Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge

Rapport 2015/7

Annegrete Bruvoll, Karin Ibenholt og John Magne Skjelvik

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	EvalueringKraft og energiMiljøKlima og det grønne skiftet
År	2015
Rapportnummer	7
Forfatter(e)	Annegrete Bruvoll Karin Ibenholt John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
201	5/07

Rammebetingelser for
bioøkonomi i Norge

Annegrete Bruvoll, Karin Ibenholt og John Magne Skjelvik

Rammebetingelser for bioøkonomi i	 Norge

Dokumentdetaljer
Vista Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2015/07
Rapporttittel 	 	Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
ISBN	 	978	-82	-8126	-202	-7
Forfatter	 	Annegrete Bruvoll, Karin Ibenholt og John Magne
Skjelvik
Dato for ferdigstilling 	 	23	.3.2015
Prosjektleder	 	Annegrete Bruvoll
Kvalitetssikrer	 	Simen Pedersen
Oppdragsgiver	 	Nærings	- og fiskeridepartementet
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Bioøkonomi, næringsutvikling, barrierer,
markedssvikt

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	1
Forord
Denne rapporten er gjennomført på oppdrag for Nærings	- og fiskeridepartementet.
Den avdekke	r barrierer som 	er til hinder for 	næringsutvikling innenfor bioøkonomien
og foreslå	r tiltak som kan redusere slike hindringer og samlet sett øke effektiviteten
innenfor næringene	.
Rapporten er utarbeidet av Annegrete Bruvoll, Karin Ibenholt og John Magne Skjelvik.
Simen Pedersen har kvalitetssikret rapporten.
Utredningen er gjort uten n	oen form for bindinger.
Vår kontaktperson i Nærings	- og fiskeridepartementet har vært Andreas Stokseth. Vi
takker for et godt samarbeid og gode faglige innspill og interessante diskusjoner
underveis i prosessen.

Annegrete Bruvoll
Prosjektleder
Vista 	Analyse AS
23.3.2015

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	...............................	 1
Sammendrag	 ................................	................................	................................	.....................	 5
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	..................	 9
1.1	 	Hva er bioøkonomi?	 ................................	................................	...........................	 10
1.2	 	Hva er barrierer?	 ................................	................................	................................	 11
1.3	 	Metode	 ................................	................................	................................	..............	 12
2. 	Bionæringene	 ................................	................................	................................	...........	 13
2.1	 	Marin sektor	 ................................	................................	................................	......	 13
2.2	 	Landbrukssektoren	 ................................	................................	............................	 15
2.3	 	Industrisektoren	 ................................	................................	................................	 16
2.4	 	Bionæringer i EU	 ................................	................................	................................	 17
3. 	Rammebetingelser og virkemiddelbruk	 ................................	................................	.. 19
3.1	 	Innovasjonssystemer og virkemiddelbruk	 ................................	.........................	 19
3.2	 	Virkemiddelaktører	 ................................	................................	............................	 20
3.2.1	 	Forskningsrådet	 ................................	................................	..........................	 20
3.2.2	 	Innovasjon Norge	 ................................	................................	........................	 22
3.2.3	 	Norwegian Innovation Clusters	 ................................	................................	.. 23
3.2.4	 	EU	 ................................	................................	................................	................	 23
3.3	 	Reguleringer	 ................................	................................	................................	.......	 24
3.3.1	 	Marin sektor	 ................................	................................	...............................	 24
3.3.2	 	Landbruket	 ................................	................................	................................	.. 26
3.3.3	 	Regulering av konkurrerende virksomheter	 ................................	...............	 26
4. 	Aktørenes oppfatning av barrierer	 ................................	................................	..........	 28
4.1	 	Usikkerhet om markedene	 ................................	................................	................	 28
4.2	 	Mangelfull informasjon og kompetansegap	 ................................	......................	 30
4.3	 	Usikkerhet knyttet til politiske endringer	 ................................	..........................	 31
4.4	 	Usikkerhet knyttet til overordnet regelverk	 ................................	......................	 32
4.5	 	Skjevheter i reguleringer	 ................................	................................	...................	 33
4.6	 	Mangel på risikokapital	 ................................	................................	......................	 35
4.7	 	Feil prising av utslipp av klimagasser	 ................................	................................	. 36
4.8	 	Handelsbarrierer og markedsmakt	 ................................	................................	....	 37
4.9	 	Svakheter i FoU	-støtten	 ................................	................................	.....................	 37
4.10	 	Byråkrati og offentlige prosesser	 ................................	................................	.....	 40

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	4
5. 	Drøfting av barrierer	 ................................	................................	................................	41
5.1	 	Negative eksterne virkninger	 ................................	................................	.............	41
5.2	 	Positive eksterne virkninger	 ................................	................................	...............	43
5.3	 	Mangelfull informasjon	 ................................	................................	......................	44
5.4	 	Imperfekte kapitalmarkeder	 ................................	................................	..............	45
5.5	 	Styringsusikkerhet	 ................................	................................	..............................	47
5.6	 	Offentlige inngrep	 ................................	................................	..............................	48
5.7	 	Nærmere om Valley of death og internasjonale erfaringer	...............................	50
6. 	Oppsummering og anbefalinger	 ................................	................................	..............	54
Referanser	 ................................	................................	................................	.......................	57
Vedlegg 1 Virkemiddelaktører	 ................................	................................	........................	58
V1.1 Forskningsrådet	 ................................	................................	................................	...58
V1.2 Innovasjon Norge	 ................................	................................	................................	60
V1.3 Enova	 ................................	................................	................................	...................	62
V1.4 SIVA	 ................................	................................	................................	.....................	62
V1.5 Norwegian Innovation Clusters	 ................................	................................	...........	63
V1.6 Fiskerinæringens forskningsfond: FHF	 ................................	................................	63
V1.7 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler
over jordbruksavtalen (JA)	 ................................	................................	..........................	64
V1.8 EU	 ................................	................................	................................	........................	64
Vedlegg 2 Intervjuoversikt	 ................................	................................	..............................	66

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	5
Sammendrag
Bioøkonomien	1 er i sterk vekst. Både i Norge og internasjonalt foregår det omfattende
forskning for å utvikle nye produkter basert på råvarer fra havet, jordbruk	et og skog	en	.
Økende bekymringer for belastninger på klima og miljø fra 	produksjon og forbruk
sammen 	med 	en 	høy befolkningsvekst har økt aktualiteten av 	produkter som utnytter
ressursene bedre. For å sikre norsk næringslivs posisjon i internasjonale markeder, vil
det være viktig å 	være	 på fronten både i forskning og 	produksjon	 av nye produkter
innenfor bioøkonom	ien.
For å sikre en vekst som er best mulig tilpasset tilgangen på ressurser og konkurransen
mot andre næringer, er det nødvendig å avklare hvilke barrierer som er til hinder 	fpr
utviklingen 	av	 bioøkonomien. 	En del av barrierene næringene står overfor kan
karakterisere	s som markedssvikt som hindrer effektiv næringsutvikling	 sett i lys av
samfunnets overordnede målsettinger	. Disse begrunner korrigerende tiltak fra
myndighetene. 	I denne rapporten ser vi på barrierer 	i verdikjeden 	fra forskningsstadiet
og fra	m til nye produkter er på markedet, og drøfter disse i lys av teori om
markedssvikt.
De største barrierene ligger i overgangen 	mellom 	FoU 	og	 marked
Vi finner at de største barrierene ligger i overgangen fra forskning og utvikling til
kommersialisering 	i markedet. Denne fasen, som omtales som «Valley of death», er
velkjent også internasjonalt, og assosieres med stor usikkerhet om
produksjons	kostnader og 	priser og etterspørsel i markedet	. Vi har intervjuet en rekke
aktører fra forskning, industri og virke	middelapparat, som gir et entydig inntrykk av at
overgangen fra FoU til marked er vanskelig. Stor usikkerhet gir lav tilgang på
risikokapital, noe som begrenser investeringer i pilot	- og produksjonsanlegg. Inntrykket
er at investorene er avventende. De øns	ker at andre skal ta de første stegene slik at
risikobildet avklares og usikkerheten reduseres. Spørsmålet er da hva som skaper
usikkerheten, og om usikkerheten skyldes markedssvikt der myndighetene bør gripe
inn.
Behov for økt 	informasjon og 	kunnskapsutve	ksling
Det synes klart at det ligger store potensialer i økt kunnskapsutveksling og
samhandling mellom de ulike trinnene fra forskning og til markedet. Sagt på en annen
måte, bidrar manglende kunnskaper om de nye produktene fra investors side til at de
op	pfatter risikoen som høy, mens manglende innsikt om markedet hos forskere gjør at
forskningen ikke utnyttes eller styres mot de mest markedsaktuelle områdene. Det
synes som det er store hull i overføringen av kunnskap om egenskaper og

1 Med 	bionæringer	, som samlet utgjør 	bioøkonomien	, mener vi i denne rapporten virksomheter basert
på fornybare råvarer samt gassbasert 	bioteknologisk industri rettet mot å utvikle og produsere nye
produkter, se avsnitt 1.1.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	6
markedspotensialer ve	d de nye produktene. Det er også krevende å vinne fram med
informasjon til forbrukerne. I samtaler med aktørene kommer det også fram at det er
mye å oppnå ved bedre	t 	koordinering og samarbeid på tvers mellom
forskningsområder, både 	horisontalt 	mellom temae	r og 	vertikalt mellom 	ulike steg i
forskningsprosessene. Erfaringer viser at nært samarbeid mellom forskning og
næringsliv er sentralt for 	utviklingen av produkter med 	markedspotensial.
Tilrettelegging for 	nettverksbygging mellom forskning og kommersielle 	aktører	,
involvering av næringslivet i forskningen og økt samordning av støtteordningene	 er
viktige 	tiltak 	for å bedre kompetanseutvekslingen	.
Informasjon til allmennheten er nødvendig for at nye produkter og teknologier skal
etterspørres og tas i bruk. I	nformasjon er også viktig for å skape 	grunnlag for et
regelverk om bruk og utvikling av kontroversielle bioteknologier som GMO, i tråd med
vitenskapelig basert kunnskap om nyttevirkninger og risiko ved slike teknologier	.
Usikkerhet i offentlige rammebeting	elser øker risikoen
Usikkerhet 	knyttet til offentlig styring 	øker markedsusikkerheten. Skiftende politiske
rammebetingelser og usikkerhet om framtidig regelverk er en type markedssvikt som
politikere og myndigheter kan påvirke direkte. Når markedet oppleve	r hyppige skift i
rammebetingelsene	, slik det blir uttrykt om biodrivstoffpolitikken, øker investorenes
risikooppfatninger, og de søker til prosjekter med mer forutsigbare og stabile
rammebetingelser. Det samme gjelder 	deler av 	regelverket om forvaltning av ny
utnyttelse av biologiske ressurser. Lang behandlingstid øker kostnadene og forlenger
usikkerheten for de som investerer både i FoU, pilotering og nye produkter.
Anbefalinger til politikerne er å signalisere langsiktige ramm	ebetingelser, og 	å
prioritere ressurser til mer effektiv 	behandling	 av	 tillatelser og endringer i regelverk	et
knyttet til utnyttelse av nye ressurser.
Virkemiddelapparatet 	kan være konkurransevridende
Satsingene på bioøkonomien er i stor grad motivert i 	bidrag til redusert miljøbelastning
og utslipp av klimagasser. 	Klima	avgiftene	 varierer sterkt	, og mange utslippskilder har
unntak 	eller svært lave 	utslippskostnader	. Dette 	reduserer lønnsomheten for
utslippsreduserende teknologier sammenlignet med kostnads	effektive virkemidler
med uniforme utslippskostnader. Det er ikke opplagt hva som er det riktige
utgifts	nivået. Argumentene trekker imidlertid i retning av at høyere karbonpriser er
nødvendige for å stabilisere global oppvarming. Generelt vil en strammere
klimapolitikk øke lønnsomheten for næringer 	med lav klimabelastning	.
Det er også flere andre sider ved virkemiddelapparatet som bidrar til vridninger.
Handelsavtaler gir tradisjonelle jordbruksprodukter fordeler, mens for noen produkter
innebærer avtalene 	redusert adgang til internasjonale markeder. Petroleums	-
beskatningen 	kan vri investeringen mot 	leting	 etter	 olje	, og formuesskatten 	virker
ugunstig 	for næringer med stort investeringsbehov der inntektene kommer langt fram
i tid. Samtidig har mange av nærin	gene som faller innenfor bioøkonomien 	spesielle
fordelsordninger. Det generelle rådet er å styre mot næringsnøytrale 	reguleringer og
fiskale avgifter	, og 	å rette virkemidler mot 	markedssvikt 	mest mulig 	direkte	 mot
eksternalitetene	. Siden bioøkonomien bestå	r av relativt nye næringer, kan det være

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	7
spesiell grunn til å undersøke om disse rammes av utilsiktede virkninger av regelverk i
andre næringer i hvert enkelt tilfelle.
Ulike barrierer for små og store aktører
Det synes klart at det er vanskeligere å nå 	fram til markedene for små aktører enn for
store aktører. Større bedrifter kan påta seg mer risiko enn mindre bedrifter, siden de
har større kapitalbaser og siden de lettere kan spre risiko på flere investeringer. Små
og nyetablerte selskaper anses som mer	 risikofylte og har vanskeligere for å tiltrekke
seg	 risikokapital. 	Det er vanlig at eksterne investorer/långivere har mindre informasjon
enn utviklere om 	kostnader 	i små virksomheter, sammenlignet med store foretak.
Eierposter i store foretak omsettes normalt på børs, der det er informasjonsplikt og
investeringene er gjenstand for regelmessig ekstern analyse. 	Ulik 	informasjon mellom
investorsiden og entreprenøre	r øke	r risikoen for at finansieringssiden feilvurderer
prosjektets og entreprenørens kvalitet. Videre er konkursrisikoen større for små
foretak enn for store, og større for yngre foretak enn for etablerte foretak. Dette kan
blant annet 	forklares med at små fore	tak typisk har mindre ledelsesressurser, og er
mer avhengig av egeninntjening som kapitalkilde. Det kan derfor være spesiell grunn
for offentlige tiltak for å korrigere risikoen for disse bedriftene.
En del av usikkerheten er naturlig usikkerhet
Det er nat	urlig at markedene for nye produkter er usikre. En del satsinger vil vise seg
som rene tapsprosjekter, mens andre nye produkter vil få godt gjennomslag i
markedet. Slik er det for alle nye satsinger, enten de er knyttet opp til bioøkonomien
eller andre nær	inger. Kapitalmarkedets rolle er nettopp å prise usikre prosjekter
høyere enn de som er mer sikre. Usikkerhet som ikke skyldes markeds	- eller
styringssvikt kan bare flyttes mellom aktører, og myndighetene ikke kan redusere
denne usikkerheten.
Direkte risik	oavlastning kan være nødvendig om ikke andre tiltak er tilstrekkelig	e
De ulike typene markedssvikt som gir kunstig høy risiko og hindrer investeringer i de
nye næringene bør korrigeres direkte	. Direkte virkemidler kan v	ære 	informasjonstiltak
der det er man	glende informasjon, og endringer i offentlige virkemidler der disse kan
bli mer effektive. Når dette ikke er mulig, vil direkte risikoavlastende tiltak være
begrunnet. Det er også grunner til å tro at risikooppfatningen for investorer er høyere
for næringe	r innenfor bioøkonomien enn andre næringer. Mange av virksomhetene er
små og nyetablerte, teknologiene er nye, reguleringene uklare og
markedspotensialene er usikre. Det kan derfor være spesiell grunn for det offentlige å
korrigere risikoen for disse bedri	ftene. De mest aktuelle virkemidlene er garanti	- og
låneordninger.
Koordineringen mellom deltakende parter og markedet kan bedres
Finansiering av FoU og innovasjon gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge
utgjør bærebjelkene i støtten til næringer innen	for bioøkonomien. Det er ulike syn
blant aktørene på hvilke temaområder som bør vektlegges, og det er heller ikke gitt
kva som er riktig nivå på den samlede støtten. Generelt skal forskningsstøtten tilsvare
de positive eksterne virkningene fra forskningen,	 altså verdiene forskningen skaper
utover det som tilfaller dem som investerer i forskningen. Slike verdier er vanskelige å

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	8
identifisere og verdsette. De politiske avveiningene styres også av normative
vurderinger om hvilke samfunnsområder som skal priorit	eres. Vår gjennomgang
avslører ikke generelle innvendinger mot det overordnede støttenivået, men peker på
muligheter for koordinering innenfor de aktuelle temaområdene og mellom nivåene i
forskningen og over til marked.
Velfungerende byråkrati
Til slutt k	an det nevnes at aktørene i markedet synes å være fornøyde med de
offentlige ordningene,	 med unntak av at avklaring av regelverk og tillatelser tar tid.
Støttesystemene er velfungerende, regelverket er tydelig, og det er lett å få god
informasjon og å orie	ntere seg i systemene. Det kom heller ikke fram vesentlige
problemer med logistikk og infrastruktur i intervjuene eller dokumentgjennomgangen.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	9
1.	 Innledning
Fokus på dagens ressursbruk og virkninger for klima sammen	 med	 en høy
befolkningsvekst har økt aktua	liteten av nye produk	ter og ny bruk av råvarer og
teknologier	 	innenfor næringene i bioøkonomien. 	Klimautfordringene retter
oppmerksomheten mot energiproduksjon og mulighetene for nye biologiske
energikilder. Den globale oppvarmingen utfordrer produksjonen 	i primærnæringene,
men kan også åpne for nye produksjonsmuligheter tilpasset et varmere og fuktigere
klima.
Internasjonalt er det også stort fokus på utvikling av nye matprodukter som ledd i å
møte en stigende global befolkning. EU	-kommisjonen har blant a	nnet lansert en egen
strategi for Europas bioøkonomi, motivert i utfordringer knyttet til en forventet global
befolkningsvekst på opp mot 9 milliarder i 2050 i kombinasjon med begrenset tilgang
på naturressurser.	 	Nye produksjonsformer vil vokse fram som fø	lge av
teknologiendringer og 	mer effektiv utnyttelse av ressursene, og utvikling av helt nye
produkter.
I EU anslås bioøkonomien å utgjøre over 2	 000 	milliarder	 Euro, med 20 millioner
arbeids	plasser, tilsvarende 9 prosent av samlet sysselsetting i EU i 	2009.	1 I
næringspolitisk sammenheng er det et selvstendig poeng for Norge å 	posisjonere seg i
internasjonale produksjonsmarkeder og forskningsmiljøer. Det er et stort antall nye
produkter og 	virksomheter	 innenfor havbruk og landbruk. 	Framtidige utsikter pe	ker
mot nye muligheter for biomasse som råvarer for produkter og miljøvennlig energi.
Forskningen har funnet nye anvendelsesområder for biprodukter fra akvakultur,
skogdrift, jordbruk og andre næringer. Det som før var betraktet som avfall, blir nye
produk	ter som for eksempel mat, fôr, biodrivstoff, biogass, plast, medisiner og
kjemikalier.
Norske forhold ligger vel til rette for å utnytte disse markedene. Den forventede
nedgangen i petroleumsproduksjonen aktualiserer satsing på nye 	produkter og
næring	er	. Norge er rikt utstyrt med naturressurser, vi har et høyteknologisk næringsliv
og en generelt høyt utdannet arbeidskraft. Den lange kystlinjen og god tilgang på rent
vann gir stor tilgang på havressurser, og Norge har mer enn doblet eksporten over de
siste 	ti år. Høsting av skogressursene har også lange tradisjoner. Skogressurser er
sentrale i utviklingen av nye fornybare energiteknologier som alternativer til fossil,
karbonintensiv, energi, og det satses sterkt på forskning om enzymer for omdanning av
bioma	sse fra trevirke og planter til nye produkter. Innenfor jordbruk har det vokst
fram markeder for helt nye produkttyper	 innenfor matvarer og knyttet til utnyttelse av
restprodukter	.

