Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken

Rapport 2023/11

Mina Skille Mariussen, Veronica Strøm, Åsmund Sunde Valseth, Haakon Vennemo og Hanne Toftdahl

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Fiskeri og havbruk Miljø Lokal- og regionalanalyse Strategi og prosessrådgivning
År	2023
Rapportnummer	11
Forfatter(e)	Mina Skille Mariussen Veronica Strøm Åsmund Sunde Valseth Haakon Vennemo Hanne Toftdahl
Last ned	file_download (4.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2023/	11	 | Viken fylkeskommune	 	 	
 	
 	
 	
Mulighets	kartlegging	 for kys	tbaserte næringer i	 Viken 	 	
Indre 	Oslofjord 	og 	Drammensfjorden

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
Rapportn	ummer 	 	Rapportnummer 2023/	11	 	
Forfattere	 	Mina	 Skille Mariussen, Veronica Strøm, Åsmund Sunde Valseth, Haakon Vennemo, 	Marit F. 	
Markussen Bjorbækmo	, Wenting Chen, Ingvild Skumlien Furuseth, 	Trine Bekkby,	 Paul 	R. 	
Berg	, Pip	atthra Saesin, André Staalstrø	m, Mats G. Walday, Øyvind Kaste	, Anders Ruus, 	Ole	-	
Kristian Hess	-Erga, 	Sindre Langaas	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-623	-0 	
Prosjektnummer	 	22	-HVE	-16	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Hanne Toftdahl	 	
Oppdragsgiver	 	Viken fylkeskommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	31.	 mars 2023	 	
Forsidefoto	 	Filtvet fyr	. Foto:	 Helge Høifødt, 	CC BY	-SA 3.0	, via 	Wikimedia Commons	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Fiskeri og havbruk, 	miljø,	 lokal	- og regionalanalyse,	 strategi og prosessrådgivning	 	
O	m Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et 	samf	unnsf	aglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutv	ikli	ng og	 velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjona	lt o	g int	ernasjonalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Om NIVA	 	
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges ledende tverrfaglige miljø for vannfaglig kompetanse. NIVA arbei-
der innenfor et bredt spekter av fagområder som omfatter klima	, mi	ljøgi	fter og biodiversitet i vannmiljøet fra fjell til 	
fjord. I vårt arbeid kombinerer vi forskning, overvåkning, utredninger og rådgivning på tvers av ulike fagområder 
knyttet til vann. Medarbeidere i NIVA har fagbakgrunn fra blant annet kjemi, biolog	i, g	eneti	kk, limnologi, geologi, 	
hydrologi, miljøteknologi, økotoksikologi, oseanografi, geografi, ressursforvaltning og miljøøkonomi.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2	023/11	 	3 	
 
Forord 	 	
Mulighetskartleggingen for kystbaserte næringer i Viken fylkeskommune er utført for Viken fylkeskommune i perio-	
den desember 2022 – mars 2023. Vi gjør oppmerksom på at kartleggingen ikke omfatter de 	seks kommune	ne i 	Øst-	
fold, som er gjennomgått tidligere. Bjørn Horten 	har vært kontaktperson i Viken fylkeskommune. Vi takker for gode 	
diskusjoner og konstruktive tilbakemeldinger underveis. 	
31	. mars 2023 	
Haakon Vennemo 	
Partner 	
Vista Analyse AS

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 12	 	
1.1	 	Mandat og mål for arbeidet	 	12	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	13	 	
2 	Relaterte prosjekter	 ................................	................................	................................	................................	............	 15	 	
2.1	 	Tidligere, liknende kartlegginger av kystområder	 	15	 	
2.2	 	Prosjekter for å bedre vanntilstanden og artsmangfoldet 	i Oslofjorden	 	17	 	
2.3	 	Overvåkings	- og kartleggingsprogrammer som berører Oslofjorden	 	18	 	
2.4	 	Forskningsprosjekter og annet kunnskapsgrunnlag om Oslofjorden	 	20	 	
2.5	 	Tiltaksplaner og samarbeidsinitiativer	 	22	 	
3 	Fysiske, kjemiske og biologiske forhold	 ................................	................................	................................	..............	 24 	
3.1	 	Topografi	 	24	 	
3.2	 	Bølgeeksponering	 	28	 	
3.3	 	Strømforhold og vannutskiftning	 	29	 	
3.4	 	Temperaturforhold og klimaendringer	 	33	 	
3.5	 	Saltholdighet	 	34	 	
3.6	 	Næringssalter	 	36	 	
3.7	 	Oksygenforhold	 	37	 	
3.8	 	Plankton	 	39	 	
3.9	 	Viktige naturtyper og biomangfold	 	41	 	
3.10	 Miljøbelastning på Oslofjordens og Drammensfjordens økosystemer	 	49	 	
3.11	 Fremmede arter	 	54	 	
3.12	 Rødlistede arter	 	61	 	
3.13	 Verneområder	 	65	 	
4 	Aktuelle næringer og deres muligheter og 	begrensninger	 ................................	................................	.................	 67	 	
4.1	 	Mange brukerinteresser	 	67	 	
4.2	 	Aktuelle kystbaserte næringer	 	67	 	
4.3	 	Funn fra intervjuene med næringsaktører og organisasjo	ner	 	68	 	
5 	Rammebetingelser for kystbasert næringsvirksomhet	 ................................	................................	......................	 73	 	
5.1	 	Rammebetingelser og status for lokale kystsoneplaner	 	73	 	
5.2	 	Funn fra intervjuene	 	77	 	
6 	Samlet vurdering av muligheter f	or kystbasert næringsvirksomhet	 ................................	................................	.. 80	 	
6.1	 	Muligheter knyttet til de enkelte næringene	 	80	 	
6.2	 	Endringer i rammebetingelser for å legge til rette for kystbaserte næringer	 	89	 	
7 	Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 92	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Vikens kyststrekning, der kommunene som inngår i utredningen er markert i blått	 ........................	 7 	
Figur 1.1	 	Kommunene som inngår i mulighetskartleggingen er markert i blått	 ................................	............	 12	 	
Figur 3.1	 	Kart over Vikens kystlinje med vekt på undersjøisk topografi	 ................................	........................	 25

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i V	iken	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	5 	
 
Figur 3.2	 	Kart over Drammensfjorden. Fargeskalaen angir vanndybden. Svart konturlinje angir 70 m 
dyp og 50 m dyp. Stasjon D	-3 og D	-2 er angitt med svart prikk.	 ................................	.....................	 26	 	
Figur 3.3	 	Sammenligning av langsgående dybdeprofil i indre Oslofjord (øverst) og i 
Drammensfjorden (nederst).	 ................................	................................	................................	..........	 27	 	
Figur 3.4	 	Kart som viser bunntopografien i Indre Oslofjord. Punktene i kartet viser målestasjoner i 
Fagrådet for Indre Oslofjord sitt måleprogram.	 ................................	................................	..............	 28	 	
Figur 3.5	 	Modellert middel bølgehøyde i meter langs kysten av Viken. Figuren viser middelverdier, 
noe som betyr at bølgene tidvis kan være høyere.	 ................................	................................	.........	 29	 	
Figur 3.6	 	Strømforholdene i Nordsjøområdet i grove trekk. Den tykke grønne pilen angir 
Kyststrømmen. Atlantisk vann er markert med rød	t. Tynne grønne piler markerer 	
Jyllandsstrømmen og utstrømmende brakkvann fra Østersjøen.	 ................................	...................	 30	 	
Figur 3.7	 	Saltholdigheten i ytre del av 	Oslofjorden, fra kyststrømmen og inn til Breiangen som ligger 	
utenfor Drammensfjorden og indre Oslofjord.	 ................................	................................	...............	 31	 	
Figur 3.8	 	Modellert midd	el-strøm (m/s) i overflaten langs kysten av Viken. Rød farge indikerer sterk 	
strøm og blå indikerer lav strømhastighet.	 ................................	................................	.....................	 32	 	
Figur 3.9	 	Konturplott av variasjon i temperatur fra 2019	-2021 fra stasjon Dk1 i Vestfjorden i Indre 	
Oslofjord (øverst) og fra stasjon D	-3 i Drammensfjorden.	 ................................	..............................	 34	 	
Figur 3.10	 	Modellert middelsaltholdighet i overflaten i Vikens kystvann. Drammenselva og Lierelva gir 
redusert saltholdighet nær sine utløp.	 ................................	................................	...........................	 35	 	
Figur 3.11	 	Vannføring vi Drammenselva målt ved Mjøndalen bru (sildre.nve.no) er vist øverst fra 
2020	-2022. Nederst vises målt saltholdighet på stasjon D	-3 fra starten av 2020 til og med 	
10. august 2022.	 ................................	................................	................................	.............................	 36	 	
Figur 3.12	 	Nitrat og nitritt i overflatelaget 	(0-10 m) i 	sommersesongen (juni	-august), basert på 	
MARTINI	-modellen og vannprøver for perioden 2017	-2019.*	 ................................	.......................	 37	 	
Figur 3.13	 	Oksygenforhold langs bu	nnen i Oslofjorden basert hovedsakelig på målinger fra slutten av 	
2020. Fargeskalaen angir oksygenmetning.*	 ................................	................................	..................	 38	 	
Figur 3.14	 	Oksygenforh	oldene langs bunn i Breiangen. Fargeskalaen angir oksygenmetning.*	 .....................	 39	 	
Figur 3.15	 	Gjennomsnittlige data for klorofyll	-a (μg/L) 	– et mål for planteplanktonbiomasse 	- målt på 	
0-2 meters dyp på tre stasjoner* i perioden 2001 	- 2022	. ................................	.............................	 40	 	
Figur 3.16	 	Ålegraseng	 ................................	................................	................................	................................	......	 42	 	
Figur 3	.17	 	Ålegrasenger og bløtbunnsområder langs Vikens kystlinje	 ................................	.............................	 43	 	
Figur 3.18	 	Tangsamfunn	 ................................	................................	................................	................................	.. 45	 	
Figur 3.19	 	Gyteområde torsk	 ................................	................................	................................	...........................	 47	 	
Figur 3.20	 	Klassifisering av tilstand og påvirkning i sjøørretvassdrag i Viken	 ................................	...................	 49	 	
Figur 3.21	 	To ålegrasenger fotografert i Oslofjorden august 2020, én med friskt ålegras (venstre) og 
én dekt med trådalger (lurv, høyre).	 ................................	................................	...............................	 50	 	
Figur 3.22	 	Områder med bunntråling etter reker i Viken vist i rosa skraverte felter på kartet.	 ......................	 52	 	
Figur	 3.23	 	Trålspor på bløt sedimentbunn (silt) i ytre Oslofjord/indre Skagerrak registrert med 
sidesøkende HISAS sonar (til venstre i stort bilde) og nærbilde av spor observert med 
video/ROV.	 ................................	................................	................................	................................	......	 53	 	
Figur 3.24	 	Makroalger, sekkedyr og mosdyr (bryozoa) som vokser på en bøye	 ................................	..............	 55	 	
Figur 3.25	 	Registrerte funn av de omtalte fremmedartene i Viken	 ................................	................................	. 56	 	
Figur 3.26	 	Stillehavsøst	ers fotografert langs kystlinjen og under vann i Viken	 ................................	................	 58	 	
Figur 3.27	 	Japansk drivtang i ålegraseng	 ................................	................................	................................	.........	 58	 	
Figur 3.28	 	Pollpryd (	Codium fragile	) ................................	................................	................................	................	 59	 	
Figur 3.29	 	«Havnespy» Japansk sjøpung (Didemnum vexillum)	 ................................	................................	......	 61	 	
Figur 3.30	 	Naturvernområder i Viken. De skraverte røde områdene med tykk font er 
hummerfredningsområder.	 ................................	................................	................................	............	 66

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	6 	
 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Anbefalinger til videre oppfølging av arbeidet	 ................................	................................	................	 11	 	
Tabell 3.1 	 	Oversikt over truede og nær truede arter i Viken og deres ti	lknytning til naturtyper som 	
fungerer som leveområder for artene.	 ................................	................................	...........................	 62	 	
Tabell 6.1 	 	Sysselsatte og skatteinntekter til kommunene tilknyt	tet reiselivet i 2019	 ................................	.....	 87

Mulighets	kartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
På oppdrag fra Viken fylkeskommu	ne har Vista Analyse 	og NIVA kartlagt mulighetene for kystbaserte 	
næringer. Vi har	 gjennomgått tidligere utredninger,	 kartlagt de 	fysiske, kjemiske og biologiske forhol-	
dene i 	de relevante delene av Oslofjorden	 og gjennomført 	intervjuer med relevante aktøre	r. Vi finner at	 	
knapphet på areal og konkurrerende interesser gjør etablering og utvikling	 av 	kystbaserte næringer ut-	
fordrende.	 Kommunene rundt hovedstaden er tett befolket, noe som gir høyt press på kystarealene	. Vi 	
har likevel identifisert tiltak som kan	 bidra til 	vekst i kystbaserte næringer. Flere av disse bidrar samtidig 	
til å øke allmenhetens verdi av kyststrekningen.	 	
Hva er m	ulighetene for kystbaserte næ	ringer i Viken? 	
Problemstillingen som vi søker å besvare gjennom denne rapporten er hvilke muligheter som finnes for 	
utvikling av kystbasert næringsliv i Viken. Oppdraget gjelder kommunene i Viken fylkeskommune, unn-	
tatt kommunene i tidligere Østfold der mulighetene er kartlagt tidligere. Det betyr at denne kartleg-	
gingen	 omfatter kyststrekningene til kommunene Vestby, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Bærum, Asker, 	
Lier	 og Drammen	. Disse kommunene er markert blå på kartet i Figur 	1.1. 	
Figur S.	1 	Vikens kyststrekning	, der	 kommunene som inngår i utredningen er markert i blått	 	
 	
Kilde	: Vista 	Analyse og Geodata

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	8 	
 
Mange tidligere kartlegginger, pågående forskningsprosjekter og initiativer 
danner	 et viktig kunnskapsgrunnlag	 	
Det er mange pågående prosjekter som har som mål å	 overvåke og	 kartlegge 	forholdene i Oslofjorden	. 	
Prosjektene bidrar 	til et 	bedre kunnskapsgrunnlag	, som 	gjør det mulig	 å iverksette 	mer effektive	 tiltak 	
for å forbedre tilstanden i Oslofjorden. 	 	
I tillegg til	 overvåkingsprogrammer og kartleggingsprosjekter	 finnes det	 en rekke	 forskningsprosjekter 	
som har som mål å bidra til et bedre kunnskap	sgrunnlag om artene og vannforholdene i fjorder som 	
Oslofjorden. 	Blant disse fin	ner vi 	flere	 prosjekter ledet av 	NIVA, om blant annet ålegrasenger	, vannkva-	
litet 	og marine økosystemer. 	 	
Videre 	finnes	 det 	mange	 samarbeidsinitiativer	 og tiltaksplaner for Oslo	fjorden	, blant annet	 «Tiltaksplan 	
for Oslofjorden» og 	det nylig etablerte 	kystso	nenettverk	et. Disse initiativene samler en rekke aktører 	
rundt 	tiltak for bedre 	forvaltning av kystarealene og 	forbedring av vannkvalitet	en	. 	
Oslofjordens 	økosystemer	 er i ubalanse og under sterkt press	 	
Miljøtilstanden i Oslofjorden er svært alvorlig og my	e av det stedegne biomangfoldet som tidligere var 	
rikt, er i dag 	i tilbakegang. Torskebestanden er på et historisk lavt 	nivå	 og 	går tilbake. Tareskoger og 	
ålegrasenger som 	fungerer som oppvekstmiljø for fisk og andre arter, er også 	i tilbakegang. I flere o	m-	
råder er oksygennivået i bunnvannet 	kritisk lavt for 	opprettholdelse av 	marint liv	. 	
Tilførselen av ni	trogen, fosfor og partikler via avrenning fra landbruk og utslipp fra kommunalt avløp er 	
høyere enn det fjorden kan håndtere og fører til skadelige algeo	ppblomstringer, tilslamming og en 	
ugunstig vekst av begroingsalger («lurv»). 	 	
Klimaendringer 	gir blant 	annet forandringer i avrenningsmønster som øker partikkelmengden i vann-	
massene. 	 	
Totalt sett er påvirkningene i Oslofjorden og Drammensfjorden større enn	 det økosystemene kan tåle	 	
og har gitt oss en situasjon med økologisk ubalanse og kollaps i økosystemer	. 	
Næringene stiller 	ulike 	krav til 	de fysiske	, biologiske	 og kjemiske	 forholdene 	
langs kysten	, men knapphet på areal synes å være den største utfordring	en	 	
Kystbasert 	nærings	virksomhet i Oslofjorden 	må	 konkurrere mot andre aktiviteter, og areal er en knapp 	
ressurs. 	I Oslofjorden 	er det	 aktivitet gjennom hele året, 	men 	det er særlig 	mye aktivitet	 i sommerhalv-	
året med småbåttrafikk, ferger med reisende til o	g fra øyene	, og andre fritidsaktiviteter. 	 	
Vi har	 intervjuet 	ni ulike næringsaktører innenfor kystbaserte næringer	 og	 spurt om hvilke krav deres 	
næring stiller til fysiske forhold	 i og langs 	Oslofjorden	, hv	ilke	 næringer 	som	 kan ha potensiale	 for etab-	
lering	 eller utvikling,	 og 	hvilke barrierer 	som eventue	lt finnes for kystbasert næringsvirksomhet. 	 	
Fangst og høsting av stillehavsøsters er ressursen flest informanter trekker frem 	som arter eller aktivi-	
teter 	med størst verdiskapningspotensiale i Oslofjorden	. Det kan være et resultat av mangel på andre 	
høstbare ressurser som 	blåskjell, 	tang/tare, krabber og fisk	. Stillehavsøsters er en fremmedart	 med 	
mange bruksområder og 	kan leveres 	direkte	 til 	restauranter	, gitt at r	ammebetingelsene tilrettelegger 	
for dette. 	I dag håndplukkes	 stillehavsøsters	, noe som	 er 	tidkrevende	. Plukking og bruk av

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	9 	
 
stillehavsøster	s til matproduksjon er strengt regulert, av gode grunner	. Dette begrenser mulighete	n for 	
kommersiell utnyttelse.	 	
Det kan være mulig å videreutvikle 	fiskeri i Vik	en, men dette fordrer reguleringer og regionalt tilpasset 	
forvaltning som hensyntar bærekraft	en i kystsonen. 	Flere fiskebestander har	 som an	tydet gått tilbake	 i 	
Oslofjorden, og 	særlig	 torskefisket 	er strengt regulert	 med forbud som hovedregel	. Fiske 	etter 	leppefisk	 	
som kan brukes i 	lakselusbekjempelse	, samt	 turistfiske etter sjøørre	t kan ha potensial	 i regionen	. 	
Flere informanter sier at det er vanskelig å se for seg 	akvakultur i Oslofjorden	, på grunn av utfordringer 	
knyttet	 til inngrep i havet, arealkonf	likter	, samt etiske hensyn 	ved	 at man privatiserer fellesskapets res-	
surser på bekostning av andre.	 Akvakultur foregår ikke i dag i 	kommersiell	 regi i Viken, men det finnes 	
to 	oppdretts	anlegg 	for	 forskning og utvikling. 	I likhet med akvakultur, vil det være	 uaktuelt med havbeite 	
i Oslofjorden slik tilstanden i fjorden er nå, ifølge 	flere	 informant	er. 	
Restaurering av marine økosystemer har fått oppmerksomhet i det siste. 	Det	 inkluderer aktivitete	r som 	
å bygge kunstige rev, sette ut gytefisk eller legge til re	tte for at nye arter som er tilpasset en ny kli-	
mahverdag	, kan etablere seg	. Flere informanter mener	 at dersom det skal være potensial for restaure-	
ring som næringsaktivitet, er det	 no	e kommunene og fylkeskommunen må legge bedre til rette for, 	
gjennom regule	ringsplaner og økonomisk støtte. 	For 	å lykkes med 	restaurering av marine økosystemer	 	
i Viken er en 	imidlertid 	avhengig av 	å bekjempe problemet med for mye næringsstoffer i vanmassene	. 	
De fleste informantene trekker frem reiselivs	næringen	, med opplevelsesba	serte tilbud,	 som 	næringen 	
med størst potensiale for å utvikles videre i Oslofjorden. 	Mange informanter 	mener	 at det ligger et	 po-	
tensial for verdiskapning i å koble turisme mot fangst og høsting. 	Nærheten til hovedstaden og marke-	
dene bidrar til dette. 	Det	 er 	en 	økende 	interesse for	 opp	levelsesbasert	e tilbud	, mens tilbudene i begren-	
set grad er utviklet i Oslofjorden. 	Reiselivsnæringen er i ho	vedsak utviklet som hytteturisme med kjøp 	
av varer og tjenester	, og i mindre grad kjøp av opplevelser.	 	
Lokale priorite	ringer for kystsonen 	tilsier at vern og rekreasjon er viktigere enn 	
næringsaktiviteter	 	
Vi har intervjuet fem kystkommuner i Viken om deres 	prioriteringer og ønsker for kystsonen. 	Ingen av 	
kommunene 	har utarbeidet 	egne 	kyst	soneplaner, men 	de har innarbeidet	 planer for kystarealene i 	
arealdelen av sine kommuneplaner. 	 	
Flere kommuner er positive til kystbaserte næringer, men få kommuner har 	avsatt egne arealer spesifikt 	
til marin næringsvirksomhet, og påpeker at det er viktig at næring ikke kommer i konflikt 	med andre 	
aktiviteter. 	Mange informanter fra kommunene oppgir at det er 	areal	konflikter både i sjøen og på land 	
langs kystsonen i Viken,	 som særlig skyldes at områdene er tett befolket og at det er mye bebyggelse i 	
kystsonen.	 	
Kommunene 	oppgir at de jobber 	mer med vern av kystarealene 	og tilgjengeliggjøring av kyststi 	enn 	
tilrettelegging for næringsvirksomhet. Sikring av 	allmenhetens	 tilgang til kystarealene synes 	viktig. 	 	
Det er et behov for kompetanseheving og tettere dialog med fylkeskommunen	 	
Varierende k	ompetanse hos kommunene om	 marin sektor og	 kystbaserte næringer 	oppleves som en 	
utfordring for næringsaktører som ønsker å etablere virksomhet i kystsonen. 	Informantene opplever at

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rap	portnummer 2023/11	 	10	 	
 
kommunenes 	næringsavdelinge	r ikke har så mye kunnskap 	om 	eller har så mye å	 bidra med i spørsmål 	
knyttet til tilgang til og bruk av kystson	en, mens de blir møtt med positive tilbakemeldinger og kunnskap 	
i miljøavdelingene.	 Dette tyder på at det trengs mer kompetanse enten hos fylkeskommunene eller hos 	
de enkelte kommunene om 	mari	n sektor og 	kystbaserte næringer	, slik at 	næringsaktørene får ti	lstrek-	
kelig informasjon 	om veien videre når de henvender seg om 	ønske om 	næringsaktivitet	. 	
Videre trekker f	lere informanter	 frem at det er et behov for mer helhetlige planer for Oslofjorden, 	ikke 	
bare planer for hver kommune.	 De fleste kommuner opplever a	t det ville vært fordelaktig å ha en over-	
ordnet plan å lene seg på i utformingen av sine egne 	prioriteringer for kystarealene. 	 	
De fleste kommunene opplever at dialogen med fylkeskommunen er g	od, 	og at styrking av for	a der 	
kommunene og fylkeskommunen mø	tes vil være viktig fremover for å sikre en helhetlig forvaltning av 	
kystarealene. 	De fleste ønsker dermed tettere dialog med fylkeskommunen rundt disse temaene. 	 	
Muligheter tilknyttet de enkelte	 næringene	 	
I kapittel	 6 gir vi en 	oppsummering	 og samlet vurdering av muligheter for kystbaserte næringer, 	med 	
fokus på næringene	 fangst og høsting, akvakultur, havbeite	, marin økosystemrestaurering	, og reiseliv 	
og turisme. 	Anb	efalingene 	i kapittel	 6 er oppsummert i	 Tabell S.1	. 	
Det bør foretas en kartlegging av arter i fjorden for å identifisere hvilke arter 	man kan øke uttaket av	 	
uten at det går på bekostning av økosystemet	. Overordnet synes det å væ	re rom for å øke utt	aket av 	
lite utnyttede ressurser	, men 	mulighetene for	 økt uttak av kjente fiskeressurser krever en større kart-	
legging	 av artsbestandene	. Høsting av stillehavsøsters kan ha 	et visst 	verdiskapingspotensial	, og myn-	
dighetene bør 	vurdere å 	støtte både klassifisering av	 områder til dette, og teknologiutvikling som 	bidrar 	
til mer effektiv høsting av 	stillehavsøstersen	. 	
På grunn av 	arealknapphet	 og utslipp fra akvakultur 	synes	 det	 ikke å være 	et stort mulighetsrom for 	
kommersiell akvakultur i O	slofjorden	. Likevel	 bør 	komm	unene og fylkeskommunen følge med på den 	
teknologiske utviklingen på feltet	. Nye	 løsninger som medfører mindre negative konsekvenser	 for fjor-	
den	, kan	 gjør	e sjøbasert oppdrett i Oslofjorden mer aktuelt. 	Eksisterende akvakulturanlegg 	kan benyttes	 	
til å teste	 og utvikle nye konsepter for oppdrett.	 	
Videre anbefaler vi at forskning og utvikling 	knyttet til	 marin økosystemrestaurering bør støttes. 	Det	 kan 	
og	så være hensikt	smessig 	å gjennomføre	 en samfunnsøkonomisk analyse av restaureringstiltak	, for å 	
vurdere kos	tnaden ved 	ulike tiltak	 og tiltaksstrategier opp mot 	verdien av 	effekten 	på	 økosystemet. På 	
denne måten vil 	man kunne identifisere de mest effektive tiltakene for å bedre tilst	anden i 	de marine 	
økosystemene	 i Oslofjorden	 der det er nødvendig	. 	
Tilknyttet h	avbeite og reiseliv og 	turisme	 har vi ingen konkrete anbefalinge	r. Havbeite synes å være en 	
relativt umoden næring	 i Viken	, so	m de fleste informantene i denne kartleggingen sti	ller seg 	negativ til. 	
Reiseliv og turisme er en viktig næring for regionen,	 og	 her ligger et uutløst potensial.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	11	 	
 
Tabell 	S.1 	Anbefalinger til videre oppfølging av arbeidet	 	
Anbefalinger	 	
Fangst og høsting	 	
Generell anbe-
faling 	 	
• 	Det bør foretas en bedre kartlegging av ar	ter i Oslofjorden, med sikte på å identifisere hvilke arter 	
det kan være rom for økte uttak av og hvilke arter som bør ivaretas i større grad	 	
Fritidsfiske og 
rekreasjonsfiske 	 	
• 	Det bør vurderes å innføre strengere kontroll og tilsyn med fritidsfiske, for	 eksempel gjennom 	
fiskeavgift og/eller fiskekort	 	
Høsting av stil-
lehavsøsters 	 	
• 	Myndighetene bør støtte klassifisering av områder for fangst av st	illehavsøsters.	 	
• 	Kommunene bør legge til rette for kommersiell rydding av stillehavsøsters i rekreasjonsområder,	 	
gjerne i samarbeid med fylkeskommunen slik at dette koordineres.	 	
• 	Myndighetene bør støtte utvikling av nye metoder for å rydde stillehavsøsters.	 	
Akvakultur 	 	
Generell anbe-
faling 	 	
• 	Kommunene og/eller fylkeskommunene bør følge med på den teknologiske utvikli	ngen på feltet, 	
for å vurdere hvorvidt nye løsninger som medfører mindre negative konsekvenser, gjør sjøbasert 
oppdrett i Oslofjorden mer aktuelt	. Eksisterende akvakulturanlegg kan ev. benyttes til å teste og 	
utvikle nye konsepter for oppdrett.	 	
Dyrking av	 mak-	
roalger 	 	
• 	Kommunene bør kartlegge hvorvidt/hvor de kan avsette arealer til dyrking av tang og tare, slik at 
virksomheter som ønsker å 	drive med dette ikke må vente på lange reguleringsprosesser for å 	
starte opp.	 	
Dyrking av blå-
skjell 	 	
• 	Kommunene bør rydd	e opp forlatte blåskjellanlegg før det tas stilling til hvorvidt det er ønskelig å 	
legge til rette for mer dyrking av blåskjell i regione	n. 	
• 	Ved etablering av nye blåskjellanlegg bør det avklares hvordan det skal ryddes opp etter anlegget 
dersom det avvikle	s. 	
Marin økosystemrestaurering 	 	
 	• 	Forskning og utredning på restaurering 	bør 	støttes 	og følges	 i større grad, for å frembringe mer 	
kunnskap om effektene av marin restaurering.	 	
• 	Det bør foretas en samfunnsøkonomisk analyse av restaureringstiltak, der kostna	dene ved tilta-	
kene sees opp mot den genererte nytten, samt alternative tiltak.	 	
• 	Det bør vurderes	 å støtte kystbaserte næringer som har restaurering av økosystemer som en bi-	
effekt.	 	
Reiseliv	 	
 	• 	Private og offentlige aktører bør samarbeide om destinasjonsutvikling. For eksempel kan man 
legge til rette for utvikling av tilbud som inneholder fangst og høsting samt videreforedling gjen-
nom matopplevelser, som 	kan kombineres med andre tilbud som for ek	sempel guiding, kurs og 	
sjøbaserte opplevelser som dykking, badstue/sjøbad, kajakkutleie med videre.	 	
• 	Det bør vurderes å la	ge 	konsepter	, for eksempel 	markedsplasser	, for å gjøre	 kortreist 	mat	 mer 	
tilgjengelig	 for res	tauranter, hytteturister og arrangører av ulike 	aktiviteter.

Mulighetskartlegging for kystbaserte 	næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	12	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Vi 	kartlegger 	i denne rapporten 	muligheter og utfordringer 	for	 kystbaserte næringer i Viken fylk	eskom-	
mune.	 Arbeidet	 er 	blitt 	til som følge av et	 uttrykt ønske om en større satsing 	på 	marine n	æringer i 	Viken	. 	
Kunnskapsgrunnlaget presentert i denne rapporten er me	nt å 	bidra til at en slik satsing 	rettes mot	 ma-	
rine	 næringer der potensialet er størst, gitt r	egionens 	særeg	enhet	 og 	strategiske fortrinn	. Analysen 	vil 	
derfor 	være et viktig virkemiddel og et	 grunnla	g for 	fylkeskommunens	 videre 	arbeid med å skape økt 	
vekst innenfor marine næringer i Viken og	 tilhørende kommuner	. 	
I 20	20	 ble det gjennomført en liknende 	mulighets	ka	rtlegging i de tidligere Østfold	kommunene	 i Viken	. 	
Kartleggingen som nå er gjennomført 	bygge	r videre på dette arbeidet	, men dekker k	yststrekningen 	i de 	
øvrige kystområdene i Viken, dvs.	 i kommunene	 Drammen, 	Lier, 	Asker, Bærum, Nesodden, Frogn, 	
Vestby, Ås	 og Nordre Follo	, se 	Figur 	1.1. Det er forventet at 	disse 	kys	tområde	ne	 i større grad har utford-	
ringer 	som	 knyttet til høy befolkningstetthet, 	dårligere vannkvalitet og ved å være rekreasjonsområde 	
for mange mennesker. 	Samtidig kan d	isse forholdene 	gi muligheter for andre typer næringsvirksomhet. 	 	
Figur 	1.1 	Kommunene som inngår i mulighetskartlegging	en er markert i blått	 	
 	
Kild	e: Vista Analyse og Geodata	 	
1.1	 	Mandat og mål for arbeide	t 	
Måle	t med kartleggingen 	ha	r vært	 å:

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	13	 	
 
• 	Kartlegge naturgitte næringsmuligheter innenfor marin sektor langs Vikens kyststrekning ut over 
de seks kystkommunene i gamle 	Østfold.	 	
• 	Formidle kunnskap om hvilke muligheter havet gir 	– og utelukker 	– langs Vikens kyststrek	ning.	 	
• 	Utarbeide beslutningsgrunnlag for utvikling av næring knyttet til marin sektor, gitt muligheter og 
utfordringer i Viken.	 	
Viken fylkeskommune 	har ønsket 	en kartlegging som 	består av	 fem aktiviteter.	 Rapportens utforming 	
bygger på 	disse fem aktiviteten	e. 	Aktivitetene er:	 	
1. Skaffe oversikt over tidligere arbeider/utredninger innenfor samme tema og som vår kartlegging 
kan bygge videre på	. Dette vil være viktig f	or å forankre den nye kartleggingen i forhold til tidligere 	
arbeider.	 	
2. Beskrive hvordan fysiske, k	jemiske og biologiske forhold kan variere langs hele kyststrekningen	. 	
Eksempelvis: Sjøtemperatur, saltholdighet, strømforhold, kystkontur, dybdeforhold, vindek	spone-	
ring, næringssalter, alger, siktedyp, oppdrettsvirksomhet, verneområder, mv. Flere av temaen	e 	
kan presenteres på kart. 	 	
3. Lage oversikt over hvilke krav de ulike næringene (og artene) setter til de fysiske, kjemiske og bio-
logiske forholdene nevnt ovenfo	r. Oslofjorden og Drammensfjorden byr på spesielle utfordringer, 	
men kanskje også nye muligheter,	 på grunn av vannkvalitet, høy befolkningstetthet og viktig 	
rekreasjonsområde for stor befolkning.	 	
4. På basis av aktivitetene ovenfor skal det gis en 	vurdering a	v muligheter og begrensninger for kyst-	
basert næringsvirksomhet som både er samfunnsmessig om milj	ømessig bærekraftig	. 	
5. Resultatene av aktivitetene over sammenfattes i en rapport som skal bli et viktig grunnlagsdoku-
ment for videre arbeid med planer i fylke	skommunen(e) og tilhørende kommuner. I rapporten vil 	
det også bli gitt 	anbefalinger om videre opp	følging av arbeidet	. 	
På bakgrunn av 	disse fem aktivitetene har vi 	kartlagt 	relevante arbeider og utredninger	 innenfor samme 	
tema,	 analysert kystsonens fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper og avholdt intervjuer med næ-	
ringsaktører og representanter fra	 utvalgte kommuner. De fysiske forholdene langs kyststrekningen leg-	
ger føringer for hvilke næringsaktiviteter det er mulig å utøv	e. Intervjuene belyser hva næringsaktørene 	
og kommunene har vilje til og mulighet for å tilrettelegge for. 	 	
Rapporten	 oppsummer	er arbeidet 	med de fem aktivitetene 	og inneholder 	anbefalinger	 og forslag til 	
videre oppfølging. 	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	
• 	Kapittel 2 gir en oversikt over tidligere arbeider med relevans for denne kartlegg	ingen	. 	
• 	Kapittel	 3 gir en 	grundig oversikt over de	 fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i Vikens kysts-	
trekning. I d	ette kapittelet dekkes alt fra kyststrekningens topografi til 	miljøgifter. 	 	
• 	Kapittel 4 gir en oversikt over aktuelle næringer og dere	s muligheter og 	begrens	ninger	, med ut-	
gangspunkt i in	tervjuene med 	næringsaktører. 	 	
• 	Kapittel 5 beskriver rammebetingelser og ar	beid med	 og prioriteringer for 	kystsonen	, med ut-	
gangspunkt i intervjuene med kommune	ne. 	 	
• 	Til slutt, i kapittel 6, gir vi en samlet v	urdering av 	mulighetene og ut	fordringene tilknytte	t de en-	
kelte næringene som er identifisert i arbeidet	. I dette kapittelet 	gir vi også anbefalinger til videre

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	14	 	
 	
oppfølging av arbeidet tilknyttet den enkelte næring, samt mer overordnede anbefalinger tilknyt-
tet rammebetingelser som kan t	ilrettelegge for kyst	baserte næringer i Viken.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	15	 	
 	
2	 	Relaterte prosjekter	 	
Dette kapittelet vil gi en oversikt over tidligere arbeider 	og relevante pro	sjekter 	innenfor dette temaet	. 	
I 2020 gjennomførte NIVA en mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østf	old, på oppdrag fra 	
Viken fylkeskommune. 	NIVA kartla da	 relevante arbeider frem til 	2019	. Hovedfokus i 	gjennomgangen av 	
de relevante prosjektene i 	denne 	kartleggingen 	av	 de	 øvrige kystkommunene i Viken	 er derfor 	arbeider 	
som er utgitt 	eller ferdigstilt siden 	mulighetskartlegg	ingen for Østfold ble 	ferdigstilt	. 	
NIVAs kartlegging fra 2020 fokuserte på seks kommuner i gamle Øs	tfold, fra Moss i nord til Halden i sør	 	
(Kaste, et al., 2020)	. Mulighetskartleggingen i 	den nåværende 	kartleggingen	 dreier seg 	derf	or om	 de 	
øvrige kystområdene i Viken, og 	ser 	dermed bort ifra de seks kommunene som var gjenstand for kart-	
leggingen	 i 2020.	 Øvrige kystkommuner i Viken er Vestby, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Bærum, Asker, 	
Lier, Drammen	. 	
Det er 	mange 	pågående 	prosjek	ter 	som har som mål	 å kartlegge	- og 	bidra til å 	forbedre tilstanden i 	
Oslofjorden. 	Det har lenge vært kjent at tilstanden i Oslofj	orden 	gjør levevilkårene for flere arter utford-	
rende. Blant annet 	har 	torskebestanden i mange år	 gått tilbake	. Ny k	unnskap, bl	ant annet gjennom 	
NIVAs mange prosjekter og kartlegginger	, gir 	oss bedre innsikt i 	de konkrete utfordringene i fjorden	. 	
Én av de store utfordringene i Oslofjorden er 	de store utslippene av 	næringssalt	er 	til fjorden,	 fra	 befolk-	
ning, 	industrie	n og	 jordbruket	. Avrenning a	v næringssalter	, spesielt nitrogen og fosfor,	 gjør at det er	 	
utfordrende leveforhold for en rekke arter vi trenger	 for å opprettholde en sunn fjord. 	Flere overvå-	
kingsprosjekter 	viser 	at vannkvaliteten i Oslofjorden er dårlig	, spesielt	 i indre 	Oslofjord 	og Drammens-	
fjorden.	 En annen utfordring er at 	områdene langs	 Oslofjorden er 	tett befolket	, noe	 som gjør at det er	 	
en 	kamp 	om arealene	 langs o	g i fjorden	. Dette 	bidrar også til	 arealkonflikter 	mellom	 næringsaktiviteter 	
og rekreasjonsaktiviteter	. 	
Det 	vises	 til områder der tiltakene som er iverksatt for å ivareta fjorden synes å ha hatt positiv effekt. 	 	
Ifølge	 overvåkingsprogrammene for vannkvalitet finnes 	det også områder der vannkvaliteten 	i fjorden 	
er god	. Det pekes på videre utviklingsmulighet	er 	for kystbasert	e næringer 	i Oslofjorden 	blant annet	 ved 	
å undersøke om	 lite utnytted	e ressurser	 (LUR	-arter	) kan benyttes i større grad	, høsting av 	stillehavsøs-	
ters 	sam	t fiske etter leppefisk 	og 	økt fokus på turistfiske etter sjøørret	. Det er også 	igangsa	tt 	et impo-	
nerende antall initiativer 	de siste årene for å fremme 	samarbeid	 på tvers av	 fagområder	, interessenter 	
og 	offentlige 	inst	anser	. 	
Kapittelet 	starter med 	en kort gjennomgang av 	tidligere kartlegginger, 	prosjekter 	og overvåkings	- og 	
kartleggingsprog	rammer	 i Oslofjorden	. Deretter 	gjennomgås	 utvalgte	 forskningsprosjekter med rele-	
vans for Oslofjorden, før 	vi viser til initiativer og samarbeidsforumer for å bedre 	vannkvaliteten i Oslof-	
jorden. 	 	
2.1	 	Tidligere	, liknende	 kartlegginger	 av kystomr	åder 	 	
Det er 	tid	ligere	 gjennomført flere kartlegginger som likner på kartleggingen som foretas i denne rapp-	
orten. To av de mest sentrale er mulighetskartleggingen for kystbaserte næringer i Østfold fra 2020, og 
en kartlegging av status, muligheter og trusl	er 	på Telemarksk	ysten	 utført i 2018. Begge disse

