NHOs kommuneNM 2016

Rapport 2016/31

NHOs kommuneNM 2016

Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen

NHOs kommuneNM 2016

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regional utviklingStatistikk og empirisk analyseLokal- og regionalanalyseKultur og kreative næringer
År	2016
Rapportnummer	31
Forfatter(e)	Annegrete Bruvoll Simen Pedersen
Last ned	file_download (2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2016/31

NHOs KommuneNM 2016
 	Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen
VISTA ANALYSE AS

NHOs KommuneNM 2016

Dokumentdetaljer
Vista Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2016/31
Rapporttittel 	 	NHOs KommuneNM 2016
ISBN	 	978	-82	-8126	-288	-1
Forfatter	 	Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen
Dato for ferdigstilling 	 	25.07.2016
Prosjektleder	 	Annegrete Bruvoll
Kvalitetssikrer	 	Karin Ibenholt
Oppdragsgiver	 	NHO
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Kommuner, regioner, indikatorer

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	1

Forord
Denne rapporten fremstiller hovedresultater og dokumenterer årets KommuneNM, utført
på oppdrag fra NHO. 	NHOs 	KommuneNM 	2016	 rangerer norske kommuner og regioner
etter 2	1 indikatorer som gjenspeiler vekstkraft og attraktivitet for næringslivet.
Indikatorset	tet er utviklet i samarbeid mellom Vista Analyse og NHO. Det endelige
indikatorsettet er fastlagt av NHO. 	Alle indikatorene er interaktivt tilgjengelige på NHOs
hjemmesider.
De 21	 indikatorene aggregeres opp til fem områdeindikatorer og 	én totalindikator.
Rangeringen 	av	 de aggregerte indikatorene 	avhenger hvilke 	vekte	r man velger 	i
aggregeringen. I mangel på empirisk begrunnede alternativer 	er 	de enkelte indi	katorene
innenfor hvert område 	tillagt 	lik vekt	, og hver områdeindikator er tillagt lik vekt i
tota	lindikatoren	.
Våre kontaktpersoner i NHO har vært Einar Jakobsen og Per Øyvind Langeland. Vi
takker for god	t samarbeid 	i utredningsprosessen.
Rapporten er utarbeidet av Annegrete Bruvoll	 og	 Simen Pedersen	. Karin Ibenholt	 har
kvalitetssikret rapporten.

Annegrete Bruvoll
Prosjektleder
Vista Analyse AS

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	3

Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1
Sammendrag	 ................................	................................	................................	..............	 7
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	............	 9
2. 	Indikatorer	 ................................	................................	................................	...........	11
3. 	NHOs Regioner	 ................................	................................	................................	...13
3.1	 	Resultater 2015	 ................................	................................	..........................	13
3.2	 	Endringer i regionene siden 2010	 ................................	...............................	15
4. 	Kommuner	 ................................	................................	................................	..........	17
4.1	 	Næringsliv	 ................................	................................	................................	...19
4.2	 	Arbeidsmarked	 ................................	................................	............................	21
4.3	 	Demografi	 ................................	................................	................................	...27
4.4	 	Kompetanse	 ................................	................................	...............................	29
4.5	 	Kommuneøkonomi	 ................................	................................	......................	31
4.6	 	Endringer i kommunene siden 2010	 ................................	............................	34
5. 	Hvilken betydning har kommunestørrelsen?	 ................................	...................	36
6. 	Har forskjellene mellom kommunene økt?	 ................................	.......................	39
6.1	 	Forskjeller mellom høyest og lavest rangerte komm	uner	 ............................	39
6.2	 	Variasjonen i hele kommunesettet	 ................................	..............................	41
Vedlegg 1 Metode og d	ata	 ................................	................................	........................	43
Vedlegg 2 Resultater alle regioner og kommuner	 ................................	..................	44
Vedlegg 3 Regioninndeling	 ................................	................................	......................	56
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	66

NHOs KommuneNM 2016
4 	 	Vista Analyse
Tabeller:

Tabell 2.1	 	Indikatorene	 ................................	................................	............................	 11
Tabell 3.1	 	Høyest rangerte regioner, 2015	 ................................	...............................	 14
Tabell 3.2	 	Lavest rangerte regioner, 2015	 ................................	...............................	 15
Tabell 3.3	 	Regioner med størst endringer i perioden 2010	-2015	 ..............................	 16
Tabell 4.1	 	Alle indikatorer samlet: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 .......	 18
Tabell 4.2	 	Næringsliv: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 .........................	 19
Tabell 4.3	 	Arbeidsmarked: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 ..................	 21
Tabell 4.4	 	Regioner med stø	rst endring i sysselsettingen, 2012	-2015	 .....................	 26
Tabell 4.5	 	Nyetableringer per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder	 ............................	 26
Tabell 4.6	 	Demografi: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 ..........................	 27
Tabell 4.7	 	Kompetanse: Høyest og lavest rangerte 	kommuner, 2015	 ......................	 29
Tabell 4.8	 	Kommuneøkonomi: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 ............	 31
Tabell 4.9	 	Kommuner med størst endringer i perioden 2010	-2015	 ...........................	 34
Tabell 4.10	 Endringer i rang i perioden 2010	-2015	 ................................	....................	 35
Tabell 5.1	 	Signifikanstest for folketall, sentralitet og indikatorer	 ...............................	 37
Tabell 6.1	 	Høyest og 	lavest rangerte kommuner*, 2010 og 2015	 .............................	 40
Tabell V2.1	 	Resultater alle regioner, sortert etter rang, 2010 og 2015.	 ...................	 44
Tabell V2.2	 	Resultater for alle kommuner, sortert alfabetisk, 2010 og 2015.	 ..........	 46
Tabell V3.1	 	NHOs regioninndeling	 ................................	................................	.........	 56

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	5

Figurer:
Figur 3.1 Rangering av regionene	 ................................	................................	...............	13
Figur 4.1 Rangering av kommunene	 ................................	................................	...........	17
Figur 4.2 Næringsliv	-indikatorene, 2015	 ................................	................................	......	20
Figur 4.3 Næringsliv, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	.........................	20
Figur 4.4 Arbeidsmarkeds	-indikatore	ne, 2015	 ................................	.............................	22
Figur 4.5 Arbeidsmarked, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	..................	23
Figur 4.6 Andel av arbeidsstyrken sysselsatt i bergverksdrift og utvinning i 2012	 ........	23
Figur 4.7 Ned	gang i sysselsettingsandelen fra 2012 til 2015, prosent	 .........................	24
Figur 4.8 Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, prosent	 ................................	....	24
Figur 4.9 Demografi	-indikatorene, 2015	 ................................	................................	......	28
Figur 4.10 Demografi, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	.......................	28
Figur 4.11 Kompetanse	-indikatorene, 2015	 ................................	................................	.30
Figur 4.12 Kompetanse, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	....................	30
Figur 4.13 Kommuneøkonomi	-indikatorene, 2015	 ................................	.......................	32
Figur 4.14 Kommuneøkonomi, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	..........	33
Figur 6.1	 Endring i spredning fra 2010 til 2015	 ................................	............................	41

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	7

Sammendrag
Sola er årets høyest rangerte kommune i NHOs KommuneNM	, foran Bærum 	og Oslo.
Blant regionene rangeres Akershus Vest med Aker og Bærum høyest foran 	Oslo og
Nord	-Jæren. 	Bildet er tilnærmet uendret fra i fjor, selv om en kunne vente at oljeprisfallet
og den økte arbeidsledigheten på sørvestlandet kunne 	gi større endringer i rangeringe	n.
Sola kom også best ut i fjor	.
Hovedbildet er 	som tidligere 	at de h	øyest rangerte kommunene ligger på	 det sentrale
Østlandet, langs Sørlandskysten, og oppover Vestlandskysten til Bergensområdet, i
tillegg til byer langs kysten opp til Tromsø. 	Disse 	har 	høy befolkningstetthet,	 de ligger
nær universiteter, 	eller de er preget av næringsklynger innenfor petroleum og
teknologi	virksomheter	. Flere 	sentrale innlands	kommuner 	på	 Østlandet, som 	innenfor
regionene 	Øvre og Nedre Romerike og Hamar, rangeres også høyt,	 med god
demografisk utvikling og sterk kommuneøkonomi.	 Andre kommuner i innlandet som
rangeres høyt er gjerne typiske r	eiselivskommuner og kommuner med
utdanningsplasser for høyere utdanning	.
Kommunene som er lavest rangert ligger i	 Nord	-Trøndelag, Nordland, Troms og
Finnmark og i 	grensetraktene mot Sverige 	på Østlandet.
Kommunene som rangeres høyest på 	næringslivsindikatorene	 domineres av sentrale
kommuner i Rogaland og	 på 	Østland	et, med 	variert næringsliv	, høyt inntektsnivå og st	or
andel privat sysselsetting. De høyest rangerte kommunene innenfor
arbeidsmarkedsindikatorene	 har 	generelt 	lav andel uføre, lavt sykefravær og høy gra	d
av arbeidsmarkedsintegrasjon	. Et unntak er	 Sola, som topper samlet sett er høyest
rangert, men 	hvor 	arbeidsledigheten 	har blitt tredoblet de to siste årene	.
Mange av kommunene som 	rangeres	 høyt 	på 	demografiindikatorene	 er typiske
læresteder. I tillegg 	er storbyene på lista blant det høyest rangerte. 	I 2015 lå tre
kommuner fra Rogaland blant de ti høyest rangerte	, mens det var seks kommuner i
denne gruppen i 2014. 	De høyest rangerte innenfor 	kompetanseindikatorene	 preges av
kommuner med høy andel kompetansearbeidsplasser, både små kommuner med
høykompet	ent	e enkelt	virksomheter (for eksempel Sunndal og Kongsberg) og storbyer
med utdanningsinstitusjoner	. Leikanger kommer best ut med nest høyest andel 	av
befolkningen 	med teknisk og naturvitenskapelig utdanning og høy andel med minst fire
års høyere utdanning	. Halvparte	n av	 de 20 høyest rangerte	 kommunene ligger på
Vestlandet.
Alle kommunene som rangeres høyest innenfor 	kommuneøkonomiindikatorene	 ligger i
det sentrale østlandsområdet og i Rogaland	 og Hordaland	, i tillegg til	 Trondheim og
Haram. 	De største byene inngår he	r. De 	høyest rangerte 	kommunene 	preges ellers av
at de er 	store og folketette	, og har tilknytning til oljevirksomhet	. Mange kraftkommuner
med svært god økonomi målt i betalingsevne og kommuneinntekter rangeres lavt siden
de har eiendomsskatt. Blant disse er Bykle og Sirdal, som rangeres blant de 20 laveste
kommunene. 	 Kraftkommunene har 	også 	svakere insentiver til å holde	 administrasjons	-
utgiftene lave.	 Ellers 	dominerer kommuner i de nordligste fylkene blant dem som
rangeres	 lavest.
Kommunene 	som har gått mest tilbake i rangering 	fra 2010 til 2015	 ligger 	stort sett på
sørvestlandet	. Det har 	vært lite bevegelse i de høyest 	rangerte kommunene, men større
bevegelse i de lavest rangerte kommunene. De lavest rangerte kommunene er små og
det skal lite til før små endringer får store utslag.

NHOs KommuneNM 2016
8 	 	Vista Analyse
I diskusjonen om kommunesammenslåing løftes innbyggerstørrelsen fram som en
positiv fakto	r for vekst og utvikling. Vi finner at det er signifikante sammenhenger mellom
størrelsen på kommunene med under 30	 000 innbyggere og de aller fleste indikatorene.
Analysen viser at administrasjonsutgiftene er lavere i større kommuner, korrigert for
tettby	gdhet	. Tilsvarende har mindre sentrale kommuner høyere tendens til å pålegge
eiendomsskatt. Kommuneinntektene og kommunenes kjøp av private tjenester har en
positiv sammenheng med folketallet, og disse indikatorene er også høyere i 	sentrale
kommuner. Størr	elsen på kommunene er også viktig for de demografiske indikatorene.
Befolkningsveksten 	øker 	med folketallet, og det er flere unge i forhold til eldre i store og
sentrale kommuner. Det er også en signifikant sammenheng mellom kommunestørrelse
og høyere utdanning og inntektsnivået.
Fallet i oljeprisen forventes å ha størst ringvirkninger for komm	uner med mange inn	-
byggere som jobber i eller i tilknytting til petroleumssektoren. De største endringene har
skjedd i Sandnes, Stavanger og Sola, som før oljeprisfallet hadde en relativt lav
arbeidsledighet 	på 	rundt 1,5 prosent	, og nå har en arbeidsledigh	et på rundt 4,5 prosent.
Nedgangen blir motvirket av at det før oljepris	fallet var planlagt flere store
investeringsprosjekter	, i 	tillegg til at 	nyansettelser 	kan ha erstattet 	noen av stillingene
ved naturlig avgang. Det er vanskelig å 	trekke 	klare slutnin	ger om arbeidskraftens
flyttinger ut fra disse tall	ene	 på kommunenivå. 	Det kan imidlertid se ut som at
arbeidskraften flytter fra Vestlandet til større byer utenom Stavanger og Bergen og
østlandsområdet, 	der sysselsettingen har vokst mest siden 2012	.
For n	oen av indikatorene er det blitt klart mindre 	forskjeller mellom kommunene	 de siste
fem årene. Dette gjelder spesielt for næringslivsvariasjon og nyetableringer, utdannings	-
nivå, eiendomsskatt og kommuneinntekter. 	Det har	 imidlertid blitt større forskjelle	r i
befolkningsveksten i de ulike kommunene, og større forskjeller i den kommunale
betalings	evnen. Det er også blitt noe større ulikhet i kommunale administrasjonsutgifter
per innbygger	, som også har økt i gjennomsnitt for kommunene samlet	.

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	9

1.	 Innledning
Be	driftenes konkurransefortrinn er nært knyttet til 	lokal demografisk og økonomisk
utvikling	, samtidig som vekst og utvikling i lokalt næringsliv er et viktig grunnlag for
befolkningsutvikling og kommuneøkonomi. 	Demografiske endringer og forventninger til
tjenestetilbudet 	skaper 	utfordringer med hens	yn til fremtidig ressursbehov	, og k	ommun	-
ene har 	særskilt	e oppgaver 	for gode rammevilkår for velferd, 	vekst og utvikling	. Høy
verdiskaping, nyetableringer, 	godt 	kompeta	nse	- og 	skattegrunnlag 	styrker 	mulighetene
for videre 	vekst.	 Lav arbeidsledighet	, b	efolkningsvekst	 og	 relativt	 ung 	framtidig 	befolk	-
ning 	er også indikasjoner på g	ode utviklingsmuligheter	 for næringslivet	 og lokal	-
samfunnet	.
Som grunnlag for vurderinger av	 næringsutvikling og attraktivitet i kommunene, har vi på
oppdrag av NHO for 	sjette	 år på rad utviklet et sett med 	relevante indikatorer	. Analyser
av tidligere års rangeringer er tilgjengelige i Vista Analyse (2011, 2012, 2013, 2014	 og
201	5a	).
Årets i	ndikatorsett 	er 	tilgjengelig på NHOs nettsider. 	Indikatorsett	et består av 2	1
indikatorer	, som vi kategoriserer i 	fem områder:
 	Næringsliv	: Vekstkraften i privat næringsliv reflekteres av indikatorer for
næringslivs	variasjon, nyetableringer, sysselsetting o	g privat kjøpekraft 	som
positiv drivkraft for næringslivet.	 Indikatoren for næringslivsvariasjon er ny av
året	, og reflekterer at k	ommuner og regioner med ensidig næringsliv er sårbare
for enkeltnæringers markeds	- eller konjunkturforløp 	og bedriftenes konk	urranse	-
evne.
 	Arbeidsmarked	: Høy deltakelse 	i arbeidslivet	 er en viktig driv	kraft for vekst og
verdiskaping	. Når en st	or andel av den yrkesaktive befolkningen mottar
permanente stønader som uføretrygd, vil dette indikere	 lav ressursutnyttelse.
Høy grad av	 utveksling av arbeidskraft på tvers av kommunegrenser indikerer
fleksible arbeids	markeder.
 	Demografi	: Kommuner med befolkningsvekst vil være bedre skodd for fremtiden
enn kommuner med fraflytting og en stor andel eldre. Dagens befolknings	-
sammensetning o	g flyttemønster er med på å legge grunnlaget for fremtidens
aldersfordeling.
 	Kompetanse	: Kompetanse, både i form av faglærte og høyere utdanning, er en
viktig faktor	 for kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet og for næringslivets
konkurranseevne.
 	Ko	mmuneøkonomi	: Lave kommunale administrasjonsutgifter, høye inntekter i
forhold til utgifter	 og 	høyt nivå på arbeidskapital er indikasjoner på effektiv drift
og god økonomistyring. Kjøp av private tjenester kan bidra til å styrke privat
næringsutvikling, me	ns kommunal eiendomsskatt på næringseiendom kan virke
negativt på næringslivets konkurranseevne.
De 2	1 indikatorene 	er beregnet for 	77 regioner og 428 kommuner over 5 år. For å 	kunne
vurdere 	hovedtrender i dette 	omfattende 	informasjonsgrunnlaget har vi 	lagt opp til flere
innganger	 til datasettet	. I rapportens hoveddeler fokuserer vi på de 20 høyest og lavest
rangerte regione	ne	 (kapittel 3) og kommune	ne	 (kapittel 4). 	Her 	presenterer 	vi 	status 	i
2015	 og utviklingstrekk over perioden 	2010	 til 	2015	. Det full	e datasettet er tilgjengelig på
NHOs nettsider. For rangering av alle regioner og kommuner, se vedlegg 2.
Rapporten analyserer ikke årsakssammenhenger, men antyder i noen tilfeller drivkrefter
som kan ligge til grunn for utviklingstrekk. Rapporten er først	 og fremst en inngang til

NHOs KommuneNM 2016
10	 	 	Vista Analyse
videre dypdykk i sentral informasjon om kommune	-Norge.	 I kapit	lene 	5 og 	6 ser vi
nærmere på 	i hvilken grad 	kommunestørrelsen har betydning for hvordan kommunene
kommer ut på indikatorene 	og om det har blitt større eller mindre forskjeller mellom
kommunene 	over tid	. I avsnitt 	4.2	, i tilknytning til arbeidsmarkedsindikatorene, drøfter vi
også mulige virkninger i arbeidsmarkedet som følge av oljeprisfallet.

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	11

2.	 Indikatorer
Tabell 	2.1 	Indikatorene
KommuneNM

Næringsliv 	 	Næringslivs	variasjon	: Målt ved	 1 minus 	summen av kvadrerte
næringsandeler* 	(+)
Nyetableringer: 	Antall nyetableringer per 1000 innbyggere i
yrkesaktiv alder	 (+)
Inntektsnivå: 	Gjennomsnittlig bruttoinntekt per person 17 år og over,
kroner	 (+)
Privat sysselsetting: 	Sysselsatte i privat sektor og offentlige
foretak	** som andel av total antall sysselsatte, prosent	 (+)
Arbeidsmarked	 	Sysselsettingsandel: 	Sysselsatte personer 	etter arbeidss	ted i
prosent av arbeidsstyrken	 (+)
Sykefravær: 	Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av
avtalte dagsverk	 (-)
Uføre:	 Uførepensjonister 18	-67 år i prosent av befolkningen	 (-)
Arbeidsledige: 	Registrerte ledige i prosent av 	arbeidsstyrken	 (-)
Arbeidsmarkedsintegrasjon	: Innpendling i prosent av sysselsatte
etter arbeidssted pluss utpendling i prosent av sysselsatte etter
bosted	 (+)
Demografi

Befolkningsvekst: 	Gjennomsnittlig 	årlig 	vekst i befolkningen over tre
år. 	Prosent	 (+)
Unge i forhold til eldre: 	Innbyggere 	20	 - 24 år	 som andel av
innbyggere 60 	- 64	 år. Prosent	 (+)
Netto innflytting: 	Netto innflytting i prosent av befolkningen	 (+)
Aldring:	 Befolkningen over 80 år i prosent av befolkningen i
yrkesaktiv 	alder 20 år frem i tid	 (-)
Kompetanse	 	Minst fire års høyere utdanning	: Sysselsatte med utdanning på
universitets	- og høyskolenivå over 4 år etter arbeidssted i prosent
sysselsatte	 alder	 etter arbeidssted	 (+)
Fagprøve	r: Sysselsatte med beståtte 	fagprøver som høyeste
utdanningsnivå i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder	 (+)
Teknisk og naturvitenskapelig utdanning	: Sysselsatte	 med
universitets	- og hø	gskole	utdanning	 1-4 år	, n	atur	viten	skapelige,
håndverks	- og tekniske fag	 i prosent av 	syssels	. etter arbeidssted	 (+)
Kommune	-
økonomi
Administrasjonsutgifter	: Netto driftsutgifter til administrasjon per
innbygger, kroner	 (konsern)	 (-)
Eiendomsskatt	: Skatt for annen eiendom per sysselsatt etter
arbeidssted, kroner	 (-)
Kommuneinntekter	: Inntekter fra eiendomsskatt, inntekt og formue,
andre salgs	- og leieinntekter i prosent av driftsutgifter	 (konsern)	 (+)
Kommunen	es kjøp av private tjenester	: Kommunens kjøp av
tjenester fra private i prosent av brutto driftsutgifter	 (+)
Betalingsevne	: Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter
(konsern)	 (+)
(+): Høyere rangering ved høy	ere	 verdi (	-): Lavere rangering ved høyere verdi
*: Næringslivs	variasjon	 for kommune	 j=1-Σi(nij/ Σnij)2, der 	nij = sysselsetting 	i næring 	n i kommune	 j.
**: Statistikkene skiller ikke mellom privat sektor og offentlige foretak

NHOs KommuneNM 2016
12	 	 	Vista Analyse
Kommunene og regi	onene rangeres for hver av de 21	 enkeltindikatorene	, som igjen 	er
delt inn i 5 områder. 	Gjennomsnittlige o	mrådeindikatorer 	er 	beregnet for hvert 	av
omr	åde	ne	, der hver enkeltindikator er gitt lik vekt	. 1 totalindikator	 er beregnet på
bakgrunn av område	indikatorene	, der hver område	indikator	 er gitt lik vekt	. S	e ytterligere
beskrivelse av metoden i vedlegg 1. For hvert av indikatorsettene sorteres 	kommunene
og regionene fra den som rangeres høyest (1) til den so	m rangeres lavest (hhv 428 og
77).
Indikatorene bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå, med unntak av andel uføre	,
som er hentet fra NAV. 	Indikatoren for næringslivsvariasjon er 	ber	egnet 	som 	1 minus
summen av de kvadrerte næringsandeler (andel ansatte i enkeltnæringer) for samtlige
næringer i en 	kommune/	region.	 Lave 	verdier indikerer at næringslivet i kommunen/	-
regionen er avhengig av få bedrifter eller næringer. 	Dersom alle arbeider	 i en næring, vil
indikatoren være lik null. 	Desto flere næringer og jevnere sysselsetting, desto lavere er
summen av kvadrerte næringsandeler, og desto høyere er indikatoren. Indikatoren er
inspirert av Herfindal	-indeksen	1.
Indikatorsettet er utviklet me	d i samarbeid mellom 	Vista Analyse	 og NHO	. Det endelige
indikatorsettet er fastlagt av NHO.

