Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Rapport 2019/41

Orvika Rosnes, Anne Maren Erlandsen, Oscar Haavardsholm, John Magne Skjelvik og Svein Skøien

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseMiljøLandbruk og næringsmiddelindustri
År	2019
Rapportnummer	41
Forfatter(e)	Orvika Rosnes Anne Maren Erlandsen Oscar Haavardsholm John Magne Skjelvik Svein Skøien
Last ned	file_download (1.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2019/41	 | Landbruksdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Anne Maren Erlandsen, 	Oscar Haavardsholm, Orvika Rosnes, 	John Magne Skjelvi	k og Svein
Skøien

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak
Rapportnummer	 	2019/41
ISBN	 	978	-82	-8126	-437	-3
Forfattere	 	Anne Maren Erlandsen	, Oscar Haavardsholm, Orvika Rosnes	, John Magne
Skjelvi	k og Svein Skøien
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes
Oppdragsleder	 	John Magne Skjelvik
Kvalitetssikrer	 	Michael Hoel
Oppdragsgiver	 	Landbruksdirektoratet
Dato for 	ferdigstilling	 	9. desember 2019
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomisk analyse, 	klimatiltak, tiltakskostnader, 	biogass, biorest,
gjødsel, jordforbedring	smiddel

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig 	analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og	 velferd.	 Vista Analyse er vin-
ner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og int	ernasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	3

Foror	d
På oppdrag for Landbruksdirektoratet har Vista Analyse 	i samarbeid med Norsk La	ndbruksrådgivning 	(NLR)
utført en 	tiltaksanalyse av økt bruk av biorest som klimatiltak.	 Arbeidet 	er gjennom	ført i perioden medio august
til medio oktober 2019.
Oppdraget er utført av 	John Magne Skjelvik, 	Orvika Rosnes	, Anne Maren Erlandsen	 og Oscar Haavardsholm	 fra
Vista Analyse, samt Svein Skøien	 fra NLR	. Kvalitetssikrer har vært 	Michael Hoel	. Kontaktperson hos oppdrags-
giver har vært 	Irina Å	lund	.
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer 	eller som 	på andre måter
har bidratt med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet.

9. desember	 2019
John Magne Skjelvik
Oppdragsleder
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/	41	 	4

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11
1.1	 	Biorest er et restprodukt fra biogassproduksjon	 	11
1.2	 	Oppdraget og bakgrunnen for det	 	12
1.3	 	Innholdet i rapporten	 	12
2 	Bruk av biorest i dag og forventet utvikling uten nye virkemidler	 ................................	...................	 14
2.1	 	Enkelte typer biorest egner seg godt til gjødsel og jordforbedring	 	14
2.2	 	Bioresten benyttes i	 stor grad til gjødsel og jordforbedring	 	16
2.3	 	Utfordringer med å finne anvendelser for bioresten kan begrense økningen i
biogasspr	oduksjonen	 	17
2.4	 	Ingen reelle alternativer til bruk på jordbruksarealer for bioresten	 	17
2.5	 	Betydelig potensial for økt tilgang på biorest fram mot 2030	 	18
3 	Utslippsvirkningene av økt bruk av biorest	 ................................	................................	......................	 20
3.1	 	Fokus på norske ut	slipp	 	20
3.2	 	Hvor mye mineralgjødsel bioresten erstatter varierer veldig	 	21
3.3	 	Utslippsreduksjon fra økt bruk av biorest fra Greve biogass	 	21
3.4	 	Vi presenterer utslippsendringene for alle deler av verdikjeden i Norge	 	24
4 	Samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	................................	............	 25
4.1	 	Hva er en samfunnsøkonomisk analyse?	 	25
4.2	 	Beskrivelse av tiltaket	 	27
4.3	 	Kostnader ved bruk av biorest	 	29
4.4	 	Klimagevinsten og kostnadene vil i stor grad avhenge av transp	ortavstand og transportform
 	37
5 	Bedriftsøkonomiske kostnader	 ................................	................................	................................	.........	 38
5.1	 	Miljødirektoratets metodenotat legger grunnlaget for vurderingen	 	38
5.2	 	Biogassprodusentene har merkostnader for å få utnyttet bioresten	 	38
5.3	 	Jordbrukerne har jevnt over en besparelse ved å bruke 	biorest	 	39
5.4	 	Mineralgjødselprodusentene vil tape	 	40
6 	Barrierer for økt bruk av biorest	 ................................	................................	................................	.......	 41
6.1	 	Bruk av biorest må være lønnsomt!	 	41
6.2	 	Mange potensielle barrierer som hittil har vært overvunnet	 	41
6.3	 	Gjødselregelverket neppe stor barriere framover, men kan bidra til kostnadsøkning	 	42
6.4	 	Store transportavstander kan bli en viktig barriere for økt biogassproduksjon fram mot 2030
 	45
7 	Potensialer for økt bruk og utslippsreduksjoner mot 2030	 ................................	..............................	 46
7.1	 	Nett	o norsk utslippsreduksjon er i stor grad avhengig av transportavstanden for bioresten	 46
7.2	 	Geografiske utfordringer kan øke kostnad	er og utslipp	 	47
7.3	 	Nye biogassanlegg vil anvende bioresten til gjødsel eller jordforbedring	 	47
7.4	 	Kostbar anvendelse av bioresten kan bli et hinder for økt biogassproduksjon	 	48
7.5	 	Eventuell virkemiddelbruk bør rettes mest mulig inn mot å redusere utslippene	 	48

