Resultater fra Barnevernsbarometeret 2025

Rapport 2026/

Tyra Ekhaugen og Asle Høgestøl

Resultater fra Barnevernsbarometeret 2025

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Velferd
År	2026
Forfatter(e)	Tyra Ekhaugen Asle Høgestøl
Last ned	file_download (1.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Resultater fra 	Barnevernsbarometeret 202	5	 	
Rapport fra spørreundersøkelse 	til	 ledere i 	det kommunale 	
barnevernet	 og 	barneverns	institusjone	ne	 	
Rapport 	1	5	:2025	 	
Tyra 	Ekhaugen	 	
Asle Høgestøl

© ideas2evidence 20	25	 	
ideas2evidence 	 	
Villaveien 5	 	
5007 Bergen 	 	
Telefon: 91817197 	 	
post@ideas2evidence.com 	 	
ISBN 	978	-82	-8441	-075	-3

Forord	 	
Barne	-, ungdoms	- og familiedirektoratet har gitt ideas2evidence og Vista 	Analyse i oppdrag å 	
gjennomføre 	Barnevernsbarometeret	, et prosjekt som struktureres rundt 	faste, periodiske 	
spørreundersøkelser til ledere og ansatte i det kommunale barnevernet og institusjonsbarnevernet. 	 	
Denne rapporten utgjør den 	andre	 publikasjonen fra Barnevernsbarometeret, 	og gjennom 	fem	 	
tematiske 	fokusområder gir den et godt bilde på hvordan ledere i norsk barnevern vurder	te tilstanden	 	
på ulike områder av barnevernet i 202	5. 	
Vi ønsker å rette en takk til hele 	Barne	-, ungdoms	- og familiedirektorate	t for godt samarbeid i 	
gjennomføringen av Barnevernsbarometeret 202	5. Vi vil spesielt trekke frem Åsne Kalland Aarstad, 	
som har vært hovedkontakt i direktoratet, 	samt	 Erlend Sand Bruer	, Helene Vedeld og 	Anniken Egeland 	
Gaudernack	 som har 	vært sentrale 	i prosjektgruppen. I tillegg har 	en rekke andre	 ansatte i 	Barne	-, 	
ungdoms	- og familiedirektoratet	 bidratt med gode innspill til både spørreskjema og rapport	, og gitt av 	
sin tid når	 spørsm	ål har dukket opp underveis i prosjektperioden. 	 	
Spørreskjemaet er i hovedsak utarbeidet av Eivind Hageberg i ideas2evidence og Tyra Ekhaugen i Vista 
Analyse. 	I arbeidet med spørreskjemaet ble en rekke eksterne fagpersoner involvert. Vi vil takk	e dem 	
for alle gode innspill	 som bidro til å heve kvaliteten på spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen. 	For å 	
kunne sende ut undersøkelsen har vi også nytt godt av samarbeid	et med 	statsforvalterne, 	Bufdir	, 	
Bufetats enhet for godkjenning av barneverninstitusjoner, Barne	- og familieetaten i Oslo kommune	, 	
samt en r	ekke	 private	 institusjonsaktører.	 	
Rapporten er utarbeidet av Asle Høgestøl (prosjektleder) i ideas2evidence og Tyra Ekhaugen i Vista 
Analyse. I tillegg har 	Olav Bjørnebekk og Georg Stokke	 i ideas2evidence deltatt i 	arbeidet med 	
datainnsamling	, datadokumentasjon	 og analyser. 	Ingeborg Rasmussen i Vista Analyse har bidratt som 	
faglig sparringspartner i 	arbeidet med spørreskjema og rapport.	 	
 
 
Bergen,	 	
oktober	, 2025

Innholdsfortegnelse	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	......	 5 	
1. Innledning	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
2. Metode	 ................................	................................	................................	................................	..........	 9 	
3. Rusbruk blant barn med tiltak i barnevernet	 ................................	................................	..................	 19	 	
4. Planlegging av overgangen fra et institusjonsopphold til neste fase i barnets liv	 .............................	 23	 	
5. Nasjonalt forløp for barnevern	 ................................	................................	................................	.......	 29	 	
6. De yngste barna 0	-3 ................................	................................	................................	......................	 33	 	
7. Akuttsaker, beslutningsprosesser og utfordringer i kommunene	 ................................	....................	 36	 	
Vedlegg: Tabeller	 ................................	................................	................................	..............................	 39	 	
Vedlegg: Spørreskjema	 ................................	................................	................................	......................	 70	 	
Innholdsfortegnelse 	- tabellvedlegg	 ................................	................................	................................	... 97

5 	
Sammendrag	 	
De	tte 	er den 	andre	 rapporten fra 	Barnevernsbarometeret, 	Barne	-, ungdoms	- og familiedirektorate	ts 	
system for faste spørringer til ledere og ansatte i barnevernstjenester 	og barnevernsinstitusjoner. 	
Målet 	med et fast system for spørringer 	er å øke kvaliteten på informasjonsinnhentingen, danne et 	
godt bilde på tilstanden i barnevernet, og redusere antallet enkeltstående spørreundersøkelser	 til 	
sektoren	. 	
Undersøkelsen ble i 202	5 sendt ut til 	alle barnevernsledere 	i kommunalt barnevern 	(23	4 ledere) 	og 	
institusjons	- eller avdelingsledere ved 	alle 	barnevernsinstitusjoner	1 (277	 ledere	 for 	totalt 424 	
institusjons	avdelinger	). 63 prosent av barnevernsleder	ne og 5	4 prosent av institusjonslederne 	
besvarte hele eller deler av undersøkelse	n. Ansatte deltok ikke i 2025	-utgaven av 	
Barnevernsbarometeret.	 	
I det følgende presenterer vi utvalgte hovedfunn fra de 	fem 	temaområdene 	i årets undersøkelse: 	
Rusbruk blant barn med tiltak i barnevernet, Planlegging av overgangen fra et institusjonsopphold til 
neste fase i barnets liv, Nasjonalt forløp for barnevern, De yngste barna 0	-3, og	 Akuttsaker, 	
beslutningsprosesser og utfordringer i kommunene	. 	
De aller fleste barnevernstjenester 	og institusjoner 	opplever årlig situasjoner hvor	 det mistenkes eller 	
blir påvist	 problematisk rusbruk blant barn og unge	 	
Gjennomgående svarer barnevernsledere og institusjonsledere at de minst én gang det siste året, eller 
oftere, har hatt saker hvor problematisk rusbruk har vært mistenkt, eller blitt påvist. 
Barnevernstjenestene og institusjonene 	skiller seg i bruken av kartleggingsverktøy, hvor institusjonene 	
i langt større grad enn barnevernstjenestene oppgir å bruke kartleggingsverktøy ved mistanke om 
problematisk bruk av rusmidler. 	Så godt som alle institusjonslederne svarer også at 	de har rutiner for å 	
håndtere problematisk rusbruk. 	På tvers er det bred enighet om at tjenestene/institusjonene 	i 	
rusrelaterte situasjoner 	er avhengig av 	tiltak som tilbys utenfor tjenesten eller institusjonen	. Her 	
samarbeides det oftest med 	ulike 	kommunale eller st	atlige tjenester. 	 	
Det legges	 planer for overgang og tiltak etter 	barns 	flytting	 fra institusjon	, men planene legges ofte 	
senere enn de bør, og 	det er mer å hente i samarbeidet mellom barnevernstjenestene og 	
institusjonene	 	
Barnevernslederne og institusjonslederne er forholdsvis samstemte i sine vurderinger av hva det 
legges planer for, før et barn	 skal flytte ut fra institusjon. Dette inkluderer plan for barnets kontakt 	
med foreldre	, barnets behov for praktisk støtte	, økonomisk støtte og skoleoppfølging. 	I begge grupper 	
er det samtidig m	ange ledere	 som	 svarer at det sjelden lages 	planer for videreføring av behandling 	gitt 	
under institusjonsoppholdet.	 	
Det er forholdsvis sjelden at plan for overgang og tiltak etter utf	lytting etableres 	først 	ved	 utflytting	 – 	
et flertall av 	både barnevernslederne og institusjonslederne oppgir at 	plan	en	 etableres to måneder før 	
utflytting eller tidligere. 	Samtidig opplever begge parter 	at den andre ikke 	alltid 	innfrir forventningene	 	
som de har til hverand	re 	i forbindelse med barns utflytting fra institusjon	. Kanskje er dette én av flere 	
 	1 Pr. 	vår	 202	5, med unntak av omsorgssentre.

6 	
forklaringer	 på at	 mange barn, foreldre og institusjoner 	ifølge lederne ikke alltid opplever	 den 	
forutsigbarheten og involveringen som trengs ved flytting ut fra institusjon.	 	
40 prosent av	 barnevernstjenestene har implementert	 nasjonalt forløp, 	mens en fjerdedel	 har 	
gjennomført 	minst 	ett forløp	 det siste året	 	
«Nasjonalt forløp for barnevern»	 er et pakkeforløp	 utviklet av Helsedirektoratet og Bufdir	. Forløpet	 	
skal 	sikre at barn og unge 	i barnevernet 	får et helhetlig tjenestetilbud som kombinerer helsehjelp med 	
relevante tiltak fra barnevernet	. I årets utgave av Barnevernsbarometeret har vi spurt 	
barnevernstjenestene om	 barrierer og	 status for implementeringen og gjennomføringen av 	nasjonalt 	
forløp. 	40 prosent av barnevernstjenestene svarer at de har implementert nasjonalt forløp	 til nå	, og 	27 	
prosent svarer at de	 har gjennomført 	minst 	ett forløp	 det siste året	. Samtidig viser undersøkelsen at 	
dette vil endre seg over tid. Det er svært få barnevernstjenester som 	ikke	 har konkrete planer om 	
implementering. 	 	
. . . 	samarbeidet med helsetjenestene er utfordrende	 	
En barriere for vellykket implementering er ifølge barnevernslederne utfordringer knyttet til 
samarbeid og forankring hos helsetjenestene og andre samarbeidspartnere.	 Mange barnevernsledere 	
trekker 	spesifikt frem samarbeidet med fastlegene som en utfordring. 	For kommuner som er en del av 	
et 	interkommunalt 	samarbeid, er også dette en tydelig barriere	. 	
. . . og foreløpig er gevinstene uklare	 	
Barnevernslederne fremstår ikke som overbevist	e om	 gevinstene 	ved 	nasjonalt forløp. Eksempelvis 	
svarer kun en tredjedel av 	de som oppgir å ha gjennomført et nasjonalt forløp	 at det	 har bidratt til at 	
barnas helsebehov ivaretas helhetlig	, og at flere barn i barnevernet blir kartlagt og utredet av 	
helsetjenestene	. 	
Mangel på spesialisert kompetanse og økende bekymring for sårbare barn 0	–3 år 	 	
Mange barnevernsledere uttrykker bekymring for utviklingen i sin kommune 	når det gjelder	 de yngste 	
barna. Nesten halvparten er 	mer bekymret i dag enn tidligere for sårbare barn 0	-3 år	. 91 prosent av 	
barnevernslederne svarer at tjenesten de siste fem årene har 	avdekket utfordringer hos familier med 	
barn over 3 år, der utfordringer burde vært avdekket allerede i sped	- og småbarnsfasen	. 	
Mens en del 	barnevernstjenester opplever å gi et godt tilbud til sped	- og småbarn og deres familier, er	 	
det også en del som opplever å ikke strekke til	. Ofte er det	 forutsetninger	 innad i barnevernstjenesten 	
som ikke er på plass, som kompetanse, metodikk og mengdetrening. Det kan også være vanskelig å få 
andre tjenester på banen, for å melde fra om bekymringer og ta sin del av forebyggingsansvaret.	 	
Barnevernstjenestene har gode rammevilkår for akuttarbeid i form av rutiner og kompetanse i egen 
tjeneste, 	men manglende tilgang på 	egnede	 tiltak er en utfordring	 	
Et stort flertall av barnevernslederne 	mener at det er	 etablert rutiner for tjenestens akuttarbeid 	
og/eller rutiner for å kartlegge barnets familie og nettverk i akuttsaker	. Videre mener de fleste at de 	
har den 	kompetansen de trenger for å håndtere akuttarbeid. 	Tilgangen på tilta	k fremstår som den 	
største utfordringen på dette området	, både i egen tjeneste og fra Bufetat/BFE	: Halvparten av 	
barnevernslederne opplever at Bufetat/BFE ikke tilbyr de tiltakene barnevernstjenestene trenger i 
akuttsaker	.

7 	
1. 	Innledning	 	
Barnevernsbarometeret	 er en modell for faste, periodiske spørreundersøkelser til ledere og ansatte i 	
det kommunale barnevernet og institusjonsbarnevernet.	 Barne	-, ungdoms	- og familiedirektoratet	 	
(Bufdir) er oppdragsgiver for Barnevernsbarometeret, med analyse	- og utredningsselskapene 	
ideas2evidence og Vista Analyse som oppdragstakere. Prosjektet er strukturert rundt 
gjennomføringen av årlige spørreundersøkelser, som i første omgang vil skje i tid	sperioden 2024	-2027. 	
Ledere i barnevernet vil motta undersøkelser alle de fire årene, 	mens ansatte 	inviteres 	til å delta i 	
2024 og 2026. 	 	
Bakgrunnen for å opprette Barnevernsbarometeret er behov for å forbedre Bufdirs 
kunnskapsgrunnlag om tilstanden i de kommunale barnevernstjenestene og i institusjonsbarnevernet, 
samtidig som man reduserer antallet spørreundersøkelser som sendes fra direkto	ratet til sektoren 	
samlet sett. Gjennom å samle kunnskapsinnhentingen i én større undersøkelse, gjennomført av de 
samme fagmiljøene	 over tid	 hos både direktoratet og oppdragstakerne, ønsker man å tilrettelegge for 	
et mer 	systematisk og langsiktig	 arbeid kn	yttet til	 både 	hvilke spørsmål som stilles til hvem, 	og 	hvordan 	
den 	innsamlede kunnskapen	 tilgjengeliggjø	res.	 	
Spørreundersøkelsene skal gi relevant styringsinformasjon til Bufdir, Bufetat og BFDs ledelse. Over tid 
skal undersøkelsene også gi grunnlag for longitudinelle analyser, både innad i Bufdir og Bufetat, og for 
eksterne kunnskapsmiljøer. 	 	
Denne rapporten oppsummerer 202	5-undersøkelsen 	i Barnevernsbarometeret. Tematikkene som 	
dannet grunnlaget for spørreundersøkelsen som gjennomgås i rapporten er fastsatt av Bufdir, men	s 	
ideas2evidence og Vista Analyse har hatt ansvaret for å operasjonalisere de overordnede 
kunnskapsbehovene inn i konkrete undersøkelsesspørsmål. Ideas2evidence og Vista Analyse har også 
hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen av spørreundersøkelsen	e, samt utarbeidelse av 	
rapport. 	 	
Rapporten er ment å nå flere ulike målgrupper, både i og utenfor direktoratet. Den er derfor bygget 
opp etter en trappetrinnsmodell	, D	e helt overordnede funnene fra 202	5-undersøkelsen kan finnes i 	
rapportens sammendragskapittel. Ønsker man mer informasjon og analyse, kan man gå til de enkelte 
temakapitlene. H	er oppsummeres hovedfunn fra hver enkelt tematikk, både for 	de to	 	
respondentgruppe	ne	 i årets 	undersøkels	e (ledere i det kommunale barnevernet	 og	 ledere i 	
institusjonsbarnevernet	), samt	 på tvers av respo	ndentgruppene	 når 	begge er spurt om samme tema.	 	
Spesielt interesserte lesere kan i tillegg dykke inn i rapportens tabellvedlegg. Her presenteres tabeller 
for de aller fleste spørsmål	ene	 i undersøkelsen, 	med en 	tekstlig gjennomgang av hver enkelt tabell. 	 	
Rapporten er bygget opp på følgende måte	. Rapporten innledes av et sammendragskapittel. 	
Sammendraget fokuserer på de faglig sett mest sentrale funnene i rapporten, og 	må 	ikke 	oppfattes 	
som 	et totalsammendrag for rapporten som sådan	. Etter 	innledningskapittelet, fø	lger 	
metodekapittelet	. Metodekapittel 	er ment å fungere som et 	referansedokument for fremtidige 	
gjennomføringer av 	Barnevernsbarometeret. 	I tillegg til en	 gjennomgang av svarprosenter og 	
datakvalitet	, gis derfor 	det 	en grundig beskrivelse av hele prosessen rundt Barnevernsbarometeret 	
202	5, inkludert 	utvikling og implementering av 	spørreskjema, 	innhenting av kontaktinformasjon og 	
gjennomføringen av undersøkelsen.

8 	
Etter dette følger de 	fem	 tematiske kapitlene for Barnevernsbarometeret 202	5. Tematikkene og deres 	
innhold er oppsummert i tabellen under	: 	
Tabell 	1: Tematikker og tematikkenes innhold i Barnevernsbarometeret 202	5 	
Tema	  	Type	 	
Rusbruk blant barn med tiltak i 
barnevernet	 	
Som kartlegger 	omfanget av problematisk rusbruk i 	
barnevernet, samt hvordan barnevernstjenestene og 
institusjonene kartlegger og samarbeider rundt denne 
problematikken	. 	
Planlegging av overgangen fra et 
institusjonsopphold til neste fase i 
barnets liv	 	
Som ser på	 hvordan barnevernstjenestene og institusjonene 	
arbeider med overgangen fra et institusjonsopphold til neste 
fase i barnets liv, og hvordan de opplever samarbeidet	 med 	
hverandre i planleggingen av overgangen	. 	
Nasjonalt forløp for barnevern	 	Som ser på 	status for implementeringen av nasjonalt forløp, 	
samt hvilke barrierer tjenestene møter	, og opplevde gevinster	. 	
De yngste barna 0	-3 	Som ser på de 	barne	vernstjenestene arbeid 	med 	sped	- og 	
småbarn og deres familier	. 	
Akuttsaker, beslutningsprosesser 
og utfordringer i kommunene	 	
Som kartlegger 	hvordan barnevernstjenestene arbeider i saker 	
hvor det kan være aktuelt å bruke akutthjemmel, og der 
situasjonen blir akutt	, samt	 rammevilkårene for dette 	
arbeidet.	 	
Mens 	2024	-undersøkelsen	 ble sendt til både ledere og ansatte,	 retter 	2025	-undersøkelsen 	seg 	kun 	
mot ledere i 	de kommunale barnevernstjenestene og i institusjonsbarnevernet. 	De kommunale 	
barnevernstjenestene 	omtaler vi	 i denne rapporten	 hovedsakelig som	 barnevernstjenestene, 	mens 	
institusjonsbarnevernet 	omtaler vi som	 institusjonene	. Ledere i de kommunale barnevernstjenestene 	
omtales som	 barnevernsledere	, mens	 ledere i institusjonsbarneverne	t omtales som	 institusjonsledere. 	
I noen tilfeller refererer vi også til 	«barnevernet» elle	r «norsk barnevern», dette inkluderer ledere ved 	
både 	institusjone	ne	 og i barnevernstjenestene.

9 	
2	. 	Metode	 	
I metodekapittelet 	gjennomgå	s datakvaliteten i undersøkelsen, 	inkludert svarprosent og antall 	
svar, samt respondentenes vurderinger av undersøkelsens kvalitet.	 Metodekapittelet inkluderer 	
også 	en grundig beskrivelse av spørreskjemautvikling, spørreskjemaimplementering, innhenting av 	
kontaktinformasjon og gjennomføring.	 Avslutningsvis beskrives et sett av nedbrytingsvariabler, 	
som blir brukt i rapportens tabellvedlegg, nærmere. 	 	
Utv ik ling av spørr esk jema	 	
Spørreskjemae	t i Barnevernsbarometeret 202	5 er delt inn i 	seks	 overordnede deler. Innledningsvis blir 	
respondentene stilt en del spørsmål om seg selv, for eksempel alder, utdanningsbakgrunn og 
arbeidserfaring i barnevernet. Svarene på disse spørsmålene er inkludert i rapportens tabellvedlegg. 
De øvrige 	fem	 delene er tematiske	, og resultatene	 herfra	 gjennomgås i denne rapporten, i tillegg til å 	
være inkludert i rapportens tabellvedlegg. Tematikkene som dannet grunnlaget for 
spørreundersøkelsen ble fastsatt av Bufdir, men ideas2evidence og Vista Analyse hadde ansvaret f	or å 	
operasjonalisere de overordnede kunnskapsbehovene inn i konkrete undersøkelsesspørsmål.	 	
I utgangspunktet er seks tematikker ment å være faste i Barnevernsbarometeret (	Turnover og 	
arbeidstilfredshet	, Kompetanse og kapasitet	, Barns medvirkning	, Samarbeid med Bufetat/BFE	, 	
Tverrsektorielt samarbeid	 og	 Foreldremedvirkning	). Som følge av at Barnevernsbarometeret 2025 ble 	
sendt ut relativt kort tid etter 2024	-utgaven, ble det for årets utgave bestemt å droppe de faste 	
tematikkene. Delvis for å holde skjemalengden nede, og delvis fordi vi 	antok	 at det ville bli små	 	
endringe	r i vurderinge	ne 	med så kort	 tidsavstand mellom undersøkelsene. 	De faste tematikkene vil 	
inkluderes i 2026	-undersøkelsen til Barnevernsbarometeret. 	 	
Barnevernsbarometeret 202	5 rettes mot 	to respondentgrupper: 1) ledere i de kommunale 	
barnevernstjenestene	 og	 2) ledere i institusjonsbarnevernet	.2 I utviklingen av spørreskjemaene har vi 	
forsøkt å lage skjema som er tilpasset de 	to respondentgruppenes situasjon og arbeidshverdag, 	
samtidig som vi har forsøkt å ha så mange tversgående spørsmål som mulig. Tversgående spørsmål 
muliggjør tversgående analyser, hvor vi kan sette de ulike respondentgruppenes svar direkte opp mot 
hverandre. 	I undersøkelsens kodebok er tversgående spørsmål dokumentert, og analyser basert på 	
disse spørsmålene er inkludert i temakapitlene i denne rapporten. 	 	
Spørreskjemaene ble utviklet av ideas2evidence og Vista Analyse i 	tidsperioden 	mars	-april	 202	5. Bufdir 	
ble involvert i 	prosessen. I tillegg ble en lang rekke eksterne aktører	 involvert som diskusjonspartnere 	
og kvalitetssikrere av spørreskjemaene. 	Dette	 inkluderer	 Norsk Barnevernlederorganisasjon	 og	 	
Landsforeningen for barnevernsbarn, 	ansatte	 og ledere 	i barnevernstjenester	, institusjoner	 og et 	
senter for foreldre og barn	, samt	 andre med innsikt i norsk barnevern.	 	
I det følgende gjennomgår vi de ulike stegene i	 prosessen med å utvikle spørreskjemaene. 	 	
 	2 2024	-undersøkelsen ble i tillegg sendt til ansatte i de kommunale barnevernstjenestene og ansatte i 	
institusjonsbarnevernet. Disse gruppene vil også motta 2026	-undersøkelsen

10	 	
Tematikkene for Barnevernsbarometeret 202	5 ble oversendt fra Bufdir 	fra 	11	. til 	19	. mars	 202	5. 	
Tematikkene	 ble fastsatt etter en grundig intern prosess i direktoratet, hvor fagavdelingene ble gitt 	
muligheten for å spille inn tematikker med relevans for deres arbeid. 	Forslagene	 ble lagt frem for 	
Bufdirs brukerråd 	3 og ledergruppe, og ble prioritert i forhold til Bufdirs oppdrag. De overordnede 	
tematikkene ble dermed forankret i hele Bufdirs organisasjon, fra fagavdelinger og opp til ledernivå. 
For hver tematikk ga p	rosjektgruppen 	også 	enkelte prioriterte kunnskapsbehov. Utover dette 	fikk 	
ideas2evidence og Vista Analyse frihet 	til å operasjonalisere de	 overordnede tematikke	ne	 inn i 	
konkrete spørsmål. 	 	
En første overordnet skisse for spørreskjemaet ble oversendt Bufdir 	11	. april 202	5, som 	oversendte 	
skriftlige tilbakemeldinger 30. april	. Basert på tilbakemeldingene fra Bufdir ble spørreskjemaene 	
videreutviklet og implementert i survey	-software. Undersøkelsene var klare for pilotering den 	12	. mai	. 	
Undersøkelsene ble pilotert av ansatte i ideas2evidence	, Vista Analyse og Bufdir, 	samt blant 	ledere for 	
kommunale barnevernstjenester og institusjonsledere. 	 	
Bufdir hadde 	ingen i	nnspill	 etter å ha	 pilotert Barnevernsbarometeret, 	men basert fra 	
tilbakemeldinger fra sektorpiloter gjennomgikk 	spørreundersøkelsene 	en begrenset revisjon 	frem mot 	
endelig utgave	 ble sendt ut til barnevernslederne og institusjonslederne 	27. mai 2025. 	 	
En samlet oversikt over antallet spørsmål i Barnevernsbarometeret 202	5, brutt ned på tematikk og 	
målgruppe, er inkludert i tabell	 2. 	
Tabell 	2 : Antall spørsmål brutt ned på tematikk og målgruppe	 	
 	Barnevernsleder	 Institusjonsleder	 Totalt	 	
Bakgrunnsspørsmål	 	7 	9 	16	 	
Rusbruk blant barn med tiltak i 
barnevernet	 	8 	11	 	19	 	
Planlegging av overgangen fra et 
institusjonsopphold til neste fase i 
barnets liv	 	
11	 	11	 	22	 	
Nasjonalt forløp for barnevern	 	9 	0 	9 	
De yngste barna 0	-3 	9 	0 	9 	
Akuttsaker, beslutningsprosesser 
og utfordringer i kommunene	 	7 	0 	7 	
Totalt	 	51	 	31	 	82	 	
Etab ler ing av utva lg o g innhenting av 
kontak tinfor ma sjo n	 	
Arbeidet med å etablere utvalg og innhente kontaktinformasjon har 	vært noe ulikt 	mellom de 	to 	
respondentgruppene	. I det følgende beskriver vi nærmere hvordan utvalgene har blitt etablert og 	
hvordan vi har kommet i kontakt med respondentene i Barnevernsbarometeret 202	5 	
 	3 https://www.bufdir.no/barnevern/brukerradet/

11	 	
Le d e r e i kom m unal e b ar ne ve r ns tje ne s te r	 	
Lederne for kommunale barnevernstjenester er det enkleste utvalget å etablere. Alle norske 
kommuner har en barnevernstjeneste, enten selv eller gjennom interkommunale samarbeid 	(IKS)	. 	
Kommunene Bergen, Oslo og Trondheim 	har 	organisert seg 	med barnevernstjenester på bydelsnivå.	4 	
Samlet sett besto vårt utvalg av 23	4 barnevernstjenester. 66 var 	interkommunal	e samarbeid	, 14	3 var 	
barnevernstjenester knyttet til én enkelt kommune, mens 25 tjenester var knyttet til bydeler i Bergen, 
Oslo og Trondheim.	 	
Informasjon om ledere i kommunale barnevernstjenester, inkludert kontaktinformasjon, ble hentet 
inn via statsforvalterne i hvert fylke. Kvaliteten på kontaktinformasjonen var god. I noen få tilfeller ble 
vi gjort oppmerksom på at oppgitt leder for 	en	 gitt	 barnevernstjeneste var sykemeldt eller hadde 	
sluttet i jobben. I disse tilfellene hentet vi inn informasjon om ny/fungerende leder, og sendte 
undersøkelsen på nytt til rette vedkommende. Vi kan ikke garantere at ikke invitasjoner i noen tilfeller 
har endt	 opp i barnevernsledernes søppelpostkasse, men alle invitasjoner står i våre systemer som 	
levert til mottakernes server. 	 	
Le d e r e i b ar ne v e r ns i ns ti tus jon e r	 	
Barnevernsinstitusjonsfeltet i Norge er svært sammensatt, både med tanke på 	eierskapsstruktur	, 	
størrelse, intern organisering og hvilke målgrupper de er ment å dekke. Barnevernsbarometeret 202	5 	
dekker samtlige barnevernsinstitusjoner, med unntak av omsorgsinstitusjoner for enslige mindreårige 
asylsøkere og 	sentre for foreldre og barn. 	 	
Størrelsen og den interne organiseringen av barnevernsinstitusjonene varierer. I enkelte tilfeller er 
institusjonsleder ansvarlig for en rekke ulike avdelinger i en større region, mens i andre tilfeller 
tilsvarer institusjonsleder det som i andre enheter e	r en avdelingsleder, med ansvar for en enkelt 	
avdeling med et begrenset antall plasser. I forbindelse med piloteringen av Barnevernsbarometeret 
2024	 involverte vi institusjonsledere som hadde ansvaret for flere ulike avdelinger, for	 å undersøke om 	
det var 	praktisk mulig for dem å svare på spørsmålene vi stilte. Tilbakemeldingene var tydelige på at vi 	
for de større enhetene burde rette undersøkelsen mot avdelingsledere, som hadde bedre 
forutsetninger for å svare på de mer detaljerte spørsmålene om avdelingen	s arbeid. 	Denne praksisen 	
er videreført i årets undersøkelse. 	 	
Oversikten over alle institusjonsavdelinger utenom Oslo er hentet inn fra Bufdir og Bufetats enhet for 
godkjenning av barneverninstitusjoner, mens oversikten over Oslo kommunes offentlige institusjoner 
og private institusjoner godkjent av godkjenningsmyndi	gheten i Oslo	, er utlevert fra Barne	- og 	
familieetaten i Oslo kommune. Adresseinformasjon er hentet inn fra flere ulike kilder:	 	
 Kontaktinformasjonen til Bufetats avdelingsledere har vi mottatt fra Bufdir. 	 	
 For Oslo har vi fått den nødvendige informasjonen fra Barne	- og familieetaten.	 	
 For private og kommunale institusjoner utenfor Oslo har vi manuelt innhentet informasjon fra 
ulike kilder, da det ikke finnes en samlet oversikt med kontaktinformasjon til alle 
avdelingsledere. Av ressurshensyn valgte vi å forespørre institusjoner med 10 eller flere 	
 	4 Trondheim kommune har i tillegg en overordnet omsorgsenhet, mens Bergen har en egen barnevernstjeneste 
for 	enslige mindreårige flyktninger	.

12	 	
avdelinger, eller mer enn 30 godkjente plasser, om kontaktinformasjon til avdelingsledere. 
Per. 	4. april 	202	5 var dette Aberia Ung AS Øst, Stendi Østfold, Aberia Ung AS 	region Sør	, 	
Stiftelsen Fossumkollektivet, Uniped AS og Frelsesarmeen Øst. 	I tillegg ble Haradsplass 	Serio 	
Ung AS 	og andre Stendi	-regioner 	forespurt 	om kontaktinformasjon 	for å ivareta tidsserier.	 For 	
alle andre institusjoner har vi benyttet kontaktinformasjon om institusjonsleder fra listene fra 
Bufdir og Bufetats enhet for godkjenning.	 	
Til sammen	 utgjorde dette 2	77	 ledere for totalt 424 institusjonsavdelinger.	5 	
Feltper io de	 	
Undersøkelsen ble sendt ut til leder	ne	 den 2	7. mai	 202	5. Det ble sendt ut tre p	åminnelser	, den 4., 18. 	
og 26. juni. 	Undersøkelsen ble 	stengt 11. 	august	 202	5. 	
I forkant av utsendelsen 	ble det gjort 	enkelte tiltak for å øke 	undersøkelsens troverdighet	. I forbindelse 	
med gjennomføringen av 2024	-undersøkelsen	 fikk 	vi opprettet nettadressen 	www.barnevernsbarome	-	
teret.no	. I all kommunikasjon med respondenter	 i 2025	-undersøkelsen	 ble denne oppgitt som en kilde 	
til mer informasjon om undersøkelsen. Dersom man går til denne adressen blir man videresendt til en 
informasjonsside som Bufdir har utarbeidet. Videre ble domenet integrert inn i både 
avsenderadressen for undersøkelsen, og i	 lenken til det digitale spørreskjemaet. Formålet med dette 	
var å skape en økt opplevelse av trygghet knyttet til å trykke på en digital lenke sendt i en e	-post. 	 	
26. juni	 sendte Bufdir ut en oppfordring om å svare på Barnevernsbarometeret i sitt nyhetsbrev «Nytt 	
om barnevern». Etter dette fikk vi 	noen få 	henvendelser fra 	barnevernsledere som ikke hadde mottatt 	
invitasjonen, blant annet fordi 	de hadde startet sitt arbeidsforhold som leder etter at adresselisten for 	
undersøkelsen ble utarbeidet. 	 	
Generelt forløp feltperioden uten noen spesielle problemer. Som tidligere nevnt opplevde vi kvaliteten 
på kontaktinformasjonen som god, og vi fikk ingen spesielle tilbakemeldinger på tekniske feil 
underveis i datainnsamlingen. 	Tilbakemeldingene fra respondentene 	var 	også stort sett positive når 	
det gjelder undersøkelsens innhold og relevans	, se nærmere om dette under	. 	
Data og da ta kva litet	 	
M ul i g he te r og b e g r e ns ni ng e r i tol kni ng av 
s p ør r e s kje m ad ata	e ne	 	
Barnevernsbarometeret er et 	digitalt, 	spørreskjemabasert datainnsamlingsprosjekt, og må dermed 	
forholde seg til de mulighetene	 og	 begrensningene som generelt er assosiert med	 digitale	 	
spørreundersøkelser som datainnsamlingsinstrument. 	 	
Den primære fordelen med spørreundersøkelser er effektiviteten	: Man blir satt i stand til å	 effektivt	 	
samle inn informasjon fra store grupper av respondenter, 	og bruken av standardiserte måleinstrument 	
med forhåndssatte svaralternativer er med på å sikre analytisk konsistens i analysene av 
datamaterialet som samles inn.	 
 	5 På åtte	 avdelinge	r var det to registrerte ledere. 	Vi beholdt begge ledern	e i disse tilfellene	.

