Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune

Rapport 2021/47

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune - analyse

Bjørnar Andreas Kvinge, Herman Ringdal og Orvika Rosnes

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune - analyse

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regional utviklingModeller og databaser
År	2021
Rapportnummer	47
Forfatter(e)	Bjørnar Andreas Kvinge Herman Ringdal Orvika Rosnes
Last ned	file_download (1.7 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2021/47	 | For 	Statsforvalteren i Rogaland	 	 	
 	
 	
 	
M	erkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og 	
gevinster av en felles kommune	 	
Analyse av 	kommune	sammenslåingen 	på	 Nord	-Jæren og Haugalandet	 	
Bjørnar A. Kvinge, Herman Ringdal og Orvika Rosnes

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i 	byområder og gevinster av en 	
felles kommune	. Analyse av kommunesammenslåingen 	på Nord	-Jæren og Hau-	
galandet	 	
Rapportnummer 	 	2021/47	 	
Forfattere	 	Bjørnar A. Kvinge, Herman Ringdal og O	rvika Rosnes 	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-550	-9 	
Prosjektnummer	 	21	-ORO	-12	 	
Prosjektleder	 	Bjørnar A. Kvinge	 	
Oppdragsleder 	 	Orvika Rosnes	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo 	 	
Oppdragsgiver	 	Statsforvalteren i Rogaland	 	
Dato for ferdigstilling	 	7. desember 2021 	 	
Kilde forsidefoto	 	Alexey Topolyanskiy	, Unsplash.com	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Kommunal sektor	, Lokal og regional	 analyse, Modeller og databaser	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig 	analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evalue-	
ring, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 
Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velfe	rd. Vista 	
Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksom-
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasj	onalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Merkostnader ved oppd	elt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag for Statsforvalteren i Rogaland utviklet en modell for beregning av økono-
miske mer	kostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder. 	Modellen er gitt navnet KomSam. 	
Denne rapporten er en delleveranse for prosjektet, og dokumenterer 	en anvendelse av modellen på 	to 	
mulig	e kommune	sammenslåing	er i Rogaland	: Nord	-Jæren og Haugalandet. I tillegg har vi utarbeidet 	en 	
rapport som 	gjennomgår bakgrunnen og metoden bak modellen (Vista Analyse rapport 2021/45) og 	en 	
brukerveiledning til modellen (Vista Analyse rapport 2021/46). 	 	
Bjørnar A. Kvinge, Herman Ringdal og O	rvika Rosnes har vært hovedbidragsytere i prosjektet. I tillegg 	
har Haakon Vennemo 	vært kvalitetssikrer 	og Hanne Toftdahl diskusjonspartner. 	 	
Fagdirektør Kristine Enger har vært kontaktperson hos Statsforvalteren i Rogaland. Vi takker for kon-
struktivt sama	rbeid.	 	
7. desember 2021	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	....	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	...............................	 11	 	
2 	Overordnet om modellen Komsam	 ................................	................................	........................	 12	 	
2.1	 	Kortsiktige virkninger: kommuneøkonomi og ef	fektivitet i tjenestetilbudet	 	12	 	
2.2	 	Langsiktige virkninger: agglomerasjon og oppdelt kommunestruktur	 	13	 	
2.3	 	Generelle forutsetninger	 	14	 	
3 	Analyse av Nord	-Jæren	 ................................	................................	................................	...........	 16	 	
3.1	 	Utviklingstrekk på Nord	-Jæren	 	16	 	
3.2	 	Virkninger av kommunesammenslåing på Nord	-Jæren	 	18	 	
4 	Analyse av Haugalandet	 ................................	................................	................................	.........	 20	 	
4.1	 	Utviklingstrekk på Haugalandet	 	20	 	
4.2	 	Virkninger av kommunesammenslåing på Haugalandet	 	21	 	
5 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	....................	 23	 	
5.1	 	Forbehold og mulige videre analyser	 	24	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	......	 25	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Kommunene i Rogaland	 ................................	................................	..................	 8 	
Figur 2.1	 	Oversikt over KomSam	-modellen	 ................................	................................	.. 12	 	
Figur 3.1	 	Befolkningsframskrivinger for Nord	-Jæren, 2030 og 2040	............................	 16	 	
Figur 4.1	 	Befolkningsframskrivinger for Haugalandet, 2030 og 2040	 ..........................	 20	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Samlede virkninger for kommunesammenslåinger på Nord	-Jæren og 	
Haugalandet	 ................................	................................	................................	....	 8 	
Tabell 3.1	 	Befolkningsfremskrivninger for analyseområdet på Nord	-Jæren samlet	 ......	 17	 	
Tabell 3.2	 	Effekter av kommunesammenslåing på Nord	-Jæren	 ................................	....	 18	 	
Tabell 4.1	 	Befolkningsfremskrivninger for analyseområdet på Nord	-Jæren samlet	 ......	 20	 	
Tabell 4.2	 	Effekter av 	kommunesammenslåing på Haugalandet	 ................................	... 21	 	
Tabell 5.1	 	Samlede virkninger for kommunesammenslåinger på Nord	-Jæren og 	
Haugalandet	 ................................	................................	................................	.. 23

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i by	områder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	7 	
 
Sammendrag 	 	
Ved hjelp av en nyutviklet modell for beregning av økonomiske virkninger av kommunesammenslåinger 
– KomSam 	– har Vista Analyse gjort to overordnete vurderinger av 	de økonomiske virkningene	 av kom-	
munesammenslåinger av fire kommuner 	på Nord	-Jæren	 og fire kommuner 	på	 Haug	alandet	. 	
Analysen viser at det 	er potensiale for 	besparelser i den kommunale driften	, og at 	kommunesammen-	
slåingene kan øke den 	regionale verdiskapningen i regionen 	på lang sikt	. Virkningene på regional ver-	
diskaping er beregnet til å være av større enn 	besparelsene som kan oppnås	 i den kommunale driften.	 	
KomSam 	– ny modell som tallfester 	virkninger av kommunesammen	slåing 	 	
Har kommu	nestrukturen noe å si for kommuneøkonomien og befolkningens tilbud av kommunale tje-	
nester? 	Er det et problem for utviklingen på Nord	-Jæren at storbyområdet er 	så fragmentert? Er veksten 	
i regionen påvirket av at mange kommuner må samarbeide? Disse spørsmål	ene forsøke	r vi	 å svare på i 	
denne analysen. 	 	
Vista Analyse har utviklet en ny modell som kan brukes til å tallfeste virkninger av kommunesammen-
slåinger. Modellen 	beregner både kortsiktige 	og langsiktige virkninger. 	 	
De 	kortsiktige 	gevinste	ne	 er 	knyttet 	til endringer i kommuneøkonomien	, først og fremst	 eventuelle be-	
sparelser målt gjennom endringer i 	kommunens 	frie disponible midler. 	Disse besparelsene 	kan hentes	 	
ut i driften av den nye storkommunen	 relativt raskt	. Besparelsene som estimeres er årlige besp	arelser.	 	
De 	langsiktige virkningene	 er knyttet til	 økt produktivitet i næringslivet i bo	- og arbeidsmarkedsregionen	, 	
såkalte agglomerasjonseffekter	. Det er virkninger som knyttes til	 om	rådets	 attraktivitet.	 Samtidig er ikke 	
disse storbyeffektene noe som ko	mmer helt av seg 	selv. Det må legges til rette for dem. Vi modellerer 	
slike effekter av 	oppdelt kommunestruktur	 separat fra agglomerasjonseffekter.	 Økt produktivitet gir kun 	
en 	liten 	effekt i starten, men år for år vil produktivitetsforbedringen gi høyere 	verdiskaping i regionen. 	
Denne effekten måles altså som en økning i bruttoprodukt i forhold til basisprognosen	, og 	illustreres 	
gjennom verdiskapingsforbedringen som oppnås i 2030 og i 2040	. 	
Vi anvender KomSam	-modellen på 	to mulige kommunesammenslåinger i Rogaland: 	fire kommuner 	på	 	
Nord	-Jæren og 	fire kommuner på 	Haugal	and	et. Nord	-Jæren består av Stavanger, Sandnes, Sola og Ran-	
daberg	 (se Figur S.1)	. Haugalandet er navnet på en mulig ny storkommune, bestående av to store kom-	
muner, Haugesund og Karmøy og to små kommuner, Sveio og Tysvær.

