Regionale konsekvenser av det grønne skiftet

Rapport 2021/23

Orvika Rosnes og Haakon Vennemo

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regional utviklingKlima og det grønne skiftetModeller og databaser
År	2021
Rapportnummer	23
Forfatter(e)	Orvika Rosnes Haakon Vennemo
Last ned	file_download (1.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2021/	23	 | For KMD	 og Norges forskningsråd	 	 	
 	
 	
 	 	 	
Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
En modellbasert analyse med likevektsmodellen NOREG 2 	 	
NOREG	-rapport 2021 nr. 2	 	
Orvika Rosnes og Haakon Vennemo

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Regionale 	konsekvenser av det grønne skiftet	 	
Rapportnummer 	 	2021/	23	 	
Forfattere	 	Orvika Rosnes og Haakon Vennemo	 	
ISBN	 	978	-82-8126	-526	-4 	
Prosjektnummer	 	20	-ORO	-08	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo 	 	
Oppdragsgiver	 	KMD og Norges forskningsråd	 	
Dato for ferdigstilling	 	30. juni 	2021 	 	
Kilde forsidefoto	 	Paul Teysen	/Unsplash 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Regional utvikling, 	fylker, 	NOREG 2, 	korona, 	Covid	-10, SARS	-CoV	-2, det grønne 	
skiftet, CO	2-avgifter	, elektrifisering av transport 	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	økonomisk utredning, evalue-	
ring, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 
Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista 
Analyse er vinner av E	valueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksom-
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasjonalt. Selskapet er i sin helhet	 eiet av medarbeiderne.

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	3 	
 
Forord 	 	
Analysen av 	regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 er utført på 	vegne av Kommunal	- og moder-	
niseringsdepartementet 	og Norges forskningsråd 	i perioden 	desember 2020	 – juni 	2021. 	Vidar Jensen 	
har vært 	kontaktperson i KMD, og vi takker for godt og konstruktivt samarbeid. 	 	
Rapporten inneholder en sensitivitetsanalyse av klimapolitikken	 og det grønne skiftet	. De	t er den første 	
analysen av 	disse spørsmålene 	med NOREG 2, og 	demonstrere	r hvordan NOREG 2 kan brukes til analy-	
ser av 	relevans for omstillingen norsk økonomi står overfor	. Analysen 	har 	dermed 	også et metodisk 	
tilsnitt	. 	
NOREG 2 utvikles for Norges forskningsråd av 	et konsortium av TØI, Vista Analyse, 	Menon Economics 	
og SSB. 	Vi takker Olga Ivanova for innspill 	til modellering. 	 	
Denne rapporten erstatter 	notat av 	5. mars 2021. 	 	
 
30. juni	 2021 	 	
Orvika Rosnes	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Regionale konsekvenser av det 	grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	.........	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	...............................	 11	 	
1.1	 	NOREG 2 brukes til å analysere de langsiktige virkningene på økonomien, fordelt på 
fylker	 	11	 	
2 	Forutsetninger	 ................................	................................	................................	........................	 12	 	
2.1	 	Forutsetninger for referansebanen	 	12	 	
2.2	 	Forutsetninger knyttet til ambisiøs klimapolitikk	 	13	 	
3 	Omstilling bort fra petroleum i referansebanen 2020	–2050	 ................................	.................	 16	 	
3.1	 	Nasjonal omstilling av produksjonen	 	16	 	
3.2	 	Regional omstilling av produksjonen	 	17	 	
3.3	 	Sysselsettingsvekst og økonomisk vekst i fylkene	 	19	 	
4 	Ambisiøs klimapolitikk 2020	–2030	 ................................	................................	.........................	 23	 	
4.1	 	Privat konsum	 	23	 	
4.2	 	Produksjon	 	25	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	......	 27	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	...........	 28	 	
A 	Hovedtrekk ved NOREG 2	 	29	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Bruttoprodukt (utenom petroleumssektoren) i fylkene, 2024	-2050	 ..............	 8 	
Figur S.2	 	Konsum i 2030 (endring fra referansebanen)	 ................................	.................	 9 	
Figur 2.1 	 	Produksjon av petroleum på norsk sokkel, mill. Sm	3 o.e.	 ..............................	 12	 	
Figur 2.2 	 	CES	-produksjonsteknologien for vare 	i. σ viser substi	tusjonselastisiteter 	
mellom ulike innsatsfaktorer	 ................................	................................	.........	 15	 	
Figur 3.1	 	Produksjon i ulike næringer i 2050 i referansebanen (2018 = 100%)	 ............	 16	 	
Figur 3.2 	 	Sysselsettingsvekst i fylker, 2024	-2050	 ................................	.........................	 19	 	
Figur 3.3	 	Bruttoprodukt (utenom petroleumssektoren) i fylkene, 2024	-2050	 ............	 20	 	
Figur 3.4	 	Bruttoprodukt (utenom petroleumssektoren) per innbygger i fylkene, 2024	-	
2050	 ................................	................................	................................	..............	 21	 	
Figur 4.1	 	Privat konsum i scenariet med ambisiøs klimapolitikk, 2018 og 2030	 ..........	 24	 	
Figur 4.2 	 	Privat konsum i klimascenariet i 2030 (endring fra 	referansebanen)	 ............	 25	 	 
Tabeller	 	
Tabell A.1	 	Næringer i NOREG 2	 ................................	................................	......................	 30	 	
Tabell A.2	 	Detaljert liste over næringer i nasjonalregnskap og i NOREG 2	 ....................	 31

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	6

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Vi 	analyserer konsekvensene av 	et grønt skifte	, preget av	 omstilling 	og ambisiøs klimapolitikk	, i Norge 	
de neste 10	-30 år. 	Analysen er basert på NOREG 2, en regionalt differensiert 	anvendt generell likevekts-	
modell 	for norsk økonomi. 	Våre funn kan oppsummeres i to punkter: i) Omstilling bort fra petroleum 	
kan gi store og per	sistente forskjeller mellom fylker	. Det er klare drivkrefter i den retning. ii) Omstilling 	
bort fra petroleum er langt viktigere for 	regional utvikling enn ambisiøs klimapolitikk. 	 	
Analysen har både et praktisk og et metodeutviklingsmessig formål. Praktisk	 ønsker vi å 	gi innsikt 	i de 	
regionale konsekvensene av 	et grønt skifte	. Metodemessig ønsker vi 	skritt for skritt å 	forbedre model-	
lens evne til å analysere 	mekanismene som bidrar til regional utvikling	 og som er relevante for analyser 	
av aktuell politikk	. 	
Norge 	omstilles til	 en grønnere fremtid 	bort fra petroleum	 	
Det er velkjent at 	petroleumsnæringen i Norge 	vil trappes ned gjennom de neste tiårene. 	Nedgangen i 	
petroleumsvirksomhet må motsvares av oppg	ang i andre næringer for å gi landet noe å leve av	. For 	
tiden diskuteres det 	bredt	 hvordan landet vårt skal klare omstillingen til en tid 	uten 	petroleum	snæringen	. 	
Parallelt 	med debatten om omstilling til 	tiden uten olje går en diskusjon om hvordan møte EU	s ambisi-	
øse klimamål, som 	Norge	 har sluttet oss til. Regjeringen	s klimaplan (	KLD, 	2021) legger opp til at 	CO	2-	
avgiften 	i løpet av ti år 	øker til 2	 000 kroner per tonn. 	Det er uklart om 	CO	2-avgift blir hovedvirkemiddelet	. 	
Alternativet er	 andre tiltak med tilsvarende ambisjonsnivå. 	 	
Både 	omstillingen 	bort fra petroleum	 og 	behovet for	 ambisiøs klimapolitikk handler i bunn og grunn om 	
det grønne skiftet	 i retning av et karbonnøytralt samfunn. 	I denne rapporten analyserer vi 	regionale 	
konsekv	enser av 	det grøn	ne	 skifte	t. Regionale konsekvenser står sentralt 	i mye av 	samfunnsdebatten	 	
og det er en bekymring for at regioner utenfor byene 	må bære kostnaden av 	skiftet. 	Det pekes bl	.a. på 	
at petroleumsnæringen er 	desentralisert, mens tjenestenæringen	e vi etter 	planen	 skal over til er sen-	
tralisert til byene. 	At i	nnbyggere rundt om i landet trenger bilen mer enn de som bor i byen	e, er et annet 	
ofte brukt argument. 	 	
Våre forutsetninger er 	basert på Perspektivmeldingen (2021)	, SSB (20	20	) og Kli-	
maplanen (2021)	 	
Vi følger norsk økonomi fra 2018 til 2050.	 Korona	-pandemien gjør det uhensiktsmessig å 	diskutere de 	
første årene av 	perioden	, og vi viser resultater for 2024	-2050. Studien av ambisiøs klimapolitikk 	er for 	
perioden 	2018	-2030. 	 	
I analysen av omstillingen bort fra petroleum låner vi forutsetninger fra Perspektivmeldingen (2021) og 
SSB (2020). 	Det vil si	 	
• 	Befolkningsframskrivinger fr	a SSB (2020)	 	
• 	Produktivitetsvekst	, offentlig konsum	 osv. fra Perspektivmeldingen (2021)	 	
• 	Petroleumsproduksjon fra Perspektivmeldingen (2021)	 	
I analysen av 	ambisiøs klimapolitikk legger vi til forutsetninger 	fra Klimaplan 	for 2021	-2030 	(KLD, 	
2021). Det vil s	i