1 https://en.wikipedia.org/wiki/Herfindahl_index

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	13

3.	 NHOs 	Regioner
Aggregeringen 	av de 	428 k	ommunene til 77	 regioner bygger på 	NHOs region	inndeling	,
se vedlegg 	3 for oversikt over hvilke kommuner som inngår i de ulike regionene.
Gjennomsnittlig antall innbyggere i disse regionene er 	nærmere	 68	 000, mens
gjennomsnittet for kommunene er 12	 200. 	13 	regioner har færre enn 15	 000 innbyggere,
og størrelsen varierer mel	lom 2	 500 (Nordkinn) og 6	58 000 (Oslo).
3.1	 Resultater 	2015
Figur 	3.1 viser rangeringen av de 77 regionene i 2015. 	De mørkeste grønne kommun	ene
er de som er høyest rangert etter vår 	total	indikator, mens de mørkeste røde er de som
er lavest rangert. 	Bildet vise	r at de høyest rangerte regionene ligger i tilknytning til
storbyene, der Tromsø	-regionen utpeker seg i Nord	-Norge, mens innlandet	 og regioner
mot svenskegrensa	 i Sør	-Norge rangeres lavere, sammen med mange av de nordlige
regionene.
Figur 	3.1 Rangering av regionene

Nærmere informasjon om 	de underliggende indikatorene 	illustreres ved de 20 høyest og
20 lavest rangerte regionen	e i h	enholdsvis	 Tabell 	3.1 og 	Tabell 	3.2. Regionene som
rangeres høyest er knyttet til de største by	ene, 	og i fallende rekkefølg	e i forhold til byenes
størrelse, 	med Osloområdet, Stavangerområdet	, Bergen, Trondheim og Kristiansand 	på
topp. 	De fleste 	ligger langs kysten, og med unntak av Tromsø	 ligger de i Sør	-Norge.

NHOs KommuneNM 2016
14	 	 	Vista Analyse
Tabell 	3.1 	Høy	est rangerte regioner, 	2015
 	TOTALT
Nærings
-liv
Arbeids	-
marked
Demo	-
grafi
Kompe	-
tanse
Kom	-
mune	-
økonomi
Akershus vest	 	1 	1 	1 	9 	2 	1
Oslo	 	2 	2 	2 	1 	5 	3
Nord	-Jæren	 	3 	3 	7 	6 	4 	6
Bergen	 	4 	4 	24	 	5 	7 	4
Trondheim	 	5 	17	 	25	 	4 	3 	7
Kongsberg	 	6 	51	 	5 	18	 	1 	37
Kristiansand 	 	7 	7 	36	 	7 	8 	16
Jæren	 	8 	11	 	15	 	3 	59	 	26
Øvre Romerike	 	9 	16	 	20	 	2 	74	 	5
Nedre Romerike	 	10	 	40	 	6 	8 	62	 	8
Sandefjord	 	11	 	5 	30	 	21	 	43	 	2
Tønsberg	 	12	 	21	 	11	 	26	 	17	 	10
Drammen	 	13	 	9 	19	 	12	 	63	 	14
Haugalandet	 	14	 	10	 	35	 	14	 	13	 	18
Follo	 	15	 	49	 	8 	11	 	60	 	12
Tromsø	 	 	16	 	43	 	32	 	10	 	10	 	27
Sunnmøre/Ålesund	 	17	 	13	 	21	 	24	 	33	 	17
Sogndal	 	18	 	63	 	3 	29	 	9 	48
Sunnhordaland	 	19	 	22	 	39	 	33	 	11	 	13
Indre Haugalandet	 	20	 	8 	10	 	50	 	12	 	56
Regioninndeling: se Vedlegg 3
Regionene 	som 	rangeres	 høyest etter storby	region	ene har 	høy befolkningstetthet, de
har tilknytning til 	universiteter	 og høyskoler, og 	de er preget av næringsklynger innenfor
petroleum	s- og teknologi	bedrifter	 (regioner på s	ørvestlandet og Kongsberg). 	På listen
finner vi også en rekke r	egioner	 i det sentr	ale østlandsområdet. Disse har mellomstore
byer, som 	Sandefjord	 og	 Tønsberg	, eller ligger tett på Oslo	, som Øvre og 	Nedre
Romerike	.

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	15

Regionene som er lavest rangert ligger i Nord	-Norge og i	 innlandet 	i Sør	-Norge.
Fellestrekk for disse kommunene er 	at 	primærnæringene, fiske og landbruk, utgjør en
relativt 	stor del av næringsgrunnlaget.
Tabell 	3.2 	Lavest	 rangerte regioner, 	2015
 	TOTALT
Nærings
-liv
Arbeids	-
marked
Demo	-
grafi
Kompe	-
tanse
Kom	-
mune	-
økonomi
Midtre Helgeland	 	58	 	67	 	56	 	60	 	26	 	38
Hadeland	 	59	 	45	 	58	 	46	 	72	 	30
Valdres	 	60	 	47	 	27	 	74	 	38	 	50
Vest	-Telemark	 	61	 	48	 	18	 	69	 	18	 	75
Midt Telemark	 	62	 	61	 	57	 	45	 	56	 	63
Lofoten	 	63	 	44	 	71	 	51	 	69	 	36
Midt	-Troms	 	64	 	74	 	52	 	44	 	52	 	62
Varanger	 	65	 	76	 	59	 	39	 	53	 	61
Gudbrandsdalen 	 	66	 	58	 	29	 	76	 	44	 	58
Ytre Helgeland	 	67	 	65	 	61	 	66	 	46	 	53
Setesdal	 	68	 	69	 	28	 	62	 	35	 	74
Ofoten	 	 	69	 	70	 	75	 	65	 	23	 	60
Sør	-Helgeland	 	70	 	71	 	68	 	56	 	57	 	67
Vesterålen	 	71	 	66	 	73	 	64	 	65	 	54
Kongsvinger	 	72	 	64	 	69	 	73	 	71	 	45
Midt	-Finnmark	 	73	 	56	 	70	 	68	 	73	 	66
Nord	-Troms	 	74	 	72	 	74	 	57	 	70	 	72
Tana	 	75	 	59	 	76	 	63	 	76	 	69
Indre Namdal	 	76	 	75	 	31	 	77	 	61	 	76
Nordkinn	 	77	 	77	 	77	 	71	 	77	 	77
Regioninndeling: se Vedlegg 3

3.2	 Endringer i regionene 	siden 	2010
Med unntak av Hammerfestregionen, som har gått fram 23 plasser,	 er det relativt små
endringer i rangeringen fra 2010 til 2015	, se	 Tabell 	3.3. Framgangen i Hammerfest	-
regionen	 henger sammen med 	aktiviteter i tilknytning til 	ilandføring	sanlegget for	 olje og
gass 	på	 Melkøya	, med en sterk vekst i nyetableringer og økning i privat syss	elsetting
som slår positivt ut i indikatorene. 	Regionen har hatt 	en vesentlig bedring av den
kommunale betalingsevnen	, som også har	 bidratt til framgangen i rangeringen av
regionen 	i perioden	.
Andre regioner som har gått fram er spredt over hele landet. Li	sterregionen ha	dde nest
høye	ste framgang med 9 plasser, 	med 	stor befolkningsvekst og netto innflytting 	spesielt
i Farsund.	 Det 	henger sammen med veksten i 	bildelprodusentselskapet Benteler
Automotive Farsund AS som 	økte 	antall årsverk fra 190 til 379 fra 	2010 til 2014.	1
Mosseregionen har også hatt økning i netto innflytting, mens 	hoved	grunnen til at
Hamarregionen har gått mye fram er høyere arbeidsmarkedsi	ntegrasjon og økt pendling

1 Se Vista Analyse (2015b) for en beskrivelse av næringslivet i Farsund.

NHOs KommuneNM 2016
16	 	 	Vista Analyse
mellom regionen og andre regioner.	 Også Innherreds	regionen har 	hatt	 stor 	økning i
befolkningsveksten siden 2010, mens Sogndalsregionen har gått fram hovedsakelig på
grunn av bedringer i den kommunale betalingsevnen og økninger i kommunale kjøp av
private tjenester.
Fellestrekk 	for regionene som har 	hatt størst 	tilbakegang	 er at	 de 	er spredt befolkede o	g
stor avstand til 	de største byene	. Alle 	regionene som har gått mest tilbake 	ligger i Sør	-
Norge. 	Lærdal	sregionen	 har gått mest tilbake på næringslivsindikatorene på grunn av
redusert næringslivsvariasjon og 	at befolkningsveksten har snudd 	fra positiv til negativ.
Setesdalsregionen har 	hatt 	stor reduksjon i befolkningsveksten og negativ netto
innflytting fra andre kommuner. 	Ryfylke har gått sterkt tilbake spesielt på arbeids	-
markeds	indikatorene, med vesentlig	 vekst i arbeidsledigheten, økning i sykefraværet og
lavere sysselsettingsandel.
Tabell 	3.3 	Regioner med størst endringer i perioden 	2010	-2015
 	Endring i rangering 20	10-2015	 	Rangering 	2015
 	TOTAL
-
indik
ator

Næringsliv

Arbeids
-
marked

Demografi

Kompe
-
tanse

Komm
une
 -
økonomi

TOTAL
-
indikator

Næringsliv

Arbeids
-
marked

Demografi

Kompe
-
tanse

Komm
une
-
økonomi

Mest fremgang
Hammerfest	 	17 	28 	-2 	16 	10 	5 	46 	35 	55 	16 	40 	70
Listerreg	 	12 	-5 	7 	14 	11 	2 	34 	32 	34 	35 	28 	47
Moss	 	11 	4 	7 	13 	-4 	4 	23 	20 	42 	13 	64 	15
Alta	 	10 	0 	14 	-7 	-7 	11 	35 	41 	60 	15 	49 	41
Hamar	 	7 	-7 	14 	0 	-1 	1 	24 	52 	23 	36 	36 	11
Midtre 	Helgel	. 	7 	1 	-2 	13 	0 	-1 	58 	67 	56 	60 	26 	38
Nordre Helgel	. 	7 	3 	6 	-16 	14 	10 	53 	50 	63 	54 	16 	55
Midt	-Troms	 	7 	-1 	12 	21 	-7 	7 	64 	74 	52 	44 	52 	62
Innherredsreg	 	6 	5 	-6 	10 	-2 	2 	41 	60 	48 	37 	19 	34
Tromsø	 	 	6 	15 	11 	3 	-2 	7 	16 	43 	32 	10 	10 	27
Mest tilbakegang
Gudbrandsd	. 	-5 	-1 	3 	-4 	-1 	-1 	66 	58 	29 	76 	44 	58
Grenland	 	-5 	-5 	-5 	-6 	0 	-9 	32 	31 	53 	43 	15 	24
Lindesnes	reg	 	-5 	-5 	-5 	-13 	0 	0 	29 	18 	66 	31 	32 	21
Hadeland	 	-6 	1 	-6 	-4 	0 	-3 	59 	45 	58 	46 	72 	30
Dalane	 	-6 	6 	-23 	-11 	-3 	5 	25 	12 	45 	30 	47 	25
Midtfylke	 	-7 	-2 	3 	-5 	0 	-6 	48 	38 	33 	53 	68 	29
Ryfylke	 	-10 	5 	-24 	-6 	0 	9 	28 	6 	38 	20 	67 	35
Hallingdal	 	-11 	-11 	3 	-11 	1 	-9 	43 	25 	4 	67 	45 	68
Setesdal	 	-12 	-9 	1 	-19 	-10 	0 	68 	69 	28 	62 	35 	74
Lærdal	 	-13 	-35 	4 	-8 	0 	0 	51 	55 	12 	75 	6 	73
 Regioninndeling: se Vedlegg 3

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	17

4.	 Kommuner
Figur 	4.1 gir en 	grafisk 	oversikt over	 resultatene for	 kommune	-Norge. 	Hovedbildet 	er 	at
de høyest rangerte kommunene ligger i det sentrale 	Østland	et, langs 	Sørlands	kysten,
og oppover 	Vestlandskysten til Bergens	området, i tillegg til 	byer langs kysten opp til
Tromsø	, Alta og Hammerfest	. Bildet er naturligvis mer sammensatt enn for regionene i
forrige kapittel, med 	blant 	mange kommuner i innlandet som 	også rangeres høyt	. De
fleste k	ommunene som er lavest rangert ligger i	 Nordland, Troms og Finnmark og i
østlige deler av 	Østlandet.
Figur 	4.1 Rangering av kommunene

NHOs KommuneNM 2016
18	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.1 viser de 20 høyest og 	20 	lavest rangerte kommunene samlet sett.	 Som 	i
fjorårets undersøkelse dominerer 	kommuner 	i Rogaland, 	Akershu	s, 	Oslo 	og Hordaland
listen med de høyest rangerte	 kommunene	, med Sola på topp også i 2015.	 Videre	 ligger
Trondheim og Ås 	blant de ti høyest rangerte	. K	ongsberg, 	Ulstein og Austevoll rangeres
høyt	 med sterke næringsklynger innenfor teknologi, skipsverft og sjømat.	 Kommuner i
innlandet som rangeres høyt er gjerne kommuner med naturgitte fortrinn, det vil si typiske
turistkommuner (som Gol og Hemsedal), kraftkommuner (som Vinje og Sirdal) og
kommuner med kompetansearbeidsplasser tilknyttet administrasjon og høyskoler
(Sogndal	, Leikanger	 og Lillehammer). 	Med unntak av Engerdal	 i Østerdalen	 ligger alle
de	 20 	lavest ranger	te kommunene 	i Nordland, Troms og Finnmark.
Tabell 	4.1 	Alle indikatorer samlet: 	Høyest og lavest 	rangert	e kommuner	, 2015
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert
1 	Sola	 	409	 	Ibestad
2 	Bærum	 	410	 	Leka
3 	Oslo kommune	 	411	 	Karlsøy
4 	Asker	 	412	 	Hasvik
5 	Stavanger	 	413	 	Storfjord
6 	Austevoll	 	414	 	Tjeldsund
7 	Trondheim	 	415	 	Dyrøy
8 	Ås	 	416	 	Tysfjord
9 	Sandnes	 	417	 	Kvalsund
10	 	Bergen	 	418	 	Kvæfjord
11	 	Ullensaker	 	419	 	Lebesby
12	 	Kongsberg	 	420	 	Vevelstad
13	 	Fjell	 	421	 	Engerdal
14	 	Lier	 	422	 	Fosnes
15	 	Sogndal	 	423	 	Torsken
16	 	Skedsmo	 	424	 	Bø (Nordl.)
17	 	Kristiansand	 	425	 	Kåfjord
18	 	Klepp	 	426	 	Ballangen
19	 	Ulstein	 	427	 	Bindal
20	 	Leikanger	 	428	 	Loppa

I de neste avsnittene ser vi nærmere på de enkelte områdeindikatorene og enkelt	-
indikatorene som inngå	r i disse	, med 	tabell	er for de 20 høyest og 20 lavest rangerte
kommunene innenfor hvert område.
Videre presenteres 	figurer for enkeltindikatorene med gjennomsnittsverdi, høyeste og
laveste verdi. Til slutt presenteres et diagram som viser resultater for fem kommuner
som representerer ulike rangeringer. Dette er de som rangerer høyest (rang 1) og lavest
(rang 428) samt 	tre mellomliggende kommuner (rang 107, 214 og 321).

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	19

4.1	 Næringsliv
Indikatorene under 	næringsliv 	fanger opp 	næringslivs	variasjon	, nyetableringer	, privat
kjøpekraft og privat 	sysselsetting	, det vil si sysselsetting i privat sektor og offentlige
foretak.
Tabell 	4.2 viser de høyest og lavest rangerte kommunene for gjennomsnittet av di	sse
indikatorene. 	Alle k	ommunene 	blant de 20 høyest rangerte ligger langs kysten sør for
Møre og 	Romsdal, 	eller i nær tilknytning til Osloområdet. Til tross for nedgangen i
oljesektoren dominerer kommunene	 i Rogaland	 ved siden av det sentrale Østlandet	,
med høy 	verdiskaping	, høyt inntekts	nivå og stor andel privat sysselsetting	. Kommunene
blant de 20 som 	rangeres	 lavest er 	hovedsakelig 	små kommuner i de nordligste fylkene
og 	innlandskommuner i Sør	-Norge	.
Tabell 	4.2 	Næringsliv	: Høyest og lavest	 rangerte kommune	r, 2015
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert
1 	Bærum	 	409	 	Hjartdal
2 	Sola	 	410	 	Fosnes
3 	Austevoll	 	411	 	Nesseby
4 	Oslo kommune	 	412	 	Iveland
5 	Stavanger	 	413	 	Leirfjord
6 	Asker	 	414	 	Kvænangen
7 	Sandnes	 	415	 	Leikanger
8 	Lier	 	416	 	Bardu
9 	Fjell	 	417	 	Leka
10	 	Bergen	 	418	 	Vevelstad
11	 	Randaberg	 	419	 	Sørfold
12	 	Vindafjord	 	420	 	Hattfjelldal
13	 	Averøy	 	421	 	Tjeldsund
14	 	Ullensaker	 	422	 	Kåfjord
15	 	Herøy (M. og R.)	 	423	 	Kvæfjord
16	 	Time	 	424	 	Engerdal
17	 	Kristiansand	 	425	 	Tysfjord
18	 	Klepp	 	426	 	Fedje
19	 	Vågsøy	 	427	 	Lavangen
20	 	Oppegård	 	428	 	Torsken

Figur 	4.2 viser gjennomsnittsnivåene for de enkelte	 næringslivs	indikatorene, og hvilke
kommuner som har høyest og lavest verdi. 	Næringslivsvariasjon er en ny indikator i år,
og denne er basert på spred	ningen i sysselsetting etter NHOs næringsinndeling i 	NHOs
økonomibarometer. 	Flora er kommunen med størst spredning i næringslivet	, der ingen
av næringene har større sysselsettingsandel enn 15 prosent	, mens Torsken framstår
som kommunen med mest ensidig nær	ingsliv	 med 50 prosent sysselsatte innenfor
næringsmiddelindustrien	.
På 	Kvitsøy 	ble det etablert 11 nye bedrifter i 2015, noe som 	topper statistikken for
nyetableringer	 per innbygger	. Inntektsnivået 	var	 fortsatt høyest i Sola kommune, og
inntekts	veksten f	ra 2014 var også høyest i landet i Sola, på vel 10 prosent.
Gjennomsnittsinntekten var nesten det doble av nivået i Etnedal. 	Også andel privat
sysselsetting var høyest i Sola, med stor andel sysselsetting tilknyttet
petroleumsvirksomhet	. Leikanger har lave	st andel, med stor andel av sysselsettingen
tilknyttet fylkesadministrasjonen.

NHOs KommuneNM 2016
20	 	 	Vista Analyse
Figur	 4.3 illustrerer spredningen mellom kommunene	, eksemplifisert med fem kommuner
med ulik rangering innenfor 	delområdeindikatoren 	næringsliv, jamfør	 Tabell 	4.2. Figuren
viser at bildet er sammensatt med store variasjoner mellom 	enkelt	indikatorene innenfor
samme kommunen. K	ommune	r i midtsjiktet	, som Birkenes og Alta,	 kan rangere høyt på
næringslivs	variasjon	 og privat sysselsetting, og samtidig lavt på nyetableringer og
inntektsnivå	.
Figur 	4.2 Næringsliv	-indikatorene	, 2015
Næringslivs	variasjon	 	Nyetableringer per 1000 innbyggere

Inntektsnivå, 	kroner	 (2013)	 	Privat sysselsetting, prosent

Figur 	4.3 Næringsliv	, rang 1, 107, 214, 321, 428

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	21

4.2	 Arbeidsmarked
Arbeidsmarkedsindikatorene dekker sysselsatte personer i prosent av befolkningen i
yrkesaktiv alder, 	sykmeldte, 	andelen uføre	, arbeidsledighet	 og arbeidsmarkeds	-
integrasjon	. Tabell 	4.3 viser de høyest og lavest rangerte kommunene f	or gjennomsnittet
av arbeidsmarkedsin	dikatorene. 	De høyest rangerte kommunene har alle lav andel uføre
og lavt s	ykefravær	 og generelt lav arbeidsledighet	. Et unntak er kommunene i
Stavangerområdet, der arbeidsledigheten har steget kraftig fra 2014 til 2015. Indikatoren
for 	arbeidsmarkedsintegrasjonen	 varierer mer. Denne 	er typisk 	høy 	for de geografisk
mindre, og mer befolkningstette, kommunene. 	De 	mer spred	t bebygde	 kommunene har
generelt større 	avstander til omliggende kommuner og dermed 	fysiske begrensninger for
arbeids	markeds	integrasjon	. Hemsedal 	er ett eksempel	 med 	relativt lang avstand 	til
andre 	nabokommunesenter	, mens Stokke ligger godt til rette for	 pendling	.
Kommunene 	blant de 20 lavest rangerte ligger i de tre nordligste fylkene	, i tillegg til
Kragerø 	og Søndre land	 med høye andeler uføre og høyt sykefravær	. Kragerø har
relativt høy uføreandel og høy arbeidsledighet. 	Fellestrekk for de fleste av d	e lavest
rangerte 	kommunene er at de ligger i stor avstand fra de viktigste bolig	- og
arbeidsmarkedsregionene, de er ikke trafikale knutepunkt og har begrenset 	omfang av
offentlig	e virksomhet	er. Spredt befolkning og lange	 avstander til nærmeste kommune
gjø	r at de 	rangeres	 lavt også på arbeids	markeds	integrasjon.
Tabell 	4.3 	Arbeidsmarked: 	Høyest og lavest rangerte kommune	r, 2015
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert
1 	Sola	 	409	 	Kvalsund
2 	Leikanger	 	410	 	Kragerø
3 	Bærum	 	411	 	Kvænangen
4 	Kvitsøy	 	412	 	Flakstad
5 	Asker	 	413	 	Berlevåg
6 	Oppegård	 	414	 	Vestvågøy
7 	Lørenskog	 	415	 	Tysfjord
8 	Skedsmo	 	416	 	Søndre Land
9 	Ski	 	417	 	Lyngen
10	 	Ås	 	418	 	Dyrøy
11	 	Lier	 	419	 	Porsanger
12	 	Åseral	 	420	 	Røst
13	 	Ullensaker	 	421	 	Gratangen
14	 	Tolga	 	422	 	Skjervøy
15	 	Gol	 	423	 	Lebesby
16	 	Nittedal	 	424	 	Øksnes
17	 	Førde	 	425	 	Båtsfjord
18	 	Hemsedal	 	426	 	Bø (Nordl.)
19	 	Utsira	 	427	 	Hasvik
20	 	Sogndal	 	428	 	Ballangen