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	16	 	
 
kartleggingene ble utført av NIVA	 og Havforskningsinstituttet	, og gir viktige innspill til 	denne mulighets-	
studien i Viken. 	 	
M	ulighetskartlegging for kystbaserte næringer	 i Østfold	 	
NIVAs mulighetskartlegging for kystbaserte	 næringer i Østfold 	pekte på flere 	mulige	 næringer	 i de 	seks	 	
Østfold	-kommunene. Deriblant høsting av marine organismer, utvikling av akvakulturnæring, 	levende-	
lagring	 av marine organismer 	og mulighet for å skalere og 	sette søkelys	 på verdiskapin	g innen reiseliv	. 	
De seks kommunene i gamle Østfold er kommuner med re	lativt 	god 	tilgang på havet, 	men kommunene 	
har 	mange	 fritidsboliger	 og 	reiselivsbedrifter 	som beslaglegger mye areal	. 	
Høsting	 av 	marine organismer 	er 	en næringsmulighet 	som 	er lite utnyttet på norskekysten	. LUR	-arter	 	
(lite	 utnyttede ressurser	) som kråkeboller, flatfisk og taskekrabbe	, samt 	stillehavsøsters	, trekkes fram	 	
som mulige 	kommersielle 	arter. 	Taskekrabbe har blitt en viktigere kommersiell art de 	siste	 årene. 	I na-	
sjonal 	sammenheng er 	opptaket av taskekrabbe lav i 	Skagerrak	. Det er i	midlertid mulig å 	«levendelagre»	 	
(opp	for	ing)	 taskekrabbe i fangenskap, slik de gjør i et anlegg på Hvaler. 	Slik levendelagring 	er en kom-	
mersiell mulighet som kan være verdt å utforske	, også for	 andre arter	. 	
Rapporten finner ikke at det er rom for økte vol	umer av kjente fiskeressurser 	i fiskerinæringen 	uten å 	
risikere 	overfiske. 	Men	 utvikling av et mer organisert tilbud rundt 	fritidsfiske som 	turistattraksjon	 er 	en 	
mulighet	, såfremt	 dette gjøres	 i samråd med	 fiskerinæringen	. NIVA 	peker	 på at dette forutsetter at det 	
tilkommer strengere regler knyttet til fritidsfiske 	slik at	 faren 	for overfiske	 reduseres	. Bestanden av sjø-	
ørret, og noen andre arte	r som også er	 populære for 	fritids	fiske,	 er sty	rket	 de siste årene. 	Det betyr at 	
det 	finnes arter og områder i gamle Østfold som egner seg for å utvikle fritidsfiske og rekreasjonsfiske, 	
spesielt 	knyttet til	 reiseliv	. Dette vil 	ifølge Østfold	-rapporten	 kunne 	bidra til nye	 arbeidsplasser	 i regionen	. 	
NIVA 	peker	 at akvakultur 	er en næring der videre vekst er mulig	, spesielt med tanke på områdets 	gode 	
infrastruktur og 	nærhet til 	markedet	. Det finnes 	landbasert 	oppdrett 	av atlantisk laks 	(nylig	 konvertert 	
til oppdrett av yellowtail kingfi	sh) 	og ferskvannskreps 	i Østfoldsområdet	, og videre satsing på disse er 	
en mulighet for å styrke akvakulturen i området.	 Videre vekst 	forutsetter	 tilgang på areal	 og at	 produk-	
sjonen 	foreg	år i landbaserte anlegg eller lukkede anlegg i sjø	 med rensing av avl	øpsvannet.	 	
NIVA 	peker 	på at 	dyrking av tang	- og tare 	er arealkrevende	 og kan være utfordrende i tett befolkede 	
kystområder	, som i Østfold. 	Det kan likevel 	være mulig 	med småskala	-produksjo	n av høy	-verdi arter	. 	
Her trekkes det også frem muligheten for dyrkin	g av blåskjell	, men	 å finne	 egnede lokalite	ter	 kan være 	
en utfordring	. 	
Rapporten 	nevner	 at utvikli	ng av næringene	 forutsetter	 god kunnskap	 og planlegging	, samt foreslår	 en 	
rekke 	forvaltningsmessige	 grep som 	også er 	relevante for 	de øvrige 	kystkommunene	 i V	iken	. 	
Marine naturverd	ier i Telemark 	– status, trusler og muligheter	 	
Dette prosjektet, ledet av NIVA gir innspill til kystsoneplan for Telemark, som var planlagt utarbeidet på 
dette tidspunktet. Telemark har en ytre kyststripe på 40 kilometer, men har en variert skjærgård. Kys	ten 	
her omfatter 	blant annet Jomfruland nasjonalpark. I tillegg ligger Svennerbassenget, som er en nasjonal 	
laksefjord med særlig beskyttelse her. Området skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter. Telemarks-
kysten har også et verneområde for hummer. Telema	rkskysten skiller	 seg fra kyststrekningen i Viken på

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	17	 	
 
flere måter, men 	en del av truslene og mulighetene påpekt i kartleggingen 	fra 2018	 kan være av relevans 	
også for 	Vikens kyststrekning. 	 	
Rapporten viser til at Telemarkskysten blant annet har mye forekoms	t av tareskog, ål	egrasenger og 	
bløtbunnsområder.	 Områdene har også forekomst av arter som bør bevares i større grad, som kystsel, 	
sukkertare og hummer	, der sukkertare er regnet som truet i rødlisten for naturtyper. 	 	
Rapporten påpeker at klimaendringene	 blant annet øker risikoen for økning i fremmedarter, slik som 	
stillehavsøsters og japansk drivtang. Disse var det allerede i 2018 forekomst av i Telemar	k. Begge disse 	
artene kan forringe levevilkårene til andre arter, slik som blåskjell, ålegras og østers	. 	
Denne kartleggingen fra 2018 viser til at det ikke finnes et stort rom for økt høsting av marine ressurser 
som allerede benyttes i Telemark, men at de	t kan ligge stort potensiale i å utnytte bedre det som alle-	
rede høstes. Det kan også ligge verdi i å ut	nytte uutnyttede arter bedre, slik som fangst av stillehavsøs-	
ters. Dette forutsetter et godt og tilgjengelig nærmarked som kan nyttiggjøre seg av disse n	ye ressur-	
sene i en utprøvingsfase. 	Dette synes relevant også for Vikens kyststrekning, og samsvarer i s	tor grad 	
med funnene i mulighetskartleggingen fra Østfold.	 	
Kartleggingen	 fra Telemark	 peker også på at det kan finnes rom for akvakultur i området,	 men at dette 	
forutsetter nye teknologiske løsninger eller oppdrett av nye arter, på bakgrunn av arealbeskr	ankninger. 	
Restaureringstiltak for å bedre forholdene i fjorden trekkes også frem som et område med potensiale. 
Dette kan gi verdiskaping for eventue	lle næringsaktører som bedriver restaurering, men også indirekte 	
gjennom å legge til rette for bedre beting	elser for resten av de kystbaserte næringene. Videre trekkes 	
også reiseliv 	med 	opplevelsesbaserte	 tilbud	 frem som et område med potensiale i Telemark	. Naturopp-	
levelser og tilgang til kortreist sjømat kan gjøre regionen mer attraktiv for turistene. 	 	
Samtidi	g peker kartleggingen på at selv småbåttrafikk og annen rekreasjonsaktivitet er med på å for-	
styrre sjøfugl, kystsel og kan virvle opp bunnsedimenter.	 Det er derfor viktig å samtidig arbeide for å 	
styrke stedegne ressurser, slik som hummer og torsk, gjennom	 prioritering av verneområder. 	 	
2.2	 	Prosjekter for å bedre 	vann	tilstanden 	og artsmangfoldet 	i Oslofjorden	 	
Det gjennomføres for tiden en rekke prosjekter for å bidra til 	bedre tilstand i Oslofjorden. «Frisk Oslo-	
fjord» og «Krafttak for kysttorsken» er to av di	sse. 	 	
Frisk Oslofjord	 	
Prosjektet ble ledet av Havforskningsinstituttet, med deltakere 	fra	 blant annet	 Færder	- og Ytre Hvaler 	
nasjonalpark, Vestfold og Telemark fylkeskommune, 	Viken fylkeskommune, Fiskeridirekt	oratet, Miljødi-	
rektoratet,	 Kongsberggruppen, St	atens kartverk og NIVA 	(Strandli, et al., 2022)	. Prosjekt	et ble gjennom-	
ført sammen med «Krafttak for kysttorsken» i perioden 2017 til 2022. Formålet med p	rosjektet 	var	 blant 	
annet 	å frembringe økologiske grunnkart, teste teknol	ogi for kartlegging av marine ressurser og å for-	
midle kunnskap om fjorden. Dette ble g	jennomført som et pilotprosjekt, i 	deler av 	nasjonalparkene Fær-	
der og Ytre Hvaler. Prosjektet skal videreføres i en del to,	 som skal omfatte hele Oslofjordregionen. I det	 	
pågående prosjektet skal det være vekt på utvikling av teknologi, undervisning og for	midling. 	 	
Frisk Oslofjord del én resulterte blant annet i høyoppløselige dybdekart for hele Ytre Oslofjord. Basert 
på obser	vasjoner og bunnprøver gir ulike karttyper over	sikt over sedimenter, arter og naturtyper i fjor-	
den. Disse kartene er mulige å laste n	ed fra GeoNorge sine nettsider.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	18	 	
 
Krafttak for kysttorsken	 	
I lys av de historisk lave 	bestandene	 av flere 	fiskearter	 i Oslo	fjorden ble prosjektet «Krafttak for kysttors-	
ken	» gjennomført i perioden 2017 til 2021	 (Havforskningsinstituttet , 2021)	. Dette prosjektets 	formål	 	
var å 	presentere	 status	 for kystnær torsk i ytre Osl	ofjord.	 Rapporten konkluderer med at 	det 	høye fiske-	
presset gjennom de siste 	hundre	 årene	 og mangel på lokal fiskeriforvaltning, er hoved	årsaken til den 	
lave bestanden av torsk. Samtidig har 	næring	ssalttilførsler	, miljøgifter og inngrep i naturen forringet	 en 	
del av leveområdene til fisken. «Krafttak for kysttorsken» konkluderer 	me	d at det må innføres 	strenge	re 	
regulering	 av	 både 	fisk	e- og miljøskadelige utslipp, samt at restaureringstiltak er viktige. Rapporten fo-	
reslår 	tiltak for å få til d	ette. 	Et tiltak er	 opprettelse av bevaringsområder	 for arter	 og begrensinger i 	
fiske	ri utpek	es som 	to 	effektive tiltak. 	 	
Blant regulerings	tiltak for fiskeriforvaltning for	eslås det å etablere et nettverk av nullfiskeområder, spe-	
sielt tilknyttet gyteområder, samt å redusere mengden bunntråling i Oslofjorden. 	Rapporten peker o	gså 	
på 	at det er beh	ov for at kommunene utarbeider operative plane	r som vektlegger det marine mi	ljøet i 	
større grad enn 	de gjør i 	nåværende planer. 	Kommunene 	utpekes	 som ansvarlig organ, men det vises til 	
at Staten trolig må gi bistand til kommunene, for eksempel i forbindels	e med 	reetablering av	 tareskog, 	
og utprøving av nye	 teknikker som innebærer store kostnader. 	 	
Rapporten peker også på at klimaendringene vil bidra til at forvaltningen av torsken må endres. Områder 
der det er gode muligheter for stabile miljøforhold, til 	tross for usikkerhet 	rundt klimaendringer, bør 	
iden	tifiseres og prioriteres i arbeidet med å bevare bestanden. 	 	
2.3	 	Overvåkings	- og kartleggings	programmer 	som berører Oslofjorden	 	
For å etablere et godt kunnskapsgrunnlag om tilstanden i fjorden er det etablert 	en rekke overvåkings-	
programmer i 	de senere år. 	Dette delkapittelet 	viser til 	flere	 av disse 	prosjektene 	som 	bidrar til å kart-	
legge tilstanden i Oslofjorden. 	 	
Overvåking av 	Ytre Oslofjord	 	
Fagrådet for Ytre Oslofjord har 	årlig 	utgitt rapporter innen	for	 Overv	åkingsprogrammet for Ytre Oslofjord, 	
siden starten av	 overvåkingen	 i 2021. 	Rapport	ene 	er tilgjengelige	 på Fagrådet	s nettside	. 	
Ytre Osl	ofjord er et område med høy tilførsel av næringssalter, både som følge av høy befolkningstetthet 	
og 	landbruk	, og	 til en viss gra	d industri. Prosjektet har vært gjennomført i samarbeid med blant annet 	
kommunene rundt 	Ytre Oslofjord, NIVA	, DNV	 og Havforsknin	gsinstituttet. 	Prosjektet	 omfatter	 undersø-	
kelser	 av de kjemiske forholdene i 	vannet	, samt biologiske forhold på bløt	- og hardbun	n. Dette 	for å 	
overvåke 	fjordens 	tilstand, samt vurdere behov for ytterligere tiltak for å begrense 	tilførselen av 	næ-	
ringsstoffe	r til fjorden. 	 	
I tilknytning til prosjektet gis det ut flere rapporter årlig. Blant	 de nyeste rapportene finner vi en rapport 	
om miljøtilstanden 	på hardbunn 	som	 spesielt 	undersøker	 hvorvidt 	algesamfunnene	 er påvirket	 av til-	
førsl	ene	 av næringsstoffe	r (Gitmark, Fagerli, & Walday, 2021)	. En liten overkonsentrasjon av nærings-	
salter kan 	være	 positivt for a	lger og medføre 	økt produksjon og 	artsmangfold. En for høy konsentrasjon 	
av næringssalter kan derimot ha motsatt effekt, 	såkal	t overgjødsling	, og medføre utarming av mangfold 	
og høye fore	komster av opportunistiske algearter	. Rapporten viser at utbredelsen 	av alger er negativt 	
påvirket av tilførslene til fjorden.

Mulighetskartlegging for 	kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	19	 	
 
En annen, nylig utgitt rapport i tilknytning til prosjektet er «Tilf	ørsler og undersøkelser i vannmassene i 	
2021», utgitt av NIVA	 (Engesmo, Staalstrøm, Gran	-Stadniczenko, & Kaste, 2022)	. Rapporten	 er basert 	
på	 vannmasseundersøkelser ved 18 stasjoner	 og beregninger av tilførsler til fjorde	n. Rapporten viser at 	
det 	er jordbruket 	og befolkningen (kloakkavløp)	 som	 er den 	største bidragsyte	ren	 til tilførsel	 av fosfor 	
og nitrogen i fjorden	. Disse 	tilførslene 	er det 	dermed 	øns	kelig å begrense for å sikre bedre leve	vilkår i 	
fjorden fremover.	 Indu	strielle utslipp av fosfor til fjorden har	 hatt en fallende trend de siste årene.	 	
Overvåking av 	miljøgifter i kystsonen 	(MILKYS	) 	
MILKYS er et program som overvåker 	nivået	 og utviklingen 	av miljøfarlige tungmetaller og organiske 	
miljøgifter langs hele Norge	s kyst. Formålet med overvåkingen er å hindre utslipp av miljøskadelige stof-	
fer til fjorden. D	en nyeste rapporten baserer seg på målinger foretatt i 2020, og presenterer ti	dstrender 	
for flere miljøgifter for de siste ti årene. 	 	
Disse 	målingene 	finner	 blant	 annet	 at det er sannsynlig at forurensingen 	gjennom	 miljøgifter er redusert 	
de siste årene, o	g at kvaliteten på 	Norges	 kystvann generelt 	er 	god. Samtidig finner de noen un	ntak som 	
er mer bekymringsverdige. Blant annet finne	r de for	 høy	 forurensing	 i vanne	t rundt byene Bergen, Kris-	
tiansand, Trondheim, Oslo og Bodø. 	 	
Økosystemovervåking 	i kystvann (ØKOKYST	) 	
ØKOKYST	 er del av den nasjonale basisovervåkingen av mi	ljøtilstanden i kystvann. 	Overvåkingen innhen-	
ter kunnskap om viktige økosystemer og arter i kyst	- og fjordområder, og skal fange opp uønske	t påvirk-	
ning av næringssalter og organisk belastning på et tidlig stadium, samt følge med på langsiktige 	klima-	
endring	er. 	For å gjøre dette undersøke	r de gjennom 	prosjektet	 biologiske forhold	, som	 hardbunn, bløt-	
bunn	, pelagisk plante	- og dyreplankton	, temperatur og saltholdighet.	 	
Programmet drives av Miljødirektoratet, og 	er delt inn i delprogrammer som til sammen kartlegg	er 	
norskekysten. 	Deler av ØKOKYST	-prosjektet er en videreføring av «Kystovervåkingsprogrammet», s	om 	
foregikk mellom 1990 og 2012, samt prosjektet «Overvåking av sukkertare langs norskekysten» som 
pågikk mellom 2009 og 2012. 	 	
Ytre deler av 	Oslofjorden	 er re	presentert innenfor 	delprogrammet kalt «Skagerrak» og herunder er det 	
nylig utgitt 	en 	oppdatert år	srapport 	for	 Skager	rak i	 2021	 (Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & 	
Naustvoll, 2022)	. Denne konkluderer 	med at 	resultatene fra va	nnforekomstene varie	rer 	mye 	mellom 	
områdene, fra «svært god» 	tilstand	 til «svært dårlig» 	tilstand	. Situasjonen for makroalger	 (som tang og 	
tare)	 synes å ha forbedret 	seg fra 2020, mens 	det 	i områder med dårlig 	vannutskiftning er dårlige forhold 	
for faunaen	 på bløtbunnen. 	I alt synes det å ha vært 	lite endring 	i forholdene 	siden 2020. 	 	
I rapporten fra 2	021 viser	 undersøkelsene på bløtbunnen	 at 	det har vært en svak positiv utvikling som 	
kan 	være 	følge av reduksjon	 i næringssalter i 	Ytre 	Oslofjord. 	På	 to stasj	oner i 	de indre delene av 	Ytre	 	
Oslofjord 	er det forhøyede nivåer av 	nitrat	 i sjøvannet	. Disse to s	tasjonene befinner seg i områder som 	
er tett befolket. 	 	
Som en del av ØKOKYST Oslofjorden har også ålegress blitt overvåket. Ålegrasenger dannet av vanlig 
ålegras ble i 2018 vurdert som livskraftig (LC) i Rødlista for naturtyper 	(Gundersen m.fl. 2018	b). Da	taene 	
for ålegrasengenes tilstand har vært noe sprikende, og ålegrasenger har blitt dokumentert å være re-
dusert i indre Oslofjord (Espeland og Knutsen 2014), fått redusert tetthet i Holmestrand, Grenland og

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	20	 	
 
muligens Hvaler (Dahl 	m.fl. 2008), men har vært s	tabile eller hatt en økning i forekomst og/eller tetthet 	
i andre deler av Skagerrak. Data er spesielt mangelfulle på dybdeutbredelse, men de dataene som ek-
sisterer kan ikke påvise en redusert dybdeutbredelse. Utviklingen de siste	 årene antyder at situasjon	en 	
har blitt forverret i Skagerrak (Christie og Rinde, 2020) og Oslofjorden (Rinde m.fl. 2021).	 	
Elveovervåkingsprogrammet	 	
Dette 	prosjektet ble etablert i 2017. Det erstatt	et 	Elvetil	førselsprogrammet, som hadde pågått siden 	
1990. 	Prosjektet	 innebærer	 overvå	king av 	45	 elver langs Norskekysten	, i tillegg til 	hyppigere prøvetaking	. 	
I e	lvene overvåkes 	biologiske,	 fysiske, 	kjemiske	 og hydrologiske parametere.	 Programmet	 er en vikt	ig 	
del av norske myndigheters basisovervåking av elver i henhold til vannforskriften	. I tillegg 	oppfyller El-	
veovervåkingsprogrammet 	Norges forpliktelser i henhold til Oslo	-Paris	-konvensjonen (	Ospar	). 	
Glomma, Alna og Drammenselva er tre av elvene som overv	åkes, og disse renner ut i Oslofjorden. Den 	
nyligste rapporten 	som 	omtaler disse tre	 inkluderer	 undersøkelser 	utført	 i 2020	 (Kile M. , Ranneklev, 	
Persson, Eriksen, & Myrvold, 2020)	. Rapporten viser at 	vannforekomsten 	nærmest fj	orden	 i Glomma	 	
oppnå	dde	 god	 tilstand	, og dermed når	 miljømålet som er gitt i vannfor	skriften	. Tilsvarende vann-	
forekomster i Drammenselva og Alna	 har 	oppnå	dd	 henholdsvis	 dårlig	 og 	meget dårlig	 tilstand	, og 	disse 	
oppnår 	dermed ikke 	miljømålet	. Resultatene over t	id tyder	 på at 	de tre	 elvene er påvirket av mennes-	
kelig aktivitet	 	
Miljøgift	er i en urban fjord	 	
Dette programmet startet opp i 2013 for å kartlegge nivåer av 	miljøgifter i et område med høy befolk-	
ningstetthet	. Det 	undersøkes blant annet	 hv	ordan 	forurensningen lagres i organismene i fjorden	, og 	
hvordan høy befolkningstetthet bidrar	 til dette	 (Grung, et al., 2021). Programmet har fokusert på Indre 	
Oslofjord, som 	en modell for andre fjorder i Norge med urban tilknytning. I regi av programmet t	as det 	
prøver av forskjellige arter i Oslofjorden, samt prøver fra overvann og avløpsvann. Re	sultatene er ment 	
å benyttes i både internasjonal og nasjonal regulering av miljøg	ifter og tiltak mot utslipp. Årlig utgis det 	
en rapport med resultater fra unders	økelsen. 	 I disse rapportene er et stort antall stoffer	 og 	miljøgifter 	
kvantifisert 	gjennom	 ulike miljøprøver	. 	
Kartlegging av marine naturtyper	 	
Nasjonalt program for kartlegging av marin natur gjorde kartlegging av ulike naturtyper i Norge fra pe-
rioden 2007 til 	2019. Dette inkluderte ålegressenger, tareskog, skjellsand, flatøsters, bløtbunnsområd	er 	
og strandsonen og annet. I tillegg foregår det per i dag kartlegging, finansiert av Miljødirektoratet og 
ledet av NIVA, med mål om å skaffe kunnskap om viktige marine 	naturtyper i Oslofjorden og styrke 	
kunnskapsgrunnlaget som trengs for å gjøre kartlegg	ing og definere økologisk kvalitet for forekomster i 	
felt.	 	
2.4	 	Forskningsprosjekter	 og 	annet 	kunnskapsgrunnlag	 om Oslofjorden	 	
Det finnes 	mye forskning på vannkvalitet 	og 	arts	mangfold i fjorder slik som Oslofjorden. Her 	presenterer 	
vi utvalgte prosjekter	 vi men	er er viktige i 	å danne kunnskapsgrunnlaget om 	tilstanden i Oslofjorden.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	21	 	
 
Rapport	ene «Restaurering av 	ålegrasenger	» og «	Potensiale for restaurering og reinintroduk-	
sjon av 	åålegrasenge	r i Oslofjorden	» 	
«Restaurering av åle	grasenger» er 	en rapport 	utarbeidet	 av NIVA 	etter ønske fra klimaetaten i Oslo 	
kommune, for å danne kunnskapsgrunnlag for 	restaur	ering av ålegrasenger i Oslofjorden. Ålegrasenger 	
vokser på 	bløtbunn	, vanligvis mellom	 1 og	 5 meter	s dyp 	i Oslofjorden. Det er 	en flerårig 	blomsterplante	 	
som huse	r et rikt 	biologisk	 mangfold	, samt fjerner klimagasser ved å ta opp og lagre karbon. Disse posi-	
tive 	egenskapene	 gjør at det er et ønske om å restaurere ålegrasengene i Oslofjorden	. Fra en kartlegging	 	
av hundre ålegrasenge	r i Oslofjorden 	vet vi at 66 prosen	t av disse har 	opplevd 	redusert økologisk tilstand 	
i løpet	 av det siste tiåret. 	Rapporten «Restaurering av ålegrasenger» 	er en veileder i hvordan denne 	
restaureringen kan foregå	 (Infantes, Rinde, & Kvile, 2022)	. 	
Rapporten 	«Pot	ensiale for restaurering og reinintroduksjon av ålegrasenger i Oslofjorden, og 	mulig	he	t-	
ene	 dette kan gi for klimatilpasning, karbonopptak og lagring	» beskriver viktige egenskaper ved ålegra-	
set og 	dets påvirkning på sjøomr	ådene	 (Kvile, Infantes, Skjellum, Platjouw, & Rinde, 2022)	. Her frem-	
kommer det at	 ålegrasengene bidrar til å beskytte mot erosjon	, produserer oksygen og tar opp 	nærings-	
salter. 	Områdene som kalles for blå skoger utgjør kun 0,2 p	rosent av havbunnen, men står for t	ilnærmet 	
33 prosent av CO2	-opptaket i havet. 	Samtidig vet vi fra tidligere 	beregninger utført av 	NIVA 	at 	det årlige 	
opptaket av CO2 i ålegrasenger utgjør 	kun 0,03 prosent av 	Norges	 utslipp. 	I sammenlikning med for 	
eksempe	l tang og tare, 	hvis 	utbredelse	 utg	jør større areal i norskekysten, er dermed 	ålegrasengenes 	
bidrag til CO2 lagring 	relativt	 lite. 	Dette tyder på at det er fordelaktig å bevare ålegrasengene, men at 	
det kan finnes 	arter eller områder i kystsonen der potens	ialet for bidrag til CO2 opptak	 er 	større. 	 	
Fra prosjekter i Sverige har vi indikasjoner på at restaurering også kan være en 	vellykket	 aktivitet 	i Oslo-	
fjorden. 	Restaurering	 er 	dermed 	en mulighet for kystbasert næring i regionen, som 	kan 	skape verdier 	
båd	e for økosystemene og gjennom	 å ska	pe arbeidsplasser.	 	
Prosjektet «Tools for Assessment and Planning of Aquaculture Sustainability	» 	
Dette er et EU	-program som ser på potensialet for multitrofisk akvakultur i europeiske la	nd	 (TAPAS, 	
2020)	. Multitrofi betyr å dyrk	e flere marine arter sammen med oppdrettsfisk, slik at artene kan resirku-	
lere næringsstoffene. 	Det vil si at det som ellers ville vært avfallsstoff fra oppdrettsanlegg kan benyttes 	
som ressurs for andre marine arter. 	 	
Programmet startet i 2016 og ble avslu	ttet i 2020. Akvakultur er en viktig sektor der store matressurser 	
kan produseres. Imidlertid krever det et bestemt sett med naturressurser, sosiale og økonomiske res-
surser for å kunne drive med akvakultur på en effekt	iv og god måte, 	og	 for at sektoren ska	l være både 	
økonomisk og miljømessig bærekraftig.	 TAPAS	-prosjektet har bidratt til å utvikle tilnærminger, tekniske 	
verktøy og rammer for EUs medlemsland, i utviklingen av akvakultur. TAPAS	-prosjektet	 fant	 blant ann	et 	
at multitrofisk akvakultur må ha hele	 næringskjeden på plass for å være e	n lønnsom industri. Disse 	
næringskjedene fins ikke i Norge	, og gjør at mutitrofisk akvakultur ikke vil være en lønnsom industri i 	
Norge nå	. 	
Prosjektet 	«Understanding and 	predicting water quality for ecosystem	-based mana	gement 	
of Norwegian fjords, coastal waters and seas (MARTINI)	» 	
Dette prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, og 	ble 	gjennomført mellom 2018 og 2022. 	Prosjektet 	
resulterte i en modell som kan modellere v	annkvaliteten for området Skagerrak og Oslofjorde	n.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/	11	 	22	 	
 
Formålet var å oppnå bedre kunnskap om endringer i vannkvalitet i dette området, og hvordan end-
ringer i miljømessige påvirkninger endrer vannkvaliteten	 (Forskningsrådet, 2021)	. Prosjektet ble ledet 	
av Meteorologisk institut	t i samarbeid med NIVA	. 	
Prosjektet «MARine Ecosystem Accounting (MAREA) for integrated coastal planning in the 
Oslofjord	» 	
I dette prosjektet, finansiert 	av Forsk	ningsrådet	, er det overordnede målet å teste og evaluere hvord	an 	
naturregnskapsmetoder kan g	i beslutningsstøtte til de forskjellige planleggingsnivåene i de komplekse 	
og hardt belastede kystøkosystemene i Oslofjorden. Gjennom et samarbeidsprosjekt 	som inkluderer 	
plan	leggere på kommune	-, vannregion	-, fylkes	- og regjer	ingsnivå vil MAREA bidra med k	unnskapsstøtte 	
til Norges første regjeringskoordinerte	 og	 helhetlige plan for Oslofjorden. Målet er å bruke naturregns-	
kapstilnærmingen til å snu den historiske forverringen av	 Oslofjordens tilstand, og bidra til å gjenetab-	
lere	 økosystemtjenester	, til 	forde	l for	 artene i 	kystsonene og 	potensiell	 verdiskaping basert på disse. 	
Prosjektet foregår fra 2021 til 2025.	 	
Prosjektet «The Economics o	f Nature	-Based Solutions	» 	
Invest4Nature er et Horizon Europe prosjekt som 	fokuserer på naturbaserte løsninger og hvordan 	vi kan 	
støtte utviklingen av næringsliv	 og 	næringer som 	både 	benytter seg av naturen i sin virksomhet og 	som 	
har positiv effekt på naturen.	 Prosjektet startet opp i 2022 og skal etter planen ferdigstilles i 2026.	 	
2.5	 	Tiltaksplaner og samarbeidsinitiativer 	 	
De 	siste årene er 	et altså	 iverksatt en 	rekke prosjekter 	som tar sikte på å bedre tilstanden i fjorden 	
gjennom å 	øke kunnskapsgrunnlaget gjennom både forskning og k	artlegging. 	Basert på dette kunn-	
skapsgrunnlaget er det iverksatt flere 	tiltaksplaner og samarbe	idsforum, for	 å sørge for at kunnskaps-	
grunnlaget fører til endringer i hvordan vi tar vare på fjorden. Dette delkapittelet presenterer t	re av 	
disse initiativene.	 	
Tiltaksplan for Oslofjorden	 	
I 2021 ble «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med	 et aktivt friluftsliv» publisert av Klima	- 	
og miljødepartementet	 (Klima	- og miljødepartementet, 2021)	. Tiltaksplanen beskriver stat	us for Oslo	-	
fjorden, og fremhever tiltak for å bedre miljøtilstanden, fremme et aktivt frilufts	liv og en helhetlig for-	
valtning av Oslofjorden. 	 	
Rapporten beskriver tilstanden i Oslofjorden som alvorlig, med dårlige kjemiske forhold, høyt nivå av 
miljøgifte	r, forsøpling, mikroplast og et historisk lavt nivå av flere bestander. 	 	
Rapporten peker på fle	re tiltak for å forbedre denne tilstanden. Ett tiltak er å bidra til grønnere skipsfart, 	
gjennom blant annet elektrifisering av båttrafikken i Oslofjorden. For å	 bidra til bedre økologi og kjemisk 	
tilstand forslås det å redusere utslipp av organisk materia	le, redusere avrenning av næringssalter og 	
redusere tilførsel av miljøgifter. For å bedre de marine økosystemene, særlig knyttet til ålegras og gyte-
bekker for sj	øørret, peker rapporten på at det er viktig med restaurering av naturverdier. Tilknyttet 	
dette 	er det behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet i sjøområdene.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	23	 	
 
Ifølge planen	 er det viktig å bedre tilgangen til strandsonen for alle 	befolkningsgrupper, for å fremme et 	
aktivt friluftsliv. Det er i denne sammenhengen viktig at strandsonene	 fremstår som attraktive og lett 	
tilgjengelige for allmenheten. For å få til dette er det viktig å arbeide for å fjerne ulovlige hindringer i 
strandso	nen, og følge nasjonale føringer for helhetlig planlegging av land	- og sjøareal.	 	
Etablering av kystsonenet	tverket for Oslofjorden 	 	
I 2022 ble det opprettet et kystsonenettverk for Oslofjorden, bestående av 26 kystkommuner, Oslofjor-
den Friluftsråd, fylkesko	mmuner og statsforvaltere	 (Kvisle, 2022)	. Nettverket skal arbeide for å bedr	e 	
allmenhetens tilgang til Oslofjorden, med møter 3	-4 ganger i året, samt én årlig, større samling. Noen 	
sentrale temaer som skal tas opp i nettverket	 er reguleringsplaner for strandsonen, kyststiforvaltning, 	
sikring av friluftsområder og ulovlighetsoppføl	ging. Nettverket ledes av Viken fylkeskommune, og skal 	
bidra til å oppfylle målsettingene i Oslofjordplanen. 	 	
Marint Gränsforum Skagerrak	 	
Prosjektet, 	som har pågått mellom 2019 og 2022, har hatt som overordnet målsetting å skape gode 	
forutsetninger for vek	st i marin næringsvirksomhet	 (Marint Gränsforum Skagerrak , 2022)	. Prosjektet er 	
tredelt, med fokus på bedriftsutvikling,	 forvaltning av marine ressurser og forskning. To nettverk for 	
virksomheter innen østers og tang og tare h	ar blitt etablert, i tillegg til at det har blitt lagt til rette for 	
kurs, workshops og konferanser. Målsettingen var å skape relasjoner og kunnskapsu	tveksling mellom 	
de ulike aktørene innen marin næringsvirksomhet	 i Norge og Sverige	. 	
Gjennom prosjektet h	ar totalt 49 virksomheter bidratt og fått støtte. Hele 15 nye virksomheter har star-	
tet opp, åtte har etablert seg på et større marked enn tidligere, o	g fem virksomheter har en 	startet 	
satsing på eksport. Virksomhetene det dreier seg om er både norske og sv	enske. For å bidra til bedre 	
havforvaltning 	har 	kommunalplanleggere og næringslivsutviklere fra begge land møttes årlig i perioden. 	 	
I tillegg har kar	tgrunnlag over kystarealene blitt tilgjengeliggjort	 og politikere fra begge land har 	møttes 	
regelmessig. 	I 2022 	vedtok	 Vestfold og Telemark fylkeskommune, Viken fylkeskommune og 	Västra Göta-	
landsregionen	 å sammen danne 	Politisk Forum 	Skagerak	. Videre har prosjektet bidratt til forskning 	og 	
utvikling 	gjennom å muliggjøre 	kunnskap	sut	veksling mellom 	forskere i Nor	ge og Sverige. 	 	
Skagerakkonferansen	 	
Skagerakk	onferansen 	er et 	initiativ	 arrangert av blant annet av 	interregprosjektet Marint 	Grenseforum 	
Skagerrak	, Skjærgårdsmat 	AS, Viken Fylkeskommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune. Formålet 	
med konferansene er å s	amle aktører rundt bærekraftig næringsutvikling av marine ressurser. Konfe-	
ransen inviterer foredragsholdere fra 	fagmiljøer, fo	rskning, oppstartsbedrifter og investeringsselskaper	. 	
Konferansen ble 	for første gang i 2020	 i Tjøme. I	 2022	 ble konferansen 	arran	ger	t i Sverige, og i 2023 skal 	
konferansen avholder i Fredrikstad.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	24	 	
 	
3	 	Fysiske	, kjemiske og biologiske 	for-	
hold	 	
Dette	 kapit	telet 	beskriver	 de 	fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i Indre Oslofjord og Drammens-	
fjorden (	som til sammen	 utgjør Viken).	 Kapittelet 	tar for seg de viktigste komponentene som virker inn 	
på 	marine økosystemer og vil fungere som en bakgrunn for 	de videre drøftingene av hva dette har å si 	
for marin næringsvirksomhet i de etterfølgende kapitlene. 	 	
Det marine økos	ystemet er et komplekst sys	tem som består av mange arter av store og små planter	, 	
alger og dyr, samt et mylder av mikroskopisk liv. De fysiske og kjemiske forholdene i fjorden (som bølge	-	
/strømforhold, temperatur, saltholdighet, substrattype 	mm.	) er også e	n viktig del av 	økosystemet, in-	
kludert forekomsten av uønskede miljøgifter (tungmetaller, giftige organiske stoffer, plast med mer).	 	
Alle disse forskjellige elementene virker sammen, og 	forholdet	 mellom disse kan ha etablert seg over 	
svært lang tid. Store 	endringer i milj	ø eller artssammensetning kan få store konsekvenser for de	t marine 	
økosystemet	. 	
Økosystemene i Indre Oslofjord og Drammensfjorden er under sterkt press. Miljødirektoratet skisserer 
tre hovedproblemer i Oslofjorden	: 	
1. Forurensing fra landbruk	, avløp og indus	tri, noe som gir store tilførsler av næringsstoffer (nitro-	
gen og fosfor), samt ulike miljøgifter. 	 	
2. Langvarig overfiske, inkludert bunntråling, som ødelegger for livet på havbunnen.	 	
3. Nedbygging av strandsonen	. 	
Dette innebærer at Oslofjorden e	r utsatt for fle	re press, som til sammen har gitt oss en situasjon med 	
økologisk ubalanse og kollaps i økosystemer. 	I 2021 vedtok regjeringen en tiltaksplan	 for å bedre miljø 	
og friluftsliv i Oslofjorden	 (Klima	- og miljødeparte	mentet, 2021)	. Denne inneholder tekniske tiltak og 	
tiltak som skal gi mer kunnskap om fjordens tilstand og hvordan denne kan bedres. 	 	
3.1	 	Topografi	 	
Kysten av Viken som er omfatt	et i denne rapporten 	(Figur 	3.1), strekker seg fra Oslo og Drammen i nord 	
til Son i sør (kysten fra Son i nord til svenskegrensen i sør er omfattet i Østfoldrapporten, 2020). Dett	e 	
området inkluderer Indre Oslofjord og Bunnefjorden, samt Drammensfjorden. K	ystlinjen langs fastlan-	
det er	 286 km og er fordelt på de åtte kommunene Drammen, Lier, Asker, Bærum, Nordre Follo, Nes-	
odden, Frogn og Vestby	 (kystlinjen 	for Oslo kommune er 	ikke 	med	regnet)	. I tillegg har 	øyene langs kys-	
ten av Viken en kystlinje på 171 km. 	Tall for kystlinjen er hentet	 fra Statistisk 	Sentralbyrå 	(SSB,	 2013)	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	25	 	
 
Figur 	3.1 	Kart over Vikens kystlinje med vekt på 	undersjøisk topografi	 	
 	 
Kilde: NIVA	 basert på	 https://	kystinfo.no	 	 
Vikens kystområde har en kompleks bunntopogr	afi med flere terskler (grunne områder) som deler fjor-	
den inn i forskjellige bassenger (	Figur 	3.1). Drøbakterskelen (20 m dyp), som ligger i nordenden av det 	
ca. 10 km lange Drøbaksundet, danner grensen mellom Indre Oslofjord og Y	tre Oslofjord	 (Figur 	3.1 og 	
Figur 	3.3). 	
Drammensfjorden	 er avgrenset fra ytre Oslofjord ved et smalt og grunt sund ved Svelvik (	Figur 	3.2). Ved 	
Svelvik ligger Svelvikterskelen so	m danner grensen mellom den grunne delen av fjorden utenfor 	Svel-	
vikstrømmen 	og den dypere delen av 	Drammensfjorden innenfor (	Figur 	3.3). Overflatelaget i Dram-	
mensfjorden er preget av den store ferskvannstilførselen fra Drammenselv	a. Det lette og ferske vann-	
laget lig	ger over saltere og tyngre vann som er fanget inne i fjorden på grunn av den trange og grunne 	
Svelvikstrømmen.

Mulighetskart	legging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	26	 	
 
Figur 	3.2 	Kart over Drammensfjorden. 	Fargeskalaen angir vannd	ybden. Svart konturlinje 	
angir 70 m 	dyp og 50 m dyp. Stasjon D	-3 og D	-2 er angitt med svart prikk.	 	
 	 
Kilde:	 Engesmo et al. 2022.	 	
Indre Oslofjord har en 	mer 	kompleks bunntopografi 	enn Drammensfjorden. I 	Figur 	3.3 er dybdeprofile	n 	
til Indre Oslofjord sammenlignet med Drammensfjorden. Som det fremgår av figuren er bunntopogra-
fien innenfor Drøbak svært ruglete, mens Drammensfjorden er formet mer som et b	adekar. Terskelen 	
til Indre Oslofjord er kort, mer som en bratt fjellvegg, mens 	Drammensfjordens terskel er veldig lang. 	 	
Formen på terskelen gjør at det er lite indre bølger i Drammensfjorden. Dette fører igjen til at det er lite 
vertikal blanding i bunnvannet i Drammensfjorden, og dermed 	har vannet 	høy oppholdstid	 her	. Oksy-	
genforhol	dene i Drammensfjorden er derfor svært dår	lige. Det må nevnes at også Indre Oslofjord har 	
utfordringer med oksygenforholdene, spesielt i Bunnefjorden som ligger innenfor Vestfjorden.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	27	 	
 
Figur 	3.3 	Sammenligning 	av langsgående dybdeprofil i indre 	Oslofjord (øverst) og i Dram-	
mensfjorden	 (nederst). 	 	
 	
Kilde:	 NIVA	 basert på 	https://kystinfo	.no	 	
Den øverste dybdeprofil	en i 	Figur 	3.3 går fra Drøbaksundet og inn i Vestfjorden i I	ndre Oslofjord. Den 	
nederste profilen går fra Breiangen og helt inn til Drammenselvas utløp. Nullpunktet langs x	-akse	n er 	
lagt på hhv. Drøbak	- og Svelvikterskelen. De vertikale linjene angir prøvetakingsstasjon	er. De røde tal-	
lene angir høyden til terskelen	 (H	T) og indre bølger i fjorden (a	i). 	
I mange sammenhenger	 defineres Indre Oslofjord som området innenfor Drøbak, 	siden Drøbakterske-	
len med sitt maksimale dyp på ca. 20 meter avgrenser bassengene innenfor Dr	øbak fra bassengene i 	
ytre Oslofjord. Det ca. 10 	km lange Drøbaksundet er forbindelsen til ytre Oslofjord, og det ville være 	
naturlig å betrakte innsnevringen av f	jorden mellom Filtvet og Brenntangen som innløpet til indre Oslo-	
fjord. 	I Figur 	3.4 vises	 bunntop	ografien i Indre Osl	ofjord 	og en oversikt over stasjonene som det er inn-	
hentet data fra til modellering i denne rapporten	. På det dypeste er Drøbaksundet over 200 m dyp	t. Det 	
dypeste punktet innenfor Drøbakterskelen er ved stasjon Fl1 hvor det er 165 m 	dypt. I Lysakerfjorden 	
er det ca. 80 m dypt	 (stasjon Bn1)	, og dette bassenget er adskilt av g	runnere områder med terskeldyp 	
rundt 50	-55 m. I Bunnefjorden er det 150 m på det dypeste	 (stasjon Ep1)	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	28	 	
 
Figur 	3.4 	Kart som viser bunntop	ografien i Indre Oslofjord. Punktene i kartet viser målestas-	
joner i Fagrådet for Indre Oslofjord sitt måleprogram	. 	
 	