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	8 	
 
• 	CO	2-avgiften 	når 2	 000 NOK/tonn 	CO	2 i 2030 i ikke	-kvotepliktig sektor	 	
• 	Kvoteprisen for 	CO	2 i EU ETS øker til 51 EUR/tonn 	CO	2 i 2030	 	
Store og persistente forskjeller mellom 	fylke	ne 	 	
Figur S.	1 indikerer hvordan 	fylk	ene i Norge påvirkes av en omstilling bort fra petroleum. Vi ser på 	fylk	e-	
nes bruttoprodukt	 utenom petroleumssektoren. 	 	
Figur S.	1 	Bruttoprodukt 	(utenom petroleumssektoren) i fylkene, 2024	-2050	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Den stiplede linjen er landsgjennomsnittet, altså BNP	-veksten. 	Landsgjennomsnittet ligger naturlig nok 	
midt i feltet med noen 	fylk	er over og noen under. Det interessante å merke seg he	r er at det er 	store og 	
persistente forskjeller	 mellom 	fylk	ene. Oslo og Vestfold 	og Telemark har høyest vekst (1,8	 % 	per år i 	
gjennomsnitt), mens Innlandet	, Nordland,	 Troms og Finnmark har bare 1,2	 % 	årlig vekst. 	 	
Fra et regionaløkonomisk synspunkt er 	persistensen	 i tallene mer slående enn størrelsen. 	Det er de 	
samme 	fylk	ene som ligger «på topp» år etter år, og de samme som ligger «på bunn».	 Over 	25 å	r betyr 	
disse forskjellene i vekst en hel del for nivå	: mens 	Oslo,	 og Vestfold 	og	 Telemark 	i 2050 	har 	økt brutto-	
produktet med 56 	%, så har det økt 35 	% i Innlandet	 og Nord	-Norge. Ut fra slike tall er det grunn til å 	
frykte at omstillingen 	bort fra petroleum innebærer større regionale forskjeller. 	Spesielt vil 	Nord	-Norge 	
og Innlandet 	gradvis henge lenger etter de andre 	fylk	ene. 	Oslo, Vestfold 	og Telemark, 	men også	 Viken, 	
ligger over gjennomsnittet og vil gradvis trekke ifra. 	 	
Det er grovt sett to årsaker til at disse forskjellene oppstår. Den ene er befolkningsutviklingen	, den andre 	
er forskjeller i bruttoprodukt	 per innbygger	. Befolknings	framskrivingen 	henter vi 	som nevnt 	fra SSB 	
(2020)	. Den viser persistente forskjeller i vekst i folketall, der Oslo og Viken ligger på topp, og Nordland 	
ligger på bunn. Over tid skjer det altså 	ifølge SSB 	en 	befolkningsmessig sentralisering i retning Oslo og 	
Viken. 	 
0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %
2,0 %
2,5 %
3,0 %	
2024	2028	2032	2036	2040	2044	2048	
Endring fra året før	
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oslo
Viken
Innlandet
Vestfold og Telemark
Agder
Vestland
Trøndelag
Troms og Finnmark
Hele landet

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	9 	
 
Den andre grunnen til forskjellene gjel	der produksjon per 	innbygger	. Også her er det klare forskjeller 	
mellom fylkene, med Oslo og Vestfold 	og	 Telemark	 i front	. På lang sikt ligger Rogaland	 lavest. For Vest-	
fold 	og	 Telemark sin del skyldes 	veksten 	at fylket får vekstimpuls fra industri, særlig k	jemisk industri, 	
som 	øker sin betydning som eksportinntektskilde når petroleumsinntektene svinner. 	For Rogaland gjel-	
der det motsatte: 	Leverandørindustrien og andre vanlige næringer opplever svekket etterspørsel når 	
petroleumssektoren skale	res ned. Det gir 	en dårlig utvikling i 	produksjon	 per innbygger	. 	
Hvis inntektene 	i et land begynner å sprike mye, er det vanlig å se mekanismer som bidrar til å redusere 	
spriket	. De viktigste er flytting og pendling. Vi arbeider med å legge inn flytting og pendling i modellen	. 	
Vår hypotese er at endogen flytting og pendling ville gitt tilflytting til 	Vestfold 	og	 Telemark, Oslo og Viken 	
utover det som ligger i 	SSBs 	framskriving, og m	an kunne sett utflytting fra Rogaland. Flytting og pendling	 	
ville 	bidratt til jevnere utv	ikling 	i produksjon	 per innbygger	 enn i nåværende modellanalyse, men det 	
ville ikke nødvendigvis betydd noe særlig for 	total produksjon	 i fylkene	, altså mønsteret vi viser i 	Figur 	
S.1. 	
Ambisiøs klimapolitikk endrer det regionale bildet lite	 	
Vi innfører ambisiøs klimapolitikk 	i form av en økning 	avgiftene på fossile brensel av størrelsesorden 	
2 000 kroner/tonn 	CO	2 i 2030. 	Dette viser seg å slå direkte inn i forbruket av 	fossile brensler	, se Figur 	
S.2. De pengene forbrukerne sparer på å kjøpe mindre fossile brensler, når vi tar hensyn til at 	den økte 	
avgiften kommer tilbake til forbruker	ne	1, blir brukt på alle andre konsumvarer. Spesielt øker elektrisi-	
tetsforbruket	 og forbruket av kollektivtransport	. Denne økningen skyldes i hovedsak overgang til elbiler.	 	
Figur S.	2 	Konsum i 2030 (endring fra 	referansebanen) 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 	
1 Avgifter som betales til staten, blir jo ikke borte. De brukes av 	det offentlige	 eller sendes tilbake. Modellanalysen forutsetter 	
at de sendes tilbake til forbrukerne i form av lavere generelle skatter og avgifter	 eller høyere overføringer	. 	
-12%	-10%	-8%	-6%	-4%	-2%	0%	2%	
Bygg og anlegg	Bygg- og boligtjenester	Elektrisitet	Finans	Fiske, fangst og akvakultur	Varehandel	Helse og omsorgAnnen industri	Kraftkrevende industriTeknologisk industri	Kjemisk industri, raffinerier	Landbruk, skogbruk	Næringsmiddelindustri	Offentlig adm.	PetroleumReiseliv	UndervisningAndre tjenester	Kunnskapsintensive tjenester	Sjøfart	LandtransportLufttransport	Transportrelaterte tjenester	Vann og avløp

Regionale konsekvenser av det gr	ønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	10	 	
 
Merknad: 	Kjemisk	 industri og raffinerier	 er slått sammen til en industri i datagrunnlaget fra SSB	, se vedlegg 	A.1	. I praksis er 	
det raffinerienes produksjon som går ned	, siden raffineriene leverer fossile brensler	. 	
Virkningene på produksjonssiden følger ikke konsumet direkte. 	Raffineriproduksjon	en faller	 mye, i tråd 	
med lavere forbruk. Men for de fleste andre 	varers	 vedkommende så 	reduseres produksjonen selv om 	
forbruket altså øker. Det	te kan skje fordi produsenter leverer til andre produsenter i tillegg til å levere 	
til forbruk. 	En ambisiøs klimapolitikk	 fører til at leveransene til andre produsenter går ned. Økonomien 	
opplever en vridning bort fra såkalte produserte innsatsvarer. Det påvirker brutto produksjonsverdi, 
men ikke brutto nasjonalprodukt	, forbruk eller sysselsetting. 	 	
De samlede endringene i p	roduksjon er 	små og påvirker ikke 	det regionale bildet fra 	Figur S.	1 i vesentlig 	
grad. 	 	
Hva kan 	modellen	 si noe om? 	 	
NOREG 2 er et verktøy for å forstå lange tren	der, me	n samtidig er det viktig å være klar over modellens 	
begrensninger. De	n er en langsiktig generell likevektsmodell, 	som skal si noe om økonomiens virkemåte 	
på lang sikt. «Langsiktig» i denne sammenheng betyr «så lang sikt at økonomien har mulighet til å 
komme i likevekt igjen», dvs. modellen sier ikke noe om kortsiktige ubalanser eller konjunkturer. 	Para-	
meter	ne i model	len 	er basert på historiske data	 og 	på aktørenes adferd slik vi har observert den historisk. 	
Også næringsstrukturen er basert på historiske data. Næringsstrukturen i modellen kan endre seg som 
respons på 	andre 	endringer, men er likevel basert på startpunkt	et.	 Modellen 	er dårlig egnet til å forutse 	
trendbrudd	 av typen 	bankfilialenes død, mekaniseringen av skogbruket 	eller havvind. 	Helt nye næringer 	
vil ikke dukke opp av seg selv. Dette kan gi modellen et konservativt tilsnitt 	sammenliknet med hva man 	
kan håp	e og tro faktisk vil skje under det grønne skiftet.

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	11	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Vi analyserer utviklingen i norsk økonomi i to tilfeller: 	 	
• 	Langsiktig framskriving av den økonomiske utviklingen fram til 2050 (referansebanen). Referanse-
banen inneholder virkninger av koro	na i 2020. 	Den inneholder også nedbygging av petroleumssek-	
toren i tråd med 	Perspektivmeldingen (2021).	 	
• 	Ambisiøs	 klimapolitikk	, som en sensitivitet 	knyttet til klimapolitikk	, fram til 2030. 	Vi analyserer end-	
ringer i 2030, siden klimamålene og virkemidlene e	r definert for 2030. 	 	
I analysen bruker vi NOREG 2.0, som innebærer at det er ingen flytting eller pendling mellom 	fylk	ene . 	
Det er en viktig forutsetning 	for	 noe	n av resultatene. 	 	
Befolkningsframskrivinger er oppdatert med de siste 	framskrivingene fra SSB fra august 2020	. Andre 	
forutsetninger er også oppdatert, basert på Perspektivmeldingen (2021) og Nasjonalbudsjettet (2020). 	 	
Denne rapporten fokuserer på de langsiktige utviklingst	rekkene i referansebanen fram til 2050. 	Virk-	
ninger av koronapandemien 	på norsk økonomi i 2020 og fram til 2050 	er 	grundigere 	analysert i Vista 	
Analyse 	(2021). 	 	
I tillegg 	gjennomfører vi en analyse av mer offensiv klimapolitikk enn det som ligger i Perspek	tivmel-	
dingen. 	Dette er den første analysen av klimapolitikk med NOREG 2. NOREG 2 er ikke optimalt tilrette-	
lagt for analyser av klimapolitikk i dag, bl.a. er verken 	CO	2-utslippene eller 	CO	2-avgiftene modellert eks-	
plisitt. Vi kan likevel gjøre noen 	stilisert	e sensitivitetsanalyser	 som kan gi 	en indikasjon på hvordan næ-	
ringssammensetningen endrer seg som følge økte 	CO	2-avgifter (siden 	CO	2-utslipp er direkte knyttet til 	
bruk av fossile brensler). 	En mer presis kalibrering av modellen til 	CO	2-avgifter er en oppg	ave for vide-	
reutvikling	, som vi arbeider med som en del av vår forskning	. 	
1.1	 	NOREG 	2 	brukes til 	å analysere de langsiktige virkningene på 	økono-	
mien, fordelt på fylker 	 	
Vi bruker NOREG 2 til analysen. 	NOREG 2 er en 	makroøkonomisk modell	 av 	anvendt generell likevekts-	
type	 der økonomien er delt opp i 	fylk	er. 	I lik	het med	 mange andre makroøkonomiske modeller (men 	
ikke alle) har modellen en kryssløpskjerne som 	gjør det mulig å følge 	varestrømmene bakover i verdi-	
kjeden	. Til forskjell fra enkelte a	ndre modeller 	forutsetter	 NOREG 2 	at prisene klarerer markedene. Det 	
er dermed full ressursutnyttelse til enhver tid. 	Modellen løses årlig	, med 	kapitalbeholdning	en	 som en	 	
inngangsverdi. 	Dette gir modellen en 	såkalt 	rekursiv dynamisk karakter. 	 	
NOREG 2 er beskrevet i Vista Analyse 	(2020	). Interesserte henvises dit eller til	 Vedlegg	 A, som gir 	en 	kort 	
oversikt over modellen	. En oversikt over modellen finnes også på 	NOREG 2 (vista	-analys	e.no)	.