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	8 	
 
Figur S.	1 	Kommunene i Rogaland	 	
 	
Kilde: Rogaland fylkeskommune	 	
Kommunesammenslåing kan gi besparelser på kort sikt 	 	
Effekten av kommunesammenslåing for kommuneøkonomien er beregnet til å være størst for Hauga-
landet, der fri disponibel inntekt forventes å øke med 10 mill	. kr. per år, tilsvarende i overkant av 100 	
krone	r per innbygger. Dette tallet består både av reduserte kostnader og forventet økt effektivitet i den 	
nye kommunen på om lag 9 mill	. kr. per år samt 1 mill	. kr.	 knyttet til 	redusert 	reisetid til sentrumssoner.	 	
Resultatene er vist i 	Tabell 	S.1. 	
Samlede forbedringer i kommuneøkonomien Nord	-Jæren er på om lag 8 mill	. kr. i økt fri disponibel 	
inntekt per år, tilsvarende litt over 30 kroner per innbygge	r. Gevinster av økt effektivitet og kostnads-	
besparelser i Nord	-Jæren er estimert til om lag 9 mill	. kr. Reisetid til sentrumssoner er imidlertid estimert 	
til å medføre en liten ulempe av kommunesammenslåing, beregnet til om lag 1 mill	. kr.	 	
For begge regio	nene er det altså sannsynlig at kommunesammenslåing vil gi moderate, men reelle for-	
bedringer i kommuneøkonomien. Anslagene 	er ikke store	, og bør tolkes som en indikator for at det 	
finnes et potensial for å tilby innbyggerne et noe bedre tjenestetilbud i en	 ny storkommune.	 	
Tabell 	S.1 	Samlede virkninger for kommunesammenslåinger på Nord	-Jæren	 og 	Haugalandet 	 	
 	Nord	-Jæren	 	Haugalandet	 	
 	Totalt 	 	
(mill. kr.)	 	
Per innbygger 	
(kr.)	 	
Totalt 	 	
(mill. kr.)	 	
Per innbygger 	
(kr.)	 	
Årlig 	økning i fri	e disponibel 	midler	 	8,1	 	31,1	 	10	 	103,5	 	
Økt verdiskapning 	i 2030	 	283	 	1012	 	124	 	1258	 	
Økt verdiskapning i 2040	 	495	 	1691	 	214	 	2103	 	
Kilde: Vista Analyse

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	9 	
 
Langsiktige virkninger er knyttet til økt produktivitet 	 	
Den langsiktige effekten 	følge av kommunesammenslåinger	 beregnes som	 mervekst	 i bruttoproduktet, 	
i forhold til en basisframskriving. 	For 	å anslå regional 	verdiskaping 	bruker vi framskrivinger 	for bru	tto-	
produkt per innbygger	 fra 	den regionale 	likevektsmodellen 	NOREG 	2.1 	
Begge kommunesammenslåingene forventes å gi positive vekstimpulser til økonomien på lang sikt. 	 	
For Nord	-Jæren bør det primære fokuset være rettet mot å legge til rette for langsiktig vekst og næ-	
ringsutvikling i regionen. Bedre samordning og planarbeid i d	en samlede bo	- og arbeidsmarkedsregio-	
nen kan være et slikt virkemiddel. 	Den ekstra verdiskapingen som sammenslåingen gir opphav til for-	
ventes å være litt under 300 mill. kr. i 2030 og nesten 500 mill. kr. i 2040	 (se tabell S.1)	. Dette tilsvarer 	
om lag 1000	 kroner per innbygger i 2030 og om lag 1700 kroner per innbygger i 2040. 	 	
For Haugalandet 	gir 	sammenslåing en 	ekstra verdiskapning 	(dvs. en økning i verdiskapningen i forhold 	
til basisprognosen) 	på	 124 mill. kr. i 2030 og litt over 200 mill. kr. i 2040. Re	gnet per innbygger er det 	
imidlertid 	noe sterkere vekstimpulser for Haugalandet enn for Nord	-Jæren: 1250 kroner per innbygger 	
i 2030 og 2100 kroner per innbygger i 2040.	 	
For å sette disse tallene i perspektiv: 	bruttoprodukt per innbygger 	i Rogaland er 	ans	lått til 663	 604 kr	. 	
(målt i dagens kroneverdi	) i 2030	. Merveksten som skyldes kommunesammenslåing 	(1012 kr. for Nord	-	
Jæren og 1258 kr. for Haugalandet) 	tilsvarer med andre ord	 omtrent	 0,2 %	 av bruttoproduktet. 	 	
Årsaken til at KomSam 	anslår 	sterkere 	langsiktige 	vekstimpulser på Haugalandet enn på Nord	-Jæren er 	
at 	den relative 	reduksjonen i antall kommuner i bo	- og arbeidsmarkedsregionen er 	større der: 	Hauge-	
sund 	bo	- og arbeidsmarkedsregion 	går fra å være fem kommuner i dag til å bestå av kun t	o, Haugalandet 	
og Bokn.	 På Nord	-Jæren redusere	s antallet kommuner fra ti til sju. 	Bo	- og arbeidsmarkedsregionen som 	
helhet 	kan 	fortsatt 	sies å være ganske oppdelt. 	 	
De langsiktige virkningene 	knyttet til økt vekst som skyldes mindre oppdelt kommunestruktur	 er altså 	
større 	enn 	de kortsiktige virkningene knyttet til kommuneøkonomien. 	De samfunnsøkonomiske effek-	
tene er med andre ord større enn de som vises i kommuneregnskapene. 	 	
Beregningene	 baserer seg på 	modellering av 	statistiske sammenhenger i KomSam. Sted	lige analyser må 	
til for å avdekke lokale forhold som påvirker disse effektene	. 	
 	
 	
1 Se 	NOREG 2 (vista	-analyse.no)

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av 	en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	11	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Produktivitetskommisjonen pekte i 2015 på at det i et samfunnsøkonomisk perspektiv er en 	bedre kom-	
munestruktur i byområder som vil gi de største gevinstene. Det skyldes at det er i byområdene de fleste 
innbyggerne bor, og dermed også der de fleste ressursene brukes (NOU 2015:1, kap. 16.6.2).	 	
Produktivitetskommisjonen gjorde ingen beregninger a	v de økonomiske kostnadene av et oppdelt by-	
område, ei heller mulige gevinster	 ved å samle et byområde til en felles kommune. Kostnader og ge-	
vinster ble også i liten grad tallfestet i de utredningene som kommunene selv gjorde i forbindelse med 
kommunereformen. 	 	
Leknes m.fl. (2020) diskuterer utfordringer i flerkommunale byområder, o	g har som hovedkonklusjon 	
at til tross for mange velfungerende interkommunale samarbeid fører den administrative oppdelingen 
av byområdene til konkurranse mellom kommunene om innbyggere og bedrifter og til tids	- og ressurs-	
krevende samarbeidsprosesser. Utfo	rdringene øker i omfang, jo tettere den romlige integrasjonen mel-	
lom kommunene er i byområdet.	 	
På oppdrag for Statsforvalteren i Rogaland har Vista Analyse utviklet en økonomisk modell for beregning 
av merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder	, KomSam	. Modellen favner om de viktigste 	
samfunnsøkonomiske effektene av kommunesammenslåing i et flerkommunalt byområde, og beregner 
nettogevinster av å samle byområder til en felles kommune. 	 	
KomSam	 inkluderer både 	kortsiktige virkninger	, som gir seg utsl	ag i enkeltkommunenes økonomi og 	
effektivitet i tjenesteproduksjonen, og 	langsiktige virkninger	, som følge av økt attraktivitet og mer sam-	
ordnet planlegging. Modellen 	er overordnet, og 	egne	r seg bedre	 til 	tidlige vurderinger	 av 	virkningene 	
av en mulig komm	unesammenslåing enn detaljerte studier av en konkret kommunesammenslåing	. I 	
konkrete tilfeller må m	odellen suppleres med grundigere analyser. 	 	
Modellen skal kunne brukes på aktuelle byområder i hele landet, men blir i dette prosjektet anvendt på 
to byområd	er i Rogaland: byområdet på Nord	-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg) og byområ-	
det på Haugalandet (Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio). Resultatene av denne analysen er dokumen-
tert i	 denne rapporten. I til	legg er det utviklet et metodedo	kument som bes	kriver det faglige grunnlaget 	
for modellen	 (Vista Analyse	, 2021	b). Det er også utarbeidet en praktisk brukerveiledning 	til modellen 	
(Vista Analys	e, 2021	c). 	
Vi gir en kort oversikt over modellen i kapittel 	2. En grundigere oversikt og bakgrunn for modellen finnes 	
som nevnt i Vista Analyse 	(2021	b). Kapittel 	3 viser vår analyse av kommunesammenslåingen på Nord	-	
Jæren og kapittel 	4 en tilsvarende analyse av Haugalandet. Kapittel 	5 sammenstiller resultatene og 	peker 	
på 	mulige utvidelser av modellen.