Kilde: 	Staalstrøm et al. 2022a	 	
3.2	 	Bølgeeksponering	 	
Langtidsmiddel for bølgehøyde er et godt	 mål på bølgeeksponeringen et punkt eller et omr	åde er utsatt 	
for over tid. Bølgehøyde er grovt sagt avhengig av strøk	lengde	, dvs. den åpne strekningen som vinden 	
har til å 	lage bølger, vinden i området og dønninger som kommer fra mer åpne havområder og fr	a skips-	
trafikk. Midlere bølgehøyde for området u	tenfor kysten av Viken er vist i 	Figur 	3.5. Kartet viser at de 	
indre 	delene av Oslofjorden og Dra	mmensfjorden naturlig nok er minst utsatt for bølgee	ksponering	, 	
mens de ytre delene og 	noen av 	de smaleste passasjene 	ved Drøbakssu	nd	et 	er litt mer 	bølgeeksponert	. 	
Bølger påvirker særlig fastsittende organismer som lever i tidevannssonen og litt dypere. 	Mu	slinger,

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport	nummer 2023/11	 	29	 	
 
som blåskjell og den fremmede arten stillehavsøsters, tåler bare begrenset grad av bølgepåvirkning. Det 
samme 	gjelder for de	 vanligste tangartene, som grisetang og blæretang.	 	
Figur 	3.5 	Modellert 	middel bølgehøyde i meter langs kysten av Viken. Figuren viser middel-	
verdier, noe som betyr at bølgene tidvis kan være 	høyere.	 	
 	
Kild	e: NIVA	 basert på SWAN 	bølgemodell	 	
3.3	 	Strømforhold og vannutskiftning	 	
Den norske kyststrømmen starter øst i Skagerrak og strømmer nærmest som en elv v	estover (	Figur 	3.6). 	
Kyststrømmen (tykk grønn pil) er et lagdelt strømsystem. Atla	ntisk vann (røde piler), med saltholdighet 	
mer enn 35 psu, kommer inn syd i Skagerrak fra vest og strømmer ut, vestover igjen, langs kysten av 
Norge	. Denne vannstrømmen holder seg ofte dypere 	enn 100 m og sjelden grunnere enn 50 m. Vann 	
fra sentrale og sør	lige deler av Nordsjøen (Jyllandstrømmen, tynne grønne piler), og tilførsler av fersk-	
vann fra norske elver, flyter i overflaten, når Kyststrømmen re	nner vestover. 	Når Kyststrømmen renner 	
vesto	ver trekker den saltere vann fra dypere lag nærmere overflaten o	g blir derved saltere i overflaten 	
etter hvert som den flyter vestover. Den setter særlig fart og går nær den norske Skagerrakkysten ved 
østlige vin	der. Den bremses opp og presses ut fra land 	ved vestlige vinder, og ved spesielle tilfeller kan 	
også strømre	tningen reverseres.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	30	 	
 
Figur 	3.6 	Strømforholdene i Nordsjøområdet i grove trekk. Den tykke grønne pilen	 angir Kyst-	
strømmen. Atlantisk vann er marke	rt med rødt. Tynne grønne piler markerer Jyl-	
landsstrømmen og uts	trømmende brakkvann fra Østersjøen.	 	
 	
Kilde:	 Figuren er laget av Havforskningsinstituttet til Østfoldrapporten, Kaste et al. (7517	-2020).	 	
Kyststr	ømmen	 påvirker i også Oslofjorden, 	ved at st	rømmen setter opp en gradient i saltholdighet inn-	
over i Oslofjor	den (se 	Figur 	3.7). Helningen på saltholdighetsflatene, det vil si hvor stor gradienten i 	
saltholdighet er, står i forhold	 til hvor sterk eller svak kyststrømmen er. Denne saltholdighetsgradienten 	
gir horisont	ale trykkforskjeller 	som gir strøm inn og ut av Oslofjorden. Når vindforholdene gjør at det er 	
variasjon i kyststrømmen, så er det også variasjon i hvilke vannmasser som	 kommer inn i Oslofjorden. 	
Dypvannsfornyelse i både Drammensfjorden og indre Oslofjord 	er for eksempel avhen	gig av at det kom-	
mer inn vann med tilstrekkelig høy saltholdighet i fjorden fra nordlige deler av Skagerrak.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næri	nger i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	31	 	
 
Figur 	3.7 	Saltholdigheten i ytre del av Oslofjorden, fra kyst	strømmen og	 inn til Breiangen so	m 	
ligger utenfor Drammensfjorden og indre Oslofjord.	 	
 	
Kilde:	 Baalsrud and Magnusson	 (1990)	 	
 
Viktige	 hydrofy	siske rammevilkår for organismene 	som lever i Oslofjorden og Viken er gitt av t	empera-	
tur	- og saltholdighetsfo	rhold 	fra	 Kyststrømmen	. Kyststrømmen	 fører også med seg næringssalter	 og	 	
plankton	iske 	organismer	 samt potensielt også ulike former for forurensning	er. De fleste marine fisk, 	
virvelløse dyr og fastsittende alger har planktonisk	e formeringsstadier	 (egg, larv	er og sporer	) som	 kan	 	
transporter	es med Kyststrømmen før de 	bunn	slår. 	Følgelig kan det være 	en aktiv transport av organis-	
mer fra 	områdene utenfor f	jorden 	og inn i Oslofjorden og Viken området	. 	
Målinger	 av strøm foreligger kun for enkeltposisjoner og for begrensede tidsperioder. Det er derfor 	
hensiktsmessig 	å benytte numeriske havmodeller for 	å estimere bl.a. strøm og fordeling av temperatur 	
og saltholdighet i romlige dimensjoner og for lengre	 tidsperi	oder. Strømmodeller har nasjonalt oppar-	
beidet stor tillit, og de er mye brukt i forsknings	- og forvaltningsmiljøene. Samtidig er det selvsagt viktig 	
å utføre m	ålinger p	å relevante	 steder for 	å kvalitetssikre modellerte resultater. 	Figur 	3.8 viser hvordan 	
bruk av	 FjordOS	 strømmodell (	Hjelmervik og Kristensen 2019, 	se også 	eks. 	Røed 	et al. 	2016	) tegner et 	
romlig middel av strømforholdene i overflaten langs kysten av 	Viken	. Modellen viser at	 det er noe ster-	
kere strø	m i ov	ergangen fra Ytre til Indre Oslofjord (ved Drøbak), og at 	de beskyttede, indre områdene 	
av	 Indre Oslofjord, 	har gjennomgående s	vake strømmer i overflaten	 og Bunnefjorden er nærmest stil-	
lestående	. Samtidig viser også modellen de fremtredende overflate	strømm	ene gjennom 	Svelvikstrøm-	
men der vann fra Drammenselva og Lierelva renner ut i de mer ytre delene av 	Oslofjorden	 gjennom 	
relativt trange og grunne farvann.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	32	 	
 
Figur 	3.8 	Modellert middel	-strøm (m/s) i over	flaten	 langs kysten av Viken. Rød farge indike-	
rer sterk strøm og blå indikerer lav strømhastighet.	 	
 	
Kilde	: NIVA	 basert på	 FjordOS strømmodell	 (https://fjordos	.usn.no)	 	
Vannutskiftningen	 mellom vannet i Kyststrømmen langs Ytre Oslofjord og fjordene innenfor er	 i stor 	
grad styrt av topografiske forhold, men f	erskvannstilførsler og meteorologiske forhold spiller også inn. 	
Drøbakterskelen (20 m dyp)	 danner grensen mellom Ind	re og Ytre	 Oslofjord	. I løpet av en typisk tide-	
vannsyklus strømmer vanligvis 5000 m	3/s van	n inn og ut av fjorden over Drøbakterskelen (Staa	lstrøm	 et 	
al.	, 2005; 2022). På grunn av denne vannutvekslingen er forholdene i Indre Oslofjord i stor grad avhengig 	
av forholdene i Drøbaksundet. 	 	
Indre Oslofjord er preget av flere	 terskler og bassenger	 og 	vannmassene under 20 m i Indre Oslofjord 	
er adski	lt fra havomr	ådene på utsiden av Drøbak	terskelen	 (se 	Figur 	3.3). I kystsonen er vannet som regel 	
sjiktet, med ferskt og lett vann i overflatelaget, som ligger over saltere og tyngre	 vann. 	Det 	tunge, 	salte 	
dypvannet	 i terskelfjorder 	er derfor fanget i fjorden	 i kortere eller lengre perioder	, og byttes bare ut når 	
vann so	m er enda tyngre kommer inn over terskelen	. Slike episoder kalles dypvannsfornyelser. 	Forhol-	
det mellom terskeldypet 	og bassengdypet betyr mest for hv	or ofte dypvannet i en terskelfjord skiftes 	
ut. 	Episoder med dypvannsfornyelse er viktige og fører til en ø	kning i oksygenkonsentrasjon og salthol-	
dighet i vannmassene langs bunnen. Varigheten av denne endringen i dypvannet 	avhenger av hvor mye 	
vertikal omr	øring det er i området. 	 	
En grunn terskel utenfor en dyp fjord gir særlig stagnerende bassengvann. I slike 	fjorder kan det gå flere 	
år mellom hver gang dypvannet i fjorden skiftes ut helt til bunnen. 	Bunnefjorden	, som	 ligge	r på østsiden

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	33	 	
 
av Nesodden,	 er en 	slik fjord.	 Vannmassene under 55 m i dette området er skilt fra vannet utenfor av 	
tre terskler. Det 	dypeste punktet i Bunnefjorden er på ca. 150 m. Det er lite vertikal blanding av vann-	
massene under 60 m (dvs. bunnvannet ha	r lang oppholdstid), og oksygenet	 forbrukes raskt av (mikro)or-	
ganismer som bryter ned organisk stoff. Til sammen fører dette til at d	et oppstår anoksiske forhold i 	
Bunnefjorden.	 	
Jetéen ved Drøbak er en undersjøisk mur og del 	av Oscarsborg festning, som sk	ulle hindre store båter å 	
seile inn sundet mot Håøya, på vestsiden av festningen. Jetéen strekker seg fra Hurum via Småskjær til 
Søndre Kaholmen, ble bygget 	for ca. 150 år siden	 og er ca. 1 500 meter lang og opptil 25 meter høy. 	
Øverst er den ca. 4 meter b	red.	 Drøbaksj	etéen	 spiller 	i dag 	en viktig	 og positiv	 rolle for vannutvekslingen 	
i fjorden	. Jetéen fører til	 at det genereres mer indre bølger 	og	 økt bølgeenergi på østsiden av 	Håøya	, 	
som 	er positivt for dypvannsfornyelse i 	Indre Oslofjord	 og 	bidrar dermed	 til å få inn oksygenrikt vann 	
innenfor noen av tersklene i fjorden (Staalstrøm et al. 2022a)	. 	
I tillegg til at 	jetéen 	har en 	positiv innvirkning på vannutveksling og dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord, 	
fungerer	 den	 også 	som et kunstig rev hvor vi finn	er 	rik og betydningsfull biodiversitet	. Her finner vi	 blant 	
annet Indre Oslofjords eneste gjenværende, 	(tilnærmede) 	friske taresk	og	. 	
3.4	 	Temperaturforh	old	 og klimaendringer	 	
Skagerrakkysten	 og 	Oslofjorden	 skiller 	seg 	fra resten av Norskekysten 	ved å ha varmere 	somre og kal-	
dere vintre. 	Følgelig 	kan en finne 	økt 	innslag av	 arter som tåler 	en kombinasjon av	 kalde vintre 	og	 varme 	
somre 	i Oslofjorden sammenlignet med	 resten av kysten. Klimaendringer som bidrar til endrede tem-	
peraturforhold i fjorden vil dermed 	også k	unne 	bidra til endr	et arts	sammensetning	 i fjorden. 	Variasjoner 	
og utviklingstrekk i klima, særlig temperaturfor	holdene, gir viktige rammevilkår for alle organismer langs 	
Vikens kyst. 	I overflatelaget	 er 	temperaturen svært påvirket av lufttemperaturen og de	t er varmt på 	
sommeren og kaldt på vinteren. 	 	
Denne sesongvariasjonen er forsinket nedover i dypet, siden det t	ar tid for den vertikale blandingen å 	
transportere denne varmen/kulden nedover i dypet. Ved å se på konturplott av temperaturvariasjon 
gjennom fl	ere sesonger fr	a en stasjon, er det lett å si om det er høy eller lav vertikal blanding. I 	Figur 	3.9 	
vises konturplott av temperatur på stasjon Dk1 i Indre Oslofjord og fra stasjon D	-3 i Drammensfjorden. 	
Det er relativt 	stor 	verti	kal blanding i Vestfjorden og overflatetemperatu	ren brer seg lang nedover i 	
dypet, men tidsforsinkelsen gjør at de høyeste temperaturene i dypet forekommer på vinteren. I Dram-
mensfjorden er det lite vertikal omrøring og det er så å si ikke sesongvariasjon 	i temperaturen i dypet. 	
Overflatetemperaturen bl	andes bare 30	-40 m ned i vannsøylen i Drammensfjorden.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	34	 	
 
Figur 	3.9 	Konturplott av variasjon i temperatur fra 2019	-2021 fra stasjon Dk1 i Vestfjorden i 	
Indre O	slofjord (øverst) og fra stasjon D	-3 i Drammensfjorden. 	 	
 
 	
Kilde: NIVA basert på	 Staalstrøm et al. 2022a	 	
Hovedtendensen for nedbør 	de siste 100 år	 er, ifølge	 Meteorologisk	 institutt,	 at det har blitt våtere	 (mer 	
nedbør)	, spesielt de 	drøyt siste 20 åren	e. Middeltemperaturen i Indre Oslofjord	 har økt med 0,6 °C siden 	
80	-tallet (Staalstrøm et al. 202	2a	), mer karbondioksid i atmosfæren gir lavere pH verdi og mer avrenning 	
av organisk stoff påvirker lysklimaet i vannet. 	Til sammen gjør disse k	limaendringer	 vannmassene var-	
mere, surere og mørkere 	– noe som 	påvirker økosystemet i stor grad.	 	
3.5	 	Saltholdighet	 	
Midlere saltholdighet i overflatevannet langs kysten av Viken varierer fra nest	en ferskt vann nær utlø-	
pene fra Drammenselva og Lierelva, til rundt 25 psu i Indr	e Oslofjord (	Figur 	3.10	). Ferskvannet fra 	
Årungen og S	andvikselva gir også litt 	nedsatt saltholdighet nær sine utløp, henholdsvis	 i indre del av 	
Bunnefjorden og Sandviksbukta. I store trekk kan man si at overflatevannet langs kyst	en av Viken har 	
relativt lav saltholdighet, mest omfattende i Drammensfjorden. V	annmassene i kystområdene 	til Viken 	
er derved sterkt lagdelte, med saltere vann mot større dyp. 	Drammensfjorden 	er det mest ferskvanns-	
påvirkede området i Viken	 og 	har et krafti	g sprangsjikt (overgangssonen mellom varmt overflatevann 	
og kaldere bunnvann) ve	d om lag 5 m dyp	. V	annet o	ver dette sprangsjiktet 	er 	nærmest å karakterisere 	
som ferskvann	 (2-3 psu)	, og fjorden innenfor 	Svelvikstrømmen 	kan på mange måter betraktes som en 	
forlengelse av Drammenselva (Engesmo et al. 2022)	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	35	 	
 
Figur 	3.10	 	Modellert middelsaltholdighet i overflaten i Vikens kystvann. 	Drammenselva og Lie-	
relva gir redusert saltholdighet nær sine utløp	. 	
 	Kilde: NIVA ba	sert på	 NIVAs Aquamonit	or program 	(interpolert FjordOS modell)	. 	
Sommeren 2022 var det historisk lav vannføring i Drammenselva.	 Vannføringen hadde en vannføring 	
midlet over døgnet på rundt 100 m³/s og denne situasjonen holdt seg i over tre måneder	. I Figur 	3.11	 	
er vannføring i	 Drammenelva sammenlignet med saltholdigheten i Drammensfjorden. Saltholdigheten i 	
overflaten var 8 psu på stasjon D	-3 den 10. august 2022, og økte videre opp til 11 psu i september 2022 	
(ikke	 vist i figuren). Dette er historisk høyt. Saltholdigheten i ove	rflatelaget ligger vanligvis rundt 1	-3 psu, 	
og dette har store konsekvenser for økosystemet i Drammensfjorden.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	36	 	
 
Figur 	3.11	 	Vannføring vi Dr	ammenselva målt ved Mjøndalen bru (sildre.	nve.no) er vist øverst 	
fra 2020	-2022	. Nederst vi	ses målt salth	oldighet på stasjon D	-3 fra starten av 2020 til 	
og med 10. august 20	22	. 	 	
 	
Kilde	: NIVA	 data er fra måleprogrammet til Fagrådet for Ytre Oslofjord (ytr	e-oslofjord.no)	 	
3.6	 	Næringssalter	 	
Næringssal	ter, spesielt nitrogen og fosfor, er viktige for vekst av alger i sjøen, både 	for 	mikroalger og 	
makroalger. 	Overflatelaget i vannmassene tilføres næringssalter med avrenning fra land og d	ersom dyp-	
vann blandes opp i løpet av vinteren. Mens vekstse	songen for	 planteplankton pågår, er det en tydelig 	
vertikal gradient i næringssaltene, med lave verdier i overflatelaget og økende verdier nedover i dypet. 	 	
Når det gjelder Viken er forholdene fo	r næringssalter generelt bedre i de ytre og eksponerte områ	dene 	
med b	edre vannutskifting, enn i de indre delene hvor en del overvåkingsstasjoner i dag er klassifisert til 	
moderat tilstand etter vannforskriften. 	I Figur 	3.12	 vises et kart over nitrat konsen	trasjonen i fjorden og 	
hele området har for	 høye konsentras	joner. Staalstrøm et al (	2022	b) konkluderte med at det er behov 	
for å redusere tilførselen av nitrogen til Ytre Oslofjord, inkludert Drammensfjorden. Det er også behov 
for å redusere tilførslene ti	l Indre Oslofjord.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	37	 	
 
Figur 	3.12	 	Nitrat og	 nitritt i overflatelaget	 (0-10 m) i 	sommersesongen (juni	-august), basert på 	
MARTI	NI-modellen og vannprøver for perioden 2017	-2019.	* 	 	
 	
Kilde:	 Staalstrøm et al. 2022b	 	
* Fa	rgeskalaen	 angir nEQR	-verdi basert på T	abell 9.26 i Veileder 02:2018 som gjelder for saltholdighet > 	
18 psu. I Drammensfjorden vil klassifiseringen bli noe bedre s	iden klassegrensene for lav saltholdighet er 	
mindre strenge for nitrogen.	 	
Stasjon D	-2 i midtre 	Drammensfjorden	 har 	hatt svært 	høye konsentrasjoner med 	nitr	at og til-	
standsklasse “	dårlig”	 (Engesmo et al. 2022)	. Selv om 	ammonium	 tidligere ikke har vært	 inkludert 	i over-	
våkingsprogrammene	, har de	nne 	parameteren	 nå	 blitt 	tatt inn	. Dette er viktig ettersom 	ammonium er 	
den foretrukne kil	den 	til nitrogen for plante	plankton	. På flere stasjoner som tidligere har blitt klassifisert 	
til «gode» eller «svært gode»	 har det blitt funnet store mengder ammonium	, noe som 	tegner e	t nytt 	
bilde 	av tilgangen 	på nitrogen 	for planteplankton	 (Engesmo et al.	 2022)	. Dette 	gjør at man må stille 	
spørsmålstegn ved hvorvidt den	 tidligere	 klassifiseringen er korrekt. 	 	
3.7	 	Oksygenforhold	 	
Alt høyerestående liv i havet og på land 	trenger oksygen for 	å leve	. Det aller meste av o	ksygenet produ-	
seres 	gjennom fotosyntese	 av 	planter	, inkludert	 alger og planteplankton i sjøen	. Langs kysten er det 	ikke 	
nok lys 	for fotosyntese 	særlig dypere enn 30 	m.	 Dersom vannet har nedsatt sikt (pga	. partikler,

Mulighetskartlegging for kyst	baserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	38	 	
 
algeoppbloms	tringer etc.)	 er produksjonsdypet 	betydelig 	grunnere	. Oksygenforholdene 	i dypere vann-	
lag er avhengig av vertikale og 	horisontale 	tilførsler av 	oksygen	holdig	 vann	. Denne innblandingen av 	
oksygenholdig vann 	til 	dypere lag 	er normalt tilstrekkelig	 for	 at oksy	geninnholdet 	holder seg 	godt. 	Ok-	
sygennivået 	kan 	bli kritisk	 lavt i stagn	erende kyst	- og fjordbassenger	, hvor 	horisontal tilførsel av nytt 	
vann hemmes 	av grunne terskler	 (Figur 	3.3) 	
Dersom oksygennivået er for lavt vil det	 føre til at området ikke egner seg	 som leveområder	 for 	reker 	
eller fisk. 	Etterso	m det er lite biologisk liv i slike 	vannmasser,	 vil 	også 	næringssalter 	hope seg opp	. Hvis 	
alt oksygenet forsvinner 	dannes hydrogensulfid, som er en dødelig forbindelse for de fleste marine (høy-	
erestående) arter. 	Ved en dypvannsfornyelse i slike 	områder vil	 også næringssaltene 	blandes opp	 til 	
overflatelaget	, som igjen	 kan føre til 	uguns	tig algevekst (Staalstrøm, 2022	). 	
Flere av bassengene i 	Viken er adskilt fra 	ytre Oslofjord 	med 	en rekke terskler	 og	 har 	følgelig 	lave 	oksy-	
gen	nivåer.	 Dette gjelder 	spesielt D	rammensfjorden	, Indre Oslofjord	 og Bunnefjorden, 	som vist i 	Figur 	
3.13	, hvor det	 er 	svært dårlige oksygenforhold	. I indre Drammensfjord	en	 og Bunnefjorden	 er det 	kjent 	
at det regelmessig 	forkommer helt oksygenfritt bunnvann	 (anoksi	ske forhold)	. I resten av bunnarealene 	
(Ytre Oslofjord	 og Drøbaksundet) 	ser det ut	 til å være mer enn 65 %	 oksygenmetning langs 	det meste 	
av 	bunnen, men det tas forbehold om at det kan væ	re flere	 forsenkninger i bunntopografien hvor det 	
ikke er gjort målin	ger	. 	
Figur 	3.13	 	Oksygenforhold langs bunnen i Oslofjorden	 basert hovedsakelig på målinger fra 	
slutten av 2020. Fargeskalaen angir oksygenmetning.	* 	 	
 	
Kilde:	 Staalstrøm et al. 2022	b 	
* De hvite punktene viser	 målepunktene som har blitt brukt for å lage kartet.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	39	 	
 
Oksygenfattige forhold i terskelfjordene oppstår fordi oksygenforbruket er for stort i forhold til	 vannut-	
vekslingen i bassenget. Oksygenforbruket øker i takt med økning i organiske belastning. Det orga	niske 	
materialet kan komme med tilførslene direkte, men organisk stoff kan også produseres i sjøen av plan-
teplankton og bentiske alger. Derfor er oksygen	forholde	ne sensitive for tilførsel av både organisk stoff 	
og næringssalter.	 	
Drammensfjorden er en vann	forekomst som kan kalles naturlig oksygenfattig	 pga. data som viser at det 	
var oksygenfattige 	(dog ikke anoksiske) forhold her også før 	industrialisering	en rundt	 1850 (	Staalstrøm 	
et al.	 2022	b). Dette betyr at fjorden er følsom for tilførsler av organisk 	stoff og næringssalter.	 	
Det er ikke bare 	i de innelukkede terskelfjordene	 det kan være lave oksygenforhold på bunn. I vestre 	
del av Breiangen, på utsiden a	v Drammensfjorden utløp, 	blir det ofte observert lavere oksygenkonsen-	
trasjoner i de nærmeste meterne	 rett over bunn 	(se 	Figur 	3.14	). Det er opp til 201 m dyp	t i området	. 	
Estimert oksygenkonsentrasjon langs bunn	, basert på målinge	r (Staalstrøm	 et al	. 2022	b), tyder på at 	
oksygenmetningen er lavere enn 50 % over et areal på 3129 	dekar (over 3 km²), og vannforekomsten 	
Breiangen er svært nær å klassifiseres som «sv	ært dårlig» 	med tanke på	 oksygen.	 Denne delen av Brei-	
angen er sterkt påvirket av tilførsel fra Dramm	ensfjorden. Når oksygenforholdene i et åpent område 	
som Breiangen er så	 lave, så er det et tydelig tegn på tålegrensene for tilførsel til fjorden er nådd. Y	tter-	
ligere økning av tilførslene, vil med all sannsynlighet føre til at oksygenforholdene vil forver	res ytterli-	
gere.	 	
Figur 	3.14	 	Oksygenforholdene langs bunn i Breiangen	. Fargeskalaen angir oksygenmetning.	* 	
 	
Kilde:	 Staalstrøm et al. 2022b	 	
* De hvite punktene viser målepunktene som har blitt brukt for å lage kartet.	 	
3.8	 	Plankton	 	
Dette delkapittelet 	omh	andle	r planktoniske organism	er, 	dvs.	 små vannlevende 	organismer som hoved-	
sakelig følger vannmassenes bevegelser på grunn av at de er for små til at deres egenbevegelse kan

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	40	 	
 
virke inn på hvor de fraktes	, eller at de ikke har noen egenbevegelse	. Eksempler	 på slike planktoniske 	
organis	mer er planteplankton og dyreplankton, 	som 	blir beskrevet mer detaljert nedenfor. 	 	
Planteplankton	 	
Planteplankton er	 mikroskopiske organismer	 som i all hovedsak er 	prisgitt å følge vannmassenes beve-	
gelser	 (dvs. de er planktoniske)	 og som lever i 	den eufot	iske sonen	, det vil si i den	 delen av 	overflatelaget 	
i vannmassene hvor det er nok lys til å drive fotosyntese	. De er	 stort sett 	encellede	, me	n noen kan leve 	
i kolonier	. Disse mikroskopiske «plantene» som svever rundt i verdenshavene 	utgjør et stort mangfo	ld. 	
Ca. 5000 arter er beskre	vet i litteraturen	 og nye arter oppdages 	jevnlig. 	Planteplankton	s vanlige vokse-	
måte er ved 	vegetativ todeling	 av 	cellene (individene)	. En til to celledelinger per døgn er 	mulig	, men 	
mange arter vokser langsommere	. Veksten 	og del	ings	hastigheten 	(økning i bi	omasse) 	til planteplankton 	
er styrt av en rekke faktorer	 og 	forhold i omgivelsene, som 	lys	, temperatur	, sjiktning i	 vannmassen og 	
annen biologisk aktivitet som beiting	. Men, e	n av de viktigste faktorene er tilgang på næringssalt	ene 	
nitrogen og fosfor,	 samt	 silikat for gruppen kiselalger. 	 	
Siden planteplankton resp	onderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil	 økning i næringssalt-	
konsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomasse dersom øvrige	 faktorer t	ilsier det. Eut-	
rofiering kan	 resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer ut	enom	 de vanlige 	opp	blomst-	
ringsperiodene og føre til endret artsmangfold.	 	
Figur 	3.15	 	Gjennomsnittlige data for klorofyll	-a (μg/L) 	– et mål for planteplanktonbiomasse 	- 	
målt på 0	-2 meters dyp på tre stasjoner	* i perioden 2001 	- 2022	. 
 	
Kilde:	 NIVA	 	
* D-2: 	Drammensfjorden, Dk1: Indre Oslofjord	 og	 Ep1: Bunnefjorden	 	
Målinger av klorofyll	-a konsentrasjon 	er et biologisk kvalitet	selement for planteplankton. 	Plottet 	i Figur 	
3.15	 viser gjennomsnittlige data for klorofyll	-a på tre stasjoner i Viken (se også 	Figur 	3.2 og 	Figur 	3.4 for 	
oversikt over målestasjo	nene)	 i perioden 2001	-2022	. Målingene er foretatt i gjennomsn	itt en gang per 	
måned på stasjonene Dk1 	(Vestfjorden i Indre Oslofjord) 	og Ep1	 (Bunnefjorden)	, mens de er foretatt i 	
gjennomsnitt hver 3. 	måned på sta	sjon D	-2 i Drammensfjorden 	(med hyppi	gere mål	inger i sommer

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	41	 	
 
månedene). Legg merke til 	høstoppblomstringene	 i perioden september 	– november i Bunnefjorden 	
(Ep1) og i Vestfjorden (Dk1), samt våroppblomstringene i perioden februar 	– april/mai. 	 	
Dyreplankton	 	
Dyreplankton omfatter alle form	er for vannlev	ende dyr som flyter fritt i vannmassene, inkludert gele-	
plankton og maneter, som konkurrerer med fisk om næringstilgang da de 	også 	livnærer seg på dyre-	
plankton. Dyreplankton er lite aktive svømmere og har begrens	et horisontal egenbevegelse	, men	 mange 	
arter 	foretar vertikale vandringer som ofte er styrt av endringer i lysforholdene (ofte oppover om natten 	
og nedover om dagen). Dyreplankton er 	normalt sett	 et bindeledd mellom planktonalger og dyr høyere 	
oppe i næring	skjeden. Mange dyreplanktonarte	r lever av en	cellede planteplanktonarter og er selv føde 	
for fisk og andre marine organismer, inkludert større dyreplankton. Dyreplankton består både av arter 
som lever pelagisk gjennom hele livssyklusen (holoplankton) som f.	eks. hoppekreps, og av arter so	m 	
lever deler	 av livssyklusen pelagisk (meroplankton) der voksne dyr lever knyttet til fast substrat f.eks. 	
rur og strandsnegl.	 	
Det er få undersøkelser tilgjengelig om dyreplankton i Indre Oslofj	ord, men 	i de sener årene er d	et rap-	
portert relativt	 store fo	rekomster av 	hoppekreps og krill	 i indre Oslofjord	. Dette	 er viktige byttedyr for 	
brisling	 og	 sild	 samt flere andre	 fiskearter.	 I Nordsjøen er det forsket mer på 	dyreplankton	, og	 det 	er 	
observert en rekke endringer 	både i artssammensetning og i mengde	 de s	iste 25	-50	 årene der et var-	
mere klima vurderes som sterkt	 medvirkende (Edvards et al. 2016). 	I Nordsjøen og Skagerrak er d	et 	
observert en nedgang i hoppekreps (raudåte) 	Calanus finmarchi	cus	, som gyter tidlig på våren og er viktig 	
mat for	 vårgytende fisk so	m f.eks. tors	k, noe som kan være medvirkende til nedgangen i bla. torskebe-	
standen. Flere undersøkelser viser imidlertid at totalmengden dyreplankton går i bølger.	 	
3.9	 	Viktige naturtyper 	og biomangfold	 	
Oslofjorden har mange viktige naturtyper. Ålegrasenger og tareskog er t	o viktige naturtyper. De er 	
begge habitatbyggende arter av stor 	betydning for produksjon og biologisk mangfold lang	s kysten, 	og 	
som levere mange 	økosystemtjenester	. Tangsamfunn, blåskjellbunn, ruglbunn og grunne bløtbunnsom-	
råder er også viktige naturtyper 	som omtales her.	 Fragmentering av leveområder for arter i strandsonen 	
langs Oslofjorden er 	betydelig og medfører en	 stor samlet belastning på økosystemet. 	Ålegrasenger og 	
bløtbunnsområder er spesielt utsatt for 	utbyggingspress. 	 	
Ålegrasenger	 	
Ålegrasenger	 forekommer på relati	vt grunn sedimentbunn i områder beskyttet mot 	bøl	g). Denne natur-	
typen har en 	viktig økologisk funksjon (Christie 	et al.	 201	4) og 	er 	av stor betydning for 	mange arter	, 	
inkludert for fisk og s	jøfugl.	 Ålegras leverer økosystemtjenester	 som 	oppvekst	- og beiteo	mråde for flere 	
fiskearter, beskyttelse mot erosjon, produksjon av oksygen, rensing av vann for næringssalter og opptak 
og lagring av CO2. 	Ålegras	enger	 er inkludert i 	list	en	 over forvaltnings	releva	nte naturenheter 	foreslått til 	
Miljødirektoratet 	(Bekkby 	et al.	 2021) fordi den er 	et dokumentert 	leveområde for 	rødlistede arter 	og 	
fordi dette er en naturtype der Norge har internasjonale forpliktelser.	 Totalt er det registrert 1200	 større 	
og mindre	 åleg	rasenger i Oslofjorden	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	42	 	
 
Figur 	3.16	 	Ålegraseng	 	
 	 	
Kilde: Foto av Eli Rinde, NIVA. 	 	
Ålegrasengene er truet g	lobalt og er i sterk tilbakegang i våre naboland Sverige og Danmark (Rinde 	et al.	 	
2021	). Viktige 	trusler mot ålegras er global oppvarming, overgjødsling, formørking, mudring og utbyg-	
ging i s	trandsonen (f.eks. båthavner, moloer og annet). 	Spesielt er det 	observert store mengder på-	
vekstalger på ålegraset, som reduserer deres vekst og overlevelse. Dette 	er spesielt 	knyttet	 til mengden 	
næring i Oslofjorden, som gir gode vekstforhold for opportuni	stiske arter, som de fintrådige algene. 	
Ålegrasenger	 blir også e	nkelte steder 	invadert av fremmede arter som japansk drivtang	. 	
Ålegrasenger har blitt redusert i I	ndre Oslofjord (Espeland og Knutsen 2014) og fått redusert tetthet i 	
Holmestrand	 og	 Grenland (Da	hl 	et al.	 2008). Utviklingen de siste årene antyder at situasjone	n har blitt 	
forverret i Skagerrak (Christie 	& Rinde, 2020) og Oslofjorden (Rinde 	et al.	 2021)	. Data er spesielt mang-	
elfulle på dybdeutbredelse, 	men Rinde 	et al.	 (2021) fant at 67	 % av de gjenbe	søkte engene hadde fått 	
reduksjon i nedre voksegrense	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	43	 	
 
Figur 	3.17	 	Ålegrasenger 	og b	løtbunnsområder langs Vikens 	kystlinje	 	
 	
Kilde: Fiskeridirektoratets kartportal Plan og 	sjøareal (	https://portal.fiskeridir.no/plan	) 	
Marin 	tidevannseng og tidevannssum	 	
Marin	e tidevannsenger og tidevannssumper består av det som kall	es m	akrohelofytte	r. En vanlig sone-	
ring er pollsivaks ytterst, deretter havsivaks og innerst havstarr (F	remstad 	& Moen 2001). 	Naturtypen 	
fungerer som naturlig karbo	nlager og er dermed viktig både for klimatilpasning og for bevaring av na-	
turmangfold (Borgers	en 	et al.	 2020). I tillegg er slike områder viktige som hekke	-, oppvekst	- og beite-	
område for flere fugl	earter, samt for tilhørende alger, fisk, bløtdyr og krepsdyr.	 	
Helofyt	tvegetasjonen renser vannet for tilførsler av næringssalter og miljøgifter fra land	 og beskytter 	
kysten mot erosjon (McOwen 	et al.	 2017). 	Naturtypen er 	best utviklet på Sørøstlandet og på 	Sørlandet 	
(Lundberg 	& Rydgren 1994a, 1994b)	, og det finnes f	lere områder i Oslofjorden (Gundersen 	et al.	 2020).

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	44	 	
 
Naturtypen er svært utsatt for påvirkni	nger som utbygging, igjenfylling og drenering. Klimaendringer, 	
økt havnivå og invasjon av fremmede 	regne	s også 	som viktige trusler (Gedan 	et al.	 2009). 	 	
Tareskoger	 	
Ta	reskogene	 utgjøres stort sett av stortare i de bølgeeksponerte områdene og sukkertare i de	 mer be-	
skyttede. Tareskoger	 er viktige leveområder for et 	stort mangfold av alger og dyr (Christie 	et al.	 2003)	, 	
og er blant klodens mest produktive økosystemer (Abdul	lah og Fredriksen 2004)	. Stortareskogene 	i sør 	
er inkludert på lista over forvaltningsrel	evante naturenheter 	for Miljødirektoratet 	(Bekkby	 et al.	 2021) 	
fordi de er har rødlistede arter knyttet til	 seg. Sukkertareskogene	 er inkludert på 	list	en	 fordi de er vur-	
dert som truet i Norsk rødliste for naturtyper 2018 (Gundersen 	et al.	 2018c, d) og ford	i Norge har inter-	
nasjonale forpliktelser knyttet til d	en. 	 	
I Oslofjorden (og hele 	Sør	-Norge og på Vestlandet	) ha	r tareskogene vært i tilbakegang siden 1990	-tallet 	
(Moy & Christie 2012). Dette har spesielt påvirket sukkertareskogene, og effekten på stortare	 er bety-	
delig mindre. Men også stortareskogene er obser	vert påvirket i de noe mer bølgebeskyttede delene av 	
utbr	edelsesområdet.	 Årsaken til tapet av tareskog er eutrofitilstanden og lysforholdene i fjorden. Med 	
unntak 	av enkelte områder med sukkertareskog,	 så befinner den eneste gjenlevende (tilnærmede) 	
friske	 tareskogen i Oslofjorden seg i dag 	på 	Drøbaksjeteen (Sta	alstrøm et al. 	2022	a). 	
Tangsamfunn	 	
Tangsamfunn 	finner man 	på hardbunn og løse steiner 	i og rett under i fjæresonen og består gjerne av 	
brede sa	mmenhengende belter av permanente 	alge	samfunn som lager	 habitat for et mangfold av dy-	
rearter	 (Figur 	3.18	). Større tangforekomst	er finnes vanligvis i områder med lav til middels bølgeekspo-	
nering der strandsonen er slak eller svakt 	skrånende	. Vanlige arter er 	(fra øverst til nederst) sauetang 	
(Pelvetia canaliculata	), spiralt	ang (	Fucus spiralis	), blæretang (	Fucus vesiculosus	), griset	ang (	Ascophyllum 	
nodosum	) og sagtang (	Fucus serratus	). Man kan også ofte finne flere av disse artene (f	.eks. grisetang og 	
sagtang) i blanding. Innimellom tangen finner man gjerne rur (	Semibalanus b	alanoides	, Balanus	 spp.), 	
strandsnegl (	Littorina	 spp.) og b	låskjell (	Mytilus edulis	). I mer eksponerte områder forsvinner sauetang, 	
ofte også spiraltang, blæretan	g og sagtang, mens vi ser mer remtang (knapptang, 	Himanthalia elongata	). 	
Tangsamfunn huser en rekke arter som finnes på den Norske rødlista, deriblant gr	ønnalgen 	Codium 	
vermilar	a og rødalgen 	Rhodothamniella floridula 	som	 regnes som hhv. truet (VU) og nær 	truet (NT). 	
Naturenheten utgjør også leveområde og/eller beiteområde for flere sjøfuglarter, inkludert de truede 
og nær truede artene ærfugl (	Somateria mo	llissim	a), fiskemåke (	La	rus canus	) og hettemåke (	Chroi-	
cocephalus ridibundus	). Tangsamfunnene er regnet	 som spesielt viktige som oppvekst og beiteområde 	
for nyklekkede ærfuglunger.	 I Oslofjorden er situasjonen omtrent den samme som for tareskog, selv om 	
tan	gsamfunn er betydelig då	rligere kartlagt, og kunnskap derfor mangler.