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	12	 	
 	
2	 	Forutsetninger	 	
Kapittel 	2.1	 gjør rede for forutsetningene som lig	ger til grunn for 	referansebanen, inkludert 	korona	 i 	
2020	-21	, og hvordan de modelleres	. K	apittel 	2.2	 redegjør for forutsetninger i	 sensitiviteten med klima-	
politikk	. 	
2.1	 	Forutsetninger for referansebanen	 	
2.1.1	 	Langsiktige forutsetninger 	2020	-2050 	 	
Den langsiktige utviklingen i økonomien er basert på forutsetninger	 som	, så langt som praktisk mulig, 	er 	
de samme som i 	Perspektivmeldingen (2021)	 og Nasjonalbudsjettet (2021)	: 	
• 	Befolkningsutvikling	 er basert på b	efolkningsframskrivinger fra SSB	, oppdatert i august 2020	.2 I 	
modellen 	vår 	inngår arbeidsstyrken, derf	or bruker v	i framskrivinger for 	befolkningen i alderen 16	-	
74 år	. Vi tar utgangspunkt i befolkning	sutviklingen	 i hver kommune, som blir aggregert til fylker i 	
modellen. 	 	
• 	Sysselsettingsraten	 øker fra ca. 70	 % til 	over 	71	 % på	 midten av 2040	-tallet.	 	
• 	Produktiviteten (TF	P) antas å vokse med om lag 1,2 	% per år i private fastlandsnæringer	 på lang 	
sikt	, og med 0,	3 % per år i offentlig sektor. 	 	
• 	Offentlig konsum antas å 	øke med 1,3 	% per år på lang sikt. 	 	
• 	Petroleum	sproduksjonen 	forventes å øke de nærmeste årene (2020	-2025), men 	på lengre sikt er 	
det lagt til grunn en markert nedgang (65 	% lavere produksjon 	i 2050 	enn i 2020	), se 	Figur 	2.1. 	
Dette er 	konsistent med anslag fra 	Perspekt	ivmeldingen (2021)	. 	
• 	Energieffektivisering er forventet å være omtrent 	1 % årlig (EconMap, 2016). 	 	
Figur 	2.1 	Produksjon 	av petroleum 	på norsk sokkel, mill. Sm	3 o.e. 	 	
 	
Kilde: 	Perspektivmeldingen (2021)	 	
 	
2 Regionale befolkningsfram	skrivinger 	- SSB

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	13	 	
 	
2.1.2	 	Forutsetninger	 knyttet til 	koronakrisen i 2020	 	
I tillegg	 til forutsetninger om langsiktig økonomisk utvikling (presentert i kapittel 	2.1.1	) har vi gjort til-	
pasninger i modellen for å gjenspeile situasjonen i 2020. 	 	
• 	Sysselsettingsraten faller fra 70,4 	% i 2019 til 67 	% i 2020. Dette gjenspeiler permitteringer og ar-	
beidsløshet. Deretter øker sysselsettingsraten gradvis og når 70,4 	% igjen i 2	025. Nedgangen i sys-	
selsettingsraten i 2020 gjelder nasjonalt, 	mao	. nedgangen er antatt å være like stor i alle fylker. 	 	
• 	Produktivitetsutviklingen er negativ i 2020: 	-1,6 	% i private fastlandsnæringer og 	-0,5 	% i offentlig 	
sektor. Dette gjenspeiler at folk er ikke like effektive på hjemmekontor når barn har hjemmeskole	 	
samtidig	; avstandskravene på spisesteder gjør at det samme antallet ansatte kan betjene færre 	
kunder, osv. 	 	
• 	Offentlig konsum øker med bare 0,8 	% fra året før (til sammenligning er økningen i 2019 og 2021 	
1,7	-1,8 	%). Offentlig konsum er i stor grad utgifter til helse og utdanning, men også offentlige 	
transporttjenester og det offentliges kjøp av varer og tjenester. 	 	
• 	I tillegg har vi gjort tilpasnin	ger som gjenspeiler etterspørselsnedgangen i enkeltnæringer. Pande-	
mien traff ikke alle næringer likt. For eksempel ble spisesteder og overnattingssteder truffet har-
dere og mer direkte av reiserestriksjoner og forbud mot arrangementer	, enn industrien. Krav om 	
avstand påvirket også transportnæringen og kulturnæringen, i tillegg til restaurantbransjen. Over-
nattings	- og serveringsvirksomhet og kultur, underholdning og annen tjenesteyting var hardest 	
rammet. Enkelte andre næringer har imidl	ertid hatt høyere aktivitetsnivå, bl.a. næringsmiddelin-	
dustrien og	 finansnæringen	. Også petroleumsnæringen hadde høyere produksjon i 2020 enn i 	
2019, men dette skyldes andre forhold, ikke innenlandsk etterspørsel. Vi modellerer de eksogene 
endringen	e i ett	erspørselen i enkeltnæringer, i tillegg til den generelle produktivitetsnedgangen. 	 	
En grundigere omtale av forutsetningene knyttet til koronakrisen finnes i Vista Analyse (2021).	 	
2.2	 	Forutsetninger 	knyttet til 	ambisiøs	 klimapolitikk	 	
Denne sensitivitetsanaly	sen bygger på samme forutsetninger om befolkningsendring, produktivitets-	
vekst, osv. som referansebanen	 (se kapittel 	2.1.1	). I tillegg har vi antatt 	at 	CO	2-kostnaden ø	ker og over-	
gangen 	til lavutslippskjøretøy blir lettere	 (utdypet i avsnitt 	2.2.1	 og 	2.2.2	 nedenfor)	. 	
Det er verdt å nevne at vi forutsetter en betydelig nedgang i petroleumsutvinningen etter 2025 i refe-
ransebanen. En stor del av omstillingen til et lavutslippssamfunn er dermed allerede innebakt i referan-
sebanen. Denne antakelsen er lik i referansebanen og	 i sensitivitetsanalysen. Vi antar altså ikke en yt-	
terligere nedgang i petroleumsutvinningen. 	 	
2.2.1	 	CO	2-kostnaden 	øker 	 	
Vi antar at 	CO	2-kostnaden øker i hele økonomien: 	 	
• 	CO	2-avgiften øker gradvis og når 2	 000 NOK/tonn 	CO	2 i 2030 i ikke	-kvotepliktig sektor (base	rt på 	
KLD,	 2021)	 	
• 	Kvoteprisen for 	CO	2 på EU ETS øker til 51 EUR/tonn 	CO	2 i 2030 (basert på 	KLD,	 2021). Dette inne-	
bærer en fordobling av 	CO	2-prisen fra 2020 (gjennomsnittsprisen i 2020 var 24,8 EUR/tonn 	CO	2).

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	14	 	
 	
– 	I tillegg er det antatt at 	CO	2-avgiften i petroleumsnæringen øker, slik at summen av kvotepri-	
sen og avgiften når 2	 000 kroner/tonn 	CO	2 i 2030. Dette har ingen effekt på produksjonen, si-	
den produksjonsnivået i petroleumsutvinningen følger en eksogen bane, men har effekt på 
skatteinntekt	ene. 	 	
2.2.2	 	Utvikling av lavutslipps	kjøretøy 	 	
Teknologiutviklingen av lavutslippskjøretøy har gått veldig fort i det siste tiåret	. Bare i løpet av noen år 	
har 	elbilene gått fra å være noe for de spesielt teknologi	- eller klimainteresserte til å bli (nesten) alle-	
mannseie. For noen år siden var «rekkeviddeangsten» en viktig faktor i valget av bil, nå har både utvik-
lingen av bilbatterier og utbredelsen av ladestasjoner gjort dette nesten overflødig. Det har også kom-
met flere lavutslippskjøretøy for kommersiell trans	port (lastebiler) og kollektivtransport (f.eks. elbusser, 	
biogass). 	 	
I modellen representeres denne type valg ved substitusjonselastisitet. Jo høyere substitusjonselastisitet, 
desto lettere er det å erstatte en vare med en annen. I NOREG 2 har vi ikke mode	llert valget mellom 	
ulike kjøretøyteknologier, men vi har substitusjonsmuligheten mellom ulike typer drivstoff (fossile 
brensler og elektrisitet)	, også	 i transporttjenester (se 	Figur 	2.2). Vi kan benytte denne substitusjonsmu-	
ligheten mellom ulike typer drivstoff til å si noe om hva som skjer når det blir lettere å erstatte bensin	-	
/dieselbiler med elbiler, enten fordi bilene oppfattes som likere eller fordi infrastrukturen	 vil være bedre 	
tilpasset elbiler (f.eks. flere ladestasjoner).	 	
Foreløpig finnes det få anslag for de relevante elastisitetene. Det finnes noen ferske studier som bereg-
ner priselastisiteter for etterspørselen for 	de 	ulike biltype	ne	 (se Fridstrøm og Østli	, 2021	; og Gjerde	-	
Johansen	, 2021), men ikke for etterspørselen etter drivstoff (som 	er mest relevant for 	vår modell). Fæhn 	
m.fl. (2020), i sin analyse av kostnader ved utslippskutt til Klimakur 2030, antar økende substitusjons-
elastisitet i valget mellom nye 	elbiler og bensin	-/dieselbiler i privat transport fram til 2030 (fra 0,5 i 2018 	
til 4 i 2020 til 8 i 2030). Disse verdiene er imidlertid brukt for å kalibrere modellen til å treffe målsettingen 
om 	at alle nye biler i 2030 skal være elbiler. 	 	
Videre er alle disse elasti	sitetene 	beregnet for privatbiler. Vi har enda mindre informasjon om kommer-	
siell transport og kollektivtransport. Klimakur (2030) har valgt å beregne utslippsreduksjoner i dette seg-
mentet utenfor modellen. 	 	
I NOREG 2 inngår som sagt ikke valget mellom ulike bilteknologier. Vi gjør en stilisert fremstilling av 
større utbredelse og bedre teknologi av utslippsfrie transportteknologier ved å anta en gradvis 	økning 	
av s	ubstitusjonselastisiteten mellom fossile bren	sler og elektrisitet i kommersiell 	land	transport	 og kol-	
lektivtransport	, en fordobling fra 0,3 i 2018 til underkant av 0,6 i 2030 (se	 ������������ i Figur 	2.2). Dette 	reflek-	
terer at teknologien er kommet betydelig kortere for kommersiell transport enn for privatbiler. 	Siden 	
næringen ‘transport på land’ inneholder tog og trikk, kan endringen også tolkes som overgang 	fra vei 	til 	
tog.	 Vi bruker samme, nasjonale forutsetninger for 	hele landet.	3 	
 	
3 Det hadde vært mulig å bruke ulike forutsetninger i ulike fylker. For eksempel kunne ulik substitusjonselastisitet i transpor	t 	
gjenspeile at det kan være lettere å få til overgang til nullutslippskjøretøy i byer enn i spredtbygde strøk.

