VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk
Olje og gass
Lokal og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Kristian Roksvaag
Daglig leder
Ã…smund Sunde Valseth
Styreleder
Dag Morten Dalen
Partner
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Pernille Parmer
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
Orvika Rosnes
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Haakon Vennemo
Partner
BÃ¥rd Solheim Andersen
Assosiert partner
Tor Homleid
Assosiert partner
Maria Amundsen
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Andreas Stranden Hoel-Holt
Jonas Jønsberg Lie
Magnus Digre Nord
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Ina Sandaker
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Harald Svartsund
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
Søk
Søk
Søk
no
no
en
power_settings_new
VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk
Olje og gass
Lokal og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Medarbeidere
Kristian Roksvaag
Daglig leder
Ã…smund Sunde Valseth
Styreleder
Dag Morten Dalen
Partner
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Pernille Parmer
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
Orvika Rosnes
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Haakon Vennemo
Partner
BÃ¥rd Solheim Andersen
Assosiert partner
Tor Homleid
Assosiert partner
Maria Amundsen
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Andreas Stranden Hoel-Holt
Jonas Jønsberg Lie
Magnus Digre Nord
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Ina Sandaker
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Harald Svartsund
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
Vista Analyse AS © 2026
Meltzers gate 4, 0257 Oslo
Org.nr.: 968 236 342 MVA
+47 455 14 396
post@vista-analyse.no
www.vista-analyse.no
Norske eksportforetak - en analyse av mikrodata fra 2001 til 2008
Kategori
Annet
Underkategori(er)
n/a
Ã…r
2010
Forfatter(e)
Simen Pedersen
Last ned
file_download
(474.1 kB)
Les i nettleser
find_in_page
NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 Utarbeidet for Innovasjon Norge R-2010-087 NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 R-2010-087 Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. R-2010-087 Prosjektnr. 5Z080012.12 ISBN 978-82-8232-152-5 ISSN 0803-5113 Interne koder SPE/MBJ/mbh, RAR Dato for ferdigstilling 18. november 2010 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: 45 40 50 00 Telefaks: 22 42 00 40 e-post: oslo.econ@poyry.com Stavanger Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten 3 4006 Stavanger Telefon: 45 40 50 00 Telefaks: 51 89 09 55 e-post: stavanger.econ@poyry.com Web: http://www.econ.no Org.nr: 960 416 090 Copyright © 2010 Pöyry Management Consulting (Norway) AS NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 R-2010-087 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1 1 INNLEDNING 5 2 GODE IDEER ER IKKE TILSTREKKELIG FOR Ã… LYKKES SOM EKSPORTØR 8 2.1 Det blir ikke eksport før varen eller tjenesten kan sendes ut av landet 9 2.2 Tilstrekkelig finansiell styrke og risikovilje er avgjørende 10 2.3 Eksportbedriftene møter transaksjonskostnader som ikke andre bedrifter møter 10 3 KJENNETEGN VED NORSKE EKSPORTFORETAK FRA 2001 TIL 2008 13 3.1 Eksport stÃ¥r for 30 prosent av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt 13 3.2 Antall eksportfortak øker i takt med øvrig næringsliv 15 3.3 Store eksportforetak utgjør kun 12 prosent av eksportforetakene men bidrar med 80 prosent av eksportverdien 15 3.4 Nesten halvparten av eksportforetakene er lokalisert i Oslo, Akershus og Rogaland 17 3.5 Om lag 40 prosent av norsk eksport er industrivarer, men tjenesteeksporten er økende 18 4 EKSPORTFORETAK ER EKSEPSJONELLE OG HAR EN EKSEPSJONELL UTVIKLING 22 4.1 Økononomiske indikatorer pÃ¥ eksportforetaks prestasjoner 22 4.2 Eksportforetak har 13 prosent høyere lønnsutgifter og er 27 prosent mer produktive 24 4.3 Eksportforetak har 1,4 prosent høyere produktivitetsvekst enn øvrig næringsliv 29 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 31 REFERANSER 34 VEDLEGG 1: BESKRIVELSE AV METODE FOR Ã… KOMME FREM TIL MIKRODATASETTENE 35 VEDLEGG 2: KATEGORISERING AV NÆRINGER I DE ØKONOMETRISKE ANALYSENE 41 NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 1 R-2010-087 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé Eksportbedrifter i Fastlands-Norge er mer produktive og har en høyere produktivitets- utvikling enn øvrige bedrifter. I denne utredningen studeres hvordan norske eksportbedrifter skiller seg fra øvrige bedrifter lokalisert i Fastlands-Norge ved hjelp av mikrodata fra Statistisk sentralbyrÃ¥ i perioden 2001-2008. Vi finner at antall eksportforetak har økt fra 14 000 til 18 500 i den aktuelle perioden. I 2008 hadde disse eksportforetakene 190 prosent flere ansatte, 13 prosent høyere lønns- utgifter pr arbeider og 26,6 prosent høyere produktivitet enn øvrige foretak i Fastlands- Norge. I perioden 2002-2008 har eksportforetakene ogsÃ¥ 1,4 prosentpoeng høyere produktivitetsvekst enn øvrig næringsliv. Bakgrunn Olje og gass sto for 46,1 prosent av norsk eksport i 2009. Øvrig eksport fordeler seg pÃ¥ en rekke ulike næringer. Dette er virksomheter som vinner frem pÃ¥ eksportmarkedene pÃ¥ ulike mÃ¥ter. Ã…rsaken til at disse vinner frem kan ligge i tilgang til spesielle produksjonsressurser eller det kan skyldes kompetansefortrinn. Hva som kjennetegner eksportforetak utenom olje og gass er imidlertid lite kjent. Skiller de seg fra ikke- eksporterende bedrifter pÃ¥ en systematisk mÃ¥te, eller skyldes eksporten mer en til- feldighet? Som et svar pÃ¥ dette har vi pÃ¥ oppdrag fra Innovasjon Norge studert eksportbedrifter lokalisert i Fastlands-Norge med bakgrunn i mikrodata fra Statistisk sentralbyrÃ¥ for perioden 2001-2008. Problemstilling Utredningen vil, ved Ã¥ identifisere kjennetegn og utvikling i prestasjonsindikatorer for norske eksportforetak lokalisert i Fastlands-Norge i forhold til øvrig foretaksmasse, gi mer innsikt i denne delen av norsk næringsliv som opererer i skyggen av oljesektoren. Konklusjon og anbefaling Vi definerer eksportforetak som foretak med eksportverdi som andel av driftsinntekter pÃ¥ over 0,2 prosent. 1 Eksportbedrifter viser en meget positiv utvikling i perioden 2001-2008 I perioden 2001-2008 har antall eksportforetak økt fra 14 000 til 18 500. Sett i sammen- heng med at de samme foretakene stÃ¥r for over 40 prosent av Norges bruttonasjonal- produkt, er eksportbedriftene kilde til en betydelig andel av den norske verdiskapingen. Eksportforetakenes kjennetegn Etter analyse av mikrodata for 2008 finner vi at: ï‚§ Store eksportforetak (over 50 ansatte) utgjør kun 12 prosent av antall eksportforetak, men bidrar med 80 prosent av eksportverdien 1 VÃ¥re estimater er meget stabile ovenfor endringer av definisjon av eksportforetak, vi har derfor skjønnsmessig valgt Ã¥ definere eksportforetak som foretak med en eksportintensitet over 0,2 prosent. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 2 R-2010-087 ï‚§ Nesten halvparten av eksportforetakene er lokalisert i Oslo, Akershus og Rogaland som bosetter om lag 30 prosent av Norges befolkning, men er ellers jevnt fordelt over hele landet med samme fordelingen som innbyggertallet tilsier ï‚§ Om lag 40 prosent av eksportforetakene produserer industrivarer, men tjeneste- eksporten er økende ï‚§ Innenfor næringene ’reiseliv og opplevelse’, ’finans og eiendomsdrift’ og ’fiske og fangst’ øker eksporten som andel av total eksport fra Fastlands-Norge ï‚§ I gjennomsnitt (etter at vi har korrigert for næringstilhørighet) har eksportbedrifter lokalisert i Fastlands-Norge 190 prosent flere sysselsatte enn øvrig næringsliv VÃ¥re datagrunnlag og analyser Statistisk sentralbyrÃ¥ (SSB) besitter datagrunnlag som vi har benyttet til Ã¥ utarbeide data over norske eksportforetak. Ved Ã¥ koble utenrikshandelsstatistikk med regnskapsstatistikk med organisasjonsnummer som nøkkelvariabel har vi fÃ¥tt tilgang til mikrodata over eksportforetak. Til grunn for analysene ligger to koblede datasett: ’vÃ¥rt utvalg (enkeltÃ¥r)’ og ’vÃ¥rt utvalg (tidsserie)’. Figur A viser at kvaliteten pÃ¥ datasettene er meget gode, da de dekker en stor andel av norsk eksport utenom petroleum. Figur A Norsk eksport unntatt petroleum i forhold til vÃ¥re utvalg i millioner kroner, 2008-priser Kilde: Nasjonalregnskapet – Statistisk sentralbyrÃ¥. Bearbeidet av Econ Pöyry Med utgangspunkt i disse dataene har vi benyttet økonometrisk analyse til Ã¥ studere hva som skiller norske eksportører fra ikke-eksportører ved Ã¥ besvare følgende to spørsmÃ¥l: ï‚§ Hva skiller eksporterende fra ikke-eksporterende foretak, innenfor ulike geografiske omrÃ¥der, innenfor bestemte næringer og blant foretak med ulik størrelse? ï‚§ Hva skiller eksporterende foretaks utvikling i prestasjonsindikatorer i forhold til ikke- eksporterende foretak? 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Eksport unntatt petroleum Eksport i vÃ¥rt utvalg (enkeltÃ¥r) Eksport i vÃ¥rt utvalg (tidsserie) NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 3 R-2010-087 Ved Ã¥ fÃ¥ svar pÃ¥ disse spørsmÃ¥lene vil vi kunne trekke slutninger om norske eksportører er spesielle i forhold til andre foretak. Denne delen er sterkt motivert av arbeidene gjennomført pÃ¥ amerikanske data av Bernard og Jensen (1999) og Bernard mfl. (2007). Det er her viktig Ã¥ bemerke at prosjektet ikke gir rom for Ã¥ søke Ã¥rsaksforklaringer pÃ¥ eventuelle forskjeller mellom eksportører og ikke-eksportører. Begrensinger i data gjør det kun mulig Ã¥ studere arbeidsproduktivitet, ikke totalfaktor- produktivitet Det er særlig to mÃ¥ter en kan mÃ¥le produktivitet pÃ¥. Den mest brukte, og den enkleste, er arbeidskraftsproduktivitet. Dette begrepet mÃ¥ler produksjonen pr arbeidskraftenhet, for eksempel produksjon pr timeverk eller Ã¥rsverk. Vekst i arbeidskraftproduktivitet kan skyldes teknologiske nyvinninger, økt kompetanse eller endret faktorsammensetning. Et eksempel pÃ¥ endret faktorsammensetning er økt kapitalintensitet pr arbeider. Et alternativ er totalfaktorproduktivitet (TFP). Mens arbeidskraftsproduktivitet mÃ¥ler prod- uksjon pr arbeidskraftsenhet mÃ¥ler TFP produksjonen som ikke forklares av bedriftens innsatsfaktorer (arbeidskapital, kapital osv.). 2 TFP er dermed en rendyrket indikator pÃ¥ teknologisk vekst, hvor teknologisk endring ogsÃ¥ kan komme av bedre utnyttelse av eksisterende teknologi. Arbeidskraftsproduktiviteten kan følgelig økes ved at arbeidskraften utstyres med mer realkapital (evt. andre innsatsfaktorer) og teknologisk vekst. Veksten i TFP øker primært ved teknologisk vekst. TFP rendyrker i større grad bedrifters forbedrede prestasjoner som ikke kan forklares ved endrede faktorforhold, og fremstÃ¥r dermed som den beste indikatoren pÃ¥ hva som driver realøkonomisk vekst pr innbygger. VÃ¥re data fra Statistisk sentralbyrÃ¥ innholder ikke foretakenes kapitalbeholdning, noe som umuliggjør beregning av TFP. Vi kan derimot beregne arbeidskraftsproduktivitet. Ifølge SSB (2010) varierer arbeidskraftsproduktivitetsnivÃ¥ og utvikling mellom næringer, noe som taler for at indikatoren ikke er god nok til Ã¥ fange opp produktivitetsulikheter mellom eksportforetak og øvrig foretaksmasse pÃ¥ nasjonalt nivÃ¥. Sammenlikning av arbeidskrafts- produktivitet blant eksportforetak og øvrige foretak innenfor samme næring og størrelse vil korrigere for deler av faktorulikheten. Eksportbedrifter lokalisert i Fastlands-Norge har 27 prosent høyere arbeidskraft- produktivitet enn øvrig norsk næringsliv Ved Ã¥ korrigere for næringstilhørighet og størrelse pÃ¥ bedriften finner vi at eksportbedrifter er 27 prosent mer produktive, har 47 prosent høyere driftsinntekter og har 13 prosent høyere lønnsutgifter enn øvrige bedrifter lokalisert i Fastlands-Norge. Isolert sett er forskjellen mellom eksportforetak og ikke-eksportforetak størst blant smÃ¥ foretak (under 10 ansatte). Vi finner at smÃ¥ eksportforetak hadde 47 prosent høyere arbeidskraftproduktivitet enn øvrige smÃ¥ foretak i 2008. Store og mellomstore eksport- foretak er hhv. 18 og 13 prosent mer produktive enn øvrige store og mellomstore foretak. Det er ellers smÃ¥ regionale variasjoner i produktivitet mellom eksportforetak og øvrige foretak. Vi har studert forskjellene mellom eksportforetak og ikke-eksportforetak i fire regioner; ’Oslo og Akershus’, ’Østlandet (utenom Oslo og Akershus)’, ’Sør- og Vestlandet’ og ’Trøndelag og Nord-Norge’. Forskjellene mellom eksportforetak og ikke-eksportforetak er betydelig mellom næringer. Størst er forskjellen mellom foretakene innen varehandel, hvor eksportforetakene er 77 prosent mer produktive enn ikke-eksporterende foretak. Andre næringer med betydelige 2 Se for eksempel kapittel 4 i Økonomiske analyser 1/2010 fra Statistisk sentralbyrÃ¥ NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 4 R-2010-087 forskjeller er kunnskapsbaserte tjenester og maritime næringer hvor eksportforetakene har hhv. 27 og 25 prosent høyere arbeidskraftsproduktivitet enn ikke-eksporterende foretak. Eksportbedrifter lokalisert i Fastlands-Norge har 1,4 prosentpoeng høyere produktivitets- utvikling enn øvrig norsk næringsliv Ved Ã¥ kontrollere for sektortilhørighet og størrelsen pÃ¥ foretakene finner vi at eksporterende foretak har en høyere vekst i alle indikatorene bortsett fra lønnsutgifter, der forskjellen ikke er statistisk signifikant for noen av de tre tidsperiodene. Fra 2002 til 2008 er produktivitetsveksten for eksporterende foretak 1,4 prosentpoeng høyere enn øvrig foretaksmasse. