Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag

Rapport 2014/15

Kristin Magnussen og Rasmus Reinvang

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	15
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Rasmus Reinvang
Last ned	file_download (3.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
201	4/	15	 
 
 
 	
 	
Nytte og kostnader ved å oppnå 	
miljømål for byvassdrag	 
 
 	
Kristin Magnussen, Isabel Seifert	-Dähnn og Rasmus Reinvang

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	4/15	 	 	
Rapporttittel 	 	Nytte og k	ost	nader ved 	å oppnå m	iljømål for 	
byvassdrag	 	
 	
 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-156	-3 	 	
Forfatter	 	Kristin Magnussen,	 Isabel Seifert	-Dähn	n, 	
Rasmus Reinvang	 	
 	
Dato for ferdigstilling 	 2.06.2014	 	 	
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Henrik Lindhjem	 	 	
Oppdragsgiver	 	Fylkesmannen i 	Oslo og Akershus og Oslo 	
kommune	 	
 	
Tilgjengelighet	 	Åpen	 	 	
Publisert 	 	Web	 	 	
Nøkkelord	 	Økosystemtjenester, samfunnsøkonomisk 
nytte	, uforholdsmessige 	kostnader	, god 	
økologisk tilstand, 	godt økologisk potensial, 	
sterkt modifiserte 	vannforekomster

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Forord 	 	
Denne rapporten er skrevet på oppdrag 	av	 Fylkesmannen i Oslo og Akershus	 og Oslo 	
kommune	. 	
Oppdraget er gjennomført av Vista Analyse i samarbeid med Norsk institutt for 
vannforskning (NIVA). 	Kristin Magnussen	 (Vista Analyse) har vært prosjek	tleder.	 Henrik 	
Lindhjem (Vista Analyse) har vært kvalitetssikrer.	 	
Kontaktperson for oppdraget har vært 	Simon Haraldsen hos Fylkesmannen i Oslo. Vi har 	
også hatt en styringsgruppe/kontaktgruppe bestående av:	 Heidi Kristensen (Oslo 	
kommune, bymiljøetaten), Toril Giske (Oslo kommune vann og avløpsetat	en	 VAV), Leif 	
Nilsen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus), Mari	anne Myhre	 og Inger Staubo	 (NVE) og Jo 	
Halvard H	alleraker (Miljødirektoratet)	. 	
Vi har hatt flere arbeidsgruppemøter med representanter fra Fylkesmannen og Oslo 
kommune; Simon Haraldsen, Heidi Kristensen og Toril Giske. Medlemmene i 
arbeidsgruppa har bidra	tt aktivt på og mellom møter med sin kunnskap, med å 	
fremskaffe informasjon 	og data 	fra sine virksomheter og med å diskutere ulike 	
problemstillinger og konkrete tiltak. Deres innsats har vært svært viktig for å kunne 
gjøre arbeidet mest mulig konkret, og f	orhåpentligvis, forvaltningsrelevant.	 Hele 	
styringsgruppa og flere fra de involverte institusjonene har kommentert et tidligere 
utkast til rapport.	 	
Vi har også hatt en vannfaglig ressursgruppe ved NIVA som har vært viktige for arbeidet	 	
med rapporten	. Spesi	elt vil vi takke Torleif Bækken og Morten Bergan	. 	
Takk til alle som har bidratt!	 	
Rapporten er skrevet uten bindinger, og f	orfatterne er selv ansvarlige for sluttproduktet.	 	
 
 
2 juni 2014	 	
Kristin Magnussen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analys	e AS

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 2 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 3 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 4 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 6 	
1 	Innledning og 	formål	 ................................	................................	................................	.....................	 15	 	
1.1	 	Bakgrunn og utgangspunkt	 ................................	................................	................................	... 15	 	
1.2	 	Formål	 ................................	................................	................................	................................	............	 17	 	
1.3	 	Utfordringer og avgrensninger	 ................................	................................	............................	 17	 	
1.4	 	Sentrale begreper i vannforskrift	 og samfunnsøkonomisk analyse	 ......................	 19	 	
2 	Trinnene i analysen	 ................................	................................	................................	.......................	 22	 	
2.1	 	Fremgangsmåte og leseveiledning	 ................................	................................	.....................	 22	 	
2.2	 	Beskrivelse av vassdrag og vannforekomster	 ................................	................................	 23	 	
2.3	 	Identifisere aktuelle tiltak, effekter og kostnader	 ................................	........................	 24	 	
2.4	 	Vurdere og beregne nytten av forbedret vannmiljø	 ................................	....................	 25	 	
2.5	 	Sammenligne nytte og kostnader og vurdere uforholdsmessige kostnader	......	 29	 	
3 	Dagens tilstand og tiltaksbehov i Hovinbekken og Alna	 ................................	.................	 31	 	
3.1	 	Hovinbekken	 ................................	................................	................................	...............................	 31	 	
3.2.	 	Alna	 ................................	................................	................................	................................	.................	 36	 	
3.3.	 	Forenklet oppsummering av miljøtilstand og tiltaksbehov	 ................................	......	 41	 	
4. 	Tiltak, effekter og kostnader	 ................................	................................	................................	......	 45	 	
4.1.	 	Aktuelle tiltak	 ................................	................................	................................	..............................	 45	 	
4.2.	 	Fremgangsmåte ved beregning av samfunnsøkonomiske kostnader	 ..................	 46	 	
4.3.	 	Fremgangsmåte ved vurdering av effekter av tiltak	 ................................	....................	 47	 	
4.4.	 	Samfunnsøkonomiske kostnader av aktuelle tiltakspakker i hver 	
vannforekomst	 ................................	................................	................................	................................	..........	 49	 	
5. 	Nyttevurderinger med utgangspunkt i påvirkede økosystemtjenest	er	....................	 52

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
5.1.	 	Aktuelle økosystemtjenester i Hovinbekken og Alna	................................	..................	 52	 	
5.2.	 	Økosystemtjenester som påvirkes ved ulike typer tiltak	 ................................	..........	 53	 	
5.3.	 	Nytten av forbedret miljøtilstand ved aktue	lle tiltak i Hovinbekken og Alna 	– 	
kvalitative, kvantitative og monetære vurderinger	 ................................	................................	... 55	 	
6. 	Sammenligning av nytte og kostnader og vurdering av uforholdsmessige 	
kostnader og miljømål	 ................................	................................	................................	................................	 62	 	
6.1.	 	Innledning	 – vurdering av uforholdsmessige kostnader	 ................................	...........	 62	 	
6.2.	 	Vannforekomster med standard miljømål	 ................................	................................	......	 63	 	
6.3.	 	Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)	 ................................	................................	. 66	 	
6.4.	 	Bekkeåpninger og nytte og ko	stnader i et videre og lenger perspektiv	 ..............	 68	 	
6.5.	 	Nyttevirkninger i vannforekomster nedstrøms og i fjorden	 ................................	....	 72	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 73	 	
Vedlegg 1: Vandringshindringer i Hovinbekken og Alna	 ................................	..............................	 75	 	
Vedlegg 2: Mulige tiltak i Hovinbekken og Alna	 ................................	................................	...............	 78	 	
Vedlegg 3: Tiltakskostnader og beregningsforutsetninger	 ................................	..........................	 85	 	
Vedlegg 4: Aktuelle økosystemtjenester i vassdrag (basert på NOU 	2013:10)	 ...................	 94

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Resymé 	 	
Rapporten viser hvordan man kan sammenligne nytte og kostnader i arbeidet for å oppnå 
vannforskriftens miljømål. I rapporten er det lagt vekt på både metodeutvikling og 
utprøving i case	-vassdrag: Hovinbekken og Alna i Oslo. 	Prosjektet har bragt arbeidet me	d å 	
vurdere nytte og kostnader av vannmiljøforbedringer videre. Det har vist at man kan 
gjennomføre slike analyser, med begrensede ressurser og tid. 	Økosystemtilnærmingen 	
fungerer fint for å systematisere nytten av forbedringene, og vi har kunnet gjennomfø	re en 	
utvelg	else	 («screening»	) av tiltak med tanke på uforholdsmessige kostnader. Den trinnvise 	
tilnærmingen med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk metode som er benyttet i 
prosjektet, anses som et betydelig skritt i riktig retning,	 selv om nødvendige forenk	linger i 	
praktisk gjennomføring gjør at det er betydelig usikkerhet i resultatene for 
eksempelvassdragene	. Det er	 også avdekket at det	 fortsatt 	er 	utfordringer og videre 	
utredningsbehov knyttet til å vurdere og sammenligne kostnader og nytte ved å oppnå 
mi	ljømål i byvassdrag, og det er behov for mer veiledning og veiledningsmateriell.	 	
Bakgrunn	 og formål	 	
Formål	 	
Hovedformålet med dette prosjektet er å 	utvikle en metodikk for å 	vurdere og 	
sammenligne nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag	 og teste denne i 	
utvalgte case	-vassdrag	, for derved å få et bedre beslutningsgrunnlag for å fastsette 	
tilpassede miljømål.	 Prosjektet har både en metodiske og en praktisk hensikt:	 	
1. For det første skal prosjektet bidra til metodeutvikling for å komme fram t	il og 	
beregne samfunnsøkonomiske kostnader og nytte av tiltak som bedrer 
vannmiljøet, og for å kunne sammenligne nytte og kostnader og vurdere om 
kostnadene må anses som «uforholdsmessig høye».	 	
 	
2. For det andre skal metodikken som utvikles, anvendes på to ko	nkrete vassdrag i 	
Oslo, for å se om det er mulig å komme fram til konkrete resultater for disse 
vassdragene. Hovinbekken og Alna er valgt som pilotområder for prosjektet. 	 	
Dette a	rbeidet er utprøvende av natur og må ses som et 	første 	bidrag i det videre 	
ar	beidet med å etablere standarder og praksis på feltet. 	 	
Vannforskriftens miljømål	 	
Det pågår for tiden arbeid i hele landet for å følge opp vannforskriften som trådte i kraft 
i 2007 og som gjennomfører kravene i EUs vanndirektiv i norsk rett. Hovedformålet 	med 	
vannforskriften er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om 
nødvendig iverksette beskyttende, forbedrende eller gjenopprettende tiltak for å sikre 
miljøtilstanden i vassdrag, grunnvann og kystvann.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Vannforskriften legger op	p til a	t det settes miljømål på	 vannforekomst	nivå	1. Det 	
generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå ”god 
økologisk 	tilstand” 	(GØT) og god kjemisk tilstand (med hensyn til miljøgifter) i 2021	. For 	
såkalte «	sterkt modifiserte vann	forekomster	»2 (SMVF) 	kan ikke det	 generelle målet om 	
GØT	 oppnås uten at det går betydelig ut over 	den samfunnsnytten som er grunnen til at 	
vannforekomsten har blitt modifisert	. Dette kan for 	eksempel dreie seg om vassdrag	 	
som er utbygd for vannkraftformål	 eller byvassdrag som i stor grad er nedbygd med stor 	
andel tette flater og bekkelukkinger som følge av urbanisering	. I slike tilfeller settes 	
målet ”godt 	økologisk 	potensial” 	(GØP) 	som innebærer at miljømålet 	tar hensyn til	 	
inngrepets samfunnsnyttige formå	l. 	Målet om god kjemisk tilstand vil uansett gjelde. 	
Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig 
ko	stnadskrevende å nå målet om GØP	 eller 	GØT	, gir forskriften anledning til å utsette 	
måloppnåelsen i 6 eller 12 år	 (dvs. til 2027	 eller 2033)	, eller unntaksvis 	å vedta mindre 	
strenge miljømål	 (dårlig eller moderat økologisk tilstand eller potensial)	. For slike 	
unntak gjelder	 nærmere bestemte vilkår knytte	t til teknisk umulighet, uforhold	smessig 	
høy	e kostnader, krevende naturgitte 	forhold, og vesentlige samfunnsbehov	 (nasjonale 	
hensyn).	 	
Foreslått fremgangsmåte for å 	vurdere nytte og kostnader av tiltak 	i byvassdrag	 	
Vi foreslår å gå trinnvis fram i analysen	, som 	vist i figur A. Vi startet med å beskrive 	
vassdrag og vannforekomster, d	agens miljøtilstand, type miljømål (GØT eller GØP) som 	
skal vurderes, samt behov for tiltak. Deretter identifiserte vi aktuelle tiltak med 
tilhørende effekter, og samfunnsøkonomiske kostnader ble beregnet. Nytten av tiltak ble 
identifisert, vurdert, kvanti	fisert og prissatt, 	i den grad dette var mulig, 	og avslutningsvis 	
sammenlignet vi nytte og kostnader, og vurderte hvorvidt kostnadene må anses som 
uforholdsmessige, og om miljømål kan nås innen 2021. 	 	
Vi har lagt samfunnsøkonomisk metode til grunn for vår 	analyse. Det finnes få tidligere 	
eksempler på hvordan dette skal gjøres i praksis 	for 	norske vannforekomster, og vi har 	
av den grunn lagt vekt på å komme fram til 	– og dokumentere relativt detaljert 	– 	
hvordan både kostnader og nytte kan vurderes. Blant ann	et begrenset tilfang av data, og 	
tid og ressurser, har gjort det nødvendig med tilpasninger og avvik fra en ideell 
nyttekostnadsanalyse, men dette vil antagelig være tilfelle ved gjennomføring av 
samfunnsøkonomiske vurderinger i de aller fleste vannområder	. I det følgende 	
gjennomgås hvert av disse fire trinnene	 etter tur	. 	
 
Første trinn: Fastsette dagens tilstand, type vannforekomst og tiltaksbehov i hver 
vannforekomst 	 	
Fastsettelse av miljømål i tråd med vannforskriften må baseres på vurdering av dagens 
mil	jøtilstand i de aktuelle vassdragene og vannforekomstene. Videre må man avgjøre 	
hvilke vannforekomster som kan regnes som naturlige og hvilke som må regnes som 
 	 	 	
1 En vannforekomst er en naturlig avgrenset og betydelig mengde av 	overflatevann, som for eksempel en 	
innsjø,	 et magasin, en elv eller e	n elvestrek	ning	 med bestemte karakteristika, en bekk, eller en kanal, eller 	
et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.	 	2 En sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) er	 definert slik i vannforskriften § 3g): «En forekomst av 	
overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad 
har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av § 5.»

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
sterkt modifiserte, siden 	miljømålene er ulike for 	disse to typene vannforekomst	. For de 	
naturli	ge vannforekomstene er miljømålet GØT, mens for de modifiserte (SMVFene) må 	
miljømål GØP vurderes og fastsettes i hvert enkelt tilfelle i lys av de begrensinger 
tilpasningen av vannforekomsten innebærer. Basert på kunnskap om dagens tilstand, 
påvirkninger 	og miljømål, vurderes tiltaksbehov.	 	
1. Fastsette dagens tilstand, type vannforekomst og tiltaksbehov i hver vannforekomst	 	
1a) Dagens tilstand i hver 
vannforekomst mht.	 	
- Hydromorfologiske 
kvalitetselementer 	 	
- Biologiske 
kvalitetselementer 	 	
(I case: 	bunndyr, fisk)	 	
- Fysisk	-kjemiske 	
støtteparametere 
(næringsstoffer og 
miljøgifter)	 	
1b) Fastsette type 
vannforekomst	 og mål	: 	
- Naturlig vannforekomst som 
har god økologisk tilstand 
(GØT) som utgangspunkt	 	
1c) Vurdere tiltaksbehov	 	
Ut fra avstand mellom dagens	 	
tilstand og miljømål for ulike 
kvalitetselementer og 
støtteparametere, vurdere 
behov for tiltak	 	- Sterkt modifisert 
vannforekomst som skal ha 
godt økologisk potensial 
(GØP) som utgangspunkt	 	
 	 	 	
2. Identifisere aktuelle tiltak, effekter og 	samfunnsøkonomiske kostnader i hver 	
vannforekomst (VF)	 	
2a)	 Identifisere tiltak og 	
tiltakstyper i hver VF	. 	
Aktuelle tiltakstyper:	 	
- Kunnskap og administrasjon	 	
- Redusere avløp	 	
- Redusere miljøgifter	 	
- Forbedre biotoper	 	
- Bekkeåpninger	 	
2b)	 Vurdere effekter 	for 	
ulike tiltakstyper	 	
Kvalitativ	, eller om mulig 	
kvantitativ, 	vurdering av 	
effekter av identifiserte 
tiltakstyper	 	
2c) Beregne 	
samfunnsøkonomiske 
kostnader ved tiltak	 	
i) Beregne kostnader for 
aktuelle tiltak i hver VF	 	
ii)	 Fordele kostnader fra 	
vannområde 	til VF	 	
iii)	 Nødvendige omregninger 	
til samfunnsøkonomisk 
kostnad	 	
 	 	 	
3. Identifisere, vurdere og beregne nyttevirkninger av forbedret vannmiljø	 	
3a)	 Identifisere 	
nyttevirkninger ved bruk av 
økosystemtjeneste	-	
tilnærming	 	
3b)	 Kvantifiser	ing av	 	
nyttevirkninger 	(hvis 	
mulig)	 	
3c)	 Verdsett	ing	 	
nyttevirkninger i kroner	 	
(hvis mulig)	 	
 	 	 	
4. Sammenstille kostnader og nytte, vurdere om kostnader må anses som 
uforholdsmessige (screening) og muligheter for å nå miljømål innen 2021	 	
4a)	 Vurdere 	
beslutningsregel for 
screening av om kostnader 
må anses som 
uforholdsmessig høye	 	
4b)	 For naturlige 	
vannforekomster:	 	
i) Vurdere nytte og 
(uforholdsmessige) kostnader	 	
ii)	 Vurdere muligheter for å 	
nå miljømål innen 2021 og 
eventuelle behov for 
utsettelse/unnt	ak	 	
4c)	 For sterkt modifiserte 	
vannforekomster:	 	
i) Vurdere hvilke tiltak som 
bør igangsettes for å oppnå 
GØP.	 	
ii)	 Vurdere muligheter for å 	
nå GØP innen 2021 og 
eventuelle behov for 
utsettelse/unntak	 	
Figur	 A:	 Trinnene i analysen	. Kilde: Vista Analyse

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
Andre trinn: Identifisere aktuelle tiltak, effekter og samfunnsøkonomiske 
kostnader i hver vannforekomst 	 	
Basert på foreliggende tiltaksplaner 	og eventuel	le andre kilder, vurderes hvilke tiltak 	
som kan være 	relevante	 i hver vannforekomst. I våre case	-områd	er var det gjennomført 	
en tiltaksanalyse for vannområdet. Arbeidet bestod dermed i hovedsak av å vurdere 
hvilke av 	de 	analyserte	 tiltakene som var aktuelle i hver vannforekomst. 	 	
Basert på foreslåtte tiltak i tiltaksplanen for vannområde	 Oslo	3, delte vi in	n tiltakene 	i 	
fem 	aktuelle 	typer	: Tiltak for økt k	unnskap	, inkludert 	administra	tive tiltak, tiltak for å 	
redusere avløp	, tiltak for å r	edusere miljøgifter	, tiltak for å f	orbedre biotoper	 og 	
bekkeåpninger	. 	
For hver av disse tiltakstypene ble effektene v	urdert kvalitativt. Det var ikke mulig å 	
kvantifisere effektene i særlig grad.	 	
Deretter ble samfunnsøkonomiske kostnader beregnet for hvert tiltak som 	var 	aktuelt i 	
hver vannforekomst. Det var flere skritt som var nødvendige for å komme fram til 
samfunnsøk	onomiske kostnader	. For det første måtte vi beregne eller anslå kostnader 	
for alle aktuelle tiltak i hver vannforekomst. Siden vi måtte beregne kostnader for hver 
enkelt vannforekomst, måtte kostnader som var beregnet på vannområdenivå fordeles 
på hver van	nforekomst. I tillegg var det nødvendig å gjøre noen omregninger for å 	
komme fra tiltakskostnad til 	samfunnsøkonomisk kostnad	. 	
Tredje trinn: Identifisere, vurdere og beregne nyttevirkninger av forbedret 
vannmiljø	 	
Vi benyttet en økosystemtjeneste	-tilnærming	 for å vurdere nytten av forbedret 	
vannmiljø i vannforekomstene. Med økosystemtjenester menes alle goder og tjenester 
som gir oss mennesker nytte, f.eks. rekreasjonstjenester, estetiske verdier, regulering av 
flom og erosjon. Først måtte vi da identifisere	 hvilke økosystemtjenester som kan bli 	
bedre	t ved aktuelle endringer i miljøtilstand i vannforekomstene. Dernest forsøkte vi å 	
kvantifisere disse forbedringene. Siden mye av forbedringene var knyttet til rekreasjon, 
og det ikke finnes oversikt over hvor ma	nge som faktisk benytter disse områdene til 	
rekreasjon, benyttet vi antall mennesker som bor i nærområdet til de aktuelle 
vannforekomstene som en forenklet indikator for å kvantifisere hvor mange som kan få 
nytte av vannmiljøforbedringen.	 	
Fjerde trinn: Sam	menstille kostnader og nytte, vurdere om kostnader må anses 	
som uforholdsmessige (screening) og muligheter for å nå miljømål innen 2021	 	
I dette trinnet s	ammenstil	te og sammenlignet vi nytte med kostnader og vurderte om 	
kostnadene måtte anses som uforholdsmessige, slik at det er aktuelt med unntak eller 
utsettelse av mål om 	GØT	 for vannforekomster som anses som naturlige. For 	
vannforekomster som var vurdert som ster	kt modifiserte, vurderte vi hvilke tiltak som 	
bør igangsettes for å oppnå 	GØP	, ut fra en vurdering av om 	kostnade	ne ved ulike 	
tiltak/tiltakstyper var uforholdsmessige.	 	
 	 	 	
3 Vannområdet het t	idligere Bekkelagsbassenget vannområde. Navneendring til «Vannområde Oslo» 	
trådte i kraft 25. april 2014. 	Der Bekkelagsbassenget vannområde er brukt i rapport	-titler etc. er dette 	
beholdt, ellers omtales vannområdet som vannområde Oslo.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
For å kunne trekke konklusjoner 	basert på	 å sammenligne samfunnsøkonomiske 	
kostnader og 	nytte, må vi ha en beslutningsregel. I samfunnsøkonomisk analyse er 	
utgangspunktet at dersom nåverdien av samfunnsøkonomisk nytte er større enn 
nåverdien av samfunnsøkonomiske kostnader, er tiltaket samfunnsøkonomisk 
lønnsomt. 	 	
I våre case	-vassdrag, er det	 stor usikkerhet knyttet til beregningene, særlig 	
nytteberegningene, fordi det i liten grad er 	undersøkt nøye 	hvilke effekter de aktuelle 	
tiltakene vil ha i vassdragene, og fordi vi ikke har kunnet innhente ny	e data eller	 	
informasjon 	om effekter eller den 	samfunnsøkonomiske 	verdien av forbedringene. 	
Beregning av kostnader er ofte beheftet med mindre usikkerhet, men det er gjort en 
rekke forenklinger her som gjør at også kostnadsestimatene er usikre. Vi mener likevel 
det er riktig fremgangsmåte å ta utgangsp	unkt i beregnede kostnader 	– og så vurdere 	
om de identifiserte økosystemtjenestene, og kvantifiserte og prissatte nyttevirkninger, 
synes å være større, mindre eller omtrent like store som kostnadene. 	 	
Vi anser denne prosessen med vurdering av nytte og kost	nader som en «screening» for å 	
finne størrelsesorden for kostnader og nytte av foreliggende tiltak. Dersom nytten 
åpenbart er betydelig større enn kostnadene ved å oppnå miljømål, er det ingen grunn 
til at det skal vurderes unntak. Dersom kostnadene åpenba	rt er mye større enn nytten, 	
er det grunn til å vurdere unntak. Dersom kostnadene og nytten er omtrent like store, er 
det grunn til å gjøre grundigere vurderinger og beregninger. 	 	
I og med at vi nå har vurdert tiltak og tiltakskostnader fram til 2021, og d	et er så stor 	
usikkerhet knyttet til aktuelle tiltak og særlig effektene av tiltak, er en rimelig 
beslutningsregel å la tvilen komme miljøet til gode. Det vil si at dersom kostnadene og 
nytten er omtrent like store, tilsier det at man gjør grundigere analy	ser fram mot neste 	
planperiode, for å få redusert usikkerheten. Dersom beregnede kostnade	r åpenbart er 	
større enn nytten, tilsier det at man vurderer tidsutsettelse med å nå miljømålene, og 
samtidig iverksetter grundigere undersøkelser og beregninger fram	 til neste periode. 	
Det er denne tilnærmingen vi har lagt til grunn her.	 	
Samme tilnærming har vi lagt til grunn ved vurdering av tiltak som skal inngå i GØP.	 	
Vi har ikke sammenlignet nytte og kostnader for enkelttiltak, men for tiltakspakker og til 
dels 	vurdert skjønnsmessig nytteeffektene knyttet til ulike aktuelle tiltakstyper. Det ville 	
vært altfor omfattende å vurdere nytte og kostnader for hvert enkelt tiltak, og det er 
heller ikke anbefalt i Tiltaksveilederen som er utarbeidet for arbeid med 
vannfor	skriften. I senere og mer detaljerte analyser, kan det imidlertid også være behov 	
for å vurdere nytte og kostnader av enkelttiltak.	 	
En prinsipiell fremstilling av 	den foreslåtte fremgangsmåten	 er vist i figur B.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
 	
Figur 	B. Forslått prinsipiell fremgangsmå	te for å fastsette miljømål i 	vann	-	
forekomster i byvassdrag.	 Kilde: Vista Analyse.	 	
 
Resultater i case	-områdene Hovinbekken og Alna	 	
Hovinbekken og Alna 	– dagens tilstand og tiltaksbehov	 	
I figur 	C vises	 Hovinbekken og Alna	 og de vannforekomstene d	iss	e 	vassdragene 	er 	
inndelt i.	 	
Miljøtilstanden i disse vannforekomstene er preget av at store deler av vassdragene går i 
rør. Økologisk tilstand er målt for de biologiske kvalitetselementene bunndyr og fisk, og 
er i hovedsak moderat i øvre deler av vassdragene 	og dårligere nedover. Det er til dels 	
målt høye verdier for organiske miljøgifter, og også betydelig eutrofiering i store deler 
av vassdragene. Det er altså behov for tiltak knyttet til både biologiske 
kvalitetselementer og fysisk	-kjemiske støtteparametere	 og delvis hydromorfologiske 	
kvalitetselementer i hele vassdragene for å nå god økologisk tilstand og tilfredsstillende 
forhold med hensyn til fysisk	-kjemisk tilstand, inkludert miljøgifter.	 	
 
Vurderinger av tiltak for å nå miljømål i de naturlige vannfore	komstene	 	
Vi vurderte tiltak, nytte og kostnader for henholdsvis Hovinbekken 1, Alna 1, Alna 2 og 
Alna 4 med tanke på å oppnå 	GØT	. Ingen av disse har god tilstand i dag, men Alna 1 og 	
øverste del av Alna 2 har moderat på grensen til god. 	 	
For Alna 1 ble det	 ikke funnet aktuelle tiltak, så der er utfordringen eventuelt å 	
identifisere egnede tiltak fram mot neste planperiode. I følge vår beslutningsregel 
beskrevet over, vil de tre øvrige vannforekomstene være på grensen eller må vurderes

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
nærmere med hensyn til	 uforholdsmessige kostnader. Det er noen variasjoner mellom 	
vannforekomstene, blant annet med hensyn til hvor mange mennesker som bor i 
nærheten og som må antas å få 	direkte 	nytte av tiltakene. Det er også et spørsmål om de 	
identifiserte tiltakene vil være	 tilstrekkelig til å gi 	GØT	 innen 2021. Det vil derfor være 	
aktuelt med tidsutsettelse og mer detaljerte utredninger av tiltak og tilhørende nytte og 
kostnader fram mot neste periode. Et spesielt forhold i Hovinbekken (Hovinbekken 1) er 
at det finnes en st	erk bestand av bekkerøye som er en fremmed art.	 	
 	 	
Figur C: Hovinbekken (venstre) med sine to vannforekomster og Alna (høyre) 
med sine fem vannforekomster i selve vassdraget. De røde strekene viser 
delelinjen mellom de ulike vannforekomstene.	 	
Kostna	der av tiltak for å nå miljømål i de sterkt modifiserte vannforekomstene	 	
De 	øvrige vannforekomstene er vurdert ut fra at de er sterkt modifiserte. De 	fleste	 	
vurderingene er de samme for alle SMVF	-er, og de er derfor behandlet samlet, men med 	
individuell vurdering av nytte og kostnader for de respektive vannforekomstene. 
Vurderingen 	av GØP og uforholdsmessige kostnader, 	gjøres for 	hver 	«tiltakstype» i tråd 	
med	 anbefaling fra SMVF	-veileder	. 	
Avløpstiltakene er standard tiltak på avløp, stikkledninger, overløp etc. I stor grad er 
slike tiltak antatt å måtte gjennomføres uavhengig av vanndirektivets bestemmelser, 
men det er lagt inn noen fremskyndelser av tiltak. D	ette medfører noe økte kostnader, 	
men ikke så 	mye	, fordi disse investeringene har en stor restverdi ved utløpet av den 	
korte analyseperioden som er valgt her for å reflektere analyseperioden i 
forvaltningsplanen for oppfølging av vannfors	kriften. Det vil v	ære få, registrerbare 	
effekter av disse tiltakene i de aktuelle vassdragene i de strekningene der vassdragene 
går i rør, men vannkvaliteten vil påvirke også de åpne strekningene nedenfor, og fjorden 
utenfor. Det synes derfor 	rimelig	 at 	gjennomfør	ing	 av 	dis	se avløpstiltakene 	skal inngå i 	
målsettingen 	også 	for	 disse vannforekomstene.	 Det er imidlertid noe usikkert hvor stor 	
effekt tiltakene vil ha innen 2021.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
Når det gjelder tiltak mot miljøgifter, er disse forholdsvis kostbare, og effektene er 
usikre. 	Hvis v	i ser isolert på ferskvannsforekomstene	 er det mye som tyder på	 at de 	
samfunnsøkonomiske kostnadene er større enn nytten	. På den annen side sier 	
vannforskriften at tiltak for å oppnå god kjemisk tilstand skal gjennomføres uavhengig 
av om målet er GØP eller	 GØT, og t	iltak mot miljøgifter vil være viktig for fjorden der 	
vassdragene renner ut. 	 	
Det å	 fjerne vandringshindre for fisk og legge til rette ved habitat	-tiltak som foreslått har 	
relativt lave kostnader, og det å få fisk i flere elveavsnitt vil gi utsla	g for alle de aktuelle 	
kulturelle økosystemtjenestene; rekreasjon, opplevelse, estetikk og kunnskap/læring. 
Disse tiltakene må derfor anses som samfunnsøkonomisk lønnsomme 	for 	alle aktuelle, 	
åpne strekninger	, så sant den fysisk	-kjemiske vannkvaliteten er g	od nok for fisk, men i 	
en del av vassdragene er den ikke det	. 	
Bekkeåpningstiltak	 	
Bekkeåpningstiltakene er i en særstilling. Disse vil gi de største nyttevirkningene, men 
de har også de største investeringskostnadene, og kan ha store konsekvenser for 
urbanisering (bebyggelse, infrastruktur). I nær fremtid vil det bare være realistisk og	 	
samfunnsøkonomisk fornuftig å foreta bekkeåpninger på utvalgte strekninger, så fremt 
bekkeåpning ikke er en del av byutvikling. På enkelte strekninger (som for eksempel der 
elvene går under bebygde områder eller områder med mye infrastruktur) er det svært	 	
dyrt og teknisk vanskelig å få til. Vurderingen av hva som er realistiske tiltak kan 
imidlertid endre seg over tid, f.eks. som følge av større behov for klimatilpasning. 	 	
 
Bekkeåpningstiltakene er et eksempel på at vurderinger av nytte og kostnader knytte	t til 	
vannforskriften alene kan synes noe begrensende i tilfelle byvassdrag, fordi det er så 
mange forhold som spiller sammen 	– og nytte og kostnader bør egentlig sees i en videre 	
sammenheng for å gi et fullstendig bilde av hva som oppnås og hva det koster	 	
samfunnet.	 	
 