Mulighetskartlegg	ing for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	45	 	
 
Figur 	3.18	 	Tangsamfunn	 	
 	
Kilde:Trine bekkby, NIVA	 	
Blåskjellbunn	 	
Blåskjellbunn	, også 	kalt 	blåskjellbanker	, kan 	finnes 	på både 	hardbunn 	og bløtbunn, gjerne i og rett under 	
fjæresonen	. Denne naturtypen 	danner et komplekst habitat for et s	tort mangfold av 	virvelløse dyr	 (Nor-	
ling 	& Kautsky 2007	; 2008), og mange organismer søker etter mat og ly 	inniblant 	skjellene	 (Baden 	et al.	 	
2021	). Blåskjellbunn 	bidrar med 	mange 	økosystemtjenester, som å filtrere vannet for partikle	r og 	skape 	
et fuktig og 	kjølig mikroklima	 ved hetebølger, beskytte andre organismer mot bølger (Seuront 	et al.	 	
2019).	 	
Blåskjellbunn er inkludert på lista over forvaltningsrelevante naturenheter 	for Miljødirektoratet 	(Bekkby	 	
et al.	 2021) fordi naturtypen er sårbar iht. Rødlista for	 naturtyper 2018 (Gundersen 	et al.	 2018a), er 	
leveområder for ærfugl, som er sårbar iht. Norsk rødliste for arter 2021, og fordi det er knyttet interna-
sjonale forpliktelser til enheten.	 	
I Oslofjorden	 finner man sjelden store 	sammenhengende forekomster av 	blåskjell, 	men heller mer 	flekk-	
vis fordeling (Strohmeier 	et al.	 2022	). De siste årene har det vært 	mye diskusjon rundt endringer 	i ut-	
bredelsen av blåskjellbunn, 	noe som kanskje skyldes 	endringer i havm	iljøet, økt predasjon og/eller syk-	
dom (Mortensen 	& Stro	hm	eier 2018). 	Klimaendringer 	gir 	økt avrenning av næringsstoffer	, noe som kan 	
føre til at også blåskjell (som ålegras og tareskog) 	bli	r dekket av fintrådete alger. 	I sterkt ferskvannspå-	
virkede områder	 kan også 	temperatur og 	saltholdighet 	har innvirkning på	 utbredelse	 (Strohmeier 	et al.	 	
202	2). I tillegg fører varmere vintre til at 	mer	 sjøfugl overvintrer (Baden 	et al.	 2021). Dette gjelder f.eks. 	
ærfugl, som spiser 	mye blåskjell. 	Strandkrabber og bergnebb	 er også effektive rovdyr på små blåskjell 	
(Christie 	et al.	 2020).

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	46	 	
 
Ruglbunn	 	
Ruglbunn er en naturtype dannet av kalkalger (en type rødalger) 	og er en naturtype som er 	utbredt fra 	
fjæresonen og ned	over, nedre voksegrense avhenger av lystilgangen. 	Ruglbunn	 er en dårlig kartlagt na-	
turtype	, og mye kunnskap mangler	, o	gså om hvilke arter som utgjør ruglbunnene ulike steder langs 	
kysten. 	 	
Ruglbunn er på lista over forvaltningsrelevante naturenheter 	for Miljødirektoratet 	(Bekkby 	et al.	 2021) 	
fordi den er definert s	om naturtype med datamangel (DD) i Rødlista for naturty	per (	2018, Gundersen 	
et al.	 2018g), fordi den sjeldne mergel/rugl	-dannende kalkalgen 	Phymatolithon calcareum	 er vurdert 	
som truet (VU) og 	fordi denne naturtypen er regnet som viktig for rødlistede arte	r. 	
Dette er en naturtype der Norge har internasjonale 	forpli	ktelser i henhold til OSPAR (EUNIS habitat kode 	
A5.51). 	Man vet generelt lite om utbredelsen av ruglbunn. Men Rinde 	et al.	 (2021) besøkte i 2020 Kloa-	
sundet (Drøbaksundet) for å se etter evt	. ruglf	orekomster. Det ble ikke funnet tydelig forekomst av l	øst-	
liggende ruglklumper her, altså ekte rugl/mergel, men enkelte steder ble det observert stein med såpass 
mye kalkalger at de kunne se ut som rhodolither, dvs. ‘falske’ rugl	- eller mergelklumper. 	 	
Grunne bløtbunnsområder	 	
Grunne bløtbunnsområder 	finnes typ	isk i 	bølgebeskyttede og rolige områder (ofte ved elvemunninger 	
og andre skjermede områder	), Figur 	3.17	. Organisk innhold i sedimentene 	kan være 	høyt	, og det hender 	
man har 	anoksisk forhold i sedimentene. 	Denne	 naturtypen 	kan huse	 et stort antall arter og 	ha høy 	
biologiske 	produksjonen. Områdene er ofte viktige for overvintrende og trekkende fugler, og som næ-	
ringsområder for stedegne fugler. 	 	
Tidevannsmudderflate	r, som er en del av de grunne bløtbunnsområdene, 	er inkludert på lista	 for for-	
valtni	ngsrelevante naturtyper for Mil	jødirektoratet for de 	er leveområde for truede og nær truede arter 	
(Bekkby 	et al.	 2021). Andre rødlistede arter med tilknytning til 	grunne bløtbunnsområder er 	fugleartene 	
fiskemåke (	Larus canus	, NT) og hettemåke	 (Chroicocephalus ridibundus	, VU). Dette er og	så en naturen-	
het det er knyttet internasjonale forpliktelser til (OSPAR	-habitat A2.3). 	Oslofjorden har flere grunne bløt-	
bunnsområder, enkelte av disse er under press fra utbygging og andre are	alendringer. 	 	
Dyp 	Slambunn i Skagerrak	 	
Dyp Slambunn i Skagerrak e	r Nær truet (NT) i Norsk rødliste for naturtyper. Denne naturtyper er utsatt 	
for høy trålaktivitet. Det er godt dokumentert at dette skader mange bunnorganismer, som igjen fører 
til at bunndyr	samfunnene endres	. I Nordsjøen har man vist at områder med finpa	rtikulært sediment og 	
lavt naturlig stress er svært følsomme for trålaktivitet (Bolam 	et al.	 2014) og bruker lang tid på restitu-	
sjon. 	 	
Torsk	 og andre 	fiske	arte	r 	
Det	 har skjedd en endring 	over de siste tiårene 	der de bunnlevende fiskeartene reduseres, mens de 	
pelagiske	, noe mer varmekjære, fiskeartene har økt i frekvens og forekomst	. Det er 	registret en betyde-	
lig nedgang av kysttorsk i flere områder i Norge de senes	te tiårene (Lilly et al. 2008	). Denne nedgangen	 	
har også funnet sted i indre Oslofjord, der bestandsstørrelse og rekruttering nå er på et historisk lavt 
nivå (	Sguotti et al. 	2019	, Espeland og Knutsen 2023	), noe som har ført til et fiskeforbud av torsk i fjorden.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	47	 	
 
Årsakene til de	n sterke nedgangen er sam	mensatt og debattert, men fiske (kommersielt	- og rekrea-	
sjonsfiske), klima endringer, predasjon, forurensning og habitatendringer har bl	itt pekt på som mulige 	
årsaker.	 Særlig er veg	etasjonen 	(tare og ålegras) 	på tidligere 	gode habitate	r klart dårligere samm	enlig-	
net med andre deler av Skagerrakkysten	. Økt 	temperatur i overflatevann	, økt tilførsel av næringssalter	 	
og tilgroing av habitater med hurtigvoksende trådformede alger («lurv») bidrar trolig til dette	 (Knutsen 	
et al. 2022)	. 	
Det foreligger ikke data på 	spesifiserte gyteplaser i 	Viken	, me	n det er 	angitt	 et større område 	(Figur 	3.19	) 	
som er definert som gytefelt for kysttorsk i 	fiskeri	direktoratets kartportal	. Torsk har pelagiske egg og 	
larver	 som drive	r med strømmen i flere uker før de bunnslår. Inne i fjorder som Oslofjorden vil egg og 	
larver ofte holdes tilbake nær området der de ble gytt, noe som kan føre til lokale bestander som h	ar 	
en lokal tilpasning. Tilgang på gode oppvekstområder er f	ølgelig viktig for funksjon av nærliggende gy-	
tefelt og for den generelle overlevelsen av fisk i et	 område.	 Ulike fiskearter vil naturlig bunnslå på ulikt 	
substrat og yngel fra torsk samt fra en re	kke andre fiskearter finner en ofte i ålegrasenger, tangsamf	unn 	
og tareskog.	 Det er således viktig å minimere tap av egnet habitat for torsk og annet marint l	iv. 	 	
Figur 	3.19	 	Gyteområde torsk	 	
 	
Kilde:	 Fiskeridirektoratets kartportal Plan og sjøareal (	https://portal.fiskeridir.no/plan	) 	
Leppefisk	 har blitt en kommersielt interessant gruppe fisk siden den 	anvendes som avluser i laksein-	
dustrien. Det er 	først og fremst bergnebb, berggylt og grønngylt som f	iskes kommersielt. 	I

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnumm	er 2023/11	 	48	 	
 
Havforskningsinstituttets høstundersøkelser 	med strandnot 	i indre Oslofjord (	Espeland og Knutsen 2023)	 	
ble det fanget flere individer av bergnebb og grønngylt, men ikke	 berggylt. 	 	
Sjøørret	 	
Sjøørret har hatt en generell 	bestandsøkning i 	Skagerrak	 i perioden fra 1980 og fremover	 (Espeland og 	
Knutsen 2023	). Selv om 	fangsten av sjøørret i 	Indre Oslofjord	 har vært bedre de siste årene enn 	i perio-	
den 1970	-2000 tallet, 	har økningen her ikke vært like stor som 	på	 resten av Skage	rrak	kysten	. 	
Anad	rom fisk (	ferskvanns	fisk som 	vandrer ut i havet på næringssøk 	og returnerer til 	ferskvann 	for å 	gyte	), 	
som sjøørret,	 trenger frie 	vann	veier	 for gytevandring fra 	fjorden	 og opp i 	tilløpselver og bekker	. I 202	2 	
ble	 tilstanden og påvirkninger for sjøørret vurdert og klassifisert for	 98 vassdrag i Viken	 (inkludert de 	
gamle Østfold	-kommunene, 	Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 2022)	. 	
En av de 	store utfordringene for sjøørret er a	t menneskeskapte inngr	ep har redusert tilgjengelig gyte	- 	
og oppvekstareal. 	Sjøørretvassdragene i Oslo og Viken er gjennomgående små	, og en stor andel renner 	
gjennom landbruksområder eller tettbygde områder	. En	 del	 av	 vassdragene er sterkt påvirket av 	sam-	
ferdsel, 	landbruk	 og	 are	alinngrep	 (i rangert rekkefølge),	 og 	tilstanden 	er klassifisert 	som moderat til 	
dårlig	 for 59	 % av vassdragene	. Til tross for 	at vassdragene er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, 	
er sjøørretens tilstand i Oslo og Viken blant de beste i landet. 	I Osl	o og Viken 	var	 36	 % av 	vassdrag	ene	 i 	
god 	eller	 svært god	 tilstand	. Sammen med Vestfold og Telemark er Oslo og Viken det eneste	 området i 	
landet som ikke hadde negative effekter av lakselus fra oppdrett (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 
2022).

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	49	 	
 
Figur	 3.20	 	Klassifisering av 	tilstand og påvirkning 	i sjøørretvassdrag i Viken 	 	
 	
Kilde:	 Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sin kartløsning «Sjøørretbestandene i ulike vassdrag» 	(https://	vitenskapsradet.no	) 	
3.10	 	Mil	jøbelastning	 på Oslofjordens og Drammensfjordens økosystemer 	 	
Tilførsel av næringssalter 	- Overgjødsling	 	
Eutrofiering omfatter menneskeskapte tilførsler av næring, med resulterende overgjødsling og effekter 
på artssammensetningen i fjordens økosystemer. 	Os	lofjorden er svært kompleks når det gjelder tilførsel 	
og 	dynamikk i næringssalter. 	Generelt er forholdene	 i de indre delene av Oslofjorden og Drammensfjor-	
den 	dårligere 	(høyere nivåer av nitrogen og fosfor) 	enn de ytre delene	 av Oslofjorden	, som	 er mer eks-	
ponerte og 	har bedre vannkontakt med 	de utenforliggende havområdene (	Kunnskapsstatus Oslofjorden 	
201	9). 	
Generelt har vannkvaliteten i 	Indre Oslofjord	 blitt bedre enn 	siden 1970	-tallet	, på grunn av utbygging 	
av 	renseanlegg og 	system for ledningsnett 	og avlø	psvann	 (Kunnskapsstatus Oslofjorden 2019).	 I perio-	
den 1995	-2020 	har det vært en nedgang 	i de totale 	tilførslene av fosfor til fjorden	, og de siste tre årene 	
har 	fosfortilførslene vært de laveste som er registrert i hele overvåkningsperioden (Engesmo et al.	 	
2022). Når det kommer til nitrogen	 viste de 	totale tilførslene en 	nedadgående trend 	fram til 	2002	-2005, 	
men har 	deretter økt jevnt frem til i dag. 	Blant de menneskeskapte 	kildene	, er det spesielt tilførslene fra 	
befolkningen (kloakkavløp) som har bidratt 	til økningen (Engesmo et al. 2022)	. Avløpsvann 	i overløp og 	
utslipp av båtseptik 	til fjorden er også	 relevante påvirkninger	, som det bør være mulig å gjøre noe med. 	 	
Tilførsler av næringssalter fra bekker og elver er også betydelig (	naturlig avrenning og a	vrenning fra 	
jordbruk)	. Disse 	sistnevnte 	tilførslene vil sannsynligvis øke i tiden fremover 	med økt nedbør 	og endret 	
nedbørsmønster	 som følge av 	klimaendringer (Kunnskapsstatus Oslofjorden 2019). 	 	
I de innelukkede sidefjordene, som Drammensfjorden og Bunn	efjorden, er bunntopografien i kombina-	
sjo	n med 	tilførsler	 av organisk materiale og utslipp av næringssalter styrende for oksygenforholdene i

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer	 i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	50	 	
 
bunnvann og sedimenter. Dette er 	av 	avgjørende	 betydning for både bunndyr, fisk	, reker og andre or-	
ganismer	 (Kunnska	psstatus Oslofjorden 2019)	. 	
Økt tilførsel av nitrogen og fosfor til fjorden påvirker blant annet veksten til planteplankton, og fører til 
at det periodevis (gjerne vår og høst) forekommer store oppblomstringer av visse grupper planteplank-
ton. 	Dersom det 	blir svært store konsentrasjon	er av planteplankton fører dette til redusert	 lysgjennom-	
trengning i vannet, noe som påvirker annet liv i fjorden	 blant annet ved 	at 	dårligere	 lysforhold gjør at 	
nedre voksegrense for ulike tang	- og tarearter blir grunnere	. 	
Tilførselen av næringssalter 	før	er 	også til 	svært ugunstig vekst	 av hurtigvoksende, trådformede alger 	– 	
ofte kalt 	«lurv	». Disse trådformede algene	 karakteriseres også gjerne som begroingsalger ettersom de 	
vokser	 på 	både	 døde og levende substrater. Når lurven	 vokser på f.eks. sukkertare eller ålegras fører 	
dette til 	at påveksten	 på bladet stjeler 	lys fra plantene	 (Figur 	3.21	). Nedre voksegrense for vegetasjon 	
som ålegras og tare 	anses derfor for å være en indikator for eutrofi	 (overgj	ødsling)	, basert på 	kunnska-	
pen om at 	overlevelse og vekst 	begrenses av lysgjennomtrengeligheten	 – som reduseres 	av både over-	
gjødsling og 	økt mengde	 partikler i vannmassene (som f.eks. plankton)	. 	
Figur 	3.21	 	To å	legrasenger fotografert i Oslofjorden august 2020, 	én med friskt ålegras (venstre) 	
og én dekt med trådalger (lurv, høyre). 	 	
 	 	
 Kilde: Foto: Eli Rinde, NIVA (hentet fra Kvile et al. 	2022)	 	
Overfiske	 	
Det har vært 	drastiske	 endringer i 	fiskesamfunnet i Indre 	Oslofjord 	de siste ti	-årene	 og det har vært stor 	
bekymring 	knyttet til spesielt torske	populasjonen. 	Det generelle bildet viser en tydelig nedgang 	i be-	
standen av torsk siden 2014	-2015	, men det 	er 	muligens 	svake tegn til forbedring	 (Årsberetningen 2021)	. 	
De 	fleste bunnlevende fisk	, som 	gapeflyndre, smørflyndre	 og fire	-trådet tangbrosme	 har også gått sterkt	 	
tilbake	, mens populasjonen av hvitting har økt kraftig siden 2015	 (Årsberetningen 2021)	. 	
Høyt fiskepress gjennom de siste 100 årene og 	teknologisk utvikl	ing 	av fiskeriene siden 1950 er en viktig 	
årsak til at flere fiskearter 	har hatt sterk tilbakegang i	 Oslofjorden 	(Moland et al. 2021)	. 	
Kystnær torsk	 i indre 	Skagerrak og 	ytre Oslofjord består av lokale bestander 	som tilhører to forskjellige 	
økotyper (	økot	ype	 = særegen genetisk variant av en art som er tilpasset lokale miljøforhold). 	Det er 	altså 	
genetiske forskjeller m	ellom torsk 	av typen «fjord	»-økotype og 	«Nordsjø»	-økotype (Moland et al. 2021)	. 	
Først og fremst har disse genetiske forskjellene 	ført til at	 ulike	 lokale tilpasninger 	har oppstått hos de

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	51	 	
 
forskjellige økotypene. 	Slike bestand	er av 	lokalt tilpassede 	økotyper	 gjør at 	de	 er 	ekstra 	sårbar	e for lokal 	
utfisking og utryddelse. 	 	
Brisling er en annen fiskeart hvor det har blitt funnet ulike 	genetiske va	rianter	, og Oslofjord brisling er 	
genetisk forskjellig fra 	brisling i Skagerrak og Kattegat	. Fiskeri av b	risling 	i Oslofjorden 	var 	på 1940	-1960	-	
tallet	 et 	rikt fiskeri 	som	 ga	 store fangster (	ca. 2000 tonn årlig)	, men 	bestanden i dag er 	sterkt 	redusert	. 	
Ette	rsom fjord	-brisling er en 	stedegen	 variant 	er det sannsynlig at overfiske 	er årsak til populasjonsned-	
gangen	 i Oslofjorden. 	Sårbarheten til denne 	arten har 	blitt sterkt under	vurdert og 	gjenoppbygging av 	
bestanden vil kreve 	en begrensing	 i fiskeuttaket 	og at	 fiskedødeligheten i selve fjordsystemet 	begrenses. 	
Brisling 	har sannsynligvis 	tidligere 	hatt en viktig funksjon 	i økosystemet	 i fjorden	, ettersom den omsetter 	
(spiser) dyre	plankton	 til fiskebiomasse	. 	
Generelt er fraværet av 	toppredatorer	/rovfisk	 (større 	fisk som spiser mindre fisk) 	alvorlig for økosyste-	
mene	 i Oslofjorden	. Når 	det er for få toppredatorer i et økosystem fører dette til at det 	blir flere me-	
sopredatorer (fisk som spiser 	evertebrater	 som snegler og krepsdyr). 	Evertebrater som snegler og kreps-	
dyr 	kontrollerer igjen veksten av 	trådformede hurtigvoksende alger	 ettersom	 de beiter på dette. Kon-	
sekvensen	e av overfiske av toppredatorer kan 	dermed	 medvirke til 	gjengroing	ssituasjonen i Oslofjorden	, 	
ettersom det ikke er tilstrekkelig med evertebrater til	 å beite på 	de hurtigvoksende 	trådformede algene	 	
(Forslag til helhetlig pl	an for Oslofjorden, 	Miljødirektoratet 	2019)	. 	
Observasjoner av tallrike populasjoner av 	hvitting i Indre Oslofjord (Årsberetningen 2021) og vanlig ulke 	
i ytre Oslofjord (Forslag til 	helhetlig plan for Oslofjorden	, Miljødirektoratet	 2019)	 kan også tenkes å 	virke 	
inn på 	bestanden av torsk og andre torskefisker	 ettersom hvitting og ulke er 	viktige predatorer på yng-	
elstadiet til 	tors. 	Høye tettheter av hvitting og ulke i bunnslåings	- og o	ppvekstområder for kystnær torsk 	
er de	rfor e	n sannsynlig 	bidrags	kilde til 	dødelighet	 hos 	nylig bunnslåtte yngel av 	ulike 	torskefisker i Oslo-	
fjorden	. 	
Havforskningsinstituttet	 har 	rangert 	alle typer fiske som den viktigste 	påvirkningen på torsk i både indre	- 	
og ytre Oslofjord	 (Forslag til helhetlig plan for Oslofjorden, Miljødirektoratet 2019)	. Med sterkt redu-	
serte bestander vil alle typer fiske, inkludert fritidsfiske, bidra til å forverre situasjonen. 	 	
Bunntråling	 - innvirkning på havbunn	 og økosystempåvir	kning i Oslofjorden	 	
Bunntråling etter dyphavsreke (	Pandalus borealis	) har en lang tradisjon og er utbredt i Oslofjorden	. Ska-	
gerrak er blant de mest intenst trålte kystområd	er i verden og bunntråling er pekt på som 	de	n viktig	ste	 	
påvirkningsfaktor på fjordøkosystemet de siste 100 årene (Olsgard 	et al.	 2008	, Moland 	et al.	 2021).	 	
 
Bunntråling 	startet opp i Oslofjorden ca. år 1900 og fikk raskt en innvirkning på fiske	samfunnet 	i fjorden. 	
Tidligere nokså vanlige arter	, som 	håkjerring, svarthå, kveite, kloskate, havmus, sølvtorsk, uer, steinbit	, 	
m.fl., ble svært sjeldne 	eller forsvant helt fra indre Oslofjord innen 	1967	 (Moland et al. 2021)	. 	
 
Den intensive bunntrålingen har ikke 	bare en negativ innvirkning på fiskesamfunnene	 (Figur 	3.22	). Un-	
dersøkelser av lange tidsserier for bløtbunnsfauna i ytre deler av Ytre Oslofjord viser at det over tid	 har 	
blitt både færre arter og færre individer, altså at fauna har blitt mer fattig (Walday 	et al. 2019).	 I om	råder 	
med intensiv tråling har det vært en reduksjon i andelen dyptgravende dyr, og økning i andelen dyr som 
lever i sedimentoverflaten, og dette 	kan indikere at faunasammensetningen er påvirket av trålingen 	
(Engesmo 	et al.	 2022).

Mulig	hetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	52	 	
 
Figur 	3.22	 	Områder med bunntråling etter reker	 i Viken	 vist i rosa skraverte felter på kartet.	 	
 	
Kilde:	 Fiskeridirektoratets kartportal Plan og sjøareal (	https://portal.fiskeridir.no/plan	) 	
Fiske med bunntrål fører til at 	sedimenter virvles opp	 og 	trålen lager spor på bunnen som er inntil 30 	
cm dype	 (Figur 	3.23	). Graden og varigheten av fysisk påvirkning avhenger både av hvilken t	ype bunntrål 	
som anvendes, fa	rtøyets fart, 	hvilken type sedimenter som er 	til stede	, strømforhold, bølgeaktivitet og 	
biologisk aktivitet (Løkke	borg et al. 2023	). Effektene er størst på blø	t mudderbunn bestående av leire 	
og silt, slik man finner mye av i Os	lofjorden. 	Bunntråling kan og	så påvirke 	organisk karbon som er lagret 	
i sedimentene	, ved at dette remine	raliseres 	og omdannes til uorganisk karbon (f.eks. CO	2) når sedimen-	
tene virvles opp	 (Løkkeborg et al. 2023)	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	53	 	
 
Figur 	3.23	 	Trålspor på bløt sedimentbunn (silt) i ytre Oslofjord/indre Skagerrak registrert med 
sidesøkende HISAS sonar (til venstre i stort bilde) og nærbilde av spor observert med 
video/ROV	. 	
 	
Kilde: Foto: Kongsberg Maritime/Havforskningsinstituttet	/Frisk Oslofjor	d (hentet fra 	Løkkeborg et al. 2023)	 	
Miljøgifter	 	
Miljøgift	er er grunnstoff	er eller kjemisk forbindelse	r som enten har en kjent giftvirkning	, eller som mis-	
tenkes å gi forgiftningseffekter fordi de 	hopes	 opp i næringskjede	n. Noen miljøgifter 	brytes 	ikke ned i 	
naturen, men er persistente. De egenskapene miljøgifter har og som vi er mest bekymret for er nettopp 
persistens (at de ikke brytes ned), bioakkumulerbarhet (opphoping i organismer) og toksisitet (giftighet).	 	
Mange kystnære områder og	 hav	ner er	, eller har vært	 lokaliteter 	for industrielle aktiviteter	, og har 	på 	
den måten 	fungert som mottakere 	av en rekke ulike miljøforurensninger	, særlig i en tid før miljøhensyn 	
ikke sto like sterkt som i dag	. Langtransporterte miljøgifter som avsettes fra	 atmosf	æren ender også til 	
slutt på havbunnen. 	Mange av de primære kildene og utslippene til det marine miljøet har 	nå 	opphørt 	
eller har blitt 	sterkt	 redusert 	bl.a. 	på grunn av 	reguleringer og 	internasjonale avtaler	, som har resultert 	
i forbud eller utfasi	ng av f	lere 	stoffer	. Men 	siden	 mange 	stoffer, som sagt, er	 persistente	, og 	gjerne har 	
en høy affinitet for partikler	, kan forurensede sedimenter fungere som viktige sekundære forurens-	
ningskilder i lang tid etter at primærkildene er stoppet. 	 	
Sedimentene på	 sjøbun	nen i interesseområdet for denne rapporten er ikke noe unntak. Sedimentene 	
kan være en kilde til miljøgiftet i fisk og andre marine organismer. Bunnlevende dyr som lever i tett 
kontakt med sedimentene kan føre miljøgifter inn i næringskjeden, som by	ttedyr 	for organismer på 	
høyere trofisk nivå. 	 	
Kjemisk tilstand i norske vannforekomster fastsettes på basis av EUs prioriterte stoffer i vann, sedimen-
ter eller organismer. De prioriterte stoffene omfatter et bredt utvalg av metaller, PAH	-forbindelser, klo-	
rerte f	orbindelser og andre stoffer. Klassifisering gjøres ved hjelp av etablerte grenseverdier, kalt EQS	-	
verdier (Environmental Quality Standards) eller miljøkvalitetsstandarder. I Norge har vi også etablert 
grenseverdier/miljøkvalitetsstandarder for vann	regions	pesifikke stoffer (dvs. kjemiske forbindelser som 	
potensielt kan skade vannmiljøet, men som ikke står på EUs liste over prioriterte stoffer). Disse inngår i 
klassifisering av økologisk tilstand for vannforekomstene.	 	
Gjennom det nasjonale overvåkings	program	met «Miljøgifter i kystområdene» (MILKYS) er det dessuten 	
etablert et klassifiseringssystem basert på provisorisk referansekonsentrasjon (PROREF). PROREF er

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	54	 	
 
basert på MILKYS	-data fra de siste 25 årene. Prøvene fra programmet er fra både antatt forur	ensede 	
steder og fra steder langt fra kjente punktkilder. PROREF er arts	- og vevs	-spesifikk og er beskrevet i 	
Green et al. (2019).	 	
I MILKYS 2021 	(Schøyen et al. 2022)	 ble det 	undersøkt tre blåskjellstasjoner i indre Oslofjord (Akershus-	
kaia, Gressholmen og 	Gåsøya)	, én stasjon i midtre Oslofjord (Solbergstrand) og to stasjoner ved Hvaler 	
(Kirkøy og Singlekalven)	, relevant for Viken. 	Det var overskridelser av EQS for PCB (alle seks stasjonene), 	
polybromerte difenyletere (	PBDE	; kun Gressholmen og Singlekalven u	ndersøk	t), og fluoranten (kun 	
Akershuskaia av fire undersøkte stasjoner). Det var overskridelse av EQS for 	kvikksølv (	Hg	) i blåskjell ved 	
Kirkøy. De målte konsentrasjonene var ellers under EQS	. Videre ble 	torsk i indre Oslofjord og ved Hvaler 	
i ytre Oslofj	ord	 und	ersøkt. 	Det var overskridelser av EQS for PCB i torskelever og for Hg i 	torskemuskel	 	
ved begge stasjoner. Det ble kun målt PBDE i lever fra indre Oslofjord, og her var det også overskridelse 
av EQS. De målte konsentrasjonene var ellers under EQS	. 	
Innenfor 	MILKYS har det dessuten blir fanget og analysert skrubbe 	(Platichthys flesus	) fra Sande, ved 	
utløpet av Drammensfjorden. Resultater fra 2020 	(Schøyen et al. 2021)	 viste 	overskridelser for EQS for 	
Hg i skrubbefilet og PCB i skrubbelever	. 	
Indre Oslofj	ord har	 også blitt overvåket siden 	2013	 gjennom programmet «Miljøgifter i en urban fjord», 	
foruten gjennom MILKYS. Det	 tas prøver av forskjellige arter i Oslofjorden, samt prøver fra overvann og 	
avløpsvann. Resultatene er ment å benyttes i både internasjon	al og nasjonal regulering av miljøgifter og 	
tiltak mot utslipp. 	Rapporten fra 2021 	(Ruus et al. 2022)	 viste overskride	lse av EQS for dekametylsyklo-	
pentasiloksan (D5), PCB, arsen (As) og nikkel (Ni) i sediment, for mediumkjedede klorparafiner (MCCPs), 
PCB, 	Hg, PBDE og heksaklorbenzen (HCB) i blåskjell og for MCCPs, PCB, Hg og PBDE i torsk (lever, unntatt 	
Hg som var i muske	l). 	
Tidstrender for torsk og blåskjell undersøkt innenfor MILKYS går hovedsakelig nedover der hvor trender 
kan påvises	 (Schøyen et al. 202	2). For de nevnte stasjoner i Viken kan følgende nevnes: Langtidstrender 	
(>10 år) for blåskjell var nedadgående for PC	B på samtlige 6 stasjoner. PAH	-forbindelser viste nedadgå-	
ende trend på Gåsøya, Akershuskaia og Gressholmen. PBDEer viste også nedadgående 	trend på Gress-	
holmen. Enkelte metaller viste derimot oppadgående trend. Korttidstrender (<10 år) for blåskjell var 
opp	adgående for PCB på Singlekalven, Kirkøy og Gressholmen. Kvikksølv viste derimot nedadgående 	
trend ved Solbergstrand og Kirkøy, mens PAH	-forbindelser og PBDEer viste nedadgående trend på 	
Gressholmen.	 	
Langtidstrender (>10 år) for torsk i indre Oslofjord var	 nedadgående for alle stoffer unntatt Hg og kad-	
mium (Cd), som viste en oppadgående trend. Korttidstrender (<10 år) for torsk var i all hov	edsak ned-	
adgående både i indre Oslofjord og ved Hvaler: PCB var nedadgående begge steder, PBDEer var nedad-
gående i Ind	re Oslofjord og Hg var nedadgående ved Hvaler.	 	
Skrubbe ved Sande 	(prøver t.o.m 2020; Schøyen et al. 2021)	, viste s	ignifikante oppadgående 	korttid-	
strender (de siste 10 årene) for Cd i lever og Hg i filet, og signifikante nedadgående langtidstrender 	(>10 	
år)	 for 	bly (	Pb	) og HCB i lever.	 	
3.11	 	Fremmede arter	 	
Fremmede arter er definert som arter som har flyttet seg utenfor sitt naturlige leveområde på	 grunn av, 	
eller ved hjelp av, menneskelig aktivitet. Fremmede arter regnes som en svært 	alvorlig	 trussel mot det 	
stedegne 	biologiske mangfoldet (både flora og fau	na). Mange av de fremmede marine artene har en

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	55	 	
 
god naturlig spredningsevne, via f.eks. vannst	rømmer. Dette gjør at det kan være vanskelig å avgjøre 	
om en art som observeres for første gang i et område har kommet dit 	naturlig (migrasjon) eller om den 	
har bl	itt spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet. De senere år har enkelte varmekjære arter, som	 	
tidligere var sjeldne, blitt vanligere i våre havområder, trolig pga. klimaendringer og økt sjøtemperatur. 	 	
I Norge e	r det hovedsakelig 	følgende	 introduksjonsveier for fremmede arter i marine miljøer: akvakultur, 	
skipsfart via ballastvann eller ved påveks	t på skrog, og dørstokkarter som sprer seg fra våre sørlige na-	
boland via havstrømmene (Norling & 	Hjelmert	, 2010).	 Skip	strafikk en svært viktigst årsak til spredning 	
av fremmede arter i sjø. 	Tidligere har transport av organismer i ballastvann vært 	den	 vanli	gste trans-	
portveien, men med implementeringen av ballastvannsforskriften er denne risikoen blitt betydelig la-
vere (Husa 	et al	. 2022). Likevel ble det i 2020 funnet at 44% av de marine fremmede artene i Norge ble 	
introdusert via ballastvann (Sandvik e	t al	. 2020). 	 	
En annen viktig	 kilde til	 nye introduksjoner av fremmede arter langs norskekysten er spredning av på-	
vekst	-organismer på skroget av fartøy som komme	r fra utenlandske havner. Resultatene fra Husa 	et a	l. 	
(2022) viser at Oslofjorden og Vestlandet	 er de	 områdene med høyest risiko for introduksjoner av arter 	
med fartøy. Det er også et 	tiltagende	 problem 	med 	økende	 mengden marint søppel	, som	 kan føre med 	
seg begroingsorganismer	 samt	 egg og larver til nye områder (	Figur 	3.24	) (Kiessling et al. 	2015; 	Rech et 	
al. 2016)	. 	
Figur 	3.24	 	Makroalger, sekkedyr og mosdyr (bryozoa) som vokser på en bøye	 	
 	
Kilde:	 Foto	 av Erling Svensen. 	Hentet fra rapporten “Alien marine species in Norway” (Husa et	 al. 2022).	 	
Viken er et område der «dørstokkarter» er svært relevant. Dette er fremmede arter som har etablert 
seg i våre sørlige naboland, og som forventes å etablere seg i Norge (Sandvik 	et al.	 2020). Skagerrak og 	
Oslo	fjorden regnes som sårb	ar for disse	 «dørstokkartene» både fordi 	kyststrømmene gjør området

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	56	 	
 
særlig mottagelig for 	import av arter og på grunn av høy skipstrafikk. 	I Oslofjorden ligger flere båthavner 	
med stor skipstrafikk, slik som i Larvik og Oslo, og som 	derfor har høy risiko f	or spredning	 av fremmede 	
arter	, både	 via både ballastvann og påvekst på skipsskrog (Norling & 	Hjelmert	, 2010). Havneområder 	er 	
også utsatt for 	etablering av introduserte arter	 på grunn av stor forekomst av kunstig substrat i sjøen 	
(Ge	deraas et al., 2012, No	rling & 	Hjelmert	, 2010). 	Oslofjorden er 	derfor 	pekt ut til å være et høyrisiko-	
område for invasjon av fremmede arter i Norge (Sandvik & Sæther, 2012).	 Undersøkelser 	viser 	at fore-	
komsten av fremmede arter 	er 	størst på vestsiden av fjorden (Rinde 	et al	. 2017	, Husa 	et al	. 2013).	 	
Den første offisielle risikovurderingen av fremmede arter i Norge, kjent som Fremmedartslista, ble pub-
lisert i 2007 (Gederaas 	et al.	 2012). Siden har Fremmedartslista blitt oppdatert i 2012 og 2018, der neste 	
oppdatering forventes å b	li publisert	 i 2023 (Artsdatabanken, 2022). 	Når det gjelder fremmede marine 	
arter langs Vikens kystlinje har det blitt gjort flere registreringer av både 	alger og dyr i løpet av de siste 	
tiårene 	(Figur 	3.25	). Her vil vi nevne spesielt fremmed	artene kategor	isert med Svært høy risiko i Frem-	
medartslista: 	 	
• 	Japansk	 spøkelseskreps (	Caprella mutica	) 	
• 	Stillehavsøster (Crassostrea gigas	) 	
• 	Japansk	 drivtang (	Sargassum 	muticum	) 	
• 	Pollpryd	 (Codium fragile	) 	
• 	Japansk	 sjølyng (	Dasysiphonia japonica	) 	
• 	Rødalgen	 Graci	laria ve	rmiculophylla	 (Agarophyton vermiculophyllum	) 	
Vi vil også nevne 	strømgarn (	Dasya baillouviana)	, en	 fremmedart med Potensielt	 høy risiko (PH), og 	
dørstokkartene japansk sjøpung (	Didemnum v	exillum	, også kalt «havnespy»	), som regnes som Svært 	
høy risi	ko, og	 rødalgen 	som ofte kalles «	djeveltunge	» (Grateloupia turuturu	), som regnes som å ha 	Po-	
tensielt høy risiko (PH).	 	
Figur 	3.25	 	Registrerte funn av de omtalte fremmedartene i Viken	 	
 	
Kilde:	 Artsdatabanke	ns artskart (	https://artskart.artsdatabanken.no	), februar 2023.	 	
Japansk drivtang	 	Stillehavsøsters

Mulighetskartlegging for kystbase	rte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	57	 	
 
Registrerte funn av de omtalte fremmedartene og dørstokkartene i kategorien «svært høy risiko» og 
«potensielt høy risiko»,	 hentet fra	 Artsdat	abankens Artskart	 i februar 2023	 er vist i 	Figur 	3.25	. Det finnes 	
ingen 	registrarte 	observasjoner 	i Viken 	av japansk sjøpung («havnespy») eller rødalgen som ofte kalles 	
«djeveltunge» (Grateloupia turuturu) 	per feburar 	2023	. 	
Japans	k spøkelseskreps (	Caprella mutica	) 	
Japanskspøkelseskreps kommer opprinnelig fra det nordvestlige Stillehavet og kom til Europ	a på tidlig 	
1990	-tall. Den ble observert førstegang i Norge i Hordaland (1999, Ashton 	et al.	 2006) og er i dag kjent 	
fra mange opp	drettslokaliteter. Arter har ikke fr	ittlevende eller svømmende stadier, og er avhengig av 	
substrat for å spre seg. Den er vanl	ig på kunstig substrat, som båtskrog, ta, bøyer og annet. A	rten har 	
stor temperaturtoleranse, 	men 	reproduserer	 gjerne 	først når te	mperaturen i vannet stiger over 13°C 	
(Cook 	et al.	 2007). 	Arten er kjent for å konkurrere ut andre arter. 	 	
I Oslofjorden har denne	 arten blitt observert på flere lokaliteter. 	Ved å sammenligne undersøkelsene 	
gjort av Rinde 	et al.	 (2017) i 201	6 med undersøke	lser gjort av Gabrielsen (2022) i 2021 	ser 	man at 	arten	 	
kun ble funnet på to lokaliteter (i indre Oslofjord)	 i 2016	, men på fem av syv u	ndersøkte lokaliteter	 i 	
2021	, fordelt både på ytre og indre Oslofjord. 	Begge disse studiene fokuserte på båthavner. De 	høyeste 	
forekomsten	e av japansk spøkelseskreps 	ble 	observert på lokalitetene i indre Oslofjord og Ula båthavn 	
i ytre Oslofjord. 	 	
Stilleha	vsøster	s (Crassostrea gigas	) 	
I 1979 ble det importert yngel av stillehavsøsters til Norge med mål om å drive oppdrett og	 fra 2007 og 	
de neste årene ble det påvist fle	re forekomster, både i Vestfold, Telemark, Agder og områdene i Oslof-	
jorden. Arten trenger 	relativt høye sommertemperaturer for gyting og 	er en flerårig art med relativt stor 	
toleranse for lave vintertemperature	r (Strand et al., 2012). Den er likevel 	følsom	 for svært lave vinter-	
temperaturer og isskuring. Stillehavsøsters er kjent for å 	fortrenge	 blåskjell ved å feste seg på blåskjell-	
skallene, og kan dermed forvandle en blåskjellbank til et østersrev på relativt k	ort tid (Bodvin 	et al.	 2010). 	 	
Gabrielsen (	202	2) fant stillehavsøsters for alle undersøkte båthavner (både i indre og ytre Oslofjord), 	
bå	de vår og høst. 	Stillehavsøsters 	har hatt en stor spredning langs norskekysten de siste årene (Norling 	
& Rinde 2011, Bo	dvin 	et al.	 2014), o	g er svært utbredt i Viken (	Figur 	3.25	). Rinde 	et al.	 (2017	) har 	mo-	
dellert at s	annsynligheten for å finne stillehavsøsters har økt fra ca. 4% i 2012 til ca. 8	0% i 2016. 	Vi antar 	
at vi vil få 	økt spredning	 av st	illehavsøsters	 i framtiden på grunn av varmere klima med gunstige	 tempe-	
raturforhold for rekruttering og vintero	verlevelse (Rinde 	et al.	 2016).