Som vi ser i 	Figur 	4.4 er det stor variasjon i 	sysselsettings	andelen	ene. Høy andel i Sola
reflekterer høy grad av 	inn	pendling fra andre kommuner	. I	 Rælingen 	tilsvarer
sysselsettingen i kommunen 	bare 25	 prosent 	av 	arbeidsstyrken, noe som gjenspeiler
utpendling til Oslo og andre omliggende kommuner	.
Arbeidsmarkedsintegrasjon bestemmes i stor grad av geografiske forhold. Den er
naturlig lav 	på	 Værøy, og høyest i tett befolkede kommuner som ligger nær opp ved

NHOs KommuneNM 2016
22	 	 	Vista Analyse
andre arb	eidsmarkeder, som Lørenskog.	 Figur	 4.5 gjenspeiler at Sola	, som 	samlet sett
rangeres	 høy	est på	 arbeidsmarkedsindikatorene	, er en av kommunene med 	aller høyest
arbeidsledighet	, på 4,5 prosent	. 	Levanger	 er et eksempel på en kommune 	på
landsgjennomsnittet på alle indikatorene, også med hensyn til integrert arbeidsmarked
med nabokommunene.
Figur 	4.4 Arbeid	smarkeds	-indikatorene	, 2015
Sysselsettingsandel, prosent	 	Sykefravær, prosent

Uføre, prosent	 	Arbeidsledige, prosent

Arbeidsmarkedsintegrasjon, prosent

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	23

Figur 	4.5 Arbeidsmarked, rang 1, 107, 214, 321, 428

4.2.1	 Virkninger av oljeprisfallet
Med den store økningen i 	ledigheten i Rogaland	 er det interessant	 å se nærmere på
virkningen i arbeidsmark	edet i kjølvannet av fallet i oljeprisen	. Oljeprisfallet vil ventelig
ha 	størst virkninger for kommuner med mange innbyggere som jobber i eller i tilknyt	ning
til petroleumssektoren. Vi har sett nærmere på de 15 kommunene med størst andel av
næringslivet innenfor bergverksdrift og utvinning	1 i 2012, før oljeprisen begynte å synk	e,
se 	Figur 	4.6. 	Fallende produksjon i leverandørindustrien har 	også 	på	virket
arbeidsmarkedet i mange 	kommune	r i Rogaland og Hordaland	. Vi har 	imidlertid 	ikke sett
på 	kommuner med høy andel ansatte i leverandørindustrien for offshoremarkedet	, siden
det er vanskelig å skille ut de berørt	e industrinæringe	ne i de ulike kommunene	.
Figur 	4.6 Andel av arbeidsstyrken sysselsatt i 	bergverksdrift og utvinning i 2012

1 NACE	-koder 05	-09	 22,6
16,0	15,4
13,0	11,7	11,0	10,7	10,6	10,1	10,0	9,1	8,9	8,3	8,1	7,7
0
5
10
15
20
25
Andel av arbeidsstyrken

NHOs KommuneNM 2016
24	 	 	Vista Analyse

Figur 	4.7 viser de 12 av disse 15 kommunene som har opplevd den største nedgangen
i syssel	setting	sandel	en	 (jamfør første indik	atoren ovenfor)	. Nedgangen har vært størst i
kommunene Austrheim, Strand og Stavanger, som har opplevd en nedgang i
sysselsettingen på over 8 prosent fra 2012	-nivået.
Figur 	4.7 Nedgang i sysselsetting	sandel	en	 fra 2012 til 2015	, prosent

Figur 	4.8 viser 	speilbildet på den reduserte sysselsettingen 	i 	form av 	 økt
arbeidsledighet. Mens arbeidsledigheten økte fra 2,3 til 2,9 prosent på nasjonalt nivå,
har det vært en betydelig større økn	ing i arbeidsledigheten i de typiske petroleums	-
kommunene. De største endringene har skjedd i Sandnes, Stavanger og Sola, som før
oljeprisfallet hadde en relativt lav arbeidsledighet (rundt 1,5 prosent) men 	i 2015 hadde
en arbeidsledighet på rundt 4,5 pros	ent.
Figur 	4.8 Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, prosent

8,6	8,1	8,1
6,9	6,3	6,3
5,1	4,8
2,6	2,0	1,4	0,5
-3,4	-4,0
-5,8
-8
-6
-4
-2
0
2
4
6
8
10
I prosent 0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
5,0
Suldal
Forsand
Vanylven
Tysvær
Rennesøy
Hammerfest
Sokndal
Bokn	Randaberg
Austrheim
Strand
Stavanger
Sola
Sandnes
Øygarden
2012
2015

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	25

Regional mobilitet
Statistisk sentralbyrå har nylig analysert i hvilke næringer de som har sluttet i petroleums	-
næringene arbeider ved hjelp av registertall for a	-ordningen (Næsheim 2016). 	Analysen
viser at 	42 prosent av de 	som sluttet i oljenæringene i første	 halvår 2015 og som ikke
jobbet neste halvår, var i ny jobb i mars 2016. Disse har funnet veien til en rekke andre
næringer	. D	e fleste har gått til næringer som typisk etterspør personer med teknisk
fagkompetanse på ulike nivå	, og f	lest 	har gått 	til indust	rinæringen. Relativt mange 	har
også gått 	til offentlig administrasjon. En forklaring kan være at teknisk etat i kommuner
og statlige samferdselsetater etterspør ingeniørkompetanse. Rundt 8 prosent har fått
jobb i petroleumsnæringen på ny, etter å ha vært u	te av næringen i minst seks måneder.
Det kan forklares av at det før oljeprisfallet var planlagt flere store investeringsprosjekter	,
som	 utbyggingen av Johan Sverdrup på utsira	høyden i midtre del av Nordsjøen	.1
SSBs ana	lyse ser altså på bevegelser mellom 	næringer, mens 	ikke hvor arbeidskraften
flytter. 	Vi har derfor ikke et grunnlag for å si noe om hvordan sysselsettingsendringene i
petroleums	kommunene har slått ut i økt sysselsetting, eller vekst i næringslivet i andre
kommuner.
Uansett årsak har arbeids	markedene styrket seg i flere kommuner samtidig med den
negative utviklingen i oljeprisen. 	Tabell 	4.4 illustrerer endringene ved økningen i
sysselsetting i de femten r	egionene med høyest vekst i antallet sysselsatte, og i de
femten regionene der sysselsettingen har gått mest tilbake. Her gjentas bildet med størst
nedgang i sysselsettingen på Nord	-Jæren, men det er tilbakegang i regioner over hele
landet. Sysselsettingsv	eksten har vært størst i det sentrale Østlandsområdet og i
Trondheim. Vi ser også at sysselsettingen har økt på Jæren. Det er imidlertid vanskelig
å trekke noen klare slutninger om arbeidskraftens flyttinger ut fra disse tallene. Det kan
imidlertid se ut s	om at arbeidskraften flytter ser fra Vestlandet til større byer (utenom
Stavang	er og Bergen, som har et betydelig innslag petroleumsvirksomhet) og
østlandsområdet, noe som vil forsterke sentraliserings	-/urbaniseringstrenden som
allerede er til stede.
En di	rekte konsekvens av at flere har mistet jobben kan være at de velger å starte opp
nye virksomheter. 	Tabell 	4.5 viser nyetableringer per 1000 innbygger i yrkesaktiv alder.
Til tross for den fallende oljeprisen viser Ryfylke og Nord	-Hordaland en vekst i antall
nyetableringer. Ellers er det ingen klare g	eografiske utviklingstrekk, veksten er spredd
over hele landet.

1 Jamfør 	utbyggingen av Johan Sverdrup på 	Utsirahøyden i midtre del av Nordsjøen.	 Feltet
kommer etter 	planen i produksjon i 2019, og er et av de største feltene på norsk sokkel. Det er
også igangsatt og planlagt flere andre mindre utviklingsprosjekter.

NHOs KommuneNM 2016
26	 	 	Vista Analyse

Tabell 	4.4 	Regioner med størst endring i sysselsettingen, 2012	-2015	*
Region	 	Endring i sysselsetting	 	Region	 	Endring i sysselsetting
 	Antall	 	Prosent	 	 	Antall	 	Prosent
Nord	-Jæren	 	-5103	 	-3 %	 	Oslo	 	10868	 	2 %
Grenland	 	-2037	 	-4 %	 	Follo	 	2784	 	6 %
Østre Agder 	 	-1271	 	-3 %	 	Trondheim	 	1763	 	1 %
Nordmøre	 	-883	 	-3 %	 	Nedre Romerike	 	1636	 	2 %
Nedre Glomma	 	-837	 	-1 %	 	Akershus vest	 	1477	 	2 %
Sunnmøre/Ålesund	 	-825	 	-1 %	 	Tromsø	 	 	1426	 	3 %
Vesterålen	 	-785	 	-6 %	 	Øvre Romerike	 	830	 	2 %
Haugalandet	 	-749	 	-2 %	 	Hamar	 	743	 	2 %
Varanger	 	-741	 	-7 %	 	Jæren	 	574	 	3 %
Moss	 	-710	 	-3 %	 	Kystfosen	 	537	 	4 %
Kongsberg	 	-664	 	-3 %	 	Drammen	 	535	 	1 %
Gudbrandsdalen 	 	-555	 	-5 %	 	Lillehammer	 	417	 	2 %
Nord	-Hordaland	 	-518	 	-4 %	 	Tønsberg	 	409	 	1 %
Ringerike	 	-508	 	-3 %	 	Midt	-Troms	 	331	 	2 %
Midt Telemark	 	-494	 	-3 %	 	Gjøvik	 	246	 	1 %
*: Registerbasert	 sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag, som
gir et lavere antall 	sysselsatte enn ved det gamle opplegget (6 prosent lavere på landsnivå).
Tabellen illustrerer dermed tendenser	 mellom kommuner	, men det er ikke gitt at 	endring	stallene
er helt korrekte.

Tabell 	4.5 	Nyetableringer per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder
Region	 	Antall
2015
Endring
2012	-2015
Nordkinn	 	26	 	130 %
Varanger	 	173	 	58 %
Ryfylke	 	141	 	52 %
Harstad	-regionen 	 	280	 	44 %
Gudbrandsdalen 	 	226	 	37 %
Nord	-Hordaland	 	304	 	32 %
Tynset	 	103	 	28 %
Sør	-Helgeland	 	115	 	25 %
Tana	 	46	 	25 %
Firda	 	434	 	24 %
Moss	 	704	 	23 %
Hadeland	 	219	 	23 %
Østre Agder 	 	885	 	22 %
Voss og Hardanger	 	329	 	21 %
Tromsø	 	 	912	 	19 %

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	27

4.3	 Demografi
Demografiindikatorene dekker befolkningsvekst, netto innflytting	, 	alders	-
sammensetningen i arbeidsmarked	et, det vil si andelen yngre (20	-24 år) på vei inn i
arbeidsmarkedet i forhold til eldre (60	-64 år) på vei ut	 og aldring, d	et vil si	 forventet andel
av befolkningen over 80 år 20 år fram i tid	.
Tre	 kommuner fra Rogaland ligger blant	 de ti høyest rangerte	, mot seks i fjor. Likevel
dominerer Rogaland kart med sju kommuner blant de 20 høyest rangerte.	 Lærestede	r
som 	Ås	 og Sogndal	 og 	storbye	r som 	Trondheim	, Bergen og Kristiansand	 ligger også
blant de høyest	 rangerte	. Fellestrekk for de lavest rangerte 	kommunene 	er at de er	 små
og desentrale.
Tabell 	4.6 	Demografi: Høyest og lavest rangerte kommuner	, 2015
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert
1 	Ås	 	409	 	Kvalsund
2 	Gjesdal	 	410	 	Måsøy
3 	Bø (Telem.)	 	411	 	Storfjord
4 	Sogndal	 	412	 	Grue
5 	Sola	 	413	 	Norddal
6 	Oslo kommune	 	414	 	Halsa
7 	Ullensaker	 	415	 	Namsskogan
8 	Trondheim	 	416	 	Utsira
9 	Klepp	 	417	 	Hattfjelldal
10	 	Fjell	 	418	 	Leka
11	 	Grimstad	 	419	 	Lødingen
12	 	Time	 	420	 	Vanylven
13	 	Sandnes	 	421	 	Røyrvik
14	 	Os (Hord.)	 	422	 	Etnedal
15	 	Rennesøy	 	423	 	Fosnes
16	 	Åseral	 	424	 	Solund
17	 	Bergen	 	425	 	Bindal
18	 	Kristiansand	 	426	 	Beiarn
19	 	Randaberg	 	427	 	Engerdal
20	 	Sørum	 	428	 	Loppa

Den gjennomsnittlige årlige b	efolkningsveksten 	de siste tre år	 var 	høyest i 	vintersport	-
kommunen Hemsedal	 med 2,9 prosent	, mens Loppa hadde en befolkningsnedgang på
nesten 4 prosent, se 	Figur 	4.9. Den interne flyttingen, som er null for landet som helhet,
viser størst fraflytting i 	Hattfjelldal 	på 	11 	prosent, og høyest innflytting i 	Hu	rdal	, som er
den minste kommunen i Akershus	, på 	3,5	 prosent. 	 Endringer i drift 	i enkeltvirksomheter
kan gi store utslag i bosettingen	 i små kommuner	.
Figur 	4.10	 viser stor grad av samvariasjon mellom 	enkeltindikatorene innenfor
demografi	. Ås	 er rangert høyt på alle fire og Lo	m, som	 rangeres relativt 	lavt	 på alle, 	har
negativ befolkningsvekst	, få unge i forhold til eldre og høy forventet vekst i den eldre del
av befolkningen i de neste 20 år. 	Østre Toten	 er et eksempel på en kommune som ligger
nær landsgjennomsnittet på alle demografiindikatorene.

NHOs KommuneNM 2016
28	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.9 Demografi	-indikatoren	e, 	2015
Befolkningsvekst, prosent	 	Unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken, prosent

Netto innflytting, 	prosent	 	Aldring	, prosent

Figur 	4.10	 Demografi, rang 1, 107, 214, 321, 428

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	29

4.4	 Kompetanse
Kompetanseindikatorene dekker utdanningsnivået blant sysselsatte i kommunene
innenfor 	tre utdanningsgrupper	. 	Indikatorene 	omfatter 	andelen med universitets	-
utdanning 	over	 fire	 år, og andelen med teknisk/naturvitenskapelig utdanning 	opptil	 4 år.
I tillegg 	er tilgang på	 fagutdann	ede	 viktig 	for næringslivet.
Listen 	over de 20 høyest rangerte 	preges av kommuner med 	høy andel
kompetansearbeidsplasser	, både små kommuner med enkelt	virksomheter 	med 	høy
kompetanse	 	(for eksempel Sunndal og Kongsberg) 	og storbye	r 	med
utdanningsinstitusjoner	. Leikanger	 kommer best ut med 	nest 	høyest andel 	med teknisk
og naturvitenskapelig utdanning og høy andel med minst fire års høyere utdanning	.
Leikanger er 	en relativt 	liten kommune	, men 	har store kompetansearbeidsplasser som
fylkesadministrasjon	 og Statens Vegvesen	. Halvparten av kommunene ligger på
Vestland	et.
De 20 kommunene som er lavest rangert er gjennomgående små kommuner med
næringsvirk	somhet i stor grad knyttet til primærnæringene. 	Disse kommunene ligger
typisk på indre Østlandet, med seks 	mindre innlandskommuner i 	Østfold	 (Aremark,
Rømskog, Skiptvedt	, Hobøl, Trøgstad og Våler	), og i de nordligste fylkene	.
Tabell 	4.7 	Kompetanse: 	Høyest og lavest rangerte kommune	r, 2015
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert
1 	Leikanger	 	409	 	Våler (Østf.)
2 	Sola	 	410	 	Søndre Land
3 	Kongsberg	 	411	 	Berlevåg
4 	Bærum	 	412	 	Hurdal
5 	Trondheim	 	413	 	Båtsfjord
6 	Stavanger	 	414	 	Trøgstad
7 	Oslo kommune	 	415	 	Siljan
8 	Sunndal	 	416	 	Svelvik
9 	Ås	 	417	 	Hobøl
10	 	Ulstein	 	418	 	Naustdal
11	 	Bergen	 	419	 	Skiptvet
12	 	Årdal	 	420	 	Torsken
13	 	Horten	 	421	 	Røst
14	 	Kristiansand	 	422	 	Karlsøy
15	 	Porsgrunn	 	423	 	Værøy
16	 	Stord	 	424	 	Rømskog
17	 	Åseral	 	425	 	Kvæfjord
18	 	Austevoll	 	426	 	Aremark
19	 	Molde	 	427	 	Gamvik
20	 	Modalen	 	428	 	Moskenes

Som vist i 	Figur 	4.11	, har Bærum høyest 	andel 	sysselsatte 	med høyere utdanning over
4 år, 	på	 21	 prosent	, over det doble av l	andsgjennomsnittet. Andelen med beståtte fag	-
prøver er 11 prosent 	for 	landsgjennomsnittet	, med høyest andel 	for	 Kvitøy	. Kongsberg,
med sitt sterke teknologimiljø, har høyest andel med teknisk og naturvitenskapelig
utdanning. 	Figur 	4.12	 utt	rykker at 	kommuner med høyt andel teknisk naturvitenskapelig
utdanning 	kan ha 	lav andel med fagprøver, jamfør Jondal	 og Leikanger, og omvendt for
Surnadal	.

NHOs KommuneNM 2016
30	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.11	 Kompetanse	-indikatorene	, 2015
Andel 	sysselsatte med minst fire års høyere
utdanning, prosent	 	Andel sysselsatte med bestått fagprøve, prosent

Andel sysselsatte med teknisk og
naturvitenskapelig utdanning, prosent

Figur 	4.12	 Kompetanse, rang 1, 107, 214, 321, 428

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	31

4.5	 Kommuneøkonomi
Indikatorene for kommuneøkonomi omfatter kommunenes administrasjons	utgifter per
innbygger og eiendomsskatt på næringseiendom (annen eiendom). Videre omfattes
kommuneinntekter (inntekter fra eiendomsskatt, inntekt og formue, andre salgs	- og
leieinntekter) i forhold til driftsutgifter. 	Rammetilskuddet er ikke inkludert.	 Kjøp av private
tjenester anses som en positiv 	drivkraft	 for nærings	livet.	 Kommunal 	betalingsevne måles
ved arbeidskapital i prosent av brutto drifts	inntekter.
Alle 	de 20 kommunene	 som rangeres høyest ligger 	i det sentrale østlandsområdet og i
Rogaland	 og Hordaland	, med	 Trondheim 	og Haram som unntak	, se 	Tabell 	4.8. De
største byene inngår her, og de høyest rangerte 	kommunene 	preges 	ellers av 	at de er
store 	og folketette	, eller har 	tilknytning til oljevirksomheten	. Det er likevel stor var	iasjon i
enkelt	indikatorene for kommunene. Mange kommer høyt opp i rangeringen siden de ikke
har eiendomsskatt	, selv om disse har 	høye administrasjonsutgifter	 (som 	Asker og
Bærum	) eller lav kommunal betalingsevne (som Oslo og Bergen)	. Austevoll rangeres
høyest først og fremst på grunn av at kommunen har 	størst 	andel kjøp av private
tjenester	.
Mange kraftkommuner med 	svært 	god økonomi 	målt i betalingsevne og
kommunei	nntekter 	rangeres lavt siden de har eiendomsskatt	. Blant disse er Bykle og
Sirdal, som rangeres blant de 20 laveste. 	Kraftkommunene har 	også 	svakere insentiver
til å holde administrasjonsutgiftene lave.	 Ellers 	dominerer kommuner i de nordligste
fylkene bla	nt dem som 	rangeres	 lavest.
Tabell 	4.8 	Kommuneøkonomi: 	Høyest og lavest rangerte kommune	r, 2015
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert
1 	Austevoll	 	409	 	Kvænangen
2 	Asker	 	410	 	Loppa
3 	Oslo kommune	 	411	 	Torsken
4 	Bærum	 	412	 	Sirdal
5 	Lier	 	413	 	Træna
6 	Bergen	 	414	 	Rødøy
7 	Stavanger	 	415	 	Fedje
8 	Nittedal	 	416	 	Sørfold
9 	Ullensaker	 	417	 	Nesseby
10	 	Røyken	 	418	 	Tjeldsund
11	 	Sandefjord	 	419	 	Fosnes
12	 	Sola	 	420	 	Namsskogan
13	 	Askøy	 	421	 	Tysfjord
14	 	Tjøme	 	422	 	Røyrvik
15	 	Haram	 	423	 	Vevelstad
16	 	Sandnes	 	424	 	Bykle
17	 	Gjerdrum	 	425	 	Utsira
18	 	Trondheim	 	426	 	Tydal
19	 	Os (Hord.)	 	427	 	Eidfjord
20	 	Vestby	 	428	 	Modalen

Som vist 	i Figur 	4.13	, er det meget stor variasjon i kommunale administrasjonsutgifter
per innbygger	, fra 19	83	 kroner i 	Oslo	 til 	over 30	 000 kroner i Utsira	. Gjennomsnittet er
3500 kroner. 	Det er også stor variasj	on i eiendomsskatten, med 	84	 kommuner 	uten 	skatt	,
til kraftkommunene 	og petroleumskommunene 	som tar inn mest, 	som Modalen,

NHOs KommuneNM 2016
32	 	 	Vista Analyse
Øygarden, Aukra og	 Eidfjord med 	over 100	 000 	kroner 	per sysselsatt. Kommunal
betalingsevne varierer også sterkt, 	der	 Tysnes 	har 	negativ arbeidskapital til Jondal med
høyest arbeidskapital 	ifht	. brutto driftsinntekter. 	Figur 	4.14	 gjenspeiler at 	det er	 relativt
liten sam	menheng	 mellom de ulike indikatorene innenfor 	kommuneøkonomi	. K	ommuner
med høye ressursbaserte inntekter (petroleum og vannkraft) høster inntekte	r gjennom
eiendomsskatt, som anses som en negativ indikator for næringslivet for kommunene
generelt	.