Nyttevirkninger i vannforekomster nedstrøms og i fjorden 	 	
I hovedanalysen har vi vurdert kostnader og nytte for hver vannforekomst i 
Hovinbekken og Alna hver for seg. Tiltak i en vannforekomst vil imidlertid også kunne 
påvirke tilstanden i fle	re vannforekomster, særlig nedstrøms (for noen også oppstrøms). 	
Vi har ikke lagt inn denne tilleggseffekten fordi vi har liten informasjon om hvor store 
disse effektene faktisk er. Men generelt vil det være slik at tiltak i vannforekomster 
øverst i vassdra	get vil ha en «tilleggsnytte» ved at de også gir effekter og mulige 	
nytteeffekter i vannforekomstene nedstrøms.	 	
Alna og Hovinbekken munner ut i Indre Oslofjord, som de andre byvassdragene i Oslo. Vi 
har hovedsakelig konsentrert oss om nyttevirkninger for d	em som bor ved vassdragene	 	
i beregningene, men det kan også være ikke	-bruksverdier knyttet til å få godt vannmiljø 	
i elvene blant byens øvrige befolkning. Dette vil i så fall bli en «tilleggsnytte».	 Det er	 også	 	
klart at en del av tiltakene som gir bedre va	nnmiljø i elvene, også har positiv effekt på 	
vannmiljøet i fjorden. Når vi tar hensyn til at tiltak i elvene påvirker miljøtilstand i 
fjorden, vil det dermed øke nytten, spesielt av tiltak mot avløp, overløp og miljøgifter. 
Det burde derfor gis en 	«tillegg	snytte» for miljøforbedring i fjorden. Det har imidlertid 	
ikke vært mulig å inkludere slike beregninger her.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
Et krevende prosjekt, som har bragt arbeidet videre, og samtidig avdekket behov 
for videre utvikling	 og mer informasjon om tiltakskostnader og 	–eff	ekter og 	
samfunnsnytte.	 	
Dette pr	osjektet 	har på mange måter vært 	krevende	 fordi det både skulle utvikle 	
metoder, som i liten grad er 	gjort 	i norsk vannforvaltning så langt, og i tillegg anvende 	
metoden på to konkrete vassdrag i Oslo. Fordi prosjektet var m	eget begrenset med 	
hensyn til tid og ressurser til rådighet, måtte vi gjøre forenklinger både når det gjelder 
metodeutvikling og praktisk anvendelse på case	-vassdragene. Vi skulle derfor gjerne ha 	
kunnet grave dypere både når det gjelder den metodiske dele	n og når det gjelder casene.	 	
Prosjektet har bragt arbeidet med å vurdere nytte og kostnader av 
vannmiljøforbedringer videre. Det har vist at man faktisk kan gjennomføre slike 
analyser	 av verdi for forvaltningsbeslutninger	, med begrensede ressurser	 og tid. Vi har 	
sett at økosystemtilnærmingen fungerer fint for å systematisere nytten av 
forbedringene, og vi har kunnet gjennomføre en «screening» av tiltak med tanke på 
uforholdsmessige kostnader.	 	
Likevel	 kunne både beregning av samfunnsøkonomiske kostn	ader, vurdering og 	
beregning av nytte, sammenligning av nytte og kostnader og vurdering av 
uforholdsmessige kostnader, fortjent sin egen utredning. Det er fortsatt mye uutforsket 
og uprøvd for eksempel når det gjelder anvendelsen av økosystemtjeneste	-tilnæ	rmingen 	
og praktisk overføring av tidligere verdsettingsestimater. Innenfor ressursrammen, har 
vi forsøk	t å ha en så praktisk, konkret og forvaltningsrelevant tilnærming som mulig	 ved 	
gjennomføringen	, slik at vi har kunnet se at den foreslåtte metodikken f	aktisk kan 	
gjennomføres i et vannområde eller et vassdrag eller en vannforekomst. Samtidig har vi 
måttet innse at vi ikke kunne greie å grave til bunns i all kunnskap og alle praktiske 
detaljer om alle aktuelle tiltak i case	-vassdragene.	 	
Arbeidet har avdek	ket et stort behov for mer kunnskap og veiledningsmateriell om 	
beregning av effekter, og ikke minst samfunnsøkonomisk nytte og kostnader av ulike 
tiltak og tiltakspakker. 	Det er nødvendig å jobbe mer med å fremskaffe data og 	
beregninger når det gjelder til	takskostnader 	og	 effekter av tiltak, og for å kunne gjøre 	
grundigere vurderinger av nytten av tiltak.	 	
Konklusjon:	 Prosjektet har bragt arbeidet med å vurdere nytte og kostnader av 	
vannmiljøforbedringer videre. Det har vist at man kan gjennomføre slike anal	yser	 	
som er av verdi for forvaltningen	, selv 	med begrensede ressurser og tid. Vi har 	
sett at økosystemtilnærmingen fungerer fint for å systematisere nytten av 
forbedringene, og vi har kunnet gjennomføre en «screening» av tiltak med tanke 
på uforholdsmessig	e kostnader. Den trinnvise tilnærmingen med utgangspunkt i 	
samfunnsøkonomisk metode som er benyttet i prosjektet, anses som et betydelig 
skritt i riktig retning. Det er imidlertid fortsatt utfordringer og videre 
utredningsbehov knyttet til å vurdere og sam	menligne kostnader og nytte ved å 	
oppnå miljømål i byvassdrag	. De	t er behov for mer veiledning og 	
veiledningsmateriell	, og det er stort behov for å	 fremskaffe mer data, informasjon 	
og beregninger om tiltakskostnader og 	–effekter og grunnlag for vurdering a	v 	
sam	funnsnytte	n av t	iltak	.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
1 	Innledning og 	formål	 	
1.1	 	Bakgrunn	 og utgangspunkt	 	
Det er tre stikkord som er 	spesielt 	viktige som utgangspunkt for det prosjektet som 	
rapporteres her. Det er	 henholdsvis	: vannforskriften	 og dens miljømål	, byvassdrag	, og 	
tiltaksplanen for	 vannområde	 Oslo	4. Nedenfor skal vi i tur og orden forklare hvor	for	 disse 	
stikkordene er viktige.	 	
Vannforskriftens miljømål	 	
Det pågår for tiden arbeid 	over	 hele landet for å 	følge opp	 vannforskriften 	som tråd	te i 	
kraft i 2007 og som gjennomfører kravene i EUs vanndirektiv i norsk rett. 
Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av 
vannmiljøet, og om nødvendig iverksette 	beskyttende,	 	forbedrende	 	eller 	
gjenopprettende	 tiltak for å 	sikre miljøtilstanden i 	vassdrag	, grunnvann og kystvann. Et 	
viktig formål med vannforskriften er å sikre en mer helhetlig og økosystembasert 
vannforvaltning ved utarbeid	else	 av helhetlige, regionale vannforvaltningsplaner.	 	
Et vassdrag består av mange 	vannforekomster	5. Vannforskriften legger op	p til at det 	
settes miljømål på	 vannforekomst	nivå	. Det generelle målet er at alle vannforekomster 	
minst skal opprettholde eller oppnå ”god 	økologisk 	tilstand” 	(GØT)	 og god kjemisk 	
tilstand 	(med hensyn til miljøgif	ter) 	i 2021	. Det åpnes for unntak 	ders	om tiltak 	har 	
manglende teknisk gjennomførbarhet eller 	medfører 	«uforholdsmessig 	høye	 	
kostnader	». For 	såkalte 	«sterkt modifiserte vannforekomster	»6 (SMVF) 	kan ikke det	 	
generelle målet om GØT	 oppnås uten at det går betydelig ut over 	den samfunnsnytten 	
som er grunnen til at vannforekomsten har blitt modifisert	. Dette kan for 	eksempel dreie 	
seg 	om vassdrag	 som er utbygd for vannkraftformål	 eller byvassdrag 	som i stor grad er 	
nedbygd, med en stor	 andel tette flater og bekkelukkinger som følge av urbanisering	. I 	
slike tilfeller settes målet ”godt 	økologisk 	potensial” 	(GØP	) som innebærer at miljømålet 	
tar 	hensyn	 til	 inngrepets samfunnsnyttige formål. 	Målet 	om	 god kjemisk tilstand 	
opprettholdes	 uansett	. Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller 	
uforholdsmessig ko	stnadskrevende å nå målet om GØP	 eller 	GØT	, gir forskriften 	
anledning til å utsette måloppnåelsen i 6 eller 12 år, eller unntaksvis 	å 	vedta mindre 	
strenge miljømål. For sl	ike unntak gjelder	 nærmere bestemte vilkår knytte	t til teknisk 	
umulighet, uforhold	smessig 	høy	e kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige 	
samfunnsbehov	. 	
Når man skal fastsette miljømål i tråd med vannforskriften	, må man altså først avgjøre 	
hvilke vannforekomster som kan regnes som naturlige og hvilke som må regnes som 
sterkt modifiserte. For de naturlige vannforekomstene vil miljømålvære 	GØT	, mens for 	
SMVFene må miljømål	 GØP 	vurderes og fastsettes i hvert enkelt t	ilfelle. Målet for 	
SMVFer	 (GØP), vil vanligvis 	være	 lavere enn standard miljømål	 GØT	 i 	naturlige	 	
 	 	 	
4 Vannområdet het tidligere Bekkelagsbassenget vannområde. 	Navneendring til «	Vannområde Oslo» 	
trådte i kraft	 25.	 april 2014.	 Der Bekkelagsbassenget vannområde er brukt i rapport	-titler etc. er dette 	
beholdt, ellers omtales vannområdet som vannområde Oslo.	 	5 Se forklaring i 	bok 1.1.	 	6 Se definisjon i boks 1.1.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
va	nnforekomster	, og 	må	 settes for hver	 enkelt 	vannforekomst	 i tråd med det reelle 	
potensial som foreligger	, gitt 	de 	modifiseringene som er gjort av vannforekom	sten	. 	
Vannforskriften fastslår 	videre 	at hvis kostnader knyttet til å oppnå GØT er 	
”uforholdsmessig høye”, kan miljømålene reduseres. Nytte	-kostnads	-vurderingen virker 	
dermed direkte inn på fastsettelsen av miljømålet. Det samme gjør seg gjeldende for 
GØ	P, hvor fastsettelsen av godt økologisk potensial (GØP) innebærer en avveiing av 	
mulighetene for økologisk rehabilitering gitt de 	hydromorfologiske 	tilpasningene av 	
vannforekomsten	, og nytte og kostnader ved rehabilitering. Spørsmålet om hvordan 	
man skal g	jøre nytte	-kostnadsvurderinger knyttet til oppnåelse av miljømål blir dermed 	
av 	avgjørende	 betydning. Men hvordan 	gjør man egentlig dette i praksis? Det er 	et av 	
hoved	spørsmåle	ne	 dette prosjektet skal bidra til å svare på.	 	
Det 	er	 utarbeidet e	n veileder for u	tpeking av 	sterkt modifiserte vannforekomster 	
(SMVF	) og fastsettelse av miljømål	 GØP	 i slike	7; he	retter kalt «SMVF	-veileder, 2014	», og 	
denne vil legges til grunn for arbeidet med SMVF i vår rapport	. Samfunnsøkonomiske 	
kostnader og avveininge	r med tanke på 	miljøtilstand	 er 	imidlertid 	lite utprøvd	, spesielt 	
for	 bynære vassdrag	, og anvendeligheten av klassegrenser, etablering av miljømål og 	
beregning av tiltakskostnader er dermed 	lite	 kjent.	 	
Byvassdrag	 	
Det spesielle med 	byvassdragene	 (som også k	alles urbane eller urbaniserte vassdrag)	 er 	
nettopp 	at de går gjennom byområder. 	Den urbane påvirkningen gjør seg gjeldende på 	
mange måter, for eksempel i form av	 spillvannslekkasjer, avrenning fra tette flater og 	
fysiske inngrep som kanalisering, kulverte	r/bekkelukkinger	 og vandringshinder for fisk	. 	
Likeledes vil virksomheten i en by medføre både utslipp fra transport	 og	 nedfall fra 	ulike	 	
kilder.	 Ar	ealbehov til byutvikling legger press på grøntområder og buffersoner langs 	
vassdrag	ene	, som er viktige for in	filtrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. 	
Fortetting fører til økt andel tette flater, som i kombinasjon med klimaendringer gjør at 
byutviklingen må planlegges for å hindre negativ påvirkning på vann og vassdrag.	 	
En 	rekke	 av disse påvirkningene er det vanskelig å se at man kan gjøre noe med	 i 	
praksis	. Det vil med andre ord	, ofte være 	både 	vanskelig og dyrt å oppnå miljømål i 	
byvassdrag. På den annen side 	bidrar vannforekomster i byvassdrag 	også med viktige	 	
økosystemtjenest	er. Nettopp	 i byene 	finnes	 potensielt 	mange mennesker som 	kan 	
benytte seg av va	ssdrag	ene	. Vassdragene 	utgjør ofte økologiske korridorer i et ellers 	
naturfattig miljø, og de brukes ofte i utstrakt grad til rekreasjon og andre aktiviteter. 
Nytten ved å oppnå	 miljømål 	kan	 derfor 	potensielt 	være stor.	 	
Når miljømål for byvassdrag skal fastsettes	, er det 	nødvendig	 å vurdere 	både 	kostnader 	
og nytte	 ved 	å oppnå en viss	 miljøtilstand. Dette er komplisert	, og et 	viktig 	formål med 	
denne rapporten er å 	undersøke	 hvord	an dette kan gjøres i to utvalgte byvassdrag i 	
Oslo	; Hovinbekken og 	Alna	. 	
Vannområde	 Oslo	 	
Alnaelva	 og Hovinbekken 	ligger 	i Vannområde Oslo	. Som de andre Oslovassdragene 	
starter de i Oslomarka 	og blir mer og mer påvirket jo lenger ned i bykjernen de 	kommer.	 	
 	 	 	
7 Veiledning 01:2014: Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av 
unntak.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
Flere av de øvre vannforekomstene i disse vassdragene er således forholdsvis naturlige 
og kan ha miljømål om god økologisk tilstand (GØT). 	I de nederste delene av 	
vassdragene i Oslo 	er	 den økologiske tilstanden 	generelt 	dårlig	 eller 	svært dårlig.	 	
Foreløpige anslag peker mot at betydelige ressurser må settes inn i	 vannområde	 Oslo	 de 	
neste årene 	ettersom 47 % av vannforekomstene i 	området 	har risiko for ikke å nå 	
miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 (	Vannregion Glomma 	
2012).	8 	
Arbeidet i 	vannområde	 Oslo 	har 	vis	t at beslutningsgrunnlaget for å fastsette tilpassede 	
mål som tar hensyn til størrelse og art av de inngrepene som setter sitt preg på 
byvassdragene, må styrkes. Det er også behov for mer kunnskap og mer arbeid for å 
komme 	fram til realistiske tiltak	, kostnade	r ved og nytte	 av	 disse tiltakene i vassdrag 	
som er omgitt av storby	, særlig med henblikk på de meste påvirkede delene av 	
vassdragene	. Det 	er på bakgrunn av disse utfordringene og behovet for mer kunnskap, 	
dette prosjek	tet ble igangsatt.	 Samtidig er det gjennomført viktig arbeid i vannområdet 	
som ligger til grunn for vårt arbeid. Særlig viktig for 	vårt arbeid har	 den 	utarbeidede 	
tiltaksplanen	, som	 gir 	oversikt over aktuelle tiltak	 på vannområdenivå	, og kvalitativ og 	
delv	is kvantitativ oversikt over effekter og kostnader for disse, vært (	Vannregion 	
Glomma	 2013).	 	
 
1.2	 	Formål	 	
Hovedf	ormålet med 	dette 	prosjektet er å 	utvikle en metodikk for å vurdere og 	
sammenligne nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag og teste denne i 
utvalgte case	-vassdrag, for derved å 	styrke beslutningsgrunnlaget for å fastsette 	
tilpassede miljømål	. 	
Prosjektet har både en metodisk o	g en praktisk he	nsikt:	 	
1. For det 	første	 skal prosjektet bidra til metodeutvikling for å komme fram til og 	
beregne samfunnsøkonomiske kostnader og nytte av tiltak som bedrer 
vannmiljøet, og for å kunne sammenligne nytte og kostnader og vurdere om 
kostnadene m	å anses som «uforholdsmessig høye».	 	
 	
2. For det andre skal metodikken som utvikles	, anvendes på to konkrete vassdrag i 	
Oslo, 	for å se om det er mulig å	 komme fram til konkrete resultater for disse 	
vassdragene.	 Hovinbekken og Alna er valgt som pilotområder for	 prosjektet.	 	
Arbeidet	 er utprøvende av natur og må ses som et 	første	 bidrag i det videre arbeidet 	
med å etablere standarder og praksis på feltet.	 	
1.3	 	Utfordringer og	 avgrens	nin	ger	 	
Prosjektet 	er 	krevende	 fordi det både skulle utvikle metoder, som i liten grad e	r utviklet 	
i norsk vannforvaltning så langt, og i tillegg anvende metoden på to helt konkrete 
 	 	 	
8 Glomma vannregion: 	Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 	- Bekkelagsbassenget vannområde. Revidert 	
28.06.2012

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
vassdrag i Oslo. Fordi prosjektet er meget begrenset med hensyn til tid og ressurser som 
har vært til rådighet, har vi måttet gjøre forenklinger både når det gjel	der 	
metodeutvikling og når det gjelder praktisk anvendelse. Vi skulle de	rfor gjerne ha 	
kunnet grave	 dypere 	både 	når det gjelder den metodiske delen	 og når det gjelder casene. 	
Både beregning av samfunnsøkonomiske kostnader, vurdering og beregning av nytte, 	og 	
sammenligning av nytte og kostnader og vurdering av uforholdsmessige kostnader, 
kunne fortjent sin egen utredning.	 Det er mye uutforsket og uprøvd 	for eksempel når det 	
gjelder anvendelsen av økosystemtjeneste	-tilnærmingen og når det gjelder prinsipper 	
for overføring av tidligere verdsettingsestimater. 	Innenfor ressursrammen, har vi	 	
forsøk	t å ha en så praktisk, konkret og forvaltningsrelevant tilnærming som mulig, 	slik 	
at vi har kunnet se at den foreslåtte metodikken faktisk kan gjennomføres i et 
vannområ	de eller et vassdrag eller en vannforekomst. Men samtidig har vi måttet innse 	
at vi ikke kunne greie å grave til bunns i all kunnskap og alle praktiske detaljer om alle 
aktuelle tiltak i vassdragene.	 	
Vi vil nedenfor nevne et par forhold som 	bød	 på spesiell	e utfordringer.	 	
Miljømål avgjør kostnader eller kostnader avgjør miljømål?	 	
I henhold til vannforskriften skal 	på den ene side miljømål 	ligge 	til grunn for en 	
vurdering av nytte og kostnader ved nødvendige tiltak, og på den annen side skal 
miljømål 	i flere 	tilfeller	 tilpasses hva som kan anses som et ”forholdsmessig” 	
kostnadsnivå. 	 	
I praksis må man 	antagelig 	ha en pragmatisk tilnærming, hvor man først vurderer 	
kostnader og nytte ved å 	oppnå	 til GØT eller GØP	. Hvis dette anses som u	akseptabelt 	
dyrt av 	ulike	 (spesifiserte	) årsaker, kan man deretter justere seg ned til et nivå hvor det 	
er 	et ”forholdsmessig” 	samsvar mellom nytte	 og 	kost	nader ved mil	jøforbedringen	. Hva 	
som er ”forholdsmessig” må nødvendigvis 	innebære en del	 skjønn	smessige vurderinger 	
i tillegg t	il beregninger,	 og vi vil i kapittel 	2 og 	6 diskutere aspekter ved dette nærmere. 	 	
Samtidig er det klart at hvordan man beregner nytte og kostnader fort kan bli 
utslagsgivende for hvilke miljømål man ender opp med å sette i mange byvassdrag	 (og 	
andre vas	sdrag)	. Det blir dermed særlig viktig å ha en felles 	og god 	forståelse av dette, 	
hvis vannforskriften skal bli fulgt opp på en konsistent måte.	 	
Hvordan beregne 	samfunns	økonomiske 	virkninger	? 	
I det nasjonale arbeidet med oppfølging av vanndirektivet i Norg	e, er det	 foreløpig 	lagt 	
liten vekt på å klarlegge 	samfunns	økonomiske konsekvenser av implementeringen. Det 	
gjelder både 	vurdering og 	beregning av nytte	n av forbedret vannmiljø	 og kostnader ved 	
tiltak	. Dette 	betyr	 at det foreligger lite materiale i form av	 sentrale veiledere eller annet 	
som kan brukes til hjelp 	med	 å fastsette nytte og kostnader av tiltak i vassdragene.	 	
Arbeidet med hvordan man kan utføre samfunnsøkonomiske beregninger og 
vurderinger knyttet til miljømål for vannforekomstene har dermed komm	et i fokus i 	
dette prosjektet. Av denne grunn er også beskrivelsen av hvordan vi har gått fram for å 
vurdere og beregne henholdsvis samfunnsøkonomiske kostnader, nytte og 
uforholdsmessig kostnader gjort relativt detaljert, fordi vi ikke kan vise til 	veiled	ere 	
eller andre 	«oppskrifter» eller eksempler på hvordan det 	skal 	gjøres	.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Vi har samlet inn adskillig ny informasjon for å gjennomføre de 	nødvendige 	
beregningene som er gjort i dette prosjektet 	– med meget god hjelp fra berørt kommune	, 	
vannområde	forvaltning	 og fylkesmannens miljøvernavdeling	. Dette er nødvendig for å 	
kunne gjøre noenlunde rimelige vurderinger av samfunnsøkonomisk nytte og kostnad. 
Vi har likevel forsøkt å holde beregningene på et ikke altfor detaljert nivå, fordi det i alt 
arbeide	t ellers med tiltaksplaner ikke legges opp til detaljerte beregninger 	– verken av 	
samfunnsmessige kostnader eller nytte. 	 	
1.4	 	Sentrale begrep	er	 i vannforskrift	 og samfunnsøkonomisk analyse	 	
Både i v	annforskriften 	og samfunnsøkonomisk analyse (beregning av kostn	ader, nytte 	
og sammenligning av nytte og kostnader) 	bruke	s en rekke begrep	er	, som vi også vil 	
bruke gjennom hele denne rapporten. I 	de to boksene	 nedenfor har vi samlet sentrale 	
begrep i 	henholdsvis 	vannforskriften	 (b	oks 	1.1.) og samfunnsøkonomisk analyse	 (bo	ks 	
1.2.). 	
Boks	 1.1. 	Sentrale b	egrep	er	 i vannforskriften 	(alfabetisk)	* 	
Biologiske kvalitetselementer: 	Økologisk tilstand i vannforekomster skal klassifiseres på grunnlag av 	
biologiske kvalitetselementer, mens fysiske og kjemiske forhold kun er støtte	-param	etere (unntak: 	
Grunnvann). De biologiske kvalitetselementene i elver er: påvekstalger, bunndyr, fisk. Det skal anvendes 
spesifiserte parametere og indekser for hvert kvalitetselement.	 	
Fysisk	-kjemiske kvalitetselementer/ støtteparameter: 	Fysisk	-kjemiske k	valitetselementer omfatter 	
næringssalter, organisk belastning, forsuringsparametre og miljøgifter. Fysisk	-kjemiske støtte	-parametere 	
kan nedgradere tilstanden til god eller moderat. 	 	
God økologisk tilstand (GØT): 	God økologisk tilstand er definert som ”ak	septable avvik fra 	
naturtilstanden” for de biologiske elementene, samt for de fysisk	-kjemiske og hydromorfologiske 	
støtteparameterne. Det finnes 5 tilstands	-klasser (svært god til svært dårlig).	 	
Godt økologisk potensial (GØP): 	Miljømålet for SMVF kalles ”	godt økologisk potensial” (GØP). 	 	
God kjemisk tilstand: 	For å oppnå miljømålet god kjemisk tilstand i overflatevannet skal utslipp av de 	
prioriterte stoffene reduseres eller opphøre slik at det oppnås konsentrasjoner i vannmiljøet som ligger 
nær bakgrunns	nivået for naturlig forekommende stoffer og nær null for menneskeskapte stoffer. Med god 	
kjemisk tilstand i vann forstås at grenseverdier for de 33 prioriterte miljøgifter ikke overskrides i vann, 
sedimenter eller i biota. Det finnes 2 tilstandsklasser (go	d eller dårlig). 	 	
Hydromorfologiske kvalitetselementer/ støtteparameter: 	Hydromorfologiske kvalitetselementer	 	
omfatter det hydrologiske regimet og morfologien av en vannforekomst. Hydromorfologiske 
støtteparametere kan kun nedgradere tilstanden fra svært god til god.	 	
Miljømål: 	For alle vannforekomster er det minst to standard miljømål som skal innfris. For alle 	naturlige 	
overflatevannforekomster er det god eller svært god økologisk tilstand, og minst god kjemisk tilstand. 
Direktivet inneholder unntaksmuligheter for tilfeller der vurderinger av samfunnsnytten, kostnader eller 
tekniske/naturlige forhold nødvendiggj	ør tidsutsettelse eller mindre strenge miljømål.	 	
Sterk modifiserte vannforekomster (SMVF)	: Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)	 er så påvirket 	
av samfunns	-nyttige fysiske inngrep at miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan 	
oppnås. 	SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske miljømål, som tar 	
hensyn til det fysiske inngrepet.	 	
Miljømålet for SMVF kalles ”godt økologisk potensial” (GØP), men i tillegg er det også krav om minst god 
kjemisk tilstand på li	nje med naturlige vannforekomster.	 	
Vannforekomst: 	En vannforekomst er en naturlig avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
for eksempel en innsjø,	 et magasin, en elv eller et elvestrekk med bestemte karakteristika, en bekk, eller 	
en kanal, elle	r et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.	 	
Økologisk tilstand: 	Dagens miljøtilstand i vannforekomsten.	 	
*Kilde til begrepsforklaringer er Klassifiseringsveileder 2:2013.	 	
Boks 1	.2. Sentrale begreper 	i samfunnsøkonomisk analyse (alfa	betisk)	 	
Betalingsvillighet: 	Befolkningens betalingsvillighet	 (”Willingness	-To	-Pay”, WTP) for en økning i 	
kvaliteten eller mengden av et miljøgode som vannmiljøkvalitet benevnes 	total samfunnsøkonomisk 	
verdi	 av denne endringen og deles i bruksverdi, opsjonsverdi og ikke	-bruksverdi.	 	
Når man skal beregne 	samfunnsøkonomisk nytte	 av et prosjekt som gir økt kvalitet av et miljøgode er 	
dette definert som den samlede betalingsvillighet til 	alle berørte	 individer, dv	s. de individer som får økt 	
nytte (velferd) av prosjektet. Økonomiske verdsettingsmetoder er basert på at individuelle 
preferanser/nytte skal telle, og måles ved deres betalingsvillighet, noe som også er det teoretiske 
grunnlaget for økonomisk velferdsteor	i og dets praktiske verktøy, nyttekostnadsanalyser (NKA). 	 	
Diskonteringsrente: 	Se kalkulasjonsrente. 	 	
Følsomhetsanalyse: 	Ved gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser bør det gjennomføres en 	
følsomhetsanalyse for å finne ut hvor robust lønnsomheten av h	vert tiltak er for endringer i 	
forutsetninger og virkninger. Ved hjelp av følsomhetsanalyser kan man studere i hvilken grad 
lønnsomheten varierer med endringer i nøkkelvariabler.	 	
Kalkulasjonspriser	: Ved verdsetting av samfunnsøkonomiske virkninger skal det	 benyttes 	
kalkulasjonspriser. I godt fungerende markeder er disse lik 	markeds	prisene. I noen tilfeller må 	
markedsprisene korrigeres noe, og andre ganger må man finne kalkulasjonspriser uten å ta utgangspunkt 
i markedspriser. Noen punkter å merke seg:	 	
 	Prise	ne på innsatsfaktorer (varer, arbeidskraft) som er belagt med skatt	 og avgifter	 må i noen 	
tilfeller korrigeres. 	For eksempel skal som oftest	 prisene beregnes uten 	merverdiavgift	. 	
 	For tiltak som medfører økt finansiering over offentlige budsjetter beregnes 	en 	
skattefinansieringskostnad som er fastsatt av Finansdepartementet til 20 %. 	 	
 	Ved negative eksterne effekter, eksempelvis utslipp av miljøgifter, vil markedsprisen på varen 
bedriften selger typisk være for lav. Den samfunnsøkonomiske kostnaden fremkommer	 da som 	
summen av markedsprisen og miljøkostnaden. I noen tilfeller er den eksterne effekten forsøkt 
ivaretatt ved en miljøavgift. I så fall kan markedsprisen inklusive avgiften benyttes som 
kalkulasjonspris. 	 	
 
Kalkulasjonsrente (diskonteringsrente):	 Fremt	idige nytte	- og kostnadsvirkninger skal neddiskonteres 	
med en diskonteringsrente (kalkulasjonsrente) slik at alle virkninger måles i dagens verdi. 	For normale 	
tiltak anbefaler Finansdepartementet å benytte en diskonteringsrente (kalkulasjonsrente) på 4 %.	 	
Kostnadseffektivitetsanalyse (KEA): 	For enkelte sektorer eller tiltak vil det være mulig å kartlegge 	
kostnadssiden, men vanskelig å verdsette nyttedelen i kroner. Dersom målet er gitt, kan det i slike 
tilfeller være hensiktsmessig å gjennomføre en kostnad	seffektivitetsanalyse. En 	
kostnadseffektivitetsanalyse kan gi svar på hvilke tiltak som minimerer kostnadene for å oppnå gitte mål.	 	
Markedspris: 	Den prisen en vare eller tjeneste har når den kjøpes og selges.	 	
Monetær verdivurdering: 	Vurdering eller verdset	ting i monetære termer, det vil si i pengeenheter 	
(kroner og øre).	 	
Nullalternativ (også kalt basisalternativ, referansealternativ): 	Ved gjennomføring av 	
samfunnsøkonomiske analyser er det nytten og kostnadene forbundet med det aktuelle tiltaket som skal 
verdsettes. Man må derfor beskrive et nullalternat	iv, dvs. hva som vil skje dersom tiltaket ikke

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
gjennomføres 	– som nytten og kostnadene ved tiltaket, kan sammenlignes med.	 	
Nyttekostnadsanalyse (NKA):	 NKA er en form for samfunnsøkonomisk analyse der man forsøker å 	
verdsette alle effekter i kroner så langt det lar seg gjøre. Disse kroneverdiene brukes til å veie 
nytteeffekter mot kostnader. Et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom summen av alle 
ny	tteeffektene er større enn summen av kostnadene. Metoden kan således benyttes til å velge om et tiltak 	
skal igangsettes eller prioritere mellom ulike tiltak for best mulig utnyttelse av ressursene. I en del 
tilfeller er det imidlertid vanskelig å få verdsa	tt alle effekter i kroner. Det er vanskelig å gi entydige svar 	
på hvilke effekter som bør eller ikke bør verdsettes i kroner. Det er imidlertid viktig å ha som mål at 
analysen skal bidra til å klarlegge og synliggjøre effekten av tiltakene, og det er vikti	g at alle effekter skal 	
inkluderes og kvantifiseres så langt som mulig, selv om man for noen av dem ikke finner kroneverdier. 	 	
Nåverdi	: K	roneverdien 	i dag	 av en virkning som påløper på et annet tidspunkt, se også 	nåverdimetoden	. 	
Nåverdimetoden:	 Ofte vil nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak oppstå på ulike tidspunkt 	– ved et 	
investeringsprosjekt påløper gjerne en større investeringskostnad ved oppstart og deretter høstes 
overskudd i en rekke perioder fremover. Nåverdien er kroneverdien 	i dag	 av en virkning som påløper på 	
et annet tidspunkt, f.eks. om tre år. Fremtidige effekter blir diskontert med en positiv diskonteringssats, 
og følgelig verdsettes virkningene mindre jo lenger fram i tid de kommer. På denne måten kan en ved	 	
nåverdimetoden sa	mmenstille og summere nyttevirkninger og kostnader som påløper på ulike tidspunkt.	 	
Formelen for beregning av netto nåverdi (NNV) er 	 hvor I	0 er en 	
investeringsutgift som påløper i år 0, 	Ut er prosjektoverskudd (det vil si nytte minus kostnader i år t), 	k er 	
diskonteringsrenten som her forutsettes å være konstant i analyseperioden og 	n er antall år prosjektet 	
varer.	 	
Alle prosjekter med positiv NNV er lønnsomme. Fordelene kan imidlertid ofte 	være i form av fellesgoder, 	
og dette kan gjøre det vanskelig å hente inn betalingsviljen for å dekke kostnadene. 	 	
Nyttevirkning: 	med nyttevirkning menes ”inntekter” eller fordeler i en samfunnsøkonomisk analyse. 	
Disse inngår på inntektssiden som skal veies	 mot kostnadene. Siden ikke alle inntekter i 	
samfunnsøkonomiske analyser verdsettes i kroner, eller er naturlig å kalle ”inntekt”, benyttes ofte 
”nyttevirkning” eller ”nyttepost” eller noen ganger ”fordeler” for å karakterisere poster på 
”inntektssiden”.	 	
Nytteverdier:	 med nytteverdier menes verdien av nyttevirkninger (se over), oftest når denne uttrykkes i 	
kroneverdier, men ”nytteverdi” kan også brukes om nyttevirkninger som ikke er verdsatt (prissatt) i 
kroner, men ved hjelp av andre metoder for verdivurde	ring.	 	
Samfunnsøkonomisk analyse: 	Formålet med samfunnsøkonomiske analyser er å vurdere i hvilken grad 	
ulike tiltak (for eksempel investeringsprosjekter) bidrar til å øke velferden for samfunnet. En 
samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk fremgangsmåte 	for å klarlegge og sammenstille 	
virkninger av et tiltak.	 	
En samfunnsøkonomisk analyse skal i prinsippet inkludere 	alle verdier	 som skapes og 	alle kostnader	 som 	
påløper i prosjektets levetid for 	hele samfunnet	. Det er altså virkninger for hele samfunnet som	 skal 	
kartlegges og vurderes, ikke virkninger kun for 	en	 bedrift eller 	en	 gruppe personer eller 	ett	 budsjett. 	 	
Velferd	: Med ”velferd” menes summen av nytten alle husstandene/individene i samfunnet (som her er 	
Norge) har av tiltaket. Husstanders ”nytte” ka	n i prinsippet måles som det de er villig til å avstå av deres 	
inntekt (altså deres betalingsvillighet) for å få tiltaket (og føle at de har det like bra med mindre 
disponibel inntekt men med nytten tiltaket medfører for dem).	 	
Verdsettingsstudier	: Studier 	og undersøkelser som forsøker å finne fram til verdier uttrykt i 	
pengeenheter for ulike goder som ikke har markedspriser.	 	
 				
