Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten: Vedlegg

Rapport 2013/8

Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem, Rasmus Reinvang og John Magne Skjelvik

Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten: Vedlegg

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2013
Rapportnummer	8
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Henrik Lindhjem Rasmus Reinvang John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (5.3 MB)
Les i nettleser	find_in_page

2013/08
 	
Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten: 
Ve d l e g g
Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem, Claire Armstrong, Harald Bergland, Eirik Mikkelsen,
Rasmus Reinvang og John Magne Sk	
jelvik

Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger 
Vista Analyse AS 1 
Innhold: 
Vedlegg 1 Om de ulike delene av økosystemet 
Vedlegg 2 Eksempel 1: Havvind og storflyplass i Vågan kommune, 
Lofoten 
Vedlegg 3 Eksempel 2: Gruvedrift i Kvalsund kommune 
Vedlegg 4 Eksempel 3: Makroalger til bioenergi og bioraffinering 
Vedlegg 5 Eksempel 4: Koraller og fiske

1 
 	
Vedlegg 1 Om d e ulike delene av økosystemet 
I dette vedlegget vil vi kort beskrive de ulike delene økosystemet består av, som bakgrunn for å 
vurdere hvilke økosystemtjenester som finnes, og hvordan ulik virksomhet kan påvirke 
økosystem og økosystemtjenester. Beskrivelsen er sterkt forenklet, men er ment å gi et lite 
innblikk i økosystemet i Barentshavet -Lofoten. 
Planteplankton 
Nederst i næringsveven finner vi planteplankton. Mengden av planteplankton, små alger med 
samme funksjon som de grø nne plantene på land, er størst i en kort periode på våren. Denne 
blomstringen starter opp når det er nok lys til fotosyntesen og nok stabilitet i vannmassene til at 
algene kan oppholde seg i de øvre, lyse vannlagene. I tillegg trengs næringsstoff som det er 
rikelig av i de øverste vannlagene etter omrøring av vannet gjennom vinteren. Etter 
algeblomstringen er mengden næringsstoffer i vannet betydelig redusert Et annet trekk er at 
oppblomstringstidspunktet kan endres, noe som kan ha stor betydning for blant annet 
fiskelarvenes overlevelse som ofte er betinget av å treffe slike oppblomstringer tidsmessig.. I 
utgangspunktet forventes det at økte temperaturer i havvannet og mindre isutbredelse 
medfører økt produksjon av planteplankton, dvs. økt primærproduksjon og verdi av denne 
tjenesten. Bildet er imidlertid mer komplekst, da økt issmelting kan bidra til økt lagdeling av 
vannsøylen, noe som vil påvirke de biogeokjemiske syklusene i Barentshavet gjennom en 
reduksjon i innblanding av næringsrikt dypvann til de vannlagene som primærproduksjonen 
foregår (Faglig forum 2010). 
Dyreplankton 
Neste trinn i næringsveven er dyreplankton, som lever av planteplankton. Dyreplankton er 
sammensatt av mange dyregrupper. De viktigste er krepsdyrene hoppekreps, krill og marflo. 
P roduksjonen er til dels styrt av at disse dyrene vokser og forplanter seg i Barentshavet, dels av 
at det kommer dyreplankton inn med havstrømmene fra vest. Ved et varmere klima kan også 
flere arter få en nordligere utbredelse (f.eks. raudåte), og bli erstattet av andre mindre 
næringsrike arter (Faglig forum 2010). Vi vil da få en romlig forskyvning i systemet av 
tilgjengelig habitat som kan ha innvirkning på næringsnett -dynamikk og videre på fisk, fugl, sel, 
hval og andre dyr som spiser dyreplankton. Hovedm engden av energi som produseres i 
planktonleddene synker etter hvert til bunnen. 
Bunnlevende organismer 
I Barentshavet finnes over 3000 arter av bunnlevende (bentiske) organismer. De lever 
fastsittende oppå fjell, nedgravd i mudder eller de vandrer eller svømmer like over bunnen. 
Blant bunndyrene finner vi koraller, svamper, pigghuder (som kråkeboller, sjøstjerner og 
slangestjerner), muslinger og krepsdyr (som reker og krabber). Bunndyr blir spist av fisk og 
inngår i det store kretsløpet. Det er stor usikk erhet knyttet til endringer i artssammensetning og 
andre prosesser og økosystemfunksjoner i det bentiske samfunnet som følge av klimaendringer. 
Trålfisket påvirker havbunnen, noe som igjen har effekter oppover i næringskjeden. 
Korallrev av steinkorallen L ophelia pertusa dannes i norske farvann. Denne arten har dannet rev 
som er opp til ca. 9 000 år gamle i Midt -Norge. Alderen på revene i Barentshavet er ikke kjent, 
men størrelsen tilsier at de ikke er vesentlig yngre enn daterte rev i Midt -Norge. Det oppdages 
stadig flere korallrev i Barentshavet. Korallrevene representerer en viktig naturressurs, med et 
stort mangfold av arter som finner skjulested eller mat i dette habitatet. Ofte er det høy

2 
 	
fisketetthet nær revene. De er anses derfor som viktige for de s tøttende økosystemtjenestene 
biodiversitet, habitat og næringsnettdynamikk. 
Utbredelsen av hornkoraller, så som Paragogia arborea (sjøtre), sjøbusk og risengryn -korall er 
dårligere kjent enn for Lophelia pertusa . Hornkoraller danner habitater som fiskere h ar gitt 
navnet korallskoger. Sjøtre er vår største korall og kan bli over 3 meter høy (muligens opp mot 
6- 8 meter). Hornkorallene er på linje med Lophelia langlivede arter som vokser relativt 
langsomt. De eldste koloniene man kan finne i Norge er sannsynli gvis mellom 100 og 200 år 
gamle. Utbredelsen av korallrev er utsatt for klimaforandringer, forsuring, forurensning og 
bunntråling. Disse aktivitetene kan forringe deres verdi og da også biodiversitet, habitat og 
næringsnettdynamikk. 
Særlig svampsamfunn, me n også andre strukturdannende bunndyr, finnes utbredt på hardbunn 
i strømrike områder vest i Barentshavet, fra Tromsøflaket til Eggakanten og Nordkappbanken. 
De er ikke i seg selv en utnyttbar ressurs i Norge per i dag, men er av interesse som objekt for 
b ioprospektering. Svampsamfunn består av samlinger av ulike svamparter og utgjør et 
komplekst, men sårbart habitat. Slike samfunn er sannsynligvis viktige for rike ansamlinger av 
andre dyr, inkludert fisk i ulike livsstadier. 
Fisk 
De pelagiske fiskesamfunn ene (dvs. de som lever i de frie vannmassene) i Barentshavet er 
preget av relativt få arter som kan være svært tallrike. De viktigste er lodde, polartorsk, sild og 
kolmule. 
Silda kommer som yngel inn i Barentshavet med havstrømmene og lever der i ca. tre år. Så drar 
den tilbake til Norskehavet der den voksne bestanden holder til. Kolmule benytter også 
Barentshavet hovedsakelig som oppvekstområde. 
Ungsild er viktig i økosystemet i Barentshavet. Det er antagelig denne delen av bestanden som 
utløser kollapsen e i loddebestanden, som igjen gir flere ringvirkninger på andre arter i 
økosystemet. Ungsild spiser for eksempel loddelarver, og omfanget av dette er så stort at 
loddebestanden kan kollapse når ungsildbestanden er stor. Gjennom flere år har mengden 
ungsild i Barentshavet avtatt, og er nå på et relativt lavt nivå. Det er sannsynligvis på grunn av 
dette at loddebestanden har vokst, og nå er på et middels nivå. 
Lodda er også en viktig aktør i økosystemet. Lodde spiser store mengder plankton, og er selv 
mat fo r fisk, sel, hval og sjøfugl. Loddebestandens størrelse har variert mye de siste 30 -40 årene, 
fra 7 -8 millioner tonn ned til 100 -200 000 tonn. Fra midten av 1980 -tallet har bestanden hatt tre 
kollapser. Som en følge av kollaps i loddebestanden, kollapset o gså lomvibestanden, 
kroppskondisjonen hos vågehval gikk ned, store vandringer ble utløst hos grønlandssel, og 
torskebestanden ble satt under press. Som beskrevet over vil sterke årsklasser med sild i 
Barentshavet beite så kraftig på loddelarvene at det ødelegger rekrutteringen til 
loddebestanden. 
Lodderekrutteringen svikter i de fleste årene med mye ungsild i Barentshavet, men det finnes 
noen unntak. Fordi lodda har et kort liv, og bestanden bare består av 3 -4 årsklasser, får 
rekrutteringssvikt flere år på rad store konsekvenser for bestandsstørrelsen. Lodda er nå 
kommet opp av en slik bølgedal, og fisket ble åpnet igjen i 2009.

3 
 	
Av bunnlevende fisk er torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og to arter av uer de viktigste. Langs 
kysten i sør er også sei en vik tig art. Torsken ernærer seg av et bredt spekter av byttedyr og kan 
skifte føde etter kvalitet og tilgjengelighet. Lodda er imidlertid næringsrik og er et foretrukket 
byttedyr for torsken. Torskebestanden påvirkes derfor av svingningene i loddebestanden. 
E ttersom loddebestanden nå er på et middels nivå, har torskebestanden også gode kår i 
Barentshavet, og gytebestanden av torsk er nå på rekordnivå. Den registrerte 
temperaturøkningen i Barentshavet	
1 antas å ha hatt gunstig påvirkning på torskebestandene, 
ved å gjøre større deler av havområdet tilgjengelig for torsken. 
Hyse finner i større grad mat på bunnen, men kan også leve av pelagisk fisk og plankton. Det 
samme gjelder uer og blåkveite. For tiden er begge uer -artene i dårlig forfatning, og fisket er 
stren gt regulert. Det er vist bedre rekruttering av snabeluer de siste fire årene, men med stor 
variasjoner, og i følge Havforskningsinstituttet er den «»under 
gjenoppbygging»(www.imr.no/temasider/fisk/uer/snabeluer/status_rad_og_fiskeri/status_rad_
og_fiskeri/n b-no). Også blåkveitebestanden er på et lavt nivå, og fisket etter denne bestanden er 
også strengt regulert. 
Sjøfugl 
Barentshavet har en av de største konsentrasjonene av sjøfugl i verden, ca. 20 millioner 
individer av nær 40 arter. De viktigste artene hø rer til alke- og måkefuglene. Fuglene i 
Barentshavet lever først og fremst av dyreplankton og små fisk som polartorsk, lodde og sild. 
Hvis disse artene endrer utbredelse vil også fuglene måtte gjøre det. Det kritiske i forbindelse 
med en slik utbredelsesen dring er tilgang på egnede hekkeplasser i passende avstand til 
områdene der de fanger sine byttedyr. 
Det siste tiåret har de fleste bestandene av sjøfugl i området Lofoten – Barentshavet blitt 
redusert med urovekkende hastighet. Det gjelder særlig lomvi o g krykkjer, og særlig i den 
sørvestre delen av området. For lomvi er situasjonen så alvorlig at arten kan forsvinne som 
hekkefugl i mange fuglefjell langs fastlandskysten. Årsaken til disse endringene er sammensatte 
og bare delvis forstått, men redusert ti lgang til viktige byttedyr er blant de viktigste 
forklaringene (Faglig forum 2010). 
Sjøpattedyr 
Cirka 24 arter av sjøpattedyr opptrer regelmessig i Barentshavet. Det er sju selarter, fem arter 
bardehval og elleve arter tannhval. De mest tallrike store hv alene i Nordøst-Atlanteren inkludert 
Barentshavet -Lofoten er vågehval (ca. 80 000), finnhval (ca. 6 000), spermhval (ca. 6 000) og 
knølhval (ca. 1 500). Den mest tallrike selarten i området er grønlandsselen med ca. 860 000 
dyr.	
2 Sjøpattedyrene er viktige i økosystemet, både som toppredatorer og på grunn av deres 
store konsum av tilgjengelig energi i næringsnettet. Noen av artene er bare på besøk i 
beitesesongen og beiter særlig i overgangen mellom dyphavet i Norskehavet og det grunne 
Barentshavet, ved Egga kanten. Andre viktige istilknyttede sjøpattedyr er isbjørn, ringsel, 
storkobbe, grønlandssel og klappmyss. Disse artene lever i nær tilknytning til sjøis og er allerede 
i dag utsatt for reduksjon av tilgjengelige leveområder/habitat og begrensninger i matt ilgang 
(primærproduksjon og næringsnettdynamikk).	
 	
 1 Temperaturen har økt de siste 30 årene i Barentshavet, med et foreløpig maksimum i 2006. 2 Bestandstallene i dette avsnittet er justert i henhold til rapporten " Joint Norwegian-Russian 
environmental status 2008 Report on the Barents Sea Ecosystem Part II – Complete report" 
( http://www.imr.no/filarkiv/2009/12/imr -pinro_2009 -3_til_web.pdf/nb -no )

4 
 	
Vedlegg 2 Eksempel 1 : Havvind og storflyplass i Vågan kommune, 
Lofoten i Nordland

5 
 	
1 Introduksjon 
I dette eksempelet skal vi se nærmere på alternativer for bruk av marine økosystemer i Vågan 
kommune i Lofoten, nærmere bestemt kystlinjen fra Gimsøy i vest til Lauvik på Austvågøy i øst 
(den såkalte ”yttersida” av Vågan kommune) , se kartet nedenfor. 
 
Figur 1 Eksempelom rådet 
Eksempel studien er basert på tilgjengelig offentlig informasjon (inkl udert statistikk/databaser, 
utredninger og offentlige og kommersielle presentasjoner) om regionen og verdiskaping knyttet 
til området. Vi har også gjennomført en serie intervjuer med relevante aktører i området i 
november 2012 , samt gjennomført to workshop s og flere intervjuer med relevante aktører d er 
vi presenterte og diskuterte foreløpige vurderinger og konklusjoner i januar 2013. Informasjon 
fra disse intervjuene og møtene er bakt inn i rapporten.

6 
 	
2 Bakgrunn og problembeskrivelse samt basisalternativet 
 
2.1 Om Vågan kommune , Gimsøy og Laukvik 
Vågan kommune har litt over 9 000 innbyggere. Kommunens eneste by er Svolvær, med litt over 
4 000 innbyggere. Svolvær ligger på sørkysten sammen med befolkningssentre som 
Henningsvær og Kabelvåg. Fiske er viktigste næringsvei i kommunen , og Vågan er Nordland 
fylkes største fiskerikommune med 249 fiskebåter. Oppdrettsnæringen står også sterkt i 
kommunen med 12 oppdrettskonsesjoner, slakterier og en gryende etablering av nye 
oppdrettsarter (Vågan Kommune 2012	
1). Vågan har en s terk maritim næringsklynge, inkludert 
verkstedindustri og fiskeriservice. Verkstedindustrien i Vågan er blant de største i Nord -Norge. 
Andre viktige næringsveier er reiseliv, handel og offentlig og privat tjenesteyting. Lofoten er 
Nord -Norges mest kjente turist reisemål , og storparten av Lofotens hotellkapasitet finnes i 
Svolvær. 
Tradisjonelt har boset ting og aktivitet i Lofoten i stor grad konsentrert seg om sørkysten 
(”innsida”), på bekostning av den mer værharde nordkysten (”yttersida”). Gimsøy og Laukvik 
ligger på yttersida i Vågan kommune. 
Gimsøy er en øy på 46 km	
2 nordvest i Vågan kommune. Den sørlige og østlige delen av øya er 
kupert med et høyeste punkt på 767 m.o.h. mens øy a i nord og vest er flat og myrlendt. Det er 
store vernede områder på Gimsøy knyttet til fauna og fugleliv, bl.a. Gimsøymyrene 
naturreservat. Gimsøy er et gammelt kulturområde, noe som bl.a. dokumenteres av 
Gimsøysteinen – en av tre kjente runesteiner fra N ordland (og som i dag står på Tromsø 
museum). Europavei 10 passerer sørsiden av Gimsøya, og knytter øya til Austvågøya i øst via 
Gimsøystraumen bru og Vestvågøya i vest via Sundklakkstraumen bru. For øvrig går det 
fylkesvei og kommunal vei rundt hele øya. Figurene nedenfor viser henholdsvi s flyfoto av 
Gimsøy og bilde fra Hov på Gimsøy. 
 
Figur 2 Fly foto av Gimsøy 	
 
1 
http://www.vagan.kommune.no/PortalPublisher/showpage.jsp?page=c373e91e3c3bbe8685cb00110a301467&str
uctureid=c373e91d57c31b3a623000110a301467&structureitem=c373e91d57c46c1abf8500110a301467 	
Hov

7 
 	
 
Figur 3 Bilde fra Hov på Gimsøy 
Gimsøy har ca. 230 innbyggere. H ovednæringen er jordbruk, med fiske og turisme som andre 
viktige inntekt skilder. Gimsøy har barnehage, barne- og ungdomsskole og eldreboliger. Øya har 
butikk med drivstoff -salg og næringsliv som golfbane (Hov), elektrisk installatørfirma, maskin - 
og transportvirksomhet, mottak og produksjon av fisk, en større tørrfiskprodusent , 
hjemmebakeri, samt en del andre mindre virksomheter. Det er et større hyttefelt under 
oppbygging i området Hov/Hovsund. Det finnes flere frivillige lag og foreninger på Gimsøy, som 
Gimsøy Jeger - og fiskeforening, Ungdomslaget Viking, Gimsøy historielag samt korpsvirksomhet. 
Laukvik er en bygd med ca. 450 innbyggere. Laukvik har i tillegg til lokale fiske re og fiskebåter, 
et fiskebruk , som også ikke -lokale fiskebåter benytter til landing. Fiske er den tradisjonelle 
hovedaktiviteten i Laukvik og etter en n edgang i forhold til historisk nivå har antallet fiskere og 
fiskebåter ligget forholdsvis stabilt det siste tiåret, i følge lokale informanter. Laukvik profilerer 
seg med at stedet er en av de beste plassene i Lofoten for å se på midnattssol og nordlys, fo rdi 
man uforstyrret kan se hele horisonten mot nord. Turistinfrastrukturen er imidlertid i liten grad 
utviklet , og overnattingsmulighete ne består av campingplasser, rorbuer og privat losji. Flere 
aktører (som Polarlightcenter, Viva Lofoten) tilbyr reiselivsprodukter i form av nordlys -
/midnattssolturisme, sportsfiske (ørret og sjørøye) og kajakk -turisme (særlig fremheves øyriket 
sør for Laukvik som et kajakk -eldorado). Figuren nedenfor viser flyfoto fra Laukvik.

8 
 	
 
Figur 4 Flyfoto av Laukvik 
 
2.2 Situasjonen i dag m.h.t. verdiskaping og økosystemtjenester 
- Hov/Gimsøy Nord er grisgrendt og preget av tilbakegang (for eksempel er den lokale 
butikken stengt). Lite aktivitet bortsett fra aktiviteter knyttet til golfturisme, reiseliv og 
utvikling av hyttefelt. 
- Laukvik er en levende bygd og fiskesamfunn med fiskemottak, samt småskala reiseliv og 
kursvirksomhet. 
- Fiske: Sundet mellom Gimsøy og Austvågøy er forholdsvis grunt og et næringsrikt 
område med lokale fiskeplasser og med gode fiskeområder lan gs eggakanten litt lenger 
ut. 
- Økoturisme: Fugler på trekk og sjøpattedyr som spekkhogger og oter er eksempler på 
dyreliv som tiltrekker turister og/eller er av positiv betydning for turisters opplevelse av 
området. Dette innvirker på reiselivsaktivitet både på Hov og i Laukvik. 
- Landskap /estetiske verdier : Området rundt Hov er gammelt kulturlandskap hvor 
landskapstrekk fra vikingtid (gravplasser, båtsøkk, vikingveier etc.) er markante og i 
samspill med forholdsvis uberørt natur i området gir en opplevelse av stor 
opplevelsesverdi. 
- Landskap /estetiske verdier : Laukvik har et storslagent og uforstyrret utsyn mot nord, 
noe som gir en mektig romfølelse som står i samspill slettene og fjellene rundt Laukvik. 
Midnattssol og nordlys er fenomener som kommer særlig g odt til sin rett i området. 
Landskapet er egnet for og blir brukt til rekreasjon og vandring. 
Figuren nedenfor viser et forenklet bilde av viktige økosystemtjenester og verdier knyttet til 
området. 	
Laukvik

9 
 	
 
Figur 5 Viktige økosystemtjenester 
 Overblikk over planer for området 
2.2.1
Det foreligger for tiden ny e planer knyttet til verdiskaping og marine økosystemer i Vågan 
kommune (yttersida) . Blant dem som kan få stor betydning både for verdiskaping og 
økosystemer er: 
a) Forsl ag om utbygging av e t havvind anlegg nord f or Gimsøy 
b) Forslag om en ny storflyplass for Lofoten på Gimsøy 
Det er disse planene vi vil vurdere nærmere i dette eksempelet . Det er høyst usikker t hvorvidt 
noen av disse planene vil bli realisert, og det foreligger i ulik grad utredninger og vurderinger vi 
kan bygge på i vår vurdering. Vi vil her introdusere de to planene (også kalt tiltakene videre i 
rapporten), som så vil bli nærmere vurdert i de følgende kapitlene. 
NVE har ferdigstilt en konsekvensutredning for 15 potensielle utbyggingsområder for havvind i 
Norge, deriblant Gimsøy Nord. Konsekvensutredningen peker på at Gimsøy Nord området er 
teknisk og økonomisk sett attraktivt, men også et av o mrådene hvor det er størst overlapp 
mellom forskjellige interesser. I samme område har Lofotkraft Vind AS har meldt inn til NVE 
planer om å bygge et vind kraftanlegg (”Gimsøy Nord”) til havs ca. 5 km. nordøst for Gimsøy og 
2,5 km nordvest for Laukvik/Austvå gøy. Et eventuelt vind kraftanlegg vil være i størrelsesorden 
100 -500 MW, alt etter hvilke rammevilkår myndighetene setter og hva som er mest økonomisk. 
Avinor (2012) har pekt på at det kan være hensiktsmessig å bygge en storflyplass for Lofoten på 
de flat e myrene på Gimsøya, til erstatning for kortbaneflyplassene i Svolvær og Leknes. Dette vil

10 
 	
eventuelt skje langt frem i tid, men kan ha betydning både for verdiskaping og 
økosystemtjenester i området, og er derfor inkludert i våre vurderinger. 
 Basisalternativet: Videreføring av dagens situasjon mot 2030, 2050 og videre mot 
2.2.2
2100 
 
Det vi skal vurdere i vår analyse er forskjellene i samfunnsøkonomisk lønnsomhet, verdiskaping 
og bruk og påvirkning av ØT ved eventuell gjennomføring av enten havvind -p laner eller 
utbygging av storflyplass, sammenlignet med at disse tiltakene ikke gjennomføres. Det betyr at 
vi ikke trenger noen fullstendig beskrivelse av hvordan samfunnet Lofoten eller Vågan ser ut i 
2030, 2050 eller eventuelt 2100 uten tiltak, men vi må gjøre oss opp en mening om hvilke 
forhold som blir annerledes med tiltakene. Av denne grunn og fordi dette er en sterkt forenklet 
analyse, vil vi ikke gi noen grundig beskrivelse av -alternativet i henholdsvis 2030, 2050 og 
2100, men i beskrivelsen av planene komme tilbake til hvilke forhold som antas å bli påvirket 
(beskrivelse og tallfesting av virkninger). 
 
Vi har som grunnpilar i hovedsak antatt at trendene vil fortsette omtrent som i dag . Vi vil 
komme tilbake til hvilke forhold og effeker som antas å avvike fra basisalternativet under 
omtalen av henholdsvis havvindplaner og flyplassplaner.

11 
 	
3 Alternativ 1 : Utbygging av h avvind Gimsøy Nord 
3.1 Introduksjon 
En inter -direktoratsgruppe (bestående av NVE, DN, FD og KV) gjennomførte i 2010 en vurdering 
av aktuelle steder for offshore vindkraftanlegg i Norge. Denne gruppen identifiserte 15 soner der 
det skulle gjennomføres en strategisk konsekvensutredning, og resultatet av denne analysen ble 
presentert i «Havvind – forslag til utredningsområder» (NVE 2010). Gimsøy nord er ett av 
områdene som ble valgt ut som aktuelle for havvindprosjekter i NVE (2010). Deler av Lofoten og 
Vesterålen, inkludert vårt utredningsområde er i influensområdet for dette havvindalternativet. 
I regi av NVE er det gjennomført strategiske konsekvensutredninger for aktuelle temaer for de 
ulike aktuelle utredningsområdene for havvind, inkludert Gimsøy nord, og disse utredningene 
vil utgjøre et viktig grunnlag for vår vur dering av dette alternativet. Lofotkraft Vind AS har 
utarbeidet en melding for Gimsøy Offshore park i samme område(Lofotkraft Vind AS udatert). 
I NVEs havvindutredning er det lagt til grunn at området kan bygges ut med 200 MW fra 
havvind. I Lofotkraftsutre dning er det vurdert to alternativ med henholdsvis 112 og 308 MW. 
Fordi de fleste beregningene er gjort for 200 MW har vi tatt utgangspunkt i denne, dersom ikke 
annet er sagt, dette kan da tjene som et gjennomsnitt for en eventuell stor og liten utbygging. 
I NVEs konsekvensutredning (NVE 2013) vurderes Gimsøy nord slik: « Ved en helhetlig 
vurdering er det imidlertid to områder som ansees å ha så store samlede konsekvenser for flere 
enkelttema at NVE anbefaler at det ikke prioriteres å åpne disse utredningsom rådene fremfor de 
andre utredningsområdene. Dette gjelder områdene Nordmela og Gimsøy Nords. Dette betyr 
likevel ikke at Nordmela og Gimsøy nord er uegnet for vindkraftutbygging». 
Dette betyr etter all sannsynlighet at det ikke vil bli bygget noe havvindan legg nord for Gimsøy 
– i alle fall ikke i denne omgang. Vi har allikevel gjennomført vår analyse som planlagt. 
3.2 Spesifiser ing av virkninger og tallfest ing av fordeler og ulemper 
 Beskrivelse av virkninger 
3.2.1
 
Fordeler (nytte) 
Nytte av energiproduksjon 
Hovedvirkningen av et alternativ med utbygging av vindkraft off -shore, er fremstilling av energi 
som kan selges og bringe inntekter til eiere m.fl., 
Anslag for produksjon ved en utbygging på i størrelsesorden 200 MW er i Lofotkrafts melding 
anslått til ca . 640 GWH (=640 000 000 kWh). Hvis vi antar at det skal produsere elektrisitet i 20 
år, strømpris anslås til 0,50 kr/kWh og kalkulasjonsrenten settes til 4 %, betyr dette inntekter 
tilsvarende: (640 000 000 kWh * 0,5 kr/kWh *13,59) ca. 4,3 mrd kr. Siden ma n i NVEs 
konsekvensutredning i hovedsak operer med energikostnad (gjennomsnittlig kostnad per kWh 
produsert energi når investerings - og driftskostnader er fordelt på antatt produksjon over 
levetiden), vil vi operere med at antatt nytte fra vindkraftproduks jon er i størrelsesorden 50 øre 
per kWh. Det er stor usikkerhet med hensyn til fremtidig energipris når vi skal forsøke å se 20 -
40 år frem i tid, slik at endring i kraftpris vil være en kandidat til å vurderes i 
sensitivitetsanalyser for å se hvor robust analyseresultatet er dersom sentrale forutsetninger 
endres. 
Lokal og regional verdiskaping og sysselsetting 
I tillegg regnes ofte den verdiskaping og de sysselsettingsvirkninger dette gir nasjonalt og 
regionalt som en «fordel» selv om bruk av arbeidskraft e r en kostnad i samfunnsøkonomisk

12 
 	
forstand. Lokal - og regionaløkonomisk er imidlertid lokal og regional sysselsetting og 
verdiskaping viktige virkninger. 
Tallene for verdiskaping og sysselsatte ved havvind Gimsøy nord er hentet fra NVE (2013). Det 
er anslåt t at det regionalt vil skje verdiskaping som tilsvarer 13 mill kr per MW, dvs. 2,6 mrd kr 
ved 200 MW utbygging. Det er videre anslått at utbyggingen regionalt vil gi 10 000 årsverk over 
en 25 -årsperiode, særlig i utbyggingsfasen. Ca. 1 % av sysselsatte i L ofoten vil kunne arbeide 
innenfor havvindnæringen (NVE 2013). 
Sparte CO	
2-kostnader og økt forsyningssikkerhet 
Andre fordeler ved vindkraftanlegget som er trukket frem er sparte CO	
2- kostnader ved fornybar 
energiproduksjon og bedre forsyningssikkerhet for lokalbefolkningen. Vindkraft produseres 
uten utslipp av klimagasser, og dersom det kan forutsettes at vindkraft erstatter annen 
energiproduksjon som gir klimagassutslipp, betyr det at vi får en samfunnsøkonomisk fordel i 
form a sparte CO	
2- kostnader. Dette er et stort spørsmål, som vi ikke kan vurdere i sin fulle 
bredde her, men har valgt å nevne denne virkningen. 
Ulemper (kostnader): 
Investerings - og driftskostnader 
Investerings - og driftskostnader for havvindanlegg er beskrevet i Multiconsult ( NVE 2013). For 
Gimsøy nord er investerings - og neddiskonterte driftsutgifter anslå tt til å gi en energikostnad på 
i størrelsesorden 90 -120 øre per kWh . 
Virkninger for produserende tjenester: fisk 
I utredningsområdet for Gimsøy nord utøves et betydelig kystnært fisk e, stort sett av fartøy 
under 11 meter (Fiskeridirektoratet 2012). Sporing gir derfor ikke et representativt bilde av 
aktiviteten, men de kystnære fiskeridataene viser at store deler av området brukes. Fisket 
foregår med garn, snurrevad og bunntrål, og tor sk er den viktigste arten. Fangstverdien fra dette 
området er lav sammenlignet med flere av de andre områdene som er utredet for havvind, men 
dette er et særdeles viktig område for mange av de aller minste fartøyene, dem på under 11 
meter (Fiskeridirektora tet 2012). Disse fartøyene har begrenset rekkevidde og derfor ikke 
mange alternative områder for fiske. Fiskeridirektoratet (2012) konkluderer med en 
havvindutbygging vil gi store konsekvenser for fiskerinæringen. 
 
Tabell 1 Kategorisering av utredningsområ det Gimsøy nord (Kilde: 
Fiskeridirektoratet 2012) 	
Førstehåndsverdi (NOK)	 	Under 200 millioner * (for perioden 2001	-2010)	 	
Antall fartøyer under 15 meter	 	Mellom 200 og 500 stk	 	
Fiskerifaglig vurdering	 	Veldig mange av de helt minste fartøyene (under 11 meter)	 	
Sum	 	Kategori 4 (stor konsekvens)**	 	
*Det opplyses at det er brukt fangstdata fra de aktuelle områdene for perioden 2001- 2010, altså verdier fra de ti siste 
årene. Det er valgt en så lang periode fordi fangsten hvert år varierer blant annet med kvotene. Noren år kan enkelte 
fiskerier være helt stengt. Et annet viktig moment er at aktivitetene i et område kan være påvirket av en bestands 
størrelse og tilgjengelighet, slik at en gjennomsnittsperiode gir bedre uttrykk for områdets viktighet over tid. 
Fangst ene blir meldt inn i såkalte lokasjonsområder og disse opplysningene er mottatt fra fiskerne. 
Loka liserings områdene er ikke overlappende med utredningsområdene så det er brukt skjønn ved valg av 
representativt område (Fiskeridirektoratet 2012). 
** Kategori seringsskalaen går fra til 5, der er ingen konsekvenser, 1 er meget lav konsekvens, 2 er lav konsekvens, 
3 er middels konsekvens, 4 er stor konsekvens og 5 er meget stor konsekvens.

13 
 	
Virkninger for estetiske tjenester og verdier 
 
P å det nærmeste ligg er utbyggingsområdet ca. 1 km fra Vestvågøya og Austvågøya. Ved et 
utbyggingsomfang i størrelsesorden 200 MW vil arealbehovet for et vindkraft anlegg kunne 
dekke ca. 8 % av utredningsområdet (Norconsult 2012). Det vil si at det er mulig å plassere 
vindkraft anlegget slik at det gir minst mulig negative virkninger, f.eks. slik at det plasseres lengst 
mulig fra viktige områder på land. 
 
Influensområdet (det vil si det området der vindkraftanlegget kan ha betydning for det aktuelle 
utredningstemaet) for vindkraf tanlegget ligger i Bø, Hadsel, Vågan og Vestvågøy kommuner (alle 
i Nordland fylke ) og preges av åpent hav og landarealer mot nord, øst og sør. Figur 6 viser et 
oversiktskart over utredningsområde t. Neste figur viser bebyggelse og vernede 
landskapsområder m ens de neste figurene viser utsikt fra ulike steder i Lofoten og Vesterålen 
mot utredningsområdet. 
 
Det er særlig områdene på sørsiden av utredningsområdet som kan bli sterkt visuelt berørt av et 
eventuelt havvindanlegg. Fra steder som Sanden, Laukvika, Gi msøy, Hovsund og Kvalnes er 
avstanden helt nede i 1 km til nærmeste del av utredningsområdet. Dett er illustrert i figurene 
nedenfor. Også innover i fjordarmene vil mesteparten av et eventuelt havvindanlegg bli synlig 
fordi landskapet rundt er så flatt. Fl ere av de viktige kulturmiljøene i Vesterålen vil bli visuelt 
berørt. 
 
Landskapet på Vesterålens ytterside er preget av en åpen skala der himmel og hav møtes i 
horisonten, og med strandflatelandskap , omrammet av fjellpartier. Deler av området har i dag et 
temmelig urørt naturdominert preg. E t havvind anlegg i dette området vil utgjøre et betydelig 
inngrepskontrast som vil kunne forringe landskapsverdien sterkt, både på nære og midlere 
avstander. Med den åpne, havvendte utsynssektoren som preger dette landskapet fra flere 
kanter rundt havbassenget vil e t havvind anlegg utgjøre et dominerende blikkfang. I 
vinterhalvåret og nattestid kan lysmerkede turbiner bli forstyrrende innslag i havlandskapet. 
 
 
 
 
Figur 6 Utredningsområdet (Kilde: Norconsult 2012)

14 
 	
 
Figur 7 Bebyggelse og vernede landskapsområder (Kilde: Norconsult 2012). 
 
 
Figur 8 Utsikt mot utredningsområdet fra Hovsund i Vesterålen. Herfra til 
nærmeste del av utredningsområdet er det bare ca. 1 km (Kilde: Norconsult 2012). 
 
 
Figur 9 Laukvika. Avstanden til nærmeste del av utredningsområdet er bare ca. 1 
km (Kilder: Norconsult 2012). 
 
Konsekvensen av vindkraftutbygging i utredningsområdet for landsksapsverdier er vurdert til å 
v ære stor negativ. Det har sammenheng med at landskapet har gjennomgående stor verdi, og at 
det er begrenset mulighet til å redusere de negative konsekvensene av et havvindanlegg.

15 
 	
Vindturbinene vil være plassert slik at de vil sees i viktige utsiktsretninge r fra bebyggelse og 
utfartsområder. 
 
Virkninger for friluftsliv 
En vindkraftutbygging vil kunne påvirke den visuelle opplevelsen for frilufts livsutøvere på land 
og til havs. En vindkraftutbygging vil føre til et tungt teknisk inngrep sentralt i fjorden, o g dette 
vil forandre landskapsbildet for frilufts livsutøvere fra store deler av influensområdet. 
Utredningsområdet ligger tett inn til land slak at en utbygging uansett plassering vil ligge nær 
land. Påvirkningen vil være størst i den sørligste delen som l igger tett inn til Vestvågøya og 
Austvågøya. I disse landnære områdene vil en utbyggi ng virke dominerende for 
frilufts livsutøvere. De fleste fjelltoppene i området ligger mellom 500 og 1000 moh. slik at 
frilufts livsutøvere i fjellet vil kunne se ned p å et vindkraftverk. Utsikten fra høytliggende 
områder er ofte berørt av inngrep som bebyggelse og veier men en vindk raftutb ygging nær land 
vil tilføre en ny stø rrelsesdimensjon slik at opplevelsen av å være vekk fra inngrep endres. 
 
Registrerte friluftsområder i influensområdet er vist i figuren nedenfor. 
 
 
Figur 10 Registrerte friluftsområder i influensområdet (Kilde: Norconsult 2012). 
 
Til havs vil friluftslivs utøvere kunne få en betydelig endring i den visuelle opplevelsen. Den 
største aktiviteten i influensområdet knyttes til kystnære områder og i mindre grad til mer 
åpent hav ute i Vesterålsfjorden. Risiko for vesentlige konsekvenser vil være størst langs kysten 
fra Vestvågøya og Austvågøya der en utbygging vil kunne være svært dominerende for 
frilu ftslivs utøvere langs kysten. 
 
En visualisering av utsikten mot nord fra Brenna på Austvågøya med planlagte vindturbiner er 
vist nedenfor.

16 
 	
 
Figur 11 Visualisering av vindturbiner – utsikt nord over Brenna på Austvågøy 
(Kilde: Norconsult 2012). (Det bemerkes i Norconsult 2012 at en vindkraftutbygging vil være i 
størrelsesorden 20 turbiner, men i utredningsfasen ble det lag til grunn en jevn ford eling av 
turbinene over hele utredningsområdet). 
 
Den strategiske k onsekvensutredningen for tema friluftsliv konkluderer med at et 
havvindanlegg vil ha stor negativ konsekvens for friluftsliv. Dette har sammenheng med at 
influensområdet er et svært populært område for friluftsliv både i et lokalt, regionalt og 
nasjonalt perspektiv. En utbygging mot nordvest vil trekke turbinene lenger unna 
friluftsområdene og redusere den visuelle påvirkning. Dette kan redusere påvirkningen noe. 
 
 
Virkninger for reiseliv 
 
Lofoten har de senere år utviklet seg til et av Norges største nasjonale og internasjonale 
reisemål. Dette reiselivskonseptet alene gjør at influensområdet vurderes å ha en stor nasjonal 
verdi. Det samme gjelder for E10, den nasjonale turistveien gjennom Lofoten. E10 er valgt ut 
som en av 18 nasjonale turistveier, på grunn av vill og storslått natur, og vakre f iskevær langs 
kysten. Veien går gjennom en stor del av influensområdet for vind kraftanlegget. 
 
Vågan kommune og særlig de sørlige delene av kommunen, er en viktig del av det nasjonale 
reiselivskonseptet Lofoten. I dette reiselivskonseptet markedsføres vill og vakker natur, 
pittoreske fiskevær langs kysten, fiskeriku ltur og mye mer. 
 
Hovedtyngden av reiselivsbedriftene innenfor influensområdet for vind kraftanlegget ligger i 
Stokmarknes, Svolvær og Kabelvåg. På alle disse steden e finnes flere større reiselivs bedrifter og 
særlig i Svolvær og Kabelvåg også et vell av reiselivsaktiviteter. 
 
På nordsiden av Vågan er det bare sparsom bosetting og få større reiselivsanlegg. Det klart 
stør ste er Hov Gjestegård på Gimsøy , som driver en rekke reiselivsaktiviteter. Der finnes blant 
annet en 9 -hulls golfbane som er under utvidelse til 18 hull. Det er videre planer om et større 
golfhotell. Det andre turistanlegget av betydning er Skippergården Camping i Laukvik, som i 
tillegg til campingplassen også driver hytteutleie. Også her er det planer for utvidet virksomhet. I 
tillegg er det hit folk og turister i Vågan drar for å se midnattssolen over havet.

17 
 	
I tillegg er det også mindre reiselivsanlegg i Myre, Bø og i Straumsjøen, helt nord i 
influensområdet. 
 
En kartskisse som viser viktige reiselivsanlegg i området er vist i figuren under. 
 
 
 
Figur 12 Reiselivsinteresser i influensområdet. (Kilde: Norconsult 2012). 
 
Det meste av aktivitetene i reiselivskonseptet Lofoten foregår på sørsiden av fjellene, og er 
dermed godt skjermet fra vindturbinene. Påvirkningen på reiselivskonseptet blir derfor i 
hovedsak at omdømmet kan bli påvirket. Man må imidlertid finne et annet sted for å se 
midnattssolen, så vindkraftanlegget vil bety visse begrensninger for reiselivskonseptet. Samlet 
vurder es vind kraftanleggets påvirkning på Lofoten som turistkonsept til så vidt å ligge innenfor 
kriteriet betydelig påvirkning (Norconsult 2012). 
 
Noe av det samme gjelder turistveien, der mesteparten av strekningen er sør for fjellene. Bare 
helt i øst og stedv is i vest, vil man kunne se et eventuelt vindkraftanlegg fra turistveien, og i 
begge tilfeller vil det være på lang avstand. Utsikten fra turistveien anses derfor å bli lite til 
middels påvirket (Norconsult 2012). 
 
I Stokmarknes, Svolvær og Kabelvåg vil re iselivsbedriftene ligge skjermet for en eventuell 
vindkraftutbygging. Alle steder er langt unna, nesten to mil fra nærmeste vindturbin. Det antas 
derfor ikke at disse reiselivsbedriftene vil bli vesentlig berørt av et vindkraftanlegg. De som blir 
mest berø rt er derimo t reiseliv sbedriftene i Gimsøysand og Laukvik som er direkte eksponert 
mot en utbygging. Vindkraftanlegget vil ha åpenbar negativ påvirkning på bedriftenes 
reiselivskonsept, selv om den også her representerer et lite tilleggsmarked. En mulighet kan 
være å legge om markedsføringskonseptet i retning av bærekraft og miljøvennlig 
energiproduksjon, i følge Norconsult (2012). 
 
For Vågan er det spesielt planene for utvidelse på Hov med golfbane og golfhotell som kan antas 
negativt påvirket av havvindplaner. Dagens virksomhet inkluderer drift av dagens golfbane 
(selskapet Lofoten Golfbane) og tilbud knyttet til dette (selskapet Destinasjon Hov), et bredere 
lokalt reiselivstilbud (selskapet 68 grader nord) som selges gjennom utenlandske turoperat ører 
og utvikling av Hov hyttefelt.

18 
 	
Lofoten Golfbane ønsker å etablere et internasjonalt reisemål på Hov. Selskapet er i ferd med å 
utvide golfbanen til 18 hull i 2014 og satser på ekspansjon. I tilknytning til golfbanen planlegges 
et hotell med 80 rom o g et mindre leilighetshotell. Det har vært utlyst en lukket nordisk 
arkitektkonkurranse om utforming av hotellet, som ble vunnet at Jensen & Skodvin 
Arkitektkontor i 2011.	
2 På turistnæringens nordiske kapitalmarkedsdag, ble Destinasjon Hov og 
Lofoten Golf kåret til den norske vinneren og det nest beste nordiske investeringsobjektene i 
Norden 2012 (SIVA 2012).	
3 SIVA (et statlig selskap som «skal sikre innovasjonsmiljøer og styrke 
utkantenes attraktivitet blant annet gjennom å videreutvikle reiselivsnæring») har investert 15 
millionerkroner i utvidelsesprosjektet. Det er anslått at det i fremtiden kan bli opp til hundre 
arbeidsplasser knyttet til reiselivsaktiviteten på Hov (Frode Hov, pers.medd oktober 2012) . 
Det er lite eksakt vitenskap om hvordan vindkraftanlegg generelt, og havvindanlegg spesielt, 
påvirker reiselivsbedrifter. I Norge har vi svært få slike studier og ingen av havvindanlegg fordi 
det ikke finnes slike foreløpig. Det man generelt kan si er at vindkraftanlegg vil kunne ha større 
negativ påvirkning jo viktigere landskap og estetikk er for det enkelte reiselivskonsept og jo 
nærmere og mer sentralt i synslinjer og utsikts - og bruksområder havvindanlegget befinner seg. 
Slik sett er anleggene på Hov utsatt. Det kan være vanskelig å vurdere i hvilken grad golf -
interesserte lar seg affisere av vindturbiner. Det kan også være avhengig av hvordan anlegget 
markedsføres. For noen kan «grønn energi» gi en ekstra dimensjon til oppl evelsen. For andre vil 
«turbiner i solnedgang» opplagt være et fremmedelement. 
 
Virkninger for habitater/støttende økosystemtjenester og ikke-bruksverdier ( dyre- og 
fugleliv) 
Fugler 
I utredningsområdet finnes en relativt stor tetthet av sjøfugl. Området huser store kolonier av 
havsule og storskarv og betydelige bestander av hekkende svartbak, gråmåke og ærfugl. Det er 
gjennomgående små bestander for alle arter som er regist rert mytende i Gimsøy nord, og 
konsekvensene av vindkraft for alle vurderes som liten. For alle. Området er et viktig og artsrikt 
overvintringsområde for sjøfu gl. 
 
Konsekvens ene av et vindkraftverk antas å v ære store for de pelagisk overflatebeitende artene 
havsule og krykkje , samt for ternene blant overflatebeitende, kystnære arter. Konsek vensene 
vurderes som middels for begge gruppene av kystnære arter, med relat ivt store forekomster av 
både lommer og andefugler. Konsekvensene for alkefugler vurderes derimot som lave. Det antas 
at de minst konfliktfylte områdene er de som er lengst ut fra land (lengst mot nordvest). 
 