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 5 R-2010-087 1 INNLEDNING Offentlig virkemiddelbruk for Ã¥ fremme eksport begrunnes ofte med at landet styrkes av eksport ved Ã¥ ta del i internasjonal arbeidsdeling. Økt eksport gir muligheter for mer import. De generelle argumentene for Ã¥ styrke Norges handelsbalanse er mindre rele- vante for Norge enn andre land pÃ¥ grunn av landets langvarige store handelsoverskudd som eksporten av olje og gass medfører. I tillegg til Ã¥ styrke handelsbalansen kan det ogsÃ¥ argumenteres for at flere eksporterende virksomheter bidrar til økt verdiskaping i landet gjennom deres særegne egenskaper. En nyere amerikansk økonomisk studie av eksportbedrifter i USA, se Bernard mfl. (2007), viser at eksportbedrifter skiller seg ut fra andre selskaper. De er større, mer produktive, mer kunnskapsintensive, mer kapitalintensive og betaler høyere lønninger. Studien fant ogsÃ¥ at disse forskjellene gjaldt før bedriftene begynte Ã¥ eksportere, vi har ikke hatt mulighet til Ã¥ studere dette. Bedriftene blir altsÃ¥ ikke nødvendigvis bedre av Ã¥ eksportere, det er heller de mest produktive som kommer seg over inngangskostnadene, ogsÃ¥ kalt ’entry costs’, som følger med internasjonal handel. Bedriftene som er gode nok til Ã¥ ha mulighet til Ã¥ overkomme kostnadene det innebærer Ã¥ komme seg inn pÃ¥ nye markeder blir eksportbedrifter. Fordi eksportbedrifter ser ut til Ã¥ være mer produktive kan vekst i eksportbedriftene bidra til at en større del av realressursene i landet skyves fra mindre til mer produktive bedrifter. I forhold til norsk eksportpolitikk er det interessant Ã¥ se om norske eksportbedrifter skiller seg fra andre norske bedrifter pÃ¥ tilsvarende mÃ¥te som Bernard mfl. (2007) viser for amerikanske data. Econ Pöyry gjennomførte i 2009 en pilotstudie, Econ Pöyry (2009), som gir en deskriptiv analyse av Norske eksportbedrifter i perioden 1999-2007. Resultatene fra denne pilot- studien viser at: ï‚§ Norsk eksport bestod i 2007 av 22 prosent tjenester og 78 prosent varer ï‚§ Norske eksportforetak har økt fra ca. 15 000 i 1999 til ca. 18 000 foretak i 2007 ï‚§ Norske eksportforetak er lokalisert i hele landet ï‚§ Norske eksportforetak har i gjennomsnitt flere ansatte enn en gjennomsnittlig norsk bedrift. I 2007 hadde eksportbedriftene i gjennomsnitt ca. 17 ganger sÃ¥ mange ansatte som total foretaksmasse Utredningens hovedelementer og leseveiledning Denne utredningens hovedhensikt er Ã¥ kartlegge hva som kjennetegner norske eksport- foretak i forhold til øvrig foretaksmasse ved hjelp av økonometrisk analyse. 3 Ved Ã¥ fÃ¥ mer innsikt i kjennetegn og utviklingstrekk ved eksportforetak i forhold til øvrig foretaksmasse vil myndighetene, herav Innovasjon Norge, kunne yte en mer mÃ¥lrettet støtte som bidrar til bedre vekstvilkÃ¥r for norske eksportbedrifter. Som et bakteppe for de kvantitative analysene av hva skiller eksportforetak fra ikke- eksporterende foretak gir vi i kapittel 2 en prinsipiell drøfting av hvilke forhold som pÃ¥virker foretakenes eksportmuligheter. I kapittel 3 gir vi en deskriptiv analyse av Norsk eksportsektor. Denne delen har til hensikt Ã¥ utfylle Econ Pöyry (2009), samt dokumentere aggregerte størrelser knyttet til mikrodata- settet over eksportforetak vi har fÃ¥tt fra Statistisk sentralbyrÃ¥. 3 Økonometrisk analyse er et fagfelt som ligger i grenselandet mellom samfunnsøkonomi og statistikk. Ved Ã¥ bruke ulike statistiske metoder kan man finne økonomiske sammenhenger i data. I dette tilfellet er problemstillingen om eksport- foretak skiller seg fra øvrig foretaksmasse i ulike dimensjoner. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 6 R-2010-087 Siste kapittel inneholder resultater fra økonometriske analyser av kjennetegn ved eksport- foretak. Denne delen er sterkt motivert av arbeidene gjennomført pÃ¥ amerikanske data av Bernard og Jensen (1999) og Bernard mfl. (2007). Vi har valgt Ã¥ se nærmere pÃ¥ hva som skiller norske eksportører fra ikke-eksportører ved Ã¥ besvare følgende to spørsmÃ¥l: ï‚§ Hva skiller eksportører fra ikke-eksporterende foretak totalt, innenfor ulike geografiske omrÃ¥der, innenfor bestemte næringer og blant foretak med ulik størrelse? ï‚§ Hva skiller eksportørenes utvikling i prestasjonsindikatorer i forhold til ikke-eksport- erende foretak? Ved Ã¥ fÃ¥ svar pÃ¥ disse spørsmÃ¥lene vil vi kunne trekke slutningen om norske eksportører er spesielle i forhold til øvrig foretaksmasse. Det er her viktig Ã¥ bemerke at vi ikke søker forklaringer pÃ¥ eventuelle Ã¥rsaker til forskjeller mellom eksportører og ikke-eksportører. Ved hjelp av SSB har vi utarbeidet et mikrodatasett over norske eksportforetak Statistisk sentralbyrÃ¥ (SSB) besitter datagrunnlag som vi har benyttet til Ã¥ utarbeide data over norske eksportforetak. Ved Ã¥ koble utenrikshandelsstatistikk med regnskapsstatistikk med organisasjonsnummer som nøkkelvariabel har vi fÃ¥tt tilgang til mikrodata over eksportforetak. Disse dataene kan benyttes til Ã¥ analysere eksportbedrifter som Bernard mfl. (2007). Datasettene vi har fÃ¥tt tilgang til har enkelte svakheter. For det første ekskluderer metoden med Ã¥ koble utenrikshandelsstatistikk mot regnskapsstatistikk følgende tre foretaksgrupper: ï‚§ foretak som ikke er aksjeselskaper ï‚§ finansielle foretak ï‚§ foretak registrert utenfor Fastlands-Norge VÃ¥r konklusjon er at dette ikke betyr mye for datakvaliteten, se vedlegg 1 for nærmere diskusjon. For det andre har vi blitt nødt til Ã¥ aggregere fire og fire foretak til sÃ¥kalte aggregerings- grupper. Bakgrunnen for denne aggregeringen er at Statistikkloven hindrer Statistisk sentralbyrÃ¥ i Ã¥ utlevere disse mikrodataene direkte. 4 Vi har derfor aggregert eksport- foretakene i 588 grupper som er bestemt etter foretakenes kjennetegn, som størrelse, beliggenhet og næringstilhørighet. Ved Ã¥ aggregere fire og fire foretak som har tilnærmet lik eksportverdi innenfor hver av gruppene har vi tilgang til data over norske eksport- foretak. 5 Den samme metoden benyttes for øvrige foretak, som benyttes som sammen- likningsgrunnlag, bortsett fra at vi her aggregerer foretak som har tilnærmet lik drifts- inntekt. Se vedlegg for en detaljert beskrivelse av metoden som er benyttet. Siden man ikke skal kunne identifisere foretak direkte fra det endelige datasettet har Statistisk sentralbyrÃ¥ ogsÃ¥ vært nødt til Ã¥ fjerne aggregeringsgrupper der én eller to foretak i gruppen innehar hhv. 90 eller 95 prosent av total eksportverdi i gruppen. Dette er ikke et grep som er ønskelig fra vÃ¥r side, men et nødvendig grep for Ã¥ kunne fÃ¥ tilgang til dataene. De endelige datasettene innholder aggregeringsgrupper, deres summerte eksportverdi, sysselsetting, driftsinntekter, driftskostnader, lønnskostnader, varekostnader og av- 4 I følge Statistikkloven § 2-6 skal opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, skal ikke i noe fall offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen enkelt enkeltperson til skade for denne, eller nÃ¥r det gjelder selvskaper med begrenset ansvar, kommandittselskaper og andre sammenslutninger, stiftelser eller offentlige organer og virksomheter. 5 Eksportverdien angir verdien av foretakenes eksport i kroner. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 7 R-2010-087 skrivinger for Ã¥rene 2001-2008. Regnskapsdataene inneholder dessverre ikke kapital- beholdning som er en nødvendig størrelse for Ã¥ kunne beregne total faktorproduktivitet. I rapporten henviser vi til to typer mikrodatasett, ’vÃ¥rt utvalg (enkeltÃ¥r)’ og ’vÃ¥rt utvalg (tidsserie)’. Som nevnt har vi blitt nødt til Ã¥ aggregere eksportforetak i grupper med fire og fire foretak. Denne aggregeringen er meget vanskelig Ã¥ gjennomføre over flere Ã¥r siden foretak gÃ¥r konkurs, mange eksporterer kun i noen fÃ¥ Ã¥r og de endrer egenskaper osv. En løsning er Ã¥ pÃ¥legge strenge restriksjoner pÃ¥ aggregeringsgruppene, som at de skal ha meldt inn regnskapsdata for alle Ã¥r. I samrÃ¥d med Statistisk sentralbyrÃ¥ har vi gÃ¥tt for begge løsninger, bÃ¥de utarbeidet eksportaggregater for enkeltÃ¥r og over tid. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 8 R-2010-087 2 GODE IDEER ER IKKE TILSTREKKELIG FOR Ã… LYKKES SOM EKSPORTØR I 2008 var antall eksportforetak ca. 18 500, som tilsvarer 5,4 prosent av total foretaks- masse. I denne sammenheng er det interessant Ã¥ studere antall nyetablerte eksport- foretak i sammenheng med øvrige nyetablerte foretak. Vi starter med Ã¥ se nærmere pÃ¥ Statistisk sentralbyrÃ¥s statistikk over overlevende foretak i Norge, se Figur 2.1. Figuren viser at av de om lag 39 000 foretak som ble etablert i 2002 gikk 18 000 konkurs i løpet av et Ã¥r og 27 000 i løpet av fem Ã¥r. AltsÃ¥ overlever ca. 30 prosent av alle nyoppstartede foretak mer enn fem Ã¥r. Figur 2.1 Antall overlevende foretak 1-5 Ã¥r etter nyetablering i 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Bearbeidet av Econ Pöyry Kun en liten andel av disse nyetablerte foretakene har ambisjon om Ã¥ eksportere. Fra 2001 til 2008 er gjennomsnittlig netto Ã¥rlig økning i eksportforetak om lag 500. Ser vi disse tallene i sammenheng med at en stor andel av de 500 nye eksportørene har solgt varer og tjenester pÃ¥ hjemmemarkeder lenge før de begynte med eksport er det en forsvinnende liten andel som begynner Ã¥ eksportere samme Ã¥r som de starter opp. Ut fra dette kan vi konkludere med at sannsyneligheten for at et foretak som starter opp med eksport- ambisjoner og lykkes som eksportører generelt er meget liten. Det er naturlig Ã¥ stille seg spørsmÃ¥let hvorfor sÃ¥ fÃ¥ foretak begynner Ã¥ eksportere. Det korte svaret pÃ¥ dette spørsmÃ¥let et at mange forhold mÃ¥ ligge til rette for at et foretak skal lykkes med Ã¥ selge sine varer og/eller tjenester pÃ¥ verdensmarkedet. Se Figur 2.2 for en oversikt over de viktigste forholdene. I det følgende gir vi en presentasjon av alle de overordnede forholdene som pÃ¥virker norske foretaks eksportmuligheter. For en mer utdypende drøfting av norske eksport- bedrifters eksportbarrierer, se Korneliussen og Owre (1998). 39 041 22 077 19 420 16 203 13 849 12 319 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 0 Ã¥r 1 Ã¥r 2 Ã¥r 3 Ã¥r 4 Ã¥r 5 Ã¥r NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 9 R-2010-087 Figur 2.2 Oversikt over forhold som pÃ¥virker et foretaks eksportmuligheter Kilde: Econ Pöyry 2.1 DET BLIR IKKE EKSPORT FØR VAREN ELLER TJENESTEN KAN SENDES UT AV LANDET Den første betingelsen som mÃ¥ være oppfylt for at et produkt kan eksporteres er at produktet er mobilt. Med dette menes at produktet, varen eller tjenesten, kan fraktes til utlandet. Mange tjenester har i dag digitalform og tjenesteprodusenter kan relativt enkelt transportere seg selv langt for Ã¥ utføre tjenesten. Likevel er det langt enklere Ã¥ transport- ere varer enn mennesker. Varer utgjør derfor en langt større andel av internasjonal handel enn tjenester. I noen tilfeller løses mobilitetsutfordringene ved at kunden kommer til eksportøren, slik som er tilfelle innenfor reiselivet. NÃ¥r utlendinger kommer til Norge og konsumerer varer eller tjenester regnes det som eksport. 6 Transportkostnadene er en form for kostnadskile, ogsÃ¥ omtalt som transaksjonskostnad, som stiger med avstand mellom produsent og kunde. En slik kostnadskile bidrar til at produsentprisen avviker fra konsumentprisen, og sørger dermed for lavere lønnsomhet for eksportøren og/eller høyere pris for importøren av produktet eller tjenesten. Dette bidrar til at man er villig til Ã¥ handle med varer og tjenester lenger hjemmefra dersom produktet er særegent. Uten en særegenhet vil man ogsÃ¥ pÃ¥ grunnlag av høy konkurranse pÃ¥ verdensmarkedet bli utkonkurrert. Relativt høye lønninger i Norge forsterker behovet for særegne produkter. Særegenheten kan være knyttet til produktet i seg selv som gjør at andre produkter ikke tilfredsstiller kundens behov pÃ¥ samme mÃ¥te. En annen form for særegenhet kan være knyttet til teknologien som benyttes til Ã¥ fremstille produktet eller at Norge har tilgang pÃ¥ innsatsfaktorer i produksjonen av produktet som det er mangel av pÃ¥ verdensmarkedet. Begge deler kan gi kostnadsfordeler som delvis kompenserer for ulike transaksjonskostnader. I denne utredningen har vi valgt Ã¥ studere eksportforetak i forhold til ikke-eksporterende foretak innenfor 15 næringskategorier. Se Tabell 2.1 for en oversikt over disse 15 og eks- empler pÃ¥ eksportprodukter innenfor hver av kategoriene. 