Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet

Rapport 2023/22

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet - Metoder og fremstilling

Åsmund Sunde Valseth, Orvika Rosnes og Haakon Vennemo

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet - Metoder og fremstilling

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energi Samfunnsøkonomisk analyse
År	2023
Rapportnummer	22
Forfatter(e)	Åsmund Sunde Valseth Orvika Rosnes Haakon Vennemo
Last ned	file_download (971.7 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2	023/22	 	 	|	 	 	For Statnett	 	 	 	 	 	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsøkonomi i områdeplaner	 	for strømnettet	 	
Metode	r	 	og framstilling	 	
Åsmund Sunde Valseth, Orvika Rosnes og Haakon Vennemo

Samfunnsøkonomi i	 	områdeplaner for strømnettet	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	1	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet 	–	 Metoder og framstilling	 	
Rapportnummer 	 	2023/22	 	
Forfattere	 	Å	smund Sunde Valseth, Orvika Rosnes og Haakon Vennemo	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	634	-	6	 	
Prosjektnummer	 	23	-	HVE	-	08	 	
Prosjektleder	 	Åsmund Sunde Valseth	 	
Kvalitetssikrer	 	Michael Hoel	 	
Oppdragsgiver	 	Statnett SF	 	
Dato for ferdigstilling	 	6. juni 2023	 	
Kilde forsidefoto	 	Englemaster ved Hønefoss, 1983. 	Foto: 	Knut Ove Hillestad	/NVE	, fra 	NVE Fotostrøm	 	
Nøkkelord	 	Strømnett, kraftnett, samfunnsøkonomisk analyse, nettutvikling, energi	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, 	rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medar	beidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-	
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	2	 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Statnett utredet hvordan 	samfunnsøkonomi kan vurderes og framstilles i område-	
planer for strømnettet.	 	
Områdeplaner er et nytt verktøy som legger til rette for mer helhetlig nettutvikling, og for å vurdere et bredere sett 
av 	virkemidler	. Vi setter pris på å få være med på å utvikle	 	dette verktøyet videre.	 	
Geir	 	V. Mørkrid har	 	vært oppdragsgivers kontaktperson. Vi takker for gode innspill og et godt samarbeid.	 	
Oslo, 	6. juni 2023	 	
Åsmund Sunde Valseth	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	3

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	4	 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	....	 	5	 	
1	 	Innledning	 	................................	................................	................................	................................	...........................	 	8	 	
2	 	Overordnede tiltak for bedre vurderinger og framstilling	 	................................	................................	..................	 	9	 	
2.1	 	Strukturen bør følge utredningsinstruksen og DFØs veileder	 	9	 	
2.2	 	I arbeidet bør det skilles mellom sammenstilling av eksisterende vurderinger og nye vurderinger	 	9	 	
2.3	 	Det bør være et nullalternativ	 	10	 	
3	 	Verdsetting av stort forbruk	 ................................	................................	................................	..............................	 	12	 	
3.1	 	Punktforbruk må verdsettes når det kun kan realiseres hvis det gjøres nettinvesteringer	 	12	 	
3.2	 	Lønnsomheten uttrykker verdien av nytt stort forbruk	 	13	 	
3.3	 	Lønnsomheten kan anslås av aktøren selv, men anslaget må kvalitetssikres	 	14	 	
3.4	 	Anleggsbidrag kan bare i spesielle tilfeller brukes som en test på lønnsomhet	 	15	 	
4	 	Verdsetting av alminnelig forbruk	 ................................	................................	................................	.....................	 	16	 	
4.1	 	Etterspørselskurven viser betalingsviljen for strømforbruk	 	16	 	
4.2	 	Verdien av forbruk er lik forskjellen mellom betalingsvilje og pris	 	17	 	
4.3	 	Vi bruker elastisiteten til å beregne verdien av økt forbruk	 	18	 	
4.4	 	Flere problemstillinger bør utredes videre	 	19	 	
5	 	Verdsetting av virkninger på klimagassutslipp	 ................................	................................	................................	..	 	20	 	
5.1	 	Noen direkte utslipp er priset gjennom CO	2	-	avgiften, mens andre bør prises eksplisitt	 	20	 	
5.2	 	Verdien av å fortrenge fossile brensler er gjenspeilet i betalingsvilligheten for strøm	 	22	 	
5.3	 	Verdien av produksjon som fortrenger fossile løsninger er hovedsakelig gjenspeilet i prosjektenes 
lønnsomhet	 	23	 	
 
Figurer	 	
Figur 3.1	 	Verdi av nytt punktforbruk	 ................................	................................	................................	...............	 	13	 	
Figur 4.1	 	Verdi av økt alminnelig forbruk	 ................................	................................	................................	........	 	17	 	
 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 4.1	 	Verdsetting av økt forbruk ut fra elastisitet	 ................................	................................	.....................	 	18

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	5	 	
 
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Statnett vurdert hvordan samfunnsøkonomi kan vurderes og 
framstilles i områdeplaner	. 	P	lanene	 	bør 	struktureres etter 	utredningsinstruksen	, med problem-	
beskrivelse, identifisering av relevante tiltak, vurdering av fordeler og ulemper og til slutt anbe-
faling. 	Det bør være	 et nullalternativ der dagens systemløsning reinvesteres	, ofte med spennings-	
oppgradering. 	V	erdien av nytt	 	forbruk bør beregnes.	 	P	unktforbruk	 	kan	 	verdsettes 	gjennom an-	
slag fra aktørene	 selv	, som kvalitetssikres. 	Ø	kt alminnelig forbruk 	kan verdsettes 	ut fra 	forbrukets 	
pris	elastisitet. 	Verdien av direkte virkninger på klimagassutslipp bør hensyntas 	eksplisitt, mens 	
indirekte virkninger hovedsakelig vil være gjenspeilet i lønnsomheten til nytt forbruk.	 	
Bakgrunn	 og problemstilling	 for oppdraget er 	at Statnett øn	sker 	innspill og forslag til hvordan 	man 	
kan	 	vurdere samfunnsmessig rasjonalitet 	av	 	områdeplaner. 	Oppdraget går blant annet ut på å 	
beskrive forslag til hvordan samfunnsøkonomisk lønnsomhet kan og bør belyses. 	Målsetningen 	
er å sikre at Statnett tar samfun	nsøkonomisk rasjonelle beslutninger, samtidig som man jobber 	
effektivt. 	Videre ønsker Statnett beskrivelse av hvordan verdiskaping kan inkluderes 	i analysene	.	 	
Ut over noen overordnede	 	vurderinger rundt struktur har vårt hovedfokus vært på verdien av 	
nytt forbruk og 	på hvordan man skal hensynta ulike virkninger på klimagassutslipp.	 	Videre i sam-	
mendraget beskriver vi våre anbefalinger.	 	
Strukturen bør følge utredningsinstruksen og DFØs ve	ileder	 	
Vi foreslår at 	områdeplanene 	legges tettere opp til utredningsinstruksen og DFØs veileder i sam-	
funnsøkonomiske analyser	, 	med	 	de	 	fire delene (1) problembeskrivelse, (2) identifisering av rele-	
vante tiltak, (3) vurdering av fordeler og ulemper og (4) a	nbefaling.	 	
Både i selve områdeplanene og arbeidet med dem bør det være tydelig hva som er (1) sammen-
stilling av eksisterende vurderinger o.l. og (2) nye vurderinger.	 	I arbeidet med 	planene	 	må det 	
vurderes om hvert utredningssteg er tilstrekkelig utredet, e	ller om det 	må 	gjøres nye vurderinger 	
i 	selve 	planprosessen eller en annen prosess.	 	
Områdeplanene bør ha et nullalternativ	 	
Vi 	mener at områdeplanene bør ha et nullalternativ der dagens systemløsning reinvesteres ved 	
utløp av teknisk levetid, ofte med spenn	ingsoppgradering fra 300 til 420 kV. Et nullalternativ vil 	
blant annet legge bedre til rette for å vurdere og framstille verdien av andre tiltak. 	Framskynding 	
av nødvendige reinvesteringer er et eksempel på en gruppe tiltak som det vil være enklere å vur-
de	re når det finnes et nullalternativ.	 	
Videre peker vi på at det samfunnsmessig rasjonelle alternativet alltid bør utredes fram til samme 
modenhetsnivå som det tiltaket som konsesjonssøkes, i tilfeller der disse på grunn av tilknytnings-
plikten er ulike tilta	k.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnet	tet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	6	 	
 
