Produktpakker og utlån i finansmarkedet

Rapport 2016/18

Steinar Strøm, Haakon Vennemo og Øystein Hernæs

Produktpakker og utlån i finansmarkedet

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser Reguleringer og konkurranseøkonomi IKT og digitalisering
År	2016
Rapportnummer	18
Forfatter(e)	Steinar Strøm Haakon Vennemo Øystein Hernæs
Last ned	file_download (564.8 kB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2016/	18	 	
 	
Produktpakker og utlån i 	
finansmarkedet	 
 	
Steinar Strøm, Øystein Hernæs og Haakon Vennemo	 	
VISTA ANALYSE AS
 	
Forbrukerrådet

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2016/18	 	
Rapporttittel 	 	Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-275	-1 	
Forfatter	 	Steinar Strøm, Øystein Hernæs og Haakon 
Vennemo	 	
Dato for ferdigstilling 	 	29.03.2016	 	
Prosjektleder	 	Steinar 	Strøm	 	
Kvalitetssikrer	 	Michael Hoel	 	
Oppdragsgiver	 	Forbrukerrådet	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Utlån, produktpakker, tying

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
Forbrukerrådet har gitt Vista Analyse i oppdrag å 	utrede	 konsekvensene av koblinger av 	
finansielle tjenester. 	Elisabeth Realfsen har vært 	Forbrukerrådets kontaktperson	 og 	
bidratt med mange konstruktive kommentarer til rapportutkast.	 Det endelige resultatet 	
står for Vista Analyses regning. 	 	
 
 
 
Prosjektleder	 Steinar Strøm	 	
Vista Analyse AS

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 5 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2. 	Økonomisk teori og produktkobling	 ................................	................................	.10	 	
2.1	 	Produktkobling i tilfellet med én dominerende bedrift	 ................................	..10	 	
2.2	 	Produktkoblinger og virkninger på konkurransen	 ................................	........	12	 	
2.3	 	Teorienes relevans for finansmarkedet	 ................................	.......................	12	 	
3. 	Særtrekk ved finan	smarkedet	 ................................	................................	............	14	 	
4. 	Europeiske og amerikanske erfaringer	 ................................	.............................	17	 	
4.1	 	Europeiske erfaringer	 ................................	................................	..................	17	 	
4.2	 	Amerikanske erfaringer	 ................................	................................	...............	18	 	
5. 	Typer og 	omfang av produktkoblinger i det norske produktmarkedet for 	
finansielle tjenester	 ................................	................................	................................	...20	 	
6. 	Forbru	kernes bytte av leverandør av finansielle tjenester i et marked med 	
produktkoblinger og innlåsningseffekter	 ................................	................................	22	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	23	 	
 
 
Figurer: 	 	
 
Figur 4.1	 	Utlån i produktpakker har betydelig lavere rente	 ................................	......	15	 	
Figur 6.1	 	Antall produktpakker og produkter i pakken	 ................................	.............	20	 	
Figur 6.2	 	Produkter i produktpakkene	 ................................	................................	.....	21

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Vi analyserer 	konsekvenser av 	koblinger av finansielle tjenester 	i Norge	. Basert på 	
teoretiske bidrag og empiri fra Norge, EU og USA 	drøfter vi	 negative og positive 	
virkning	er for selgere og kjøpere av finansielle tjenester. Rammen for prosjektet har vært 	
knapp slik at denne utredningen er ingen uttømmende diskusjon av problemstillingen. 
Likevel viser de studier som det refereres til i rapporten at det er	 grunnlag for å trekk	e 	
noen viktige konklusjoner.	 	
Virkninger av 	koblinger av tjenester i finansmarke	det på konkurranse og velferd	 	
Ved kobling av tjenester i finansmarkedet	, såkalte produktpakker,	 er det spesielt to 	
spørsmål som er viktige:	 	
1) Hvem taper og vinner på slike koblinger? Vinner selgerne 	på	 å gjøre slike 	
kobling	er og taper alltid kundene?	 	
2) Hva er 	virkningen	 på 	konkurransen	 i markedet?	 	
Dette notatet 	drøfter disse spørsmålene, for overordnet å kunne vurdere om 	
produktpakker 	i finansmarkedet er til fordel eller ulempe 	for samfunnet. 	Vår diskusjon 	
har en innledende karakter	. 	
Teore	tiske 	overveielser	 gir ikke klare svar	 	
I den teoretiske litteraturen om 	produktpakker og 	koblinger av produkter har en i liten 	
grad 	knyttet analysene til forhold i finansmarkedet. 	Denne litteraturen har likevel relevans 	
for diskusjonen om virkninger av koblinger av finanstjenester: 	 	
Hvis en dominerende bedrift står overfor forbrukere som har en 	forskjellig	 og 	negativ	t 	
korrelert	 betalingsvillighet for produkter som bedriften selger, k	an det lønne seg for 	
bedriften å selge produktene i en pakke. Bedriften kan dermed kapre hele 
konsumentoverskuddet til forbrukerne. 	Konsumentene	 vil tape på denne koblingen i 	
forhold til om begge produktene var solgt til en lav pris. Et forbud mot produktkobling 	vil 	
selgerne tape på, og kjøperne vil ikke tape.	 I flere	 tilfeller	 kan de vinne på at 	
produktkobling forbys. 	Dersom en bedrift kan selge produktpakker til noen forbrukere og 	
enkeltprodukter til andre, kan bedriften kapre alt konsumentoverskudd i markedet. 	Dette 	
vil følgelig 	vanligv	is være den mest lønnsomme strategien for en dominerende bedrift. 	 	
Kobling av produkter kan også ha virkning på konkurransen i markedet. Dersom en 
dominerende bedrift i 	markedet for ett produkt	 (marked 1)	 også selger et annet produkt 	
hvor det er lett for konkurrenter å et	ab	lere seg	 (marked 2), kan den dominerende 	
bedriften i det første markedet lage en pakke som implisitt priser det andre produktet slik 
at potensielle kon	kurrenter stenges ute. Den dominerende bedriften kan da oppgi noe 	
av sin monopolprofitt i marked 1	 for å bruke dette til å underprise produktet i 	marked	 2. 	
Dette kan spesielt være aktuelt hvis den dominerende bedriften	 i marked 1 frykter at 	
konkurrenter vi	l etablere seg i 	marked	 2 først	, for så senere å komme inn i marked 1. 	
Kjøpere av produktene kan tjene på en slik aggressiv prisstrategi så lenge den varer.	 	
I litteraturen er det også drøftet om kostnadene i en produktpakke kan bli lavere enn 
summen av kos	tnadene dersom produktene bli	r solgt enkeltvis.	 I noen tilfeller kan noe 	
av denne kostnadsgevinsten tilfalle kjøperne av tjenestene. Delingen av slike 
kostnadsgevinster er avhengig av konkurransen og av hvor informerte kjøperne er.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
6 	 	Vista Analyse	 	
I f	inansmarkedet 	er det vanskelig for kjøperne å kjenne 	prisen, s	om gir selger	ne 	
en fordel	. Produktpakker forsterker selgernes fordel	 	
I rapporten viser vi at	 markedet for finansielle 	tjenester	 er noe spesielt. 	Markedet 	er 	
preget av at finansbedriftene tilbyr en rekke tjenester, som brukskonto, sparekonto, 
bankkort, forsikringsprodukter, fondsprodukter osv. I tillegg gis det ulike lånetilbud som 
avhenger av bla	nt annet belåningsgrad, type låneobjekt (også innad i boligmarkedet), 	
alder på låntager, område i landet, osv. Det gis lån med flytende rente, og fast rente i en 
kortere eller lengre periode. Det er derfor grunn til å vente at kundene i bankmarkedet 
ikke h	ar full informasjon om priser og betingelser. I tillegg er det vanlig at bankene tilbyr 	
produktpakker	, selv om det i Norge og andre land er forbudt.	 Den reelle prisen for	 	
elementer i	 produktpakker kan være svært vanskelig å få grep på. En pakke kan for 	
eks	empel bestå av et bankkort med et visst antall gratis uttak per måned, og en pris over 	
dette, pluss en årsavgift på kortet, pluss en pris for SMS	-varsling av endringer på konto, 	
pluss et banklån med en viss rente, og kanskje krav om en forsikringstjeneste.	 	
I litteraturen er det vist til at i dette markedet er det tilstede en asymmetrisk informasjon. 
Selgerne har en informasjonsfordel i forhold til kjøperne. Denne fordelen kan utnyttes av 
selgeren til å selge produkter til priser som er høyere enn hva en m	arkedslikevekt uten 	
en slik informasjon	sfordel ville ha betydd. Denne fordelen kan også utnyttes til å selge 	
produkter til kundene som de ellers ikke ville ha kjøpt. Begge disse forholdene er 
diskutert teoretisk og empirisk i en studie av finansmarke	de	ne i	 EU27	. Vi refererer til 	
hovedpunktene i denne studien nedenfor. Videre er det i dette markedet registrert en 
utbredt kundelojalitet, enten drevet av kunders ønsker om stabile bank	- og 	
forsikringsforbindelser 	eller	 av bedriftenes 	salgsstrategier	 ved å binde	 kundene til 	
bedriften gjennom elementer i de pakker som tilbys.	 	
Finansmarkedene er preget av få og dominerende bedrifter. I Norge har vi én stor bank, 
DNB, med en markedsandel på utlån på 29,5 prosent i 2014, og en mellomstor bank, 
Nordea, med en markedsa	ndel på 13,5 prosent.	1 Litt over halvdelen av utlånene 	tilbys	 	
altså fra to banker. Den andre halvdelen av utlånene 	tilbys	 av åtte banker over en 	
«sperregrense» 	for markedsandel 	på to prosent, og en lang rekke mindre banker og 	
finansinstitusjoner. Vi teller da sparebankene hver for seg. Gitt tallene 	kan vi si at det 	
norske bankmarkedet ligger godt til rette for å ha en	-to ledere,	 og resten fø	lgere. 	
Liknende markedskonsentrasjoner finner en i mange land. Dette kan selvsagt ha noe å 
si for konkurransen i markedet og for de priser som kundene må betale for tjenestene. 
Den	 relativt høye kundelojaliteten og eksistensen av selgers informasjonsfordel	 gjør at 	
selgere kan utnytte sin markedsmakt. På den annen side kan det være relativt	 lett å 	
etablere seg i finansmarkedet. Det kan bidra til at 	effekten av	 markeds	ma	kten til e	tablerte	 	
og store bedrifter svekkes	. 	
En EU	-studie antyder 	at produktpakker i finansmarkedet er 	«un	-fair	» 	
Det er ikke mange grundige empiriske studi	er av koblinger av finansielle tjenester. Et 	
unntak er en studie av produktpakker i finansmarkedene i EU27	. I den	ne	 omfattende 	
studien av markedet for finansielle tjenester i EU27, er konklusjonen at i en lang rekke 
land gir produktpakkene et «un	-fair» res	ultat for kundene. I følge denne studien er derfor 	
konklusjonen at kunder taper på at finansielle tjenester selges i pakker. Gjennom 
simuleringer viser også studien at dersom kundene la vekt på pris og handlet rasjonelt 
ville et stort antall (flere million	er) bytte leverandør	. Det er all grunn til å vente at disse 	
resultatene har relevans for det norske markedet. Den europeiske 	studien	 viser også at 	
 	 	 	
