På ville veier Om avgifter, insentiver og finansiering av veier. OFV frokostmøte. Oslo, 31. januar 2019

Kategori	Foredrag
Underkategori(er)	Kurs og foredrag
År	2019
Forfatter(e)	Tor Homleid
Last ned	file_download (907.6 kB)
Les i nettleser	find_in_page

På ville veier
Om avgifter, insentiver 
og finansiering av veier
OFV frokostmøte.
Oslo, 31. 	januar 	2019	
Tor Homleid, Vista Analyse

•	2012: Finansiering effektivitet og styring. 
Alternative finansierings	-	og 	
organisasjons	-former for 	
transportinfrastruktur (FoU	-oppdrag, 	
Samferdselsdepartementet)	
•	2018	-2020: Rammeavtale med Nye Veier 	
om kvalitetssikring av finansiering av 
vegprosjekter	
•	2018: NHO: Om avgifter, insentiver og 
finansiering i veisektoren	
•	Pågående: 	
•	NAF: Optimal bompengepris (feb./mars)	
•	Samferdselsdepartementet: Satellittbasert 
veiprising for tungtransport (ferdig juni)	
Veiprising og optimale bompenger 	–	Vista Analyse 	
Kan lastes ned fra vista	-analyse.no

Hovedpunkter	
•	Husholdningenes avgiftsbelastning til bilhold og bilbruk er kraftig redusert i løpet 
av de siste 10 årene 	–	til tross for økende bruk av bompenger	
•	Avgiftsreduksjonene er resultat av en villet politikk (stimulere det grønne skiftet), 
men deler av kostnadene ved subsidieringen veltes over på næringslivet 
(tungtransport)	
•	Regulerende avgifter i veisektoren er lite treffsikre (unntak: CO	2-avg. drivstoff)	
•	Bompengereformen gir økt belastning for tunge kjøretøy 	–	selv om det ble 	
forutsatt at den skulle virke nøytralt	
•	Videreføring av dagens avgiftspolitikk vil gi øke gapet mellom statens kostnader 
og inntekter fra veisektoren i takt med at veitrafikken blir mer miljø	-	og 	
klimavennlig
➢	Nødvendig med endringer i avgifter og brukerbetaling i veisektoren

Statens proveny fra bilavgifter er redusert	
•	Samlede avgifter redusert 
med over 20 prosent i 
perioden 2007	-2017	
•	Størstedelen av nedgangen 
2014	-2017	
•	Engangsavgiften står for det 
meste av nedgangen	
•	Videreføring av insentiver for 
nullutslipp vil gi fortsatt 
nedgang i engangsavgifter	
•	Veibruksavgiften har samlet 
vært stabil, men vridning fra 
bensin til diesel	
mill. 2017	-kr

Veibruksavgiftene reduseres framover 	
•	Forutsatt at bilparkens sammensetning 
utvikles i takt med «ultralavutslippsbanen» i 
TØI 1518/2016, halveres veibruksavgiftene 
innen 2030	
•	Veibruksavgiftene er ment å korrigere for 
eksterne kostnader som miljøskader, kø, 
veislitasje og ulykker, men er lite treffsikre.	
•	Nullutslippsbiler har eksterne kostnader på 
tilnærmet samme nivå som bensin	-og 	
dieselbiler (bortsett fra 	CO2	).	
➢	Overgangen til nullutslippsbiler fører til at 
biltrafikken i stadig mindre grad gjør opp 
for de kostnadene som påføres andre

…men i liten grad for næringstransportene 	
•	Innfasingen av null	-og lavutslippskjøretøy 	
kommer senere for tunge kjøretøy 
(næringstransport)	
•	Provenyet til staten (veibruksavgifter) 
opprettholdes på dagens nivå til 2025, så 
reduseres også det

Bompengene øker 	
-	men mye mindre enn bilavgiftene reduseres 	
•	Økningen i bompenger i perioden 2007 	–	2017 	
tilsvarer halvparten av reduksjonen i bilavgifter til 
staten
-og bompengene vil fortsette å øke i årene 	
framover 
•	Finansiering av nye veistrekninger, men også 
bypakker	, hvor det i økende grad differensieres 	
etter variasjoner i eksterne kostnader (kø, utslipp)	
•	Andelen av bompenger som betales av tunge 
kjøretøy vil øke:	
•	Forutsetning om at endret rabattstruktur ikke 
skulle slå negativt ut er i varierende grad fulgt 
opp. 	
•	Lavere takster for nullutslippsbiler (forutsetning 
om minst 50 % rabatt) gir 	overveltning	fra lette til 	
tunge kjøretøy.	
Mill 2017	-kr. Kilde: Statens vegvesen

Bompenger 	–	utvikling i kostnader for utvalgte strekninger	
•	Basert på vedtatte gjennomsnittstakster for tunge 
og lette biler, ikke tatt hensyn til fritak/rabatter for 
nullutslippskjøretøy 	
•	Det går mot økende forskjeller i 	bompengebelast	-	
ning	mellom ulike deler av landet:	
•	Reduserte kostnader på Østlandet	
•	Betydelig økning Oslo	-Trondheim / Oslo 	–	Kristiansand	
•	Størst økning på E39 Kristiansand	-Stavanger og Stavanger	-	
Bergen (sparte ferjekostnader demper dette bildet noe)

Eksempel 	Rogfast	
•	27 km lang tunnel på E39	
•	Åpner 2025/2026	
•	12,2 % tunge kjøretøy	
•	Helseutlegg:	
Bompenger, lette 	
kjøretøy	
Bompenger, tunge 	
kjøretøy	
Andel finansiert av 	
tunge	
Retningslinjer	333,	-	667,	-	22 %	
Lokalpolitisk vedtak	301,	-	902,	-	29 %	
Stortingets vedtak	280,	-	1.050,	-	34 %	
2035 	–	utslippsfri	207,	-	776,	-	
42 %	
2035 	–	med utslipp	414,	-	1.441,	-	
•	80 prosent dekkes av trafikantene

Anbefaling 	–	brukerbetaling; 	
1.	All bruk av kjøretøy prises slik at det tas hensyn 
til eksterne kostnader (kø, ulykkesrisiko, støy, 
veislitasje, andre miljøulemper)
•	Differensiering avhengig av kjøretøyegenskaper, tid og sted	
2.	Brukerbetaling ut over dette fastsettes med 
utgangspunkt i hva som er optimal fordeling 
mellom skattefinansiering og 
brukerfinansiering
•	Skille mellom transport som konsum (privat) og transport som 
vareinnsats (næring)	
➢	Innføring av veiprising gir muligheter for prissetting av 
transport som kan dekke begge hensyn og fungere 
både for tunge og lette kjøretøy.	Illustrasjon: 	OreGo	(Oregon, USA)