Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal

Rapport 2017/16

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal - Sandnes

Hanne Toftdahl, Oscar Haavardsholm, Kristin Magnussen og Tor Homleid

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal - Sandnes

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regionalanalyseLokal- og regional utviklingSamferdsel
År	2017
Rapportnummer	16
Forfatter(e)	Hanne Toftdahl Oscar Haavardsholm Kristin Magnussen Tor Homleid
Last ned	file_download (4.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

F	ORE	LØPIG 	RAPPORT	 	
2017/16

Lokale og regionale virkninger
av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes

Hanne Toftdahl, Oscar 	Haavardsholm, Kristin Magnussen og Tor Homleid
VISTA ANALYSE AS

Statens vegvesen Region Sør

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2017/16
Rapporttittel 	 	Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	-
Sandnes
ISBN	 	978	-82	-8126	-331	-4
Forfatter	 	Hanne 	Toftdahl, Oscar Haavardsholm, Kristin Magnussen
og Tor Homleid
Dato for ferdigstilling 	 	13.12.2016
Prosjektleder	 	Tor Homleid
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	Statens vegvesen Region Sør
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	E39 Lyngdal	-Sandnes, Lokale og regionale virkninger,
Næringsliv, Sysselsetting, Senterstruktur, Arealvirkninger

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	1

Forord
På oppdrag fra Statens vegvesen, Region sør har Vista Analyse analysert 	Andre samfunnsmessige
virkninger 	av bygging av ny E39 på strekningen Lyngdal vest 	– Sandnes. Denne rapporten
dokumenterer arbeidet med 	Lokal	e og regionale virkninger	 som inngår som en del av 	Andre
samfunnsmessige virkninger	. Et sammendrag av denne rapporten inngår som del II i vår
hovedrapport 	(Vista Analyse, 2017)	.
Oppdragsgivers kontaktperson i arbeidet har vært	 Thomas Kaaløy Jensen. Vi takker for et
utmerket samarbeid gjennom hele prosjektperioden.
Som en del av oppdraget er det gjennomført møter med regionrådene (Dalane, Jæren, Lister)
og med interessegrupper i kommunene. Møtene har 	gitt informasjon og synspu	nkter av stor
verdi for denne rapporten. Vi vil derfor også takke alle som har bidratt i disse møtene.
Analy	sen er utarbeidet på grunnlag av de korridoralternativer 	i Forslag til planprogram 	(Statens
vegvesen, 2017)	, høringsutgave datert 7.	2.2017.	 	Denne rapporten har derfor status som
foreløpig	, revidert rapport vil bli utarb	eidet når planprogrammet er ende	lig fastsatt.

Tor Homleid
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	3

Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	................................	 1
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	...................	 9
1.1	 	Analysens innhold i henhold til planprogrammet	 ................................	......................	 9
1.2	 	Referansealternativ og konsekvenser av tiltak	 ................................	.........................	 10
1.3	 	Metodisk tilnærming	 ................................	................................	................................	 10
2 	Re	gionale utviklingstrekk	 ................................	................................	...........................	 14
2.1	 	Bosetting, boligmarked og 	sosio	demografiske trekk	 ................................	...............	 15
2.2	 	Næringsliv og arbeidsmarked	 ................................	................................	...................	 22
2.3	 	Senterstrukturen	 ................................	................................	................................	......	 33
2.4	 	Regional utvikling mot 2030	 ................................	................................	.....................	 36
2.5	 	Oppsummering om hver kommune. SWOT	 ................................	.............................	 40
3 	Kommunevis analyse	. Referansesituasjon og 	virkninger	 av 	korridorvalg	 .....................	 44
3.1	 	Stavanger/Sandnes/Sola 	- regionens motor	 ................................	.............................	 44
3.2	 	Sandnes 	– en del av næringsmotoren Stavanger	 ................................	.....................	 45
3.3	 	Gjesdal 	– tilflyt av arealkrevende næring	er, utvikling av et sterkt handelssenter	 ... 52
3.4	 	Klepp	 ................................	................................	................................	.........................	 57
3.5	 	Time 	– de	sentralt senter	 ................................	................................	..........................	 64
3.6	 	Hå 	- grønn klynge	 ................................	................................	................................	.....	 70
3.7	 	Eigersund 	– blå klynge	 ................................	................................	..............................	 75
3.8	 	Bjerkreim 	– potensial for boligmarked og besøksindustri	 ................................	........	 81
3.9	 	Sokndal 	– mineralbasert ensidig industristed	 ................................	..........................	 86
3.10	 	Lund 	– sårbar me	d hjørnestensbedrift	 ................................	................................	.....	 90
3.11	 	Sirdal 	– kraftinntekter som basis for vinterturisme	................................	..................	 96
3.12	 	Flekkefjord 	– desentralisert senter	 ................................	................................	.........	 101
3.13	 	Kvinesdal 	– med kraftinntekter som ressurs	 ................................	..........................	 107
3.14	 	Lyngdal 	– sommerturisme som basis for vekst i tjenesteyting	 ..............................	 112
3.15	 	Farsund 	- marin innovasjon	 ................................	................................	...................	 116
4 	Oppsummering 	- lokale og regionale virkninger	 ................................	.........................	 124
4.1	 	Regionale virkninger	 ................................	................................	...............................	 124
4.2	 	Lokale virkninger	 ................................	................................	................................	.....	 130
Referanser	 ................................	................................	................................	.......................	 135

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
4 	 	Vista Analyse
Tabeller:
Tabell 2.1 	 	Grunnlag for regional vekst	 ................................	................................	...................	 14
Tabell 2.2 	 	Arbeidsstyrkens kompetanse. Prosent, utvikling fra 2010 til 2015	 .......................	 19
Tabell 2.3	 	Sammenfattet om dagens styrker og svakheter og muligheter og trusler fram mot
2030	 	40
Tabell 3.1 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2	030. Sandnes.	 ................................	.. 50
Tabell 3.2:	 	Konsekvenser av korridorvalg, Sandnes	 ................................	................................	 52
Tabell 3.3 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Gjesdal	 ................................	.....	 56
Tabell 3.4 	 	Konsekvenser av til	tak Gjesdal	 ................................	................................	..............	 57
Tabell 3.5 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Klepp.	 ................................	.......	 62
Tabell 3.6 	 	Konsekvenser av tiltak, Klepp	 ................................	................................	................	 64
Tabell 3.7	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Time.	 ................................	........	 68
Tabell 3.8 	 	Konsekvenser av tiltak. Time.	 ................................	................................	................	 70
Tabell 3.9 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 203	0. Hå.	................................	............	 74
Tabell 3.10 	 	Konsekvenser av tiltak. Hå.	 ................................	................................	...............	 75
Tabell 3.11 	 	Sa	mmenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Eigersund.	 ............................	 79
Tabell 3.12 	 	Konsekvenser av tiltak. Egersund.	 ................................	................................	.....	 80
Tabell 3.13 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Bjerkreim.	 ............................	 84
Tabell 3.14 	 	Konsekvenser av tiltak. Bjerkreim.	 ................................	................................	....	 85
Tabell 3.15 Sammenfatning i SWOT med utsikter m	ot 2030. Sokndal.	 ................................	......	 89
Tabell 3.16	 	Konsekvenser av tiltak, Sokndal	 ................................	................................	............	 90
Tabell 3.17	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Lund.	 ................................	........	 95
Tabell 3.18	 	Konsekvenser av tiltak, Lund	 ................................	................................	.................	 96
Tabell 3.19 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Sirdal	................................	.. 100
Tabell 3.20 	 	Konsekvenser Sir	dal	 ................................	................................	........................	 101
Tabell 3.21 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Flekkefjord	 ........................	 105
Tabell 3.22	 	 Konsekvenser Flekkefjord	 ................................	................................	...................	 107
Tabell 3.23 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Kvinesdal.	 ..........................	 111
Tabell 3.24 	 	Konsekvenser Kvinesdal	 ................................	................................	..................	 112
Tabell 3.25 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Lyngdal	 ..............................	 115
Tabell 3.26 Konsekvenser av t	iltak.	 ................................	................................	...........................	 116
Tabell 3.27 	 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Farsund.	 .............................	 122
Tabell 3.28 	 	Konsekvenser av tiltak. Farsund	 ................................	................................	......	 123

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	5

Figurer:

Figur 2.1 	 	Bosettingsstrukturen i området. Antall bosatte pr. 	kommune, 2015.	 ..................	 16
Figur 2.2 	 	Årlig endring i folketall 	– 2008	-2015 (til venstre) og 2015 (til høyre)	 ...................	 17
Figur 2.3 	 	Andel befolkning over 50 år med prognoser for 2040.	 ................................	.........	 19
Figur 2.4 	 	Unge i forhold til eldre i arbeidsstokken. 2015. 	 Prosent i aldersgruppe 20	-24 år i
forhold til i aldersgruppe 60	-64 år.	 ................................	................................	.............................	 20
Figur 2.5 	 	Gjennomsnittlig bruttoinntekt (kroner per person 17 år og over). 2015 og
pro	sentvis endring i perioden 2010	-2015	 ................................	................................	...................	 21
Figur 2.6	 	Pendlingsstrømmer mellom kommunene i analyseområdet, 2015.	 .....................	 22
Figur 2.7 	 	Antall sysselsatte etter arbeidstedskommune. 2015.	 ................................	...........	 23
Figur 2.8 	 	Sysselsetting etter arealbrukskategorier. Pe	r kommune. 2015. Antall og andel.	 . 24
Figur 2.9 	 	Antall fritidsboliger 	– 2016	 ................................	................................	....................	 25
Figur 2.10 	 	Andel sysselsatte i kunnskapsbedrifter, 2015. Endring i perioden 2008	-2015
etter antall.	 	26
Figur 2.11 	 	Andel sysselsatte i arealbrukskategorien ”flyttbar produksjon”. 2015. Endring i
perioden 2008	-2015.	 ................................	................................	................................	...................	 27
Figur 2.12 	 	Andel sysselsatte etter 	arealbrukskategorien ”ressursbasert produksjon”. Etter
kommune. 2015, endring fra 2008 til 2015	 ................................	................................	................	 28
Figur 2.13 	 	Andel sysselsatte i offentlig forvaltning. 2015. En	dring i perioden 2008	-2015.	 ... 29
Figur 2.14 	 	Andel sysselsatte i kundeintensiv handel og service, 2015. Endring i perioden
2008	-2015 etter antall.	 ................................	................................	................................	...............	 30
Figur 2.15 	 	Omsetning i varehandel, 2015. Totalt (til venstre). I snitt per innbygger (til høyre).
1000 kr	 	31
Figur 2.16 	 	Terminvis (to	-månedlig) omsetning i varehandelen. Som andel av
årsgjennomsnitt. 2015	 ................................	................................	................................	................	 31
Figur 2.17	 	Utvikling i verdiskaping i ulike næringer. E39 kommuner uten Sandnes	 .............	 32
Figur 2.19 	 	Antall nyetableringer og nedleggelser. Samlet og kommunevis	 ...........................	 33
Figur 2.20 	 	Utvikling i omsetning i varehandel etter region og kommune 2008	-2015. Per
innbygger.	 	35
Figur 2.22	 	Endring i omsetning per innbygger i ulike kommuner i perioden 2008	-2015.	 .....	 36
Figur 3.1 	 	Sysselsatte etter arealbrukskategorier i Stavanger, Sandnes og Sola. Andel. 2015
 	44
Fig	ur 3.2 	 	Sandnes. Befolkningssammensetning og utvikling 2016	-2030	 .............................	 45
Figur 3.3 	 	Utpendling fra (venstre figur) i prosent av arbeidstakere bosatt i Sandnes.
Innpendl	ing til Sandnes som andel av totalt antall arbeidstakere i Sandnes (høyre figur). 2015.
 	46
Figur 3.4 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier, 2008, 2012 og	 2015. Sandnes	 ......	 47

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
6 	 	Vista Analyse
Figur 3.5 	 	Utvikling i omsetning i varehandel i Sandnes og omkringliggende kommuner
relatert til landssnittet. 2008	-2015. Prisjuster 2015=100	 ................................	...........................	 48
Figur 3.6 	 	Befolkningssammensetning i Gjesdal kommune 2016. Med framskriving 2030.	 . 53
Figur 3.7 	 	Utpendling fra (venstre figur) i prosent av arbeidstakere bosatt i Gjesdal.
Innpendling til Gjesdal som andel av totalt antall arbeidstakere i kommunen (høyre figur). 2015.
 	53
Figur 3.8 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier, 2008, 2012 og 2015. Gjesdal.	 .......	 54
Figur 3.9 	 	Befolkningssammensetning i Klepp 2016. Med frams	kriving 2030.	 .....................	 58
Figur 3.10 	 	Utpendling fra (venstre figur) og innpendling til Klepp som andel av totalt antall
sysselsatte i kommunen. 2015.	 ................................	................................	................................	... 59
Figur 3.11 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier, 2008, 2012 og 2015. Klepp.	 ..........	 60
Figur 3.12 	 	Befolkningssammensetning i Time 2016. Med framskriving 2030.	.......................	 65
Figur 3.13 	 	Utpendli	ng fra (venstre figur) og innpendling til Time som andel av totalt antall
sysselsatte i kommunen. 2015.	 ................................	................................	................................	... 66
Figur 3.14 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategori	er, 2008, 2012 og 2015. Time.	 ...........	 67
Figur 3.15 	 	Befolkningssammensetning i Hå 2016. Med framskriving 2030.	 ..........................	 70
Figur 3.16 	 	Utpendling fra (venstre figur) og innpendling til Hå som andel av totalt antall
sysselsatte i kommunen. 2015.	 ................................	................................	................................	... 71
Figur 3.17 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier, 2008, 2012 og 2015. Hå.	 ..............	 72
Figur 3.18 	 	Befolkningssammensetning i Eigersund 2016. Med framskriving 2030.	 ...............	 76
Figur 3.19 Utpendling fra (venstre figur) og innpendling til (høyre figur) Eigersund som an	del av
totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.	 ................................	................................	...............	 77
Figur 3.20 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier, 2008, 2012 og 2015. Eigersund.	 ... 78
Figur 3.21 	 	Befolkningssammensetning i Bjerkreim 2016. Med framskriving 2030.	 ...............	 81
Figur 3.22 	 	Utpendling fra (venstre figur) og innpendling til (høyre figur) Bjerkreim som andel
av totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.	 ................................	................................	...........	 82
Figur 3.23 	 	Antal	l sysselsatte etter arealbrukskategorier, 2008, 2012 og 2015. Bjerkreim.	 ... 83
Figur 3.24 	 	Befolkningssammensetning i Sokndal 2016. Med framskriving 2030.	 ..................	 86
Figur 3.25 	 	Utpendling fra (venstre figur) og innpendling til (høyre figur) Sokndal som andel av
totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.	 ................................	................................	...............	 87
Figur 3.26 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier, 2008, 2012 og 2015. Sokndal.	 ......	 88
Figur 3.27 	 	Befolkningssammensetning i Lund 2016. Med framskriving 2030.	 .......................	 91
Figur 3.28 	 	Utpendling fra Lund og innpendling til Lund som andel av totalt antall syss	elsatte
i kommunen. 2015.	 ................................	................................	................................	.....................	 92
Figur 3.29 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier, 2008, 2012 og 2015. Lund.	 ...........	 93
Figur 3.30 	 	Befolkningssammensetning i Sirdal 2016. Med framskriving 2030.	......................	 97
Figur 3.31 	 	Utpendling (kart til ve	nste) fra og innpendling (kart til høyre) til Sirdal som andel
av totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.	 ................................	................................	...........	 97
Figur 3.32 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukska	tegorier, 2008, 2012 og 2015. Sirdal.	 .........	 98

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	7

Figur 3.33	 	Befolkningssammensetning i Flekkefjord 2016. Med framskriving 2030.	 ..........	 101
Figur 3.34 	 	Utpendling fra og innpendling til Flekkefjord som andel av totalt antall
sysselsatte i kommunen. 2015.	 ................................	................................	................................	. 102
Figur 3.35	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier. 2008, 2012 og 2015. Flekkefjord	 102
Figur 3.37 	 	Befolkningssammensetning i Kvinesda	l 2016. Med framskriving 2030.	 .............	 107
Figur 3.38 	 	Utpendling fra og innpendling til Kvinesdal som andel av totalt antall sysselsatte
i kommunen. 2015.	 ................................	................................	................................	...................	 108
Figur 3.39 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier. 2008, 2012 og 2015. Kvinesdal	 .. 109
Figur 3.41 	 	Befolkningssammensetning i Lyngdal 2016. Med framskriving 2030.	 ................	 112
Figur 3.42 	 	Utpen	dling (figur til venstre) fra og innpendling (figur til høyre) til Lyngdal som
andel av totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.	................................	...............................	 113
Figur 3.43	 	Antall sysselsat	te etter arealbrukskategorier. 2008, 2012 og 2015. Lyngdal.	 ....	 114
Figur 3.44 	 	Befolkningssammensetning i Farsund 2016. Med framskriving 2030.	 ...............	 117
Figur 3.45 	 	Utpendling fra (figur til venstre) og innpendling til (figur til høyre) Farsund som
andel av totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.	................................	...............................	 117
Figur 3.46 	 	Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier. 2008 	– 2012 	-2015. Farsund.	 .....	 118
Figur 4.1	 	Reisetid til/fra Stavanger. Referansealternativ og beste korridoralternativ	 ......	 127

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	9

1 	Innledning
1.1	 Analysens innhold i henhold til 	planprogrammet
Foreliggende versjon av rapport er ba	sert på Forslag til planprogram	 (Statens vegvesen, Region
sør, 07.02.2017)	 og tar utgangspunkt i de korridoralternativer med kryssløsninger som inngår i
dette forslaget. Lokale og regionale virkninger inngår i planprogrammet som en del av andre
samfunnsmessige virkninger og inklud	erer virkninger for:
 	Næringsutvikling
 	Arbeidsmarked
 	Boligmarked
 	Senterstruktur, knutepunkt, regiondannelse og handelssteder
 	Potensielle langsiktige arealbruksvirkninger med tilhørende miljøvirkninger
I denne 	temarapporten	 vil 	derfor 	vi synliggjøre hvordan 	ulike korridoralternativer gir
tilgjengelighetsforbedringer eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer, 	og hvordan dette
kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv lokalt og regionalt.
Tilgjengelighetsforbedringene er kn	yttet til korridorvalg for ny E39. Spørsmålet 	vi søker å belyse
er hvordan hver av korridorene vil påvirke lokalsamfunn i utredningsområdet.
Avhengig av korridorvalg kan utbygging av E39 direkte berøre de 11 kommunene Lyngdal,
Kvinesdal, Flekkefjord, Lund,	 Bjerkreim, Eigersund, Hå, Klepp, Time, Gjesdal og Sandnes.
Indirekte vil tiltaket berøre et større område, men konsekvensene vil variere mellom ulike utred	-
nings	tema. Ved analyse av lokale og regionale virkninger har vi, i tillegg til de 11 kommunene
som berøres direkte, valgt å inkludere kommunene 	Farsund, 	Sokndal og Sirdal. I denne
rapporten betegnes disse kommunene som 	analyseområde	t. Analyseområde	t omfatter et
mindre antall kommuner enn det som inngår i trafikkanalysen og ved beregning av netto
ringvirkninger (utredningsområdet).
De 14	 kommunene i 	analyseområde	t fordeles på tre 	administrative 	regioner; Lister (Lyngdal,
Kvinesdal, Flekkefjord	, Farsund og Sirdal), Dalane (Lund, Bjerkreim, Eigersund og Sokndal) samt
Jæren (Hå, Klepp, Time, Gjesdal og Sandnes).
Analyse av lokale og regionale virkninger er gjennomført med sikte på å synliggjøre hvordan
tilgjengelighetsforbedringer eller endrede 	forutsetninger for å utnytte arealer, kan gi nye mulig	-
heter eller begrensninger for befolkning og næringsliv lokalt og regionalt.
Analysen er ikke normativ, men deskriptiv; beskrivende. Normative spørsmål diskuteres i den
samfunnsøkonomiske analysen av k	orridorene med tillegg av analysen av netto indirekte
virkninger (del I av denne rapporten).
Det er	 tatt utgangspunkt i metodebeskrivelsen som finnes for analyse av lokale og regionale
virkninger i kapittel 8.3 i håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). Metod	ebeskrivelsen for dette
temaet gir imidle	rtid rom for ulike tilnærminger. Vi 	har tilpasset tilnærmingen til ti	ltaket som
skal analyseres her; 	et stort vegprosjekt som går gjennom	 11 kommuner og to fylker.
Konsekvensutredninger etter håndbok V712 omfatter	 prissatte og ikke prissatte virkninger av et
vegtiltak. De prissatte virkninger i en samfunnsøkonomisk analyse 	søker å 	gi svar på virkninger
for 	«samfunnet Norge», men gir ikke det fulle svaret på hvordan tiltaket påvirker lokalsamfunn
og regioner.	 De	t e	r virkn	ingene på et lavere geografisk nivå enn landet/samfunnet som helhet
som skal fr	am i analysen av lokale og regionale virkninger.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
10	 	 	Vista Analyse
Med lokale virkninger menes virkninger på kommun	enivå eller deler av en kommune	. regionale
virkninger er	 virkninger for	 en 	administrativ eller funksjonell region. 	Med lokale og regionale
virkninger tenker vi både på økonomiske utvikling i form av sysselsetting, tilgang til arbeidskraft,
markedstilgang, foretaksetablering og 	–nedlegging	 og på 	bosetting	sstruktur 	og en gener	ell
velferds	endring	 for områdets innbyggere, for eksempel i form av et endret 	vare	-, tjeneste	- og
aktivitetstilbud. Som en følge av 	slike endringer 	kan vi få sekundære arealbruksvirkninger. Vi
legge	r et bredt perspektiv til grunn for hvilke virkninger og v	urderinger som er aktuelle, men vil
samtidig 	fokusere på de 	problemstillinger som er 	mest 	aktuelle i hvert delområde som utredes.
1.2	 Referanse	alternativ og konsekvenser av tiltak
Analysen av lokale og regionale virkninger 	skal i utgangspunktet ha	 samme referansealternativ
som den samfunnsøkonomiske analysen	. Åpningsåret 	for dette prosjektet er imidlertid 	langt
fram i tid. V	i vil 	derfor	 forsøke å si noe om hva som kan skje lokalt og regionalt fram til
åpningsåret (uten tiltaket)	, som er viktig for	 å vurdere konsekvenser av tiltaket f	or de aktuelle
tema	områdene	 i denne delen av analysen.
Analysen	 vil derfor ta for seg i hovedsak tre tidspunkt i analyseperioden. For å beskrive
referansesituasjonen vil vi ta utgangspunkt i dagens situasjon, og siste 	periode det finnes
statistikk for, det vil i praksis si status per 2015	/2016	. For å kunne si noe om situasjonen i
åpningsåret, det vil si før tiltaket er gjennomfør	t, forsøker vi å fremskrive situasjonen uten tiltak
til 2030. For å vurdere konsekvenser av 	tiltaket, der analyseperioden er 40 år fra 2030, forsøker
vi 	og	så å si noe om forventet utvikling med og uten tiltak i perioden etter 2030.
Fra	mskriv	ninge	r er beheftet med usikkerhet, 	både fram til åpningsåret og 	enda mer i 	perioden
der	etter.	 På sentral	e områder forsøker vi å beskrive noe av denne usikkerheten, og hvilken
betydning ulike utfall kan ha på lokale og regionale virkninger.
1.3	 Metod	isk tilnærming
Analysen er gjennomført i flere faser:
1. Informasjonsinnhenting	 med g	jennomføring av workshops i 1	3 kommuner og tre
regioner	 (Jæren, Dalane, Lister)	. Møter med fylkeskommune og fylkesmann i to fylker	.
Innhenting av primærdata.
2. Dagens situasjon 	– utgangspunkt 2015	-situasjon/status. 	Statisti	kk, statisti	ske analyser
og dokumentanalyser 	(bl.a. plandokumenter	 og sekundærdata i form av empiri og
teori fra inn	- og utland med relevans for analyse av referansebane mot 2030).
Kvantitative og kvalitative analyser.
3. Referansesituasjon	: F	orventet utvikling 	mot 2030 uten tiltak. Kvalitative analyser.
4. Konsekvenser av 	tiltak. Herunder drøfting av mulige endringer etter 2030, med og
uten tiltak/ ulike alternativer.
I analysen benytter ulike kvantitative og kvalitative 	metoder	. Det benyttes flere innfallsvinkler
og metoder for å belyse situasjonen og virkninger av tiltake	t, kalt metodetriangulering.
De kvantitative analysene benytter statistikk og statistiske analyser som bygger på ulike
databaser, verktøy og modeller. I den kvalitative analysen er det benyttet ulike kriterier og
måleindikatorer for å kunne vurdere konsek	venser for de fire hovedtemaene.
Vi har samme	nfattet 	sjekklisten fra Håndbok V712 i fire temaområder:
1. Bosetting	 – boligmarked 	- herunder 	bostedsattraktivitet	 og utpendling.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	11

2. Næringsliv	 – arbeidsmarked 	- herunder 	innpendling.
3. Senterstruktur	 – regional struk	tur
4. Langsiktige virkninger for arealbruk og miljø	. Umiddelbare og 	potensielle framtidige
arealbruk	sendringer. Arealendringer som følge av endringer i de ovennevnte tema	-
områdene og miljøkonsekvenser som følger av denne arealbruksendringen.
Den lokale 	utviklingen og utviklingspotensialet henger nøye sammen med tilgang til arbeids	-
plasser. Det innebærer at næringslivets status og utviklingsmuligheter fram mot åpningsåret vil
være et fundament for utviklingen av de andre temaområdene. Både bosetting, boli	gmarked,
senterstruktur og arealbruk vil i stor grad avhenge av næringslivsutviklingen, og særlig hvor
arbeidsmarkedet/ene er og hvordan det/de endres og utvikles, med og uten tiltaket.
Bosetting	 og boligmarked	 regionalt og lokalt kan få økt utstrekning nå	r reisetiden til sentrale
arbeids	markeder reduseres som følge av veiutbygging. Det 	kan 	utvikles nye boligområder 	i
områder som blir mer tilgjengelige, 	mens andre områder 	kan 	bli mindre attraktive. Dette kan
påvirke det 	husholdningsbaserte tilbudet av vare	r og tjenester lokalt	 (offentlig og privat)	.
Reduksjon av reisetid kan også påvirke fritidstilbud	et dersom rekreasjonsområder blir lettere
eller vanskeligere	 tilgjengelig	, noe som påvirker stedets bostedsattraktivitet	. 	Følgende
måleindikatorer vurderes som	 relevant i analysen for å vurdere virkninger på bosetting og
boligmarked:
 	Demografi 	– alderssammensetning
 	Kompetanse
 	Inntekt
 	Pendleravstand og pendlerandel
 	Sykefravær, ledighet, uføre
Næringsliv og	 arbeidsmarked	 påvirkes 	av	 kortere reisetid 	ved at det gir	 reduserte transport	-
kostnader for bedriftene 	og økte muligheter til å pendle	 for arbeidstaker	. Arbeids	markeder kan
bli attraktive for et større befolkningsmessig nedslagsfelt langs ny korridor. 	Reduserte kostnader
gir bedre vilkår for lokale bedrifter so	m kan øke sin produksjon og bidra til flere arbeidsplasser
lokalt, men kan 	også 	føre til 	økt konkurranse 	og til at bedrifter nedlegges.
Virkningene kan altså være både positive og negative for ulike lokalsamfunn.	 Følgende måle	-
indikatorer vurderes som rel	evant i analysen for å vurdere virkninger på næringsliv og arbeids	-
marked:
 	Befolkningens k	ompetanse
 	Innovasjonsmiljøer og nyetableringer
 	Klynger og samlokalisering av virksomhet i næringsområder
 	Stedegne ressurser 	– innsatsfaktorer
 	Interaksjon 	– mellom omr	åder, fagmiljøer
 	Marked
 	Soft Values	 – stedegen kompetanse, ofte nedarvet gjennom generasjoner (fiske,
landbruk, gruvedrift osv).
Senterstruktur. 	Lokalisering av handel, private og offentlige tjenester og kulturtilbud påvirkes
av hvordan transportsystemet u	tformes. Kortere reisetider gjør store sentra mer attraktive og
trekker aktivitet ut fra mindre sentra. 	 Følgende måleindikatorer vurderes som relevant i
analysen for å vurdere virkninger på senterstrukturen:
 	Varehandelsomsetning 	– import/eksport

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
12	 	 	Vista Analyse
 	Syssels	atte i varehandel
 	Andel sysselsatte i offentlig virksomhet
 	Ferie og fritidsbasert omsetning (sesongvariasjoner)
 	Arbeidsmarkedet
 	Boligmarkedet
IV. Langsiktige virkninger for arealbruk og miljø. 	Korridorvalget vil ha betydning for lokale
bruksmuligheter og 	næringslivets utviklings	potensial.	 Ulike korridorer påvirker arealkostnadene
og eksisterende og planlagt areal	bruk i kommunene og i regionen som helhet. 	I mange tilfeller
legger tiltaket til rette for lang	sikt	ige endringer i arealbruk og miljøvirkninge	r. Byspredning kan
gi press på jordbruks	arealer, skogs	arealer, friluftsområder, natur	- og kulturmiljøer, osv.
Langsiktige konsekvenser for miljø utover de konsekvensene som er vurdert under prissatte og
ikke	-prissatte konsekvenser, søkes vurdert her.	 Grunnlag for drøfting av arealmessige virkninger
hentes fra:
 	Arealplaner og kommuneplaner
 	Markedsmessige forhold og eksisterende empiri
For de tre første tema vurderes styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT	1) på lokalt og
regionalt nivå. Styrker og svakheter (SW) vurderes med utgangspunkt i dagens situasjon, mens
muligheter og trusler (OT) vurderes med utgangspunkt i en sannsynlig utviklingsbane 	mot 2030.
Vurdering av muligheter og trusler struktureres	 gjenn	om bruk av «	PESTEL	»2 for å bidra til at vi
fanger opp forhold som er av stor betydning for.
Politiske	 føringer slik de er definert i en PESTEL	-analysen omfatter eksterne politiske føringer
som ikke kan påvirkes lokalt eller regionalt. Det kan være nasjona	l politikk som samlokalisering
av sykehus, politireform, valg av ny E39	-trasé, skatter og avgifter mv som kan påvirke utviklingen
fram mot 2030 og representere muligheter eller utfordringer lokalt.
Økonomiske	 forhold knytter seg til eksterne økonomiske for	hold som kan påvirke utviklingen i
regionen, men som ikke kan påvirkes lokalt. Nedfasing av oljeindustrien er ett eksempel,
endringer i forbruksvaner (f.eks. mer fritid og vridning fra etterspørsel etter varer til etterspørsel
etter tjenester) som følge øk	onomisk vekst kan være et annet eksempel.
Sosiale	 forhold kan for eksempel omfatte endring i demografisk sammensetning (forgubbing,
tilflytting av unge familier mv). Eller det kan omfatte sosiodemografiske utfordringer ved at et
samfunn får stor tilflyt a	v hyttefolk som endrer lokalmiløet mens de er der.
Teknologiske	 endringer forventes å påvirke samfunnet i årene som kommer. Ny teknologi,
energiøkonomisering, nye transportløsninger (f.eks. førerløse biler), ny transportteknologi (el	-
biler) og robotisering	 (som overflødiggjør arbeidskraft) er eksempler på hva som kan påvirke
utviklingen i årene som kommer.
Miljømessig	e forhold forventes også å påvirke utviklingen. Krav til transportløsninger, mer
restriktiv arealpolitikk (høyere arealpriser), avgifter er no	en eksempler.

1 SWOT: engelsk forkortelse (akronym) av ordene strengths (styrker), weaknesses (svakheter),
opportunities (muligheter) og threats (trusler)
2 PESTEL omfatter Politiske, økonomiske (‘Economic’), Sosiale, Teknologiske, miljømessige
(‘Environmental’) og Lovmessige forhold.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	13

Juridiske	 forhold omfattes av spesifikke lover, som forurensingslov, strandloven, plan	- og
bygningsloven, lover og forskrifter om kjøpesenterbestemmelsen er eksempler som kan være
relevante i denne analysen.
Analysen kan inkludere kumulative 	virkninger, dvs. at tiltaket kan være utløsende mens flere
andre forhold også virker inn, og det kan i en del tilfeller være vanskelig å skille klart mellom
virkninger av selve vegtiltaket og andre faktorer som endres over tid. Det stilles derfor ikke like
strenge krav til årsaks	-virkningsforhold som i 	andre deler av totalanalysen	.
Netto samfunnsøkonomiske virkninger for samfunnet som helhet er allerede inkludert i den
samfunnsøkonomiske analysen, eller inngår i netto ringvirkninger. Vi kan derfor ikke legg	e
summen av lokale og regionale virkninger til virkningene for samfunnet. I et stort vegprosjekt
som dette, er det imidlertid ønskelig å synliggjøre lokale og regionale virkninger av de ulike
traséene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
14	 	 	Vista Analyse
2 	Re	gionale 	utviklingstrekk
I dette kapitlet beskri	ver vi dagens situasjon og de utviklingstrekk vi antar vil prege regionen
fram mot 	– og forbi 	– 2030. Vi får dermed et «Referansealternativ» som de ulike korridor	-
alterna	tivene for ny E39 vurderes opp mot i kapittel 	3 og 	4.
For å avlede et referansealternativ fram i tid	 – som det skal analyseres konsekvenser av et
vegtiltak mot 	– må vi benytte et sett indikatorer som vi med bakgrunn i teori og empiri kan si
med relativt stor sikkerhet vil påvirke utviklingen.
I det teoretiske grunnlaget for økonomisk vekst og vekstpotensial vil vi legge vekt på den 	roml	ige
fordel	ingen	 av arbeids	plasser og økonomi. Sentralt i teorier for regional vekst står samlokali	-
sering,	 fortetting og urban utvikling. Ulike lokaliseringsstrukturer gir ulikt potensial for vekst.
Tabell 	2.1 Grunnlag for regional vekst
Grunnlag for regional vekst	 	Relevant teoretisk og empirisk grunnlag
Stedegne ressurser
Naturressurser, kompetanse,
utdanningsinstitusjoner og forskning 	–
innovative bedriftsmiljøer
Økonomisk teori	 ( (Storper, 2013)	 (Reve,
Et kunnskapsbasert Norge, 2012)
(Moretti, 2011)	 (Krugmann, 1991)
(Florida, 2008)
Besøksteori 	- empiri
Klyngedannelser 	- samlokalisering
Klyngedannelser, næringsmessig innhold;
variasjon eller nærin	gslikhet
Agglomerasjonsteori (	 (Krugmann, 1991)
(Moretti, 2011)
Klyngeteori 	(Storper, 2013)
Lokaliseringsteori	 (NOU 2015:1
Produktivitet 	- grunnlag for vekst og
velferd, 2015)	 (NOU 2011:3
Kompetansearbeidsplasser 	- drivkraft i
hele landet, 2011)
Soft Values 	- Attraktivitet
Regionens samlede attraktivitet for
næringsetablering, tilflytting og besøk
(turister 	og varehandel).
Attraktivit	et 	– kvalitativ analyse
Steds	attraktivitet 	– kvalitativ analyse
(Gilmore, 1999)

Tetthet 	- Senterstruktur 	- Interaksjon 	 	Teori knyttet til senterstruktur, reiseliv og
handel (besøksteori).	 (Christaller, 1936)
(Tachenieva, 2010)	 (Engebretsen, 2012)
(NOU 2015:1 Produktivitet 	- grunnlag for
vekst og velferd, 2015)	 (Krugman P. ,
1997)

På samme måte gir ulik 	tverrsektor	iell samhandl	ing	 forutsetning for vekst. I denne sammenheng
vil vi trekke veksler på teori og empiri som beskriver kritiske suksessfaktorer i samarbeid og
samhandling mellom offentlig og privat sektor samt innovasjon og samarbeid mot
kompetanseinstitusjoner.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	15

Det 	nær	ingsm	ess	ige h	ierark	iet er en tredje dimensjon som er relevant i drøfting av potensial for
vekst. Her vil polysentrisk geografi 	– altså interaksjon mellom kommuner og byer i regionen 	–
stå sentralt. Samspillet mellom by og omland 	– herunder det nære omland og de	t fjerne omland
stå sentralt.
Forutsetninger for vekst varierer mye, men når desentrale kommuner 	ikke 	har 	mer enn 3	-6 000
innbyggere og ligger relativt tett langs kysten utenfor dagpendleravstand til de s	tore arbeids	-
markedene, så er det forårsaket av 	komp	arative	 fortrinn 	knyttet til lokale ressurser. 	 Fremtidig
vekst vil ikke bare avhenge av ressursgrunnlaget og det markedet de leverer til, men også andre
faktorer. Vi vil trekke frem noen forutsetninger som det er empirisk dokumentert at gir grunnlag
for v	ekst og som er relevant for dette 	analyse	området.
I Tabell 	2.1 har vi oppsummert fire	 forutsetninger 	for reg	ional økonom	isk vekst	 og kriterier for
å vurdere dem. 	I av	snitt 	2.1	 - 2.3	 gjennomgås dagens situasjon og regionale utviklingstrekk i de
senere år. I avsnitt 	2.4	 brukes dette 	– sammen med teoretisk og empirisk grunnlag beskrevet 	i
tabell	en til å beskrive muligheter og utfordringer for regionen i årene framover.
2.1	 Bosetting, boligmarked og 	sosiodemografiske trekk
2.1.1	 	Befolkningsvekst i Stavangers randsone
Bosettingen i Sør	-vest Norge er konsentrert rundt Stavanger og Kristiansand. Mellom de to
byene ligger mindre folkerike kommuner med 	tyngden av befolkningen i mindre byer og
tettsteder 	langs kysten.
I Analyseområde	t har 	Sandnes 	har	 flest innbyggere, med ca. 75	 000 innbyggere. Jær	-regionens
øvrige kommuner, Gjesdal	 (med Ålgård kommunesenter)	, Ti	me	 (med Bryne kommunesenter)	,
Klepp 	(med Kleppe kommunesenter) 	og Hå	 (med Varhaug kommunesenter)	 er også relativt
folkerike med fra ca. 12	 000 	– nærmere 20	 000 innbyggere 	hver	. Både Sandnes, Bryne og Kleppe
er byer med tett og urban struktur.
I Dalaneregi	onen er Eigersund 	(med Egersund kommunesenter) 	den mest folkerike kommunen,
med nesten 15	 000 innbyggere, mens Bjerkreim	 (med Vikeså kommunesenter)	, Lund 	(med Moi
kommunenter) 	og Sokndal 	(med Hauge kommunesenter) 	har 	rundt 3 000	 innbyggere	.
I Lister	-regionen er 	kommunen	e Farsund, Flekkefjord og Lyngdal nokså jevnstore, med ca. 9	 000
innbyggere	 hver	, mens Kvinesdal er den minst folkerike med i underkant av 6	 000 innbyggere	.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
16	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.1 	Bosettingsst	rukturen i området	. Antall bosatte pr. kommune, 2015.