1 http://ec.europa.eu/research/bioeconomy/policy/bioeconomy_en.htm

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	10
Utviklingen påvirkes både av virkemidler og andre rammebetingelser rettet 	direkte
mot næringene innenfor bioøkonomien, og av andre sektorers indirekte påvirkning.
Nye næringer møter helt andre utfordringer enn de etablerte virksomhetene, noe som
krever egne tilnærminger til støttesystemer og vurderinger av regelverk. For eksempe	l
vil utviklingen av nye 	produkter 	være knyttet sterkere opp til forskning, og dermed ha
større behov for FoU	-støtte enn mer etablerte næringer. Nye næringer går gjennom en
rekke trinn i utviklingen fra forskning, uttesting, pilotering, markedskopling og
storskala produksjon. Langs denne utviklingsbanen kan det oppstå markedssvikt, som
manglende informasjon, manglende reguleringer av miljøskader og skjevheter i
reguleringer. Videre kan utilsiktede virkninger fra vil rammevilkår i konkurrerende
næringer påvi	rke lønnsomheten i næringene både positivt og negativt.
For å legge til rette for en best mulig utvikling i bioøkonomien, er det nødvendig å ha
god oversikt over de grunnleggende trekkene i virkemidler både overfor næringene
innenfor bioøkonomien og de ko	nkurrerende næringene, og hvordan mulig
markedssvikt ivaretas i virkemiddelbruken. I denne rapporten er formålet å avdekke
barrierer som kan være til hinder for 	næringsutvikling innenfor bioøkonomien, og å
foreslå endringer som kan bidra til å redusere sli	ke hindringer og samlet sett øke
effektiviteten innenfor næringene.
1.1	 	Hva er bioøkonomi?
Det er ingen entydig definisjon på hvilke næringer og aktiviteter som inngår i
bioøkonomien. Et meget bredt perspektiv omfatter all verdiskaping basert på
fotosyntese. 	Primærnæringene er sentrale, og bioøkonomien fokuserer generelt på
biologiske ressurser som utgangspunkt for nye produkter. Integrasjon av ressurser fra
jordbruk, skogbruk og havbruk gir et spekter av ingredienser, helseprodukter, tekstiler,
kjemikalier, k	omposittmaterialer og energi. Bioøkonomi betraktes gjerne som motsats
til petroleumsøkonomi, der det legges vekt på en utvikling fra fossile hydrokarboner til
foredling av fornybare karbohydrater. Formålet er å skape en sirkulær dynamikk, der
fornybare res	surser benyttes til produksjon og konsum, og der reststoffene går tilbake
til naturen eller inngår i ny produksjon. Samtidig betraktes også gassbasert
bioteknologi som del av bioøkonomien, der en omformer naturgass til proteinrike
produkter.
Forskningsråd	et vektlegger målet om et kretsløp med total utnyttelse av biologiske
ressurser gjennom kryssende råvarestrømmer. Etter Forskningsrådets definisjon
(Forskningsrådet 2013) favner bioøkonomien
«..all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske 	ressurser til mat,
helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi	».
Denne samsvarer med EUs standarddefinisjon 	(European Commission 2014), som
videre spesifiserer følgende næringer:
«agriculture, forestry, fisheries, food and pulp and pape	r production, as well as
parts of chemical, biotechnological and energy industries	»

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	11
Vår bruk av begrepet bioøkonomi skiller seg fra blant annet Forskningsrådets
definisjon ved at 	vi 	er 	opptatt av barrierer mot nærings	utvikling	, det vil si at vi er
spesielt opptatt av 	nye	 næringer innenfor bioøkonomien. 	Vår 	begrepsbruk 	skiller seg
også fra Forsknin	gs
rådets definisjon ved at vi ikke tar eksplisitt stilling til om produksjonen er bærekraftig	,
eller hva som er bærekraftig produk	sjon	.
Med 	bionæringer	, som samlet utgjør 	bioøkonomien	, mener vi i denne rapporten
 	virksomheter basert på fornybare råvarer samt gassbasert bioteknologisk industri
rettet mot å utvikle og produsere nye produkter
Dette betyr at tradisjonelle produkter innen	for 	jord	bruk, skogbruk og fiskeri ikke
omfattes av det vi omtaler som bionæringene i denne rapporten.
Legemiddelindustrien 	omtales ikke spesielt 	i analysen, da dette i større grad er en
veletablert og moden industri enn de næringene som er i fokus. 	Barrier	er som
diskuteres vil også være gjenkjennelige i denne industrien.
Det er svært stor variasjon i typer produkter og forsknings	- og produksjonsprosesser
innenfor de ulike bionæringene, fra utvikling av enzymer med en prislapp på flere
millioner	 kroner per m	illigram, til høykvantum produksjon av for eksempel bioetanol.
Utfordringene i hver enkelt næring vil variere og avhenge av de praktiske og
teknologiske utfordringene knyttet til hver enkelt produkttype. I den faglige drøftingen
av barrierer er det derfor 	nødvendig å løfte diskusjonen til et mest mulig overordnet
og generelt nivå, som trekker fram felles trekk i barrierer 	på tvers av 	næringer.
1.2	 	Hva er barrierer?
Formålet med denne analysen er å avdekke om rammevilkårene for bionæringene
fører til barrierer s	om hindrer næringsutvikling. Vi deler barrierer i to typer:
1) Markedssvikt: faktorer som hindrer at tiltak som er samfunnsøkonomisk
lønnsomme gjennomføres
2) Andre barrierer: barrierer opplevd av markedsaktørene som ikke reduserer den
samlede samfunnsøkonomiske	 lønnsomheten, men som kan omfordele verdier
Det er altså ikke slik at alle opplevde barrierer hindrer samfunnsøkonomisk
lønnsomme satsinger. I noen tilfeller kan en barriere for en virksomhet, være en fordel
for en annen, og fjerning av barrieren fører i	kke nødvendigvis til økt samlet
verdiskaping. Markedssvikt tar utgangspunkt i barrierer som hindrer en samlet økning i
verdiskapingen.
I intervjuene med aktørene (kapittel 	4) skiller vi ikke mellom markedssvikt og andre
barrierer. I drøftingskapittelet (kapittel 	5) diskut	erer vi de rapporterte barrierene og i
hvilken grad disse kan reflektere markedssvikt.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	12
1.3	 	Metode
Analysen er bygget opp i tre hoved	-trinn:
1) Avdekking av barrierer
2) Vurderinger av barrierer i lys av markedssvikt
3) Anbefalinger om nedbygging av barrierer
1) 	Avdekking av barrierer
Det empiriske grunnlaget for analysen er hovedsakelig basert på intervjuer med
aktører innenfor bionæringene	 og statlige støtteinstitusjoner	 og gjennomgang av
rapporter og annet relevant skriftlig materiale.
Fokus i intervjuene har 	vært å identifisere opplevde barrierer på ulike trinn i
verdikjeden fra forskning, til uttesting, pilot og produksjon av produkter. Intervjuene
dekker aktører som primært driver med forskning (NMBU, Sintef, Bioforsk, Nofima),
virksomheter som opererer inne	nfor større deler av utviklingsbanen fra forskning til
fullskala produksjon (Borregaard, Calanus, Norilia, Seaweed Energy Solutions, TINE),
mer rene markedsaktører (Statkraft varme, Umoe, Norilia), interesseorganisasjoner
(NHO, Hedmark Kunnskapspark, Legas	ea) og statlige støtteinstitusjoner
(Forskningsrådet, Innovasjon Norge). Se fullstendig liste i vedlegg 2.
Vi har gjennomført åpne intervjuer etter en forhåndsutarbeidet mal, der spørsmålene
ble tilpasset de	t enkelte 	intervju	. Intervjuene ble gjennomført p	ersonlig eller over
telefon. Barrierene ble sortert i hensiktsmessige grupper (kapittel 	4) for vurdering	 i
prosjektets andre hovedtrinn.
2) Vurderinger av barriere	r i lys av markedssvikt
I vurderingene av de avdekte barrierene (kapittel 	5) har vi tatt vi utgangspunkt i teorier
for markedssvikt. 	I et perfekt marked	 i økonomis	k forstand	 vil det ikke være behov for
offentlige inngrep. Men i praksis hindrer en rekke typer svikt i markedet den
samfunnsøkonomisk ønskelige og mest effektive utviklingen av næringer. En del av
barrierene som kom fram i intervjuene og dokumentene kan v	i karakterisere som
markedssvikt som hindrer samfunnsøkonomisk effektiv næringsutvikling, mens andre 	i
praksis 	kan betegnes som 	fordelingseffekter.
3) Anbefalinger om nedbygging av barrierer
De barrierene som kan kategoriseres som 	markedssvikt begrunner 	korrigerende tiltak
fra myndighetene. I tredje trinn i analysen diskuterer vi mulige tiltak for å redusere
disse barrierene (	kapittel 	5.7	).

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	13
2.	 Bionæringene
Bionærin	gene i Norge deles gjerne i tre grupper	1: Marin sektor, landbruk og
industrisektoren, se for eksempel en nyttig gjennomgang i BioVerdi (2014). Disse
gruppene er imidlertid ikke gjensidig utelukkende, og spesielt er marin sektor og
landbruk delvis overlappe	nde med industrisektoren. Videre er det bare deler av marin
sektor og landbruk som omfattes av det vi omtaler som bioøkonomi. Ambisjonen med
dette kapittelet er å gi et innblikk i hva som skjer innenfor utvikling av bioøkonomien,
og med de nevnte avgrensni	ngsproblemene i mente sorterer vi informasjonen etter de
tre nevnte gruppene. Inndelingen er ikke bindende for analysen av barrierer senere i
rapporten.
2.1	 	Marin sektor
Norge er verdens nest største fiskeeksportør, etter Kina. Bare en liten andel av
produksj	onspotensialet knyttet til norske havressurser er antatt realisert. Det anses å
være store potensialer i utnyttelse av ressurser på nye nivåer 	i næringskjeden 	(som
krill, calanus	 og	 sekkedyr), utvikling av høstbar produksjon av stedbundne arter (	som
skalld	yr 	og	 	makroalger) og bedre utnyttelse av restråstoff (særlig 	fra
hvitfiskindustrien). Potensialet i fiskeriene har økt som følge av bioteknologisk og
genetisk FoU. Det anses også at Norge med lang kystlinje og havbassenger med
moderate dybder har et spesie	lt stort potensiale i havbeite 	(utsetting og gjenfangst av
krepsdyr, bløtdyr og pigghuder	) i høyproduktive havområder (BioVerdi 2014).
Tradisjonelt har utnyttelsen av havressursene vært knyttet til 	fiskeri	. Det finnes ingen
offisielle statistikker for den 	delen av marin sektor som er faller inn under begrepet
bioøkonomi. Ser vi på hele produksjonen innenfor marin sektor, leverte norske båter
2,3 	millioner	 tonn fisk, reker, skalldyr og skjell i 2014. Norsk 	akvakultur	 har vokst fram
de siste førti årene, og i	 fjor ble det produsert 1,2 	millioner	 tonn matfisk, til en
førstehåndsverdi på 40,4 m	illiarder	 kroner. 	Figur 	2.1 viser produksjonsutviklingen
innenfor fiske, fangst og akvakultur samlet	 de siste 25 år. 	Denne omfatter både
tradisjonelt fiske	 og de næringene innenfor marin	 sektor om vi definerer innenfor
bioøkonomien. Vekten over tid gjenspeiler den store veksten i akvakultur	.

1 I tillegg kommer legemiddelindustrien og helsesektoren. Som nevnt i innledningen inngår ikke disse
næringene i vår analyse, da dette i større grad er modne industrier.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	14
Figur 	2.1 	Fiske, fangst og akvakultur	. Produksjon i basisverdi, 	millioner 	kr i faste
2005	-priser

De nyere bionæringene innenfor ma	rin sektor er knyttet til 	bioprospektering	 og
ingrediensindustri	.
Marin bioprospektering	 er utnyttelse av gener, biomolekyler og organismer fra det
marine miljø, der formålet kan være å øke verdiskaping av et billig råstoff, som
biprodukter, eller å utvikl	e nye produkter fra en uutnyttet ressurs. Et eksempel på
industriell suksess basert på marint råstoff er utvikling av marine biopolymerer	1 som
alginater	2 og lignende. Utvikling av nye bioorganiske forbindelser eller enzymer kan
skape ny kunnskapsbasert ind	ustri. Verdiskapingen kan være meget høy, men krever
gjerne lang utviklingstid og høy kompetanse innenfor kjemi og bioteknologi	.
Marin ingrediensindustri	 har utviklet seg på basis av utnyttelse av restråstoff fra
marine næringer, særlig fra norsk oppdretts	næring. Også høsting og prosessering av
nye ressurser som raudåte (calanus) og krill og høsting og produksjon av makroalger til
fôr eller næringsmidler innbefattes i marin ingrediensindustri (Richardsen 2012). Mye
av råstoffet importeres.
I tillegg til å 	utvikle omega 3	-produkter, foregår forsknings	- og utviklingsarbeid innen
en rekke felt hvor både proteiner og andre marine biokjemikalier basert på restråstoff
skal gi grunnlag for ny næringsvirksomhet. De marine oljene har hatt den største
veksten og salg	et av proteiner, enzymer og alginater er økende. Produktene har bredt
nedslagsfelt: Fôr til akvakultur, ernærings	-, legemiddel	- og helsekostprodusenter,
kosmetikkindustrien, annen prosessindustri, biomaterialer, bioenergi etc. Industrien

1 Biologiske molekyler med stor molekylmasse med repeterende strukturell enhet (typisk plast, cel	lulose
og proteiner).	 	2 Alginater utvinnes av tang og tare. Alginatene har evnen til å f	ortykke, stabilisere og danne geleer og
blir derfor mye brukt i næringsmiddelindustrien og 	stoffet blir mer og mer brukt i medisinindustrien	.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	15
har grenseflater o	g koblinger mot andre store næringer og sektorer som akvakultur,
industriell bioøkonomi og legemiddelindustrien (BioVerdi 2014).
2.2	 	Landbrukssektoren
Bioøkonomien omfatter all mat	- og biomasseproduksjon fra jord	- og skogbruk, det vil
si både tradisjonelt landbruk og teknologiintensiv matproduksjon og ny utnyttelse av
råvarer med kobling mot industriell bioteknologi. Som for marin sektor finnes ingen
off	isielle statistikker for den delen av landbrukssektoren som er knyttet til bioøkonomi.
Figur 	2.2 viser produksjonsutviklingen i jordbruk og skogbruk samlet de siste 2	5 år.
Figuren gjenspeiler en vesentlig reduksjon i produksjonsverdien fram mot 2003, mens
trenden nå er stigende. I denne perioden har landbrukssektoren gj	ennomgått
omfattende endringer. D	en årlige produktivitetsveksten har vært dobbelt så høy (4
prosent)	 som gjennomsnittet ellers i økonomien (2 prosent), og endringene i
produksjonsformer og produkter har vært en del av denne utviklingen.	1
Figur 	2.2 	Jordbruk og skogbruk. Produksjon i basisverdi, 	millioner 	kr 	i faste
2005	-priser

Kilde: Vista Analyse / Statisk sentralbyrå

Forbedrede industriprosesser og økt utnytting av biomasse fra landbruket har vært del
av denne utviklingen. Andre viktige områder er gjenbruk av avfallsstoffer fra
produksjonen, samt utvikli	ng av nye og bedre starterkulturer	2 for matprodukter.
Norilia har ansvar for utvikling og bruk av restprodukter fra Nortura og slakterier. TINE

1 Produksjon per utførte timeverk, kilde: Statistisk sentralbyrå.
2 Kultur av levende mikroorganismer som tilsette	s under produksjon av ulike 	mat	produkter for å sette i
gang gjæringsprosess.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	16
driver omfattende forskning på fermenterte produkter og nye og bedre startekulturer
for nye og eksisterende matp	rodukter.
I utviklingen av nye 	og sikrere typer 	matprodukter	 og 	dyrefôr	 er mikrobiologisk
forskning og kunnskap om den molekylære biologien sentrale elementer. Bioteknologi
gir nye muligheter for å forbedre produksjonen av matvarer med nye vitaminer,
forbedrede enzymer og emulgatorer, smaker og farger, ulike måter for behandli	ng av
organisk avfall som biologisk nedbrytbar emballasje i matvareindustrien mv. Forskning
knyttet til mikroorganismer (bakterier, mugg, sopp) utgjør en viktig del av
næringsmiddelrelatert bioteknologi. For å utvikle bedre og tryggere næringsmidler og
mer	 bærekraftig produksjon er en også avhengig av moderne bioteknologiske verktøy,
som genomikk og bioinformatikk.
2.3	 	Industrisektoren
Bioindustrien er integrert med sektorene ovenfor, ved at marine råvarer, avansert
landbruk og klassisk raffineringsindustri er	 koblet med nye prosessteknikker. Industriell
bioteknologi omfatter industrielle prosesser for fremstilling av bl	ant annet	. kjemikalier,
enzymer, biomaterialer (for eksempel bioplast) og bioenergi. 	Figur 	2.3 viser eksempler
på råvarer og produkter i flere deler av bioøkonomien.
 Figur 	2.3 	Fra råvare til biobaserte produkter

Kilde: Innovasjon Norge	1, bearbeidet av Vista Analyse
Bioraffinering	 er foredling av biologiske råvarer. Raffineringen er vanligvis et samspill
mellom separasjonsteknologi, konvensjonell kjemi og bioteknologi. Industriell
bioteknologi innebærer anvendelse av mikroorganismer (fermen	tering) eller enzymer
(biokatalyse) i produksjonsprosesser. Råvarene kan være fornybare eller basert på
petroleum eller metangass. I et integrert bioraffineri utnyttes hele råvaren.
Fermentering 	av naturgass innebærer teknologier som omgjør naturgass til 	proteinrike
substanser, og er spesielt benyttet for å produsere dyrefôr.

1 http://www.innovasjonnorge.no/no/energi	-og-miljo/biookonomi/#.VNNJO52G	-Uk

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	17
Borregaard er trolig den største industriaktøren i det norske markedet, og
representerer et mangfold av forskning og produkter. Selskapet er et av verdens mest
avanserte bioraffineri	er og verdensledende i å utvikle og benytte tømmer som
utgangspunkt for råstoff (spesialcellulose, lignosulfonater, bioetanol, vanilin), som
igjen er utgangspunkt for produkter til farmasi, næringsmidler, fiskefôr, biodrivstoff og
andre kjemisk	-tekniske an	vendelser samt til betong og bygningsrelaterte produkter, se
Figur 	2.4. Selskapet er verdens største produsent av andre generasjon bioetanol.
Figur 	2.4 	Utnyttelse av trevirke	 ved Borregaard
Kilde: Borregaard	 / Vista Analyse

2.4	 	Bionæringer i EU
På sammen måten som for norske næringer, er det 	vanskelig å finne gode oversikter
over bioøkonomien	 internasjonalt	, noe som henger 	sammen med at det er vanskelig å
sette klare grenser for hvilke næringer som omfattes. European Commission (2012)
har anslått den samlede verdiskapingen i bioøkonomien i EU til	 rundt 	2100 milliarder
Euro	 med en sysselsetting på 22 millioner personer, eller	 rundt 9 prosent av samlet
arbeidskraft i EU. Den årlige omsetningen er størst for matvareproduksjon, mens
sysselsettingen er høyest i jordbruket, se 	Tabell 	2.1.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	18
Tabell 	2.1 	Bioøkonomien i EU
 	Årlig omsetning
Milliarder Euro
Sysselsatte
1 000
Mat 	 	965	 	4 400
Jordbruk	 	381	 	12	 000
Papir og papp	 	375	 	1 800
Skogbruk	 	269	 	3000
Fiskeri og akvakultur	 	32	 	500
Biokjemikalier og plast	 	50	 	150
Enzymer	 	1 	5
Biofuels	 	6 	150
Totalt	 	2 078	 	22	 005
Kilde: 	European Commission (2012).
I sin politikkstrategi for bioøkonomi	1, påpeker EU at olje	- og gassproduksjonen vil
kunne reduseres med opptil 60 prosent fram mot 2050, og at bioavfall har et stort
potensial som innsatsfaktorer til nye produksjonsprosesser. Her ses også matavfall
som en viktig ressurs 	– rundt 30 prosent av a	ll mat produsert i i	-land blir kastet. EU vil
legge vekt på støtte til forskning og innovasjon i overgangen til en økonomi som er
mindre avhengig av fossil energi og mer rettet mot bruk og gjenbruk av biologiske
ressurser.