1 Tall fra Finans Norge, 	https://www.fno.no/statistikk/bank/	.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	7 	
nøytrale informasjonskanaler, eksempelvis 	Finansportalen	 i Norge, kan bidra til økte 	
bytter av leverandører o	g økt konkurranse	. 	
Finansti	lsynet har 	i brev til DNB Nor av 24. juni 2011 åpnet for at boliglån kan forutsette 	
at kunden har en lønnskonto i samme bank	. Tilsynet mener imidlertid at et 	
helkundekonsept med kobling av tjenester som lån, lønnskonto, verdipapi	rfond og 	
forsikringer, ikke kan 	begrunnes	 i at tjenestene er tilknyttet hverandre. 	 	
Koblinger av finansielle tjenester er noe bedrifter gjør av hensyn til egen inntjening. 	Det 	
er et empirisk spørsmål om 	boliglån 	i en bank gjør at banken krever at	 kunden ha	r 	
lønnskonto i samme bank.	 Det er ikke urimelig at et slikt krav oppstår, men 	det 	finnes 	
også 	eksempler på at en slik kobling ikke er nødvendig.	 Men koblinger av flere tjenester 	
utover dette, spesielt pakker hvor også forsikringer og ulike investeri	ngs	- og 	
spareprodukter inngår, kan ikke 	begrunnes ut fra at disse produktene er tilknyttete 	
tjenester	. I studien av koblingen av finansielle 	tjenester	 i EU27 er det spesielt kobling av 	
lån og brukskonti mot fond og 	forsikringer	 som trekkes frem som «un	-fair» praksis overfor 	
kundene.	 	
Det bør gjøres nærmere undersøkelser	 	
En de	taljert utredning om kobling av finansielle tjenester	 bør avgjort gjøres. De	t er få 	
detaljerte empiriske stu	dier av dette viktige samfunnsproblemet. En slik utredning	 bør 	
legge vekt på å få anslått hva kundene taper, ev	entuelt tjener, på spesifiserte koblinger 	
i forhold til et marked hvor slike koblinger forbys. I den forbindelse vil det være 	viktig	 å 	
kartlegge de informasjonsskjevheter som er tilstede i markedet	. En bør drøfte de	 	
virkninger som disse skjevhetene kan ha 	for de priser som kundene betaler for 	
tjenestene	 og det omfang og sammensetning	 disse tjeneste har	 i et slikt marked	. Videre 	
bør en slik utredning	 ta opp hvordan koblinger av tjenester kan påvirke konkurransen i 	
markedet. I dagens norske 	finansmarked er d	et opplagt tilstede kundelojaliteter som kan 	
bremse bytter av leverandører av tjenestene. Utredningen bør drøfte hvordan 
byttefrekvenser blir påvirket av ulike markedsstrukturer og hvordan økte bytter kan 
påvirke konkurransen og priser i markedet.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	9 	
1.	 Innledning	 	
Produktpakker i forbrukermarkedet for finansielle tjenester betyr at finansforetak kobler 
sammen ulike finansielle tjenester og selger dem i pakker. De sammenkoblete 
tjenestene 	kan være mer eller mindre knyttet sammen	 	
Et eksempel på en tilknytning mellom tjenester er at for å få lån i en bank må kunden ha 
lønnskonto i banken. Et 	annet eksempel, som diskuteres i studien av finansielle tjenester 	
i EU27, 	er at	 banken selger en pakke bestående av lån, lønnskonto og skadeforsikringer	. 	
I litteraturen kal	les det å koble ulike produkter sammen i en pakke for «Tying», eksempel 	
er at en bank tilbyr en pakke bestående av lønnskonto og lån. Eksempel på «Bundling» 
er «kj	øp en enhet av en vare og få den andre gratis». I det følgende vil vi ikke legge vekt 	
på denne forskjellen mellom «tying and bundling», selv om «tying» er kanskje mest 
relevant i markedet for finansielle tjenester. 	 	
En viktig grunn til at bedrifter selger	 koblete produkter er at kunders betalingsvillighet for 	
produkter kan være forskjellige. Eksempler i litteraturen er ofte hentet fra salg av radio	- 	
og TV kanaler. En kunde kan være villig til å betale mye for en fotballkanal og mindre for 
en filmkanal, men	s for en annen kunde er det motsatt. Hvis en TV bedrift selger kanalene 	
separat, med en pris for hver kanal, kan det være vanskelig for bedriften å kapre de to 
kundenes samlede betalingsvillighet. Settes det en høy pris på fotballkanalen, kan de få 
solgt d	enne kanalen til den ene kunden, men ikke til den andre, og omvendt hvis det 	
settes en høy pris på filmkanalen. Eksempelet innebærer at det er negativ samvariasjon 
i betalingsvilligheten blant forbrukerne for de ulike tjenestene. Ved å koble produktene 
kan	 de selge pakken med to kanaler til en pris. Det betyr at kunden som ikke liker film 	
betaler mindre for filmkanalen enn kunden som ikke liker fotball. Dette innebærer 
prisdiskriminering og betyr at bedriften kan kapre større del av konsumentenes 
betaling	svillighet, eller hele konsumentoverskuddet,	 	gjennom denne 	
prisdiskrimineringen. Kobling av produkter er åpenbart noe bedrifter kan tjene på. 
Spørsmålet er hva kundene kan tape på produktkobling, og om de alltid vil tape. 	 	
I det følgende vil vi først drøfte 	konsekvensene av produktkoblinger slik det stort sett er 	
fremstilt i litteraturen	1 og med eksempler av mer generell karakter. Dernest vil vi se på 	
særtrekk ved finansmarkedet og og se på konsekvenser av produktkoblinger i akkurat 
dette markedet. Vi vil der	nest gi et samm	en	drag av erfaringer og analyser fra EU og 	
USA. Vi avslutter med oversikter over produktkoblinger i det norske finansmarkedet og 
mulige konsekvenser disse kan hatt for forbrukerne og samfunnets ressursbruk.	 	
 	 	 	