Kilde 	Vista Analyse / Statistisk Sentralbyrå (	SSB	)
I perioden 2008 	– 2015 har det vært 	betydelig 	høyere 	befolkningsvekst i og rundt Stavanger enn
i regionen for øvrig	. Veksten er særlig sterk i	 Stavan	gers randsone. 	 De fem kommunene på
Jæren (Gjesdal, Klepp, Time, Sandnes og Hå) har i perioden hatt en gjennomsnittlig vekst i
befolkningen på 2,3 prosent pr. år. Veksten i dette området har dermed vært det dobbelte av
landsgjennomsnittet (1,2 prosent). 	Det er ikke store variasjoner mellom Jærkommunene,
Gjesdal har hatt størst vekst (2,5 prosent per år) mens Klepp ligger lavest med 2,1 prosent.
Veksten i folketallet i Jærkommunene er i løpet av denne 7	-års perioden tilnærmet like stor som
totalt antall bo	satte i Dalane.
Lave bokostnader gir sterkt boligmarked i 	Gjesdal	, mens det i Sandnes sentrum pågår en betyde	-
lig	 transformasjon av industriområder som bidrar til fortetting med boliger og kontor	arbeids	-
plasser i kommunesenteret.
De siste årene er 	befolkningsveksten i Jærkommunene merkbart redusert. I 2015	1 var samlet
befolk	ningsvekst for de fem kommunene 1,4 prosent. 	Veksttakten har særlig gått ned i Hå mens
Sandnes og Gjesdal har opprettholdt en høy befolkningsvekst.

1 Befolkningsvekst fra 1.1.2015 til 1.1. 2016

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	17

Figur 	2.2 	Årlig endring i folketall 	– 2008	-2015 (til venstre) og 2015 (til høyre)

Kilde Vista Analyse / Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Kommunene i Dalane 	hadde i perioden fra 2008 til 2015 en gjennomsnittlig årlig b	efolknings	-
vekst på 	0,9 prosent, varierende fra 0,3 prosent i Sokndal til 1,3 prosent i Bjerkreim. Også i
Dalane er befolkningsveksten kraftig redusert etter nedgangen i oljesektoren. I 2015 hadde
Bjerkreim og Lund nedgang i tallet på bosatte, mens det 	var en svak vekst i Eigersund og Sokndal.
I perioden 2008 til 2015 hadde Lister den laveste befolkningsveksten av de tre regionene, med
et gjennomsnitt på 0,7 prosent pr. år. Lyngdal har i perioden hatt sterkest vekst (1,5 prosent pr.
år), mens veksten ha	r vært minst i Flekkefjord (0,2 prosent pr. år) og Farsund (0,4 prosent pr.
år).
Mens Dalane og Jæren har opplevd en kraftig reduksjon i befolkningsveksten etter nedgangen i
oljesektoren, ser det ut som Lister er lite påvirket. Befolkningsveksten i region	en var 0,9 prosent
i 2015 	– og det var særlig Lyngdal (1,9 prosent) og Farsund (1,1 prosent) som bidro til veksten.
Når vi fordeler befolkningsveksten på fødselsoverskudd og 	netto innflytting til kommunene,
finner vi:
 	Fødselsoverskuddet i perioden 2008	-201	5 er klart større i kommunene på Jæren
(tilsvarer 0,9 prosent vekst pr. år) sammenliknet med Dalane (0,4 prosent) og Lister
(0,2 prosent). Lavest fødselsoverskudd i perioden (0,1 prosent pr. år) var det i
Flekkefjord, Farsund og Sokndal mens Gjesdal (1,1 	prosent pr. år) hadde det største
fødsels	over	skuddet.
 	Netto innflytting har i alle regionene (og de fleste enkeltkommunene) bidratt mer til
befolkningsveksten i perioden enn fødselsoverskuddet. På Jæren har innflytting
bidratt tilsvarende en befolknings	vekst på 1,2 prosent pr. år, i Dalane med 0,5 prosent
pr. år og 0,4 prosent i Lister.
 	Over 90 prosent av netto innflytting til de tre regionene er innflytting fra utlandet. 	Av
de tre regionene er det bare Jæren som netto innflytting fra andre kommuner i N	orge
samlet over perioden 2008	-2015.
2008	-2015	 	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
18	 	 	Vista Analyse
 	Nedgangen i befolkningsveksten i Dalane og på Jæren de siste årene skyldes i sin
helhet redusert netto innflytting	 – og det er særlig netto innflytting fra andre
kommuner i Norge som er redusert	. Det er også økt netto innflytting som har bidratt
til sterkere befolkningsvekst i Lister.
Mens befolkningsveksten i kommunene nær Stavanger har vært så stor at det legger betydelig
press på infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud, har k	om	munene som 	faller utenfor
arbeidsmarkedet i Stav	anger og Kristiansand	 store utfordringer knyttet til å opprettholde/øke
folketallet.	 Utviklingen de siste årene kan 	tyde på at nedgangen i oljevirksomheten påvirker
Dalane i større grad enn Lister.
2.1.2	 	Akademisk kompeta	nse rundt motoren 	– fagkompetanse i periferien
Det er store regionale variasjoner i arbeidsstyrken. Stavanger med nabokommunene Sola og
Sandnes utgjør den kompetansemessige motoren i regionen, mens de indre deler av regionen
preges av industriarbeidsplasse	r og høy andel sysselsatte fagutdanning. Dette gir en regional
komplementaritet der det er produksjonsbedrifter i de perifere områdene, mens regionens
motor har kunnskapsbedriftene.
I Stavanger har 14 prosent av de sysselsatte 	minst fire års høyere 	utdanning	. Sola har en andel
på 10 prosent mens Sandnes har en andel på 9 prosent. Tilsvarende finner vi også de høyeste
andeler med sysselsatte med teknisk	-, naturvitenskapelig utdanning i de samme kommunene.
Sola med den høyeste andelen (7 prosent), Stav	anger nest høyest (5,5 prosent) og deretter
Sandnes (4 prosent). Lund skiller seg ut med en svært stor andel sysselsatte med teknisk	-,
naturvitenskapelig utdanning på 5,5 prosent.
I lengst avstand fra Stavanger ligger kommunene med den laveste andelen kunn	skaps	arbeids	-
plasser. Industrikommunene Sokndal og Lund har kun tre prosent av de sysselsatte minst fire år
høyere utdanning. Motsatt har de samme kommunene en svært høy andel sysselsatte med
bestått fagprøve. I Sokndal har 19 prosent og i Lund har 17 pro	sent bestått fagprøve.
Flyplasskommunen Sola peker seg ut med en av regionens høyeste andel høyere utdanning men
har samtidig den høyeste andelen sysselsatte med bestått fagprøve på 31 prosent. I
kraftkommunen Sirdal har 23 prosent av de sysselsatte beståt	t fagprøve.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	19

Tabell 	2.2 Arbeidsstyrkens 	kompetanse. 	Prosent	, utvikling 	fra 2010 til 2015

Kilde Vista Analyse. Kommune	attraktivitetsbarometeret
2.1.3	 	De unge flytter til regionsenteret 	- aldring i periferien
Det 	er store variasjoner i alderssammensetning i 	analy	seområdet	, med høyere andel unge på
Jæren sammenliknet med Dalane og Lister. 	 Mens under 30 prosent av befolkningen er over 50
år i	 Sandnes, Gjesdal, Hå, Klepp og Time er andelen over 35	 prosent 	i Farsund, Flekkefjord,
Kvinesdal, Sirdal, Sokndal og Lund. 	Ung befolkning 	styrker sentrums 	vekstkraft	 i forhold til
periferien.
Figur 	2.3 	Andel befolkning over 50 år med prognoser for 2	040.

Kilde 	Vista 	Analyse / 	SSB 	 0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%
Sandnes	Gjesdal	Klepp	Time
Hå
Eigersund	Bjerkreim	Sokndal
Lund	Sirdal
Flekkefjord	Kvinesdal	Lyngdal	Farsund	Norge
2008	2016	2040

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
20	 	 	Vista Analyse
Sterkt arbeidsmarked på Nord	-Jæren har bidratt til større netto innenlands utflytting fra Dalane
og Lister sammenliknet med kommuner i tilsvarende avstand fra storbyer i andre deler av Norge.
Nedgangen i oljesektoren kan bidra til å dempe d	ette noe. Likevel 	forventes 	fortsatt 	en 	utvikling
fram mot 2030 	Stavangers og Kristiansands bolig	marked	 tiltrekker seg ung befolkning, mens de
perifere i	ndustrikom	munene vil få en økende andel eldre	.
Figur 	2.4 	Unge i forhold til eldre i arbeidsstokken. 2015. Prosent i aldersgruppe 20	-24 år i forhold
til i aldersgruppe 60	-64 år.

Kilde: Vista Analyse / Kommune NM
Aldersstrukturen i befolkningen gjenspeiles også i aldersfordelingen på de sysselsatte i kom	-
munene. Av 	Figur 	2.4 går det fram at aldersgruppen 20	-24 år utgjør en betydelig større andel
av de sysselsatte i kommunene nær Stavanger sammenliknet med kommunene i 	Dalane og
Lister.
2.1.4	 	Høyest inntekt i sentrum 	– lavest i periferien
Inntektsnivået varierer mye i	nnenfor	 analyse	området, slik vi også har sett for de øvrige indika	-
torene. 	Variasjon i kompetanse og inntektsnivå gir utrykk for et sammensatt arbeidsmarked
med s	tor bredde i arbeidsstokken.
Inntektsnivået henger sammen med kompetansenivået 	hvor	 Stavangerregionen som er
motoren og her er også inntektsnivået naturlig høyest. Det er også høyt inntektsnivå i 	kraft	- og
reiselivs	kommunen 	Sirdal	.
Eigersund og Bjerkre	im kommuner har inntektsnivå på linje med landsgjennomsnittet, Farsund,
Flekkefjord og Sokndal ligger noe lavere, mens	 inntektsnivået 	er 	lavest	 i Kvinesdal, Lund og
Lyngdal.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	21

Figur 	2.5 	Gjennomsnittlig bruttoi	nntekt	 (kroner 	per person 17 år og over	). 2015	 og	 prosentvis
endring i perioden 2010	-2015

Kilde Vista Analyse. Kommune	attraktivitetsbarometeret
I perioden 20	10	 – 2015 finner vi i de fleste kommuner i analyseområdet en inntektsutvikling nær
eller over landsgjennomsnittet (22 prosent økning). Gjesdal har hatt sterkest inntektsvekst (+37
prosent), men også Sokndal, Sirdal og Sandnes ligger høyt (+26	-28 prosent). 	Flekkefjord er
eneste kommune hvor veksten i gjennomsnittlig bruttoinntekt pr. person i perioden ligger klart
under landsgjennomsnittet (16 	prosent	 økning).
De geografiske variasjonene i inntektsnivået forv	entes å forsterkes mot 2030, med	 sterkere
inntekts	vekst i sentr	ale deler av 	analys	eområdet sammenliknet med utkanten	. Viktige drivere i
denne utviklingen er forventet utvikling i befolkningens alderssammensetning, med størst
økning i antall eldre i utkantkommunene og at grupper med høy kompetanse fortsat	t vil ha en
sterkere inntektsutvikling enn gjennomsnittet.
2.1.5	 	Boligmarked i forhold til arbeidsmarkedet
Vi har sett at befolkningsveksten skjer i omlandskommunene til Stavanger. Det er stor
interaksjon mellom de samme kommunene slik at de inngår alle i ett f	elles arbeidsmarked. Den
største arbeidskraftutvekslingen skjer tettest på Stavanger	-regionen. Høyest er den i Sola der
kun 28 prosent av de sysselsatte bor i kommunen.
Mens det er høy grad av arbeidskraftutveksling 	mellom kommunene på Jæren og mellom dis	se
og Stavanger/Sola	, preges kommunene i Dalane og Lister av	 høy grad av egendekning av
arbeidskraft 	og mindre omfang av arbeidspendling mellom kommunene	. De perifere kommune	-
nes arbeidsmarked dekkes i stor grad av egen befolkning.
2010	-2015	 	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
22	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.6 	Pendlingsstrømmer mellom kommunene i 	analyse	området	, 2015.

Kilde	: Vista Analyse
Av figuren går det fram at det er netto utpendling fra samtlige kommuner i analyseområdet,
bortsett fra Sirdal. Utpendlingen fra 	analyseområdet hovedsakelig mot Stavanger og Sola, men
pendlingen avtar raskt med økende reisetid. Med reisetid over 45 minutter hver vei (kø ikke
inkludert) er det få som velger å pendle.
 Det har 	i de senere år 	vært en utvikling 	i retning av økende mots	tand mot å bruke veldig langt
til (over en time en vei) til/fra arbeid	1, mens omfanget av pendling med reisetid 30	-60 minutter
en vei har økt. Utviklingen påvirkes av konjunkturer. Med et godt arbeidsmarked søker mange
seg til arbeidsplasser innen rimeli	g avstand fra bosted, i perioder med svakere arbeidsmarked
er flere villige til å reise langt for å finne arbeid (som svarer til arbeidstakerens kompetanse).
Det er neppe grunn til å anta at viljen til å reise langt til/fra arbeid generelt vil øke i årene
framover. Ønske om bosetting sentralt kombineres ofte med ønske om arbeid sentralt
(mulighet for å gå eller sykle til jobb). Økende spesialisering i arbeidsmarkedet og mer fleksible
arbeidstidsbestemmelser er forhold som trekker i motsatt retning ved at 	gevinsten ved å reise
langt øker og/eller at kostnadene ved å reise langt dempes.
2.2	 Næringsliv	 og arbeidsmarked
2.2.1	 	Vekst i sentrum, nedgang i periferien
Hovedtrekkene rundt bosetting og befolkningsstruktur gjenspeiles også i næringsliv og
arbeidsmarked.

1 Kartlegging av kommune til kommune pendlingsmønster på Østlandet gjennomført a	v Vista Analyse

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	23

Arbeidsmarkedet i regionen er størst på Nord	-Jæren (Stavanger, Sola og Sandnes). Den høyeste
sysselsettingsandelen har Sola og kommunen har også hatt den største prosentvise veksten fra
20	10	 til 201	5. Sirdal har den nest høyeste sysselsettingsandelen	, men 	en beskjeden vekst i
perioden. Sirdals vekst knytter seg til vinterturisme og kommunen er markedsleder innen
vinterturisme i regionen. I tillegg til disse er det kun Stavanger som har sysselsettingsandel over
landssnittet (7	4) i 201	5 med 	86	 prosent. Ster	kest 	prosentvis 	vekst ved siden av Sola har Farsund
hatt. Mens størst nedgang har Lund, Bjerkreim og 	Sandnes	 hatt. 	Gjesdal har den laveste
sysselsettingsandel	en	 (46 prosent	 i 2015	), 	og det er kun tre kommuner som har
sysselsettingsandel over 	landssnittet	. Det største omfanget av arbeidsplasser er likevel
lokalisert langs kysten. Endringene de siste årene er sterkt påvirket av utfasing i oljeindustrien.
Dette har gitt særlig utslag i Sandnes	.
Figur 	2.7 	Antall	 sysselsatte etter arbeidstedskommune. 2015.

Kilde Vista Analyse/SSB
Når vi deler næringslivet inn etter arealbrukskategorier etter Vista	-modellen 	Osaker	 (se
vedlegg	), får vi et tydelig differensiert næringsmønster i analyseområdet. Bedrifter med effektiv
arealbruk (mange arbeidsplasser pr. kvadratmeter) som kompetansebedrifter er lokalisert i
regionsenteret, mens de arealekstensive	1 bedriftene som etterspør faglært a	rbeidskraft er
lokalisert i periferien.
Det er høy grad av næringsmessig komplementaritet i regionen. Mens kunnskapsbedriftene er
lokalisert på Nord	-Jæren i Stavanger, Sandnes og Sola i store kunnskapsklynger, er den
arealkrevende virksomheten viktig for d	e omkringliggende kommuner. Her er arealene
rimeligere. E39 er, sammen med FV44, sentrale kommunikasjonsårer.

1 Arealekstensiv: få arbeidsplasser pr. kvadratmeter, arealintensiv: mange arbeidsplasser pr.
kvadratmeter

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
24	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.8 	Sysselsetting etter arealbrukskategorier. Per kommune. 2015. Antall og andel.

Kilde	 Vista Analyse/SSB
2.2.2	 	Stedegne ressurser gir en sammensatt næringsstruktur og sterke klynger.
Stedegne naturressurser preger næringsvirksomheten i de aller fleste kommuner, og det er
relativt begrenset omfang av arbeidsdeling (felles arbeidsmarked mellom fler	e kommuner)
utenfor Stavangerregionen.
Regionen har naturressurser både til havs og til lands. Industri og mineralnæring står sterk i de
kommunene som har lengst avstand til Stavanger og Kristiansand (som Lund, Bjerkreim). 	Industri
står også sterkt i komm	uner med stedegne råvarer (landbruk, mineraler) og havbaserte
ressurser (olje, gass, fisk).
Mens Stavangerregionen har vært 	sterkt påvirket av 	en av landets største og viktigste
vekstperioder med petroleumsindustrien, har Jæren vært landets 	et av landets 	viktigste 	matfat
gjennom generasjoner. 	 Næringsvirksomhet basert på landbruksressurser, inkludert videre	-
foredling vil vi i denne rapporten omtale som «grønn økonomi». 	Den grønne økonomien står
sterkt i regionen	, med 	en stor grønn klynge i Hå.
Langs kyst	en mellom Eigersund og Farsund er havressursene kjernevirksomhet. Eigersund har
en betydelig maritim klynge og er en stor formidler av sjømat. 	 Næringer som baseres på
utnyttelse og foredling av havressurser omtales videre i denne rapporten som «blå økono	mi».
I Sirdal og Kvinesdal er vannressursene grunnlag for en svært god kommuneøkonomi som gir
grunnlag for utvikling i blant annet reiseliv. I tillegg til disse ressursene er det betydelige
mineralressurser i regionen. Aluminiumsindustri i Farsund og Kvin	esdal, Titania i Sokndal har
bidratt med viktige arbeidsplasser. De siste årene har opplagsvirksomhet etter oljeindustrien
gitt næringsgrunnlag i blant annet Farsund og Kvinesdal. Mens 	en stor del av næringslivet i 	Sirdal
er knyttet til 	vinterturisme, 	er 	sommerturisme	 viktig i Lyngdal	.
Besøksindustrien påvirkes av kommersielle senger 	(hoteller, utleiehytter m.v) 	og fritidshus.
Fritidshus og 	«varme senger	» i	 tilknytning til disse påvirker etterspørselen etter
husholdningsbaserte tilbud av varer og tjenester. 	 Gjestedøgn på overnattingsbedrifter bidrar i
mindre grad. Sirdal har 3	 600 fritidshus mens Sandnes har 2	 400. Lyngdal har over 1	 700 hytter

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	25

mens Eigersu	nd og Kvinesdal har 1	 200. Veksten 	i perioden 2008 	til 2016 har vært på 19 prosent
I Sirdal mot 13 prosent i Lyngdal. Men også mindre hyttekommuner som Hå og Lund har hatt
vekst på hht 23 og 10 prosent. Kvinesdal har hatt en vekst på 14 prosent og Flekkefj	ord på 12
prosent. Det er med andre ord en region med sterk vekst i hytteturisme som også gjenspeiles i
stor helgeutfart fra Stavangerregionen til hytter i fjellet om vinteren og til sjøen om sommeren.
Figur 	2.9 	Antall fritidsboliger 	– 2016

Kilde: Vista Analyse / SSB
Med 	utsikter til en nedtrapping av virksomhet innenfor	 petroleumsindustrien, 	er det sannsynlig
at 	veksten 	i årene framover mot 2030 	vil 	komme innen blå og grønn økonomi, høyteknologisk
produ	ksjon og husholdningsbasert tjenesteyting.
2.2.3	 	Kunnskapsbedrifter er drivkraft for regional økonomisk vekst
(Reve & Sasson, Et kunnskapsbasert Norge, 2012)	 vis	er hvordan kunnskap skal løfte Norge i
årene som kommer. Stavangerregionen er et slikt kunnskapssenter. Mange analytikere har
dokumentert viktigheten av geografisk samlokalisering av kunnskapsbedrifter som drivkraft for
regional utvikling. 	Paul Krugman	 (Krugman, Venable	s, & Fujita, 1999)	 har dokumentert at
veksten er størst i de regioner som har høyest andel klynger av kompetansebedrifter mens
(Moretti, 2011)	 beskriver hvordan den 	økonomiske veksten tidligere var størst i omlandet, mens
den nå vender tilbake til byen (”The Great Divergence” 	– The new 	Geography of 	Jobs). Stavanger
med Sola og Sandnes er et godt	 eksempel på hvilken regional vekstkraft som oppnås med sterke
innovative klynger. Og det har	 påvirket omlandet med sterk vekst i a	realkrevende virksomhet
som lager, logistikk, tjenesteyting og produksjon.
Kunnskapsklyngenene finner vi først og fremst i Stavanger, Sola og Sandnes	 (Figur 	2.10	). An	del
kunnskapsbedrifter a	vtar med økende avstand fra Stavanger/Sola. I Time, Klepp og Gjesdal har
det vært stor etterspørsel etter areal til virksomheter 	(håndverksbedrifter, logistikk m.v) 	som
betjener	 den regionale motoren. 	Når dette suppleres med 	etterspørsel etter areal til boliger slik
vi viste foran	, og vi samtidig har å gjøre med betydelige landbruksressurser, står regio	nen
overfor krevende arealmessige utfordringer i årene som kommer. Reduksjon i olje	aktiviteten

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
26	 	 	Vista Analyse
har 	reduser	t presset, men kom	petansen forventes å finne nye arbeidsfelt slik at veksten 	kan 	ta
seg opp igjen.
Figur 	2.10	 Andel sysselsatte i kunnskapsbedrifter, 2015. Endring i perioden 2008	-2015 etter antall.

Kilde Vista Analyse
Kunn	skapsklyngene i Stavangerregionen	 er robuste og tilpasningsdyktige, og kan forventes å
vokse i årene framover selv om etterspørselen skulle falle innenfor noen av markedene
kunnskapsbedriftene tilbyr tjenester. 	 Kunnskapsklyngene vil 	også 	bidra til fortsat	t vekst i den
grønne økonomien på Jæren og i den blå økonomien i kystbyene fram mot 2030.
2.2.4	 	Flyttbar produksjon
Produksjonsbedr	ifter	, lager	- og logistikk	virksomhet legger beslag på stad	ig større areal 	i
områder rundt Stavanger, og nye arealer tas 	jevnlig	 i bruk. Eksempler på sl	ike bransjer er
produksjonsbedr	ifter, entreprenører/anlegg, engros/lager, verksted, budsentraler og
håndverksbedr	ifter.	 Virksomhete	ne	 legger ofte stor vekt på 	lave arealkostnader og 	god
tilgjengel	ighet t	il hovedve	inettet.	 Noen av dem søker også profilering langs trafikkerte
hovdfartsårer. Disse virksomhetene har, over tid, bidratt til byspredning (urban sprawl), generer
mye transport og bidrar med negative miljøkonsekvenser og en 	ekstensiv	 arealbruk.
Utviklingen gir nye 	muligheter for randsonekommunene, men samtidig næringsmessig
sårbarhet fordi det ligger i 	virksomhetene	s karakter at de 	med jevne mellomrom vil forflytte seg
(videre) 	til de 	(til enhver tid) 	mest optimale lokalitetene. Skurve i Gjesdal er et eksempel på et
område som er utviklet i 	forventinger om at	 ny 	E39 	skulle gå forbi Skurve. Nortura er et eksempel
på en virksomhet som avventer situasjonen.
Figur 	2.11	 viser status 	og utvikling for sysselsetting innenfor «flyttbar produksjon». Det er i dag
Klepp, Hå og Lund som har størst andel sysselsatte i denne kategorien. I perioden 2008 	– 2015
har det skjedd en betydelig utflytting av denne type virksomhet fra Stavanger og Sand	nes til

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	27

nabokommunene Sola, Gjesdal, Klepp og Hå. I Dalane og Lister har det vært en markert nedgang
i tallet på arbeidsplasser i denne kategorien.
Figur 	2.11	 Andel sysselsatte i arealbrukskategorien ”flyttb	ar 	produksjon	”. 2015. Endring i perioden
2008	-2015.

Kilde: Vista Analyse
Flyttbar produksjon står sterkere desto lenger ut fra bysentrum vi kommer. Vi ser at
kombinasjonen flyttbar produksjon/kunnskapsarbeidsplasser dominerer i Stavangers randsone.
Mange av k	unnskapsbedriftene ligger 	på	 Forus	, et 	område som 	deles mellom 	Sola, Sandnes og
Stavanger kommuner.
Mot 2030 forventes 	fortsatt	 utflytting av arealkrevende virksomhet fra byenes 	sentrum	. Det gir
økt etterspørsel etter areal langs hovedinnfartsåre	ne til de store byene. 	Det	te gir samtidig mulig	-
heter for 	økt transformasjon av sentrumsnære industriområder til boliger	 og mindre areal	-
intensiv næringsvirksomhet. Mens utflytting av virksomhet fra sentrum k	an gi økt 	(bil)	trafikk i
motsatt retning	, der f	olk bor i sentrum og arbeider i periferien	, kan fortettingen dette gir
muligheter for bidra til reduserte transportbehov	.
Kommune med stor andel arbeidsplasser i flyttbar produksjon er mer sårbare for endringer i
infrastruktur enn andre kommuner. De er og	så sårbare for konjunkturer og konkurrerer med
blant annet øst	-europeiske land om lokalisering av virksomhet (rimelig areal og rimelig
arbeidskraft).
2.2.5	 	Ressursbasert produksjon representerer sterke regionale tradisjoner
Ressursbasert produksjon	 er produksjon	sbedrifter som er lokalisert 	på grunn av stedegne
forhold. 	 Det kan være	 naturressurser 	(jord, skog, mineraler, hav/fiske) 	eller logistikk	-knute	-
punkt som havner, godsterminaler eller flyplasser. 	Disse	 virksomhet	ene er normalt 	vanskelig	ere
å flytte	 og komm	unen er mindre sårbar for endringer i infrastruktur	. Disse bedriftene	 er
interessant	e i et arealbruksperspektiv fordi de synliggjør hvilke arbeidsplasser som er lite
fleksible og lite flyttbare. 	Her 	inngår for eksempel landbruksrelatert virksomhet med stor	e
produksjonskvantum, flyplassrelatert virksomhet og	 havneavhengig virksomhet.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
28	 	 	Vista Analyse
Viktige eksempler er:
 	Titania 	– Sokndal
 	Aluminiumsproduksjon; Farsund og Kvinesdal (vannkraftressurser)
 	Havbruk og fiske 	– havn og tilgang til store fiskeressurser; Eigersund,	 Flekkefjord og
Farsund
 	Olje og gass 	– Stavanger, Sola og Sandnes
 	Landbruk 	– landets matfat; Hå spesielt, Jæren generelt
 	Naturbasert besøksindustri; Solkysten (Lister) og snøbeltet (Sirdal)
Ressursbasert produksjon er i dag viktigst for sysselsettingen i 	Sokndal, Farsund, Sirdal og
Bjerkreim (	Figur 	2.12	), men det generelle trekket er at antall sysselsatte innen ressursbasert
produksjon reduseres. Nedgangen er størst i Hå kommune, muligens som følge av effektivi	-
sering i landbruket. Det er 	bare to kommuner med økning i antall sysselsatte i denne kategorien;
Farsund og Sandnes.
Figur 	2.12	 Andel 	sysselsatte etter arealbrukskategorien ”ressursbasert produksjon”. Etter
kommune. 2015, endring fra 2	008 til 2015

Kilde Vista Analyse/SSB
Mot 2030 forventes 	en 	fortsatt	 effektivisering i landbruket 	og dermed 	en reduksjon i antall
sysselsatte	 knyttet til produksjon av landbruksvarer	. Fortsatt økende produksjon og økende
bearbeidingsgrad for matvarer lev	ert til konsum gjør at det likevel er g	runnlag for å forvente en
vekst i næringsklyngene i Kviamarka (Hå) for grønn økonomi	.
Det kan også forventes en økende produksjon av sjømat i årene framover.	 For 	Egersund og
Farsund	, som er 	havner for blå økonomi	 med 	produksjon av blant annet ferskvarer som skal
fraktes til de store befolkningskonsentrasjonene (Østland/Vestland)	, kan dette bety en økning i
tallet på arbeidsplasser knyttet til foredling av sjømat.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	29

2.2.6	 	Offentlige arbeidsplasser
Andelen sysselsatte i offentli	g forvaltning følger regionsentre med større offentlige
foretak/etater, men påvirkes også 	av 	kommuneøkonomi og hvor sterkt privat næringsliv står i
kommunen (sysselsettingsandel).
Av 	Figur 	2.13	 går det fram at andelen som er sysselsatt i offentlig forvaltning er betydelig i alle
kommuner 	– og at det har vært vekst i nesten alle kommuner i perioden 2008	-2015. Andelen
er høyest i Sta	vanger, Time, Flekkefjord og Kvinesdal, mens Sola og Sandnes har de laveste
andelene.
Flekkefjord har høy andel ansatte i offentlig virksomhet som følge av sykehuset i byen. For
Kvinesdal kan god kommuneøkonomi (kraftinntekter) være en årsak til den høye a	ndelen. Ellers
har Time en høy andel som en naturlig følge av at Bryne er regionsenter på Jæren.
Figur 	2.13	 Andel sysselsatte i offentlig forvaltning. 2015. Endring i perioden 2008	-2015.

Kilde Vista Analyse
For regionen er det grunn til å anta at antall ansatte i offentlig forvaltning (minst) vil vokse i takt
med samlet befolkningsutvikling. S	amlokalisering 	og effektivisering 	av offentlige virksomheter,
som for eksempel sykehus	, rettsvesen og videregående s	koler kan likevel gi store variasjoner
mellom enkeltkommuner og bidra til en sentralisering.
2.2.7	 	 Varehandel
Utviklingen i tilbud og omsetning i varehandelen er en indikasjon på regional styrke. Omfor	-
deling pågår i de fleste regioner og dette påvirker syssel	settingen i varehandelen som er næring
i vekst.
Med unntak av veksten i de folkerike kommunene rundt Stavanger har	 Lyngdal hatt den
sterkeste sysselsettingsveksten på bekostning av kommunene rundt (Se 	Figur 	2.14	). Lyngdals
nabokommuner (Kvinesdal og Farsund) har, sammen med Lund, den svakeste utviklingen i tallet
på sysselsatte innenfor kundeintensiv handel og service.	 Vista Analyse gjennomførte en
næringsanalyse i Mo	sseregionen der en sterk vekst i varehandelen i Rygge kommune svekket
Moss som regionsenter sin regionale styrke. 	(Vista Analyse AS D. , 2015)

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
30	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.14	 Andel sysselsatte i 	kundeintensiv handel og service, 2015. Endring i perioden 2008	-2015
etter antall.

Kilde Vista Analyse
Andel sysselsatte innenfor arealkrevende handel og service er beskjeden	 (0-5 % av sysselsatte)
i alle kommuner, men gjennomgående lavere i de tettest b	efolkede områdene. 	Andelen er i dag
høyest i Sandnes, Time, Bjerkreim, Lyngdal og Sirdal. I perioden 2008 	– 2015 har det vært størst
økning i sysselsettingen i arealkrevende handel og service i Lyngdal, Sandnes, Klepp og Time.
Igjen ser vi at den arealkre	vende virksomheten trekkes ut av sentrum til randsonekommunene.
Figur 	2.15	 viser 	omsetning i varehandel i hver av kommunene, totalt og per innbygger. De
folkerike kommunene på Nord	-Jæren har stor omsetning både totalt og pr. innbygger. Sandnes
og Lyngdal skiller s	eg ut som kommuner med omfattende handel i forhold til innbyggertallet,
men også Time og Eigersund har høy omsetning pr. innbygger. Sirdal, Sokndal, Bjerkreim og
Lund er kommunene med lavest omsetning pr. innbygger.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	31

Figur 	2.15	 Omsetning i varehandel	, 2015	. Totalt (til venstre). I snitt per innbygger (til høyre). 1000 kr

Kilde Vista Analyse	 / SSB
I perioden 2009	-2015 er det særlig Time og Lyngdal som har styrket sin posisjon innenfor
varehandel, mens S	okndal, Lund og Farsund er blant kommunene som har hatt en negativ
utvikling (målt i varehandelsomsetning pr. innbygger). Det er sterke tendenser til konsentrasjon
innenfor varehandelen i denne perioden.
Figur 	2.16	 Terminvis (to	-månedlig) omsetning i varehandelen. Som andel av årsgjennomsnitt. 2015

Kilde 	Vista Analyse / SSB
Januar Februar	 	Mai Juni	 	Mars April
Juli August	 	September Oktober	 	November Desember

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
32	 	 	Vista Analyse
Terminvise variasjoner i varehandelen 	er en indikasjon på kommunens posisjon som regionalt
handelssted. Dette gir seg utslag i for eksempel julehandelen (termin 6). Videre gir terminvis
omsetning indikasjon på turistrelatert omsetning.
Av figuren går det fram at vinterturismen bidrar til betyd	elig omsetningsøkning i Sirdal 	– og noe
i Bjerkreim i vintermånedene. Disse kommunene har også høy omsetning i sommermånedene.
I denne perioden er det også høy omsetning i kystbeltet fra Eigersund til Lyngdal.
2.2.8	 	Nedgang i oljesektoren
Utv	ikling	en	 i verd	iskapi	ng	 er negativ	, men	 med 	flere	 unntak
En indikator på næringsutvikling er utviklingen i næringslivets samlede verdiskapning. Verdi	-
skapning utrykker næringslivets samlede bruttoprodukt 	– produserte verdier fratrukket verdien
av ressursinnsats. Verdiska	pningen for næringslivet lokalisert i kommunene tilknyttet den nye
E39 viser en nedadgående tendens.
Utviklingen i området svært negativ i perioden, mens utviklingen i landet for øvrig har vært
positiv. Den store nedgangen i verdiskapningen i disse kommun	ene skyldes nedgangen i
oljesektoren. Ser vi bort fra Stavanger, Sola og Sandnes, hadde kommunene en mindre nedgang
i 2009, for så å stige i resten av perioden.
Utv	ikling 	i verd	iskapn	ing	 for ulike varegrupper/næringer
Utv	iklingen etter arealbruks	inndel	ing 	viser at kategor	ien 	flyttbar produksjon	 og 	kunnskaps	-
bedr	ifter	 er 	de v	iktigste nær	ingene 	i regionen 	etter denne 	inndel	ingen. De er t	ilsvarende l	ike
store målt etter verd	iskap	ing og kan se ut t	il å ha hatt en pos	itiv utv	ikling s	iden 2005. 	I per	ioden
etter f	inanskr	isen ser det 	imidlert	id ut som at 	verdiskapingen i 	kunnskaps	-bedr	iftene har 	hatt
en jevn vekst	, mens flyttbar produksjon har hatt 	lavere 	vekst	 og først nå er tilbake på nivået fra
2009	. Fra 	Figur 	2.17	 ser v	i også at de tre andre nær	ingskategoriene etter denne inndelingen	 har
hatt en pos	itiv utv	ikling. Arealkrevende handel f	ikk 	imidlert	id en betydel	ig nedgang fra 2012 t	il
2013.	 Dette var en generell tendens i land	et og kom som følge av konjunkturnedgangen.
Ser vi på alle kommunene i studieområdet blir bildet fullstendig dominert av petroleums	-
virksomheten i og rundt Stavanger. Dersom vi ser bort fra Stavanger, Sola og Sandnes får vi et
litt bedre bilde på verdiska	pningen/næringssammensetningen i regionen for øvrig.
Figur 	2.17	 	Utvikling i verdiskaping i ulike næringer. E39 kommuner uten Sandnes

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	33

Nyetabler	inger og n	edleggelser
Antall	 årl	ige nyetabler	inger 	har 	vist en 	positiv utvikling fra 2009	 til 201	4. Antall nedleggelser har
svingt i nærheten av antall nyetableringer, men holdt seg lavere fra og med 2012. Dette har ført
til en t	ilvekst 	i antall foretak 	i løpet av per	ioden på c	irka 	1200	 bedr	ifter. Oppstartsbedr	iftene 	har
ofte få ansatte (herav l	iten verd	iskap	ing) de første årene, men g	itt nødvend	ige
rammebet	ingelser v	il en del av d	isse lykkes med å vokse seg t	il å bl	i mellomstore og store
bedr	ifter.
De største kommunene har størst vekst.
Figur 	2.18	 Antall nyetableringer og nedleggelser. Samlet og kommunevis

Kilde:	 	Vista Analyse
Lyngdal og Farsund ligger i øvre siktet når det kommer til nyetableringer i forhold til sine
nabokommuner. Flekkefjord har ligget godt an men har tapt noe siste år.
2.3	 Senterstrukturen
Den 	administrative	 regionale strukturen i 	analyseområde	t er tredelt etter	 Jær	-regionen, Dalane	-
regionen og Lister	-regionen. 	De administrative sentrene i	 dag er Time, Eigersund og Flekkefjord.
Men de er ikke nødvendigvis sentre i den funksjonelle regionale strukturen. Arbeids	marked,

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
34	 	 	Vista Analyse
bosetting, lokalisering av større offentlige 	virksomheter og varehandels	omsetningen styrer den
funksjonelle senterstrukturen. Feriegjester påvirker på sin side handels	omsetning og kan også
påvirke den funksjonelle regionale strukturen.
Stedegne ressurser skaper komparative fortrinn, men det skaper	 også avhengighet til andre
kommuner som igjen skaper interaksjon og samhandling. Når flere kommuner utfyller
hverandre gjennom slik samhandling får vi funksjonelle regioner. 	Slike	 er det flere av på 	Sør-
Vestlandet. Hele utredningsområder er en del av Stav	angerregionen som er tydelig motor for
omlandet. De aller fleste kommuner leverer varer og tjenester til regionens motor	 og/e	ller nyter
godt av den kompetansen som befinner seg der. 	Samtidig 	har de	 mindre regione	ne (Lister,
Dalane) utviklet næringsliv og o	ffentlig tjenestetilbud 	som står på egne ben. Vi får derfor er
regionalt hierarki 	der 	gjensidig utveksling stimulerer til aktivitet.
Tilgjengelighet er en av flere sentrale faktorer som påvirker senterstruktur. Normalt vil øk	t
tilgje	ngelighet gi økt 	interaksjon og redusere antall sentre. Men nye veger åpner for tilgang til
nytt areal 	– som regel	 rundt	 kryss som åpner for ny etabler	ing 	og samlokalisering av virksomhet,
som regel i kategorien flyttbar produksjon. Lokalisering av (og reduksjon av) avkjør	inger vil
påvirke tilgjengeligheten for sentre og dermed påvirke senterstrukturen.
Utviklingen går i en retning mot en suburban struktur der det knoppskytes nye byer i de store
byenes randsoner. Disse utvikler næring som trekker ut av bysentrum der tomtepr	isene øker
(flyttbar produksjon) og som samtidig har en vekst i de husholdningsbaserte næringene som
følge av befolkningsvekst og boligvekst (også prisbetinget). Veksten har gitt urbane strukturer
og en tetthet som også bidrar til vekst. Desto tettere byen	e bygges, desto større etterspørsel får
man etter varer og tjenester. Den kumulative effekten er selvforsterkende.
Kortere reiseavstander vil påvirke handlemønsteret, så sant reiseavstanden er innenfor
akseptabelt tidsbruk. Lange handlereiser kombineres og	så ofte med andre formål som kultur,
bespisning mv. Men først og fremst er det utvalg, pris og avstand/tidsbruk som teller når en
familie skal handle	.
Vi har dermed reiser i to retninger; motstrøms ut av regionsenteret til ferieopphold langs kysten
og i fj	ellet, som stimulerer til forbruk på destinasjonen og medstrøms i form av handlereiser til
regionsenteret og tilbudet der.	 På den måten blir det flere sterke sentre på 	Sør	-Vestlandet	 – og
ikke færre, så lenge kystbyene opprettholder sin posisjon.
Senterstr	ukturen mellom Kristiansand og Stavanger er fragmentert og uten ett sterkt bysenter.
Hver region 	– og delvis hver kommune 	– har sitt senter. Som vi beskrev under næringsliv har
hver delregion klart seg selv	 i samhandling og arbeidsutveksling med nabokommun	er. Dette
kommer vi tilbake i kapitlet om kommunene	.
De administrative regionene vil ikke påvirkes av en ny veg	korridor	. Men de funksjonelle regio	-
nene kan påvirkes av ny og bedre tilgjengelighet til viktige knutepunkter. Varehandels	omset	-
ningen varierer	 svært mye mellom kommunene	. M	ålt etter handelsomsetningen er 	Time	,
Eigersund og 	Lyngdal de sterkeste sentrene i de tre regionen	. I dette bildet er 	svekkes posi	-
sjonene til kystbyene 	Flekkefjord og Farsund. Det pågår en omfordeling fra regionsentrene til
nye bilbaserte sentr	a.
Det er også Lyngdal som har tatt ut den største veksten målt etter omsetning per innbygger i
perioden 2008 til 2015 med en vekst på 26 prosent. Nest størst vekst finner vi I Sirdal med 18
prosent og Gjesdal med 16 prosent. Motsatt er det størst nedgang I S	okndal med 17 prosent.
Deretter følger Bjerkreim (15 prosent), Lund (12 prosent) og Farsund (10 prosent). I følge
informantene i kommunene har utviklingen av den store handelsparken i Lyngdal påvirket

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	35

handlemønsteret i Lund, Sokndal og Flekkefjord. 	Innbygg	ere i 	Lund reiste tidligere til Eigersund
og Flekkefjord for å handle, mens de nå også reiser til Lyngdal.
Supplerer vi bildet med de	 plasskrevende butikk	-konseptene blir bildet enda tydeligere. Dette
er konsepter som krever store kundeomland og som også k	rever bredt utvalg. Her har Time en
regional posisjon, mens Gjesdal som har utviklet handel I Ålgård sentrum, ikke har tatt regional
posisjon. I Lister	-regionen tar Lyngdal posisjon mens Farsund fortsatt har en regional posisjon.
Figur 	2.19	 Utvikling i omsetning i varehandel etter region og kommune 2008	-2015. Per innbygger.