1 http://ec.europa.eu/research/bioeconomy/policy/bioeconomy_en.htm

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	19
3.	 Rammebetingelser og virkemiddelbr	uk
Bionæringene står overfor en rekke rammebetingelser som påvirker virksomhetene.
Med rammebetingelser mener vi betingelser som virksomhetene ikke kan selv kan
endre på kort eller lang sikt. I dette kapitlet vil vi gå gjennom noen av de viktigste
rammebet	ingelsene det offentlige setter og som er rettet direkte mot bionæringene,
eller som påvirker bionæringene indirekte. Offentlige rammebetingelser inkluderer
skatter, avgifter, subsidier og andre støttesystemer og ulike typer reguleringer, regler,
påbud og 	bidrag til informasjon og tilrettelegging.
De mest relevante offentlige organer som forvalter regelverk og direkte
støtteordninger for næringene er dels sentrale aktører som departementene med
Nærings	- og fiskeridepartementet i spissen, Forskningsrådet, I	nnovasjon Norge, SIVA
og Enova, dels regionale og lokale aktører som fylkeskommunene og kommunene. I
denne oversikten fokuserer vi på nasjonale virkemiddelaktører.
I tillegg til virkemidler direkte rettet mot de aktuelle næringene, kan virkemidler rettet
mot andre næringer ha uheldige konsekvenser for bionæringene og dermed framstå
som barrierer mot næringsutvikling. For eksempel kan det ikke utelukkes at
eksisterende regelverk og støtteordninger i landbruket virke vridende for
konkurrerende næringsvirksomh	et som ikke har samme typen støtte. Uten å gå
gjennom regelverket for alle konkurrerende næringer, vil vi peke på noen spesielle
ordninger som kan forventes å ha spesiell betydning.
3.1	 	Innovasjonssystemer og virkemiddelbruk
Majoriteten av de virkemidler som 	gjennomgås i denne rapporten har til hensikt å
støtte utvikling av nye produkter, fra forskning til et kommersielt produkt. Det kan
derfor være hensiktsmessig å klassifisere virkemidlene etter hvor i denne
utviklingsbanene virkemidlene er innrettet. For å 	illustrere de forskjellige
utviklingsstegene kan man bruke det såkalte TRL	-systemet (Technology Readiness
Level)	1, hvor en teknologi eller konsept klassifiseres etter en skala med ni trinn som
illustrerer stadier teknologienes modenhet:
1. 	teoretisk beskrivel	se av konseptets grunnleggende prinsipper
2. 	formulering og definering av konseptet
3. 	analytisk og eksperimentell testing
4. 	testing og validering i laboratorielignende miljø
5. 	testing og validering i relevant miljø som teknologien skal brukes i
6. 	demonstrasjon i relevant miljø
7. 	demonstrasjon av prototype 	- tilnærmet fullskala demonstrasjon
8. 	ferdigstilling og kvalifiseres til operasjonell bruk

1 Begrepet ble opprinnelig etablert av NASA på 1970	-tallet. EU bruker denne skalaen for å klassifisere
sine støtteprogrammer, se for eksempel http://ec.europa.eu/research.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	20
9. 	bruk av konseptet i full drift

Drøftingen nedenfor ser tilsynelatende på denne prosessen som en lineær pros	ess
som starter med grunnforskning og ender med et ferdig produkt, men i virkeligheten
er denne prosessen mer sirkulær og man vil også underveis i prosessen ha behov for å
gå tilbake til tidligere utviklingssteg. Skalaen er allikevel et nyttig utgangspunkt	 for
illustrasjoner av ulike grupper av utviklingssteg. 	Figur 	3.1 viser skalaen klassifisert i fem
kategorier: 	Forskning	, Utvikling	, Pilot, Demo 	og	 Kommersialisering. 	Figuren viser også
hvor i utviklingen de viktigste nasjonale virkemiddelaktørene har sine programmer og
støtteordninger.
Figur 	3.1 	TRL	-skalaen for teknologiutvikling

Kilde: Vista Analys	e / Forskningsrådet
3.2	 	Virkemiddelaktører
I dette avsnittet vil vi spesielt oppsummere virkemiddelapparatet hos de mest sentrale
nasjonale virkemiddelsaktørene	: Forskningsrådet og Innovasjon Norge. I tillegg gir
SIVA, Enova, Fiskeri	- og havbruksnæringens fors	kningsfond (FHF) og Jordbrukets
forskningsfond ulike former for støtte. De fleste ordningene de forvalter gjelder for
hele landet, i tillegg til at de samarbeider med regionale aktører, og da kanskje
primært fylkeskommunene. I har fylkeskommuner, kommuner 	og andre regionale
aktører forskjellige typer av støtteordninger og samarbeidsarenaer som det kan være
aktuelt for den enkelte virksomhet å bruke. Denne type virkemidler inngår ikke i vår
kartlegging. For en bredere omtale som også omfatter andre virkemidd	elaktører viser
vi til vedlegg 1.
3.2.1	 	Forskningsrådet
Forskningsrådet har en lang rekke virkemidler som kan brukes av aktører innenfor de
aktuelle verdikjedene. Figur 3.2 som gir en oversikt over Forskningsrådets
virkemiddelhierarki viser også spennvidden i vi	rkemidlene, fra grunnforskning til
anvendt forskning og fra fri til styrt forskning. Aktørene innenfor bioøkonomien har

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	21
samme adgang som alle andre til å søke på de frie forskningsmidlene, enten dette er
frittstående eller brukerstyrte prosjekter. Det er i	midlertid stor konkurranse om disse
midlene, og bioøkonomiaktørene kan ha vanskelig å nå frem i denne konkurransen.
Det er i de tematiske programmene disse aktørene mest sannsynlig kan vinne frem.
Figur 	3.2 	Fo	rskningsrådets virkemiddelhierarki

Kilde: Forskningsrådet
Forskningsrådet har flere typer av prosjekter som det kan gis støtte til. De typene som
sannsynligvis er mest relevant for aktører i verdikjedene for bioøkonominæringene er:
- 	Forskerprosjekter	. Prosjektene som får støtte befinner seg primært i TRL	-fase 1
og 2.
- 	Kompetanseprosjekt for næringslivet	. Dette	 er samarbeid mellom en
forskningsinstitusjon og næringslivet hvor minst 20 prosent av
prosjektkostnadene skal være finansiert av næringslivet. Pro	sjektene som får
støtte befinner seg primært i TRL	-fase 3 og 4.
- 	Innovasjonsprosjekter	: Dette er 	også samarbeid mellom en bedrift, bedrifts	-
sammenslutning, næringslivs	organisasjon eller offentlig enhet (brukeren) og en
forskningsinstitusjon, men hvor bruke	ren finansierer minst 50 prosent.
Prosjektene som får støtte befinner seg primært i TRL	-fase 4	-6.
I tillegg kan Forskningsrådet gi delfinansiering til internasjonale prosjekter i EU eller
nordisk regi, og til arrangementer for spredning/formidling av forsk	ningsresultater.
Følgende programmer og støtteordninger anses som spesielt relevante for
bionæringene:
 	BIONÆR
o 	Tema: forskning og innovasjon for verdi	skaping i norske biobaserte
næringer. Jordbruks	-, skogbruks	- og naturbaserte verdikjeder, Sjømat,
fra råst	offet tas opp av havet og fram til konsument.
o 	Brukerorientert program

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	22
o 	Ramme: 211 	millioner 	kr i 2013

 	BIOTEK2021
o 	Tema: bioteknologi. De fire sektorene marin, landbruk, industri og helse
står i fokus.
o 	Retter seg mot næringslivet, forskningsinstitutter, 	helseforetak og
Universitets	- og høgskolesektoren.
o 	Etablert i 2012, varer til 2021.
o 	Ramme: 	om lag 	150 	millioner 	kroner	 årlig

 	Andre programmer og ordninger
o 	Energix: Fokus på fornybar energi, kan for eksempel omfatte forskning
og utvikling knyttet til bi	ogass og energiproduksjon basert på marine
ressurser.
o 	HAVBRUK: retter seg mot havbrukssektoren
o 	Foods of Norway, senterordning: utvikle bærekraftig dyrefôr fra
naturlige ressurser som er uegnet til mat, slik som skog, alger, landbruk
og biprodukter fra hu	sdyr.
o 	VRI	-programmet: utvikle kunnskap om og evne til samhandlings	- og
innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert
innovasjon i norsk nærings	- og arbeidsliv.
o 	SkatteFUNN: en generell skattefradragsordning for norske bedrifter som
har FoU	-pr	osjekter. SkatteFUNN er et samarbeid mellom Norges
forskningsråd, Innovasjon Norge og Skatteetaten.

3.2.2	 	Innovasjon Norge
Innovasjon Norge har en lang rekke ordninger som skal bidra til å utløse bedrifts	- og
samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike regioners næringsmessige
muligheter.
Innovasjon Norges ordninger befinner seg som regel i midten av TRL	-skalaen, 	det 	vil si
et sted mellom mer grunnleggende forskning og et etablert markedsprodukt, men kan
også følge produktet helt ut til TRL	-fase 9. Innovasjon Norge har både generelle
ordninger, 	det vil si	 ordninger som omfatter alle bedrifter og således ikke har noen
tematisk innretning, og støtteprogrammer rettet mot enkeltnæringer.
Generelle ordninger	: lån, tilskudd og garantier til bedrifter i alle bransjer over hele
landet. Låneordningen kan normalt finansiere 50 prosent av et definert kapitalbehov.
Tilskuddssatse	ne ligger i hovedsak mellom 10	-40 prosent, avhengig av formål,
bedriftsstørrelse og lokalisering. Tilskudd gis primært til små og mellomstore bedrifter,
og bedrifter i distriktene favoriseres.
Etablerertilskudd:	 	tilskudd til gründerbedrifter med vekstambi	sjoner og en
forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet.
IFU/OFU 	(Industrielle forsknings	- og utviklingskontrakter/Offentlige forsknings	- og
utviklingskontrakter): tilskudd til utvikling av nye produkter og løsninger myntet på et

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	23
inter	nasjonalt marked. De produkter som blir støttet befinner seg som regel nok så
langt til høyre i TRL	-skalaen.
I tillegg til de generelle ordningene har Innovasjon Norge en rekke programmer som er
mer eller mindre direkte rettet mot bioøkonomien:
Marint verd	iskapingsprogram	 som vender seg til verdikjeden innen sjømat, 	det vil si
fangstledd, oppdrett, industrien, salgsselskap og teknologi	- og tjenesteleverandører.
Bioraffineringsprogrammet	 	som støtte i en tidlig pilotfase til utvikling av
produksjonsprosesser	 som utgår fra fornybare bioråvarer, for eksempel ingredienser,
kjemikalier, materialer og energi. Den primære målgruppen er små og mellomstore
bedrifter. Prosessene skal være forbi forskningsfasen, men før pilotering og
oppskalering.
Tilleggsnæring i lan	dbruket	 gir tilskudd og lån til idéavklaringsfase, etableringsfase og
bedriftsutvikling. Dette omfatter alt fra støtte til markedsundersøkelser, utarbeidelse
av forretningsplan, utvikling av tjeneste/produkt frem til markedsintroduksjon og
investeringer i faste a	nlegg og tilhørende produksjonsutstyr, markedsføring o.l.
Program for utvikling av miljøteknologi	 støtter demonstrasjons	- og pilotanlegg, 	det vil
si teknologier som er nær kommersialisering, og som skal bygges og utprøves under
tilnærmet naturlige forhold	 i form av tilskudd eller lån.
3.2.3	 	Norwegian Innovation Clusters
Norwegian Innovation Clusters, NIC, er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA
og Forskningsrådet. NIC tilbyr faglig og finansiell støtte til utvikling av næringsklynger
som er nasjonalt elle	r internasjonalt konkurransedyktige innen sitt fagområde. NIC er
delt inn i tre nivår: GCE, NCE og Arena
NCE, 	Norwegian Centres of Expertice	, er klynger med bedrifter som hevder seg i
verdenstoppen innenfor sine felt. Klyngene tilbys faglig og finansiell s	tøtte til
utviklingsprosesser i opptil 10 år.
GCE, 	Global Centres of Expertice	, er modne klynger som allerede har et systematisk
samarbeid på strategiske områder, både innad i klyngen, men også internasjonalt med
FoU institusjoner og andre relevante partn	ere. Klyngene skal ha en global posisjon og
være en del av en global verdikjede.
Arena	-programmet 	tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale
klynger. De som er mest relevante for bioøkonomien er sannsynligvis Arena Biotech
Nor	th (Tromsø), Arena Oceans of opportunities (Stavanger), Arena Heidner (Hamar) og
Legasea (Ålesund).
3.2.4	 	EU
Bionæringene kan også søke om forsknings	- 	og utviklingsmidler fra EUs
rammeprogram for forskning, 	det vil si	 Horisont 2020, som er verdens største progra	m

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	24
for innovasjon og forskning. Programmet skal tildele 70 milliarder euro over sju år fra
2014.
Horisont 2020 retter sin hovedinnsats på tre felter:
 	Fremragende vitenskap	, som omfatter det europeiske forskningsrådet ERC,
mobilitetsprogrammer, fremtidstekno	logier og infrastruktur.
 	Konkurransedyktig næringsliv	, som omfatter nøkkelteknologier som nano	-,
bio	- og romfartsteknologi, 	IKT, 	finansieringsordninger for risikokapital, samt
innovasjon i de små og mellomstore bedriftene.
 	Forskning for å løse 	sju utpekte 	samfunnsutfordringer	:
1. Helse og demografisk endring
2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og
bioøkonomi
3. Sikker, ren og effektiv energi
4. Smarte, grønne og integrerte transportløsninger
5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer
6. Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
7. Sikre samfunn
Punkt 2 omfatter problemstillinger knyttet til mat og biomasseproduksjon fra både
land, hav og ferskvann. Viktige tema inkluderer foredling av biomassen gjennom bl. a.
bioteknologi, forbruker	- 	og samfunnsaspekter og tverrgående forsknings	- 	og
innovasjonsaktiviteter knyttet til marine og maritime temaer.
For å hjelpe norske forskningsmiljøer med EU	-søknader bevilger Forskningsrådet
midler til drift av egne nettverk som skal bidra til tett samar	beid mellom ulike typer
forskningsaktører.
3.3	 	Reguleringer
Mens virkemidlene i avsnitt 	3.2	 i første rekke omfatter støtteordninger, kan avgifter og
reguleringer i s	tørre grad oppleves som barrierer for næringene. Merverdiavgifter,
miljøavgifter, arbeidsgiveravgifter og formuesskatt skal i utgangspunktet være
næringsnøytrale, men kan i likevel være utformet slik at de begunstiger næringer eller
oppleves som konkurrans	evridende. Reguleringer, som for eksempel forvaltnings	-
regelverk for naturressurser vil også begrense aktivitetene. Det samlede omfanget av
økonomiske og administrative virkemidler er meget omfattende. I kommende avsnitt
drøfter vi reguleringer som er rele	vante for bionæringenes rammevilkår.
3.3.1	 	Marin sektor
De marine næringene, og spesielt fiskerinæringen inkludert tilhørende landindustri,
reguleres av et omfattende og delvis komplisert regelverk. Viktige reguleringer for
fiskeriene er kvote	- og redskapsregul	eringer og regulering av deltakelse i fisket og
eierskapsbegrensninger. For havbruksnæringen er reguleringer som bestemmer
produksjonens størrelse, i form av antall tillatelser som tildeles og tillatt stående
mengde oppdrettsfisk særlig viktige. For de ny	e marine næringene er regelverket

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	25
delvis på plass, for eksempel for havbeite, mens for dyrking av tare og høsting av
raudåte er ikke regelverket på plass.
Havbruksnæringen
For 	å etablere og drive oppdrettsanlegg trenger man tillatelse, tildelt med hjemme	l i
akvakulturloven	. 	Akvakulturloven	 	skal fremme næringens lønnsomhet og
konkurransekraft innenfor rammene av bærekraftig utvikling, og 	trekker dermed opp
rammer for næringens videre vekst, gjennom forvaltning av nasjonale interesser som
miljø og bruk av 	kystareal.
En akvakulturtillatelse gir rett til produksjon av bestemte arter på en gitt lokalitet, med
de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang, uttrykt i maksimalt
tillatt biomasse (MTB). MTB viser hvor mye fisk innehaveren av till	atelsen kan ha
stående i sjøen til enhver tid, uten å begrense hvor mye virksomheten kan produsere i
løpet av et år. Lokalitetsklareringen er basert på lokalitetens bærekraft. H	ver tillatelse
kan knyttes til maksimalt fire godkjente lokaliteter innenfor en	 hovedregion.
Akvakulturtillatelser kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan	- og
bygningsloven, vedtatte vernetiltak etter naturmangfoldloven, eller etter
kulturminneloven. Ved klarering av en lokalitet for oppdrettsformål skal miljømessig
forsvarlighet, arealinteresser, krav til andre aktuelle tillatelser for virksomheten,
overenstemmelse med arealplaner og vernetiltak for naturmangfold og kulturminner
vurderes.
Fiskerinæringen
Deltakerlovens	 formål er å tilpasse fangstkapasiteten til res	sursgrunnlaget, trygge
bosetning og arbeidsplasser i kystdistriktene, samt å legge til rette for at høstingen
kommer kystbefolkningen til gode. Loven gir videre hjemmel til å begrense kapasiteten
i flåten. Lovens. Dette legger begrensinger på tilgangen til	 ressursene, 	som for
eksempel har betydning for foredlingsbedrifter.
Tillatelse til å drive fiske eller fangst kan bare gis til den som har drevet ervervsmessig
fiske eller fangst	 på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt
er 	knyttet til fiske	- og fangstyrket. 	Bare aktive fiskere og administrative redere (med
noen unntak) kan være majoritetseiere i fiskefartøy. Ifølge NOU 2014:16 begrenser
dette foredlingsbedriftenes mulighet til å sikre råvaretilgang gjennom eierskap i
flåtele	ddet. Det stilles også krav til bosetting for mannskapet i norske kystkommuner,
og leverings	-, bearbeidings	- og aktivitetsplikt for fartøyer og bedrifter.
Fiskesalgslagsloven	 definerer at førstehåndsomsetningen av marine biologiske
ressurser skal gjøres g	jennom fiskereide salgslag. Disse har fullmakter til å organisere
omsetningen og fastsette salgsvilkår, blant annet kan de fastsettes minstepriser.
En del av har leveringsplikt til definerte foredlingsanlegg eller områder, mens
foredlingsvirksomheter har 	bearbeidingsplikt for råstoff kjøpt fra disse trålerne. Dette
for å sikre at råstoffet gir høy sysselsettingseffekt i de aktuelle bedriftene.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	26
3.3.2	 	Landbruket
I likhet med de marine næringene er landbruket omfattet av et svært omfattende og til
dels komplisert regelverk med en lang rekke støtte	-/tilskuddsordninger, konsesjoner
og kvoteordninger. Det pågår et arbeid med å forenkle forvaltningen av landbruket.
De	n norske landbruksmodellen består av fire deler: jordbruksavtalen,
markedsreguleringen, importvern og samvirke.
Jordbruksavtalen	 er en offentlig avtale som inngås hvert år av Norges Bondelag og
Norsk Bonde	- og Småbrukarlag med Staten om rammevilkårene for	 landbruket.
Avtalen fastsetter maksimalpriser for jordbruksvarer og andre økonomiske størrelser
som påvirker jordbrukernes mulighet til å skaffe seg næringsinntekter. Det gjelder også
inntekter fra annen jordbrukstilknyttet næringsvirksomhet, for eksempel
bygdeturisme.
Markedsreguleringen	 skal sikre at bønder i Norge får riktig pris for produktene sine
uavhengig av hvor i landet de driver jordbruk. Samtidig skal vareflyten være stabil,
industrien skal få de råvarene de til enhver tid har bruk for, og forb	rukerne skal ha en
forutsigbar tilførsel av produkter de vil kjøpe. Samvirkene har mottaksplikt, 	det vil si	 en
plikt til å ta imot bondens produkter uavhengig av om det er lang vei til markedet, og
uavhengig av svingninger i markedet og til å forsyne matin	dustrien og
omsetningsleddene med varer til de prisene som er fastsatt gjennom jordbruksavtalen.
Markedet for omsetning av jordbruksvarer mellom produsenter og engros er regulert
av 	omsetningsloven	. Omsetningsloven gir blant annet rom for at man kan legge 	på
prisavgifter til ulike produkter etter behov, og at man kan ha prisutjevningssystemer
for melkeprodukter som sørger for at melken koster det samme uansett hvor i landet
den kommer fra.
Importvernet	 omfatter tollavgifter, først og fremst på matvarer som	 også produseres i
Norge (for eksempel melk, kjøtt og potet). Varer som ikke produseres i Norge, eller
ikke direkte kan erstatte norske varer kan importeres tollfritt eller få nedsatt toll.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt på grunn av ulikt b	eskyttelsesbehov. Det
finnes også et såkalt RÅK	-tilskudd som skal kompensere i de tilfeller tollsatsen ikke gir
like konkurransevilkår for bruk av norske råvarer.
3.3.3	 	Regulering av konkurrerende virksomheter
En mulig hindring for bionæringene er at de sektor	er eller produkter man konkurrerer
mot har mer gunstige rammebetingelser. Dette kan være i form av særegne subsidier
eller avgiftsfritak. Som nevnt i avsnittet over, ligger det konkurranseulemper for nye
næringer i de reguleringene som skal ivareta dagens 	nærings	- og bosettingsmønster.
Tilsvarende kan det tenkes at støtte	- og tilskuddsordningene til landbruket er
konkurransevridende for nye matprodukter.
Andre eksempler er manglende miljøreguleringer og lavere CO	2-avgifter for noen
sektorer og produkter en	n for andre, se diskusjon i avsnitt 	5.1	, støtteordninger for
elbiler, se omtale i avsnitt 	4.2	. Slike ordninger man medføre markedsvridninger som
kan blant annet være til ulempe for bionæringer med lave utslipp av klimagasser. Det

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	27
samme gjelder deler av skattesystemet. Som vi skal komme tilbake til i avsnitt 	4.5
mener aktører at både formuesskatten og petroleumsbeskatningen er viktige kilder til
vridninger.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	28
4.	 Aktørenes oppfatning av barrierer
I dette kapittelet present	erer vi resultatene fra intervjuene av aktører innenfor
bioøkonomien. Vi tar ikke stilling til om tilbakemeldingene om barrierer representerer
markedssvikt eller ikke, og i noen tilfeller er responsene heller ikke samsvarende. I
kapittel 	5 drøfter vi de ulike barrierene som tas opp i intervjuene i lys av økonomisk
teori som grunnlag for vurderinger av tiltak for å bedre rammevilkårene i
bioøkonomien.
Den viktigste 	tilbakemeldingen er at det er store barrierer i overgangen fra pilotstadiet
til marked. Markedet skal overbevises om nye produkter, og det tar tid å bygge opp
fullskala anlegg. Pilotfasen er krevende, ved at produktene skal testes og oppskaleres,
gjerne i 	flere omganger, og ovenfor nye kunder og investorer. Denne overgangsfasen
anses generelt som undervurdert, både med hensyn innsats og hvor lang tid det tar å
få i gang fullskala produksjon. Markedet for de nye produktene er usikre både med
hensyn til pris 	og mengde, det er vanskelig å skaffe risikovillig kapital, og det er for
svakt nettverk og kompetanseoverføring mellom FoU	-delen og
kommersialiseringsdelen i utviklingen av nye produkter.
Andre viktige barrierer som nevnes av flere er lang behandlingstid 	for avklaringer av
konsesjonsregler og forvaltningsregler for nye produkter, i tillegg til skjevheter i
reguleringer og avgifter, usikre politiske rammebetingelser og manglende informasjon.
Nedenfor gjennomgår vi mer detaljert de enkelte barrierene som bl	e diskutert i
intervjuene.
4.1	 	Usikkerhet om markedene
Markedsusikkerhet oppfattes som en viktig barriere for nye produkter. Avkastningen
av investeringene er avhengig av hvilken etterspørsel en møter i markedet, og for nye
produkter er det generelt stor usi	kkerhet knyttet til etterspørsel og konkurranseflater
mot etablerte og andre nye produkter. Både pris og kvantum er derfor mer usikre enn
for kjente og markedsetablerte produkter. Bioraffinering	1 kan nevnes som eksempel
der de	t mangler veletablerte markede	r. Utvikling av produkter er i en tidlig fase av
utviklingen, og etterspørselssiden er ukjent, både med hensyn til lokalitet og omfang.
Et annet eksempel er såkalte 	utnyttelse av avfalls	stoffer	 fra kjøttproduksjon, der det
også er lite transparens i marked	ene for nye produkter. Med liten innsikt i
etterspørselen, er det vanskelig å anslå hvilke priser en kan få for de nye produktene i
markedet.