1 Se Tirole (1988) og Shy (1995) for en oppsummering, se også Hjelmeng og Sørgård (2015) for 
en nylig bruk av eksempler fra denne littera	turen.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
2.	 Økonomisk teori og produktkobling	 	
2.1	 Produktkobling i tilfellet med én dominerende bedrift	 	
Vi ser på følgende eksempel: 	 	
 	Anta to forbrukere som kan forbruke en enhet av to goder, A og B	 	
 	Forbruker nr 1 har en høy betalingsvillighet (=H) for gode A og en lav 
betalingsvillighet	 (=L) for gode B	 	
 	Forbruker nr 2 har en lav betalingsvillighet (=L) for gode A og en høy 
betalingsvillighet (=H) for gode B	 	
 	H>L	 	
Vi ser bort fra bedriftens produksjonskostnader; bedriftens profitt er dermed lik de priser 
den kan oppnå ved å selge en enhet av de to produktene	 til de to forbrukerne. 	 	
Tilfelle 1. Ingen produktkobling	 	
Høy pris	 tilfellet: Bedriften vil selge en enhet av gode A til en høy pris H til forbruker nr 1 	
og en enhet av gode B til en høy pris H til forbruker nr 2. Bedriftens profitt er 2H	 	
Lav pris tilfell	et: Bedriften vil selge en enhet av 	begge	 godene til en lav pris L til forbruker 	
nr 1 og det samme til forbruker nr 2. Det betyr at profitten er 4L	 	
Hva er mest lønns	omt for bedriften? Hvis H>2L, så velger bedriften høy pris tilfellet. Hvis 	
dette ikke er ti	lfelle, velger bedriften lav pris ti	lfellet.	 	
Vi ser at i høy pris tilfellet er prisen på gode B for høy til at forbruker nr 1 kjøper dette 
godet og for forbruker nr 2 er prisen på gode A for høy. 	Gitt de 	kjøpene	 som	 gjøres, er 	
konsumentoverskuddet lik null	. 	
I lavpristilfellet får forbruker nr 1 gode A til en lav pris L og sitter igjen med et 
konsumentoverskudd på H	-L, mens forbruker nr 2 får gode B til en lav pris og sitter igjen 	
med et konsumentoverskudd på H	-L. Det samlete konsumentoverskuddet for de to 	
forbrukerne er da en gevinst på 2(H	-L)>0. 	 	
Det samfunnsøkonomiske overskuddet er summen av konsument	- 	og 	
produsentoverskudd. Det siste er bedriftens profitt. Vi ser da at i høy pris tilfellet er det 
samfunnsøk	onomiske overskuddet 	lik produsentoverskuddet, 	dvs 2H.	 	
I lav pris 	tilfellet er det samfunnsøkonomiske overskuddet 2(H	-L)+4L=2(H+L)>2	H>0	 	
Det samfunnsøkonomiske overskuddet er dermed størst når bedriften selger begge 
godene til en lav pris. Dette er også det mest fordelaktige for forbrukerne, men 
nødvend	igvis ikke for bedriften. Dersom den høye betalingsvilligheten er tilstrekkelig høy 	
i forhold til den lave betalingsvilligheten, H>2L, vil bedriften selge til den høye prisen. 	 	
Tilfelle 2. Produktkobling	 	
Anta at bedriften selger de to produktene i en pakke	. Da betaler hver av de to forbrukerne 	
(H+L) for pakken. Dette er de villige til. Begge forbrukerne har en samlet 
betalingsvillighet for de to pakkene lik H+L.	 	
 Bedriften får da en en profitt 2(H+L). Denne profitten er større enn profitten både i høy 
pris 	tilfellet ovenfor (2H+2L>2H) og lav pris tilfellet (2H+2L>4L, siden H>L). Bedriften 	
har dermed et insentiv til å selge produktene i en pakke.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	11	 	
Fordi prisene er satt slik at at bedriften kaprer alt konsumentoverskudd, er 
konsumentoverskuddet lik 0. Det samf	unnsøkonomiske overskuddet er lik profitten som 	
er lik det samfunnsøkonomiske overskuddet i 	tilfellet	 over da bedriften solgte hvert av 	
produktene til en lav pris.	 	
Et relevant spørsmål er hva konsekvensene blir dersom produktkobling forbys. Dersom 
H<2L vil	 	det samfunnsøkonomiske overskuddet ikke bli påvirket, men 	
produsentoverskuddet går ned mens konsumentoverskuddet går opp tilsvarende. 
Dersom H>2L vil konsumentoverskuddet bli upåvirket (0 i begge tilfeller) mens 
produsentoverskuddet går ned som følge av f	orbudet.	 	
Mer generelt gjelder da følgende: 	 	
Hvis en dominerende bedrift står overfor forbrukere som har en forskjellig og negativ 
korrelert betalingsvillighet for produkter som bedriften selger, kan det lønne seg for 
bedriften å selge produktene i en pakk	e. Bedriften kan dermed kapre hele 	
konsumentoverskuddet til forbrukerne. Disse vil tape på denne koblingen i forhold til om 
begge produktene var solgt til en lav pris.	 Et forbud mot produktkobling vil selgerne tape	 	
på, og kjøperne vil ikke tape.	 	
Ordet 	kan	 er viktig i setningen over. Adams og Yellen (1976) viste at hvis en 	
dominerende bedrift har muligheter til å selge et koblet produkt til noen forbrukere og 
hvert produkt for seg til andre forbrukere, kan dette være en lønnsom strategi for 
bedriften. Dette 	kan gjelde selv om betalingsvilligheten er negativt korrelert blant 	
forbrukerne. Følgende talleksempel kan vise dette:	 	
Anta 	tre	 forbrukere av to goder A og B.	 	
Forbruker 1 har en betalingsvillighet lik H for gode A, men null betalingsvillighet for gode 
B. F	orbruker 1 vil altså aldri være villig til å kjøpe produkt B hvis det blir solgt alene.	 	
Forbruker 2 har en betalingsvillighet lik 0.75H for gode A og 0.75H for gode B	 	
Forbruker 3 har null betalingsvillighet	 for gode A og betalingsvillighet H for gode B. 	
Fo	rbruker 3 vil altså aldri være villig til å kjøpe produkt A hvis det blir solgt alene. 	 	
Hvis produktene 	ikke	 kobles for noen forbrukere, kan bedriften enten selge produkt A til 	
forbruker 1, produkt B til forbruker 3 og begge produktene til forbruker 2, til en pris lik 
0.75 H. Den samlete profitten blir da 4X0,75H=3H. 	 	
Eller det kan selge produkt A til forbruker 	1 for prisen H og produkt B til forbruker 3 for 	
prisen H. Profitten blir da 2H. 	 	
Dersom produktene ikke kobles, er bedriften derfor mest tjent med å selge produktene 
til den lave prisen 0.75 H. Det samlete konsumentoverskuddet er i dette tilfellet 0.5 H 
(0,25 til forbruker nr 1 og 0,25 til forbruker nr 2) 	og det samfunnsøkonomiske overskuddet 	
er lik 3,5 H.	 	
Hvis de to produktene selges i en pakke, 	kan bedriften velge å selge pakken til 	H. Da vil 	
forbruker 1 kjøpe den og få produkt A (men også produkt B som 	han ikke er interessert 	
i). Forbruker 3 vil kjøpe pakken og får produkt B (men også produkt A som han ikke er 
interessert i). Forbruker 2 kjøper pakken (2x0,75H=1,5 H>H) og får begge produktene 
som han er interessert i. Han får et konsumentoverskudd på 2x0	.75H	-H=0.5 H. Dette er 	
i dette tilfellet det samlete konsumentoverskuddet.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
Profitten til bedriften er 3H. Det samfunnsøkonomiske overskuddet er lik 3,5 H. 
Alternativt kan bedriften selge pakken til 1,5H, men da vil bare forbruker 2 kjøpe pakken 
og det gir	 mindre profitt til bedriften.	 	
Det som imidlertid lønner seg mest for bedriften er å selge produkt A til forbruker 1 til 
prisen H, produkt B til forbruker 3 til prisen H og en pakke med begge produktene til 
forbruker 2 til prisen 1,5 H. Bedriftens profitt 	blir dermed 3,5 H som i dette tilfellet også 	
er lik det samfunnsøkonomiske overskuddet. Hele konsumentoverskuddet er kapret av 
bedriften.	 	
Mer generelt gjelder følgende: Dersom en bedrift kan selge produktpakker til noen 
forbrukere og enkeltprodukter til an	dre, kan bedriften kapre alt konsumentoverskudd i 	
markedet. Dette vil følgelig være den mest lønnsomme strategien for en dominerende 
bedrift.	 Det kan imidlertid være tilfeller hvor dette ikke alltid vil gjelde.	 	
2.2	 Produktkoblinger og virkninger på konkurranse	n 	
Produktkobling reiser spørsmålet om slike koblinger kan lede til innskrenket 
konkurranse. Denne problemstillingen har vært mye drøftet i litteraturen, også i det siste; 
se Nalebuff (2005), Tirole (2005) og Whinston (1990). 	 	
Anta et selskap som er eneste 	tilbyder av et produkt som er relativt kostbart å lage og 	
dermed dyrt for kjøperne. Produktet kan kobles til et mye billigere produkt og som kan 
selges av mange. Eneselgeren av det dyre produktet kan da tilby en pakke som 
innebærer at prisen for det billi	ge produktet akkurat er lavere enn produksjonskostnaden. 	
Dermed utestenges produsentene av det billigste produktet fra markedet. Riktignok vil 
selskapet som er eneselger av det dyre produktet, ikke få noe profitt utover hva det 
kunne ha oppnådd bare ved å 	selge det dyre produktet. Men hvis det er 	
etableringskostnader og/	eller	 kundelojaliteter knyttet til produktene, kan utestengelsen 	
av konkurrenter av billigproduktet gi større gevinster over tid. 	 	
En slik utestengelse kan også gjøre det vanskelig for bedr	ifter å etablere seg i markedet 	
for det dyre produktet. En måte å starte en slik etableringsprosess på kan være først å 
etablere seg i markedet for det billige produktet, for deretter å starte salg også av det 
dyre produktet. Men hvis en dominerende, etabl	ert bedrift, som selger et koblet produkt 	
til en pris som gjør det ulønnsomt for andre å selge det billige produktet, så kan det skje 
en utestengelse i begge markedene. 	 	
En slik prisstrategi med sikte på å holde konkurrenter ute, enten den fører til at de	t er en 	
eller noen få flere bedrifter i markedet, kan gi lavere priser på produktene i en pakke i 
forhold til om de hadde blitt solgt hver for seg i et fritt marked. Dette er til fordel for 
forbrukerne.	 	
Mer generelt er konklusjonen at kobling av produkter	 er noe bedrifter gjør enten for å 	
kapre mer av konsumentoverskuddet i et marked eller også for å holde konkurrenter 
unna. Dette er noe bedrifter tjener på. Det kan tenkes tilfeller hvor også forbrukere kan 
komme bedre ut som følge av aggressiv priskonkurr	anse som skal holde konkurrenter 	
unna.	 	
2.3	 Teorienes relevans for finansmarkedet	 	
Den noe teoretiske litteraturen vi har vist til ovenfor, har også en viss relevans for 
diskusjonen om konsekvenser av produktkoblinger i finansmarkedet. Finansielle 
tjenester som 	bank og forsikring tilbyr forbrukere, avviker imidlertid på mange måter fra