 
Vi 	beskriver	 	når og hvordan nytt punktforbruk bør verdsettes	 	
Vi fastslår at nytt punktforbruk bør verdsettes i situasjoner der forbruket kun lar seg realisere hvis 
det gjøres nettinvesteringer. Verdien av punktforbruket må da veies opp mot kostnaden ved	 nett-	
t	iltaket.	 	
For å vurdere verdien av nytt punktforbruk må den bedriftsøkonomiske lønnsomheten anslås. Vi 
anbefaler at 	Statnett 	utvikle	 	en prosess for innhenting og kvalitetssikring av lønnsomhetsvurde	-	
ringer, i tilfeller der verdien av nytt punktforbruk er avgjørende for den samfunnsøkonomiske 
lønnsomheten 	til	 	nettiltak.	 	Statnett bør også bidra til å avklare sentrale, 	blant annet hvilken	 	kal-	
kulasjonsrente som skal benyttes i slike vurderinger.	 	
Samtidig peker vi på at v	ed kundespesifikke tiltak som ikke innebærer naturinngrep, der anleggs-	
bidrag gjenspeiler hele kostnaden ved tiltaket, er det ikke nødvendig å vurdere verdien av det nye 
punk	t	forbruket.	 	
Økt alminnelig forbruk kan verdsettes ved hjelp av elastisiteter	 	
Vi skisserer 	en metode for å verdsette nytt forbruk, i tilfeller der forbruket kan forstås som en 	
sum av mange små forbrukere eller forbrukselementer.	 Metoden tar utgangspunkt i a	t etterspør-	
selskurven gjenspeiler verdien av strøm for forbrukerne, 	og bruker elastisiteten til å si noe om 	
formen på etterspørselskurven i det relevante intervallet. Gjennom et eksempel viser vi at meto-
den har potensiale til å brukes på konkrete nettiltak	.	 	
Vi anbefaler at 	metoden utvikles videre	, med sikte på å ta 	den	 	i bruk i områdeplaner og andre 	
samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak.	 	Vi peker på konkrete problemstillinger som bør vur-	
deres nærmere, knyttet til	 	tidshorisont, forbrukerfleksibilitet, pås	lag på strømprisen, forskjellen 	
mellom inntekts	-	 	og substitusjonseffekt og forbruksprofiler	.	 	
Vi har vurdert hvordan direkte virkninger på klimagassutslipp bør hensyn-
tas	 	
Vi vurderer først hvordan virkninger på klimagassutslipp av selve 	nettiltaket bør h	ensyntas i sam-	
funnsøkonomiske analyser. 	 	
For utslipp fra anleggsmaskiner o.l. som er priset gjennom CO	2	-	avgift på drivstoff, er det tilstrek-	
kelig å ta utgangspunkt i kostnaden ved bruk av disse maskinene.	 	I tilfeller der Statnett 	gjennom 	
bruk av utslippsfrie løsninger bidrar til modning av nye metoder og ny teknologi, kan det vurderes 
å tillegge bruk av disse løsningene ytterligere vekt.	 	
Utslipp fra arealbruksendringer bør hensyntas eksplisitt i samfunnsøkonomiske analyser av nett-
ti	ltak	, og 	verdsettes med Finansdepartementets karbonprisbane for skog	-	 og arealbruksendringer	.	 	
Selve utslippene 	kan	 	beregnes ved å bruke 	Statens vegvesens 	utslippskoeffisiente	r for arealend-	
ringer.	 	
Utslipp knyttet til bruk av SF	6	 	bør prises i tråd med avgift	en innført fra 1. januar 2023.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	7	 	
 
 
Indirekte virkninger på klimagassutslipp er hovedsakelig gjenspeilet	 	i ver-	
dien av	 	nytt forbruk	 	
Nettinvesteringer kan gjøre det mulig å bruke strøm i stedet for fossile brensler, for eksempel i 
transportsektoren eller i indust	rien. I slike tilfeller vil	 	prising av utslipp fra forbrenning av fossile 	
brensler bidra til økt etterspørsel etter 	strøm	. 	Virkningen på utslipp vil derfor være gjenspeilet i 	
verdien av det nye strømforbruket. Det er derfor tilstrekkelig å verdsette det ny	e forbruket, for å 	
ta hensyn til verdien av 	utslippsreduksjoner fra fortrenging av fossile brensler.	 	
Nettinvesteringer kan	 	også	 	muliggjøre produksjon av produkter som fortrenger løsninger som 	
innebærer klimagassutslipp.	 	Batterier og grønt hydrogen er eksem	pler på slike løsninger. 	Hoved-	
sakelig bør	 	også	 	reduserte utslipp gjennom fortrenging av fossile løsninger hensyntas gjennom 	
verdsetting av økt forbruk, der karbonprising vil bidra til økt lønnsomhet for utslippsfrie løsninger.	 	
Utvikling og utprøving av ny 	teknologi bør i 	imidlertid i 	mange tilfeller hensyntas som en positiv 	
virkning, men dette bør skje i samråd med offentlige aktører som har som oppgave å støtte slik 
aktivitet.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	8	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Områdeplaner er et relativt nytt 	virkemiddel fra Statnett, som blant annet skal bidra til at man 	
ser alle behov i sammenheng, og til å kunne legge en helhetlig plan for utvikling av kraftnettet i 
et område. De første områdeplanene ble utarbeidet i 	løpet av 2022.	 	
Utgangspunktet for denne r	apporten er følgende oppdragsbeskrivelse fra Statnett:	 	
I det videre arbeidet med områdeplaner vil vi utvikle en metode for å gjøre samfunns-
økonomiske analyser i forbindelse med områdeplanene. Til dette ønsker Statnett innspill 
fra andre fagmiljøer. Oppdrag	et går ut på å beskrive forslag til hvordan samfunnsøkono-	
misk lønnsomhet kan og bør belyses i tilknytning til områdeplaner. En av hovedhensik-
tene er å analysere pakker/trinn av tiltak, og i størst mulig grad unngå detaljanalyser av 
alle enkelttiltak. Målse	tningen er å sikre at Statnett tar samfunnsøkonomisk rasjonelle 	
beslutninger, samtidig som vi jobber effektivt. 	 	
Videre ønsker vi beskrivelse av hvordan verdiskaping kan inkluderes i analysene. Dette 
blir både i form av den verdiskaping som nytt nett tilr	ettelegger for, og eventuell tapt 	
verdiskaping der det ikke er kapasitet i tide. 	 	
Leveransen skal være en kortfattet tekstrapport på omtrent 15 sider med forslag til me-
tode, og gjerne med tabeller og figurer som illustrerer budskapene. Tilbyder må også 
vær	e tilgjengelig for presentasjon og diskusjon med Statnett.	 	
For å identifisere	 	punkter med potensiale for videreutvikling har vi 	tatt utgangspunkt i eksiste-	
rende områdeplaner, særlig 	de 	for Midt	-	Norge og Telemark	 	og Vestfold	.	 	
Vi begynner rapporten med å bes	krive noen overordnede tiltak for bedre struktur og framstilling, 	
i kapittel 	2	. Deretter vurderer vi hvordan man kan verdsette nytt forbruk, først n	ytt punktforbruk 	
i kapittel 	3	 	og så alminnelig forbruk i kapittel 	4	. Til slutt beskriver vi	 	i kapittel 	5	 	hvordan man bør 	
ta hensyn til direkte og indirekte virkninger på klimagassutslipp	.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	9	 	
 
 	
2	 	Overordnede tiltak for	 	bedre 	
vurderinger og framstilling	 	
Vi foreslår i dette kapittelet tiltak som både le	gger rette til for 	å gjøre	 bedre	 samfunnsøkonomiske 	
vurderinger og for 	å framstille	 	bedre de samfunnsøkonomiske vurderingene som gjøres.	 	
Vi beskriver først de 	overordnede 	endringene vi foreslår i områdeplanenes struktur. Deretter 	be-	
skriver vi 	hvordan 	Statn	ett 	bør skille mellom 	(1) sammenstilling av eksisterende vurderinger og 	
(2) nye vurderinger	 	i arbeidet med områdeplanene	. Til slutt 	beskriver vi 	hva som bør inngå i null-	
alternativ	et,	 	som vi mener	 	bør være	 	med i alle områdeplaner	.	 	
2.1	 	Strukturen bør følge utredningsinstruksen og DFØs veileder	 	
Overordnet foreslår vi en struktur for både arbeidsprosessen og selve områdeplanen som ligger 
tett opp til utredningsinstruksen og DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser:	 	
1.	 	Problembeskriv	else	:	 	F	ørst beskrives problemet som skal løses	, som overordnet	 	er hvordan 	
det er samfunnsmessig rasjonelt å utvikle strømnettet i et område, gitt utvikling i forbruk, 
produksjon og andre forhold.	 	
2.	 	Relevante tiltak	: 	Deretter identifiseres relevante tiltak. I denne fasen gjøres det overord-	
nede vurderinger av et større antall tiltak enn de som tas videre til steg 3. 	 	
3.	 	Fordeler og ulemper	:	 	Så vurderes fordeler og ulemper ved de relevante tiltakene, blant an-	
net ved hjelp 	av metodene vi beskriver i kapittel 	3	, 	4	 	og 	5	.	 	
4.	 	Anbefaling	: 	På bakgrunn av vurderingene i steg 1	-	3 kommer man med en anbefaling.	 	
Strukturen har 	også mye til felles med	 	stegene i en konseptvalgutredning (KVU) innenfor statens 	
prosjektm	odell, men er enklere.	 	
Det vil ikke alltid være at man har grunnlag for å gå hele veien fram til anbefaling, i en områdeplan. 
Vi beskriver i neste del hva man bør gjøre i slike tilfeller.	 	
Anbefaling:	 	
•	 	Områdeplanene bør struktureres med de fire delene (1) pr	oblembeskrivelse, (2) identifise-	
ring av relevante tiltak, (3) vurdering av fordeler og ulemper og (4) anbefaling.	 	
2.2	 	I arbeidet bør det skilles mellom 	sammenstilling av 	eksisterende 	
vurderinger og	 	nye	 	vurdering	er	 	
Vårt inntrykk er at 	en viktig del av 	de eksisterende områdeplanene 	og arbeidet med dem, er	 sam-	
menstilling	 	av informasjon	 	fra ulike deler av Statnett, regionale nettselskaper og brukere av 	
strømnettet.	 	Vårt inntrykk er	 	at både 	prosessen i seg selv og oversikten dette fører fram til, opp-	
leves å	 	ha stor verdi.	 	
Men vårt inntrykk er også at det i arbeidet med områdeplanene gjøres nye vurderinger.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	10	 	
 