Marint dyreliv (bunnsamfunn, fisk og marine pat tedyr) 
Det er gjennomført bedømmelse av konsekvens er for henholdsvis bunnsamfunn, fisk og marine 
pattedyr av en eventuell havvindutbygging på Gimsøy nord (AquaBiota 2012). Bunnsamfunn, 
fisk og marine pattedyr rangeres fra 1 til 15, der 15 betyr at vindkraftanlegget har størst 
konsekvens for henholdsvis bunndyr, fisk og marine pattedyr, mens 1 betyr minst påvirkning. 
 
For bunnsamfunn er vurderingen at konsekvensen av et anlegg på Gimsøy nord er liten til 
middels , og rangeringsnummer 7 . For fisk er det sett på mulige konsekvenser for rødlistede 
arter og økologisk viktige fiskearter for anleggs - og driftsfase sett i sammenheng, og anlegget er 
gitt rangeringsnummer 2,5 b åde for rødlistearter og for økologisk viktige fiskeslag. For marine 
pattedyr er Gimsøy nord gitt rangeringsnummer 6. Totalt sett er Gimsøy nord gitt 
rangeringsnummer 5 dersom det velges teknisk løsning med pålet fundament og 4 dersom det 
velges gravitasjo n/sugefundament (Aquabiota 2012). 
 
 	
 2 http://www.arkitektnytt.no/jensen -skodvin -vant -lofoten -konkurranse 3 http://www.siva.no/internett/cms.nsf/pages/nyheter?Open&docid=BF5D71580F9E23B9C1257A8500278148

19 
 	
Andre virkninger 
 
De følgende virkningene gjelder ikke ØT, men andre typer virkninger som følge av et 
havvindanlegg 
 
Virkninger for kulturminner og kulturmiljø 
 
Innenfor influensområdet finnes det rike kulturminneverdier innenfor større områder (NIKU 
2012). Visuell innvirkning på influensområdet for Gimsøy nord er potensielt stor fordi det er 
mindre enn 2 km mellom planområdets grense og de nærmeste kulturminnene på Vestvågøy og 
Gimsøy. Det er store kjen te kulturminneverdier innenfor influensområdet der det planlagte 
havvindanlegget antas å være synlig. Sørsiden av Lofoten vil i stor grad være skjermet for visuell 
påvirkning på grunn av topografien. 
 
Inntil 3 km fra plangrensen til Gimsøy nord ligger kult urmiljøene Hov, Laukvik, Stangerholmen, 
Rødbergen, Gravan, Kleivan og Kvalnes. Kulturmiljøet Hov er et godt bevart gårdsmiljø fra 
jernalder og middelalder, og består av gård shaug, nausttufter, graver, gravhauger, 
flatmarksgraver og kullgroper. Kulturmiljøe t som helhet er visuelt sårbart, de enkelte 
kulturminnene er hver for seg ikke uvanlige kulturminnetyper, men som et vel bevart fortidig 
gårdsmiljø fremstår kulturmiljøet med en opplevelsesverdi som gjør kulturmiljøe t svært sårbart. 
 
Kulturmiljøet Laukvik, Stangerholemn er et sammensatt bygningsmiljø med væreiergård fra 
slutten av 1800 -tallet og bygninger knyttet til fiskebruk fra 1930 -tallet og frem til 1970 -tallet. 
Kulturmiljøet tåler noe mer av visuell innvirkning. Kulturmiljøet Rødbergan består av åser med 
vidt utsyn over Laukvik og sjøen. Den ene av røysene er en av de største i Lofoten. Typen 
kulturminner med beliggenheten og størrelsen var en viktig markør i det fortidige landskapet og 
krever et stort visuelt rom. K ulturmiljøe t er svær t sårbart visuelt. Kulturmiljøet Gravan 
inneholder gravrøyser og nausttuft. Gravrøyser er en relativt vanlig kulturminnetype langs 
kysten, men har stor verdi som kulturminne. Kulturmiljøet Kleivan er et fiskeværmiljø fra 1900 -
tallet som har stor opplevelse sverdi i forhold til nyere tidsfiskerihistorie. Kulturmiljøet Kvalnes 
består av ruiner etter fiskevær. Fiskeværet Kvalnes ble forlatt på begynnelsen av 1920 -tallet 
fordi det lå utsatt til og havnen var for grunn. Begge fiskeværene er sårbare for visuell 
in nvirkning, men tåler mer enn for eksempel Rødbergan og Hov. 
 
I en avstand fra 3 -10 km fra plangrensen ligger flere kulturmiljø er: Rødholmen, Bukkhaugen, 
Vinje, Gimsøysand, Gimsøy kirke, Høgåsen, Matmora, Laukvik, Lasteplassen og Borgvær. 
 
Det vurderes å væ re et potensial for mar ine kulturminner. Eventuelle negative konsekvenser av 
tiltaket for kulturminneverdier i planområdet kan derfor ventes først og fremst være tilknyttet 
direkte konflikt i utbyggingsfasen, f.eks. ved plassering av vindturbiner. 
 
Eventue lle negative konsekvenser av tiltaket ventes først og fremst å vær e knyttet til visuell 
virkning, først og fremst i driftsfasen, men til dels også i utbyggingsfasen. 
 
Samlet sett er det vurdert at vindkraftanlegg vil ha middels til stor negativ konsekvens for 
kulturminner. 
 
Det er sendt inn søknad for verdensarvstatus for et område fra Vestvågøya og vestover. Det 
forventes at UNESCO skal fatte et vedtak i løpet av 2012. Dersom Lofoten får tildelt 
verdensarvstatus, vil verdiene i influensområdet økes for båd e landskap, friluftsliv og reiseliv. 
Det er særlig reiseliv som vil få en betydelig økt verdi ved å fremstille Lofoten, og deler av 
influensområdet til havvindområdet, som et internasjonalt reisemål (Norconsult 2012).

20 
 	
Virkninger for skipsfart og sjøfors var 
Kystverket har vurdert konsekvenser for skipsfarten av en eventuell havvindutbygging. 
Havvindutbygging i Gimsøy nord er vurdert å ha middels negativ konsekvens for skipsfart. Dette 
innebærer at ved utbygging må en betyd elig del av skipstrafikken endre trafikkmønster , ved å 
tilpasse seg eller endre rutevalg. Selv om trafikkbildet påvirkes, er det mulig å flytte 
trafikkstrømmene . Det medfører ikke større kostnader enn at tilpasning kan forsvares ut fra 
krav til effektiv sjøtransport. Utbygging vil medføre behov for ny eller endret merking eller 
farled i området (Kystverket 2012) . 
 
I NVE (2013) fremgår det at et havvindanlegg vil ha stor negativ betydning for sjøforsvaret. 
 
Virkninger for petroleumsvirksomhet 
 
«Området ligger innenfor grunnlinjen og hovedsakelig innenfor utgående linje for kartlagt 
grunnfjell. Datadekningen i området er svært dårlig, det er kun noen få 2D- linjer som strekker 
seg inn i området. Et er kartlagt en letemodell som så vidt strekker seg litt inn i området. Det er 
ikke kartla gt prospekter eller prospektmuligheter. Med dagens kunnskap regnes 
ressurspotensialet i dett området som svært lavt.» (Oljedirektoratet 2012). 
 
 Oppsummering av virkninger 
3.2.2
Tabell 2 Virkninger av utbygging av havvind Gimsøy nord – oppsummert 
Virkning	 	Vurdering i kroner eller verbalt	 	
Inntekter fra energisalg	 	Antatt 50 øre/kWh	 	
Annen verdiskaping knyttet til utbygging 
og drift av havvindanlegg (brutto eller 
netto) (evt ringvirkningseffekter med 
realøkonomisk virkninger) 	 	
+++ (	anslått: regionalt: 13 mill	 kr per MW = 2600 	
mill ved 200 MW. 10 000 årsverk over en 25	-	
årsperiode, særlig i utbyggingsfasen. Ca. 1 % av 
sysselsatte i Lofoten vil kunne arbeide innenfor 
havvindnæringen (NVE 2013)	 	
Økt forsyningssikkerhet	 	+?	 	
Potensielt sparte kostnader pga reduserte	 	
CO	2-utslipp ved overgang til vindenergi	 	
+?	 	
Utbyggings	- og driftskostnader 	
havvindanlegg 	- energikostnad	 	
Anslått til 90	-120 øre/kWh (NVE 2013)	 	
Virkninger for fiske	 	---	 	
Virkninger for estetiske verdier (landskap)	 	-- 	
Virkninger for friluftsliv	 	- 	
Virkninger for reiseliv	 	---	 	
Virkninger for støttende ØT/habitat 
(marint dyreliv og sjøfugl)	 	
- 	
Virkninger for kulturminner og kulturmiljø	 	-- 	
Virkninger for skipstrafikk	 	-- 	
Virkninger for petroleumsvirksomhet	 	0 	
0= ingen effekt 
- = liten negativ effekt; -- middels negativ effekt; ---stor negativ effekt; 
+ liten positiv effekt; ++ middels positiv effekt; +++ stor positiv effekt 
 
 
Fordelingseffekter og behov for avveininger 
Tabell 2. viser at det kun er inntekter fra energisalg og lokal og regional verdiskaping knyttet til 
vindkraftutbyggingen, samt eventuelt sparte CO	
2- kostnader ved overgang til vindkraft, som er

21 
 	
positive effekter mens alle andre aktører påføres negative virkninger. Vurdering av 
fordelingseffekter og avveininger blir dermed relativt enkle. I en samfunnsøkonomisk analyse er 
sysselsettingseffekter ikke en nyttepost, men en kostnadspost knyttet til betaling av 
arbeidskraft. I en lokal - og regionaløkonomisk vurdering anses derimot sysselsetting som en 
positiv effekt, og dette er derfor tatt med eksplisitt i vår vurdering. 
Så lenge kostnadene knyttet til utbygging og drift av havvindanlegget er større enn forventede 
inntekter fra energisalg, er det bare disse positive sysselsettingseffektene som fremstår som 
positive mens alle øvrige effekter er n egative. 
Tabell 3 Fordelingsvirkninger – oppsummert 
Virkning	 	Energi	-	
selskap	 	
Loka
le 
fiske
re 	
Golfturist
eier	 	
Anne
n 
lokal 
turis
me	 	
Turis
me i 
Lofot
en	 	
Lokalsamf
unn	 	
storsamf
unn	 	
Fremtidi
ge 
generasj
oner	 	
Energisalg	 	50øre/k
Wh 	 	
 	 	 	 	 	- 
(subsidie
r til 
vindkraft
) 	
? 	
Sysselsetting 
og evt 
inntekter 
lokalt/regio
nalt	 	
 	 	 	 	 	++	 	 	 	
Økt 
forsynings	-	
sikkerhet	 	
 	 	 	 	 	+ 	 	 	
Energikostn
ad 
(investering 
og drift)	 	
90	-120 	
kr/kWh	 	
 	 	 	 	 	- 	 	
Fiske	 	 	-
- 	
 	 	 	 	 	 	
Estetiske 
verdier	 	
 	 	---	 	---	 	-- 	- 	-- 	-- 	
Friluftsliv	 	 	 	 	 	 	-- 	-- 	- 	
Reiseliv	 	 	 	 	- 	- 	- 	- 	- 	
Støttende 
tjenester(dy
reliv og 
sjøfugl)	 	
 	- 	- 	- 	- 	- 	- 	- 	
Kulturminne
r 	
 	 	- 	- 	- 	- 	- 	- 	
Skipstrafikk	 	 	- 	- 	- 	- 	- 	- 	- 	
Petroleumss
ektor	 	
 	 	 	 	 	0 	0 	0 	
Sjøforsvar	 	 	 	 	 	 	- 	- 	-

22 
 	
4 Alternativ 2 - Storflyplass på Gimsøya 
4.1 Introduksjon 
Lofoten består av Røst og Værøy i tillegg til øyene i «sentrale Lofoten» (Ausvågøy med Svolvær, 
Vestvågøy med Leknes, Gimsøy, Flakstadøya og Moskenesøya er de største øyene der). I sentrale 
Lofoten er det to flyplasser, Svolvær og Leknes (se kart under). Begge disse er 
kortbaneflyplasser p å 8-900 meter. De fleste flyrutene på disse flyplassene går til og fra Bodø, 
med 6 -7 avganger daglig på hver. 
Det har vært foreslått å bygge en storflyplass på Gimsøya, midt i sentrale Lofoten. Det vil gi 
muligheter for større fly med jetmotorer, mer behag elige reiser, billigere direkteruter til/fra 
Oslo heller enn dagens dyre gjennomgangsbilletter, og ikke minst mulighet for større charterfly. 
Vi er bedt av oppdragsgiver om å særskilt vurdere dette alternativet. Gitt at hovedformålet med 
vår studie er å v urdere hvordan ulik bruk av områder og ressurser kan påvirke særlig marine 
økosystemt jenester, bør det innledningsvis bemerkes at etablering av en storflyplass har 
begrensete direkte effekter på økosystem og økosystemtjenester. De indirekte effektene på 
øk osystemtjenester kan imidlertid være større, gjennom at ny flyplass åpner opp for større 
endringer i næringsutvikling, antall tilreisende og befolkningsutvikling. Samtidig er disse 
effektene vanskelige å anslå. 
 
Fig ur 13 Aktuelle lufthavner og veiproskter i Lofoten og Vesterålen. Kilde: Avinor 
2012 
 
Trafikken på lufthavnene i 2011 var 96 000 reisende på Leknes og 77 000 på Svolvær, og en stor 
del av trafikken på lufthavnene i Lofoten -Vesterålen -området er til Oslo og utlandet. (Avinor

23 
 	
2012:39). Svolvær lufthavn betjener primært Vågan kommune, og Leknes betjener kommunene 
Moskenes, Flakstad og Vestvågøy (Avinor 2012:40). 
 
Figur 14 Samlet fordeling på destinasjoner for lufthavner i Lofoten og Vesterålen . 
Kilde: Avinor (2012:40) 
Et viktig utgangspunkt for vå r studie av storflyplass på Gimsøy er Avinors 
gjennomgang/vurdering av lokale initiativ om rullebaneforlengelse eller nye flyplasser i 
forbindelse med arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) 2014 -2023. Dette er presentert i 
«Nasjonal transportplan 2014 -2023 Fremtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen» (Avinor 
2012). Beskrivelsen og analysen vår bygger delvis på beskrivelse og samfunnsøkonomisk 
analyse i denne rapporten. Rapporten av Lian m . fl . (2011) «Forlengelse av rullebaner i Lofoten 
og Vesterålen - Effekter på marked, ruteøkonomi og statsstøtte» er også et viktig grunnlag. Den 
siste går i mer detalj inn på prognoser for trafikktall som følge av bygging av storflyplass. Mens 
Avinor (2012) har fokus på 2025, har Lian m . fl . (2011) mest fokus på 2016. 
Flytransport er særlig viktig for persontransport i Nord -Norge pga de store avstandene (Avinor 
2012:16). 
Lofoten omtales som en vekstregion med særlig behov for infrastruktursatsing, inkludert innen 
turisme. Reiseliv er en viktig næring i Nord -Norge, med en samlet omsetning på rundt 17 mrd 
kroner og rundt 18 000 årsverk i 2011 (op cit). 
Lofoten er en sentral destinasjon både i norsk og nordnorsk reiseliv med sin unike kombinasjon 
av naturmiljø og kultur, og en turistdestinasjon hvor lengre rullebaner, st ørre fly og 
charter/direkteruter vil kunne stimulere reiselivsnæringen videre. Totalt regnes det med at 
Lofoten har ca . 1 million besøkende per år, inkludert besøkende fra cruise, Hurtigruten og med 
egen bil. I følge Lian m fl (2011:I) har «Reiselivet i Lo foten har et betydelig potensial som kan bli 
utløst ved nye direkteruter til Oslo med lavere pris og økt kapasitet … særlig hvis økt 
overnattingskapasitet og aktiviteter/attraksjoner utvikles.». 
Andre flyplasser i nærheten som også bidrar til å bringe reisende til og fra sentrale Lofoten , er 
Stokmarknes lufthavn Skagen, som er en småflyplass, og Evenes i Bodø , som er en storflyplass. 
Fra Stokmarknes flyplass til Svolvær er det ca . 1,5 timer med bil, inkludert fergetur Melbu -
Fiskebøl. Fra Evenes til Svolvær tar det ca . 2,5 timer med bil. Før Lofast -forbindelsen tok turen 
ca . 4 timer. Lofast har medført en trafikk -lekkasje fra Svolvær til Evenes på ca. 20 %. Det er 
brukbar veiforbindelse i sentrale Lofoten, men å kjøre mellom Å lengst i sør og Fiskebøl 
fer gested nord for Svolvær er en tur på 160 km og tar 2,5-3 timer.

24 
 	
Svolvær og Leknes er «lokale lufthavner», og omtales i Avinors rapport som å ha «et begrenset 
geografisk nedslagsfelt, rutetilbud og passasjergrunnlag, men lufthavnene er viktig e for 
lokalsamf unnet (bosetningsmønster, luftambulansetilbud, næringsutvikling og lokal beredskap» 
(Avinor 2012:12). Svolvær lufthavn kan fysisk ikke utvides, mens Leknes lufthavn «kan utvides 
med god operativ/markedsmessig effekt» (Avinor 2012:4). Dette er imidlertid bare til 1199 m 
rullebanelengde, og det gir lite muligheter for større fly og utvidete tjenester. (Avinor 2012:20). 
På grunn av trafikk -lekkasjen til Evenes fra Svolvær lufthavn er det viktig for Avinor å se en 
eventuell etablering av storflyplass på Gimsøya i sammenheng med trafikken over Evenes 
lufthavn. 
Figuren under fra Lian m . fl . (2011:7) viser at det har vært en økning i trafikken over flyplassene 
som betjener sentrale Lofoten de siste årene, selv om åpningen av Lofast -forbindelsen i 
desember 2007 var klart merkbart for lufthavnene i Leknes og Svolvær. Med tallene fra 2011 på 
96.000 på Leknes og 77.000 i Svolvær har det vært en samlet vekst i trafikken i perioden 2000 -
2011 på 24%, tilsvarende en årlig vekst på 2,1%. 
I perioden 2000 -2009 økte antall kom mersielle overnattinger i Lofoten med 47% (op cit), fra 
249 000 til 365 000, tilsvarende en årlig vekst på 4,4%. Kapasitetsøkning på grunn av 
etableringen av Thon hotell i Svolvær med over 300 senger, og oppgradering av flere 
rorbuanlegg i området, trekkes i Lian m fl frem som viktig for dette. I 2011 var det 381.000 
kommersielle overnattinger i Lofoten (statistikknett.com, 16/12 -12). Det betyr at den årlige 
veksten 2000 -2011 var på 3,9%. Cruisetrafikk og regionale dagsturister kommer i tillegg til 
disse be søkende. Turisttrafikken er sesongbetont med ca. 70 % av aktiviteten i juni -august, men 
andelen utenom sommermånedene er økende. Den betydelige ledige overnattingskapasitet en i 
lavsesongen bidrar til et stort utviklingspotensial fr emover og økt flyplasskap asitet og større fly 
kan være viktig for å kunne ta ut dette potensialet (op cit). 
 
Figur 15 Passasjerer (1000 kommet/reist) på utvalgte flyplasser 2001-2009. Kilde: 
Lian m . fl . 2012. 
4.2 Trinn 3 – spesifisering av virkninger og tallfesting av fordeler og ulemper 
Beskrivelsen av virkninger vil i tråd med rammene for alle eksempl ene i rapporten ta for seg 
både fordeler/nytte og ulemper/kost nader ved gjennomføring av tiltaket. Disse vil så langt som

25 
 	
mulig prissettes, men også virkninger som ikke kan prissette s skal beskrives grundig. Begge 
del er er i tråd med samfunnsøkonomisk analyse. 
I Avinor (2012) er det gjort samfunnsøkonomiske analyser av de ulike lufthavnalternativene i 
Lofoten. Analysene deres har hatt som grunnlag og metodisk forutsetning at de ser på: 
• Trafikantnytte (reisekostnader og - tid, inkl. tilbringerkostnader/-tid) 
• Investeringskostnader ved tiltaket 
• Driftskostnader (for flyruter og lufthavner) 
• Ulykkes - og utslippskostnader 
 
De to øverste punktene oppgis gjerne å være de viktigste i analyser av lufthavninvesteringer. 
Vi ser at i forhold til vår studie med fokus på økosystemtjenester, og også med et bredere 
samfunnsøkonomisk perspektiv, så mangler følgende effekter i den samfunnsøkonomiske 
analysen: 
• Endret omfang eller kvalitet på økosystemtjenester på grunn av selve utbyggingen av 
flyplassen. 
• Nytte av økt turisttrafikk, for reiselivsbedrifter, offentlige myndigheter 
(skatteinngang), og bedrifter som får (positive) ringvirkninger av denne. 
• Kostnader/ulemper av økt t uristtrafikk for lokal befolkning, bedrifter utenom 
reiselivsbransjen, og offentlige myndigheter, inkludert reduserte økosystemtjenester 
på grunn av flere turister. 
 
Verdsetting av spart reisetid er basert på den nasjonale tidsverdistudien (Samstad m . fl . 2010). 
Tabell 4 Tidsverdier etter reisehensikt, ombordtid, 2009 -kroner (Kilde: Samstad m.fl. 
2010). 
 
Nøyaktigheten i estimatene til Avinor er på skisseprosjektnivå antatt til -20 % / +25 %. Den 
største usikkerheten for Avinors beregninger fokusert på dere s kostnader er erfaringsmessig 
knyttet til markeds -/konkurransesituasjonen i anleggsbransjen. 
Driftskostnadene er i størrelsesorden 25 -30 mill kr for lufthavner med 800 m eter rullebane og 
75 -80 mill kr for lufthavner med rullebane på 2000 -2500 m eter. Dette betyr at det er først når 
en stor lufthavn erstatter tre små, at kostnadene for drift av lufthavnene går ned. Når en del av 
Oslotrafikken går på nye direkteruter i stede t for på regionalnettet og via en større lufthavn, 
mister Avinor inntekter både for flybevegelser og passasjerer. Dette er det tatt hensyn til i 
beregningene til Avinor. 
Nåverdiberegningene tar utgangspunkt i endringen i driftsresultatet for de enkelte alternativene 
i forhold til i dagens struktur. I nåverdiberegningen inngår:

26 
 	
• Endring i d riftsresultatet (KPI -justeres årlig) 
• Grunnerverv- og investeringskostnader 
• Eventuelle avviklingskostnader der lufthavner legges ned 
 
Nullalternativet i analysene til Avinor (2012) er dagens lufthavnstruktur med pålagte 
infrastrukturoppgraderinger og et rutetilbud justert etter antatt markedsutvikling. 
Analyseperioden er 2025 -2050. Alle virkninger diskonteres til startåret for analyseperioden 
(2025) med en rente på 4,5 % som standard i nyttekost -analyser i samferdselssektoren. 
Analysene i Avinor (2012) in neholder også fremskriving av trafikkgrunnlag og rutekalkyler 
(trafikk, inntekter og kostnader) ved nye alternativer. Ved innføring av store jetfly er det regnet 
med en engangsøkning i trafikken som bla nt annet skyldes økt reiselivstrafikk. Alle analyser 
gjøres med utgangspunkt i trafikkanslag for 2025. Det legges til grunn at kommersielle ruter må 
kunne gå i balanse. Lian m . fl . (2011) har også fremtidige trafikk -anslag for storflyplass på 
Gimsøy. 
4.3 Beskrivelse av virkninger 
I Avinor (2012) beskrives ulike typer virkninger som kan komme av ny flyplass. Flyplassdriften 
gir ringvirkninger. Sysselsetting på lufthavnen ses som en produksjonsvirksomhet i seg selv 
( direkte virkninger ). I mange distriktskommuner er de ansatte på lufthavnene viktige 
skatteytere. Så kommer leveranser til lufthavnen ( indirekte virkninger). Videre gir sysselsatte på 
lufthavnen og lokale leveransene opphav til et forbruk av varer og tjenester lokalt ( induserte 
virkninger ) Avinor (2012:29) . 
I tillegg til dette kommer flyplassen katalytis ke virkninger, hvordan flyplassen i seg selv kan 
virke som en katalysator på annen næringsutvikling. Dette er på mange måter de viktigste 
effektene og en avgjørende grunn til at flyplassene ble etablert og fortsatt drives. Det er svært 
mange typer virkning er som faller inn her som kan bidra til en positiv næringsutvikling: 
• Bedre kontakt med kunder, leverandører, forretningspartnere 
• Bedre kontakt med myndigheter, forskning - og utvikling, finans og tjenesteyting 
• Rekruttering av kompetent arbeidskraft 
• Mulighet for rask flyfrakt ved behov 
• Økte investeringer i regionen 
• Mulighet for økt eksport, flere serviceoppdrag ute 
 
Ny større lufthavn kan være svært viktig for reiselivsnæringen. Spesielt vil bedriftsmarkedet i 
Oslo/Østlandsområdet og kortferiemarke det kunne utvikles ved nye direkteruter med større fly. 
I tillegg kommer velferdsvirkninger for befolkningen som tilgjengelighet til sykehus, 
muligheten for ambulansefly og mulighet for å gjennomføre ferie - og fritidsreiser. 
I tillegg til de som Avinor ne vner over kommer virkninger på økosystemtjenester på grunn av 
etablering og drift av flyplassen, inkludert eventuelle negative effekter på grunn av flere turister. 
4.4 Samfunnsøkonomisk analyse 
I Avinor (2012) gjøres det en samfunnsøkonomisk analyse med fokus på trafikantnytte 
(reisekostnader og -tid, inkl. tilbringerkostnader/ -tid), investeringskostnader for lufthavnen 
(inkl udert nedleggingskostnader Leknes og Svolvær), driftskostnader (for flyruter og 
lufthavner), og ulykkes - og utslippskostnader. Vi gjengir under hovedpoengene i denne 
analysen.

27 
 	
Deretter tar vi med andre effekter, slik at vi, med Avinors analyse som et utgangspunkt, får 
gjennomført en bredere samfunnsøkonomisk analyse hvor vi både forsøker å se på katalytiske 
virkninger av flyplassutbyggingen og effekter på økosystemtjenester. 
 Avinors beregninger for Gimsøy lufthavn 
4.4.1
Totale kostnader for etablering av en ny lufthavn på Gimsøy ligger i størrelsesorden 1,2 mrd kr. 
Avviklingskostnadene er anslått til om lag 12 mill kr pr lufthavn som nedlegges. En ny lufthavn 
på Gimsøy vil kreve ny atkomst fra E10. Kostnadene er grovt anslått til 250 mill kr. Ny lufthavn 
betyr endringer i reisetid til lufthavn i forhold til dagens lokaliseringer . 
Det forutsettes at Stokmarknes lufthavn beholdes. Fra Gimsøy går en j et (125-145 seter) til Oslo, 
mens fly med 50 -75 seter brukes på FOT -rut en til Bodø. De gjennomsnittlige billettprisene for 
lokalrutene er forutsatt å være identiske med de som er oppgitt i Samferdselsdepartementets 
anbudsutlysning av kortbanerutene for per ioden 2012-2017. 
Større fly, flere aktører og et større samlet marked antas å gi grunnlag for en kommersiell rute til 
Bodø, slik at FOT -tilskuddet faller bort. Trafikken på Bodø rutene antas å bli 110 000 fra Gimsøy 
i 2025. Oslo -ruten fra Gimsøy forventes å få 174 000 passasjerer i 2025. Det er viktig å finne 
riktig flystørrelse i forhold til markedsstørrelsen om flyselskapene skal kunne skape lønnsomhet 
på rutene. 
Tabellen under oppsummerer Avinor sin samfunnsøkonomiske analyse for storflyplass på 
Gimsøy. Analyseperioden er 2025 -2050, og alle virkninger er diskontert til startåret for 
analyseperioden (2025) med en rente på 4,5 % som er standard i nyttekost -analyser i 
samferdselssektoren. 
Tabell 5 Oppsummering av Avinor sin samfunnsøkonomiske analyse ( Kilde :Avinor 
2012) .

28 
 	
I kolonnen for «Gimsøy» ser vi at netto nåverdi er klart positiv, med 1,6 milliarder kroner. 
N y lufthavn på Gimsøy, og nedlegging av lufthavnene Svolvær og Leknes , innebærer at dagens 
brukere av disse lufthavnene vil få en økning i tilbringerkostnader til lufthavnene. På den andre 
siden gir lengre rullebane grunnlag for 145 -seters jetfly med lavere billettpriser på Oslo -ruta 
med ca . 145 000 passasjerer. I sum øker t rafikantnytten med 2,2 mrd kr. Ca. 60 % av nytten 
faller på fritidsreisende, både de som i dag flyr over Bodø og lekkasjen til Evenes som nå 
kommer tilbake til Gimsøy. Det er regnet inn en trafikkøkning som følge av bedret tilbud (18 % 
for yrkesreiser og 35 % for fritidsreiser) som gir en nyttegevinst på nær 0,3 mrd . kr i spart 
reisetid og reisekostnader. 
Reisende til eller via Bodø får lengre tilbringerreise uten at billettpriser eller flytider endres. 
Dette gir et visst nyttetap (ca . 0,2 mrd . kr) og noe trafikkavvisning. Nytten for reiser til/via Oslo 
utgjør i alt 2,4 mrd . kr. Billettprisen til Oslo blir ca . 750 kr billigere én vei, og flytiden blir ca. 60 
min utter kortere. Samlet samfunnsøkonomisk overskudd er ca . 1,6 mrd . kr. 
Det presiseres i Avinor (2012) at de samfunnsøkonomiske analysene kun omhandler lufthavner 
og ikke tar med nytten av vei investeringer, selv om effekter av bedret reisetid er regnet inn i 
analysene. Hvis tilførselsvegen som koster 250 mill. kr trekkes inn i regnestykket, blir netto 
samfunnsøkonomisk nytte i overkant av 1,3 mrd . kr. 
 Andre virkninger enn de prissatt i Avinor (2012) 
4.4.2
Vi går nå gjennom de andre mulige virkningene av bygging av storflyplass på Gimsøya. 
Økt omsetning og verdiskapning i reiselivsnæringen 
Hvordan en flyplass som kan ta ned større fly vil slå ut for reiselivet i Lofoten er usikkert (Lian 
m . fl . 2011). Større fly gir økt kapasitet for større grupper og store arrangement. I tillegg øker 
nedslagsfelt for turistmarkedet til Lofoten. Særlig bedriftsmarkedet fra Osloregionen vil kunne 
få et oppsving ved ny/ større flyplass. Også korttidsturisme (weekend/langweekend) antas også 
å øke med en storflyplass. I følge Lian m fl (2011) har all vekst i innkommende turisme til Norge 
de siste 10 årene vært flybasert, med referanse til Denstadli (2008). Å satse på bedre 
flyplasskapasitet og flytilbud kan dermed synes fornuftig for å styrke reiselivsnæringen i 
Lofoten. På den andre siden har noen av våre informanter sagt at noen av deres kunder synes 
det er eksotisk å komm e med småfly fra Bodø til Svolvær. Det kan bety at nedleggelse av 
småflyplassen til Svolvær vil redusere antall reisende i den kategorien. Totalt synes det 
imidlertid åpenbart at antall reisende totalt vil øke med etablering av en storflyplass. 
 
Reiselivsn æringen i Lofoten 
For å vurdere effekten av ekstra reisende for reiselivsnæringen må vi først få et overblikk over 
denne næringen i Lofoten. Ulike studier og kilder gir litt forskjellige bilder. 
I følge Midtgard m . fl . (2012) hadde reiselivsnæringen i sent rale Lofoten (dvs. utenom Værøy og 
Røst) i 2010 415 ansatte i servering og overnatting, mens reiselivet totalt hadde 862 sysselsatte. 
Omsetningen var 302 millioner kroner (basert på data fra regnskap for selskap som er pliktig til 
å levere slike til Brønnø ysundregistrene (via Proff forvalt)). 
Espelien m . fl . (2012) opererer med litt andre tall for reiselivsnæringen i Lofoten, trolig fordi de 
har en bredere definisjon av reiselivsnæringen («Reiseliv/kultur/opplevelse»): 624 sysselsatte, 
437 mill. kroner i o msetning, og 209 mill. kroner i verdiskapning. Lønn per ansatt var 268 000 
kroner.

29 
 	
Lian m . fl . (2011) oppgir at det totale turistkonsumet internt i Lofoten for 2009 er beregnet til 
1,2 milliarder kroner (NHO Reiseliv Nord -Norge/TØI). 
Dybedal (2012) kommer frem til at følgende nøkkeltall gjelder for reiselivet i Lofoten i 2010: 
• 1039.000 overnattinger i 2010 
– 88% ferie/fritid, 12% yrke 
– 62% nordmenn, 38% utlendinger 
– 24% hotell, 29% camping/rorbu, 47% annet 
• 975 mill kr i kjøp fra overnattende reisende (ikke cruise, h -ruta..) 
– 738 mill fra feriereisende, 236 mill fra yrkesreisende 
– 938 kr per døgn per reisende 
– Gir ringvirkninger på 330 mill kr (økt omsetning) 
• Verdiskapning 
– 855 mill direkte 
– 290 mill indirekte 
– 1102 kr i verdiskapning per døgn per reisende inkludert ringvirkninger 
• Sysselsetting: 
– 1900 (ikke årsverk, men snittantall over året). 
– 1,83 sysselsatte per 1000 overnattinger 
– 17% av all sysselsetting i Lofoten. 
 
Vi tror Dybedals tall er mest troverdige, basert på utvalget og bredden av datakilder han bruker. 
Det er imidlertid vanskelig å vurdere hvordan utviklingen har vært basert på Dybedals tall fordi 
det ikke kan gjøres gode sammenligninger med tidligere tall. 
 
Hvor mange flere overnattende kan det bli? 
Det finnes anslag på for hvor mange flere rei sende det vil bli med storflyplass. For å utføre 
beregninger må vi anslå hvor mange av de flyreisende som kan regnes som turister (på ferie 
eller yrkesreise), og hvor mange overnattinger de har i gjennomsnitt. 
Lian m . fl . (2011) anslår at en utbygging av s torflyplass på Gimsøya vil kunne gi 20 000 ekstra 
reisende (i 2016) (40.000 ekstra turer på flyplassen i forhold til dagens tall). Dersom disse 
overnatter 4 netter, slik Li an m . fl . foreslår, betyr dette 80 000 ekstra gjestedøgn. Ansatte i lokalt 
næringsli v og det offentlige, samt fastboende i Lofoten, vil imidlertid også være blant de 
flyreisende. Det betyr at antallet overnattinger basert på trafikktallene Lian m fl foreslår virker 
for høye, med mindre de reisende i snitt overnatter langt mer enn 4 netter hver. 
Lofoten har opplevd stor vekst innen reiselivet de siste årene. Veksten i antall kommersielle 
gjestedøgn var hele 53% i perioden 2000 -2011, fra 249 000 til 380 000. Det tilsvarer en årlig 
vekst på 3,9%. Det har også vært en stor økning i cruisepassa sjerer og dagsturister (Lian m. fl . 
2011). Viktige grunner til den kraftige veksten, som var særlig stor i 2008 -9, antas å være 
åpningen av Lofast -forbindelsen, etableringen av Kulturhuset og Thon hotell i Svolvær, og 
oppgradering av flere rorbu -anlegg (op cit). 
Lian m . fl . legger i sin analyse av flymarkedet til grunn to ulike scenarier med en årlig vekst på 
enten 1,2% eller 2,0%. Sammenlignet med den årlige veksten på 3,9% i kommersielle 
overnattingsdøgn i 2000 -2011, er dette lavt.

30 
 	
Tabellen under angir antall reisende over Leknes og Svolvær lufthavner i samme periode (målt 
som enkeltreiser). Økningen der var bare fra 140.000 til 173.000, en økning på 16.500 personer 
(en tur/retur reise per person). Dersom alle disse reisende hver overnattet 4 netter, sto de for 
50% av veksten i overnattinger. 
Tabell 6 Antall reisende over Leknes og Svolvær lufthavn i 1000. Kilde: Lian m fl 
2011 og Avinor 2012. 
År	 	Leknes	 	Svolvær	 	SUM	 	
2000	 	76	 	64	 	140	 	
2003	 	74	 	60	 	134	 	
2009	 	90	 	70	 	160	 	
2011	 	96	 	77	 	173	 	
 
Dersom utviklingen i antall flyreisende skulle bli som i perioden 2000 -2011, får vi 
frem skrivningene i tabellen under. De 20 000 ekstra reisende som Lian m . fl . (2011) foreslår 
som en følge av byggingen av storflyplass på Gimsøya kommer i tillegg til sum- tallene i tabellen. 
Tabell 7 Prognose over antall reisende i 1000 over Leknes og Svolvær lufthavn. 
År	 	Leknes	 	Svolvær	 	SUM	 	
2016	 	104	 	81	 	185	 	
2025	 	122	 	92	 	214	 	
2050	 	172	 	123	 	295	 	
 
Disse prognosene innebærer at 20.000 ekstra reisende kun utgjør ca. 10% økning i antall 
reisende i 2020, og er mindre enn økningen man har hatt over dagens to småflyplasser i 
perioden 2000 -2010. Alle overnattingsgjester kommer nok ikke med fly. Men at en større andel 
av dem vil komme med fly hvis det skal være fortsatt sterk vekst i r eiselivet i Lofoten virker 
rimelig. En stor del av veksten i overnattingsdøgn i Lofoten forklares med kapasitetsøkning på 
overnatting. Bygging av storflyplassen vil ventelig stimulere reiselivsnæringen til å satse 
ytterligere, både i form av kapasitetsøkni nger, markedsføring og utvidelse av bredden i tilbudet. 
Vi tror derfor på en større vekst i antall reisende dersom storflyplassen bygges enn det som Lian 
m . fl . foreslår. 
 
Hvor mye betyr ekstra reisende for reiselivet? 
Dybedal opererer med flere ulike kat egorier reisende som overnatter, etter nasjonalitet og 
overnattingstype. Disse har ulikt forbruksmønster. Effekten på inntekt og verdiskapning av flere 
reisende (som overnatter) vil avhenge av hvilke kategorier reisende som øker. Et grundig 
estimat av effekten for reiselivsnæringen ville forsøkt å få frem tall for reisende i de ulike 
kategoriene, og så beregnet verdiskapning og sysselsetting ut fra det. Fra 
gjestevaneundersøkelser, for eksempel Farstad og Dybedal (2010) , vet vi at reisende som 
kommer med fly typisk legger igjen mye mer penger enn de som kommer på annen måte. For 
eksempel legger norske flyreisende turister i Norge tilnærmet dobbelt så mye igjen som de som 
kommer med bil. 
For å anslå hva som kan være den s amfunnsøkonomiske effekten av et gitt antall ekstra reisende 
på grunn av storflyplass på Gimsøya, vil vi imidlertid bruke gjennomsnittlig 
omsetning/verdiskapning per reisende som utgangspunkt. Vi gjør dette basert på Dybedal s 
(2012) tall og antar at prisen e ikke endrer seg.

31 
 	
Dette betyr at vi antar at hver ekstra overnatting genererer 1255 kroner ekstra i omsetning i 
Lofoten (reiseliv og andre næringer), en økt verdiskapning på 1102 kroner, og at tusen 
overnattinger gir en økning på 1,83 sysselsatte. 
Dersom det legges til grunn 80.000 ekstra overnattinger gir det da slike effekter i Lofoten som i 
tabellen under, med 88 mill kr i økt verdiskapning, 100 mill kr i økt omsetning, og en økt 
sysselsetting med 146 personer. 
Vi presenterer også andre mulige tall for ekstra overnattinger frem over dersom storflyplassen 
bygges. Lian m . fl . (2011) sier at deres anslag på 20 000 ekstra reisende er høyst usikkert. Noen 
av våre info rmanter har operert med langt høyere anslag/ønsketenkning for antallet om 10 år. 
I tillegg t il å regne den direkte mulige økningen i reisende pga. en storflyplass, bør man også ta 
hensyn til at en flyplassetablering trolig vil stimulere reiselivsnæringen i Lofoten til å øke 
kapasitet og utvide tilbud og markedsføring betydelig. Økningen på 100 00 overnattinger fra 
2000 til 2011 kan være en slags målestokk her. Hotellplanene på Hov vil alene ha en årlig 
kapasitet på i størrelsesorden 50 000 gjestedøgn. 
 
Tabell 7 Effekten per år av ekstra overnattinger på samlet verdiskapning, omsetning 
og sysselse tting i Lofoten 
Ekstra 
overnattinger 	
Økt 	
verdiskaping 	
mill kr	 	
Økt 	
omsetning 	
mill kr	 	
Økt 	
sysselsetting 	
personer	 	
80 000 	 	88 	 	100 	 	146 	 	
150 000 	 	165 	 	188 	 	274 	 	
250 000 	 	276 	 	314 	 	457 	 	
500 000 	 	551 	 	628 	 	914 	 	
 
Et anslag på 150 000 ekstra overnattinger i 2025 virker ikke urimelig. Vi ser på perioden 2025-
2050 og beregner nåverdien i 2025 (slik Avinor gjør for sin samfunnsøkonomiske analyse). Da 
tilsvarer det en samlet verdiskapning i perioden på 2,6 mrd . kr, med en diskonteringsr ate på 
4,5% (samme som Avinor bruker). 
Andre katalytiske effekter for næringslivet 
Det er vanskelig å anslå betydningen for annet næringsliv av å få bedre kommunikasjoner, men 
det vil klart være betydelig, med effekter både for rekruttering av arbeidskraft, 
markedsutvidelse for mange typer tjenester, bedre muligheter for kundepleie, 
kompetanseheving mv. 
Velferdseffekter for befolkning en på grunn av bedre kommunikasjoner 
Velferdsvirkninger for befolkningen på grunn av bedre tilgjengelighet til sy kehus, muligheten for 
ambulansefly og mulighet for å gjennomføre ferie - og fritidsreiser nevnes i Avinor (2012). For 
befolkningen i sentrale Svolvær synes dette ikke relevant å ta med her. De har hatt mulighet for 
ambulansefly med kortbaneflyplassene i Svo lvær og Leknes. Videre har de hatt mulighet for å 
gjennomføre ferie og fritidsreiser, bare til høyere kostnad og tidsforbruk enn de vil få med 
storflyplass på Gimsøy, og kostnads og reisetidsbesparelser er med i Avinor sin 
samfunnsøkonomiske analyse.