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	58	 	
 
Figur 	3.26	 	Stillehavsøsters 	fotografert 	langs kystlinjen og under	 vann i Viken	 	
 	
Kilde: Foto tatt av Eli Rinde, NIVA	 	
Japansk drivtang (	Sargassum muticum	) 	
Japansk drivtang (	Sargas	sum muticum	) er en inntil 8 m (vanligvis 1	-2 m) lang forgreinet brunalge (tang), 	
som første gang ble registrert langs kysten av Viken på 199	0-tallet. Som navnet ti	lsier, er denne frem-	
medarten opprinnelig hjemmehørende i Japan og Kina. Arten har kommet til 	Europa som følge av import 	
av stillehavsøsters. Den har så spredd seg raskt langs norgeskysten og er nå registrert fra Indre Oslofjord 
til T	rondheimsfjorden (Artsd	atabankens artskart, februar 2023	) og er utbredt i hele Viken (	Figur 	3.25	). 	
Dette er en art som 	kan invadere ålegrasenger og sukke	rtareskoger, og dermed redusere forholdene 	
for disse naturtypene	 (Figur 	3.27	). 	
Figur 	3.27	 	Japansk drivtang	 i ålegraseng

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	59	 	
 
Kilde: Foto 	tatt av Eli 	Rinde, NIVA	 	
Pollpryd (	Codium fr	agile	) 	
Pollpryd 	(Figur 	3.28	) er e	n greinform	et grø	nnalge 	(gjerne 	30	-50 cm) 	som opprinnelig kommer fra det 	
nordlige 	Stillehav	. Genetiske undersøkelser har vist at denne arten har vært i Norge siden 	1932 (Ar-	
mitage & Sjøtun 	2016	a) og at arten har spredd seg langs kysten	, med flere registrerte funn i Viken (	Figur 	
3.25	). Pollpryd 	sprer 	seg ved hjelp av sporer og ved 	avriving av deler	 av algen som flyter og kan spre seg 	
over store avstander 	(Armitage & Sjøtun 2017).	 Lyons & Scheibling (2009) 	har funnet at 	pollpryd 	har en 	
spredningsrate på 	44	-85 km per år. Pollpryd 	vokser gje	rne i 	øvre del av 	sjøsonen	, og kan her 	etablere 	
seg i relativt	 seg i tette 	bestander	, spesielt 	på fjell og stein	. Art	en	 vil også i 	en 	viss grad 	kunne 	endr	e 	
samfunnene som lever i 	sjøsonen den invaderer, og sammenlignet med	 sagtang (som den gjerne erstat-	
ter) har pollpryd 	relativt 	få fastsittende 	dyr	 (Armitage & Sjø	tun 	2016	b). 	
Figur 	3.28	 	Pollpryd (	Codium fragile	) 	
 	
Kilde:	 Artsdatbanken	. Foto: 	Olga Hilmo, Lisens CC BY 4.0	 (htt	ps://artsdatabanken.no/Pages/F18	395)	 	
Japansk sjølyng (	Dasysiphonia japonica	) 	
Japansk sjølyng er en fint forgreinet rødalge som 	gjerne blir opp til 	30 cm lang. Arten vokser ofte s	om 	
tette matter på bunnen. 	Disse mattene 	overlever vinteren 	og n	ye planter v	okser opp på våren. Arten 	
trives under de fleste miljøforhold, 	helst i ikke alt for 	bølgeeksponerte 	områder 	(Husa 	et al	. 2004). Arten 	
ble første gang r	egistrert i Austevoll i Hordala	nd 1996	 og har siden 	spredd 	til 	sørlandskysten, inn i Oslo-	
fjorden 	(Figur 	3.25	) og nordover til Trondheimsfjorden. 	Arten kan 	dominere algevegetasjonen i enkelte 	
områder for eksempel i 	strømrike sund og poller. I Skagerrak	-området 	tror man 	at denne arten 	reduse-	
rer etable	ring av sukkertare.	 Studier fra øst	kysten av Nord	-Amerika viser 	at 	biodiversitet	en 	i algesam-	
funn 	blir kraftig redusert når japansk sjølyng 	etablerer seg. 	Vi vet 	ikke	 om denne typen effekter i Norge.	 	
Gracilaria vermi	culophylla	 (Agarophyton vermicu	lophyllum	). 	
Agarophyton vermicu	lophyllum	 (tidligere 	Gracilaria vermi	culophylla	) er en 	stor rødalge	 som 	ofte vokser 	
som 	løsliggende 	matter på sedimentbunn i beskyttede områder	. Den 	har sin naturlige utbredelse i 	
nordlige deler av Stillehavet	, og 	ble 	i Nor	ge 	først 	funnet 	ved Nøtterøy 	i 2012	 (Husa	 et 	al.	 2013)	. 	
Sommeren 2015 ble den registrert 	Kristiansandsområdet og oppover kysten av Telemark og i Østfold	,

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	60	 	
 
og høsten 2017 ble det 	registrert tette bestander 	bl.a. utenfor Skjeberg i Østfold	. Arten har trolig v	ært i 	
Norge flere år før den ble registrert, 	noe som kan forklares med at den	 er svært vanskelig å skille fra 	den 	
nærstående 	og stedegne 	arten Pollris (	Gracilaria 	gracilis	). Ifølge	 Artsdatabanken har	 A. 	
vermiculophyllum	 mest sannsynlig 	kommet til Norge som	 sekundær spredning fra 	Danmark eller Sve-	
rige	. Ettersom 	den 	introduserte rødalgen har blitt fu	nnet med spredt utbredelse og 	i stor tetthet i po-	
pulære småbåthavner er det mye 	som tyder på at den spres fra havn til havn 	med småbåter 	og/eller 	
fiskeutstyr. 	Art	en sprer seg 	effektivt ved veg	etativ sprednin	g (fragmentering)	 og fragmenter på < 1 cm 	
vokser raskt opp til nye planter	. Det har også blitt funnet fertile 	hunn	-individer av arten i Norge	, så arten 	
former	er seg også seksuelt	. 	
Agarophyton vermiculophyllum	 er karakterisert som en art med 	svært høy ris	iko for negativ økologisk 	
påvirkning i fremmedartslista fra 2018 (og i 	innsynsversjonen av 	revidert utgave 	2023)	. Den	 er 	en 	
hurtigvoksende art med vide toleransegrenser (	temperatur 	mellom 	2 – 25 	°C, 	saltholdigh	et 	mellom 2 	– 	
30 psu	) som	 har spredt seg raskt	 til mange nye områder 	det	 siste tiåret	 og kan opptre i svært tette 	
populasjoner	 i grunne bløtbunnsområder	. Den trives også p	å områder der det er ålegr	essenger, og 	i 	
Norge	 har den blitt 	funnet	 blant annet	 i åle	gressenga 	i Slependrenna i Asker og Bærum	 (Brk	ljacic	 et al.	 	
2020)	. Dersom tette matter av 	A. vermiculophyllum	 etablerer seg	 i ålegressenger reduserer dette både 	
vekst og overlevelse hos ålegresset	. Slike tette algematter kan også e	ndre de økologiske beting	elsene 	
for 	dyrelivet som lever i sedimentene, 	f.eks. 	ved at når algemattene brytes ned om høsten 	så kan dette 	
føre til oksygenmangel i sedimentet, som følgelig vil 	gi dårlige forhold for dyrene som lever der	. 	
Fremmedarten er	 også en alge med økonomisk pot	ensial, da arter innen denne slekten 	inneholde	r store	 	
mengder 	råstoff for fremstilling av agar. Agar fra rødalger er uerstattelig 	innen mikrobiologisk forskning 	
og farmasøytisk imdustri, i tillegg til at agar brukes som 	tilsetningsstoff (E406) 	blant annet	 som 	
fortyknings	- og emulgerings	middel 	i matvar	eproduksjon 	(syltetøy, gelé, godterier)	. 	
Strømgarn (	Dasya baillouviana	) 	
Strømgarn en 	fint forgrenet rødalge som kan bli opptil 1,7 meter lang. Arten trives godt på relativt grunt 	
va	nn i strømrike sund og	 overlever temperaturer ned til 10 grade	r. Art	en	 har bred toleransegrense når 	
det gjelder salinitet, og tåler også forurensning 	godt 	(Den Hartog 1964). 	Art	en	 har spredd seg til mange 	
lokaliteter i Oslofjorden (Olsen 2007), og spres med fragmenter og sporer, 	men også via ballastvann og 	
fiskeredskap	er. Arte	ns har sin norske hovedutbredelse i Skagerrak 	i Oslofjorden er 	nå	 vanlig i indre Os-	
lofjord	 (Figur 	3.25	). Gabrielsen (2022) fant strømgarn på begge sider av Oslofjorden, både i indre og ytre 	
fjord. 	 	
Dørstokkarten	 «djeveltunge»	 (Gra	teloupia turuturu	) 	
Grateloupia turu	turu	 kan bli opptil 70 cm lang. 	Algen vokser fra tidevannssonen og ned til 7 meters dyp	, 	
avhengig av lysforholdene	. Arten 	kommer 	opprinnelige 	fra 	Asia	, men har stor temperaturtoleran	se. Ar-	
ten trives 	best i bølgebeskyttede	 områder	, gjerne 	på 	fjell, 	stein	 og kunstig substrat	, som 	brygger og 	
pontonger i 	båthavner	. Grateloupia turuturu	 kan 	potensi	elt	 påvirke lokale økosystem	er med 	sine lange 	
blader 	som kan 	skygge fo	r andre arter og 	konkurrere om plass.	 Gabrielsen (2022) fant d	enne arten 	to 	
lokaliteter, 	en på 	vestsiden 	og en på østsiden 	av ytre Oslofjord. 	Denne arten ble for første gang registrert 	
i Horten i 2021 (Gabrielsen 2022). Det har tidligere blitt observert på	 Ula, lenger ut i	 fjorden, så funnet 	
i Horten kan antyde at ar	ten er i ferd med å forflytte seg innover i fjorden. 	Det var ingen observasjoner 	
av 	G. turuturu	 i Oslofjorden i 2012 eller i 2016 (Husa et al., 2013; Rinde et al., 2017), og arten ble for

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	61	 	
 
første	 gang observert p	å Ula båthavn i 2018 (Husa et al., 2022). Det	te har tidligere vært det eneste 	
kjente stedet i Oslofjorden der denne arten har vært observert	. 	
Dørstokkarten 	«havnespy»	 - Japansk sjøpung (	Didemnum vexillum	) 	
Didemnum vexillum	 er et kolonidannende sekkedyr 	(Figur 	3.29	) som gjerne vokser på hardbunn, 	
sand/steinbunn og på kunstig substrater, som i båthavner og akvakulturanlegg. Arten har trolig naturlig 
opprinnelse i Japan, men har blitt spredd	 til tempererte kystområder i hele verden. Arten sprer seg som 	
påvekst på 	skipsskrog, med småbåter eller via tauverk, blåser etc. Arten har kort pelagisk larvefase, og 	
spredning med havstrømmer eller ballastvann er derfor regnet som lite sannsynlig. Arten 	er vurdert til 	
å ha et stort invasjonspotensial. Og ha stor økologisk effe	kt. Den kan dekke til og fortrenge de fleste 	
andre naturlig forekommende filtrerende arter (hydroider, blåskjell, østers, sekkdyr) der den etablerer 
seg, og regner som en økosystemin	geniør, dvs. at den har evne til å omforme habitater (Bullard et al. 	
2007;	 Auker 	& Oviatt 2008; Gittenberger 2007; Valentine et al. 2007). Arten ble for første gang i Norge 	
oppdaget i Engøysundet i Stavanger i 2020, og dekker nå over 50 prosent av havbunne	n der 	
(Miljødirektoratet, se	 Havnespy	). Foreløpig er arten oppdaget i Stavanger, flere steder i Haugesund, ved 	
Askøy utenfor Bergen, Egersund og Fensfjorden. I 2022 ble	 arten oppdaget på Koster i Sverige. 	 	
Figur 	3.29	 	«Havnespy» Ja	pansk sjøpung (	Didemnum vexillum	) 	
 	
Kilde:	 Artsdatbanken. 	Foto:	Erling Sven	sen	, Lisens CC BY 4.0 	(https://artsdatabanken.no/Pages/F	42966	) 	
3.12	 	Rødlistede 	arter	 	
Norsk rødliste for arter, utarbeidet av Artsdatabanken i 2021 i samarbeid med fageksperter, gir en	 over-	
sikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge. I Oslofjorden hører det mange arter til fjæresonen, 
gruntvannsområdene og de dypere områdene, 	både på	 bunnen og i vannmassene. Bekkby 	et al.	 (2021, 	
i Vedlegg 3) har gått gjennom truede og nær truede 	arter for å knytte disse til marine naturtyper som 	
fungerer som leveområder for artene. I dialog med Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble også	 	
enkelt	e fuglearter inkludert. Denne listen, med beskrivelse av naturtypetilknytning, er gjengitt i en

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	62	 	
 
mo	difisert form i 	Tabell 	3.1 under.	 Det er kun arter knyttet til naturtyper på bunnen (altså ikke i vann-	
massene) som er inkludert. For å begrense listen ti	l det s	om mest sannsynlig finnes i Viken har vi også 	
kun inkludert de artene 	som er observert i eller nær Viken (sjekket i Artskart, 	https://artskart.artsdata-	
banken.no/	). Språke	t og beskrivelsen er forenkl	et sammenlignet med det man finner i Vedlegg 3 i 	
Bekkby 	et al	. (2021). Arter 	knyttet til korallskog, korallrev og svampsamfunn er ikke med her, men mer 	
informasjon om disse finnes i Vedlegg 3 i Bekkby 	et al.	 (2021). I Bekkby 	et al.	 (2021) finner man også 	
NiN	-kode for naturtypene artene hører til og for miljøvariablene de er definer	t til å leve under. 	 	
I tillegg til artene listet i Bekkby 	et al.	 (2021) har vi i denne rapporten også lastet ned rødlistede arter 	
knyttet til i fjæres	ones og sjøsonen for Oslo, A	kershus og Buskerud som ikke har en klart naturtypetil-	
knytning, og som dermed 	ikke er inkludert i 	Tabell 	3.1. Ved dette utvalget fikk vi 68 arter av alger, biller, 	
fisk, fugl, karplanter, krepsdyr, moser, nebbmunner, pattedyr, som	merfugler, sopper, spretthal	er og to-	
vinger. Mange av disse har ikke en sterk t	ilknytning til sjøen og det marine miljøet, noen har kun svak 	
tilknytning til fjæresonen. Vi valgte derfor å fokusere på de artene vi mente hadde en klar marine tiknyt-
ning. 	 	
For s	jøsonen inkluderer dette	: 	
• 	Fisk	: ål, havniøye, håkjerring	 og	 pigghå	 	
• 	Fugl	: ber	gand, teist, gulnebblom, svartand, horndykker, makrellterne og dvergdykker	 	
• 	Krepsdyr	: Allomelita pellucida	 (finnes også i fjæresonen) og brakkvannsreke	 	
For fjæresonen inkluderes følge	nde arter:	 	
• 	Fugl: brushane, t	jeld, storspove,	 	
• 	Karplanter: gåsefot, hartmans	starr	 	
Tabell 	3.1 	Oversikt over truede og nær truede arter i Viken og deres tilknytning til naturtyper 
som funger	er som leveområder for artene	. 	
Artsnavn (Truet-
het)	 	
Naturtilknytning	 	
Rød	- og grønnalger (uteno	m kransalger)	 	
Rhodothamniella 
floridula	 (NT)	 	
Rødalge som vokser på stein i områder som ellers har sand og mudderbunn 
(gjerne der stein ligger noe nedsenket i sedime	ntene) i midtre og nedre del av 	
fjæresonen og helt øvre del av Grunn marin sedimentbunn (ne	d til ca. 5 m). Kan 	
også vokse som epifytt på 	tang eller under bladdekke til sagtang. Finnes i Skager-	
rak og Nordsjøen, vest for Lindesnes	 	
Phymatolithon 
calcareum	, b	utt-	
greinet mergel 
(VU)	 	
En kalkalge som danner mergel/ruglbunn. Løstliggende kalkalger (rugl	bunn) tri-	
ves best i strømrike sund og i 	områder med god vannutskiftning. Arten har trolig 	
en sørlig utbredelse langs norskekysten	 	
Kransalger	 	
Tolypella nidifica	, 	
sjøglattkrans (EN)	 	
Arten er en del av kransalgebunn og vokser i alt fra litt brakt til normal	salt vann. 	
Den er bare funnet ned til 2	 m i Norge, men til 11 m i Østersjøen (før ned til 15 	
m). Den vokser stort sett der sedimentene domineres av leire, silt, sand	 og 	
fin/middels grus, men kan også vokse ved innslag av grov grus.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	63	 	
 
Nitella confer-
vacea	, dv	ergglatt-	
krans (EN)	 	
Arten er en del av k	ransalgebunn. Dette er en ferskvannsart som tåler noe salt, 	
stort sett opp til 2 ‰, og vokser ned til ca. 1 m dyp. Den vokser 	stort sett der 	
sedimentene er dominert av leire, silt og sand. Utbredelsen mest sannsynlig 	i 	
Skagerrak. Marint i Norge er arten ku	n funnet i Drammensfjorden.	 	
Nitella flexilis,	 	
glansglattkrans 
(NT)	 	
Arten er en del av kransalgebunn. Dette er en ferskvannsar	t som tåler noe salt 	
(maksimum 3‰). Den vokser ned til ca. 3 m dyp, stort sett der sediment	ene er 	
dominert av leire, silt og 	fin/middels sand. Funnet marint både i Drammensfjor-	
den og Varangerfjorden, antas å vokse også andre steder.	 	
Nitella wahl-
bergiana	, 	hode-	
glattkrans (CR, 
trolig utdødd)	 	
Arten er en del av kransalgebunn. Vurderes av noen å vær	e en variant av 	Nitella 	
mucronata	. Lever på grunt vann (observert ned til 2 m, men finnes som regel 	
bare ned til 0,5 m) i ferskvann og brakkvann (opp til 3,5 ‰). Kun	 funnet i Dram-	
mensfjorden, kanskje utdødd. 	 	
Chara braunii	, 	
barkløs småkrans 
(VU)	 	
Arten er 	en del av kransalgebunn. Arten vok	ser i undervannenger og i grunne 	
bløtbunnsområder. Dette er en ferskvannsart som tåler noe salt (0	-5‰). Den 	
vokser i tidevannssonen	 og ned til ca. 1 dyp. Arten tåler ikke langvarig tørrleg-	
ging, og vokser gjerne i nedre del	 av tidevannssonen, gjerne der sed	imentene er 	
dominert av leire, silt og sand, men kan vokse ved innslag av grus.	 	
Chara aspera	, 	
bustkrans (NT)	 	
Arten er en del av kr	ansalgebunn. Arten vokser i undervannenger og i grunne 	
bløtbunnsområder. Arten er en ferskv	annsart som også tåler brakkvann. 	Brakk-	
vannsformen er bare kjent fra to lokaliteter, Hvaler (Østfold) og Tromøya (Ag-
der), men det er vanskelig å vite om den også fin	nes andre steder. Arten lever 	
på grunt vann i ferskvann, ned til 4 m, og antakeligvis gjeld	er det samme for 	
brakkvannsformen.	 Er funnet i saltvann opp til 18‰ i Østersjøen. 	 	
Andre marine undervannsplanter	 	
Zostera noltei	, 	
dvergålegras (EN)	 	
Hører til de ma	rine undervannsengene. Denne arten vokser i både fra temmelig 	
brakt til normalsalt vann (5	-35‰), i tidevannssonen og ned til ca. 1 dyp, gjerne 	
der vi finner løst mudder, sand, silt og fin/middels grus. Den kjente utbredelsen 
er i Skagerrak o	g Nordsjøen. Ob	servasjoner begrenser artens utbredelse til 	
Nordsjøen og Skagerrak. 	 	
Eleocharis par-
vula	, d	vergsivaks 	
(VU)	 	
Hører til brakkvannsundervannsengene. Arten vokser i brakkvann (1	-3‰), i ti-	
devannssonen og ned til ca. 1 dyp, gjerne der vi finner løs	t mudder og lei	re. 	 	
Stuckenia pecti-
nata	, busttjernaks 	
(NT)	 	
Hører til brakkvannsundervannsengene. Vokser f	ørst og fremst i brakkvann 	
(dammer, poller	 og	 våger), på spredte steder langs hele kysten. Utover dette har 	
vi liten kunnskap om utbredelsen. 	 	
Ruppia cirrhosa	, 	
skrueh	avgras (NT)	 	
Hører til brakkvannsundervannsengene. Arten vokser i brakkvatn (men regi-
strer	t opptil 28‰). Den er funnet på 	spredte lokaliteter langs kysten fra Østfold 	
og Oslo til Lofoten. Utover dette har vi liten kunnskap om utbredelsen.

Mulighetskartlegging 	for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	64	 	
 
Zannichellia pa-
lustris	, småvass-	
krans (VU)	 	
Hører til brakkvannsundervannsengene. Denne arten har tidligere 	blitt vurdert 	
som en av tre unde	rarter, sammen med Z. major. Dette gjør at vi vet lite om 	
utbredelse og miljøforholdene den lever under. Arten lever på grunt vann i fe	rsk-	
vann (og sannsynligvis også i brakkvann), ofte på grunnere enn 1m dyp. De 
største fore	komstene er i brakkvann.	 	
Zannic	hellia ma-	
jor	, storvasskrans 	
(CR)	 	
Hører til brakkvannsundervannsengene. Denne arten har tidligere blitt vurdert 
som en av tre underarter	, sammen med Z. palustris. Dette gjør at vi vet lite om 	
utbredelse og miljøforholdene den	 lever under. Arten lever både i	 ferskvann og 	
brakkvann, men de største forekomstene er i brakkvann, kanskje ned til 3	-4 m 	
dyp, med saliniteter opp mot 20‰	 	
Fugl	 	
Soma	teria mollis-	
sima	, ærfugl (VU)	 	
Er tilknyttet fjæresonen, både tangsamfunn og blåskjellsamf	unn, samt stortare-	
skog og grunne sandbunnsområder (både, grov, middels og fin sand) ned til ca. 
15 m dyp. Tangsamfunnene er spesielt viktige som oppvekst og beiteområd	e for 	
nyklekkede unger. Lever 	i hele fastlands	-Norge og sjøområdene utenfor.	 	
Clangula hy	ema-	
lis, havelle (NT)	 	
Er tilknyttet grunne sandbunnsområder (både, grov, middels og fin sand) fra un-
der lavvannsbeltet og ned til ca. 15 m dyp i hele fastlands	-Norge og	 sjøområdene 	
utenfor.	 	
Melanit	ta fusca	, 	
sjøorre (VU)	 	
Er tilknyttet grunne sandbunnsområde	r (både, grov, middels og fin sand) fra un-	
der lavvannsbeltet og ned til ca. 15 m dyp i hele fastlands	-Norge og sjøområdene 	
utenfor.	 	
Melanitta 	nigra, 	
svartand (NT)	 	
Er 	tilknyttet grunne sandbunnsområder (både, grov, middels og fin sand) fra un-	
der lavvannsbe	ltet og ned til ca. 15 m dyp i hele fastlands	-Norge og sjøområdene 	
utenfor. 	 	
Larus canus	, fiske-	
måke (NT)	 	
Er tilknyttet tangsamfunn og mudderflater (leire og silt, 	men	 ikke sand) i tide-	
vannssonen. Lever i hele fastlands	-Norge og sjøområdene utenfor.	 	
Chroi	cocephalus 	
ridibundus	, het-	
temåke (VU)	 	
Er tilknyttet tangsamfunn og mudderflater (leire og silt, men ikke sand) i tide-
vannssonen. Lever i hele fastlands	-Norge og sjø	omr	ådene utenfor.	 	
Annet	 	
Bactra robustana	, 	
kystsumpvikler 
(VU)	 	
Sommerfuglarten lever på lev	er på havsivaks (tidevannseng	-/sump) og finnes på 	
saltpåvirkede strandenger. Arten er kjent fra 25 lokaliteter langs Oslofjorden og 
Sørlandskysten. Dessuten to 	lokalit	eter ved Boknafjorden i Rogaland.	 	
Elachista scirpi	 	
(VU)	 	 	
Sommerfuglarten lever på havsiv	aks tidevannseng	-/sump), og finnes på saltpå-	
virkede strandenger. Arten er kjent fra 15 lokaliteter langs Sørlandskysten og 
Oslofjorden, og det er lite kunnskap 	om den 	finnes lenger nord.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	65	 	
 
Kilde:	 Modifisert versjon av Vedlegg 	3 i Bekkeby et al. 2021 	 	
3.13	 	Verne	områder	 	
Langs Vikens kystlinje	 finnes 	det 	en del verneområder 	på øye	r, holmer	 og skjær 	i Indre Oslofjord, 	i tillegg 	
til 	verneområder knyttet til vann	 (Figur 	3.30	). De vernede områdene inneholder truet, sjelden elle	r sår-	
bar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særskilt betydning for biologisk mangfold, utgjør 
en spesiell geologisk forekoms	t, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. 	 	
I Viken er 	verneområdene 	for det meste knyttet til 	vern av botanikk,	 geologi og sjøfugl	 (Figur 	3.30	). 	
Sjøfugl er 	en fellesbetegnelse på fuglearter som er knyttet til det marine miljø	 store deler av året. 	Oslo-	
fjorden har fremdeles rike hekkebestander av sjøfugl	, men det er i dag flere fritidsbåter	 enn sjøfugler i 	
våre kystkommuner	. Sjøfugl	-artene kan ha ulike krav til	 leveområde, men ett behov har de til felles, og 	
det er be	hovet for å få være i fred i hekketiden. 	I sjøfugl	-vern	eområdene	 er det	 ferdselsforbud i perioden 	
15. april 	– 15. juli	. Dette 	betyr i praksis at det ikke er lov til å gå i 	land 	i verneområdene eller å oppholde 	
seg i båt eller 	liknende i en 50	-metersone utenfor de	 aktuelle områdene	 (Figur 	3.30	). Det finnes ikke 	
noe omfattende marint vern i Indre Oslofjord	 eller Drammensfjorden.	 Det kan tenkes at verneområdene 	
for sjøfugl kan ha en viss vernende funksjon på livet 	langs kysten og 	under vann	 i periodene med ferd-	
selsforbud.	 	
Grunnane naturreservat	 er et 	betydningsfullt	 våtmarksområde	 på Østlandet, hvor	 ferskva	nn fra Dram-	
mensfjorden 	møter	 saltvann fra Oslofjorden	 (Figur 	3.30	). Hoveddelen av naturreservatet består av 	store 	
mudderflater 	som blottlegges ved lavvann	 og 	har et spesielt rikt og interessant 	fugleliv, vegetasjon og 	
dyreliv som 	er knyttet til området	 (Forvaltningsplan for Grunnane	 naturreservat, 2013)	. Reservatet er 	
en viktig 	overvintringslokalitet for svaner	 og andefugl	. Dette	 verneområde	t fungerer også som en viktig 	
rasteplass for trekkfugl (vadefugl	- og andre våtmarksfugl	-arte	r) og 	har 	dermed	 en nøkkelfunksjon for å 	
sikre bestandene av 	disse fugleartene både i hekkeområdene i nord	 og i overvintringsområdene i sør 	
(Europa, Afrika og Antarktis).

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	66	 	
 
Figur 	3.30	 	Naturvernområder i Viken	. De	 skraverte	 røde o	mrådene 	med tykk 	font 	er hummer-	
fredningsområder.	 	
 	
Kilde:	 Fiskeridirektoratets kartportal Plan og sjøareal (	https://portal.fiskeridir.no/plan	) 	
 
Hummerfredningsområder 	(Figur 	3.30	) har en klart dokumentert ef	fekt 	og 	Miljødirektoratet 	har fore-	
slått	 at det burde etableres minst ett h	ummerfredningsområde	 i hver kommune i Oslofjorden	 (Forslag 	
til helhetlig plan for Oslofjo	rden, Miljødirektoratet 2019)	. Disse fredni	ngsområdene, der det bare er til-	
latt med 	krokfiske	, har også en 	positiv 	effekt på andre arter enn hummer	. Et eksempel på dette er	 torsk 	
som man har sett at får	 økt gjennomsnittsstørrelse og tetthet	 i hummerfrednin	gsområder på grunn av 	
at 	fiskedødeligheten her er redusert	 (Moland et al. 	2021).

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2	023/11	 	67	 	
 	
4	 	Ak	tuelle 	næringer og deres 	mulig-	
heter	 og 	begrensninger	 	
Innledningsvis gir vi en kort introduksjon av det som synes å være de fem mest relevante næringene 
med potensiale i Oslofjorden. Dette gjøres i kapittel	 4.2, for næ	ringene fa	ngst og høsting, akvakultur, 	
havbeite, restaurering og reiseliv og turisme. For en grundig beskrivelse av hver av disse næringene 
henviser vi til Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold 	(2020)	, der dette 	ble gjennomgått 	
i detalj i kapittel 4. 	 	
Videre i kapittel 	4.3	 gjengir vi hva næringsaktører og organisasjoner i regionen mener om disse næringe-	
nes muligh	eter og begrensninger langs kystsonen i Oslofjorden. Ettersom egenskaper v	ed de ulike 	
næringene er grundig beskrevet i NIVAs rapport for de tidligere Østfold	-kommunene, har fokus i dette 	
prosjektet vært på å kartlegge de ulike aktørenes opplevelser av situ	asjonen.	 	
Gitt begrensningene som Oslofjorden har for kystbasert næringsvi	rksomhet, undersøker vi i dette ka-	
pittelet hvilke krav ulike næringer selv stiller til fysiske, kjemiske og biologiske forhold for å kunne etab-
lere seg eller utvikles videre.	 	
4.1	 	Mange b	rukerinteresser	 	
I Oslofj	orden foregår en rekke aktiviteter gjennom hele år	et, og det er særlig stor trafikk på sommer-	
halvåret med småbåttrafikk, 	ferger 	med 	reisende til og fra øyene og andre fritidsaktiviteter. 	Kystbasert 	
virksomhet i Oslofjorden vil måtte konkurrere mot 	andre ak	tiviteter. Det vil også være arealbegrens-	
ninger et	tersom regionen er svært 	befolkningstett og mesteparten av kystsonen er utbygget med både 	
fastboende, fritidsboliger og noe næringsarealer	. I tillegg er 	det 	verneområder som må hensyntas. 	 	
4.2	 	Aktuelle 	kystbaserte 	næringer	 	
Før v	i presenterer funn fra intervjue	ne, beskriver vi	 kort egenskaper ved de ulike næringska	tegoriene. 	
Framstillingene bygger på NIVAs rapport for de tidligere Østfold	-kommunene, og vi viser til denne for 	
en mer detaljert gjennomgan	g (Kaste, et al., 2020)	. 	
Fangst 	og høsting	 omfatter	 yrkesfiske, fritidsfiske og turistf	iske. 	I 2022 ble det 	ifølge	 Fiskeridirektoratets 	
statistikk tatt opp 	2,5 	millioner tonn i yrkesfiskeriet til en verdi av 	28 milliarder kroner	 	
(Fiskeridirektoratet , 2023)	. Fangst og høsting er en stor industri i Norge. 	Fritids	fisket har vi ikke tilsva-	
rende statistikk for, ettersom 	fritidsfiskere	 ikke er pålagt å innrapportere sin fangst. 	Viktige premisser 	
for samfunnsmessig og miljømessig 	bærekraftig fangst og høsting 	er go	d ressursforvaltning, arealplan-	
legging og arealbruk som	 sikrer gode rekrutterings	- og oppvekstkår for	 ulike arter, samt et regelverk 	
som sikrer et bærekraftig uttak. 	 	
Akvakultur	 er kultivering	 eller 	oppdrett av organismer i vann 	som	 omfatter fisk, skjell, 	krepsdyr og plan-	
ter. 	I akvakultur kan det 	brukes ferskv	ann, brakkvann og sjøvann, enten i anlegg som flyter eller befinner 	
seg på land. Teknologien som anvendes varierer fra 	enkle anlegg	 til avansert	e fabrikker. Globalt domi-	
neres produksjonen 	av akvakultur	 av Kina	. Norge 	for tiden er	 verdens største produsent av atlantisk laks.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	68	 	
 
Norsk havbruksnæring har utviklet seg til en stor næring som skaper viktige arbeidsplasser og verd	ier	 	
for Norge. Det drives	 i Norge	 oppdrett hovedsakelig av laks og regnbueørret, men	 også andre arter, 	
både i	 sjø, ferskvann og på land. 	I 2022 var det registrert 1571 akvakulturtillatelser til laks, regnbueørret 	
og ørret i Norge	 (Fiskeridirektoratet, 2023)	. Klart flest tillatelser er gitt til å drive oppdret	t av matfisk, 	
men det er ogs	å gitt en del tillatelser til settefiskanlegg og forskning og utvikling innen akvakultur. 	Myn-	
dighetene og næringen ønsker bærekraftig oppdrett s	om sikrer at det	 miljømessige fotavtrykket holdes 	
innenfor akseptable rammer. Dette 	er en forutsetning for	 langs	iktig vekst av næringen og økt verdiskap-	
ning.	 	
Akvaponi er et alternativt produksjonskonsept innenfor akvakultur, som kan være aktuelt. Dette inn	e-	
bærer integrert produksjon av akvatiske dyr og planter i et felles økosystem. En sl	ik produksjon kombi-	
nerer fis	keoppdrett med hydrokultur av planter (produksjon av planter i vann). Fôrrester og avfall fra 	
fisken utnyttes av plantene til å vokse, og det re	nsede vannet returneres til fisken.	 	
Havbeite	 er en form for akvakultur 	der 	organisme	ne 	settes ut eller 	lever fri	tt i sjøen, men 	med tanke 	
om å høste organismene etter en tid, når de har vokst seg større. 	Den	 som har en havbeitetillatelse har 	
en eksklusiv r	ett, innenfor et geografisk avgrenset område, til å sette ut og høste den bestemte a	rten 	
som tillatelsen gjelder	. 	
Havbeite var 	en stund 	tenkt som en ny næring som kunne være et supplement til oppdrettsnæringen	, 	
der man så for seg å 	høste 	hummer og 	kamskjell	 i første omgang	. Innføring av havbeite møtte massiv 	
motstand og ble blant annet k	arakterisert som «privatiser	ing» av kystsonen. Dette har trolig medvirket 	
til at næringen så langt ikke er blitt særlig omfattende	 i Norge. 	På Skagerrakkysten er det	 kun	 gitt to 	
tillatelser til havbeite, begge med hummer, én ved Farsund for perioden 2005	-2025	 og én ved Flekkerøy 	
for 	perioden 2014	-2024	 (AEGIR , 2023)	 (Flekkerøy Hummer, 2023)	. 	
Det har vært et øke	nde fokus på 	restaurering av akvatiske økosystemer	 de siste tiårene, og dette 	er en 	
aktivit	et som 	sannsynligvis 	vil 	øke	 i omfang i tiden som kommer. Sam	funnet har behov for 	fungerende 	
akvatiske økosystemtjenester	 for å opprettholde artsmangfoldet og verdis	kaping tilknyttet kysten	. Res-	
taurering kan her inkludere restaurering og tilbakeføring av t	areskog eller ålegrasenger p	å bløtbunnen	, 	
eller restaurering av økosystem for enkelte arter. 	Så langt foregår disse 	initiativene	 basert på forskning 	
og utvikling	saktiviteter	 eller i 	støttede programmer for restaurering i 	statlig 	og kommunal	 regi	. 	
Reiselivs	næringen	 er viktig for Viken fylkeskommu	ne	 og denne kan sies å være en kystbasert næring 	
dersom 	kystsonen benyttes i aktivitetene som tilbys turistene. Dette kan være organiserte aktiviteter, 	
som båtturer eller turistfiske, men også bruk av kystarealene ti	l rekreasjonsaktivitet som tiltrekker tu-	
rister til regionen	. 	
Antall sysselsatte innenfor 	overnatting	s- og 	serveringsvirksomhet	 var i 2022 nesten 22	 000	 i Viken	. Dette 	
tilsier at 	denne næringen er blant de 	fem viktigste næringene i Viken og foran primærnær	ingen jord-	
bruk, skogbruk og fiske	, som h	ar omtrent 	7 500 sysselsatte. 	En bærekraftig forvaltning av kystsonene 	
synes viktig for å fortsette å tiltrekke turister til regionen. 	 	
4.3	 	Funn fra intervjuene	 med 	næringsaktører og organisasjoner	 	
I dette kapittelet 	pre	senterer vi tilbakemeldingene vi har fåt	t gjennom intervjuer med ulike næringsak-	
tører og organisasjoner om 	mulighetene for 	kystb	aserte næringer 	i Viken. Fokuset i intervjuene har vært 	
å få frem aktørenes opplevelse av	: 	
• 	næringenes krav til fysiske, kjem	isk	e og biologiske forh	old

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i V	iken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	69	 	
 
• 	hvilke næringer	 eller virksomheter 	som 	de mener 	har potensiale i kystsonen	 	
• 	utfordringe	r/barrierer 	som kan hindre etablering eller utvikling av næring	er eller virksomheter.	 	
Vi har intervjuet 	9 nærings	aktører	. Teksten under er en d	esk	riptiv 	sammenfatning av 	det informantene	 	
har sva	rt og kommet med innspill på 	under intervjuene	. Alle vurderinger i	 kapittel	 4.3	 kommer altså fra 	
informantene selv, ikke 	Vista Analyse og NIVA. 	En analyse av tilbakemeldingene fra	 intervjuene følger i 	
kapittel 6, hvor 	vi gir en samlet vurdering av muligheter og begrensni	nger for kystbasert næringsvirk-	
somhet	. 	
4.3.1	 	Fangst og høsting	 	
Stillehavsøsters	 	
Fangst og høsting av s	tillehavsøsters er ressursen flest informanter trekker frem 	når vi s	pør dem om 	
hvilke a	rter eller aktivitete	r som har størst verdiskapningspotensiale i Oslofjor	den. 	Oslofjorden har be-	
stander av arter med lav etterspørsel fra norske konsumenter, 	slik som stillehavsøstersen. 	Det trekkes 	
frem at 	det er et 	verdiskapingspotensi	al i å få flere nordmenn til å spise sti	llehavsøsters. 	Gjennom å 	
jobbe opp mot markedet for 	å øke etterspørselen etter 	særlig stillehavsøsters	, kan de	t gi mulighet for 	
nye virksomheter og 	verdiskapning. 	 	
En annen informant trekker frem at det	 er viktig 	og 	riktig å utnytte artene som allerede er 	her, og at det 	
dessuten er	 bra å 	høste	 stillehavsøstersen fra fjorden ettersom den er en fremmedart	. Det pekes på at	 	
stillehavsøstersen 	har mange bruks	muligheter	. Østersen	 kan	 brukes i medisiner, maling	, gips, 	dyrefô	r 	
og 	jordforbedringer	 mm.	, i tillegg til	 mat	produksjon	, gitt at 	den har riktig	 næringsinnhold og 	tilstrekkelig 	
fravær av miljøgifter	. I en	 slik	 sammenheng vil 	fangst og 	høsting av stillehavsøste	rsen inngå i et 	bære-	
kraftig 	kretsløp (sirkulær økonomi). 	 	
Samt	idig er det en del 	utfordringer	 ved å 	drive høsting av stillehavsøsters og 	ska	lere aktiviteten	 opp	. 	
Flere informan	ter sier at det	 er vanskelig å drive med høsting av stillehavsøsters kommersielt	 fordi den 	
må håndplukkes	. Dette	 er for kostbart til at virkso	mhet	er kan skaleres opp og 	danne e	t orde	ntlig næ-	
ring	sgrunnlag	. I så fall	 trenger man nye høstemetoder	 (teknologi)	, og 	høyere 	pris	 på produktet. 	En in-	
formant trekker frem at det finnes tilgjengelig teknologi for mer effektiv høsting av stillehavs	østersen	, 	
men at 	testing og 	bruk av dette krever re	guleringer, samt spesielle tilla	telser i 	verneområder	. En annen 	
utfordring ved å 	høste 	stillehavsøsters som trekkes frem, er at disse i stor grad er lokalisert innenfor det 	
arealet som grunneier disponerer, og at man	 dermed trenger tillatelse fra grunneier	 for å kunne høste 	
i store nok k	vantum til å drive kommersielt.	 I tillegg er det strenge regler knyttet til bruke	n av 	stillehavs-	
østersen i matproduksjo	n fra blant annet	 Mattilsynet og Miljødirektoratet	. 	
Skal man dri	ve med kommersielle virksomhet 	av stille	havsøstersen kreves det	 at 	man får 	stor	e nok 	vo-	
lum	er gjennom 	fangst	 og 	høsting	, og eventuelt 	supplerer med 	dyrking	. En	 informant	 påpeker at det 	i så 	
fall 	er viktig at man tar	 stilling til om det 	eventuelt	 er ønskelig	 å utvikle en næring	 basert på denne art	en	 	
ettersom den tross alt er en fremmedart i 	Oslofjorden, og derfor i utgangspunktet en uønsket art. Øns-	
ker man å skape næringsvirksomhet med stillehavsøster vil det derfor i tilfelle kreve ny lovgivning.	 	
Andre skall	dyr	 	
Høsting av skalldyr 	generelt 	for å u	tvinne råstoff fra skallet, er	 en mulig næringsaktivitet i Oslofjor	den	, 	
ifølge en informant. 	I likhet med stillehavsøstersen, kan r	åstoffet brukes 	blant annet 	i matproduksjon	, 	
fôr og medisiner. På Hitra 	i Trøndelag	 bygges det en fabrikk som driver med dett	e. Informantene trekker

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	70	 	
 
også frem snegler og tang som arter som bør høstes	, og 	som 	det ligger et 	stort	 potensial i	 at vi kan spise 	
mer av. 	 	
En annen	 informan	t mener 	at det 	er 	gode muligheter	 for å utvinne reker, 	sjø	kreps og hummer i større 	
grad 	i Oslofjor	den 	enn i dag	. Også 	muligheten for å fange 	krabber	 trekkes frem	. M	en kvaliteten på krab-	
bene i Oslofjorden er for dårlig	, slik at 	man 	ifølge informanten	 ikke	 får 	noe	n god pris på krabbene	 i da	g. 	
Levende 	lagring/havbei	te 	av krabber er 	derimot e	t bedre altern	ativ	. Hummerfiske kunne også bli	tt en 	
lønnsom, kommersiell næring	, og med riktig regulering 	ville dette også bidratt til å øke hummerbestan-	
den i Oslofjorden	 og drevet bærekraftig uttak	. Utfordringen i dag er 	at 90 pr	osent av hummeren 	fanges	 	
privat og derme	d ødelegger for de	 kommersielle mulighetene	, oppgir en informant.	 	
Fiskeri	 	
En	 informant mener det er mulig å videreutvikle fiskeri i Viken	 fylkeskommune	, men for at dette skal 	
være mulig 	må det på plass reguleringer o	g regionalt tilpasset forvaltning som he	nsyntar bærekraftig-	
heten i kystsonen. Det burde gis kvoter basert på fylker, foreslår informanten, og det bør være målret-
tede forvaltningstiltak 	i stedet	 for verneområder, dvs. at man 	ek	sempelvis 	kan fiske reker	 i et	 bestemt 	
område	, men ikke torsk. Informa	nten sier også at det bør tilrettelegges for nye måter å høste fra havet 	
på. 	 	
En 	annen 	informant fra fiskerinæringen trekker frem at 	deres 	aktivitet påvirkes 	av 	vannkvaliteten i fjor-	
den.	 For eksempel forteller han at	 det ikke er lov å 	omsette sjømat 	fra en	 del av Drammensfjorden på 	
grunn av forurensning. 	I tillegg oppgir fl	ere informanter 	at vannkvaliteten	 i Oslofjorden	 er en barriere 	
for	 næringsvirksomhet	 på grunn av matsikkerhet. 	Dette 	gjelder ikke bare fiskeri, men	 også 	ved 	fangst 	
og høsting av skalldyr	 der vannet må være fri 	for bakterier som Noro	-virus og E.coli. Slik aktivitet kreve	r 	
derfor gode 	mottaksanlegg og rensemetoder.	 	
Videre trekkes det frem av en informant fra fiskerinæringen at det er utfordringer tilk	nyttet mellomlag-	
ring av fangsten. 	Dersom	 mottaket av fangsten er utilgjengelig	, trengs det 	tilgengelige arealer for mel-	
lomlagring av fangsten. Informanten 	oppgir at det 	i det siste har blitt vanskeligere å finne egnede arealer 	
til slikt, ettersom mer og me	r areal er 	regulert til andre formål. 	 Fiskerinæringen har også utfordringer 	
med kabler og ledninger som ligger i fjorden.	 	
En informant 	trekker frem at det finnes potensiale i å levere direkte til restauranter, som da kunne 	
tilbudt 	kortreist 	og ferske råva	rer. Dette mener informanten det er et	 marked for, men gjeldende regu-	
leringer krever at 	fisken som fanges er innom et offisielt mottak f	ør den kan gå ut til kundene. Dette 	
mellomleddet hindrer 	dermed 	et potensiale for høyere verdiskaping både hos fiskeren 	og hos kundene. 	 	
4.3.2	 	Akvakultur 	 	
Flere i	nformant	er sier at det er vanskelig å se for seg noe akvakultur i Oslofjorden	, på grunn av utford-	
rin	ger knyttet til inngrep i havet	, arealkonflikter	 med fritidsinteresser	 og andre næringer eller 	nærings-	
interesser, samt e	tiske hensyn	 gjennom at man privatiser	er fellesskapets ressurser på bekostning av 	
andre.	 En informant mener at 	slik næring vil 	være 	veldig 	negativt for 	Oslofjorden	 som 	allerede sliter	, og	 	
vil kunne forringe området og fjorden enda mer.