n
t	t	t
k
U	I	NNV	
1	0	0	)	1(

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
2 	Trinnene i analysen	 	
2.1	 	Fremgangsmåte og leseveiledning	 	
Vi vil gå trinnvis fram i analysen, etter fremgangsmåten som er beskrevet nedenfor. 
Trinnene som skal gjennomføres er vist i tabell 2.1. 	 	
Tabell 2.1. Trinnene i analysen	. Kilde: Vista Analyse.	 	
1. Fastsette dagens tilstand, type vannforekomst og 	tiltaksbehov i hver vannforekomst	 	
1a) Dagens tilstand i hver 
vannforekomst mht.	 	
- Hydromorfologiske 
kvalitetselementer 	 	
- Biologiske kvalitetselementer 	 	
(I case: bunndyr, fisk)	 	
- Fysisk	-kjemiske 	
støtteparametere 
(næringsstoffer og miljøgifter)	 	
1b) Fastse	tte type 	
vannforekomst og mål: 	 	
- Naturlig vannforekomst som 
har god økologisk tilstand (GØT) 
som utgangspunkt	 	
1c) Vurdere tiltaksbehov	 	
Ut fra avstand mellom dagens 
tilstand og miljømål for ulike 
kvalitetselementer og 
støtteparametere, vurdere behov 
for ti	ltak	 	- Sterkt modifisert 
vannforekomst som skal ha godt 
økologisk potensial (GØP) som 
utgangspunkt	 	
 	 	 	
2. Identifisere aktuelle tiltak, effekter og samfunnsøkonomiske kostnader i hver vannforekomst 
(VF)	 	
2a) Identifisere tiltak og 
tiltakstyper i hver 	VF	. 	
Aktuelle tiltakstyper:	 	
- Kunnskap og administrasjon	 	
- Redusere avløp	 	
- Redusere miljøgifter	 	
- Forbedre biotoper	 	
- Bekkeåpninger	 	
2b) Vurdere effekter for ulike 
tiltakstyper	 	
Kvalitativ, eller om mulig 
kvantitativ, vurdering av effekter 
av identifiserte t	iltakstyper	 	
2c) Beregne 
samfunnsøkonomiske 
kostnader ved tiltak	 	
i) Beregne kostnader for aktuelle 
tiltak i hver VF	 	
ii) Fordele kostnader fra 
vannområde til VF	 	
iii) Nødvendige omregninger til 
samfunnsøkonomisk kostnad	 	
 	 	 	
3. Identifisere, vurdere og 	beregne nyttevirkninger av forbedret vannmiljø	 	
3a) Identifisere 
nyttevirkninger ved bruk av 
økosystemtjeneste	-tilnærming	 	
3b) Kvantifisering av 
nyttevirkninger (hvis mulig)	 	
3c) Verdsetting 
nyttevirkninger i kroner (hvis 
mulig)	 	
 	 	 	
4. Sammenstille 	kostnader og nytte, vurdere om kostnader må anses som uforholdsmessige 	
(screening) og muligheter for å nå miljømål innen 2021	 	
4a) Vurdere beslutningsregel 
for screening av om kostnader 
må anses som uforholdsmessig 
høye	 	
4b) For naturlige 
vannforekomster:	 	
i) Vurdere nytte og 
(uforholdsmessige) kostnader	 	
ii) Vurdere muligheter for å nå 
miljømål innen 2021 og 
eventuelle behov for 
utsettelse/unntak	 	
4c) For sterkt modifiserte 
vannforekomster:	 	
i) Vurdere hvilke tiltak som bør 
igangsettes for å oppnå GØP.	 	
ii) 	Vurdere muligheter for å nå 	
GØP innen 2021 og eventuelle 
behov for utsettelse/unntak	 	
 
Vi starter med å beskrive vassdrag og vannforekomster, dagens miljøtilstand, type 
miljømål (GØT eller GØP) som skal vurderes, samt behov for tiltak. Deretter identifiseres 
aktuelle tiltak med tilhørende effekter, og samfunnsøkonomiske kostnader beregnes. 
Nytten av tiltak identifiseres, vurderes, kvantifiseres og prissettes, og avslutningsvis

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
sammenlignes nytte og kostnader, og det vurderes hvorvidt kostnadene må anses som 
uforholdsmessige. 	 	
I dette kapitlet gis en kort introduksjon til hvert trinn, med vekt	 på metodisk 	grunnlag 	
og 	tilnærming (delkapittel 2.2.	-2.5). I de etterfølgende kapitlene 	(3	-6) 	går vi 	nærmere	 	
inn på hvert av disse trinnene, da med vekt på hvordan metoden er gjennomført i 
Hovinbekken og Alna. Tabellen nedenfor viser hvor de ulike trinnen	e er beskrevet 	
videre i dette kapitlet og i følgende kapitler.	 	
Tabell 2.	2. Oversikt over trinnene i analysen	 og hvor de behandles i rapporten	 	
Trinn i analysen	 	Delkapittel som 
introduserer 
trinnet	 	
Gjennomføring av 
trinnet for 
Hovinbekken og Alna	 	
1) 	Fastset	te dagens tilstand, type 	
vannforekomst og tiltaksbehov i hver 
vannforekomst	 	
Delkapittel 2.2	 	Kapittel 3	 	
2)	 Identifisere aktuelle tiltak, effekter og 	
samfunnsøkonomiske kostnader i hver 
vannforekomst (VF)	 	
Delkapittel 2.3.	 	Kapittel 4	 	
3) 	Identifisere, 	vurdere og beregne 	
nyttevirkninger av forbedret vannmiljø	 	
Delkapittel 2.4.	 	Kapittel 5	 	
4)	 Sammenstille kostnader og nytte, vurdere 	
om kostnader må anses som uforholdsmessige 
(screening) og muligheter for å nå miljømål 
innen 2021	 	
Delkapittel 2.5.	 	Kapittel 6	 	
 
Vi har lagt samfunnsøkonomisk metode til grunn for vår analyse, og benytter trinnene i 
en nyttekostnadsanalyse	 i vurderingene	9. Det 	finnes	 få tidligere eksempler på hvordan 	
dette skal gjøres i praksis i norske vannforekomster, og vi har av den grunn lag	t vekt på 	
å komme fram til 	– og dokumentere relativt detaljert 	– hvordan både kostnader og nytte 	
kan vurderes. Blant annet begrenset tilfang av data	, og begrenset tid og ressurser,	 har 	
imidlertid gjort det nødvendig med tilpasninger og avvik fra en «ideell	» 	
nyttekostnadsanalyse, men dette vil antagelig være tilfelle ved gjennomføring av 
samfunnsøkonomiske vurderinger i de aller fleste vannområder. 	 	
Vi har tatt utgangspunkt i etablerte standarder for samfunnsøkonomisk analyse i norsk 
forvaltning	 (Blant annet	 Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomisk analyse	; 	
Finansdepartementet 2005	). 	En samfunnsøkonomisk analyse som gjennomføres i tråd 	
med retningslinjene nevnt over vil være konsistent med tankegangen bak 
vanndirektivet og tankegangen som ligger til 	grunn for verdsetting av 	
økosystemtjenester i FN	-studien «The Economics of Ecosystems and Biodiversity» 	
(TEEB	 2010	). 	
2.2	 	Beskrivels	e av vassdrag og vannforekom	ster	 	
Analysen starter med	 en statusbeskrivelse av undersøkelsesområdet. Det inkluderer en 	
geografisk beskrivelse og avgrensning av analyseområdet, identifisering av dagens 
miljøtilstand og miljømål i området, samt en beskrivelse av utviklingstrenden i område	t. 	
 	 	 	
9 For forklaring av begreper som brukes i samfunnsøkonomisk analyse, se boks 1.2. i kapittel 1.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
Hovinbekken og 	Alna	 er byvassdragene som inngår i analysen	. Hovinbekken består av to 	
vannforekomster og 	Alna	 består av fem (se kart under). 	Vi 	vil gjennomgå 	hver 	
vannforekomst for seg 	siden	 miljøtilstand og fysiske inngrep varierer betydelig mellom 	
vannforekomstene i de to v	assdragene.	 Nærmere beskrivelse av vassdrag og inndeling i 	
vannforekomster er gitt i kapittel 3.	 	
 	 	
Figur 2.1 og 2.2	 	Hovinbekken (venstre) med sine to vannforekomster og 	Alna	 	
(høyre) med sine 5 vannforekomster. De røde strekene viser 
delelinjen m	ellom de ulike vannforekomstene	. Kilde til kart: 	
http://vann	-nett.no	 	
 
Identifisering av 	dagens miljøtilstand og miljømål i vannforekomstene	. Det 	er 	
nødvendig	 å identifisere hvilke vannforekomster 	gjelder som	 naturlige og som 	i 	
utgangspunktet skal 	ha miljøm	ålet GØT og hvilke som 	er 	(kandidater til) 	SMVFer og 	som 	
i utgangspunkt	et har miljømålet GØP, samt 	miljø	tilstand	en i de ulike vannforekomstene	 	
(i henhold til	 indikatorene som er relevante i følge	 vannforskriften	). Her vil vi også gå 	
nærmere inn på hva GØT 	og GØP konkret innebærer i de ulike vannforekomstene og	 	
beskrive gapet mellom miljømål og dagens tilstand	 - som er utgangspunktet for hvilke 	
og hvor mange tiltak som må settes inn.	 	
I SMVF	-veileder	en	 (2014) 	er det skissert en trinnvis dokumentasjonsprosess 	for å 	
fastsette GØP, vurdere unntak	 elle	r avklare om	 GØP	 kan nås etter at realistiske tiltak er 	
gjennomført for fysisk endrede vannforekomster. Den trinnvise prosessen for å sette 
miljømål for SMVF er 	lagt til grunn for vår vurdering.	 	
2.3	 	Identifisere aktuell	e tiltak, effekter og kostnader	 	
I neste trinn vil vi 	vurdere aktuelle 	tiltak	 utløst av vannforskriften i vannforekomstene, 	
og forsøke å vurdere og beregne effekter og	 tiltakskostnader 	av disse	. Per i dag 	
foreligger det ikke mye tilgjengelig informasjon om 	verken effekter eller kostnader av

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
vanlige tiltak i norske vassdrag. Effekter er ofte oppgitt som «høy	e», «middels» eller 	
«lav	e». 	I den grad det er oppgitt kostnadstall i tiltakstabeller fra vannområdene, er det 	
ofte	 kun 	kostnade	r for ulike aktører (f.	 eks	. kommune	n)	 forbundet med 	gjennomføring	 	
av de nødvendige tiltak	 som inngår	. Disse kostnadstallene trenger ofte å justeres for å 	
være korrekte samfunnsøkonomiske 	kostnader	. 	
Vi har valgt en pragmatisk fremgangsmåte der vi har gjennom	ført 	diverse trinn for å	 	
omgjøre kostnadstall eller kvalitative vurderinger av kostnader i tiltakstabellen for	 	
vannområde	 Oslo	 til beregnede kostnader for alle tiltak i hver vannforekomst. Den 	
konkrete «oppskriften» for disse trinnene er gitt i kapittel 4.	 	
Når det gjelder effekt	er, har vi også valgt en pragmatisk fremgangsmåte, som er 	
beskrevet i kapittel 4. Vi har vurdert hvilken type effekt (og nytte) ulike tiltak og 
tiltakstyper har, og lagt det til grunn for videre vurderinger. 	 	
 
2.4	 	Vurdere og beregne nytten av forbedret vannmil	jø	 	
Vi har lagt 	spesiell 	vekt på 	å komme fram til 	metoder for å vurdere 	nytten	 av tiltak i 	
Hovinbekken og Alna, siden 	samfunnet	s nytte	 av å få bedre miljøtilstand kan være 	
vanskelig å behandle og derfor 	ofte blir 	utelatt	. Vi vil se om og hvordan en tilnærming 	
med økosystemtjenester kan benyttes 	for	 å gi større innsikt i den samfunnsnytten som 	
følger med bedre vannmiljø. Dette er nybrottsarbeid som kan være av interesse for 
nyttevurderinger 	også 	i andre (by)vassdrag. 	 	
I ka	pittel 5 vil 	vi 	forsøke å 	vurdere og beregne	 nytten av å 	få bedre vannmiljø	 i 	
Hovinbekken og Alna	, m	ed utgangspunkt i økosystemtjeneste	-tilnærmingen	. Begrepet 	
økosystemtjenester har etter hvert blitt sentralt for å vurdere sammenhengen mellom 
miljøpåvirkni	ng og nytte i samfunnsøkonomisk forstand. Begrepet er også noe brukt i 	
sammenheng med vannforvaltning, men ikke så mye i norsk praktisk vannforvaltning så 
langt.	 Denne tilnærmingen er imidlertid på full fart inn i vanndirektiv	-arbeidet	 	
internasjonalt	. Vi 	har	 lagt opp til at nytten vurderes med utgangspunkt i en beskrivelse 	
av økosystemtjenester for å få en systematisk oversikt 	og gjennomgang av	 de 	goder og 	
tjeneste	r ma	n får av en vannmiljøforbedring i Oslos vassdrag.	10 Siden denne 	
tilnærmingen og begrepsbruk	en fortsatt er nokså ny og ubeskrevet i vannforskrift	-	
sammenheng i Norge, vil vi bruke litt ekstra plass på å introdusere denne tilnærmingen i 
det følgende.	 	
Økosystemtjeneste	-tilnærmingen	 	
Figur 2.4 viser oversikt over økosystemtjenester, slik de er kategor	isert i NOU 	
2013:10	11. 	
 	 	 	
10 Nyttevurderingene baserer seg på arbeid som er gjort i forbindelse med vannforskriften tidligere (bl.a. 
Magnussen og Holen 2011). Økosystemtjeneste	-tilnærmingen for nyttevurderinger i vassdrag er 	
behandlet i en rapport for Nordisk ministerråd der blant annet Vansjø	-Hobøl	-vassdraget var et av 	
eksempelvassdragene (Barton, Lindhjem, Magnussen og Holen 2012). NOU 2013:10; «Naturens goder 	– 	
verdien av øko	systemtjenester» 	er lagt til grunn for arbeidet med klassifisering av økosystemtjenester.	 	11 Det finnes flere kategoriseringer av økosystemtjenester, blant de mest kjente og brukte internasjonalt 	
er kategoriseringen i Millennium Ecosystem Assessment (MA 200	5), The Economics of Ecosystems and 	
Biodiversity (TEEB, 2010) og Common International Categories for Ecosystem Services (CICES 2013).

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	26	 
 	
Figur 2.4	 	Hovedkategorier av norske økosystemtjenester i henhold til 
NOU 2013:10.	 Kilde: NOU 2013:10	 	
Sammenhengen mellom økosystemer, økosystemtjenester og menneskelig velferd, slik 
det er konseptualisert i TEEB, er vist i figur 2.5. nedenfor. Det sentrale i vår analyse er at 
endringer (forbedringer) i økosystemene i Hovinbekken og 	Alna	 vil gi seg utslag 	i 	
endrede (forbedrede) 	goder og 	tjenester som har betydning for menneskelig velferd, 	
noe som kan uttrykkes som nytteeffekter, som igjen kan uttrykkes blant annet gjennom 
økonomiske verdier.	12 	
 	 	 	
12 En del av de forholdene som er vurdert i tiltaksplanen for 	vannområde Oslo	, er komponenter som utgjør 	
en del av en struk	tur eller et grunnlag for å forsyne oss med økosystemtjenester som mennesker kan dra 	
nytte av mer direkte (jf. figur 2.5). Det gjelder for eksempel bunndyr som for mange først og fremst gir 
verdi fordi de er et viktig grunnlag for fisk som brukes som menne	skemat og for rekreasjons	- og 	
turistfiske. Men slike dyr og planter, og underliggende biologiske prosesser og systemer, kan også være en 
del av «ikke	-bruksverdiene» knyttet til bevaring av vassdraget.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	27	 
 	
Figur 2.5 	 	Sammenheng mellom økosystemer, økosystemtjenester og	 	
menneskelig velferd, som ligger til grunn for TEEB	-prosjektets konseptuelle 	
rammeverk.	 Kilde: NOU 2013:10	 	
 
Total samfunnsøkonomisk verdi inkluderer bruks	- og ikke	-bruksverdier	 	
Det man søker å inkludere ved økonomisk verdsetting 	av økosystemtjenester 	er de	t som 	
kalles ”Total samfunnsøkonomisk verdi”	 av en miljøendring	 (Total Economic 	Value 	– 	
TEV) som inkluderer både bruksverdier 	og	 ikke	-bruksverdier som vist i boks 	2.1	.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
Boks 2.1	 	Total samfunnsøkonomisk verdi av en miljøendring kan deles i flere 
deler.	 	
Total samfunnsøkonomisk verdi	 (Total Economic Value 	- TEV) består av følgende deler: 	 	
 	Bruksverdi	: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet 	 	
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte	-, indirekte	- og opsjonsverdi	 	
- 	Direkte bruksverdier	 vi får fra vassdragets økosystemer er for eksempel verdien av 	
fiskeressurser og andre arter med kommersiell verdi, samt rekreasjonstjenester som bading, 
osv.	 	
- 	Indirekte bruksverdi	 referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra funksjonen av	 	
vassdragets økosystemer og overlevelse av ressurser i vassdragene, selv om disse ikke har 
noen direkte kommersiell verdi, kan også være knyttet til det å se vassdrag, vassdragsmiljø 
osv.	 	
- 	Opsjonsverdi 	betyr at personer som ikke bruker en ressurs i dag, kan	 verdsette 	muligheten	 	
(opsjonen) til å bruke ressursen i fremtiden.	13 	
 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet/økosystemtjenesten uten tanke på egen bruk, men knyttet 	
til å ville bevare den for seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for fremtidige 	generasjoner 	
(Bevarings	- eller arveverdi	). Eksistensverdien referer til nytten som oppstår ut fra kunnskapen om 	
at økosystemer er beskyttet uten å bli brukt. Bevaringsverdier referer til nytten som oppstår for 
et individ ut fra kunnskapen om at fremtidige 	generasjoner kan ha glede av eksistensen av 	
vassdragenes økosystemer. 	 	
 
Nyttevurderinger 	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse skal nyttevurderingen ideelt 	sett 	inkludere både 	de 	
goder og tjenester som har markedspriser og de som ikke har 	det	. For å 	finne verdi	en av 	
goder og tjenester som ikke har en markedspris	, 	kan	 	man gjennomføre 	
verdsettingsstudier (f.	 eks. betinget verdsettingsstudier eller valgeksperimenter) for å 	
finne prisen som bør inngå i nytte	-kostnadsanalysen. Dersom det ikke er rom for å 	
gjennomføre	 nye studier, kan man benytte nytteoverføring (	benefit transfer	) fra andre 	
studier	, men dette gjør at usikkerheten i estimatene øker. Nyttevurderingen skal så langt 	
som mulig inkludere både bruks	- og ikke	-bruksverdier knyttet til miljøforbedringen.	 	
I praks	is kan det være vanskelig både å få gjennomført nye verdsettingsstudier og å 	
finne egnede studier å overføre fra	, siden	 det er gjennomført så få verdsettingsstudier i 	
Norge	, og spesielt i byvassdrag.	 Selv om man skal verdsette i kroner, er det dessuten 	
beh	ov for å klargjøre hva nytteeffektene består i, og man vil derfor uansett begynne med 	
en verbal beskrivelse av nyttevirkningene, og deretter kvantifisere virkningene så langt 
som mulig 	– og sette en pris i kroner på de virkningene der det er mulig.	 	
 	 	 	
13 En del litteratur definerer begrepet 	opsjonsverdi 	(option value)	. Det debatteres imidlertid hvorvidt 	
opsjonsverdi eksisterer som en separat komponent i TEV, og i en del litteratur benyttes heller betegnelsen 
opsjonspris (option price) 	som betegnelse på et individs betalingsvillighet når det er usikkerhet 	knyttet til 	
fremtidig tilbud (vet ikke hvor mye av et gode som vil være tilgjengelig i fremtiden) eller fremtidig 
etterspørsel (individet vet ikke hvor mye av en økosystemtjeneste det vil etterspørre selv) (Hanley og 
Barbier 2009). I noen inndelinger oppgi	s ikke opsjonsverdien som en egen kategori, men antas inkludert i 	
øvrige bruksverdier. Vi har inkludert opsjonsverdi her for å fremheve at muligheter for fremtidig bruk er 
viktig. I praktisk verdsetting må man være varsom slik at man ikke dobbelteller frem	tidige 	
bruksmuligheter.	 Kvasi	-opsjonsverdi	 er et annet begrep som kan sees som en korreksjonsfaktor til Total 	
samfunnsøkonomisk verdi når man har med 	irreversible inngrep 	å gjøre, for eksempel utryddelse av arter, 	
eller endring av økosystemer utover det ni	vået der de kan komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasi	-	
opsjonsverdien er verdien av 	ikke	 å gjennomføre irreversible tiltak for dermed å kunne utnytte økt 	
fremtidig informasjon.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
Nytte	vurderinge	ne	 gjennomføres	 i vår rapport 	ikke for hvert enkelt tiltak, men knyttes 	
til nytten for samfunnet av 	samlet 	forbedret miljøtilstand	 	i de respektive 	
vannforekomster.	 	Dette er i tråd med anbefalingene i tiltaksveilederen 	
(Direktoratsgruppa 2007).	 	
2.5	 	Sammenligne nytte og kostnader og vurdere uforholdsmessige 
kostnader	 	
I kapittel 6 vil vi 	sammenstille nytte og kostnader for oppnåelse av miljømål i den 	
enkelte vannforekomst, 	som utgangspunkt for vurderi	ng av 	miljømål, nytte og kostnader 	
for de ulike vann	forekomstene	. Det gjøres en vurdering av om kostnadene må anses som 	
uforholdsmessige ut fra definisjo	nen av uforholdsmessige kostnader i vannforskriften 	
og tilhørende veiledere.	 	
Begrepet ”uforholdsmessige kostnader” er ikke helt klart definert i EUs vanndi	rektiv, 	
men en tolkning i tråd med samfunnsøkonomisk teori, er at kostnadene er 
uforholdsmessige dersom kostnadene er større enn nytten. 	 	
Siden det er enklere å beregne samfunnsøkonomiske kostnader enn 
samfunnsøkonomisk nytte av tiltak som gir forbedringer	 i vannmiljø, har vi som 	
beskrevet tidligere, lagt betydelig vekt på å komme fram til prosedyrer for faktisk å 
kunne beregne kostnadene i vannområder og vannforekomster. Det er enklere å 
sammenligne nytte og kostnader hvis man har et relativt godt og tallf	estet uttrykk for 	
kostnadene enn om både kostnader og nytte er skjønnsmessig og kvalitativt vurdert. Det 
er opplagt usikkerhet knyttet til kostnadsberegningene, men de gir likevel et punkt eller 
snarer	e et intervall, som man kan vurdere nyttevirkningene og	 den prissatte nytten mot. 	
Vår tilnærming er derfor at man beregner kostnader så langt som mulig (og med innlagt 
usikkerhet) og så benytter disse for å ha noe å «veie» nytten mot. Både kvalitative, 
kvantitative og prissatte uttrykk for nyttevirkninger kan 	enklere vektes når man har noe 	
å sammenligne dem med.	 	
Referansealternativ	et 	 	
For å kunne beregne	, og særlig for å kunne	 sammenligne kostnader og nytte ved 	
gjennomføring av tiltak etter vannforskriften, må man først 	vurdere h	vilke tiltak som må 	
antas å bli 	gjennomført som følge av vannforskriften.	 Det er krevende å vurdere 	
sannsynlig utvikling uten vannforskrift flere år fram i tid. Det 	kan 	også 	være vanskelig	 å 	
vurdere hva som er utløsende årsak fordi det er flere forhold som i sum er utløsende. På 
avløpsom	rådet er for eksempel både vannforskriften, forurensningsforskriften, 	
utslippstillatelse	r, byøkologisk program og fjordbyplanen viktige utløsende årsaker. De 	
bygger på mange måter opp om hverandre, snarere enn at en enkelt forskrift i seg selv 
er utløsende	. Det er imidlertid viktig å legge samme antagelser om referansealternativ til 	
grunn ved vurdering nytte og kostnader, og derfor ha en klar oppfatning om hva som 
kan antas å 	skyldes vannforskriften, både når det gjelder kostnader og effekter (og 	
dermed nyt	tevirkninger). For eksempel blir det feil å legge til grunn at en rekke tiltak vil 	
skje uavhengig av vannforskriften når man beregner kostnader hvis man ikke legger det 
samme til grunn ved vurdering av nytten av å gjennomføre tiltak.	 	
I dette prosjektet har	 det ikke vært mulig å gjennomføre større scenario	- eller 	
trendanalyser for å vurdere hva som ville vært fremtidig utvikling i de aktuelle 
vassdragene uten vannforskriften. Vi har valgt en pragmatisk tilnærming, som er mulig

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
innenfor prosjektets rammer. Vi	 vet at i følge alle prognoser vil befolkningen i Oslo øke 	
betydelig de neste årene, og det vil føre til press på utbygging og avløpsanlegg osv. 
Samtidig vet vi at uavhengig av vannforskriften skjer 	det 	en utskifting og 	oppgradering 	
av vann	- og 	avløpsnettet	 i Oslo	. For eksempel	 er målsettingen i ny hovedplan for avløp 	
og vannmiljø i Oslo at	 1,6 prosent av avløpsledning	snettet skal skiftes	 hvert år	 (Oslo 	VAV 	
2013	a). Det er også en rekke andre tiltak som gjennomføres ut fra andre hensyn, men 	
som vi	l ha effekter på vassdragene. 	Vi antar, litt forenklet, at de tiltakene som skjer i 	
henhold til standard hovedplan for avløp, inkludert tiltak i ledningsnettet og 
renseanleggene	, vil skje uavhengig av vannforskriften	, og de behandles dermed som del 	
av refe	ransealternativet, og kostnadene ved disse «standardtiltakene» inkluderes ikke i 	
beregningene	. Derimot 	kan det være behov for 	å fremskynde tiltak og gjennomføre 	
spesielle tiltak, og 	det e	r episoder med overløp og overvann som trenger utbedring, 	og 	
slik	e tiltak 	anses 	ikke	 å være en del av referansealternativet. Når det gjelder tiltak for å 	
fjerne vandringshindringer for fisk, anses disse i sin helhet å være utenfor 
referansealternativet.	 For tiltak som innebærer bekkeåpning	er	, er det ofte flere hensyn 	
som 	sp	iller inn	, spesielt	 byutvikling. Samtidig er slike bekkeåpninger viktige for å oppnå 	
målsettinger med vannforskriften	. D	isse 	tiltakene er derfor ikke vurdert som en	 del av 	
referansealternativet	, men delvis 	som 	en del av oppfølging av vannforskriften	. 	
Vi an	tar, 	også 	noe forenklet, at tiltakene i referansealternativet vil 	medføre at 	
miljøtilstanden i vassdragene 	vil være på samme nivå	 som i dag.	 Vi kommer tilbake til 	
hvordan denne 	tilnærmingen 	er løst i praksis ved kostnadsberegningen, og hvilke	 utslag 	
det gir 	i beregning av nytte og kostnader	.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
3 	D	agens tilstand og tiltaksbehov i	 Hovinbekken og 	Alna	 	
I dette kapitlet skal vi gi en kort beskrivelse av dagens økologiske tilstand i henholdsvis 
Hovinbekken (3.1) og Alna (3.2). For hvert vassdrag gir vi først en	 beskrivelse av 	
undersøkelsesområdet og dagens miljøtilstand	14 for ulike biologiske kvalitetselementer 	
(bunndyr og fisk, herunder vandringshindre for fisk), fysisk	-kjemiske støtteparam	etere 	
(næringssalter og miljøgifter)	, d	er	nest gis en vurdering av tiltaks	behov. I 3.3. gis en 	
tabellarisk 	oppsummering av dagens tilstand og tiltaksbehov.	 	
3.1	 	Hovinbekken	 	
3.1.1.	 Undersøkelsesområdet og dagens miljøtilstand	 	
Før den store lukkingen i 1879 rant Hovinbekken åpen ned forbi Ensjø, Jordal, og 
Klosterenga og	 munnet ut i Bjørvika	 (www.osloelveforum.org	). I dag er nedre avsnitt 	
lagt i rør, og bekken og utløpet 	er 	flyttet	 til Akerselv	a, se figur 3.1.	 Bekken skal i 	
naturtilstand 	ha 	ha	tt anadrom laksefisk, sannsynligvis dominert av sjøørret, opp til 	
naturlig vandringshinder. 	Det	 	er ikke kjent hvor	 	det naturlige anadrom	e 	
vandringshinderet var ved naturtilstand (Bergan og Bækken, 2012).	 	
 
Hovinbekken er delt i to vannforekomster (se figur 3.2):	 	
Hovinbekken 	1: Hovinbekken oppstrøms Økern 	(Vann	-nett	-kode: 	006	-68	-R) 	har mye 	
vanntilførs	el fra Marka. Strekning	en	 er delvis åpen, delvis lukket, men det finnes ingen 	
kunstige barrierer for fiskevandring	 (jf. figur 3.4.)	. Det finnes en sterk bestand av 	
bekkerøye, som er en introdusert, fremmed art	. Dette	 indikerer at det er bra livsforhold 	
ogs	å 	for 	den 	stedegn	e art	en; 	ørret. Økologisk tilstand 	med 	bunndyr	 som biologisk 	
kvalitetselement	 er moderat 	(Bergan og Bækken, 2012).	 Kjemisk tilstand er etter Vann	-	
nett klassifisert som «oppnår god» tilstand.	 	
Hovinbekken 	2: Hovinbekken nedstrøms Økern 	(Vann	-nett	-kode:	 006	-70	-R)	 er en st	erkt 	
urbanisert strekning. Den går	 nå,	 med unntak av en kort åpen strekning 	i bakken	, og 	
bekken er kunstig over	ført til Akerselva	 rett før utløpet til fjorden (jf. figur 3.1)	. 	
Økologisk tilstand reduseres nedover til den 	er svært dårlig 	fra	 den åpne strekningen og 	
nedover	, se figur 3.4	 (Bergan og Bækken, 2012).	 Strekningen fra Økern til Ensjø T	-	
banestasjon er en del av	 byutviklingsprosjektet Ensjøbyen (Oslo Kommune, 2014).	15 	
 	 	 	
14 Se boks 1.1. for forklaring av begrep i vannforskriften.	 	15 	Oslo Kommune 	(2014): “Ensjøbyen”. Tilgjengelig på: http://www.prosjekt	-	
ensjobyen.oslo.kommune.no/.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
 	
Figur 3.1	 	Historiske bekke	- og elvetraséer i 	Hovinbekken	. 	
Kilde: Oslo 	Elveforum.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
 	 	
Figur 3.	2 	Hovinbekken er inndelt i vannforekomstene Hov	inbekken	 1 og 	
Hov	inbekken 	2. Den røde streken viser delelinjen mellom de 	
to vannforekomstene	. Kilde til kart: http://vann	-nett.no	 	
 
Undersøkelse	r i 2010 	viste 	at 	målepunktet 	kalt HOV1 i figur	 3.4 hadde 	en sterk og 	
muligens økende bestand av bekkerøye	 (Bergan og Bækken, 2012)	. Det indikerer 	
kontinuitet og 	en 	tilstand	 som ikke begrenser produksjon av arten nevneverdig. 	
Strekningen mellom HOV1 og HOV2 i figur 3.	4 ble gjenåpnet i området Bjerkedalen park 	
i 2013. Strekningen mellom Refstadveien og Nordalveien ble åpnet, og et bekkeløp ble 
opparbeidet naturlikt i et parkområde, slik at laksefisk skal ha livsbetingelser for fullført 
livssyklus. 	Ytterligere å	pn	ing	 oppstrøms eller nedstrøms prosjektområdet vil gi 	bedre	 	
økologiske betingelser for laksefisk. 	 	
Figur	 3.3	 viser oversikt over økologisk tilstand (basert på bunndyr som biologisk 	
kvalitetselement) i Hovinbekken, i de tre punktene HOV 1, HOV 2 og HOV 3, som e	r vist i 	
figur 3.	4.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
 	
Figur 3.	3 	Økologisk tilstand i Hovinbekken basert på gjennomsnitt av 
vår 	– og høstprøver	 av bunndyr	 i 2010. 	 	
Kilde: Bergan og Bækken 2012.	 	
 
Når det gjelder miljøgifter, 	ble det målt høyere konsentrasjoner i Hovinbekken enn i de 	
andre	 Oslo	-elvene. 	En oversikt for Hovinbekken og Alna er vist i tabell 3.1. 	Det var 	
spesielt høye konsentrasjoner av en del metaller, som kobber	 (Cu)	16. Ved bruk av 	
Miljødirektoratets (den gang Statens forurensningstilsyns) klassifiseringssystem for 
metaller i 	ferskvann (Andersen 	et al	. 1997) var tilstanden med hensyn til Cu svært 	
dårlig, for sink (Zn) og bly (Pb) dårlig, og for nikkel (Ni) moderat. 	 	
I henhold til «	environmental quality standards	» (EQS	-verdier) som 	ble	 innført ved 	EQS	-	
direktivet 	(Directive 2008/105/EC, 2008) ligger konsentrasjonene av Cd, Pb, 	kvikksølv 	
(Hg	) og Ni alle under EQS	-verdie	ne. 	 	
Ved undersøkelser av	 organiske miljøgifter	, ble det observert	 særdeles høye ftalat	-, 	
Bisfenol A	- og alkylfenolerkonsentrasjoner 	(Berge et al. 20	13).	 	
 
