.	 Orbis	-databasen er samme database som OECDs forskere bruker i mye av sitt arbeid. Vi 	
benytter en standard paneldatamodell med faste enhetseffekter og nærings	-år-dummyer.	 Vi lar 	
relative bruttoinvesteringer 	fungere som	 utfallsvariabel, mens 	den nominelle skatteraten samlet 	
– eller interagert med landdummyer 	– fungerer som forklaringsvariabler. Vi undersøker 	to sett av 	
næringsutvalg, der vi 	i det ene	 ekskluderer næringe	r utenfor Fastland	-Norge	, eller	 som er 	ikke	-	
markedsrettede eller svært volatile	. I tillegg foreta	r vi	 egne analyser på næringsnivå.	 	
For å bidra til 	robuste	 resultater har vi gjennomført	 en rekke robusthetssjekker.	 Vi begynner med 	
å vurdere hvordan effektive skattesatser fungerer som alternative mål på skattebyrden. 	Videre	 	
ser vi på betydningen av tidligere og framtidige skattenivåer	 for å belyse 	henholdsvis 	betydningen 	
av treghet i leveringen og 	fremadskuende 	investeringsatferd	. Videre vurderer vi hvordan valuta-	
kursen og eierskapsstrukturen påvirker resultatene. 	Deretter	 introduserer vi to sett med kontroll-	
variabler i regresjonene	 – ett sett med nasjonale makrokontroller og ett sett som gjenspeiler ulike 	
reaksjoner på den internasjonale økonomien.	 	
Samlet sett gir ikke den økonometriske analysen av Orbis	-dataene støtte for hypotesen om at 	
lavere skatter har ført til økte investeringer i Norge. Vi har funnet få tegn til at nedgangen i den 
norske selskapsskatten har påvirket investeringene vesentlig. 	Vi finner enkelte signifikante koef-	
fisienter i de nordiske dataene, 	men de 	utgjør færre enn én av 20, og noen 	av fortegnene 	er i strid 	
med forventningene. 	Trolig spiller både tilfeldigheter og støy inn	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	13	 	
 
Noen overordnede konklusjoner	 	
Hypotesetesting handler om hvorvidt en nullhypotese kan avkreftes. I vå	re analyser er nullhypo-	
tesen at kuttene i selskapsskatten så langt ikke har hatt effekt på investeringene. Analysen på 
norske data kan ikke avkrefte dette. Analysen på nordiske data finner	 avkreftende resultater	 her 	
og der i materialet, men 	uten en klar systematikk og 	ikke oftere enn 	at det godt kan skyldes tilfel-	
digheter.	 Vi vurderer at analysen på nordiske data som helhet ikke kan avkrefte hypotesen om 	
ingen effekt. 	 	
Våre resultater innebærer ikke at det nødvendigvis er null effekt. Det faktum at selskapsskatten 
gikk ned for alle norske selskaper, og i store trekk også for alle nordiske selskaper, gjør at vi har 
lite å sammenlikne den faktiske utviklingen med. De økono	metriske analysene bærer preg av det.	 	
Skattedebatt og skatteøkonomi handler i stor grad om å vurdere ulike skatteformer opp mot 
hverandre. Vi vil understreke at vi ikke har 	vurdert selskapsskatten opp mot andre skatter. Det er 	
en viktig oppgave for fremtiden å undersøke om 	og hvordan 	ulike	 skatter i og utenfor eierbeskat-	
ningen påvirker økonomien.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	14	 	
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Mandatet 	 	
Vi gjengir her hovedpunktene i mandatet for utredningen, 	som er bilag 1 til vår 	kontrakt.	 	
Finansdepartementet som oppdragsgiver påpekte	 følgende empiriske kunnskapsbehov i utlys-	
ningen:	 
“The Ministry of Finance 	wants to have an empirical analysis of whether the reduction in the 	
corporate tax rate from 28 to 22 per cent has had an effect on investments in mainland 
Norway” 	 	
Departementet spesifiserte 	at 	Vista Analyse og NFS som	 oppdragstager må bruke økonometrisk 	
metode og mikro	-data:	 	
“The tenderer must carry out an empirical analysis of micro	-data using recognized 	
econometric methods to assess whether the changes in the corporate tax rate from 28 to 22 
per cent in Norway have influenced investments or the localization of business.”	 	
Departementet understreket at a	nalysen 	burde	 identifisere forskjeller i adferd mellom ulike typer 	
selskaper	, særlig om det er forskjell mellom nasjonale og multinasjonale selskaper. 	 	
Departementet ga	 også det råd med på veien at det i analysen 	burde	 kontrolleres for utenforlig-	
gende forhold som konjunkturer og utviklingen i andre lands selskapsbeskatning. 	 	
Departementet pekte på at e	valueringen vil være underlag for regjeringens vurderinger av arbeid 	
med 	selskaps	- og kapitalbeskatningen, der behovet for endringer ses i 	sammenheng med hvordan 	
dagens regler virker. Det er viktig å kommunisere resonnementer og konklusjoner så ikke	-spesia-	
lister forstår.	 	
1.2	 	Arbeidet med utredningen	 	
Arbeidet har foregått i perioden 	januar 	– november 2024. Hoveddelen av arbeidet har bestått av 	
to økonometriske undersøkelser, på henholdsvis norske og nordiske data. NFS har hatt hovedan-
svaret for den økonometriske undersøkelsen på norske data, Vista Analyse har hatt hovedansva-
ret for an	alysen på nordiske data. 	 	
1.3	 	Oppbyggingen av utredningen	 	
Kapittel 	2 til 	4 er av forberedende karakter. Kapittel 	2 gjengir hovedresultater fra økonomisk 	in-	
vesteringsteori og peker på 	empiriske hypoteser som følger av teorien. Kapittel 	3 er en gjennom-	
gang av tidligere studier 	av 	hvordan	 endret selskapsskatt	, og andre parametere som 	avskrivings-	
regler, påvirker	 investeringer	. Kapittel 	4 gir et første hint om hvordan selskapsskatt og investe-	
ringer henger sammen i Norge	 og Norden	. Kapitlet 	beskriver 	hvordan selskapsskatten og investe-	
ringer har utviklet seg gjennom de siste 	15 årene og har også et delkapittel om selskapsskatt og 	
investerings	planer	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	15	 	
 
Lesere som er mest interessert i resultatene av de økonometriske undersøkelsene kan gå rett til 
kapittel 	5 og 	6. Kapittel 	5 er vår undersøkelse på norske data	. Ifølge teorien og våre hypoteser 	vil 	
ulike selskaper ha 	forskjellige insentiver til å ta hensyn til endret selskapsskatt. Vi utnytter dette 	
til å sammenlikne selskapene før og etter 	2014	. Kapittel 	6 er vår undersøkelse på nordiske data. I 	
denne undersøkelsen utnytter vi at 	de nordiske landene har trappet ned selskapsskatten på for-	
skjellige tidspunkt. Vi undersøker hvilken betydning det har hatt for investeringsvalg, både for 
næringslivet som helhet og for enkeltnæringer. 	 	
I vedlegg 	A til 	utredning	en	 utleder vi 	de 	sentrale teoribaserte sammenhenge	ne	 mellom selskaps-	
skatt og investeringer	 som er gjengitt i kapittel 	2. Vedlegg 	B gir en oversikt over næringsstruktur 	
og nominelle skattesatser i Europa.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	16	 	
 	
2	 	Teoretisk bakgrunn	 og empiriske 	
hypoteser	 	
Som bakgrunn for kapitlene som kommer, er det nyttig å kjenne hovedtrekkene i investeringsteori 
under beskatning. Teorien gir forståelse av hvordan ulike skatteinngrep virker inn i hverandre. 
Forståelse gir i neste omgang støtet til hypoteser om hvordan ku	ttene i selskapsskatten i Norge 	
må forventes å påvirke 	realinvesteringer	.1 I vedlegg 	A gjennomgår vi i detalj hvordan selskaps-	
skatten kan påvirke 	real	investeringe	ne	. Her gjengir vi hovedpunkter. 	 	
2.1	 	Hvordan selskapsskatten kan påvirke investeringer	 	
Fundamentalt sett er selskape	r redskaper som eierne bruker for å investere og tjene penger. 	De 	
fleste t	eoretiske analyser av selskapsskatten legger derfor til grunn at man må se selskapsbeskat-	
ningen fra eiers 	perspektiv	. Utgangspunktet for en hvilken som helst eier er arbitrasjelikevekten. 	
Arbitrasjelikevekten sier at en eier må tjene like mye på å investere en krone i e	t selskap	 som på 	
å sette en krone i 	et sikkert papir, som vi for enkelhets skyld kaller å investere i 	banken. Dersom 	
eieren kan tjene mer på å investere i 	selskapet	 enn 	på 	innskudd i banken	, så vil han investere i 	
selskapet	. Siden 	selskap	 før	 eller siden vil merke fallende avkastning av å investere 	flere kroner	, 	
fortsetter denne prosessen inntil den margina	le avkastningen av å investere i 	selskapet	 er lik den 	
marginale avkastningen av innskudd i banken. Dette er arbitrasjelikevekten.	2 	
For en 	norsk personlig eier vil arbitrasjelikevekten se slik ut:	 	
�������������	+	������������(�̇−	�)+	���������������������	=	���������	 	
Her er 	D dividende eller aksjeutbytte, 	Q er aksjeinnskudd, 	M er 	formuen	 som investeres, 	�̇−	� 	
utgjør verdistigning minus det som skyldes aksjeinnskudd. 	Størrelsen 	������������ er skattefaktoren 	1−	������������ 	
på utbytte	 og 	i Norge også 	verdistigning	, der 	������������ er den effektive skattesatsen (formell sats multi-	
pliser med oppjustert grunnlag	, for tiden 37,8 prosent)	. r er bankrenten	 og 	������� er skattefaktoren 	
1−	������� for renteinntekt fra bank	, der 	������� er skattesatsen på renteinntekt	, for tiden 22 prosent.	 	
Størrelsen 	��������������������� er 	skjermingsfradraget. Vi antar at skjermings	renten er lik bankrenten	 og at 	
skjermingsgrunnlaget oppjusteres kontinuerlig gjennom kjøp og salg	. 	
På venstre side av arbitrasjelikevekten står inntekt fra realkapitalinvestering i 	selskap	. Den består 	
av (økt) utbytte etter skatt, og/eller verdistigning. I	 de to første leddene	 later vi som om det er 	
beskatning fra første krone, men vi legger så 	i siste ledd 	til verdien av skjermingsfradraget	 for å 	
kompensere for dette. Til sammen på	 venstre side har vi da eiers avkastning av å investere i 	sel-	
skapet	, etter skatt. 	 	
 	
1 Realinvesteringer er investeringer i fysiske gjenstander som maskiner, 	utstyr og	 bygninger. 	 	
2 Å investere i banken gir en sikker rente, mens å investere i en bedrift gir usikker avkastning. Arbitrasjelikevekten må 
justeres for å ta hensyn til det, noe man kan gjøre ved å regne avkastningen av bedriftsinvestering om til s	ikker-	
hetsekvivalenter	. Vi kommenterer ikke 	sikkerhetsekvivalenter og 	usikkerhet noe mer i denne fremstillingen	, men 	
viser til 	Sørensen (2003, 2005)	 og Sandvik (2022)	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	17	 	
 
Til høyre har vi	 renteinntekt fra bankinnskudd	, også etter skatt. I arbitrasjelikevekten er høyre og 	
venstre side like.	 	
Noen eiere står overfor formuesskatt. Den reduserer realavkastningen av sparing og investering, 
men gjelder både høyre og venstre siden av likhetstegnet	. Den strykes i sammenlikninger av ulike 	
investeringsobjekter. 	 	
Ulike eiere vil ha ulike 	utforminger av arbitrasjelikevekten, fordi de står overfor ulike skattesatser. 	
I det videre	 skiller	 vi mellom norske personlige eiere, som altså 	følger 	arbitrasjeformelen over, 	
selskaper som eier seg selv, og utenlandske personlige eiere. 	 	
2.1.1	 	Norsk 	personlig	 eier	 	
For en norsk personlig eier leder arbitrasjelikevekten til følgende uttrykk	 for marginalavkast-	
ningen av å investere i realkapital	3: 	
(2.1)	 	�′(������)−	�=	� 	
Likning	 (2.1)	 er 	den 	samme	 som 	om det ikke var selskapsskatt, og sier	 at en personlig norsk eier 	
oppfatter skattesystemet som nøytralt. 	Nøytralt betyr at realinvestering skattlegges som finans-	
kapital	, jf. arbitrasjelikevekten. Nøytraliteten	 gjelder uansett finansiering	 av realinvesteringen	. 	
Marginale en	dringer i 	selskapsskatten vil ikke på	virke	 investeringsmotivene for en slik eier, og 	
større endringer 	i selskapsskatten har heller ikke noe å si så 	lenge skatten på alminnelig inntekt 	
holder følge 	og s	kjermings	fradraget består.	 Sørensen (2003, 2005) var den første som viste dette.	 	
Nøytralitetsresultatet hviler på forutsetninger som det er viktig å være klar over:	 	
• 	Skjermingsrenten må være lik 	renten	 på det sikre papiret. I virkeligheten finnes det ikke én 	
rente	 på såkalt sikre papirer. 	Skjermingsrenten i Norge er 	lik renten på statskasseveksler 	
med tre måneders løpetid, pluss 0,5 prosent. 	Flere har hevdet at det 	kan være 	lavt (Bjerks-	
und og Sch	jelderup, 2021	). Hvis 	skjermingsrenten er 	for lav	, så 	er skattefradraget i utbyttes-	
katt og 	tilbakeholdt overskudd 	også 	for lav	t og	 realkapital skattlegges 	mer enn finanskapital	. 	
• 	Avskriving	er må være lik	e reell økonomisk depresiering. 	Dersom bedriftene kan avskrive 	
mer enn reell depresiering, som godt kan være tilfelle, s	å trekker det i retning at av realkapi-	
talinvesteringer 	skattlegges mindre enn finanskapital	, se Sandmo (1974)	. 	
• 	Tap og gevinst må behandles symmetrisk, dvs	. gi samme skatteeffekt i negativ og positiv ret-	
ning. Det er ikke tilfellet i 	det norske systemet. I vårt system 	vil gevinster gi skatt på utbytte 	
og verdistigning, mens tap gir fradrag i alminnelig inntektsskatt (	�������) og ubenyttet skjerm-	
ingsfradrag går tapt	. Hvis investor har eierandeler i flere selskaper, gjør 	asymmetrien det 	
gunstig å eie gjennom holdingselskaper 	(Bjerksund og Sch	jelderup, 2021). 	 	
• 	Arbitrasjelikevekten innebærer at 	skjermingsfradraget kapitaliseres i selskapenes markeds-	
verdi. 	Dersom markedsverdien drives a	v investorer som ikke mottar skjermingsfradrag, ty-	
pisk utenlandske, vil ikke nøytraliteten gjelde (	Södersten 	og	 Lindhe, 2011	). 	
Av disse 	forutsetningene, som også kan formuleres som innvendinger til nøytralitetsresultatet, er 	
de to første de viktigste. Likevel 	er det grunnlag for å så at selskapsskattesystemet 	i hovedsak er 	
 	
3 For å forenkle ser vi bort fra 	inflasjon, og real	prisstigning på 	investeringsvarer.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	18	 	
 
nøytralt 	for	 en norsk investor. Argumentet rundt avskrivningene gjelder også 	for andre eiere enn 	
norske og påvirker ikke forholdet mellom ulike eier	former	. 	
Det er bare inneværende periodes skatt og avskriving som betyr noe i likning 	(2.1)	. Formelt sett 	
sier teorien at bedriftene tilpasser seg momentant når rammebetingelsene endres. Investe-
ringene i dette øyeblikket være uendelig store. I neste øyeblikk vil de være null igjen. Haavelmo 
(1954) og Tobin og Brainard (1977)	4 var blant de som la merke til dette først, og introduserte 	
tilpasningskostnader til investeringsteorien. Med tilpasningskostnader justerer selskapene seg 
gradvis til ønsket kapitalbeholdning, som gir endelige investeringer over en periode. Det betyr 
samti	dig at fremtidige skattesatser får betydning for tilpasningen i teorimodellen, som i praksis.	 	
I kapittel 	3 gjennomgår vi hva andre tidligere har funnet om virkninger av selskapsskatten	 og 	
andre deler av systemet for kapitalbeskatning. 	 	
2.1.2	 	Selskap som eier seg selv	 	
Enkelte eiere står ikke overfor eierbeskatning. Når en norsk stiftelse er eier, finnes det for eksem-
pel ingen person bakom selskapet og ingen personskatter er relevant. En investeringsanalyse på 
selskapets hånd kan også ses som et skritt på veien frem til 	for eksempel en utenlandsk eier. Både 	
Scheel	-utvalget (NOU 2014:	 13) og Torvik	-utvalget (NOU 2022:	 20) vier oppmerksomhet til kapi-	
talbeskatning på selskapets hånd.	 	
Uten personskatter blir arbitrasjebetingelsen	: 	
�	+	(�̇−	�)=	��	 	
For et selskap som eier seg selv leder arbitrasjelikevekten til følgende uttrykk for marginalavkast-
ningen av 	lånefinansierte realinvesteringer: 	 	
�′(������)−	�=	� 	
Det er samme betingelse som for en norsk personlig eier.	 	
Reali	nvesteringer finansiert av egenkapital (tilbakeholdt overskudd, kapitalinnskudd) leder til føl-	
gende marginalbetingelse:	 	
�′(������)−	�=	�
������� 	
Nye symboler er selskapsskatten 	������� med tilhørende skattefaktor 	1−	�������=	������� I dette tilfellet opp-	
står en skattekile 	knyttet direkte til renta. Gitt 	�������<	1 så må 	�′(������) tilpasse seg til et høyere nivå 	
enn det 	samfunnsøkonomisk	 optimale for å kompensere.	 Kapitalinnsatsen	 K blir da lavere enn 	
optimal.	 Høyere	 selskapsskatt vil 	redusere	 K enda mer. 	 	
Intuitivt	 drives resultatet 	når det gjelder egenkapitalfinansiering 	av at 	for et selveiende selskap så 	
motsvares ikke selskapsskatten av 	en tilsvarende skatt 	på bankinnskudd	, jf arbitrasjelikevekten	. 	
En skatt på bankinnskudd ville balansert	 bankinvestering og realinvestering. 	Uten slik balansering 	
jekkes 	avkastningskravet opp til 	�
������� . Det er	 når selskapet sitter med denne avkastningen 	før	 skatt 	
at selskapet får ut alternativavkastningen 	r etter skatt	. 	
 	
4Wikiped	ia-artikkelen om Tobins q argumenterer for at Kaldor pekte på det samme, tidligere enn Tobin.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	19	 	
 
Resultatet når det gjelder gjeldsfinansiering drives 	av 	at 	selskapet	s gjeldskostnad er 	en del av 	
grunnlaget for s	elskapsskatt. 	I dette tilfellet finnes det 	mao. en	 balanserende skatt på den andre 	
siden av likhetstegnet: Enten kan man investere i realkapital	 som beskattes med selskapsskatt, 	
eller man kan betale ned gjeld 	og få en renteinntekt (redusert renteutgift) 	som i realiteten be-	
skattes	 med selskapsskatt (fordi selskapet kan trekke fra mindre). 	 	
Lånefinansiering er altså den gunstigste finansieringsformen for et selveid selskap, fordi selskaps-
skatten forsvinner fra tilpasningen. 	Økt selskapsskatt reduserer investeringer til et 	selveid	 selskap 	
dersom investeringene helt eller delvis 	finansieres av egenkapita	l. 	
2.1.3	 	Utenlandsk 	personlig 	eier	 	
En utenlandsk 	personlig 	eier står overfor selskapsskatt i Norge, personlig kildeskatt i Norge, og 	
personlige skatter i hjemlandet på eierinntekt fra Norge. For mange lands vedkommende regule-
res samlet personbeskatning gjennom skatteavtaler. Systemet er i prinsippet det samme ente	n 	
en utlending eier direkte eller gjennom holdingselskap(er), men ved å velge en passende jurisdik-
sjon for holdingselskapet kan eier i enkelte tilfeller på lovlig vis oppnå svært lav personskatt. I 
tillegg kan eier omgå skatt på ulo	vlig vis. Gjennom tiltak som 	Multilateral avtale for endringer i 	
skatteavtaler (MLI)	 og 	Global skattereform	 arbeider norske og internasjonale myndigheter med å 	
tette skattehull.	 	
Siden mye er uavklart om utenlandske eieres skatt av inntekter fra Norge, åpner vi her for at 
utenlandske eiere står overfor skatt på utbytte, for eksempel norsk 	kildeskatt	 (som ifølge regel-	
verket er på 25 prosent)	, men også utenlandsk personskatt.	 Vi åpner også for utenlandsk person-	
skatt på kapitalgevinst/verdistigning, og på renteinntekt. Arbitrasjelikevekten blir da	 	
�������������	+	������������(�̇−	�)=	���������	 	
������������ og 	������� tolkes nå som utlendingenes skattefaktorer på hhv. utbytte og renteinntekt. 	������������	=	1−	
������������ er utlendingenes skattefaktor på kapitalgevinst	 (og 	������������ er skattesatsen)	. Skattelovens §10	-13 	
annet ledd åpner for at en aksjonær fra et annet EØS og EU	-land kan kreve skjermingsfradrag 	
etter søknad. Vi ser bort fra denne muligheten, som altså uansett kun gjelder aksjonærer fra 
EØS/EU. 	 	
For et selskap med utenlandsk eier leder arbitrasjelikevekten til følgende uttrykk for marginalav-
kastningen av 	lånefinansierte realinvesteringer: 	 	
�′(������)−	�=	� 	
Dette er samme betingelse som for en norsk personlig eier og 	for et selskap som eier seg selv. 	
Årsaken er den s	amme, nemlig at rentekostnaden kan trekkes fra	 i skattegrunnlaget	. 	
Dersom en utenlandsk eier finansier	er ved aksjeutstedelse, oppstår følgende uttrykk:	 	
�′(������)−	�=	��������������������������� 	
Strukturen i dette uttrykket er den samme som for 	et selveid selskap. Vi kan ikke si om kapital-	
innsatsen alt i alt er for liten eller for stor, men det er klart at økt selskapsskatt normalt sett vil 
redusere insentivet til investeringer. 	Et viktig forbehold her er at 	økt selskapsskatt i Norge 	ikke

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	20	 	
 
motvirkes av lavere personskatt i hjemlandet, gjennom skatteavtalene. 	Hvis de gjør det fullt ut, 	
så absorbere	r skatteavtalen 	virkningen av økt selskapss	katt.	 	
Dersom eieren finansierer ved tilbakeholdt overskudd, blir uttrykket slik:	 	
�′(������)−	�=	�������	�������������������� 	
Dette tilfellet er parallelt med det forrige, men 	skattefaktoren på kapitalgevinst 	������������ tar rollen som 	
skattefaktoren på utbytte 	������������ hadde over. 	Også i dette tilfellet vil 	høyere 	selskapsskatt 	normalt 	
sett redusere	 den privatøkonomisk optimale 	K. Det samme forbeholdet om skatteavtalene gjel-	
der. 	 	
Resultatet når det gjelder egenkapitalfinansiering 	drives 	av at 	finansinvestering sammenliknes 	
med realinvestering. 	Finansinvestering skattlegges 	slik at man sitter igjen 	med 	��������. Realinveste-	
ring skattlegges først gjennom selskapsskatten og deretter gjennom enten utbytteskatt 	eller skatt 	
på 	kapitalgevinst, slik at man sitter igjen med 	�������������������� eller 	��������������������. De to størrelsene 	������� og 	������������������� 	
(eventuelt 	�������������������) må vurderes mot hverandre. 	 	
Når det gjelder 	gjeldsfinansiering sammenliknes 	gjeldsnedbetaling med realinvestering. Begge ut-	
settes for skattefaktoren 	������� slik at gjeldsfinansiering blir nøytral. 	 	
Låne	finansiering er altså den gunstigste finansieringsformen for en utenlandsk eier, fordi sel-	
skapsskatten forsvinner fra tilpasningen (med unntak for effekten gjennom gunstig 	avskrivning).	 	
Utenlandske selskaper 	kan i mange tilfeller 	ha bedre kjennskap til investeringsmuligheter ute og 	
hjemme enn norske og norskfokuserte selskaper. 	Det kan isolert sett tale for at utenlandske sel-	
skaper reagerer mer på økt selskapsskatt 	enn et 	norskfokusert	 selskap	 ville gjort. 	 	
På den annen side vil 	et 	utenlandskeid 	selskap	 som er en del av et konsern, 	ofte ha mulighet til å 	
flytte utgifter og inntekter mellom den norske og utenlandske avdelinger. Det kan føre til at sel-
skapet i Norge betaler lite 	selskaps	skatt og	 at det 	dermed heller ikke reagerer særlig på endringer 	
i selskapsskatten. Muligheten for overskuddsflytting er ikke tatt hensyn til i analysen over 	– vi har 	
forutsatt at investeringens avkastning skattlegges på selskapshånd i Norge. 	Vi har også	 forutsatt 	
at et selskap so	m finansierer en investering med gjeld, 	trekker fra	 denne 	gjelden	, men ikke mer,	 	
i norsk skatt.	 Det er så vidt vi kan se, de to kritiske 	forutsetningene. 	 	
Oppsummert 	vil 	lånefinansierte investeringer foretatt av 	et utenlandskeid selskap 	ikke 	påvirkes 	
av norsk selskapsskatt	. Når det gjelder egenkapitalfinansierte investeringer, har vi identifisert tre 	
momenter:	 	
• 	Økt selskapsskatt 	reduserer reali	nvesteringer hvis teorimodellen holder og økt selsk	apsskatt 	
ikke 	motvirkes av lavere personskatt gjennom skatteavtalene.	 	
• 	Økt selskapsskatt 	påvirker ik	ke, eller i mindre grad et utenlandsk selskap som 	kan drive over-	
skuddsflytting	 	
• 	Utenlandske selskaper 	med et stort investeringsunivers kan reagere mer på skatteinsentiver 	
enn norskeide selskaper med et mindre univers.	 	
Med disse til dels kryssende momentene er det grunn til å 	tro at	 utenlandskeide selskaper rea-	
gerer annerledes på 	økt selskapsskatt enn andre selskaper.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	21	 	
 	
2.1.4	 	Selskapsskatt og sammensetning av investeringene 	 	
I modellen 	presentert her 	reagerer ikke 	en norsk personlig eier negativt på økt selskapsskatt	 (så 	
lenge skatten på renteinntekt holder følge). Selveide selskap, og utenlandskeide selskap 	reagerer 	
på økt selskapsskatt når investeringer helt eller delvis finansieres av egenkapital. 	 	
Dette innebærer at 	økt selskapsskatt 	vil vri sammensetningen av eierskapet til norske 	real	inves-	
teringer. Økt selskapsskatt 	vil jo avskrekke e	t selveid 	selskap	 fra å gjøre en marginal investering	 	
og et utenlandskeid vil reagere alt etter omstendighetene	, mens en norsk investor 	vil holde seg i 	
ro. Slik vil norske investorer øke sin markedsandel i Norge, mens 	selveide	 vil redusere sin	 og for 	
utenlandske kommer det an på hvilken effekt som er sterkest	.5 	
Dersom de to eiergrupperingene har tilgang til samme investeringsunivers, betyr vridningen sam-
tidig at samfunnsøkonomisk fornuftige investeringer blir utført også når selskapsskatten øker, 
men av en annen gruppering. 	Det samfunnsøkonomiske tapet er altså mindre enn tapet for den 	
enkelte investorgruppering, og hvis de har tilgang til 	nøyaktig 	samme univers så er det ikke til 	
stede overhode. 	 	
En annen mulig vridning gjelder	 finansieringsform. Teorien påpeker at økt	 selskapsskatt 	påvirker	 	
selveide 	og utenlandskeide 	selskaper	s motiv for å investere når investeringene finansieres av 	
egenkapital, men ikke når de finansieres av låneopptak. 	En annen side av dette er at selveide og 	
i noen tilfeller 	utenlandskeide selskaper tjener på å finansiere ved låneopptak, og de tjener mer 	
desto høyere selskapsskatten er. Høyere selskapsskatt kan derfor forventes å lede til høyere gjeld 
i slike selskaper. Hvis gje	ldsandelen øker, dempes den skadelige virkningen på investeringer av 	
høyere selskapsskatt.	 	
I debatten om selskapsskatt og investeringer kan man være bekymret for virkninger via sparingen. 
En nordmann som sparer, vil s	tå overfor en skatt på renteinntekt når han sparer i bank og 	under 	
nøytralitet 	en like høy 	marginal	skatt på kapitalavkastning hvis han investerer i et selskap.	 Uten-	
landsk litteratur, for eksempel den amerikanske, kan være opptatt av virkninger på realkapitalin-
vestering gjennom sparingen. I en liten åpen økonomi som den norske 	blir det ingen effekt gjen-	
nom sparingen	 så lenge renta 	set	tes	 uavhengig av 	sparenivået	. I en lukket eller halvlukket øko-	
nomi vil 	derimot 	lavere sparing gi høyere rente	. Høyere rente	 vil endre realinvesteringene, men 	
selve formelen for tilpasning vil ikke endres. 	 	
2.1.5	 	En inframarginal investering (den ekstensive marginen)	 	
Arbitrasjelikevekten som er grunnlaget for økonomisk investeringsteori	, legger til grunn at 	
inframarginale investeringer, dvs. slike som i forventning kaster mer av seg enn alternativavkast-
ningen	 for investor	, gjennomføres uansett	 beskatning	. Dette dekker mange situasjoner. 	Enkelte 	
investeringer er 	for eksempel 	ikke 	fullt 	delelige. De	t kan gjelde	 beslutningen om å opprette et 	
nytt fabrikkanlegg. 	Situasjonen kan være at investor tjener mer enn marginalavkastning på inves-	
teringen som helhet og at marginalvurd	eringen bare vil gjelde 	hvor stort fabrikkanlegget skal 	
 	
5 Her kan det være verdt å minne om at 	differansen mellom utlendingers investeringer i Norge og nordmenns investe-	
ringer i utlandet, som kalles	 netto norske finansinvesteringer i utlandet	, er lik overskuddet på driftsbalansen	. Over-	
skuddet på driftsbalansen	 bestemmes av 	eksport og import av varer og tjenester pluss inntekt fra 	oljefond mv. 	og 	
minus utviklingsbistand mv., med andre ord 	helt andre forhold. De vridningene vi diskuterer, skjer derfor innenfor 	
en ramme 	av 	konstant 	driftsbalanse 	og motsvares av andre vridninger i motsatt retning.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	22	 	
 
være.	 Det vil være lønnsomt å opprette fabrikkanlegget	 (den ekstensive marginen)	, men mindre 	
lønnsomt enn om skattene ikke var der. 	Spørsmålet beskatningen 	da	 påvirker, er størrelsen på 	
anlegget	 (den intensive marginen)	. 	
En annen situasjon kan være at en eier vurderer å investere i Norge eller i utlandet	 og at situasjo-	
nen er slik at 	han ikke kan investere begge steder (og markedet vil ikke fylle ut det denne eieren 	
lar være å investere). 	I denne situasjonen gjelder arbitrasjelikevekten og likning 	(2.1)	, men med 	
en høyere alternativavkastning på høyre side (og antagelig et mer komplisert skattesystem enn 
bare skatt på renteinntekt). 	 	
I en kjent artikkel fra 2003 diskuterer Devereaux og Griffith hvordan gjennomsnittskatt og margi-
nalskatt 	begge påvirker avkastningen av inframarginale investeringer. I vedlegg 	A utleder vi 	es-	
sensielt samme formel for en norsk personlig investor. Det gir	: 	
���������	=	������̃
����������	+	(1−	������̃
������)������� 	
Her er EATR 	den effektive 	gjennomsnittskatt	en og EMTR er 	den effektive 	marginalskatten. 	������ er 	
deres 	symbol for 	gjennomsnittsavkastningen og	 ������̃ gjelder marginalavkastningen	. Devereaux og 	
Griffith bemerker at en infra	-marginal investering med meget høy avkastning korresponderer 	
med en meget høy 	p. Når 	p går mot uendelig forsvinner marginalskatteleddet og man sitter igjen 	
med selskapsskatten som det inframarginale leddet.	 	
Modellen bekrefter 	at 	selskapsskatten betyr noe for gjennomsnittsskatten, og mer desto høyere 	
av	kastningen er. 	En flyttbar 	udelelig 	investering	 med høy avkastning 	(selskapsetablering) som like 	
gjerne kan gjennomføres i utlandet med samme avkastning	, vil	 derfor påvirkes negativt av høyere 	
selskapsskatt. Noen ganger vil markedsresponsen være å etablere både i utlandet og hjemlandet, 
men 	det er ikke alltid aktuelt. 	 	
2.2	 	Empiriske hypoteser	 	
Fra investeringsteorien kan vi hente følgende hypoteser:	 	
• 	Det er forskjell i hvordan norskeide selskaper 	og 	utenlandskeide selskaper reagerer på end-	
ret selskapsskatt. 	Norskeide selskaper reagerer 	ingenting i den stiliserte modellen over, og 	
lite om man løsner på forutsetningene. 	Utenlandskeide selskaper 	forventes å 	reagere	. Hvor-	
dan de reagerer, kommer an 	på 	gjeldsandel, 	skatteavtaler, 	investeringsunivers og mulighe-	
ten for overskuddsflytting. 	 	
• 	For utenlandskeide og selveide selskapers del er det forskjell på 	real	investeringer finansiert 	
av gjeld og investeringer finansiert av egenkapital: investeringer helt eller delvis finansiert av 
egenkapital 	påvirkes	 når selskapsskatten øker. Selv om det bare gjelder disse selskapene, vil 	
det slå gjennom i hele selskapsmassen.	 	
• 	Selskaper som ikke er i skatteposisjon og ikke har utsikter til å komme i skatteposisjon	 i nær-	
meste fremtid	, vil reagere lite eller ingenting på endringer i selskapsskatt.	 	
I kommende kapitler	 vil vi 	undersøke 	om hypotesene 	fra teorien 	stemmer.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	23	 	
 	
3	 	Litteratur om investeringer og 
effektive skattesatser 	 	
Som bakgrunn for våre egne undersøkelser av reduksjonen i selskapsskatten i Norge er det nyttig 
å kjenne til tidligere undersøkelser og litteratur på området. Det meste av litteraturen er fra andre 
land, men erfaringer fra andre land kan være relevante for	 norske forhold hvis vi antar at uten-	
landske bedrifter likner de norske. Vår undersøkelse basert på internasjonale data har det som 
arbeidshypotese. 	 	
Noe av litteraturen har undersøkt om endringer i avskrivningsreglene påvirker investeringene. 
Hvis de gjør det, er det grunn til å tro at selskapsskatten også gjør det. Noe av litteraturen har 
undersøkt om endringer i eierbeskatningen påvirker investering	ene. Hvis de	n gjør det, er det 	
grunn til å tro at selskapsskatten også gjør det. 	 	
Litteraturen som er relevant for oss, deler seg dermed i tre alt etter hva den studerer	: 	
• 	Studier av endringer i selskapsskatt	 	
• 	Studier av endringer i avskrivningsregler	 	
• 	Studier av endringer i personlig kapitalbeskatning	 	
Ved siden av litteratur som vurderer effekten på investeringer	, har vi i dette kapitlet inkludert 	
litteratur som vurderer effekten på overskuddsflytting. Tanken er at dersom bedriftene har an-
ledning til aggressiv overskuddsflytting så vil de bevare lønnsomheten av investeringer selv om 
selskapsskatten går opp. Dermed 	skulle en ikke vente store endringer i investeringsadferden der-	
som effekten på overskuddsflytting er stor. Det kan være interessant i seg selv å studere effekt 
på overskuddsflytting.	 	
3.1	 	Virkninger av endringer i selskapsskatten	 	
Forskere ved OECD har gjennomført en rekke empiriske studier med utgangspunkt i Orbis	-data-	
basen, som vi også vil bruke 	i kapittel 	6 (Johansson mfl., 2017; Sorbe og Johansson, 2017; Millot 	
mfl., 2020; Hanappi og Whyman, 2023; Hanappi, Millot og Turban, 2023). Her følger en kort over-
sikt over de mest relevante. 	 	
Hanappi, Millot og Turban (2023) bruker samme tilnærming for å utforske sammenhengen mel-
lom selskapsbeskatning og næringsinvesteringer som Sorbe og Johansson (2017) og Millot mfl. 
(2020). Tilnærmingen er 	basert på 	en investeringsmodell der investeringene avhenger av bruker-	
prisen på kapital inklusive selskapsskattesatsen (Hall og Jorgenson, 1967).	6 Forfatterne estimerer 	
investeringer både på	 næringsnivå og på firmanivå, og effekten av selskapsskatten vurderes ved 	
hjelp av landspesifikke effektive skattesatser. Analysen	 benytter framoverskuende effektive skat-	
tesatser	, som er	 en	 indikator beregnet på grunnlag av et tenkt investeringsprosjekt.	 Se	 Tekstboks 	
3.1 for en nærmere forklaring av fremoverskuende effektive skattesatser.	 	
 	