Regionale konsekvenser av det grøn	ne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	15	 	
 
Figur 	2.2 	CES	-produ	ksjonsteknologien for vare 	i. σ viser substitusjonselastisiteter mellom 	
ulike innsatsfaktorer 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	16	 	
 	
3	 	Omstilling bort fra petroleum i r	e-	
feransebanen 2020	–	2050 	 	
De	n sentrale 	endringen	 i referansebanen 	er at petroleumsnæringen trappes ned, jf	. Figur 	3.1. Det gir 	
følgevirkninger for andre næringer gjennom kryssløpet. Men 	like viktig for den økonomiske omstillingen 	
er at andre næringer vokser frem 	som eksportnæringer. Samtidig er økonomien preget a	v at befolk-	
ningen stagnerer og produktivitetsveksten faller. 	Det gjel	der særlig i 	offentlig sektor. 	Den økonomiske 	
veksten bli	r derfor lavere enn vi har vært vant til. 	Samtidig blir offentlige tjenester gradvis dyrere å pro-	
dusere, sammenliknet med private. 	Disse forutsetningene er med 	på	 å prege det makroøkonomiske 	
bildet m	ed omstilling bor	t fra petroleumsproduksjon. 	Med forutsetninger som presentert ovenfor	, sam-	
men med andre modellparametere, får vi resultater	 som vist under	. 	
3.1	 	Nasjonal omstilling av produksjonen	 	
Figur 	3.1 viser hvordan næringsstrukturen endrer seg nasjonalt 	ifølge analysen, mellom 2018 og 2050.	 	
Figur 	3.1 	Produksjon i ulike næringer i 2050 i referansebanen (2018 = 100%) 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Vi ser at produksjonen i petroleums	næringen avtar markant	, og nivået i 2050 er i underkant av 40	 % 	av 	
dagens. 	Denne reduksjonen er den store endringen 	i årene fremover og stiller spørsmålet om «hva vi 	
skal leve av etter oljen» både for	 å skaffe eksportinntekter og sysselsetting.	 	
Model	lens svar på dette er økt 	produksjon i alle næringer	. Men 	næringene vokser i ulik grad. 	Næringer 	
som 	transportrelaterte tjenester, kjemisk industri, sjøfart, reiseliv, 	kraftkrevende og teknologisk 	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	120%	140%	160%	180%	200%	
Transportrelaterte tjenester
Kjemisk industri, raffinerier	
Sjøfart
Reiseliv	
Kraftkrevende industri
Teknologisk industri
Landbruk, skogbruk	
Fiske, fangst og akvakultur
Næringsmiddelindustri	
Lufttransport	
Bygg- og boligtjenester	
Elektrisitet	
Finans	
Annen industri
Landtransport	
Kunnskapsintensive tjenester	
Andre tjenester
Offentlig adm.
Vann og avløp
Varehandel
Undervisning
Bygg og anlegg
Helse og omsorg	
Petroleum

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	17	 	
 
industri	, og 	fisker	i/havbruk	 har nesten dobbelt så høyt aktivitetsnivå i 2050 som i 2018. 	For flere av disse 	
næringenes vedkommende er poenget å fylle eksportgapet som oppstår når petroleumsindustrien 	trap-	
pes ned. Det er tradisjonelle mekanismer i sving her, med nær	inger som gjør det bedre når den kost-	
nadsmessige 	konkurranseevnen forbedres. Bak bildet ligger det med andre ord lønninger og andre kost-	
nader som tilpasser seg slik at 	eksporten øker så mye som den behøver å gjøre.	4 Budskapet er at	 med 	
de riktige kostnadsforutsetningene vil næringene selv finne fram til 	hva vi skal leve av etter oljen. 	Dette 	
er ikke alltid de tankene som preger debatten om ny næringsutvikling, men det er helt i tråd med for 
eksempel frontfagsmodellen i lønnsoppgjøre	ne og 	den såkalte 	Aukrust	-modellen	. 	
Helse	 og omsorg og undervisning er næringer med lavest økning 	til 2025, 	omtrent	 40	 % 	økning. 	 Det	 	
henger sammen med hva vi har forutsatt 	om produktivitetsutvikling og 	offentlig konsum, siden helse	 og 	
omsorg og undervis	ning er i stor grad offentlige tjenester. 	 	
Petroleumsnæringens 	andel	 av bruttoproduksjonsverdien blir redusert fra dagens 10	 % 	til 2	 % 	i 2050	. 	
Det er 	eiendomstjenester, elektrisitet, finans, 	havbruk	, kjemisk, teknologisk og kraftkrevende 	industri, 	
landbruk, m	at, reiseliv, kunnskapstjenester, transporttjenester som øker sin andel. Bygg og anlegg, 	
helse	- og omsorg,	 og undervisning får lavere andel enn i 2018. 	På nivåform er det b	ygg	 og anlegg sam-	
men med bygg	- og boligrelaterte tjenester 	som 	er de største næring	ene i 2050.	 For bygg	 og bolig er 	
dette knyttet sammen med at nordmenn bruker en høy andel av inntekten på bolig	, jf	. kapittel 	4.1	.5 For 	
bygg	 og anlegg er drivkraften den etter	spørselen som kommer fra boligbygging, men også fra infrastruk-	
tur og andre investerings	varer. 	 	
For 	det grønne skiftet er det 	interessant å merke 	seg kjemisk industri og transport	 (bl.a. sjøfart og	 til-	
grensende	 transportrelaterte tjenester	, inkl. post og distribusjon	) er blant dem som vokser mest. Hvis 	
vi prøver å «oversette» det til utslipp av klimagasser, impliserer det at selv om utslipp	ene fra petrole-	
umsnæringen går ned, vil utslipp fra andre næringer øke. Vi undersøker virkninger av 	ambisiøs klimapo-	
litikk	 i kapittel 	4 nedenfor. 	 	
Sys	selsetting	en 	øker mest i industrien (både i teknologisk industri og kraftkrevende industri, kjemisk 	
industri og raffinerier, og annen tradisjonell industri), transportrelaterte tjenester og sjøfart, samt land-
bruk og 	havbruk	. Dette viser en vridning mot nær	inger som kan 	skape sysselsetting samtidig som vi 	
erstatte	r eksportinntektene 	fra	 petroleumsnæringen	. 	
3.2	 	Regional omstilling av produksjonen	 	
I 2050 er det altså 	bygg	 og anlegg sammen med	 eiendoms	- og 	boligtjenester som er de største 	
næringene. 	Havbruk, kjemisk industri, teknologisk og energibasert industri 	er eksportnæringer som også 	
vokser. 	Den nasjonale omstillingen av produksjonen skjuler 	imidlertid 	store forskjeller mellom 	fylk	ene. 	
Enkelte 	fylk	er (for eksempel 	Os	lo) har nettopp bygg og anlegg	 og 	eiendoms- og boligtjenester som sine 	
største næringer	. Mye av investeringsve	ksten går ut fra dette området	. Andre 	fylk	er (	Vestfold og Tele-	
mark	) blir i større grad enn nå knutepunkter for eksportrettet industri	, og i Nor	dland, Troms og Finnmark 	
blir havbruk og fiskeri største næring. 	I Møre og Romsdal vil næringsmiddelindustri dominere, som er 	
en nasjonalt innrettet industri	gren.	 Nedgangen i 	petroleumssektoren 	påvirker	 særlig 	Rogaland.	 I takt 	
med 	den nasjonale 	næringsomstillingen er det i 2050	 bare e	tt fylke	 (Innlandet) der 	en offentlig 	
 	
4 For havbrukets del 	bør	 modellen tolkes slik at 	arealrestriksjonene med tiden lettes eller spiller mindre rolle (produktivitet, 	
landbasert næring), selv om dette er ting som i modellen ligger i 	priselastisiteten	 (hvor mye mer som produseres når pris 	
øker ift	. kostnad). 	 	
5 Modellen 	bør tolkes slik at 	dag	ens skatteregime ift	. bolig i hovedsak opprettholdes.