 	 	
 	 	 	
16 Årsaken til forhøyede konsentrasjoner av Cu kan være flere.	 Det finnes kobber naturlig i Marka, og det 	
naturlige bidraget er omtrent 0,004 mg/l (Oslo VAV, pers.medd., 2014).	 Biltrafikk er generelt en viktig 	
kilde til kobber (se bl.a. Bækken og Haugen 2011). 	Kobber benytte	s også 	i en rekke sammenhenger; som 	
termisk	e og elektriske ledere, i vannledninger, i bygningsmateriale (impregnert trevirke) og i en rekke 	
legeringer	 (Berge et al., 2013).	 Svæ	rt g	od	G	od	M	ode	rat	Då	rlig	Svæ	rt då	rlig	
0	
0.1	
0.2	
0.3	
0.4	
0.5	
0.6	
0.7	
0.8	
0.9
1	
1.1	
H	OV	1	H	OV	2	H	OV	3	
EQ
R

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Tabell 3.1 	 	Konsentrasjon av metaller i elvene. < indikerer at 30 prosent 
av analyserte prøver eller flere var under deteksjonsgrensen. 
Konsentrasjoner er klassifisert ihht. Andersen et al.	 (1997	). 	
Kilde. Berge et al. 2013.	 	
Elv	 	Hg (µg/l)	 	Cr (µg/l)	 	Cu	 	
(mg/l)	 	
Ni (µg/l)	 	Zn 
(mg/l)	 	
Cd (µg/l)	 	Pb (µg/l)	 	
Hovinbekken	 	<0.010	 	<2.7	 	0.019	 	4.38	 	0.051	 	0.062	 	3.60	 	
Alna	 	<0.003	 	<0.5	 	0.005	 	<0.77	 	<0.006	 	0.023	 	0.45	 	
 	
 	
Figur 3.	4 	Punkter av interesse	 	i Hovinbekken	. En oversikt over 	
punktene og mulige vandringshindre er gitt i vedlegg 	1 (og i 	
Bergan og Bækken 2012).	 Kilde: Bergan og Bækken 2012.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
3.1.2.	 Miljømål og tiltaksbehov	 	
Dersom 	man skal oppnå 	GØT 	som	 	miljømål for Hovinbekken	, 	må man 	
tilbakeføre/restaurere opprinneli	g anadrom strekning av bekken og reetablere en 	
selvreproduserende sjøørretbestand i 	denne	 strekning	en	 av vassdraget.	 I tillegg må de 	
kjemiske forholdene med hensyn til overgjødsling (nitrogen og fosfor) bedres, og man 
må sørge for at den kjemiske tilstand	en med hensyn til miljøgifter ikke forringes.	 	
Ut fra	 nåværende tilstand og mulighete	ne	 for å gjennomføre tiltak	, har 	Hovinbekken 	1 	
(Hovinbekken oppstrøms Økern) GØT som målsetting.	 Mulige tiltak er forbedring av 	
økologisk kontinuitet ved gjenåpning av bekker og biotop	-forbedringer for fisk og 	
bunndyr ved f. eks. etablering av kantvegetasjon 	og/	eller dammer. 	Man bør fremme 	
reetablering av ørret, men det er us	annsynlig at	 bekkerøye fo	rsvinner av seg selv	. I 	
tillegg må man sørge for at det ikke skjer miljøforringelse pga. miljøgifter, og det er 
behov for å redusere tilførslene av næringsstoff	er	 (nitrogen og fosfor) som fører til 	
eutrofiering.	 	
Hovinbekken 2 	(Hovin	bekken nedstrøms Økern) 	er 	utpekt til 	SMVF	, og målsetting	en	 vil 	
dermed 	i utgangspunktet 	være GØP. På grunn av de 	lange	 lukkede 	strekningene	 i et 	
sterk	t urbanisert område og svært dårlig vann	tilstand	 med hensyn til organisk 	
belastning	, anbefalte NIVA 	i sin rapport om miljøtilstand	 og tiltak i Hovinbekken 	at 	
miljømålet 	i større grad 	bør 	ha fokus på 	fysisk	-kjemiske kvalitetselementer og/eller på 	
bunndyr som biologisk kvalitetselement.	 Viktige m	ålsettinger 	vil	 være	 at 	Hovinbekkens	 	
kjemiske tilstand ikke 	ska	l forringe økologisk	 eller	 kjemisk tilstand i Akerselva 	
nedstrøms samløp med dette vassdraget (Bergan og Bækken, 2012)	, og dermed i sjøen 	
utenfor (nedstrøms samløpet er det kort vei til fjorden)	. 	
3.2.	 	Alna	 	
3.2.1.	 Undersøkelsesområdet og dagens miljøtilstand	 	
Alna	 er et langt vassdrag 	som 	har vært gjenstand for omfattende antropogen endring og 	
påvirkning gjennom tidene. Vurdert etter naturtilstand skal 	store deler av 	vassdraget ha 	
livsgrunnlag for velutviklete fiskesamfunn dominert av laksefisk (ørret), og nedre deler 
har	 sannsynligvis hatt	 bestander av 	anadrom 	laksefisk opp til Kværnerfossen, som er en 	
naturlig vandringsbarriere 	(Bergan og Bækken, 2012).	 Nå er store deler av vassdraget 	
lukket, se figur 3.5.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
 	
Figur 3.5	 	Historiske bekke	- og elvetraséer i Alna. 	 	
Kilde: Oslo Elveforum.	 	
 
Selve 	Alna	 er delt i 	fem	 vannforekomster	, i tillegg inkluderes to	 vannforekomster som er 	
ført separat, men er knyttet til Alna	 (se figur 3.6.):	 	
 
Tokerudbekken	 (Vann	-nett	-kode: 	006	-60	-R) eller	 Fossumbekken	 som den også kalles,	 	
strekker seg øst fra Grorud	 T-banes	tasjon	 og	 munner ut i hovedvassdraget ved Grorud 	
stasjon. Dette er en sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger. 
Økologisk tilstand	 (basert på bunndyr som 	biologisk kvalitetselement	) rett oppstrøms 	
før munning i Alna (ALN3 i figur 3.8) 	er svært dårlig	, og kjemisk tilstand 	er dårlig 	(Vann	-	
nett).	 	
Alna 1: Alna oppstrøms byggesone	 (Vann	-nett	-kode: 	006	-47	-R)	 betegner flere små elver 	
som ligger i Lillomarka nord f	or bebyg	d 	sone på Ammerud	 som 	i liten grad 	er 	påvirket 	
av menneskelige aktivitete	r. Basert på informasjonen som ligger på Vann	-nett	, vil den 	
oppnå	 god 	kjemiske tilstand	, og ø	kologisk	 tilstand er 	antatt 	moderat	, på grensen til god	. 	
Alna 2	: Alna opp mot Alnsjøen 	(Vann	-nett	-kode: 	006	-56	-R) er en vannforekomst med 	
vanntilførsel fra Marka o	g mye intakt kantvegetasjon. Økologisk tilstand (	med	 bunndyr	 	
som 	biologisk 	kvalitetselement	) i den øvre delen er 	moderat	 på grensen til 	god (ALN1 	– 	
ALN	2 i figur 3.8)	. Tilstand	en	 reduseres nedover og 	fra	 kryssing av jernbanespor	 ved

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
munning av Tokerudbekken	 og nedover	, er tilstand	en	 svært dårlig. 	Kjemisk tilstand er 	
vurdert 	til	 god. 	Når det gjelder	 fisk	, har den øvre delen (fra Alnsjøen til 	elva	 forsvinner i 	
rør 	ved 	krysset Gangstuveien/Grorudveien) fullendt livssyklus for ørret. Vann	tilstand	 og 	
hydromorfolo	giske forutsetninger er bra nok, men det finnes noen kulverter, 	
demninger	17 og rør som kan være potensielle problempunkter for oppstrømsvandring 	
av fisk. På Brubakkveien (nær Grorud stasjon) kommer Alna opp igjen	, og 	
hydromorfologiske forutsetninger for ørr	et er bra ned til Alna forsvinner i bakken ved 	
terminalområdet	 på Alna	 (Nedre Kalbakkveien). 	 Vannkjemiske vilkår med hensyn til 	
miljøgifter og eutrofiering er imidlertid for dårlige for ørret.	 	
Alna 3: 	Alna ved terminalområdet	 (Vann	-nett	-kode: 	006	-48	-R) 	består 	i hovedsak av 	
bekkelukking under Alnaterminalområdet. Den lukkede strekningen er en 
vandringsbarriere for laksefisk	, og vannkjemien er 	også 	dårlig. 	Økologisk tilstand er 	
antatt å være svært dårlig mens kjemisk tilstand er vurdert som «oppnår god»	 til	stand	 	
(Vann	-nett).	 	
Alna 4: Alna mellom 	terminalområdet og 	fje	lltunnelen 	(Vann	-nett	-kode: 	006	-71	-R) er et 	
naturlikt område 	med intakt kantvegetasjon.	 Hydromorfologiske forutsetninger for 	
ørret er bra	. D	e få lukke	de område	ne	 er ikke vandringshindrende, men den kjemiske 	
vannkvaliteten er for dårlig for ørret. 	Den økologiske tilstanden	 (basert på bunndyr som 	
biologisk kvalitetselement	) i denne delen av Alna er svært dårlig (ALN4 	– ALN6 i figur 	
3.8.)	. Det oppnås ikke god	 kjemisk	 tilstand	 i følge opplysningene på 	Vann	-nett.	 	
Alna 5: Alnas fjelltunnel 	(Vann	-nett	-kode: 	006	-73	-R): Denne delen av Alna ned mot 	
fjorden består av e	n fjelltunnel. 	Økologisk tilstand er antatt 	å være	 svært dårlig	, og 	det 	
oppnås ikke god	 kjemisk tilstand (Van	n-nett).	 	
Sidebekker til Alna	 (Vann	-nett	-kode:	 006	-55	-R) føres som 	egen vannforekomst	. Det er 	
flere små bekker som renner i hovedvannløpet i område Alna 2, 3 og 4. 	Økologisk 	
tilstand er antatt 	å være	 svært dårlig	, og 	med hensyn til 	kjemisk tilstand oppnå	s i	kke	 god 	
tilstand (Vann	-nett).	 	
Figur 3.7 viser oversikt over økologisk tilstand (basert på bunndyr som biologisk 
kvalitetselement) i Alna, i de punktene som er vist i figur 3.8.	 	
Vannkjemien	, spesielt organiske miljøgifter,	 er et problem i alle 	vannforekomst	ene som 	
ligger i urbane områder i 	Alna	s nedbørfelt	. Det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av 	
PCB	 (jf. tabell 3.1)	; særdeles høye ftalat	-, Bisfenol A	- og alkylfenolerkonsentrasjonene; 	
forhøyede konsentrasjoner av bl.a. Ibuprofen, PFHpA og PFOS (Berge 	m.f	l. 2013). Kloakk 	
er også et problem i 	de nedre 	deler av vassdraget.	 	
 
 	 	 	
17 Noen av demningene i vassdragene har kulturell verneverdi. Dette må veies mot eventuelle 	
forbedringer i økologisk tilstand	 (Oslo VAV, pers.medd., mars 2014)	.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
 	
Figur 3.	6 	Alna	 er inndelt i vannforekomstene Alna 1 	– Alna 5, samt 	
Tokerudbekken og Sidebekker til Alna. De røde strekene viser 
delelinjen	e mellom de ulike vannforekomstene.	 	
 	
 	
Figur 	3.7	 	Økologisk tilstand i Alna basert på gjennomsnitt av vår	- og 	
høstprøver av bunndyr i 2009. Målepunktet ALN3 ligger i 
Tokerudbekken.	 Kilde: Bergan og Bækken 	(2012	).

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
 	
 	
Figur 3.	8 	Punkter av interesse	 i Alna	. En oversikt over punktene og 	
mulige 	vandringshindre er gitt i vedlegg 1 (og i Bergan og 	
Bækken 2012).	 Kilde: Bergan og Bækken 	(2012	).

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
3.2.2. 	Miljømål og tiltaksbehov	 	
Basert på nåværende tilstand 	og antatte muligheter for tiltak, 	har 	Alna 	1, Alna 	2 og Alna 	
4 GØT som målsetting, mens de 	øvrig	e tre va	nnforekomstene i selve Alnavassdraget, 	
samt Tokerudbekken og sidebekker til Alna er 	SMVF	, og 	utgangspunktet er 	dermed 	at de 	
skal oppnå 	GØP	18. 	
GØT betyr for Alna 	1, 	2 og 4 å oppnå gode livsbetingelser for ørret med hensyn til 	
vannkvalitet og økologi	sk kontinuitet. Anadrom fisk forventes ikke pga. et naturlig 	
vandringshinder (	Kværnerfossen	) nedstrøms. Angående mulige tiltak, bør man i Alna 2 	
skille mellom den delen som ligger oppstrøms og nedstrøms krysset Gangstuveien/	 	
Grorudveien	 (munning av Tokerud	bekken)	 pga. 	forverring av vannkvalitet.	 Oppstrøms 	
kan økologisk tilstand forbedres ved å gjennomføre tiltak som forbedrer den økologiske 
kontinuiteten. Nedstrøms og i Alna 4 bør forbedring av 	fysisk	-kjemisk 	
kvalitetselementer 	stå i fokus	 for å oppnå god k	jemisk tilstand og forbedre 	
livsbetingelser for de biologiske kvalitetselementer fisk og bunndyr.	 	
GØP betyr for Alna 3	 og	 5, samt sidebekkene og Tokerudbekken,	 stort sett å forbedre 	
vann	tilstand	en med hensyn til 	de fysisk	-kjemiske støtteparameter	e organisk belastning 	
(kloakk) og miljøgifter.	 Angående tiltak, bør man i første trinn identifisere de største 	
forurensningskildene før man setter i gang forbedrende tiltak. Fordi 	tilstanden med 	
hensyn til tilførsler	 oppstrøms påvirker 	tilstanden	 nedstrøms,	 anbefales at man 	
begynner med vannforekomster oppstrøms f.eks. 	Tokerudbekken	 som antagelig 	
forverrer 	tilstanden	 i Alna 2. 	 	
For	 miljøgifter peker det seg ut å prioritere tiltak som reduserer tilførslene av PCB til 	
fjorden. 	Dette gjøres trolig mest effektiv	t ved fortrinnsvis å redusere utslippene fra tette flater 	
(Berge et al	. 2013)	. 	
 
3.3.	 	Forenklet oppsummering av miljøtilstand og tiltaksbehov 	 	
I tabell 3.2. oppsummeres inndelingen av vannforekomster i Hovinbekken og Alna, 
utgangspunkt for vurdering av miljømål 	(GØT for naturlig vannforekomster og GØP for 	
sterkt modifiserte vannforekomster), samt dagens økologisk og kjemiske tilstand.	 	
 	 	
 	 	 	
18 Alna 2 og Alna 4 ligger nedstrøms vannforekomster som har GØP, men man ønsker likevel å oppnå GØT. 
Dette er mulig å oppnå blant annet fordi det er mindre bekkelukkinger i Alna 2 og Alna 4 enn dem som har 
blitt vurdert t	il GØP.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Tabell 	3.2 	Inndeling av vannforekomster i Hovinbekken og 	Alna	, 	
utgangspunkt for vurdering av	 miljømål	 (GØT for naturlige 	
vannfo	rekomster; GØP for SMVF), samt	 dagens 	økologiske og 	
kjemiske 	tilstand	 	
Vannfore	-	
komst	 	
Hovin	-	
bekken 1	 	
Hovin	-	
bekken 2	 	
Alna 1	 	Tokerud	-	
bekken	 	
Alna 2	 	Alna 3	 	Alna 4	 	Alna 5	 	Sidebekker	 	
til Alna	 	
Miljømål	 	
som er 
utgangs	-	
punkt 	 	
GØT	 	GØP	 	GØT	 	GØP	 	GØT	 	GØP	 	GØT	 	GØP	 	GØP	 	
Dagens økologiske	 	
tilstand	 	
Moderat	 	dårlig 	- 	
svært 
dårlig	 	
antatt 
moderat	 	
svært 
dårlig	 	
moderat 	- 	
svært 
dårlig	 	
antatt 
svært 
dårlig	 	
svært 
dårlig	 	
antatt 
svært 
dårlig	 	
antatt 
svært 
dårlig	 	
Kjemisk 
tilstand	 	
oppnår 
god	 	
oppnår 
god	 	
oppnår 
god	 	
oppnår 
ikke god	 	
oppnår 
god	 	
oppnår 
god	 	
oppnår 
ikke god	 	
oppnår 
ikke god	 	
oppnår 
ikke god	 	
 
I tabell	 3.3. har vi gjort en forenklet oppsummering av miljøtilstand og tiltaksbehov for	 	
alle vannforekomster i	 henholdsvis Hovinbekken og 	Alna	. Det 	er 	kunnskapshull og 	
usikkerhet knyttet 	til dagens miljøtilstand. Tabellen må derfor ikke tolkes som fasit, men 	
en oppsummering basert på den kunnskapen vi har tilgjengelig om forholdene i dag.	 	
Kolonnene til venstre viser dagens tilstand, mens kolonnene til høyre for miljømålet 
beskriver forbedr	ingspotensialet for de ulike indikatorene.	 	
Generelt kan vi si at de øvre delene av vassdragene, med unntak av en del 
tilførselsbekker, har moderat	-god fysisk	-kjemisk tilstand og tilstand for bunndyr, mens 	
det kan være noen vandringshindre for fisk. Nedover	 i vassdragene er den fysisk	-	
kjemiske tilstanden mye dårligere, og for å få tilstrekkelig gode forhold for bunndyr, fisk 
osv., må man redusere tilførslene her og oppstrøms. I tillegg er vassdragene preget av 
bekkelukkinger. Det jobbes med prosjekter for å 	åpne flere strekninger, men det er 	
fortsatt betydelige strekninger som er lukket og som antagelig vil være det også i 2021 
som er den planperioden som vurderes nå.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
Tabell 3.	3 	Forenklet oversikt over dagens økologisk tilstand og tiltaksbehov for alle vannforekomster i henholdsvis 	
Hovinbekken og Alna	. 	
 
 	
Dagens 	økologisk tilstand	 med hensyn til forskjellige 	
kvalitetselementer (KE)	 	
Type
miljø
mål	 	
som 
skal 	 	
vurd	 	
eres	 	
Forbedringsmuligheter til god økologisk tilstand med hensyn til forskjellige 
kvalitetselementer (KE)	 	
 	
Hydromorfologisk
e KE: Morfologi 	 	
Biolog. 
KE: 
Bunndyr	 
Biolog. KE: 
Fisk	 	
Fysisk	-	
kjemiske 
KE: organisk 
belastning 	 	
Hydromorfo
logiske KE 	 	
Biolog. KE: 
Bunndyr	 	
Biolog. KE: 	Fisk 	– 	
anadrom	 	
Biolog. KE: 	Fisk 	- 	
ikke anadrom	 	
Fysisk	-	
kjemiske 
KE 	 	
Hovinbekken 1: 
Hovinbekken 
oppstrøms 
Økern	 	
ingen store 
vandringshindre, 
delen nedstrøms 
Nordal vei svært 
fragmentert 
(Hovinbekken mye 
i bakken), men 
likevel bra 
betingelse	r 	for 	
ørret	 	
moderat	 finnes 
bekkerøye 
(fremmed 
art) 
istedenfor 
ørret	 	
 	
moderat 
oppstrøm	s 	
reduseres 
nedover	 	
GØT	 	flere 
forbedrings	-	
muligheter	 	
mulig ved 
egnet substrat 
på bunnen	 	
ikke mulig	 pga. 	
kunstig 
vandringsbarriere	 	
nedstrøms.	 	
mulig, 	ved 	
utsettelse av 
ørret (og 
utr	yddelse av 	
bekkerøye), 
utvidelse av 
habitat (planlagt 
med gjenåpning 
av Bjerk	edalen 	
park) anbefales	 	
kan 
forbedres	 	
Hovinbekken 2: 
Hovinbekken 
nedstrøms 
Økern	 	
stort sett i rør	 	dårlig 	- 	
svært 
dårlig	 	
trolig ingen 
fisk	 	
dårlig, 
kloakk	 	
GØP	 	ikke mulig	* 	kun mulig i 
åpne 
strekninger, 
men da må 
vannkvaliteten 
forbedres	* 	
ikke mulig pga	. 	
for mye lukkede 
strekninger	* 	
ikke mulig pga	. 	
for mye lukkede 
strekninger	* 	
kan 
forbedres	 	
*Det er delvis mulig å gjennomføre tiltak i rør og kulverter f.eks. utbedring av vandringshindre for fisk, forbedring av bunns	ubstrat, men man 	
mangler kunnskap om i 	hvilken grad organismene som fisk eller bunndyr vil reagere på disse tiltakene.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Vann	-	
forekomst	 	
Dagens økologisk tilstand med hensyn til forskjellige 
kvalitetselementer (KE)	 	
Type 
miljø
mål	 	
som 
skal 
vurde
res	 	
 Forbedringsmuligheter til økologisk 	tilstand med hensyn til forskjellige 	
kvalitetselementer (KE)	 	
 	
Hydromorfologi
ske KE: 
Morfologi	 	
Biolog. 
KE: 
Bunndyr	 	Biolog. KE: Fisk	 	
Fysisk	-	
kjemiske KE: 
organisk 
belastning 	 	
Hydromorfol
ogiske KE	 	
Biolog. KE: 
Bunndyr	 	
Biolog. KE: Fisk 	- 	
anadrom	 	
Biolog. KE: 	Fisk 	
- ikke anadrom	 
Fysisk	-	
kjemiske 
KE 	
Tokerud	-	
bekken	 	
ikke bra, store 
deler ligger i rør 	 
Ukjent	 	trolig ingen fisk	 	ukjent men 
trolig ikke bra	 	
GØP	 	ikke mulig	 	kun mulig i åpne 
strekninger, men 
da må 
vannkvaliteten 
forbedres	 	
ikke mål pga. 
naturlig 
vandringsbarriere 
nedstrøms	 	
ikke mulig pga	. 	
for mye 
lukkede 
strekninger	 	
kan 
forbedres	 	
Alna 1: Alna 
oppstrøms 
byggesone	 	
trolig god	 	Moderat	 	det finnes ørret	 	God 	GØT	 	kan forbedres	 kan forbedres	 	kan forbedres	 	kan forbedres	 	 	
Alna 2: Alna 
mot Alnsjøen	 	
egnet 	for ørret, 	
noen vandrings	-	
hindre	 	
moderat	 - 	
svært 
dårlig	 	
finnes ørret (ALN2 og 
oppover)	 	
vannkvaliteten 
oppstrøms bra	, 	
nedstrøms 
forverring	 	
GØT	 	bra på store 
deler, noen 
forbedrings	-	
muligheter	 	
mulig ved bra nok 
vannkvalitet	 	
ikke mål pga. 
naturlig 
vandringsbar	riere 	
nedstrøms	 	
finnes allerede, 
kunne være 
mer og i flere 
avsnitter	 	
kan 
forbedres	 	
Alna 3: Alna 
ved Terminal	-	
området	 	
ikke bra, store 
deler ligger i rør 	 
svært 
dårlig	 	
trolig ingen fisk	 	dårlig	 	GØP	 	ikke mulig	 	ikke mulig pga	. 	
lukking	 	
ikke mål pga. 
naturlig 
vandringsbarriere 
nedstrøms	 	
ikke mulig pga	. 	
for mye 
lukkede 
strekninger	 	
kan 
forbedres	 	
Alna 4: Alna 
mellom 
fjelltunnel og 
terminal	-	
området	 	
egnet for ørret	 	svært 
dårlig	 	
ingen fisk nedstrøms 
(ALN 6), kun eldre 
individer av ørret 
oppstrøms (ALN 4)	 	
vannkvalitet er 
for dårlig for 
hele livssyklus 
av ørret	 	
GØT	 	bra på store 
deler, noen 
forbedrings	-	
muligheter	 	
mulig ved 
forbedring av 
vannkvalitet	 	
ikke mål pga. 
naturlig 
vandringsbarriere 
nedstrøms	 	
mulig ved 
forbedring av 
vannkvalitet	 	
kan 
forbedres	 	
Alna 5: 	Alnas 	
fjelltunnel	 	
ikke bra, ligger 
helt i rør under 
bakken	 	
svært 
dårlig	 	
trolig ingen fisk	 	dårlig	 	GØP	 	ikke mulig	 	ikke mulig pga	. 	
lukking	 	
vil være mål med 
GØT	 	
ikke mulig pga	. 	
lukking	 	
kan 
forbedres	 	
Sidebekker til 
Alna	 	
ikke bra, store 
deler ligger i rør 
under	 bakken	 	
Ukjent	 	trolig ingen fisk	 	ukjent, men 
trolig ikke bra	 	
GØP	 	ikke mulig	 	kun mulig i åpne 
strekninger med 
samtidig bra 
vannkjemi	 	
Ikke mål oppstrøms 
Kværnerfossen	 	
ikke mulig pga	. 	
for mye 
lukkede 
strekninger	 	
kan 
forbedres	 	
*Det er delvis mulig å 	gjennomføre tiltak i rør og kulverter f.eks. utbedring av vandringshindre for fisk, forbedring av bunnsubstrat, men man 	
mangler kunnskap om i hvilken grad organismene som fisk eller bunndyr vil reagere på disse tiltakene.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
4.	 	Tilta	k, effekter og 	kostnader	 	
I dette kapitlet skal vi først identifisere aktuelle tiltak og tiltakstyper (4.1.), beskrive 
hvordan vi går fram for å beregne samfunnsøkonomiske kostnader ved tiltak (4.2), og 
vurdere 	effekter av tiltak (4.3.) og avslutningsvis be	regne og oppsummere 	
samfunnsøkonomiske tiltakskostnader (4.4.).	 	
4.1.	 	Aktuelle tiltak	 	
For å 	finne fram til 	og vurdere 	tiltak	, har vi tatt	 utgangspunkt i 	tiltakstabellen som er 	
utarbeidet for vannområde	 Oslo	 (Bekkelagsbassenget vannområde	, 2013)	. I tillegg har 	
vi konsultert ti	dligere forvaltningsplaner	 og tiltaksanalyser	, tiltaksbiblioteket på Vann	-	
nett.no	 og en rekke rapporter om ulike tiltak og om de aktuelle vassdragene og 	
byvassdragene i Oslo	 (bl.a. Bergan og Bækken 2012, Berge m.fl. 2013, Oslo 	VAV 2013)	. 	
De skriftlige kildene er supplert med informasjon fra Oslo kommune og fylkesmannens 
miljøvernavdeling i Oslo og Akershus. Særlig for å konkretisere og estimere kostnader 
for alle aktuelle tiltak i de ulike vannforekomstene, inkludert ta stilling	 til hvorvidt ulike 	
tiltak helt eller delvis må sies å være utløst av vannforskriften, har vi vært avhengig	e av 	
informasjon fra deltagerne i arbeidsgruppa for p	rosjektet.	 	
De t	iltak	ene 	som er identifisert som relevante for 	vannområde	 Oslo	, er d	elt inn i: 	 	
 	Tiltak for å innhente kunnskap	, samt administrative tiltak 	 	
 	Tiltak for å redusere avløpstilførs	ler i vassdragene	 	
 	Tiltak for å redusere tilførs	ler av miljøgifter og veisalt i vassdragene	 	
 	Tiltak for å forbedre biotoper (andre enn bekkeåpning)	 	
 	Bekkeåpningsti	ltak	 	
I tabell V2.1 i vedlegg 2 har vi oppsummert hva slags tiltak som kan være aktuelle i de 
ulike vannforekomstene, ut fra oversikten over dagens tilstand, miljømål og behov for 
tiltak i 	tabell 3.2. 	En detaljert oversikt over tiltak, som er relevant	e for 	Hovinbekken og 	
Alna finnes i tabell V2.2 i 	vedlegg 2.	 	
Når det gjelder administrative tiltak og tiltak for å innhente kunnskap, har disse 
tiltakene ikke direkte virkning i vassdragene, men kan bidra til bedre, mer 
kunnskapsbaserte valg av fremtidige tiltak.	 Alle administrative tiltak og tiltak for å 	
innhente kunnskap som er relevante for Alnaelva og Hovinbekken	, er også av nytte for 	
de andre byvassdragene i Oslo. Derfor må kostnader og effekter vurderes med hensyn til 
alle vassdragene. 	 	
Tiltak for å redusere	 tilførsler av avløp, miljøgifter og veisalt til vassdragene har en 	
direkte effekt på vassdragene. Virkningen er større jo større forurensningskilden er og 
jo lengre oppstrøms tiltak blir gjennomført, fordi det vil påvirke va	ssdraget	 ned	strøms	 	
positivt. 	 	
Når det gjelder biotopforbedrende tiltak, bør man skille mellom tiltak som påvirker	 	
forskjellige biologiske kvalitetselementer, her	 bunndyr og fisk. Tiltak for bunndyr har 	
ofte 	en begrenset, lokal effekt, dvs. de har ikke virkninger oppstrøms eller nedstrøm	s. 	
For fisk er økologisk kontinuitet viktig, derfor vil tiltak som f.eks. fjerning av 
vandringshindre eller 	-barrierer ha effekt både oppstrøms og nedstrøms.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
Vi har skilt ut bekkeåpningstiltak som en egen tiltakstype, fordi det er spesielle 
prosjekter kny	ttet til bekkeåpninger i Oslo kommune, og fordi bekkeåpning skiller seg 	
fra andre biotopforbedrende tiltak (som f.eks. bedre egnet substrat for bunndyr) ved at 
de har stor betydning 	blant annet 	for rekreasjon og estetikk	, og dermed stor betydning 	
for 	nytten av tiltak	. 	
Noen tiltak virker 	selvfølgelig	 på flere 	forhold	, for 	eks	empel	 vil en reduksjon i 	tilførsler 	
fra 	avløp også ha en positiv virkning på fisk.	 	
4.2.	 	Fremgangsmåte ved 	beregning 	av 	samfunnsøkonomiske 	kostnader	 	
I våre beregninger har vi	 tatt utgangs	punkt i den informasjon om 	tiltak og 	
tiltakskostnader som er oppført i tiltakstabellen 	for	 vannområde	 Oslo	. Vi startet med å 	
identifisere hvilke av tiltakene i tiltakstabellen som kunne være aktuelle for en eller flere 
av vannforekomstene i Alna og Hovinbe	kken. Disse tiltakene	 er vurdert med hensyn til 	
kostnader og effekter. For å kunne beregne samfunnsøkonomiske kostnader for alle 
aktuelle tiltak per vannforekomst, er det i hovedsak tre tilpasninger som er gjort: 	 	
a) fremskaffe kostnadstall for de tiltaken	e som ikke hadde oppgitt kostnader i 	
tabellen	 	
b) fordele kostnader	, som er oppgitt 	for vannområde	t, til kostnader per 	
vannforekomst	 	
c) gjøre tilpasninger slik at vi får samfunnsøkonomiske kostnader av tiltakene.	 	
 