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	12	 	
 	
2	 	Overordnet om modellen	 Komsam	 	
Vi gir her en kort oversikt over 	det faglige grunnlaget for 	KomSam	-modellen	. En grundigere omtale av 	
metoden 	finnes i 	Vista Analyse rapport 2021/45.	 	
Vi skiller mellom kortsiktige og langsiktige virkninger av kommunesammenslåingen, se 	Figur 	2.1. 	
Figur 	2.1 	Oversikt over 	KomSam	-modellen 	 	
 	
2.1	 	Kortsiktige virkninger	: kommuneøkonomi og effektivitet i tjenestetil-	
budet	 	
Kommunene har en rekke lovpålagte oppgaver. 	En kommunes oppgave er å levere et så godt 	tjeneste-	
tilbud til befolkningen 	som mulig innenfor de gjeldende økonomiske rammer; kommunene skal ikke gå 	
med overskudd. De økonomiske rammene er gitt av kommunens skatteinngang, andre inntekter samt 
alle de justeringer som skjer via inntektsutjevningssystemet for kommunene. I tillegg er	 det en lang 	
rekke kriterier som påvirker kommunenes utgifter. Både naturgitte forhold og forhold ved kommunenes 
drift påvirker kostnadsnivået ved tilbudet som gis. 	Kommuner står altså overfor ulike rammebetingelser 	
når de skal løse sine lovpålagte oppgave	r. 	
Kortsiktige virkninger	 i KomSam 	er virkninger knyttet til kommuneøkonomien og effektiviteten i tjenes-	
tetilbudet. Større kommuner leverer i gjennomsnitt kommunale tjenester mer effektivt enn mindre 
kommuner. En sammenslåing vil også føre til at det blir 	behov for færre rådhus, 	færre	 ordførere og 	
kommunaldirektører, noe som reduserer kostnader. Kommunesammenslåingen kan også påvirke kom-
munenes inntektsside ved at det skjer endringer i kriterier som inngår i inntektssystemet. Disse endring-
ene blir imidlerti	d i stor grad motvirket av andre endringer, slik at nettoeffekten blir liten. 	 	
For beregninger av kortsiktige virkninger 	i KomSam 	baserer vi oss på metoden som ligger bak kommu-	
naløkonomimodellen KOMMODE, utviklet av forskningsavdelingen i SSB.	2 De økonomi	ske rammebe-	
tingelsene kan beskrives ved 	bundne kostnader og frie disponible inntekter	, jf. Kringlebotten og Lang-	
ørgen (2020)	. Bundne kostnader	 er kostnader som går med til å dekke lovpålagte oppgaver. Kostnads-	
nivået som trenges for å innfri minstestandarden vil variere mellom kommuner, basert på befolknings-
størrelse, alderssammensetning, geografiske forhold mm. Disse faktorene vil medføre kostna	dsforskjel-	
ler mellom kommunene som de ikke kan velge seg bort fra. 	 	
 	
2 KOMMODE 	- en modell for kommunenes økonomiske atferd 	- SSB

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	13	 	
 
Kommunenes inntekter kommer fra skatteinntekter og statlige overføringer. I tillegg rår mange kom-
muner utover det som trenges for å dekke de bundne kostnadene. 	Frie disponible midler	 er de	n delen 	
av kommunenes inntekter som går utover de midlene som er nødvendig for å dekke det lovpålagte 
tjenestetilbudet. Frie disponible midler gir kommunen økonomisk handlingsrom, og gir rom for å gi inn-
byggerne et enda bedre tjenestetilbud. Det er ikke et	 mål for en kommune å gå med overskudd; i stedet 	
kan kommunen velge å investere i bedre tilbud til befolkningen eller investere i fremtidig vekst og ut-
vikling. 	 	
Det viser seg at mange elementer av kommuneøkonomien ikke påvirkes av 	kommune	sammenslåingen 	
(de	 er såkalt strukturnøytrale). 	Kringlebotten og Langørgen (2020) finner at det er kun to variabler som 	
påvirker besparelse per innbygger: 	 	
• 	Folkemengde 	 	
• 	Gjennomsnittlig avstand til sonesenteret 	(sonekriteriet)	 	
Sonekriteriet er et av mange kriterier i kommune	sektorens inntektsutjevningssystem. 	Sonekriteriet er 	
en beregning av befolkningens reisetid og 	-distanse til 	sonesenteret i området. I store kommuner vil det 	
være flere sonesentra, mens i små kommuner kan det være kun en sone	. Sonek	riteriet skal fange opp 	
geografiske ulemper som følge av lange avstander og hensyntar både vei og fergestrekninger. 	Kommu-	
nesammenslåing kan medføre at 	områder som ligger i to ulike kommuner fra før kan betjenes på en 	
bedre måte. Samtidig kan reiseveien for brukerne og for 	kommune	nes	 egne ansatte 	øke. 	En sammen-	
slåing av kommunene k	an medføre 	både 	en 	positiv 	endring 	og	 en negativ endring 	i dette tallet	. For 	
denne analysen er det gjort en egen beregning av sonekriteriet i Statistisk sentralbyrå for de to nye 
storkommunene. 	 	
Vi modellerer 	virkninger knyttet til 	disse	 to parametere	. De øvrige komponentene i bundne kostnader 	
er strukturnøytrale. 	 	
2.2	 	Langsiktige virkninger	: agglomerasjon og oppdelt kommunestruktur 	 	
Langsiktige virkninger	 er knyttet til økt vekst i byregionen. Det er virkninger som knyttes til attraktivitet, 	
men også bedre	 planlegging og arealbruk. Storbyer og store byregioner er attraktive. Boligpriser og 	
lønnsnivå er to forhold som signaliserer at byen er attraktiv. Videre er byens evne til å tilby spesialiserte 
stillinger innenfor et bredere utvalg av næringer og oppgave	r verdifullt. Vi kaller disse for 	agglomera-	
sjonseffekter	. 	
Samtidig er ikke disse storbyeffektene noe som kommer helt av seg selv. Det må legges til rette for dem. 
Det kan oppstå ulemper og uheldig konkurranse i oppdelte kommuneregioner ved at hver kommune	 	
sørger for å tilby areal for utbyggere av bolig og til næringslivet uten å se i tilstrekkelig grad på helhets-
bildet i byregionen. Da vil veksten over tid kunne bli skadelidende. Vi modellerer slike effekter av 	oppdelt 	
kommunestruktur	 separat fra agglomera	sjonseffekter. 	 	
Modelleringen av de langsiktige virkningene 	– både agglomerasjonseffekter og virkninger av oppdelt 	
kommunestruktur 	– er basert på en studie av fem OECD	-land, dokumentert i Ahrend m.fl. (2017). 	 	
Ahrend 	m.fl. (2017) 	finner at arbeidstakere i 	større byer/byområder er mer produktive enn de i mindre 	
byområder. Elastisiteten knyttet til befolkningsstørrelse beregnes til 0,02	-0,05, og effekten er klart