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	13	 	
de produkteksempler som er vist i forrige avsnitt og som litteraturen om produktkoblinger 
har vært opptatt av.	 	
For det første er det vanlig i Norge og andre land å binde sammen en 	rekke produkter 	
som lønnskonto, boliglån, forbrukslån, debet	- og kredittkort, reiseforsikring og 	
sparekonto. Dette kan gjøre det vanskelig for kunden å finne marginalprisen på de 
enkelte produktene, f.eks. hva er den effektive renten på et lån, gitt pakken	 en har avtalt 	
med en bank, eller hva er den marginale avkastningen på en spar	eavtale, gitt pakken. 	
Ved valg av f.eks. TV	-kanaler eller operativsystemer i datamaskiner og nettlesere, kan 	
det være enklere å finne ut hva marginalprisen er på et bestemt produkt i en pakke. 	Jo 	
flere selgere det er av produkter enkeltvis i markedet, dest	o lettere kan det være for en 	
kjøper av en pakke å beregne hva markedspriser er på enkelt	e elementer i pakken og 	
hva derfor pakken hans koster i forhold til å kjøpe tjenestene hver for seg i markedet. 
Han kan dermed lettere beregne hva han tjener på å skif	te leverandør. 	 	
For det andre er det åpenbart sterkere tendenser til kundelojalitet i et bankmarked enn 
f.eks. i et TV	-kanalmarked. I Norge, men også i andre land, inngås det ofte avtaler 	
mellom fagforeninger og banker om lønnskonto for fagforeningsmedlem	mene. Det kan 	
også være et krav fra banken til en fagforening at medlemmene må velge mer enn en 
tjeneste for at banken skal være villig til å inngå en avtale med fagforeningen. I Norge 
forutsettes det f.eks. fra Danske Bank at medlemmene i Akademikerne kj	øper minimum 	
tre produkter fra banken. Slike opplegg kan bidra til kundelojalitet og innlåsningseffekter.	 	
For det tredje kan denne måten å koble produkter på gjøre det vanskeligere å beregne 
konsekvensene for forbrukere, banker og samfunnet av færre eller 	ingen 	
produktkoblinger enn i tilfellet med koblinger i et TV kanalmarked. 	 	
For det fjerde kan en ikke utelukke at kostnaden for en leverandør (bank) ved en 
produktpakke er lavere enn summen av kostnadene hvis elementene hadde vært solgt 
hver for seg. Dett	e er diskutert i litteraturen vist til ovenfor. En slik kostnadsbesparelse 	
kan enten tilfalle leverandøren (banken) eller kundene eller begge parter gjennom en 
deling av besparelse	n. Jo sterkere konkurransen er mellom leverandørene (bankene), 	
som kan være 	trigget av informerte kunder og bytter av leverandører (banker), desto 	
større del av denne eventuelle besparelsen vil da tilfalle kundene. 	 	
Virkninger av produktkoblinger på konkurransen i finansmarkedet avhenger også av mer 
generelle trekk ved næringer. E	n regner med at	 	
 	Jo større volum i produksjonen av (her) 	finanstjenester	 en bedrift trenger for å 	
oppnå tilstrekkelig 	lønnsomhet	, desto større er etableringshindret for potensielle 	
nye bedrifter.	 	
 	Jo mer kapitalintensiv produksjonen er, desto større er etabl	eringshinderet.	 	
 	Patenterte produkter svekker muligheten for nye bedrifter å etablere seg.	 	
 	Høy kundelojalitet svekker muligheten for nye bedrifter å etabler	e seg.	 	
 	Merkevarer bidrar til det samme.	 	
Finansbedrifter trenger store volum for å 	kunne tilby mange e	lementer som kan tlibys i 	
ulike typer av pakkker	. 	
Gjennom digitaliserte løsninger i kundebehandlingen er finansbedrifter blitt mindre 
arbeidsintensive og dermed relativt sett mer kapitalintensive. 	 	
Finansbedrifter scorer høyt mht kundelojalitet og tildels mht merkevare. 	 	
I de neste avsnittene vil vi drøfte særtrekk ved finansmarkedet.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
3.	 Særtrekk ved finansmarkedet	 	
I dette kapitlet ser vi nærmere på særtrekk ved det norske bank	- og finansmarkedet som 	
ha	r betydning i lys av den teoribaserte diskusjonen over. 	 	
I Norge har vi én stor bank, DNB, med en markedsandel på utlån på 29,5 prosent i 2014	, 	
og en mellomstor bank, Nordea, med en markedsandel på 13,5 prosent.	1 Litt over 	
halvdelen av utlånene 	tilbys	 alts	å fra to banker. Den andre halvdelen av utlånene 	tilbys	 	
av åtte banker over en «sperregrense» 	for markedsandel 	på to prosent, og en lang rekke 	
mindre banker og finansinstitusjoner. Vi teller da sparebankene hver for seg. Gitt tallene 
kan vi si at det norske bankmarkedet li	gger godt til rette for å ha en	-to ledere,	 og resten 	
følgere.	 	
Prisen på utlån er vanskelig å anslå, særlig som del av produktpakker	 	
Et moderne 	finanskonsern 	tilbyr en rekke tjenester, som brukskonto, sparekonto, 	
bankkort, forsikringsprodukter	 og 	fondsprod	ukter	. osv. I tillegg gis det ulike lånetilbud 	
som 	avhenger av blant annet belåningsgrad, type låneobjekt (også innad i 	
boligmarkedet), alder på låntager, område i landet, osv. Det gis lån 	med flytende rente, 	
og fast rente i en kortere 	eller lengre 	periode. Det er også mulig å få lån i utenlandsk 	
valuta og til tilnærmet utenlandske rentevilkår. 	Man kan få avdragsfrie lån, annuitetslån, 	
rammelån osv. 	For de aller fleste av disse låneproduktene endres rentebetingelsene 	
hele tiden. 	Banker må ha en viss 	størrelse for å kunne tilby mange tjenester. Banker av 	
en mindre størrelse kan gjøre det samme, men vil da være avhengig av 
underleverandører. At størrelse betyr noe kan ha konsekvenser for hvor lett det er å 
etablere seg i markedet.	 	
Det er ikke å vente at	 kundene i bankmarkedet har full informasjon	 om priser og 	
betingelser	. I tillegg er det vanlig at bankene krever at kundene kjøper flere produkter 	
enn bare boliglån når 	det 	opprette	s låneavtale. Det er dette som kalles produktpakker. 	
Innholdet i produktpak	kene varierer fra bank til bank. Én bank kan stille opp ti produkter 	
og kreve at kunden velger fem av dem (f.eks. «Møre Verdi» fra Sparebanken Møre). En 
annen bank kan 	tilby	 to produkter og kreve at kunden velger begge to (f.eks. 	
«Lommepengekortet» fra Spa	rebank1 Modum). 	I følge 	finanspo	rtalen.no finnes det godt 	
over 4	00 slike pakker	. 	
Den reelle prisen for produktpakker kan være svært vanskelig å få grep på. En pakke 
kan for eksempel bestå av et bankkort med et visst antall gratis uttak per måned, og en 
pris over dette, pluss en årsavgift på kortet, pluss en pris for SMS	-varsling av endringer 	
på konto, pluss et banklån med en viss rente	, og kanskje krav om en forsikringstjeneste. 	
Dersom man ikke har spesielt behov for tilleggene er det naturlig å regne pris	en for 	
tilleggene inn i lånet, men hva de betyr i form av ekstra rente er 	i praksis 	umulig å finne 	
ut. Siden innholdet i produktpakkene varierer fra bank til bank, er det heller ikke mulig å 
sammenlikne på tvers.	 	
Utlån i produktpakker er billigere enn andr	e utlån	 	
Det norske bankmarkedet er preget av såkalt «mixed tying». Det vil si at det 	er 	mulig å 	
skaffe seg lån uten kobling til andre produkter. Det er mulig hvis man sammenlikner 
mellom banker, og i noen grad er det mulig innenfor rammen av en og samme ba	nk. Den 	
største banken	, DNB	, tilbyr for eksempel både enkeltstående lån og lån i produktpakker.	 	
 	 	 	