6 Brukerprisen på kapital er lik det det koster å holde/bruke kapital i et år. Typisk inngår rente, avskrivning, depresiering, 
kapitalgevinst og skatteregler. 	Kapittel 	2 viste flere brukerpriser 	og størrelser som kan omformes til brukerpris ved 	
å flytte fra den ene til den andre siden av likhetstegnet.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	24	 	
 
Tekstboks 	3.1 	Fremoverskuende og bakoverskuende effektive skattesatser	 	
Modigliani og Miller (1958) viste at ved fravær av beskatning, så vil netto nåverdi av den øko	-	
nomiske gevinsten av investeringen være uavhengig 	av	 finansieringskilden. Devereux og Griffith 	
(1998)	 m.fl.	 bygger på dette for å beregne skattebyrden som faller på et hypotetisk investerings-	
prosjekt i en neoklassisk investeringsmodell ved å ta hensyn til de viktigste faktorene som påvirker 
investeringsbeslutningen, slik som formelle skattesatser, skattefradrag	, og skattesystemet. 	
Denne måten å beregne effektive skattesatser på betegnes som framoverskuende og er den 
«vanlige» metoden for å fange opp informasjon om hvordan endringer i skattesatser påvirker 
investeringsbeslutninger. Fordelen med framoverskuende effektive skattesatser er at de er uav-
hengige av selskapets skatteplanlegging og dermed eksogene ift. selskapets faktiske investering 
og finansieringsbeslutninger.	 	
Derimot	 vil bakoverskuende effektive skattesatser være basert på tidligere investeringsbeslut-	
ninger observert på faktiske data. På selskapsnivå kan de bakoverskuende effektive skattesatsene 
måles ved hjelp av selvangivelse eller regnskapsdata. Uansett hvilken tid	speriode de måles for, 	
gjenspeiler de bakoverskuende effektive skattesatser kontantstrømmene knyttet til tidligere be-
slutninger, det vil si ulike investeringsprosjekter som for tiden pågår for et selskap. Bakoversku-
ende skattesatser gir derfor ikke 	indikasjoner på insentiver til å investere. I tillegg kan prosjektene 	
variere med hensyn til varighet, sammensetning av formue og finansieringskilder, noe som gjør 
det vanskeligere å isolere virkningene av en skatteendring. (Hanappi, 2018)	 	
OECD	-rapporten «Tax Policy Reform and Economic Growth» (2010)	 konkluderte at ordinær sel-	
skapsskatt er den skatteformen som har mest skadelig virkning på økonomisk vekst	. Hanappi, 	
Millot og Turban	 (2023) antyder at 	forsøk på å stimulere investeringer gjennom skattesatsreduk-	
sjoner kan være mindre effektivt enn man i	 OECD har anslått tidligere	. De skriver: 	 	
Corporate tax policy has often been considered as one of the key levers through w	ich 	
governments may influence investment. Past studies focusing on the implications of the CIT	 	
system for investment have 	argued that lower effective taxation (via lower rates, higher	 	
allowances and other measures) reduces investment costs, which in turn increases 
investment	 and growth (Schwellnus and Arnold, 2008; Vartia, 2008). For this reason, many 	
studies	 (including past OECD papers and reports) have supported a shift away from corporate 	
and	 personal income taxes towards consumption and property taxes (OECD, 2010; 	
Johansson	 mfl	., 2008; Cournède, Fournier and Hoeller, 2018). However, the assessment of	 	
corporate taxation and investment linkages is evolving. 	Recent studies as well as this paper, 	
seek to provide a more nuanced assessment of the impact of corporate tax on investment 
and growth	. 	
(Side 34 i Hanappi, Millot og Turban, 2023. Vår utheving).	 	
Hanappi, Millot og Turban	 (2023) 	skriver at	 ku	tt i den formelle skattesatsen	 kan ha liten effekt på 	
aggregerte investeringer og økonomisk vekst, samtidig som det kan påvirke offentlige finanser 
negativt.	 Likevel antyder forfatterne at investeringsresponser fra visse typer selskaper fortsatt er 	
til stede	. De fremhever særlig tre dimensjoner av variasjon i skattesensitiviteter som er spesielt 	
relevant for selskapskatt: (1) ulike typer kapital reagerer ulikt. 	Maskiner og utstyr, og immateriell 	
kapital virker å	 være mest sensitiv til beskatning	, (2) ulike firma reagerer ulikt. 	Små firma med 	
moderat overskudd er mest sensitive	, (3) ulike skatter har forskjellig effekt. 	Eiendomsskatt kan ha 	
større effekt enn andre skatter.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	25	 	
 
I Tyskland har kommunene autonomi til å fastsette selskapsskattesatsene	. Lichter mfl. (2022) ser 	
på hvordan selskapsskatt påvirker bedrifters FoU	-aktiviteter i Tyskland. De utnytter rundt 7 300 	
endringer i den lokale selskapsskattesatsen i perioden 1987	–2013 for identifikasjon	. Gjennom 	
«e	vent 	study 	design	» (jf. kapittel 	5) finner de at 	en økning i lokal selskapsskattesats har en statis-	
tisk signifikant negativ effekt på foretakets samlede FoU	-utgifter	. De estimerer en elastisitet på 	
mellomlang sikt på 	-1,15 og at effekten nesten utelukkende er drevet av reduksjoner i interne 	
FoU	-utgifter.	 	
Ljungqvist & Smolyansky (201	6) utnytter variasjoner i selskapsskattesatser i USA i perioden 1970 	
til 2010 ved å sammenligne fylker 	(counties) 	hvis grenser går over flere stater. I motsetning til 	
føderale selskapsskattesatser endres selskapsskattesatser på statlig nivå ofte, med 271 skatte-
endringer	 i løpet av perioden. En ytterligere styrke er at disse endringene er forskjøvet i tid på 	
tvers av stater, slik at i et gitt år vil noen stater være «treated» mens andre ikke er det. Forfatterne 
finner at 	økt selsk	apsskatt	 reduserer sysselsetting og inntekt	, men ikke at skattekutt øker selska-	
pets investeringer, med mindre skattekuttet iverksettes under lavkonjunkturer	. 	
Serrato og Zidar (2016) bruker i likhet med 	Ljungqvist & Smolyansky (201	6) forskjell	-i-forskjeller	 	
på 	variasjoner	 i selskapsskattesatser	 i USA i perioden 1980 til 2012. Ved hjelp av foretaksdata og 	
arbeidsmarkedsdata 	estimere	r de	 effekte	r av 	endringer i skattesatsene	 ved å ta 	hensyn til bedrif-	
ters størrelse, produktivitet og 	næring. Forfatterne finner at 	en reduksjon i selskapsskatten på en 	
prosentenhet økte antall nyetablerte bedrifter med tre	-fire prosent over en tiårig periode, altså 	
den ekstensive marginen.	 	
Harju mfl. (2022) 	utnytte	r en reduksjon på 6 prosentpoeng	 (23 prosent)	 i selskapsskattesatsen 	i 	
Finland 	fra 26 % til 20 % i 2012	–2014. Skattesatsen	 ble først redusert fra 26 % til 24,5 % i 2012 og 	
deretter ytterligere til 20 % i 2014. 	Reduksjonen i selskaps	skattesatsen ble kombinert med en 	
økning i utbytteskatten som 	gjorde at	 virkningen av selskapsskattekuttene på eiernivå i stor grad 	
ble eliminert	. 	
Forfatterne 	bruker administrative data og forskjell	-i-forskjeller som sammenligner små selskaper 	
med	 selskaper på lignende 	størrelser,	 men som er organisert som 	partnerskap	 («partnership 	
firms»)	 som	 kun beskattes på eiernivå. 	 	
Harju mfl. (2022) finner 	ingen signifikante gjennomsnittlige investeringseffekter av reduksjonen i 	
selskapsskattesatsen i Finland	 i 2012	-2014	 i de tre årene etter 2014. 	Men de finner en liten positiv 	
investeringseffekt for selskaper med	 kontantbegrensning (3,3 %) og 	selskaper	 yngre enn 10 år 	
(3,7 %). 	 	
3.1.1	 	Investeringer og overskuddsflytting	 	
Det er bred enighet i litteraturen at reduksjon i selskapsskattesatser påvirker overskuddsflytting 
for multinasjonale selskaper (Clausing, 2003; Huizinga og Laeven, 2008; Dharmapala og Riedel, 
2013; Dobbins og Jacobs, 2016). Andre empiriske studier (Rego, 	2003; Dyreng og Lindsey, 2009; 	
Dyreng, Hanlon og Maydew, 2010) viser at bedrifter med utenlandsk virksomhet har lavere effek-
tive skattesatser på bedriftsoverskudd, og dermed lavere investeringskostnader. I hvilken grad 
bedrifter har tilgang til overskuddsf	lytting over landegrensene kan derfor påvirke sensitiviteten 	
til endringer i selskapsskatt.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	26	 	
 
Av disse 	arbeidene 	er Dobbins og Jacobs (2016) særlig trukket fram av Torvikutvalget (2022). 	
Dobbins og Jacobs undersøker effekten av at den tyske selskapsskatten ble redusert fra 39 til 29 
pst. i 2008. De bruker et paneldatasett med over 36 000 børsnoterte og unoterte selsk	aper fra 	
Tyskland i perioden 2004	–2011. Forfatterne finner at reduksjonen først og fremst ga økte inves-	
teringer i selskap med mindre muligheter til å drive overskuddsflytting, mens multinasjonale sel-
skapers mulighet til å drive overskudd	sflytting reduserte betydningen av selskapsskatten både for 	
skatteprovenyet og for investeringene. Altså finner de en 	positiv investeringseffekt av en skatte-	
reduksjon og effekten er større for de nasjonale enn de multinasjonale selskapene	. 	
Skisland (2021) er en masteroppgave ved UIO som undersøker om redusert selskapsskatt gir økt 
investering basert på samme metode som Dobbins og Jacobs (2016). 	Før vårt arbeid	 er det	 den	 	
eneste	 empiriske 	studien av	 Norge som er direkte relevant, så vi inkluderer den på tross av at det 	
er en masteroppgave. Skisland (2021) gjennomfører en sammenligning av investeringseffektene 
til nasjonale og multinasjonale selskap som viser parallelle investeringstrender før reduksj	onen i 	
2014. I perioden 2014	-2018 er det teg	n på at nasjonale selskaper øker sine investeringer mer enn	 	
multinasjonale, estimatet er på om lag 2 % mer enn for multinasjonale selskaper. Dette resultatet 
indikerer at 	selskapsskatt har en negativ investeringseffekt, men at effekten er svakere for multi-	
nasjonale selskap, på grunn av overskuddsflytting	. 	
3.2	 	Virkninger av endringer i avskrivningssatser	 	
Zwick og 	Mahon (2017) finner at 	åpnings	avskrivinger	7 har en betydelig effekt på investering, og 	
særlig for selskaper med begrensede kontanter	 (begrenset likviditet). På tvers av selskaper med 	
ulik mulighet for avskrivinger finner forfatterne en relativ investeringsrespons på 10,4 prosent i 
gjennomsnitt mellom 2001 og 2004, og 16,9 prosent mellom 2008 og 2010. Disse anslagene 
stemmer overens med	 House og Shapiro (2008), som anslår at 	åpnings	avskrivinger øker investe-	
ringene i kapital kraftig	, med en elastisitet mellom 6 og 14. 	 	
Maffini mfl	. (2019) studerer en reform fra 2004 i britisk kapitalbeskatning der enkelte selskaper 	
fikk 	åpnings	avskrive kapitalkostnader (	«First year allowance (FYA)»	), mens andre ikke (eller i 	
mindre grad) fikk lov. 	FYA kan stimulere til investeringer gjennom to kanaler: ved å redusere bru-	
kerprisen på kapital, og ved å lempe på selskapers 	likviditets	begrensninger. Ved hjelp av britiske 	
selvangivelser utnytter Maffini mfl. (2019) variasjon i tidspunktet for skatteutbetalinger for å vise 
at effekten av reformen på investeringer først og fremst skyldes endringen i brukerprisen, snarere 
enn 	likviditet	. Maffini mfl. (2019) finner	 at 	selskaper som kvalifiserte etter reformen	 i 2004 økte 	
investeringene drøye to prosentpoeng	 sammenliknet med kontrollgruppa.	 	
Ohrn (2018)	 ser på en særordning i det amerikanske skattesystemet, «domestic production acti-	
vities deduction» (DAPD) som ble opprettet i 2005, og som gir en lavere effektiv skattesats for 
industriproduksjon. DAPD lar bedrifter trekke en prosentandel av deres innenland	ske produk-	
sjonsinntekt fra deres skattepliktige inntekt. Ohrn (2018) finner at 	virkningen er som om 	en re-	
duksjon i selskapsskatten på én prosentenhet øker investeringer (i installert kapital) med 4,7 pro-
sent av installert kapital	. 	
 	
7 Åpningsavskrivning er en ekstra avskrivning man kan gjøre 	ved første anledning etter at kapitalgjenstanden 	tatt i bruk. 	
Det kalles også startavskrivning.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	27	 	
 	
3.3	 	Virkninger av endringer i eierbeskatning	 	
3.3.1	 	Skatt på utbytte	 	
Bilicka	 mfl. 	(2022	) ser på innføringen av utbytteskatt på 10 % i Hellas i kjølvannet av finanskrisen. 	
Forfatterne finner 	at 	investeringer i bygninger og immaterielle eiendeler er mer følsomme over-	
for endringer i utbyttebeskatning enn investeringer i maskiner og utstyr	. Resultatet til 	Bilicka	 mlf. 	
(2022)	 er drevet av responsen til 	den ekstensive marginen	8, hvor 7,9 % av selskapene som påleg-	
ges den nye utbytteskatten slutter å betale utbytte rett etter innføringen av den nye avgiften. 
Resultatene er sammenlignbare med Weisbach, 2017; Bach mfl., 2019; Boissel og Matray, 2022, 
men større i omfang. 	 	
Enkelte studier antyder at 	utbytteskatt påvirker finansieringen av investeringer blant børsnoterte 	
selskaper	, ettersom høyere utbytteskatter gjør at intern egenkapital (	tilbakeholdt overskudd	) blir 	
rimeligere enn ekstern egenkapital (emisjoner) og dermed at internfinansiering favoriseres 
(Becker mfl., 2013). 	Et nyere «working paper» av Love (2022) finner derimot ikke noen signifi-	
kante effekter på kapitalinvesteringer blant «cash	-rich firms».	 	
Disse mekanismene er mer tvetydige hos unoterte selskaper (Yagan, 2015; Alstadsæter mfl., 2017) 
og kanskje mindre relevante i Norge, der intern og ekstern egenkapital er gitt samme skattebe-
handling hos private innenlandske eiere	, jf	r. kapittel 	2. Yagan (2015) bruker selvangivelser fra 	
store private selskaper (som sysselsetter de fleste amerikanske arbeidere i privat sektor), hvor 
noen er gjenstand for utbyttebeskatning (C	-selskaper) og andre ikke (S	-selskaper). Han anslår at 	
kuttet i den amerikan	ske utbytteskatten i 2003 ikke endret C	-selskap sine investeringer i forhold 	
til S	-selskaper.	 	
3.3.2	 	Skatt på kapitalgevinst	 	
Moon (2022) studerer effekten av skatt på kapitalgevinst på investeringer i Sør	-Korea. I Sør	-Korea 	
varierer skattesatsene, og en investor i et lite firma står overfor en skattesats på 10 prosent ved 
salg en aksje, mens en investor i et stort firma står ove	rfor en skattesats på 30 prosent på kort-	
siktige gevinster, og 20 til 25 prosent på langsiktige gevinster. I 2014 endret regjeringen uventet 
definisjonene på bedriftsstørrelse, slik at enkelte store selskaper som opprinnelig var begrenset 
av det gamle regel	verket da ble omklassifisert som små bedrifter. 	Moon (2022) finner at bedrifter 	
som opplevde skattekutt 	som følge av dette, 	økte investeringer og nyutstedt egenkapital med 	
omtrent 2,7 millioner dollar og henholdsvis 2,8 millioner dollar i gjennomsnitt etter reformen i 
forhold til upåvirkede bedrifter.	 	
3.4	 	Metastudier	 	
Metastudier er studier som baserer sin analyse på andre studiers resultater. De trekker sammen 
den tidligere litteraturen på en systematisk måte. En kjent metastudie innenfor realinvestering er 
De Mooij og Ederveen (2008)	. De Mooij og Ederveen	 fant at en 	reduksjon i effektive marginale 	
skattesatser (EMTR) på 1 prosentenhet vil øke investeringene med 0,4 prosent	. 	
 	
8 Den ekstensive marginen handler her om å gå over fra positivt utbytte til null utbytte. Motstykket er den intensive 
marginen, grader av utbytte.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	28	 	
 
De Mooij og Ederveen (2008) fant videre at en 	reduksjon i effektive gjennomsnittlige skattesatser 	
(EATR) på 1 prosentenhet ville øke investeringene med 0,65 prosent	 som følge av endringer i 	
lokalisering (ekstensiv margin). Studien fant også at en økning i den formelle skattesatsen med 1 
prosentenhet reduserer skattegrunnlaget med 1,2 prosent som følge av økt overskuddsflytting, 
og med 0,15 prosent som følge av økt gje	ldsfinansiering.	 	
De Mooij har fulgt opp med en nyere metaanalyse av overskuddsflytting og finner at 	en økning i 	
den formelle skattesatsen med 1 prosentenhet reduserer skattegrunnlaget med 1,5 prosent som 
følge av økt overskuddsflytting 	(Beer, De Mooij, & Liu, 2018)	. Heckemeyer og Overesch (2017)	 	
gjør en gjennomgang av empirisk litteratur om overskuddsflytting i multinasjonale selskap. De 
samler resultater fra 27 studier og finner betydelig overskuddsflytting som respons på forskjeller 
mellom internasjonale skattesatser. Ved hjelp av metaregresjon	er anslår forfatterne en 	semi	-	
elastisitet for overskuddsflytting på om lag 	-0,8	, altså vesentlig lavere enn både De Mooij og Eder-	
veen (2008) og 	Beer, De Mooij, & Liu	 (2018)	. 	
Gechert og Heimberger (2022) gjennomfører en metastudie om sammenhengen mellom sel-
skapsskatten og vekst i brutto nasjonalprodukt. Resultatene viser at en 	reduksjon av selskapsskat-	
ten med ti prosentenheter i snitt øker BNP	-veksten med 0,2 prosentenheter	. Når forfatterne kor-	
rigerer for såkalt «publication bias» (tidsskrifters hang til å publisere analyser med bekreftende 
funn), konkluderer de med at det ikke kan utelukkes at 	kutt i selskapsskatten ikke har betydning	 	
for økonomisk vekst. Dette gjelder også når	 de redegjør for potensielle endogenitetsproblemer 	
mellom selskapsskatt og vekst.	 	
3.5	 	Hva forteller litteraturen oss?	 	
I et viktig arbeid fra 2010 konkluderte OCED at ordinær selskapsskatt er den skatteformen som 
har mest skadelig virkning på økonomisk vekst. I et arbeid fra 2008 konkluderte 	De Mooij og Eder-	
veen at lavere selskapsskatt vil stimulere investeringer merkbart. Disse arbeidene har påvirket 
senere norsk skattedebatt. OECD (2010) ga det teoretiske grunnlaget, og De Mooij og Ederveen 
(2008) ga den empiriske bakgrunnen for anbefalinger	 i NOU (2014:13) (Scheelutvalget) og NOU 	
(2022:20) (Torvikutvalget). 	Etter 2010 ha	r mange OECD	-land redusert selskapsskatten.	 	
I et nytt viktig arbeid fra OECD har Hanappi, Millot og Turban (2023) utfordret konklusjonen fra 
OECD (2010). 	De skriver at kutt i den formelle selskapsskattesatsen kan ha liten effekt på aggre-	
gerte investeringer 	og 	økonomisk vekst. 	Forfatterne	 finner at selskapsskatten virker sterkest på 	
små firma med moderat overskudd. Dette passer med studier av overskuddsflytting og investe-
ringer, for eksempel Dobbins og Jacobs (2016), som kommer til at effekten på investering er 
større hos nasjonale selskap	er enn inter	nasjonale. Noe liknende er funnet av Ski	sland (2021) på 	
norske data.	 	
I sin analyse av effekter av endringer i selskapsskatten skiller Hanappi, Millot og Turban (2023) 
også 	mellom investeringer i bygg og anlegg.	 De finner	 at investeringer i 	maskiner og utstyr, og 	
immateriell kapital	 tenderer til å være 	mer	 sensitive for endringer i selskapsskatten enn 	bygg og 	
anlegg	. Lichter m.fl. (2023) peker på effekt på FOU	-utgifter, som har sammenheng med immate-	
riell kapital	. Annen ny	 empirisk litteratur, slik som 	Gale	 mfl. 	(2015), Ljungqvist og Smolyansky 	
(2016), ten Kate og Milionis (2019), 	Gechert og Heimberger (2022)	, Harju mfl. (2022)	 og	 Love 	
(2022) 	utfordrer 	også 	den tradisjonelle op	pfatningen om at selskaps	- og utbytteskatt påvirker 	
bedrifters investeringsbeslutninger.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	29	 	
 	
4	 	Investeringer og kapitalbeskat-
ning i Norge og Norden	 	
I dette kapitlet ser vi på utviklingen i investeringer og kapitalbeskatning i Norge og Norden i dette 
århundret. 	Formålet med kapitlet er å gi 	empirisk bakgrunnsinformasjon til de formelle analysene 	
som følger senere. 	Delkapittel 	4.1	 til 	4.3	 tar for seg Norge	, mens delkapittel 	4.4	 til 	4.5	 ser på 	
Norden. 	Slik sett er disse delkapitlene forberedelser til hovedkapitlene om henholdsvis Norge 	
(kapittel 	5) og Norden (kapittel 	6). 	 	
Innenfor en norsk og nordisk kontekst viser vi den aggregerte og noe disaggregerte investerings-
utviklingen, og utviklingen i skattesatser. Den norske oversikten diskuterer også selskapenes in-
vesteringsplaner over tid. Investeringsplanene er registrert av N	orges Banks regionale nettverk. 	
Den nordiske oversikten inkluderer en sammenlikning av næringsstruktur i de nordiske økonomi-
ene. Den bidrar til å forstå hvor sammenliknbare de nordiske økonomiene egentlig er. 	 	
4.1	 	Sentrale endringer i 	det norske 	skattesystemet 	for	 selskaper 	 	
I løpet av tiårsperioden 2014	–202	3 har det skjedd en rekke endringer i selskapsskatten, avskriv-	
ningssatser og personskatter på kapitalinntekt. 	Figur 	4.1 på neste side 	viser noen av de viktigste.	 	
Vi ser spesielt at selskapsskatten er satt ned i flere omganger: I 2014 sank den fra 28 til 27 prosent, 
i 2016 videre til 25 prosent, i 2017 til 24 prosent, i 2018 til 23 prosent og i 2019 til 22 prosent. 	 	
Et poeng som kan være sentralt for analyser av endringer i selskapsskattesatsen, er tidspunktet 
når endringene ble varslet. Mange vil mene at det er fra dette tidspunktet eventuelle endringer i 
investeringsadferd vil inntreffe. I Vista Analyse (2019) analy	serte vi spørsmålet om varslingstids-	
punkt. Vi skrev «den første reduksjonen i skattesatsen for alminnelig inntekt (fra 28 til 27 pst. i 
2014) ble varslet av regjeringen Stoltenberg II i forbindelsen med Revidert nasjonalbudsjett 2013 
(Vestpakken), og forsl	aget lå også inne i denne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014	. 	
Etter valget i 2013 la Regjeringen Solberg fram sitt alternative skatteopplegg	 (Prop. 1 LS Tillegg 1 	
(2013	-2014))	 der de foreslo å la satsreduksjonen også gjelde for personer. 	I proposisjonen er det 	
vist til at reduksjonen av satsen til 27 pst. 	må ses på	 som et første skritt i en nødvendig tilpasning 	
av selskapsskatten til den internasjonale utviklingen og at det kan være behov for ytterligere sats-
reduksjoner og tiltak for å gjøre det norske skattegrunnlaget mer robust. Det er videre vist til at 
Scheel	-utvalget 	arbeidet med disse problemstillingene.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	30	 	
 
Figur 	4.1 	Tidslinje for viktige endringer i skattesystemet 201	4-20	23	9 	
 	 
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I desember 2014 leverte Scheel	-utvalget sin rapport	 (NOU 2014:13)	 og anbefalte at selskapsskat-	
tesatsen skulle reduseres fra 27 til 20 pst. Regjeringens stortingsmelding for oppfølging av Scheel	-	
utvalget	 (Meld. St. 4 (2015	-2016))	 ble offentlig i september 2015. I meldingen anbefalte 	
 	
9 Tidslinjen er ikke uttømmende

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	31	 	
 
regjeringen at en i løpet av treårsperioden 2016	-2018 skulle redusere selskapsskattesatsen til 22 	
pst., og at ytterligere reduksjoner skulle vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. Da meldingen 
ble behandlet i Stortinget 	(Innst. 273 S (2015	-2016))	 ble det enighet om en reduksjon til 23 pst. 	
innen utgangen av 2018 og at ytterligere reduksjoner skulle vurderes i lys av utviklingen interna-
sjonalt, og spesielt våre naboland.	 	
Samtidig med meldingen kom regjeringens forslag til 	statsbudsjett	 for 2016	 (Prop. 1 LS (2015	-	
2016))	 der det 	ble 	foreslått at selskapsskatten skulle reduseres til 25 pst. fra 2016. Reduksjonene 	
til 24 pst. i 2017, 23 pst. i 2018 og 22 pst. i 2019 ble varslet i skatteproposisjonene på vanlig måte.	» 	
Vår gjennomgang fra 2019 viser at en nedtrapping av selskapsskatten ble varslet fra 2013 og fes-
tet seg som konsensus i løpet av 2014	-2015. En investor før denne perioden hadde grunn til å 	
anta 28 prosent selskapsskatt. Etter denne perioden ville investoren	 ha grunn til å anta 20	-23 	
prosent selskapsskatt fremover i tid. 	 	
4.2	 	Hovedtrekk i investeringsutviklingen 	i Norge	 	
4.2.1	 	Bruttoinvesteringer i Norge 	 	
For å få et inntrykk av skattesatsens betydning kan det være nyttig å se de lange linjene	 i investe-	
ringsutviklingen	. Figur 	4.2 viser 	brutto	investeringer i Norge 	siden år 2000	. De første årene var før 	
skattereformen 2006, som opphevet delingsmodellen. Scheel	-utvalget kom i 	altså	 2014 og inne-	
varslet nedtrappingen i selskapsskatten som deretter fulgte. 	 	
Figur 	4.2 	Bruttoinvesteringer	 i Norge	 i perioden 20	00-202	3, i 	2015	-priser (mill. kr	) 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	SSB	 tabell 	09189.	 	
 	
0	
100 000
200 000
300 000
400 000
500 000
600 000
700 000
800 000
900 000
1 000 000
1 100 000	
2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Bruttoinvestering i alt
Bruttoinvestering i fast realkapital
Bruttoinvestering i fast realkapital for Fastlands-Norge
Bruttoinvestering i fast realkapital for Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	32	 	
 
I Figur 	4.2 viser d	en øverste blå stiplede linjen 	bruttoinvesteringer 	i alt	 for 	hele 	den norske øko-	
nomien	. Dette 	omfatter fast realkapital pluss immateriell kapital.	 Den turkise stiplede linjen viser 	
bruttoinvesteringer	 i fast realkapital 	for hele økonom	ien. I begge disse linjene er 	petroleumssek-	
toren	 inkludert	, der investeringene har sammenheng med ekstraordinær lønnsomhet. Den oran-	
sje stiplede linjen viser investeringer i fast realkapital for fastlands	-Norge. Dette begrepet inklu-	
derer offentlig forvaltning, der investeringer ikke styres av lønnsomhetshensyn. D	en røde linjen 	
inneholder	 kun	 investeringer 	i fas	t realkapital for fastlandsøkonomien utenom offentlig sektor. 	 	
På aggregert nivå er det forholdsvis liten forskjell på investeringstrenden	 når vi ser på bruttoin-	
vesteringer i alt eller kun på investeringer i fast realkapital. Dette gjelder også når vi ser på inves-
teringer i fast realkapital	 med og uten offentlig forvaltning	, h	vor det	 heller ikke 	er 	stor forskjell 	
om vi tar med petroleum. Når vi skal se etter effekter av selskapsskatten, er det likevel mest na-
turlig å konsentrere seg om Fastlands	-Norge utenom offentlig forvaltning.	 	
Vi ser av figuren at 	fastlands	investeringene bygget seg opp til 2008, for deretter å gå betydelig 	
ned etter finanskrisen. 	Fra 2015	 startet en ny vekstperiode, som har fortsatt til i dag.	 Vekstperio-	
den fra 2015 er konsistent med hypotesen om at lavere selskapsskatt øker investeringene, men 
det er selvsagt helt uansvarlig å konkludere med selskapsskattens betydning på grunnlag av slike 
aggregerte tall. En mulig og ikke	-skatterelatert forklar	ing på veksten fra 2015 er at man etter noen 	
år kommer tilbake til årlig vekst om lag som i årene f	ør finanskrisen.	 	
I Figur 	4.3 ser vi nærmere på investeringer per kapitalart i fastlandsøkonomien. 	Bygg og (fabrikk)	 	
anlegg har i alle år vært den klart viktigste, og er den som i hovedsak driver investeringsutviklingen 
i fastlands	-Norge. 	Hvis det er betydelig effekt av selskapsskatten så bør den gjenfinnes i denne 	
kapitalarten.	 Vi ser av figuren at investeringer i bygg og anlegg har steget jevnt siden 2010, med 	
tendens til en 	utflating 	fra 2017 til 2023. 	Det tyder ikke på stor respons på selskapsskatten. Heller 	
ikke for de andre kapitalartene ser man tydelig respons fra 2014/15. 	Uten at det er tydelig i figu-	
ren, har det 	vært en økning i investeringer i kapitalarten FoU og immateriell kapital fra 2015. 	 	
Figur 	4.3 	Investeringer i viktige kapitalarter for fastland	et, i 2015	-priser (mill. kr)	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	SSB	 tabell 11189	. 	
 	
0	
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
450 000	
2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Bygg og anlegg
Maskiner og utstyr
FOU og annen immatriell realkapital
Transportmidler

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	33	 	
 	
4.2.2	 	Direkteinvesteringer inn og ut av Norge	 	
Et viktig spørsmål for kapitalbeskatning er om endringene har ført til lokalisering i Norge isteden-
for i utandet (den ekstensive marginen). Endringer i dette vil i tilfelle vise seg i utenlandske di-
rekteinvesteringer i Norge, og norske direkteinvesteringer	 i utlandet. 	Figur 	4.4 viser den historiske 	
utviklingen i direkteinvesteringer	 (i mill. kr.)	 fra 201	0 til 2023. 	 	
Figur 	4.4 	Direkteinvesteringer inn og ut av Norge 	i perioden 	201	0 – 202	3, i mill. kr	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på SSB tabell 	11325. 	 	
Merknad: 	Vi har definert direkteinvesteringer	 (inkl. omvurderinger	) som forskjell mellom 	årlige 	beholdningstall fra 	
SSB.	 	
Figur 	4.4 viser 	gjennomgående 	høyere investering ut av Norge enn inn til Norge 	i perioden 2013	-	
2017.	 Deretter har direkteinvesteringer inn og ut fulgt hverandre tett	 noen år, før investeringene 	
ut av Norge 	igjen 	har vært høyere i 2022 og 2023	. Et slikt bilde kan 	muligens	 antyde betinget 	
støtte 	i enkelte år 	til hypotesen om flere bedriftsetableringer som følge av skatteendringene, men 	
igjen er forholdet at det er mye annet som endret seg i perioden. For eksempel falt prisen på den 
norske valutaen, som gjør det mer attraktivt å investere direkte i Norge dersom	 investoren for-	
venter at valutaen vil ta seg opp	 igjen. 	Trenden i utenlandsinvesteringer gir bakgrunn for de øko-	
nometriske analysene, men ikke noe mer.	 	
4.3	 	Selskapenes	 investeringsplaner	 ifølge Norges Banks regionale 	
nettverk	 	
Norges Bank	s regionale nettverk har i mange år spurt selskaper i næringslivet om deres investe-	
ringsplaner fremover. Nettverket ble etablert i 	2002 for å innhente informasjon om konjunktur-	
utviklingen og for å øke forståelsen for drivkreftene i norsk økonomi. Informasjonen innhentes 
kvartalsvis ved at om lag 400 bedrifter på tvers av ulike næringer og steder i Norge blir spurt om 
de forventer å in	vestere mer de neste 12 månedene. 	(De blir også spurt om andre ting, blant 	
annet utsikter til produksjon, sysselsetting og ka	pasitetsutnytting).	 	
-100 000
-50 000	
 -	
 50 000
 100 000
 150 000
 200 000
 250 000
 300 000
 350 000
 400 000	
2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Norske investeringer i utlandet
Utenlandske investeringer i Norge

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	34	 	
 
Informasjonen foreligger som tall	serie	r, som	 tidligere hadde	 en skala som går fra 	–5 til +5	. Fra 	
2023 endret Norges Bank 	tidsseriene slik at de viser vekstrater i prosent	 og i den sammenheng 	
har 	banken	 beregnet 	historiske verdier for dataseriene 	fra tidligere år. 	Det er disse oppdaterte 	
vekstratene i prosent vi benytter oss av	 som en kilde til kvalitativ informasjon som kan antyde noe 	
om 	selskapsskattens	 betydning. 	 	
Figur 	4.5 viser 	forventet prosentvis endring i investeringer i inneværende år sammenlignet med i 	
fjor, for årene 2005	-2023. Vi ser at norske selskaper gjennom perioden forventet å øke investe-	
ringene sammenlignet med det foregående året, og at dette gjelder for samtlige ho	vednæringer. 	
Unntaksårene er finanskrisen i 2008	-2009 og det første året under Korona	-pandemien i 2020. 	
Industrien som helhet har noe høyere investeringsforventninger enn varehandel og tjenesteyting	. 	
Det henger nok sammen med at i	ndustri	en	 er mest kapitalintensiv av de tre	 og mest avhengig av 	
investeringer for å produsere mer	. 	
Figur 	4.5 	Forventet prosentvis endring i investeringer i inneværende år sammenlignet 
med i fjor, vektet årlig for 2005	-2023	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på Norges Bank regionale nettverk.	 	
Figur 	4.6 viser tilsvarende tallserie, men kun årene hvor selskapsskatten ble redusert (mørkeblå 	
stiplet linje). Basert på denne figuren	 kan en få inntrykk av	 en korrelasjon mellom selskapsskatten 	
og selskapenes investeringsplaner. 	 	
-15
-10
-5
0
5
10
15
20	
Alle næringer vektet sammen	 Industrien samlet	Varehandel	Tjenesteyting samlet

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	35	 	
 
Figur 	4.6 	Forventet prosentvis endring i investeringer i inneværende år sammenlignet 
med i fjor, vektet årlig for 2013	-2019	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på Norges Bank 	regionale nettverk.	 	
Figur 	4.7 illustrerer	 at 	mye mer enn selskapsskatten 	kan ha 	betydning. Den 	sammenstiller	 selska-	
penes investeringsplaner 	og	 utviklingen i oljeprisen	 siden finanskrisen	. Korrelasjonen ser ut til å 	
være høy.	 Alt i alt er det vanskelig å bruke tallene fra Norges Banks regionale nettverk til å konk-	
ludere om selskapsskattens betydning. 	 	
Figur 	4.7 	Forventet prosentvis endring i investeringer i inneværende år sammenlig-
net med i fjor og oljeprisen, 20	10	-20	22	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, investeringsplaner (venstre akse) basert på 	Norges Bank regionale nettverk (mørkeblå 	
linje)	 og oljeprisen basert på 	Energy Institute	 - Statistical Review of World Energy (2023	) (turkis linje). 	 	
 	