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	18	 	
 
næringssektor (helse og omsorg) er størst. Ved siden av 	vridning	 bort 	fra petroleum er 	vridning bort fra 	
offentlig sektor 	den sterkeste «megatrenden» bak utviklingen, og den 	mani	festerer seg i alle 	fylk	er. En 	
reduksjon i offentlig sektor	s andel av økonomien	 vil være et brudd med trendene vi har bak oss. 	 	
Under følger en 	kort oversikt	 over 	endringer i 	næringssammensetningen	 i hver	t fylke	. 	
• 	Oslo: Finans og andre tjenesteytende næringer (både kunnskapsintensive tjenester og andre tje-
nester) samt handel øker. Dette er næringer som er allerede store i Oslo, og vokser mye fram til 
2050. Også bygg og anlegg og 	eiendoms	- og boligrelaterte tjenester vokser mye. Disse er de 	
største næringene i Oslo i 2050, med 10	-15	 % 	hver av det totale aktivitetsnivået. 	 	
• 	Viken: Bygg og anlegg og 	eiendoms	- og bolig	relaterte tjenester, handel og kunnskapsintensive tje-	
nester er største næring	er i 2050. Helsesektoren, som er tredje største næringen i 2018, 	havner 	
bak dem på femteplass	. 	
• 	Innlandet: Helse og bygg	- og boligrelaterte tjenester er klart de største i 2018, med hhv. 17	 % 	og 	
16	 % 	av produksjonsverdien, og det vil de også være i 2050. 	 	
• 	Vestfold og Telemark opplever en stor økning kjemisk industri. Dette henger sammen med ned-
gangen i petroleumsnæringen: eksportinntektene som faller bort skal erstattes av eksport av noe 
annet, og kjemisk industri er en eksportrettet industri. Andelen av kj	emisk industri øker fra 16	 % 	til 	
20	 % 	av bruttoproduksjonsverdien i fylket. Også store næringer, som bygg og anlegg og bygg	- og 	
boligrelaterte tjenester, handel og kraftkrevende industri, øker. 	 	
• 	Agder: også i Agder øker produksjonen i industrien, både kraf	tkrevende industri, tradisjonell indu-	
stri, kjemisk industri og kunnskapsintensiv industri. Dette kan forklares med veksten i eksportnæ-
ringene. Også bygg og anlegg og bygg	- og boligtjenester vokser betydelig, samt transporttjenester. 	
Bygg og anlegg sammen m	ed og bygg	- og boligtjenester og helsetjenester og handel er fortsatt de 	
største næringene i 2050. 	 	
• 	Rogaland preges at nedgangen i petroleumsindustrien, der produksjonen faller til under 40	 % 	av 	
den i 2018 (per forutsetning). Petroleumsnæringen, som står f	or nesten halvparten av fylkets 	
bruttoproduksjonsverdi 2018, har bare 16	 % 	av bruttoproduksjonsverdi i 2050. Det er bygg og an-	
legg og relaterte tjenester, næringsmiddelindustri, handel, helsetjenester og offentlig administra-
sjon og andre tjenester som tar 	over. 	 	
• 	Vestland har i hovedsak samme næringsstruktur som i 2018. Fylket preges likevel til en viss grad av 
nedgangen i petroleumsnæringen. Denne erstattes til en viss grad av økt produksjon i sjøfarten, 
som blir den største næringen i 2050. Bygg og anlegg 	og relaterte tjenester, handel og helsesekto-	
ren er andre store næringer. 	 	
• 	Møre og Romsdal: næringsstrukturen endres lite i forhold til dagens næringsstruktur. Men det er 
verdt å merke seg at eksportnæringene vokser relativt sett mest, og kraftkrevende indu	stri øker 	
sin andel av bruttoproduksjonsverdi 	i fylket 	(fra 6	 % 	til 8	 %). Ellers er næringsmiddelindustrien fort-	
satt størst, etterfulgt av tradisjonell industri og kraftkrevende industri, samt bygg og anlegg og re-
laterte tjenester. 	 	
• 	Trøndelag er til en vis	s grad preget av nedgangen i petroleumsindustrien, som går fra 5	 % 	av fyl-	
kets bruttoproduksjon til 1%. Kunnskapsintensive tjenester og næringsmiddelindustri er fortsatt de 
største i 2050, sammen med bygg og anlegg og relaterte tjenester.	 	
• 	Nordland: fiskeri,	 kjemisk industri og kraftkrevende industri øker mest. Dette er eksportrettede 	
industrier. 	Havbruk og f	iskeri er den største næringen, og viktigheten av denne næringen øker til 	
2050 (andelen øker fra 11	 % 	til 13%). I tillegg til 	havbruk og 	fiskeriene er næ	ringsmiddelindustrien,

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	19	 	
 	
bygg og anlegg og relaterte tjeneste, helsetjenester og offentlig administrasjon fortsatt de største 
næringene i 2050.	 	
• 	Troms og Finnmark: 	Havbruk og fiskeri	 vokser til å bli den største enkeltnæringen i 2050 (12	 % 	av 	
produksjonen). B	ygg og anlegg og relaterte tjenester samlet utgjør 20	 % 	av økonomien, det 	
samme som i 2018, men tjenestenes andel har økt. Ellers er næringsmiddelindustri og helsetjenes-
ter og andre offentlige tjenester blant de største.	 	
3.3	 	Sysselsettingsvekst og økonomisk ve	kst	 i fylk	ene	 	
Som nevnt 	i kapittel 	2 om forutsetninger	, har næringene ulik produktivitetsvekst. Det er også forskjellige 	
relative 	lønninger og kapitalinntekter i næringene. Det bidrar til at den økonomiske veksten i 	fylk	ene blir 	
forskjellig. Før vi kommer 	til økonomisk	 vekst	 ser vi på sysselsettingsutvikling per 	fylke	. Sysselsettingen	 	
er en viktig faktor bak omfanget og veksten i økonomien per 	fylke	. 	
3.3.1	 	Sysselsetting i 	fylk	ene 	 	
Sysselsettingen	 (etter at sysselsettingsraten er tilbake	 til normalen igjen etter koronaårene, i 2024) gjen-	
speiler befolkningsutviklingen. 	Som tidligere nevnt henter vi disse tallene fra SSBs 	framskrivinger	, de er 	
altså eksogene forutsetninger i vår analyse. 	 	
Figur 	3.2 viser en gradvis nedgang 	i sysselsettings	veksten 	i alle fylkene 	fra ca 	202	4 fram til 2030, 	og 	
deretter litt slakere nedgang	 i veksten	. Noen 	fylk	er opplever 	nedgang i antall. 	Over tid blir det 	færre 	
sysselsatte i 	Møre og Romsdal, Innlandet, Troms og Finnmark og Nordland. Særlig peker Nordland seg 	
ut som e	t fylke	 med svak befolkningsutvikling ifølge SSB. Det 	for	blir nesten like mange 	som før 	i Vestland 	
og Vestfold og Telemark	. Flere vil bo	 i Oslo	, Viken, Rogaland, Agder og Trøndelag	. 	
Figur 	3.2 	Sysselsetting	svekst	 i fylker	, 2024	-2050 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
-1,0 %
-0,5 %
0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %	
2024	2028	2032	2036	2040	2044	2048	
Endring fra året før	
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oslo
Viken
Innlandet
Vestfold og Telemark
Agder
Vestland
Trøndelag
Troms og Finnmark
Hele landet

Regionale konsekvenser av det grønne	 skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	20	 	
 	
3.3.2	 	Økonomisk vekst i 	fylk	ene	 (fastlands	-BNP)	 	
3.3.2.1	 	Vekst i bruttoprodukt	 	
BNP i fastlands	-Norge vokser med 	i gjennomsnitt 1,6	 % i året i 	2022	-2050. 	Det er høyere vekst i de første 	
årene	 (2021	-2023)	, hovedsakelig pga. innhenting 	etter koronapandemien	. I resten av perioden er BNP	-	
veksten stabil	 eller 	svakt fallende	, til 1,1	 % per 	år i 2050. 	Historisk sett er dette 	svake	 veksttall	. De skyldes 	
dels	 at befolkningen vokser saktere enn før, 	dels en	 beskjeden produktivitetsvekst, særlig i offentlig 	
sektor. 	Siden petroleumssektoren trappes ned, vil fastlands	-BNP øke mer enn 	samlet BNP. Ta	llene 	
hadde mao. vært enda dårligere om vi hadde sett på samlet BNP.	 	
Figur 	3.3 	Bruttoprodukt (utenom petroleumssektoren) i fylkene, 2024	-2050	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Figur 	3.3 viser	 vekst i bruttoproduktet per 	fylke	. D	en stiplede linjen er landsgjennomsnittet, altså BNP	-	
veksten. 	Landsgjennomsnittet ligger naturlig nok midt i feltet med no	en 	fylk	er over og noen under. Det 	
interessante å merke seg her er at det er 	store og persistente forskjeller	 mellom 	fylk	ene. 	Oslo og Vestfold 	
og Telemark har høyest vekst (1,8	 % per år i gjennomsnitt), mens Viken, Innlandet og Troms og Finnmark 	
har 	bare 1,2	 % 	årlig vekst. 	Fra et regionaløkonomisk synspunkt er det kanskje persistensen som er mest 	
slående i tallene. Det er de samme 	fylk	ene som ligger «på topp» år etter år, og de samme som ligger 	
«på bunn».	 	
Leseren	 vil imidlertid	 se at anslagene for øko	nomisk vekst henger nært sammen med anslagene for 	
sysselsetting	, som altså er eksogen. 	Nordland ligger for eksempel nederst i 	både når det gjelder 	befolk-	
ningsutvikling 	og økonomisk vekst. 	En lav sysselsettingsbase fører naturlig til en 	mindre omfangsrik øk	o-	
nomi. 	Spørsmålet er da om det er SSBs forutsetning om befolknings	- og sysselsettingsutvikling	 som dri-	
ver resultatene, sammen med modellens forutsetning om ingen endogen flytting. For å besvare det 
spørsmålet er det hensiktsmes	sig å rense ut effekten av be	folkningsutviklingen. Det gjør vi ved å se på 	
BNP/	innbygger	. 	
0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %
2,0 %
2,5 %
3,0 %	
2024	2028	2032	2036	2040	2044	2048	
Endring fra året før	
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oslo
Viken
Innlandet
Vestfold og Telemark
Agder
Vestland
Trøndelag
Troms og Finnmark
Hele landet

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	21	 	
 	
3.3.2.2	 	Vekst i bruttoprodukt per 	innbygger	 	
Figur 	3.4 viser utviklingen i bruttoprodukt utenom petroleumssektoren re	gnet per 	innbygger	 2024	-	
2050. Landsgjennomsnittet er den prikkede linjen. Det er flere interessante forskjeller fra oversikten 
over økonomisk vekst. Vestfold og Telemark klarer seg best. Det skyldes oppgangen i tradisjonell eks-
portrettet industri. Eksportr	ettet industri kaster bra av seg, og tiltrekker seg investeringer, som bidrar 	
til produksjonsvekst og vekst i arbeidsproduktivitet. Samtidig bys de relative lønningene opp.	6 Dette ny-	
ter befolkningen i Vestfold og Telemark godt av. Oslo klarer seg også bra, og en hel del bedre enn Viken. 
Nordland klarer seg nå bra og ligger så å si nøyaktig på landsgjennomsnittet.	 	
Figur 	3.4 	Brutto	produkt (utenom petroleumssektoren) 	per 	innbygger	 i fylkene, 2024	-2050	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Generelt er også tallene for bruttoprodukt per 	innbygger	 preget av persistens 	– et fylke	 er enten over 	
eller under gjennomsnittet gjennom hele perioden. 	Unntaket	 fra dette er Rogaland. Rogaland starter ut 	
med høye	st vekst i bruttoprodukt 	utenom petroleum per 	innbygger	, men det snur fra ca	. 2025	 og utover 	
mot 2050 har 	fylket	 lavest vekst per 	innbygger	 av alle. 	Forklaringen til dette finner vi 	i at petroleums-	
næringe	n gir	 en stor etterspørselsimpuls mot leverandørindustrien	. I perioden 2024	-2030 er det 	fortsatt	 	
høy etterspørsel fra petroleumsnæringen, jf. 	Figur 	2.1, som indikerer høy vekst i leverandørindustrien. 	
Fra 2030 går petroleumsnæringen bratt nedover. Dermed faller det bort en stor etterspørse	lsimpuls. 	
Rogaland må	 stole på andre deler av sin økon	omi. Det klarer 	fylket	 på	 en vellykket måte 	når det gjelder	 	
sysselsetting, men 	økonomisk vekst per 	innbygger	 svekkes likevel av lavere etterspørsel. 	 	
De persistente forskjellene mellom 	fylk	ene innebærer at 	den regionale fordelingen av inntekter gradvis 	
bli	r mer skjev.	 Eksempelvis: E	t fylke	 der inntekt per 	innbygger	 vokser 1,	2 % i året vil over 25 år oppleve 	
35 % vekst. En region der inntektene vokser 1,	8 % i året vil oppleve 	56	 % vekst. Det er en betydelig 	
forskjell. 	En grunn til at disse forskjellene får utvikle seg er at 	befolkningsframskrivingene	 fra SSB ikke 	
 	