Disse endringene i handlemønsteret er påvirkningsfaktor for senterstrukturen. Kommuner som
posisjonerer seg innen varehandel, trekker 	folk. Dette påvirker tilbudssiden som bidrar til at
tilbudet av tjenester også vokser. Gjesdal/Ålgård har hatt en omsetningsvekst på 16 prosent og
har samtidig et betydelig ferie/fritidsmarked i Kongeparken som en av landets største
besøksattraksjoner fo	r barnefamilier med rundt 250 000 besøkende I året. Informanter i
kommunen opplyser at handelsstanden i Ålgård spesifikt sikter seg mot utfartstrafikken I
helgene. Og de ser ut til å ha lykkes med det.	 0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
140000
2008	2011	2013	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
36	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.20	 	Endring i omsetning per innbygger i ulike kommuner i perioden 2008	-2015.

Når Lyngdal og Gjesdal også har hhv 2,4 og 2,5 prosents befolkningsvekst får vi en kumulativ
effekt som det er grunnlag for å mene kan påvirke den regionale strukturen der to se	ntre vokser
raskere enn andre og kan bidra til at eksempelvis Egersund og Flekkefjord får mindre viktige
posisjoner i senterhierarkiet på sikt.
2.4	 Regiona	l utvikling mot 2030
Bosetting, næringsliv og senterstruktur utvikles i et samspill, faktorene påvirker 	hverandre gjen	-
sidig. Bolig	- og senterstruktur utvikles langsommere enn næringsstruktur. For å forenkle tar vi
derfor utgangspunkt i 	nær	ingsl	ivets	 utviklingsmuligheter mot 2030 som grunnlag for de andre
faktorene. Både bosetting, boligmarked, senterstruktur og regional struktur i 2030 vil avhenge
av næringslivsutviklingen.
Av avsnitt 	2.1	 går det fram at flere kommuner i Dalane og Lister i de senere år har hatt lave
fødsels	overskudd og betydelig utflytting til Stavangerregionen. Svakere utvikling i oljenæringen
de siste årene har dempet 	Stava	ngers tiltrekningskraft	, men samtidig opplever også
leverandørene til oljenæringen som er lokalis	ert langs kysten	 i Dalane og Lister en redusert
etter	spørsel	. Et nøkkelspørsmål for Dalane og Lister i årene framover er derfor om næringslivet
evner å omsti	lle seg til andre markeder og utnytte at tilgangen på arbeidskraft nå er 	– og ventelig
vil forbli 	– bedre enn den var før oljeprisfallet i 2014.
Det til dels svært ensartet næringsstruktur i de aller fleste kommuner utenfor
Stavanger/Sandnes/Sola. Hver kom	mune har utviklet sitt spesialfelt og holder på det. Det skaper
komparative fortrinn, men det skaper også avhengighet til andre kommuner som igjen skaper
interaksjon og samhandling. Når flere kommuner utfyller hverandre gjennom slik samhandling
får vi funk	sjonelle regioner. Dem er det flere av på Sør	-Vestlandet. Hele utredningsområder er
en del av Stavangerregionen som er tydelig motor for omlandet helt ned til Kristiansand. De aller
fleste kommuner leverer varer og tjenester til regionens motor. Eller de n	yter godt av den
kompetansen som befinner seg der. Vi får derfor er regionalt hierarki der gjensidig utveksling
stimulerer til aktivitet.	 -20,0	-10,0	0,0	10,0	20,0	30,0
Sokndal
Bjerkreim
Lund
Farsund
Hå
Sandnes
Kvinesdal
Flekkefjord
Eigersund
Klepp
Tim	e
Gjesdal
Sirdal
Lyngdal

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	37

2.4.1	 	Naturgitte ressurser grunnlag for langsiktig vekst
Grunnlag for næringsvirksomhet er betydelig i regionen. Med 	likeartet ressurstilgang i hver
enkelt region, utvikles samhandling og vi får funksjonelle regioner som har stor arbeids	-
utveksling, handlereiser og ett felles boligmarked. Dette gjelder særlig Jærkommunene og Lister.
Mens Jærkommunene har betydelig og tun	g kompetanse innen landbruk, har Lister	-regionen
havnebaserte næringer i tillegg til kraftkrevende industri som i dag leverer alumin	iums	produkter
i et høyteknologimiljø. Dalane	-regionen trekkes mer i flere retninger, dels mot kysten
(Eigersund og Flekkef	jord) og dels mot de øvrige innlandskommunene.
Ressursbasert næringsliv kjennetegner regionen
 	Titania 	– Sokndal
 	Aluminiumsproduksjon 	– Lister
 	Havbruk og fiske 	– havn og tilgang til store fiskeressurser
 	Olje og gass 	– verdensnæringen som forandret bygda
 	Landbruk 	– landets matfat
 	Solkyst (sommerturisme 	– baseferie)
 	Vinterbelte 	– (vinterturisme 	– baseferie)
Grønn økonomi
Jæren e	r landets matfat og matklyngen	 i Hå representerer et viktig	 senter for 	bearbeiding av
matvarer fra 	Jæren	 for distribusjon til hele 	landet	. Her finner vi en rekke store slakte	- og
produksjonsanlegg med leveranser langt utover regionen. 	Det er ingen grunn til å forvente at
den grønne økonomien blir mindre viktig i årene som kommer.
Det er to transportledd i landbruksproduksjonen. Det 	ene er l	evende 	dyr som skal inn til slakt
og det andre er ferdig foredlete produkter som skal ut i markedet. Tid	saspektet	 er viktig	 i begge
ledd	. Men volumet er størst i frakten 	av levende dyr fra gårdsbruk til 	slakteri. 	Også i	 frakt av
ferskvarer til mark	edet er 	tidsaspektet	 viktig. God adkomst fra Hå til ny E39 er derfor viktig.
Sentralt her er adkomst via 504. Denne ligger i Jærpakka og inngår som opprustet i
Referansealternativet	.
Blå økonomi
Kysten har alltid stått sentralt i næringslivet i Vest Agder	 og Rogaland. Det er også derfor det
ligger en lang rekke småbyer langs kysten. De siste tiårene har oljen stått sentralt, men i
perioden med nedfasing i oljeindustrien har andre ressurser i havet fått økt betydning.
Informanter forteller om ingeniører fra	 oljeindustrien bidrar med innovativ utvikling knyttet til
sjømat. Det er derfor viktig med god adkomst fra de byene som har den største eksporten av
sjømat. Eigersund er særlig viktig.
Sterke teknologiklynger
Langs hele kysten på 	Sør	-Vestlandet	 er det en	 rekke mindre klynger med teknologibedrifter.
Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal og Eigersund har flere teknologibedrifter samlokalisert, mens de
to ensidige industristedene Sokndal og Lund ikke har tilsvarende klyngedannelser.
Mineralressurser
Det er et bety	delig omfang av mineralressurser i regionen. Titania i Sokndal, Eramet og Alcoa
aluminiumsverk i Kvinesdal og Farsund sammen med utvinning for byggeråstoffer i stein flere
steder i regionen danner grunnlag for et ressursbasert næringsliv i regionen. Ressur	sene krever
betydelig transportomfang.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
38	 	 	Vista Analyse

Vannkraft	 – inntekter som gir
utviklingsmuligheter
Flere av kommunene i regionen har betydelige
inntekter fra vannkraft (Sirdal, Kvinesdal samt
Flekkefjord, Gjesdal og Eigersund) Dette 	gir god
kommuneøkonomi og grunnlag for investeringer i
infrastruktur for annen næringsaktivitet, som for
eksempel reiseliv.
Solkysten	 og snøbeltet
De stedegne fortrinn som solkyst og vinterland har
gitt flere av kommunene svært høy attraktivitet som
besøks	kommuner. Vi ser imidlertid trender der uttak
av fritid øker og bruken av private hytter øker i form
av ovale helger og at folk tar med seg jobben på
hytta. Det er også trender der bostedshus overtas av
barn/barnebarn og brukes til feriebolig samtidig som
etterspørselen etter fritidshus i småbyene øker i
omfang. Slike feriehus gir tilgang til flere tilbud i
småbyene. Det gir attraktive småbyer ny giv og økt
bruk. En annen trend er tilflyt av pensjonister. Ved å selge boligen i storbyen til en god pris og
kjøpe en billigere bolig i en mindre by med høy attraktivitet frigjøres kapital som kan brukes i
pensjonistperioden. En slik tilflytting kan dermed bidra til verdiskaping.
Rogalendinger reiser til Vest Agder på sommerferie. Det har vært noe ulik arealplanleg	ging i
kommunene og Lister er utviklet til et attraktivt regionalt hytteområde og dette markedet
representerer en betydelig kjøpekraft som kommunen utnytter gjennom et betydelig
handelstilbud beliggende langs dagens E39 trase. Handelsområdet blir ikke like	 eksponert mot
E39 med ny trase.
Vinterstid står 	Sirdal særlig sterkt som vinterdestinasjon	 for bosatte på Sør	-Vestlandet	. God
kommuneøkonomi og midler til reiselivsmessig infrastruktur gir Sirdal et fortrinn. Kvinesdal
arbeider også med utvikling av vinte	rdestinasjoner. Sirdal konkurrerer mot Hovden om kunder
fra Vest	-Agder. Adkomsten østfra går via 466 og 801 fra Feda. Vestfra er 42 viktig adkomst.
2.4.2	 	Næringsklynger gir grunnlag for vekst fram mot 2030 +
De regioner som har sterkest vekst har samlokalisert l	ikeartet virksomhet I næringsklynger eller
clusters	 (Krugman P. , 1997)	, (Moretti, 2011)	. 	Det er flere sterke klynger i 	analyse	området	, og
de fleste er utviklet med utgangspunkt i lokale 	naturressurser	.
Mange av kommunene i analyseområdet har spisskompetanse som er nedarvet gjennom
generasjoner. Når markedet endrer seg har de også vist evne til å utvikle nye næringer der den
stedbundne kompetansen kan brukes på nye områder. Den havnebas	erte virksomheten har
eksistert i generasjoner, landbruket er modernisert og effektivisert og den kraftkrevende
industrien driver videreforedling innen aluminiumsindustrien.
Kunnskaps	- og teknolo	giklyngen 	i Stavanger/Sola/Sandnes er det sterkeste, men til	 tross for
nedtrapping	 av oljevirksomhet forventes teknologikompetansen fra denne innovative næringen
Titania	, Sokndal
kommune

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	39

å finne nye utviklings	muligheter. Det er ingen grunn til å anta at Stavangerregionen ikke
opprettholder en nasjonal og internasjonal posisjon som teknolo	giklynge fram mot 2030 og
lenger fram I tid.
Landbrukskklyngen i Hå er betydelig og utgjør en svært viktig premiss for videre utvikling av
landets matproduksjon. Det er grunn til å forvente at vi fortsatt vil opprettholde mat	produksjon
i Norge og 	den inno	vative landbruksklyngen i Hå kommune har god samlokalisering, felles
infrastruktur og har komplementær virksomhet. Det gir godt grunnlag til 	å opprettholde 	en
posisjon som matprodusent med innovativ utvikling fram mot 2030 og lenger fram i tid.
De maritim	e næringene er samlokalisert med havnene langs kysten. Egersund og Farsund har
stort fremtidig potensial for utvikling av blå økonomi i årene fremover og det er all grunn til å
anta at selv om det kan bli nedgang i enkelte aktiviteter 	– som leveranser til 	oljesektoren 	– så vil
kompetansen finne nye maritime næringer å rette seg mot. Kompetansenivået er høyt og
erfaringen nedarvet og lang. Med all den erfaringen regionen har fått gjennom oljeperioden, er
det grunn til å forvente at havnetilknyttede næringer 	vil stå sterkt i regionen I årene fram mot
2030 og lenger fram i tid.
Farsund og Kvinesdal har store arbeidsplasser innen aluminiumsindustri, primært forårsaket av
tilgang til vannkraft. Bedriftene sysselsetter anslagsvis 7	-800 personer i høykompetanse	-
be	drifter. Lister blir dermed også en tung næringsklynge med potensial til å videreutvikle og
produsere fram mot 2030 og lenger.
Kraftkommunene Sirdal og Kvinesdal vil produsere kraft i betydelig omfang i årene fram mot
2030 og lenger og den tekniske kompeta	nsen er høy særlig i Sirdal. Det gir grunnlag for fortsatt
vekst og utvikling i kraftmarkedet.
Framtidsutsiktene kan være mer usikre for produksjonsbedriftene i Lister og Lund. Produksjon
av til byggevarebransjen har de senere årene flyttet virksomheten si	n til lavkostland i Øst	-Europa
og det er grunn til å forvente at dette også kan skje med gjenværende bedrifter fram i tid. Vi
legger imidlertid til grunn av virksomheten opprettholdes fram til 2030 for både Lund og Lister.
Dette begrunner vi i den store et	terspørselsen og byggeaktiviteten av 	fritidsboliger	 både i fjellet
og ved kysten.
2.4.3	 	Fortetting gir grunnlag for vekst mot 2030 +
Urbanisering og fortetting gir økt grunnlag for 	vekst	 (Storper, 2013)	. Med økt tetthet og
urbanise	ring som vi kan forvente i blant annet Jærkommunene, åpnes det muligheter for økt
etterspørsel etter varer og tjenester. Den husholdningsbaserte virksomheten forventes å øke
fram i tid med økt etterspørsel etter tjenester. Etterspørselen øker med økt tetth	et og
urbanisering.
Rosenthal og Strange har analysert effekten av hjemmemarkedet, en teori som også er svært
relevant i denne regionen. I denne sammenhengen er teorier om urban sprawl og sprawl repair
aktuell samtidig som alternative utviklingsbaner synl	iggjort i teorier om extension, exhaustion,
renewal og creation. Desto tettere byene bygges desto større næringsmessig effekt får man.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
40	 	 	Vista Analyse
2.5	 Oppsummering om hver kommune. SWOT
I tabellen under har vi oppsummert hovedtrekk fra de 13 kommunene i 	analy	seområdet.
Oppsummeringen gir en kort presentasjon av noen av de resultatene som fremkommer med
flere detaljer i neste kapittel.
Tabell 	2.3 	Sammenfattet om dagens styrker og svakheter og muligheter og trusler fram mot 2	030
 	Styrker	 	Svakheter	 	Muligheter 	 	Trusler
Sandnes	 	Et stort antall 	kompe	-
tanse	arbeidsplasser og 	–
klynger
Redusert aktivitet	 i
oljesektoren
Høykompentanse
kan fases over til
andre teknologier
Internasjonale
konjunkturer, nye
teknologier og
konkurranse 	mot
Osloregionen
Gjesdal	 	Offensiv politikk med
tilrettelegging av areal
for bolig og flyttbar
produksjonlager/logistikk
/ transport
Beliggende i en strategisk
gunstig posisjon i
Stavangers randsone.
Avhengig av
økonomisk aktivitet i
Stavanger/Sola/
Sandnes
Sårbar for
konjunkturer
Tilrettelegging for
plasskrevende
virksomhet og
varehandelstilbud
for gjennom	-
reisende
feriegjester. Kan bli
et viktig punkt i
senterhierarkiet
Avhengig av
omstillingsevnen
til teknologi	-
bedriftene i
regionsenteret
Klepp	 	Har gjennom lang tid
posisjonert seg som
mottaker av virksomhet
som ikke har funnet
plass i regionsenteret.
Sterk boligvekst.
Begrenset tilgang på
areal.
Avhengig av
økonomisk aktivitet i
regionsenteret
Sårbar for
konjunkturer
Fortetting og
urbanisering av
Kleppe 	– som igjen
kan generere økt
etterspørsel etter
varer og tjenester.
Sårbar for
utviklingen i vekst
i regionsenteret
Knapp arealtilgang
rundt Kleppe 	-
pga betydelige
landbruks	-
ressurser
Time	 	Regionsenter med en
sterk senterposisjon på
Jæren.
Svært stor vekst i
varehandelen.
Sterk posisjon innen
maskin og
verkstedsindustri.
Begrenset tilgang på
areal

Fortetting og
urbanisering av
Bryne 	– som igjen
kan generere økt
etterspørsel etter
varer og tjenester.

Begrenset tilgang
på areal
Hå	 	Ster	k næringsklynge
innen matproduksjon.
Betydelig historisk
kompetanse innen
landbruk 	– soft values.

Utfordrende mht
bolig bygging.
Mangel på areal
tvinger kommunen til
å ta i bruk tomter i
bratt terreng som gir
dyre boliger.
Stort 	potensial i å
fortsette å utnytte
egne strategiske
fortrinn innen
matvareproduksjon
og bli enda bedre på
det de er gode på.
Begrenset tilgang
på areal til næring
og boliger.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	41

Begrenset
arealtilgang,
Kort tilgang til
råvarene.
Bjerkreim	 	Store landbruksressurser
med bl a beitemark.
Lager, logistikk og
produksjon er viktig.
Boligutbyggingen er
økende.
Relativt kort avstanden til
arbeidsmarkedet i og
rundt Stavanger er en
styrke for kommunen.
Begrenset
arealtilgang.
Utfordrende
situasjoner for
landbruket som
opplever oppsplitting
av 	bruksarealet.
Mulighetene ligger i
å ta andeler i
boligmarkedet.
Konflikt med
landbruket.
Eigersund	 	Kommunens styrke ligger
i en stor havn og et
teknologisk og maritimt
cluster.
Sterke og innovative
bedrifter innenfor
havbaserte næringer.
Et betydelig antall
kompetansearbeids	-
plasser utgjør en viktig
styrke for Eigersund.
Sterke innen handel 	–
særlig siste termin. Aktiv
innsats for å beholde sin
handelsposisjon gj bl s
arrangement.
God havn og havbaserte
næringer er kommunens
komparative f	ortrinn.
Nedgangen i
oljeindustrien har
preget kommunen
sterkt, men er noe
begrenset fordi
importert
arbeidskraft har reist
tilbake (Polen).
Hjørnestensbedriften
Aker med 650
arbeidsplasser utgjør
en sårbar faktor for
kommunen.

Blå økonomi utgjør
den stør	ste
muligheten
Utviklingen i
Akerkonsernet er
den største
trusselen.
Lund	 	Ensidig industristed som
er helt avhengig av
hjørnesteinsbedriften
Nordan	-
vindusprodusent.
Godt kompetent
arbeidskraft (f eks
møbelsnekkere og
glassmestere) som
utvikler
høykvalitetsprodukter
velegnet for norske
værforhold.
Lund har svak
næringsstruktur,
benytter
handelssteder
utenfor egen
kommune.
Hjørnestensbedriften
Nordan med 630
arbeidsplasser utgjør
en sårbar faktor for
kommunen.

Det knytter seg et
potensial for
utv	ikling av
fritidshus. Mens
tilgangen til hytter
ved sjøen begrenses
av strandloven, er
det stor tilgang til
både bolig	- og
hyttetomter ved
vann i Lund.
Kommunen er helt
avhengig av sin
hjørnestensbedrift
.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
42	 	 	Vista Analyse
Kvinesdal	 	En kraftkommune med
god kommuneøkonomi
og sterke
industritradisjoner og
høyteknologisk
aluminiumsindustri i
kombinasjon med
opplagsvirksomhet.

Handelsstedet har
problemer og merker
konkurransen fra
tilbudet i andre
kommuner. Krevende
å være avhengig av få
store
industribedrifter.
Det knytter s	eg et
potensial til å
utnytte fjellområdet
til
destinasjonsutviklin
g for vinterturisme.
(Knaben).
Store utfordringer
fram i tid.
Kommunen er helt
avhengig av sin
hjørnestensbedrift
Sokndal	 	Ensidig industristed
avhengig av Titania
Sogndalsstrand er en
bes	øksattraksjon som
sammen med
Jøssingfjorden utgjør et
godt produkt innen F/F
og K/K
Relativt isolert
beliggenhet. Den
sterkeste koplingen
mot nabokommuner
er mot Eigersund.
Hjørnestensbedriften
Titania med 300
arbeidsplasser utgjør
en sårbar faktor for
kom	munen.

Mulighetene ligger i
at markedet som
Titania retter seg
mot internasjonalt
fortsatt er avhengig
av produktene.
Produktet er
foreløpig ikke
utviklet kjemisk.
Store utfordringer
fram i tid.
Kommunen er helt
avhengig av sin
hjørnestensbedrift
og av ma	rkedet
internasjonalt for
titanjernstein.
Farsund	 	Et sterkt og innovativt
teknologimiljø innen
kraftkrevende industri
med aluminiums	-
produksjon og
videreforedling. To store
bedrifter (Alcoa og
Benteler) med til
sammen 700 sysselsatte
utgjør en viktig
høykompetanse
næringsklynge.
God havn og havbaserte
næringer er kommunens
komparative fortrinn.
Relativt isolert
beliggenhet med
lange avstander til de
store byene.

Store mengder med
stein 	– fyllmasse.
Stort potensial
innen innovativ
teknologi og blå
økon	omi.
Begrensningene
ligger antagelig i
en relativt isolert
beliggenhet der
det kan være
utfordrende å
holde på
høyteknologisk
kompetanse.
Sirdal	 	En av landets rikeste
kommuner med sterk
kommuneøkonomi
knyttet til vannkraft.
Snørik vinter med store
utmarksressurser som
utvikles til
vinterdestinasjon.
Få innbyggere og
begrenset tilgang til
variert arbeids	-
marked. Lange
arbeidsreiseavstande
r til nabokommuner.
Betydelig
mulighetsrom innen
vannkraft 	–
teknologi og
besøksindustri.

Lyngdal	 	Kommunen har d	revet en
offensiv hyttepolitikk og
fikk på plass
Knapphet på areal
mot kysten pga
strandloven.
Med økt utta	k av
fritid kan det
forventes økt antall
Arealknapphet ved
kysten som
reduserer

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	43

utbyggingsplaner før
strandloven.
I kjølvannet av dette har
de utviklet et sterkt
handelssted + flere
bedrifter som leverer til
byggevarebransjen.
gjestedøgn som
skaper ytterligere
grunnlag for vekst
innen handel.
vekstpotensial i
besøksindustrien.
Flekkefjor
d
Et attraktivt sentrum med
historisk trehus	-
bebyggelse som hol	des
vedlike og skaper
attraktivt sentrum.
Et stort antall
arbeidsplasser i offentlig
sektor er viktig for
kommunen. Sykehus.
Flere verkstedsindustri	-
bedrifter utgjør en
mindre næringsklynge.
Flekkefjord som
handelssted er truet
av Lyngdal, Egersund
og 	Ålgård/Sandnes.
Et potensial for å
utvikle ferieboliger
sentrumsnært i
årene som kommer.
Stadig flere
etterspør
fritidsboliger i små
byer med høy
attraktivitet og
kulturtilbud.
Det er en stor
trussel at
offentlige
arbeidsplasser 	–
og særlig sykehus
– sent	raliseres.
Det vil skape
utfordringer for
kommunen
dersom sykehuset
flyttes.

I kapittel 	3 beskriver vi flere detaljer for hver av de tretten kommunene og oppsumm	erer med
styrker og svakheter i 2015. Gjennom en beskrivelse av muligheter og trusler trekker vi opp et
mulighetsrom for 2030	. Dette 	utgjør referansealternativet	 for de konsekvensvurderinger vi
deretter gjør knyttet til alternative korridorer for utbygging av E39	.
Det er stor usikkerhet knyttet til framskrivninger. Ingen vet hvordan verden ser ut i 2030. Men
vi legger til grunn teori og empiri som fram til i dag h	ar dokumentert grunnlag for næringsvekst.
For de kommunen som ligger innen dagpendleravstand til Stavanger er situasjonen annerledes
enn for de som ligger utenfor dagpendleravstand. Kortere reisetid gjennom utbygging av E39
kan endre dette bildet.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
44	 	 	Vista Analyse
3 	Kommunev	is a	nalyse	. 	Referansesituasjon og
virkninger av 	korridorvalg
For hver kommune beskrives først dagens situasjon og registrert utvikling i de senere år når det
gjelder bosetting og befolkning, nærings	liv og senterstruktur. 	For hvert av de tre temaområdene
vurderes styrker og svakheter.
Basert på framskrivinger og trender gj	øres deretter en beskrivelse	 av sannsynlig utvikling mot
2030 	og videre 	for en Referansesituasjon (uten ny E39). 	 Denne oppsummeres i en vurdering av
muligheter og utfordringer den enk	elte kommune står overfor innenfor de tre temaområdene.
Til slutt drøftes hvordan de ulike korridoralternativene for utbygging av E39 vil kunne påvirke
utviklingen som beskrives for temaområdene i Referansesituasjonen. Vi ser også på hvordan de
ulike korr	idoralternativene 	– og særlig kryssløsningene 	– vil kunne påvirke framtidig arealbruk
og utbyggingsmønster i kommunene.
3.1	 Stavanger/Sandnes/Sola 	– regionens motor
Sandnes, Sola og Stavanger utgjør regionens motor. Selv etter utfordringer som følge av
nedtrap	ping i petroleumsindustrien, er det vekst i 	regionen	. Her 	er utdanningsnivået høyest	,
inntektsnivået er høyt, 	det er mange	 nyetableringer og befolkningsvekst. Forus næringsområde
som strekker seg mellom de tre kommunene	, er en av landets sterkeste næringsm	otorer og en
rekke høykompetansebedrifter ligger i dette området.
En av de største bedriftene er Statoil med 18	 000 ansatte, som omfatter alle ansatte i konsernet
fordi de er registrert ved hovedkontoret. Aker har 4	 000 registrert i Stavanger.
Sola er en 	viktig del av denne motoren. I Sola ligger Halliburton med over 2000 arbeidsplasser,
Shell med 1	 000, Bilfinger med 1.800, Conoco Philips med over 2	 000, Schlumberger med 3	 000
og Subsea med 1200 for å nevne de største. Hele regionen leverer varer, tjenest	er og
arbeidskraft til denne regionale motoren.
Dette er motoren som skaper grunnlag for et arbeidsmarked som strekker seg langt ut i
omlandet.
Figur 	3.1 	Sysselsatte etter arealbrukskategorier i Stavanger, 	Sandnes og Sola. Andel. 2015

Kilde: Vista Analyse	/SSB	 0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Sandnes
Stavanger
Sola
Kunnskapsbedrifter	Flyttbar	produksjon
Ressursbasert	produksjon	Kundeintensiv	handel	og	service
Arealkrevende	handel	og	service	Offentlig	forvaltning

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	45

3.2	 Sandnes 	– en del av næringsmotoren Stavanger
I Vista Analyses årlige analyse som rangerer kommunene etter deres næringsattraktivitet
(Kommune	-NM	) er Sola, Stavanger og Sandnes rangert blant de syv beste kommunene i landet
og de har 	høy	 verdiskapning 	sammenliknet med landsgjennomsnittet.
Befolkning og boligmarked
Ved inngangen til 2016 var det 74.820 bosatte i Sandnes kommune. Befolkningsveksten ha	r
vært svært stor, med et årlig snitt på 2,8 	prosent 	siste tre år. Det forventes en fortsatt sterk
vekst i årene framover, basert på SSBs prognoser vil folketallet kunne øke til 94	 000 innbyggere
i 2030.
Figur 	3.2 	Sandnes	. Befolkningssammensetning og utvikling 2016	-2030

Kilde: 	Vista Analyse / 	SSB
Utpendlingen fra Sandnes går til Stavanger, Sola og Klepp og representerer et viktig boligmarked
for motoren. Motsatt går innpendlingen fra de samme kommunene (arbeidskraftutveksling) og
fra kommuner lenger ut fra sentrum, Time og Gjesdal som derfor utgjør	 et boligmarked for
arbeidsmarkedet i Sandnes. 	 5000	4000	3000	2000	1000	0	1000	2000	3000	4000
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
46	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.3 Utpendling fra (venstre figur) i prosent av arbeidstakere bosatt i Sandnes. Innpendling til
Sandnes som andel av totalt antall arbeidstakere i Sandnes	 (høyre figur). 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Næringsliv og arbeids	marked
Sandnes er en del av Stavanger	-byen sammen med Sola. Det er betydelig interaksjon mellom de
tre sentrumskommunene. Sandnes har nær 6 500 arbeidsplasser med flest arbeidsplasser	 innen
varehandel (1	 093) og tredje flest innen teknisk tjenesteyting (765). Bygge	- og anleggsvirksom	-
het representerer en betydelig andel (821) sysselsetting i en kommune som har vært i sterk
vekst. Virksomhetene i Sandnes er store og 130 bedrifter har ov	er 50 ansatte.
En sterk befolkningsvekst og et sterkt	, teknol	ogibasert	, næringsliv knyttet til offshore	-virksom	-
het har bidratt til en formidabel vekst i Sandnes. Store arealressurser på Forus har gitt Sandnes
strategiske fortrinn for næringsutvikling på b	ekostning av en svakere byvekst og urban kvalitet.
Kommunen har et betydelig antall fritidshus (2	 450) langs fjorden øst for sentrum.
Det 	er to store, private arbeidsplasser i Sandnes; Aibel med 4	 500	1 årsverk innen prosjektering
og Ahlsell med 1	 000 årsve	rk. Begge representerer teknologisk høykompetanse. Sandnes har
et relativt bredt næringsliv med litt av alt, selv om tjenesteyting med handel og service står sterkt
i kommunen. Kvadrat kjøpesenter er et av landets største kjøpesentre som sammen med et st	ort
omfang plasskrevende virksomhet på Forus trekker kunder fra et stort nedslagsfelt.
Ledigheten var i 2015 lavere enn landssnittet, men høyere enn nabokommunene. Andelen unge
som andel av arbeidsstyrken ligger 40 prosent over snitt for landet. Andelen me	d høyere
utdanning ligger litt i overkant av landssnittet, mens andelen med teknisk utdanning ligger over
landssnittet. Sysselsettingsandelen var i 2015 blant de høyeste i landet med 73 prosent.
Utviklingen i sysselsetting etter 	næring inndelt etter arealb	rukskategorier viser en vekst i
kunnskapsarbeidsplasser fram mot 2012, men en nedgang mot 2015. Antall sysselsatte i
kundeintensiv handel har økt i perioden fra 2012, mens antall sysselsatte i flyttbar produksjon

1 Tall basert på bedriftenes årsrapporter. Kan inkludere sysselsatte i andre kommuner.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	47

har gått ned. Antall sysselsatte i offentli	g sektor øker normalt i takt med befolkningsveksten,
noe vi også ser i Sandnes.
Figur 	3.4 Antall sysselsatte	 etter arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 	2015. Sandnes

Kilde:	 Vista Analyse / 	SSB
Senterstruktur
Det er Stavanger som er senteret, og Sandnes har en posisjon i senterhierarkiet på nivået under
Stavanger. Sandnes	 satser	 offensiv	t på 	utvikling i Sandnes sentrum	, noe	 som styrker byens
urbane kvaliteter. Den store utfordringen sett i et senterperspektiv 	er alle kompetanse	arbeids	-
plas	sene som er plassert på Forus 	hvor	 også Kvadrat kjøpesenter er lokalisert. Sandnes sin
omsetning innen varehandel viser imidlertid en betydelig import av kjøpekraft	 fra andre
kommuner	, selv om andelen går ned. Nedgangen 	inn	enfor varehandel 	kan også henge sammen
med lavere lønninger og et svakere arbeidsmarked. Regionen har hatt en kjøpekraft som har
ligget over landssnittet gjennom oljeperioden.
Kommunens 	planer og innspill	 fra workshops
Samfunnsdelen av Sandnes kommuneplan 	for perioden 2015	-2030 ble vedtatt 16.6.2015.
Viktige punkter:
 	Det ventes fortsatt befolkningsvekst, men større usikkerhet om nivået på grunn av
nedgang i olje	- og gassvirksomheten
 	Fortsatt størst vekst i unge aldersgrupper, men betydelig økning i tallet p	å eldre mot
2030
 	Fortsatt boligbygging i alle deler av kommunen, men konsentrasjon om kollektivakser
(Bussvei 2020 og Jærbanen)
 	Fortsatt være en attraktiv kommune for etablering av næringsvirksomhet
 	Bygge opp om regional satsing på utvikling av matklyngen,	 inkludert utvikling av
tilleggsnæringer i landbruket
 	Effektivt, overordnet transportnett viktig for å styrke næringsliv og bosetting; utvidelse
av E39 til Gjesdal grense, gjennomføring av Gandsfjordforbindelsen og ny
tverrforbindelse mellom FV44 	(Skjæveland) og E39 (Bråstein)	 0	2000	4000	6000	8000	10000
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
48	 	 	Vista Analyse
 	Styrke Sandnes sentrum som primært handels	- og tjenesteområde for kommunen og
regionen; samle handels	- og servicefunksjoner, 	satse på kultur og kreative
virksomheter
 	Unngå utbygging på jordbruksområder, ivareta større og mind	re grønne lunger og
friluftsområder
Innspill fra workshop:
 	Utfordrende mht byggeperioden 	– ved ytre trase har vi den indre vi kan bruke
 	Ved indre trase kan man bruke hver enkelt delstrekning mye raskere enn om man
velger ytre trase
 	Ny E39 vil gi stort pres	s på Norges matfat
 	Vi ønsker nytt dobbeltspor til Eigersund 	– som også vil beslaglegge mye areal.
 	Jæren er stasjonsbyer 	– med ytre linje snur man på det bildet
 	Byene flytter tradisjonelt etter veien og det vil være i strid med nullvekstmålet. Vi får
en 	konkurranse mellom bane og vei.
 	Finansiering av kostnader ved ny trase er en ting, men bevilgninger til bypakken er
viktig.
 	Vi må tenke helt nytt. Det er køer helt ned til Vikeså i helgene pga ferietrafikken
 	Gruppen er veldig opptatt av toget. 110km/t er s	akte i 2030. Toget kan gå fortere.
 	Gruppen sier det jobbes for dobbeltspor, men om vi får indre trasé vil vi miste
grunnlag for transport på tog.
 	Vi har en trend der industri er på vei tilbake fra Kina. Vi trenger plass til industri som
må skje utenfor tet	tbygde strøk. Vi har ikke plass lenger til disse virksomhetene. Det er
Gjesdal og nedover som vil kunne ta imot denne industrivirksomheten. Kontor skal inn
i sentrum og det jobber vi for. Bråstein er også en slik mulighet. Det er også noe plass
igjen på Fo	rus.
 	Vi dytter varer østover 	– da må ikke proppen være her hos oss.
 	En hovedvei som denne bør ikke gå gjennom befolkningstette områder.
 	Jærbanen er best for Jæren. E39 er for kommunikasjon ut av Jæren.