13	 	
Det er samtidig viktig å ha et avklart forhold til potensielle svakheter ved 	spørreskjemaundersøkelser 	
som baserer seg på respondenters selvrapportering. 	Podsakoff et al. (2003)	6 trekker blant annet	 frem 	
forhold som respondenters 	iboende ønske om å opptre konsistent i sine svar, selv når virkeligheten 	
ikke er konsistent,	 samt	 menneskers grunnleggende behov for å svare i tråd med sosial ønskverdighet	, 	
og respondenters tendens til å si seg enig i påstander de blir forelagt («ja	-siing»). 	En spørreskjema	-	
undersøkelse er heller aldri bedre enn spørsmålene som blir stilt, og dårlig formulerte spørsmål eller 
svar	alternativer	 kan 	gjøre resultatene mindre troverdige. 	I undersøkelser hvor det er et mål å 	
generalisere funn 	til hele «universet» av potensielle respondenter, er man også avhengig av 	god 	
representativitet 	blant respondentene.	 	
Podsakoff et al. (2003)	 trekker frem ulike verktøy som kan tas i bruk for å øke troverdigheten til 	
datamaterialet man samler inn, og flere av disse verktøyene er tatt i bruk eller testet i 
Barnevernsbarometeret 202	5. Vi samler blant annet inn datamateriale fra flere målgrupper, og har 	
muligheten til å undersøke konsistensen i svargiving mellom 	barnevernstjenester og institusjoner. Vi	 	
bruker stort sett gjennomgående skalaer med verdietiketter og et 	naturlig midtpunkt, og selv om 	
undersøkelsen ikke kan regnes	 som fullt ut anonym, 	testet vi i 2024	-undersøkelsen 	betydningen av 	
anonymitet	 på respondentenes svargiving.	7 Som beskrevet i forrige delkapittel g	ikk	 spørreskjemae	ne	 	
gjennom en 	omfattende kvalitetssikringsprosess, og tilbakemeldingene fra respondentene på 	
skjemae	nes innhold 	må	 også	 regnes som	 positive	 (se	 figur 	5). Vi opplever 	dermed at 	
innholdsvaliditeten 	til 	spørreskjemaene i 	Barnevernsbarometeret	 202	5 er høy. 	 	
Svarprosenten og antallet svar i undersøkelsen er også forholdsvis god. Det er enkelte variasjoner i 
svarprosent	 mellom undergrupper av respondenter (f.eks. barnevernstjenestenes geografiske 	
lokalisering)	, men v	år vurdering 	er 	at d	isse skjevhetene ikke er av en art som	 utfordrer	 de 	
overordnede funnene i undersøkelsen	. 	
Uavhengig av arbeidet som har gått inn i å sikre 	innholdsvaliditet 	og datakvalitet	, er det 	relevant å 	
påpeke at 	svargivingen som analysene i denne rapporten baserer seg på	, er selvrapportert og 	
gjenspeiler	 ledernes	 opplevelse	r og vurderinge	r. Vi vet	 f.eks.	 ikke 	hvordan	 barna og foreldrene	 	
opplever situasjonen	e det svares for	. 	
Flere steder i rapporten presenteres sitater fra lederne som har deltatt i undersøkelsen. Sitatene er 
hentet fra åpne tekst	spørsmål i spørreskjemaet, der lederne har hatt mulighet til å utdype sine 	
vurderinger med egne ord	. Holdningene og meningene som kommer frem i sitatene kan ikke 	
generaliseres til hele utvalget. Alle tekstkommentarene fra lederne er imidlertid gjennomgått av 
rapportens forfattere, som har valgt ut sitater som gjenspeiler synspunkter mange ledere deler, 
og/	eller bidrar til å gi større dy	bde til de kvantitative resultatene.	 	
 	6 Podsakoff, P. M., MacKenzie, S. B., Lee, J.	-Y., & Podsakoff, N. P. (2003). 	Common method biases in behavioral 	
research: A critical review. Journal of Applied Psychology, 88(5), 879	–903.	 	7 Se delkapittel «Kan vi stole på svarene i Barnevernsbarometeret 2024?	» i Hageberg, E., Ekhaugen, T. & 	
Høgestøl, A, (2025). 	Resultater fra Barnevernsbarometeret 2024. Rapport fra spørreundersøkelse til ansatte og 	
ledere i det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene	. Ideas2evidence	-rapport 5:2025

14	 	
Svar p r os e nt	 	
Som tidligere nevnt ble Barnevernsbarometeret sendt til 234 ledere i kommunale 
barnevernstjenester. Vi mottok 148 svar, noe som gir en overordnet svarprosent på 63 prosent.	8 	
Tabell 	3: Antall svar og svarprosent for ledere i kommunale barnevernstjenester	 	
 	
Ledernes svarprosent varierer noe med ulike undergrupper blant lederne. Vi ser eksempelvis at 
svarprosenten var langt høyere blant ledere i Bufetat	-region sør (75 prosent) enn i region nord (51 	
prosent). Svarprosenten	 i 2025	-undersøkelsen er fire prosentpoeng høyere enn i 2024 hvis vi 	
sammenligner direkte. Hvis vi kun sammenligner med utgangspunkt i helt fullførte besvarelser, er 
svarprosenten i 2025 fem prosentpoeng lavere enn i 2024. 	 	
Undersøkelsen 	ble sendt til 277 institusjonsledere, og vi mottok 149 svar.	9 Dette gir en svarprosent på 	
54 prosent. 	 	
Tabell 	4: Antall svar og svarprosent for ledere i barnevernsinstitusjonene	 	
 	
 	 
 	8 Dette inkluderer 39 delvis besvarte skjema. Respondenten må ha svart på minst ett spørsmål utover skjemaets 
innledende bolk med bakgrunnsspørsmål, for å bli inkludert i datagrunnlaget. 	 	9 Dette inkluderer 33 delvis besvarte skjema	. Respondenten må ha svart på 	minst ett spørsmål 	utover skjemaets 	
innledende bolk med	 bakgrunnsspørsmål	, for å bli inkludert i datagrunnlaget.	 	Brutto	Netto	Svarprosent	
Total	234	148	63 %	
Bufetat-region
Nord	43	22	51 %	
Midt-Norge	36	23	64 %	
Vest	50	32	64 %	
Sør	32	24	75 %	
Øst	57	39	68 %	
Sentralitet
Mest sentral	48	29	60 %	
Middels sentral	100	71	71 %	
Minst sentral	85	47	55 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav	74	49	66 %	
Middels	74	51	69 %	
Høy	73	41	56 % 	Brutto	Netto	Svarprosent	
Total	277	149	54 %	
Bufetat-region
Nord	32	24	75 %	
Midt-Norge	32	13	41 %	
Vest	50	32	64 %	
Sør	63	27	43 %	
Øst	82	43	52 %	
Sektor
Privat	149	87	58 %	
Offentlig	128	62	48 %

15	 	
Det er høyere svarprosent hos lederne i private institusjoner enn i de offentlige, og langt høyere 
svarvillighet i region 	nord enn i region Midt	-Norge og 	sør. Svarprosenten i 2025	-undersøkelsen er 	to 	
prosentpoeng høyere enn i 2024 hvis vi sammenligner direkte. Hvis vi kun sammenligner med 
utgangspunkt i helt fullførte besvarelser, er svarprosenten i 2025 	tre	 prosentpoeng lavere enn i 2024	. 	
H vor d an vur d e r e r l e d e r e i nor s k b ar ne ve r n 
Bar ne ve r ns b ar o m e te r e t 202	5 	
Det er viktig at respondentene i Barnevernsbarometeret opplever at gjennomføringen og spørsmålene 
holder høy kvalitet. Avslutningsvis i	 spørreundersøkelsen	 inkluderte vi derfor et evalueringsspørsmål 	
hvor respondentene ble bedt om å vurdere ulike sider av 	Barnevernsbarometeret 202	5. Deres 	
tilbakemeldinger presenteres i figuren 	under	. For å gjøre	 den mer lesbar har vi slått sammen 	
svarkategoriene «helt uenig» og «uenig», samt «helt enig» og «enig». 	 	
Figur 	1: Respondentenes evaluering av undersøkelsen	 	
 	
9%
8%	
34%	
16%
19%	
30%	
1%
4%
2%
3%
2%
4%	
21%
24%	
41%	
35%
26%	
29%	
17%	
18%	
3%
1%
10%	
24%	
71%
68%	
25%	
50%	
55%	
40%	
82%
79%	
95%
96%	
88%	
73%	
0 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %	80 %	90 %	100 %	
Institusjonsleder
Barnevernsleder
Institusjonsleder
Barnevernsleder
Institusjonsleder
Barnevernsleder
Institusjonsleder
Barnevernsleder
Institusjonsleder
Barnevernsleder
Institusjonsleder
Barnevernsleder	
Jeg fikk god	informasjon om	undersøkelsen før	jeg bestemte meg	
for å delta	
Undersøkelsen var	
for lang	
Det var lett å svare	på spørsmålene i	undersøkelsen	
Undersøkelsen gav	
mulighet til å	uttrykke mine	meninger og	erfaringer	
Jeg svarte ærlig på	spørsmålene jeg	
ble stilt	
Undersøkelsen	opplevdes som	
relevant	
Uenig eller helt uenig	Verken eller	Enig eller helt enig

16	 	
Tilbakemeldingene er stort sett positive. Det klare flertallet 	av både barnevernslederne og 	
institusjonslederne	 mener at undersøkelsen opplevdes som relevant. De mener også at undersøkelsen 	
ga	 dem mulighet til å uttrykke sine meninger og erfaringer. 	Et flertall av institusjonslederne sier seg 	
enig eller helt enig i at undersøkelsen var lett å svare på	. Her er vurderingene fra barnevernslederne 	
noe mer negative, og hele 30 prosent 	sier seg uenig i at undersøkelsen var lett å svare på. 	Generelt 	
sett er tilbak	emeldingene på dette evalueringsspørsmålet noe mer negative	 enn i 2024	-	
undersøkelsen, og dette gjelder begge målgruppene. 	 	
Et av 	læringspunktene fra 2024	-undersøkelsen var at mange mente at undersøkelsen var for lang	. 	
2025	-utgaven av Barnevernsbarometeret var betydelig kortere. Dette har 	gitt mer positive vurderinger 	
av 	undersøkelseslengden. 	25 prosent av institusjonslederne og 50 prosent av barnevernslederne sier 	
seg enig eller helt enig i påstanden om at «undersøkelsen var for lang»	. I 2024 var tilsvarende andeler 	
hhv. 48 prosent og 68 prosent. 	 Vi hadde kanskje forventet enda mer positiv utvikling	 i opplevelsen av 	
skjemaleng	den	, spesielt med tanke på hvor få spørsmål institusjonslederne ble stilt i årets 	
undersøkelse.	 Samtidig er det slik at lengden på en undersøkelse ikke bare er knyttet til antallet 	
spørsmål som blir stilt, men også hvor krevende det er å gi gode svar. 	Som nevnt var	 	
tilbakemeldingene på hvor lett det var å svare på undersøkelsen, mer negative i 2025 enn i 2024. 	Når 	
spørsmålene blir mer komplekse, kan spørreskjemaet oppleves som lengre og mer tidkrevende enn 
antallet spørsmål alene gir inntrykk av.	 	
N e d b r ytni ng s va r i ab l e r	 	
I rapportens tabellvedlegg er mange spørsmål presentert med et sett av faste nedbrytinger. 
Nedbrytingene varierer med hvorvidt 	respondentene 	er ledere 	i en 	kommunal barnevernstjeneste 	
eller i institusjonsbarnevernet	. Valget av og formen på nedbrytingsvariablene ble bestemt gjennom 	
dialog mellom Bufdir og ideas2evidence/Vista 	Analyse 	i forkant av 	prosjektperioden. 	
Nedbrytingsvariablene 	er stort sett de samme som i 2024	-utgaven av Barnevernsbarometeret, med 	
unntak av at «Bufetat	-region» i 2025 også 	benyttes i	 nedbrytinger på institusjons	ledernes svar	. 	
I det følgende spesifiserer vi innholdet i nedbrytingsvariablene nærmere. 	 	
Bufetat	-region	 	
Bufetat	 er organisert i fem regioner. Denne organiseringen danner utgangspunktet for den geografiske 	
nedbrytingsvariabelen «Bufetat	-region». Region øst dekker fylkene 	Akershus, Østfold og Innlandet	. 	
Region sør dekker fylkene 	Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder	. Region vest dekker fylkene 	
Rogaland og Vestland	. Region Midt	-Norge dekker fylkene 	Møre og Romsdal og Trøndelag.	 Region nord 	
dekker fylkene 	Nordland, Troms og Finnmark.	 	
Det overordnede ansvaret for barnevernet i Oslo er lagt til 	Barne	- og familieetaten	 i Oslo kommune, 	
ikke Bufetat. Ledere i Oslo kommune 	har blitt	 invitert til å delta i undersøkelsen	, men fordi	 antallet er 	
såpass lavt	, inkluderer vi	 av personvernhensyn ikke «Oslo» som en egen nedbrytingsvariabel i 	
gjennomgangen av ledernes svar i tabellvedlegget. Deres svar er imidlertid inkludert i alle totaltall	. 	
Det er ellers verdt å merke seg at i undersøkelsene til 	begge	 respondentgruppene	, ble det lagt inn 	
underliggende kode som 	ga	 respondentene teksten «Bufetat» eller «BFE» hvor relevant, avhengig av 	
den geografiske plasseringen til 	barnevernstjenesten	/institusjonen. Dette er markert i rapporten på 	
følgende måte «[Bufetat/BFE]».

17	 	
«Bufetat	-region» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere 	både 	i de kommunale 	
barnevernstjenestene	 og 	i institusjonsbarnevernet.	 	
Sentralitet	 	
Nedbrytingsvariabelen «Sentralitet» baserer seg på Statistisk sentralbyrås «Standard for sentralitet» 
10, som gir alle norske kommuner en indeksverdi basert på deres nærhet til 	arbeidsplasser og 	
servicefunksjoner	. Litt forenklet kan man si at kommuner med en høy indeksverdi for sentralitet enten 	
er, eller befinner seg i geografisk nærhet til en større by/tettsted. Sentralitetsindeksen består av seks 
klasser, fra sentralitet 1 (høy sentralitet) til sentralitet 6 (l	av sentralitet). 	 	
I tabellvedlegget opererer vi med tre grader av sentralitet: Mest sentral (sentralitetsklasse 1 og 2), 
middels sentral (sentralitetsklasse 3 og 4), minst sentral (sentralitetsklasse 5 og 6). Sentralitetsnivåene 
ble parvis aggregert for å sikre et tilstrekk	elig antall svar på alle sentralitetsnivå i nedbrytingen av svar 	
fra lederne i de kommunale barnevernstjenestene. 	 	
Kommuner som deltar i IKS	-samarbeid kan være klassifisert med ulikt sentralitetsnivå. I disse tilfellene 	
har vi tatt utgangspunkt i sentraliteten til vertskommunen for samarbeidet. Barnevernstjenesten i 
Longyearbyen (Svalbard) utelates fra disse oversikten	e. 	 	
«Sentralitet» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere i de kommunale 
barnevernstjenestene.	 	
Ressursbruk per barn	 	
Nedbrytingsvariabelen «Ressursbruk per barn» er basert på KOSTRA	-variabelen «Brutto driftsu	tgifter 	
til barnevern pr. barn i befolkningen 0	-17 år	», telleår 2023 	11. Variabelen blir fremstilt gjennom tre 	
kategorier: Lav, middels og høy. Inndelingen i kategorier er gjort ved en flat tredeling, hvor tredjedelen 
av barnevernstjenestene med laveste driftsutgifter er kategorisert som «lav», tredjedelen med høyest 
driftsut	gifter er kategorisert som «høy», mens den midtre tredjedelen er kategorisert som «middels». 	 	
I tilfeller hvor barnevernstjenesten er del av et IKS	-samarbeid, har vi tatt beregnet ressursbruk per 	
barn for hele IKS	-området.	 	
Noen	 barnevernstjenester har ikke tall på ressursbruk per barn, dette gjelder 	blant annet	 bydelene i 	
Trondheim og Bergen. Disse tjenestenes svar er derfor ikke inkludert i nedbrytingene av ressursbruk 
per barn.	 	
«Ressursbruk per barn» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere i de kommunale 
barnevernstjenestene.	 	
Sektor 	 	
Institusjoner kan være 	eid av staten, en kommune, en 	ideell organisasjon eller 	en 	kommersiell	 aktør. I 	
denne rapporten er statlige og kommunalt eide institusjoner klassifisert som «offentlig», mens ideelle 	
 	10 Se 	https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/koder	 for mer detaljer	 	11 Data om utgifter er hentet fra SSB	-tabell «	12279: Nøkkeltal utgifter barnevern (K) 2015 	– 2023	» og for 	
bydelene SSB	-tabell «	12369: Detaljerte regnskapstall driftsregnskapet, bydeler, etter region, funksjon, art, 	
statistikkvariabel og år	». Data om antallet barn 0	-17 år er hentet fra SSB tabell 12305: Stillinger i 	
barnevernstenesta etter fagutdanning og funksjon (K) og SSB tabell 12605: Stillinger i barnevernstenesta, bydel 
(B). (barn i bydelene). Dataene oppgis for enkeltkommuner, også de	r kommunene inngår i IKS.

18	 	
og kommersielle institusjoner er klassifisert som «privat». Informasjonen er hentet fra oversikter 
utlevert fra Bufdir.	 	
«Sektor» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere i institusjonsbarnevernet	 	
Målgruppe	 	
Institusjonstilbudet 	for norske barn 	er inndelt i tre kategorier med utgangspunkt i lovhjemmel for 	
plasseringen; omsorgsinstitusjon, behandlingsinstitusjon og akuttinstitusjon	. 	
Ulike institusjoner og avdelinger kan i noen tilfeller ha godkjenning for å arbeide med flere ulike 
målgrupper, selv om de i utgangspunktet primært arbeider med én målgruppe. 	 	
For å kunne klassifisere institusjonene riktig på nedbrytingsvariabelen «målgruppe» ble 
institusjonslederne spurt 	i spørreundersøkelsen 	om hva slags type institusjon de var (akutt, omsorg, 	
behandling), med instruks om å ta utgangspunkt i hovedtype/hovedfunksjon/målgruppe siste 12 
måneder. Flere svar var mulig.	 	
I tilfeller hvor institusjonene	 arbeider med flere målgrupper, er svar	ene 	inkludert i alle målgrupper 	
som er relevante for dem. Det kan altså være tilfeller hvor et svar fra en enkelt leder inngår i 
nedbrytingene for både akutt, omsorg og behandling. 	 	
«Målgruppe» blir brukt som nedbrytingsvariabel for svarene til ledere i institusjonsbarnevernet

19	 	
3.	 Rusbruk blant barn med tiltak 	
i barnevernet	 	
Rusproblematikk har hatt et særlig fokus for Bufdir de siste årene, og har blant annet ledet ut i 
opplæringsprogrammet «Ruskompass», som i 2025 ble lansert for å heve 	ruskompetansen blant 	
ansatte i barnevernsinstitusjonene.	 I dette kapittelet kartlegger vi 	barnevernstjenestenes og 	
institusjonenes erfaringer	 med problematisk rusbruk blant barn med tiltak i barnevernet. 	Videre 	
undersøker vi 	barnevernets bruk av kartleggingsverktøy og tilgang på egnede tiltak. 	 	
Vi finner at de alle	r fleste barnevernstjenestene og institusjonene det siste året har måttet 	
håndtere saker hvor det har 	blitt påvist eller vært mistanke om problematisk rusmiddelbruk. 	Det er 	
tydelige forskjeller i bruk av kartleggingsverktøy	: Majoriteten av institusjonene tar i bruk 	
kartleggingsverktøy 	ved mistanke om problematisk rus	bruk, 	mens dette er 	tilfelle	 kun	 for et 	
mindretall av barnevernstjenestene. 	Majoriteten av de spurte mener at de har tilstrekkelige tiltak 	
for å håndtere situasjoner med problematisk bruk av rusm	idler, men 	at de er avhengige av 	
samarbeid med kommunale og statlige tjenester for å få dette til. De færreste har 	tilstrekkelige 	
tiltak selv 	– dette gjelder spesielt barnevernstjenestene. 	 	
Bar never nsleder e	 	
De fleste	 barnevernstjenestene	 oppgir å ha	 hatt minst én erfaring 	det siste året med saker hvor det 	
har vært mistanke om problematisk 	bruk av rusmidler. 	Spesielt 	utbredt	 er dette 	i region 	sør, og 	på 	
nasjonalt nivå 	vanligere 	i sentrale kommun	er enn mindre sentrale kommune	r. Samlet sett er det kun 	
10	 prosent av barnevernstjenestene som 	ikke	 har h	att saker med mistanke det siste året	 (Tabell 	12	). 	
Samme tendens gjør seg også gjeldende når det gjelder 	påvist	 problematisk bruk av rusmidler.	 De aller 	
fleste barnevernstjenestene har 	opplevd 	minst ett tilfelle av påvist problematisk bruk det siste året. 	
Kun 	12	 prosent av barnevernslederne svarer at deres tjeneste ikke har	 hatt	 tilfeller med påvist 	
problematisk rusbruk	 (Tabell 	13	). 	
Et mindretall av barnevernstjenestene 	bruker kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk 	
rusbruk. 	Mange barnevernsledere forklarer	 dette 	med 	at de ikke har hatt behov, men 	det er like vanlig 	
å svare at de ikke har tilgang til 	slike verktøy. Det er også en god del ledere som svarer at de ikke har 	
kjennskap til relevante verktøy	 (Tabell 	14	). 	
Blant dem som 	har	 brukt 	kartleggings	verktøy, er det en rekke 	ulike verktøy	 som trekkes fram, inkl. 	
Nasjonalt forløp, egen rutine/lokalt 	utviklede	 skjema	 for slike formål, samt samtaler. 	Verktøyet fleste 	
barnevernsledere nevner i tekst er EuroAdad	, og noen få trekke	r også frem Audit/D	udit og Addis.	 	
Ingen	 barnevernsledere mener at barnevernstjenesten i seg selv har 	tilstrekkelig egnede tiltak til å 	
ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke om problematisk rusbruk	 (Tabell 	15	). Et flertall 	
mener imidlertid at de har tilstrekkelige egnede tiltak gjennom bistand fra spesielt kommunale	 	
tjenester og/eller statlige tjenester.	 Dette understreker hvor viktig tverretatlig samarbeid er for å 	
håndtere rusutfordringer hos barn og unge.

20	 	
Rundt en tredjedel av barnevernslederne mener at de trenger andre eller flere tiltak enn de har i dag. 
De som svarte 	dette,	 fikk anledning til å utdype sine svar tekstlig. 	Ulike behov trekkes frem, men noe 	
av det som går igjen er behov for rusbehandling 	rettet mot ikke	-myndige	, samt tiltak som kan settes 	
inn og følge opp ungdommene og familiene samlet. 	Illustrerende ekse	mpler	 på 	slike 	innspill 	siteres 	
under:	 	
Det er behov for mer behandlingsrettede tiltak til barn i alderen 12	-18 år. Vi 	
opplever at forebyggende rustjenester for unge ikke er tilstrekkelig eller bidrar 
nok til ønsket resultat. Tilbudene som er for voksne innenfor helse gis ikke til 
barn som har t	illøp til eller like alvorlige problemer som voksne. Det er svært 	
problematisk at barna må utvikle alvorlige rusproblemer for at det skal være 
tilbud om hjelp.	 	
 	
Vi har behov for mer miljøterapeutiske tiltak i hjemmet. Tiltak til å sette foreldre 
i stand til å takle dette, samt motivere ungdommen og gi en bred god støtte til 
familien som står i utfordringene daglig.	 	
Barnevernslederne ble også spurt om 	hvem tjenestene samarbeider med i saker hvor det er påvist 	
problematisk bruk av rusmidler. 	Svarene avdekker et tett samarbeid med en rekke andre offentlige 	
aktører	. Spesielt gjelder dette 	skole	 og	 politi	, som	 mer enn 70 prosent av barnevernslederne svarer at 	
de ofte eller svært ofte samarbeider	 med	. Det er også vanlig å samarbeide med skolehelsetjenestene, 	
kommunal tjeneste for psykisk helse og rus	, og Bufetat/BFE	 (Tabell 	16	). 	
Institusjonsleder e	 	
I dette delkapittelet ser vi nærmere på omfanget av, og arbeidet med rusproblematikk innen 
institusjonsbarnevernet	. Blant institusjonslederne som har svart på undersøkelsen, er det 	ca. 	syv	 	
prosent	 som representerer 	rusinstitusjoner	. Rusinstitusjoner	 er institusjoner for ung	dom	 som har 	
alvorlig eller vedvarende rusmisbruk	, og hvor m	isbruket er av en slik karakter at det dominerer 	
problembildet deres	.12 Innledningsvis i undersøkelsen ble institusjonslederne stilt spørsmål om 	
hvorvidt de i løpet av det siste året hadde 	hatt	 mistanke om, eller 	fått 	påvist problematisk 	bruk av 	
rusmidler 	ved	 institusjonen. Rusinstitusjonene ble ikke stilt disse to spørsmålene	, ettersom 	
problematisk rusmiddelbruk er en forutsetning for barns plassering ved slike institusjoner. 
Rusinstitusjonene ble imidlertid stilt alle andre spørsmål innenfor denne tematikken. 	 	
Vi finner at d	e fleste institusjonene har hatt minst én erfaring det siste året med saker hvor det har 	
vært mistanke om problematisk bruk av rusmidler.	 Samlet sett er det kun 14 prosent av institusjonene 	
som 	ikke	 har hatt saker med mistanke det siste året	. Et klart flertall av lederne innen både akutt	-, 	
behandlings	- og omsorgsinstitusjone	ne	 har hatt 	saker med mistanke	 (Tabell 	47	). Samme tendens gjør 	
seg gjeldende når det gjelder 	påvist	 problematisk bruk av rusmidler. De aller fleste 	institusjonene	 har	 	
opplevd	 minst ett tilfelle av påvist problematisk bruk	 av rusmidler	 det siste året. Kun 	25	 prosent av 	
institusjonslederne	 svarer at deres 	institusjon	 ikke har	 hatt	 tilfeller med påvist problematisk rusbruk	 	
(Tabell 	48	). Som nevnt	 ble	 de	 to foregående	 spørsmåle	ne	 ikke stilt ledere for rusinstitusjoner, så i 	
 	12 Bergsund, H.B., Nøkleby, H., og Johansen, T.B (	2024). 	Hva kjennetegner ungdommer som er plassert i 	
omsorgsinstitusjoner i barnevernet? 	Hurtigoversikt	. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2024

21	 	
rea	liteten er andelen institusjoner 	med	 slik	e erfaring	er enda 	høyere	 enn hva som 	kommer frem	 av 	
svarene	 her	. 	
Majoriteten av institusjonene bruker kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk rusbruk	. 	
Private institusjoner bruker kartleggingsverktøy oftere enn de offentlige	. Forskjellen skyldes delvis at 	
offentlige institusjoner oftere svarer at de ikke har hatt behov for slike verktøy, men 	samtidig er det 	
flere offentlige institusjoner som svarer at de ikke kjenner til, eller har tilgang på kartleggingsverktøy.	 	
Behandlingsinstitusjoner bruker kartleggingsverktøy oftere enn akuttinstitusjone	r og 	
omsorgsinstitusjoner	 (Tabell 	49	). En lang rekke forskjellige kartleggingsverktøy trekkes frem, blant 	
dem ASEBA, 	Audit, Dudit	 og LBR	 (læringsbasert rusbehandling	, som	 er en faglig modell for 	
rusbehandling i barnevernsinstitusjon	er). 	
Et klart flertall av institusjonslederne svarer at de har rutiner for å avdekke problematisk rusbruk blant 
sine beboere	, men fastlagte rutiner er vanlig	ere	 blant institusjon	ene	 i spesielt 	region	 vest, enn 	blant 	
institusjonene i Midt	-Norge	 (Tabell 	50	). De aller fleste	 institusjone	ne	 har 	også 	rutiner for å 	håndtere	 	
problematisk rusbruk, men også her skiller institusjonene i region Midt	-Norge seg ut, ved å i mindre 	
grad ha rutiner for dette arbeidet	 (Tabell 	51	). 	
Kun et fåtall av institusjonslederne	 mener at 	institusjonen	 i seg selv har tilstrekkelig egnede tiltak til å 	
ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke om problematisk rusbruk. Et flertall mener 
imidlertid at de har tilstrekkelige egnede tiltak gjennom bistand fra spesielt 	statlige og/eller 	
kommunale	 tjenester	 (Tabell 	52	). Når institusjonslederne blir bedt om å beskrive tiltakene nærmere, 	
gjengir	 mange av lederne svært sammensatte oppfølgingsrutiner, som involverer bistand fra mange	 	
ulike aktører.	 En illustrasjon 	finner man i sitatet under	: 	
Tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten (BUP og Rusklinikken)	- både i 	
forkant av inntak og underveis i forløpet. Både polikliniske samtaler, vurderinger, 
veiledning og avrusning 	- Tett samarbeid med kommunalt tjenesteapparat (både 	
barnevern, men også v	oksentjenestene) 	- Eget skjermingsrom i avdelingen, og 	
egnet rom for prøvetaking 	- Høy faglig kompetanse, gjennomføres ukentlig 	
"russamtale" samt at vi gjennomfører ukentlig gruppe hvor ulike tema knyttet til 
utfordringer med rus tas (prosessgruppe og psyk	oedukasjon) 	- Pårørende tilbud 	
med familie samlinger i samarbeid med BlåKors Kompasset og Sanitetskvinnenes 
veiledningssenter	 	
Rundt en tredjedel av 	institusjonslederne	 mener at de trenger andre eller flere tiltak enn de har i dag	 	
(Tabell 	52	). O	gså disse 	lederne ble bedt om å utdype sitt svar. 	Noen påpeker at deres institusjon i 	
utgangspunktet ikke er ment å gi rusbehandling	. Ellers trekkes en lang rekke tiltak frem, som 	behov for 	
mer samhandling 	og ansvarsfordeling mellom ulike aktører 	som involveres i slike saker	. Det er også en 	
del ledere som trekker frem behov for mer kompetanse på institusjonen om behandling av 
rusproblemer, o	g enkelt	e poengterer at gjeldende lov	- og regelverk i enkelte tilfeller kan virke mot sin 	
hensikt i slike saker	 – spesielt med tanke på (manglende) handlingsrom for 	inngrep og begrensninger 	
overfor barna det gjelder. 	 	
Institusjonslederne	 ble spurt om hvem tjenestene samarbeider med i saker hvor det er påvist 	
problematisk bruk av rusmidler. 	Den vanligste samarbeidspartneren i	 slike	 tilfeller er Bufetat/BFE, og 	
mange benytter seg også av BUP, politiet og/eller skole	 (Tabell 	53	).

22	 	
Hovedf unn p å tv er s av gr uppene	 	
Flertallet av barnevernstjenestene og institusjonene 	har vært nødt til å håndtere både mistanke om, 	
og påviste tilfeller av problematisk rusbruk det sist året. 	Et tydelig skille mellom barnevernstjenestene 	
og institusjonene 	er 	at institusjonene i langt større grad enn barnevernstjenestene oppgir å bruke 	
kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk bruk av rusmidler. 	 	
Lederne	 i både institusjonene og barnevernstjenestene er 	samstemte om at institusjonen/tjenesten 	
ikke selv	 har nødvendige tiltak for å 	ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke om 	
problematisk rusbruk	. Flertallet mener imidlertid at de har tilstrekkelige tiltak gjennom samarbeid med 	
andre aktører, 	inkludert 	kommunale og statlige tjenester. 	 	
Både institusjonene og barnevernstjenestene har et tett samarbeid med skole og politi i situasjoner 
med påvist problematisk bruk av rusmidler.