1 Tall fra Finans Norge, 	https://www.fno.no/statistikk/bank/	.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	15	 	
Hvis vi ser bort fra de andre kravene i produktpakker og sammenlikner renten på utlån i 
produktpakker med renten på lån som står alene, er den tydelige konklusj	onen at utlån i 	
produktpakker har lavest rente. Vi 	se	r på tilbudte boliglånsrenter 	til en 35	-årig person	 	
ved lån av 2 000 000 kroner til kjøp av bolig til en verdi av 3 000 000	 hentet fra 	
Finansportalen 11. mars 2016. Vi har spesifisert en nedbetalingstid 	på 20 år, flytende 	
rente, nedbetaling annuitet, 	alder 35 år 	og markedsområde "Hele landet". Det er 1	2 	
tilbudte lån av denne typen 	som selges som enkeltstående produkt, se	 Figur 	3.1.1 	
Effektiv rente varierer mellom 2,27 % og 2,93 % for de 10 beste tilbudene. Dersom vi i 
stedet tillater krav om kjøp av annet produkt	, altså produktpakke,	 er det hele 110 tilbud 	
tilgjengelig	. For de 10 beste tilbudene her varierer effektiv rente mellom 2,01 og 2,21. 	
Alle disse gir med andre ord lavere effektiv rente enn det beste til	budet uten kobling av 	
produkter.	2 	
 