Mulighets	kartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	71	 	
 	
4.3.3	 	Havbeite	 og oppfostr	ing av leven	de fangst	 	
En informant opp	gir at det er vanskelig med havbeite fordi det er så mange aktører i kystsonen. 	Dvs	. at 	
det er 	mange som høster av havet og i tillegg innebærer havbeite å gi noen eksklusiv rett til fisk i et 	
område, som kan være vansk	elig etisk	, slik	 som ved akvakultur. 	 	
I likhet med akvakultur	, vil det	 være uaktuelt med havbeite i Oslofjorden slik tilstanden i fjorden er nå, 	
ifølge en informant. 	Informanten mener at det	 for lite liv i fjorden til at havbeite av for eksempel tang 	
og t	are vil fung	ere, og det vil dessuten 	kunne 	gjøre fjorden 	dårligere. 	 	
4.3.4	 	Restaurering	 av akvatiske økosystemer	 	
En informant oppgir at det 	finnes	 næringspotensial	 i restaurering	, men at man da er avhengig av et 	
bredt spekter av tiltak. 	Eksempler på restaurering	saktiviteter	 kan være 	å bygge kunstige	 rev, sette ut 	
gytefisk eller legge til rette for 	at 	nye arter 	som er tilpasset 	en 	ny klimahverdag 	kan etablere seg	. En 	
annen informant trekker også frem at rehabilitering er veldig aktuelt i Oslofjorden i dag	, som for	 eksem-	
pel å plante ålegress, produsere	 tare eller andre	 tiltak som kan settes inn for å rette opp økosystemet. 	
Informanten mener at tråling i fjorden i mange år har gjort at havbunnen er skadet og	 at økosystemet i 	
fjorden derfor må restaureres. 	 	
Flere info	rmanter mener at dersom det skal være 	potensial 	for	 restaurering som næringsaktivitet	, er 	
dette noe kommunene 	og fylkeskommunen må legge bedre til rette for	, gjennom reguleringsplaner og 	
økonomisk støtte. 	 	
4.3.5	 	Reiseliv og turisme	 	
Mange	 informant	er oppgir at 	de	t ligger et stort 	potensial	 for verdis	kapning	 i å koble turisme mot 	fangst 	
og høsting	. Eksempler på aktiviteter er høsting av gourmetprodukter og turistbasert fiskeri (for eksem-	
pel hummersafari	 eller 	organisert fritidsfiske	). Men 	de sier at 	det	 trengs 	dive	rse 	reguleringer for å gjøre 	
dette mul	ig, slik som	 HMS	-reguleringer	 og krav til registrering for å kunne tilby 	turistfiske	1, og at 	dette 	
foreløpig er en barriere for 	videre utvikling av slik aktivitet	. Et eksempel på 	et samarbeid mellom 	reise-	
livs- og turis	tnæringen 	og næring som driver med fan	gst og	 høsting	, er 	restauranten	 Signalen 	sjøbad 	på 	
Nesodden	. Restauranten	 har fokus på bærekraftig sjømat og samarbeider med et forskningsprosjekt 	for	 	
å høste stillehavs	østers fra fjorden	. Signalen 	sjøbad 	benytter stil	lehavsøstersen som tas opp 	gjennom 	
forskningsprosjektet til sine gourmet	mat	retter. 	 	
De fleste informantene trekker frem 	reiseliv	s- og turismenæringen som	 den næringen med størst po-	
tensiale for	 å utvikles videre	 i Oslofjorden. 	Flere 	påpeker	 at reiselivet la	ngs kysten allerede er stor	t og at 	
fler	e deler av kysten er viktig som rekreasjonsområde	 for 	innbygger	e. Her trekkes	 blant annet	 kyststien 	
frem som	 særlig	 viktig. 	En informant 	sier også at 	det er	 viktig for 	denne næringen 	med	 en ren og levende 	
fjord	. Samti	dig	, påpeker en annen infor	mant, 	er det	 en utfordring eller barriere for næringen at det er 	
krevende 	regulatorisk å bygge i kystsonen	, noe som k	an hindre etablering av tjeneste	tilbud	 i nærheten 	
av sjøkanten. 	 	
 	
1 Fra 2018 	har det vært registrering	splikt for virksomheter som t	ilbyr 	turistopplevelser knyttet til fiskeri. 	Fritidsfiskere kan ikke 	
benytte aktive redskaper som tråler, og turister kan kun benytte håndholdte redskaper. 	Videre kreves det 	en personlig 	
registrering for alle som ønsker å delta	 på hummerfiske. 	De siste åre	ne er 	det registrert omtrent 30	 000 hummerfiskere 	
tilknyttet rekreasjon	 (Pedersen, Alvik, Digre, Lie, & Diekert, 2019)	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	72	 	
 	
4.3.6	 	Andre næringer	 	
Flere	 informanter trekker f	rem e	nergiproduksjon til havs so	m en næring med potensiale i Oslofjorden.	 	
Her er det en	 kommune 	vi intervjuet som	 forteller at de har	 blitt kontaktet av aktører med	 konkrete 	
forslag til 	prosjekt	er om	 solcellepaneler i sjøen	. Det er ingen næringsaktører som har 	trukket frem 	fly-	
tende sol	kraft 	under intervjuene. Det er likevel verdt å trekke 	frem 	dette punktet fra intervjuene med 	
kommunene, fordi	 som kommunen sier, er u	tfordringen for kommun	en 	i behandlingen av slike forslag 	
at det ikke er regulert noe område i 	Osl	ofjorden til slik næringsvi	rksomhet.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	73	 	
 	
5	 	Rammebetingelser 	for 	kystbasert 	
næringsvirksomhet	 	
Dette kapittelet gir 	innledningsvis 	en	 ikke	-uttømmende	 oversikt over rammebetingelser og stat	us for 	
lokale kystsoneplaner, samt lover og føringer som kommunene følger 	i planarbeid som berører kys	tso-	
nen. 	Kapittelet går deretter videre til å omhandle kommunenes prioriteringer for kystsonen og hoved-	
funn fra intervjuene med kommunene angående deres	 arbeid med kystbaserte næringer. 	Her går vi 	
både inn på hva som fremkom i in	tervju med den enkelte kommu	ne, samt hva som synes å være over-	
ordnede funn. 	 	
5.1	 	Rammebetingelser	 og status	 for lokale kystsoneplaner	 	
Behov og muligheter for å utvikle kystbaserte næringer reguleres av rammebetingelser som er fastsatt 
både 	i nasjonale lover og	 i regionale strategier 	og føringer. Fra nasjonalt hold	 forholder forvaltningen 	
seg til blant annet 	Plan	- og bygningsloven, 	Naturm	angfoldloven, verneforskrifter og vannforskriften	. På 	
regional	t plan legges det en rekke 	føringer 	gjennom blant annet regional	e plan	er, forvaltningspl	aner for 	
vannområder, 	kulturminneplan	er og	 ulike 	veileder	e. I tillegg legger 	trender i 	samfunnsutviklingen	 og	 de 	
fysiske, kjemiske og biologiske	 forholdene i 	Oslofjorden	 føringer for 	muligheter og begrensinger for kyst-	
basert virksom	het	. 	
5.1.1	 	Føringer	 for planarbeidet i kystsonen	 	
Kartet i 	Figur 	1.1 i kapittel 1	 viser de 	åtte	 kommunene 	langs Vikens kyststrekning i Oslofjorden som 	
inngår i kartleggingen. 	Disse er Bærum, Asker, Drammen, Neso	dden, Frogn, Vestby, Ås og Nordre Follo. 	
Kartleggingen d	ekker ikke	 Vikens	 kystk	ommuner	 som 	ligger i gamle Østfold	, og naturligvis 	ikke	 kysts-	
trekningen i Oslo 	kommunene. 	 Mulighetene for kystbaserte næringer i Østfold	-kommunene ble kartlagt 	
i en egen utredn	ing publisert i 2020	2. 	
Viken fylkeskommune har ingen egen kystsoneplan for denne kystsonen	, men	 følger	 statlige 	planret-	
ning	slinjer	 gjennom 	Plan	- og bygningsloven	 (Statlige planretningslinjer f	or differensiert forvaltning av 	
strandsonen langs sjøen, fasts	att ved kgl.res. 25.	03.2011)	 i sin planlegging og forvaltning av 	kyst	- og 	
sjøområdene. 	Kommunene legger også disse statlige 	planretningslinjene til 	grunn i den komm	unale 	
planleggingen og i behan	dlingen av dispensasjonssaker. 	 	
Videre er 	fylkeskommuner og ko	mmuner gjennom 	Naturmangfold	sloven	 ansvarlig for å ta vare på na-	
turverdier og biologisk mangfold i alle saker der det fattes 	vedtak etter 	Plan	- og bygningsloven som 	
berører naturmangfold	. 	
Gjennom EUs 	vanndirektiv er 	Norge 	forpliktet	 til å sikre 	god	 tilst	and i 	vannforekomstene	. For å møte 	
kravene satt i 	vanndirektivet er 	vi forpliktet gjennom 	vannforskriften, som er hjemlet i 	Plan	- og byg-	
ningsloven og 	Naturmangfold	sloven.	 Gjennom 	vannforskriften 	er det utarbeidet 18 vannregioner i 	
Norge, med 	forvaltningspl	aner for vannområdene. 	Innlandet og 	Viken er 	én vannregion	, og forholder 	
 	
2 Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold 	(NIVA og Havforsknings	instituttet, 2020)

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rap	portnummer 2023/11	 	74	 	
 
seg til 	én 	regional 	forvaltningsplan for vannområdene for perioden 2022 til 2027	 (Viken fylkeskommune, 	
2021)	. Viktige fokusområder for 	Innlandet og Viken 	i denne perioden er 	blant annet 	arealplanlegging	 og	 	
restaurering av økosystemer	. 	
I 2021 	utga Klima	- og miljødepartementet et notat der de presiserer 	kommunenes ansvar	 i forvaltningen 	
av vannressursene og kystarealene. 	Her påpekes det at 	kommunene 	skal bidr	a til 	å oppdatere de regio-	
nale 	vannforvaltningsplanene hvert sjette år	, samt bidra til at identifiserte tiltak realiseres. 	Kommunene 	
har ansvar for å sikre drikkevann	, tilgang på kystarealer	 til 	rekreasjo	nsformål	, samt å ta vare på 	natur-	
mangfoldet	. 	
Veiled	eren for planlegging av sjøområder	 legger føringer for 	kommunenes planlegging av sjøarealene	, 	
både med tanke på strategier og planer, men også	 med tanke på 	involverte	 parter	 på tvers av forvalt-	
ningen	 (Kommunal	- og moderniseringsd	epartementet , 2020)	. Veilederen trekker frem 	viktigheten av 	å 	
vektlegge 	samarbeid med 	aktører som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, fylkeskommunen og 	nabokom-	
muner 	i utforming av 	sin	e planer for kys	tarealene. 	 	
I denne veilederen trekkes det også frem at	 alle kystkommuner bør ha en 	vurdering av arealbruken 	i 	
kystsonen	 som del av sin arealdel. Her bør det gjøres avveiinger 	mellom ønsker fra næringslivet, orga-	
nisasjone	r og lokalbefolkning for å best mu	lig hensynta 	ulike interesser i 	bruk av sjøarealene. 	 	
Videre har 	Viken f	ylkeskommune	 satt i gang et arbeid med å trappe opp satsingen 	i Oslofjorden	. Som 	
en del av dette er	 det opprettet en	 ny stilling som fjordkoordinator 	Oslofjorden	 som skal 	samle oversikt 	
og 	fagmiljøer i fylkeskommunen. 	Informanten fra fylkes	kommunen forteller eksempelvis at	 avdelingene 	
for næring og miljø 	internt i fylkeskommunen planlegger tettere samarbeid. 	 	
I 2022 	gikk også 26 kystkommuner, fylkeskomm	unen og Statsforvalteren	, samt Oslofjordens Friluftsråd 	
og Miljødirektoratet, sammen om å 	etablere 	nettverket 	Kystsonenettverket	 som skal jobbe for å bedre 	
allmennhetens tilgang til fjorden. 	På denne måten bidrar Viken 	fylkeskommune, samt kystkommunene 	
lan	gs Oslofjorden, 	til å oppfylle 	regjeringens «Helhetlige tiltaksplan for en rik og ren Oslo	fjord med et 	
aktivt frilutsliv»	 (Klima	- og miljødepartementet, 2021)	. 	
5.1.2	 	Lokale 	prioriteringer for kystsonen	 	
Tilbakemeldingene fra k	ommunen	e som omfattes av denne kartleggingen 	tils	ier at ingen av kommu-	
nene har utarbeidet egne ky	stsoneplaner	. Dette 	bekrefter funnene fra e	n eldre 	rapport fra 	Fiskeridirek-	
toratet 	hvor	 arealkonflikter i k	ystsonen 	ble 	kartlagt	. Rapporten 	på	peker på	 side 73	 at «på Sør	- og Øst-	
landet, hvor kystkommunene i svært liten grad har planlagt sine sjøområder, har	 fylkesdelplaner for 	
kystsonen til en viss grad fylt rollen til de kommunale kystsoneplanene»	 (Fiskeridirektoratet, 2002)	. 	
Funnene i våre	 intervjuer kan derfor tyde på at 	kommunene langs Vikens kyststrekning fortsatt henger 	
ett	er når det gjelder 	kommunal	 arealbruk og 	planlegging 	av kystsonen. 	 	
Selv om kommunene har mulighet til å lage egne prioriteringer for forvaltningen av kystsonene	 har	 de 	
færreste planlagt eller regulert sine områder 	i sjø	. Kommunene forvalter kystsonene som	 en del av 	
arealplanene. 	Kommuneplanens arealdel 	skal vise sammenhe	ngen mellom 	det de ser som fremtidig 	
samfunnsutvikling og arealbruk. 	Kommuneplanens arealdel kan h	a tematisk inndeling 	som viser hvor 	
det planlegges bolig, handel, landbruk, næring	, grøntom	råder og så videre. Få kommuner har 	avsatt 	
egne arealer spesifikt t	il marin næringsvirksomhet.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	75	 	
 
Vi har stilt 	fem kyst	kommune	r i Viken fylkeskommune	 følgende spørsmål,	 som gir grunnlag for teksten 	
i de neste delkapitlene	: 	
- 	Har kommunene en egen kystsoneplan, 	og er det gjennomført en marin ressurskartlegging?	 	
- 	Hvilke områder h	ar kommunen avsatt til marin næringsaktivitet og til hvilke aktiviteter?	 	
- 	Hva er eksisterende/poten	sielle arealkonflikter i kystsonen?	 	
Nesodden kommune	 	
Har ikke en kystsoneplan,	 men av plane	r som 	omfatter kystsonen trekkes frem 	miljøplanen og sam-	
funnsdelen 	i kommuneplanen. 	 	
Kommunen har	 en strategisk næringsplan 	som inneholder fire bestemte satsingsomr	åder der kystba-	
serte nær	inger 	inngår sammen med Sunnaas, turisme og reiseliv og kultur	- og 	kompetansenæringer. 	
Disse områdene skal revitaliseres 	og brukes for å lage ny næring i kommunen. Kommunen har også 	
årlige handlingsplaner. Handlingsplanene er ikke v	eldig detaljerte	. D	et skrives 	mer om prosessen enn 	
om konkrete retninger eller handlinger i	 disse planene	, pga. usikkerhet som gjør det unødvendig med 	
detaljerte planer	, slik som hvilke næringer man skulle få tak i. 	 	
På Fagerstrand ønsker kommunen å lage e	n marin nærings	klynge. Kommune	n jobber med	 en	 kommu-	
nedelplan som skal regulere området. 	Kom	munen jobber også sammen med aktøre	r som NMBU og 	
OsloMet med å kartlegge	 hvem som kunne hatt interesse av å etablere seg og drive virksomhet på hav-	
neområdet på Fagerstr	and.	 Forslaget med	 nærings	- og	 kompetansek	lynge har en fordel ved at det alle-	
rede er et 	fag	miljø	 på Fagerstrand som jobber innen marin sektor (dykkere etc.). 	Prosjektet er foreløpig 	
på 	et tidlig stadium	. 	
Drammen kommune	 	
Drammen kommune, Nedre Eiker kommune og Svelvik 	komm	une ble slått sammen til e	n kommune i 	
2020	. Det er	 nettopp utarbeidet	 en areal	plan 	for den nye storkommunen	 som er ute til høring	. Areal-	
planlegging er ifølge kommunen det viktigste virkemiddelet 	det har for å tiltrekke 	ny næring.	 Kommunen 	
har imidlerti	d ingen egen 	kystsoneplan	 eller andre planer for kystsonen	. Det	 har helle	r ikke	 vært	 gjen-	
nom	ført en marin ressurskartlegging	, da dette 	ikke har vært prioritert i Drammen. 	 	
Drammen havn er kommunens største næringsområde	, hvor det drives stor importvirksomh	et av biler.	 	
Her planlegges utvidelse av havnen, men det vil 	ikke være kn	yttet 	mot	 marin	 sektor. 	Et 	annet	 initiativ 	
kommunen kjenner til 	knyttet 	til kystsonen er 	utvikling av et maritimt senter i Svelvik	. Her planlegges 	
bl.a. 	båthavn	 og opplevelsessenter	, men 	arealene er	 forel	øpig	 uregulert	. Generelt har u	tvikling av kyst-	
basert	 næringsvirksomhet ikke vært høyt på agendaen i Drammen kommune	 fordi kommunen ikke har 	
hatt noe særlig kystlinje tidligere,	 men det har blitt mer aktuelt nå som 	Drammen	 har slått seg sammen 	
me	d Svelvik kommune	 som har en	 større kystlinje. 	Dette reflektere	s igjen i at kommunen ikke har	 reiseliv 	
og turisme som noe prioritert satsning	, fordi den ikke har hatt noe posisjon som reis	elivsmål slik som 	
andre steder i Oslofjorden.	 	
Bærum kommune	 	
Bærum ko	mm	une har 	ingen kystsoneplan	, men kystsonen er omtalt i arealde	len til kommuneplanen	. 	
Det har 	vært oppe til forslag i kommunen å lage en kystsoneplan, men man har 	valgt å omtale temaet

Mulighetskartlegging for kystbaserte 	næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	76	 	
 
helhetlig 	i kommuneplanen	. Årsaken til det er at mye av kystsoneplanleg	gingen i kommunen handler 	
om vern	, og lite om utbygging eller 	etablering av næringsvirksomhet	 fordi det ikke er arealer 	som egner 	
seg 	til dette.	 Utfordringen for kommunen i 	planleggingen av	 kystsonen er 	å hensynta 	arealkonflikter 	
mellom 	båttrafikk, småbåth	avner og idrett	 kontra fri ferdsel i og ved sjøen	, særlig fordi	 kystlinjen 	består 	
av mye indre basseng	. I kommuneplanen er det derfor avsatt arealer til ka	jak	kpadling ol.	, samt hastig-	
hetssoner. 	 	
Kommunen har derfor ikke 	avsatt arealer ti	l marin næringsvirk	somhet	, og opplever ikke at	 det er en 	
næring som passer Bærum k	ommune særlig godt. 	I tillegg har 	kommunen overskudd av arbeidsplasser 	
sammenlignet med bosatte, og derfor ikke et behov for	 flere 	arbeidsplasser. 	 	
Vestby kommune	 	
Vestby komm	une har ikke egen k	ystsoneplan	, men	 ha	r i arealdelen i kommuneplanen avsatt egne a	rea-	
ler til marin næringsvirksomhet	, og arealer til ferdsel, bruk og vern hvor det ikke skal tillattes noen ting	. 	
Området som er satt av til marin 	næringsaktivitet ligger i sjøen ut	en	for Son hvo	r det 	er en låsset	tings-	
plass	3 for fisk. 	 	
Utfordringen til kommu	nen er at det er lite areal tilgjengelig	, både på land og i sjøen	, og det legger 	
begrensninger på utvikling av kystbasert næringsvir	ksomhet 	utove	r reiseliv og turisme	 som det allerede 	
er mye av	 i dag	. Arealene i kystsonen opplever økt press med utbygging o	g befolkningsvekst. Ingen 	
kommune i Viken har så mye nedbygget strandsone som 	Vest	by	, ifølge kommunen selv	. Kommunen har 	
derfor ute på høring e	t forslag om å utvide byggeforbudet i strandsone	n fra 50 til 100 meter. 	Av næ-	
ringsvirksomheter er det kun noen få	 småbåthavner og en bedrift som selger båter	 som 	har fått tillatelse 	
til 	å etablere seg 	i nærheten av sjøen	. Tillatelsene har blitt gitt på 	bakgrunn av dispen	sasjon. 	 	
Asker kommune	 	
Asker komm	une har 	eldre 	planer for kystsonen 	som er 	inkludert	 i kommuneplan	en for nye Asker kom-	
mune. 	Det er pl	aner i kommunens arealdel, samt en del reguleringer	 i tillegg	. Planene dekker kommu-	
nens kystlinje i Os	lofjorden	 og Drammensfjorden. 	Asker kommune har ogs	å gjort en naturmangfoldre-	
gulering, men ikke 	en kartlegging av marin	e ressurser. Her bruker kommunen Fiskeridirektoratets data-	
base for informasjon. 	Det er i forbindelse med planverket og forvaltningen at k	ommunen opplever at 	
det er mest arealkonflikter lan	gs kystsonen, og har for eksempel kartlagt en del ulovligheter i kys	tsonen 	
etter kommunesammenslåingen i 2020 som følges opp.	 	
Det er ingen områder som er avsatt eller regulert spesifikt til marin 	næringsvirksomhet i kommunen. 	
Det er avsatt områder til mari	tim aktivitet, slik som småbåthavner og båtopplag og 	-service,	 og re	gulert 	
områder for fiskemottak (noe de er pålagt)	, låssettingsplasser	 og 	fiskeområder	. Kommunen er veldig 	
opptatt av å bygge o	pp og støtte 	gründerbedrifter	 og nye næringer, m	en mener at de	t må være lagt til 	
rette for 	marin	 næringsvirksomhet før det kommer 	forespørsler, hvis ikke blir det for vanskelig for virk-	
somhetene	, både 	kostnads	- og tidsmessig. 	 	
 	
3 Låssettingsplasser er områder der fiskere kan 	hensette 	merder for mellomlagring av fangst i 	kortere tidsperioder	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	77	 	
 	
5.2	 	Funn fra intervjuene 	 	
Vi har spurt informantene om 	deres vurdering av dagens forvaltning av	 kystsonen og	 tilrettelegging for 	
marin næringsvirksomhet. 	I dette k	apittelet gjengir vi hovedfunnene fra intervjuene	 med både nærings-	
aktører og offentlige aktører. 	 	
Ingen	 kommuner 	har k	ystsoneplaner	 	
Svært få av næringsaktørene 	og organisasjonene 	vi har snakk	et med har kjennskap til 	kommunale	 planer 	
for kystsonen	 eller kom	munale kystsoneplaner	. En 	næringsaktør 	oppgir å ha	 kjennskap til kystsonepla-	
ner	 gjennom sin tidligere arbeidsgiver	. Ifølge informanten har	 få 	av 	kommune	ne	 langs Vikens kyststrek-	
ning	 egne 	kyst	soneplaner, men	 de 	har 	gjerne	 bakt 	plane	n for kystsonen inn som e	n del av 	kommune-	
planen	s arealdel	, slik som Asker kommune.	 	
Flere 	informanter	 trekker	 imidlertid 	frem at det 	også 	er et st	ort	 behov for mer helhetlige planer for 	
Oslofjorden, 	ikke bare 	planer 	for hver k	ommune. 	Det 	begrunnes	 med	 at kommunene er veldig forskj	el-	
lige, 	ifølge	 en informant, 	og kan være veldig opptatt av kysten i sin egen kommune, og ikke 	nødvendigvis 	
av helheten. 	Noen få informanter oppgir at de kjenner til helhetlige planer for Oslofjorden, m	en samtidig 	
at avsettin	gen av arealer til akvakultur el	ler andre marine aktiviteter i disse planene er mangelfulle.	 En	 	
informant mener det er behov for å gå gjennom hele kystsonen og foreslår å lage «ja»	- og «nei»	-soner, 	
så det blir enklere for kommunene å	 gi svar på enkeltsaker	. Dette vil også redusere bruken	 av dispensa-	
sjoner	, hevdes det	, som er en utfordring fordi det 	er tidkrevende	 for kommunene å behandle og	 for 	
aktører å vente på svar	. Flere mener at 	kommunale 	kystsoneplaner er et godt virkemiddel for	 å løse 	
konflikter i ky	stsonen	, men	 at det	 fortsatt 	er 	behov for helhetlige planer. 	 	
Bruks	- og arealkonflikter	 i kystsonen er utbredt	 	
Mange informanter oppgir at det er konflikter både i sjøen og på land	 langs kystsonen i Viken	, som særlig 	
skyldes at områd	ene er tett befolket og 	at det er 	mye bebyggelse i kyst	sonen	, men også knyttet til ver-	
nesoner	 og nasjonalparker	 i Oslofjorden	. Privatisering av kystsonen 	trekkes frem 	som en barriere for 	
kystbasert 	nærings	aktivitet 	av flere inf	ormanter, både næringsaktører	 og kommuner	. Det er derimot 	
flere som trekker frem at 	arealkonflikter med fredningsområder og nasjonalparker	 først og fremst er et 	
problem for fiskerinæringen. 	 	
Mange informanter oppgir at bebyggelse og utbygging langs	 strand	- og	 kystsonen	 er den største 	kyst-	
sonekonflikten ettersom dette hindrer allme	nnhetens	 tilgang 	til 	kystsonen. 	Virkemidler som trekkes 	
frem for å løse slike konflikter i kystsonen er 	reguleringer i form av kystsoneplaner og andre 	kommunale 	
planer. 	En informan	t oppgir at eventuelle arealk	onflikter langs kystsonen 	håndteres ved høringsinnspill	 	
og planuttalelser. 	 	
Av informantene vi har snakket med 	fremkommer det at det 	på den ene siden 	er noen få 	aktører 	og	 	
gründerbedrifter som 	fanger og	 selger stillehavsøsters høstet i Oslofjorden, og 	på d	en 	andre 	siden ak-	
tører	 som fanger 	østersen	 fordi den er	 sjenerende	, på offentlige strender, friluftsområder, etc.	 Felles 	
for disse aktørene/informantene er at de	 opplever at a	realkonflikter i Oslofjorden	 hindrer 	dem eller 	
andre 	aktøre	r fra å fange 	og høste	 på områder hvor det er mye østers. 	Det skyldes at det 	ikke er lov å 	
høste østers, eller andre arter, 	uten 	tillatelse	 fra grunneier	. De som prøver å utvinne og 	høste østers

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	78	 	
 
opplever 	derfor motbør fra reg	elverket	, og det 	påpekes at	 det er behov for 	å se på 	dette regelverket 	og 	
at politikerne 	må	 se på muligheten	 for å 	åpne områder som er lukket	. 	
Fiskerinæringen 	opplever 	bruks	- og arealkonflikter både	 på land	, der	 de	 har behov for infrastruktur slik 	
som 	fiskemottak, og i 	sjøen 	til mellomlagring	 av f	isk	. I sjø	en merker fiskerinæringen press på områder 	
som har blit	t brukt i generasjoner 	og tidligere var 	regulert til felles formål, men som nå er regulert til 	
fritidsformå	l. Informanten som trekker frem dette opplever at kommunene er mer 	interessert i å legge 	
til r	ette for småbåthavner 	og andre fritidsformål 	enn indust	ri og fiskeriindustrien	. I sjøen opplever in-	
formanten 	også 	at fiskerne får mindre områder å fiske på.	 Det s	kyldes blant annet fredning og nasjonal-	
parker	, noe som gjør det vanskelig for fiskerne. H	er pe	ker	 en 	annen	 informant 	på	 at det virker 	som	 at 	
kunnskap	en	 fiskerne sitter på ikke kommer frem og 	blir dermed ikke	 brukt	 i utforming av for eksempel 	
kystsoneplaner	. Informanten sier at det er trist om man bare skal kunne padle 	kajakk	 i nasjonalparkene, 	
det 	må også gå an å ha 	eller kombinere dette med	 næring	svir	ksomhet	. 	
En reiselivsaktør oppgir derimot at 	det alltid vil være bruks	- og arealkonflik	ter i 	kystsonen, men at det 	
ikke er noe stort problem for dem	 [reiselivet]	. 	
Dialogen	 og informasjonsflyten med k	ommunene og fylkeskommunen 	oppleves 	
ikke 	som	 tilstrekke	lig	 	
Det b	eskrives som veldig variert hvor godt kommunene samarbeider med nær	ingslivet. 	 	
Fiskerinæringen 	opplever å ikke bli hørt eller forstått av kommunene og fylkeskommunen	 	
Informanter for n	æringen	 forteller o	m d	årlig samarbeid	, lite informasjonsflyt og 	beslutningstakere som 	
ikke forstår næringen. 	Dette gjenspeiles i planene	, der kommunen	e og	 fylkeskommunen har egne planer, 	
men ingen har kontroll på helheten. 	Knyttet til 	det 	å tilrettelegge for ny virksomhet og	 enklere drift av 	
kystbasert næringsvirksomhe	t, men	er 	en informant	 at i	nformasjonsflyten på nasjonalt nivå er god, men 	
at 	myndighetene på lokalt og regionalt må komme i kontakt med fiskerinæringen	. 	
En annen utfordring 	som flere fra fiskerinæringen trekke	r frem	 er at det er mange kommuner 	å forholde	 	
seg til	 og at de ikke alltid har kapasitet til å holde trinn med 	regelverk og planer 	tilhørende flere 	kom-	
muner	 og forvaltningsnivåer	. En informant 	fortalte at de derfor foretrekker 	å forholde seg til Fiskeridi-	
rektoratet	 fordi d	ialogen med Fiskeridirektora	tet oppleves som god	, og	 fungerer som e	t godt	 bindeledd 	
mellom næringen og kommunene	/fylkeskommunen	. 	
Den største utfordringen k	nyttet	 til 	forbudet 	mot 	torskefiske i Oslof	jorden	 er, ifølge en informant	, at det 	
er lite 	tilsyn av de bestemmelsene som er innf	ørt, o	g at informasjonsgrunnlaget og kommunikasjonen 	
utad er for dårlig. 	 Informanten	 syntes	 for eksempel 	at det er rart at det gis dispensasjoner 	til noen få 	
fiskere som får 	fortsette å fiske torsk	 i Osl	ofjorden, på 	tross for 	den synkende bestanden	. 	
Komp	etansen i kommunene og fylkeskommunen, samt samarbeidet med næringen	, er ikke 	
tilstrekkelig ifølge næringsaktørene	 	
Det er stor variasjon i hvor 	mye kompetanse kommunene har	 om	 marin 	sektor.	 Dette oppleves	 som en 	
utfordring for næringsaktører 	i for eksempel	 arealkonflikter i kystsonen. 	En informant	 fra fiskeri-	
næringen	 oppgir at han også har vært i kontakt med fylkeskommunen, men opplever at det her er stor 	
variasjon og personavh	engig hvor	 interessert de er 	i å lytte til næringens behov. 	På spørsmål om

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	79	 	
 
hvorda	n samarbeidet med kommunen og/eller fylkeskommunen 	er 	om tilgang til	- og	 bruk av kystsonen, 	
svarer informanten at han opplever at fiskerinæringen blir nedprioritert i Oslofjor	den sammenlignet 	
med andre st	eder i landet. 	 	
En annen informant mener derimot at 	fylkeskommunen har et godt og helhetlig fokus	 når det kommer 	
til 	forvaltningen av Oslofjorden	, men 	at det heller er svært varierende hvor mye fokus det er på de	tte 	
fra kommunenes side. 	Kommunene tolker en	 del 	regelverk ulik	t, ifølge informanten.	 Dette bekr	eftes av 	
andre informanter.	 	
Blant informantene som forteller at de har vært eller 	er 	i dialog med kommunen om utvikling av marin 	
nærings	virksomhet	 eller 	-aktivite	t, oppgir de at det er miljø	-/bærekraft	avdelingen i kommunen de	 job-	
ber med, og ikke næringsav	delingen.	 Informantene opplever at n	æringsavdelingen	 ikke har så mye 	
kunnskap eller 	har så mye 	å bidra med 	i spørsmål knyttet til tilgang til og bruk av kystsonen	, mens 	de 	
blir møtt med 	positive tilbakeme	ldinger o	g kunnskap i 	miljøavdelingene	. Videre er de	t også	 flere infor-	
manter som opplever	 at det ikke/i liten grad 	er 	kompetanse og kunnskap om marin sektor i kommunene	, 	
og at kommunene derfor ikke kan svare ut 	henvendelser og 	problemstillinger	 knyttet til	 marin virksom-	
het	 og nye næringer innen marin sektor	. Det trengs kompetanse i forvaltning	en	, sier en informant av-	
slutningsvis. 	Flere av informantene sier også 	at det er	 stor variasjon	 kunnskapen og kompetansen innen 	
marin sektor	 i kommunene	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	80	 	
 	
6	 	Samlet vurd	ering av muligheter 	
for kystbasert næringsvirksomhet	 	
På bakgrunn av 	kartleggingene og intervjuene i de foregående kapitlene, gjør vi i dette kapittelet 	en 	
samlet vurder	ing av 	mulighetene og begrensninger for kystbaserte næringer i Viken. 	Vi tar for først f	or 	
oss de 	enkelte	 næringene	. Deretter vurderer vi no	en mer overordnede grep knyttet til forvaltningen av 	
kystsonen og kystbaserte næringer.	 	
6.1	 	Muligheter knyttet til de e	nkelte næringene	 	
Vi vurderer i 	dette delkapittelet 	muligheter og begrensninger for 	hver 	av næringene fangst og høsting, 	
akvakultur, havbeite	, restaurering og reiseliv og turisme	, ut fra vurderingene i de foregående kapitlene, 	
statistikk og vår 	kjennskap til sektoren	. 	
Fangst 	og høsting 	 	
I 2021 var det 	172 	yrkesfiskere	 i Viken	 (Fiskeridirektoratet, 2021)	. Sammenlikne	t med 2020 	er det en 	
liten nedgang i dette antallet. 	I fylket er det 	i 2021 registrert 21 	fiskefartøy. T	il sammenlikning hadde 	
Troms og Finnmark registrert 2	 228 yrkesfiskere og 	1 821 fiske	fartøy	 i samme 	år. 	I indre Oslofjord er det 	
registrert flere aktive	 redskap benyttet til rekefiske. Det foregår også noe fiskeri med 	line og krok i 	om-	
rådet	, og det er fler	e låssettingsplasser for brisling	 og	 sild i 	kommunene 	Asker	 og Frogn.	 Omfanget 	av 	
fiskeri 	innenfor D	røbak	 synes relativt beskjedent 	sammenliknet med 	bun	ntrålingsaktiviteten i 	Viken sør 	
for Drøbak. 	Ifølge	 Fiskeridirektoratets karttjenester er det kun én aktiv 	fiskerihavn i kommunene vi 	vur-	
derer 	(Fiskeridirektoratet , 2023)	. De	n befinner seg på Fil	tvet i Asker. Tidligere var det	 også en havn på 	
Holmsbu, men den er nå avhen	det. 	 	
I 2022 	ble det til sammen tatt ut fangst 	verdt 	rundt 18 millioner	 kroner	 i Asker, 	Bærum, Frogn, 	Nesodden 	
og Vestby	 (Fiskeridirektoratet , 2023)	. Klart	 størst andel av 	fiskerie	t er 	sild, makrell, lodde og brisling	, 	
med en verdi	 på om lag 12,5 millioner	 kroner	. På tross av 	forbudet mot torskefiske er det noen 	fiskere 	
som har fått unntak fra dette, og det ble i 2022 tatt opp 	77 t	onn torsk i disse kommune. Til sammenlik-	
ning 	ble det	 i samme år tatt ut	 fangst til en verdi av 	omtrent 7 milliarder 	kroner	 i Troms og Finnmark. 	
Fiskeri 	er dermed ikke en stor næring i 	kommunene i denne kartleggingen	. 	
Årsaken til den sterke nedgangen 	i tor	skebestanden 	(men også andre mer stedbundne arter) 	er sam-	
mensatt og debattert, men fiske (	både 	kommersielt	- og rekreasjonsfiske), klimaendringer, predasjon, 	
forurensning og habitatendringer har blitt pekt på som mulige årsaker.	 Dette er utfordringer som må	 	
løses for at	 lokale 	bestande	r av torsk o	g flere	 and	re 	arter skal få mulighet til	 å bygge seg o	pp igjen	, noe 	
som er nødvendig før kommersiell fangst 	og rekreasjonsfiske 	kan anbefales. 	Siden torskefisket har vært 	
en historisk viktig næring 	i området	, kan de	t bli lønnsomt igjen 	dersom	 biomassen 	bygger seg opp	 igjen 	
og blir tilstrekkelig høy til at 	fiske kan anbefales. 	 	
Dersom bestandene bygger seg opp igjen, vil det være 	nødvendig med en stedstilpasset fiskeriforvalt-	
ning, der beskatning ikke overstiger 	det lo	kale produksjonsgrunnlaget	, for å hindre at vi igjen	 får en 	
reduksjon i bestanden	. Når det gjel	der pelagisk	e fisk	earter	 som er nevnt over	, som 	er 	det klart største

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	81	 	
 
fisket per i dag (sild, makrell, lodde og brisling), så er dette 	arter	 som ikke nødvendigvis	 gyter i 	Viken/Os-	
lofjorden	. Dette er fisk	earter	 som 	ha	r store og 	ulike	 (ofte komplekse) vandringsmønstr	e, noe som ford-	
rer 	en	 bestandsbasert 	forvaltning på større skala	. 	
Fiskeri tilknyttet 	leppefisk	 har økt de siste årene. Leppefisk brukes i oppdrettsnærin	gen til lusekontroll 	
og er derfor en ettertraktet ar	t. Samtidig øker b	estandene av leppefisk i Sør	-Norge	. Leppefisken	 spiser 	
organismene som holder tang, tare og ålegras rent	. H	østing av 	leppe	fisk kan dermed 	ha	 positiv 	innvirk-	
ning 	på	 tang, tare og 	ålegras	, samtidig som det er en nyttig innsatsfaktor i oppdr	ettsnæring	en. 	 	
De viktig	ste kommersielle artene, som reke, pelagisk fisk og torskefisk forvaltes på internasjonalt nivå 	
ut fra faglig råd fra det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Målet me	d dagens forvaltning er å 	
oppnå et høyt, men bærekraftig lan	gtidsutbyt	te. For kortlivede arter som reke er det en utfordring at 	
bestandene kan variere mye over kort tid. 	 	
Det er derfor vanskelig 	(og kanskje heller ikke riktig) 	å komme med konkrete 	anbefali	nger for 	fiskeri 	
tilknyttet 	de pelagiske	 artene spesifikt fo	r Viken	. Dersom	 man får til 	en riktig overordnet forvaltning 	av 	
disse artene, kan det være et potensiale for økt utnyttelse i Oslofjorden, såfremt man benytter	 skån-	
somme fiskerimetoder som 	hensynt	ar lokale konsekvenser for andre arter.	 I dag	 synes det ik	ke å være 	
store rom for uttak av økte volumer av kjente fiskeressurser i Viken, men det kan være muligheter for 
uttak av lite utnyttede arter (LUR) og nye arter.	 	
Anbefalinger	: 	
• 	Det bør foretas en	 bedre kartlegging av arter i Oslofjorden	, med	 sikte på å iden	tifisere hvilke arter 	
det kan være rom for økte uttak av og hvilke arter som 	bør 	ivaretas i større grad	 	
 
Fritidsfiske og rekreasjonsfiske	 er i Viken hovedsakelig 	knyttet til	 sjø	ørret	 og makrell	. Fritidsfiskere har 	
ikke krav om å innrapportere fangsten. Det	 er derfor 	forholdsvis	 lite kontroll med uttaket av ressurser 	
fra fritidsfiskere. 	En må heller ikke betale fiskeavgift eller kjøpe fiskekort. 	Ettersom ressursene med 	
tanke på flere fiskebestande	r er begrenset i deler av Viken kan det hende 	fritidsfiske bør	 begrenses ut	 	
over 	forbudet mot torskefiske i noen deler av Viken. Dette vil kunne gjøre at yrkesfiskerne får bedre 	
forhold, samt bidra til å øke volumet av noen bestander, gitt at yrkesfiskerne	s kvoter ikke økes 	tilsva-	
rende.	 For å få til dette må befolkni	ngens 	tilgang på 	fritidsfiske 	reguleres	 og 	oppfatningen om at 	fiskeri 	
på hobbybasis skal være 	allment	 tilgjengelig utfordres. 	Dette kan være spesielt viktig i Viken der 	den 	
høye befolkningstetth	eten tilsier at det er et stort antall potensielle fritidsfisk	ere. 	Samtidig har fritidsfis-	
ket også en verdi	, og en eventuell strengere regulering må skje på bakgrunn av en vurdering av verdien 	
av fritidsfiske opp mot verdien av kommersielt fiske.	 Anekdotis	k informasjon kan tyde på at 	fritidsfiske 	
er populært blant 	«n	ye nordmenn»	 som ikke nødvendigvis har høy inntekt. Det 	kan ha betydning for 	
den samfunnsmessige verdien av fritidsfiske. 	 	
Anbefalinger:	 	
• 	Det bør vurderes	 å innføre	 strengere kontroll o	g tilsyn m	ed fritidsfiske, 	for eksempel gjennom fis-	
keavgift og/eller fi	skekort.	 	
 	