 
Vi mener det er viktig å være bevisst på om man (1) kun sammenstiller av eksisterende vurde-
ringer o.l. eller (2) gjør nye vurderinger. 	Hvis 	man først og f	remst sammenstiller eksisterende vur-	
deringer, 	vil formålet med en typisk utredningsstruktur først og fremst være å framstille på en 	
ryddig måte vurderinger som er gjort tidligere. 	Hvis man også gjør nye vurderinger, vil 	selve plan-	
prosessen	 	i større grad væ	re et klassisk utredningsarbeid.	 	 	
Uansett bør man i arbeidet med områdeplaner vurdere 	om problemstillingene knyttet til hvert 	
av de fire stegene vi anbefaler, er tilstrekkelig vurdert.	 Vi foreslår at man før 	man går fra et utred-	
ningssteg til det neste, går	 	gjennom følgende sjekkliste:	 	
•	 	Først 	vurderes	 	det	 	om steget er tilstrekkelig vurdert.	 	
•	 	Hvis et steg ikke er tilstrekkelig vurdert, må det vurderes om dette skal	 	skje	 	i 	det pågående 	
arbeidet med områdeplanen, eller i en egen prosess.	 	
•	 	Hvis man 	ikke gjør nærmer	e vurderinger i den pågående områdeplanprosessen, 	må det vur-	
deres 	om man skal la være å gå videre til neste steg, eller om man skal gå videre med et for-	
behold om at et eller flere foregående steg ikke er tilstrekkelig vurdert.	 	
•	 	Hvis man går videre med forbe	hold, må man når tilstrekkelige vurderinger foreligger 	revi-	
dere vurderingene som ble gjort i de stegene man gikk videre til med forbehold.	 	
Vi tror at et tydelig skille mellom 	ulike typer 	områdeplanarbeid	 bidra	r	 til 	bedre vurderinger, enten 	
det skjer i arbe	idet med områdeplanene eller andre prosesser, og til bedre framstilling i område-	
planene av de vurderingene som er gjort.	 	
Anbefalinger:	 	
•	 	Både i selve områdeplanene og arbeidet med dem bør det være tydelig hva som	 	er (1) sam-	
menstilling av eksisterende vurderinger o.l. og (2) nye vurderinger.	 	
•	 	I arbeidet med områdeplanene må det uansett vurderes om	 	hvert utredningssteg er tilstrek-	
kelig utredet, eller om det	 	må	 	gjøres nye vurderinger i 	planprosessen eller en annen pro-	
sess.	 	
2.3	 	Det bør være et 	nullalternativ	 	
Vi 	anbefaler 	at områdeplanene inneholde	r	 et 	nullalternativ	, der dagens 	systemløsning reinveste-	
res ved utløp av teknisk levetid.	 	Tiltak som synes 	åpenbare bør imidlertid også inngå. For eksem-	
pel vil det i mange tilfeller	 	være 	åpenbart at man bør spenningsoppgradere 	fra 3	0	0 til 	420 	kV 	i 	
forbindelse med reinvesteringen.	 	
Det er flere grunner til å ha et nullalternativ. 	I noen tilfeller vil 	nullalternativ	et potensielt være	 det 	
samfunnsmessig rasjonelle 	alternativet	, 	og 	bør da	 	uansett	 	utredes.	 	Men i mange tilfeller 	vil po-	
enget med nullalternativet være at det gir et 	godt utgangspunkt for å vurdere og framstille 	ver-	
dien	 	av andre tiltak.	 	Det vil typisk åpenbart 	ikke være samfunnsmessig rasjonelt å 	gjøre mindre 	
enn nullalternativet	, 	fordi	 	et stort antall 	forbrukere	 	da 	miste	r	 	tilgang på strøm.	 	Et nullalternativ 	
som gjør det mulig å opprettholde dagens forbruk	, kan derfor være et godt sammenlignings-	
grunnlag for tilt	ak som innebærer større endringer.	 	
Vi vil peke på noen 	sammenhenger der 	et 	nullalternativ	 	er verdifullt:

Samfunn	søkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	11	 	
 
 
•	 	Framskynding	:	 	Anta at en linje i 	nullalternativet 	reinvesteres og spenningsoppgrade	re	s i 	
204	5, ved utløp av teknisk levetid. 	Statnett vurderer å framsk	ynde reinvesteringen	 	til 2035	. 	
Vurdert alene 	framstår 	bygging av ny linje i 2035 som et omfattende tiltak. Men 	fordi 	linjen 	
ellers bygges i 2045, er den reelle kostnaden 	bare 	at 	investeringskostnaden flyttes fram i tid.	 	
•	 	Ny s	ystemløsning:	 	Endring av 	systemløsning kan framstå som et omfattende tiltak	 	i seg selv	, 	
med nye linjer og stasjoner. 	Men 	sammenlignet med det reelle alternativet, som er å rein-	
vestere dagens systemløsning, 	framstår 	tiltaket mindre omfattende.	 	
•	 	Traséendring:	 	Endring av trasé innenfo	r dagens systemløsning kan framstå som et 	omfat-	
tende tiltak som blant annet innebærer omfattende naturinngrep. Sammenlignet med 	et 	
nullalternativ	 	er imidlertid ikke tiltaket så inngripende. 	F	or eksempel 	kan	 	nullalternativ	et in-	
nebære bygging av en parallell	 	trasé som også innebærer 	omfattende naturinngrep.	 	
•	 	Kapasitetsøkning:	 	Reinvestering kombinert med mer omfattende tiltak, for eksempel en 	
større utvidelse av en transformatorstasjon, kan	 	også framstå som et betydelig tiltak. Sam-	
menlignet med reinvester	ing	 	uten ekstra tilt	ak framstår ikke 	tiltaket 	fullt så omfattende.	 	
Merk at det	 ofte er	 mye uklarhet rundt hva et nullalternativ faktisk er, slik vi påpeker i 	vår rapport 	
til Concept (Vista A	nalyse, 2020)	
1	
. 	I nettsammenheng er det ofte uklart om nullalternativet skal 	
inneholde reinvestering eller ikke, om det eventuelt skal reinvesteres på 	dagens spenningsnivå, 	
eller om nullalternativet må oppfylle tilknytningsplikten.	 	Vi anbefaler altså at n	ullalternativet 	be-	
står av reinvestering av dagens systemløsning, ofte med spenningsoppgradering 	fra 3	0	0 til 	420 	
kV.	 	
Det vil variere hvor langt det er hensiktsmessig å gå i utredningen av hele eller deler av 	nullalter-	
nativet	. I noen tilfell	er vil man i iden	tifiseringen av relevante tiltak i steg 2 konkludere med at hele 	
eller deler av 	nullalternativet 	ikke er et 	relevant tiltak. Det kan da likevel være nyttig å ta 	nullal-	
ternativet 	med videre som et sammenligningsgrunnlag, men uten at det utredes detaljert.	 	
A	vslutningsvis vil vi understreke at det mest samfunnsmessig rasjonelle alternativet	 	bør	 	utredes 	
hele veien, 	selv om	 	tiltaket ikke oppfyller tilknytningsplikten. I slike tilfeller er vår forståelse at 	
Statnett må søke om konsesjon 	for 	tiltak som oppfyller t	ilknytningsplikten, men at 	energimyn-	
dighetene 	må 	gi konsesjon til det	 tiltak	et	 som er samfunnsmessig rasjonelt. Det forutsetter at det 	
samfunnsmessig rasjonelle alternativet er tilstrekkelig utredet.	 	I tråd med dette trenger heller 	
ikke nullalternativet å oppfylle tilknytningsplikten.	 	
Anbefalinger:	 	
•	 	Det bør være	 	et 	nullalternativ 	der	 	dagens systemløsning reinvesteres ved utløp av teknisk 	
levetid	, ofte med spenningsoppgradering fra 	300 	til 	420 	kV.	 	
•	 	Nullalternativet trenger ikke oppfylle tilknytningsplikten.	 	
•	 	Det mest samfunnsmessig rasjonelle alternativet bør utredes 	fram til samme moden	hets-	
nivå som det som konsesjonssøkes, i tilfeller der dette 	på grunn av tilknytningsplikten 	er 	
ulike tiltak.	 	
 	