32 
 	
Naturvern lokalt 
Det er interessekonflikter knyttet til selve utbyggingen omtalt som «betydelige» i Avinor (2012) 
blant annet når det gjelder biologisk mangfold. Flyplassen tenkes bygd i et åpent myrlandskap 
på Gimsøys sentrale del, hvor en stor del av myr arealene er vernet etter naturvernloven. I følge 
Avinor (2012) utgjør området «en veksling av fattige nedbørsmyr - og høymyrtyper samt mindre 
mellomliggende vannspeil og vierkratt. I sørlige deler av lokaliteten finnes stedvis litt glissen 
lavvokst bjørkesk og.» Det forutsettes i Avinor (2012) at vernet av området omgjøres. 
Kulturminner 
Det foreligger flere registrerte kulturminner innenfor planområdet. Tre -fire av disse ser i følge 
Avinor (2012) ut til å bli direkte berørt av en flyplassutbygging, og det må også antas at flere 
kulturminner vil bli registrert under en nærmere kartlegging. 
Flystøy 
Selv om det ikke ligger bygninger eller anlegg innenfor det aktuelle flyplassområde, slik det er 
skissert, må påregnes at to gårdsbruk og et par boligeiendommer nær mest flyplasslokaliteten 
må fraflyttes og rives på grunn av flystøy og/eller høyderestriksjoner, i følge Avinor (2012). 
Dette vil innebære en kostnad/ulempe. Den blir imidlertid beskjeden i forhold til andre effekter, 
og vil være klart mindre enn usikkerhe ten som Avinor (2012) har angitt for sin 
samfunnsøkonomiske analyse, på -20%/+25%. I tillegg vil nedleggelsen av flyplassene i Leknes 
og Svolvær bety redusert flystøy der, selv om det bare har vært fra propellfly. 
Flystøy blir neppe ubetydelig for besøkend e til turistanlegg på Hov. Eieren av turistanlegget der 
uttaler at ideelt burde flyplassen kommet et annet sted i forhold til hans satsing innen reiseliv 
(Frode Hov, pers.medd. 2012) . Effekten av flystøy for turister tas imidlertid ikke med som eget 
punkt i den samfunnsøkonomiske analysen her, da det regnes som inkludert i verdiskapningen 
fra reiselivsnæringen i området. Det antas at flystøy for turister påvirker samlet 
etterspørsel/betalingsvilligheten de har, og slik er inkludert i analysen uansett. Å ta det med 
flystøy for turister som eget punkt ville innebære en dobbel -telling. 
Vind kraftanlegg på land vest på Gimsøya blir umulig med storflyplass 
Nordland fylkeskommune utarbeidet «Regional plan om vindkraft i Nordland 2009 -2021 – 
arealmessige vurderinger » der ulike vindkraftplaner på land ble vurdert med tanke på 
konfliktnivå for ulike utredningstemaer (Nordland fylkeskommune 2011.). Planen vurderte ikke 
sjøområder. Vindkraftplanen vurderte 14 landbaserte vindkraftverk i Nordland fylke, bl.a. på 
Gimsøy i Vågan kommune. V indkraftverkene ble i delt inn i tre kategorier ut fra deres antatt e 
konsekvens for miljø - og samfunnsinteresser; henholdsvis kategori 1 med antatt minst 
konsekvens for miljø - og samfunnsinteresser, kategori 2 med antatt middels konsekvens og 
kategori 3 med antatt størst konsekvens for miljø - og samfunnsinteresser. Gimsøya ble plassert i 
kategori 3, dvs. med antatt størst konsekvens for miljø - og samfunnsinteresser. Denne 
kategoriseringen er basert på at det er stor konflikt med biologisk mangfold og inngrepsfrie 
naturområder i Norge (INON), kulturminner og kulturmiljø, landskap, reiseliv og verneområder 
(forslag om verdensarvområde – Lofoten). Dette skulle kanskje tilsi at det ikke anses som så 
aktuelt med vindkraftanlegg på land på Gimsøy. Men Lofotkraft har forhåndsmeldt et 
vindkraftanlegg i området, og har planer om å sende videre planer, men disse er ikke offentlige 
foreløpig (Arnt M. Winther, Lofotkraft, pers.medd. 15. januar 2013). Storflyplass på Gimsøya vil 
ikke være forenlig med vind kraftanlegget på land på Gimsøy. 
I og med at dette alternativet kom opp som mer aktuelt etter at vi har avsluttet vår data-
innsamling, er ikke dette punktet diskutert og vurdert videre i vår analyse. Dersom det blir

33 
 	
jobbet videre med vindkraftplaner på land på Gimsøy, vil det være naturlig å vurdere 
vindkraftutbygging på land som et alternativ til storflyplass, og vurdere hvilke virkninger 
alternativene har og hvordan den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, fordelingseffekter etc. 
slår ut. 
Endrete økosystemtj enester andre steder i Lofoten på grunn av økt turisme? 
Dersom en storflyplass på Gimsøya fører til en stor økning i antall turister i Lofoten kan det gi 
økt slitasje på landskap og naturverdier, mer forurensing, og kanskje også fortrengning av andre 
næringer basert på økosystemtjenester, som landbruk, fiske og oppdrett. Disse bør regnes med i 
den samfunnsøkonomiske analysen. De er imidlertid vanskelige å gi gode estimater for , særlig 
fordi en økning i antall turister kan håndteres på ulike måter. Med god arealplanlegging og 
tilrettelegging kan man trolig øke antall turister og verdiskapning i reiselivet betydelig uten at 
det har negative effekter for økosystemtjenester av noen særlig betydning. 
4.5 Oppsummering av virkninger ved etablering av storflyplass på Gi msøy 
 
Tabell 8 Virkninger oppsummert for perioden 2025 -2050 av å bygge storflyplass på 
Gimsøya. 
Virkning	 	Effekt 2025	-2050	 	
Avinors hensyn i sum	 	
- 	Spart reisetid og 	–kostnader	 	
- Flyplass investering og drift 
- 	Overskudd flyselskap og annet	 	
- 	Mindre ulykker og 	klimautslipp	 	
+1,6 mrd kr 	 	
(+2,2 mrd kr)	 	
(-1,5 mrd kr) 
(+800 mill kr)	 	
(+90 mill kr)	 	
Reiseliv stimulert 	 	+2,6 mrd kr	 	
Andre katalytiske virkninger næringsliv	 	+++	 	
Velferdseffekter for befolkningen (ikke i Avinors analyse)	 	- 	
Naturvernverdier lokalt	 	- 	
Kulturverdier lokalt	 	-- 	
Flystøy lokalt	 	- 	
Endrete økosystemtjenester andre steder i Lofoten, på grunn 
av økt turisme	 	
- 	
Ikke forenlig med landbasert vindkraftanlegg på Gimsøy	 	? 	
0= ingen effekt 
- = liten negativ effekt; -- middels negativ effekt; ---stor negativ effekt; 
+ liten positiv effekt; ++ middels positiv effekt; +++ stor positiv effekt 
*) Avinors tall er for perioden 2025 -2050, nåverdi i 2025 neddiskontert med 4,5% per år. 
 
Når det gjelder negative påvirkning på økosystemtjenester, kan det oppsummeres slik: 
• Støttende ( Habitat og biodiversitet ): 
 Lokalt: Vernet myr. Flystøy. Fugl 
 Regionalt: negative effekter pga. flere turister? 
• Regulerende 
 Lokalt: Myr: grunnvann, næringssalter 
 Globalt: Mer klimagassutslipp? 
• Produserende 
 Lokalt: Landbruk

34 
 	
• Kulturelle 
 Reiseliv: Lokalt dårligere miljø 
 Rekreasjon: Lokalt dårligere 
• Annet: 
 Kulturminner: Lokalt negativt 
 
Nedenfor er fordelingsvirkninger av tiltaket oppsummert: 
Tabell 9 Oppsummering av fordelingsvirkninger 	
Virkning	 	Effekt 	
2025-2050	 	
Lokalt	 	Regionalt	 	Andre 	 	
Avinors hensyn i sum	 	
 
- Spart reisetid og –kostnader 
 
 
- Flyplass investering og drift 
 
- Overskudd flyselskap og annet 
 
- 	Mindre ulykker og klimautslipp	 	
+1,6 mrd 	
kr 	
(+2,2 mrd 
kr) 
 
( -1,5 mrd 
kr) 
(+800 mill 
kr) 
(+90 mill 	
kr)	 	
 
 	
noe 	
 
 	
+1,1 mrd 
kr 
 
 
 
 
 	
noe	 	
 
 	
+1,1 mrd 
kr 
 
- 1,5 mrd 
kr 
+800 
mill kr 
+90 mill 	
kr	 	
Reiseliv stimulert 	 	+2,6 mrd 	
kr 	
noe	 	+2,6 mrd 	
kr	 	
Også 	
+effekt	 	
Andre katalytiske virkninger næringsliv	 	+++	 	+++	 	+++	 	 	
Velferdseffekter for befolkningen, ikke i 
Avinors analyse	 	
0 	0 	0 	0 	
Naturvernverdier 	lokalt	 	- 	- 	 	 	
Kulturverdier lokalt	 	-- 	-- 	 	 	
Flystøy lokalt	 	- 	- 	 	 	
Endrete økosystemtjenester andre steder i 
Lofoten på grunn av økt turisme	 	
- 	 	- 	 	
0= ingen effekt 
- = liten negativ effekt; -- middels negativ effekt; ---stor negativ effekt; 
+ liten positiv effekt; ++ middels positiv effekt; +++ stor positiv effekt 
*) Avinors tall er for perioden 2025 -2050, nåverdi i 2025 neddiskontert med 4,5% per år.

35 
 	
5 Behov for avveininger i tid og rom, fordeling av nytte - og kostnadseffekter 
Når det gjelder tiltak 1: Utbygging av havvind er dette per i dag tilsynelatende ganske enkelt å 
vurdere. «Alt» er negativt med unntak av lokal og regional sysselsetting, som er viktig lokal - og 
regionaløkonomisk, samt mulig positiv effekt av reduserte CO	
2- utslipp dersom fornybar 
vindkraft erstatter energi med klimagassutslipp. Kostnadsbildet er per i dag slik at dette tiltaket 
ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er også konklusjonene i NVEs konsekvensutredning 
at dette utbyggingsalternativet har så sto re negative konsekvenser for en del utredningstemaer 
at det ikke anses aktuelt i dag (NVE 2013). Man kan imidlertid tenke seg utbyggingskostnader 
for havvindkraft blir lavere på sikt når teknologien blir mer utprøvd, og man kan tenke seg at 
«prisen» på CO	
2- utslipp kan gå opp fremover. I et slikt tilfelle kan man tenke seg at avveiningene 
blir mer reelle, og at man i større grad på veie negative klimaeffekter mot andre, mer lokale 
miljøeffekter. 
For tiltaket storflyplass på Gimsøya foreligger mindre grunnlag sdata for påvirkninger på natur 
og miljø, mens det i større grad er regnet på andre samfunnsøkonomiske nytte- og 
kostnadsposter. Beregningene viser en betydelig samfunnsøkonomisk nettonytte av tiltaket før 
påvirkninger på økosystemtjenester og andre forhold som kulturminner, er regnet inn. 
Grunnlaget for å vurdere de ulike miljøkonsekvensene er litt begrenset, men oversikten over 
viser at det er flere forhold som påvirkes negativt. Særlig kan man trekke frem at flyplassen vil 
bygge ned et vernet myrområde. Vernet tilsier at dette er et naturområde med stor verdi. 
Uten å kunne prissette tapet av vernet myr eller øvrige miljøkonsekvenser, kan vi gjøre en 
vurdering av hvor høy pris man må sette på de samlede økosystemtjenester og øvrige 
miljø/kulturminner for at kostnadene ved tapet av disse skal være større enn den nytteeffekten 
som er prissatt. Hvis vi regner at disse miljøeffektene først og fremst har verdi for 
lokalbefolkningen (jf. oversikten over), kan vi beregne hvor stor betalingsvillighet hver husstand 
lokalt (i Vågan kommune) må ha ved å dividere samlet nytte, kr 1,6 mrd (hvis vi holder 
«stimulert reiselivsnæring» utenfor) med ca. 2000 husstander (9000 personer). Dette viser at 
betalingsvilligheten må være i størrelsesorden 800 000 kroner (i nåverdi) p er husstand. Det er 
lite trolig at betalingsvilligheten vil være så høy, selv om beløpet skulle fordeles over 10 -20 år. 
Det kan være rimelig å anta at noen utenfor kommuner kunne ha betalingsvillighet iallfall for 
noen av disse miljøgodene, men som vi så e r det i stor grad lokale goder. 
I og med at det er en vernet myr som vil gå tapt kunne man valgt et annet utgangspunkt for 
avveiningen ved å si at «føre- var»-prinsippet i slike tilfeller skulle tilsi at man i utgangspunktet 
velger ikke å vurdere alternativ som betyr påvirkning på vernede områder. I så fall tillegger man 
vernevedtak meget stor vekt, som det ikke er rom for å re -vurdere. Dette virker svært strengt. 
En annen tilnærming til føre -var kunne være at man faktisk vurderer om dette vernet gjelder et 
helt unikt område som ikke kan erstattes, eller om det finnes andre tilsvarende områder som 
kan erstatte det vernede, hvor sjeldent det aktuelle typen område er etc. eller man kunne legge 
til grunn et mer «økonomisk» syn å se på hva det ville koste å verne et alternativ område, eller 
eventuelt å legge en «føre -var» -bonus inn i regnestykket slik at f.eks. nytten av mer tradisjonelle 
virkninger må være «dobbelt så stor» som kostnadene i form av miljøtap for at man skal 
konkludere med at tiltaket er samfunnsøk onomisk lønnsomt. Vår vurdering er at siden det ikke 
finnes omforente regler for hva som er «riktig» i slike sammenhenger, er det en 
samfunnsøkonomisk (eller annen) utreder kan gjøre å legge til rette og vise hvordan ulike 
beslutningsregler vil slå ut, og så er det til syvende og sist de politiske myndigheter som må 
gjøre beslutningene basert på et mest mulig opplyst beslutningsgrunnlag. 
Et annet poeng som har blitt viktigere å vurdere i den senere tid, er at Lofotkraft nå har sendt 
inn en melding om planer om vindkraftanlegg på land på Gimsøy. En slik utbygging er ikke 
forenlig med utbygging av storflyplassen.

36 
 	
 
Referanser 
Aquabiota (2012 ): Konsekvenser av havsbaserad vindkraft for bottensamhällen, fisk, marina 
däggdjur. 
Avinor (2012 ): Nasjonal transportplan 2014 -2023 Fremtidsrettet utvikling av 
lufthavnstrukturen lufthavnstrukturen – samfunnsøkonomi og ruteopplegg. Møreforskning, 
äTransportøkonomisk institutt. 
Espelien, Anne, Leo A Grünfeld, Erlend Buillvåg, Sissel Ovesen, Carl Erik N yvold, Lisbeth M. 
Iversen og Rasmus Holmen (2012 ): Lofoten, Vesterålen og Senja. Statusbeskrivelse og 
fremtidsutsikter for lokalt og regionalt nærings - og samfunnsliv. Menon rapport xx/2012. Oslo 
Farstad, E og P Dybedal ( 2010): Nasjonal ferie - og forbruksundersøkelse sommeren 2008, TØI 
rapport 1092/2010, Transportøkonomisk institutt 
Fiskeridirektoratet (2012 ): Fagrapport: Strategisk konsekvensutredning av fornybar 
energiproduksjon til havs - fiskeriinteresser. 
Halpern and Bråthen ( 2010): Catalytic impact o f airports in Norway. Møreforskning MF rapport 
1008 
Kystverket (2012 ): Fagrapport: Strategisk konsekvensutredning av fornybar energiproduksjon 
til havs. 
Lian, Draagen, Thune -Larsen (2011 ): Forlengelse av rullebaner i Lofoten og Vesterålen - effekter 
på marked, ruteøkonomi og statsstøtte. TØI rapport 1132. 
Lofotkraft Vind AS (udatert): Gimsøy Offshorepart – melding. 
Midtgard, MR, A Buanes, Ø Aas, M Qvenild og O Andersen (2012 ): Turisme og reiseliv – 
statusbeskrivelse, utviklingstrekk og konsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordøstlige 
Norskehavet. Norut Tromsø rapport 15/2012. 
Multiconsult (2012 ): Fagrapport til strategisk konsekvensutredning av fornybar 
energiproduksjon til hav – verdiskaping og sysselsetting. 
NIKU (2012 ): Havvind. Strategisk konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø. NIKU 
Oppdragsrapport 81/2012. 
Norconsult (2012 ): Strategisk konsekvensutredning av fornybar energiproduksjon til havs. 
Fagutredning for landskap, friluftsliv og reiseliv. 
NVE (2010 ): Havvind. Forslag til utredningsområder. Norges vassdrags - og energidirektorat. 
NVE (2013 ): Havvind. Strategisk konsekvensutredning. Norges vassdrags - og energidirektorat. 
Oljedirektoratet (2012 ): Fagrapport til strateg isk konsekvensutredning av fornybar 
energiproduksjon til havs – petroleumsinteresser. 
Samstad m.fl.. (2010 ). Den norske verdsettingsstudien – Sammendragsrapport – TØI rapport 
1053/2010 .

37 
 	
Vedlegg 3 Eksempel 2: Gruvedrift ved Repparfjorden 	
 
Introduksjon 
I dette eksempelet skal vi behandle virkninger av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune i Vest - 
Finnmark. Gruveselskapet Nussir ASA ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten ved 
Repparfjorden. Det planlagte tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om 
konsekvensutredning i henhold til plan - og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger. 
Planprogr am, reguleringsplan og deler av konsekvensutredningen er utarbeidet av Sweco Norge 
AS, som også har hatt ansvaret for koordinering og sammenfatning. Øvrige viktige bidragsytere i 
utredningsarbeidet har vært Akvaplan -niva, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norut 
Alta, Bedriftskompetanse og Norsk institutt for kulturminneforskning. Det omfattende 
utredningsarbeidet er oppsummert i Didriksen (2011). 
 
Eksempelstudien bygger på plandokumentene Didriksen(2010) og Didriksen (2011). Vi har 
videre lagt til g runn hovedkonklusjonene fra konsekvensutredningene som foreligger for ulike 
sider ved prosjektet, samt noen av høringsuttalelsene til planprogrammet. For øvrig har vi 
benyttet oss av opplysninger fra kommunen og annen offentlig tilgjengelig informasjon. 
Bakgrunn og problembeskrivelse samt basisalternativet 
Kvalsund kommune og gruveplanene 
Kvalsund kommune har ca. 1 000 innbyggere og ligger i Vest Finnmark. Det meste av kommunen 
er på fastlandet, men deler av Kvaløya og Seiland tilhører Kvalsund som grens er til Alta, 
Hammerfest, Porsanger og Måsøy. Avstanden til Hammerfest er 32 km og til Alta og Lakselv 112 
km. Den største arbeidsgiveren i Kvalsund er kommunal sektor med til sammen ca. 130 ansatte . 
Ellers er det arbeidsplasser innen primærnæring, transpor t, entreprenør, butikker, hoteller, 
servering og bergverk. Mange har sine arbeidsplasser i Hammerfest da det er relativt kort vei å 
pendle. Kommunen har økende aktivitet i oppdrettsnæringen (blant annet i Sammelsundet og 
Vargsundet). Videre foreligger det omfattende planer for økt kraftproduksjon i form av 
vindmøller og småskalakraftverk. I tillegg til gruve og kraftprosjekter som er under planlegging, 
satses det turisme og opplevelser i kommunen.

38 
 
Kommunesenteret, ved utløpet av Kvalsundelva. Sammelsundet og Kvaløya i bakgrunnen. (Foto: 
Terje Aksberg) Kvalsund er utfartskommune nr. 1 i V est-Finnmark med ca. 1200 hytter -
fritidsboliger. Det er gode forhold for alle som ønsker å bruke naturen både sommer og vinter. 
Fiske i hav, vann og elver er p opulært. Kvalsundet er kjent for sitt seifiske. Om vinteren fiskes 
det mye røye og ørret på isen. Det jaktes både små- og storvilt i kommunen og ellers er det gode 
forhold for fjell - eller viddeturer. Muligheter for bærplukking er også svært gode. I Kvalsu nd 
kommune (2012) skisseres noen planer for hvordan kommunen kan utnytte mulighetene 
innenfor reiseliv og turisme . 
Kobberkisforekomstene ved Repparfjorden i Kvalsund kommune ble funnet så tidlig som 
omkring 1900. Det ble drevet kobberutvinning frem til 1931. Folldal Verk AS overtok i 1970 
rettighetene til utvinning og de gjenopptok driften av Repparfjord kobbergruver i 1972. 
Forekomsten på Ulveryggen ble da anslått til 10 mill. tonn med 0, 7 % Cu. Sviktende kobberpriser 
førte til nedleggelse i 1978. 
Gruveselskapet Nussir ASA har nye planer for utvinning av kobberforekomstene. Planene er 
behandlet i flere runder og godkjent av Kvalsund kommunestyre. Sametinget og Områdestyret 
for Vest -Finnmark har innsigelser mot planen fordi den samlet sett vil ha vesentlige negative 
virkninger for reindrifta. Kommunestyret tar ikke disse innsigelsene til følge (i 
kommunestyremøte 25. oktober 2012), og saken er oversendt Milj øverndepartementet for 
avgjørelse.

39 
 
Figur 1: Kart over Kvalsund kommune . Vest -Finnmark 
 
Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert på fastlandet innen for Kvaløya i Vest - 
Finnmark. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot nordvest og Samm elsundet mot 
nordøst . Fra Repparfjordbotn til fjordåpningen er det ca. 13 km. Dominerende vindretninger er 
inn (nordvestlig retning) eller ut fjorden (sydøstlig retning) . Eksisterende sjøkart viser et 
ters keldyp på 80 -85 meter i den ytre delen av fjorden og et dypere basseng innen for. 
Repparfjorden er utnevnt til nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv. 
Den årlige fangsten av laks i Repparfjordelva de siste årene har vært 6 – 10 tonn , noe som gjør 
Repparfjordelva til en av de 10 -15 viktigste lakseelvene i Norge. I tillegg munner 
Kvalsundvassdraget ut i yt re delen av Repparfjorden (ved Kvalsund tettsted) . Begge disse 
vassdragene har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Det er hovedsakelig laksefisk tilhørende 
disse to elvene som finnes i Repparfjorden, men også laks på vandring til og fra andre vassdrag i 
Finnmark kan tenkes å passere fjordsystemet. Området ansees derfor å ha stor verdi som 
oppholds - og vandringsområde for anadrome laksefisk. 
Historisk sett er Repparfjorden kjent som en god fiskefjord både for lokale fjordfiskere , fiskere 
fra nærliggende områder og i perioder også for tilreisende fiskere, men i følge Eythórsson 
(2011) , Falk og Christensen (2011 a) og høringskommentarer gjengitt i Didriksen (2010) har det 
skjedd en nedgang i viktige fiskebestander som torsk og sei de siste ti årene. Den viktigste arten 
har vært kysttorsk, særlig gytetorsk om våren. I følge flere kilder hos Eythórsson (2011) og 
Didriksen (2010) ble Repparfjorden sterkt forringet som fiskel okalitet for blant annet torsk, sei 
og sild som følge av slamutslippene ved forrige driftsperiode. I dag bedrives noe yrkesfiske i

40 
 fjorden. Antall registrerte fiskere i Kvalsund kommune viser imidlertid en jevn tilbakegang de 
siste årene. I 1985 var det r egistrert i alt 130 fiskere i kommunen mens tallet var 23 i 2010. Av 
disse hadde 15 fiske som hovedyrke, mens 8 hadde det som biyrke. 
I Repparfjordbotn er et elvedelta med store grusbanker og et fjæreområde med forgreinet 
system av elver, holmer og dam mer. Noe masseuttak foregår i dette området. Repparfjordbotn 
er sjøfugl - og våtmarksområde, der sårbarheten er knyttet til at området er både hekke - og 
rasteområde for ender, terner og vadere ( Simensen og Frilund , 2011 ) 
Reinbeitedistrikt 22 Fiettar og 20 Fálá ligger i Finnmark og flytter reinen fra vinterbeitene i 
indre Finnmark ved Anarjohka nasjonalpark over Finnmarksvidda og ut til kysten. Distriktet har 
i stor grad bevart naturlige beitevandringer mellom sommer - og vinterbeiter. Distrikt 20 Fálá 
har ca . 2300 rein før kalving og består av 6 driftsenheter og som regel 1 siida	
1 sommerstid. 
D istrikt 22 Fiettar består av ca. 7000 rein før kalving, fordelt på 14 driftsenheter og 2 -4 siidaer 
sommerstid og 4 vintersiidaer. Sommer -reinbeitedistrikt 20 Fálá og 22 Fiettar ligger på 
henholdsvis Kvaløya og sør for Repparfjorden og nord og sør for Repparfjorddalen. Disse 
områdene utgjør vår -, kalvings - sommer - og tidlige høstbeiter og omtales som helt sentrale i 
r ei ndriftens eksistensgrunnlag (Nelleman og Vistnes, 201 1). 
De nye planene for gruvevirksomhet gjelder et område som strekker seg langs sørsiden av 
fjellene Nussir og Svartfjell, samt store deler av fjellområdet Ulveryggen (se avmerket område i 
figur 10 ). I dalføret mellom de to fjellryggene er det en rekke små og mellomstore vann. Fra 
vannet Àsajàvri renner Dypelva/Ciekŋalisjohka videre ut i Repparfjorden. Litt lengre inn i 
fjorden renner Geresjohka ned fra småvannene på Ulveryggen med utløp ved Øyen. 
I denne eksempels tudien legges hovedvekten på avgangsmass ene fra gruvevirksomheten, fordi 
det er særlig den siden ved virksomheten som påvirker økosystemtjenestene. Avgangsmassene 
(avfall) fra oppredningsprosessen kan deponer es enten som landdeponi eller sjødeponi. For 
begge alternativene foreligger det konsekv ensutredninger. Vi behandle r gruvedrift med 
deponering av avgangsmasser i sjø som et tiltak (alternativ 1), gruvedrift med landdeponi som 
et tiltak (alternativ 2), og ingen gruvedrift som basisalternativet (alternativ 0) . Med 
basisalternativet (Alternativ 0) mener vi ingen ny gruvevirksomhet . Det vil være en viss 
usikkerhet om innholdet i basisalternativet knyttet til utviklingen av allerede etablert 
industrivirksomhet i området . 
Det er i dag betydelig virksomhet i det gamle gruveområdet (like sørøst for Øy en) med uttak av 
steinmasser, grusverk og pukkproduksjon, drevet av Halsvik Aggregates AS. I elvemunningen 
driver i dag selskapet Repparfjord Sand og grusuttak. Videre har Polar Gjenvinning AS etablert et 
mottaks - og behandlingsanlegg for offshoreavfall i de gamle produksjonslokalene. Denne 
aktiviteten foregår delvis i produksjonslokalene og delvis i det nedlagte dagbruddet opp på 
Ulveryggen/Gumppenjunni. For øvrig foregår det oppdrettsaktivitet rett utenfor fjordsystemet, 
blant annet på begge sider av Samm elsundet rett øst for fjordåpningen. Det er usikkert hvordan 
disse ulike industriaktivitetene vil utvikles videre framover og hvilken betydning de samlet sett 
vil ha for økosystemtjenestene i Repparfjorden. 	
 1 gruppe av en eller flere familier, som ofte er i slekt, og som har reinen sin samlet i én reinflokk. I siidaen er 
reinflokken gjete t kollektivt, og siidaen flytter med folk og rein mellom ulike årstidsbeite etter et fast mønster 
(Wikipedia) .

41 
 Vår analyse gjelder forskjellene i samfunnsøkonom isk lønnsomhet, verdiskapning og påvirkning 
av økosystemtjenestene ved eventuell gjennomføring av gruveprosjektet i to varianter 
(sjø/landdeponering). Vi har derfor utelatt betraktninger om hvordan samfunnet ved 
Repparfjorden og i kommunen kan tenkes å utv ikle seg uten tiltakene (alternativ 0), og bare 
fokusert på de forhold som kan forventes å bli annerledes dersom tiltakene gjennomføres. 
 
 
 
Figur 2: Kart over Repparfjorden . Kvalsund kommune

42 
 
Figur 3: Dagens virks omhet i det gamle gruveområdet ved Øyen . (Foto:Terje Aksberg ). 
 
 
Figur 4: Dagens virksomhet i fjordbotn ( Foto: Terje Aksberg) . 
 
Økosystemtjenester i området 
Repparfjorden som økosystem og området rundt forsyner samfunnet med en mengde goder og 
tjenester som vår velferd og livskvalitet er avhengig av. En oversikt over ulike typer 
økosystemtjenester fra området er vist i figuren nedenfor .

43 
 Habitat og regulerende økosystemtjenester 
Disse grunnleggende økosystemtjenestene er nødvendig e f or alle andre økosystem tjenester. Fra 
konsekvensutredningene vet vi en del om dagens tilstand i fjorden. 
Fra sammendraget i den marine grunnlagsundersøkelsen i Christensen m. fl. (2011 a) påpekes 
det at vannsirkulasjonen i Repparfjorden synes å være forholdsvis komplisert, men med 
strømretning hovedsakelig i fjordens lengderetning. Strømmålingene indikerer en kraftig 
komponent av tidevannsdrevet strøm i fjorden. Videre viser vannprøvene generelt lave 
konsentrasjoner av metaller. Konsentrasjonen av kobber var i tilstandsklasse II (God) og 
tilstan dsklasse I (Bakgrunn). Sinkverdiene var i tilstandsklasse I i overflatevannet og 
tilstandsklasse III (Moderat) i bunnvannet. Resultatene av sedimentprøvene viste generelt lave 
nivåer av metaller. De høyeste nivåene fantes i det øvre sjiktet. På en av måles tasjonene tilsvarte 
imidlertid nivået av kobber tilstandsklasse 3. 
Bløtbunnsfaunaen har et generelt moderat til høyt arts mangfold, noe som viser at det er 
overvekt av arter som krever gode forhold og som indikerer meget god tilstand i Repparfjorden . 
Zoopla nkton i Repparfjorden best år av vanlige kystarter, og sammensetningen er typisk for 
no rd-norske fjorder i en høst situasjon. Planktonsamfunnet er sterkt dominert av små arter der 
de voksne individene i all hovedsak er mat for småfisk som f. eks. lodde, seiyngel og unge 
årsklasser av sild. Strandsonen ble den undersøkt i 6 områder. Antall arter av alger og dyr i 
strandsonen var generelt lavt på alle stasjonene. 
 
Figur 5 : Viktige økosystemtjenester

44 
 Christensen m.fl. (2011b) gir verdivurderinger av marine naturtyper i Repparfjorden. 
Israndavsetning ytterst i fjorden og brakkvannsdelta innerst i fjorden beskrives som viktig og er 
vurdert til å ha middels verdi. Bløtbunnen og bløtbunnsfaunaen i Repparfjorden verdsettes til 
liten. Det samme gjelder zooplanktonsamfunnet i fjorden som gis verdien liten. Områdets 
samlede verdi for marint miljø angis som middel s. 
Repparfjorden er en nasjonal laksefjord og Repparfjordelva er et nasjonalt laksevassdrag. 
Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste 
laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse m ot skadelige inngrep og aktiviteter i 
vassdragene og de nærliggende fjord - og kystområdene. I nasjonale laksefjorder er det særlig 
lagt vekt på føre - var – pri nsippet i forvaltningen. Repparfjordelva har en nasjonal viktig 
laksebestand , der laks fra elva må vandre gjennom planområdet flere ganger for å fullføre sin 
livssyklus. 
Undersøkelsen i Urke m.fl. (2011) konkluderer med at laksesmolten bruker kort tid i 
elvemunningen, og at den er ute av fjorden i løpet 16 timer. Laksesmolten bruker de rmed ikke 
Repparfjorden som et oppvekstområde. For ørret og røye viser disse undersøkelsene at 
majoriteten bruker Repparfjorden som oppvekstområde i hele den marine fasen av livssyklusen. 
Også en del ørret smolt fra Kvalsunde lva bruker fjorden som oppvekstområde . 
Repparfjorden er historisk kjent som en god fiskefjord . Den viktigste arten har vært kysttorsk. 
Informanter i Eythorsson (2011 ) har gitt opplysninger om hovedtrekkene ved 
fiskeforekomstene i fjorden. Konsevensutredningen i Falk og Christensen (2011 a) gir også en 
status for ulike arter i fjorden, basert på i ntervjuer og andre tilgjengelig kilder. Den 
oppsummeres med: 
«Basert på intervjuer, spørreskjema og informasjon fra Fiskeridirektoratet innehar Repparfjorden 
en gyte - og oppvekstområde for torsk og sannsynligvis også for en del flatfisk. Det er småsild til 
stede gjennom største delen av året og småhyse er vanlig. Kveite og annen flatfisk som rødspette, 
sandflyndre og smørflyndre er relativt vanlige i forskjellige størrelser. Voksen sei er sjelden til stede 
i fjorden, noe småsei observeres. Gyteområdene f or torsk og fiskeplasser som er tegnet inn i Figur 4 
er basert på informasjon gitt av lokale fiskere. » ( Falk og Christensen , 2011 a:4) . 
Som i mange andre fjorder i Vest -Finnmark har det vært en nedgang i fiskebestanden. Den 
norske kysttorskebestanden o g seibestanden er bekreftet av H avforskningsinstituttet til å være 
lav. Bestanden av torsk ser ut til å ha økt noe de siste årene da det er observert mye småtorsk i 
fjorden. Det er gode bestander av sild og hyse. 
Nivåene av metaller i fisk fra Repparfjorden ble kartlagt av NIVA som et referansemateriale før 
eventuell gruvevirksomhet (Falk og Christensen 2011a). Det konkluderes med: 
«Nivåene av metaller i fiskefilet og lever betraktes som lave. Nivåene av Cd og Pb ligger godt under 
EU’s grenseverdier i Lovdata 2002. Konsentrasjonene av samtlige metaller sammenlignet med 
datagrunnlaget i NIFES’s sjødatabase påviser ikke noen forhøyde verdier, de er generelt lavere eller 
i samme størrelsesorden som resul tatene i overvåkingsprogrammet» (Falk og Christensen, 
2011a:5)

45 
 
Figur 6: Oversikt over fiskeplasser og gyteområde for torsk. 
(Kilde: Falk og Christensen , (2011 a):Kopi av figur 4 side 17) 
 
Undersøkelsen i Falk og Christensen (2011 a og b) er baser t på informasjon fra lokale fiskarlag , 
fiskere, Fiskeridirektoratet og andre informasjonskilder. H avforskningsinstituttet har i denne 
forbindelse påpekt behovet for bedre kunnskap om fjorden som gyteområde, og framhevet 
behovet for grunnlagsdokumentasjon i sin høringsuttalelse : 
« Torsken vil gyte og plassere gyteproduktene i vannmassene et sted mellom bunnen og ca. 30 m 
dyp. Kunnskap om dag ens gyteområde er basert på intervju av fiskere. Det er ikke foretatt noen 
kartlegging gjennom innsamling av data i denne grunnlagsundersøkelsen. Man har derfor ikke 
noen verifiser ing av gyteområdet med hensyn til utbredelse, eggmengde som gytes, eller 
arter/bestandskomponenter som bruker gyteområdet. For eksempel kan torsk som gyter i 
Repparfjorden ha komponenter fra både fjordtorsk, banktorsk og skrei. Vide re har man ikke noen 
verifisering av eventuelle gyteområder for andre arter. Det er heller ikke innhentet kvantitative 
data fra referanseområder. Man har ikke noen kunnskap om tilsvarende gyteområder i 
nærliggende fjordsystemer. Betydningen av gytefelt i Repparfjorden kan derfor ikke uten videre 
vurderes i en regional sammenheng» (Havforskningsinstituttet 2012 :8). 
Det biologisk e mangfoldet på land og i ferskvann er behandlet i Simensen og Frilund (2011). 
Verdivurdering av biologi sk mangfold på land	
 omfatter 3 delområder:

46 
 •
 Delområde 1: Dypelva, industriområdet og deltaet ved Repparfjordelva
. 	
Brakkvannsdeltaet er prioritert naturtype , med høy verneverdi. Oter og Gaupe som 
begge er sårbare arter observeres i dette området. Det er vurdert til å ha m iddels verdi. 	
• Delområde 2: Lia over industriområdet	. Jerv (sterkt truet) og gaupe benytter dette 	
området. Jaktfalk (nær truet) og snøugle (sterkt truet) er sett i området, men hekker 
neppe i delområdet. Delområdet gis l iten verdi. 	
• Delområde 3: Ved Aresjokha	. I dette delområdet finnes minst en sårbar vegetasj onstype 	
og en viktig prioritert naturtype (kalkrike områder i fjellet), og det er gode hekkeforhold 
for flere rovfuglarter. Delområdet vurderes å ha m iddels verdi. 	
Verdivurdering av biologisk mangfold i ferskvann	 omfatter ikke anadrome arter. Det er ikke 	
registrert rødlistede arter i noen av de 3 delområdene: 	
• Delområde 1: Dypelva, industriområdet og deltaet ved Repparfjordelva	. Her gis Dypelva 	
og vannmagasinet middels verdi, mens Repparfjordelva har stor verdi. 	
• Delområde 2: Lia over industriområdet	. Delom rådet har liten verdi. 	
• Delområde 3: Ved Aresjokha	. Delområdet har liten verdi. 	
Produserende økosystemtjenester 
Den å rlige fangsten av laks i Repparfjordelva har vært 6 -10 tonn de senere år. I 2011 var samlet 
fangstmengde ca. 8 tonn i Repparfjordelva m/ Skaidijohka (SSB). Det gjør den til den 4 største 
lakseelv i Finnmark , målt i fangstvolum og til den 13 største i Norge dette året . Her er også noe 
sjøørret og sjørøye, sistnevnt e totalfredet ( Simensen og Frilund , 2011) . Repparfjordelva har de 
siste årene hatt en positiv utvikling i fangstmengden (se figur 7) og har oppnådd 
gytebestandsmålet de siste seks årene (Havforskningsinstituttet , 2012). 
Også Kvalsundelva er regnet som en god lokalitet for fiske etter laks og sjøørret. I tillegg t il 
elvefiske etter laks er det fortsatt betydelige laksefangster tatt i sjøen i Finnmark. På landsbasis 
er det for 2011 en samlet fangstmengde i elver på 393 tonn, mens sjølaksefiske utgjorde 302 
tonn. Finnmark hadde ca. 40 prosent av samlet sjøfangst i No rge det året. Samlet fangstmengde 
fra sjølaksefisket i Kvalsund kommune har ligget i underkant av 6 tonn de siste tre årene(SSB). 
Hvor mye av dette som har vært fisket i Repparfjorden er det ikke informasjon om, men fra 
informanter hos Eythórsson (2011) si teres det: « Nå er det 7 eller 8 sjølaksebruk i Repparfjorden. 
På den beste plassen fikk dem i fjor 100 laks på et døgn, på det meste .» For laksefisket i 
Repparfjordelva viser fangstatistikken en klar nedgang i tiden 1979 -1982. Fangstene økte igjen 
fra 1983 -91. Etter det har fangstmengden variert en god del, for eksempel fra under 4 tonn 2004 
til opp i mot 10 tonn i 2008 og 2010.

47 
 
Figur 7: Fangstmengde (tonn laks) i Repparfjordelva. 1972-2011. 
(Kilde: Norske Lakseelver 2012: Kopi av figur side 4) 
F iske i fjorden har omfattet torsk, sild, flyndre, hyse, hvitting, sei og kveite. Historisk har fiske 
vært viktig som inntektskilde i området. I 1965 var det i følge Eythórsson (2011) registrert 106 
fiskefartøy på strekningen Klubbukt til Kvalsund tettsted. Man ge små fartøy kan indikere 
betydningen av hjemmefiske på fjorden. Antall registrerte fiskere i Kvalsund kommune for 
årene 1985 -2010 viser en sterk tilbakegang. Dette er tall på kommunenivå, men fisket i 
Repparfjorden har gått sterkt tilbake i likhet med i Kvalsund kommune forøvrig. Særlig markert 
er nedgangen i antall regis trerte fiskere den siste 10 års perioden. I dette tidsrommet er det også 
blitt slutt på fiskekjøp i kommune n. Fiskets betydning som næringsvei og inntektskilde er med 
andre ord sterkt red usert (Eythórsson 2011) . 
De informanter som er intervjuet i Eythórsson (2011) mener at det er van skelig å leve av fisken 
inne fjorden fordi det er lite fisk og fordi fiskebruket i Kvalsund ble lagt ned i 200 6. Det er i følge 
disse kildene bare et fåtall yrkesfiskere igjen , og noen fritidsfiskere og pensjonister som fortsatt 
drifter . De lokale båtene kan fiske 10 -12 tonn på en sesong, til sammen 70 -80 tonn. Enkelte år 
kan det komme store mengder torsk inn i fjorden. Sist det skjedde var i 2007. Da var det 40 
fremmedbåter som fisket der. 
I følge Falk og Christensen (2011 a) er det et titalls aktive fiskere i Repparfjorden, hvorav flere på 
blad B eller på hobbybasis . Det fiskes først og fremst etter torsk, flatfisk og kongekrabbe . 
Torskefisket har variert en del, men med en generell nedgang i men gden. Kong ekrabben ble 
første gang registrert i fjorden i 2000, og har vært økende siden. Mengden kveite har også vært 
økende de senere år. Ellers er det småsild til stede i fjorden store deler av året og småhyse er 
va nlig. I følge i Falk og Christensen (2011 a) leveres fisken i Rypfjord eller Forsøl. 
I høringsuttalelsen fra Kvalsund Kystfiskarlag kan vi sitere: « Repparfjorden blir både brukt til 
næringsfiske etter torsk, sei og hyse, samt at store deler av befolkningen bruker fjorden til å fiske til 
eget bruk. Det drives også noe sjølaksefiske i fjorden. Fjorden er gyte - og oppvekstområde for 
mange fiskeslag, deriblant den tru ede kysttorsken og i tillegg er fjorden en viktig oppvekstfjord for 
sild og hyse ».

48 
 En viktig produserende økosystemtjeneste for landområdet er reindriften, der reinbeitedistrikt 
20 og 22 er berørt ( Nellemann og Vistnes , 2011). Reinbeitedistrikt 22 Fiettar og 20 Fálá flytter 
reinen fra vinterbeitene i indre Finnmark ved Anarjohka nasjonalpa rk over Finnmarksvidda 
forbi Jiesjavre og ut til kysten. Hovedtrekkene ved d istriktenes områdebruk er beskrevet ved: 
« Distrikt 22 Fiettar ankommer kalvings - og sommerbeiter i flere flokker, der kalving skjer over 
store deler av området, men konsentrert i noen grove hovedområder: Området på sørøstsiden av 
Repparfjorddalen (rundt 2000 rein) og mot nord fra Laššesvárri mot Ásavággi (rundt 2300 rein); 
området rundt Borsejávri - Mihkkalašgoahtesajjávri (ca. 600 rein); og området på nordsiden av 
Ramsojávrrit og i hele Ásavággi og nord, dvs. mot hovedområdet for utbygging (rundt 4000 rein). 
En del rein kalver også langs Fiettarjohka og spesielt Ásavággi som er et viktig beiteområde, og 
mot Jalgesvarri i mai. Antall rein her representerer siidaer eller deler av slike utelukkende for å vise 
en grovfordeling, da reinen sp rer seg over hele området. Områdene rundt Ásavággi er spes ielt 
viktige for alle siidaer. 
Området brukes også som sommerbeite og tidlig høstbeite. Områdefordelingen er bestemt av Siida -
tilhørighet, en rettighet generelt fastslått av Norges Høyesterett. Det gjøres oppmerksom på at 
reinen bruker og ferdes på tvers av disse områder etter tid, beite, insekt, vind og vær samt sosial 
dynamikk. 
Reinbeitedistrikt 20 Fálá flytter reinen igjenno m området sør for foreslått utbygging igjennom 
dalføret forbi Vuolit og Gárdejávri - Rámsojávrrit -Gorsajávri og inn i indre Ásavággi og over til vår -
sommer svømmegjerdet ved Beritsjorda for svømming over fjorden til Kvaløy. Områdene i 
Ásavággi, rundt Nussi r og i hele den nordlige delen er også viktige tidlige høstbeiter og 
parringsland for 20 Fálá, som må holde reinen igjen når de andre trekker gjennom trekkleien i 
området foreslått for utbygging. » (Nellemann og Vistnes, 2011:5) . 
Kulturelle økosystemtjenest er 
Utenom næringsfiske og selvforsyning til lokalbefolkningen kan sjøfiske i fjorden også ha 
betydning for aktiviteten innfor reiseliv/turisme. De nærmeste reiselivsbedri ftene er lokalisert 
på Skaidi (hotell, c amping o.l.). Her er det også omfattende planer for videre satsing på 
reiselivsnæringen. I Kvalsund kommune (2012) framheves det at Skaidi har et særlig godt 
utgangspunkt for småskalautvikling av reiselivsprodukter basert på naturopplevelser. Her 
nevnes f .eks. havfiske og båtturisme, sykling, fug lesafari, alpine opplevelser, samiske 
opplevelser, h undekjøring, elvefis ke, vannsport (kajakk, dykking, surfing, kiting) m.v. I dag er det 
bare ett reiselivforetak i kommunen som satser spesielt på havfiske. Det er lokalisert i Kokelv og 
vil ikke være dire kte påvirket av aktiviteten i Repparfjorden. Havfiskeaktiviteter er likevel av 
betydning for turisttrafikk til kommunen. Dette gjelder både besøkende i private hus og hytter 
som driver havfiske, og dessuten som uorganiserte camping (bobil) -turister med hav fiske som 
hovedmål. 
Repparfjordelva har en viktig rekreasjonsverdi knyttet til fiske, for både fastboende, hyttefolk og 
turister. I konsekvensutredningen Simensen og Frilund (2011) er det gjort inndelinger i 
delområder ved vurderinger av virkninger for l andskap, biologisk mangfold og friluftsliv. For 
sistnevnte er vurderinge ne gjort for 3 delområder: 
• Delområde 1: Fjellområdene ovenfor Folldal Ver k, samt området rundt Dypelv og 
Fiskevatnan. Disse er viktig for friluftsliv, og gis en middels verdi. Verdiene ligger i 
tilknytning til vestlige og østlige deler av området.

49 
 •
 Delområde 2: S kogbeltet og fjordområdene , som og viktige for friluftsliv og gis en 
middels verdi . Det er spesielt fjorden og strandområdene som er viktig for sjøfisket. I 
tillegg er det en forholdsvis høy tetthet av fritidsboliger ved Markopp, Ollineset og 
Fægfjorden. 
• Delområde 3: Repparfjorddalen og Repparfjordelvas deltaområde er et svært viktig 
friluftsområde og gis en stor verdi. Verdien ligger i tilknytning til fiske i Repparfjordelva 
og fritidsbebyggelse. 
 
D elområde 1 benyttes hovedsakelig av fastboende og hyttefolk. Det drives småviltjakt i området 
som vurderes som et godt jaktterreng. Videre fiskes det ørret i de fleste vann i delområdet, og 
det foregår bærplukking. Det er et fåtall bygninger i del området . Disse ligger nede ved 
Repparfjordelva, øst i influensområdet . 
For delområde 2 er det friluftsliv knyttet til ulike høstingsbaserte aktiviteter. Utenom sjøfiske 
gjelder det elgjakt og noe bærplukking. Strandområdet brukes til fiske fra land. Det gjelder 
hovedsakelig fiske med stang etter sei, men også en del sjøørret. Det fiskes også med oter fra 
land ved Markoppneset. Kaia ved Folldal verk er også mye benyttet som fiskeplass. Det fiskes 
også med båt. Omtrent alle ved fjorden har egen båt, og det er både hyttefolk og fastboende som 
fisker. Det fiskes hele året, men sjøfisket er mest populært i april -mai siden silda norm alt 
kommer inn fjorden på denne tiden. D a er sjøfiske en hovedform for friluftsliv, og det kommer 
folk fra hele kommunen og fra nabokommuner for å drive rekreasjonsfiske i Repparfjorden. Det 
er ingen mulighet for å leie båt i området , så tilreisende fisker hovedsakelig fra land, eller i noen 
tilfeller med medbrakt egen båt. 
Delområde 3, Repparfjordelva (nedre del) er et utfartsområde der aktivite tene hovedsakelig er 
knyttet til fiske . Området benyttes både av lokale og tilreisende, både mordmenn og fra ut landet. 
Laksesesongen er normalt tre måneder, juni -august. Det er også tillatt å fiske etter sjøørret i 
munning ssona på Repparfjordelva. Sjørøya er totalfredet. I følge Simensen og Frilund (2011) ble 
det i 2009 solgt 400 sesongkort i elva, og anslagsvis 300 fisket da aktivt gjennom hele sesongen. 
Turister kjø per de fleste døgnkortene, og i 2009 ble det solgt 1355 døgnkort. Området har ca. 
115 fritidsboliger, men et stort hyttefelt ved Skaid i ligger like utenfor delområdet.