Figur 	4.13	 Kommuneøkonomi	-indikatorene	, 2015
Kommunale administrasjonsutgifter	, kroner	 	Eiendomsskatt, kroner

Kommuneinntekter i forhold til utgifter, prosent	 	Kommunen	es kjøp av private tjenester	, prosent

Kommunal 	betalingsevne	, prosent

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	33

Figur 	4.14	 Kommuneøkonomi, rang 1, 107, 214, 321, 428

NHOs KommuneNM 2016
34	 	 	Vista Analyse
4.6	 Endringer i kommunene 	siden 	2010
For de kommunene som rangeres høyest og lavest har det vært små endringer 	fra 	2010
til 	2015	 (Tabell 	4.10	), mens 	det er mange eksempler på store bevegelser for de
mellomliggende kommunene, se	 Tabell 	4.9.
Tabell 	4.9 	Kommuner med størst endringer i perioden 	2010	-2015
 	Endring i rangering 	2010	-2015	 	Rangering 	2015
 	TOTAL
-
indik
ator

Næringsliv

Arbeids
-
marked

Demografi

Kompe
-
tanse

Komm
une
-
økonomi

TOTAL
-
indikator

indik

Næringsliv

Arbeids
-
marked

Demografi

Kompe
-
tanse

Komm
une
-
økonomi

Mest fremgang
Jondal	 	130	 	-193	 	12 	265	 	43 	310	 	172	 	376	 	196	 	95 	214	 	34
Aukra	 	104	 	167	 	-96 	112	 	91 	-19 	100	 	49 	181	 	63 	148	 	320
Gulen	 	100	 	-72 	51 	228	 	37 	-59 	83 	152	 	39 	127	 	86 	275
Bardu	 	97 	-9 	44 	262	 	-87 	113	 	221	 	416	 	143	 	57 	203	 	218
Flå	 	95 	197	 	-9 	183	 	-57 	-77 	121	 	47 	152	 	119	 	259	 	181
Osterøy	 	93 	40 	114	 	48 	48 	45 	150	 	195	 	165	 	88 	255	 	192
Hurdal	 	90 	98 	-2 	170	 	-3 	59 	220	 	160	 	271	 	87 	412	 	170
Naustdal	 	85 	30 	66 	138	 	-23 	41 	256	 	380	 	107	 	84 	418	 	239
Vang	 	83 	144	 	12 	72 	36 	-29 	244	 	200	 	86 	327	 	158	 	366
Tysnes	 	83 	91 	-121	 	100	 	94 	89 	208	 	85 	259	 	281	 	115	 	245
Mest tilbakegang
Lardal	 	-94 	-141	 	-36 	-76 	-40 	-59 	229	 	235	 	164	 	272	 	270	 	168
Bjerkreim	 	-95 	18 	-46 	-142	 	-115	 	81 	146	 	129	 	75 	152	 	327	 	174
Årdal	 	-112	 	-250	 	66 	-72 	-5 	-75 	171	 	311	 	101	 	383	 	12 	188
Tydal	 	-114	 	135	 	-106	 	-241	 	-71 	-4 	328	 	154	 	195	 	322	 	163	 	426
Hjelmeland	 	-123	 	13 	-61 	-161	 	5 	-22 	203	 	55 	71 	374	 	144	 	296
Sandøy	 	-126	 	-155	 	-19 	-122	 	21 	-95 	223	 	374	 	66 	373	 	51 	195
Granvin	 	-130	 	-116	 	-72 	-114	 	-22 	-170	 	359	 	361	 	176	 	376	 	295	 	376
Austrheim	 	-131	 	-167	 	-54 	-108	 	27 	-68 	218	 	298	 	78 	241	 	187	 	289
Utsira	 	-137	 	-222	 	22 	-229	 	-2 	-2 	357	 	340	 	19 	416	 	175	 	425
Stordal	 	-180	 	-56 	-104	 	-251	 	63 	-113	 	320	 	379	 	127	 	380	 	188	 	298

Jondal	, som gikk mest fram, flyttet 1	30 plasser i forhold til 2010	. Grunnen var stor
framgang i demografiske faktorer (netto innflytting, flere yngre) og bedret
kommuneøkonomi. Samtidig hadde Jondal langt færre nyetableringer i 2015 enn i 2010.
Framgangen i Aukra henger først og fremst sammen med økt netto innflytting, som kan
knyttes opp til at ilandsføringsanlegget for Ormen	-Lange feltet ble lagt på Aukra.
Kommu	ner på sørvestlandet dominerer listen av de som har gått mest tilbake. 	Stordal	,
som gikk mest tilbake	 med	 180	 plasser	 hadde tilsvarende negativ demografisk utvikling
og økning i sykefraværet	. Vi ser også kommuner i Rogaland blant de som har gått mest
tilba	ke, som Bjerkreim og Hjelmeland. 	Det er 	generelt s	må kommuner	, som er følsomme
for endringer i enkeltnæringer,	 som har flyttet seg mest i beg	ge retninger.	 Den viktigste
årsaken	 til tilbakegangen er i første rekke svak	 eller negativ	 befolkningsvekst	.

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	35

Tabell 	4.10	 viser endringer i rangering for de 20 høyest og 20 lavest rangerte
kommunene	, jamfør	 Tabell 	4.1. Hovedbildet er at det har vært lite bevegelse i de høyest
rangerte, mens det er større bevegelse i de lavest rangerte kommunene. De lavest
rangerte kommunene 	har 	generelt 	lite	n befolkning	 (se 	også kapittel 	5), og da 	skal det
små endringer til før 	for eksempel 	kompetansenivå, demografi	sk sammensetning	 og
kommuneøkonomiindikatorer	 endres. De høyest rang	erte kom	munene er byer og andre
store kommuner, der små endringer i større grad utjevnes innenfor kommunen.
Austevoll og Sogndal har gått merkbart fram. Austevoll 	ligger nær arbeidsmarkedet i
Bergen, og har i perioden siden 2010 	gått fra negativ til 	positiv netto innflytting	. I tillegg
har økt	e kommunale kjøp av private tjenester	 flyttet kommunen opp i rangeringen.
Tabell 	4.10	 	Endringer i rang i perioden 	2010	-2015
De 	20 høyest rangerte kommunene i 201	5 	De 20 lavest rangerte kommunene i 2015
 	Endring	 	 	Endring
Sola	 	0 	Ibestad	 	8
Bærum	 	0 	Leka	 	6
Oslo kommune	 	1 	Karlsøy	 	-13
Asker	 	-1 	Hasvik	 	-18
Stavanger	 	0 	Storfjord	 	0
Austevoll	 	17	 	Tjeldsund	 	10
Trondheim	 	1 	Dyrøy	 	-19
Ås	 	2 	Tysfjord	 	-11
Sandnes	 	-3 	Kvalsund	 	11
Bergen	 	-1 	Kvæfjord	 	-6
Ullensaker	 	-4 	Lebesby	 	-4
Kongsberg	 	-1 	Vevelstad	 	-9
Fjell	 	5 	Engerdal	 	-18
Lier	 	2 	Fosnes	 	-21
Sogndal	 	13	 	Torsken	 	4
Skedsmo	 	1 	Bø (Nordl.)	 	-14
Kristiansand	 	-2 	Kåfjord	 	-2
Klepp	 	2 	Ballangen	 	-26
Ulstein	 	-7 	Bindal	 	-8
Leikanger	 	-1 	Loppa	 	-2

NHOs KommuneNM 2016
36	 	 	Vista Analyse
5.	 Hvilken betydning har k	ommunestørrelse	n?
Inntrykket fra kommunegjennomgangen i kapittel 	4 er at de små kommunene kommer
jevnt over dårligere ut enn de store kommunene. 	Også i diskusjonen om kommune	-
sammenslåing løftes innbyggerstørrelsen fram som en positiv faktor for vekst og
utv	ikling.
Regresjonsanalyser 	er benyttet 	for å 	se 	nærmere 	på 	sammenheng	er mellom
kommunestørrelsen og hvordan kommunene kommer ut på de forskjellige indikatorene.
De	 aller største 	kommunene også har høy befolkningskonsentrasjon, og mange av de
positive eff	ektene kan tenkes forklart nettopp av at befolkningen er konsentrert. For
eksempel kan unge 	trekkes 	mot sentra med 	et bedre utviklet aktivitets	- og kulturtilbud	,
slik at det er befolkningstettheten snarere enn kommunestørrelsen som gjør at aldringen
er lav	ere i større kommuner. Videre kan kommunene være rimeligere å drifte når
innbyggerne er konsentrert	 i mindre områder. I regresjonsanalysene korrigerer 	vi 	derfor
også for sentralitet	1, målt som andel 	av innbyggerne 	som bor i tettbygde strøk	.
Regresjonsanalysene inneholder dermed de to forklaringsvariablene befo	lkning og
sentralitet.
Vi konsentrerer analysen om kommuner med færre enn 30	 000 innbyggere. 	Som vi ser
i Tabell	 5.1, er det signifikante sammenhenger mellom størrelsen på kommunene med
under 30	 000 innbyggere og de aller fleste indikatorene. Sentralitet har også betydning,
isolert fra folketallet. I tolkningene er det viktig å husk	e at selv om sammenhengene er
signifikante	, sier de ikke 	noe om årsakssammenhenger.
Analysen viser at det er 	samvariasjon	 mellom f	olketallet	 og 	de demografiske
indikatorene og for kommuneøkonomien. De store sentrale kommunene 	vokser i
innbyggertall	. Det s	er vi ved at befolkningsveksten øker 	både 	med folketallet og 	med
sentralitet. Det er også flere unge i forhold til eldre i store og sentrale kommuner.
Analysen viser at utgiftene 	til administrasjon 	er lavere i større kommuner,	 uavhengig av
hvor tettbygde 	disse er	. Tilsvarende har mindre sentrale kommuner høyere tendens til å
pålegge eiendomsskatt. Kommuneinntektene og kommunenes kjøp av private tjenester
har en positiv sammenheng med folketallet, og disse indikatorene er også høyere i
sentrale kommuner. De	t synes ikke å være en sammenheng mellom betalingsevnen og
kommunestørrelsen for kommuner med folketall lavere enn 30	 000.
Det er også en signifikant 	positiv 	sammenheng mellom 	kommunestørrelse 	og 	både
utdanningsnivå over fire år og teknisk og naturvitenska	pelig utdanning	. 	For
fagprøveutdannede er det ingen signifikant sammenheng med folketallet, men det er
flere med denne typen utdanning i mindre sentrale strøk.
Inntektsnivået og graden av privat sysselsetting er høyere i større kommuner, og også
signifikant høyere med i tettbygde kommuner. Næringslivsvariasjonen er også høyere i
større kommuner. Vi finner imidlertid ingen signifikant sam	variasjon	 	mellom
kommunestørrelse og nyetableringer.
Det er svakere sam	variasjon	 	mellom kommunestørrelse og arb	eidsmarkeds	-
indikatorene. Bare arbeidsmarkedsintegrasjonen er positivt korrelert med

1 En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og
avstanden mello	m husene skal normalt ikke overstige 50 meter (kilde: SSB).

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	37

befolkningsstørrelsen, mens det er flere registrerte arbeidsledige i sentrale strøk, og flere
uføre. Sysselsettingsandel og sykefravær er uavhengig av både folketall og se	ntralitet.
Tabell 	5.1 	Signifikanstest for folketall, sentralitet og indikatorer
Indikator	 	Folketall	 	Sentralitet
Næringsvariasjon	 	0,003(	+) 	0,389
Nyetableringer	 	0,170	 	0,195
Inntektsnivå	 	0,000(	++	) 	0,006(	++	)
Privat sysselsetting	 	0,000(	++	) 	0,734
Sysselsettingsandel	 	0,700	 	0,914
Sykefravær	 	0,303	 	0,480
Uføre	 	0,043	 	0,010(	+)
Arbeidsledige	 	0,594	 	0,000(	++	)1)
Arbeidsmarkedsintegrasjon	 	0,000(	++	) 	0,701
Befolkningsvekst	 	0,000(	++	)
Unge i forhold til eldre	 	0,000(++)	 	0,000(++)
Netto innflytting	 	0,000(	++	) 	0,017(	+)2)
Aldring	 	0,000(++)	 	0,000(++)
Minst 4 år høyere utdanning	 	0,000(	++	) 	0,003(	++	)
Fagprøver	 	 0,848	 	0,004(	++	)2)
Teknisk naturvitenskapelig utd.	 	0,000(	++	) 	0,052
Administrasjonsutgifter	 	0,000(	++	) 	0,001(	++	)
Eiendomsskatt	 	0,003(	++	) 	0,423
Kommuneinntekter	 	0,000(++)	 	0,000(++)
Private tjenester	 	0,000(	++	) 	0,004(	++	)
Betalingsevne	 	0,547	 	0,084
++: signifikansnivå < 0,01: mindre enn 1 prosent sannsynlig at det ikke er sammenheng mellom
folketall/sentralitet og indikatoren
+: signifikansnivå < 0,05
Andre: signifikansnivå >0,05
1) 	Posit	iv sammenheng	 (mellom sentralitet og arbeidsledighet)
2) Nega	tiv sammenheng	 (mellom sentralitet og indikatorene netto innflytting og fagprøveutdannede)

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	39

6.	 Har forskjellene mellom kommunene økt?
Som vist i stolpediagrammene	 i kapittel	 4, er det stor spredning i indikatorverdiene
mellom 	de 	hø	yest og lavest rangerte kommunene	. I dette avsnittet ser vi nærmere på
om forskjellene mellom 	alle	 kommunene har blitt større over tid, eller om det er blitt mer
likhet mellom kommunene.
6.1	 Forskjell	er	 mellom høyest og lavest rangerte kommuner
Sammenligning av 	høyeste og laveste rangerte kommune	r gir en oversikt over
variasjonsområdet for indikatorene	. Tabell 	6.1 viser 	de høyeste og laveste verdiene for
alle ind	ikatorene for årene 	2010	 og 	2015	.
Videre viser tabellen endringer i differansen mellom 	høyeste og laveste verdi.	1 Endringer
i dette målet viser om det er blitt større avstand mellom høyeste og laveste verdi 	i
periodene 2011	-2013 og 2013	-2015	. For verdier høyere enn 1,0 er det blitt større
forskjell mellom høyeste og laveste verdi, og omvendt	 for verdier lavere enn 1,0, se
høyre	 kolonne.
Som vi ser av tabellen, 	ble variasjonsområdet for de fleste indikatorene mindre over
perioden 201	3-201	5. Dette gjaldt for uførandeler, arbeidsledighet og sysselsettings	-
andelene, og for alle utdanningsindikat	orene. Det ble også mindre	 forskjeller mellom
høyest og 	lavest rangerte for kommuneinntekter og kommunal betalingsevne. For
næringslivsindikatorene økte imidlertid forskjellen	e, med større forskjeller 	mellom
høyeste og laveste gjennomsnittlige 	inntektsnivå	 og antallet nyetableringer.
Bildet 	var 	noenlunde det samme for 	foregående	 toårsperiode, fra 201	1 til 201	3.
Variasjonsområdet for 	næringslivsindikatorene økte	 også i denne perioden	, og 	det ble
mindre spenn i 	arbeidsmarkedsindikatorene og utdanningsnivået	 i kommunene	.
Variasjonsområdet for befolkningsindikatorene ble også mindre. Imidlertid 	økte
forskjellen mellom beste og dårligste 	kommunal	e betalingsevne 	i denne perioden, mens
den altså ble mindre fra 2013 til 2015.
Denne målestokken gir en intuitiv oversikt 	over endringer i størrelsen på
variasjonsområdet for de enkelte indikatorene	, men det er viktig å merke seg at den kun
gjengir de to kommunene som befinner seg helt i ytterpunktet av fordelingen. Den sier
ingen	tin	g om de mellomliggende kommunene, og dersom ytterpunktene representerer
ekstreme avvik, kan denne informasjonen alene gi feilaktig inntrykk av endringer i
forskjeller mellom kommunene. 	I neste avsnitt ser vi	 ikke bare på de to kommunene med
høyeste og lave	ste verdi, men på alle kommunene i	 hele datasettet.

1 Denne er beregnet som 	[(������������,������−������������,������)/������������̅] / [	(������������,������−2−������������,������−2)/������������−2	̅̅̅̅̅̅], der 	xH og 	xH er indikatorens
hhv høyeste og laveste verdi og 	������̅ er gjennomsnittsverdien for alle kommunene.

NHOs KommuneNM 2016
40	 	 	Vista Analyse
Tabell 	6.1 	Høyest og lavest rangerte kommuner	*, 2010	 og 	2015
 Indikator	 	 	Høyest	 verdi	 	Lavest	 verdi	 	Endring 	 	2011	-2013	 	Endring 	 	2013	-2015
Næringslivs	variasjon	 	2010	 	0,92	 	0,68	 	1,07	 	0,99
 	2015	 	0,92	 	0,68
Nyetableringer	 	2010	 	30 	1 	1,05	 	1,14
 	2015	 	35 	0
Inntektsnivå, kroner	 	2010	 	465	 600	 	257 500	 	1,00	 	1,11
 	2015	 	587	 700	 	295 900
Privat sysselsetting, prosent	 	2010	 	87 	27 	1,04 	1,04
 	 2015	 	88 	30
Sysselsettingsandel, prosent	 	2010	 	118	 	25 	1,17 	0,92
 	2015	 	132	 	25
Sykefravær, prosent	 	2010	 	10,5	 	2,8	 	0,89	 	1,0	9
 	2015	 	11,1	 	3,1
Uføre, prosent	 	2010	 	13,7	 	2,4	 	0,89 	0,94
 	2015	 	12,6	 	2,6
Arbeidsledige, prosent	 	2010	 	9,3	 	0,0	 	0,77	 	0,79
 	2015	 	8,6	 	0,0
Arbeidsmarkedsint., prosent	 	2010	 	137	 	12 	0,95 	1,0	2
 	2015	 	138	 	11
Befolkningsvekst, prosent	 	2010	 	3,8	 	-4,0	 	0,97	 	1,25
 	2015	 	2,9	 	-3,9
Unge i forhold til eldre, prosent	 	2010	 	186	 	29 	0,85 	1,00
 	2015	 	184	 	53
Netto innflytting, prosent	 	2010	 	3,2	 	-3,5
 	2015	 	3,5	 	-10,8
Aldring, prosent	 	2010	 	28 	5 	0,9	7 	0,9	7
 	2015	 	30 	7
Minst 4 år høyere utd., prosent	 	2010	 	17 	0,5	 	0,98	 	0,94
 	2015	 	21 	1,1
Fagprøveutdanning, prosent	 	2010	 	26 	3 	1,18	 	0,90
 	2015	 	28 	3
Tekn. nat.vit. utd., prosent	 	2010	 	10 	0 	0,96	 	0,99
 	2015	 	11 	0
Kommunale adm.utgifter, kr	 	2010	 	23 069	 	1750	 	1,19 	1,13
 	2015	 	30 205	 	1983
Eiendomsskatt, kr	 	2010	 	110	 184	 	0 	1,06	 	0,90
 	2015	 	134	 405	 	0
Kommuneinnt./utgifter, prosent	 	2010	 	82 	21 	1,05	 	0,84
 	2015	 	79 	21
Kjøp av priv. tjenester, prosent	 	2010	 	13 	0 	0,91	 	1,67
 	2015	 	34 	0
Komm. betalingsevne, prosent	 	2010	 	145	 	-49 	1,82 	0,68
 	2015	 	246	 	-21
*: Kommunenavnene med høyest og lavest verdi framgår 	av 	søylefigurene i kapittel 	4.
**: Forklaring av indikatorene: se kapittel 	2.

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	41

6.2	 Variasjonen i hele kommunesettet
For å illustrere	 hvordan forskjellene 	i hele massen av kommuner har utviklet seg over
tid, ser vi på endringer i det relative standardavviket fra 	2010	 til 	2015	. Standard	avviket
er et uttrykk for variasjonen i indikatorverdiene for alle kommunene.	1 For indikatorer der
ver	dien er større enn 1,00 	har	 forskjellene mellom kommunene økt fra 	2010	 til 	2015	,
jamfør den røde streken i 	Figur 	6.1. Det vil si at den gjennomsnittlige forskjellen mellom
hele massen av kommuner og gjennomsnittsverdien av indikatorene er blitt større. Når
verdien er lavere enn 1,00, er det blitt mindre for	skjeller mellom kommunene.
Som det framgår av 	Figur 	6.1, er spredningen mellom kommunene om lag uendret eller
redusert for flesteparten av	 indikatorene	.
Figur 	6.1 Endring i spredning fra 	2010	 til 	2015
Næringsliv Arbeidsmarked Demograf	i 	Kompetanse Kommuneøkonomi

Innenfor 	næringslivsindikatorene	 er forskjellene i inntektsnivå mellom kommunene
noenlunde uendret 	fra 2010 til 2015. Det er mindre forskjeller i antallet nyetableringer og
i næringslivsvariasjonen.
For indikatorene innenfor 	arbeidsmarked	 er forskjellene mellom kommunene noenlunde
uendr	et. Det gjennomsnittlige sykefraværet og arbeidsledigheten har økt med hhv 0,35
og 0,20 prosentpoeng over perioden, men variasjonen i disse størrelsene mellom
kommunene har gått noe ned.
Det er mindre 	demografiske forskjeller	 mellom kommunene, målt i netto	 innflytting
mellom kommunene og unge i forhold til eldre. Men det er blitt vesentlig større forskjeller
i befolkningsveksten mellom kommunene over perioden 2010	-2015.
Det er også mindre forskjeller i kommunenes 	utdanningsnivå	. På landsbasis har det vært
en økning på 35 prosent for sysselsatte med mer enn fire års høyere utdanning.
Utdanningsnivået har økt 	også for de andre utdanningsgruppene i perioden.
Nivåøkningen har vært størst i de kommunene som har lavest utdanningsnivå, og
spesielt for 	de med høyere	 utdanning.

1 Standardavviket 	S er kvadratroten av variansen, dvs. 	S=[	√1/������∑	(������������−������)2]	������	, n=428. Vi normerer
verdiene med gjennomsnittsverdien (det relative standardavviket), 	������=	������/������, for å sammenligne
resultatene for ulike tidspunkt. 	Vi ser på endringer i 	standardavviket, ved å dele det relative
standardavviket i 2014 på det relative standardavviket i 2009.

NHOs KommuneNM 2016
42	 	 	Vista Analyse
For 	kommuneøkonomiindikatorene	 er det bare bruken av eiendomsskatt som har jevnet
seg ut 	mellom kommunene	. Siden 2010 har 47 flere kommuner innført eiendomsskatt.
Samtidig er det blitt større ulikhet i kommunenes betalingsevne målt i arbeidska	pital i
prosent av brutto driftsinntekter, selv om gjenn	omsnittlig arbeidskapital har økt for
kommunene samlet. Forskjeller i kjøp av private tjenester er også blitt større mellom
kommunene. Det er også blitt noe større ulikhet i kommunale administrasjons	utgifter
per innbygger, og for landsgjennomsnittet har denne faktoren økt i perioden.