1	 Vista Analyse, 2020. Noen krevende tema i anvendte samfunnsøkonomiske analyser. Concept	-	rapport 60.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	12	 	
 
 	
3	 	Verdsetting av stort forbruk	 	
Utgangspunktet for mange tiltak som beskrives i områdeplanene er planer om nytt stort punkt-
forbruk	. For eksempel er my	e av forbruksveksten som beskrives i områdeplanen for Vestfold og 	
Telemark, knyttet til nytt industriforbruk	. I dette kapittelet beskriver vi nærmere når og hvordan 	
slikt stort forbruk bør verdsettes i en samfunnsøkonomisk analyse av nettiltak.	 	
Metodene vi	 	beskriver er relevante i flere sammenhenger:	 	
•	 	Framskynding av	 	tiltak	 	og andre beslutninger som har betydning for når nytt forbruk kan 	
realiseres:	 	Tapt verdiskapning vil være et uttrykk	 	kostnaden ved å måtte vente på å realisere 	
det nye forbruket.	 	
•	 	Avvisning av forbruk: 	Dersom det skulle være aktuelt å ikke gjøre nettinvesteringer 	som gjør 	
det mulig 	å tilknytte det nye forbruket, vil analyser av verdien av det nye forbruket trolig 	
være en	 	sentral del av beslutningsgrunnlaget.	 	
•	 	Tilknytning på vilkår, bruk av systemvern og lavere forsyningssikkerhet:	 	Verdiskapning vil 	
også være et godt utgangspunkt for å beregne kostnaden ved	 	perioder med utkobling, både 	
planlagt og uplanlagt.	 	
Vi beskriver fø	rst i del 	3.1	 prinsipielt 	situasjonen der 	nytt punktforbruk må 	verdsettes for å kunne 	
vurdere verdien av nettiltak	. Deretter forklarer vi i del 	3.2	 	hvordan lønnsomheten uttrykker hvil-	
ken verdi det nye punktforbruket har for samfunnet. Så beskriver vi i del 	3.3	 hvordan Statnet	t kan 	
gå fram for å begynne med å vurdere verdien av nytt forbruk. Til slutt beskriver vi i del 	3.4	 	det 	
spesielle tilfellet der anleggsbidrag kan brukes som en tes	t på samfunnsøkonomisk lønnsomhet.	 	
Se 	ellers	 	kapittel 	5	 	for en vurdering av hvordan virkninger på klimagassutslipp bør håndteres i 	
områdeplaner og samfunnsøkonomis	ke analyser av nettiltak.	 	
3.1	 	Punkt	forbruk må 	verdsettes når det kun 	kan 	realiseres	 	hvis	 	det 	
gjøres nettinvesteringer	 	
Vi begynner med å fastslå i hvilke situasjoner det er nødvendig å verdsette nytt punktforbruk, for 
å kunne vurdere 	fordelene ved å gjennomføre	 nettiltak. Vi beskriver i kapittel 	4	 hvordan man kan 	
verdsette nytt forbruk i tilfeller der det forbruket kan beskrives gjennom en fallende etterspør-
selskurve. De	t er 	ikke mulig i dette tilfellet, og man må derfor bruke andre metoder.	 	
I 	Figur 	3	.	1	 har vi 	illustrert situasjonen der man må verdsette nytt punktforbruk. 	Forventet forbruk 	
uten	 	punktforbruket gitt ved den etterspørselskurven 	!	!	. 	Når vi tar med punktforbruket får vi 	
e	tterspø	rselskurven 	!	"	, som 	er identisk med 	!	!	 	helt til 	nivået 	"	, som er gjennomsnittlig beta-	
lingsvillighet 	per enhet	 strøm til det n	ye punktforbruket	.	 Deretter hopper kurven utover med den 	
mengden strøm som behøves for det nye punktforbruket	. 	Til slutt fortset	ter etterspørselskurven	 	
!	"	 	på samme måte som 	det siste segmentet av 	!	!	, som representerer forbruk med lavere beta-	
lingsvilje e	n	n punktforbruket	 	og nå er flyttet utover	. 	 	
I figuren er 	#	!			eksisterende nettkapasitet inn til området vi ser på, mens tiltaket som skal vurde-	
res er en kapasitetsøkning til 	#	"	.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	13	 	
 
 
Verdien av det nye punktforbruket, som 
blir mulig hvis kapasiteten økes, er gitt 
ved det 	grønne	 	rektangelet. Verdien er 	
gitt ved forskjellen mellom betalingsviljen 
for den nødvendige mengden 	strøm, og 	
det strømmen koster å produsere og er 
verdt for andre forbrukere	, gitt ved 	
strømprisen 	%	.	 	
Hvis man i stedet benytter 	metoden be-	
skrevet i 	kapittel 	4	, som er beregnet på al-	
minnelig forbruk, kan resultatet bli	 	(A) for 	
lav eller (B) for høy 	verdi	. På den ene siden 	
(A) vil forbruket med lavest betalingsvilje, 
illustrert ved det fallende segme	ntet til 	
høyre for punktforbruket, ha lavere beta-
lingsvilje per enhet strøm enn punktfor-
bruket. På den andre siden (B) vil punkt-
forbruket ha lavere betalingsvilje enn en 
tilsvarende økning i alminnelig forbruk, 
som ville vært representert ved at hele kurve	n 	!	!	 	skiftet utover.	 	
Dersom hele det skraverte området hadde ligget til venstre for 	#	!	, kunne metoden fra 	kapittel 	4	 	 	
blitt benyttet. Da ville alminnelig forsyning representert med en fallende etterspørselskurve ut-
gjort hele forbruket som det blir mulig å realisere ved en kapasitetsøkning. Men merk at denne	 	
tilnærmingen forutsetter at prismekanismer kan benyttes for å tilpasse det alminnelige forbruket 
til den tilgjengelige kapasiteten. Dersom prismekanismer ikke kan benyttes, er det igjen punkt-
forbruket som man må vurdere nytten av.	 	
Anbefaling:	 	
•	 	I tilfeller 	der nytt punktforbruk kun kan realiseres dersom det gjennomføres nettinveste-	
ringer, må verdien av punktforbruket vurderes og veies opp mot kostnaden ved nettiltaket.	 	
3.2	 	Lønnsomheten uttrykker verdien av nytt stort forbruk	 	
Hvilken verdi nytt stort forbruk har 	for samfunnet er gitt ved verdien av det som produseres minus 	
kostnadene.	 	
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan deles opp i (1) den bedriftsøkonomiske lønnsom-
heten og (2) eventuelle positive eller negative virkninger for samfunnet som bedriften selv ikke	 	
tar innover seg, såkalte eksterne virkninger.	 	
Fordi prisene som en næringsaktør står overfor gjenspeiler nytte og kostnader, vil et anslag på 
bedriftsøkonomisk lønnsomhet være et anslag på hvilken verdi det nye forbruket har for samfun-
net 	–	 	bortsett fra d	e eksterne virkningene:	 	
•	 	På den ene siden står aktøren overfor en pris på det som produseres som gjenspeiler hvil-
ken verdi produktet har for andre, og hva det koster andre å produsere det.	 	
Figur 	3	.	1	 	Verdi av nytt punktforbruk	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
!!"#$%"!"%!&