1 Bioraffinering innebærer at man bruker fornybare råstoffer, ofte biprodukter fra la	ndbruk, til å
fremstille kjemikalier og produkter som plast, mat og fôr, i tillegg til energi som drivstoff, biogass og
varme.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	29
Graden av usikkerhet varierer med typer produkter. For eksempel vil nye former for
bioenergi ha fordel av å konku	rrere i energimarkeder med kjente prismekanismer. Helt
nye produkter derimot, som utnyttelse av alginater i nye næringsmidler, møter langt
større usikkerhet m	ed hensyn til	 etterspørsel og priser. Usikkerheten øker ved at det
tar tid fra investeringsbeslutn	ingen til produktene lanseres i markedet. For mange av
de nye bionæringene handler det om å utvikle helt nye markeder. Mens produkter
utvikles, kan nye produkter komme opp i mellomtiden og konkurransebildet kan
endres før fullskala produksjon er etablert.
I intervjuene var mange opptatt av behovet for å knytte kontakter mellom forskningen
og industrien tidlig i produktutviklingen. Fôrindustrien blir nevnt som eksempel på
viktigheten av å formidle informasjon om produktene og skape sikkerhet for
avsetningen	 før fullskala produksjon settes i gang. God kommunikasjon og
dokumentasjon av positive effekter basert på testing og forskning er sentralt for å
styrke tilknytningen og redusere usikkerheten for investorer.
Borregaards investering i fullskala	-anlegg i Sa	rpsborg innebærer både markedsrisiko og
teknologisk risiko, og det er utfordrende å gå fra pilot til fullskala anlegg og salg. Fasen
er kritisk, etterspørselssiden er ukjent og støtteordningene er mangelfulle. De to til tre
første årene kan være utfordrend	e for bunnlinjen. Borregaard har fått mye støtte til
FoU, men uttrykker behov for risikoavlastningen i overgangen fra pilot til marked.
Myndighetene kan bidra til å skape markeder for bioprodukter for eksempel med økt
satsning på biodrivstoff.
Nofima viste	 til at det innenfor laboratorie og grunnkompetanse er gode og store
ressurser, men problemer oppstår når en kommer til oppskalering og veien inn til
markedet. Manglene omfatter både risikokapital og kunnskap om oppskalering og
markedsføring av produktene.	 	Støttebehovet er først og fremst knyttet til
markedsføring, lansering i internasjonale markeder, og til å knytte kontakter
internasjonalt og utvikle nettverkssamarbeid.
Flere av respondentene viste til at det tar tid for nye produkter å bli akseptert i
markedet. Statkraft varme tekker fram fjernvarme som eksempel. I Trondheim har
dette etter hvert blitt en viktig del av energitilførelsen, men det tok tid å få aksept hos
brukere og ikke minst utbyggere. Mens vannbåren varme i starten ble sett på som
usikke	rt fra utbyggers side, er det nå et salgsargument å ha fjernvarme. Skepsisen
skyldtes i stor grad kompetansemangel. Som eksempel ble det nevnt at kompetansen
om vannbåren varme hos rørleggere er lavere i Norge enn i Sverige. I tillegg var det
motstand mot 	lokal forurensning knyttet til fjern	varme	produksjonen, og mot
infrastrukturanlegg, som graving av rør i gatene. Synlige inngrep skaper negative
holdninger, og brukerne er generelt skeptiske til det ukjente.
Dette er et eksempel på at endringer i 	prefera	nser	 kan redusere barrierer for nye
produkter. Elbilpolitikken er et annet eksempel som ble nevnt i forbindelse med
positive markedsendringer for nye teknologier, se 	boks	 4.1. Her har særfordeler med
hensyn til beskatning, energipriser, parkeringstillatels	er mm skapt et marked for en ny
teknologi i transportsektoren. Tilsvarende satsing er gjort på solcelleteknologier i
Tyskland.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	30
I intervjuene kom det fram forslag om at myndighetene kan bidra til å skape markeder
for bioprodukter	 på samme måten som det er gjort for el	-biler. Andre forslag var å
bidra med holdningsendringer for å framskynde aksepten av nye produkter. Det ble
også foreslått at myndighetene kan bidra sterkere til å skape nettverk mellom
aktørene i utviklingsfasen og 	sluttmarkedene.
Boks	 4.1 	Tiltak for å støtte elbiler
For å fremme markedsintroduksjon har myndighetene innført en rekke virkemidler for elbiler:
 fritak for merverdiavgift
 fritak for engangsavgift ved 	anskaffelse
 fritak for parkeringsavgift på offentlige p	-plasser
 fritak for avgifter på fleste bomstasjoner og flere fergesamband
 kan kjøre i kollektivfelt
 halvert firmabilbeskatning
 redusert årsavgift/veiavgift
 kostnadsfri lading på offentlig finansierte 	ladestasjoner

4.2	 	Mangelfull informasjon og kompetansegap
Det er en generell oppfatning at investorenes og produktutviklernes oppfatninger av
risiko innenfor de enkelte næringene er forskjellige. Dette ble nevnt for eksempel i
forbindelse med næringer innenf	or den landbruksbaserte bioproduksjonen (avl,
foredling og reproduksjon av dyr, planter og fisk). Mens produktutviklere kjenner
styrker og svakheter ved produktet, og gjennom utviklingsprosessen har vært bevisst
på produktets bruksområder og markedsbehov, 	har investorer generelt mindre innsikt
i de positive markedspotensialene. Investorer som er med fra start bygger opp
kompetanse og er mer villig til å stille kapital til investeringer.
Det blir	 også vektlagt at mange forskere har liten kompetanse om marked	ene og ikke
minst om markedsføring av produktene. Dermed er det kompetanseforskjeller i alle
ledd i utviklingskjeden som bidrar til avstand mellom FoU	-fasen og
kommersialiseringsdelen av nye produkter.
Problemet med manglende kompetanse mellom de forskjellige trinnene i verdikjeden
er mindre for større aktører, som for eksempel Borregaard og TINE. Virksomheter som
driver både forskning og produksjon kan følge produktutviklingen gjennom hele
utviklingskje	den fram til fullskala anlegg, og kapital og FoU	-miljø er større og mer
integrert enn for virksomheter som bare inngår i deler av utviklingskjeden.
Erfaringene viser hvor viktig det er å skape kontakt og samarbeid med markedsaktører
gjennom produktutvikli	ngen og investeringsfasen. Borregaard nevnte spesielt at de har
hatt svært gode erfaringer med å involvere potensielle kunder gjennom tidlige trinn i
prosjekter. Det er dermed en målsetting å få med investorer tidlig i utviklingen av
produktet, for å øke k	unnskapen om markedspotensialet. Det innebærer også at FoU	-
miljøet må være bevisst på markedspotensialet fra starten av.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	31
Et annet kompetanseproblem er knyttet til forvaltningen. De nye bionæringene ligger
naturlig nok på kunnskapsfronten i utviklingen av 	egne produkter. Det offentlige
koples inn senere, når forvaltningsregelverket skal tilpasses de nye næringene. Det ble
uttrykt at det er mye usikkerhet om hvordan en skal forholde seg til nye
problemstillinger i forvaltningsapparatet, og at denne usikkerhe	ten påvirker
investorene (se avsnitt 	4.4	).
Som løsning ble det pekt muligheter for å utnytte potensialet for økt informasjon på
tvers av aktørene i utviklingskjede	ne, slik at investorer får mer realistiske risikobilder
av nye produkter, og utviklere bedre oversikt over markedspotensialer. Konkret peker
noen aktører på muligheter for å styrke markedsføringen av nye produkter. Som råd til
myndigheter det ble foreslått	 å støtte markedsføring og lansering, både i norske og
internasjonale markeder. Her er det behov for kommunikasjonsstrategier, der for
eksempel Forskningsrådet kan spille en større rolle. Fra forskningens side oppfattes
det som at 	investorer 	trenger utdann	ing innenfor for eksempel bioteknologi.
4.3	 	Usikkerhet knyttet til politiske endringer
Politisk usikkerhet framholdes som en viktig risikofaktor som gir lavere
investeringsnivå på grunn av risikoaversjon. Usikkerhet for eksempel i form av
varierende 	avgifter 	påfører aktørene egen investeringsrisiko, og slik risiko gjør mange
aktører vegrer seg for å ta steget framover. Dette er altså en problemstilling knyttet til
forventningene om politiske endringer i rammevilkårene, ikke til nivået på avgifter og
regulering	er. Det ble understreket at langsiktighet i rammebetingelsene er viktig for å
tiltrekke risikokapital.
Eksempler på politisk usikkerhet er biodrivstoffpolitikken, som beskrives som vinglete
og uforutsigbar. Usikkerheten er knyttet både til avgifter på bens	in og diesel og til
innblanding av biodiesel, se også 	boks	 4.2. Rammebetingelsene rundt bioenergi
oppfattes som spesielt usikre, siden det er uklart hva som motiverer den politiske
forskjellbehandlingen mellom biodiesel og bioetanol.
Det blir også hevdet 	at 	investorer 	er mer forsiktige å satse på produkter som er
subsidierte, siden subsidier anses som ustabile virkemidler som lett kan bli trukket
bort. Den politiske risikoen oppfattes altså som høyere for subsidierte produkter.
Subsidier oppfattes også som	 tegn på at tapsrisikoen er høyere, og at produktet ikke er
lønnsomt på lenger sikt uten slik støtte.
For å minke denne typen risiko er et råd fra aktørene at avgiftsendringer
kommuniseres, og utformes, slik at de oppfattes som stabile over lang tid. Vridn	ing og
endring av rammebetingelser over tid bør være minst mulig.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	32
Boks	 4.2 Biodiesel
Frem til 	2010 	ble det gitt avgiftsfritak for autodieselavgiften for biodiesel, men fra 1.	 januar
2010 ble biodiesel pålagt halv autodieselavgift, tilsvarende 1,78 kr/liter og fra 01.01.2011 hel
autodieselavgift, tilsvarende 3,56 kr/liter biodiesel. Grunnen til at avgiftsfritaket ble opphevet
var at det ble innført et omsetningspåbud om 2,5 prosent inn	blanding av biodrivstoff av totalt
omsatt drivstoff i 2009, samt at kjøretøy som bruker biodiesel har samme eksterne kostnader
(støy, lokale utslipp, ulykker, slitasje) som ved bruk av vanlig diesel. Fra 1. juli 2015 fjernes
imidlertid veibruksavgiften på 	biodiesel og det innføres halv sats for bioetanol.
Omsetningspåbudet stiller krav om at de som omsetter drivstoff skal sørge for at biodrivstoff
utgjør minst 3,5 prosent av den samlede årlige omsetningen av drivstoff til veitrafikk (fra 1.
juli 2015 øker 	dette til 5 prosent). Kravet kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere
omsettere samlet. For biodrivstoff som skal bidra til å oppfylle omsetningspåbudet, er det fra
1. januar 2014 krav om oppfyllelse av bærekraftskriterier for biodrivstoff. Bio	drivstoff som er
framstilt av avfall og rester mv. teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningspåbudet. Nivået på
omsetningspåbudet for biodrivstoff vurderes fortløpende blant annet i lys av utviklingen i EUs
bærekraftskriterier.
Både omsetningspåbudet og 	fjerningen/halveringen av veibruksavgiften er viktige
rammebetingelser for de aktører som befinner seg i verdikjeden for biobaserte drivstoffer, og
vil isolert sett gi de et konkurransefortrinn fremfor aktører i verdikjeden for konvensjonelle
drivstoff.

4.4	 	Usikkerhet knyttet til overordnet regelverk
Som nevnt foran utfordrer flere av de nye næringene dagens konsesjonsregelverk og
forvaltningsplaner. Det er for eksempel behov for oppdaterte forvaltningsplaner
knyttet til endret utnyttelse av havressurser, og 	konsesjonsregelverk som regulerer
ressursbruk og produksjonen av nye produkter. Endringer i regelverket er faglig
utfordrende og prosessene er tidkrevende. Dette skaper usikkerhet for
kommersialiseringen av nye produkter. Desto lenger det tar å avklare reg	elverk og
tillatelser, desto større er barrieren for å få produkter ut i markedet.
Ett eksempel er behandlingen av regelverket for forvaltning av	 krepsdyret raudåte, se
boks	 4.3	. Representanter i næringen påpeker at selv om innholdet i den endelige
forvalt	ningsplanen vil være viktig, er den uavklarte situasjonen det største problemet	.
Med større klarhet om rammebetingelsene vil det være lettere å få tilgang til
risikokapital, og å planlegge det endelige investeringsomfanget.
Et annet eksempel er konsesjonsbehandlingen for tarebasert produksjon, der også
aktørene påpeker at det har gått lang tid med avklaring av regelverket	. Tilsvarende
rapporterer aktører innenfor bioprosessering problemer med framtidig planleggin	g på
grunn av manglende tillatelser. Regelverket er mangelfullt for nye produkter, og
behandlingstiden for å få produktene godkjent tar lang tid.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	33
Boks	 4.3 	Usikre rammevilkår
Forvaltning av raudåte	: Raudåte utn	yttes i produksjon av helsekostprodukter, dyrefor og til
marin yngel. Calanus AS har drevet forsøkshøsting av raudåte i flere år, og ventet på en
forvaltningsplan for utnyttelse av ressursen siden 2009. Etterspørselen i markedet er større
enn det som produ	seres ved forsøksanleggene. Mangelen på forvaltningsplan innebærer
usikkerhet om mulig omfang av utnyttelsen av havressursen. Siden det er uklart hvor stor
produksjonskapasitet en kan legge opp til, kan ikke gründerne gå videre med investeringer for
fullsk	ala produksjon, og en har ikke utvidet utover pilotstadiet. Næringen regner med at
forvaltningsplanen ikke blir klar før tidligst i 2016. I dette tilfellet kan det da ta mer enn sju år
å få avklart regler og kvoter for høsting av ressursen.
Forvaltning av 	tare	: Tare utnyttes til produksjon av biodrivstoff og andre produkter.
Konsesjonsbehandlingen for tarebasert produksjon har tatt lang tid. En ny forskrift om
forvaltning av tang og tare ble lagt ut til høring i 2010, men ny forskrift er fortsatt ikke på
plass. Konsesjoner er gitt for mindre omfang, mens enkeltaktører planlegger å øke
produksjonen femten ganger. Siden regelverket er uavklart, er det stor usikkerhet rundt hvor
store tillatelser som vil bli gitt. Siden omfanget er så mye større enn de konsesjo	nene som er
gitt i dag, finner bransjen det ekstra usikkert hvordan myndighetene vil håndtere den ventede
søknadsmassen.

Saksområdene er faglig kompliserte, og det er tidkrevende for forvaltningen å
innhente tilstrekkelig ekspertkompetanse. Spisskompetan	sen sitter i næringene, og
byråkratiet er delvis avhengig av egen kompetanseoppbygging, dels av innhentet
informasjon. Manglende kompetanse i byråkratiet som flaskehals for avklaring av
regelverket ble nevnt av flere i intervjuene. For tarehøsting mener b	ransjen at
myndighetene ikke har nok kunnskap om miljøeffekter og populasjonsgenetikk, og at
arealbruk også er er komplisert tema der myndighetene trenger utvidede kunnskaper.
Konsesjonssøknader for større anlegg hevdes å kunne bli en betydelig barriere der	som
det ikke bygges opp økt kompetanse om tareproduksjon og om fordeling mellom
fiskekonsesjoner og tarekonsesjoner hos konsesjonsmyndighetene.
Aktørene mener at myndighetene må forberede seg på store konsesjonssøknader, for
å unngå lang saksbehandlingsti	d. Dette innebærer økt kompetanse i forvaltningen
innenfor de ulike kompetanseområdene og nye næringene, og om samspillet med
miljøeffekter og andre næringer og ressursforvaltning.
Problemene med tidkrevende avklaring peker også på hvordan nye bioøkonomi	-
næringer utfordrer dagens lovverk, fordelingen av eierrettigheter til ressursene, og
andre politiske hensyn enn den rent kommersielle næringsutviklingen	. De nye
produksjonsformene utfordrer både miljø	- og ressursverdier på en ny måte, og
fordelingen av ress	urser mellom eksisterende og nye næringer.
4.5	 	Skjevheter i reguleringer
I intervjuene kom det fram en rekke forhold som ifølge aktørene medfører
konkurranse	ulemper. Dette kan for eksempel skyldes at næringene opplever at de har
høyere skatter avgifter enn ko	nkurrentene, at konkurrentene får mer subsidier eller
har andre særfordeler	, eller at 	konkurrenter i 	andre land 	står overfor mer gunstige
rammebetingelser	.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	34
Petroleumsskatteloven bl	ir av flere hevet å svekke konkurransen for bionæringene.
Skattepliktig pet	roleumsvirksomhet kan få utbetalt skatteverdien av direkte og
indirekte utgifter (med unntak av finansutgifter) til undersøkelse etter
petroleumsforekomster, noe som medfører at investeringer offshore møter bedre
betingelser enn andre næringer. Dette kan v	irke konkurransevridende i forhold til
realisering av anlegg for produksjon av bioenergi. For eksempel ble det nevnt at å få
annengenerasjons biodrivstoff utviklet ved NMBU over i markedet er utfordrende så
lenge investorene må bære all risiko selv, mens r	isikofordelingen oppfattes å være mer
gunstig for petroleumssektoren. Gunstige betingelser for petroleumsnæringen vil
generelt være konkurransevridende for bionæringene, som i stor grad er basert på
bruk av fornybare råvarer. 	Boks	 4.4 gir en kort beskrivel	se av petroleumsbeskatningen,
mens vi vurderer relevansen for konkurransevridninger i avsnitt 	5.6	.
Boks	 4.4 Petroleumsbeskatningen
Norsk petroleumsvirksomhet (utvinning av olje og gass) betaler i dag som all annen øvrig
nærings	virksomhet 27 p	rosent skatt på sitt regnskapsmessige overskudd. I tillegg betaler de
en særskatt på 50 prosent av overskuddet, begrunnet med at det i denne sektoren
eksisterer en grunnrente (avkastning ut over normal kapitalavkastning) som samfunnet
ønsker å trekke inn m	est mulig av. Samlet skatt på regnskapsmessig overskudd blir dermed
77 prosent.
Systemet er søkt utformet mest mulig nøytralt, slik at prosjekter som ville ha vært bedrifts	-
økonomisk lønnsomme under det vanlige systemet med 27 prosent selskapsskatt også s	kal
være lønnsomme under petroleumsskattesystemet. Tilsvarende skal de prosjektene som
ville ha vært ulønnsomme med vanlig selskapsskatt også skal være ulønnsomme under
petroleums	skatte	systemet. For å oppnå slik nøytralitet må en behandle inntekter og
ko	stnader symmetrisk. Derfor skattlegges bare overskudd	 (inntekter minus kostnader	).
Når oljeselskapene har leteutgifter har de i utgangspunktet rett til å trekke disse fra mot
inntektene samme år. Dette fører til store forskjeller mellom selskapenes vill	ighet til å lete.
For de som har inntekter å føre fradragene mot vil ikke skattesystemet føre til noen
endringer i tilpasningen. Men for selskaper som ikke har inntekter å føre fradragene mot
eller vet om eller når de vil få fradrag (f.eks. nykommere på so	kkelen), har det stor
betydning for leteviljen når det er stor usikkerhet om funnene og skattesatsen er så høy.
For å skape like gode vilkår for nykommerne som for etablerte selskap ble det tidlig på 2000	-
tallet først innført rett til å framføre fradragen	e med renter, og fra 2004 rett til å få
refundert 78 prosent (daværende 28 prosent + 50 prosent særskatt) umiddelbart. Dermed
er det opprettet en symmetri i behandlingen av kostnader og inntekter som har gjort at
også nye selskap har vært villige til å let	e.