23	 	
4. 	Planlegging av overgangen 	
fra et institusjonsopphold til 
neste fase i barnets liv	 	
Overgangen fra et institusjonsopphold til ny institusjon, fosterhjem, foreldrehjemmet eller 
ettervern kan være sårbar, og stiller store krav til barnevernstjenesten, institusjonen og ofte også 
andre instanser. Det er fastsatt tydelige mål for overgangen fr	a et institusjonsopphold til neste 	
fase i barnets liv. I tildelingsbrevet for 2025 fra BFD til Buf	dir	 er det bl.a. fastsatt følgende mål og 	
resultatkrav:	 	
 For barn med institusjonstiltak skjer overgangen til livet etter institusjon i henhold til plan.	 	
 Alle barn i omsorgs	- og behandlingsinstitusjoner har fått anledning til å medvirke i 	
inntaksprosessen, under institusjonsoppholdet og i planlegging av overgang til nytt tiltak, 
og medvirkning er dokumentert.	 	
Samtidig finnes det lite systematisert kunnskap om praksis. Barnevernsbarometeret 2024 viste 
forbedringspotensial i samarbeidet mellom barnevernstjenestene og institusjonene, og	 i 	
etterverns	-arbeidet. Blant annet svarte 75 prosent av institusjonslederne	 da	 at 	
barnevernstjenesten bare av og til eller sjeldnere hadde en plan for barnet etter 
institusjonsoppholdet. I Barnevernsbarometeret 2025 er denne tematikken undersøkt både fra 
barnevernsledernes og institusjonsledernes perspektiv.	 	
Unders	økelsen viser at det	 legges planer for overgang og tiltak etter flytting, men planene legges 	
ofte senere enn de b	ør, og oppleves ikke alltid nyttig	e. 	Informasjonsflyten fra institusjonene til 	
barnevernstjenestene fungerer	 derimot	 ofte som den skal. 	Barnevernslederne og 	
institusjonslederne er samstemte om 	hva	 det oftest	 og sjeldnest	 legges planer om	, men på andre 	
punkter er uenigheten stor, og begge parter opplever ofte at den andre ikke innfrir de 
forventningene de har til hverandre	. Unders	økelsen 	viser ogs	å at mange barn, for	eldre og 	
institusjoner ikke f	år den forutsigbarheten og involveringen som trengs 	ved flytting ut fra 	
institusjon. 	 	
Bar never nsleder e	 	
Barnevernslederne ble spurt om hva det er lagt planer for f	ør barnet flytter ut av institusjonen, og det 	
ble presisert at de skulle svare ut fra situasjoner hvor slik oppf	ølging var relevant	 (Tabell 	23	). Et 	stort	 	
flertall oppgir at det ofte eller sv	ært ofte blir lagt planer for ivaretakelse av barnets behov for	 praktisk 	
støtte	, økonomisk st	øtte	, st	øtteperson	/ «trygg havn	», og også for	 barnets kontakt med foreldre og 	
skoleoppf	ølging	. Det er mindre vanlig å 	lage planer for videref	øring av eventuell behandling gitt under 	
institusjonsopphold	.

24	 	
Det er langt flere som oppgir at 	de ofte eller sv	ært ofte lager 	tiltaksplan/omsorgsplan for minimum fire 	
måneder etter utflytting	 enn 	for en kortere periode. 	 	
Før barnet flytter ut av institusjonen	 kan det være behov for ulike typer samarbeid mellom 	
barnevernstjeneste og institusjon	 (Tabell 	24	). Om lag tre av fire barnevernsledere oppgir at 	
institusjonene gir dem relevant informasjon om barnets utvikling, institusjonens arbeid med barnet, 
barnets skolegang og helsehjelp under oppholdet, og/eller barnets kontakt med fami	lie og nettverk 	
under oppholdet. 	Langt f	ærre oppgir at institusjonen bidrar til at alle relevante akt	ører involveres i 	
planleggingen av overgangen og tiden etter institusjonsoppholdet	. 	
Det er sentralt at det lages en plan for overgang og tiltak etter utflytting. Barnevernsledere svarer at 
det vanligste er	 at 	denne etableres minst to m	åneder f	ør utflytting (	72 	prosent	, hvorav	 7 prosent 	
allerede i innflyttingsfasen	). En betydelig andel oppgir samtidig at	 plan	en typisk etableres n	ærmere 	
utflytting (21 prosent) eller f	ørst ved utflytting (7 pr	osent)	 (Tabell 	25	). Tidlig etablering av plan er 	noe 	
vanligere blant 	barnevern	slederne i 	reg	ion	 nord	 og 	sør enn	 i de andre. 	Ogs	å bruken	 av 	dette 	
plan	verkt	øyet	 varierer	 (Tabell 	26	). Bare litt over halvparten svarer at planen brukes aktivt i 	
planleggingen, og/eller at overgangen nor	malt skjer i henhold til plan.	 	
Barnevernlederne ble bedt om 	å fortelle mer om sin praksis rundt etablering av plan for overgang og 	
tiltak etter flytting	. Flere 	poengterer at 	de arbeider for å starte 	planleggingsprosessen tidlig	, men at 	de 	
gjerne møter utfordringer knyttet til 	å oppfylle barnas ønsker, eller koordinere overgangen med andre 	
aktører.	 Her er noen eksempler på utfordringer de beskrive	r: 	
Plan for barn etter fylte 18 år skal startes i god tid, minimum et år. Ofte 
vanskelig å få ungdommene med på samarbeid om deres eget behov. Ofte 
motstand mot å overføre til kommunalt helsetilbud, vanskelig å få NAV med på 
laget.	 	
 	
Vi tilstreber en praksis hvor plan for overgang og tiltak etter utflytting kan gjøres 
så tidlig som mulig. Det er imidlertid gjerne utfordrende å gjøre det svært tidlig i 
forløpet, når det samtidig er behov for at ungdommen faller til ro i tiltaket og 
kan 	nyttiggjøre seg oppfølgingen som tilbys der. Overganger hvor ungdom har 	
behov for varig/langvarig oppfølging er SÆRLIG krevende 	- eks behov etter 	
helse	- og omsorgslovgivning. Her opplever vi ofte at vi blir stående med en 	
intensjon om å planlegge, men hvor	 vi ikke har noen kommunal tjeneste å 	
planlegge sammen med. Ungdommen vil gjerne bosette seg i kommunen hvor 
institusjon ligger (eller annen kommune hvor den har noe nettverk eller gode 
relasjoner) og ungdommen for eksempel heller ikke ønsker å etablere se	g i vår 	
kommune (og kan ha gode grunner til det).	 	
To av tre 	barnevernledere opplever at 	institusjonene	 ofte eller av og til 	ikke	 bidrar slik de forventer i 	
forbindelse med barns utflytting fra institusjon	 (Tabell 	27	). Størst er misn	øyen i 	region 	sør, og	 minst i 	
region Midt	-Norge	. Samtidig er misn	øyen st	ørre i sentrale enn i mindre sentrale str	øk. Det er verdt 	å 	
merke seg at misn	øye her b	åde kan skyldes svak innsats fra institusjonene og h	øye forventninger blant 	
barnevernlederne. 	Over halvparten av barnevernsledere mener at institusjonene ikke er gode nok til 	å 	
følge opp sine ansvarsomr	åder i plan for overgang og tiltak etter utflyttin	g (	Tabell 	28	). Det er også 	
mange som mener at institusjonene gir barnevernstjenesten for lite	 relevant informasjon om 	
institusjonens	 arbeid med barnet, 	eller at denne kommer for sent	. Samtidig mener b	are 9 prosent 	av

25	 	
barnevernslederne at 	de f	år for lite relevant, eller for s	en,	 informasjon om barnets skolegang og 	
helsehjelp under oppholdet. 	 	
Når institusjonene ikke bidrar slik barnevernstjenestene forventer, 	fors	øker barnevernstjenestene 	
gjerne 	å bringe dem	 på banen ved 	å invitere til m	øter og annen dialog, og ved 	å “purre og mase”. En 	
del involverer ogs	å Bufetat/BFE. Eksempler p	å fritekstsvar:	 	
Vi forsøker å forplikte institusjonen så godt vi kan, men i og med at det kan være 
ulikt hvem som deltar og hvem som har ansvar til enhver tid kan dette være 
vanskelig. Det oppleves å til dels være store forskjeller på hvordan ulike 
institusjoner håndterer	 dette, ofte grunnet i uklare ansvarsforhold på 	
institusjonen (slik vi opplever det).	 	
 
Vi forsøker å få til en dialog rundt dette, hvor vi er tydelig på hva vi hadde 
forventet og hvordan vi kan løse dette i fellesskap. Dersom dette ikke lykkes har 
vi kontaktet kontaktpersonen vår rundt plasseringen i BUFetat	. Vi har hatt 	
situasjoner hvor institusjoner gir ungdom falske forhåpninger om hva 
barnevernstjenesten kan bidra med etter utflytting.	 	
Ofte skal barn p	å institusjon over i nye barnevernstiltak fra andrelinjetjenesten, men if	ølge mer enn 	
halvparten av barnevernlederne skjer det bare av og til eller sjeldnere at det nye tiltaket foreligger i 
god nok ti	d f	ør flytting	 (Tabell 	29	). Barnevernlederne ble ogs	å bedt om sin vurdering av 	
forutsigbarheten for, og involveringen av, hhv. 	barna selv, for	eldrene deres og institusjonen i 	
forbindelse med at barna flytter ut av institusjon. 	For barna vurderer de involveringen som betydelig 	
bedre enn forutsigbarheten	. En tredjedel	 svarer at barna bare av og til eller sjeldnere 	får tilstrekkelig 	
forutsigbarhet om hva som skal skje etter oppholdet. For foreldrene 	og institusjonene er svarene 	noe 	
mer positive	: Om lag 70 prosent 	av barnevernslederne	 mener disse gruppene 	ofte eller sv	ært ofte f	år 	
tilstrekkelig forutsigbarhet og/eller involvering	. 	
Det kan være mange årsaker til at forutsigbarheten og involveringen blir for dårlig. Barnevernslederne 
ble bedt om å beskrive med egne ord hva de vurderer som viktigst. N	ær samtlige av svarene handler 	
om	 manglende	 tilgang p	å egnede	 tiltak fra Bufetat, og da ikke bare institusjonstiltak, men ogs	å 	
fosterhjem	, spesialiserte fosterhjem og MST	. Ett av mange svar lyder slik: 	 	
Det tar lang tid å få avklart hvilke(t) tiltak som er mulig å få fra Bufetat etter 
flytting. Oppleves som de bare vil ha barnet ut av institusjonen, så er det 
kommunens oppgave videre. Enkeltpersoner vil gjerne hjelpe, utrolig fine folk 
som jobber der, 	- men synes som det stopper på systemnivå.	 	
 
Institusjonsleder e	 	
Institusjonslederne ble i denne bolken stilt de samme sp	ørsm	ålene som barnevernlederne, me	d noen 	
tilpasninger. Form	ålet er 	først og fremst 	å kartlegge tilstanden og arbeidet fra	 to st	åsteder, for et mer 	
helhetlig bilde. 	Denne typen speiling	 kan også	 bidra til å 	avdekke forskjeller i de ulike akt	ørenes 	
virkelighetsforst	åelse	. Til slutt i dette kapittelet peker vi på noen slike mønstre.

26	 	
Hva er det lagt planer for f	ør barna flytter ut av institusjonen? 	Et stort flertall av 	institusjonslederne	 	
oppgir a	t det	 legges planer for 	hhv. 	barnets kontakt med foreldre og familie og nettverk	 (Tabell 	54	). 	
Det er også over halvparten som oppgir at det legges planer for	 hhv. 	skoleoppf	ølging, praktisk st	øtte 	
og	 økonomisk st	øtte	. Samtidig oppgir en stor andel av 	institusjonslederne	 at det sjelden eller aldri 	
legges planer for	 videref	øring av behandling gitt under institusjonsoppholdet. 	Blant 	
institusjonslederne oppgir 	36 prosent at 	det sjelden eller aldri lages tiltaksplan/omsorgsplan for 	
minimum fire m	åneder etter utflytting.	 	
I samarbeidet med barnevernstjenestene f	ør barn flytter ut av institusjon, 	er institusjonslederne mest 	
positive p	å spørsm	ålene om hvorvidt barnevernstjenestene s	ørger for 	å innhente relevant informasjon	 	
(Tabell 	55	). Dette gjelder b	åde informasjon om 	barnets kontakt med familie og nettverk under 	
oppholdet, barnets skolegang og helsehjelp under oppholdet, institusjonens arbeid med barnet og 
barnets utvikling. 	Andre typer samarbeid oppleves mer utfordrende. En betydelig andel oppgir at	 	
barnevernstjenesten sjelden	 eller	 svært sjelden har hyppig kontakt med barnet de siste ukene f	ør 	
flyt	ting (38 prosent), 	sørger for gode planer for overgangen ut av institusjon (28 prosent) og/eller 	
stiller godt forberedt til m	øter om overgang fra institusjon 	(23 prosent)	. 	
Det er stor variasjon i n	år plan 	for overgang og tiltak etter utflytting etableres	 (Tabell 	56	): 12 prosent	 	
av institusjonslederne	 oppgir at normal praksis er at den etableres ved 	flytting, 32 prosent at den 	
etableres mindre enn 2 m	åneder f	ør flytting, 40 prosent minst to m	åneder f	ør flytting, og 16 prosent 	
at den normalt etableres allerede i innflyttingsfasen. 	Ledere i private institusjoner oppgir oftere at 	
dette planverkt	øyet etableres tidlig, enn ledere i offentlige.	 På spørsm	ål om planen brukes aktivt i 	
planleggingen av tiden etter institusjonsoppholdet, svarer 	nær halvparten 	ofte eller sv	ært ofte	 (Tabell 	
57	). Når det gjelder om overgangen til livet etter institusjon skjer i henhold til plan, svarer de fleste	 av 	
og til, eller ofte. Det er ogs	å en betydelig andel som svarer vet ikke p	å disse to sp	ørsm	ålene.	 	
I fritekstsvar forteller in	stitusjonslederne mer om sin praksis rundt etablering av plan for overgang og 	
tiltak etter utflytting. 	Svarene viser stor variasjon i praksis, og en del 	frustrasjon over 	
barnevernstjenester 	som ikke tar sin del av ansvaret. 	Noen eksempler	: 	
Veldig variabel praksis. 	Det er avhengig av plasseringskommune og 	
saksbehandler. Noen er veldig dyktige, planlegger i god tid sammen med 
ungdom og inst. Noen er uengasjerte og kjenner ikke ungdommen godt og har 
lettere for å ønske/anbefale å avslutte oppfølging ved 18 år. Alt imell	om disse 	
ytterligheter har v erfaring med.	 	
 	
Vi på institusjonen prøver å ha dette oppe allerede ved innflytting, men vi 
opplever alltid at barneverntjenesten er i siste liten. Vi har ved flere tilfeller stått 
med ungdommer på utflyttingsdato uten plan for videre oppfølgning. Dette på 
tross av vår op	pfordring i lang tid i forkant. Denne usikkerheten bidrar ofte til en 	
forverring av ungdommens problematikk og barneverntjenesten forstår ikke sin 
egen rolle i dette, og legger det over på institusjonen som forsøker å trygge og 
stabilisere ut i fra det lil	le som er bestemt. Her må det gjøres noe ift 	
1.linjetjenesten.	 	
Institusjonslederne 	som svarte at 	plan for overgang og tiltak etter utflytting sjelden brukes aktivt, eller 	
at overgangen til livet etter institusjonen sjelden skjer etter plan	, ble bedt om å utdype bakgrunnen for 	
vurderingen sin	. Vi gjør oppmerksom på at et mindretall av institusjonslederne svarte «sjelden» på de

27	 	
nevnte spørsmålene, men blant dem som gjorde det, peker de fleste på manglende oppfølging fra 
barnevernstjenestene. Noen eksempler:	 	
Vi på institusjon forsøker å legge frem planen underveis i oppholdet, men 
barneverntjenesten trenerer denne planen og følger ikke opp våre 
oppfordringer. Barneverntjenesten har ofte ingen eller mangelfulle planer om 
overgangen frem til ungdommene skal flyt	te ut. Dette har vært gjentakende 	
over mange år, og vår erfaring er at kontaktpersoner ikke har oversikt over eget 
ansvar rundt overgang, utflytting og oppfølgning i etterkant. Dette blir alltid i 
siste liten, og det er verst for ungdommene som fyller 18 å	r og skal over i 	
ettervern. Institusjonen har måtte flyttet ungdommene, etablere bolig og sørget 
for mat i hybel fordi barneverntjenesten ikke har lagd en plan eller har ting på 
plass når ungdommen flytter ut. Dette på tross av gjentagende påminnelser fra 
institusjonen.	 	
 	
Planen er upresis, og det er enkelte ansvarsområder som ikke er på plass. Det 
blir ofte mange «kokker», som gjør at prosessen går sakte. I tillegg er det noen 
ganger mange instanser inne som gjør at det spriker i ønsker/behov/mandat.	 	
De aller fleste institusjonsledere opplever av og til eller ofte 	at barnevernstjenesten ikke bidrar slik de 	
forventer i forbindelse med barns utflytting fra institusjon	 (Tabell 	58	). Problemet	 framst	år st	ørre 	ved 	
behandlingsinstitusjoner enn ved omsorgsinstitusjoner, 	og vesentlig 	større enn 	ved akuttinstitusjoner.	 	
På hvilke måter er det barnevernstjenestene ikke bidrar slik institusjonslederne forventer? Flere 
alternativer ble oppstilt, og på samtlige valgte mer enn halvparten av institusjonslederne å krysse av 
(Tabell 	59	). Flest	 svarer	 at plan for overf	øring og tiltak etter flytting ikke foreligger n	år den b	ør, 	
og	/eller	 at barnevernstjenesten har mindre kontakt med barnet f	ør utflytting enn institusjonen 	
opplever som n	ødvendig.	 Det var også mange som svarte at 	barnevernstjenesten ikke er god nok til 	å 	
følge opp sine ansvarsomr	åder i plan for overgang og tiltak etter flytting	, at plan for overf	øring og 	
tiltak etter flytting er mangelfull, 	og at 	barnevernstjenesten har mindre kontakt med	 hhv.	 relevante 	
akt	ører	 og institusjonen	 før flytting enn det institusjonen opplever som n	ødvendig	. 	
Hva gj	ør institusjonslederne n	år barnevernstjenestene ikke bidrar slik de forventer? Fritekstsvarene 	
viser et bredt spekter av strategier	. Særlig vanlig er å 	kalle inn til m	øter og ringe	. Institusjonslederne 	
gir også 	informasjon om bl.a. behov og risiko	, og en del	 involverer Bufetat	, statsforvalter	 og/eller NAV	. 	
En del institusjonsledere beskriver også at de	 fors	øker 	å være der for ungdommen	e ved 	å finne svar p	å 	
det de lurer p	å, hjelpe dem med den kontakten de selv m	å ta, og ved 	å gi o	msorg 	mens det st	år p	å. 	
Forutsigbarheten	 for,	 og involveringen	 av, barna, foreldrene og institusjonen	 i forbindelse med at barn 	
flytter fra institusjon, er ikke alltid god	 (Tabell 	60	). Hele 31 prosent av institusjonslederne mener at 	
barna sjelden eller sv	ært sjelden f	år tilstrekkelig forutsigbarhet om hva som skal skje etter flytting	, og 	
bare 25 prosent mener at de ofte eller sv	ært ofte f	år det. 	De mest positive svarene gjelder involvering 	
av barna, men ogs	å her er det bare 50 prosent som oppgir at dette ofte eller sv	ært ofte skjer. 	 	
Institusjonslederne ble bedt om å beskrive med egne ord hva de ser som 	årsakene n	år 	
forutsigbarheten eller involveringen 	blir	 for d	årlig	. Blant de svarene som særlig går igjen, er 	at 	
barnevernstjenesten er for sent ute med 	å planlegge, 	og	 at det er vanskelig 	å finne gode tiltak til en 	
del av ungdommene.

28	 	
Hovedf unn p å tv er s av gr uppene	 	
Barnevernlederne og institusjonslederne 	svarer stort sett likt n	år det gjelder hva det 	typisk 	legges 	
planer for f	ør overgangen fra et institusjonsopphold til neste fase i et barns 	liv – og om 	at det sjelden 	
legges planer for videref	øring av den behandlingen som ble gitt p	å institusjonen. 	Både 	
barnevernsledere og institusjonsledere opplever ogs	å at formidlingen av informasjon fra institusjon til 	
barnevernstjeneste fungerer godt	. Barnevernslederne er mer forn	øyd med hvor godt forberedt 	
institusjonene	s folk	 er til m	øter, enn omvendt. 	 	
For 	øvrig finner begge parter 	en del	 å utsette p	å samarbeidet med den andre	. Det er ogs	å en betydelig 	
andel p	å begge sider som opplever at den andre ikke bidrar som forventet	. Bare 3 prosent av 	
institusjonslederne oppgir at det sv	ært sjelden eller aldri skjer, samtidig som svarene tyder p	å at det er 	
stor 	variasjon	 mellom barnevernstjenestene	. Misn	øyen har ofte 	å gjøre med at barnevernstjenesten 	
ikke har tilstrekkelig kontakt med barnet f	ør utflytting. 	Men enda oftere er problemet at plan for 	
overf	øring og t	iltak etter flytting ikke foreligger	 når den b	ør. 	
På noen av spørsmålene gir barnevernslederne og institusjonslederne uttrykk for ulike 
virkelighetsforståelser. Barnevernslederne mener for eksempel at plan for overføring og tiltak etter 
flytting 	typisk	 foreligger 	tidligere enn det institusjonslederne mener. 	Den st	ørste forskjellen er likevel 	
hvordan de vurderer forutsigbarheten og involveringen av hhv. barna, foreldrene og institusjonen i 
forbindelse med at barna flytter ut: Her er 	institusjonslederne mer negative enn 	barneverns	lederne p	å 	
alle punkter.

29	 	
5.	 Nasjonalt forløp for 	
barnevern	 	
I februar 2023 lanserte 	Helsedirektoratet 	og	 Bufdir pakkeforløpet 	«Nasjonalt forløp for 	
barnevern	».13 Målet for 	pakkeforløpet	 er å sikre at barn og unge får et helhetlig tjenestetilbud, 	
som kombinerer 	helsehjelp med 	relevante	 tiltak fra barnevernet.	 Bakgrunnen for dette er at barn 	
og unge i barnevernet 	har høyere forekomst av helseplager enn barn og unge ellers i befolkningen	. 	
Barnevernstjenestene og kommunene er ikke forpliktet 	gjennom lov eller forskrift til å innføre 	
forløpet	 14 I dette 	kapittelet undersøker vi 	derfor 	hvor	vidt	 barnevernstjenestene har	 implementer	t 	
nasjonalt forløp for barnevern	, om de har gjennomført forløp det siste året, 	hva eventuelle 	
barrierer for innføring har vært, samt betydningen av innføringen for barnevernstjenestene.	 	
Vi finner at 	fire av ti 	barneverntjeneste	r har 	implementert	 nasjonalt forløp	 til nå	, og 	at 	anslagsvis 	
en fjerdedel har 	gjennomført	 minst ett forløp det siste året. 	De aller fleste 	øvrige 	
barnevernstjenestene 	er 	enten 	i gang med	, eller har planer om å implementere ordningen. 	 	
Barnevernslederne opplever en rekke barrierer for implementering. Vi vil spesielt trekke frem 
utfordringer i samarbeidet med helsefeltet. Sett fra barnevern	ets side fremstår det som vanskelig å 	
forankre samarbeidet med helse på en god måte, og mange trekker spesifikt frem samarbeidet 
med fastlegene som en utfordring. Vi merker oss også at 	interkommunale samarbeid	 er en 	
barriere for mange barnevernstjenester.	 	
Barnevernslederne i tjenester som har gjennomført forløp, ble bedt om å vurdere 	gevinstene 	ved 	
pakkeforløpet.	 Ikke alle lederne	 fremstår 	som	 overbevist. 	Rundt en tredjedel svarer at de opplever 	
ulike former for gevinster i stor eller svært stor grad, mens to tredjedeler svarer «verken eller», 
eller 	at de i liten eller svært liten grad har sett gevinster til nå. Dette inkluderer spørsmålet om 	
hvorvidt 	nasjonalt forløp har bidratt til at barnas helsebehov iv	aretas helhetlig.	 	
Bar never nsleder e	 	
40 prosent av	 barnevernstjenestene svarer at de 	har	 implementert	 nasjonalt forløp	. 	
Implementeringsgraden varierer imidlertid med region, hvor	 spesielt 	barnevernstjenestene i region 	
nord 	skiller seg ut, 	med 	kun 12 prosent av barnevernslederne 	som	 svarer at nasjonalt forløp er 	
 	13 «Nasjonalt forløp for barnevern	» er	 en utvidelse av det opprinnelige pakkeforløp for psykisk helse og rus for 	
barn i barnevernet, som ble publisert i 2020. 	Fra og med 2023 ble forløpet	 utvidet til også å gjelde somatisk 	
helse, seksuell helse og tannhelse	. Kilde: 	NHI.no: 	https://nhi.no/for	-helsepersonell/fra	-vitenskapen/nasjonalt	-	
forlop	-for	-barnevern	? [aksessert 17.09.2025]	 	14 Nasjonalt forløp har status som et «normerende produkt», og innføringen er ikke rettslig bindende (se	: 	
Helsedirektoratet (2019). Om Helsedirektoratets normerende produkter [nettdokument]. Oslo: 
Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. september 2024, lest 22. oktober 2025). Tilgjengelig fra 
https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale	-krav	-og-anbefalinge	r/om	-helsedirektoratets	-normerende	-	
produkter	)

30	 	
implementert. 	Det er tjenestene i region 	øst	 og region sør som i størst grad har implementert 	
nasjonalt forløp. Vi merker oss også at 	sentralitet har en betydning 	– barnevernstjenestene har høyere 	
implementeringsgrad, jo 	høyere	 sentral	itetsgrad	 for	 kommunen de tilhører 	(Tabell 	17	). 	
Det er gode grunner til å tro at implementeringsgraden vil gå 	øke over tid	. Blant barnevernstjenestene 	
som til nå ikke har implementert nasjonalt forløp, svarer 43 prosent at de planlegger å gjøre det, mens 
ytterligere 38 prosent svarer at implementeringen er påbegynt, men ikke fullført. 	Kun 3 prosent av 	
barnevernslederne svarer at de ikke har planer om å implementere nasjonalt forløp i sin tjeneste	 	
(Tabell 	18	). En del barnevernsledere svarte 	«annet» på spørsmålet om hvorfor de ikke hadde 	
implementert. Flere poengterer da at barnevernstjenesten er klar til å implementere, eller har gjort 
«sin» del av implementeringsprosessen, men at det er andre deler av kommunens tjenestetilbud som 
ikke er kla	re. 	 	
Disse kommentarene har relevans for barnevernslederne	s vurderinger av to påstandsspørsmål knyttet 	
til implementeringsprosessen: a) «vår barnevernstjeneste blir stående alene i implementeringen av 
nasjonalt forløp», b) «det er utfordrende å koble på helsetjenestene	 lokalt i arbeidet med nasjonalt 	
forløp»	 (Tabell 	19	). Et betydelig mindretall av barnevernstjenestene opplever nemlig i stor eller svært 	
stor grad at de har blitt stående alene i implementeringen av nasjonalt forløp (41 	prosent	), og/eller at 	
det er utfordrende å koble på helsetjenestene lokalt i implementeringsarbeidet (36	 prosent	). Videre 	
svarer nesten halvparten av barnevernslederne at 	mangelfull forankring hos samarbeidspartnere, i 	
stor eller svært stor grad er en barriere for implementering. Det er også mange som trekker frem 
uklare ansvarsforhold	 og interkommunalt samarbeid som utfordringer for implementeringen av 	
nasjonalt forløp	 (Tabell 	20	). 	
Barnevernslederne 	ble	 også 	bedt om å gi fritekstsvar på opplevde barrierer i forbindelse med 	
implementeringen av nasjonalt forløp. 	Innspillene 	kan 	samles i fire 	hoved	kategorier av barrierer: 1) 	
Kapasitetsutfordringer i barnevernstjenesten, 2) manglende forankring på ledelsesnivå i kommunen, 
3) utfordrende samarbeid med andre 	relevante aktører	, 4) 	uklare retningslinjer eller forhold ved 	
nasjonalt forløp i seg selv. 	Oppsummert er det svært mange barnevernsledere som 	spesielt 	trekker 	
frem vanskeligheter i sama	rbeidet med andre relevante aktører for gjennomføringen av nasjonalt 	
forløp. Det er særlig helse, og da spesielt fastlegene, som trekkes frem i negativ forstand. På dette 
punktet kunne vi inkludert langt flere fritekstsvar enn hva vi 	i det følgende	 har funnet plass til. I noen 	
tilfeller samvirker disse utfordringene også med manglende forankring på ledelsesnivået i 
kommunene. Flere ledere trekker også frem kapasitetsutfordringer i egen tjeneste som en barriere. 	 	
I enkelte barnevernstjenester uttrykker også lederne at retningslinjene for nasjonalt forløp er uklare, 
og/eller at det er uklart hva nasjonalt forløp egentlig er og skal være. Noen barnevernsledere, spesielt 
fra mindre kommuner, uttrykker at nasjonalt for	løp ikke endrer spesielt mye på hva som uansett har 	
vært vanlig praksis i kommunen for håndteringen av saker som 	involverer koordinering mellom 	
barnevernet og helsetjenestene. 	 	
Eksempler på 	innspill knyttet til de fire overnevnte kategoriene	: 	
Kapasitetsutfordringer i barnevernstjenesten:	 	
Det er kapasitetsutfordringer i enkelte avdelinger i barnevernet som gjør at det 
vanskeligere å implementere og ta i bruk nasjonalt forløp.

31	 	
Vi er en liten tjeneste, og det er utfordrende å finne tid og ressurser når tiden fra 
før oppleves som utilstrekkelig. Hovedfokus for å levere tjenester til barna og 
familiene har vært å følge opp saker som har vært her og nå.	 	
Manglende forankring på ledelsesnivå i kommunen	 	
Manglende forankring på kommunal ledelses niv	å. 	
 	
Kommunesamarbeid som ikke er avklart.	 	
Utfordrende samarbeid med andre relevante aktører	 	
Lite kjennskap om nasjonalt forløp i helsetjenestene. 	Vi bruker mye tid på å 	
forklare hva nasjonalt forløp er. spes utfordrende å få med fastlegene 	- 	
fastlegene fremstår som de med minst kjennskap til forløpet. utfordrende å få 
innkalt til det første oppstartsmøtet. vi bruker uforholdsmessig mye tid på å få 
innkalt relevante aktører	 	
 	
Det er krevende å få helsetjenesten til å ta det ansvaret den har, og likeledes å 
få fastlegen til å se og følge opp sitt ansvar. Når barneverntjenesten blir 
involvert i en sak, trekker andre instanser seg ofte tilbake i stedet for å bidra. Det 
er generelt	 utfordrende å få alle involverte tjenester til å ta sitt ansvar og 	
samarbeide til barnets beste.	 	
Uklare retningslinjer eller forhold ved nasjonalt forløp i seg selv	 	
For omfattende kartlegging som ikke egner seg til bruk i praksis på en del av de 
sakene som det er beregnet for	 	
 	
Vi mener det burde vært bedre retningslinjer fra 	Bufdir 	ift.	 hvordan vi kan gripe 	
det an, og hvordan det bør organiseres. Slik det er nå, blir det veldig opp til hver 
enkelt kommune.	 	
 	
Den største barrieren er at mange ikke forstår helt hva det er og hvordan det 
skal gjennomføres. Det blandes med tverrfaglig helsekartlegging. Det gjør at det 
blir vanskelig å presentere det for foreldre på en god måte.	 	
 
Barnevernstjenestene som 	har	 implementert nasjonalt forløp, ble bedt om å svare på hvorvidt de i 	
løpet av det siste året faktisk hadde 	gjennomført	 minst ett forløp. 66 prosent svarte ja	 på dette 	
spørsmålet	 (Tabell 	21	). Dette innebærer at 	av alle barnevernslederne i årets undersøkelse, 	er det til 	
sammen 27 prosent som 	både har implementert, og gjennomført minst ett forløp det siste året. 	 	
Barnevernstjenestene som har 	gjennomført	 minst	 ett forløp, 	ble stilt et sett av påstander om mulige 	
gevinster, 	blant annet knyttet til helhetlig ivaretakelse av barnas helsebe	hov, og bedre 	
ansvarsfordeling mellom de involverte aktørene. For alle påstandene 	svarer en majoritet av de spurte 	
"verken eller", eller 	at de har opplevd gevinster 	i liten/svært liten grad	 (Tabell 	22	). Med andre ord er 	
ikke b	arnevernslederne 	foreløpig 	helt overbevist av gevinstene fra nasjonalt forløp.	 Vi gjør imidlertid 	
oppmerksom på at ettersom kun en fjerde	del av barnevernstjenestene har gjennomført minst ett

32	 	
forløp det siste året, er antallet svar på dette spørsmål forholdsvis lavt. 	Dette må man ta høyde for i 	
vektleggingen av disse tilbakemeldingene. 	Ettersom undersøkelsen viser at 	mange	 	
barnevernstjenester 	planlegger å 	implementer	e nasjonalt forløp 	fremover, kunne det vært interessant 	
å følge opp tematikken	 igjen	 på et senere tidspunkt	, når flere barnevernstjenester har konkrete 	
erfaringer med gjennomføring av forløp.