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	14	 	
 
 
•	 	På den andre siden står aktøren overfor priser på innsatsfaktorene s	om gjenspeiler hvilken 	
verdi disse har i andre anvendelser, og hva det koster å produsere dem.	 	
En viktig del av å vurdere verdien av nytt stort forbruk vil derfor være å anslå den bedriftsøkono-
miske lønnsomheten. Vi skisserer i neste delkapittel mer konkre	t hvordan dette kan gjøres i for-	
bindelse med områdeplaner og andre nettiltak.	 	
I tillegg må eventuelle eksterne virkninger vurderes. Dette gjelder ikke når de eksterne virk-
ningene er internalisert gjennom avgifter eller subsidier. 	 	
Anbefaling:	 	
•	 	For å vurdere	 	verdien av nytt punktforbruk bør den bedriftsøkonomiske lønnsomheten an-	
slås.	 	
3.3	 	Lønnsomheten kan anslås av aktøren selv, men anslaget må kva-
litetssikres	 	
En pragmatisk tilnærming til å anslå den bedriftsøkonomiske lønnsomheten, er la næringsaktø-
rene selv komm	e med sine anslag. 	D	et er aktørene selv som har best kjennskap til sin egen virk-	
somhet	 	og	 	dette	 	er	 	vurderinger som de uansett må gjøre for sin egen del	.	 	
Næringsaktørene vil imidlertid ha insentiver til å overdrive lønnsomheten	,	 	for å bidra til at nettil-	
tak	et gjennomføres	, fordi de jf. 	neste delkapittel 	ofte bare står overfor deler av nettkostnaden.	 	
Aktørenes anslag må derfor vurderes av andre enn aktøren selv. Dette kan synes utfordrende og 
vil være noe nytt i kraftnett	-	sammenheng. Slike vurderinger gjøres 	imidlertid på flere andre om-	
råder innenfor det offentlige, og av en lang rekke private aktører:	 	
•	 	Kraftprodusenter levere	r	 	konsesjonssøknader som inneholder lønnsomhetsvurderinger og 	
som vurderes av energimyndighetene.	 	
•	 	Petroleumsselskaper levere	r	 	PUD og PAD	
2	
 	som inneholder lønnsomhetsvurderinger og som 	
vurderes av petroleumsmyndighetene.	 	
•	 	Gjennom statens prosjektmodell gjennomgår store statlige investeringsprosjekter ekstern 
kvalitetssikring.	 	
•	 	Banker	,	 	andre långivere og investorer av ulike slag vurderer lønnso	mheten til potensielle 	
låntakere og investeringsobjekter.	 	
Vi vurderer det derfor som gjennomførbart å komme i gang med slike vurderinger.	 	
I tillegg til avklaringer rundt prosess er det enkelte metodiske spørsmål som bør avklares. Det 
viktigste er hvilken e	ller hvilke kalkulasjonsrenter som skal benyttes i lønnsomhetsvurderingene. 	
Det råder noe uklarhet rundt hvilken kalkulasjonsrente som skal benyttes i vurderinger som 
denne. I dag benyttes en rente på 6 pst. for kraftproduksjon og 7 pst. for petroleumspros	jekter. 	
Finansdepartementets rundskriv R	-	109/21 angir at en rente tilsvarende den som private bedrifter 	
står ovenfor skal benyttes for statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører, 	
 	
2	 Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport 	
og for utnyttelse av petroleum (PA	D).

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	15	 	
 
 
mens en rente på 4 pst. skal benyttes for øvrige stat	lige tiltak, for de første 40 årene av levetiden. 	
Ingen av kategoriene i rundskrivet passer helt til denne situasjonen.	 	
Anbefalinger:	 	
•	 	Statnett bør utvikle en prosess for innhenting og kvalitetssikring av lønnsomhetsvurde-
ringer, i tilfeller der verdien av n	ytt punktforbruk er avgjørende for den samfunnsøkono-	
miske lønnsomheten 	til	 	nettiltak.	 	
•	 	Statnett bør bidra til å avklare sentrale metodespørsmål, blant annet hvilken kalkulasjons-
rente som skal benyttes i slike vurderinger.	 	
3.4	 	Anleggsbidrag kan bare i 	spesielle tilfeller brukes som en test på 	
lønnsomhet	 	
På mange områder 	står	 aktører overfor avgifter som gjenspeiler ulike kostnader deres virksomhet 	
har for samfunnet. Aktøren kan da selv vurdere verdien av sin virksomhet opp mot kostnaden for 
samfunnet, uttrykt ved avgiften. Myndighetene slipper da å detaljert vurdere verdien a	v virksom-	
heten i hvert enkelt tilfelle.	 	
Det er bare i spesielle tilfeller anleggsbidrag kan brukes på denne måten, og kan frita myndighe-
tene fra å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.	 	
Anleggsbidrag gjenspeiler hele kostnaden for samfunnet ved kunde	spesifikke anlegg der (1) hele 	
investeringskostnaden belastes kunden gjennom anleggsbidrag og (2) det ikke er noen naturinng-
rep. Dette kan for eksempel være tilfelle ved nettiltak på et industriområde.	 	
I tilfeller det etablering av nytt punktforbruk foruts	etter tiltak i masket nett, vil aktørene bare 	
delvis stå overfor kostnaden ved det nye nettet. Hver aktør betaler en forholdsmessig del av kost-
nadene, delt på to.	 	
Det er gode grunner til at anleggsbidragsordningen er slik. Strømnettet er et naturlig monopo	l, 	
der et av kjennetegnene er store faste kostnader og små kostnader ved bruk. En høy pris på til-
gang til nettet vil kunne avvise forbruk som det koster samfunnet lite eller ingenting å tilknytte.	 	
I tillegg gjenspeiler ikke anleggsbidrag kostnaden ved natu	rinngrep i forbindelse med nettiltak.	 	
Anbefalinger:	 	
•	 	Ved kundespesifikke tiltak som ikke innebærer naturinngrep, der anleggsbidrag gjenspeiler 
hele kostnaden ved tiltaket, er det ikke nødvendig å vurdere verdien av det nye forbruket.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	16	 	
 
 	
4	 	Verdsetting av 	alminne	lig for-	
bruk	 	
I dette kapittelet 	skisserer	 	vi en metode for	 	å	 	verdsette	 	nytt forbruk, i tilfeller der forbruket kan 	
forstås som en sum av mange små forbrukere eller forbrukselementer.	 	Dette kan for eksempel 	
være i tilfeller der en nettinvestering gjør det mu	lig	 	for husholdninger og ikke	-	kraftkrevende næ-	
ringsliv å øke forbruket. Men metoden kan også være relevant i tilfeller der forbruket omfatter 
kraftkrevende næringsliv, dersom 	nettiltaket er tilstrekkelig stort sammenlignet med 	forbrukerne	.	 	 	
Metoden kan bru	kes til å vurdere verdien av nettiltak, men også til å vurdere kostnaden ved å 	
håndtere framtidige kapasitetsbegrensninger på andre måter. 	F	laskehalser mellom prisområde	ne	 	
håndteres allerede gjennom prismekanismer	. 	For andre	 	flaskehalser vil 	bruk av prisme	kan	ismer	 	
kreve endring av 	prisområdene 	eller 	andre tiltak	, som for eksempel kapasitetsbetingede tariffer	.	 	
Først beskriver vi i del 	4.1	 	hvordan etterspørselskurven v	iser betalingsvilje	n for ulike deler av 	
strømforbruket. Deretter 	forklarer vi i del	 4.2	 hvordan verdien av forbruk er lik forskjellen mellom 	
betalingsvilje og pris, før vi i del 	4.3	 	viser	 	hvordan denne verdien kan beregnes ved hjelp av elas-	
ti	siteten. Til slutt peker vi i del 	4.4	 	på noen problemstillinger som bør vurderes nærmere.	 	
På bakgrunn av vurd	eringene i dette kapittelet har vi følgende anbefalinger:	 	
•	 	V	erdsett	ing av	 	alminnelig forbruk	 	ut fra elastisiteter	 	bør utvikles videre, med sikte på å ta 	
metoden 	i bruk i 	områdeplaner og andre samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak.	 	
•	 	Det bør vurderes nærmer	e hvordan 	tidshorisont, forbrukerfleksibil	it	et, påslag på strømpri-	
sen, forskjel	l	en mellom inntekts	-	 	og substitusjonseffekt og 	forbruksprofiler skal hensyntas.	 	
4.1	 	Etterspørselskurven viser 	betalingsviljen for strømforbruk	 	
I mange tilfeller kan man tenke på 	ett	erspørselen etter strøm	 	i	 	et	 	område som en sum av 	mange 	
små forbrukere som har ulik betalingsvilje for strøm.	 	Man kan også	 	tenke på etterspørselen som 	
en sum av ulike deler av forbruket, som det er ulik betalingsvilje for. 	 	
Verdien av strømforbruk kan da f	ramstilles gjennom en fallende etterspørselskurve	, slik vi gjør 	
videre i	 	dette kapittelet	. Lengst til venstre finner vi strømforbruk som har svært høy verdi for 	
husholdningene og andre forbrukere. 	Når vi beveger oss mot høyre kommer vi til forbruk som 	
det er lavere betalingsvilje for. Ytterst til høyre finner vi forbruk som har svært lav verdi	. 	 	
Merk at betalingsviljen for strøm ikke bare avhenger av nytte, men også av inntekt og formue. 	To 	
husholdninger som har samme nytte av strøm, vil ha ulike betalingsvilje hvis den ene har høy 
inntekt og den andre lav. Når strøm i et marked allokeres etter	 	betalingsvilje, vil 	de 	med høy 	
inntekt gjerne få mer enn de med lav inntekt. Disse fordelingsvirkningene kan motvirkes gjennom 
skattesystemet og andre fordelingspolitiske virkemidler.