Høsting av s	tillehavsøsters	 har blitt trukket frem som en viktig næringsmulighet, ettersom 	det	 kan møte 	
en etterspørsel 	etter gourmetmat 	samtidig som man 	rydder sjøarealene	 for denne f	remmedarten.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	82	 	
 
En rapport utgitt av 	Nordisk ministerråd	 i 201	9 konkluderte	 med at 	stillehavsøsters er kommet for å bli 	
i Norge, og at høstetiltak ikke regnes som effektive tiltak mot videre spredning av arten	 (Mortensen, 	
Strand, Dolmer, Laugen, & Naustvoll, 2019)	. Ryddetiltak kan imidlertid	 være svært nyttig for å holde 	
bestanden av stillehavsøsters på strender og rekreasjonsarealer nede. I de verste tilfellene har man sett 
fine rekreasjonsområder bli ødelagt av at 	stillehavsøster	sen, og i Tyskland har det gått så langt at man 	
noen få steder	 har blitt nødt til å innføre forbud mot å oppholde seg på enkelte rekreasjonsområder og 	
strender.	 	
Vårt inntrykk er at 	det er lite sannsynlig at oppdrett av stillehavsøsters vil b	li aktuelt i Os	lofjorden	, i hvert 	
fall i den delen som berører Viken	-kommunen	e vi ser på i denne rapporten	. Andre land driver med 	
oppdrett av stillehavsøsters, blant ann	et Nederland, Storbritannia, Portugal og Spania	. Oppdrett av stil-	
lehavsøsters vil imidl	ertid bidra til	 å øke bestanden i Oslofjorden ytterligere	, på bekostning av b	rukere 	
av strender og andre rekreasjonsområder	. På grunn av den høye 	befolkningstettheten	 i området vil 	
kostnaden ved dette trolig være høy.	 Oppdrett er	 forbudt i Norge i dag 	(Miljødirektoratet, 2023)	, men 	
selv dersom oppdrett 	skulle bli tillatt er indre Oslofjord neppe det mest aktuelle området	. 	
Likevel er det muligheter for næring 	knyttet til 	stillehavsøsters, gjennom 	fangst	, rydding og kombinasjo-	
ner	 av disse	 aktiv	itetene	. 	
Næringen	 sier	 selv at den største barrieren for å kun	ne fange og høste mer stillehavsøsters er 	at det 	
koster mye å få	 klassifiser	t nye	 høsteområder. 	I produksjonsområder for skjell må f	orekomsten av bak-	
terier og virus fra tarmen hos	 mennesker og v	armblodige dyr kartlegges	. Dette	 kalles klassifisering	, og 	
det	 er Mattilsynet som fastsetter klassifiseringsstatus.	 Næringen må selv betale for å gjennomføre prø-	
ver av et mulig nytt produksjonsområde for stillehavsøsters	 for å få tillatelse av Mattilsynet 	til å plukke 	
stillehavsøsters 	der.	 I andre land	, blant annet	 Danmark,	 er det ifølge	 en informant 	myndighetene som 	
finansierer	 slik klassifisering.	 Her i Norge har man heller ikke tilgang på 	prøver og tester som er gjort 	av 	
andre 	fordi de	 er finansier	t priv	at 	og det ikke er noen in	sentiver	 til å dele resultatene. 	Det 	kan derfor 	
ligge et betydelig verdiskapingspotensial i et tettere samarbeid mellom kommunen	e, fylkeskommunen 	
og næringen selv, der man ser på finansieringen a	v å klassifisere områder. 	 	 	
Rapporten	 fra 	2019, «Høsting av stillehavsøsters»	 peker som nev	nt på at ryddetiltak kan være nyttig for 	
å holde bestanden av stillehavsøsters 	i rekreasjonsområder, men beskriver	 videre at det er 	svært kre-	
vende å utnytte 	stillehavsøstersen som 	plukkes i rydd	eaksjoner til 	kommersielle	 formål, 	blant annet 	på 	
grunn av 	kra	v til rensing	 og matsikkerhet.	 Stillehavsøsters som fanges i 	plukkeaksjoner	, gjerne i 	regi av 	
det 	offentlig	e eller 	interesseorganisasjoner,	 blir derfor ofte destruert. 	 	
Vårt inntrykk er at det e	r næringsmuligheter knyttet til rydding	, dersom det i større g	rad åpnes opp for 	
kommersielle aktører	. Kanskje er ikke frivillige initiativer for plukking av stillehavsøsters til	strekkelig for 	
å holde 	bestanden nede i 	rekreasjons	områd	er, og hindre videre ut	bredelse	 i disse områdene	. Mulighe-	
tene er knyttet	 både 	til utv	ikling av	 mer effektiv	e rydd	emetoder og til utnyttelse av østersen til mat og 	
andre formål	. Det bør vurderes å støt	te utvikling av nye ryddemetoder, ettersom stillehavsøsters trolig 	
er en utford	ring som er kommet for å bli, og hver enkelt aktør kan ha for 	svake insentiver til å utvikle 	og 	
ta i bruk	 nye metoder	. I tillegg kan	 man samarbeide tettere med Mattilsynet om 	prøvetaking	 og klassi-	
fisering av områder	, slik at	 mer av stillehavsøstersen som plukkes kan brukes videre til 	matlaging. 	Opp-	
rettelse av et regi	ster 	over områder som er testet 	og resultater 	kan være en id	é. Et alternativ til å	 dest-	
ruere 	avfallet fra plukkeaksjoner er å sende stillehavsøstersen til 	aktører som videreforedler ressursen 	
til bruk som 	kalk, 	medisiner, jord	forbedring	 etc.	, der det 	ikke 	stilles 	samme 	krav som i matindustrien.	 	
Anbefalinger	:

Mulighetskartlegging for 	kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	83	 	
 
• 	Myndighe	tene bør støtte klassifisering	 av områder for fangst av stil	lehavsøsters	. 	
• 	Kommunene 	bør legge til rette for kommersiell rydding av stillehavsøsters i rekreasjonsområder	, 	
gjerne i samarbeid	 med	 fylkeskommunen slik at dette koordineres.	 	
• 	Myndighetene bør 	støtte utvikling av nye 	metoder for å rydde stillehavsøsters	. 	
Akvakultur	 	
I nasjonal målestokk er akvakulturrelatert aktivitet i Viken 	tilnærmet ikke	-eksisterende. 	Årsaken t	il dette 	
er 	i hovedsak s	tor konkurranse om 	arealene 	både	 i fjorden og på land, 	høy tilførsel av næringssalter	 fra 	
landbasert aktivitet	 til fjorden	, og at temperaturene i sjøen 	er for lav om vinteren og for høy om som-	
meren til at det er optimalt for tradisj	onelt fiskeoppdrett. 	Sel	v om 	regionen innehar flere 	fordeler som 	
muliggjør satsing på akvakultur, slik som god infrastruktur og	 at den 	er 	geografisk sentral 	for konsumen-	
tene, 	veier de andre hensynene 	så tungt at det 	ikke syntes å være muligheter for utvikl	ing av 	lakseopp-	
drett i O	slofjorden eller andre 	akvak	ulturrelaterte aktiviteter	. Det er i Viken i dag 	kun 	to aktiv	e konse-	
sjon	er for akvakultur	. D	e ligger på 	Solbergstrand 	i Frogn kommune	, drevet av NIVA, og på i Ås, drevet 	
av 	NMBU. Begge er forskningsstasjo	ner	 med liten kapasitet 	sammenliknet med 	kommersielle	 anlegg	. 	
Vår vurdering er at disse anleggene likevel 	har	 en verdi i forbindelse med næringsutvikling, da infra-	
strukturen er egnet til uttesting av utstyr	, nye konsept	er og 	arter. 	 	
De naturgitte 	forholden	e, 	slik som vanntilstand	en i fjorden, tilsier at	 det er mulig	, men ikke optimalt,	 å 	
utvikle 	akvakultur som næring	 i Viken.	 Slik aktivitet vil 	imidlertid	 medføre 	økt tilførsel av næringssalter	, 	
såfremt disse	 ikke håndteres i egne	 renseanlegg	 eller	 i en se	kundær produksjon hvor nær	ingssaltene 	
utnyttes	. D	en potensielle økningen i eutrofiering	 (økt tilførsel av næringssalter)	 på grunn av oppdretts-	
næringen på toppen av den allerede relativt dårlige vannkvaliteten	, tilsier at 	potensialet for 	sjøbasert 	
oppdrett 	er begrenset. 	Den største 	barrieren er nok 	uansett 	potensielle arealkonflikter	 i fjorden	. Kyst-	
linjen 	i Viken er 	betydelig u	tbygget 	og tett befolket, 	og det er lite ledig areal på land til landbasert opp-	
drett	 og til infrastruktur som er nødvendig 	for et opp	drettsanlegg, både i sjøen	 og på land. 	I sjøen vil det 	
være areal	- og interessekonflikter mellom konsesjonsområder og frilufts	-/rekreasjons	-/verneområder	, 	
og det vil tenkes å være 	konflikter mellom 	konsesjonsområdet og 	den betydelige 	båt	- og skipst	rafikken	. 	
Totalt sett tilsier 	dis	se hensynene 	at 	sjøba	sert	 oppdrett	 i åpne merder	 ikke er tilrådelig	 i fylket	, selv om 	
de naturgitte forholdene isolert sett tilsier at det 	er mu	lig å utvikle næringen i Viken	. Det kan tenkes 	at 	
nye oppdrettskonsept 	kan 	endre på d	ette	, men potensielle area	lkonflikter 	begrenser 	også dette. 	Mulig-	
hetene for landbasert oppdrett er også begrensede. Få av kommunene vi har vært i kontakt med	, har 	
gitt uttrykk for at akvakultur 	er noe de ønsker å tilrettelegge for. Det skyldes	 i hovedsak arealkonflikter 	
og tilførsel av næringssalter til fjorde	n. 	 	
Kommunene	 bør 	likevel 	følge med på utviklingen av 	nye konsept og metoder som muliggjør	 oppdrett	 i 	
allerede belastede miljø	, og vurdere 	mulighetene i lys av denne utviklingen	. Spesielt aktuelt er 	produk-	
sjon av lavtrofiske arter som kan bidra til	 rensi	ng og bedre vannkvalitet	. De	tte er arter som ligger lavt i 	
næringskjeden og kan 	benyttes blant annet som dyrefor. 	En annen mulighet kommunene bør følge med 	
på er 	utviklingen av 	akvaponi, 	som kombinerer	 fiskeoppdrett 	med produksjon av p	lanter i vann. 	 	
Anbef	alinger	: 	
• 	Kommunene 	og/eller	 fylkeskommunene 	bør følge med på den teknologiske utviklingen 	på	 feltet, 	
for å 	vurdere hvorvidt nye 	løsninger	 som medfører mindre negative konsekvenser,	 gjør 	sjøbasert

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	84	 	
 	
oppdrett i 	Oslofjorden	 mer aktuelt	. Eksisterende akvakul	turanlegg kan ev. benyttes til 	å teste og 	
utvikle nye konsepter for oppdrett.	 	
Makroalge	r (tang og tare)	, er en form for akvakultur som	 har	 stort potensiale	 for 	dyrking i norske farvann. 	
Da dette er marine primærprodusenter	, så kreve	s det 	tilstrekkelig med	 sollys, 	CO	2 og løste næringssto	f-	
fer 	for vekst	. Strømforhold og temperatur er også viktige faktorer som spiller inn.	 Dyrking av	 tang og 	
tare	 kan dermed 	potensielt 	bidra positivt til å avdempe eutrofiering i kystnære områder	, ta opp CO	2, og 	
også potensielt 	virke positivt 	på lokalt biologi	sk 	mangfold 	via forbedrede oppvekstforhold for fiskeyngel	 	
og annen fauna assosiert med makroalg	ene	. På den annen side kan	 slike	 anlegg også ha negative kon-	
sekvenser lokalt ved at de skygger for 	økosystemer i vannmassene og 	ved bunnen samt at	 nedbryting 	
av 	taremateriale på 	bunnen under anleggene kan føre til 	oksygenmangel i bunnvannet 	(ved større 	
men	gder tarerester enn systemet kan håndtere). Følgelig er l	okalisering av slike anlegg 	svært 	viktig	. 	
Makroalger dyrkes 	ofte	 som ma	t til mennesker	, men også for an	dre anvendelsesområder som 	dyrefor	 	
og foringredienser	, kosmetikk, 	farmasøytiske produkter, 	alginatproduksjon, 	biodrivstoff, 	bioprospekte-	
ring	, gjødsel 	og 	jordforbedring	 med mer	. Artene som 	vanligvis dyrkes for 	matformål	 er sukkertare, fjære-	
hinne, søl og hav	salat	. Den største utfordringen 	vil i mange tilfeller 	være 	å finne	 lønnsom	me marked	er 	
for algeprodukter	. Viken har 	imidlertid 	en fordel 	ettersom det i mange tilfeller vil være nærhet til 	infra-	
struktur og 	markede	r. Lønnsomhet	 er avhengig av god infrastruktu	r for dyrking, høsting, bearbeiding og 	
transport av ferdig produkt	 til marked.	 	
En stor utfordring 	for makroalgeproduksjon i Viken er 	eutrofiering. 	Selv om makroalgene bruker 	næ-	
ringsstoffer fra vannmassene	, så er det store 	problemer knyttet til begroing 	på 	makroalgene av mindre 	
og	 opportunistiske 	(og kortl	ivede) 	alger som 	utnytter 	tilgjengelig	e nærings	stoffe	r rask	t. Disse 	algene, 	
ofte kalt «lurv»	, gror på makroalgene og 	hindrer vekst og vanskeliggjør høsting av rent produkt.	 For at 	
en skal kunne 	lykkes med 	makroalgedyrking i Viken er en 	trolig 	avhengig av 	å bekjempe problemet med 	
for mye næringsstoffer i vanmassene	. Videre vil det være nødvendig med m	odellering	 og kartlegging 	
for å identifisere potensielt egnede områder	 for dyrking	 av	 arter en ønsker å sat	se på	. Videre vil også 	
dyrking 	av makroalger, noe a	vhengig av hvilke arter som dyrkes, vanligvis	 være	 svært arealkrevende	. 	
Som påpekt flere ganger kan dette 	være en utfordring i tett befolkede kystområder, slik som i Viken	. 	
Flere av kommunene vi har vært 	i kontakt med har hørt om initi	ativer for dyrking av tang og tare, men 	
ingen har aktive prosjekter på dette 	feltet 	nå.	 Én næringsaktør oppga at de har tidligere vært i kontakt 	
med Asker kommune for å finne egnede arealer t	il taredyrking, og at kommunen sti	lte seg positiv til 	
dette. Pros	jektet ble ikke realisert i mangel av finansiering, men 	dette viser en vilje til å tilrettelegge for 	
slik utvikling	. Dette bekreftes også 	av 	flere av 	kommunene s	om s	tiller seg positive til sl	ike initiativer, 	
men påpeker at de	t må gjøres et arbeid for å ide	ntifisere aktuelle arealer for slik aktivitet, som ikke går 	
på bekostning av annen aktivitet i kommunen	. Dette synes naturlig at følges opp i de varslede egnet-	
hetsstudiene for hver enkelt k	ommune fremover. 	 	
Anbefalinger:	 	
• 	Komm	unene bør kartlegge hvorvidt/hvor de kan avsette arealer til dyrking av tang og tare, slik at	 	
virksomheter som 	ønsker	 å drive med dette 	ikke må vente på 	lange reguleringsprosesser for å 	
starte opp	. 	
 
Dyrking av blåskjell 	har tidligere være en større indust	ri i Viken, og flere kommuner sliter i dag med 	
opprydding av forlatte anlegg. 	De naturgitte forholdene i Viken ligge	r til rette for blåsk	jellproduksjon, 	
med god tilgang 	på næring og fordelaktig 	saltholdighet	. Siden blåskj	ellene er avhengig	e av fødetilgange	n

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	85	 	
 
i de omkringliggende vannmassene, er det viktig å velge ut lokaliteter 	med 	gode vekstvilkår for blåskjell	, 	
med tanke på 	algetoxiner, st	rømforhold, 	saltholdighet	, eksponering, temperatur og dybde	. Det vil der-	
for være nød	vendig med m	odellering	 og grundig k	artlegging for å identifisere potensielt egnede områ-	
der for dyrking av blåskjell i Viken.	 Blåskjell kan ha en positiv effekt 	på vannkvali	teten 	ved at de filtrerer 	
store mengder vann og «renser» det for	 plante	- og dyreplan	kton, bakterier, andre mikroorganis	mer og 	
dødt organisk materiale	. Dersom stedegne blåskjell benyttes	, vil også skjelldyrkingsanleggene kunne bi-	
dra til lokal rekruttering av arten	 samt 	virke positivt på lokal biodiversitet ved å 	«tilby» egnede oppvekst-	
villkår for fiskeyngel og 	annen fauna	. Skjelldyring kan 	på den annen side 	ha en negativ lokal effekt der-	
so	m nedfall av skjell og ekskrementer overskrider hva det lokale miljøet kan tåle, noe som kan føre til 	
anriking av organisk materiale under anleggene.	 	
For	delen med akvakultur 	tilknyttet blås	kjell og makroalger 	er at arten	e kan ta opp ekstra næringsstoffer 	
i vannet 	og kan forbedre vannkvaliteten. Men opphopning av 	algetoxiner	, giftige kjemikalier (f.eks. tung-	
metaller i blåskjellene)	 og	 bakterier som 	E. co	li kan gjøre 	at 	slutt	produktene 	vanskel	ig lar seg omsette 	
på grunn av kravet om 	matsikkerhet	. Alternativt kan en slik produksjon fungere som råvarekilde til dy-	
refôr	 eller	 råstoff i biomasseproduksjon, 	men først etter rensing for eventuelle miljøgifter.	 	
Få av kommunene vi har vært i kontakt med	 har vært positive til blåskjelloppd	rett. Dette 	synes i stor 	
grad å være påvirket av negative opplevelser med anlegg som ikke er blitt ryddet opp etter 	tidligere 	
blåskjell	oppdrett	. I tillegg vil slike anlegg oppta ar	ealer som de fleste av kommunene påpeker	 vil være 	
utfordrende gitt 	befolknin	gstettheten og	 mye	 rekreasjonsaktiviteter. 	Sistnevnte	 poeng er gjeldende for 	
alle typer akvakultur, men viljen til å etablere blåskjellanlegg synes altså lav	ere 	sammenliknet med	 for 	
eksempel tang og taredyrking. 	 	
Anbefal	inger:	 	
• 	Kommunene bør rydde opp 	forlatte blåskjellanlegg før det tas stilling til hvorvidt det er ønskelig å 	
legge til rette for mer dyrking av blåskjell i regionen	. 	
• 	Ved etablering av nye blåskjellanlegg bør det avkla	res hvordan det skal ryddes opp etter an	legget 	
dersom det avvikles.	 	
Hav	beite	 	
Havbeite	, der 	levende organismer	 settes ut i havet med tanke for 	gjenfangst	 var lenge tenkt som et 	
ny	ttig 	tillegg til oppdrettsnæringen	. Næringen har 	imidlertid 	møtt mye motstand,	 ettersom den vil 	
oppta arealer i kyst	sonen	. 	
Det 	finnes	 et eget 	regelverk for havbeite 	og det	 kan være krevende å finne fram til naturlig egne	de 	
lokaliteter	 for havbeite	. Videre	 kan det være vanskelig å 	få 	tillatelse til å ta i bruk et egnet område	, på 	
grunn av	 konkurranse med andre brukerinter	esser. 	 	
Ingen av næringsaktørene eller de offentlige aktørene vi har vært i kontakt med stiller seg positive til 	å 	
utvikle havbeite som en næring. De fleste mener dette krever mer kunnskap og at en eventuell utviklin	g 	
av næring basert 	på	 havbeite ligger fr	em i tid. 	 	
Vi har ingen konkrete anbefalinger knyttet til havbeite.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/	11	 	86	 	
 
Marin ø	kosystemrestaurering	 	
Økologisk restaurering kan bidra til å gjenopprette økosystemer som har blitt ødelagt eller degradert 
over de siste tiå	rene. Økosystemene i O	slofjorden har ove	r de siste tiårene endret seg, trolig med bak-	
grunn blant annet i menneskelig påvirkning. Dette inkluderer tilbakegang av tareskog, ålegrasenger og 
reduksjon i bestanden av en rekke arter. 	 	
Flere forskere og naturvite	re tar derfor til orde	 for at restaureri	ng av økosystemene, med sikte på å 	
bedre og eventuelt gjenopprette økosystemer	, er viktig	. Dette gjelder	 også i Oslofjorden. Spesielt viktig 	
synes det å være å restaurere habitatsbyggende arter, som ålegrasenger, tar	eskog og blåskjellbank	er, 	
da disse bidra	r til å forbedre vekstvilkårene for andre arter. De nevnte habitatsbyggende artene er dårlig 	
stilt i Viken i dag, og dermed kan restaurering av disse artene ha god effekt både direkte og indirekte 
gjennom å tilrettel	egge for andre arter. 	I tillegg kan det ligge potensiale i å restaure	re sjøørretbekke	r. 	
Dette kan ha en positiv innvirkning på bestanden	 og 	derigjennom gi fremtidige muligheter for økt fiske	 	
av sjøørret. 	
Et tiltak som oft	e nevnes i denne sammenheng er muligheten for ivaretakelse av	- og tilbakeføring av 	
ålegrasenger	. NIVA har nylig gjennomført en 	vellykket restaurering av ålegras i Oslo	fjorden, på oppdrag 	
fra Oslo kommune. Ålegraseng	ene	 bidrar til å bes	kytte	 bunnen	 mot eros	jon, produserer oksygen og tar 	
opp næringssalter fra fjorden. NIVA har tidligere beregnet at opptaket av CO	2 fra disse er relativt be-	
skjedent	, med et opptak på å rundt 0,03 prosent av Norges årlige utslipp. Tang og	 tare, som dekker en 	
mye størr	e del av nor	skekysten, tar opp mye mer CO	2 årlig. En betydelig mengde karbon er imidlertid 	
lagret i sedimentene til 	ålegrasen	gene	. Ifølge NIVAs utredning for Oslo kommune er det årlige opptaket 	
om lag 46 tonn karbon, mens 2340	-4370 tonn e	r lagret i sedi	mentene	 (Kvile, Infantes, Skjellum, Platjouw, 	
& Rinde, 2022)	. Iva	retakelse av ålegrasenger kan dermed bidra til at 	ikke ubetydelige	 mengder karbon 	
forblir i sedimentene.	 	
Slike tiltak, som 	restaurering av ålegrasenger, 	forsøker å avhjelpe symptomene på et større problem, 	
nemlig ove	rgjødsling i fjorden. Det sy	nes dermed v	iktigere å ta tak i årsaken til at økosystemene 	degra-	
deres enn å forsøke å avbøte symptomet. 	I tillegg synes det ikke å finnes nok informasjon om effekten 	
av slik restaurering, sett opp mot kostnaden av tiltakene. De	t er mulig det finnes andre 	tiltak som b	edrer 	
levevilkårene i fjorden som er mer kostnadseffektive. 	 	
Der	som restaurering skal iverksettes	, vurderer vi 	at det er viktig 	å fremskaffe	 et dekkende bilde av hva 	
som er problemet og hva som er av 	relevante tiltak	 før eventuell restaurering 	igangsettes	. Generell e	r-	
faring	 fra 	ulike	 restaureringstiltak 	viser at fokuset 	bør	 være på å styrke naturlige prosesser, samt å få 	
naturen til å gjøre så mye som mulig av jobben selv.	 	
Vi vil anbefale	r at forskning og utredning på	 området støttes	, men har vanskelig 	for å se at restaurering 	
skal bli en kommersiell næring med det første	. Vi må imidlertid understreke at restaurering ikke skjer av 	
seg selv. Dersom man finner 	kostnadseffektive	 restaureringst	iltak må aktører betales av d	et offentlige 	
for å gjennomføre d	em	. Dersom restaurering av økosystemene bidrar til en	 renere fjord	, vil 	dette 	kunne 	
øke rekreasjons	verdier og legge til rette for nærings	aktivitet. 	Det kan imidlertid være at 	mer kommer-	
siell næ	ringsvirksomhet har restaurer	ing som en bieffekt. 	For eksempel 	kan	 blåskjelloppdrett	 og tare-	
dyrking før	e til bedre vannkvalitet	, lokal rekruttering 	av den respektive arten 	samt 	tilby 	habitat for andre 	
arter	. 	
Anbefalinger:

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	87	 	
 
• 	Forskning og utredning på restaurering støttes i større grad, for å frembringe mer kunnskap om 
eff	ektene av marin restau	rering	. 	
• 	Det 	bør 	foretas en samf	unnsøkonomisk analyse av restaureringstiltak, der kostnadene ved tilta-	
kene sees opp mot den genererte nytten, samt alternative tiltak	. 	
• 	Det bør vurderes å støtte kystbaserte næringer som 	har	 restaurering 	av økosystemer som en 	bief-	
fekt.	 	
Reiseliv 	 	
En majoritet av informanter i denne kartleggingen har trukket frem at tilrettelegging for	, og videreut-	
vikling av	, reiseliv 	i regionen 	har	 stort potensial. 	Gitt det store presset på regionen i form av tett 	befolk-	
ning og beb	yggelse, 	som 	kan tenkes	 å hindre utbygging av storskala næringsaktivitet,	 samt 	varierende 	
vannkvalitet i 	fjorden	, synes reiselivet å stå frem som en av de 	mest lovende næringene for videre ver-	
diskaping	. Dette 	forsterkes	 også av 	at 	regionen har 	god	 tilgang på internasj	onal	e reiseruter 	og 	det kan 	
være	 et naturlig stopp på turen for 	gjennomreisende 	turister 	til 	andre destinasjoner i 	Norge.	 	
Reiseliv	 er allerede en stor næring i Viken. 	I Viken 	utenom de gamle Østfold	-kommunene var det	 i 2019 	
i underkant	 av 10	 000 mennesker 	sysselsatt i reiselivsnæringen. I sum bidro disse til 	ska	tteinntekter til 	
kommunene 	på 	omtrent 300 millioner kroner dette året	 (NHO Reiseliv, 2019)	. 2019 	er 	det siste året vi 	
har tall for som ikke e	r påvirk	et av koronapandemien.	 Tabell 	6.1 viser 	tallene fordelt på kommunene i 	
regionen. 	 	
Tabell 	6.1 	Sysselsatte og skatteinntekter til kommunene tilknyttet reiselivet	 i 2019	 	
Kommune	 	Syssel	satte i reiseliv	 	Personskatt fra sysselsetting 
innen reiseliv	4 (mill	. kroner	) 	
Bærum	 	2986	 	110,8	 	
Asker	 	1334	 	58,6	 	
Lier	 	332	 	8,1	 	
Drammen	 	2602	 	67,4	 	
Vestby	 	525	 	12,4	 	
Nesodden	 	196	 	2,3	 	
Frogn	 	430	 	8,2	 	
Ås 	247	 	7,8	 	
Nordre Follo	 	1164	 	27,9	 	
Sum	 	9816	 	303,	5 	
Kilde: 	NHO Reiseliv	, Tall og fakta om reiselivsnæringen	 (NHO Reiseliv, 2019)	 	
Tabellen viser sysselsatte i reiselivet 	(overnatting	, servering	, opplevelser, transport	- og 	formidling	sbe-	
drifter	) og 	disse 	bransjenes	 bidrag til skatteinntek	ter gjennom personskatten. 	Personskatten er i denne 	
sammenheng en røff indikator på verdiskaping. Tallene 	i tabellen omfatter	 reiseliv 	generelt, og ikke 	til-	
knyttet kystbaserte næringer	 spesielt	. 	
Reiseliv langs kysten er en 	utfordrende næring da verdisk	apingspotensialet 	særlig 	er knyttet til sommer-	
sesongen. 	Tallene viser imidlertid at reiseliv er en viktig næring	 som kan videreutvikles med en større 	
bredde i 	et opplevelses	produkt	. Utvikling av	 opplevelsesnæringer 	bør skje i en	 direkte 	kopling 	mot 	
 	
4 Ansatte i alle typer bedrifter som leverer tjenester til mennesker på reise. Det vil si 	opplevelses	-, overnattings	-, serverings	-, transport	- og 	formidlingsvirksomheter.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	88	 	
 
overnat	tings	- og 	serveringsbransjene	, der det samarbeides om et bredt sammensatt destinasjonspro-	
dukt.	 Dette krever 	som regel	 investeringer i reiselivsmessig infrastruktur 	fra både offentlig og privat 	
sektor.	 	
Tabellen viser at 	det h	øyest	e antallet sysselsatte i 	rei	selivsnæri	ngen er	 i kommunene 	nær	 Oslo.	 Den 	
totale verdiskapingen fra næringen er 	høyere enn dette, og 	vitner om 	at reiseliv er 	en viktig næring 	i 	
disse kommunene. 	 	
Kortreist mat er i dag et viktig 	tilbud	 i serverings	- og hotellbransjen	. Reiselivsdestinas	jonene 	over hele-	
landet	 har 	satt 	kortreist mat på dagsorden	. Det kan kombineres med egen høsting	, organisert og kom-	
mersialisert 	høsting i form av fisketurer	, dykketurer	 og 	annen tilrettelegging.	 I et videreforedlet produkt 	
kan det kombineres med	 tilbereding 	av mat 	og 	ulike matopplevelse.	 Dette bør skje 	med utgangspunkt 	i 	
hotell	- og restaurantnæringene.	 	
Stor befolkningstetthet o	g nærhet til hovedstad	en 	tilsier	 at det 	bør være	 et marked	 for 	konsepter som 	
tilbyr kortreist mat. 	Slik aktivitet vil rette seg både mot 	oppl	evelsessegmentet 	for befolkningen 	i regio-	
nen	, hyt	teturister, oppholdst	urister og 	gjennomreisende	. Reiseliv	 passer godt 	til det blandingsfiske	t som 	
er langs fj	orden i dag og 	vil 	kunne 	åpne for lansering av nye produkter	. Potensialet i denne typen næ-	
ringsakt	ivitet fordrer imidlertid at 	restauran	tnæringen selv tar initiativ og	 arbeider for	 å bruke lokale 	
råvarer	, slik 	vi har sett eksempler på 	blant annet 	på 	Nesodden	. Samtidig må det utvikles et system for 	
innkjøp.	 Sjømat 	kan	 løfte	s til et kulinarisk nivå	, slik som på 	Nesodden	. Mulige u	tfordringe	r vil være se-	
songvariasjoner og 	usikkerhet knyttet 	til matsikkerhet. 	 	
Det er også et 	potensial 	for opplevelsesba	sert fritid. 	Guidede	 turer	, kurs	 og	 båtturer	 der man høster 	
ressurser fra havet	 er viktige tilbud l	angs kysten i Nord	-Norge, men i mindre grad tilgjengelig i Oslofjor-	
den. Salg	 av 	lokal sjømat	 og annen kortreist mat 	i butikker 	er i dag 	bare stedvis tilgjengelig	. A	ktiviteter	 	
som krever	 mindre lokalkunnskap, som å	 gå 	turer langs kyststi	, surf	e, kit	e, padle	 kajakk	 eller oppleve 	
annen 	kystnatur	 og	 -kultur	 er andre eksempler på muligheter langs kysten.	 Slike aktiviteter kan gi gro-	
bunn for kommersielle aktører som kan tilby 	både enkle 	og 	mer	 spesialiserte aktiviteter 	og opplevelser. 	
De flytende badstuene som de	 siste årene er blitt etablert i Oslofjorden, er et eksempel på at bedre 	
tilstand i fjorden kan bidra til nye og uventede typer næringsaktivitet. Også i Viken er det blitt etabl	ert 	
en badstue, med 	Pust	 på Kadettangen i Bærum. Di	sse badstuene er omtalt i in	ternasjonal reiselivs-	
presse	.5 Alene vil	 imidlertid 	slike tilbud sjelden gi kommersiell	 lønnsomhet	. Det er 	derfor en forutsetning 	
at alle sjøbaserte opplevelses	produkter utvikles som	 del av	 et 	destinasjonsprodukt.	 	
En tettere kobling mellom 	næringen	e fangs	t og høsting	, og 	reiseliv	, er i intervjuene	 blitt trukket fr	em av 	
flere som 	et område 	med	 potensial for økt ve	rdiskapning	. Det handler om å utnytte det 	veletablerte 	
reiselivet	 som preger regionen i dag	, og skalere opp	. Et viktig mål for reiselivsnæringen lang	s kysten er 	
å utvide sesongen til å 	ikk	e bare ha verdiskapning i sommerhalvåret. 	Nye konsepter innen reiselivet og 	
i kombinasjon med fangst og høsting kan 	gi gode opplevelser også 	i vintermånedene	. Destinasjonsut-	
vikling 	er godt utviklet i Nord	-Norge, men i	 beskjeden grad utviklet i Oslofjorden. Dette henger 	antagelig 	
sammen med hytteturismen	 som bygger på egeninitierte aktiviteter.	 Vinterdestinasjonene er gode ek-	
sempler på at det også på hyttedestinasjoner er mulig å utvikle kommersielle tilbud innen	 aktivi	tets	- og 	
opplevelsessegmentet.	 Det forutsetter samarbeid mellom private aktører, mellom	 offentlig og privat 	
sektor, kompetanseheving og kreativitet	. 	
 	