Figur 	3.5 	Utvikling i omsetning i varehandel i Sandnes og omkringliggende kommuner relatert til
landssnittet. 2008	-2015. Prisjuster 2015=100

Kilde: Vista Analyse / 	SSB	 0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
140000
Sandnes	Stavanger	Gjesdal	Land
2008	2011	2013	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	49

Oppsummering i SWOT (styrker, svakheter, trusler og muligheter)
Sandnes er en kommune med	 høy bostedsattraktivitet og 	sterk befolkningsvekst	. Det er god
tilgang til rekreasjo	nsområder ved sjøen og i heiene. Kommunen har et sterkt og sammensatt
næringsliv med hovedvekt innen oljerelaterte kunnskapsbedrifter (inkludert Statoils hoved	-
kontor). 	 Det er også et sterkt handelstilbud i kommunen, inkludert Kvadrat og Forus.
Utbyggingen i kommunen har i en lengre periode vært «bilbasert». Sandnes urbane kvaliteter
er svekket gjennom omfattende etableringer av kontorarbeidsplasser og kjøpesentra med s	vak
tilknytning til eksisterende senterstruktur og kollek	tivtilbud.
Fortsatt vekst i kommunen gir muligheter for videreutvikling av viktige kvaliteter (sentrum, havn,
friluftsområder, kollektivtilbud) og høyere bostedsattraktivitet. Sterkt næringsliv me	d gode
forutsetninger for utvikling og omstilling; innovasjoner, nye teknologinæringer. 	Videre er det
god tilgang på arbeidskraft med høy kompetanse.
Sandnes har et s	entrum med stort potensial	 som det vil være viktig å utnytte for å videreutvikle
kommunen	s bostedsattraktivitet	. Det er t	ilgjengelige transformasjonsarealer, blant annet ved
stasjon; store muligheter for flere stasjonsnære boliger og kontorarbeidsplasser i årene fram
mot 2030.
Kommunens næringsliv har gode forutsetninger for utvikling og omst	illing 	– og et sterkt
næringsliv er en forutsetning for å realisere økt bostedsattraktivitet og en tydeligere senter	-
struktur. Utfordringer knyttet til omstilling av næringslivet (særlig dersom utsiktene for
oljerelatert virksomhet fortsatt svekkes) har 	derfor stor betydning også for befolknings	- og
senterstruktur.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
50	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.1 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Sandnes.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur
Offentlig virksomhet
Styrker 201	6 	Sterk befolknings	vekst, høy
bosteds	attraktivitet; tilgang
til rekreasjons	områder i hei
og fjord, sentrum med
både gammel, særegen,
bebyggelse intakt og et
moderne s	entrum med
sjønær beliggenhet.
Sterkt og sammen	satt
næringsliv med hoved	-
tyngde på oljerelaterte
kunn	skaps	bedrifter som i
(inkludert Statoils
hovedkontor).

Et av landets sterk	este
handelstilbud (Kvadrat,
Forus).
Økt befolknings	tett	het gir
flere 	offentlige arbeids	-
plasser. Off	ent	lig
virksomhet er en viktig del
av arbeids	markedet.
Svakheter
201	6
Sandnes urbane kvali	tet og
attrak	tivitet er svekket
gjen	nom 	bilbasert 	lok	ali-
sering av store kontor	-
bedrifter og kjøpesenter
bl.a på Forus	.

Bilbasert utbygging, lite
attraktivt for arbeids	tagere
som heller vil gå, sykle eller
reise kollektivt
Stor spredning av kontor	-
arbeidsplasser og handels	-
tilbud utenfor sentrum.
Sentrum mangler urbane
kvaliteter.
Muligheter
2030
Videreutvikling av 	viktige
kvali	teter (sentrum, havn,
frilufts	områder, kollektiv	-
tilbud) gir, sammen med
utviklingspotensial for
boliger i sentrum, stort
potensial for økt befolkning
og høyere
bostedsattraktivitet

Sterkt næringsliv med gode
forutsetninger for utvikling
og omstilling;
innovasjoner, nye tek	no	-
loginæringer. God tilgang
på arbeids	kraft med høy
kompe	tanse.

Styrke byens 	posisjon som
handelssted	 gjen	nom
utnyttelse av t	ilgjenge	lige
transforma	sjons	arealer
nær 	 stasjon	 til flere
sentralt belig	gende	 bolig	er
og kontorarbeidsplasser	.

Utfordringer
2030
Transformere industri	-
områder til attraktive
boligområder og bidra til
økt urbanitet.
Redusere avhengighet av
bil ved arbeids	- og
handlereiser.
Konkurranse fra kom	mu	ner
lengre ut med til	gang på
attraktive bolig	områder.
Utfordringer knyttet til
omstilling av nærings	livet,
særlig dersom ut	sikt	ene for
olje	relatert virksomhet
fortsatt svek	kes.
Det kan innebære stort
antall ledige kontor	lokaler
og endring i
næringsstruktur.
Senterstrukturen er	 utyd	e-
lig og selv om Sand	nes
sentrum har urbane
strukturer og gjennom	går
store ur	bane utvik	lings	pro	-
ses	ser, svekkes sentrum av
arbeids	pla	ssene og
handels	tilbud	ene utenfor
sentrum.

Ny E39 vil trekke flere mennesker mot 	– og gjennom 	- Sandnes
Utbyggingen av E39 reduserer reisetiden mellom Sandnes og Lyngdal med 44 	– 50 minutter.
Reduksjonen er størst dersom indre korridor velges, mens det bare er marginale forskjeller
mellom ytre og midtre korridor. Felles for de tre ko	rridorene er at ulykkesrisikoen vil gå ned og
at trafikkavviklingen vil bli mer stabil.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	51

For reiser mellom Sandnes og nabokommunene øst for Sandnes er det noe større forskjeller
mellom korridorene. Ytre/Midtre korridor gir reisetidsreduksjoner til/fra Ti	me, Hå og Egersund,
mens indre korridor gir reisetidsreduksjoner til/fra Bjerkreim og Lund.
Til/fra Time og Hå er reisetidsreduksjonene utenom rush beskjedne (1	-2 minutter). Viktigere er
at kapasiteten i veinettet øker, slik at framkommeligheten på rv44 	bedres dersom Ytre/Midtre
korridor velges.
For reiser mellom Sandnes og Egersund gir Ytre korridor klart størst reduksjoner i reisetid, fra
1:04	1 i Referansealternativet	 til 0:50 med Ytre korridor. Med Midtre korridor beregnes
reisetiden til 0:54, med ind	re korridor til 0:57.
For reiser mellom Sandnes og Bjerkreim reduseres reisetiden fra 0:40 til 0:36 med Indre korridor,
Ytre/Midtre gir ingen reduksjon. Mellom Sandnes og Lund oppnås en reduksjon på 20	-30
minutter fra et utgangspunkt på 1:28, med størst	 reduksjon for indre korridor.
Indre korridor starter ved Ålgård og berører derfor ikke arealer i Sandnes direkte. Ytre/Midtre
korridor (Jærlinja) starter med kryss ved Osli / Bråstein og går en kort strekning 	gjennom
landbruksområder 	i Sandnes kommune. 	Kryssalternativene ved Osli / Bråstein ligger nær
eksisterende kryss ved Bogafjell og gir derfor ikke muligheter for arealbruksutvikling som avviker
noe særlig fra det som kan realiseres i dagens situasjon eller ved utbygging etter Indre korridor.
Oppsumm	ert: 	Alle korridoralternativer gir reduserte transportkostnader for næringslivet, men
det er ikke store forskjeller mellom alternativene. 	For arbeidspendling til	/fra	 Sandnes framstår
Ytre korridor som	 best (	størst reisetidsreduksjoner til/fra arbeidsplass	- og befolknings	konsen	-
trasjoner innenfor dagpendlingsavstand	). Samtidig er det indre korridor som gir de største
reduksjonene for l	engre	 reiser	 (fritidsreiser, næringstransporter)

1 Reisetidene som oppgis er gjennomsnittlige	 reisetider med personbil mellom ulike deler av de to
kommunene, basert på reisemønster fra trafikkberegningsmodellen. Det vil kunne være betydelige
variasjoner rundt gjennomsnittstallene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
52	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.2: Konsekvenser 	av 	korridorvalg	, Sandnes
 	Indre korridor	 	Midtre
korridor
Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Kommune	n har 	et sterkt arbeidsmarked og et mindre utbygd boligmarked.
Boligmarkedet forventes å opprettholdes som uten ny E39 	– med sterkere
press på kommuner lenger ute.	 Korridorvalg betyr lite.
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Næringslivet styrkes 	med 	ny E39. 	Korridorvalg betyr lite. 	Sandnes har en
sterk posisjon som arbei	dsmarked,	 med kortere reisetider 	trekke	s
innpendlere fra et større omland. 	 Dette gjelder alle korridorer, men det er
flest bosatte nær Ytre korridor (Eigersund). 	Utfordringene kan bli økt
trafikktetthet på veinettet, noe som kan svekke næringsstrukturen som i
stor grad er veibasert. Næringsvek	st men økt trafikktetthet forventes som
konsekvens.
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Sandnes styrke	r sin posisjon som
regionalt handels	senter	, ø	kt ned	-
slagsfelt 	fordi	 ny E39	 trekker
kund	er 	fra kommuner lenger øst.
Større betydning for 	handel uten	-
for sentrum (Forus)	, liten betyd	-
ning for e	t mer	 attraktivt og
urbant Sandnes sentrum.
Senterstrukturen i Sandnes forventes
styrket	 uavhengig av ny E39. 	 Noe
mindre vekst	potensial knyttet til
Midtre/Ytre korridor.
Sekundære
arealbruksendringer
Utbygging	 av transportårer (som E39) øker presset på arealer med god
tilgjengelighet til transportåren; arealer nær kryssene. Dette kan gjøre det
vanskeligere å gjennomføre en arealpolitikk med målsetting om utvikling
av andre områder 	– som Sandnes sentrum. Konse	kvensene for Sandnes
vurderes å være beskjedne 	– og forskjellene mellom korridoralternativene
er marginale.
3.3	 Gjesdal 	– tilflyt av 	arealkrevende næringer	, utvikling av et
sterkt handelssenter

Bosetting og boligmarked
Gjesdal har 15 000 innbyggere og har den yngste befolkningen i hele 	analy	seområdet, med
lavest andel over 50 år. Det er stor tilflytting av unge mennesker og unge familier. De har tilgang
til et stadig mer attraktivt Ålgård sentrum med stort arbeidsmarked 	i kommunene rundt.
Gjesdal har utviklet seg som et attraktivt boligområde og ligger som et handelsmessig
knutepunkt for sommer	- og vinterturister på vei ut av Stavangerregionen i helger og ferier på
vei til ”vinterbeltet” i Sirdal og ”solkysten” i Lister.	 Dette handelstilbudet er samtidig attraktivt
for den unge befolkningen og fortetting mot urban kvalitet er et fremtidig fortrinn. Kongeparken
er en stor turistattraksjon som kanskje også trekker unge familier til kommunen.
Det forventes befolkningsvekst f	ram mot 2030 og andelen unge forventes å holde seg høy også
da.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	53

Figur 	3.6 	Befolkningssammensetning i Gjesdal kommune 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Boligmarkedet i Gjesdal server et	 arbeidsmarked i nabokommunene, primært Sandnes og
Stavanger men også Sola, Klepp, Time og Hå. Arbeidsreisene inn til kommunen er først og fremst
fra Sandnes og Time. Andelen utpendling er betydelig større og det illustrerer at Gjesdal
representerer et bet	ydelig boligmarked i Stavangerregionen.
Figur 	3.7 	Utpendling fra (venstre figur) i prosent av arbeidstakere bosatt i Gjesdal. Innpendling til
Gjesdal som andel av totalt antall arbeidstakere i kommunen (høyre	 figur). 2015.

Kilde: Vista Analyse	 800	600	400	200	0	200	400	600	800
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
54	 	 	Vista Analyse
Næringsliv og arbeidsmarked
Gjesdal ligger i randsonen av storbyen Stavanger, Sandnes og Sola. Også her ser vi en betydelig
andel sysselsetting innen virksomheter som er uegnet der arealprisene er høye. Industri, bygg
og anlegg er viktige næringer.
Gjesdal har hatt store fordeler av	 å grense inn mot et av landets viktigste vekstområder de siste
tiårene. Kommunen har i underkant av 1	 000 arbeidsplasser. Næringsvirksomhet som har
trukket seg ut av Stavanger	-Sandnes har etablert seg i byens randsone på areal som har god
tilgjengelighet 	og god eksponering mot E39. Tomtene er rimelige og på grunn av god arealtilgang
er de fleksible med muligheter for utvidelser frem i tid. For lager	- og logistikkbedrifter er dette
viktig.
2TD Drilling med 750 sysselsatte og Asko med 218 er de største priv	ate arbeidsplassene i
kommunen. Andelen flyttbar produksjon er stor og mye av den er privat tjenesteyting.
Gjesdal har et betydelig antall sysselsatte innen varehandel og bygg og anlegg. Landbruk står
også sentralt og disse tre næringene representerer de h	øyeste sysselsettingsandelene. Både
varehandel og bygg/anlegg har bedrifter med mange ansatte, men varehandelen representerer
de største bedriftene. Også landbruket representerer bedrifter med flere ansatte.
Som følge av veksten i regionsenteret der tidlig	ere industriområder transformeres til
kontorbedrifter og arealeffektiv virksomhet, vil den virksomheten som forsvinner trekke ut i
nabokommunene. Det er den arealkrevende virksomheten som trekkes ut til nabokommunene.
I Kilde: 	Vista Analyse / SSB	 vises hvordan andelen flyttbar produksjon øker i motorens randsone.
En rekke arealkrevende bedrifter har lokalisert seg i Gjesdal blant annet i påvente av ny E39.
Klepp har lenge vært et avlastningssenter for Stavanger og har den største andelen flyttbar
produksjon.
Utviklingen i sysselsetting etter næring i arealbrukskategorier viser en økning i flyttbar
produksjon (f eks	. Skurve), men også i kunnskapsarbeidsplasser. Veksten i offentlig forvaltning
følger befolkningsveksten og det har derfor også vært en 	vekst også i denne sektoren i Gjesdal.
Figur 	3.8 	Antall sysselsatte ette	r arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 	2015. Gjesdal.

Kilde: Vista Analyse / SSB	 0	200	400	600	800	1000	1200	1400	1600
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	55

Senterstruktur
Ålgård posisjonerer seg som et handels	sted og boligmarked. Det gir grunnlag for posisjonering i
senterstrukturen, men med Stavanger, Bryne og et Sandnes i utvikling kan det bli vanskelig å ta
en sterk posisjon i annet enn som handelssted for feriereisende på utfart og som
familieattraksjon med	 Kongeparken.
Kommunens 	planer og innspill	 fra workshops
Kommuneplan handlingsdel
• 	Befolkning: Utbyggingsområder skal tilpasse høy, men bærekraftig vekst
• 	Boligområder: legge ut tilstrekkelig og variert areal til boligområder i KP. Kommunen
skal ta aktiv pa	rt i utbygging som grunneier. Sikre førstegangsetablerere rimelige
boliger. Sikre tilgang til forskjellige boligtyper og interessegrupper.
• 	Styrke bosettigen, 	samt skape livskraftige bygder.
• 	Videreutvikle et attraktivt Ålgård sentrum. Redusere handelslekkas	jen.
• 	Skape egne arbeidsplasser og redusere utpendling. Satse på blå og grønne næringer.
Tilrettelegge for nye næringsarealer for bedrifter med ulikt arealbehoc. Utvikle Gjesdal
som turisme	- og handelsdestinasjon.
Innspill fra workshops
• 	Betydelige arealressurser
• 	Kommunen vil ta et regionalt ansvar og utvikler ett samlet sentrum med kombinasjon
av bloig, næring handel og tjenesteyting.
• 	Kommunen forventer å være en pendlerkommune i lang tid fremover
• 	Store boligutbyggingsområder tilgengelig
• 	Høy bostedsattraktivitet med friluftsområder
• 	Reiseliv som satsingsområde 	– stor gjennomfartstrafikk i helger og stor trafikk til
Kongeparken
• 	Positive til nytt kryss på Bue
• 	Kan det ligge næringsareal mellom ny og gammel trase?
Oppsummering i SWOT
Gjesdal 	opplever sterk vekst og en betydelig etterspørsel etter boliger. Viktige bostedskvaliteter
i Gjesdal er en mer urban utvikling, tilgang til aktiviteter, opplevelser og rekreasjonsområder.
Sammen med lavere bokostnader sammenliknet med områder nærmere Sta	vanger har dette
gitt en tilflytting av unge med høy kompetanse.
Kommunen har vært en stor mottaker innenfor flyttbare produksjonsbedrifter. Skurve er
eksempel på attraktiv lokalisering for 	slike 	bedrifter som søker rimelige arealer eksponert mot
hovedfar	tsåre inn mot regionens sentrum	. Veksten i kommunen gir også flere offentlige
arbeidsplasser.
Kongeparken (Ålgård) har utviklet en regional attraksjon som trekker et stort antall besøkende
til kommunen. Ålgård sentrum utvikles samtidig til å bli et viktig	 handelssenter, både lokalt og
knyttet til turisme og gjennomreisende.
Bostedsattraktiviteten gir muligheter for en videre positiv utvikling i kommunen fram mot 2030.
Tilknytningen til E39 og tilgangen på rimelige arealer i utkanten av storbyen legger også	 for	hold	-
ene til rette for en fortsatt vekst innenfor handel og arealkrevende næringsvirksomhet. Med
økende befolkning og kompetanse, vil også muligheten til utvikling innenfor andre næringer
styrkes.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
56	 	 	Vista Analyse
De viktigste trusler mot en fortsatt positiv utviklin	g i Gjesdal er avtagende vekstkraft i storby	-
regionen og at vekst ikke nødvendigvis bidrar til å styrke viktige kvaliteter. Beliggenheten i
utkanten gjør at kommunen vil kunne merke stagnasjon eller nedgang sterkere enn de mer
sentrale kommunene.
Tabell 	3.3 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Gjesdal
 	Befolkning bosetting
utpendling bosteds	-
attraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur
Offentlig virksomhet
Styrker 201	6 	Sterk 	vekst og en betydelig
etterspørsel etter boliger.
Ung befolkning, økende
kompetanse.
Høy bostedsattraktivitet
med urban utvikling,
aktivit	eter og opplevelser
samt tilgang til
rekreasjons	områder
Attraktiv lokalisering av
flyttbar 	produksjon 	(eks	-
em	pel	 Skurve	), rimelige
area	ler, eksponering mot
E39	.
Kort	 avstand til store
befolknings	konsen	-
trasjoner.
Ålgård sentrum er i ferd
med å posisjonere seg
som et viktig regionalt
handels	sted.
Kongeparken har utviklet
en regional attraksjon
Svakheter
201	6
 	Gjesdals svakheter knyttet
til næringsliv er
utviklingen av flyttbare
bedrifter som søker billige
og fleksible arealer.

Muligheter
2030
Det er store muligheter
knyttet til boligutbygging i
årene fram mot 2030;
bosteds	attraktivitet
kombi	nert med lave
kostnader
Tilgjengelige arealer nær
E39. Utnytte potensiale,
særlig 	innen 	handel og
flyttbar produksjon.
Økt befolkning og høyere
kompetanse legger til
rette for utvikling av andre
næringer.
Urban fortetting som
pågår gir muligheter for 	en
styrk	et 	senterstruktur
(Ålgård	).
Utfordringer
2030
Svakere vekst i Stavanger	-
regionen kan påvirke Gjes	-
dal	.
Utvikling i retning av en	-
sidig 	næringsliv	, mye
areal	krevende virksom	het
gjør kommunen sårbar for
kon	junkturer.

Indre korridor bidrar til økt vekst	 i Gjesdal
Indre korridor går gjennom Gjesdal kommune, i kommunen blir det kryss ved Ålgård. I tillegg
blir det kryss ved Bue rett over grensen til Bjerkreim kommune som også vil bli benyttet ved
reiser til/fra Gjesdal kommune. Reisetidene reduseres ikke	 i retning Sandnes og Stavanger. I

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	57

motsatt retning reduseres reisetiden til/fra Kristiansand med 45 minutter (fra 3:02 til 2:17),
mens reisetiden til/fra Egersund reduseres med 5 minutter (fra 0:52 til 0:47)	1.
Med Ytre/Midtre korridor vil reiser mellom Gje	sdal og kommunene Bjerkreim og Lund fortsatt
følge dagens E39; reisetider endres ikke i forhold til 	Referansealternativet	. For reiser til/fra
Kristiansand reduseres reisetiden med 30	-32 minutter, mens reisetiden til/fra Egersund
reduseres med 0	-3 minutter	.
Utbyggingen av ny E39 gir 	– uavhengig av valg av korridor 	– store fordeler for næringsliv og
bosatte i kommunen. Indre korridor skiller seg likevel ut ved at denne korridoren gir den største
forbedringen samtidig som konkurranse fra mulige utbyggingsom	råder rundt kryss i midtre
korridor unngås.
Indre korridor gir store muligheter for utvikling av boligmarkedet i kommunen. Videre kan
næringslivet forventes å blomstre, særlig for lager	-, logistikk	- og produksjonsvirksomheter.
Ålgårds posisjon som handel	ssted vil også styrkes. Det kan forventes en utvikling i retning av
færre regionale handelssentra, hvorav det ene er Ålgård.
Oppsummert: Korridorvalg har liten betydning for arbeidspendling, men stor betydning for lange
reiser til/fra Sørlandet og Østland	et. Indre korridor gir potensial for utvikling rundt kryss ved
Ålgård og Bue. Bue med tilgang til Skurve forventes å få den største pågangen.
Tabell 	3.4 Konsekvenser av tiltak Gjesdal
 	Indre korridor	 	Midtre	 korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Store muligheter for
boligmarkedet
Ingen endring
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Vekst innenfor lager,
logistikk og produksjon
Potensial for sterkere konkurranse fra
etableringer ved nye kryss i Time kommune
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Styrket posisjon for
Ålgård som handels	-
sted
Ingen endring
Sekundære
arealbruksendringer
Stor etterspørsel etter
areal for bolig	- og
næringsformål
Mindre press på kommunens 	arealer
3.4	 Klepp
Befolkning og bo	ligmarked
Klepp har 	vært under stort arealpress gjennom mange år og det har vært en svært stor
befolkningsvekst. I tillegg har kommunen knapphet på areal på grunn av produktivt
jordbruksareal på alle kanter, slik at fortetting i Kleppe har vært nødvendig.

1 Reisetidene som oppgis er gjennomsnittlige reisetider med person	bil mellom ulike deler av de to
kommunene, basert på reisemønster fra trafikkberegningsmodellen. Det vil kunne være betydelige
variasjoner rundt gjennomsnittstallene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
58	 	 	Vista Analyse
En av utfordringene	 for Klepp hva angår bostedsattraktivitet er mangel på nære friluftsområder.
Rundt Kleppe er det jordbruksareal som er lite tilgjengelig for innbyggerne. Heiene byr på
utfartsområder.
Pr. 1.1.2016 hadde kommunen 19	 000 innbyggere. SSBs middelalternativ g	ir en økning til 24
400 bosatte i 2030. Befolkningsveksten gjør at Klepp i dag har en relativt ung befolkning, med
en stor andel i yrkesaktiv alder. Framskrivningene mot 2030 tyder på at dette er en situasjon
som vil vedvare i årene framover.
Figur 	3.9 	Befolkningssammensetning i Klepp 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Klepp har et relativt stort arbeidsmarked for sine innbyggere som pendler både inn til Stavanger,
Sola og Sandnes me	n som også pendler sørover til Time og Hå. Innpendlingen til Klepp kommer
i større grad fra randsonen enn fra regionsenteret og det er en innpendling også fra
boligmarkedet i Gjesdal.	 1500	1000	500	0	500	1000
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	59

Figur 	3.10	 Utpendling f	ra (venstre figur) og innpendling til Klepp som andel av totalt antall
sysselsatte i kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Det er ca 10	 000 sysselsatte bosatt i Klepp mens det er ca. 8	 000 arbeidsplasser i kommunen.
Det er stort omfang av arbeidspendling både fra og til kommunen. 	Det er netto utpendlingen
nordover mot 	Sandnes, Sola og Stavanger mens strømmene mellom Klepp og nabokommunene
Hå og Time er mer balansert.
Næringsliv og arbei	dsmarked
Klepp har en betydelig andel sysselsetting innen virksomheter som er uegnet der arealprisene
er høye. Industri, bygge	- og anlegg er viktige næringer, men Klepp er først og fremst en del av
Jæren og landets matfat. Nær 500 sysselsatte innen landbr	uk gjør Klepp til en viktig land	bruks	-
kommune. Kommunen er blant få kommuner som i de senere år har økt tallet på sysselsatte
innen ressursbasert produksjon.
Veksten har vært stor i perioden fra 2012 innen kategorien flyttbar produksjon, men tallene
vise	r en avtagende tendens. I stedet er den en liten vekst innen kunnskapsarbeidsplasser og
handel og service. Kleppe har kjøpesenter i sentrum, noe som styrker Kleppes urbane kvalitet.
Men det har ikke vært næringsvekst på lik linje med nabokommunene fra 201	2 til 2015. Det ser
dermed ut til at Klepp i dag utvikles vel så mye som et boligmarked som et arbeidsmarked.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
60	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.11	 Antall s	ysselsatte etter arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 2015.	 Klepp.

Kilde: 	Vista Analyse / SSB
Senterstruktur
Klepp hører under senterstrukturen på Jæren der Bryne har en sterk posisjon. Men Kleppe
fungerer som et fullverdig lokalsenter for egne innbyggere.
Kommunens 	planer og innspill	 fra workshops

Kommunens	 plan	er
• 	Boligutbygg	ing i østre del av kommunen
• 	Forventer årlig vekst på over 1 prosent 	– etter lenger periode med vekst på 2,5
prosent i snitt
• 	Utfordringer knyttet til å håndtere vekst 	– fokus på barn og levekår
• 	Spare matjord
• 	Uviklingsområde ligger i Orstadområdet 	- fortet	ting ved Klepp stasjon
• 	Jærbanen er grunnstammen i kollektivtilbudet; premissgiver for arealbruksutvikling
• 	Behov for næringsareal 	– herunder for verksted og lager
• 	sentrum skal styrkes med handel og service
• 	Kleppe 	– Øksnevadporten og Klepp stasjon 	– senterom	råder
Innspill fra 	workshop
• 	Vi har ryggen mot	 sør og ser mot nord
• 	Viktig at traseen demper trafikken 	– Jærlinja viktig
• 	Næringslivet retter seg internasjonalt
• 	Produksjon av ferskvarer krever effektive transportårer 	– må raskt ut på markedet
• 	Vi forventer etablering av lager og logistikk med ytre trase
• 	Verken Lyefjell eller Blåfjell påvirker Klepp 	– det blir utbygging der men det påvirker
ikke Klepp
• 	Vi trenger påko	bling ved Kvernaland 	– Påkopling 505 viktig
• 	Vi har ingen effekt av ny veg 	– vi s	kal nordover 	– ikke til Moi
• 	God tilgang på grus og billig betong I regionen 	– enkelt å bygge	 0	500	1000	1500	2000	2500	3000	3500
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	61

• 	Rekreasjonsområder langs strendene
• 	Vi kjører 504 når vi skal til Lyngdal
• 	En viss tilflytting av håndverkere fra Øst	-Europa
• 	Blir det for få avkjøringer blir Klepp	 uinteressant som boligmarked
• 	Bolig	utbygging I østre del 	– nær ytre trase 	– med påkjøring der får man etterspørsel
etter boliger.
• 	Kryss vil helt sikkert bidra til industri, veiservice og storhandel 	– det er areal ved
kryssene
• 	Ikke mye å hente på ny veg 	– størst effekt for Eigersund 	– effekten avtar desto
nærmere du kommer Klepp.
Oppsummering I SWOT
Beliggenheten tett opp til Sola	, Sandnes	 og Stavanger er et strategisk fortrinn for Klepp. Stor	t
arbeidsmarked i nabokommunene 	kombinert med bostedsattraktivitet	 og gode transport	-
muligheter 	gir et fortrinn i boligmarkedet.
Som boligmarked har Klepp knappe arealressurser pga	. jordbruksareal og en betydelig nærings	-
virksomhet. Men sterk befolkningsvekst vil presset på 	arealene	 øke ytterligere. 	 Kleppe sentrum
er 	omringet av jordbruksareal med få rekreasjonsmuligheter	, det er også begrenset tilgang på
friarealer nær tettstedene. Fortetting og transformasjon fra arealkrevende næring til bolig og
kontor/arbeidsintensiv næringsvirksomhet gir likevel muligheter for 	en	 mer urban 	utvikl	ing av
Kleppe.
Klepp 	har et sterkt næringsliv	, nærheten til Stavanger, Sola og Sandnes har stor betydning for
dette	. Kommunen	 har vært mottaker av næringsliv som søker lokalisering i Stavangers randsone
og kommunen har en betydelig andel 	flyttbar produksjon.
Høy	 andel flyttbar produksjon kan	 være en svakhet for en kommune fordi det er stor fare for
utfl	ytting når arealprisene øker. F	or Klepp kan 	en slik utvikling	 også 	åpne nye muligheter for	 en
høyere utnyttelse av arealene som det flyttes fra.
Klepp har Klepp sentrum med handelstilbud og offentlig virksomhet, men Bryne i Time er
handelssenteret og Klepp er sånn sett underlagt Stavanger, Sandnes og Bryne i senter	-
strukturen. Styrken til Klep	p er et tydelig definert sentrum med kompakt og urban struktur.
Kommunen har få 	og definerte lokalsentre.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
62	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.5 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Klepp.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv
arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur
Offentlig virksomhet
Styrker	 2016	 	Beliggenheten tett opp til
Sola og Stavanger er et
strategisk fortrinn for
Klepp. Stor tilgang til
arbeidsmarked i
nabokommunene gir et
fortrinn i 	boligmarkedet.
Sterkt n	æringslivet	, h	ar
vært mottaker av
bedrifter	 som søker
lokalisering i Stavangers
randsone	. Høy 	andel
flyttbar produksjon	, sterk
innenfor ressursbasert
produksjon	. Nærhet til
Sola og Stavanger.
Tydelig definert sentrum
(Kleppe)	 med kompakt og
urban struktur. Få og
definerte lokalsentre.
Svakheter
2016
Knappe arealressurser pga
jordbruksareal og en bety	-
delig nærings	-virksomhet.
Begrenset tilgang til
friareal. Kleppe sentrum er
omringet av jordbruksareal
med få
rekreasjonsmuligh	eter
Høy andel flyttbar produk	-
sjon 	gir	 stor fare for utflyt	-
ting når arealprisene øker.
Knapphe	t på areal gir
høye arealpriser	.
Kleppe er en del av sen	-
terstrukturen der Bryne,
Stavanger og Sandnes har
sterk posisjon. Klepp	e er
lokalsenter for egne
innby	ggere.
Veksten ut	fordrer kapasi	-
tet	en innenfor 	infrastruk	-
tur	 og offentlige tjenester
Muligheter
2030
Potensial til	 å bygge boliger
tett og urbant med høy
bostedsattrak	tivitet.
Utflytting av flyttbar prod	-
uksjon 	kan frigjøre areal for
boliger og mer 	areal	inten	-
sive arbeidsplasser/kom	-
petanse	-arbeidsplasser.
Potensial for boligutvikling
også 	i lokalsentrene.
Utvikling av et mer kunn	-
skapsbasert nær	ings	liv
dersom/	når 	flyttbar
produksjon flytter fra
Klepp og lokaliseres	 ved
hovedinnfartsårene (FV 44
og E39).
Utvikle Kleppe sentrum
gjennom fortetting,
arbeids	plasser og boliger.
Utfordringer
2030
Manglende evne til å
utnytte knappe areal	-
ressurser
Usikkerhet til utflytting av
flyttbar produksjon	. Kon	-
flik	ter mellom landbruk,
bolig, arealkrevende 	nær	-
ings	liv og sterk befolk	-
nings	vekst.
Kleppe har ingen
utfordringer knyttet til
senterstruktur. Klepp
fungerer som lokalsenter
– kommunesenter for
egen kommune og inngår
for øvrig i regionens
senterstruktur.

Midtre/Ytre korridor påvirker Klepp mest
Utbyggingen av E39 reduserer reisetiden mellom Klepp og Lyngdal/Kristiansand med 48 	– 50
minutter. Reduksjonen er størst dersom Midtre korridor velges, men forskjellene i forhold til
øvrige korridorer er marginale. Felles for de tre korridorene er at uly	kkesrisikoen vil gå ned og
at trafikkavviklingen vil bli mer stabil.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	63

Ingen av traséene går gjennom Klepp kommune. For reiser mellom Klepp og nabokommunene
på Jæren gir utbyggingen derfor ingen reduksjoner i reisetid. Ytre/Midtre korridor avlaster 	fv.
44 i større grad i rushtid og kan dermed bidra til noe bedre framkommelighet ved arbeidsreiser
til/fra Klepp.
For reiser mellom Klepp og Egersund gir Ytre korridor klart størst reduksjoner i reisetid, fra 1:02
i Referansealternativet	 til 0:50 med Ytre korri	dor	1. Med Midtre korridor beregnes reisetiden til
0:54, med indre korridor til 0:59.
Midtre/Ytre korridor innebærer at det etableres nytt kryss ved Lyefjell (	fv. 	506) i Time kommune,
ca. 12 km fra Kleppe. Krysset ligger i et område som i dag er regulert 	som Landbruks	- Natur	- og
Friluftsområde (LNF), men som vil kunne bli et attraktivt område for utvikling av ulike typer
næringsvirksomhet dersom krysset bygges.
Nyetableringer i dette området avhenger av om	regu	lering, men kan avlaste presset på
landbr	uksarealene i Klepp. På den annen side vil etableringer i et område med få bosatte og
langt fra de viktigste kollektivårene føre til økt biltrafikk på lokalveinettet i Klepp og Time
kommuner.
Oppsummert:
• 	For arbeidspendling til/fra Klepp framstår Ytre/Mi	dtre korridor som best (avlasting av
fv. 44). Det er også Ytre Korridor som gir de største reduksjonene for lange reiser.
• 	Ytre	/Midtre korridor	 kan gi økt etterspørsel etter boliger i østre del av kommunen
• 	Ytre	/Midtre korridor	 kan gi nytt areal for lager,	 logistikk og service i kryssene

1 Reisetidene som oppgis er gjennomsnittlige reisetider med personbil mellom ulike deler	 av de to
kommunene, basert på reisemønster fra trafikkberegningsmodellen. Det vil kunne være betydelige
variasjoner rundt gjennomsnittstallene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
64	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.6 Konsekvenser av tiltak	, Klepp
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Beskjedne
konsekvenser
Etterspørselen etter boliger forventes å øke og
dermed økt utbygging og fortetting i Kleppe
Lokalsentrene påvirkes gjennom økt etter	-
spørsel etter boliger nær nye kryss.
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Alle korridorer gir
reduserte transport	-
kostnader. Sterkere
konkurranse om
etableringer fra
Gjesdal og Bjerkreim
Korridor	en berører industriområdene utenfor
Kleppe direkte 	– og vil gjøre områdene mer
attraktive 	– øke prisene 	– og det kan forventes
at den flyttbare produksjonen kan trekke ut av
området og erstattes med bedrifter med
høyere betalingsvillighet	.