Samfunnsøkonomi	 	i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	17	 	
 
 	
4.2	 	Verdien av forbruk er lik forskjellen mellom betalingsvilje og pris	 	
Når	 	verdien av strøm kan framstilles gjennom en fallende etterspørselskurve, 	kan vi bruke for-	
skjellen mellom betalingsvilje og strømpris for å verdsette 	det økte forbruket som blir mulig hvis 	
det gjennomføres nettiltak 	–	 	eller kostnaden ved å i stedet bruke p	rismekanismer som gjør at 	
forbruket ikke blir noe av.	 	
Vi 	skal vise dette stegvis med	 utgangspunkt i 	et eksempel. Vi ser på 	en situasjon der man vurderer 	
å øke nettkapasiteten inn til et område uten egen kraftproduksjon, som 	importerer strøm fra et 	
større o	mkringliggende område. 	Vi kaller de to områdene Bergen og NO5, 	men dette er	 	kun et 	
hypotetisk eksempel.	 	Som en forenkling tar	 	vi 	strømprisen i NO5 	for 	gitt, og kaller den 	%	.	 	
Vi antar at det i 	framtiden vil etterspørres mer strøm i Bergen. I 	Figur 	4	.	1	 er framtidig etterspørsel 	
illustrert ved etterspørselskurven 	!	. 	Til prisen 	%	 	i NO5 vil forbrukerne ønske å forbruke en 	
mengde strøm 	&	. Det er i	midlertid ikke mulig å importere så mye med dagens nettkapasitet, som 	
er gitt ved 	#	!	.	 	
Spørsmålet er da 	hva verdien er av det 	
økte forbruket som blir mulig hvis man 
gjennomfører en nettinvestering som 
øker kapasiteten fra 	#	!	 	til 	#	"	, dvs. et for-	
bruk lik 	&	−	#	!	.	 	
Verdien av det økte forbruket er gitt ved 
forskjellen mellom hva forbrukerne er vil-
lige til å betale for dette forbruket,	 og hva 	
denne mengden strøm er verdt for andre 
eller koster å produsere. Betalingsviljen er 
gitt ved et	terspørselskurven 	!	 	mellom	 	#	!	 	
og 	&	. Hvilken verdi denne mengden strøm 	
har for andre, og hva det koster å produ-
sere den, er gitt ved strømprisen 	%	.	
3	
 	I 	fi-	
guren	 	er verdien av det økte forbruket 	il-	
lustrert med den 	grønne	 	trekanten.	 	
V	erdien av det økte forbruket er 	for øvrig 	
motstykket til ko	stnaden ved forbruket som 	ikke blir 	realisert	, hvis man bruker prismekanismen 	
for å håndtere 	den knappe nettkapasiteten. For at forbruket skal tilpasse seg den tilgjengelige 	
importkapasit	eten 	#	!	 	må prisen forbrukerne står overfor 	stige til 	(	#	, som vi ka	ller flaskehalspri-	
sen.	 	Kostnaden ved 	det forbruket som det koster mest å ikke realisere, vil være gitt ved 	(	#	−	%	, 	
dvs. den loddrette siden av trekanten.	 	
 	
3	 Merk at vi implisitt antar at forbruksendringen vi ser på i Bergen ikke 	påvirker	 prisen 	i NO5, når vi lar 	!	 være gitt	. 	
Figur 	4	.	1	 	Verdi av økt alminnelig forbruk	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
!!"#$%!"##&

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/2	2	 	18	 	
 
 	
4.3	 	Vi bruker elastisiteten til å beregne verdien av økt forbruk	 	
For å beregne 	verdien av å kunne øke for	bruket, m	å vi 	finne ut hvordan betalingsviljen for strøm 	
utvikler seg når forbruket må reduseres fra 	&	, der betalingsviljen er lik prisen 	%	. Da må vi anta noe 	
om hvordan etterspørselsfunksjonen ser ut i det relevante intervallet.	 	
Vi bruker priselastisiteten til etterspørselen etter strøm for å karakterisere etterspørselsfunksjo-
nen. Denne elastisiteten 	forteller med hvor mange prosent forbruket reduseres når prisen øker 	
med én prosent.	 	Det finnes en omfattende empirisk forskning på 	elastis	iteter, som gir et godt 	
grunnlag for å velge en rimelig parameter.	 	
Videre antar vi at elastisiteten er konstant i det relevante intervallet. D	enne antakelsen innebærer 	
at etterspørselskurven er krummet innover	,	 	noe som betyr at nytten av å få litt m	er strøm faller 	
mye i starten og så faller mindre og mindre etter hvert som forbruket øker.	 	 	
Vi beskriver i boks 	4	.	1 	mer konkret hvordan man beregner verdien av 	økt forbruk, ut fra elastisi-	
teten.	 	
Tekstboks 	4	.	1	 	Verdsetting av økt forbruk ut fra 	elastisitet	 	
Mer konkret vil etterspørselen være gitt ved 	(	$	
(	*	)	=	-	*	
!
"	 	, når etterspørselen uttrykkes ved be-	
talingsvilje 	(	$	 	som funksjon av kvantum. Her angir 	.	 	elastisiteten, mens 	-	 	er en parameter. I 	
dette tilfellet kan parameteren 	-	 	bestemmes ved å bruke at betalingsviljen for et kvantum 	&	 	er 	
gitt ved prisen 	%	, noe som gir 	-	=	%	&	
%	
!
"	.	 	
Arealet under etterspørselsfunksjon i det relevante intervallet er gitt ved følgende bestemt	e in-	
tegral:	 	
/	-	*	
"
&	
'	
(	#	
0*	=	1	-	
1	
1	+	
1
.	
*	
"	)	
"
&			4	
(	#	
'	
 	
Fra dette arealet må man trekke fra hvilken verdi strømmen har for andre eller hva det koster å 
produsere den, som vil være gitt ved 	%	(	&	−	#	!	)	.	 	
Som et eksempel har	 	vi beregnet 	verdien	 	av å kunne øke forbruket	 	med 200 MW	, fra 800 til 1	 	000 	
MW	. Vi antar at	 	det uten kapasitetsøkning vil være flaskehals i 2	 	000 av årets timer, og 	at 	meng-	
den nytt forbruk er 200 MWh i hver av disse timene. Videre antar vi at framtidig pris	 er 	0,5	 kr/kWh 	
dersom det ikke er noen flaskehals.	 	
Vi legger til grunn en elastisitet på 	-	0,65	, som er 	vår anbefalte langsiktige elastisitet for hushold-	
ninger i 	Vista Analyse (2022)	
4	
, der vi gjennomgikk den empiriske litteraturen om 	elastisiteter for 	
strømetterspørsel. Se 	neste delkapittel	 	for videre diskusjon rundt valg av elastisitet.	 	
Vi fin	ner at 	den årlige 	verdien	 	av økt forbruk er	 	37 mill. kroner, 	på bakgrunn av en 	verdi	 	per time 	
på 18	 	5	00 kroner. Hvis vi setter levetiden til 40 år	 	og bruker en kalkulasjonsrente på 4 prosent	, 	
blir 	nåverdien over levetiden 734 mill. kroner.	 	
 	
4	 Vista Analyse (2022). 	Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi.	 Vista	-	rapport 2022/34.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	19	 	
 