50 
 
Utsikt over Repparfjorden mot sør. Klubbukt i forgrunnen. (Foto: Terje Aksberg)

51 
 Tiltak: Land - eller sjødeponi 
Kobberf orekomsten ved Ulveryggen er den samme som Folldal Verk i sin tid drev gruvedrift på. 
Opprinnelig res sursoverslag viser at om lag en tredjedel av den ne kjente forekomsten er tatt ut. 
Andelen kobber i Ulveryggfeltet er 0, 7 % Cu, mens andelen sølv og gull er ukjent. Forekomsten 
som er oppdaget ved Nussir er estimert til 25 mill. tonn og her en utstrekning på ca. 10 km. 
Andelen av kobber, sølv og gull er hhv 1 ,2 % Cu, 18 g/t Ag og ,2 g/t Au. ( Didriksen 2010:31) 
Gruvedriften kan enten være dagbrudd eller underjordisk drift. For Nussirfeltet regnes 
dagbrudd som uaktuelt. For Ulveryggen planlegges det også for underjordisk drift, men her kan 
det ikke utelukkes at dagbrudd blir aktuelt på et senere stadium. Nøyaktig lokalisering av 
påhugg for forekomsten Nussir er ikke endelig avklart, men vil mest sannsynlig ligge nær 
Dypelva. For forekomsten Ulveryggen vil eksisterende påhugg og tunnelanlegg fra Folldal Verk 
sin drift benyttes. Gamle Folldal verks eksisterende bygningsmasse vil benyttes som 
oppredningsverk. Eksisterende kai som eies av Kvalsund kommune vil benyttes til uttransport 
av foredlede mineraler. 
Avgangsmassen (avfallet) fra gruven oppstår etter en prosess i flere deler (nærmere beskrevet i 
Christensen m.fl. 2011b). 
 
 
Figur 8:Plassering av forekomstene og tilnærmet plassering av deponier . (Kilde: Didriksen 
2011: Kopi av fig.1 -4, s. 16 , med vårt tillegg av deponialternativene) 
Etter u ttak fra gruva skjer det knusing til steinmel . Til dette brukes ingen andre kjemikalier enn 
de som er i bergarten fra før. I forbindelse med separeringen (oppredning og flotasjon) gjøres 
det tilsetninger av kalk, CMC (Cellul ose Gum), SIPX (Xanthat) og flotasjonsmiddelet MIBC 
(methyl isobutyl carbinaol ). Økologiske effekter av disse stoffene gjelder kalk og MIBC 	
Område for eventuelt landdeponi	 	
Område for eventuelt sjødeponi

52 
 (Christensen m.fl. , 2011 b). Avgangsmassen e transport via rør til deponiet. I planene for dette 
prosjektet er avgangsmassen vurdert deponert enten som landdeponi eller sjødeponi. De 
plasseringene som det legges opp til i gjeldende planer er tilnærmet illus trert i figur 8 og 10 . 
Alternativ 1: Gruvedrift med deponering av avgangsmasser i Repparfjorden 
Sjødeponier for gruveavganger er mye brukt i Norge. Teknikkene for sjødeponering har blitt 
forbedret de siste årene og det gjelder spesielle regler vist i Veileder TA -27115/2010 (Klif, 
2010). I prinsippet skal ikke avgangsmassene påvirke de øvre vannlagene der 
primærproduksjonen skjer. Deponeringen gjøres via rørsystem slik at avgangen blandet m ed 
vann blir brakt til de dypere lagene av fjorden uten kontakt med de øvre vannlagene. 
Christensen m.fl. (2011) har vurdert fire potensielle deponiområder i sjøen i Repparfjorden. I 
denne vurderingen legges det vekt på: at det er stort nok ut fra behovet for massedeponering, at 
det er fysisk barriere mot resten av fjordområdet og vurdering av strøm og dybde med tanke på 
at potensialet for resuspensjon og omfordeling av materialet etter deponering må være lavest 
mulig. Konklusjonen fra denne vurderingen er at det kun er området nordøst for 
Fægfjordholmen som er tilrådelig. De andre tre områdene som er vurdert kan ikke brukes pga. 
mangler som ikke er foren lig med deponi i sjøen. Det aktuelle området nordøst for 
Fægfjordholmen ligger i en fordypning av fjorden , som utgjør et avlangt basseng med dybde ned 
til 83 meter. Strømmålinger viser lavere bunnstrøm i dette området enn i det ytre fjordområdet. 
Bløte bunnforhold tyder også på mindre strøm og at slam blir liggende. Strømmen går i lengde 
retningen til basseng et. Beregninger i Christensen m.fl. (2011) viser at samlet volum i denne 
fordypningen, opp til 60 meters dybde er 24 millioner m	
3, som tilsvarer den mengden 
avgangsmaterialet som det er prospektert å slippe ut. 
Alternativ 2: Gruvedrift med landdeponi. 
Et eventuelt landdeponi er tenkt plassert sørvest for Folldal Verks anlegg, som vist med 
ideskissen i figur 9, utarbeidet av Nussir ASA. Foten av deponiet vil ligge om lag 200 moh., mens 
toppen vil ligge om lag 260 moh. Det er ikke avgjort om et eventuelt landdeponiet skal 
konstrueres som en drenerende eller tett dam. Overskuddsmassene fraktes via rør fra 
oppredningsverket hvor en pumpestasjon pumper avgangsmassene opp til deponiet. I 
utredningsprosessen er det kommet signaler om at alternativet med landdepon i er lite realistisk 
på bakgrunn av store konflikter med spesielt reindriftsnæringen og økonomiske hensyn for 
gruveselskapet (Didriksen, 2011).

53 
 
Figur 9: Ideskisse for tenkt landdeponi. (Kilde: Didriksen 2010: Kopi av fig.5 -4, s. 35)

54 
 
Figur 10: Planom råde med deponerings alternativ avmerket. ( Kilde: Christensen m.fl. 
2011 b:17) 
 	
Område for 	eventuelt landdeponi	 	
Område for eventuelt sjødeponi

55 
 Vurdering av tiltakene 
Verdiskapning i gruvevirksomheten 
Vi har lite tilgjengelig informasjon om bedriftsøkonomiske sider ved prosjektet. I 
konsesjonssøknaden anslår Nussir ASA en omsetning pr år på 1 milliard, og at virksomheten vil 
sysselsette 150 personer. Det er antydet 30 års drift for Nussirfeltet og 6 -10 år for Ulveryggen 
feltet (Didriksen, 2010:39). Videre oppgis andelen kobber 1,2 prosent i Nussir feltet og 0, 7 
prosent i Ulveryggen (Didriksen, 2010:31). Under økonomisk forutsetninger heter det videre i 
Didriksen (2010): 
« Antatt minste kobberpris («break even») er ca . 4000 -5000 $/t Cu. Prisen på kobber i dag er på ca. 
73 00 $/t Cu og verdens kobberbehov er beregnet til å stige kraftig de neste 20 årene» (Didriksen 
2010:39) 
Både når det gjelder utviklingen i kobber prisene og når det gjelder produksjonskostnadene i 
prosjektet er det usikkerhet som gjør det vanskelig å beregne forventet bedriftsøkonomisk 
resultat. Av figur 11 ser vi at kobberprisen pr tonn har variert mellom 3000 o g 10.000 USD de 
siste 6 årene. Før det lå prisen i mange år (199 8-2004) stabilt på et betydelig lavere lavt nivå 
mellom 1000 og 2000 USD. Prisfallet i forbindelse med finansuroen i 2008 viser at dette er et 
konjunkturfølsomt marked der en kan forvente betydelige prisvariasjoner også i framtiden. 
 
 
Figur 11: Utviklinge n i kobberprisen. USD pr tonn. (Kilde: London Metal Exchange) 
Selskapet legger til grunn at verdens kobberbehov er beregnet til å stige kraftig de neste 20 
årene. 
Også for produksjonskostnadene er det usikkerhet og mange faktorer som spiller inn. Valg av 
d eponiløsning har som vi skal se stor betydning. Videre vil konsentrasjon og tilgjengelighet i 
malmforekomsten, produksjonsvolum etc. påvirke faktiske kostnader.

56 
 Pindyck & Rubeinfeld(2012) beskriver kostnadsstrukturen i kobberproduksjonen og oppgir 
kostnadstall for de største kobberproduserende landene i verden . Kostnader knyttet til 
utvinning, smelting og raffinering, varierer mellom produsentene på grunn av forskjeller i 
arbeidskraft - og transportkostnader og på grunn av forskjeller i kobberinnholdet av malmen. 
For de ni største kobberproduserende landene varierer grens ekostnadene ( kostnadene ved drift 
av anlegget, men ikke bygging) fra ca 1 ,9 USD pr kg for Russland til ca 2, 9 USD pr kg i Canada. 
(Pindyck &Rubeinfeld ,2012 , Example 8.5 p 297 -298 ) L and i Sør_Amerika og Afrika har også 
relativt lave driftskostnader. Det betyr at en markedspris på 7 -10 dollar pr kg, slik den har vært 
de siste tre årene gir god lønnsomhet for mange produsenter. 
I planen fra Kvalsund oppgis en «break even pris» på 4 -5 d ollar pr kg (Didriksen 2010) , noe som 
betyr at en kobberpris på dagens nivå (8 USD pr kg for januar 2013) vil gi god lønnsomhet i 
prosjektet. Selv om det forventes vekst i etterspørselen etter kobber i årene som kommer, vil 
sannsynligvis markedsprisene fortsatt variere. Som en illustrasjon av har vi gjort en enkel 
beregning av markedsverdi ( omsetning) ved tre pris størrelse og tre volum størrelser . Her angis 
tre prisalternativ (P) i USD pr tonn Cu (5000 , 7000 og 9000) og tre alternative volum (X) i tonn 
Cu pr år. (5000, 10000, 20000) . Ved omregning til NOK legger vi til grunn en nominell dollarkurs 
på 6 NOK/USD (ca. gjennomsnittet for de siste 7 år). 
Tabell 1: Illustrasjon av markedsverdi pr år ved ul ike verdier på kobberpris (P - USD pr 
tonn) og ulik omsatt mengde (X – tonn kobber pr år). 	
 	P=5000	 	P=7000	 	P=9000	 	
X=5000	 	150 mill. NOK	 	210 mill. NOK	 	270 mill. NOK	 	
X=10000	 	300 mill. NOK	 	420 mill. NOK	 	540 mill. NOK	 	
X=20000,	 	600 mill. NOK	 	840 mill. NOK	 	1080 	mill. NOK	 	
 
Denne beregningen illustrerer den usikkerhet som er forbundet med anslag på markedsverdi , og 
dermed også for verdiskapning og bedriftsøkonomisk resultat i gruveprosjektet . 
For å gi et estimat på verdiskapningen i gruveprosjektet har vi benyttet tallene fra selskapet, 
kombinert med noen gjennomsnittstall fra SSB for bergverksindustrien. I konsesjonssøknaden 
anslår Nussir ASA en omsetning pr år på 1 milliard, og at virksomheten vil sysselsette 150 
personer. 
Fra SSB finner vi for året 2010 i alt 73 3 bedrifter innenfor sektoren bergverksdrift, med til 
sammen 4775 sysselsatte personer. I gjennomsnitt er lønnskostnadene 20 prosent av 
omsetningen og brutto driftsresultat 15 prosent av omsetningen dette året for næringen under 
ett. Det gir en bearbeiding sverdi (faktorinntekt/verdiskapning) på 35 prosent av omsetningen i 
sektoren. 
Ved å legge disse gjennomsnittprosentene til grunn gir en omsetning på 1 milliard i dette 
prosjektet en verdiskapning (bearbeidingsverdi på) på 350 mill. kr, hvorav 200 mill. kr er 
lønnskostnader. 
Et slikt anslag på verdiskapningen basert på gjennomsnittlige bransjetall er usikkert. I mangel 
på mer eksakte data velger vi å legge følgende anslag (basert på tallene ovenfor) til grunn for 
den videre analysen:

57 
 Tabell 2: Anslag på nøkkeltall for gruvevirksomheten. 	
Omsetning (anslag fra Nussir ASA)	 	1 milliard kr pr år 	 	
Sysselsetting(anslag fra Nussir ASA)	 	150 personer	 	
Bearbeidingsverdi (35 %, gj.sn for bergverk)	 	350 millioner kr pr år	 	
Herav:	 	
- Lønnskostnader (20 %)	 	
- Brutto dri	ftsresultat (15 %)	 	
 
200 millioner kr pr år	 	
150 millioner kr pr år	 	
Gruveselskapet har estimert at driftsperioden vil være 15 -20 år basert på kjente malmreserver. 
Det er sannsynlig at driftsperioden blir forlenget ut over det te basert på videre malmleting 
(Didriksen, 2011:39). 
 
Tabell 3: Anslag på nåverdi ved 20 år driftsperiode. Millioner kroner. 
Kalkulasjonsrente(r) lik 5 og 7 prosent . 
 	 	Verdi	 (Mill. kr):	 	
Kalkulasjonsrente:	 	 5 prosent	 	 7 prosent	 	
Nåverdi av driftsresultat (150 mill. kr.	 pr år)	 	2 019	 	1 739	 	
Nåverdi av bearbeidingsverdi (350 mill. kr. pr år) 	 	4 712	 	4 058	 	
 
Vi har ikke informasjon om det totale investeringsbehovet for gruveanlegget. I følge 
plandokumentet er investeringsbehovet i tilknytning til selve prosessanlegget er anslått til ca. 
700 millioner NOK og i tillegg kommer flere 100 millioner NOK i entreprenørkontrakter 
(Didriksen, 2011). Et nåverdianslag for driftsresultatet på 1,7 – 2, milliarder kan tyde på positiv 
nåverdi for bedriften selv med et investeringsbehov på for eksempel 1,5 milliard kroner. 
Fra plandokumentet har vi kostnadsanslag for de to deponiløsningene (Didriksen 2011). Vi ser 
at driftskostnadene her er beregnet til å være 10 ganger høyere ved landdeponi enn ved 
sjødeponi. Investeringskostnadene er 10 ganger større ved landdeponi enn ved sjødeponi.

58 
 Tabell 4: Totale kostnader for landdeponi og sjødeponi . (Kilde: Didriksen 2011:Kopi av figur 
11 -1 side 154) 
 
Disse kostnadsestimatene viser at det bedriftsøkonomiske resultatet for gruvevirksomheten i 
st or grad vil påvirkes av deponiløsningen. Merkostnaden ved landdeponiet er oppsummert i 
tabell 5. Her har vi også beregnet nåverdi av merkostnaden. I følge Didriksen (2011) antas det 
en byggetid på to til tre år for den enkleste deponiløsningen på land. Tal lene i tabell 5 er 
beregnet ved å anta investeringsbeløpet fordeler seg jevnt over to år ved landdeponi og påløper 
første året for sjødeponi. 
Tabell 5: Merkostnad ved landdeponi i stedet for sjødeponi. 20 år driftsperiode. Millioner 
kroner. Kalkulasjonsren te(r) lik 5 og 7 prosent. 	
 	 	Verdi	 (Mill. kr):	 	
Merkostnad, Investering	 	 	1 384	 	
Merkostnad pr år, Drift	 	 	9 	 	
Kalkulasjonsrente:	 	 5 prosent	 	 7 prosent	 	
Nåverdi av merkostnad	-drift (9 mill. 	kr. pr år)	 	 121	 	 104	 	
Nåverdi av samlet merkostnad 	 	 1 499	 	1 468	 	
 
Ut fra tekniske og økonomiske argumenter (i tillegg kommer negative konsekvenser for 
reindrift, landskap og friluftsliv på land, som vi skal komme tilbake til) konkluderes det i 
plandokumentet med at selskapet ikke kan velge landdeponi, og at et eventuelt pålegg om 
landdeponi vil medføre at gruvedrift på Nussir og Ulveryggen ikke kan rea liseres.(Didriksen, 
2011:105). Våre estimater på nøkkeltall og tilhørende nåverdiberegninger bekrefter denne 
konklusjonen. Med en nåverdi på driftsresultatet i størrelsesor den 1,7 – 2 milliarder (tabell 3) 
er det lite aktuelt for investorene å påta seg en merkostnad ved deponiløsningen som har 
nåverdi opp mot 1,5 milliarder og som kommer i tillegg til de øvrige store investeringsbehovene.

59 
 Det betyr ikke nødvendigvis at et landdeponi samfunnsøkonomisk sett er ulønnsomt. Som vi så 
fra tabell 3 kan nåverdi for bearbeidingsverdien være i størrelsesorden 4 - 4,7 milliarder. 
Hvorvidt merkostnaden ved landdeponi kan forsvares samfunnsøkonomisk sett vil avhenge av 
de totale verdivir kninger for alle involverte økosystemtjenestene ved landdeponi sammenlignet 
med sjødeponi (inkludert disse merkostnadene) . 
Dersom myndighetene ut fra en samlet vurdering pålegger bedriften å bygge et landdeponi 
innebærer dette implisitt at man vurderer ul empene ved et sjødeponi til å være større enn 
ulempene ved et landdeponi, og at forskjellen i verdien av disse ulempene minst er større enn 
forskjellen i de samlede kostnader ved bygging og drift av et landdeponi og et sjødeponi. 
Økonomien i lokalsamfunn et 
I konsekvensutredninge n om samfunnsmessige virkninger Moutka (2011), drøftes tre sider ved 
den planlagte gruvevirksomheten. Hovedvekten er lagt på kommunal økonomi og effekter for 
næringsliv og sysselsetting lokalt/regionalt. I tillegg drøftes behovet f or nye boligområder, 
barnehager/skoler og næringsarealer. (endret bruk). I denne utredningen skiller en videre 
mellom to alternative lokaliseringer av oppredningsanlegget for gruvevirksomheten. På 
bakgrunn av flere usikre faktorer og manglende datamaterial e gir denne 
konsekvensutredningen ingen tallverdier for de økonomiske konsekvensene, men konkluderer 
med at det vil være store positive konsekvenser. 
Tabell 6 Sammendrag av konklusjonen fra delutredning om samfunn 
 (Kilde: Moutka 2011: kopi av tabell side 38) 
 
Kvalsund og Hammerfest utgjør en bo – og arbeidsregion. Denne regionen har hatt en positiv 
befolkningsutvikling i perioden 2002 -2011. Dette skyldes for det meste den økte olje - og 
gassaktivitet som har kommet det siste tiår et. Kvalsund kommune har imidlertid hatt en 
reduksjon i folketallet i denne perioden, og har en befolkning på 1010 pr 1. januar 2012 .

60 
 Både i forbindelse med anleggsfasen og driftsfasen i Kvalsund vil det være behov for forskjellig 
type kompetanse og arbei dskraft. Det omfatter personer både med høgere utdanning 
( ingeniører, geologer, etc.) og fagarbeidere med spesialkompetanse. Det er dermed ikke fullt 
mulig å rekrutte re lokal/regional arbeidskraft. Arbeidssted er viktig lokaliseringsfaktor ved valg 
a v bost ed. For noen arbeidstaker grupper som pendler på uke - månedsbasis, som f.eks. 
oljearbeidere, er koblingen bosted - arbeidssted svakere. F.eks. var det v ed oppstarten ca. 65 
prosent langpendlere ved Sydvaranger Gruve AS. Nus sir ASA planlegger en 5-6 skiftordning og 
vil unngå langpendling. Samtidig forventes det et betydelig aktivitetsnivå på Nordkalotten, i 
Finnmark og Hammerfest som vil ha betydning for rekruttering og omfanget av langpendling for 
ansatte ved gruvevirksomheten i Kvalsund. 
Når et investerings prosjekt som Nussir startes opp vil det virke positivt på den samlede 
økonomiske aktiviteten i regionen. Investeringsbehovet i tilknytning til selve prosessanlegget er 
anslått til ca. 700 millioner NOK og i tillegg kommer flere 100 millioner N OK i 
entrepre nørkontrakter (Didriksen, 2011). Det vil være en kombinasjon av spesialiserte bedrifter 
utenfra og lokal e/regionale bedrifter som blir engasjert i anleggs og driftsfasen. Hvor stor den 
økonomiske impulsen blir lokalt vil blant annet avhenge av graden av innflytting. De lokale 
virkningene, som Moutka (2011) beskriver som store positive vil derfor blant annet avhenge av: 
Hvor mange melder flytting umiddelbart til Kvalsund, og hvor mange etter en tid? Hvor mange 
av de tilflyttede gruveansatte har familie? Vil hele familien flytte med? Hvor mange vil velge å 
pendle i kortere eller lengre perioder? 
Når det gjelde r lokale økonomiske virkninger kan en skille mellom virkninger i privat sektor	
, og 	
virkninger for 	kommunal sektor	. Videre kan disse deles inne direkte og indirekte virkninger. 	
Virkninger i privat sektor 
Direkte virkninger i Boligmarkedet. Økt etterspørsel (både for leie og eie) gir isolert sett 
prisøkning som kan gi positive eller negative indirekte virkninger for andre personer i 
boligmarkedet. Økt boligbygging kan være en sannsynlig indirekte virkning. 
Direkte inntekstvirkninger 
De ekstra tilflyttede per soner med relativ høg gjennomsnittsinntekt gir en generell 
etterspørselsøkning rettet mot lokalt produserte varer og tjenester. Dette kan omtales som 
direkte inntektsvirkning på privat konsumetterspørsel. 
Direkte leveranser knyttet til investeringer og di rekte leveranser knyttet til drift 
(produktinnsats). Hvor omfattende slik produktinnsats vil være i anleggsfasen og driftsfasen er 
usikkert. Moutka (2011) gir en oversikt over ulike spesifiserte oppgaver for anleggsperioden 
ved Sydvaranger Gruve As. Her listes opp 33 ulike oppgaver og det angis hvor leverandørene 
kom i fra. Hvis vi summerer antallet oppgaver (uten hensyn til omfanget) er fordelingen som vist 
i tabell 7.

61 
 Tabell 7: Leverandører under anleggsperioden ved Sydvaranger Gruve As (Kilde: Moutka 
2011: basert på tabell side 32) 	
Leverandørbedrift	 	
kommer fra:	 	
Antall 	 	
oppgaver	 	
Sør	-Varanger	 	11	 	
Vadsø	 	2 	
Nord	-Norge	 	4 	
Sør 	–Norge	 	10	 	
Utlandet	 	6 	
Sum	 	33	 	
 
Moutka (2011) referer også tall som viser positiv virkning for omsetningen i de 50 største 
bedriftene i Sør -Varanger under anleggsperioden 2008 -2009. På denne bakgrunn kan en 
forvente betydelige direkte leveranser fra lokale og regionale bedrifter innenfor bygg og anlegg, 
industri og håndverk. Videre vil det være en del tjenesteleveranser hvor lokale bedrifter kan 
være særlig aktuelle. Det kan for eksempel dreie seg om administrative tjenester, eiendomsdrift, 
hotell og restaurant, godstransporttjenester, buss, taxi osv. 
Indirekte leveranser : 
For å gjennomføre slike direkte leveranser trenger de virksomhetene som leverer direkte til 
gruvevirksomheten, produktinnsats fra andre næringer og bedrifter, som på sin side igjen kan 
ha behov for produktinnsats, osv. Dette omtales gjerne som krysslø psvirkninger. SSB gjør 
beregninger av denne type direkte og indirekte leveranser totalt fra næringer på nasjonalt nivå, 
men det er vanskeligere med tallfesting på lokalt/regionalt nivå. 
Indirekte inntekstvirkninger: 
Den økte lokale produksjonen av varer og tjenester som alle slike leveransøkninger medfører 
pluss den ekstra etterspørselen fra direkte inntektsvirkninger vil igjen generere økte inntekter 
til både arbeidstakere og eiere i lokalt næringsliv. Slike inntekts virkninger slår ut i ytterligere 
etterspørselsøkninger og nye runder med produksjonsøkninger, inntektsøkninger, osv. 
(induserte virkninger). 
 
Virkninger i kommunal sektor 
Direkte virkninger for kommuneøkonomien : 
• Økte inntekter : Som følge av økt kommunal inntektsskatt, eiendomsskatt og kommunale 
avgifter fra gruvebedriften og innflyttere. Dette kan bli betydelig inntektsbidrag, fordi 
det kanskje dreier seg om mange flere innbyggere med relativ høg inntekt. 
• Økte kostnader : Som følge av tjenestebehovet (bl.a. barnehage, skole og boligtomter) for 
innflytterne vil noen utgiftsposter øke. De samlede merkostnadene vil være avhengig av 
antall tilflyttere, alder, sivilstatus, bostedsregistrering etc. I følge Moutka (2011) er det 
om lag 25 ledige barnehageplasser i dag, mens det rimelig raskt kan opprettes 18 nye 
plasser. Kommunen har 17 boligtomter som er ferdigstilte og ledige. Videre er 115 
boligtomter under planlegging. Næringstomter nevnes som en mulig flaskehals, med 
tanke på n yetableringer innen øvrig næringsliv for å få nytte av ringvirkninger av 
gruvevirksomheten.

62 
 Indirekte virkninger for kommuneøkonomien: 
De nevnte samlede inntektsvirkningene generert i privat sektor vil også slå ut i økte kommunale 
skatteinntekter. Totalt kan en forvente styrket kommuneøkonomi, som igjen kan bidra til; bedre 
kommunale tjenester, økt kommunal sysselsetting og ytterligere ringvirkninger av dette. 
 
Op psummering økonomiske virkninger 
Et realistisk anslag på den årlige verdiskapningen fra n y gruvevirksomhet i Kvalsund er 350 mill. 
NOK. Både investeringskostnadene og driftskostnadene er mye høyere ved landdeponi enn ved 
sjødeponi, men vi har ikke datagrunnlag for å beregne hvordan valg av deponiløsning påvirker 
verdiskapningen i gruvevirksomh eten. Et landdeponi vil imidlertid høyst sannsynlig gjøre at 
prosjektet får for lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet til at det vil bli realisert. 
I tillegg vil nyetableringer av gruvevirksomhet i Kvalsund ha betydelige positive økonomiske 
virkninger i kommunen og regionen. Størrelsen på slike virkninger er usikre og avhengig av 
mange faktorer, og er derfor vanskelig å tallfeste. Utenom de økonomiske momentene som her 
er nevnt, kan det også være andre positive sosiale og kulturelle gevinster, som er avledet av, 
eller nært knyttet til et økonomisk oppsving i kommunen. 
Generelt om alternativ 1 (Sjødeponi) 
For alternativ 1 er spredningen av avgangsmasse ne i sjøen det mest sentrale spørsmål når en 
skal vurdere hvilke konsekvenser tiltaket har på økosystemtjenestene. Her bygger 
konsekvensutredningen på en hydrodynamisk havmodell som brukes for å beregne og simulere 
blant annet strømforhold, temperatur, saltinnhold og partikkeltransport. De t er stor usikkerhet 
knyttet til slike modellsimuleringer. 
Målet med modellsimuleringen i Christensen m.fl. (2011b) er å finne et egnet utslippssted slik at 
de deponerte massene sedimenterer mest mulig kontrollert i område t nordøst for 
Fægfjordholmen. Konklusjonen fra disse simuleringene er at utslippspunktet har betydning for 
avgangsspredningen på bunnen. Et utslippspunkt på 30 meters dyp nordøst på Markoppneset 
vil gi betydelig spredning lenger innover i fjorden til områd et for det gamle deponiet. Et bedre 
utslippspunkt er på 57 meters dyp på sørsiden av bassenget. Avgangen blir da sedimentert 
hovedsakelig på bunnen av bassenget på omkring 80 meters dyp i følge modellsimuleringen. 
I grunnlagsundersøkelsen Christensen m. fl. (2011a) påpekes det at vannsirkulasjonen i 
Repparfjorden synes å være forholdsvis komplisert. Strømmålingene som ligger til grunn for 
modellsimuleringen er gjort ved 9 måles tasjoner spredt innover fjorden, 2 ved munningen mot 
Sammelsundet. Målingene er g jort en 3 ukers periode sommeren 2010 og en 6 ukers periode om 
høsten 2010 for å kartlegge strømhastighet nær bunnen ved de utvalgte lokaliteter. 
Vi har ikke grunnlag for å gjøre en selvstendig vurdering av kvaliteten på modellsimuleringene 
som ligger til grunn i Christensen m. fl. (2011a og b), men vil referere noen generelle 
betraktninger om dette fra Havforskningsinstituttet: 
«Mht. strøm og hydro grafi er det viktig at det blir tatt tilstrekkelig med prøver. Dette avhenger 
blant annet av typografi etc. Er typografien kompleks må det tas flere prøver. Modellering er ikke 
brukbart som metode hvis det blir tatt for få prøver til å beskrive strømmønste ret i fjorden. En god 
beskrivelse av strømforhold, miksedyp, brakkvannslag etc. er essensielt for å kunne vurdere 
spredningen av avgang» (Didriksen 2010:82) .

63 
 Utenom dette har Kvalsund Kystfiskarlag (2012) påpekt at spredningen av avgangsmassen er 
mangelfullt utredet som følge av for få strømmålinger over for kort tid. Videre har en lokalkjent 
fisker (Einar Juliussen) i et notat beskrevet betydningen av vertikale strømmer («jetstrømmer») 
i ytre deler av fjorden når sterke tidevannsstrømmer fra Sammelsundet o g Kvalsundet treffer 
grunnere vann på begge sider av fjorden. Videre nevnes forsterkninger av ekstremvær generelt 
og effekter av isgang/vårflom i Repparfjordelva og ekstremvind ut fjorden vinterstid. Slike 
forhold er ikke fanget opp i de aktuelle målingene. 
Disse momentene oppsummeres også av Havforskningsinstituttet (2012): 
«Modellvalideringen er utilstrekkelig med hensyn til sammenligninger med observerte 
strømf orhold i fjorden»……. Siden særlig lokale vindforhold ikke er godt beskrevet som drivkraft til 
modellen, er det ikke gjort noen ordentlig undersøkelse av vertikal spredning av vannmassene. Vi 
vet derfor ikke hvor mye av gruveavfallet som vil kunne oppholde seg i de øvre ca. 10 m » 
(Havforskningsinstituttet 2012 :4) . 
Dette er forhold som også påpekes av Direktoratet for Naturforvaltning (2012) med følgende 
oppsummering: 
«Slik DN ser det er det ikke gjort nok til å kunne få et helhetlig bilde av strømmønsteret i fjorden. 
Med andre ord er det ikke utført nok undersøkelser til å med sikkerhet kunne si no e om 
vannutskiftningen i fjordens dypbasseng og i vannlagene over. Ved en evt. tillatelse anbefaler DN 
det gjøres strøm - og trykkmålinger og hydrografiske tidsserier representativ for hele vannsøylen 
samtidig utenfor kysten og inne i Repparfjorden for å be krefte sirkulasjonsmønsteret i fjorden. 
Målingene bør gjennomføres over ett år for å få med alle sesongvariasjonene.» 
Effekten av de nye utslippene i fra Sydvaranger Gruve i Bøkfjorden etter oppstart i 2009 er 
kartlagt av N IVA (Berge m. fl. 2011 og 2012 ). Her ble det utført målinger av 
partikkelkonsentrasjoner i fjorden i september 2010 for å undersøke spredningen av 
finfraksjonen og effekter på bunnfauna. De viste at vannmasser og bløtbunn var påvirket av 
gruveutslippet innenfor Reinøy, som er 7 -8 km fra u tslippspunktet utenfor Kirkenes. Dersom det 
skjer tilsvarende spredning av finpartikler fra gruveavgangen i Repparfjorden, vil de dypere lag i 
det meste av fjorden kunne bli berørt. 
Ei samlet vurdering kan tyde på betydelig usikkerhet omkring konklusjonen i Christensen m. fl. 
(2011b) om at avgangen hovedsakelig sedimenteres i bassenget på 80 meters dyp (i område C, 
merket rødt på figur 9). Denne usikkerheten er av betydning ved vurderinger av 
økosystemkonsekvensene. 
Generelt om alternativ 2 (Landdeponi) 
I Iversen og Aanes (2011) gjennomføres en delutredning av landdeponi i forhold til betydningen 
for vannkvalitet i avrenningsvann og berørte vassdrag. Her drøftes hvordan valg av 
konstruksjonsprinsipp kan ha betydning for eventuelle utslipp. Valget står mellom en 
drenerende dam eller et vanndekket deponi (tett dam). 
Løsningen med drenerende dam, som er vanlig i mange land , betyr at deponivann kan renne av 
som overflatevann, men også drenere gjennom avgangsmassene og massene i dammen og 
eventuelt løsmasser under dammen. Under driften vil overflaten hele tiden bli tilført frisk 
avgang med høyt vanninnhold. Dette begrenser omfanget av forvitringsprosessene i avfallet. Når 
deponering avsluttes vil situasjonen endre seg dersom det er liten tilførsel av vann fra 
nedbø rfeltet til dammen. Grunnvannstanden i dammen vil synke og mer avfall vil bli utsatt for

64 
 forvitring. Dersom en velger en drenerende dam er det i følge Iversen og Aanes (2011) viktig å 
kartlegge avfallets forvitringsegenskaper nøye. Kostnader ved etterbehan dling kan bli store. 
En tett dam er dyrere å anlegge, men har i følge Iversen og Aanes (2011) fordeler som en 
vanskelig kan oppnå ved med en drenerende dam. Deponering under et vannspeil begrenser 
tilgangen på oksygen i betydelig grad. Omfanget av forvitr ingsprosessene avtar derved 
betydelig. Fra konklusjonen i denne utredningen gjengir vi: 
«I driftsfasen vil det i stor grad være opplegg for gjenbruk av vann fra oppredningsprosessen, men 
noe avrenning fra deponiet må påregnes. Avløpsvannets mengde vil vær e avhengig av damløsning 
om den er permeabel eller tett. Det siste vil være gunstig løsning for å kunne ha best mulig kontroll 
med avløpet og muligheter for å sette inn avbøtende tiltak om nødvendig. 
Ut fra de opplysninger som er tilgjengelig er det vanske lig å anslå forurensingsbelastningen både 
mht . sammensetning og mengde. Dypelva vurderes som mer egnet som resipient enn Geresjohka da 
den har en bedre fysisk -kjemisk vannkvalitet og større vannføring. 
Effekten av e t slikt utslipp vil bli merkbar og ha neg ative effekter på de biologiske forholdene i 
resipienten. I driftsfasen antar vi at den mest alvorlige effekten vil være koblet til 
partikkel/slam forurensing. Dette vil redusere både mengdeforhold og variasjon i 
bunndyrsamfunnet på den berørte strekningen. Effektene kan bli store noe som vil påvirke 
næringsforholdene både for fisken og mye av det dyre og fuglelivet som er langs vassdraget. En 
naturlig vannføring i resipienten med regelmessige flommer vil avhjelpe denne situasjonen noe. 
Undersøkelsen høsten 2010 viste at Dypelvas betydning som gyte - og oppvekstområde for ørret , 
la ks og sjørøye er svært begrenset. Vassdraget har, som følge av sin beskjedne størrelse, liten verdi 
for sportsfiske og annen allmenn interesse.» 
Utredningen anbefaler at deponiet bygges som en tett dam, noe som vil begrense 
metalltransporten til et minimum ved at utløsningen av metaller kun skjer fra overflaten av 
deponiet. Konklusjonen fra denne utredningen er at tilførselen av metaller, prosesskjemikalier 
og partikler fra et land deponi til maritimt miljø vil være svært begrenset. Denne 
konsekvensutredningen har ikke behandlet estetiske forhold, betydningen for publikum eller 
andre brukerinteresser eller betydningen for dyrelivet. 
Den viktigste direkte forskjellen for økosystemtjen estene mellom de to tiltakene er de 
betydelige utslippene i Repparfjorden ved alternativ 1, mens alternativ 2 forventes å ha svært 
begrenset direkte virkning på det marine miljøet. De negative virkningene for reindriften er 
størst ved landdeponi (Nellemann og Vistnes, 2011). For øvrig vil landskap og friluftsliv på land 
være mer direkte berørt av alternativet med landdeponi. For gruveselskapet er det store 
kostnadsforskjeller (ved investering og drift) for de to deponiløsningene som gjengitt tidligere. 
Virkninger for habitat og regulerende økosystemtjenester 
V irkninger av tungmetallutslipp for bunndyr m.v. 
I følge Christensen m. fl. (2011b) er gruveavgangen forventet å inneholde betydelige mengder 
tungmetaller. Konsentrasjonen av tungmetaller i avgangen er beregnet til å være : kobber (Cu 
320 -670 mg/kg), Nikkel (Ni 74 -116 mg/kg) og krom (C r 95 -294 mg/kg). Dette tilsvarer årlige 
utslipp i sjøen ved alternativ 1 på opp mot 232 tonn nikkel, 588 tonn krom og 1340 tonn kobber.

65 
 Under driftsperioden er Klif sin ti lstandsklasse III - Moderat, regnet som akseptabel. Hvis 
avgangen har en konsentrasjon av kobber på 320 mg/kg i det simulerte sedimentet vil den ha 
omtrent 6 ganger høyere konsentrasjon enn den øvre grensen for tilstandsklasse III for 
sedimentet. Avgangen simulert som fjordsediment med tilhørende porevann vil ha 
kobberkonsentrasjoner omlag 3 ganger høyere enn grensen for Klif sin tilstandsklasse V for 
sedimenter - Svært dårlig. 
 
De økotoksiske testene gir resultater for fersk avgang. I følge Christensen m. fl. (2011b) er 
avgangen akseptabel for alger, men ikke for krepsdyr og børstemark. Porevannet var akutt giftig 
for fjæremark (havbørstemark) og to typer krepsdyr, og gav sterkt redusert vekst på en annen 
havbørstemark. Konsekvensene blir størst i deponiomr ådet (nærsonen). 
Christensen m. fl. (2011b) k onkluderer med at i nærsonen (4, 9 km	
2): «…er det anslått at 
bunndyrene vil bli så å si totalt utslått som følge av høy sedimentering og høyt kobberinnhold. Det 
nye substratet, som avgangen utgjør vil ikke kunne danne et naturlig habitat for de allerede 
eksisterende arter og bunndyrsgrupper» og oppsu mmert «… sannsynlig effekt i driftsfasen er en 
gradvis utryddelse av bløtbunnfauna i nærsonen.. Omfanget vurderes som stort negativt.» 
 
For andre deler av det marine miljøet i fjorden er det avgjørende hvor store konsentrasjoner av 
kobberet som vil komme u t i vannet nær bunnen og bli spredt videre enten langs bunnen eller 
opp i vannsøylen. Christensen m. fl. (2011b) konkluderer her med at beregningene viser at 
mellom 35 og 650 kg kobber vil lekke fra deponiet hvert år. Videre påpekes det at kun en liten 
a ndel av avgangsmaterialet blir i vannmassene og at de fineste partiklene går med strømmen 
fordi vannutskiftningen i fjorden er effektiv. Det konkluderes med at: 
«Det er dermed kun en mindre andels økning av kobber i sjøvannet i den simulerte 
risikovurderin gen og sjøvannet vil bli innenfor kjemisk tilstandsklasse III eller lavere.» 
 
På denne bakgrunn trekkes følgende konklusjon for randsonen: « Sannsynlig effekt i randsonen 
(overgangssonen), (dvs. ca. 2,5 km	
2 utenfor nærsonen) er en reduksjon i artsmangfold, med økt 
innslag av opportunist iske arter. Omfanget vurderes som middels negativt.» Når det gjelder 
fjernsonen (øvrige Repparfjorden) er konklusjonen: Målbare effekter i fjernsonen er ikke 
sannsynlig. Omfanget vurderes som lite negativt.» 
 
For det marine miljøet mer generelt framgår det av konsekvensutredningen at tungmetallene 
kobber og nikkel kan være svært giftig for noen marine evertebrater. (Christensen m. fl. 2011b). 
Når det gjelder annet liv i fjorden forventes det mindre konsekvenser. Fordi konsent rasjonene 
av tungmetaller i sjøvannet blir svært lave i Repparfjorden konkluderes det med: «Tiltaket vil 
ikke vesentlig endre området som leveområde for zooplankton, mangfoldet av zooplankton, eller 
beiteforholdene for planktonspisende fisk som til enhver tid vil finnes i fjordsystemet. På denne 
bakgrunn konkluderes det med at tiltaket vil føre til en liten negativ konsekvens . 
 
I denne konsekvensutredningen refereres det til en samlet ekspertvurdering av Akvaplan -niva 
for verdivurderinger av det marine miljøet i fjorden. Verdi - og konsekvensvurderinge ne er gjort 
for følgende tema; s trandsone, marine naturtyper, bløtbunn og bløtbunnsfauna, z ooplankton og 
for marint miljø samlet. Områdets samlede verdi for maritimt miljø er satt til Middels.

66 
 Verdien av b løtbunnen i Repparfjorden verdsettes til liten. Dette begrunnes med at bløtbunnen 
og bunndyrsamfunnet er representativt for distriktet og at det ikke er kjent at det foregår 
beiting av truede (rødlistede) arter av fisk eller dykkende fugl på bløtbunnen i fjo rden. Med 
dette utgangspunktet ender en opp med at sjødeponi har ingen/liten negativ konsekvens i 
fjernsonen, liten negativ konsekvens i randsonen og middels negativ konsekvens i nærsonen når 
det gjelder bløtbunn og bløtbunnsfauna. For alternativet med lan ddeponi er konklusjonen 
ingen/liten negativ konsekvens for bløtbunn og bløtbunnsfauna i hele fjorden. 
Videre fastslår en at det biologiske mangfoldet, representert ved zooplankton i Repparfjorden, 
er typisk for et nordnorsk fjordsystem, og at fjorden har i ngen spesiell viktighet for 
planktonspisende fisk. «En samlet verdivurdering av zooplanktonsamfunnet i Repparfjorden gis 
derfor verdien liten.» (Christensen m. fl. 2011b:148) 
 
For zooplanktonsamfunnet og beiteforholdene for planktonspisende fisk konkludere s det med at 
landdeponi har ubetydelig konsekvens, mens sjødeponi vil føre til ingen eller liten negativ 
konsekvens. 
For det marine miljøet samlet sett er konsekvensene oppsummert til: 
• Alternativ 1, Sjødeponi: Middels negativ konsekvens i nærsonen, liten n egativ 
konsekvens i randsonen og ingen/liten negativ konsekvens i fjernsonen. 
• Alternativ 2, Landdeponi: Ingen/liten negativ konsekvens for hele fjorden. 
 
Virkninger for laksefisk 
Når det gjelder virkningen for anadrom laksefisk er hovedkonklusjonen fra Urke m.fl. (2011) at: 
«I forhold til laks vurderer en at tiltaket (dvs. sjødeponi, vår merknad) vil ha en liten negativ 
effekt. I forhold til aure og røye vurderer en tiltaket til å ha en middels negativ effekt, der det trolig 
er auren som er den laksefisken som vil bli mest påvirket av tiltaket grunnet forringelse av 
oppvekstområdet gjennom mulig re dusert næringstilgang.» 
Disse konklusjonene bygger på at avgangen blir sedimentert hovedsakelig på bunnen av 
bassenget på omkring 80 meters dyp i tråd med modellsimuleringen, og at spredningen av 
finpartikler er begrenset og under kontroll. Fra andre fag miljø har det kommet kritisk 
innsigelser til disse konklusjonene. Noe av usikkerhet en omkring disse forholdene er allerede 
referert ovenfor. 
Begrunnet med usikkerheten i modellsimuleringene og erfaringene fra Bøkfjorden 
sannsynliggjør Havforskningsinst ituttet (HI) at så godt som hele Repparfjorden (dypere lag) kan 
vise seg å bli influensområde for utslippene ved alternativ 1. Det påpekes: 
«Det er ikke usannsynlig, tatt i betraktning av både vannutskiftningsratene og usikkerheten ved 
flokkuleringsmiddele t og finfraksjonen av gruveavfallet, at laksefisk i perioder vil kunne bli 
eksponert fo r finfraksjonen i gruveavfallet » (Havforskningsinstituttet 2012:4) . 
Videre refereres her forskningsresultater som viser at kobber i vannet har negative effekter på 
lakse fisk i form av hemmet luktesans og unnvikelsesadferd. Dette kan påvirke både overlevelsen 
for smolt under utvandring og laks på tilbakevandring. En slik påvirkningseffekt kan også tenkes 
å berøre laksebestander fra andre vassdrag fordi en laks ofte søker m ot andre vassdrag før den 
finner fram t il den rette elven. E rfaringene fra forrige periode med gruvedrift (1972 -1978) gjør

67 
 det ikke mulig ut fra fangststatistikken alene å konkludere med at Repparfjordelva ble negativt 
påvirket av gruvedriften. Som en h ovedkonklusjon fra HI heter det: 
 
«Med den påviste usikkerheten omkring gyldigheten av modellsimuleringene av spredning av 
partikler og tungmetaller i fjorden, påvirkning på næringstilgang for ørret og usikkerheten rundt 
påvirkning av vinterstøinger og tilbak evandrende laks, vurderer vi at risiko for alvorlig negativ 
påvirkning på både ø rret, røye og laks er betydelig » (Havforskningsinstituttet 2012:8) . 
 
I beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder er det lagt til grunn at virksomhet med risiko for 
alvorli g forurensning ikke skal være tillatt. Videre skal føre -var prinsippet legges til grunn når 
kunnskapen om tiltaket er begrenset eller mangelfull. HI viser i denne forbindelse til pågående 
genetiske undersøkelser som gjør det særlig viktig med beskyttelse o g sikring av livskraftige 
bestander nær naturtilstand i vårt nordli gste fylke. Repparfjorden og laksevassdragene i fjorden 
er derfor av stor nasjonal verdi. 
Verdien av å bevare Repparfjorden og Repparfjordselva som henholdsvis nasjonal laksefjord og 
nasjon alt laksevassdrag er vanskelig å fastsette. Fjorden og elva er en av flere nasjonale 
laksefjorder og lakseelver, og et relevant spørsmål i denne forbindelse kan være hvor stort tapet 
vil være hvis forholdene i en av disse fjordene/vassdragene blir dårliger e for laksen, eventuelt at 
hele laksestammen i fjorden og vassdraget faller bort. 
Bevaring av villaksstammen for framtidig fritidsfiske kan potensielt ha betydelig betalingsverdi. 
Olaussen og Liu (2011) presenterer resultatene fra en betalingsvillighetsundersøkelse for å 
kunne fiske villaks kontra rømt oppdrettslaks i norske lakseelver. Resultatene fra denne 
undersøkelsen kan sees på som en verdsetting av bruksverdi en av fortsatt å ha en villaksstamme 
å fiske på. I tillegg kommer en eventuell opsjons verdi ved å ha en framtidig villaksstamme i 
området som ikke er verdsatt. 
Undersøkelsen finner at hvis andelen rømt oppdrettslaks øker fra null til 50 og 100 prosent av 
l aksen, så reduseres betalingsvilligheten med henholdsvis 147 og 206 kroner per endags 
fiskekort. Med i størrelsesorden 6.300 fiskedøgn/år i Repparfjordselva (se nedenfor) utgjør 
dette en verdi på mellom ca. 0,9 og 1,3 mill.kr/år. 
Virkninger for øvrig fisk 
Når det gjelder marine fiskeslag har HI i sin høringsuttalelse (referert i Did riksen 2010) påpekt 
behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag: «Siden fjorden fra gammelt av regnes for å være en god 
fiskefjord og at kanskje den forrige gruvedumpingen påvi rket marin fisk mer enn laks bør det 
gjøres et skikkelig arbeid med å dokumentere gyteplasser og forskjellige fiskearters bruk av 
fjorden». 
Slikt dokumentasjonsarbeid er ikke utført , og det er også etterlyst av lokale fiskere. 
Videre er det faglig uenig het om spredningen av forurensingen på bunnen og i sjøvannet, noe 
som kan være avgjørende for økosystemkonsekvensene : 
« Det skjer ingen spontan uttynning i fjorden, men det vil dannes en gradient fra bunnen og opp som 
nede ved bunnen sannsynligvis vil ha et høyt kobberinnhold. Dyr og fisk som lever ved bunnen kan 
derfor bli utsatt for høye verdier (fisk kan for så vidt trekke vekk). Tungmetaller som kobber er 
svært giftige for planteplankton, hvirvelløse dyr og tidlige livsstadier av fisk(egg og larver) og d et

68 
 finnes også undersøkelser som viser at selv svært lave kobbernivåer kan påvirke luktesansen til 
laksefisk og fremkalle unnvikelsesadferd » (Havforskningsinstituttet, 2012:5). 
Når det gjelder fiskens tidligste livsstadier siterer vi fra Havforskningsinstituttet (2012) : 
«Repparfjorden er en grunn fjord med betydelig e vannbevegelser. Dette sammen med 
observasjoner av partikkelspredning fra dumping av gruveavgang på 1970 -tallet, indikerer at 
kontakt mellom finfraksjonen i avgangen og tidlige livsstadier av fisk fra dagens angitte 
gyteområde derfor er overveiende sannsyn lig. Det finnes ingen undersøkelser av hvordan egg, 
larver og yngel vil bli påvirket av ulike partikkelkonsentrasjoner med finfraksjon i gruveavgang. 
For eksempel vil torskelarver noen dager etter klekking filtrere og spise planktonalger av størrelse 
helt ned mot 6 -10 µm som er innenfor størrelsesområdet til finfraksjonen i avgangen. De 
sparsomme undersøkelsene på effekter av partikler er utført på større fisk. Egg, larver og yngel vil 
heller ikke ha mulighet til å kunne evakuere fra området med forhøyet par tikkelkonsentrasjon. 
Den planlagte avgangen til Repparfjorden vil inneholde tungmetaller. Tungmetaller kan ha 
negative effekter på overlevelse og utvikling i tidlige livsstadier. Effekter på blant annet klekking av 
fiskeegg, utvikling av sanseorganer, veks t og skjelettdeformiteter er dokumentert. I denne sammen 
kan det være interessant å merke seg at fiskere rapporterte om deformert fisk i fangstene fra 
Repparfjorden under forrige periode med utslipp på 1970 -tallet.» 
 
I denne forbindelse nevnes også mulig heten for akkumulering av tungmetaller i næringskjeden: 
«Et potensial for omfattende spredning av finfraksjonen i avgangen åpner for muligheten av både 
redusert produksjon av fiskelarvers byttedyr og muligheter for bioakkumulering av tungmetal ler 
gjennom f iskelarvers føde» (Havf orskningsinstituttet 2012:10). 
HI påpeker også at tungmetaller i sin natur er svært persistente og at en kan forvente utlekking 
av kobber i svært lang tid etter deponeringen er avsluttet, selv om utlekk ingen avtar ettersom 
tiden går. Her nevnes også eksempler fra andre land på at tungmetaller fra gruveavgang lekker 
ut i miljøet og gir høye nivåer i en rekke forskjellige bunnlevende dyr. Videre at det i sedimenter 
med kobbernivåer høyere enn 300 mg/kg observeres en klar (og langvarig) nedgang i 
artsmangfoldet. 
Ved deponeringen på 1970 -tallet ble det rapportert om betydelige mengder slam spredt utover 
fjorden, og at torsken ble observert å forsvinne fra gyteområder innerst i fjorden. Tiltaket kan 
før til at gytefelt i hele Repparfjorden blir ødelagt i lang tid framover. 
«Det er da sannsynlig at andre og mindre optimale gyteområder vil tas i bruk. Dynamikken i 
opprettholdelse av gytefelt for marin fisk er ikke kjent i detalj, men data kan tyde på at torsken har 
tilsvarende mekanismer som laksen ved at den vender tilbake til fjorden der den er født, såkalt 
«homing». Tiltaket kan ødelegge d enne dynamikken i Repparfjorden» (Havforskningsinstituttet 
2012 :9). 
HI nevner videre at tidlige livsstadier er mye mer sensitive for påvirkning i både mil jø, 
næringstilgang og ernæring enn eldre stadier, og etterlyser derfor mer eksakt kunnskap om 
både gyte - og oppvekstområdet for flere av de aktuelle fiskeslagene for å kunne vurdere 
konsekvense ne av tiltaket i Repparfjorden. HI etterlyser grundigere undersøkelser før 
konsekvensene av tiltaket på marin fisk kan utredes på en akseptabel måte.

69 
 Direktoratet for naturforvaltning (DN) har videre påpekt at verdivurderingene mangler 
vektlegging på marine økosystemers struktur og funksjon, og at sammenhenger mellom ulike 
trofisk nivå ikke er godt nok belyst (Direktoratet for naturforvaltning , 2012) . 
Videre angir konsekvensutredningen at «fiskeartene som forekommer i fjorden er nokså 
vanlige» og «man finner disse i nabofjordene, og de har marginal betydning i forhold til 
kommersiell fiskeriaktivitet». I følge DN vil adferd og gyting bidrar til genetisk isolasjon og har 
dermed betydning for genetisk mangfold innen artene. Lokale stammer av en art kan være 
genetisk forskjellig, både mellom fjordsystemer og innen et fjord system. Tiltaket i Repparfjorden 
vil derfor i prinsippet kunne redusere det genetiske mangfoldet. 
Kan skadene av tungmetallutslippene verdsettes? 
Estimering av skadekostnader 
Tungmetallene nikkel, krom og kobber som vil slippes ut i sjøen ved et sjødeponi eller lekke ut 
fra et utett landdeponi er miljøgifter som medfører en alvorlig, langsiktig og global trussel for 
økosystemer og menneskers helse for denne og kommende generasjoner. De alvorlige 
konsekvensene av utslipp av miljøgifter for miljø og helse, gjør tiltak mot utslipp av miljøgifter til 
et høyt prioritert område både nasjonalt og internasjonalt. Norske myndigheter har utarbeidet 
en liste over prioriterte miljøgifter som det er et mål å begrense utslippene av . På denne står de 
miljøgiftene som anses å utgjøre størst risiko for helse og miljø. Listen omfatter i dag ca. 30 stoff 
eller stoffgrupper, inkludert de 3 ovennevnte tungmetallene (Sweco, 2010). 
Dette innebærer at skadevirkningene av økte utslipp av nikkel, krom og kobber fra 
gruvevirk somhet i Kvalsund kan strekke seg utover lokalsamfunnet, og til og med ha globale 
virkninger. Det arbeides internasjonalt for å begrense utslippene av en del skadelige miljøgifter, 
f.eks. er det igangsatt en prosess for å få til en internasjonal avtale for begrensning av utslipp av 
kvikksølv. Videre er det internasjonalt lagt ned et betydelig forskningsarbeid for å kvantifisere 
skadevirkningene og forsøke å sette en pengemessig verdi på skadene. I dette arbeidet benyttes 
ofte den såkalte «skadefunksjonstiln ærmingen» som består av følgende trinn (Sweco, 2010): 
1) Kvantifisering av utslipp av det/de aktuelle stoffene. 
2) Etablering/bruk av av spredningsmodeller , som brukes for å beregne endret eksponering 
for utslippet på ulike geografiske lokaliteter (som følge av endringer i utslipp) målt, f.eks. 
som konsentrasjon av ulike miljøgifter. 
3) Etablering/bruk av eksponering -responsfunksjoner (ERF -er, tidligere kalt dose -
responsfunksjoner), som viser sammenhengen mellom r eduserte forurensningsnivåer 
og helseeffekter (i form av redusert morbiditet beskrevet for eksempel som antall nye 
ikke -dødelige krefttilfeller, og redusert mortalitet i form av redusert antall personer som 
dør for tidli g eller redusert tapte leveår i forhold til gjennomsnittlig forv entet levealder); 
og/eller skadeeffekter på økosystemer og deres funksjoner. Disse 
eksponeringsresponsfunksjonene kombineres med informasjon om størrelsen på den 
eksponerte befolkningen og /eller de eksponerte økosystemene (og deres initiale 
tilstand) for å beregne totalt antall tilfeller av hvert helse- endepunkt (både morbiditet og 
mortalitet) og endringer i økosystemendepunktene. 
4) Bruk av økonomiske verdsettingsteknikker (nye verdsettingsstudier eller nytteoverføring 
(”benefit transfer”)) benyttes for å e stimere en økonomisk verdi for en “enhet” av hvert 
helse -endepunkt fra ERF -er (for eksempel “kroner per ikke- dødelig krefttilfelle, eller 
”kroner per tapte leveår/kroner per statistisk liv” , basert på medisinske 
behandlingskostnader, produktivitetstap o.l.) og kroner per økosystemenhet .

70 
 Dette er en krevende prosess, og en mangler ofte informasjon for mange stoffer for en rekke av 
trinnene. I praksis benyttes derfor ofte ulike forenklinger, bl.a. i form av etablering av indekser 
som rangerer skadevirkninge ne av stoffene. Dersom f.eks. stoff A har verdi 2 i indeksen, mens 
stoff B har verdien 4, indikerer dette at sistnevnte har dobbelt så stor skadevirkning som stoff A. 
Dersom en da kan anslå den pengemessige verdien av skadene av ett av stoffene i indeksen har 
en dermed verdsatt skadevirkningene av alle stoffene. I stedet for å verdsette skadevirkningene 
ut fra nasjonale data benyttes ofte verdsettinger fra andre land (benefit transfer). 
 
Ulike studier gir svært forskjellige resultater, avhengig av bl.a. hv ilke indekser som benyttes. 
Dette illustrerer at det er stor usikkerhet knyttet til alle de ovennevnte trinnene i prosessen. 
Skadevirkningene vil bl.a. avhenge av konsentrasjonene av stoffene, som vil variere betydelig 
mellom regioner og land. Videre vil skadekostnadene særlig avhenge av antall personer som 
eksponeres, noe som også varierer betydelig. Det viser seg også å ha stor betydning hvilket stoff 
en velger som «anker» for verdsettingen. I alle studiene tenderer verdien av helseskader til å 
dominere fullstendig over andre skader, f.eks. på økosystemene. 
Norske verdsettingsstudier 
Det finnes tidligere verdsettingsstudier av norske utslipp basert på utenlandske arbeider , se 
ECON (2000). Sweco (2008) gjennomgår disse verdsettingene og sammenlikner dem med nyere, 
utenlandske studier fra bl.a. EU. Et gjennomgående trekk er at de norske studiene gir svært mye 
høyere skadekostnader (kun helsekostnader) enn de utenlandske studiene, mens EU -studiene 
indikerer at kostnadene generelt burde være lavere i Norge enn i de fleste europeiske land pga. 
lavere befolkningstetthet og konsentrasjoner av stoffene. Sweco (2010) presenterer nye anslag 
for skadekostnadene (kun helsekostnader) for en rekke miljøgifter. Nedenfor gjengis anslagene 
for de stoffene som er aktuelle å slippe ut fra gruvevirksomheten i Kvalsund. For å illustrere 
usikkerheten i anslagene skilles det ikke mellom utslipp til luft og vann. De fleste studier legger 
til grunn at utslipp til luft har størst skadevirkn inger. 
Tabell 8 Estimerte skadekostnader (kun helsekostnader) og utslipp til vann. Beste anslag 
og usikkerhets intervall. 2010-kr. 	
Stoff	 	Enhetskostnad	 	
Kr/kg 	
Utslipp per år	 	
Kg 	
Årlige 
skadekostnader 
Mill. kr. 	 	
Nikkel	 	5 (1 	– 20)	 	232.000	 	1,2 (0,2 	– 4,6	) 	
Krom	 	70 (17 	- 280)	 	588.000	 	41,2 (10 	– 164,6	) 	
Kobber	 	3 (1 	- 12)	 	1.340.000	 	4 (1	,3 	- 16	) 	
Sum	 	 	 	46,4 (11,5 	– 185,2)	 	
Kilde: Sweco (2010) 
Vi ser at i følge denne verdsettingen er det krom som har de langt høyeste skadekostnadene av 
de tre stoffene som vil slippe ut fra gruveaktivitetene (kolonne 2). Denne rangeringen samsvarer 
med de fleste studier, men det relative forholdet mellom stoffene varierer betydelig mellom 
studiene. 
Det framgår av tabellen at dette med de anslåtte utslippsmengdene (kolonne 3 ) vil gi årlige 
helsekostnader på vel 41 mill.kr./år, med et intervall for kostnadene på ca. 11,5 – 185 mill.kr/år. 
I følge Sweco (2010) er disse anslagene med stor sannsynlighet lave estimater for totale

71 
 skadekostnader per enhet utslipp av disse miljøgiftene, siden ikke alle helseeffekter og ingen 
økosystemeffekter er med. 
Spørsmålet er så om denne usikkerheten er akseptabel for bruk i samfunnsøkonomiske 
analyser. Sweco (2010) viser til et eksempel på en nyttekostnadsanalyse (NKA) av utslipp til luft, 
og viser at skadefunksjonsmetoden produserte beslutningsrelevant informasjon til bruk i NKA 
til tross for stor usikkerhet . Det pekes på at dette er adskillig bedre enn ikke å ha et anslag for 
usikkerheten (dvs. at intervallet er fra null t il uendelig, eller man lar seg «lure» av at det kun er 
oppgitt et punktestimat uten et usikkerhetsintervall). 
Et annet spørsmål er om disse anslagene for verdien av helseeffektene er representative for økte 
utslipp i Repparfjord. Ettersom de kun omfatter helseeffek ter vil de komme i tillegg til de 
skadevirkningene som er vurdert i konsekvensutredningen. Det kan konstateres at det i 
utgangspunktet er svært lave konsentrasjoner av disse stoffene i Repparfjord, og at det er få 
personer som direkte utsettes for stoffene . Økte utslipp bidrar imidlertid til økte 
konsentrasjoner av stoffene i miljøet, noe som kan gi langsiktige skadevirkninger bl.a. på folks 
helse. 
Verdsettingen av helseeffektene kan i beste fall tjene som en indikasjon på skadeomfanget av 
økte utslipp av stoffene. Anslagene bør brukes med stor forsiktighet, og en bør ikke basere 
avgjørelser om tiltak på disse alene. Etter hvert som en får skaffet seg mer pålitelig kunnskap om 
disse sammenhengene kan imidlertid slike verdsettinger tenkes å spille en større rolle. 
Andre virkninger for habitat 
Når det gjelder biologisk mangfold på land vil aktiviteten i anleggsperioden særlig påvirke vilt i 
delområde 1. Det forventes middels negativ påvirkning i anleggsfasen. Med middels verdi for 
området som påvirkes gir det som konsekvens «middels negativ» i anleggsfasen. Konsekvenser 
for biologisk mangfold på land i driftsperioden er oppsummert i tabellene 9 og 10 nedenfor. 
 
Tabell 9: Konsekvenser for biologisk mangfold på land i driftsperioden ved alternativ 1 
(sjødeponi) (Kilde: Simensen og Frilund 2011: 8) 	
Delområde	 	Verdi	 	Påvirkning	 	Konsekvens	 	
1-Dypelv, Folldal Verk 
og deltaområdet	 	
Middels	 	Middels negativ	 	Middels negativ 	 	
2-Lia over 
industriområdet	 	
Liten	 	Liten negativ	 	Liten negativ til 
ubetydelig	 	
3- Ved Aresjohka 	 	Middels	 	Ingen negativ	 	Ubetydelig	 	
Samlet 	vurdering	 	 	 	Middels (til liten) 
negativ

72 
 Tabell 10: Konsekvenser for biologisk mangfold på land i driftsperioden ved alternativ 2 
(landdeponi) (Kilde: Simensen og Frilund 2011: 8) 	
Delområde	 	Verdi	 	Påvirkning	 	Konsekvens	 	
1-Dypelv, Folldal Verk 
og 	deltaområdet	 	
Middels	 	Middels negativ	 	Middels negativ 	 	
2-Lia over 
industriområdet	 	
Liten	 	Middels til stor 
negativ	 	
Liten negativ	 	
3- Ved Aresjohka 	 	Middels	 	(Ingen) til liten 
negativ	 	
Liten negativ	 	
Samlet vurdering	 	 	 	Middels negativ	 	
 
Som vi ser er det noe større negativ konsekvens for biologisk mangfold på land ved et 
landdeponi (alternativ 2) sammenlignet med sjødeponi (alternativ 1). 
Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann er oppsummert i tabellene 10 og 11 nedenfor. 
Dette omfatter ikke konsekvens er for anadrome arter. 
Tabell 1 1: Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann ved alternativ 1 (sjødeponi) 
(Kilde: Simensen og Frilund 2011: 10) 
Delområde	 	Verdi	 	Påvirkning	 	Konsekvens	 	
1-Dypelv, 
Vannmagasinet og 
Repparfjordelva 	
Dypelv, 
Vannmagasinet: 
Middels 
Repparfjordelva:Stor 	
Dypelv, 
Vannmagasinet: Stor 
negativ 
Repparfjordelva: 
(Liten til) Middels 
negativ	 	
Dypelv, 
Vannmagasinet: 
Middels negativ 
Repparfjordelva: 
Middels negativ 	 	
2-Lia over 
industriområdet 
(Geresjohka)	 	
Liten	 	Ingen	 	Ubetydelig negativ 	 	
3- Ved Aresjohka 	 	Liten	 	Ingen	 	Ubetydelig negativ	 	
Samlet vurdering	 	 	 	Middels 	negativ	 	
 
Tabell 12: Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann ved alternativ 2 (landdeponi) 
(Kilde: Simensen og Frilund 2011: 10) 
Delområde	 	Verdi	 	Påvirkning	 	Konsekvens	 	
1-Dypelv, 	
Vannmagasinet og 
Repparfjordelva 	
Dypelv, 
Vannmagasinet: 
Middels 
Repparfjordelva: 	 	
Stor	 	
Dypelv, 
Vannmagasinet: Stor 
negativ 
Repparfjordelva: 
Ingen	 	
Dypelv, 
Vannmagasinet: 
Middels negativ 
Repparfjordelva:	 	
Ubetydelig 	 	
2-Lia over 
industriområdet 
(Geresjohka)	 	
Liten	 	Liten negativ	 	Ubetydelig til liten 
negativ 	 	
3- Ved Aresjohka 	 	Liten	 	Ingen	 	Ubetydelig 	 	
Samlet vurdering	 	 	 	Middels negativ

73 
 Her kan vi merke oss at det samlet sett ikke er vesentlige forskjeller når det gjelder 
konsekvensene av de to deponiløsningene. For Repparfjordelva isolert sett gir sjødeponiet størst 
negativ konsekvens. 
Virkninger for produserende økosystemtjeneste r 
Mulige virkninger for laksefiske t 
I en samlet konsekvensvurdering av sjødeponiet for anadrom laksefisk oppsummerer Urke m.fl. 
(2011): 
«Planområdet har stor verdi for laks og tiltaket vil ha lite negativt omfang noe som gir lit en 
negativ konsekvens for laks . Planområdet har videre stor verdi for aure og røye og tiltaket vil ha 
middels påvirkning noe som gir middels negativ k onsekvens for disse to artene. Etter en 
totalvurdering i forhold til anadrom laksefisk vil tiltaket (Sjødeponi) ha Liten/middels negativ 
konsekvens.» 
Med dette som utgangspunkt kan en forvente at den årlige fangsten av laks i Repparfjordelva 
ikke vil bli nevneverdig påvirket av tiltaket og forventes å fortsette som i de senere år. 
Når det gjelder usikkerhet omkring disse konklusjonene påpekes det i Urke m. fl (2011) at 
datagrunnlaget gjør at usikkerheten er størst knyttet til bestandene i Kvalsundelva. Videre 
bygger vurderingene av risiko for anadrom fisk på resultatene fra andre delstudier (Christensen 
m. fl. 2011a og b, Falk og Christen sen 2011a og b), slik at usikkerhet knyttet til disse er relevant 
for vurderingene knyttet til anadrom fisk. 
I den forbindelse minner vi om usikkerh eten påpekt av andre fagmiljøer knyttet til gyldigheten 
av modellsimuleringene av spredning av partikler og tungmetaller i fjorden og de negative 
virkningene dette kan ha for laks og ørret. 
Som et mulig ugunstig scenario kan vi derfor ikke utelukke en reduksjon i laksefangsten. Dette 
sammen med redusert miljø omdømme for området kan få betydning for verdiene fr a elvefisket 
etter laks. 
Som vi så av figur 7 har fangstmengden variert en del de senere år. Elva kan karakteriseres som 
en smålakseelv men med mulighet for fisk i mange vektklasser. I 2009 var gjennomsnittsvekten 
ca. 2,5 kg. Skullerud (2012) argumenterer for at reiselivssatsing bør ha ei markedsorientering 
mot segmenter av laksefiskere basert på deres generelle fangstorientering og motivasjon for 
laksefiske. Fangstsammensetningen kan ha betydning for denne markedsorienteringen. Det 
generelle miljøomdømmet til fjorden, elva og kommunen vil trolig også være av betydning for 
mange sportsfiskeres motivasjon og dermed muligheten for å utvikle lokal turisme. 
Lokaløkonomiske virkninger og verdiskapningen av laksefisket i Trondheimfjordelvene er 
analysert i Fiske m.fl. (2012). Slike virkninger av laksefisket i Kvalsund har vi ikke datagrunnlag 
for å tallfeste. Likevel kan vi som en illustrasjon overfører enkle overslagsberegninger fra Fiske 
m.fl. (2012) for på det grunnlaget å illustrere mulige lokaløkonomiske virk ninger av laksefisket i 
Repparfjordelva. 
I tråd med tallene oppgitt i Simensen og Frilund (2011) for 2009 anslår vi antall lokale fiskere i 
Repparfjordelva til 300. Tangeland m.fl. (2010) oppgir et gjennomsnitt på 12 fiskedøgn per 
fisker i 2008. Lokale fiskere med egen bolig angir et gjennomsnittlig antall fiskedøgn på 17 i

74 
 følge Fiske m.fl. (2012). Datamaterialet fra Lakselva i nabokommunen Porsanger viser 
gjennomsnitt antall dager fis ket laks i 2011 lik 20 (Skullerud 2012). Vi velger her å legge 17 
dager i gjennomsnitt til grunn for lokale fiskere i Repparfjordelva. Det gir antall fiskedøgn til 
lokale fiskere lik 300x17=5100. For tilreisende anslås antall fiskedøgn til 1200 basert på antall 
solgte døgnkort (1355 for 2009) og opplysningen om at de fleste kjøpes av turister. 
Spørreundersøkelse fra 2006 i Trondheimsregionen viste at tilreisende laksefiskere hadde et 
samlet forbruk opp mot 800 kr pr døgn, mens l okale brukte ca. 300 kr pr døgn. 
Overføringsverdien av slike tall er begrenset fordi det lokale tilbudet innenfor varehandel, 
overnatting og andre tjenester vil være av betydning. Videre er det trolig en høg andel med egen 
hytte/fritidsbolig i vårt område. Dersom en legger til grunn bo og arbeidsregionen Kvalsund -
Hammerfest er dette likevel trolig realistiske verdier som et utgangspunkt. I tillegg til dette 
forbruket kommer fiskeleien. For Repparfjordelva koster et sesongkort 2300 kr for voksne 
medlemmer av VJFF fra Hammerfest. Fra i år er det halvpris for de bosatt i Kvalsund (1150 kr ). 
Døgnkortprisen for voksne varierer fra 300 -500 kr avhengig av bosted. For norske fiskere (ikke 
medlemmer og bosatt utenfor Finnmark) er døgnprisen 400 kr for fiskere bosatt utenfor Norge 
er døgnprisen 500 kr. Borch m. fl. (2011) har beregnet gjennomsnittelig forbruk pr gjestedøgn 
for sjøfiske turister til om lag 1400 kr. Det er rimelig å forvente noe lavere forbruk for turist er 
som driver lakse fiske. Tatt i betraktning noe p risstigning etter 2006 og fiskeleien som angitt for 
Repparfjordelva anslår vi f orbruk pr døgn for tilreisende til 1200 kr og for lokale til 500 kr pr 
døgn. Når det gjelder ringvirkninger og verdiskapning har vi ingen lokale data tilgjengelig. For 
ringvirkningene (indirekte omsetningsvirkning) refererer Fisk e m.fl. (2012) til at rimelige 
anslag på multiplikatorer ligger i størrelsesorden 1,2 – 1,45. Vi velger her 1,3. Som 
verdiskapningsfaktoren bruker vi gjennoms nittet fra Fiske m.fl. (2011) på 0,39. 
Dette g ir oss resultatet som vist i tabell 12. Samlet lokal omsetning knyttet til laksefiske i 
Repparfjordelva beregnes til i overkant av 5 mill. kr pr år, og samlet verdiskapning beregnes til 
ca. 2 mill. kr pr år 
Tabell 1 3: Anslag på årlig lokaløkonomisk betydn ing av laksefisket i Repparfjordelva, og 
nåverdien av verdiskapningen med uendelig tidshorisont. 	
 	Anslag	 	
Antall fiskedøgn lokale	 	5100	 	
Antall fiskedøgn tilreisende	 	1200	 	
Forbruk pr døgn for tilreisende	 	1200 kr	 	
Forbruk pr døgn for lokale	 	500 kr	 	
Omsetning, direkte virkning 
(500x5100+1200x1200)≈	 	
4 mill. kr	 	
Omsetning, indirekte virkning. 
(4x0,3)	 	
1,2 mill. kr	 	
Samlet virkning. Omsetning.	 	5,2 mill. kr	 	
Samlet virkning. Verdiskapning. 
(5,2x0,39)≈ 	 	
2 mill. kr	 	
Kalkulasjonsrente:	 	 	5 %	 	 	7 %	 	
Nåverdi av 2 mill. kr pr år (t=	∞) 	 42 mill. kr	 	 31 mill. kr	 	
 
Dette viser en beskjeden verdistørrelse for lokalsamfunnet, og tyder på små økonomiske 
konsekvenser av redusert omfang på elvefisket etter laks.

75 
 V irkninger for annet fiske 
Når det gjelder marin fisk og fiskeri gir Falk og Christensen (2011b) verdi- og 
konsekvensvurderinger for 6 ulike elementer vedrørende naturmiljø og ressursutnyttelse. Når 
det gjelder gjennomføringen av alternativ 2 (landdeponi) blir konklusjonen «liten negativ» for 
alle delelementer, dette som en funksjon av verdi - og omfangsvurderingene. 
Verdivurderingene og konsekvensene ved alternativ 1 (sjødeponi) for de 6 ulike elementer er 
oppsummert i tabell 13 . 
Det påpekes i denne utredningen at datagrunnlaget er mangelfullt, men at det er lite sannsynlig 
at en mer detaljert kartlegging av fiskeressursene i fjorden vil bidra med signifikant kunnskap 
som vil forandre utredningens hovedkonklusjoner. Samtidig er utredningen basert på estimerte 
avgangsmengder og metallkonsentrasjoner i avgangen. Hvis de reelle verdiene her avviker 
betydelig fra estimatene kan konklusjonene bli annerledes. 
Tabell 1 4: Konsekvenser for marin fisk og fiskeri ved alternativ 1 (sjødeponi) (Kilde: Falk 
og Christensen 2011b) 	
Vurderingsfelt	 	Vurdering av verdi	 	Omfang av tiltaket	 	Konsekvens	 	
Naturmiljø:	 	
Gytefelt for fisk	 	Middels til Stor	 	Middels/ Stort 
negativt	 	
Middels/Stor negativ	 	
Oppvekstområde for fisk 	 	Middels	 	Middels negativt	 	Middels negativ	 	
Beiteområde for fisk	 	Middels	 	Lite/Middels 
negativt	 	
Liten/Middels	 	
negativ	 	
Naturressurser:	 	
Områdets viktighet for 
fiske med tradisjonelt 
fiskeredskap	 	
Middels	 	Middels negativt	 	Middels negativ	 	
Bruk av låssettingsplasser	 	Liten	 	Ingen/ Liten 
negativt	 	
Ingen/Liten negativ	 	
Områdets viktighet for 
rekreasjons og fritidsfiske	 	
Middels	 	Liten/Middels 
negativt	 	
Liten/Middels 
negativ	 	
 
En del faglige innsigelser mot disse konklusjonene er allerede gjengitt. Her kan tilføyes at 
verdien er fastsatt ut fra nåværende fangstmengde. HI mener historiske fangstdata burde legges 
til grunn fo rdi det vil få fram områdets potensiale. Videre påpeker de at fiskere som benytter 
fjorden også kommer fra andre deler av regionen eller fra andre regioner. Samlet sett vil 
innsigelsene fra HI rokke ved konklusjonene ovenfor om middels negativ konsekvens, noe de 
oppsummerer slik: 
 «Estimatet på nåværende fangstmengde er svært usikkert. Repparfjorden kan ha en langt større 
verdi som fiskefjord enn det som kommer frem av KU, spesielt hvis bestanden av torsk får bygget 
seg opp igjen. 
Repparfjorden støtter trol ig rekruttering til fiskbar bestand av torsk utover fisket i selve fjorden, 
noe som ikke er vurdert eller verdsatt i KU. Rekrutteringssvikt i Repparfjorden kan derfor ha 
konsekvenser for torskefisket regionalt. Skrei er også funnet på gytefelt i Repparfjor den.

76 
 Temperaturøkningen i havet får fiskearter til å trekke nordover. Finnmarkskysten kan derfor få en 
økt betydning som gyteområde for skrei. Bevaring av eksisterende gytefelt og oppvekstområder for 
torsk i denne regionen kan derfor være viktig i den frem tidige forvaltningen av torsken i 
Barentshavet. 
Det er en rekke usikre forhold omkring deponeringens totale påvirkning på torsk og annen fisk, 
men det er overveiende sannsynlig at deponering av giftige gruvemasser i et gytefelt for torsk vil få 
meget stor negativ konsekvens.» 
(Havforskningsinstituttet 2012:11) 
 
Omdømmeeffekter for fisk 
I tillegg til de faktiske konsekvenser for fisk og fiske som er beskrevet over, er det trukket fram 
at fisk fra et større område kan få negative omdømmeeffekter dersom det slippes ut miljøgifter i 
fjorden. Dette er effekter som er vanskelige å fastslå og konkretisere, og særlig verdsette, og vi 
har ikke gjort forsøk på det her. 
V irkninger for reindriften 
Nellemann og Vistnes (2011) har utredet virkninger for reindriften. 
Distrikt 22 Fiettar har sommerbeiter sør for Repparfjord og nord og sør for Repparfjorddalen. 
Disse områdene utgjør vår, kalvings - sommer og tidlige høstbeiter. Reinbeitedistrikt 20 Fálá 
flytter reinen gjennom området sør for foreslått utbygging igjennom dalføret forbi Vuolit og 
Gárdejávri -Rámsojávrrit -Gorsajávri. Områdene i Ásavággi, rundt Nussir og i hele den nordlige 
delen er også viktige høstbeiter og parringsland for 20 Fálá, som holder reinen igjen når de 
andre trekker gjennom trekkleien i området fore slått for utbygging (Nellemann og Vistnes, 
2011) . 
Den foreslåtte utbyggingen omfatter ulike alternativer for lokalisering av påslag til gruven, land 
og sjødeponi, vei, verk luftesjakter, trafikk, støv og støy samt krafttilføring. Videre er det anført 
mulig behov for oppdemming av vann i kalvingsområdet i Ásavággi for vannforsyning. 
«Det er helt klart at utbyggingen og drift vil medføre betydelig aktivitet i og inntil trekklei og 
kalvings -, sommer og parringsland for flere siidaer.» (Nellemann og Vistnes, 2011:5) 
Et landdeponi vurderes som: «Svært kritisk f or reindriften.» (Nellemann og Vistnes, 2011) . Et 
sjødeponi vil isolert sett ikke ha noen konsekvens for reindriften. Imidlertid vil aktivitetene i 
området (trafikk, støy etc.) ha negative konsekvenser for reindrifta. Dette er effekter som er 
uavhengig av deponiform. De viktigste konsekvensene er oppsummert som: 
a) Unnvikelse av rein til inngrep og tap av beite -, kalvingsområder og parringsland. 
b) Tap eller redusert bruk av trekklei. 
c) Domino -effekter på andre siidaer som følge av forskyvninger i reinens arealbruk og 
hyppigere blanding med andre reinflokker og områder, herunder merarbeid. 
d) Inngrep i tradisjonell samisk historisk bruk av områdene. 
 
( Didriksen (2011 ): 76 ) 
I figur 11 har vi gjengitt den oppsummeringen av effekter som gis i Nellemann og Vistnes (2011) . 
Utenom de to alternativene landdeponi (Alt1) og sjødeponi (Alt 2), har denne utredningen også 
behandlet et alternativ uten gruvedrift men med en 420 kV kraftlinje plassert parallelt med den

77 
 eksisterende mindre linje (Alt : 420 kV) og et alternativ (Alt 3) med sjødeponi sammen med 
avbøtende tiltak og regulering. Alt 3 innebærer at alle påhugg og infrastruktur plasseres under 
100 moh. og at den eksisterende vei til Aresbakti og Gumpenjunni fjernes. 
Som vi ser vil gruvevirksomheten gi store negative virknin ger for reindriften. Alternativet med 
landdeponi er i sum skadevirkninger til «Svært kritisk», mens alternativet med sjødeponi er 
«Svært stor -kritisk». Sjødeponi sammen avbøtende tiltak gir «Stor, men med noen positive 
elementer».

78 
 
Figur 11: Oppsummering av konsekvenser for reindriften (Kilde: Nellemann og Vistnes, 
2011, Kopi av tabell side 53) 
Virkninger fo r kulturelle økosystemtjenester 
Simensen og Frilund (2011) inneholder konsekvensvurderinger for av landskap og friluftsliv. 
Landskapet i utredningsområdet er delt inn i fire delområder. I verdivurderingen heter det at: 
«For det meste har landskapet opplevelseskvaliteter som er vanlig forekommende i regione n».

79 
 For alle de fire delområdene er verdien satt til middels. Konsekvensene for landskap i driftsfasen 
er oppsummert i tabell 14 og 15 nedenfor. 
Tabell 1 5: Konsekvenser for landskap ved alternativ 1 (sjødeponi) (Kilde: Simensen og 
Frilund 2011: 3) 	
Delomr	åde	 	Verdi	 	Påvirkning	 	Konsekvens	 	
Ytre Repparfjorden	 	Middels	 	Ingen	 	Ubetydelig 	 	
Indre Repparfjorden	 	Middels	 	Liten negativ	 	Liten negativ	 	
Repparfjordelva	-	
Skaidi 	 	
Middels	 	Liten negativ	 	Liten negativ	 	
Guoirratrássa	 	Middels	 	Liten negativ	 	Liten negativ	 	
Samlet 	vurdering	 	 	 	Liten negativ	 	
 
Tabell 16: Konsekvenser for landskap ved alternativ 2 (landdeponi) (Kilde: Simensen og 
Frilund 2011: 3) 
Delområde	 	Verdi	 	Påvirkning	 	Konsekvens	 	
Ytre Repparfjorden	 	Middels	 	Middels negativ	 	Middels negativ 	 	
Indre Repparfjorden	 	Middels	 	Stor negativ	 	Middels til stor 
negativ	 	
Repparfjordelva	-	
Skaidi 	 	
Middels	 	Middels negativ	 	Middels negativ	 	
Guoirratrássa	 	Middels	 	Middels til liten 
negativ	 	
Liten negativ	 	
Samlet vurdering	 	 	 	Middels til stor	 	
Negativ	 	
 
Inngrepsfrie naturområder er områder som ligger mer enn 1 kilometer i luftlinje fra såkalte 
«tyngre tekniske inngrep». Kvalsund kommune har to større sammenhengende 
villmarkspregede områder. Det ene mellom fjordene i vest og Sennalandet i øst, og det andre 
ligger på fjellplatået nord for Repparfjorden. Prosjektområdet ved Repparfjorden og dalføret 
langs Repparfjordelva, ligger i områder som allerede er preget av «tyngre tekniske inngrep». 
Konsekvenser for inngrepsfri e naturområder i Norge (INON) er oppsummert i tabell 16.

80 
 Tabell 1 7: Konsekvenser for INON i driftsfasen. (Kilde: Simensen og Frilund 2011:4) 	
 	Reduksjon i inngrepsfritt areal:	 	
 	Alternativ 1 
(Sjødeponi)	 	
Alternativ 2 
(Landdeponi)	 	
Bortfall INON sone	 2 	0,8 km	2 	2,1 km	2 	
Endring fra INON sone 1 
til INON sone 2	 	
0,8 km	2 	1,4 km	2 	
Endring fra «villmark» 
til INON sone 1	 	
0,1 km	2 	0,6 km	2 	
 
Gruveprosjektet vil medføre bortfall av mindre INO N-områder, og mindre endringer i 
gjenværende områder etter gjeldende definisjoner. Det er små forskjeller mellom alternativ 1 og 
2, men sistnevnte har noe større ulemper enn sjødeponi når det gjelder landskap. 
Det er mange aktiviteter som kan virke forstyrrende på utøvelsen av friluftsliv. Simensen og 
Frilund (2011) viser til flere undersøkelser som tyder på at det å oppleve stillhet er et viktig 
element. Aktiviteten som allerede drives i området i dag medfører støy fra spren gninger, 
knusing, massetransport og båtanløp. Videre er området allerede påvirket visuelt i form av 
gamle Folldal Verk. 
Anleggsfasen for gruvevirksomheten vil gi trafikkstøy og støy i tiden med etablering av påhugg. 
Dette vil i første rekke påvirke friluftslivsinteressene på fjorden og hytter/boliger i nærheten, 
som allerede opplever en del forstyrrelse r i forbindelse med dagens næringsaktivitet. På denne 
bakgrunn konkluderes det med at konsekvensen i anleggsfasen blir middels negativ. (Simensen 
og Frilund, 2011). Ved sjødeponi vil påvirkningen begrense seg til fysiske arealbeslag rundt 
industriområdet, støy ved oppredningsverket og påhugget, samt eventuelle påvirkninger av 
fiskeforholdene av sjødeponiet. Dessuten økt ferdsel på fjorden (ca. 10 båtanløp i året for lasting 
av mineraler). 
Landdeponiet vil prege store deler av delområde 1 (Fjellområdene sør for Repparfjorden) 
dersom det realiseres. Attraktiviteten reduseres betydelig på grunn av støy og at området vil 
oppleves som et stort anlegg sområde i hele driftsperioden. Hovedkonklusjonene fra Simensen 
og Frilund (2011) angående konsekvenser for frilufts livet er oppsummert i tabell 17 og 18 
nedenfor. 
Tabell 1 8: Konsekvenser for friluftsliv ved alternativ 1 (sjødeponi) (Kilde: Simensen og 
Frilund 2011: 6) 
Delområde	 	Verdi	 	Påvirkning	 	Konsekvens	 	
1 Fjellområdene sør 
for Repparfjord	 	
Middels	 	Liten til middels 	negativ	 	Liten til middels negativ 	 	
2 Indre Repparfjord	 	Middels	 	Liten til middels negativ	 	Liten til middels negativ	 	
3 Repparfjordelva 
(nedre del) 	 	
Stor	 	Liten negativ	 	Liten (til middels) negativ	 	
Samlet vurdering	 	 	 	Liten til middels negativ

81 
 Tabell 1 9: Konsekvenser for friluftsliv ved alternativ 2 (landdeponi) (Kilde: Simensen og 
Frilund 2011: 6) 	
Delområde	 	Verdi	 	Påvirkning	 	Konsekvens	 	
1 Fjellområdene sør 
for Repparfjord	 	
Middels	 	Middels negativ	 	Middels negativ 	 	
2 Indre Repparfjord	 	Middels	 	Middels til st	or negativ	 	Middels negativ	 	
3 Repparfjordelva 
(nedre del) 	 	
Stor	 	Liten til middels negativ	 	Liten til middels negativ	 	
Samlet vurdering	 	 	 	Middels negativ	 	
 
Her merker vi oss at løsningen med landdeponi er vurdert til å ha noe større ulempe for 
friluftslivet enn sjødeponi. Sistnevnte alternativ vurderes å ha liten til middels negativ 
konsekvens. 
Når det gjelder kulturminner gis det følgende oppsummering i Didriksen (2011 :122),: 
« Innenfor reguleringsplans avgrensning på land finnes flere kartlagte automatisk f redete 
kulturminnelokaliteter. I tillegg er det fire lokaliteter som har uavklart vernestatus. Av disse vil tre 
automatisk fredete kulturminnelokaliteter bli direkte berørt av et landdeponi. Det er per i dag ikke 
kjente kulturminner i sjø. Uavhengig av dep oniløsning kan to automatisk fredete 
kulturminnelokaliteter, samt er med uavklart vernestatus, bli berørt av mulig heving av 
vannmagasinet ved Demningsvannet. Øvrige automatisk fredete kulturminner på land er ikke 
lokalisert i området hvor det planlegges t ekniske inngrep.» 
Virkninger for reiselivsnæringen og turisme i regionen er ikke behandlet i 
konsekvensutredningen. Samtidig minner vi om at Kvalsund sees på som utfartskommune med 
gode forhold for alle som ønsker å bruke naturen både sommer og vinter. D et er særlig populært 
med fiske i hav, vann og elver. Videre foreligger det planer for videre satsinger innenfor reiseliv 
og turisme (Kvalsund kommune, 2012). 
Med de mulige konsekvenser som er skissert ovenfor med hensyn til marint miljø, marin fiske 
inkl udert sjøørret og sjørøye, landskap og friluftsliv er det grunn til å tro at dette direkte og 
indirekte også kan medføre negative konsekvenser for reiselivsnæringen i regionen. For de 
forholdene som særlig er relevant i denne forbindelse framkommer noe var ierende negative 
konsekvenser ved de to deponiløsningene. Løsningen med landdeponi er vurdert til å ha noe 
større ulempe for landskap og friluftslivet enn sjødeponi. Alternativet med sjødeponi har mer 
negativ konsekvens for marin fisk. Samlet sett har vi i kke grunnlag si hvilket alternativ som 
eventuelt har størst slutteffekt på reiseliv og turisme, men det virker lite sannsynlig at det skulle 
være store forskjeller mellom alternativ 1 og 2 med hensyn til reiseliv og turisme. 
Oppsummering av mulige virkninger 
I dette eksempel- studiet har vi gått gjennom anslåtte fordeler og ulemper ved etablering av ny 
gruvevirksomhet i Repparfjord. 
Basert på informasjonen i reguleringsplanen har vi illustrert potensialet for verdiskapningen fra 
gruvevirksomheten. Et realistisk anslag viser at det kan dreie seg om en verdiskapning på flere 
h undre millioner kroner i året. Videre kan det forventes store positive økonomiske 
ringvirkninger i kommunen og regionen som følge av at gruveplanene realiseres. Dette er trolig

82 
 bakgrunnen for at kommunestyret og store deler av lokalbefolkningen er positivt innstilt til 
prosjektet, og ønsker ny gruvevirksomhet velkom men. 
Vi har fokusert på to tiltak. Gruvevirksomhet med sjødeponi (Alternativ 1) og gruvevirksomhet 
med landdeponi (Alternativ 2). For begge tiltakene er det større eller mindre negative 
konsekvenser for mange ulike typer økosystemtjenester. For alternativ 1 er det størst negativ 
effekt på det marine økosystemet i Repparfjorden. Usikkerheten omkring mulige effekter er også 
størst på dette området. Tiltaket slår ugunstig ut både for støttende og regulerende 
økosystemtjenester i fjorden og for produserende økosystemtjenest er basert på marine 
ressurser. Alternativ 2 er særlig ugunstig for reindriftsnæringen, men kommer ogs å noe 
dårligere ut enn alternativ 1 for noen kulturelle økosystemtjenester (landskap, friluftsliv og 
kulturminner). 
I det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført i forbindelse med gruveplanene i 
Kvalsund gis det verdivurderinger og konsekvensvur deringer på flere områder. Vi har gjengitt 
de mest sentrale vurderingene for de to alternativene for vårt prosjekt. Konklusjonene i 
konsekvensutredningene framkommer ikke som tallfestede verdistørrelser, men på formen 
«Liten», «Middels», «Stor» osv. Dette har dels sammenheng med at mange av konsekvensene er 
usikre og videre fordi det vil være metodiske vansker og datakrevende arbeid å gjennomføre 
mer eksakte verdsettinger. Innenfor rammen av vårt prosjekt har vi i liten grad sett muligheter 
for å prise de u like typer økosystemtjenestene. Vi har likevel for enkelte størrelser laget 
tallfestede anslag. Disse kan gi en indikasjon på størrelsesorden av de ulike negative virkningene 
i forhold til anslått verdiskaping , og således være til hjelp i beslutningsproses sen. 
De viktigste virkningene er oppsummert i tabell 20 .

