Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Rapport 2020/21

Dag Morten Dalen, Jens Furuholmen, Anita Einarsdottir, Herman Ringdal, Veronica Strøm og Haakon Vennemo

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Eiendom, bygg og anlegg
År	2020
Rapportnummer	21
Forfatter(e)	Dag Morten Dalen Jens Furuholmen Anita Einarsdottir Herman Ringdal Veronica Strøm Haakon Vennemo
Last ned	file_download (4.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2020/21	 	|	 	For 	Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på
infrastrukturanlegg i grunnen

Dag Morten Dalen, Anita Einarsdottir, Jens Furuholmen, Herman Ringdal, Veronica Strøm
og Haakon Ve	nnemo

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastruk-
turanlegg i grunnen
Rapportnummer	 	2020/21
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	477	-	9
Forfattere	 	Dag Morten Dalen, Anita Einarsdottir, Jens Furuholmen, Herman Ringdal, Ve-
ronica Strøm og Haakon 	Vennemo
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik
Oppdragsgiver	 	Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	1	. ju	l	i 2020
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomisk analyse, bygg og anlegg, 	eiendom

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, råd-
givning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder	 	er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av
Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutvi	klet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Forord
Rapporten om samfunnsøkonomiske kostnader av graveskader er utført for KMD. Vi takker kontaktperson
Magnar Danielsen for et 	godt samarbeid. Takk også til medlemmer av Samarbeidsforum for ledninger i grun-
nen og til enkeltpersoner fra virksomheter, organisasjoner og offentlige myndigheter, Geomatikk AS, forsik-
ringsselskaper, Finans Norge, Telenor, Telia, NKOM, entreprenører, Mask	inentreprenørenes 	forbund	, NVE og
flere som alle har velvillig stilt opp og besvart våre mer eller mindre presise spørsmål. 	Vi er takknemlig overfor
Maskinentreprenørenes forbund	, som	 	iverksatte en undersøkelse for å støtte arbeidet vårt.	 	Vi er takknemlig
overfor NKOM som kjørte modellen 	NOCOM for oss.	 	Alle feil og mangler i rapporten er Vista Analyses ansvar.

1	. ju	l	i 2020
Haakon Vennemo
Partner
Vista Analyse AS

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...................	 7
1	 	Innledning	 	................................	................................	................................	................................	........	 13
1.1	 	Bakgrunnen for oppdraget	 	13
1.2	 	Rapportens oppbygging	 	13
1.3	 	Metode	 	14
2	 	Graveskader i Norge	 ................................	................................	................................	.........................	 15
2.1	 	Graveskade er skade på nedgravd infrastruktur i forbindelse med 	graving i grunnen	 	15
2.2	 	Geomatikk anslår 2 700 graveskader i 2020	 	15
2.3	 	Andre kilder for antallet større skader	 	17
2.4	 	Graveskadene i Norge k	an være på vei ned	 	17
2.5	 	Graveskader fra undersøkelsen til MEF	 	18
2.6	 	Vårt anslag på graveskader i Norge	 	22
2.7	 	En gjennomsnittlig graveskade i Norge koster mindre enn 50	 	000 kroner å reparere	 	23
3	 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved brudd på infrastrukturtjenester	 ................................	...........	 24
3.1	 	Kilder	 	til samfunnsøkonomiske kostnader	 	24
3.2	 	Balansen mellom forebyggingskostnad og skadekostnad	 	25
4	 	Tidligere studier av gravekostnader på infrastrukturen i grunnen	 ................................	..................	 28
4.1	 	Kostnadsbegreper og metoder for kvantifisering av kostnadene	 	28
4.2	 	Norske studier av graveskader	 	29
4.3	 	Internasjonale studier av graveskader	 	31
4.4	 	I Norge er skadefrekvensen høyere, men kostnadene noe lavere?	 	32
5	 	Strøm	 ................................	................................	................................	................................	................	 34
5.1	 	Strømforsyningen er en kritisk funksjon i det norske samfunn	 	34
5.2	 	Antall graveskader som berører strømnettet	 	35
5.3	 	Direkte kostnader	 	38
5.4	 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 	41
5.5	 	Forholdet mellom direkte og samfunnsøkonomiske kostnader	 	45
6	 	Elektronisk kommunikasjon	 ................................	................................	................................	.............	 47
6.1	 	Markedet i dag	 	47
6.2	 	Ekom er en kritisk samfunnsfunksjon	 	48
6.3	 	Antall graveskader som berører ekom	 	50
6.4	 	Stor variasjon i de direkte reparasjonskostnadene	 	53
6.5	 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 	55
7	 	Vann og avløp	 ................................	................................	................................	................................	...	 62
7.1	 	Vannforsyninge	n er desentralisert og delvis privat	 	62
7.2	 	Kartlegging av graveskader	 	62
7.3	 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 	70
8	 	Fjernvarme	 ................................	................................	................................	................................	.......	 73
8.1	 	Om markedet	 	73

8.2	 	Kartlegging av graveskader på fjernvarmeledninger	 	73
8.3	 	Observasjoner fra fjernvarmeselskaper	 	76
8.4	 	Anslag for graveskader og direkte reparasjonskostnader	 	77
9	 	Forebyggingskostnader	 ................................	................................	................................	....................	 81
10	 	Usikkerhetsanalyse	 	................................	................................	................................	..........................	 84
10.1	 	Grunnlaget for estimering	 	84
10	.2	 	Overordnede resultater	 	87
11	 	Kostnaden av forsinkelse	 	................................	................................	................................	.................	 89
11.1	 	Hva koster anleggsarbeid i veien?	 	89
11.2	 	Kommunale gravearbeid i vei	 	90
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 93
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	....................	 97
A	 	Mandat for oppdraget	 	97

Figurer
Figur S.1	 	Prinsippskisse for samfunnsøkonomisk kostnad	 ................................	.........................	 8
Figur S.2	 	Praktisk beregning av samfunnsøkonomiske kostnader	 ................................	.............	 9
Figur S.3	 	Estimerte graveskader i 2019 fordelt på infrastruktur	 ................................	...............	 9
Figur S.4	 	Usikkerheten i samfunnsøko	nomiske kostnader	 ................................	......................	 10
Figur 2.1	 	Graveskader meldt inn til Geomatikk	 ................................	................................	........	 16
Figur 2.2	 	Graveskader i Telenors nett	 ................................	................................	......................	 18
Figur 2.3	 	Resultater fra spørreundersøkelsen, antall graveskader	 ................................	..........	 19
Figur 2.4	 	Ekstrapolerte resultater fra undersøkelsen, antall	 	graveskader	 ..............................	 21
Figur 2.5 Kostnader strøm, ekom og fjernvarme	 ................................	................................	.....	 22
Figur 2.6 Kostnader vann og avløp	 ................................	................................	...........................	 22
Figur 2.7	 	Estimerte graveskader i 2019 fordelt på infrastruktur	 ................................	.............	 22
Figur 3.1	 	Prinsippskisse for balanse mellom skade	-	 	og forebyggingskostnad	 .........................	 26
Figur 3.2	 	Lavere forebyggi	ngskostnader gjør at en bør tillate færre skader	 ...........................	 27
Figur 4.1	 	Fordeling av antall graveskader på infrastrukturen i USA og Storbritan	nia	 .............	 31
Figur 5.1	 	Antall graveskader på strømnettet med direkte reparasjonskostnader i gitte
intervaller. Resultater fra 	spørreundersøkelsen.	 ................................	......................	 39
Figur 5.2 	 	KILE	-	kostnader for avbrudd med årsakskode «graving og sprenging», 2014	-	2018	 .	 43
Figur 5.3 	 	Kundegruppers andeler av totalt antall berørte av strømbrudd hos Hafslund, 2019
 ................................	................................	................................	................................	....	 44
Figur 6.1 	 	Kommunikasjonstjenestenes nettoomsetning i millioner kr.	 ................................	...	 48
Figur 6.2 	 	Antall graveskader på ekom med direkte reparasjonskostnader i gitte intervaller	 .	 54
Figur 6.3 	 	Overblikk over 	virkninger for infrastruktur og tjenestebrudd	 ................................	..	 56
Figur 6.4	 	Estimerte samfunnsøkonomiske kostnader for 12 utvalgte case fra Telenor	 	.........	 61
Figur 8.1	 	Antall graveskader på fjernvarmenettet med direkte reparasjonskostnader i gitte
intervaller. Resultater fra spørreundersøk	elsen.	 ................................	......................	 79
Figur 10.1	 	Fordelingskurven (S	-	kurven) for samfunnsøkonomiske kostnader	 ..........................	 88
Figur 11.1	 	Graveprosjekt Ivaar Aasens gate	 ................................	................................	...............	 90
Figur 11.2	 	Gravearbeid med Stavanger kommune som byggherre, 2020, minste
samfunnsøkonomiske kostnad pr. dag, 2020	-	kr	 ................................	.......................	 91

Tabeller

Tabell S.1	 	Samfunnsøkonomiske skadekostnader. Millioner kroner	 ................................	........	 11
Ta	bell 3.1	 	Skadekategorier fordelt på «direkte», «indirekte» og «annet»	 ...............................	 25
Tabell 4.1	 	Kostnader ved graveskader på 	infrastrukturen i grunnen, samt generelle
gravearbeider	 ................................	................................	................................	.............	 32
Tabell 4.2	 	Graveskader per 1	 	000 innbygger	 ................................	................................	.............	 33
Tabell 5.1	 	Registrerte strømavbrudd i FASIT, 2014	-	2018	 ................................	..........................	 35
Tabell 6.1	 	Antall graveskader i 2019 for ulike aktører	 ................................	...............................	 50
Tabell 6.2	 	Estimerte direkte reparasjonskostnader fo	r ekom	 ................................	...................	 54
Tabell 6.3	 	Sentrale variabler som påvirker samfunnsøkonomiske kostnader ved tjenestebrudd
 ................................	................................	................................	................................	....	 55
Tabell 6.4 	 	12 utvalgte case fra Telenor	 ................................	................................	......................	 57
Tabell 6.5 	 	Direkte reparasjonskostnader (DK) og estimerte samfunnsøkonomiske kostnader
(SØK).	 ................................	................................	................................	..........................	 60
Tabell 7.1	 	Kartlegging av graveskader januar 2018 til og med mars 2020	 	...............................	 63
Tabell 10.1	 	Grunnlag for estimering	 	................................	................................	............................	 84
Tabell 10.2	 	Analysemodell for strøm	 ................................	................................	...........................	 86
Tabell 10.3	 	Analysemodell for ekom	 ................................	................................	............................	 86
Tabell 10.4 	 	Analysemodell for vann og avløp	 ................................	................................	..............	 86
Tabell 10.5	 	Analysemodell for fjernvarme	 ................................	................................	...................	 87
Tabell 10.6	 	Analysemodell for forebyggingskostnader	 	................................	...............................	 87
Tabell 10.7	 	Samfunnsøkonomiske skadekostnader. Millioner kroner	 ................................	........	 87
Tabell 10.8	 	Totale samfunnsøkonomisk	e kostnader	 ................................	................................	...	 88

Bokser
Tekstramme 5.1	 	To eksempler på strømbrudd som følge av graveskader	 	................................	.........	 45
Tekstramme 6.1 Tre eksempler på frafall av ekom som følge av graveskader	 ................................	.....	 49
Tekstramme 7.1	 	 	Husholdninger mistet vannet i Klepp, juli 2018	 ................................	.......................	 64
Tekstramme 7.2	 	 	Barnehage i Halden stengte tidlig, januar 2019	 ................................	.......................	 64
Tekstramme 7.3	 	 	Oversvømte kjeller o	g husholdninger uten vann i Tromsø, august 2019	 	...............	 64
Tekstramme 7.4	 	 	Kokepåbud Gjøvik, desember 2019	 	................................	................................	.........	 65
Tekstramme 7.5	 	 	Lekkasje på Manglerud i Oslo ledet ned i rør, februar 2020	 ................................	...	 66
Tekstramme 7.6	 	 	Hovedvannledning gravd over på Sagene i Oslo, februar 2020	 	..............................	 67
Tekstramme 7.7	 	 	Lekkasje på Sagene i Oslo førte til at Ring 2 stengte, mars 2020	 ............................	 69
Tekstr	amme 8.1	 	Eksempler på fjernvarmebrudd som følge av graving i grunnen	 	.............................	 75
Tekstramme 8.2	 	Eksempler på fjernvarmebrudd som følge av gra	ving i grunnen	 	.............................	 76
Tekstramme 11.1	 	Eksempel på samfunnsøkonomisk kostnad av én dags utsettelse	 ..........................	 89
Tekstramme 11.2	 	Forlenget gravearbeid i Bogstadveien i Oslo	 ................................	............................	 91

Sammendrag	 	og konklusjoner
Gravearbeider kan skade ledninger og kabler i grunnen og medføre kostnad og ulempe. Basert på
en omfattende gjennomgang av ulike datakilder kommer vi fram til at det skjer om 	lag 	4	000 grave-
skader hvert år som berører flere enn 1	-	2 kunder, og om lag 1	2	 	000 små skader som berører 0	-	2
kunder. De store skadene har klart større samfunnsmessig kostnad. Vi beregner at den samfunns-
økonomiske kostnaden knyttet til graveskader ligger på 	snaue 800 millioner	 	kroner i året. Anslaget
er usikkert. Skader på elektroni	sk kommunikasjon (ekom) er den største kategorien og står for 	349
millioner kroner.
Gravearbeider og graveskader er et samfunnsproblem
Til enhver tid pågår det et stort antall gravearbeider i Norge. Stort sett går de bra, men det hender
at gravearbeide	t skader kabler og ledninger i grunnen. Hvis det skjer, kan ulempene for samfunnet
bli relativt store. Jevnlig kan vi lese i mediene om skader på vannledninger, strøm og 	elektronisk
kommunikasjon (e	kom	)	 som har ført til henholdsvis vannlekkasje, strømbrudd	 og brudd på mobil	-	 og
internettilgang. Omkjøring og omveier under reparasjon, og forsinkelse i gravearbeidet er andre
ulemper.
I denne utredningen ser vi nærmere på de samfunnsøkonomiske kostnadene av graveskader. Vi be-
skriver hva kostnadene består i, og	 	vi bruker statistisk metode til å anslå de samfunnsøkonomiske
kostnadene av graveskader.
Kostnadene fordeler seg på reparasjon, indirekte kostnader og forebygging
Det er hensiktsmessig å tilbakeføre de samfunnsøkonomiske kostnadene til tre bestanddeler: 	Repa-
rasjon, indirekte kostnader og forebygging. 	Reparasjon	 	er en opplagt kostnad og består av arbeid,
materiell og maskinbruk for å utbedre skaden. Av og til vil reparasjon forlenge graveperioden, og
dette inngår hos oss i begrepet. Reparasjon kalles også 	for direkte kostnad og er kjennetegnet ved
at den faller på skadevolder, infrastruktureier og forsikringsselskap. 	Indirekte kostnader	 	er de sam-
funnsmessige kostnadene som kommer i tillegg til direkte reparasjonskostnader. Her ligger ulempen
knyttet til at 	strøm, vann og mobiltjenester kanskje ikke kan leveres så lenge det er brudd, andre
ulemper som vannlekkasje og omkjøring, og ulempen for omgivelsene dersom gravearbeid blir for-
sinket. 	Forebyggingskostnader	 er samfunnets ressursbruk knyttet til å begrense 	antallet graveskader
og konsekvenser av graveskader som måtte skje. Viktig her er kostnader ved selskapet Geomatikks
forebyggende virksomhet. Geomatikk foretar årlig 78	 	000 utreiser for å påvise kabler i grunnen og
har uskadde ledningsnett som sin visjon.
Vi definerer en graveskade som en skade på nedgravd infrastruktur i grunnen som skjer i forbindelse
med gravearbeid.
Vi tar hensyn til at graveskader har svært forskjellig alvorlighetsgrad
Arbeidet har avslørt at graveskader har svært forskjellig konsekve	ns og grad av alvor. Figur S.1 illus-
trerer dette. Her er skadene rangert på x	-	aksen fra mest alvorlig og høyest samfunnsøkonomisk
skade, til minst alvorlig og lavest skade.

Figur 	S	.	1	 	Prinsippskisse for samfunnsøkonomisk kostna	d

Til venstre på x	-	aksen, nærmest y	-	aksen, finner man skader med svært stor kostnad både i form av
direkte kostnader og samlede samfunnsøkonomiske kostnader. Disse skadene er også kjennetegnet
av at forholdstallet mellom samlede samfunnsøkonomiske kost	nader på den ene siden, og direkte
reparasjonskostnader på den andre, er høyt. De samfunnsøkonomiske kostnadene er 	med andre ord
mange ganger større enn de direkte kostnadene.
Til høyre på x	-	aksen finner man skader med lav kostnad. De samfunnsøkonomiske k	ostnadene er
dessuten ikke stort større enn de direkte reparasjonskostnadene. Dette er skadetilfeller der bruddet
ikke påvirker forsyningen og det heller ikke oppstår andre ulemper. Skader på strømnettet trenger
for eksempel ikke påvirke forsyningen fordi 	vi stort sett har masket nett der man kan få strøm fra
flere kanter. Tilsvarende er det for telekom, der en telefon kan koble seg til en annen mast dersom
den nærmeste faller ut.
Når vi skal beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden av graveskader, må vi t	a hensyn til denne
virkeligheten. Vi har gjort det på en forholdsvis enkel måte ved å skille mellom store og små grave-
skader. Vårt bilde blir da om lag som i figur 	S.2.

Figur 	S	.	2	 	Praktisk beregning av samfunnsøkonomiske kostn	ader

Vi deler skadene i to kategorier. Vi får da ikke tatt fullt ut hensyn til de samfunnsøkonomiske kostna-
dene av de aller verste uhellene, men samtidig kan vi i noen grad overdrive kostnadene ved de nest
verste uhellene. Tilsvarende i kategori to, der 	vi ikke fullt ut 	tar	 	hensyn til de samfunnsøkonomiske
kostnadene av de mest alvorlige i kategorien, men overvurderer kostnaden ved de enkleste tilfellene.
Vi har prøvd å oppnå at de ulike feilene utlikner hverandre (og i figuren er de ulike feil	-	arealene l	ike
store) slik at vi får et representativt kostnadsanslag samlet sett.
Det er om lag 1	2	 	000 små og 	4	 	000 større graveskader i året
Når en skal beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden av graveskader er første skritt å få en over-
sikt over antallet. Det fi	nnes slik ingen samlet oversikt før vår utredning. Ved hjelp av data fra Geo-
matikk, Telenor, NKOM og Maskinentreprenørenes forbund (MEF) anslår vi 1	2	 	000 små og 	4	 	000
større graveskader i Norge.
Figur 	S	.	3	 	Estimerte 	graveskader i 2019 fordelt på infrastruktur

Kilde:	 Vista Analyse
-1 0002 0003 0004 0005 0006 0007 0008 000EkomStrømVann og avløpFjernvarmeStore skaderSmå skader

Med små graveskader tenker vi på skader som berører enkelthusholdninger. Dette er ofte skader på
privat grunn og/eller de innebærer skade på en stikkledning eller liknende. Disse graveskadene har i
regelen beskjedne eller ingen samfunnsmessige konsekvenser	 	utover reparasjonskostnaden. Antal-
let små skader kommer frem i en undersøkelse MEF har gjennomført blant sine medlemmer for
denne utredningen.
Vi ser 	(	Figur 	S	.3	)	 at de fleste større graveskadene er knyttet til ekom. Mindre skader fordeler seg mer
jevnt mellom ekom, strøm og vann&avløp. Vann&avløp har relativt sett få store og mange små ska-
der. Det er få skader innen fjernvarme.
Det forekommer også graves	kader når private graver på egen eiendom eller liknende. Våre tall er
avgrenset til skader forårsaket av profesjonelle.
Graveskader koster samfunnet 	78	0	 	millioner kroner i året
Vårt beste anslag (forventningsverdi) er at graveskader for tiden koster samfu	nnet 	78	0	 millioner	 kro-
ner i året	. Det er selvfølgelig et usikkert tall. Vi har gjennomført en usikkerhetsanalyse der vi har
spesifisert usikkerheten i hver komponent som inngår i regnestykket. Deretter har vi sammenstilt
dette. Resultatet er at kostnaden m	ed 80 prosent sannsynlighet ligger mellom 	65	5	 	millioner 	(P10)
og 	9	09	 millioner	 (P90)	 kroner. 	I praksis betyr dette at 	vi 	med 80 prosent sannsynlighet kan si	 at kost-
naden ligger 	innenfor et bånd 	på 	260	 	millioner som begynner ved 	656	 	og 	slutter ved 	910	 	milli	oner
kroner.	 	Figur 	S	.4	 	viser en såkalt S	-	kurve for kostnadene.
Figur 	S	.	4	 	Usikkerheten i 	samfunnsøkonomiske kostnader

Kilde: 	 	Vista Analyse. Merknad: Samfunnsøkonomisk kostnad	e	r langs x	-	aksen. Langs y	-	aksen er sannsynlighet for at
den sanne kostnaden er lavere enn tallet på x	-	aksen. På høyreaksen er sannsynligheten gjort om til frekvens
over	 100	 000 trekninger.
Tallet 	78	0	 	millioner kroner i forventet kostnad og intervallet mellom 	65	5	 	og 	9	09	 	millioner refererer
seg til år 2019, som var et år uten spesielt store skader. Dersom den skjer en veldig stor skade et år,
vil den påvirke hele skadeomfanget. Slike hendelser bidrar til usikkerheten.

Vi har noen indikasjoner på at	 	antallet årlige skader	 	er	 	på vei ned. Endringer i skadeantall påvirker
skadekostnaden. Dette bør det korrigeres for dersom man vil bruke estimatet som anslag for kost-
naden kommende år.
Brudd på ekom gir klart mest skade
Vi finner at brudd på ekom	-	ledninger inklusive mobilnett 	og internett gir 	høyest	 	samfunnsøkono-
miske kostnader. Slike brudd og skader står for 	349	 millioner av de 	78	0	 millioner totalt, jf. 	Tabell S	.1	.
Den høye kostnaden henger sammen med at det blant alvorlige skader er flest skader på ekom	-	nett.
Tabell S	.	1	 	Samfunnsøkonomiske skadekostnader	. Millioner kroner
Kategori	 	Totale samfunnsøkonomiske kostnader
Strøm	 	115
Ekom	 	34	9
Vann og avløp	 	38
Fjernvarme	 	6
Forebygging	 	272
Sum	 	780
Kilde:	 	Vista Analyse
Den nest høyeste kostnadskomponenten er forebygging. Noen kan synes det er rart at forebygging
er med i kostnadsbildet siden det er en kostnad for å unngå graveskader. Men samfunnsøkonomisk
er det vanlig å inkludere både forebyggingskostnader og 	realiserte	 	skadekostnader. Den samfunns-
økonomisk beste løsningen er å arbeide for å gjøre summen av forebyggingskostnader og 	realiserte
skadekostnader minst mulig. Hvis vi bare hadde tatt med 	realiserte 	skadekostnader, og ikke forebyg-
gingskostnader, ville vi ikke gitt inntrykk av dette bildet.
Uten forebyggingskostnader inkludert synker de samlede kostnadene til om lag 	508	 millioner kroner.
Dette er kostnader ved realisert skade.
Vi tar ikke stilling til	 	om samfunnet bør bruke mer eller mindre på forebyg-
ging
Vi finner altså at forebyggingskostnaden i øyeblikket ligger rundt 2	70	 	millioner kroner. Dette er i
praksis bare kostnader til Geomatikks forebyggingsaktiviteter. Det er ganske sikkert andre former fo	r
forebygging i tillegg, uten at vi har tall for det. Kostnadene ved realisert skade er 	508 	millioner kroner.
Forholdet mellom 2	7	0 millioner i forebygging og 	508 	millioner i realisert skade sier likevel lite om
man bør satse mer på forebygging	 eller ikke	. 	For å avgjøre det spørsmålet må man se på hva man får
igjen hvis man øker innsatsen på forebygging. Vår analyse sier ingenting eksplisitt om det, men ven-
telig vil det avhenge av hvilken form for forebygging man legger vekt på. Våre tall tyder på at det er
særlig viktig å unngå store skader.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i gru	nnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	13

1	 	 	Innledning
1.1	 	Bakgrunnen	 	for oppdraget
Departementet har erfart at kunnskapen om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av graveskader
er begrenset. Det gjelder f.eks. følgene av forsyningssvikt for a	bonnenter, omsetningssvikt for nærings-
drivende og kostnader som følge av forsinkelser i trafikken mv. Departementet ønsker derfor en sam-
funnsøkonomisk analyse som anslår de samlede årlige kostnadene disse graveskadene påfører samfun-
net. Siktemålet med anal	ysen er å få et bedre faktagrunnlag for å innføre tiltak som skal forebygge gra-
veskader på ledninger. I den grad det kan utledes av informasjonsgrunnlaget som innhentes for grave-
skader, er det ønskelig at analysen også antyder størrelsen på de samfunnsmess	ige kostnadene ved
forsinkelse i ordinære graveprosjekter som gjelder etablering av nye, eller vedlikehold av eksisterende
ledningsanlegg. Mandatet for oppdraget er gjengitt som vedlegg til rapporten.
Infrastrukturen for kommunikasjon, både den digitale o	g den fysiske, energiforsyning og vann og avløp
blir stadig mer avansert og omfattende. Dette skjer dels på grunn av en teknologisk utvikling som mu-
liggjør nye infrastrukturbaserte tjenester både i offentlig og privat sektor, og dels på grunn av sentrali-
se	ring og fortetting rundt de større byene. Den såkalte samfunnskritiske infrastrukturen må forventes å
øke både i omfang og betydning for sikkerhet, helse og verdiskapning i årene som kommer.
Særlig i byer med tett bosetting og arealknapphet stiller infras	trukturen store krav til koordinering på
tvers av tjenestene. Det meste av den fysiske infrastrukturen fremføres under bakken, og følger ofte
etablerte gateløp. Ifølge en rapport fra Oslo Economics 	(2015)	 er det beregnet	 å være omtrent 200 000
kilometer med ledning, rør og kabler i veigrunnen i Norge.
Selv om samlokalisering av infrastruktur i grunnen gir store gevinster i form av effektiv arealbruk og
muligheter for samkjøring av både nyinvesteringer og vedlikehold, bid	rar den også til økt sårbarhet. Feil
og avbrudd rammer i større grad på tvers av infrastrukturtjenestene, og flere kunder eller brukere ram-
mes av hvert enkelt brudd.
Så lenge grunnforholdene er stabile, ligger infrastrukturen godt skjermet for ytre påvirkn	inger. Til gjen-
gjeld er infrastrukturen sårbar for skader ved graving i forbindelse med anleggsvirksomhet. Selv om det
er grunn til å anta at slike skader påfører både infrastruktureiere og brukerne av de infrastrukturkritiske
tjenestene store kostnader, e	rfarer KMD at kunnskapen om de samfunnsøkonomiske konsekvensene
av graveskader er begrenset. KMD ønsker derfor:
«... en samfunnsøkonomisk analyse som anslår de samlede årlige kostnadene disse graveskadene påfø-
rer samfunnet.»
En slik analyse vil gi et bedr	e faktagrunnlag for å innføre tiltak som skal forebygge graveskader, og redu-
sere de negative følgene av oppståtte graveskader for den enkelte og samfunnet.
1.2	 	Rapportens 	oppbygging
Vi har valgt å bygge opp rapporten på følgende måte: Kapittel 	2	 	drøfter to spørsmål vi erfarer har selv-
stendig interesse, nemlig antallet graveskader og den direkte kostnaden ved å reparere graveskader.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	14

Kapittel	 	3	 	gir retning til resten av rapporten ved å peke på hva samfunnsøkonomiske kostnader av gra-
vearbeid består i. Kapittel	 	3	 	gir ytterligere bakgrunn og retning ved å gå gjennom tidligere litteratur på
feltet. Kapitt	el 	5	–	9	 	diskuterer de enkelte kostnadskategoriene knyttet til strøm, ekom, vann	 	og 	avløp,
fjernvarme og forebygging. Kapittel 	10	 	trekker det hele sammen og tar hensyn til usikkerhet i estima-
tene, i form av vår usikkerhetsanalyse. Avslutningsvis er kapittel 	11	 	en spesialanalyse av kostnaden av
forsinkelse.
1.3	 	Metode
I vårt arbeid har vi innhentet informasjon og statistikk fra forskjellige kilder. Kildene våre for den kvan-
titative informasjonen er i all hoveds	ak store netteiere, entreprenører, forsikringsselskaper og interes-
seorganisasjoner, med kvalitative innspill fra enkeltpersoner i bransjen med stort engasjement for gra-
veskader på infrastrukturen i grunnen.
Vi har møtt på mange av de samme utfordringene s	om arbeidsgruppen i Samarbeidsforum for ledninger
i grunnen 	(2015)	 	støtte på. Statistikken som er innhentet har ikke vært i samme format og har vært
utfordrende å samordne. Selskapet Geomatikk AS, som blant annet driver 	med ledningspåvisning i grun-
nen, har vært en viktig kilde på tematikken generelt, og særlig på omfanget av graveskader i Norge, men
selskapet har ikke statistikk på kostnadene knyttet til skadene som meldes inn. Denne informasjonen
sitter netteierne på sel	v.
Vi hentet inn statistikk fra flere kilder i markedet for ekom. På strøm er NVE og Hafslund våre viktigste
kilder, mens Fortum Varme Oslo og Statkraft Varme har bidratt med statistikk på enkelthendelser knyt-
tet til graveskader på fjernvarmenettet. Når det g	jelder vann og avløp opplever vi at det har vært ut-
fordrende å få tak i relevant statistikk fra kommunene.
I tillegg har vi intervjuet en rekke anleggsentreprenører som utfører gravearbeider, samt entreprenører
innen vann og avløpsteknikk. 	Vi har også in	tervjuet ressurspersoner i forsikringsselskaper.
I samarbeid med Maskinentreprenørenes	 forbund	 (MEF) har vi gjennomført en spørreundersøkelse om
graveskader på ledninger i grunnen blant MEF sine medlemsbedrifter. MEF representerer omtrent 80
prosent av sm	å og mellomstore anleggsentreprenører i Norge. Over 450 entreprenører svarte på un-
dersøkelsen 	–	 	det tilsvarer omkring 20 prosent av MEF sine 2	 	200 medlemsbedrifter 	–	 	hvorav 339 har
opplevd brudd på ledninger eller kabler i forbindelse med gravearbeider i g	runnen i 2019. Svarene er
ikke nødvendigvis representative for alle MEF	-	medlemmer, og teoretisk har en ivrig entreprenør kunnet
svare flere ganger siden den lå åpent ute, men den har likevel vært en viktig informasjonskilde.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanle	gg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	15

2	 	Graveskader i Norge
I dette kap	itlet er formålet å gi tall for antall graveskader i Norge, og de direkte reparasjonskostnadene
i forbindelse med disse. Det er stor usikkerhet om antallet graveskader, og troverdige kilder varierer fra
ca. 2700 til flere titusener. En forklaring på sprike	t er at ulike kilder har forskjellige definisjoner av gra-
veskade. Vi innleder derfor kapitlet med å gi vår definisjon. En annen forklaring på usikkerheten kan
være at ulike kilder har forskjellig terskel for når en hendelse kalles en skade. Det tilsier i s	å fall at et
høyt anslag skader går sammen med en lav gjennomsnittlig reparasjonskostnad. I kapitlets siste del
drøfter vi anslag for reparasjonskostnader.
2.1	 	Graveskade er skade på nedgravd infrastruktur i forbindelse med gra-
ving i grunnen
Formålet med ana	lysen er å best mulig anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene ved graveskader på
infrastrukturanlegg i grunnen. Definisjonen av en 	graveskade	 er derfor begrenset til å omfatte skade på
nedgravd infrastruktur som skjer i forbindelse med graving i grunnen, og	 	som må utbedres. Det inklu-
derer ikke skade som skyldes at en gravemaskin river med seg en strømkabel i luften, men det inkluderer
skade på ledninger som er synlige i grunnen. En slik definisjon av graveskade er noe bredere enn 	defini-
sjonen 	Geomatikk	 	bruke	r	. Geomatikks tall inkluderer ikke skade på ledninger som er synlige i grunnen	.
Samtidig er vår definisjon smalere enn en definisjon blant annet Telenor tidligere har brukt. 	Telenors
tall	 har tidligere inkludert skade på ledninger i lufta. I Notat om bruk	erbetaling for ledningsdata fra Sam-
funnsøkonomisk Analyse	 	(2019)	 	ble disse utfordringene ved feilkategorisering av skader diskutert, noe
som førte til at anslaget til Telenor på graveskader ble nedjustert. Andre kilder v	i har vært i kontakt med
i forbindelse med denne rapporten oppgir de samme utfordringene knyttet til feilkategorisering. Dette
gjaldt særlig forsikringsselskapene.
2.2	 	Geomatikk anslår 2 700 graveskader i 2020
Som leverandør av tjenester i forbindelse med gra	vearbeider har Geomatikk statistikk over graveskader
på infrastruktur i grunnen som meldes inn til dem. Siden 2013 har antall graveskader hvert år ligget på
rundt 3	 	000. I 2019 ble det rapportert om 	nesten 2	 	700	 	graveskader. Samme år ble omkring 124	 	000
gr	avearbeider meldt inn og omkring 78	 	000 kabelpåvisninger utført. Det betyr at 2 prosent av alle gra-
vearbeidene som ble innmeldt, resulterte i skader på infrastrukturen i grunnen.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	16

Figur 	2	.	1	 	Graveskader meldt 	inn til Geomatikk

Kilde:	 	Geomatikk, SLG 	(2015)	 og Samfunnsøkonomisk Analyse 	(2018)
Geomatikk sine tall omfatter 	altså	 	ikke skade på synlig kabler i grunnen. Statistikken omfatter større og
kostbare graveskader hvor erstatningsansvaret gjerne er uavklart, men skyldes enten entreprenørfeil
eller feil i netteiers dokumentasjon. Mindre skader som skadevolder eller netteier e	nkelt kan rette opp
selv er ikke inkludert. Vi kan derfor se Geomatikk sine tall som et 	nedre 	anslag på 	store 	skader.
Geomatikk tilbyr innmelding av skader på alle deler av infrastrukturnettet, det vil si elektronisk kommu-
nikasjon (ekom), strøm, vann og av	løp og fjernvarme. Hvor stor del av markedene som faktisk melder
inn skader til Geomatikk, varierer. Konsekvensen av dette er at så mye som 90 prosent av skadestatistik-
ken til Geomatikk er graveskader på ekomnettet og strømnettet.
Geomatikk sin skadestat	istikk på ekom regnes å gi et godt tallgrunnlag for omfanget av store skader.
Det er et resultat av at Geomatikk har avtale med store deler av markedet innen ekom. I 2019 utgjorde
brudd på ekomkabler omtrent ¾ av graveskadene som ble meldt inn til Geomatik	k.
Graveskader på strømkabler rapporteres også i stor grad til Geomatikk, men praksisen rundt rapporte-
ringen varierer mer. Selv om Geomatikk har relativt god statistikk på skadeomfanget på strømkablene,
har vi fått opplyst at mange skader meldes direkte inn t	il nettselskapene. Det er derfor grunn til å tro at
antallet store graveskader på strømnettet er høyere enn det Geomatikk rapporterer om. Under 1/5 av
skadene som ble meldt inn til Geomatikk i 2019 var graveskader på strømkabler.
Geomatikk mottar helt unn	taksvis skademeldinger på vann og avløp og fjernvarme. Skade meldes for
det meste direkte til kommunene eller netteier. Det er flere mulige årsaker til at få skader meldes til
Geomatikk. Først og fremt kan det skyldes at det er lavere skadefrekvens på ledn	inger for vann, avløp
og fjernvarme enn kabler. Det kan ha sammenheng med at ledninger ligger dypere i grunnen enn kabler,
samt frykt for å forårsake skade på ledningene og ende opp med store kostnader. Nettopp derfor er det
grunn til å tro at de skadene s	om meldes inn til Geomatikk er store skader, med tilhørende høye repa-
rasjonskostnader. Dette ser vi også igjen i søk i media, at det er de store, kostbare sakene som dekkes.
050010001500200025003000350040002013201420152016201720182019