15
18
21
24
27
30	
-3
-2
-1
0
1
2
3
4
5
6
7	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	
Alle næringer	 Industrien samlet	Varehandel	
Tjenesteyting samlet	Selskapsskatt (prosent)	
0
20
40
60
80
100
120	
-12
-10
-8
-6
-4
-2
0
2
4
6
8	
2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Investeringsplaner i alle næringer	Oljeprisen (høyre akse)

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	36	 	
 	
4.4	 	Norske og nordiske skattesatser	 	
4.4.1	 	Nominelle skattesatser	 i Norge og Norden	 	
I kapittel 	6 vil vi sammenlikne investeringsutviklingen i Norge	 og 	andre nordiske land sett opp mot 	
endringer i selskapsskatten i perioden. 	Som bakgrunn viser vi først norske og nordiske selskaps-	
skattesatser. Deretter viser vi trender i investeringsutviklingen i de nordiske landene. 	Vi kommen-	
terer også kort hvor sammenliknbar næringsstrukturen i landene er.	 	
Figur 	4.8 viser selskapsskattesatsene i Norden i perioden 2010	-202	4. 	
Figur 	4.8 	Utviklingen i selskapsskatten for land i Norden	 i perioden 2010	-2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på OECD. 	 	
Vi ser fra figurene at i	 perioden Norge reduserte sine nominelle skattesatser,	 altså	 201	4-2019, s	å 	
holdt	 de andre nordiske landene	, med unntak av Danmark	, sine skattesatser 	stort sett 	i ro	. På den 	
annen side trappet Sverige ned sin sats i 2013 og Finland sin i 2014. 	Det er altså variasjon, men 	
rundt	 2013	-2014	 skjedde	 det 	noe i alle 	de nordiske landene 	unntatt Island.	 I dag 	ligger alle nor-	
diske land på 20	-22 prosent selskapsskatt. 	 	
4.4.2	 	Effektive skattesatser i Norge og Norden	 	
I kapittel 	2 introduserte vi begrepene 	marginal og gjennomsnittlig effektiv skatt, 	EMTR og EATR	 	
og viste hvordan selskapsskatten inngår	 i disse størrelsene	. For en rasjonell investor er det EMTR 	
og ev	entuelt	 EATR 	som betyr noe for investeringsbeslutningen. 	 	
For å finne ut mer om 	betydningen av EMTR og EATR	, kan det være nyttig å sammenlikne 	disse 	
størrelsene	 for ulike 	land. 	EMTR og EATR 	vil av	henge av 	investortype, kapitaltype og finansiering. 	
Det 	klart beste er derfor å sammenlikne EMTR og EATR for en konkret investor som investerer i 	
en konkret kapitaltype med en konkret finansieringsmiks. 	 	
Problemet med 	å sammenlikne hver investor, finansiering osv.	 er lett å se: Det blir en stor mengde 	
EATR	-er og EMTR	-er å 	holde styr på	, med et mylder av spesialresultater. Derfor har OECD og 	
andre utarbeidet 	gjennomsnittlige EATR	-er og EMTR	-er. Selv om disse ikke treffer en enkelt in-	
vestering helt godt, er tanken at gjennomsnittlige EATR	-er og EMTR	-er gir inntrykk av tendensen 	
i enkeltstørrelsene. 	 	
16
18
20
22
24
26
28
30	
2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Norge
Danmark
Sverige
Finland
Island

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	37	 	
 
Effektive gjennomsnittlige skattesatser (EATR)	 	
Figur 	4.9 viser	 effektive 	gjennomsnittlige 	skattesatser, beregnet av 	OECD	, for	 de nordiske landene	 	
i perioden 2017	-202	3. I 2022 ligger 	Norge høyest 	i Norden, men forskjellen ned til Sverige er bare 	
et par prosentpoeng. Island ligger noe lavere enn dette igjen. 	 	
Slik OECD beregner tallene er EATR i Norge noe lavere i 2019 og 2020 enn årene før og etter. 	Vi 	
kan ikke se at det skjedde endringer i skattesystemet som skulle tilsi det. Utslaget for 2019 og 
2020 kan tyde på at 	OECDs 	beregning 	følger en 	standardisert	 metode på tvers av land som kan gi 	
uheldige utslag for enkeltland og enkeltår	. 	
Figur 	4.9 	Effektive gjennomsnittlige skattesatser i Norden 2017	–202	3, OECD	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på OECD	. Tallserien	 til OECD	 går ikke lenger tilbake i tid enn 2017.	 	
Effektive marginale skattesatser (EMTR)	 	
Figur 	4.10	 gir	 OECDs oversikt over 	effektive marginale skattesatser i de nordiske landene. 	 	
Figur 	4.10	 	Effektive marginale skattesatser i Norden 2017	–202	3, OECD	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på OECD	. Ttallserien 	til OECD 	går ikke lenger tilbake i tid enn 2017.	 	
Merknad: 	 Vi har 	beregnet 	samlet 	gjennomsnittlig marginal skattesats	 (EMTR) 	uten 	komponenten 	IKT (	«acquired 	
software	»). Finansdepartementet 	har påpekt at det 	trolig er en	 feilrapportering til OECD når det gjelder 	
avskrivningssatsen 	til IKT	 for Norge. 	 	 	
17
18
19
20
21
22
23	
2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Norge
Danmark
Finland
Sverige
Island	
6
8
10
12
14
16
18
20
22
24	
2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Norge
Danmark
Sverige
Finland
Island

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	38	 	
 
Etter å ha korrigert en feil i databasen ligger den 	effektive marginale skattesatsen for Norge på 	
nivå med den gjennomsnittlige, noe som 	stemmer med vår kunnskap om det norske skattesyste-	
met. 	I de andre landene er den marginale satsen en del lavere enn den gjennomsnittlige. 	Vi kjen-	
ner ikke grunnen til det	. 	
Vi 	tar med at 	ZEW (	Leibniz Centre for European Economic Research	) også utarbeider effektive 	
skattesatser	. ZEW 	beregner litt andre tall enn OECD	 for de fleste nordiske landene, jf	r. Figur 	4.10	. 	
ZEW har Norge og Finland høyere enn Danmark og Sverige. 	ZEW 	oppgir forutsetninger som 	er 	
gjort bakom beregningene, og flere er 	nokså stiliserte, som at alle kapitalarter vektes likt	. Det vet 	
vi langt fra er riktig, jf. diskusjonen i delkapittel 	4.2	. 	
Alt i alt svekker de tilsynelatende tilfeldige endringene i effektive skattesatser over tid, og de til 
dels betydelige forskjellene mellom troverdige kilder, sammen med de stiliserte forutsetningene, 
tiltroen til at aggregerte EATR og EMTR fanger opp inves	teringsinsentiver på en god måte.	 	
Figur 	4.11	 	Effektive marginale skattesatser i Norden 20	13	 – 2021, ZEW	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	ZEW (Leibniz Centre for European Economic Research). 	ZEW har ikke beregnet ef-	
fektive skattesatser for Island. 	ZEWs tallserie strekker seg tilbake til 2005, men vi viser kun 	tall fra 2013 da 	
dette er	 startåret for vår analyseperiode i kapittel 6	, ZEW har ikke publisert satser etter 2021. 	 	
4.5	 	Bruttoinvesteringer og næringsstruktur i Norden	 	
4.5.1	 	Bruttoinvesteringer i Norden	 	
Tilsvarende som i delkapittel 	4.2.1	 ser vi her på bruttoinvesteringer i Norden for å få et inntrykk 	
av skattesatsens betydning.	 Figur 	4.12	 viser 	bruttoinvesteringer i Norden i 2000	-2022 i faste pri-	
ser i milliarder 2022	-euro.	 Vi ser 	en tydelig positiv trend for samtlige nordiske land. 	Sverige har	 	
dobler sine bruttoinvesteringer målt i faste priser	 fra 65 	milliarder i 2000 	til 1	28	 milli	arder	 i 2022. 	
Norge 	og Island 	øker 	sine bruttoinvesteringer i faste priser 	med om lag 75 prosent	. Danmark har 	
en	 mer	 moderat vekst	 på rundt 60 prosent, 	mens	 Finland har 	den svakeste veksten, 	på 40 pro-	
sent	. 	
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Finland
Norge
Danmark
Sverige

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	39	 	
 
Figur 	4.12	 	Bruttoinvesteringer	 i alt,	 i Norden i 2000	-2022 i faste priser (	2022	-euro 	mrd.	) 
 	 
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra Eurostat tabell 	nama_10_a64_p5	 og o	mregnet til faste 2022	-euro 	(mrd.) 	
basert på valutakurser fra Eurostat. 	 	
Figur 	4.13	 viser 	det samme bildet for perioden fra 2013	-2021, som er vinduet for den økonomet-	
riske undersøkelsen i kapittel 	6. I Figur 	4.13	 er tallene indeksert 	til 	1 i 2013. 	Her kommer det 	
tydeligere frem 	hvordan 	utviklingen i bruttoinvesteringer har vært	 for de nordiske landene i pe-	
rioden som selskapsskatten i Norge ble redusert. 	Fra 2013	-20	21 har Norge hatt den svakeste 	ut-	
viklingen	, på fem prosent 	akkumulert	 vekst	 (se også 	Figur 	4.2). Finland har også hatt svak utvikling	, 	
mens i Danmark og Sverige har investeringene økt med hhv. 50 og 38 prosent siden 2013. Aller 
best er utviklingen på Island. 	Merk at 2021 er et dårlig måleår for Norge, investeringene var høy-	
ere både i 2020 og 2022 (	Figur 	4.12	). Fra 2013 til 2022 har Norge hatt en akkumulert vekst på 	14 	
prosent	, m	en også de andre landene ville hatt	 en	 høyere vekst om 2022 var måleåret. 	 	
Figur 	4.13	 	Bruttoinvesteringer i Norden i 20	13	-202	1 i faste priser (	2013	 som bas	isår) 	
 	 
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på Eurostat	 tabell 	nama_10_a64_p5	. Vi	 har 	normert 201	3 = 1	. 	 	
 -
 20
 40
 60
 80
 100
 120
 140	
2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Sverige
Norge
Danmark
Finland
Island	
1,91 
1,50 
1,38 
1,16 
1,05 	
 0,8
 1,0
 1,2
 1,4
 1,6
 1,8
 2,0	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Island
Danmark
Sverige
Finland
Norge

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	40	 	
 	
4.5.2	 	Næringsstrukturen i Norge og Norden	 	
Når vi i kapittel 	6 skal sammenlikne norske og nordiske investeringer, er det et poeng at økono-	
miene er sammenliknbare. I praksis betyr det at næringsstrukturen bør være sammenliknbar. I 
dette delkapittelet undersøker vi kort hvor sammenliknbar næringsstrukturen er.	 Vi har gjort en 	
tilsvarende 	sammenligning av næringsstrukturen 	for	 samtlige europeiske OECD	-land, som med-	
førte at kun Norden 	gjenstod	 som sammenligningsgrunnlag	 (se 	delkapittel 	B.1	 i vedlegg 	B). 	
Figur 	4.14	 viser næringsstrukturen i Norge i 2021. De mørkeblå søylene er næringenes andeler av 	
BNP (i prosent) for Norge 	totalt,	 mens de turkise søylene er næringens andeler 	uten petroleum 	
og bergverk	.10 Vi ser at petroleum	- og bergverksnæringene er den største kategorien og utgjorde 	
om lag en fjerdedel av samlet bruttonasjonalprodukt for Norge. 	Når petroleum og bergverk fjer-	
nes så øker de andre næringenes andel. «Ikke	-markedsrettede tjenester» blir den største.	 	
Figur 	4.14	 	Næringsstrukturen i Norge i 2021	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra Eurostat. Mørkeblå søyler er næringenes andeler av BNP i prosent for 
Norge 	totalt 	og turkise søyler er næringens andeler 	uten petroleum og bergverk	. 	
Figur 	4.15	 viser næringsstrukturen i Norden i 2021. Når vi utelater petroleum	- og bergverksnæ-	
ringer fra Norge ser vi at fordelingen mellom hovedkategoriene er forholdsvis lik mellom de nor-
diske landene.	 Norge har noe mindre tradisjonell industri, og noe mer ikke	-markedsrettede tje-	
nester enn de andre.	11 Vi diskuterer forskjellene mellom næringsstrukturen 	i de nordiske landene 	
mer utførlig i 	delkapittel 	B.1	 i vedlegg 	B, der 	tar vi også for oss samtlige europeiske OECD	-land. 	 	
 	
10 I statistikken er 	den lille bergverksnæringen slått sammen med den store 	petroleumsnæringen	. 	
11 Disse forskjellene er lett å tolke som sekundærvirkninger av den norske oljerikdommen, som gjør det mindre nød-
vendig med eksportrettet industri, og mer av arbeidskraften kan rettes mot skjermede tjenester. 	 	
6%	
26%	
4%	
2%	
6%	
23%	
21%	
13%	
7%	
0%	
6%	
3%	
8%	
31%	
28%	
18%	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	35%	
Annet ressursbasert	
Petroleum og bergverk	
Tradisjonell industri
Teknologi industri	
Bygg og anlegg	
Ikke-markedsrettede tjenester
Andre markedsrettede tjenester	
Kunskapsintensive forretningsmessige tjenester	
1
2
3
4
5
6
7
8	
Norge (totalt)	Norge (uten petroleum og bergverk)

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	41	 	
 
Figur 	4.15	 	Næringsstruktur	en 	i de nordiske landene 	i 2021	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse 	basert på data fra Eurostat	. Næringenes andeler av BNP på y	-aksen.	 	
Merknad:	 Tall for Danmark er f	ra 2020	 (2021 ikke tilgjengelig)	. 	
 	
4%	6%	10%	6%	7%	5%	0%	0%	
0%	
26%	
0%	1%	6%	7%	7%	
6%	
8%	6%	4%	
7%	2%	
2%	
3%	7%	
11%	
10%	9%	
4%	
6%	8%	
17%	
15%	16%	
13%	
18%	
21%	
24%	
24%	25%	
23%	
31%	23%	
34%	31%	31%	
21%	
28%	29%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Danmark
(2020)	
Finland	Island	Norge
(totalt)	
Norge (uten
petroleum
og bergverk)	
Sverige	
Andre markedsrettedetjenester
Ikke-markedsrettedetjenester
Kunskapsintensiveforretningsmessige tjenester
Tradisjonell industri
Teknologi industri
Bygg og anlegg
Petroleum og bergverk
Annet ressursbasert

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	42	 	
 	
5	 	Økonometrisk analyse på norske 
data	 	
I dette kapitlet 	presenterer	 vi den 	første	 av våre to hovedanalyser, er en økonometrisk analyse 	
på	 norske 	mikro	data	 på foretaks	nivå	. For	 å identifisere effekten av selskapsskatten på 	brutto	in-	
vesteringer 	sammenligner	 vi 	investeringer over tid i norske 	foretak 	som 	i ulik	 grad er berørt av	 	
skattereduksjonen. 	Som forberedelse drøfter vi i	 delkapittel 	5.1	 særlig hvordan teori for ønsket 	
kapitalmengde kan oversettes til 	empiriske hypoteser om årlige investeringer.	 I delkapittel 	5.2	 	
diskuterer vi 	andre 	empiriske utfordringer knyttet til å 	identifisere 	en 	sammenheng	 mellom in-	
vestering og 	selskapsskatt	. Det finnes flere 	kilder til variasjon i eksponering som potensielt kan 	
utnyttes til å identifisere effekten	. I delkapittel 	5.3	 går vi gjennom de tre mest 	lovende 	av disse 	
identifikasjonsstrategie	ne.	 	
Videre	 beskriver vi 	i delkapittel 	5.4	 NFS’ foretaksdatabase. 	I delkapittel 	5.5	 presenterer beskri-	
vende 	statistikk for utvalget av foretak 	basert på våre tre identifikasjonsstrategier. 	Deretter pre-	
senterer vi 	i delkapittel 	5.6	 resultatene	, som gjennomgår ulike 	robusthetssjekker	 med alternative 	
definisjoner på identifikasjonsstrategiene	 i 5.7	. Vi avslutter kapitlet 	med en kort diskusjon 	i 5.8	 	
om ulike 	forhold som gjør at vi er tilbakeholdne med å trekke 	for 	sterke konklusjoner	. 	
5.1	 	Fra teori til empiri	 	
Vi bygger videre på den teoretisk	e analysen og hypotesene	 i kapittel 	2. Hypotesene er i kortform	 	
• 	Norsk	e personligeide selskaper	 har ikke motiv til å endre investeringene særlig når selskaps-	
katten går ned. Utenlandske selskaper kan ha motiv til å 	endre investeringene	. 	
• 	I gjennomsnitt over selskapsmassen vil egenkapitalfinansierte selskaper 	øke investeringene 	i 	
forhold til	 gjeldsfinansierte selskaper.	 	
• 	Selskaper som ikke 	er i skatteposis	jon og ikke har utsikter til det i nærmeste fremtid, 	har 	
ikke motiv til å endre investeringene særlig.	 	
I teoretiske fremstillinger er det vanlig å se bort fra 	at investeringer tar tid	. Realinvesteringer 	- 	
kjøp av nye bygninger, maskiner og annet produksjonsutstyr 	- er 	i praksis tidkrevende. 	Investe-	
ringsnivået til en bedrift i ett enkelt år 	er da 	avhengig av hvordan den nåværende kapitalmengden 	
til bedriften avviker fra ønsket kapitalmengde. Den ønskede kapitalmengden, sett fra periode 	t, 	
��∗, er igjen avhengig av hvilke skatterater, avskrivingsregler og priser bedriftseierene 	forventer	 i 	
fremtiden.	12 Dersom kapitalmengden ved inngangen til år 	t, ��, er lavere enn den kapitalmeng-	
den eierne ønsker, gitt forventningene de har om fremtiden, vil bedriften investere i ny kapital: 
Dersom 	��< ��∗ ⟹	��∗=	��+1−	��>	0.13 I en friksjonsfri verden der bedriftene kostnadsfritt 	
og momentant kan justere kapitalmengden, vil investeringene tilpasses slik at 	��=	��∗ for alle 	t. 	
Den virkelige verden har friksjoner.	 En friksjon er at det som oftest krever ressurser å aktivt jus-	
tere kapitalmengden fra en periode til en annen.	 Med kapitaljusteringskostnader	 vil ikke 	
 	
12 Av praktiske årsaker skrives kapital med liten k (	��) i dette kapittelet. Stor K er reservert for begrepet kontrollbedrift.	 	
13 Her ignorerer vi depresisering av kapital.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	43	 	
 
bedriftene investere til kapitalbeholdningen er lik den de ville ønsket i en friksjonsfri verden. I 
tillegg, dersom justeringskostnadene er konvekse innenfor en periode, vil bedriftene ønske å øke 
(eller redusere) kapitalmengden gradvis. Dersom bedriftsei	erne får positiv informasjon ved inng-	
angen til periode 	t, for eksempel nyheter som gjør at de forventer lavere skatt, høyere priser på 	
produktene de selger, eller lavere pris på innsatsfaktorer, er det rimelig å forvente at ønsket ka-
pitalbeholdning sprette	r opp, men at bedriftene bare fyller deler av kapitalgapet 	��∗−	�� det på-	
følgende året. 	 	
Formålet med denne rapporten er 	som kjent 	å estimere effekten av en gradvis reduksjon i sel-	
skaps	-skatteraten fra 28 prosent i 2014 til 22 prosent i 2019. Det er rimelig å anta at Scheel	-	
utvalgets anbefaling om redusert selskapskatt gjorde at bedriftseierne revurderte og reduserte 
sine anslag på fr	emtidens selskapskatt. Ifølge teorien over vil et lavere anslag på selskapsskatten, 	
om vi antar at 	alt annet er likt	, øke bedriftenes ønskede kapitalmengde, som igjen vil gi økte in-	
vesteringer. Hvor mye investeringene øker år for år avhenger blant annet av hvor store og kon-
vekse kapitaljusteringskostnadene er. 	 	
Det er som oftest urealistisk å anta at alt annet er likt. Det er derimot rimelig å anta at bedriftsei-
ere ofte får ny informasjon som gjør at de oppdaterer sine anslag på lønnsomheten til nyinveste-
ringer. Det faktum at vi ikke har et eksperiment der vi kan	 endre skattesatsen samtidig som vi 	
holder alle andre forhold som påvirker antatt lønnsomhet konstant, gjør det vanskelig å empirisk 
identifisere effekten av lavere selskapsskatt. Disse utfordringene gjennomgår vi grundig i neste 
del	kapittel. 	 	
5.2	 	Empirisk analyse av selskapsskatt og 	brutto	investeringer	 	
I teorien finner vi den kausale effekten av en reduksjon i selskapsskatten ved å 	partiellderivere 	��∗ 	
med hensyn på	 1−	�������=	������� 14. Deretter bruker vi det vi vet om justeringskostnadene for å anslå 	
hvordan en liten økning i	 ������� endrer investeringer i denne perioden. Problemet er at både ønsket 	
kapitalmengde og justeringskostnader er uobserverbare størrelser for analytikere som står uten-
for bedriftene og ønsker å finne ut hvordan skatt påvirker investeringer. Det vi 	observerer i data 	
er hvordan selskapsskatteraten og kapitalbeholdningen til bedriftene endrer seg over tid, og 
eventuelt på tvers av ulike typer bedrifter. Det er utfordrende å estimere en kausaleffekt fra sel-
skapsskatt til investeringer basert på denne in	formasjonen. 	 	
Anta at selskapsskatten 	������� blir redusert fra 	������� (28 prosent) til 	������� (22 prosent), og vi bruker obser-	
verte endringer i kapitalbeholdning for å estimere effekten av skattereduksjonen på investeringer 
i et (eller flere) år.	 For en bedrift 	i er kausaleffekten av denne skattereduksjonen definert som 	
forskjellen i investeringer bedriften ville hatt med og uten en skattereduksjon, alt annet likt. For 
veldig små endringer i skatteraten er dette den empiriske motsatsen til den partiellderiverte a	v 	
investeringsfunksjonen.	 La 	�∗(������;Ω) representere optimalt investeringsnivå i bedrift 	i som en 	
funksjon av anslag på relevante skattesatser	 (������), priser og andre parametere	 (Ω) som bestemmer 	
lønnsomheten til investeringer (alt som er med på å bestemme ønsket kapitalmengde. I den em-
piriske litteraturen om kausal inferens, blir denne funksjonen ofte omtalt som 	«potential out-	
come function	». Her er det potensielle utfallet vi er interessert i investeringer, og funksjonen viser 	
 	
14 Selskapsskattesatsen 	������� og skattefaktoren 	������ er begreper fra	 i kapittel 	2.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	44	 	
 
hvilke investeringer en profittmaksimerende bedrift ville valgt for ulike skatterater, gitt (forvent-
ningen) til alle andre relevante parametere representert ved 	Ω.15 	
Kausaleffekten av skattereduksjon	en	 fra 	������� (28 prosent) til 	������� (22 prosent) er for bedrift 	i gitt ved:	 	
 �������=	�∗(�������;Ω)−	�∗(�������;Ω). 	
Det grunnleggende problemet i kausal analyse er at det er umulig å observere individuelle effek-
ter av tiltak i data. Det er umulig å observere 	�������irekte i data, siden en av størrelsene på hø	yreside	n 	
av ligningen ovenfor er kontrafaktisk; ingen bedrifter kan ha både høy og lav selskapskatt samtidig. 
Det er imidlertid ofte mulig å sammenligne gjennomsnittlige investeringer i ulike bedrifter, der 
noen bedrifter har, eller har hatt, høy skatt 	�������, mens andre har, eller har hatt, en lavere skatt 	�������. 	
Ved å sammenligne gjennomsnittlige investeringer i grupper som har eller har hatt ulike skatte-
rater kan man, gitt visse antagelser, lære noe om den gjennomsnittlige investering	seffekten av å 	
redusere selskapskatten. 	 	
For at en slik sammenlikning skal gi et troverdig estimat av den gjennomsnittlige investeringsef-
fekten av en reduksjon i selskapsskatten må vi anta at de to gruppene er like med hensyn til alle 
andre faktorer som har betydning for investeringer; gruppene m	å i forventning ha samme 	Ω. 	
Dersom vi randomiserer en skattereduksjon fra 	������� til 	������� i en tilstrekkelig stor populasjon av be-	
drifter vil det opplagt være tilfelle. Med tilfeldige skattereduksjoner vil store talls lov sikre at de 
som får lavere skatt i gjennomsnitt har samme 	Ω som de som beholder den høye skatten. 	 	
Skatter blir sjelden fordelt tilfeldig til bedrifter, og i det konkrete tilfellet vi studerer, der skatten 
ble senket fra 28 til 22 prosent, er problemet at 	alle	 bedrifter som plikter å betale selskapskatt, 	
får akkurat det samme fallet i skatteraten. Da er det vanskelig å finne en troverdig kontrollgruppe 
å sammenligne med. 	 	
Én mulighet er å bruke tidsvariasjonen i skatteraten.	 Vi kan sammenligne investeringer før og 	
etter skattereduksjonen ble annonsert/initiert. En nødvendig betingelse for at denne sammenlig-
ningen skal måle 	den kausale effekten	 av skattereduksjonen på investeringer er at alle andre fak-	
torer som har en betydning for ønsket kapitalbeholdning og justeringskostnader som vi ikke ob-
serverer og kan kontrollere for	, forblir uendret over den samme tidsperioden. Det er en veldig 	
sterk antagelse.	16 	
En annen mulighet, som krever svakere antagelser for å identifisere effekten av skattereduksjon, 
er å sammenligne utviklingen i investeringer før og etter fallet i selskapskatt mellom grupper av 
bedrifter som i ulik grad er eksponert for skattereduksjonen.	 Selv om alle selskap som plikter å 	
betale selskapsskatt fikk det samme 	formelle	 fallet i selskapsskatten, kan det likevel være mulig å 	
finne noen typer bedrifter der skattereduksjonen hadde mindre reell betydning. 	 	
I analysen under argumenterer vi for at det er tre ulike grupper av bedrifter som er potensielt 
mindre berørt av lavere selskapsskatt enn andre. For å illustrere hvordan dette kan utnyttes til å 
identifisere kausale effekter av selskapsskatten på investeri	nger, antar vi først at det i populasjo-	
nen av norske bedrifter finnes noen som er fullt ut eksponert for selskapsskatten, vi kaller dem T	-	
 	
15 Ω inneholder anslag på forventede priser, avstanden mellom faktisk kapitalmengde og ønsket kapitalmengde, para-
metre som styrer justeringskostnader etc.	 	
16 Dette er en nødvendig betingelse. I tillegg må vi anta at det ikke har skjedd justeringer i gjennomsnittlig 	�∗ lengre 	
tilbake i tid som gir seg utslag i en investeringstrend når vi 	går inn i	 det tidsvinduet vi bruker for å estimere effekten 	
av skattereduksjonen.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	45	 	
 
bedrifter. En annen gruppe antar vi er mindre grad eksponert for selskapskatt: K	-bedrifter. En 	
måte å anslå om reduksjonen i selskapsskatten hadde en innvirkning på investeringer er å sam-
menligne endringen i gjennomsnittlige investeringer før og etter refo	rmen for T	- og K	-bedrifter. 	 	
En 	forskjell	-i-forskjeller	-analyse (DiD	-analyse) kan gi et konsistent estimat 	på	 effekten av refor-	
men selv om det er underliggende tidstrender i investeringer, og selv om det skjer andre forand-
ringer i økonomien som påvirker bedrifters ønskede kapitalbeholdning. Det vi må anta for å iden-
tifisere den kausale effekten av skattereformen,	 er at T	-bedrifter, i gjennomsnitt, ville hatt samme 	
endring i investeringer som K	-bedrifter 	dersom skattereduksjonen ikke	 hadde blitt gjennomført. 	
Den identifiserende forutsetningen er med andre ord at T	- og K	-bedrifter ville hatt felles tidstrend 	
i fravæ	r av skattereduksjonen.	 	
Det er ikke mulig å teste forutsetningen om 	«felles tidstrend	» ved hjelp av data. Men for å under-	
søke hvor plausibel forutsetningen er	, kan vi sammenlikne utviklingen i utfallsvariabelen	 investe-	
ringer i produksjonskapital i T	- og K	-bedrifter i perioden før reformen ble implementert. En slik 	
sammenligning fordrer selvsagt at vi har flere år (eller andre tidsenheter) med observasjoner i 
pre	-reformperioden. Dersom pre	-trendene er like, tolkes	 det som en indikasjon på at den identi-	
fiserende forutsetningen om at	 K-bedriftene fanger opp den kontrafaktiske tidstrenden til T	-be-	
driftene er gyldig. 	 	
Denne typen reform	- eller tiltaks	-analyser gir oss et såkalt 	«redusert form	» estimat. Dersom den 	
identifiserende antagelsen om samme tidstrend uten reform holder, vil DiD	-estimatoren gi et 	
konsistent estimat på hvor mye reformen i gjennomsnitt endret investeringer i T	-bedrifter sam-	
menlignet med K	-bedrifter. Det kan være nyttig inf	ormasjon, men som oftest er vi interessert i 	
en mer strukturell parameter, for eksempel elastisiteten til investeringer med hensyn på selskaps-
skatten. For å komme dit må vi gjøre t	illeggsforutsetninger. 	 	
Dersom vi antar at T	-bedriftene er 100 prosent eksponert for selskapsskatt og dermed får en 6 	
prosentpoeng eller 21 prosent reduksjon i selskapsskatten samtidig som vi vet at K	-bedriftene 	
ikke betaler selskapsskatt i det hele tatt, og derfor er uberørt av 	reformen kan vi bruke DiD	-esti-	
matet for å finne den strukturelle elastisiteten vi er ute etter. Dersom DiD	-estimatet viser en 10 	
prosent økning i investeringene i T	-bedrifter sammenlignet med K	-bedrifter betyr det en investe-	
ringelastisitet med hensyn til s	elskapsskatten på i underkant av 0.5.	17 	
I dette tenkte tilfellet antok vi at K	-bedriftene er totalt uberørt av skattereduksjonen. I de konk-	
rete tilfellene vi analyserer nedenfor vil ikke det være tilfellet. Det eneste vi kan si er at det er 
gode grunner for å anta at K	-bedrifter er mindre berør	t av selskapskatten enn T	-bedrifter. Vi 	
antar at skattereduksjonen i K	-bedrifter er et sted mellom og 22 prosent. I så fall vil elastisitets-	
estimatet over 	- der vi antok at K	-bedriftene er uberørt av skatteendringen 	- gi en nedre grense 	
for størrelsen 	på skatteelastisiteten.	18 	
Vi utnytter det faktum at vi har mange år med data tilgjengelig og estimerer en fleksibel modell 
der vi velger et basisår like før skattereduksjonen kom og estimerer en modell som gir en DiD	-	
koeffisient for hvert enkelt år før og etter reformen:	 	
(5.1)	 	���=	��+	�������+	∑	����+	��������������+	���,	�≠2013	 	
 	17 Rent teknisk vil vi i dette tilfelle bruke skattereformen for å instrumentere for de effektive skattesatsene til bedrif-
tene. For å få elastisiteter direkte kan vi log	-transformere investeringer og skattesatser.	 	18 Dersom K	-bedrifter er halvparten så eksponert for skatt 	- og skatteendringer 	- som T	-bedrifter, vil 	en redusert form	 	
estimat på 6% gi en elastisitet på rundt 1.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	46	 	
 
der 	�� er en indikatorvariabel som tar verdien 1 dersom bedrift 	i er en T	-bedrift. 	�� er en tidsfast 	
effekt som kontrollerer for felles utvikling i investeringer mellom T	- og K	-bedrifter over tid, mens 	
������� er en bedrift	sfast effekt som fanger opp tidsfaste kjennetegn ved 	foretak	 og i praksis gjør at vi 	
studerer endringer i investeringer innad i samme 	foretak	.19 Z er observerbare tidsvarierende kon-	
troller. 	Ved å inkludere bedrift	sfaste effekter	 sikrer vi at resultatene ikke drives av endring i sam-	
mensetningen av bedrifter i gruppen av T	- og K	-bedrifter over tid (ved entry og exit). 	��,�=	
2007	,…,2020	, er koeffisientene av interesse som fanger opp veksten i investeringer bakover og 	
fremover i tid fra 2013 i T	- relativt til K	-bedrifter.	 	
Med denne spesifikasjonen vil en effekt av skattereduksjonen vise seg ved at 	�� er positiv i perio-	
den etter at skattereduksjonen ble gjennomført, altså fra 2014 og utover. Dersom skatten er 
viktig for investeringer vil vi også forvente at 	�� øker over tid, både fordi skattereduksjonen	 øker 	
frem til 2019 og ved at det kan ta tid å innfase nye investeringer. Som sagt er forutsetningen for 
at vi kan tolke 	�� for 	t>2013	 som effekter av skattereduksjonen 	er at T	- og K	-bedrifter ville hatt 	
samme utvikling i investeringer dersom skatten ikke hadde endret seg. Med spesifikasjonen oven-
for, med årlige DiD estimater, vil lik pretrend innebære at 	�� ikke er signifikant forskjellig fra null 	
i årene før 2013. 	 	
5.3	 	Tre 	alternative identifikasjonsstrategier	 	
Følgende	 tre	 kilder til variasjon fremstår som mest lovende	 identifikasjonsstrategier:	 	
A. Skatteposisjon	 	
B. Nasjonale og multinasjonale selskaper	 	
C. Tilgang på 	gjeldsfinansiering	 	
5.3.1	 	Skatteposisjon	 (Identifikasjonsstrategi 	A)	 	
Bedrifter som ikke er i skatteposisjon, og som ikke forventer å komme i skatteposisjon i nærmeste 
fremtid, har 	- i den grad selskapsskatten er viktig for investeringer 	- mindre incentiver til å øke 	
investeringene sine som følge av lavere selskapsskattesats	, enn bedrifter som er i skatteposisjon. 	
En faktor som avgjør om inntektene generert fra nye investeringer er skattepliktige, er størrelsen 
på akkumulerte fremførbare underskudd. 	 	
I data fra skattemeldingen observerer vi om en bedrift går med underskudd eller ikke, og vi kan 
også observere udekket underskudd, som dermed kan fremføres mot alminnelig inntekt i senere 
inntektsår. Vi definerer en bedrift som eksponert for selkapsskatter	eduksjonen (T	-bedrift) der-	
som den er i skatteposisjon i de tre årene før reduksjonene i selskapsskatt startet i 2014. En be-
drift er definert som mindre eksponert (K	-bedrift) dersom den har fremførbart overskudd som 	
gjør at den ikke er i skatteposisjon 	i mi	nst ett av årene fra 2011	 til og med 2013. Etter å ha grup-	
pert bedrifter etter hvorvidt de er i skatteposisjon, sammenlikner vi endringer i investeringsnivå 
før og etter skatteendringene i de to gruppene av bedrifter. Forskjellen i investeringer gir kausal-
effekten av skatt på inve	steringer dersom investeringene i de bedriftene som har store fremfør-	
bare underskudd gir et godt anslag på den kontrafaktiske utviklingen i investeringer i bedrifter 
som er i skatteposisjon. 	 	
 	
19 Vi kunne kalt effekten en foretaksfast effekt, men bedriftsfast er innarbeidet.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	47	 	
 	
5.3.2	 	Nasjonale og multinasjonale selskaper	 (Identifikasjonsstrategi 	B) 	 	
En liknende kilde til variasjon i den reelle selskaps	skatten kan komme fra muligheten til å flytte 	
inntekter og gjeld til jurisdiksjoner med lavere skatt. Her er det en forskjell på nasjonale og mul-
tinasjonale selskap ved at sistnevnte kan flytte overskudd eller finanskostnader mellom lande-
grenser. De vil da 	kunne tilpasse seg slik at de betaler mindre skatt i land med høye skattesatser. 	
Det er også andre forskjeller mellom nasjonale og multinasjonale selskaper 	– eierne står overfor 	
ulike skattesatser på pe	rsonhånd, som gjør at de kan vurdere 	lønnsomheten av en investering i 	
Norge forskjellig; og 	multinasjonale selskaper kan stå overfor et større investeringsunivers enn 	
nasjonale.	 Dette innebærer at 	mul	tinasjonale	 selskaper sannsynligvis vil være mer berørt av en 	
skattereduksjon enn 	nasjonale	 selskaper. Dersom vi i perioden der selskapsskatten blir redusert 	
finner en høyere investeringstakt i nasjonale bedrifter enn i multinasjonale bedrifter, er det en 
indikasjon på at skattereduksjonen har ført til økte rea	linvesteringer. 	 	
Vi definerer et foretak som eksponert for selskapsskattereduksjonene (T	-bedrift) dersom det er 	
del av et nasjonalt konsern med minst 20 millioner NOK i samlet driftsinntekt i 2013. Et selskap 
er definert som mindre eksponert (K	-bedrift) dersom det er del a	v et multinasjonalt konsern ved 	
inngangen til 2013. Vi utnytter forskjellen i eksponeringen for skatteendringer mellom T	- og K	-	
selskaper til å identifisere effekten av skatteendringen på investeringer for nasjonale selskaper. 
Dette er under en antakelse om	 at tidstrenden i investeringer blant multinasjonale selskaper 	
fanger opp den kontrafaktiske tidstrenden i investeringer for nasjonale selskaper i fravær av skat-
teendringen. Analysen implementeres ved å sammenlikne investeringstilbøyelighet før og etter 
en	dringer i selskapsskatten i en DiD analyse som beskrevet i 	del	kapittel	 5.2	. 	
5.3.3	 	Tilgang på gjeldsfinansiering	 (Identifikasjonsstrategi 	C)	 	
I kapittel 	2 på	pekte vi	 at selskapsskatten ikke 	nødvendigvis 	er nøytral overfor valg av finansie-	
ringsmetode for investeringer. 	Scheel	-utvalget (NOU 2014:13) 	og andre har sagt det samme. 	
Mens finanskostnader tilknyttet investeringer kan trekkes fra selskapsskattegrunnlaget, kan ikke 
normalavkastning for egenkapitalfinansiering trekkes fra før eventuelt på eiers hånd (gjennom 
skjermingsfradraget). Dette innebærer, potensielt, at selskapsska	tten påvirker investeringsincen-	
tiver i større grad for selskaper som egenkapitalfinansierer investeringer enn for selskaper som 
gjeldsfinansierer investeringer. Ikke	-nøytraliteten vil i størst grad	 gjelde selskaper som ikke har 	
personlig eier (stiftelser), men kan også ha betydning for utenlandskeide selskaper og selskaper 
med norske eiere som ikke akter å ta ut eierinntekt i overskuelig fremtid. 	 	
Fra regnskapsdata (næringsoppgave 2) klassifiserer vi bedrifter etter grad av gjeldsfinansiering av 
investeringer. Vi definerer en bedrift som eksponert for skatteendringene (T	-bedrift) dersom det 	
har en gjeld	-til-egenkapital	-ratio på mindre enn 0	,4 i hvert av årene 2011	-2013. En bedrift	 er de-	
finer	t som mindre eksponert (K	-bedrift) 	ved	 en gjeld	-til-egenkapital	-ratio på mer enn 0	,4. 	 	
Deretter sammenlikner vi utviklingen i investeringer over tid mellom T	- og K	-bedrifter, før og etter 	
skattereduksjonene som startet i 2014. Forskjellen i utviklingen i investeringer før og etter skat-
teendringen gir oss et estimat på effekten av skattereduk	sjon på investeringer.	 En sentral anta-	
kelse er at selskaper med lav gjeldsfinansiering er mer påvirket av skatteendringen.	 En annen 	
sentral antakelse er at deres investeringer ville utviklet seg tilsvarende investeringene i bedrifter 
med høy gjeldsfinansie	ring i fravær av skatteendringen. Den første antakelsen kan vi teste i data 	
ved å se på endringer i skattebyrde. Vi kan vurdere hvor plausibel den andre antakelsen er ved å 
sammenlikne investeringstrender blant T	- og K	-bedrifter før 2014	-skatteendringen.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	48	 	
 	
5.4	 	Om NFS’ regnskapsdatabase	 	
NFS har en database m	ed mikrodata på foretaks	-, virksomhets	- (og individ	-) nivå fra SSB. Dataene 	
er lagret på en server som driftes av Tjenester for Sensitive Data (TSD) ved Universitetet i Oslo. 
Dataene kan anvendes av forskere som jobber med problemstillinger knyttet til ska	ttesenterets 	
prosjekter. Databasen inneholder blant annet skattemelding og regnskapsdata for ikke	-finansielle 	
aksjeselskaper (skatt, resultatregnskap, balanse og analysetall) for årene 1993 til 2021. Regns-
kapsdata inneholder informasjo	n om skatt, anleggs	- og driftsmidler, avskrivninger, nedskriv-	
ninger, antall ansatte, profitt, lønnskostnader, egenkapital og så videre. Databasen inneholder 
også virksomhets	- og foretaksregistrene (VoF), med informasjon om blant annet organisasjons-	
form og 	sektortilhørighet for alle foretak i offentlig og privat sektor som er rapporteringspliktige 	
til virksomhets	- og foretaksregistrene i Brønnøysund.	20 Unike bedrifts	- og foretaksnummer gjør 	
at vi kan koble forskjellige datakilder, samt nøste opp selskapsstruktur.	 En sentral variabel i våre 	
analyser er foretaksinvesteringer. Vi beregner denne størrelsen fra regnskapsdata ved hjelp av 
informasjon om anleggsmidler (eventuelt tatt høyde for avskrivninger og nedskrivninger) i gjel-
dende og forrige regnskapsår.	 	
5.5	 	Data, utvalg og deskriptiv statistikk	 	
Vi bruker data	 - skatt, 	resultatregnskap, balanse og analysetall	 - fra skattemeldingen og regns-	
kapsdata for ikke	-finansielle aksjeselskaper for årene 1993 til 2021. Regnskapsdata inneholder 	
informasjon om skatt, anleggs	- og driftsmidler, avskrivninger, nedskrivninger, antall ansatte, pro-	
fitt, lønnskostnader og egenkapital	. I tillegg bruker vi virksomhets	- og foretaksregistrene (VoF), 	
med informasjon om blant annet organisasjonsform og sektortilhørighet for alle foretak i offentlig 
og privat sektor som er rapporteringspliktige til 	virksomhets	- og foretaksregistrene i Brønnøysund. 	
Unike bedrifts	- og foretaksnummer gjør at vi kan koble forskjellige datakilder, samt nøste opp 	
selskapsstruktur. 	 	
Den sentrale variabelen i våre analyser er foretaksinvesteringer. Vi observerer ikke investeringer 
direkte i data, men vi kan beregne investeringer fra observerte endringer i varige driftsmidler. 
Investeringsvariabelen vi benytter er den relative endringe	n i varige driftsmidler fra ett år til et 	
annet. Det betyr at vi i den empiriske analysen bruker netto nyinvesteringer som utfallsvariabel, 
det vil si nyinvesteringer minus bokførte avskrivninger av eksisterende driftsmidler:	21 	
(5.2)	 	�̃�=	��+1−��	
��	 	
Her er 	�� den bokførte verdien av varige driftsmidler ved inngangen til år 	t. Den bokførte verdien 	
av varige driftsmidler utvikler seg over tid, karakterisert ved kapitalakkumuleringsligningen 
��+1=	��(1−	�)+	��. Setter vi denne inn i 	(5.2)	 ser vi at den investeringsvariabelen vi benytter 	
i analysen er lik investeringsraten minus de bokførte avskrivningene av varige driftsmidler: 	 	
(5.3)	 	�̃�=	��
��−	�. 	
 	20 Dette tilsvarer rundt 95 prosent av sysselsettingen i offentlige og private foretak, jamfør sammenlikninger basert på 
Statistisk sentralbyrås Foretaksstatistikk. De største unntakene knytter seg til ansvarlige selskaper, enkelperson-
foretak, kommandittselsk	aper, foreninger og en del offentlige og sektor	-spesifikke organisasjonsformer med vi-	
dere. Disse selskapsformene er høyest representert innenfor landbruk, eiendom, ikke	-markedsrettede tjenester og 	
tjenester rettet mot husholdningssektoren. 	 	21 Vi følger Cao m. fl. (202	4) i definisjon av investeringer fra regnskapsdata.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	49	 	
 
Det faktum at vi ikke ser nyinvesteringer direkte i data, men bruker relativ endring i den bokførte 
verdien av varige driftsmidler vil, i de fleste tilfeller, være uproblematisk for å estimere effekten 
av en politikkendring. Siden vi estimerer investerings	endringer med bedriftsfaste effekter kan vi 	
for eksempel tillate at noen typer virksomheter får trekke fra mindre (eller mer) enn det reelle 
verditapet av de varige driftsmidlene. Det er bare dersom avskrivningsreglene endrer seg syste-
matisk på tvers av T	- og K	-gruppen i perioden med skattereduksjon at det er problematisk å bruke 	
�̃� istedenfor 	�� som utfallsvariabel i analysen vår. Vi trimmer investeringsvariabelen på 5/95 per-	
sentil for å redusere variansen, og øvrige variabler i analysen (og deskriptive tabeller) er trimmet 
på 1/99 persentil.	22 	
Vi bruker fire ulike undergrupper av foretak for å gjennomføre de tre analysene beskrevet i 	del-	
kapittel	 5.3	. Alle analyser tar utgangspunkt i ikke	-finansielle aksjeselskaper. I analysen der vi sam-	
menlikner foretak som ikke er i skatteposisjon med foretak som er i skatteposisjon	, tar vi utgangs-	
punkt i foretak opprettet i årene 2005	-2007. Videre beholder vi kun foretak med minst fem an-	
satte, og som er en del av et konsern. Til slutt beholder vi kun foretak med positiv næringsinntekt 
i 2011	-2013, de tre årene før første reduksjon i 	selskapsskatt. Utvalget er et ubalansert panel for 	
årene 2005	-2020.	 	
Tabell 	5.1 	Deskriptiv statistikk i og utenfor utvalg for «skatteposisjon» i form av gjen-
nomsnitt og standardavvik for nøkkelvariabler	 	
Variabel	 	Skatteposisjon	 	
Gruppe	 	K-bedrifter	 	T-bedrifter	 	
Driftsinntekter	 	49,4 	 	(135,2)	 	45,0 	 	(119,2)	 	
Eiendeler	 	66,2 	 	(162,3)	 	43,3 	 	(126,3)	 	
Egenkapital	 	25,9 	 	(74,2)	 	18,4 	 	(54,9)	 	
Lønnskostnader	 	8,25 	 	(21,3)	 	7,83 	 	(18,0)	 	
Interngjeld (	langsiktig	) 	2,75 	 	(10,5)	 	1,03 	 	(6,32)	 	
Interngjeld (	kortsiktig	) 	4,29 	 	(13,2)	 	2,38 	 	(8,70)	 	
Gjeld	 	37,9 	 	(92,2)	 	22,8 	 	(68,0)	 	
Avsatt 	utbytte	 	0,29 	 	(1,54)	 	0,93 	 	(2,42)	 	
Investeringer	 	-0,009 	 	(0,28)	 	0,004 	 	(0,32)	 	
Underskudd tidligere år	 	0,24 	 	(0,84)	 	0,0032 	 (0,083)	 	
Alminnelig inntekt	 	0,62 	 	(2,90)	 	2,57 	 	(5,63)	 	
Næringsinntekt	 	5,35 	 	(14,3)	 	4,05 	 	(10,5)	 	
Anvendelse fremførbart 	underskudd	 	0,039 	 	(0,13)	 	0,0010 	 (0,022)	 	
Anvendt underskudd tidligere år	 	0,092 	 	(0,34)	 	0,0026 	 (0,058)	 	
Multinasjonal	 	0,22 	 	(0,41)	 	0,11	 	(0,31)	 	
Ansatte	 	61,9 	 	(209,6)	 	47,9	 	(335,6)	 	
Andel i konsern	 	1 	 	1 	 	
Gjeldsandel	 	0,63	 	 	0,54	 	 	
Observasjoner	 	5 438	 	 	11 	941	 	 	
Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: 	Grupper: K står for kontrollgruppe. T står for «treated» (behandlet). Benevninger: Regnskapsvariablene er 
rapportert i millioner kroner. Multinasjonal er en dummy. Investeringer er investeringsraten (se beskri-
velse i avsnitt 	5.5	). Standardavvik i parentes.	 	
 	