Senterstruktur, offentlig
virksomhet

Ingen av korridoralternativene påvirker overordnet senterstruktur.
 	Lokalsentrene påvirkes gjennom økt etter	-
spørsel etter boliger nær kryss ved 	Lyefjell
Sekundære
arealbruksendringer
Økt press på landbruksarealene som følge av økte etterspørsel etter
bolig	- og næringsareal.
 	Forsterket press på områder nærmest nytt
kryss (Lyefjell), noe redusert press i øvrige
deler av kommunen

3.5	 Time 	– desentralt senter
Befolkning og 	boligmarked
Time har som alle kommunene rundt Stavanger hatt en betydelig befolkningsvekst de senere år.
Times vekst på 3 prosent fra 2014 til 2015 er blant de høyeste i landet. Det kan forventes noe
lavere vekst 	i årene fra	mover, 	selv om framskrivninger for planperioden viser fortsatt vekst.
Time kommune har en ung befolkning	, om enn ikke like ung som Gjesdal, Sandnes og Klepp. I
underkant av 30 prosent av befolkningen er over 50 år.
Bostedsattraktiviteten er høy med et at	traktivt senter med et godt handelstilbud og attraktive
byrom samt god tilgjengelighet med togstasjon i sentrum.
Arealdelen av kommuneplanen for perioden 2011	-2022 vurderer at det er nok utbyggingsareal
til å dekke nye bolig	-, nærings	-, handels og offentl	ige formål fram til cirka 2020.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	65

Figur 	3.12	 Befolkningssammensetning i Time 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Planer for f	remtidig boligbygging
Bryne, Kvernaland og Lye skal ha et variert botilbud med eneboliger, rekkehus og lavblokker. På
Bryne legges det til rette for å bygge høyere og byggeaktiviteten i Bryne er høy.
Arealdelen av kommuneplanen for perioden 2011	-2022 vurderer at det er nok utb	yggingsareal
til å dekke nye bolig	-, nærings	-, handels og offentlige formål fram til cirka 2020. Inkludert
«Bybåndet Sør» regner man med at kommunen får et gjennomsnittlig årlig potensial på opp mot
280 boenheter per år for perioden 2014	-2034. 	 1500	1000	500	0	500	1000
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
66	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.13	 Utpendling fra (venstre figur) og innpendling til Time som andel av totalt antall
sysselsatte i kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Det er nærmere 10	 000 sysselsatte bosatt i Time kommune mens noe 	under 8	 000 har sitt arbeid
i kommunen.	 Time er sterkt integrert i det felles bolig	- og arbeidsmarkedet på Nord	-Jæren, over
6 000 bosatte i kommunen arbeider i andre kommuner. Samtidig er det over 4	 000 som pendler
inn. Av 	Figur 	3.13	 går det fram at utpendlingen særlig går nordover til Sandnes, Klepp og
Stavanger. Fra Klepp er det også stor pendling, men 	– som figuren viser 	– er det også mange
bosatte i Hå som arbe	ider i Time.
Næringsliv og arbeidsmarked
Det er 800 bedrifter i Time kommune. Landbruk er en viktig næring i kommunen	, men utgjør
kun 10 prosent av sysselsettingen. Landbruksnæringen investerer og satser på matproduksjon
også i fremtiden. Landbruksnæringen er utgangspunkt for etablering av fremtidsrettet
teknologimiljøer med høy kompetanse på mange felt.
Kommunen arbeide	r i sin planstrategi for å legge til rette for bygg med høy arbeidsplass	- og/eller
besøksintensitet med høy arealutnyttelse nær Bryne stasjon. Og det satses primært på
kompetansearbeidsplasser. Statistikken viser vekst kun i offentlig sektor, men en tydeli	g
nedgang i flyttbar produksjon.
Time har som Klepp den høyeste andelen sysselsatte innen landbruk (336). Deretter følger
varehandel (242), eiendom og teknisk tjenesteyting.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	67

Figur 	3.14	 Antall s	ysselsatte ette	r arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 2015.	 Time.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Senterstruktur
Bryne fungerer som handelssenter og kultursenter for Jærkommunene. Bykjernen har tydelige
urban struktur og er	 preget av handel, tjenesteyting, arbeidsplasser og 	aktivitet. Den
videregående skolen ligger i sentrums randsone og er regionens læringssenter.
Regionsenteret Bryne er et viktig knutepunkt på Jæren. Reisetiden til og fra Stavanger sentrum
og Stavanger lufthavn er under 30 minutter. Tog	tilbudet	 på Jærbanen 	mellom Bryne og
Stavanger, og busstilbud og sykkelnett inn mot Bryne stasjon er viktige for å kunne vri
reisemønster fra bil til bane.
Kommunens planstrategi er at tettstedene skal utvikles og bygges ut, under forutsetning av at
dyrket og dyrkbar jord ska	l tas vare på. Kommunen vil fortsette med fortetting i tettstedene, og
gjeldende jordverngrense ligger fast.
Kommunens 	planer og innspill	 fra workshops

Kommuneplan og planstrategi
• 	Kommunen vil være en produktiv bolig	- og arbeidsmarkedsregion på Jæren
• 	Utvikle Bryne som by og kultursenter, høyhusstrategi
• 	Strategi for kompetansebedrifter 	– ikke produksjonsbedri	fter
• 	Nye rammebetingelser for næringslivet krever utvikling av variert næringsliv.
• 	Spesiell fokus på Bryne stasjon som utviklingsområde for 	næringsliv.
• 	Styrke lokalt kollektivtilbud, satse på gang/sykkel
Innspill fra 	workshop
• 	Arbeide aktivt for høyhusstrategien
• 	Arbeide aktivt for utvikling av arbeidsplasser 	– fra produksjon til kompetanse
• 	Målet er 70 000 innbyggere
• 	Ny ytre 	Korridor	 gir oss ti	lgang til ny arbeidskraft så vi kan nå målene våre	 0	500	1000	1500	2000	2500
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
68	 	 	Vista Analyse
• 	Lyefjell	-krysset 10 km fra Bryne
• 	Vi trenger 4	-felts på Jæren
• 	Time bruker 505 og 504 til E39.
• 	Bryne skal fylles opp til randen 	– høyhus og tetthet
• 	Lyefjell viktig LNF	-område og høy attraktivitet for bosted	sattraktivitet 	– med ny trase
forringes kvaliteten. Teknologer er glad I natur 	– viktig med friluftsområder
• 	Uansett vil Ny E39 bidra til vekst langs ny trase 	– Må tilrettelegge utviklingsområder I
heiene. Gavepakke for Lyefjell.
• 	Kommunen ønsker å styrke ko	llektivsatsingen mellom sentrum og tettstedene, og flere
matebusser som knytter boligområdene på Bryne til kollektivknutepunkt. Man ønsker
å bygge nye gang	- og sykkelveinett i og mellom tettstedene, og videreutvikle
eksisterende gang	- og sykkelveinett tilp	asset nåværende og fremtidige behov.
Oppsummering I SWOT
Time kommune har et attraktivt senter for kommunene på Jæren (Bryne) samtidig som
avstanden til Stavanger/Sandnes/Sola er relativt kort. Kommunen har også et sterkt næringsliv
med en stor andel kunn	skapsarbeidsplasser og høy bostedsattraktivitet.	 Arealknapphet gir
press på landbruks	- og naturressursene i kommunen.
Sterkere fortetting og transformasjon gir muligheter for fortsatt vekst i tallet på bosatte og
kunnskapsarbeidsplasser samtidig som Bryne	s urbane kvaliteter utvikles videre. Utfordringer i
årene framover er knyttet til omstillinger i (særlig den oljerelaterte delen av) næringslivet, sikre
nok boliger til de som ønsker å bo i kommunen og å unngå arealspredning østover og opp i
heiene.
Tabel	l 3.7 	Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Time.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv
arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur Offentlig
virksomhet
Styrker 2016	 	Sterk urban	 struk	tur i
Bryne, attraktivt by	sen	-
trum med grøntstrukturer
og tradisjonell trehus	-
bebyggelse i hoved	gata.
Et betydelig næringsliv
med en stor andel
kunnskapsarbeidsplasser.

Bryne er et att	rak	tivt
senter for kommun	ene på
Jæren; handel, bo	liger og
næring i sentrum 	– i
tillegg til togstasjon.
Svakheter
2016
Presset på boligmarkedet
er en stor utfordring for
kommunen. 	Areal	knapp	-
het gir press på land	-
bruks	- og naturressurser	.
Omstillingsutfordringer
etter oljeperioden

Konkurransen mot
Kvadrat og 	Ålgård	.
Vekst gir press på offent	-
lig tjenestetilbud
Muligheter
2030
Mulighetene ligger i
sterkere fortetting i
Bryne.
Mulighetene ligger i økt
andel kunnskapsarbeids	-
plasser i Bryne sentrum
(stasjonsnært).
Bryne har 	kvaliteter til å
kunne bli en frem	tidens
by med urban kvalitet,
tett	het og jernbane	-
stasjon i sentrum.
Utfordringer
2030
Økt press på bolig	ut-
bygging er en utfordring.
Omstillingsutfordringer
etter oljeperio	den

Areal	spred	ning i områd	-
ene øst	over 	og opp i
he	iene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	69

Ytre/midtre korridor klart best for	 Time
Ytre og Midtre korridor går gjennom Time	 kommune, med kryss planlagt ved fv506 for avkjøring
mot Bryne (og Klepp) og ved fv504 for avkjøring mot 	Varhaug	 i Hå kommune	. Indre korridor går
i sin hel	het utenom kommunen. Time berøres derfor i stor grad av korridorvalg for utbyggingen
av E39, men forskjellene i reisetidsreduksjoner mellom de ulike korridorene er ikke store. Det
er økt attraktivitet for arealer rundt Bryne og Varhaug og bedre framkomme	lighet til/fra Nord
Jæren i rush som utgjør de viktigste forskjellene mellom korridorene.
Mellom Time og Kristiansand/Lyngdal reduseres reisetiden med 46	-52 minutter, med størst
reduksjon for Ytre/Midtre korridor og minst reduksjon for indre korridor. Mel	lom Time og
Egersund reduseres reisetiden fra 0:58 i 	Referansealternativet	 til 0:43 med Ytre korridor og 0:47
med Midtre korridor. På denne relasjonen oppnås det dermed reisetider som mange vil
oppfatte som akseptable ved daglige arbeidsreiser.
De nye kry	ssene ved Bryne (Lyefjell) og Varhaug (Litlamoset) ligger begge i områder som i dag
er regulert som LNF	-områder. Bedre tilgjengelighet vil gjøre områdene nær kryssene mer
attraktive for utvikling av nye bolig	- og næringsområder. En slik utvikling 	kan inn	ebære både
fordeler og ulemper for kommunen. Fordelene er knyttet til at nye boliger / næringsvirksomhet
kan etableres med lavere kostnader, ulempene er knyttet til arealforbruk, transportløsninger og
til at mulighetene for utvikling av Bryne som tettsted	 svekkes.
Oppsummert: For Time kommune er Ytre	/Midtre	 korridor klart best:
1. størst reisetidsreduksjon for lange reiser
2. økt attraktivitet for arealer rundt nye motorveikryss
3. mer integrert arbeidsmarked (kortere reisetid mot øst, mindre køer mot Nord	-Jæren)
4. fortetting i Bryne sentrum gjennom økt etterspørsel etter areal for bolig, næring og
tjenesteyting
5. Kan skape tilgang på flere arbeidstakere som kan bidra til målet om å utvikle
kunnskapsarbeidsplasser i Bryne.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
70	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.8 Konsekvenser av tiltak. Time.
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Som i dag	 	Mindre trafikk på FV 44 kan gi mindre køer for
pendlere	 og dermed bidra til økt bosteds	-
attraktivitet	.
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Bedre transport
styrker næringslivet
Næringslivet vil kunne styrkes gjennom bedre
tilgjengelighet til markedene.
Det kan også gi vekst i kunnskapsbedrifter som
følge a	v mer sentral beliggenhet.
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Som i dag	 	Forventes som i dag. Bryne fortsetter å være
senter på Jæren.
Sekundære
arealbruksendringer
Som i dag	 	Økt arealpress i en kommune med sterke areal	-
begrensninger knyttet til 	rekreasjonsområder og
landbruksareal
Utvikling ved nye kryss kan spre virksomhet	 og
legge press på LNF	-arealer	, men samtidig øke
muligheter for næringsutvikling
3.6	 Hå 	- grøn	n klynge
Befolkning og boligmarked
Befolkningsveksten er stor også i Hå og det til 	tross for at det er store begrensninger i tilgang på
areal. Den var på 2,5 prosent fra 2014 til 2015. Utbygging av boliger sør i kommunen, der
heiland	skapet begynner har gitt en stor utbygging av eneboliger med havutsikt og stor
bostedsattraktivitet.
Fig	ur 	3.15	 Befolkningssammensetning i Hå 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB	 1000	500	0	500	1000
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	71

Aldersstrukturen viser en befolkning med en lavere andel innbyggere over 50 år enn snittet for
landet, men eldre	 enn Time og Klepp. Det forventes en vekst i alle aldersgrupper, men en
sterkere vekst blant eldre enn yngre fram mot 2030.
Sammenliknet med kommunene lengre nord på Jæren (Klepp og Time), arbeider en større del
av de bosatte innenfor egen kommune. Som d	isse kommunene har også 	Hå 	netto 	utpend	ling
(nær 10	 000 arbeidstagere bosatt i kommunen, nær 8	 000 arbeidsplasser i kommunen gir en
netto utpendling på ca. 2	 000 arbeidstagere). 	 Av Figur 	3.16	 går det fram at utpendlingen går
nordover	, mest 	mot Time, 	men også mot 	Klepp, Sola, Sandnes og Stavanger. Innpendlingen
kommer primært fra Time og Sandnes.
Figur 	3.16	 Utpendling 	fra (venstre figur) og innpendling til Hå som andel av totalt antall sysselsatte i
kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Næringsliv og arbeidsmarked
Størst innen landbruk er Hå med sine 604 sysselsatte innen næringen. 3	-400 arbeidsplasser er
knyttet til videreforedling av landbruksprodukter. Bedrifter innen eiendom, bygg og anlegg og
varehandel står sterkt også i Hå.
Hå har store arbeidsplasser i land	bruksklyngen på Kviam	arka der en lang rekke matvare	-
produsenter er samlokalisert. Den Stolte Hane er den største av dem med 260 ansatte.
Lansbrukstjenester har 130 ansatte og transportbedriften Risa, som har hovedkontor her, har
440 ansatte selv om de arbe	ider over hele regionen. Tine og Nortura har også anlegg i området.
Bygg	- og anleggsbedriften Risa, som har hovedkontor på Nærbø, har totalt ca. 450 ansatte, med
virksomhet konsentrert til Sunnhordaland, Rogaland og Agder	-fylkene.
Samlet genererer virksomh	etene på Kviam	arka betydelige mengder transport. Det kjører flere
titalls tusen trailere ut fra Kviam	arka i året.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
72	 	 	Vista Analyse
Veksten 	i sysselsetting 	har vært størst innen
flyttbar produksjon og offentlig forvaltning, men
det har også vært en positiv vekst innen
ko	mpetanse	arbeids	plasser og varehandel.
Offentlig sektor vokser som følge av befolknings	-
vekst.
Hå har lange landbrukstradisjoner og har utviklet
landbruket som en innovativ næring med et stort
antall foredlingsbedrifter innen matvare	produk	-
sjon.
Det er 	480 hytter i Hå kommune og det pågår en
relativt offensiv hytteutbygging sør i kommunen.
89 nye hytter ble bygget mellom 2008 og 2015.
Blant de nye hyttene som bygges	, finner vi
hyttefelt i heiområder med tur	- og rekreasjons	-
områder i heiene og en flott sj	øutsikt.

Figur 	3.17	 Antall sysselsatte 	etter arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 	2015. Hå.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Senterstruktur
Hås posisjon i senterstrukturen er å være kommunesenter for egen befolkning og sånn sett ligge
i tredje nivå i senterstrukturen der Stavanger ligger øverst, Bryne som regionsenter og Hå som
kommunesenter. Det er kort vei til Bryne og Sandnes/Stavanger. Hå 	forventes ikke å ta noen
annen eller ny posisjon i senterstrukturen i årene som kommer.
Kommunens 	planer og innspill	 fra workshop
Kommuneplan og strategier
• 	Ta del i regionens vekst, men med hensyn til jordvern, biologisk mangfold og
kulturlandskap	 0	500	1000	1500	2000	2500	3000
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	73

• 	Fortett	ing, transformasjon og høy arealutnyttelse. 	Konsentrere	 boligutbygging til
stasjonsbyene og Stokkalandsmarka
• 	Pendling nordover 	– primært langs Jærbanen. Strategi for bruk av bane for pendlerne.
• 	Legge til rette for flere arbeidsplasser i takt med økende bef	olkning. Arbeids	-
kraftintensiv virksomhet i tettstedene nord i kommunen, arealkrevende virksomhet i
sør.
Innspill fra work	shop
• 	FV 	44 er viktigere enn E39
• 	Ytre 	Korridor	 treffe	r Hå der det er få folk 	– helt i	 utkanten arealmessig
• 	2 timer er akseptabel 	reiseavstand for hytteturister 	– det er innen denne grensen vi
må tilrettelegge fritidseiendommer
• 	Forventer vekst innen bygg og anlegg
• 	Tine bruker E39 mye
• 	Vi forventer boligutbygging I årene som kommer. Med ny vei forventes økt innflytting
• 	Vi trenger ny 	vei for 	å være konkurransedyktige fram i	 tid. Mye kø.
Oppsummering I SWOT
Hå har en sterk næringsklynge innen grønn økonomi med videreforedling av lokalt produsert
mat.	 Mye av maten som produseres fraktes til Østlandet og Vestlandet. I tillegg til konkurranse
fra andre leverandører er derfor varierende veikvalitet en utfordring for Hå. Dette gjelder både
E39 og tilførselsveiene til E39 (fv44).
I tillegg til et sterkt,	 lokalt, arbeidsmarked, 	er det betydelig utveksling av arbiedskraft mot
Egersund og nabokommunene på Jæren. Avstanden er også kort til 	Stavanger/Sandnes/Sola og
arbeidsplassene der. Kommunen har derfor god tilgang på arbeidsplasser og høy bosteds	-
attrakt	ivitet.
Det er begrenset tilgang på arealer for boligutbygging rundt tettstedene i kommunen.
Mulighetene for framtidig vekst ligger derfor i fortetting av tettstedene Nærbø, Varhaug og
Vigrestad og 	– gjennom boligområder i heiene (Stokkalandsmarka).

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
74	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.9 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Hå.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur Offentlig
virksomhet
Styrker 2016	 	Noe 	boligutbygging i
sørlige deler av
kommunen.
Togforbindelse til
arbeids	markedet i Nord	-
Jæren. Høy andel
arbeidsreiser til Nord	-
Jæren.
Sterk næringsklynge innen
grønn økonomi med
videreforedling av mat er
samlokalisert i kommunen.
Kort vei fra produsent til
videreforedlingsenheter.
Tilhørende Time og
Stavanger	-Sandnes i
senterstruktur.
Svakheter
2016
Begrenset potensial for
boligutbygging pga
landsbruksarealer.
Store avstander til mark	ed	-
ene, varierende veikvalitet.

Muligheter
2030
Bedre 	togforbindelse vil
kunne styrke
kommunens
bostedsattraktivitet.
Et sterkt matklynge er
fremtids	rettet og viktig for
Hå mot 2030.

Utfordringer
2030
Togforbindelse til
arbeidsmarkedet i Nord	-
Jæren er en flaskehals.
Utbedringer nødvendig.
Begrenset areal 	for
boligutbygging.
Utfordringene knytter seg
til tilgjengelighet til
markedene.
Ingen utfordringer. Dagens
senterstruktur forventes å
opprettholdes.

Kon	sekvenser for Hå kommune
Ytre og Midtre korridor går gjennom indre deler av kommunen, men nærmeste kryss vil ligge
ved 	fv504 i Time kommune. Midtre og Ytre korridor gir derfor større reduksjoner i reisetid
sammenliknet med Indre korridor på alle relasjoner til/fra Hå. Midtre kor	ridor gir marginalt
større reisetidsreduksjoner mot øst sammenliknet med Ytre korridor, mot vest er det ingen
forskjell.
Til/fra Sandnes og Stavanger reduseres reisetiden med 2	-3 minutter dersom E39 bygges ut	 etter
Ytre eller Midtre korridor, viktigere er 	det at	 rv44 avlastes i rushtid. Mot øst oppnås også
reisetidsreduksjoner på 1	-2 minutter til/fra Egersund, det er ikke store forskjeller mellom Midtre
og Ytre korridor, rv44 vil bestå som den viktigste veien mellom Hå og Egersund.
For lengre reiser mot Ly	ngdal og Kristiansand reduseres reisetiden med 43	-47 minutter,
reduksjonen er betydelig for alle korridoralternativ, men størst for Midtre korridor.
Ytre og Midtre korridor forutsetter etablering av nytt kryss mellom E39 og fv504 ca. 10 km fra
Varhaug. Kr	ysset vil ligge i et område hvor det i dag er lite aktivitet, men arealene rundt vil være
attraktive for ulike typer næringsutvikling.
Oppsummert: For Hå kommune er Ytre korridor best:
1. størst reisetidsreduksjon for lange reiser

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	75

2. økt attraktivitet for areal	 rundt nye motorveikryss	 (selv om selve krysset blir liggende i
Time)
3. mer integrert arbeidsmarked (kortere reisetid mot øst, mindre køer mot Nord	-Jæren)
4. kortere 	reisetid	 til Stavanger	-regionen 	gir bedre forhold 	 for besøksindustri og
hyttemarked
Tabell 	3.10	 Konsekvenser av tiltak. Hå.
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Som referanse	 	Potensial for boligutvikling og tilflytting

Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Reduserte
transportkostnader
Potensial for næringsutvikling rundt 	nytt kryss
ved Varhaug.
Større reduksjon i transportkostnader
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Som referanse	 	Liten påvirkning utover at kommunesenteret
fortettes og utvikler større tilbud av varer og
tjenester.
Sekundære
arealbruksendringer
Som referanse	 	Press på arealer i Hå nær nytt Varhaug	-kryss

3.7	 Eigersund 	– blå	 klynge
Befolkning og bosetting
Det er 15 000 	innbyggere i Eigersund. Kommunens befolkningsprognose avviker noe fra SSBs
prognose. I 2030 anslås det at folketallet skal være 18	 000 og i 2040 20	 000.
Eldrebølgen vil være en utfordring også for Eigersund, spesielt etter 2035	-2040 når antall eldre
over 8	0 år øker.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
76	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.18	 Befolkningssammensetning i Eigersund 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: 	 Vista Analyse	 / SSB
En stor andel av sysselsatte bosatt i Eigersund har også sitt arbeidssted innenfor kommune	n.
Per 2015 var det ca. 6	 600 arbeidsplasser i Eigersund. Av arbeidstagerne ved disse arbeids	-
plassene er ca. 5	 500 bosatt i kommunen og 1	 100 som pendler inn. Innpendling til kommunen
er hovedsakelig fra nabokommunene Sokndal, Bjerkreim og Hå.
Det er om	trent dobbelt så mange som pendler ut av Eigersund som det er som pendler inn	.
Pend	lingen er	 i stor grad rettet mot Stavanger, Sandnes og Sola. Jærbanen og Fv44 er viktige
trans	portårer for disse pendlerne.	 800	600	400	200	0	200	400	600	800
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	77

Figur 	3.19	 Utpendling fra (venstre figur) og innpendling til (høyre figur) Eigersund som andel av totalt
antall sysselsatte i kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Næring	sliv og arbeidsmarked
De sentrale delene av 	næringslivet i Eigersund kommune består av fiskerinæringen, nærings	-
middelindustri og bedriften Aker Solutions. Eigersund har en sentral plassering 	ved 	Nordsjøen
og en god naturlig havn som i hovedsak er isfri, uten tidevannsforskjeller og godt beskyttet m	ot
vær og vind, noe som gjør den attraktiv for mange formål og viktig for byens og kommunens
utvikling.
Eigersund har en stor industrisektor innen mekanisk industri, i tillegg til næringsmiddel	-
industrien. Mekanisk industri omfatter Aker Solution og flere 	mindre mekaniske verksteder.
Næringsmiddelindustrien spenner fra gårdsproduksjon til Nortura Egersund som er et stort
storfeslakteri. Eigersund har også e	n viktig klynge	 innen maritim h	øyteknologi	.
Kommunen ønsker det de kaller en balansert vekst, det vil	 si at veksten i befolkning skal følges
av vekst i antall arbeidsplasser i kommunen. Med befolkningstallene som er lagt til grunn i
forventet befolkningsvekst, trengs da ca. 1000 nye arbeidsplasser innen 2030 og ytterligere 500
innen 2040. Dersom man legge	r til grunn et alternativ med høy befolkningsvekst (1,5 prosent)
trengs 1600 nye arbeidsplasser før 2030 og 2600 før 2040, for å holde samme balanse i andel
sysselsatte i egen kommune.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
78	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.20	 Antall sysse	lsatte 	etter arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 	2015. Eigersund.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Senterstruktur
Eigersund er regionsenter i Dalane. 	Sentrum i Egersund trekker besøkende fra nabo	-
kommunene, i tillegg bidrar turistnæringen til å trekke handel 	og aktivitet til byen. Handels	-
sentra langs E39 	– særlig i Lyngdal 	- konkurrerer med Egersund om kunder fra Sokndal, Lund og
Bjerkreim.
Kommunens planer og innspill fra workshops

 	God infrastruktur	, med vekt på kollektive transportløsninger	, med sikte på
regionforstørring, felles bo	- og arbeidsmarkeder og større muligheter for vekst.
 	Viktig med	 gode kommunikasjoner nordover, som gjør det mulig å bo i Eigersund og
arbeid i Sandnes	- og Stavanger.	 Nye boligområder skal støtte opp om Jærbanen.
 	Tilstrekkelig 	med boligområder i kommunen	, klar dreining mot bygging av tomanns	-
boliger/tett småhusbebyggelse og leiligheter.
 	Kombinert med videre satsing på aktiviteter knyttet til havna, vil ny næringsvirksomhet
i tilknytning til E39	-traséene og langs 	Fv44	 måtte vurd	eres.
 	Utvikling av Egersund sentrum gjennom sentrumsplanen	, styrke Eigersund som motor i
regionen.
 	Nye kjøpesentre skal 	ikke 	legges utenfor byens sentrum	.
 	kulturliv og handel er viktige rammer for et sterkt og livskraftig sentrumsområde.
 	Utbyggingsmønster med en tettstedsstruktur 	(Helleland og Hellevik	) som kan
opprettholde bosetting og tjenestetilbud.
Oppsummering i SWOT
Egersund er en kompakt by, med korte avstander mellom bolig og arbeid. Byen har høy
bostedsattraktivitet (urbant, 	sjønært, lave bokostnader). Avstanden til de store arbeids	marked	-
ene på Nord	-Jæren er lang. Dette begrenser omfanget av utpendling. Jærbanen og fv44 er
viktigste transportårer for de som pendler ut.	 0	500	1000	1500	2000	2500
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2009	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	79

Gjennom fortetting og transformering av sjønære og se	ntrumsnære næringsområder er det
gode muligheter til
Kommunen har sterke marine og teknologiske kompetansemiljøer og er sårbar i forhold til
utviklingen i disse 	bedriftenes markeder.	 Utviklingen innenfor disse kompetansemiljøene vil ha
stor betydning for	 kommunen i årene framover. Det er potensial for vekst innenfor blå (marin)
økonomi, for teknologimiljøene vil det være en kontinuerlig utfordring å omstille / tilpasse
tilbudet av produkter og tjenester.
Egersund er regionsenter for Dalane 	– og er den k	lart største kommunen i regionen. 	Kom	-
munens posisjon som handelssenter for regionen er noe svekket i de senere år som følge av
sterk	ere konkurranse fra bl.a Time, Ålgård og Sandnes. Samtidig har byen kvaliteter som trekker
tilreisende fra et større oml	and enn Dalane.	 	For å trekke flere besøkende til byen er
videreutvikling av 	et 	attraktivt og kompakt sentrum ved sundet	 (småskala trehus	bebyggelse) og
tilrettelegging for 	aktiviteter og opplevelser	 sentrale 	virk	emidler.
Tabell 	3.11	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Eigersund.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur Offentlig
virksomhet
Styrker 2016	 	Attraktiv belig	gen	het
(urbant,	 sjø	nært), lave
kost	nader
Marine og teknologiske
kompetansemiljøer
Regionsenter for Dalane
Svakheter 2016	 	Langt til store
arbeidsmarked	e
Usikker markeds	utvikling,
særlig for oljerelatert
industri.
Kundegrunnlaget svekkes
pga. økt handelstilbud i
Time, 	Ålgård og Sandnes
Muligheter
2030
Flytende overgang mellom
primær	- og
sekundærbolig/hytte
Potensial innenfor blå
økonomi, utvikle
teknologimiljøet
Attraktivt og kompakt
sentrum ved sundet. Vekt
på aktiviteter og
opplevelser. Tilrettelegge
for ulike 	typer virksomhet
sentralt
Utfordringer
2030	 	Langt til store
arbeidsmarked begrenser
bolig	markedet
Manglende omstilling
innenfor
teknologibedriftene
Sterkere kon	kurranse fra
færre og større regionale
sentre.
Konsekvenser	 for	 Eigersund	 kommune
Sammenliknet med øvrige kommuner	, gir korridoralternativene større forskjeller i konsekvenser
for Egersund kommune. Det er store variasjoner i hvordan reisetidene påvirkes til/fra kom	mun	-
er innenfor Egersunds pendlingsomland, og kryssløsningene som er for	slått for de ulike korri	-
dorene vil også kunne få ulike konsekvenser for kommunen.
Gjennomgående er det Ytre korridor som gir de største reisetidsreduksjonene ved reiser til/fra
Egersund. 	Til/fra Sandnes reduseres reisetiden fra 64 til 50 minutter, til/fr	a Time reduseres

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
80	 	 	Vista Analyse
reisetiden fra 58 til 43 minutter og til/fra Flekkefjord reduseres reisetiden fra 71 til 55 minutter	1.
Det oppnås dermed betydelige reisetidsreduksjoner til/fra kommuner hvor det i dag er betydelig
arbeidspendling; Ytre korridor bidrar ti	l at Egersund i sterkere grad integreres i arbeidsmarkedet
på Jæren.
Forskjellene mellom korridorene er minst for lange reiser til/fra Stavanger og Kristiansand.
Reisetiden til/fra Kristiansand reduseres fra 2:31 i 	Referansealternativet	 til 2:02 med Ytre
korridor og 2:08 med Midtre/Indre korridor. Til/fra Stavanger reduseres reisetiden fra 1:18 i
Referansealternativet	 til 1:03 med Ytre korridor, 1	:07 med Midtre korridor og 1:10 med Indre
korridor.
Det er også store forskjeller mellom de	 tre korridorene når det gjelder avstand fra Egersund
(sentrum) til kryss på nye E39. Med Indre korridor vil det være 24 km fra Egersund til kryss ved
Vikeså, med Midtre korridor vil det være ca. 10 km fra Egersund til kryss ved Helleland, mens
Ytre korri	dor vil få kryssløsning ved Kjeland ca 6 km nord for sentrum.	 God tilgjengelighet gjør
at områdene rundt kryssene langs E39 vil være attraktive for etablering av ulike typer nærings	-
virksomhet.	 Dette kan være et gode for kommunen, men kan også innebære n	oen utfordringer
i form av konkurranse mot virksomheter lokalisert nær eller i sentrum.
Alle korridoralternativer gir betydelig forbedret tilgjengelighet til/fra Egersund, med Ytre
korridor 	som den beste løsningen. Med Indre korridor svekkes Egersunds kon	kurranseevne på
enkelte områder relativt til andre kommuner i regionen. (Negative) konsekvenser av dette
vurderes å være klart mindre enn de (positive) konsekvenser som følger av utbygging av ny E39,
uavhengig av korridoralternativ.
Tabell 	3.12	 Konsekvenser av tiltak. Egersund.
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Ingen større endringer	 	Noe større potensial for boligutvikling og
tilflytting
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Reduserte
transportkostnader
Reduserte
transportkostnader
Reduserte
transportkostnader
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
 	Økt etterspørsel etter arealer til bolig (og
næring)
Sekundære
arealbruksendringer
Ingen 	større endringer	 	Press på arealer ved
Hellelandkrysset,
muligheter for styrket
sentrum
Press på arealer ved
Egersundkrysset
(Kveland), muligheter
for styrket sentrum

1 Reisetidene som oppgis er gjennomsnittlige reisetider med personbil mellom ulike deler av de to
kommunene, b	asert på reisemønster fra trafikkberegningsmodellen. Det vil kunne være betydelige
variasjoner rundt gjennomsnittstallene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	81

3.8	 Bjerkreim 	– potensial for boligmarked og besøksindustri
Befolkning og bosetting
Bjerkreim	 kommune ligger i randsonen til vekst	-
områd	ene på Jæren og Stavangerregionen. 	Kom	-
mun	en har knapt 2.8	00 innbyggere	 (pr. 1.1.2016)	,
fordelt på et stort areal (650 km	2).
SSBs befolkningsfremskrivninger	 tilsier fortsatt vekst
i befolkningen	, opp t	il 3	 300 innbyggere i 2030	.
Kommunen	s egen prognose legger til grunn to
prosent vekst, litt lavere enn SSBs høyeste prognose.
Med denne veksten, vil kommunen ha ca. 4	 150
innbygger i 2040, en dobling av antall personer over
67 år og 1	 000 flere i arbeidsfør alder.
Konsekvensen av randsoneplasseringen er en sterk
vekst i befolkningen, særlig de siste årene fram til
siste kommuneplan. I planen uttrykkes det at det er
ønsket og villet med vekst, men at den er ujevn og
uforutsigbar, og det 	byr på noen utfordringer.
Utviklingen i kommunen henger også sterkt sammen
med hvordan utfordringer med utbygging og
utvikling på Jæren og i Stavangerregionen løses fremover.	 Kommunen har attraktive
boligområder med tilgang til store rekreasjonsområder.
Figur 	3.21	 Befolkningssammensetning i Bjerkreim 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Det er en betydelig utpend	ling fra Bjerkreim og relativt lite innpendling. Bjerkreim er et bolig	-
marked	 for en omkringliggende region. Over 40 prosent av arbeidsføre i alderen 20	-66 år
pendler ut av kommunen. Det er noe høyere enn gjennomsnittet for fylket (ca. 36 prosent
pendler ut av bostedskommunen i gjennomsnitt). 	 150	100	50	0	50	100	150
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
82	 	 	Vista Analyse
Den sentrale plasseringen gir mange jo	bbmuligheter internt i Dalane og nordover. Nærheten til
Stavangerområdet gjør at mange dagpendler nordover, størst utpendling er det likevel til
Eigersund.
Figur 	3.22	 Utpendling fra (venstre figur) og innpe	ndling til (høyre figur) Bjerkreim som andel av
totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Næringsliv 	og arbeidsmarked
Landbruk	 (sauehold)	 er en viktig næring 	kommunen er en av de	 største sauekommunen	e i
landet.	 Tallet på sysselsatte innenfor ressursbasert produksjon er likevel betydelig redusert i
de senere år.
Bjerkreim har store landbruksressurser og landbruket er viktig næring med over 220 personer
sysselsatte i primærnæringene.	 Bjerkreim er preget av virksomhet som kan flyttes dersom
rammebetingelsene for drift er bedre andre steder.
I Bjerkreim ligger Covent, en teknologibedrift med rundt 100 ansatte
Det har i de senere årene vokst fram flere bedrifter innenfor entreprenør	- og 	byggevirksomhet
og landbruksrelaterte tjenester. Bedriftene betjener markedet i Dalane, men også Nord	-Jæren
og Stavanger. Veksten etter arealbrukskategorier har vært innen handel og offentlig forvaltning.
Annen virksomhet er på vikende front.
Sentral plas	sering gir mange muligheter, men også noen utfordringer for kommunen. Tilgangen
til kvalifisert personell er ganske god, men det kan være en utfordring å konkurrere med det
høyere lønnsnivået i Stavangerområdet.
Kommunen har planer for utvikling av 	et større 	næringsareal 	ved	 Bue	, tett opp til 	E39.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	83

Figur 	3.23	 Antall sysselsatte etter arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 	2015. Bjerkreim.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Vindkraft og vannkraft
Det er gitt	 fle	re endelige konsesjoner for vindkraft i kommunen, vest for E39. Det gjelder
vindkraftanleggene Bjerkreim, Gravdal, Stigafjellet og Måkaknuten, til sammen 336 MW. I tillegg
er det søkt om bygging av vindkraftanlegg øst for E39.
Besøksindustri er under utvi	kling
Bjerkreim har rundt 800 fritidsboliger i blant annet Stavtjørn, som inngår som en mindre del av
snøbeltet med alpinsenter. Bjerkreim kommune inngår i Magma Geopark, som har planer for å
legge til rette for besøksindustri. Bjerkreimsvassdraget kan by 	på laksefiske, og det er
overnattingsmuligheter i hytter, og flere områder for hyttebygging. Kort avstand til
Stavangerregionen er et fortrinn.
Senterstruktur
Tettstedene i kommunen er Vikeså og Bjerkreim. E39 går gjennom begge tettstedene, men kun
en 	tredel av befolkningen bor i tettstedene	, mot 84 prosent som snitt i fylket. Bjerkreim har altså
en spredt boligstruktur.
Vikeså er sentrum for kultur, tjenesteutvikling, næring og andre sentrumsfunksjoner. Bjerkreim
er det gamle sentrum med skole og kirke	 like ved Bjerkreimselva. Et aktivt landbruk gir, sammen
med elva, noen føringer og begrensinger for utvidelser her.
Komm	unens planer og innspill fra wor	kshops
Kommuneplanens handlingsdel
• 	Ta del i den regionale veksten
• 	Ha fokus på god sentrumsutvikling og 	levende bygder
• 	Framstå som aktiv jordbrukskommune og ta vare på matjorda
• 	Framstå næringsvennlig og løsningsorienter og etableringsvennlig
• 	Legge til rette for næringsareal nær E39 som tilpasses ulike bedrifter
• 	Legge til rette for areal tilpasset håndverksbe	drifter med marked i Stavangerregionen
og Jæren
• 	Drift	- og støttefunksjoner til vindkraftverk	 0	100	200	300	400	500
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
84	 	 	Vista Analyse
• 	Fortetting i sentrum med handel, kontor og bolig
• 	Utvikle varierte og attraktive boliger
• 	Ønske om å balansere befolkningsveksten
Innspill fra 	workshop
• 	Potensial for	 utvikling av turisme og opplevelsestilbud	 knyttet til natur (ski, fjell,
laksefiske, geopark)
• 	Landbruk viktig satsingsområde
• 	Utvikling av allsidig næringsliv til tross for begrenset hjemmemarked
• 	Kan utvikle knutepunkt med ny E39
• 	Innpendling av kompetanse 	er avgjørende for næring og tjenesteyting
• 	Utfordringer for landbruket dersom arealene splittes opp
• 	Kan utvikle kryss både ved Bue og Vikeså
• 	Ny veg kan skape grunnlag for vekst i Vikeså sentrum
Oppsummering i SWOT
Kommunen har 	betydelig 	utbyggingsmuligheter i områder med bostedsattraktivitet	.
Svak infrastruktur og svak senterstruktur
Tabell 	3.13	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Bjerkreim.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur Offentlig
virksomhet
Styrker 2016	 	Høy bostedsattraktivitet	 	Kort avstand til et stort
arbeidsmarked

Svakheter 2016	 	Svak befolkningsvekst og
et todelt senter som
skaper dårlig 	grunnlag for
vekst innen handel og
tjenesteyting
Høy andel utpendling og
et næringsliv som ikke er i
vekst
Svak senterstruktur som
svekkes ved at det er to
sentre
Muligheter 2030	 	Betydelig
boligutbyggingspotensial
Et stort arbeidsmarked i
nabokommunene
Hytteutbygigng i fjellet
kan utløse næringsvekst

Utfordringer
2030	 	Svakt senter som også er
todelt.
Vekst i næringsutvikling

Kortere avstand til store arbeidsmarkeder	, kryss med stort 	utviklings	potensial
Med unntak for reiser til/fra Time kommune (hvor Midtre korridor gir størst reduksjoner), er det
Indre korridor som i størst grad får ned reisetiden mellom Bjerkreim og de øvrige kommunene
innenfor analyseområdet. Størst reduksjoner 	– nesten 40 minutter 	– oppnås ved reiser mot
Kristiansand og Lyngdal, reisetiden til Kristiansand kommer ned i 2 timer. Til/fra Sandnes og
Stavanger er det en mindre reduksjon; 3	-4 minutter. Sammen med den økte kapasitet og
trygghet den nye veien vil gi, kan dette likevel væ	re en betydelig forbedring for arbeids	- og
handlereiser.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	85

Også Midtre og Ytre korridor gir et mye bedre transporttilbud mot Lyngdal og Kristiansand.
Sammenliknet med Indre korridor beregnes reisetidsreduksjonen å være ca	. 5 minutter mindre
med Midtre korri	dor og ca	. 15 minutter mindre med Ytre korridor.
Flere bedrifter i kommunen har hatt ekspansjon de sener år, og trenger bedre tilrettelagte
områder for videre utvikling. Det er flere større bedrifter midt i sentrum, noe som medfører
tungtransport og medføl	gende sikkerhets	- og trafikkmessige utfordringer. Ved å tilrettelegge for
et egnet næringsområde med lett tilgang til E39	 (jfr. kommuneplanen)	, håper kommunen å frigi
områder i sentrum og gi bedriftene nye og bedre utviklingsmuligheter. Tanken er også at
synergieffekten av mer klyngevirkninger av at flere bedrifter samles på et sted, vil gi et bedre
samlet tilbud til potensielle kunder og økt lønnsomhet for bedriftene på sikt. Dersom større
bedrifter flyttes ut av sentrum, vil det kunne gi vekstmuligheter f	or nye næringer, butikker,
parkområder og et bedre kommunikasjonsnett for gange og sykkel. På kort sikt vil utflytting av
store bedrifter også demme opp for bruk av jordbruksareal.
Tabell 	3.14	 Konsekvenser 	av tiltak. Bjerkreim.
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Økt etterspørsel etter bolig	er med
kortere 	reisetid	 til Stavanger.
Korridor	løsning kan	 for	ringe
bostedsatt	rak	tivi	teten.
Mindre 	endring	er
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Næringslivet kan forventes å styrkes,
men det vil kunne skje en utvikling
ved krysset i avkjør	ing	en midt
mellom Vikeså og Bjerk	reim. Altså i
et område der det ikke er aktivi	tet i
dag. Mer sann	syn	lig at det vil skje i
krys	set ved grensen til Gjesdal (av	-
kjøring til Skurve). Her ligger det
bedrifter i dag og det kan utvik	les en
nærings	klynge for lager, logistikk og
produk	sjon sammen med Skurve i
dette området.
Hytteturisme kan også være en
positiv konsekvens med kortere vei
til Stavangerregionen.
Ingen endring

Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Veien kan ikke forventes å påvirke
senterstrukturen.
Ingen endring

Sekundære
arealbruksendringer
Økt arealetterspørsel ved de to
kryssene og økt	 etter	spør	sel etter
boligtomter.
Ingen endring

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
86	 	 	Vista Analyse
3.9	 Sokndal 	– mineralbasert ensidig industristed
Bosetting og boligmarked
Sokndal kommune har ca. 3.300 innbyggere og har
hatt en stabil utvikling i 	folketallet (marginal vekst) i
de senere år. Befolkningen i kommunen har høy
gjennomsnittsalder, andelen av innbyggerne som er
over 50 år (	38 %) er den høyeste blant kommunene
i analy	seområdet.
Alderssammensetningen (	Figur 	3.24	) indikerer at
utflytting i forbindelse med utdannelse ikke kom	-
pen	seres av tilsvarende tilbakeflytting etter endt
utdannelse eller annen tilflytting.
Befolkningsframskriving mot 2030 (SSB middel	alt	-
erna	tiv) indikerer en svak økning i folketallet (+ 10
innbyg	gere pr. år). Mesteparten av veksten kommer
i aldersgruppen over 65 år, andelen av innbyggerne
som er over 50 år forventes å øke til 41 %.