I det følgende beskriver vi hvordan dette 	er gjennomført i praksis.	 En oversikt over 	
tiltak, berørte vannforekomster i Alna og Hovinbekken og 	kostnader	 for alle tiltak	, samt 	
detaljerte forutsetninger som er brukt i beregningene, er vist i 	vedlegg 3.	 	
Fremskaffe kostnadstall 	 	
For en del 	av 	tiltakene	 i tiltakstabellen for vannområdet, var det ikke beregnet 	
kostnader	. D	e var oppgitt som «høye», «middels» eller «lave». For disse har vi innhentet 	
ekstra informasjon fra arbeidsgruppa, Oslo kommune, miljøvernavdelingen og 
tiltaksbiblioteket på vann	-nett.no	 osv	., for å kunne anslå kostnader for alle tiltak.	 	
Fordele tiltakskostnader	, 	som er oppgitt for vannområdet, til kostnader per 	
vannforekomst	 	
Kostnader for tiltak som vil gi effekter 	i flere vannforekomster	, må fordeles med 	
kostnader per vannforekomst. Ett	er diskusjon i prosjektgruppa har vi 	som hovedregel	 	
benytte	t antall vannforekomster 	for å fordele kostnader	. Hele 	vannområde	 Oslo	 har 34 	
vannforekomster. Ved fordeling av kostnader har vi tatt hensyn til to vannforekomster i 
Hovinbekken	 og syv	 i Alna	-vassdraget. 	 	
For tiltak, knyttet til 	avløp (	utbedring av ledningsnettet	) har vi benyttet befolkning som 	
bor innenfor en viss avstand fra vannforekomsten 	(1000 meter)	, til å 	fordel	e kostnader	 	
fordi kostnadene ved disse tiltakene i stor grad er knytt	et til antall husholdninger. 	 	
Noen tiltak	styper	 består av enkelttiltak som gjennomføres i 	ulik	t antall i de forskjellige 	
vannforekomste	ne	, f. eks. utbedring av vandringshindre. Da bl	e antall 	faktiske 	tiltak 	
brukt 	for å beregne kostnadene	.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
Gjøre tilpasning	er slik at vi får samfunnsøkonomiske kostnader av tiltakene.	 	
For alle tiltak er det vurdert om de kostnadstallene vi har fått oppgitt eller som er funnet 
i ulike rapporter	, er med eller	 uten merverdiavgift. I samfunnsøkonomiske analyser 	
inkluderes vanligvi	s ikke merverdiavgift fordi de	n kun representerer en ove	rføring, 	ikke 	
en reell kostnad for samfunnet.	 Merverdiavgiften ble derfor fratrukket	 (hvis den var 	
inkludert i tiltakstabellen eller øvrige kilder til oversikt over kostnader)	. 	
For de tiltakene som an	tas å være finansiert	 over offentlige budsjetter	, er 	en 	
skatte	finansierings	kostnad på 20	 % lagt til 	netto	kostnaden	, i tråd med offentlige 	
veiledere (Finansdepartemen	tet 2005)	. 	
For investeringstiltak er restverdien ved utløp av analyseperioden beregnet, og	 	
fratrukket nåverdien av investeringskostnaden.	 	
For alle aktuelle tiltak har vi, i samråd med arbeidsgruppa for prosjektet, vurdert 	i 	
hvilken 	grad tiltakene, og dermed tiltakskostnadene, kan sies å være utløst av 	
vannforskriften og 	i hvilken grad de må 	sies å være en del av referansealternativet	. 	
De	nne andelen varierer fra til 100 % for ulike tiltak.	 	
Føl	gende standard beregningsforutsetninger 	er lagt til 	grunn	 (tabell 	4.2)	: 	
Tabell 	4.2 	Forutsetninger for analysen	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 årene etter 2013, 3 
prosent fra og med 2054 til og med 2068 og 2 prosent etter dette	 	
Sammenstillingsår	 	2013	 	
Kroneverdi	 	2012	 	
Analyseperiode	 	2015	-2021*	 	
Levetid	 	Ulik for ulike tiltak	 	
Realprisvekst per år	 	0 	
*Tilpasset gjennomføringsperioden i vannforskriften	 	
Nåverdi	er er beregnet	 som beskrevet i boks 	1.2. i kapittel 	1. 	
I beregningen	e har vi 	benyttet perioden fram til 2021 som analyseperiode. Dette er litt 	
spesielt. Vanligvis forsøker 	man 	i samfunnsøkonomiske analyser 	å benytte en 	
analyseperiode som 	tilsvarer	 levetiden for 	de viktigste nytte	- og kostnadsvirkningene av 	
tiltakene. Denne analyseperioden er valgt her for å reflektere perioden som er 
foreskrevet i vannforskriften som neste pe	riode man skal vurdere tiltak for. Dette 	
innebærer at investeringer som har en levetid utover 6	-7 år, har en restverdi ved utløpet 	
av perioden, og denne restverdien er regnet inn som det fremgår av beregninger og 
detaljerte forutsetninger i 	vedlegg 	3. For 	eksempel 	har 	ledningsnett en betydelig 	
restverdi etter analyseperioden.	 	
4.3.	 	Fremgangsmåte ved vurdering av effekter av tiltak	 	
Fra tiltakstabellen 	til vannområdet (Bekkelagsbassenget vannområde, 2013) 	ble 	36 	
ulike tiltak identifisert som relevante for Hovinbekken og Alna. 	20 	av disse tiltakene ble

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
klassifisert som «tiltak for å innhente kunnskap og administrative tiltak», 	fem 	som 	
«tiltak mot avløp», 	åtte 	som «tiltak mot miljøgifter	 (inklusive veisalt)	», 	to	 som «tiltak for 	
å forbedre biotop	er	» og «bekkeåpnings	prosjekter i tråd med Oslo kommunes strategi	». 	
For å kunne vurdere effekter knyttet til hver enkelt vannforekomst, har vi måttet 
vurdere mer detaljert informasjon om virkningene av aktuelle tiltak for d	e ulike 	
biologiske kvalitetselementer, spesielt bunndyr og fisk (anadrom og ikke anadrom). For 
fysisk	-kjemiske kvalitetselementer har vi i størst mulig grad skilt mellom forbedring 	
med hensyn til	 eutrofiering og 	organisk belastning	 (reduksjon av utslipp fr	a avløp), og 	
med hensyn til kjemisk tilstand så vi på reduksjon av miljøgifter.	 	
For mange av tiltakene er det med dagens kunnskap ikke mulig å si nøyaktig hvilken 
virkning de vil ha for å oppnå miljømålene (GØT eller GØP) i vassdragene, og d	et er 	
vanskelig	 å tallfeste effekten av hvert enkelt tiltak. Dette har sammenheng med at noen 	
tiltak kan utføres i 	ulikt	 omfang, for noen tiltak mangler man kunnskap om den endelige 	
reduksjon i mengden av avløp, miljøgifter, veisalt e.l. tiltaket medfører, og man mangler	 	
kunnskap om hvordan fisk og bunndyr tilpasser s	eg	 ved ulike forhold. Habitat betyr for 	
bunndyr blant annet at det finnes bunnsubstrat for å feste seg og for fisk at det finnes 
gode nok og store nok sammenhengende	 gyteplasser, skjule	- og hvilesteder. Forsk	jellige 	
parametere som hydromorfologi, habitat, vannkvalitet	 og	 næringssituasjon påvirker 	
hverandre og må følgelig være på plass for å oppnå god økologisk tilstand på lang sikt.	 	
Kvalitativt kan effekter av tiltak beskrives 	som nedenfor, og disse kvalitativ	e 	
vurderingene vil legges til grunn når vi i neste kapittel vurderer nytten av tiltak og 
tiltakstyper og i neste omgang (kapittel 6) sammenligner nytte og kostnader	: 	
 	Tiltak for å innhente kunnskap, samt administrative tiltak:	 Disse tiltakene 	
har	 ikke en di	rekte effekt på 	kjemisk tilstand 	eller biologiske	, fysisk	-kjemiske 	
eller hydromorfologiske	 kvalitet	selementer 	i denne planperioden, men kan bidra 	
til å forbedre beslutningsgrunnlaget i fremtidige planperioder	, derfor må 	
kostnadene inkluderes	. 	
 	
 	Tiltak for å	 redusere avløpstilførsler i vassdragene:	 Tiltak mot avløp er trolig 	
den tiltakstypen vi mest konkret kan si noe om. 	De biologiske kvalitetselementer 	
fisk og bunndyr tilpasse	r seg 	til de vannkjemiske forholdene bl.a. 	kloakk	-	
konsentrasjoner	 	og næringssalt	-konse	ntrasjoner	 	i vannet. Etter NIVA	-	
ekspertvurdering 	(Bækken, pers.	 medd	., 2014	) sliter disse organismene mer med 	
kontinuerlig forhøyede konsentrasjoner, enn med kortvarig økte konsentrasjoner 
f.eks. under en overløp	shendelse	r. Tiltak oppstrøms gir stør	st effekt 	for hele 	
vassdraget. 	 	
 	
 	Tiltak for å redusere tilførselen av miljøgifter	 og veisalt	 i vassdragene:	 Når 	
det gjelder tiltak mot miljøgifter trenger vi mye mer kunnskap om kilder innhold, 
kvantitet og påvirkning. 	Her gjelder det samme som for kloakk	 og	 næringssalter	. 	
Kontinuerlige konsentrasjoner er mer avgjørende for tilstanden for bunndyr	- og 	
fiskesamfunnet enn kortvarig økte konsentrasjoner. Et unntak er 
konsentrasjoner som er akutt toksiske og som fører til 	umiddelbar	 død for 	
bunndyr og/eller fisk. 	Angående veisalt	, 	tåler 	antagelig	 	de fleste 	
ferskvannsorganismer saltkonsentrasjoner som oppstår om vinteren, som er den 
perioden veisalt blir brukt	 (Bækken, pers.	 medd., 2014)	. Kun i små bekker, med

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
mindre fortynningseffekt, kan avrenning av veisalt føre 	til problemer. Men salt 	
kan bidra til remobilisering av miljøgifter. 	For å oppnå den største effekten av 	
tiltak, anbefales det å begynne der tilførslene er størst (	Berge et al. 2013) og ved 	
flere like kilder; lengst mulig oppstrøms. 	 	
 	
 	Tiltak for å forbedre	 biotoper (andre enn bekkeåpning):	 Disse tiltakene kan 	
være svært 	ulik	e og krever dermed individuell vurdering. Men generelt fremmer 	
slike tiltak forholdene for bunndyr hvis de fører til en forbedring av bunnsubstrat, 
vannkvalitet og næringsmengde. 	Tiltakene fremmer forholdene for fisk dersom de 	
fører til en forbedring av vannkvaliteten og næringsmengdene og til en utvidelse 
og/eller forbedring av habitat.	 «Utbedring av vandringshindre» har f. eks. en positiv 	
virkning på fisk fordi de	t forbedrer den 	økologiske kontinuiteten av habitat	et. 	
«Opprettholdelse av kantvegetasjon» forbedrer habitatbetingelser både 	for 	bunndyr 	
og fisk, men det kreves ikke nødvendigvis for å oppnå god økologisk tilstand. 	 	
 	
 	Bekkeåpningstiltak:	 Bekkeåpningstiltak er 	blant annet	 biotopforbedrende	. I tillegg 	
bidrar tilgang til sol og oksygen til fremskyndet nedbryting av forurensning i vannet, 
åpne bekker kan bidra til redusert flom og dessuten være et viktig element i 
byutvikling	. Ulik gjennomføring av bekkeåpningstiltak kan ha uli	k virkning for ulike 	
økosystemtjenester. 	Hvis en «bekkeåpning» 	fører til en naturli	gnende 	tilstand i 	
elven, betyr det en stor forbedring for bunndyr og fisk 	som er mer 	eller mindre 	
sammenli	gnbar med den 	opprinnelige	 (natur)	tilstand.	 	
 	
4.4.	 	Samfunnsøkonomiske k	os	tnader 	av	 	aktuelle 	tiltak	spakker i hver 	
vannforekomst	 	
I dette prosjektet har vi lagt ned en betydelig innsats for å fr	embringe	 kostnadsestimater 	
i kroner for 	hvert 	tiltak 	og totalt for alle tiltak 	i hver vannforekomst, men	s vi ikke 	har 	
kunne	t tallfeste eff	ekte	r for alle tiltak	. 	
Oversikt over beregnede kostnader ved aktuelle tiltak er vist i 	vedlegg 	3, fordelt på alle 	
vannforekomster og typer av tiltak. 	Noen hovedpoeng fra beregningene er	 illustrert i 	
figur 4.	2. 	
Som	 vi kan se av figur 4.2	, varierer nåverdien av aktuelle tiltak i de ulike 	
vannforekomstene fra i Alna 1, der det ikke er funnet aktuelle tiltak til drøyt 12 
millioner kroner i Hovinbekken 2, der det blant annet er planlagt bekkeåpningstiltak. 	 	
 
Kostnadene kan virke ganske 	beskjedne, ca. 9	-12 millioner kroner per vannforekomst. 	
Vi må da huske at vi har beregnet kosnader f	or hver og en av 	ni	 vannforekomster, mens 	
det er 3	4 vannforekomster totalt i vannområde	 Oslo	. Kostnadene ved tiltak i hele Oslo	-	
området er derfor adskillig	 dyrere. Videre har vi lagt til grunn at det vil skje en betydelig 	
«rutinemessig» oppdragdering av blant annet ledningsnettet som ikke er tilskrevet 
vannforskriften og dermed ikke inngår i disse kostnadstallene. 	Vannforskriften 	
tilskreves dermed kun 	 kostn	adene 	som 	kommer 	i tillegg til	 «vanlig» oppgradering. Vi 	
må også huske at vi har beregnet nåverdi (jf. definisjon av begrepet i boks 1.	2 i kapittel 	
1), og at de store investeringstiltakene som skjer i perioden 2015	-2021 vil ha en 	
betydelig restverdi etter 	utløpet av beregningsperioden. Det er også viktig å huske at for

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
tiltak mot miljøgifter er det i hovedsak utredninger og kunnskapsinnhenting som er 
identifiserte tiltak så langt. Kostnader til oppdrydding vil eventuelt komme senere. 	 	
 
Endelig må vi nevne a	t i kostnadene til bekkeåpningstiltak som er inkludert i 	
beregningene, er det bare anleggskostnader til selve åpningen som er inkludert. Vi 
kommer tilbake til alternativverdi av arealene som også er en samfunnsmessig kostnad 
som må inkluderes, men som vil 	variere betydelig mellom ulike strekninger, og derfor 	
ikke er lagt inn i beregningene som er vist her. Og for å gjenta oss selv: Det er stor 
usikkerhet knyttet til disse kostnadsestimatene.	 	
 
 	
 	
Figur 4.	2 	Nåverdi av t	iltakskostnader 	i 1000 kroner 	for aktuelle tiltak 	i 	
ulike vannforekomster i Hovinbekken og 	Alna	. 	
Det er relativt små forskjeller i tiltakskostnader mellom vannforekomstene i Alna, med 
unntak av Alna 1. Dette har sammenheng med at det i stor grad er de samme tiltakene 
som er aktuelle i	 alle vannforekomster. For de fleste tiltakene er kostnadene fordelt 	
jevnt per vannforekomst, og dermed blir kostnadene like per vannforekomst for disse 
tiltakene. Unntaket er kostnader til ekstra innsats for bedre avløpsledningsnett, der 
befolkningsgrunnl	aget i hver vannforekomst avgjør kostnadsfordelingen. Så lenge 	
befolkningens størrelse er relativt lik i ulike vannforekomster, vil kostnadene også bli 
vurdert til å være nokså like.	 	
 
Aktuelle tiltak i Hovinbekken er noe dyrere. Dette skyldes i første rekk	e at det er lagt inn 	
flere bekkeåpningstiltak i Hovinbekken. Som nevnt over, blir kostnadene ved 
bekkeåpning undervurdert i beregningene, noe vi kommer tilbake til i kapittel 6.	 	
 	
12219	 	
0 	
9153	 	
0	
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000	
Kostnader (kNOK) per vannforekomst	 	
Hovinbekken 1
Hovinbekken 2
Alna 1
Tokerudbekken
Alna 2
Alna 3
Alna 4
Alna 5
Sidebekker til Alna

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	
Beregningene viser	 at «vanlige» tiltak som utbedring av ledningsnett og overl	øp 	
kommer ut med relativt lave kostnader. Det er store investeringer knyttet til utbedring 
av ledningsnettet, men investeringen varer i mange år, og 	har 	dermed 	en stor restverdi 	
som blir 	tatt hensyn til i beregningene. Dessuten er det altså de kostnadene	 ved 	
ledningsnett og øvrig avløpsanlegg	 som kommer i tillegg til «vanlig oppgradering» som 	
er beregnet her, ikke de tiltakene som er definert som å være en del av 
referansealternativet	. Derfor 	blir den samfunnsøkonomiske kost	naden 	i den relativt 	
korte period	en vi ser på 	likevel ikke så høy.	 	
Som vi har nevnt, er det en del tiltak som ikke er inkludert i tiltakslisten og dermed 
heller ikke i beregningene, for eksempel faktiske tiltak mot miljøgifter	, en del tiltak mot 	
overvann, osv. 	For en del av disse tiltake	ne er det foreløpig kun tiltak knyttet til 	
kunnskapsinnhenting og utprøving som er med i tiltaksplaner og dermed inkludert i 
beregningene.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	52	 	
5.	 	Nyttevurderinger med utgangspunkt i påvirkede 
økosystemtjenester	 	
I dette kapitlet vil vi forsøke å vurdere nytten av	 vannmiljøforbedringene i Alnas og 	
Hovinbekkens vannforekomster. Dette vil vi gjøre med utgangspunkt i 
økosystemtjeneste	-tilnærmingen (	jf. kapittel 2.	4). Utgangspunktet er de effektene de 	
ulike tiltakene eller tiltakstypene som er aktuelle for hver vannfor	ekomst, vil gi. 	 	
Det er vanskelig å tallfeste og kvantifisere effektene av ulike tiltak	 og tiltakstyper	, som 	
beskrevet i kapittel 4.3. Dermed blir også vurderingen av nytten av tiltakene, usikker. Vi 
vi vil	 likevel, så godt som mulig:	 	
 	
i) identifiser	e aktu	elle nyttevirkninger av tiltakene, basert på beskrivelse av 	
økosystemtjenester	 	
ii)	 forsøke å 	kvantifisere de identifiserte nyttevirkningene 	 	
iii)	 forsøk	e å verdsette 	de identifiserte nyttevirkningene	 i kroner	. 	
 
Vi starter med å identifisere 	aktuelle	 økosystemtjenester i Hovinbekken og Alna (5.1.), 	
samt vurdere hvilke økosystemtjenester som påvirkes av ulike tiltak/tiltakstyper (5.2.). 
Deretter gjennomføres selve nyttevurderingen som beskrevet i trinn i)	-iii) ovenfor 	
(5.3.).	 	
5.1.	 	Aktuelle ø	kosystem	tjenest	er i Hovinbekken og 	Alna	 	
I tabell 5.1	 har vi 	satt opp 	de økosystemtjenestene som 	etter klassifis	eringen i NOU 	
2013:	10 	antas å kunne 	være av betydning 	i Hovinbekken og Alna	19. 	
Det er særlig ulike kulturelle (opplevelses	- og kunnskaps	-) tjenester som er av 	
be	tydning i Hovinbekken og Alna. Rekreasjons	- og friluftslivsverdier 	er 	potensielt 	
viktige, fordi vassdragene renner gjennom områder med mye folk, slik at potensialet for 
å bruke vassdragene til rekreasjon er stor. Det samme gjelder velvære og estetiske 
verd	ier, stedintensitet og inspirasjon, og ikke minst det å kunne utnytte elvene for 	
kunnskap og læring	, blant annet i skolen	. Elvene kan også ha betydning som naturarv. 	 	
Økosystemtjenester knyttet til regulering av vannstrøm (overvann, flom) og 
erosjonsbeskyt	telse kan også være av betydning.	 	
De grunnleggende livsprosesse	ne	 (støttende økosystemtjenester) 	vil 	generelt få et løft 	
når miljøtilstanden nærmer seg den naturlige. Disse tjenestene er imidlertid å anse som 
grunnleggende for å forsyne samfunnet med andre	 tjenester, mer enn å ha en eksplisitt 	
nytteverdi i seg selv for samfunnet.	 	De inngår som grunnlag for andre 	
økosystemtjenester, men også som del av det som kalles ikke	-bruksverdier i 	
samfunnsøkonomisk sammenheng (jf. boks 2.1 om total samfunnsøkonomisk ve	rdi).	 	
 	 	 	
19 Vedlegg 5 gir en oversikt over alle økosystemtjenester og en vurdering av hvilke som er aktuelle i 	
vassdrag generelt og i Hovinbekken, Alna og fjorden utenfor som bakgrunn for tabell 5.1. Figur 2.4. viser 
alle økosystemtjenestene (ØT) som inngår 	i den norske kategoriseringen i henhold til NOU 2013:10.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	53	 	
Forsynende tjenester	 er ikke særlig relevante i Hovinbekken og Alna	. Det er noe fisk i 	
vassdragene i dag (bl.a. bekkerøye), men verken denne eller eventuell stedegen fisk vil 
bidra i noen vesentlig grad til matauken i hovedstaden. 	Det 	er 	lite aktuelt	 å bruke vannet 	
i Hovinbekken eller Alna til drikkevann, jordbruksvanning eller industrivann. 	 	
Tabell 	5.1	 	Økosystemtjenester som antas relevante/viktige ved 
vurdering av forbedret miljøtilstand som følge av tiltak i 
Hovinbekken og Alna	 	
 	Kan være aktuell 	i 	
vassdrag	 	
Relevant/viktig ved vurdering av tiltak?	 	
Hovinbekken	 Alna	 	Fjorden	 	
Grunnleggende livsprosesser (Støttende 
økosystemtjenester)	: 	
 	 	 	 	
Vannkretsløp	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Evolusjonære prosesser og økologiske 
interaksjoner	 	
Ja 	? 	? 	? 	
Regulerende ØT	: 	 	 	 	 	
Vannstrømsregulering	 	Ja 	ja 	Ja 	 	
Erosjonsbeskyttelse	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Naturskadebeskyttelse	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Vannrensing og avfallsbehandling (nedbryting 
og avgifting)	 	
Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Forsynende (produserende) 
økosystemtjenester	: 	
 	 	 	 	
Ferskvann	 (vannforsyning)	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Genetiske ressurser	 	Ja 	? 	? 	? 	
Opplevelses	- 	og kunnskaps tjenester 	
(Kulturelle ØT)	: 	
 	 	 	 	
Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Velvære og estetiske verdier	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Stedsidentitet	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Inspirasjon og symbolske 	perspektiver	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Kunnskap og læring	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Naturarv	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
 
5.2.	 	Økosystemtjenester som påvirkes ved ulike typer tiltak	 	
Med utgangspunkt i tabell 5.1 	og effektvurderingene i kapittel 4.3, 	har vi satt opp 	
tabellen nedenfor for å gi en oversikt over 	hvilke tiltak 	som 	berører de forskjellige 	
kvalitetselemente	ne som er definert i	 vannforskriften	, og 	hvordan ulike typer tiltak i 	
vassdragene 	kan	 påvirke ulike økosystemtjenester.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	54	 	
Tabell 5.2 	 	Økosystemtjenester i Hovinbekken og 	Alna	 som påvirkes av ulike 	
typer tiltak	 	
 	Forsynende 
økosystemtjenester	 	
Regulerende 
økosystemtjenester	 	
Kulturelle økosystemtjenester 
(opplevelses	- og kunnskapstjenester)	 	
Vannrammedirektivets	 	
kvalitets	elementer	 	
(KE)	 	
og tiltak som berører 
disse 	KE	 	
Genetiske ressurser
 	
Vannforsyning (drikke
-, industri
- og vanningsvann; vannkraft)
 	
Erosjonsbeskyttelse
 	
Naturskadebeskyttelse (overvann, flom)
 	
Vannrensing og avfallsbehandling
 	
Rekreasjon friluftsliv og naturbasert turisme (muli
gheter direkte relatert til 	
vannet, som fiske, bading, vannsport, fugletitting etc.)
 	
Velvære og estetiske verdier; stedsidentitet; inspirasjon og symbolske 	perspektiver
 	
Kunnskap og læring
 	
Naturarv
 	
Fysisk	-kjemiske KE 	 	
blir berørt av	: 	
Tiltak mot avløp, tiltak 
mot miljøgifter 
(inklusive veisalt), 
bekkeåpningstiltak, 
biotopforbedrende 
tiltak 	 	
o 	 	o 	 	o 	 	 	o 	 	o 	 	o 	 	o 	 	
Biologiske 	KE 	(fisk og 	
bunndyr)	 blir berørt 	
av:Tiltak mot avløp, 	
tiltak mot miljøgifter 
(inklusive veisalt), 
bekkeåpningstiltak, 
biotopforbedrende 
tiltak	 	
 	 	o 	 	 	o 	 	o 	 	o 	 	o 	 	
Hydromorfologiske 	KE 	
blir berørt av	: 	
Bekkeåpningstiltak, 
biotopforbedrende 
tiltak	 	
 	o 	 	o 	 	o 	 	o 	o 	o 	 	o

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	55	 	
5.3.	 	Nytten av forbedret miljøtilstand 	ved aktuelle tiltak i Hovinbekken og 	
Alna 	– kvalitative, kvantitative og monetære 	vurderinger	 	
I dette delkapitlet vil vi 	først identifisere relevante 	nyttevirkninger i form av forbedrede 	
økosystemtjenester som påvirkes av aktuelle tiltak (5.3.1), deretter kvantifisere (5.3.2) 
og forsøke å 	verdsette	 nyttevirkningene	 i kroner	 (5.3.3).	 	
5.3.1.	 	Ide	ntifisering av økosystemtjenester som påvirkes av ulike tiltak 	- 	
kvalitat	iv vurdering	 	
Ved 	identifisering av økosystemtjenester vil vi gå nøyere gjennom 	relevante	 	
økosystemtjeneste	ne	 (jf. delkapittel 5.1 og 5.2), og vurdere i hvilken grad disse blir 	
påvirket 	av aktuelle tiltak 	i Hovinbekken og Alna.	 	
Forsynende 	økosystem	tjenester	 	
Som nevnt i 5.1	, er ingen	 forsynende tjeneste	r (f.eks. 	«vann som ressurs til drikkevann	, 	
industrivann 	eller vanningsvann	» og	 «genetisk materiale»	) vurdert som spesielt 	
relevante for Hovinbekken og Alna.	 Rent generelt kan man si at når vannmiljøet blir 	
bedre, øker muligheten for å bruke vannet til ulike formål, og de genetiske ressursene 
blir bedre ivaretat	t. Det er imidlertid ikke aktuelt, så	 vidt vi vet nå å benytte vannet i 	
Hovinbekken eller 	Alna	 til noen av disse formålene	, selv om vannmiljøet blir bedre. Det 	
er heller ikke grunn til å tro at man vil starte biokjemiske undersøkelser i akkurat disse 
elven	e i Oslo, selv om vannmiljøet skulle bli bedre. Vi vil derfor ha med forbedring for 	
forsynende tjenester som en liten «pluss» ved gjennomføring av tiltak i alle 
vannforekomstene i Hovinbekken og 	Alna	, men tiltakenes betydning for disse tjenestene 	
er meget 	beskjeden	. Forsynende økosystemtjenester vurderes derfor ikke videre.	 	
Regulerende 	økosystem	tjenester	 	
De regulerende tjenestene som vil bli påvirket av tiltak i vannforekomstene i 
Hovinbekken og Alna, er først og fremst forbundet med muligheter for redusert	 flom og 	
erosjon ved bekkeåpninger	 og eventuelt andre tiltak som gir mindre andel tette flater og 	
flere blågrønne strukturer. I og med at så mye av de aktuelle vassdragene går i rør 	eller 	
tunnel	, er det for så vidt et stort potensiale for åpning	. Oslo komm	une har også høye 	
ambisjoner på dette området, og flere tiltak 	er under p	lanlegging. 	I perioden fram til 	
2021 	vil	 det 	imidlertid være 	noe 	begrenset hvilke og hvor lange	 strekninger i 	
Hovinbekken og Alna	, som 	vil 	være	 åpne	t. 	
Kulturelle økosystemtjenester	 	
Det er de kulturelle økosystemtjenestene som vil gi størst nytte ved forbedringer i 
vannmiljøet i både Hovinbekken og 	Alna	. Dette gjelder både rekreasjonstjenester, 	
estetiske tjenester og 	kunnskaps	tjenester.	 	Begge vassdrag renner gjennom 	
befolkningstette o	mråder, slik at potensialet for økte rekreasjonstjenester er stort.	 Den 	
største økningen i nytte skjer ved bekkeåpning. I de tilfeller går de kulturelle	 tjenestene 	
fra å være nærmest ikke	-eksisterende ved «bekk i rør» til antatt potensielt betydelige 	
ved «	åpen bekk i bylandskap». Men det kan også være økning ved bedre vannmiljø i 	
allerede åpne strekninger. Spe	sielt dersom det gir merkbar endring, f	or 	eks	empel	 ved at 	
en strekning som ikke har hatt fisk, blir fiskeførende, eller at åpne strekninger som til 
tider har hatt dårlig lukt pga. for store tilførsler av kloakk, unngår slik lukt, eller at 
strekninger som tidligere ikke har hatt badevannskvalitet får slik kvalitet. Vi vil vurdere

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	56	 	
dette nærmere for hver vannforekomst i kapittel 6 der vi forsøker å 	sammenl	igne	 nytte 	
og kostnader for hver vannforekomst.	 	
I tillegg til det som vanligvis kalles rekreasjonstjenester, vil de som bor nærmest de 
områdene som får vannmiljøforbedring 	– særlig der det skjer bekkeåpning 	- kunne få en 	
velferds	økning	 i form av økt verdi 	på eiendommen.	 	
Støttende økosystemtjenester 	– grunnleggende livsprosesser	 	
De grunnleggende livsprosessene (støttende økosystemtjenester) vil generelt få et løft 
når miljøtilstanden nærmer seg den naturlige. De er en del av det som kalles ikke	-	
bruksverdier 	i samfunnsøkonomisk sammenheng (jf. boks 2.1 om total 	
samfunnsøkonomisk verdi).	 	
Viktige økosystemtjenester som blir påvirket av vannmiljøfor	bedringer i 	
Hovinbekken og Alna	 	
Som en oppsummering av gjennomgangen over, 	har vi i boksen nedenfor satt opp de 	
viktigste 	økosystemtjen	estene som påvirkes 	av aktuelle tiltak 	både i Hovinbekken og 	
Alna	. 	
Bok	s 5.1. 	 	Viktigste økosystemtjenester som påvirkes 	av aktuelle tiltak 	i 	
Hovinbekken og Alna	 	
Identifisering av viktigste økosyst	emtjenester som påvirkes av aktuelle tiltak:	 	
 	Kulturelle økosystemtjenester: 	 	
o 	Rekreasjonstjenester 	 	
o 	Estetiske tjenester	 	
o 	Kunnskapstjenester	 	
 	Regulerende tjenester:	 	
o 	I noe grad redusert flom og erosjon, men beskjedent som følge av aktuelle 
tiltak	 	
 	Støttende 	økosystemtjenester (grunnleggende livsprosesser)	 	
o 	Bevaring og forbedring av økosystem	, inkludert verdier knyttet til 	
biodiversitet:	 ikke	-bruksverdier	 	
5.3.2.	 Kvantifisering av nytte	effekter 	av vannmiljøforbedringer	 	
For å kunne	 vurdere nytten av vannmiljøforbedrin	gene opp mot kostnadene, er det ofte 	
en fordel å kunne kvantifisere flest mulig av nyttevirkningene. En slik kvantifisering er 
ofte også nødvendig for å kunne 	verdsette	 nytten	 i kroner	. Som vi ser av kapittel 5.3.2	, er 	
det i hovedsak rekreasjonstjenester o	g ikke	-bruksverdier som vil bli forbedret som følge 	
av aktuelle, identi	fiserte tiltak i vassdragene	. 	
 
Rekreasjonstjenester	 	
Det 	er 	nærliggende å tenke seg at antall personer som får bedre rekreasjonstjenester er 	
en vesentlig informasjon for 	å vurdere samfunnets nytte av slike tjenester. For disse 	
tjenestene synes 	det 	derfor	 	å være	 	en god tilnærming 	å benytte	 	antall

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	57	 	
rekreasjonsbrukere som en «indikator»	 for samfunnets nytte	. For ikke	-bruksverdier k	an 	
man tenke seg at også folk som ikke bruker 	vassdragene, har slike verdier.	 	
Vi har ikke funnet noen oversikt over hvor mange mennesker som faktisk bruker 
Hovinvassdraget og Alna for rekreasjon, eller hvor mange som ville bruke det dersom 
miljøtilstand	en	 blir bedre og flere strekninger blir åpnet. So	m en forenklet tilnærming 	
har vi derfor tatt utgangspunkt i antall personer som bor i tilknytning til de ulike 
vassdragene og enkeltvannforekomstene. I en undersøkelse i Kristiansand, ble det 
funnet at rekreasjonsaktiviteten i et nærturområde var høyest bl	ant dem som bodde 	
nærmest (mindre enn ca. 300 meter	 unna	) og at den var tilnærmet for dem som bodde 	
mer enn 1 km unna. Vi har tatt utgangspunkt i at noe av det samme er tilfelle for disse 
vassdragene, som det i hovedsak er rimelig å oppfatte som «nær	-rek	reasjonsområder».	 	
 
Uten nærmere undersøkelser, kan v	i ikke 	vite 	sikkert	 at bare denne befolkningen 	- eller	 	
hele denne befolkningen 	- vil nyte godt av 	vannmiljøforbedringen	e. I og med at det er en 	
rekke vassdrag som renner 	gjennom	 Oslo	, slik at alle deler a	v 	byen	 på sett og vis har 	
«sitt eget» lokalvassdrag, anser vi det som en rimelig god tilnærming å anta at det er 
befolkningen i nedbørfeltet til 	det respektive 	vassdrag som 	i hovedsak 	nyter godt av 	
eventuell økning i kulturelle 	økosystemtjenester	. Det som 	må telles i tillegg, er de 	
eventuelle nytteeffekte	ne	 som følger av forbedringer i 	fjor	den utenfor	, samt ikke	-	
bruksverdier (verdien av å bevare naturverdien)	. 	
Basert på kart over området, har Oslo kommune kommet fram til at det bor ca. 244	 000 	
personer i A	lnas nedbørfelt og ca. 86 000 personer i Hovinbekkens nedbørfelt	20. Det er 	
altså svært mange mennesker som potensielt kan få glede av bedre vannmiljø i disse 
elvene. 	Fra Oslo kommune har vi fått oversikt over hvor mange personer som bor 	
henholdsvis mindre 	enn 100, 300 og 1000 meter fra hver vannforekomst	 i henholdsvis 	
Alna	 og Hovinbekken	, og dermed kan også antall husstander beregnes	21. Dette er satt 	
opp i tabellen nedenfor.	 Vi ser at det totalt er over 100	 000 mennesker som bor mindre 	
enn 300 meter fra diss	e vassdragene, fordelt på i underkant av 70	 000 langs Alna og 	
snaut 30	 000 langs Hovinbekken.	. 	
 
Disse tallene gir naturligvis ikke noe fullstendig bilde av	 betydningen 	for	 samfunnet av å 	
få bedre rekreasjons	- og estetiske tjenester i vassdragene. Det gir i	midlertid et røft 	
inntrykk av hvor mange som får nyte godt av forbedringen. 	 	
 
Støttende økosystemtjenester 	og 	ikke	-bruksverdier	 	
For vannforekomster som har en annen funksjon enn nær	-rekreasjon, eller som ikke 	
benyttes, 	behøver	 ikke 	antall brukere fremstå s	om særlig store ved denne røffe 	
tilnærmingen, 	men det kan være ikke	-bruksverdier knyttet til disse, og 	det 	kan være 	
flere	 enn brukerne	 (eller de som bor i nærområdet)	 som har slike ikke	-bruksverdier. 	Det 	
er ikke grunn til å anta at det er store ikke	-bruksv	erdier knyttet til disse spesifikke 	
vassdragene blant folk som ikke bor i området, men dette må vurderes spesifikt for ulike 
 	 	 	
20 Vi har tatt utgangspunkt i dagens befolkning. Det er ventet sterk befolkningsvekst i de aktuelle 
områdene i årene fremover, slik at vi ideelt burde inkludert fremskriv	ninger for 	befolkningsutviklingen, 	
men det har ikke vært rom for det innenfor vårt prosjekt.	 	21 Det er i gjennomsnitt 1,9 personer per husholdning i Oslo (i 2012 og 2013; 	www.ssb.no/fobhushold	).