Videre hevde	r flere 	at det mangler skatteinsentiv til egenkapitalinvesteringer, og at
formuesskatten snarere gir motsatte insentiver. For eksempel er biomarin	 industri
typisk kapitalintensiv. Om en gründer skal hente egenkapital får dette en høy
skattemessig verdi. Risikoen er høy, og det vil være mange år før inntektene kommer,
mens formuesskatten påløper uavhengig av inntekt.
Det ble også trukket fram eksemp	ler på ulike rammebetingelser for nære substitutter i
energisektoren. Biodiesel er favorisert i forhold til bioetanol gjennom fullt fritak for
veibruksavgift og krav om innblanding i autodiesel, se 	boks	 4.2. Dette er en
konkurranseulempe for Borregaard, so	m er eneste produsent av bioetanol i Norge. En

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	35
annen konkurransevridning som ble nevnt i forbindelse med bioenergi, er de
omfattende støtteord	ningene for elbiler, se 	boks	 4.1	. Disse ordningene gir
konkurransefordeler for elektrisk energi framfor både bioet	anol og biodiesel.
Samtidig uttrykker Statkraft at elavgiftene har vært gunstige for deres
fjernvarmeproduksjon. Det viser at skattesystemet har både positive og negative
konkurransevridende effekter for bionæringene, se 	Tabell 	4.1.
Tabell 	4.1 	Påpekte vrid	ninger fra reguleringer og avgifter
 	Biodiesel	 	Bioetanol	 	Fjernvarme
Elavgift	 	 	 	+
Støtte til 	elbiler (	boks	 4.1) 	- 	-
Støtteo	rdninger til biodiesel (	boks	 4.2	) 	+ 	-
+: Positive konkurransevridende effekter
-: Negative konk	urransevridende effekter
Også konsesjonsregelverket er vanskelig å håndtere uten at noen virksomheter og
næringer får fordeler 	framfor andre. Ett eksempel er høstingstillatelser av
havressursene.	 Tillatelser til høsting av marine ressurser tildeles etter dagens regelverk
fiskefartøyene, og med 	visse unntak kan bare aktive fiskere og administrative redere
være majoritetseiere i fis	kefartøy, se også avsnitt 	3.3.1	. Som påpekt i NOU 2014:16,
begrenser dette foredlingsbedrifters mulighet til å sikre råvaretilgang gjennom
eierskap. Calanus, se 	boks	 4.3, må inngå avtaler med fartøy, og har ikke mulighet til å
bygge opp egen flåte. Et sammenligningsgrunnlag er lakseoppd	rett, der aktørene kan
ha kontroll over hele verdikjeden fra råvareressurs til ferdig produkt.
Enkelte aktører trekker frem at det er viktig å harmonisere avgiftsregimene.
Særfordeler for etablerte enkeltnæringer kan være hemmende for utvikling av nye
prod	ukter.
4.6	 	Mangel på risikokapital
Det er et langt finansielt steg fra pilot til fullskala anlegg. Markedsusikkerheten er
større for de nye næringene innenfor bioøkonomien enn for kjente og etablerte
produkter, og det er krevende å hente inn risikokapital til	 investeringer i fullskala
anlegg. Det er mange grunner til at det oppleves vanskeligere å hente inn risikokapital
til de nye bionæringene enn til mange andre sektorer i norsk økonomi.
Markedsusikkerhet (kap 	4.1	), mangelfull og usymmetrisk informasjon (kap 	4.2	) og
usikkerhet i politiske og organisatoriske rammebetingelser (k	ap 	4.3	 og 	4.4	) er blant
viktige forklaringer som ble nevnt i intervjuen	e. Her vil vi supplere disse forklaringene
og løsningene som ble foreslått.
Aktørene uttrykker at de generelt har fått mye god støtte til FoU, men at støtte	-
systemene for risikoavlastning i forbindelse med investering i fullskala produksjons	-
anlegg er svak	e. Garantiordninger for å skaffe risikokapital er én av mange faktorer
som påvirker konkurransen om hvor produksjonsanleggene skal etableres. Mer
gunstige betingelser i andre land kan føre til at teknologier som er finansiert av norske
forskningsmidler og 	utviklet her videreføres i produksjon utenfor Norge. Det hevdes

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	36
for eksempel at myndighetene i USA tilbyr langt mer generøse lånegarantiordninger
enn EU og Norge.
Det blir også hevdet at de større bedriftene kan påta seg mer risiko enn mindre
bedrifter, s	iden de har større kapitalbaser og siden de lettere kan spre risiko på flere
investeringer. Samtidig vil de større bedriftene ha høyere finansieringsbehov og
risikoeksponering ved store investeringer, jamfør Borregaards investering i nytt
celluloseanlegg i	 Sarpsborg på 225 	millioner	 kroner. For store bedrifter er det også
intern kamp om midlene, både i startfasen og i implementeringsfasen.
Boks	 4.5 	Bioprotein: Haugesund eller Teeside?
Bioprotein, sammen med Calysta, driver med forskning, utvikling og kommersialisering av
proteinproduksjon basert på naturgass, og omgjør naturga	ss til ulike kjemiske råstoffer. Selve
fermenteringsteknologien er arvegods fra Statoil, som også finansierte pilotdelen.
Produksjonen skal nå bygges ut i fullskala. Calysta er i forhandlinger om å etablere seg i
England, Skottland, eller i Haugesund. Det 	norske alternativet er bedre mht energipriser, men
de finansielle betingelsene er bedre i England, der en blandt annet kan oppnå opptil 50
prosent statlige lånegarantier fra miljøteknologi programmer. ENOVA kan i Norge gi tilskudd
med tilsvarende effekt, m	en disse er vanskelig å dokumentere for en ny teknologi, da ENOVA	s
tilskudd 	er koplet til energireduksjon. Anlegget i Teeside vil få tilskudd sydd sammen i en
pakke som støtter industriell FoU, eksperimentelt design, utstyr og trening, mens	 dette ikke
er aktuelt ved etablering i Haugesund. Videre er byråkratiet i Norge et mulig pro	blem, der
godkjenningsprosessene er tyngre. Mens det kan ta opptil ett år å få godkjenning i Norge,
ligger det en ferdig konsekvensutredning og nødvendige utslipps	tillatelser for området klart i
Teeside, der en kan gå inn i et etablert industriområde. Selskapsbeskatningen er også
forskjellig i England, med 20 prosent beskatning mot 27 prosent i Norge.
Kilde: Bioprotein AS
Konkret etterspør næringene tiltak som kan bidra til å redusere aktørenes
risikoeksponering ved investeringer i produksjonsanlegg fra pilot til fullskala anlegg i
form av direkte markedsstøtte og lånegara	ntiordninger. Det ble lagt vekt på
viktigheten av lånegarantiordninger for å veie opp for skjeve konkurranseforhold til
andre land. Aktører hevder at regelverket kan utnyttes bedre i forhold til de rammene
som statsstøtteregelverket gir.
Respondentene er e	ntydige i synet på at 	vedvarende 	subsidier ikke skaper
langsiktighet og nye arbeidsplasser. Risikoavlastningen er nødvendig i en
overgangsfase fram til markeder for de nye produktene er etablert, og
støtteordningene bør falle bort etterhvert.
4.7	 	Feil prising	 av utslipp av klimagasser
Utfordringene knyttet til global oppvarming er en viktig motivasjon bak fokuset på
bioøkonomi. Respondenter både innenfor forskning, næringsliv og byråkrati gir
gjennomgående uttrykk for at dagens rammebetingelser i for liten grad	 tar hensyn til
de negative virkningene av utslipp av klimagasser. Et vanlig syn er at samfunnet ikke
tar nok hensyn global oppvarming, og at overgangen til bioøkonomien som løsning på
klimaproblemet går for langsomt. Oppfatningen er at de miljømessige for	delene ved
utvikling av bioøkonomien er større enn det som reflekteres gjennom dagens

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	37
rammebetingelser. Det impliserer blant annet at lønnsomheten i petroleumssektoren
er for høy i forhold til kostnadene sektoren påfører samfunnet. Dette skaper skjeve
ramm	evilkår og påvirker rammebetingelsene for bionæringene i negativ retning.
Strengere klimareguleringer hos konkurrentene kan også gi konkurranseulemper for
norsk bioenergi. Høyere avgifter vil kunne bedre konkurranseforholdene. For eksempel
hevdes det at f	jernvarme er mer lønnsomt i Sverige, bla	nt annet	 grunnet høyere
avgifter på fossile alternativer.
Respondentene anbefaler at klimapolitikken strammes til slik at utslippskostnadene for
karbonintensive næringer øker. Det vil øke den relative lønnsomheten i	 bionæringene.
4.8	 	Handelsbarrierer og markedsmakt
Handelsregelverk og tollsatser synes ikke å utgjøre noen vesentlige barrierer ifølge
intervjuene. Det blir likevel trukket fram eksempler på at tollkostnadene utgjør
økonomiske barrierer, spesielt innenfor sjø	matindustrien.
Ett eksempel som ble nevnt av Legasea var import av råvarer fra Peru for videre	-
foredling i Norge. Etter at produktene er videreforedlet og skal eksporteres til nye
markeder som for eksempel Kina, påløper nye tollkostnader. Når Norge opptre	r som
mellomvert, påløper doble tollsatser sammenlignet med at handelen går direkte
mellom Peru og Kina, 	det vil si	 at konkurransekraften til disse produktene blir svakere.
Høye tollsatser på import av landbruksprodukter til Norge, se 	3.3.2	, nevnes som en
årsak til at det må kompenseres med høye tollsatser for andre norske produkter i
handelsavtalene.
Respondenter foreslår at det arbeides for et mest mulig næringsnø	ytralt tollregelverk.
Kjedemakt, eller markedsmakt hos de store matvarekjedene, ble nevnt som problem
for produsenter av nye matvarer. Det kan være vanskelig å forhandle inn tilstrekkelig
store volum når matvaremarkedet er konsentrert om få og store aktør	er, som i økende
grad baserer salget på med egne merkevarer. Dette gjelder selv for store
matvareprodusenter som TINE.
4.9	 	Svakheter i FoU	-støtten
Næringene er klare på at de er avhengige av offentlig støtte til forskning og utvikling.
Dette gjelder både min	dre aktører med ideer om enkeltprodukter, og større aktører
med differensierte produkter og egenfinansierte forskningsenheter. Det framkom også
en del synspunkter på svakheter knyttet til forskningsstøtten, og på justeringer av
ordningene.
Ønsker om økte 	støttenivåer
Flere aktører ønsker økte støttesatser til FoU. Det rapporteres at forskningsideer som
oppfattes som gode i dag blir lagt på is fordi kravet til egenkapital er for høyt i
innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter, 	det vil si	 de støtteforme	r i
Forsknings	rådet som krever brukermedvirkning. Generelt er støttesatsene lavere enn

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	38
EØS	-regelverket tillater, og det vil være rom for å øke støttesatsene innenfor dagens
avtaler.
Ønsket om økt vektlegging av FoU gjelder for alle steg i utviklingsprose	ssen. Testing og
utprøving av produkter er en viktig del av prosessen før pilotering og
kommersialisering. Men det blir også lagt stor vekt på behovet for forskning for det
ufødte næringslivet. Vi vet ikke hva som kommer, dette ligger også i grunnforskning	ens
natur å bringe fram uprøvde løsninger. For å sikre at en får best mulig forskning ut av
de midlene som bevilges, understrekes at forskningen må underlegges solid
kvalitetssikring.
Bedre kopling mellom forskning og næringsliv
Både forskere og 	representanter fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge er opptatt
av at det er store svakheter i koplingen mellom forskning og næringsliv. Det hevdes at
norske miljøer ikke har tradisjoner for at forskere samarbeider med næringslivet på
samme måten som i a	ndre land, for eksempel USA. Samtidig er omfanget av offentlig
entreprenørskap i USA mye større enn i Norge. Mange av forskningsmiljøene er lite
vant til å tenke kommersialisering. Næringslivsforskning blir ikke ansett som
meritterende på samme måten som p	ublisering og forskning for akademia. De
organiserte teknologioverføringskontorene (TTO), se 	boks	 4.6, ved universitetene
sitter sentralt i overgangen fra forskning til marked, men respondentene mener at det
er potensialer for å styrke disse. Innovasjon No	rge har en rolle som nettverksbyggere,
men mener at det er for lite vekt på nettverk for kunnskapsoverføring.
Det ble vist til at politikerne tydelig uttrykker ønsker om at forskningen skal være
næringsrettet, uten at dette i samme grad blir fulgt opp i pr	aksis. Mange viste til at
mens det var svært gode støttesystemer til forskningen innenfor eksisterende
bedrifter, er det mindre vekt på støtte til å skape ny virksomhet som tar fram de nye
produktene. Det er derfor viktig å koble på næringslivet i forsknin	gsprosjektene for å
sikre forskningens relevans. Respondenter fra forskningsmiljøene mener at en bør
være mer innovative i koblingen av grunnforskning og næringsutvikling. Et forslag er å
opprette kompetente referansegrupper for forskningsmiljøene som støt	ter opp under
fokuset på markedets etterspørsel og markedsføring av resultater fra forskningen.
Boks	 4.6 	Teknologioverføringskontorer
I 2003 vedtok Stortinget en endring i Loven om arbeidstakeroppfinnelser som	 ga
universitetene rett til å kommersielt utnytte immatrielle rettigheter (IPR) utviklet ved
fakultetene. Vedtaket var i tråd med en nasjonal målsetning for å bringe innovasjoner ut i det
kommersielle markedet. Som en følge av dette vedtaket opprettet fler	e universiteter såkalte
TTOer (Technology Transfer Offices) eller innovasjonsselskaper. Disse selskapene bistår med
rådgivning og annen hjelp i kommersialiseringsfasen, og kan bl.a. bistå i søknader om midler
fra Innovasjon Norge og andre aktuelle virkemid	delaktører.
En annen viktig oppgave for disse selskapene er å sikre universitetenes rettigheter ved
kommersialisering, herunder fordele inntektene fra kommersialiseringen mellom
universitetene, og de fagmiljøene/forskerne som står bak produktet.
Eksemple	r på TTO er Inven2 som er knyttet til Universitetet i Oslo, NMBU Technology
transfer, Prekubator TTO (Universitet i Stavanger) og TTO NTNU.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	39
Det er en fordel om forskningen og markedet er koplet sammen fra starten, men det
blir også hevdet at krav om bedr	iftsdeltakelse i forskningen er viktigere jo mer modne
produktene er. Biodrivstoff og fôrindustrien ble nevnt som eksempler på viktige
aktuelle markeder for samarbeid.
Bedre kopling mellom temaområder
Forskningsrådet mener at de har de virkemidlene som er 	egnet til å stimulere
prosessen fra forskning til implementering av nye teknologier. Det som mangler er
samhandling mellom fag og sektorer på tvers, og mellom de ulike stegene i
utviklingskjeden for nye produkter. Samhandling på tvers kan for eksempel bedr	es
med økt koordinering mellom programmene i Forskningsrådet.
Ulike syn på hvilke deler av bionæringene som skal prioriteres
Innenfor maritim klynge pekes det på favorisering av landbruksrelatert forskning
framfor forskning på marin sektor. Det ble for eksempel hevdet at landbruksrelaterte
prosjekter blir prioritert i Bionær. Anbefalingen er at er mer bevisst på fordelingen av
FoU	-midler mellom havbruk og landbruk. Respondenter mener det er et gap mellom
det som blir uttrykt politisk og hva som uttrykkes gjennom handlinger i forhold til
framtidig viktighet for havet som ressurs for mat. For eksempel er det et stort behov
for å fo	rske fram metoder for tørking av marin biomasse som gjør det mulig å
oppbevare og frakte større mengder avfallsstoffer fra havbruk for utnyttelse på land.
Representanter i Forskningsrådet gir 	imidlertid uttrykk for at blå sektor når godt opp i
finansiering	en i forhold til 	grønn sektor. Det kan også være fornuftig å konsentrere
forskningen om forskjellige temaer i ulike land. I Norge har blå sektor fortrinn framf	or
grønn sektor ved vår lange kystlinje og store tilgang til maritime ressurser. Tyskland
har for	 eksempel en langt større relativ vekt på landbruk, og er langt fremme på
forskning innenfor grønn sektor.
Med andre ord spriker synspunktene på hvilke temaer som bør vektlegges sterkere.
Det blir også hevdet at petroleumsforskningen er favorisert framfor 	forskning på
fornybare energikilder. Dette henger sammen med den sterke posisjonen oljesektoren
har hatt og har i Norge. Samtidig er bioøkonomien framholdt som det store området
som skal overta etter at virksomheten rundt oljeindustrien reduseres.
Frie pr	ogrammer for nye ideer
Innenfor forskningsmiljøer blir det også pekt på at elementer i forsknings	finansieringen
er konservativ og lite risikovillig. Programorientert forskning hemmer forskning på nye
og kreative ideer, og evalueringen av forskningsprogram	 og 	–søknader favoriserer i
stor grad kjent kunnskap. Sementerende elementer i tildelingsprosessene blir også
bekreftet av Forskningsrådet. Aktørene ønsker derfor en større orientering i retning av
åpne programmer, med frie utlysninger som ser på ønskede l	øsninger fremfor at
rammene er knyttet opp til veien fram til løsningene. Anvendt forskning er viktig, men
det er først og fremst i grunnforskning de helt nye ideene kommer fram. Det ble også
hevdet at mange miljøer innenfor landbruksfaglig forskning ved u	niversitetene legger
stor vekt på kjente teknologier, mens det er uutnyttete potensialer i forskning på nye
teknologier og industrialisering av nye produkter.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	40
NTNU blir derimot trukket fram som eksempel på en produktiv symbiose med
industriell utvikling, der man er vant til å tenke på innovasjon og produktutvikling
gjennom hele forskningsprosessen.
I intervjuene ble det foreslått at å øke vektleggingen på frie 	programmer for å
stimulere nytenking og innovasjon, og å styrke forskningsstøtten til bionæringene
relativt til petroleumsforskningen for å veie opp for en tradisjonell vektlegging av
oljesektoren. Det ble også foreslått å øke FoU	-bevilgninger generelt. Vi	dere ble det
framsatt ønsker om at Forskningsrådet og Innovasjon Norge forsterker koplingene
mellom forskning og marked,	 og bidrar til samhandling mellom temaområder på tvers
med større koordinering mellom forsknings	- og innovasjonsprogrammene. Forsknings	-
programmene bør organiseres med sikte på koordinering med bredt nasjonalt
perspektiv, som koordinerer temaer og stimulerer samarbeid både på tvers av sektorer
og regioner.
Det er viktig å ta med at næringslivet og forskningsmiljøene generelt er meget forn	øyd
med støttesystemene. Respondentene opplever Forskningsrådet som en viktig og
imøtekommende støtte	- og samarbeidspartner. Tilsvarende oppleves Innovasjon
Norge og Enova som svært viktige og konstruktive institusjoner i pilotfasen og
overgangen til marke	det. Byråkratiet i EU er langt vanskeligere å trenge gjennom, og
det oppleves som kostbart også for større bedrifter å hente inn EU	-finansierte midler.
Både næringslivet og Innovasjon Norge legger vekt på behov for mer støtte også til
større bedrifter.
Til	 slutt er det verdt å merke seg at respondentene gjennomgående understreket at de
ikke ønsket subsidier utover FoU	-fasen. Det var ingen som uttrykte ønsker om støtte til
produksjon som ikke var lønnsom i markedet.
4.10	 	Byråkrati og offentlige prosesser
Som fork	lart ovenfor, er risiko knyttet til usikre og uavklarte rammebetingelser
oppfattet som et problem. Godkjenningsordninger innenfor eksisterende regelverk kan
også være krevende og byråkratiske. TINE nevnte spesielt ordninger for merking av
helseeffekter som	 krevende. For å kunne opplyse om slike effekter kreves omfattende
testing og dokumentasjon av forskning. Dette er krevende i seg selv, i tillegg til at selve
regelverket og byråkratiet knyttet til EUs regelverk er meget ressurskrevende å komme
gjennom.
Det ble ellers ikke rapportert noen spesielle problemer med støtten fra det offentlige
når det gjelder å forholde seg til eksisterende rammevilkår. Aktuell informasjon synes
godt tilgjengelig, institusjonene er tilgjengelige og tildelingsprosessene generelt
velfungerende. Spesielt ble programmene i regi av Innovasjon Norge og
Forskningsrådet framholdt som gode og viktige institusjoner for bionæringene.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	41
5.	 Drøfting av barrierer
I utgangspunktet, i et perfekt marked, 	vil det ikke være behov for offentlige inngr	ep.
Men i praksis hindrer en rekke typer svikt i markedet den samfunnsøkonomisk
ønskelige og mest effektive næringsutviklingen. En del av barrierene kan vi
karakterisere som markedssvikt som hindrer samfunnsøkonomisk effektiv
næringsutvikling. Slik type ma	rkedssvikt begrunner korrigerende tiltak fra
myndighetene.
De typene markedssvikt som vi anser som relevante barrierer mot framveksten av
bionæringene er:
- 	Negative eksterne virkninger
- 	Positive eksterne virkninger
- 	Mangelfull informasjon
- 	Imperfekte kapitalm	arkeder
- 	Styringsusikkerhet
- 	Offentlige inngrep
De fleste av barrierene som framkom i intervjuene referert til i kapittel 	4 kan sorteres
under disse overskriftene. V	i diskuterer 	barrierer	 som framkom i intervjuene i lys av
markedssvikt i avsnittene under.
5.1	 	Negative eksterne virkninger
Diskusjon av barrieren 	4.7	 Feil prising
Negative eksterne virkninger er kostnader ved produksjon eller konsum som
enkeltaktørene ikke blir belastet for i markedet og derfor ikke tar hensyn til. En
hovedbegrunnelse for satsing på bioøkonomien synes å 	være	 kostnadene knyttet til
global oppvarming 	og	 bruk av fossile ressurser. Dersom utslipp av klimagasser er riktig
priset gjennom avgifter, reguleringer e	ller kvotesystem, minimere	s samfunnets
kostnader ved å utslipp	sreduksjoner	. I lys av en kostnadseffektiv klimapolitikk vil dette
gi den 	optimale sa	mmensetningen av næringer	, inkludert virksomheter	 innenfor
bioøkonomien. Med 	riktig priset	 mener vi da at kostnadene ved å bruke for eksempel
fossil energi, tilsvarer kostnadene dette medfører for dagens og framtidige
generasjoner.
Nå er det langt fra oppl	agt hva som er den riktige prisen. Dette er et normativt
spørsmål, som til syvende og sist handler om hvor store oppvarming som aksepteres
på sikt. I vår sammenheng er det først og fremst et spørsmål om størrelsen på de
nasjonale bidragene til utslippskutt	. Da er det neste spørsmålet om avgifter og
reguleringer er høye nok til at de kuttene samfunnet ønsker oppnås. Hvor høye skal
marginalkostnadene ved utslipp være?
I siste rapporten fra IPCC gis det anslag på utslippspriser som er forenelige med
togradersm	ålet. En utslippspris i norske kroner lik den høyeste satsen på dagens CO	2-