 
Anta nå at	 	dette	 	nettiltaket uansett skal gjøres om 	1	0 år, ved forventet utløp av teknisk levetid, 	
men at man vurderer 	å framskynde det til i dag. Verdien av framskyndingen er da 	238 mill. kroner. 	
gitt ved forskjellen mellom nåverdien av å gjøre det i dag og om 10 å	r	, hhv. 734 og 496 mill. kroner	.	 	
4.4	 	Flere problemstillinger bør utredes videre	 	
I arbeidet med metoden har vi identifisert flere 	problemstillinger	 	som bør vurderes nærmere:	 	
•	 	Tidshorisont	:	 	I eksempelet overfor benyttet vi en elastisitet på 	-	0,65, som er den langsiktige 	
elastisiteten vi anbefalte for husholdninger i Vista Analyse (2022). Gjennom bruk av en lang-
siktig elastisitet tas det hensyn til at forbrukerne kan tilpasse seg gjennom å gj	øre ulike in-	
vesteringer og endre vanene sine. Vi mener derfor at det er riktig å bruke en langsiktig elas-
tisitet når	 	sammenhengen er nettinvesteringer som skjer fram tid og som har svært lang le-	
vetid. 	Det bør imidlertid vurderes nærmere om 	det skal brukes 	ulike elastisiteter gjennom 	
analyseperioden, med en lavere (mindre absoluttverdi) elastisitet i starten og høyere mot 
slutten.	 	
•	 	Forbrukerfleksibilitet:	 	Mulighetene for forbrukerfleksibilitet gjennom lastflytting er betydelig 	
økt de siste årene. Husholdninge	ne har fått installert AMS og står nå overfor timepriser. 	De 	
teknologiske mulighetene for å tilpasse seg slike priser har også økt, blant annet knyttet til 
elbiler, panelovner og varmtvannsberedere.	 	Dette bør hensyntas, i tillegg til den mer tradi-	
sjonelle 	tilpasningen til høye strømpriser gjennom redusert strømforbruk	. 	På lang sikt kan 	
forbrukerne også 	investere i evne til fleksibilitet.	 	
•	 	Fiskale og korrigerende påslag på strømprisen	:	 	I eksempelberegningen overfor har vi ikke 	
tatt hensyn til at forbrukerne s	tår overfor 	ulike påslag på strømprisen, gjennom nettleie 	og	 	
avgifter. Noen eller deler av disse er fiskalt begrunnet, mens andre er	 	korrigerende og be-	
grunnet med effektivitetshensyn. Det bør diskuteres nærmere 	hvorvidt og 	hvordan slike på-	
slag skal hensyntas i nytteberegningen.	 	
•	 	Skille mellom inntekts	-	 	og substitusjonseffekt:	 	Det bør vurderes nærmere om man i bereg-	
ningen av 	nyttevirknin	gen skal bruke en kompensert etterspørselselastisitet (Slutsky	-	elastisi-	
tet)	,	 	som utelater	 	inntektseffekten av endringer i strømprisen.	 	
•	 	Tilpasning til forbruksprofiler:	 	Metoden bør trolig tilpasses til forbruksprofiler der 	maksimalt 	
forbruk varierer 	mellom	 	time	ne der det uten tiltak forventes flaskehals i framtiden	.	 	
Vi vurderer imidlertid disse problemstillingene som 	overkommelige, og mener at det med noe 	
videre arbeid er fullt mulig å komme fram til en metode som kan benyttes i arbeidet med områ-
deplaner og 	andre samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	20	 	
 
 	
5	 	Verdsetting 	av 	virkninger på kli-	
magassutslipp	 	
Vi vurderer i dette kapittelet hvordan virkninger på klimagassutslipp skal behandles i områdepla-
nene. Bakgrunnen for vurderingen er blant annet 	Statnetts målsetni	ng om et nullutslippssamfunn 	
i 2050	. Vårt utgangspunkt er at 	klimagassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser skal verdsettes 	
ut fra	 	Finansdepartementet	s	 	karbonprisbaner	.	 	
Vi har identifisert tre forskjellige kategorier virkninger på klimagassutslipp	:	 	
•	 	Direkte virkninger av selve nettiltaket	:	 	Bygging av kraftlinjer, transformatorstasjoner og 	
andre nettiltak vil som oftest ha en del direkte utslipp	, fra	 	utslipp fra anleggsmaskiner, areal-	
bruksendringer 	og 	bruk av	 	SF	6	.	 	
•	 	Indirekte virkninger gjennom 	fortrengn	ing av fossile brensler	:	 	Nettinvesteringer kan bidra til 	
bruk av strøm i stedet for fossile brensler, for eksempel i transportsektoren eller som inn-
satsfaktor i industrien. 	Bidrag til fortrenging av fossil kraftproduksjon tilhører også denne 	
kategorien	 	og 	kan være relevant for utenlandskabler	.	 	
•	 	Indirekte virkninger gjennom	 	produksjon av produkter som bidrar til å redusere utslipp:	 	Nett-	
investeringer kan muliggjøre produksjon av produkter 	som fortrenger løsninger som inne-	
bærer klimagassutslipp. Eksempler er pr	oduksjon av batterier og 	grønt hydrogen	,	 	som blant 	
annet kan bruke i utslippsfrie transportløsninger.	 	
Videre vil vi skille mellom utslipp som er priset gjennom CO	2	-	avgift eller kvoteplikt, og utslipp som 	
ikke er priset.	 	
5.1	 	Noen d	irekte utslipp 	er priset 	gjennom CO	2	-	avgiften, mens andre 	
bør prises 	eksplisitt	 	
I dette delkapittelet beskriver vi hvordan direkte utslipp 	bør hensyntas. Først beskriver vi hvordan 	
utslipp fra anleggsmaskiner o.l. er priset gjennom CO	2	-	avgiften, men peker på at det i noen tilfel-	
le	r bør vurderes å tillegge utslippsfrie løsninger ytterligere vekt. Deretter beskriver vi hvordan 	
arealbruksendringer bør prises ut fra Finansdepartementets karbonprisbaner. Til slutt 	peker vi på 	
at utslipp knyttet til SF6 nå kan prises ut fra den nylig inn	førte avgiften.	 	
5.1.1	 	Utslipp fra anleggsmaskiner o.l.	 	er priset gjennom CO	2	-	avgiften	 	
Ved	 	bygging av ledninger, stasjoner og andre nettiltak	 	vil det 	ofte 	bli brukt anleggsm	askiner 	som 	
bruker fossile drivstoff. 	Disse utslippene bør hensyntas både i vurderinger av	 hvordan	 og 	hvorvidt	 	
et nettiltak skal gjennomføres. I vurderingen av 	hvordan	 	et tiltak skal gjennomføres 	må for ek-	
sempel bruk av fossile anleggsmaskiner vurderes opp mot utslippsfrie løsninger. I vurderingen av 
hvorvidt	 	tiltaket skal gjennomføres må utsli	pp i anleggsfasen inngå i vurderingen.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	21	 	
 
 
Fordi utslipp fra forbrenning av 	fossile	 	drivstoff er 	omfattet av CO	2	-	avgift, vil 	den samfunnsøko-	
nomiske 	kostnaden ved utslipp fra fossile anleggsmaskiner o.l. være gjenspeilet i kostnaden ved 	
bruk av disse 	maskinene	. 	Det er derfor tilstrekkelig å ta utgangspunkt i kostnaden ved bruk av 	
maskinene, både i vurderingen av hvordan og hvorvidt et tiltak skal gjennomføres. 	 	
Dersom 	utslippsfrie løsninger tillegges ytterligere vekt vil det medføre en form for dobbelt	telling 	
som medfører at det gjennomføres mer kostbare utslippsreduksjoner på dette området enn på 
andre områder.	 	
Likevel kan det tenkes at Statnett bør tillegge bruk av utslippsfrie løsninger noe vekt ut over det 
som følger av CO	2	-	avgiften, 	i tilfeller hvo	r det er snakk om utvikling og utprøving av nye metoder 	
og ny teknologi. 	Bruk av utslippsfrie løsninger kan da ha såkalt 	positive eksterne virkninger	 	ved at 	
andre nyter godt av at Statnett bidrar til 	modning av disse løsningene.	 	
Anbefalinger:	 	
•	 	For 	utslipp fra	 	anleggsmaskiner o.l. 	som er	 	priset gjennom 	CO	2	-	avgift på drivstoff	, er det til-	
strekkelig å 	ta utgangspunkt i kostnaden ved bruk av disse maskinene.	 	
•	 	I tilfeller der Statnett gjennom bruk av utslippsfrie løsninger bidrar til modning av nye meto-
de	r og ny teknologi, kan det vurderes å tillegge bruk av disse løsning	ene ytterligere vekt.	 	
5.1.2	 	Utslipp fra arealbrukse	n	dringer	 	bør verdsettes eksplisitt	 	
Nettiltak kan medføre utslipp gjennom arealbruksendringer	. Et	 	eksempel 	er	 	hogging av skog	 	for 	
å bygge luftledninger. Et annet er 	oppgraving av myr	 for fundamentering av 	transformatorstasjon. 	
Et tredje eksempel er bygging av anleggsveier.	 	
Slike utslipp bør hensyntas i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak. Disse virkningene kan ha 
betydning 	både for 	hvordan	 	overføringskapasiteten inn til et område 	økes, og 	hvorvidt	 	den over-	
hodet bør økes. Vurderinger av 	hvordan 	kapasiteten skal økes kan for eksempel handle om trasé-	
valg eller 	om man for en transformatorstasjon skal velge en kompakt gassisolert	 løsning (GIS) eller 	
en mer arealkrevende luftisolert løsninger (AIS).	 	
Disse utslippene er ikke priset gjennom CO	2	-	avgift eller kvoteplikt, og må verdsettes eksplisitt i 	
den samfunnsøkonomiske analysen.	 	
Finansdepartementet har fastsatt en karbonprisbane so	m skal benyttes 	ved opptak og utslipp fra 	
skog	-	 	og arealbruk, som er den relevante prisbanen for å verdsette disse utslippene. Denne pris-	
banen er identisk med banen for kvotepliktige utslipp	.	 	
For å beregne selve utslippene som skal verdsettes, kan Statnett	 benytte 	utslippskoeffisienter	 for 	
ulike arealtyper	 	fra Statens vegvesens håndbok V712	, som bygger på en analyse 	fra Asplan Viak	.	 	
Anbefalinger:	 	
•	 	Utslipp fra arealbruksendringer bør hensyntas eksplisitt i samfunnsøkonomiske analyser av 
nettiltak.	 	
•	 	Utslipp fra arealbruksendringer bør verdsettes med Finansdepartementets karbonprisbane 
for skog	-	 	og arealbruksendringer	.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	22	 	
 