22 Resultatene i event	-studier og DiD	-analyser endrer seg lite dersom vi i stedet trimmer investeringsvariabelen på 	
1/99	-persentil.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	50	 	
 
Tabell 	5.1 viser deskriptiv statistikk for de 17 279 foretakene i utvalget som var aktive i 2013 	- året 	
før det første kuttet i selskapsskatten. Av disse er 11	 941 i skatteposisjon i årene 2011	-2013, og 	
dermed klassifisert som T	-foretak, jamfør definisjonen i delkapittel 	5.3.1	. De resterende 5 438 	
foretakene er ikke i skatteposisjon i løpet av disser årene, og er dermed klassifisert som K	-foretak. 	
Foretakene i skatteposisjon har i snitt færre ansatte enn de som ikke er i skatteposisjon. De har 
noe lavere driftsinntekter, betyde	lig lavere gjeld og høyere investeringer. De er også i mindre grad 	
multinasjonale foretak. 	 	
I analysen der vi sammenlikner nasjonale og multinasjonale selskaper (som beskrevet i 	del	kapittel 	
5.3.2	, beholder vi kun foretak som er del av et konsern. Utvalget er et ubalansert panel for årene 	
2005	-2020. 	Tabell 	5.2 viser deskriptiv statistikk for de 43 678 foretakene i utvalget. Blant disse er 	
33,720 del av multinasjonale konsert og dermed definert som K	-foretak, fordi man kan anta at de 	
er mindre berørt av skatteendringen enn helnasjonale foretak, jamfør diskusjonen	 i del	kapittel	 	
5.3.2	. De resterende 9 958 er del av nasjonale konsern, og dermed definert som T	-foretak. Vi ser 	
av tabellen at de nasjonale foretakene har betydelig færre ansatte, lavere driftsinntekter og ei-
endeler, og lavere investeringer. 	 	
Tabell 	5.2 	Deskriptiv statistikk i utvalg for «nasjonale» og «multinasjonale» i form av 
gjennomsnitt og standardavvik for nøkkelvariabler	 	
Variabel	 	Nasjonal/multinasjonal	 	
Gruppe	 	K-bedrifter	 	T-bedrifter	 	
Driftsinntekter	 	56,2	 	(131,0)	 	22,5 	 	(58,0)	 	
Eiendeler	 	171,9	 	(349,8)	 	37,6	 	(113,6)	 	
Egenkapital	 	70,8	 	(165,2)	 	14,1	 	(51,2)	 	
Lønnskostnader	 	8,89	 	(20,4)	 	3,67 	 	(9,02)	 	
Interngjeld (	langsiktig	) 	10,2	 	(34,1)	 	2,50	 	(13,2)	 	
Interngjeld (	kort	siktig)	 	6,94	 	(28,5)	 	5,61	 	(20,9)	 	
Gjeld	 	86,4	 	(176,4)	 	22,4 	 	(65,3)	 	
Avsatt utbytte	 	0,37	 	(2,01)	 	0,49	 	(1,76)	 	
Investeringer	 	-0,023	 	(0,31)	 	-0,006	 	(0,33)	 	
Underskudd tidligere år	 	2,91	 	(9,42)	 	1,14	 	(4,86)	 	
Alminnelig inntekt	 	0,38	 	(4,42)	 	0,62	 	(3,07)	 	
Næringsinntekt	 	4,54	 	(12,8)	 	1,55 	 	(5,39)	 	
Anvendelse fremførbart underskudd	 	0,11	 	(0,48)	 	0,097	 	(0,41)	 	
Anvendt underskudd tidligere år	 	0,24	 	(1,08)	 	0,15	 	(0,73)	 	
Multinasjonal	 	1 	 	0 	 	
Ansatte	 	78,6	 	(422,1)	 	16,1	 	(54,6)	 	
Andel i konsern	 	1 	 	1 	 	
Gjeldsandel	 	0,66 	 	(0,78)	 	0,71	 	(0,78)	 	
Observasjoner	 	9 958	 	 	33 720	 	 	
Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: 	Grupper: K står for kontrollgruppe. T står for «treated» (behandlet). Benevninger: Regnskapsvariablene er 
rapportert i millioner kroner. Multinasjonal er en dummy. Investeringer er investeringsraten (se beskri-
velse i avsnitt 	5.5	). Standardavvik i parentes.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	51	 	
 
I analysen som samme	nligner foretak som i ulik grad har tilgang på gjeldsfinansiering	, beholder vi 	
kun foretak med minst fem ansatte i 2009. Videre tar vi ikke med foretak opprettet etter 2007.	23 	
Tabell 	5.3 viser deskriptiv statistikk for de 74 288 foretakene i utvalget som var aktive i 2013. Av 	
disse er 13 841 definert som foretak med begrenset tilgang på gjeldsfinansiering (T	-foretak), 	
mens 60 447 er definert som foretak med stor grad av tilgang på gjeldsfi	nansiering (K	-foretak). 	
Som vi ser av tabellen, har T	-foretakene betydelig lavere gjeld enn K	-foretak. De er også i snitt 	
mindre med lavere omsetning og færre ansatte.	 	
Tabell 	5.3 	Deskriptiv statistikk 	i utvalg «gjeldsfinansiering	» i form av gjennomsnitt og 	
standardavvik for nøkkelvariabler	 	
Variabel	 	Gjeldsfinansiering	 	
Gruppe	 	K-bedrifter	 	T-bedrifter	 	
Driftsinntekter	 	22,5	 	(57,2)	 	4,59	 	(24,1)	 	
Eiendeler	 	26,3	 	(79,5)	 	23,5	 	(72,3)	 	
Egenkapital	 	8,08	 	(29,0)	 	15,9	 	(37,5)	 	
Lønnskostnader	 	4,24	 	(9,61)	 	0,99	 	(4,70)	 	
Interngjeld (	lang	siktig)	 	0,95	 	(5,05)	 	0,19	 	(2,21)	 	
Interngjeld (	kort	siktig)	 	2,57	 	(8,49)	 	0,27	 	(2,38)	 	
Gjeld	 	17,0	 	(48,3)	 	4,58	 	(25,1)	 	
Avsatt utbytte	 	0,29	 	(1,02)	 	0,28	 	(0,93)	 	
Investeringer	 	-0,047	 	(0,31)	 	-0,039	 	(0,28)	 	
Underskudd tidligere år	 	0,99	 	(3,61)	 	0,46	 	(2,55)	 	
Alminnelig inntekt	 	0,50	 	(2,16)	 	0,38	 	(1,53)	 	
Næringsinntekt	 	1,21	 	(4,10)	 	0,69	 	(2,88)	 	
Anvendelse fremførbart underskudd	 	0,051	 	(0,18)	 	0,021	 	(0,11)	 	
Anvendt underskudd tidligere år	 	0,080	 	(0,33)	 	0,034	 	(0,22)	 	
Multinasjonal	 	0,075	 	 	0,051	 	 	
Ansatte	 	29,8	 	(189,6)	 	14,7	 	(52,2)	 	
Andel i konsern	 	0,53	 	 	0,52	 	 	
Gjeldsandel	 	0,88	 	 	0,12	 	 	
Observasjoner	 	60 447	 	 	13 841	 	 	
Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: 	Grupper: K står for kontrollgruppe. T står for «treated» (behandlet). Benevninger: Regnskapsvariablene er 
rapportert i millioner kroner. Multinasjonal er en dummy. Investeringer er investeringsraten (se beskri-
velse i avsnitt 	5.5	). Standardavvik i parentes.	 	
5.6	 	Resultater	 	
Her presenterer vi resultatene fra de økonometriske analysen	e på norske data. Vi har delt inn 	
kapitlet i to deler, hvor vi først i delkapittel 	5.6.1	 går gjennom resultatene fra event	-studiet før vi 	
i diskuterer resultatene fra 	forskjell	-i-forskjeller analysen. 	I begge 	analysene går vi gjennom de 	
tre identifikasjonsstrategiene, A) Skatteposisjon, B) Nasjonale og multinasjonale selskaper og C) 
Tilgang på gjeldsfinansiering.	 	
 	
23 Bedrifter som i stor grad f	inansierer investeringer med egenkapital er ofte svært unge bedrifter. I et forsøk på å gjøre 	
gruppene av T	- og K	-bedrifter mer sammenliknbare, har vi derfor utelatt bedrifter som etablere	s i årene rett før 	
skatteendringene trer i kraft.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	52	 	
 	
5.6.1	 	Event	-studie	-analyse	 	
Figur 	5.1-Figur 	5.3 på de neste sidene,	 viser årlige gjennomsnittlige investeringer for hver av de 	
tre gruppene av T	- og K	-bedrifter, før og etter økningene i selskapsskatten som startet i 2014.	24 	
De skraverte arealene angir 95%	-konfidensintervall for gjennomsnittene. 	 	
Figur 	5.1 viser gjennomsnittlige investeringer for T	- og K	-bedrifter definert ut ifra hvorvidt de er i 	
skatteposisjon i årene før endringene i selskapsskatt	 (A)	. Figur 	5.2 viser gjennomsnittlige investe-	
ringer for T	- og K	-bedrifter definert ut ifra hvorvidt selskapet er nasjonalt/multinasjonalt	 (B)	, og 	
Figur 	5.3 definert ut ifra hvorvidt de har tilgang på gjeldsfinansiering	 (C)	. I alle tre paneler, er 	
utviklingen i investeringer signifikant forskjellig blant T	- og K	-bedrifter i forkant av skatteendring-	
ene. Dette svekker troverdigheten til antakelsen bak 	forskjell	-i-forskjeller metoden om at utvik-	
lingen i investeringer blant T	-bedrifter ville vært liknende den vi observerer blant K	-bedrifter 	
hadde ikke skatteendringene funnet sted. 	 	
I Figur 	5.3 kan det se ut som T	-bedrifter øker investeringer relativt til K	-bedrifter fra og med 2013. 	
Skatteendringene trer i kraft fra 2014, men det at endringen skjer fra 2013 kan skyldes at bedrif-
tene gjør endringer i investeringer i påvente av skatteendringen. E	n annen mulighet er at den 	
ulike utviklingen fra 2013 skyldes måten gruppene av T	- og K	-bedrifter er klassifisert. T	-bedrifter 	
er bedrifter med lav gjeld	-til-egenkapital ratio i årene 2011	-2013. For å undersøke om den obser-	
verte økningen i T	-bedrifter rela	tivt til K	-bedrifter fra 2013 skyldes at en lav ratio gir en tendens 	
til høyere investeringer uavhengig av selskapsskatten, gjør vi samme analyse der vi endrer på 
tidspunktet for klassifiseringen av T	- og K	-bedrifter. Denne robusthetssjekken, en såkalt 	«placebo	-	
analyse	» er beskrevet nærmere i 	neste 	delkapittel 	5.7	 om robusthet. 	Resultatene fra placebo	-	
testen tyder på at den relative økningen i investeringer fra 2013 i 	Figur 	5.3 skyldes klassifiseringen 	
av bedrifter og ikke endringen i selskapsskatten i påfølgende år. 	 	
 	
24 Merk at utviklingen i gjennomsnittlige investeringer i de forskjellige utvalgene ikke nødvendigvis vil tilsvare utvik-
lingen i investeringer for alle norske bedrifter over samme tidsperiode. For det første ser vi ikke på bruttoinveste-
ringer, men på relativ 	tilvekst i bokførte verdier av varige driftsmidler. Dessuten studerer vi relativt små grupper av 	
bedrifter i et forsøkt på å finne sammenliknbare bedrifter som er mer og mindre påvirket av endringen i selskaps-
skatten. Dessuten trimmer vi investeringsvariab	elen på 5/95 persentil, og fjerningen av ekstremt høye verdier på-	
virker gjennomsnittsverdiene noe	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	53	 	
 
Figur 	5.1 	Event	-studie resultater: A 	- Skatte	posisjon	 	
 	
Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: Figuren viser gjennomsnittlige investeringer (som definert i likning 5.3) over tid blant K	- og 	T-selskaper. 	
Skyggefeltene angir 95%	-konfidensintervall for gjennomsnittene. Den vertikale linjen angir tidspunktet for 	
første endring i selskapsskatten i perioden vi studerer. T	- og K	-selskaper er definert som selskaper som 	
henholdsvis er og ikke er i ska	tteposisjon i årene før første skatteendring (se avsnitt 5.5).	 	
 
Figur 	5.2 	Event	-studie resultater: 	B – Nasjonale og multinasjonale selskaper	 
 	
Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: Figuren viser gjennomsnittlige investeringer (som definert i likning 	(5.3)	) over tid blant K	- og T	-selskaper. 	
Skyggefeltene angir 95%	-konfidensintervall for gjennomsnittene. Den vertikale linjen angir tidspunktet for 	
første endring i selskapsskatten i perioden vi studerer. T	- og K	-selskaper er definert som henholdsvis nasjo-	
nale 	og multinasjonale selskaper (se avsnitt 	5.5	).

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	54	 	
 
Figur 	5.3 	Event	-studie resultater: 	C – Tilgang på gjeldsfinansiering	 	
 	
Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: Figuren viser gjennomsnittlige investeringer (som definert i likning 	(5.3)	) over tid blant K	- og T	-selskaper. 	
Skyggefeltene angir 95%	-konfidensintervall for gjennomsnittene. Den vertikale linjen angir tidspunktet for 	
første endring i selskapsskatten i perioden vi studerer. T	-selskaper er definert som selskaper som har god 	
tilgan	g på gjeldsfinansiering, og K	-selskaper er definert som bedrifter har dårligere tilgang på gjeldsfinan-	
siering (se avsnitt 	5.5	). 	
 	
5.6.2	 	Forskjell	-i-forskjeller	-analyse	 	
Event	-studiene presentert i 	Figur 	5.1-Figur 	5.3 viser tendenser til forskjeller i utvikling i investe-	
ringer for T	- og K	-bedrifter også før 2013. Det kan tyde på at den identifiserende forutsetningen 	
om parallelle trender i tiltak og kontrollgruppe ikke er innfridd. En mulighet er at forskjellene 
skylde	s at sammensetningen av T	- og K	-bedrifter endrer seg over tid etter hvert som nye bedrifter 	
åpner og andre stenger, og at dette kan påvirke investeringstrenden.	 Vi ser dessuten fra de desk-	
riptive tabellene i kapittel	 5.4	 at T	- og K	-bedrifter har noe forskjellig sektortilhørighet. Dersom 	
ulike sektorer har ulik utvikling i investeringer over tid, kan dette være med å forklare utviklingen 
i Figur 	5.1-Figur 	5.3. Vi estimerer derfor 	forskjell	-i-forskjeller	 regresjonslikningen	 	
���=	��+	�������+	∑	����+	��������������+	���,	
�≠2013	
 	
(se 	likning 	(5.1)	 i delkapittel 	5.2	) der vi inkluderer bedrift	sfaste effekter, samt interagerte sektor 	
og årsfaste effekter.	 	
Figur 	5.4 - Figur 	5.6 viser de estimerte koeffisientene 	�� fra likning 	(5.1)	 for 	t=2007	-2020	 fra	 re-	
gresjonslikningen.	 Estimatene angir forskjellen (i hundredels prosentpoeng) i investeringer mel-	
lom T	- og K	-bedrifter i år 	t relativt til 2013. 	 	
Resultatene viser igjen forskjeller i utviklingen i investeringer mellom T	- og K	-bedrifter i forkant 	
av 2013. Ulik utvikling før skattereduksjonen begynte kan indikere at det er andre underliggende 
forskjeller i investeringsraten i T	- og K	-bedrifter og det	 gjør det vanskelig å tolke forskjellene i 	
investeringene etter 2013 som en effekt av skatteendringene.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	55	 	
 
Figur 	5.4 	Forskjell	-i-forskjeller	-resultater: 	A – Skatteposisjon	 	
 	
Kilde:	 	 NFS.	 Punktestimat med 95% konfidensintervall	. 	
Merknad: Figuren viser estimerte koeffisienter for 	��fra likning 	(5.1)	 for 	t=2007	-2020	 fra regresjonslikningen. Esti-	
matene angir forskjellen (i hundredels prosentpoeng) i investeringer mellom T	- og K	-bedrifter i år 	t relativt 	
til 2013. T	- og K	-bedrifter er definert som bedrifter som henholdsvis er og ikke er i skatteposisjon i årene 	
før første skatteendring (se avsnitt 	5.5	). 	 
Figur 	5.5 	Forskjell	-i-forskjeller	-resultater: 	B – Nasjonale og multinasjonale selskaper	 	
 	
Kilde:	 	 NFS.	 Punktestimat med 95% konfidensintervall	. 	
Merknad: Figuren viser estimerte koeffisienter for 	��fra likning 	(5.1)	 for 	t=2007	-2020	 fra regresjonslikningen. Esti-	
matene angir forskjellen (i hundredels prosentpoeng) i investeringer mellom T	- og K	-selskaper i år 	t relativt 	
til 2013. T	- og K	-selskaper er definert som selskaper som henholdsvis nasjonale og multinasjonale selska-	
per (se avsnitt 	5.5	).

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	56	 	
 
Figur 	5.6 	Forskjell	-i-forskjeller	-resultater: 	C – Tilgang på gjeldsfinansiering	 	
 	Kilde:	 	 NFS.	 Punktestimat med 95% konfidensintervall	. 	
Merknad: Figuren viser estimerte koeffisienter for 	��fra likning 	(5.1)	 for 	t=2007	-2020	 fra regresjonslikningen. Esti-	
matene angir forskjellen (i hundredels prosentpoeng) i investeringer mellom T	- og K	-bedrifter i år 	t relativt 	
til 2013. T	-bedrifter er definert som bedrifter som har tilgang på gjeldsfinansiering, og K	-selskaper er defi-	
nert som bedrifter ikke har tilgang på gjeldsfinansiering (se avsnitt 	5.5	). 	
5.7	 	Robusthet	 	
I del	kapittel 	5.6.1	 beskrev vi en robusthetssjekk 	(«placebotest») 	der vi bruker en alternativ klas-	
sifisering av 	hvilken grad	 en bedrift har god tilgang på gjeldsfinansiering. I tillegg til denne utvi-	
delsen, gjør vi et forsøk på bedre å fange opp 	om	 en bedrift påvirkes av selskapsskatten	. I denne 	
sammenhengen	 benytte	r vi	 en alternativ definisjon av et selskap forventer å skulle betale skatt i 	
nærmeste fremtid. I stedet for å basere definisjonen på 	om	 et selskap er i skatteposisjon i de tre 	
foregående årene til skatteendringen, klassifiserer vi bedrifter ut fra 	hvorvidt	 de har fremførbart 	
underskudd eller ikke i året f	ør skatteendringene trer i kraft. T	-bedrifter er dermed definert som 	
bedrifter uten fremførbart underskudd i 2013, mens K	-bedrifter har positivt fremførbart under-	
skudd.	 	
Resultatene fra d	isse	 alternative strategien	e er presentert i	 delkapittel	 5.7.1	 og	 5.7.2	, og gir til-	
svarende inntrykk som de andre strategiene.	 	
5.7.1	 	Alternativ definisjon gjeldsfinansiering	 (R1)	 	
For å undersøke om den observerte økningen i T	-bedrifter relativt til K	-bedrifter fra 2013 i 	Figur 	
5.1-Figur 	5.3 skyldes at en lav ratio gir en tendens til høyere investeringer uavhengig av selskaps-	
skatten, gjennomfører vi analysen med en alternativ definisjon av hvorvidt en bedrift har god 
tilgang på gjeldsfinansiering. 	 	
Utvalgsrestriksjonene og definisjonene av T	- og K	-bedrifter er tilsvarende som i hovedanalysen, 	
men forskjøvet noen år bakover i tid. Vi tar utgangspunkt i bedrifter opprettet før 2007 med minst 
fem ansatte i 2009. T	-bedrifter er definert som bedrifter med	 en gjeld	-til-egenkapital	-ratio under 	
medianen i 2007.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	57	 	
 
Figur 	5.7 viser gjennomsnittlige investeringer for T	- og K	-bedrifter over tid, mens 	Figur 	5.8 viser 	
forskjell	-i-forskjeller	-estimatene. Med denne alternative klassifiseringen av bedrifter ligger inves-	
teringer blant T	-bedrifter over investeringer blant K	-bedrifter i forkant av 2013, mens de er svært 	
like i etterkant. Denne figuren viser dermed ingen antydning til en positiv refo	rmeffekt	, i motset-	
ning til 	Figur 	5.3. Figur 	5.8 antyder en stigende trend blant K	-bedrifter i forhold til T	-bedrifter før 	
reformen, som 	brytes etter reformen	. Sammenliknet med 	Figur 	5.6 ser utslaget sterkere ut i pla-	
cebo	-testen.	 	
Figur 	5.7 	Robusthetssjekk 	R1: Tilgang på gjeldsfinansiering	 (C)	 – Event studie	 	
 	Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: Figuren viser gjennomsnittlige investeringer (som definert i likning 	(5.3)	) over tid blant K	- og T	-bedrifter. 	
Skyggefeltene angir 95%	-konfidensintervall for gjennomsnittene. Den vertikale linjen angir tidspunktet for 	
første endring i selskapsskatten i perioden vi studerer. T	-bedrifter er definert som bedrifter som har tilgang	 	
på gjeldsfinansiering (alternativ definisjon), og K	-selskaper er definert som bedrifter ikke har tilgang på 	
gjeldsfinansiering (alternativ definisjon).	 	
 
Figur 	5.8 	Robusthetssjekk R1: Tilgang på gjeldsfinansiering (C) 	– Differanse	-i-differanse	 	
 	Kilde:	 	 NFS	. Punktestimat og 95% konfidensintervall	 	
Merknad: Figuren viser estimerte koeffisienter for 	��fra likning 	(5.1)	 for 	t=2007	-2020	 fra regresjonslikningen. Esti-	
matene angir forskjellen (i hundredels prosentpoeng) i investeringer mellom T	- og K	-bedrifter i år 	t relativt 	
til 2013. T	-bedrifter er definert som bedrifter som har tilgang på gjeldsfinansiering (alternativ definisjon), 	
og K	-selskaper er definert som bedrifter ikke har tilgang på gjeldsfinansiering (alternativ definisjon).

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	58	 	
 	
5.7.2	 	Alternativ definisjon skatteposisjon: fremførbart underskudd	 (R2)	 	
I del	kapittel	 5.3.1	 beskrev vi hvordan bedrifter som betaler, eller forventer å betale skatt de nær-	
meste årene, er mer eksponert for endringer i skattesatsen enn bedrifter som ikke er i skattepo-
sisjon. Vi klassifiserte bedrifter som mer eller mindre eksponert ved å bruke inf	ormasjon fra regn-	
skapsdata om hvorvidt de betaler skatt i årene før skatteendringene. En alternativ måte å klassi-
fisere bedrifter etter hvorvidt de forventer å komme i skatteposisjon eller ikke, er å bruke infor-
masjon fra skattemeldingen om hvorvidt de har	 fremførbart underskudd eller ikke. Vi gjentar der-	
med analysen når vi klassifiserer T	- og K	-bedrifter som bedrifter uten og med fremførbart under-	
skudd i 2013. 	 	
Figur 	5.9 viser gjennomsnittlige investeringer for T	- og K	-bedrifter over tid, mens 	Figur 	5.10	 viser 	
differanse	-i-differanse estimatene. Denne alternative måten å fange opp hvorvidt bedrifter er i 	
skatteposisjon eller ikke endre	r lite på resultatene sammenliknet med klassifiseringen i 	del	kapittel	 	
5.3.1	. 	
Figur 	5.9 	Robusthetssjekk 	R2: Fremførbart underskudd (A) 	– Event studie	 	
 	
Kilde:	 	 NFS	 	
Merknad: Figuren viser gjennomsnittlige investeringer (som definert i likning 	(5.3)	) over tid blant K	- og T	-bedrifter. 	
Skyggefeltene angir 95%	-konfidensintervall for gjennomsnittene. Den vertikale linjen angir tidspunktet for 	
første endring i selskapsskatten i perioden vi studerer. T	- og K	-bedrifter er definert som bedrifter som hen-	
holds	vis har og ikke har fremførbart underskudd i 2013, året før første endring i selskapsskatten.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	59	 	
 
Figur 	5.10	 	Robusthetssjekk 	R2: Fremførbart underskudd (A) 	– Differanse	-i-differanse	 	
 	
Kilde:	 	 NFS.	 Punktestimat og 95% konfidensintervall	 	
Merknad: Figuren viser estimerte koeffisienter for 	��fra likning 	(5.1)	 for 	t=2007	-2020	 fra regresjonslikningen. Esti-	
matene angir forskjellen (i hundredels prosentpoeng) i investeringer mellom T	- og K	-bedrifter i år 	t relativt 	
til 2013. T	- og K	-bedrifter er definert som bedrifter som henholdsvis har og ikke har fremførbart under-	
skudd i 2013, året før første endring i selskapsskatten.	 	
5.8	 	Diskusjon	 	
I vår analyse av data ser vi ingen klar økning i 	investeringer som følge av redusert selskapsskatt. 	
Det er flere forhold ved analysen som gjør at vi er tilbakeholdne med å trekke sterke konklusjoner 
basert på våre funn. Som vi var inne på i den overordnede diskusjonen av det metodiske, er det 
utfordrende	 å finne en troverdig kontrollgruppe for å måle effekten av en nasjonal reduksjon i 	
selskapskatten. En ren tidsserieanalyse er lite troverdig, siden det er mange andre investerings-
relevante forhold som endrer seg i den samme tidsperioden. Vi trenger en kon	trollgruppe av be-	
drifter som er mindre eksponert for selskapsskatten 	- og dermed for skattereduksjonen 	- men 	
som samtidig fanger opp de underliggende tidstrendene i investeringer. Vi har argumentert for 
tre potensielle kontrollgrupper, men observerer at no	en av gruppene (spesielt de som har frem-	
førbare underskudd	 i den alternative definisjonen av skatteposisjon	) ser ut til å ha en annen un-	
derliggende tidstrend i investeringer før skattereformen inntraff sammenliknet med bedriftene 
vi har klassifisert som fu	llt ut eksponert for skattereduksjonen. Som forklart over	, gjør dette oss 	
bekymret for at vi ikke har funnet en adekvat kontrollgruppe i dette tilfellet. For multinasjonale 
foretak ser pre	-trenden bedre ut (om vi ser bort fra årene før finanskrisen), men vi ser ingen 	
tydelig endring i nivå eller trend i estimaten	e etter at selskapskatten blir redusert. 	 	
Det er også viktig å være klar over at vi ser på gjennomsnittet av mange foretak. 	Et slikt gjennom-	
snitt kan selvsagt skjule at det er effekter av skattereduksjonen for 	andre	 undergrupper av be-	
drifter	 enn de vi har sett på og kontrollert for	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	60	 	
 	
6	 	Økonometrisk analyse på inter-
nasjonale data	 	
I dette kapittelet gjennomfører vi en økonometrisk analyse basert på internasjonale foretaksdata. 
Som vi har redegjort for 	i forrige kapittel	 er det krevende å identifisere effekter av en generell 	
skattereduksjon i selskapskatten kun med data fra norske selskap. Det er bakgrunnen for at vi 
også	 analyserer internasjonale data	, der vi	 undersøker nordiske foretak i perioden 2013 til 2021	. 	
Vårt fokus er på hvordan de	 nominelle selskapsskattesatsene påvirker investeringene.	 	
Kapitlet er strukturert som følger: 	Vi 	presenterer vår	t studiedesign inkluder	t datahåndtering og 	
metodisk tilnærming i 	6.1	 og tilhørende deskriptiv statistikk i delkapittel 	6.2	. I delkapittel 	6.3	 gjen-	
nomfører 	vi vår	e basis	-regresjoner for investeringseffekter av selskapsskatten, før vi 	undersøker 	
en rekke utvidelser i	 delkapittel 	6.4	. I kapittel 	6.5	 vender vi søkelyset mot 	effekter av selskaps-	
skatten på den ekstensive marginen	. Vi runder av kapitlet med å diskutere funnene og veien vi-	
dere i delkapittel 	6.6	. 	
6.1	 	Studiedesign	 	
Vi vil nå gjennomgå dataene og metodikken anvendt i våre empiriske analyser 	i kapitlet	. Først 	
introduserer vi Orbis	-databasen. Dernest 	redegjør vi for 	avgrensningene	 i våre undersøkelser og 	
operasjonalisering 	av dataene. Mot slutten av delkapittelet presenter	er vi vårt empiriske design.	 	
6.1.1	 	Om Orbis	-databasen	 	
Orbis er verdens største foretaksdatabase, med informasjon om mer enn 400 millioner foretak 
fra 1995 og fram til i dag. Den inneholder regnskapsinformasjon om foretakenes drift og finansi-
elle forhold 	både 	på konsolidert og ikke	-konsolidert regnskapsnivå, inkludert tall fra balansen, 	
resultatregnskapet, kontantstrømoppstilling og egenkapitaloppstillin	g.25 Regnskapsvariablene 	
oppgis generelt i tusener av lokal valuta. Databasen er det internasjonale motstykket til Foretaks-
registeret i Brønnøysund (BRREG) og var tidligere versjoner kjent som Amadeus	-databasen. I til-	
legg til regnskapsdata inneholder Orbis	-dat	abasen data for sysselsetting, næringstilhørighet, sel-	
skapsform, beliggenhet, hendelser knyttet til organiseringen og eierskapsforhold. Databasen er 
opprinnelig samlet inn fra nasjonale foretaksregistre av Bureau Van Dijk og leveres til oss i tilret-
telagt 	format av Moody’s (Orbis 2024).	 	
Selv om Orbis	-databasen 	gir 	en rekke muligheter til å gjennomføre internasjonale sammenlik-	
ninger, har den også sine begrensninger. For det første inneholder databasen kun selskaper med 
flere enn ti ansatte	. D	ette blir derfor en avgrensning for denne 	analysen	. Dermed har vi ikke an-	
ledning til å se direkte på 	den ekstensive marginen	 av skatten i 	form 	foretakenes 	inntrede	n i og 	
uttreden fra markedene	. Videre dekker Orbis kun et utvalg av alle foretak og dekningen varierer 	
 	
25 Konsolidert regnskap inkluderer den finansielle informasjonen fra et morselskap og dets datterselskaper, presentert 
som om de var én enhet. Ikke	-konsolidert regnskap viser derimot kun den finansielle situasjonen for én enkeltstå-	
ende virksomhet, uten å ink	ludere datterselskaper.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	61	 	
 
fra rundt halvparten av foretakene i de best dekkede landene til svært få observasjoner i andre, 
slik som Danmark (	se 	Bajgar med flere 2020	 for detaljer	). 	
Det er heller ingen tydelige retningslinjer eller forklaringer på hvilke foretak som er dekket. Ei 
heller er det slik at de foretakene som er representert utgjør et tilfeldig utvalg. Et annet problem 
er at utvalget endrer seg over tid innad i land, noe som	 kan gjøre det vanskelig å analysere end-	
ringer i fordelingen av selskaper. Foretak som vises i dataene og forsvinner fra dem kan skyldes 
endringer i datadekningen, ikke at selskapene går ut av drift eller starter opp. Orbis	-databasen	 	
inneholder ikke komple	tt informasjon som Foretaksregisteret i Brønnøysund for samtlige variab-	
ler, men har mye av den samme informasjonen. 	 	
Bajgar mfl. (2020) anses som den mest autoritative kilden på Orbis	-databasens muligheter og 	
begrensninger (Hanappi, Millot og Turban 2023). Bajgar mfl. viser blant annet at foretakene i Or-
bis	-databasen er uforholdsmessig store, gamle og produktive. De påpe	ker at underpresterende 	
foretak sannsynligvis vil mangle, så det spørs derfor hvor representative foretakene i databasen 
er, særlig for enkelte land	. Videre hevder Bajgar mfl. (2020) at:	 	
«[Orbis] is less suitable for studying underperforming firms; making comparisons across countries; 
analysing the whole distribution; and studying entry and exit.	» 	
(Side 9 i 	Bajgar mfl. 2020)	 	
Utfordringen 	med at 	små selskaper med lav p	roduktivitet	 utelukkes	, kan begrenses noe ved 	å 	
begrense seg til land med høy dekningsgrad. Det faktum at 	kun selskaper med over ti ansatte er 	
inkludert og at man ikke har direkte oversikt over utskiftninger i selskapsmassen får man ikke gjort 
noe med	. På tross av 	utfordringene	 med Orbis	-databasen er det viktig å påpeke at Bajgar mfl. 	
(2020) ikke 	mener	 at 	andre data	baser	 på 	foretaks	nivå 	over landegrenser 	bør foretrekkes fremfor 	
Orbis. Det er en grunn til at	 Orbis	-da	tabasen blir brukt av	 forskere som ønsker å jobbe direkte på 	
foretaksn	ivå 	og samtidig 	dekke flere land	. Trolig vil nok 	alternative datasett 	gjøre det dårligere	 	
hvis de blir utsatt for li	knende testing	 som hos Bajgar mfl. 	(2020)	: 	
«Where pooling 	firm	-level data across countries is required, Orbis may well be the best option at 	
hand, although great caution is still needed when selecting the Orbis sample and interpreting the 
results.	» 	
(Side 9 	i Bajgar mfl. 2020)	 	
6.1.2	 	Andre 	internasjonale data	 	
I forberedelsene til 	våre internasjonale økonometriske analyser av investeringsvirkninger av sel-	
skapsskatten	 kobler vi på en rekke data. Viktigst er 	data for 	den nominelle selskapsskatten	 over 	
land, som framskaffet fra OECD. Videre henter vi data på effektive selskapsskatter fra OECD og 
ZEWS.	 	
Når det gjelder kontrollvariabler, 	har	 vi hentet 	data for oljeprisen fra 	Verdensbanken	. Vi har hen-	
tet 	data 	for	 styringsrenter	 fra Den europeiske sentralbanken (ECB) for Finland, Norges Bank for 	
Norge og 	Sveriges Riksbank	 for Sverige. D	ata for de	 relative gape	ne mellom realisert og potensi-	
ell	e brutto	nasjonalprodukt	er (BNP)	 er hentet	 fra OECD, mens data	 for arbeidsledighet er hentet 	
fra OECD.	 Valutakursene er hentet fra Norges Bank.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	62	 	
 