33	 	
6. 	De yngste barna 0	-	3	 	
De siste 10	-15 årene har færre sped	- og småbarn og deres familier fått hjelp fra barnevernet. 	
Statistikken viser en nedgang i andelen barn med tiltak og akutte omsorgsovertakelser, og også en 
nedgang i andelen barn med meldinger og undersøkelser. Utvikling	en kan ha mange ulike årsaker. 	
Det er 	derfor 	behov for mer kunnskap om barnevernstjenestenes arbeid med sped	- og småbarn og 	
deres familier, både for å forstå hva som skjer, og for å videreutvikle den statlige bistanden til 
kommunene der dette er nødvendig.	 Undersøkelsen fokuserer på barn i alderen 0	-3 år, men 	flere 	
av funnene kan ogs	å gjelde for 	eldre barn. 	For 	å kunne få frem	 utfordringer og mekanismer som er 	
lite kjent fra før, ble barnevernslederne i denne 	delen av undersøkelsen	 stilt 	flere	 åpne spørsmål 	
der de fikk svare med egne ord. Eksemplene som er gitt i teksten, peker på forhold som særlig 
mange var opptatte av. 	 	
Barneverns	lederne	 opplever i varierende grad 	å ha de n	ødvendige rammebetingelser for arbeidet 	
med sped	- og sm	åbarn og deres familier. 	Mange savner kompetanse, metodikk og mengdetrening. 	
Fra sentrene for foreldre og barn opplever barnevernslederne bedre tilgang p	å utredning enn 	på 	
veiledning.	 Nær halvparten av barnevernslederne	 er mer bekymret i dag enn tidligere for sårbare 	
barn 0	-3 år i sin kommune.	 Mange barn fanges opp for sent, n	år utfordringene har vokst seg store 	
og familiene	 ofte	 er mindre tilgjengel	ige for hjelp	. 	
Årsakene til at en del sped	- og småbarn og deres familier ikke får den hjelpen de trenger,	 kan også 	
ligge utenfor barnevernstjenestene.	 Fritekstsvarene viser bl.a. at o	ppvekstreformen har gjort at 	
flere tjenester bidrar aktivt i det forebyggende arbeidet, men ogs	å at uvirksomme tiltak	 kan	 bli 	
prøvd for lenge og barnevernet kommer for sent inn. 	Barnevernet f	år ikke meldinger om barna 	
som trenger hjelp, og s	ærlig pekes det her p	å barnehagene	. Ressursbruken i en del 	
barnevernstjenester er vridd over mot andre grupper, samtidig som sm	åbarnsfamiliene er 	
vanskeligere 	å nå frem til enn f	ør. Det påpekes	 også av noen ledere	 at b	arnevernets d	årlige 	
omd	ømme	 kan gjøre det vanskeligere å få tillit i både familiene og de andre tjenestene. 	 	
Bar never nsleder e	 	
Blant alle de som barnevernet skal hjelpe, utgjør s	ped	- og småbarn 	en liten og på mange måter usynlig 	
gruppe, som stiller særlige krav til kompetanse og metodikk. 	Kartleggingen viser at h	alvparten	 av 	
barne	vernslederne oppgir at de ikke f	år nok mengdetrening 	i arbeidet med denne gruppen	 (Tabell 	30	). 	
34 prosent mangler ansatte med spesialisering p	å gruppen, og 26 prosent mangler metoder og 	
systematikk som de kan bruke i utredningen av sped	- og sm	åbarns	familier.	 Undersøkelsen viser 	
samtidig at over halvparten oppgir å ha på plass spesialisering	 på barn 0	-3 år, og/eller metodikk for 	
veiledning av sped	- og småbarnsfamilier. Et stort flertall opplever	 at de har tilgang til	 utredning	s- 	
og	/eller	 veiledning	sopphold	 i sentre for foreldre og barn i de sakene det trengs	 – utredning noe mer 	
enn veiledning. Det er også et stort flertall som 	sier at de bruker Kunnskapsmodellen a	ktivt i arbeidet 	
med sped	- og sm	åbarnsfamilier.

34	 	
Barnevernslederne 	ble bedt om å beskrive med egne ord hva de savner 	i arbeidet med sped	- og 	
sm	åbarnsfamilier	. Blant de mange svarene er det flest som trekker frem behovet for k	ompetanse	 og 	
metodikk	 i egen tjeneste	. 	
Barnevernslederne ble spurt om hvordan utviklingen har v	ært hos dem de siste fem 	årene, i arbeidet 	
med barn 0	-3 år (Tabell 	31	). Ogs	å her er bildet blandet. For omsorgsovertakelser er det for eksempel 	
24 prosent som oppgir at antallet er g	ått ned, og 30 prosent som oppgir at det er g	ått opp. 2	9 prosent 	
oppgir at de har f	ått f	ærre meldinger utenfra, og 2	4 prosent at de har f	ått flere. Tils	varende tall gjelder 	
for antallet familier med hjelpetiltak.	 I tråd med dreiningen i tilbudet fra sentre for foreldre og barn 	
har det 	vært en st	ørre 	økning i bruken av 	utredning	 enn i bruken av omsorgsendrende hjelpetiltak 	fra 	
slike sentre	. Dette gjelder b	åde i form av d	øgnopphold og som hjemmebasert	e tilbud	. 	
En mulig årsak 	til at 	færre sped	- og sm	åbarnsfamilier f	år hjelp fra barnevernet	, er at andre tjenester 	
bruker mer ressurser på denne gruppen enn før	 (Tabell 	32	). Nær halvparten 	av barnevernslederne 	
oppgir at	 helsestasjonens ressursbruk p	å sårbare sped	- og sm	åbarnsfamilier har 	økt de siste fem 	
årene	. Kun	 3 prosent sier det samme om familievernkontorene, og 15 prosent om “andre tjenester”	. 	
Fritekstsvar viser at “andre tjenester” 	omfatter 	PPT, psykisk helse, rus og NAV,	 noen steder i ulike 	
former for teamorganisering, og andre steder ved at tjenesten driver en egen innsats 	inn mot s	årbare 	
sm	åbarnsfamilier.	 	
Når det gjelder barnevernstjenestens egen ressu	rsbruk p	å denne gruppen, oppgir 28 prosent at den er 	
økt, og bare 5 prosent at den er redusert. Samtidig oppgir	 om lag halvparten	 at deres ressursbruk p	å 	
andre grupper barn og unge er 	økt i samme periode	, og /eller at det kreves mer ressurser enn f	ør å 	
fange opp de familiene som trenger hjelp	. Mens en tredel opplever at b	arnevernstjenestens kapasitet 	
generelt 	er økt, opplever om lag like mange at den er redusert. 	Hele 44 prosent av barnevernslederne 	
er mer bekymr	et i dag enn f	ør for s	årbare barn 0	-3 år i sin kommune. 7 prosent er mindre bekymret. 	 	
Mange barn fanges opp for sent. Barnevernslederne ble spurt om de i l	øpet av de siste fem 	årene 	
hadde avdekket utfordringer hos familier med barn over 3 	år, som burde v	ært avdekket allerede i 	
sped	- og sm	åbarnsfasen	 (Tabell 	33	). 23 prosent svarer at dette h	ar skjedd i mange tilfeller, 65 prosent 	
i noen tilfeller, og 4 prosent i ett tilfelle. 9 prosent oppgir at det ikke har skjedd. 	Blant 	Bufetat	-	
regionene 	skiller	 region 	vest	 seg ut med en s	ærlig h	øy andel som svarer at dette har skjedd mange 	
ganger (	32 prosent)	, mens det er mindre vanlig i	 region 	nord	. 	
Hvorfor avdekkes ikke utfordringene tidligere?	 I fritekstsvarene peker b	arnevernslederne p	å mange 	
ulike 	årsaker	, både hos andre tjenester, i familiene og i egen tjeneste.	 Noe av det som g	år igjen er 	
manglende meldinger s	ærlig fra barnehagene,	 manglende kompetanse og oppmerksomhet, og	 	
uvirksom	me tiltak fra andre for lenge	. Noen e	ksempler på svar:	 	
Kompetanse i kommunen (hos de som har vært i kontakt med barna/familiene). 
Frivillige tiltak forsøkes for lenge. Manglende samhandling rundt barna. 
Manglende tillit til barnevernstjenesten hos noen instanser i kommunen.	 	
 	
Manglende handlingskompetanse hos samarbeidspartnere, og strukturer for å 
drøfte saker. Det er ulike praksis hos helsetjenestene og barnehagene når det 
gjelder meldinger i denne aldersgruppen.

35	 	
Barnevernslederne ble ogs	å spurt om hva de tror er konsekvensene av at utfordringene ikke ble 	
avdekket tidligere. Mange p	åpeker at problemene blir st	ørre og mer komplekse, men ogs	å at det kan 	
være andre grunner til at familiene da blir vanskeligere 	å hjelpe.	 Ett eksempel: 	 	
Situasjonen blir alvorlegare, problema større og endringsarbeidet vanskelegare 
når til dømes samspelsmønsteret har satt seg. 	- Barna har utvikla 	
overlevelsesstrategiar	/åtferd 	- Foreldre er i motstand, skeptiske og bekymra for 	
å motta hjelp, ‘då dei ikkje har hatt behov tidlegare’.	 	
Barnevernslederne ble bedt om å beskrive hva de ser som den 	viktigste	 årsaken	 til at færre sped	- og 	
småbarn og deres familier har fått hjelp fra barnevernet de siste årene. S	varene spenner vidt:	 	
Oppvekstreformen, at mer skal løses lavere og dommene i den internasjonale 
domstolen som gjør folk redd for å melde.	 	
 	
Oppleves at alle tiltak skal være prøvd også av andre instanser før 
bekymringsmelding sendes barnevern. Ser også at mange av sakene med mulig 
vold ender i henleggelse. Det gjør at spesielt barnehage som står i dette hver 
dag, kvier seg for å sende meldinge	r da de opplever fra politi at ingenting skjer 	
likevel.	 	
 	
Omdømme til bvt. er urovekkende svakt.	 	
Sett under ett, viser denne kartleggingen at mens en del barnevernstjenester opplever å gi et godt 
tilbud til sped	- og småbarn og deres familier, er 	det andre som er mer usikre	: Barn fanges ikke opp, 	
eller 	familiene	 blir gitt uvirksom hjelp for lenge. For	 noen	 barnevernstjenester er det særlig forhold 	
innad i tjenesten det skorter på: Kompetanse, metodikk eller mengdetrening. For 	noen 	
barnevernstjenester ligger utfordringen mer i 	å få andre tjenester på banen, for å melde	 fra om 	
bekymringer og ta sin del av	 forebyggingsansvaret.

36	 	
7	. 	Akuttsaker, 	
beslutningsprosesser og 
utfordringer i kommunene	 	
Antall akuttsaker har gått ned over flere år, men er nå svakt økende igjen	.15 Det er behov for mer 	
kunnskap om hvordan barnevernstjenestene arbeider i saker der situasjonen blir akutt	, og om	 	
rammevilkårene for dette arbeidet.	 	
Viktige rammevilk	år for godt akuttarbeid er p	å plass i mange barnevernstjenester, herunder 	
rutiner og kompetanse. 	Ofte skorter det imidlertid p	å mengdetrening og regelmessig 	øving. En 	
særlig utfordring er mangelen p	å egnede tiltak fra Bufetat	, og i	 fritekstsvar peker også flere ledere 	
på at det	 kan være	 lange	 avstander til tiltakene som	 faktisk	 tilbys. Ikke alle barnevernstjenester 	
kan etablere egne akuttiltak. Noen barn og familier er 	vanskeligere enn andre 	å nå frem til tidlig 	
med gode tiltak, 	og dette kan b	åde handle om m	angler i tiltaksportef	øljen, og kjennetegn ved 	
familiene. 	 	
Bar never nsleder e	 	
Viktige 	rammevilk	år for akuttarbeidet, 	som	 rutiner	 og kompetanse i egen tjeneste	, ser ut til å	 i stor 	
grad v	ære p	å plass	 (Tabell 	34	): Nær samtlige av 	barnevernsleder	ne sier at det er etablert rutiner for 	
tjenestens akuttarbeid	, og det er også et stort flertall som svarer at de har	 rutiner for 	å kartlegge 	
barnets familie og nettverk i akuttsaker 	og/eller 	den kompetansen de trenger for 	å håndtere 	
akuttarbeid	. Ingen svarer 	«helt uenig	» på disse punktene	. Samtidig 	oppgir	 40 prosent at de mangler 	
egne tiltak. 	 	
Mens et stort flertall vurderer s	amhandlingen med politiet 	i akuttsaker 	som god	, er det under 	
halvparten som svarer det samme om 	samhandlingen med Bufetat/BFE	. Særlig vurderes tilgangen på 	
tiltak som mangelfull: 	Halvparten av 	barnevernslederne 	opplever 	at Bufetat/BFE 	ikke 	tilbyr de 	
tiltakene barnevernstjenestene trenger i akuttsaker	. Det er også dette som går mest igjen 	når 	
barnevernslederne utdype	r utfordringene i fritekstsvar	. Noen e	ksempler	 på slike svar:	 	
Generelt utfordrende når bistandsplikt ikke blir overholdt. Når vi får tilbud, er det 
gjerne også langt bort 	- krever store ressurser for tjenesten og er belastende for 	
barn/ungdom. Akutt familieråd synes vanskelig å få til å fungere i praksis.	 	
 	
Lite erfaring i disse sakene, til tross for at rutinene er der, det gjør at det blir stor 
usikkerhet når det først oppstår en situasjon i tjenesten. Behovet for at 
samarbeid med andre tjenester er godt i disse sakene er superviktig, og selv	 om 	
rutinene foreligger er det ikke alltid til hjelp når instansene ikke samhandler 
godt.	 	
 	15 Kilde: 	Akuttvedtak | Bufdir	.

37	 	
 	
Barneverntjenesten oppfatter en dramatisk nedgang i tilgang til tiltak fra 
Bufetat, også i akuttsituasjoner. Barneverntjenesten savner et samarbeid med 
Bufetat i det mer planlagt akutte. Eks: vi vet vi skal ha barn inn på avhør 
kommende dag/uke, vil varsle	 mulig behov for beredskapshjem. Her ønsker ikke 	
Bufetat forhåndsvarsel slik som tidligere, og tilbyr heller	 ikke å være del av 	
drøft/planlegging for å sikre at vi ikke står uten tiltak i aktuell situasjon. Kan 
forbedres med enkle grep.	 	
Også andre forhold 	kan ha stor	 betydning for akuttarbeidet	 (Tabell 	35	). Nær samtlige 	
barnevernsledere mener det er etablert rutiner for arbeidet med meldinger og unders	økelser, og 	
nesten like mange	 mener at barnevernstjenesten har oversikt over hvilke barn og unge som kan 	
trenge hjelp framover. 	Svært få av barnevernslederne er uenige i at rutiner og oversikt er på plass. 	
Noe færre 	mener at 	barnevernstjenesten har tilgang p	å tiltak som kan bidra til 	å forhindre 	
akuttplasseringer	. Det er også godt over halvparten som mener 	at 	ansvarsdelingen mellom tjenestene 	
fungerer slik at barnevernet f	år ansvar for de barna som trenger barnevern	, men det er også en 	
betydelig andel som m	ener at dette ikke er på plass	. Dårligst stilt står det med mengdetreningen: 	Bare 	
en av tre oppgir at de ansatte i barnevernstjenesten 	øver regelmessig p	å å håndtere og mestre ulike 	
typer akuttsituasjoner. 	 	
Det er ikke alltid like lett å komme inn tidlig med gode tiltak, eller å gjennomføre et godt akuttarbeid. 
Barnevernslederne ble spurt om det er noen grupper de vurderer som særlig krevende å komme tidlig 
inn med gode tiltak for, eller å gjennomføre et godt akuttarbeid med 	(Tabell 	36	). For alle	 de 	
eksemplene 	som er gitt i undersøkelsen, 	er det en stor andel barnevernsledere som svarer 	
bekreftende: 	Barnevernstjenesten er bekymret for at det er noen barn og familier i kommunen hvor 	
de kommer for sent inn, eller ikke fanger opp (83 prosent); m	ed noen familier er det spesielt krevende 	
å gjøre god bruk av familie og nettverk (88 prosent)	 eller gjennomf	øre forsvarlig akuttarbeid (74 	
prosent)	; og for noen barn mangler det hjelpetiltak (70 prosent) eller plasseringstiltak (69 prosent) 	
som kunne gjort akuttsi	tuasjoner un	ødvendig. 	 	
Barnevernslederne ble bedt om å beskrive med egne ord h	vilke barn eller familier 	det 	er s	ærlig 	
krevende 	å gjennomf	øre et godt akuttarbeid overfor	. Svarene spenner vidt, og viser at det b	åde 	
handler om kjennetegn ved barna og familiene, og at det mangler tiltak som kan egne seg. 	Noen 	
eksempler:	 
Familier med annen etnisk opprinnelse. 	Barn som lever med omfattende rus og 	
pågående vold i familien	. Omfattende psykisk uhelse hos foreldre og barn ned 	
sammensatte og omfattende vansker.	 	
 	
Manglende samarbeid med familier som er kritiske til barnevern. Brudd på 
bistandsplikten. Manglende kunnskap om barn i risiko kan bidra til at barn ikke 
får rett hjelp til rett tid.	 	
 	
Familier med minoritetsbakgrunn uten nettverk, som mangler tilgang til 
helsetjenester (fastlege). Mangler på tilgang til tolk. Barn med diagnoser som 
ikke får hjelp av kommunens helsetjeneste. Familier med kompleks 
problematikk.

38	 	
Avslutningsvis ble barnevernslederne invitert til 	å beskrive andre utfordringer de st	år overfor i 	
akuttarbeidet	, og enkelte eksempler gis her	: 	
Manglende mengdetrening er den største utfordringen.	 	
 	
Lange avstander og lite tilgang til statlige tiltak.	 	
 	
Arbeidstiden til de ansatte, bruk av overtid kan være en utfordring.	 	
Samlet sett viser kartleggingen at viktige rammevilkår for et godt akuttarbeid er på plass i mange 
kommuner, men at	 det kan skorte på mengdetreningen	 og	 egen tiltaksportefølje, både for forebygging 	
og når	 akutt	situasjonen først har oppstått. Ifølge barnevernslederne er likevel mangelen på egnede 	
akuttiltak fra Bufetat/BFE vel så viktig. 	 	
Et viktig funn, som bekrefter og utdyper funnene i forrige kapittel, er at en del barn og familier blir 
fanget opp for sent av barnevernet, eller ikke i det hele tatt. 	I begge kapitler trekkes ressurssituasjon, 	
manglende mengdetrening og for lite tilgang på tiltak frem som forklaringer på hvorfor dette kan 
oppstå.

39	 	
Vedlegg: Tabeller	 	
Merk: Komplett innholdsfortegnelse for tabeller er lagt ved i rapportens avslutning. 	 	
Led er e 	- ko mmunale bar never nstj enester	 	
Bakg r unn 	- p e r s on	 	
Tabell 	5: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r25_bvl_bgp1]	 	
 	
• 	Den vanligste utdanningsbakgrunnen til barnevernslederne er barnevernspedagog (59 %), 
etterfulgt av sosionom (27 %)	 	
• 	Barnevernslederne i region vest skiller seg noe ut ved at en lavere andel har bakgrunn som 
barnevernspedagog. Mange har sosionombakgrunn	 	
 	
Barne- og 
ungdoms-
arbeider 
(videre-
gående nivå)	
Barnehage-	
lærer	
Barneverns-
pedagog	Lærer	Psykolog	Sosionom	
Spesial-
pedagog	Sykepleier	Vernepleier	Annet	
Total (n=146)	0 %	1 %	59 %	2 %	0 %	27 %	1 %	1 %	3 %	8 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	0 %	0 %	62 %	0 %	0 %	14 %	0 %	0 %	5 %	19 %	
Midt-Norge (n=23)	0 %	0 %	57 %	0 %	0 %	35 %	0 %	0 %	4 %	4 %	
Vest (n=32)	0 %	0 %	41 %	3 %	0 %	41 %	0 %	0 %	0 %	16 %	
Sør (n=24)	0 %	4 %	58 %	4 %	0 %	29 %	0 %	0 %	0 %	4 %	
Øst (n=38)	0 %	0 %	68 %	3 %	0 %	21 %	3 %	3 %	3 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	0 %	0 %	66 %	0 %	0 %	28 %	0 %	0 %	7 %	0 %	
Middels sentral (n=70)	0 %	1 %	57 %	1 %	0 %	33 %	0 %	1 %	0 %	6 %	
Minst sentral (n=46)	0 %	0 %	57 %	4 %	0 %	17 %	2 %	0 %	4 %	15 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	0 %	0 %	57 %	0 %	0 %	33 %	0 %	2 %	2 %	6 %	
Middels (n=50)	0 %	0 %	58 %	2 %	0 %	28 %	0 %	0 %	4 %	8 %	
Høy (n=40)	0 %	3 %	63 %	5 %	0 %	15 %	3 %	0 %	3 %	10 %

40	 	
Tabell 	6: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r25_bvl_bgp2]	 	
 	
• 	Alle barnevernslederne i 2025	-utgaven av Barnevernsbarometeret har utdanning fra høyskole 	
eller universitet	 	
• 	66 % har universitets	- eller høyskoleutdanning på mer enn fire år	 	
• 	Utdanningsnivået er noe lavere hos barnevernsledere i de minst sentrale kommunene, her har 
rett over halvparten universitets	- eller høyskoleutdanning på mer enn fire år	 	
 
Tabell 	7: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r25_bvl_bgp3]	 	
 	
• 	Det er vanlig med relevant videreutdanning, kun 3 % av barnevernslederne har ikke tatt 
relevant videreutdanning	 	
• 	50 % av barnevernslederne har 120 studiepoeng eller mer med relevant videreutdanning	 	
• 	Det er mindre vanlig med omfattende videreutdanning blant barnevernsledere i region nord 
og i de minst sentrale kommunene	 	
Grunnskole 
(barneskole/ 
ungdomsskole)	
Videregående 
utdanning	
Fagutdanning 
(F.eks. fagskole)	
Høyskole/ 
universitet, 
inntil 4 år	
Høyskole/ 	
universitet, mer 	
enn 4 år	
Total (n=146)	0 %	0 %	0 %	34 %	66 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	0 %	0 %	0 %	48 %	52 %	
Midt-Norge (n=23)	0 %	0 %	0 %	39 %	61 %	
Vest (n=32)	0 %	0 %	0 %	22 %	78 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	0 %	33 %	67 %	
Øst (n=38)	0 %	0 %	0 %	37 %	63 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	0 %	0 %	0 %	24 %	76 %	
Middels sentral (n=70)	0 %	0 %	0 %	30 %	70 %	
Minst sentral (n=46)	0 %	0 %	0 %	46 %	54 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	0 %	0 %	0 %	22 %	78 %	
Middels (n=50)	0 %	0 %	0 %	44 %	56 %	
Høy (n=40)	0 %	0 %	0 %	33 %	68 % 	Nei	
Under 30 
studiepoeng	
30-59 	
studiepoeng	
60-89 	
studiepoeng	
90-119 	
studiepoeng	
120 studiepoeng 	
eller mer	
Total (n=146)	3 %	5 %	14 %	19 %	10 %	50 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	5 %	10 %	14 %	24 %	14 %	33 %	
Midt-Norge (n=23)	0 %	9 %	13 %	22 %	0 %	57 %	
Vest (n=32)	3 %	6 %	16 %	19 %	3 %	53 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	17 %	21 %	8 %	54 %	
Øst (n=38)	3 %	3 %	8 %	16 %	18 %	53 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	3 %	3 %	14 %	14 %	7 %	59 %	
Middels sentral (n=70)	3 %	1 %	7 %	21 %	10 %	57 %	
Minst sentral (n=46)	2 %	11 %	24 %	17 %	11 %	35 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	2 %	2 %	12 %	20 %	6 %	57 %	
Middels (n=50)	2 %	10 %	8 %	18 %	6 %	56 %	
Høy (n=40)	5 %	3 %	23 %	20 %	20 %	30 %

41	 	
 
Tabell 	8: Hva er alderen din? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r25_bvl_bgp4]	 	
 	
• 	Rundt halvparten av barnevernslederne (46 %) er mellom 46 og 55 år	 	
• 	Kun 9 % av barnevernslederne er 40 år eller yngre	 	
• 	Det er vanligere å være 56 år eller eldre blant barnevernslederne i region nord	 	
 
Tabell 	9: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_bgp5]	 	
 	
• 	Barnevernslederne har stort sett lang arbeidserfaring. Over halvparten har jobbet innenfor 
barnevernsfeltet i mer enn 20 år, og ytterligere 29 % har jobbet på feltet mellom 11 og 20 år	 	
• 	Barnevernslederne i region sør og region Midt	-Norge har spesielt lang arbeidserfaring	 	
• 	Jo mer sentral kommunen er, jo vanligere er det at barnevernslederen har lang 
arbeidserfaring fra barnevernsfeltet	 	
 	18-20 år	21-25 år	26-30 år	31-35 år	36-40 år	41-45 år	46-50 år	51-55 år	56-60 år	61-65 år	66-70 år	
71 år eller 	
mer	
Total (n=145)	0 %	0 %	1 %	2 %	6 %	17 %	16 %	30 %	14 %	12 %	2 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	0 %	0 %	10 %	0 %	5 %	14 %	10 %	14 %	29 %	19 %	0 %	0 %	
Midt-Norge (n=23)	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	17 %	22 %	39 %	9 %	9 %	4 %	0 %	
Vest (n=32)	0 %	0 %	0 %	3 %	13 %	19 %	19 %	31 %	6 %	9 %	0 %	0 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	17 %	21 %	29 %	17 %	17 %	0 %	0 %	
Øst (n=37)	0 %	0 %	0 %	5 %	8 %	16 %	11 %	27 %	16 %	11 %	5 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	0 %	0 %	0 %	3 %	0 %	21 %	17 %	34 %	14 %	10 %	0 %	0 %	
Middels sentral (n=69)	0 %	0 %	0 %	0 %	7 %	14 %	14 %	35 %	14 %	13 %	1 %	0 %	
Minst sentral (n=46)	0 %	0 %	4 %	4 %	7 %	17 %	17 %	20 %	15 %	11 %	4 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	0 %	0 %	0 %	0 %	4 %	14 %	18 %	31 %	14 %	16 %	2 %	0 %	
Middels (n=50)	0 %	0 %	2 %	2 %	2 %	14 %	18 %	32 %	16 %	10 %	4 %	0 %	
Høy (n=39)	0 %	0 %	3 %	5 %	13 %	23 %	8 %	28 %	13 %	8 %	0 %	0 % 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=146)	0 %	2 %	11 %	29 %	58 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	0 %	5 %	19 %	33 %	43 %	
Midt-Norge (n=23)	0 %	4 %	9 %	22 %	65 %	
Vest (n=32)	0 %	3 %	13 %	44 %	41 %	
Sør (n=24)	0 %	0 %	4 %	21 %	75 %	
Øst (n=38)	0 %	0 %	13 %	29 %	58 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	0 %	0 %	7 %	28 %	66 %	
Middels sentral (n=70)	0 %	3 %	4 %	31 %	61 %	
Minst sentral (n=46)	0 %	2 %	24 %	28 %	46 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	0 %	2 %	4 %	29 %	65 %	
Middels (n=50)	0 %	4 %	8 %	24 %	64 %	
Høy (n=40)	0 %	0 %	25 %	38 %	38 %

42	 	
Tabell 	10	: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r25_bvl_bgp6]	 	
 	
• 	40 % av barnevernslederne har vært i sin nåværende stilling mellom 4 og 10 år, mens 35 % av 
barnevernslederne har vært i sin nåværende stilling i 3 år eller mindre. 	 	
• 	Kort arbeidserfaring i stillingen er vanligst blant ledere fra region vest	 	
 
Bakg r unn 	- t je ne s te	 	
Tabell 	11	: Hvordan er din barnevernstjeneste organisert? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r25_bvl_bgt1]	 	
 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=143)	8 %	27 %	40 %	17 %	8 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	5 %	19 %	52 %	19 %	5 %	
Midt-Norge (n=23)	9 %	22 %	52 %	9 %	9 %	
Vest (n=30)	10 %	47 %	17 %	13 %	13 %	
Sør (n=23)	0 %	26 %	43 %	22 %	9 %	
Øst (n=38)	11 %	26 %	37 %	18 %	8 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	10 %	10 %	52 %	24 %	3 %	
Middels sentral (n=68)	7 %	37 %	37 %	12 %	7 %	
Minst sentral (n=45)	7 %	24 %	36 %	20 %	13 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=47)	9 %	17 %	40 %	21 %	13 %	
Middels (n=49)	6 %	37 %	31 %	18 %	8 %	
Høy (n=40)	10 %	30 %	48 %	10 %	3 % 	
Generalist-
tjeneste	
Spesialist-
organisert 
tjeneste	Annet	Vet ikke	
Total (n=146)	33 %	58 %	9 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	67 %	24 %	10 %	0 %	
Midt-Norge (n=23)	17 %	61 %	22 %	0 %	
Vest (n=32)	41 %	53 %	6 %	0 %	
Sør (n=24)	21 %	71 %	8 %	0 %	
Øst (n=38)	32 %	63 %	5 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	7 %	86 %	7 %	0 %	
Middels sentral (n=70)	19 %	73 %	9 %	0 %	
Minst sentral (n=46)	70 %	20 %	11 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	33 %	61 %	6 %	0 %	
Middels (n=50)	22 %	64 %	14 %	0 %	
Høy (n=40)	48 %	45 %	8 %	0 %

43	 	
• 	Majoriteten av barnevernstjenestene (58 %) er en spesialistorganisert tjeneste, 33 % er 
generalisttjenester	 	
• 	Organiseringen er tett knyttet til kommunens sentralitet: I de minst sentrale kommunene er 
70 % av tjenestene generalisttjenester	 	
 
Rus b r uk b l ant b ar n m e d ti l t ak i b ar ne ve r ne t	 	
Tabell 	12	: Har deres barnevernstjeneste det siste året hatt saker hvor det har vært mistanke om at 	
barn og unge har brukt rusmidler på en problematisk måte? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r25_bvl_rus1]	 	
 	
• 	90 % av barnevernstjenestene har hatt minst én sak det siste året med mistanke om 
problematisk bruk av rusmidler	 	
• 	De mest sentrale kommunene opplever slike saker oftere enn de mindre sentrale kommunene	 	
• 	46 % av barnevernstjenestene i region sør har hatt saker med slik mistanke månedlig eller 
oftere	 	
 	
Ja, vi har hatt 
minst én ny sak 	
ukentlig	
Ja, vi har hatt 
minst én ny sak 	
månedlig	
Ja, vi har hatt 
nye saker noen 
ganger i løpet av 	
året	
Ja, vi har hatt én 
ny sak det siste 	
året	Nei	
Total (n=146)	8 %	23 %	52 %	7 %	10 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	5 %	19 %	38 %	5 %	33 %	
Midt-Norge (n=23)	0 %	22 %	70 %	4 %	4 %	
Vest (n=32)	3 %	28 %	53 %	13 %	3 %	
Sør (n=24)	25 %	21 %	50 %	0 %	4 %	
Øst (n=38)	3 %	18 %	55 %	11 %	13 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	17 %	41 %	41 %	0 %	0 %	
Middels sentral (n=70)	9 %	26 %	59 %	4 %	3 %	
Minst sentral (n=46)	0 %	9 %	50 %	15 %	26 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	6 %	18 %	57 %	8 %	10 %	
Middels (n=50)	10 %	32 %	50 %	4 %	4 %	
Høy (n=40)	8 %	15 %	50 %	10 %	18 %

44	 	
Tabell 	13	: Har deres barnevernstjeneste det siste året hatt saker hvor det har vært påvist problematisk 	
bruk av rusmidler? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_rus2]	 	
 	
• 	88 % av barnevernstjenestene har hatt minst én sak det siste året hvor det har blitt påvist 
problematisk bruk av rusmidler	 	
• 	De mest sentrale kommunene opplever påviste saker oftere enn de mindre sentrale 
kommunene	 	
• 	38 % av barnevernstjenestene i region sør har påviste problematisk rusmiddelbruk månedlig 
eller oftere, mot kun 9 prosent av tjenestene i region Midt	-Norge	 	
 	
Ja, vi har hatt 
minst én ny sak 	
ukentlig	
Ja, vi har hatt 
minst én ny sak 	
månedlig	
Ja, vi har hatt 
nye saker noen 
ganger i løpet av 	
året	
Ja, vi har hatt én 
ny sak det siste 	
året	Nei	
Total (n=145)	6 %	19 %	53 %	11 %	12 %	
Bufetat-region
Nord (n=20)	5 %	5 %	55 %	0 %	35 %	
Midt-Norge (n=23)	0 %	9 %	70 %	13 %	9 %	
Vest (n=32)	3 %	25 %	38 %	28 %	6 %	
Sør (n=24)	21 %	17 %	58 %	0 %	4 %	
Øst (n=38)	0 %	18 %	58 %	11 %	13 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=29)	10 %	41 %	48 %	0 %	0 %	
Middels sentral (n=69)	7 %	20 %	61 %	9 %	3 %	
Minst sentral (n=46)	0 %	2 %	46 %	22 %	30 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	2 %	16 %	61 %	12 %	8 %	
Middels (n=49)	10 %	22 %	51 %	10 %	6 %	
Høy (n=40)	5 %	15 %	45 %	13 %	23 %