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	43

Vedlegg 1 Metode og data
De fem områdene Næringsliv, Arbeidsmarked, Demografi, Kompetanse og Kommune	-
økonomi består av tre	-fem enkeltindikatorer, se indikatoroversikten	 i Tabell 	2.1. En
vektet indikator er beregnet for hvert område. Enkeltindikatorene er normert på en lik
skala (fra 0	-1), slik at de best rangerte kommunene ligger i e	ne enden av skalaen (0), og
de med lavest rangering i andre enden av skalaen (1). Disse normerte indikatorene er
så veid sammen. Det er ikke åpenbart hvilke vekter som skal benyttes, og forskjellige
typer av vekting har vært drøftet med NHO. I mangel på em	pirisk begrunnede alternativer
ble valget å tillegge de enkelte indikatorene innenfor hvert område lik vekt. Tilsvarende
er den samlede indikatoren basert på områdeindikatorene, der hvert område er gitt lik
vekt.
Datagrunnlaget er hentet fra Statistikkbank	en i Statistisk sentralbyrå, med unntak av tall
for sysselsatte med fagutdanning som høyeste utdanning, og statistikker over uføre, som
er hentet fra NAV. Alle tilstandsvariable for år 	t er målt ved utgangen av år 	t eller ved
inngangen år	 t+1	.
Kommuneinnde	lingen omfatter 428 kommuner. I 2012 ble 1723 Mosvik 1723 og 1729
Inderøy slått sammen til 	1756 Inderøy. I 2013 ble 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy slått
sammen til 1903 Harstad.	 For årene før sammenslåingene er verdier for de tidligere
kommunenumrene aggreg	ert.
Data mangler for følgende indikatorer, kommuner og år:
Sykefravær	: 1903 Harstad (2012, 2013)	.
Kommunale administrasjonsutgifter, Eiendomsskatt, 	Komm	einntekter i forhold til utgifter,
Kommunenes kjøp av private tjenester	: 1928 Torsken (2010, 2011).
Kommunal betalingsevne	: 1525 Stranda (2012), 1849 Hamarøy (2012), 1853 Evenes
(2012),	 1903 Harstad (2	012, 2013), 1928 Torsken (	2010, 2011).
Datagrunnlag for i	ndikatoren	 Inntektsnivå	 er ikke tilgjengelig for 	2015	. Indikatoren	 er
derfor 	basert på 	tall fra 	201	4 (for 2015	) og 200	9 (for 20	10	).

NHOs KommuneNM 2016
44	 	 	Vista Analyse
Vedlegg 2 Resultater alle regioner og kommuner
Tabell 	V2.1 	Resultater alle regioner, sortert etter 	rang	, 2010 og 	2015	.
Se indikatorforklaringer i kapittel 	2.
Regioner	 	TOTAL	 	Nærings	liv
Arbeids	-
marked	 	Demografi
Kompe	-
tanse
Kommu	ne
- økonomi
 	2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015
Akershus vest	 	1 	1 	1 	1 	1 	1 	11	 	9 	2 	2 	1 	1
Oslo	 	2 	2 	2 	2 	6 	2 	2 	1 	4 	5 	4 	3
Nord	-Jæren	 	3 	3 	3 	3 	2 	7 	3 	6 	5 	4 	5 	6
Bergen	 	4 	4 	4 	4 	25	 	24	 	5 	5 	7 	7 	10	 	4
Trondheim	 	5 	5 	16	 	17	 	34	 	25	 	7 	4 	3 	3 	9 	7
Kongsberg	 	8 	6 	34	 	51	 	5 	5 	35	 	18	 	1 	1 	40	 	37
Kristiansand	 	7 	7 	6 	7 	30	 	36	 	6 	7 	9 	8 	16	 	16
Jæren	 	6 	8 	10	 	11	 	4 	15	 	1 	3 	64	 	59	 	28	 	26
Øvre Romerike	 	13	 	9 	8 	16	 	35	 	20	 	4 	2 	74	 	74	 	8 	5
Nedre Romerike	 	12	 	10	 	32	 	40	 	13	 	6 	9 	8 	61	 	62	 	7 	8
Sandefjord	 	10	 	11	 	5 	5 	33	 	30	 	21	 	21	 	41	 	43	 	2 	2
Tønsberg	 	9 	12	 	23	 	21	 	9 	11	 	24	 	26	 	14	 	17	 	3 	10
Drammen	 	16	 	13	 	9 	9 	31	 	19	 	12	 	12	 	59	 	63	 	18	 	14
Haugalandet	 	11	 	14	 	12	 	10	 	26	 	35	 	10	 	14	 	12	 	13	 	14	 	18
Follo	 	15	 	15	 	47	 	49	 	12	 	8 	15	 	11	 	54	 	60	 	6 	12
Tromsø	 	22	 	16	 	58	 	43	 	43	 	32	 	13	 	10	 	8 	10	 	34	 	27
Sunnmøre/Ålesund	 	14	 	17	 	7 	13	 	18	 	21	 	20	 	24	 	28	 	33	 	13	 	17
Sogndal	 	20	 	18	 	62	 	63	 	3 	3 	29	 	29	 	10	 	9 	55	 	48
Sunnhordaland	 	21	 	19	 	22	 	22	 	38	 	39	 	31	 	33	 	11	 	11	 	26	 	13
Indre Haugalandet	 	17	 	20	 	15	 	8 	8 	10	 	33	 	50	 	13	 	12	 	51	 	56
Horten	-Holmestrand	 	26	 	21	 	37	 	30	 	56	 	46	 	25	 	22	 	16	 	22	 	20	 	19
Lillehammer	 	25	 	22	 	56	 	53	 	21	 	13	 	28	 	28	 	19	 	20	 	29	 	31
Moss	 	34	 	23	 	24	 	20	 	49	 	42	 	26	 	13	 	60	 	64	 	19	 	15
Hamar	 	31	 	24	 	45	 	52	 	37	 	23	 	36	 	36	 	35	 	36	 	12	 	11
Dalane	 	19	 	25	 	18	 	12	 	22	 	45	 	19	 	30	 	44	 	47	 	30	 	25
Nord	-Hordaland	 	23	 	26	 	19	 	15	 	23	 	37	 	17	 	17	 	36	 	41	 	58	 	52
Romsdal	 	29	 	27	 	21	 	26	 	24	 	26	 	44	 	42	 	18	 	14	 	39	 	32
Ryfylke	 	18	 	28	 	11	 	6 	14	 	38	 	14	 	20	 	67	 	67	 	44	 	35
Lindesnes	-regionen	 	24	 	29	 	13	 	18	 	61	 	66	 	18	 	31	 	32	 	32	 	21	 	21
Østre Agder	 	28	 	30	 	35	 	36	 	58	 	67	 	23	 	25	 	23	 	25	 	25	 	23
Nedre Glomma	 	35	 	31	 	31	 	33	 	67	 	62	 	22	 	19	 	48	 	55	 	22	 	22
Grenland	 	27	 	32	 	26	 	31	 	48	 	53	 	37	 	43	 	15	 	15	 	15	 	24
Nordfjord	 	30	 	33	 	29	 	19	 	10	 	17	 	57	 	59	 	38	 	37	 	35	 	40
Lister	-regionen	 	46	 	34	 	27	 	32	 	41	 	34	 	49	 	35	 	39	 	28	 	49	 	47
Alta	 	45	 	35	 	41	 	41	 	74	 	60	 	8 	15	 	42	 	49	 	52	 	41
Gjøvik	 	40	 	36	 	43	 	46	 	40	 	40	 	46	 	40	 	52	 	51	 	17	 	20
Halden	 	33	 	37	 	30	 	23	 	72	 	72	 	16	 	23	 	24	 	27	 	24	 	39

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	45

Firda	 	36	 	38	 	42	 	29	 	20	 	16	 	50	 	52	 	31	 	29	 	50	 	64
Larvik	 	37	 	39	 	25	 	27	 	57	 	47	 	40	 	47	 	66	 	66	 	11	 	9
Ringerike	 	43	 	40	 	39	 	28	 	46	 	49	 	34	 	32	 	56	 	58	 	41	 	33
Innherredsregionen	 	47	 	41	 	65	 	60	 	42	 	48	 	47	 	37	 	17	 	19	 	36	 	34
Salten	 	39	 	42	 	52	 	57	 	45	 	43	 	30	 	34	 	27	 	30	 	38	 	42
Hallingdal	 	32	 	43	 	14	 	25	 	7 	4 	56	 	67	 	46	 	45	 	59	 	68
Voss og Hardanger	 	42	 	44	 	44	 	39	 	15	 	22	 	60	 	58	 	21	 	21	 	61	 	49
Kystfosen	 	49	 	45	 	38	 	34	 	55	 	50	 	51	 	38	 	51	 	31	 	43	 	51
Hammerfest	 	63	 	46	 	63	 	35	 	53	 	55	 	32	 	16	 	50	 	40	 	75	 	70
Nordmøre	 	44	 	47	 	17	 	14	 	44	 	54	 	59	 	61	 	29	 	24	 	45	 	57
Midtfylke	 	41	 	48	 	36	 	38	 	36	 	33	 	48	 	53	 	68	 	68	 	23	 	29
Rørosregionen	 	48	 	49	 	28	 	24	 	17	 	14	 	64	 	70	 	34	 	34	 	67	 	71
Oppdalsregionen	 	52	 	50	 	54	 	37	 	47	 	44	 	39	 	48	 	57	 	48	 	48	 	58
Lærdal	 	38	 	51	 	20	 	55	 	16	 	12	 	67	 	75	 	6 	6 	73	 	73
Indre Østfold	 	50	 	52	 	33	 	42	 	59	 	64	 	27	 	27	 	75	 	75	 	32	 	28
Nordre Helgeland	 	60	 	53	 	53	 	50	 	69	 	63	 	38	 	54	 	30	 	16	 	65	 	55
Namdalskysten	 	51	 	54	 	51	 	54	 	50	 	51	 	41	 	55	 	53	 	50	 	47	 	43
Tynset	 	54	 	55	 	71	 	68	 	11	 	9 	62	 	72	 	33	 	39	 	66	 	65
Elverum	 	58	 	56	 	70	 	73	 	51	 	41	 	55	 	41	 	40	 	54	 	46	 	46
Harstad	-regionen	 	55	 	57	 	67	 	62	 	39	 	65	 	61	 	49	 	37	 	42	 	33	 	44
Midtre Helgeland	 	65	 	58	 	68	 	67	 	54	 	56	 	73	 	60	 	26	 	26	 	37	 	38
Hadeland	 	53	 	59	 	46	 	45	 	52	 	58	 	42	 	46	 	72	 	72	 	27	 	30
Valdres	 	59	 	60	 	40	 	47	 	28	 	27	 	76	 	74	 	47	 	38	 	56	 	50
Vest	-Telemark	 	57	 	61	 	48	 	48	 	27	 	18	 	66	 	69	 	20	 	18	 	70	 	75
Midt Telemark	 	62	 	62	 	55	 	61	 	65	 	57	 	53	 	45	 	55	 	56	 	63	 	63
Lofoten	 	66	 	63	 	49	 	44	 	71	 	71	 	58	 	51	 	71	 	69	 	31	 	36
Midt	-Troms	 	71	 	64	 	73	 	74	 	64	 	52	 	65	 	44	 	45	 	52	 	69	 	62
Varanger	 	67	 	65	 	76	 	76	 	60	 	59	 	45	 	39	 	49	 	53	 	53	 	60
Gudbrandsdalen	 	61	 	66	 	57	 	58	 	32	 	29	 	72	 	76	 	43	 	44	 	57	 	61
Ytre Helgeland	 	64	 	67	 	61	 	65	 	63	 	61	 	52	 	66	 	58	 	46	 	62	 	53
Setesdal	 	56	 	68	 	60	 	69	 	29	 	28	 	43	 	62	 	25	 	35	 	74	 	74
Ofoten	 	72	 	69	 	69	 	70	 	75	 	75	 	70	 	65	 	22	 	23	 	64	 	59
Sør	-Helgeland	 	69	 	70	 	75	 	71	 	62	 	68	 	54	 	56	 	62	 	57	 	60	 	67
Vesterålen	 	68	 	71	 	59	 	66	 	66	 	73	 	63	 	64	 	65	 	65	 	54	 	54
Kongsvinger	 	70	 	72	 	64	 	64	 	70	 	69	 	68	 	73	 	69	 	71	 	42	 	45
Midt	-Finnmark	 	74	 	73	 	72	 	56	 	73	 	70	 	71	 	68	 	70	 	73	 	68	 	66
Nord	-Troms	 	76	 	74	 	74	 	72	 	77	 	74	 	69	 	57	 	73	 	70	 	71	 	72
Tana	 	75	 	75	 	50	 	59	 	68	 	76	 	74	 	63	 	76	 	76	 	72	 	69
Indre Namdal	 	73	 	76	 	66	 	75	 	19	 	31	 	75	 	77	 	63	 	61	 	76	 	76
Nordkinn	 	77	 	77	 	77	 	77	 	76	 	77	 	77	 	71	 	77	 	77	 	77	 	77

NHOs KommuneNM 2016
46	 	 	Vista Analyse
Tabell V	2.2 	Resultater 	for 	alle kommuner, sortert alfabetisk, 	2010 og 	2015	.
Se indikatorforklaringer i kapittel 	2.
Kommuner	 	TOTAL	 	Næringsliv
Arbeids	-
marked	 	Demografi
Kompe	-
tanse
Kommune	-
økonomi
 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015
Agdenes	 	332	 	355	 	400	 	385	 	207	 	241	 	211	 	292	 	358	 	375	 	315	 	338
Alstahaug	 	222	 	197	 	194	 	249	 	312	 	332	 	234	 	240	 	89	 	59	 	218	 	123
Alta	 	83	 	77	 	98	 	107	 	386	 	324	 	23	 	39	 	68	 	81	 	147	 	117
Alvdal	 	134	 	108	 	255	 	259	 	76	 	23	 	142	 	209	 	157	 	87	 	176	 	226
Andebu	 	146	 	115	 	104	 	113	 	146	 	120	 	74	 	38	 	378	 	371	 	126	 	191
Andøy	 	278	 	326	 	322	 	315	 	308	 	382	 	324	 	316	 	84	 	206	 	226	 	203
Aremark	 	340	 	406	 	334	 	402	 	170	 	340	 	313	 	382	 	423	 	426	 	259	 	263
Arendal	 	71	 	91	 	126	 	109	 	273	 	337	 	106	 	170	 	45	 	42	 	58	 	51
Asker	 	3 	4 	3 	6 	5 	5 	77	 	68	 	15	 	24	 	1 	2
Askim	 	223	 	227	 	163	 	224	 	296	 	310	 	157	 	163	 	271	 	304	 	181	 	136
Askvoll	 	304	 	310	 	247	 	156	 	181	 	274	 	365	 	342	 	367	 	355	 	207	 	277
Askøy	 	90	 	58	 	227	 	110	 	268	 	222	 	27	 	37	 	318	 	276	 	12	 	13
Audnedal	 	164	 	205	 	372	 	393	 	153	 	158	 	101	 	155	 	138	 	104	 	89	 	184
Aukra	 	204	 	100	 	216	 	49	 	85	 	181	 	175	 	63	 	239	 	148	 	301	 	320
Aure	 	254	 	242	 	135	 	179	 	298	 	175	 	352	 	370	 	98	 	70	 	243	 	292
Aurland	 	175	 	111	 	20	 	105	 	62	 	57	 	247	 	81	 	103	 	189	 	419	 	372
Aurskog	-Høland	 	121	 	158	 	69	 	84	 	236	 	221	 	86	 	98	 	355	 	391	 	53	 	71
Austevoll	 	23	 	6 	7 	3 	82	 	46	 	50	 	62	 	46	 	18	 	148	 	1
Austrheim	 	87	 	218	 	131	 	298	 	24	 	78	 	133	 	241	 	214	 	187	 	221	 	289
Averøy	 	99	 	101	 	38	 	13	 	231	 	248	 	215	 	225	 	195	 	166	 	30	 	54
Balestrand	 	234	 	325	 	226	 	204	 	36	 	147	 	280	 	393	 	227	 	232	 	366	 	393
Ballangen	 	400	 	426	 	368	 	324	 	427	 	428	 	368	 	401	 	388	 	383	 	190	 	357
Balsfjord	 	336	 	294	 	310	 	344	 	366	 	290	 	299	 	192	 	313	 	289	 	268	 	276
Bamble	 	162	 	183	 	66	 	147	 	232	 	228	 	304	 	267	 	132	 	147	 	82	 	99
Bardu	 	318	 	221	 	407	 	416	 	187	 	143	 	319	 	57	 	116	 	203	 	331	 	218
Beiarn	 	393	 	405	 	355	 	401	 	355	 	303	 	407	 	426	 	322	 	303	 	346	 	175
Berg	 	392	 	362	 	370	 	384	 	360	 	392	 	391	 	222	 	317	 	266	 	359	 	387
Bergen	 	9 	10	 	11	 	10	 	127	 	121	 	26	 	17	 	10	 	11	 	6 	6
Berlevåg	 	409	 	400	 	320	 	345	 	418	 	413	 	369	 	295	 	402	 	411	 	408	 	377
Bindal	 	419	 	427	 	421	 	400	 	417	 	405	 	413	 	425	 	384	 	357	 	258	 	369
Birkenes	 	171	 	125	 	223	 	214	 	263	 	217	 	38	 	28	 	315	 	302	 	168	 	160
Bjerkreim	 	51	 	146	 	147	 	129	 	29	 	75	 	10	 	152	 	212	 	327	 	255	 	174
Bjugn	 	311	 	280	 	275	 	216	 	391	 	381	 	239	 	223	 	211	 	198	 	262	 	262
Bodø	 	58	 	56	 	134	 	166	 	221	 	230	 	46	 	61	 	57	 	60	 	56	 	56
Bokn	 	209	 	210	 	165	 	256	 	120	 	104	 	229	 	138	 	155	 	316	 	298	 	319
Bremanger	 	303	 	306	 	252	 	238	 	250	 	206	 	372	 	365	 	259	 	193	 	224	 	360
Brønnøy	 	206	 	230	 	288	 	281	 	319	 	364	 	99	 	166	 	111	 	103	 	217	 	215
Bygland	 	368	 	358	 	332	 	333	 	309	 	238	 	392	 	402	 	191	 	199	 	377	 	331
Bykle	 	92	 	107	 	25	 	134	 	35	 	28	 	40	 	114	 	128	 	44	 	424	 	424
Bærum	 	2 	2 	1 	1 	3 	3 	76	 	66	 	4 	4 	10	 	4

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	47

Bø (Nordl.)	 	410	 	424	 	341	 	336	 	410	 	426	 	385	 	394	 	420	 	402	 	365	 	374
Bø (Telem.)	 	111	 	40	 	209	 	171	 	155	 	150	 	67	 	3 	55	 	55	 	309	 	169
Bømlo	 	55	 	73	 	37	 	34	 	150	 	218	 	112	 	168	 	71	 	89	 	71	 	65
Båtsfjord	 	374	 	383	 	198	 	342	 	411	 	425	 	328	 	201	 	396	 	413	 	319	 	243
Dovre	 	301	 	315	 	246	 	309	 	88	 	202	 	406	 	379	 	167	 	169	 	349	 	327
Drammen	 	34	 	34	 	21	 	38	 	83	 	43	 	63	 	70	 	91	 	77	 	67	 	92
Drangedal	 	370	 	361	 	326	 	355	 	372	 	388	 	279	 	257	 	375	 	351	 	353	 	287
Dyrøy	 	396	 	415	 	338	 	397	 	424	 	418	 	394	 	399	 	207	 	256	 	347	 	385
Dønna	 	377	 	374	 	350	 	310	 	378	 	385	 	344	 	355	 	354	 	308	 	317	 	340
Eid	 	102	 	84	 	298	 	197	 	102	 	130	 	151	 	142	 	79	 	61	 	84	 	104
Eide	 	199	 	247	 	173	 	180	 	186	 	140	 	140	 	268	 	369	 	332	 	98	 	230
Eidfjord	 	306	 	307	 	366	 	100	 	107	 	109	 	103	 	351	 	174	 	130	 	426	 	427
Eidsberg	 	133	 	177	 	106	 	159	 	198	 	229	 	79	 	120	 	326	 	331	 	85	 	106
Eidskog	 	367	 	385	 	233	 	272	 	396	 	406	 	347	 	357	 	381	 	389	 	266	 	283
Eidsvoll	 	139	 	118	 	149	 	213	 	322	 	249	 	48	 	34	 	363	 	380	 	20	 	25
Eigersund	 	95	 	99	 	57	 	44	 	183	 	294	 	91	 	102	 	180	 	183	 	172	 	70
Elverum	 	151	 	128	 	236	 	278	 	245	 	227	 	141	 	83	 	77	 	109	 	157	 	133
Enebakk	 	190	 	174	 	152	 	115	 	179	 	157	 	149	 	94	 	401	 	399	 	48	 	138
Engerdal	 	403	 	421	 	380	 	424	 	209	 	145	 	426	 	427	 	282	 	287	 	405	 	381
Etne	 	110	 	154	 	113	 	93	 	68	 	89	 	169	 	215	 	293	 	228	 	70	 	207
Etnedal	 	379	 	391	 	379	 	386	 	204	 	142	 	405	 	422	 	244	 	272	 	379	 	354
Evenes	 	389	 	348	 	351	 	320	 	381	 	284	 	420	 	336	 	179	 	321	 	307	 	313
Evje og Hornnes	 	132	 	217	 	191	 	305	 	171	 	188	 	126	 	183	 	107	 	179	 	188	 	200
Farsund	 	202	 	145	 	47	 	167	 	283	 	220	 	309	 	178	 	188	 	136	 	136	 	96
Fauske	 	286	 	286	 	303	 	295	 	346	 	339	 	306	 	249	 	172	 	215	 	170	 	204
Fedje	 	378	 	399	 	428	 	426	 	175	 	182	 	371	 	362	 	85	 	216	 	374	 	415
Fet	 	70	 	75	 	50	 	97	 	114	 	59	 	69	 	56	 	364	 	392	 	24	 	53
Finnøy	 	79	 	98	 	203	 	69	 	27	 	53	 	17	 	79	 	336	 	354	 	251	 	214
Fitjar	 	66	 	79	 	45	 	131	 	86	 	63	 	178	 	157	 	67	 	134	 	144	 	108
Fjaler	 	211	 	130	 	276	 	247	 	110	 	50	 	221	 	290	 	93	 	34	 	313	 	290
Fjell	 	18	 	13	 	13	 	9 	71	 	87	 	41	 	10	 	38	 	26	 	63	 	46
Flakstad	 	408	 	403	 	391	 	382	 	343	 	412	 	393	 	306	 	421	 	404	 	368	 	362
Flatanger	 	357	 	289	 	231	 	128	 	334	 	223	 	376	 	385	 	222	 	126	 	404	 	341
Flekkefjord	 	185	 	200	 	172	 	201	 	220	 	264	 	256	 	213	 	90	 	95	 	162	 	224
Flesberg	 	230	 	209	 	122	 	130	 	140	 	117	 	231	 	190	 	356	 	363	 	203	 	241
Flora	 	93	 	106	 	42	 	23	 	262	 	237	 	177	 	149	 	139	 	124	 	57	 	193
Flå	 	216	 	121	 	244	 	47	 	143	 	152	 	302	 	119	 	202	 	259	 	104	 	181
Folldal	 	373	 	353	 	357	 	371	 	185	 	174	 	396	 	388	 	328	 	247	 	369	 	329
Forsand	 	150	 	133	 	102	 	48	 	56	 	25	 	150	 	131	 	298	 	283	 	244	 	407
Fosnes	 	401	 	422	 	299	 	410	 	277	 	354	 	425	 	423	 	377	 	145	 	383	 	419
Fredrikstad	 	114	 	104	 	86	 	54	 	342	 	351	 	97	 	90	 	104	 	137	 	96	 	69
Frogn	 	63	 	57	 	24	 	21	 	106	 	60	 	184	 	211	 	264	 	246	 	13	 	23
Froland	 	208	 	243	 	241	 	211	 	325	 	400	 	18	 	50	 	360	 	387	 	240	 	194
Frosta	 	326	 	281	 	374	 	334	 	332	 	234	 	217	 	160	 	370	 	335	 	196	 	303
Fræna	 	198	 	190	 	109	 	123	 	197	 	203	 	210	 	216	 	304	 	326	 	133	 	100