For å kunne regne	 seg fra kapitalverdier til kapitalvolum og motsatt 	har vi benyttet vi bruttoin-	
vesteringsdeflatorer hentet fra Eurostat og Statistisk sentralbyrå. Deflatorene for Norge er hentet 
fra Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap for Norge og Eurostat for de andre nordiske landene 
på de mest disaggregerte 	nivåene som er 	offentlige tilgjengelige. For de andre nordiske landene 	
er den mest disaggregerte inndelingen 	A64 andre revisjonen	. For Norge er den mest	 disaggre-	
gerte inndelingen interaksjonen m	ellom 	A64 andre revisjonen	 og nasjonalregnskapets hovednæ-	
ringer andre revisjon, der den sistnevnte inndelingen tar høyde for en del særnorske forhold.	 	
6.1.3	 	Avgrensning	 	
I vår internasjonale sammenlikning ønsker vi 	å identifisere eventuelle virkninger av norske skat-	
teendringer ved å sammenlikne utviklingen i norske foretak med utviklingen i foretak i andre land.	 	
Vi har i utgangspunktet gått bredt ut og vurdert alle	 land i Nord	-Europa og Vest	-Europa som mu-	
lige sammenlikningsland. I sammenlikninger av næringsstruktur over land 	er det imidlertid ingen 	
kandidater som åpenbart fremsto som bedre sammenlikningsgrunnlag enn andre, for eksempel 
på grunn av tilsvarende petroleumseksponering	 (se delappendiks 	B.1	). Videre var det et poeng å 	
holde seg til små og mellomstore land der underliggende regioner har lav grad av autonomi, hvil-
ket utelukker de største landene og Sveit	s. Det blir heller ikke videre relevant å sammenlikne 	
Norden med nordøsteuropeiske land som har vært igjennom perioder med sterk vekst 	– som 	
Baltikum 	– eller land med relativt lave skattesatser 	– som Irland, Luxembourg og Sveits. I tillegg 	
kan en del land 	tilsynelatende fr	amstå 	som 	gode sammenlikningsgrunnlag, mens de i praksis har 	
nokså ulike skattesystemer som gjør de	m mindre egnede, deriblant Nederland og Belgia.	 	
Dermed ender vi opp med de andre nordiske landene som sammenlikningsgrunnlaget for analy-
sen. 	Sammenlikning med andre nordiske land er ikke bare logisk sett ut fra et rent økonomisk 	
perspektiv, men også sett fra både et geografisk, et sosialt og et kulturelt perspektiv.	 I praksis 	
viser det seg at Danmark har svært få observasjoner i Orbi	s-dataene, hvilket også har blitt gjort 	
et poeng av i tidligere studier 	(se også Hanappi	, Millot og Turban 	2023)	. Island har noe av det 	
samme problemet, særlig i årene rundt 	annonseringen av nedsettelsen av den norske selskaps-	
skatten, nærmere bestemt 2014 og tidligere. 	Følgelig konsentrerer vi oss om Finland og Sverige, 	
i tillegg til Norge.	 	
Hanappi, Millot og Turban (2023)	 gjennomfører en analyse 	av investeringseffektene av reduksjo-	
ner i selskapskatten	 for perioden 2000 til 2019 	med klare likhetstrekk til den vi gjennomfører. 	Vi 	
har diskutert deres analyse i kapittel 	4. Av de nordiske landene inkluderer studien Danmark, Fin-	
land og Sverige, men ikke Island og Norge. Avhengig av år innehold	er studien 3	 000 til 10	 000 	
selskaper for Danmark, 17	 000 til 39	 000 selskaper i Finland og 84	 000 til 131	 000 selskaper i Sve-	
rige. Som vi skal se i delkapittel 	6.2.1	 i tilfellene Finland og Sverige er dekningsgraden litt høyere 	
enn dette i versjonen av Orbis	-databasen som vi benytter, men det er ikke snakk om de store 	
forskjellene. Vi merker oss 	at dekningsgraden for Danmark er relativt lav i studien til 	Hanappi, 	
Millot og Turban (2023)	, noe som	 også 	er tydelig	 i vår 	versjon av Orbis	-databasen	. 	
Vi velger 2013 til 2021 som vår studieperiode. Dessverre har Orbis	-dataene dårlig dekning før 	
2013, altså perioden forut for annonseringen av reduksjonen av selskapsskatten i Norge. I og med 
at vi til dels ønsker å deflatere dataene, lar vi dataserien slut	te i 2021, som er det siste året disag-	
gregerte kapitaldeflatorer for slutten av året er tilgjengelig for samtlige land. Uansett er 2021 
etter at nedtrappingen av selskapskatten i Norge ble realisert. I supplerende undersøkelser av 
virkningen av endringer i	 effektive skatterater fra ZEWS innskrenker vi tidsrommet til 2017	-20	21.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	63	 	
 
Vi 	undersøker også hvordan resultatene blir om vi begrenser oss til	 vedvarende 	selskaper 	over 	
hele perioden	 for å 	belyse	 utfordringer med utskiftninger i selskapsmassen	. I tillegg ser vi på an-	
delen av investeringene som 	foretas av selskaper som går inn og ut 	av vårt datautvalg	, i separate 	
analyse	r av virkninger av skattesatsen på den ekstensive marginen for bruttoinvesteringene.	 	
Ikke alle næringer er like relevante å inkludere i den empiriske analysen av investeringsvirk-
ningene av selskapsskatten. Noen næringer er svært volatile og utsatt for betydelige sjokk, mens 
andre næringer ikke er berørt av skatteendringen	 (for eksempel utenriks sjøfart)	. Andre næringer 	
igjen står overfor kraftige reguler	inger	, eller de er ikke	-markedsrettede i den forstand at selskap-	
ene ikke maksimerer profitt.	 I Tabell 	6.1 har vi oppsummert hvordan de ulike næringsgrenene i 	
norsk økonomi er håndtert i analysen. I våre aggregerte regresjonsanalyser opererer vi med to 
alternative næringsdefinisjoner, der vi begrenser utvalget ved å kaste ut næringer som presump-
tivt vil skape 	støy i resultatene og gi lite innsikt i problemstillingen. En streng utvalgsbegrens	ning 	
for inkludering av næringer	, der vi også utelater tvilstilfeller, gir opphav til 	et snevert	 nærings	ut-	
valg	. En alternativ og mindre streng utvalgsbe	grensning	 overfor næringer	, som tar tvilstilfellene 	
inn i varmen, gir tilsvarende opphav til 	et bredt næringsutvalg	. I noen av robusthetssjekkene vil 	
vi begrense oss til den snevre n	æringsinndelingen, mens vi i vår innledende undersøkelser også 	
vil foreta regresjoner	 uten at n	oen næringer utelat	es. 	
I noen av våre regresjoner vil 	vi 	også skille tematisk mellom vareproduserende næringer og tje-	
nesteproduserende næringer. For de 14 næringsgrenene som vi vurderer til å være interessante 
i forhold til analyse av investeringsvirkninger av selskapsskatten, foretar vi dessuten separate ana-
lys	er. Dermed får vi 	i egne regresjoner	 isolert næringer som 	dominerer det samlede bildet eller 	
utgjør interessante case	-næringer	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	64	 	
 
Tabell 	6.1 	Næringsklassifisering	 benyttet i den empiriske analysen	 	
Vareproduksjon	 	 	Tjenesteproduksjon	 	 	
Navn på næring	 	Næringskoder	 	Navn på næring	 	Næringskoder	 	
Industri	 	Markedsrettede tjenester utenom kapitaltjenester	 	
Forbruksindustri	 	NACE 10 til 15, 18, 31 og 32	 	Handel	 	NACE 45 til 47	 	
Materialindustri	 	NACE 16, 17 og 19 til 25	 	Forretningsmessig tjenesteyting	 	NACE 77 til 82	 	
Teknologiindustri	 	NACE 26 til 30 og 33	 	Transport og reiseliv	 	NACE 49.1 til 49.4 og 51 til 56	 	
Bygg og anlegg	 	IKT og media	 	NACE 58 til 64	 	
Utøvende bygg og anlegg	 	NACE 41 til 43	 	Kunnskapsbasert tjenesteyting	 	NACE 69 til 75	 	
Ressursbasert 	fastlandsnæringsliv	 	Kapitaltjenester	 	
Konkurranseutsatte ressursnæringer	 	NACE 2, 3, 5 og 7 til 9	 	Finans og forsikring	 	NACE 64 til 66	 	
Elektrisitetsnæringen	 	NACE 35	 	Eiendom	 	NACE 68	 	
Skjermede ressursnæringer	 	NACE 1 og 36 til 39	 	Ikke	-markedsrettede tjenester	 	
Vareproduksjon utenfor fastlandet	 	Husholdningstjenester	 	NACE 93 og 95 til 97	 	
Petroleumsutvinning	 	NACE 6	 	Offentlige tjenester	 	NACE 84 til 88	 	
 	 	Nonprofitt	-tjenester	 	NACE 90, 91, 93, 94 og 99	 	
 	 	Tjenesteproduksjon utenfor fastlandet	 	
 	 	Rørtransport	 	NACE 49.5	 	
 	 	Sjøtransport	 	NACE 50	 	
Fargekoder for indikasjon på egnethet for inkludering i de empiriske analysene: 	Uproblematisk	, moderat problematisk 	og 	svært problematisk	. Næringsdefinisjoner: Snever definisjon omfatter 	
næringene markert i 	grønt	. Bred næringsdefinisjon omfatter næringer markert i 	grønt 	og 	oransje	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	65	 	
 	
6.1.4	 	Operasjonalisering av dataene	 	
Realkapital er eiendeler som brukes i produksjon av varer og tjenester. Selv om konseptet er klart, 
varierer det hvordan realkapitalbeholdningen fanges opp av ulike datakilder.	 I Tabell 	6.2 har vi 	
illustrert hvordan realkapitalen fanges opp 	i nasjonalregnskapet og 	Foretaksregisteret i Brønnøy-	
sund	, hvilket kompliserer realkapitalmålingen.	 Orbis	-databasen fanger opp flere alternative og 	
overlappende kapitalmål med varierende dekningsgrad. Mens Eurostat	s kapitalinndeling 	aggre-	
gerer 	petroleumskategoriene	, er 	kategoriene i Orbis	-databasen mer 	lik d	e man finner i Foretaks-	
registeret i Brønnøysund. Databasen inneholder imidlertid 	få kapitalmål med bred dekning.	 	
Vi 	har 	lyk	tes med å beregne varige driftsmidler samlet og immateriell kapital samlet	 basert på 	
Orbis	-data	ene	. Deretter trekker vi fra utsatt skattefordel, som er bestanddel 	i den immaterielle 	
kapitalen, men åpenbart ikke er en del av realkapitalen. Dessverre har vi ikke muligheten til å 
gjøre det samme med goodwill, men det er en del forfattere som tar til orde for at kapitalformen 
bør inkluderes i realkapitalen	. Vi har ikke muligheten til å skille k	ultiverte biologiske ressurser	 fra 	
resten 	av 	selskapenes v	arelagre og inkludere det i realkapitalmålet vårt. Like fullt er goodwill ikke 	
en spesielt stor form for realkapital, mens k	ultiverte biologiske ressurser	 er en nokså begrenset 	
form for realkapital. Dermed klarer vi å fange opp hoved	delene	 av realkapitalen basert på våre 	
data. Dette inkluderer også tomter, som strengt tatt kan ses på som en naturressurs, men som 
spiller en tilsvarende rolle i produksjonen som den konvensjonelle kapitalen.	 	
Konseptet 	bruttoinvesteringer	 i fast realkapital	 – også kjent som 	brutto 	fast 	kapitaldannelse	 – 	
skriver seg tilbake til	 utviklingen av vestlig nasjonalregnskapsmetodikk på 1930	-tallet (se for ek-	
sempel 	Kuznets 1934	). I prinsippet kan bruttoinvesteringer rettes mot varelagre og verdigjens-	
tander i tillegg til realkapital. Verdigjenstander inngår imidlertid normalt ikke i produksjonspro-
sesser, men varelagre i stor grad følger av foretakenes drift. Videre er 	det	 bruttoinvesteringene i 	
fast realkapital som dominerer 	de samlede 	bruttoinvesteringene og stort sett vil utgjøre den de-	
len av realkapitalen som ma	n er ute etter i studier av empiriske undersøkelser av investerings-	
virkninger, hvilket også er tilfellet her. Ordet «brutto» refererer til at investeringsvariabelen i en 
periode måles før kapitalslitet i perioden er trukket fra. Variabelen er likevel «nett	o» når det 	gjel-	
der	 strømmer av investeringer i den forstand at den representerer differansen mellom ervervet 	
og avhendet kapital.	 	
Selv om bruttoinvesteringer i realkapital ikke rapporteres i foretaks årsregnskap, er de	t relativt 	
enkelt å avlede fra de innrapporterte variablene (se for detaljert dokumentasjon OECD 2001 og 
2009). 	Likevel oppstår 	enkelte utfordringer 	når man tar sikte på å	 fange opp riktige kapitalformer 	
og håndt	ere	 av kapitalslitet	 i praksis	. Når det gjelder avgrensningen av kapitalformer, handler det 	
om å isolere realkapitalen i 	én variabel. Tradisjonelt har varige driftsmidler blitt benyttet som 	
realkapitalmål, men de	t er nå konsensus om at investeringer i immateriell kapital 	(med unntak 	
for utsatt skattefordel og ev. goodwill) 	inngår i bruttoinvesteringene. 	Videre er 	det 	i konvensjo-	
nelle regnskap 	valgfritt for selskapene om de	 vil kostnadsføre	 forskning og utvikling	 direkte eller 	
om de vil kapitalisere det	, for å så kostnadsføre det over tid som avskrivninger.	 Bruttoinveste-	
ringene 	i forskning og utvikling 	som kostnadsføres direkte vil ikke være mulig å avsløre ved bruk 	
av Orbis	-databasen 	alene. Dermed 	introduseres	 en 	målefeil i 	bruttoinvestering	stallene våre	, 	
skjønt 	vi ikke har holdepunkter for 	å tro at den skulle være systematisk 	og med det føre til feil-	
estimeringer i regresjonsanalysen 	for impulser fra selskapsskatten. 	I måling av kapital er det også 	
problemstillinger knyttet til innleie av realkapital og	, som nevnt,	 omsetning av kultiverte biolo-	
giske ressurser.	 Som vi vil komme tilbake til om litt, vil	 det også kunne være 	vesentlige 	forskjeller

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	66	 	
 
mellom 	bestillingstidspunktet og leveransetidspunktet	, som går over et kalender	år. Dette gjelder 	
spesielt for bygg og anlegg, og mobil realkapital med innslag av skreddersøm.	 	
For å få oversikt over bruttoinvesteringene	 er man avhengig av tall for avskrivninger og nedskriv-	
ninger	. Rapporterte avskrivninger og nedskrivninger relaterer seg imidlertid til varige driftsmidler 	
og immaterielle eiendeler samlet, og ikke til kapitalformene hver for seg. 	Nedskrivninger av 	
goodwill er inkludert. 	Sånn sett er det en fordel at goodwill ikke utelates fra investeringsvariabe-	
len (se Holmen 2022 for håndtering av denne problemstillingen). 	I utarbeidelsen av nasjonalregn-	
skapet benytter Statistisk 	sentralbyrå 	seg 	ikke bare av 	regnskapsdata, men også	 egne investe-	
ringsundersøkelser (se 	Todsen 1997a og 1997b	, og 	Amdal med flere 2016	). 	
I praksis har forskere	 benyttet seg av ulike investeringsmål. 	Yagan (2015) brukte investering som 	
innkjøp av nylig installerte anleggsmidler, hvilket kan betegnes som bruttoinvesteringsutgifter. 
Dobbins og Jacob (2016) benyttet endring i 	varige driftsmidler	 og immaterielle eiendeler fra året 	
før, altså nettoinvesteringer, hvilket er analogt med vår tilnærming i kapittel 	5, som riktignok 	be-	
grenser seg til nettoinvesteringer i varige driftsmidler	. Det vanligste er likevel å bruke bruttoin-	
vesteringer, som definert av OECD (2001 og 2009). I tråd med dette benytter Alstadsæter mfl. 
(2017) endringer i anleggsmidler i løpet av et kalenderår	, og 	i tillegg avskrivninger. Holmen (2022) 	
benytter beholdningsendring i anslått realkapita	l etter	 kapitalslit over disaggregert kapitalformer	 	
som mål for bruttoinvesteringe	ne	. Han beregner relasjonen mellom realkapitalbeholdningen, ka-	
pitalslitet og bruttoinvesteringene i løpende priser når balanseregnskapet baseres 	på historiske 	
priser (varianter av «	GAAP	»-regnskap som «	GRS	») og i faste priser når balanseregnskapet baseres 	
på oppdaterte priser (full og forenklet «	IFRS	»-regnskap)	. 	
Generelt fanger bruttoinvesteringer både opp forhold forbundet med fortiden	 – fortidige inves-	
teringer som bli levert senere 	– og 	framtiden	 med tanke på 	utsiktene for videre drift	 med tilhø-	
rende risiko. Dette	 kan være utfordrende i regresjonsanalyser.	 Utfordringen 	er imidlertid mindre 	
for bruttoinvesteringer enn nettoinvesteringer, 	fordi 	bruttoinvesteringer ikke i tillegg drar med 	
seg kapitalslitet forbundet med historiske investeringer.	 	
Prinsipielt kan	 bruttoinvesteringer i realkapital 	i en gitt period	e avledes fra årsregnskapet som	 	
endringen	 i realkapitalbeholdningen	 over perioden	, samt	 det regnskapsmessige 	kapitalslitet	 i pe-	
rioden	. Vår operative definisjon av bruttoinvestering	er blir 	derimot summen av 	beholdningsend-	
ringene i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utenom 	utsatte skattefordeler	, samt 	av- 	
og nedskrivninger.	 Formelt lar vi bruttoinvesteringene i fast realkapital, 	������̃�,�, for foretak 	� ved tids-	
punkt 	� være mål	t på følgende måte:	 	
(6.1)	 	������̃�,�=	��������	�,�+12+	��������	�,�+12−	��������	�,�+12+	�������	�,� 	
der 	��������	�,�+12, ��������	�,�+12 og 	��������	�,�+12 er 	de	n siste periodens 	beholdningsendringe	r for	 henholdsvis	 	
varige driftsmidler,	 immaterielle eiendeler og utsatte skattefordeler	 for foretak 	�, mens	 �������	�,� be-	
tegner summen av avskrivningene og nedskrivningene	 for foretak 	� i periode 	�. 	
Merk at likning 	(6.1)	 måles i løpende priser om regnskapet føres til historisk kost og faste priser 	
om regnskapet føres til oppdaterte priser.	 Dette handler om 	balanseføringen i regnskapet tar 	
hensyn til prisutviklingen på kapital eller ikke.	 Det første	, altså	 at re	gnskapet føres til historisk 	
kost	, vil være tilfellet dersom regnskapet føres ved en «	GAAP	»-regnskapsstandard 	(«Generally 	
Accepted Accounting Principles	»). I Norge	 utgjør	 «God 	regnskapsskikk	» (GRS)	 form	er for 	GAAP	-	
regnskapssystem, som brukes i ulike varianter i norsk næringsliv.	 Det andre	, at 	regnskapet føres

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	67	 	
 
til oppdaterte priser,	 vil være tilfellet 	ved 	regnskaps	føring i tråd med standarden 	«International 	
Financial Reporting Standards	» (IFRS)	. I Norge er IFRS vanligst blant store og internasjonale sels-	
kaper	, men det brukes også 	blant andre selskaper, blant annet i en forenklet utgave for små og 	
mellomstore for	etak.	 Generelt legger GAAP	-regnskap 	relativt stor vekt på	 presis regnskapsføring 	
av resultatregnskapet 	i forhold til	 balanseregnskapet, mens	 det motsatte kan sies å være tilfellet 	
ved IFRS	-regnskap.	 	
I Orbis	-dataene er det en del selskaper som 	ikke har registrert 	regnskapssystem for 	noen eller alle 	
år. 	For selskap	er som i et år mangler regnskapssystem, men 	som 	har et 	registrert	 regnskapssys-	
tem for foregående år, antar vi at regnskapssystemet er det samme som i nærmeste foregående 
år. 	For selskapene som	 i et år	 heller ikke	 er 	registrert	 med regnskapssystem 	i foregående år	, antar 	
vi GAAP	-regnskap, som tross alt er vesentlig mer utbredt. 	Disse forutsetningene er også foretatt 	
med bakgrunn i innsikten 	om 	at IFRS har blitt 	noe mer vanlig over tid.	 	
For å omregne kapitalstørrelsene til faste priser og tilbake til løpende priser 	har vi benyttet	 oss av	 	
bruttoinvesteringsdeflatorer	 hentet fra Eurostat og Statistisk sentralbyrå, jamfør delkapittel 	6.1.2	. 	
Bruttoinvesteringer 	må forstås som strømmer av investeringe	r i fast realkapital	 som kan være 	
positive, null eller negative. 	En transformasjon til 	logaritmisk form blir dermed 	problematisk. I 	
tråd med tilnærmingen i 	den norske analysen 	– som forklart i delkapittel 	5.4	 – bruker	 vi derfor 	
bruttoinvesteringer over inngående kapitalbeholdning som bruttoinvesteringsmål	 istedenfor	. 	
Formelt lar vi 	�������,� være 	relative 	brutto	investeringer for foretak 	� ved år 	� operativ defineres som:	 	
(6.2)	 	�������,�=	������̃������,�	
��	������,�−12+��������,�−12−�������	������,�−12
 	
hvor 	��	�,�−12, ��	�,�−12 og 	��	�,�−12 er inngående	 kapitalbeholdninger 	for henholdsvis	 varige drifts-	
midler, immaterielle eiendeler og utsatte skattefordeler for foretak 	� i periode 	�. 	
Vi har 	identifisert nonprofitter og offentlige selskaper basert på foretaksform, mens internasjo-	
nalt eierskap er identifisert ved hjelp av både foretaksform og eierskaps	registrering	. Langt fra alle 	
nonprofitter, offentlige selskaper, og internasjonale selskaper er mulig å identifisere på denne 
måten. 	Vi gjør oppmerksom på at mange av de øvrige foretakene egentlig også skulle vært lagt 	
inn under disse kategoriene, men er klassifisert som private og ukjente selskaper i datasettet	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	68	 	
 
Tabell 	6.2 	Samsvar mellom realkapitalinndelinger til Foretaksregisteret i Brønnøysund (BRREG) og Statistisk sentralbyrås nasjonalregnska	p ( SSB NR), 	
samt Vista Analyses harmoniserte inndeling.	 	
Kapitalformer,	 	
Harmonisert inndeling	 	
Disaggregerte kapitalformer,	 	
Foretaksregisteret i Brønnøysund	 	
Aggregerte kapitalformer,	 	
Foretaksregisteret i Brønnøysund	 	
Kapitalformer,	 	
Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap	 	
Tomter	 	
Eiendom	 	
Varige driftsmidler	 	
 	
Petroleumsplattformer	 	Plattformer, rigger og moduler	 	
Bygg	 	Bygg og anlegg	 	Anlegg	 	
Maskiner og anlegg	 	Transportsystemer for petroleum	 	Rettigheter og transportsystemer, knyt-
tet til petroleum	 	
Maskiner	 	Maskiner og utstyr	 	Utstyr	 	Driftsløsøre	 	Små transportmidler	 	Skip og bå-
ter	 	
Andre 
transport-
midler	 	
Plattfor-
mer, rigger 
og moduler	 	Store transportmidler	 	Skip, rigger og fly	 	
Forskning og utvikling	 	Forskning og utvikling	 	
Immaterielle eiendeler	 	
Immateriell kapital 
generelt	 	
Rettigheter og 
transportsyste-
mer, knyttet til pe-
troleum	 	Patenter	 	Patenter	 	
Goodwill	 	Goodwill	 	 	
Utsatt skattefordel	 	Utsatt skattefordel	 	 	
Kultiverte biologiske ressurser	 	Varelager	 	Varelager	 	
Kultiverte biolo-
giske ressurser 
knyttet til 	landbruk	 	
 	
Varelageret ellers	 	 	
Fargekoder for kategoriseringen: Hvit angir realkapital, 	lysegrå	 angir delvis realkapital, 	mørkegrå	 angir annen form kapital, 	svart	 angir at kapitalformen ikke er dekket av datakilden og 	lyseoran-	
sje angir realkapital og at kapitalformen står oppført flere steder i tabellen.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på Holmen (2022)

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	69	 	
 
Når det gjelder operasjonaliseringen av selskapsskattesatsen, har vi i 	hovedsak	 anvendt nominelle 	
skattesatser, i utgangspunktet for det aktuelle kalenderåret. 	I en alternativ delanalyse 	benytter	 vi 	
i stede	t mål for de effektive skattesatse	ne	. Effektive skattesatser	 kan betraktes som 	«det som 	
selskapene egentlig bryr seg om	» ved at slike mål forsøker å fange opp den reelle skattesatsen, 	
jf. kapittel 	2 og 	kapittel 	3. Ideel	t sett burde vi 	derfor 	hatt effektive skattesatser på selskapsnivå,	 	
men d	et 	har vi ikke.	 Samtidig observerer selskapene 	de nominelle 	skattesatsene	 direkte, mens 	de 	
effektive 	skatte	satsene både er funksjon av 	ulike skatter og selskapenes	 egne tilpasninger.	 Gene-	
relt er 	de 	effektive skattesatsene 	anvendt i våre empiriske analyser 	utregnet på et høyere aggre-	
geringsnivå enn selskapsnivå, der forutsetningene for beregningene av dem enten framstår som 
litt sjablongmessige eller som lite transparente.	 Vår ambisjon er derfor ikke å fastslå nøyaktige 	
virkninger av endringer i de effektive	 skattesatsene, men snarere å undersøke om forhold som 	
ligger innbakt i de effektive skattesatsene kan være med på å forklare hvorfor vi ikke finner klare 
effekter av de nominelle satsene.	 Aggregerte 	effektive skattesatser innebærer at de 	blir mindre 	
treffsikre, selv om	 bruk av dem reduserer	 endogenitetsutfordringer 	forbundet med	 at selskaper 	
kan påvirke egen skattesats.	 	
I våre	 analyse	r gjennomfører vi regresjoner på de effektive skattesatsene fra OECD og ZEWS, både 	
i form av g	jennomsnittlige satser 	og	 pseudomarginale	 satser. Effektive 	satser fra OECD	 dekker 	
kun perioden	 fra 2017 til 2021	, mens de effektive skattesatsene fra ZEWS dekker hele analysepe-	
rioden fra 2013 til 2021. 	På en annen side er nominelle skattesatser de selskapene observerer 	
direkte og vil dermed være enklere for dem å forholde seg til.	 Som omtalt i kapittel 	3 har v	alg av 	
datakilde for effektive skattesatser	 overraskende stor betydning. De effektive skattesatsene fra 	
ZEWS bygger på nokså rigide forutsetninger blant annet knyttet til selskapenes kapitalsammen-
setning og resultatvariabler, mens den offentlige og tilgjengelige dokumentasjon av OECDs effek-
tive ska	ttesatser er nokså begrenset	. 	
6.1.5	 	Empirisk design	 	
I våre nordiske regresjonsanalyser benytter vi oss av en standard 	paneldata	modell med 	enhets-	
faste effekter. 	Vår f	ramgangsmåte	 i dette kapittelet	 har likhetstrekk med forskjell	-i-forskjeller	-	
metodikken anvendt i analysene på norske data i kapittel 	5, men 	regresjonene 	her 	foretas på 	
nivåform istedenfor 	i hovedsak 	på endringsform.	 Mer spesifikt estimerer vi hvordan endringer i 	
investeringer i foretak avhenger av skatteendringer når vi kontrollerer for næringstrender og ved-
varende 	egenskaper ved foretakene.	 Videre benytter vi oss av forskjellige kontrollvariabler og 	
kontrollgrupper	. Vårt fokus 	i studien av investeringsvirkningen av selskapsskatten ligger på den 	
intensive marginen, altså 	virkningene på selskapene	. I tillegg 	foretar vi en deskriptiv analyse av	 	
sammensetningseffekter knyttet til 	utskiftninger i selskap	smassen	. Hypotesene vi ønsker å teste 	
er hvorvidt selskapsskatten har negative virkninger på bruttoinvesteringene over selskaper og 
samlet i økonomien	. Regresjonsanalysene	 foretas 	ved hjelp av	 Stata.	 	
I motsetning til hva som var mulig i analysene med norske data 	(jamfør 	delkapittel 	5.3	), kan vi i 	
de 	internasjonale analysene undersøke selskaper som står overfor ulike endringer i de nominelle 	
skattesatsene	 . Dette følger 	mekanisk 	av at ikke alle selskaper står overfor endringe	r i selskaps-	
skatten	 samtidig	, fordi man inkluderer 	flere	 land 	med ulike endringer 	i studien. For at de uten-	
landske selskapene skal kunne bidra til gode kontrollgrupper som sier noe om den kontrafaktiske 
utviklingen i norske selskaper	, vil det være viktig at de er mest mulig sammenliknbare.	 Dette 	leg-	
ger vi opp til både i utvalget av 	land (jamfør delkapittel 	6.1.3	) og 	i utvalget 	kontrollvariabler.	 I

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	70	 	
 
tillegg	 til å undersøke 	selskapsskattens virkning på den intensive investeringsmarginen, 	vil vi fo-	
reta en innled	end	e deskriptiv 	undersøkelse av skattesatsen	s effekt på utskifting av selskaper.	 	
Vi 	ønske	r å etterstrebe kausal identifikasjon i våre undersøkelser av selskapsskattesatsen	s effekt 	
på investeringsnivå	et på foretaksnivå	. I første omgang er 	det likevel et poeng å fastslå eventuell	e 	
korrelasjonssammenhenger	, der undersøkelser av kausalitet 	vil 	stille 	ytterligere	 krav til	 identifi-	
kasjonsstrategien	. Formelt 	kan vår	e regresjonslikninger for	 relative bruttoinvesteringer i fast real-	
kapital	, ��,�, for selskap	 � i tidsperiode	 � uttrykkes	: 	
(6.3)	 	��,�=	�������(�),��+	�������,��+	��+	��,� 	
Utfallsvariabelen måles i utgangspunktet i lokal valuta, men vi anvender i tillegg euro i våre ro-
busthetssjekker.	 Som vi var inne på i 	delkapittel	 6.1.4	, måler vi de relative investeringene som 	
andel 	av 	den inngående kapitalmassen	, siden	 en 	alternativ 	logaritmisk transformering ville	 ha	 	
vært problematisk 	for	 ikke	-positive bruttoinvesteringer. Det bør likevel bemerkes at 	heller ikke 	
vår investeringsvariabel er 	helt 	uprobl	ematisk	. Investeringene finner sted	 i løpet	 av	 året 	etter 	
målingen av den	 inngående 	kapital	beho	ldning	en	, slik at 	tidspunktet for 	beholdningen ikke	 sams-	
varer helt med tidspunktet for 	investeringene.	 	
Vi 	lar 	�������(�),� være en vektor med	 fokusvariabler 	i form av selskapsskatten 	som bidrar til å forklare 	
��,� for selskap	 � i land 	� ved tid 	�. I våre basisregresjoner benytter vi 	to alternative	 spesifikasjoner 	
for 	nominelle skattesatser for 	selskapsskatten for 	dette formålet.	 I den første varianten 	benytter 	
vi 	det vi kaller	 «samme skatterate for alle land	». Dette vil si at man har en felles variabel for sel-	
skapsskatteraten i regresjonene	, som for hvert foretak tilsvarer skattesatsen i landet foretaket 	
befinner seg i. 	Implikasjonen er	 at man forutsetter lik virkning av selskapsskatten 	på tvers av land, 	
man 	får en felles 	regresjonskoeffisien	t. Tilnærmingen	 innebærer at man både utnytter tverr-	
snittsvariasjonen 	mellom land, 	og tidsvariasjonen i dataene til å anslå virkningen av selskapsskat-	
ten på investeringene.	 	
I den andre varianten interagerer vi skatteraten med landdummyer, hvilket innebærer at 	vi be-	
handler investeringsvirkninger av endringer i ulike lands selskapsskatter separat, I tilknytning til 
hvert land vil vi dermed ha en variabel som er lik selskapskatten for foretak i landet og lik null for 
andre foretak. Dette innebærer at man åpner for h	eterogene virkninger av selskapsskatten over 	
landegrensene og oppnår egne regresjonskoeffisientene for hvert land. Ved denne tilnærmingen 
identifiseres effekten av sel	skapsskatten på investeringer 	først og fremst	 fra	 tidsvariasjonen i da-	
taene, men man har til forskjell fra regresjonene på det nasjonale datasettet mulighet til å kont-
rollere for utviklingstrekk i økonomien som går på tvers av land.	 	
I en 	første 	gruppe 	alternative regresjoner 	bruker	 vi isteden effektive skatterater	 som forklarings-	
variabel, idet d	isse 	variablene 	muligens fanger opp 	relevante forhold knyttet til skattebyrden som 	
driver	 investeringene 	utover det som ligger i	 de 	nominelle	 skattesatsene	. Siden de effektive skat-	
tesatsene innbefatter flere måleutfordringer, er hensikten med analysen av de effektive skatte-
satsene primært å undersøke i hvilken grad andre komponenter av de effektive skattesatsene 
enn de nominelle skattesatsene driver den samled	e investeringsimpulsen. 	I en annen gruppe al-	
ternative regresjoner 	tar vi høyde for 	spennet 	mellom investerings	forpliktelser og kapitalleveran-	
sen ved å 	legge til lag	gede 	(altså bakoverskuende) 	og 	frem	over	skuende 	variabler	 for skattesatsen	 	
i regresjonsliknin	gene.	 I en tredje gruppe alternative regresjoner 	undersøker 	vi i hvilken grad val-	
get mellom måling av investeringene i lokal valuta eller euro er med på å drive resultatene	 (som

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	71	 	
 
nevnt over)	. I en 	fjerde	 gruppe alternative regresjoner 	interagerer vi de nominelle skatteratene 	
med 	dummyer 	som åpner for at selskapsskatten har ulik innvirkning avhengig av eierskap.	 	
�������,� er en vektor 	av kontroller 	for selskap	 � ved	 tidsperiode	 �. Mange	 av utviklingstrekkene i øko-	
nomien er reflektert av nærings	spesifikke 	trender	. Vi benytter derfo	r interaksjonsvariabler mel-	
lom to	-siffer NACE	-næring og år som kontroller i våre regresjoner.	 Disse kontrollene vil også fange 	
opp	 mange av de utelatte makroøkonomiske forholdene som er felles på tvers av land	 og tar 	
hensyn til næringsspesifikk respons	. Utfordringen med mange av de 	relevante og 	potensielle 	na-	
sjonale 	kontrollvariablene 	er at de 	vil 	kunne 	være endogene 	som forklaringsvariabler	, ved at de 	
avhenger av 	annonserte rater for selskapskatten framover.	 Vi undersøker likevel virkningen av	 	
utvalgte kontroller som vi interagerer med landdummyene for å 	kontrollere for eventuelle hete-	
rogene effekter på tvers av land.	 Nærmere bestemt introduserer vi 	hvordan regresjonene påvir-	
kes ved inkludering av henholdsvis nasjonale og internasjonale makrokontroller i regresjonene	 i 	
en femte og en sjette gruppe alternative regresjoner	. Kontrollene har 	i disse robusthetsanalysene 	
har i 	praksis indeksen 	�(�), som indikerer foretaks 	� sin tilhørighet til land 	�. 	
� og 	� representerer regresjonskoeffisienter for henholdsvis fokusvariablene (skattesatsene) og 	
kovariatene (nærings	-års	-dummye	ne	 og eventuelt andre	 i robusthetstestene	). Vi anvender en-	
hetsfaste effekter	 på foretaksnivå, betegnet ved 	�� for foretak 	�. Disse dummyene vil fange opp 	
uobserverte og persistente forhold ved foretakene.	 Restleddet 	��,� for foretak 	� ved tidspunkt 	� 	
forutsettes å	 være normalfordelt med	 robuste standardavvik	. 	
Det er verdt å nevne at vår tilnærming på overordnet nivå ligger tett opp til tilnærmingen til 
Lichter med flere (2022)	 i deres 	studie av	 virkninger av 	selskapsskatten 	på investeringene i	 tyske	 	
stater	. Forfatterne benytter en fast	effekt	-modell, der de samtidig tar høyde for at foretakene i 	
deres analyse står overfor ulike skatteendringer på 	forskjellige	 tidspunkter. I motsetning fra 	
denne studien vil vi imidlertid kun rette søkelys 	mot	 skatteendringene i	 Norden 	med særlig vekt 	
på	 Norge	, og ikke 	skatteendrin	gene 	i regione	ne innad i et land	. 	
Vi ønsker å anslå den kausale virkningen av endringer i skattesatsen på investeringsnivået. En 
utfordring ved slike undersøkelser er at det ikke nødvendigvis er tilfeldig hvor en 	skatteendring 	
oppstår. En skatteendring kan ha sammenheng med forhold knyttet til investeringsnivået. I tilfel-
let selskapsskatten har imidlertid de fleste vestlige land redusert skattesatsen siden millennium-
skiftet. Dermed er det timingen på innføringen av	 selskapsskatten som skiller landene. I Sverige 	
kom reduksjonen til dels tidligere	 enn	 i Norge, men også i slutten av vår studieperiode. I Finland 	
ble nedtrappingen av selskapsskattesatsen 	i hovedsak	 avsluttet i begynnelsen av perioden (se 	
delkapittel 	4.4.1	). Man kan argumentere for at forskjellene i timingen på skatteendringen er til-	
feldig. Dette kan også ettergås ved lag	-strukturer og placebo	-tester, der man sammenlikner ut-	
viklingsbanene mellom norske og utenlandske selskaper før skatteendringen, og later 	som om 	
endringene kom tidligere.	 	
Ettersom annonseringen av nedtrappingen av den norske selskapsskatten fant sted i 2013, blir 
det dessverre vanskelig å utnytte den i våre empiriske analyser. Det er potensielt endogenitets-
problem med å bruke selskapsskattesatsen i våre analyser ved at fore	takene tar hensyn til sine 	
forventninger om framtidige skattesatser når de setter sine investeringer. 	Dette 	vil kunne	 bidra 	
til korrelasjon mellom fokusvariabelen og regresjonsresidualen. 	En mulighet kunne være å instru-	
mentere skattesatsen med 	antall 	år et	ter annonseringen av skattekuttet.	 Det kan være at foreta-	
kene tilpasse	r seg 	skatteendringene 	i forkant av faktisk justering av skattesatsen	, hvilket vil gi en 	
forventningsskjevhet i retning	 null 	for	 estimatene.	 Samtidig innebærer internasjonale og

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	72	 	
 
nasjonale politiske prosesser i forkant av 	kunngjøringene	 om reduksjoner i selskapsskatten at 	
skattelettene ikke nødvendigvis kom uventet	, hvilket	 taler mot 	å bruke dem	 i identifikasjonen	. 	
En annen mulighet ville være å inkludere framtidige annonserte skatterater i regresjonene, skjønt 
det kan være vanskelig å vite hvor man skal trekke grensen, og grepet løser ikke 	utfordringene 	
med forventningene fullt ut. Slike grep vil uansett være mest aktuelt om man finner klare signifi-
kante resultater	 og/eller dynamiske sammenhenger	, selv om 	kausale sammenhenger 	ikke kan 	
utelukkes	 i fravær av klare korrelasjonsmønstre	. Mangelen på observasjoner i 2013 vanskeliggjør 	
også gjennomføringen av placebo	-tester, der vi 	vurderer	 mulighetene for tilsynelatende effekt av 	
en tenkt, men ikke	-eksisterende, skattereduksjon før annonseringen. En slik placebo	-test kunne 	
ha bidratt til å verifise	re sammenliknbarhet mellom Norge og de andre landene.	 Samtidig er det 	
legitimt å stille spørsmål om troverdighet til tidspunktene for annonseringer av skatteletter som 
kilde for kausal identifikasjon. Klare politiske signaler om skattelette foreligger typisk i forkant av 
annonseringen, i tillegg at internasj	onale politiske prosesser pekte klart i denne retningen.	 	
Som vi var inne på i delkapittel 	6.1.1	, utgjør 	Orbis	-databasen 	ikke den ideelle kilden for å 	under-	
søke effekter av 	selskapsskatten på den ekstensive marginen av bruttoinvesteringene. Dette skyl-	
des særlig at den 	for hvert år 	kun representerer selskaper med 	minst	 ti sysselsatte	. Likevel 	kan 	
det være interessant å undersøke hvordan selskapsskatten påvirker 	utskiftninger i selskapsmas-	
sen blant 	selskapene	 med minst ti sysselsatte.	 Vi har 	undersøkt	 dette 	ved 	å ta for oss 	utviklingene 	
i andel	ene	 av selskapene som 	er nye og som går ut av selsk	apsmassen påfølgende år	 for hvert 	
land	, for deretter å se utviklingstrekkene i sammenheng med reduksjonen av 	landenes 	selskaps-	
skatt	. 	
6.2	 	Deskriptiv statistikk	 	
I det følgende vi vi 	en kort oversikt	 over 	de deskriptive statistikkene	 knyttet til 	våre	 internasjonale 	
empiriske analyse	r, herunder informasjon om utvalgene og økonomiske nøkkeltall.	 Vi referer til 	
delkapittel 	4.4	 og del	appendiks 	B.2	 for 	detaljer om selskapsskatteratene	. 	
6.2.1	 	Utvalg av foretak	 	
Norske selskaper er noe overrepresentert i Orbis	-databasen	 i perioden av 2013 til 20	21	. Det fram-	
går av 	Tabell 	6.3. Den norske a	ndelen	 av foretak 	er like fullt relativ stabil på 	39 til 46 prosent	 for 	
våre ulike utvalg av næringer og eventuell seleksjon av vedvarende f	oretak	. 	
Tabell 	6.3 	Antall observasjoner i Orbis	-datasett	et 	i tidsrommet 2013 til 20	21	 for vedva-	
rende og samtlige foretak	, fordelt over næringsutvalg og land	 	
Utvalg	 	Snevert næringsutvalg	 	Bredt 	næringsutvalg	 	Alle næringer	 	
Land	 	Vedvarende	 	Samtlige	 	Vedvarende	 	Samtlige	 	Vedvarende	 	Samtlige	 	
Samlet	 	718 218	 	1 858 770	 	998 010	 	2 635 254	 	1 084 518	 	3 179 916	 	
Finland	 	131 715	 	394 506	 	156 258	 	515 466	 	169 299	 	573 246	 	
Norge	 	294 147	 	729 495	 	459 297	 	1 076	 571	 	505 494	 	1 264 491	 	
Sverige	 	292 356	 	734 769	 	382 455	 	1 043 217	 	409 725	 	1 342 179	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	73	 	
 