Merkostnader ved oppdel	t kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	14	 	
 
signifikant.	3 En elastisitet på 0,02 betyr at når byens befolkning øker med 10	 %, øker produktiv	iteten 	til 	
denne befolkningen 	med 0,2	 %. En annen måte å se det på er at ved to byer i samme land, med ellers 	
sammenlignbar befolkning	ssammensetning	, vil byen med dobbelt så stor befolkning ha arbeidere som 	
er 2	-5% mer produktive. Vi benytter denne mer	-pro	duktiviteten i vår modell til å anslå agglomerasjons-	
effekter knyttet til større befolkning. 	 	
Men en kommunesammenslåing i seg selv øker ikke befolkningen i byområdet 	– fjerning av kommune-	
grenser påvirker ikke befolknings	tallet	 i regionen	. Ahrend m.fl. (2017) går videre til å tallfeste virkninger 	
av 	oppdelt administrativ struktur	 (som de også kaller fragmentering). De finner 	et slående produktivi-	
tetstap for administrativt oppdelte byområder. 	Det kan være knyttet til ulike administrative ruti	ner, 	
ulike nivåer på skatter og avgifter og ikke minst manglende samordning i planleggingen av veier og an-
nen infrastruktur, samt for arealer til bolig og næring.	 	
De beregner elastisiteten knyttet til antall administrative enheter i et byområde til 	-0,06. 	Det 	indikere	r 	
at 	når man sammenligner 	to by	områd	er av om lag sa	mme størrelse 	i sam	me land, 	vil det byområdet 	
som består av dobbelt så mange kommuner	 være omtrent 6	 % mindre produktiv. 	Eller sagt på en annen 	
måte: en fordobling av antall administrative enhe	ter (kommuner) i det funksjonelle byområder medfø-	
rer en reduksjon i produktiviteten på 6 %. Dersom det finnes etablerte samarbeidsorganer, blir tapet 
halvert, men tapet er fortsatt til stede. 	 	
Vi kan ikke se bort fra at liknende negative produktivitetseffe	kter av oppdelt kommunestruktur også kan 	
være til stede i Norge. Områder med mange kommuner har gjerne flere interkommunale selskaper	 (IKS)	. 	
Slike selskaper kan utnytte stordriftsfordeler, og drive bedre enn om hver kommune produserte disse 
tjenestene selv	. Det kan argumenteres for at slike selskaper også kan være innovative og skape verdi-	
skaping gjennom å utvide og forbedre tjenestetilbudet. Samtidig er nettoeffekten for de samlede admi-
nistrative kostnader i kommuneadministrasjonen og selskapene uklar, og 	beslutninger om tjenestetil-	
budet flyttes fjernere fra innbyggernes kontroll. Alt i alt er det grunn til å tro at IKS	-er utnytter stordrifts-	
fordeler og bidrar til økt effektivitet i tjenestetilbudet	, slik at	 interkommunalt samarbeid 	kan 	redusere, 	
men 	likeve	l ikke eliminere den negative produktivitetseffekten.	 	
Med utgangspunkt i norske forhold, med stor grad av samarbeid mellom kommunene, antar vi at pro-
duktivitetstapet er til stedet, men ligger i det nedre sjiktet av estimatet. 	Vi implementerer produktivi-	
tet	stapet knyttet til oppdelt kommunestruktur ved å bruke en elastisitet på 	-0,03 (dvs. halvparten av 	-	
0,06) i 	SamKom	-modellen	, i tråd med funnene i 	Ahrend m.fl. (2017)	. 	
I utgangspunktet 	er en 	kommune	sammenslåing modellert likt 	for 	store og små kommuner 	i KomSam	. 	
For 	merveksten som 	skyldes mindre administrativ oppdeling gjør vi imidlertid en justering	: denne effek-	
ten slår inn for fullt 	i tilfeller der den nye 	kommunen har 	mer enn 100	 000 innbyggere	, mens for mindre 	
kommuner gjør vi e	n «	avkortning	» der vi hensyntar kommunestørrelse og 	tjenesteytende sektors stør-	
relse	. 	
2.3	 	Generelle forutsetninger 	 	
Modellen tar utgangspunkt i kommunestrukturen i 2020. Befolkningsframskrivingene i hver kommune 
er basert på Hovedalternativet (MMMM) fra SSBs 	befolkningsframskrivinger.	4 	
 	
3 En elastisitet	 viser den prosentvise endringen i en variabel som følge av 1 p	rosents endring i en annen variabel. 	 	
4 Regionale befolkningsframskrivinger (ssb.no)

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	15	 	
 
I modellen sees det	 bort fra kostnadene forbundet med selve kommunesammenslåingen	. For en rekke 	
tjenester opprettes det interkommunalt samarbeid av ulikt slag som tilbyr tjenestene. Noen kommuner 
kjøper tjenester fra nabokommunene, og kommunene kan ha oppgavesamarbeid uten at det er forma-
lisert i selskapsform. Disse forholdene gjør kreve	r veldig detaljerte data og analyser, og i denne modellen 	
er IKS ikke inkludert. 	 	
For 	alle beregninger er det brukt standardforutsetninger i KomSam. For langsiktige vekstrater er det 	
ikke lagt inn en endring i befolkningsveksten. De langsiktige vekstimpuls	ene er forutsatt å sette inn 	
umiddelbart etter kommunesammenslåing i 2022. 	 	
KomSam krever at det skal finnes et tettsted i en av kommunene som sammenslås med 	mer enn 10.000 	
innbyggere. Dette gjør at 	det for 	mange av landets kommuner ikke 	vil bli beregnet n	oen 	veksteffekt av 	
kommunesammenslåing, da slike agglomerasjonsvirkninger er et typisk byfenomen.

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	16	 	
 	
3	 	Analyse av Nord	-Jæren 	 	
Nord	-Jæren er e	t av landets største byområder.	 Tettstedet Stavanger/Sandnes strekker seg over flere 	
kommuner. De fire sentrale kommu	nene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har til sammen i over-	
kant av 260	 000 innbyggere. 	Tettstedet Stavanger/Sandnes er en konurbasjon, det vil si et sammenvokst 	
byområde der det tidligere fantes to separate byer. 	Til sammen utgjør bo	- og arbeidsmarked	sregionen 	
(BA	-regionen) rundt Stavanger og Sandnes et urbant område med samlet snaut 350	 000 innbyggere i 	
2020.	 	
Bo	- og arbeidsmarkedsregionen består av ti kommuner: Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg på 	
Nord	-Jæren, Klepp, Time og Hå på Jæren, 	Gjesdal, som ligger sør for Sandnes, øykommunen Kvitsøy 	
samt Strand i Ryfylke	 (se Figur S.1)	. Det er bare bo	- og arbeidsmarkedsregionen Oslo som består av flere 	
kommuner. Til sammenlikning har BA	-regionen rundt Bergen sju kommuner og BA	-regionen rundt 	
Tron	dheim ni kommuner.	 	
Er det et problem for utviklingen på 	Nord	-Jæren at storbyområdet er 	så fragmentert?	 Har kommune-	
strukturen noe å si for kommuneøkonomien og befolkningens tilbud av kommunale tjenester? Er veks-
ten i regionen påvirket av 	at mange kommuner må samarbeide?	 Disse spørsmålene 	vil vi forsøke å svare 	
på i denne analysen	. 	
3.1	 	Utviklingstrekk 	på Nord	-Jæ	ren	 	
Figur 	3.1 viser	 SSBs befolkningsframskrivinger for de fire kommunene i Nord	-Jæren for årene 2021, 2030 	
og 2040. SSBs hovedalternativ vises i heltrukken linje for hv	er kommune, ‘lav nasjonal vekst’ i lang	-stip-	
lede linjer og ‘høy nasjonal vekst’ i prikkete linjer. Alle kommuner ha	r befolkningsvekst i alle scenarier, 	
med unntak av Stavanger, som opplever en liten nedgang i innbyggertall i det lave anslaget. Samlet for 
Nord	-Jæren øker likevel folkemengden, slik at veksten i de øvrige kommunene overgår reduksjonen i 	
Stavanger i det lave anslaget. Dette 	kommer frem	 av 	Tabell 3.2.	 	
Figur 	3.1 	Befolkningsframskrivinger for Nord	-Jæren, 2030 og 2040 	 	
 	