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	58	 	
vassdrag. 	Som et første røft anslag, kan en slik vurdering av antall berørte personer gi et 	
inntrykk av hvor mange som potensielt k	an få glede av forbedringene	. 	
 
Økte boligverdier	 	
Vi har også satt opp antall husstander som bor 100 meter eller mindre fra de respektive 
vannforekomstene. Dette er fordi det også kan være verdier knyttet til økte boligverdier 
for dem som bor nærmest vassdr	agene. En merkbar økning i slike verdier vil antagelig 	
først og fremst være knyttet til bekkeåpninger, men det vil også kunne bidra noe dersom 
vassdrag med merkbar dårlig miljøtilstand får en forbedring. Vi har i denne 
sammenheng 	som en grov tilnærming, 	vu	rdert det slik at eventuelle betydelige 	
verdiøkninger knyttet til boliger vil gjelde for dem som bor mindre enn 100 meter fra 
vannforekomst og	 som får bekkeåpninger utenfor vinduet.	 	
 
Vi ser av tabell 5.3	, at det er ca. 9500 husstander (som tilsvarer bo	-en	heter) i Alna og ca. 	
4160 i Hovinbekken som bor mindre enn 100 meter fra vassdragene. Vi har imidlertid 
ikke kunne få eksakte tall for hvor mange som bor langs strekninger som er henholdsvis 
åpne, lukkede eller kan bli åpnet i planperioden. Antallet som ka	n få bekkeåpninger ville 	
være det mest interessante for å vurdere hvor mange som kan få økte boligverdier.	 	
 
Tabell 5.	3 	Antall 	personer og 	husstander som bor i ulik avstand fra 	
vannforekomster 	(VF) 	i Hovinbekken og 	Alna	. 	
 	Avstand fra VF <100m	 	Avstand fra 	VF < 300 m	 	Avstand fra VF<1000 m	 	
Vannfore	-	
komst	 	
Antall 
pers	. 	
Antall 
hus	stander	 	
Antall 
pers	. 	
Antall 
hus	stander	 	
Antall 
pers	. 	
Antall 
hus	stander	. 	
Alna 1	 	162	 	85	 	1143	 	602	 	11920	 	6274	 	
Alna 2	 	3805	 	2003	 	15468	 	8141	 	43221	 	22748	 	
Alna 3	 	193	 	102	 	432	 	227	 	19230	 	10121	 	
Alna 4	 	1222	 	643	 	6867	 	3614	 	37034	 	19492	 	
Alna 5	 	1138	 	599	 	7592	 	3996	 	39601	 	20843	 	
Sidebekk	er 	til 	
Alna	 	
3932	 	2069	 	13065	 	6876	 	42649	 	22447	 	
Tokerudbekken	 	7611	 	4006	 	22050	 	11605	 	50524	 	26592	 	
Totalt Alna	 	18063	 	9507	 	66617	 	35062	 	244179	 	128515	 	
 	 	 	 	 	 	 	
Hovinbekken 1	 	3011	 	1585	 	10293	 	5417	 	21965	 	11561	 	
Hovinbekken 2	 	4895	 	2576	 	17668	 	9299	 	64116	 	33745	 	
Totalt Hovin	 	7906	 	4161	 	27961	 	14716	 	86081	 	45306	 	
 
5.3.3.	 	Verdsetting av 	nytteeffekter av 	vannmiljøforbedringer	 	
Som nevnt er det først og fremst kulturelle økosystemtjenester i form 	av rekreasjon, 	
estetikk og kunnskap som blir påvirket positivt. I et forenklet opplegg er det derfor 
naturlig å legge hovedvekten på å prøve å verdsette disse tjenestene for å inkludere dem 
i en nytte	-kostnadsvurdering.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse ønske	r man å verdsette nytten av tiltak så langt det er 	
mulig, for å kunne sammenligne mest mulig direkte med kostnadene	. S	om beskrevet i 	
kapittel 2, er det en bred forståelse av nytteverdiene som skal legges til grunn ved slike

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	59	 	
beregninger, og en mulighet for 	å finne fram til disse verdiene, er å benytte betinget 	
verdsettingsmetoden eller andre metoder for å verdsette miljøgoder. 	 	
Vi vil i det følgende beskrive hvordan vi kan gå fram 	– og gi estimater for case	-studien 	
for henholdsvis identifiserte kulturelle ø	kosystemtjenester	, inkludert ikke	-bruksverdier,	 	
og for boligverdier, samt flom	- og erosjonsbeskyttelse. Størst vekt bør legges på å 	
verd	sette de tjenestene som antas å ha størst betydning, i dette caset er det antatt å 	
være kulturelle økosystemtjenester so	m identifisert over, samt boligverdier.	 	
Verdsetting av 	aktuelle 	kulturelle økosystemtjenester	 og ikke	-bruksverdier	 	
Det finnes ikke, og vi har ikke hatt mulighet til å gjennomføre egne	 verdsettingsstudier	22 	
som forsøker å sette verdi på å få bedre vannmiljø 	i Hovinbekken og 	Alnaelva	. Det finnes 	
imidlertid	 en 	pilot	undersøkelse fra 	Akerselva	, en av de	 andre elvene i Oslo. 	Akerselva 	
skiller seg	 imidlertid 	fra 	både Hovinbekken og Alna	 ved at den	 i større grad er en elv 	
som benyttes til	 rekreasjon. Akerselva er større, og det er dammer som benyttes til 	
bading og fisk	e. Likevel er denne undersøkelsen av interesse	23. Foreløpige resultater 	
viser at gjennomsnittlig 	betalingsvillighet (	BV	) per husstand/person er	 137 	(2012	-)kr	 	
per år i en tiårs	periode	 for å sikre god badevannskvalitet.	 	
Det finnes	 også noen tidligere norske verdsettingsundersøkelser, som har forsøkt å 	
utlede verdien av bedre vannmiljø. Disse er i stor grad gjennomført før man forholdt seg 
til begrepet økosystemtjenester, men det 	i stor grad er rekreasjonsverdier (som de	m	 	
som er nevnt i tabell 5.	1 og 5.	2 ovenfor), samt en viss grad av ikke	-bruksverdier 	
(bevaringsverdi, arveverdi) det er innhentet BV for. Betalingsvilligheten er oftest 
gjennomført for en spesifikk forbedring i vannm	iljø, oftest med bruk av den 	
vannkvalitetsstigen som ble benyttet før vannforskriften ble innført. De er derfor ikke 
helt overførbare, men samtidig er ikke vannmiljøklassene som ble benyttet tidligere i 
norsk vannforvaltning, så svært forskjellig fra vannm	iljøskalaen som benyttes i 	
vannforskriften.	 Med unntak av verdsettingsundersøkelsen i Akerselva, er det derimot 	
stor forskjell 	mellom	 type vassdrag	 som er verdsatt i tidligere norske studier, og 	
Hovinbekken og Alna. Tidligere verdsatte vassdrag er store, i	kke	-urbane vassdrag som i 	
betydelig grad brukes til rekreasjon. I tillegg er det en betydelig vannkvalitetsendring 
som er verdsatt, oftest forbedring av 1	-3 klasser på den tidligere vannkvalitetsskalaen 	
(noe som ville tilsvare endring f.eks. fra moderat ti	l henholdsvis god og svært god, eller 	
fra dårlig 	via	 moderat	 til god og svært god	). Dette er betydelig større endringer i 	
vannmiljøtilstand enn det som antas realistisk i Hovinbekken og Alna	 i perioden vi ser 	
på fram til 2021	. 	
Det er derfor en 	viss 	overfør	ingsmulighet fra tidligere studier, men presisjonen ved 	
overføring vil være lavere, og usikkerheten høyere, enn om vi hadde gjennomført nye 
verdsettingsstudier for Hovinbekken og 	Alna	. I og med at de øvrige verdsettingsstudiene 	
er så forskjellig fra godet 	(vannmiljøforbedringen) som skal vurderes i Alna og 	
 	 	 	
22 For forklaring av samfunns	økonomiske begreper, inkludert verdsetting av økosystemtjenester, se boks 	
1.2., samt kapittel 2.4 (inkludert boks 2.1.). 	 	23 Dette var et internt forprosjekt i NIVA, og utvalget er relativt lite og ikke er sjekket med hensyn til 	
representativitet. Sannsynli	gvis har det skjedd en selv	-seleksjon ved av de som var mest interessert i 	
problemstillingen har svart (Holen 2012).

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	60	 	
Hovinbekken, har vi ikke valgt å legge disse til grunn	24. Et viktig poeng som kan trekkes 	
ut av tidligere verdsettingsstudier er imidlertid at de har vist at ikke	-bruksverdier utgjør 	
en betydelig del av 	folks betalingsvillighet for ulike miljøgoder	25. I anslagene for 	
betalingsvillighet som benyttes her, er det derfor rimelig å legge til grunn at også 
verdien av ikke	-bruksverdier 	(verdien av å bevare elvene for fremtiden, uavhengig av 	
egen bruk) 	er inkluder	t i oppgitt betalingsvillighet og dermed i beregnet nytte.	 	
Vi har altså valgt	 å benytte betalingsvilligheten for Akerselva som utgangspunkt for den 	
økonomiske nyttevurderingen	 fordi det mangler større undersøkelser om verdien av 	
rekreasjon og andre tjenest	er i byvassdrag	. I tabellen nedenfor har vi beregnet hvilke 	
kroneverdier vi får ved å ta antall husholdninge	r i henholdsvis 100, 300 og 1000 meter 	
fra hver vannforekomst og multiplisere med gjennomsnittlig betalingsvillighet	 som ble 	
funnet i Akerselva	-unde	rsøkelsen	. 	
Tabell 5.4 	 	Estimert samfunnsøkonomisk nåverdi 	(NÅV) av samlet 	
betalingsvillighet (BV) 	for befolkningen som bor i en viss 	
avstand fra de ulike vannforekomstene	 (100; 300 eller 1000 	
meter)	, med antagelse om at BV per husholdning er k	r 140 per 	
år 	i en 10	-årsperiode.	 Tall i millioner kroner.	 	
 	Avstand fra vannforekomst	 	
Vannforekomst	 	1000 m	eter	 	300	 meter	 	100	 meter	 	
 	Nåverdi i mill. kr	 	Nåverdi i mill. kr	 	Nåverdi i mill. kr	 	
Alna 1	 	7,2 	0,7	 	0,1	 	
Alna 2	 	26,0	 	9,3 	2,3 	
Alna 3	 	11	,5 	0,3	 	0,1 	
Alna 4	 	22	,2 	4,1 	0,7 	
Alna 5	 	23	,8 	4,6 	0,7	 	
Sidebekker til Alna	 	25	,6 	7,8 	2,4 	
Tokerudbekken	 	30	,3 	13	,2 	4,6 	
Totalt Alna	 	Ca. 	14	7 	Ca. 40	 	Ca. 	11 	
 	 	 	 	
Hov	inbekken	 1 	13	,2 	6,2 	1,8 	
Hov	inbekken	 2 	38	,5 	10	,6 	2,9 	
Totalt Hovinbekken	 	Ca.	52 	Ca. 	17 	 	Ca.5	 	
 
For å vurdere antatt nytte utrykt i form av betalingsvillighet	 nærmere	, må 	vi 	naturligvis 	
vurdere	 de faktiske forbedringene som oppnås i hver vannforekomst. 	Dette kommer vi 	
tilbake til i kapittel 6	, men vi har i kapittel 5.1. og 5.2. vært inne på at disse	 	
forbedringene 	– vurdert ut fra forbedringer i ulike økosystemtjenester 	- er svært 	
begrenset	. Dette trekker i retning av at nyttevurderingen her er et øvre estimat	26. 	
 	 	 	
24 En oppsummering av slike studier er gjengitt i NOU 2013:10.	 	25 Se kapittel 2, boks 2.1 for beskrivelse av de ulike delene av total samfunn	søkonomisk verdi.	 	26 Det finnes 	retningslinjer («guidelines»)	 for overføring av nytte	-estimater som vi har benyttet litt 	
skjønnsmessig i denne overføringen. Det ville være en egen utredning å vurdere grundigere hvordan

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	61	 	
Verdsetting av 	regulerende tjenester 	- flomkontroll	 	
En rekke fysiske endringer i arealforv	altning og/eller infrastruktur kan direkte påvirke 	
sannsynligheten for flom og eventuelle flomskader. Derfor er det relativt enkelt å få tak i 
indirekte data som sier noe om fordelene og verdien av å redusere eller forhindre flom. 
Forsikringskrav som følge	 av flomskade, anslåtte kostnadsbesparelser ved å eliminere 	
behovet for flomberedskap og tiltak i forbindelse med flom, kostnader ved å etablere 
fysiske flomvegger eller å oppgradere eksisterende avløpssystemer er eksempler på 
partielle og indirekte anslag	 for verdien av å unngå flomødeleggelser.	 Det er gjort forsøk 	
på å verdsette flomreduserende tjenester direkte	 (for eksempel	 Sælthun m	.fl. 2000)	 men 	
det er utfordrende å knytte skadefunksjoner til arealbruk og avrenning	 (se for eksempel 	
Barton og Lindhjem 2013)	. 	
For de aktuelle tiltakene i Hovinbekken og 	Alna	, er det først og fremst bekkeåpninger, og 	
i noen grad overvannshåndtering som kan gi nytte	-effekter i form av reduserte flom	- og 	
erosjonsproblemer. Det er per i da	g få oversvømmelser av hus eller andre hendelser på 	
grunn av flom i de aktuelle vassdragene. Det er derfor først og fremst som forebygging 
av eventuelle fremtidige flomhendelser, f.eks. som følge av endrede klimaforhold, disse 
tiltakene har betydning.	 Vi h	ar ikke gjort forsøkt på å verdsette disse tjenestene i kroner, 	
men de vil antagelig være relativt beskjedne som følge av de tiltakene som er identifisert 
som mest aktuelle fram til 2021.	 	
Verdien av bekkeåpninger	 	
Som vi har	 vært inne på, kan det være spesi	elle verdier 	– utover rekreasjons	- og ikke	-	
bruksverdier knyttet til bekkeåpninger, for dem som har boliger i nærheten. Dette 
temaet 	diskuteres i kapittel 6.	 	
 	 	 	 	 	 	
nytte	-overføringer fra et vassdrag til	 et annet kunne gjennomføres, og det har ikke vært rom for 	
grundigere vurderinger i dette prosjektet.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	62	 	
6.	 	Sammen	ligning	 	av nytte og kostnader	 	og 	vurdering av 	
uforholdsmessige kostnader og miljømål	 	
6.1.	 	Innledn	ing	 – vurdering av uforholdsmessige kostnader	 	
I dette kapitlet skal vi sammenligne nytte og kostnader og vurdere om kostnadene må 
anses som uforholdsmessige, slik at det er aktuelt med unntak eller utsettelse av målene 
om god økologisk tilstand for vannforekomster som anses som naturlige (kapittel 6.2	.). 	
For vannforekomster som er vurdert som sterkt modifiserte, skal vi vurdere hvilke tiltak 
som bør inngå ved fastsettelse av godt økologisk potensial, ut fra en vurdering av om 
kostnade	ne ved ulike tiltak/tiltakstyper er uforholdsmessige (kapittel 6.3.).	 	
For å kunne trekke konklusjoner ut fra å sammen	ligne	 samfunnsøkonomiske kostnader 	
og nytte, må vi ha en beslutningsregel. I samfunnsøkonomisk analyse er 	en vanlig bruk	t 	
beslutningsregel at dersom nåve	rdien av samfunn	søkonomisk nytte (N) er større enn	 	
(>)	 nåverdien av samfunnsøkonomiske kostnader (K), så er tiltaket samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt.	27 	
I våre vurderinger, er det stor usikkerhet knyttet til beregningene, særlig 
nytteberegninge	ne	, fordi det 	er usikkerhet knyttet til å 	fastslå hvilke effekter de aktuelle 	
tiltakene vil ha i vassdragene, og 	fordi 	vi ikke har kunnet innhente ny informasjon for å 	
finne verdien av forbedringene. Beregning av kostnader er ofte beheftet med mindre 
usikkerhet, men det er gjort en rekke forenklin	ger her som gjør at også 	
kostnadsestimatene er usikre. Det gjelder et grunnleggende forhold som at det har vært 
vanskelig å fastslå hva som skal inngå i referansealternativet, det vil si hvilke tiltak vi har 
inkludert i kostnadsberegningene og hvilke som e	r ansett som å ville skje uavhengig av 	
vannforskriften. Videre er det usikkerhet knyttet til en del av selve kostnadstallene fordi	 	
de	 måtte anslås 	underveis i	 dette prosjektet, og til fordeling av tiltakskostnader mellom 	
de ulike vannforekomstene.	 Det er o	gså en del tiltak som må til for å oppnå god 	
økologisk status	, som ikke er inkludert i tiltakstabeller og kostnadsberegninger 	
foreløpig, fordi man foreløpig bare utreder hvilke tiltak som kan iverksettes. Det 
reduserer kostnadsanslagene, men gjør også at d	et kan være vanskelig å nå aktuelle 	
miljømål med de tiltakene som er identifisert. Utfordringen i flere av vannforekomstene, 
er derfor å oppnå god økologisk tilstand.	 	
Vi mener likevel det er riktig fremgangsmåte å ta utgangspunkt i beregnede kostnader 	– 	
og	 så vurdere om de identifiserte økosystemtjenestene, kvantifiserte og 	verd	satte 	
virkninge	r, synes å være større, mindre eller omtrent like store som kostnadene. 	 	
Vi anser denne prosessen med vurdering av nytte og kostnader som en «screening» for å 
finne ut	 størrelsesorden for kostnader og nytte av foreliggende tiltak, og for å få 	
grunnlag for å vurdere både nytte og kostnader grundigere i neste omgang. Dersom 
nytten åpenbart er betydelig større enn kostnadene ved 	å oppnå miljømål, er det ingen 	
grunn til at 	det skal vurderes unntak. Dersom kostnadene er åpenbart mye større enn 	
nytten, er det grunn til å vurdere unntak. Dersom kostnadene og nytten er omtrent like 
store, er det grunn til å gjøre grundigere vurderinger og beregninger. 	 	
 	 	 	
27 Se boks 1.2. for forklaring av samfunnsøkonomiske begreper.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	63	 	
I og med at vi nå har vurd	ert tiltak og tiltakskostnader fram til 2021, og det er så stor 	
usikkerhet knyttet til aktuelle tiltak og særlig effektene av tiltak, er en rimelig 
beslutningsregel å la tvilen komme miljøet til gode. Det vil si at dersom kostnadene og 
nytten er omtrent li	ke store, tilsier det at man 	bør 	gjøre grundigere analyser fram mot 	
neste planperiode, for å få redusert usikkerheten. Dersom beregnede kostnadene 
åpenbart er større enn nytten, tilsier det at man vurderer tidsutsettelse med å nå 
miljømålene, og samtidig i	verksetter grundigere undersøkelser og beregninger fram til 	
neste periode. Det er denne tilnærmingen vi vil legge opp til her.	 	
Samme tilnærming vil vi legge til grunn ved vurdering av tiltak som skal inngå i GØP.	 	
Vi har ikke sammenlignet nytte og kostnader	 for enkelttiltak, men for tiltakspakker	, og 	
til	 dels vurdert skjønnsmessig nytteeffektene knyttet til ulike aktuelle tiltakstyper. Det 	
ville vært altfor omfattende å vurdere nytte og kostnader for hvert enkelt tiltak	 som del 	
av dette prosjektet	, og det er	 heller ikke anbefalt i Tiltaksveilederen som er utarbeidet 	
for arbeid med vannforskriften. I senere og mer detaljerte analyser, kan det imidlertid 
også være behov for å vurdere nytte og kostnader av enkelttiltak	, eller av tiltakspakker 	
med ulik sammensetn	ing.	 	
Før vi vurderer hver enkelt vannforekomst, minner vi om hvilke vannforekomster 
vassdragene er inndelt i, hva som 	er utgangspunktet for vurdering av 	miljømål	, og som 	
det eventuelt må vurderes unntak eller tidsutsettelse fra	 (GØT eller GØP)	, samt	 dagens	 	
tilstand. Disse forholdene fremgår av tabell 	3.2. i kapittel 3	. 	
 
6.2.	 	Vannforekomster med standard miljømål	 	
I dette kapitlet skal vi vurdere tiltak, kostnader 	og nytte f	or henholdsvis H	ovinbekken 	1, 	
Alna 1, 	Alna 2 og Alna 4 (se kartfesting av hver vannforekoms	t i kapittel 3; figur 3.	2. og 	
3.6.). 	
6.2.1.	 	Hovinbekken	 1 	
I H	ovinbekken	 1 er nåverdien av beregnede tiltakskostnader ca. 	11 millioner	 kroner.	 Det 	
er 	identifisert 	aktuelle tiltak innen avløp, fjerning av vandringshindre, kartlegging, og 	
veivann og overvann. Det vil si at det vil bli 	visse 	forbedringer m	ed 	hensyn 	til fysisk	-	
kjemisk	e kvalitetselementer	, både 	for 	næringsstofftilførsler, 	organisk belastning	 og 	
miljøgift	er, og 	for fisk ved 	fjerning av vandringshindre	. Men forbedringene er ikke	 så 	
merkbar	e for 	aktuelle økosystemtjenester og dermed 	befolkningen. 	 	
Det bor ca. 3000 personer 	mindre enn	 100 meter fra H	ovinbekken 	1, og ca. 22	 000 	
mindre enn en kilometer fra vann	strengen. En del av strekningen går imidlertid i rør, og 	
det vil derfor være mer begrenset hvor mange som faktisk vil oppleve forbedringene 
hvis	 det ikke skjer bekkeåpning	er	. På den annen side er dagens 	økologisk	e tilstand 	
moderat, slik at de aktuelle tilt	akene 	muligens	 vil kunne løfte tilstanden til «god 	
økologisk tilstand» etter vannforskriftens klassegrenser.	 	
På grunn av at Hov	inbekken 	1 delvis er åpen, delvis 	går i rør 	– og vil gjøre det også etter 	
tiltak, vil det være å overvurdere nytteeffektene hvis 	vi antar at hele befolkningen som 	
bor mindre enn 1 km fra Hovinbekken får nytte av tiltakene. 	Hvis vi legger til grunn at 	
alle får nytte av tiltakene, slik som det er gjort i tabell	 5.4, ser vi at estimert overført

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	64	 	
nytteverdi varierer fra i underkant av 2 	til 13 	millioner kroner i nåverdi, og med ca. 	6 	
millioner kroner hvis vi tar med dem som bor mindre enn 300 meter fra elvestrengen	, 	
men dette tallet overvurderer antallet berørte og dermed estimert nytteverdi	. Dette 	
betyr at ut fra vanlige samfunnsøkonomis	ke beregninger, vil det 	mest sannsynlig 	ikke 	
være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre de planlagte tiltakene i Hov	inbekken 	
1. D	et 	er 	stor usikkerhet knyttet til disse vurderingene	, m	en våre kvalitative vurderinger 	
av hva som faktisk oppnås 	av 	forbedri	nge	r støtter opp under at det er vanskelig å se for 	
seg at disse tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme.	 Et forhold som ikke er tatt 	
hensyn til i nyttevurderingene så langt, er at tiltak øverst i vassdraget for de fleste typer 
tiltak også vil gi effekter	 nedover i vassdraget (f.eks. reduserte utslipp av næringsstoff og 	
miljøgifter). Dette vil øke nytteverdien av tiltak høyt oppe i vassdraget som også gir 
effekter i alle vannforekomster nedstrøms (inkludert fjorden). 	 	
I følge vår beslutningsregel beskrevet	 i kapittel 6.1., vil dermed Hovinbekken 1 være en 	
vannforekomst som er på grensen eller må vurdere med hensyn til uforholdsmessige 
kostnader. Det er også et spørsmål om de identifiserte tiltakene vil gi god økologisk 
tilstand innen 2021. Det kan derfor væ	re aktuelt med tidsutsettelse og mer detaljerte 	
utredninger av tiltak og tilhørende nytte og kostnader fram mot neste periode.	 	
I Hovinbekken finnes en sterk bestand av bekkerøye som er en fremmed art (jf. kapittel 
3). 	Det er	 ikke vurdert spesielle tiltak for å utrydde bekkerøye, som utfisking eller 	
behandling med rotenon e.l. Det kan være at hvis man bedrer forholdene generelt i 
elven	, vil det styrke ørreten på bekostning av bekkerøye, men sannsynlig må den aktivt 	
utryddes hv	is den skal bort fra vassdraget (T	. Bækken, pers. medd. 2014). Ut fra et 	
rekreasjonstjenesteperspektiv vil sannsynligvis det å bytte ut bekkerøye med ørret ha 
beskjeden effekt, fordi bekkerøye 	også 	er en attraktiv art for sportsfiskere. For mange vil 	
tilstedeværelsen av fisk være det vesentlige. Med de betydelige utfordringene som 
finnes i Oslos byvassdrag, vil det være rimelig (iallfall fram til 2021) å se an utviklingen i 
vassdraget, og se om de planlagte tiltakene vil hjelpe fram ørreten. På sikt ka	n man 	
eventuelt	 vurdere 	spesielle	 tiltak mot bekkerøye. 	 	
6.2.2.	 	Alna 	1 	
Det finnes ingen 	identifiserte 	tiltak som er aktuell for Alna 1 i dag, fordi 	
vannforekomst	en	 i liten grad påvirket av menneskelige aktiviteter. 	Dagens tilstand er litt 	
usikker, men antatt mode	rat	 til grensen til god	, og det vil derfor være behov for å 	
identifisere tiltak fram mot neste periode for å sikre god økologisk tilstand.	 	
6.2.3.	 	Alna 2	 	
I Alna 2 er nåverdien av beregnede tiltakskostnader ca. 9 millioner kroner. 	På grunn av 	
at deler av Alna 	2 går	 i rør 	– og vil gjøre det også etter tiltak, vil det være å overvurdere 	
nytteeffektene hvis vi antar at hele befolkningen som bor mindre enn 1 km fra Alna	 2 får 	
nytte av tiltakene. Av tabell 5.	4. ser vi at estimert overført nytteverdi varierer fra 	i 	
underk	ant av 2,3 millioner kroner	 i nåverdi til 	nesten 26 millioner	 kroner	, men det vil i 	
praksis være mange færre som får glede av forbedringene fordi det vil være lite synlig 
og tilgjengelig	. Utbedring av vandringshindre er aktuelt og vil ha betydning for fisk	en i 	
vannforekomsten	, så sant de vannkjemiske forholdene	 er gode nok	. Det er også 	behov 	
for	 tiltak som vil bedre vannkjemien 	og her spesielt organisk belastning med avløp 	i 	
vannforekomsten. 	De	t er grunn til å anta at rekreasjonsverdier og estetikk 	ikke 	vil	 få 	
forbedr	ing av betydning før de 	fysisk	-kjemiske forholdene	 er bedret. Dette er ikke så

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	65	 	
langt unna i øvre del av vannforekomsten, men et stykke unna i nedre del (etter 
tilførsler fra Tokerudbekken). På kort sikt er det 	usikkert om identifiserte tiltak vi	l gi 	
god økologisk tilstand, og det er	 vanskelig å se at den samfunnsøkonomiske nytten står i 	
forhold til kostnadene	 for de tiltakene med antatte effekter som er identifisert. U	t fra en 	
samfunnsøkonomisk tilnærming burde man starte med tiltak for å 	reduser	e eutrofiering 	
og 	bedre vannkjemien, som synes å være en forutsetning for fisk	, samt	 øvrige forhold 	
som kan ha betydning for estetikk, rekreasjon og kunnskap/læring.	 	
Alna 2 ligner på Hovinbekken 1 når det gjelder beslutningsregelen som er foreslått i 
kapittel 6.1. Alna vil dermed være en vannforekomst som er på grensen eller må 
vurdere	s med hensyn til uforholdsmessige kostnader. Det er potensielt enda flere 	
mennesker som kan få nytte av vannmiljøforbedringer i Alna 2. Det er også et spørsmål 
om de iden	tifiserte tiltakene vil gi god økologisk tilstand innen 2021. Det kan derfor 	
være aktuelt med tidsutsettelse og mer detaljerte utredninger av tiltak og tilhørende 
nytte og kostnader fram mot neste periode.	 	
 
6.2.4.	 	Alna 	4 	
I Alna 4 er nåverdien av beregnede 	tiltakskostnader ca. 8,4 millioner kroner. Det er 	
aktuelle tiltak innen avløp,	 miljøgifter,	 fjerning av vandringshindre	 og andre 	
biotopforbedrende tiltak	, kartlegging, og veivann og overvann. Det vil si at det vil bli 	
forbedringer mht. 	fysisk	-kjemisk	e kval	itetselementer	, både 	når det gjelder	 	
næringsstofftilførsler, 	organisk belastning	 og miljøgifter	. Fjerning av vandringshindre vil 	
bedre livsvilkårene for fisk,	 som biologisk kvalitetselement.	 Men sannsynligvis 	blir 	
forbedringe	n ikke så merkbart for befolkni	ngen. 	 	
Det bor ca. 1200 personer innen 100 meter fra Alna 4, og ca. 37 000 mindre enn en 
kilometer fra vannstrengen. 	Det er bare en liten del av Alna 4 som går i rør, dermed er 	
det 	potensielt 	mange som k	an oppleve forbedringene. Men d	agens vannmiljø er svæ	rt 	
dårlig, og de 	identifiserte	 tiltakene vil sannsynligvis ikke kunne løfte tilstanden fra 	
dagens svært dårlige til «god økologisk tilstand» etter vannforskriftens klassegrenser i 
hele vannforekomsten	 innen 2021	. 	
Deler	 av Alna 4 går i rør	, men det er også 	betydelige strekninger som går i ganske 	
naturskjønne områder med nesten intakt kantvegetasjon. Det vil si at på denne 
strekningen kan større deler av	 befolkningen som bor 	i nærområdet 	få nytte av 	
tiltakene. Av tabell 5.	4. ser vi at estimert overført nyttev	erdi varierer fra ca. 	0,7 millioner 	
kroner i nåverdi til ca. 2	2 millioner kroner, og med ca. 	4 millioner kroner hvis vi tar med 	
dem som bor mindre enn 300 meter fra elvestrengen.	 Også for Alna 4 vil det være en 	
overvurdering av nytten å anta at alle beboer	ne vil få glede av forbedringene, men vi 	
antar at det er en større andel her enn i Hovinbekken 1 og Alna 2.	 	
Dette betyr at ut fra vanlige samfunnsøkonomiske beregninger og prinsipper, vil det	 	
kunn	e være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre de planlagt	e tiltakene i Alna 	4 	
hvis vi legger 	rimelige	 nyttevurdering	er	 til grunn	. Det understrekes 	igjen 	at det er stor 	
usikkerhet knyttet til disse vurderingene, både når det gjelder kostnadsberegninger, og 
særlig når det gjelder nyttevurderingene. 	Våre kvalitativ	e vurderinger av at dette er et 	
område som har betydelige kvaliteter med tanke på kulturelle tjenester	. Tilstanden er