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastru	kturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	17

Det er grunn til å tro at mørketallene når det gjelder innrapportering av gravesk	ader er store. Det gjelder
særlig mindre skader. Dette er blant annet en følge av at de som er ansvarlig for gravingen selv skjøter
ledninger eller kabler i grunnen ved skade 	(SLG, 2015)	 	og at regningen ikke sendes noe sted. Det	te er
trolig mest gjeldende for skader på vann og avløp og fjernvarme, og i mindre grad ekom og strøm etter-
som søkelyset på skaderapportering er høyere i disse bransjene.
2.3	 	Andre kilder for antallet større skader
Telenor, Telia og andre ekomselskaper har tal	l for antall graveskader 	på sine nett. Telenor 	rapporterer
for eksempel alene drøye 3000 	store og små 	graveskader i 2019, jf	.	 	Figur 	2	.	2	.	 	I tillegg komme	r skader
hos Telia og andre aktører. 	I 	kapittel 	6	 	gjennomfører vi et resonnement som ender med et anslag på
30	00 	større 	graveskader	 	på	 	ekom	 	i 2019.
Når det gjelder strøm 	opererer	 	NVE	 	med anslag for graveskader som ligger lavere enn Geomatikk sine	.
Geomatikk sier selv at deres tall er ufullstendige og at det	 	reelle tallet ligger høyere	.	 	I kapittel 	5	 	gjen-
nomfører vi et resonnement som 	ender med et	 	ansla	g på 	800 graveskader	 	på strømnettet	 	i 2019.
Vi vurderer at det er færre enn 100 graveskader av betydning på vann	-	 	og 	avløpsnettet og fjern	varme-
nettet i 2019. Til sa	mmen finner vi da at det er 	omtrent	 	4	 	0	0	0 større graveskader i Norge	 	i 2019. De
fleste av dem gjelder ekom.
2.4	 	Graveskadene i Norge kan være på vei ned
Geomatikk sin skadestatistikk presentert i Figur 2.1 viser at skadene som er mel	dt inn har holdt seg
relativt stabilt på rundt 3	 	000 hendelser årlig siden 2013. Telenor rapporterer derimot at man har nesten
halvert omfanget av graveskader i løpet av perioden 2014	–	2019, se 	Figur 	2	.	2	. Ifølge Telenor har dette
sammenheng med innføringen av deres brukerbetalingsmodell, der den som graver selv må betale for
kabelpåvisning ved gravearbeider i grunnen 	(T	elenor, 2019)	. En mulig forklaring på at vi ikke kan se en
tilsvarende positiv utvikling i Geomatikk sin skadestatistikk, kan 	være	 	at nye aktører har begynt å rap-
portere inn skader til Geomatikk over den samme perioden.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	18

Figur 	2	.	2	 	Graveskader i Telenors nett

Kilde: 	 	Telenor/Vista Analyse
Siden arbeidsgruppen i Samarbeidsforum for ledninger i grunnen la frem sin rapport i 2015, er det en
generell oppfatning i bransjen om at antall graveskader har falt fra	 	omkring 8	 	000 skader årlig til rundt
6	 	500 skader	. Dessverre finnes det ingen oversikt som bekrefter disse tallene. Gitt den tydelige ned-
gangen i graveskader hos Telenor, kan dette isolert sett indikere at økt bruk av brukerbetaling har redu-
sert omfanget 	av graveskader også på tvers av ulike typer infrastruktur.
2.5	 	Graveskader fra undersøkelsen til MEF
Undersøkelsen 	omtalt i avsnitt 	1.3	 	ble lagt ut på MEF sine hjemmesider i slutten av mai og avsluttet
tidlig i juni. Over 450 av MEF sine 2	 	200 medlemsbedrifter svarte på undersøkelsen.
Undersøkelsen tyder på at det i 2019 var 	flere graveskader enn det som fanges opp av Geomatikk og
andre kilder. Ikke overraskende ser det ut til at små graveskader bidrar til mye av forskjellen. 	Om lag
halvparten av skadene i MEFs undersøkelse koster mindre enn 10	 	000 kroner å reparere. 	Selv om d	et
ikke er full overenstemmelse mellom alvorlighetsgrad og reparasjonskostnad, tyder dette på at	 	mange
av skadene er små.
Graveskader
I undersøkelsen ble bedriftene bedt om å oppgi antall graveskader og kostnadene (fordelt på intervaller)
knyttet til gra	veskadene for hver type infrastruktur, dvs. ekom, strøm, vann og avløp og fjernvarme, i
2019. Resultatene viser at det er flest skader på ekomnettet, deretter strøm, vann og avløp og fjern-
varme. Disse resultatene er i tråd med den generelle oppfatningen i 	bransjen knyttet til hvilken infra-
struktur som har flest graveskader.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på i	nfrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	19

Figur 	2	.	3	 	Resultater fra spørreundersøkelsen, antall graveskader

Kilde:	 	MEF og Vista Analyse
Resultatene viser at det er veldig mange graveskader på vann	-	 	og avløpsnettet relativt til skadene på
strøm og ekom. 	Det kan tenkes	 	at undersøkelsen overrepresenterer skadene på vann og avløp. For det
første strider det imot tilbakemeldingene fra entrepren	ørene vi har snakket med. De forteller at det
generelt sett er få graveskader på vann	-	 	og avløpsledninger i løpet av et år, og betydelig færre enn på
kabelnettet. Det henger sammen med at skadene på vann og avløp har en høy risiko for å bli veldig
store, m	ed tilhørende høye reparasjonskostnader. I tillegg syntes forholdet mellom graveskader på de
nevnte infrastrukturene å stemme dårlig overens med skadestatistikken til Geomatikk.
Flere ting peker på utformingen av undersøkelsen som en mulig årsak til det h	øye antallet graveskader
på vann og avløp i resultatene. Selv om definisjonen av graveskade ble presentert tidlig i undersøkelsen,
er det likevel 	mulig	 	at flere bedrifter har tolket gravearbeider i forbindelse med lekkasje på vann	-	 	og
avløpsledninger som e	n graveskade.
Selv om vi mistenker at undersøkelsen overrepresenterer antall gaveskader på vann og avløp, åpner den
samtidig for at skadene er høyere enn tidligere antatt. Blant annet ligger vannledningen og avløpsled-
ningen tett inntil hverandre i grunnen	. Skade på en ledning kan derfor skyldes gravearbeider på den
andre ledningen	,	 som ikke nødvendigvis registreres. I likhet med strøm og ekom, er det også sannsynlig
at kun store skader rapporteres til netteier, mens små skader forårsaket av skadevolder repareres av
skadevolder selv og registreres heller ikke. Forskjellen ligger imid	lertid i at strøm	-	 	og ekomnettene eies
av kommersielle aktører	,	 	og vann	-	 	og avløpsledningene i all hovedsak eies av kommunene rundt om i
landet. Det er med andre ord kun kommunene som sitter på informasjon rundt skadeomfanget på vann	-
og avløpsnettet. Gitt	 forutsetningen om at mørketallene over graveskader på vann og avløp er store, er
det likevel 	ikke 	sikkert	 	at de skal ligge fullt så tett opp mot skadene på strømnettet eller ekomnettet
som resultatene fra undersøkelsen viser.
Det er vanlig i spørreundersø	kelser at svarfrekvensen avtar utover i skjema, og det er også tilfellet i
denne undersøkelsen. Spørsmålene på vann og avløp kom først i rekken av de spesifikke spørsmålene
på de ulike typene infrastruktur. Nedgangen i antall svar mellom første (vann og av	løp) og siste
72894613839050010001500Vann og avløpStrømEkomFjernvarme

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	20

(fjernvarme) infrastrukturspesifikke spørsmål er likevel ikke større enn 10 prosent. 	Alt i alt har vi ikke
ekstrapolert opplysningene om vann og avløp på annen måte enn de andre kategoriene.
Graveskadene ekstrapolert
Videre har vi ekstrapole	rt resultatene over antall graveskader i undersøkelsen. Vi har ekstrapolert gra-
veskadene ut fra (1) antall gravearbeider i grunnen og antall graveskader på de ulike infrastrukturene
fra undersøkelsen, (2) antall gravemeldinger og antall kabelpåvisninger ho	s Geomatikk og (3) en anta-
gelse om forholdet mellom skadefrekvens når det er gjennomført kabelpåvisning og når det kun er le-
vert gravemelding.
En gravemelding er en melding til de aktuelle netteierne i området der det skal graves hvor tiltakshaver
etterspø	r informasjon om kabler, rør og ledninger i grunnen og hvor disse ligger. I enkelte tilfeller vil det
også være aktuelt for Geomatikk å reise ut til området det skal graves for å påvise kabler på stedet. I
våre beregninger har vi lagt til grunn at det ikke	 	foretas kabelpåvisninger uten at det har vært levert
gravemelding.
Vi benytter antall gravemeldinger som en grov approksimasjon for antallet gravearbeider som gjennom-
føres årlig. Antall gravearbeider meldt inn i undersøkelsen utgjør 10 prosent av de årli	ge gravemel-
dingene, og vi benytter dette til å ekstrapolere antallet graveskader.
Ettersom kabelpåvisninger benytter instrumenter for å identifisere ledninger i grunnen, mens grave-
meldinger uten kabelpåvisning baserer seg på kart, er det naturlig å anta at	 	skadefrekvensen er lavere i
de tilfellene hvor det er gjennomført kabelpåvisninger. Vi antar at graveskader oppstår i 1 av 4 tilfeller
hvor det ville oppstått en graveskade dersom det kun var levert gravemelding.
Denne ekstrapoleringen gir totalt 	16 124 	graveskader i året	, fordelt mellom vann og avløp, strøm, ekom
og fjernvarme som vist i 	Figur 	2	.	4	.
Tallene er mye høyere enn tidligere kjent. Som diskutert tidligere, tror vi dette skyldes at mange av disse
skadene er små, de berører få kunder og/eller kan repareres på stedet, samt at tallene omfatter alle de
skadene som ikke meldes inn til Geomatikk, N	VE eller andre aktører. Vi benytter de estimerte tallene
som anslag på det totale antallet skader for hver infrastruktur.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveska	der på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	21

Figur 	2	.	4	 	Ekstrapolerte resultater fra undersøkelsen, antall graveskader

Kilde:	 	MEF 	og Vista Analyse
Reparasjonsk	ostnader
Resultatene fra undersøkelsen viser 	altså 	at omkring halvparten av graveskadene på strøm	-	 	og ekom-
kabler har en reparasjonskostnad under 10	 	000 kr	oner	, mens litt over 1/3 koster mellom 10	 	000 og
50	 	000 kr	oner	 	å reparere og rundt 15 prosent koster over 50	 	000 kr	oner	. Ettersom skadefrekvensen er
høy for både strøm	-	 og ekomkabler, tilsier dette i så fall at et høyt anslag graveskader går sammen med
en lav gjennomsnittlig reparasjonskostnad.
Innen fjernvarme har 	bedriftene svart at reparasjonskostnadene generelt sett ligger høyere enn for
strøm og ekom. Halvparten av skadene på fjernvarmeledninger har reparasjonskostnader på mellom
10	 	000 og 50	 	000 kr	oner	. Mindre skader med reparasjonskostnader under 10	 	000 kr	oner	 	utgjør ¼ av
skadene, og det samme gjør større skader som koster over 50	 	000 kr	oner	 	å reparere.
Basert på tilbakemeldinger fra bransjen ble intervallene for reparasjonskostnadene knyttet til vann og
avløp satt høyere enn for de andre infrastrukturene. I e	ttertid ser vi at spennet i det nederste intervallet
er litt for vidt til å kunne skille mellom små og mellomstore skader, der vi antar at små skader har repa-
rasjonskostnad under 10	 	000 kr	oner	 	og middels store skader ligger mellom 10	 	000 og 50	 	000 kr	oner	.
Entreprenører vi har snakket med har sagt at små skader også er utbredt på vann	-	 	og avløpsnettet, og
at kostnaden knyttet til slike skader som repareres umiddelbart kan ligge helt ned mot 1	 	000 kr	oner	 per
skade. Likevel er det interessant at hele 44 prose	nt av bedriftene har svart at skade på vann	-	 og avløps-
ledninger koster mer enn 50	 	000 kr	oner	 	å reparere. Det tyder i så fall på at det er flere større graveska-
der på vann	-	 	og avløpsledninger enn i de øvrige infrastrukturtypene.

3 7744 9977 3054801 0002 0003 0004 0005 0006 0007 0008 000Vann og avløpStrømEkomFjernvarme

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	22

Figur 	2	.	5	 	 	Kostnader strøm, ekom og fjern-
varme
Figur 	2	.	6	 	 	Kostnader vann og avløp

Kilde:	 	MEF og Vista Analyse	 	Kilde:	 	MEF og Vista Analyse
2.6	 	Vårt 	anslag på graveskader i Norge
Vårt anslag på antall graveskader i Norge følger direkte fra ekstrapolerte tall fra MEF	-	undersøkelsen og
antyder at det var litt over 	16	 	000 skader i 2019. 	Som rapportert over 	har vi 	kommet fram til 	et 	anslag
på	 	om lag 	4	 	000 større skader. Det blir da litt over 1	2	 	000 små skader	. Store skader er her definert som
skader som berører flere enn 1	-	2 kunder og små skader berører mindre enn maksimalt et par kunder.
Det forekommer også graveskader når private graver på 	egen eiendom eller liknende. Våre tall er av-
grenset til skader forårsaket av profesjonelle.
Figur 	2	.	7	 	Estimerte graveskader i 2019 fordelt på infrastruktur

Kilde:	 	Vista Analyse
51%35%14%49%36%15%25%50%25%0%10%20%30%40%50%60%Under 10' krMellom 10'-50' krOver 50' krStrømEkomFjernvarme56%20%9%9%6%0%10%20%30%40%50%60%Under 50'kr50'-500' kr500'-1mill. kr1-10 mill.krOver 10mill. kr-1 0002 0003 0004 0005 0006 0007 0008 000EkomStrømVann og avløpFjernvarmeStore skaderSmå skader

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av 	graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	23

2.7	 	En 	gjennomsnittlig 	g	raveskade i Norge koster 	mindre enn	 	50	 	000 kro-
ner	 	å reparere
I tillegg til å innhente statistikk på antall graveskader, har vi samlet informasjon om reparasjonskostna-
dene knyttet til graveskader. Disse kostnadene defineres som de direkte k	ostnadene knyttet til grave-
arbeider og inkluderer alle kostnader som påløper for å utbedre skaden, herunder materialutgifter, ar-
beidskraft og utgifter for bruk av maskiner m	.	m.
Gjennomsnittlig reparasjonskostnad for graveskader i Norge er ikke kjent, hver	ken totalt eller per type
infrastruktur. Oslo Economics 	(2015)	 	har tidligere anslått at graveskader i gjennomsnitt koster mellom
15	 	000 og 30	 	000 kr	oner	 å utbedre, men påpeker samtidig at disse reparasjonskostnadene varierer mye.
Kostnadene varierer blant annet med størrelsen på skaden og hva slags infrastruktur det er som skades.
De minst omfattende graveskadene kan koste noe tusen kroner å reparere, men	s de største skadene
utbedres for flere hundre tusen kroner, og i verste fall millioner kroner. Samarbeidsforum for ledninger
i grunnen 	(2015)	 	anslo at de samlede reparasjonskostnadene knyttet til graveskader summerte se	g til
210 millioner kr	oner	 	i 2015. Med omkring 8	 	000 graveskader årlig på denne tiden, antyder dette at
gaveskader tidligere kostet rundt 	26	 	000 	kr	 	i gjennomsnitt i reparasjonskostnader. Dette anslaget er 	i
samme størrelse	sorden	 	som	 	anslaget til Oslo Econo	mics.
I beregningen av våre anslag på de direkte reparasjonskostnadene har vi brukt informasjon innhentet
fra netteiere, samtaler med entreprenører og forsikringsselskaper. Fordi kostnadene per graveskade
varierer mye, skiller vi mellom store og små skade	r. Store skader er definert som skader som berører
flere enn 1	-	2 kunder. Vi finner da at gjennomsnittlig reparasjonskostnad på 	store graveskader på strøm-
nettet er anslått til 45	 	000 kr	oner	, 25	 	700 kr	oner	 	for g	r	aveskader på ekomnettet, 30	 	000 kr	oner	 	for
gra	veskader på vann	-	 og avløpsledninger og 52	 	000 kr	oner	 for graveskader på fjernvarmeledninger. Re-
parasjonskostnadene på små graveskader er 8	 	000 kr	oner	 	per skade i gjennomsnitt for alle infrastruk-
turtypene utenom fjernvarme. 	For fjernvarme er reparasjonskos	tnadene på små graveskader 	anslått til
15	 	000 kr	oner	 	per skade	.	 	Disse tallene begrunnes senere i rapporten.
Sammenlignet med studier på graveskader internasjonalt, ligger våre kostnadsanslag på store graveska-
der tett opptil amerikanske beregninger gjennom	ført av bransjeorganisasjonen CGA 	(2019)	. Anslagene
våre på strøm og ekom er tilnærmet identiske, og anslaget på vann og avløp ligger omtrent mitt i kost-
nadsintervallet i den amerikanske studien. En britisk studie finner derimot at gjennomsnittskostnadene
er betydelig lavere 	(Metje mfl., 2015)	. De britiske anslagene utgjør mellom 10 og 40 prosent av våre
kostnadsanslag på strøm, ekom og vann og avløp.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	24

3	 	Samfunnsøkonomiske kostnader
ved brudd på infrastrukturtjenes-
ter
I dette kapitlet beskriver vi hvordan de samfunnsøko	nomiske kostnadene av graveskader prinsipielt skal
forstås. Vi starter med en beskrivelse av ulike former for skader, og peker på at ressurser brukt på å
forebygge skade også er en samfunnsøkonomisk kostnad. I kapitlets andre del skisserer vi hvor mye
ress	urser samfunnet bør bruke på forebygging når formålet er å gjøre summen av forebyggingskostnad
og realisert skadekostnad minst mulig.
3.1	 	Kilder til samfunnsøkonomiske kostnader
En analyse av kostnader av graveskader må starte med å kategorisere kildene til sl	ike kostnader for de
ulike infrastrukturene i grunnen. For hver infrastrukturtjeneste må hovedtypen av brukere identifiseres,
og konsekvensen av brudd, eller ikke	-	levert tjeneste, må kartlegges.
Det er hensiktsmessig å skille mellom følgende kilder til sam	funnsøkonomiske kostnader per infrastruk-
turtjeneste:
1.	 	Kostnader	 	for å reparere skaden	. Dette er kostnader som relativt enkelt kan avdekkes siden de
samfunnsøkonomiske kostnadene av selve reparasjonen sammenfaller med de privatøkonomiske
kostnadene som bedri	ftene regnskapsfører, riktignok justert for skatter og avgifter. Vi har gått
gjennom problemstillingen i kapittel 	2.7	.
2.	 	Entreprenørs kostnader til forsinket prosjektfremdrift. 	Gravearbeidet som utløser brudd på led-
ninger og rør i grunnen kan medføre forsinkelser og utsettelser i prosjektet. Prosjektet kan enten
være en nyinvestering (for eksempel bredbånd/fiber) eller vedli	kehold (for eksempel vann og av-
løp). I begge tilfeller vil forsinkelsene utløse kostnader for entreprenør og anleggseier 	-	 	både i
form av økte anleggskostnader og i form av at verdirealiseringen av prosjektet skyves ut i tid.
3.	 	Samfunnets kostnader og ulemp	er ved forsinket prosjektfremdrift. 	Samfunnet har også kostnader
og ulempe ved forsinkelse. Det gjelder f.eks. nødvendig stenging av vei, som reduserer fremkom-
melighet for private bilister, drosjetransport og kollektivtilbud. Et annet eksempel er gravearbe	id
som reduserer omsetningen i nærliggende forretninger. Størstedelen av denne siste kostnaden er
riktignok omfordeling, ettersom folk oftest får gjort sine innkjøp uansett. Støy under graving er en
annen ulempe som kan forlenges når gravearbeidet forsinke	s.
4.	 	Tapt forbruk på grunn av nedetid. 	Brudd i tjenestene som blir forstyrret av graving (vann, strøm
osv	.	) gir ulempe for brukerne av tjenestene. Noen ganger fører bruddet i tjenestene til varig tapt
forbruk. Det er for eksempel tilfellet hvis strøm eller f	jernvarme brytes en vinterkveld med oppvar-
mingsbehov. Ulempen ligger i at tjenestene ikke blir forbrukt og den sjenansen dette medfører.
For salgsbedrifter med nettbaserte salgskanaler kan nedetid i telekommunikasjon svekke kundetil-
fredsheten, og gi tapt s	alg, selvsagt avhengig av nedetiden.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekven	sene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	25

5.	 	Utsatt forbruk på grunn av nedetid.	 	Andre ganger fører bruddet til at tjenesteforbruket utsettes,
som også har en ulempe. Eksempel: Man får tatt videomøtet med kunden, men forsinket, og man
får fullført saksbehandlingen	, men forsinket. Slike forsinkelser utløser samfunnsøkonomiske kost-
nader, både gjennom egen og andres dødtid som har bedre anvendelser, og det forhold at den
ønskede bruk av tjenesten skyves ut i tid.
6.	 	Forebyggingskostnader.	 	I tillegg til kostnader knyttet	 	til den enkelte graveskade, som kan spores
tilbake til direkte berørte parter som eier av infrastruktur, entreprenøren, abonnenter og brukere
av infrastruktur, og andre tredjeparter, vil selve muligheten for at graveskader kan inntreffe i seg
selv påføre 	samfunnet kostnader. Særlig i store byer med mye kritisk infrastruktur kan muligheten
for lednings	-	 	og rørbrudd nødvendiggjøre forebyggende tiltak. Slike forebyggende beredskapstil-
tak krever ressurser, og vil dermed inngå i den samlede samfunnsøkonomiske k	ostnaden ved gra-
veskader. De skiller seg imidlertid fra de andre kostnadsartene ved at de ikke kan spores tilbake til
den enkelte graveskade. De må isteden forstås som et resultat av hyppigheten av, og dermed
sannsynligheten for, graveskader.
Direkte og i	ndirekte kostnader
I tidligere litteratur om samfunnsøkonomiske kostnader brukes begrepene direkte og indirekte kostna-
der. Direkte kostnader omfatter reparasjonskostnader og i prinsippet entreprenørens kostnader ved
forsinkelse.
1
 	Indirekte kostnader omfat	ter samfunnets kostnader ved forsinkelse og samfunnets kost-
nader ved tapt eller forsinket forbruk. Forebyggingskostnader kan regnes til indirekte kostnader, men
også som en direkte kostnad. Det beste er kanskje å se det som en egen kategori. Tabell skisser	er sam-
menhengen mellom de ulike betegnelsene.
 Tabell 	3	.	1	 	Skadekategorier fordelt på «direkte», «indirekte» og «annet»
Skadekategori	 	Direkte	 	Indirekte	 	Annet
Reparasjonskostnad	 	√
Forsinket 	fremdrift	 	√	 	√
Tapt forbruk	 	 	√
Utsatt forbruk	 	 	√
Forebyggingskostnader	 	 	 	√
Kilde:	 	Vista Analyse
3.2	 	Balansen mellom forebyggingskostnad og skadekostnad
Som samfunn kan vi bruke mye ressurser på forebygging og tillate lite skade, eller vi kan bruke 	lite
penger på forebygging og tillate mye skade. Eller vi kan gjøre noe midt imellom. Det er opplagt at ulike
kombinasjoner av forebyggingskostnad og realisert skadekostnad kan gi ulike samlede kostnader og at
det er mulig både å bruke for lite og for mye 	på forebygging.
Samfunnsøkonomisk sett bør vi tilpasse ressursbruken slik at 	summen av forebyggingskostnad og ska-
dekostnad blir minst mulig	. Det tilsier at vi for hvert forebyggingstiltak må spørre om tiltaket reduserer

1	 Dette følger Metje mfl (2015). Makana mfl. (2018) bruker ordet sosiale som vi bruker indirekte, mens indirekte brukes om
blant annet forsinkelse. Deres tredje kategori er sosial, som svarer til vår indirekte!

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	26

realisert skadekostnad mer enn tilta	ket koster. Er nytten (reduksjon i skadekostnad) større enn kostna-
den (økt forebyggingskostnad)? Hvis vi aksepterer alle tiltak der nytten (reduksjon i skadekostnad) er
større enn forebyggingskostnaden, men ingen andre, vil vi tilpasse ressursbruken slik a	t summen av
forebyggingskostnad og skadekostnad blir minst mulig, som er det vi ønsker.
Grafisk kan beslutningsregelen 	aksepter alle tiltak der nytten er større enn kostnaden	 illustreres i et dia-
gram, se 	Figur 	3	.	1	.
Figur 	3	.	1	 	Prinsippskisse for balanse mellom skade	-	 og forebyggingskostnad

Kilde:	 	Vista Analyse
Figuren leses på følgende måte: Antall skader som hypotetisk kan 	oppstå er på x	-	aksen. Kostnader er på
y	-	aksen. Den marginale skadekostnaden stiger med antallet skader fordi hver ny skade oppleves som
mer problematisk dersom samfunnet allerede opplever mange skader. Den marginale forebyggingskost-
naden synker derimot med	 	antallet skader, fordi den siste skaden som blir forhindret (helt innerst til
venstre) er kostbar å forhindre. Den første skaden ute til høyre, er derimot billig å forhindre.
For enkelhets skyld antar vi at skadene kan skyfles om uten at det påvirker form	en på marginal skade
eller forebygging. (Hvis ikke måtte vi vurdert om en alvorlig skade langt til høyre virkelig var tilordnet lav
forebyggingskostnad). Forenklingen har ingen betydning for resten av resonnementet.
Når marginal skadekostnad og marginal f	orebyggingskostnad er ordnet som i figuren, kan vi se at det
samfunnsøkonomisk beste (optimale) punktet ligger der hvor den marginale reduksjonen i skadekost-
nad er lik den marginale økningen i forebyggingskostnad. Mer forebygging enn dette betyr at vi slip	per
gjennom for mange forebyggingstiltak. Mindre forebygging enn dette betyr at vi slipper gjennom for få
tiltak.
Det samfunnsøkonomisk beste punktet eliminerer alle skader til høyre for krysningspunktet. Alle skader
til venstre aksepteres, fordi de har l	avere realisert skadekostnad enn forebyggingskostnad. Krysnings-
punktet bestemmer derfor ikke bare den samfunnsøkonomisk minste summen av skade og forebygging.
Den bestemmer også det antallet skader vi bør akseptere.
Over tid vil kurvene normalt flytte seg.	 	Dersom kurven for forebyggingskostnadene flytter seg ned i fi-
guren, for eksempel fordi nye teknologiske løsninger gjør forebygging (for eksempel påvisning) enklere,
går det optimale antallet skader ned. Lavere forebyggingskostnader gjør altså at vi bør fo	rebygge mer
og akseptere færre skader, se 	Figur 	3	.	2	.

Samfunnsøkonomisk analyse av k	onsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	27

Figur 	3	.	2	 	Lavere forebyggingskostnader gjør at en bør 	tillate færre skader

Kilde:	 	Vista Analyse
Dersom kurven for skadekostnad flytter seg opp i figuren, for eksempel fordi de samfunnsøkonomiske
kostnadene øker over tid, så skal vi også akseptere færre skader. Men dersom kurven for skadekostnad
flytter seg 	ned, for eksempel fordi skader blir billigere å reparere, så kan vi akseptere flere skader over
tid.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	28

4	 	Tidligere studier av gravekostna-
der på infrastrukturen i grunnen
I dette kapitlet går vi gjennom tidligere studier av gravekostnader på 	infrastruktur i grunnen. Vi innleder
med en diskusjon av begreper og metoder. Deretter følger avsnitt om henholdsvis norske og uten-
landske studier, før vi i kapitlets siste avsnitt trekker sammen innsikter fra litteraturen.
Mer litteratur i utlandet enn i 	Norge
Omfanget av graveskader på infrastrukturnettet i grunnen er betydelig, og selv om utbedringen av slike
graveskader påfører samfunnet store kostnader årlig	,	 er det ikke etablert noen systematisk rapportering
av graveskader i Norge. Det betyr at hverke	n det faktiske omfanget eller de samlede samfunnsmessige
kostnadene er kjent. Internasjonalt finnes det ulike interesseorganisasjoner som innhenter og systema-
tiserer informasjon om graveskader fra bransjen i sine land. I noen land har informasjonsinnhentin	gen
pågått siden begynnelsen av 2000	–	tallet. Resultatene fra medlemsundersøkelser publiseres i årlige rap-
porter som blant annet omfatter estimert omfang av og kostnader på graveskader på infrastrukturnet-
tet i grunnen 	(CGA	 	(20	19)	 	og USAG 	(2019)	). 	I Norge er det gjennomført flere studier knyttet til infra-
strukturnettet i grunnen. Mens de fleste av disse analyserer tiltak for bedre informasjonsutveksling ved
gravearbeider (Oslo Economics 2	015; Samfunnsøkonomisk Analyse 2015; 2018), finnes det kun én kjent
studie som har prøvd å kvantifisere de faktiske kostnadene knyttet til graveskader 	(SLG, 2015)	.
4.1	 	Kostnadsbegreper og metoder for kvantifisering av 	kostnadene
I beregningen av kostnadene ved graveskader er det som oftest de bedriftsøkonomiske kostnadene som
trekkes frem. I den akademiske litteraturen er dette definert som de 	direkte	 	kostnadene (DC), altså
kostnadene som påløper for å reparere skaden o	g som bæres av utførende entreprenør eller infrastruk-
tureier. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene inkluderer i tillegg skade og ulempe som påføres
brukerne av infrastrukturen og andre forstyrrelser i samfunnet og på miljøet. I litteraturen er denne
ko	stnadskomponenten ulikt definert. Metje mfl. 	(2015)	 definerer alle kostnader utenom de direkte kost-
nadene som 	indirekte	 	kostnader (IC), mens Makana mfl. 	(2018)	 	skiller mellom 	indirekte	 	(IC) og 	sosiale
(SC) kostnader. I Makana mfl. 	(2018)	 	er de indirekte kostnadene definert som tilleggskostnadene som
påføres infrastruktureier eller skadevolder gjennom skriftlige avtaler med tredjepart, herunder krav fr	a
forsikringsselskap, tapt inntekt for forretning på kort og lang sikt, kostnader ved utsettelse av prosjekt,
kostnader ved fysiske skader og juridiske kostnader. Sosiale kostnader er alle andre kostnader som hver-
ken infrastruktureier eller skadevolder bel	astes for, men som bæres av resten av samfunnet i form av
kødannelse i trafikken, sjenanse for husholdninger og næringsliv, og økt forurensning og støy.
På tross av at litteraturen definerer kostnadskomponentene ulikt, er det bred enighet om at de direkt	e
kostnadene er betydelig lettere å kvantifisere enn de øvrige kostnadene. Metje mfl. 	(2015)	 	er en av de
første akademiske studiene som beregner hva graveskader på infrastrukturen i grunnen koster samfun-
net. Basert på an	alyser av nesten 3	 	350 skadetilfeller i Storbritannia, fordelt på entreprenører, kunder
og ledningseiere, kvantifiserer de de direkte kostnadene ved graveskader fordelt på ulike typer infra-
struktur i grunnen. Forfatterne finner at de gjennomsnittlige repar	asjonskostnadene per skade i

Samfunnsøkonomisk anal	yse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	29

Storbritannia er omtrent 12 000 2015	-	kr for strømkabler, 6 000 2015	-	kr for gassledninger, 5 000 2015	-
kr for ekomkabler, 34	 	500 2015	-	kr for fiberoptikk og 3	 	700	–	12 000 2015	-	kr for vann	-	 og avløpsledninger.
Hverken i studien til	 	Metje mfl. 	(2015)	 	eller øvrige studier i litteraturen lykkes man imidlertid med å
kvantifisere de indirekte kostnadene, og derfor heller ikke de samfunnsøkonomiske kostnadene, ved
graveskader på infrastrukturnettet i gr	unnen 	(Makana mfl., 2018)	. En eldre studie fra 2005 har anslått
at de indirekte kostnadene knyttet til alle typer gravearbeider i vei kan ligge opp mot 64,4 milliarder
2005	-	kr årlig 	(McMahon mfl., 2005)	, men det er ikke kjent hvor stor andel av disse kostnadene som er
et direkte resultat av graveskader. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene er i samme studie an-
slått til 82 milliarder 2005	-	kr årlig, slik at de direkte kostnadene er omtrent 17,5 mil	liarder 2005	-	kr. Det
antyder at de indirekte kostnadene står for nesten 80 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene
ved gravearbeider i vei.
En annen tilnærming til å estimere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved graveskader som blir mye
brukt i litter	aturen er foreslått av Makana mfl. 	(2018)	. De analyserer kostnadsforholdet mellom de ulike
kostnadskomponentene direkte, indirekte og sosial. Basert på analyser av skadetilfeller i Storbritannia
2

finner forfatterne at d	et gjennomsnittlige kostnadsforholdet mellom summen av de indirekte og sosiale
kostnadene og de direkte kostnadene er 29:1. Dvs. at dersom de direkte kostnadene ved å utbedre en
graveskade er 1 000 kr, så er de faktiske samfunnsøkonomiske kostnadene 29 000	 kr. Funnene ble først
publisert i en tidligere studiet av de samme forfatterne i Makana mfl. 	(2016)	.
Ettersom denne studien baserer seg på et begrenset antall hendelser, er det usikkert om variasjonen i
utvalget er tils	trekkelig. Dessuten er kostnadsforholdet som presenteres fundert på kun fem skadehen-
delser hvor man har klart å kvantifisere både de indirekte og sosiale kostnadene. Det kan tyde på at
funnene overestimerer det faktiske kostnadsforholdet mellom de ulike ko	stnadskomponentene.
4.2	 	Norske studier av graveskader
Ved ett kjent tilfelle har det blitt gjort et forsøk på å estimere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved
graveskader i Norge fordelt på ulike deler av infrastrukturnettet. Arbeidsgruppen Samarbeidsforum for
ledninger i grunnen (SLG) publiserte i 2015 en rapport der de samlede årlige reparasjonskostnadene
ved graveskader er beregnet til 210 millioner 2015	-	kroner. Kostnadene omfatter kun de direkte kostna-
dene ved graveskader, hvorav 65 millioner kr belastes ne	tteierne, 95 millioner kr entreprenørene med
forsikringsmeldte skader og 50 millioner kr entreprenørene med skader som ikke er forsikringsmeldte.
Generelt betyr det at entreprenørene pålegges 2/3 av de direkte kostnadene ved graveskader. Andre
kostnader ut	over de direkte kostnadene, slik som definert i Makana mfl. 	(2018)	, analyseres ikke av SLG.
Nedetid for samfunnskritisk infrastruktur og forsinkelser og utsettelser av pågående prosjekter fremhe-
ves imidlertid som viktig	e tilleggskostnader.
Rapporten fra SLG gir ingen oversikt over det totale omfanget av graveskader. I en undersøkelse som
ble gjennomført i forbindelse med rapporten rettet mot MEF sine medlemsbedrifter, svarte mer enn
370 bedrifter 	–	 	eller 53 prosent av d	e som besvarte undersøkelsen 	–	 	at de hadde hatt graveskader i
2014. I tillegg oppga forsikringsselskapene at de hadde rundt 1	 	200 forsikringsmeldte hendelser hvert
år. Geomatikk bidro også med data på innmeldte graveskader. I 2013 og 2014 ble det meldt inn	 omtrent
3	 	000 graveskader til Geomatikk. En analyse gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse i 2018 viser