Kilde:	 SSB (Statistikkbanken tabell 12882) / Vista Analyse

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	17	 	
 
 
Tabell 	3.1 	Befolkningsfremskrivninger	 for analyseområdet på Nord	-Jæren samlet	 	
 	Lav nasjonal vekst	 	Hovedalternativet	 	Høy nasjonal vekst	 	
2021	 	263	 850	 	263	 850	 	263	 850	 	
2030	 	270	 465	 	279	 384	 	288	 455	 	
2040	 	271	 367	 	292	 716	 	313 677	 	
Kilde:	 SSB (Statistikkbanken tabell 12882) / Vista Analyse 	 	
Befolkningsveksten i området forventes å være sterkest i Sandnes og Sola kommuner	 (rundt 18 % fra 	
2020 til 2040)	, mens Stavanger kommune skiller seg ut med lavere forventet befolkningsvekst	 (kun 7 % 	
fra	 2020 til 2040)	. Det er altså ikke slik at det 	største	 senteret i regionen 	skal 	vokse	 mest. Derimot for-	
ventes befolkningsveksten å være større i kommunene rundt. Dette kan skyldes at 	knapt areal i Stav-	
anger presser prisene opp der, og gjør at de omkringlig	gende kommunene vokser mer. 	Befolkning	en i 	
hele Nord	-Jæren samlet 	øker 	nesten 12 %	 fram til 2040. 	 	
Det er forutsatt en underliggende vekst i 	verdiskapingen knyttet til 	SSBs MMMM	-alternativ og forventet 	
vekst 	i fastlandsøkonomien	, basert på framskrivinger m	ed 	NOREG	 2-modellen	 (Vista 	Analyse, 2021	a).5 	
Økningen i verdiskapning som følger av kommunesammenslåingene i denne analysen kommer som til-
legg til disse prognosene.	 	
Som et av de største urbane områdene i landet er 	Nord	-Jæren 	spesielt interessant med hensyn til lang-	
siktig vekst. Følgende 	forhold er spesielle for regionen	: 	
1. Regionen har en stor andel spesialisert arbeidskraft. Det er investert betydelig i regionen i industri, 
infrastruktur, havner og næringsbygg.	 Høyt utdannete mennesker er mer produktive og er verdi-	
fulle for å skape videre 	vekst og utvikling. Samtidig er ofte høyt utdannete mer mobile og har høy-	
ere tilbøyelighet til å finne seg nytt arbei	d. Regionen er dominert av petroleumsnæringen som for-	
venter redusert aktivitet de neste tiårene, i takt med strengere norsk og internasjona	l klimapoli-	
tikk, omlegging til fornybar og på grunn av at feltene på sokkelen gradvis vil tømmes.	 	
2. Stor arbeidsmarkedsregion med 350	 000 innbyggere gir stort potensial for ny næringsvirksomhet.	 	
Regionens store aktivitet gjennom mange år gir godt grunnlag fo	r videre vekst. 	Siden r	egionen 	
gradvis bli	r mindre dominert av olje og gass	, så vil den bli mer 	robust for svingninger i oljepris og 	
andre forhold som påvirker petroleumsaktiviteten. 	 	
3. Multisenterbyen Nord	-Jæren skiller seg fra alle andre byområder i Norge 	ved at Stavangers sen-	
trumskraft er relativt svak og Sandnes sentrum, Forus, tettsteder i Sola og byene på Jæren utgjør 
andre betydelige tyngdepunkt i regionen.	 Litteraturen omkring agglomerasjonseffekter vektlegger 	
at tette byregioner lettere oppnår høy ve	kst. En kompakt by med korte avstander og enkel intern 	
kommunikasjon lykkes lettere enn mer utflytende byområder. Høy tetthet medfører mer kontakt 
mellom menneskene i området og gir økt evne til nyskaping og kan gi et bedre og mer effektivt ar-
beidsmarked. 	Det kan være at 	Nord	-Jærens spredte bosetning er en ulempe i denne sammen-	
hengen. 	 	
 	
5 Se også 	NOREG 2 (vista	-analyse.no)

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byom	råder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	18	 	
 	
3.2	 	Virkninger 	av kommunesammenslåing 	på Nord	-Jæren 	 	
Tabell 	3.2 viser de samlede estimerte	 virkningene av sammenslåing 	av de fire kommunene 	på Nord	-	
Jæren. 	 	
Vi estimerer at den nye storkommunen vil ha en økning i fri disponibel inntekt på 8,1 millioner kroner	 i 	
2022	, tilsvarende ca. 31 kroner per innbygger. 	Dette er en årlig 	effektivitetsgevinst. 	 	
I tillegg kommer den langsiktige 	virkningen i form av økt vekst. 	I 2030 er økningen i verdiskapning	en	 i 	
regionen 	283 mill. kr. i	 forhold til basisprognosen	. Dette	 tilsvarer	 om lag 1000 kr	. per innbygger. I 2040 	
har den ekstra veksten økt til 	nesten 500 mill. kr., eller 	nesten 	1700 	kr. 	per innbygger.	 Dette tilsvarer en 	
økning på 	omtrent 	0,2 % i bruttoprodukt per innbygger i forhold til basisprognosen.	 	
Tabell 	3.2 	Effekter av kommunesammenslåing på Nord	-Jæren	 	
 	Totalt (mill. kr.)	 	Per innbygger (kr.)	 	
Årlig økning i fri	e disponibel 	midler	 	8,1	 	31,1	 	
Økt verdiskapning 	i 2030	 	283	 	1012	 	
Økt verdiskapning i 2040	 	495	 	1691	 	
Kilde:	 Vista Analyse 	 	
3.2.1	 	Virkninger for kommuneøkonomien	 	
De kortsiktige virkningene for kommuneøkonomien stammer fra to kilder: 	endret avstand til sonesen-	
teret og 	økt effektivitet i det kommunale tjenestetilbudet. 	 	
3.2.1.1	 	Avstand til sonesenteret	 	
Resultate	ne 	viser, kanskj	e noe overraskende, en svak 	negativ	 effekt av sonekriteriet for Nord	-Jæren	: en 	
reduksjon	 i frie disponible midler på 930	 000 kroner per år. 	Det vil si at kommunesammenslåingen inne-	
bærer en liten ulempe	 for 	innbyggere	. Det er vanskelig å gi en klar tolkning av hvor i byområdet ulem-	
pene 	oppstår, og hvo	rdan resultatet skal tolkes	 utover at tallet er lite	. 	
3.2.1.2	 	Økt effektivitet i tjenestetilbudet 	 	
Sammenslåing av fire kommuner medf	ører 	reduserte kostnader.	 Færre rådhus 	og 	mindr	e administra-	
sjon 	holder kostnadene nede	. Denne effekten 	blir større jo flere 	kommuner 	som 	slås sammen.	 	
Større kommuner er 	statistisk sett 	mer effektive enn små	. Smådriftsulempene er størst for de aller 	
minste kommunene i landet. K	ommunene i undersøkelsen er i utgangspunktet ikke små 	i nasjonal kon-	
tekst. 	Den minste kommunen	 på Nord	-Jæren	, Randaberg, er 	den 100. største kommunen i landet av 	
landets 356 kommuner, 	om lag dobbelt så stor som mediankommunen 	i Norg	e. 	Dette 	er grunnen til 	
forventet 	forbedring i kommuneøkonomien er begrenset	. KOSTRA	-tallene for kommunene 	viser 	et blan-	
det bilde	 av kommunenes	 effektivitet	. Stavanger kommune er mest effektive innenfor noen tjenester, 	
mens Sandnes er mest effektiv på andre 	områder.	 	
Effektivitets	effekten 	utgjør en forventet økning i 	frie 	disponible 	inntekter på om lag 	9 millioner kroner 	
per år.