83 
 Tabell 20: Virkninger – oppsummert. 	
 	Virkninger:	 	Alternativ	 1(Sjødeponi)	 	Alternativ 2(Landdeponi)	 	
 
 
Positive 
 	
Virkning 1	 	
Verdiskapning	 	
Verdiskapning 350 mill. kr pr år	 	
 (Usikkert anslag)	 	
Lavere enn alternativ 1 pga. store 
investerings og driftskostnader ved 
landdeponi.	 	
Virkning 2	 	
Lokal økonomi	 	
Stor positiv konsekvens (for 
kommune, næringsliv/sysselsetting)	 	
Stor positiv konsekvens (for kommune, 
næringsliv/sysselsetting)	 	
 
 
 
Negative for 
habitat og 
støttende 
økosystem - 
tjenester 	
Virkning 3	 	
Marint miljø	 	
Middels eller liten negativ konsekvens	 	Ingen eller liten negativ konsekvens	 	
Virkning 4	 	
Sjøørret	- og 	
sjørøye	 	
Bestandene	 	
Middels negativ konsekvens 	 	Ikke vurdert (trolig 	ubetydelig)	 	
Virkning 5	 	
Laks	ebestanden	 	
Liten negativ konsekvens	 	Ikke vurdert (trolig ubetydelig) 	 	
Virkning 6	 	
Biologisk 
mangfold 
(land og 
ferskvann)	 	
Middels til liten negativ konsekvens	 	Middels negativ konsekvens	 	
 
 
 
Negative for 
produserende 
økosystem - 
tjenester 
 	
Virkning 7	 	
Reindrift	 	
 	
Svært stor	-kritisk	 	Svært kritisk	 	
Virkning 8	 	
Marin Fisk	 	
 	
Middels negativ konsekvens	 	Liten negativ konsekvens	 	
Virkning 9 	 	
Laksefiske	 	
Liten negativ konsekvens. 	 	
(Samlet årlig verdiskapning av 
laksefisket i Repparfjordelva	 er 	
beregnet til 2 mill. kr.)	 	
Ikke vurdert (trolig ubetydelig)	 	
 
 
 
 
Negative for 
kulturelle 
økosystem - 
tjenester 	
Virkning 10	 	
Landskap	 	
Liten negativ konsekvens	 	Middels til stor negativ konsekvens	 	
Virkning 11	 	
Friluftsliv	 	
Liten til middels negativ 	konsekvens	 	Middels negativ konsekvens	 	
Virkning 12	 	
Kulturminner	 	
2 automatisk fredete 
kulturminnelokaliteter kan bli direkte 
berørt.	 	
3 automatisk fredete 
kulturminnelokaliteter blir direkte berørt.	 	
Virkning 13	 	
Reiseliv og 
turisme	 	
Ikke vurdert (trolig 	negativ 	
konsekvens)	 	
Ikke vurdert (trolig negativ konsekvens)

84 
 Fordelingseffekter og avveininger 
Planene om ny gruvedrift i Kvalsund kommune er en stor og kompleks sak. Gruveselskapet har 
påpekt at virksomheten vil ha konsekvenser, men har hatt som intensj on at man gjennom 
dokumentasjon og en god prosess skal finne løsninger som medfører at gruvedrift i 
Repparfjorden kan aksepteres av omgivelsene. Det har i planprogramfasene vært nær dialog 
med Kvalsund kommune, lokalbefolkning og sentrale regionale og stat lige 
beslutningsmyndigheter. De omfattende konsekvensutredningene viser at det kan være mange 
som berøres på ulike måter. Noen fordelingsvirkninger er tydelige, andre mer usikre. Flere typer 
avbøtende tiltak er også aktuelt. 
 
Økonomiske gevinster. 
Dersom gruveplanene i Kvalsund realiseres og kobberprisene holder seg over tid på et høgt nivå, 
så vi i avsnitt 4.1 at det er et betydelig potensiale for overskudd i gruveselskapet. Et slikt utfall 
vil bety at eierne kan få god avkastning på sine invester inger. Samtidig er det betydelig 
usikkerhet av teknisk og økonomisk karakter, som gjør avkastningen usikker. Dersom for 
eksempel uventede omskiftninger i markedssituasjonen inntreffer kan utfallet i verste fall bli 
store tap for selskapet. Usikkerhet om av kastningen er et generelt trekk for investorer, og 
kjennetegner særlig store prosjekter innenfor bergverksdrift. Et pålegg om landdeponi vil bety 
store investerings og driftskostnader, og dermed betydelig lavere forventet avkastning fra 
prosjektet. Sammen med den generelle usikkerhet om prisutvikling og andre tekniske og 
økonomiske faktorer vil et slikt pålegg trolig gi for lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet i 
prosjektet til at det vil bli realisert. 
For øvrig er verdiskapningen fra virksomheten noe som ford eles både på ansatte, 
lokalbefolkning og det offentlige i form av skatteinntekter. De lokaløkonomisk positive effektene 
vil være gunstige for kommunens innbyggere og for bedrifter og befolkning i regionen. Disse 
positive ringvirkningene vil berøre mange type virksomheter, men med særlige utslag for noen 
næringer (for eksempel anleggsbransjen). Forventninger om betydelige økonomiske 
ringvirkninger i kommunen og regionen er trolig en viktig grunn til at kommunestyret i 
Kvalsund og store deler av lokalbefolkni ngen stiller seg positivt til planene for ny 
gruvevirksomhet. 
To naturbaserte næringer 
Det er særlig viktige naturbaserte næringer i området som berøres – reindriften og 
fiskerinæringen. For reindriften er det ulemper ved begge deponiløsningene, men størst negativ 
konsekvens ved alternativ 2. Et landdeponi vil ha ”svært kritiske” konsekvenser for reindrifta. 
Et sjødeponi kombinert med avbøtende tiltak (plassering av påhugg, fjerning av vei) vil være 
den løsningen som er minst ugunstig for reindriftsnæringe n. (Nellemann og Vistnes 2011). 
 
For marin fisk vil et sjødeponi ut fra en samlet vurdering ha middels negativ konsekvens. Et 
sjødeponi gi middels negativ konsekvens mht. områder for fiske med tradisjonelle redskaper, 
mens den vil ha middels / stor negativ konsekvens mht. gytefelt for fisk (Falk og Christensen, 
2011). For anadrom laksefisk er samlet vurdering av alternativ 1 (sjødeponi) liten til middels 
negativ konsekvens. Her er det liten konsekvens for laksebestanden og middels negativ 
konsekvens for sjø ørret og sjørøye, som har fjorden som oppvekstområde (Urke m.fl. 2011).

85 
 Som vi har sett er det usikkerhet omkring blant annet spredning av gruveavfallet i sjøen. 
Konklusjonene om liten/middels negativ konsekvens av sjødeponi for fisket er derfor forbundet 
med usikkerhet. Et landdeponi forventes å ha ubetydelige virkninger for fiske i fjord og elver. 
 
Uansett valg av alternativ vil noen aktører bli negativt berørt. Det er særlig negative 
konsekvenser for fiske ved alternativ 1 og for reindriften ved alternat iv 2. Det kan derfor være 
aktuelt med ulike kompenserende tiltak for å redusere disse skadevirkningene, innrettet særlig 
mot disse næringene. Dette kan for alternativ 1 f.eks. være i form av økonomisk kompensasjon 
til yrkesfiskere, fritidsfiskere og evt. andre berørte aktører av reduserte fiskemuligheter i fjord 
og elver. For alternativ 2 kan det f.eks. dreie seg om tiltak for å avbøte ulempene for 
reindriftsnæringen ved et landdeponi og/eller økonomisk kompensasjon for disse ulempene. 
For begge alternativene kan det videre være aktuelt med andre tiltak, for eksempel i form av 
driftsstopp i perioder med forflytning av reinen og/eller kalving, og/eller økonomisk 
kompensasjon for (gjenværende) ulemper. 
 
Vi har estimert den lokaløkonomiske betydningen av laksef iske i Repparfjordelva (lokal 
omsetning i overkant av 5 mill. kr pr år, og samlet verdiskapning beregnet til ca. 2 mill. kr pr år). 
Dette er en beskjeden verdistørrelse for lokalsamfunnet i forhold den estimerte 
verdiskapningen fra gruvevirksomheten. Sammenligner vi nåverdien fra de to sektorene (tabell 
3 og tabell 13) er den over 100 ganger større for gruvedriften. Det skulle tilsi at det er betydelig 
rom for økonomisk kompensasjon også ved eventuelt tapt laksefiske. 
Det kan også vurderes om ulemper som fø lge av reduserte kvaliteter eller bortfall av 
mulighetene for å opprettholde Repparfjorden og Repparfjordelva som nasjonal laksefjord og 
laksevassdrag helt eller delvis kan kompenseres for ved å innlemme andre fjorder eller elver i 
ordningen. Vi antar at en vurdering av de enkelte fjorder og vassdrags egnethet ble foretatt ved 
opprettelsen av ordningen i sin tid, og at eventuelle konflikter med bl.a. annen 
næringsvirksomhet ble vurdert. Mineralnæringen er imidlertid spesiell i den forstand at 
virksomheten m å ligge der ressursene er, slik at en ny vurdering av dette kan være relevant. 
 
Andre fordelingsvirkninger. 
I tillegg til disse høstingsbaserte næringsvirksomhetene vil det kunne være mer indirekte 
negative konsekvenser for også andre næringer som for eksempel reiseliv/turisme. Turisme 
basert på fiske, jakt, friluftsliv, etc. kan bli berørt ved at betingelsene for slike aktiviteter 
forringes, eller ved et generelt tap av omdømme i markedet for slike reiselivsopplevelser. Eiere 
av hytter og fritidsbo liger i kommunen berøres også negativt i denne forbindelse. Et annet 
moment, er at utslipp av miljøgifter i fjorden kan medføre negative omdømmeeffekter for fisk og 
fiske i et større område. Dette er effekter som er vanskelige å fastslå og konkretisere, og særlig 
verdsette, og vi har ikke gjort forsøk på det i denne forenklede analysen. Men også dette poenget 
bør vurderes. 
 
Når det gjelder kommunens innbyggere generelt vil negative konsekvenser for fritidsfiske i sjø 
og elver berøre mange. Det samme vil gjelde de negative konsekvensene som er påpekt for blant 
annet landskap, friluftsliv, biologisk mangfold etc. Samtidig vil de positive lokaløkonomiske 
virkningene være noe mange av kommunens innbyggere vil få ta del i. Når store deler av 
lokalbefolkningen sti ller seg positive til planene for ny gruvevirksomhet, kan det være en

86 
 indikasjon på at mange av innbyggerne verdsetter miljøulempene samlet sett lavere enn den 
positive økonomiske impulsen som forventes. Det må imidlertid understrekes at det også er en 
rek ke grupper blant lokalbefolkningen som viser stor motstand mot gruveplanene. 
For «storsamfunnet», dvs. hele Norges befolkning, vil verdiskapingen som gruveaktivitetene 
medfører være positivt. Samtidig kan de negative effektene knyttet både til alternativ 1 og 2 
være viktig også for mange utenfor lokalsamfunnet. Det kan være en betalingsvillighet for å 
beholde de berørte landområdene som i dag og unngå forurensning av fjorden. Vi antar 
imidlertid under usikkerhet at de samlede effektene av tiltakene vil vær e positive for denne 
gruppen. Dette innebærer implisitt at videreføring av dagens situasjon (alternativ 0) er mindre 
positivt (eller negativt). 
Tilsvarende vurderinger kan gjøres for fremtidige generasjoner. De kan tenkes å ha preferanser 
for å bevare omr ådene som i dag, dvs. at alternativ null er å foretrekke fremfor alternativ 1 eller 
2. På den annen side kan den økte verdiskapingen fra gruvevirksomheten bidra til å bygge opp 
verdier som også vil komme framtidige generasjoner til gode. 
Det vil b are være mulig å ta hensyn til eller kompensere for et begrenset omfang av negative 
effekter, hovedsakelig knyttet til (dagens) aktører for reduksjon eller bortfall av produserende 
økosystemtjenester. For flere av de kulturelle økosystemtjenestene (rekreas jon, friluftsliv, etc.) 
vil det være vanskelig å tenke seg kompensasjonsordninger. Videre vil det ikke være mulig å 
kompensere for eksistensverdier, opsjonsverdier o.l. Myndighetene må derfor uansett vurdere 
om de (gjenværende) negative virkningene er så store at bedriften bør pålegges å bygge et 
landdeponi, evt. at prosjektet ikke realiseres (Alternativ 0). 
De viktigste fordelingsvirkninge ne er oppsummert i tabell 21. Her er angitt de mest sentrale 
interessentgrupper som berøres i første kolonne. Flere av disse kan oppleve både negative og 
positive virkninger. Det gjelder ikke minst lokalbefolkningen. Når vi angir + eller – er det ment 
som et estimat av nettovirkningen basert på vår samlede drøftinger av konsekvenser. 
Tabell 21: Fordelingsvirkninger – oppsummert 	
 	 	Tiltakene:	 	
 	Alternativ 0:	 	
Ingen gruvedrift	 	
Alternativ 1:	 	
Gruvedrift med	 	
Sjødeponi	 	
Alternativ 2:	 	
Gruvedrift med	 	
Landdeponi	 	
Interessenter:	 	 	 	 	
Gruveselskap	 	 	- 	 	+ 	 	- 	
Lokal befolkning 	 	 	- 	 	+ 	 	+ 	
Reindriftsutøvere	 	 	0 	 	- 	 	- 	
Fiskere	 	 	0 	 	- 	 	- 	
Hytte	-eiere	 	 	0 	 	- 	 	- 	
Storsamfunn	 	- 	(?)	 	 	+ (?)	 	 	+ (?)	 	
Fremtidige generasjoner	 	 	+ (?)	 	 	- (?)	 	 	- (?)

87 
 K onklusjon 
Vi har i denne eksempelstudien drøftet etablering av ny gruvevirksomhet i Kvalsund kommune. 
Fokuset har vært på to tiltak: Gruvevirksomhet med sjødeponi (Alternativ 1) og 
gruvevirksomhet med landdeponi (Alternativ 2). Begge tiltakene medfører positive økonomiske 
konsekvenser. Videre gi r begge tiltakene negative konsekvenser for flere økosystemtjenester. Vi 
har begrensede muligheter for å prise disse, men noen økonomiske estimat for prosjektet er 
presentert. Til tross for usikkerhet mener vi slike tall kan være til hjelp videre i 
beslutn ingsprosessen. 
Verdiskapningen fra ny kobberutvinning i Kvalsund kommune kan gi en årlig verdiskapning på 
flere hundre millioner kroner når en legger til grunn realistiske forventninger om framtidig 
kobberetterspørsel på verdensmarkedet. Dette er verdier som fordeles på ansatte, 
lokalbefolkning og det offentlige i form av skatteinntekter. Avkastningen for investorene er 
usikker, men kan bli høy dersom tendensen i kobbermarkedet forsetter og 
utvinningskostnadene ikke blir for høge. Et pålegg om landdeponi v il bety store investerings og 
driftskostnader, og dermed betydelig lavere forventet avkastning fra prosjektet. Sammen med 
den generelle usikkerhet om prisutvikling og andre tekniske og økonomiske faktorer vil et slikt 
pålegg trolig gi lav eller negativ bed riftsøkonomisk lønnsomhet. 
Som nevnt innledningsvis ligger det en implisitt prising av de ulike negative virkningene ved 
sjødeponi i forhold til landdeponi i kostnadsforskjellen mellom alternativene. Dersom 
myndighetene ut fra en samlet vurdering pålegger bedriften å bygge et landdeponi innebærer 
dette derfor at man vurderer forskjellen i ulemper mellom alternativene til minst å være større 
enn denne kostnadsforskjellen. Det kan da hende at prosjektet ikke realiseres pga. for svak 
bedriftsøkonomisk lønnsom het, noe som indikerer at prosjektet kan være samfunnsøkonomisk 
ulønnsomt. 
Ny gruvevirksomhet i Kvalsund vil gi positive konsekvenser for kommunal økonomi og for 
næringsliv og sysselsetting i regionen. Gruvevirksomheten innebærer et omfattende 
investerings prosjekt som vil virke positivt på den samlede økonomiske aktiviteten i regionen. 
Effektene kommer i første rekke som direkte etterspørsel knyttet til prosjektering, 
tilrettelegging, anleggsarbeid, transport og administrasjon. Etterspørselsveksten vil igj en 
generere økt etterspørsel i form av ringvirkninger. Den samlede aktivitetsveksten er vanskelig å 
tallfeste og vil avhenge av prosjektets omfang i forhold til regionens samlede aktivitetsnivå. 
Videre er det usikkert i hvilken grad bedrifter i regionen kan yte leveranser til prosjektet. 
Erfaringen fra lignende etableringer i andre lokalsamfunn tyder imidlertid på betydelige positive 
effekter lokalt. Etableringen av gruvevirksomhet vurderes å ha positive konsekvenser for 
kommunal økonomi pga. økt inntektspotensial fra skatt på formue og inntekt og mulighetene for 
økt eiendomsskatt og økte avgiftsinntekter. 
Når det gjelder negative konsekvenser tyder konsekvensutredningene på at næringsutøvelse 
innenfor fiskeri og reindrift er blir mest negativt berørt. Her b erøres fiskerinæringen i hovedsak 
av alternativ 1, mens alternativ 2 er mest ugunstig for reindriften. Vi har ikke grunnlag for å 
verdsette kostnadene som disse næringene påføres eller eventuelt kostnader i form av tapte 
produserende økosystemtjenester mer generelt. De store verdiene som kan skapes ved 
kobberutvinningen tyder imidlertid på at det er potensiale for økonomisk kompensasjon ved 
eventuelt tapte inntekter i disse naturbaserte næringene.

88 
 Habitat og regulerende økosystemtjenester berøres av begge t iltakene. For alternativ 1 er det 
størst negativ effekt på det marine økosystemet i Repparfjorden og eventuelt i nære 
havområder. Usikkerheten omkring mulige effekter er også størst på dette området. Tiltaket slår 
ugunstig ut både for støttende og regulere nde økosystemtjenester i fjorden i tillegg til 
produserende økosystemtjenester basert på marine ressurser. Alternativ 2 er særlig ugunstig 
for reindriftsnæringen, men kommer også noe dårligere ut enn alternativ 1 for noen kulturelle 
økosystemtjenester (lan dskap, friluftsliv og kulturminner) og for biologisk mangfold på land. 
 
Vår gjennomgang bekrefter at dette er en kompleks sak. Både det å skaffe oversikt over og å ta 
hensyn til alle typer effekter er krevende. For mange av konsekvensene som er utredet er 
usikkerheten stor. Myndighetene må vurdere verdiskapningen fra gruveprosjektet opp mot de 
samlede negative virkningene. Verdiene som kan skapes ved kobberutvinningen tyder på at det 
er rom for økonomisk kompensasjon ved eventuelt tapte inntekter i berørte næringer som 
reindrift og fiskeri. Videre er det et spørsmål om de gjenværende negative virkningene ved 
alternativ 1 er så store i forhold til gjenværende negative virkninger ved alternativ 2 at bedriften 
bør pålegges å bygge et landdeponi, evt. at prosjek tet ikke realiseres (Alternativ 0). 
En potensiell strategi er å vente med avgjørelsen til en har mer informasjon om 
skadevirkningene. I dette tilfelle kan en antakelig få mer informasjon ved ytterligere modellering 
av spredningen av avgangsmassene i et sj ødeponi, og evt. også innhente mer kunnskap om 
skadevirkningene. Å vente innebærer imidlertid også en kostnad, bl.a. til ytterligere 
utredninger/modellering, men også i form av utsatte inntekter fra gruveaktivitetene. Hvorvidt 
en bør vente må derfor vurder es opp mot hva en forventer å oppnå av ytterligere informasjon og 
hvor viktig denne er for beslutningen i forhold til de samlede kostnadene ved å vente.

89 
 Referanser
 
Berge, J. Beylich, B., Gitmark, J. og Ledang, A. (2011): Overvåking av Bøkfjorden - 
forundersøkelse 2010. Turbiditetsmålinnger, bløtbunnsfauna, hardbunnsorganismerog 
forekomst av akrylamid . Norsk institutt for vannforskning. NIVA -Rapport 2011 
 
Berge, J. Beylich, B. Brooks, S. Jaccard, P. Tobiesen A. og Øxenvad, S. (2012) : Overvåking 
av Bøkfjorden 2011 og giftighetstesting av gruvekjemikaliene Magnafloc LT38 
ogMagnafloc 10 . Norsk institutt for vannforskning. NIVA -Rapport 2012 
 
Borch, T. Moilanen, M. og Olsen, F. (2011): Sjøfisketurisme i Norge – Debatter, regulering, 
struktur og ringvirkninger. Norut, Tromsø. Norut - Rapport 1/2011 
 
Christensen, G.N. Dahl- Hansen,G.A.P, Gaarsted, F., Leikivin, Ø. Palerud, R., Velvin, R. og 
Vôgele, B. (2011a): Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark 2010 -2011. 
Akvaplan Niva Rapport nr. 4973 -01 (14.06.2011) 
 
Christensen, G.N.,Kvassnes,A.JS, Tjomsland, T., Leikvin,Ø., Kempa, M. Kolluru, V. Velvin, 
R., Dahl -Hansen,G.A.P, og Jørgensen, N.M. (2011b): Konsekvenser for det marine miljøet i 
Repparfjorden ved etablering av sjø - eller landdeponi for gruveavgang fra Nussir og 
Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark. Akvaplan Niva Rapport nr. 5249-01 
(29.05.2011) 
 
Didriksen, T.A. (2010): Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i 
Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Planprogram. SWECO Rapport nr: 01, 
30.06.2010. 
 
Didriksen, T.A. (2011): Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i 
Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. SWECO Rapport nr: 02. 03.06.2011 
 
Direk toratet for Naturforvaltning (2012): Høring av søknad om tillatelse til drift av 
kobbergruve i Kvalsund kommune . Nussir ASA. Brev til Klima - og 
forurensinigsdirektoratet, datert 21 .05.2012 
 
ECON (2000): Miljøkostnader ved avfallsbehandling. ECON -rapport 85 /2000. 
 
Eythórsson, E. (2011); Sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer- k onsekven sutredning 
for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune . Norsk institutt for 
kulturminneforskning(NIKU). NIKU Oppdragsrapoort 70/2011 
 
Fiske,P . Baardsen, S., Stensland, S. Vidsten, N.A. og Aas, Ø.(2012): Sluttrapport og 
evaluering av oppleieprosjektet i Trondheimsfjorden ( korrigert versjon av NINA-rapport 
546) Norsk institutt for naturforskning. NINA -rapport 854.

90 
 Falk, A.H og Christensen, G.N. 
(2011a): «Kartlegging av marine fiskeressurser i 
Repparfjorden. Grunnlagsundersøkelse» . Akvaplan-Niva Rapport 2011 
 
Falk, A.H og Christensen, G.N. (2011 b): «Gruvedrift i Nussi r og Ulveryggen Kvalsund 
kommune, Finnmark – Konsekvenser av landdeponi og sjø deponi for marin fisk og fiskeri i 
Repparfjorden ». Akvaplan -Niva Rapport 2011 
 
Havforskningsinstituttet (2012): Høring av søknad om tillatelse – Nussir ASA i Kvalsund 
kommune. Brev til Klif av 06.03.12 
 
Iversen, E.R og Aanes, K.J. (2011): Delutredning landdeponi. Norsk institutt for 
vannforskning. NIVA -Rapport 2011. 
 
Jo hnsen, E. (2010): Kulturhistorisk registrering Gnr 7/1 m. fl. Nussir 
(Gumpenjunni)/Ulveryggen, Repparfjorden Kvalsund kommune – NussirAS- 
Reguleringsplan/Gruvedrift, Saksnr, 07/01986. Finnmark Fylkeskommune, Areal- og 
kulturavdelinga. 
 
Kvalsund kommune (2012). Prosjekter 2012 -2017. Bakkgrunn, Rapport, Handlingsplan. 
Notat fra Kvalsund kommune (2012) 
 
Kvalsund kystfiskarlag (2012): Nei til utslipp i Repparfjorden . Høringsuttalelse vedrørende 
søknad om utslipp av gruveslami Repparfjorden. 13. April 2012. 
 
Moutka, J.S. (2011) : Delutredning samfunn tilknyttet reguleringsplan med KU. 
Konsekvensutredning for planlagt gruvedrif i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. 
Bedriftskompetanse, Mai 2012. 
 
Nelleman, C. og Vistnes, I.I. (2011): Foreslått utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 
22 Fiettar – konsekvenser for reindriften i 22 Fierrar og 20 Fálá . Norut Alta Rapport 2011. 
 
Norske Lakseelver (2012): H øringsuttalelse vedr. NussirASAs utslippstilaltelse og drift av 
kobbergruve i Kvalsund kommune, Finnmark. Brev til Klima - og forurensinigsdirektoratet, 
datert 15.05.2012 
Olaussen, Jon Olaf; og Yajie Liu (2011): On the willingness -to -pay for recreational fi shing 
– escaped farmed versus wild Atlantic salmon. Agriculture Economic & Management 
15:245 -261, 2011 . 
Pindyck, R.S and Rubinfeld, D.L (2013): . Microeconomics. 8	
th edition. Pearson 
International Edition, 2013 
 
Robøle, O. Hestetun, S og Trehjørningen, S (2011): ): Konsekvensutredning, gruvedrift i 
Nussir og Ulveryggen. Delutredning trafikk, støy og støv. SWECO Rapport, 2011

91 
 Simensen, T. og Frilund G. (2011): G
ruvedrift: Ulveryggen og Nussir Kvalsund kommune 
Finnmark konsekvenser for Landskap, Friluftsliv, Biologisk mangfold på land og i 
ferskvann. SWECO Rapport nr:578921 -1 
 
Skullerud(2012), E.S.: Segmentering av laksefiskere og undersøkelse av deres motivasjon 
for å fiske i Lakseelva, Finnma rk. Masteroppgave, Institutt for Naturforvaltning, UMB. 
Sweco (2010): Skadekostnader ved utslipp av miljøgifter. Rapport 143951 -01. 
Tangeland, T., Andersen O., Aas, Ø. og Fiske,P. ( 201 0): Elvefiske etter anadrome laksefisk i 
Norge sesongen 2008. Fiskevan er, fangst, innsats og holdninger til fangstreguleringer, 
herunder fiskernes syn på reguleringene for sesongen 2008. Norsk institutt for 
naturforskning. NINA -rapport 545. 
 
Urke, H.A., Kristensen, T. Daae, K.L., Bergan, M.A., Ulvund, J.B. og Alfredsen, J. A. (2011): 
Konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden for anadrom laksefisk. Delutredning i KU -
program for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Norsk 
institutt for vannforskning (NIVA). NIVA Rapport nr 6176-2011.

92 
 	
Vedlegg 4 Eksempel 3 - Makroalger til bioenergi og bioraffinering 
 
Introduksjon 
Alger høster energi fra sollys, binder karbon fra CO	2 løst i sjøvann og tar opp næringssalter , som 
fosfor og nitrogen . Det skilles mellom mikroalger og makroalger. Mikroalger er encellede 
organismer som vokser overalt i den «fotiske sonen» i havet. Det vil si de vannlagene hvor sollys 
når, og fotosyntese kan finne sted. Makroalger er plantene vi kjenner som tang og tare , og som 
vanligvis er forankret til bunnen. Tare høstes i et visst omfang i Norge i dag. D et forespeiles 
imidlertid at det kan være et betydelig potensial for å utnytte makroalger til bioenergi og til flere 
andre anvendelser , og at det kan innebære en betydelig framtidig verdiskapning (Olafsen m . fl . 
2012). 
 
Formålet med denne eksempel -studien er å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av 
algeproduksjon i Nord -Norge, inkludert verdiskapingspotensial. Det vil inkludere mulig 
påvirkning på annen bruk av m arine ressurser og økosystemtjenester, samt mulige 
fordelingsvirkninger. Eksempel-studien baserer seg primært på litteraturkilder og informasjon 
fra konsultasjoner med eksperter . 
 
Mikroalger inneholder mye fettstoffer (lipider), mens makroalger domineres a v sukkertyper. 
Dette kan utnyttes til energiproduksjon, i alle fall i teorien. Det er imidlertid m ange interessante 
stoffer ut over lipider og sukker i algene , inkludert o mega-fettsyrer, enzymer, og peptider Handå 
m . fl . 2009). Det betyr at en kombinasjon av bioenergiproduksjon og b ioraffinering for å ta ut 
verdifulle stoffer som finnes i mindre omfang i algene , trolig vil være mest aktuelt, for å få 
nødvendig lønnsomhet . 	
Trinn 1: Bakgrunn og problembeskrivelse samt basisalternativet 
Mikroalger er encellede fettholdige alger. Fettholdige alger kan anvendes til å lage biodiesel. 
Mikroalger er blant de mest produktive organismer på jorda, og biomassen deres kan dobles på 
et døgn. Høsting er vanskelig fordi de er så små, men industriell produksjon e r mulig. 
Dyrkingsbetingelser studeres nå. Med tanke på å omgjøre produksjon av mikroalger til en 
lønnsom næring, er det slik at markedsverdien for energiprodukter fra mikroalger fortsatt ligger 
på 1 000 kroner per tonn, mens markedsverdien for høykostprod ukter fra mikroalger kan være 
10 000 kroner per gram. Olafsen m . fl . (2012) tror at i 2050 har mikroalgeproduksjon til 
bioenergi formål sannsynligvis ikke rukket å bli lønnsom i Norge. Eksperter vi har snakket med 
mener at det største kommersielle potensialet for bioenergiproduksjon er fra mikroalger.	
1 Det 
som da trekkes fr am er at mikroalger kan dyrkes på langt mindre areal, at de har høyere 
vekstrate, og at de inneholder særlig verdifulle stoffer i større grad enn makroalger. 
 
I det videre arbeidet med dette eksempelet velger vi ikke å studere mikroalger. Det betyr ikke at 
vi mener at mikroalgeproduksjon er uaktuelt for Norge, men at det er mer interessant å se på 
makroalgeproduksjon i denne rapporten, som har fokus på økosystemtjenester. Olafsen m. fl . 
(2012:66) mener bioenergi fra mikroalger vil kreve innendørs produksjon med en kombinasjon 
av sol og kunstig lys samt tilførsel av CO	
2 og varme . De mener videre at det er svært få aktuelle 	
 1 Hans Christian Eilertsen, Universitetet i Tromsø, intervju 19/12- 12.

93 
 norske industriaktører som kan dra et utviklingsløp for mikroalgeproduksjon. Det foregår 
imidlertid allerede og har vært foreslått betydelige satsinger på dette, som «FENOMA» -forslaget 
om et Senter for forskningsdrevet innovasjon med både store kommersielle aktører og 
forskningsmiljøer. 
 
Makroalger er til forskjell fra mi kroalgene primært s ukkerholdige, noe som gjør de m egnet til å 
produsere bioetanol. Tare kan inneholde inntil 60% karbohydrater, hvorav 80% kan 
fermenteres til etanol (Wargacki m . fl . 2012). Andre biodrivstoff som butanol og metangass er 
ogs å aktuelle prod ukter ( Olafsen m . fl . 2012:68). Produktene fra makroalger kan imidlertid være 
både mat, fôr, kjemikalier og bioaktive stoffer, i tillegg til energi (Olafsen m . fl . 2012:66). 
 
Noen typer av makroalger er blant verdens hurtigst voksende og mest effek tive planter til å 
fiksere CO	
2. Brune makroalger (Laminari ales-ordenen) har en maksimal produktivitet på 1,2 -1,9 
kg karbon p er kvadratmeter p er år (Lining 1990). Dette er omtrent det samme som regnskog, og 
2- 3 ganger mer enn sukkerrør, som er ansett som en av d e beste plantene for avling til bioenergi. 
 
Makroalger kan dyrkes uten bruk av matjord, ferskvann, sprøytemidler og gjødsel. At tare kan 
dyrkes uten bruk av kunstig gjødsling , kan være svært viktig. Landbaserte planteproduksjon til 
bioenergiformål er avhengig av fosfor -tilførsel for god vekst , og jordas kjente fosforforekomster 
begynner å tømmes. D et kan også være interessant å se på makroalge-dyrking som en metode 
for å fange fosfat fra sjøvann, blant annet for bruk til gjødsel for matproduksjon på land (Handå 
m . fl . 2009) . 
 
Biodrivstoff fra makroalger vil i utgangspunktet være karbonnøytralt sammenlignet med fossile 
energikilder, siden planter binder CO	
2 når de vokser og på den måten ikke bidrar til økt CO	2-
konsentrasjon i atmosfæren når energien forbrukes og CO	
2 frigis. I en større sammenheng vil 
selvfølgelig energikilde og energimengde brukt i produksjonen av bioenergi fra tare, samt 
distribusjon til markedet, avgjøre om det virkelig er karbonnøytralt. 
 
I 2010 ble 200 000 tonn makroalger høstet i Norge . De har en før stehåndsverdi på ca. 1,1 mrd . kr 
( Olafsen m . fl . 2012 ). Det er hovedsakelig stortare (ca. 150 000 tonn i 2008), og noe grisetang 
(ca . 20 000 tonn i 2008	
2). I Norge har man drevet med kommersiell taretråling i ca. 35 år. All 
stortaren som ble høstet i Norge per 2009 ble i følge Handå m . fl . (2009) levert til FMC 
Biopolymer AS i Haugesund for alginat og alginsyre -produksjon. FMC Biopolymer AS har en 
omsetning på ca . 2, 3 mrd . kr p er år. 
 
Forekomsten av stortare langs norskekysten er estimert til rundt 50 millioner tonn stående 
biomasse , slik at 200 000 tonn innhøstet tilsvarer mindre enn en halv prosent. Stortare vokser 
imidlertid sakte og er trolig ikke egnet for dyrking (Handå m . fl . 2009:14). 
 
Det finnes store arealer som egner seg for industriell dyrking av tare i Norge, i følge Olafsen m fl 
(2012). Våre mange næringsrike, høyproduktive "upwelling" -områder og elveutløp er fortrinn 
for produksjon av makroalger. Handå m . fl . (2009) peker på fire faktorer som påvirker hvor 
egnet en lokalitet er for taredyrking: 
• Stor forekomst av næringssalter 
• Moderat til sterk strøm 
• Ikke for høy temperatur om sommeren 
• Vannmasser med lite partikler og dermed gode lysforhold 	
 2 http://www.imr.no/temasider/alger/tang_og_tare/nb -no	. Besøkt 19/11 -12.

94 
 Jo lenger nord man kommer i Norge, jo bedre er tilgangen til næringssalter.	
3 Det skyldes at det 
er mindre lagdeling av vannmassene i nord enn i sør, så det blir bedre miksing av dypvann og 
overflatevann. Det bringer næringssalter opp i det øverste vannlaget, hvor lys kommer til og 
algene kan vokse. Det er mindre lagdeling både målt i styrke og i tid, og skyldes mindre 
ferskvannsavrenning i nord enn i sør. Pga. tilgang til næringssalter kan det også ha fordeler å ha 
dyrkingsanleggene lenger fra land enn helt inne i kystsonen. 
 
Det kan være spesielt gode muligheter for å dyrke tare i næ rheten av oppdrettsanlegg for 
laksefisk, såkalt «Integrert Multitrofisk Akvakultur». Det er vist at taren kan utnytte og vokser 
raskere med gjødslingen av næringssaltene fra oppdrettsanlegg (Handå m . fl . 2012). 
 
Verdikjeden basert på tare til biodrivstoff omfatter både dyrking av biomasse og nedstrøms 
prosessering til biodrivstoff. Per i dag eksisterer ingen kommersiell verdikjede, men mange 
aktører innen industri og forskning jobber med å løse utfordringer knyttet til biologi, 
dyrkingsanlegg og prosesseri ng, og kommersiell aktivitet forventes innen 2020 (Olafsen m . fl . 
2012) . Kombinasjonen av norsk biologikompetanse innen makroalger, våre miljøer innen 
havbruksteknologi og -konstruksjoner, og forholdene i norsk kystsone gjør at vi trolig har et 
konkurransefortrinn innen produksjon av makroalger. 
 
Tare kan være en relativt arealeffektiv energiproduksjon , slik figuren over arealbruk i bioetanol -
produksjon under antyder. 
 
 
Figur 1 : Arealbruk i bioetanolproduksjon for ulike planter. Kilde: Handå m . fl . (2009:3) 
 	
 3 Hans Christian Eilertsen, intervju 19/12 -1 2.

95 
 	
Mulig påvirkning på økosystemtjenester 
De økosystemtjenester som kan påvirkes av kommersiell makroalgeproduksjon , er fr emstilt 
skjematisk i figuren under. 
 
Figur 2. Viktige økosystemtjenester 
 
De støttende økosystemtjenestene er å vedlikeholde habitat og primærproduksjon, biologisk 
mangfold og økologisk resiliens. Disse er grunnleggende for å sikre de andre typene av 
økosystemtjenester. Produserende økosystemtjenester er de som gir produkter s om vi tar ut av 
økosystemene gjenno m kommersielt fiske og oppdrett , men kan også være viktig for 
rekreasjonsfiske og fisketurisme . Regulerende økosystemtjenester er de som gjør at syklusene 
av næringssalter, vann og gasser fungerer. De er sentrale for at vi kan få renovasjonstjenester fra 
h avet, inkludert rensing av avløp fra folk og avfallsstoffer fra fiske oppdrett. I den grad binding av 
klimagasser endres, for eksempel gjennom mer tareskog, kan det ses på som et 
klimagassreduserende tiltak. Kulturelle økosystemtjenester er de som gir opplevelser og 
erkjennelser basert på økosystemet, slik som turisme, rekreasjon, kunst, vitenskapelig fr emgang, 
samt verdsetting av eksistensen av dyr og planter og økosystemet som sådan. 
 
Det vil typisk være koblinger også mellom de tre ulike typene økosystemtjenester utenom 
støttende økosystemtjenester. Dersom de biokjemiske syklusene for de regulerende 
økosystemtjenestene endres slik at tilgangen til næringssalter påvirkes , vil det kunne få 
betydning for produserende økosy stemtjenester gjennom effekt på primærproduksjon viktig for 
fiskeri, men også kulturelle økosystemtjenester gjennom effekt på vannkvalitet viktig for 
rekreasjon og reiseliv.

96 
 Mulige økologiske effekter av makroalgeproduksjon : Økt mengde makroalger antas gu nstig 
for fiskebestander.	
4 Primærproduksjonen blir større med mer alger, og taren gi r i tillegg 
oppvekstområder og beskyttelse for fiskeyngel. Tareskogdød en langs kysten av Nord-Norge har 
vært foreslått som en årsak til nedgangen i kysttorskbestanden. Når det gjelder årsaker til 
taredød , har høye sommertemperaturer	
5 og nedbeiting fra kråkeboller vært nevnt . Det siste kan 
knyttes til sving ninger i det samlede predatortrykket på kråkeboller, og kråkeboller som beiter 
på tare. Langs store deler av kysten i Nord -Norge er tarevegetasjonen i følge Steen (20 09) helt 
nedbeitet av kråkeboller. 
 
I Frankrike har det vært vurdert å forby produksjon/høsting av makroalger ut fra en føre -var 
holdning til mulige negative økologiske effekter av slik virksomhet (Handå m. fl . 2009:8) . 
 
Arealkonflikter: Kommersielle taredyrkingsområder vil legge beslag på arealer, og vil måtte ha 
en slags infrastruktur i vannoverflaten. Det betyr at det kan bli konflikter med andre 
menneskelige aktiviteter , slik som ferdsel, fiske og rek reasjon. 
 
Basisalternativet for vår eksempel vil være at makroalgeproduksjon i Norge ikke endres 
vesentlig, hverken med hensyn til hvilke produkter som produseres, eller effektivitet og 
lønnsomhet i produksjonen. Produksjonen i fr emtiden antas derfor å holde seg på en 
omsetningsverdi på i størrelsesorden 2,3 mrd . 2012 -kroner. 	
Trinn 2: Spesifisering av tiltak 
Mange er aktive for å løse utfordringer i nnen biologi, dyrkingsanlegg og prosessering for 
bioenergi fra makroalger. Olafsen m . fl . (2012:68) venter at kommersiell teknologi vil være på 
plass innen 2020. 
 
Makroalgeproduksjon i stor skala vurderes i vår eksempel i to alternativer. Felles for begge er at 
det utvikles ett (eller få) produksjonsanlegg for bioenergi og bioprosessering i Nord -Norge, samt 
at det bygges videre på biologi - og bioteknologikompetansen i Tromsø til å utvikle 
kompetansemiljø og næringsklynge rundt makroalgeproduksjon. Begge alternativene vil også 
baseres på at norsk havbrukskompetane utnyttes til å bygge opp denne næringen, slik at 
verdiskapningen der økes. 
 
Alternativ som vurderes er: 
1. Integrert makroalgeproduksjon i tilknytning til eksisterende oppdrettsanlegg for 
laksefisk i hele Nord -Norge, 
2. Storskala makroalgeproduksjon i dedikerte vekstanlegg på utvalgte steder i Nord -Norge . 
Verdikjeden knyttet til bruk av tare til bioenergi kan se ut som under . 
 4 Hans Christian Eilertsen, intervju 19/12 -12. 5 Varme somre tar knekken på taren , http://www.i mr.no/nyhetsarkiv/2007/februar/varme_taredod/nb -no , 
besøkt 20/11- 12

97 
 
Figur 3. Skisse av verdikjede for bruk av tar til bioenergi , Kilde: Handå m fl (2009:5). 
 
Vi vil vurdere scenarioer for 2030 og 2050, og tar utgangspunkt i Olafsen m . fl s. (2012) anslag 
om en makroalgeproduksjon på 4 millioner tonn i 2030 og 20 mill ioner tonn i 2050. Disse 
anslagene anses av mange å være optimistiske, men samtidig pekes det på at det som ble antatt å 
være «optimistiske anslag» for 10 år siden for denne sekt oren, har vist seg å stemme bra med 
faktisk utvikling. 
 
Handå m . fl. (2009) diskuterer forhold rundt de to modellene for produksjon. Med 
makroalgeproduksjon integrert med fôrbasert havbruk kan man, i alle fall i teorien, komme i en 
vinn- vinn- situasjon ved at utslipp fra oppdretts anleggene fungerer som gjødsel for taren, og ved 
at man utnytter mye av infrastrukturen til oppdrettsfirmaene har. En slik modell krever trolig at 
en utnytter tare både som råvare for bioenergi og andre produkter, som alginatproduks jon, 
helsekost og andre konsumprodukter. Da vil produksjonen trolig ikke være så avhengig av stort 
volum for å være lønnsom . Handå m . fl . (2009:22) venter at en slik type utnyttelse krever at 
aktiviteten konsentreres til noen steder langs kysten for å få k ostnadseffektiv logistikk av 
råvaren, samt at foredlingen av råvarene skjer ved et ett eller få anlegg. 
 
Industrimodellen med store offshore anlegg tar hos Handå m . fl . (2009) sikte på storskala drift 
med hovedvekt på ren energiproduksjon fra algene. Taredyrking kan da trolig kombineres med 
andre mulige offshore anlegg, som havbaserte vindturbiner. Vindturbiner til havs vil naturlig 
måtte disponere en del areal med ankerfester og lignende. Mellom vind turbinene. dvs. integrert i 
vind kraftanlegget stre kkes hengekulturer for dyrking av tare, som dermed sparer betydelige 
kostnader med "gratis' forankring , samtidig som arealutnyttelsen blir maksimal. En slik modell

98 
 er allerede utredet av ECN (Energy Research Centre of the Netherlands) med tanke på 
utplasse ring i Nordsjøen (Reith m.fl . 2005). 
 