NHOs KommuneNM 2016
48	 	 	Vista Analyse
Frøya	 	122	 	88	 	92	 	67	 	305	 	323	 	124	 	30	 	113	 	153	 	119	 	172
Fusa	 	94	 	78	 	261	 	149	 	55	 	58	 	224	 	227	 	20	 	27	 	253	 	257
Fyresdal	 	290	 	228	 	264	 	352	 	241	 	154	 	353	 	196	 	177	 	78	 	267	 	359
Førde	 	26	 	25	 	185	 	122	 	15	 	17	 	44	 	67	 	24	 	22	 	134	 	148
Gamvik	 	421	 	376	 	347	 	329	 	400	 	408	 	411	 	153	 	425	 	427	 	409	 	345
Gaular	 	212	 	273	 	335	 	330	 	59	 	54	 	171	 	271	 	269	 	378	 	208	 	274
Gausdal	 	238	 	201	 	317	 	306	 	117	 	103	 	287	 	202	 	299	 	274	 	88	 	126
Gildeskål	 	372	 	301	 	353	 	254	 	380	 	375	 	354	 	313	 	240	 	105	 	358	 	332
Giske	 	52	 	48	 	48	 	31	 	113	 	88	 	37	 	29	 	300	 	330	 	34	 	26
Gjemnes	 	343	 	271	 	413	 	146	 	38	 	95	 	380	 	375	 	335	 	365	 	294	 	179
Gjerdrum	 	44	 	61	 	71	 	81	 	50	 	42	 	21	 	124	 	362	 	340	 	23	 	17
Gjerstad	 	364	 	345	 	324	 	339	 	335	 	376	 	323	 	237	 	321	 	334	 	361	 	309
Gjesdal	 	33	 	41	 	59	 	63	 	40	 	90	 	2 	2 	374	 	344	 	141	 	89
Gjøvik	 	75	 	70	 	145	 	173	 	166	 	138	 	135	 	107	 	81	 	85	 	46	 	61
Gloppen	 	120	 	123	 	117	 	153	 	60	 	55	 	270	 	248	 	87	 	92	 	198	 	196
Gol	 	67	 	67	 	76	 	59	 	42	 	15	 	192	 	299	 	52	 	46	 	189	 	246
Gran	 	170	 	189	 	120	 	101	 	226	 	273	 	199	 	203	 	187	 	213	 	122	 	152
Grane	 	402	 	395	 	420	 	405	 	338	 	343	 	389	 	349	 	376	 	405	 	320	 	305
Granvin	 	229	 	359	 	245	 	361	 	104	 	176	 	262	 	376	 	273	 	295	 	206	 	376
Gratangen	 	404	 	354	 	307	 	143	 	426	 	421	 	404	 	279	 	285	 	337	 	329	 	330
Grimstad	 	41	 	33	 	27	 	60	 	229	 	242	 	54	 	11	 	59	 	66	 	59	 	30
Grong	 	263	 	331	 	277	 	383	 	122	 	132	 	278	 	346	 	150	 	231	 	371	 	368
Grue	 	348	 	381	 	212	 	215	 	286	 	341	 	401	 	412	 	311	 	381	 	289	 	210
Gulen	 	183	 	83	 	80	 	152	 	90	 	39	 	355	 	127	 	123	 	86	 	216	 	275
Hadsel	 	328	 	303	 	318	 	314	 	344	 	349	 	336	 	305	 	252	 	237	 	248	 	177
Halden	 	88	 	110	 	91	 	73	 	374	 	368	 	85	 	112	 	62	 	65	 	51	 	97
Halsa	 	300	 	368	 	229	 	196	 	201	 	346	 	388	 	414	 	146	 	208	 	330	 	308
Hamar	 	38	 	31	 	100	 	79	 	34	 	24	 	159	 	140	 	28	 	29	 	95	 	68
Hamarøy	 	351	 	293	 	305	 	233	 	363	 	285	 	298	 	229	 	280	 	196	 	355	 	404
Hammerfest	 	125	 	64	 	121	 	98	 	303	 	309	 	56	 	26	 	106	 	80	 	250	 	157
Haram	 	53	 	65	 	196	 	266	 	125	 	128	 	162	 	234	 	23	 	28	 	37	 	15
Hareid	 	50	 	117	 	30	 	46	 	99	 	231	 	87	 	118	 	78	 	131	 	138	 	228
Harstad	 	104	 	131	 	167	 	161	 	224	 	336	 	209	 	151	 	64	 	57	 	41	 	98
Hasvik	 	394	 	412	 	360	 	407	 	415	 	427	 	248	 	167	 	419	 	400	 	378	 	400
Hattfjelldal	 	390	 	404	 	419	 	420	 	299	 	185	 	383	 	417	 	349	 	333	 	282	 	278
Haugesund	 	21	 	27	 	60	 	43	 	72	 	139	 	47	 	51	 	34	 	31	 	21	 	32
Hemne	 	226	 	164	 	130	 	137	 	310	 	297	 	308	 	243	 	119	 	50	 	160	 	162
Hemnes	 	381	 	351	 	312	 	350	 	403	 	302	 	263	 	328	 	319	 	251	 	410	 	336
Hemsedal	 	40	 	43	 	6 	22	 	48	 	18	 	88	 	23	 	193	 	281	 	285	 	270
Herøy (M. og R.)	 	112	 	132	 	16	 	15	 	242	 	280	 	172	 	210	 	205	 	240	 	128	 	73
Herøy (Nordl.)	 	284	 	251	 	202	 	64	 	349	 	306	 	173	 	291	 	289	 	253	 	305	 	234
Hitra	 	225	 	175	 	144	 	151	 	329	 	313	 	206	 	159	 	181	 	82	 	179	 	229
Hjartdal	 	342	 	288	 	392	 	409	 	253	 	85	 	283	 	251	 	197	 	150	 	386	 	351
Hjelmeland	 	80	 	203	 	68	 	55	 	10	 	71	 	213	 	374	 	149	 	144	 	274	 	296
Hobøl	 	143	 	149	 	78	 	176	 	252	 	244	 	60	 	41	 	415	 	417	 	47	 	58
Hof	 	270	 	224	 	210	 	234	 	240	 	180	 	274	 	162	 	365	 	395	 	135	 	135

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	49

Hol	 	174	 	141	 	40	 	61	 	79	 	74	 	295	 	261	 	196	 	177	 	281	 	197
Hole	 	69	 	90	 	55	 	37	 	66	 	44	 	55	 	108	 	329	 	317	 	105	 	260
Holmestrand	 	89	 	94	 	64	 	45	 	195	 	209	 	165	 	134	 	220	 	226	 	25	 	42
Holtålen	 	349	 	317	 	381	 	377	 	282	 	190	 	315	 	301	 	250	 	292	 	342	 	306
Hornindal	 	231	 	241	 	397	 	337	 	22	 	30	 	316	 	293	 	159	 	217	 	191	 	334
Horten	 	77	 	53	 	208	 	198	 	292	 	235	 	115	 	110	 	14	 	13	 	153	 	125
Hurdal	 	310	 	220	 	258	 	160	 	269	 	271	 	257	 	87	 	409	 	412	 	229	 	170
Hurum	 	148	 	167	 	15	 	29	 	237	 	192	 	271	 	260	 	256	 	358	 	72	 	33
Hvaler	 	245	 	278	 	207	 	184	 	352	 	331	 	207	 	304	 	294	 	343	 	66	 	78
Hyllestad	 	339	 	290	 	403	 	293	 	121	 	168	 	416	 	398	 	170	 	72	 	194	 	285
Hægebostad	 	173	 	173	 	127	 	178	 	248	 	134	 	96	 	116	 	133	 	132	 	312	 	371
Høyanger	 	289	 	296	 	250	 	242	 	318	 	232	 	281	 	340	 	142	 	192	 	340	 	342
Høylandet	 	354	 	380	 	333	 	399	 	132	 	256	 	358	 	360	 	372	 	298	 	380	 	383
Hå	 	49	 	59	 	63	 	99	 	57	 	99	 	6 	31	 	267	 	234	 	211	 	150
Ibestad	 	417	 	409	 	389	 	364	 	401	 	377	 	419	 	406	 	297	 	329	 	398	 	401
Inderøy	 	281	 	266	 	287	 	203	 	157	 	292	 	312	 	255	 	254	 	265	 	275	 	219
Iveland	 	249	 	341	 	359	 	412	 	347	 	333	 	3 	121	 	411	 	311	 	333	 	343
Jevnaker	 	218	 	191	 	137	 	120	 	275	 	286	 	174	 	150	 	278	 	286	 	178	 	151
Jondal	 	302	 	172	 	183	 	376	 	208	 	196	 	360	 	95	 	257	 	214	 	344	 	34
Jølster	 	253	 	277	 	385	 	381	 	58	 	48	 	208	 	300	 	348	 	345	 	158	 	202
Karasjok	 	335	 	334	 	354	 	362	 	324	 	282	 	260	 	287	 	249	 	294	 	350	 	295
Karlsøy	 	398	 	411	 	315	 	372	 	406	 	386	 	384	 	389	 	416	 	422	 	306	 	367
Karmøy	 	61	 	69	 	32	 	36	 	189	 	252	 	89	 	96	 	151	 	170	 	49	 	31
Kautokeino	 	391	 	356	 	398	 	404	 	397	 	372	 	235	 	126	 	361	 	373	 	389	 	361
Klepp	 	20	 	18	 	35	 	18	 	13	 	31	 	8 	9 	201	 	142	 	75	 	75
Klæbu	 	105	 	127	 	141	 	229	 	212	 	233	 	25	 	32	 	359	 	315	 	64	 	121
Kongsberg	 	11	 	12	 	83	 	119	 	46	 	38	 	137	 	92	 	2 	3 	87	 	66
Kongsvinger	 	232	 	232	 	220	 	253	 	356	 	319	 	264	 	265	 	127	 	155	 	79	 	91
Kragerø	 	288	 	292	 	177	 	87	 	387	 	410	 	307	 	325	 	218	 	202	 	171	 	164
Kristiansand	 	15	 	17	 	12	 	17	 	136	 	199	 	28	 	18	 	17	 	14	 	78	 	49
Kristiansund	 	109	 	163	 	54	 	39	 	351	 	383	 	132	 	191	 	136	 	106	 	50	 	120
Krødsherad	 	160	 	222	 	46	 	96	 	174	 	170	 	205	 	314	 	295	 	306	 	145	 	139
Kvalsund	 	428	 	417	 	386	 	267	 	368	 	409	 	428	 	409	 	392	 	401	 	397	 	396
Kvam	 	152	 	206	 	90	 	139	 	206	 	246	 	176	 	264	 	115	 	113	 	214	 	212
Kvinesdal	 	197	 	186	 	116	 	245	 	341	 	243	 	109	 	141	 	134	 	127	 	287	 	248
Kvinnherad	 	187	 	196	 	138	 	132	 	300	 	318	 	246	 	280	 	108	 	120	 	103	 	72
Kviteseid	 	224	 	258	 	204	 	118	 	119	 	122	 	351	 	378	 	105	 	160	 	236	 	322
Kvitsøy	 	131	 	68	 	393	 	279	 	2 	4 	244	 	195	 	35	 	30	 	381	 	403
Kvæfjord	 	412	 	418	 	416	 	423	 	359	 	345	 	378	 	308	 	410	 	425	 	364	 	405
Kvænangen	 	425	 	408	 	411	 	414	 	425	 	411	 	410	 	339	 	274	 	263	 	421	 	409
Kåfjord	 	423	 	425	 	409	 	422	 	394	 	396	 	403	 	395	 	412	 	385	 	416	 	391
Lardal	 	135	 	229	 	94	 	235	 	128	 	164	 	196	 	272	 	230	 	270	 	109	 	168
Larvik	 	166	 	165	 	88	 	72	 	301	 	267	 	189	 	220	 	234	 	227	 	55	 	60
Lavangen	 	418	 	382	 	425	 	427	 	404	 	397	 	356	 	80	 	387	 	324	 	385	 	392
Lebesby	 	415	 	419	 	417	 	395	 	413	 	423	 	292	 	369	 	389	 	350	 	411	 	408

NHOs KommuneNM 2016
50	 	 	Vista Analyse
Leikanger	 	19	 	20	 	377	 	415	 	6 	2 	155	 	232	 	1 	1 	125	 	190
Leirfjord	 	360	 	390	 	394	 	413	 	377	 	356	 	64	 	212	 	424	 	406	 	363	 	384
Leka	 	416	 	410	 	412	 	417	 	270	 	258	 	422	 	418	 	352	 	300	 	387	 	335
Leksvik	 	314	 	333	 	270	 	261	 	328	 	373	 	318	 	335	 	144	 	128	 	362	 	382
Lenvik	 	251	 	212	 	159	 	183	 	389	 	317	 	186	 	186	 	120	 	141	 	263	 	208
Lesja	 	260	 	311	 	337	 	370	 	64	 	153	 	230	 	377	 	213	 	164	 	345	 	284
Levanger	 	115	 	114	 	308	 	262	 	151	 	214	 	114	 	104	 	60	 	84	 	143	 	103
Lier	 	16	 	14	 	10	 	8 	21	 	11	 	117	 	74	 	82	 	88	 	17	 	5
Lierne	 	330	 	352	 	187	 	236	 	159	 	166	 	402	 	403	 	235	 	243	 	376	 	390
Lillehammer	 	48	 	45	 	158	 	192	 	80	 	68	 	80	 	76	 	36	 	35	 	102	 	105
Lillesand	 	65	 	71	 	108	 	170	 	116	 	91	 	68	 	85	 	95	 	129	 	131	 	112
Lindesnes	 	81	 	103	 	65	 	83	 	294	 	338	 	121	 	123	 	42	 	39	 	164	 	171
Lindås	 	42	 	50	 	41	 	26	 	67	 	125	 	105	 	93	 	48	 	53	 	127	 	122
Lom	 	191	 	261	 	230	 	219	 	77	 	161	 	300	 	321	 	247	 	241	 	80	 	242
Loppa	 	426	 	428	 	408	 	408	 	421	 	335	 	421	 	428	 	379	 	352	 	401	 	410
Lund	 	82	 	119	 	364	 	313	 	97	 	189	 	130	 	135	 	30	 	43	 	107	 	149
Lunner	 	274	 	287	 	285	 	289	 	276	 	261	 	197	 	224	 	390	 	403	 	110	 	129
Lurøy	 	319	 	308	 	186	 	260	 	295	 	316	 	273	 	333	 	301	 	176	 	403	 	333
Luster	 	169	 	181	 	301	 	212	 	141	 	69	 	107	 	246	 	154	 	178	 	209	 	253
Lyngdal	 	136	 	105	 	182	 	140	 	228	 	198	 	104	 	69	 	199	 	182	 	83	 	143
Lyngen	 	380	 	398	 	171	 	194	 	353	 	417	 	414	 	405	 	333	 	310	 	338	 	370
Lærdal	 	280	 	264	 	371	 	357	 	63	 	56	 	284	 	318	 	162	 	156	 	373	 	347
Lødingen	 	375	 	396	 	286	 	335	 	367	 	359	 	412	 	419	 	305	 	222	 	235	 	328
Lørenskog	 	27	 	21	 	166	 	265	 	7 	7 	102	 	24	 	141	 	114	 	7 	24
Løten	 	299	 	291	 	340	 	366	 	272	 	281	 	158	 	207	 	400	 	382	 	223	 	102
Malvik	 	113	 	96	 	111	 	185	 	115	 	110	 	82	 	47	 	332	 	353	 	114	 	83
Mandal	 	137	 	151	 	62	 	62	 	345	 	353	 	71	 	164	 	156	 	140	 	183	 	107
Marker	 	294	 	276	 	44	 	125	 	313	 	305	 	326	 	269	 	394	 	360	 	286	 	183
Marnardal	 	293	 	295	 	422	 	319	 	271	 	315	 	185	 	128	 	137	 	364	 	233	 	291
Masfjorden	 	262	 	297	 	376	 	351	 	84	 	129	 	168	 	317	 	160	 	117	 	388	 	397
Meland	 	62	 	63	 	188	 	271	 	144	 	155	 	9 	35	 	168	 	186	 	155	 	21
Meldal	 	329	 	302	 	328	 	287	 	358	 	366	 	269	 	233	 	185	 	224	 	352	 	311
Melhus	 	123	 	92	 	190	 	206	 	193	 	83	 	73	 	71	 	182	 	229	 	151	 	144
Meløy	 	200	 	260	 	128	 	205	 	289	 	327	 	198	 	276	 	56	 	90	 	323	 	315
Meråker	 	277	 	360	 	297	 	360	 	235	 	295	 	252	 	359	 	223	 	254	 	291	 	324
Midsund	 	189	 	213	 	43	 	290	 	178	 	123	 	258	 	176	 	255	 	245	 	210	 	240
Midtre Gauldal	 	149	 	136	 	248	 	126	 	172	 	163	 	84	 	130	 	163	 	125	 	195	 	252
Modalen	 	126	 	180	 	75	 	217	 	52	 	22	 	24	 	180	 	21	 	20	 	427	 	428
Modum	 	172	 	202	 	162	 	191	 	217	 	201	 	183	 	217	 	225	 	267	 	74	 	127
Molde	 	35	 	26	 	53	 	52	 	81	 	62	 	128	 	105	 	16	 	19	 	123	 	57
Moskenes	 	383	 	330	 	242	 	71	 	419	 	260	 	370	 	396	 	427	 	428	 	106	 	82
Moss	 	98	 	74	 	73	 	65	 	234	 	225	 	152	 	99	 	118	 	138	 	81	 	37
Målselv	 	107	 	109	 	295	 	354	 	200	 	184	 	212	 	82	 	40	 	52	 	39	 	115
Måsøy	 	422	 	388	 	418	 	177	 	291	 	330	 	427	 	410	 	357	 	359	 	372	 	386
Namdalseid	 	371	 	407	 	390	 	396	 	373	 	378	 	228	 	407	 	345	 	347	 	343	 	318
Namsos	 	142	 	184	 	256	 	294	 	274	 	288	 	146	 	199	 	76	 	99	 	86	 	64

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	51

Namsskogan	 	369	 	401	 	329	 	299	 	177	 	322	 	359	 	415	 	324	 	225	 	418	 	420
Nannestad	 	157	 	112	 	199	 	251	 	213	 	159	 	58	 	25	 	386	 	393	 	54	 	59
Narvik	 	237	 	198	 	205	 	258	 	398	 	407	 	225	 	172	 	44	 	49	 	222	 	116
Naustdal	 	341	 	256	 	410	 	380	 	173	 	107	 	222	 	84	 	395	 	418	 	280	 	239
Nedre Eiker	 	147	 	129	 	200	 	218	 	210	 	108	 	100	 	78	 	343	 	368	 	31	 	77
Nes (Ak.)	 	194	 	139	 	148	 	135	 	304	 	213	 	116	 	77	 	399	 	398	 	28	 	27
Nes (Busk.)	 	217	 	284	 	193	 	232	 	124	 	116	 	290	 	372	 	270	 	297	 	130	 	217
Nesna	 	321	 	322	 	365	 	392	 	333	 	307	 	265	 	219	 	126	 	154	 	360	 	389
Nesodden	 	84	 	93	 	49	 	124	 	222	 	141	 	125	 	129	 	243	 	200	 	44	 	38
Nesseby	 	386	 	372	 	414	 	411	 	350	 	387	 	163	 	115	 	346	 	320	 	420	 	417
Nesset	 	337	 	346	 	273	 	286	 	192	 	321	 	375	 	298	 	385	 	388	 	269	 	279
Nissedal	 	296	 	332	 	251	 	359	 	218	 	304	 	245	 	273	 	265	 	233	 	393	 	344
Nittedal	 	43	 	32	 	81	 	103	 	37	 	16	 	108	 	54	 	258	 	218	 	8 	8
Nome	 	338	 	336	 	290	 	301	 	370	 	312	 	346	 	329	 	272	 	264	 	265	 	317
Nord	-Aurdal	 	192	 	148	 	101	 	193	 	152	 	162	 	330	 	263	 	69	 	63	 	252	 	147
Norddal	 	268	 	329	 	129	 	188	 	30	 	137	 	398	 	413	 	233	 	167	 	354	 	356
Nord	-Fron	 	265	 	214	 	215	 	114	 	293	 	178	 	325	 	309	 	148	 	191	 	228	 	189
Nordkapp	 	353	 	274	 	279	 	136	 	393	 	347	 	282	 	188	 	351	 	323	 	270	 	293
Nord	-Odal	 	363	 	367	 	375	 	318	 	362	 	390	 	314	 	337	 	292	 	339	 	314	 	259
Nordre Land	 	276	 	309	 	224	 	302	 	340	 	399	 	253	 	244	 	236	 	219	 	227	 	236
Nordreisa	 	308	 	275	 	280	 	263	 	407	 	370	 	153	 	179	 	238	 	239	 	303	 	251
Nore og Uvdal	 	235	 	234	 	265	 	343	 	112	 	100	 	339	 	275	 	70	 	97	 	308	 	299
Notodden	 	219	 	246	 	150	 	285	 	376	 	393	 	181	 	169	 	122	 	151	 	167	 	145
Nærøy	 	312	 	262	 	282	 	150	 	369	 	328	 	220	 	181	 	337	 	296	 	232	 	300
Nøtterøy	 	74	 	72	 	82	 	66	 	87	 	67	 	143	 	177	 	226	 	204	 	40	 	41
Odda	 	179	 	152	 	225	 	182	 	123	 	215	 	334	 	294	 	22	 	25	 	302	 	222
Oppdal	 	178	 	162	 	95	 	74	 	315	 	299	 	167	 	205	 	176	 	173	 	132	 	79
Oppegård	 	13	 	23	 	14	 	20	 	9 	6 	122	 	106	 	94	 	143	 	5 	35
Orkdal	 	141	 	160	 	181	 	174	 	249	 	253	 	118	 	175	 	65	 	67	 	219	 	225
Os (Hedm.)	 	287	 	253	 	404	 	322	 	70	 	52	 	238	 	302	 	237	 	209	 	335	 	337
Os (Hord.)	 	37	 	51	 	29	 	51	 	202	 	194	 	16	 	14	 	288	 	312	 	11	 	19
Osen	 	397	 	377	 	356	 	356	 	336	 	187	 	408	 	404	 	314	 	262	 	399	 	380
Oslo kommune	 	4 	3 	4 	4 	45	 	29	 	14	 	6 	8 	7 	4 	3
Osterøy	 	243	 	150	 	235	 	195	 	279	 	165	 	136	 	88	 	303	 	255	 	237	 	192
Overhalla	 	188	 	176	 	278	 	199	 	148	 	171	 	95	 	111	 	231	 	236	 	239	 	232
Porsanger	 	347	 	347	 	293	 	227	 	399	 	419	 	363	 	331	 	189	 	250	 	234	 	206
Porsgrunn	 	24	 	38	 	19	 	32	 	126	 	144	 	113	 	143	 	13	 	15	 	45	 	63
Radøy	 	283	 	269	 	266	 	175	 	256	 	329	 	161	 	154	 	380	 	374	 	283	 	268
Rakkestad	 	182	 	225	 	70	 	90	 	205	 	296	 	182	 	182	 	331	 	370	 	124	 	156
Rana	 	195	 	168	 	170	 	157	 	382	 	374	 	154	 	171	 	61	 	56	 	180	 	134
Randaberg	 	30	 	28	 	33	 	11	 	16	 	37	 	43	 	19	 	117	 	238	 	169	 	88
Rauma	 	186	 	195	 	67	 	92	 	180	 	289	 	291	 	288	 	152	 	96	 	200	 	158
Re	 	108	 	113	 	151	 	127	 	162	 	114	 	70	 	89	 	287	 	301	 	76	 	114
Rendalen	 	388	 	379	 	388	 	283	 	203	 	268	 	415	 	408	 	309	 	346	 	348	 	301
Rennebu	 	346	 	338	 	382	 	373	 	230	 	275	 	345	 	319	 	208	 	146	 	370	 	375