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	19	 	
 	
3.2.1.3	 	Samlet 	effekt på kommuneøkonomien 	 	
Samlet effekt for kommuneøkonomien er dermed om lag 8 mill	. kr. per år	 eller 30 kr	. per innbygger 	per	 	
år (se 	Tabell 	3.2). Det er en indikasjon på at det finnes et potensial for forbedret kommuneøkonomi ved 	
å etablere storkommunen Nord	-Jæren.	 Virkningen vil være størst for innby	ggerne i kommunene 	
utenom Stavanger, siden det er Stavanger som har best økonomi i utgangspunktet.	 De	n beskjedn	e ge-	
vinst	en	 skyldes at kommunene på Nord	-Jæren er såpass store i utgangspunktet at de statistisk	 sett 	er 	
effektive	 allerede	. Dermed kan det ikke 	legges til grunn betydelig effektivitetsforbedring av en kommu-	
nesammenslåing. De sparte kostnadene ved færre rådhus 	og mindre administrasjon 	må 	også 	deles på 	
en stor befolkning, og blir dermed 	bes	parelsen per innbygger 	nokså beskjeden	. 	
3.2.2	 	Langsiktige vekstvi	rkninger i regionen	 	
KomSam 	beregner 	også 	de langsiktige virkningene 	at en kommunesammenslåing på 	Nord	-Jæren	. Den 	
langsiktige effekten 	følge av kommunesammenslåinger	 beregnes som	 mervekst	 i bruttoproduktet, i for-	
hold til en basisframskriving. 	For 	å anslå regional 	verdiskaping 	bruker vi framskrivinger 	for bruttoprodukt 	
per innbygger	 fra NOREG 2 (Vista Analyse, 2021a). 	 	
Den langsiktige veksten 	øker som følge av mindre oppdelt kommunestruktur	. For Nord	-Jæren	 vil 	antall 	
kommuner i bo	- og arbeidsmarkedsregionen reduseres fra 10 til 7 som følge av kommunesammenslå-	
ingen. 	Vi forutsetter at 	denne effekten slår inn for fullt for Nord	-Jæren	.6 	
Et økt vekstanslag vil 	føre til noe høyere verdiskaping i	 regionen hvert år	, sammenlignet med basisan-	
slaget	. Vi anslår at den ekstra vekstimpulsen 	utgjør om lag 280 millioner i 2030 og om lag en halv milliard 	
i 2040	 (se 	Tabell 	3.2). I 2030 er økningen i verdiskapning i regionen om lag 1000 kroner per innbygger. I 	
2040 har den ekstra veksten som kommunesammenslåingen har gitt økt til 1700 kroner per innbygger.	 	
Denne lang	siktige effekten er altså større for regionen enn virkningene som skjer i kommunal drift og 	
kommunale driftskostnader.	 	
For å sette tallene i perspektiv: b	ruttoprodukt per innbygger 	i Rogaland er 	anslått til 663	 604 kr	. (målt i 	
dagens kroneverdi	) i 2030	. Me	rveksten som skyldes kommunesammenslåing (1	012	 kr.	 per innbygger	) 	
øker bruttoproduktet per innbygger til 	664	 616	 kr. Det tilsvarer med andre ord en økning på 0,	15	 %. For 	
2040 er økningen i bruttoprodukt per innbygger omtrent 0,	2 %. 	 	
I dette anslaget er det	 forutsatt at vekstimpulsene kommer umiddelbart. Dersom det legges en treghet 	
i vekstimpulsen, vil veksten som oppnås innen 2030 og 2040 være noe lavere, men veksten vil stige med 
samme rate over tid.	 	
Økt produktivitet 	som følge av 	kommunesammenslåing	 vil 	slå ut i 	høyere 	lønn	inger	 og i 	økt 	overskudd i 	
næringslivet. Over tid vil 	varig 	høyere lønnsnivå være 	et trekkplaster som kan sørge for tilflytning til 	
regionen. 	Det er ikke modellert en slik effekt, men KomSam 	kan beregne vekst som	 følge av scenarioer 	
for befolkningsvekst. 	 	
 	
 	
6 For kommuner med færre enn 100	 000 innbyggere anta	s virkningen å være noe mindre.

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	20	 	
 	
4	 	Analyse av	 Haugalandet	 	
KomSam er brukt til en analyse av sammenslåing av kommunene Haugesund	, Karmøy, 	Sveio og Tysvær. 	
Sveio tilhører Vestland fylke, de andre kommunene er kommuner i Rogaland. Karmøy er den stør	ste 	
kommunen i innbyggertall, mens Haugesund er den klart største byen i regionen.	 	
Kommunene har et samlet 	innbyggertall	 i underkant av 100	 000 innbyggere. 	Nær	 halvparten av innbyg-	
gerne bor i tettstedet Haugesund. Tettstedet 	ligger dels i Haugesund kommune	 og dels i Karmøy kom-	
mune. 	Det lille tettstedet Skre deles mellom Karmøy og 	Tysvær kommuner.	 	
4.1	 	Utviklingstrekk 	på 	Haugalandet	 	
Figur 	4.1 fremstiller SSBs befolkningsframskrivinger for de fire kommunene på Haugalandet for årene 	
2021, 2030 og 2040. SSBs hovedalternativ vises i heltrukne linjer, ‘lav nasjonal vekst’ i lang	-stipled	e linjer 	
og ‘høy nasjonal vekst’ i prikkete linjer. Alle kommuner antas å ha befolkningsvekst i alle scenarier, med 
unntak av Karmøy, som opplever en liten nedgang i innbyggertall i det lave anslaget. Dette gjør også at 
den samlede folkemengden på Haugalan	det går noe ned i det lave anslaget. 	 	
Befolkningsveksten i området forventes å være sterkest i Haugesund	 og 	Tysvær 	(rundt 8	-9 %) 	og 	Sveio 	
kommuner	 (nesten 12	 %)	, mens Karmøy skiller seg ut med svak forventet befolkningsvekst	 (bare litt 	
over 1 %)	. For Hauga	landet som helhet øker befolkningen 5,5 % fram til 2040. 	 	
Figur 	4.1 	Befolkningsframskrivinger for Haugalandet, 2030 og 2040	 	
 	
Kilde:	 SSB (Statistikkbanken tabell 12882) / Vista Analyse	 	
Tabell 	4.1 	Befolkningsfremskrivninger	 for analyseområdet på Nord	-Jæren samlet	 	
 	Lav nasjonal vekst	 	Hovedalternativet	 	Høy nasjonal vekst	 	
2021	 	96 374	 	96 374	 	96 374	 	
2030	 	96 240	 	99 384	 	101 356	 	
2040	 	95 075	 	101 692	 	107 869	 	
Kilde:	 SSB (Statistikkbanken tabell 12882) / Vista Analyse