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	42
avgifter	 (det vil si	 477 kroner p	er tonn	 for naturgass på kontinentalsokkelen	) og
stigende fram mot 2050 er i øvre sjikt av disse intervallene, se 	Figur 	5.1. Dette kan ses
på som marginalkostnaden for hva samfunnet er villig til å betale for utslippskutt. Et
annet synspunkt er at vi bør ha langt høyere avgifter på utslipp for å tvinge fram nye,
lavkarbon produksjonsløsninger, der nettopp bioøkonomien er sentral.
 Figur 	5.1 	Marginalkostnad ved klimagassutslipp	 fra ulike utslippskilder	, kroner
per tonn 	CO	2

Kilde: Finansdepartementet (2014) s. 56
Dersom samfunnet mener at kostnadene minst er 477 kroner per tonn utslipp, er det
klart at markedssvikten knyttet til klimagassutslipp ikke er 	fullt ut 	ivaretatt. Om vi tar
utgangspunkt i 	den høyeste 	satsen 	på norske utslipp 	som samfunnets verdsetting av
klimagassutslipp, bør alle andre utslipp reguleres ytterligere.
Desto lavere marginalkostnader, desto større blir fordelene for næringene. Dette
gjelder spesielt primærnæringene og deler av industrien	, se 	Figur 	5.1. Lave avgifter på
utslipp fra landbruk, industri og transport reduserer den relative lønnsomheten for
bioenergi og produkter og produksjonsprosesser som har lavere karbonintensitet.
Deler av næringene innen	for bioøkonomien er også indirekte subsidierte gjennom
fritak eller lave klimaavgifter, mens oljesektoren er strengest regulert per tonn utslipp.
Med like utslippskostnader for alle, vil også bionæringene møte økte kostnader.
Samtidig vil det bli enda mer 	lønnsomt å utvikle klimavennlige produkter innenfor
disse sektorene.
På samme måten som utslipp av klimagasser øker global oppvarming, vil opptak av CO	2
redusere oppvarmingen. Riktig prising av klimagasser innebærer dermed at opptak av
CO	2 belønnes med en	 subsidie som er av samme størrelse som avgiften. Samtidig skal
da all frigjøring av CO	2, også fra vedbrenning, pellets og bioenergi, avgiftsbelegges. En
klimapolitikk utformet på en slik måte vil gi riktigere insentiver til tilpasninger som
binder CO	2, fo	r eksempel ved å la skogen vokse, eller til utnytting av havarealer som
planting av tareskog. Dagens insentiver stimulerer ikke bionæringer som medfører slik
lagring av karbon.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	43
5.2	 	Positive eksterne virkninger
Diskusjon av barrieren 	4.9	 Svakheter i FoU	-støtten
Investeringer i forskning og utvikling g	enererer ny kunnskap. Denne kunnskapen
kommer generelt andre enn de som utvikler kunnskapen til gode. Det genereres
positive eksternaliteter	 som markedsaktørene ikke tar hensyn til i sine beslutninger om
omfanget av FoU	-aktivitet. Nivået på næringslivets FoU	-innsats i et fritt marked vil
derfor være for lavt sett fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Ifølge teorien skal
støtten settes slik at de	n reflekterer de positive velferdseffektene forskningen har for
samfunnet utover det som tilfaller dem som utfører forskningen. I praksis korrigeres
eksternaliteten gjennom støtte til FoU eller reguleringer som sørger for at de som
utvikler nye løsninger r	ealiserer nytteverdien av aktiviteten og beskyttes fra kopiering
med patenter	.
En annen type positive eksternaliteter kan oppstå etter at teknologiene er utviklet,
dersom selve implementeringen lærer markedet om hvordan teknologien best kan
utnyttes. På d	en måten kan en teknologi bli mer produktiv etter hvert som den blir tatt
i bruk. Denne kunnskapen vil være et fellesgode på samme måten som FoU, og
begrunner subsidier til implementering av ny teknologi.
En tredje type er såkalte nettverks	-eksternalitete	r, som kommer av at en aktør har
nytte av at andre aktører bruker samme type teknologi. For eksempel vil antallet
ladestasjoner øke jo flere som kjører med plugin hybridbiler og elbiler, noe som igjen
gjør det mer attraktivt for andre å kjøpe slike biler. 	Da oppstår positive verdier utover
det den enkelte aktør tar hensyn til, noe som kan begrunne subsidier. Det tilsier det at
det offentlige i en overgangsperiode kan støtte bruk av elbiler og bygge ladestasjoner
og slik bidra til at man vipper over i den ny	e likevekten. De ulike støtteordningene til
el-biler de senere årene er eksempler på hvordan en kan få helt nye teknologier på
markedet, der en kan trekke ut subsidiene etter at markedet er etablert.
Økt FoU	-innsats stimuleres gjennom et stort omfang av s	tøtterordninger, som omtalt i
kapittel 	2.4	 og vedlegg 1. Videre skal åndsverksloven, patentinstituttet og lignende
ordninger sørge for at den som utvikler nye løsni	nger beskyttes fra kopiering og at
andre skor seg på deres ideer. Ulempen er at dette 	hemmer kobling mellom forskning
og marked og 	hindrer 	dermed 	spredning av teknologiene	. P	risene blir høyere enn det
på marginen koster å fremskaffe teknologivarene.
Viktig	e spørsmål er om finansieringsordningene og patentordningene er tilstrekkelige i
nivå og i utforming for å ivareta de positive effektene av forskning og utvikling, eller
om svakheter i systemene gir markedssvikt som hindrer utvikling av bioøkonomien.
I int	ervjuene kom fram en rekke synspunkter rundt svakheter i FoU	-støtten. Disse
synspunktene kan kort oppsummeres i
 	for lavt bevilgningsnivå til bionæringene	,
 	for lite vekt på frie programmer	,
 	for svake koblinger mellom forskning og næringsliv (vertikale kopli	nger)	,
 	for svake koblinger mellom temaområder (horisontale koplinger)	.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	44
Det er ikke opplagt hva som er riktig støttenivå. Ifølge teorien skal støtten settes slik at
den reflekterer de positive velferdseffektene forskningen har for samfunnet utover det
som t	ilfaller dem som utfører forskningen. Dette er naturligvis svært vanskelig å måle. I
praksis er det samlede støttenivået resultatet av en avveining av prioriteringer av
offentlige ressurser mellom ulike samfunnsområder. IEA (2014) anbefaler at økninger i
forskningsstøtten finansieres ved en omallokering av miljøskadelige subsidier
(manglende prising av utslipp, jfr 	5.1	) til forskning og utvikling.
Det ble lagt fram	 ulike synspunkter på hvilket trinn i forskningen som burde prioriteres.
Det ble hevdet både at tildelingen burde være mindre bundet opp i forhåndsantatte
løsninger, og at vektlegging mellom temaer burde endres. Slike prioriteringer vil måtte
baseres på fa	glige vurderinger, i tillegg til forskningspolitiske valg av om en skal satse
på bred spredning av midlene, eller konsentrert forskning rundt enkeltsektorer.
De generelle synspunktene som framkom om manglende horisontale koplinger mellom
ulike 	tema på samm	e nivå, for eksempel i forskningen	, og vertikale koblinger mellom
de ulike 	stegene i FoU	-fasen	e og over til markedene, tyder på potensialer for
forbedringer i organiseringen av forskningen. Både Forskningsrådet og Innovasjon
Norge påpeker behov og mulighet	er for bedre sammenkoplinger mellom de ulike
forskningsprogrammene og tildelingsordningene, både i utformingen av programmer,
tildelingen av midler og i utnyttelsen av forskningsresultater. Spesielt har intervjuene
avdekket at det er behov for og 	mulighete	r i bedre koplinger mellom forskning og
næringsliv.
Ved utnyttelse av potensialer for bedre organisering av FoU	-støtten kan
forskningsmidlene få større samfunnsøkonomisk avkastning.
5.3	 	Mangelfull informasjon
Diskusjon av barrierene 	4.1	 Usikkerhet om markedene	 og 	4.2	 Mangelfull informasjon
og kompetansegap
En bet	ingelse for at markeder skal fungere, er at aktørene har tilgang til full
informasjon om produkter og priser. Det er 	ikke	 markedssvikt dersom det er kjent at
informasjonen finnes, og manglende kunnskap skyldes at en vurderer kostnadene ved
å orientere seg 	som for høye til at en innhenter informasjonen. Markedssvikt følger av
at informasjonen ikke eksisterer eller at en ikke har mulighet til å vite at den eksisterer.
Innenfor bioøkonomien påpekes spesielt investorenes manglende informasjon om
egenskaper, ma	rkedspotensialer og lønnsomhet ved de nye produktene i forskning og
utviklingsfasen. For nye produkter vil det også være krevende å få fram ny informasjon
til forbrukerne. Dersom forbrukerne ikke får tilgang til kunnskaper om for eksempel
hvor mye energi s	om kan spares med bruk av nye energikilder og 	-teknologier,
helsegevinster ved nye næringsmidler og produktegenskaper ved nye materialer, kan
det hindre lønnsomme investeringer og velferdsgevinster for forbrukerne.
Asymmetrisk informasjon	 oppstår når noen har fordel av informasjon som andre ikke
har	 tilgang til	. For eksempel sitter selger vanligvis med mer informasjon om varen enn

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	45
kjøper. Når en aktør skal gjøre nyinvesteringer, kan tilbyderne være selektive i
informasjonsdelingen for å gj	øre produktene mer attraktive. Det kan øke investorenes
oppfatning av risikoen, og hindre gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme
prosjekter	.
Spørsmålet er da om mangelen på informasjon skyldes
a) kostnader ved innhenting av informasjon, eller
b) at inf	ormasjonen ikke eksisterer eller at en ikke har mulighet til å vite at den
eksisterer (markedssvikt)
Det er generelt vanskelig å skille mellom disse to årsakene, og vi finner ikke å kunne
konkludere om omfanget av denne typen markedssvikt for bionæringene.	 Uansett
årsaker til manglende informasjon	, kan støtte til informasjons	kampanjer og
nettverksbygging 	være relativt rimelige tiltak for å redusere barrierer.
Det finnes allerede flere virkemidler både i Forskningsrådets og Innovasjon Norges
porteføljer som 	har til hensikt å etablere og utvikle nettverk mellom ulike aktører, for
eksempel VRI og Arena, se avsnitt 	3.2.1	 og 	3.2.3	 og vedlegg 1. Det er derfor ikke
nødvendigvis behov for å etablere nye ordninger, men kanskje heller å rette de
eksisterende ordninger mot bionæringene, og ikke minst gjøre de mer kjent blant
potensielle deltakere.
En studie gjennomført i regi av IEA (IEA	-RETD 2014) gir anbefalinger for innovasjons	-
politikken basert på et bredt internasjonalt erfaringsmateriale. IEA anbefaler også
virkemidler for nettverk mellom de ulike innovasjonsaktørene og	 å øke internasjonal
koordinering og samarbeid for utveksling av best praksis	-erfaringer. Samfinansiering av
partnerskap på tvers av land er spesielt viktig for små land for å kunne nå opp i
konkurransen i de internasjonale markedene.
I noen tilfeller har 	forbruker nytte av at andre forbrukere bruker samme type
teknologi. Dette kalles nettverkseksternaliteter. For eksempel vil antallet ladestasjoner
øke jo flere som kjører med elbiler. Da oppstår det igjen positive verdier utover det
den enkelte aktør tar h	ensyn til, noe som begrunner subsidier. Dersom det er
samfunnsøkonomisk mer lønnsomt med elbiler, tilsier dette at det offentlige i en
midlertidig overgangsperiode kan sikre etableringen av et tilstrekkelig antall
ladestasjoner, slik at man vipper over i d	en nye likevekten, 	se 	boks	 4.1.
5.4	 	Imperfekte kapitalmarkeder
Diskusjon av barrieren 	4.6	 Mangel på risikokapital
Investeringer 	i realkapital 	er som regel forbundet med risiko. Et effektivt
kapitalmarked kanaliserer kapital til prosjekter 	med god 	avk	astnings	- og risikoprofil	.
Prosjekter med høy risi	koprofil møter generelt dyrere kapital eller ingen tilførsel av
kapital. Manglende informasjon om lønnsomheten i prosjekter kan også føre til at
långiver ikke stiller tilstrekkelig kapital til rådighet. I kapitalmarkedet vil långiver som
regel ha mindre in	formasjon om lønnsomhetsforhold og kredittverdighet enn låntaker.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	46
Da kan investor eller kredittgiver vurdere risikoen som høyere enn den faktisk er, noe
som gir seg utslag i høye renter eller at en avstår fra å gi lån.
Som oftest vil kredittyter kreve sik	kerhet i form av pant i eiendeler. Dette kan være
vanskelig når investeringen er i 	arbeidskraft eller 	kapital som ikke kan pantsettes. Slike
problemer er trolig mest aktuelle for selve FoU	-virksomheten og i svært tidlig
sprednings/utprøvingsfase for nye te	knologier.
For små virksomheter er det vanlig at utviklerne har bedre informasjon om
foretaksinterne forhold enn eksterne investorer/långivere, asymmetrisk informasjon,
som nevnt i avsnittet ovenfor. Asymmetrisk informasjon mellom investorsiden og
entrepr	enøren øker risikoen for at finansieringssiden feilvurderer prosjektets og
entreprenørens kvalitet. Fenomenet vil være mindre påtakelig for store foretak
(Bjørkheim m	.fl 2001). Dette fordi eierposter i store foretak normalt omsettes regel	-
messig på en børs	 med strengere informasjonsplikt, og der investeringene er gjenstand
for regelmessig ekstern analyse. Det er derfor grunn til å anta at informasjons	-
problemene er større for små og mellomstore bedrifter enn for store foretak, og større
for nyetableringer e	nn for etablerte bedrifter.	 Videre er konkursrisikoen større for små
foretak enn for store, og større for yngre foretak enn for etablerte foretak	 (Bjørkheim
m.	fl 2001)	. Dette kan forklares med at små foretak typisk har mindre ledelsesressurser,
og er mer a	vhengig av egeninntjening som kapitalkilde.
Informasjonsgapet mellom FoU og investorer kan føre til at prosjekter som burde vært
realisert både fra et foretaks	- og samfunnsøkonomisk synspunkt, ikke får finansiering
eller blir uforholdsmessig dyre å finans	iere.
Spørsmålet er da om mangelen på risikokapital som oppleves av aktører innenfor
bioøkonomien skyldes
a) reell forskjell i sikkerheten mellom konvensjonelle og nye produkter, eller
b) manglende eller asymmetrisk informasjon.
I tilfellet a) er det ingen spe	siell begrunnelse for å sette inn virkemidler rettet mot de
nye bionæringene. Et gjennomgående syn er at det er lettere å få finansiering til kjente
teknologier og spesielt til petroleumsrelaterte næringer. Men kapitalmarkedets
oppgave er nettopp å differe	nsiere mellom mer eller mindre lønnsomme prosjekter. At
det eksisterer mer lønnsomme investeringsprosjekter er ingen markedssvikt, med
mindre avkastningen er kunstig høy på grunn av favoriserende offentlige
rammebetingelser. Oljesektoren oppfattes av mange	 å ha bedre rammebetingelser, for
eksempel gjennom manglende internalisering av negative eksterne effekter og en
gunstig petroleumsbeskatning.
Manglende og asymmetrisk informasjon er imidlertid markedssvikt og påkaller offent	-
lige inngrep. Svakheten i overgangen fra pilot til marked som generelt understrekes i
intervjuene og litteraturgjennomgangen kan indikere mangelfull informasjon i
investormarkedet, og som nevnt er dette vanlige trekk ved små og nye virksomheter.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	47
Direkte 	virkemid	ler	 for å rette opp 	informasjonssvikt er som nevnt i avsnitt 	5.3
informasjonskampanjer, holdningsundersøkelser, utdanningsprogram, og forsknings	-
eller utre	dningsprosjekter som bidrar til økt informasjon om faktisk risiko. 	Nest	-beste
tiltak er å gi direkte støtte for eksempel gjennom lånegarantier som reduserer
investors risiko, slik at faktisk risiko samsvarer med den reelle markedsrisikoen. Dette
nivået kan	 være vanskelig å anslå.	 Hvilke tiltak som er mest effektive må vurderes i
hvert enkelt tilfelle.
5.5	 	Styringsusikkerhet
Diskusjon av barrierene 	4.3	 Usikkerhet knyttet til politiske endringer	 og 	4.4
Usikkerhet knyttet til overordnet regelverk
Når politikerne signaliserer at de vil kunne skifte standpunkt, oppstår en egen
usikkerhet om stabiliteten i langsiktige politiske rammebetingelser. Dette kan
innebære et ekstra ris	ikomoment som øker avkastningskravet og bidrar til redusert
kapital til næringene.
De politiske rammebetingelsene kan endre seg som følge av ny informasjon, for
eksempel om effektiviteten i virkemiddelbruken, virkninger av teknologiene eller
endret nasjon	al eller internasjonal økonomisk utvikling. Dette er en usikkerhet som
ikke kan korrigeres og som aktørene må ta som gitt.
En annen type usikkerhe	t oppstår når politikken endres, 	ikke på grunn av ny
informasjon, men for eksempel på grunn av 	at politikerne	 skiftes ut, at 	politikerne
skifter standpunkt 	på grunn av	 politisk posisjonering, eller hestehandler der politikken
på ett område styres av hensyn til andre områder. Usikkerheten oppfattes også høyere
dersom politikken ikke framstår som faglig forankret, 	slik aktørene oppfatter
biodrivstoff	-politikken.
Et annet eksempel på usikkerhet om politiske prioriteringer er knyttet til framtidig
støtte/skjerming av norsk landbruk i forhold til å satse på andre næringer. Dagens
norske landbrukspolitikk kjennetegnes b	l.a. av høye tollsatser for import av
utenlandske landbruksprodukter. I forhandlinger om tollreduksjoner i regi av WTO har
det vært et press på norske myndigheter for å redusere disse tollsatsene for å oppnå
redusert toll for norsk eksport av bl.a. fisk og	 fiskeprodukter. Usikkerhet om hvor langt
norske myndigheter vil være villige til å redusere skjermingen av norsk landbruk for å
muliggjøre økt vekst i andre næringer kan være viktig for satsingen på foredling av
fiskeråstoff i Norge og utvikling av nye pr	odukter.
Skiftende politikk er til en viss grad et resultat av vårt demokratiske system, og
vanskelig å regulere seg bort fra. Likevel peker denne gjennomgangen på viktigheten
av god faglig forankring for virkemidlene. Bransjen etterspør tydelig	e signal og mest
mulig langsiktighet i rammebetingelser, som er viktig for å tiltrekke risikokapital. Dette
poenget understrekes også av IEA. På bakgrunn av sin gjennomgang av en rekke land,
finner de at politisk usikkerhet er et problem, og at klare og st	abile rammebetingelser
er en rimelig måte å redusere risikoen på.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	48
Videre er det viktig å korte ned behandlingstiden i utformingen av regelverk og
tillatelser mest mulig. Ifølge intervjuene er manglende saksbehandlerkompetanse en
viktig grunn til lang beha	ndlingstid, både når det gjelder utarbeidelse av
forvaltningsplaner for utnyttelse av nye ressurser og tillatelser til å utnytte disse.
Mulige tiltak her er å 	bevilge ressurser til økt 	saksbehandlerkompetanse og å øke
samarbeidet med kompetansemiljøene i n	æringslivet i behandlingsperiodene.
Også her medfører de demokratiske prosessene tidskostnader som er nødvendige for
at viktige samfunnshensyn skal ivaretas. 	Tidsbruken kan være begrunnet i ikke	-
tilgjengelig informasjon eller andre samfunnsmessige forhold	 som en er nødt til å ta
hensyn og som gjør at det er kostnadskrevende å endre rammebetingelsene raskere.
Det blir en politisk prioritering hvor mye en skal sette inn på saksbehandling av
rammebetingelser for nye næringer versus andre oppgaver i forvaltnin	gen.
Innovasjon Norge foreslår å iverksette en større kartlegging av ressurspotensialer og
hva disse kan brukes til, for dermed å være i forkant av konsesjonssøknader.
5.6	 	Offentlige inngrep
Diskusjon av barrierene 	4.5	 Skjevheter i reguleringer	 og 	4.8 Handelsbarrierer	 og
markedsmakt
Generelt vil næringer være utsatt for barrierer ikke b	are som følge av markedssvikt
eller direkte reguleringer av næringene, men også ved mer fordelaktige rammevilkår
for andre næringer.
I intervjuene ble en rekke slike forhold diskutert, som at petroleumsbeskatningen
innebærer konkurransevridende fordeler r	elativt til for eksempel biodrivstoff, at
formuesskatten gir konkurranseulemper for investeringer med langsiktig avkastning
framfor etablerte industrier med rask avkastning og at konsesjonsregelverket for
havbruk er tilpasset tradisjonelle fiskeslag. Det k	an også tenkes at jordbruksstøtten
virker konkurransevridende i forhold til bionæringene innenfor nærings	middel	-
industrien.
De generelle økonomifaglige rådene er å sørge for mest mulig 	nærings	nøytrale 	fiskale
skatter	, direkte reguleringer	 og	 riktige pris	er. Næringsnøytrale skatter	 innebærer at
skatter som har som hensikt å skaffe inntekter til staten, bør være så lite
sektorvridende som mulig. 	Med 	riktige priser	 menes at prisene bør	 refle	ktere	 de fulle
samfunns	økonomiske kostnadene ved bruken av ressurse	r. Det betyr 	for eksempel 	at
klimagassutslippene pålegges avgifter 	tilsvarende klimakostnadene, og at avgiftene er
like for alle forurensere. 	Med riktig prising av skadelige utslipp vil det i mange tilfeller
være overflødig å s	tøtte	 produkter innenfor bioø	konomien, med mindre de er rammet
av andre typer markedssvikt.
Sektorpolitikken for fiskeri	- og havbruksnæringen
Konsesjonsregelverket for havbruk er i stor grad tilpasset det tradisjonelle fisket og
distriktspolitiske hensyn har veid tungt (se Sjømatindu	striutvalget, NOU 2014:16).
Hensynet til den økologiske dimensjonen reguleres gjennom krav til tillatelse for å