6 Her må man tenke seg at konkurranseevnen og kravet til utenriksbalanse setter det generelle lønnsnivået. Innenfor denne 
rammen oppstår det relative lønnsforskjeller mellom regionene. I regioner med h	øy etterspørsel relativt til befolkning	s-	
størrelsen	 bys de relative lønningene opp. 	 	
0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %
2,0 %
2,5 %	
2024	2028	2032	2036	2040	2044	2048	
Endring fra året før	
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oslo
Viken
Innlandet
Vestfold og Telemark
Agder
Vestland
Trøndelag
Troms og Finnmark
Hele landet

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	22	 	
 
tar innover seg de økonomiske regionale framskrivningene vi presenterer her. 	Dersom vi hadde hatt 	
endogen flytting i modellen, ville vi ikke vært avhengig av b	efolkningsframskrivningenes «tvangstrøye». 	
Hva ville skjedd om vi hadde endogen flytting	? Antagelig ville det vært en tendens til at befolkningen 	
flytte	t fra områder med lav inntektsutvikling og til områder med høy inntektsutvikling, sammenliknet 	
med 	SSBs 	befolkningsframskriving. 	I Oslo og Vestfold	 og 	Telemark ville trolig befolkningen 	økt mer enn 	
framskrivningen tilsier. Det ville gitt bedre utvikling i bruttoprodukt, og dårligere utvikling i bruttopro-	
dukt per 	innbygger	 ettersom inntektene ble utjevnet. I 	Nordland, som vi husker har svak befolkningsut-	
vikling, men som ligger på snittet i bruttoprodukt per 	innbygger	, vi	lle ikke endogen flytting betydd noe 	
– i dette fylket	 ser 	befolkningsutviklingen ut til å samstemme med økonomien. 	 	
I forskningsprosjektet NOR	EG 2 jobbes det med å endogenisere flytting	 og også pendling. Pendling har 	
liknende økonomisk effekt som flytting, men ut	en at det nødvendigvis vises i indikatoren bruttoprodukt	 	
per 	innbygger	.

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	23	 	
 	
4	 	Ambisiøs	 klimapolitikk	 2020	–	2030	 	
Scenariet med 	ambisiøs	 klimapolitikk 	er b	asert på forutsetninger som beskrevet i kapittel 	2.2	: gradvis 	
økning i energiavgifter 	på fossile brensler 	og økte substitusjonsmuligheter i	 transportsektoren. 	 	
Vårt fokus er 2030, siden klimamålene er definert for dette året. 	Vi 	diskuterer utviklingen fra basisåret 	
(2018) til 	2030. På den måten unngår vi å trekke inn virkninger av koronapandemien i 2020 og	 i årene 	
deretter	. Vi 	sammenligner 	og	så 	utfallet 	i klimascenariet 	i 2030 	med referansebanen i 2030	. 	
Privat konsum har en annerledes sammensetning enn produksjonsstrukturen i landet: mens noen varer 
og tjenester kan konsumeres direkte av husholdninger, inngår mesteparten av produksjonen 	som i	nn-	
satsvarer i 	andre næringer. Bygg og anlegg er et godt eksempel: mens 	produksjonsverdien	 av bygg og 	
anlegg er nesten like stor som verdien av tjenester	 relatert til bygg og bolig, er 	forbruket	 av varer og 	
tjenester levert av bygg og anlegg nesten null. Vi	 ser derfor på utviklingen av privat konsum 	og 	produk-	
sjon hver for seg	 (hhv. kapittel 	4.1	 og 	4.2	). 	
4.1	 	Privat konsum 	 	
Forløpet fra 2018 til 2030 	 	
Forløpet fra 2018 til 2030 viser den samlede effekten av ulike dynamiske impulser, klimapolitikk og ned-
gangen i petroleumsutvinning etter 2025 (	Klimascenariet).	 Samlet forbruk øker med 12	 % 	fra 2018 til 	
2030. I 2030 bruker konsumentene mest penger på hus og hytte og relaterte tjenester (tjenester knyttet 
til bygg og bolig), se 	Figur 	4.1.7 Etterspørselen etter denne tjenesten er blant dem som vokser aller mest	. 	
Andre store konsumutgifter er til varehandel, reiseliv (inkl. servering og overnatting), mat og andre in-
dustrivarer. 	 	
I tillegg til tjenester knyttet til 	bygg og bolig, som er nevnt allerede, er forbruksøkningen relativt sett 	
størst for elektrisitet, finanstjenester, varehandel og landtransport. Økningen i forbruket av landtrans-
port kan tolkes som økt brukt av kollektivtransport. 	 	
Bruken av fossile brensler	 er imidlertid 6	 % 	lavere enn i basisåret. Lavere forbruk av fossilt drivstoff og 	
økt forbruk av elektrisitet og kollektivtransport er resultatet av økt 	CO	2-avgift. 	 	
 	
7 Se vedlegg 	A.1	 for oversikt over næringsinndelingen i NOREG 2.

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	24	 	
 
Figur 	4.1 	Privat konsum i scenariet med amb	isiøs klimapolitikk, 2018 og 20	30	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Forbruk i 	2030 i klimascenariet sammenlignet med referansebanen 	 	
2030	-situasjonen i klimascenariet sammenliknet med referansebanen viser effekten av 	ambis	iøs 	klima-	
politikk	. Av 	konsumvarer	 er det bare fossilt drivstoff (bensin og diesel) som får økt 	CO	2-avgift 	direkte	 	
(dvs. en kile mellom produsentprisen og sluttbrukerpr	isen). 	I tillegg 	vil 	prisene på andre varer og tjenes-	
ter endres indirekte fordi produsentene møter økte avgifter. 	Avgiftene og prisendringene gjennom øko-	
nomien 	fører til at konsumet av fossilt drivstoff reduseres betydelig, og er ca. 10	 % 	lavere i 2030 enn	 i 	
referansebanen (	Figur 	4.2). 	
Samtidig vris forbruket mot elektrisitet (1,3	 % 	høyere i 2030 enn i referansebanen). 	Mens bruken av 	
fossile brensler går omtrent like mye	 ned i alle fylkene, er der litt forskjell i økningen av elektrisitetsfor-	
bruket: elektrisitetsforbruket øker mest i Rogaland (1,	6 %), 	minst i 	Nordland, 	Møre og Romsdal	 og Troms 	
og Finnmark 	(1,1	– 1,2 %). Det samme gjelder for 	kollektivtransport (1	 % 	høyere 	enn i referansebanen). 	
Selv om vi ikke har lagt til grunn forskjellige forutsetninger 	i ulike fylker, ser vi likevel en 	(liten) regional 	
forskjell	 i resultatene	. Det 	har vært hevdet at klimapolitikken rammer 	regionene 	ulikt, særlig en økning 	
i drivstoffavgiftene	, siden folk i distriktene er mer avhengig av bil	 og har færre muligheter til å velge bort 	
bilen. Vår analyse antyder det samme, og tilsier at en grundigere analyse av de virkemidlene	, me	d en 	
grundigere tallfesting av relevante parametere	, kan være viktig for framtidige analyser. 	 	
0	50 000	100 000	150 000	200 000	250 000	300 000	
Bygg og anlegg	
Bygg- og boligtjenester	
Elektrisitet	
Finans	
Fiske, fangst og akvakultur	
Varehandel	
Helse og omsorg
Annen industri	
Kraftkrevende industri
Teknologisk industri	
Kjemisk industri, raffinerier	
Landbruk, skogbruk	
Næringsmiddelindustri	
Offentlig adm.	
Petroleum
Reiseliv	
Undervisning
Andre tjenester	
Kunnskapsintensive tjenester	
Sjøfart	
Landtransport
Lufttransport	
Transportrelaterte tjenester	
Vann og avløp	
Kroner	
2030
2018

Regionale konsekvenser av det grønne s	kiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	25	 	
 
Figur 	4.2 	Privat k	onsum i 	klimascenariet i 	2030 (endring fra referansebanen) 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Merknad: Kjemisk industri og raffinerier er slått sammen til en	 industri i datagrunnlaget fra SSB, se vedlegg 	A.1	. I praksis er 	
det raffinerienes produksjon som går ned, siden raffineriene leverer fossile brensle	r. 	
4.2	 	Produksjon 	 	
Forløpet 2018 til 2030 	 	
Forløpet fra 2018 til 2030 viser den samlede effekten av ulike dynamiske impulser, klimapolitikk og ned-
gangen i petroleumsutvinning etter 2025 (	Klimascenariet). Bygg og anlegg og tjenester knyttet til bygg 	
og bolig er	 blant de største næringene i 2018. Det er de fortsatt i 2030, etterfulgt av varehandel, kunn-	
skapsintensive tjenester og helsesektoren. 	 	
Petroleumsnæringen er fortsatt stor i 2030. Det er antatt at petroleumsproduksjonen vil avta, men som 
sagt skjer det fø	rst fra 2025 (jf. Perspektivmeldingen, 2021). 	Fram til 2025	 vil petroleumsproduksjon øke, 	
slik at produksjonen i 2030 er så vidt lavere enn i basisåret. 	 	
Den relative økningen fra 2018 til 2030 er størst innen elektrisitet (produksjon og distribusjon), tje	nester 	
knyttet til transport (av varer og personer), kunnskapsintensive tjenester, reiseliv, og finans	- og andre 	
tjenester. Det er en tydelig vridning mot mer tjenestebasert økonomi. 	 	
2030 i klimascenariet sammenlignet med referansebanen 	 	
2030	-situasjonen 	i klimascenariet sammenliknet med referansebanen viser altså effekten av 	ambisiøs 	
klimapolitikk. 	Produksjonen av nesten alle varer og tjenester blir lavere i klimascenariet enn i referanse-	
banen. Det klare unntaket er transport på land: økt 	CO	2-avgift sammen med økt substitusjonselastisitet 	
-12%	-10%	-8%	-6%	-4%	-2%	0%	2%	
Bygg og anlegg	
Bygg- og boligtjenester	
Elektrisitet	
Finans	
Fiske, fangst og akvakultur	
Varehandel	
Helse og omsorg
Annen industri	
Kraftkrevende industri
Teknologisk industri	
Kjemisk industri, raffinerier	
Landbruk, skogbruk	
Næringsmiddelindustri	
Offentlig adm.	
Petroleum
Reiseliv	
Undervisning
Andre tjenester	
Kunnskapsintensive tjenester	
Sjøfart	
Landtransport
Lufttransport	
Transportrelaterte tjenester	
Vann og avløp