NHOs KommuneNM 2016
52	 	 	Vista Analyse
Rennesøy	 	46	 	62	 	93	 	33	 	43	 	73	 	1 	15	 	398	 	408	 	201	 	180
Rindal	 	227	 	270	 	348	 	341	 	96	 	207	 	218	 	236	 	97	 	121	 	310	 	358
Ringebu	 	246	 	178	 	249	 	82	 	211	 	167	 	288	 	277	 	171	 	194	 	204	 	130
Ringerike	 	168	 	137	 	143	 	108	 	258	 	263	 	202	 	184	 	101	 	111	 	165	 	93
Ringsaker	 	161	 	143	 	132	 	138	 	285	 	212	 	166	 	187	 	192	 	168	 	69	 	67
Rissa	 	248	 	254	 	197	 	226	 	379	 	380	 	170	 	218	 	100	 	116	 	296	 	250
Risør	 	252	 	231	 	96	 	86	 	331	 	344	 	303	 	278	 	263	 	174	 	152	 	176
Roan	 	362	 	378	 	269	 	230	 	302	 	395	 	364	 	392	 	334	 	211	 	384	 	398
Rollag	 	307	 	282	 	179	 	270	 	74	 	126	 	379	 	262	 	286	 	242	 	402	 	395
Rygge	 	78	 	86	 	112	 	77	 	100	 	118	 	147	 	113	 	221	 	284	 	36	 	44
Rælingen	 	96	 	95	 	274	 	300	 	108	 	61	 	53	 	45	 	330	 	356	 	35	 	55
Rødøy	 	366	 	364	 	294	 	291	 	260	 	262	 	286	 	330	 	382	 	341	 	415	 	414
Rømskog	 	295	 	342	 	254	 	307	 	156	 	93	 	250	 	347	 	391	 	424	 	318	 	304
Røros	 	91	 	89	 	22	 	41	 	105	 	80	 	305	 	266	 	75	 	69	 	173	 	187
Røst	 	399	 	384	 	309	 	327	 	416	 	420	 	275	 	253	 	426	 	421	 	406	 	264
Røyken	 	47	 	36	 	39	 	28	 	95	 	64	 	59	 	48	 	253	 	277	 	29	 	10
Røyrvik	 	344	 	402	 	361	 	365	 	130	 	135	 	329	 	421	 	109	 	257	 	425	 	422
Råde	 	116	 	85	 	119	 	95	 	131	 	79	 	195	 	139	 	246	 	212	 	42	 	90
Salangen	 	385	 	389	 	415	 	406	 	311	 	403	 	400	 	311	 	210	 	248	 	299	 	349
Saltdal	 	358	 	375	 	302	 	303	 	339	 	389	 	386	 	387	 	217	 	181	 	327	 	373
Samnanger	 	334	 	365	 	345	 	367	 	297	 	308	 	266	 	324	 	368	 	407	 	278	 	209
Sande (M. og R.)	 	259	 	350	 	201	 	292	 	196	 	177	 	144	 	386	 	393	 	377	 	284	 	249
Sande (Vestf.)	 	167	 	166	 	271	 	209	 	239	 	236	 	33	 	64	 	341	 	390	 	94	 	62
Sandefjord	 	36	 	49	 	18	 	24	 	190	 	172	 	134	 	132	 	73	 	75	 	9 	11
Sandnes	 	6 	9 	8 	7 	12	 	49	 	11	 	13	 	26	 	36	 	27	 	16
Sandøy	 	97	 	223	 	219	 	374	 	47	 	66	 	251	 	373	 	72	 	51	 	100	 	195
Sarpsborg	 	127	 	122	 	125	 	220	 	330	 	254	 	111	 	117	 	114	 	94	 	77	 	85
Sauda	 	130	 	161	 	189	 	144	 	169	 	169	 	156	 	270	 	80	 	79	 	174	 	154
Sauherad	 	242	 	248	 	243	 	163	 	288	 	266	 	120	 	284	 	302	 	278	 	231	 	155
Sel	 	256	 	265	 	237	 	280	 	244	 	216	 	332	 	320	 	86	 	118	 	264	 	267
Selbu	 	257	 	233	 	153	 	269	 	223	 	240	 	276	 	144	 	175	 	220	 	316	 	310
Selje	 	298	 	298	 	174	 	169	 	188	 	148	 	357	 	366	 	350	 	338	 	276	 	286
Seljord	 	180	 	207	 	133	 	252	 	219	 	133	 	310	 	297	 	31	 	64	 	295	 	302
Sigdal	 	165	 	187	 	142	 	75	 	78	 	70	 	301	 	367	 	320	 	288	 	32	 	84
Siljan	 	317	 	327	 	342	 	338	 	160	 	105	 	226	 	343	 	422	 	415	 	247	 	201
Sirdal	 	128	 	55	 	51	 	25	 	51	 	21	 	243	 	204	 	41	 	21	 	412	 	412
Skaun	 	241	 	211	 	272	 	368	 	316	 	186	 	32	 	33	 	406	 	396	 	197	 	173
Skedsmo	 	17	 	16	 	26	 	42	 	19	 	8 	31	 	36	 	66	 	58	 	61	 	36
Ski	 	54	 	47	 	263	 	210	 	17	 	9 	65	 	73	 	153	 	157	 	65	 	95
Skien	 	138	 	135	 	175	 	189	 	254	 	287	 	148	 	147	 	102	 	91	 	111	 	86
Skiptvet	 	320	 	300	 	336	 	375	 	261	 	251	 	232	 	125	 	407	 	419	 	241	 	221
Skjervøy	 	376	 	340	 	268	 	347	 	423	 	422	 	341	 	103	 	296	 	325	 	300	 	297
Skjåk	 	272	 	267	 	238	 	240	 	216	 	98	 	335	 	390	 	140	 	100	 	293	 	325
Skodje	 	73	 	76	 	140	 	76	 	91	 	94	 	13	 	21	 	344	 	376	 	150	 	165
Skånland	 	331	 	344	 	319	 	304	 	383	 	371	 	277	 	283	 	308	 	372	 	212	 	233
Smøla	 	269	 	319	 	77	 	172	 	348	 	394	 	333	 	381	 	166	 	135	 	260	 	266

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	53

Snillfjord	 	316	 	313	 	349	 	349	 	135	 	160	 	340	 	315	 	186	 	205	 	391	 	394
Snåase Snåsa	 	355	 	304	 	406	 	331	 	323	 	210	 	214	 	258	 	268	 	279	 	382	 	364
Sogndal	 	28	 	15	 	87	 	121	 	28	 	20	 	72	 	4 	29	 	37	 	137	 	101
Sokndal	 	228	 	179	 	352	 	312	 	142	 	219	 	233	 	193	 	184	 	119	 	118	 	80
Sola	 	1 	1 	2 	2 	1 	1 	4 	5 	3 	2 	33	 	12
Solund	 	361	 	386	 	313	 	104	 	182	 	269	 	409	 	424	 	279	 	260	 	356	 	406
Songdalen	 	106	 	60	 	218	 	88	 	129	 	102	 	42	 	44	 	219	 	110	 	193	 	258
Sortland	 	196	 	226	 	154	 	228	 	337	 	348	 	131	 	156	 	158	 	171	 	184	 	223
Spydeberg	 	76	 	142	 	84	 	106	 	94	 	151	 	90	 	133	 	307	 	379	 	43	 	39
Stange	 	240	 	216	 	284	 	346	 	257	 	173	 	193	 	174	 	291	 	268	 	117	 	109
Stavanger	 	5 	5 	5 	5 	18	 	51	 	36	 	53	 	9 	6 	3 	7
Steigen	 	382	 	370	 	314	 	297	 	354	 	361	 	374	 	364	 	327	 	252	 	392	 	378
Steinkjer	 	101	 	102	 	192	 	225	 	280	 	270	 	194	 	145	 	39	 	45	 	52	 	76
Stjørdal	 	39	 	44	 	36	 	27	 	164	 	179	 	78	 	75	 	25	 	41	 	142	 	119
Stokke	 	31	 	54	 	58	 	53	 	26	 	32	 	49	 	122	 	228	 	180	 	22	 	128
Stord	 	57	 	35	 	180	 	142	 	225	 	205	 	75	 	55	 	19	 	16	 	99	 	28
Stordal	 	140	 	320	 	323	 	379	 	23	 	127	 	129	 	380	 	251	 	188	 	185	 	298
Stor	-Elvdal	 	387	 	387	 	396	 	390	 	371	 	350	 	387	 	397	 	215	 	195	 	339	 	353
Storfjord	 	413	 	413	 	387	 	387	 	412	 	362	 	390	 	411	 	316	 	369	 	400	 	363
Strand	 	64	 	66	 	31	 	30	 	134	 	255	 	57	 	43	 	276	 	299	 	93	 	50
Stranda	 	124	 	155	 	89	 	158	 	65	 	84	 	261	 	230	 	147	 	149	 	159	 	211
Stryn	 	86	 	116	 	56	 	78	 	73	 	72	 	160	 	208	 	145	 	139	 	220	 	198
Sula	 	85	 	81	 	146	 	111	 	109	 	82	 	35	 	52	 	347	 	361	 	92	 	81
Suldal	 	144	 	138	 	168	 	187	 	39	 	34	 	267	 	282	 	43	 	40	 	357	 	379
Sund	 	210	 	182	 	292	 	141	 	247	 	293	 	20	 	40	 	353	 	366	 	277	 	235
Sunndal	 	154	 	147	 	228	 	282	 	165	 	113	 	297	 	323	 	11	 	8 	297	 	307
Surnadal	 	221	 	192	 	156	 	116	 	158	 	224	 	338	 	242	 	96	 	107	 	238	 	280
Sveio	 	176	 	204	 	262	 	207	 	176	 	146	 	52	 	161	 	342	 	397	 	163	 	110
Svelvik	 	247	 	283	 	79	 	94	 	290	 	298	 	240	 	259	 	405	 	416	 	90	 	167
Sykkylven	 	203	 	250	 	281	 	326	 	161	 	197	 	180	 	285	 	198	 	197	 	154	 	142
Søgne	 	60	 	126	 	114	 	117	 	139	 	247	 	29	 	97	 	261	 	275	 	26	 	47
Sømna	 	365	 	305	 	399	 	296	 	259	 	314	 	343	 	256	 	339	 	249	 	304	 	321
Søndre Land	 	384	 	394	 	395	 	378	 	392	 	416	 	293	 	310	 	404	 	410	 	254	 	254
Sør	-Aurdal	 	292	 	339	 	260	 	284	 	191	 	278	 	320	 	368	 	224	 	291	 	328	 	265
Sørfold	 	352	 	343	 	402	 	419	 	267	 	92	 	367	 	352	 	74	 	73	 	394	 	416
Sør	-Fron	 	315	 	268	 	339	 	277	 	227	 	111	 	227	 	289	 	373	 	328	 	290	 	237
Sør	-Odal	 	285	 	263	 	222	 	148	 	317	 	272	 	219	 	206	 	371	 	394	 	202	 	182
Sørreisa	 	333	 	316	 	343	 	369	 	390	 	352	 	190	 	197	 	306	 	314	 	288	 	273
Sørum	 	56	 	39	 	72	 	57	 	75	 	45	 	22	 	20	 	323	 	305	 	60	 	29
Sør	-Varanger	 	205	 	185	 	259	 	275	 	327	 	363	 	127	 	58	 	161	 	172	 	129	 	163
Tana	 	359	 	324	 	267	 	190	 	246	 	326	 	349	 	286	 	397	 	362	 	375	 	339
Time	 	22	 	24	 	23	 	16	 	20	 	40	 	7 	12	 	206	 	201	 	112	 	87
Tingvoll	 	345	 	318	 	363	 	321	 	326	 	342	 	377	 	334	 	216	 	184	 	215	 	261
Tinn	 	282	 	279	 	123	 	164	 	384	 	279	 	327	 	344	 	135	 	123	 	246	 	323
Tjeldsund	 	424	 	414	 	427	 	421	 	388	 	358	 	424	 	384	 	266	 	258	 	367	 	418

NHOs KommuneNM 2016
54	 	 	Vista Analyse
Tjøme	 	158	 	235	 	161	 	186	 	284	 	265	 	204	 	296	 	366	 	384	 	2 	14
Tokke	 	193	 	249	 	206	 	257	 	118	 	124	 	294	 	358	 	37	 	38	 	351	 	402
Tolga	 	159	 	245	 	321	 	308	 	32	 	14	 	145	 	356	 	99	 	207	 	324	 	355
Torsken	 	427	 	423	 	423	 	428	 	408	 	404	 	322	 	228	 	418	 	420	 . 	411
Tranøy	 	406	 	392	 	330	 	363	 	405	 	369	 	418	 	353	 	325	 	386	 	326	 	365
Tromsø	 	45	 	29	 	115	 	102	 	266	 	208	 	39	 	27	 	18	 	23	 	108	 	40
Trondheim	 	8 	7 	28	 	35	 	154	 	131	 	19	 	8 	5 	5 	18	 	18
Trysil	 	313	 	323	 	160	 	255	 	365	 	357	 	366	 	350	 	245	 	269	 	230	 	216
Træna	 	325	 	366	 	424	 	398	 	53	 	250	 	51	 	235	 	413	 	342	 	413	 	413
Trøgstad	 	297	 	259	 	306	 	239	 	306	 	239	 	216	 	200	 	408	 	414	 	156	 	111
Tvedestrand	 	255	 	285	 	283	 	202	 	307	 	291	 	254	 	312	 	200	 	210	 	139	 	255
Tydal	 	214	 	328	 	289	 	154	 	89	 	195	 	81	 	322	 	92	 	163	 	422	 	426
Tynset	 	129	 	156	 	296	 	274	 	61	 	65	 	179	 	245	 	50	 	74	 	242	 	238
Tysfjord	 	405	 	416	 	378	 	425	 	414	 	415	 	395	 	341	 	242	 	161	 	395	 	421
Tysnes	 	291	 	208	 	176	 	85	 	138	 	259	 	381	 	281	 	209	 	115	 	334	 	245
Tysvær	 	32	 	46	 	157	 	155	 	33	 	36	 	34	 	72	 	27	 	32	 	192	 	227
Tønsberg	 	14	 	22	 	52	 	56	 	25	 	27	 	93	 	86	 	32	 	33	 	14	 	45
Ullensaker	 	7 	11	 	9 	14	 	11	 	13	 	5 	7 	112	 	112	 	16	 	9
Ullensvang	 	213	 	239	 	234	 	248	 	31	 	77	 	348	 	307	 	164	 	223	 	261	 	294
Ulstein	 	12	 	19	 	211	 	181	 	14	 	41	 	12	 	49	 	12	 	10	 	116	 	52
Ulvik	 	322	 	312	 	346	 	388	 	314	 	136	 	289	 	247	 	204	 	280	 	325	 	388
Utsira	 	220	 	357	 	118	 	340	 	41	 	19	 	187	 	416	 	173	 	175	 	423	 	425
Vadsø	 	279	 	240	 	384	 	358	 	255	 	257	 	242	 	221	 	54	 	54	 	341	 	314
Vaksdal	 	250	 	299	 	325	 	328	 	238	 	311	 	123	 	239	 	248	 	307	 	279	 	220
Valle	 	273	 	321	 	327	 	348	 	145	 	193	 	321	 	361	 	33	 	93	 	417	 	399
Vang	 	327	 	244	 	344	 	200	 	98	 	86	 	399	 	327	 	194	 	158	 	337	 	366
Vanylven	 	323	 	373	 	103	 	168	 	194	 	334	 	417	 	420	 	241	 	293	 	311	 	244
Vardø	 	395	 	363	 	367	 	353	 	428	 	391	 	361	 	345	 	312	 	282	 	245	 	247
Vefsn	 	239	 	188	 	239	 	231	 	320	 	365	 	317	 	185	 	58	 	68	 	177	 	131
Vega	 	420	 	349	 	405	 	250	 	409	 	398	 	397	 	252	 	403	 	367	 	396	 	316
Vegårshei	 	215	 	236	 	369	 	316	 	214	 	283	 	62	 	101	 	169	 	230	 	257	 	271
Vennesla	 	103	 	134	 	178	 	241	 	215	 	301	 	30	 	22	 	260	 	318	 	97	 	113
Verdal	 	181	 	153	 	217	 	222	 	281	 	277	 	201	 	148	 	51	 	71	 	213	 	166
Verran	 	414	 	397	 	362	 	323	 	420	 	402	 	423	 	400	 	310	 	313	 	273	 	348
Vestby	 	68	 	52	 	136	 	165	 	44	 	26	 	94	 	60	 	275	 	290	 	38	 	20
Vestnes	 	258	 	335	 	110	 	268	 	321	 	379	 	259	 	326	 	283	 	244	 	199	 	282
Vestre Slidre	 	207	 	255	 	240	 	288	 	168	 	156	 	362	 	332	 	183	 	190	 	19	 	178
Vestre Toten	 	233	 	159	 	383	 	332	 	147	 	149	 	272	 	198	 	63	 	62	 	175	 	140
Vestvågøy	 	271	 	272	 	253	 	246	 	385	 	414	 	191	 	137	 	277	 	261	 	121	 	146
Vevelstad	 	411	 	420	 	426	 	418	 	395	 	384	 	188	 	371	 	414	 	319	 	407	 	423
Vik	 	305	 	252	 	195	 	273	 	111	 	81	 	382	 	354	 	232	 	165	 	390	 	272
Vikna	 	117	 	144	 	85	 	70	 	199	 	325	 	138	 	146	 	131	 	122	 	182	 	118
Vindafjord	 	29	 	37	 	17	 	12	 	49	 	33	 	98	 	136	 	47	 	48	 	101	 	137
Vinje	 	156	 	80	 	169	 	58	 	103	 	35	 	223	 	194	 	124	 	83	 	186	 	256
Volda	 	119	 	97	 	300	 	325	 	101	 	76	 	110	 	59	 	88	 	101	 	205	 	205
Voss	 	118	 	87	 	213	 	112	 	92	 	97	 	200	 	173	 	83	 	98	 	161	 	124

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	55

Værøy	 	407	 	393	 	373	 	394	 	422	 	401	 	255	 	226	 	428	 	423	 	321	 	350
Vågan	 	244	 	215	 	105	 	91	 	375	 	300	 	241	 	254	 	229	 	235	 	115	 	132
Vågsøy	 	145	 	157	 	74	 	19	 	137	 	245	 	268	 	303	 	129	 	108	 	149	 	159
Vågå	 	266	 	237	 	304	 	221	 	149	 	119	 	350	 	338	 	165	 	159	 	225	 	231
Våler (Hedm.)	 	350	 	371	 	401	 	389	 	357	 	355	 	342	 	391	 	284	 	285	 	120	 	161
Våler (Østf.)	 	177	 	124	 	124	 	133	 	265	 	183	 	45	 	46	 	417	 	409	 	91	 	48
Øksnes	 	324	 	337	 	155	 	145	 	402	 	424	 	296	 	250	 	383	 	349	 	146	 	185
Ørland	 	184	 	169	 	232	 	264	 	264	 	204	 	83	 	100	 	143	 	152	 	271	 	213
Ørskog	 	201	 	120	 	184	 	80	 	93	 	115	 	285	 	189	 	125	 	133	 	256	 	186
Ørsta	 	153	 	140	 	97	 	89	 	233	 	226	 	164	 	158	 	130	 	162	 	187	 	153
Østre Toten	 	236	 	238	 	164	 	208	 	278	 	276	 	237	 	214	 	340	 	348	 	68	 	94
Øvre Eiker	 	100	 	82	 	99	 	40	 	184	 	106	 	61	 	109	 	338	 	309	 	62	 	74
Øyer	 	163	 	170	 	214	 	162	 	133	 	112	 	119	 	165	 	290	 	322	 	140	 	141
Øygarden	 	264	 	194	 	221	 	244	 	287	 	320	 	92	 	42	 	190	 	185	 	414	 	352
Øystre Slidre	 	267	 	199	 	107	 	68	 	243	 	200	 	331	 	231	 	262	 	273	 	249	 	199
Åfjord	 	261	 	193	 	331	 	223	 	163	 	191	 	249	 	238	 	121	 	76	 	322	 	281
Ål 	155	 	219	 	139	 	243	 	54	 	47	 	236	 	348	 	110	 	102	 	272	 	346
Ålesund	 	25	 	30	 	34	 	50	 	69	 	96	 	66	 	65	 	53	 	47	 	15	 	22
Åmli	 	356	 	314	 	311	 	237	 	364	 	367	 	373	 	274	 	203	 	271	 	336	 	326
Åmot	 	275	 	257	 	358	 	403	 	251	 	211	 	203	 	91	 	178	 	221	 	292	 	288
Årdal	 	59	 	171	 	61	 	311	 	167	 	101	 	311	 	383	 	7 	12	 	113	 	188
Ås	 	10	 	8 	316	 	276	 	8 	10	 	15	 	1 	6 	9 	73	 	43
Åseral	 	72	 	42	 	291	 	391	 	4 	12	 	139	 	16	 	49	 	17	 	332	 	312
Åsnes	 	309	 	369	 	257	 	317	 	361	 	360	 	337	 	363	 	281	 	336	 	166	 	269