45	 	
Tabell 	14	: Bruker dere kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk rusbruk? Fordelt på Bufetat	-	
region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_rus3]	 	
 	
• 	Kun 13 % av barnevernstjenestene bruker kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk 
rusbruk. En tredjedel svarer at de ikke har hatt behov for slike verktøy, mens 55 % ikke kjenner 
til, eller har tilgang på, relevante verktøy	 	
• 	Det er vanligere å ha brukt kartleggingsverktøy i de mest sentrale kommunene (21 %)	 	
 
Tabell 	15	: Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke 	
om problematisk rusbruk hos barn og unge? Flere svar mulig. (n=142) [r25_bvl_rus7]	 	
 	
• 	En tredjedel av barnevernstjenestene opplever å ikke ha tilstrekkelige egnede tiltak for å 
håndtere situasjoner med mistanke om problematisk rusbruk	 	
• 	Ingen barnevernstjenester opplever at de klarer å løse disse situasjonene med virkemidler 
internt i tjenesten	 	
• 	Halvparten av barnevernstjenestene har tilstrekkelige tiltak med bistand fra andre kommunale 
tjenester, mens 43 % har det med bistand fra statlige tjenester	 	
 	Ja	
Nei, vi har ikke 
kjennskap til 
slike verktøy	
Nei, vi har ikke 
tilgang til slike 	
verktøy	
Nei, vi har ikke 
hatt behov	
Total (n=143)	13 %	21 %	34 %	31 %	
Bufetat-region
Nord (n=20)	5 %	25 %	30 %	40 %	
Midt-Norge (n=23)	13 %	30 %	26 %	30 %	
Vest (n=32)	9 %	19 %	41 %	31 %	
Sør (n=24)	25 %	8 %	46 %	21 %	
Øst (n=37)	8 %	24 %	32 %	35 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=28)	21 %	14 %	36 %	29 %	
Middels sentral (n=68)	16 %	18 %	40 %	26 %	
Minst sentral (n=46)	4 %	30 %	24 %	41 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=49)	18 %	12 %	33 %	37 %	
Middels (n=49)	12 %	24 %	35 %	29 %	
Høy (n=38)	11 %	29 %	32 %	29 % 	Antall	Andel	
Ja, med bistand fra kommunale tjenester	72	51 %	
Ja, med bistand fra statlige tjenester	61	43 %	
Nei, vi trenger andre tiltak	47	33 %	
Ja, med bistand fra private aktører	18	13 %	
Ja, annet	4	3 %	
Ja, vi har det vi trenger i barnevernstjenesten	0	0 %

46	 	
Tabell 	16	: Hvem samarbeider dere med i saker hvor det er påvist problematisk bruk av rusmidler? 	
[r25_bvl_rus8]	 	
 	
• 	De vanligste samarbeidspartnerne i tilfeller med påvist problematisk bruk av rusmidler er 
skole og politi	 	
• 	Majoriteten benytter seg også ofte eller svært ofte/alltid av skolehelsetjenesten og kommunal 
tjeneste for psykisk helse og rus	 	
 
N as jonal t for l ø p for b ar ne ve r n	46	 	
Tabell 	17	: Har din tjeneste implementert nasjonalt forløp for barnevern? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_forlop1]	 	
 	
• 	40 % av barnevernslederne oppgir at deres barnevernstjeneste har implementert nasjonalt 
forløp for barnevern, 59 % har ikke implementert	 	
• 	Andelen som har implementer er betraktelig lavere i region sør (12 %) og vest (27 %)	 	
• 	Det er vanligere å ha implementert nasjonalt forløp i de mest sentrale kommunene (54 %)	 	
 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Fastlege (n=125)	3 %	10 %	42 %	29 %	15 %	1 %	
Kommunal tjeneste for psykisk helse og rus (n=127)	3 %	6 %	31 %	40 %	19 %	2 %	
[Bufetat/BFE] (n=126)	3 %	14 %	41 %	33 %	8 %	1 %	
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (spesialisthelsetjeneste) (n=123)	21 %	25 %	30 %	18 %	2 %	3 %	
Annen spesialisthelsetjeneste (n=108)	24 %	31 %	27 %	5 %	2 %	11 %	
BUP (n=126)	5 %	14 %	41 %	29 %	9 %	2 %	
Politiet (n=129)	0 %	2 %	23 %	47 %	26 %	1 %	
Skole (n=126)	0 %	5 %	17 %	50 %	28 %	1 %	
Skolehelsetjeneste (n=124)	1 %	9 %	31 %	42 %	15 %	2 % 	Ja	Nei	Vet ikke	
Total (n=131)	40 %	59 %	2 %	
Bufetat-region
Nord (n=17)	12 %	82 %	6 %	
Midt-Norge (n=21)	38 %	62 %	0 %	
Vest (n=30)	27 %	73 %	0 %	
Sør (n=23)	52 %	48 %	0 %	
Øst (n=34)	53 %	44 %	3 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=26)	54 %	46 %	0 %	
Middels sentral (n=66)	42 %	58 %	0 %	
Minst sentral (n=38)	26 %	68 %	5 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=46)	48 %	52 %	0 %	
Middels (n=48)	33 %	65 %	2 %	
Høy (n=30)	43 %	53 %	3 %

47	 	
Tabell 	18	: Din tjeneste har ikke implementert nasjonalt forløp for barnevern. Hva passer best av 	
følgende? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_forlop2]	 	
 	
• 	Det er svært få barnevernstjenester som ikke planlegger å implementere nasjonalt forløp (3 
%)	 	
• 	Mange barnevernstjenester planlegger å implementere (43 %), eller har påbegynt 
implementering (38 %)	 	
 
Tabell 	19	: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: [r25_bvl_forlop3]	 	
 	
• 	Et betydelig mindretall av barnevernstjenestene opplever i stor eller svært stor grad at de har 
blitt stående alene i implementeringen av nasjonalt forløp (41 %), og/eller at det er 
utfordrende å koble på helsetjenestene lokalt i implementeringsarbeidet (3	6%)	 	
 
Tabell 	20	: I hvor stor grad utgjør de følgende momentene barrierer for å implementere nasjonalt 	
forløp? [r25_bvl_forlop4]	 	
 	
Vi har ikke 
planer om å 
implementere 
nasjonalt forløp 
i vår tjeneste	
Vi har ikke 
begynt 	
implementering 	
enda, men 
planlegger å 
gjøre det	
Implementering 
er påbegynt, 
men ikke 
ferdigstilt	Annet	Vet ikke	
Total (n=77)	3 %	43 %	38 %	13 %	4 %	
Bufetat-region
Nord (n=14)	7 %	57 %	21 %	7 %	7 %	
Midt-Norge (n=13)	0 %	31 %	15 %	38 %	15 %	
Vest (n=22)	5 %	45 %	41 %	9 %	0 %	
Sør (n=11)	0 %	18 %	73 %	9 %	0 %	
Øst (n=15)	0 %	60 %	33 %	7 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=12)	0 %	33 %	42 %	17 %	8 %	
Middels sentral (n=38)	0 %	32 %	55 %	11 %	3 %	
Minst sentral (n=26)	8 %	65 %	12 %	12 %	4 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=24)	0 %	38 %	50 %	8 %	4 %	
Middels (n=31)	3 %	42 %	39 %	13 %	3 %	
Høy (n=16)	6 %	63 %	25 %	6 %	0 % 	
I svært liten 	
grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	
I svært stor 	
grad	Vet ikke	
«Vår barnevernstjeneste blir stående alene i implementeringen av nasjonalt 
forløp» (n=129)	8 %	19 %	24 %	26 %	15 %	8 %	
«Det er utfordrende å koble på helsetjenestene lokalt i arbeidet med nasjonalt 
forløp» (n=131)	6 %	28 %	18 %	21 %	15 %	12 % 	
I svært liten 	
grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	
I svært stor 	
grad	Vet ikke	
Personellmangel (n=129)	14 %	24 %	26 %	22 %	9 %	5 %	
Utskifting av ledelse (n=127)	36 %	29 %	17 %	9 %	5 %	4 %	
Interkommunalt samarbeid (n=35)	11 %	20 %	17 %	40 %	9 %	3 %	
Uklare ansvarsforhold (n=128)	13 %	16 %	25 %	27 %	14 %	5 %	
Mangelfull forankring i ledelse hos samarbeidspartnere (n=129)	12 %	13 %	18 %	22 %	26 %	9 %

48	 	
• 	Mange barnevernstjenester opplever at interkommunalt samarbeid (49 %) er en barriere for 
implementering av nasjonalt forløp (merk: dette svaralternativet var kun tilgjengelig for 
barnevernstjenester i IKS	-samarbeid)	 	
• 	48 % av barnevernslederne mener at mangelfull forankring hos samarbeidspartnere, i stor 
eller svært stor grad er en barriere for implementering. Det er også mange som trekker frem 
uklare ansvarsforhold som en barriere (41 %)	 	
 
Tabell 	21	: Har din tjeneste i løpet av det siste året gjennomført ett eller flere forløp? Fordelt på 	
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_forlop5]	 	
 	
• 	Blant tjenestene som har implementert nasjonalt forløp, har 66 % gjennomført ett eller flere 
forløp det siste året	 	
• 	Dette er spesielt vanlig blant barnevernstjeneste i region vest (88 %), men merk at kun 8 
barnevernstjenester i denne regionen ble stilt dette spørsmålet	 	
 
Tabell 	22	: I hvor stor grad har innføring av nasjonalt forløp i din barnevernstjeneste bidratt til følgende 	
gevinster? [r25_bvl_forlop7]	 	
 	
• 	På alle overstående spørsmål om gevinster fra innføringen av nasjonalt forløp, svarer en 
majoritet av barnevernslederne "verken eller", eller i liten/svært liten grad	 	
• 	For alle de tre gevinstene er det rundt en tredjedel som i stor eller svært stor grad, opplever at 
nasjonalt forløp har ført til gevinster	 	
 	Ja, antall	Nei	Vet ikke	
Total (n=53)	66 %	25 %	9 %	
Bufetat-region
Nord (n=3)	33 %	33 %	33 %	
Midt-Norge (n=8)	50 %	38 %	13 %	
Vest (n=8)	88 %	13 %	0 %	
Sør (n=11)	64 %	27 %	9 %	
Øst (n=19)	68 %	21 %	11 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=14)	64 %	29 %	7 %	
Middels sentral (n=27)	78 %	11 %	11 %	
Minst sentral (n=12)	42 %	50 %	8 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=22)	73 %	18 %	9 %	
Middels (n=16)	69 %	25 %	6 %	
Høy (n=14)	57 %	29 %	14 % 	
I svært liten 	
grad	I liten grad	Verken eller	I stor grad	
I svært stor 	
grad	Vet ikke	
At flere barn i barnevernet blir kartlagt og utredet av helsetjenestene (n=35)	9 %	17 %	34 %	26 %	9 %	6 %	
At barnas helsebehov ivaretas helhetlig (n=35)	6 %	11 %	46 %	26 %	6 %	6 %	
Bedret ansvars- og oppgavefordeling mellom de involverte aktørene (n=35)	9 %	11 %	37 %	34 %	3 %	6 %

49	 	
P l anl e g g i ng av ove r g ang e n fr a e t i ns ti tus jons op p hol d ti l 
ne s te fas e i b ar ne ts l i v	 	
Tabell 	23	: Hva er det lagt planer for før barnet flytter ut av institusjonen? Svar ut fra erfaringene siste 	
tre år, med utgangspunkt i de tilfellene hvor slik oppfølging har vært relevant. [r25_bvl_overg1]	 	
 	
• 	Den klare majoriteten av barnevernslederne oppgir at det ofte eller svært ofte, blir lagt planer 
for ivaretakelse av behov for praktisk støtte (86 %), økonomisk støtte (84 %), tiltaksplan for 
minmum 4 måneder etter utflytting (79 %), behov for støtteperson	 (79 %) og barnets kontakt 	
med foreldre (79 %) 	- før barnet flytter ut av institusjonen	 	
 
Tabell 	24	: Hvordan opplever dere samarbeidet med institusjonene før barn flytter ut av institusjonen? 	
Basert på erfaringene siste tre år. [r25_bvl_overg2]	 	
 	
• 	Samarbeidet med institusjonene varierer noe mellom ulike områder for kontakt.	 	
• 	Barnevernslederne opplever ofte eller svært ofte å ha fått relevant informasjon om 
institusjonens arbeid (77 %), barnets utvikling (77 %), skolegang og helsehjelp (76 %) og 
kontakt med familie og nettverk (75 %). På alle disse punktene er også vurderingene	 enda mer 	
positive, hvis vi holder "vet ikke" utenfor beregningene	 	
• 	Barnevernslederne opplever i mindre grad at institusjonene bidrar til at alle relevante aktører 
involvereres i planleggingen av overgangen fra institusjonsoppholdet	 	
 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Tiltaksplan/omsorgsplan for minimum 4 måneder etter utflytting (n=120)	0 %	1 %	10 %	40 %	39 %	10 %	
Ivaretakelse av barnets behov for økonomisk støtte (n=119)	0 %	0 %	7 %	29 %	55 %	9 %	
Ivaretakelse av barnets behov for støtteperson el. («trygg havn») (n=120)	0 %	2 %	9 %	38 %	41 %	10 %	
Barnets kontakt med foreldre (n=120)	0 %	2 %	12 %	43 %	36 %	8 %	
Barnets kontakt med familie og nettverk (n=120)	0 %	1 %	20 %	38 %	33 %	8 %	
Behov for individuell plan er vurdert (n=119)	1 %	10 %	24 %	34 %	21 %	10 %	
Tiltaksplan/omsorgsplan for kortere enn 4 måneder etter utflytting (n=120)	11 %	22 %	32 %	14 %	7 %	15 %	
Bosted/botiltak som er ment å være varig (n=119)	1 %	12 %	27 %	33 %	18 %	10 %	
Midlertidig botiltak (n=119)	6 %	24 %	30 %	21 %	6 %	13 %	
Videreføring av ev. behandling gitt under institusjonsoppholdet (n=118)	2 %	12 %	33 %	32 %	7 %	14 %	
Helseoppfølging (n=119)	0 %	4 %	25 %	48 %	13 %	9 %	
Tannhelseoppfølging (n=119)	5 %	39 %	26 %	6 %	5 %	19 %	
Skoleoppfølging (n=118)	0 %	2 %	13 %	45 %	31 %	9 %	
Ivaretakelse av barnets behov for praktisk støtte (n=119)	0 %	0 %	4 %	33 %	53 %	10 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
De stiller godt forberedt til møter om overgang fra institusjon (n=120)	0 %	5 %	28 %	42 %	14 %	12 %	
De bidrar til at alle relevante aktører involveres i planleggingen av overgangen og 
tiden etter institusjonsoppholdet (n=120)	2 %	11 %	39 %	27 %	9 %	13 %	
De gir oss relevant informasjon om barnets utvikling (n=120)	0 %	2 %	14 %	47 %	30 %	8 %	
De gir oss relevant informasjon om institusjonens arbeid med barnet (n=120)	0 %	3 %	13 %	51 %	26 %	8 %	
De gir oss relevant informasjon om barnets skolegang og helsehjelp under 
oppholdet (n=119)	0 %	0 %	15 %	50 %	26 %	8 %	
De gir oss relevant informasjon om barnets kontakt med familie og nettverk under 
oppholdet (n=119)	0 %	1 %	17 %	51 %	24 %	8 %	
Vi klarer å fastsette konkrete mål for institusjonsoppholdet for barna (n=119)	0 %	2 %	24 %	42 %	23 %	10 %	
Ved utflytting evalueres institusjonstiltaket opp mot det fastsatte målet for 
oppholdet (n=119)	1 %	7 %	22 %	39 %	18 %	13 %

50	 	
Tabell 	25	: Det er behov for mer kunnskap om bruken av plan for overgang og tiltak etter utflytting 	
(tidligere «overgangsplan»). Vi ber deg først svare på hva som er normal praksis rundt etablering av 
plan for overgang og tiltak etter utflytting, basert på erfaring	 	
 	
• 	I de fleste barnevernstjenester etableres plan for overgang og tiltak etter utflytting, minst to 
måneder før utflytting (65 %)	 	
• 	I forholdsvis få barnevernstjenester etableres planen normalt sett ved utflytting (7 %)	 	
• 	Barnevernstjenestene i region sør og region nord, er tidligere ute med planleggingen enn i 
andre regioner	 	
 
Tabell 	26	: Videre ber vi deg ta stilling til følgende påstander, basert på erfaringene siste tre år. 	
[r25_bvl_overg4]	 	
 	
• 	Rundt halvparten av barnevernslederne mener at plan for overgang og tiltak brukes aktivt i 
planleggingen (56 %), og at overgangen normalt sett skjer i henhold til plan (53 prosent)	 	
 	
Plan for 	
overgang og 
tiltak etter 
utflytting 
etableres 
allerede i 	
innflyttingsfase	
n	
Plan for 	
overgang og 
tiltak etter 
utflytting 	
etableres minst 
to måneder før 	
utflytting	
Plan for 
overgang og 
tiltak etter 
utflytting 
etableres 	
mindre enn to 
måneder før 
utflytting	
Plan for 
overgang og 
tiltak etter 
utflytting 	
etableres ved 	
utflytting	
Total (n=112)	7 %	65 %	21 %	7 %	
Bufetat-region
Nord (n=13)	0 %	77 %	23 %	0 %	
Midt-Norge (n=19)	11 %	53 %	26 %	11 %	
Vest (n=26)	4 %	62 %	27 %	8 %	
Sør (n=21)	10 %	76 %	5 %	10 %	
Øst (n=27)	11 %	59 %	26 %	4 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=24)	4 %	71 %	17 %	8 %	
Middels sentral (n=55)	13 %	60 %	20 %	7 %	
Minst sentral (n=32)	0 %	72 %	22 %	6 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=40)	5 %	68 %	15 %	13 %	
Middels (n=38)	11 %	63 %	21 %	5 %	
Høy (n=28)	7 %	71 %	18 %	4 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Plan for overgang og tiltak etter utflytting brukes aktivt i planleggingen av tiden 
etter institusjonsoppholdet (n=119)	1 %	4 %	21 %	30 %	26 %	18 %	
Overgangen til livet etter institusjonen skjer i henhold til plan (n=118)	0 %	3 %	30 %	40 %	13 %	15 %

51	 	
Tabell 	27	: Hvor ofte hender det at institusjonene ikke bidrar slik dere forventer i forbindelse med 	
barns utflytting fra institusjon? Basert på erfaringene siste tre år. Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_overg5]	 	
 	
• 	Det er en del barnevernsledere som opplever at institusjonene ikke alltid bidrar slik de 
forventer, i forbindelse med barns utflytting fra institusjon	 	
• 	53 % mener at dette skjer av og til, mens 13 % svarer at det skjer ofte. Ingen barnevernsledere 
mener at dette skjer svært ofte	 	
• 	En tredjedel av de spurte (34 %) mener at de sjelden (21 %) eller svært sjelden (13 %) 
opplever slik problematikk	 	
• 	Barnevernslederne i region sør opplver oftest at institusjonene ikke bidrar slik de forventer. De 
mest positive tilbakemeldingene kommer fra lederne i region Midt	-Norge	 	
 
Tabell 	28	: På hvilke områder opplever dere oftest at institusjonen(e) ikke bidrar slik dere forventer? 	
Flere svar mulig. (n=74) [r25_bvl_overg5_oppfolg1]	 	
 	
• 	Når institusjonene ikke bidrar som barnevernstjenestene forventer, er dette i hovedsak 
knyttet til å følge opp sine ansvarsområder i planen etter utflytting (58 %)	 	
• 	Rundt en tredjedel av barnevernslederne mener også at de får for lite relevant informasjon 
om institusjonens arbeid med barnet, eller at informasjonen kommer for sent	 	
 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	
Total (n=115)	13 %	21 %	53 %	13 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=13)	15 %	31 %	54 %	0 %	0 %	
Midt-Norge (n=20)	20 %	30 %	40 %	10 %	0 %	
Vest (n=27)	19 %	15 %	56 %	11 %	0 %	
Sør (n=21)	5 %	19 %	52 %	24 %	0 %	
Øst (n=28)	11 %	14 %	64 %	11 %	0 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=26)	0 %	19 %	65 %	15 %	0 %	
Middels sentral (n=56)	14 %	20 %	54 %	13 %	0 %	
Minst sentral (n=32)	22 %	25 %	41 %	13 %	0 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=39)	10 %	18 %	56 %	15 %	0 %	
Middels (n=40)	15 %	23 %	45 %	18 %	0 %	
Høy (n=29)	17 %	21 %	55 %	7 %	0 % 	Antall	Andel	
Institusjonen(e) er ikke gode nok til å følge opp sine ansvarsområder i plan for overgang og tiltak etter utflytting	43	58 %	
Institusjonen(e) gir oss for lite relevant informasjon om institusjonens arbeid med barnet, eller den kommer for 
sent	24	32 %	
Institusjonen(e) gir oss for lite relevant informasjon om barnets utvikling, eller den kommer for sent	16	22 %	
Institusjonen(e) er mindre villige til å sikre kontakt med barnevernstjenesten før utflytting enn hva vi opplever 
som	13	18 %	
Institusjonen(e) gir oss for lite relevant informasjon om barnets skolegang og helsehjelp under oppholdet, eller 
den kom	7	9 %	
Annet	18	24 %

52	 	
Tabell 	29	: Hvordan vurderer dere forutsigbarheten for, og involveringen av, de ulike aktørene i 	
forbindelse med at barn flytter fra institusjon? Vi ber deg ta stilling til disse påstandene basert på 
erfaringene siste tre år. [r25_bvl_overg6]	 	
 	
• 	Barnevernslederne mener i de fleste tilfeller at ulike aktører, ofte eller svært ofte, opplever 
forutsigbarhet eller involvering i forbindelse med barns flytting fra institusjon	 	
• 	Dette gjelder spesielt med tanke på hvor ofte barna selv involveres i beslutningene om hva 
som skal skje etter institusjonsoppholdet	 	
• 	De mest negative tilbakemeldingene er knyttet til hvorvidt nye tiltak fra Bufetat/BFE foreligger 
i god nok tid før flytting. Her svarer 27 % at dette sjelden eller svært sjelden er på plass i god 
nok tid, og ytterligere 27 % svarer at det skjer av og til	 	
 
De yng s te b ar n a 0	-3 	
Tabell 	30	: Det er behov for mer kunnskap om barnevernstjenestenes arbeid med sped	- og småbarn og 	
deres familier. Vi ber deg ta stilling til følgende påstander. [r25_bvl_yngste1]	 	
 	
• 	I arbeidet med de yngste barna, sier en klar majoritet av barnevernslederne seg enig eller helt 
enig i at de: har tilgang til utredning i sentre for foreldre og barn (78 %), har tilgang til 
veiledning i sentrene (69 %), bruker Kunnskapsmodellen aktivt (72 	%) og/eller har metoder og 	
systematikk som brukes i veiledningen av sped	- og småbarnsfamilier (66 %)	 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Barna får tilstrekkelig forutsigbarhet om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet i god nok tid før flytting (n=115)	0 %	6 %	26 %	39 %	23 %	5 %	
Barna involveres i beslutningene om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet på en god måte (n=115)	0 %	0 %	15 %	39 %	40 %	6 %	
Foreldrene får tilstrekkelig forutsigbarhet om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet i god nok tid før flytting (n=115)	0 %	3 %	17 %	48 %	25 %	7 %	
Foreldrene involveres i beslutningene om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet på en god måte (n=115)	0 %	2 %	21 %	43 %	26 %	8 %	
Institusjonen får tilstrekkelig forutsigbarhet om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet i god nok tid før flytting (n=115)	0 %	3 %	20 %	43 %	23 %	11 %	
Institusjonen involveres i planleggingen av hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet på en god måte (n=113)	0 %	3 %	19 %	41 %	30 %	7 %	
Eventuelle nye tiltak fra [Bufetat/BFE] foreligger i god nok tid før flytting (n=115)	3 %	24 %	27 %	21 %	8 %	17 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Vi har ansatte med spesialisering på de minste barna (0-3 år) i vår 
barnevernstjeneste (n=118)	17 %	17 %	15 %	26 %	24 %	1 %	
Vi har rammer til å gjennomføre tilstrekkelig kartlegging av de minste barna 
(n=118)	1 %	20 %	27 %	33 %	17 %	2 %	
Vi har metoder og systematikk som vi bruker i utredningen av sped- og 
småbarnsfamilier (n=117)	2 %	24 %	26 %	26 %	21 %	1 %	
Vi har metoder og systematikk som vi bruker i veiledningen av sped- og 
småbarnsfamilier (n=118)	2 %	12 %	19 %	41 %	25 %	1 %	
Vi har metoder og systematikk som vi bruker for å ivareta barnets stemme 
(medvirkning) i arbeidet med sped- og småbarnsfamilier (n=117)	3 %	13 %	24 %	39 %	18 %	3 %	
Vi får nok mengdetrening i arbeidet med sped- og småbarnsfamilier (n=118)	15 %	36 %	21 %	13 %	14 %	1 %	
Vi bruker Kunnskapsmodellen aktivt i arbeidet med sped- og småbarnsfamilier 
(n=117)	0 %	6 %	21 %	47 %	25 %	1 %	
Vi har tilgang til utredning i sentre for foreldre og barn i de sakene det trengs 
(n=118)	0 %	5 %	13 %	36 %	42 %	3 %	
Vi har tilgang til veiledning i sentre for foreldre og barn i de sakene det trengs 
(n=117)	3 %	8 %	15 %	37 %	32 %	5 %

53	 	
• 	Mange barnevernsledere mener imidlertid at de ikke får nok mengdetrening i arbeidet med 
sped	- og småbarnsfamilier	 	
 
Tabell 	31	: Nasjonalt ser vi en reduksjon i antallet barn 0	-3 år med meldinger, undersøkelser og tiltak 	
fra barnevernet. Hvordan har utviklingen vært hos dere de siste fem årene, i…? [r25_bvl_yngste2]	 	
 	
• 	Nasjonalt har det vært en reduksjon i antallet barn 0	-3 år med meldinger, undersøkelser og 	
tiltak fra barnevernet. Barnevernslederne ble bedt om å vurdere hvorvidt deres tjeneste, de 
siste 5 årene, har sett en utvikling på ulike områder	 	
• 	På flertallet av områdene er det rundt halvparten, eller flere, av de spurte som mener 
utviklingen har vært uendret	 	
• 	Det er samtidig en fjerdedel, eller mer, som mener å ha opplevd en økning i antallet familier 
som får utredningsopphold i senter for foreldre og barn (33 %), antallet omsorgsovertakelse 
(30 %), antallet familier hvor tjenesten yter hjelpetiltak (25 %) og a	ntallet familier som får 	
utredning hjemme fra sentre for foreldre og barn (25 %)	 	
• 	Barnevernslederne mener spesielt å ha sett en reduksjon i antallet meldinger de mottar 
utenfra (29 %) og antallet familier hvor de yter hjelpetiltak (29 %)	 	
 
Tabell 	32	: De siste årene har det vært flere reformer og andre endringer som kan ha påvirket arbeidet 	
med sårbare sped	- og småbarnsfamilier. Har det vært endringer i deres kommune de siste fem årene, 	
med tanke på…? [r25_bvl_yngste3]	 	
 	Stor økning	Liten økning	Uendret	
Liten 	
reduksjon	
Stor 	
reduksjon	Vet ikke	
Antallet familier med barn 0-3 år som selv ber om hjelp (n=111)	1 %	7 %	53 %	14 %	5 %	20 %	
Antallet omsorgsovertakelser (n=112)	3 %	27 %	38 %	18 %	6 %	8 %	
Antallet plasseringer utenfor hjemmet som hjelpetiltak (n=112)	2 %	20 %	56 %	11 %	4 %	8 %	
Antallet meldinger vi mottar utenfra (n=112)	4 %	20 %	36 %	21 %	8 %	12 %	
Antallet undersøkelser vi setter i gang etter meldinger utenfra (n=111)	3 %	16 %	50 %	14 %	4 %	14 %	
Antallet undersøkelser vi setter i gang på eget initiativ (n=110)	0 %	10 %	65 %	7 %	4 %	15 %	
Antallet familier hvor vi yter hjelpetiltak (n=111)	5 %	20 %	35 %	21 %	8 %	12 %	
Antallet familier som får utredningsopphold i sentre for foreldre og barn (n=111)	4 %	29 %	39 %	13 %	6 %	10 %	
Antallet familier som får veiledningsopphold i sentre for foreldre og barn (n=112)	1 %	16 %	48 %	14 %	8 %	13 %	
Antallet familier som får utredning hjemme fra sentre for foreldre og barn (n=112)	4 %	21 %	46 %	8 %	5 %	15 %	
Antallet familier som får veiledning hjemme fra sentre for foreldre og barn (n=111)	2 %	14 %	52 %	9 %	7 %	15 % 	Stor økning	Liten økning	Uendret	
Liten 	
reduksjon	
Stor 	
reduksjon	Vet ikke	
Helsestasjonens ressursbruk på sårbare sped- og småbarnsfamilier (n=108)	11 %	32 %	24 %	6 %	0 %	27 %	
Familievernkontorets ressursbruk på sårbare sped- og småbarnsfamilier (n=108)	1 %	2 %	29 %	3 %	2 %	64 %	
Andre tjenesters ressursbruk på sårbare sped- og småbarnsfamilier (n=106)	4 %	11 %	30 %	4 %	1 %	50 %	
Barnevernstjenestens ressursbruk på barn 0-3 (n=108)	6 %	22 %	63 %	4 %	1 %	4 %	
Barnevernstjenestens ressursbruk på andre grupper enn barn 0-3 (eldre barn, 
familier med særskilte utfordringer etc.) (n=107)	16 %	39 %	37 %	3 %	2 %	3 %	
Barnevernstjenestens kapasitet generelt (n=108)	5 %	28 %	36 %	19 %	10 %	2 %	
Barnevernstjenestens kompetanse på barn 0-3 (n=108)	7 %	29 %	57 %	4 %	1 %	2 %	
Hvor mye ressurser som kreves for å fange opp de familiene som trenger hjelp 
(n=107)	13 %	35 %	40 %	3 %	0 %	9 %	
Hvor bekymret vi er for sårbare barn 0-3 i vår kommune (n=107)	8 %	36 %	45 %	5 %	2 %	5 %

54	 	
• 	Når det gjelder endringer i ressursbruk, kompetanse og kapasitet, mener en god del 
barnevernsledere at det de siste 5 årene, har vært en økning i barnevernstjenestens 
ressursbruk på andre grupper enn de yngste barna (55 %), hvor mye ressurser som kreves fo	r 	
å fange opp familiene som trenger hjelp (48 %), og hvor bekymret de er for de yngste barna i 
sin kommune (44 %)	 	
• 	Et interessant poeng er knyttet til barnevernsledernes vurderinger av tjenestens generelle 
kapasitet. Her svarer 33 % at de har opplevd en økning i kapasitet, 36 % mener at den er 
uendret, mens 29 % mener kapasiteten er redusert. Altså en nesten lik fordel	ing mellom 	
økning, reduksjon og uendret	 	
 
Tabell 	33	: Har dere i løpet av de siste fem årene avdekket utfordringer hos familier med barn over 3 	
år, der utfordringer burde vært avdekket allerede i sped	- og småbarnsfasen? Fordelt på Bufetat	-	
region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_yngste4]	 	
 	
• 	En klar majoritet av barnevernslederne oppgir at deres tjeneste, de siste 5 årene, har avdekket 
utfordringer hos familier med barn over 3 år, som burde vært avdekket allerede i sped	- og 	
småbarnsfasen	 	
• 	23 % svarer at dette har skjedd i mange tilfeller, mens 65 % svarer at det har skjedd i noen 
tilfeller. Kun 9 % svarer "nei" på dette spørsmålet	 	
• 	Det er ikke spesielt store forskjeller mellom ulike typer barnevernstjenester i andelene som 
svarer "nei", vi merker oss imidlertid at nesten en tredjedel av tjenestene i region vest svarer 
at dette har skjedd i mange tilfeller	 	
 	
Ja, i mange 
tilfeller	
Ja, i noen 
tilfeller	Ja, i ett tilfelle	Nei	
Total (n=111)	23 %	65 %	4 %	9 %	
Bufetat-region
Nord (n=14)	14 %	57 %	21 %	7 %	
Midt-Norge (n=18)	17 %	72 %	0 %	11 %	
Vest (n=25)	32 %	60 %	0 %	8 %	
Sør (n=19)	26 %	63 %	0 %	11 %	
Øst (n=29)	21 %	69 %	3 %	7 %	
Sentralitet
Mest sentral (n=23)	22 %	70 %	0 %	9 %	
Middels sentral (n=54)	24 %	67 %	0 %	9 %	
Minst sentral (n=33)	21 %	58 %	12 %	9 %	
Ressursbruk pr. barn
Lav (n=38)	18 %	68 %	3 %	11 %	
Middels (n=38)	29 %	63 %	0 %	8 %	
Høy (n=29)	21 %	62 %	10 %	7 %