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	66	 	
imidlertid 	såpass dårlig 	i dag 	at det 	er usikkert om de identifiserte 	tiltak	ene vil gi god 	
økologisk tilstand innen 2021	. 	
Konklusjonen 	blir derfor at det kan ha stor samfunnsøkonomisk verdi med forbedringer 	
i denne vannforekomsten, men det må identifiseres flere tiltak dersom man skal oppnå 
god økologisk tilstand, og kostnadene ved disse tiltakene må vurderes grundigere fram 
mot neste pla	nperiode.	 	
6.3.	 	Sterkt modifiserte vannforekomster	 (SMVF)	 	
6.3.1.	 	Fastsettelse av dagens tilstand i henhold til SMVF	-veileder	 	
I henhold til SMVF	-veilederen er det	 en forutsetning for utpeking til SMVF at 	god 	
økologisk tilstand 	ikke 	kan 	oppnå	s, og at dette skyldes de 	hyd	romorfologiske 	
modifiseringene. 	Det	 er 	imidlertid 	de samme krav til 	at det skal 	oppnås	 god kjemisk 	
tilstand (	jf. klassifiseringsveilederen fra 2009	; kapittel 5	). 	
6.3.2.	 	Hov	inbekken	 2, Alna 3, Alna 5, sidebekker til Alna og Tokerudbekken	 	
De fleste	 vurderingene er 	de samme for alle SMVF	-er	, og de behandles derfor samlet, 	
men med individuelle vurdering av nytte og kostnader for de respektive 
vannforekomstene.	 	
Vurderingen 	av GØP og uforholdsmessige kostnader, 	gjøres for 	hver 	«tiltakstype» i tråd 	
med anbefaling fra 	SMVF	-veileder (spesielle tiltak vurderes ev	entuel	t spesielt, hvis det 	
antas store forskjeller innen tiltakstypen for aktuelle tiltak)	, jf. tabell 6.2.	 	
Avløpstiltakene er standard tiltak på avløp, stikkledninger, overløp etc. I stor grad er 
slike tiltak ant	att å måtte gjennomføres uavhengig av vanndirektivets bestemmelser, 	
men det er lagt inn noen fremskyndelser av tiltak. Dette medfører noe økte kostnader, 
men ikke så 	mye	, fordi disse investeringene har en stor restverdi ved utløpet av 	
analyseperiode	n. Det 	vil være få, registrerbare effekter av disse tiltakene i de aktuelle 	
vassdragene i de strekningene der vassdragene går i rør, men vannkvaliteten vil påvirke 
også de åpne strekningene nedenfor, og fjorden utenfor. Det synes derfor 	fornuftig	 å 	
gjennomfør	e disse avløpstiltakene 	for å oppnå GØP 	i disse vannforekomstene.	 Det er 	
imidlertid noe usikkert hvor stor effekt disse tiltakene vil ha innen 2021.	 	
Når det gjelder tiltak mot miljøgifter, er disse forholdsvis kostbare, og effektene er 
usikre. Som beskrevet 	i kapittel 3, 	er det ikke påvist miljøgifter over EQS	-grensene i 	
vassdragene, mens det er påvist svært høye konsentrasjoner av noen av de organiske 
miljøgiftene. Det er noe diskutert i hvilken grad miljøgifte	r i vassdragene har negativ 	
påvirkning på vannmilj	øet (når de er under gitte grenser). Det er også noe diskusjon 	
med hensyn til veisalt, som i seg selv ikke antas å påvirke dyre	- og planteliv i 	
vekstsesongen, men som kan påvirke 	mobilisering	 av miljøgifter. Det vil antagelig være 	
få, merkbare miljøforbedr	inger for de aktuelle økosystemtjenestene av reduserte 	
miljøgifter og veisalt i Hovinbekken og 	Alna	. 	Hvis vi ser isolert på 	
ferskvannsforekomstene	, er det mye som tyder på	 at de samfunnsøkonomiske 	
kostnadene er større enn nytten	. På den annen side sier van	nforskriften a	t tiltak for å 	
oppnå god kjemisk tilstand skal gjennomføre	s uavhengig av om målet er GØP eller GØT	, 	
og t	iltak mot miljøgifter vil være viktigere for fjorden der vassdragene renner ut. 	Vi 	
kommer tilbake til nyttevirkninger i fjorden i avsnitt 	6.5.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	67	 	
Det å	 fjerne vandringshindre for fisk og legge til rette ved habitat	-tiltak som foreslått har 	
relativt lave kostnader, og det å få fisk i flere elveavsnitt vil gi utslag for alle de aktuelle 
kulturelle økosystemtjenestene; rekreasjon, opplevelse, este	tikk og kunnskap/læring. 	
Disse tiltakene må derfor anses som samfunnsøkonomisk lønnsomme 	for 	alle aktuelle, 	
åpne strekninger	, så sant den fysisk	-kjemiske vannkvaliteten er god nok for fisk, men i 	
en del av vassdragene er den ikke det	. 	
Bekkeåpninger	 krever 	litt ekstra vurdering. Det er for så vidt teknisk gjennomførbart å 	
åpne alle de strekningene som i dag er lagt i rør, men det er ikke realistisk i overskuelig 
fremtid. Utfordringen er at dagens lukkede strekninger går under byområder med 
bygninger og infra	struktur, som for eksempel Alna	-terminalen. Det er derfor ikke 	
realistisk å inkludere bekkeåpninger av alle strekninger som del av tiltakene som skal 
inngå i målsettingen for SMVF, fram til 2021, men enkelte strekninger vil det være 
aktuelt å åpne. Vi vil 	diskutere bekkeåpninger og nytte og kostnader ved dette tiltaket i 	
et litt videre og lenger perspektiv i kapittel 6.4. nedenfor.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	68	 	
Tabell 6.	2 	Gjennomgang av tiltaksmetoden for 	SMVF	-ene i 	Hov	inbekken	 	
og 	Alna	 	for fastsettelse av miljømål og vurdering av 	
uforholdsmessig store kostnader	 	
 	Tiltakstype	 	
Trinnene i 
tiltaksmetoden	 	
Avløp	 	Miljøgifter/avre
nning/veisalt	 	
Fjerne 
vandringshindre	 	
Biotop	-tiltak	 	Bekkeåpning	 	
Er tiltakene 
allerede 
gjennomført og 
virker etter 
hensikten?	 	
De tiltakene som allerede er 	gjennomført danner utgangspunkt for referansealternativ, og vurderes 	
ikke nærmere i tiltaksanalysen	/vurdering av nytte og (uforholdsmessig store) kostnader	 	
Er tiltaket teknisk 
gjennomførbart?	 	
Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Kan tiltaket 
gjennomføre uten 
å gå vesentlig 
utover 	bruken?	* 	
Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	Vil trolig gå 	vesentlig 	
utover bruk av areal	 	
Kan tiltaket 
gjennomføres 
uten å gå vesentlig 
utover miljøet?	 	
Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Vil tiltaket bedre 
de økologiske 
forholdene 
(kvalitetselement)
** 	
Ja, 
sannsynlig	 	
Ja, sannsynlig	 	Ja, sannsynlig	 	
Men kun 	ved 	
forbedring av 	fys	-	
kjemisk KE og kjemisk 
tilstand. 	Ukjent om 	
det finnes 
vandringshindre, 	også	 	
i lukke	de deler 	 	
Ja, sannsynlig	 	
Men kun i åpne 
deler og ved 
forbedring av 
fys	-kjemisk 	 	
KE og kjemisk 
tilstand.	 	
Ja, hvis den blir 
gjennomført med 
hensyn til 	biologiske 	
KE.	 	
Er det sannsynlig 
at tiltakene 
muliggjør GØT?	 	
Usikkert	 	Usikkert	 	Nei, ikke for seg selv 	
men i kombinasjon 
med forbedring av 
fys	-kjemisk KE, 	
kjemisk tilstand	 og 	
bekkeåpning	 	
Nei 	Nei	, ikke for seg selv 	
men i kombinasjon 
med forbedring av 
fys	-kjemisk KE og 	
kjemisk tilstand	 	
Vil tiltakene føre 
til et fungerende 
økosystem?	 	
Nei, 
sannsynligvis 
kun i kombi	-	
nasjon med 
delvis	 bekke	-	
åpning	 	
Nei, 
sannsynligvis 
kun i 
kombinasjon 
med delvis 
bekkeåpning	 	
Nei, 	sannsynligvis 	kun 	
i kombinasjon med 
forbedring av 	fys	-	
kjemisk KE, kjemisk 
tilstand	 	og delvis	 	
bekkeåpning	 	
Forutsetter 
sannsynligvis	 	
bekkeåpning	 	
Nei, kun i 
kombinasjon med 
forbedring av 	fys	-	
kjemisk KE og 
kjemisk 	tilstand	 	
Kan alle tiltak 
gjennomføres 
uten 
uforholdsmessige 
kostnader før 
2021? 	 	
Må v	urderes 	
nærmere	 	
Må v	urderes 	
nærmere	 	
Ja, trolig, men 	må 	
vurderes	 nærmere	 	
Ja, trolig, men 
må 	vurderes 	
nærmere	 	
Sannsynligvis ikke, 
bortsett fra korte 
strekninger	 	
 
6.4.	 	Bekkeåpni	nger 	og 	nytte og kostnader i et videre og lenger perspektiv	 	
Oslo kommune har de senere årene lagt til rette for bekkeåpninger i flere av 
byvassdragene	, som en del av større byutviklingsprosjekter, blant annet som et ledd i 	
«Groruddalsatsingen». Åpning av b	ekker, sees da i sammenheng med å utvikle områder 	
til bedre bomiljøer, og bekkeåpning skjer ofte i sammenheng med tilrettelegging av 
dammer og parkanlegg, som f.eks. i Bjerkedalen park, som ble åpnet høsten 2013.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	69	 	
Det er vanskelig å vurdere bekkeåpninger 	ku	n 	i sammenheng med vannforskriften. 	
Bedre vannmiljø er et	t av kriteriene for gjennomføring av bekkeåpninger, og det legges 	
vekt på at de åpne strekningene skal legge til rette for 	godt 	vannmiljø. Men samtidig 	
skjer bekkeåpninger først og fremst som ledd i 	større byutviklingsprosjekter, og ofte i et 	
samarbeid mellom flere aktører, offentlige myndigheter og private bolig	- 	og 	
næringsutviklere. Det er derfor de færreste bekk	eåpningsprosjekter som har vært 	
gjennomført til nå, som kan sies å være utløst av 	vannforskriften. Men hvis 	
bekkeåpning	er	 skal vurderes	 med tanke på 	å fastsette GØP	, vil det være vannforskriften 	
som utløser	 disse	, og kostnadene vil måtte knyttes til vannforskriften. Vi har sett at selve 	
anleggs	kostnaden	 ved bekkeåpning	er	 er relativt bes	kjeden (ca. 10 000	-15	 000 kr per 	
meter)	 (Oslo kommune vann og avløpsetaten	, pers. medd	. 2014)	. 	
De st	ørste kostnaden	e hvis man skulle åpne bekker i stor stil	, ville imidlertid være 	
arealkostnader. 	Vi har ikke kartlagt i detalj hva slags områder dagens 	lukk	ede 	
strekninger gå	r gjennom, men det er jo urbane områder, så det vil sannsynligvis være en 	
blanding av 	ubebygd 	tomteareal eid av private og det offentlige, bolig	- og 	
næringsområder, og områder med infrastruktur, som f.eks. Alna	-terminalen. 	
Arealkostnadene	 vil dermed variere betydelig lang	s strekningen, og vi har ikke gjort 	
forsøk på å anslå hva disse kostnadene vil	le være. 	For å få et bilde 	av	 hva 	
arealkostnadene kan være	, kan vi se på tomtekostnader i Oslo (som omfatter i hovedsak 	
ubebygd areal). I følge 	næringsmegleren Akershus Eiendom er tomteprisene per 	
kvadratmeter boligareal i 2012 drøyt 16	 600 kr, mens Obos mener at 	
gjennomsnittsprisen er lavere, anslagsvis under 10	 000 kroner for Oslo som sådan. Et 	
anslag på 10	 000	- 15	 000 kr per m	2, synes derfor ri	melig som et anslag	 for 	tomteareal	. 	
Dersom det er områder med bebyggelse, veier, jernbane og annen infrastruktur, er 
kostnadene adskillig høyere. Vi har ikke kunne gjøre noen vurdering av slike kostnader i 
dette prosjektet, men vil for illustrasjon	ens skyl	d vise hva kostnadene kunne være 	for	 	
arealer	 der alternativ bruk er tomteareal. Det kan også 	finnes	 områder som per i dag 	
ikke har alternativ bruksverdi som tomteareal	. 	
Hvis vi antar at åpning av bekker vil beslaglegge 	totalt 	ca. 50 meter 	tomte	areal 	
(vanns	treng, 	pluss	 20	-25 meter på hver side), vil 	en	 bekkeåpning 	med tomtearealprisen 	
ovenfor 	ha en samfunnsøkonomisk 	alternativ	kostnad på i størrelsesorden 	500 	– 750 	
mill	. kroner per km	 vannstreng	, i tillegg til selve anleggskostnaden	28 på	 10	- 15 millioner 	
kr 	per kilometer.	 	
Som vi var inne på i kapittelet om nyttevurderinger, er det også bekkeåpninger som vil 
bidra mest til samfunnsøkonomisk nytte, fordi både rekreasjon, estetikk og 
kunnskap/opplæring i stor grad er forbundet med at lukkede strekninger blir åpn	e. 	
Hvor mange som får nytte av en kilometer åpning, vil som vi har sett, avhenge av hvilken 
strekning vi ser på, men det er opplagt at rekreasjonsverdien 	alene 	ikke kan komme opp 	
mot størrelsesordenen til kostnadene ved arealbeslagene.	 	
Vi har imidlertid og	så andre effekter knyttet til bekkeåpninger. Vi gå	r ikke	 inn på 	alle 	
eventuelle effekter av bedre bomiljø, men som vi nevnte i kapittel 5, er det rimelig å anta 
at de som har hus og leiligheter nær en strekning som åpnes, vil få en økt verdi av 
boligen, so	m må regnes inn som en samfunnsøkonomisk nytte. Vi må anta at det bare er 	
 	 	 	
28 Det er bare disse anleggskostnadene som er inkludert i beregningene i kapittel 4.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	70	 	
boligene nærmest 	den åpnede strekningen som får eventuell verdiøkning. Vi 	legger her 	
til grunn a	t det er antall boliger mindre enn 100 meter fra vannforekomsten som får slik 	
verdiøkn	ing. Som vi ser av tabell 5.	4, er antallet boliger (antas lik antall husholdninger) 	
svært ulik	t langs ulike vannforekomster. Som et rimelig anslag, la oss anta at hver 	
boenhet (leilighet eller hus) får økt verdien med 100	 000 kroner. Hvis vi sammenligner 	
dette med kostnadene til beslaglagt areal, ser vi at det må være i størrelsesorden (500 	– 	
765 millioner kroner: 100	 000 kroner per boenhet =)	 5000 	– 7600 boenheter innenfor 	
100 meter fra vannstrengen per km vannstreng for at den samfunnsøkonomiske nytten 
sk	al overstige kostnaden. Vi ser raskt at ingen av vannforekomstene har så mange 	
boliger (husholdninger) per km vannstreng.	 	
Når det er sagt, må det også tilføyes at bekkeåpninger er ledd i større 
byutv	iklingsprosjekter, som kan ha større effekter på oppvekstmiljø, 	noe 	som igjen kan 	
ha indirekte positive effekter på samfunnsutvikling	 og 	- økonomi	, men det vil føre for 	
langt å inkludere slike virkninger her.	 	
Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv bør man v	elge de strekningene som har lavest 	
kost	nader til gjennomføring (inkludert arealkostnader) og gir størst nytte.	 	
På lenger sikt, kan både kostnader og ikke minst nyttevurderinger endre seg, og særlig 
hvis man også ser bekkeåpninger i samme	nheng med antatt 	større behov for 	
flomkontroll og fare for oversvømmelser osv. som følge av klimaendringer. I København 
har man for eksempel satt i gang 	store planer for å skille ut overflatevann fra 	
kloakksystemet og føre det bort på bakkenivå (se boks under)	. I et lenger	 og bredere 	
perspektiv kan derfor tiltak som per i dag ikke kan anses lønnsomme, vurderes 
annerledes	, se boks 6.1.	 	
Bekkeåpninger er derfor eksempler på tiltak som bør vurderes i en bredere 
sammenheng enn bare ut fra vannforskriften for å fange opp de total	e nyttevirkningene 	
for samfunnet, slik at både håndtering av flom og overvann, estetikk og bomiljøer kan 
inkluderes. En slik bredere tilnærming er antagelig ekstra relevant for en del av 
tiltakene som er aktuelle i byer, fordi påvirkninger og utfordringer 	er spesielt 	
sammensatte i urbane områder.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	71	 	
Boks 6.1. Vurdering av realistiske tiltak 	– hva vil fremtiden bringe?	 	
 
 
Byvassdrag: 	Hva bringer fremtiden?	 	
Det er vanskelig å vurdere hva som er realistiske tiltak og hva som vil utgjøre 
uforholdsmessige kostnad	er i et langsiktig perspektiv. Københavns 	
klimatilpasningsplan er et eksempel på at store inngrep og omlegging av 
vannforvaltning kan komme på tale i byområder i fremtiden, fremtvunget av ulike 
hensyn som for eksempel klimaendringer og økt etterspørsel ett	er urban blågrønn 	
struktur.	 	
Københavns klimatilpasningsplan (Københavns Kommune, 2011, 2012) legger til 
grunn beregninger fra Danmarks Meteorologiske Institutt som viser at klima	-	
endringer vil medføre økt hyppighet og intensitet av skybrudd og flom. Dette 	vil 	
medføre et langt større press på kloakksystemet i København, som allerede i dag har 
problemer med å håndtere kraftige skybrudd. 	Under skybruddet 	i København 	2. juli 	
2011 falt det opp mot 100 	mm regn på en time. Skybruddet førte til 94 644 	
registrerte 	skader og k	ostet forsikringsselskapene	 4,88 mrd.	 danske kroner (TV2 	
2012)	. 	
I Københavns klimatilpasningsplan er det gjort samfunnsøkonomiske beregninger av 
skadekostnader knyttet til regnvann og flom i et hundreårsperspektiv og kostnader 
av forskjellige t	yper tiltakspakker. 	Regnestykket viser skadekostnader på 4	-4,7 mrd. 	
Euro uten tiltak, og tiltakskostnad på 1,3	-1,6 mrd. Euro ved gjennomføring av den 	
mest effektive tiltakspakken: Altså en samlet nettonytte av tiltak på 2,	4-3,4 mrd. 	
Euro.	 	
Hovedgrepet plan	en legger opp til, er å skille håndtering av overflatevann fra 	
kloakksystemet. Å føre regnvann bort på bakkenivå (over jorden) innebærer at det 
må gjøres plass til vannet i en tett by, noe som vil i mange tilfeller vil kunne innebære 
store inngrep og ha be	tydelige omkostninger for dagens bruksmønster, men som 	
også vil innebære en markant økning av den blågrønne strukturen i byen. På den 
andre siden er tiltak under bakken i form av underjordiske rørsystemer med 
nødvendig kapasitet også dyrt. 	 	
Den konkrete ti	ltakspakken som skal sikre nødvendig klimatilpasning skal fremover 	
avgjøres av Københavns politikerne og tiltak går hovedsakelig ut på å opparbeide 
kanaler langs viktige akser (som ofte er hovedferdselsårer), utnytte parker til 
midlertidige fordrøyningsbas	senger, ideer om å kombinere infrastruktur som 	
parkeringshus og broer med overløpsbassenger etter rismarkprinsippet, samt 
bekkeåpninger. Særlig forslaget om å legge hovedferdselsåren Åboulevarden på 
Nørrebro i tunell og gjenåpne Ladegårdsåen har vekket eng	asjement og debatt, men 	
er i seg selv et milliardprosjekt og er inntil videre ikke med i konkrete planer. De 
beregnede anleggskostnadene for å gjennomføre nødvendige tiltak mot skybrudd er 
på i alt DKK 3,8 mrd. i nåtidspriser frem mot 2033.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	72	 	
6.5.	 	Nyttev	irkninger i vannforekomster nedstrøms og i fjorden 	 	
Så langt har vi i all hovedsak	 vurdert kostnader og nytte for hver vannforekomst i 	
Hovinbekken og Alna 	for seg. Tiltak i é	n vannforekomst vil imidlertid også kunne 	
påvirke tilstanden i flere vannforekomst	er, særlig nedstrøms (for noen også oppstrøms). 	
Vi har skrevet litt om dette i tilknytning til vurdering av tiltak (kapittel 4), men i 
beregningene som er gjort, 	har vi 	ikke lagt inn denne tilleggseffekten fordi vi har liten 	
informasjon om hvor store d	enne	 effekten faktisk er. Men generelt vil det være slik at 	
tiltak i vannforekomster øverst i vassdraget vil ha en «tilleggsnytte» ved at de også gir 
effekter og mulige nytteeffekter i vannforekomstene nedstrøms.	 	
Vi har hovedsakelig konsentrert oss om nyttevirkninger for d	em som bor ved 	
vassdragene	 i beregningene, men det kan også være ikke	-bruksverdier knyttet til å få 	
godt vannmiljø i elvene blant byens øvrige befolkning. Dette vil i så fall bli en 
«tilleggsnytte».	 	
Alna og Hovinbekken munner ut i Indre Oslofjord	. Vi har hovedsakelig konsentrert oss 	
om nyttevirkninger for dem som bor 	langs	 vassdragene	 så langt	. De	t er 	imidlertid 	klart 	
at en del av tiltakene som gir bedre vannmiljø i elvene, også har positiv effekt på 
vannmiljøet i fjorden. Avløpstiltakene og tiltak 	mot overløp 	vil f.eks. kunne 	ha st	or 	
betydning. Et forskningsprosjekt 	ved	 	NIVA viste 	f.eks. 	uakseptabel hygienisk 	
vannkvalitet	 pga. stor organisk belastning med kloakk	 på en del badestrender i fjorden 	
dagen etter ekstremnedbør	-hendelser i byen (Ingunn Tryl	and, NIVA, pers. medd. 2014 ). 	
Det er et politisk ønske å få flere badeplasser i fjorden, bl.a. i Bjørvika (Oslo VAV	 	
pers.medd., mars 2014). 	Tiltak mot avrenning av miljøgifter 	antas	 først og fremst å ha 	
betydning for fjorden. Når vi tar hensyn til at til	tak i elvene påvirker miljøtilstand i 	
fjorden, vil det dermed øke nytten, spesielt av tiltak mot avløp, overløp og miljøgifter. 	 	
På samme måte som diskutert over for tiltak som gir effekter i flere vannforekomster,	 og 	
ikke	-bru	ksverdi	er bla	nt byens 	øvrige	 bef	olkning	, burde det gis en «tilleggsnytte» for 	
milj	øforbedring i fjorden. Det har imidlertid ikke vært mulig å inkludere 	det i 	
beregninge	ne i dette prosjektet	.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	73	 	
Referanser	 	
Barton, D. N. og Lindhjem, H. (2013) Naturens flomdemping 	– hva er den økonomiske 	
verdien av økosystemtjenester fra et nedbørfelt? 	Samfunnsøkonomen	 4: 44	-54.	 	
 
Barton, D., H. Lindhjem, K. Magnussen og S. Holen (2012): Valu	ation of Ecosystem 	
Services from No	rdic waters	heds	 – from awareness raising to policy support? 	
(VALUESHEDS) Tema	Nord report	 2012:506	. Nordisk ministerråd.	 	
 
Bergan, M. og Bækken, T. (2012)	: Osloelvene og vanndirektivet; Klassifisering av 	
økologisk tilstand ved bruk av bunndyr og vurdering av	 hydromorfologisk tilstand ved 	
bruk av 	laksefisk. 	NIVA	-rapport L.nr. 6356	-2012	 	
 
Berge, J.A., Ranneklev, S., Selvik, J.R., Steen, A.O. (2013)	: Indre Oslofjord 	– Sammenstilling 	
av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment.	 NIVA	-rapport L.nr. 	 	
6565	-2013	 	
 
Fina	nsdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 	
Finansdepartementet, Oslo.	 	
 
Holen, S. (2012): Nytten av god badevannskvalitet i Akerselva. NIVA	-notat nr. 01/2012. 	
Norsk institutt for vannforskning.	 	
 
Klassi	fiseringsveileder (02:2013) 	Klassifisering av miljøtilstand i vann, 	Økologisk og 	
kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver	. 	
 
Københavns kommune (2011): Københavns klimatilpasningsplan. Cowi, Deloitte, 
Rambøll, DMI, KU	-LIFE, 	DHI og GRAS	 	
 
Københavns kommune (2012): Skybrudsplan 2012	 	
 
Magnussen, K. og S. Holen (2011): Økonomiske 	aspekter ved vanndirektivet	. Erfaringer 	
fra EU og forslag til økonomiske analyser i norsk vannforvaltning. 	Utredning på oppdrag 	
for direktoratsgruppen for gjennomføring av vannforskriften. Sweco	-rapport. 	
www.vannportalen.no	 	
 
Magnussen, K. og S. Holen (2011): Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for 
kommunesektoren og avløpsanleggene. 	Nors	k Vann Rapport B15	-2011.	 	
 
MA (2005): Millenium Ecosystem Assessment (MA). 	Ecosystems and human well	-being: 	
current state and trends 	- fin	dings of the Condition and Trends Working Group / edited 	
by Rashid Hassan, Robert Scholes, Neville Ash. 	 	
 
NOU (1998: 16): Nytte	-kostnadsanalyser. Veiledning i bruk av lønnsomhetsvurderinger i 	
offentlig sektor. Norges offentlige utredninger.	 	
 
NOU (1997: 27	): Nytte	-kostnadsanalyser. Norges offentlige utredninger.	 	
 
NOU (2012:16): Samfunnsøkonomiske analyser. Norges offentlige utredninger.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	74	 	
 
NOU 2013:10: Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester	 	
 
Oslo kommune 	vann	- og avløpsetaten	 (2013 a): Hovedplan	 for 	avløp	 og miljø	. 	
Hovedrapport	 	
Oslo kommune 	vann	- og avløpsetaten	 (2013 b):	 Hovedplan for avløp og vannmiljø. 	
Delutredning 17: Økonomi.	 	
 
SMVF	-veileder (2014)	: Ste	rkt modifiserte vannfo	rekomster. Utpeking, fastsettelse av 	
miljømål og bruk av unntak. 	Veiled	er 2014:01. 	www.vannportalen.no	 	
 
TEEB (2010): The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB). 	Economic and 	
Ecological Foundation. Earthscan Publications, London. 	www.teebweb.org	 	
 
Tiltaksveileder (2007):	 Vannforskriften. 	Veil	eder i arbeid med tiltak. Versjon 1.0. 	
(12.09.07). 	www.vannportalen.no	 	
 
TV2 (2012): ”Skybrud kostede 4,88 mia. Kr.”, TV2 18.4. 2012.	 	
 
Vannregion Glomma (2012): Bekkelagsbassenget vannområde. Vesentlige 
vannforvaltningsspørsmål. Revidert 28.06.2012. 	www.vannportalen.no/glomma	 	
 
Vannregion Glomma (2013): Lokal tiltaksanalyse for Bekkel	agsbassenget vannområde. 	
29.11.2013.	 www.vannportalen.no/glomma

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	75	 	
Vedlegg 	1: V	andringshindringer i Hovinbekken og 	Alna	 	
 
Tabell V	1.1 	Hovinbekken: Hvilke hindringer 	– i hver vannforekomst:	 	
Vann	-	
forekomst	 	
Ste	d/navn (fra kilde til 	
utløp) /nr. på kart fra 
NIVA 	– figur 65	 	
Hindring	 	Foreslått tiltak 	– 	
vandringshindre/biotoptiltak	 	
HOV 1	 	Opp mot 
Trondheimsveien (8)	 	
Utrettet, stensatt strekning, 
naturlig vandringsbarriere før 
kulvert under 
Trondheimsveien	 	
 	
 	Oppstrøms 
stasjonsområde (7)	 	
Kulvert, kan være periodisk 
hinder. Ligger i bratt parti og 
endrer ikke naturlig 
vandringsforhold	 	
 	
 	Under Brobekkveien (6) i 
kulvert 	– 	ikke 	
vandringshindrende	 	
 	 	
 	Ovenfor Økernveien, 
strekning med støpt 
kanal med regulerbar 
vandringsbarriere (5)	 	
Treplanke som kan settes på 
tvers i demning. Demning er 
vandringsbarriere, med fall på 
30	-50 cm avhengig av 	
vannføring, og kan være 
vandringshindrende	 	
 	
 	Under Økernveien (4) 
krysser i kulvert med 
naturlig bunn	 	
Ikke vandringshindrende	 	 	
 	Kanalisert strekning ca	. 	
60	-70 m mellom (3) og 	
(4)	 	
Bekkebunn er støpt med flate 
steiner. Uegnet habitat for 
laksefisk. Ikke 
vandringshinder	 	
Biotoptiltak: bedre 
bunnsubstrat	 	
 	Bolighus (3)	 	Under uteareal ved bolighus	 	 	
 	Bjerkedalen park (2)	 	Lå i rør	 	Er åp	net (2013)	 	
 	Refstadveien (1)	 	Kulvert	 	 	
HOV 2?	 	Nedstrøms Nordal vei (1) 
i bakken over lengre 
strekning	 	
Under bakken	 	Anbefaler åpning av bekken 
helt fram til Nordal vei	 	
HOV 2?	 	15	-20 m åpen strekning 	
ved krysset Nordal 
vei/Oreli vei (2)	 	
 	 	
 	Få åpne 	strekninger 	
mellom Nordal vei og 
HOV 2	 	
Mye under bakken, kun korte 
strekninger over bakken	 	
 	
 	Kort åpen strekning ved 
HOV 3

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	76	 	
Tabell V	1.2. 	Alna	: Hvilke hindringer 	– i hver vannforekomst	 	
Vann	forekomst	 	Sted/navn (fra kilde til 
utløp, med 
nummerhenvisning	 	til 	
NIVA	-kart, figur 77)	 	
Hindring/behov for utbedring	 	Foreslått tiltak	 	
ALNA 1	 	Demning Alnsjøen (34)	 	 	 	
 	Hovedgren sør (33)	 	 	 	
 	Sidegren nord (32)	 	 	 	
 	Sidebekk (31)	 	Relativt langt rør før munning i 
hovedelva, medfører usikker 
tilstand for fisk, ellers 	viktig 	
område for rekruttering av ørret	 	
Sjekke rør/åpne bekk	 	
 	Gangvei (30)	 	Ikke vandringshinder	 	 	
 	T-bane Grorud (29)	 	Ikke vandringshinder	 	 	
 	Trondheimsveien (28)	 	Tilrettelegges for å ivareta god 
økologisk kontinuitet	 	
 	
 	Terskler/grusvei (27)	 	Tilrettelegges for å ivareta god 
økologisk kontinuitet	 	
 	
 	Demning (26)	 	Vandringshindrende	 	Fjerne hinder (er 
under rehabilitering)	 	
 	Dam/demning (25)	 	Vannkvalitet er begrensende	 	 	
 	Terskel (24)	 	Vannkvalitet er begrensende	 	 	
 	Demning/terskel (23)	 	Vannkvalite	t er begrensende	 	 	
 	Innløp lukking (22)	 	Vannkvalitet er begrensende	 	 	
 	Lukking Brobakkveien 
(21)	 	
Vannkvalitet er begrensende	 	 	
 	Fossumbekken (20)	 	Vannkvalitet er begrensende	 	 	
 	Eldre jernbanebro (19)	 	Vannkvalitet er begrensende	 	 	
 	Sidebekk, munning (18)	 	Lagt i bakken før Alna, går i 
dagen	. hydromorfologisk 	
tilfredss	tillende for ørret, antar at 	
vannkvalitet er hinderet	 	
 	
 	Kulvert Alnabroterminalen 
(17)	 	
Lukket parti er vandringsbarriere 
for laksefisk	 	
 	
 	Kulvert Alnabroterminalen 
(16)	 	
Åpen, men betydelig endret 
elveløp, utrettet og forbygd. 	 	
 	
 	E6 (15)	 	Godt nedsenket kulvert, 
tilfredsstillende vandringsvei	 	
 	
 	Sidebekk (14)	 	Lukket ved munningen	 	 	
 	Lukking i kulvert (13)	 	God for fiskevandring, lite fisk 
skyldes antagelig vannkvalitet	 	
 	
 	Lukking i kulvert (12)	 	God for fiskevandring, lite fisk 
skyldes antagelig vannkvalitet	 	
 	
 	Bryn bro (11)	 	Ingen barriere	-effekt	 	 	
 	Foss (10)	 	Stiger naturlig fra viebro opp mot 
fosseparti nedenfor Bryn bro.	 	
 	
 	Bro, bilvei (9)	 	 	 	
 	Jernbanelinje (8)	 	Ovenfor 	jernbanelinje; naturlig 	
meandrerende løp 7	-800 m, ingen 	
hindringer	 	
 	
 	Arnljot Gellines 
vei/Fagerlia (7)	 	
Krysser vei og tre	-spors 	
jernbanelinje. Ikke barriere	-effekt	 	
 	
 	Fagerlia (6)	 	Naturlig fossefall, 
vandringsbarriere for laksefisk	 	
 	
 	Mellom terskel og 	Fagerlia	 	Ingen fysiske hindringer, 
vannkvalitet gjør at det ikke er 
fisk (ørret)	 	
Fisk vil antagelig 
komme av seg selv 
ved bedre (kjemisk) 
vannkvalitet

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	77	 	
 	Terskeldemning (5)	 	Terskeldemning. 
Vandringshinder,	 men liten effekt 	
fordi nær en lukket str	ekning og 	
opprinnelige Kværnerfossen	 	
 	
 	Kulvert under 
Enebakkveien (4)	 	
 	 	
 	Kværnerfossen, (3)	 	Antas å være naturlig hinder og 
stopp for opprinnelig anadrom 
strekning 	 	
Lukket strekning, 
omlagt utløp	 	
 	Alna munning i dag (2)	 	 	Lukket strekning, 
omlagt utløp	 	
 	Antatt 	naturlig munning 	
(1)	 	
 	Lukket strekning, 
omlagt utløp

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	78	 	
Vedlegg 	2: 	Mulige	 tiltak i Hovinbekken og Alna	 	
Tabell V2.1 	 	Forenklet oppsummering av aktuelle tiltak i Hovinbekken og Alna	 	
Vannforekomst	 	Aktuelle tiltakstyper	 	
 
 
 
 
 
 
 
 	
Kunnskap og 
administrative	 	
Mot avløp	 	Mot miljøgifter 
(inklusive 
veisalt)	 	
Bekkeåpning	 	Andre biotop	-	
forbedrende 
tiltak	 	
Ikke direkte 
virkning på 
økologisk eller 
kjemisk tilstand, 
men nødvendig 
for å utrede 
tiltak i 
framtiden.	 	
Reduksjon av 
kontinuerlige 
tilførsler av avløp 
(f. eks. 	utbedring 	
av feilkoblinger) til 
vassdrag, men også 
mot akuttutslipp 
av avløpsvann 
(f.eks. redusere 
antall overløp og 
overløpshendelser
). 	
Reduksjon av 
miljøgifter som 
kommer fra 
avrenning fra 
veier, gamle 
anlegg og 
industri som 
ikke følger sitt 
miljøkrav. 
Veisaltavrennin
g kan bidra til 
remobilisering 
av miljøgifter.	 	
Åpning av 
strekninger 
som i dag ligger 
i rør under 
bakken.	 	
Habitatforbedrin
g og 	-utvidelse 	
for fisk og 
bunndyr f.eks. 
utbedring av 
vandringshindre.	 	
Hovinbekken 1: 
Hovinbekken 
oppstrøms 
Økern	 	
De 	fleste tiltak er 	
relevant	e for alle 	
vannforekomste
r, med noen 
unntak som bare 
er relevante for 
noen 
vannforekomste
r. 
 