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	26	 	
 
fører til at landtransport for produksjonsformål øker (+0,3	 %). Dette motsvares av en nedgang i luft-	
transport (	-1,4	 %). Vi får altså en overgang fra lufttransport til landtransport. 	Landtransport øker om-	
trent l	ike mye i alle 	fylker (aller minst i Vestfold og Telemark	 og Oslo	). Nedgangen i lufttransport er mer 	
ujevnt fordelt, fra 	-1,1	 % 	i Viken til 	-3,4	 % 	i Agder. 	Her er det på sin plass å minne om at vi har brukt de 	
samme, nasjonale forutsetningene 	i alle fylken	e. Forskjellene vi	lle vært større om vi hadde brukt 	regio-	
nalt differensierte forutsetninger, f.eks. 	relativt 	større endring i elastisiteter 	for fylker med større byer. 	 	
Produksjonsnedgang i 	nesten	 alle næringer som følge av økt 	CO	2-avgift tyder på at fossi	lt drivstoff er en 	
viktig innsatsfaktor i økonomien, enten direkte eller indirekte (gjennom kjøp av andre varer og tjenes-
ter), slik at en avgiftsøkning merkes. Alle næringer får økt 	CO	2-avgift, men hvordan det slår ut i kostna-	
dene avhenger av hvor 	CO	2-inte	nsiv næringen er. 	CO	2-avgiften utgjør en større andel av samlede avgif-	
ter i transportnæringene enn i varehandel eller tjenestenæringer. På den andre siden opplever noen 
næringer (f.eks. landbruk) enn relativt sett 	større 	avgifts	økning	, siden avgiftene der er svært lave i ut-	
gangspunktet. 	 	
Også raffinerier opplever produksjonsnedgang (som følge av redusert etterspørsel etter fossile brens-
ler).	 Også 	her 	er det noe forskjell mellom fylkene: det er 	Rogaland og 	Vestland som har den største 	
prosentvise nedgangen, 	etterfulgt av Vestfold og Telemark. Men 	siden 	Vestfold og Telemark har den 	
klart største 	andelen av denne industrien	, merkes 	nedgangen 	mest der	. 	
Alt	 i alt	 er det 	likevel	 små forskjeller i utviklingen mellom fylkene	, siden produksjonsendringene er rela-	
tivt små	. Forskjellene 	i fylkene 	gjenspeiler hvor store enkeltnæringer er	 i ulike fylker	 (siden vi har brukt 	
de samme nasjonale forutsetninger, ikke differensiert mellom fylk	ene). 	Nedgang i petroleumsnæringen 	
er 	den samme i begge scenarier. 	Omstilling	en	 bort fra petro	leumsproduksjon viser seg å være langt 	
viktigere 	for regional utvikling enn ambisiøs klimapolitikk.

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	27	 	
 
Referanser	 	
EconMap (2016): EconMap database, 	
http://www.cepii.fr/CEPII/en/bdd_modele/presentation.asp?id=13	 	
Fridstrøm, L. and V. Østli (2021). 	Direct and cross price elasticities of demand for gasoline, diesel, hybrid 	
and b	attery electric cars: the case of Norway	. European Transport Research Review	 13:3. 	
https://doi.org/10.1186/s12544	-020	-00454	-2 	
Fæhn, T.	, K.R. Kaushal, H. Storrøsten, H. Yonezaw	a, B. Bye (2020): Abating greenhouse gases in the Nor-	
wegian non	-ETS sector by 5	0 per cent by 2030. 	A macroeconomic analysis of Climate Cure 2030. 	
Statistics Norway Report 2020/23. 	 	
Gjerde	-Johansen, B. (2021): 	Car Ownership, Driving and Battery Electric Vehicles	. Dissertation submitted 	
to the Faculty of Social Sciences, University o	f Oslo. No. 840. 	ISSN 1564	-3991.	 	
KLD (2021): 	Klimaplan for 2021	-2030. 	Melding til Stortinget Meld. St. 13 (2020	–2021). Klima	- og miljø-	
departementet 	 	
Klimakur (2030): Klimakur 2030	: Tiltak og virkemidler mot 2030. 	Miljødirektoratet, Enova, Statens Veg-	
vesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, NVE. 	Miljødirektoratet rapport M	-1625.	 	
Perspektivmeldingen (2021): 	Perspektivmeldingen	 2021	. Meld. St. 14 (2020	–2021). Melding til Stor-	
tinget. Finansdepartementet 	 	
SSB (2020): 	Regionale befolkningsframskrivinger	. Oppdatert 18. august 2020	. https://www.ssb.no/be-	
folkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/regionale	-befolkningsframskrivinger	 	
Vista Analyse (2020). Regional økonomisk framskriving basert på likevektsmodellen NOREG. 	Rapport 	
2020/08	 	
Vista Analyse (202	1). Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker	. Rap-	
port 202	1/11

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	28	 	
 
Vedlegg

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	29	 	
 	
A	 	Hovedtrekk ved NOREG 2	
8	
 	
En generell likevektsmodell som 	NOREG 2	 knytter næringene i økonomien sammen gjennom kryssløpet, 	
faktormarkedene og budsjettbetingelsene. Et sentralt trekk er full ressursutnyttelse, dvs. ingen arbeids-
løshet eller andre ledige ressurser. En forutsetning for full ressursutnyttelse er fleksible p	riser, som der-	
med er et annet sentralt trekk ved modellen. 	 	
NOREG 2	 framstiller økonomien som bestående av husholdninger, bedrifter og offentlig sektor. Hus-	
holdningene og bedriftene er modellert som representative aktører. Husholdningen mottar alle inntek-
ter fra primærfaktorene arbeidskraft og kapital. Offentlig sektor mottar alle skatteinntektene og betaler 
ut subsidier til bedrifter og overføringer til husholdninger. 	Likevektsmodellen modellerer samspillet mel-	
lom disse aktørene i økonomien.	 Økonomien er l	iten og åpen med omfattende handel med utlandet. 	 	
Sparing og investering knytter økonomien i ett år sammen med det neste. Sparebeslutningen blir tatt 
på grunnlag av årets inntekt, ikke framoverskuende forventninger, og dermed sier vi at modellen er 
rekursi	v: Økonomien i et år kan bestemmes når økonomien året før er bestemt. Over tid angir sparing 	
og investering en tidsutvikling for realkapital, som sammen med forutsetninger om sysselsettingsutvik-
lingen og forutsetninger om teknologisk fremgang bestemmer øko	nomisk vekst på makronivå. 	 	
NOREG 2	 er utviklet for å studere regional økonomi. Den har en fleksibel regional inndeling som gjør det 	
mulig å studere for eksempel fylkesvis økonomisk utvikling, eller utviklingen på kommunenivå i ett fylke 
sammen med fylkesn	ivå ellers, eller andre regionale aggregeringskombinasjoner. Når den regionale inn-	
delingen er bestemt, regner modellen ut den økonomiske utviklingen i hver region innenfor en makro-
økonomisk ramme. 	 	
NOREG 2	 er særlig egnet til å studere langsiktige økonomis	ke problemstillinger, for eksempel nærings-	
utvikling og regional utvikling, fremveksten av økonomiske ubalanser mellom regioner, den langsiktige 
effekten av strukturpolitiske tiltak, osv. Siden denne første modellversjonen forutsetter full sysselset-
ting, er	 den mindre egnet til å studere arbeidsløshetsproblemer og kortsiktige ubalanser. 	 	
I virkeligheten skjer ikke tilpasningen så fort som 	NOREG 2	 legger til grunn: det tar tid å investere i ny 	
kapital, arbeidskraft med riktig utdannelse og kompetanse er ikke 	umiddelbart tilgjengelig, mm.. 	NOREG 	
2 ser bort fra slike begrensninger. Derfor må modellresultatene, spesielt på kort sikt, tolkes med var-
somhet. 	 	
Virkemåten til 	NOREG 2	 kan kontrasteres med virkemåten til etterspørselsdrevne modeller: En regional 	
ettersp	ørselsstimulans vil i en etterspørselsdrevet modell lede til økt regional aktivitet i sektoren stimu-	
lansen retter seg mot, og deretter til ringvirkninger i næringer som leverer til sektoren stimulansen ret-
ter seg mot. Økte inntekter til sektoren og til und	erleverandører vil så sette i gang ringvirkninger når 	
inntektene blir brukt på varer og tjenester. Samlet kan en etterspørselsstimulans lede til et betydelig 
antall arbeidsplasser i form av ringvirkninger.	 	
NOREG 2	 har alle de samme egenskapene som en etter	spørselsdrevet modell, men i tillegg har modellen 	
en realøkonomisk ramme som reflekterer at ressursene som strømmer til regionen som opplever etter-
spørselsstimulans, må flytte ut av andre sektorer og regioner. Denne effekten skyldes forutsetningen 	
 	