55	 	
Akutts a ke r , b e s l utni ng s p r os e s s e r og utfor d r i n g e r i 
kom m une ne	 	
Tabell 	34	: Formålet med disse spørsmålene er å kartlegge noen sentrale rammevilkår for 	
akuttarbeidet. Vi ber deg ta stilling til følgende påstander. [r25_bvl_akutt1]	 	
 	
• 	En tydelig majoritet av barnevernslederne er enig eller helt enig i at det er etablert rutiner for 
tjenestens akuttarbeid (96 %), etablert rutiner for å kartlegge barnets familie og nettverk i 
akuttsaker (82 %), og at tjenesten har kompetansen som trengs f	or å håndtere akuttarbeid (89 	
%)	 	
• 	Flertallet er også enige eller helt enige i spørsmålene om samhandling med andre; 63 % mener 
det er etablert rutiner for samhandling med andre tjenester, 79 % mener samhandlingen med 
politiet fungerer godt, og 59 % mener samhandlingen med andre instanser f	ungerer godt	 	
• 	45 % er enige eller helt enige i at samhandlingen med Bufetat/BFE fungerer godt, men kun 18 
% mener Bufetat/BFE tilbyr tiltakene barnevernstjenesten trenger i akuttsaker	 	
 
Tabell 	35	: Det kan også være andre forhold som har betydning for akuttarbeidet. Vi ber deg ta stilling 	
til følgende påstander: [r25_bvl_akutt2]	 	
 	
• 	Så godt som alle barnevernslederne mener at det er etabler rutiner for arbeidet med 
meldinger og undersøkelser i akuttarbeidet (99 %)	 	
• 	De mener også at barnevernstjenesten har oversikt over hvilke barn og unge som kan trenge 
hjelp fremover (91 %)	 	
 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Barnevernstjenesten har den kompetansen vi trenger på å håndtere akuttarbeid 
(n=111)	0 %	5 %	5 %	43 %	46 %	0 %	
Det er etablert rutiner for barnevernstjenestens akuttarbeid (n=111)	0 %	0 %	5 %	38 %	58 %	0 %	
Det er etablert rutiner for å kartlegge barnets familie og nettverk i akuttsaker 
(n=111)	0 %	5 %	12 %	41 %	42 %	0 %	
Det er etablert rutiner for samhandling med andre tjenester i akuttsaker (n=111)	0 %	12 %	25 %	31 %	32 %	0 %	
Samhandlingen med [Bufetat/BFE] fungerer godt i akuttsaker (n=111)	5 %	19 %	30 %	33 %	12 %	1 %	
Samhandlingen med politiet fungerer godt i akuttsaker (n=111)	0 %	3 %	18 %	49 %	30 %	1 %	
Samhandlingen med andre instanser fungerer godt i akuttsaker (n=109)	0 %	1 %	38 %	48 %	11 %	3 %	
Vi har egne tiltak til bruk i akuttsaker (n=111)	13 %	27 %	21 %	28 %	12 %	0 %	
[Bufetat/BFE] tilbyr de tiltakene vi trenger fra andrelinjetjenesten i akuttsaker 
(n=111)	16 %	35 %	30 %	14 %	4 %	2 % 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Barnevernstjenesten har oversikt over hvilke barn og unge som kan trenge hjelp 
fremover, blant de som barnevernstjenesten allerede er i kontakt med (n=111)	0 %	3 %	5 %	52 %	39 %	1 %	
Det er etablert rutiner for arbeidet med meldinger og undersøkelser (n=110)	0 %	0 %	1 %	17 %	82 %	0 %	
Ansvarsdelingen mellom tjenestene fungerer slik at vi får ansvar for de barna som 
trenger barnevern (n=109)	1 %	10 %	29 %	45 %	14 %	1 %	
Barnevernstjenesten har tilgang til tiltak som kan bidra til å forhindre en 
akuttplassering (n=111)	0 %	6 %	31 %	44 %	19 %	0 %	
Ansatte i barnevernstjenesten øver regelmessig på å håndtere og mestre ulike 
typer akuttsituasjoner (n=111)	3 %	26 %	36 %	25 %	9 %	1 %

56	 	
Tabell 	36	: Det er ikke alltid like lett å komme inn tidlig med gode tiltak, eller å gjennomføre et godt 	
akuttarbeid. Er det noen grupper dette er mer krevende for enn andre? Vi ber deg ta stilling til 
følgende påstander: [r25_bvl_akutt3]	 	
 	
• 	Barnevernslederne opplever at det for noen grupper er mer krevende å gjennomføre godt 
akuttarbeid	 	
• 	88 % er enig eller helt enig 	i at det hos noen familier er krevende å gjøre bruk av familie og 	
nettverk, og 83 % mener at det er barn og familier i deres kommuner hvor de kommer for sent 
inn, eller ikke fanger opp	 	
 
 	 	Helt uenig	Uenig	Verken eller	Enig	Helt enig	Vet ikke	
Vi er bekymret for at det er noen barn og familier i kommunen hvor vi kommer for 
sent inn, eller som vi ikke fanger opp (n=109)	0 %	0 %	15 %	63 %	20 %	2 %	
For noen barn og familier mangler det hjelpetiltak som kunne gjort 
akuttsituasjoner unødvendig (n=109)	0 %	8 %	21 %	53 %	17 %	1 %	
For noen barn mangler det plasseringstiltak som kunne gjort akuttsituasjoner 
unødvendig (n=109)	3 %	4 %	19 %	44 %	25 %	6 %	
Med noen familier er det spesielt krevende å gjennomføre et forsvarlig akuttarbeid 
(n=108)	0 %	5 %	18 %	56 %	18 %	4 %	
Med noen familier er det spesielt krevende å gjøre god bruk av familie og nettverk 
(n=109)	0 %	4 %	7 %	55 %	33 %	1 %

57	 	
Led er e 	- institusjo nsb arnever net	 	
Bakg r unn 	- p e r s on	 	
Tabell 	37	: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_bgp1]	 	
 	
• 	Den vanligste utdanningsbakgrunnen til institusjonslederne er barnevernspedagog (48 %), 
etterfulgt av sosionom (21 %)	 	
• 	En god del institusjonsledere har bakgrunn som vernepleiere 12 %), spesielt ved 
behandlingsinstitusjoner (18 %)	 	
 
Tabell 	38	: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_bgp2]	 	
 	
• 	Alle institusjonsledere i 2025	-utgaven av Barnevernsbarometeret har utdanning fra høyskole 	
eller universitet	 	
Barne- og 
ungdoms-
arbeider 
(videre-
gående nivå)	
Barnehage-	
lærer	
Barneverns-
pedagog	Lærer	Psykolog	Sosionom	
Spesial-
pedagog	Sykepleier	Vernepleier	Annet	
Total (n=149)	0 %	3 %	48 %	3 %	0 %	21 %	2 %	4 %	12 %	6 %	
Bufetat-region
Nord (n=24)	0 %	0 %	54 %	4 %	0 %	17 %	0 %	8 %	8 %	8 %	
Midt-Norge (n=13)	0 %	0 %	69 %	0 %	0 %	8 %	0 %	15 %	8 %	0 %	
Vest (n=32)	0 %	0 %	44 %	3 %	0 %	31 %	9 %	0 %	6 %	6 %	
Sør (n=27)	0 %	4 %	26 %	0 %	0 %	44 %	0 %	0 %	15 %	11 %	
Øst (n=43)	0 %	7 %	53 %	5 %	0 %	7 %	0 %	5 %	19 %	5 %	
Sektor
Privat (n=87)	0 %	1 %	44 %	2 %	0 %	22 %	2 %	6 %	15 %	8 %	
Offentlig (n=62)	0 %	5 %	55 %	5 %	0 %	21 %	2 %	2 %	8 %	3 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	0 %	8 %	46 %	8 %	0 %	12 %	0 %	4 %	15 %	8 %	
Omsorg (n=100)	0 %	2 %	49 %	2 %	0 %	22 %	2 %	4 %	12 %	7 %	
Behandling (n=51)	0 %	2 %	43 %	6 %	0 %	20 %	2 %	2 %	18 %	8 % 	
Grunnskole 
(barneskole/ 
ungdomsskole)	
Videregående 
utdanning	
Fagutdanning 
(F.eks. fagskole)	
Høyskole/ 
universitet, 
inntil 4 år	
Høyskole/ 	
universitet, mer 	
enn 4 år	
Total (n=149)	0 %	0 %	0 %	43 %	57 %	
Bufetat-region
Nord (n=24)	0 %	0 %	0 %	58 %	42 %	
Midt-Norge (n=13)	0 %	0 %	0 %	23 %	77 %	
Vest (n=32)	0 %	0 %	0 %	44 %	56 %	
Sør (n=27)	0 %	0 %	0 %	48 %	52 %	
Øst (n=43)	0 %	0 %	0 %	44 %	56 %	
Sektor
Privat (n=87)	0 %	0 %	0 %	40 %	60 %	
Offentlig (n=62)	0 %	0 %	0 %	47 %	53 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	0 %	0 %	0 %	38 %	62 %	
Omsorg (n=100)	0 %	0 %	0 %	43 %	57 %	
Behandling (n=51)	0 %	0 %	0 %	41 %	59 %

58	 	
• 	57 % har universitets	- eller høyskoleutdanning på mer enn fire år	 	
 
Tabell 	39	: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_bgp3]	 	
 	
• 	Det er vanlig med relevant videreutdanning, kun 9 % av institusjonslederne har ikke tatt 
relevant videreutdanning	 	
• 	30 % av institusjonslederne har 120 studiepoeng eller mer med relevant videreutdanning	 	
• 	Det er spesielt vanlig med omfattende videreutdanning blant institusjonsledere i 
akuttinstitusjoner	 	
 
Tabell 	40	: Har du kompetanse på miljøterapi? Flere svar mulig. (n=149) [r25_instl_bgp10]	 	
 	
• 	Så godt som alle institusjonslederne i Barnevernsbarometeret oppgir å ha kompetanse på 
miljøterapi	 	
• 	77 % svarer at kompetansen er erfaringsbasert, 70 % svarer at de har hatt miljøterapi som del 
av grunnutdanningen, mens en tredjedel svarer at de har fått kompetanse gjennom etter	- 	
eller videreutdanning	 	
 	Nei	
Under 30 
studiepoeng	
30-59 	
studiepoeng	
60-89 	
studiepoeng	
90-119 	
studiepoeng	
120 studiepoeng 	
eller mer	
Total (n=149)	9 %	7 %	21 %	20 %	13 %	30 %	
Bufetat-region
Nord (n=24)	0 %	21 %	13 %	29 %	17 %	21 %	
Midt-Norge (n=13)	8 %	0 %	23 %	15 %	23 %	31 %	
Vest (n=32)	13 %	9 %	28 %	13 %	9 %	28 %	
Sør (n=27)	11 %	4 %	30 %	15 %	22 %	19 %	
Øst (n=43)	9 %	5 %	19 %	23 %	5 %	40 %	
Sektor
Privat (n=87)	9 %	9 %	18 %	17 %	16 %	30 %	
Offentlig (n=62)	8 %	5 %	26 %	24 %	8 %	29 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	12 %	4 %	15 %	19 %	8 %	42 %	
Omsorg (n=100)	8 %	9 %	22 %	18 %	12 %	31 %	
Behandling (n=51)	6 %	14 %	18 %	24 %	16 %	24 % 	Antall	Andel	
Ja, erfaringsbasert	114	77 %	
Ja, som del av grunnutdanningen	105	70 %	
Ja, som del av etter- eller videreutdanning	47	32 %	
Nei	1	1 %

59	 	
Tabell 	41	: Hva er alderen din? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe [r25_instl_bgp4]	 	
 	
• 	Det er en ganske jevn aldersspredning blant institusjonslederne, men vi merker oss ingen 
ledere er 25 år eller yngre, og at svært få er mer enn 60 år gamle	 	
 
Tabell 	42	: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sektor, målgruppe [r25_instl_bgp5]	 	
 	
• 	Institusjonslederne har stort sett lang arbeidserfaring. 68 % har jobbet innenfor 
barnevernsfeltet i 11 år eller mer, mens en femtedel har jobbet på feltet mellom 4 og 10 år. 	 	
• 	Institusjonsledere i offentlige institusjoner har stort sett lengre arbeidserfaring innenfor 
barnevernsfeltet enn ledere i private institusjoner	 	
• 	Ledere i akuttinstitusjoner har spesielt lang arbeidserfaring, 42 % har mer enn 20 års erfaring 
fra barnevernsfeltet	 	
 	18-20 år	21-25 år	26-30 år	31-35 år	36-40 år	41-45 år	46-50 år	51-55 år	56-60 år	61-65 år	66-70 år	
71 år eller 	
mer	
Total (n=149)	0 %	0 %	5 %	13 %	15 %	20 %	14 %	18 %	11 %	3 %	1 %	0 %	
Bufetat-region
Nord (n=24)	0 %	0 %	8 %	17 %	17 %	29 %	13 %	8 %	8 %	0 %	0 %	0 %	
Midt-Norge (n=13)	0 %	0 %	8 %	15 %	0 %	15 %	15 %	23 %	15 %	8 %	0 %	0 %	
Vest (n=32)	0 %	0 %	3 %	13 %	9 %	13 %	19 %	25 %	16 %	3 %	0 %	0 %	
Sør (n=27)	0 %	0 %	4 %	15 %	11 %	33 %	7 %	15 %	7 %	4 %	4 %	0 %	
Øst (n=43)	0 %	0 %	0 %	12 %	26 %	14 %	16 %	19 %	9 %	2 %	2 %	0 %	
Sektor
Privat (n=87)	0 %	0 %	2 %	13 %	9 %	22 %	16 %	23 %	11 %	3 %	0 %	0 %	
Offentlig (n=62)	0 %	0 %	8 %	13 %	23 %	18 %	11 %	11 %	11 %	2 %	3 %	0 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	0 %	0 %	4 %	8 %	4 %	8 %	27 %	27 %	12 %	8 %	4 %	0 %	
Omsorg (n=100)	0 %	0 %	5 %	13 %	14 %	27 %	9 %	19 %	11 %	2 %	0 %	0 %	
Behandling (n=51)	0 %	0 %	4 %	18 %	18 %	14 %	18 %	18 %	10 %	0 %	2 %	0 % 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=149)	3 %	10 %	19 %	41 %	27 %	
Bufetat-region
Nord (n=24)	13 %	4 %	25 %	54 %	4 %	
Midt-Norge (n=13)	0 %	15 %	23 %	31 %	31 %	
Vest (n=32)	0 %	3 %	16 %	44 %	38 %	
Sør (n=27)	0 %	11 %	30 %	30 %	30 %	
Øst (n=43)	2 %	19 %	9 %	42 %	28 %	
Sektor
Privat (n=87)	3 %	14 %	18 %	38 %	26 %	
Offentlig (n=62)	3 %	5 %	19 %	45 %	27 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	4 %	8 %	8 %	38 %	42 %	
Omsorg (n=100)	1 %	12 %	19 %	44 %	24 %	
Behandling (n=51)	6 %	8 %	25 %	37 %	24 %

60	 	
Tabell 	43	: Har du jobbet i andre avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere? Flere svar mulig. 	
(n=149) [r25_instl_bgp12]	 	
 	
• 	Omtrent halvparten av institusjonslederne har jobbet for flere arbeidsgivere på 
institusjonsfeltet	 	
• 	23 prosent av institusjonslederne har kun jobbet på avdelingen de nå leder	 	
 
Tabell 	44	: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, 	
målgruppe [r25_instl_bgp6]	 	
 	
• 	Over halvparten av institusjonslederne har vært i sin nåværende stilling i 3 år eller mindre.	 	
• 	Forholdsvis få, til sammen 11 %, har vært i sin nåværende stilling mer enn 10 år	 	
• 	Det er vanligere for ledere ved akuttinstitusjoner å ha vært lenge i sin nåværende stilling	 	
 
Bakg r unn 	- t je ne s te	 	
Tabell 	45	: Hvilken type institusjon er [institusjon_avdeling]? Flere svar mulig. (n=148) [r25_instl_bgt3]	 	
 	
• 	Blant institusjonslederne som har svart på undersøkelsen, klassifiserer 68 % sin institusjon 
som en omsorgsinstitusjon, 34 % svarer at de er en behandlingsinstitusjon, mens 18 % svarer 
at de er en akuttinstitusjon	 	Antall	Andel	
Ja, jeg har jobbet for flere arbeidsgivere	68	46 %	
Ja, jeg har jobbet i flere andre avdelinger for samme arbeidsgiver	52	35 %	
Nei, jeg har bare jobbet ved denne avdelingen	35	23 %	
Ja, jeg har jobbet i én annen avdeling for samme arbeidsgiver	15	10 % 	Under 1 år	1-3 år	4-10 år	11-20 år	Mer enn 20 år	
Total (n=149)	21 %	32 %	34 %	11 %	3 %	
Bufetat-region
Nord (n=24)	33 %	21 %	42 %	4 %	0 %	
Midt-Norge (n=13)	15 %	38 %	23 %	23 %	0 %	
Vest (n=32)	19 %	34 %	28 %	16 %	3 %	
Sør (n=27)	26 %	26 %	33 %	7 %	7 %	
Øst (n=43)	16 %	35 %	37 %	9 %	2 %	
Sektor
Privat (n=87)	17 %	36 %	36 %	9 %	2 %	
Offentlig (n=62)	26 %	27 %	31 %	13 %	3 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	23 %	27 %	31 %	12 %	8 %	
Omsorg (n=100)	16 %	36 %	37 %	11 %	0 %	
Behandling (n=51)	27 %	29 %	35 %	6 %	2 % 	Antall	Andel	
Omsorg	100	68 %	
Behandling	51	34 %	
Akutt	26	18 %

61	 	
• 	Merk at man på dette spørsmålet kunne krysse av for flere funksjoner	 	
 
Rus b r uk b l ant b ar n m e d ti l t ak i b ar ne ve r ne t	 	
Tabell 	46	: Er din institusjon en rusinstitusjon? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_rus0]	 	
 	
• 	Institusjonslederne ble spurt om institusjonen de representerer er en rusinstitusjon eller ikke. 
7 % av institusjonslederne representerer en rusinstitusjon	 	
• 	Noen av spørsmålene i denne seksjonen, blant annet om mistanke om rusmidler, ble naturlig 
nok ikke stilt lederne for rusinstitusjonene	 	
 	Ja	Nei	
Total (n=149)	7 %	93 %	
Bufetat-region
Nord (n=24)	21 %	79 %	
Midt-Norge (n=13)	15 %	85 %	
Vest (n=32)	6 %	94 %	
Sør (n=27)	4 %	96 %	
Øst (n=43)	0 %	100 %	
Sektor
Privat (n=87)	10 %	90 %	
Offentlig (n=62)	2 %	98 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	0 %	100 %	
Omsorg (n=100)	1 %	99 %	
Behandling (n=51)	20 %	80 %

62	 	
Tabell 	47	: Har deres institusjon det siste året hatt saker hvor det har vært mistanke om at barn og 	
unge har brukt rusmidler på en problematisk måte? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_rus1]	 	
 	
• 	86 % av institusjonene har hatt minst én sak det siste året med mistanke om problematisk 
bruk av rusmidler	 	
• 	37 % av institusjonene i region nord har opplevd slik mistanke månedlig eller oftere det siste 
året	 	
• 	Omsorgsinstitusjonene opplever slik mistanke sjeldnere enn andre institusjonstyper	 	
 
Tabell 	48	: Har deres institusjon det siste året hatt saker hvor det har vært påvist problematisk bruk av 	
rusmidler? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe [r25_instl_rus2]	 	
 	
Ja, vi har hatt 
minst én ny sak 	
ukentlig	
Ja, vi har hatt 
minst én ny sak 	
månedlig	
Ja, vi har hatt 
nye saker noen 
ganger i løpet av 	
året	
Ja, vi har hatt én 
ny sak det siste 	
året	Nei	
Total (n=139)	9 %	17 %	47 %	12 %	14 %	
Bufetat-region
Nord (n=19)	21 %	16 %	42 %	5 %	16 %	
Midt-Norge (n=11)	9 %	9 %	73 %	9 %	0 %	
Vest (n=30)	13 %	20 %	37 %	20 %	10 %	
Sør (n=26)	4 %	19 %	42 %	12 %	23 %	
Øst (n=43)	2 %	14 %	56 %	14 %	14 %	
Sektor
Privat (n=78)	12 %	10 %	50 %	10 %	18 %	
Offentlig (n=61)	5 %	26 %	44 %	15 %	10 %	
Målgruppe
Akutt (n=26)	12 %	23 %	58 %	4 %	4 %	
Omsorg (n=99)	5 %	17 %	46 %	14 %	17 %	
Behandling (n=41)	20 %	20 %	44 %	12 %	5 % 	
Ja, vi har hatt 
minst én ny sak 	
ukentlig	
Ja, vi har hatt 
minst én ny sak 	
månedlig	
Ja, vi har hatt 
nye saker noen 
ganger i løpet av 	
året	
Ja, vi har hatt én 
ny sak det siste 	
året	Nei	
Total (n=137)	4 %	15 %	41 %	15 %	25 %	
Bufetat-region
Nord (n=18)	6 %	22 %	39 %	6 %	28 %	
Midt-Norge (n=10)	10 %	0 %	70 %	20 %	0 %	
Vest (n=30)	7 %	23 %	33 %	17 %	20 %	
Sør (n=26)	4 %	15 %	38 %	12 %	31 %	
Øst (n=43)	2 %	5 %	42 %	21 %	30 %	
Sektor
Privat (n=77)	5 %	12 %	40 %	12 %	31 %	
Offentlig (n=60)	3 %	20 %	42 %	18 %	17 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	0 %	24 %	64 %	8 %	4 %	
Omsorg (n=99)	4 %	13 %	36 %	17 %	29 %	
Behandling (n=40)	8 %	23 %	48 %	8 %	15 %

63	 	
• 	75 % av institusjonene har hatt minst én sak det siste året hvor det har blitt påvist 
problematisk bruk av rusmidler	 	
• 	Offentlige institusjoner opplever påviste saker oftere enn de private	 	
• 	Alle institusjonene i region Midt	-Norge har hatt én sak eller flere med påvist problematisk 	
bruk av rusmidler det siste året	 	
 
Tabell 	49	: Bruker dere kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk rusbruk? Fordelt på Bufetat	-	
region, sektor, målgruppe [r25_instl_rus3]	 	
 	
• 	Majoriteten (59 %) av institusjonene bruker kartleggingsverktøy ved mistanke om 
problematisk rusbruk	 	
• 	Forholdsvis få institusjoner (16 %) mangler kjennskap eller tilgang til relevante verktøy	 	
• 	Private institusjoner bruker kartleggingsverktøy i større grad enn de offentlige	 	
 	Ja	
Nei, vi har ikke 
kjennskap til 
slike verktøy	
Nei, vi har ikke 
tilgang til slike 	
verktøy	
Nei, vi har ikke 
hatt behov	
Total (n=147)	59 %	7 %	9 %	24 %	
Bufetat-region
Nord (n=23)	52 %	13 %	9 %	26 %	
Midt-Norge (n=12)	75 %	0 %	17 %	8 %	
Vest (n=32)	72 %	6 %	3 %	19 %	
Sør (n=27)	56 %	4 %	7 %	33 %	
Øst (n=43)	56 %	9 %	9 %	26 %	
Sektor
Privat (n=86)	66 %	5 %	5 %	24 %	
Offentlig (n=61)	49 %	11 %	15 %	25 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	64 %	8 %	24 %	4 %	
Omsorg (n=100)	51 %	10 %	10 %	29 %	
Behandling (n=50)	78 %	4 %	4 %	14 %

64	 	
Tabell 	50	: Har din institusjon rutiner for å avdekke problematisk rusbruk blant beboere? Fordelt på 	
Bufetat	-region, sektor, målgruppe [r25_instl_rus4]	 	
 	
• 	87 % av institusjonene har rutiner for å avdekke problematisk rusbruk blant beboerne	 	
• 	Det er vanligere med rutiner hos private (92 %) enn offentlige (80 %) institusjoner	 	
• 	Det er noe mindre vanlig med slike rutiner blant institusjonene i region Midt	-Norge (75 %)	 	
 
Tabell 	51	: Har din institusjon rutiner for å håndtere problematisk rusbruk blant beboere? Fordelt på 	
Bufetat	-region, sektor, målgruppe [r25_instl_rus5]	 	
 	
• 	87 % av institusjonene har rutiner for å håndtere problematisk rusbruk blant beboerne	 	
• 	Det er noe mindre vanlig med slike rutiner blant institusjonene i region Midt	-Norge (75 %)	 	
 	Ja	Nei	
Total (n=147)	87 %	13 %	
Bufetat-region
Nord (n=23)	91 %	9 %	
Midt-Norge (n=12)	75 %	25 %	
Vest (n=32)	97 %	3 %	
Sør (n=27)	85 %	15 %	
Øst (n=43)	84 %	16 %	
Sektor
Privat (n=86)	92 %	8 %	
Offentlig (n=61)	80 %	20 %	
Målgruppe
Akutt (n=25)	88 %	12 %	
Omsorg (n=100)	84 %	16 %	
Behandling (n=50)	96 %	4 % 	Ja	Nei	
Total (n=144)	87 %	13 %	
Bufetat-region
Nord (n=21)	90 %	10 %	
Midt-Norge (n=12)	75 %	25 %	
Vest (n=32)	88 %	13 %	
Sør (n=27)	89 %	11 %	
Øst (n=42)	86 %	14 %	
Sektor
Privat (n=85)	91 %	9 %	
Offentlig (n=59)	81 %	19 %	
Målgruppe
Akutt (n=24)	75 %	25 %	
Omsorg (n=98)	87 %	13 %	
Behandling (n=50)	92 %	8 %

65	 	
Tabell 	52	: Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke 	
om problematisk rusbruk hos barn og unge? Flere svar mulig. (n=135) [r25_instl_rus7]	 	
 	
• 	En tredjedel av institusjonene opplever å ikke ha tilstrekkelige egnede tiltak for å håndtere 
situasjoner med mistanke om problematisk rusbruk	 	
• 	En tredjedel av institusjonene har tilstrekkelige tiltak med bistand fra statlige tjenester, og en 
tredjedel med bistand fra kommunale tjenester	 	
• 	Få institusjoner (8 %) opplever at de klarer å løse disse situasjonene kun med virkemidler 
internt ved institusjonen	 	
 
Tabell 	53	: Hvem samarbeider dere med i saker hvor det er påvist problematisk bruk av rusmidler? 	
[r25_instl_rus8]	 	
 	
• 	Den vanligste samarbeidspartneren i tilfeller med påvist problematisk bruk av rusmidler er 
Bufetat/BFE	 	
• 	Majoriteten benytter seg også ofte eller svært ofte/alltid av BUP (66 %), politiet (60 %) 
og/eller skole (58 %)	 	
 	Antall	Andel	
Ja, med bistand fra kommunale tjenester	45	33 %	
Nei, vi trenger andre tiltak	45	33 %	
Ja, med bistand fra statlige tjenester	44	33 %	
Ja, annet	25	19 %	
Ja, med bistand fra private aktører	11	8 %	
Ja, vi har det vi trenger ved institusjonen	8	6 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Fastlege (n=123)	11 %	8 %	42 %	23 %	14 %	2 %	
Kommunal tjeneste for psykisk helse og rus (n=120)	13 %	19 %	35 %	20 %	9 %	3 %	
[Bufetat/BFE] (n=122)	4 %	7 %	11 %	20 %	55 %	2 %	
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (spesialisthelsetjeneste) (n=122)	14 %	25 %	25 %	18 %	9 %	9 %	
Annen spesialisthelsetjeneste (n=113)	17 %	20 %	35 %	12 %	4 %	12 %	
BUP (n=126)	2 %	2 %	29 %	31 %	35 %	1 %	
Politiet (n=124)	1 %	5 %	32 %	37 %	23 %	2 %	
Skole (n=121)	6 %	9 %	26 %	32 %	26 %	2 %	
Skolehelsetjeneste (n=118)	14 %	28 %	37 %	10 %	6 %	4 %

66	 	
P l anl e g g i ng av ove r g ang e n fr a e t i ns ti tus jons op p hol d ti l 
ne s te fas e i b ar ne ts l i v	 	
Tabell 	54	: Hva er det lagt planer for før barnet flytter ut av institusjonen? Svar ut fra erfaringene siste 	
tre år, med utgangspunkt i de tilfellene hvor slik oppfølging har vært relevant. [r25_instl_overg1]	 	
 	
• 	Den klare majoriteten av institusjonslederne oppgir at det ofte eller svært ofte, blir lagt planer 
for ivaretakelse av behov for barnets kontakt med foreldre (74 %) og familie og nettverk (73 
%), skoleoppfølging (70 %) praktisk støtte (68 %), økonomisk stø	tte (65 %) 	- før barnet flytter 	
ut av institusjonen	 	
 
Tabell 	55	: Hvordan opplever dere samarbeidet med barnevernstjenestene før barn flytter ut av 	
institusjonen? Basert på erfaringene siste tre år. [r25_instl_overg2]	 	
 	
• 	Samarbeidet med barnevernstjenestene varierer noe mellom ulike områder for kontakt	 	
• 	Institusjonslederne svarer stort sett at barnevernstjenestene ofte eller svært ofte sørger for å 
innhente relevant informasjon om barnets utvikling (63 %), institusjonens arbeid med barnet 
(66 %), barnets skolegang og helsehjelp (68 %) og barnets kontakt m	ed familie og nettverk 70 	
%)	 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Tiltaksplan/omsorgsplan for minimum 4 måneder etter utflytting (n=119)	18 %	18 %	15 %	19 %	17 %	13 %	
Ivaretakelse av barnets behov for økonomisk støtte (n=120)	4 %	8 %	15 %	28 %	37 %	8 %	
Ivaretakelse av barnets behov for støtteperson el. («trygg havn») (n=120)	4 %	14 %	22 %	25 %	32 %	3 %	
Barnets kontakt med foreldre (n=120)	0 %	5 %	19 %	38 %	36 %	3 %	
Barnets kontakt med familie og nettverk (n=119)	1 %	6 %	18 %	36 %	37 %	3 %	
Behov for individuell plan er vurdert (n=121)	11 %	14 %	22 %	17 %	30 %	6 %	
Tiltaksplan/omsorgsplan for kortere enn 4 måneder etter utflytting (n=118)	16 %	17 %	23 %	20 %	8 %	16 %	
Bosted/botiltak som er ment å være varig (n=120)	6 %	14 %	20 %	34 %	19 %	7 %	
Midlertidig botiltak (n=120)	8 %	26 %	33 %	19 %	8 %	7 %	
Videreføring av ev. behandling gitt under institusjonsoppholdet (n=119)	10 %	21 %	19 %	32 %	13 %	4 %	
Helseoppfølging (n=121)	5 %	12 %	26 %	31 %	24 %	2 %	
Tannhelseoppfølging (n=119)	12 %	20 %	21 %	25 %	17 %	5 %	
Skoleoppfølging (n=121)	1 %	7 %	21 %	39 %	31 %	2 %	
Ivaretakelse av barnets behov for praktisk støtte (n=118)	3 %	8 %	19 %	28 %	40 %	3 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
De sørger for gode planer for overgangen ut av institusjon (n=121)	7 %	21 %	39 %	25 %	6 %	2 %	
De fastsetter konkrete mål for institusjonsoppholdet for barna (n=119)	3 %	10 %	31 %	29 %	23 %	4 %	
Ved utflytting evalueres institusjonstiltaket opp mot det fastsatte målet for 
oppholdet (n=120)	3 %	12 %	28 %	31 %	23 %	3 %	
De sørger for at et nytt botiltak eller annet egnet bosted står klart før utflytting 
(n=119)	6 %	16 %	27 %	31 %	18 %	2 %	
De stiller godt forberedt til møter om overgang fra institusjon (n=120)	5 %	18 %	38 %	31 %	8 %	2 %	
De bidrar til at alle relevante aktører involveres i planleggingen av overgangen og 
tiden etter institusjonsoppholdet (n=120)	3 %	18 %	48 %	22 %	8 %	3 %	
De har hyppig kontakt med barnet de siste ukene før utflytting (n=120)	8 %	30 %	40 %	13 %	4 %	5 %	
De sørger for å innhente relevant informasjon om barnets utvikling fra oss 
(n=120)	2 %	3 %	31 %	36 %	27 %	2 %	
De sørger for å innhente relevant informasjon om institusjonens arbeid med 
barnet (n=120)	1 %	4 %	28 %	33 %	33 %	2 %	
De sørger for å innhente relevant informasjon om barnets skolegang og helsehjelp 
under oppholdet (n=119)	1 %	4 %	25 %	44 %	24 %	3 %	
De sørger for å innhente relevant informasjon om barnets kontakt med familie og 
nettverk under oppholdet (n=120)	2 %	4 %	23 %	43 %	27 %	2 %