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	21	 	
 	
4.2	 	Virkninger av kommunesammenslåing på Haugalandet 	 	
Tabell 	4.2 viser de samlede estimerte virkningene av kommunesammenslåing på Haugalandet. 	 	
Vi 	anslår 	at den nye storkommunen vil ha en økning i fri disponibel inntekt på 10 mill	. kr. i året	, tilsva-	
rende i	 overkant av 100 kroner per innbygger. 	Dette er en årlig effektivitetsgevinst. 	 	
Også v	eksten i regionen forventes å øke som følge av kommunesammenslåingen. I 2030 er økningen i 	
verdiskapning i regionen om lag 	125 mill. kr.	 (1250 kr	. per innbygger	) i forhol	d til basisprognosen	. I 2040 	
har den ekstra veksten økt til 	over 200 mill. kr. eller 	2100 kr	. per innbygger.	 Dette tilsvarer en økning på 	
omtrent 0,2	-0,3 % i bruttoprodukt per innbygger i forhold til basisprognosen.	 	
Tabell 	4.2 	Effekter av kommunesammenslåing på Haugalandet	 	
 	Totalt (mill. kr.)	 	Per innbygger (kr.)	 	
Årlig økning i fri	e disponibel 	midler	 	10	 	103,5	 	
Økt verdiskapning 	i 2030	 	124	 	1258	 	
Økt verdiskapning i 2040	 	214	 	2103	 	
Kilde:	 Vista Analyse	 	
4.2.1	 	Virkninger for kommuneøkonomien	 	
De kortsiktige virkningene for kommuneøkonomien stammer fra to kilder: endret avstand til sonesen-
teret og økt effektivitet i det kommunale tjenestetilbudet. 	 	
4.2.1.1	 	Avstand til sonesenteret 	 	
Sonekriteriet skal fange 	opp geografiske ulemper som følge av lange avstander	, og hensyntar både vei 	
og fergestrekninger. 	KomSam 	anslår 	en liten gevinst av kommunesammenslåing	: en 	økning	 i frie dispo-	
nible midler på 	ca. 900	 000	 kr. per år	. Dette indikerer at det er geografiske utfordringer med dagens 	
kommunegrenser. 	 	
4.2.1.2	 	Økt effektivitet i tjenestetilbudet 	 	
Sammenslåing av fire kommuner medfører reduserte kostnader. Færre rådhus og færre administrative 
organer samlet sett. Denne effekten 	blir 	større, jo flere 	kommuner slås sammen.	 	
Større kommuner er statistisk sett mer effektive enn små. Smådriftsulempene er størst for de aller 
minste kommunene i landet. Kommunene 	på Haugalandet	 er i utgangspunktet ikke små i nasjonal kon-	
tekst. 	Området består a	v to 	større og to mindre kommuner	. 	
Effektivitetseffekten i modellen sammen med effekten av færre kommuner utgjør en forventet økning 
i frie disponible inntekter på om lag 9 mill	. kr. per år.

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en	 felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	22	 	
 	
4.2.1.3	 	Samlet effekt på kommuneøkonomien 	 	
Sammenslåing av de fire kommun	ene på 	Haugalandet	 til én kommune vil gi gevinster for kommuneøko-	
nomien 	tilsvarende 	en økning i de frie disponible inntektene på om lag 	10	 mill	. kr. per år	. Dette tilsvarer 	
litt over 	10	0 kroner per innbygger.	 	
Det må naturligvis gjennomføres 	grundigere stedlige analyser for å avdekke det sanne potensialet.	 	
4.2.2	 	Langsiktige vekstvirkninger 	på Haugalandet	 	
Haugalandet er et betydelig urbant område i norsk sammenheng. Området er imidlertid forholdsvis 
spredtbygd	, og det 	er mange tettsteder i bo	- og 	arbeidsmarkedsregionen. Haugesund er et sterkt sen-	
ter, uten konkurrerende tettsteder i nærheten. Betydelig handel er derfor lokalisert i og ved Haugesund.	 	
Grensene mot Karmøy, Sveio, Tysvær er forholdsvis nær Haugesund sentrum. 	 	
KomSam beregner tapt vekst 	som skyldes 	fragmentert	 administrativ struktur i	 bo	- og arbeidsmarkeds-	
regioner. 	Den langsiktige effekten 	følge av kommunesammenslåinger	 beregnes som	 mervekst	 i brutto-	
produktet, i forhold til en basisframskriving. 	For 	å anslå regional 	verdiskaping 	bruker vi	 framskrivinger 	
for bruttoprodukt per innbygger	 fra NOREG 2 (Vista Analyse, 2021a). 	En liten reduksjon i veksten kan 	
gjennom årene innebære et betydelig 	tap for regionen. 	KomSam	 anslår mer	veksten i regionen som følge 	
av 	kommunesammenslåing å gi en høyere 	bruttoprodukt	 i størrelsesorden 124 mill	. kr.	 i 2030 og 214 	
mill. kr.	 i 2040. 	Regnet per innbygger blir det 	1250 kr. i 2030	 og 	2100 kr. i 2040. 	De	nne 	effekten 	av 	
mervekst er altså større 	enn virkningene som skjer i kommunal drift og kommunale 	driftskostnader.	 	
For å sette disse tallene i perspektiv: b	ruttoprodukt per innbygger 	i Rogaland er 	anslått til 663	 604 kr	. 	
(målt i dagens kroneverdi	) i 2030	. Merveksten som skyldes kommunesammenslåing (1258 kr. for Hau-	
galandet) 	øker bruttoproduktet per inn	bygger til 	664 863 k	r. Det 	tilsvarer med andre ord 	en økning på 	
omtrent 0,2 %	. For 2040 er økningen i bruttoprodukt per innbygger 	i underkant av 	0,3 %. 	 	
Det modelleres ingen	 befolkningsvekst som følge av tiltaket. Økt produktivitet vil da slå ut i høyere l	øn-	
ninger og i økt overskudd i næringslivet. Over tid vil 	imidlertid 	varig høyere lønnsnivå være et trekkplas-	
ter som kan sørge for 	økt 	tilflytning til regionen. 	I KomSam kan 	disse forholdene vurderes gjennom	 sce-	
narioer for befolkningsvekst.