Figur 	3.1 	Utlån i produktpakk	er har betydelig lavere rente 	 	
 
 	
 	Note: Lån på 2000000, boligverdi 3000000, 20 års	 nedbetaling, marked hele landet, låntager 35 år	. 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 
Utlånsrentene er lave for tiden, som bidrar til at den 	relative 	forskjellen mellom lån i og 	
utenfor 	produktpakker er betydelig. Renten på et gjennomsnittlig lån uten produktpakke 	
(gjennomsnittet av de 12) ligger i øyeblikket 25 prosent over renten på et gjennomsnittlig 
lån med produktpakke (de 12 beste). Forskjellen i rente er nominelt sett 0,5 prosent, 	som 	
utgjør 10000 kroner forskjell i året på vårt eksempellån på to millioner kroner.	3 10000 	
kroner er isolert sett et ganske stort beløp, men i forbindelse med boliglån oppfattes det 
 	 	 	
1 I tillegg finnes et t	ilbud nr 13 som er et mellomfinansieringslån til over fem prosent rente, som vi 	
ikke tar med her. 	 	
2 Lån nummer 87 	av de 110 	tilbyr en effektiv rente på 2,99 prosent og er det første som er 	
dårligere enn 	det 	tiende 	beste en	keltstående lånet (	2,93	). Det er altså 86 lån med produktpakke 	
som er bedre enn det tiende beste lånet uten pr	oduktpakke. Det er 17 lånetilbud med 	
produktpakke som slår det beste uten produktpakke. 	 	
3 Skattefradraget gjør at den reelle forskjellen er ca 7500 kroner.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
kanskje ikke som like stort som ellers. 	Spørsmålet er 	også	 om den 	lavere lånerenten i 	
produktpakken motsvares av høyere betalinger for andre elementer i pakken.	 	
Asymmetrisk informasjon: Bankene har bedre oversikt enn kundene	 	
 