2	 Forfatterne oppgir 16 tilfeller, men det er 	bare 5 av dem som har tall til å beregne forholdet mellom direkte og indirekte
kostnader.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	30

at skadeomfanget meldt inn til Geomatikk har holdt seg på dette nivået i årene frem til og med 2017
(Samfunnsøkonomisk Ana	lyse, 2018)	.
I bransjen tror man imidlertid at det totale antallet graveskader tidligere har ligget nærmere 8 000 hen-
delser årlig og at skadeomfanget er redusert til 6	 	500 etter at brukerbetaling ved kabelpåvisning har
blitt mer utbredt. Ifølge Samfunnsøkonomisk Analys	e har Geomatikk selv anslått at det er omkring 9	 	000
graveskader årlig og at 6	 	500 av disse rammer ledninger eller kabler som tilhører Telenor
(Samfunnsøkonomisk Analyse, 2018)	.
SLG samlet inn data fra flere kilder innen elek	trisk kommunikasjon, strøm, vann og avløp og fjernvarme
i 2015. I oversikten under presenteres kostnadsestimatene for de ulike delene av infrastrukturnettet.
Elektrisk kommunikasjon (ekom)	: Her ble det 	til SLG	-	rapporten	 	hentet inn statistikk fra Geomatikk	 	og
Telenor 	–	 to kilder som sammen dekker mesteparten av markedet for ekom. Telenor har registrert mel-
lom 6	 	000	–	7 000 graveskader årlig i perioden 2011	–	2014, men statistikken favner noe bredere enn de-
finisjonen av graveskader i vår rapport. De tilhørende e	ntreprenørkostnadene beløper seg på rundt 40
millioner kr årlig. Omfanget av graveskader i resten av bransjen er anslått til i overkant av 50 millioner
kr i 2014. Samlet sett er de årlig kostnadene for netteier og entreprenør knyttet til graveskader på eko	m-
nettet anslått til 110 millioner kr, hvor omtrent 60 prosent faktureres skadevolder.
Energi	: 	Til SLG	-	rapporten	 ble 	det 	hentet inn	 s	tatistikk fra et utvalg kraftselskaper, men fordi tallmateria-
let var usikkert og lite sammenlignbart var det vanskelig å ko	nkludere basert på den innsamlede infor-
masjonen. Blant annet rapporterte Eidsiva Nett om 104 graveskader, mens BKK oppga kun 14 skader.
NVE bidro med informasjon om de såkalte KILE	-	kostnadene
3
 	ved driftsforstyrrelser grunnet gravearbei-
der, som ble estimer	t til 10 millioner kr årlig i perioden 2009	–	2013. De direkte reparasjonskostnadene
knyttet til graveskader på energinettet ble anslått til 80 millioner kr årlig, hvor omtrent 80 prosent av
kostnadene faktureres skadevolder.
Vann og avløp	: Skadeomfanget på	 	vann	-	 	og avløpsnettet ved graveskader er 	I SLG	-	rapporten 	anslått til
10 millioner kr årlig. Halvparten av kostnadene faktureres skadevolder. Antall skader er beskjedent sam-
menlignet med andre typer infrastruktur som ligger høyere i grunnen.
Fjernvarme	: K	ostnadene knyttet til fjernvarmeanlegg 	anslås i SLG	-	rapporten	 	til 5 millioner kr årlig, hvor
halvparten av kostnadene faktureres skadevolder. I likhet med vann	-	 	og avløpsnettet er det få grave-
skader på fjernvarmeanlegg sammenlignet med resten av infrastruk	turnettet.
SLG skriver ikke noe om gjennomsnittlig reparasjonskostnad per graveskade. Oslo Economics 	(2015)
anslår at gjennomsnittlig reparasjonskostnad per graveskade ligger mellom 15	 	000	–	30	 	000 kr. Samtidig
påpeker Os	lo Economics at anslagene på reparasjonskostnadene er nokså sprikende. Reparasjon av en
omfattende skade på ekomnettet kan «koste i overkant av 100	 	000 kroner. En middels stor graveskade
er i størrelsesorden 10	–	100 000 kroner og en liten graveskade koster 	mindre enn 10	 	000 kroner.» 	(Oslo
Economics, 2015)	. På strømnettet varierer kostnadene enda mer. Graveskader på lavspenningskabler
kan koste titusenvis av kroner å reparere, mens mer alvorlige hendelser på høyspentkabler kan i v	erste
fall kan koste flere millioner. At det er store variasjoner i reparasjonskostnadene kommer også frem i
undersøkelsen i SLG	-	rapporten. 71 prosent av MEF sine medlemsbedrifter oppga at gjennomsnittskost-
naden ved en graveskade er under 10	 	000 kr, 18 pro	sent mellom 10	 	000	–	50 000 kr og 4 prosent over

3	 KILE står for kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke	-	levert energi og er en indikator for den samfunnsmessige kostnaden per
kW og kWh ved strømbrudd. Vi kommer ti	lbake til begrepet i kapittel 	5	.

Samfunnsøkonom	isk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	31

50 000 kr. Samtidig tyder disse resultatene på at det er en overvekt av mindre graveskader og at de
mest alvorlige graveskadene utgjør et mindretall.
4.3	 	Internasjonale studier av graveskader
Som en del av kartle	ggingsarbeidet har vi sett nærmere på reparasjonskostnader og omfanget av gra-
veskader i andre land. I Storbritannia og USA finnes det godt etablerte interesseorganisasjoner som
hvert år sammenstiller og analyserer informasjon på graveskader innhentet fra s	ine respektive med-
lemsbedrifter.
I Storbritannia rapporterer bransjen til USAG. USAG estimerer at den direkte kostnaden ved en gjen-
nomsnittlig graveskade ligger på mellom 21 000 og 78 000 2014	-	kr, med et gjennomsnitt på 37 500
2014	-	kr 	(The USAG Data & Reporting Wor	king Group, 2016)	. Funnene er basert på informasjon fra rundt
2 000 graveskader som rapporteres til USAG hvert år, men det faktiske antall graveskader i Storbritannia
er antatt å være betydelig høyere. USAG antyder at tallet kan ligge opp mot 60	 	000 s	kader årlig. Med
60	 	000 graveskader summerer de direkte kostnadene seg til 2,2 milliarder 2014	-	kr årlig.
Common Ground Alliance (CGA) er en tilsvarende organisasjon i USA. Det er anslått at det er mellom
300 000	–	400	 	000 graveskader årlig i USA. CGA analyse	rer og lager kostnadsestimat basert på informa-
sjon fra omtrent ¾ av det antatte omfanget skadehendelser. De finner at de direkte kostnadene knyttet
til graveskader er på nærmere 12,6 milliarder 2016	-	kr årlig, og argumenter samtidig for at de samfunns-
økonom	iske kostnadene trolig er betydelig høyere.
Fordelt på infrastrukturtype er de gjennomsnittlige direkte kostnadene per skade i USA omtrent 41 000
2016	-	kr for strømkabler, 50	 	000 2016	-	kr for gassledninger, 25	 	500 2016	-	kr for ekomkabler, 18	 	500
2016	-	kr for 	fiberoptikk og 25	 	000	–	43 500 2016	-	kr for vann	-	 	og avløpsledninger. Disse kostnadsestima-
tene er mellom 3 og 9 ganger høyere enn funnene i Metje mfl. 	(2015)	, utenom anslaget for fiberoptikk
som er omtrent halvparten av fun	net i den britiske studien.
Figur 	4	.	1	 	Fordeling av antall graveskader på infrastrukturen i USA og Storbritannia

17%3%19%27%32%46%6%2%11%35%0%10%20%30%40%50%GassFiberVann og avløpElektrisitetEkomUSAStorbritannia

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	32

Kilde:	 	CGA 	(2019)	 og Metje	 (2015)
Figuren viser en fordeling av skadeomfanget på de ulike delene av infrastrukturnettet i Storbritannia og
USA. Brudd på ekomkabler utgjør omtrent 1/3 av alle graveskader, som forklares ved at infrastrukturen
ligge	r grunt i bakken og er sjeldnere tegnet inn i kart. SLG	-	rapporten og intervjuer med norske entre-
prenører bekrefter at mønsteret er det samme også i Norge.
I Storbritannia er det i tillegg mange graveskader på strømkabler (27 prosent) og vann	-	 	og avløpsled-
ninger (19 prosent). På tross av at vann	-	 	og avløpssektoren er den nest største brukeren av rør	-	 	og
kabelsøketjenester i Storbritannia, beskrives kartgrunnlaget på denne delen av infrastrukturnettet som
så dårlig at risikoen for brudd er svært høy 	(LSBUD, 2019)	. Sammenlignet med Norge ligger vann	-	 	og
avløpsledningene høyere i grunnen i Storbritannia. Det betyr at graveskadene på denne delen av infra-
strukturen i Storbritannia trolig er høyere enn i Norge.
I USA utgjør graveskader	 	på gassledninger 46 prosent av alle skadehendelser, mens kun 11 prosent av
graveskadene er brudd på strømkabler. Det kan forklares av at USA har et langt mer omfattende gass-
nett i grunnen og flere strømkabler i luften enn Storbritannia 	(Metje mfl., 2015)	. I Norge er bruken av
gass til blant oppvarming lite utbredt, slik at gassnettet er betydelig mindre enn i både Storbritannia og
USA.
Modellen til CGA gjør det i tillegg mulig å beregne graveskadenes innvirkning på berørte in	teressegrup-
per, ved å studere interessegruppenes faste kostnader som kan knyttes direkte til skaden. CGA finner
at kundene eller brukerne av infrastrukturen betaler den høyeste kostnaden ved graveskader. Men ved
å inkludere kundene/brukerne kan dette tyde 	på at CGA anvender en bredere definisjon av begrepet
direkte kostnader 	sammenlignet med Makana mfl. 	(2018)	. Mens kundene/brukerne belastes 30 prosent
av kostnadene ved graveskader, belastes entreprenørene kun 22 prosent 	og ledningseierne og bered-
skapsmottakerne 24 prosent hver for seg.
4.4	 	I Norge er skadefrekvensen høyere, men kostnadene noe lavere?
Tabell 	4	.	1	 	gir en oversikt over funnene knyttet til kostnader ved graveskader fra SLG, CGA og USAG.
Dersom vi antar at graveskadene i Norge i 2015 var på rundt 8	 	000 skader, tyder dette på at gjennom-
snittlig reparasjonskostnad per graveskade på infrastrukturnettet i	 grunnen tidligere har ligget på rundt
26	 	000 kr årlig. Dette beløpet er mindre enn funnene i både Storbritannia og USA. Det ligger i den øvre
enden av intervallet anslått av Oslo Economics 	(2015)	 	–	 	men dette intervallet	 	er basert på 	entreprenør-
kostnader	 	knyttet til generelle 	gravearbeider	, ikke alle reparasjonskostnadene ved graveskade.
Tabell 	4	.	1	 	Kostnader ved graveskader på infrastrukturen i grunnen, samt generelle grave	arbeider
Land	 	Kilde	 	Type kostnad	 	Kostnad per år	 	Kostnad per skade
Norge	 	SLG, 2015	 	Direkte	 	210 mill. kr	 	26	 	250 kr
4

USA	 	CGA, 2016	 	Direkte	 	12,6 mrd. kr	 	45	 	600 kr
UK	 	USAG, 2016 og
2017/18
Direkte	 	2,2 mrd. kr	 	37	 	450 kr
Norge	 	Oslo Economics,
2015
Direkte	 	 	7,5	–	22,5
mrd. kr	*
15	 	000	–	30	 	000 kr

4	 Ved 8000 skader.

Samfun	nsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	33

UK	 	McMahon, 2005	 	Direkte**
Indirekte+So-
sial**
17,5 mrd. kr
64,5 mrd. kr

Kilde:	 	Omregning til NOK ved bruk av valutakurs fra Norges Bank: 	https://www.norges	-	bank.no/tema/Statistikk/Valuta-
kurser	.
* Entreprenørkostnad ved generelle gravearbeider. ** Gravearbeider i vei.
Som Oslo Economics og også Samfunnsøkonomisk Analyse f	remhever, er det nokså stort sprik i de gjen-
nomsnittlige reparasjonskostnadene ved graveskader. Hvor store kostnadene blir, avhenger blant annet
av type infrastruktur som skades, hvor omfattende skaden er og hvor store utsettelser eller hindringer
skaden f	ører til. Når vi også inkludere de indirekte og sosiale kostnadene	,	 må det hensyntas hvor mange
personer som påvirket eller sjeneres av skaden og hvor stor innvirkning skaden har på miljøet. Da kan
kostnadene fort eskalere til høyere nivåer enn reparasjons	kostnader alene.
Foreløpig er det ingen kjente studier som har lyktes i å utforme en metode for å kvantifisere alle de
indirekte og sosiale kostnadene. Flere studier har imidlertid foreslått mer kvalitative tilnærminger for å
beregne disse kostnadskomponen	tene. Blant annet foreslår Metjer mfl. 	(2015)	 	et metodeverktøy for å
rangere kostnadskomponentene basert på kvalitative analyser.
Basert på de mest kjente anslagene for graveskader i Norge, Storbritannia og USA, viser 	Tabell 	4	.	2	 	at
antall graveskader per 1	 	000 innbygger i Norge er noe høyere enn i USA og Storbritannia. Etter innføring
av brukerbetaling ved kabelpåvisning, tror man at graveskadene i Norge har falt til 	nærmere 6	 	500 ska-
der per år. Det indikerer at det er omtrent 1,2 graveskader per 1	 	000 innbygger årlig i Norge. Skadeom-
fanget i Norge er dermed like høyt som i det øverste siktet av graveskader per 1	 	000 innbyggere i USA.
Tabell 	4	.	2	 	Graveskader per 1	 000 innbygger
Land	 	Innbyggere	 	Antall graveskader	 	Antall graveskader per 1	 	000 innbygger
Norge	 	5,4 mill.	*	 	6	 	500 	–	 	8 000
5
 	 	1,2 	–	 	1,5
USA	 	322 mill.	**	 	300	 	000 	–	 	400 000	 	0,9 	–	 	1,2
UK	 	65 mill.	***	 	60 000	 	0,9
Kilde:	 	SSB, 	https://www.census.gov/popclock/	 og 	https://www.ons.gov.uk/peop	lepopulationandcommunity/population-
andmigration/populationestimates/timeseries/ukpop/pop
* Befolkning i 2020. ** Befolkning i 2016. *** Befolkning i 2015.

5	 Anslag i bransjen i forkant av denne utredningen.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	34

5	 	Strøm
I dette kapittelet anslår vi det årlige antallet graveskader på strømnettet og skiller mellom små skader
som rammer én eller to kunder, og store skader som rammer flere enn to kunder og som potensielt har
større indirekte kostnader knyttet til seg. Vi ansl	år ved hjelp av spørreundersøkelsen fra MEF de direkte
reparasjonskostnadene og benytter NVEs KILE	-	data til å anslå de indirekte kostnadene som følge av tapt
eller utsatt strømforbruk. Avslutningsvis beregner vi forholdstallet mellom de direkte og de total	e sam-
funnsøkonomiske kostnadene ved graveskader på strømnettet.
5.1	 	Strømforsyningen er en kritisk funksjon i det norske samfunn
I Norge har vi tilgang på ren og rimelig elektrisk kraft. Det gjør at elektrisk kraft er den viktigste energi-
kilden i samfunnet v	årt, og at nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder strømforbruk. Det vi som
privatpersoner bruker mest strøm på, er oppvarming av bolig og deretter varmt vann. Dette er også det
som, særlig i kalde perioder, er vanskeligst å klare seg uten dersom strøm	men faller bort, men også
belysning, matlaging og kjøling er i stor grad avhengig av tilgang på elektrisitet.
Elektrisitet er ikke bare den viktigste energikilden for husholdningene, men også for de store næringene
innen industri og tjenesteyting. I trans	port er foreløpig petroleumsprodukter fremdeles den viktigste
energikilden, men også her begynner elektrisitet å spille en viktigere rolle.
Som samfunn er vi avhengig av et fungerende og pålitelig strømnett, og strømbrudd er problematisk og
kostbart for b	åde husholdninger og næringsliv.
Det norske kraftsystemet er delt inn i tre nivåer
I Norge er nettet av kabler som frakter strøm fra produsent til forbruker delt inn i tre nivåer: Sentralnet-
tet, regionalnettet og distribusjonsnettet. De viktigste forskjel	lene mellom de tre nivåene er spennings-
nivået, og hvem som er tilkoblet nettet. Sentralnettet har det høyeste spenningsnivået og er hovedsa-
kelig eid og driftet av Statnett. De store kraftproduksjonsanleggene i Norge er tilknyttet sentral	-	 	eller
regionalnet	tet, mens mindre produksjonsanlegg er tilkoblet regional	-	 	eller distribusjonsnettet. På
samme måte er gjerne de mest kraftintensive produksjonsanleggene i industrien tilkoblet sentral	-	 	eller
regionalnettet på grunn av behov for høyere spenningsnivå.
De fl	este sluttbrukere er likevel tilkoblet distribusjonsnettet. Det er denne delen av kraftsystemet som
sørger for å gi strømmen til husholdninger, tjenesteytende næringer og det meste av industrien. Distri-
busjonsnettet er også delt opp, i høyspent og lavspen	t fordelingsnett. Vi kaller gjerne dette høyspent	-
og lavspentkabler. Høyspentkablene utgjør den delen av nettet som overfører kraften fra transforma-
torstasjonen i regionalnettet til lokale transformatorer i distribusjonsnettet. Derfra overføres kraften ti	l
den enkelte forbruker gjennom det lavspente fordelingsnettet. I byer er det normalt at lavspentkablene
er jordkabler (under bakken), mens det på mindre bebodde steder er vanlig at kablene går i luftlinjer.
Den høyspente delen av distribusjonsnettet har e	n nominell spenning på 11 eller 22 kV (kilovolt), mens
de lavspente kablene ut til husholdninger har 230 V og ut til industri 420 V.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	35

5.2	 	Antall graveskader som berører strømnettet
Det er ingen kilder som direkte 	kan gi	 det totale antallet graveskader som berører strømnettet. NVE har
oversikt over antall registrerte feil i nettet som skyldes graving eller sprengning, tilsvarende de bereg-
nede KILE	-	kostnadene. Dette antallet er ikke uttømmende, ettersom det vil være en rek	ke graveskader
på strømnettet som ikke direkte berører kunden, hovedsakelig fordi kunden får strøm fra en annen
ledningskonfigurasjon i det maskede nettet. Dette er små saker der kabler rives av, men rettes opp av
entreprenør raskt 	–	 	uten at det påvirker s	trømkundene. Slike skader vil ikke ha noen direkte effekt for
strømkundene i form av bortfall av strøm, men vil ha direkte reparasjonskostnader.
For å anslå omfanget av graveskader som berører strømnettet benytter vi tre innfallsvinkler:
1.	 	Registrerte bru	dd i strømnettet med årsakskode «graving og sprenging», hos NVE, som gir grunn-
lag for de beregnede KILE	-	kostnadene	 	vi drøfter i kapittel 	5.4	.
2.	 	Ekstra	polasjon av de registrerte graveskader hos Geomatikk.
3.	 	Ekstrapolasjon av tilbakemeldinger fra spørreundersøkelse blant entreprenører i regi av MEF.
NVE registrerte 165 feil i strømforsyningen som følge av graving i 2018
Tabell 	5	.	1	 	Registrerte strømavbrudd i FASIT, 2014	-	2018
År	 	Antall feil	 	K	ILE (kr)	 	Avbruddstid (timer)
2014	 	136	 	11 198 887	 	4*
2015	 	143	 	19 623 144	 	311
2016	 	142	 	20 664 172	 	432
2017	 	161	 	22 775 120	 	187
2018	 	165	 	21	 	571	 	087	 	854
Kilde:	 	 NVE
* 	Svært lavt tall tyder på registreringsfeil for avbruddstiden i 2014, og muligens også KILE.
I NVEs database over feil og avbrudd i strømforsyningen, FASIT, er det registrert 161 feil med årsakskode
«graving og sprengning» i 2017 og 165 feil i 2018. Dette e	r det tilhørende antallet graveskader til de
estimerte 20 millioner kronene i KILE	-	kostnader. Det innebærer at en gjennomsnittlig feil i strømforsy-
ningen i 2018 hadde et verditap for husholdninger og næringsliv på drøyt 130 000 kroner. Kostnadene
varierer 	likevel 	mye	 fra avbrudd til avbrudd, ettersom KILE	-	kostnadene avhenger både av antall berørte
kunder, varighet, dag, tid på dagen og tid på året.
Innen strømavbrudd går det et skille mellom feilstatistikk og avbruddstatistikk. Feilstatistikk er system-
orien	tert, og beskriver alle hendelser i nettet uavhengig av om det får følger for sluttbrukeren eller ikke.
Avbruddstatistikk er sluttbrukerorientert og registrerer kun de hendelsene som fører til avbrudd hos
sluttbrukere.
NVEs FASIT er en avbruddstatistikk,	 og inneholder kun hendelser som fører til avbrudd hos sluttbrukere.
FASIT	-	statistikken omfatter de avbrudd som oppstår enten i lavspent distribusjonsnett eller i den delen
av sentral	-	, regional	-	 	eller høyspent distribusjonsnettet som går direkte til slutt	bruker.
Det innebærer at de 165 feilene registrert med årsakskode «graving og sprenging» i FASIT	-	statistikken
ikke inkluderer graveskader på de delene av Sentral	-	, Regional	-	 	eller høyspent distribusjonsnettet som

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	36

ikke	 	går direkte til sluttbruker. For å 	fange opp disse må vi supplere FASIT	-	statistikken med følgende
statistikker:
1.	 	«Årsstatistikk 2018. Driftsforstyrrelser og feil i 33	-	420 kV	-	nettet», utgitt av Statnett.
2.	 	 	«Årsstatistikk 2018. Driftsforstyrrelser, feil og planlagte utkoplinger i 1	-	22 kV	-	nett	et», utgitt av
Statnett.
I årsstatistikkene over driftsforstyrrelser og feil i 1	-	22 kV	-	nettet (høyspent distribusjonsnett) er antall
driftsforstyrrelser fordelt etter utløsende årsak. Blant kategoriene er «mennesker (andre)». Denne ka-
tegorien vil omfatte f	or eksempel graving og sprengningsarbeid, men ikke utelukkende dette. I 2018 var
277 driftsforstyrrelser i 1	-	22 kV	-	nettet forårsaket av «mennesker (andre)».
Den samme kategorien finner vi igjen i årsstatistikken for driftsforstyrrelser, feil og planlagte u	tkoplinger
i 33	-	420 kV	-	nettet (sentral	-	 	og regionalnettet). I denne delen av nettet er det betydelig færre driftsfor-
styrrelser, og «mennesker (andre)» var utløsende årsak for 16 driftsforstyrrelser på 	33	-	420	 	kV	-	nettet i
2018.
Summerer vi feilene i årsstat	istikkene forårsaket av «mennesker (andre)» og avbruddene registrert i
FASIT med årsakskode «graving og sprengning» får vi totalt 	458	 	feil eller avbrudd	 	i strømnettet som
potensielt	 	kan kategoriseres under graveskader
6
.
440 graveskader som berører strømn	ettet registrert hos Geomatikk i 2019
Geomatikk registrerte 440 graveskader som førte til brudd i strømledninger i grunnen i 2019. Disse ska-
dene er frivillig meldt inn av entreprenører og/eller nettselskaper. Det er i stor grad et utvalg på 10
nettselskape	r som konsistent melder inn slike skader til Geomatikk. Dette er nettselskaper som opererer
på Østlandet, Innlandet, Midt	-	Norge, Nordland og Troms. Geomatikk mener selv at de i disse områdene
har god dekning ved de 10 selskapene, men ikke full dekning. Det	 	betyr først og fremst at det vil være
skader som berører andre nettselskaper som ikke meldes inn, men også noen skader blant disse nett-
selskapene som heller ikke meldes inn.
I tillegg vil det også være en god del graveskader som oppstår i andre deler av 	landet, hvor nettselskap-
ene normalt ikke melder inn til Geomatikk.
For å ekstrapolere dataene fra Geomatikk kan vi ta utgangspunkt i antallet gravemeldinger i Norge. En
gravemelding er en forespørsel som sendes til de netteierne som har ledninger i område	t det skal graves,
og benyttes for å finne ut om gravearbeidene kommer i konflikt med nedgravde ledninger. En grave-
melding er ikke det samme som en offentlig søknad om tillatelse til å grave i offentlig grunn, men de
fleste gravearbeider foregår etter å ha	 	sendt gravemelding. Det betyr likevel at det også vil være noe
gravearbeid som foregår utenfor de gravearbeidene det leveres gravemelding om. Det er Geomatikk
som driver Gravemelding	-	tjenesten.
I 2019 registrerte Geomatikk 124 435 gravemeldinger for land	et samlet. I områdene der de 10
beskrevne nettselskapene opererer, ble det registrert 82 717 gravemeldinger. Områdene som i stor

6	 Noen av feilene i 1	-	420 kV	-	nettene med årsakskode «menneske	r (andre)» vil ikke være forårsaket av gravearbeid, men av
andre menneskelige feil. Vi antar likevel at majoriteten av disse feilene vil være forårsaket av graving og sprengning og gjø	r
en forenkling der vi antar at alle feilene med denne årsakskoden skyld	es gravearbeid.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	37

grad er betjent av disse 10 nettselskapene står dermed for 66 prosent av gravemeldingene i landet. Vi
kan for enkelthets skyld 	anta at de 10 nettselskapene står for alle disse gravemeldingene
7
.
I tillegg vil det være en del skader på strømnettet som ikke meldes inn til Geomatikk. Dette vil særlig
være skader som enten har små konsekvenser eller der det rår liten tvil om hvem som	 har skyld i skaden.
For skader av den siste sorten har disse 10 selskapene blitt flinkere til å rapportere til Geomatikk. Vi
forutsetter et påslag for mørketall på 33 prosent. Det innebærer at de 10 nettselskapene rapporterer
inn 3 av 4 graveskader på der	es nett til Geomatikk, og at vi antar at det faktiske antallet på graveskader
hos disse selskapenes nett var 585 i 2019. For å beregne et intervall lar vi påslaget variere fra 10 til 50
prosent.
For å beregne de totale graveskadene på strømnett i landet m	å vi justere for forskjeller i skadefrekvens
mellom de 10 nettselskapene hos Geomatikk og resterende nettselskaper. Her er det etter vårt syn
særlig to faktorer å ta høyde for. Den ene er at Geomatikks skadetall for kunder med konsistent rappor-
teringspraks	is har gått vesentlig ned de siste årene. Det er naturlig å anta at konsistent rapportering
henger sammen med et økt fokus på graveskader og reduksjon av disse. På den andre siden kan konsis-
tent intern rapportering være vel så bra, så vi kan ikke utelukke 	at øvrige nettselskap kan ha like stort
fokus på å redusere graveskader. Fra 2016	-	2018 reduserte de 10 nettselskapene sine innmeldte grave-
skader i Geomatikks statistikk med 15 til 20 prosent ifølge Geomatikk.
Den andre faktoren er at det er en viss sannsy	nlighet for at det er høyere frekvens på gravemeldinger i
de områdene de 10 nettselskapene opererer 	-	 	altså at det er en sammenheng mellom gravemeldinger
og registrerte graveskader. Det innebærer at det potensielt er flere gravearbeider enn de 124 435 gra-
v	emeldingene skulle tilsi, og at det er større mørketall for gravearbeider i de områdene hvor de 10
nevnte nettselskapene ikke opererer.
Vi benytter et påslag på 10 prosent for å hensynta disse to faktorene. Et påslag på 10 prosent innebærer
at det er 10 p	rosent flere skader per tusen gravearbeid i andre områder enn de områdene der de ti
utvalgte nettselskapene opererer. Dette er noe lavere enn 15 til 20 prosent ettersom vi tror at ikke hele
nedgangen i rapporterte graveskader skyldes at de registrerer seg 	hos Geomatikk. Vi velger likevel et
relativt høyt påslag for å hensynta at det kan være flere graveskader i disse områdene enn antallet gra-
vemeldinger skulle tilsi.
Ekstrapolasjon av tall fra Geomatikk tyder på at det totale antallet graveskader som berør	er strømnettet
ligger rundt 	800	 for hele landet. Dette tallet avhenger av Vistas egne antagelser, og varierer fra i under-
kant av 500 til i overkant av 900 innenfor rimelige endringer i egne antagelser.
MEF Spørreundersøkelse
Av 	Figur 	2	.	4	 	ser vi at det årlige antallet graveskader som berører strømnettet er beregnet til å være 	4
997	 	ved å ekstrapolere 946 skader registrert i spørreundersøkelsen 	sendt ut til MEF sine medlemsbe-
drifter. Dette er langt over hva både KILE	-	 og Geomatikk	-	dataene skulle tilsi. Forklaringen er sannsynlig-
vis at blant de 946 skadene som ligger til grunn for anslaget på nærmere 5 000 skader, inngår en hel del
skader som kun 	berører én kunde og/eller som kan repareres på stedet. Vi vet at slike skader (1) sjeldent

7	 Dette er en forenkling. Det vil være andre nettselskaper enn disse 10 som også står for noen av de 82 717 gravemeldingene
i det aktuelle området. Den reelle andelen for de 10 nettselskapene vil derfor være noe lavere enn 66 %, men dette 	kan
hensyntas ved f.eks. å anta et lavere påslag for mørketall hos de 10 nettselskapene.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	38

rapporteres til Geomatikk og (2) at de ikke inngår i KILE	-	dataene hvis (i) skaden er gjort på lavspentnettet
eller (ii) ikke fører til avbrudd
8
.
5 000 graveskader 	i	 	året	, hvorav 800 av større omfang
Hver av de tre kildene vi har b	enyttet	 	har svakheter, og vi bør vurdere dem opp mot hverandre for å
anslå det årlige antallet graveskader som rammer strømnettet. NVE	-	 og Statnett	-	tallene er lave. De 458
skadene registrert hos NVE og Statnett tilsvarer litt over halvparten av det beregnede anta	llet basert på
Geomatikk sine tall, og mindre enn en tiendedel av antallet basert på spørreundersøkelsen. Vi vet sam-
tidig at alle disse skadene har ført til (1) avbrudd for (2) mer enn én kunde.
9
 	Blant skadene registrert hos
Geomatikk er det ikke sikkert 	at alle har ført til avbrudd. Dette kan forklare noe av forskjellen. En annen
forklaring er at tallene fra NVE og Statnett i realiteten kan være større, ettersom det er en stor andel
feil og avbrudd i strømnettet som er registrert med ukjent årsakskode. De	t kan være naturlig å anta at
noen av disse skyldes graveskader. Vår vurdering er at tallene fra NVE/Statnett og Geomatikk ikke er så
ulike. Anslaget basert på tall fra Geomatikk på 800 graveskader årlig vil inkludere avbruddene registrert
hos NVE og Statn	ett med årsakskode «graving og sprenging» eller «mennesker», samt de som i realite-
ten er forårsaket av graving, men som er registrert med ukjent årsakskode, og de større graveskadene
som ikke fører til avbrudd men andre ulemper for mer enn én kunde. Vi ans	lår at det i 2019 oppsto 	800
store graveskader	 	som rammet strømnettet.
Blant skadene meldt om i spørreundersøkelsen antar vi at det er en hel del små skader som kun rammer
én kunde. Små graveskader 	har	 	vi definer	t	 	som graveskader som rammer én 	eller to 	ku	nde	r	 	og gjerne
kan repareres umiddelbart, til en lavere kostnad. Ettersom ingen av de andre kildene, og ingen øvrige
kilder, kan gi et godt bilde av antallet små graveskader benytter vi tallene fra spørreundersøkelsen til
dette formålet. Differansen mellom	 	anslaget på 5 000 graveskader totalt fra spørreundersøkelsen og
800 store graveskader gir et anslag på 	4 200 små graveskader	 	i året.
5.3	 	Direkte kostnader
De direkte kostnadene vi har identifisert knyttet til graveskader på strømnettet er de direkte repara-
sj	onskostnadene og i enkelte tilfeller kostnader knyttet til å kompensere kunder som mister strømmen.
Mens kompensasjonskostnadene alltid må dekkes av netteierne, vil fordelingen av reparasjonskostna-
der følge skyldspørsmålet. De direkte kompensasjonskostnade	ne må ikke forveksles med KILE, som er
de indirekte kostnadene knyttet til strømavbrudd.

8	 Skader som gir avbrudd for kun 	én	 kunde må nødvendigvis forekomme på det lavspente distribusjonsnettet, og vil ikke frem-
komme i hverken NVE eller Statnetts statistikker for feil og avbrudd i systemet ettersom disse statistikkene ikke omfatter
den lavspente delen av nettet. Unntaket er der	som den ene kunden er en stor industribedrift, som er koblet til høyspent-
nettet. I et slikt tilfelle er det likevel urimelig å beskrive skaden som liten, og skaden vil være registrert hos NVE/Statne	tt
og sannsynligvis innmeldt Geomatikk.
9
 	I svært få tilfe	ller kan graveskader som rammer én kunde gi avbrudd som registreres hos NVE eller
Statnett. Kunden er i så fall en kraftintensiv industribedrift som er koblet direkte til sentral	-	, regional
eller det høyspente distribusjonsnettet.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	39

Reparasjonskostnader
For å anslå de direkte reparasjonskostnadene knyttet til graveskader på strømnettet benytter vi to til-
nærminger. Den første er spørreundersøkelsen	 	blant MEFs medlemmer som gir et bilde av fordelingen
mellom størrelsen på reparasjonskostnadene, som vist i 	Figur 	5	.	1	. Omtrent halvparten av graveskadene
på strømnettet har en direkte reparasjonskostnad under 10 000 kroner, og kun 14 prosent har direkte
reparasjonskostnader over 50 000 kroner. Det betyr at de aller fleste skader er relativt rimelige å repa-
rere.
Figur 	5	.	1	 	Antall graveskader på strømnettet med direkte reparasjonskostnader i gitte intervaller.
Resultater fra spørreundersøkelsen.