 
•	 	Utslipp fra arealbruksendringer bør beregnes ved 	å bruke utslippskoeffisientene anbefalt av 	
Statens vegvesen.	 	
5.1.3	 	Utslipp 	knyttet til	 	SF	6	 	b	ør prises	 	ut fra avgiften	 	
Fra 1. januar 2023 er det innført avgift på den 	ekstremt skadelige klimagassen	 	SF	6	, som 	tradisjo-	
nelt	 	er	 	mye brukt i nettanlegg	. 	 	
Innføringen av avgift gjør at SF	6	 kan hensyntas på en konsistent måte i samfunnsøkonomiske ana-	
lyser a	v nettiltak.	 	Prising av SF	6	 	er blant annet relevant i vurdering av om gassisolerte anlegg bør 	
bygges med SF	6	 eller andre isolasjonsmedium, 	og i vurdering mellom gassisolerte (GIS) og luftiso-	
lerte (AIS) anlegg.	 	
Anbefalinger:	 	
•	 	Utslipp knyttet til bruk av SF	6	 	bør prises i tråd med avgiften innført fra 1. januar 2023.	 	
5.2	 	Verdien av 	å fortrenge fossile brensler er gjenspeilet i betalings-	
vil	ligheten	 	for strøm	 	
Nettinvesteringer kan gjøre det mulig å bruke	 	strøm i stedet for fossile brensler. Et eksempel er i 	
transpor	tsektoren, der 	nettinvesteringer kan gjøre det mulig å etablere 	ladeanlegg. 	Et annet ek-	
sempel er 	strøm fra kraftnettet som innsatsfaktor i industrien	, i stedet for energi fra forbrenning 	
av gass. Et tredje eksempel	 er landstrøm til nye eller eksisterende p	etroleumsinstallasjoner, 	også 	
der i stedet for energi fra forbrenning av gass.	 	
I de fleste av disse tilfellene står aktørene overfor priser på utslipp som følge av forbrenning av 
fossile brensler, gjennom CO	2	-	avgift og/eller kvoteplikt. 	 	
Det betyr at 	verdien av utslipp	sreduksjoner	 	ved	 	elektrifisering 	inngår	 	i 	lønnsomhetsvurderingen	. 	
Når	 	verdien	 	av 	økt strømforbruk 	tas med i den samfunnsøkonomiske analysen av nettiltaket,	 	vil 	
analysen 	slik 	også 	fange opp verdien av reduserte utslipp gjennom fortrenging 	av fossile brensler.	 	
Dersom	 	utslippsreduksjonene tillegges 	større	 	vekt	 	enn Finansdepartementets karbonprisbaner 	
tilsier	, vil det tas mer kostbare 	kutt	 	her enn i andre deler av norsk økonomi. 	I tillegg 	er 	mange av	 	
utslippene omfattet av EUs kvotesystem	 	(ETS)	. Overordnet 	vil reduserte utslipp innenfor et kvo-	
tesystem motsvares av økte utslipp andre steder. 	Dette	 	må nyanseres noe i lys av 	utviklingen i 	
ETS	.	 Reduserte utslipp vil 	motsvares av økte utslipp 	over tid	 og 	i visse tilfeller vil	 slett	emekanismen	 	
bidra	 	til	 	en 	netto utslippsreduksjon	.	 	
R	eduserte utslipp fra fossil	 kraftproduksjon kan være en konsekvens av	 mellomlandsforbindelser 	
og	 nettforsterkninger som bidrar til økt kraft	utveksling med utlandet. 	Disse utslippene er imidler-	
tid kvotepliktige.	 	Kvoteprisen	 	øker deres produksjonskostnader, noe som igjen bidrar til høyere 	
strømpriser. På denne måten 	er	 	verdien av å redusere 	utslippene fra fossil kraftproduksjon 	være 	
gjenspeilet 	i strømprisene, og 	inngå	r på denne måten	 	i lønnsomhetsberegninger	 	av nettiltak	.	 	 	
Anbefalinger:

Samfunnsøkonomi i områd	eplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	23	 	
 
 
•	 	Reduserte utslipp gjennom fortrenging av 	fossile brensler bør hensyntas	 	gjennom 	verdset-	
ting av det nye forbruket, der 	karbonpriser på fossil energibruk vil 	bidra til lønnsomheten.	 	
5.3	 	Verdien av 	produksjon som fortrenger fossile løsninger er 	hoved-	
sakelig 	gjenspeilet i 	prosjektenes lønnsomhet	 	
Nettinvesteringer kan muliggjøre produksjon av produkter som fortrenger løsninger som inne-
bærer klimagassutslipp. 	Batterier	 og grønt hydrogen er eksempler på 	slike løsninger, med anven-	
delser både i transportsektoren og i kraft	systemet.	 	
Dersom utslippene	 	fra de fossile løsningene er priset gjennom avgift eller kvoteplikt, vil det 	føre 	
til økt etterspørsel etter utslippsfrie løs	ninger. For eksempel vil 	prising av utslipp fra transport-	
sektoren øke ettersp	ø	rs	e	len etter elbiler, noe som øker etterspørselen etter batterier.	 	
Når prisene på de utslippsfrie løsningene stiger som følge av klimapolitikken, 	bedres lønnsomhe-	
ten til batteri	-	 	og hydrogenfabrikker og andre grønne løsninger.	 	
På denne måten vil verdien av reduserte utslipp gjennom fortrengning av fossile løsninger være 
gjenspeilet i verdien av 	det nye forbruket.	 	
I	 	en del t	ilfeller	 	vil det imidlertid	 	være snakk om utvikling	 	av ny teknologi. 	Generelt vil det 	ofte 	
være gevinster ved utvikling teknologi	utvikling	 	som tilfaller andre enn bedriften selv	, 	såkalte 	po-	
sitive eksterne virkninger	. Dette kan gi grunnlag for støtte fra offentlige myndigheter, og er	 	også 	
noe	 	som bør hensyntas i samfunnsøkonomiske analyser.	 	
T	eknologi som bidrar til å redusere klimagassutslipp kan 	i tillegg 	ha en ekstra 	virkning	, dersom vi 	
er opptatt av å redusere globale utslipp og 	mener	 	at globale utslipp ikke er tilstrekkelig priset	.	 	
Spørsmålet er hvordan Statnett skal hensynta slike virkninger gjennom bidrag til utvikling og ut-
prøving av ny teknologi.	 	Vi mener det er naturlig å ta utgangspunkt i vurderingene som gjøres av 	
offentlige aktører som har 	dette som	 oppgave. 	Enova, Innovasj	on Norge og Norges forskningsråd 	
støtter ulike prosjekter på dette området. I noen tilfeller vil det allerede være utmålt en støtte	.	 	I 	
andre tilfeller 	fastsettes	 	støtten samtidig som Statnett gjør sine vurderinger, eller på et senere 	
tidspunkt. I slike til	feller 	bør	 	Statnett tar kontakt med de aktuelle 	støttegiverne	. 	 	
En problemstilling en bør være obs på er at	 	slik støtte ofte utformes slik at den 	akkurat	 	er utlø-	
sende, det vil si at den tilpasses slik at prosjektet så vidt blir lønnsomt. Det at støtten skal være 
utløsende kan i noen tilfeller medføre at støtten er mindre enn den positive eksterne virkningen	. 	
Hvis Statnett i slike tilfeller bruker tildelt s	tøtte som uttrykk for den positive eksterne virkningen, 	
vil anslaget på samfunnsøkonomisk lønnsomhet bli for lavt.	 	
Anbef	alinger	:	 	
•	 	Hovedsakelig bør reduserte utslipp gjennom fortrenging av fossile løsninger hensyntas gjen-
nom verdsetting av økt forbruk, der k	arbonprising vil 	bidra til økt lønnsomhet for utslippsfrie 	
løsninger.	 	
•	 	Utvikling og utprøving av ny teknologi 	bør i mange tilfeller hensyntas som en positiv virk-	
ning, men dette bør skje i samråd med offentlige aktører som har som oppgave å støtte slik 
aktiv	itet.

Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/22	 	24	 	
 
 	
 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analyse.no