Vi har vært inne på at prisen på banklån er vanskelig å anslå for kundene, og det gjelder 
særli	g banklån som selges i produktpakker sammen med andre finansprodukter. 	
Produkter i finansmarkedet, der to av de viktigste er boliglån og forsikringer, er ofte 
kompliserte å forstå og vanskelige å anslå verdien av for kunder. 	I tillegg til lånets 	
nominelle 	betingelser vil 	verdien av lånet for den enkelte avhenge av utviklingen i renten, 	
boligmarkedet, og egen jobbsituasjon. Forsikringer kan ha innviklede regler for hva de 
dekker, og faren for og konsekvensene ved ulykker og annet en kjøper forsikring mot er 
lite konkrete for den enkelte kunde. Leverandørene av finansprodukter derimot, har en 
bedre posisjon til å ha oversikt over slike forhold, siden deres spesialitet faktisk er 
produktene, og de har mulighet til å trekke ut informasjon fra sine kunders samled	e 	
disposisjoner.	 Finansmarkedet for vanlige forbrukere er 	derfor 	preget av asymmetrisk 	
informasjon 	– leverandører har mer informasjon om produktene og prisene på dem enn 	
kundene	. 	
Uoversiktlige priser, kundelojalitet og bytte av bank 	 	
Siden det er vanskelig å få oversikt over prisene på utlån, blir det også vanskelig å 
vurdere 	når det er lønnsomt å bytte fra én leverandør til en annen	. Vi 	kan 	få 	
lavebyttefrekvenser	. Sammenkoblede produkter gjør det enda mer komplisert å vurdere 	
leverand	ører opp mot hverandre, og kan føre til innlåsningseffekter, dvs. at kundene blir 	
låst til én leverandør og kjøper alle tjenester derfra, selv o	m de finner enkeltprodukter 	
med bedre betingelser andre steder.	 	
Ifølge Forbrukerrådets årlige spørreundersøkelse	 er det omtrent en fjerdedel av 	
bankkundene som flytter eller reforhandler boliglånet i løpet av et år. Noe av flyttingen 
eller reforhandlingen skyldes utenforliggende forhold som at kunden bytter bolig, men 
andre flytter eller reforhandler som respons på 	utlånsbetingelsene. De som kjenner 	
Forbrukerrådets tjeneste Finansportalen bytter i større grad enn andre, og det er jo grunn 
til å tro at for denne grupp	en	 spiller utl	ånsbetingelsene en relativt større	 rolle. 	 	
Blant de som ikke flytter eller reforhandler 	sitt lån sier drøyt halvparten at de er godt 	
fornøyd og har gode betingelser. Snau	t halvparten av disse igjen, totalt en av fire, sier 	
de føler seg knyttet til sin nåværende bank gjennom et godt kundeforhold. Det er særlig 
personer over 60 år som føler seg	 knyttet til banken sin.	 	
Et annet tegn på kundelojalitet kan vi få ved å se spesielt på betingelsene de største 
bankene tilbyr. DNBs beste lånetilbud uten produktpakke i vårt datasett har en rente på 
2,74 prosent, som er nesten 0,5 prosentpoeng dårligere e	nn det beste tilbudet i sin 	
kategori. Nordea har ingen lån uten produktpakke.	 	
Med produktpakke tilbyr Nordea sitt beste lån til 2,44 prosent og DNB tilbyr til 2,49 
prosent, som også er omtrent 0,5 prosentpoeng dårligere enn det beste tilbudet i sin 
kategor	i. Disse stikkprøvene antyder altså en lojalitetspremie på 0,5 prosentpoeng i 	
rente	.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	17	 	
4.	 Europeiske og amerikanske erfaringer	 	
4.1	 Europeiske erfaringer	 	
I Renda et al (2009) er det redegjort for en omfattende analyse av produktkoblinger i 
markedet for finansielle tjenester i EU27. Rapporten er en rapport til EU kommisjonen. 
Den er svært omfattende (416 sider). 	 	
Rapporten består både av teoretiske diskusjon	er knyttet til litteraturen nevnt ovenfor og 	
en empirisk del. Empirien er dels basert på intervjudata og dels på offisielle mikrodata	. 	
Den omfatter et stort antall finansbedrifter i alle EU land og fordeler seg med banker (44 
prosent), forsikrings	selskape	r (41 prosent) og investeringsselskaper (15 prosent). 	
Kobling av fi	nansprodukter er svært utbredt i EU, mest vanlig er det å knytte sammen 	
brukskonto (lønnskonto) med boliglån og forbrukslån. Koblinger med andre pr	odukter 	
som forsikringer og spa	rekonto er	 også utbredt	. 	
De tjenester som er mest vanlig å binde s	ammen er en vanlig brukskonto (	for mange en 	
lønnskonto), boliglån, forbrukslån, forsikringer og sparekonto. 	 	
Rapportens to temaer er:	 	
1. Svekker dagens praksis konkurransen 	i finansmarkedet i EU27	? 	
2. Taper forbrukere og små	- og mellomstore bedrifter på den måten finansprodukter 	
selges på	? 	
Svaret er at nødvendigvis vil ikke konkurransen bli svekket og kundene tape av at 
finansprodukter kobles. For å kunne svare mer spesifikt trengs detaljerte empiriske 
analyser og grundige markedstester	 (i henhold til regler i rettsapparatet), som forfatterne 	
av rapporten mener de har gjort. 	 	
En viktig faktor som kan bidra til at konkurransen svekkes er kundelojalitet. Forbrukere i 
EU27 har i gjennomsnitt samme bankforbi	ndelse i 10 år; små og mellomstore bedrifter 	
har et gjennomsnitt på 8 år. Slike bankbindinger bidrar til lave bytter av leverandører av 
bank	tjenester	 og dermed til innlåsningseffekter. To andre momenter som trekkes frem 	
som	 en forklaring på at kunder kan t	ape på koblinger av produkter er at det er tilstede 	
en asymmetrisk informasjon om hva produktene går ut på og hva prisene betyr og faktisk 
er. Dette kan lede til at det kjøpes produkter som kundene egentlig ikke har behov for 
og/eller at kundene presses ti	l å kjøpe produkter med høyere priser enn i tilfellet med 	
færre koblete produkter, mer transparente priser og mer konkurranse. 	 	
Konklusjonen i rapporten er at i så og si alle EU land er koblingen av produktene til skade 
for kundene og den svekker konkurra	nsen.	 	
Hvis 	boliglån	 er hovedproduktet, som oftest koblet til brukskonti og forsikringer, er 	
konklusjonen at dette har klart svekket konkurransen i finansmarkedene i Belgia, Kypros, 
Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Ungarn og Latvia. I hele 90 prosent a	v tilfellene er 	
disse koblingene noe kundene har tapt på i forhold til å kjøpe produktene uten koblinger. 
Spesielt er tapet størst ved kobling til spareprodukter og forsikringer.	 	
Hvis 	brukskonto (lønnskonto)	 er hovedproduktet, som oftest koblet til ulike t	yper for lån 	
og sparing, er konklusjonen at dette har svekket konkurransen i Belgia, Kypros, Tsjekkia, 
Danmark, Estland, Finland, Ungarn og Latvia. Her er funnet at «bare» 35 prosent av 
disse koblingene ga kundene et tap. Igjen er kobling til forsikringer	 det som gir størst tap.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
Hvis 	forbrukslån	 er hovedproduktet, som oftest koblet til brukskonto og bilforsikringer, er 	
konklusjonen at dette har svekket konkurransen i Belgia, Kypros, Tsjekkia, Estland og 
Finland. Nå er det også 90 prosent av kundene som ta	per på disse koblingene. Størst 	
er tapet knyttet til kobling til forsikringer.	 	
Resultatet i denne EU rapporten er at kobling av finansprodukter	 ikke nødvendigvis 	
hemmer konkurransen og påfører kundene et tap. Men slike koblinger kan gjøre det. 
Rapporten vi	ser at i svært mange tilfeller (land og koblingsvarianter) svekkes 	faktisk 	
konkurransen og kundene taper.	 	
En interessant del av rapporten dreier seg om hva som ville ha skjedd med hensyn til 
skifte av leverandør av finansprodukter dersom kundene handlet ra	sjonelt med vekt på 	
hva som lønner 	seg mest for dem. A	nalysen er basert på omfattende og detaljerte 	
simuleringer på mikrodata.	 	
Antall bytter i EU27 i 2009 ville ha blitt 572 millioner. De fleste byttene ville ha funnet 
sted i Italia, Tyskland og Storbritan	nia. Av disse ville 33 millioner vært skifter til 	
leverandører i andre land enn der kundene holder til. Skiftesannsynligheten er høyest i 
det tilfellet at brukskonto er hovedproduktet og hvor den mest utbredte koblingen er til 
ulike typer av forsikringer.	 	
Denne siste analysen viser at	 det	 kan nytte å opplyse kundene om hva bankforbindelsen 	
deres koster og hva alternativene er. Finansportalen i Norge er et tiltak som kan bidra til 
en slik kundeinformasjon.	 	
4.2	 Amerikanske erfaringer	 	
I USA er produktkobling (“tyi	ng”) i finansmarkedet forbudt. Rundt årtusenskiftet utviklet 	
endel banker imidlertid et totalkundekonsept (“relationship banking”) der kunden tilbys 
lån, fondsplasseringer, finansiell rådgivning osv i en totalpakke. 	I tillegg til vanlige kunder 	
gjelder det	 entreprenører og småbedrifter som 	bå	de har behov for lån og for å reise 	
kapital på annen måt	e. To rapporter fra 2003 diskuterte om 	totalkundekonseptet i USA	 	
kunne representere ulovlig produktkobling.	 	
Law Department 	(2003) 	presenterer det bekymringsfulle ved 	produktkobling på følgende 	
måte: En aktør har av ulike grunner markedsmakt i primærmarkedet. I 
sekundærmarkedet har han det ikke. Hvis aktøren forlanger at kunden også skal kjøpe 
hans produkt i sekund	ær	markedet, vil han indirekte overføre sin markedsmakt o	gså til 	
sekundærmarkedet og etterhvert kanskje drive konkurrenter i sekundærmarkedet ut av 
business. Som et yttertilfelle kan vi tenke på en monopolist i primærmarkedet som selger 
noe alle «må» ha. Ved å koble vil han sørge for at alle «må» kjøpe av ham og	så i 	
sekundærmarkedet, og snart har han like stor markedsmakt der.	 	
Vanligvis er ikke kundene fullstendige fanger av monopolisten i primærmarkedet og han 
må tilby noe ekstra i primærmarkedet for å få kundene til å kjøpe det koblede produktet 
i sekundærmarke	det. Dette ekstra er lavere pris. I resonnementet som fremføres av Law 	
Department (2003) er altså koblede produkter noe som fører til lavere pris i 
primærmarkedet enn man ellers ville sett. Den samlede prisen i primær	- og 	
sekundærmarkedet må også være konk	urransedyktig i forhold til å kjøpe produktene 	
hver for seg (i hvert fall inntil konkurrentene er drevet ut). Uo	versiktlige priser er	 ikke 	
nevnt som et problem.	 	
Law Department uttaler at primærmarkedet i USA er lånemarkedet. Spørsmålet blir da 
om det finne	s markedsmakt i lånemarkedet. Analysen argumenterer for at slik 	
markedsmakt ikke finnes, særlig ikke for store lån. Det er for store låntagere at koblingen

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	19	 	
til investeringstjenester er sterkest. Grunnen til at det trolig ikke eksisterer markedsmakt, 
sier L	aw Department, er at det er relativt enkelt å opprette en bank og for en 	
investeringsaktør (i sekundærmarkedet) å kjøpe en kommersiell bank (i 
primærmarkedet). Man ser heller ikke tegn på konsentrasjon i bankmarkedet, eller tegn 
til at banker som betjener 	både primær	- og sekundærmarkedet har særlig høye 	
overskudd. Endelig pekes det på at totalkundekonseptet kan innebære 
kostnadsbesparelser både for bankene og deres kunder.	 	
Studien til Law Department (2003) er fulgt opp av General Accounting Office	. GAO 	
(200	3) uttaler at man har merket seg påstander fra investeringsbanker (i 	
sekundærmarkedet) om at kommersielle banker tilbyr lån (i primærmarkedet) med for 
lav rente til totalkunder slik at de kommersielle bankene kan komme inn i 
sekundærmarkedet. GAO foreslår 	å opprette kontaktpunkter i offentlige tilsynsorganer 	
for å ta imot klager, og dessuten å gjennomgå utlånsbetingelser for å se om de er for 
gunstige.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
5.	 Typer og omfang av produktkoblinger i det 
norske produktmarkedet for finansielle 
tjenester	 	
Data om dagens produktpakker i forbrukermarkedet er lastet ned fra finansportalens 
database den 7. desember 2015, og tilrettelagt 	for utredningsformål av Forbrukerrådet 	
v/Finansportalen.	 	
Disse dataene	 gir en oversikt over 440 produktpakker, og antall og ty	pe produkter disse 	
inneholder. Gjennomsnittlig antall produkter i disse pakkene er 2,6. 271 av pakkene 
består av kun to produkter, og de aller fleste leverandørene har minst én pakke 
bestående av kun to obligatoriske produkter. Disse pakkene tilbys i noen 	tilfeller bare 	
visse grupper	 i befolkn	ingen	, som unge	. 	På bakgrunn av at produktpakker i 	
utgangspunktet er forbudt med mindre det foreligger nødvendig tilknytning, er det mange 
produktpakker i bruk. Vi har ikke hatt tid og rammer til å gå gjennom pakkene i	 detalj og 	
testet hvor mange som kan sies å 	tilfredsstille kravet om «nødvendig tilknytning».	 	
Fordelingen av produktpakker per antall prod	ukter i pakken er vist i	 Figur 	5.1. 	
Figur 	5.1 	Antall produktpakker og produkter i pakken	 	
 	