Kilde:	 	MEF og Vista Analyse
Antar vi at gjennomsnittskostnaden for skadene med d	irekte reparasjonskostnader under 10 000 kroner
er 5 000 kroner, 30 000 kroner for skadene med direkte reparasjonskostnader mellom 10 og 50 000 og
100 000 kroner for de skadene med direkte reparasjonskostnader over 50 000 kroner	,	 	får vi en gjen-
nomsnittlig 	reparasjonskostnad for de 5 000 kostnadene på i underkant av 27 200 kroner. Samtidig vet
vi at de aller fleste av disse 5 000 skadene er små skader som kun berører én kunde og er lette å reparere.
For å ta høyde for dette gjør vi en skjønnsmessig vurdering	 	basert på samtaler med entreprenører og
netteiere, som er den andre tilnærmingen. Samtaler med entreprenørene tyder på at det er stor for-
skjell på de direkte reparasjonskostnadene knyttet til skader på lav	-	 og høyspentkabler. Anslagene i Oslo
Economics (2	015) peker 	mot	 	det samme.
Basert på en samlet vurdering anslår vi 	de 	gjennomsnittlige	 	direkte reparasjonskostnadene til å være
45 000 kroner for de 800 store skadene	. Dette vil i hovedsak være skader på høyspentkabler. Dette
anslaget er i tråd med gjennom	snittet vi ville fått fra MEF	-	undersøkelsen om vi ignorerte alle graveska-
der med reparasjonskostnader under 10 000 kroner, og med samme antagelser som i regneeksempelet
ovenfor.
Vi vurderer at de aller fleste graveskader på strøm, de 4 200 små skadene som	 	kun berører én 	eller to
kunde	r	, har en 	gjennomsnittlig reparasjonskostnad på 8 000 kroner. 	Dette er basert på en
51 %35 %14 %050100150200250300350400450500Under 10 000 krMellom 10 000-50 000 krOver 50 000 kr

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	40

rimelighetsbetraktning av skader med kostnader under 10	 	000 kroner. Det ble vurdert at det i denne
kategorien er flere skader med kostnad over	 	5	 	000 kroner enn under 5	 	000 kroner.
Disse anslagene på gjennomsnittlige kostnader gir totale direkte reparasjonskostnader på	 69,6 millioner
kroner årlig	, hvorav omtrent halvparten knytter seg til de 800 store skadene.
Kunder som mister strømmen, har re	tt på kompensasjon fra nettselskapene tilsvarende 3
millioner kr årlig
Strømbrudd som varer i 12 timer eller mer vil 	kunne påføre nettselskaper krav fra kunder om kompen-
sasjon. Dette vil komme i	 	tillegg til de indirekte KILE	-	kostnadene	 	vi beskriver i kapittel 5.4	, som ikke
kompenserer strømkundene	.	 	Alle strømkunder som opplever strømbrudd som varer lenger enn dette
har nemlig krav på kompensasjon fra sitt nettselskap. Satsene er fastsatt av NVE o	g avhenger av lengden
på avbruddet:
1.	 	600 kr for avbrudd mellom 12 og 24 timer.
2.	 	1 400 kr for avbrudd mellom 24 og 78 timer.
3.	 	2 700 kr for avbrudd mellom 48 og 72 timer.
For avbrudd som varer lenger enn 72 timer har kunden i tillegg til de 2 700 kronene krav 	på 1 300 kroner
for hver påbegynte tjuefiretimers periode utover de 72 timene.
10
 	Kunden får kun kompensasjon for ett
målepunkt, uavhengig av antall målepunkt i husholdningen. Kompensasjonsordningen er ikke en erstat-
ningsordning for faktiske kostnader. Slik	e erstatninger reguleres gjennom forbrukervernlovgivningen og
privatrettslige avtaler.
Vi har i vårt arbeid ikke kartlagt direkte hvor mange kompenasjonssaker det 	faktisk	 	er hvert år. Tall fra
Hafslund og årsstatistikkene til Statnett tyder likevel på at 	det er svært få saker der kunder går mer enn
12 timer uten strøm. Blant Hafslunds strømbrudd forårsaket av graving i perioden 01.01.2019	-
29.02.2020 var det 	kun 	2 av 39 saker hvor kunder hadde grunnlag for kompensasjon. En av disse sakene
var case 2 i 	Tekstramme 	5	.	1	, der 130 kunder i Oslo mistet strømmen. Det lengste en kunde gikk uten
strøm i forbindelse med dette avbruddet var 13 timer og 32 minutter. Vi	 	vet dessverre ikke hvor lenge
hver kunde gikk uten strøm, men dersom vi antar at alle kundene gikk uten strøm i hele perioden gir
det potensielle kompensasjonskrav til Hafslund på 78 000 kroner. Gjør vi samme beregninger og anta-
gelser for den andre saken 	hos Hafslund kan vi anslå deres totale utbetalinger til kunder som kompen-
sasjon for lengre strømavbrudd i høyspentnettet i 2019 til å være 580 200 kroner.
På bakgrunn av disse beregningene og Hafslunds 34 saker i 2018 i forhold til de 165 strømavbruddene
registrert hos NVE i 2018, anslår vi at nettselskapene totalt betaler omtrent 	3 millioner kroner	 	til deres
kunder som kompensasjon for langvarige avbrudd hvert år. Dette er kun et anslag basert på enkle for-
utsetninger og begrenset data. Eksempler på fakto	rer som kan påvirke dette anslaget er:
1.	 	Flere lange strømavbrudd enn vi har lagt til grunn her vil trekke opp kostnadene. Dette kan være
reelt dersom andelen strømavbrudd som er langvarige er lavere hos Hafslund enn andre nettsel-
skap, eller dersom det totale antallet strømavbrudd som skyldes gra	ving er større enn det som er

10	 Fra 01.01.2021 vil nye	 satser tre i kraft. For husholdninger vil de nye satsene være 500 kroner ved avbrudd på 12 timer pluss
40 kroner per time utover dette for hvert målepunkt i husholdningen. For fritidsboliger vil det tilsvarende være 135 kroner
for avbrudd på 12 timer, og 	deretter 10 kroner per time, for hvert målepunkt i fritidsboligen. I tillegg til endringen i satsene
vil kundene ikke lenger måtte kreve inn kompensasjonen selv, da utbetalingen vil skje automatisk.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	41

registrert hos NVE. Det er sannsynlig at noen av avbruddene registrert hos NVE med ukjent årsak
skyldes graving.
2.	 	Dersom de fleste strømkundene som opplever strømbrudd får tilbake strømmen langt tidligere
enn etter 12 timer i 	saker der strømavbruddet for noen varer lenger enn 12 timer, vil kostnadene
reduseres. Vi vet at kundene som opplever strømbrudd får tilbake strømmen på ulike tidspunkt på
grunn av hvordan strømmen seksjoneres inn i systemet, slik at det er sannsynlig at v	i har overvur-
dert kompensasjonskostnadene for Hafslund.
3.	 	Dersom ikke alle strømkundene retter krav om kompensasjon fra nettselskapene	,	 	vil kompensa-
sjonskostnadene reduseres. Det er svært lite sannsynlig at alle som har krav på kompensasjon ret-
ter krav til n	ettselskapene, ettersom det 	kreve	r	 	at de både er informert om rettigheten og at de
tar seg bryet med å registrere kravet på nettselskapets nettside. Fra 2021 vil derimot utbeta-
lingene skje automatisk.
Ettersom dette er faktorer som vil trekke i motsatte retninger lar vi dem for enkelthete	ns skyld og i
mangel på bedre informasjon utligne hverandre, og lar vårt anslag stå. Vi presiserer også at anslaget er
usikkert, men at det høyst sannsynlig vil være relativt lavt sett i forhold til både KILE og direkte kostna-
der.
5.4	 	Samfunnsøkonomiske kostn	ader
Graveskader på strømnettet kan i verste fall føre til brudd i strømnettet, som innebærer at kundene i
det aktuelle området må belage seg på å gå minutter, timer eller dager uten strøm, avhengig av hvor
omfattende skaden er og om det er mulig å få strø	mmen gjennom en annen kanal. NVE beregner de
indirekte kostnadene for slike avbrudd, kalt kvalitetsjusterte inntektsrammer for ikke	-	levert energi
(KILE), og det er det som ligger til grunn for våre anslag for de indirekte kostnadene knyttet til tapt eller
utsatt forbruk av strøm som følge av graveskader. Graveskader som ikke fører til brudd i strømforsy-
ningen vil ikke lede til tapt eller utsatt forbruk, og vil således heller ikke ha indirekte kostnader etter vår
definisjon. Det vil være ulemper ved at grave	arbeidet trekker ut, men 	ulempene	 er ikke på samme måte
avhengig av infrastrukturen det graves over, og er dekket i kapittel 	11	. Graveskadene som ikke	 	leder til
brudd, vil i hovedsak være små graveskader.
KILE	-	kostnader skal sørge for samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet
Ettersom vi i stor grad er avhengige av elektrisitet, både i hjemmet og i næringslivet, er det kostbart å
gå uten strøm i 	kortere eller lengre perioder. Hvor kostbart det er, avhenger av hvor mange som mister
strømmen, hvilke type forbrukere som mister strømmen, og andre faktorer som når på året, når på
dagen og hvilken dag i uka strømmen forsvinner.
For husholdningene er de	t kostbart og til ulempe å ikke få varmet opp boligen en kald vinterkveld, eller
å ikke få laget middagen du hadde kjøpt inn, å dusje i kaldt vann om morgenen eller å ikke se Dagsrevyen
på TV. Noe av dette kan vi dekke over ved å gå ut og spise, dusje hos 	naboen (hvis han har strøm) eller
å kjøpe avisen neste morgen, og blir det for kaldt kan vi kle på oss mer klær eller ta inn på hotell. Dette
er kostbare og dårlige alternativer. Ikke bare er det dyrt å spise ute eller å overnatte på hotell, men det
er ogs	å mer tilfredsstillende å se ferske nyheter på Dagsrevyen enn å lese dem i avisen morgenen etter
(gitt at det var Dagsrevyen vi i utgangspunktet foretrakk). Strømbrudd er derfor kostbart for hushold-
ningene både i prissatte kronebeløp og i ikke	-	prissatte ny	tteverdier. For husholdningene er det mer

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2	020/21	 	42

kostbart og til ulempe om strømmen går en kald vinterkveld mens hele familien er hjemme, enn om
våren mens alle medlemmene av husstanden er på skole og jobb.
For næringslivet er det kostbart for de butikkene som i	kke får operert kassaterminalene, og de industri-
bedriftene som ikke får produsert det de har planlagt. For næringsliv og industri er strømbrudd kostbart
først og fremst på grunn av bortfall av salg og produksjon. I næringslivet vil kostnadene av et strømbr	udd
variere blant annet som følge av hvor dyrt det er å stoppe og starte produksjonen, hvor kostbart der er
å ta igjen tapt produksjon, hvor stor omsetning bedriften normalt har, og hvor normalt den kan operere
under strømbruddet. For butikkene er det selv	sagt mest kostbart om strømmen faller ut når det er flest
kunder i butikken, og for industribedriftene når produksjonen er på det høyeste.
Ved sykehus og i andre kritiske funksjoner har man reserveaggregater som startes opp hvis strømmen
går, men reserveag	gregater er dyre å vedlikeholde og drifte.
Mens den økonomiske reguleringen av nettselskaper skal gi insentiver til å holde kostnadsnivået i nett-
selskapene lavt, skal KILE	-	ordningen sørge for at dette ikke går på bekostning av leveringspåliteligheten.
KIL	E	-	ordningen fungerer slik at nettselskapets tillatte inntekt reduseres når deres kunder opplever
strømbrudd. Denne reduksjonen skal tilsvare det som kalles KILE	-	kostnaden. KILE	-	kostnadene represen-
terer forbrukerne, husholdninger og næringsliv sine kostnade	r ved strømbrudd. Disse skal representere
sluttbrukerens ulempe ved avbruddet, både de prissatte og ikke	-	prissatte kostnadene. KILE	-	kostnadene
beregnes ut fra individuelle kostnadsfunksjoner basert på sluttbrukernes betalingsvilje for å unngå av-
brudd, og b	eregnes hver gang det oppstår et strømavbrudd.
Kostnadsfunksjonene tar hensyn til når på året, når på dagen og hvilken dag i uka avbruddet inntreffer,
hvor lenge avbruddet varer og om avbruddet var varslet på forhånd eller ikke.
Siden det er forskjeller m	ellom ulike kundegrupper hvor viktig strøm er og når den er viktig	,	 	har ulike
kundegrupper ulik betalingsvilje for å unngå avbrudd og ulike kostnadsfunksjoner. Derfor beregnes også
forskjellige KILE	-	kostnader for ulike kundegrupper:
•	 	Husholdninger
•	 	Industri
•	 	Handel og tjenester
•	 	Offentlig virksomhet
•	 	Jordbruk
•	 	Industri med el	-	drevne prosesser
De faktiske kostnadsfunksjonene kan leses i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntekts-
ramme for nettvirksomheten og tariffer, 	kapittel 9	.
De årlige KILE	-	kostnadene som følge av graveskader utgjør omtrent 20 millioner kroner
Rapporteringspliktige nettselskaper skal rapportere data om avbrudd i eget nett til NVE. D	isse dataene
blir lagret i FASIT, som er et standardisert registrerings	-	 og rapporteringssystem. Her registreres avbrud-
dene med tilhørende KILE	-	kostnader. NVE har gitt oss de totale KILE	-	kostnadene for avbrudd og feil som
er registrert i FASIT med årsaksko	den «graving og sprenging» i perioden 2014	-	2018.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	43

Figur 	5	.	2	 	KILE	-	kostnader for avbrudd med årsakskode «graving og sprenging», 2014	-	2018

Kilde:	 	NVE
Vi ser at de årlige KILE	-	kostnadene har ligget relativt stabilt rundt 20 millioner kroner i perioden 2015 	–
2018. NVE bemerker likevel at tallene må anses omtrentlige ettersom de er registrert når selskapene
gjør feilanalysen for enkelthendelsen, og de end	elige avbruddskostnadene blir generert som totalver-
dier fordelt på kundegrupper til den økonomiske rapporteringen. Dette gjør at tallene kan variere noe
fra den første feilanalysen.
Registreringen i FASIT gjør det ikke mulig å skille strømavbrudd som er f	orårsaket av graving fra de som
er forårsaket av sprenging, men vi anser dette for å ha liten betydning for vår analyse. Det sentrale for
vår analyse er å beregne kostnadene som påføres samfunnet når forbrukere mister strømmen som følge
av strømkabler som 	kappes over eller ryker som en direkte konsekvens av at det utøves gravearbeid i
området. Hensikten med ethvert gravearbeid må anses å være å komme ned i jorden, og om en benytter
gravemaskin eller sprengstoff for å oppnå dette er prinsipielt ikke av betyd	ning slik vi ser det 	–	 	og har i
alle fall ikke noen betydning for kundene som mister strømmen. Siden antallet graveskader registrert i
FASIT også omfatter de som er forårsaket av sprenging velger vi å overse skillet mellom de to.
Samlet sett er disse KILE	-	kostnadene vårt soleklart beste anslag på de totale av årlige kostnadene for
husholdninger og næringsliv som mister opplever strømavbrudd som følge av graveskader, og vi anslår
derfor disse til å være omtrent 	20 millioner kroner	 	i året. 	Ettersom vi har drø	ftet muligheten for at en
del av avbruddene registrert uten 	årsakskode hos NVE i realiteten skyldes graving, er det 	likevel mulig
at 	KILE knyttet til graveskader er noe høyere	 	i 	virkeligheten.
9 av 10 som berøres av strømbrudd er privatpersoner
For å belys	e hvordan strømbrudd påvirker forbrukerne har vi oppsøkt Hafslund for datagrunnlag. Data-
grunnlaget fra Hafslund inneholder en oversikt over strømbrudd forårsaket av graving, men kun brudd
i høyspentkabler. Det innebærer at dette datagrunnlaget kun omfatter	 brudd i de kablene som overfører
kraft fra 	transformatorstasjonen i regionalnettet enten til (1) lokale transformatorer i distribusjonsnet-
tet, eller (2) til kraftintensive industribedrifter. Siden det første er mer vanlig enn det andre, vil hendel-
sene reg	istrert i denne oversikten i hovedsak påvirke et relativt stort antall kunder.
I grunnlaget fra Hafslund er det registrert 39 strømavbrudd i det høyspente distribusjonsnettet forårsa-
ket av graving i perioden 01. jan 2019 	–	 29.feb 2020. Antallet berørte ku	nder per avbrudd varierer fra 2
05 000 00010 000 00015 000 00020 000 00025 000 00020142015201620172018KILE (kr)

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	44

til 2084. Figur 4.2 viser en fordeling av antallet kunder berørt av strømbrudd, i andeler. Det fremkommer
tydelig at de som oftest berøres av strømbrudd, eller som berøres flest av gangen, er husholdninger. 9
av 10 berørte s	trømkunder i et vanlig strømbrudd som følge av brudd i høyspentkablene er hushold-
ninger.
Figur 	5	.	3	 	Kundegruppers andeler av totalt antall berørte av strømbrudd hos Hafslund, 2019

Kilde:	 	Hafslund
Under et	 	strømbrudd kan kunder oppleve forskjellig varighet på strømbruddet. I datagrunnlaget fra
Hafslund har vi informasjon på (1) tiden det tar fra strømbruddet oppstår til den siste kunden har fått
tilbake strømmen, og (2) varigheten på strømbruddet for den ku	nden som har gått lengst uten strøm.
Disse to er ikke nødvendigvis like ettersom kundene både kan miste og få tilbake strømmen på ulike
tidspunkt.
Når det gjelder tiden det tar fra strømbruddet oppstår til den siste kunden har fått tilbake strømmen
varier	er dette fra omtrent 9 minutter til 20 timer, med en gjennomsnittsvarighet på 2 timer og 13 mi-
nutter. Lengden på strømbruddet for den kunden som går lengst uten strøm varierer fra 13 minutter til
omtrent 13 timer og 30 minutter, med et gjennomsnitt på 2 ti	mer og 46 minutter.
Vi har også plukket ut to av de større hendelsene fra 2019 og belyst disse som to eksempler nedenfor.
Kontor (4,9 %)Helse og sosial (0,3 %)Jordbruk (0,8 %)Skoler (0,3 %)Husholdninger (90,2 %)Industri (2,1 %)Varehandel (1,2 %)Hotell (0,2 %)

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	45

Tekstramme 	5	.	1	 	To eksempler på strømbrudd som følge av graveskader
Case 1: 	Strømbrudd i Halden, juni 2019
Tirsdag 25. juni 2019 like før klokken halv 9 på morgenen oppsto det en graveskade på en høyspentkabel
til Hafslund Nett som førte til at 749 kunder i Halden mistet strømmen. Årsaken til skaden var at en
entreprenør gravde fra undersiden, rundt en kum, og 	hektet med seg en strømkabel. Som følge av dette
var strømmen borte i 10 timer og 10 minutter (fra strømbruddet inntraff til siste kunde mottok strøm-
men igjen). Halden Arbeiderblad rapporterte litt over klokken 9, dvs. 45 minutter etter skaden oppsto,
at d	e fleste hadde fått strømmen til-
bake. Det var likevel flere kunder som
var strømløse i flere timer. De siste kun-
dene fikk strømmen tilbake rundt 18:30
samme dag.
KILE	-	kostnaden, ulempen for hushold-
ninger og næringsliv for å gå uten strøm
i disse drøyt 10 	timene, ble beregnet til
å være 101 269 kroner.
Halden Arbeiderblad skrev sak om hen-
delsen dagen den inntraff
11
.
Case 2: Strømbrudd i Oslo, mai 2019
Onsdag 8. mai 2019 like før klokken 15
oppsto et brudd på en høyspentkabel i
nettet til Hafslund som ført	e til at 130
kunder 	på Hovedøya	 	i Oslo mistet
strømmen. Strømmen var ikke tilbake
for den siste kunden før nærmere klok-
ken 4 på natten, 13 timer og 42 minut-
ter senere.
Den beregnede KILE	-	kostnaden for
dette strømbruddet er 188 044 kroner.
5.5	 	Forholdet mell	om direkte og samfunnsøkonomiske kostnader
For å gjøre tallene sammenlignbare med litteratur på tvers av land kan det være verdifullt å beskrive
forholdstallet mellom de totale samfunnsøkonomiske kostnadene og de direkte reparasjonskostna-
dene. En slik mul	tiplikator er også nyttig i de tilfeller der en har informasjon om reparasjonskostnadene,
men mangler informasjon om for eksempel de indirekte kostnadene knyttet til tapt og utsatt forbruk på
grunn av nedetid. Multiplikatoren vil i gjennomsnitt gi en god p	ekepinn på forholdet, men kan ikke

11
 	https://www.ha	-	halden.no/nyheter/strom/halden/strombrudd	-	i	-	halden	-	vil	-	vare	-	uten	-	strom	-	i	-	time-
vis/s/5	-	20	-	676386

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i	 	grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	46

direkte gi de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved en 	enkelthendelse	 gitt reparasjonskostnaden.
Multiplikatoren vi benytter er uttrykt ved de totale samfunnsøkonomiske kostnadene som andel av de
direkte reparasjonskos	tnadene og er for strøm gitt av

!"#$%&			($)*+,,(	ø	.",")/(.&			."(#,$0&1
2/1&.#&			1&3$1$(4",(."(#,$0&1

=
2/1&.#&			1&3	.	."(#,$0&1	+	8")3&,($(4",(."(#,$0&1	+	89:;
2/	1&.#&			1&3$1$(4",(."(#,$0&1

Ettersom det er stor forskjell mellom både direkte og indirekte kostnader for små og store skader har vi
to ulike multiplikatorer; en for store skader og en for små. Multiplikatoren for store 	graveskader på
strømnettet er gitt
!"#$%&			($)*+,,(	ø	.",")/(.&			."(#,$0&1
2/1&.#&			1&3&1$(4",(."(#,$0&1

=
<,#$%%			(#"1&			(.$0&1			×			>4	.	(,/##%/?			0/1&.#&					1&3	.	."(#,$	0	+	8")3&,($(4",(."(#,$0&1	+	89:;
<,#$%%			(#"1&			(.$0&1			×			>4	.	(,/##%/?			0/1&.#&					1&3	.	."(#,$0$0	&1

=
800	×	45			000	+	20			000			000	+	3			000			000
800			×			45			000
=	F	,	H
Tallet 1,6 fremkommer av brøken over, der	 	800 x 45	 	000 er 	direkte	 	reparasjonskostnader, 20 millioner
er KILE og 3 millioner er 	kompensasjon	skostnader	.	 	En multiplikator på 	1,6	 	innebærer at de indirekte
kostnadene tilsvarer 60 prosent av de direkte reparasjonskostnadene ved 	store graveskader på strøm-
nettet	. Ettersom vi ikke har informasjon om de indirekte kostnadene ved små graveskader på strømnet-
tet siden det ikke beregnes KILE	-	kostnader, anslår vi multiplikatoren for 	små graveskader	 på strømnettet
ved en skjønnsmessig vurdering til å være 	1,1	. Ettersom små graveskader på strømnettet påvirker kun
1 eller 2 kunder og stort sett kan repareres relativt raskt, vil det være svært små	 	indirekte kostnader
knyttet til slike graveskader. Det vil likevel være 	noen	 	ulemper for den eller de brukerne som rammes
av graveskaden og eventuelt opplever brudd, slik at det bør være noe høyere enn 1 (en multiplikator på
1 innebærer at det ikke er noe	n andre kostnader enn de direkte reparasjonskostnadene).	 	Vi anslår der-
med disse ulempene for de brukerne som rammes av små skader, de indirekte kostnadene, til 	3,360
millioner kroner	.
Summen av direkte 	reparasjonskostnade	r, 	kompensasjonskostnader og indir	ekte kostnader 	(herunder
KILE) for både store 	og små skader gir et anslag på de totale samfunnsøkonomiske 	kostnadene som
følge av graveskader på strømnettet på 	omtrent 	115	 	millio	ner kroner	, jf. kapittel 	10	.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	47

6	 	Elektronisk kommunikasjon
I dette kapittelet anslår vi det årlige antallet graveskader på ekom og skiller mellom små skader som
rammer 	ingen 	eller én kunde	,	 	og store skader som rammer flere enn to kunder og som potensielt har
større indirekte kostnader knyttet til seg. Vi anslår 	an	tall skader og	 	de direkte reparasjonskostnadene
ved 	å benytte tilgjengelig informasjon fra leverandører i markedet	, Geomatikk	 	og 	ved 	hjelp av spørre-
undersøkelsen fra MEF	.	 	Avslutningsvis beregner vi forholdstallet mellom de direkte og de totale sam-
funnsøkon	omiske kostnadene ved graveskader på 	ekom basert på 12 utvalgte caser fra Telenor	.
6.1	 	Markedet i dag
Elektronisk kommunikasjon (ekom) omfatter tele	-	 og datakommunikasjon, og påvirker dagens samfunn
betydelig. De siste årene har bruken av ekom økt betraktel	ig både i det private og offentlige. Samfunns-
kritiske funksjoner som f.eks. Forsvaret eller helsetjenester bygger på tilgang til elektronisk kommuni-
kasjon og er viktig i krisesituasjoner, samt for befolkningens trygghet. Næringslivet og offentlige virk-
somh	eter er i stor grad avhengige av ekomtjenester for å levere sine tjenester. Den økende graden av
digitalisering medfører en større avhengighet og sårbarhet knyttet til ekom. En graveskade som fører til
et linjebrudd, kan gi omfattende konsekvenser for samf	unnet ved bortfall av ekomtjenester.
Det norske markedet for ekom inkluderer tjenester innen mobil	-	 	og fastnett, Internett, IP	-	telefoni, sa-
telittelefoni, radio og TV	-	signaler 	(Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, 2019)	. 	Figur 	6	.	1	 	viser utvik-
lingen i den samlede sluttbrukeromsetningen for ekomtjenester de siste årene. Det har vært en økning
i omsetning fra 2014	–	2019, og i 2019 var den s	amlede omsetningen om lag 34,6 milliarder. Økningen
skyldes vekst i mobiltjenester og fast bredbånd, og disse tjenestene utgjør over 90 prosent av markedet.
Datakommunikasjonstjenester og overføringskapasitet
12
, og fasttelefoni har hatt en nedgang i 2019.

12	 Nkom beskriver begrepene følgende: 	«Datakommunikasjonstjenester og ove	rføringskapasitet benyttes i bedriftsmarkedet.
Datakommunikasjonstjenester er først og fremst IP	-	VPN	-	tjenester (virtuelt privat nettverk) som ofte benyttes når flere kon-
torer skal knyttes sammen i et lukket nettverk. Overføringskapasitet er først og fremst	 	leide linjer. Dette er tjenester som
blant annet kjøpes av bedrifter som basis for å etablere eget nett.»

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastruktur	anlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	48

Figur 	6	.	1	 	Kommunikasjonstjenestenes nettoomsetning i millioner kr.

Kilde:	 	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Statistikk fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (2019)

viser at omsetning fra mobiltjenester utg	jør
bortimot 63 prosent, mens 33 prosent av omsetningen knyttes til fast bredbånd. Fasttelefoni har i dag
mindre enn 5 prosent av markedsomsetningen. Når vi ser på omsetningsandelen viser tallene at Telenor
er den største tilbyderen i markedet, med 50,4 pr	osent og Telia nest størst med 25.5 prosent.
6.2	 	Ekom er en kritisk samfunnsfunksjon
Ekom, herunder telefoni og internett, betraktes som en av samfunnets kritiske funksjoner 	(Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap, 2016)	 . Kommersielle nett og nødnett skal sikres og være tilgjeng-
elige slik at kommunikasjonsmulighetene opprettholdes. Nettene er statens infrastruktur som brukes til
å kontakte nødetater og andre beredskapsaktører. En graveskade som gir brudd i ekomtjenester 	kan ha
store konsekvenser for samfunnet.
Hvis ekom ikke virker vil det være utfordrende for samfunnet å levere de varer og tjenester som befolk-
ningen trenger 	(Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap , 2015)	. Tilgang til ekomtjenester for
næringslivet er en grunnleggende forutsetning for at bedrifter kan levere sine produkter og leveranser.
Betalingsterminaler som benyttes i butikker og via mobil og nettet, støttes av ekomtjenester. Et kabel-
brudd vil skape fo	rstyrrelser i drift og kan gi problemer for kortbetalinger. Trafikken er også i stor grad
avhengig av ekom, hvor f.eks. tunneler i Norge er fjernovervåket og fjernstyrt, mens luftfartens sam-
handling og kommunikasjonen støtter seg på ekomtjenester. Brudd i 	tjenestene vil føre til forstyrrelser
i trafikken. Samtidig vil det være store utfordringer for politi, helsetjenesten og brannmannskap ved
svikt i nødnett. Dette illustrerer noen konsekvenser som kan oppstå hvis ekom svikter. Informasjonsfly-
ten kan bli st	erkt begrenset og det vil være utfordrende å få oversikt over ulike situasjoner som følge av
manglende kommunikasjonskanaler.
 - 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000MobiltjenesterFast bredbåndDatakommunikasjonogoverføringskapasitetFasttelefoni201420152016201720182019

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	49

For å illustrere dette videre har vi valgt ut tre ulike hendelser og presenterer dem i form av eksempler
nedenfor.
Tekstramme 	6	.	1	 Tre eksempler på frafall av ekom som følge av graveskader
Case 1: Siljan kommune, januar 2020
6. januar 2020 var hele Siljan kommune og deler av Skien områ-
det helt uten mobil og internettdekning i 13 	timer 	(NRK, 2020d)	.
Skadehendelsen fant sted mellom klokken 08.00	–	21.00. Årsa-
ken skyldtes en graveskade nær Telenors sentral i Skien hvor en
fiberledning ble gravd over. Feilen berørte Telenor	-	abonne-
menter i Siljan, men det	 ble også meldt om problemer med dek-
ning i Skien området. Politiet opplyste om at mobilnettene for
Telia og Ice også var berørt 	(Telemarksavisa, 2020)	.
For akutt hjelp skulle kommunens innbyggere møte fysisk opp
på 	legekontoret. Åpningstidene på legekontoret var forlenget
så lenge nettet var nede. Der ble det benyttet satellitt	-	telefoner
som kunne brukes til å ta kontakt med nødetater, samt at nød-
etatene holdt seg i området.
Case 2: Nor	d	land mistet dekning for store 	områder, juli 2019
23. juli 2019 meldte Fylkesmannen i Nordland om at store områder var uten dekning 	(Rana kommune,
2019)	. Flere basestasjoner i Hemnes, Leirfjord, Rana og Vefsn var nede, og førte til at flere innbyggere
var ut	en dekning. Totalt var 16 basestasjoner nede fordelt på de fire kommunene, dette rammet mobil-
telefoni, meldingstjenester og mobildata 	(Rana Blad, 2019)	. I Rana var det også noe utfall på bredbånd
og fasttelefoni. Helgelandssykh	uset i Mo I Rana opplevde brudd på telefonlinjer, og ba publikum kun
om å bruke hovednummeret for å kontakte sykehuset. Nødtelefonen var ikke berørt av feilen.
Årsaken var et fiberbrudd i rundkjøringen på Mjølan grunnet en gravskade. Telenor opplyste om a	t ar-
beidet med å skjøte den skadde kabelen startet 14.35, og klokken 16.30 var feilen med kabelen rettet
opp.
Case 3: Store deler av landet uten mobildekning, mai 2011
23. mai 2011 var mobilkunder over hele landet uten dekning i flere timer 	(TV2, 2011)	. Problemet opp-
stod rundt 15.00 da det ble brudd i to kabler samtidig 	(NRK, 2011)	. Det ene fiberbruddet skjedde i
Kongsvinger som følge av at et tre veltet over en kabel, samtidig som det oppstod en g	raveskade ved
Lillehammer. Mobilnettet ble satt ut av funksjon i store deler av landet og bortfall av tjenestene berørte
alle mobiloperatører. Flytrafikken i nord ble innstilt en periode som en konsekvens av at Avinors kon-
trollsentral i Bodø var uten dekni	ng. Flytrafikken nord for Bodø gikk som normalt, mens sørover mot
Trondheim og Møre og Romsdal var det problemer. Flystansen i nord påvirket også flyplassene sør i
Norge, på Gardemoen ble fly som skulle nordover forsinket.
I Trondheim ble Akuttmedisinsk k	ommunikasjonssentral (AMK) rammet. Det var flere kunder som var
uten mobildekning i mange timer, og et selskap opplyste om at det var dekningsbrudd i Hedmark, Opp-
land, Møre og Romsdal, Sør	-	Trøndelag, Nord	-	Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Et annet mo	bil-
selskap hevdet at problemene gjaldt for områdene fra Førde til Nordkapp.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infra	strukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	50

Omtrent tre timer etter at problemet oppstod fikk Telenor på plass en reserveløsning.
6.3	 	Antall grav	e	skader som berører ekom
Det finnes ingen fullstendig statistikk over graveskader som oppstår på ekom. Ulike leverandører har i
varierende grad oversikt over antall graveskader knyttet til deres kabler. I dette avsnittet anslår vi antall
graveskader på ekom basert på tilgjengelig 	informasjon.
De største hendelsene som skaper tjenestebrudd og reduserer tilgjengeligheten i markedet for elektro-
nisk kommunikasjon må meldes til Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (NKOM). Teleoperatører har
meldeplikt for hendelser som har en viss alvorlig	hetsgrad, lokale brudd i fibernett rapporteres ikke. I
2019 ble det registrert 	115	 hendelser, men det er viktig å presisere at disse hendelsene ikke bare skyldes
graveskader, men tar for seg alle typer fiberbrudd uavhengig av årsak.
Ekom	-	leverandører i ma	rkedet
I vår kartlegging av antall graveskader har vi først vurdert graveskader som berører flere enn 1 kunde.
Det oppstår graveskader som ikke skaper tjenestebrudd, men som for eksempel reduserer redundans i
landsnettet. Vi har ikke fullstendig informasjo	n om skadeomfanget, herunder antall berørte brukere for
de ulike 	leverandørene	. Noen oppgir at deres datagrunnlag berører flere enn 1 eller 2 aktører, men	s	 for
andre 	leverandører 	har vi ikke denne fordelingen.
Vi har vært i kontakt med en rekke aktører in	nen ekom	-	bransjen og presenterer i 	Tabell 	6	.	1	 	statistikk
over antall graveskader i 2019 for utvalgte aktører. Dette er ikke en fullstendig oversikt, men gir oss et
godt	 	innblikk i bransjen.
Tabell 	6	.	1	 	Antall graveskader i 2019 for ulike aktører
 	Antall graveskader i 2019
Telenor	 	3212
Telia*	 	603
Viken Fiber 	 	51**
Lyse AS	 	138	***
GlobalConnect	 	125
Totalt	 	4129
*Telia inkluderer Get og TDC. ** Siste 12 måneder. *** 	Herav 	114	 som bare rammet én kunde	, 24 som rammet to eller flere.
Dette er 	anslag 	basert på tall for	 januar	–	april 2020. Lyse AS er leverandør av strøm, internett, TV og telefoni og
hadde frem til 30. april 2020 rapportert 92 graveskader. 76 av disse rammet kun 1 kunde. 	Videre	 antar vi 	at	 ska-
dene fordeler seg likt 	me	llom ekom og strøm. 	Det gir 	46 skader 	totalt i et tertial og 	138 totalt. Antall små skader
er regnet ut på samme måte.
Kilder:	 	Telenor, Telia, Viken Fiber, Lyse AS, Global Connect
Telenor er landets største digitale tjenesteleverandør og tilbyr tjenester innen innhold, telekommunika-
sjon og da	ta. Tall fra Telenor viser at det har vært en nedgang i antall graveskader de siste årene
(Telenor, 2019)	. Ifølge Telenor har dette en sammenheng med brukerbetalingsmodellen, hvor bruker