Figur 	3.24	 Befolkningssammensetning i Sokndal 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB
En stor andel av de sysselsatte som er bosatt i Sokndal, har også sitt arbeid innenfor kommunen.
Utpendlingen går som for de andre kommunene i 	regionen til nabokommunene og Eigersund er
viktigste arbeidsmarked for innbyggerne i kommunen.	 	Det er noe innpendling, mest fra
Eigersund, men også noe fra Lund. L	ange avstander og	, til dels lav veistandard 	bidrar til å
begrense omfanget av pendling mell	om Sokndal og andre 	kommuner.
Sogndalstrand	 	–besøksattraksjon i
industrisamfunnet	 150	100	50	0	50	100	150
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	87

Figur 	3.25	 Utpendling fra (venstre figur) og innpendling til (høyre figur) Sokndal som andel av totalt
antall sysselsatte i kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Nærings	liv og arbeidsmarked
Sokndal har vekst 	i befolkningen og gitt prognosene for Titania forventes innbyggertallet å holde
seg stabilt med noe vekst de nærmeste tiårene. Titania har ressurser 	for produksjon av
titanpigment 	minst 60 år fram 	i tid	. Innsatsfaktorer fraktes på land, mens ferdig produkt 	frakte	s
sjøveien til markedet i Europa.
Sokndal er et ensidig industristed med sterk lokal forankring og stedsidentitet. I perioder med
nedgang i markedet for Titania søker innbyggerne arbeid eksternt, m	en i det øyeblikket
markedet tar seg opp igjen søker de tilbake til stillingene de hadde tidligere. Stabil arbeidskraft
preger samfunnet. Sogndalsstrand med sine kulturminner har utviklet tilbud for besøks	-
industrien med tilrettelagte aktivitetsprodukter 	med industri	- og krigshistorie	, som 	gjør Sokndal
interessant for reiselivsproduksjon.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
88	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.26	 Antall sysselsatte	 etter arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 	2015. Sokndal.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Sente	rstruktur
Lokalsenteret Hauge i Dalane og besøksattraksjonen Sogndalsstrand utgjør de viktigste sentra i
kommunen.
Kommunens 	plan	er og innspill	 fra workshop
Sa	mfunnsdelen av Sokndals kommuneplan for 2011	-2022 ble vedtatt 29.10.2012. Viktige
punkter fra 	planen gjengis nedenfor.
Kommuneplanen
• 	Unge mennesker som flytter ut for utdanning og ikke kommer tilbake er en utfordring
• 	Ønsker å tilby	 attraktive boligtomter (Øyno, Åna	-Sira) og legge til rette for fortetting i
sentrum
• 	Politisk mål om befolkningsvekst 	på 1 prosent
• 	Sentrumsutvikling: plasskrevende varer, produksjonsarealer og tungindustri kan
lokaliseres ved Rekeland/Steian
• 	Nye hytteområder lokaliseres utenfor 100 metersbeltet til sjøen og ikke i nærhet til
øvrige vassdrag.
• 	Arbeider for et mer variert 	næringsliv, fremtidsrettede næringer, arbeidsplasser for
ungdom
• 	Industriområdet i Rekefjord øremerkes til industri og kompetansearbeidsplasser
innenfor fornybar energi og offshore, gradvis nedtrapping av pukkverksdriften
• 	Ønsker flere entreprenører til Reke	land og ut av sentrum
• 	Attraktiv ferie	- og fritidskommune; medlemsskap i Cittaslow, mororsportsenter,
Jøssingfjordsenteret
• 	Positive til vindkraftverk
Innspill fra 	workshop
• 	Mulig	 utnyttelse av steinr	essurser	 som ligger uutnyttet	 (avfall fra Titania)
• 	Potensia	l i videre utvikling av Sokndalsstrand som besøksattraksjon og K/K
• 	Bedre kommunikasjon til/fra E39 er like viktig som bygging ny E39	 0	50	100	150	200	250	300	350	400	450
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	89

• 	Potensial for 	havnevirksomhet, maritime næringer ved Rekefjord
Oppsummert i SWOT

Tabell 	3.15	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Sokndal.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv
arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur
Offentlig virksomhet
Styrker 2016	 	Hauge i Dalane har høy
bostedsattrak	tivitet	.
Sogndal	strand med kultur	-
minner er en styrke for
kommunen.
Bosettingen hviler på
produksjonen i
hjørnestensbedriften
En betydelig ubenyttet
grusreserve fra
gruvedriften
Tydelig sentrum,
attraktiv
trehusbebyggelse
Kommunesenter inngår
i senter	hie	rarkiet under
region	senteret
Egersund.
Svakheter 2016	 	Lang avstand og til dels
dårlig	 veikvalitet svekker
Sokndal som bosted.
Ensidig næringsliv,
sårbar for konjunkturer

Muligheter 2030	 	Bygge videre på bokvaliteter	 	Utnyttelse av skrotstein
fra 	gruvedriften
Havne/sjø	-potensial i
Rekefjord ved
nedtrapping av
pukkverk

Utfordringer
2030
Underdekning på
arbeidsplasser
Standard på vei	net	tet
til/fra E39. Sårbar
nærings	struktur

Sokndal et aktivt industrisamfunn som trenger bedre tilgang til E39
Utbygging av E39 reduserer reisetiden fra Sokndal til Stavanger fra 1:41 timer til 1:29	-1:33
timer	1, beregnet reduksjon er størst for Indre korridor, minst for Ytre korridor. Mot øst beregnes
bare en mindre reduksjon i reisetid.
Beregnede reisetider er 	hentet fra trafikkberegningsmodellen 	– og det ser ut til at beregningene
i stor grad baseres på at fv501 benyttes mellom E39 og Hauge ved reiser mot vest, mens fv44
benyttes ved reiser mot øst. 	Kvaliteten på fv44 mellom Hauge og Egersund er klart bedre en	n
fv44 mellom Hauge og Flekkefjord og fv501 mellom Hauge og Eide. Særlig for tungtrafikken,
men antagelig også for deler av personbiltrafikken, gjelder derfor at en stor del av reisene mot
vest og en del av reisene mot øst går via Egersund. I den grad de	tte er riktig, vil
reisetidsbesparelsene ved utbyggingen være større enn det som er modellberegnet og Ytre
korridor vil gjennomgående komme bedre ut.

1 Reisetidene som oppgis er gjennomsnittlige reisetider med personbil mellom ulike deler av de to
kommunene, basert på reisemønster 	fra trafikkberegningsmodellen. Det vil kunne være betydelige
variasjoner rundt gjennomsnittstallene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
90	 	 	Vista Analyse
Endringene i reisetider er ikke så store at de åpner for omfattende pendling fra Sokndal til de
store arbe	idsmarkedene på Jæren. Med et næringsliv som er sårbart for konjunkturer, vil
reduksjonene likevel bidra til å gjøre det enklere å finne arbeid andre steder i perioder med lav
sysselsetting i Sokndal.
Det er særlig næringslivets transporter og fritidsrei	ser til/fra kommunen som vil ha fordeler av
utbyggingen av E39. Kortere reisetider fra Stavanger kan gi økt etterspørsel etter og økt bruk
av fritidsboliger i Sokndal. Bedre tilrettelegging for tungtransport på fv501 er viktig for å
realisere nytten av 	E39	-utbyggingen for næringslivet.
Tabell 	3.16	 Konsekvenser av tiltak, Sokndal
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Liten påvirkning	 	Liten 	påvirkning	 	Liten påvirkning
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Reduserte transport	-
kostnader, kortere
reisetid til Stavanger
Reduserte transport	-
kostnader, kortere
reisetid til Stavanger
Størst reduksjon i
transportkostnader og
reisetid
Styrket 	reiselivsnæring
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Ingen påvirkning	 	Ingen påvirkning	 	Ingen påvirkning
Sekundære
arealbruksendringer
Ingen påvirkning	 	Ingen påvirkning	 	Ingen påvirkning

3.10	 Lund 	– sårbar med hjørnestensbedrift
Befolkning og bosetting
Lund 	har hatt stabilt innbyggertall rundt 3	.100 personer siden 1982 da Heskestad gikk inn i Lund
kommune. De siste årene har folketallet økt, særlig ved at bosatte flyktninger har bidra	tt til
befolkningsvekst. Ved inngangen til 2016 var det 3.240 innbyggere i k	ommunen.
I følge SSBs befolkningsprognoser, vil antallet innbyggere i Lund øke fremover, til 3.500 i 2030
(middelalternativet). Den yrkesaktive delen av befolkningen er ifølge prognosene omtrent
uendret, mens det er en relativt sterk økning i antall innby	ggere over 70 år.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	91

Figur 	3.27	 Befolkningssammensetning i Lund 2016. Med framskriving 2030.

Kilde 	 Vista Analyse	 / SSB
Det er en markert sentraliseringstendens innen Lund kommune, ved at antall bosatte utenfor
tettstedet Moi har gått ned. Denne sentraliseringstendensen er særlig sterk for aldersgruppen
0-12 år. Mens antall barn i denne aldersgruppen økte med 19 prosent på 	Moi i perioden 2002	-
2012, gikk tallet ned med 30 	prosent i områdene utenfor Moi.
En stor andel av sysselsatte som er bosatt i Lund har sin arbeidsplass i kommunen eller i
nabokommunene Flekkefjord og Eigersund. 	Forholdet mellom inn	- og utpendling i Lund
kommune har variert	 i de senere år, bl.a som følge av svingninger i markedene	 for noe	n av de
stø	rre bedriftene i kommunen. D	et er gjennomgående flere sysselsatte som er bosatt i Lund,
enn som jobber i Lund	 (netto utpendling)	. De fleste som pendler inn til L	und, kommer fra
Flekkefjord. Flekkefjord er også den kommunen flest fra Lund pendler til, fulgt av Eigersund	 og
Sokndal	, men det er 	også noen	 som pendler til 	andre områder, særlig til kommunene på Nord	-
Jæren	. 150	100	50	0	50	100	150
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
92	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.28	 Utpendling fra Lund og innpendling til Lund som andel av totalt antall sysselsatte i
kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Næringsliv 	– arbeidsplasser i kommunen
Kommunesenteret Moi er i stor grad avhengig av hjørnestensbedriften Nordan. Nordan er i
kategorien 	flyttbar produksjon	. Kommuner med en stor hjørnestensbedrift som ikke er avhengig
av stedegne ressurser er sårbar. Vindusproduksjon har alternative lokaliseringsmuligheter særlig
i Øst	-Europa. Det gir en usikker næringsmessig situasjon fram mot 2030. En betydelig andel av
de 	øvrige arbeidsplassene omfatter husholdningsbasert tjenesteproduksjon rettet mot
kommunens befolkning. Det gjelder også kunnskapsbedriftene.
I kommunen har det i de senere år vært en økning i tallet på sysselsatte innenfor kunnskaps	-
bedrifter og i offentl	ig forvaltning. Samtidig har det vært nedgang i sysselsettingen innenfor
ressursbasert produksjon (landbruk), flyttbar produksjon (inkludert Nordan) og innenfor
kundeintensiv handel og service.
Det er 500 fritidsboliger i kommunen og det er bygget 43 ny	e hytter i perioden 2008 	– 2015.
Lundevannet er attraktivt som hytteutbyggingsområde.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	93

Figur 	3.29	 Antall sysselsatte 	etter arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	og 	2015. 	Lund.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Kommunen 	ser det som viktig å støtte opp om etablert industri ved å legge forholdene til rette
slik at de kan videreutvikles. Det understrekes videre at landbruk er en viktig næring i kom	-
munen, og at det er viktig å verne gode jordbruksarealer, opprettholde rasjon	elle driftsenheter
og ta vare på kulturlandskapet.
Det er relativt få arbeidsplasser og næringsvirksomhet innen reiseliv i Lund kommune, men man
ønsker å kartlegge mulighetene for å utvikle denne næringen.
Senterstruktur
Moi, som er delt mellom stasjonsom	rådet og Haukland, er kommune	sentrum	. Regionsenter
ligger i Egersund, men innbyggerne bruker også Flekkefjord og Lyngdal	. Avstanden fra Moi til
Flekkefjord er 25 km kortere enn til Egersund.
Kommunen har fine friområder som brukes av mange, men vurderer a	t tilgjengeligheten kan bli
bedre og vil også legge bedre til rette for bruk av sykkel i og mellom tettstedene i kommunen.
Kommunens plan	er og innspill	 fra work	shop
Kommuneplanen 	– retningslinjer
• 	Det planlegges for moderat befolkningsvekst	 – 10 til 12 boliger per år
 	Viktig å få 	barnefamilier til å bli værende eller flytte til kommunen 	– Heskestad og
Hovsherad 	– få tomter i Moi
 	Støtte opp om etablert industri ved å legge forholdene til rette slik at de kan
videreutvikles.
 	 Landbruk er en vik	tig næring i kommunen, og viktig å verne gode jordbruksarealer,
opprettholde rasjonelle driftsenheter og ta vare på kulturlandskapet. Det er relativt få
arbeidsplasser og næringsvirksomhet innen reiseliv i Lund kommune, men man ønsker
å kartlegge mulighete	ne for å utvikle denne næringen.
 	Blant delmålene i kommuneplanen for å sikre gode rammebetingelser for eksisterende
og nye virksomheter, trekkes det fram at det er behov for å utbedre både E39,
jernbanen og lokale veier.	 0	100	200	300	400	500	600	700	800
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
94	 	 	Vista Analyse
 	Kommunen ønsker at de tre tettsted	ene i kommunen bevares som små tettsteder ut
fra de funksjonene de har i dag.
Kommunen ønsker å satse på en firefeltsvei som kan bygges ut etappevis, og kommunen ønsker
å være en pådriver overfor sentrale myndigheter for å få en fremtidsrettet stamvei gjennom
kommune.
 	Kommunen er opptatt av forbindelsesveiene fv1 og fv501 som er vi	ktige for inn	- og
utpendling mellom Lund og Sokndal.
 	Jernbanen går også gjennom Lund, og er et viktig tilbud til innbyggerne og Lundheim
folkehøgskole.
 	Det er viktig for kommunen at Moi opprettholdes som stoppested for all persontrafikk.
Innspill fra 	wo	rkshop
• 	Sterk vekst	 i hyttebygging langs Lundevannet
• 	Også vekst i innlandet 	– skiturisme
• 	Industriarbeidersamfunn
• 	Hadde ambisjoner om å bli knutepunkt men handelen flytter til større handelsområder
• 	Kommunen er todelt; noen trekker mot Egersund og noen mot Fl	ekkefjord/Lyngdal.
• 	Satser på friluftsliv
• 	Satser på hytteutbygging (kultur, geopark, Lundevann, fjellet)
• 	Forventer at ny E39 vil gi økt omsetning i varehandel, flere arbeidsplasser og mer
kompetanse, samt lettere å rekruttere arbeidskraft
• 	Må gjøre en jobb f	or at Lund skal bli mer attraktiv som bosted
• 	Vegkryss er viktig ved ny E39. Kryss på Ualand positivt. Viktig å få turistene inn i Moi.
Vil øke hytteutbyggingen.
Oppsummering i SWOT
Lund kommune har høy bostedsattraktivitet, med store friluftsområder ved va	nn og hei. Industri	-
samfunnet på Moi er kommunesenter og har sterke håndverkstradisjoner. Kommunen har relativt få
innbyggere og det er lange avstander til større sentra.
Nordan har en sterk lokal tilhørighet og framstår som hjørnestensbedrift i kommu	nen. Bedriften har stor
betydning for kommunen, bedriftens utvikling har derfor også stor betydning for utviklingen i kommunen.
Kommunen har god tilgang på areal til boliger og fritids	hus og næringsliv. For hyttebygging gjelder dette
både ved Lundevanne	t og i fjellet. Flere hytter og økt bruk av disse representerer også muligheter for økt
sysselsetting i kommunen (håndverksbedrifter, handel).

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	95

Tabell 	3.17	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Lund.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur Offentlig
virksomhet
Styrker 2016	 	Industrisamfunn med
sterke håndverks	-
tradisjoner og faglig
kompetanse innen
møbelsnekring,
glassmestere mv.
Høy bos	tedsattraktivitet
med store friluftsområder
ved vann og fjell/hei.
Sterk industrikommune
med hjørnestensbedrift
(vindusprodusent) som
nylig har foretatt
investeringer
Potensial for hytteturisme
Moi utgjør tredje ledd i
senter	hierarkiet bak
Stavanger, Fle	kkefjord/
Egersund
Svakheter
2016	 	Få innbyggere. Lang
avstand til de store byene.
Litt ”inne	klemt” mellom
sterkere kommuner.
Sårbart næringsliv	 	Et svakt senter som
merker konkurranse fra
nabokommunene.
Kan miste offentlige
arbeidsplasser 	– flytting av
sykehus
Muligheter
2030
 	Hytteutbygging, reiseliv.
Utfordringer
2030
Å opprettholde
bosettingen.
Lange avstander til
storbyene.
Sterk konkurranse med
Egersund, Flekkefjord og
Lyngdal som
handelssteder
Kortere reisetid med ny vei, men kort nok?
Indre/Midtre korridor er sammenfallende gjennom Lund kommune, med kryss planlagt ved
Tronvik	 eller 	Moi og 	ved 	Ualand. Ytre korridor grener av mot sør vest for Moi. I stedet for kryss
ved Ualand gir denne løsningen kryss ved Eide.
Indre korridor gir størst reduksjoner i reisetid til Nord	-Jæren (Lund	-Sandnes reduseres fra 1:28
timer til 	0:57 timer) samt til/fra Bjerkreim (fra 0:40 til 0:25) og Gjesdal (fra 1:14 til 0:47)	1. Ytre
korridor gir størst reduksjoner til Egersund, mens Midt	re korridor kommer be	st ut ved reiser
mellom Lund og Jærkommunene Time, Klepp og Hå.
Mot vest (Lyngdal, Kristiansand) reduseres reisetiden gjennomsnittlig med 12	-14 minutter,
størst besparelse med Ytre korridor.
Det er usikkert om det kan forventes nærings	utvikling i Lund som følge av tiltaket. Posisjonering
med næring rettet mot gjennomreisende er utfordrende i konkurranse mot Ålgård, Lyngdal og
de gamle handelsstedene ved kysten. Mulighetene ligger i utvikling i lager, produksjon og

1 Reisetidene som oppgis er gjennomsnittlige reisetider med personbil mellom ulike deler av de to
kommunene, basert på reisemønster fra trafikkberegningsm	odellen. Det vil kunne være betydelige
variasjoner rundt gjennomsnittstallene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
96	 	 	Vista Analyse
logistikk mellom Krist	iansand og Stavanger. Det er usikkert om Moi/Lund har fortrinn som kan
utnyttes for slike etableringer.
Korridoralternativene inneholder i alt 4 kryss på E39 innenfor Lund kommune. Kryss ved Moi
eller 	Tronvik er felles for alle korridoralternativer	, men b	are et av kryssene vil bli bygget	. Begge
ligger i områder som i dag er regulert som LNF	-områder. Potensialet for utvikling av
næringsvirksomhet begrenses av tilgjengelig, egnet areal rundt kryssene, samtidig er det
sannsynlig at utbyggere som ønsker nærh	et til E39 vil søke seg mot tettere befolkede områder.
Med Ytre korridor vil det etableres kryss ved Eide (ved fv501 mot Sokndal), mens Indre/Midtre
korridor gir kryssløsning på Ualand. Også disse alternativene ligger i LNF	-områder med stor
avstand til be	folkningskonsentrasjoner.
Tabell 	3.18	 Konsekvenser av tiltak, Lund
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Kortere reisetid øker mulighetene for	 å bo i Lund og arbeide i andre
kommuner i E39	-korridoren

Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Kortere reisetider gir reduserte kostnader for næringslivet i kommunen
Usikkert om kommunen vil tjene eller tape på lokaliseringsendringer som
følger av 	utbygging av E39.
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Ingen endring.
Sekundære
arealbruksendringer
Kortere avstand til store befolkningskonsentrasjone	r kan gi økt etterspørsel
etter fritidshus.
3.11	 Sirdal 	– kraftinntekter som basis for vinterturisme
Befolkning og boligmarked
Det bor i underkant av 2000 innbyggere I Sirdal. De fleste bor 	i Tonstad. Sirdal er en sterk
kommune med gode inntekter fra vannkraft. Kommunen har videregående skole med
idrettslinje og fører en offensiv samfunnsmessig utviklings	politikk. Det forventes
befolkningsvekst I årene som kommer med en vekst også med unge innbyggere. Den store
utbyggingen av fritidshus i fjellet (vinterbeltet) gir et godt grunnlag for arbeidsplasser I
kommunen	, motvirker utpendling og 	det stimulerer boset	ting.
Varehandelsomsetningen pr. innbygger i kommunen er lav. 	Handelslekkasjen går til Ålgård,
Flekkefjord, Sandnes og Lyngdal.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	97

Figur 	3.30	 Befolkningssammensetning i Sirdal 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Lange avstander gjør at utvekslingen av arbeidskraft mellom Sirdal og andre kommuner er
begrenset. De 	fleste 	som bor i Sirdal finner også arbeid 	i kommunen, og det er fler	e som pendler
inn til kommunen enn det er som pendler ut av kommunen.	 Innpendlingen kommer særlig fra
Flekkefjord, Kvinesdal og Hægebostad (utenfor kartet), mens den beskjedne utpendlingen i
hovedsak går i retning Stavanger og Jæren.
Figur 	3.31	 Utpendling (kart til venste) fra og innpendling (kart til høyre) til Sirdal som andel av totalt
antall sysselsatte i kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB	 100	80	60	40	20	0	20	40	60	80
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
98	 	 	Vista Analyse
Næringsli	v og arbeidsmarked
Det er den ressursbaserte pr	oduksjonen som slår ut i vår statistikk. Den har vært i vekst fra 2012
til 2015 og det skyldes antagelig den nye linjeføringen til Statnett som pågår. Oppgavene
omfattes av innleid arbeidskraft (inn	- og utland), men det genererer leveranser av varer og
tje	nester i utbyggingsperioden. Videre er den storstilte utbyggingen av private hytter i fjellet til
en av 	Sør	-Vestlandet	s sterkeste vinterdestinasjoner en betydelig næring. Det er 3600 hytter i
Sirdal og det er bygget nær 600 nye hytter i perioden 2008 til 	2015. Utbyggingen omfatter også
en tilrettelegging for gjennomreiseturisme om sommeren, ettersom veien til det populære
attraksjonen Kjerag går gjennom Sirdal. I tillegg er det 1000 faste campingvogner i Sirdal.
Kompetansearbeidsplassene går ned, men samti	dig er det et stort antall ingeniører på jobb i
kommunen som kan bidra med innovativ utvikling som kommunen kan dra synergier ut av.
Veksten i kundeintensiv handel henger sammen med økt omsetning i feriene og økt omsetning
i byggeperioden som gjennomføres	 av Statnett	 (2-300 	arbeidstakere	). I tillegg kommer økt
omsetning innen byggevarer mv som følge av den storstilte hytteutbyggingen som slår ut i
kategorien arealkrevende handel.
Flyttbar produksjon er også i vekst og henger sannsynligvis sammen med vekst 	innen bygg og
håndverksbedrifter mv. Men det er stor andel import av arbeidskraft til utbyggingen.
Figur 	3.32	 Antall sysselsatte 	etter arealbrukskategorier	, 2008	, 2012 	 og 	2015.	 Sirdal.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Senterstruktur
Sirdal kommune	 er forvaltningsmessig og administrativt knyttet mot Agder og Kristiansand.
Økonomisk og næringsmessig er kommunen i større grad knyttet mot Rogaland og
Stavangerregionen, blant annet fordi mange av hytteeierne i kommune	n kommer vestfra.
Kommunen har to sentre, kommunesenteret Tonstad, og Sinnes. Begge er lokale sentra, med
betydning først og fremst for bosatte og besøkende i kommunen.
Kommunens 	planer og innspill	 fra 	workshop
Kommuneplanen 	– strategier
Kommuneplanen er relativt gammel og det vises til innspill fra 	workshop	. 0	50	100	150	200	250	300	350
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	99

• 	Reiseliv, landbruk	 og kraft er viktigste næringer
• 	Bruk av Sirdals natur til reiseliv og turisme skal gi grunnlag for vekst i befolkning og
sysselsetting
• 	Landbruk er viktig næring med 	betydning som lokal matprodusent, som
landskapspleier og som identitetsskaper
Oppsummering fra 	workshop
• 	Sterk reiselivskommune	 med offensive utbyggingsplaner 	– kort avstand (3 timer) i alle
retninger (Sommarland, Kongeparken, Kjerag)
• 	Turistveg Suleska	rdvei	en en viktig turistveg
• 	Sirdal arbeider offensivt mot flere markeder 	– herunder kontinentet og fergetrafikken.
Hovedmarkedet er Stavangerregionen.
• 	Utmarksnæringen også viktig og tradisjonsbundet
• 	Inntekter på 85 mill kr årlig fra vannkraften. 8 % av landets 	energiproduksjon
• 	Mål om å stoppe handelslekkasjen til Ålgård 	– vil bli mer selvforsynt bl a med hjelp fra
hytteturismen 	– ser økt oppholdstid på hyttene 	– krever bredbåndstilknytning
• 	50	-60 000 sau på sommerbeite i Sirdal (driftehei) 	– byggeboom i landbruke	t – ingen
forgubbing i landbruket
• 	Gardsturisme og besøksgård i vekst 	– kortreist mat til turistene 	– Sirdalsmat på vei inn
i kafeene
• 	Sira Kvinautbyggingen gir 100 arbeidsplasser 	– nest størst etter kommunen
• 	Når utbyggingen i Sira Kvina er ferdig frigjøres	 areal for ny næring
• 	Vi sitter på innovativ kompetanse på kraft 	– grønne batteri 	– grønn energi
• 	Med ny E39 kan vi få kortere vei til Stavanger og bedre muligheter for utviklig av
kraftsenter
• 	Svakt boligmarked 	– negativ investering
• 	Sesongarbeidproblem
• 	De u	nge flytter til Stavanger	- Sandnes
• 	Ønsker kommunen at hyttene blir deltidsboliger? Særlig pensjonistene vil bo mer på
hytta. Tilflytting av eldre til Sirdal
• 	Desto tettere ny veg kommer Sirdal desto større mulighet for utvikling og etablering i
Sirdal. 	Åres	tadkrysset viktig	.
• 	Et potensial for flere turister fra øst
Oppsummering i SWOT
Sirdal er en attraktiv bostedskommune hvor god tilgang til friluftsliv og aktivitetstilbud er viktige
kvaliteter. Begrenset tilgang på arbeidsplasser i kommunen, kombinert med 	lange avstander til
større konsentrasjoner av arbeidsplasser, bidrar til lav vekst i befolkningen.
Næringslivet i kommunen er basert på egne naturressurser. Grønn kraft og reiseliv gir stabil
sysselsetting og solid kommuneøkonomi. Det er stort potensial 	for videre utvikling av
reiselivsnæringen i kommunen.
Omsetning pr. innbygger innenfor varehandel er lav, bosatte i Sirdal gjør mange av sine større
innkjøp utenfor kommunen. Økt aktivitet innenfor reiseliv kan også gi økt lokal handel.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
100	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.19	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Sirdal
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv
arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur Offentlig
virksomhet
Styrker 2016	 	Attraktivt bosted med god
tilgang til friluftsliv og
reiselivstilbud.
Sterk	t nærings	liv basert
på 	egne naturressurser.
Grønn kraft og reiseliv
Sterk kommune	-økonomi
Gode 	lokale offentlige
tjenester som stimulerer
sentrum.
Svakheter
2016	 	Utenfor dagpendli	ngs	-
avstand til Nord	-Jæren
Smalt arbeidsmarked og
næringsliv. Lang avstand
til arbeidsmarkedet i
Stavangerregionen.
Lang vei til sterke
senterområder 	– Lyngdal,
Ålgård, Stavanger
Muligheter
2030	 	Økt bosetting knyttet til
lokal næringsutvikling
Videre 	utvikling av
besøksindustrien
Sterkere besøksindustri
kan gi bedre lokale tilbud
innen husholdnings	-rettet
tjenesteyting.
Utfordringer
2030	 	 	Import av arbeidskraft ved
større utbygginger av
kraftanlegg, linjer mv.
Færre regionale sentra
kan øke avstanden 	til
handels	- og servicesentre.

Konsekvens av tiltak
Sirdal kommune ligger nord og øst for strekningen av E39 som planlegges utbygd 	– og størrelsen
på kommunen gjør at reisetidsgevinster ved korridoralternativene varierer mellom ulike deler
av kommunen. 	Deler av kommunen (f.eks Tonstad) vil ha st	ørst	 fordeler knyttet til Indre
korridor, for andre deler (f.eks Sinnes) har korridorvalget liten betydning for størrelsen på
reisetids	reduksjonen.
Gjennomsnittlige beregnede reisetidsreduksjoner mellom Sirdal o	g andre kommuner er ikke
store. Til/fra Stavanger og Sandnes er det en reduksjon på 5	- 9 minutter med størst reduksjon
for Indre korridor. Til/fra Klepp, Hå og Time oppnås noe større reduksjoner (9	-12 minutter)
med Midtre korridor. For store deler av S	irdal kommune vil likevel reisetidene til/fra de
tettbefolkede områdene på Nord	-Jæren fortsatt være for lang til at daglig arbeidspendling blir
attraktivt.
De viktigste virkningene for Sirdal vil derfor være knyttet til besøksindustrien ved at reisetiden
fra store befolkningskonsentrasjoner blir noe kortere og veistandarden bedre. Det er imidlertid
snakk om relativt små endringer.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	101

Tabell 	3.20	 Konsekvenser Sirdal
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre 	korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Arbeidsmarkedene på Nord	-Jæren kommer tettere på Sirdal, kan 	gi noe
økt etterspørselen etter boliger i kommunen
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Økt markedstilgang for besøks	indu	strien 	– bedre tilgjengelighet og bed	re
veistandard. 	Et uutnyttet potensial fra øst kan utløses, men viktigst er
tilfanget av turister fra vest.
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Kortere 	reisetid	 til Lyngdal og Ålgård	-Stavanger.

Sekundære
arealbruksendringer
Kortere avstand til nye markeder gir økt utbygging i fjellet 	–
Vinterdestinasjon.

3.12	 Flekkefjord 	– desentralisert senter
Befolkning og 	boligmarked
Flekkefjord kommune har (pr. 1.1.2016) 9	 100 innbyggere og det forventes (SSB, middel	-
alternativ) en økning til 9	 500 innbyggere i 2030. 	Mens nær 40 prosent av befolkningen er over
50 år, er snittet for landet frem prosent lavere. 	Kommunen har et mål om 10 000 innbyggere
innen 2025. De senere år har mange flyttet ut for å studere, og det e	r viktig for kommunen å få
dem tilbake igjen etter endt utdannelse.
Kommunen har høyest andel eldre av samtlige kommuner i 	analy	seområdet. Utviklingen for	-
vent	es å fortsette i årene fre	mover og forsterkes ytterligere slik vi ser av figuren under.
Figur 	3.33	 	Befolkningssammensetning i Flekkefjord 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB	 400	300	200	100	0	100	200	300	400
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
102	 	 	Vista Analyse
Det har i de senere år vært en nedgang i tallet på sysselsatte med bosted i kommunen.
Omfanget av pendling	 til/fra andre kommuner er beskjedent, det er bare til/fra Kvinesdal og
Lund (hovedsakelig Moi) det er utveksling av arbeidskraft i noe omfang.
Figur 	3.34	 Utpendling fra og innpendling til Flekkefjord som and	el av totalt antall sysselsatte i
kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Næring	sliv og arbeidsmarked
Flekkefjord er regionalt senter med høy 	andel offentlige arbeidsplasser, 	blant annet i sykehus
og videregående skole i tillegg til kommunens egne ar	beidsplasser.
Figur 	3.35	 	Antall sysselsatte 	etter arealbrukskategorier. 2008	, 2012 	og 	2015. Flekkefjord

Kilde: Vista Analyse / SSB	 0	200	400	600	800	1000	1200	1400
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	103

Ved siden av offentlig forvaltning er det flest sysselsatte innenfor 	flyttbar produksjon (bl.a
verftsindustri) og kundeintensiv handel og service.	 Den eneste veksten som fremkommer av
figuren under er vekst i kunnskapsbedrifter. Den knytter seg til maritim innovativ næring.
Flekkefjord har en diversifisert industri, herunde	r mye høyteknologibedrifter. Men det er
vanskelig tilgang på kompetansearbeidskraft som heller vil være nær større institusjoner/forsk	-
nings	miljøer. Parat Halvorsen (70 ansatte) og Simek (220 ansatte) mens Andersen mek	. (130
ansatte) og Offshore Aeronmoll	ier (50 ansatte).
Landbruk er en viktig næring i Flekkefjord, og mye av kommunens areal er landbruksareal. Fiske
har tradisjonelt vært en viktig næring i Flekkefjord. I dag er det i første rekke muligheter for et
begrenset fiske, som attåtnæring, innen le	ppefiske, hummerfiske, sjøkrepsfangst og lignende.
Det er o	gså oppdrettsnæring i kommunen, samlet er likevel sysselsettingen innenfor ressurs	-
basert produksjon redusert i de senere år.
Kommunens styrker ligger i maritim virksomhet og innovative miljøer i	nnen blå økonomi. Om
det kan generere sysselsettingsmessige effekter er usikkert. Mulighetene for utvikling av
besøksindustrien begrenses strandloven. Flekkefjord har klart å videreutvikle stedegen sjarm og
det er ingen tegn til forvitring, noe som gir høy	 attraksjonsverdi og potensial for gjester i
sommersesongen. Kommunen har en høy andel offentlige arbeidsplasser og en stor andel
virksomhet innen flyttbar produksjon. Begge disse er sårbare for flytting fram i tid.
Verdiskaping
Utviklingen i verdiskaping 	i Flekkefjord har fluktuert i perioden og var i 2014 på samme nivå som
i 2008. Flyttbar produksjon står for den desidert største andelen av verdiskapning i kommunen.
Kunnskapsbedrifter er den nest største gruppen med ca	. halvparten så stor verdiskapning, m	ens
de resterende gruppene har relativt lav verdiskapning. Alle har holdt seg relativt stabile i
perioden.
Senterstruktur
Flekkefjord er regionsenter i Lister (inkl	. Lund og Sokndal) med sykehus og videregående skole,
men regionen består av mange selvstendig kommuner som 	i stor grad har sitt eget tilbud av
varer og tjenester slik at senterhierarkiet er svakt. Utviklingen går I retning av økt tilbud av varer
I Lyngdal 	og dette bidrar til handelslekkasje ut av kommunen. Store handelstilbud i
Sørlandsparken og Sandnes svekker grunnlaget for å ta en regional posisjon som regionsenter
svekkes. Men 10 000 innbygger gir et tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde et bredt
ha	ndelstilbud lokalt.
Kommunens 	planer og innspill 	fra workshop
Kommuneplanen 	– strategier
• 	Kommunen ønsker å være regionenes prioriterte bokommune. Beliggenhet ved
fjorden og videreutvikling av levende grendesentrum i hele kommunen er virkemidler
for å få ti	l dette
• 	Næringsplanen for Listerregionen og Flekkefjord kommune har de samme tre
satsingsområdene for næringsutvikling, nemlig industri og energi, primærnæringer og
opplevelsesnæringer.
• 	Hovedsatsingområde ligger i reiseliv og marin sektor 	– strategisk for	trinn i havn
• 	Kommunen vil legge til rette slik at de har tilgjengelig næringsareal, spesielt på aksen
Trøngsla 	– Vollefjord samt Abelnes og Launes

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
104	 	 	Vista Analyse
• 	Kommunen har potensial for besøksindustri med	 tilgang til fjord og skjærgård, øyer,
ferskvannsstrender, natur	opplevelser, festivaler, kulturliv, kulturminner, idrettsanlegg,
fritidsaktiviteter, handelssteder, hoteller, kafeer og spisesteder	.
• 	Kommunen vil sammen med Smaabyen Flekkefjord utvikle nye tiltak for å gjøre
kommunen til et attraktivt turistmål. Blant tu	ristfyrtårn nevnes for eksempel
Hollenderbyen, jettegrytene på Brufjell, Hidra med Hågåsen, skjærgårdssenter og
jernbaneområdet som et levende jernbanemuseum.
• 	Flekkefjord har som mål at byen skal utvikle sin rolle som regionsenter mellom
Kristiansand og S	tavanger. Kommunen ønsker å være regionsenter for industri, helse,
kultur, skole og idrett. I tillegg til at byen ligger omtrent midt mellom Stavanger og
Kristiansand, er det den eneste kommunen med akuttsykehus i regionen,
• 	Kommunen peker på	 et konkurrans	edyktig næringsliv som samarbeider godt og bidrar
til utvikling og nye muligheter.
. Oppsummering fra 	workshop
• 	Hytteplanlegging en viktig strategi 	– Selura viktig fritidsområde (og campingplass)
• 	90% av hyttefolket kommer vestfra
• 	Marin sektor i vekst
• 	Reisel	ivsnæring viktig
• 	Marin sektor sliter med å få tunge forskere til Flekkefjord 	– vil være nærmere
forskningsinstitusjonene
• 	I et sammenslått Agder vil kompetanseklyngen flytte seg østover mot Arendal 	–
negativt for Flekkefjord
• 	Forventer ingen endring i boligm	arkedet med ny E39
• 	Forventer stor endring i besøksindustrien 	– tettere på Stavanger
• 	Forventer flere fra Oslo med ny veg
• 	For marine næringer betyr ny veg lite 	– men kan gi bedre tilgang til råvarer
• 	Småbåthavn 	– båtplass til alle 	– avstand viktigste barriere	 for bruk
• 	Flikka er nærmere sentrum og kan gi viktig utvikling tett ved byen
Oppsummering i SWOT
Flekkefjords komparative fortrinn er et særlig attraktivt sentrum med godt bevart trehusbebyggelse som
har opprettholdt en økonomisk virksomhet i gate	plan. D	et gir gode muligheter for økt tetthet	 som igjen
skaper grunnlag for økt etterspørsel etter husholdningsrettet virksomhet. Utvikling langs kaikanten med
servering, tjenesteyting osv	. styrker Flekkefjords posisjon som en av Sørlandets perler.
Etterspørselen e	tter boliger 	i kommune 	er lav og netto innflytting er negativ. Det har også vært ført en
restriktiv hyttepolitikk som reduserer kommunens potensial for besøksindustri.	 Utvikling i retning av et
mer fleksibelt arbeidsmarked kan styrke etterspørselen etter 	boliger 	– og fritidsboliger 	– i kommunen.
Stadig flere eier leilighet/hus i storby og fritidsbolig(leilighet) i mindre byer og har mulighet til å arbeide
fra begge steder	.
Flekkefjor	d med sin attraktive småhus	bebyggelse og skjærgård kan bli attraktivt f	or pensjonister som
enten flytter tilbake til fødebyen eller som søker sjø, sol og varme.	 Flere eldre representerer derfor
både en mulighet og en utfordring for Flekkefjord.
Mange offentlige arbeidsplasser, e	t ungt innovativt miljø knyttet til havbruk 	med	 gode 	framtidsutsikter
og en sterk m	aritim virksomhet med et internasjonalt marked 	oppsummerer viktige kvaliteter ved
dagens arbeidsmarked i Flekkefjord	.
Økt spesialisering og bedre transporttilbud bidrar til sentralisering av mange offentlige tjenesteti	lbud.
For Flekkefjord er det viktig å beholde de offentlige arbeidsplassene, også de som betjener et større
omland (f.eks. sykehuset).