5 Wallpaper	: Take a plunge with Oslo’s floating sauna island

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	89	 	
 
I tillegg til	 anbefalinge	ne under, 	har	 mange av an	befalingene	 knyttet til de andre nærin	gene 	også	 be-	
tydning for turisme og reiseliv	. Det at vi ikke har anbefalt noen omfattende næringsvirksomhet som 	
innebærer betydelig arealbeslag og/eller påvirker forhol	dene i fjorden negativt	, er 	ogs	å i tråd med å 	
legge til rette for turisme og reiseliv. Tiltak for å bedr	e forholdene i fjorden legger til rette for turisme 	
og reiseliv, og det samme gjelder rydding av stillehavsøsters fra strender og andre 	rekreasjonsområd	er.	 	
Anbefalinger:	 	
• 	Private 	og offentlige 	aktører	 bør samarbeide	 om destinasjonsutvikling. For eksempel kan man 	
legge til rette for utvikling av tilbud som inneholder	 fangst og høsting	 samt videreforedling gjen-	
nom matopplevelser	, som kan kombineres med andre tilbud som for eksempel guiding, kurs og 	
sjøbaserte opplevelser som dykking, badstue/sjøbad, kajakkutleie med videre. 	
• 	Det bør vurderes å la	ge 	konsept	er, for eksempel 	markedsplass	er, for å gjøre	 kortreist 	mat	 mer til-	
gjengelig	 for res	tauranter, hytteturister og arrangører av ulike 	aktiviteter.	 	
6.2	 	Endringer i rammebetinge	lser for å	 legge til rette for 	kys	tbaserte næ-	
ring	er	 	
Vi vurderer her mer 	overordnet om det er sider ved dagens rammebetingelser og forvaltning som står i 	
veien for utvikling av kystbaserte næringer.	 	
Forvaltningen av kystsonen og 	kystbaserte næringer er	 fragmentert. 	Ansvaret er delt mellom departe-	
menter, 	direktorater, tilsynsmy	ndigheter	, fylkeskommuner og kommuner.	 	
Den fragmenterte forvaltningen medfører 	slik vi ser det to utfordringer:	 	
• 	Det er krevende for 	nye 	næringsaktører å etablere seg	, fordi det har en stor kostnad å finne fram i 	
de ulike regelverkene	 og hos myndighetene so	m forvalter dem.	 	
• 	Det er utfordrende for myndighetene å gjøre gode avvei	inger mellom ulike hensyn, ettersom de 	
ulike hensynene ivaretas av ulike instanser og gjerne p	å forskjellige forvaltningsnivåer	. 	
Vårt inntrykk er at det er behov 	for et tettere samarbei	d mellom de ulike delene av forvaltningene, med 	
fylkeskommunene som et mulig nav mellom kommunene på den ene siden og statlige myndigheter på 
den andre. Flere kommun	er har gjennom intervjuene gitt uttrykk for at de ønsker et tettere 	samarbeid 	
med fylkeskom	munen om kystbaserte næringer. Informantene har blant annet nevnt utvikling av regi-	
onale planer, tydelige prioriteringer og opprettelse av samarbeidsforumer eller ko	mpetanseheving i fyl-	
keskommunen som velkomne tiltak for å bidra til 	bedre tilrettelegging f	or kystbaserte næringer. 	Et al-	
ternativ til å styrke fylkeskommunens koordinerende rolle er at Fiskerid	irektoratet i større grad tar 	
denne rollen.	 	
Det 	finnes i dag	 ingen overordnet regional kystsoneplan for kommunene i Viken, og inge	n av kommu-	
nene vi 	har 	vært i kontakt med har en egen, oppdatert kystsoneplan. Ettersom det ikke foreligger en 	
regional plan for den aktuelle kystsonen i Viken er det kommunenes arealdel 	og plan	- og bygningsloven 	
som legger føringer for utvikling i kystarea	lene. Et forslag er der	for at fylkeskommunen utvikler en re-	
gional kystsoneplan som vil legge føringer for kommunene i deres arbeid med å legge til rettet for og 
utvikle kystbasert næring	. Fordelen med en slik regional kystsoneplan er at fylkeskommunen kan 	
komme med innsigelser t	il planene dersom føringene ikke følges opp i kommunale planer eller kommu-	
nalt arbeide, og på denne måten sørge for at ønsket utvikling realiseres i kommunene. Ett	ersom

Mulighetskart	legging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	90	 	
 
potensialet for kystbaserte næringer er forholdsvis begrenset, h	ar vi forståelse for at	 de enkelte kom-	
munene ikke har kystsoneplaner. En regional kystsoneplan virker imidlertid hensiktsmessig.	 	
Ettersom vi ikke har	 identifisert noen kystbaserte næring	er med stort lønnsomhetspotensiale, 	vil poten-	
sielle prosjekter trolig 	ha ganske lav lønnsomhe	t og kunne bli stoppet av selv små hindringer.	 Nærings-	
aktivitet innenfor	 marin sektor er relativt nytt og ukjent	, og det bidrar også til at verdiskapingspotensia-	
let ikke er tydelig.	 Gjennom intervjuer har vi fått bekreftet at dette f	ører til at nye forslag	 til marine 	
næringsaktiviteter nedprioriteres til fordel for andre næringsaktiviteter, eller bare svinner hen.	 	
Samtidig tar de første næringsinitiativene i Viken e	n kostnad som andre aktører vil nyte godt av i fram-	
tiden, ved at de «g	år opp veien» inn mot r	egelverk og forvaltning. Med et begrep fra økonomifaget kan 	
vi si at det er positive eksterne virkninger knyttet til de første næringsaktørenes bestrebelser på å f	å til 	
noe i dette området. Positive eksterne virkninger handler om at 	deres handlinger skaper	 nytte for andre 	
enn dem selv, men at de ikke får noe igjen for disse nyttevirkningene. De har derfor for svake insentiver 
til å bruke tid og krefter på å finne fr	am i en fragmentert forvaltning og et omfattende regelverk.	 Dette 	
er e	n såkalt markedssvikt, 	som i mange tilfeller bør møtes med tiltak fra det offentlige.	 	
Vi mener derfor det er grunn til å støtte nye aktører innenfor kystbaserte næringer i Viken, slik at	 de 	
første potensielle aktørene blir villige til å ta kostnaden ved å 	gå foran. Både økonomis	k støtte og støtte 	
gjennom veiledning og bistand bør vurderes.	 Det kan være fornuftig å se dette i sammenheng med 	
utarbeidelsen av en regional kystsoneplan, ved at det brukes ressurser på å legge til rette for at eksiste-
rende og pote	nsielle næringsaktører 	får bidra inn i dette arbeidet.	 	
Vi tror videre det er grunn til å se nærmere på ansvarsdelingen mellom lokale og statlige myndigheter, 
men dette er et for komplekst landskap til at vi har grunnlag for å komme med konkrete anbefal	inger. 	I 	
tillegg legger	 også	 Fiskeridirektoratet og Mattils	ynet viktige føringer for hvor og hvilken næringsvirk-	
somhet det er mulig å satse på. 	Næringsaktørene	 fra kommunene 	oppgir 	på sin side 	at det kan være 	
utfordrende at det er Fiskeridirektoratet som g	ir konsesjoner	. Dette f	ordi de opplever å gi	 fra seg en del 	
av forvaltningsmyndigheten over sine arealer ved å tilrettelegge for at det gis konsesjoner til nærings-
aktivitet. 	Isolert sett kan dette tale for å samle mer myndighet hos kommunene. På den annen 	side 	
oppgir næringsaktø	rene at de i stor grad f	orholder seg til rammevilkårene til Fiskeridirektoratet, fordi 	
de er tydelige på forvaltningen av marine ressurser og marint miljø. Dette taler for at direktoratets rolle 
ikke bør svekkes.	 	
En del informanter,	 spesielt næringsaktøre	r, fremhever	 at strenge 	krav fra Mattilsynet bidrar til å be-	
grense deres virksomhet 	og	 gjør det vanskelig å etablere nye virksomheter. 	Samtidig er det sterke grun-	
ner til at vi har denne reguleringen, med tilhørende tilsyn. Vi tror im	idlertid det kan være h	ensiktsmessig 	
å vurdere 	om det er mulig å lage ordninger for pilotprosjekter og lignende.	 	
Anbefalinger:	 	
• 	Det bør vurderes å styrke fylkeskommunens koordinerende rolle. Det bør vurderes nærmere om 
dette skal skje primært gjennom oppbyg	ging av kompetanse og k	apasitet til å bistå kom	munene, 	
eller også mer formelt gjennom et	 større mandat til å 	påvirke kommunenes arealplaner tilknyttet 	
regulering for kystbaserte næringer	. Alternativt kan Fiskeridirektoratets koordinerende rolle styr-	
kes.	 	
• 	De	 ulike myndighetenes 	an	svarsområder	 bør avklares 	og formidl	es tydelig	 til potensielle nærings-	
aktører	. 	
• 	Fylkeskommunen bør utarbeide en 	regional 	kystsoneplan, der prioriteringer for kystsonen frem-	
kommer	.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	91	 	
 
• 	Det bør vurderes å støtte nye aktører innenfor nye nær	inger, som må ta kost	na	den ved å «gå opp 	
veien» inn mot myndigheter og regelverk. Både økonomisk støtte og støtte gjennom veiledning og 
bistand bør vurderes.	 Dette 	kan gjerne kobles til arbeidet med en regional kystsoneplan.	 	
• 	Det bør vurderes om og eventuel	t hvordan det bør leg	ge	s til	 rette for at	 oppstartsbedrifter og for-	
søksinitiativer enklere 	kan	 imøtekomme krav fra Mattilsynet	, slik at 	terskelen for å	 få 	teste	t etter-	
spørsel	en etter sine produkter	 i markedet 	blir lavere

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	92	 	
 	
7	 	Referanser	 	
AEG	IR . (2023, Mars 2). 	AEGIR the lobster booster company	. Hentet fra Velkomment til Aegir Havbruk: 	
https://www.aegirhavbruk.no/	 	
Baalsrud, K. &. (1990). 	Eutrofisituasjonen i Ytre Oslofjord. Hovedrapport.	 NIVA	-rapport 2480, side 120.	 	
Engesmo, A., Staalstrøm, A	., Gran	-Stadniczenko, S., & Kaste, Ø. (2022). 	Overvåking av Ytre Oslofjord 	
2019	-2023. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2021. Fagrapport.	 Oslo: NIVA.	 	
Fiskeridirektoratet . (2023, Mars 5). Hen	tet fra Fiskeri: 	
https://portal.fiskeridir.no/portal/ap	ps/webappviewer/index.html?id=ea6c536f760548fe9f56	
e6edcc4825d8	 	
Fiskeridirektoratet . (2023, Februar 20). 	Fangstverdi (1000 kr) & Rundvekt (tonn) fordelt på fartøyfylke 	
og art	. Hentet fra Fiskeridirekto	ratet: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall	-og	-	
ana	lyse/Fangst	-og	-kvoter/Fangst/Fangst	-fordelt	-paa	-fartoeyfylke	 	
Fiskeridirektoratet. (2002). 	Kartlegging av arealbrukskonflikter i kystsonen.	 	
Fiskeridirektoratet. (2021). 	Økonomiske og biologiske nøkkelt	ak for dei norske fiskeria 2021.	 	
Fiskeridirektoratet. 	(2023, Mars 1). 	Akvakulturtillatelser laks, regnbueørret og ørret, etter fylke, år og 	
type	. Hentet fra Statistikkbanken: 	
https://havniauge.fiskeridir.no/PxWeb/pxweb/no/Fiskeridirektoratet/Fiskeridirekt	oratet__A%	
20Akvakultur__A.03%20Akvakulturtillatelser/A0	3001.px/table/tableViewLayout1/	 	
Fiskeridirektoratet. (2023, Mars 13). 	Havbeite	. Hentet fra 	
https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tildeling	-og	-tillatelser/Kommersielle	-tillatelser/Havbeite	 	
Flekkerøy Humm	er. (2023, Mars 2). 	Hummerbeite	. Hentet fra Siste nytt 	fra hummerbeite: 	
http://flekkeroyhummer.no/	 	
Forskningsrådet. (2021). 	Forskningsrådet	. Hentet fra Prosjektbanken: 	
https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/280759?Kilde=FORISS&distributio	n	
=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=date&so	rtOrder=desc&resultCount=30	
&offset=0&Organisasjon.3=METEOROLOGISK+INSTITUTT	 	
Gitmark, J., Fagerli, C., & Walday, M. (2021). 	Eutrofiovervåking i Ytre Oslofjord 2019	-2023.	 Oslo: NIVA.	 	
Grung, M., Jartun, M	., Bæk, K., Ruus, A., Rundberget, T., Allan, I., & Beyl	ich, B. (2021). 	Environmental 	
Contaminants in an Urban Fjord, 2020.	 Oslo: NIVA.	 	
Havforskningsinstituttet . (2021). 	Kunnskap for stedstilpasset gjenoppbygging av bestander, naturtyper 	
og økosystem i Fær	der	- og Ytre Hvaler .	 Bergen.	 	
Infantes, E., Rinde, E., 	& Kvile, K. (2022). 	Restaurering av ålegrasenger.	 Oslo: NIVA.	 	
Kaste, Ø., Dahl, E. G., Hess	-Erga, O.	-K., Johnsen, Ivsett, K., Kildal, H., . . . 	Albretsen, J. (2020). 	
Mulighetskartlegging for kystbaserte	 næringer i Østfold.	 Oslo: NIVA.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport	nummer 2023/11	 	93	 	
 
Kile, M., Ranneklev, S	. P., Myrvold, K., & Hjermann, D. (2022). 	Elveovervåkingsprogrammet 2021, 	
Klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i norske elver i tråd med vannforskriften.	 Oslo: 	
NIVA.	 	
Kile, M., Ranneklev, S.,	 Persson, J., Eriksen, T., & Myrvold, K. (2020). 	Klassi	fisering av økologisk og kjemisk 	
tilstand i norske elver i tråd med vannforskriften.	 NIVA.	 	
Klima	- og miljødepartementet. (2021). 	Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt 	
frilufts	liv.	 Oslo: Klima	- og miljødepartementet.	 	
Kommunal	- og m	oderniseringsdepartementet . (2020). 	Planlegging i sjøområdene.	 Oslo.	 	
Kvile, K., Infantes, E., Skjellum, S., Platjouw, F., & Rinde, E. (2022). 	Potensiale for restaurering og 	
reinintroduksjon av ålegras	enger i Oslofjorden, og mulighetene dette kan gi for kl	imatilpasning, 	
karbonopptak og lagring.	 NIVA.	 	
Kvisle, E. (2022, Oktober 19). 	Etablerer kystsonenettverk for Oslofjorden	. Hentet fra Viken 	
Fylkeskommune : https://viken.no/aktuelt/etablerer	-kystsonenett	verk	-for	-	
oslofjorden.145550.aspx	 	
Lundsør, E., Falkenhau	g, T., Thormar, J., Moy, F., & Naustvoll, L. (2022). 	Økokyst 	- Delprogram Skagerrak 	
Årsrapport 2021.	 Oslo: Norconsult.	 	
Marint Gränsforum Skagerrak . (2022). 	Slutrapport.	 	
Mattilsynet	. (2019). Hentet fr	a Indre Oslofjord 	- 	advarsel mot fisk og sjømat: 	
https:	//www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/indre_oslofjord_	-	
_advarsel_mot_fisk_og_sjomat	 	
Miljødirektoratet. (2023). 	Stillehavsøsters	. Hentet fra Miljøstatus: 	
https://miljostatus.miljodir	ektoratet.no/stillehavsosters/	 	
Mortensen, S., Strand, Å	., Dolmer, P., Laugen, A., & Naustvoll, L. (2019). 	Høsting av stillehavsøsters.	 	
Nordisk ministerråd.	 	
NHO Reiseliv. (2019). 	Tall og fakta om reiselivsnæringen	. Hentet fra NHO Reiseliv: 	
https://www.nhore	iseliv.no/tall	-og	-fakta/tall	-og	-fakta	-om	-norsk	-reiseliv	/#skatteinntekter	 	
NIVA og Havforskningsinstituttet. (2020). 	Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold.	 	
Pedersen, M., Alvik, T., Digre, H., Lie, P., & Diekert, F. (2019). 	Norsk offentlig utredning 2019: 21: 	
Framtidens fiskerikontroll.	 Oslo.	 	
Strandli, B., Moy, F., Kroglund, T., Hestnes, A., Endregard, G., Walday, M., & Ottesen, D. (2022). 	
Sluttrapport fra Fri	sk Oslofjord.	 Færder og Ytre Hvaler Nasjonalpark.	 	
TAPAS. 	(2020). 	Tools for Assessment and Planning of Aquaculture Sustainability	. 	Hentet f	ra 	
https://tapas	-h2020.eu/	 	
Viken fylkeskommune. (2021). 	Regional vannforvaltningsplan 2022	-2027 .	 Oslo.	 	
AEGIR . (2023, Mars 2). AEGIR the lobster booster company. 	Hentet fra Velkomment til Aegir Havbruk: 	
https://www.aegirhavbruk.no/

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	94	 	
 
Armitage, C.S., Sjø	tun	, K. (2016a). 	Codium fragile in Norway: subspecies identity and morphology Bo-	
tanica Marina 59: 439	–450	 	
Armitage, C.S., Sjøtun, K. (2016b). 	Epiphytic macroalgae mediate the impact of a non	-native alga on 	
associated fauna Hydrobiologia 776: 35	-49	 	
Armitage, C	.S., Sjøtun, K. (2017). 	Can an old alien benefit from rising ocean temperatures? An experi-	
mental and field study on the growth and local distribution of Codium fragile subsp. fragile (Chlorophyta) 
Marine Biology 164: 142	-162	 	
Ashton, G. V. 2006. 	Distributio	n and dispersal of the non	-native caprellid amphipod, Caprella mutica 	
Schurin, 1935. 	 	
Auker, Linda A.; Oviatt, Candace A. (2008). 	Factors influencing the recruitment and abundance of 	
Didemnum in Narragansett Bay, Rhode Island., ICES Journal of M	arine Scien	ce 65:: 765	-769 	 	
Baden, S., Hernroth, B., Lindahl, O. (2021). 	Declining Populations of Mytilus spp. in North Atlantic Coastal 	
Waters	—A Swedish Perspective. 	Journal of Shellfish Research, 40(2):269	-296	 	
Baalsrud, K. &. (1990). Eutrofisituasjonen i Ytre Oslof	jord. Hovedrapport. NIVA	-rapport 2480, side 120.	 	
Bekkby, T., R	inde, E., Oug, E., Buhl	-Mortensen, P., Thormar, J., Dolan, M., Mjelde, M., Gitmark, J.K., Moy, 	
S.R., Schneider, S., Gonzales	-Mirelis, G., Systadm, G., van Son, T.C. (2021). Forslag til forvaltni	ngsrele-	
vante marine naturenheter. 	NIVA	-rapport 7672	-2021	, 40p.	 	
Bodvin, T., Mortensen, S., Nordling, P., Espeland, S.H., Moy, F., Jelmert, A. (2010). Registrering av vekst 
og fortetning av stillehavsøsters (	Crassostrea gigas	) på utvalgte lokaliteter. Årsrap	port.	 	
Bodvin, T., Rinde, E., Mortensen, S. (2014) Faggrunnlag 	stillehavsøsters (	Crassostrea gigas	). Rapport fra 	
Havforskningen, nr. 32, 39 s Floerl et al. 2013	 	
Borgersen, G., Rinde, E., Moy, S.R., Gundersen, H. (2020). Har vi "saltmarshes" i Norge? En vurd	ering av 	
begrepet opp mot norske naturtyper, Norsk institutt f	or vannforskning. ISBN 978	-82	-577	- 7293	-2. NIVA 	
rapport 7558	-2020. 38s.	 	
Brkljacic, M. S., Rinde, E., & Hartvig, C. (2020). Utbredelse og tilstand til en nasjonalt viktig ålegraseng i 
Slependrenn	a i Asker og Bærum kommune. 	NIVA rapport	 75	09	-2020.	 	
Bullard, S	. G., Lambert, G., Carman, M. R., Byrnes, J., Whitlatch, R.B., Ruiz, G., 	Miller, J.J., Harris, L., Val-	
entine, P.C., Collie, J.S., Pederson, J., McNaught, D.C., Cohen, A.N., Asch, R.G., Dijkstra,	 J., & Heinonen, 	
K. (2007). 	The colonial ascidian Didemnum sp.	 A: Current distribution, basic biology and potential threat 	
to marine communities of the northeast and west coasts of North America. Journal of Experimental 
Marine Biology and Ecology 342: 99	-108 	 	
Christie, H., Jørgensen, N. M., Norderhaug, K. M., & Waage	-Nielsen, E. (2003). 	Species distribution and 	
habitat exploitation of fauna associated with kelp (	Laminaria hyperborea	) along the Norwegian 	
coast.	 Journal of the Marine Biological Association of	 the United Kingdom	, 83	(4), 687	-699.	 	
Christie, H., Kraufvelin, P., Kraufvelin, L., Niemi, N., & Rinde, E. (2020). 	Disappearing blue mussels	–can 	
mesopredators be blamed?	 Frontiers in Marine Science	, 7, 550.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næri	nger i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	95	 	
 
Christie, H., & Rinde, E. (2020). Tre ålegrasenger	 på Skagerrakkysten: Forvarsel om en 	naturtype i forfall? 	
NIVA	-notat til Miljødirektoratet og Statsforvaltere i Sør	-Norge.	 	
Christie, H., Rinde	, E., Moy	, F., & Bekkby	, T. (2014). 	Ålegrasenger, hva bestemmer egenskaper og økolo-	
gisk funksjon. En undersøkelse 	av ålegrasenger i 	Aust	-Agder. NIVA	-rapport 6747	-2014. 33 s. 	 	
Cook, E.J., Jahnke, M., Kerckhof, F., Minchin, D., Faasse, M., Boos, K. and Ashton, G	. (2007	). European 	
expansion of the introduced amphipod Caprella mutica Schurin 1935 Aquatic Invasions 2(4): 4	11	-421 	 	
Dahl, E., 	Naustvoll, L.J., Steen, H., & Bodvin, T. (2008). Utredning om bruk av ålegras som biologisk kva-	
litetselement i forbindelse med vannforskriften: Prosjektrapport til SFT.	 	
Engesmo, A., Staalstrøm, A., Gran	-Stadniczenko, S., & Kaste, Ø. (2022	). Overvåking av Y	tre Oslofjord 	
2019	-2023. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2021. Fagrapport. Oslo: NIVA.	 	
Espeland, S.H., Knutsen, H. (2014). Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i Indre Oslofjord 
2014. Havforskningsinstituttet 31	-2014: 	1-15. 	 	
Espeland, S	.H., Knutsen, H. (2023). Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i indre og ytre Oslo-	
fjord 2022. Havforskningsinstituttet 2023	-13: 1	-22. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport	-fra	-	
havforskningen	-2023	-13 	 	
Fiskeridirektoratet. (200	2). Kartlegging av	 arealbrukskonflikter i kystsonen. 	 	
Fiskeridirektoratet. (2021). Økonomiske og biologiske nøkkeltak for dei norske fiskeria 2021. 	 	
Fiskeridirektoratet. (2023, Mars 5). Hentet fra Fiskeri: https://portal.fiskeridir.no/portal/apps/we-
bappvie	wer/index.html?id=	ea6c536f760548fe9f56e6edcc4825d8	 	
Fiskeridirektoratet . (2023, Februar 20). Fangstverdi (1000 kr) & Rundvekt (tonn) fordelt på fartøyfylke 
og art. Hentet fra Fiskeridirektoratet: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall	-og	-analyse/Fangst	-og	-	
kvoter/Fangst/F	angst	-fordelt	-paa	-fartoeyfylke	 	
Fiskeridirektoratet. (2023, Mars 1). Akvakulturtillatelser laks, regnbueørret og ørret, etter fylke, år og 
type. Hentet fra Statistikkbanken: https://havniauge.fiskeridir.no/PxWeb/pxweb/no/Fiskeridirektora-
tet/Fiskeridirektora	tet__A%20Akvakultur__A.03%20Akvakulturtillatelser/A03001.px/table/tableView-	
Layout1/	 	
Fiskeridirektoratet. (2023, Mars 13). Havbeite. Hentet fra 	https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tilde-	
ling	-og	-tillatelser/Kommersielle	-tillatelser/Havbeite	 	
Flekkerøy Hummer	. (2023, Mars 2). Hummerbeite. Hentet fra Siste nytt fra hummerbeite: http://flek-	
keroyhummer.no/	 	
Forskningsrådet. (2021). Forskn	ingsrådet. Hentet fra Prosjektbanken: https://prosjektbanken.forsk-	
ningsradet.no/pro-
ject/FORISS/280759?Kilde=FORISS&distribution=	Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=	
date&sortOrder=desc&resultCount=30&offset=0&Organisasjon.3=METEOROLOGISK+INSTITUTT	 	
Forslag til helhetlig plan for Oslofjorden (2019). Rapport. Miljødirektoratet M	-1550. 167 s. 	
https://www.miljodirektoratet.no/publi	kasjoner/2019/desember	-2019/forslag	-til-helhetlig	-plan	-for	-	
oslofjorden/

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	96	 	
 
Forvaltningsplan for Grunnane naturreservat (2013). Fylkesmannen i Vestfold, Verneområdenummer: 
BN00012825	. https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/27978.PDF	 	
Fremstad	, E., Moen	, A. (red.) 	(2001	). Truete vegetasjonstyper i Norge. 	– NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. 	
bot. Ser. 2001	-4: 1	-231.	 	
Gabrielsen, J. H. (2022) Samfunn knyttet til kunstig substrat i båthavner i	 Oslofjorden 	– Et studium over 	
sesong med fokus på fremmede arter. Master	oppgave, ved Universitetet i Oslo. 	 	
Gedan, K. B., Silliman, B. R., & Bertness, M. D. (2009). 	Centuries of human	-driven change in salt marsh 	
ecosystems.	 Annual review of marine science	, 1, 117	-141.	 	
Gederaas L, Moen T, Skjelseth S, Larsen L	-K (eds) (2012) Al	ien species in Norway 	– with the Norwegian	 	
Black List 2012. 	The Norwegian Biodiversity Information Centre, Trondheim, Norway.	 	
Gitmark, J., Fagerli, C., & Walday, M. (2021). 	Eutrofiovervåking i Ytre Oslofjord 2019	-2023. Oslo: NIVA.	 	
Gittenberger, A. (2007). 	Recent population expansions of non	-native ascidians in The Nether-	
lands.	 Journal of Experimental Marine Biology and Ecology	, 342	(1), 122	-126.	 	
Green, N. W., Schøyen, M., Hjermann, D. Ø., Øxnevad, S., Ruus, A., Beylich, B., Lund, E., Tveiten, L., 
Jenssen, M.	 T., S., Håvardstun, J., Ribeiro, A. L., Doyer, I., Rundberget, J. T., Bæk, K. 2019. Contaminants 	
in coastal waters of Norway 	2018. Miljøgifter i norske kystområder 2018. 	Norwegian Environment 	
Agency/Miljødirektoratet. Miljødirektoratet	 rapport 1937/2021 (	revidert versjon av 1515/2019). NIVA	-	
rapport 7581	-2021 (revidert versjon av 7412	-2019, revidert 03.02.2021). 178 s + vedlegg. 	Hentet fra 	
http://hdl.handle.net/11250/2635080	 	
Gundersen, H., Bekkby, T., Norder	haug, K.M., Oug, E., Rinde, E., Fredriksen, F. (2018a). Litt til svært 	
eksponert bergknaus i landstrand, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018b. Artsdata-
banken, Trondheim. 	Hentet (dato) fra: 	https://artsdatabanken.no/RLN2018/14	 	
Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K.M., Oug, E., Rinde, E., Fredriksen, F.	 (2018b). Marin under-	
vannseng, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Tro	ndheim. Hentet 	
(dato) fra: 	https://artsdatabanken.no/RLN2018/18	 	
Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K.M., Oug, E., Rinde, E., Fredriksen, F. (2018d). Sukkertareskog 
i Nordsjøen og Skagerrak, Marint gr	untvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trond-	
heim. Hentet (dato) fra: 	https://artsdatabanken.no/RLN2018/342	 	
Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K.M., Oug, E., Rinde, E., Fredrikse	n, F. (2018g). Ruglbunn, Marint 	
gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Arts	databanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: 	
https://artsdatabanken.no/RLN2018/326	 	
Grung, M., Jartun, M., Bæk, K., Ruus,	 A., Rundberget, T., Allan, I., & Beylich, B. (2	021). Environmental 	
Contaminants in an Urban Fjord, 2020. Oslo: NIVA.	 	
Havforskningsinstituttet . (2021). Kunnskap for stedstilpasset gjenoppbygging av bestander, naturtyper 
og økosystem i Færder	- og Ytre Hval	er . 	Bergen.	 	
Hjelmervik, K. B., & Kristensen, N. M. (2019). 	The Oslo fjord ocean model: communication and applica-	
tions. 	In OCEANS 2019	-Marseille	 (pp. 1	-5). IEEE. doi: 10.1109/OCEANSE.2019.8867303.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	97	 	
 
Husa, V., A.	-L. Agnalt, R. Svensen, K. Rokkan	-Iversen, H. S	teen, A. Jelm	ert, E. Farestvedt & Petersen, H. 	
(2013). Kartlegging av fremmede marine arter i indre og ytre Oslofjord. Utredning for DN 4	-2013. Direk-	
toratet for naturforvaltning. 30 s.	 	
Husa, V., Berntsen, H., Falkenhaug, T., Fossoy, F., Forsgren, E., Grefs	rud E. S., Hj	elset A. M., Hanssen F., 	
Husby E., Jelmert A., Olsen S. A., Sanvik H. (2022). 	Alien marine species in Norway 	– Mapping, monitoring 	
and assessment of vectors for introduction	 (Rapport for havforskning; 2022 	–	 8). 	Havforskningsinsti-	
tuttet. 	https://hdl.handle.net/11250/2997029	 	
Husa, V., Sjøtun, K., Lein, T. E. (2004). 	The newly introduced species 	Heterosiphonia japonica	 Yendo 	
(Dasyaceae, Rhodophyta): geographical distribution and abundance at the 	Norwegian southwest coast. 	
Sarsia 89	(3), 211	-217.	 	
Infantes, E., Rinde, E., & Kvile, K. (2022). Restaurering av ålegrasenger. Oslo: NIVA.	 	
Kaste, Ø., Dahl, E. G., 	Hess	-Erga, O.	-K., Johnsen, Ivsett, K., Kildal, H.,Albretsen, J. (2020). Mulighetskart-	
legging fo	r kystbaserte næringer i Østfold. Oslo: NIVA	 	
Kiessling T, Gutow L, Thiel M. (2015). 	Marine Litter as Habitat and Dispersal Vector. 	In: Bergmann M., 	
Gutow L., Kla	ges M. (eds) Marine Anthropogenic Litter. Springer, Cham.	 	
Kile, M., Ranneklev, S. P., Myrvold, 	K., & Hjermann, D. (2022). Elveovervåkingsprogrammet 2021, Klas-	
sifisering av økologisk og kjemisk tilstand i norske elver i tråd med vannforskriften. Oslo: NIVA.	 	
Kile, M., Ranneklev, S., Persson, J., Eriksen, T., & Myrvold, K. (2020). Klassifisering av øko	logisk og kjemisk 	
tilstand i norske elver i tråd med vannforskriften. NIVA.	 	
Klima	- og miljødepartementet. (2021). Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjo	rd med et aktivt 	
friluftsliv. 	Oslo: Klima	- og miljødepartementet.	 	
Knutsen, H., Espeland, S. H.,	 Moland, E. (2022). Evaluering av tiltak for vern av kysttorsk i sør innført 	
juni 2019. Rapport fra Havforskningsinstituttet 2022	-48. 1	-20. 	https://www.hi.no/hi/nettrappor-	
ter/rapport	-fra	-havforskningen	-2022	-48	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet . (2020). Planlegging i sjø	områdene. Oslo.	 	
Kvile, K., Infantes, E., Skjellum, S., Platjouw, F., & Rinde, E. (2022). 	Potensiale for restaurering og reinin-	
troduksjon av ålegrasen	ger i Oslofjorden, og mulighetene dette kan gi for klimatilpasning, karbonopptak 	
og lagring. NIVA.	 	
Kvisle, 	E. (2022, Oktober 19). Etablerer kystsonenettverk for Oslofjorden. Hentet fra Viken Fylkeskom-	
mune : https://viken.no/aktuelt/etablerer	-kystsonenettve	rk-for	-oslofjorden.145550.aspx	 	
 
Kunnskapsstatus Oslofjorden (2019), Salt rapport nr. 1036. Oppdragsrapport 	Miljødirektoratet M	-	
1556. 1	-44. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1556/m1556.pdf	 	
Lilly, G. R., Wieland, K., Rothschild, B.	 J., Sundby, S., Drinkwater, K., Brander, K., Ottersen, G., Carscad-	
den, J. E., Stenson, G. B. & Chouinard, 	G. A. (2008). 	Decline and recovery of Atlantic cod (Gadus 	
morhua) stocks throughout the North Atlantic. Bokkapittel i «Resiliency of Gadid Stocks to 	Fishing and 	
Climate Change	”.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	98	 	
 
Lundberg, A., & Rydgren, K. (1994a). Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. 
- NINA	-Forskningsrapport 047. 222 s. 	 	
Lundberg, A., & Rydgren, K. (1994b). Havstrand på Sørlandet. Regionale trekk og botani	ske verdier. 	- 	
NINA Forsknings	rapport 059. 	128 s.	 	
Lundsør, E., Falkenhaug, T., Thormar, J., Moy, F., & Naustvoll, L. (2022). Økokyst 	- Delprogram Skagerrak 	
Årsrapport 2021. 	Oslo: Norconsult.	 	
Lyons, D.A., & Scheibling, R.E. (2009). 	Range expansion by invasi	ve marine algae: rates and pat	terns of 	
spread at a regional scale Diversity and Distributions 15: 762	–775	 	
Løkkeborg, S., Bakkeplass, K., Diesing, M., Gjøsæter, H., Gonzalez	-Mirelis, G., Hvingel, C., Jørgensen, L. 	
L., Moland, E., Norderhaug, K. M., Rastrick	, S. (2023). 	Effekter av bunnt	råling 	– Sammenstilling av kunn-	
skap om bunnpåvirkning fra trål og snurrevad relevant for norske farvann. Rapport fra Havforskningsin-
stituttet 2023 	– 1. 1	-52. 	https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport	-fra	-havforskningen	-2023	-1 	
Mathieson, A.C., Dawes, C.J.,	 Wallace, A.L., & Klein, A.S. (2006). 	Distribution, morphology, and genetic 	
affinities of	 dwarf embedded Fucus populations from the Northwest Atlantic Ocean. 	Botanica Marina 	
49: 283	-303.	 	
Marint Gränsforum Skagerrak . (2022). S	lutrapport. 	 	
Mattilsynet. (201	9). Hentet fra Indre Oslofjord 	- advarsel mot fisk og sjømat: https://www.matporta-	
len.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/indre_oslofjord_	-_advarsel_mot_fisk_og_sjomat	 	
Mc	Owen, C. J., Weatherdon, L. V., Van Bochove, J. W., 	Sullivan, E., Blyth, S., Zockler, C., 	Stanwell	-Smith	, 	
D., Kingston	, N., Martin	, C., Spalding	, M., &	 Fletcher	, S. (2017	). A global map of saltmarshes. 	Biodiversity 	
Data Journal	, (5): e11764. 	https://doi.org	/10.3897/BDJ.5.e11764	 	
Miljødirektoratet. (2023). Stillehavsøsters. Hentet fra Miljøstatus: https://miljostatus.miljodirektora-
tet.no/stillehavsosters/	 	
Mortensen, S., Strand, Å., Dolmer, P., Laugen, A., & Naustvoll, L. (2019). Høsting av stillehavsøsters. 
Nordisk ministerråd.	 	
Moland, E., Synnes, A.	-E., Naustvoll, L.	-J., Brandt, C. F., Norderhaug, K. M., Thormar, J., Biuw, M., Jorde, 	
P. E., Knutsen, H., Da	hle, G., Jelmert, A., Bosgraaf, S., Olsen, E. M., Deininger, A., Haga, A. (2021). Krafttak 	
for kysttorsk	en 	– Kunnskap for stedstilpasset gjenoppbygging av bestander, naturtyper og økosystem i 	
Færder	- og Ytre Hvaler nasjonalparker. (Rapport fra havforskning	en; 2021 	– 2. 	ISSN:1893	-4536). Hav-	
forskningsinstituttet. 	https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport	-fra	-havforskningen	-2021	-2 	
Mortensen	, S., & Strohmeier	, T. 	(2018	). Hvorfor forsvinner blåskjellene? 	Notat 27. juli 2018. 	Hentet fra:	 	
https://www.hi.no/resources	/Notat	-Hvorfor	-forsvinner	-blaskjellene	-pr-27	-juli	-2018.pdf	 	
Moy, F. E., & Christie, H. (2012). 	Large	-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral 	
algae along the south and west coast of Norway.	 Marine Biology Research	, 8(4), 309	-321.	 	
NH	O Reiseliv. (2019). Tall og fakta om 	reiselivsnæringen. Hentet fra NHO Reiseliv: https://www.nhorei-	
seliv.no/tall	-og	-fakta/tall	-og	-fakta	-om	-norsk	-reiseliv/#skatteinntekter	 	
NIVA og Havforskningsinstituttet. (2020). Mulighetskartlegging for kystbaserte næring	er i Østfold.

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	99	 	
 
Norling, P., & Kautsky	, N. (2007). Structural and functional effects of Mytilus edulis on diversity of asso-	
ciated species and ecosystem functioning.	 Marine Ecology Progress Series	, 351	, 163	-175.	 	
Norling, P., & Kautsky, N. (2008). Patches of 	the mussel Mytilus sp. are islands of	 high biodiversity in 	
subtidal sediment habitats in the Baltic Sea.	 Aquatic Biology	, 4(1), 75	-87.	 	
Norling, P. & Rinde, E. (2011). Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke. Fylkesmannen i 
Oslo og Akershus	. Rapport nr. 7/2011. 10 s.	 	
Norling, P., & Hjelmert, A. (2010). Fremmede marine arter i Oslofjorden. NIVA	-rapport 5919	-2010. 42 s.	 	
Norsk rødliste for arter. 2021. 	https://www.artsdatabanken.no/Rodliste	 	
Norsk rødliste for naturtyper. 2018. 	www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper	 	
Olsen, M. (2007). Introduserte makroalger i indre Oslofjord; kartlegging av 	Sargassum muticum 	(Yendo) 	
Fensholt og 	Dasya baillouviana 	(S. G. Gmelin) Montagne. 	Hovedfagsop	pgave 	(Master), Universitetet i 	
Oslo, 80s.	 	
Pedersen, M., Alvik, T., Digre, H., Lie, P., & Diekert, F. (2019). Norsk offentlig utredning 2019: 21: Fram-
tidens fiskerikontroll. Oslo.	 	
Rech, S., Borrell, Y., & García	-Vazquez, E. (2016). 	Marine litter as a 	vector for 	non	-native species: what 	
we need to know.	 Marine Pollution Bulletin	, 113	(1-2), 40	-43.	 	
Rinde	, E., Bekkby	, T., Kvile	, K., Andersen	, G.S	., Brkljacic	, M., d’Auriac,	 M.A.	, Christie	, H., Fagerli	, C.W., 	
Fredriksen	, S., Moy	, S., Staalstrøm	, A., & Tveiten	, L. (2021	). Kartlegging av et utvalg marine naturtyper i 	
Oslofjorden. NIVA	-rapport 7605	-2021.	 	
Rinde, E., Tjomsland, T., Hjermann, D.Ø., Kempa, M., Norling, P., & Kolluru, V.S. (2016). 	Increased 	
spreading potential of the invasive Pacific oyster (	Crassostrea gigas	) at its northern distribution limit in 	
Europe due to warmer climate. 	Marine and Freshwater Research	, 68(2), 252	-262	. 	
http://dx.doi.org/10.1071/MF15071	 	
Rin	de, E., Gitmark, J. K., Hjermann, D. Ø., Fagerli, C. 	W., Kile, M. R., & Christie, H. (2017). 	Utvikling av 	
metodikk for overvåking av fremmede marine arter (NIVA Rapport 7131). Norsk institutt for vannforsk-
ning 	http://hdl.handle.net/11250/2441205	 	
Ruus, A., 	Grung, M., Jartun, M.; Bæk, K., Rundberget, T., Vogelsang, C., Beylich, B., Lund, E., Allan, I., 	
Schlabach, M., Hanssen, L., & Enge, E.K. (2022)	 Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2021. 	
NIVA	-rapport 7762	-2022	 (84 sider)	 	
Røed, L. P., Kr	istensen, 	N. M., Hjelmervik, K., & Staalstrøm, A. (2016). 	A high	-resolution, curvilinear 	
ROMS model for the Oslofjord.	 ISSN 2387	-4201, MET	-report, 4,	 2016.	 	
Sandvik, H., Sæther, B.	-E. (20	12) Kriterier og metoder for kartlegging og overvåkning av fremmede arter. 	
DN	-utredning 4	-2012: Direktoratet for naturforvaltning.	 	
Sandvik, H., Hilmo, O., Henriksen, S., Elven, R., Åsen, P. A., Hegre, H., ... 	& 	Gederaas, L. (2020). 	Alien 	
species in Norway:	 results from quantitative ecological impact	 assessments. 	Ecological Solutions and 	
Evidence, 1(1), e12006. doi: https://doi.org/10.1002/2688	-8319.12006

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	100	 	
 
Schøyen, M., Grung, M., Lund, E., Hjermann, D., Ruus, A., Øxnevad, S., Beylich, B., Jenssen, M. T. S., 
Tveiten, L., Håvardstun, J., Ribeiro, A. L., Doyer, I., Bæk, K. 2022. 	Contaminants in coastal waters 2021. 	
Miljøgifter i kystområdene 2021. Norwegian Env	ironment Agency/Miljødirektoratet. 	M rapportnr. 	
2362/2022. NIVA	-rapport 7784	-2022. 176 s + vedlegg. 	https://hdl.handle.net/11250/3045116	 	
Schøyen, M., Lund, E., Hjermann,	 D., Ruus, A., Beylich, B., Jenssen, M. T. S., Tveiten, L., Håvardstun, J., 	
Ribeiro, A. L., Doyer, I., Bæk, K., Grung, M., Øxnevad, S. 2021	. Contaminants in coastal waters of Nor-	
way 2020. Miljøgifter i norske kystområder 2020. 	Norwegian Environment Agency/	Miljødirektoratet. 	
M rapportnr. 2124/2021. NIVA	-rapport 7686	-2021. 174 s + vedlegg	. https://niva.brage.unit.no/niva	-	
xmlui/handle/11250/2985737	 	
Seuront, L., Nicastro, K. R., Zardi, G. I., & Goberville, E. (2019). Decreased thermal tolerance under re-
current heat stress conditions explains summer mass morta	lity of the blue	 mussel Mytilus edulis.	 Sci-	
entific Reports	, 9(1), 1	-14.	 	
Sguotti, C., Otto, S. A., Frelat, R., Langbehn, T. J., Ryberg, M. P., Lindegren, M., Durant, J.	 M., Chr. 	
Stenseth, N. & Mollman, C. (2019). 	Catastrophic dynamics limit Atlantic cod 	recovery. 	Proceedin	gs of 	
the Royal Society b	, 286 (1898): 2018	-2877.	 	
Strand, Å., Blanda, E., Bodvin, T., Davids, J. K., Jensen, L. F., Holm	-Hansen, T. H., Hejl, T., Jelmert, A., 	
Lindegarth, S., Mortensen, S., Moy, F	.E., Nielsen, P., Norling, P.C., Nyberg, C., Christensen, H.	T., 	
Vismann, B., Holm, M.W., Hansen, B.W., & Dolmer, P. (2012). 	Impact of an icy winter on the Pacific 	
oyster (Crassostrea gigas	 Thunberg, 1793) populations in Scandinavia. Aquatic Invasions. 	7(3)	, 433	–	
440.	 http://hdl.handle.net/11250/2507423	 	
Strandli, B., Moy, F., Kroglund, T., Hestnes, A., Endregard, G., Walday, M., & Ottesen, D. (2022). 	Slutt-	
rapport fra Frisk Os	lofjord. Færder og Ytre Hvaler Nasjonalpark.	 	
Strohmeier, T., Strand, Ø, Gatti, P., & Garcia, A	.A. (2022). 	Overvåking av blåskjellbestanden 	- grunnun-	
dersøkelse 2021 og 2022. Rapport fra havforskningen, ISSN: 1893	-4536, 	https://www.hi.no/hi/nettrap-	
porter/rapport	-fra	-havforskningen	-2022	-38	 	
Staalstrøm, A.,	 Andersen, G	.S., Walday, M., Engesmo, A., Gran, S., & Harvey, T. (2022a). 	Undersøkelse 	
av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord	: Årsrapport 2021	. NIVA	-rapport	 7771	-2022	. 	
Staalstrøm, A., Walday, M. G., Vogelsang, C., Frigstad, H., Borgersen,	 G., Albrets	en, J., & Naustvoll, L. J. 	
(2022	b). Utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord.	 NIVA	-rapport	 	
7723	-2022	. 	
SSB. (2013). Tabell 19: Samlet areal, arealfordelinger og kystlinjens lengde, etter fylke. Hentet fra St	atis-	
tisk årb	ok 2013. 	Statistisk Sentralbyrå	. https://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab	-019.html	. 	
TAPAS. 	(2020). Tools for Assessment and Planning of Aquaculture Sustainability. 	Hentet fra https://ta-	
pas	-h2020.eu/	 	
Viken fylkeskommune. (2021). Regional vannforvaltningsplan 2022	-2027 . Oslo.	 	
Vitenskapelig r	åd for lakseforvaltning 2022. Klassifisering av tilstan	den til sjøørret i 1279 vassdrag. Te-	
marapport fra Vitenskapelig r	åd for lakseforvaltning nr 9, 17	0 s. 	 	
Årsberetningen 2021. Fagrådet for vann	- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (2021). 48 s. 	
http://www.indre	-oslofjord.no/uploads/rsberetning_Fag	rdet_2021.pdf

Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/11	 	101	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse A	S 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no