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	51

betaler for påvisning av kabler i grunn	en. I 2019 var det registrert 3	 	212 skader på Telenors nett, mot 5
564 i 2014. 	Telenor oppgir at disse skadene i gjennomsnitt berører færre enn fem 	abonnenter, og at de
koster 10	 	5	00 kroner å utbedre. De fleste av skadene er 	dermed 	antagelig små.
Telia er	 	den nest største tilbyderen i markedet, etter Telenor. Telia tilbyr mobiltjenester og har merke-
varene Telia, OneCall, MyCall, Phonero og Get. Telia hadde totalt 603 registrerte graveskader i 2019.
Datagrunnlaget inkluderer graveskader for GET som berørte 	over 2 kunder, samt Telia (Mobil) og Data-
com (TDC).
Viken Fiber er en stor regional fiberleverandør som bygger og drifter fibernett på Østlandet. De er nett-
eier i 51 kommuner og fiberleverandør for om lag 200	 	000 private husstander.	 Tjenestene omfatter i 	all
hovedsak internett og TV	-	tjenester	. De siste 12 månedene har Viken Fiber rapportert 51 graveskader,
som i gjennomsnitt berørte 50 kunder. I hovedsak blir private aktører berørt, og tjenestene er i hovedsak
internett og TV	-	tjenester.
Lyse AS er et 	selskap innen energi, infrastruktur og telekommunikasjon. De leverer tjenester som strøm,
internett og TV. Antall graveskader rapportert fra Lyse AS, som er morselskapet i konsernet, fordeler
seg mellom flere datterselskaper. Noen av graveskadene knyttes t	il strømnettet (Lyse Elnett AS), mens
andre gjelder for fibernettet (Lyse Fiber AS). Vi anslår derfor antall graveskader som er forårsaket av
entreprenør for Lyse AS og som knyttes til ekom basert på rapporterte tall fra januar	–	april 2020. Frem
til 30. apr	il 2020 hadde Lyse AS rapportert 92 graveskader, 76 av disse rammet kun 1 kunde	.	 	Vi antar at
antall graveskader har en nokså lik fordeling utover året, og legger til grunn 	276	 	graveskader totalt i
2020. Videre antar vi at disse skadene fordeler seg likt me	llom ekom og strøm, som gir oss anslagsvis
138	 	graveskader for Lyse AS innen ekom	-	bransjen. 	De fleste av disse, 114, er små og berører bare en
kunde. 	Statistikken inkluderer ikke graveskader som er forårsaket av kunder, hvor kunden selv blir be-
rørt, 	her ha	r Lyse AS registrert	 	350 skader fra 1. januar til 30. april 2020 (	og 	1	 	088	 	graveskader i 2019)	 	i
sitt system	.	 	Disse inngår ikke i vår analyse.
GlobalConnect leverer fiberbredbånd til en rekke bedrifter. På deres nettsider står at 25 prosent av
internettbruken i bedriftsmarkedet i Norge passerer GlobalConnect sitt nettverk. I 2019 ble det rappor-
tert om lag 125 graveskader hos GlobalConnect.
Oppsu	mmert gir denne opptellingen 	4129	 	skader. 	Så langt har vi altså	 	115 større graveskader	 	meldt til
Nkom	 	og 	4129 store og små graveskader	 	basert på opptelling og 	anslag. Estimatene spriker veldig og
ingen av dem er helt tilfredsstillende.
Geomatikk	 	har	 	i 20	19	 	registrert 2	 	045 	graveskader på ekom
På samme måte som vi gjorde for graveskader på strømnettet kan vi ekstrapolere data fra Geomatikk
for graveskader som berører ekom med tilsvarende metode 	som i 	avsnitt 	5.2	. Geomatikk registrerte 	2
045	 graveskader på ekom i 20	19. 	Dette er større skader. 	På samme måte som for strøm er disse skadene
frivillig meldt inn av entreprenører og/eller netteiere. 	De fleste	 	ekomselskapene i Norge er kunder av
Geomatikk, og Geomatikk hevder selv at de har god, men ikke full, dekning når det kommer til grave-
skader 	som rammer ekomtjenestene. 	Det betyr igje	n	 	at det vil være skader som berører andre ekom-
selskaper som ikke meldes 	inn, men også noen skader blant ekomselskapene som eller melder inn, som
heller ikke meldes inn.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader 	på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	52

For å ekstrapolere dataene fra Geomatikk tar vi utgangspunkt i antallet 	gravearbeider	 	i 	de områdene
hvor ekomselskapene som	 	melder inn 	skader	 	til Geomatikk 	ha	r infrastruktur	,	 	som andel	 	av	 	det totale
antallet gravearbeider	 	i 	hele landet. 	Ettersom ekomselskaper opererer på tvers av fylkesgrenser 	på en
helt annen måte enn nettselskaper	,	 	kan vi ikke dele 	opp	 	landet etter hvor Geomatikks kunder opererer
på samme måte	, men vi antar at 	området 	der Geomatikks kunder innen ekom opererer står for 85 pro-
sent av det totale antallet gravemeldinger. 	Denne antagelsen baserer seg på	 at de fleste store ekomsel-
skaper er ku	nder av Geomatikk og de selv sier de har god dekning 	blant	 	ekomselskap	er
13
.
I tillegg vil det være en del skader som ikke meldes inn til Geomatikk. Vi forutsetter et påslag for mør-
ketall på 	33	 	prosent. Det innebærer at de 	ekomselskapene som rapporterer ti	l Geomatikk	 	rapporterer
inn 	3	 	av 	4	 	graveskader på deres 	infrastruktur	 	til Geomatikk	.
Vi antar 	også	 et påslag på 10 prosent for å hensynta forskjeller i skadefrekvens mellom ekomselskapene
som innrapporterer skader til Geomatikk og de som ikke 	gjør det. Det	te er samme antagelse vi gjorde
for strøm, og vi vurderer at det ikke er noen betydelig forskjell mellom nettselskaper og 	ekomselskaper
her.
Ekstrapolasjon av tall fra Geomatikk tyder på at det totale antallet graveskader som berører strømnettet
ligger ru	ndt 	3 	1	00	 for hele landet. Dette tallet avhenger av Vistas egne antagelser, og varierer fra i over-
kant av 	2 600 	til 	4 0	00	 	med	 	rimelige endringer i egne antagelser.
MEF spørreundersøkelse
Basert på spørreundersøkelsen som er sendt til MEF sine medlemmer beregner vi antall graveskader for
ekom til å være 	7	 	305	 	ved å ekstrapolere 1	 	383 skader, se 	Figur 	2	.	4	.	 	Tallene presentert i figuren er
høyere enn 	de andre anslagene presentert her. 	 	Noe av forklaringen 	er	 	sannsynligvis at MEF sine rap-
porterte tall også omfatter mindre skader som kun berører én kunde og/eller som kan repareres på
stedet.
Samlet vurderer vi	 	at det forekommer 7 305 graveskader som rammer ekom årlig, hvorav 	3
100	 	av større omfang
Basert på presentert informasjonen anslår vi at det var 	om	 lag 	3	 100 større graveskader i 2019. 	Vi velger
altså å legge til grunn vår beregning på grunnlag av 	tall me	ldt til Geomatikk.	 Differansen mellom anslaget
på 	7 305 graveskader totalt fra spørreundersøkelsen og 	3	 	100 store graveskader gir et anslag på 	4	 	205
små graveskader i året	.
Antall graveskader vil variere fra år til år, men vår oppfattelse er at 	bransjen har sett en nedgang i antall
graveskader de siste	 årene. Anslagene for ekom ligger over anslag for skader på strømledninger. Innspill
fra eksperter tydeliggjør at det virker sannsynlig at det er flere skader på ekom siden de ligger grunnere
og de	 	har ofte mindre konsekvenser ved brudd, og kan enklere repareres. Det er usikkerhet knyttet til
anslaget, dette behandles videre i usikkerhetsanalysen i kapittel 	10	.

13	 Denne antagelsen betyr at dersom du skal grave i grunnen et vilkårlig sted i landet er det 85 prosent sannsynlighet for at
ekomselskapet som opererer og har infrastruktur i området, er kunde av Geomatikk og innrapporterer skader til dem

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	53

6.4	 	Stor variasjon i de direkte reparasjonskostnadene
Det er stor variasjon i reparasjonskostnader av graveskader. Kostnadene knyttes til skadene, og er ikke
nødvendigvis kostnaden netteier sitter igjen med ettersom store deler faktureres ti	l skadevolderen. For
å anslå reparasjonskostnaden har vi benyttet tilgjengelig informasjon fra Telenor, Viken Fiber, Global
Connect og spørreundersøkelsen sendt til MEF sine medlemmer.
Rapporterte reparasjonskostnader fra leverandører i markedet
Telenor o	ppgir at deres graveskader i 2019 i snitt kostet 	10 500 kr	. 	Det inkluderer	, men er ikke begrenset
til 	små skader i vår terminologi. Beregninger	 basert på 12 utvalgte eksempler oversendt fra Telenor 	viser
derimot en 	gjennomsnittskostnad 	på 	82 500 kr	, se 	Tabell 	6	.	4	.	 	Dette illustrerer at det er stor variasjon i
de direkte kostnadene knyttet til graveskader.
Viken Fiber sine totale kostnader knyttet til reparasjon av graveskader de siste 12 månedene summerer
seg til 1 228 000 kroner. I de direkte reparasjonskostnadene inngår kostnadene knyttet til materiell og
lønnskostnader til utførende entreprenør. Vi har f	ått oppgitt antall graveskader var 51, som gir en gjen-
nomsnittskostnad på 	24	 	100 kr	 	per skade.
GlobalConnect hadde i 2019 registrert om lag 125 graveskader og totalkostnaden for disse var 3	 	415
778 kroner. Det gir en gjennomsnittskostnad på 	27	 	326 kr	 	per	 	skade. Kostnadene omfatter alt av eks-
terne kostnader fra entreprenørene, herunder utrykning, arbeidstimer, kjøretimer, km	-	godtgjørelse
(samt bom, ferge osv	.	), materiell og eventuelt diverse produktpriser (fastpriser) for skjøting av større
kabler som inkl	uderer arbeidstimer og materiell.
Oppsummeringsvis har vi fra disse kildene:
1.	 	Telenor opplyser om en gjennomsnittskostnad på 10 500 kr per skade.
2.	 	Viken Fiber hadde en gjennomsnittskostnad på 24	 	100 kr per skade.
3.	 	GlobalConnect rapporterte hendelser gir e	n gjennomsnittskostnad på omlag 27 300 kr per skade.
4.	 	Beregninger basert på detaljert informasjon fra 12 utvalgte case fra Telenor gir en gjennomsnitts-
kostnad på 82 500 kr per skade.
Anslag fra Samarbeidsforum for ledninger i grunnen
Stian Berg fra Viken Fiber gjorde i 2014 et anslag på omfanget av graveskader totalt for bransjen basert
på størrelsen til Viken Fiber (skader for 2 millioner kr i 2014) i forhold til andre aktører. Han anslo at de
direkte 	kostnad	ene for graveskader innen 	e	kom	-	bransjen var mellom 50	–	100 millioner kr, mens ar-
beidsgruppen fra Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (2015) vurderte tallene opp mot Telenors
tall og antok derfor at det riktige tallet lå nærmere 50 millioner kr enn 100 millioner kr.
Spørreunder	søkelsen blant MEFs medlemmer
Spørreundersøkelsen blant MEFs medlemmer gir et bilde av fordelingen mellom ulike størrelsesomfang
på reparasjonskostnadene, se 	Figur 	6	.	2	.	 	Omtrent halvparten av de 1	 	383 graveskadene på ekom har en
direkte reparasjonskostnad under 10 000 kroner, og kun 15 % har direkte reparasjonskostnader over 50
000 kroner. Det betyr at de aller fleste skader er relativt rimelige å reparere.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av grav	eskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	54

Figur 	6	.	2	 	Antall graveskader på ekom med direkte reparasjonskostnader i gitte intervaller

Kilder:	 	MEF og Vista Analyse
Om vi antar at gjennomsnittskostnaden for skadene med direkte reparasjonskostnader under 10 000
kroner er 5 000 kr, 30 000 kr for skadene med direkte reparasjonskostnader mellom 10 og 50 000 og
100 000 kr for de skadene med direkte reparasjonskostnader ove	r 50 000 kroner får vi en gjennomsnitt-
lig reparasjonskostnad på 	27	 	900 	kr	 	for de 1	 	383 rapporterte skadene. Gjennomsnittskostnadene fra
MEF ligger tett opptil det Viken Fiber og GlobalConnect rapporterer.
Anslår de direkte reparasjonskostnadene
Basert p	å en samlet vurdering 	anslår vi de direkte reparasjonskostnadene til å være 25 700 	kr	 	i gjen-
nomsnitt for de 	3	 100 større graveskadene	. 	Dette er basert på gjennomsnitt	et av	 Viken Fiber og Global-
Connect.	 	Vi anslår om	 	lag 	4	 	205 små graveskader i året, som vi 	vurderer til å ha en gjennomsnittlig re-
parasjonskostnad på 8	 	000 kr per skade	. Vi brukte det samme tallet for strøm. 	I 	Tabell 	6	.	2	 	estimerer vi
de direkte reparasjonskos	tnadene for små (berører 0	–	1 kunde) og store gravskader (berører flere enn
1 kunde). Tabellen oppsummerer de estimerte anslagene fordelt på antall skader og gjennomsnittkost-
nader og gir totale 	direkte reparasjonskostnader på 1	13,3	 	millioner 	kr	 	årlig.
Tabell 	6	.	2	 	Estimerte direkte reparasjonskostnader for ekom
 	Anslått antall skader	 	Anslått gjennomsnitts-
kostnad per skade
Reparasjonskostnad
Små graveskader	 	4	 	205 	 	8 000 kr	 	33	,6 millioner kr
Større graveskader	 	3	 	100 	 	25 700 kr	 	79	,	7	 	millioner kr
Totalt 	 	7 305	 	 	1	13	,	3	 	millioner kr
Kilde:	 	Vista Analyse
0,00100,00200,00300,00400,00500,00600,00700,00800,00Under 10 000 krMellom 10 000-50 000 krOver 50 000 kr36%15%
49%

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	55

6.5	 	Samfunnsøkonomiske kostnader
I dette avsnittet presenteres de samfunnsøkonomiske kostnadene som påløper ved graveskader. Vi har
fått oversendt 12 utvalgte skadehendelser fra Telenor som vi ser nærmere på. Casene er sentrale for
kostnadsestimeringen, hvor vi anslår de samfunnsøkonomisk	e kostnadene forbundet med den spesi-
fikke graveskaden. En viktig parameter er å undersøke hvordan kabelbruddet påvirker tjenestene. 	Før
vi tar for oss skadeomfanget og kostnadene knyttet til dette, vil vi presentere modellen vi benytter i
beregningene.
6.5.1	 	M	odell for å anslå samfunnsøkonomiske kostnader
NOCOM (Network Outage Communication) er en modell som beregner samfunnsøkonomiske konse-
kvenser ved bortfall av ekom. Modellen er utarbeidet av Analysys Manson og Transportøkonomisk in-
stitutt på vegne av Nasjon	al kommunikasjonsmyndighet. Hensikten er å få en oversikt over 	samfunns-
økonomiske	 	kostnader knyttet til tjenestebrudd. Formålet med modelleringen er å estimere kostnader
som tar høyde for bortfall av fastnett, kommersielt mobilnett og nødnett, samt hvilke tjenester som
påvirkes (tale, SMS og data). Videre tar modellen høyde for bruksom	råde, geografisk område, sektorer,
tidspunkt og varighet. Modellen er svært kompleks og tar for seg en rekke variabler, som for eksempel
karakteristika for tjenestebruddet, verdsettingsfaktorer, volum og aktivitetsnivå. Det er imidlertid stor
usikkerhet kn	yttet til parameterfastsettelsen, og da særlig verdsettingskoeffisienter og substitusjon
mellom ekomtjenester. 	Siden data ikke finnes i dag	,	 	er di	sse 	parameterne	 	basert på kvalifisert «best
guess». Modellen egner seg godt for eksempelberegninger. Vi vil ta	 	høyde for usikkerhet i usikkerhets-
analysen i kapittel 	10	.
Tabell 	6	.	3	 	Sentrale variabler som påvirker 	samfunnsøkonomiske kostnader ved tjenestebrudd
Type tjenestebrudd	 	Nettverk: fastnett, kommersielt mobilnett og
nødnett
Tjeneste: tale, SMS og data
Analysetidspunkt	 	Året analysen baseres på
Fordeling av berørte parter	 	Andel arbeidsplasser rammet per kommu	ne
Andel innbyggere rammet per kommune
Tidspunkt for hendelse	 	Klokkeslett, type dag, tilstand	 	og	 	årstid
Varighet	 	Tidsspenn intervaller
Geografisk område 	 	Område berørt
Kilde:	 	Nkom
Anta at en graveskade oppstår som berører alle innbyggere i en kommune. Videre tar vi utgangspunkt i
at både dekningen til mobilnett og fastnett faller ut, men ikke nødnett. Dette fører til at alle innbyggerne
i kommunene mister tilgang til tjenester, henh	oldsvis data, tale og SMS. Denne type informasjon legges
inn i modellen sammen med andre sentrale variabler som er beskrevet i 	Tabell 	6	.	3	. Modellen estimerer
de samfunn	søkonomiske kostnadene knyttet til tjenestebrudd.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene	 	av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	56

Kostnadene deles mellom ulike effekter, det omfatter virkninger for infrastruktur og sluttbrukere (om-
talt som tjenestebrudd), andre prissatte effekter (indirekte og induserte effekter for infrastruktur og
tjenestebrudd) og ikke	-	prissatte effekter som anslå	r effekter av trygghetsfølelse og konkurranse. 	Figur
6	.	3	 illustrerer virkningene ved et linjebrudd og bortfall av elektronisk kommunikasjon. Kostnader knyttet
til infras	truktur tar for seg de direkte samfunnsøkonomiske effektene ved reparasjon og oppgradering
av skaden. Kostnader som forbindes med tjenestebrudd tar for seg de direkte samfunnsøkonomiske
effektene fordelt mellom fire gitte sektorer; 	næringslivet, offentlig 	sektor, husholdningssektoren og fri-
villighetssektoren (non	-	profittsektor).
Figur 	6	.	3	 	Overblikk over virkninger for infrastruktur og tjenestebrudd

Kilde:	 	Nkom
Bortfall og utsettelse av produksjon og verdis	kapning er eksempler på direkte virkninger ved tjeneste-
brudd for næringslivet. Sektoren næringsliv deles videre inn i 15 undergrupper. Tilsvarende deles virk-
ningene inn for de andre sektorene.
Andre prissatte effekter følger samme struktur som over, men t	ar for seg indirekte virkninger og indu-
serte virkninger. Indirekte effekter er virkninger som går gjennom leverandørkjeden. Eksempler på slike
virkninger er inntekt på ekom	-	nett, annonseinntekter og finansieringskostnader. Induserte effekter om-
handler endr	ing av bruk ved f.eks. bortfall eller omdirigering av transport, eller bortfall av andre offent-
lige tjenester.
Ikke	-	prissatte effekter tar for seg omfanget av trygghetseffekt og konkurranseeffekt. Fastsettelse av
trygghetseffekten baseres på antall bruker	e og geografisk område som er påvirket av utfallet, samt va-
righet og mediedekning. Fastsettelsen av konkurranseeffekten bygger på omfanget og varigheten av
hendelsen, og antall leverandører rammet.
NettverksbruddTjenestebruddNæringsliv Offentlig sektor HusholdningssektorNonprofittsektorInfrastruktur Reparasjon Oppgradering

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	57

Modellen bygger på den forutsetningen at nytten av elektr	oniske kommunikasjonstjenester for samfun-
net som helhet anses som større enn summen av nytten for de enkelte brukere. Økende digitalisering
og teknisk utvikling fører til et stadig mer digitalisert samfunn. Dette øker avhengigheten av elektronisk
kommunika	sjon.
6.5.2	 	Forholdet mellom direkte reparasjonskostnader og samfunnsøkonomiske kost-
nader
Tabell 	6	.	4	 	viser Telenors 12 utvalgte case og kan illustrere «typiske» graveskader.	 	De rapporterte ska-
dehendelsene har informasjon om tidspunkt, varighet, type hendelse, tjeneste berørt og geografisk om-
råde. Det er ikke uvanlig at graveskader berører både mobil	-	 	og fastnett, ettersom tjenestene går i
samme kabel. Feil i transportnettet t	renger ikke ha en faktisk kundekonsekvens, men samfunnet kan
oppleve redusert kapasitet (tregt internett osv	.	).
Tabell 	6	.	4	 	12 utvalgte case fra Telenor
Case	 	Dato	 	Varighet	 	Berørte parter	 	Nett
1	 	06.01.2020	 	13 timer 	 	Store deler av området i Siljan
kommune uten ekom.
10 basestasjoner berørt.
Mobil	-	 	og fastnett
2	 	06.12.2019	 	19,5 timer 	 	Redusert redundans i lands-
nett, ingen kundekonsekvens.
Skade på fiberkabel mellom
Kristiansand og 	Stavanger i
forbindelse med veiarbeid.
Redundans i landsnett.
Transportnett
3	 	24.09.2019	 	12,5 timer	 	Feil i Rogaland mellom Stav-
anger og Haugesund, redu-
sert redundans i landsnettet.
Årsaken var graveskade. Ny
fiberkabel på ca. 400 meter
lagt mellom to 	kummer.
2 basestasjoner berørt.
Transportnett
4	 	09.09.2019	 	4 timer	 	Utfall i Oppland. Ca. 850 bred-
båndskunder berørt. Årsaken
var graveskade på en fiberka-
bel.
8 basestasjoner berørt.
Mobil	-	 	og fastnett
5	 	13.08.2019	 	10 timer	 	Feil i Telemark, brudd på 	re-
dundans i landsnettet, ca. 900
bredbåndskunder berørt.	 	År-
saken er graveskade på fiber.
2 basestasjoner berørt.
Mobil	-	 	og fastnett
6	 	18.08.2019	 	24 timer	 	Utfall i Nordland,	 	ca. 500
bredbåndskunder og noe te-
lefoni berørt i Hemnes og
Vefsn kommune. Feilen var
3 basestasjoner berørt.
Mobil	-	 	og fastnett

Samfunnsøkonomisk analyse av konse	kvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	58

avgravd kabel. Feilretting var
komplisert, terminering av to
sjøkabler og en landkabel.
7	 	07.08.2019	 	15 timer	 	Utfall i Hedmark, fiberbrudd	-
graveskade. Redusert redun-
dans i landsnett i Hedmark,
Ca. 2400 bredbåndskunder
ute i Nord	-	Odal og Sør	-	Odal
og 5000 TV	-	kunder i Kongs-
vinger.
Ingen basestasjoner be-
rørt. Mobil	-	 	og fastnett
8	 	23.07.2019	 	6,5 timer	 	Feil i Nordland. 9 bredbånds-
sentraler og 22 telefonisen-
traler berørt. Områder langs
Ranfjorden manglet mobil
dekning. Årsaken var fiber-
brudd ifb	.	 	graving, skadesak.
Midlertidig reparert i påvente
av at rundkjøring blir ferdig og
perma	nent løsning vil utføres
som et omleggingsarbeid.
16 basestasjoner berørt.
Mobil	-	 	og fastnett
9	 	19.07.2019	 	7,5 timer	 	Utfall i Nordland.	 	Ca. 1500
bredbåndskunder berørt i
Bodø. Graveentreprenør mis-
tet kumlokk ned i kum og kut-
tet fiber
3 	basestasjoner i Bodø
berørt. Mobil	-	 	og fast-
nett
10	 	24.06.2019	 	10 timer	 	Utfall i Hedmark. Redusert re-
dundans i landsnettet og 687
bredbåndskunder	 	i Rendalen
og Stor	-	Elvdal er uten nett.
Noe fasttelefoni utfall i Ren-
dalen, Stor	-	Elvdal, Tynset og
Åmot. 	Årsaken var en grave-
skade på fiber noen få km fra
Koppang mot Tynset.
7 basestasjoner berørt.
Mobil	-	 	og fastnett
11	 	16.02.2019	 	13,5 timer	 	Redusert redundans i lands-
nettet i Rogaland. Fiberfeil
mellom Stavanger og Tasta.
Avgravd fiber.
Ingen 	basestasjoner.
Mobil	-	 	og fastnett
12	 	13.12.2018	 	10 timer 	 	Feil i Rogaland. Redusert re-
dundans i landsnettet og 384
bredbåndskunder ute. Grave-
skade.
4 basestasjoner berørt.
Mobil	-	 	og fastnett
Kilde:	 	Telenor

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	59

De 12 eksemplene illustrert over er Telenors utvelgelse av informative case. Casene er viktige for å vur-
dere kostnader og for å undersøke hvordan en graveskade på ekom påvirker ulike tjenester. Vi har god
informasjon fra Telenor, men det er viktig å unders	treke at informasjonen ikke er fullstendig. Derfor er
det gjort følgende antakelser ved innlegging i modellen:
1.	 	Antall berørte kunder på mobil er 0,5 ganger forholdstall for utfall basestasjoner. Dette antas siden
det ofte er kryssdekning fra nabobasestasj	onen.
Videre har vi ikke informasjon om andre aktører utover det som Telenor har meldt inn. Vi antar derfor
at:
2.	 	For fastnett legges det kun inn Telenor Fastnett, med eventuelt bortfall av tale og/eller data.
3.	 	For mobilnett inkluderer vi Telia og Ice også, 	og beregner et tilsvarende forholdstall som for Tele-
nor Mobil. Dersom det ikke har vært utfall i Telenors mobilnett, antar vi at det heller ikke har vært
utfall i nettene til de to andre, og omvendt.
Nkom har vært en sentral samarbeidspartner i beregning 	av de samfunnsøkonomiske kostnadene som
er illustrert i 	Tabell 	6	.	5	. Casene er de samme som er presentert i 	Tabell 	6	.	4	, mens de direkte repara-
sjonskostnadene er oppgitt av Telenor. Kolonne 3; «Estimerte samfunnsøkonomiske kostnader, uten
reparasjonskostnad» er et resultat fra Nkoms modellestimering. De totale samfunnsøkonomiske kost-
naden	e inkluderer modellens resultater (beregner ikke kostnader for reparasjon av feil) og de direkte
reparasjonskostnadene knyttet til hver enkelt graveskade. Forholdstallene gitt i siste kolonne beskriver
størrelsesforholdet mellom de direkte	-	 	og de samfunnsø	konomiske kostnadene.

Samfunnsøkonomisk analyse 	av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	60

Tabell 	6	.	5	 	Direkte reparasjonskostnader (DK) og estimerte samfunnsøkonomiske kostnader (SØK).
Case	 	Direkte reparasjons-
kostnader
Estimerte samfunns-
økonomiske kostna-
der, uten 	reparasjons-
kostnad
Totale sam-
funnsøkono-
miske kostnader
Forholdstall
(SØK /DK)
1	 	82 450 kr*	 	310 481 kr	 	392 931 kr	 	4,8
2	 	82 450 kr*	 	0** kr	 	82 450 kr	 	1
3	 	81 344 kr	 	0** kr	 	81 344 kr	 	1
4	 	71 601 kr	 	80	 	093 kr	 	151 694 kr	 	2,1
5	 	12 759 kr 	 	242	 	097 kr	 	254 	856 kr	 	20
6	 	121 359 kr	 	562	 	271 kr	 	683 630 kr	 	5,6
7	 	225 381 kr 	 	524	 	517 kr	 	749 898 kr	 	3,3
8	 	20 624 kr 	 	363	 	522 kr	 	384 146 kr	 	18,6
9	 	10 740 kr	 	33 539 kr	 	44 279 kr	 	4,1
10	 	124 678 kr	 	276	 	357 kr	 	401 035 kr	 	3,2
11	 	101 570 kr	 	0** kr 	 	101 570 kr	 	1
12	 	54 	446 kr	 	401	 	123kr	 	455 569 kr	 	8,4
*Ikke tallgrunnlag. Legger til grunn gjennomsnittet for de direkte reparasjonskostnadene av resterende case på 82 450 kr.
**Ingen konsekvenser i modellen. Modellen beregner ikke kostnader for reparasjon av feil.
Kilde:	 	Nkom, Telenor og Vista Analyse
Forholdstallet samfunnsøkonomisk kostnad/direkte kostnad i materialet går fra 1,0 til 20,0, se 	Tabell 	6	.	5	.
Det vektede forholdstallet for de 12 illustrerte casene fra Telenor er 3,8. Dette anser vi som multiplika-
toren for forholdet mellom de direkte og de samfunnsøkonomiske 	kostnadene for stor	e g	r	aveskader.
Det indikerer at de samfunnsøkonomiske kostnadene er i gjennomsnitt snaut 	fire	 ganger høyere enn de
direkte reparasjonskostnadene. 	Figur 	6	.	4	 	illustrerer forh	oldet mellom de direkte reparasjonskostna-
dene og de samfunnsøkonomiske kostnadene (uten reparasjon av feil) for hver enkelt graveskade.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	61

Figur 	6	.	4	 	Estimerte samfunnsøkonomiske kostnader for 12 utvalgte case fr	a Telenor

Kilder:	 	Nkom, Telenor og Vista Analyse
Vi har ikke har informasjon om de indirekte kostnadene ved små graveskader på ekom, men anslår at
multiplikatoren for små graveskader ikke nødvendigvis påvirker kunder (samfunnet kan oppleve redu-
sert kapa	sitet) eller kun berøre	r	 	1	–	2 kunder. Det kan gi svært små indirekte kostnader for de som ram-
mes av graveskaden og eventuelt opplever brudd, slik at det bør være noe høyere enn 1 (en multiplika-
tor på 1 innebærer at det ikke er noen andre kostnader enn de direkte reparasjonskostnad	ene).
Vi benytter den estimerte multiplikatoren (1,1 for små og 3,8 for store graveskader), og anslagene fra
Tabell 	6	.	2	,	 	hvor de direkte reparasjonskostnadene for små o	g store skader var henholdsvis 	33	,6 millio-
ner kroner og 	79	,	7	 millioner kroner, til å anslå de totale samfunnsøkonomiske 	kostnad	ene. De små gra-
veskadene beløper seg til 	37	 millioner kroner 	og 	de 	store til 	303	 millioner kroner. 	Sammen med korrek-
sjon for usik	kerhet gir dette en 	forventet 	totalkostnad for 	ekom	 	på 	34	9	 	millioner	 	kr	.

0100 000200 000300 000400 000500 000600 000700 000800 000Case 1Case 2Case 3Case 4Case 5Case 6Case 7Case 8Case 9Case 10Case 11Case 12KronerDirekte reparasjonskostanderSamfunnsøkonomiske kostnader,uten reparasjon

Samfunnsøkonomisk 	analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	62

7	 	Vann og avløp
I dette kapitlet drøfter vi de samfunnsøkonomiske kostnadene ved graveskader på vann og avløp. 	Som
i foregående kapitler starter vi med å 	drøfte antall skader, fordelt på store og små skader. Vi tar deretter
for oss 	direkte og indirekte kostnader. Flere ek	sempler (case) illustrerer hva graveskader på vann og
avløp potensielt kan føre til.
7.1	 	Vannforsyningen er desentral	isert	 	og 	delvis	 	privat
I Norge er det omtrent 1	 	600 vannverk 	(Norsk vann, 2011)	 	som forsyner rundt 90 prosent av b	efolk-
ningen med vann. De øvrige 10 prosentene har brønn eller mindre fellesanlegg. Av de 1	 	600 vannver-
kene er 1	 	100 kommunale, og 500 er mindre samvirkevannverk eller hyttevannverk. Omtrent 4,6 millio-
ner innbyggere er i dag tilknyttet kommunal vannforsynin	g.
Vann	-	 	og avløpsnettet består i hovedsak av hovedvannsledninger og stikkledninger. Hovedvannsled-
ningene eies av kommunene rundt om i landet og stikkledningene er stort sett privateide. Ifølge SSB er
lengden på kommunale vannledninger omkring 50 000 km o	g avløps	-	 	eller spillvannslendinger omkring
39 000 km i 2019	 (SSB, 2019b)	. Stikkledningene omfatter både vann og avløp og strekker seg fra bebyg-
gelse til det kobles på det kommunale hovednettet. Ettersom denne delen av ledning	snettet er privat
finnes det ingen oversikt over lengden på stikkledningene, men det er grunn til å tro at også disse utgjør
et betydelig nettverk.
Siden store deler av stikkledningene befinner seg i privat grunn er disse i mindre grad dokumentert i
kart 	enn kommunale ledninger. 	D	et kommunale ledningsnettet er eldre og har dårligere kvalitet sam-
menlignet med andre ledninger i grunnen, som fjernvarme og gass. Dette fører til et lekkasjetap i den
kommunale vannforsyningen på mellom 30 og 40 prosent 	(Norsk Vann, 2018)	, samt mellom 3 500	–	4
000 lekkasjereparasjoner på hele det kommunale ledningsnettet årlig.
Som abonnent på kommunalt vann betaler man en fast avgift hvert år, i tillegg til et forbruksgebyr
(Hu	seiernes landsforbund, 2014)	. Forbruket bestemmes gjennom en vannmåler for husstanden eller en
sats som stipulerer forbruk per kvadratmeter.
Når det blir brudd på en vannledning kan det føre til såkalt 	innsug	, som forurenser vannet 	(Oppland
Arbeiderblad, 2019)	. Derfor gis det gjerne automatisk kokepåbud ved lekkasjer. For å oppheve kokepå-
budet må det lokale vannverket påvise at vannet er rent, ved å ta en vannprøve. Det tar gjerne noen
dager å få en slik prøve testet, og de	rfor vedvarer kokepåbudet til resultatene fra prøvene er godkjent.
7.2	 	Kartlegging av graveskader
Det finnes ingen registre over skader som oppstår på vann	-	 	og avløpsledninger som følge av graving i
grunnen. Det kan være fordi denne typen skader er uvanlig. Eksperter vi har snakket med, mener gra-
veskader på vann	-	 	og avløpsledninger utgjør rundt fem pro	sent av alle graveskader som oppstår i løpet
av året. Årsaken er først og fremt at vann	-	 	og avløpsledningene ligger dypest av alle typer infrastruktur
i grunnen, gjerne én meter under bakken.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	63

Fordi det mangler et fullverdig datasett, bruker vi trianguleri	ngsmetode. Det går ut på å benytte flere
datakilder for å samle data om det samme emnet. Det gir muligheten for å kryss	-	validere dataene, og
fange flere dimensjoner av samme fenomen.
Vi bruker til sammen fire kilder for å anslå kostnadene av graveskader på	 vann og avløp i løpet av ett år:
4.	 	Søk i mediearkivet Atekst.
5.	 	Tidligere anslag fra Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG).
6.	 	Spørreundersøkelse blant entreprenører
7.	 	Samtaler med entreprenører
7.2.1	 	Mediarkivet Atekst
Den første kilden vår for graveskader på v	ann	-	 og avløpsrør er fra mediearkivet Atekst. Det er det største
digitale arkivet med nyhetssaker fra Norden 	(Retriever, 2020)	, og inneholder 360 trykte og digitale re-
daksjonelle medier. Vi har gjennomført et søk på kombinasjone	r av ordene: (1) vannledning og/eller
graveskade; og (2) lekkasje og/eller grav. Søket ble gjort for perioden 1. januar 2018 til 1. mars 2020.
Søket ga treff på hundrevis av saker, men bare 	syv som omhandlet graveskader på infrastruktur i grun-
nen	.
Tabell	 7	.	1	 	Kartlegging av graveskader januar 2018 til og med mars 2020
Sted	 	Dato	 	Konsekvenser
Klepp	 	13.07.2018	 	Små konsekvenser. Ukjent antall husstander uten vann i kort tid. Trolig noen
få timer. Tap av vann i 	tørketid.
Halden	 	15.01.2019	 	Små konsekvenser. Ukjent antall eiendommer uten vann i én time. Barne-
hage stengte for dagen.
Tromsø	 	24.08.2019	 	Store konsekvenser	.	 	Oversvømt kjeller, kokepåbud, og stengt vann.
Gjøvik	 	13.12.2019	 	Store 	konsekvenser. 1	 	500 personer med kokepåbud i tre dager.
Oslo	 	03.02.2020	 	Små konsekvenser. Vann ledet i grop. Ingen skader.
Oslo	 	18.02.2020	 	Store konsekvenser. 1,8 km lang strekning av Ring 2 stengt i 	to	 	timer. Flere
mindre gater stengt. Vann i kjellere. 50 husholdninger uten vann i 12 timer.
Mulig brunt springvann. 6	–	7 dagsverk fra rørleggere for å stenge vannet.
Ukjent antall utrykningskjøre	tøy. Skaden blusset opp dagen etter, og førte
til at mindre gater ble stengt i kort tid.
Oslo	 	04.03.2020	 	Store konsekvenser. 1,1 km lang strekning av Ring 2 stengt i kort tid, ukjent
hvor lenge. Mellomstor gate (Stavangergata) stengt i lengre tid, ukjent 	hvor
lenge.
Kilde:	 	Retriever, NRK og Vista Analyse.