6 Et eksempel pÃ¥ dette kan være utenlandske turister som konsumerer opplevelsestjenester i Norge. Et foretaks eksportmuligheter Bedriftsspesifikke forhold • Lokaliserin g av produ ksjon senheten(e) • Risikovillighet og finansiell tyngde • Kjen n skap til eksportmu lighetene • Markedsførin g og kon takter Markedsmessige forhold • Grad av etterspørsel pÃ¥ verden smarkedet etter produ ktet foretaket produ serer • Grad av kon ku rran se pÃ¥ verden smarkedet Produktspesifikke forhold • Produ ktets grad av mobilitet • Produ ktets u n ikh et • In n satsfaktoren es u n ikhet og tilgjen gelighet • Tekn ologi som ben yttes for Ã¥ produ sere varen Internasjonale forhold • Valu taku rs mot h an dels- partn ere • Ren ten ivÃ¥ i Norge og h an delspartn ere NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 10 R-2010-087 Tabell 2.1 Kategorisering av eksportbedrifter i vÃ¥rt utvalg* Næringskategorier Andel av eksport- erende foretak (2008) Andel av total eksportverdi i Norge (2008) Gj.snittlig eksportverdi i tusen kr pr eksporterende foretak (2008) Varer Tjenester Eksempel pÃ¥ eksportprodukt Bygg, anlegg, trevarer ol 7,1 % 8,4 % 137 X X Betong og trevare Finans og eiendomsdrift 2,3 % 6,4 % 324 X Finansielle tjenester Fiske og fangst 0,6 % 3,3 % 607 X Fersk fanget og oppdrettet fisk Helse- og sosialtjenester 1,2 % 1,8 % 171 X Sykehusoperasjoner Homogene industrivarer 1,6 % 8,0 % 574 X Aluminium Jordbruk, jakt og viltstell 1,7 % 2,1 % 143 X Grønnsaker, bær, flaskevann Kunnskapsnæringer 8,4 % 7,8 % 107 X Konsulenttjenester Maritime næringer 6,6 % 5,9 % 104 X X BÃ¥ter, skip og utstyr til disse Post og tele 0,7 % 2,6 % 443 X Telekommunikasjon Reiseliv og opplevelse 1,5 % 4,6 % 361 X Turisme i Norge Transport 4,6 % 6,0 % 150 X Skipstransport Utvinning av olje og gass** 0,8 % 4,5 % 637 X RÃ¥olje og naturgass Varehandel 50,4 % 5,1 % 12 X Agentur- og engroshandel Øvrig industri, bergverk 11,8 % 31,9 % 312 X Mineraler Økonomien for øvrig 0,7 % 1,7 % 289 X X Utleie av maskiner/utstyr * Se vedlegg 2 for oversikt over NACE-koder innenfor hver av kategoriene og avsnitt 3.5 for en mer utførlig gjennomgang av de ulike næringskategorienes bidrag til eksport. Siden eksporten fra offentlig sektor er tilnærmet lik null har vi valgt Ã¥ ekskludere denne sektoren fra analysen. ** Vi ser kun pÃ¥ eksportforetak lokalisert i Fastlands-Norge. I 2008 var det 80 eksportforetak lokalisert i Fastlands-Norge som er registrert under NACE-kode 11 - utvinning av olje og gass. Vi har valgt Ã¥ inkludere disse i vÃ¥r analyse. Utarbeidet av Econ Pöyry 2.2 TILSTREKKELIG FINANSIELL STYRKE OG RISIKOVILJE ER AVGJØRENDE Et mobilt og særegent produkt er ikke tilstrekkelig for Ã¥ lykkes med eksport. Plasseringen av foretaket og dermed tilgjengelighet til transportmuligheter kan være avgjørende. I til- legg mÃ¥ foretaket ha tilstrekkelig finansiell styrke til Ã¥ kartlegge markedspotensialet i land- et man ønsker Ã¥ eksportere til, skaffe seg et distribusjonsnettverk og kanskje gjøre nød- vendige investeringer i egen produksjonskjede. Inntreden i nye markeder er forbundet med betydelig usikkerhet rundt salgspotensial. Den eneste mÃ¥ten man kan fÃ¥ full informasjon om salgspotensialet er ved Ã¥ forsøke Ã¥ selge produktet eller tjenesten. Av den grunn avhenger bedriftens eksportmuligheter ogsÃ¥ av ledelsens vilje til Ã¥ ta risiko. Dette taler for at gode ideer ikke er tilstrekkelig for Ã¥ lykkes som eksportør. Det er naturlig Ã¥ tro at finansiell styrke og risikovilje samvarierer med størrelsen pÃ¥ bedr- iften. Større bedrifter har større økonomisk handlefrihet til Ã¥ ta nødvendige investeringer og har en profesjonell ledelse som ser etter nye foretningsmuligheter. En hypotese er derfor at store foretak er høyere representert blant norske eksportører. 2.3 EKSPORTBEDRIFTENE MØTER TRANSAKSJONS- KOSTNADER SOM IKKE ANDRE BEDRIFTER MØTER Eksportbedrifter møter ogsÃ¥ andre transaksjonskostnader ut over transportkostnader. For det første mÃ¥ eksportbedrifter forholde seg til svingninger i valutakurser som øker usikkerheten om endelig salgssum. NÃ¥r kronekurs er høy (lav valutakurs) blir produktet som selges relativt dyrere for de utenlandske kundene enn ved lav kronekurs, noe som NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 11 R-2010-087 kan bidra til redusert etterspørsel. PÃ¥ den andre siden vil lav kronekurs (høy valutakurs) bidra til at eksportbedriftene fÃ¥r realisert en relativt høy salgsinntekt i kroner. Det er fordi en lav kronekurs (høy valutakurs) innebærer flere kroner pr utenlandsk valutaenhet. Svingningene vil likevel i seg selv skape en usikkerhet bedriftene mÃ¥ forsikre seg mot. OgsÃ¥ konjunkturelle svingninger kan bidra til større transaksjonskostnader, som nød- vendig oppbygging av særegen infrastruktur knyttet til eksport. Svingninger i eksport- etterspørsel vil dermed kreve større finansiell styrke enn svingninger pÃ¥ hjemmemarkedet. I det følgende gir vi en gjennomgang av henholdsvis konjunktur- og valutakursutviklingen og hvordan dette kan sies Ã¥ ha pÃ¥virket norske bedrifters eksportmuligheter i perioden 2001-2008. Etterspørselen varierer med konjunkturene, det gjør det vanskeligere Ã¥ eksportere Ut over de overnevnte forhold er det en rekke markedsmessige omstendigheter som pÃ¥- virker en bedrifts eksportmuligheter. Som for eksempel antall potensielle kunder, grad av konkurranse og etterspørselen etter produktet. Alle disse markedsmessige forholdene avhenger av konjunkturbilde. Med mindre produktet som eksporteres er et nødvendighetsgode vil etterspørselen synke ved en lavkonjunktur. BÃ¥de som følge av høyere grad av konkurranse og lavere etterspørsel. Boks 2.1 gir en kort gjennomgang i konjunktursituasjonen pÃ¥ verdensmarkedet. Boks 2.1 Konjunktursituasjonen pÃ¥ verdensmarkedet fra 2001 til 2009, og dets pÃ¥virkning pÃ¥ internasjonal varehandel De siste 8-10 Ã¥rene har vært preget av mye volatilitet pÃ¥ verdensmarkedet. Fra begynnelsen av Ã¥rhundre hadde de internasjonale markedene opplevd en nedgangs- konjunktur som følge av de mange konkursene i IT sektoren i perioden, som ble forsterket etter terroristangrepene mot USA i september 2001. I tiden etter har vi sett svak rente- vekst og økende konsum for de fleste land i den vestlige verden. Økt velstad og lave lÃ¥nekostnader til boliger, bil, hytter og forbruk har medført at mange har lÃ¥nt og levd over evne, noe vi sÃ¥ konsekvensene av da finanskrisen for alvor tok tak i 2008-2009 i USA. BoliglÃ¥n ble oversolgt i USA. Den store risikoen ble skrudd sammen i strukturelle produkter, og deretter solgt. Disse ga store tap nÃ¥r markedet snudde og boligboblen sprakk. Dette resulterte i finanskrise, tvangssolgte boliger og økt arbeidsledighet i USA. Verdensmarkedet fulgte raskt etter med sviktende vekst, høy statsgjeld og økende arbeidsledighet. Det er mye som tyder pÃ¥ at Norges økonomi har klart seg godt gjennom denne krisen, men situasjonen kan vise seg Ã¥ være dramatisk for norske eksportbedrifter ettersom disse er avhengig av utenlandsk kjøpekraft. Den fulle effekten av finanskrisen for eksportbedrifter er fortsatt uklar, i tillegg til eventuelle ringvirkninger dette vil fÃ¥ for resten av Norge. Store og uventede hendelser pÃ¥virker aksjemarkeder verden over, og dermed prisingen av ulike finansielle produkter. Særlig tragiske hendelser som store terroraksjoner som den i New York City 11. september 2001 endrer aktørene i markedet sitt utsyn pÃ¥ verden, og dermed deres tillit til ulike selskapers aksjer, ulike finansielle produkter samt ulike lands valutakurser. Det er ikke utelukkende negative hendelser som pÃ¥virker markedet, men det er som regel disse hendelsene som beveger markedet mest. Endrede markedsforhold endrer ikke kun de formelle forutsettingene for handel, men de endrer i tillegg aktørenes holdninger til eksporterte varer. Under store verdensomstillinger som terroristaksjoner, krig etc. vil flere ønsker Ã¥ kjøpe egenproduserte varer istedenfor eksporterte varer. En kan tenke seg at man ønsker det kjente fremfor noe ukjent og risikabelt. Store endringer i økonomien som vi har sett under finanskrisen, med blant annet økende arbeidsledighet hos Norges fremste handelspartnere gjør norske eksportbedrifter mye mer utsatt enn bedrifter som produserer for hjemmemarkedet. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 12 R-2010-087 Den internasjonale konjunkturutviklingen taler for at norsk eksport har hatt en positiv utvikling fra 2002 til 2007. Det er derfor Ã¥ forvente bÃ¥de at antall eksportbedrifter har økt i perioden samt at eksportverdien pr bedrift er økende. Valutakursen er i stor grad avgjørende for et foretaks eksportmuligheter Som nevnt ovenfor blir foretak som eksporterer pÃ¥virket av kronens verdi i landet produktet selges til. Figur 2.3 viser at valutakursen ovenfor Norges fremste handels- partnere har hatt betydelige endringer. Vi finner generelt at valutakursendringer mellom vÃ¥re viktigste handelspartnere, gjennom industriens effektive valutakurs, har holdt seg relativt konstant. Spesielt har konkurranse- evnen svekket seg ovenfor Sverige, Storbritannia, USA og Japan, og styrket seg ovenfor EURO-omrÃ¥det. Figur 2.3 Nominelle valutakurser mot Norges fremste handelspartnere (SEK, DKK og KKI pÃ¥ venstre akse), i 2009-kroner Kilde: Norges Bank. Bearbeidet av Econ Pöyry 4 5 6 7 8 910 1112 13 14 40 50 60 70 80 90 100110 120 130 140 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 100 Svenske kroner (SEK) 100 Danske kroner (DKK) Industriens effektive valutakurs (KKI) 1 Euro (EUR) 1 Britisk pund (GBP) 1 Amerikansk dollar (USD) 100 Japanske yen (JPY) NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 13 R-2010-087 3 KJENNETEGN VED NORSKE EKSPORTFORETAK FRA 2001 TIL 2008 Som et bakteppe for analysene som gjennomføres i kapittel 4 og 5 presenterer vi her deskriptiv statistikk over norske eksportforetak. Siden vi tidligere, se Econ Pöyry (2009), gjennomførte en deskriptiv analyse av norske eksportforetak nøyer vi oss med Ã¥ se pÃ¥ de mest interessante størrelsene og utviklingstrekkene for aggregerte eksporttall og gjennomsnittseksportøren. Dette kapitlet har to hensikter. For det første gir det en deskriptiv analyse av eksport- foretaks kjennetegn som: omfang, størrelse, lokalisering og næringsfordeling. Som nevnt i innledningen inneholder vÃ¥re mikrodatasett over eksportforetak kun en delmengde av total eksport. For det andre har dette kapitlet til hensikt Ã¥ dokumentere hvordan mikrodataene forholder seg til aggregerte eksportdata. 3.1 EKSPORT STÃ…R FOR 30 PROSENT AV FASTLANDS-NORGES BRUTTONASJONALPRODUKT De fleste smÃ¥ land har en relativt høy andel av økonomien knyttet til eksport og import. PÃ¥ denne mÃ¥ten høster landet fordel av spesialisering i en global økonomi hvor internasjonal spesialisering og arbeidsdeling blir stadig viktigere. Norsk eksport har de siste ti Ã¥rene vært preget av veksten i petroleumssektoren, som følge av den høye avkastningen i denne sektoren. Det er likevel interessant at eksporten fra andre næringer vedvarer Ã¥ utgjøre en stor og relativt konstant andel av økonomien, jf. Figur 3.1. Trekker man fra petroleumseksport er eksporten like i overkant av 30 prosent av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Figur 3.1 Norsk eksport i millioner kroner og eksportandeler i prosent (stiplede linjer mÃ¥lt pÃ¥ høyre akse*), 2008-priser * Ideelt sett skulle vi trukket ut vareinnsatsen fra BNP ved beregning av eksportandeler for Ã¥ fÃ¥ størrelsene sammenliknbare. Siden det er interessant i seg selv Ã¥ studere hvordan eksporten forholder seg til bruttonasjonalprodukt totalt og pÃ¥ Fastlands-Norge har vi valgt Ã¥ ikke gjøre dette. Kilde: Nasjonalregnskapet – Statistisk sentralbyrÃ¥. Bearbeidet av Econ Pöyry 0 %10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Eksport Eksport u n n tatt petroleu m Bru tton asjon alprodukt (BNP) Bru tton asjon alprodukt for Fastlan ds-Norge Eksport som prosen tan del av BNP - se h øyre akse Eksport (ikke-petroleu mseksport) som prosen tan del av BNP for Fastlan ds-Norge - se h øyre akse NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 14 R-2010-087 Norge eksporterer mest varer og tjenester til Europa, da først og fremst til Storbritannia, Tyskland og Nederland. I 2008 eksporterte Norge varer og tjenester for om lag 958 milliarder kroner, som tilsvarer en 20 prosent økning fra nivÃ¥et for 2007. Om en kun ser pÃ¥ eksport av tradisjonelle varer er Sverige, Tyskland og Nederland norske bedrifters største eksportmarkeder, mens eksport av rÃ¥olje, kondensat og naturgass selges mest til Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Andelen av eksport til EU land har de siste Ã¥rene vært pÃ¥ sÃ¥ mye som ca. to tredjedeler av total eksport av varer fra Fastlands- Norge I tillegg til denne type direkte eksport finnes det ogsÃ¥ mange norske bedrifter som har kontorer og/eller datterselskaper i utlandet, og denne type handel blir ikke regnet som eksport. Foretakene er naturligvis likevel internasjonale og involvert i internasjonal handel, men selve utbyttet fra datterselskaper til norske morselskap registreres i nasjonal- regnskapets oversikt over finansielle transaksjoner, ikke som utenrikshandel. I den grad utenlandske datterselskap trekker pÃ¥ norske morselskapers hovedkontor, vil imidlertid dette bli regnet som eksport av hovedkontortjenester. Betaling for solgte lisenser eller royalties vil ogsÃ¥ bli regnet som eksport. I denne utredningen fokuserer vi pÃ¥ eksport fratrukket rÃ¥olje og naturgass, omtalt som eksport utenom petroleum. Figur 3.2 viser hvordan vÃ¥re utvalg, hhv. for enkeltÃ¥r og tidsserie, forholder seg til denne størrelsen. Som vi ser av figuren er eksportverdien for vÃ¥rt enkeltÃ¥r-utvalg tilnærmet identisk, mens tidsserieutvalget er noe lavere. Dette skyldes at vi i dette utvalget følger en bestemt mengde foretak som har gjeldende regnskapsdata og positiv eksportverdi for alle Ã¥rene 2002-2008. Følgelig inkluderer ikke denne gruppen eksportforetak som oppstÃ¥r etter 2002, eller som blir fusjonert eller gÃ¥r konkurs før 2008. Tiltross for dette avviket viser alle tre utvalg tilnærmet samme utvikling over tid. Figur 3.2 Norsk eksport unntatt petroleum i forhold til vÃ¥re utvalg i millioner kroner, 2008-priser Kilde: Nasjonalregnskapet – Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Eksport unntatt petroleum Eksport i vÃ¥rt utvalg (enkeltÃ¥r) Eksport i vÃ¥rt utvalg (tidsserie) NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 15 R-2010-087 3.2 ANTALL EKSPORTFORTAK ØKER I TAKT MED ØVRIG NÆRINGSLIV Antall eksporterende foretak har økt gradvis fra ca. 14 000 i 2001 til ca. 18 500 i 2008, se Figur 3.3. Dette taler for økt etterspørsel etter norske eksportvarer og/eller at norske bedrifter utvikler produkter som blir mer etterspurt i utlandet. Utviklingen i antall eksport- foretak er lik øvrige norske foretak. Økning i eksportforetak fra 2002 til 2003 er betydelig. Dette skyldes trolig det lave rente- nivÃ¥et, økende valutakurs og høyere internasjonal etterspørsel pÃ¥ det samme tidspunktet. Siden lav rente tilsier at det Ã¥ lÃ¥ne penger fra bankene er billig, var det lettere for bedrifter og fÃ¥ fatt i kapital. Lavere rente gjør ogsÃ¥ at forventet avkastning pÃ¥ Ã¥ investere pengene i norske bedrifter er relativt høyere enn tidligere. Bedriftene fikk dermed større tilgang til kapital som i mange tilfeller er nødvendig for Ã¥ starte med eksport. Figur 3.3 Antall norske eksporterende foretak (til venstre) og totalt antall foretak (til høyre) i forhold til vÃ¥re utvalg* * Eksportforetak er i denne figuren definert som foretak som har eksportverdi større enn null. Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry Figuren viser samtidig at vÃ¥re utvalg knyttet til eksportforetak sett i forhold til eksportverdi, se Figur 3.2, er relativt underrepresentert. Dette skyldes hovedsakelig to forhold. For det første er foretak som eksporterer rÃ¥olje og naturgass inkludert i totalt antall eksportforetak. For det andre inkluderer vÃ¥re utvalg kun foretak som er registrert som aksjeselskaper mens totalt antall eksporterende foretak inneholder alle typer organisasjonsformer. 3.3 STORE EKSPORTFORETAK UTGJØR KUN 12 PROSENT AV EKSPORTFORETAKENE MEN BIDRAR MED 80 PROSENT AV EKSPORTVERDIEN I vÃ¥r analyse er vi ute etter Ã¥ kartlegge kjennetegn og utviklingstrekk for eksportforetak i ulike størrelseskategorier. I denne sammenheng har vi valgt Ã¥ dele eksportforetakene i følgende tre grupper: ï‚§ SmÃ¥ foretak (0-9 sysselsatte) ï‚§ Mellomstore foretak (10-49 sysselsatte) ï‚§ Store foretak (50 sysselsatte eller flere) Av total foretaksmasse bestÃ¥r smÃ¥ foretak av 93,3 prosent, mellomstore av 5,6 prosent og store av 1,1 prosent. 7 7 Gjennomsnittstall for perioden 2001-2008. Variasjonene pÃ¥ tvers av Ã¥rene er meget smÃ¥. 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Eksporterende foretak totalt (inkludert petroleum)Eksportforetak i vÃ¥rt utvalg (enkeltÃ¥r)Eksportforetak i vÃ¥rt utvalg (tidserie) 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ikke-eksporterende foretak utenom off.forvaltning og primærnæringerIkke-eksporterende foretak i vÃ¥rt utvalg (enkeltÃ¥r)Ikke-eksporterende foretak i vÃ¥rt utvalg (tidsserie) NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 16 R-2010-087 NÃ¥r det gjelder eksport er bildet annerledes. Fra Figur 3.4 ser vi at over 50 prosent av de store foretakene, om lag 20 prosent av de mellomstore og 2 prosent av de smÃ¥ eksport- erer. Blant totalt antall eksportforetak er de smÃ¥ foretakene hyppigst representert med 63- 67 prosent, mens de mellomstore og store foretakene kun stÃ¥r for hhv. 23-25 og 11-12 prosent av totalt antall eksportforetak. Dette forteller oss at det er relativt fÃ¥ store eksportforetak, men at disse utgjør en stor andel av totalt antall store foretak. Figur 3.4 Eksportforetak som andel av totalt antall foretak innenfor tre størrelses- grupper (til venstre) og eksportforetak innenfor de ulike størrelses- gruppene som andel eksportforetak totalt (til høyre)* * Eksportforetak er i denne figuren definert som foretak som har eksportverdi større enn null. Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry Det er ogsÃ¥ interessant Ã¥ studere utviklingen i antall eksportforetak i hver av størrelses- kategoriene, se Figur 3.5. Figuren viser oss at utviklingen i antall eksportforetak er positiv for alle de tre foretaksstørrelsene frem til og med 2007. Nedgangen i 2008 skyldes trolig nedgang i etterspørselen etter norsk eksport som følge av finanskrisen. Utvalget vi benytter til Ã¥ analysere om eksportforetak er forskjellig fra øvrig foretaksmasse, og omfatter nesten alle eksportforetak, mellom 75 og 85 prosent av de mellomstore eksportforetakene og 52 til 38 prosent av de smÃ¥ eksportforetakene. Dette kan virke lavt, og taler isolert sett for at vÃ¥rt datagrunnlag ikke er tilstrekkelig for de mindre bedriftene. Figur 3.5 Antall eksportforetak i hver av størrelseskategoriene (til venstre) og prosentandel av disse som ligger til grunn for vÃ¥r analyse (til høyre)* * Eksportforetak er i denne figuren definert som foretak som har eksportverdi større enn null. Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry Ser man derimot disse tallene i sammenheng med de ulike størrelseskategorienes bidrag til total eksportverdi, se Figur 3.6, ser det ut til at vÃ¥rt datagrunnlag dekker godt over 80 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 SmÃ¥ foretak Mellomstore foretak Store foretak 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 SmÃ¥ foretak Mellomstore foretak Store foretak 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 SmÃ¥ eksportforetak Mellomstore eksportforetak Store eksportforetak 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 SmÃ¥ eksportforetak Mellomstore eksportforetak Store eksportforetak NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 17 R-2010-087 prosent av total eksportverdi for hver av Ã¥rene. De foretakene vi ikke har med har beskjeden eksport. Selv om total eksport øker i hele perioden, se blant annet Figur 3.2, synker gjennomsnittlig eksportintensitet for bÃ¥de smÃ¥, mellomstore og store eksportbedrifter. Dette skyldes trolig at de nye eksportørenes eksport stÃ¥r for en lavere andel av deres driftsinntekter enn godt etablerte eksportører, noe som trekker ned gjennomsnittet. Figur 3.6 De ulike størrelseskategorienes bidrag i prosent av total eksportverdi (til venstre) og gjennomsnittlig eksportverdi som prosentandel av brutto driftsinntekter (til høyre)* * Eksportforetak er i denne figuren definert som foretak som har eksportverdi større enn null. Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry 3.4 NESTEN HALVPARTEN AV EKSPORTFORETAKENE ER LOKALISERT I OSLO, AKERSHUS OG ROGALAND Eksportbedriftene er lokalisert i hele Norge. Figur 3.7 viser fordelingen av eksportfore- takene pÃ¥ Norges fylkeskommuner. Figur 3.7 Antall norske eksportforetak (til venstre) og prosentandel eksport- bedrifter pr innbygger (til høyre), etter fylkeskommune i 2008 Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry ved hjelp av PX-Map. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 20012002200320042005200620072008 SmÃ¥ eksportforetak Mellomstore eksportforetak Store eksportforetak 0 2 4 6 8 10 12 14 16 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 SmÃ¥ eksportforetak Mellomstore eksportforetak Store eksportforetak 194 328 537 957 820296 535 1031 244 581 487 1395 1628 364 5281059 1130 2534 3853 NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 18 R-2010-087 Av totalt omlag 18 500 eksportforetak total er 3 853 lokalisert i Oslo, 2 534 i Akershus og 1628 i Rogaland. Av de som har færrest eksportforetak har Finnmark 194, Sogn og Fjordane 244 og Nord-Trøndelag 296. Econ Pöyry (2009) viser at Akershus er det fylke som har en størst andel eksportbedrifter, pÃ¥ ca. 3 prosent, mens Sogn og Fjordane har færrest med ca. 1,2 prosent. Ser man derimot antall eksportbedrifter i sammenheng med innbyggertallet finner vi at Oslo, Vestfold og Akershus har flest eksportbedrifter pr innbygger, over 0,47 prosent.Et funn fra dette er samtidig at eksportbedrifter er relativt jevnt fordelt ut over hele landet. I vÃ¥r analyse har vi delt Norge inn i fire ulike regioner, se vedlegg 1 for detaljert beskrivelse. I denne sammenheng er det interessant Ã¥ ha et forhold til hvor mange av eksportforetakene vÃ¥re datasett dekker i hver av regionene. Tabell 3.1 dokumenterer dette. Som vi ser fra tabellen dekker vi mellom 59 og 67 prosent av eksporterende foretak i mikrodatasettet for enkeltÃ¥r og mellom 12 og 22 prosent tidsseriedatasettet. Dette kan virke oppsiktsvekkende lite, men sett i sammenheng med at disse gruppene bidrar med store andeler av total eksportverdi utenom petroleum, se Figur 3.2, er feilen vi gjør ved og kun studere disse foretakene marginale. Tabell 3.1 Oversikt over eksporterende foretak totalt og i vÃ¥rt utvalg fordelt pÃ¥ fire regioner i 2008 Totalt antall eksportforetak inkludert petroleum I vÃ¥rt utvalg (enkeltÃ¥r)I vÃ¥rt utvalg (tidsserie) Andel av eksport- foretak totalt (enkeltÃ¥r) Andel av eksport- foretak totalt (tidsserie) Region 1 – Oslo og Akershus 6 387 3 936 1 396 62 % 22 % Region 2 – Sørlandet og Vestlandet 5 115 3 444 956 67 % 19 % Region 3 – Trønderlag og Nord-Norge 2 175 1 288 256 59 % 12 % Region 4 – Østlandet forøvrig 4 823 2 944 928 61 % 19 % Sum 18 500 11 612 3 536 Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry Ideelt sett skulle vi ogsÃ¥ dokumentert eksportverdi fordelt pÃ¥ de fire regionene, men dessverre har vi ikke tilgang til slike data. Sett i sammenheng med at øvrig industri stÃ¥r for over 30 prosent av eksportverdien i 2008, se Tabell 2.1, er det naturlig Ã¥ tro at eksport- verdien fordeler seg relativt jevnt mellom de fire regionene. 3.5 OM LAG 40 PROSENT AV NORSK EKSPORT ER INDUSTRI- VARER, MEN TJENESTEEKSPORTEN ER ØKENDE Norge eksporterer et mangfold av varer og tjenester til utlandet. Den groveste inndelingen av eksport tar utgangspunkt i om det er varer eller tjenester som eksporteres. Figur 3.8 viser størrelsen pÃ¥ norsk eksport av varer og tjenester til utlandet. Som i de fleste land er det mest eksporten av varer. For Norge utgjør vareeksport mellom 70 og 80 prosent av total eksport. Med unntak for skipsfartstjenester og reisetrafikk er tjenester normalt vanskeligere Ã¥ eksportere enn varer. Dette er imidlertid i ferd med Ã¥ endre seg som følge av at den teknologiske revolusjonen knyttet til IKT verden har opplevd de siste 15 Ã¥rene. Siden 2000 har vektstaken i eksporten av tjenester vært høyere enn veksten i eksport av andre varer fratrukket petroleumsprodukter. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 19 R-2010-087 Figur 3.8 Norsk eksport av varer og tjenester i millioner kroner, 2008-priser Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry Endringene i eksportverdiene fra Ã¥r til Ã¥r har vært betydelig, og kan skyldes to ting. For det første kan økningen skyldes at prisene pÃ¥ varene har økt. For det andre kan det skyldes en reell økning i eksportert kvantum. BÃ¥de vare- og tjenesteeksporten har økt betraktelig fra 2001 til 2008. En stor andel av økningen i varer skyldes at verdien av olje og naturgass har økt, hovedsakelig pga. høyere olje- og gasspriser. Før Ã¥ fÃ¥ et bedre bilde av eksportutviklingen trekker vi derfor ut olje, naturgass og raffinerte petroleumsprodukter av vareeksporten, se grønn søyle. Utviklingen i vareeksporten fratrukket olje, naturgass og raffinerte petroleumsprodukter har ogsÃ¥ en positiv utvikling, men den er relativt stabil. Det er ogsÃ¥ interessant Ã¥ merke seg at veksttakten i perioden er høyere for tjenester enn for andre varer enn petroleum. Figuren viser ogsÃ¥ at eksporten har vært økende i hele perioden bortsett fra 2001 til 2002 hvor bÃ¥de vare- og tjenesteeksporten har en nedgang. Denne nedgangen skyldes den internasjonale lavkonjunkturen som var gjeldende pÃ¥ det samme tidspunktet. I Tabell 2.1 delte vi norsk næringsliv, for Fastlands-Norge utenom offentlig sektor, i 15 ulike næringskategorier og ga en smakebit pÃ¥ hvilke av disse næringene som bidrar mest til norsk eksport. Figur 3.9 viser utviklingen fra 2004-2008 i fordelingen av eksport, utenom eksport av olje og gass, pÃ¥ de samme næringskategoriene. 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000 1 000 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Va re r Varer fratrukket olje, naturgass og raffinerte petroleumsprodukter Tjenester NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 20 R-2010-087 Figur 3.9 Norsk eksportverdi innenfor 15 næringsgrupper som andel av samlet norsk eksportverdi (utenom eksport av rÃ¥olje og naturgass)* * Se vedlegg 2 for oversikt over NACE-koder innenfor hver av kategoriene. Vi ser kun pÃ¥ eksportforetak lokalisert i Fastlands-Norge. I 2008 var det 80 eksportforetak lokalisert i Fastlands-Norge som er registrert under NACE-kode 11 - utvinning av olje og gass. Vi har valgt Ã¥ inkludere disse i vÃ¥r analyse. Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry Ut over at industrivarer sto for ca. 40 prosent av norsk eksportverdi i 2008,viser figuren at ’finans og eiendomsdrift’, transport og ’fiske og fangst’ har økt som andel av total eksport, mens varehandel og maritime næringer har hatt en nedgang. I denne sammenheng er det viktig Ã¥ pÃ¥peke at den samlede eksporten har økt, slik at lavere eksportandel ikke alene taler for at næringen har redusert sin eksport. Industrivarer er en samlepost som inkluderer flere ulike industrinæringer. Siden denne samleposten bidrar med over 30 prosent av Fastlands-Norges eksport, velger vi Ã¥ se studere denne særskilt. Fordelingen av eksport pÃ¥ de ulike næringene innad i denne samleposten for 2008 er vist i Figur 3.10. Figur 3.10 Fordeling av øvrig industri pÃ¥ mindre næringer (tosifret-NACE), prosent av total eksportverdi i øvrig industri og bergverk for 2008 1 Bergverksdrift 2 Produksjon av tekstiler 3 Produksjon av klær 4 Beredning av lær 5 Forlagsvirksomhet 6 Produksjon av gummi- og plastprodukter 7 Produksjon av metallvarer (ekskl. maskiner og utstyr) 8 Produksjon av radio-, fjernsyns- og annet kom.utstyr 9 Produksjon av medisinske instrumenter 10 Produksjon av motorvogner, tilhengere og deler 11 Produksjon av møbler 12 Gjenvinning Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry 31,6 %31,7 %31,9 % 8,8 %8,6 %8,4 % 5,2 %6,5 %8,0 % 7,8 %7,8 %7,8 % 3,7 %5,0 %6,4 % 5,4 %5,7 %6,0 % 7,7 %6,8 %5,9 % 9,5 %7,4 %5,1 % 4,0 %4,3 %4,6 % 3,1 %3,8 %4,5 % 2,5 %3,3 % 4,7 %3,7 %2,6 % 4,6 %3,2 %1,8 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2004 2006 2008 Økonomien for øvrig (restgruppe) Helse- og sosialtjenester Jordbruk, jakt og viltstell Post og tele Fiske og fangst Utvinning av rÃ¥olje og naturgass Reiseliv og opplevelser Varehandel Maritime næringer Transport Finans og eiendomsdrift Kunnskapsbaserte tjenester Homogene industrivarer Bygg, anlegg, trevarer og liknende Øvrig industri, bergverk 3,814,1 1,16,712,312,914,9 5,5 1,77,68,910,6 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 123456789101112 NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 21 R-2010-087 Som vi ser fra figuren bidrar produksjon av tekstilvarer, metallvarer og gummi- og plast- produkter samt forlagsvirksomhet samlet sett til over halvparten av total eksport innenfor øvrig industri og bergverk. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 22 R-2010-087 4 EKSPORTFORETAK ER EKSEPSJONELLE OG HAR EN EKSEPSJONELL UTVIKLING I kapittel tre presenterte vi en deskriptiv beskrivelse av eksportforetak. Kapitlet fokuserte pÃ¥ makroøkonomiske størrelser og gjennomsnittsforskjeller mellom eksportforetak og øvrige foretak. I dette kapitlet beregner vi forskjeller mellom eksporterende og øvrige foretak ved Ã¥ ta utgangspunkt i metoder utviklet av blant annet Bernard og Jensen (1999) og Bernard mfl. (2007) har vi valgt Ã¥ forsøke Ã¥ besvare følgende spørsmÃ¥l: ï‚§ Hva skiller eksportører fra ikke-eksporterende foretak? ï€ Innenfor bestemte størrelseskategorier ï€ Innenfor bestemte geografiske regioner ï€ Innenfor bestemte næringskategorier ï‚§ Bidrar eksport til Ã¥ fremme foretaks prestasjoner? For Ã¥ kunne svare pÃ¥ disse spørsmÃ¥lene gir vi i avsnitt 4.1 en beskrivelse av indikatorene pÃ¥ eksportforetakenes kjennetegn. 4.1 ØKONONOMISKE INDIKATORER PÃ… EKSPORTFORETAKS PRESTASJONER Ved hjelp av Statistisk sentralbyrÃ¥ har vi som nevnt utarbeidet mikrodata for norske eksportforetak, se vedlegg 1 for en detaljert beskrivelse av metoden som er benyttet i ut- arbeidelsen. De endelige datasettene innholder aggregerte grupper over fire og fire fore- tak, deres summerte eksportverdi, sysselsetting, driftsinntekter, driftskostnader, lønnskost- nader, varekostnader og avskrivinger for Ã¥rene 2002-2008 for eksporterende og ikke- eksporterende foretak. Med utgangspunkt i disse regnskapsstørrelsene har vi utarbeidet fem indikatorer som er ment Ã¥ fange opp kjennetegn pÃ¥ eksportforetak i forhold til øvrig næringsliv. Disse er total sysselsetting, produktivitet, driftsinntekter pr sysselsatt, lønnsutgifter pr sysselsatt og varekostnader pr sysselsatt. I det følgende gjennomgÃ¥r vi hver av disse indikatorene. Drøfting og beskrivelse av produktivitetsindikator Med produktivitet menes mengden produsert pr enhet innsatsfaktor i en bedrift, i en næring eller i et land. Økt produktivitet innebærer derfor at man fÃ¥r flere varer og tjenester til en bestemt mengde innsatsfaktorer. Det er særlig to mÃ¥ter en kan mÃ¥le produktivitet pÃ¥. Den mest brukte, og den enkleste, er arbeidskraftsproduktivitet. Dette begrepet mÃ¥ler produksjonen pr arbeidskraftenhet, for eksempel produksjon pr timeverk eller Ã¥rsverk. Vekst i arbeidskraftsproduktivitet kan skyldes teknologiske nyvinninger, økt kompetanse eller endret faktorsammensetning. Et eksempel pÃ¥ endret faktorsammensetning er økt kapitalintensitet pr arbeider. Et alternativ er totalfaktorproduktivitet (TFP). Mens arbeidskraftsproduktivitet mÃ¥ler prod- uksjon pr arbeidskraftsenhet mÃ¥ler TFP produksjonen som ikke forklares av bedriftens innsatsfaktorer (arbeidskapital, kapital osv.). TFP er dermed en rendyrket indikator pÃ¥ teknologisk vekst, økt kunnskap og bedre organisering, hvor teknologisk endring ogsÃ¥ kan komme av bedre utnyttelse av eksisterende teknologi. Arbeidskraftsproduktiviteten kan følgelig økes ved at arbeidskraften utstyres med mer realkapital (evt. andre innsatsfaktorer) og teknologisk vekst. Veksten i TFP øker kun ved teknologisk vekst. TFP rendyrker altsÃ¥ bedrifters forbedrede prestasjoner som ikke kan NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 23 R-2010-087 forklares ved endrede faktorforhold, og fremstÃ¥r dermed som den beste indikator pÃ¥ hva som driver realøkonomisk vekst pr innbygger. VÃ¥re data fra Statistisk sentralbyrÃ¥ innholder ikke foretakenes kapitalbeholdning, noe som umuliggjør beregning av TFP. Vi kan derimot beregne arbeidskraftsproduktivitet. Ifølge SSB (2010) varierer arbeidskraftsproduktivitetsnivÃ¥ og utvikling mellom næringer, noe som taler for at andre forhold enn eksport pÃ¥virker produksjonsnivÃ¥et mellom ulike næringsgrupper pÃ¥ nasjonalt nivÃ¥. Sammenlikning av arbeidskraftsproduktivitet blant eksportforetak og øvrige foretak innenfor samme næring og størrelse vil korrigere for deler av faktorulikheten. I denne sammenheng er det viktig Ã¥ pÃ¥peke at man ikke vil komme helt i mÃ¥l, siden veldig fÃ¥ foretak innenfor samme næring og størrelse benytter identisk produksjonsteknologi. Vi definerer arbeidskraftsproduktivitet som summen av driftsresultat (driftsinntekter minus -kostnader), lønnskostnader og avskrivninger delt pÃ¥ antall sysselsatte. 8 Denne størrelsen er ment Ã¥ være en indikator pÃ¥ arbeidernes produktivitet, og sier oss hvor mye hver arbeidstime kaster av seg i form av bruttoprodukt. Med bakgrunn i Irarrazabal mfl. (2009) er det viktig Ã¥ være klar over at produktivitets- forskjeller like gjerne kan fange opp heterogenitet blant de sysselsatte som heterogenitet i ren produktivitet pÃ¥ foretaksnivÃ¥. Hvis det er slik at eksportforetak tiltrekker seg ansatte med mer erfaring og høyere utdanningsnivÃ¥ kan produktivitetsforskjeller mellom eksport- ører og ikke-eksportører kun være et uttrykk for at eksportbedriftenes sysselsatte er mer produktive enn de sysselsatte i ikke-eksporterende foretak. Vi analyserer for øvrig ikke dette i denne utredningen. Øvrige indikatorer Total sysselsetting. Sysselsetting er en indikator pÃ¥ størrelsen pÃ¥ foretaket. Hvis vi for eksempel finner at denne størrelsen er signifikant positiv for eksportforetak i forhold til ikke-eksporterende kan vi med sikkerhet si at det jevne eksportforetak er betydelig større enn ikke-eksporterende foretak. Vi velger for øvrig Ã¥ kontrollere for denne størrelsen slik at vi fÃ¥r frem et mer riktig bilde av hva som skiller eksportforetak fra øvrige foretak. Driftsinntekter pr sysselsatt. I mangel pÃ¥ omsetningstall i vÃ¥re datasett er driftsinntekter en indikator pÃ¥ verdien av produktet eller tjenesten foretaket produserer. Hvis vi for eksempel finner at eksportforetak har høyere driftsinntekt pr sysselsatt sier det oss at gjennomsnittlig markedsverdi av arbeidernes produksjon i eksportforetak er høyere enn i øvrige foretak. Lønnskostnader pr sysselsatt. Denne størrelsen er en indikator pÃ¥ de sysselsattes kvalifikasjoner, bÃ¥de knyttet til utdanning, kompetanse og erfaring. Den vil naturlig nok ogsÃ¥ fange opp foretakenes lønnsevne. Over tid kan man argumentere for at de mest kvalifiserte ansatte ender opp i de best betalte jobbene slik at indikatoren i større grad fanger opp de sysselsattes kvalifikasjoner. Varekostnader pr sysselsatt. Er en indikasjon pÃ¥ foretakenes produksjonsteknologi. Høye varekostnader pr arbeider taler for at varer benyttes som innsatsfaktor i produksjonen av det endelige produktet. Det er ogsÃ¥ en indikator pÃ¥ om foretakene bidrar med produksjon i en verdikjede eller ikke, men sier ingenting om vareinnsatsen er importert fra utlandet eller produsert innenlands. 8 Denne definisjonen følger Raknerud og Rønningen (2004). NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 24 R-2010-087 4.2 EKSPORTFORETAK HAR 13 PROSENT HØYERE LØNNS- UTGIFTER OG ER 27 PROSENT MER PRODUKTIVE Bernard mfl. (2007) fant at blant annet at amerikanske eksportbedrifter var 10-26 prosent mer produktive, hadde 6-17 prosent høyere lønnskostnader og hadde 97-119 prosent flere sysselsatte enn øvrige eksportforetak i 2002. Dette avsnittet gjennomfører tilsvarende analyser pÃ¥ norske data for Ã¥rene 2004, 2006 og 2008 for ulike størrelses- kategorier, innenfor bestemte geografiske omrÃ¥der og næringskategorier. Vi definerer her eksportforetak som foretak med eksportintensitet, eksportverdi som andel av driftsinntekter, over 2 prosent. 9 Forskjeller mellom eksportforetak og øvrige, ogsÃ¥ omtalt som eksportpremie, kan estimeres ved hjelp av regresjoner av følgende type: (1) ln ; Ü L Ù EÚ H'GOLKNP Ü EÝ Ü, der ; Ü er verdien pÃ¥ et av foretak i’s kjennetegn, som sysselsetting, produktivitet, driftsinntekter, lønnsutgifter og varekostnader, og 'GOLKNP Ü er en dummy-variabel som angir om foretaket eksporterer eller ikke. 10 Ved dette oppsettet kan Ú tolkes som eksport- premien, dvs. den gjennomsnittlige prosentvise forskjellen i det bestemte kjennetegnet mellom eksportører og ikke-eksportører. Enkelte næringer, for eksempel industri, stÃ¥r for en stor del av norsk eksport. Hvis det er slik at de største eksportnæringene har relativt mange sysselsatte eller betydelig høyere produktivitet enn øvrig næringsliv vil likning (1) overvurdere eksportpremiene. Løsningen pÃ¥ dette er Ã¥ kontrollere for foretakenes næringstilhørighet ved Ã¥ legge til en variabel som har verdien 1 hvis foretaket tilhører en bestemt næring (tosifret NACE) og verdien null ellers. Ved Ã¥ legge til en næringsdummy til likning (1) ender vi opp med følgende likning: (2) ln ; Ü L Ù EÚ H'GOLKNP Ü E ä H 0æNEJC Ü EÝ Ü, der 0æNEJC Ü angir foretak i´s næringstilhørighet. En naturlig innvending mot dette oppsettet er at foretak med mange sysselsatte har en større sannsynlighet for Ã¥ eksportere gjennom at store bedrifter har større finansiell styrke og dermed risikovilje. Eksportpremien vil dermed bli overvurdert som følge av at vi ikke kontrollerer for foretakets størrelse. Løsningen pÃ¥ dette er Ã¥ kontrollere for foretakets størrelse ved Ã¥ inkludere den naturlige logaritmen til foretakets sysselsatte pÃ¥ følgende mÃ¥te: (3) ln ; Ü L Ù EÚ H'GOLKNP Ü E ä H 0æNEJC Ü E Û H ln 5UOOAHO=PPA Ü EÝ Ü, Tabell 4.1 viser estimert eksportpremie til totalt sysselsetting, produktivitet, driftsinntekter pr sysselsatt, lønnsutgifter pr sysselsatt og varekostnader pr sysselsatt ved bruk av likning (1), (2) og (3). Siden likning (3) er Ã¥ foretrekke gjengir vi kun resultater ved bruk av likning (1) og (2) i denne tabellen. Vi finner at eksportforetak i 2008 hadde 190 prosent flere sysselsatte, 27 prosent høyere produktivitet, 47 prosent høyere driftsinntekter pr sysselsatt, 13 prosent høyere lønns- utgifter pr sysselsatt og 67 prosent høyere varekostnader pr sysselsatt enn ikke-eksport- erende foretak. 9 VÃ¥re estimater er meget stabile ovenfor endringer av definisjon av eksportforetak, vi har derfor skjønnsmessig valgt Ã¥ definere eksportforetak som foretak med en eksportintensitet over 0,2 prosent. 10 Dvs. hvis foretaket eksporterer fÃ¥r variabelen verdien én og verdien null hvis det ikke eksporterer. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 25 R-2010-087 Tabell 4.1 Eksportpremie for alle norske foretak, i prosent* 2004 2006 2008 Regresjonslikning (1) (2) (3) (1) (2) (3) (1) (2) (3) Total sysselsetting 184,8 168,2 . 203,1 181,1 . 218,0 190,0 . Arbeidskraftproduktivitet 50,4 50,0 25,1 50,5 47,4 22,7 49,8 45,7 26,6 Driftsinntekter pr sysselsatt 104,893,9 48,1 110,9 94,6 46,7 118,0 97,2 47,3 Lønnsutgifter pr sysselsatt 96,4 68,7 15,0 94,5 63,5 10,8 97,9 62,5 12,5 Varekostnader pr sysselsatt 181,6140,1 70,6 192,3 138,8 66,4 201,2 137,1 66,5 * Alle resultatene er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosentnivÃ¥. Kilde: Econ Pöyry Som forventet synker alle eksportpremiene nÃ¥r vi kontrollerer for foretakenes nærings- tilhørighet og sysselsettingsnivÃ¥, altsÃ¥ ved Ã¥ gÃ¥ fra oppsett (1) til (2) og (2) til (3). Dette skyldes at mange av eksportforetakene har samme næringstilhørighet, innen for eksempel industri, og at store foretak har en relativt høyere tilbøyelighet til Ã¥ eksportere. Dette begrunnes med at store bedrifter lettere overkommer ulike eksporthindre nevnt tidligere. Ved Ã¥ sammenlikne estimatene for oppsett (3) for de tre Ã¥rene, kan vi observere relativt smÃ¥ endringer i eksportpremiene over tidsperioden. SmÃ¥ eksportforetak er relativt mer produktive, enn mellomstore og store eksport- foretak, i forhold til ikke-eksporterende foretak En annen interessant tilnærming er Ã¥ estimere eksportpremie blant smÃ¥, mellomstore og store foretak. Ved Ã¥ se disse gruppene hver for seg kan vi ved hjelp av samme metode som ovenfor estimere eksportpremier. I denne sammenheng er det naturlig Ã¥ ta utgangspunkt i generelle forskjeller mellom de tre størrelseskategoriene. Ved Ã¥ benytte følgende regresjonslikning: (4) ln ; Ü L Ù EÚ H5PøNNAHOA Ü E ä H 0æNEJC Ü E Û H ln 5UOOAHO=PPA Ü EÝ Ü, der 5PøNNAHOA Ü er en dummyvariabel som angir om foretak i er et lite, mellomstort eller stort foretak, kan Ú tolkes som størrelsespremien. Dvs. gjennomsnittlige prosentvise forskjellen i det bestemte kjennetegnet mellom smÃ¥, mellomstore og store foretak. Tabell 4.2 viser størrelsespremien for store og mellomstore foretak i forhold til smÃ¥ foretak. Som vi ser fra tabellen er mellomstore og store foretak hhv. 25 og 31 prosent mer produktive enn smÃ¥ foretak i 2008. I forhold til smÃ¥ foretak har mellomstore og store foretak hhv. 56-60 og 70-73 prosent høyere driftsinntekter pr sysselsatt. Lønns- og varekostnader pr sysselsatt er ogsÃ¥ betydelig høyere for store og mellomstore bedrifter. Tabell 4.2 Størrelsespremie i forhold til smÃ¥ foretak (mindre enn 10 ansatte), i prosent* Store foretak (50 sysselsatte eller flere) Mellomstore foretak (fra 10 til 50 sysselsatte) 2004 2006 2008 2004 2006 2008 Arbeidskraftproduktivitet 41,6 40,9 30,7 33,0 30,6 25,4 Driftsinntekter pr sysselsatt 70,3 72,8 72,3 57,2 55,9 60,3 Lønnsutgifter pr sysselsatt 63,3 60,8 55,6 53,4 48,8 