67	 	
• 	De mener i mindre grad at barnevernstjenestene har hyppig kontakt med barnet frem mot 
utflytting, bidrar til at alle relevante aktører involveres i planleggingen, og/eller stiller godt 
forberedt til møter om overgangen fra institusjon	 	
 
Tabell 	56	: Det er behov for mer kunnskap om bruken av plan for overgang og tiltak etter utflytting 	
(tidligere «overgangsplan»). Vi ber deg først svare på hva som er normal praksis rundt etablering av 
plan for overgang og tiltak etter utflytting, basert på erfaring	 	
 	
• 	Institusjonslederne ble spurt om når plan for overgang og tiltak etter utflytting normalt 
etableres	 	
• 	40 % svarer at den etableres minst to måneder før utflytting, og 16 % svarer at den etableres 
allerede i innflyttingsfasen	 	
• 	12 % svarer at planen først etableres ved utflytting	 	
 
Tabell 	57	: Videre ber vi deg ta stilling til følgende påstander, basert på erfaringene siste tre år. 	
[r25_instl_overg4]	 	
 	
Plan for 	
overgang og 
tiltak etter 
utflytting 
etableres 
allerede i 	
innflyttingsfase	
n	
Plan for 	
overgang og 
tiltak etter 
utflytting 	
etableres minst 
to måneder før 	
utflytting	
Plan for 
overgang og 
tiltak etter 
utflytting 
etableres 	
mindre enn to 
måneder før 
utflytting	
Plan for 
overgang og 
tiltak etter 
utflytting 	
etableres ved 	
utflytting	
Total (n=121)	16 %	40 %	32 %	12 %	
Bufetat-region
Nord (n=17)	18 %	35 %	41 %	6 %	
Midt-Norge (n=11)	18 %	45 %	18 %	18 %	
Vest (n=23)	17 %	43 %	26 %	13 %	
Sør (n=22)	23 %	36 %	41 %	0 %	
Øst (n=38)	11 %	42 %	26 %	21 %	
Sektor
Privat (n=71)	17 %	45 %	30 %	8 %	
Offentlig (n=50)	14 %	32 %	36 %	18 %	
Målgruppe
Akutt (n=20)	20 %	15 %	30 %	35 %	
Omsorg (n=83)	14 %	47 %	31 %	7 %	
Behandling (n=42)	21 %	36 %	33 %	10 % 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Plan for overgang og tiltak etter utflytting brukes aktivt i planleggingen av tiden 
etter institusjonsoppholdet (n=121)	1 %	16 %	27 %	27 %	16 %	13 %	
Overgangen til livet etter institusjonen skjer i henhold til plan (n=121)	2 %	9 %	37 %	30 %	5 %	17 %

68	 	
• 	Litt under halvparten av institusjonslederne mener at plan for overgang og tiltak ofte eller 
svært ofte brukes aktivt i planleggingen (43 %). I tillegg svarer 13 % "vet ikke" 	 	
• 	Rundt en tredjedel (35 %) mener at overgangen ofte eller svært ofte skjer i henhold til plan	 	
 
Tabell 	58	: Hvor ofte hender det at barnevernstjenesten ikke bidrar slik dere forventer i forbindelse 	
med barns utflytting fra institusjon? Basert på erfaringene siste tre år. Fordelt på Bufetat	-region, 	
sektor, målgruppe [r25_instl_overg5]	 	
 	
• 	Institusjonslederne opplever gjerne at barnevernstjenestene ikke bidrar slik de forventer i 
forbindelse med barns utflytting fra institusjon. 47 % svarer at dette skjer av og til, mens 36 % 
svarer at det skjer ofte, eller svært ofte/alltid (5 %)	 	
• 	Private institusjonen opplever i noe større grad at dette skjer ofte eller svært ofte (43 %), enn 
hva offentlige institusjoner gjør (39 %)	 	
• 	Det kan også se ut som om manglende bidrag i forbindelse med utflytting, oftere er et 
problem for behandlingsinstitusjonene enn for akuttinstitusjonene	 	
 
Tabell 	59	: På hvilke områder opplever dere oftest at barnevernstjenesten ikke bidrar slik dere 	
forventer? Flere svar mulig. (n=103) [r25_instl_overg5_oppfolg]	 	
 	
• 	Når barnevernstjenestene ikke bidrar som institusjonene forventer, er dette spesielt knyttet til 
at plan for overføring og tiltak ikke foreligger når den bør (85 %), eller at barnevernstjenesten 
har mindre kontakt med barnet enn nødvendig (85 %)	 	
Svært sjelden 	
eller aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte eller 	
alltid	
Total (n=118)	3 %	8 %	47 %	36 %	5 %	
Bufetat-region
Nord (n=17)	0 %	18 %	47 %	29 %	6 %	
Midt-Norge (n=11)	9 %	0 %	45 %	45 %	0 %	
Vest (n=23)	4 %	0 %	61 %	30 %	4 %	
Sør (n=22)	5 %	9 %	41 %	45 %	0 %	
Øst (n=36)	3 %	11 %	44 %	36 %	6 %	
Sektor
Privat (n=67)	4 %	10 %	42 %	40 %	3 %	
Offentlig (n=51)	2 %	6 %	53 %	31 %	8 %	
Målgruppe
Akutt (n=21)	0 %	10 %	62 %	24 %	5 %	
Omsorg (n=81)	4 %	10 %	43 %	40 %	4 %	
Behandling (n=40)	3 %	8 %	38 %	48 %	5 % 	Antall	Andel	
Plan for overføring og tiltak etter utflytting foreligger ikke når den bør	88	85 %	
Barnevernstjenesten har mindre kontakt med barnet før utflytting enn hva vi opplever som nødvendig	88	85 %	
Barnevernstjenesten er ikke god nok til å følge opp sine ansvarsområder i plan for overgang og tiltak etter 
utflyttin	72	70 %	
Plan for overføring og tiltak etter utflytting er mangelfull	69	67 %	
Barnevernstjenesten har mindre kontakt med andre relevant aktører før utflytting enn hva vi opplever som 
nødvendig	67	65 %	
Barnevernstjenesten har mindre kontakt med institusjonen før utflytting enn hva vi opplever som nødvendig	59	57 %	
Annet	10	10 %

69	 	
• 	Også for de andre alternativene er det mer enn 50 % av institusjonene som krysset av for at 
barnevernstjenestene ikke bidrar slik de forventer på disse områdene	 	
 
Tabell 	60	: Hvordan vurderer dere forutsigbarheten for, og involveringen av, de ulike aktørene i 	
forbindelse med at barn flytter fra institusjonen deres? Vi ber deg ta stilling til disse påstandene basert 
på erfaringene siste tre år. [r25_instl_overg6]	 	
 	
• 	Institusjonslederne gir gjerne en litt avmålt vurdering av hvorvidt ulike aktører opplever 
forutsigbarhet eller involvering i forbindelse med barns flytting fra institusjon	 	
• 	På alle underspørsmålene er det "av og til" som er det mest brukte svaralternativet	 	
• 	De mest positive svarene er knyttet til hvorvidt barna involveres på en god måte i 
beslutningene om hva skal skje etter institusjonsoppholdet. Her svarer 50 % av 
institusjonslederne at dette skjer ofte eller svært ofte	 	
• 	På spørsmålet om barnas forutsigbarhet om hva som skal skje etter flytting, svarer kun 25 % 
av dette ofte eller svært ofte, skjer i god nok tid 	før	 flytting. 31 % svarer at dette skjer sjelden 	
eller svært sjelden/aldri	 	
 
 
 	
Svært 	
sjelden eller 	
aldri	Sjelden	Av og til	Ofte	
Svært ofte 
eller alltid	Vet ikke	
Barna får tilstrekkelig forutsigbarhet om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet i god nok tid før flytting (n=117)	9 %	22 %	43 %	20 %	5 %	2 %	
Barna involveres i beslutningene om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet på en god måte (n=117)	2 %	7 %	39 %	35 %	15 %	3 %	
Foreldrene får tilstrekkelig forutsigbarhet om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet i god nok tid før flytting (n=117)	3 %	17 %	42 %	28 %	3 %	6 %	
Foreldrene involveres i beslutningene om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet på en god måte (n=117)	3 %	8 %	44 %	27 %	7 %	12 %	
Institusjonen får tilstrekkelig forutsigbarhet om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet i god nok tid før flytting (n=117)	5 %	18 %	50 %	21 %	5 %	2 %	
Institusjonen involveres i planleggingen av hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet på en god måte (n=117)	3 %	12 %	47 %	26 %	9 %	3 %

70	 	
Vedlegg: Spørreskjema	 	
Led er e 	–	 k o mmunale bar never nstj enester	 	
Bakg r unns s p ør s m ål	 	
r25_bvl_bgp_info	 	
Velkommen til Barnevernsbarometeret!	 	
 
Naviger gjennom undersøkelsen ved å trykke "tilbake" eller "neste" nederst på hver spørsmålsside. 
Ikke bruk tilbakeknappen til nettleseren.	 	
 
Vi starter undersøkelsen med noen spørsmål om deg, din bakgrunn og arbeidserfaring.	 	
 
r25_bvl_bgp1	 	
Hva slags utdanningsbakgrunn har du?	 	
Hvis flere svar stemmer for deg, velg det du oppfatter som hovedbakgrunnen din.	 	
	 Barne	- og ungdomsarbeider (videregående nivå)	 	
	 Barnehagelærer	 	
	 Barnevernspedagog	 	
	 Lærer	 	
	 Psykolog	 	
	 Sosionom	 	
	 Spesialpedagog	 	
	 Sykepleier	 	
	 Vernepleier	 	
	 Annet:____________	 	
r25_bvl_bgp2	 	
Hva er din høyeste fullførte utdanning?	 	
	 Grunnskole (barneskole/ungdomsskole)	 	
	 Videregående utdanning	 	
	 Fagutdanning (F.eks. fagskole)	 	
	 Høyskole/universitet, inntil 4 år	 	
	 Høyskole/universitet, mer enn 4 år	 	
r25_bvl_bgp3	 	
Har du relevant videreutdanning?	 	
Med "videreutdanning" sikter vi til studier eller opplæring som gir formell kompetanse, normalt sett i 
form av studiepoeng.	 	
	 Nei	 	
	 Under 30 studiepoeng	 	
	 30	-59 studiepoeng	 	
	 60	-89 studiepoeng	 	
	 90	-119 studiepoeng

71	 	
	 120 studiepoeng eller mer	 	
r25_bvl_bgp4	 	
Hva er alderen din?	 	
	 18	-20 år	 	
	 21	-25 år	 	
	 26	-30 år	 	
	 31	-35 år	 	
	 36	-40 år	 	
	 41	-45 år	 	
	 46	-50 år	 	
	 51	-55 år	 	
	 56	-60 år	 	
	 61	-65 år	 	
	 66	-70 år	 	
	 71 år eller mer	 	
r25_bvl_bgp5	 	
Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år	 	
r25_bvl_bgp6	 	
Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år	 	
r25_bvl_bgt1	 	
Hvordan er din barnevernstjeneste organisert?	 	
	 Generalisttjeneste	 	
	 Spesialistorganisert tjeneste	 	
	 Annet:____________	 	
	 Vet ikke

72	 	
202 5: Rus b r uk	 	
r25_bvl_rus_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om rusbruk. Spørsmålene omhandler barn og unges rusbruk, ikke 
foreldrenes rusbruk. 	 	
I denne seksjonen er vi hovedsakelig interessert i å undersøke «problematisk rusbruk». Med 
problematisk bruk av rusmidler mener vi bruk av alkohol, legemidler eller narkotiske stoffer som utgjør 
et helsemessig, sosialt eller juridisk problem for brukeren. 	Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, 	
skadelig bruk og avhengighet i medisinsk forstand og alvorlige atferdsvansker etter barnevernsloven.	 	
 
r25_bvl_rus1	 	
Har deres barnevernstjeneste det siste året hatt saker hvor det har vært 	mistanke	 om at barn og unge 	
har brukt rusmidler på en problematisk måte?	 	
En sak teller én gang.	 	
	 Ja, vi har hatt minst én ny sak ukentlig	 	
	 Ja, vi har hatt minst én ny sak månedlig	 	
	 Ja, vi har hatt nye saker noen ganger i løpet av året	 	
	 Ja, vi har hatt én ny sak det siste året	 	
	 Nei	 	
 
r25_bvl_rus2	 	
Har deres barnevernstjeneste det siste året hatt saker 	hvor det har vært 	påvist	 problematisk bruk av 	
rusmidler	? 	
En sak telles én gang.	 	
Påvist kan være tilfeller hvor barn eller foreldre/foresatte selv har ønsket hjelp knyttet til barn og unges 
problematiske rusbruk, eller hvor tjenesten som en del av kartlegging, undersøkelse m.v. har avdekket 
problematisk rusbruk hos barnet. 	 	
	 Ja, vi har hatt minst én ny sak ukentlig	 	
	 Ja, vi har hatt minst én ny sak månedlig	 	
	 Ja, vi har hatt nye saker noen ganger i løpet av året	 	
	 Ja, vi har hatt én ny sak det siste året	 	
	 Nei	 	
 
r25_bvl_rus3	 	
Bruker dere kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk rusbruk?	 	
	 Ja 	
	 Nei, vi har ikke kjennskap til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke tilgang til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke hatt behov	 	
 
r25_bvl_Rus6	 	
Kan du beskrive kartleggingsverktøyene dere bruker nærmere?

73	 	
 
 
r25_bvl_Rus7	 	
Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke om 
problematisk rusbruk hos barn og unge?	 	
Flere svar mulig	 	
	 Ja, vi har det vi trenger i barnevernstjenesten	 	
 Ja, med bistand fra kommunale tjenester	 	
 Ja, med bistand fra statlige tjenester	 	
 Ja, med bistand fra private aktører	 	
 Ja, annet:____________	 	
	 Nei, vi trenger andre tiltak	 	
 
r25_bvl_Rus7_oppfolg1	 	
I forrige spørsmål oppga du at dere har tilstrekkelig tiltak til å ivareta barn og unge og deres familier 
ved mistanke om problematisk rusbruk hos barn og unge. 	 	
Kan du kort beskrive de viktigste tiltakene dere benytter? 	 	
Se bort ifra evt. tiltak du allerede har nevnt under kartleggingsverktøyene.	 	
 
 
r25_bvl_Rus7_oppfolg2	 	
I forrige spørsmål oppga du at dere ikke har tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge og 
deres familier ved mistanke om problematisk rusbruk hos barn og unge. 	 	
Kan du kort beskrive hvilke tiltak dere har behov for?

74	 	
r25_bvl_Rus8	 	
Hvem samarbeider dere med i saker hvor det er påvist problematisk bruk av rusmidler?	 	
 	Svært 	
sjelden eller 	
aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Fastlege	 		 		 		 		 		 		 	
Kommunal tjeneste for psykisk helse 
og rus	 		 		 		 		 		 		 	
[Bufetat/BFE] 	 		 		 		 		 		 		 	
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 
(spesialisthelsetjeneste)	 		 		 		 		 		 		 	
Annen spesialisthelsetjeneste	 		 		 		 		 		 		 	
BUP	 		 		 		 		 		 		 	
Politiet	 		 		 		 		 		 		 	
Skole	 		 		 		 		 		 		 	
Skolehelsetjeneste	 		 		 		 		 		 		 	
 
202 5: N as jonal t for l øp for b ar ne ve r n	 	
r25_bvl_Forlop_info	 	
Nå kommer noen spørsmål om nasjonalt forløp barnevern 	- kartlegging og utredning av psykisk, 	
somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus.	 	
r25_bvl_Forlop1	 	
Har din tjeneste implementert nasjonalt forløp for barnevern? 	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
 
r25_bvl_Forlop2	 	
Din tjeneste har ikke implementert nasjonalt forløp for barnevern. Hva passer best av følgende?	 	
	 Vi har ikke planer om å implementere nasjonalt forløp i vår tjeneste	 	
	 Vi har ikke begynt implementering enda, men planlegger å gjøre det	 	
	 Implementering er påbegynt, men ikke ferdigstilt	 	
	 Annet:_________	 	
	 Vet ikke	 	
 
r25_bvl_Forlop3	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander:	 	
 	
 	I svært 
liten 
grad 	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært 
stor grad 	 	
Vet 
ikke	 	
«Vår barnevernstjeneste blir stående 
alene i implementeringen av nasjonalt 
forløp»	 	
	 		 		 		 		 	

75	 	
 	I svært 
liten 
grad 	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært 
stor grad 	 	
Vet 
ikke	 	
«Det er utfordrende å koble på 
helsetjenestene lokalt i arbeidet med 
nasjonalt forløp»	 	
	 		 		 		 		 		 	
 
r25_bvl_Forlop4	 	
I hvor stor grad utgjør de følgende momentene barrierer for å implementere nasjonalt forløp?	 	
 	
 	I svært 
liten grad	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært 
stor grad	 	
Vet 
ikke	 	
Personellmangel	 		 		 		 		 		 		 	
Utskifting av ledelse	 		 		 		 		 		 		 	
Interkommunalt samarbeid	 		 		 		 		 		 		 	
Uklare ansvarsforhold	 		 		 		 		 		 		 	
Mangelfull forankring i ledelse hos 
samarbeidspartnere	 		 		 		 		 		 		 	
 
r25_bvl_Forlop4_annet	 	
Har dere opplevd andre barrierer enn dem som ble trukket frem i forrige spørsmål?	 	
 
 
r25_bvl_Forlop5	 	
Har din tjeneste i løpet av det siste året gjennomført ett eller flere forløp? 	 	
	 Ja, antall____	 	
	 Nei	 	
	 Vet ikke	 	
 
r25_bvl_Forlop6	 	
Du har oppgitt at din tjeneste har implementert nasjonalt forløp, men ikke enda gjennomført et 
forløp. Kunne du ha skrevet noe om hvorfor?

76	 	
r25_bvl_Forlop7	 	
I hvor stor grad har innføring av nasjonalt forløp i din barnevernstjeneste bidratt til følgende 
gevinster?	 	
 	I svært 
liten 
grad	 	
I liten 
grad	 	
Verken 
eller	 	
I stor 
grad	 	
I svært 
stor 
grad	 	
Vet 
ikke	 	
At flere barn i barnevernet blir kartlagt og 
utredet av helsetjenestene	 		 		 		 		 		 		 	
At barnas helsebehov ivaretas helhetlig	 		 		 		 		 		 		 	
Bedret ansvars	- og oppgavefordeling mellom 	
de involverte aktørene	 		 		 		 		 		 		 	
 
r25_bvl_Forlop8	 	
Har innføringen av nasjonalt forløp i din barnevernstjeneste hatt noen negative konsekvenser?	 	
 
 
202 5: P l an l e g g i ng av o ve r g ang fr a i ns ti tus jons op p hol d	 	
 
r25_bvl_Overg_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om planlegging av overgangen fra et institusjonsopphold til neste fase i 
barnets liv.

77	 	
r25_bvl_Overg1	 	
Hva er det lagt planer for før barnet flytter ut av institusjonen? Svar ut fra erfaringene siste tre år, med 
utgangspunkt i de tilfellene hvor slik oppfølging har vært relevant. 	 	
 	
 	Svært 
sjelden 
eller 
aldri	 	Sjelden	 	Av og til	 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Tiltaksplan/omsorgsplan for 
minimum 4 måneder etter utflytting	 		 		 		 		 		 		 	
Tiltaksplan/omsorgsplan for kortere 
enn 4 måneder etter utflytting	 		 		 		 		 		 		 	
Bosted/botiltak som er ment å være 
varig	 		 		 		 		 		 		 	
Midlertidig botiltak 	 		 		 		 		 		 		 	
Videreføring av ev. behandling gitt 
under institusjonsoppholdet	 		 		 		 		 		 		 	
Helseoppfølging	 		 		 		 		 		 		 	
Tannhelseoppfølging	 		 		 		 		 		 		 	
Skoleoppfølging	 		 		 		 		 		 		 	
Ivaretakelse av barnets behov for 
praktisk støtte	 		 		 		 		 		 		 	
Ivaretakelse av barnets behov for 
økonomisk støtte	 		 		 		 		 		 		 	
Ivaretakelse av barnets behov for 
støtteperson el. («trygg havn»)	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets kontakt med foreldre	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets kontakt med familie og 
nettverk	 		 		 		 		 		 		 	
Behov for individuell plan er vurdert	 		 		 		 		 		 	

78	 	
r25_bvl_Overg2	 	
Hvordan opplever dere samarbeidet med institusjonene før barn flytter ut av institusjonen? Basert på 
erfaringene siste tre år. 	 	
 	Svært 
sjelden 
eller 
aldri	 	Sjelden	 	Av og til	 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
De stiller godt forberedt til møter om 
overgang fra institusjon	 		 		 		 		 		 		 	
De bidrar til at alle relevante aktører 
involveres i planleggingen av 
overgangen og tiden etter 
institusjonsoppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
De gir oss relevant informasjon om 
barnets utvikling 	 		 		 		 		 		 		 	
De gir oss relevant informasjon om 
institusjonens arbeid med barnet	 		 		 		 		 		 		 	
De gir oss relevant informasjon om 
barnets skolegang og helsehjelp 
under oppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
De gir oss relevant informasjon om 
barnets kontakt med familie og 
nettverk under oppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
Vi klarer å fastsette konkrete mål for 
institusjonsoppholdet for barna 	 		 		 		 		 		 		 	
Ved utflytting evalueres 
institusjonstiltaket opp mot det 
fastsatte målet for oppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
 
r25_bvl_Overg3	 	
Det er behov for mer kunnskap om bruken av plan for overgang og tiltak etter utflytting (tidligere 
«Overgangsplan»). 	 	
 
Vi ber deg først svare på hva som er 	normal praksis	 rundt etablering av plan for overgang og tiltak 	
etter utflytting, basert på erfaringene siste tre år	 	
 
	 Plan for overgang og tiltak etter utflytting etableres allerede i innflyttingsfasen	 	
	 Plan for overgang og tiltak etter utflytting etableres minst to måneder før utflytting	 	
	 Plan for overgang og tiltak etter utflytting etableres mindre enn to måneder før utflytting	 	
	 Plan for overgang og tiltak etter utflytting etableres ved utflytting	 	
 
r25_bvl_Overg3_annet	 	
 
Fortell oss gjerne mer om deres praksis rundt etablering av plan for overgang og tiltak etter utflytting

79	 	
r25_bvl_Overg4	 	
 
Videre ber vi deg ta stilling til følgende påstander, basert på erfaringene siste tre år.	 	
 	Svært 
sjelden 
eller 
aldri	 	Sjelden	 	Av og til	 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Plan for overgang og tiltak etter 
utflytting brukes aktivt i 
planleggingen av tiden etter 
institusjonsoppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
Overgangen til livet etter 
institusjonen skjer i henhold til plan 	 		 		 		 		 		 		 	
 
 
r25_bvl_Overg4_oppfolg	 	
 
I forrige spørsmål svarte du «svært sjelden eller aldri» eller «sjelden» på følgende spørsmål:	 	
 	
• 	[Flett inn]	 	
• 	[Flett inn]	 	
 
Kan du utdype litt om hva som er bakgrunnen for denne vurderingen?	 	
 
 
 
 
 
 
 
r25_bvl_Overg5	 	
Hvor ofte hender det at institusjonene ikke bidrar slik dere forventer i forbindelse med barns utflytting 
fra institusjon? Basert på erfaringene siste tre år	 	
 
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid	 	
 
r25_bvl_Overg5_oppfolg1	 	
 
På hvilke områder opplever dere oftest at institusjonen(e) ikke bidrar slik dere forventer?	 	
 
Flere svar mulig	 	
 
 Institusjonen(e) gir oss for lite relevant informasjon om barnets utvikling, eller den kommer for sent 	 	
 Institusjonen(e) gir oss for lite relevant informasjon om institusjonens arbeid med barnet, eller den 	
kommer for sent	 	
 Institusjonen(e) gir oss for lite relevant informasjon om barnets skolegang og helsehjelp under 	
oppholdet, eller den kommer for sent

80	 	
 Institusjonen(e) er ikke gode nok til å følge opp sine ansvarsområder i plan for overgang og tiltak	 	
etter utflytting	 	
 Institusjonen(e)er mindre villige til å sikre kontakt med barnevernstjenesten før utflytting enn hva vi 	
opplever som nødvendig	 	
 Annet:__________	 	
 
r25_bvl_Overg5_oppfolg2	 	
 
Hvordan håndterer dere situasjoner hvor institusjonene ikke bidrar slik dere forventer?	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
r25_bvl_Overg6	 	
Hvordan vurderer dere forutsigbarheten for, og involveringen av, de ulike aktørene i forbindelse med 
at barn flytter fra institusjon? Vi ber deg ta stilling til disse påstandene basert på erfaringene siste tre 
år.	 	
 	Svært 
sjelden 
eller 
aldri	 	Sjelden	 	
Av og 
til 	Ofte	 	
Svært 
ofte 
eller 
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Barna får tilstrekkelig forutsigbarhet om hva 
som skal skje etter institusjonsoppholdet i 
god nok tid før flytting	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barna involveres i beslutningene om hva som 
skal skje etter institusjonsoppholdet på en 
god måte	 	
	 		 		 		 		 		 	
Foreldrene får tilstrekkelig forutsigbarhet om 
hva som skal skje etter institusjonsoppholdet 
i god nok tid før flytting	 	
	 		 		 		 		 		 	
Foreldrene involveres i beslutningene om 
hva som skal skje etter institusjonsoppholdet 
på en god måte	 	
	 		 		 		 		 		 	
Institusjonen får tilstrekkelig forutsigbarhet 
om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet i god nok tid før 
flytting	 	
	 		 		 		 		 		 	
Institusjonen involveres i planleggingen av 
hva som skal skje etter institusjonsoppholdet 
på en god måte	 	
	 		 		 		 		 		 	
Eventuelle nye tiltak fra Bufetat/BFE 
foreligger i god nok tid før flytting	 		 		 		 		 		 		 	
 
r25_bvl_Overg6_oppfolg	 	
 
I forrige spørsmål svarte du «svært sjelden eller aldri» eller «sjelden» på følgende spørsmål om 
forutsigbarhet og involvering i forbindelse med at barn flytter fra institusjon:

81	 	
 	
• 	[Flett inn]	 	
• 	[Flett inn]	 	
 
Kan du utdype litt om hva årsakene er til at det sjelden eller svært sjelden/aldri oppnås forutsigbarhet 
og/eller involvering på disse områdene?	 	
 
 
 
 
 
 
202 5: De yng s t e b ar na 0	-3 år	 	
 
r25_bvl_yngste_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om deres arbeid med sped	- og småbarn/barn fra 0	-3 år.	 	
 
 
r25_bvl_	Yngste1	 	
Det er behov for mer kunnskap om barnevernstjenestenes arbeid med sped	- og småbarn og deres 	
familier. Vi ber deg ta stilling til følgende påstander. 	 	
 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Vi har ansatte med spesialisering på de 
minste barna (0	-3 år) i vår 	
barnevernstjeneste	 	
	 		 		 		 		 		 	
Vi har rammer til å gjennomføre tilstrekkelig 
kartlegging	 av de minste barna	 		 		 		 		 		 		 	
Vi har metoder og systematikk som vi bruker 
i utredningen av sped	- og småbarnsfamilier	 		 		 		 		 		 		 	
Vi har metoder og systematikk som vi bruker 
i veiledningen av sped	- og småbarnsfamilier 	 		 		 		 		 		 		 	
Vi har metoder og systematikk som vi bruker 
for å ivareta barnets stemme (medvirkning) i 
arbeidet med sped	- og småbarnsfamilier	 	
	 		 		 		 		 		 	
Vi får nok mengdetrening i arbeidet med 
sped	- og småbarnsfamilier	 		 		 		 		 		 		 	
Vi bruker Kunnskapsmodellen aktivt i 
arbeidet med sped	- og småbarnsfamilier	 		 		 		 		 		 		 	
Vi har tilgang til utredning i sentre for 
foreldre og barn i de sakene det trengs	 		 		 		 		 		 		 	
Vi har tilgang til veiledning i sentre for 
foreldre og barn i de sakene det trengs	 		 		 		 		 		 	

82	 	
r25_bvl_	Yngste1_annet	 	
Er det noe dere savner i arbeidet med sped	- og småbarnsfamilier? Beskriv:	 	
 
 
 
 
 
 
 
r25_bvl_	Yngste2	 	
Nasjonalt ser vi en reduksjon i antallet barn 0	-3 år med meldinger, undersøkelser og tiltak fra 	
barnevernet. Hvordan har utviklingen vært hos dere de siste fem årene, i…?	 	
 	Stor 
økning	 	
Liten 
økning	 	Uendret	 	
Liten 	
reduksjon	 	
Stor 	
reduksjon	 	
Vet 
ikke	 	
Antallet familier med barn 0	-3 år som 	
selv ber om hjelp	 		 		 		 		 		 		 	
Antallet meldinger vi mottar utenfra	 		 		 		 		 		 		 	
Antallet undersøkelser vi setter i gang 
etter meldinger utenfra	 		 		 		 		 		 		 	
Antallet undersøkelser vi setter i gang 
på eget initiativ	 		 		 		 		 		 		 	
Antallet familier hvor vi yter hjelpetiltak	 		 		 		 		 		 		 	
Antallet familier som får 
utredningsopphold i sentre for foreldre 
og barn	 	
	 		 		 		 		 		 	
Antallet familier som får 
veiledningsopphold i sentre for foreldre 
og barn	 	
	 		 		 		 		 		 	
Antallet familier som får utredning 
hjemme fra sentre for foreldre og barn	 		 		 		 		 		 		 	
Antallet familier som får veiledning 
hjemme fra sentre for foreldre og barn	 		 		 		 		 		 		 	
Antallet omsorgsovertakelser	 		 		 		 		 		 		 	
Antallet plasseringer utenfor hjemmet 
som hjelpetiltak	 		 		 		 		 		 	

83	 	
r25_bvl_	Yngste3	 	
De siste årene har det vært flere reformer og andre endringer som kan ha påvirket arbeidet med 
sårbare sped	- og småbarnsfamilier. Har det vært endringer i deres kommune de siste fem årene, med 	
tanke på…? 	 	
 	
 	Stor 
økning	 	
Liten 
økning	 	Uendret	 	
Liten 	
reduksjon	 	
Stor 	
reduksjon	 	
Vet 
ikke	 	
Helsestasjonens ressursbruk på sårbare 
sped	- og småbarnsfamilier 	 		 		 		 		 		 		 	
Familievernkontorets ressursbruk på 
sårbare sped	- og småbarnsfamilier	 		 		 		 		 		 		 	
Andre tjenesters ressursbruk på sårbare 
sped	- og småbarnsfamilier 	 		 		 		 		 		 		 	
Barnevernstjenestens ressursbruk på 
barn 0	-3 		 		 		 		 		 		 	
Barnevernstjenestens ressursbruk på 
andre grupper enn barn 0	-3 (eldre 	
barn, familier med særskilte 
utfordringer etc.)	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barnevernstjenestens kapasitet 
generelt	 		 		 		 		 		 		 	
Barnevernstjenestens kompetanse på 
barn 0	-3 		 		 		 		 		 		 	
Hvor mye ressurser som kreves for å 
fange opp de familiene som trenger 
hjelp	 	
	 		 		 		 		 		 	
Hvor bekymret vi er for sårbare barn 0	-	
3 i vår kommune	 		 		 		 		 		 		 	
 
r25_bvl_	Yngste3_oppfolg	 	
Du svarer at det har vært en økning i 	andre tjenesters ressursbruk på sårbare sped	- og 	
småbarnsfamilier. Hvilke tjenester er dette? Beskriv:	 	
 
 
 
 
r25_bvl_	Yngste4	 	
Har dere i løpet av de siste fem årene avdekket utfordringer hos familier med barn over 3 år, der 
utfordringer burde vært avdekket allerede i sped	- og småbarnsfasen?	 	
	 Ja, 	i mange tilfeller	 	
	 Ja, 	i noen tilfeller	 	
	 Ja, 	i ett tilfelle	 	
	 Nei	 	
 
r25_bvl_	Yngste4_oppfolg1	 	
Hva tror du er årsakene til at utfordringer ikke ble avdekket tidligere?

84	 	
 
r25_bvl_	Yngste4_oppfolg2	 	
Hva tror du er konsekvensene av at utfordringer ikke ble avdekket tidligere?	 	
 
 
 
 
 
r25_bvl_	Yngste5	 	
Det kan være mange årsaker til at det i Norge de siste årene har vært en reduksjon i antallet 
meldinger, undersøkelser og tiltak overfor barn 0	-3 år. Hva tror du er viktigst?	 	
 