Samfunnsøk	onomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	64

Tekstramme 	7	.	1	 	 	Husholdninger mistet vannet i Klepp	, juli 2018
Den første hendelsen var en graveskade på hovedvannledningen til Orstad/Øksnevad i Klepp kommune
i juli 2018 	(Jærbladet, 2018; Klepp kommune, 2020)	. Feilen ble raskt rettet, men mange husstander var
en stund uten vann.	 	Det var i en periode med tørke, og lekkasjen som oppstod førte til tap av vann i en
periode med knapphet. Det fremgår ikke nøyaktig hvor mange husstander som ble rammet, men i
grunnkretsene Orstad og Øksnevad er det 226 innbyggere. En gjennomsnittlig hush	oldning er på 2,16
personer 	(SSB, 2019c)	. Dermed går vi ut ifra at det er 105 husholdninger i området. Vi antar at det var
en ulempe for dem at vannet ble stengt. Vi kjenner ikke til studier som verdsetter kostnaden av å miste
vanntilførselen i hjemmet. I stedet bruker vi KILE	-	kostnaden av strømbrudd (se kapittel 	5	), idet mangel
på strøm og mangel på vann er sammenliknbare størrelser. Vi bruker Vista Analyses 	(2017)	 	anslag for
husholdningers kostnad ved å miste strømme	n klokken 5 på en hverdag i januar. Anslagene er basert
på en spørreundersøkelse med 2	 	000 husholdninger. Vi antar at de 105 husholdningene mistet vannet
i to timer. Da har de en betalingsvillighet på 138 kr hver for å unngå avbrudd. Kostnaden av bruddet b	lir
dermed 14	 	500 kr. Det fremgår ikke hvor lang tid det tok å utbedre skaden, men fra samtaler vi har hatt
med entreprenører anslår vi at en såpass enkel skade koster 5 000 kr å reparere. Til sammen utgjør den
samfunnsøkonomiske kostnaden av bruddet 19	 	50	0 kr	:
 	Husholdninger mistet vannet	 	14	 	500 kr
 	Reparasjon	 	 	 	5	 	000 kr
 	Totalt	 	 	 	 	19	 	500 kr

Tekstramme 	7	.	2	 	 	Barnehage i Halden stengte tidlig	, januar 2019
Den andre hendelse	n var en skade på hovedledningen i Halden 15. januar 2019 	(Halden Arbeiderblad,
2019)	. Skaden skjedde som følge av arbeid med vann og avløp, og førte til at en barnehage måtte stenge
om formiddagen. Barna ble dermed hentet av f	oreldrene. Skaden ble utbedret på én time. Flere eien-
dommer i området var også uten vann, men det er ukjent hvor mange. Barnehagen som ble rammet,
har 45 barn. Vi antar at hver av disse ble hentet av en foresatt, som dermed måtte avbryte arbeidsdagen
etter	 	et par timer. Dermed mistet de 5,5 arbeidstimer hver. Vi antar at disse hadde en timelønn som
uttrykte deres produktivitet på 335 kr, lik gjennomsnittet i befolkningen 	(SSB, 2019a)	. Dermed kostet
bruddet 1 800 kr pr. foresatt, og 83 000 kr for alle foresatte i barnehagen. Vi antar at 30 husholdninger
mistet vannet i to timer. De hadde en betalingsvillighet på 138 kr hver for å unngå bruddet 	(Vista
Analyse, 20	17)	. Kostnaden til husholdningene av avbruddet var dermed 4	 	100 kr. Kostnaden av én times
reparasjon antar vi er 5 000 kr. Dermed er den totale kostnaden av bruddet 92 000 kr	:
 	Avbrutt arbeidsdag foresatte	 	83	 	000
 	Husholdninger mistet vann	 	4	 	000 kr
 	R	eparasjon	 	 	 	5	 	000 kr
 	Totalt	 	 	 	 	92	 	000 kr

Tekstramme 	7	.	3	 	 	Oversvømte kjeller og husholdninger uten vann i Tromsø	, august 2019
Den første var i Tromsø sentrum i august 2019 	(Nordlys, 2019)	. Et større område nord i Tromsø sentrum
mistet vannet etter en graveskade på en hovedvannledning en lørdag formiddag, og det ble innført
kokepåbud. De fleste fikk va	nnet tilbake etter én time. Vannet trengte også ned i en kjeller i et

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	65

nærliggende hus. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som mistet vannet, men det ble færre og færre utover
dagen, og klokken 21 var det bare 140 abonnenter igjen uten vann. Søndag ettermiddag	 	var vannet
tilbake, og kokepåbudet opphevet. Vi antar at 700 abonnenter mistet vannet i én time, 300 abonnenter
mistet vannet i seks timer, og 140 abonnenter mistet vannet i ett døgn. Hver abonnent er en hushold-
ning, og vi antar det er 2,16 personer i hve	r husholdning, jf. landsgjennomsnittet 	(SSB, 2019c)	. Samtlige
av disse hadde kokeforbud i ett døgn. Igjen bruker vi KILE	-	kostnaden av strømbrudd som en proxy for
kostnaden av å miste vannet 	(Vista Analyse	, 2017)	. Kostnaden varierer med årstid og tid på døgnet.
Dermed får vi at kostnaden var 69 kr i timen for dem som mistet vannet i én time, 72 kr i timen for dem
som mistet vannet i seks timer og 43 kr i timen for dem som mistet vannet i et døgn. Til s	ammen blir
kostnaden av å miste vannet 323 000 kr. Videre beregner vi kostnaden av å koke vannet til 35 kr pr.
døgn (se	 	Tekstramme 	7	.	4	). Det blir til 	sammen 86 200 kr
14
. Vi vet ikke hvor store skader som oppstod i
den oversvømte kjelleren, men den gjennomsnittlige prisen for vannskader er 5	 	000 kr pr kvadratmeter
(Boligfiks.no, 2020)	. Videre antar vi at kjelleren er 100 kvad	ratmeter. Kostnaden blir dermed 500	 	000 kr.
Vi vet heller ikke hvor mye det kostet å reparere skaden, og få husholdningene tilbake på nett. Men
basert på avisartikkelen var det snakk om intensivt arbeid over lang tid. Vi antar derfor at det kostet
5	 	000 kr	 	pr. time i 12 timer. Det gir en kostnad på 	60	 	000 kr. Til sammen anslår vi de samfunnsøkono-
miske kostnadene av hendelsen i Tromsø til 	941 00 	kr	:
 	Husholdninger mistet vannet	 	323	 	000 kr
 	Husholdninger med kokepåbud	 	86	 	000	 	kr
 	Vannskader kjeller	 	 	500	 	000 kr
 	Reparasjon	 	 	 	50	 	000 kr
 	Totalt	 	 	 	 	941	 	000 kr

Tekstramme 	7	.	4	 	 	Kokepåbud Gjøvik	, desember 2019
Den andre store hendelsen var i Gjøvik i desember 2019 	(Oppland Arbeiderblad, 2	019)	. 	Et stort grave-
firma gravde over en hovedvannledning i Tranberglia i Gjøvik, og forårsaket med det en stor vannlekka-
sje 	(Oppland Arbeiderblad, 2019)	.	 	Skaden skjedde 11. desember klokken 14 og ble utbedret morgenen
etter. I mellomtiden stod tre husstander uten vann. Høyereliggende områder ble stående uten vann-
trykk, noe som kan gi innsug på ledningsnettet. For å være på den sikre siden sendte man derfor	 	ut
varsel om kokeforbud til 1	 	500 personer i området.
Bildet til venstre viser området som mottok kokepåbud. Husholdningene i området måtte koke vannet
fra torsdag til søndag, i det de ventet på klarsignal. Grunnen til at de måtte vente så lenge er fordi 	man
ønsker rene vannprøver over flere dager for å være på den sikre siden.

14	 1	 140 abonnenter · 2,16 personer pr. husholdning · 35 kr

Sa	mfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	66

Vi kjenner ikke til verdsettelsesstudier om
kostnaden ved kokeforbud for enkeltperso-
ner, og lager derfor vårt eget anslag. Vi ba-
serer anslaget på kostnaden av å kjøpe vann
på butik	ken. Det kan anses som en øvre ters-
kel for ulempen ved å kokepåbud.
Hvis den personlige ulempen av koke vannet
overstiger denne grensa, går man heller på
butikken.
Videre antar vi at en person trenger fem liter
drikkevann om dagen. Det er mer enn man
drikk	er selv, men man kan tenke seg at man
vil ha litt ekstra vann til andre formål. De bil-
lige alternativene koster mellom 4 kr og 10
kr i butikken. Derfor antar vi at én liter vann koster 7 kr, og fem liter koster 35 kr. Dermed blir også
anslaget for kostnade	n av å koke vann for én person 35 kr dagen. Kostnaden for 1	 	500 personer som
må kjøpe vann for tre hele og to halve dager blir da 210	 	000 kr. I tillegg antar vi at hver person i gjen-
nomsnitt bruker en halvtime på å kjøpe inn vannet. Vi verdsetter befolknin	gens tidsbruk til 258 kr pr.
time.
15
 	Dermed blir kostnaden av tiden brukt på å kjøpe inn vannet 194	 	000 kr. Kostnaden for 1 500
personer som må koke vannet i tre hele og to halve dager blir til sammen 404	 	000 kr.
Reparasjonen av skaden tok omtrent tre tim	er. Fra samtaler med entreprenører anslår vi kostnaden av
reparasjon til 15	 	000 kr. Samtaler med en leverandør av laboratorietester av drikkevann setter kostna-
den av en vannprøve til 3	 	000 kr pr. stykk. Tre prøver koster derfor 9	 	000 kr. I tillegg er det a	dministrative
kostnader hos kommunen.
De samfunnsøkonomiske kostnadene av graveskaden i Gjøvik utgjør dermed:
404 000 kr i kokepåbud
15	 	000 kr i reparasjon
9	 	000 kr i vannprøver
428	 	000 kr totalt

Tekstramme 	7	.	5	 	 	Lekkasje på Manglerud i Oslo ledet ned i rør, februar 2020
Den tredje hendelsen var på Manglerud i Oslo i februar 2020 	(Nettavisen, 2020; NRK, 2020b)	. Vann	-	 	og
avløpsetaten gravde over en vannledning, og det førte til en lekkasje. Vannet ble imidlertid ledet ned i
en grop og førte ikke til skader på bygninger eller vei. Av nyhetssakene fremkommer det at det kun var
direkte kostnader. Fra samtaler med e	ntreprenører anslår vi at en skade av dette omfanget koster 10
000 kr å reparere. I tillegg førte skaden til stort oppbud fra nødetatene. Det er uklart nøyaktig hvor
mange utover at det både var politi og «mange brannbiler» 	(NRK, 20	20b)	. Det er også usikkert hva ut-
trykningen kostet, men vi anslår at kostnaden pr. kjøretøy er 7 500 kr. Tallet er basert på bøter for å
forårsake utrykninger som følge av falsk alarm 	(Nettavisen, 2014)	. Hvis vi dermed ant	ar at bruddet førte

15	 Gjennomsnittlig brutto lønn er 50	 100 kr i måneden for heltidsansatte 	(SSB, 2019d)	. Det gir en bruttolønn 601	 200 kr og en
nettolønn på 438	 000 kr i året 	(Skatteetaten, 2020)	. Med 1	 695 arbeidstimer i året (37,5 timers uke og 5 uker ferie) gir det
en brutto timelønn på 355 kr og	 en netto timelønn på 258 kr.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	67

til utrykning for fem kjøretøy hos nødetatene, blir kostnaden 37 500 kr. Til sammen blir kostnadene av
bruddet på Manglerud 47 500 kr	:
 	Reparasjon	 	10	 	000 kr
 	Utrykning	 	37	 	500 kr
 	Totalt	 	 	47	 	500 kr

Tekstramme 	7	.	6	 	 	Hovedvannledning gravd over på Sagene i Oslo	, februar 2020
Den tredje store hendelsen vi har avdekket skjedde i februar 2020 på Sagene i Oslo, nedenfor Stavang-
ergata og Uelands gate	 	(Afte	nposten, 2020b; VG, 2020)	. Etter en time og et kvarter var vannlekkasjen
stoppet, men det fosset vann nedover Uelandsgate og mot Alexander Kiellands plass.
•	 	Ring 2 mellom Sognsveien og Vogts
gate ble stengt ved 	17	-	tiden og åpnet
igjen 	to	 	timer senere	.
•	 	Kjelleren i Kiellands hus, kjøpesente-
ret på Alexander Kiellands plass, ble
oversvømt og måtte pumpes fri for vann.
•	 	Store forsinkelser på mange bussru-
ter, og 20	-	bussen mellom Majorstuen og
Torshovparken ble innstilt.
Det ble sendt ut 6 rørleggere den f	ørste
dagen og 3	–	4 den andre dagen for å ut-
bedre skaden ifølge Vann	-	 	og avløpseta-
ten i Oslo. De jobbet i til sammen 12 dagsverk ifølge vann	-	 	og avløpsetaten. Med en antatt timepris på
706 kr, gir det en totalkostnad på 32 000 kr
16
 	(R	ørentreprenørene Norge, 2020)	.
Et borettslag i Kongsvingergata bestående av omtrent 50 husstander mistet vannet i en periode. Det var
snakk om omtrent seks timer uten vann den første dagen og omtrent syv timer den andre dagen. Vi vet
ikke hva kostnade	n for husholdningene er ved å miste vannet, men vi bruker som i de andre eksemplene
omtalt her, en undersøkelse av husholdningers betalingsvillighet for å unngå strømbrudd 	(Vista Analyse,
2017)	. Da antar vi at ulempen ved å 	miste strøm og vann er omtrent den samme. Betalingsvilligheten
pr. husholdning for å unngå avbruddene er da 434 kr den første dagen og 506 kr den andre dagen. Til
sammen blir kostnaden av avbruddene er 63	 	500 kr.
I tillegg måtte et ukjent antall kjøretøy r	ykke ut. Dette inkluderer politiet, brannvesenet, 	sugebiler og
representanter for Oslo kommune. Det trengtes også ekstra salting av veiene ettersom det var meldt
minusgrader den påfølgende natten. Vi vet ikke hvor mye det kostet med alle kjøretøyene som op	ererte
til stedet, men vi vet at en gjennomsnittlig bot for å utløse en unødvendig utrykning er 7	 	500 kr
(Nettavisen, 2014)	. Vi antar at det var nødvendig med 	20	 	utrykningskjøretøy. Dermed blir den totale
kostnaden 	150	 	000 kr.

16	 706 kr 	· 7,5 timer 	· 12 dager

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	68

Stengingen av Ring 2 førte til at bilistene måtte kjøre en alternativ rute for å komme seg forbi ulykkes-
området. Basert på trafikkmålinger 	fra ulykkesdagen	 	ved Vøyen bro som ligger langs Ring 2 i nærheten
av ulykkesstedet, 	var det 1	 	780 biler som måtte 	kjø	re en omvei	 (Statens vegvesen, 2020)	.	 Av disse antar
vi at 	syv prosent	 	var tjenestereisende, lik landsgjennomsnittet 	(Statens Vegvesen, 2018)	. 	Vi antar at
verdien av de 	tjenestereisendes	 	tid er lik den gjennomsnittlige bruttolønnen på	 	355 kr	 	i timen
15
. De
resterende reisendes tid	 verdsettes til nettolønnen på 258 kr 	i timen
15
.	 Antagelsen	 er i tråd med Finans-
departementets 	(2014)	 	veileder for samfunnsøkonomiske analyser.	 	Raskeste omkjøring 	ifølge Google
Maps	 	var en 	10	 	minutters omvei	.	 	Det er under antagelsen om at det var mye trafikk på omkjøringen.
T	apet i trafikantnytte for bilistene er dermed anslått til 	78	 	000 kr
17
. Samtidig 	anslår vi at rundt 2	 	000
reisende med bybuss	 	(Ruter, 2019)	 	ble påvirket av trafikkaos og at reisetiden for disse økte med 15
minutter i gjennomsnitt. Tapet i reisenytte for reisende i kollektivtrafikken er anslått til 	129	 	000 kr
18
.
Lekkasjen førte til at store mengder vann rant ned Uelands gate og inn i kjøpesen	teret Kiellands hus.
Det kan også ha rent inn i kjellere til boligblokker langs veien. Det er svært stor usikkerhet knyttet til
vannskadene dette forårsaket. Med tanke på størrelsen til kjøpesenteret anslår vi at 500 kvadratmeter
ble rammet. Kostnaden av å	 utbedre vannskader er i snitt 5	 	000 kr pr. kvadratmeter 	(Boligfiks.no, 2020)	.
Dermed anslår vi kostnaden av vannskadene til 2,5 millioner kr.
Det var i tillegg flere mindre skader som vi ikke har prissatt. Blant annet ble den 	lokale gjennomfartsåren
Stavangergata, samt de mindre gatene Kongsvingergata og Sarpsborggata stengt. I tillegg førte lekkasjen
varsler om potensielt brunt vann i springen. Dagen etter oppstod nok en skade i samme område, etter
at løse masser traff et vann	rør 	(NRK, 2020c)	. Massene raste trolig ut etter arbeid med å reparere den
forrige lekkasjen i området. Den andre lekkasjen ble stanset fort, og var mindre alvorlig enn den første.
Kun noen mindre gater ble stengt av i forbindels	e med episoden.
Kostnader:
 	Rørleggere	 	 	 	32	 	000 kr
 	Husholdninger uten vann	 	63	 	500 kr
 	Utrykningskjøretøy	 	 	150	 	000 kr
 	Bilister	 	 	 	 	78	 	000 kr
 	Kollektivreisende	 	 	129	 	000 kr
 	Vannskader i bygg	 	 	2	 	500	 	000 kr
 	Totalt	 	 	 	 	2	 	9	53	 	000 kr
Den totale kostnaden av uhellet er anslått til 	3,0	 	millioner kr. Det er stor usikkerhet knyttet til tallet,
spesielt andelen som omhandler vannskader i bygg. Det er uansett tydelig at den indirekte kostnaden
er langt høyere enn den direkte reparasjonskostn	aden. I dette tilfellet utgjør reparasjonskostnaden (rør-
leggere) bare én prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene.

17	 1	 780 	· [(0,07 + 355 + 0,017) + (0,93 + 258 + 0,17)]
18	 2	 000 	· 	0,25 	· 	258

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	69

Tekstramme 	7	.	7	 	 	Lekkasje på Sagene i Oslo førte til at Ring 2 stengte, mars 2020
Den fjerde hendelsen var også på Sagene, bare en måned etter en større lekkasje i samme område (se
Tekstramme 	7	.	6	) 	(NRK	, 2020a; Aftenposten, 2020a)	. Ulykken oppstod ved en annen ledning enn forrige
gang, i forbindelse med et annet arbeid.
Igjen ble Ring 2 stengt	. D	enne gangen 	i 	omtrent én time	,	 	mellom Geitemyrsveien og Vogts gate. 	Ras-
keste omkjøring tar ni minutter lengre 	når det er mye trafikk, ifølge Google 	Maps. 	Vi antar at det ble
mye trafikk 	på omkjøring	sveien 	som følge av si	tuasjonen.	 	Trafikkmåleren på Vøyenbroa på Ring 2 	viser
at det var 971 biler som passerte 	mellom klokken 	10 og 11	 	(Statens vegvesen, 2020)	. 	Vi antar at 7 pro-
sent av disse var tjenestereisende, lik landsgjennomsnittet 	(Statens Vegvesen, 2018)	. 	Vi verdsetter de
tjenestereisendes tid til 	355 kr i timen, og de 	andre reisendes tid til 258 kr i timen
15
. 	Dermed blir 	tapet i
trafikantnytte	 	43	 	000	 	kr
19
. 	Det er vår forståelse at 	veien 	ble	 	stengt for privatbiler, ikke busser.
Tre brannbiler og seks sugebiler ble sendt til stedet.	 	Vi antar at det også ble sendt ut politibiler, blant
annet for å stenge ringveien. 	Vi anslår dermed at 15 utrykningskjøret	øy ble sendt ut.	 Vi anslår kostnaden
av en utrykning 	til 7	 	500 kr, lik boten for å unødvendig utløse en utrykning.	 	Dermed blir kostnaden av
utrykningskjøretøyene 112	 	500 kr.
Fra nyhetsartiklene fremkommer det at det var oversvømte kjellere 	helt ned til Ale	xander Kiellands
plass. Vi vet ikke om det førte til vannskader, eller hvor 	omfattende de i så fall var. Men vi antar at 100
kvadratmeter ble vannskadet.	 Med en gjennomsnittlig utbedringskostnad på 5	 	000 kr pr. kvadratmeter,
gir det en kostnad på 500	 	000 k	r	 	(Boligfiks.no, 2020)	.
Selve	 lekkasjen tok én time å stanse. Utover det vet vi ikke hvor lang tid det tok å reparere skaden. Men
vi antar at kostnaden 	var på omtrent 20	 	000 kr.
Til sammen var den samfunnsøkonomiske kostnaden av skaden 675	 	500 kr:
 	Tapt trafikantnytte	 	43	 	000 kr
 	Utrykning	 	 	112	 	500 kr
 	Vannskader kjellere	 	500	 	000 kr
 	Reparasjon	 	 	20	 	000 kr
 	Totalt	 	 	 	675	 	500 kr
7.2.2	 	Anslag av Samarbeidsforum for ledninger i grunnen
Samarbeidsforum for ledninger i grunnen 	(2015)	 	ved Norsk Vann beregnet	 	de direkte kostnadene av
graveskader på vann	-	 	og avløpsledninger til 10 millioner kr (11,2 millioner 2020	-	kr). Det utgjør 4,8 pro-
sent av de totale kostnadene på 210 millioner kr. Beregningene ble gjort etter samtaler med «en del
kommuner», men utover det 	blir det ikke beskrevet hvordan man kommer frem til tallet. Tilbakemel-
dingene fra kommunene var at det skjer få graveskader på vann	-	 og avløpsledninger sammenlignet med
annen infrastruktur, og at årsaken er at vann	-	 	og avløpsledninger ligger dypere i grunn	en. Norsk Vann
antar at de fleste skadene skjer i forbindelse med arbeid på vann	-	 	og avløpsledningene. Funnene fra
vårt søk i mediearkivet Atekst gir støtte til den teorien.

19	 971 	· [(0,07 + 355 + 0,17) + (0,93 + 258 + 0,17)]

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	70

7.2.3	 	Spørreundersøkelse
I spørreundersøkelsen blant MEFs medlemmer oppgir 317 responden	ter at de hadde 728 graveskader
på vann og avløp i 2019. Ekstrapolert til nasjonalt nivå gir det 	3 800 graveskader	 (se kapittel 	2.5	)	. Det er
et anslag på alle graveskadene som rammet vann og avløp i 2019.
Anslagene for vann og avløp er lavere enn for ekom (7 300) og strøm (5 000). Det er likevel høyere enn
forventet ut fra	 	samtaler med bransjen	. Oppfatningen i anleggsbransjen er at det er relativt få skader
på vann	-	 	og avløpsledninger sammenlignet med kabler. Vi har snakket med entreprenører innen vann	-
og avløpsteknikk, som mener at respondentene kan ha rapportert lekkasje	r som oppstod av seg selv, og
som senere må repareres. Slike skader oppstår ikke som følge av graving, og er dermed ikke omfattet
av denne analysen.
Entreprenører vi har snakket med, sier at graveskader på vannledninger på privat grunn og på offentlige
sti	kkledninger ikke trenger å rapporteres til Geomatikk. Som følge av det finnes det trolig store mørketall
for denne typen skader, som undersøkelsen kan ha avdekket. Det er ifølge våre kilder trolig mange små
skader som entreprenører enkelt og umiddelbart re	parerer. Slike skader rammer ikke husholdninger,
og koster bare noen få tusen kr å reparere.
7.2.4	 	Samtaler med entreprenører
Entreprenører vi har snakket med, melder om 5 til 20 graveskader i året for sine bedrifter. Mesteparten
av disse skadene er mindre skade	r på stikkledninger, og det er svært få skader på kommunale
hovedledninger. Reparasjonskostnadene ligger på 10 000	–	15 000 kr i snitt, men kan ligge ned mot 3	 	000
kr og komme opp mot 70 000 kr, men her må det igjen skilles mellom hva som er i rørene. Skade 	på
kloakledning er rimeligere å reparere enn skade på vannledning. Kloakkledning må skjøtes uten behov
for å stenge av vanntilførsel.
7.3	 	Samfunnsøkonomiske kostnader
I dette kapitlet	 	anslår vi	: (1)	 	antall 	store og små graveskader på vann og avløp; (2) 	direkte	 	kostnader av
reparasjon;	 	og	 	(3) indirekte kostnader for b	rukere og andre	. Til slutt blir det brukt til å anslå de årlige
samfunnsøkonomiske kostnadene 	av graveskader 	på 	vann og avløp.	 	Anslagene er basert på 	kildene i
kapittel 	7.2	.
Store graveskader
Søket i mediarkivet Atekst avdekket 	tre	 	store grav	eskader	 	på vannledninger	 	i hvert av årene 2019 og
2020. 	Det var skader som 	hadde alvorlige konsekvenser for	 	husholdninger og næringsliv	, og 	medførte
samfunnsøkonomiske kostnader på 	alt fra 50	 	000 kr til 2,8 millioner kr.
Det er vanskelig å anslå hvor mange store skader som oppstå	r hvert år, men mediesøket 	antyder at det
er få. Det blir bekreftet av erfaringer 	fra entreprenører og andre eksperter vi har snakket med. Vi tror
samtidig ikke at 	mediesøket avdekker alle hendelser, og mener det bør sees på som et minimums	anslag.
Det faktiske tallet er 	sannsynligvis	 	høyere.	 	MEFs undersøkelse tyder på at det er 	noen	 	skader som 	er
kostbare å reparere og antagelig gir samfunnsøkonomiske kostnader å regne med. 	I våre beregninger
anslår vi antallet store skader på vann og avløp 	til 12 i året	.	 Det er fire ganger så mange som vi har funnet

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	71

i mediesøk. Vi synes	 	det er forsvarlig å anta et såpass høyt prosentvis mørketall, men vil være ubekvem
med å gå lenger.
Små graveskader
I spørreundersøkelsen blant MEFs medlemmer oppgir 317 res	pondenter at de hadde 728 graveskader
på vann og avløp i 2019 (	se 	Figur 	2	.	3	). Ekstrapolert til nasjonalt nivå gir det 3 800 graveskader. 	Tallet er
høyere enn forventet,	 	med tanke på erfaringer fra entreprenører og andre vi har snakket med. 	Det er
imidlertid 	grunnlag for å tro at tallet avdekker mange mindre tilfeller, som blir håndtert umidelbart, og
ikke rapportert til Geomatikk (se kapittel 	7.2.3	). 	3	 	800 er derfor vårt beste 	årlige 	anslag på små grave-
skader 	på vann og avløp	. Vi definerer det som skader som rammer 1	–	2 brukere på det meste.
Direkte 	reparasjonskostnader
I	 eksemplene vi har gjennomgått i 	kapittel 	7.2.1	 blir 	brudd i rørledninger	 stort sett	 reparert på 	1	–	2 timer.
I disse tilfellene a	nslår vi kostnaden	 	av reparasjon til 5	 	000	–	10	 	000 kr. 	Unntaket er lekkasjen på Sagene
i Oslo i februar (se 	Tekstramme 	7	.	6	). Da måtte 	seks	 rørleggere 	job	be seks	 timer	 om dagen i to dager for
å reparere skaden.
Entreprenører vi har snakket med forteller	 	at skader koster mellom 3	 	000 og 70	 	000 kr, men at gjen-
nomsnittet er på 10	 	000	–	15	 	000 kr.
Samtidig har vi spørreundersøkelsen blant MEFs medlemsbedrifter hvor respondentene oppgir høyere
kostnader til reparasjon. 56 prosent av 	skadene respondentene 	forteller om kostet under 50	 	000 kr	. 	20
prosent kostet 50	 	000 kr	–	500	 	000 kr. 	24 prosent kostet me	r enn 500	 	000 kr.
Respondentene 	oppgir langt høyere reparasjonskostnader enn vi har klart å finne eksempler på. Selv
når et arbeidslag på seks jobber over to dager, er ikke kostnadene 	beregnet til mer enn 30	 	000 kr. Vi
mener derfor det er grunn til å tro a	t respondentene har 	tilegnet flere kostnader enn den direkte repa-
rasjonskostnaden, når de 	svart på spørsmålet om kostnaden av reparasjon av vann og avløp.
Basert på 	spørreundersøkelsen, samtaler med entreprenører og 	caser anslår vi gjennomsnittskostnaden
a	v å reparere 	graveskader på vann og avløp til 	8	 	000 kr for små skader og 30	 	000 kr for store skader	.
Indirekte kostnader
Basert på vår kartlegging av store graveskader 	gjennom mediearkivet Atekst,	 er det store indirekte kost-
nader 	når en graveskade først ra	mmer brukere	 	(se 	kapittel 	7.2.1	).	 	Vi anslår 	at 	de indirekte effektene er
ti ganger så høye som de direkte effektene. 	De 	vanligste indirekte effektene er at husholdninger mister
tilgang til innlagt vann og at de får kokeforbud. 	Det er kostnader som er lave for den enkelte, men høye
når mange	 	blir rammet.	 	Videre er det kostnader av at 	trafikanter blir hindret av 	oversvømte ve	ier. Det
er 	imidlertid	 ikke vanlig. 	Vi har ikke avdekket kostnader for næringsliv som følge av at 	stengt vanntilf	ørsel,
men vi har avdekket et tilfelle hvor en barnehage måtte stenge. De største indirek	te effektene 	fra en
enkelthendelse er når 	vann fra en 	ødelagt ledning renner inn i bygninger. Det kan føre til vannskader,
som er svært dyrt å utbedre.
For mindre skader, som 	maksimalt rammer et par brukere er det 	trolig lave indirekte kostnader. 	Når en
graveskade ikke rammer mer enn et par husholdninger 	mene	r vi at kostnadene holder seg på et nivå

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	72

godt under kostnadene for reparasjon. Vi anslår derfor de indirekte kostnadene 	ved små skader til å
væ	re 10 prosent av kostnaden av de direkte kostnadene.
Samlede samfunnsøkonomiske kostnader
Vi anslår den samfunnsø	konomiske kostnaden av 	graveskader på vann og avløp til 	3	8	 millioner kr i året	.
Det er b	asert på våre antagelser om antall 	graveskader på vann og avløp	, samt direkte og indirekte
kostnader	.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/	21	 	73

8	 	Fjernvarme
I dette kapitlet diskuterer vi samfunnsøkonomiske kostn	ader av 	graveskader på fjernvarmenettet. 	Mar-
kedet for fjernvarme	 	er relativt nytt og 	introdusere	s	 	kort f	ør vi gir en oversikt over tilgjengelig kilder. 	I
kartleggingsarbeidet har vi 	intervjuet	 	fjernvarmeselskaper	 	og entreprenører	, 	hvis 	informasjon l	igger til
grunn for anslagene 	for	 	grav	eskade	r 	og tilhørende reparasjonskostnader 	på fjernvarme	nettet	. 	Ansla-
gene over skader og kostnader 	presenteres mot slutten av kapittelet.
8.1	 	Om markedet
Fjernvarmenettet skiller seg fra annen infrastruktu	r ved at det fortsatt er i en etableringsfase. Meste-
parten av nettet er utbygd de siste 20 årene, og i dag er fjernvarme tilgjengelig i 92 prosent av alle
norske byer med mer enn 100	 	000 innbyggere 	(Norsk Fjernvarme, 2020)	. I fler	e av disse byene finnes
det også kjølenett.
Vannet i fjernvarmeforsyningen distribueres gjennom isolerte ledninger som ligger dypt i bakken over
vann	-	 	avløpsledningene. 	Ifølge SSB var distribusjonsnettet for fjernvarme på nesten 2	 	000 km i 2019
(SSB, 2019e)	, en økning på 70 prosent siden 2010.	 Sammenlignet med andre deler av infrastrukturnettet
utgjør fjernvarme en liten andel. Lengden på distribusjonsnettet for fjernvarme utgjør kun 2 prosent av
distribusjonsnettet for strøm, som er på omkring 100	 	000 km 	(Olje	-	 	og energidep	artementet, 2020)	.
Markedet består av en mengde små kraftselskaper. I 2016 var det 107 fjernvarmebedrifter, men det
finnes ikke statistikk for de neste årene. I 2019 solgte disse energi for 4,7 milliarder kr og leverte til
sammen 6,6 TWh ut i fjernva	rmenettet i byer og tettsteder. De fem største bedriftene målt i produksjon
av fjernvarme (GWh) sto for nesten 60 prosent av samlet produksjon dette året.
8.2	 	Kartlegging av 	graveskader 	på 	fjernvarme	ledninger
D	elkapittele	t 	gir en oversikt over kildene brukt 	i arbeidet med å kartlegge graveskadene på fjernvarme	,
etterfulgt av 	beskrivelse av to skadehendelser 	hentet fra nyhetsbildet.
Det finnes ikke noe register over graveskader på fjernvarmenettet i Norge. 	Skadefrekvensen 	antas å
være 	lav, noe som trolig heng	er sammen med at	 med at	 ledningene ligger relativt dypt i grunnen	 et	 sted
mellom ekom og strøm og vann og avløp	. I tillegg er	 	ledningsnettet for fjernvarme nyere og derfor mer
solid og bedre dokumentert i kartgrunnlag enn resten av infrastrukturnettet.
I 	mangel av et fullverdig datasett har vi brukt trianguleringsmetoden for å anslå antallet graveskader og
kostnadene knyttet til graveskader på fjernvarme. Trianguleringsmetoden går ut på å benytte flere da-
takilder for å samle data om det samme temaet. Det g	ir mulighet for å kryssvalidere data og fange flere
dimensjoner av samme fenomen.
Vi bruker til sammen fire kilder for å anslå kostnadene av graveskader på 	fjernvarme 	i løpet av ett år:
1.	 	Samtaler og intervjuer med fjernvarmeselskaper	 	og entreprenører
2.	 	Tidligere anslag fra Samarbeidsforum fra ledninger i grunnen
3.	 	Spørreundersøkelse blant entreprenører