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	105

Flekkefjords 	posisjon i senterhierarkiet svekkes innenfor handel, mens byen fortsatt har et 	betydelig antall
offentlig	e arbeidsplasser	.
Konkurransen mot Lyngdal preger Flekkefjord som har hatt en nedgang i omsetning i varehandel de 5
siste årene.	 Byen har likevel gode muligheter til å beholde og videreutvikle et attraktivt sentrum for lokal
handel.
Mulighetene fram mot	 2030 ligger i om Flekkefjord klarer å posisjonere seg som en sommerby for et
økende antall feriegjester som kommunen har mulighet for å videreutvikle. Etterspørselen etter
sommerhus/leiligheter øker og Flekkefjord har potensial for å ta ut vekst i konkurr	anse med kommuner
lenger øst.
Flekkefjord har	 en attraktiv kyst 	som 	gjør at 	besøksindustri	en kan videreutvikles	. Terreng (k	ysten er bratt
og ulendt	) og arealpolitikk 	(strandloven) 	gjør at det er få kystnære områder med potensial for utvikling,
utbygging a	v fritidsboliger må derfor også gjennomføres med et tett og urbant preg.
Tabell 	3.21	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Flekkefjord
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur
Offentlig virksomhet
Styrker 2016	 	Høy bostedsa	ttraktiv	ite	t.
Sentrum med g	odt bevart
trehusbebyg	gelse 	og
økonomisk virksomhet i
gateplan.
Attraktiv kystsone
Mange offentlige
arbeidsplasser.
Innovativt miljø knyttet til
havbruk.
Maritim virksomhet med
et internasjonalt marked.
Konsentrasjon av
offentlige arbeidsplasser
sentralt i kommunene.
Godt fungerende lokalt
handlesenter
Svakheter
2016
Sysselsettings	muligheter
og pendleravstander
Avhengig	 av offentlige
arbeidsplasser, herunder
sykehus. 	Mange
arbeidsplasser innen
flyttbar produksjon	.
Posisjon som regionalt
handelssted	 utfordres av
Lyngdal	.
Muligheter
20	30
Mer fleksibel bruk av bolig
og fritidsbolig	.
Attraktivt bosted for
spreke 	pensjonister

Videreutvikle	 havbruks	-
miljøer	 og maritim
virksomhet.
Styrke posisjonen som
sommerby. Hytter og
ferieleiligheter, aktiviteter.
Flekkefjord posisjonere	s
som sommerby for et
økende antall feriegjester
Økt e	tterspørselen etter
sommerhus/lei	ligh	eter	.
Utfordringer
203	0
Aldersstruktur og
sysselsettingsmuligheter
Sentralisering av offentlige
arbeidsplasser	 (sykehus)	.
Beholde «	flyttbare	»
arbeidsplasser	.
Fortsatt sterk konkurranse
om handel.
Sentralisering av offentlig
virksomhet.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
106	 	 	Vista Analyse
Kortere reisetid	 til storbyene 	– potensial for utvikling i reiseliv
Utbyggingen av E39 på strekningen Lyngdal 	– Sandnes reduserer reisetiden mellom Flekkefjord
og Stavanger fra 2:11 timer i 	Referansealternativet	 til 1:32 	– 1:38	1, avhengig av hvilken korridor
som velges. 	Samtlige korridoralternativer gir dermed store reduksjoner i reisetid mot Nord	-
Jæren, størst reduksjon oppnås med Indre korridor. I tillegg til reisetidsreduksjonene gir alle
alterna	tiver også redusert ulykkesrisiko og bedre regularitet.
Til/fra Egersund	 gir Ytre korridor de største reduksjonene i reisetid (fra 1:11 i
Referansealternativet	 til 0:55), dvs. at det oppnås reisetider som gjør det enklere å
arbeidspendle mellom disse kom	munene.
Det er to trasévarianter gjennom kommunen, variant A1 gir 	på/avkjøring mot vest ved Løland
(ca. 14 km fra sentrum), mens variant A2 gir på/avkjøring mot vest ved Flikka (ca. 7 km fra
sentrum). Kryssalternativene ligger i områder hvor det i dag er begrenset aktivitet. For reiser
mot ø	st vil krysset ved Birkeland	 i Kvinesdal kommune være naturlig å benytte til/fra store deler
av Flekkefjord kommune.
Reistidsbesparelsene er store med ny E39. Utfordringen er imidlertid at avstandene uansett er
store og muligens også for store til at arbeidsmarkedet i Stavanger, Sand	nes, Sola og Gjesdal er
interessant. Vi kan forvente 	noe 	økt utpendling fra de som allerede bor i Flekkefjord og økt
interaksjon vestover, men sannsynligheten er mindre for at tilflyttingen vil øke. Det ligger likevel
et potensial i økt interesse for ferie	hus fra Stavangerbefolkningen.
Utfordringen med indre alternativ er at veistrekket mellom Flekkefjord og Birkeland er bratt.
Dette svekker potensialet for utvikling ved krysset Birkeland som kunne blitt et strategisk punkt
for virksomhet knyttet til lager,	 logistikk og produksjon. Det er allerede næringsaktivitet nede
ved fjorden og det er areal som kan utvikles i området uten at det er miljømessige ulemper.
Dette vil da være et kryss der fire kommuner kan dra nytte av en utvikling. Sirdal, Kvinesdal,
Farsu	nd og Flekkefjord kan oppnå komparative fortrinn med utvikling i ett felles punkt. Dersom
området også har verdi som stopp	-punkt, vil det styrke områdets potensial for næringsutvikling
ytterligere. Dersom strekket mellom Flekkefjord og Birkeland utbedres, 	kan strekket mellom
Flikka og Løland være mindre relevant.
All økonomisk teori viser at samlokalisering av likeartet virksomhet i klynger skaper større vekst
og større etterspørsel etter varer og tjenester enn dersom virksomhetene utvikles på spredte
punkt	er.

1 Reisetidene som oppgis er gjennomsnittlige reisetider med personbil mellom ulike deler av de to
kommunene, basert på reisemønster fra trafikkberegningsmodellen. Det vil kunn	e være betydelige
variasjoner rundt gjennomsnittstallene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	107

Tabell 	3.22	 Konsekvenser Flekkefjord
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Kortere reisetider kan gi Nord	-Jæren økt betydning som reserve	-
arbeidsmarked og gjør det enklere for bosatte i Flekkefjord å
benytte kultur	- og handelstilbudet i og rundt Stavanger.
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Ny E39 gir reduserte transportkostnader for næringslivet i Flekkefjord og
gjør det enklere for b	osatte på Nord	-Jæren å benytte hytter og andre
rekreasjonstilbud i Flekkefjord.
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Kortere reisetider i E39	-korridoren styrker virksomhet som ligger nær veien
på bekostning av steder som ligger lengre unna (som 	Flekkefjord).
Sekundære
arealbruksendringer
Områdene rundt kryssene på ny E39 vil bli mer attraktive for
næringsvirksomhet. Alternativet med vil påvirke Flikka

3.13	 Kvinesdal 	– med kraftinntekter som ressurs
Befolkning og boligmarked
Det 	er ca. 	6 000 	innbyggere	 i Kvinesdal. 	Folketallet har økt noe i de senere år, og innad i
kommunen har det vært en sentralisering; vekst på Liknes, nedgang i øvrige deler av kommunen.
Kvinesdal har	, som sine nabo	kommuner	, en høyere andel innbyggere over 50 år enn snitt for
landet. Det forventes økning i antall eldre, men det forventes samtidig økt andel yngre om vi tar
utgangspunkt i SSBs prognoser.
Figur 	3.36	 Befolkningssamm	ensetning i Kvinesdal 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB	 300	200	100	0	100	200	300
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
108	 	 	Vista Analyse
2 av 3 sysselsatte i Kvinesdal har arbeid innenfor kommunen, og det er omtrent dobbelt så
mange som pendler til arbeidsplasser i andre kommuner som det er innpendlere fra andre	 kom	-
muner.	 	Omfanget av lange pendlerreiser er beskjedent. U	tpendlingen er størst til
nabokommunene 	Flekkefjord og Lyngdal, men 	det er 	også 	noen som pendler 	til Sirdal og
Farsund. 	 Innpendlingen kommer hovedsakelig også fra de samme kommunene.

Figur 	3.37	 Utpendling fra og innpendling til Kvinesdal som andel av totalt antall sysselsatte i
kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Næringsliv og arbeidsmarked
Kvinesdal har betydelige kraftinntekter og dette åpner for offentlige investeringer i infrastruktur
og utvikling av privat virksomhet. Kvinesdal har en stor andel industriarbeidsplasser innen
aluminium og arbeider offensivt for en posisjonering innen sjøba	sert virksomhet i samarbeid
med nabokommunene.
Prosessanlegget til 	Eramet 	Norway Kvinesdal er, med ca. 200 ansatte, den største bedriften i
kommunen. Ved anlegget på Øye produseres årlig ca. 180	 000 tonn silikomangan som hoved	-
sakelig leveres til produse	nter av rustfritt stål i Europa og Nord	-Amerika. Spillvarme fra prosess	-
anlegget leveres til flere bedrifter i nærheten og benyttes, blant annet, i forbindelse med
oppdrett av piggvar ved Stolt Sea Farm.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	109

Halvorsen Offshore er 	en
annen stor 	arbeidsplass i
privat 	sektor 	med 128
årsverk. Opplag og
dekomponering av
borerigger pågår i
industriområde/kai ved
E39.
Det opplyses at det er mye
skjult ledighet, som
fremkommer som uføre	-
andel i statistikken og det
opplyses å være et sørlands	-
problem og 	det kan henge
sammen med høy yrkes	-
slitasje, Kvinesdal har svak
utvikling innen handel, med økende handelslekkasje til Lyngdal.
Kommunen har 1200 	fritidsboliger	 og har hatt en offensiv hytteutbygging med 160 hytter siden
2008. Knaben (vinterdestinasjon) e	r under utvikling.
Figur 	3.38	 Antall sysselsatte	 etter arealbrukskategorier. 2008	, 2012 	og 	2015. Kvinesdal

Kilde: Vista Analyse / SSB
Kvinesdal er sårbar for endringer I de store industribedriftene I kommun	en. Figuren under viser
hvordan konkursen i	 Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk	 (senere Angholmen	) påvirket utvikling i
verdiskapingen i kommunen	. I dag er kommunen sårbar for utvikling i Halvorsen og Eramet.
Senterstruktur
Handel	en er sårbar og preges av 	stort tilbud i nabokommunene. Senterstrukturen bygger rundt
kommunesenteret, mens regio	nsenteret ligger i Flekkefjord og handelstilbudet er i vekst i
Lyngdal.	 0	200	400	600	800	1000
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
110	 	 	Vista Analyse
Kommunens 	planer og innspill 	fra workshop
Samfunnsdelen av Kvinesdals kommuneplan for perioden 	2010	-2022 inneholder blant annet
følgende føringer:
Kommuneplanen 	– strategier
• 	Samarbeid med Listerkommunene	 om næringsutvikling
• 	Fjordbasert virksomhet
• 	Sentrumsutvikling har prioritet
• 	Boligutbygging 	i hele kommunen, 	fra Feda til Knaben
• 	Reiseliv strategisk 	satsingsområde
• 	Oppåpta (Opoft	e) er satsingsområde for 	næringsutvikling i kommunen
Oppsummert fra 	workshop
• 	Sårbar industrikommune 	– to store bedrifter 	– styres av verdensøkonomien
• 	Handel og service utsatt for konkurranse 	– vanskelig å opprettholde
• 	Arbeider 	med hytter i Knaben men etterspørsel etter båtplass er stor 	– her har vi et
potensial for småbåthavn
• 	Småbedrifter kan ønske å lokalisere seg ved veien for å få tilgang til arbeidskraft
• 	Potensial for utvikling ved Oppåpta og Feda	 (Birkeland)	.
• 	Satser på bol	yst og ikke boplikt
Oppsummert i SWOT
Kvinesdal kommune har en sterk industrihistorie	, blant annet knyttet til utnytting	 av natur	-
ressurser (vannkraft). Kommunen har likevel underskudd på arbeidsplasser 	– og det er lange
avstander til store arbeidsplassko	nsentrasjoner i andre kommuner.
Potensial for videre næringsutvikling i kommunen finner vi primært knyttet til eksisterende og
nye bedrifter ved og nær E39 og ved utnyttelse av reiselivspotensialet i kommunen.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	111

Tabell 	3.23	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Kvinesdal.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv
arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur
Offentlig virksomhet
Styrker 2016	 	Høy bostedsattraktivitet	 	Sterk 	industrihistorie og
høykompetanse bedrift	er
innen aluminiums	-
produksjon. 	Offshore
virksomhet.
Reiselivspotensial

Svakheter 2016	 	Netto utpendling,
avstand til arbeidsplasser
Få industribedrifter 	–
sårbar for konjunkturer
Sårbar senterstruktur,
Mulighet	er
2030
 	Areal for nærings	-
virksomhet ved E39.
Tilgang til areal for
hyttetomter i fjellet

Utfordring	er
2030
Lange avstander til
befolknings	konsentra	-
sjoner. Isolert
beliggenhet (indre deler)
Få industribedrifter 	–
sårbar for konjunkturer
Utflytting 	av handel fra
lokalsentra til E39	-
korridoren

Kortere reisetid mot Jæren, men kort nok?
Utbyggingen av E39 gir betydelige reduksjoner i reisetid fra Kvinesdal til Jæren og Stavanger.
Reisetiden reduseres med 45	-50 minutter på alle disse relasjonene. 	Midtre korridor gir størst
reduksjoner til Hå, Time og Klepp, Indre korridor gir størst reduksjoner til kom	munene på Nord	-
Jæren mens Ytre korridor gir størst reduksjon til/fra Egersund, Lund og Sokndal.
Bedre veiforbindelse vil bringe Kvinesdal nærmere St	avanger og Nord	-Jæren. For næringslivet i
Kvinesdal vil dette ha stor betydning, men reisetiden reduseres ikke nok til å gjøre Kvinesdal
attraktiv som bostedskommune for sysselsatte i og nær Stavanger.
Det planlegges for to kryss på ny E39 gjennom Kvinesd	al kommune, et ved Oppåptå og et ved
Birkeland. 	Oppåptå er satsingsområde for næringsutvikling i dagens kommuneplan. Det er få
bosatte i dette området. Potensialet for næringsutvikling kan derfor være større ved Birkeland	-
krysset som ligger nær Feda.
Kvinesdal har størst utveksling av arbeidskraft med Flekkefjord kommune. Pendlere mellom
disse kommunene berøres i liten grad av utbyggingen av E39.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
112	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.24	 Konsekvenser Kvinesdal
 	Indre korridor	 	Midt	re korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Ny E39 gjennom kommunen har begrenset betydning
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Antatt beskjedne virkninger, men muligheter for utvikling av ulike typer
næring ved 	E39.
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Liten betydning, forsterker eksisterende trender
Sekundære
arealbruksendringer
Muligheter for mer aktivitet i områdene nærmest E39. Kortere reisetid fra
store befolkningskonsentrasjoner til 	fjellområdene.

3.14	 Lyngdal 	– sommerturisme som basis for vekst i
tjenesteyting
Bosetting og boligmarked
Det bor 8	 500 mennesker i Lyngdal	, de senere år har det vært en befolkningsvekst på
gjennomsnittlig 1 prosent pr. år. Ko	mmunen vil ifølge SSBs prognoser 	fortsatt få 	befolknings	-
vekst fram mot 2030. Det forventes tilflyt av unge innbyggere, men også en økt andel eldre.
Figur 	3.39	 Befolkningssammensetning i Lyngdal 2016. Med framskriving 2030.

Kilde: Vista Analyse / SSB
I likhet med øvrige kommuner i Lister arbeider en stor andel av de sysselsatte innenfor kom	-
munen. 	Innpendlingen til kommunen er noe større enn utpendlingen, men Lyngdal er 	– sammen
med Flekkefjord 	– blant de kommunene i Lister som har best balanse mello	m tallet på
sysselsatte og arbeidsplasser.	 500	400	300	200	100	0	100	200	300	400	500
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	113

Arbeidskraftutvekslingen er hovedsakelig med nabokommunene 	– og særlig Farsund. Det er
også noe pendling mellom Lyngdal og Kvinesdal, Lindesnes og Mandal samt en del utpendling
mot Kristiansand.
Figur 	3.40	 Utpendling (figur til venstre) fra og innpendling (figur til høyre) til Lyngdal som andel av
totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB
Næringsliv og arbeidsmarked
Lyngdal har hatt en sterk næringsvekst de senere år. 	Kommunen har hatt e	n betydelig vekst i
besøksindustrien i form av storstilt utbygging av private hytter og en sterk posisjonering innen
varehandel. Gjennom sterk omsetningsvekst i varehandelen og nær 100	 sysselsatte har Lyngdal
også tatt en regional posisjon og forrykket senterstrukturen på bekostnings av regionsentrene
Flekkefjord og Egersund. Men også i Lyngdal er det produksjonsbedrifter som står for den
største andel av 	sysselsettingen	. Fibo (trefiber	plater) og Nordic (	dørfabrikk) sammen med Alloc
(gulvprodusent) er store arbeidsplasser med over 100 ansatte hver. Alle disse har hatt godt
grunnlag i utviklingen av private hytter langs kysten.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
114	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.41	 	Ant	all sysselsatte 	etter arealbrukskategorier. 2008	, 2012 	og 	2015. Lyngdal.

Kilde: Vista Analyse / SSB
Senterstruktur
De senere år er Handelsparken ved E39 bygget opp til et betydelig senter som trekker besøkende
fra andre kommuner. Handelsparken utfordrer	 også det eksisterende sentrum i Lyngdal.
Kommunens planer og innspill fra workshop
Samfunnsdelen av Lyngdals kommuneplan for perioden 2014	-2025 inneholder blant annet
følgende prioriteringer:
• 	Kommunen har hatt sammenhengende vekst i befolkningen og legger	 til rette for at
dette skal fortsette i årene framover. Andelen eldre ventes å øke
• 	Boligutbygging skal understøtte effektiv ressursutnyttelse og miljømessig gode
løsninger
• 	Fle	st boliger 	skal bygges 	i/nær	 Lyngdal sentrum	, men også mangfold av bosteder og
boligtyper sjønært og i heiene
• 	Ønsker å være ledende på handel og turisme mellom Stavanger og Kristiansand
• 	Vil legge til rette for fritidsbebyggelse sjønært og i heiområdene
Oppsummering i SWOT
Av Lister	- kommunene er det Lyngdal som har hatt størst vekst 	i tallet på bosatte og sysselsatte
i de senere år. Ved siden av en positiv utvikling i de tradisjonelle industribedriftene i kommunen,
er det satsing på handel og hytteturisme som i størst grad har bidratt til veksten.
Handelsparken har utviklet seg til 	et sterkt regionalt senter som trekker kunder fra et stort
omland. Veksten har i noen grad kommet på bekostning av aktivitet i Lyngdal sentrum.	 0	200	400	600	800	1000	1200
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	115

Tabell 	3.25	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Lyngda	l
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur
Offentlig virksomhet
Styrker 201	6 	Offensiv nærings	politikk
(handel og besøksindustri)
som har resultert i etter	-
spørsel etter boliger.
Sjønært og	 høy
bostedsattraktivitet.
Næringslivet er offensivt
og det er særlig
handelstilbudet som har
hatt stor
sysselsettingsvekst.
En stadig sterkere posisjon
i senterstrukturen på
bekostning av
nabokommunene.
Svakheter
201	6
- 	Deler av næringslivet er
sårbart 	for konjunkturer	.
Tilgang på kompetent
arbeidskraft.
Handelsparken svekker
Lyngdal sentrum
Muligheter
2030
Høy bostedsattraktivet og
kort vei til Kristiansand
gjennom ny E39 østover.
Potensial	 for økt tilbud
innen handel og service.
Mer turisme
Gode 	muligheter for å
utvikle Lyngdal som et
viktig senter i 2030.
Utfordringer
2030
- 	 	-

Vir	kninger av ny E39
Utbyggingen av E39 gir betydelige reduksjoner i reisetid fra Lyngdal til Jæren og Stavanger.
Reisetiden reduseres med 45	-50 minutter på alle disse 	relasjonene. Ytre/Midtre korridor gir
størst reduksjoner til Hå, Time og Klepp, mens Indre korridor gir størst reduksjoner til kom	-
munene på Nord	-Jæren.
Reduksjonene er ikke tilstrekkelige til å bidra til økt arbeidspendling fra Lyngdal til Stavanger.
For næringslivet generelt 	– og for turisttrafikken spesielt 	– vil bedre vei bidra til økt bruk av
fritidsboliger og 	kunne 	styrke Lyngdals posisjon som handelssted.
Utbyggingen av ny E39 mellom Kristiansand og Lyngdal (som ikke analyseres i denne rapporten)
vil føre til at Handelsparken ikke lengre blir liggende i direkte tilknytning til E39. Dersom det
åpnes for tilsvarende virksomhet i tilknytning til nye kryss ved Oppåpta eller Birkeland i Kvinesdal
kommune, vil dette bidra til sterkere konkurranse om kun	dene som ferdes langs hovedveien.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
116	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.26	 Konsekvenser av tiltak.
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Liten virkning
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
Det forventes begrenset virkning ettersom interaksjonen mot Kristiansand
er viktigere.
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Lyngdal har posisjonert seg som et attraktivt handelssted blant annet med
god tilgang til kunder som har	 sekundærboliger i Farsund. Handelsparke	n
vil ikke lenger bli liggende 	langs E39 og svekkes sånn sett. Like fullt
opprettholdes attraktiviteten som handelssted bl	.a. pga	. god tilgang på
feriegjester gjennom sommerhalvåret.
50 minutter kortere avstand til S	andnes/Stavanger vil styrke Lyngdal som
handelssted og med posisjon i senterstrukturen på bekostning av Farsund
og Flekkefjord
Sekundære
arealbruksendringer
Økt etterspørsel etter fritidsboliger
3.15	 Farsund	 - marin innovasjon

Befolkning og boligmarked
Farsund har nå rett i underkant av 10	 000 innbyggere. De siste tre årene har innbyggertallet økt,
mens det tidlig på 2000	-tallet var flere år med nedgang i antall innbyggere.
Befolkningssammensetningen omfatter
flere unge menn i	 forhold til unge kvinner og
flere eldre kvinner i forhold til eldre menn.
Det forventes en økning i antall eldre fram
mot 2030 ifølge prognosene til SSB. Men
det forventes også en vekst i de yngre
alders	gruppene.
Det oppgis 	(workshop) 	å ha skjedd en vis	s
tilflytting av kompetanse til Farsund etter
utfasingen i oljesektoren i Stavanger. Med
sterke produksjonsbedrifter er etter	-
spørselen etter teknologisk kompetanse 	høy	.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	117

Figur 	3.42	 Befolkningssammensetning i 	Farsund 2016. Med framskriving 2030.
Kilde: Vista Analyse / SSB
En stor andel av sysselsatte bosatt i Farsund har også sitt arbeidssted i	nnenfor	 kommunen. I
likhet med de øvrige kommunene i Listerregionen er det flere som pend	ler ut 	av 	kommunen enn
inn til kommunen, og de fleste pendlerreisene er til/fra nabokommunene. Nær halvparten av
pendlingen er til/fra nabokommunen Lyngdal. Det er også en del utpendling mot Kristiansand,
men lite pendling mot Stavanger.
Figur 	3.43	 Utpendling fra (figur til venstre) og innpendling til (figur til høyre) Farsund som andel av
totalt antall sysselsatte i kommunen. 2015.

Kilde: Vista Analyse	 / SSB	 500	400	300	200	100	0	100	200	300	400	500
0-4 år
5-9 år10-14 år
15-19 år
20-24 år25-29 år
30-34 år35-39 år
40-44 år45-49 år
50-54 år55-59 år60-64 år65-69 år
70-74 år75-79 år
80-84 år85-89 år
90-94 år
95-99 år	100 år eller eldre	Menn -2016
Kvinner -2016
Menn -2030
Kvinner -2030

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
118	 	 	Vista Analyse
 Næringsliv og arbeidsmarked
Det har vært	 en betydelig vekst innen ressursbasert produksjon, som i stor grad omfattes vekst
knyttet til havn	- og kystnæringene. Opplagsvirksomhet er en del av forklaringen, men det har
også vært en vekst i den blå økonomien som er utløst av tilgang til høykvalifise	rt teknologisk
kompetanse etter nedgang i oljevirksomheten.
Farsund har et bredt næringsgrunnlag og en stor andel både primærnæring, industri,
tjenesteyting og maritim virksomhet. Herunder opplagsvirksomhet etter oljeindustrien. Men
først og fremst industr	i. Det er Alcoa og Benteler som er de største arbeidsplassene. Benteler
representerer teknologisk spisskompetanse innen aluminiumsproduksjon og nær 400
sysselsatte i bedriften. Betydelig historisk kompetanse (soft values) innen aluminiums	-
produksjon helt f	ra Elkem ble etablert i 1972. Billig kraft er naturressursen. Råvarer importeres.
Aluminiumen kommer fra Alcoa, Benteler videreforedler deler til bilindustrien. Bedriften driver
rasjonelt og innovativt. Alcoa har registreringsadresse i Oslo men har 300 ans	atte i Farsund som
ikke fremkommer av vår statistikk.
Næringsvirksomheten i Farsund er bredt sammensatt og det ligger en trygghet i at de stedegne
ressursene danner grunnlag for næringsvirksomheten. Farsund merker konkurransen mot
Lyngdal særlig hva angår 	handel og reiseliv.
Farsund er inne i en offensiv næringstekning rundt maritim og marin sektor. Det er gode
framtidsutsikter for disse næringene og det kan ligge et fremtidspotensial for Farsund som har
god havn og areal ved havna.
Figur 	3.44	 Antall sysselsatte 	etter arealbrukskategorier. 2008 	– 2012 	-2015. Farsund.	 0	200	400	600	800	1000	1200
Arealkrevende handel og service
Flyttbar produksjon
Kundeintensiv handel og service
Kunnskapsbedrifter
Offentlig forvaltning
Ressursbasert produksjon
2008	2012	2015

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
120	 	 	Vista Analyse
Kilde: Vista Analyse / SSB
Senterstruktur
Farsund har hatt en senterfunksjon i vestre del av Vest	-Agder, med blant a	nnet videregående
skole, og dette er en funksjon 	kommunen 	ønsker å opprettholde og videreutvikle, selv om
Farsund de senere år har fått redusert sitt tilbud av offentlige tjenester.
I kommunen er Farsund by et naturlig senter, men konkurransen fra Lyngdal	 har i de senere år
vært økende.
Kommunens planer og innspill fra workshop
Gjeldende kommuneplan for Farsund er vedtatt i 2009. Det er nå igangsatt et arbeid med
rullering av kommuneplanen, viktige elementer fra gjeldende plan og faktagrunnlag for ny plan	:
 	Sammenliknet med andre kommuner på Sørlandet har Farsund en relativt ung
befolkning; eldrebølgen kommer senere enn andre steder
 	Det er relativt liten variasjon i næringslivet og få nyetableringer. Dette gir store
svingninger i sysselsetting, avhengig av	 konjunkturutvikling
 	Listerpakken er viktig for kommunikasjoner internt i kommunen	 og til/fra de andre
Lister	-kommunene
 	Beliggenheten ved sjøen gir gode rammevilkår for vekst i næringer med maritim
tilknytning
 	Viktig å opprettholde Farsunds senterfunksjon 	i vestre deler av Vest	-Agder. Farsund
by er et naturlig senter i kommunen.
Opps	ummering fra workshop
 	Reiselivsmarkedet vårt er Rogaland 	– og infrastrukturen er viktig. Farsund har ligget
bakpå når det gjelder reiseliv. Man må kunne kjøre inn ved Oppofte. 	2500 hytter.
 	Tidligere har Farsund sett østover, men som følge av pågang fra feriegjester fra
Rogaland er blikket nå rettet mer vestover.
 	Ferie	- og fritidsmarkedet mye rettet mot camping og bobil. Planlegger 1000 nye
hytter.
 	Sentrumsbasert handel er 	prioritert i Farsund. Kommunen har bygget kjøpesenter på
13 000m	2.
 	Viktig for Farsund at turistene reiser gjennom Farsund sentrum på vei til hytta og
handler hos oss. Historisk reiser de forbi Oppofte, via Lyngdal og så til Farsund på
hytta.
 	Oppofte er s	vært viktig for Farsund som turistkommune. Krysset har gitt gradvis effekt.
 	Farsund er Agders største landbrukskommune 	– mye transport ut fra kommunen.
 	Alcoa med 400 sysselsatte i aluminiumsproduksjon driver rasjonelt og bygger på soft
value; stedegen ne	darvet kompetanse. Før var det billig kraft, nå er det en
kompetansebedrift. Innovativ med ny teknologi. Råvarer fra Spania. 40 biler per uke
går på vei.
 	Benteler med 300 ansatte	- videreforedling av aluminium fra Alcoa 	– støp av
aluminiumsdeler til bilindu	strien.
 	Vi har dypvannskai som er bedre enn Lyngdal og Kvinesdal. Areal tilgjengelig i
kaiområdet og god havn som følge av tidligere leveranse av gassrørledninger mot
kontinentet for Statoil.
 	Asco med 13 ansatte. Kom hit pga Benteler og Alcoa.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	121

 	Nors Altlan	tic er blant de siste etablerte; riggvirksomhet 	– rigg i opplag. En i Lyngdal og
en i Kvinesdal og båter i opplag i Farsund.
 	Viktig bedriftsnettverk for prosessindustrien med Alcoa, Benteler, nikkel i Kristiansand
og Lillesand. Eyde	-klyngen for prosessindu	strien. Node	-klynge for drill og offshore.
Ysus	-klynge for reiseliv.
 	”Korter man reisetiden til Stavanger kan man lagre varer lenger unna og vi har mye
langtidslagring fordi vi har lave priser på lagringsareal”.
 	Desto lenger inne veien kommer, desto flere 	etableringer får man langs veien.
Lillesand bygger nå industriområde ved veien. Sykehus og fengsel legges ved vei.
 	”Dersom veien ned til sentrum er god, kan man unngå etableringer langs veien.	”
 	Vi har vært i et vakum pga oljen. Nå kommer det mange forespør	sler om etablering.
 	Blå økonomi er i vekst. Vi ligger etter. Canada er i front.
Oppsummert i SWOT
Farsund er en attraktiv bostedskommune. Nærheten til sjø og et velfungerende kommune	-
senter med trehusbebyggelse og et godt handelstilbud er viktige kvalitet	er. Befolkningen har
vokst i de senere år. Veksten er nært knyttet til en positiv utvikling for næringslivet i kommunen,
nedgangen i oljerelatert næringsvirksomhet har også gjort det lettere å trekke kompetent
arbeidskraft til Farsund.
Farsund har noe ut	veksling av arbeidskraft med nabokommunene, men avstanden til store
arbeidsplasskonsentrasjoner (Stavanger og Kristiansand) er stor. Utviklingen i bosetting i
kommunen påvirkes derfor i stor grad av utviklingen i det lokale næringslivet.
Farsunds næring	sliv er i stor grad knyttet til havn, sjø og aluminium. Videre er hytteturisme
viktig, særlig er det bosatte i Stavangerregionen som etterspør hytter i Farsund.
Fram mot 2030	 har kommunen store muligheter knyttet til utvikling av mer hytteturisme	.
Intere	ssen for private hytter er i sterk vekst	 og kommunen har tilgang til sjønære områder med
muligheter for mer fritidsbebyggelse	. Strandloven reduserer potensialet men nye alternativer
som ferieleiligheter og ny bruk av gamle hus kan bidra til vekst.
Kompetan	semiljøene i kommunen er 	– i hovedsak 	– innenfor næringer som ventes å ha en
positiv utvikling i årene framover. Dette kan gi muligheter for økt sysselsetting og derigjennom
også flere bosatte.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
122	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.27	 Sammenfatning i SWOT med utsikter mot 2030. Farsund.
 	Befolkning bosetting
utpendling
bostedsattraktivitet
Næringsliv arbeidsmarked
innpendling
Senterstruktur
Offentlig virksomhet
Styrker 201	6 	Høy bostedsattraktivitet
med beliggenhet innen
Solbeltet.

Havnekapasitet	.
Innovativ virksomhet
innen blå økonomi.
Maritim klynge	.
Hytteturisme i vekst	.
Attraktivt senter med
trehusbebyggelse og et
handelstilbud rettet mot
egen befolkning.
Svakheter
201	6
Lokale sysselsettingsmulig	-
heter begrenser befolk	-
ningsveks	t.
Utfordrende marked og 	 	Svak posisjon i senter	-
struk	turen. Lyngdal har
tatt en sterk posisjon
innen varehandel.
Muligheter
2030
 	Videreutvikling basert på
lange tradisjoner innen blå
økonomi og alumin	iums	-
produksjon.

Bygge videre på kvaliteter,
økt 	turisme gir mer lokal
handel.
Utfordringer
2030
Lang reisetid til alternative
arbeidsmarkeder	.
Konjunkturer for ressurs	-
basert produksjon,
kostnader for flyttbar
produksjon	.
Sterkere konkurranse fra
handelssentra ved E39

Konsekvenser av tiltak
Alle korridoralternativer gir redusert reisetid vestover fra Farsund, og det er gjennomgående
ikke store forskjeller mellom alternativene. Indre korridor gir størst reisetidsreduksjon til Nord	-
Jæren samt Gjesdal, Ytre korridor gir størst reduksjoner til Lu	nd og Egersund mens Midtre
korridor gir størst reduksjon til Jærkommunene Hå, Time og Klepp.
Reisetiden til/fra Stavanger reduseres med 44 	– 50 minutter og kommer ned i ca. 2 timer	1. Dette
er en reduksjon som vil ha stor betydning for næringslivets tran	sportkostnader og skape flere
fritidsreiser mellom Nord	-Jæren og Farsund. Reisetiden er fortsatt for lang til at utbyggingen vil
gjøre det attraktivt for bosatte i Farsund å arbeidspendle til Nord	-Jæren.
Reisetiden til/fra kommuner som ligger innenfor Fa	rsunds pendlingsomland (inntil 45 minutters
reisetid en vei)	, dvs	. Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord	 endres ikke	.
Bedre veiforbindelser til/fra Farsund 	bidrar til reduserte kostnader for næringslivet og 	kan utløse
økt	 aktivitet innen blå økonomi	. Kortere	 reisetid til/fra Nord	-Jæren er også viktig for
turistnæringen. Eksisterende fritidsboliger vil brukes mer 	– og etterspørselen etter nye vil øke.