NHOs KommuneNM 2016
56	 	 	Vista Analyse
Vedlegg 3 Regioninndeling
Tabell V3.	1 	NHOs regioninndeling
Region	 	Kommunenummer og 	-navn
Halden	 	0101 Halden
Halden	 	0118 Aremark
Nedre Glomma	 	0105 Sarpsborg
Nedre Glomma	 	0106 	Fredrikstad
Nedre Glomma	 	0111 Hvaler
Nedre Glomma	 	0128 Rakkestad
Indre Østfold	 	0119 Marker
Indre Østfold	 	0122 Trøgstad
Indre Østfold	 	0123 Spydeberg
Indre Østfold	 	0124 Askim
Indre Østfold	 	0125 Eidsberg
Indre Østfold	 	0127 Skiptvet
Indre Østfold	 	0138	 Hobøl
Moss	 	0104 Moss
Moss	 	0135 Råde
Moss	 	0136 Rygge
Moss	 	0137 Våler (Østf.)
Follo	 	0211 Vestby
Follo	 	0213 Ski
Follo	 	0214 Ås
Follo	 	0215 Frogn
Follo	 	0216 Nesodden
Follo	 	0217 Oppegård
Follo	 	0229 Enebakk
Akershus vest	 	0219 Bærum
Akershus vest	 	0220	 Asker
Nedre Romerike	 	0121 Rømskog
Nedre Romerike	 	0221 Aurskog	-Høland
Nedre Romerike	 	0226 Sørum
Nedre Romerike	 	0227 Fet
Nedre Romerike	 	0228 Rælingen
Nedre Romerike	 	0230 Lørenskog
Nedre Romerike	 	0231 Skedsmo
Nedre Romerike	 	0233 Nittedal
Øvre 	Romerike	 	0234 Gjerdrum
Øvre Romerike	 	0235 Ullensaker
Øvre Romerike	 	0236 Nes (Ak.)
Øvre Romerike	 	0237 Eidsvoll
Øvre Romerike	 	0238 Nannestad

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	57

Øvre Romerike	 	0239 Hurdal
Oslo	 	0301 Oslo kommune
Hamar	 	0403 Hamar
Hamar	 	0412 Ringsaker
Hamar	 	0415 Løten
Hamar	 	0417 Stange
Kongsvinger	 	0402 Kongsvinger
Kongsvinger	 	0418 Nord	-Odal
Kongsvinger	 	0419 Sør	-Odal
Kongsvinger	 	0420 Eidskog
Kongsvinger	 	0423 Grue
Kongsvinger	 	0425 Åsnes
Kongsvinger	 	0426 Våler (Hedm.)
Elverum	 	0427 Elverum
Elverum	 	0428 Trysil
Elverum	 	0429 Åmot
Elverum	 	0430 Stor	-Elvdal
Elverum	 	0434 Engerdal
Tynset	 	0432 Rendalen
Tynset	 	0436 Tolga
Tynset	 	0437 Tynset
Tynset	 	0438 Alvdal
Tynset	 	0439 Folldal
Gjøvik	 	0502 Gjøvik
Gjøvik	 	0528 Østre Toten
Gjøvik	 	0529 Vestre Toten
Gjøvik	 	0536 	Søndre Land
Gjøvik	 	0538 Nordre Land
Lillehammer	 	0501 Lillehammer
Lillehammer	 	0519 Sør	-Fron
Lillehammer	 	0520 Ringebu
Lillehammer	 	0521 Øyer
Lillehammer	 	0522 Gausdal
Hadeland	 	0533 Lunner
Hadeland	 	0534 Gran
Gudbrandsdalen 	 	0511 Dovre
Gudbrandsdalen 	 	0512 Lesja
Gudbrandsdalen 	 	0513 Skjåk
Gudbrandsdalen 	 	0514 Lom
Gudbrandsdalen 	 	0515 Vågå
Gudbrandsdalen 	 	0516 Nord	-Fron
Gudbrandsdalen 	 	0517 Sel
Valdres	 	0540 Sør	-Aurdal
Valdres	 	0541 Etnedal
Valdres	 	0542 Nord	-Aurdal

NHOs KommuneNM 2016
58	 	 	Vista Analyse
Valdres	 	0543 Vestre Slidre
Valdres	 	0544 Øystre Slidre
Valdres	 	0545 Vang
Drammen	 	0602 Drammen
Drammen	 	0624 Øvre Eiker
Drammen	 	0625 Nedre Eiker
Drammen	 	0626 Lier
Drammen	 	0627 Røyken
Drammen	 	0628 Hurum
Drammen	 	0711 Svelvik
Drammen	 	0713 Sande (Vestf.)
Ringerike	 	0532 Jevnaker
Ringerike	 	0605 Ringerike
Ringerike	 	0612 Hole
Kongsberg	 	0604 Kongsberg
Kongsberg	 	0631 Flesberg
Kongsberg	 	0632 Rollag
Kongsberg	 	0633 Nore og Uvdal
Hallingdal	 	0615 Flå
Hallingdal	 	0616 Nes (Busk.)
Hallingdal	 	0617 Gol
Hallingdal	 	0618 Hemsedal
Hallingdal	 	0619 Ål
Hallingdal	 	0620 Hol
Midtfylke	 	0621 Sigdal
Midtfylke	 	0622 Krødsherad
Midtfylke	 	0623 Modum
Horten	-Holmestrand	 	0701 Horten
Horten	-Holmestrand	 	0702 Holmestrand
Horten	-Holmestrand	 	0714 Hof
Horten	-Holmestrand	 	0716 Re
Tønsberg	 	0704 Tønsberg
Tønsberg	 	0722 Nøtterøy
Tønsberg	 	0723 Tjøme
Sandefjord	 	0706 Sandefjord
Sandefjord	 	0719 Andebu
Sandefjord	 	0720 Stokke
Larvik	 	0709 Larvik
Larvik	 	0728 Lardal
Grenland	 	0805 Porsgrunn
Grenland	 	0806 Skien
Grenland	 	0811 	Siljan
Grenland	 	0814 Bamble
Grenland	 	0815 Kragerø
Grenland	 	0817 Drangedal

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	59

Midt Telemark	 	0807 Notodden
Midt Telemark	 	0819 Nome
Midt Telemark	 	0821 Bø (Telem.)
Midt Telemark	 	0822 Sauherad
Midt Telemark	 	0826 Tinn
Midt Telemark	 	0827 Hjartdal
Vest	-Telemark	 	0828 Seljord
Vest	-Telemark	 	0829 Kviteseid
Vest	-Telemark	 	0830 Nissedal
Vest	-Telemark	 	0831 Fyresdal
Vest	-Telemark	 	0833 Tokke
Vest	-Telemark	 	0834 Vinje
Østre Agder 	 	0901 Risør
Østre Agder 	 	0904 Grimstad
Østre Agder 	 	0906 Arendal
Østre Agder 	 	0911 Gjerstad
Østre Agder 	 	0912 Vegårshei
Østre Agder 	 	0914 Tvedestrand
Østre Agder 	 	0919 Froland
Østre Agder 	 	0929 Åmli
Kristiansand 	 	0926 Lillesand
Kristiansand 	 	0928 Birkenes
Kristiansand 	 	0935 Iveland
Kristiansand 	 	1001 Kristiansand
Kristiansand 	 	1014 Vennesla
Kristiansand 	 	1017 Songdalen
Kristiansand 	 	1018 Søgne
Setesdal	 	0937 Evje og Hornnes
Setesdal	 	0938 Bygland
Setesdal	 	0940 Valle
Setesdal	 	0941 Bykle
Lindesnes	-regionen	 	1002 Mandal
Lindesnes	-regionen	 	1021 Marnardal
Lindesnes	-regionen	 	1026 Åseral
Lindesnes	-regionen	 	1027 Audnedal
Lindesnes	-regionen	 	1029 Lindesnes
Lister	-regionen	 	1003 Farsund
Lister	-regionen	 	1004 Flekkefjord
Lister	-regionen	 	1032 	Lyngdal
Lister	-regionen	 	1034 Hægebostad
Lister	-regionen	 	1037 Kvinesdal
Lister	-regionen	 	1046 Sirdal
Dalane	 	1101 Eigersund
Dalane	 	1111 Sokndal
Dalane	 	1112 Lund

NHOs KommuneNM 2016
60	 	 	Vista Analyse
Dalane	 	1114 Bjerkreim
Nord	-Jæren	 	1102 Sandnes
Nord	-Jæren	 	1103 Stavanger
Nord	-Jæren	 	1122 	Gjesdal
Nord	-Jæren	 	1124 Sola
Nord	-Jæren	 	1127 Randaberg
Nord	-Jæren	 	1141 Finnøy
Nord	-Jæren	 	1142 Rennesøy
Nord	-Jæren	 	1144 Kvitsøy
Haugalandet	 	1106 Haugesund
Haugalandet	 	1145 Bokn
Haugalandet	 	1146 Tysvær
Haugalandet	 	1149 Karmøy
Haugalandet	 	1151 	Utsira
Haugalandet	 	1216 Sveio
Jæren	 	1119 Hå
Jæren	 	1120 Klepp
Jæren	 	1121 Time
Ryfylke	 	1129 Forsand
Ryfylke	 	1130 Strand
Ryfylke	 	1133 Hjelmeland
Indre Haugalandet	 	1134 Suldal
Indre Haugalandet	 	1135 Sauda
Indre Haugalandet	 	1160 Vindafjord
Indre 	Haugalandet	 	1211 Etne
Bergen	 	1201 Bergen
Bergen	 	1241 Fusa
Bergen	 	1242 Samnanger
Bergen	 	1243 Os (Hord.)
Bergen	 	1244 Austevoll
Bergen	 	1245 Sund
Bergen	 	1246 Fjell
Bergen	 	1247 Askøy
Bergen	 	1251 Vaksdal
Bergen	 	1253 Osterøy
Bergen	 	1259 Øygarden
Sunnhordaland	 	1219 Bømlo
Sunnhordaland	 	1221 Stord
Sunnhordaland	 	1222 Fitjar
Sunnhordaland	 	1223 Tysnes
Sunnhordaland	 	1224 Kvinnherad
Voss og Hardanger	 	1227 Jondal
Voss og Hardanger	 	1228 Odda
Voss og Hardanger	 	1231 Ullensvang
Voss og Hardanger	 	1232 	Eidfjord

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	61

Voss og Hardanger	 	1233 Ulvik
Voss og Hardanger	 	1234 Granvin
Voss og Hardanger	 	1235 Voss
Voss og Hardanger	 	1238 Kvam
Nord	-Hordaland	 	1252 Modalen
Nord	-Hordaland	 	1256 Meland
Nord	-Hordaland	 	1260 Radøy
Nord	-Hordaland	 	1263 Lindås
Nord	-Hordaland	 	1264 Austrheim
Nord	-Hordaland	 	1265 Fedje
Nord	-Hordaland	 	1266 Masfjorden
Nord	-Hordaland	 	1411 Gulen
Firda	 	1401 Flora
Firda	 	1412 Solund
Firda	 	1413 Hyllestad
Firda	 	1416 Høyanger
Firda	 	1428 Askvoll
Firda	 	1429 Fjaler
Firda	 	1430 Gaular
Firda	 	1431 	Jølster
Firda	 	1432 Førde
Firda	 	1433 Naustdal
Firda	 	1438 Bremanger
Sogndal	 	1417 Vik
Sogndal	 	1418 Balestrand
Sogndal	 	1419 Leikanger
Sogndal	 	1420 Sogndal
Sogndal	 	1426 Luster
Lærdal	 	1421 Aurland
Lærdal	 	1422 Lærdal
Lærdal	 	1424 Årdal
Nordfjord	 	1439 	Vågsøy
Nordfjord	 	1441 Selje
Nordfjord	 	1443 Eid
Nordfjord	 	1444 Hornindal
Nordfjord	 	1445 Gloppen
Nordfjord	 	1449 Stryn
Sunnmøre/Ålesund	 	1504 Ålesund
Sunnmøre/Ålesund	 	1511 Vanylven
Sunnmøre/Ålesund	 	1514 Sande (M. og R.)
Sunnmøre/Ålesund	 	1515 Herøy (M.	 og R.)
Sunnmøre/Ålesund	 	1516 Ulstein
Sunnmøre/Ålesund	 	1517 Hareid
Sunnmøre/Ålesund	 	1519 Volda
Sunnmøre/Ålesund	 	1520 Ørsta

NHOs KommuneNM 2016
62	 	 	Vista Analyse
Sunnmøre/Ålesund	 	1523 Ørskog
Sunnmøre/Ålesund	 	1524 Norddal
Sunnmøre/Ålesund	 	1525 Stranda
Sunnmøre/Ålesund	 	1526 Stordal
Sunnmøre/Ålesund	 	1528 Sykkylven
Sunnmøre/Ålesund	 	1529 Skodje
Sunnmøre/Ålesund	 	1531 Sula
Sunnmøre/Ålesund	 	1532 Giske
Sunnmøre/Ålesund	 	1534 Haram
Sunnmøre/Ålesund	 	1546 Sandøy
Romsdal	 	1502 Molde
Romsdal	 	1535 Vestnes
Romsdal	 	1539 Rauma
Romsdal	 	1543 	Nesset
Romsdal	 	1545 Midsund
Romsdal	 	1547 Aukra
Romsdal	 	1548 Fræna
Romsdal	 	1551 Eide
Nordmøre	 	1505 Kristiansund
Nordmøre	 	1554 Averøy
Nordmøre	 	1557 Gjemnes
Nordmøre	 	1560 Tingvoll
Nordmøre	 	1563 Sunndal
Nordmøre	 	1566 Surnadal
Nordmøre	 	1567 Rindal
Nordmøre	 	1571 Halsa
Nordmøre	 	1573 Smøla
Nordmøre	 	1576 Aure
Trondheim	 	1601 Trondheim
Trondheim	 	1624 Rissa
Trondheim	 	1638 Orkdal
Trondheim	 	1653 Melhus
Trondheim	 	1657 Skaun
Trondheim	 	1662 Klæbu
Trondheim	 	1663 Malvik
Trondheim	 	1664 Selbu
Trondheim	 	1711 Meråker
Trondheim	 	1714 Stjørdal
Trondheim	 	1718 Leksvik
Kystfosen	 	1612 Hemne
Kystfosen	 	1613 Snillfjord
Kystfosen	 	1617 Hitra
Kystfosen	 	1620 Frøya
Kystfosen	 	1621 Ørland
Kystfosen	 	1622 Agdenes

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	63

Kystfosen	 	1627 Bjugn
Kystfosen	 	1630 Åfjord
Kystfosen	 	1632 Roan
Oppdalsregionen	 	1634 Oppdal
Oppdalsregionen	 	1635 Rennebu
Oppdalsregionen	 	1636 Meldal
Oppdalsregionen	 	1648 Midtre Gauldal
Rørosregionen	 	0441 Os (Hedm.)
Rørosregionen	 	1640 Røros
Rørosregionen	 	1644 Holtålen
Rørosregionen	 	1665 Tydal
Innherredsregionen	 	1702 Steinkjer
Innherredsregionen	 	1717 Frosta
Innherredsregionen	 	1719 Levanger
Innherredsregionen	 	1721 Verdal
Innherredsregionen	 	1724 Verran
Innherredsregionen	 	1736 Snåase Snåsa
Innherredsregionen	 	1756 Inderøy
Namdalskysten	 	1633	 Osen
Namdalskysten	 	1703 Namsos
Namdalskysten	 	1725 Namdalseid
Namdalskysten	 	1744 Overhalla
Namdalskysten	 	1748 Fosnes
Namdalskysten	 	1749 Flatanger
Namdalskysten	 	1750 Vikna
Namdalskysten	 	1751 Nærøy
Namdalskysten	 	1755 Leka
Indre Namdal	 	1738 Lierne
Indre Namdal	 	1739 Røyrvik
Indre Namdal	 	1740 Namsskogan
Indre Namdal	 	1742 Grong
Indre Namdal	 	1743 Høylandet
Salten	 	1804 Bodø
Salten	 	1837 Meløy
Salten	 	1838 Gildeskål
Salten	 	1839 Beiarn
Salten	 	1840 Saltdal
Salten	 	1841 Fauske
Salten	 	1845 Sørfold
Salten	 	1848 Steigen
Salten	 	1849 Hamarøy
Salten	 	1850 Tysfjord
Salten	 	1856 Røst
Salten	 	1857 Værøy
Sør	-Helgeland	 	1811 Bindal

NHOs KommuneNM 2016
64	 	 	Vista Analyse
Sør	-Helgeland	 	1812 Sømna
Sør	-Helgeland	 	1813 Brønnøy
Sør	-Helgeland	 	1815 Vega
Sør	-Helgeland	 	1816 Vevelstad
Ytre Helgeland	 	1818	 Herøy (Nordl.)
Ytre Helgeland	 	1820 Alstahaug
Ytre Helgeland	 	1822 Leirfjord
Ytre Helgeland	 	1827 Dønna
Midtre Helgeland	 	1824 Vefsn
Midtre Helgeland	 	1825 Grane
Midtre Helgeland	 	1826 Hattfjelldal
Nordre Helgeland	 	1828 Nesna
Nordre Helgeland	 	1832 	Hemnes
Nordre Helgeland	 	1833 Rana
Nordre Helgeland	 	1834 Lurøy
Nordre Helgeland	 	1835 Træna
Nordre Helgeland	 	1836 Rødøy
Ofoten	 	 	1805 Narvik
Ofoten	 	 	1851 Lødingen
Ofoten	 	 	1852 Tjeldsund
Ofoten	 	 	1853 Evenes
Ofoten	 	 	1854 Ballangen
Lofoten	 	1859 Flakstad
Lofoten	 	1860 Vestvågøy
Lofoten	 	1865 Vågan
Lofoten	 	1874 Moskenes
Vesterålen	 	1866 Hadsel
Vesterålen	 	1867 Bø (Nordl.)
Vesterålen	 	1868 Øksnes
Vesterålen	 	1870 Sortland
Vesterålen	 	1871 Andøy
Tromsø	 	 	1902 Tromsø
Tromsø	 	 	1933 Balsfjord
Tromsø	 	 	1936 Karlsøy
Tromsø	 	 	1938 Lyngen
Tromsø	 	 	1939 Storfjord
Harstad	-regionen 	 	1903 Harstad
Harstad	-regionen 	 	1911 Kvæfjord
Harstad	-regionen 	 	1913 Skånland
Harstad	-regionen 	 	1917 Ibestad
Harstad	-regionen 	 	1919 Gratangen
Midt	-Troms	 	1920 Lavangen
Midt	-Troms	 	1922 Bardu
Midt	-Troms	 	1923 Salangen
Midt	-Troms	 	1924 Målselv

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	65

Midt	-Troms	 	1925 Sørreisa
Midt	-Troms	 	1926 Dyrøy
Midt	-Troms	 	1927 Tranøy
Midt	-Troms	 	1928 Torsken
Midt	-Troms	 	1929 Berg
Midt	-Troms	 	1931 Lenvik
Nord	-Troms	 	1940 Kåfjord
Nord	-Troms	 	1941 Skjervøy
Nord	-Troms	 	1942 Nordreisa
Nord	-Troms	 	1943 Kvænangen
Hammerfest	 	2004 Hammerfest
Hammerfest	 	2017 Kvalsund
Hammerfest	 	2018 Måsøy
Alta	 	2011 Kautokeino
Alta	 	2012 Alta
Alta	 	2014 Loppa
Alta	 	2015 Hasvik
Tana	 	2024 Berlevåg
Tana	 	2025 Tana
Tana	 	2028 Båtsfjord
Nordkinn	 	2022 Lebesby
Nordkinn	 	2023 Gamvik
Midt	-Finnmark	 	2019 Nordkapp
Midt	-Finnmark	 	2020 Porsanger
Midt	-Finnmark	 	2021 Karasjok
Varanger	 	2002 Vardø
Varanger	 	2003 Vadsø
Varanger	 	2027 Nesseby
Varanger	 	2030 Sør	-Varanger

NHOs KommuneNM 2016
66	 	 	Vista Analyse
Referanser
Næsheim (2016): 	Hvor jobber de som sluttet i petroleumsnæringene?
https://www.ssb.no/arbeid	-og	-lonn/artikler	-og	-publikasjoner/hvor	-jobber	-de	-som	-sluttet	-
i-petroleumsnaeringene
Vista Analyse 	(2015	a): 	NHOs KommuneNM 2015	, Vista	-rapport	 2015/	28	, Forfatter: A	.
Bruvoll	.
Vista Analyse (2015b): Samfunnsøkonomisk analyse av forbedring av farleden inn til
Farsund 	– med oppdaterte forutsetninger, Vista	-rapport 2015/52. Forfattere: S. Pedersen,
T.M	-Ha	nssen og J.M. Skjelvik
Vista Analyse 	(2014): 	NHOs kommuneNM 2014	, Vista	–rapport 2014/	28.	 Forfattere:	 A.
Bruvoll og H. Toftdahl
Vista Analyse	 (2013): 	NHOs KommuneNM 2013	, Vista	-rapport	 2013/	32.	 Forfattere: A.
Bruvoll og H. Toftdahl
Vista Analyse	 (2012): 	NHOs BærekraftsNM 2012	, Vista	-rapport 2012/	26.	 Forfattere: A.
Bruvoll og H. Toftdahl
Vista Analyse	 (2011): 	Økonomisk bærekraft i kommunene	, Vista	-rapp	ort 2011/	19.	 Forfattere:
A. Bruvoll, K. Ibenholt og H. Toftdahl

NHOs KommuneNM 2016
Vista Analyse 	 	 	67

NHOs KommuneNM 2016
68	 	 	Vista Analyse

Vista Analyse AS
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører 	oppdrag
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring
inn	enfor konsulentv	irksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin
helhet eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy	se.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen
CreationDate
2016-07-25T16:33:01+02:00
ModDate
2016-08-02T10:44:08+02:00
Producer
Microsoft� Word 2016
Pages
70