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	74

4.	 	Søk i media
Graveskader på fjernvarme i 	nyhetene
Det er sjeldent brudd på fjernvarme	l	e	dninger	, men når ulykken først oppstår er ringvirkn	ingene ofte
ganske store. De to 	cas	ene	 	som trekkes frem under er 	to av svært få saker i media som omhandler
graveskader på fjernvarme. Casene er h	entet fra websøk i media og stammer fra henholdsvis 2014 og
2015. 	De 	illustrerer hvordan kostnadene fordeler s	eg mellom ulike aktører i markedet, så langt det lar
seg gjøre.
Den første hendelsen i Akersgata i Oslo regnes å være en svært stor graveskade	. R	eparasjonskostnade	ne
er	 	i det 	helt 	øvre sjiktet 	av 	det 	man kan vente seg. 	S	kaden 	oppsto	 	i Oslo sentrum og ramm	et mange 	av
byen innbyggere	. 	Problemer med 	etterfylling av anlegget gjorde at 	fjernvarme	systemet	 	ble satt ut over
en lang periode midt på vinteren. Den andre hendelsen i Sør	-	Odal var mindre omfattende. Reparasjons-
kostnadene er også i det øvre sjiktet, men 	ringvirkningene mindre alvorlige.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	75

Tekstramme 	8	.	1	 	Eksempler på fjernvarmebrudd som følge av graving i grunnen
Case 1: Brudd på fjernvarmerør i Akersgata i Oslo, februar 2014
En hovedledning eid av Hafslund Varme (i dag
Fortum Oslo Varme) ble boret gjennom av en-
treprenør i forbindelse med bygging av midler-
tidig kranfundament i Oslo sentrum en onsdag
ettermiddag	 i februar 2014. 	På grunn av proble-
mer med etterfylling av anlegget, var store de-
ler av Oslo uten varmtvann og oppvarming i
opptil to døgn	 (Aftenposten, 2014; Nrk, 2014a)	.
Fortum Oslo Varme 	har oppgitt at de direkte r	e-
parasjonskostnadene beløp seg til omkring 5
millioner kroner	. 	Kostnadene ble videresendt
entreprenør som forårsaket skaden.
Det var store følgeskader 	etter det opprinnelige
bruddet. Senere røk fjernvarmeledninger to andre steder i sentrum	. Det f	ørte til at etterfyllingen av
anlegget ikke fungerte effektivt	 	og bi	dro til at fraværet av varmtvann og oppvarming varte lenger enn
nødvendig. 	De indirekte kos	tn	adene forbundet med fraværet av fjernvarme for de om lag 30	 	000 boen-
hetene som ble 	r	ammet er an	slått til 	71 millioner kroner	. Her har vi antatt at hver boenhet består av 1,2
personer i gjennomsnitt og 	deres	 	betalingsvillighet for å unngå ta	p	 	av fjernvarmetjeneste	r 	i to døgn	 	er
satt til 1	 	970 kroner per husholdning 	(Vista Anal	yse, 2017)	.
Det var allerede gravearbeider i gaten der skaden skjedde, slik at trafikkavvikling ikke er en kostnadsfak-
tor	.
Andre indirekte kostnader 	er tapt varmesalg og tapt omdømme for Hafslund Varme. Endringer i salgs-
inntektene til 	Hafslund Varme	 	kunne fungert som en god tilnærming for 	å anslå 	disse kostnadene, men
det er uvisst hvor stor andel av tapet i salgsinntektene (salgsinntektene falt med ne	sten 20 prosent i
2014 fra året før) som kan knyttes til den aktuelle hendelsen.	 	I tillegg refunderte Hafslund inntil 1	 	000
kr til ekstra varmeovner for kunder som ikke hadde annen oppvarming, men 	Fortum Oslo Varme har
ikke oversikt over hvor mange som fik	k refundert penger	 	(Nrk, 2014b)	.
Det er nærliggende å anta at det var kostnader forbundet med utsettelse av det pågående 	gravearbei-
det. 	Kostnader knyttet til uts	ettelse av prosjekter	 	diskuteres i kapittel 	11	. 	Her finner vi at en dags utset-
telse av gravearbeid i vei koster samfunnet 14	 	500 kroner. 	Det er sannsynlig at u	lykken i Akersgata 	med-
førte opptil to dagers utsettelse, altså 	er den samfunnsøk	onomiske kostnaden for utsettelse 29	 	000
kroner.
Denne graveskaden er 	trolig den mest alvorlige 	skaden på fjernvarme	anlegget	 	på lang tid	, målt 	både 	i
reparasjonskostnader og antall mennesker som ble berørt. 	Samlet sett beløp kostnadene seg 	til minst
76 millioner kroner	, hvorav de direkte 	kostnadene var 5 millioner kroner og de indirekte kostnadene
minst 71 millioner kroner. 	Kostnadsforholdet mellom de indirekte og direkte kostnadene 	er 14:1	, hvilket
betyr at de indirekte kostnadene er 14 ganger 	høyere enn de direkte kostnadene	.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	76

Tekstram	me 	8	.	2	 	Eksempler på fjernvarmebrudd som følge av graving i grunnen
Case 2: Skadet fjernvarmerør i Sør	-	Odal, juli 2015
I forbindelse med utgraving av en grunnmur for en skole traff
entreprenør et fjern	varmerør	 	(Glåmdalen, 2015)	. Det gikk hull
på både ytterkappen og stålrøret innenfor. Røret var av de
mindre med en dimensjon på 110 mm. Det tok et eksternt rør-
leggerfirma to og en halv dag å reparere skaden. Hele fjernvar-
meanlegget måtte skrus av i 2,5 timer for å få på plass en mi	d-
lertidig løsning (reparasjonsmuffe ble skrudd rundt røret) som
gjorde at de som mistet varmtvannet fikk tilgang på dette igjen.
Sør	-	Odal alders	-	 	og sykehjem var blant annet uten varmtvann i
et par timer.
Reparasjonskostnadene knyttet til bruddet beløp se	g til ca.
180	 	000 kr	oner	 	ifølge entreprenør. Beløpet inkluderer ca.
10	 	000 kr	oner	 for reparasjonsarbeider utført av to personer over to og en halv dag og ca. 40	 	000 	kroner
for ekstra graving rundt røret og påfylling av singel. De øvrige kostnadene knytter 	seg til trykkprøver på
fjernvarmeanlegget, etterfylling og lufting, skjøting av rør, komprimering og igjenfylling, samt deler og
materialer.
De indirekte kostnadene er beregnet ved bruk at 	KILE	-	kostnaden	. 	U	lempen for aldershjemmet ved å
være uten varmtvan	n i to timer er beregnet til å være	 	19	 	0	00 kroner. 	Vi har antatt at om lag 2/3 av de
158 ansatte ved aldershjemmet var på jobb	. Inkludert 32 beboere ved aldershjemmet	,	 ble	 138 personer
rammet.	 	Betalingsvilligheten til 	for å unngå tap av fjernvarmetjenester 	i to timer 	er satt til 138 krone	r
(Vista Analyse, 2017)	.
Graveskaden er å regne som en større skade	 ettersom flere enn en person ble rammet. 	Samlet kostnad
som følge av skaden er nærmere 2	0	0	 	000 kr	oner	. De direkte kostnadene	 utgjør 180	 	000 kroner og indi-
rekte kostnadene 	19	 	000 kroner, som gir et kostnadsforhold på 	0,1:1. 	Det betyr at de indirekte kostna-
dene utgjør 	omtrent 10 prosent av de direkte kostnadene.
8.3	 	Observasjoner	 	fra fjernvarmeselskaper
Vista Analyse har vært i kontakt med blant annet Fortum Oslo Varme, Statkraft Varme, Eidsiva Bioenergi,
Oslofjord Varm, Skagerak Varme og Vardar Varme. Målt i produksjon av fjernvarme utgjør Fortum Oslo
Varme og Statkraft Varme nes	ten 50 prosent av markedet. Den andre halvdelen består stort sett av
mange små og gjerne lokale fjernvarmeselskaper. Blant de mindre selskapene oppstår det sjeldent
brudd eller skade på deres fjernvarmeledninger fra gravearbeider i grunnen. De Vista Analys	e har vært
i kontakt med, oppgir at de har mindre enn eller maksimalt 	é	n graveskade årlig. De større selskapene
oppgir naturligvis flere graveskader per selskap.
Graveskader på fjernvarmeledninger kan grovt sett deles inn i tre kategorier
1.	 	Rift i ytterkapp	e på ledning som kommer fra at pågående gravearbeider i grunnen kommer borti
ledningen.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i gru	nnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	77

2.	 	Bulk i ytterkappen fra pågående gravearbeider i grunnen.
3.	 	Brudd på fjernvarmeledning. Kan blant annet komme fra at det slås ned stolpespyd eller spunt i
grunnen.
Selv 	om graveskadene i kategori 1 og 2 ikke fører til brudd på fjernvarmeledningen umiddelbart, må
slike skader utbedres for å forhindre at røret inne i ytterkappen ruster over tid. De store fjernvarmesel-
skapene oppgir mellom 15 og 20 av disse typene graveskade	r årlig.
Ved graveskader i kategori 1 oppstår det rift i plastkappen som beskytter det innvendige stålrøret. Re-
parasjonskostnadene avhenger av når skaden oppdages. Som oftest oppdages skaden av utførende ar-
beider med en gang, som melder dette inn til ledn	ingseier, og da begrenser reparasjonskostnadene seg
til 5	 	000	–	7	 	000 kr	oner	.
Graveskadene som inngår i kategori 2 har stort sett det samme reparasjonsforløpet som skadene i ka-
tegori 1, men ved oppdaget skade stilles det ekstra krav til inspeksjon av lednin	gen for å avdekke om
stålrøret innenfor også er skadet. Blant annet kan det kreve ytterligere graving ned i grunnen og rundt
ledningen for å avdekke skaden. Det gjør at reparasjonskostnadene på slike skader ligger nærmere
10	 	000 kr	oner	.
Dersom det er fare	 	for brudd i stålrøret, kan utbedringskostnadene ved graveskader i kategori 1 og 2
ligge nærmere 50	 	000	–	70	 	000 kr	oner	 	per skade. Hvis skaden ikke oppdages umiddelbart er det stor
sannsynlighet for at den utvikler seg til brudd over tid ved at stålrøret inn	enfor ytterkappen ruster. Da
blir som regel reparasjonskostnadene betydelig høyere og gjerne rundt 150	 	000 kr	oner	 	fordi man i til-
legg til å reparere skaden må utføre gravearbeider på nytt og fjernvarmeanlegget må stenges. Størrelsen
på ledningene har også 	stor betydning for hvor store reparasjonskostnadene blir. Større ledninger kre-
ver at man må grave dypere for å avdekke og utbedre skaden og dimensjonen på røret har betydning
for materialkostnader.
En svært sjelden gang oppstår større graveskader på fjern	varmeanlegget (kategori 3) som ofte får stor
oppmerksomhet i media. Gjennom intervjuer med entreprenører og søk i media fremkommer det at
slike graveskader oppstår maksimalt en gang årlig. I beste fall kan reparasjonskostnadene ligge på et par
hundre tusen	 	kroner, men 	en sjelden gang oppstår graveskade	r	 	der	 	kostnadene 	kan	 	komme opp 	mot
flere millioner kroner	.
8.4	 	Anslag for graveskader og direkte reparasjonskostnader
Både omfanget av graveskader på fjernvarmeledninger og de direkte reparasjonskostnadene knyttet	 	til
disse skadene varierer mye. Generelt oppgir entreprenørene at de sjeldent forårsaker skader på fjern-
varmeledninger relativt til andre deler av infrastrukturnettet. Fjernvarmeselskapene opplever også sjel-
dent skader på sine ledninger, men skadefrekvens	en er naturligvis større for de store selskapene enn
de mindre. Reparasjonskostnadene varierer også mye avhengig av om det er faktisk brudd eller om det
er skade som kan utvikle seg til brudd over tid.
For å anslå antall graveskader og de direkte reparasj	onskostnadene knyttet til graveskader på fjernvar-
meanlegget har vi benyttet informasjon fra fjernvarmeselskaper og entreprenører vi har intervjuet,
samt spørreundersøkelsen mot MEF sine medlemsbedrifter.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	78

Anslag på	 	graveskader 	på fjernvarme 	ekstrapolert
Fo	r å beregne antall graveskader på fjernvarmeanlegget har vi lagt til grunn 	antall graveskader som er
oppgitt av fjernvarmeselskapene	. Videre er 	graveskadene ekstrapolert 	basert på selskapenes markeds-
andeler mål i antall 	fjernvarme produsert i 2019 (GWh). 	T	il sammen utgjør selskapene i	 beregningen litt
over halvparten av 	markedet i 2019.
I 2019 er det anslått at det var 	63 graveskader på fjernvarmeanlegget, hvorav 	4	9 store og 	1	4 små skader	.
Vi har 	vurdert 	små graveskader som skader som 	rammer en eller to kunder	 og store skader 	rammer	 mer
enn 	to kunder	.	 Dersom vi antar at antall fjernvarmeselska	p	er i Norge har økt til 110 	selskaper i 2019, en
konservativ økning fra 107 	selskaper 	i 2016, betyr dette at 	i unde	rkant av 60 prosent av fjernvarmesel-
skapene 	hadde 	s	kade 	som følger av gravearbeider 	på si	tt ledningsnett	 	i 2019.
Rapporterte 	reparasjonskostnade	r	 	fra fjernvarmeselskapene
Når det oppstår skader på fjernvarmeledninger kontakter skadevolder 	som regel ledningseier for in-
speksjon av skaden	. 	Ledningseier må 	avdekke om skaden må utbedres 	for å motvirke 	utvikling av rust
på 	ledningen. 	For å anslå reparasjonskostnadene ved skade ha	r vi 	hentet inn	 tilgjengelig	 informasjon 	fra
Fortum Oslo Varme	 	og Statkraft Varme.
For	tum Oslo Varme opp	gir en gjennomsnittlig reparasjonskostnad på 	i underkant av 	55	 	000 	kr	 	i 2019. 	I
tillegg 	viser de til enkeltsaker fra tidligere år hvor reparasjonskostnadene 	varierer fra 300	 	000 kr	oner	 	til
5 millioner kr	oner	.
Statkraft Varme oppgir gjennomsnittlig reparasjonskostnad på 	13	 	000 	kr	, men 	dette inkluderer kun ska-
der på ytterkappen på ledningen og	 	ikke faktiske brudd.
Vi har også intervjuet andre fjernvarmeselskaper og entreprenører som 	opplyser om enkelthendelser
med 	tilhørende	 	reparasjonskostnader. 	Samlet sett oppgir 	disse	 	at reparasjonskostnadene ved mindre
graveskader anslagsvis beløper seg ti	l omkring 	5	 	000	–	10	 	000 	kr	 	for materialer og arbeidskraft. 	Ved
større graveskader, 	hvo	r det 	er fare for brudd, ligger utbedringskostnaden nærmere 	50	 	000	–	100	 	000 	kr
per skade	. V	ed faktisk brudd kan kostnadene komme opp 	på 	flere hundre tusen kroner	.	 	Inkludert de
indirekte og sosiale kostnadene 	vil	 	kostnadene ved brudd på fjernvarme	 	være	 	høyere.
A	nslag fra S	amarbeidsforum for ledninger i grunnen
SLG var i 2015 i kontakt med mange 	av de samme fjernvarmebedriftene som Vista Analyse har snakket
med i forbindelse med denne analysen. Den gangen ble det rapportert om få skader	 	på fjernvarmeled-
ninger	, men d	et ble ikke	 	formidlet noe konkret tall	. 	Reparasjonsk	ostnadene knyttet til graveskad	er på
fjernvarme ble satt til ca. 5 millioner kr	oner	 	årlig «på bakgrunn av mottatt info» 	(SLG, 2015)	.
Resultater fra s	pørreundersøkelse 	blant	 	entreprenører via MEF
Spørreundersøkelsen 	blant	 MEF sine medlemsbedrifter gir e	t bilde av fordelingen av 	omfanget av 	repa-
rasjonskostnadene	. 	Det er viktig å understreke at det var betydelig færre respondenter på spørsmålene
om fjernvarme. 	Halvparten av 	graveskadene som ble rapportert har reparasjonskostnader mellom
10	 	000 og 50	 	000 kr	oner	, mens ¼ 	skader på fjernvarmeledninger 	koster under 10	 	000 kr	oner	 å utbedre.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanle	gg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	79

I tillegg 	er ¼ av skadene 	større skader med 	reparasjonskostnader over 50	 	000 kr	oner	. Det betyr at fles-
teparten av 	grave	skadene 	faller innenfor 	skadekategori 1 og 2 beskrevet i	 	delkapittel	 	8.3	.
Figur 	8	.	1	 	Antall graveskader på fjernvarmenettet med direkte reparasjonskostnader i 	gitte inter-
valler. Resultater fra spørreundersøkelsen.

Kilde:	 	MEF og Vista Analyse
Dersom	 	vi antar at gjennomsnittskostnaden for skadene med direkte reparasjonskostnader under 10
000 kroner er 5 000 kroner, 30 000 kroner for skadene med direkte repara	sjonskostnader mellom 10
og 50 000 og 100 000 kroner for de skadene med direkte reparasjonskostnader over 50 000 kroner	,	 	får
vi en gjennomsnittlig reparasjonskostnad på 	41 250	 	kr	 	for de 	9	 	rapporterte skadene. Gjennomsnitts-
kostnadene fra MEF ligger 	noe under 	de	t Fortum Oslo Varme 	rapporterer	 	og høyere enn det Statkraft
Varme rapporterer	.
A	nslag på de direkte reparasjonskostnadene	 	knyttet til graveskader på fjernvarme
Basert på en samlet v	urdering anslår vi de direkte reparasjonskostnadene til å være 60	 	000 kroner i
gjennomsnitt for de 49 store graveskadene	.	 Dette vil i hovedsak være skader hvor det er fare f	or brudd.
Anslagene er	 	basert på gjennomsnittsberegninger fra Fortum Oslo Varme og 	Statkraft Varme	.
Vi vurderer at 	flertallet av graveskadene på fjernvarme 	har fare for brudd. 	De resterende skadene er
små skade	r	 	som berører maksimalt 	én kunde	. 	Vi anslår omkring 14	 	små graveskader årlig	 	med en gjen-
nomsnittlig reparasjonskostnad på 	10	 	000 	kr	oner er skade	.
Disse a	nsl	agene på gjennomsnittlige reparasjonskostnader gir totale direkte 	reparasjonskostnader	 	på
3,1 millioner kroner årlig	, hvorav 	95 prosent 	knytter seg til de	 	store skadene.
Samfunnsøkonomiske kostnader
Brudd på 	fjernvarmenettet 	fører	 til at anlegget må skrus av, slik at kundene i det aktuelle området 	mister
oppvarming og varmtvann i timer eller dager, avhengig av hvor omfattende skaden er	. 	Graveskader som
ikke fører til 	brudd i vannfor	syningen vil ikke lede til t	ap eller utsatt forbruk, og ha	r derfor 	ingen indirekte
0123456Under 10 000 krMellom 10 000-50 000 krOver 50 000 kr25 %25 %50 %

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	80

kostnader knyttet til seg. 	Graveskader som ikke leder til tap	t fjernvarmetjeneste	, vil i hovedsak være
små graveskader.
Vi har anslått d	en 	samfunnsøkonomiske	 	kostnaden 	for	 	små graveskader til 	154	 	000 	kroner årlig. 	For
s	tore graveskad	er er 	den samfunnsøkonomiske kostnaden anslått t	il 	4,7 millioner kroner. 	Forventet
verdi	 	for de 	samlede samfunnsøkonomiske kostnaden	e	 	for graveskader på fjernvarme er anslått til 	6
millioner 	kr	 	årlig	.
Forholdet 	mellom direkte 	reparasjons	kostnader og sa	mfunnsøkonomiske kostnader	 	er basert på en
skjønnsmessig vurdering	 ettersom vi 	ikke 	har nok informasjon 	om graveskadene vi har fått 	oppgi	tt. 	Mul-
tiplikatoren	 	for 	sto	r	e graveskader på fjernvarmenettet er	 	vurdert til å være 1,6. 	Det innebærer at de
indirekte kostnadene tilsvarer 60 prosent av de direkte reparasjonskostnadene	, og er samme tallet som
vi bruker for strøm	. 	Ettersom små graveskader	 	påvirker få eller ingen kunder og stort sett 	repareres
relativt 	raskt	, vil det være svært små indirekte kostnader knyttet til disse skadene. 	Multiplikatoren	 	for
små graveskader på fjernvarmenettet er derfor anslått	 	til	 	å være 1,1.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastru	kturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	81

9	 	Forebyggingskostnader
I tillegg til alle de direkte og indirekte kostnadene knyttet til graveskader som oppstår, er det kostnader
knyttet til at aktørene forebygger graveskader. 	I dette kapitlet anslår vi størrelsen på forebyggingskost-
nader.
Forebyggingsk	o	stnader kan ta ulike former, og være både direkte og indirekte. For eksempel er en form
for forebygging at medarbeidere oppfordres til å være mer forsiktige, selv om det fører til at gravear-
beidet tar lenger tid. Dette vil ha direkte kostnader for operatør	ene i form av økte lønnskostnader og
lengre bruk av kapitalutstyr. At prosjektene tar lenger tid enn de kunne gjort gir også indirekte kostnader
i form av at brukerne som venter på å bruke den nye veien eller flytte inn i den nye boligblokka må vente
lengr	e enn de potensielt kunne gjort, og for de som bor i nærheten av anleggsområdet som må tåle
ekstra anleggsstøy og omkjøringsulemper. Kapittel 	11	 beha	ndler utsettelseskostnader systematisk. I for-
bindelse med forebygging er likevel disse kostnadene og disse effektene trolig marginale 	–	 	det er snakk
om ørsmå forskjeller i tidsbruken som følge av at medarbeidere er mer forsiktige, og det er langt fra
sikke	rt om det i det hele tatt har en synlig effekt på samlet tidsbruk i prosjektet. Eksempelet er ment
som illustrasjon, og vi vil se bort fra slike forebyggingskostnader.
Det viktigste for å forebygge graveskader på infrastruktur i grunnen er å kartlegge hvor	 kabler, ledninger
og rør ligger i bakken. Kostnader knyttet til dette kan ligge både hos netteier og entreprenør. Entrepre-
nør har et ansvar for å undersøke hvilke kabler, ledninger og rør som ligger i området det skal graves,
og hvor disse ligger. De som 	eier kabler, ledninger og rør 	–	 	netteierne 	–	 	har ansvar for å gjøre denne
informasjonen tilgjengelig. Ettersom en av Geomatikks tjenester er å gjøre denne jobben for de nettei-
erne som er deres kunder, er Geomatikk en viktig aktør i forebyggingsarbeidet og 	vi benytter deres
virksomhet som et utgangspunkt for de årlige kostnadene knyttet til forebygging av graveskader.
Bransjens arbeid for å forebygge graveskader består i hovedsak av tre overordnede deler:
1.	 	Innhenting av informasjon
a.	 	Består av å kartlegge hvil	ke netteiere som har infrastruktur i grunnen det skal graves, og eksakt
plassering av denne infrastrukturen.
2.	 	Utlevering av informasjon
a.	 	Kostnadene knyttet til at netteiere utleverer informasjon om infrastruktur i grunnen det skal
graves
3.	 	Kabelpåvisning
a.	 	I en 	rekke tilfeller vurderer enten netteier eller tiltakshaver at kartgrunnlaget ikke er tilstrekke-
lig og at det må utføres kabelpåvisning på det aktuelle området.
Innhenting av informasjon
For å anslå de årlige kostnadene knyttet til innhenting av informasjo	n om ledninger i grunnen i forkant
av gravearbeider ser vi til en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse	 	(2016)	 	som omfatter en sam-
funnsøkonomisk analysere av tre forslag til endringer i plan	-	 	og bygningsloven. Blant fors	lagene som er
av relevans for oss, er forslaget om opprettelse av et sentralt ledningseierregister (LER). Vi vurderer at
den sparte ressursbruken ved innhenting av informasjon, sammenlignet dagens situasjon, kan ekstra-
poleres slik at vi får et anslag på ko	stnadene ved å utføre arbeidet i dag.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	82

Samfunnsøkonomisk Analyse (2016) antar at det finner sted 408 000 transaksjoner årlig mellom tiltaks-
havere og netteiere i nullalternativet, og at en opprettelse av LER vil redusere dette antallet til 301 000.
Videre h	ar de vurdert at hver transaksjon tar 6 minutter, og en gjennomsnittlig lønnskostnad på 410
kroner per timeverk. Vi vurderer at disse antagelsene er fornuftige, selv om vi i et tidligere kapittel har
brukt en noe lavere timelønnskostnad.
På grunnlag av di	sse antagelsene beregner Samfunnsøkonomisk Analyse at opprettelsen av LER vil øke
tiltakshavers ressursbruk knyttet til innhenting av informasjon med 7,1 millioner kroner i året. Vi vurde-
rer derfor at dette også er verdien av de 108 000 transaksjonene Geom	atikk gjør på vegne av tiltaksha-
vere, som bortfaller ved opprettelsen av LER. Med denne vurderingen kan vi beregne verdien av de
totalt 408 000 transaksjonene årlig til å være 	27 millioner kroner.
Utlevering av informasjon
Samfunnsøkonomisk Analyse (2018) beregner på samme måte endringen i ressursbruken knyttet til ut-
levering av informasjon ved opprettelsen av LER. De beregner besparelsen på 108 000 transaksjoner til
å være 2,9 millioner kroner i året når det gjelder utlever	ing av informasjon. Kostnadene er lavere fordi
de antar en lavere timepris for de som utfører arbeidet med å utlevere informasjon enn for de som
innhentet informasjonen ovenfor. I nullalternativet er Geomatikk involvert i 70 prosent av transaksjo-
nene, slik	 	at de bruker lønnskostnadene i Geomatikk som kalkulasjonspris. Med samme metode som
ovenfor kan vi beregne at ressursbruken i nullalternativet er 	11 millioner kroner 	årlig.
Kabelpåvisning
I følge Geomatikk sine nettsider gjennomfører de 78 000 kabelpåvisninger årlig. Noen netteiere tilbyr
gratis kabelpåvisning, mens andre krever brukerbetaling (det vil si at tiltakshaver må betale for kabelpå-
visningen). Gebyret brukerne må betale, varierer 	fra 2 000 til 4 000 kroner avhengig av hvor mange
netteiere det skal påvises kabler for. Denne prisen er også vårt beste anslag for verdien av påvisningen
når netteier tilbyr tjenesten gratis, og kostnaden disse netteierne indirekte påtar seg. Vi anslår de	rfor
de årlige kostnadene knyttet til kabelpåvisning å være 	mellom 156 og 312 millioner kroner.
De totale forebyggingskostnadene anslår vi derfor til å være omtrent 	272 millioner kroner i året	, men
kan også med vårt utgangspunkt beløpe seg helt opp til 35	0 millioner kroner.
En alternativ metode for å beregne bransjens forebyggingskostnader med Geomatikk som utgangspunkt
er å se på selskapets salgsinntekter. Geomatikk AS er selskapet i Geomatikk	-	gruppen som opererer tje-
nesten for gravemelding og kabelpåvis	ning i Norge. De driver også med noen andre tjenester, som søk-
nadsbehandling og filkonvertering, som det strengt talt ikke er naturlig å medregne som forebyggings-
kostnader. Regnskapstallene vi har tilgang på lar oss ikke ekskludere inntektene fra disse tje	nestene, og
isolere inntektene fra kun de forebyggingsrelevante tjenestene, men salgsinntektene vil likevel i hoved-
sak komme fra tjenester for å forebygge graveskader og slik sett kunne fungere som en pekepinn på de
samlede forebyggingskostnadene i bransje	n
20
. Geomatikk AS sine salgsinntekter i 2018 var i følge
proff.no 243,5 millioner kroner. Dette er noe lavere enn anslaget ovenfor, muligens fordi vi har over-
vurdert de årlige kostnadene knyttet til kabelpåvisninger. Den alternative metoden gir likevel et 	anslag

20	 Geomatikk ønsker ikke å oppgi hvor store andeler av inntektene s	om kommer fra de ulike tjenestene ettersom det er kon-
kurransesensitiv informasjon. Vi må således 	forholde oss til informasjon som ligger offentlig tilgjengelig. Derfor kan vi ikke
ekskludere de inntekter som kommer fra tjenester som ikke er naturlig å 	regn	e som bransjens forebyggingskostnader.
Geomatikk AS 	tilbyr blant annet koordinering av planlagte gravearbeider	, tilsynsløsninger for netteiere, GI	-	tjenester, led-
ningsmåling, filkonvertering og søknadsbehandling i tillegg til kabelpåvisning og gravemeldings	tjenesten.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på i	nfrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	83

innenfor usikkerhetsrommet som anslaget basert på beregningene ovenfor, og styrker robustheten til
vårt anslag på 272 +/	-	 	80 millioner.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	84

10	 	Usikkerhetsanalyse
I denne delen av rapporten presenterer vi underlag og resultater av usikkerhetsanalysen ved 	å anslå de
samlede årlige samfunnsøkonomiske kost	n	adene av graveskader i grunnen. Det er usikkerhet knyttet til
estimatene	, og det behandles i dette 	kapit	t	elet.
10.1	 	Grunnlag	et	 	for estimering
Tabellen under viser hvilke estimater som ligger til grunn for usik	kerhetsanalysen. 	Antall graveskader og
de direkte reparasjonskostnadene er estimert på bakgrunn av ulike kilder i de tidligere kapitlene.	 	Det
finnes slik ingen samlet oversikt 	over dette. Vi anslår rundt 	1	2	 	000 små og 	4	 	000 større graveskader i
Norge	.
Par	ameteren vi kaller m	ultiplikatoren beskriver forholdet mellom de totale samfunnsøkonomiske kost-
nadene og de direkte reparasjonskostnadene. En slik multiplikator kan være nyttig i de tilfeller der vi har
informasjon om reparasjonskostnadene, men mangler inf	ormasjon om for eksempel de indirekte kost-
nadene knyttet til 	brudd i tjeneste. 	Multiplikatoren vil i gjennomsnitt gi en god pekepinn på forholdet,
men kan ikke direkte gi de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved en enkelt hendelse gitt repara-
sjonskostna	den. Multiplikatoren vi benytter er uttrykt ved de totale samfunnsøkonomiske kostnadene
som andel av de direkte reparasjonskostnadene og er for alle infrastrukturer gitt av:
Multiplikator =
!"#$%&		($)*+,,(	ø	.",")/(.&		."(#,$0&1
2/1&.#&		1&3&1$(4",(."(#,$0&1

Ettersom det er stor forskjell mellom både direkte og indirekte kostnader for små og store skader har vi
to ulike multiplikatorer; en for store skader og en for små.
Tabell 	10	.	1	 	Grunnlag for estimering
 	Strøm	 	Ekom	 	Vann og av-
løp
Fjernvarme
Store graveskader 	 	800	 	3	 	100	 	12	 	49
Små graveskader 	 	4 200	 	4	 	205	 	3 762	 	14
Direkte reparasjonskostnader
store skader
45	 	000 kr	 	25	 	700 kr	 	30	 	000 kr	 	60	 	000 kr
Direkte reparasjonskostnader
små skader
8	 	000 kr	 	8	 	000 kr	 	8	 	000 kr	 	1	0	 	000 kr
Multiplikator store skader	 	1,6	 	3,8	 	10	 	1,6
Multiplikator små skader	 	1,1	 	1,1	 	1,1	 	1,1
Sum 	kostnad 	per infrastruktur	 	95	 	960	 	000 kr 	 	339	 	7	5	0	 	000
kr
36	 	705	 	600
kr
4	 	858 000	 	kr
Kilde:	 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveska	der på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	85

Sum 	kostnad	 	per infrastruktur er gitt av følgende beregning:

(	Antall store graveskader * 	Direkte reparasjonskostnader
store skader * Multiplikator store skader)
+
(Antall små graveskader * 	Direkte reparasjonskostnader små
skader * Multiplikator små skader)
=	 	Sum 	kostnad 	per infrastruktur
Tallene i 	Tabell 	10	.	1	 	gir ikke nødvendigvis uttrykk for forventede samfunnsøkonomiske kostnader, de
kommer senere.
Estimatusikkerhet
Usikkerhet i 	variablene	 	er normalt knyttet til estimeringsmetodikken, pris	-	 	og m	engdeusikkerhet, men
kan også inkludere annen usikkerhet som er spesiell for det enkelte 	variabel	.
Analysemodell
Analysemodellen for kvantifisering av estimatusikkerheten er overordnet beregnet med følgende sam-
menheng:
 	Sum 	kostnad 	per infrastruktur
+	 	Effekten av estimatusikkerheten
+	 	Forebyggingskostnader
=	 	Forventet verdi
Analysemodellen knytter sammen elementene 	fra 	Tabell 	10	.	1	 og trippelestimatene	 i 	Tabell 	10	.	2	 -	 Tabell
10	.	6	. Minimum, mest sannsynlig og maksimum scenario er beregnet ut ifra trippelestimatet. Det samme
gjelder forventningsverdien, som er gitt av tyngdepunktet i sannsynlighetsfordelingen.
Tabellen	e	 under viser analysemodellen for de fire ulike infrastrukturene. 	Mest sannsynlig	-	kolonnen pre-
senterer det deterministiske estimatet	 og er likt med 	Tabell 	10	.	1	. Minimum (Min) anslaget er angitt med
prosentvis reduksjon og maksimum (Max) er oppgitt med en prosent økning i forhold til det mest sann-
synlige estimatet.
Ved en symmetrisk sannsynlighetsfordeling vil forventningsverdien, gitt i kolonnen 	Forventet	,	 	være lik
mest sannsynlig verdi. I tilfeller hvor vi har en høyreskjev fordeling (hvor maksimum verdi er høyere enn
minimum verdi) vil forventet verdi være høyere enn mest sannsynlig verdi. Motsatt vil en venstreskjev
fordeling gi en lavere forventningsver	di enn mest sannsynlig verdi.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	86

Tabell 	10	.	2	 	Analysemodell for strøm

Kilde:	 	Vista Analyse
Tabell 	10	.	3	 	Analysemodell for ekom

Kilde:	 	Vista Analyse
Tabell 	10	.	4	 	Analysemodell for vann og avløp

Kilde:	 	Vista Analyse

Strøm
Mest sannsynlig	Forventet	Standardavik
Antall graveskader totalt	-10 %	4 500	5 000	6 250	25 %	5 311	692
Store graveskader 	-35 %	520	800	1 000	25 %	767	190
Små graveskader 	-35 %	2 730	4 200	5 250	25 %	4 026	996
Reparasjonskostnader store graveskader	-10 %	40 500	45 000	157 500	250 %	89 813	46 245
Reparasjonskostnader små graveskader	-25 %	6 000	8 000	10 000	25 %	8 000	1 581
Multiplikator store skader	-20 %	1,31	1,6	2,0	20 %	2	0
Multiplikator sm å skader	-10 %	0,99	1,1	1,2	10 %	1	0
Samfunnøkonomiske kostnader store skader	27 612 000	59 000 000	309 750 000
Samfunnøkonomiske kostnader ved små skader	16 216 200	36 960 000	63 525 000
Totale samfunnsøkonomiske kostnader 	43 828 200	95 960 000	373 275 000
Min	Max
Elektronisk kommunikasjon
Mest sannsynlig	Forventet	Standardavik
Antall graveskader totalt	-10 %	6 575	7 305	9 131	25 %	7 760	1 011
Store graveskader 	-10 %	2 790	3 100	3 875	25 %	3 293	429
Små graveskader 	-10 %	3 785	4 205	5 256	25 %	4 467	582
Reparasjonskostnader store graveskader	-20 %	20 560	25 700	30 840	20 %	25 700	4 063
Reparasjonskostnader små graveskader	-25 %	6 000	8 000	10 000	25 %	8 000	1 581
Multiplikator store skader	-70 %	1,14	3,8	6,5	70 %	4	2
Multiplikator sm å skader	-10 %	0,99	1,1	1,2	10 %	1	0
Samfunnøkonomiske kostnader store skader	65 393 136	302 746 000	772 002 300
Samfunnøkonomiske kostnader ved små skader	22 479 930	37 004 000	63 600 625
Totale samfunnsøkonomiske kostnader 	87 873 066	339 750 000	835 602 925
Min	Max
Vann og avløp
Mest sannsynlig	Forventet	Standardavik
Antall graveskader totalt	-10 %	3 397	3 774	4 718	25 %	4 009	522
Store graveskader 	-55 %	5	12	20	70 %	13	6
Små graveskader 	-10 %	3 386	3 762	4 703	25 %	3 996	520
Reparasjonskostnader store graveskader	-20 %	24 000	30 000	36 000	20 %	30 000	4 743
Reparasjonskostnader små graveskader	-20 %	6 400	8 000	9 600	20 %	8 000	1 265
Multiplikator store skader	-30 %	7,00	10,0	18,0	80 %	12	4
Multiplikator sm å skader	-10 %	0,99	1,1	1,2	10 %	1	0
Samfunnøkonomiske kostnader store skader	907 200	3 600 000	13 219 200
Samfunnøkonomiske kostnader ved små skader	21 452 429	33 105 600	54 624 240
Totale samfunnsøkonomiske kostnader 	22 359 629	36 705 600	67 843 440
Min	Max

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av 	graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	87

Tabell 	10	.	5	 	Analysemodell for 	fjernvarme

Kilde:	 	Vista Analyse
Tabell 	10	.	6	 	Analysemodell for forebyggingskostnader

Kilde:	 	Vista Analyse
10.2	 	Overordnede resultater
Tabellen under viser resultatene fra analysen	. 	Tabell 	10	.	7	 	viser resultatene for hver infrastruktur	,	 	hvor
forventningsverdien 	er 	større 	enn 	mest sannsynlig verdi	 med 	følgende prosenter:	 20 prosent for strøm,
2	 	prosent for ekom, 3 prosent for 	vann og avløp, 20 prosent for fjernvarme og 	null prosent	 	for forebyg-
gingskostnader.	 	Forventningsverdien tar høyde for summen av alle tenkelige utfall	, hvor 	alle variabler
er vektet med ulike sannsynli	gheter. I denne analysen har vi en høyreskjev 	fordeling, som følge av at
forventningen er større for maksimumsanslaget 	sett imot minimumsanslaget. Med andre ord forventer
vi at 	estimatene har	 	større sannsynlighet for å være høyere enn lavere 	fra de	t	 	som er	 	anslått tidligere i
kapitlene	 	(mest sannsynlig verdi)	. 	Derfor blir forventningsverdien høyere enn mest sannsynlig verdi.
Tabell 	10	.	7	 	Samfunnsøkonomiske skadekostnader. Millioner kroner
 	Strøm	 	Ekom	 	Vann og a	v-
løp
Fjernvarme	 	Forebyg-
gingskost-
nader
Mest sannsynlig
verdi
96	 	340	 	3	7	 	5	 	2	72
Forventnings-
verdi
115	 	34	9	 	3	8	 	6	 	2	72
Kilde:	 	Vista Analyse
De totale samfunnsøkonomiske kost	n	adene beregnes på bakgrunn av	 	hver infrastruktur og resultatet
er gitt i 	Tabell 	10	.	8	. 	Vårt beste anslag (forventningsverdi) er at 	de totale 	graveskadene i 2019 kostet
samfunnet 	78	0	 	mi	llioner	. Det er usikker	het	 	knyttet til forventningsverdien, men 	S	-	kurven gitt i 	Figur
10	.	1	 	illustrere	r	 	sannsynligheten for ulike kostnadsnivåer.