 
 
 
 
 
 
 	
Relevant for den 
delen av 
Hovinbekken 1 
som ligger i 
byggesonen.	 	
Relevant for 
den delen av 
Hovinbekken 1 
som ligger i 
bygge	sonen.	 	
Ikke relevant i 
dag.	 	
Relevant i 	nesten 	
alle 
vannforekomster 
utbedring av 
vandringshindre 
kun relevant for 
Hovinbekken 1, 
Alna 2 og Alna 5.	 	
 
 
 
 
 
 
 
 	
Hovinbekken 2: 
Hovinbekken 
nedstrøms 
Økern	 	
Svært relevant.	 	Svært relevant.	 	Planlagt for 
Ensjø (1000 m) 
og 
Teglsverkstomt
a (650 m).	 	
Tokerudbekken	 	Svært relevant.	 	Svært relevant.	 	Ikke relevant i 
dag.	 	
Alna 1: Alna 
oppstrøms 
byggesone	 	
Ikke relevant.	 	Ikke relevant 
fordi	 	
vannforekomst 
ligger i marka.	 	
Ikke relevant	 	
Alna 2: Alna mot 
Alnsjøen	 	
Svært relevant.	 	Svært relevant.	 	Ikke relevant i 
dag.	 	
Alna 3: Alna ved 
Terminalområde
t 	
Svært relevant.	 	Svært relevant.	 	Ikke relevant i 
dag.	 	
Alna 4: Alna 
mellom 
fjelltunnel og 
terminalområdet	 	
Svært relevant.	 	Svært relevant.	 	Ikke relevant i 
dag.	 	
Alna	 5: Alnas 	
fjelltunnel	 	
Svært relevant.	 	Svært relevant.	 	Ikke relevant i 
dag.	 	
Sidebekker til 
Alna	 	
Svært relevant.	 	Svært relevant.	 	Ikke relevant i 
dag.	 	
.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	79	 	
Tabell V2.2. Detaljert oversikt over aktuelle tiltak i Hovinbekken og 	Alna.	 	
Til-
tak 	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Vannforekomst	 	
 
 
 
 
 
 
 	
 	 	Hovinbekken 1: 
Hovinbekken 
oppstrøms Økern	 
Hovinbekken 2: 
Hovinbekken 
nedstrøms Økern	 
Alna 1: Alna 
oppstrøms 
byggesone	 	
Tokerud	-	
bekken	 	
Alna 2: 
Alna mot 
Alnsjøen	 	
Alna 3: 
Alna ved 
terminal	-	
området	 	
Alna 4: Alna 
mellom fjell	-	
tunnel og 
terminal	-	
området	 	
Alna 5: 
Alnas 
fjell	-	
tunnel	 	
Side	-	
bekker til 
Alna	 	
Tiltak mot avløp	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
2 	Redusere antall overløp (fysiske) og overløps	-	
hendelser. Dvs. gjøre tiltak på alle overløp i 
henhold til risikoklassifiseringen (rød klasse innen 
2021)	 	
x 	X 	ir 	ir 	ir 	ir 	x 	ir 	ir 	
5 	Fornyelse av ledningsnett og videreføre målrettet 
kildesporing	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
6 	Utbedring av feilkoblinger overvann	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
7 	Følge opp feil og mangler 	på private stikkledninger 	
med pålegg om utbedring	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
9 	Legge lokk på spillvannsrenna i alle felleskummer 
med spillvann /avløp felles og overvann i samme 
kum (skal forhindre at kloakk blander seg med 
overvann)	 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
Biotopforbedrende tiltak (andre enn bekkeåpning)	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
14 	Utbedre vandringshindre etter en 
prioriteringsliste	 	x 	Ir 	ir 	
ikke 
under	-	
søkt	 	
x 	ir 	x 	ir 	
ikke 
under	-	
søkt	 	
15 	Opprettholdelse av kantvegetasjon	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	80	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, 	beskrivelse	 	Vannforekomst	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
 	 	Hovinbekken 1: 
Hovinbekken 
oppstrøms Økern	 
Hovinbekken 2: 
Hovinbekken 
nedstrøms 
Økern	 	
Alna 1: Alna 
oppstrøms 
byggesone	 	
Tokerud	-	
bekken	 	
Alna 2: 
Alna mot 
Alnsjøen	 	
Alna 3: 
Alna ved 
terminal	-	
området	 	
Alna 4: Alna 
mellom fjell	-	
tunnel og 
terminal	-	
området	 	
Alna 5: 
Alnas 
fjell	-	
tunnel	 	
Side	-	
bekker 
til Alna	 	
Bekkeåpningstiltak	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
16 	Gjennomføre bekkeåpningsprosjekter i tråd med 
Oslo kommunes strategi, og med målsetning om å 
oppnå størst mulig naturlikhet i 
restaureringsarbeidet.	 	
ir 	x 	ir 	ir 	ir 	ir 	ir 	ir 	ir 	
Tiltak mot miljøgifter (inklusive veisalt)	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
13 	Få oversikt, stille krav og gjennomføre tilsyn hos 
virksomheter som kan ha utslipp av olje, fett eller 
miljøgifter til avløpsnettet	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
38 	Bygg og anlegg 	- Forebyggende tiltak for å hindre 	
forurensning også i anleggsfasen (Herunder boring 
til energibrønner)	 	ir 	x 	ir 	ir 	ir 	x 	x 	x 	x 	
41 	Huken pukkverk: Påse at tiltakshaver ikke har 
virksomhet som strider imot forurensningsloven	 	ir 	ir 	ir 	ir 	irx 	ir 	ir 	ir 	ir 	
43 	Krav til industri 	- Oppfølging og pålegg til 	
konsesjonsbelagt industri som ikke følger sitt 
miljøoppfølgingsprogram	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
60 	Gatefeiing og kjøring til deponi	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
65 	Tømming av sandfang og kjøring 	til deponi	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
66 	Håndtering av snø i henhold til konklusjonene fra 
forskningsprosjektet 	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
70 	Ha inn nye føringer for bruk av salt ved rullering 
av SVVs driftskontrakter med særlig vekt på 
redusert saltbruk på gang	- og sykkelveier. Vurdere 	
brøytetekniske løsninger på veistrekninger nær 
vassdrag. 	 	
x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Vannforekomst

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	81	 	
 	 	Hovinbekken 1: 
Hovinbekken 
oppstrøms Økern	 
Hovinbekken 2: 
Hovinbekken 
nedstrøms 
Økern	 	
Alna 1: Alna 
oppstrøms 
byggesone	 	
Tokerud	-	
bekken	 	
Alna 2: 
Alna mot 
Alnsjøen	 	
Alna 3: 
Alna ved 
terminal	-	
området	 	
Alna 4: Alna 
mellom 	fjell	-	
tunnel og 
terminal	-	
området	 	
Alna 5: 
Alnas 
fjell	-	
tunnel	 	
Side	-	
bekker 
til Alna	 	
Kunnskap og administrative tiltak	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
8 	Utrede vurderingskriterier på utslippsfrekvens 
med hensyn til overløp i ulike risikoklasser	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
34 	Temakart for elveflom, urban flom, permeable 
flater, ROS etc.	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
40 	Kartlegge næringsvirksomheter/ parkeringsplasser 
og andre potensielle forurensningskilder nær 
vassdragene, som ikke forholder seg til 
eksisterende regelverk og 	tillatelser. Iverksette 	
tiltak mot de aktuelle.	 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
42 	Lage risikoanalyse for å unngå akuttutslipp til 
Akerselva og Alna	 	ir 	ir 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
44 	Fytosanering og masseutskifting. Prøveprosjekt på 
lokaliteter med grunnforurensning. 	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
56 	Få mer kunnskap om forekomst av miljøgifter i 
overvann og avrenning fra tette flater: 
Eksisterende kunnskap samles, Forskningsprosjekt 
for å finne ut hvilke miljøgifter som føres videre 
fra veianlegg og ut i vassdragene.	 	
x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	82	 	
 
 
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Vannforekomst	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
 	 	Hovinbekken 1: 
Hovinbekken 
oppstrøms Økern	 
Hovinbekken 2: 
Hovinbekken 
nedstrøms Økern	 
Alna 1: Alna 
oppstrøms 
byggesone	 	
Tokerud	-	
bekken	 	
Alna 2: 
Alna mot 
Alnsjøen	 	
Alna 3: 
Alna ved 
terminal	-	
området	 	
Alna 4: Alna 
mellom fjell	-	
tunnel og 
terminal	-	
området	 	
Alna 5: 
Alnas 
fjell	-	
tunnel	 	
Side	-	
bekker 
til Alna	 	
57 	Prøveprosjekt (BYM nr.1) for å finne hvilke tiltak 
som bidrar mest i å hindre veivann å renne ut i 
resipientene: Delområder vil få 	ulik frekvens på 	
tømming av sandfang og gatefeiing, og 
målestasjoner suppleres/etableres for å finne 
virkningen i nærmeste vassdragsavsnitt.	 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
58 	Prøveprosjekt (BYM nr.2)for å finne hvilke tiltak 
som bidrar mest i å hindre veivann å renne	 ut i 	
resipientene: Utrede mulige rensetiltak ved 
eksisterende utslippspunkter 
(=Litteraturgjennomgang), Etablere 
fordrøyningsmagasin og infiltrasjonsløsning 
(pilotprosjekt som inkluderer både prosjektering 
og bygging)	 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
59 	Supplere 	«Gate	- og veiutforming for Oslo 	
kommune» med et eksempelsett med løsninger 
for lokal overvannshåndtering tilpasset tett by: 
Informasjon / opplæring av prosjektledere på 
innvesteringsprosjekter om alternativer for 
håndtering av overvann.	 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
61 	Optimalisere dokumentasjon/rapportering av 
tømming av sandfang (GIS). En mer nøyaktig 
rapportering av plassering av kummer og hvor 
mye grus/slam som tømmes, vil kunne 
optiamlisere tømmingen og gi BYM en bedre 
oversikt over kummene. 	 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	83	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Vannforekomst	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
 	 	Hovinbekken 1: 
Hovinbekken 
oppstrøms Økern	 
Hovinbekken 2: 
Hovinbekken 
nedstrøms Økern	 
Alna 1: Alna 
oppstrøms 
byggesone	 	
Tokerud	-	
bekken	 	
Alna 2: 
Alna mot 
Alnsjøen	 	
Alna 3: 
Alna ved 
terminal	-	
området	 	
Alna 4: Alna 
mellom fjell	-	
tunnel og 
terminal	-	
området	 	
Alna 5: 
Alnas 
fjell	-	
tunnel	 	
Side	-	
bekker til 
Alna	 	
62 	Evaluere snølekteren	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
63 	Kartanalyse og avklaring med VAV om hvor BYM 
kan/ ikke kan slippe veivann på VAV sitt 
ledningsnett. Avklare alternativ 
overvannshåndtering på nærliggende arealer.	 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
64 	Salt smart (kartlegge veier nær vassdrag som må 
prioriteres). Utrede alternativer. Opplæring og 
oppfølging av entreprenører.	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
67 	Forskningsprosjekt for å utrede det 
samfunnsøkonomiske	- og miljømessige beste 	
alternativet for snøhåndtering i Oslo. 	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
69 	Kartlegge SVVs overvannsutløp som går direkte til 
resipient. Vurdere behov for rensing og utrede 
mulige renseløsninger. 	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
73 	Oversikt over innhold i overvann som føres til 
kommunalt overvannsnett. Fortsette 
kartleggingesarbeidet med 	påkoblingspunkter til 	
kommunalt nett.	 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
74 	Vurdere utslipp og evt. iverksette rensetiltak for 
tunnelvaskevann. Del av planlegging for 
rehabilitering av alle tunneler innen 2019.	 	x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
75 	NORWAT	-programmet i regi av 	Vegdirektoratet 	
ser på funksjon og oppfølging av rensedammer. 
Region øst følger opp med evaluering av 
resterende dammer og evt. utbedringstiltak. 
Kartlegging førs	t. 	
x 	X 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	84	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Vannforekomst	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
 	 	Hovinbekken 1: 
Hovinbekken 
oppstrøms Økern	 
Hovinbekken 2: 
Hovinbekken 
nedstrøms 
Økern	 	
Alna 1: Alna 
oppstrøms 
byggesone	 	
Tokerud	-	
bekken	 	
Alna 2: 
Alna mot 
Alnsjøen	 	
Alna 3: 
Alna ved 
terminal	-	
området	 	
Alna 4: Alna 
mellom fjell	-	
tunnel og 
terminal	-	
området	 	
Alna 5: 
Alnas 
fjell	-	
tunnel	 	
Side	-	
bekker til 
Alna	 	
76 	Iverksette strategi for overvannshåndtering i Oslo 
kommune	 	x 	x 	ir 	x 	x 	x 	x 	x 	x 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
ir = ikke relevant tiltak	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
x = relevant tiltak

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	85	 	
Vedlegg 	3: 	Tiltakskostnader og 	beregningsforutsetninger	 	
Tabell V3.1. Tiltakskostnader og beregningsforutsetninger	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Forutsetninger 	for	 beregning	 	 	 	 	Kostnader 	 	
 	 	
 	
Analyse	-	
periode	 	
% av total	-	
kostnad som 
tilskrives 
vannforksriften	 	
% av kostnad 
på 	offentlige 	
budsjett	29 	
Investering (total)	 Investering per 
stykk/ per % og år 
(ledningsnett)/per 
m (bekkeåpning)	 	
Drift (per 
år)	 	
Tiltak mot avløp	 	 	 	 	 	 	 	 	
2 	Overløp	 	1 gul per år til 2021, 8 MNOK per gul tiltak, 
Antall: 2 i Hovin 1, 7 i Hovin 2, 1 i 	Alna 4; start 	
med Hovin 1, etterpå Hovin 2, etterpå Alna 4 
(men det ligger utenfor tidshorisont 2021)	 	
7 	100%	 	0%	 	 	8000000	 	 	
5 	Ledningsnett	-	
fornyelse	 	
25% ettersl	ep, 1.6% gjøres uansett; utlyst av 	
vanndirektivet =25%	-7år*1.6%, kostnader = 240 	
MNOK/1.6%	 	
7 	13.80%	 	0%	 	 	150000000	 	 	
6 	Utbedring 
feilkoblinger overvann	 
Det finnes 9833 stikkledninger for overvann i 
Oslo. I et eldre separatsystem kan ca. 10% av 
stikkledningene antas å være feilkoblet (OV inn 
på SP), dvs. 983 feilkoblet. Vi antar at man finner 
alle til 2021 dvs. det utbedres 140,43 per år. 	 	
7 	10%	 	0%	 	 	25000	 	 	
7 	Feil private 
stikkledninger	 	
Totalt finnes 42258 stikkledninger avløp og man 
antar at 1% av husstander er feilkoblet, dvs. 423 
feilkoblet i hele Oslo. De rettes opp når de finnes.	 	
Vi antar at man finner alle til 2021 dvs. det 
utbedres 60.43 per år. 	 	
7 	10%	 	0%	 	 	5000	 	1200000	 	
 	 	 	
29 Dette 	har betydning for beregning av samfunnsøkonomisk kostnad av tiltakene, fordi det tilkommer en skattekostnad på 20%.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	86	 	
9 	Lokk på 
spillvannsrenna	 	
 Fordeling av spillvannskummer per 
vannforekomst og utbedring av like mye 
spillvannskummer per år.	 	
7 	50%	 	0%	 	 	20000	 	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Forutsetninger 	for	 beregning	 	 	 	 	Kostnader 	 	
 	 	
 	
Analyse	-	
periode	 
% av total	-	
kostnad som 
tilskrives 
vannforksriften	 	
% av kostnad 	
på offentlige 
budsjett	30 	
Investering (total)	 Investering per 
stykk/ per % og år 
(ledningsnett)/per 
m (bekkeåpning)	 	
Drift (per 
år)	 	
Biotopforbedrende tiltak (andre enn 	bekkeåpning)	 	 	 	 	 	 	 	
14	 	Utbedre 
vandringshindre	 	
73000 NOK/m 	kulvert. Vi antok en 	
gjennomsnittlig lengde kulvert 	på	 15 m 	
(gjnnomsnittlig bredde av en vei med 
fortau) og at man utbedrer ett 
vandringshindre per år. 	 	
5 	100%	 	15%	 	 	1259250	 	 	
15	 	Opprettholdelse 
kantvegetasjon	 	
 	7 	80%	 	20%	 	 	 	720000	 	
Bekkeåpningstiltak	 	 	 	 	 	 	 	 	
16	 	Bekkeåpning	 	10	-15kNOK per m, 1650 meter i Hovin 2, 	
Antall meter pågående bekkeåpning:	 	
Hovinbekken på Teglverkstomta (inkl. dam): 
650 m; Hovinbekken på Ensjø: 1000 	m, 	
Byggeperioden i Bjerkedalen park var 2 år. 
Vi antar at de 2 bekkeåpningsprosjekter blir 
gjennomført etter hverandre (først 
Teglverkstomta, etterpå Ensjø) og at hvert 
av dem tar også 2 år. Så kostnader fordeler 
seg likt over 2015	-2018.	 	
4 	15%	 	15%	 	 	11500	 	 	
 
 
 	 	
 	 	 	
30 Dette har betydning for beregning av samfunnsøkonomisk kostnad av tiltakene, fordi det tilkommer en skattekostnad på 20%.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	87	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Forutsetninger 	for	 beregning	 	 	 	 	Kostnader 	 	
 	 	
 	
Analyse	-	
periode	 	
% av total	-	
kostnad som 
tilskrives 
vannforksriften	 	
% av kostnad 	
på offentlige 
budsjett	31 	
Investering (total)	 Investering per 
stykk/ per % og år 
(ledningsnett)/per 
m (bekkeåpning)	 	
Drift (per 
år)	 	
Tiltak mot miljøgifter (inklusive veisalt)	 	 	 	 	 	 	 	
13 	Få oversikt, stille krav 
og gjennomføre tilsyn 
hos virksomheter som 
kan ha utslipp til 
avløpsnettet	 	
 	5 	50%	 	0%	 	 	 	1200000	 	
38 	Bygg og anlegg, 	hindre 	
forurensing	 	
 	7 	50%	 	20%	 	ikke informasjon 
tilgjengelig	 	
 	 	
41 	Huken pukkverk	 	 	1 	20%	 	20%	 	 	 	360000	 	
43 	Krav til industri 	- 	
miljøoppfølgings	-	
program	 	
 	1 	50%	 	20%	 	 	 	4320000	 	
60 	Gatefeiing og kjøring 
til deponi	 	
 	7 	100% 	 	20%	 	 	 	6600000	 	
65 	Tømming 	av sandfang 	
og kjøring til deponi	 	
 	7 	100% 	 	20%	 	 	 	11400000	 	
66 	Håndtering av snø	 	Vi antar at disse 6 millioner er driftskostnader.	 	7 	100%	 	0%	 	 	 	6000000	 	
70 	Nye føring for bruk av 
salt	 	
 	1 	20%	 	20%	 	ikke informasjon 
tilgjengelig	 	
 	 	
 
 	 	
 	 	 	
31 Dette har bety	dning for beregning av samfunnsøkonomisk kostnad av tiltakene, fordi det tilkommer en skattekostnad på 20%.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	88	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, 	beskrivelse	 	Forutsetninger 	for	 beregning	 	 	 	 	Kostnader 	 	
 	 	
 	
Analyse	-	
periode	 	
% av total	-	
kostnad som 
tilskrives 
vannforksriften	 	
% av kostnad 	
på offentlige 
budsjett	32 	
Investering (total)	 Investering per 
stykk/ per % og år 
(ledningsnett)/per 
m 	(bekkeåpning)	 	
Drift (per 
år)	 	
Kunnskap og administrative tiltak	 	 	 	 	 	 	 	
8 	Vurderingskriteriene 
utslippsfrekvens 
overløp	 	
Litt forskjellige tall i tiltakstabelle, vi brukte 
0,4 årsverk.	 	
2 	100%	 	0%	 	 	 	240000	 	
34	 	Temakart	 	 	1 	100%	 	20%	 	 	 	720000	 	
40	 	Kartl	egger 	
forurensende 
næringsvirksomhet	 	
 	1 	100%	 	13%	 	566667	 	 	 	
42	 	Risikoanalyse 
akuttutslipp 
Akerselva & Alna	 	
 	1 	100%	 	10%	 	550000	 	 	 	
44	 	Prøveprosj	ekt	 	
Phytosanering	 	
 	1 	100%	 	20%	 	6000000	 	 	 	
56	 	Kunnskap: 
Miljøgifter fra 
avrenning fra tette 
flater	 	
 	1 	100%	 	20%	 	840000	 	 	 	
 
 
 	 	
 	 	 	
32 Dette har betydning for beregning av samfunnsøkonomisk kostnad av tiltakene, fordi det tilkommer en skattekostnad på 20%.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	89	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Forutsetninger 	for	 beregning	 	 	 	 	Kostnader 	 	
 	 	
 	
Analyse	-	
periode	 
% av total	-	
kostnad som 
tilskrives 
vannforksriften	 	
Andel 	av 	
kostnad på 
offentlige 
budsjett	33 	
Investering (total)	 Investering per 
stykk/ 	per % og år 	
(ledningsnett)/per 
m (bekkeåpning)	 	
Drift (per 
år)	 	
57	 	Prøveprosj: tiltak 
mot veivann til 
resipienter 
(gatefeiing, 
tømming 
sandfanger)	 	
 	1 	100%	 	20%	 	1200000	 	 	 	
58	 	Prøveprosj: tiltak 
mot veivann til 
resipienter 
(litteratur & 
fordrøyingsmagasin)	 
 	1 	100%	 	20%	 	2400000	 	 	 	
59	 	Informasjon lokal 
overvanns	-	
håndtering til gate 
og veiutforming	 	
 	1 	100%	 	20%	 	1440000	 	 	 	
61	 	Dokumentasjon 
tømming av 
sandfang	 	
 	1 	100%	 	20%	 	24000	 	 	 	
62	 	Evaluere 
snølekteren	 	
 	1 	50%	 	20%	 	600000	 	 	 	
63	 	Kartanalyse slippe 
veivann inn	 	
 	1 	80%	 	20%	 	1440000	 	 	 	
64	 	Salt smart	 	 	1 	50%	 	20%	 	600000	 	 	 	
 
 
 	 	 	
33 Dette har betydning fo	r beregning av samfunnsøkonomisk kostnad av tiltakene, fordi det tilkommer en skattekostnad på 20%.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	90	 	
 
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak, beskrivelse	 	Forutsetninger 	for	 beregning	 	 	 	 	Kostnader 	 	
 	 	
 	
Analyse	-	
periode	 
% av total	-	
kostnad som 
tilskrives 
vannforksriften	 	
% av kostnad 	
på offentlige 
budsjett	34 	
Investering (total)	 Investering per 
stykk/ per % og år 
(ledningsnett)/per 
m (bekkeåpning)	 	
Drift (per 
år)	 	
67	 	Forskningsprosj: 
snøhåndtering i 
Oslo	 	
 	1 	50%	 	20%	 	360000	 	 	 	
69	 	Kartlegge SVVs 
overvannsutløp som 
går direkte til 
resipient	 	
 	1 	100%	 	20%	 	336000	 	 	 	
73	 	Oversikt overvann 
til overvannsnett	 	
 	1 	100%	 	20%	 	 	 	120000	 	
74	 	Vurdere utslipp 
tunnelvask	 	
 	1 	ikke 
informasjon 
tilgjengelig	 	
20%	 	 	 	 	
75	 	NORWAT	-	
programmet	 	
 	1 	ikke 
informasjon 
tilgjengelig	 	
20%	 	 	 	 	
76	 	Iverksette strategi 
for 	overvanns	-	
håndtering	 	
 	7 	20%	 	0%	 	 	 	2400000	 	
 
 	 	
 	 	 	
34 Dette har betydning for beregning av samfunnsøkonomisk kostnad av tiltakene, fordi det tilkommer en skattekostnad på 20%.

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	91	 	
Tabell V	3.2 	Oversikt over nåverdi for aktuelle tiltak for alle vannforekomster	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak	 	Nåverdi	 (kNOK)	 	
 	
 	 	
Hovin	-	
bekken 1	 	
Hovin	-	
bekken 
2 	Alna 1	 	
Tokerud	-	
bekken	 	Alna 2	 	Alna 3	 	Alna 4	 	Alna 5	 	
Sidebekker til 
Alna	 	
Sum (alle 
vannfore	-	
komster)	 	
 	Sum (alle tiltak)	 	11 227	 	12 219	 	0 	8998	 	9 153	 	8 262	 	8 844	 	8 688	 	8 811	 	76 229	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Tiltak mot avløp	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
2 	Overløp	 	2 554	 	2 635	 	 	0 	0 	0 	0 	0 	0 	5 189	 	
5 	Ledningsnett	-fornyelse	 	468	 	1 367	 	 	1 077	 	921	 	410	 	789	 	844	 	909	 	6 785	 	
6 	Utbedring feilkoblinger overvann	 	10	 	10	 	 	10	 	10	 	10	 	10	 	10	 	10	 	79	 	
7 	Feil private stikkledninger	 	1 	1 	 	1 	1 	1 	1 	1 	1 	5 	
9 	Lokk på spillvannsrenna	 	28	 	86	 	
 	
77	 	58	 	8 	130	 	0 	58	 	445	 	
Biotopforbedrende	 tiltak (andre enn bekkeåpning)	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
14	 	Utbedre vandringshindre	 	
402	 	 	 	
mangler 
forundersøkelse	 257	 	 	81	 	 	
mangler 
forundersøkelse	 740	 	
15	 	Opprettholdelse kantvegetasjon	 	156	 	156	 	 	156	 	156	 	156	 	156	 	156	 	156	 	1 251	 	
Bekkeåpningstiltak	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
16	 	Bekkeåpning	 	 	355	 	 	 	 	 	 	 	 	355

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	92	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak	 	Nåverdi (kNOK)	 	
 	 	
Hovin	-	
bekken 1	 	
Hovin	-	
bekken 2	 Alna 1	 	
Tokerud	-	
bekken	 	Alna 2	 	Alna 3	 	Alna 4	 	Alna 5	 	
Sidebekker 
til Alna	 	
Sum (alle 
vannfore	-	
komster)	 	
Tiltak mot miljøgifter (inklusive 	veisalt)	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
13	 	Få oversikt, stille krav og 
gjennomføre tilsyn hos 
virksomheter som kan ha utslipp 
til avløpsnettet	 	121	 	121	 	 	121	 	121	 	121	 	121	 	121	 	121	 	966	 	
38	 	Bygg og anlegg, hindre 
forurensing	 	
mangler 
data	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
41	 	Huken 	pukkverk	 	 	 	 	
 	
 72	 	 	 	 	 	72	 	
43	 	Krav til industri 	- 	
miljøoppfølgings	-program	 	86	 	86	 	 	86	 	86	 	86	 	86	 	86	 	86	 	691	 	
60	 	Gatefeiing og kjøring til deponi	 	1 791	 	1 791	 	 	1 791	 	1 791	 	1 791	 	1 791	 	1 791	 	1 791	 	14 330	 	
65	 	Tømming av sandfang og kjøring 
til deponi	 	2 846	 	2 846	 	 	2 846	 	2 846	 	2 846	 	2 846	 	2 846	 	2 846	 	22 771	 	
66	 	Håndtering av snø	 	1 798	 	1 798	 	 	1 798	 	1 798	 	1 798	 	1 798	 	1 798	 	1 798	 	14 382	 	
70	 	Nye føring for bruk av salt	 	mangler 
data	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Kunnskap og administrative tiltak	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
8 	Vurderingskriteriene 
utslippsfrekvens overløp	 	20	 	20	 	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	20	 	164	 	
34	 	Temakart	 	29	 	29	 	 	29	 	29	 	29	 	29	 	29	 	29	 	230	 	
40	 	Kartl	egge forurensende 	
næringsvirksomhet	 	29	 	29	 	 	29	 	29	 	29	 	29	 	29	 	29	 	230	 	
42	 	Risikoanalyse akuttutslipp 
Akerselva & Alna	 	 	 	 	69	 	69	 	69	 	69	 	69	 	69	 	413	 	
44	 	Prøveprosj: Phytosanering	 	261	 	261	 	 	261	 	261	 	261	 	261	 	261	 	261	 	2 087

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	93	 	
Tiltak 
nr.	 	
Tiltak	 	Nåverdi (kNOK)	 	
 	 	
Hovin	-	
bekken 1	 	
Hovin	-	
bekken 2	 Alna 1	 	
Tokerud	-	
bekken	 	Alna 2	 	Alna 3	 	Alna 4	 	Alna 5	 	
Sidebekker 
til Alna	 	
Sum (alle 
vannfore	-	
komster)	 	
56	 	Kunnskap: Miljøgifter fra 
avrenning fra tette flater	 	37	 	37	 	 	37	 	37	 	37	 	37	 	37	 	37	 	292	 	
57	 	Prøveprosj	ekt	: tiltak mot veivann 	
til resipienter (gatefeiing, 
tømming sandfanger)	 	52	 	52	 	 	52	 	52	 	52	 	52	 	52	 	52	 	417	 	
58	 	Prøveprosj	ekt	: tiltak mot veivann 	
til resipienter 	(litteratur & 	
fordrøyingsmagasin)	 	104	 	104	 	 	104	 	104	 	104	 	104	 	104	 	104	 	835	 	
59	 	Informasjon lokal overvanns	-	
håndtering til gate og 
veiutforming	 	63	 	63	 	 	63	 	63	 	63	 	63	 	63	 	63	 	501	 	
61	 	Dokumentasjon tømming av 
sandfang	 	1 	1 	 	1 	1 	1 	1 	1 	1 	8 	
62	 	Evaluere snølekteren	 	150	 	150	 	 	150	 	150	 	150	 	150	 	150	 	150	 	1 200	 	
63	 	Kartanalyse slippe veivann inn	 	50	 	50	 	 	50	 	50	 	50	 	50	 	50	 	50	 	401	 	
64	 	Salt smart	 	13	 	13	 	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	13	 	104	 	
67	 	Forskningsprosj	ekt	: 	
snøhåndtering i Oslo	 	7 	7 	 	7 	7 	7 	7 	7 	7 	58	 	
69	 	Kartlegge SVVs overvannsutløp 
som går 	direkte til resipient	 	15	 	15	 	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	117	 	
73	 	Oversikt overvann til 
overvannsnett	 	5 	5 	 	5 	5 	5 	5 	5 	5 	42	 	
74	 	Vurdere utslipp tunnelvask	 	mangler 
data	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
75	 	NORWAT	-programmet	 	mangler 
data	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
76	 	Iverksette strategi for 	overvanns	-	
håndtering	 	130	 	130	 	 	130	 	130	 	130	 	130	 	130	 	130	 	1 042

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	94	 	
Vedlegg 	4: Aktuelle økosystemtjenester i vassdrag (basert på NOU 2013:10)	 	
Tabell V	4.1. 	 Oversikt over alle økosystemtjenester slik de er presentert i NOU 2013:10, 	med vurdering av hvilke tjenester som kan være 	
aktuelle i vassdrag og hvilke som er relevante/viktige ved vurdering av tiltak i Hovinbekken og Alna og i fjorden utenfor.	 	
 	Kan være aktuell i vassdrag	 Relevant/viktig ved vurdering av tiltak?	 	
Hovinbekken	 	Alna	 	Fjorden	 	
Grunnleggende livsprosesser (Støttende økosystemtjenester)	 	 	 	 	
Fotosyntese	 	Ja 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Primærproduksjon	 	Ja 	Nei	 	nei	 	Nei	 	
Jord	- og sedimentdannelse	 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Næringsstoffkretsløp	 	Ja 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Vannkretsløp	 	Ja 	Ja?	 	Ja?	 	Ja?	 	
Evolusjonære prosesser og økologiske interaksjoner	 	Ja 	Tja	 	Tja	 	Tja?	 	
Regulerende ØT	 	 	 	 	 	
Luftkvalitetsregulering	 	Ja 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Klimaregulering	 	Ja 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Vannstrømsregulering	 	Ja 	ja 	ja 	? 	
Erosjonsbeskyttelse	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Naturskadebeskyttelse	 	Ja 	Ja?	 	Ja?	 	Ja 	
Vannrensing og avfallsbehandling (nedbryting og avgifting)	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Sykdomsregulering	 	Ja 	ja 	Ja 	Ja 	
Skadedyrregulering og biologisk kontroll	 	Ja 	Nei	 	nei	 	Nei	 	
Pollinering	 	Nei 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Vedlikehold av jordsmonn	 	Nei 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Forsynende 	(produserende) økosystemtjenester	 	 	 	 	 	
Mat	 	Ja 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Ferskvann	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Fiber	 	Tja 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Bioenergi	 	Nei 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Genetiske ressurser	 	Ja 	? 	? 	? 	
Biokjemikalier og medisinressurser	 	Ja?	 	Nei	 	Nei	 	Nei	 	
Pynte	- og dekorasjonsressurser	 	Ja?	 	Nei	 	Nei	 	Nei

Nytte og kostnader ved å oppnå 	miljømål for byvassdrag	 	
Vista Analyse AS	 	95	 	
Opplevelses	- og kunnskaps tjenester (Kulturelle ØT)	 	 	 	 	 	
Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Velvære og estetiske verdier	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Stedsidentitet	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Åndelig berikelse	 	Ja 	? 	? 	Ja 	
Religiøse verdier	 	Ja 	? 	? 	? 	
Inspirasjon og symbolske perspektiver	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Kunnskap og læring	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	
Naturarv	 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
kma
CreationDate
2014-06-02T11:22:21+02:00
ModDate
2014-06-02T11:22:21+02:00
Producer
Microsoft® Word 2010
Pages
96