8 En oversikt o	ver modellen finnes også på 	NOREG 2 (vista	-analyse.no)	.

Regionale konsekvenser av det grønne ski	ftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	30	 	
 
om full 	ressursutnyttelse og bidrar til å dempe, og av og til fjerne, ringvirkningene av en etterspørsels-	
impuls. 	I NOREG 2	 møtes etterspørsels	- og tilbudssiden i økonomien i likevekt.	 	
Hvilken modell som modellerer virkeligheten best, kommer an på om det faktisk er	 ledige ressurser eller 	
full ressursutnyttelse i økonomien. En aktuell mulighet er at det finnes ledige ressurser på kort sikt, men 
ikke på lengre sikt. De fleste er enige om at arbeidsløsheten på lang sikt styres av makroøkonomiske 
omstendigheter, ikke av	 etterspørselsimpulser på regionalt nivå. På kort sikt kan det være annerledes. I 	
et slikt bilde kan man si at 	NOREG 2	 modellerer omstendighetene på lengre sikt, mens en etterspørsels-	
drevet modell modellerer på kort sikt. 	 	
A.1	 	Næring	sinndeling 	i NOREG 2 	 	
Tabell 	A.1 viser næringsinndelingen i NOREG 2. 	Koblingen mellom næringer 	i nasjonalregnskapet (A64) 	
og næringer i NOREG 2 er vist i	 Tabell 	A.2. 	
Tabell 	A.1 	Næringer i NOREG 2 	 	
Næringskode 	 	Næring	 	Forklaring 	 	
LANDBRUK	 	Landbruk	 	Jordbruk, jakt og viltstell, skogbruk; tjenester tilknyt-
tet	 	
BYGG	-TJEN	 	Bygg	- og 	boligtjenester	 	Bygg	- og boligtjenester: boligtjenester, egen bolig, 	
borettslag og sameie; Omsetning og drift av fast eien-
dom; utleie og leasing; vakttjenester	 	
BYGG	-ANLEGG	 	Bygg og anlegg	 	Bygg og anlegg; Oppføringer av bygninger; utvikling 
av byggeprosjekte	r 	
SKOLE	 	Undervisning	 	Undervisning	 	
ELE	 	Elektrisitet 	 	Elektrisitet, damp	- og varmtvannsforsyning	 	
FINANS	 	Finans	 	Bankvirksomhet, finansiell tjenesteyting; forsikring; 
tjenester tilknyttet	 	
FISK	 	Havbruk og fiske	 	Fiske og fangst, aquakultur	 	
MAT	 	Næringsmiddelindustri 	 	Produksjon av matvarer	 	
HELSE	 	Helse og omsorg	 	Helsetjenester; omsorgstjenester; barnehager, SFO	 	
IND	-KKI	 	Kraftkrevende industri	 	Kraftkrevende industri: trevarer, papir, gummi	- og 	
plastprodukter, glass,	 keramikk, sement, 	metaller	 	
IND	-TEKN	 	Teknologisk industri	 	Teknologisk industri: datamaskiner, elektroniske og 
optiske produkter, elektrisk utstyr	 	
IND	-ANNEN	 	Annen industri	 	Tradisjonell industri: metallvarer og konstruksjoner, 
motorvogner, skip, oljeplatformer; møbler; klær,	 lær, 	
sko	 	
PETRO	 	Petroleumsnæringen	 	Utvinning av råolje og naturgass, bergdrift	 	
OFF	-ADM	 	Offentlig administrasjon og 
forsvar	 	
Offentlig administrasjon og forvaltning; 	 	
Forsvaret	 	
KJEMI	-RAFF	 	Kjemisk industri og raffinerier	 	Kjemisk og farmasøytisk 	industri; raffinerier	 	
TJEN	-ANNEN	 	Andre tjenester	 	Andre tjenester 	 	
TJEN	-TEKN	 	Kunnskapsintensive tjenester	 	Kunnskapsintensive tjenester: konsulentvirksomhet, 
forskning, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, 
arkitekter, underholdning	 	
HANDEL	 	Varehandel	 	Varehandel

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	31	 	
 
Næringskode 	 	Næring	 	Forklaring 	 	
TRANSP	-LUFT	 	Lufttransport	 	Lufttransport	 	
TRANSP	-LAND	 	Landtransport	 	Passasjer	- og godstransport på land (jernbane, drosje, 	
annen på vei), rørtransport	 	
TRANSP	-HAV	 	Sjøfart	 	Sjøfart, supply	-virksomhet	 	
TRANSP	-TJEN	 	Tilgrensende t	ransporttjenes-	
ter	 	
Tjenester knyttet til transport; Post og distribusjons-
virksomhet	 	
REISE	 	Reiseliv	 	Reiseliv (reisebyrå, overnatting; servering)	 	
VANN	 	Vann og avløp	 	Vannforsyning, avløp, avfall 	 	
 
Tabell 	A.2 	Detaljert liste over næringer i nasjonalregnskap og i NOREG 	2 	
Nærings	 	
kode* 	 	
Forklaring 	 	NOREG	-sektor	 	
R01	 	Jordbruk, jakt og viltstell; tjenester tilknyttet	 	LANDBRUK	 	
R02	 	Skogbruk; tjenester tilknyttet	 	LANDBRUK	 	
R03	 	Fiske og fangst, aquakultur	 	FISK	 	
R10_12	 	Matvarer	 	MAT	 	
R13_15	 	Klær, lær, sko	 	IND	-ANNEN	 	
R16	 	Trelast,	 trevarer	 	IND	-KKI	 	
R17	 	Papir, papirvare	 	IND	-KKI	 	
R18	 	Trykking mv	 	TJEN	-ANNEN	 	
R19	 	Raffinerte petroleumsprodukter	 	KJEMI	-RAFF	 	
R20	 	Kjemisk industri, 	basisplast	 	KJEMI	-RAFF	 	
R21	 	Farmasøytiske pr	 	KJEMI	-RAFF	 	
R22	 	Gummi	- og plastprodukter	 	IND	-KKI	 	
R23	 	Glass, keramikk, sement, ikke	-metalliske mineraler	 	IND	-KKI	 	
R24	 	Metaller (jern,	 stål,	 ferrolegeringer, aluminium) 	 	IND	-KKI	 	
R25	 	Produksjon av 	metallkonstruksjoner og metallvarer	 	IND	-ANNEN	 	
R26	 	Produksjon av datamaskiner, elektroniske og optiske produkter	 	IND	-TEKN	 	
R27	 	Produksjon av elektrisk utstyr	 	IND	-TEKN	 	
R28	 	Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk	 	IND	-TEKN	 	
R29	 	Produksjon av motorvogner, tilhengere, transportmidler	 	IND	-ANNEN	 	
R30	 	Bygging av skip og båter, oljeplattformer, moduler	 	IND	-ANNEN	 	
R31_32	 	Produksjon av møbler, annen industriproduksjon 	 	IND	-ANNEN	 	
R33	 	Reparasjon og installasjon av 	metallprodukter, maskiner og utstyr	 	TJEN	-ANNEN	 	
R36	 	Vannforsyning mm	 	VANN	 	
R37_39	 	Avløp, avfall, miljørydding, osv. 	 	VANN	 	
R45	 	Handel med og reparasjoner av motorvogner	 	HANDEL	 	
R46	 	Agentur	- og engroshandel, unntatt med motorvogner	 	HANDEL	 	
R47	 	Detaljhandel, unntatt med motorvogner	 	HANDEL	 	
R49	 	Passasjer	- og godstransport på land (jernbane, drosje, annen på vei), rørtransport	 	TRANSP	-LAND	 	
R50	 	Sjøfart (innenriks og utenriks), supply	-virksomhet	 	TRANSP	-HAV	 	
R51	 	Lufttransport	 	TRANSP	-LUFT	 	
R52	 	Tjenester tilknyttet transport (sjø, luft, ellers)	, lagring 	 	TRANSP	-TJEN

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	32	 	
 
Nærings	 	
kode* 	 	
Forklaring 	 	NOREG	-sektor	 	
R53	 	Post og distribusjonsvirksomhet	 	TRANSP	-TJEN	 	
R58	 	Forlagsvirksomhet	 	TJEN	-ANNEN	 	
R59_60	 	Film	-, video	- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk	- og lydopptak; radio, 	
fjern	syn	 	
TJEN	-ANNEN	 	
R61	 	Telekommunikasjon	 	TJEN	-TEKN	 	
R62_63	 	Informasjonstjenester, tjenester tilknyttet informasjonsteknologi	 	TJEN	-TEKN	 	
R64	 	Bankvirksomhet, finansiell tjenesteyting	 	FINANS	 	
R65	 	Forsikring	 	FINANS	 	
R66	 	Tjenester tilknyttet 	finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	FINANS	 	
R68A	 	Boligtjenester, egen bolig, borettslag og sameie	 	BYGG	-TJEN	 	
R68B	 	Omsetning og drift av fast eiendom; Boligtjenester, egen bolig, borettslag og sameie	 	BYGG	-TJEN	 	
R69_70	 	Juridisk og regnskapsmessig tjenest	eyting, Hovedkontortjenester, administrativ rådgiv-	
ning	 	
TJEN	-TEKN	 	
R71	 	Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse	 	TJEN	-TEKN	 	
R72	 	Forskning og utviklingsarbeid	 	TJEN	-TEKN	 	
R73	 	Annonse	- og 	reklamevirksomhet og markedsundersøkelser	 	TJEN	-ANNEN	 	
R74_75	 	Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet; Veterinærtjenester	 	TJEN	-ANNEN	 	
R77	 	Utleie	- og leasingvirksomhet	 	BYGG	-TJEN	 	
R78	 	Arbeidskrafttjenester	 	HANDEL	 	
R79	 	Reisebyråvirksomhet, turistkontor samt tilknyttede tjenester; Reisearrangørvirksomhet 
og andre aktivitetsarrangører	 	
REISE	 	
R80_82	 	Vakttjeneste og etterforsking; tjenester tilknyttet eiendomsdrift; annen forretnings-
messig tjenesteyting	 	
BYGG	-TJEN	 	
R84	 	Offent	lig administrasjon og forvaltning; Forsvaret	 	OFF	-ADM	 	
R86	 	Helsetjenester	 	HELSE	 	
R87_88	 	Omsorgstjenester; barnehager, SFO	 	HELSE	 	
R90_92	 	Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet; biblioteker, museer, annen kul-
turvirksomhet	 	
TJEN	-TEKN	 	
R93	 	Sports	- og fritidsaktiviteter	 	TJEN	-ANNEN	 	
R94	 	Aktiviteter i medlemsorganisasjoner + internasjonale organisasjoner	 	TJEN	-ANNEN	 	
R95	 	Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk	 	TJEN	-ANNEN	 	
R96	 	Annen personlig 	tjenesteyting	 	TJEN	-ANNEN	 	
RB 	Utvinning av råolje og naturgass, bergdrift	 	PETRO	 	
RD	 	Elektrisitet, damp	- og varmtvannsforsyning	 	ELE	 	
RF 	Bygg og anlegg; Oppføringer av bygninger; utvikling av byggeprosjekter	 	BYGG	-ANLEGG	 	
RI 	Overnattingsvirksomhet; serveringsv	irksomhet	 	REISE	 	
RP 	Undervisning	 	SKOLE	 	
RT 	Lønnet arbeid i private husholdninger	 	TJEN	-ANNEN	 	
* Se 	https://www.ssb.no/en/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/tables/supply	-and	-use	-and	-input	-output

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	33

Regionale konsekvenser av det grønne skiftet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/23	 	34	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista 	Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no