Scenario for alternativ 1 – integrert algeproduksjon og fiskeoppdrett : 
 Det satses på FoU for å få etablert makroalgeproduksjon, delvis for å utvikle egne 
løsninger og delvis for å ha kompetanse til å importere, tilpas se og implementere 
løsninger fra utlandet. 
 Det etableres makroalgeproduksjon knyttet til de fleste lakseoppdrettsanlegg i Nord -
Norge. 
 Algeproduksjon beregnes å bruke næringssalter fra fiskeoppdrettsanlegget. 
 Det etableres nødvendig logistikk for å bringe det til anlegg for produksjon av bioenergi 
og andre produkter . 
 Kompetansemiljø etableres i landsdelen som også eksporterer tjenester. 
 Mulige effekter på økosystemtjenester vurderes 
Scenario fo r alternativ 2 – stort anlegg: 
• Det satses på FoU for å få etablert makroalgeproduksjon, delvis for å utvikle egne 
løsninger og delvis for å ha kompetanse til å importere, tilpasse og implementere 
løsninger fra utlandet. 
• Et stort anlegg for makroalgeproduksjon etableres på kysten av Nord -Norge , med 
tilhørende anlegg for produksjon av bioenergi og andre produkter. 
• Kompetansemiljø etableres i landsdelen som også eksporterer tjenester. 
• Mulige effekter på økosystemtjenestervurderes 	
Trinn 3: Spesifisering av virkninger og tallfesting av fordeler og ulemper 
Vi beskriver mulige virkninger av kommersiell makroalgeproduksjon på følgende forhold: 
• Økonomiske effekter i verdikjeden knyttet til makroalgeproduksjon. 
• Effekter på andre interesser via effekten på ulike typer økosystemtjenester. 
For beskrivelsen av virkningene behandler vi i stor grad alternativene samlet fordi effektene vil 
være nokså like. Når det gjelder den konkrete fr emstillingen av fordeler/inntekter og 
ulemper/kostnader, beskrives alternativene hver for seg. I trinn 4 sammenstiller vi resultatene 
for begge alternativene. 
 
Beskrivelse av mulige virkninger 
Det er knyttet stor usikkerhet til m ange av virkningene som beskrives under. Dette kommer vi 
tilbake til når vi skal forsøke å tallfeste virkningene. 
Effekt på kommersiell makroalgeproduksjon 
De direkte kommersielle effektene av tiltaket for aktører i verdikjeden som gir algeproduksjon 
og - prosessering, vil avhenge av en rekke faktorer: 
 Kostnader og innsats innen forskning og utvikling, og i hvilken grad man lykkes med å 
utvikle og ta i bruk løsninger og metoder som kan gi kostnadseffektiv produksjon. 
 Hvilket produksjonsvolum som lar seg realisere innenfor de miljømessige, sosiale og 
politiske rammer som settes fo r næringen. 
 Hvordan etterspørselen etter bioenergi og andre produkter fra produksjonen vil være. 
Effekt på støttende økosystemtjenester 
Vi minner om at støttende økosystemtjenester er grunnleggende også for de andre typene 
økosystemtjenester, gjennom å opp rettholde habitater (leveområder) og biologisk mangfold. Det

99 
 er viktig å unngå dobbeltell ing ved å ta med virkninger av kommersiell makroalgeproduksjon 
både på støttende økosystemtjenester og de andre typene økosystemtjenester.  Økt makroalgeproduksjon vil kunne være habitatforbedrende gjennom økt 
primærproduksjon og bedre beite - og beskyttelsesområder for fiskeyngel. Det gjelder 
trolig for begge alternativene. 
 Dersom kommersiell makroalgeproduksjon innebærer at mengden av næringssalter blir 
så liten at anne n biologisk produksjon blir redusert, kan det imidlertid ha en negativ 
innvirkning på habitattilstanden, og for biodiversitet . Dette vil primært gjelde for 
makroalgeproduksjon i kystsonen (alternativ 1) 
 Økt mengde makroalger kan tenkes å bidra til sterkere sykluser av vekst og fall i 
predatorer /parasitter på tare, og slik forsterke utfordringene knyttet til taredød i Nord -
Norge. Dette vil trolig først og fremst gjelde for alternativ 1. 
Effekter på regulerende økosystemtjenester
 	
 Kystsonen er viktig for sirkulering av ferskvann og næringssalter og andre essensielle 
stoffer. Økt makroalgeproduksjon hvor næringssalter tas ut av syklusen og føres til annet 
sted kan påvirke den totale næringssalt -tilgangen i systemet. 
 Dersom den stående mengden med makroalger øker , vil det innebære karbonbinding 
(Torrisen m . fl. 2012:52) , på lik linje med treplanting på land. Det vil påvirke 
karbonsyklusen og kan bidra til å redusere mengden CO	
2 i atmosfæren. 
Effekt på produserende økosystemtjenester 
 Økt tareproduksjon vil ha en positiv effekt på produserende økosystemtjenester 
gjennom habitateffekter på fiskebestander. 
 Dersom det også gir bedre oppvekstvilkår og dermed større fiskebestander, vil det være 
en ytterligere positiv effekt. Også det motsatte er imidlertid mulig. 
 Arealkonflikter med fiskerier kan gi en negativ effekt for produserende 
økosystemtjenester. 
 Arealkonflikter med fiskeri, petroleum og transport bør trolig være mulig å holde på et 
lavt nivå for offshoreanlegg, særlig dersom det er snakk om samlokalisering med for 
eksempel havvindanlegg. 
Effekt på kulturelle økosystemtjenester 
 Arealkonflikter vil kunne oppstå m ed reiseliv og rekreasjonsbruk, både med hensyn til 
ferdsel og annen bruk av områdene. 
 Anlegg for makroalgeproduksjon vil også kunne anses som visuell f orurensing for 
turister, rekreasjonsbrukere og andre. 
 Satsing på makroalgeproduksjon vil gi ny vitenskapelig kunnskap om både algenes 
grunnleggende biologi, deres funksjon i økosystemet og om biokjemisk og medisinsk 
kunnskap knyttet til algene. 	
Detaljert om verdsetting av virkninger 
Effekt på kommersiell makroalgeproduksjon 
Oppbygging av en næring basert på høsting og bruk av makroalger til bioenergi og 
bioprosessering vil kunne gi inntekter både fra salg av selve produktene (bioenergi og 
bioprosessering), og salg av teknologi og kompetanse. 
Punktvis gir dette følgende kilder til verdiskapning: 
- Verdiskapning fra produksjon og salg av bioenergi 
- Verdiskapning fra produkter fra biopro sessering 
- Verdiskapning fra salg av kompetanse og teknologi utviklet i til knytning til 
makroalgeproduksjon og -prosessering

100 
 Noen sentrale poster i regnskapet knyttet til verdiskapningen som nevnt over vil være: 
- Investeringer i FoU . 
- Investeringer i anlegg . 
- Drift av anlegg , innhøsting og transport til produksjonsanlegg. 
- Effektivit et i produksjonen av bioenergi, markedspriser og transportkostnader for 
bioenergi. 
- Effektivitet i produksjonen av produkter basert på bioraffinering, markedspriser og 
transportkostnader for disse. 
For alternativ 1 – makroalgeproduksjon basert på næringssal ter fra fôrbasert 
fiskeoppdrett: 
Et sentralt element for å vurdere potensialet for makroalgeproduksjon basert på næringssalter 
fra fiskeoppdrett er naturligvis hvor stor mengde næringssalter som kan bli tilgjengelig. I 
tabellen under er det angitt mengde av nitrogen og fosfor , som er de viktigste næringssaltene, 
som er sluppet ut til nord norsk kystsone i 2009. Tallene er basert på teoretiske beregninger . 
 
Tabell 1: Utslipp av næringssalter til k ystsonen i Nord -Norge (NN) 2009. Kilde: Selvik m . 
fl . 2010 	
 	Akvakultur	 	Jordbruk	 	Befolkning	 	Industri	 	Bakgrunn	 	SUM	 	
Fosfor	 	 	 	 	 	 	 	
Finnmark	 	584	 	3 	37	 	0 	84	 	708	 	
Nordland	 	2016	 	35	 	136	 	33	 	158	 	2378	 	
Troms	 	911	 	17	 	72	 	0 	86	 	1086	 	
Nord	-	
Norge	 	
3511	 	55	 	245	 	33	 	328	 	4172	 	
Nitrogen	 	 	 	 	 	 	 	
Finnmark	 	2810	 	93	 	303	 	0 	5863	 	9069	 	
Nordland	 	9668	 	551	 	1051	 	558	 	9162	 	20990	 	
Troms	 	4364	 	406	 	513	 	0 	4343	 	9626	 	
Nord	-	
Norge	 	
16842	 	1050	 	1867	 	558	 	19368	 	39685	 	
 
Vi ser at for fosfor tilførselen er særlig fiskeoppdrett viktig, med 84 % av den totale tilførselen 
dette året . For nitrogen sto den naturlige bakgrunnsavrenningen for nesten 50 % av tilførselen, 
men s fiskeoppdrett sto for over 40 % . N æringssalter fraktes også fra Europa til norskekysten 
med havstrømmer, men dette er ikke av særlig betydning for Nord -Norge , i følge Miljøstatus.	
6 
 
De siste 25 årene har utslippet av fosfor på strekningen Stad -Russlandsgrensen blitt 8- doblet, og 
det skyldes i all hovedsak økte utslipp fra fiskeoppdrett (Selvik m . fl . 2010). Utslippene av 
nitrogen har økt med ca . 60 % i samme periode og område, og også her er det fis keoppdrett som 
er årsak til økningen. 
 
Fosfor er sjelden en begrensende faktor for algeproduksjon langs n orskekysten (Taranger m. fl . 
2010:54) slik at det mest interessant e for oss er nitrogenmengden. Hvilken form næringssaltene 
er i spiller også en rolle for om de er tilgjengelig for tarevekst. Det som er bundet til fôrrester og 	
 6 http://www.miljostatus.no/Tema/Hav -og -kyst/Overgjodsling/

101 
 fiskeavføring , vil i all hovedsak synke og ikke være tilgjengelig for taren . I følge Taranger m . fl . 
(2010) er kun 10 -15 % av avføringen fra fisken direkte tilgjengelig for algev ekst. 
 
Handå m . fl . (2009) har gjort et anslag for hvor mye bioetanol som kan produseres gjennom 
makroalgeproduksjon basert på næringssalter fra matfiskoppdrett. Nøkkeltall som ligger bak 
deres anslag er angitt i tabellen under. De antar at 1000 tonn produ sert laksefisk (laks og ørret) 
gir 44 tonn nitrogen. De tte nitrogenet kan så brukes til å dyrke 500 000 tonn tare, som igjen kan 
gi nesten 47 000 liter bioetanol. De antar at tørrstoff utgjør 20 % av våtvekt en for taren, og at 40 
% av tørrstoffet er karbohydrater som kan fermenteres til bioetanol. Vi skjønner fra tallene i 
tabellen at 40 000 tonn fermenterbare karbohydrater i følge Handå m . fl .s beregninger gir 46 
628 liter bioetanol. Med antagelse om at det kan produseres 75 tonn tare (våtvekt) per hektar	
7, 
vil en bioetanolproduksjon på nitrogen fra 1000 tonn produsert matfisk kreve 0,13 km	
2. Dette 
tilsvarer et anlegg på ca. 360m x 360m. Hver lokalitet for laksefisk i Nord-Norge produser te ca . 
990 tonn i snitt i 2011 , i følge statistikk fra fiskeridirektoratet , og vil altså trenge et areal på noe 
m indre enn 0,13 km	
2 med makroalge -dyrking. Dette er selvsagt under forutsetning av at 
anslagene til Handå m . fl . (2009) er riktige. 
 
I en beregning fra 2011 (Taranger m . fl . 2011), me d utgangspunkt i moderne fôr, anslås det at ett 
tonn produsert laksefisk gir 10,3 kg nitrogen og 1,7 kg fosfor tilgjengelig for algevekst. Dette gir 
et potensial for tare - og bioetanolproduksjon som er under en fjerdedel av anslag i Handå m . fl ., 
gitt at de andre delene av regnestykket deres er riktig. Dette er også vist i tabellen under (det er 
kun tallet for nitrogen som er hentet fra Taranger m . fl ., resten er regnet ut av oss, basert på 
anslag i Handå m . fl .). 
 
Tabell 2: Mulige sammenhenger mellom produksjon av matfisk, nitrogen, tare, bioetanol 
og arealbehov. 	
 Hva	 	Handå m fl 2009	 	Taranger m fl 
2011	 	
Produ	sert 	lakse	fisk 	
(tonn)	 	
1000	 	1000	 	
nitrogen (tonn)	 	 	44,0 	 	10,3	 	
tare våt (tonn)	 	 	500 021 	 	117 	069	 	
tare tørr (tonn)	 	 	100 004 	 	23 414	 	
bioetanol (liter)	 	 	46 628 	 	10 917	 	
areal	behov	 (km	2) 	 	0,13 	 	0,03	 	
 
Dersom man skulle fremstille bioetanol basert på nitrogen fra all laksefiskproduksjon i Nord -
Norge i 2011, som var på 383 tusen tonn, ville regnestykkene blitt som i tabellen under. Man 
kunne fremstille mellom 92 og 393 millioner liter etanol basert på de ulike anslagene over fra 
Handå m fl (2009) og Taranger m fl (2011) . Verdien av bioetanolen på verdensmarkedet ville 
vært mellom 296 millioner kroner og 1,265 mrd . kroner, basert på verdensmarkedsprisen i 
2010 . 
 
 7 1 hektar = 10 000 m² = 10 mål = 0,01 km²

102 
 Prisen på bioetanol var 2,18 U S$ per US Gallon i 2010,	
8 tilsvarende 3,22 kr/liter ( basert på 5,6 
kr/US$ i juni 2010 (hentet fra http://www.xe.com	
), og 1 gallon er 3,7858 liter). Man trenger for 	
øvrig 1237 liter etanol for å ha ett tonn (i følge FAPRI - Food and Agricultural Policy Research 
Institute ). 
 
Det er mulig at anslagene for å produsere bioetanol fra tare er for optimistiske. Bruton m . fl . 
(2009:22) oppgir at tarer typisk inneholder 26% sukkerarter i tørrstoff, mens Handå m . fl . 
(2009) har antatt 40 %. Det at man hittil ikke har lykkes med å få ti l en effektiv fermentering av 
tare til etanol kan også bety at man må regne med en lavere utnyttingsgrad eller lavere 
lønnsomhet i mange år, selv om man skulle få til en lønnsom prosess. 
 
Tabell 3: Hypotetisk bioetanolproduksjon basert på laksefiskoppdrett i Nord -Norge (NN) 
2011. 
 	 	Handå m	. fl. 2009	 	Taranger m	. fl. 2011	 	
laksefiskoppdrett NN 2011	 	Tonn	 	383 082 	 	383 082 	 	
nitrogenutslipp	 	Tonn	 	 16 855 	 	3 946 	 	
tareproduksjon	 	tonn våtvekt	 	 8 427 804 	 	1 972 943 	 	
arealbehov	 	km2	 	1 124 	 	263 	 	
etanolproduksjon	 	mill	 liter	 	393 	 	92 	 	
Verdi etanol	 	mill kr	 	1 265 	 	296 	 	
 
Gjennomsnittlig arealbehovet per taredyrkingsanlegg, knyttet til eksisterende 
fiskeoppdrettsanlegg, ville i følge tall fra Taranger m . fl . (2011) blitt ca . 0,03 km	
2, tilsvarende et 
kvadratisk anlegg på ca . 175 m eter x 175 m eter . Et typisk fiskeoppdrettsanlegg har 3 -4 mærder 
som er ca. 50 meter i diameter. Hver merd er da på 2000 m	
2, tilsvarende 0,002 km	2. Det betyr at 
anlegg for dyrking av makroalger vil dekke en betydelig større andel av arealet på havo verflaten 
enn det fiskeoppdrettsanlegget det er tilknyttet til gjør. Tendensen går mot større anlegg for 
fiskeoppdrett. Det vil da bety at eventuelle tilknyttede makroalgeanlegg også blir tilsvarende 
større. 
 
Den mengden tare som angis i tabellen over bør ses i sammenheng med estimatene for total 
mengde tare i norsk kystsone. I følge Havforskningsinstituttet er samlet biomasse av tare langs 
norskekysten estimert til 60 millioner tonn, hvor stortare med 50 millioner tonn utgjør over 80 
%.	
9 
 
At mulig årlig bioetanolproduksjon kan være verdt mange hundre millioner kroner er 
interessant, men mer interessant vil det være å vite om en slik produksjon ville gitt en positiv 
verdiskapning, og om det er sannsynlig at det ville være mulig å produsere med 
bedriftsøkon omisk overskudd. 
 
Gode overslag over lønnsomhet i industriell bioenergiproduksjon fra tare ser ikke ut til å finnes, 
verken for Norge eller andre sammenlignbare land. Kostnadene for fangst i Norge er i estimert 
til kr 170- 200 per tonn, da det er hva taretr ålerne får ved videresalg til alginatindustrien , mens 	
 8 Prisen for «Anhydrous Ethanol i Brasil er ansett som verdensmarkedsprisen, i følge FAPRI -ISU 2011 World 
Agricultural Outlook ( http://www.fapri.iastate.edu/outlook/2011/	
) 	9 http://www.imr.no/temasider/alger/tang_og_tare/nb -no	, besøkt 4/1 -2013

103 
 t all fra høsting i Frankrike gir kostnader på kr 360 per tonn våtvekt tare ( Handå m . fl . 2009 ). 
Bruton m . fl . (2009:37) oppgir pris på tare til 30-50£/tonn våtvekt (260-435 kr/tonn) i Irland 
og Frankri ke. Dersom 2 millioner tonn våt tare gir etanol verdt 300 millioner kroner , er det klart 
at fangst/innhøstingskostnader må være betydelig lavere enn hva som er tilfellet i Norge i dag 
for å få lønnsomhet i hele verdikjeden. 
 
Handå m . fl . (2009) skriver videre om produksjonskostnader: «Det er ingen sikre estimater for 
kostnader ved etablering av dyrkingsanlegg for Laminaria -akvakultur i Europa. I hovedsak er det 
kun småskala tester som er gjennomført . Et forsøk i Storbritannia har estimert kostnader til 
dyrkingstau til ca . £ 2300/ha ( kr 25 000/ha) (Kelly m.fl. 2008). Det virker kanskje billig for norske 
forhold, men er heller ikke usannsynlig fordi det er ganske enkle systemer som skal til for selve 
dyrkingsanleggene. Kostnadsmessig ligger de store utfordringene i nødvendig mekanisering av 
innhøsting, transport av store volumer og ikke minst i etablering av industrielle prosessanlegg for 
sluttproduktene.» 
 
Bruton m . fl . (2009) deler i all hovedsak oppfatningene som Handå m . fl . presenterer o ver. 
 
Transport og logistikk: Det fantes 386 godkjente lokaliteter for matfiskoppdrett av laks og 
ørret i Nord -Norge ved utgangen av 2011. For vanlig drift opereres det med tre lokaliteter på en 
konsesjon, slik at det er ca. 130 «steder» hvor man driver slik oppdrett. Som figuren under viser 
er anleggene spredt langs kystsonen i hele Nord -Norge. Det innebærer en betydelig logistikk -
utfordring for å få tare til produksjonsanlegg for bioenergi og bioprosessering. 
 
Det kan tenkes at det vil være skalafordeler i prosesseringen av tare til bioenergi og 
bioprosessering. Da må i så fall tare fraktes fra der det dyrkes til ett eller noen få anlegg. Det 
innebærer da større transportkostnader som vil spise opp noen av gevinstene fra skalafordelene 
i prosessering.

104 
 
Figur 4: Matfiskanlegg for laksefisk, 2009. Kilde: Selvik m. fl. (2010:17) 
 
Dersom man skulle lykkes med å utvikle effektive metoder for å dyrke, høste og prosessere tare 
til biodrivstoff, basert på næringssalter fra fiskeopp drett som gjødsling, vil volumet av 
fiskeoppdrett være en begrensning. Figuren under viser utviklingen i produksjonsvolumet av 
laksefisk fra 1976 til 2011. Det har vært en imponerende utvikling, men det er usikkert hvordan 
utviklingen vil gå fremover . Samtidig som global etterspørsel etter mat og utviklingen mot stadig 
større anlegg taler for fortsatt vekst, så kan andre faktorer begrense veksten. Det kan være 
sykdomsutbrudd hos fisken (som i Chile), miljøhensyn (f or eks empel lakselus) og konkurrente r 
innen sjømatnæringen som lykke s bedre enn Norge.

105 
 
Figur 5: Produksjon av tonn laksefisk i oppdrett i Norge og Nord -Norge 1976-2011. Kilde 
SSB. 
 
Prisene for bioetanol er også et stort usikkerhetsmoment. FIPRI antar i sin Food and Agricultural 
Outlook 2011 at prisen i 2025 vil være 2,5 US$ per gallon (med sa mme valutakurs som i 2010 
tilsvarer det 3,70 kr/liter). Utvikling av andre teknologier for energiforsyning kan redusere 
prisen, eller et behov (og en politisk vilje) til å redusere klimagassutslipp i større grad enn hittil 
kan gjøre at prisene blir vesentlig høyere. 
 
La oss anta et høyst optimistisk scenario: Vi får et teknologisk gjennombrudd slik at taredyrking 
integrert med fiskeoppdrett er mulig fra 2020 i en skala hvor alle næringssalter utnyttes. Anta 
v idere at trenden fra de siste syv år angående vekst i fiskeoppdrettsproduksjon også holder seg, 
og produksjonen øker med 200.000 tonn på 7 år , til 600.000 tonn. Anta videre at denne veksten i 
fiskeoppdrett holder seg, med 200.000 ekstra tonn på 7 år. Da kan vi ha en årlig 
bioetanolproduksjon verdt mellom 450 og 1950 millioner i 2020. Tilsvarende tall for 2030 og 
2050 framgår av tabellen under. Vi oppgir også sum neddiskontert verdi sett fra 2013 med 4 
prosent diskonteringsrate. 
 
Tabell: Verdi bioetanolprodu ksjon i 2020, 2030 og 2050 i et optimistisk scenario. 	
År	 	Verdi årlig 
bioetanolproduksjon (mill 
2013	-kr)	 	
Sum neddiskontert verdi sett 
fra 2013 (mrd 2013	-kr)	 	
2020	 	450	-1950	 	0,3 	- 1, 5	 	
2030	 	664	-2879	 	3,7 	- 16	 	
2050	 	1093	-4736	 	9,5 	- 41	 	
Alternativ 2: Offshore anlegg for makroalgeproduksjon integrert med havvind 	
0	
200000
400000
600000
800000
1000000
1200000	
1976	1977	1978	1979	1980	1981	1982	1983	1984	1985	1986	1987	1988	1989	1990	1991	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	
Landet
Nord-Norge

106 
 Det mest gjennomarbeidete analysen for bruk av tare til bioenergi er gjort av det nederlanske 
energiforskningsinstituttet ECN (Handå m . fl . 2009, Bruton m . fl . 2009) . Reith m.fl. (2005) har 
evaluert planer for et offshore dyrkingsanlegg i kombinasjon med e t stor t vind kraftanlegg i 
Nordsjøen. Anlegget, inkludert vind turbinene, er planlagt over et område på 1 000 km	
2. 
Energien utnyttes i form av biogass (metan) via anareob fermentering av taren. Gassen benyttes 
til produksjon av elektrisitet (i kombinasjon med vindmøllene) i et landbasert anlegg. Estimatet 
tar utgangspunkt i en produktivitet på 20 tonn tørrvekt/ha/år for «vanlig» dyrking, og opp til 50 
tonn tørrvekt/ ha/år ved gjødsling av produksjonsomr ådet (jf. potensialet ved integrert 
havbruk). Kalkylen viser hva maksimalekostnad kan være per tonn tørrvekt ved dyrking av tar e 
for at anlegget (inkludert investerings - og driftskostnader) skal gå i balanse. Resultatene viser en 
'break -even" -pris på i und erkant av 600 kr / tonn tørrvekt ved et anlegg som produserer 100 
000 tonn. 
 
 
Figur 6 : Skisse av mulig samlokalisering av hav turbiner og dyrkingsanlegg for tare. Kilde: 
Handå m . fl . (2009:21) 
 
D en nederlandske analysen har gj ennomført beregninger fo r en kombinert anvendelse av 
bioetanolproduksjon og biogass til elektrisitetsproduksjon. Konklusjonen er at denne modellen 
ikke har betalingsevne for råstoffet ved et 100 000 tonns anlegg, mens produksjon av 500 000 
tonn gir en betalingsevne til råstoffet på i underkant av 400 kr per tonn. I følge deres 
beregninger er det betydelig dårligere lønnsomhet ved anvendelse av tare til bio etanol enn til 
biogass , og skala effektene er betydelig større f or bioetanolanlegg enn for biogass.

107 
 Tabell 4. Estimert produksj on og «break-even»-kostnad for metan og elektrisitet fra 
anaerob fordøyelse (digestion) a v tare (Kilde: Etter Reith m.fl. 2005; gjengitt i Bruton m.fl. 
2009:38). 
 
 
For begge alternativene gjelder at det er en mengde forskning - og utviklingsutfordringer som må 
løses før man kan få effektiv kommersiell makroalgeproduksjon (Bruton m . fl . 2009:64). Dette 
gjelder blant annet utvelgelse/utvikling av tarearter, optimering av vekstbetingelser, høsting og 
forbehandling, fermentering, avfallshandtering og bioraffi nering. Dette gjør at anslag for 
produksjonsvolum og lønnsomhet blir svært usikre. Et dyrkingsanlegg for 500.000 tonn tare 
ville ut fra arealanslagene gjort for integrert dyrking med fiskeoppdrett trengt å være på ca 67 
km	
2. Til sammenligning vil det tenkt e havvind-anlegget utenfor Gimsøy i Lofoten ved 200 MW 
installert effekt og årlig kraftproduksjon på 640 GWh legge beslag på under 1 km	
2. Vi snakker 
altså om et virkelig gigantanlegg dersom det skal dyrkes 500.000 tonn tare. 
 
Salg av teknologi og kompetans etjenester vil kunne bli av betydning for begge alternativene. 
Det er imidlertid vanskelig å anslå beløp. Men det kan være naturlig å peke på en mulig parallell 
til petroleumsservice som har økt voldsomt de siste 10 årene. 
Effekter på regulerende økosystem tjenester 
Habitatendringer: Tare er viktig e oppve kst- og beiteområder for yngel og krepsdyr, og kan 
også være viktig for sjøfugl (Steen 2012) . I 1990 ble det anslått at det var 5000 km	
2 med

108 
 tareskog langs norskekysten, med ca 50 millioner tonn stående biomasse (Steen 2012). I Nord -
Norge har det vært en stor nedgang i stortare siden 1970 -årene (Steen 2009) , og anslagvis 2000 
km	
2 med tareskog er nedbeitet av kråkeboller (Norderhaug og Christie 2008), med tap av 20 
millioner tonn tare (Steen 2012) . 
 
Anlegg for h østing av 2-8 millioner tonn årlig i kommersiell produksjon vil bety en betydelig 
større stående biomasse i anleggene, kanskje 5 ganger mer (4 -5 års høstesyklus er antydet 
(Steen 2012) ). Det vil i så fall bety en svært sto r økning i tareskog i Nord -Norge i forhold til 
tilstanden i dag, og betyr at makroalgeproduksjon vil kunne være viktig som habitatforbedrende 
tiltak for fiskebestander.	
 Hvor viktig dette kan være er vanskelig å si. Det har vært en stor 
nedgang i kysttorsk, og kanskje kan det være spesielt viktig for den. 
 
Hvis de forholdene som har forårsaket at kråkeboller har beitet ned tareskog en også vil gjøre 
det vanskelig å etablere tareproduksjon i anlegg er en usikkerhetsfaktor for kommersiell 
virksomhet. 
 
Næringssalt -nivået : På Miljøstatus omtales overgjødsling som et betydelig problem i Norge.	
10 
For mye næringssalter kan gi økt algevekst, tilgroing, nedslamming av bunnen og redusert sikt i 
vannmassene. Dette fører til økt nedbryting av biologisk materiale s om igjen kan gi 
oksygenmangel. Resultatet kan bli redusert biologisk mangfold og hyppigere oppblomstringer 
av giftalger. Næringssaltutslipp gir større effekter i fjorder enn i åpent kystfarvann, særlig siden 
mange norske fjorder er terskelfjorder. Der tar utskiftingen av bunnvannet lang tid, og effekter 
av overgjødsling vil dermed lett kunne oppstå. Tilførslene av næringssalter til kysten forventes å 
øke som følge av klimaendringer. Dette skyldes økt erosjon og utvasking av næringssalter som 
følge av økt ne dbør og større temperatursvi ngninger om vinteren. 
 
Bedre fôrkvalitet og fôringsrutiner har ført til at utslippene per tonn produsert fisk er halvert de 
siste 15 årene, i følge Miljøstatus.	
11 Økt produksjon har allikevel gjort at totalutslippene har økt. 
De kan også komme til å øke betraktelig i fr emtiden, av flere grunner. I følge Taranger m . fl . 
(2012 :17) kan man ikke forvente at utslippene av næringssalter per tonn produsert fisk vil gå 
ytterligere ned. Det forventes vekst i produksjonen , og mer av produksjonen forventes å flytte til 
Nord -Norge etter hvert som temperaturen i havet stiger og gjør landsdelen relativt mer egnet 
for laksefiskoppdrett i forhold til kysten lenger sør . Trenden går også mot økt biomasse i hvert 
anlegg, noe som kan øke konsentrasjonen av næringssalter i områdene hvor anleggene er. 
 
Eventuell integrering av makroalgeproduksjon med oppdrettsanlegg gjør at nitrogen fra gjødsel 
(avføring) fra fisk og fra fôrspill utnyttes, og ikke bidrar til eutrofiering av havmassene. På den 
annen side inngår næringssalter fra oppdrettsanleggene i kretsløpet i de fjord - og kystfarvann 
der anleggene er. De er da med og danner den primære basis for den biologiske produksjonen i 
farvannene. Effekten av utslippene vil avhenge av hvor stor t sjøareal, oppholdstid og grad av 
innblanding av andre vannmasser (vannsirkulasjon) næringssaltene slippes ut i (Taranger m . fl . 
2010). For 2009 er det beregnet at dersom all løst nitrogen fra matfiskoppdrett omdannes til 
planteplankton har det gitt 1% økn ing i produksjonen av planteplankton i Nordland og 0,6% 	
 10 http://www.miljostatus.no/Tema/Hav -og -kyst/Overgjodsling/	 	11 http://www.miljostatus.no/Tema/Hav -og -kyst/Overgjodsling/Tilforsel -fra -fiskeoppdrett/

109 
 økning i Troms og Finnmark. Det er altså ikke store effekter , for eksempel i forhold til de 
svingningene som er i fiskekvotene fra år til år . 
 
Tare kan også bidra til å redusere næringssalt -konsentra sjoner i vannmasser som mottar avløp 
fra tettsteder og byer. Disse utslippene utgjør imidlertid per i dag ikke noe problem i Nord -
Norge. Faren for regional eutrofiering vurderes som lav med dagens utslippsmengder (Taranger 
m . fl . 2010:86). 
 
Samlet vurderer vi det slik at det hverken vil være betydelige gevinster eller ulemper av 
kommersiell makroalgeproduksjon knyttet til regulering av næringssaltmengdene i kystsonen i 
Nord -Norge. 
 
Klimagassregulering 
NIVA har beregnet at den tareskogen som forsvant fra norske farvann fra 1970 -tallet og 
fr emover kunne ha bundet 36 millioner tonn CO	
2-ekvivalenter i stilk og blad (Torrissen m . fl . 
2012:52). Det årlige norske utslippet av klimagasser var ca . 53 millioner tonn i 2011 .	
12 Man 
kunne tenke seg å bruke kvotepr iser eller andre tilnærminger til skadekostnader av 
klimagassutslipp for å beregne verdien av bundet CO	
2 i tareskog. I tilfellet med produksjon av 
tare for utnyttelse i bioetanol- eller biogassproduksjon må man imidlertid også vurdere hvordan 
man skal ta h ensyn til at taren skal dyrkes og høstes mens den opprinnelige sukkertare- og 
stortareskogen i hovedsak blir værende i havet uten høsting (bortsett fra den begrensede delen 
av stortaren som høstes i dag). 
Effekt på produserende økosystemtjenester 
Fiskerin æringen: Habitatforbedrende effekter fra makroalgeproduksjon, som opprinnelige er 
nevnt som en støttende økosystemtjeneste, vil kunne gi større produksjon i fiskeriene, og altså 
indirekte ha en effekt på produserende økosystemtjenester. 
Videre er det s lik at p rimærproduksjonen langs kysten og i fjordene i Norge anses som relativt 
lav (Taranger m . fl . 2012:17). Det er usikkert om næringssalter fra oppdrett har økt mengden av 
kommersielt interessante fiske arter (op. C it .). Vi vet dermed heller ikke om en red uksjon av 
næringssaltmengdene gjennom kommersiell makroalgeproduksjon vil kunne ha en negativ 
effekt på fiskerier. Havforskningsinstitu ttet beregnet imidlertid at næringssaltutslippene fra 
matfiskoppdrett i Nord -Norge ga under 1 % økt produksjon av plantep lankton. Dermed er det 
vel tvilsomt om næringssaltene kan ha bidratt i betydelig grad til økte fiskebestander . 
 
Oppdrettsnæringen: Gjennom at næringssalter fra fiskeoppdrett tas opp og utnyttes i 
makroalgeproduksjon reduseres faren for eutrofiering. Det kan tenkes at man da kan ha større 
produksjon i oppdrett enn om næringssaltene ikke ble « renset» med makroalgeproduksjon . 
 
Arealbeslag: Tareproduksjon vil medføre arealbeslag, men hvor permanente arealbeslagene vil 
bli, og i hvilken grad det vil påvirke andre interessenter vil avhenge av hvordan produksjonen 
organiseres teknologisk og logistisk. 
Alternativ 1 – produksjon integrert med matfi sk oppdrett: Handå m. fl . (2009:23) antar at 
arealkonflikter primært vil være med fiskerinæring, men at det også kan være i forhold til 
fritidsaktiviteter og reiselivsnæring/turisme. Som vi har beregnet over vil anlegg for 
makroalgedyrking i tilknytning til fiskeoppdrett kreve bet ydelig større arealbeslag enn 	
 12 http://ssb.no/klimagassn/

110 
 fiskeoppdrettsanleggene har i dag. Det taler for at effekten blir betydelig, selv om den trolig 
oppleves mindre alvorlig enn om slike anlegg og arealbeslag ble gjort der det tidligere ikke var 
noen anlegg. 
 
Effekt på kulturelle økosystemtjenester 
Visuelle effekter : Dyrking av alger vil kunne påvirke det visuelle inntrykket av omgivelsene der 
de dyrkes og derved de estetiske tjenestene av havområdet. Ettersom det er forutsatt at 
dyrkingen skal skje i nær tilknytning til eksisterende anlegg, enten fiskeoppdrettsanlegg eller 
havvindanlegg, er det grunn til å anta at påvirkningen på estetiske tjenester er mindre enn om 
det ble etablert taredyrkingsanlegg på områder uten noe slikt før. V ed dyrking ved 
fiskeoppdrettsanlegg vil arealbeslaget mangedobles, og den visuelle effekten vil dermed også 
øke betydelig. Ved dyrking ved offshore-anlegg vil trolig den visuelle effekten blir mindre, i alle 
fall gitt at de enkelte møllene for havvind ikke står veldig langt fra hverandre i utg angspunktet. 
 
Påvirkning på rekreasjon og friluftsliv og reiseliv: Arealkonflikter vil kunne oppstå med 
reiseliv og rekreasjonsbruk, både med hensyn til ferdsel og annen bruk av områdene. Igjen vil 
sannsynligvis den negative tilleggseffekten være relativt beskjeden, gitt at oppdrettsanlegg og 
havvindanlegg allerede «beslaglegger» området. 
 
Vitenskap : Satsing på makroalgeproduksjon vil gi ny vitenskapelig kunnskap om både algenes 
grunnleggende biologi, deres funksjon i økosystemet og om biokjemisk og medisinsk kunnskap 
knyttet til algene. 
 	
Trinn 4: Sammenstilling og vurder ing av den samfunnsøkonomiske 
analysen 
 
I tabellene nedenfor har vi oppsummert virkninger av algeproduksjon for henholdsvis alternativ 
1 og alternativ 2. 
 
Tabell 5: Sammendrag av virkninger for Alternativ 1 Integrert makroalge-fiskeoppdrett 
produksjon 
Virk	ning	 	Verdsetting/vurdering	 	
 	2030	 	2050	 	
Kommersiell bioenergiproduksjon	 	 	 	
Inntekter fra bioetanolproduksjon per 	år og sum neddiskontert i 	
forhold til 	2013	 (i 2013	-kroner), gitt start fullskala kommersiell 	
produksjon i 2020	 	
664	-2879 mill 	
kr 
3,7	-16 mrd kr	 	
1,1	-4,7 mrd kr	 	
9,5	-41 mrd kr	 	
Kostnader bioetanolproduksjon (FOU, dyrkingsanlegg, høsting og 
transponrt til prosessering, prosesseringsanlegg, prosessering, 
transport til marked)	 	
? 	? 	
Verdiskapning fra bioprosessering	 	? 	? 	
Verdiskapning fra teknologi og 	kompetansetjenester	 	+ 	+ 	
Effekter på regulerende økosystemtjenester	 	 	 	
Karbonbinding	 	+ 	+ 	
Effekter på produserende økosystemtjenester	 	 	 	
Fiskeri: 	 	 	 	
- 	Habitatforbedringer for fiskeyngel	 	
- 	Arealkonflikter	 	
+ 
-- 	
+ 
--

111 
 	
- 	Økt primærproduksjon	 	0/+	 	0/+	 	
Oppdrett:	 	 	 	
- 	Volumøkning mulig uten eutrofieringsfare	 	+ 	+ 	
Effekter på kulturelle økosystemtjenester	 	 	 	
Reiseliv: Visuell forurensing og arealkonflikter 	 	--- 	--- 	
Rekreasjon	 	--- 	--- 	
Vitenskap 	 	+ 	+ 	
0= ingen effekt 
- = liten negativ effekt; -- middels negativ effekt; ---stor negativ effekt; 
+ liten positiv effekt; ++ middels positiv effekt; +++ stor positiv effekt 
 
Tabell 6: Sammendrag av virkninger for Alternativ 2 Offshore makroalgeproduksjon 
integrert med havvind anlegg 
Virkning	 	Verdsetting/vurdering	 	
 	2030	 	2050	 	
Kommersiell bioenergiproduksjon	 	 	 	
Inntekter fra bioetanolproduksjon per år	 er usikkert	 	? 	? 	
Kostnader bioetanolproduksjon (FOU, dyrkingsanlegg, høsting og 
transponrt til prosessering, prosesseringsanlegg, prosessering, 
transport til marked)	 	
? 	? 	
Verdiskapning fra bioprosessering	 	? 	? 	
Verdiskapning fra teknologi og kompetansetjenester	 	+ 	+ 	
Effekter på regulerende økosystemtjenester	 	 	 	
Karbonbinding	 	+ 	+ 	
Effekter på produserende økosystemtjenester	 	 	 	
Fiskeri: 	 	 	 	
- 	Habitatforbedringer for fiskeyngel	 	
- 	Arealkonflikter	 	
- 	Økt primærproduksjon	 	
+ 
0/	- 	
0/+	 	
+ 
0/	- 	
0/+	 	
Skipsfart	 	0 	0 	
Effekter på kulturelle økosystemtjenester	 	 	 	
Reiseliv: Visuell forurensing og arealkonflikter 	 	0/- 	0/- 	
Rekreasjon	 	0 	0 	
Vitenskap 	 	+ 	+ 	
 	 	 	
0= ingen effekt 
- = liten negativ effekt; -- middels negativ effekt; ---stor negativ effekt; 
+ liten positiv effekt; ++ middels positiv effekt; +++ stor positiv effekt 
 
Fordelingsvirkninger, usikkerhet og behov for avveininger 
Dette eksempele t er forbundet med stor grad av usikkerhet da kommersiell taredyrking til 
bioenergi ennå ikke er etablert . Slik t aredyrking er avhengig av at flere forhold faller på plass for 
at det skal bli kommersielt interessant . Man må ta kostnader ved utvikling og utprøving i dag 
mens inntektene vil komme til dels langt fr am i tid. Både offentlige og kommersielle aktører er 
imidlertid inne i utviklingsløp. De har da gjort avveininger mellom dagens investeringer i FoU og 
fremtidens mulige inntekter og kostnader. For vår analyse, og for de virkningene som er prissatt, 
er det relativt greit, d a vi kan bruke diskonteringsrente som anbefalt av Finansdepartementet og 
vurdert på ny i NOU 2012 som beskrevet i kapittel 3 i denne rapporten.

112 
 En utfordring er at både inntekter og kostnader er beheftet med stor usikkerhet, og særlig på 
kostnadssiden foreligger så lite informasjon at det heller ikke oppleves meningsfylt å oppgi 
anslag i form av kostnadsintervall. Det gjør det også lite meningsfylt å gjennomføre 
sensitivitetsanalyser. 
 
For vår hensikt med eksempelet, som først og fremst e r å vurdere synergier eller konflikter 
mellom næring (verdiskaping) og økosystemtjenester, viser eksempel et at taredyrking kan ha 
positive effekter , særlig på produserende økosystemtjenester. Men det kan også ventes negative 
virkninger. For dyrking integr ert i fiskeoppdrettsanlegg er det trolig i hovedsak positive effekter 
for fiskerier, mens effektene på kulturelle økosystemtjenester som rekreasjon og reiseliv antas 
klart negative. F or dyrking til havs antas effektene i hovedsak positive – forutsatt at dyrkingen 
knyttes til installasjoner som allerede er der – som havvindanlegg. Den skala som tidligere 
studier har antydet må til for å få lønnsom drift av slike anlegg, innebærer tilknytning til så 
gigantiske havvind -anlegg at det virker lit e sannsynlig at de skal bli realisert. Dersom det må 
etableres egne installasjoner for taredyrking blir arealkonflikten knyttet til denne dyrkingen 
større, men det øker også kostnadene betydelig, og er derfor sannsynligvis mindre aktuelt av 
den grunn. 
 
Med utgangspunkt at havvindanlegg (eller andre installasjoner til havs) allerede er på plass som 
en forutsetning for taredyrking, vil slik dyrking føre med seg relativt få ekstra konflikter der . Det 
at det kan ventes klare negative effekter for reiseliv og r ekreasjon ved integre rt dyrking med 
fiskeoppdretttilsier at det er behov for god areal- forvaltning , slik at man unngår de mest 
konfliktfylte områdene. 
 
En usikkerhet utover de usikre inntekts - og kostnadsanslag, er hvordan introduksjon av 
storskala produk sjon av tarer vil virke inn på det øvrige økosystemet og dermed 
økosystemtjenester (særlig habitat/støttende tjenester). Det er derfor også en viss 
kvasiopsjonsverdi (verdi av å vente fordi man lærer mer) forbundet med å finne ut mer av 
konsekvensene før m an tar en beslutning. Taredyrking er imidlertid ikke en irreversibel prosess, 
slik at det kan være mulig å prøve seg fram med småskala dyrking og vurdere konsekvenser for 
økosystem tjenester samtidig som man får bedre grunnlag for å vurdere fremtidige innte kter og 
kostnader.

113 
 	
Referanser 
Bruton, Tom, Henry Lyons, Yannick Lerat, Michele Stanley, Michael Bo Rasmussen ( 2009): A 
Review of the Potential of Marine Algae as a Source of Biofuel in Ireland, Report, Sustainable 
Energy Ireland 
FENOMA - Food and Energy from Northern Marine Algae. SFI (Senter for forskningsdrevet 
innovasjon) -søknad universitetet i Tromsø 2011. 
Handå A, Forbord S, Wang X, Broch OJ, Dahle SW, Størseth TR, Reitan KI, Olsen Y and Skjermo J 
(2012) : Seasonal - and depth -dependent growth of culti vated kelp (Saccharina latissima) in close 
proximity to salmon (Salmo salar) aquaculture: Implications for macroalgae cultivation in 
Norwegian coastal waters. Submitted to Aquaculture. 
Handå, Aleksander, Silje Forbord, Ole Jakob Broch, Roger Richardsen, J orunn Skjermo, Kjell Inge 
Reitan (2009 ): Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene. 
Sintef rapport SFH 80. 
Kelly, M. and Dworjanyn, S. ( 2008): "The Potential of Marine Biomass for Anaerobic Biogas 
Production: A Feasibility Study with Recommendations for Further Research",. s.l.: The Crown 
Estate, 2008. 
Lüning, K., 1990. "Seaweeds. Their Environment, Biogeogr aphy, and Ecophysiology", Wiley 
Interscience. 
Norderhaug, K. M. & Christie, H. ( 2008): Reetablering av tareskog på H elgelandskysten- 
kvantitative malinger av tare og kråkeboller. NIVA rapport 5661 -2008. 
Olafsen m fl ( 2012):Verdiskapning basert på produktive hav i 2050. DKNVS og NTVA. 
Trondheim 
Reich, J.H. and al. ( 2005):. "Bio -Offshore: Grootschalige teelt van zeewieren in combinatie met 
offshore windparken in de Nordzee ", s.L : ECN Energy Research Centre of the Netherlands, 
2005. 
Selvik, John Rune, Torulv Tjomslan, Tore Høgåsen, Hans Olav Eggestad ( 2010): TEOTIL: 
Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norsk e kystområder i 2009 - tabeller og figurer. 
NIVA Notat 
Steen, Harald ( 2012): Overvåking av tilstandsvariasjoner i stortareskog og effekter av 
tarehøsting . Presentasjon på «Tareseminaret», Runde, 16 -17 april 2012. 
http://fiskeridir.no/content/download/26873/243278/version/1/file/henning -
steen.pdf 
Steen. H., 2009. "Stortare, i Agnalt A: L.. Bakketeig I. E., Haug T., KnutsenJ . A., Opslad 1. (red.) 
Kyst og havbruk ( 2009): Fisken og havet særnr.2 -2009 
Taranger, Geir Lasse, Karin Kroon Boxaspen, Abdullah S. Madhun og Terje Svåsand (red.) 
( 2010 ): Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Fisken og havet, sæ rnummer 
3- 2010. Havforskningsinstituttet, Bergen. 
Taranger, Geir Lasse, Terje Svåsand, Mikko Heino, Ove Skilbrei, Øystein Skaala, Vidar Wennevik, 
Arne Ervik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Raymond Bannister og Karin Kroon Boxaspen 
( 2012 ): Risikovurdering a v miljøvirkninger av fiskeoppdrett. Rapport fra Havforskningen, Nr. 
26 –2012. Havforskningsinstituttet, Bergen. 
Torrissen, Ole m fl (2012): Havet som matkilde og lager for CO2. Havforskningsrapporten 2012. 
Fisken og havet, særnummer 1 -2012. Havforskningsin stituttet, Bergen.