I Tabell 	6.4 har vi belyst nærmere hvordan selskapene i hver av de tre landene og to næringsut-	
valgene fordeler seg over produksjonssektore	r, eierskap og regnskapssystemer. Vi ser at 	Sverige 	
har 	noe lavere	 andel foretak innenfor vareproduksjon enn Norge og 	Finland	, men vi vet samtidig 	
at den gjennomsnittlige svenske industribedriften er noe større enn den norske.	 Det er relativt få 	
identifiserte internasjonalt eide foretak i datasettet, dog 	no	en flere i Norge enn i de andre 	lan-	
dene. Det er en del 	identifiserte 	nonprofitt og offentlige foretak i datasettet, særlig for Sverige	. 	
Ellers	 legger vi merke til at IFRS	-regnskapssystem med 	balanseføring med 	oppdaterte priser	 er 	
langt vanligere i Sverige enn i Finland og Norge.	 	
Tabell 	6.4 	Antall observasjoner 	i Orbis	-datasettet i tidsrommet 2013 til 20	21	, fordelt 	
over 	næringsutvalg, land, hovedsektorer, eierskap og regnskapssystem	er 	
Utvalg	 	Snevert næringsutvalg	 	Bredt næringsutvalg	 	
Land	 	Finland	 	Norge	 	Sverige	 	Finland	 	Norge	 	Sverige	 	
Vareproduksjon	 	 77 205 	 	 146 420 	 	 124 045 	 	 80 795 	 	 152 400 	 	 129 455 	 	
Tjenesteproduksjon	 	 141 965 	 	 258 855 	 	 284 160 	 	 205 575 	 	 445 695 	 	 450 110 	 	
Private og ukjente	 	
selskaper	 	 201 390 	 	 381 860 	 	 362 935 	 	 268 590 	 	 574 680 	 	 534 295 	 	
Nonprofitter og	 	
offentlige selskaper	 	 16 995 	 	 19 970 	 	 44 195 	 	 16 995 	 	 19 970 	 	 44 195 	 	
Internasjonalt eide	 	
selskaper	 	 785 	 	 3 445 	 	 1 075 	 	 785 	 	 3 445 	 	 1 075 	 	
GAAP	-regnskap	s-	
variant, hele perioden	 	 218 555 	 	 404 975 	 	 100 815 	 	 285 510 	 	 597 360 	 	 149 350 	 	
IFRS	-regnskap	svariant, 	
hele perioden	 	 445 	 	 125 	 	 200 995 	 	 545 	 	 400 	 	 280 245 	 	
Skiftende regnskaps-
stander over perioden	 	 170 	 	 175 	 	 106 395 	 	 315 	 	 335 	 	 149 970 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.2.2	 	Økonomiske nøkkeltall	 	
I Tabell 	6.5 har vi gjengitt deskriptive statistikker 	for økonomiske nøkkeltall over næringsutvalg 	
og land. Vi noterer oss at foretakene i Finland og Sverige 	i gjennomsnitt er vesentlig større enn 	
de norske, men at det er 	enkelte 	foretak som drar opp de finske og svenske tallene. Det er like 	
fullt tilfellet at 	ulik selskapsstørrelse i seg selv kan ses på som en svakhet i sammenlikningen. Det 	
faktum at vi 	fokuserer på relative investeringer og at de	 største selskapene står for relativt få 	
observasjoner	, bidrar forhåpentlig til å redusere denne svakheten noe	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	74	 	
 
Tabell 	6.5 	Økonomiske nøkkeltall i 	Orbis	-datasett	et i tidsrommet 2013 til 20	21	 	
Utvalg	 	Snevert 	næringsutvalg	 	Bredt næringsutvalg	 	
Land	 	Finland	 	Norge	 	Sverige	 	Finland	 	Norge	 	Sverige	 	
Bruttoinvesteringer i lokal 
valuta	 	
712 	 	
(33	 790)	 	
495 	 	
(33	 280)	 	
893 	 	
(58	 576)	 	
783 	 	
(32	 924)	 	
547 	 	
(31	 992)	 	
1 027 	 	
(54	 192)	 	
Omsetning	 	13 238 	 	
(354	 705)	 	
7 647 	 	
(134	 482)	 	
14 003 	 	
(277	 303)	 	
12 044 	 	
(319	 029)	 	
6 530 	 	
(119	 585)	 	
11 713 	 	
(240	 822)	 	
Lønnskostnader	 	2 062 	 	
(44	 074)	 	
1 445 	 	
(29	 066)	 	
2 005 	 	
(47	 194)	 	
1 697 	 	
(38	 659)	 	
1 106 	 	
(24	 726)	 	
1 565 	 	
(39	 799)	 	
Bruttodriftsresultat (EBIT)	 	716 	 	
(18	 051)	 	
461 	 	
(18	 684)	 	
919 	 	
(31	 943)	 	
697 	 	
(16	 301)	 	
610 	 	
(22	 154)	 	
922 	 	
(28	 578)	 	
Av- og nedskrivninger	 	770 	 	
(14	 574)	 	
543 	 	
(16	 122)	 	
696 	 	
(18	 954)	 	
824 	 	
(13	 763)	 	
548 	 	
(14	 482)	 	
740 	 	
(17	 592)	 	
Varige driftsmidler	 	2 986 	 	
(97	 566)	 	
2 164 	 	
(84	 162)	 	
3 711 	 	
(125	 691)	 	
4 087 	 	
(96	 045)	 	
3 706 	 	
(111	 138)	 	
6 341 	 	
(136	 415)	 	
Immaterielle eiendeler	 	1 284 	 	
(49	 066)	 	
714 	 	
(27	 634)	 	
1 510 	 	
(81	 817)	 	
1 204 	 	
(46	 570)	 	
636 	 	
(24	 934)	 	
1 321 	 	
(72	 730)	 	
Utsatt skattefordel	 	77 	 	
(5 907)	 	
18 	 	
(2 349)	 	
88 	 	
(6 712)	 	
78 	 	
(6 087)	 	
15 	 	
(2 090)	 	
114 	 	
(10	 064)	 	
Finansielle anleggsmidler	 	2 338 	 	
(101	 010)	 	
2 370 	 	
(59	 921)	 	
4 953 	 	
(431	 829)	 	
3 266 	 	
(100	 167)	 	
3 913 	 	
(127	 913)	 	
8 021 	 	
(385	 973)	 	
Omløpsmidler	 	6 194 	 	
(260	 267)	 	
3 566 	 	
(65	 171)	 	
6 996 	 	
(369	 647)	 	
5 953 	 	
(229	 888)	 	
12 329 	 	
(1 151	 022)	 	
7 070 	 	
(321	 178)	 	
Gjeld	 	7 313 	 	
(340	 791)	 	
4 990 	 	
(109	 799)	 	
9 461 	 	
(343	 167)	 	
-6 929 	 	
(343	 945)	 	
13 392 	 	
(1 175	 248)	 	
11 427 	 	
(349	 193)	 	
Egenkapital	 	5 490 	 	
(140	 683)	 	
3 824 	 	
(88	 975)	 	
7 710 	 	
(519	 103)	 	
7 580 	 	
(203	 566)	 	
7 192 	 	
(147	 434)	 	
11 327 	 	
(479	 189)	 	
Bruttoinvesterings	- 	
deflator, basisår 2020	 	
1.000 	 	
(0.000) 	 	
0.101 	 	
(0.005)	 	
0.102 	 	
 (0.003)	 	
1.000	 	
(0.000)	 	
0.101	 	
(0.005)	 	
0.102	 	
(0.003)	 	
Valutakurs, lokal valuta 
per euro	 	
0.923 	 	
 (0.033)	 	
0.889 	 	
(0.043)	 	
0.888 	 	
 (0.034)	 	
0.918	 	
(0.038)	 	
0.889	 	
(0.041)	 	
0.889	 	
(0.034)	 	
Benevninger: 	Regnskapsvariablene er rapportert i tusener euro.	 Bruttoinvestering	sdeflatoren	 er en prisindeks som 	må-	
ler prisnivået 	relativt til 202	0-priser	. Valutakursen er mål i lokal valuta per euro.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.3	 	Innledende 	resultater på den intensive marginen	 	
I dette delkapittelet 	presenterer vi våre basisresultater for investeringsvirkningene på den inten-	
sive marginen av selskapsskatteraten på aggregert nivå og på næringsnivå.	 	
6.3.1	 	Resultater nominell skatterate med lokal valuta på aggregert nivå	 	
I våre utgangsregresjoner studerer vi sammenhengen mellom 	selskapers	 bruttoinvesteringe	r i lo-	
kal valuta og de nominelle selskapsskatterater med nærings	-år-dummyer og foretaksfaste effek-	
ter. Som redegjort for i seksjon 	6.1.5	 håndterer vi skatteraten på to alternative måter. I den første 	
varianten antar vi lik effekt av skatteratene på tvers av land og utnytter med det både tverrsnitts-
variasjonen og tidsvariasjonen i dataene. I den andre varianten antar vi heterogene effekter 	av

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	75	 	
 
skatteratene på 	bruttoinvesteringene på 	tvers av land. Dette innebærer at vi først og fremst ut-	
nytter tidsvariasjonen i dataene, men tilstedeværelsen av flere land muliggjør at vi kan kontrollere 
for næringstidstrender uten alvorlig 	multikollinearitet 	med de landsspesifikke skatteratene (som 	
ville vært tilfellet i nasjonale analyser). I tråd med redegjørelsen i seksjon 	6.1.2	 opererer vi med 	
et snevert og et bredt næringsutvalg, samt gjengir resultatene for samtlige næringer. Regresjons-
resultatene er gitt i 	Tabell 	6.6. Regresjonskoeffisientene kan tolkes som 	marginale virkninger av 	
selskapsskatt	en	 på bruttoinvesteringe	ne. 	Merk at økonomisk teori predikerer en negativ effekt 	
av økt skatterate på bruttoinvesteringene	 for private selskaper	, dog med nyanser knyttet til eier-	
form	, jamfør kapittel 	2. 	
Tabell 	6.6 	Fasteffektregresjoner	 der 	bruttoinvesteringene	 målt i lokal valuta 	forklares 	
med nominelle selskapsskatterater	 på aggregert nivå	 	
Variabel	 	Snevert næringsutvalg	 	Bredt næringsutvalg	 	Alle næringer	 	
Gruppe	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	
Samlet	 	0,916	** 	
(0,458)	 	 	1,353	 	
(1,230	) 	 	2,693	 	
(2,036	) 	 	
Finland	 	 	-0,070	 	
(0,180	) 	 	-2,08	4 	
(1,401	) 	 	-1,755	 	
(1,33	8) 	
Norge	 	 	0,75	4 	
(0,46	6) 	 	-0,25	1 	
(1,860	) 	 	1,084	 	
(2,39	1) 	
Sverige	 	 	-4,394	***	 	
(1,411	) 	 	-35	,420	** 	
(15	,767	) 	 	-35	,573	** 	
(14	,680	) 	
N 	773	 068	 	773	 068	 	1 004	 074	 	1 004	 074	 	1 104	 128	 	1 104	 128	 	
R2 	0,00	0 8	 	0,00	0 2	 	0,000	 1 	0,000	 2 	0,000	 8 	0,000	 1 	
Regresjonsanalysen er gjennomført med nærings	-år-dummyer og enhetsfaste effekter. 	Standardavvikene beregnet 	
som heteroskedastisitetsrobuste. Angivelse av 	signifikans: * p < 0.10, ** p < 0.05 og *** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Regresjonsresultatene støtter ikke opp under hypotesen om en negativ effekt av selskapsskatte-
satsene i Norge eller i Norden samlet. Resultatene for det snevre 	samplet	 gir til og med et	 positiv	t 	
og svakt signifikant resultat	 i regresjonen med 	«felles 	variabel	» for 	skatterate	n, uten at det bør 	
tillegges for mye vekt. For Sverige er regresjonskoeffisientene negative og signifikante i tråd med 
hva man skulle forvente ut ifra økonomisk teori. Som vist i 	4.4.1	 var skattesatsen i Sverige stabil 	
mellom 2013 og 2018, f	ør den var gjenstand for en reduksjon mellom 2018 og 2021. Samtidig er 	
regresjonsmodellenes forklaringskraft 	– målt ved R	2 – lav.	 	
En 	utfordringene	 med dataene våre er at selskaper går inn og ut 	inn av utvalgene.	 Ved å inkludere 	
selskapene som går inn og ut av datautvalget oppnår vi et 	større datagrunnlag, men det innebæ-	
rer også at vi ikke sammenlikner de samme selskapene hele veien.	 Riktignok håndterer de en-	
hetsfaste effektene 	i regresjonenes 	spesifikasjone	r persistente forskjeller, men man 	studerer	 li-	
kevel	 endringer i til dels forskjellige selskaper.	 Uttredener 	fra markede	ne	 tilsier en overvurdering 	
i regresjonene 	av viljen til å investere, 	fordi 	man ikke 	tar	 hensyn til at selskapene som går ut	 av 	
populasjonen 	i praksis har negative bruttoinvesteringer.	 Inn	treden av 	nye foretak 	i markede	ne	 	
virker andre veien. Vi vil komme tilbake 	til hvordan selskapsskatten virker inn på den ekstensive 	
marginen i delkapittel 	6.5	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	76	 	
 
I Tabell 	6.7 viser vi regresjonsresultatene 	i basistilnærmingen vår når vi bare inkluderer selskaper 	
som er vedvarende 	over hele perioden	. Resultatene peker i samme retning som	 når alle selskaper 	
inkluderes, men en del av koeffisientene har endret seg vesentlig, særlig de insignif	ikante.	 Det 	er 	
tilsynelatende en svak og positiv signifikant effekt av selskapsskattesatsen for det brede nærings-
utvalget	. Vi	 tolker 	det 	som en spuriøs effekt.	 	
Tabell 	6.7 	Fasteffektregresjoner på vedvarende foretak	 der 	bruttoinvesteringene	 målt i 	
lokal valuta 	forklares 	med nominelle selskapsskatterater på aggregert nivå	 	
Variabel	 	Snevert næringsutvalg	 	Bredt næringsutvalg	 	Alle næringer	 	
Gruppe	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	
Samlet	 	0,111	 	
(0,105	) 	 	0,42	9* 	
(0,22	3) 	 	0,228	 	
(0,260)	 	 	
Finland	 	 	-0,355	 	
(0,51	2) 	 	-0,15	3 	
(0,467	) 	 	-0,139	 	
(0,438	) 	
Norge	 	 	0,083	 	
(0,11	1) 	 	0,39	3* 	
(0,22	4) 	 	0,21	2 	
(0,249	) 	
Sverige	 	 	-0,474	***	 	
(0,083	) 	 	-0,25	3 	
(0,314	) 	 	-0,100	 	
(0,301	) 	
N 	523	 096	 	523	 096	 	682	 235	 	682	 235	 	744	 882	 	744	 882	 	
R2 	0,001	 2 	0,000	 3 	0,000	 6 	0,000	 2 	0,001	 9 	0,001	 6 	
Regresjonsanalysen er gjennomført med nærings	-år-dummyer og enhetsfaste effekter. 	Standardavvikene beregnet 	
som heteroskedastisitetsrobuste. Angivelse av signifikans: * p < 0.10, ** p < 0.05 og 	*** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Alt i alt gir resultatene i vår innledende regresjonsanalyse på internasjonale data ikke noen klare 
resultater. Dette gir motivasjon for å utvide og modifisere regresjonsmodellen i et forsøk på å 
forklare investeringene bedre, hvilket vi vil gjøre i delkap	ittel 	6.4	. Først vil vi imidlertid se om det 	
oppstår interessante effekter på næringsnivå.	 	
6.3.2	 	Resultater 	for 	nominell skatterate med lokal valuta	 på 	nærings	nivå	 	
Virkningen av reduksjonen av skattesatsen for selskapsskatten kan forventes å variere over næ-
ringer. 	I aggregerte regresjoner over mange næringer sammenlikner man i stor grad epler og 	
pærer	. Selv om 	næringsår	-dummyer	 justerer for	 nærings	vise utviklingstrekk, 	 vil 	slike	 regresjoner	 	
være fokusert p	å den gjennomsnittlige effekten av skattesatsen	. Muligheten for heterogene ef-	
fekter av selskapsskatten over næringer	 tilsier næringsvise regresjoner.	 Næringsvise regresjoner	 	
innebærer at resultatene	 for næringer med betydelige variasjoner i sine bruttoinvesteringer	 i 	
mindre grad 	vil dominere de samlede resultatene, samtidig som man 	får anledning til å isolere 	
effektene på interessante case	-næringer.	 Vi justerer fortsatt for nærings	år-dumm	yer	, men kun 	
for næringene innad i hver næringsgren.	 	
Resultatene 	over næringer 	er rapportert i 	Tabell 	6.8. Vi rapporterer bare «felles» og norsk rate. 	
Resultatene	 er gjennomgående insignifikante	, både når man antar felles skatteratevariabel og når 	
man åpner for heterogene effekter på skatteratene.	 Handel er den eneste næringen	 med svakt 	
signifikante resultater	, men sammenhengen er positiv	, i strid med hva man skulle forvente ut ifra 	
økonomisk teori. Det er stor sjanse for	 at spuriøse	 sammenhenger vil komme ut som signifikante 	
ved såpass mange regresjoner, så 	også av den grunn 	vil vi ikke legge 	vekt på dette	 resultatet	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	77	 	
 
Tabell 	6.8 	Fasteffektregresjoner	 der 	bruttoinvesteringene	 målt i lokal valuta 	forklares 	
med nominelle selskapsskatterater over næringer	 	
Utvalg	 	Snevert næringsutvalg	 	Utvalg	 	Bred næringsvariabel	 	
Næring	 	Felles	 	
rate	 	Norsk rate	 	Næring	 	Felles	 	
rate	 	Norsk rate	 	
Forbruksindu-
stri	 	
0,549	 	
(0,	362	) 	
n =	 27	 631	 	
R2 = 0,000 8	 	
-0,496	 	
(0,	366	) 	
n =	 27	 631	 	
R2 = 0,000	 2 	
Forretnings-
messige støt-
tetjenester	 	
0,653	 	
(1,14	5) 	
n = 	42	 851	 	
R2 = 0,000	 6 	
-0,247	 	
(1,080)	 	
n =	 42	 851	 	
R2 = 0,000	 1 	
Materialindu-
stri	 	
0,341	 	
(0,	482	) 	
n = 	52	 564	 	
R2 = 0,000 2	 	
0,313	 	
(0,	50	4) 	
n =	 52	 564	 	
R2 = 0,000	 1 	
Transport og 	
reiseliv	 	
0,920	 	
(0,	95	1) 	
n = 	98	 330	 	
R2 = 0,000	 7 	
0,953	 	
(0,	97	4) 	
n = 	98,330	 	
R2 = 0,000	 3 	
Teknologiin-
dustri	 	
0,135	 	
(0,	12	3) 	
n = 	33	 198	 	
R2 = 0,000 0	 	
0,143	 	
(0,	120	) 	
n =	 33	 198	 	
R2 = 0,000	 	
IKT og media	 	
9,921	 	
(7,71	8) 	
n = 	44	 828	 	
R2 = 0,002	 	
10	,280	 	
(8,07	6) 	
n =	 44,828	 	
R2 = 0,000	 7 	
Utøvende 
bygg og	 	
anlegg	 	
-0,148	 	
(0,	392	) 	
n = 	154	 204	 	
R2 = 0,000 2	 	
-0,568	 	
(0,	585	) 	
n =	 154	 204	 	
R2 = 0,000	 	
Kunnskapsba-
sert tjeneste-	
yting	 	
0,28	1 	
(0,	26	2) 	
n = 	86	 725	 	
R2 = 0,000	 1 	
0,266	 	
(0,	292	) 	
n =	 86	 725	 	
R2 = 0,000	 1 	
Konkurranse-
utsatte res-
sursnæringer	 	
1,744	 	
(0,	392	) 	
n =	 17	 54	3 	
R2 = 0,000 8	 	
1,72	2 	
(1,265	) 	
n =	 0,0006	 	
R2 = 17	 543	 	
Finans og for-	
sikring	 	
5,06	3 	
(4,32	3) 	
n =	 21	 988	 	
R2 = 0,000	 8 	
6,34	6 	
(5,502	) 	
n = 	21	 988	 	
R2 = 0,000	 5 	
Elektrisitets-
næringen	 	
41	,06	8 	
(28	,55	9) 	
n =	11	 663	 	
R2 = 0,000	 4 	
19	,639	 	
(24	,38	1) 	
n =	 11	 663	 	
R2 = 0,000	 5 	
Eiendom	 	
0,320	 	
(5,82	9) 	
n = 	191	 572	 	
R2 = 0,000 0	 	
-10	,888	 	
(12	,474	) 	
n = 	191	 572	 	
R2 = 0,000 0	 	
Handel	 	
0,503	** 	
(0,	23	3) 	
n =	 215	 194	 	
R2 = 0,000	 1 	
0,44	4*	 	
(0,	24	1) 	
n =	 215,194	 	
R2 = 0,000	 	
Husholdnings-	
tjenester	 	
0,14	4 	
(0,	207	) 	
n = 	5 783	 	
R2 = 0,000	 3 	
0,116	 	
(0,	214	) 	
n = 	5 783	 	
R2 = 0,000	 4 	
I regresjonene med den norske skatteraten har vi kontroller for de finske og svenske skatteratene. 	Regresjonsanalysen 	
er gjennomført med nærings	-år-dummyer og enhetsfaste effekter. 	Standardavvikene beregnet som heteroskedastisi-	
tetsrobuste. Angivelse av signifikans: * p < 0.10, ** p < 0.05 og *** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.4	 	Utvidelser	 knyttet til analysen av den intensive marginen	 	
I dette 	delkap	itlet	 utvider vi vår	 økonometriske	 analyse 	av investeringsimpulser av nedsettelsen 	
av den norske 	selskapskatten	. Målet er 	å undersøke 	robustheten knyttet til resultatene i basisre-	
gresjonene 	og undersøke om det	 fins	 alternative forklaringer 	på 	hvor disse resultatene ikke tilsier 	
noe	n sterk investeringseffekt	 av reduksjonen i selskapsskattesatsen	. 	
Først	 undersøker vi 	hvordan 	effektive skattesatser 	fungerer 	som alternative mål for skattebyrden	, 	
for å undersøke 	hvorvidt vi kan sannsynliggjøre 	at andre komponenter av de effektive skatte	sat-	
sene	 enn de nominelle skatte	satsene	 kan 	bidra til å 	forklare de 	svake resultatene for de nominelle 	
skatte	satsene	. Deretter tar vi for oss betydningen av tidligere og framtidige perioders skatterater. 	
Videre	 behandler vi betydningen av valutakursen og eierskap	 for resultatene	. Mot slutten av

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	78	 	
 
delk	apit	let introduserer vi 	to sett av kontroller i regresjonene	: et 	sett av nasjonale makrokontrol-	
ler og	 et sett 	av kontroller 	som reflekterer	 ulik respons til internasjonal økonomi.	 	
6.4.1	 	Effektive skattesatser	 som alternative mål	 for skattebyrden	 	
De nominelle	 selskaps	skatteratene utgjør skatteratene som selskaper observerer direkte, men	 er 	
likevel 	ikke fullt	 ut dekkende for de samlede skattebyrdene	 som	 selskapene	 står overfor	. Det kan	 	
derfor	 argumentere	s for at man heller bør benytte seg av effektive skatterater. OECD og ZEWS 	
står for to sett av 	effektive skatterater, som både inkluderer gjennomsnitt	srater og 	pseudomar-	
ginale rater. OECD	-ratene framstår for oss som noe ugjennomtrengelig med lite tilgjengelig of-	
fentlig dokumentasjon. ZEWS	-ratene bygge	r på sterke antakelser om kapitalsammensetningen.	 	
Til tross for at disse effektive skatteratene har sine svakheter og kan være utfordrende å tolke, 
kan 	ratene	 være 	interessante for oss	 som forklaringsvariabler	, fordi de fanger opp 	deler	 av sel-	
skaps	skattebyrden	 som går utover de nominelle selskapsskatteratene.	 I og med at skattesatsene 	
er estimert på aggregert nivå, 	blir ikke	 endogenitetsutfordringene	 vesentlig	 større enn for de no-	
minelle satsene, men 	satsene	 er til gjengjeld ganske ugjennomtrengelige og omtr	entlige.	 Vi vil 	
derfor 	oppfordre 	til 	å tolke estimatene med varsomhet og ikke for bokstavelig. Disse t	illeggsana-	
lysene 	er først og fremst	 en måte å få en indikasjon på om endringer i andre deler av de effektive 	
skattesatsene kan forklare fravær av klare resultater for de nominelle selskapsskattene.	 	
I Tabell 	6.9 viser vi resultatene i regresjonsanalysen for vår	e snevre og b	erede n	æringsutvalg, der 	
vi benytter de effektive skatteratene til OECD og ZEWS som forklaringsvariabler framfor den 	no-	
minelle skattesatsen.	 Vi finner stabile og negativt signif	ikante resultater for Sverige i tråd med 	
økonomisk teori, og eller	s noen mer ustabile og negativt signifikante resultater for Finland og den 	
samlede raten.	 For Norge er imidlertid resultatene mer merkverdig	e med positive og signifikante 	
regresjonskoeffisienter	 for	 de effektive skatteratene til ZEWS. En mulig årsak til 	positive	 resul	tater 	
kan være	 multikol	linearitet	 og at reelle negative effekter for de andre landene fanges opp i de 	
norske regresjon	skoeffisientene	. Det kan også være snakk 	om 	andre spuriøse sammenhenger	 el-	
ler utfordringer med utelatte variabler	. Samlet sett ga regresjonene 	med effektive skatterater 	
ikke noen nye innsikter, 	annet enn at de bekreftet tendensen fra basisregresjonene med svake 	
funn og signifikante resultater for Sverige	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	79	 	
 
Tabell 	6.9 	Fasteffektregresjoner	 der 	bruttoinvesteringene	 målt i euro 	forklares 	med nominelle selskapsskatterater på aggregert nivå	. Snever 	nærings-	
inndeling	 	
Variabel	 	Gjennomsnittlig effektive skat-	
terater, OECD, 2017	-2022	 	
Gjennomsnittlig effektive skat-	
terater, ZEWS, 2013	-2022	 	
Pseudomarginal effektive skat-	
terate, OECD, 2017	-2022	 	
Pseudomarginal effektive skat-	
terate, ZEWS, 2017	-2022	 	
Gruppe	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	
Samlet	 	-2,068	 	
(1,630	) 	 	1,05	9 	
(0,474	) 	 	-2,70	1**	 	
(1,070	) 	 	0,770**	 	
(0,371	) 	 	
Finland	 	 	-46,896	* 	
(21	,426)	 	 	0,084	 	
(0,451	) 	 	-3,86	4*	 	
(2,300	) 	 	0,20	4 	
(0,452	) 	
Norge	 	 	-1,703	 	
(2,005)	 	 	1,143	** 	
(0,513	) 	 	-2,063	 	
(1,389	) 	 	1,454	***	 	
(0,51	5) 	
Sverige	 	 	-8,768*	 	
(3,266	) 	 	-8,656	* 	
(3,27	7) 	 	-8,090	* 	
(4,393	) 	 	-10	,41	2***	 	
(3,97	2) 	
N 	518	 689	 	518	 689	 	773	 068	 	773	 068	 	518	 689	 	518	 689	 	773	 068	 	773	 068	 	
R2 	0,000	 5 	0,000	 	0,000	 8 	0,000	 1 	0,000	 8 	0,000	 2 	0,000	 8 	0,000	 1 	
Regresjonsanalysen er gjennomført med nærings	-år-dummyer og enhetsfaste effekter. 	Standardavvikene beregnet som heteroskedastisitetsrobuste. Angivelse av signifikans: * p < 0.10, ** p < 	
0.05 og *** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	80	 	
 	
6.4.2	 	Betydningen av tidligere og framtidige skattesatser	 	
Bruttoinvesteringer 	observert i et kalenderår	 henger sammen med både forhold i fortiden og 	
framtiden. 	På den ene siden kan d	et ta tid 	mellom	 investeringsbeslutningen og leveransetids-	
punktet. Mens noen leveranser som 	av 	patenter og datamaskiner kan skje relativt fort, kan 	leve-	
ranser av blant annet bygninger og plattformer ta flere år.	 I tråd med dette resonnementet peker	 	
empirisk evidens 	mot	 at bygg	- og anleggsinvesteringer er mer persistente enn 	investeringer i mo-	
bil kapital 	(se for eksempel 	Hanappi, Millot og Turban 2023)	. Dermed kan bruttoinvesteringene 	
avhenge av historiske 	satser for selskapsskatten	. Bruttoinvesteringer 	henger	 også 	tett sammen	 	
med 	framtidsutsiktene	, i og med at 	real	kapitalen skal vare i flere perioder. Ved 	annonseringer av 	
morgendagens	 skatterater kan 	man få at dagens bruttoinvesteringer 	blir	 avhenge	nde	 av framti-	
dige skattesatser	. 	
Vi har i	 våre empiriske undersøkelser ikke anledning til å foreta en fullverdig analyse av b	etyd-	
ningen av tidligere og framtidige skattesatser	, men nøyer o	ss med noen enklere spesifikasjoner.	 	
I tillegg til dagens sats for selskapsskatten opererer vi	 i disse spesifikasjonene 	med forrige eller 	
neste periodes skattesats, eller begge deler.	 Vi begrenser oss til det snevre 	næringsutvalget.	 De 	
tilhørende regresjonsresultatene framgår av 	Tabell 	6.10	. En del regresjoner viser tilsynelatende 	
signifikante regresjoner	 for skatteratene fra to forskjellige perioder	, men 	koeffisientene har	 mot-	
satt	e fortegn	. Det er nærliggende å tro at dette skyldes 	multikol	linearitet	 og at resultate	ne	 er 	
spuriøse.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	81	 	
 
Tabell 	6.10	 	Fasteffektregresjoner	 på det snev	re næringsutvalget	 der bruttoinveste-	
ringene	 målt i euro 	forklares 	med nominelle selskapsskatterater på aggregert 	
nivå	 med flere perioders skattesatser som forklaringsvariabler	 	
Variabel	 	Forrige periodes	 	
skattesats har betydning	 	
Neste periodes	 	
skattesats har betydning	 	
Forrige og neste periodes	 	
skattesats har betydning	 	
Gruppe	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	
Samlet,	 	
t - 1 	
1.667	** 	
(0.65	8) 	 	 	 	1.557	** 	
(0.64	7) 	 	
Samlet,	 	
t 	
-0.435	 	
(0.360	) 	 	2.151	***	 	
(0.74	4) 	 	0.491	 	
(0.47	9) 	 	
Samlet,	 	
t + 1	 	 	 	-1.762	***	 	
(0.656	) 	 	-1.194	**	 	
(0.	573	) 	 	
Finland,	 	
t - 1 	 	0.48	1 	
(0.347	) 	 	 	 	0.244	 	
(0.	343	) 	
Finland,	 	
t 	 	-1.030	 	
(1.14	3) 	 	-0.08	2 	
(0.184	) 	 	-1.52	8 	
(0.943	) 	
Finland,	 	
t + 1	 	 	 	 	NA	 	 	NA	 	
Norge,	 	
t - 1 	 	4.00	6 	
(2.52	8) 	 	 	 	4.380	 	
(2.55	2) 	
Norge,	 	
t 	 	-3.23	9 	
(2.2	90)	 	 	2.65	2***	 	
(1.023	) 	 	-1.44	6 	
(2.17	1) 	
Norge,	 	
t + 1	 	 	 	 	-2.307	**	 	
(0.920	) 	 	-2.55	6 	
(1.008	) 	
Sverige,	 	
t - 1 	 	-0.663	 	
(1.45	6) 	 	 	 	-1.629	 	
(1.173	) 	
Sverige,	 	
t 	 	-2.294	 	
(1.62	6) 	 	-3.934	 	
(2.70	4) 	 	-3.38	9 	
(2.756	) 	
Sverige,	 	
t + 1	 	 	 	 	0.141	 	
(2.36	2) 	 	2.501	 	
(2.042	) 	
N 	773	 068	 	773	 068	 	773	 068	 	773	 068	 	773	 068	 	773	 068	 	
R2 	0,000	 8 	0,000	 3 	0,000	 8 	0,000	 3 	0,000	 8 	0,000	 4 	
Regresjonsanalysen er gjennomført med nærings	-år-dummyer og enhetsfaste effekter. Standardavvikene beregnet 	
som heteroskedastisitetsrobuste. Angivelse av signifikans: * p < 0.10, ** p < 0.05 og *** p < 0.01	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.4.3	 	Betydningen av v	alutakurs	 	
Den relative	 utviklingen i norske bruttoinvesteringer er lang	t mer negativ målt i felles valuta enn 	
målt i lokal valuta	. Det skyldes den markante svekkelsen i den norske kronen siden oljeprisfallet i 	
2014, jamfør 	Figur 	6.1. Til sammenlikning har den svenske krone	n utviklet seg i motsatt	 retning.	 	
Det er ikke gitt 	hva som blir mest riktig å måle investeringene i 	– lokal valuta og 	felles valuta. 	På 	
den ene siden avhenger hva	 man får ut av investeringene i stor grad av 	forhold knyttet til 	lokal 	
valuta	, dog ikke ved import	. På den annen side vil i	nvestore	r typisk	 vurdere investeringsutsiktene	 	
målt i	 en felles valuta	, for eksempel euro.	 Internasjonale investorer kan også forventes å være 	
mer reaktive i forhold til 	å endre investeringsdestinasjon	 enn nasjonale investorer.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	82	 	
 
Figur 	6.1 	Indekser	t valutakurs med baseår 20	13	, lokal valuta per euro	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 basert på Norges Bank	 	
Det er flere måter å håndtere 	valutautfordringen på. En mulighet ville være å inkludere valuta-	
kursen som forklaringsvariabel i regresjonene, men det kunne skapt 	utfordringer med simultani-	
tet	 uten inkludering av lag	. Vi har isteden valgt å omregne utfallsvariabelen til felles valuta, altså 	
euro	, som illustrert i 	Tabell 	6.11	. Fortegnene	 i regresjonene	 er noe mer i tråd med hva man kunne 	
forvente ut ifra økonomisk teori, men fortsatt ikke signifikante for Norge	 eller aggregert	. 	
Tabell 	6.11	 	Fasteffektregresjoner	 der 	bruttoinvesteringene	 målt i euro 	forklares 	med no-	
minelle 	selskapsskatterater	 på aggregert nivå	 	
Variabel	 	Snevert næringsutvalg	 	Bredt næringsutvalg	 	Alle næringer	 	
Gruppe	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	
Samlet	 	-0,067	 	
(0,054	) 	 	-0,023	 	
(0,054	) 	 	-0,010	 	
(0,05	4) 	 	
Finland	 	 	-0,073	 	
(0,046	) 	 	-0,097	**	 	
(0 ,050	) 	 	-0,08	1*	 	
(0,04	8) 	
Norge	 	 	-0,079	 	
(0,061	) 	 	-0,050	 	
(0,060	) 	 	-0,038	 	
(0,05	9) 	
Sverige	 	 	-0,375	* 	
(0,183	) 	 	-0,670	***	 	
(0,222	) 	 	-0,670	***	 	
(0,20	7) 	
N 	773	 068	 	773	 068	 	1 004	 074	 	1 004	 074	 	1 104	 128	 	1 104	 128	 	
R2 	0,000	 9 	0,000	 4 	0,000	 	0,000	 	0,000	 1 	0,000	 	
Regresjonsanalysen er gjennomført med nærings	-år-dummyer og enhetsfaste effekter. 	Standardavvikene beregnet 	
som heteroskedastisitetsrobuste. Angivelse av signifikans: * p < 0.10, ** p < 0.05 og *** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I Tabell 	6.12	 har vi gjentatt regresjonene på næringsnivå, men i felles valuta.	 Bortsett fra bygg	- og 	
anlegg 	– som tyder på klare og signifikante 	negative effekter både av en fellesskatterate og en 	
norsk skatterate 	– er det ingen signifikante resultater å snakke om. 	Signifikant effekt i en av mange 	
sektorer kan 	forekomme selv om det underliggende ikke er noen sammenheng	. 	
60
70
80
90
100
110
120
130
140	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Finland	Norge	Sverige