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	49
drive næringsfiske i de fleste viktige fiskeriene (deltakerloven) og kvotebegrensninger
(havressursloven), se også omtale i avsnitt 	3.3.1	.
Som påpekt i NOU 2014:16 begrenser deltakerloven foredlingsbedrifters mulighet til å
sikre råvaretilgang gjennom eierskap i flåteleddet, se diskusjonen om uheldige
kon	kurransevilkår for høsting av raudåte i avsnitt 	4.5	. Konkurranseulikhet mellom
etablerte og nye aktører i sjømatindustrien bidrar til barrierer mot innovasjon og
etableringer innenfor bioøkonomien. Sjømatindustriutvalget anbefaler endringer i
lovverket som bidrar til å øke mulighetene for å organisere og koordinere
sjømatnæringene både horisontalt og vertikalt i verdikjeden. Blant annet anbefales det
at sjømatindus	trien skal kunne eie fiskekvoter for at bedriftene skal ha mulighet til å
utvikle konkurransefortrinn knyttet til økonomisk organisering. Dette bidrar til å fjerne
en barrierer for ny næringsutvikling.
Den generelle anbefalingen er igjen å legge til rette 	for en mest næringsnøytral politikk
og rette virkemidlene direkte mot spesifikke målsettinger. Forvaltningen av
havressursene bør styres etter overordnede kvotebegrensninger med omsettbare
kvoter, og distriktshensyn bør ivaretas med næringsnøytral distrikt	sstøtte uten at
støtten er knyttet opp til enkeltnæringer.
Direkte og indirekte subsidier til konkurrerende produkter
Et annet eksempel er den manglende prisingen av utslipp av klimagasser i mange
næringer, se 	5.1	. Dette er en type indirekte subsidier til brukere av fossil energi, som
generelt gir for svake insentiver til investeringer i bioenergi. Ordningene med direkte
subsidier til fornybar energi og ordningen me	d el	-sertifikatene fører til lavere
kraftpriser og hemmer også lønnsomheten i for bioenergi, med mindre de kommer inn
under de samme subsidieordningene.
Petroleumsbeskatningen
Petroleumsskatteloven ble hevdet å gi uheldige tilpasninger og å svekke
konkurranseevnen for bioenergi. Når oljeselskapene har leteutgifter har de i
utgangspunktet rett til å trekke disse fra mot inntektene samme år. Som forklart i 	boks
4.4, kan oljeselska	pene framføre fradragene med renter og få refundert 78 prosent
umiddelbart. Dette gir symmetri i behandlingen av kostnader og inntekter som utligner
konkurransevilkårene for leting mellom nye og etablerte selskap.
En rekke bransjer innenfor landbasert vi	rksomhet har hevdet at refusjon av deler av
leteutgiftene er subsidier til letevirksomhet. En rekke fagøkonomer har avvist dette, se
bl.a. NOU 2000:18) og Lund (2012). De hevder at siden fradragene motsvares av like
høy skattesats på inntektene, kan dette 	ikke kalles subsidier. Også sammenliknet med
selskaper i skatteposisjon vil dette ikke innebære noen subsidie Disse vil få den samme
refusjonen for leteutgifter gjennom fradrag i skattbar inntekt dersom de hadde
gjennomført de samme leteaktivitetene som se	lskaper utenfor skatteposisjon.
Formuesskatten
Etter utvikling av nye industriprosesser må man investere i produksjonsutstyr. Disse
investeringene skjer før produksjonen kommer i gang og inntektene påløper. Men
skattbar formuesverdi i bedriften øker i tak	t med investeringene, slik at

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	50
formuesskatten kan bli betydelig for eierne, på et tidspunkt der de ikke har fått
inntekter.	1 Med usikre inntekter kan risikoen oppfattes som høy for gründere som skal
hente egenkapital. Det kan være mange år før inntektene ko	mmer, mens
formuesskatten påløper uavhengig av inntekt.
Effektene av formuesskatten er til dels omstridte blant økonomer, noen som debatten
rundt redusert formuesskatt har vist siste året. Akkurat som petroleumsbeskatningen
gjelder de uheldige effektene av	 formuesskatten alle investeringer i ny virksomhet og
ikke bare for bionæringene. En eventuell endring i regelverket må derfor begrunnes i
de generelle uheldige effektene, og ikke bare være rettet mot satsing på
bionæringene.
Bioteknologi	-regelverket
Gent	eknologi er en viktig del av moderne bioteknologi, og det antas å være store
potensiale i utvikling av nye produkter basert på genmodifiserte organismer (GMO).
GMO er planter, dyr og mikroorganismer hvor den genetiske sammensetningen er
endret gjennom gen	- eller celleteknologi.
Bruken av bioteknologi reguleres av en rekke lover, hvor bioteknologiloven og
genteknologiloven er de mest sentrale. Bioteknologi er forbundet med etiske,
moralske og helsemessige hensyn, og bekymringer for negative virkninger for b	iologisk
mangfold, økende bruk av sprøytemidler, helsefarlig mat og holdninger til at moderne
bioteknologi overskrider grensen for hva som er naturlig preger reguleringene. På den
andre siden 	kan	 GMO være et viktig bidrag til økt matproduksjon og 	til 	nye t	eknologier
som 	kan redde liv gjennom utvikling av nye vaksiner og medisiner, mer effektivt hav	-
og landbruk og billigere mat til en økende global befolkning.
Etiske avveininger og usikkerhet gjør at det er vanskelig å gi objektive	 retningslinjer for
hva s	om er 	riktig nivå på reguleringene. Mangel på faktisk kunnskap øker imidlertid
usikkerheten og gir en forhøyet risikooppfatning, noe som isolert sett bidrar til
streng	ere	 regelverk. Igjen er det viktig at mest mulig informasjon kommer fram, slik at
usikker	heten om nytte	- og skadevirkninger ved GMO er minst mulig og befolkningens
holdninger og politikernes beslutninger er basert på det mest oppdaterte
kunnskapsgrunnlaget. Gode systemer for kvalitetssjekking av forskning på og bruk av
GMO	-produkter er viktig 	for ikke å skape unødvendige barrierer mot nye næringer, og
samtidig ivareta risiko 	for	 skadevirkninger.
5.7	 	Nærmere om Valley of death	 og internasjonale erfaringer
Barrierene i overgangen fra forskning og utvikling ble først omtalt som «Valley of
death	» av M	urphy 	og Edwards (2003), se 	Figur 	5.2.

1 Se for eksempel http://www.dn.no/nyheter/2012/01/19/langer	-ut-mot	-laquogrunderfiendtligraquo	-
skatt

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	51
 Figur 	5.2 	Murphys lov

Kilde: Murphy og Edwards (2003)
Figuren gjenspeiler TRL	-skalaen som vist i 	Figur 	3.1 delt inn i tre faser. Mens offentlig
sektor er sentral i finansieringen i teknologiutviklingen, ser ikke det offentlige det som
sin oppgave å plukke vinnere og tapere når produktene skal kommersialis	eres. Den
offentlige støtten reduseres etter FoU	-fasen. I denne fasen er investeringsbehovet
stort, samtidig som risikoen oppfattes som høy blant investorene. Privat sektor høster
først og fremst avkastning av investeringene fra etablert produksjon og robu	ste
markeder. De foretrekker å satse etter markedsetablering, og gjerne like før 	de ser en
forventet opptur med økende salg og inntekter. Investorenes oppfatninger av risiko er
gjenspeilet i diskonteringsraten, som faller med modningen av teknologien. Murp	hy og
Edwards påpeker at det er en manglede forståelse mellom entreprenører og
investorer, noe som skaper en formidabel kløft der entreprenører må navigere på egen
hånd.
Murphy og Edwards peker på asymmetrisk informasjon som en viktig årsak til økt
risiko	oppfatning for investorer. Dette er helt i tråd med hva som ble uttrykt i
intervjuene med norske aktører, se diskusjon i avsnitt 	5.3	 og 	5.4	. Videre peker de på
manglende markeder og svak teknologikompetanse hos markedsaktørene. De
anbefaler å redusere informasjonsgapet med økt tilgang til kunnskaper om teknologier
og faktorer	 som er kritiske for risiko, å forkorte overgangen fra utvikling til marked og å
stimulere partnerskap og fellesinvesteringer mellom utviklere og privat
markedsaktører.
De samme funnene bekreftes av IEA (2014) i deres vurderinger av kommersialisering
av f	ornybar energi. De viser til problemer med å skaffe risikokapital, manglende

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	52
kompetanse og ressurser og lav avkastning på investeringer som følge av usikkerhet
blant annet om framtidig politikk.
OECD (2009) peker på høye kostnader for forskning, regulator	iske barrierer og
markedskonsentrasjon som kan hindre kommersialisering, spesielt for små, nye
aktører. De peker på viktigheten av å identifisere faktorer som hindrer utvikling av
konkurrerende og innovative markeder. OECD peker også på viktigheten av å st	imulere
kunnskapsspredning på tvers av forskningsområder og kommersielle anvendelses	-
områder.
IEA (2014) har kategorisert ulike typer virkemidler som er egnet for å få fram nye
teknologier, innenfor de ulike trinnene i TRL	-skalaen, se 	Figur 	5.3. Anbefalingene til
virkemidler for å komme gjennom den kritiske Valley of Death er knyttet til støtte til
private og offentlige investeringer, garantiordning	er og skatteinsentiver. Videre
foreslår IEA prisstøtte i form av for eksempel karbonprising og feed	-in tariffer for å
støtte de nye teknologiene. Støtte til samarbeid mellom industrien og utviklere og til
testanlegg anses som viktig for å komme gjennom dem	onstrasjonsfasen.
 Figur 	5.3 	IEAs kategorisering av v	irkemidler 	og Valley of Death

1) teoretisk beskrivelse av konseptets grunnleggende prinsipper, 2) formulering og definering av konseptet, 3)
analytisk 	og eksperimentell testing, 4) testing og validering i laboratorielignende miljø, 5) testing og validering i
relevant miljø som teknologien skal brukes i, 6) demonstrasjon i relevant miljø, 7) demonstrasjon av prototype 	-
tilnærmet fullskala demonstrasjon, 	8) ferdigstilling og kvalifiseres til operasjonell bruk, 9) bruk av konseptet i full
drift

Behovet for nettverksbygging, informasjonsutveksling og vertikalt samarbeid påpekes
også i den internasjonale litteraturen. Ett eksempel på offentlig støttet nettve	rk er
“Knowledge Transfer Network”, finansiert av Innovate UK. Dette er et nettverk av
nettverk der ressurspersoner fra næringsliv, forvaltning og akademia kan søke

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	53
personlig medlemskap i relevante nettverk. Ifølge nettsidene	 til Innovate UK	1 har de
nettverk for 1	5 ulike industriområder, herunder et for Biosciences.
I tilknytning til disse nettverksaktivitetene finnes en ”Fundmap”, det vil si et verktøy
for bedrifter som ønsker å søke støtte til FoU	-utvikling. Figuren nedenfor er hentet fra
nettsiden	 til ”Electronics Technology Network”	, og fungerer som en portal. Dersom en
velger et av emne i sirkelen kommer det opp en oversikt over alle private og offentlige
aktører som tilbyr finansiering til denne fasen i utviklingen, hvor man også kan
begrense se	g til et antall næringssektorer.
Figur 	5.4 	Fundmap for britiske 	teknologibedrifter

Kilde: Innovate UK	, http://www.fundmap.co.uk/ektn/

1 https://www.gov.uk/governm	ent/news/connecting	-innovators	-the	-knowledge	-transfer	-network

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	54
6.	 Oppsummering og a	nbefalinger
Intervjuer med aktører innenfor bioøkonomien avdekker en rekke barrierer mot
utvikling innenfor næringene. 	En del av barrierene næringene står overfo	r skyldes
risiko eller kostnader som ikke kan unngås. Fjerning av slike barrierer for en aktør vil
overføre kostnadene på andre, 	uten å 	redusere de samlede samfunnsøkonomiske
kostnadene. For eksempel 	reflekterer en	 høy pris på risikokapital delvis reelle r	isiko
som ikke kan fjernes. Men høy pris på kapital kan også skyldes 	markedssvikt knyttet til
asymmetrisk informasjon	. Barrierer 	som skylde	s markedssvikt begrunner korrigerende
tiltak fra myndighetene	, og våre 	overordnede 	anbefalinger retter seg 	først og fremst
mot disse barrierene	.
Harmonisere avgifter og regelverk
De generelle rådene 	for en effektiv næringspolitikk er å 	sørge for mest mulig
nærings	nøytrale 	fiskale 	skatter	, harmonisert regelverk	, direkte reguleringer	 og	 riktige
priser	.
Særforde	ler for etablerte enkeltnæringer oppleves som hemmende for utvikling av nye
produkter. 	Næringsnøytrale skatter	 innebærer at skatter som har som hensikt å skaffe
inntekter til staten, bør være så lite sektorvridende som mulig. 	Næringsnøytral	t
regelverk og g	ir mest kostnadseffektiv næringsutvikling, også innenfor bionæringene.
Øke avgifter for utslipp av klimagasser
Riktige priser	 ivaretar negative eksterne virkninger. Med 	riktige priser	 menes at prisene
refle	ktere	r de fulle samfunns	økonomiske kostnadene ved bruken av ressurser. 	Dette
er spesielt viktig for bionæringene, som er knyttet opp mot fornybare, ikke	-fossile
innsatsfaktorer. 	Lønnsomheten for produkter basert på fornybare ressurser vil være
høyere desto nærmere 	pris	ene på 	skad	elige utslipp	 er kostnadene ved utslipp. Da vil
også 	behovet for å støtte 	produkter innenfor bioøkonomien	 være 	mindre. Dersom alle
utslippskilder for 	klimagassutslipp pålegges 	like marginalkostnader, vil 	ikke særskilt
støtte til	 produkter innenfor bioøkono	mien som klimatiltak	 være nødvendig	.
Andre tiltak når first best ikke er mulig
Samtidig 	ligger det en rekke politiske hensyn bak de differensierte klimaavgiftene, 	og
for lave priser på klimautslipp for mange av de konkurrerende næringene begrunner
støtte til næringer innenfor bioøkonomien. 	Såkalt first best tiltak er i praksis ikke
oppnåelig. 	I kommer andre type	r markedssvikt	, som	 positive eksternaliteter,
informasj	onssvikt 	med mer. Dette begrunner 	særskilte tiltak	 rettet mot bionæringene	.
Vurdere sammensetningen av forskningsprogrammene
Positive eksterne virkninger knyttet til 	forskning ivaretas 	i dag 	gjennom de ulike
støtteordningene til FoU. 	I intervjuene ble det	 foreslått å øke vektleggingen på frie
programmer for å stimulere nytenking og innovasjon, og å styrke forskningsstøtten til
næringene i 	bioøkonomi	en	 relativt til petroleumsforskningen for å veie opp for en
tradisjonell vektlegging av oljesektoren. Det ble	 også foreslått å øke FoU	-bevilgninger
generelt. Videre ble det framsatt ønsker om at Forskningsrådet og Innovasjon Norge

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	55
bidrar til å forsterke koplingene mellom forskning og marked,	 og til samhandling
mellom temaområder på tvers med større koordinering m	ellom forsknings	- og
innovasjonsprogrammene. Forsknings	programmene bør organiseres med sikte på
koordinering med bredt nasjonalt perspektiv, som koordinerer temaer og stimulerer
samarbeid både på tvers av sektorer og regioner. 	Gjennomgangen avslører ikke
generelle innvendinger mot det overordnede støttenivået, men peker på muligheter
for koordinering innenfor de aktuelle temaområdene (horisontalt) og mellom nivåene i
forskningen og over til marked (vertikalt).
Støtte til informasjonsprogrammer
Både det teo	retiske grunnlaget og funnene fra intervjuene tilsier at asymmetrisk eller
manglende informasjon er 	et problem innenfor	 bionæringene. 	Det er viktig å
tilrettelegge i	nformasjonsprogram og holdningskampanjer 	mot de områdene der
utviklingen går raskest, for å	 sikre kommunikasjon fra forskning og utvikling vertikalt,
slik at markedsaktører blir kjent med muligheter for utprøving og kommersialisering,
og horisontalt, slik at andre utviklingsområder kan nyttiggjøre ny forskning. Det er også
viktig at allmennheten	 har faktabaserte oppfatninger om faktisk nytte og risiko ved nye
teknologier, for å skape aksept og markeder for produkter som kan gi bedre utnyttelse
av samfunnets samlede ressursene. 	Det finnes allerede en rekke kanaler og
programmer som tilrettelegger 	informasjonsflyt på utmerket måte. Tilbakemeldingene
fra intervjuene tyder på at det er potensialer for å utnytte disse bedre. For å være
identifisere hvilke områder som har størst behov for å bedre informasjonsflyten, er det
nødvendig å gå nærmere inn på 	de enkelte næringene, og spesielt i leddet mellom
forskning og marked.
Støtte nettverksbygging
Tilbakemeldinger fra alle aktørene i viser behov for å styrke 	horisontale og vertikale
koplinger	, mellom temaområder 	og mellom FoU/innovasjon	 og markede	r. Det ko	m
fram synspunkter fra NFR om at informasjonsutveksling og koordinering i offentlige
støtte	programmer kan effektiviseres. Det vil i så fall være en billig måte å fremme
næringsutviklingen. Vi anbefaler å undersøke potensialer for å utvikle og forsterke de
horisontale og vertikale koblingene i Forskningsrådets og Innovasjon Norges
programmer. Videre bør det 	undersøkes om 	Forskningsrådets og Innovasjon Norges
nettverksprogrammer 	kan styrkes 	også målrette	s mot de nye bionæringene.
Kortsiktige subsidieordninge	r for å komme over terskelverdier
Nettverkseksternalite	ter og barrierene knyttet til «V	alley of death» kan begrunne
kortsiktige subsidier for å løfte teknologiene over utviklingsstadiet og til
kommersialisering. 	Respondentene er 	imidlertid 	entydige i synet	 på at 	vedvarende
subsidier ikke skaper langsiktighet og nye arbeidsplasser. Risikoavlastningen er
nødvendig i en overgangsfase fram til markeder for de nye produktene er etablert, og
støtteordningene bør falle bort etterhvert.
Redusere politisk usikkerhet
Politisk risiko innkalkuleres i investorers avkastningskrav, og øker kostnadene for
utviklere. 	Politiske endringer er en nødvendig konsekvens av vårt demokratiske
system, og en del av denne risikoen må alle næringer leve med. 	For å minke denne