Kilde Vista Analyse. Data for 2015	. 	
For 45 av pakkene er det ikke definert hvilke enkeltprodukter som inngår. Nedenfor har 
vi derfor ikke regnet	 med disse pakkene, da vi her analyserer forekomsten av 	
0
50
100
150
200
250
300	
2	3	4	5	6	7	
Antall produktpakker	
Antall obligatoriske produkter i 	
pakken

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	21	 	
enkeltprodukter. Det vil si at vi tar utgangspunkt i de 395 pakken	e med angitte 	
enkeltprodukter.	 	
Figur 	5.2 vis	er de ulike produktene og hvor mange pakker disse inngår i. I 309 av 	
pakkene, dvs. nesten 80 %, inngår lønnskonto eller brukskonto. Det nest vanligste 
produktet er betalingskort, som inngår i over halvparten av pakkene. Deretter følger 
nettbank, bankinnsku	dd i tillegg til lønn, og boliglån. 	Kunder som må velge pakker av 	
tjenester står overfor et valg mellom mange kombinasjoner av elementer. Valget må 
være vanskelig og forstyrres også av den informasjonsskjevhet som	 er tilstede i dette 	
markedet. Banker har m	er informasjon enn kundene og kan styre kundene til å v	elge 	
produkter som	 enten	 er for dyre og/eller som de ikke trenger. Vi viser her til studien av 	
produktpakker i EU27.	 	
Figur 	5.2 	Produkter i produktpakken	e 	
 	
Kilde Vista Analyse. Data for 201	5. 	
Den vanligste kombinasjonen er konto og betalingskort, deretter følger konto og 
nettbank. 106 av 133 pakker med boliglån inneholder også lønnskonto. 	Det betyr at i 27 	
pakker er det boliglån men ikke lønnskonto, noe 	som kan indikere at det ikke er en 	
nødvendig tilknytning mellom lån og lønnskonto	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	
lønnskonto/brukskonto	
nettbank	
Betalingskort	
Bankinnskudd i tillegg til lønn	
Boliglån
Andre lån	
Skadeforsikring
Personforsikring
Fondsprodukter	
Dagligbanktjenester	
Tjenestepensjon	
Eiendomsmeglertjenester	
spareavtale	
Forsikring Bolig	
maks alder
Seniorkonto	
BSU

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
6.	 B	ytte av leverandør av finansielle tjenester i et 	
marked med produktkoblinger og 
innlåsningseffekter	 	
Forbrukerrådets spørreundersøkelse gir en god oversikt over norske forbru	keres 	
bytteatferd i finansmarkedet. Om lag 40 	prosent	 av respondentene oppgir å ha byttet 	
eller reforhandlet minst én bank	- eller forsikringstjeneste i løpet av 2014. 	Bare 18	% av 	
disse 40% hadde benyttet tilgjengelige priskalkulatorer og prisoversikter før	 de flyttet 	
eller reforhandlet. Det er derfor uklart hva grunnlaget har vært for de	 mange	 som byttet 	
eller reforhandlet uten å benytte tilgjengelige 	prisoveriskter og kalkularorer.	 	
En fjerdedel av 	respondentene som hadde boliglån	 svarte at de hadde byttet 	eller 	
reforhandlet boliglån, en fjerdedel 	av de med bilforsikring 	oppga å ha flyttet eller 	
reforhandlet bilforsikring, og en femdel 	av de med husforsikring 	hadde byttet eller 	
reforhandlet 	den	. Forbrukeren har selv en betydningsfull rolle i denne bytteatfer	den. Mer 	
enn halvparten av dem som hadde byttet eller reforhandlet bank	- 	eller 	
forsikringstjenester hadde selv tatt kontakt med leverandøren	. 	
Kun 6 prosent av de som hadde lønnskonto/brukskonto, oppga at de hadde flyttet eller 
reforhandlet denne tjenesten 	i 2015. Det er verdt å merke seg at nå man isolerer svarene 	
der respondentene oppgir at de har flyttet tjenesteleverandør i 2015	, er bytteratene for 	
både boliglån og lønnskonto/brukskonto blant de laveste. Kun 9 prosent av 
respondentene med boliglån og 5 p	rosent av de med lønnskonto/brukskonto svarte at 	
de hadde flyttet disse tjenestene i 2015. 14 prosent av de respondentene 	som verken 	
hadde flyttet eller reforhandlet tjenester i 2015 oppga som årsak at de hadde et 
kundeprogram som omfattet flere banktjene	ster. 43 prosent av disse i passive 	
kundeforhold oppga som årsak til passiviteten koblingen mellom boliglån og lønnskonto. 	 	
Mer enn 50 	prosent	 av dem som ikke hadde byttet eller reforhandlet en bank	-eller 	
forsikringstjeneste oppga at de var fornøyd og had	de gode betingelser, mens drøyt 20 	
prosent	 ikke trodde det var så mye å spare. Selv om det er mulig at disse forbrukerne 	
allerede hadde kjøpt de gunstigste produktene, kan dette tyde på at ikke alle forbrukerne 
er fullt informert, da det beviselig er store	 prisforskjeller i markedet. 	 	
Henholdsvis	 25 	prosent	 og 11 	prosent	 oppga at de følte seg knyttet til sin nåværende 	
bank eller forsikringsselskap. Slik kundelojalitet kan bidra til innlåsningseffekter.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
Vista Analyse 	 	 	23	 	
Referanser	 	
Adams, W. and J.L. Yellen (1976): 	"Commodity Bund	ling and the Burden of Monopoly"	, 	
Quarterly Journal of Economics	, 475	-498.	 	
 
GAO (United States General Accounting Office) (2003) Bank Tying. Additional Steps 
Needed to Ensure Effective Enforcement of Tying Prohibitions, 	Report to the Chairman	 	
and Ranking Minority 	Member, Committee on Financial Services, House of 	
Representatives.	 	
 
Hjelmeng, E. og L. Sørgård (2013): 	"Produktkobling I konkurranseretten.	" 	
Europarettslig Tidsskrift	, 223	-248.	 	
 
Law Department (2003): 	"Today’s Credit Markets, Relatio	nship Banking and Tying	." 	
 
Renda, A.	 (coordinator	) et al.	 (2009): “Tying and Other Potentially Unfair Commercial 	
Practices in the Retail Financial Service Sector.	 " CEPS Studies	. 	
 
Shy, O. (1995):	 "Industrial Organization	.” The MIT Press.	 	
 
Tirole, J. (1988)	: "The Theory of Industrial Organization	." The MIT Press. 	 	
 
Tirole, J. (2005): 	"The Analysis of Tying Cases: A Primer	", Competition Policy 	
International	, Vol 1, No 1, 1	-25	. 	
 
Whinston, M.D (1990): "Tying, foreclosure and exclusion", 	American Economic Review	, 	
Vol 80, 837	-859.

Produktpakker og utlån i finansmarkedet	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
 inn	ennfor konsulentvirksom	het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257	 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no