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	83	 	
 
Tabell 	6.12	 	Fasteffektregresjoner	 på vedvarende foretak	, der 	bruttoinvesteringene	 målt i 	
lokal valuta 	forklares 	med nominelle selskapsskatterater over næringer	 	
Utvalg	 	Snevert næringsutvalg	 	Utvalg	 	Bred næringsvariabel	 	
Næring	 	Felles	 	
rate	 	Norsk rate	 	Næring	 	Felles	 	
rate	 	Norsk rate	 	
Forbruks	- 	
industri	 	
-0,009	 	
(0,054	) 	
n =	27	 631	 	
R2 = 0,000	 9 	
-0,007	 	
(0,06	3) 	
n = 	27	 631	 	
R2 = 0,000	 4 	
Forretnings-
messige støt-
tetjenester	 	
-0,89	8 	
(0,84	7) 	
n =	 42	 851	 	
R2 = 0,001	 6 	
-1,013	 	
(0,937	) 	
n =	 42	 851	 	
R2 = 0,000	 3 	
Material	- 	
industri	 	
0,02	2 	
(0,028	) 	
n =	 52	 564	 	
R2 = 0,000	 	
0,03	5 	
(0,027	) 	
n =	 52,564	 	
R2 = 0,001	 	
Transport og 	
reiseliv	 	
-0,03	1 	
(0,027	) 	
n =	 98	 330	 	
R2 = 0,001	 	
-0,030	 	
(0,031	) 	
n =	 98	 330	 	
R2 = 0,000	 2 	
Teknologi	- 	
industri	 	
-0,00	1 	
(0,017	) 	
n =	 33	 198	 	
R2 = 0,000	 2 	
-0,00	2 	
(0,01	8) 	
n =	 33	 198	 	
R2 = 0,002	 8 	
IKT og media	 	
0,331	 	
(0,386	) 	
n =	 44	 828	 	
R2 = 0,000	 1 	
0,394	 	
(0,450	) 	
n = 	44	 828	 	
R2 = 0,000	 3 	
Utøvende 
bygg og	 	
anlegg	 	
-0,053	***	 	
(0,013	) 	
n =	 154	 204	 	
R2 = 0,000	 3 	
-0,06	9***	 	
(0,015	) 	
n =	 154	 204	 	
R2 = 0,000	 9 	
Kunnskapsba-
sert tjeneste-	
yting	 	
-0,09	6 	
(0,130	) 	
n = 	86	 725	 	
R2 = 0,000	 2 	
-0,113	 	
(0,162	) 	
n =	 86	 725	 	
R2 = 0,0002	 	
Konkurranse-
utsatte res-
sursnæringer	 	
-0,00	5 	
(0,038	) 	
n =	 17	 543	 	
R2 = 0,000	 5 	
-0,01	4 	
(0,040	) 	
n =	 17	 543	 	
R2 = 0,000	 4 	
Finans og 	 	
forsikring	 	
0,270	 	
(0,43	3) 	
n =	 21	 988	 	
R2 = 0,000	 	
0,35	2 	
(0,427	) 	
n =	21	 988	 	
R2 = 0,001	 2 	
Elektrisitets-
næringen	 	
0,426	 	
(0,317	) 	
n =	 11	 663	 	
R2 = 0,000	 4 	
0,18	7 	
(0,270	) 	
n =	 11	 663	 	
R2 = 0,000	 5 	
Eiendom	 	
0,10	6 	
(0,173	) 	
n =	 191	 572	 	
R2 = 0,000	 	
-0,040	 	
(0,191	) 	
n =	 191	 572	 	
R2 = 0,000	 	
Handel	 	
-0,04	2 	
(0,	041	) 	
n =	 215	 194	 	
R2 = 0,000	 2 	
-0,05	9 	
(0,047	) 	
n =	 215	 194	 	
R2 = 0,000	 8 	
Husholdnings-	
tjenester	 	
0,023	 	
(0,05	6) 	
n =	 5 783	 	
R2 = 0,000	 1 	
0,006	 	
(0,065	) 	
n =	5 783	 	
R2 = 0,003	 4 	
I regresjonene med den norske skatteraten har vi kontroller for de finske og svenske skatteratene. 	Regresjonsanalysen 	
er gjennomført med nærings	-år-dummyer og enhetsfaste effekter. 	Standardavvikene beregnet som heteroskedastisi-	
tetsrobuste. Angivelse av signifikans: * p < 0.10, ** p < 0.05 og *** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.4.4	 	Betydningen av eierskap	 	
Eierskap kan også ha betydning 	for 	investeringsimpulsene	, som diskutert og analysert i kapittel 	2 	
og 	5. Når det gjelder 	internasjonalt eierskap, 	taler muligheten for overskuddsflytting for at 	inves-	
terings	effektene 	av selskapsskatten 	vil være mindre enn for nasjonale selskaper	. Disse selskape-	
ne	s kjennskap 	til utenlandske markeder kan imidlertid også gjøre at de 	i enkelte tilfeller 	agerer	 	
relativt aktivt på endringer selskapsskatten og flytter deler av produksjonen ut.	 	
Når det gjelder nonprofitter og offentlige selskaper, vil de verken ha de samme profittmotivene 
som private aktører eller d	e samme mulighetene for å skalere kapitalen opp og ned gjennom 	
utbytte og emisjon. I og med at fi	nansmarkedene ikke 	spiller	 en tilsvarende rolle i finansieringen 	
av nonprofitter og offentlige foretak som private foretak, 	kan	 det hende 	investeringe	r i disse

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	84	 	
 
selskapene 	reagerer	 mindre 	på 	endringer i selskapsskatten.	 På den annen side er det slike selska-	
per 	som bør ha grunn til å	 øke investeringer når selskapsskatten går ned, fordi egenkapitalfinan-	
sierte investeringer da blir billigere, 	med henvisning til	 kapittel 	2. 	
I vår operasjonalisering av eierskap skiller vi mellom 	internasjonalt eid	e selskaper	, nonprofitt	er 	
og offentlig eid	e selskaper	, og 	selskaper som har private eller ukjente eiere	. Den sistnevnte grup-	
pen inneholder 	en stor del selskaper som egentlig burde 	ha 	vært plassert under de to foregående 	
gruppene, men som vi ikke får identifisert, jamfør 	delkapittel 	6.1.4	. Dette innebærer at resulta-	
tene fo	r nonprofitt og offentlig eid selskaper	 kan forventes å underdrives	 i forhold til private sel-	
skaper	. Som tidligere nevnt interagerer vi 	skatteraten	 med eierskap og eventuelt landdummye	r. 	
Resultatene av regresjonene på internasjonale data og eierskap er vist i 	Tabell 	6.13	 og begrenser 	
seg til det snevre næringsutvalget	. I den grad det er noen resultater å snakke om	 har den samlede 	
skattesatsen 	en	 svak negativ effekt på investeringene i internasjonalt eide selskaper, hvilket 	– hvis 	
reelt 	– skulle tilsi at 	produksjonsflyttingseffekten dominerer over overskuddsflytting	seffekten.	 Re-	
sultatet framstår imidlertid ikke særlig robust. Tilsynelatende har skatteraten også en positiv ef-
fekt på skatteraten for de private og ukjente selskapene.	 	
Tabell 	6.13	 	Fasteffektregresjoner	 på det snevre næringsutvalget	 der bruttoinveste-	
ringene	 målt i euro 	forklares 	med nominelle selskapsskatterater på aggregert 	
nivå	 med heterogene effekter over eierskapsformer	 	
Variabel	 	Lokal valuta	 	Felles valuta	 	
Gruppe	 	Felles rater	 	Norsk rate	 	Felles rater	 	Norsk rate	 	
Samlet, privat og 
ukjent	 	
1,014	** 	
(0,	49	9) 	
-0,07	8 	
(0,	060	) 	
-0,06	5 	
(0,	053	) 	
-0,07	8 	
(0,	060	) 	
Samlet, interna-
sjonalt eide	 	
-0,590**	 	
(0,	24	8) 	
-0,10	8 	
(0,	074	) 	
-0,106	 	
(0,	070	) 	
-0,10	9 	
(0,	074	) 	
Samlet, nonpro-
fitter og offentlig	 	
0,106	 	
(0,	940)	 	
-0,174	 	
(0,	13	3) 	
-0,143	 	
(0,	12	3) 	
-0,174	 	
(0,	132	) 	
N 	773	 068	 	773	 068	 	773	 068	 	773	 068	 	
R2 	0,000	 7 	0,000	 4 	0,000	 9 	0,000	 4 	
I regresjonene med den norske skatteraten har vi kontrollert for de finske og svenske skatteratene. Regresjonsanaly-
sen er gjennomført med nærings	-år-dummyer og enhetsfaste effekter. Standardavvikene beregnet som heteroskedas-	
tisitetsrobuste. Angivelse av si	gnifikans: * p < 0.10, ** p < 0.05 og *** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.4.5	 	Betydningen av	 nasjonale makrovariabler	 	
Investeringsbeslutninger foretas ikke i et vakuum	, men avhenger av en rekke økonomiske om-	
stendigheter 	og kan knyttes til annen økonomisk atferd	 som finner sted samtidig	. 	
En kunne ha estimert investeringseffekten av selskapsskatten som en del av et simultant liknings-
system som fastsetter investeringseffekten og tilknyttede forhold. Det blir imidlertid for ambisiøst 
her, gitt prosjektets rammer. Isteden vil vi som mange forf	attere 	(for eksempel	 Hanappi	, Millot 	
og Turban 	2023)	 nøye oss med å kontrollere for nasjonale makroøkonomiske forhold i en relasjon 	
som i prinsippet kunne vært en likning på redusert form innen et system.	 	
Vi kontrollerer for	 arbeidsledighet, gapet mellom faktisk og potensielt bruttonasjonalprodukt 	(det 	
såkalte produksjonsgapet) og	 styringsrenten	. Nasjonale forhold kan stå i fare for å være endogene

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	85	 	
 
i forhold til fastsettelsen av selskapsskatten og bruttoinvesteringene, men disse variablene er for-
modentligvis ikke blant de mest utsatte for slike utfordringer, muligens til dels med unntak av 
styringsrenten. Resultatene for både snevert og bredt nærings	utvalg i lokal og felles valuta er vist 	
i Tabell 	6.14	. Vi ser at det er tendenser til negative og signifikante resultater for den brede næ-	
ringsgrupperingen når investeringsvariabelen måles i euro. Ellers er det få resultater å ta fatt i.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	86	 	
 
Tabell 	6.14	 	Fasteffektregresjoner	 der 	bruttoinvesteringene	 forklares 	med nominelle selskapsskatterater på aggregert nivå. 	Nasjonale makrokontroller	 	
Variabel	 	Snevert næringsutvalg,	 	
lokal valuta	 	
Snevert næringsutvalg,	 	
euro	 	
Bredt næringsutvalg,	 	
lokal valuta	 	
Bredt næringsutvalg,	 	
euro	 	
Gruppe	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	Felles	 	
rate	 	Landrater	 	
Samlet	 	0,747	 	
(0,833	) 	 	-0,010	 	
(0,017	) 	 	-0,277	 	
(2,546	) 	 	0,063	 	
(0,059	) 	 	
Finland	 	 	0,821	 	
(0,670)	 	 	-0,104	 	
(0,066)	 	 	-2,451	 	
(3,697	) 	 	-0,267	* 	
(0,153	) 	
Norge	 	 	0,188	 	
(1,136)	 	 	-0,065	 	
(0,051)	 	 	-7,641	 	
(6,870	) 	 	-0,191*	 	
(0,100	) 	
Sverige	 	 	-3,952	 	
(3,913)	 	 	-0,564	 	
(0,385)	 	 	-65	,000	 	
(42	,562	) 	 	-1,327	**	 	
(0,558	) 	
N 	773 068	 	773 068	 	773 068	 	773 068	 	1 004 074	 	1 004 074	 	1 004 074	 	1 004 074	 	
R2 	0,000 8	 	0,000 2	 	0,000 9	 	0,000 9	 	0,000 1	 	0,000 0	 	0,000 0	 	0,000 0	 	
Som kontroller benytter 	vi arbeidsledighet, gapet mellom faktisk og potensielt bruttonasjonalprodukt og styringsrenten.	 Regresjonsanalysen er gjennomført med 	nærings	-år-dummyer og enhets-	
faste effekter. Standardavvikene beregnet som heteroskedastisitetsrobuste. Angivelse av signifikans: * p < 0.10, ** p < 0.05 	og *** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	87	 	
 	
6.4.6	 	Betydningen av	 petroleum	smarkedet og europeisk pengepolitikk	 	
Det er 	langt fra	 bare nasjonale forhold som bestemmer investeringsklimaet. Internasjonale for-	
hold er svært viktige. For norsk økonomi spiller petroleumsmarkedet og europeisk økonomi 	sær-	
lige sentrale roller for den økonomiske utviklingen.	 	
Norsk økonomi 	skiller seg fra de fleste andre lands økonomier vet at 	en høy 	oljepris har	 betydelige 	
positive virkninger på økonomien, blant annet gjennom en 	ustrakt offshore leverandørnæring. 	
Mens våre nordiske naboer i stor grad hadde glede av 	lavere energipriser etter 	oljeprisfallet i 	
slutten av 2014, ble deler av 	norsk økonomi rammet av den samme hendelsen, både momentant 	
og gjennom endringer i ordreserver. 	På den andre siden slapp Norge billigere unna finanskrisen 	
enn mange andre land.	 Oljeprisfallet utgjør en utfordring 	for vår studie av nedtrapping av den 	
norske skatterate	n, i og	 med at begge hendelsene skjedde omtrent samtidig, jamfør 	Figur 	6.2 a). 	
I denne forbindelse er også sammenhengen mellom 	bruttoinvestering	ene	 og oljepris relevant, jf. 	
Figur 	4.7. 	
Figur 	6.2 	Utviklingen i den norske selskapsskatten og a) råoljeprisen (BRENT) (t.v.) og 
b) styringsrenten til den europeiske sentralbanken (t.h.)	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på d	ata for	 selskapsskattesatsen fra OECD,	 råoljeprisen fra Verdensbanken og sty-	
ringsrenten 	fra Den europeiske sentralbanken (ECB). 	 	
Bak sammenlikninger av tilsynelatende	 like næringer over landegrenser kan det skjule seg 	subs-	
tansielle markedsmessige forskjeller	 og ulike driver	e. Selv om standard næringsklassifisering 	
(NACE) er den samme over land 	– i hvert fall i Europa 	– vil det i praksis være snakk om forskjellige 	
næringer i mange tilfeller. For eksempel domineres den norske teknologiindustrien av maritim og 
offshore	-leverandøri	ndustri, mens den svenske 	og den finske 	i større grad leverer teknologiløs-	
ninger til telekommunikasjon og bilindustrien. Et annet eksempel er	 elektrisitetsproduksjon, som 	
i Norge 	– i motsetning fra de fleste andre land 	– domineres av vannkraft. Generelt fa	nger NACE	-	
systemet i stor grad opp aktivitetsnæringer som sier noe om hva foretakene gjør, men i mindre 
grad hvilke markeder foretakene konkurrerer i.	 	
0
20
40
60
80
100
120	
0
5
10
15
20
25
30	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Råoljeprisen (BRENT) i USD per BBL	
Skatteraten for selskapsskatten	
Norsk selskapsskattesats (v.a.)
Råoljeprisen (BRENT) (h.a.)	
-1,0
-0,8
-0,6
-0,4
-0,2
0,0
0,2
0,4	
0
5
10
15
20
25
30	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Styringsrenten til ECB	
Skatteraten for selskapsskatten	
Norsk selskapsskattesats (v.a.)
Styringsrenten ECB (h.a.)

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	88	 	
 
En annet viktig forhold for både norsk, svensk og finsk økonomi er 	styringsrenten	 til Den euro-	
peiske sentralbanken	 (ECB)	. Som vist i	 Figur 	6.2 b) 	har den europeiske renteutviklingen 	gått i 	
samme retning som den norske skatteraten over perioden. Åpenbart har europeisk rentesetting 
mye å si for 	økonomiene i de nordiske landene	. Som euro	-land 	har Finland	 ECBs styringsrente 	
som sin styringsrente, mens 	Sveriges riksbank	s styringsrente følger tett på uten å måtte ta hensyn 	
til en petroleumsmurt økonomi	. Dermed har de nordiske landene hatt glede av en rentenedset-	
telse som har gått parallelt med nedjusteringen av den norske selskapsskatteraten.	 	
I vår	e empiriske undersøker av oljepris og europeisk pengepolitikk	 interagerer vi både 	logaritmen 	
til råvareoljeprisen (BRENT) 	og ECBs styringsrente med 	landdummyer, og bruker dem som kon-	
troller.	 Interageringen er ment	 å gi rom for heterogene effekter over land. 	Merk at	 ECBs styrings-	
rente 	ikke vil være mindre 	like	 for endogenitetsutfordringer	 i forhold til investeringene og fram-	
tidige skatterater	, hvilket kan være tilfellet for nasjonale styringsrenter. 	Vi forutsetter også hete-	
rogene skatterater. Videre velger vi	 å holde oss til det snevre næringsutvalget, men	 skille	r mellom 	
vare	produserende og tjenesteproduserende selskaper. Det hører med til historien 	at industrien 	
er vesentlig mer petroleumsrettet enn markedsrettet tjenesteyting.	 	
Resultatene er vist i 	Tabell 	6.15	. Vi 	finner ingen signifikante resultater i disse regresjonene.	 Inklu-	
deringen av råoljeprisen og den europeiske styringsr	enta	 er med andre ikke tilstrekkelig for å snu 	
regresjonsresultatene sammenliknet med basisregresjonene.	 	
Tabell 	6.15	 	Fasteffektregresjoner der bruttoinvesteringene	 forklares 	med nominelle sel-	
skapsskatterater på aggregert nivå	 med 	heterogene skatteeffekter og 	kon-	
troller for råoljeprisen og europeisk pengepolitikk	 	
Variabel	 	Snevert 	vareproduserende 
utvalg	 	
Snevert tjeneste	produser-	
ende 	utvalg	 	Snevert næringsutvalg	 	
Gruppe	 	NOK	 	EUR	 	NOK	 	EUR	 	NOK	 	EUR	 	
Finland	 	0,210	 	
(0,341	) 	
-0,032	 	
(0,049	) 	
-0,20	5 	
(0,38	4) 	
-0,29	2 	
(0,26	5) 	
-0,040	 	
(0,271	) 	
-0,195	 	
(0,166	) 	
Norge	 	-1,370	 	
(3,529	) 	
-0,04	8 	
(0,037	) 	
2,392	 	
(1,23	3) 	
0,18	6 	
(0,13	6) 	
1,03	7 	
(1,48	6) 	
0,10	2 	
(0,08	8) 	
Sverige	 	-9,283	 	
(4,368	) 	
-0,122	 	
(0,07	7) 	
-4,673	 	
(2,64	8) 	
-0,029	 	
(0,218	) 	
1,48	6 	
(2,315	) 	
-0,06	2 	
(0,14	2) 	
N 	285	 140	 	285	 140	 	487	 928	 	487	 928	 	773	 068	 	773	 068	 	
R2 	0,000	 	0,001	 1 	0,000	 2 	0,000	 1 	0,000	 1 	0,000	 1 	
Som kontroller benytter 	vi interaksjonsvariabler mellom råoljeprisen (BRENT) og landdummyer, og mellom styringsren-	
ten ved den europeiske sentralbanken og landdummyer	. Regresjonsanalysen er gjennomført med nærings	-år-dum-	
myer og enhetsfaste effekter. Standardavvikene beregnet som heteroskedastisitetsrobuste. Angivelse av signifikans: * 
p < 0.10, ** p < 0.05 og *** p < 0.01.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.5	 	Resultater på den ekstensive marginen 	 	
I og med at vi er opptatt av investeringseffekten på den ekstensive 	marginen og ikke bare den 	
intensive marginen, vil vi også undersøke skatteendringens effekt på utskiftninger i selskapsmas-
sen og på ulike størrelseskategorier av selskaper.	 	
Ettersom 	Orbis	-dataene kun inneholder foretak med over ti sysselsatte	, har vi ikke anledning til å 	
se direkte på foretakenes inntreden i og uttreden fra markedene med basis i disse dataene	 (se

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	89	 	
 
Hanappi, Millot og Turban 2023)	. Vi tar like fullt overordnet for oss inntreden og utgang av mas-	
sen av selskaper med over ti ansatte som en indikasjon på utskiftninger av selskapsmassen.	 	
6.5.1	 	Inntreden	er	 av 	selskaper 	med minst ti ansatte	 	
Ifølge Orbis	-dataene har andel	en	 av	 inntredende	 selskaper 	sving	t litt over tid	, hvilket både kan 	
skyldes reelle 	svingninger	 og variasjoner i målefeil over tid. Det er like fullt klart 	av sammenlik-	
ningen 	mellom inntredener i selskapsmassen	 med minst ti ansatte	 over Finland, Norge og Sverige 	
at det ikke er noen systematiske variasjoner som sammenfaller med 	endringer i selskapsskatten. 	
Dette framgår av 	Figur 	6.3. 	
Figur 	6.3 	Andel av samlet omsetning knyttet til inntredende selskaper i gruppen fore-
tak med 	minst	 ti ansatte	 for a) snevert næringsutvalg (t.v.) og b) bred	t næ-	
ringsutvalg (t.h	.) 	
 	- 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 basert på Orbis	 	
6.5.2	 	Uttreden	er	 av 	selskaper 	med minst ti ansatte	 	
Uttredener av selskapsmassen 	med minst ti ansatte 	i Norge, Sverige og Finland samvarierer heller 	
ikke noe videre med endringene selskapskatteratene i de tre	 landene. Dette er vist i 	Figur 	6.4. 	
Igjen er det betydelige svingninger år for år, der det er uklart hva som skyldes de samlede sving-
ningene og hva som skyldes eventuelle målefeil.	 	
 
 	
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%	
2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Prosent av samlet omsetning	
Snevert næringsutvalg
Finland	Norge	Sverige	
0%
5%
10%
15%
20%
25%	
2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Prosent av samlet omsetning	
Bredt næringsutvalg
Finland	Norge	Sverige

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	90	 	
 
Figur 	6.4 	Andel av samlet omsetning knyttet til 	uttredende selskaper i gruppen foretak 	
med 	minst	 ti ansatte	 for a) snevert næringsutvalg (t.v.) og b) bredt nærings-	
utvalg (t.h.)	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på Orbis	 	
6.6	 	Diskusjon	 	
Samlet sett bekrefter ikke den økonometriske analysen basert på Orbis	-dataene hypotesen om 	
at lavere skatt har ført til 	økte	 investeringer i Norge. Vi kan heller 	ikke	 avkrefte hypotesen. 	Vi har 	
likevel funnet få	 indikasjoner 	på at nedtrappingen av den norske selskapsskatten har påvirket 	de 	
norske investeringene	. Selv om vi finner	 signifikante koeffisienter her og der i de nordiske data-	
ene, 	er det	 ikke 	snakk om 	særlig flere enn 	én av 20	. Noen 	av dem 	er kontraintuitive	, og trolig vil 	
en del av	 tilfellene invo	lvere 	spuriøse elementer.	 Resultatene er jevnt over mer i tråd med man 	
kan forvente for den svenske selskapsskatteraten, mens finske selskapsskatten endrer seg lite 
over perioden.	 	
Selskapsskatt har vært et mye diskutert tema også internasjonalt, ofte med sterke	re meninger 	
enn 	det er 	empirisk faglig fundament.	 OECD (2010) konkluderte i sin tid at selskapsskatten er 	
spesielt skadelig for investeringene. Konklusjonen ble deretter 	nedtonet	 i OECD	-studien til Ha-	
nappi, Millot og Turban	 (2023). I likhet med vår økonometriske analyse på norske data støtter vår 	
analyse på Orbis	-dataene opp under den nedtonede konklusjonen.	 Våre resultater 	tyder på at	 	
nedsettelsen av den norske	 selskapsskatte	n ikke har	 hatt	 sterke og robuste 	virkninger på 	investe-	
ring	ene	. Våre funn	 kan	 danne utgangspunktet 	for	 videre undersøkelser.	 	
Som andre utre	dninger begrenses o	mfanget av våre empiriske undersøkelser 	av prosjektets ram-	
mer.	 Flere a	ndre 	empiriske metoder kunne tenk	es. 	I en	 overordne	t analyse 	vil et alternativ være 	
en 	syntetisk kontrollgrupperegresjo	n betinget på næringsstruktur	. En ann	en mulighet er å vekte	 	
bidraget fra hver næring til aggregert investeringsnivå i sammenlikningslandene	, slik at nærings-	
strukturen gjenspeiler næringsstrukturen i Norge i årene før skattereduksjonen startet.	 På mikro-	
nivåe	t kan 	en undersøke metoder	 egnet til 	å sikre sammenliknbarhet mellom enhetene i enda 	
større grad	 (for eksempel 	«propensity score matching	») eller utskiftning i selskapsmassen (for 	
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
16%	
2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Prosent av samlet omsetning	
Snevert næringsutvalg
Finland	Norge	Sverige	
0%
5%
10%
15%
20%
25%	
2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Prosent av samlet omsetning	
Bredt næringsutvalg
Finland	Norge	Sverige

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	91	 	
 
eksempel Heckman	-korreksjon i paneldata)	. A	ndre 	alternativer 	innebærer mer sofistikert	 be-	
handling av	 dynamiske sammenhenger 	(for eksempel en	 multippel 	forskjell	-i-forskjeller	-analyse	, 	
en 	dynamisk paneldatamodell	 og	 simultan	 estimering av 	likningssystemer	 av økonomiske nøkkel-	
relasjoner knyttet til investeringsbeslutningene	). Det er også 	fullt mulig å bore mer i kontrollvari-	
abler, lagstrukturer	, effektive skatterater og 	håndteringen av utfallsvariabelen for relative inves-	
teringer som er mindre sårbar for stasjonæritetsutfo	rdringer	. Videre	 er 	en mulighet	 å foreta Max-	
imum likelihood	-regresjoner som betinger på om investeringene er positive og negative	 uten å 	
anta symmetriske effekter rundt investeringsnivået «null»	. Til tross for mange muligheter 	gir fra-	
været 	av kraftfulle resultater i våre mange undersøkelser ikke grunn til optimisme 	om resultatene 	
av	 videre undersøkelser.	 	
Hanappi, Millot og Turban (2023)	 finner a	t bygg	- og anleggsinvesteringer tenderer til å være 	
mindre sensitive for endringer i selskapsskatten 	enn investeringer i mask	iner, utstyr, transport-	
midler og immaterielle kapital. 	Denne tematikken	 kunne vært 	unders	økt nærmere med utgangs-	
punkt i 	endringer av den norske selskapsskatten.	 Relativt lang leveringstid på bygg og anlegg har 	
åpenbart noe 	å si for hvordan man skal forstå investeringene i nye bygg og anlegg.	 Av	- og ned-	
skrivninger i Orbis er 	i likhet med av	- og nedskrivningene i Foretaksregisteret i Brønnøysund 	ikke 	
rapportert på	 den enkelte kapitalf	art	, hvilket innebærer at det ikke er rett fram å 	utlede	 forde-	
ling	en av 	bruttoinvesteringe	ne over kapitalarter.	 Det er imidlertid mulig å ta for se	g nettoinves-	
teringer isteden	, eller å 	anslå fordelingen av kapitalslitet over kapitalformer basert på depresie-	
ringsrater og	 størrelsen på kapitalbeholdnin	ger (se for eksempel Holmen 2022 for hvordan dette 	
kan gjøres på næringsnivå).

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	92	 	
 
Referanser	 	
Alstadsæter, A., Johannesen, N., & Zucman, G. (2017).	 Tax Evasion and Inequality, 	American Eco-	
nomic Review	, 109(6)	, 2073	-2103	. 	
Amdal, N., Bougroug, A., 	Halvorsen, T., Kurta, D., Scheele, M., Øynes, J., & Borgås, F. (2016).	 Nor-	
wegian National Accounts. Annual Sector Accounts (ASA), inventory 2016.	 	
Bach, L., Bozio, A., Fabre, B., Guillouzouic, A., Leroy, C. 	& Malgouyres, C. (2019).	 Follow the money! 	
Combining household and firm	-level evidence to unravel the tax elasticity of dividend, 	PSE Work-	
ing Papers	, halshs	-02415470 HAL	. 	
Bajgar, M.,	 Berlingieri, G., Calligaris, S., Criscuolo, C.	 & Timmis, J. (2020).	 Coverage and represent-	
ativeness of Orbis dat	a, OECD Science, Technology and Industry Working Papers	, No. 2020/06, 	
OECD Publishing, Paris	. 	
Bilicka, K., Guceri, L., & Koumanakos, E. (2022).	 Dividend Taxation and Firm Performance with 	
Heterogeneous Payout Responses, 	NBER Working Paper, 	No. 30808	. 	
Bjerksund	, P. &	 Sch	jelderup	, G. (2021	). Er den norske aksjonærbeskatningen nøytral?, 	Samfunns-	
økonomen nr. 4 2021.	 	
Boissel, C. & Matray, A. (2022).	 Dividend Taxes and the Allocation of Capital, 	American Economic 	
Review	, 112(9), 	2884	-2920.	 	
Cao, J., Hegna, T., Holm, M. B., Juelsrud, R. E., König, T., & Riiser, M. (20	24	). The Investment Chan-	
nel of Monetary Policy: Evidence from Norway	 (No. 5/2023). 	Working Paper. 	 	
Clausing,	 K. (2003)	. Tax	-motivated transfer pricing and US 	intrafirm trade prices	, Journal of Public 	
Economics, 	87	(9-10	), 2207	-2223	. 	
Cournède, B., J. Fournier 	& P. Hoeller (2018)	. Public finance structure and inclusive growth, 	OECD 	
Economic Policy Papers	, No. 25, OECD Publishing, Paris	. 	
Devereux, M. 	& R. Griffith (2003)	. Evaluating Tax Policy for Location Decisions, 	International Tax 	
and Public Finance	, 10	(2), 107	-126	. 	
Dharmapala,	 D. &	 Riedel	, N. (2013).	 Earnings shocks and tax	-motivated income	-shifting: Evidence 	
from European multinationals	, Journal of Public Economics	, 97, 95	-107	. 	
Dobbins, L	. &	 Jacob, M	. (2016).	 Do Corporate Tax Cuts Increase Investments?	, Accounting and 	
Business Research	, 46	(7), 731	-759	. 	
Dyreng, S.D. & Lindsey, B.P. (2009).	 Using Financial Accounting Data to Examine the Effect of For-	
eign Operations Located in Tax Havens and Other Countries on U. S. Multinational Firms	’ Tax 	
Rates	, Journal of Accounting Research	, 47	(5), 1283	-1316	. 	
Dyreng, S.D, Hanlon, M., & Maydew, E.L. (2010).	 The Effects of Executives on Corporate Tax 	Avoid-	
ance	, The Accounting Review	, 85	(4),	 1163	-1189	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	93	 	
 
Fuest, C., A. Peichl & S. Siegloch (2018).	 Do Higher Corporate Taxes Reduce Wages? Micro Evi-	
dence from Germany, 	American Economic Review	, 108	(2), 393	-418	. 	
Gale	, W. G., Krupkin, A., & Rueben, K. 	(2015)	. The 	Relationship Between Taxes and Growth at the 	
State Level: New Evidence	, National Tax Journal	, 68	(4), 919	–942	. 	
Gechert	, S. &	 Heimberger	, P.	 (2022)	. Do corporate tax cuts boost economic growth?	, European 	
Economic Review, 147	. 	
Haavelmo, T. (1954).	 Study in the Theory of Economic Evolution.	 Contributions to Economic Anal-	
ysis, III	. Amsterdam: North Holland Publishing Company, 	5-114	. 	
Hall, R. E., & Jorgenson, D. W. (1967).	 Tax policy and investment behavior	, The American 	Economic 	
Review	, 57(3), 	391	-414.	 	
Hanappi, T. (2018)	. Corporate Effective Tax Rates: Model Description and Results from 36 OECD 	
and Non	-OECD Countries, 	OECD Taxation Working Papers	, No. 38	. 	
Hanappi, T.	, Millot, V., & Turban, S. (2023).	 How does corporate taxation affect business invest-	
ment? Evidence from aggregate and firm	-level data, 	OECD Economics Dep	t. Working Papers	 1765	. 	
Hanappi, T. 	& Whyman	, D.	 (2023)	. Tax and Investment by Multinational Enterprises, 	OECD Taxa-	
tion Working Papers,	 No. 64	. 	
Holmen, R. B. (2022).	 Fixed Capital Estimation: Utilization of Macro Data to Account for Capital 	
Heterogeneity at Firm Level. 	Beta Scandinavian Journal of Business Research	. 36(1)	, 1	–43.	 	
Holmøy	, E. & 	Vennemo, H. (1995).	 Welfare and the Environment: Implications of a Recent Tax 	
Reform in Norway. In: Bovenberg, L., Cnossen, S. (eds) 	Public Economics and the Environment in 	
an Imperfect World.	 Natural Resource Management and Policy, vol 8. Springer, Dordrecht	. 	
House, C	.L. &. Shapiro	, M.D.	 (2008	). Temporary Investment Tax Incentives: Theory with Evidence 	
from Bonus Depreciatio	n, American Economic Review	, 98(3)	, 737	-68.	 	
Huizinga	, H.	 & Laeven,	 L. (2008). International profit shifting within multinationals: A multi	-coun-	
try perspective, 	Journal of Public Economics	, 92	(5-6), 1164	-1182	. 	
Johansson, Å.	, Heady,	 C., Arnold,	 J.M., 	Brys	, B., &	 Vartia	, L. 	(2008)	. Taxation and Economic Growth, 	
OECD Economics Department Working Papers	, No. 620, OECD Publishing, Paris	. 	
Johansson, Å., Skeie Ø., Sorbe, S., & Menon, C. (2017). 	Tax planning by multinational firms: Firm	-	
level evidence from a cross	-country database,	 OECD Economics Dep	.t Working Papers	, 1355	. 	
Jorgenson, D. W. (1963). Capital theory and investment behavior. 	The	 American Economic Review	, 	
53(2), 247	-259	. 	
Jorgenson, D. W. (1989). Capital as a Factor of Production, 	Technology and Capital formation, 	ed	. 	
Jorgenson, D. W. and Landau, R., Cambridge, MA, 1	–36.	 	
ten Kate, F., & Milionis, P. (2019). 	Is capital taxation always harmful for economic growth?	, Inter-	
national Tax and Public Finance	, 26(4), 758	–805.	 	
King, M. A & Fullerton, D	. (1984).	 The Taxation of Income from Capital, 	National Bureau of Eco-	
nomic Research	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	94	 	
 
Kuznets, S. (1934). Gross capital formation, 	1919	-1933	, National Bureau of Economic Research	. 	
Lichter, A., Löffler, M., Isphording, I. E., Nguyen, T. V., Pöge, F., & Siegloch, S. (202	2). Profit taxa-	
tion, R&D spending, and innovation	, ECONtribute Discussion Paper	, No. 202	. 	
Ljungqvist, A. & Smolyansky, M. (2016). 	To Cut or Not to Cut? On the Impact of Corporate Taxes 	
on Employment and Income	, FEDS Working Paper, 	No. 2016	-6. 	
Maffini, G	., Xing, 	J., &	 Devereux	, M.P.	 (2019	). The Impact of Investment Incentives: Evidence from 	
UK Corporation Tax 	Returns	, American Economic Journal: Economic Policy	, 11(3)	, 361	-89.	 	
Millot, V., Johansson, Å., Sorbe, S., & Turban, S. (2020).	 Corporate taxation and investment of 	
multinational firms: Evidence from firm	-level data, 	OECD Taxation Working Papers	, No. 51.	 	
Moon, T	. S. 	(2022	). Capital Gains Taxes and Real Corporate Investment: Evidence from Korea	, 	
American Economic Review	, 112(8)	, 2669	-2700.	 	
NOU 2014:	 13 (2013). 	Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi	, Oslo: Finansdepartementet.	 	
NOU 2022:	 20	 (2022). 	Et helhetlig skattesystem	, Oslo: Finansdepartementet.	 	
OECD (2001). Measuring Capital: A Manual on the Measurement of Capital Stocks, Consumption 
of Fixed Capital and Capital Services, Paris and Washington.	 	
OECD (2009). Measuring Capital, OECD Manual 2009, 	Second edition, OECD Publishing, Paris.	 	
OECD (2010)	. Tax Policy Reform and Economic Growth, 	OECD Tax Policy Studies	, No. 20, OECD 	
Publishing, Paris	. 	
Ohrn, E. 	(2018	). The Effect of Corporate Taxation on Investment and Financial Policy: Evidence 	
from the DPAD	, American Economic Journal: Economic Policy	, 10	(2), 272	-301.	 	
Rego, S.O. (2003). 	Tax	-Avoidance Activities of U.S. Multinational Corporations	, Contemporary Ac-	
counting Research, 	20	(4), 805	–33	. 	
Sandmo	, A.	 (1974)	. Investment Incentives and the 	Corporate Income Tax	, Norwegian School of 	
Economics and Business Administration.	 	
Sandvi	k, B.	 (2022)	. Nøytraliteten av den n	orske utbytteskatten	, Samfunnsøkonomen nr. 2 2022	. 	
Schwellnus, C. 	& Arnold	, J.	 (2008)	. Do Corporate Taxes Reduce Productivity and Investment at the 	
Firm Level?: Cross	-Country Evidence from the Amadeus Dataset, 	OECD Economics Department 	
Working Papers	, No. 641, OECD Publishing, Paris	. 	
Serrato,	 S.,	 & Zidar	, O	. (2016	). Who Benefits from State Corporate Tax Cuts? A Local Labor Mar-	
kets Approach with Heterogeneous Firms	, American Economic Review	, 106(9)	, 2582	-2624.	 	
Sinn, H.	 W. (1987).	 Capital Income Taxation and Resource Allocation.	 Studies in Mathematical and 	
Managerial Economics	, Vol. 35.	 Amsterdam: North Holland.	 	
Skisland, J. H.	 (2021). 	Fører redusert selskapsskatt til økt investering?	, Masteroppgave i samfunns-	
økonomi ved Økonomisk institutt	, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UIO.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	95	 	
 
Södersten	, J. & Lindhe	, T	. (2011)	. The Norwegian shareholder tax	 reconsidered, 	Working Paper, 	
No. 2011:6,	 Uppsala University, Department of Economics, Uppsala	. 	
Sørensen, P. B. (2003	). Neutral udbyttebeskatning	. Vedlegg 1 til 	NOU 2003:9,	 Skatteutvalget	 - 	
Forslag til endringer i skattesystemet	, Finansdepartementet	, 303	-323.	 	
Sørensen, 	P. B.	 (2005). 	Neutral Taxation of Shareholder Income. 	International Tax and Public Fi-	
nance	, 12, 777	-801. 	 	
Tobin, J	. & Brainard	, W. (1977). 	Asset Markets and the Cost of Capital. 	Economic Progress, Private 	
Values and Public Polic. 	Essays honor of William Fellner. 	Cowles Foundation Paper. North	-Holland.	 	
Todsen, S. (1997a).	 Capital stock and consumption of fixed capital in the Norwegian national ac-	
counts, 	Statistics Norway Economic Survey	 4/97, Volume 7.	 	
Todsen, S. (1997b).	 Beregning av realkapitalbeholdninger og kapitalslit i Nasjonalregnskapet. 	
Statistisk sentralbyrå,	 97/61. Notater 1997.	 	
Vartia, L. (2008)	. How do Taxes Affect 	Investment and Productivity?: An Industry	 Level Analysis of 	
OECD Countries, 	OECD Economics Department Working Papers,	 No. 656, OECD Publishing, Paris	. 	
Weisbach	, D.	A. (2017).	 Capital Gains Taxation and Corporate Investment	, National Tax Journal	, 	
70	(3)	, 621	-642	. 	
Yagan, D. 	(2015	). Capital Tax Reform and the Real Economy: The Effects of the 2003 Dividend Tax 	
Cut	, American Economic Review,	 105(12)	, 3531	-35	63.	 	
Zwick, E., 	& Mahon	, J.	 (2017)	. Tax policy and heterogeneous investment behavior,	 American Eco-	
nomic Review	, Vol. 107	(1)	, 217	-248	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	96	 	
 	
 	
Vedlegg	 	
 
A 	Nominelle og effektive skattesatser på kapital	 	
B 	Næringsstruktur og nominelle skatterater i Europa