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	56
typen risik	o er et råd fra aktørene at endringer i avgifter og regelverk kommuniseres
tydelig og utformes slik at de oppfattes som stabile over lang tid. Virkemidler 	som er
godt faglig begrunnet reduserer oppfatningen av behovet for endringer av
rammebetingelser over	 tid.
Redusere behandlingstider
Lang behandlingstid for konsesjonsregler og forvaltningsregler for nye produkter er
barrierer for nye næringer. Økte ressurser til redusert behandlingstid bør vurderes 	i lys
av 	fordelene dette kan gi for næringsutviklingen.
Behov for analyser av enkeltprodukter og barrierer for å utforme virkemidler
I det enkelte tilfelle er det vanskelig å skille mellom markedssvikt og andre barrierer.
Selv om vi finner en del felles trekk, vil barrierene variere mellom de ulike produktene
og stegene i utviklingsfasen. Det er derfor viktig å gå nærmere inn på de spesielle
forholdene i hver enkelt næring når en kommer til konkret utforming av tiltak. 	Det er
spesielt behov for å se nærmere på barrierene i overgangen fra forskning til marked.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	57
Referanser
BioVerdi (2014): Slik kan bioøkonomien bli den nye oljen, Partnerskapet BioVerdi
Bjørkheim, A., H.	-M. Branæs, K. H. Holum, E. Ingdahl	 og K. Thowsen (2002):
Kapitalmarkedet for nyetablerte foretak. En studie av etterspørsels	- og tilbudssiden,
Nærings	- og handelsdepartementet
European Commission (2014): Where next for the European bioeconomy? European
commission Direcotreate	-General for R	esearch and Innovation
European Commission (2012): Innovating for sustainable growth, A bioeconomy for
Europe.
Finansdepartementet (2014): Skatter, avgifter og toll 2015, Prop. 1 LS (2014	–2015)
Forskningsrådet (2013): Programplan 2012	-2021. Bærekraftig ver	diskaping i mat	- og
biobaserte næringer 	– BIONÆR
IEA	-RETD (2014): Accelerating the commercialisation of emerging renewable energy
technologies, Utrecht, 2014.
Lund, D. (2012): Er petroleumsvirksomheten subsidiert? Samfunnsøkonomen, 4.
Murphy, L. M. a	nd P. L. Edwards (2003): Bridging the Valley of Death: Transitioning
from Public to Private Sector Financing, National Renewable Energy Laboratory,
Golden, Colorado.
NOU 2014:16: Sjømatindustrien
NOU 2000:18: Skattlegging av petroleumsvirksomhet
OECD (2009	): The bioeconomy to 2030: Designing a policy agenda
Richardsen, R. (2012): Norsk marin ingrediensindustri Struktur og lønnsomhet 2007 	-
2011, Sintef A 24226.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	58
Vedlegg 1 Virkemiddelaktører
V1.1 Forskningsrådet
BIONÆR
Hovedmålet med BIONÆR er å utløse fors	kning og innovasjon for verdi	skaping i norske
biobaserte næringer. BIONÆR er et brukerorientert program. Rammen for
programmet var 211 	millioner 	kr i 2013, og midlene kom hovedsakelig fra Landbruks	-
og matdepartmentet. BIONÆRs ansvarsområder er:
 	Jordbruks	-, skogbruks	- og naturbaserte verdikjeder
 	Sjømat, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument.
BIOTEK2021
BIOTEK2021 retter seg mot næringslivet, forskningsinstitutter, helseforetak og
Universitets	- og høgskolesektoren. Programmet ble et	ablert i 2012 og varer frem til
2021. Den årlige rammen er ca 150 	millioner 	kr. BIOTEK2021 skal bidra til
implementering av Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi. De fire sektorene
marin, landbruk, industri og helse står i fokus.
 	Innenfor marin	 	sektor skal det bioteknologiske kunnskapsfundamentet
videreutvikles slik at norske forskningsmiljøer fortsatt kan ligge i
forskningsfronten internasjonalt. Prioriteringer er her også gitt av nasjonal
strategi for marin bioprospektering.
 	I landbrukssektor	en skal kunnskapsfundamentet videreutvikles på utvalgte
områder gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
 	Innenfor industriell bioteknologi skal det bygges opp et sterkere
kunnskapsfundament på utvalgte områder gjennom nasjonalt og internasjonalt
sam	arbeid. Feltet er spesielt viktig for å kunne nyttiggjøre resultater fra
forskning og utvikling innen de tre de øvrige sektorene, og prioriteringene vil
derfor sees i sammenheng med prosjektporteføljen innen disse.
 	Innenfor medisinsk sektor skal også det b	ioteknologiske
kunnskapsfundamentet videreutvikles, samtidig som det skal fokuseres på
bedre utnyttelse av eksisterende forskningsresultater. Det vil bli tatt høyde for
at kommersialisering av medisinske produkter og tjenester er normalt mer
tidkrevende en	n hva som gjelder innen de andre sektorene, og næringsrelevant
forskning innenfor FoU	-institusjonene vil prioriteres.
I tillegg til disse to er det flere av øvrige programmer, som Energix og HAVBRUK, som
kan finansiere prosjekter som sorterer under bioøkon	omien. Energix har fokus på
fornybar energi, og kan for eksempel omfatte forskning og utvikling knyttet til biogass
og energiproduksjon basert på marine ressurser. HAVBRUK retter seg, som navnet
tilsier, mot havbrukssektoren som jo er en viktig sektor i bi	oøkonomien.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	59
Andre ordninger
Når det gjelder senterordningene er det foreløpig kun ett, 	Foods of Norway, 	som er
direkte knyttet til bioøkonominæringene. Foods of Norway er et senter for
forskningsdrevet innovasjon (SFI).	 Hovedmålet til senteret er å utvikle bærekraftig
dyrefôr fra naturlige ressurser som er uegnet til mat, slik som skog, alger, landbruk og
biprodukter fra husdyr. Norges miljø	- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er
vertsinstitusjon, sentret har 15 bedr	iftspartnere og i tillegg deltar næringsinteressenter
som NHO Mat og landbruk, Innovasjon Norge, Bondelaget og Norsk
landbrukssamvirke.
VRI	-programmet er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon gjennom
samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og ev	ne til samhandlings	- 	og
innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk
nærings	- og arbeidsliv. Programmet har som mål å fremme kunnskapsutvikling,
innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling, særlig mellom bedrif	ter og
FoU	-institusjoner, og en forsterket FoU	-innsats for regionene. Virkemidler som
mobilitetsordninger, kompetansemegling, aksjonsforskning i bedrifter og nettverk,
forprosjektstøtte til bedrifter etc. benyttes. VRI	-programmet skal knytte tette bånd til
andre nasjonale og internasjonale nettverks	- og systemvirkemidler som ARENA,
Norwegian Centre of Expertice (NCE) og Regions of knowledge innenfor EUs 7.
rammeprogram.
I tillegg til de oven nevnte ordningene forvalter Forskningsrådet også Skattefunn, som
er en generell skattefradragsordning. Alle norske bedrifter som har forsknings	- og/eller
utviklingsprosjekter (FoU	-prosjekter), kan søke SkatteFUNN om godkjenning, slik at
bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag. SkatteFUNN er et samarbeid mellom
No	rges forskningsråd, Innovasjon Norge og Skatteetaten.
Typer av prosjekter
Forskningsrådet har flere typer av prosjekter som det kan gis støtte til. De typene som
sannsynligvis er mest relevant for aktører i verdikjedene for bioøkonominæringene er:
 	Forskerp	rosjekter: 	søker og prosjektansvarlig er en norsk forskningsinstitusjon
eller en nordisk forskningsinstitusjon forutsatt finansiering fra Nordisk
Ministerråd eller minst 3 nordiske lands myndigheter. Målet er å bidra til
”vitenskapelig fornyelse og utvikli	ng av fagene og/eller ny kunnskap om
relevante problemstillinger”. Søknadene vurderes av internasjonale
fagpersoner. Prosjektene som får støtte befinner seg primært i TRL	-fase 1 og 2.
 	Kompetanseprosjekt for næringslivet:	 søker og prosjektansvarlig er en
fo	rskningsinstitusjon, men hvor man har et forpliktende samarbeid med
brukere i norsk næringsliv. Minst 20 prosent av prosjektkostnadene skal være
finansiert av næringslivet eller andre brukere. Disse prosjektene skal bidra til
”langsiktig næringsrettet fors	kerutdanning og kompetanse	oppbygging i norske
forskningsmiljøer”. Søknadene vurderes av internasjonale fagpersoner.
Prosjektene som får støtte befinner seg primært i TRL	-fase 3 og 4.
 	Innovasjonsprosjekter i hhv. næringslivet og offentlig sektor:	 søker og
prosjektansvarlig er en bedrift, bedrifts	sammenslutning,

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	60
næringslivsorganisasjon eller offentlig enhet, og søkerne skal finansiere minst
50 prosent av prosjektkostnadene. Formålet med disse prosjektene er å ”utløse
FoU	-aktivitet … som spesielt bidrar til 	innovasjon og bærekraftig verdiskaping”.
Søknader vurderes av fagpanel med minst tre nasjonale eksperter. Prosjektene
som får støtte befinner seg primært i TRL	-fase 4	-6.
I tillegg kan Forskningsrådet gi delfinansiering til internasjonale prosjekter i EU el	ler
nordisk regi, og til arrangementer for spredning/formidling av forskningsresultater, se
også omtale av EU	-finansiert FoU nedenfor. En del av samarbeidet skjer gjennom ERA	-
net; europeisk koordinering av utlysninger fra nasjonale programmer; og bilateral	e
samarbeid.
V1.2 Innovasjon Norge	1
Innovasjon Norge har en lang rekke ordninger som skal bidra til å utløse bedrifts	- og
samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike regioners næringsmessige
muligheter. De prosjekter e.lign. som støttes av Innovas	jon Norge befinner seg som
regel i midten av TRL	-skalaen, 	det vil si	 et sted mellom mer grunnleggende forskning
og et etablert markedsprodukt, men kan også følge produktet helt ut til TRL	-fase 9.
Innovasjon Norge har dels en rekke generelle ordninger, 	det 	vil si	 ordninger som
omfatter alle bedrifter og således ikke har noen tematisk innretning, og dels en rekke
støtteprogrammer o.lign. som retter seg mot enkelte næringer, for eksempel næringer
innenfor bioøkonomien.
De generelle ordningene	 omfatter for ek	sempel lån, tilskudd og garantier til bedrifter i
alle 	næringer	 over hele landet. Låneordningen kan normalt finansiere 50 prosent av et
definert kapitalbehov. Tilskuddssatsene ligger i hovedsak mellom 10	-40 prosent,
avhengig av formål, bedriftsstørrelse og	 lokalisering. Tilskudd gis primært til små og
mellomstore bedrifter, og bedrifter i distriktene favoriseres. Finansieringsordningen
skal finansiere lønnsomme prosjekter knyttet til utbygging, modernisering, omstilling,
utvikling eller nyetablering, for ek	sempel forskning og utvikling, tekniske forstudier,
opplæring, konsulentbistand og messedeltakelse.
Etablerertilskudd er et tilbud til gründerbedrifter med vekstambisjoner og en
forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet. Tilskuddet sk	al bidra
til gjennomføring av nødvendige tiltak i en tidlig oppstartsfase. Aktiviteter som kan få
støtte omfatter kundeundersøkelser, brukerstudier og annen kartlegging for å få mer
brukerinnsikt, testing og videreutvikling av idéen/løsningen, kostnader kn	yttet til
nettverksbygging og styrking av kompetanse innen forretningsutvikling.
IFU/OFU (Industrielle forsknings	- og utviklingskontrakter/Offentlige forsknings	- og
utviklingskontrakter) er en tilskuddsordning som skal bidra til utvikling av nye
produkter og løsninger myntet på et internasjonalt marked. Tilskuddet er basert på at
det f	innes en samarbeidsavtale mellom en leverandørbedrift (søker) og en kunde, dvs
en bedrift eller offentlig virksomhet. Det er en rekke krav og muligheter til

1 Innovasjon Norge: 	http://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	61
søkerbedrifter, som for eksempel at verdiskapningen skal skje i Norge, men at
internasjonalt samarb	eid oppmuntres. De produkter som blir støttet befinner seg som
regel nok så langt ut til høyre i TRL	-skalaen, og er derfor i mange tilfeller mindre
relevante for aktører innenfor bioøkonomien.
I tillegg til de generelle ordningene har Innovasjon Norge en r	ekke programmer som er
mer eller mindre direkte rettet mot bioøkonomien:
 	Marint verdiskapingsprogram	 som vender seg til verdikjeden innen sjømat, 	det
vil si	 	fangstledd, oppdrett, industrien, salgsselskap og teknologi	- 	og
tjenesteleverandører. Programmet fi	nansierer aktiviteter knyttet til
gjennomgang og oppdatering av forretningsmodell, markedsundersøkelser og
partnersøk, konkurransekartlegging, utvikling av kundeløfte og merkevare,
produkttesting og relevante opplæringstiltak. I tillegg kan det søkes om
finansiering av forprosjekter (analyser og utredninger) som grunnlag for
beslutning om og eventuell gjennomføring av hovedprosjektet.
 	Bioraffineringsprogrammet	 som gir støtte til bedrifter i en tidlig pilotfase som
jobber med foredling av biomasse. Formålet	 er å stimulere utvikling av
produksjonsprosesser som utgår fra fornybare bioråvarer og ender som
markedsorienterte produkter, for eksempel ingredienser, kjemikalier,
materialer og energi. Den primære målgruppen er små og mellomstore
bedrifter eller gruppe	r av slike. Programmet gir tilskudd til utvikling eller
optimalisering av nye prosesser. Prosessene skal være forbi forskningsfasen,
men før pilotering og oppskalering.
 	Tilleggsnæring i landbruket	 hvor personer og bedrifter med tilknytning til en
landbruk	seiendom kan søke om tilskudd. Personer og bedrifter kan få støtte til
idéavklaringsfasen, mens kun registrerte foretak kan søke om støtte i
etableringsfasen. Den første fasen omfatter for eksempel
markedsundersøkelser, utarbeidelse av en forretningsplan o	g planlegging av
selve etableringen. Etableringsfasen omfatter utvikling av tjeneste/produkt
frem til markedsintroduksjon, for eksempel konsept	- og produktutvikling,
mindre fysiske investeringer, markedsundersøkelse, sikring av immaterielle
rettigheter og 	konsulentbistand. Videre kan det gis støtte til bedriftsutvikling, i
form av investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr,
produktutvikling, kompetanseoppbygging, nettverksbygging, markeds	-
undersøkelser og markedsføring nye produkter o.l. 	Støtten omfatter både
tilskudd og lån.
Innovasjon Norge har også et program for utvikling av miljøteknologi som potensielt
kan være aktuelt for bioøkonominæringene. 	M	iljøteknologi defineres som alle
teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøe	t, 	det vil si	 at flere av de
teknologier som ligger innenfor bioøkonomien kan falle innenfor denne definisjonen.
Miljøteknologiordningen støtter demonstrasjons	- og pilotanlegg, 	det vil si	 teknologier
som er nær kommersialisering, og som skal bygges og utpr	øves under tilnærmet
naturlige forhold. Det gis tilskudd eller en kombinasjon av tilskudd og lån til delvis
dekning av prosjektets utviklingskostnader. Dette omfatter kostnader til prosjektering

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	62
og utvikling av pilot	- og demonstrasjonsanlegget, investering	skostnader ved bygging av
anlegget og kostnader med igangkjøring og testing etter driftsstart.
V1.3 	Enova
Enova	 skal bidra til en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og til
utvikling av energi	- og klimateknologi. Dette gjøres hovedsakelig gjennom økonomisk
støtte og rådgivning.
Enova hadde frem til utgangen av 2014 et program for støtte til bi	ogassproduksjon.
Målsettingen med programmet var å utvikle et marked for produksjon og omsetning
av biogass i industriell skala, og å bidra til teknologisk utvikling for produksjon av
biogass. Anlegg som var omfattet av ordningen var produksjonsanlegg for 	biogass
basert på biologisk avfall, energivekster eller skogvirke, og som leverer gassen til
eksterne kunder.
Programmet Støtte til introduksjon av ny teknologi skal bidra til at ny innovativ
energiteknologi introduseres i markedet. Programmet er teknologi	nøytralt, 	det vil si	 at
det i prinsippet omfatter alle former for teknologier som bidrar til målene for
programmet. Eksempler på teknologier er:
 	effektiv energibruk 	– i bygg, anlegg, industri med mer
 	effektiv og fornybar energiproduksjon
 	energigjenvinning
 	konvertering til fornybar energi
Støtten gis i første rekke til teknologier som ikke tidligere er introdusert i det norske
markedet for det aktuelle formålet, inkludert teknologi som kun er utprøvd i
nedskalert størrelse. I enkelte tilfeller kan det også v	ære aktuelt å støtte andre og
tredje gangs implementering. Det er kun konkrete fysiske installasjoner som støttes.
V1.4 	SIVA
Siva er et statsforetak under Nærings	- og fiskeridepartementet (NFD). Selskapet er en
del av virkemiddelapparatet innenfor nærings	- og distriktspolitikken, med fokus på
eiendomsutvikling og innovasjon. Ifølge formålsparagrafen skal SIVA ”...	bidra til
innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke
regionale innovasjons	- og verdiskapingsmiljøer i alle d	eler av landet. SIVA har et særlig
ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene	”.
Siva har tre ”oppgaver”:
 	investeringer i eiendom og næringsbygg, hvor hensikten er å redusere risikoen
ved nyetablering.
 	eierskap i innovasjonsselskaper; hvor man er en ak	tiv eier som legger til rette
for at selskapene skal klare å utnytte sitt potensial.
 	forvaltning av innovasjonsprogram som bidrar til utvikling av oppstartsmiljøer
og bedriftsfellesskap:

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	63
o 	Inkubasjonsprogrammet hvor gründere får tilgang på profesjonelle
fo	rretningsutviklere, rådgivere og investorer. Inkubatoren tilbyr også et
faglig og sosialt fellesskap. Siva gir basisfinansiering til inkubatorer som
deltar i programmet.
o 	Næringshageprogrammet: En næringshage samlokaliserer
utviklingsorienterte bedrifter, o	g tilbyr kompetanse, nettverk og et
faglig og sosialt fellesskap. Siva gir basisfinansiering til næringshager
som deltar i programmet.
V1.5 	Norwegian Innovation Clusters
Norwegian Innovation	 Clusters (NIC) med nivåene GCE, NCE og Arena er et samarbeid
mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Nærings	- og fiskeridepartementet
og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer de to programmene. I
2014 ble det bevilget om lag 150 mi	llioner kroner for å støtte de utvalgte
klyngeprosjektene i NCE og Arena. NIC tilbyr faglig og finansiell støtte til utvikling av
næringsklynger som er nasjonalt eller internasjonalt konkurransedyktige innen sitt
fagområde.
Norwegian Center of Excellence,	 NCE
NCE	-programmet ble etablert i 2006 og har et langsiktig perspektiv. Dette er klynger
med bedrifter som hevder seg i verdenstoppen innenfor sine felt. Klyngene tilbys faglig
og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil 10 år. Norge har i dag 2
verdensledende Global Center of Excellence (GCE) klynger og 12 NCE	-klynger med
bedrifter som konkurrerer globalt. GCE og NCE	-programmet skal utløse og forsterke
samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene. NCE Aquaculture, Nordland, og NCE
Culinogo	ly, Stavanger, er sannsynligvis de to NCEene som ligger nærmest
bioøkonomien.
Arena	-programmet
Arena	-programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale
klynger. Arena	-programmet er myntet på regionale grupperinger av bedri	fter og
kunnskapsmiljøer som ser muligheter for en felles innsats for utvikle både miljøet og
den enkelte bedrift. Programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling
av regionale klynger. Formålet er å stimulere til økt innovasjon baser	t på samspill og
samarbeid mellom bedrifter, FoU	- 	og utdanningsaktører og offentlige
utviklingsaktører. I 2015 er Arena engasjert i 25 klyngeprosjekter. De som er mest
relevante for bioøkonomien er sannsynligvis Arena Biotech North (Tromsø), Arena
Oceans o	f opportunities (Stavanger), Arena Heidner (Hamar) og Legasea (Ålesund).
V1.6 	Fiskerinæringens forskningsfond: FHF
Fiskeri	- og havbruksnæringens forskningsfond er et offentlig forvaltningsorgan
underlagt NFD. Organet finansieres av fiskeri	- og havbruksnæri	ngen selv gjennom en
FOU	-avgift på eksporten av all sjømat på 0,3 %. FHF skal skape merverdier for
sjømatnæringen gjennom næringsrettet forskning og utvikling.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	64
V1.7 	Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og
Forskningsmidler over jordbruksa	vtalen (JA)
Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov
om forskningsavgift på landbruksprodukter og skal sikre økonomisk grunnlag for
forskning knyttet til landbruksprodukter. Midlene kommer inn til fondet via en	 avgift
både på norskproduserte og importerte landbruksprodukter.
Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er midler som avsettes over. Midlene
defineres som brukerfinansiering av kollektiv art og skal bidra til å øke næringens andel
av forskningsfinans	ieringen. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp
avtalepartenes behov for forskning og utvikling med hovedvekt på anvendt kunnskap.
Avtalepartene er Landbruks	- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk bonde	-
og småbrukarlag.
Midlene til forskni	ng i både FFL og JA fordeles etter åpen utlysning, enten som egen
utlysning eller som fellesutlysning med program i Forskningsrådet og da spesielt
BIONÆR. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen prioriterte områder.
V1.8 	EU
Aktørene i verdik	jedene for bionæringene kan også søke om forsknings	- og
utviklingsmidler fra EUs rammeprogram for forskning, 	det vil si	 Horisont 2020, somer
verdens største program for innovasjon og forskning. Programmet skal tildele 70
milliarder euro over sju år fra 201	4.
Horisont 2020 retter sin hovedinnsats på tre felter:
 	Fremragende vitenskap, som omfatter det europeiske forskningsrådet ERC,
mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur.
 	Konkurransedyktig næringsliv som omfatter nøkkelteknologier som IKT,
nano	-, bio	- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital,
samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB).
 	Forskning for å løse sju utpekte samfunnsutfordringer:
1) Helse og demografisk endring
2) Matsikkerhet, marin og maritim forsk	ning, bærekraftig landbruk og
bioøkonomi
3) Sikker, ren og effektiv energi
4) Smarte, grønne og integrerte transportløsninger
5) Klima, miljø, r	essursutnyttelse og råmateriale
6) Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
7) Sikre samfunn
Punkt 2	) utlyser problemstillinger knyttet til mat og biomasseproduksjon fra både land,
hav og ferskvann. Viktige tema inkluderer foredling av biomassen gjennom bl. a.
bioteknologi, forbruker	- 	og samfunnsaspekter og tverrgående forsknings	- 	og
innovasjonsaktivitete	r knyttet til marine og maritime temaer. Utlysning av de mer
generiske temaene innenfor dette punktet finner en i satsingen "LEIT	-NMP+B", mens

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	65
mer markedsnær forskning og innovasjon utlyses gjennom Joint Technology Initiative
for Biobased Industries, BRIDG	E.
For å hjelpe norske forskningsmiljøer med EU	-søknader bevilger Forskningsrådet
midler til drift av egne nettverk som skal bidra til tett samarbeid mellom ulike typer
forskningsaktører. Nettverkene skal jobbe med opplæring og deling av god
praksisstandar	d for skriving av EU	-søknader og hvordan man går frem i
søknadsprosessen. Et av målene er å få med søkere som kanskje ikke ville søkt på egen
hånd.

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS	 	66
Vedlegg 2 Intervjuoversikt
Institusjon/bedrift	 	Lokalitet
NHO Mat og landbruk	 	Oslo
Borregaard	 	Sarpsborg
Seaweed Energy Solutions	 	Trondheim
Hedmark Kunnskapspark	 	Hamar
Statkraft Varme	 	Oslo
Nofima	 	Tromsø
Calanus	 	Tromsø
NMBU	 	Ås
Umoe	 	Lysaker
Norilia 	 	Oslo
Sintef Fisheries and Aquaculture	 	Trondheim
Bioforsk	 	Ås
Norges Forskningsråd	 	Lysaker
Innovasjon 	Norge	 	Oslo
Bioprotein AS	 	Stavanger
Legasea	 	Ålesund
TINE FoU Senter	 	Stavanger

Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge
Vista Analyse AS 	 	 	 	67