1 Reisetidene som oppgis er gjennomsnittlige reisetider med personbil mellom ulike deler av de to
kommunene, basert på reisemønster fra trafikkberegningsmodellen. Det vil kunne være betydelige
vari	asjoner rundt gjennomsnittstallene.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	123

Tabell 	3.28	 Konsekvenser av tiltak. Farsund
 	Indre korridor	 	Midtre korridor	 	Ytre korridor
Befolkning, bosetting,
utpendling,
bostedsattraktivitet
Beskjedne konsekvenser, fortsatt for lang reisetid til store
arbeidsmarkeder
Næringsliv,
arbeidsmarked,
innpendling
50 minutter kortere avstand til motoren Stavanger 	kan gi synergier i form
av økt samhandling og tilgang til kompetanse. Avstanden er imidlertid stor
med nær 2 timers reisetid. Farsund har potensielt større potensiell
interaksjon med Kristiansand.
Senterstruktur,
offentlig virksomhet
Kortere reisetid til 	større byer kan svekke Farsund som handelssted
Sekundære
arealbruksendringer
Økt etterspørsel etter fritidsboliger forutsatt at det er areal tilgjengelig.
Strandloven regulerer og reduserer potensialet. Økt etterspørsel etter
leiligheter i Farsund som 	sekundærbolig kan være et resultat.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
124	 	 	Vista Analyse
4 	Oppsummering 	– lokale og regionale virkninger
Ny E39 gir kortere reisetider mellom ulike steder innenfor 	analy	seområdet	- og 	til/fra	 andre deler
av landet. Bedre tilgjengelighet gir økt interaksjon og åpner for regionforstørring, både mellom
de ulike regionene i Rogaland og mellom Rogaland og Agder. Reisetidsreduksjonene er størst
for lange reiser (Stavanger	-Lyngdal), men også betydel	ige ved reiser på enkelte relasjoner
internt i fylket. Tilgjengeligheten påvirkes mest for de områder som ligger nærmest veien. Selv
om det ikke er store forskjeller i samlede virkninger mellom ulike korridoralternativer, vil det
være betydelige lokale f	orskjeller. Utbyggingen påvirker utvik	lingen av funksjonelle regioner
og senterstruktur.
Effekter av økt tetthet kvantifiseres i beregningene av netto ringvirkninger. Beregningene av
netto ringvirkninger går ikke i detalj på hvilke konkrete virkninger	 som kan utløses på
kommunenivået. I vurderingene av lokale og regionale virkninger kommer vi nærmere inn på
noen av de faktorene som gjør at økt tetthet gi virkninger lokalt og regionalt, og hva virkningene
kan består av.
I dette kapitlet oppsummeres reg	ionale (avsnitt 	4.1	) og lokale (avsnitt 	4.2	) virkninger av
utbyggingen 	og hvordan virkningene påvirkes av ulike korridor	alternativer. Utviklingspotensialet
ved nye kryss står sentralt, sammen med eventuelle utfordringer ved mulig utflytting av
virksomhet utenfor byene.	 Men betydningen for den stedegne virksomheten samt 	eventuelle
endringer i bolig	- og arbeidsmarkedet og endringer i besøksindustrien er likevel de sentrale
faktorene i analysen av regionale og lokale virkninger av ny E39 mellom Lyngdal og Ålgård.
4.1	 Regionale virkninger
De fleste byene 	innenfor 	analyseområde	t ligger 	langs kysten, mens korteste vei mellom Kristian	-
sand og Stavanger går inne i landet. Korridoralternativene gir ulik avstand mellom E39 og
bysentra, lokalisering av avkjøringene til byene langs kysten kan ha stor betydning for regionens
byer. Byer 	som påvirkes ved endret adkomst til hovedveien er:
o 	Flekkefjord
o 	(Moi)
o 	Hauge i Dalane
o 	Egersund
o 	Varhaug
o 	Bryne
o 	Kleppe
Større næringsområder som påvirkes er:
o 	Kvinesdal 	– (Halvorsen Offshore og Eramet/Tinfos)
o 	Flekkefjord 	– diverse industribedrifter
o 	Sokndal 	– Titania 	– tilkjøring av innsatsfaktorer 	– utkjøring av overskuddsmasse
o 	Egersund 	– diverse industribedrifter og matprodusenter
o 	Hå 	– Kviam	arka og Grødaland, landbruksrelatert virksomhet
o 	Klepp og Time 	– diverse industribedrifter
o 	Gjesdal 	– Skurve næringspark (m	ed blant andre Asko)
Nye kryss som kan utløse lokalisering av virksomhet er følgende:
o 	Farsund 	– Oppofte

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	125

o 	Kvinesdal (Flekkefjord) 	– Birkeland
o 	Flekkefjord 	– Løland
o 	Lund 	– Tronvik og Moi
o 	Bjerkreim 	– Vikeså/Bjerkreim
o 	Bjerkreim 	– Bue (Skurve)
o 	Eigersund 	– to 	alternative kryss 	– midtre og ytre korridor
o 	Time (Hå) 	– ved fv	. 504 (retning Varhaug)
o 	Time 	– fv. 506 (mot Kleppe og Bryne)
Analysen omfatter både direkte og indirekte virkninger av ny veg. De 	direkte	 virkningene lokalt
og regionalt omfatter endrete forutse	tninger for arbeidsmarked, boligmarked og fritidsmarked.
Hvordan påvirkes 	befolkningen	 – gjennom arbeidsmarked, boligmarked, handelstilbud, fritids	-
områder 	– og hvordan påvirkes	 næringslivet	 – gjennom økt tilgang til arbeidskraft, økt konkur	-
ranse, økt sam	handling, tidsbesparelser ved frakt av innsatsfaktorer og produkter mv? I tillegg
til disse kommer de arealmessige virkningene og miljøvirkninger som ikke er omfattet av de
andre fagutredningene.
Ny veg påvirker byer og næringsliv ulikt i 	analy	seområdet. 	Denne analysen skal ikke vekte
verdien av effekt for ett område opp mot verdien av effekt i et annet område, men en slik
situasjon drøftes verbalt. Kan det, dersom ny veg påvirker en by/ett næringsområde positivt,
innebære en negativ effekt for en annen by	/ett annet næringsområde i den forstand at det
oppstår en konkurranse der den ene vinner og den andre taper? Denne muligheten drøftes i
dette kapitlet.
Under har vi listet opp noen 	indirekte	 problemstillinger 	som 	kan være relevante å drøfte;
o 	Påvirker ve	gen enkelte geografiske områder eller næringsområder mer enn andre?
o 	Faller noen områder utenfor slik at de får en verre situasjon fordi andre områder
oppnår fortrinn? (Konkurransevridende effekt 	- omfordeling)
o 	Kan tilgjengeliggjøring av nytt areal bidra 	til byspredning og redusert tetthet 	– som
igjen gir miljømessige ulemper?
o 	Er det indirekte virkninger i form av tilgang til nye områder (bolig, fritid, landbruk) som
åpner muligheter eller kan oppsplitting av areal komplisere hverdagen for
næringsaktører f	or eksempel i landbruket?
4.1.1	 	En region som står på egne ben med betydelige industrielle klynger
Analy	seområdets indre områder omfattes av en sterke industrikommuner som står på egne ben.
Mange hjørnestensbedrifter basert på lokale råvarer og lokale ressurser	 (herunder også
vannkraft) har bidratt til opprettholdelsen av småbyene langs kysten av Sør	-Vestlandet.
Bedrifter som Aker, Bertelsen, Fjord Line, Andersen, Simek, Alcoa, Benteler, Eramet, Halvorsen,
Titania sammen med Sira Kvina og Nordic og Nordan står f	or flere tusen arbeidsplasser i
Eigersund, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund og Lyngdal. Flere av bedriftene er del
av internasjonale konsern, men utgjør til sammen en sterk industriklynge som er tuftet på lokal
kompetanse og som er utviklet g	jennom generasjoner (soft vaules).
Regionen mellom Kristiansand og Stavanger må skape sin egen vekst og som følge av lange
avstander som begrenser interaksjonspotensialet. Den største trusselen er internasjonale
konjunkturer og avhengigheten av de intern	asjonale konsernene som mange av bedriftene er
en del av.
Til tross for de lange industritradisjonene denne indre regionen har, er det ikke stagnasjon som
preger bildet. Flere av bedriftene har tatt del i utviklingen av oljeindustrien, men opplysninger

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
126	 	 	Vista Analyse
vi 	har fått, blant annet gjennom work shops i kommunene, indikerer også en betydelig grad av
innovasjon og nyskaping. Dette er kommuner og bedrifter som gjennom lang tid har tilpasset
seg nye eiere, ny markedssituasjon og sterk konkurranse.
I tillegg til de	n industrielle agglomerasjonen mellom Kristiansand og Stavanger, er landbruks	-
klyngen i Hå med Kviamarka og Grødaland en sterk bidragsyter i norsk matproduksjon. Også
denne er utviklet på grunnlag av stedegne ressurser og kompetanse opparbeidet gjennom
gen	erasjoner.
I kystbyene er havnerelatert virksomhet svært viktig. Flere store og viktige havner danner
grunnlag for en betydelig andel marin og maritim virksomhet som dels overlapper med den
industrielle agglomerasjonen vi har beskrevet over.
Det er stor ko	mpetansemessig likhet med høy andel faglært arbeidskraft, en økende andel eldre
befolkning og en stor andel sysselsatt i o	ffentlig sektor i kommunene på S	ør-Vestlandet.
Lokale ringvirkninger av store industribedrifter
Alle industrikommunene har små og mel	lomstore bedrifter som 	er underleverandører til de
store industribedriftene. Den næringsmessige sammensetningen er tilpasset lokal etterspørsel
fra næringsliv og husholdning. Det kan gi en markedssituasjon med delvis skjermet konkurranse.
Kortere 	reisetid til andre leverandører kan bidra til økt konkurranse som enten kan gi seg utslag
i færre, større bedrifter innen service og tjenesteyting, eller opprettholdelse av mange små
bedrifter som leverer bedre tjenester som følge av økt konkurranse.
Gir	 ny E39 regionforstørring, økt vekstkraft og økt samhandling?
Kortere reisetid er positivt for industribedriftene og næringslivet for øvrig. Det gir lettere tilgang
til kompetansen 	og styrker samhandlingen med	 tekno	logiklyngen i Stavangerregionen. Med
un	ntak for Egersund 	og Lund 	vil reisetiden 	for dagpendling 	likevel fortsatt være lang.
Bedre vei og kortere reisetider vil bidra til økt vekstkraft og	 økt samhandling som følge av bedre
vei og kortere reisetid. 	Andre forhold 	– som utviklingen i konjunkture	r i de viktigste næringene
og strategiske beslutninger i selskapene som eier de store 	bedriftene 	i området vil 	likevel 	være
av klart større betydning.
4.1.2	 	Arbeidsmarkedet i Stavangerregionen utvides østover
Arbeidsmarkedet i Stavangerregionen utgjør motoren f	or hele Sør	-Vestlandet og desto flere
arbeidstakere som får tilgang til dette arbeidsmarkedet, desto sterkere vil den enkelte
kommune stå. Ikke minst de ensidige industristedene vil få større sikkerhet 	for sysselsetting 	om
arbeidsmarkedet i Stavangerregion	en kommer innenfor rekkevidde.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	127

Figur 	4.1 	Reisetid til/fra Stavanger. Referansealternativ og beste korridoralternativ

Stavangerregionen (Stavanger med nabokommuner) som er motoren for næringsvekst i
analy	seområdet, påvirkes av ny veg ved at flere mennesker får kortere reisetid til det store
arbeidsmarkedet i Stavangerregionen. Som det framgår av 	Figur 	4.1 er reduksjonen 	beskjeden
for kommuner hvor det i dag er mye pendling inn mot Stavanger, Sandnes og Sola. Utvidelsen
gjelder først og fremst for Dalaneregionen, som er den regionen som i dag ligger i randsonen for
dagpendling til Stavangerregionen. Om vi legger til grunn 	at akseptabel reisetid for dagpendling
ligger innenfor 45	-60 minutter hver vei, vil ikke nedslagsfeltet bli vesentlig større målt i antall
innbyggere, men betydelige reisetids	bespar	elser for de som allerede ligger innenfor akseptabel
dagpendleravstand.
 Ny veg gir tilgang til mer arbeidskraft til bedriftene i Stavangerregionen
 Flere bosatte langs Ytre/Midtre korridor gir tilgang til flere arbeidstakere innen
akseptabel reisetidtid enn Indre korridor.
4.1.3	 	Bedre tilgang til kompetansearbeidskraften i Stavangerr	egionen
Redusert etterspørsel etter 	kompetansearbeidskraft fra oljeindustrien i Stavangerregionen gir
økt tilgang på kompetansearbeidskraft for bedrifter i andre næringer og for bedrifter utenfor
dette området. Dette kan utløse innovasjon og vekst i bedr	iftene i periferien og bidra til redusert
pendling mot Stavanger og økt «motstrøms» pendling. Det er mange store industribedrifter
langs kysten som vil være avhengig av innovasjon og nyskaping i årene som kommer. Med
kortere reisetid til kunnskapsklyngen 	i Stavangerregionen kan disse bedriftene få bedre grunnlag
for vekst.
 Ny veg gir perifere bedrifter tilgang til høykompetanse i kunnskapsklyngene i region	-
senteret 	– Indre korridor gir 	størst reduksjoner i 	reisetid til de bedriftene som i dag er
mest isole	rt i forhold til kunnskapsklyngene.
4.1.4	 	Kortere 	transporttid	 til eksisterende og nye markeder
Næringslivet i 	analy	seområdet omfatter en stor andel bedrifter som eksporterer varer til inn	- og
utland. Dette gjelder blant annet transport av ferskvarer (sjømat og 	landbruksprodukter) og

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
128	 	 	Vista Analyse
industriprodukter (f.eks. byggevarer og aluminiumsprodukter). Kortere 	transporttid 	gir økonom	-
iske gevinster og kan sikre at industribedriftene opprettholder eller øker produksjonen på stedet
i stedet for å flagge ut.
 Ny veg gir 	kortere reisetid til eksisterende markeder og kan bidra til å utvide
bedriftenes markedsområder.
 Effektene forventes å bli større for grønn og blå økonomi ved Ytre korridor, mens den
forventes å bli større for de øvrige produksjonsbedriftene ved Indre korr	idor.
4.1.5	 	Besøksindustrien kan forvente økt besøksvolum.
Bedre vei og kortere reisetid mellom den folkerike Stavangerregionen og	 ”solkysten” og
”snøbeltet” kan 	medføre 	økt trafikk i helger og ferier	 for disse områdene	. Med en reisetid på
mellom to og tre time	r øker antall helgeturer og folk reiser oftere på hytta. For det lokale
næringslivet i disse kommunene gir dette økt etterspørsel etter varer og tjenester. Ofte er det
arbeidsintensive virksomheter som bidrar med sysselsetting lokalt (byggenæring, varehand	el,
opplevelsesindustrien mv).
Erfaringer fra andre områder viser at bruken av hytter for helgeturer 	øker når reisetiden
reduseres (TØI 2011. Nasjonal fritidsundersøkelse 2008 	– TOURIMPACT rapp nr 4).
Dette gjelder særlig Lister	regionen	 og Egersund, men k	an utvides til også å omfatte mange flere
kom	muner.
 Indre vei gir størst effekt for besøksindustrien (kortere reisetid mellom de store
befolkningskonsentrasjonene og de mest populære turiststedene).
4.1.6	 	Interaksjon mellom kommunene i 	Dalane og Lister
Kortere reisetider utvider pendlingsomland og gir arbeidstakere flere jobber å velge mellom,
samtidig som bedriftene får tilgang til arbeidskraft som tidligere bodde for langt unna. Ny E39
bidrar derfor til økt interaksjon i 	mellom kommunene i analyseområd	et.
Ettersom E39 i stor grad går utenom de største tettstedene i Dalane og Lister, påvirkes likevel
de viktigste reisestrømmene mellom kommuner i de to regionene i liten grad av utbyggingen.
Internt i Lister beregnes utbyggingen bare å gi marginale reiset	idsreduksjoner.
Internt i Dalane reduseres reisetidene med indre korridor betydelig mellom Lund og Bjerkreim.
Mellom Lund og Eigersund reduseres reisetidene med alle korridoralternativer, her er reduk	-
sjonen er størst med ytre korridor.
Ved lengre reis	er mellom en kommune i Dalane og en kommune i Lister oppnås gjennomgående
noe større reisetidsbesparelser	. Også her er reduksjonene størst med indre korridor (f.eks
Kvinesdal 	– Bjerkreim) mens ytre korridor gir størst reduksjoner mellom byene (f.eks mello	m
Flekkefjord og Egersund) i de to regionene.
 Ny E39 bidrar i begrenset grad til økt interaksjon mellom kommuner i Dalane og Lister.
Ytre korridor 	bidrar mest til interaksjon	 mellom de byene i de to regionene.
4.1.7	 	Senterstrukturen spisses
Byene Eigersund, F	lekkefjord og Farsund har opprettholdt en posisjon som handels	- og
servicebyer for regionene Dalane og Lister, dels fordi den lokale kjøpekraften er supplert med
turister. Men ingen av byene har en tydelig rolle som regionsenter slik vi ofte ser i andre
de	lregioner Norge. Som handelssteder møter imidlertid byene utfordringer fra Kristiansand og

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	129

Sandnes i tillegg til handelsparkene i Ålgård og Lyngdal. Denne situasjonen illustrerer en
beskjeden arbeidsdeling mellom kommunene, som i stor grad står på egne ben	.

Senterstrukturen er i endring og gamle handelssteder erstattes av nye tilbud andre steder,
samtidig som offentlig sektor effektiviserer og samlokaliserer i større enheter. Kortere reisetid
mellom Kristiansand og Stavanger kan derfor tappe de små byene 	i analy	seområdet. De
tradisjonelle handelsstedene Farsund, Flekkefjord og Eigersund	, som har vært del av en
flerkjerne	struktur, 	kan få redusert sin posisjon i senterstrukturen ved Indre korridor. Det er
grunnlag for å forvente en utvikling der Ålgård får	 en sterkere posisjon i senterstrukturen ved
Indre korridor, sammen med Sandnes og Kristiansand. Lyngdal har posisjonert seg som
handelssted	 ved E39	, men mangler offentlig og privat service, opplevelsestilbud og attraktivitet.
Bryne og Egersund kan få sty	rket sine posisjoner i handelsstrukturen ved Ytre Korridor.
En mulighet for Farsund, Flekkefjord og Eigersund ligger, uansett korridoralternativ, i en aktiv
satsing på besøksindustrien. Dette kan bidra til at byene består som viktige sentre i lang tid
fre	mover
Mens det i dag er en relativt flat senterstruktur i Dalane og Lister med mange mindre handels	-
og servicesteder, kan kortere reisetider gi økt konkurranse mellom stedene, med den konse	-
kvens at noen byer vokser mer enn andre. Den høye interaksjonen i	 Jærregionen har eksem	pel	-
vis bidratt til at Bryne er et tydelig regionsenter. En slik situasjon kan også oppstå i Lister og
Dalane.
Kortere 	reisetid	 til 	store handelsparke	r redusere	r omsetningen i lokale butikker	 i småbyene
Handlereiser avhenger av pris	, utvalg og andre opplevelser på stedet. Lengre handlereiser
foretas normalt på fridager. Det betyr at det er tilbudet i større grad enn avstanden som er
avgjørende for om folk reiser langt for å handle. IKEA	1 har eksempelvis et av de største
nedslagsfelte	ne i landet. IKEA har butikker på Forus og i Sørlandsparken. Med kortere reisetid
kan det forventes hyppigere handleturer til de mest attraktive handelsstedene. Økt reise	hyp	-
pig	het til disse handelsparkene med bredt tilbud, som Forus (med bl.a. Kvadrat)	 og Sørlands	-
parken, vil 	kunne gå på bekostning av vareutvalg og omsetning i 	lokale handelssentra.
 Handlemønsteret endres ved kortere reisetid til de store handelsparkene.
 Handelsparkene som i dag ligger nær E39 (Ålgård, Lyngdal) styrkes mest med Indre
Kor	ridor. Handelen i Time og Eigersund kan styrkes med Ytre korridor.
4.1.8	 	Boligmarkedet rundt Stavanger utvides mot øst.
Med	 høye boligpriser rundt Stavanger, trekker unge familier ut i randsonen. Gjesdal kommune
er eksempel på dette i dag. Med kortere reisetid 	østover kan boligmarkedet strekke seg enda
lenger øst. Det gjelder for både alle korridoralternativer, men potensialet er noe ulikt og
avhengig av arealbrukspolitikken i de kommunene som berøres.
 Det største potensialet for boligu	tvikling ligger langs Indr	e korridor	 og representeres
særlig av Gjesdal og Bjerkreim.

1 Muntlig meddelelse. Salto Eiendom AS.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
130	 	 	Vista Analyse
 Ytre/Midtre korridor bedrer tilgjengeligheten til områder som i dag hovedsakelig er
Landbruks	- Natur og Friluftsområder i Time og Hå kommuner.
4.1.9	 	Byspredning som følge av etableringer i nye kryss ?
Det kan forventes en utvikling i noen av de nye kryssene som etableres ved ny E39, men
omfanget vil i stor grad avhenge av lokal	- og regionalpolitiske prioriteringer. Siden de fleste
kryssene ligger i områder som i dag er Landbruks	- Natur og Friluftsområd	er med få bosatte i
nærheten, må nytten av å etablere ny virksomhet nær E39 må veies mot ulemper i form av økt
biltrafikk og nedbygging av grønne områder.
I de østlige deler er Oppofte, 	Birkeland (	Feda	), Liland og Moi områder som antas å konkurrere
om etab	leringer. Vi legger til grunn at nærhet til byer og tettsteder er viktig. 	Foreløpig liten
etterspørsel etter tilrettelagt næringsareal ved Oppofte underbygger dette. Birkeland	 (Feda	)
kan bli et knutepunkt som investorer finner interessant. Her er avstande	n kort til Kvinesdal,
Flekkefjord og Farsund i tillegg til at det er avkjøring til Sirdal. Ettersom bedrifter i kategorien
flyttbar produksjon ofte velger samlokalisering, er 	Birkeland 	et potensielt utbyggingsområde.
I motsatt ende forventes Bue med Skurve	 å videreutvikles dersom Indre korridor velges. Dersom
Ytre korridor velges antas, vil områder rundt kryssene i Time være attraktive for utvikling.
Arealer nær k	rysset nærmest Bryne og Klepp kan i tillegg til å bli attraktivt for flyttbar
produksjon, også 	bli attraktivt for boligutbygging. Det gir en uønsket effekt med byspredning.
Krysset som vil fange opp landbruksklyngene i Hå kan forventes utviklet for flyttbar produksjon.
På grunn av begrenset tilgang til boligareal i Hå og kortere avstand til arbeidsm	arkedet i
Stavangerregionen, er det ikke usannsynlig at også dette områder nær dette krysset utvikles for
boliger. Det gir også en negativ byspredningseffekt.
 Mulighetene for byspredning er større ved Ytre/Midtre korridor sammenliknet med
Indre korridor.
 Valg av korridoralternativ har 	– potensielt 	– stor betydning for lokalisering av nye
næringsetableringer i kategorien flyttbar produksjon rundt Stavanger
4.2	 Lokale virkninger
I dette 	avsnittet gjennomgås lokale virkninger av ny E39 kommunevis. For enkelte av 	kommun	-
ene har valg av korridor mindre betydning: Det er små forskjeller i reisetidsbesparelser og kryss	-
løsninger som berører kommunene på samme måte. Lokale virkninger for disse kommunene
omtales i avsnitt 	4.2.2	.
Noen kommuner berøres sterkere av korridorvalg, fordi det er større forskjeller i reisetids	-
bespar	elser mellom alternativene eller fordi alternativene gir ulike forutsetninger for framtidig
arealbruk i k	ommunen. Disse kommunene omtales i avsnitt 	4.2.1	.
4.2.1	 	Kommuner hvor korridorvalg vurderes å ha stor betydning
Gjesdal
Gjesdal er i dag en attraktiv bostedskommune, me	d korte avstander til det store arbeids	-
markedet i Stavangerregionen. Bostedsattraktiviteten påvirkes i liten grad av korridorvalg for
ny E39.
Kommunen har tilrettelagt for et omfattende varehandelstilbud	 i Ålgård	, rettet mot blant annet
gjennom	reisende 	turister på vei til hyttene sine i Sirdal eller langs kysten. Videre har kommunen
tilrettelagt for etablering av flyttbar produksjon ved Skurve. Begge disse næringskategoriene er

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	131

utviklet i nær tilknytning til E39 gjennom Ålgård, potensialet for videre utv	ikling innenfor disse
næringene vil derfor være større ved valg av Indre korridor.
 Indre korridor styrker Ålgård som handelssted og legger til rette for utvikling av
virksomheter med bl.a. flyttbar produksjon ved Skurve.

Bjerkreim
Bjerkreim ligger i rands	onen av arbeidsmarkedet rundt Stavanger (45	-60 minutters reisetid for
pendlere). Indre korridor reduserer reisetiden fra Bjerkreim og vil bidra til økt etterspørsel etter
boliger i kommunen og mer pendling mellom Bjerkreim og Stavanger	regionen.
Videre lig	ger det et stort potensial i utvikling av flyttbar produksjon ved Bue som sammen med
Skurve i Gjesdal kan forventes en betydelig utvikling i årene som kommer, gitt valg av Indre
korridor.
 Indre korridor gir press på næringsarealer rundt Bue og økt etterspø	rsel etter boliger
og fritidsboliger (fjellområdene i Vikesdal).
Klepp og Time
Klepp og Time er i dag en integrert del av arbeidsmarkedet i Stavangerregionen. Det er betydelig
samkvem på tvers av kommunegrensene på Jæren 	– og særlig mellom Klepp og Time 	– og
Stavanger/Sola/Sandnes.
Klepp og Time arbeider strategisk med byfortetting og sentrumsutvikling rundt togstasjonene i
kommunentog.
Med Ytre/Midtre korridor åpnes 	muligheter for utvikling av landbruks	- og naturområder til
bolig	- eller næringsområder	. Dette kan bidra til en spredt arealbruk i form av bolig	- og nærings	-
utbygging ved nye kryss i Time kommune, men Ytre/Midtre korridor kan forventes også å gi økt
press på Bryne og Kleppe sentrum i form av økt sirkulasjon og økt næringsaktivitet.
 Ytre korrid	or vil være positivt for både boligmarkedet og næringsetableringer og
eksister	ende næringsliv i Time og Klepp. Men det kan skape utfordringer i form av
byspredning	 og bilbasert arealbruksutvikling rundt nye kryss.
Hå
Hå vil 	bare i begrenset grad u	tvide sitt arbeidsmarkeds nedslagsfelt ved 	utbygging av ny E39,
men 	ytre	/midtre korridor framstår som marginalt bedre enn indre korridor. D	en store
landbruksklyngen	, som har betydelig transportomfang ut av regionen, vil få bedre
transportmuligheter ved Yt	re korridor sammenliknet med indre.
Ny veg i heiene kan redusere beiteområdene noe, men kan samtidig åpne for nye boligområder
som vil avlaste presset på boligområder i kommunen.
Utbedring av fv. 504 mellom Hå og dagens E39 er under regulering og en del a	v Jærpakka. Denne
utbedringen vil gi enklere tilgang til E39 i forhold til dagens situasjon 	– også dersom indre
korridor velges.
 Ytre korridor vil være positivt for både boligmarkedet og næringslivet i Hå. Men det er
særlig frakt av matvarer som slår posi	tivt ut for Hå kommune ved Ytre korridor.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
132	 	 	Vista Analyse
Eigersund
Eigersund kommune representerer det største arbeidsmarkedet utenfor Stavangerregionen
med Jæren. Store havnebaserte næringer, innovative bedrifter innen marin og maritim
virksomhet og en stor aktør innen 	blå økonomi, har mye å hente på bedre vei til markedene.
Alle korridoralternativer vil gi betydelige reduksjoner i reisetiden mellom Egersund og
Stavanger, men reduksjonen er størst dersom Ytre korridor velges. Indre korridor vil 	– i tillegg
til mindre re	duksjoner i reisetid 	– også gi Egersund lang avstand til nærmeste kryss ved E39.
Eigersund har potensial for vekst, men er i dag i en utsatt posisjon som følge av nedbemanningen
i oljesektoren.
Med ytre korridor vil reisetiden forkortes med 15 minutter fr	a Eigersund til arbeidsmarkedet i
Stavanger	region, dermed bedres mulighetene for arbeidspendling mellom Eigersund og
kommunene på Jæren og Stavanger.
Men det er tilgang til markedene som først og fremst er kritisk for Eigersunds næringsliv.
Eigersund p	roduserer ferskvare og skal blant annet ha frem fersk	 fisk og fiskeprodukter	 til de
store markedene på Østlandet.
Det knytter seg også et stort potensial for utvikling av næringsvirksomhet (f.eks flyttbar
produksjonsvirksomhet) i kryssene utenfor byen. P	otensialet vurderes å være størst dersom
Ytre korridor velges, men etableringer her vil også kunne skje i konkurranse med tilgjengelige
arealer 	– eller etablert virksomhet 	– nærmere sentrum.
 Ytre korridor er viktig for Eigersund og næringslivet i kommunen.
 Mulig utvikling ved nytt kryss i relativt kort avstand fra Egersund sentrum kan gi viktige
næringsetableringer i en kommune som har utfordringer som følge av nedgang i olje	-
sek	toren og som forventer vekst i blå økonomi. Knapphet på areal i sentrum kan
ko	mpenseres ved etableringer i nytt kryss.
 Ved valg av Indre korridor vil utbedring av 	fv. 42 og eksisterende E39 kunne være tiltak
som kan kompensere for lang avstand til kryss på ny E39	.
4.2.2	 	Kommuner hvor korridorvalg har mindre betydning
For de følgende kommu	ner vil valget av korridor ha mindre betydning, men kortere reisetid til
Stavanger og Sandnes (Indre korridor) kan ha en mer positiv virkning enn kortere reisetid til
Egersund, Time og Klepp (Ytre/Midtre korridor).
Sokndal
Sokndal har utskiping fra Titani	a på båt, og tilførsel av innsatsfaktorer på vei. Videre har
kommunen en besøksindustri som kan utvikles videre. Høyere standard og kortere reisetid på
E39 vil redusere kostnadene for næringslivet i kommunen og bidra til å trekke flere tilreisende
til komm	unen, men for Sokndal vil tilførselsvei til E39 være særlig viktig for å realisere dette
potensialet. I dag går denne via fv. 501 mot Eide eller fv. 44 mot Egersund. Fv. 501 gir kortest
avstand til E39, men holder lav standard. Titania har et produksjons	perspektiv fram mot 2060
og vil være avhengig av akseptabel vei i mange år framover.
 For Sokndal er tilførselsveien 	fv 501 særlig viktig	 for å realisere potensial for
besøksindustri og annen næringsutvikling som følge av redusert reisetid ved
utbyggingen a	v E39	.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	133

Lund
Mens 45	-60 minutter er en akseptabel reisetid for arbeidsreiser innebærer det at
arbeidsmarkedet i Stavanger, Sandnes og Gjesdal kan utvides i østlig retning og nå til Lund
kommune. Med Indre korridor når man da Lund kommune som med sin hjørnes	tensbedrift er
sårbar for utflytting. Nordan sysselsetter faglært arbeidskraft (møbelsnekkere og glassmestere)
og vil få tilgang til mer kompetent arbeidskraft. Nordan som produserer vinduer av høy kvalitet
kan samtidig og får med ny veg bedre transportbet	ingelser og kan nå nye markeder på
landsbasis.
Kortere vei til Stavangerregionen kan utløse økt etterspørsel etter hyttetomter 	– f eks langs
Lundevannet.
Sirdal
Sirdal har små virkninger av ny E39 i form av bedre tilgang til arbeidsmarked utenfor egen
komm	une. Men for de nedre deler av Sirdal vil tilgangen til arbeidsmarked mot Lister og Gjesdal
være av betydning.
Men kommunen har noe nytte av potensialet for større kundegrunnlag til turistdestinasjonen i
Øvre Sirdal. Dette gjelder særlig tilgang til flere 	gjester østfra.
Flekkefjord
Ny E39 vil gi økt avstand mellom Flekkefjord sentrum og hovedveien. Det er to korridorvarianter
gjennom kommunen, og det planlegges for kryss ved Flikka (A2) eller Løland (A1). Disse kryssene
vil i hovedsak benyttes ved reiser	 i retning Stavanger, ved reiser i retning Kristiansand vil dagens
E39 benyttes som tilførselsvei til nytt kryss ved Birkeland.
Flekkefjord har ønsket en avkjøring mot nord med et mulig kryss ved Løland. All erfaring tilsier
at samlokalisering av virksomhe	t til større industriområder er gunstig for vekst og utvikling. Slik
sett ansees Birkeland (Feda) å være en mer gunstig plassering for ny næringsvirksomhet enn
Løland, men det er da ønskelig at strekningen Flekkefjord til Feda utbedres med redusert
helning	sgrad.
Med ny E39 kan Flekkefjord få en viss byspredning og utflytting av aktiviteter til områder ved
kryssene på den nye veien. Samtidig vil tilgang til kompetanse	miljøer fra Stavangerregionen
sammen med potensial for flere sommergjester. De lokale bedr	iftene får bedre veiforbindelse
og kortere reisetid til markeder, noe som forventes å slå positivt ut for næringslivet.
Kvinesdal og Farsund
Kvinesdal og Farsund vil ha stor effekt av ny E39 i form av kortere reisetid til Stavanger og den
teknologiske ko	mpetansen som er der. Dette kan bidra til økt innovasjon og utvikling i de store
industribedriftene. Utbyggingen vil i liten grad bidra til utvidelse av arbeidsmarkedet, de
viktigste lokale pendlerstrømmene går på tvers av E39	-korridoren.
 Indre korridor 	gir størst reisetidsreduksjoner til og fra Stavanger og vil være det beste
alternativet for Kvinesdal og Farsund.
 Krysset ved Birkeland (Feda) kan utvikles for næringsvirksomhet innen flyttbar
produksjon og gi viktige utviklingsmuligheter for Lister.
 Det e	r potensiale for utvikling av hytteområder i Knaben med kortere avstand til
befolkningskonsentrasjonene i Stavangerregionen.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
134	 	 	Vista Analyse
Lyngdal
Lyngdal har særlig effekt av ny E39 i form av forventet økt helgeutfart fra Stavangerregionen til
det store hyttemarkedet k	ommunen har utviklet. Dette gir igjen positive effekter på
omsetningen i varehandelen i handelsparken i Lyngdal og en forventet vekst i byggenæringen
(både produksjonsbedriftene og håndverkerne) i kommunen.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	135

Referanser

Christaller, W. (1936). 	Sentralstedsteorien.
Engebretsen, Ø. G. (2012). 	Potensial for regionforstørring.
Florida, R. (2008). 	Who's your City?
Gilmore, P. a. (1999). 	The Experience Economy.
Krugman, P. (1997). 	Development, Geography and Economic Theory.	 MIT press.
Krugman, P., Venables, A., & Fujita, M. (1999). 	The Spatial Economy 	- Cities, Regions and
International Trade.
Krugmann, P. (1991). 	Increasing Return and Economic Geography.
Miljøverndepartementet. (2013). 	Den moderne bærekraftige byen.	 T-1537.
Moretti, E. (2011). 	The New Geography of Jobs.
(2011). 	NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser 	- drivkraft i hele landet.	 Oslo: Kommunal	- og
regionaldepartementet.
(2015). 	NOU 2015:1 Produktivitet 	- grunnlag for vekst og velferd.	 Finansdepartementet.
Reve, T. (2012). 	Et kunnskapsbasert Norge.
Reve, T., & Sasson, A. (2012). 	Et kunnskapsbasert Norge.	 Oslo: Universitetsforlaget.
Statens vegvesen, Region sør. (07.02.2017). 	Forslag til planprogram. E39 Lyngdal Vest 	- Sandnes.
Statlig kommunedelplan. 	Høringsutgave.	 Kristiansand: Statens vegvesen, Region sør.
Storper, M. (2013). 	Keys to the City.
Tachenieva, G. (2010). 	Sprawl Repair.
Vista Analyse. 	(2017). 	Andre samfunnsmessige virkninger E39 Lyngdal	-Sandnes, Vista Analyse
rapport 2017/3.	 Statens vegv	esen.
Vista Analyse AS, D. (2015). 	Helhetlig samfunns	- og næringsutvikling i Mosseregionen.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
136	 	 	Vista Analyse
Vedlegg: Osaker
Databasen viser hvordan næringslivet er sammensatt og lokalisert etter arealbrukskategorier og
arealbrukspreferanser. Databasen bygger på 	SSBs næringsstatistikk etter NACE	-koder på 5	-sifret
nivå, med data fra 2008 til 2014 for alle landets kommuner. Osaker deler næringslivet etter
antall sysselsatte etter kompetansearbeidsplasser, offentlige arbeidsplasser, plasskrevende
handel og service, k	undeintensiv handel og service, ressursbasert produksjon og flyttbar
produksjon. Verktøyet er egnet til å avlede agglomerasjoner, klyngedannelse, arealbruk,
lokaliserings	preferanser mv. Analyser ved bruk av denne databasen kan vise lokaliseringen av
ulike	 næringer, og stedegne fortrinn for kommunene. Analysene kan forklare hvordan
kommuners vekstkraft svekkes eller styrkes gjennom endret infrastruktur. Den gir også viktig
innsikt i regional funksjonalitet. Dette verktøyet kan derfor brukes til å vurdere hv	or ulike
næringsvirksomheter kan ventes å lokalisere seg som følg	e av ulike transportkorridorer.

Lokale og regionale virkninger av ny E39 Lyngdal 	- Sandnes
Vista Analyse 	 	 	137

Vista Analyse AS
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører 	oppdrag
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring
 inn	ennfor konsulen	tvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin
helhet eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy	se.no