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	97	 	
 	
A	 	Nominelle og effektive skatte-
satser på kapital	 	
I dette vedlegge	t utleder vi sammenhengen mellom nominell	e og effektiv	e skattesatser på kapi-	
tal.	 Den effektive skattesatsen 	avhenger av beskatningen av selskap og person. 	Vi gjennomgår 	
først situasjonen for en privat norsk eier. Vi ser deretter på 	selskapet som enhet, så 	en ute	nlandsk 	
eier.	 Til slutt går vi tilbake til en privat norsk eier og ser på beskatning av en inframarginal inves-	
tering, altså en som kaster mer av seg enn marginalkravet. 	 	
Fremstillingen følger Holmøy og Vennemo (1995), som igjen følger Sinn (1987), men er tilpasset 
det norske skattesystemet i 2024. Andre fremstillinger, som King og Fullerton (1984)	, Devereux 	
og Griffith (2003) 	og Sørensen (2003, 2005) 	kommer fram til omtrent samme formler, men det 	
kan være detaljer i forutsetninger som fører til forskjeller. 	 	
A.1	 	Symboler	 	
Vi trenger følgende symboler:	 	
D: Dividende (utbytte)	 	
G: Gjeld	 	
I: Investeringsutlegg	 	
K: Realkapital	 	
M: Selskapsverdi	 	
Q: Aksjeutstedelse	 	
S: Låneopptak	 	
δ: Depresieringssats (reell depresiering)	 	
σ: Avskrivingssats (saldometoden)	 	
�������,�������,������������,������������,������������: Skattesats på selskap (s), renteinntekt (r), dividende (d), verdistigning (m), 	
skjermingsfradrag (f)	 	
�������,�������,������������: skattefaktor, 	������=	1−	������. 	
F(K)	: Produktfunksjon. Andre innsatsfaktorer enn 	K undertrykkes.	 	
A.2	 	Privat norsk eier	 	
Utgangspunktet for en hvilken som helst eier er den fundamentale arbitrasjelikevekten. For en 
privat norsk eier vil den se slik ut:	 	
�������������	+	������������(�̇−	�)+	���������������������	=	���������	 	
Arbitrasjelikevekten sier at avkastningen av å investere i et selskap skal være lik avkastningen av 
å investere den samme kapitalen i sikre papirer. Uttrykket på venstre side gjelder i forventning, 
men vi legger ikke vekt på usikkerhet i denne fremstilling	en. 	 	
På høyre side står avkastningen av å investere kapitalen 	M i banken eller sikre papirer. Avkast-	
ningen per krone er lik renta, etter skatt.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	98	 	
 
På venstre side står først dividende 	D fra bedriften, etter utbytteskatt. Deretter står verdistigning 	
på bedriften, minus verdistigning som skyldes aksjeinnskudd. Verdistigningen regnes etter skatt 
og skattesatsen er den samme på verdistigning som på utbytte. Det tredje elementet til venstre 
er skjermingsfradraget. For enkelhets skyld antar vi at skjermingsrenta er lik investors rente på 
sikre papirer. Det er også meningen med skjermingsrenta.	 Skjermingsgrunnlaget antas oppdatert 	
gjennom kjøp og salg.	 	
Skjermingsfradraget er en plusspost som korrigerer for at de to første leddene til venstre feilaktig 
antar skatt på all dividende og verdistigning. Til sammen på venstre side står skatt på dividende 
og verdistigning regnet etter skjermingsfradraget. 	 	
På grunn av fritaksmodellen gjelder arbitrasjelikevekten både selskaper som eies direkte av per-
soner, og selskaper som eies av andre selskaper, og ev. andre selskaper, som så til slutt eies av 
norske personer.	26 	
Enkel omforming av likningen gir	 	
�������������	+	������������(�̇−	�)=	(1−	������������)���������	 	
(A.1)	 	 	�̇−	���������	=	�	−	� 	
For enkelhets skyld antar vi at 	r er konstant over tid. Alle resultater går gjennom med variabel 	r. 	
Under eksistensbetingelsen 	lim�→∞(�(�)−	�(�))�−���������	=	0 blir likning	 (A.1)	 en enkel «terminal 	
value» differensiallikning med løsning 	 	
�(0)=	∫	(�(�)−	�(�))�−�����������	
∞
�=0	
 	
Bedriftens verdi er den neddiskonterte summen (integralet) av alt fremtidig utbytte minus 	frem-	
tidige	 aksjeinnskudd. Diskonteringsrenten for en norsk eier er den sikre renta etter skatt på ren-	
teinntekt.	 	
Dividende D på et tidspunkt er den delen av overskuddet som ikke holdes tilbake i selskapet. Det 
kan skrives	 	
�	=	�������[�(������)−	������������	−	��	]+	�+	�	−	� 	
Her står at dividenden er lik 	overskudd etter skatt pluss låneopptak og aksjeinnskudd, minus in-	
vesteringsutlegg. Overskudd etter skatt er produksjonsinntekt minus skattemessig avskrivning 
(σK	) minus renter på gjeld. Det er nyttig å merke seg allerede nå at om 	S=I	 så betyr det at perio-	
dens investering finansieres av låneopptak. 	Hvis 	Q=I	 finansieres investering av aksjeinnskudd.	 Hvis 	
S=Q=0	, finansieres periodens investering av tilbakeholdt overskudd. Mellomformer der investe-	
ringsutlegget finansieres av både lån, aksjeinnskudd og tilbakeho	ldt overskudd finnes selvsagt 	
også.	 	
Vi antar at skattemessig avskrivning er større eller lik reell økonomisk depresiering. Det er nyttig 
å innføre reell økonomisk depresiering eksplisitt i uttrykket for D:	 	
�	=	�������[�(������)−	�������	−	��	]+	�+	�	−	�+	�������(������−	�)������ 	
 	
26 Vi ser bort fra at tre prosent av utbytte/utdeling skattlegges.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	99	 	
 
Vi kan nå sette opp selskapets optimeringsproblem på vegne av sin eier, alternativt eierens opti-
meringsproblem som selskapet instrueres å løse. Det er 	 	
max������,������,�	∫	{�������[�(������(�))−	�������	(�)−	��	(�)]+	�(�)+	�(�)−	�(�)+	�������(������−	�)������(�)	
∞
�=0	
−	�(�)}�−�����������	 	
gitt	 	
�̇=	� 	
������̇=	� 	
Hamilton	-funksjonen er	 	
{�������[�(������(�))−	�������	(�)−	��	(�)]+	�(�)+	�(�)−	�(�)+	�������(������−	�)������(�)−	�(�)}�−���������	
+	��������+	�������� 	
Førsteordensbetingelsene er	 	
��
��	=	−�−���������	+	������� 	
��
��	=	�−���������	+	������� 	
��
��	=	0 	
Førsteordensbetingelsen mhp Q er oppfylt per definisjon for personlige eiere	 i det norske skatte-	
systemet.	 	
I tillegg gjelder	 	
(A.2)	 	 ������̇�=	−	�������
�������	=	���������−��������� 	
(A.3)	 	������̇�=	−�������
�������	=	−{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−��������� 	
Siden 	�������=	������� er løsningen av 	(A.2)	 �������=	−�−��������� . Når vi setter det inn i betingelsen 	�������
������������	 får vi at 	
�������
������������	=	0. 	
Investering og finansiering:	 Med utgangspunkt i Hamilton	-funksjonen setter vi opp den generelle 	
optimumsbetingelsen for en investering finansiert av lån, aksjeutstedelse og/eller tilbakeholdt 
overskudd:	 	
��
��	=	��
��	+	��
��	
��
��	+	��
��	
��
��	=	0 	
Vi kan nå se på tre tilfeller: 	 	
Tilfelle 1 Gjeldsfinansiert investering:	 Her er 	������������
�������	=	1 og vi har	 	
��
��	=	��
��	+	��
��	=	0

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	100	 	
 
Over fant vi at 	�������
������������	=	0. Uttrykket forenkler seg altså til 	 	
��
��	=	��
��	=	0 	
Tilfelle 2 Investering finansiert av aksjeutstedelse:	 Her er 	������������
�������	=	1 og vi har	 	
��
��	=	��
��	+	��
��	=	0 	
Over fant vi at 	�������
������������	=	0. Uttrykket forenkler seg altså til 	 	
��
��	=	��
��	=	0 	
Tilfelle 3 Investering finansiert av tilbakeholdt overskudd (lavere utbytte)	: Her er 	������������
�������	=	������������
�������	=	0 og 	
vi har	 	
��
��	=	��
��	=	0 	
Vi har funnet at i alle tre tilfeller er uttrykket forenklet til 	�������
�������	=	0. Det betyr at kapitalkostnaden 	
for den marginale investeringen, og for en privat norsk eier, er uavhengig av finansiering. Det er 
for eksempel 	ikke	 tilfellet at skattesystemet favoriserer gjeldsfinansiering for en slik eier. Det er 	
skjermingsfradraget som gjør at egenkapitalfinansiering ikke disfavoriseres.	 	
Effektiv 	marginal 	skattesats:	 Med utgangspunkt i 	�������
�������	=	0 har vi 	�������=	�−���������. Dermed kan vi bruke	 	
(A.3)	: ������̇�=	−���������	−���������	=	−{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−���������, i:	 	
(A.4)	 	 	�′(������)−	�=	�−	��������������(������−	�) 	
Leddet 	��������������(������−	�) i (A.4)	 er i praksis positivt eller null. Er det null så tilpasser selskapene seg sam-	
funnsmessig optimalt. Er det positivt tilpasser selskapene seg som om kapitalkostnaden, renta, 
er lavere enn den egentlig er. Det skyldes at avskrivningsraten er for høy. Den høy	e avskriv-	
ningssatsen reduserer selskapenes skatt i øyeblikket. Verdien av dette er gitt ved selsskattesat-
sen over skattefaktoren.	 	
Dersom avskrivningsraten er for høy, oppmuntrer altså det norske skattesystemet en norsk privat 
eier til å bruke for mye kapital. Skattesystemet innebærer slik sett et subsidium til realkapitalin-
vestering, sammenliknet med eierens øvrige alternativer. 	 	
Med tanke på et senere avsnitt definerer vi 	 	
������̃=	�′(������̃)−	�=	�−	��������������(������−	�) 	
Den effektive marginale skattesatsen på kapital 	����	 kan defineres som (Devereux og Griffith, 	
2003)	 	
����	=	������̃−	�	
������̃	=	
−��������������(������−	�)	
������̃	≤	0

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	101	 	
 
Den effektive marginale skattesatsen kan tolkes som nåverdien av akselerert depresiering med 
selskapets avkastningsrate 	������̃ som diskonteringsfaktor. 	 	
Vi har nå etablert at realkapitalinvestering subsidieres (ved akselerert depresiering) sammenlik-
net med eierens øvrige investeringsalternativer. Men eieren er stilt overfor skatt på renteinntekt 
������� . Eierens effektive skatt på en marginal realinvestering kan derfor beregnes fra 	 	
�������(1−	����	)������̃ 	
Det betyr at den effektive skatten i dette tilfellet er mindre eller lik 	������� . 	
Effekten av endret kapitalbeskatning:	 Fra 	(A.4)	 ser vi direkte at en reduksjon i selskapsskatten 	������� 	
reduserer telleren i 	��������������(������−	�) og øker nevneren, slik at verdien av subsidien blir lavere. 	Lavere 	
selskapsskatt fører derfor til lavere investeringer fra en rasjonell norsk privat eier	 dersom avskriv-	
ningssatsen er større en depresieringssatsen	. 	
Det kan være grunn til å tro at forskjellen mellom avskrivning og depresiering er størst for kortlivet 
kapital 	(Sandmo, 1974) 	som i tilfellet innebærer at 	insentivet til merinvestering er størst for kort-	
livet kapital. 	 	
Viktige forutsetninger for resultatet er	 ellers	 i) samme skattefaktor på renteinntekt og selskaps-	
skatt, ii) skjermingsrenten er lik lånerenten og iii) grunnlaget for skjermingsfradraget er markeds-
verdien av aksjene. 	Se Bjerksund 	og 	Schelderup for 	effekten av lavere 	skjermingsrente	. Disse for-	
fatterne er dessuten opptatt av at	 systemet kan gjøre det gunstig å 	eie gjennom holdingselskaper	. 	
Se 	Södersten og Lindhe (2012) for en diskusjon 	av 	hvorvidt det	 er riktig å anta at skjermingsfra-	
draget kapitaliseres i sel	skapsverdien, noe som ligger i arbitrasjelikevekten og 	videre 	i selskaps-	
verdien 	M(0)	. 	
I en liten åpen økonomi har størrelsen 	������� ingen betydning for realinvestering, kun for privat spa-	
ring. Realinvesteringsnivået bestemmes av 	(A.4)	. Grunnen til at 	������� ikke har betydning er at både 	
innskudd i bank og marginalinntekten fra realinvestering er omfattet av 	������� (formelt 	������� i selskaps-	
sektoren). I en liten åpen økonomi er 	r eksogen, som betyr at lavere sparing ikke slår ut høyere 	
rente og videre i realinvestering. I en lukket eller halvlukket økonomi vil 	r respondere på 	�������. Det 	
vil endre realinvesteringene, men selve formelen for tilpasning vil ikke endres. 	 	
A.3	 	Eier uten eierbeskatning	 	
Det kan ha selvstendig interesse å studere kapitalbeskatningen uten å trekke inn personbeskat-
ningen, eller på selskapets hånd som man sier. Enkelte eiere står ikke overfor eierbeskatning. Når 
en norsk stiftelse er eier, finnes det for eksempel ingen person	 bakom selskapet og ingen person-	
skatter er relevant. Både Scheel	-utvalget (NOU 2014:	 13) og Torvik	-utvalget (NOU 2022:	 20) vier 	
oppmerksomhet til kapitalbeskatning på selskapets hånd. 	 	
Uten personskatter blir arbitrasjebetingelsen	 	
�	+	(�̇−	�)=	��	 	
Det kan stilles spørsmål ved arbitrasjelikevekten som konsept hvis det ikke finnes en eier. Hvem 
er det da som investerer den opprinnelige kapitalen? Hva er vedkommendes alternativer? Er

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	102	 	
 
vedkommendes alternativavkastning lik 	� eller 	��������? Her antar vi det første, siden vi ser på en si-	
tuasjon med en eier uten skatt på personhånd. 	 	
Stiftelser utsteder ikke nye eierandeler/aksjer, men det er nyttig å ha med størrelsen her for det 
generelle tilfellet av beskatning på selskapets hånd. Løsningen på differensialligningen er 	 	
�(0)=	∫	(�(�)−	�(�))�−����	
∞
�=0	
 	
Stiftelser deler ikke ut dividende, men det er nyttig å ha med størrelsen her likevel:	 	
�	=	�������[�(������)−	�������	−	��	]+	�+	�	−	�+	�������(������−	�)������ 	
Maksimeringsproblemet blir nå	 	
max������,������,�	∫	{�������[�(������(�))−	�������	(�)−	��	(�)]+	�(�)+	�(�)−	�(�)+	�������(������−	�)������(�)	
∞
�=0	
−	�(�)}�−����	 	
 
gitt 	 	
�̇=	� 	
������̇=	� 	
Hamilton	-funksjonen er 	 	
{�������[�(������(�))−	�������	(�)−	��	(�)]+	�(�)+	�(�)−	�(�)+	�������(������−	�)������(�)−	�(�)}�−��	+	��������	
+	�������� 	
 
Førsteordensbetingelsene er	 	
��
��	=	−�−��	+	������� 	
��
��	=	�−��	+	������� 	
��
��	=	0 	
 
«Laws of motion» er	 	
������̇�=	−	��
��	=	���������−�� 	
������̇�=	−	��
�������	=	−{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−��

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	103	 	
 
Det er lett å se at 	������̇� er den tidsderiverte av 	�������=	−��������−��. Vi kan nå utrede kapitalkostnaden 	
ved en investering finansiert av aksjeutstedelse, låneopptak og tilbakeholdt overskudd, sett fra 
selskapets hånd.	 	
Tilfelle 1 Gjeldsfinansiert investering:	 Her er 	������������
�������	=	1 og vi har	 	
��
��	=	��
��	+	��
��	=	0 	
Vi setter inn fra førsteordensbetingelsene og får	 	
��
��	=	−�−��	+	�������+	�−��	+	�������=	0 	
Vi ser at 	�������=	−�������. Det innebærer at 	������̇�=	−���������−�� og 	 	
������̇�=	−���������−��	=	−{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−�� 	
�′(������)−	�=	�−	��������������(������−	�) 	
Dette er samme betingelse som vi fant for en privat eier.	 	
Tilfelle 2 Investering finansiert av aksjeutstedelse:	 ������������
�������	=	1 og vi har	 	
��
��	=	��
��	+	��
��	=	0 	
Over fant vi at 	�������
������������	=	0. Uttrykket forenkler seg altså til 	 	
��
��	=	��
��	=	0 	
Det innebærer at 	�������=	�−�� og 	������̇�=	−��−��. Dermed 	 	
������̇�=	−��−��	=	−{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−�� 	
�′(������)−	�=	�
�������−	��������������(������−	�) 	
I dette tilfellet har vi en skattekile knyttet direkte til renta. Gitt 	�������<	1 (og ikke for stort subsidum 	
via gunstig depresiering) så må 	�′(������) tilpasse seg til et høyere nivå enn det optimale for å kom-	
pensere. En lavere selskapsskatt øker 	�������, senker 	�′(������) og øker den privatøkonomisk optimale 	K. 	
Tilfelle 3 Investering finansiert av tilbakeholdt overskudd (lavere utbytte)	: Her er 	������������
�������	=	������������
�������	=	0 og 	
vi har	 	
��
��	=	��
��	=	0 	
Vi kan bruke resultatet vi nettopp fant: 	 	
�′(������)−	�=	�
�������−	��������������(������−	�) 	
Også i dette tilfellet vil lavere selskapsskatt øke den privatøkonomisk optimale 	K.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	104	 	
 
Samlet om effekten av lavere selskapsskatt uten å ta hensyn til eierbeskatning:	 Gjeldsfinansiering 	
er den gunstigste finansieringsformen på selskapets hånd, fordi selskapsskatten forsvinner fra 
tilpasningen (bortsett fra subsidieelementet via avskrivningene). Finansering av egne midler (til-
bakeholdt overskudd) er mindre gunstig fordi	 man ikke kan trekke fra selskapsskatt på samme 	
måte som for gjeldsfinansiering. Det samme gjelder for finansiering ved hjelp av aksjeutbytte der 
det er aktuelt. 	For et selveid 	selskap vil investeringer som helt eller delvis finansieres av egenkapi-	
tal, stimuleres av lavere selskapsskatt.	 	
A.4	 	Utenlandsk eier	 	
En utenlandsk eier står overfor selskapsskatt i Norge, personlig kildeskatt i Norge, og personlige 
skatter i hjemlandet på eierinntekt fra Norge. For mange lands vedkommende reguleres samlet 
personbeskatning gjennom skatteavtaler. Systemet er i prinsippet 	det samme enten en utlending 	
eier direkte eller gjennom holdingselskap(er), men ved å velge en passende jurisdiksjon på hol-
dingselskapet kan eier i enkelte tilfeller på lovlig vis oppnå svært lav personskatt. I tillegg kan eier 
omgå skatt på ulovlig vis. G	jennom tiltak som 	Multilateral avtale for endringer i skatteavtaler (MLI)	 	
og 	Global skattereform	 arbeider norske og internasjonale myndigheter med å tette skattehull.	 	
Siden mye er uavklart om utenlandske eieres skatt av inntekter fra Norge, åpner vi her for at 
utenlandske eiere står overfor skatt på utbytte, for eksempel norsk kildeskatt	 (som ifølge regel-	
verket er på 25 prosent)	. Vi åpner også for (utenlandsk) personskatt på kapitalgevinst/verdistig-	
ning, og på renteinntekt. Arbitrasjelikevekten blir da	 	
�������������	+	������������(�̇−	�)=	���������	 	
������������ og 	������� tolkes nå som utlendingenes skattefaktorer på hhv. utbytte og renteinntekt. 	������������ er ut-	
lendingenes skattefaktor på kapitalgevinst. Skattelovens §10	-13 annet ledd åpner for at en aksjo-	
nær fra et annet EØS	-land kan kreve skjermingsfradrag etter søknad. Vi ser bort fra denne mulig-	
heten. 	 	
Løsningen er	 	
�(0)=	∫	(�������������������������(�)−	�(�))�−�����������������������	
∞
�=0	
 	
Vi setter inn for utbytte og får	 	
max������,������,�	∫	{������������
������������[�������(�(������(�))−	�������	(�)−	��	(�))+	�(�)+	�(�)−	�(�)+	�������(������−	�)������(�)]	
∞
�=0	
−	�(�)}�−�����������������������	 	
 
gitt 	 	
�̇=	� 	
������̇=	� 	
Hamilton	-funksjonen er

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	105	 	
 	
{������������
������������[�������(�(������(�))−	�������	(�)−	��	(�))+	�(�)+	�(�)−	�(�)+	�������(������−	�)������(�)]	
−	�(�)}�−���������������������	+	��������+	�������� 	
 
Førsteordensbetingelsene er	 	
��
��	=	−	������������
�������������−���������������������	+	������� 	
��
��	=	������������
�������������−���������������������	+	������� 	
��
��	=	(������������
������������	−	1)�−��������������������� 	
 
«Laws of motion» er	 	
������̇�=	−��
��	=	������������
���������������������−��������������������� 	
������̇�=	−	��
�������	=	−	������������
������������
{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−��������������������� 	
 
Det er lett å se at 	�������=	−���������������������������−���������������������. Uttrykket er mer komplisert enn tidligere fordi skattesat-	
sene kan være ulike. 	 	
Vi kan nå utrede kapitalkostnaden ved en investering finansiert av låneopptak, aksjeutstedelse og 
tilbakeholdt overskudd, sett fra en utenlandsk eiers hånd.	 	
Tilfelle 1 Gjeldsfinansiert investering:	 Her er 	������������
�������	=	1 og vi har	 	
��
��	=	��
��	+	��
��	=	0 	
Vi setter inn fra førsteordensbetingelsene og får	 	
��
��	=	−	������������
�������������−���������������������	+	�������+	������������
�������������−���������������������	+	�������=	0 	
Vi ser at 	�������=	−�������. Det innebærer at 	������̇�=	−	������������
���������������������−��������������������� og 	 	
������̇�=	−	������������
���������������������−���������������������	=	−	������������
������������
{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−��������������������� 	
�′(������)−	�=	�−	��������������(������−	�)

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	106	 	
 
Dette er samme betingelse som vi fant for en privat eier og selveid selskap. Det er verdt å legge 
merke til at den er uavhengig av de delvis utenlandske skattene på personhånd: utbytteskatt, 
skatt på renteinntekt og skatt på verdistigning. Ved gjeldsfinans	ierte investeringer spiller det 	
ingen rolle hva personskattene er for utlendingen. Intuitivt skyldes det muligheten til å trekke 
rentekostnadene fra overskuddet, som betyr at en marginal investering med 	r i avkastning, også 	
koster 	r i rente. 	r beskattes i 	selskapet, men samtidig kan r trekkes fra i skattegrunnlaget, som gir 	
null i selskapsskatt. Samtidig blir det null i personlig skatt siden den marginale investeringen gir 
null i overskudd. 	 	
Tilfelle 2 Investering finansiert av aksjeutstedelse:	 Her er 	������������
�������	=	1 og vi har	 	
��
��	=	��
��	+	��
��	=	0 	
Vi setter inn for 	�������
������� og 	�������
������������	 og får	 	
��
��	=	−	������������
�������������−���������������������	+	�������+	(������������
������������	−	1)�−���������������������	=	0 	
 
Det innebærer at 	�������=	�−��������������������� og 	������̇�=	−��������
�������������−���������������������. Dermed 	 	
������̇�=	−��������
�������������−���������������������	=	−	������������
������������
{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−��������������������� 	
�′(������)−	�=	���������������������������−	��������������(������−	�) 	
I dette tilfellet har vi 	flere skattekiler 	knyttet til 	renta	. Leddet 	������������������� er den samlede beskatnings-	
faktoren for utbytte, på selskapshånd 	(�������) og personhånd 	(������������). Dette inngår i uttrykket fordi et 	
aksjeinnskudd som finansierer en investering får belønning i form av utbytte på aksjen senere. 
Leddet 	������� inngår fordi beskatningen av realinvestering via arbitrasjelikevekten ses relativt til be-	
skatningen av et sikkert papir. Det er forholdet mellom beskatningen av renteinntekt og beskat-
ningen av utbytte som her betyr noe. Igjen minner vi om at 	������� er en norsk skatt, mens 	������������ og 	������� 	
delvis er utenlandske.	 	
Samlet be	skatning av	 utlendingers investeringer i Norge reguleres av skatteavtaler. Enkelte avta-	
ler kan være utformet slik at 	økt norsk selskapsskatt fører til tilsvarende lavere 	personlig skatt. 	
Hvis det 	ikke	 er slik, har vi: 	For investeringer finansiert ved aksjeutstedelse vil en reduksjon i sel-	
skapsskatten (økt 	�������) alt annet like redusere den privatøkonomisk optimale 	�′(������) (så lenge av-	
skrivningsreglene er moderate) og dermed øke den privatøkonomisk optimale K. Lavere selskaps-
skatt stimulerer investeringer. 	 	
Tilfelle 3 Investering finansiert av tilbakeholdt overskudd (lavere utbytte)	: Her er 	������������
�������	=	������������
�������	=	0 og 	
vi har	 	
��
��	=	��
��	=	0 	
Vi har da 	������������
�������������−���������������������	=	������� og 	������̇�=	−	�������������������	
��������������������������−���������������������. Dermed

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	107	 	
 	
������̇�=	−	�������������������	
��������������������������−���������������������	=	−	������������
������������
{�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−��������������������� 	
�′(������)−	�=	�������	��������������������−	��������������(������−	�) 	
Dette tilfellet er parallelt med det forrige, men 	������������ tar rollen som 	������������ hadde over. 	Også i dette 	
tilfellet vil lavere selskapsskatt øke den privatøkonomisk optimale 	K. 	
Samlet om effekten av lavere selskapsskatt 	for utenlandske eiere	: Gjeldsfinansiering er den guns-	
tigste finansieringsformen for en utenlandsk eier, fordi selskapsskatten forsvinner fra tilpasningen 
(med unntak for effekten gjennom gunstig avskrivning). 	Med mindre 	skatteavtalene 	fullt ut kom-	
penserer for endret norsk selskapsskatt, vil,	 for et 	utenlandsk	 selskap	, investeringer som helt eller 	
delvis finansieres av egenkapital, stimuleres av lavere selskapsskatt	 i Norge. 	Skulle en aksjonær 	
fra et EØS	-land få skjermingsfradrag, blir likevel denne effekten borte. 	 	
A.5	 	En inframarginal investering (den ekstensive marginen)	 	
Så langt har vi sett på skattenes betydning for en marginal investering. Det kan imidlertid også 
være interessant å studere en inframarginal investering, dvs	. en som kaster mer av seg enn mar-	
ginalkravet. Inframarginale investeringer kan i enkelte tilfeller være relevante for bedrifters loka-
liseringsbeslutninger. Vi følger Devereux og Griffith (2003) i å utlede skattenes innvirkning på 
inframarginale investering	er for en norsk privat eier.	 	
Devereux og Griffith, som har en modell i diskret tid, ser på en situasjon der en liten økning i 
investeringene etterfølges av en tilsvarende liten reduksjon. Med vår notasjon studerer de 	 	
��	(�)+	��	(�+	��	)=	0 	
Førsteordensbetingelsene for denne endringen blir hos oss	 	
��
��	(�)−	��
��	(�+	��	)= 	
−	�
��	(��
��	)��	=	−(��������−���������	+	�������̇)��	= 	
({�������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)}�−���������	−	���������	−���������)��	 	
 
Vurdert på 	t=0	 og med 	dt=1	 får vi 	 
 �������[�′(������)−	�]+	�������(������−	�)−	�������� 	
Dette er samme førsteordensbetingelse som vi har funnet før og viser at vår metode (der en 
investeringspuls 	I(t)	 ikke trekkes tilbake) er ekvivalent med den Devereaux og Griffith (2003) bru-	
ker (og som de hevder at mange andre bruker).	27 	
Devereaux og Griffith kaller førsteordensbetingelsen for 	R. I bedriftens optimum er 	������	=	������̃ og 	
�	=	�̃=	0. Devereaux og Griffith definerer 	�′(������)−	�=	������. Altså 	 	
�	=	�������������+	�������(������−	�)−	�������� 	
 	
27 I ettertid har de i hvert fall sine ord i behold siden Deveraux og Griffith sine formler ligger til grunn for mange empi-
riske beregninger, for eksempel i OECD.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	108	 	
 
og	 	
�̃=	�������������̃+	�������(������−	�)−	��������=	0 	
Generelt vil en endring 	��	(�)+	��	(�+	��	)=	0 måtte følges av en tilsvarende endring i finansie-	
ring (endringer i 	S og/eller 	Q), men vi har funnet at for en privat norsk eier er optimumsbetingel-	
sen uavhengig av finansiering. 	Vi kan derfor kjøre gjennom med null endring i S og Q.	 	
Devereaux og Griffith definerer også 	R i det tilfellet at skattesatsene er null. Denne størrelsen 	
kalles 	�∗. Altså	 	
�∗=	������−	� 	
Siden 	�̃=	0 kan 	R skrives 	 	
�	=	�������������+	�������(������−	�)−	��������− [�������������̃+	�������(������−	�)−	��������] 	
�	=	(������−	������̃) ������� 	
 
Deveraux og Griffith definerer den effektive 	gjennomsnittlige skattesatsen som følger	28: 	
���������	=	�∗−	�	
������	 	
Innsetting gir	 
(A.5)	 	 	���������	=	������−�−(������−������̃) �������	
������	 	
Over definerte vi, etter mønster av Deveraux og Griffith,	 	
����	=	������̃−	�	
������̃	 	
Vi kan skrive EATR som funksjon av EMTR som følger	 	
(A.6)	 	 	���������	=	������̃
����������	+	(1−	������̃
������)������� 	
Med det norske skattesystemet er dette samme formel som hos Devereaux og Griffith, bortsett 
fra at de får et renteledd i tillegg som forsvinner i kontinuerlig tid. Devereaux og Griffith bemerker 
at en infra	-marginal investering med meget høy avkastning kor	responderer med en meget høy p. 	
Når p er meget høy og går mot uendelig forsvinner marginalskatteleddet og man sitter igjen med 
selskapsskatten som det inframarginale leddet. 	 	
Effekten av lavere selskapsskatt for en inframarginal investering: 	Fra (A.6)	 ser vi at 	lavere selskaps-	
skatt reduserer gjennomsnittskatten, som vil ha betydning for en flyttbar investering	 med avkast-	
ningspotensial over det marginale. 	 	
 	
 	
28 Hos dem justeres p med et renteledd som forsvinner i kontinuerlig tid. Det kan være verdt å merke seg at EATR og 
EMTR har forskjellig nevner.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	109	 	
 	
B	 	Næringsstruktur og 	nominelle 	
skatterater i Europa	 	
I kapittel 	6 sammenlignet vi investeringer 	fra 	norske og nordiske investeringer	. Dette utvalget var 	
basert på en seleksjonsprosess der andre europeiske OECD	-land ble vurdert som for lite sammen-	
lignbare. 	I dette vedlegget redegjør vi kort for 	bakgrunnen 	til denne beslutningen	. Vi ser	 først i 	
delkapittel 	B.1	 på næringsstrukturen	 til europeiske OECD	-land	 og	 deretter	 i delkapittel 	B.2	 på 	
utviklingen i nominelle skatterater 	i de samme landene	. 	
B.1	 	Næringsstrukturen i europeiske OECD	-land	 	
Figur 	B.1 viser en sammenligning av næringsstrukturen for 	utvalgte	 europeiske OECD	-land	 samt 	
gjennomsnittet for EUs 27 medlemsland	. 	
Figur 	B.1 	Næringsstruktur i utvalgte europeiske OECD	-land i 2021	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra Eurostat. Legg merke til at data for Danmark er 	for 2020 og Storbritannia 	
2018, ettersom dette var de siste tilgjengelige årene for disse to landene i Eurostat.	 	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Andremarkedsrettedetjenester
Ikke-markedsrettedetjenester
Kunskapsintensiveforretningsmessigetjenester
Tradisjonell industri
Teknologi industri
Bygg og anlegg
Petroleum ogbergverk
Annet ressursbasert

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	110	 	
 
Vi ser i 	Figur 	B.1 at Norge (totalt) skiller seg klart ut fra resten av landene i lys av at petroleum	- og 	
bergverksnæringene er den største kategorien. I 2021 utgjorde den om lag en fjerdedel av samlet 
bruttonasjonalprodukt for Norge. 	Når vi utelater petroleum	- og bergverksnæringer (NACE 5	-9) 	så 	
øker de andre næringenes andel	er og 	kategorien 	«Ikke	-markedsrettede tjenester» blir den 	
største.	 Vi ser videre at	 Norge	 har	 minst tradisjonell industri	 og	 andre markedsrettede tjenester, 	
samt noe	 mer ikke	-markedsrettede tjenester enn de andre	 landene i utvalget. 	 	
For nesten samtlige land (inkludert EU	-27) utgjør de to kategoriene kunnskapsintensive 	forret-	
ningsmessige	 tjenester og andre markedsrettede tjenester 	mer enn 50 % av bruttonasjonalpro-	
dukt. For Norge utgjør disse kun 	i overkant av 30 % når petroleum	- og bergverksnæringer er in-	
kludert	 og om lag 45 % når disse næringene er utelatt fra Norge. 	For Norge 	uten petroleum	- og 	
bergverksnæringer 	utgjør også 	bygg og 	anlegg	 samt an	dre	 ressursbasert	 næringer en st	ørre del 	
av bruttonasjonalprodukt.	 	
Basert på 	næringsstrukturen, ser vi, ikke 	overraskende	, at det er de andre nordiske landene som 	
er mest sammenlignbare med Norge 	(uten petroleum	- og bergverksnæringer	). I tillegg er 	særlig 	
Belgia, Nederland og Østerrike forholdsvis sammenlignbare. 	Figur 	B.2 viser 	derfor 	en sammenlig-	
ning av næringsstrukturen for 	disse	 mest sammenlignbare	 europeiske OECD	-land	ene	. 	
Figur 	B.2 	Næringsstruktur i 	de mest sammenlignbare	 europeiske OECD	-land i 2021	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra Eurostat. Legg merke til at data for Danmark er for 	2020 ettersom dette 	
var de	t siste tilgjengelige åre	t i Eurostat.	 	
 	
3%	4%	6%	10%	4%	7%	5%	4%	0%	0%	0%	0%	
1%	
0%	1%	0%	5%	6%	7%	7%	
5%	
8%	6%	7%	2%	4%	
7%	2%	
4%	
3%	7%	8%	11%	11%	
10%	9%	
8%	6%	8%	11%	
22%	17%	
15%	16%	
19%	18%	
21%	14%	
23%	24%	
24%	25%	24%	
31%	23%	
21%	
33%	34%	31%	31%	35%	
28%	29%	35%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Belgia	Danmark
(2020)	
Finland	Island	Nederland	Norge
(uten
petroleum	
og	
bergverk)	
Sverige	Østerrike	
Andremarkedsrettedetjenester
Ikke-markedsrettedetjenester
Kunskapsintensiveforretningsmessigetjenester
Tradisjonell industri
Teknologi industri
Bygg og anlegg
Petroleum ogbergverk
Annet ressursbasert

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	111	 	
 	
B.2	 	Utviklingen i nominell skattesats i 	Europa	 	
Tabell 	B.1 viser u	tviklingen i nominell skattesats for	 samtlige europeiske	 OECD i 2011	-2022	. De 	
fleste land har endret sin nominelle skattesats minst en gang i perioden	. Når vi skal sammenlikne 	
endringer i norsk sats	 med 	utlandet, vil vi helst at 	utlandet er konstant.	 Vi ser at særlig Frankrike, 	
Portugal, Spania og Storbritannia har endret sine skatterater en rekke ganger gjennom 	perioden	. 	
Det er kun	 Litauen, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike	 som ikke har endret sin nasjonale selskaps-	
skatterate i perioden 2011	-2022	. For de to sistnevnte har det riktignok skjedd større endringer 	i 	
regionale selskapsskatterater	, som er en av grunnen	e til at Tyskland og Østerrike ikke vurderes 	
som	 hensiktsmessig å sammenligne med i den internasjonale analysen. 	Mens 	Litauen og Tsjekkia 	
vurderes å ikke ha tilstrekkelig sammenlignbar næringsstruktur (jfr. forrige delkapittel 	B.1	). 	
Tabell 	B.1 	Utviklingen i nominell skattesats for OECD land i Europa i 2011	-2022.	 	
Land	 	2011	 2012	 2013	 2014	 2015	 2016	 2017	 2018	 2019	 2020	 2021	 2022	 	
Norge	 	28	 	28	 	28	 	27	 	27	 	25	 	24	 	23	 	22	 	22	 	22	 	22	 	
Belgia	 	33	 	33	 	33	 	33	 	33	 	33	 	33	 	29	 	29	 	25	 	25	 	25	 	
Danmark	 	25	 	25	 	25	 	25	 	24	 	22	 	22	 	22	 	22	 	22	 	22	 	22	 	
Estland	 	21	 	21	 	21	 	21	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	
Finland	 	26	 	25	 	25	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	
Frankrike	 	36	 	36	 	38	 	38	 	38	 	34	 	44	 	34	 	34	 	32	 	28	 	26 	
Irland	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	
Island	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	
Italia	 	28	 	28	 	28	 	28	 	28	 	28	 	24	 	24	 	24	 	24	 	24	 	24	 	
Latvia	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	
Litauen	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	
Luxembourg	 	22	 	22	 	22	 	22	 	22	 	22	 	20	 	19	 	18	 	18	 	18	 	18	 	
Nederland	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	26	 	
Polen	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	
Portugal	 	27	 	30	 	30	 	30	 	28	 	28	 	28	 	30	 	30	 	30	 	30	 	30	 	
Slovakia	 	19	 	19	 	23	 	22	 	22	 	22	 	21	 	21	 	21	 	21	 	21	 	21	 	
Slovenia	 	20	 	18	 	17	 	17	 	17	 	17	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	
Spania	 	30	 	30	 	30	 	30	 	28	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	
Storbritannia	 	26	 	24	 	23	 	21	 	20	 	20	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	
Sveits	 	9 	9 	9 	9 	9 	9 	9 	9 	9 	9 	9 	9 	
Sverige	 	26	 	26	 	22	 	22	 	22	 	22	 	22	 	22	 	21	 	21	 	21	 	21	 	
Tsjekkia	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	
Tyskland	 	16	 	16	 	16	 	16	 	16	 	16	 	16	 	16	 	16	 	16	 	16	 	16	 	
Ungarn	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	19	 	9 	9 	9 	9 	9 	9 	
Østerrike	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra OECD.	 Tabellen viser samtlige europeiske OECD	-land. 	Røde	 tall indikerer 	
at skatteraten endret seg fra det foregående året mens 	grønne	 tall indikerer 	lik skatterate 	som året før.	 	
Tabell 	B.1 gir en oversikt over hvilke av de europeiske 	OECD	-landene som endrer 	selskapsskatte-	
satsen mye. Men for å gi et bilde av den generelle utviklingen i skatteraten har vi i 	Figur 	B.3 på 	
neste side tatt 	gjennomsnittlig og median 	skatterate for 	de samme landene i perioden	 2002	-2023	.

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	112	 	
 
Figur 	B.3 viser en klar trend i at selskapsskatteraten har blitt redusert de siste tjue årene. 	I 2002 	
var gjennomsnittlig skatterate 27	 mens medianen var 28, som også var Norges rate	 frem til 2013. 	
Vi ser at skatteraten i snitt utvikler seg 	jevnt nedover 	til 20 prosent i 2023	 og dette gjelder også 	
for medianen av de europeiske OECD	-landene. 	 	
Figur 	B.3 	Utviklingen i gjennomsnittlig	 og median selska	psskatterate for europeiske 	
OECD	-land, 	2002	-2023	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra OECD. For de samme europeiske OECD	-landene som i 	Tabell 	B.1 over.	 	
0
5
10
15
20
25
30	
Gjennomsnitt	Median

Har kuttene i selskapsskatten økt investeringene?	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/36	 	113	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no