48,6 Varekostnader pr sysselsatt 101,0 107,3 103,6 88,9 89,4 91,8 * Alle resultatene er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosentnivÃ¥. Kilde: Econ Pöyry NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 26 R-2010-087 Ved Ã¥ analysere eksportpremien innenfor hver av de tre størrelseskategoriene ved hjelp av likning (3), kan vi identifisere eksportpremiene for smÃ¥ eksportforetak i forhold til smÃ¥ ikke-eksporterende foretak osv., se Tabell 4.3. Tabellen viser at smÃ¥ eksportforetak presterer betydelig bedre i forhold til ikke-eksporterende foretak i samme størrelseskate- gori enn store og mellomstore foretak. De er om lag 40 prosent mer produktive, har over 80 prosent høyere driftsinntekter pr sysselsatt og over 30 prosent høyere lønnsutgifter pr sysselsatt. Tabell 4.3 Eksportpremie etter foretakenes størrelse, i prosent* Store foretak (50 sysselsatte eller flere) Mellomstore foretak (fra 10 til 50 sysselsatte) SmÃ¥ foretak (færre enn 10 sysselsatte) 2004 2006 2008 2004 2006 2008 2004 2006 2008 Arbeidskraftproduktivitet 12,3 18,1 18,2 12,8 11,1 13,3 43,8 38,2 47,2 Driftsinntekter pr sysselsatt 18,8 31,4 27,2 25,7 23,7 21,3 82,3 79,4 94,0 Lønnsutgifter pr sysselsatt 4,1 13,3 11,8 13,9 10,7 14,0 39,6 30,0 35,5 Varekostnader pr sysselsatt 57,4 66,4 51,3 41,4 33,7 35,7 117,9 118,7 136,0 * Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosent nivÃ¥. Kilde : Econ Pöyry Eksportforetak er 25-30 prosent mer produktive pÃ¥ landsbasis, dette gjelder ogsÃ¥ innad i landsdelene tiltross for at produktiviteten varierer mellom dem Vi har nÃ¥ studert eksportpremie innenfor ulike størrelseskategorier. En naturlig forlengelse av dette er Ã¥ beregne eksportpremier innenfor ulike geografisk bestemte omrÃ¥der. Data- settet begrenser oss til Ã¥ se pÃ¥ eksportpremie innenfor følgende fire regioner: Oslo og Akershus, Sør- og Vestlandet, Østlandet utenom Oslo og Akershus samt Trønderlag og Nord-Norge. Ideelt sett hadde det vært ønskelig Ã¥ gÃ¥ ned pÃ¥ et lavere aggregeringsnivÃ¥, som fylkesnivÃ¥ eller om foretakene er lokalisert i sentrale omrÃ¥der eller mer rurale strøk. Disse resultatene mÃ¥ sees i sammenheng med at flere av de store foretakene inneholder datterselskaper rundt omkring i Norge. For større foretak kan det altsÃ¥ være slik at regnskapsstørrelsene føres pÃ¥ hovedkontoret, som ofte er lokalisert i en stor by som Bergen eller Oslo, selv om driften i stor grad skjer i et datterselskap lokalisert et annet sted i Norge. Vi starter med Ã¥ se nærmere pÃ¥ generelle forskjeller mellom de fire regionene, ved Ã¥ benytte følgende regresjonslikning: (5) ln ; Ü L Ù EÚ H4ACEKJ Ü E ä H 0æNEJC Ü E Û H ln 5UOOAHO=PPA Ü EÝ Ü. Der 4ACEKJ Ü er en dummyvariabel som angir om foretak i er lokalisert i Oslo/Akershus, pÃ¥ Sør- eller Vestlandet, pÃ¥ Østlandet utenom Oslo/Akershus eller i Trønderlag/Nord-Norge. Ú kan nÃ¥ tolkes som lokaliseringspremien, altsÃ¥ den gjennomsnittlige prosentvise forskjellen i det bestemte kjennetegnet mellom foretak lokalisert i de fire regionene. Se Tabell 4.4. Vi finner da at foretak lokalisert i Oslo og Akershus er relativt mer produktive, har høyere driftsinntekter pr sysselsatt og høyere lønninger enn de tre andre regionene. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 27 R-2010-087 Tabell 4.4 Lokaliseringspremie i forhold til foretak lokalisert i Oslo og Akershus, i prosent* Alle foretak pÃ¥ Sør- og Vestlandet Alle foretak pÃ¥ Østlandet (utenom Oslo og Akershus) Alle foretak i Trønderlag og Nord- Norge 2004 2006 2008 2004 2006 2008 2004 2006 2008 Arbeidskraftproduktivitet -6,9 -7,6 -3,5 -13,8 -17,2 -14,7 -18,9 -18,0 -19,3 Driftsinntekter pr sysselsatt -12,7 -10,9 -4,9 -16,7 -17,2 -14,9 -20,2 -18,6 -19,1 Lønnsutgifter pr sysselsatt -9,8 -11,4 -6,7 -14,4 -19,5 -16,4 -16,0 -16,3 -15,4 Varekostnader pr sysselsatt -15,5 -10,5 -2,1 -13,2 -15,2 -8,0 -32,3 -28,2 -18,2 * Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosent nivÃ¥. Kilde: Econ Pöyry Tabell 4.5 og Tabell 4.6 viser utviklingen i eksportpremiene blant foretak innad i de fire regionene. Vi har her benyttet likning (3). NÃ¥r det gjelder produktivitet er det ingen betydelig forskjell mellom eksporterende og ikke-eksporterende foretak pÃ¥ tvers av de fire regionene. Ellers er driftsinntektene, lønnsutgiftene og varekostnader pr sysselsatt noe høyere blant eksporterende foretak i Trønderlag og Nord-Norge. Tabell 4.5 Eksportpremie etter foretakets lokalisering (1 av 2), i prosent* Alle foretak i Oslo og Akershus Alle foretak pÃ¥ Sør- og Vestlandet 2004 2006 2008 2004 2006 2008 Arbeidskraftproduktivitet 23,8 20,9 24,3 31,6 30,4 25,8 Driftsinntekter pr sysselsatt 42,4 34,2 45,3 58,2 58,5 46,8 Lønnsutgifter pr sysselsatt 19,3 9,0 15,6 14,0 14,2 7,5 Varekostnader pr sysselsatt 65,5 50,6 69,1 86,3 80,1 63,5 * Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosent nivÃ¥. Kilde: Econ Pöyry Tabell 4.6 Eksportpremie etter foretakets lokalisering (2 av 2), i prosent* Alle foretak pÃ¥ Østlandet utenom Oslo og AkershusAlle foretak i Trønderlag og Nord-Norge 2004 2006 2008 2004 2006 2008 Arbeidskraftproduktivitet 20,5 17,9 29,7 17,9 21,6 26,4 Driftsinntekter pr sysselsatt 34,3 37,4 40,3 63,3 64,8 71,9 Lønnsutgifter pr sysselsatt 12,4 5,5 10,3 13,1 17,6 22,1 Varekostnader pr sysselsatt 47,0 52,5 56,9 90,0 85,1 91,4 * Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosent nivÃ¥. Kilde: Econ Pöyry Eksportforetak innenfor varehandel og kunnskapsbaserte tjenester innehar høyest produktivitet i forhold til foretak i samme næringskategori som ikke eksporterer Som nevnt i innledningen av dette kapitlet er vi ogsÃ¥ ute etter Ã¥ kartlegge kjennetegn ved eksportforetak innenfor bestemte næringskategorier. Vi har valgt Ã¥ dele norsk næringsliv inn i 15 næringer, se vedlegg 2 for oversikt over tilhørende næringskoder og avsnitt for beskrivelse av hver kategori. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 28 R-2010-087 Siden vi studerer hver næringskategori separat er det ikke nødvendig Ã¥ kontrollere for næringstilhørighet. Vi ender da opp med følgende regresjonslikning: (6) ln ; Ü L Ù EÚ H'GOLKNP Ü E Û H ln 5UOOAHO=PPA Ü EÝ Ü, der Ú kan tolkes som eksportpremien, dvs. gjennomsnittlige prosentvise forskjellen i det bestemte kjennetegnet mellom eksportører og ikke-eksportører innenfor hver av de 15 næringskategoriene. Se Tabell 4.7 for dokumentasjon av resultater. Tabell 4.7 Eksportpremie innenfor 15 næringskategorier, i prosent* Indikator Arbeidskraft- produktivitet Driftsinntekter pr sysselsatt Lønnsutgift pr sysselsatt Varekostnad pr sysselsatt Ã…r 2004 2006 2008 2004 2006 2008 2004 2006 2008 2004 2006 2008 Bygg, anlegg, trevarer 1,5 2,0 -8,4 13,3 22,1 2,6 -11,1 -6,1 -14,0 -1,4 14,1 -10,1 Finans og eiendomsdrift 38,0 23,5 17,8 66,0 37,7 33,4 97,6 35,6 34,9 81,8 60,8 142,1 Fiske og fangst 46,1 12,9 -14,0 85,6 21,1 38,1 28,7 -14,0 -29,7 149,4 82,3 59,0 Helse- og sosialtjenester -17,8 14,9 18,8 11,4 32,8 28,6 -25,4 -0,1 2,1 79,3 104,8 124,9 Homogene industrivarer 23,8 -24,7 37,2 46,3 8,8 2,2 4,5 -26,8 3,7 77,6 40,8 4,7 Jordbruk, jakt og viltstell 28,2 12,2 -1,6 36,9 21,0 7,8 32,5 20,1 0,5 30,2 29,7 5,0 Kunnskapsbaserte tj. 28,7 17,6 26,6 82,0 65,0 72,4 36,2 21,7 19,0 196,8 171,2 185,5 Maritime næringer -10,4 13,0 24,9 24,5 36,9 37,9 -10,6 -0,2 28,6 120,1 128,2 94,5 Post og tele 11,4 81,3 . 36,5 146,2. 21,8 87,6 . 98,2 202,1. Reiseliv og opplevelser 175,2 81,9 -19,2 261,1 135,966,2 119,8 43,8 28,0 345,7 187,9 121,1 Transport 29,2 8,3 16,2 61,3 33,8 15,0 27,4 -0,3 9,3 165,0 37,1 57,2 Utvinning av olje og gass 95,0 12,9 29,0 49,5 33,9 68,8 25,3 1,5 15,6 18,0 155,6 162,2 Varehandel 73,3 73,4 76,5 93,5 92,1 91,5 57,9 52,7 54,4 99,4 98,5 98,3 Øvrig industri 10,1 9,3 11,1 24,9 26,5 20,8 4,7 3,6 1,4 37,9 43,9 41,0 * Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosent nivÃ¥. Kilde: Econ Pöyry Fra tabellen ser vi at kun fire av de 14 sektorene (vi har utelatt næringskategorien ’økonomien for øvrig’ siden denne inneholder vidt forskjellige foretak) viser signifikante forskjeller mellom eksportforetak og øvrig næringsliv nÃ¥r det gjelder arbeidskrafts- produktivitet og driftsinntekter pr sysselsatt. Disse er kunnskapsbaserte tjenester, maritime næringer, varehandel og øvrig industri. Det kan oppleves som oppsiktsvekkende at vi ikke finner signifikante verdier for flere næringer. Dette har sine naturlige forklaringer. For det første er det for fÃ¥ observasjoner i flere av næringskategoriene. Blant de 14 næringskategoriene har Ã¥tte kategorier under 200 eksportbedrifter, som tilsvarer 50 aggregeringsgrupper. FÃ¥ observasjoner innebærer mindre variasjon i datagrunnlaget noe som gjør det vanskeligere Ã¥ finne signifikante effekter, selv om det blant likeartede bedrifter er forskjeller mellom eksporterende og ikke- eksporterende foretak. Et eksempel er næringskategorien ’finans og eiendomsdrift’ der vÃ¥re resultater sier oss at eksportforetakene innehar 17,8 prosent høyere produktivitet enn øvrig foretaksmasse i samme næringskategori i 2008, men at effekten kun er signifikant pÃ¥ et 5 prosent nivÃ¥. Ã…rsaken til dette kan være for smÃ¥ variasjoner i data pÃ¥ grunn av at næringskategorien kun inneholder 220 eksporterende foretak. For det andre er det ikke tvil om at enkelte av næringskategoriene er store aggregater og dermed vil eksportforetakene være meget heterogene (forskjellige fra hverandre). Stor heterogenitet blant eksportbedriftene innebærer ogsÃ¥ at det er vanskelig Ã¥ finne signi- fikante effekter. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 29 R-2010-087 I og med at enkelte næringskategorier innehar betydelig flere observasjoner enn andre næringskategorier, forteller det oss ogsÃ¥ at enkelte næringer pÃ¥virker resultatene ovenfor i større grad enn andre. Det er for øvrig ikke sikkert at eksportbedriftene i disse næringene (med mange observasjoner) er mer spesielle enn eksportbedrifter i de andre næringene. 4.3 EKSPORTFORETAK HAR 1,4 PROSENTPOENG HØYERE PRODUKTIVITETSVEKST ENN ØVRIG NÆRINGSLIV Avsnitt 4.2 viser at eksportforetak generelt kan vise til bedre prestasjoner enn ikke- eksporterende foretak. En interessant tilnærming i denne sammenheng vil være Ã¥ studere om det finnes kausalitet mellom at et foretak eksporterer og dets yteevne. I dette kapitlet ser vi derfor nærmere pÃ¥ om eksportforetak har en mer positiv utvikling i kjennetegn som produktivitet og lønnsutgifter enn ikke-eksporterende foretak. Den enkleste mÃ¥ten Ã¥ mÃ¥le om eksport har effekt pÃ¥ et foretaks fremtidige yteevne er Ã¥ estimere følgende likning: (7) 5 ; kln ; Ü,644< Fln; Ü,6446 o L Ù EÚ H'GOLKNP Ü E ä H 0æNEJC Ü EÛ H 5 ; kln 5 Ü,644< Fln5 Ü,6446 o E Ý Ü, Der 5 ; kln ; ,644< Fln; Ü,6446 o er gjennomsnittlige Ã¥rlige vekstrate i prestasjonsindikatorene fra 2002 til 2008 og 5 ; kln 5 Ü,644< Fln5 Ü,6446 o er gjennomsnittlige Ã¥rlige vekstrate i foretakets sysselsetting fra 2002 til 2008. Som tidligere kan Ú tolkes som eksportpremien, i denne sammenheng vil det bety at den gjennomsnittlige Ã¥rlige prosentvise vekstforskjellen i det bestemte kjennetegnet mellom eksportører og ikke-eksportører. Tabell 4.8 viser eksportpremiene estimert ved hjelp av likning (8) for tidsperiodene 2002- 2008, 2002-2005 og 2005-2008. Ved Ã¥ kontrollere for sektortilhørighet og størrelsen pÃ¥ foretakene finner vi at eksporterende foretak har en høyere vekst i alle indikatorene bortsett fra lønnsutgifter, som ikke er statistisk signifikant for noen av de tre tidsperiodene. Fra 2002 til 2008 er produktivitetsveksten for eksporterende foretak per Ã¥r er 1,4 prosent- poeng høyere enn øvrig foretaksmasse. Sett i sammenheng med at veksten i lønns- utgiftene ikke er statistisk signifikant taler det for at denne produktivitetsveksten er reell. Tabell 4.8 Eksportpremie pÃ¥ vekst i prestasjonsindikatorer, i prosent* Tidsperiode 2002-2008 2002-2005 2005-2008 Arbeidskraftsproduktivitet 1,4 1,3 2,0 Driftsinntekter pr sysselsatt 3,1 1,5 4,4 Lønnsutgifter pr sysselsatt 0,4 0,3 1,3 Varekostnader pr sysselsatt 3,1 2,5 4,1 * Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosent nivÃ¥. Kilde: Econ Pöyry En svakhet med disse resultatene er at vi kun ser pÃ¥ eksportbedrifter som har eksportert i hele den aktuelle perioden, altsÃ¥ ikke de foretakene som har avviklet sin eksport. Ved Ã¥ inkludere foretakene som har falt ut ville trolig ikke disse effektene vært like klare. Det er derfor ikke sikkert at eksport utelukkende bidrar til forbedrede prestasjoner gjennom høyere vekst i vÃ¥re indikatorer. For Ã¥ kontrollere for denne skjevheten kunne vi sett nærmere pÃ¥ omfanget av foretak som har eksportert men som har falt ut i den samme perioden. Vi har ikke datagrunnlag til Ã¥ gjennomføre dette. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 30 R-2010-087 Greenaway og Kneller (2007) undersøker, ved Ã¥ benytte britiske bedriftsdata, eksport- bedrifters produktivitetsutvikling rett etter at de har begynt Ã¥ eksportere. De finner at nye eksportbedrifters produktivitetsvekst etter inntreden er høyere enn ikke-eksportører, og at vekstgraden avhenger av næringstilhørighet. Med utgangspunkt i disse resultatene er det interessant Ã¥ se nærmere pÃ¥ om norske eksportforetak i ulike næringskategorier viser en mer positiv produktivitetsutvikling pÃ¥ verdensmarkedet enn andre. Som ovenfor har vi ogsÃ¥ her utelatt næringskategorien ’økonomien for øvrig’ siden denne inneholder vidt forskjellige foretak. Ved Ã¥ fjerne næringsdummyen fra likning (8) fÃ¥r vi følgende likning: (8) 5 : kln ; Ü,644< Fln; Ü,6446 o L Ù E Ú'GOLKNP Ü EÛ H 5 : kln 5 Ü,644< Fln5 Ü,6446 o E Ý Ü, Som kan benyttes til Ã¥ estimere eksportpremie pÃ¥ veksten i de ulike prestasjons- indikatorene, se Tabell 4.9. Vi finner at næringskategoriene kunnskapsbaserte tjenester, varehandel og øvrig industri har en signifikant produktivitetsvekst i perioden, pÃ¥ hhv. 5,0, 2,1 og 2,1 prosent. Tabell 4.9 Eksportpremie innenfor 15 næringskategorier, i prosent* Indikator Arbeidskraft- produktivitet Driftsinntekter pr sysselsatt Lønnsutgift pr sysselsatt Varekostnad pr sysselsatt Tidsperiode 02-08 02-05 05-08 02-08 02-05 05-08 02-08 02-05 05-08 02-08 02-05 05-08 Bygg, anlegg, trevarer ol -1,6 1,2 -5,2 1,6 2,7 -0,6 -0,3 1,9 -3,5 3,7 4,9 1,6 Finans og eiendomsdrift . . . . . . . . . . . . Fiske og fangst 24,1 45,9 12,6 15,2 10,4 24,4 7,5 9,0 8,8 6,5 8,5 13,1 Helse- og sosialtjenester 0,4 -5,0 4,7 1,1 -4,7 5,4 0,4 -3,3 3,5 -3,2 -12,1 4,9 Homogene industrivarer -2,9 5,8 -7,0 -2,3 2,4 -0,4 -2,8 -1,4 2,4 -5,2 2,7 -6,7 Jordbruk, jakt og viltstell . . . . . . . . . . . . Kunnskapsbaserte tj. 5,0 7,3 9,2 5,1 6,0 8,3 2,1 0,3 7,0 0,6 0,7 4,0 Maritime næringer 1,8 -0,7 7,3 5,0 0,1 12,4 2,0 -0,5 6,3 3,1 4,3 4,8 Post og tele . . . . . . . . . . . . Reiseliv og opplevelser . . . . . . . . . . . . Transport 6,9 2,0 14,3 10,4 10,9 9,7 5,0 0,4 9,8 9,4 12,2 5,6 Utvinning av olje og gass -5,6 -16,8 -3,5 3,7 -6,0 9,2 -11,3 -8,2 -13,3 -3,0 0,1 25,0 Varehandel 2,1 2,7 3,5 3,7 2,7 6,2 1,9 0,8 4,2 4,5 3,4 7,0 Øvrig industri, bergverk 2,1 3,2 3,0 4,0 3,1 5,4 2,1 1,9 3,1 4,7 4,8 5,4 * Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante pÃ¥ et 1 prosent nivÃ¥. Kilde: Econ Pöyry En interessant forlengelse er Ã¥ gjennomføre liknende analyser pÃ¥ nystartede eksportører. Økonomisk teori leder til flere forklaringer pÃ¥ hvorfor bedrifter blir mer produktive rett etter at de begynner Ã¥ eksportere. For eksempel at ved interaksjon med andre utenlandske bedrifter som benytter ledende teknologi innebærer læringseffekter og/eller forbedrings- prosesser som øker eksportbedriftens produktivitet. Baldwin og Gu (2004) finner belegg for denne teorien ved analyser av data over Canadiske bedrifter. Denne analysen har ikke vært mulig Ã¥ gjennomføre innenfor prosjektets rammer. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 31 R-2010-087 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Gode ideer er ikke tilstrekkelig for Ã¥ lykkes som eksportør. Figur 5.1 gir en oversikt over forhold som pÃ¥virker et foretaks eksportmuligheter. Figur 5.1 Oversikt over forhold som pÃ¥virker et foretaks eksportmuligheter Kilde: Econ Pöyry Konklusjoner fra deskriptiv analyse av norske eksportbedrifter Ut fra deskriptive analyser av utenrikshandelsstatistikk finner vi at: ï‚§ Eksport, utenom eksport av olje og gass, star for 30 prosent av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt. ï‚§ Antall eksportforetak har økt fra 14 000 i 2001 til 18 500 i 2008, over 30 prosent ï‚§ Store eksportforetak utgjør 12 prosent av eksportforetakene men bidrar med 80 prosent av eksportverdien ï‚§ Over 40 prosent av eksportforetakene er lokalisert i Oslo, Akershus og Rogaland, men er samtidig jevnt fordelt etter innbyggertall ï‚§ Om lag 40 prosent av norsk eksport er industrivarer, men tjenesteeksporten er økende Konklusjoner fra de økonometriske analysene Ut fra økonometriske analyser av mikrodata utarbeidet av Statistisk sentralbyrÃ¥ finner vi at: ï‚§ Eksporterende foretak har 190 prosent flere sysselsatte, 13 prosent høyere lønns- utgifter og er 27 prosent mer produktive ï€ SmÃ¥ eksportforetak er relativt mer produktive i forhold til ikke-eksporterende foretak, enn mellomstore og store eksportforetak ï€ Eksportforetak er 25-30 prosent mer produktive pÃ¥ landsbasis, dette gjelder ogsÃ¥ innad i landsdelene tiltross for at produktiviteten varierer mellom dem Et foretaks eksportmuligheter Bedriftsspesifikke forhold • Lokaliserin g av produ ksjon senheten(e) • Risikovillighet og fin an siell tyn gde • Kjen n skap til eksportmu lighetene • Markedsførin g og kon takter Markedsmessige forhold • Grad av etterspørsel pÃ¥ verden smarkedet etter produ ktet foretaket produ serer • Grad av kon ku rran se pÃ¥ verden smarkedet Produktspesifikke forhold • Produ ktets grad av mobilitet • Produ ktets u n ikh et • In n satsfaktoren es u n ikhet og tilgjen gelighet • Tekn ologi som ben yttes for Ã¥ produ sere varen Internasjonale forhold • Valu taku rs mot h an dels- partn ere • Ren ten ivÃ¥ i Norge og h an delspartn ere NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 32 R-2010-087 ï€ Eksportforetak innenfor varehandel og kunnskapsbaserte tjenester innehar høyest produktivitet i forhold til foretak i samme næringskategori som ikke eksporterer ï‚§ Eksportforetak har 1,4 prosentpoeng høyere produktivitetsvekst enn øvrig næringsliv fra 2002 til 2008 ï€ Eksportforetak innenfor transport, varehandel og kunnskapsbaserte tjenester innehar høyest produktivitetsvekst i forhold til foretak i samme næringskategori som ikke eksporterer Konklusjoner og drøfting av resultatene Disse resultatene forteller oss at norske bedrifter i Fastlands-Norge er skiller seg fra øvrige foretak ved at de har høyere produktivitet (og produktivitetsutvikling), har høyere lønnsutgifter pr sysselsatt og har høyere driftsinntekter pr sysselsatt. Sett i sammenheng med at antall eksportforetak er voksende og disse bedriftene stÃ¥r for 30 prosent av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt, kan man si at disse bedriftene stÃ¥r sterkere enn tidligere. Dette mÃ¥ forøvrig sees i sammenheng med veksten blant alle norske bedrifter i perioden vi ser pÃ¥. Denne utredningen har ikke som formÃ¥l Ã¥ finne forklaringer pÃ¥ hvorfor eksportbedrifter skiller seg fra øvrige foretak, men gi økt innsikt i hva som kjennetegner eksportbedrifter i Fastlands-Norge. I 2009 gjennomførte forskere fra Universitet i Oslo, se Irarrazabal mfl. (2009), en liknende studie av norske eksportbedrifter. De finner at 67 prosent av produktivitetsforskjellene skyldes at eksportbedrifter sysselsetter mer produktive arbeid- ere. Dette er interessante resultater, og taler for at man i større grad mÃ¥ forstÃ¥ arbeids- markedsdynamikk for Ã¥ fÃ¥ en bedre forstÃ¥else av norske eksportbedrifter. I denne sammenheng er det viktig Ã¥ ikke glemme det faktum at disse bedriftene tiltrekker seg produktiv arbeidskraft gjennom Ã¥ være gode, og dermed kunne tilby konkurranse- dyktige lønninger. Fremtidige utredningsmuligheter Dette arbeidet har bidratt til Ã¥ utvikle unike datasett som inneholder bÃ¥de regnskaps- og eksportdata for hele Norges foretaksmasse. En naturlig oppfølging av dette materialet er Ã¥ studere om: ï‚§ Nye eksportbedrifter skiller seg fra eldre eksportbedrifter, nÃ¥r det gjelder for eksempel produktivitet og produktivitetsutvikling ï‚§ Fremtidige eksportbedrifter skiller seg fra ikke-eksportører, nÃ¥r det gjelder utvikling og vekst i prestasjonsindikatorer som produktivitet, lønnsnivÃ¥ osv. Vi vet at eksportbedrifter mottar midler fra Innovasjon Norge, men i liten grad omfang og virkninger av denne støtten. I denne sammenheng ville det vært interessant Ã¥ komme nærmere i Ã¥ studere omfang og mÃ¥le effekten av disse midlene. Skiller eksportbedrifter som mottar midler fra Innovasjon Norge seg fra andre eksporterende foretak? Melder bedriftene selv at støtten har bidratt til økt eksport? Er det faktisk slik at innovasjon Norges virkemidler bidrar til økt eksport? Hvilke type bedrifter har det effekt for? Eventuelt hvor stor er denne effekten? For Ã¥ svare pÃ¥ disse spørsmÃ¥lene kan vi gjennomføre følgende analyser: ï‚§ Survey-undersøkelse av addisjonalitet for Ã¥ finne ut om de selv mener at støtten fra Innovasjon Norge har bidratt til mer eksport ï‚§ MÃ¥le om eksportforetak som mottar støtte fra Innovasjon Norge: ï€ Skiller seg fra andre eksportforetak, eventuelt hvor mye NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 33 R-2010-087 ï€ Skiller seg fra andre mottakere som ikke eksporterer, eventuelt hvor mye ï€ Skiller seg fra andre foretak som verken eksporterer eller mottar støtte, eventuelt hvor mye ï‚§ MÃ¥le om fremtidige eksportforetak som mottar støtte fra Innovasjon Norge: ï€ Skiller seg fra andre eksportforetak som ikke mottar støtte, eventuelt hvor mye ï€ Skiller seg fra andre fremtidige eksportforetak som ikke mottar støtte, eventuelt hvor mye ï€ Skiller seg fra andre mottakere som ikke eksporterer, eventuelt hvor mye ï€ Skiller seg fra andre foretak som verken eksporterer eller mottar støtte, eventuelt hvor mye ï‚§ MÃ¥le om eksportforetak som mottar støtte fra Innovasjon Norge har en annen prestasjonsutvikling etter at de har mottatt støtte enn ï€ Andre eksportforetak som ikke mottar støtte, eventuelt hvor mye ï€ Andre mottakere som ikke eksporterer, eventuelt hvor mye ï€ Andre foretak som verken eksporterer eller mottar støtte, eventuelt hvor mye NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 34 R-2010-087 REFERANSER Baldwin J.R og W. Gu (2003): Export Marked Participation and Productivity Performance in Canadian Manufacturing. Canadian Journal of Economics, 36 (3), 634-657. Bernard A.B., J.B. Jensen, S.J. Redding, og P.K. Schott (2007): Firms in International Trade, Journal of Economic Perspectives, 21, 3. Bernard A.B. og J.B. Jensen (1999): Exceptional Exporter Performance: Cause, Effect, or Both?, Journal of International Economics, 47, 1-25. Econ Pöyry (2009): Norske eksportbedrifter 1999-2007, Notat 2009-028. Econ Pöyry (2010): Evalueringen av Innovasjon Norge, Rapport 2010-054. Greenaway D. og R. Kneller (2007): Industry Differences in the Effect of Export Market Entry: Learning by Exporting?, Review of World Economics, 143, 416-432. Irarrazabal A., A. Moxnes, K-H. Ulltveit-Moe (2009): Heterogenous Firms or Heterogenous Workers? Implications for the Exporter Premium and the Impact of Labor Reallocation on Productivity, CEPR Discussion Paper No. 7577. Korneliussen T. og I. Øwre (1998): Hvilke eksportbarrierer møter norske eksportbedrifter?, Magma, Ã¥rgang 1, nr. 4. Raknerud A. og D. Rønningen (2004): Kapitalinnsats og produktivitet i norsk industri 1993- 2002: Revurderinger I lys av mikrodata, Økonomiske analyser 2/2004, Statistisk sentralbyrÃ¥. SSB (2010): Økonomiske analyser 1/2010, 29. Ã…rgang, Statistisk sentralbyrÃ¥. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 35 R-2010-087 VEDLEGG 1: BESKRIVELSE AV METODE FOR Ã… KOMME FREM TIL MIKRODATASETTENE Statistisk sentralbyrÃ¥ (SSB) besitter datagrunnlag som kan benyttes til Ã¥ utarbeide data for norske eksportforetak. Det er to mÃ¥ter Ã¥ komme frem til et slikt mikrodatasett. Den første og mest omfattende innebærer Ã¥ koble utenrikshandelsstatistikk mot strukturstatistikk. Med strukturstatistikk menes bransjestatistikk. En slik kobling krever tilgang til statistikk fra mange bransjeomrÃ¥der, som industristatistikk, tjenestestatistikk, byggstatistikk, IKT- statistikk osv. Det andre alternativet gÃ¥r ut pÃ¥ Ã¥ koble utenrikshandelsstatistikk med regnskapsstatistikk. Da den siste tilnærmingen kun inkluderer to avdelinger i SSB, og dermed er minst omfattende, har vi i samrÃ¥d med SSB valgt Ã¥ koble utenriks- mot regnskapsstatistikk. Vi ønsker Ã¥ analysere om eksportforetak skiller seg fra øvrig foretaksmasse nÃ¥r det gjelder; lokalisering, antall ansatte, produktivitet med mer. For Ã¥ ha et sammenlikningsgrunnlag har vi derfor tatt utgangspunkt i øvrig foretaksmasse, og benytter dem som kontroll- grupper. Dette kapitlet beskriver i detalj metodiske valg og forutsetninger som ligger til grunn for ut- arbeidelsen av dataene. Kobling av utenriks- og regnskapsstatistikk Regnskapsstatistikken innholder to mulige kilder: statistikk basert pÃ¥ næringsoppgaver og statistikk basert pÃ¥ Ã¥rsoppgaver. 11 Statistikken knyttet til næringsoppgaver har en høy detaljeringsgrad, men gÃ¥r kun tilbake til 2005. Ã…rsoppgavestatistikken har lavere detalj- eringsgrad og gÃ¥r tilbake til 2001. Siden vi ikke er avhengige av et høyt detaljeringsnivÃ¥ pÃ¥ regnskapsdata for vÃ¥r analyse, har vi valgt Ã¥ benytte oss av Ã¥rsoppgavestatistikk da denne gÃ¥r lengre tilbake i tid. Foretakene, i bÃ¥de utenrikshandelsstatistikken og Ã¥rsoppgavestatistikken, er identifisert med organisasjonsnummer. Statistikkene kan derfor koples sammen med organisasjons- nummer som nøkkelvariabel. Det betyr at man gjennom en slik kobling kan skille ut en foretaksmasse som ’eksportforetak. Ved Ã¥ koble regnskapsstatistikk mot utenrikshandelsstatistikk med organisasjonsnummer som nøkkelvariabel for Ã¥rene 2001 til 2008 har vi kommet frem til et datasett over alle norske eksportforetak. Etter koblingen inneholder datasettet følgende variabler sortert etter kolonne for Ã¥rene 2001-2008: ï‚§ Organisasjonsnummer. Særegen nisifret kode som identifiserer foretak, bedrifter og organisasjoner. ï‚§ Eksportverdi. Verdien av foretakets eksport inneværende Ã¥r mÃ¥lt i kroner. ï‚§ NACE-kode. Tosifret kode som angir næringen foretaket opererer under. ï‚§ Fylkesnummer. Tosifret kode som angir i hvilket fylke foretaket er lokalisert. ï‚§ Antall ansatte. Som ansatte regnes alle innmeldte ansatte (lønnstagere) som jobber mer enn fem timer pr uke i løpet av det inneværende Ã¥r. ï‚§ Driftskostnader. Driftskostnader er ordinære kostnader utenom de finansielle. Drifts- kostnadene omfatter varekostnader, endringer i beholdning av varer, lønnskostnader, avskrivninger pÃ¥ varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt annen driftskostnad. 11 Se www.ssb.no/regnno for beskrivelse av næringsoppgavestatistikken og www.ssb.no/regnaksje for beskrivelse av Ã¥rsoppgavestatistikken. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 36 R-2010-087 ï‚§ Driftsresultat. Driftsresultatet fremkommer som differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader (K) pr 31. desember det inneværende Ã¥r. ï‚§ Lønnskostnader. Lønnskostnader er virksomhetenes kostnader til lønn, pensjon og trygd i løpet av det inneværende Ã¥r. ï‚§ Varekostnader. Foretakets utgifter til vareinnsats i produksjon inneværende Ã¥r. ï‚§ Avskrivninger. Foretakets kostnadsføring av slitasje og anleggsmidler. Siden SSB ikke kan utlevere disse dataene direkte, pga. Statistikkloven de opererer under, har vi blitt nødt til Ã¥ aggregere fire og fire foretak til sÃ¥kalte aggregeringsgrupper. 12 Dette er ikke et grep som er ønskelig fra vÃ¥r side, men et nødvendig grep for Ã¥ kunne fÃ¥ tilgang til dataene. Aggregering av foretak til foretaksgrupper For Ã¥ unngÃ¥ at SSB opererer utenfor sin sensitivitetsinstruks har vi som nevnt vært nødt til Ã¥ aggregere fire og fire foretak. Første steg før aggregering er Ã¥ sortere hver og et av foretakene i unike grupper, etter foretakets lokalisering, størrelse, næring og om de eksporterer eller ikke. Vi opererer med tre størrelsesgrupperinger, fire lokaliseringsgrupper og 49 næringsgrupperinger. De tre størrelsesgrupperingene bestÃ¥r av store, mellomstore og smÃ¥ foretak, pÃ¥ hhv. 50 ansatte eller flere, mellom 10 og 49 ansatte og under 10 ansatte. Siden flere fylker har relativt fÃ¥ eksportforetak har vi i samrÃ¥d med Innovasjon Norge valgt Ã¥ aggregere eksportforetak innenfor fire omrÃ¥der, se Figur V.1.1. Figur V.1.1 Geografiske omrÃ¥der eksportforetakene aggregeres etter Kilde: PX-map og Econ Pöyry Deretter aggregerer vi innenfor 49 definerte NACE-grupper, se Tabell V.1.1. Som man kan se fra tabellen har vi valgt Ã¥ koble sammen enkelte NACE-koder til NACE-grupper. 12 I følge Statistikkloven § 2-6 skal opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, skal ikke i noe fall offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen enkelt enkeltperson til skade for denne, eller nÃ¥r det gjelder selvskaper med begrenset ansvar, kommandittselskaper og andre sammenslutninger, stiftelser eller offentlige organer og virksomheter. 1. Oslo og Akersh u s 2. Telemark, Bu skeru d, Vestfold, Østfold, Hedmark og Opplan d 3. Au st-Agder, Vest-Agder, Rogalan d, Hordalan d, Sogn og Fjordan e og Møre og Romsdal 4. Sør-Trøn derlag, Nord-Trøn derlag, Nordlan d, Trom s og Fi n n m ark 1 3 24 NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 37 R-2010-087 Bakgrunnen for dette er at enkelte av NACE-kodene har meget lav eksportverdi og/eller fÃ¥ eksportforetak, og ved Ã¥ aggregere dem sammen med andre lignende næringen sørger vi for at disse er inkludert i de endelige datasettene. Tabell V.1.1 Aggregering av NACE-koder til utarbeidelse av mikrodatasettene NACE-gruppe NACE-kode (SN2002) Benevning 1 01 Jordbruk, jakt og viltstell 2 02 Skogbruk 3 05 Fiske og fangst 4 10 Bryting av kull, utvinning av torv 12 Bryting av uranium- og thoriummalm 13 Bryting av metallholdig malm 14 Bergverksdrift ellers 5 11 Utvinning av rÃ¥olje og naturgass 6 15 Næringsmiddel- og drikkevareind. 16 Tobakksindustri 7 17 Tekstilindustri 18 Bekledningsindustri 19 Lær- og lærvareindustri 8 20 Trelast- og trevareindustri 9 21 Treforedling 10 22 Forlag og grafisk industri 11 23 Oljeraffinering 24 Kjemisk industri 12 25 Gummivare- og plastindustri 13 26 Mineralproduktindustri 14 27 Metallindustri 15 28 Metallvareindustri 16 29 Maskinvareindustri 17 30 Data- og kontorutrustningsindustri 31 Elektronisk industri 18 32 Radio- og fjernsynsindustri 19 33 Instrumentverkstedindustri 20 34 Motorkjøretøyindustri 21 35 Annen transportmiddelindustri 22 36 Møbelindustri og annen industri 23 37 Gjenvinning 24 40 Kraftforsyning 41 Vannforsyning 25 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 26 50 Motorkjøretøytjenester 27 51 Agentur- og engroshandel 28 52 Detaljhandel og reparasjon av varer 29 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 30 60 Landtransport og rørtransport 31 61 Sjøtransport NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 38 R-2010-087 32 62 Lufttransport 33 63 Tjenester tilknyttet transport 34 64 Post og telekommunikasjoner 35 65 Finansiell tjenesteyting 66 Forsikring og pensjonsfond 67 Hjelpevirks. finansiell tj.yting 70 Eiendomsdrift 36 71 Utleievirksomhet, mask. og utstyr 37 72 Databehandlingsvirksomhet 38 73 Forskning og utviklingsarbeid 39 74 Annen forretningsm. tjenesteyting 40 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 41 80 Undervisning 42 85 Helse- og sosialtjenester 43 90 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet 44 91 Interesseorganisasjoner 45 92 Kulturell tjenesteyting og sport 46 93 Annen personlig tjenesteyting 47 95 Lønnet husarbeid 48 99 Internasjonale organisasjoner 49 00 Uoppgitt Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥ og Econ Pöyry For til slutt Ã¥ aggregere fire og fire foretak innenfor hver av disse 588 (49*4*3) gruppene. Siden vi ønsker at de aggregerte eksportforetakene skal ligne sÃ¥ mye som mulig pÃ¥ hverandre sorterer vi foretakene etter eksportverdi, og aggregerte fire og fire foretak løpende. NÃ¥r det gjelder øvrige foretak, altsÃ¥ ikke eksportforetak, sorterte vi dem etter driftsinntekter før de ble aggregert i grupper pÃ¥ fire og fire. Datasett med grupperte eksportforetak som inneholder følgende variabler (som kolonner): ï‚§ Gruppenummer ï‚§ Eksportverdi ï‚§ NACE-gruppe (49 stykker) ï‚§ Geografisk region (1-4) ï‚§ Summert antall ansatte for gruppen ï‚§ Summert driftsinntekter for gruppen ï‚§ Summerte driftskostnader for gruppen ï‚§ Summerte driftsresultat for gruppen ï‚§ Summerte lønnskostnader for gruppen ï‚§ Summerte varekostnader for gruppen ï‚§ Summerte avskrivninger for gruppen Som nevnt har vi blitt nødt til Ã¥ aggregere eksportforetak i grupper med fire og fire foretak. Denne aggregeringen er meget vanskelig Ã¥ gjennomføre over flere Ã¥r siden foretak gÃ¥r konkurs, mange eksporterer kun i noen fÃ¥ Ã¥r og de endrer egenskaper osv. En løsning er Ã¥ pÃ¥legge strenge restriksjoner pÃ¥ aggregeringsgruppene, som at foretakene skal ha NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 39 R-2010-087 meldt inn regnskapsdata for alle Ã¥r. I samrÃ¥d med Statistisk sentralbyrÃ¥ har vi ogsÃ¥ utarbeidet to mikrodatasett, ett for enkeltÃ¥r og ett som følger eksportforetak over tid. I rapporten henviser vi til to typer mikrodatasett, ’vÃ¥rt utvalg (enkeltÃ¥r)’ og ’vÃ¥rt utvalg (tidsserie)’. Svakheter med datasettet Datasettet inneholder enkelte svakheter. Metoden med Ã¥ koble utenrikshandelsstatistikk mot regnskapsstatistikk ekskluderer tre grupper foretak: ï‚§ foretak som ikke er aksjeselskaper ï‚§ finansielle foretak ï‚§ foretak registrert utenfor Fastlands-Norge Disse tre gruppene av foretak er delmengder av de ikke-matchende eksportforetakene beskrevet i avsnittet ovenfor. Vi vil nÃ¥ beskrive betydningen av at disse tre gruppene ekskluderes fra en videre analyse av norske eksportforetak. Norske foretak er organisert pÃ¥ ulik mÃ¥te, avhengig av størrelse. Tabell V.1.2 viser fordelingen av norske foretak etter størrelse og organisasjonsform for 2008. Som vi ser fra tabellen er aksjeselskaper en dominerende organisasjonsform for foretak med over en ansatt. Sett i sammenheng med norske eksportforetak gjennomsnittlig hadde over 50 ansatte i 2007, se Econ Pöyry (2009), gjør man ikke en stor feil ved Ã¥ se bort fra enkelt- personsforetakene. Tabell V.1.2 Fordeling av norske foretak etter størrelse (mÃ¥lt i antall ansatte) og organisasjonsform, 2008* Aksjeselskaper Enkeltpersonsforetak Andre Totalt antall foretak Ingen ansatte 28,9 60,9 10,2 205 186 1-4 ansatte 62,8 23,9 13,2 78 661 5-9 ansatte 80,6 9,8 9,5 24 624 10-19 ansatte 85,0 4,5 10,5 14 341 20-49 ansatte 86,4 1,4 12,3 7 752 50-99 ansatte 86,4 0,3 13,3 2 104 100 ansatte og over 84,4 0,1 15,6 1 765 Til sammen 45,0 44,0 11,0 334 433 * Kilde: Statistisk sentralbyrÃ¥. Utarbeidet av Econ Pöyry. Eksportverdien av rÃ¥olje, kondensat, naturgass, skip og oljeplattformer var i 2008 lik 588 mrd kroner. Sett i sammenheng med at resterende eksportverdi for foretaksmassen var lik 359 mrd i 2008 er dette en betydelig størrelse. Foretakene som stod for denne eksporten vil som nevnt bli ekskludert fra analysen med bakgrunn at de ikke er tilknyttet Fastlands- Norge. Tiltross for at disse foretakene stÃ¥r for ca 62 prosent av norsk eksport i 2008 mener vi at ekskluderingen av denne eksporten ikke er viktig for prosjektets gjennomføring. Denne eksporten bygger i stor grad pÃ¥ utnyttelse av naturressurser, da spesielt olje- og gassvirksomhet, og foretakene kan derfor ha andre kjennetegn enn de vi er opptatt av Ã¥ analysere i dette prosjektet. Eksport av disse varene/tjenestene avhenger i stor grad av internasjonal etterspørsel og er derfor mer et uttrykk for tilgang pÃ¥ knappe ressurser enn for eksempel innovasjon. Finansielle foretak blir ogsÃ¥ ekskludert fra analysen. Finansielle foretak bestÃ¥r av banker, forsikringsselskaper, pensjonskasser, finansieringsselskaper og kredittforetak. Sammen med forretningstjenester stod næringen for en eksport lik 63 mrd i 2008. Sett i NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 40 R-2010-087 sammenheng med at forretningstjenester inkluderes i datasettet og det faktum at en stor andel av den finansielle eksporten bestÃ¥r av renteinntekter, er vÃ¥r vurdering at ekskludering av finansielle foretak ikke er viktig for analysen av norske eksportforetak. NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 41 R-2010-087 VEDLEGG 2: KATEGORISERING AV NÆRINGER I DE ØKONOMETRISKE ANALYSENE I de økonometriske analysene av eksportforetak har vi kategorisert norsk næringsliv i 16 ulike næringsgrupper, Tabell V.2.1 gir en oversikt over definisjonen av disse. Tabell V.2.1 Aggregerte næringsgrupper til bruk i de økonometriske analysene* Benevning Aggregerings- gruppe NACE-kode (SN2002) Benevning Utvinning av olje og gass 5 11 Utvinning av olje og gass Homogene industrivarer 9 21 Treforedling 11 23 Oljeraffinering 24 Kjemisk industri 14 27 Metallindustri Fiske og fangst 3 05 Fiske og fangst Reiseliv og opplevelser 29 55 Hotell- og restaurantvirk. 45 92 Kulturell tj.yting og sport Kunnskapsbaserte tjenester 37 72 Databehandlingsvirksomhet 38 73 Forskning og utviklingsarbeid 39 74 Annen forretningsm. tj.yting Helse- og sosialtjenester 42 85 Helse- og sosialtjenester Maritime næringer 16 29 Maskinvareindustri 21 35 Annen tr.middelindustri 31 61 Sjøtransport Øvrig industri, bergverk 4 10 Bryting av kull 12 Bryting av uranium-/th.malm 13 Bryting av metallholdig malm 14 Bergverksdrift ellers 6 15 Næringsmiddel- og drikkevareindustri 16 Tobakksindustri 7 17 Tekstilindustri 18 Bekledningsindustri 19 Lær- og lærvareindustri 10 22 Forlag og grafisk industri 12 25 Gummivare- og plastindustri 15 28 Metallvareindustri 17 30 Data- og kontorutr.ind. 31 Elektronisk industri 18 32 Radio- og fjernsynsindustri 19 33 Instrumentverkstedindustri 20 34 Motorkjøretøyindustri 22 36 Møbelindustri og annen industri 23 37 Gjenvinning Bygg, anlegg, trevarer ol. 2 02 Skogbruk 8 20 Trelast- og trevareindustri NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 42 R-2010-087 13 26 Mineralproduktindustri 25 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Offentlig infrastruktur (kraft og vann)* 24 40 Kraftforsyning 24 41 Vannforsyning 43 90 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Transport 30 60 Landtransport og rørtransport 32 62 Lufttransport 33 63 Tjenester tilknyttet transport Post og tele 34 64 Post og telekommunikasjoner Finans og eiendomsdrift 35 65 Finansiell tjenesteyting 66 Forsikring og pensjonsfond 67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting 70 Eiendomsdrift Varehandel 26 50 Motorkjøretøytjenester 27 51 Agentur- og engroshandel 28 52 Detaljhandel og reparasjon av varer Offentlig forvaltning og und.* 40 75 Offentlig adm. og forsvar 41 80 Undervisning Jordbruk, jakt og viltstell 1 01 Jordbruk, jakt og viltstell Økonomien for øvrig 36 71 Utleievirk., maskiner/utstyr 44 91 Interesseorganisasjoner 46 93 Annen personlig tjenesteyting 47 95 Lønnet husarbeid * Offentlig sektor tilsvarende næringskategoriene offentlig infrastruktur og offentlig forvaltning og undervisning er ekskludert fra analysen grunnet at eksporten fra disse næringskategoriene er lik null. Kilde: Econ Pöyry. Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon om Ã¥ bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr vÃ¥re oppdrags- givere integrert forretningsrÃ¥dgivning, helhetlige løsninger for komplekse prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. VÃ¥r ekspertise dekker omrÃ¥dene industri, energi, byutvikling & mobilitet og vann & miljø. Pöyry har 7 000 eksperter lokalisert i ca. 50 land. Pöyrys forretningsrÃ¥dgivere veileder kundene og hjelper dem Ã¥ finne løsninger pÃ¥ komplekse forretningsutfordringer. Gjennom Ã¥rene har vi bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid pÃ¥ vegne av vÃ¥re kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger pÃ¥ forretnings- spesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsomrÃ¥det. Econ Pöyry er den norske delen av Pöyry Management Consulting, med kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 Ã¥r. Vi tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrÃ¥dgivning. VÃ¥re tre viktigste kompetanseomrÃ¥der er energi, samfunnsøkonomi og miljø og klima. Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Schweigaards gate 15B Tlf: 45 40 50 00 0191 Oslo Faks: 22 42 00 40 E-post: oslo.econ@poyry.com www.econ.no / ww.poyry.com
Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.
Metadata Found
Author
mbh5z
CreationDate
2010-11-18T14:15:09+01:00
ModDate
2010-11-18T14:15:09+01:00
Producer
Acrobat Distiller 9.2.0 (Windows)
Pages
46
merge_type
Parse PDF
Jeg godtar
Vista-analyse.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg den beste opplevelsen
GDPR