Fjernvarme
Mest sannsynlig	Forventet	STD
Antall graveskader totalt	-20 %	50	63	69	10 %	60	7
Store graveskader 	-25 %	37	49	61	25 %	49	10
Små graveskader 	-25 %	11	14	18	25 %	14	3
Reparasjonskostnader store graveskader	-20 %	48 000	60 000	180 000	200 %	104 813	52 174
Reparasjonskostnader små graveskader	-30 %	7 000	10 000	15 000	50 %	10 830	3 162
Multiplikator store skader	-20 %	1,28	1,6	1,9	20 %	2	0
Multiplikator sm å skader	-10 %	0,99	1,1	1,2	10 %	1	0
Samfunnøkonomiske kostnader store skader	2 257 920	4 704 000	21 168 000
Samfunnøkonomiske kostnader ved små skader	72 765	154 000	317 625
Totale samfunnsøkonomiske kostnader 	2 330 685	4 858 000	21 485 625
Min	Max
Forebyggingskostnader
Mest sannsynlig	Forventet	STD
Totale forebyggingskostnader	192 000 000	272 000 000	352 000 000	272 000 000	63 241 107
Min	Max

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	88

Tabell 	10	.	8	 	Totale samfunnsøkonomiske 	kostnad	er
Mest sannsynlig verdi	 	7	48	 	millioner kr
Forventningsverdi	 	78	0	 	millioner kr
Kilde:	 	Vista Analyse
I figuren er forventningsverdien markert som gjennomsnittet. Resultatet er at kostnaden med 80 pro-
sent sannsynlighet ligger 	mellom 	655	 	millioner	 	og 	909	 	millioner kr	. 	Det er rundt regnet 	130	 	millioner 	kr
i hver retning fra forventningsverdien.

Figur 	10	.	1	 	F	ordelingskurven (S	-	kurven) 	for samfunnsøkonomiske kostnader

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekven	sene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	89

11	 	Kostnaden 	av forsinkelse
Brudd på infrastruktur kan føre til at anleggsarbeid blir forsinket. Det skjer når arbeidet må stanses frem
til skaden er utbedret. Forsinkelse er én av flere typer kostnader av brudd på infrastruktur, sammen
med blant annet kostnaden av rep	arasjon og kostnaden for brukere som mister tjenestetilgang. Opp-
dragsgiver har ønsket en egen analyse av forsinkelser. I dette kapitlet anslår vi den årlige kostnaden for
samfunnet av at anleggsarbeid blir forsinket som følge av graveskader.	 	Vi tar for oss	 	uforutsette forsin-
kelser, 	og	 går ikke inn på kost	-	nytte	-	vu	rderingen rundt hvor lang tid man skal bruke 	på et graveprosjekt.
11.1	 	Hva koster anleggsarbeid i veien?
I samfunnsøkonomiske kostnadsanalyser prøver man å beregne alternativkostnad. Det er kostnaden av
hva ressursene ville kastet av seg i alternativ anvendelse. Når anleggsarbeid blir utsatt på grunn av gra-
veskader	,	 er alternativkostnaden at maskiner og personell kunne vært brukt til andre formål. Kostnaden
av dette verdsettes til det samme som verdien a	v arbeidet maskiner og personell i utgangspunktet
gjorde, eller med andre ord det de får betalt får å utføre anleggsarbeidet, regnet per dag. Vi antar at
maskiner og personell ikke kan overføres til annet arbeid mens skaden blir reparert. Kostnaden av én
d	ags utsettelse på et gitt anleggsarbeid blir dermed verdien av kontrakten for anleggsarbeidet, delt på
antall dager arbeidet skal pågå. Da inkluderer vi bare arbeidsdager, ikke helger og helligdager.
Videre vil en andel av en kontrakts verdi gå til 	innkjøp av materialer. Vi antar at det ikke er økte mate-
rialkostnader ved forsinkelse. Fra samtaler med to entreprenører anslår vi andelen materialkostnader
ved anleggsprosjekter i vei til å være i gjennomsnitt 43 prosent.
I tillegg inkluderer vi dagmulkt.	 	Det er en avtalefestet bot entreprenøren plikter å betale byggherren,
for hver dag entreprenøren er forsinket over en avtalt frist 	(Enterpriseadvokater.no, 2018)	. Dagmulkten
kan tolkes som kostnaden av utsettelse for byggherre	n og en eventuell tredjepart, som blir påvirket av
forsinkelsen. Et eksempel er når en kommune er byggherre, og næringsliv og innbyggere i nærheten av
anleggsarbeidet er tredjepart. Mulkten kan da sies å representere næringslivets og innbyggernes kost-
nad v	ed forsinkelse. I Norsk standard 8405 punkt 3.42 (Norsk bygge og anleggskontrakt), skal dagmulk-
ten utgjøre én promille av kontraktsummen, men ikke mindre enn 1	 	500 kr pr. hverdag forsinkelsen
vedvarer.
I 	Tekstramme	 	11	.	1	 	gir	 	vi et eksempel på hvordan vi beregner den samfunnsøkonomiske kostnaden av
forsinkelse for et 	graveprosjekt. Beregner er basert på et 	prosjekt som skal gjennomføres i Stavanger
høsten 2020.
Tekstramme	 11	.	1	 	 	Eksempel på samfunnsøkonomisk kostnad av én dags utsettelse
Kommunen skal etablere en sykkelprioritert gate og sykkelvei med fortau i Ivar Aasens vei. Strekningen
som skal utbedres er 190 	meter	 	(Stavanger kommune, 2020)	.

Kontrakt	ens	 	verdi 	er	 	3	,5	 	millioner kr.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	90

3,	2 millioner kr av kontrakten faktureres for arbeid i 2020.
Materialkostnader er 	antatt	 	42,5 prosent av kontraktens verdi.
Arbeidet 	i 2020 	skal 	utføres over 1	21	 	dager, men bare 	86	 	av disse er arbeidsdager.
En antatt dagmulkt	 	er på 1 promille av kontraktsverdien.
Det gir regnestykket:
3			200			000			kr	∗	(	1	−	0	,425	)
86			dager
+
3			500			000			.1
1			000
=	62			093			kr
Figur 	11	.	1	 	Graveprosjekt Ivaar Aasens gate
1 dags utsettelse koster samfunnet
62	 	1	00 kr. 	Regnestykket 	er delt i to
ledd	 –	 driftskostnader 	og dagmulkt.
De er på henholdsvis 	21 400	 kr og 	3
5	00	 	kr.	 	Det første leddet er kostna-
den for entre	prenøren av å drifte
prosjektet videre.	 Det 	andre	 leddet
kan anses som de indirekte virk-
ningene på brukere av gata. Det vil
si trafikanter og beboere som blir
negativt rammet av arbeidet.
Langs strekningen som utbedres er
det 12 	hus	. 	Med vår tolkning av
da	gmulkten, kan man tenke seg at hver av disse 	er villige til å betale 292 kr	, for å forhindre at prosjektet
blir utsatt med 	ytterligere 	én dag.	 	Da går vi ut ifra at det først og fremst er beboerne i gata	 	som blir
rammet av gravingen.	 	Eventuelt kan man se for seg at beboerne har lavere betalingsvillighet, 	men at
også trafikanter og hus i nærliggende 	ville vært villige til å betale én sum pr. dag	 	de kan forhindre for-
sinkelse.
11.2	 	Kommunale gravearbeid i vei
Me	toden i avsnitt 	11.1	 kan brukes hvis vi kjenner verdien og varigheten på anleggsarbeid som forårsaker
graveskader. Vi trenger derfor et anslag på ver	di og varighet. Vi er interessert i graveskader på kabler
og rør, som ofte ligger under veier i bebygde strøk. Derfor benytter vi oss av kontrakter for kommunale
anleggsarbeid i veien. Som kilde bruker vi Stavanger kommunes arbeidsprogram for kommunaltekni	ske
investeringsprosjekter 2020 	(Stavanger kommune, 2020)	.
Programmet består av prosjekter fra ulike kommunale etater, men også prosjekter hvor Stavanger kom-
mune har inngått avtaler med andre aktører. Disse er Helse Stavanger, 	Lyse, Statens Vegvesen, og Ro-
galand fylkeskommune. Arbeidsprogrammet gir derfor et bredt utvalg av gravearbeider i veier med mye
nedgravd infrastruktur. Samtidig finnes det mange private prosjekter som ikke er med i vårt utvalg.
Investeringene er på totalt 318 millioner kr, fordelt på 53 prosjekter, som er under utbygging i 2020. For
kontrakter som går over flere år, bruker vi kun kontraktenes verdi i 2020 til å beregne rammen pr. dag.

Samfunnsøkonomisk analyse av k	onsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	91

Vi bruker derimot hele kontraktens verdi til 	å beregne dagmulkten. Metoden er nærmere forklart i av-
snitt 	11.1	.
Figur 	11	.	2	 	Gravearbeid med Stavanger	 kommune som byggherre, 2020, minste samfunnsøkono-
miske kostnad pr. dag	, 2020	-	kr

Kilde:	 	Ramme og arbeidsdager i kontrakt: Stavanger kommune 	(2020)	, n=52.
I 	Figur 	11	.	2	 	ser vi fordelingen av prosjekter etter samfunnsøkonomisk kostnad pr. dag. Den samfunns-
økonomiske kostnaden består av rammen pr. arbeidsdag og dagmulkten (se 	Tekstramme 	11	.	2	). Kostna-
den blir høyere jo større ramme prosjektet har, og jo færre dager prosjektet er planlagt å foregå.
Av figuren ser vi at det er stor variasjon i den samfunnsøkonomiske kostnaden av 	forsinkelse pr. dag.
Det dyreste prosjektet koster 217	 	000 kr pr dag, og det billigste koster 5	 	000 kr pr. dag. Gjennomsnitts-
kostnaden er 42	 	000 kr, og medianen er 27	 	000 kr. Fire av fem prosjekter har en kostnad på under
63	 	000 kr pr. dag.
Datamaterialet	 	fra Stavanger kan være representativt for landsgjennomsnittet	, men gjennomsnittet er
følsomt for 	urealistisk høye anslag. Vårt beste anslag er medianverdien. Den samfunnsøkonomiske kost-
naden av en dags forsinkelse i et typisk graveprosjekt (medianprosjekt	et) er 	27	 	000 kroner	, men det er
stor usikkerhet rundt tallet.
Tekstramme 	11	.	2	 	 	Forlenget gravearbeid i Bogstadveien i Oslo
Den populære handlegata 	har vært utsatt for flere graveprosjekter de siste åren	e, og 	blir for øyeblikket
gravd opp i øvre del. 	I denne omgang omtaler vi oppgraderingen av 	søndre del av 	Bogstadveien og Heg-
dehaugsveien	, med byggestart 	i april 2012 	(Nrk.no, 2014c; E24.no, 2013)	.	 	Arbeidet skulle vare til 	no-
vember 2013	, men pågikk frem til 	august	 	2014.
I mellomtiden 	ble	 	gaten delvis avsperret for biler og kollektivtransport, og fotgjengere har blitt loset
gjennom et net	tverk av gjerder.	 	Det skal ha gått hardt utover butikkene i området. Flere butikker 	skal
ha mistet omsetning på mellom 20 og 40 prosent	, og næringsforeningen anslo tapet til 750 millioner kr.
Selv om 	det er dramatisk for de nærings	drivende, er det ikke nødvendigvis snakk o	m et samfunnsøko-
nomisk	 	tap. Det er fordi nedgangen trolig fører til at kundene handler andre steder	. I så fall skjer det
overføring fra noen butikker til andre, uten at samfunnet som helhet taper. 	Unntaket er om 	redusert
omsetning	 	i Bogstadveien fører til 	ledighet, 	som gjerne koster mer for samfunnet å kompensere enn
ekstrainntekten som har tilfalt 	butikker andre steder.	 	Samfunnet kan også tape 	dersom spesialforret-
ninger som	 	kjennetegner Bogstadveien blir borte, fordi det kan redusere kvaliteten på 	bymiljøet.
0,050,0100,0150,0200,0250,01357911131517192123252729313335373941434547495153Tusen 2020-kr

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	92

Interessant nok har en av årsakene til forsinkelsene	 	vært gammel og dårlig dokumentasjon av 	kablene
under bakken	 	(Nrk.no, 2014c)	. 	Kablene 	lå stedvis 	nærmere overflaten enn de 80 cm	 	som er påkrevd og
måtte dermed legge	s på nytt 	(Veier24.no, 2012)	.
Vi 	benytter	 	metoden fra kapittel 	11.1	 	til å beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden av utsettelse.
 	Ramme	 (Veier24.no, 2012)	 	 	200	 	millioner kr
 	Anta	tte materialkostnader 	 	 	43 prosent
 	Planlagte 	k	alenderdager for prosjekt 	 	579	 	dager	 	(april 2012	–	november	 	2013)
 	Planlagte a	rbeidsda	ger for prosjekt	 	398 dager	 	(april 2012	–	november	 	2013)
 	Dagmulktandel	 	 	 	 	0,1 prosent
Det gir regnestykket	:

200			000			000			kr	∗	(	1	−	0	,425	)
398			dager
+
200			000			000			.1
1			000
=	489			000			kr
Det er kostnaden av én dags utsettelse av prosjektet. 	Som man ser av regnestykket over kan kostnaden
deles i to	: (1) 	driftskostnad; 	og (2) dagmulkt. 	Den antatte dagmulkten er i dette tilfellet 200	 	000 kr pr.
dag, og kan tol	kes som den indirekte effekten på bruk	ere. De øvrige 289	 	000 kr pr. dag er 	driftskostnade	r
for entreprenøren.
Videre ble prosjektet utsatt 273 dager	 (	november 2013	–	august 2014)	. Vi antar at 	de som arbeidet med
prosjektet	 	ikke ble overført til annet 	arbeid under utsettelsen	, men fortsatte å jobbe med prosjektet.
Da blir den samfunnsøkonomiske kostnaden av utsettelsen 	133	,5 millioner kr
21
.

21	 489	 000	 000 kr 	· 273

Samfunnsøkonomisk anal	yse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	93

Referanser
Aftenposten. (2014, Februar 12). 	aftenposten.no	. Hentet fra
https://www.aftenposten.no/o	sloby/i/Qle0W/titusener	-	av	-	oslo	-	leiligheter	-	fortsatt	-	uten	-
varme	-	og	-	varmtvann
Aftenposten. (2020a). Hentet fra 	https://www.aftenposten.no/osloby/i/y3M7WE/hovedvannledning	-
sprakk	-	i	-	oslo	-	vann	-	flommet	-	ned	-	mot	-	ring	-	2
Aftenposten. (2020b, Februar 3). 	ap.no.	 	Hentet fra
https://www.aftenposten.no/osloby/i/9vVaWq/hovedvannroer	-	sprakk	-	under	-	gravearbeider	-
kan	-	ha	-	rent	-	ut	-	1000	-	liter	-	i
Boligfiks.no. (2020). 	Hva koster hva koster utbedring av vannskader? | Pris i 2020	. Hentet fra
https://boligfiks.no/pris/vannskader	-	1536155168437x666228403337299800
CGA. (2019). 	DIRT Annual Report for 2018.	 	Washington: Common Ground Alliance (CGA)	.
Christen Ræstad mfl. (2008). 	I veien for hverandre. Samordning av rør og kabler i veigrunnen.	 	Oslo.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap . (2015). 	Risikoanalyse av «Cyberangrep mot ekom	-
infrastruktur» .
Direktoratet for samfunnssikkerhet og b	eredskap. (2016). 	Samfunnets kritiske funksjoner. Hvilken
funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid? .
E24.no. (2013). 	Butikkene i Bogstadveien savner kunder	. Hentet fra
https://e24.no/naeringsliv/i/dOG40B/butikkene	-	i	-	bogstadveien	-	savner	-	kund	er
Enterpriseadvokater.no. (2018). 	Dagmulkt.	 	Hentet fra
https://www.entrepriserettsadvokater.no/entreprisekontrakter/dagmulkt/
Finansdepartementet. (2014). 	R	-	109/14. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske
analyser mv.
Glåmdalen. (2015, 	Juli 14). 	glomdalen.no	. Hentet fra Rør for fjernvarme ble skadet:
https://www.glomdalen.no/sor	-	odal/nyheter/fjernvarme/ror	-	for	-	fjernvarme	-	ble	-	skadet/s/5	-
19	-	81317
Halden Arbeiderblad. (2019). 	Stengt av lekkasje. 16. januar.
Huseiernes landsforbund. (2014).	 	Vannmåler sparer deg for tusener	. Hentet fra
https://www.huseierne.no/hus	-	bolig/tema/okonomi/vannmaler	-	sparer	-	deg	-	for	-	tusener/
Jærbladet. (2018, Juli 13). 	Gravde hull på vannledning	.
Klepp kommune	. (2020). Hentet fra Vassleidningsbrot Orstad/Øksnevad:
htt	ps://www2.klepp.kommune.no/siste	-	nytt/vassleidningsbrot/
LSBUD. (2019). 	Digging up Britain: How vulnerable is our utility infrastructure?	 	Nuneaton:
LinesearchbeforeUdig.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	94

Makana mfl. (2016). 	What do utility strikes really cost?	 	Birmingham: University of Birmingham.
Makana mfl. (2018). Cost estimation of utility strikes: towards proactive management of street works.
Infrastructure Asset Mangement 	-	 	Paper 1700033	, s. 13.
McMahon mfl. (2005). 	The real cost of street works to the ut	ility industry and society.	 	UKWIR.
Metje mfl. (2015). 	Causes impacts and costs of strikes on buried utility assets.	 	Proceedings of the
Institution of Civil Engineers 	-	 	Municipal Engineer. 168 (3). Side 165	–	174.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. (2019). 	Eko	mmarkedet 2019	. Hentet fra
https://ekomstatistikken.nkom.no/#/article/ekom2019
Nettavisen. (2014). Hentet fra https://www.nettavisen.no/nyheter/brannvesenet	-	er	-	lei	-	torrkok	-
utrykninger/3752723.html
Nettavisen. (2020, Februar 18). 	Stor vannlekasje i Oslo ett	er at vannledning ble gravd over	. Hentet fra
https://www.nettavisen.no/nyheter/stor	-	vannlekkasje	-	i	-	oslo	-	etter	-	at	-	vannledning	-	ble	-	gravd	-
over/3423925294.html
Nordlys. (2019). 	Gravde over vannledning i Tromsø sentrum 	–	 	flere kvartal var uten vann	. Hentet fra
https://www.nordlys.no/vann	-	og	-	avlop/tromso	-	sentrum/uhell/gravde	-	over	-	vannledning	-	i	-
tromso	-	sentrum	-	flere	-	kvartal	-	var	-	uten	-	vann/s/5	-	34	-	1182127
Norsk Fjernvarme. (2020). 	www.fjernvarme.no	. Hentet fra
https://www.fjernvarme.no/fakta/fjernvarme.
Norsk vann. (2011). 	Informasjon om vann	. Hentet fra https://www.norskvann.no/index.php/vann/om	-
vann
Norsk Vann. (2018). 	Beregning av bærekraftig lekkasjenivå.	 	Norsk Vann.
NRK. (2011, mai 23). 	Mobilnettet fungerer	 	igjen	. Hentet fra https://www.nrk.no/mr/store	-
telefonproblemer	-	1.7644712
Nrk. (2014a, Februar 14). 	nrk.no	. Hentet fra Store deler av Oslo uten varmtvann:
https://www.nrk.no/osloogviken/store	-	deler	-	av	-	oslo	-	uten	-	varmtvann	-	1.11539320
Nrk. (2014b, Februar 13)	. 	nrk.no	. Hentet fra https://www.nrk.no/osloogviken/30	-	000	-	uten	-	varmtvann	-
og	-	varme	-	1.11541537
NRK. (2020a, Mars 4.). 	Stor vannlekkasje i Oslo: 	–	Det rant 2500 liter i sekundet	. Hentet fra
https://www.nrk.no/osloogviken/stor	-	vannlekkasje	-	pa	-	voldslokka	-	i	-	oslo	-	1.14928497
NRK. (2020b). 	Stor vannlekkasje i Oslo	. Hentet fra https://www.nrk.no/osloogviken/stor	-	lekkasje	-	etter	-
brudd	-	pa	-	vannledning	-	pa	-	manglerud	-	i	-	oslo	-	1.14908539
NRK. (2020c, Februar 4). 	Ny vannlekkasje i Oslo	. Hentet fra https://www.nrk.no/osloogviken	/ny	-
vannlekkasje	-	i	-	oslo	-	1.14889934
NRK. (2020d, januar 6). 	Gravefeil isolerte heile bygda 	–	 	ledningen fikset	. Hentet fra
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/siljan	-	utan	-	dekning	-	1.14848456

Samfunnsøkonom	isk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	95

Nrk.no. (2014c). 	Kan ha tapt 750 millioner i Bogstadveien	. Hentet 	fra
https://www.nrk.no/osloogviken/kan	-	ha	-	tapt	-	750	-	millioner	-	1.11626485
Olje	-	 	og energidepartementet. (2020). 	Energifakta Norge	. Hentet fra
https://energifaktanorge.no/norsk	-	energiforsyning/kraftnett/
Oppland Arbeiderblad. (2019). 	Kokepåbud gjennom helga.
Oslo Economics. (2015). 	Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av
informasjon om ledninger i grunnen.	 	Oslo: Oslo Economics.
Oslo Kommune. (2020). 	www.oslo.kommune.no	. Hentet fra Vann	-	 	og avløpsgebyrer:
https://www.oslo.kommun	e.no/vann	-	og	-	avlop/priser	-	beregninger	-	og	-	vannmaler/vann	-	og	-
avlopsgebyrer/#toc	-	1
Rana Blad. (2019, juli 23). 	Feilen er rettet og alle skal ha fått igjen dekningen	. Hentet fra
https://www.ranablad.no/nyheter/telenor/mobil/feilen	-	er	-	rettet	-	og	-	alle	-	skal	-	ha	-	fat	t	-	igjen	-
dekningen/s/5	-	42	-	558937
Rana kommune. (2019, juli). 	Store områder uten mobildekning	. Hentet fra
https://www.rana.kommune.no/nyheter/Sider/Store	-	omr%C3%A5der	-	uten	-
mobildekning.aspx
Retriever. (2020). 	Mediearkiv	. Hentet fra https://www.retriever.no/p	roduct/mediearkiv/
Roger, B., Gran, B., Kostøl, F. B., & Walbækken, M. M. (2016). 	Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav
til registrering og utveksling av ledningsdata.	 	Samfunnsøkonomisk Analyse.
Ruter. (2019). 	Årsrapport 2019, nøkkeltall.	 	Ruter.
Rørentreprenørene Norge. (2020). 	rornorge.no	. Hentet fra https://rornorge.no/nyheter/ny	-	timesats	-
for	-	rorlegger	-	article2561	-	321.html
Samfunnsøkonomisk Analyse . (2019). 	Notat om brukerbetaling for ledningsdata.	 	Oslo:
Samfunnsøkonomisk Analyse .
Samfunnsøkon	omisk Analyse. (2015). 	Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om
ledninger i grunnen.	 	Oslo: Samfunnsøkonomisk Analyse.
Samfunnsøkonomisk Analyse. (2018). 	Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata.	 	Oslo:
Samfunnsøkonomisk Analyse.
Skatteetaten. (2020). 	Skattekalkulator	. Hentet fra Skattekalkulator.app.skatteetaten.no
SLG. (2015). 	Rapport fra arbeidsgruppe graveskader.	 	Oslo: Samarbeidsforum for ledninger i grunnen
(SLG).
SSB. (2019a). Hentet fra http	s://www.ssb.no/arbeid	-	og	-	lonn/statistikker/lonnansatt/aar
SSB. (2019b). 	Kommunal vannforsyning (tabell 11792) og kommunalt avløp (tabell 11794).
SSB. (2019c). 	Familier og husholdninger	. Hentet fra https://www.ssb.no/familie/

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	96

SSB. (2019d). 	Tabell 11418: Yr	kesfordelt månedslønn, etter statistikkmål, yrke, sektor, kjønn,
avtalt/vanlig arbeidstid per uke, statistikkvariabel og år.
SSB. (2019e). 	Tekniske og økonomiske hovedtall for fjernvarme. Tabell 04729.	 	SSB.
Statens Vegvesen. (2018). 	Konsekvensanalyser Hån	dbok V712.	 	Oslo: Statens Vegvesen.
Statens Vegvesen. (2019). 	Nøkkelrapport Reisevaneundersøkelsen 2018 	-	 november 2019.	 Oslo: Statens
Vegvesen.
Statens vegvesen. (2020). 	Trafikkdata	. Hentet fra https://tinyurl.com/y7s2acx5
Statnett. (2019). 	Årsstatistikk 2	018 	-	 	Drifsforstyrrelser, feil og planlagte utkoplinger i 1	-	22 kV	-	nettet.
Statnett. (2019). 	Årsstatistikk 2018 	-	 	Driftsforstyrrelser og feil i 33	-	420 kV	-	nettet.
Stavanger kommune. (2020). 	Arbeidsprogram 2020 	-	 	Kommunaltekniske investeringer.
Telemarksav	isa. (2020, januar 06). 	Siljan og deler av Skien er uten mobildekning 	–	 	vil ta lang tid	. Hentet
fra https://www.ta.no/nyheter/siljan/dekning/siljan	-	og	-	deler	-	av	-	skien	-	er	-	uten	-	mobildekning	-
vil	-	ta	-	lang	-	tid/s/5	-	50	-	870229
Telenor. (2019, oktober 21). 	Utvikling 	av graveskader	. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/08a3212d9a114b9db434a057db7f760c/20191021
-	telenor	-	innspill	-	innspill	-	til	-	forskrift	-	ygezen.pdf
The USAG Data & Reporting Working Group. (2016). 	2014 Utility Strike Damages Report.	 London: Ut	ility
Strike Avoidance Group.
The USAG Data & Reporting Working Group. (2019). 	2017 & 18 Utility Strike Damages Group.	 	London:
Utility Strike Avoidance Group.
TV2. (2011, mai 23). 	Tusenvis av mobilkunder uten dekning	. Hentet fra https://www.tv2.no/a/350080	9
Veier24.no. (2012). 	Norges mest fasjonable anleggsplass	. Hentet fra
https://www.veier24.no/artikler/norges	-	mest	-	fasjonable	-	anleggsplass/195347
Veier24.no. (2020). 	På jakt etter rør og kabler: Kan hindre tusenvis av graveskader: Georadar viser hva
som lig	ger under veien	. Hentet fra https://www.veier24.no/artikler/kan	-	hindre	-	tusenvis	-	av	-
graveskader	-	georadar	-	viser	-	hva	-	som	-	ligger	-	under	-	veien/485961
VG. (2020). 	Oslo rammet av stor vannlekkasje	. Hentet fra
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5BlBB/oslo	-	ramme	t	-	av	-	stor	-	vannlekkasje
Vista Analyse. (2017). 	Nye KILE	-	funksjoner for husholdninger. Rapportnr. 32.

Samfun	nsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	97

Vedlegg
A	 	Mandat for oppdraget
Oppdragsgiver behov og krav til sluttresultat
Det er i en tidligere samfunnsøkonomisk analyse (forenklet) utarbeidet for Oppdragsgiver antatt at det
skjer cirka 8000 graveskader på ledninger i grunnen hvert år. En arbeidsgruppe under Samarbeidsforum
for ledninger i grunnen har anslått at direktekostna	dene for reparasjon av skadede ledninger beløper
seg til 210 mill. kroner pr. år. Reparasjonskostnadene ved et komplisert ledningsbrudd i en gate kan
beløpe seg til mer enn 100.000 kroner per tilfelle. Disse utgiftene må vanligvis dekkes av den som er
skyl	d i skadene eller ledningseier selv.
Oppdragsgiver har erfart at kunnskapen om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av graveskader er
begrensede. En årsak til dette kan være at slik kostnader sjelden eller aldri medregnes eller faktureres.
Kostnadene for h	ver enkelt som berøres kan være små, men antall berørte kan være mange, og ulem-
pene kan være langvarige. Det gjelder f.eks. følgene av forsyningssvikt for abonnenter, omsetningssvikt
for næringsdrivende, kostnader som følge av forsinkelser i trafikken mv.
1.	 	Oppdragstaker skal utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse som anslår de samlede årlige
kostnadene som graveskader påfører samfunnet. Analysen skal bygge på et tilstrekkelig antall case in-
nenfor flere ulike typer infrastrukturanlegg og skadetilfeller.
2	.	 	Oppdragsgiver siktemål med analysen er å få et bedre faktagrunnlag for å innføre tiltak som kan
forebygge graveskader på ledninger i grunnen, og redusere de negative følgene av graveskader for den
enkelte og samfunnet. Analysen bør derfor spesifisere de 	samfunnsøkonomiske konsekvensene fordelt
på ulike brukergrupper eller berørte så langt det er mulig og anses hensiktsmessig. Det gjelder
KONSEKVENSENE	 for abonnenter, næringslivet, trafikanter, vegeier og publikum. Konsekvensene kan så
langt det finnes hen	siktsmessig inndeles i kategorier etter brukergruppe, skadeomfang, by/land, type
infrastruktur (ledninger beregnet for transport av petroleum, varme, elektrisitet, elektronisk kommuni-
kasjon, drikkevann, avløpsvann, overvann eller avfall).
3.	 	I den grad det	 kan utledes av informasjonsgrunnlaget som innhentes for følgene av graveskader,
ønsker Oppdragsgiver at analysen også anslår størrelsen på de samfunnsmessige 	kostnad	ene ved for-
sinkelser i graveprosjekter som gjelder etablering av nye, eller vedlikehold av	 	eksisterende, ledningsan-
legg.
Inndelingen, spesifiseringen og fremstillingsform bør diskuteres med Oppdragsgiver etter at oppdrags-
taker har innhentet grunnlagsmaterialet til analysen.
Oppdragsgiver vil kunne være behjelpelig med å sette Oppdragstaker i ko	ntakt med aktører som er in-
volvert i planlegging og utførelse av ledningsarbeider, og som har informasjon om graveskader. Opp-
dragsgiver vil også kunne være behjelpelig med å fremskaffe relevante rapporter som berører temaet.

Samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen

Vista Analyse	 	|	 	2020/21	 	98

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-	analyse.no
www.	vista	-	analyse.no