 
 
 
 
202 5: A kutts a k e r	 	
 
r25_bvl_akuttsaker_info	 	
Det er behov for mer kunnskap om barnevernstjenestenes arbeid i saker der det kan være aktuelt å 
bruke akutthjemmel, og om rammevilkårene for dette arbeidet. I det følgende stilles det spørsmål om 
denne tematikken. 	 	
 
r25_bvl_Akutt1	 	
Formålet med disse spørsmålene er å kartlegge noen sentrale rammevilkår for akuttarbeidet. Vi ber 
deg ta stilling til følgende påstander.	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Barnevernstjenesten har den kompetansen vi 
trenger på å håndtere akuttarbeid	 		 		 		 		 		 		 	
Det er etablert rutiner for 
barnevernstjenestens akuttarbeid 	 		 		 		 		 		 		 	
Det er etablert rutiner for å kartlegge barnets 
familie og nettverk i akuttsaker	 		 		 		 		 		 		 	
Det er etablert rutiner for samhandling med 
andre tjenester i akuttsaker 	 		 		 		 		 		 		 	
Samhandlingen med Bufetat/BFE fungerer 
godt i akuttsaker	 		 		 		 		 		 		 	
Samhandlingen med politiet fungerer godt i 
akuttsaker	 		 		 		 		 		 		 	
Samhandlingen med andre instanser 
fungerer godt i akuttsaker	 		 		 		 		 		 		 	
Vi har egne tiltak til bruk i akuttsaker	 		 		 		 		 		 		 	
Bufetat/BFE tilbyr de tiltakene vi trenger fra 
andrelinjetjenesten i akuttsaker	 		 		 		 		 		 	

85	 	
r25_bvl_	Akutt1_oppfolg	 	
I forrige spørsmål svarte du «helt uenig» eller «ganske uenig» på følgende spørsmål om rammevilkår 
for akuttarbeidet 	 	
 	
• 	[Flett inn]	 	
• 	[Flett inn]	 	
 
Hva kunne vært bedre?	 	
 
 
 
 
 
 
 
r25_bvl_	Akutt2	 	
Det kan også være andre forhold som har betydning for akuttarbeidet. Vi ber deg ta stilling til følgende 
påstander:	 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Barnevernstjenesten har oversikt over hvilke 
barn og unge som kan trenge hjelp fremover, 
blant de som barnevernstjenesten allerede er 
i kontakt med	 	
	 		 		 		 		 		 	
Det er etablert rutiner for arbeidet med 
meldinger og undersøkelser	 		 		 		 		 		 		 	
Ansvarsdelingen mellom tjenestene fungerer 
slik at vi får ansvar for de barna som trenger 
barnevern	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barnevernstjenesten har tilgang til tiltak som 
kan bidra til å forhindre en akuttplassering	 		 		 		 		 		 		 	
Ansatte i barnevernstjenesten øver 
regelmessig på å håndtere og mestre ulike 
typer akuttsituasjoner	 	
	 		 		 		 		 		 	
 
r25_bvl_	Akutt2_oppfolg	 	
 
I forrige spørsmål svarte du «helt uenig» eller «ganske uenig» på følgende spørsmål om andre forhold 
som har betydning for akuttarbeidet 	 	
 	
• 	[Flett inn]	 	
• 	[Flett inn]	 	
 
Hva kunne vært bedre?

86	 	
r25_bvl_	Akutt3	 	
Det er ikke alltid like lett å komme inn tidlig med gode tiltak, eller å gjennomføre et godt akuttarbeid. 
Er det noen grupper dette er mer krevende for enn andre? Vi ber deg ta stilling til følgende 
påstander: 	 	
 	
 	Helt 
uenig	 	Uenig	 	
Verken 
eller	 	Enig	 	
Helt 
enig	 	
Vet 
ikke	 	
Vi er bekymret for at det er noen barn og 
familier i kommunen hvor vi kommer for sent 
inn, eller som vi ikke fanger opp	 	
	 		 		 		 		 		 	
For noen barn og familier mangler det 
hjelpetiltak som kunne gjort akuttsituasjoner 
unødvendig 	 	
	 		 		 		 		 		 	
For noen barn mangler det plasseringstiltak 
som kunne gjort akuttsituasjoner unødvendig	 		 		 		 		 		 		 	
Med noen familier er det spesielt krevende å 
gjennomføre et forsvarlig akuttarbeid	 		 		 		 		 		 		 	
Med noen familier er det spesielt krevende å 
gjøre god bruk av familie og nettverk	 		 		 		 		 		 		 	
 
 
r25_bvl_	Akutt3_oppfolg	 	
 
I forrige spørsmål svarte du «helt enig» eller «enig» på følgende spørsmål om hvilke grupper det er 
krevende å gjennomføre et godt akuttarbeid overfor. 	 	
 	
• 	[Flett inn]	 	
• 	[Flett inn]	 	
 
Hvilke barn eller familier gjelder dette særlig for?	 	
 
 
 
 
 
 
r25_bvl_	Akutt4	 	
 
Er det andre utfordringer din barnevernstjeneste står overfor i akuttarbeidet? Beskriv:

87	 	
Led er e 	–	 Institusjo ns	b arnever	net	 	
Bakg r unns s p ør s m ål	 	
 
r25_instl_bgp_info	 	
Velkommen til Barnevernsbarometeret!	 	
 
Naviger gjennom undersøkelsen ved å trykke "tilbake" eller "neste" nederst på hver spørsmålsside. 
Ikke bruk tilbakeknappen til nettleseren.	 	
 
Vi starter undersøkelsen med noen spørsmål om deg, din bakgrunn og arbeidserfaring.	 	
 
r25_instl_bgp1	 	
Hva slags utdanningsbakgrunn har du?	 	
Hvis flere svar stemmer for deg, velg det du oppfatter som hovedbakgrunnen din.	 	
	 Barne	- og ungdomsarbeider (videregående nivå)	 	
	 Barnehagelærer	 	
	 Barnevernspedagog	 	
	 Lærer	 	
	 Psykolog	 	
	 Sosionom	 	
	 Spesialpedagog	 	
	 Sykepleier	 	
	 Vernepleier	 	
	 Annet:____________	 	
 
r25_instl_bgp2	 	
Hva er din høyeste fullførte utdanning?	 	
	 Grunnskole (barneskole/ungdomsskole)	 	
	 Videregående utdanning	 	
	 Fagutdanning (F.eks. fagskole)	 	
	 Høyskole/universitet, inntil 4 år	 	
	 Høyskole/universitet, mer enn 4 år	 	
 
r25_instl_bgp3	 	
Har du relevant videreutdanning?	 	
Med "videreutdanning" sikter vi til studier eller opplæring som gir formell kompetanse, normalt sett i 
form av studiepoeng.	 	
	 Nei	 	
	 Under 30 studiepoeng	 	
	 30	-59 studiepoeng	 	
	 60	-89 studiepoeng	 	
	 90	-119 studiepoeng	 	
	 120 studiepoeng eller mer

88	 	
 
r25_instl_bgp10	 	
Har du kompetanse på miljøterapi?	 	
Flere svar mulig	 	
 Ja, som del av grunnutdanningen	 	
 Ja, som del av etter	- eller videreutdanning	 	
 Ja, erfaringsbasert	 	
	 Nei	 	
 
r25_instl_bgp4	 	
Hva er alderen din?	 	
	 18	-20 år	 	
	 21	-25 år	 	
	 26	-30 år	 	
	 31	-35 år	 	
	 36	-40 år	 	
	 41	-45 år	 	
	 46	-50 år	 	
	 51	-55 år	 	
	 56	-60 år	 	
	 61	-65 år	 	
	 66	-70 år	 	
	 71 år eller mer	 	
 
r25_instl_bgp5	 	
Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år	 	
	 Mer enn 20 år	 	
 
r25_instl_bgp12	 	
Har du jobbet i andre avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere?	 	
Flere svar mulig	 	
 Ja, jeg har jobbet i én annen avdeling for samme arbeidsgiver	 	
 Ja, jeg har jobbet i flere andre avdelinger for samme arbeidsgiver	 	
 Ja, jeg har jobbet for flere arbeidsgivere	 	
	 Nei, jeg har bare jobbet ved denne avdelingen	 	
 
r25_instl_bgp6	 	
Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling?	 	
	 Under 1 år	 	
	 1-3 år	 	
	 4-10 år	 	
	 11	-20 år

89	 	
	 Mer enn 20 år	 	
 
r25_instl_bgt3	 	
Hvilken type institusjon er ^f('institusjon_avdeling')^?	 	
Ta utgangspunkt i hovedtype/hovedfunksjon/målgruppe siste 12 måneder. Flere svar mulig.	 	
 
 Akutt	 	
 Omsorg	 	
 Behandling	 	
202 5: Rus b r uk	 	
r25_instl_Rus_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om rusbruk. Spørsmålene omhandler barn og unges rusbruk, ikke 
foreldrenes rusbruk. 	 	
I denne seksjonen er vi hovedsakelig interessert i å undersøke «problematisk rusbruk». Med 
problematisk bruk av rusmidler mener vi bruk av alkohol, legemidler eller narkotiske stoffer som utgjør 
et helsemessig, sosialt eller juridisk problem for brukeren. 	Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, 	
skadelig bruk og avhengighet i medisinsk forstand og alvorlige atferdsvansker etter barnevernsloven.	 	
 
r25_instl_Rus0	 	
Er din institusjon en rusinstitusjon?	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
 
r25_instl_rus1	 	
Har deres institusjon det siste året hatt saker hvor det har vært 	mistanke	 om problematisk bruk av 	
rusmidler blant barn/unge?	 	
En sak telles én gang.	 	
	 Ja, vi har hatt minst én ny sak ukentlig	 	
	 Ja, vi har hatt minst én ny sak månedlig	 	
	 Ja, vi har hatt nye saker noen ganger i løpet av året	 	
	 Ja, vi har hatt én ny sak det siste året	 	
	 Nei	 	
 
 
r25_instl_rus2	 	
Har deres institusjon det siste året hatt saker 	hvor det har vært 	påvist	 problematisk bruk av rusmidler? 	 	
En sak telles én gang.	 	
Påvist kan være tilfeller hvor barn eller foreldre/foresatte selv har ønsket hjelp knyttet til barn og unges 
problematiske rusbruk, eller hvor institusjon som en del av kartlegging, undersøkelse m.v. har avdekket 
problematisk rusbruk hos barnet.	 	
	 Ja, vi har hatt minst én ny sak ukentlig	 	
	 Ja, vi har hatt minst én ny sak månedlig	 	
	 Ja, vi har hatt nye saker noen ganger i løpet av året

90	 	
	 Ja, vi har hatt én ny sak det siste året	 	
	 Nei	 	
 
r25_instl_rus3	 	
Bruker dere kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk rusbruk?	 	
	 Ja 	
	 Nei, vi har ikke kjennskap til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke tilgang til slike verktøy	 	
	 Nei, vi har ikke hatt behov	 	
 
r25_instl_Rus4	 	
Har din institusjon rutiner for å 	avdekke	 problematisk rusbruk blant beboere? 	 	
	 Ja 	
	 Nei 	 	
 
r25_instl_Rus5	 	
Har din institusjon rutiner for å 	håndtere	 problematisk rusbruk blant beboere? 	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
 
r25_instl_Rus6	 	
Kan du beskrive kartleggingsverktøyene/rutinene dere bruker nærmere?	 	
 
 
r25_instl_Rus7	 	
Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke om 
problematisk bruk av rusmidler hos barn og unge?	 	
Flere svar mulig.	 	
	 Ja, vi har det vi trenger ved institusjonen	 	
 Ja, med bistand fra kommunale tjenester	 	
 Ja, med bistand fra statlige tjenester	 	
 Ja, med bistand fra private aktører	 	
 Ja, annet:____________	 	
	 Nei, vi trenger andre tiltak:____________	 	
 
r25_instl_Rus7_oppfolg1	 	
I forrige spørsmål oppga du at dere har tilstrekkelig tiltak til å ivareta barn og unge og deres familier 
ved mistanke om problematisk rusbruk hos barn og unge. 	 	
Kan du kort beskrive de viktigste tiltakene dere benytter? 	 	
Se bort ifra evt. tiltak du allerede har nevnt i fritekstfelt tidligere.

91	 	
 
 
r25_instl_Rus7_oppfolg2	 	
[Til respondenter som har svart nei på rus7]	 	
I forrige spørsmål oppga du at dere ikke har tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn og unge og 
deres familier ved mistanke om problematisk rusbruk hos barn og unge. 	 	
Kan du kort beskrive hvilke tiltak dere har behov for?	 	
 
 
r25_instl_Rus8	 	
Hvem samarbeider dere med i saker hvor det er påvist problematisk bruk av rusmidler blant 
beboerne?	 	
 	Svært 	
sjelden eller 	
aldri	 	Sjelden	 	
Av 
og 
til 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Fastlege	 		 		 		 		 		 		 	
Kommunal tjeneste for psykisk helse 
og rus	 		 		 		 		 		 		 	
[Bufetat/BFE]	 		 		 		 		 		 		 	
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 
(spesialisthelsetjeneste)	 		 		 		 		 		 		 	
Annen spesialisthelsetjeneste	 		 		 		 		 		 		 	
BUP	 		 		 		 		 		 		 	
Politiet	 		 		 		 		 		 		 	
Skole	 		 		 		 		 		 		 	
Skolehelsetjeneste	 		 		 		 		 		 	

92	 	
202 5: P l an l e g g i ng av o ve r g ang fr a i ns ti tus jons op p hol d	 	
 
r25_instl_	Overg_info	 	
Vi vil nå stille noen spørsmål om planlegging av overgangen fra et institusjonsopphold til neste fase i 
barnets liv	 	
 
r25_instl_	Overg1	 	
Hva er det lagt planer for før barnet flytter ut av institusjonen? Svar ut fra erfaringene siste tre år, med 
utgangspunkt i de tilfellene hvor slik oppfølging har vært relevant. 	 	
 	
 	Svært 
sjelden 
eller 
aldri	 	Sjelden	 	Av og til	 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Tiltaksplan/omsorgsplan for 
minimum 4 måneder etter utflytting	 		 		 		 		 		 		 	
Tiltaksplan/omsorgsplan for kortere 
enn 4 måneder etter utflytting	 		 		 		 		 		 		 	
Bosted/botiltak som er ment å være 
varig	 		 		 		 		 		 		 	
Midlertidig botiltak 	 		 		 		 		 		 		 	
Videreføring av ev. behandling gitt 
under institusjonsoppholdet	 		 		 		 		 		 		 	
Helseoppfølging	 		 		 		 		 		 		 	
Tannhelseoppfølging	 		 		 		 		 		 		 	
Skoleoppfølging	 		 		 		 		 		 		 	
Ivaretakelse av barnets behov for 
praktisk støtte	 		 		 		 		 		 		 	
Ivaretakelse av barnets behov for 
økonomisk støtte	 		 		 		 		 		 		 	
Ivaretakelse av barnets behov for 
støtteperson el. («trygg havn»)	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets kontakt med foreldre	 		 		 		 		 		 		 	
Barnets kontakt med familie og 
nettverk	 		 		 		 		 		 		 	
Behov for individuell plan er vurdert	 		 		 		 		 		 	

93	 	
r25_instl_	Overg2	 	
Hvordan opplever dere samarbeidet med barnevernstjenestene når barn flytter ut av institusjonen? 
Basert på erfaringene siste tre år. 	 	
 	Svært 
sjelden 
eller 
aldri	 	Sjelden	 	Av og til	 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
De sørger for gode planer for 
overgangen ut av institusjon	 		 		 		 		 		 		 	
De sørger for at et nytt botiltak eller 
annet egnet bosted står klart før 
utflytting	 	
	 		 		 		 		 		 	
De stiller godt forberedt til møter om 
overgang fra institusjon	 		 		 		 		 		 		 	
De bidrar til at alle relevante aktører 
involveres i planleggingen av 
overgangen og tiden etter 
institusjonsoppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
De har hyppig kontakt med barnet de 
siste ukene før utflytting	 		 		 		 		 		 		 	
De sørger for å innhente relevant 
informasjon om barnets utvikling fra 
oss	 	
	 		 		 		 		 		 	
De sørger for å innhente relevant 
informasjon om institusjonens arbeid 
med barnet	 	
	 		 		 		 		 		 	
De sørger for å innhente relevant 
informasjon om barnets skolegang og 
helsehjelp under oppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
De sørger for å innhente relevant 
informasjon om barnets kontakt med 
familie og nettverk under oppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
De fastsetter konkrete mål for 
institusjonsoppholdet for barna 	 		 		 		 		 		 		 	
Ved utflytting evalueres 
institusjonstiltaket opp mot det 
fastsatte målet for oppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
 
r25_instl_	Overg3	 	
Det er behov for mer kunnskap om bruken av plan for overgang og tiltak etter utflytting (tidligere 
«Overgangsplan»). 	 	
 
Vi ber deg først svare på hva som er 	normal praksis	 rundt etablering av plan for overgang og tiltak 	
etter utflytting, basert på erfaringene siste tre år	 	
 
	 Plan for overgang og tiltak etter utflytting etableres allerede i innflyttingsfasen	 	
	 Plan for overgang og tiltak etter utflytting etableres minst to måneder før utflytting	 	
	 Plan for overgang og tiltak etter utflytting etableres mindre enn to måneder før utflytting	 	
	 Plan for overgang og tiltak etter utflytting etableres ved utflytting

94	 	
r25_instl_	Overg3_annet	 	
 
Fortell oss gjerne mer om deres praksis rundt etablering av plan for overgang og tiltak etter utflytting	 	
 
 
 
 
r25_instl_	Overg4	 	
 
Videre ber vi deg ta stilling til følgende påstander, basert på erfaringene siste tre år.	 	
 	Svært 
sjelden 
eller 
aldri	 	Sjelden	 	Av og til	 	Ofte	 	
Svært ofte 
eller alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Plan for overgang og tiltak etter 
utflytting brukes aktivt i 
planleggingen av tiden etter 
institusjonsoppholdet	 	
	 		 		 		 		 		 	
Overgangen til livet etter 
institusjonen skjer i henhold til plan 	 		 		 		 		 		 		 	
 
 
r25_instl_	Overg4_oppfolg	 	
 
I forrige spørsmål svarte du «svært sjelden eller aldri» eller «sjelden» på følgende spørsmål:	 	
 	
• 	[Flett inn]	 	
• 	[Flett inn]	 	
 
Kan du utdype litt om hva som er bakgrunnen for denne vurderingen?	 	
 
 
 
 
 
 
 
r25_instl_	Overg5	 	
 
Hvor ofte hender det at barnevernstjenesten ikke bidrar slik dere forventer i forbindelse med barns 
utflytting fra institusjon? Basert på erfaringene siste tre år	 	
 
	 Svært sjelden eller aldri	 	
	 Sjelden	 	
	 Av og til	 	
	 Ofte	 	
	 Svært ofte eller alltid

95	 	
r25_instl_	Overg5_oppfolg1	 	
 
På hvilke områder opplever dere oftest at barnevernstjenesten ikke bidrar slik dere forventer?	 	
 
Flere svar mulig	 	
 
 Plan for overføring og tiltak etter utflytting foreligger ikke når den bør	 	
 Plan for overføring og tiltak etter utflytting er mangelfull	 	
 Barnevernstjenesten har mindre kontakt med barnet før utflytting enn hva vi opplever som 	
nødvendig	 	
 Barnevernstjenesten har mindre kontakt med institusjonen før utflytting enn hva vi opplever som 	
nødvendig	 	
 Barnevernstjenesten har mindre kontakt med andre relevant aktører før utflytting enn hva vi 	
opplever som nødvendig	 	
 Barnevernstjenesten er ikke god nok til å følge opp sine ansvarsområder i 	plan for overgang og 	
tiltak etter utflytting	 	
 Annet:__________	 	
 
r25_instl_	Overg5_oppfolg2	 	
 
Hvordan håndterer dere situasjoner hvor barnevernstjenesten ikke bidrar slik dere forventer?

96	 	
r25_instl_	Overg6	 	
Hvordan vurderer dere forutsigbarheten for, og involveringen av, de ulike aktørene i forbindelse med 
at barn flytter fra institusjonen deres? Vi ber deg ta stilling til disse påstandene basert på erfaringene 
siste tre år.	 	
 	Svært 
sjelden 
eller 
aldri	 	Sjelden	 	
Av og 
til 	Ofte	 	
Svært 
ofte 
eller 
alltid	 	
Vet 
ikke	 	
Barna får tilstrekkelig forutsigbarhet om hva 
som skal skje etter institusjonsoppholdet i 
god nok tid før flytting	 	
	 		 		 		 		 		 	
Barna involveres i beslutningene om hva som 
skal skje	 etter institusjonsoppholdet på en 	
god måte	 	
	 		 		 		 		 		 	
Foreldrene får tilstrekkelig forutsigbarhet om 
hva som skal skje etter institusjonsoppholdet 
i god nok tid før flytting	 	
	 		 		 		 		 		 	
Foreldrene involveres i beslutningene om 
hva som skal skje etter institusjonsoppholdet 
på en god måte	 	
	 		 		 		 		 		 	
Institusjonen får tilstrekkelig forutsigbarhet 
om hva som skal skje etter 
institusjonsoppholdet i god nok tid før 
flytting	 	
	 		 		 		 		 		 	
Institusjonen involveres i planleggingen av 
hva som skal skje etter institusjonsoppholdet 
på en god måte	 	
	 		 		 		 		 		 	
 
 
r25_instl_	Overg6_oppfolg	 	
 
I forrige spørsmål svarte du «svært sjelden eller aldri» eller «sjelden» på følgende spørsmål om 
forutsigbarhet og involvering i forbindelse med at barn flytter fra institusjonen deres	 	
 	
• 	[Flett inn]	 	
• 	[Flett inn]	 	
 
Kan du utdype litt om hva årsakene er til at det sjelden eller svært sjelden/aldri oppnås forutsigbarhet 
og/eller involvering på disse områdene?

97	 	
Innholdsfortegnelse 	-	 	
tabellvedlegg	 	
Led er e 	- k	o mmunale bar never nstj enester	 	
Tabell 1: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r25_bvl_bgp1]	 ................................	................................	................................	..............................	 39	 	
Tabell 2: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. 	
barn [r25_bvl_bgp2]	 ................................	................................	................................	..............................	 40	 	
Tabell 3: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r25_bvl_bgp3]	 ................................	................................	................................	................................	......	 40	 	
Tabell 4: Hva er alderen din? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn 	
[r25_bvl_bgp4]	 ................................	................................	................................	................................	......	 41	 	
Tabell 5: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_bgp5]	 ................................	................................	...................	 41	 	
Tabell 6: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r25_bvl_bgp6]	 ................................	................................	................................	.....	 42	 	
Tabell 7: Hvordan er din barnevernstjeneste organisert? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r25_bvl_bgt1]	 ................................	................................	................................	......	 42	 	
Tabell 8: Har deres barnevernstjeneste det siste året hatt saker hvor det har vært mistanke om at barn 
og unge har brukt rusmidler på en problematisk måte? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, 	
ressursbruk pr. barn [r25_bvl_rus1]	 ................................	................................	................................	......	 43	 	
Tabell 9: Har deres barnevernstjeneste det siste året hatt saker hvor det har vært påvist problematisk 
bruk av rusmidler? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_rus2]	 ...........	 44	 	
Tabell 10: Bruker dere kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk rusbruk? Fordelt på Bufetat	-	
region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_rus3]	 ................................	................................	........	 45	 	
Tabell 11: Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke 
om problematisk rusbruk hos barn og unge? Flere svar mulig. (n=142) [r25_bvl_rus7]	 .......................	 45	 	
Tabell 12: Hvem samarbeider dere med i saker hvor det er påvist problematisk bruk av rusmidler? 
[r25_bvl_rus8]	 ................................	................................	................................	................................	.......	 46	 	
Tabell 13: Har din tjeneste implementert nasjonalt forløp for barnevern? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_forlop1]	 ................................	................................	...............	 46	 	
Tabell 14: Din tjeneste har ikke implementert nasjonalt forløp for barnevern. Hva passer best av 
følgende? Fordelt på Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_forlop2]	 ....................	 47	 	
Tabell 15: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: [r25_bvl_forlop3]	 ................................	....	 47

98	 	
Tabell 16: I hvor stor grad utgjør de følgende momentene barrierer for å implementere nasjonalt 
forløp? [r25_bvl_forlop4]	 ................................	................................	................................	......................	 47	 	
Tabell 17: Har din tjeneste i løpet av det siste året gjennomført ett eller flere forløp? Fordelt på 
Bufetat	-region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_forlop5]	 ................................	......................	 48	 	
Tabell 18: I hvor stor grad har innføring av nasjonalt forløp i din barnevernstjeneste bidratt til følgende 
gevinster? [r25_bvl_forlop7]	 ................................	................................	................................	.................	 48	 	
Tabell 19: Hva er det lagt planer for før barnet flytter ut av institusjonen? Svar ut fra erfaringene siste 
tre år, med utgangspunkt i de tilfellene hvor slik oppfølging har vært relevant. [r25_bvl_overg1]	 ......	 49	 	
Tabell 20: Hvordan opplever dere samarbeidet med institusjonene før barn flytter ut av institusjonen? 
Basert på erfaringene siste tre år. [r25_bvl_overg2]	 ................................	................................	.............	 49	 	
Tabell 21: Det er behov for mer kunnskap om bruken av plan for overgang og tiltak etter utflytting 
(tidligere «overgangsplan»). Vi ber deg først svare på hva som er normal praksis rundt etablering av 
plan for overgang og tiltak etter utflytting, basert på 	erfaring	 ................................	..............................	 50	 	
Tabell 22: Videre ber vi deg ta stilling til følgende påstander, basert på erfaringene siste tre år. 
[r25_bvl_overg4]	 ................................	................................	................................	................................	... 50	 	
Tabell 23: Hvor ofte hender det at institusjonene ikke bidrar slik dere forventer i forbindelse med 
barns utflytting fra institusjon? Basert på erfaringene siste tre år. Fordelt på Bufetat	-region, 	
sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_overg5]	 ................................	................................	................	 51	 	
Tabell 24: På hvilke områder opplever dere oftest at institusjonen(e) ikke bidrar slik dere forventer? 
Flere svar mulig. (n=74) [r25_bvl_overg5_oppfolg1]	 ................................	................................	.............	 51	 	
Tabell 25: Hvordan vurderer dere forutsigbarheten for, og involveringen av, de ulike aktørene i 
forbindelse med at barn flytter fra institusjon? Vi ber deg ta stilling til disse påstandene basert på 
erfaringene siste tre år. [r25_bvl_overg6]	 ................................	................................	.............................	 52	 	
Tabell 26: Det er behov for mer kunnskap om barnevernstjenestenes arbeid med sped	- og småbarn og 	
deres familier. Vi ber deg ta stilling til følgende påstander. [r25_bvl_yngste1]	 ................................	....	 52	 	
Tabell 27: Nasjonalt ser vi en reduksjon i antallet barn 0	-3 år med meldinger, undersøkelser og tiltak 	
fra barnevernet. Hvordan har utviklingen vært hos dere de siste fem årene, i…? [r25_bvl_yngste2]	 .. 53	 	
Tabell 28: De siste årene har det vært flere reformer og andre endringer som kan ha påvirket arbeidet 
med sårbare sped	- og småbarnsfamilier. Har det vært endringer i deres kommune de siste fem årene, 	
med tanke på…? [r25_bvl_yngste3]	 ................................	................................	................................	......	 53	 	
Tabell 29: Har dere i løpet av de siste fem årene avdekket utfordringer hos familier med barn over 3 
år, der utfordringer burde vært avdekket allerede i sped	- og småbarnsfasen? Fordelt på Bufetat	-	
region, sentralitet, ressursbruk pr. barn [r25_bvl_yngste4]	 ................................	................................	.. 54	 	
Tabell 30: Formålet med disse spørsmålene er å kartlegge noen sentrale rammevilkår for 
akuttarbeidet. Vi ber deg ta stilling til følgende påstander. [r25_bvl_akutt1]	 ................................	.......	 55	 	
Tabell 31: Det kan også være andre forhold som har betydning for akuttarbeidet. Vi ber deg ta stilling 
til følgende påstander: [r25_bvl_akutt2]	 ................................	................................	...............................	 55

99	 	
Tabell 32: Det er ikke alltid like lett å komme inn tidlig med gode tiltak, eller å gjennomføre et godt 
akuttarbeid. Er det noen grupper dette er mer krevende for enn andre? Vi ber deg ta stilling til 
følgende påstander: [r25_bvl_akutt3]	 ................................	................................	................................	... 56	 	
Led er e 	- institusjo nsb arnever net	 	
Tabell 33: Hva slags utdanningsbakgrunn har du? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_bgp1]	 ................................	................................	................................	................................	....	 57	 	
Tabell 34: Hva er din høyeste fullførte utdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_bgp2]	 ................................	................................	................................	................................	....	 57	 	
Tabell 35: Har du relevant videreutdanning? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_bgp3]	 ................................	................................	................................	................................	....	 58	 	
Tabell 36: Har du kompetanse på miljøterapi? Flere svar mulig. (n=149) [r25_instl_bgp10]	 ................	 58	 	
Tabell 37: Hva er alderen din? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe [r25_instl_bgp4]	 ...........	 59	 	
Tabell 38: Hvor lang arbeidserfaring har du innenfor barnevernsfeltet? Fordelt på Bufetat	-region, 	
sektor, målgruppe [r25_instl_bgp5]	 ................................	................................	................................	......	 59	 	
Tabell 39: Har du jobbet i andre avdelinger eller barnevernsinstitusjoner tidligere? Flere svar mulig. 
(n=149) [r25_instl_bgp12]	 ................................	................................	................................	.....................	 60	 	
Tabell 40: Hvor lenge har du vært i din nåværende stilling? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, 	
målgruppe [r25_instl_bgp6]	 ................................	................................	................................	..................	 60	 	
Tabell 41: Hvilken type institusjon er [institusjon_avdeling]? Flere svar mulig. (n=148) [r25_instl_bgt3]
 ................................	................................	................................	................................	...............................	 60	 	
Tabell 42: Er din institusjon en rusinstitusjon? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_rus0]	 ................................	................................	................................	................................	.....	 61	 	
Tabell 43: Har deres institusjon det siste året hatt saker hvor det har vært mistanke om at barn og 
unge har brukt rusmidler på en problematisk måte? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe 	
[r25_instl_rus1]	 ................................	................................	................................	................................	.....	 62	 	
Tabell 44: Har deres institusjon det siste året hatt saker hvor det har vært påvist problematisk bruk av 
rusmidler? Fordelt på Bufetat	-region, sektor, målgruppe [r25_instl_rus2]	 ................................	...........	 62	 	
Tabell 45: Bruker dere kartleggingsverktøy ved mistanke om problematisk rusbruk? Fordelt på Bufetat	-	
region, sektor, målgruppe [r25_instl_rus3]	 ................................	................................	...........................	 63	 	
Tabell 46: Har din institusjon rutiner for å avdekke problematisk rusbruk blant beboere? Fordelt på 
Bufetat	-region, sektor, målgruppe [r25_instl_rus4]	 ................................	................................	..............	 64	 	
Tabell 47: Har din institusjon rutiner for å håndtere problematisk rusbruk blant beboere? Fordelt på 
Bufetat	-region, sektor, målgruppe [r25_instl_rus5]	 ................................	................................	..............	 64	 	
Tabell 48: Har dere tilstrekkelig egnede tiltak til å ivareta barn, unge og deres familier ved mistanke 
om problematisk rusbruk hos barn og unge? Flere svar mulig. (n=135) [r25_instl_rus7]	 .....................	 65

100	 	
Tabell 49: Hvem samarbeider dere med i saker hvor det er påvist problematisk bruk av rusmidler? 
[r25_instl_rus8]	 ................................	................................	................................	................................	.....	 65	 	
Tabell 50: Hva er det lagt planer for før barnet flytter ut av institusjonen? Svar ut fra erfaringene siste 
tre år, med utgangspunkt i de tilfellene hvor slik oppfølging har vært relevant. [r25_instl_overg1]	 ....	 66	 	
Tabell 51: Hvordan opplever dere samarbeidet med barnevernstjenestene før barn flytter ut av 
institusjonen? Basert på erfaringene siste tre år. [r25_instl_overg2]	 ................................	....................	 66	 	
Tabell 52: Det er behov for mer kunnskap om bruken av plan for overgang og tiltak etter utflytting 
(tidligere «overgangsplan»). Vi ber deg først svare på hva som er normal praksis rundt etablering av 
plan for overgang og tiltak etter utflytting, basert på 	erfaring	 ................................	..............................	 67	 	
Tabell 53: Videre ber vi deg ta stilling til følgende påstander, basert på erfaringene siste tre år. 
[r25_instl_overg4]	 ................................	................................	................................	................................	. 67	 	
Tabell 54: Hvor ofte hender det at barnevernstjenesten ikke bidrar slik dere forventer i forbindelse 
med barns utflytting fra institusjon? Basert på erfaringene siste tre år. Fordelt på Bufetat	-region, 	
sektor, målgruppe [r25_instl_overg5]	 ................................	................................	................................	... 68	 	
Tabell 55: På hvilke områder opplever dere oftest at barnevernstjenesten ikke bidrar slik dere 
forventer? Flere svar mulig. (n=103) [r25_instl_overg5_oppfolg]	 ................................	.........................	 68	 	
Tabell 56: Hvordan vurderer dere forutsigbarheten for, og involveringen av, de ulike aktørene i 
forbindelse med at barn flytter fra institusjonen deres? Vi ber deg ta stilling til disse påstandene basert 
på erfaringene siste tre år. [r25_instl_overg6]	 ................................	................................	......................	 69