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	23	 	
 	
5	 	Samlet vurderin	g	 	
De	 samlede virkninge	ne	 av kommunesammenslåing på Nord	-Jæren og for Haugalandet	 er oppsummert 	
i Tabe	ll 5.1. 	
Effekten av kommunesammenslåing for kommuneøkonomien er beregnet til å være størst for Hauga-
landet, der fri disponibel inntekt forventes å øke med 	10 	mill	. kr. per år, tilsvarende 	i overkant	 av 100 	
kroner per innbygger. Dette tallet består både av reduserte kostnader og forventet økt effektivitet i den 
nye kommunen på om lag 9 mill	. kr. per år	, samt 1 mill	. kr. per år 	i reduser	te kostnader 	knyttet til reisetid 	
til 	sone	senteret (såkalt sonekri	teriet)	. 	
Samle	de	 forbedringer i 	kommuneøkonomien 	Nord	-Jæren er på om lag 8 mill	. kr. i økt fri disponibel 	
inntekt	 per år	, tilsvarende 	litt over 	30 kroner per innbygger.	 Gevinster av økt effektivitet og kostnads-	
besparelser i 	Nord	-Jæren er estimert til om lag 9 mill	. kr. Sonekriteriet, dvs. e	ndring i r	eisetid til 	sone-	
senteret	, er 	imidlertid 	beregnet til å gi 	en liten 	kostnad	 ved 	kommunesammenslåing	, om lag 1 mil	l. kr. 	
Tabe	ll 5.1 	Samlede virkninger for kommunesammenslåinger på Nord	-Jæren	 og 	Haugalandet 	 	
 	Nord	-Jæren	 	Haugalandet	 	
 	Totalt 	 	
(mill. kr.)	 	
Per innbygger 	
(kr.)	 	
Totalt 	 	
(mill. kr.)	 	
Per innbygger 	
(kr.)	 	
Årlig økning i 	frie disponibel 	midler	 	8,1	 	31,1	 	10	 	103,5	 	
Økt verdiskapning 	i 2030	 	283	 	1012	 	124	 	1258	 	
Økt verdiskapning i 2040	 	495	 	1691	 	214	 	2103	 	
Kilde:	 Vista Analyse 	 	
Begge kommunesammenslåingene forventes å gi positive vekstimpulser til økonomien	 på lang sikt	. Den 	
langsiktige effekten 	følge av kommunesammenslåinger	 beregnes som	 mervekst	 i bruttoproduktet, i for-	
hold til en basisframskriving. 	For 	å anslå regional 	verdiskaping 	bruker vi framskrivinger 	for bruttoprodukt 	
per innbygger	 fra NOREG 2	 (Vista Analyse, 2021a)	. 	
Nord	-Jæren er 	et 	så stor	t område	 at 	gevinsten knyttet til økt 	vekst	 på lang sikt	 ved 	en 	kommune	sam-	
menslåing er 	forvente	t å slå fullt ut	 i KomSam	.7 Samtidig 	innebærer kommunesammenslåingen	 en rela-	
tivt liten reduksjon i	 antall kommuner i 	bo	- og arbeidsmarkeds	regionen	, fra 	ti til 	sju	 kommuner. 	Den 	
ekstra v	erdiskapingen 	som sammenslåingen gir opphav til 	forventes å 	være litt under 300 mill. kr. i 2030 	
og nesten 500 mill. kr. i 2040. Dette tilsvarer 	om lag 1000 kroner per i	nnbygger 	i 2030 og om lag 1700	 	
kroner per innbygger i 2040. 	 	
Haug	alands	regionen 	antas å 	få litt mindre 	vekstimpuls 	på grunn av lavere innbyggertall	, men dette mer 	
enn kompenseres av at reduksjonen i antall kommuner i BA	-regionen	 er stor	 (fra 	fem 	kommuner i ut-	
gangspunktet til to kommuner etter 	sammenslåingen	). Samle	t gir denne ekstra vekstimpulsen en ekstra 	
verdiskapning på 124 mill. kr. i 2030 og litt over 20	0 mill. kr. i 2040. 	Regnet per innbygger er det imid-	
lertid	 noe sterkere vekstimpulser for 	Haugalandet	 enn for	 Nord	-Jæren	: 1250 kroner per innbygger i 	
2030	 og 2100 kroner per innbygger i 2040. 	 	
 	
7 Merveksten som skyldes mindre administrativ oppdeling 	ant	as å få full effekt for kommuner som har flere enn 100	 000 inn-	
byggere. For mindre kommuner nedjusterer vi effekten noe.

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	24	 	
 
For å sette disse tallene i perspektiv: b	ruttoprodukt per innbygger 	i Rogaland er 	anslått til 663	 604 kr	. 	
(målt i dagens kroneverdi	) i 2030	. Merveksten som skyldes kommunesammenslåing (1012 kr. for Nord	-	
Jæren og 1258 kr. for Haugalandet) tilsvarer med andre ord omtrent 0,2 % av bruttoproduktet. 	 	
5.1	 	Forbehold og mulige videre analyser	 	
Beregningene over er utført ved hjelp av parameterverdier som 	stammer fra modellen KOMMODE som 	
SSB bruker. Dette er en nasjonal modell. Alle kommuner i landet inngår i beregningen av parameteres-
timater. Kommunene på Nord	-Jæren er atypiske ved at de er store i nasjonal sammenheng. Det ville 	
vært nyttig for validiteten	 av resultatene om modellen 	kunne reestimeres med 	de minste kommunene 	
er utelatt. 	 	
KomSam henter enkelte parameterverdier fra SSBs KOMMODE	-modell, se Vista 	Analyse (2021	b). 	
KOMMODE	-modellen er faglig 	vel	begrunnet og egner seg i en modell som skal kunne bru	kes for samt-	
lige kommuner i landet. Derfor er den benyttet i 	KomSam	. Ser vi nærmere på Nord	-Jæren og Haugalan-	
det får vi imidlertid raskt behov for dypere og mer grundige stedlige analyser enn det som en generell 
modell kan inkludere.	 	
Vi ser at det er et kl	art behov for å se på den store graden av interkommunalt samarbeid i regionen. Her 	
er ikke generelle beregningsmodeller egnet. Da må det konkrete analyser av de lokale forholdene til. 	 	
Det er en rekke effekter av interkommunalt samarbeid som kan analyseres	, knyttet til effektivitet, de-	
mokratisk overskudd, tilpasning av tjenestetilbudet til befolkningens behov samt hvordan kommersielt 
tilbud og kommunalt tilbud spiller på lag og står i forhold til det befolkningen ønsker seg.	 	
Rogaland står i en særstilling i	 Norge ved at den omfattende olje	- og gassvirksomheten utgjør en så høy 	
andel av verdiskapingen. I KomSam er det ikke tatt spesielt hensyn til denne virksomheten. Det er sen-
tralt for kommunene i regionen å kunne tilby alternative arbeidsplasser ettersom ak	tiviteten innenfor 	
petroleum reduseres, at det finnes annet næringsliv som står på egne bein uavhengig av virksomheten 
på sokkelen. Slike vurderinger går ut over de avgrensninger som er gjort for denne analysen.	 	
I KomSam er langsiktige vekstbane	r for fylke	ts økonomi basert på utviklingen i 	nasjonaløkonomien	. Sta-	
tistisk sentralbyrås midlere befolkningsprognose (MMMM) er lagt til grunn. Denne har moderat vekst i 
Rogaland, noe som nok skyldes vurderinger av at petroleumsvirksomheten vil trappes ned betydelig i	 	
løpet av den kommende tyveårsperioden. Andre forutsetninger her vil gi andre anslag.	 	
Vi har valgt å holde fast ved en analyse av kommunene i regionen i tråd med de forutsetninger vi finner 
rimelige i en nasjonal modell.

Merkostnader ved oppdelt 	kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/47	 	25	 	
 
Referanser	 	
Ahrend, Rudiger, 	Emily Farchy, Ioannis Kaplanis, Alexander C. Lembcke 	(2017): 	What Makes Cities More 	
Productive? Evidence from Five OECD Countries on the Role of Urban Governance. 	Journal of 	
Regional Science	, Vol. 57, No. 3, 2017, pp. 385	–410	 	
Kringlebotten, Marit og Audun Langørgen (2020): Gruppering av kommuner etter folkemengde og	 øko-	
nomiske rammebetingelser 2020. Statistisk sentralbyrå rapport nr. 2020/48 	 	
Leknes, Einar, Hilmar Mjelde, Hilmar Rommetvedt (2020): Flerkommunale byområder. Utfordringer og 	
konsekvenser sett fra administrasjonens, politikernes og innbyggernes synsvinkel	. NORCE Sam-	
funnsforskning	, Rapport 32	-2020	 	
Vista Analyse (2021a): Regionale konsekvenser av det grønne skiftet. En modellbasert analyse med like-	
vektsmodellen NOREG 2. Vista Analyse rapport 2021/23. Av Orvika Rosnes og Haakon Vennemo	 	
Vista Analyse (2021b): 	Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en 	
felles kommune	. Metoden bak 	KomSam	-modellen	. Vista Analyse rapport 2021/45. Av 	Bjørnar 	
A. Kvinge, Herman Ringdal og Orvika Rosnes	 	
Vista Analyse (2021c): 	Merkostnader ved oppdelt kommun	estruktur i byområder og gevinster av en 	
felles kommune	. Brukerveiledning	 til KomSam	. Vista Analyse rapport 2021/4	6. Av 	Bjørnar A. 	
Kvinge og Orvika Rosnes

Merkostnader ved oppdelt kommunestruktur i byområder og gevinster av en felles kommune	 	
 	
Vista Analyse	 | 20	21/47	 	26	 	
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no