114 
 Wargacki, A. J.; Leonard, E.; Win, M. N.; Regitsky, D. D.; Santos, C. N.; Kim, P. B.; Cooper, S. R.; 
Raisner, R. M.; Herman, A.; Sivitz, A. B.; Lakshmanaswamy, A.; Kashiyama, Y.; Baker, D. & 
Yoshikuni, Y. ( 2012): An Engineered Microbial Platform for Direct Biofuel Production from 
Brown Macroalgae, Science 335/6066, pp. 308 -
313

115 
 	
Vedlegg 5 Eksempel 4: Kaldtvannskorall og fiske 
 
Introduksjon 
I de senere år har det vært gjort betydelig forskning på kaldtvannskorall i Norge og 
internasjonalt. Denne forskningen har vært flerfaglig og dekket biologi, økonomi og forvaltning. 
Dette materialet i tillegg til offentlige skriv, både nasjonale og internasjonale, ligger til grunn for 
det som er presentert her. I tillegg er det gj ennomført intervjuer av både forskere, forvaltere og 
næringsutøvere. 
 
Bakgrunn og problembeskrivelse 
Kaldtvanns koraller er dyr som består av centimeterstore, anemonelignende korallpolypper som 
danner et kalkskjelett. Kaldtvannskoraller skiller seg fra sine tropiske slektninger ved a t de i stor 
grad opererer påi dyp der det ikke skjer fotosyntese, og de har derfor ikke noe symbiotisk 
forhold til alger . Lophelia er den eneste revdannende kaldtvannskorallen i norske farvann. 
Kaldtvannskoraller vokser 4- 25 mm i året. Etter ca 300 år kan korall koloniene ha vokst seg til å 
bli opp til 2 m eter høy med en diameter på flere meter. Når de når en viss størrelse, knekker 
revene på grunn av naturlige prosesser. Deler av disse blokkene vil støte mot andre 
korallblokker og gi opphav til nye kolonier. Over tid vil disse prosessene føre til at det dannes 
store rev ( Hovland og Mortensen 1999 ). 
Den lave vekstraten betyr at dersom korallene blir skadet, vil det ta flere hundre år før de 
eventuelt kan vokse seg stor e nok til igjen å innta sin opprinnelige økologiske funksjon. Hva 
denne økologiske funksjonen går ut på er ikke godt vitenskapelig b elagt. Det er imidlertid klart 
at kaldtvannskorallrev inneholder stor biodiversitet, og ofte også stor tetthet av mange arter 
( Freiwald, Fosså m.fl. 2004). 
Den største trusselen mot kald tv annskoraller er bunntrålfiske , der aktiviteten til tråldører og 
metallbobbins langs bunnen av trålen sammenlignes med snauhogst (Watling og Norse 1998 ). 
Til tross for at også rester av konvensjonelle redskaper , som line og garn, observeres fast i 
korallrev, anses skadeeff ektene å være betydelig større med bunntrålfiske. Forskere mener at 
rundt 30 -50 % av kaldtvannskorallene i norske farvann er ødelagt eller skadet . Man har estimert 
at dette har resultert i årlige fangst - og inntektstap i uerfisket på henholdsvis 11 og 29 % ( Fossa, 
Mortensen m. fl. 2002 ; F oley, Kahui m. fl. 2010 ). 
Langs kysten av Norge finner vi noen av verdens tetteste forekomster av kaldtvannskoraller (se 
Figur 1) . De finnes fra Hvaler i sørøst til Sørøya i nord, med de hyppigste forekomstene fra 
Stavanger i sør til Sørøya i nord. Hoveddelen av kaldtvannskoraller finnes i dyphavet ned til 
3000 m eter , men det er også noen få forekomster i fjorder med det grunnest kj ente i 
Trondheimsfjorden på 39 meter .

116 
 	
 
Figur 1. Kaldtvannskorall (KK) langs norskekysten. Gule prikker er korallrev som er 
rapportert av fiskere og andre, mens røde prikker er identifiserte forekomster av KK 
langs norskekysten per 2004 (Havforskningsinstituttet, hentet fra 
M iljøverndepartementets hjemmeside). 
Nye korallrev blir oppdaget med jevne mellomrom. Etter å ha blitt oppdaget må et korallrev 
verifiseres av forskere og til dette brukes det undersjøisk videoutstyr. Det verifiserte revet blir 
satt på kartet og merket som et område hvor det etter loven må vises særlig aktsomhet ved 
aktiviteter som f or eks empel fiske. Et sett med kriterier	
1 fra FAO ( FAO 2009 ) bidrar til å 
bestemme om et verifisert areal skal få ytterligere vern i form av marint verneområde innen 
fiskerilovgivningen . 
 
Siden første rev ble beskyttet i 1999 har totalt 10 rev blitt beskyttet (se Tabell 1). Dette utgjør et 
areal på 2445 km	
2 (se Figur 2) , og tilsvarer et område på størrelse med Vestfold fylke. Med 
unntak av Selligrunnen i Trondheimsfjo rden, verdens grunneste Lopheliarev, som er beskyttet 	
 1 FAOs kriterier for vern er 1) unikhet eller sjeldenhet, 2) funksjonell betydning av habitat, 3) sårbarhet, 4) 
livshistorie karakteristika som vanskeliggjør gjenoppbygging og 5) strukturell kompleksitet. Flere av, og noen 
ganger alle disse kriteriene er oppfylt med tanke på verneområdene for korall i norske farvann.

117 
 	
etter Naturvernloven, er alle revene beskyttet i henhold til fiskerilovgivningen	2. Denne 
lovgivningen medfører at det er forbudt å drive fiske med redskap som slepes og berører 
bunnen i de angitte områdene, og krever at det “utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten 
av kjente forekomster av korallrev”. Videre er det forbudt å ødelegge revene med hensikt. 
 
Tabell 1. Kora llrev verneområder i norske farvann 	
Navn	 	Vernetidspunkt	 	Område	 	Areal 	 	
(km	2) 	
Restriksjoner	 	
Sula	 	Mars 1999	 	Havet	 	978	 	 Bunntrål	 	
Iverryggen	 	Januar 2000	 	Havet	 	620	 	 Bunntrål	 	
Selligrunnen	 	Juni 2000	 	Fjord	 	0.6	 	 Menneskelig aktivitet	 	
Røst	 	Januar 2003	 	Havet	 	303	 	 Bunntrål	 	
Tisler	 	Desember 2003	 	Fjord	 	1.8	 	 Bunntrål	 (reke)	 	
Fjelknausene	 	Desember 2003	 	Havet	 	1.9	 	 Bunntrål (reke)	 	
Trænareve	t 	November 2009	 	Havet	 	448.6	 	 Bunntrål	 	
Breisunddjupet	 	November 2009	 	Havet	 	67.7	 	 Bunntrål	 	
Korallen (Sørøya)	 	November 2009	 	Havet	 	3.65	 	 Bunntrål	 	
Rauerfjorden	 	Mai 2010	 	Fjord	 	 	 Bunntrål (reke)	 	
 
 2 Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen; Kapittel XIII. Beskyttelse av korallrev , 1999 og 
senere utvidelser.

118 
 	
 
Figur 2 . Røde prikker viser vernede kaldtvannskorall områder, grønne prikker er 
identifiserte korall områder, mens oransje prikker er oppdagede korallrev. Grå skreverte 
områder er under utforskning. Revet ved Sørøya (Korallen) er ikke tatt med her 
(MAREANO) . 
I 2011 ble et område på 1 118 000 km	
2 (hvorav 318 000 km	2 er utenfor norsk jurisdiksjon) 
beskyttet mot alt bunnfiske under 1000m (se Figur 3)	
3. Kun ved spesiell godkjenning med 
hensyn til krav om rapportering av blant annet skade på sensitive habitat, vil slikt fiske kunne 
tillates . Når det gjelder allerede eksisterende fiskefelt krever denne nye forskriften at fisket må 
stoppe dersom mengden levende korall overstiger 60 kg per trålhal, line- eller garnsetting. I 
slike tilfeller skal dette rapporteres, og fisket skal flyttes minst 2 n autiske mil fra den posisjon 
som er nærmest det identifiserte sårbare bunnhabitatet. Per i dag er det i kke bunnfiske i disse 
områdene, og intet prøvefiske er omsøkt. 
 	
 3 Forskrift om regulering av fis ke med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Myen og 
fiskerivernsonen ved Svalbard, 1. september 2011

119 
 	
 
Figur 3. Forbud mot å bruke bunnredskap på dypere vann enn 1000 meter . Skravert 
o mråde ble i 2011 regulert til dette formålet (Kilde: Fiskeridirektoratet). 
Utover disse ovenfor nevnte områdene er eksempelvis bunntrålfiske ikke tillatt innenfor 4 
nautiske mil fra grunnlinj en. Videre eksisterer det en rekke trålfrie områder. Disse 
reguleringene er imidlertid ikke motivert av habitathensyn, men heller av seleksjonsproblemer, 
brukskollisjoner og hensyntagen til konvensjonelle fiskerier mm. 
 
Næringsinteressene, det vil si fiskerorganisasjonene, har i hovedsak støttet den eksisterende 
r eguleringen og etableringen av verneområder forbundet med kaldtvanns korall. Kystfiskere var 
endog de som først ga innspill med bekymring angående korallressursene til

120 
 	
Havforskningsinstituttet, noe som initierte større forskningsinnsats, og medfølgende vern 
( Armstrong og van den Hove 2008 ). Både fra Norges Fiskarlag og fra Norges Kystfiskarlag har 
det kommet forslag om å stenge korallfelt for trålfiske. Fiskebåtredernes Forbund, som 
organiserer de største fiskefartøyene, deriblant trålerne, har uttrykt behov for større 
helhetstenkning , og inkludering av petroleumsindustrien i reguleringene, men har støttet de 
verneområdene som har blitt etablert til nå. 
 
Økosystemtjenester 
I det følgende presenteres økosystemtjenestene som kaldvannskoraller tilbyr (se Figur 4). Disse 
deles i støttende tjenester (bevaring av habitat) , produserende, regulerende og kulturelle 
tjenester. 
 
Støttende økosystemtjenester (opprettholdelse av habitat) 
Den tredimensjonale og komplekse oppbygningen av korallene gjør at de kan tilby en rekke 
ulike miljøforhold. Det er dette som er grunnlaget for det rike dyre - og plantelivet på korallrev 
( Hovland og Mortensen 1999 ) og bidrar til at disse antagelig er de mest artsrike økosystemene i 
dyphavet (Frei wald, Fosså m. fl. 2004 ). Rev av den mest utbredte koralltypen i Norge, Lophelis 
pertusa, har like høy artsrikdom som enkelte tropiske korallrev ( Rogers 1999). 
Resiliens, eller evnen et system har til å håndtere	
4 ytre påvirkninger, kan også si noe om evnen 
økosystemet har til å produsere tjenester. Resiliensen til kaldtvannskoraller er lite studert, men 
det er grunn til å tro at stor artsrikdom i disse økosystemene bidra r til økt resiliens ( Foley, van 
Rensburg m. fl. 2010 ). Enkeltorganismer bidrar til den globale biokjemiske syklusen gjennom å 
lagre og sirkulere næringsstoffer i økosystemet de er en del av. Marine organismer spiller en 
viktig rolle i disse globale syklusene ( Armstrong, Foley m. fl. 2012 ). Korallene bidrar til disse 
prosessene gj ennom å filtrere ut og spise partikler som flyter med vannmassene, inkludert 
avføring og dødt materiale, bakterier og dyre - og planteplankton ( Roberts, Wheeler m. fl. 2006 ). 
Mange fiskearter er observert i og rundt koraller i norske farvann, og forskere mener at 
k aldtvannskoraller kan være viktige oppvekstområder for en rekke arter, inkludert 
kommersielle arter som for eksempel uer , som nevnt ovenfor (Fosså, Lindberg m. fl. 2005 ). 
Fangst av uer, lange, kveite og brosme har blitt rapportert å være høyere på korallområder 
sammenlignet med områder uten korallrev ( Husebø, Nøttestad m. fl. 2002 ). Kystfiskere har 
meldt om redusert fangst i områder der tråling har skadet eller ødelagt korallrev (Fossa, 
Mortensen m. fl. 2002 ). Fiskere mener at korallene ti ltrekker seg fisk, noe som reduserer 
fiskekostnader når det fiskes med passive redskaper i vannmassene over korallene. Fiskere 
opplever at koraller fungerer som marine verneområder og supplerer omliggende områder 
 	
 4 Resiliens beskriver systemets evne til å motvirke/absorbere stress økosystemet blir utsatt for. Stabilitet er 
evnen til å returne re til sin likevektstilstand etter å ha bli utsatt for stress Holling, C. S. (1973). "Resilience and 
Stability of Ecological Systems." Annual review of ecology and systematics 4 (ArticleType: research -article / Full 
publication date: 1973 / Copyright © 1973 Annual Reviews): 1- 23. .

121 
 	
 
Figur 4. Økosystemtjenester fra kaldtvannskorall

122 
 	
med fisk, noe som gjør det attraktivt å fiske over eller i nærheten av korallrev ( Armstrong and 
van den Hove 2008 ; Arms trong, Falk -Petersen m. fl. in prep) . Helt ny forskning ser ut til å 
demonstrere at kaldtvannskorall er viktig for uer-larver, altså at habitatet kan være viktig for 
tidlige livsstadier av dypvannsfisk ( Baillon, Hamel m. fl. 2012 ). 
 
Produserende økosystemtjenester 
Kaldtvannskoraller er en potensiell kilde for råmaterialer for industriell og farmasøytisk bruk. 
( Synnes 2007 ). Man tror at det lever mellom 500 000 og 10 mi llioner arter i dyphavet 
( Armstrong, Foley m. fl. 2012 ). Disse organismene har tilpasset seg et unikt miljø som er kaldt og 
mørkt og holder høyt trykk. Dette gjør dem spesielt interessante både for forskere og 
kommersielle aktører , da disse egenskapene kan ha verdi i eksempelvis industriell produksjon 
( Arico og Salpin 2005 ; Armstrong, Foley m. fl. 2012 ). I andre farvann har korallene blitt høstet 
for å lage smykker (se Foley, van Rensburg m. fl. (2010 )). Det er ingen direkte utnyttelse av 
kaldtvannskoraller i Norge i dag. 
 
Kulturelle tjenester 
Bortsett fra i Trondheimsfjorden der dykkere kan nå ned til kaldtvannskoraller som ligger på 39 
meter, er de fleste kaldtvannskoraller ikke tilgjengelig e for rekreasjon eller turisme. I fremtiden 
kan det imidlertid bli mulig å ta med turister ned til disse dypene , for eksempel i ubåt. 
Dyphavet har fas cinert folk i århundrer, og er kilde til en rekke bøker og dokumentarer som gjør 
at folk kan se og sette pris på disse økosystemene (Foley, van Rensburg m. fl. 2010 ; Armstrong, 
Foley m. fl. 2012 ). 
Koraller er veldig gamle strukturer og kan dermed fungere som et arkiv for å hente ut 
informasjon som kan brukes til å studere historiske klimaendringer ( Roberts, Wheeler m. fl. 
2006 ). 
Det at folk er villige til å betale for å beskytte kaldtvannskoraller uten å kunne forvente noen 
gang å se dem in situ, bekrefter at disse systemene har eksistensverdier ( Armstrong og van den 
Hove 2008 ). 
 
Regulerende tjenester 
Marine organismer binder karbon, men det er usikkert i hvilken grad kaldtvannskoraller bidrar 
til å redusere CO	
2 -nivået i atmosfæren. Kaldtvannskorall er imidlertid klart en del av den 
biokjemiske syklusen i havet. 
 
Trusler mot korallrev 
Bunnfiske , olje- og gassleting og utvinning, gruvedrift og havforsuring har blitt listet som de 
største truslene mot kaldtvanns korallrev. 
Korallene er spesielt sårbar e for fysiske skader. Det er kjent at trålfartøy tidligere nærmest 
harvet over korallområder med bunnredskap uten trål (for å unngå skader på nota) for å gjøre

123 
 	
produktive områder trålbare. Etter at det ble bevist at bunntråling har ødelagt store områder 
med kaldtvanns korallrev, har fl ere land, inkludert Norge, stengt områder med koraller for 
tråling (Roberts, Wheeler m. fl. 2006 ). 
Når det gjelder bunntråling på rev , er det i dag lite som tilsier at dette er et ustrakt problem, all 
den tid høye oljekostnader gjør det lite attraktivt å harve bunnen. Det er imidlertid hevdet at 
aktiv tråling opp mot revområder er gjennomført i eksempelvis islandske farvann (såkalt 
“skirting”), på grunn av høye fangster der, noe som gradvis vil kunne medføre skad e på og 
reduksjon av revområdene. I tillegg til fysisk å ødelegge korallene, kan oppvirvling av 
sedimenter i forbindelse med tråling tette igjen korallene. Fiske med passive redskaper (garn og 
line) kan også skade korallene, men skadeomfanget er begrenset ( Fossa, Mortensen m. fl. 2002 ). 
Det er lite som tyder på at petr oleumsaktivitet representerer en stor trussel for disse 
strukturene. Boreslam som dekker korallene er den største bekymringen, men denne effekten 
vil være lokal. Kabellegging og fremtidig gruveaktivitet kan ha lignende effekter . Økning i 
skipstrafikk forve ntes ikke å ha betydelige effekter, gitt at eventuell forurensning er begrenset 
og i liten grad når bunnen. Havforsuring som følge av økt CO	
2 nivå i atmosfæren kan hindre at 
korallene danner kalkskjelett , noe som vil kunne medføre at korallrevene slutte r å vokse 
( Roberts, Wheeler m. fl. 2006 ). 
 
Verdi 
Bortsett fra dykking på kaldtvannskorallrevet i Trondheimsfjorden er det dag ingen direkte bruk 
av koraller i Norge. Begrenset kunnskap om korallenes biologi og økologiske funksjon medfører 
at det er vanskelig å anslå hvilke verdier de representerer. Generelt kan man si at 
kaldtvannskoraller bidrar som habitat, til den lokale og globale næringssyklusen, samt til 
økosystemets resiliens ettersom de er områder med høy biodiversitet i dyphavet. 
Kaldtvan nskorallrev er som nevnt også viktige fiskeområder for fiske med konvensjonelle 
redskaper som garn og line . Betydningen av kaldtvannskorall i tidlige livsstadier i eksempelvis 
uer (Baillon, Hamel m. fl. 2012 ) peker mot at vern av slike områder kan ha positive effekter for 
fiskerier på sikt. Redusert fangst av uer som følge av ødelagte koraller er estimert til å tilsvare et 
årlig tap på mellom ca. kr 450 00 og kr 720 000 for hver kvadratkilometer korall som går tapt 
( Foley, Kahui m. fl. 2010 ). 
Resultater fra f okusgrupper og verdsettingsstudier reflekterer villighet til å beskytte koraller ut 
fra en antagelse om at koraller må være av betydning for fisk , at de innehar ikke -bruksverdier, 
enten i form av eksistensverdi og/eller et ønske om bevaring for fremtidige generasjoner 
(kulturarv), og kan produsere mulige fremtidige verdier ( Glenn, Wattage m. fl. 2010 ; Armstrong, 
Falk -Petersen m. fl. in prep) . 
Kunnskap om klimaendringer kan ha en direkte bruksverdi i forskning og samfunnsplanlegging i 
tillegg til å representere mulige fremtidige verdier. Den potensielle verdien til korallene kan 
komme til utrykk gjennom vilje til å innhente kunnskap, eventuelt viljen til å betale for å unngå 
ødele ggelser for å beskytte en sannsynlig fremtidig bruk eller ut fra forventning om at man i 
fremtiden vil få økt kunnskap om slike verdier (kvasi -opsjonsverdi) (Armstrong, Kahui m. fl. 
2008 ). Fokusgruppestudier tyder på at det generelt ikke er støtte for å verne et område i 
påvente av kunnskap om korallers eksistens (kvasi -opsjonsverdi) ettersom stenging vil ramme 
fiskere økonomisk i dag (direkte bruksverdi) ( Armstrong, Falk-Petersen m. fl. in prep) .

124 
 	
Tid, rom og fordeling av nytte 
Tråling på urørte korallrev vil kunne medføre betydelige kostnader ettersom bare et par 
omganger med trålen vil ødelegge de skjøre strukturene som det vil ta hundrevis til tusenvis av 
år å bygge opp igjen. Gjentagende tråling i et o mråde vil ha mindre konsekvenser ettersom 
skaden allerede har skjedd. Den margin ale skaden vil derfor være veldig høy ved lav fiskeinnsats 
og deretter avtagende. Det kan derfor være hensiktsmessig å tillate bunntråling i områder der 
korallene er ødelagt, altså hvor det allerede har vært utstrakt bunntråling, mens man hindrer 
slik reds kapsbruk i områder der korallene er intakte ( Foley, van Rensburg m. fl. 2010 ). 
Fiskeri og petroleumsaktiviteter vil kunne påvirke kaldtvannskorallene lokalt gjennom fysisk 
skade , skadelige utslipp eller nedslamming. Type fiskeredskap brukt i korallområder har stor 
betydning for hvor stor skade fisket vil ha på korallstrukturer ( Foley, van Rensburg m. fl. 2010 ). 
Passive redskaper som garn og line, hovedsakelig benyttet av kystflåten, vil være mer skånsom 
enn bunntrål som de større trålerne bruker. Ste nging for bruk av enkelte redskaper vil derfor 
ramme de ulike flåtene forskjellig. Fiskere har uttrykt bekymring for etablering av buffersoner 
rund t koraller ettersom det vil forhindre at de vil kunne fiske nært korallene (Armstrong, Falk -
Petersen m. fl. in prep) . 
Mange av de tjenestene kaldtvannskoraller produserer er goder som ikke omsettes i markedet. 
Mens private aktører drar nytte av godene korallrevene representerer, for eksempel tilgang til 
fisk, fordeles kostnadene ved eventuelle skader kollektivt. Noen av k ostnadene vil potensielt 
kunne falle på fiskeindustrien selv i form av redusert bestand som følge av fiske, eller redusert 
bestand som følge av ødeleggelse av habitat (Armstrong og Falk -Petersen 2008 ). Gitt at 
kaldtvannskorall er viktig for livsstadier av eksempelvis uer ( Baillon, Hamel m. fl. 2012 ), kan 
beskyttelse av korall være en reell avveining i forhold til produksjon av fisk. Fordi 
dypvannsfisker som uer vokser sakte, kunne det være en avveining tidsmessig, altså tap i 
forbindelse med fremtidige fangstmengder i forhold til kostnadsreduksjon i fi ske nå. 
Andre kostnader i forbindelse med tap av korallressurser vil samfunnet bære som følge av for 
eksempel redusert økologisk funksjon, tap av genetisk variasjon og ikke -bruksverdier. Så lenge 
det ikke er satt en pris på kostnadene forbundet med ødelegg else av korallrev, vil det være små 
insentiver for å ta h ensyn til disse i private valg knyttet til fiske eller i forvaltningen ( Armstrong 
og Falk -Petersen 2008 ; Foley, van Rensburg m. fl. 2010 ). U tslipp av klimagasser skjer både lokalt 
og globalt og kan potensielt påvirke disse økosystemene i alle verdenshavene. 
 
Økosystemets bærekraft 
D agens bruk av havmiljøet vurderes som bærekraftig med hensyn til de rev som er beskyttet all 
den tid satellittsporing av fiskefartøy demonstrerer stor grad av respekt for korallområdene (Jan 
Helge Fosså, pers . med d.). De områdene som ikke er beskyttet direkte, har imidlertid mindre 
trygging av økosystemtjenester. I den grad også mindre tett dekkede korall områder (altså ikke 
rev) har økosystemtjenester som kan gå tapt, er dagens forvaltning potensielt ikke bærekraftig. 
D ersom kaldtvannskorall er av betydning for kommersielle fiskearter , forsterkes dette 
argumentet . Dette understrek er betydningen av økt kunnskapsinnhenting om havets 
bunnmiljøer. 
 
Spesifisering av tiltak

125 
 	
Vi velger å se på to mulige alternative tiltak	5: 
Alternativ 1. Utvidet beskyttelse av kaldtvannskorallrev mot bunntrål . Det vil si, beskyttelse av 
alle kjente og forventede korallrevområder, antatt å utgjøre et sted mellom 5000 og 10 000 km	
2 
Alternativ 2. Forbud mot bunntråling . Krav om endring av redskap, enten direkte eller over tid . 
 
Når det gjelder Alternativ 1, så vernes det per i dag ca . 2500 km	
2 ut fra hensynet til beskyttelse 
av kaldtvannskorallrev. Det er i dag kjent at områder som utgjør totalt ca. 5000 km	
2 måtte 
beskyttes dersom alle kjente rev skulle vernes. Videre er det svært sannsynlig at opptil 10 000 
km	
2 totalt har korallrev av betydning (pers . med d. Pål Buhl Mortensen, 
H avforskningsinstituttet ). Det vil si at dersom alle mulige områder for korallrev skulle vernes , 
ville dette medføre en firedobling av det vernede området. 
 
Dersom korallrevene kun vernes mot bunntrål , betyr ikke særlige kostnader å snakke om for 
fiskeriene, all den tid trålere i stor grad holder seg unna korallrev. Dersom revområdene skulle 
stenges for alt fiskeri, så ville kostnadene kunne være betydelige fordi fiske med mange 
konvensjonelle redskaper aktiv t søker korallområder for å fiske i enkelte sesonger og fiskerier. 
Et stengt område vil medføre at de må søke til sine nest -beste områder, og kostnad per enhet 
fangst ville øke, mens fangst per enhet innsats ville kunne avta. 
 
Når det gjelder Alternativ 2 så er dette lite aktuelt i Norge i dag. Det har imidlertid i flere år vært 
et trykk fra eksempelvis miljøorganisasjoner for å redusere eller fjerne bunntråling fra 
internasjonale farvann. EUs Fiskerikommisjonær Damanaki foreslo videre i 2012 å fase ut 
trål ing (og bunnsatt linefiske) på dypvannsarter innen EU, både for å beskytte disse ofte 
saktevoksende artene, og de marine bunnmiljøene. I Norge har det i de senere år vært økt 
innsats innen forskning for å fremme utviklingen av flytetrål, og dermed kunne re dusere 
fisketrykket på bunnmiljø. Å skissere et umiddelbart forbud vil kunne illustrere kostnadene 
forbundet med en slik endring, og mulige tap av inntekter, i tillegg til mulige gevinster slik 
skissert tidligere. Dette ville kreve et større arbeid enn det som kan gjøres her. Vi vil imidlertid 
under skissere noen aspekter ved et slikt forbud . 
 
S pesifisering av virkninger og tallfesting av fordeler og ulemper 
Fiske vil kunne påvirkes av Alternativ 1 : U tvidet beskyttelse av kaldtvanns korallrev mot 
bunntrål . Imidlertid vil påvirkningen kunne variere for uli ke fiskeredskapstyper. Bunntrålfisket 
vil potensielt få begrenset sitt areal mens kystflåten med konvensjonelle redskaper ikke vil 
påvirkes direkte så lenge det kun er trål som begrenses i disse områdene. Dersom 
kaldtvannskorall er et viktig miljø for kommersielle arter, vil slik stenging potensielt ha positive 
effekter for fiskerier. Disse effektene vil kunne strekke seg over tid og rom, og dermed ha et 
omfang utover det vernede arealet og de fiskeriene som begrenses. Dersom imidlertid trålere 
unngår korallområder, så har ikke slik stenging særlig betydning på kort sikt. På lengre sikt vil 
slike stenginger potensielt kunne medføre økt korallvekst, med påfølgende økning i 
tjenesteproduksjon. 
 
Angående Alternat iv 2: forbud mot bunntrål, så vil dette medføre tap for trålflåten, all den tid det 
i dag er lite sannsynlig at alternative redskaper, som eksempelvis flytetrål, vil kunne fange 
samme mengde fisk like effektivt som bunntrål. Imidlertid er det mulig at i en kelte sesonger og 	
 5 Vi har valgt å konsentrere oss om alternativer rettet mot bunntrål, som i litteraturen anses som den største 
trusselen mot kaldtvannskoraller. Det er imidlertid et spørsmål om ikke det er andre trusler som også bør 
vurderes i norske farvann, eksempelvis petroleumsvirksomhet og havforsuring. Spesielt førstnevnte er påpekt i 
høringer av blant annet Fiskebåtredernes Forbund som aktuelt å inkludere i forvaltningen av kaldtvannskorall.

126 
 	
på enkelte fiskefelt, for eksempel i gyteperioder, vil flytetrål kunne være et alternativ. Dette vil 
kunne redusere bunntråltrykket og de effektene denne redskapen har på hav bunnen	
6. Liknende 
effekter med hensyn til tid og r om som i Alter nativ 1 vil kunne være tilstede også i Alternativ 2. 
 
Det er en rekke kostnadsaspekter ved bunntrålforbud, og disse avhenger i stor grad av hva slags 
alternative fiskemetoder som oppstår ved et slikt forbud. Her er noen mulige alternativer: 
1) Trålere går over til flytetrål 
2) Overførsel av bunntrål fiske til linedrift eller annet havfiske 
3) Overførsel av trålkvoter til kystflåten 
 
De to sistnevnte opsjonene er lite realistiske gitt dagens fiskeripolitikk. Førstnevnte opsjon er 
lite realistisk gitt dagens teknologi. Alle opsjonene krever endringer over tid, for eksempel 
gjennom insentivmekanismer for endret adferd og FOU. 
Opsjon 1 kan også tenkes som en delt løsning. Flytetrål vil sannsynligvis være mulig som 
erstatter for bunntrål i enkelte s esongfiskerier på enkelte fiskefelt, men mindre sannsynlig i 
andre. Dersom disse andre områdene behandles som kulturlandskap (gitt at trålfisket her ikke 
involverer betydelige eksterne effekter som overgår gevinstene ved slikt fiske), kan man tenke 
seg bun ntrålfiske på samme måte som intensivt landbruk. Grunnen til dette er de mulige 
kostnadene ved å innføre krav om flytetrål i stede t for bunntrål: 
a) Reduserte fangster i enkelte sesongfiskerier 
b) Leveringsproblematikk på grunn av konsentrert fiske i tid, med påfølgende nedgang i 
markedsverdi, samt konsentrasjon av industriell bearbeiding. 
c) Bifangstproblematikk i flytetrål 
 
Det må imidlertid bemerkes at det også vil være kostnadsbesparelser ved at flytetrål er mindre 
drivstoffkrevende, og har mindre sl itasje på redskap enn bunntrål. 
Når det gjelder fremtidige bruks verdier og verdien av kulturelle tjenester, er det ikke særlig 
sannsynlig a t utvidet stenging eller trålforbud vil ha særlig betydning, all den tid det allerede er 
en rekke områder som er beskyttet . 
 
Beskrivelse av virkninger 
Vi har ikke prissatte virkninger av de foreslåtte alternativene. Under skisseres derfor mulige 
fordeler og ulemper. 	
Fordeler (nytte): 
Som nevnt over vil Alternativ 1 kun gi fordeler i forhold til fortsettelse av dagens situasjon 
( basis alternativet) dersom det er mulig at trålere faktisk ødelegger korall også i dag, eller at 
 6 Det må bemerkes at enkelte studier påpeker muligheten for at bunntrål øker produktiviteten i bunnmiljøet, 
gjennom oppvirvling av næringsstoffer som øker mattilgangen. Dette er imidlertid kun påvist på sandbunn 
Hiddink, J. G., A. D. Rijnsdorp, m. fl. (2008). "Can bottom trawling disturbance increase food production for a 
commercial fish species?" Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 65 (7): 1393 -1401, She phard, S., 
D. Brophy, m. fl. (2010). "Can bottom trawling indirectly diminish carrying capacity in a marine ecosystem?" 
Marine Biology 157 (11): 2375 -2381.

127 
 	
stenging av områder vil kunne gi økt vekst i korallområdene. I så fall gjelder fordelene under 
både Alternativ 1 og 2. Alternativ 2 vil imidlertid på sikt også kunne medføre økt vekst av 
koraller i områder der det er potensiale for korallvekst, men som ikke har det nå på grunn av 
trålaktivitet. 
Per i dag er lite kjent om potensialet for økning i fangst, altså produserende tjenester, ved 
beskyttelse av økologiske viktige bunnmiljøer som kaldtvannskoraller. En bioøkonomisk 
tidsserieanalyse av det norske uerfisket indikerer imidlertid at det er potensiale for betydelige 
reduksjoner i inntekter forbundet med tap av kaldtvannskoraller ( Foley, Kahui m. fl. 2010). Økte 
fangster vil kunne medføre lavere priser for konsumenter. 
I tillegg til fordelene for produserende tjenester som fiskerier, er det mulig at andre tjenester, 
eks empelvis kulturelle tjenester, men også tjenester i fremtiden kunne være beskyttet ved 
gjennomføring av de foreslåtte alternativene. 
Ulemper (kostnader): 
Virkninger som kunne prissettes ville være e ventuelle økte kostnader og reduserte inntekter 
forbundet med å måtte flytte fisket til nest -beste område (for Alternativ 1 gjelder dette kun hvis 
det fortsatt tråles på eller opp mot korallområder) eller å måtte endre fiskeredskap til nest -
beste . Noen sesonger og fiskefelt vil ikke kunne utnyttes fullt ut derso m trål ble forbudt, noe som 
ville kunne medføre re dusert fangst. Dette vil imidlertid kunne gi økt fangst av andre 
redskapstyper og på andre steder i fiskens liv ssyklus . 
 
Fordelingsvirkninger 
Alternativ 1 vil sannsynligvis medføre store negative eller posi tive fordelingsvirkninger dersom 
trålflåten faktisk unngår kaldtvannskorallområder. Dersom imidlertid trålflåten fortsatt 
påvirker korallområder negativt, så vil stenging av områdene slik som skissert i Alternativ 1 
medføre at trålflåten må endre sin adfer d, med potensielle direkte negative effekter for denne 
gruppen . Økt vekst i korallområder vil kunne bidra til økt vekst i kommersielt interessante 
bestander som igjen gir positive fordelingsvirkninger både for trålflåten og andre 
fiskeredskapsgrupper. For Alternativ 2 er de positive og negative fordelingsvirkningene 
forsterket gjennom mulige kvoteoverføringer mellom redskapsgrupper (se tabell under) .

128 
 	
Tabell 2. Fordelingsvirkninger – oppsummert 
 	Interessent	 	
Virkning	 	Trålfiskere	 	Kystflåte og annen 
havfiskeflåte	 	
Storsamfunn	 	Fremtidige 
generasjoner	 	
Fordel	 	Potensielt økt 
bestand, som 
medfører økte 
kvoter 	
Potensielt økt bestand 
som medfører økte 
kvoter 
Alt 2: 	Enda større 	
kvoter, spesielt 
dersom disse 
overføres fra trål	 	
Eksistensverdier, 
og 
opsjonsverdier. 
Potensielt mer 
fisk og lavere 
priser 
 	
Opsjonsverdier, 
eksistensverdier, 
bevarings - og 
arve verdier. 
Potensielt mer 
fisk og lavere 
priser	 	
 	
Ulempe	 	Tap av områder; må 
gå til nest beste 
område, 
Alt 2: Evt 	tap av 	
kvote dersom 
denne overføres til 
annen 
redskaps	gruppe 	 	
 	 	 	
 
Det er i stor grad trålerflåten som står i fare for å oppleve ulemper forbundet med alternativene 
skissert. I dag er det hovedsakelig trålere med torsketrål- og reketrålkonsesjoner som dri ver 
med bunntråling. Fis keridirektoratet (Anon 2012 ) inkluderer 44 torske - og/eller reketrålere, 
samt 118 kystreketrålere. Det vil si at et forbud mot bunntråling ville potensielt påvirke 162 
trålfartøy negativt. Med i snitt 18,3 årsverk på en torske -/reketråler og 2,1 årsverk på en 
kystreketråler, vil dette medføre at 1053 årsv erk berøres negativt (eller 2121 sysselsatte 
beregnet av Fiskeridirektoratet) ( Anon 2012). De positive effektene fordeles på en større gruppe 
(i Alternativ 1 også trålerflåten), kanskje med unntak av tilfellet der kvote r kun overføres til 
linedrift og anne t havfiske ( der det er et mindre antall fartøy) . 
Det må imidlertid sies at en overførsel av kvoter fra en redskaps gruppering til en annen i dag vil 
medføre at i det minste basiskvoten (den delen av totalkvoten som følger fartøyet) ville måtte 
kjøpes, eksempelvis av myndighetene, noe som reduserer de negative effektene for trålflåten. De 
totale effektene her er imidlertid s vært uklare, all den tid en slik myndighetsinngripen ville 
endre kvotemarkedet totalt og dermed også påvirke kvote priser, slik at totaleffekten er høyst 
uklar. 
 
Oppsummering og konklusjon 
Økosystemtjenesteperspektivet anvendt på kaldtvannskorall illustrerer de tjenestene, både 
eksisterende og potensielle, som påvirkes av ulike mulige tiltak. Det fremgår av dette at dersom 
det stemmer at trålflåten faktisk unngår korallområder så er Alternat iv 1 ( Utvidet beskyttelse av 
kaldtvannskorallrev mot bunntrål ) rimelig problemfri hva gjelder avveininger. Det vil si at en 
fortsettelse av dagens forvaltningspraksis der kaldtvannskorallrev løpende beskyttes etter at de 
oppdages og verifiseres, er rimelig ukontroversiell. Det reises imidlertid fra fiskerhold spørsmål 
om hvorfor det kun er fiskeri som skal begrenses med hensyn til kaldtvannskorall, noe som klart 
kan skape problemer omkring legitimiteten av fiskerifokuset på sikt. 
Alternativ 2 ( Forbud mot b unntrål) reiser mange flere spørsmål hva gjelder forvaltningsmetode 
(hvordan alternativet skal innføres), samt fordelingsvirkninger og avveininger. Her er imidlertid

129 
 	
også potensialet for fordeler (nytte) større enn i Alternativ 2, dersom dette alternativet 
medfører økt koralltilvekst i tidligere nedtrålede områder, med påfølgende økt 
tjenesteproduksjon. De forvaltningsmessige omkostningene vil imidlertid også kunne forventes 
å være høyere . Det samme vil ulempene for trålgruppen være . Totaleffekten er imidlertid svært 
u sikker fordi en slik endring i forvaltningspraksis ville medføre en betydelig forandring i 
markedsstrukturen for kvoter. Her ligger også klart en avveining i tid da kaldtvannskorall er 
svært saktevoksende, slik at de økte tjenestene som Alternativ 2 kan bidra med i forhold til 
Alternativ 1 vil komme adskillig lenger fram i tid. Dermed blir det en avveining mellom de økte 
omkostningene og ulempene i dag mot de potensielle gevinstene i fremtiden. 
Videre må det bemerkes at vi i dette eksempelet ha r konsentrert oss om forvaltning rettet mot 
bunntrål. Som nevnt over er det mulig at også an nen menneskelig aktivitet bør få større 
oppmerksomhet , både av hensyn til kaldtvannskorallenes økosystemtjenester og ut fra 
legitimitetshensyn.

130 
 	
 
Referanser 
Anon (2012). Lønnsomhetsundersøkelse i fiskeflåten År 2010. Bergen, Norge, Fiskeridirektoratet. 
Arico, S. and C. Salpin (2005). "Bioprospecting of genetic resources in the deep seabed: scientific, 
legal and policy aspects." 	
United Nations University - Institute of Advanced Studies 	
(UNU -IAS) Report	. 	
Armstrong, C., J. Falk -Petersen, m. fl. ( in prep). "A deliberative approach to valuation of cold 
water corals -investegating opportunity costs and the precautionary principle." 
Armstrong, C. W. and J. Falk -Petersen (2008). "Habitat -fisheries interactions: a missing 
link?" ICES Journal of Marine Science	
 65: 817 -821. 	
Armstrong, C. W., N. Foley, m. fl. (2012). "Services from the deep: Steps towards valuation of 
deep sea goods and services." Ecosystem Services	
 2 : 2 -13. 	
Armstrong, C. W., V. Kahui, m. fl. (2008). Økonomisk verdsetting av havmiljø - Anvendelse på 
havområdene i Lofoten -Vesterålen Utredning for Miljøverndepartementet, Norges 
fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. 
Armstrong, C. W. and S. van den Hove (2008). "The formation of policy for protection of cold -
water coral off the coast of Norway." Marine Policy	
 32: 66 -73. 	
Baillon, S., J. -F. Hamel, m. fl. (2012). "Deep cold -water corals as nurseries for fish 
larvae." Frontiers in Ecology and the Environment	
 10(7): 351 -356. 	
FAO (2009). International guidelines for the management of deep -sea fisheries in the high seas. 
Rome, FAO. 
Foley, N. S., V. Kahui, m. fl. (2010). "Estimating Linkages between Redfish and Cold Water Coral 
on the Norwegian Coast " Marine Resource Economics	
 25(1): 105 -120. 	
Foley, N. S., T. M. van Rensburg, m. fl. (2010). "The ecological and economic value of cold -water 
coral ecosystems." Ocean & Coastal Management	
 53 (7): 313 -326. 	
Fossa, J. H., P. B. Mortensen, m. fl. (2002). "The deep -water coral Lophelia pertusa in Norwegian 
waters: distribution and fishery impacts." Hydrobiologia	
 471: 1 -12. 	
Fosså, J. H., B. Lindberg, m. fl. (2005). Mapping of Lophelia reefs in Norway: experiences and 
survey methods. Cold-Water Corals and Ecosystems	
. F. a. Roberts. Berlin Heidelberg, 	
Springer -Verlag : 359 -391. 	
Freiwald, A., J. H. Fosså, m. fl. (2004). Cold water coral reefs: out of sight - no longer out of mind. 
Camebridge, UK, UNEP -WCMC. 
Glenn, H., P. Wattage, m. fl. (2010). "Marine protected areas -substantiating their worth." 	
Marine 	
Policy	 34(3): 421 -430. 	
Hiddink, J. G., A. D. Rijnsdorp, m. fl. (2008). "Can bottom trawling disturbance increase food 
production for a commercial fish species?" 	
Canadian Journal of Fisheries and Aquatic 	
Sciences	 65(7): 1393 -1401. 	
Holling, C. S. (1973). "Resilience and Stability of Ecological Systems." 	Annual review o f ecology 	
and systematics	 4 (ArticleType: research -article / Full publication date: 1973 / Copyright 	
© 1973 Annual Reviews): 1 -23. 	
Hovland, M. and P. B. Mortensen (1999). Norske korallrev og prosesser i havbunnen	. Bergen, 	
Grieg. 	
Husebø, A., L. Nøttestad, m. fl. (2002). "Distribution and abundance of fish in deep -sea coral 
habitats." 471	
: 91-99. 	
Roberts, J. M., A. J. Wheeler, m. fl. (2006). "Reefs of the Deep: The Biology and Geology of Cold -
Water Coral Ecosystems." Science	
 312(5773): 543 -547. 	
Rogers, A. D. ( 1999). "The biology of Lophelia pertusa (Linnaeus, 1758) and other deep -water 
reef- forming corals and impacts from human activities." 	
International Review of 	
Hydrobiology	 84: 315 -406. 	
Shephard, S., D. Brophy, m. fl. (2010). "Can bottom trawling indirectly diminish carrying capacity 
in a marine ecosystem?" Marine Biology	
 157(11): 2375 -2381.

131 
 	
Synnes, M. (2007). "Bioprospecting of organisms from the deep sea: scientific and environmental aspects." Clean Technologies and Environmental Policy	
 9 (1): 53 -59. 	
Watling, L. and E. A. Norse (1998). "Disturbance of the seabed by mobile fishing gear: a 
comparison to forest clearcutting." Conservation Biology	
 12(6): 1180 -1197.