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest	 som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	6

7.6	 	Et betydelig kunnskapsbehov for å vurdere de samlede klimaeffektene av biorest	 	49
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 50
Vedlegg: Intervjuguidene	 	51
Figurer
Figur 1.1	 	Avfall brukt til biologisk behandling i 2017	 ................................	..............................	 11
Figur 2.1	 	Dagens produksjon og ytterlig realistisk potensial for biogassproduksjon i 2030.
GWh.	 ................................	................................	................................	........................	 18
Figur 4.1	 	Arbeidsfaser i en samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	.......................	 26
Figur 4.2	 	Trinnene i den samfunnsøkonomiske analysen	 ................................	.......................	 26
Tabeller
Tabell 2.1	 	Anvendelse av bioresten i et utvalg på 17 biogassprodusenter. Flere svar er mulig.
 ................................	................................	................................	................................	. 16
Tabell 2.2	 	Hva planlegger du/dere å bruke bior	esten til? Flere svar er mulig.	 .........................	 16
Tabell 2.3	 	Ytterligere tilgang på biorest i 2030 fra ulike råstoff og tilgjengelig nitrogen (N) i
forhold til dagens produksjon. Tonn og N/tonn.	................................	......................	 19
Tabell 3.1	 	Utslipp knyttet til de enkelte delene av kjeden hos Greve biogass.	 .........................	 23
Tabell 4.1	 	Kostnader og besparelser ved å erstatte mineralgjødsel med ubehandlet biorest.
Kroner per tonn ubehandlet biorest.	 ................................	................................	.......	 30
Tabell 4.2	 	Netto utslippsreduksjon ved å erstatte mineralgjødsel med ubehandlet biorest. Kg
CO	2-ekv/tonn ubehandlet biorest.	 ................................	................................	...........	 32
Tabell 4.3	 	Kostnader og besparelser ved å erstatte mineralgjødsel med avvannet biorest.
Kr/tonn ubehandlet biorest.	 ................................	................................	....................	 34
Tabell 4.4	 	Netto utslippsreduksjon ved å erstatte mineralgjødsel med avvannet biorest. Kg
CO2	-ekv/tonn ubehandlet biorest.	 ................................	................................	..........	 36
Tabell 4.5	 	Netto utslippsreduksjon ved å erstatte mineralgjødsel med tørr biorest, kg CO	2-
ekv/tonn biorest.	 ................................	................................	................................	.....	 37
Tabell 7.1	 	Anslag for utslippsendringer i 2030 fra at forventede mengder biorest erstatter
mineralgjødsel. Tonn CO	2-ekvivalenter (avrundet).	 ................................	.................	 46

Samfunnsøkonomisk an	alyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	7

Sammendrag	 og konklusjoner
Vår analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak indikerer at de fleste biogassanlegg i dag benytter
bioresten enten til gjødsel i landbruket eller som jordforbedringsmiddel	 e.l., og at alle som planlegger
nye biogassanlegg også planlegger å benytte bioresten til slike formål.
Bioresten vil erstatte mineralgjødsel, og kan gi en netto utslippsreduksjon på	 i størrelsesorden	 27 000
tonn 	CO	2-ekvivalenter 	per år 	fra 	landbrukssektoren	 dersom all 	anslått 	ny tilgjengelig biorest	 i 2030
erstatter denne gjødsla. 	I tillegg kommer utslippsreduksjon 	på 	ca. 	55	 000 tonn fra produksjon av mi-
nera	lgjødsel, som ligger innenfor kvote	handelssystemet for klimagasser (EU ETS). 	Lange tr	ansportav-
stander for bioresten vil redusere eller mer enn oppveie 	disse	 utslippsreduksjonen	e.
Tiltakskostnadene for utslippsreduksjonene i landbruket vil ligge mellom en b	esparelse og	 ca. 	5 000
kr/tonn CO	2-ekv. 	Kostnadene vil i all hovedsak belastes biogassprodusentene, mens jordbrukerne vil
få reduserte kostnader som følge av overgangen. 	Lang og kostbar t	ransport av 	biorest 	kan bli et viktig
hinder for økt biogassproduksjon	. Bortsett fra dette 	er 	det 	få eller in	gen barrierer for å øke bruken av
biorest så lenge dette framstår som lønnsomt for jordbrukerne.
Et restprodukt fra biogassproduksjon som egner seg godt som gjødsel
Biorest er et restprodukt som oppstår fra biogassproduksjon og er godt egnet til gjødse	l, bl.a. som
erstatning for 	mineral	gjødsel eller som jordforbedringsmiddel. 	Bioresten 	benyttes i dag 	som gjødsel
på de gård	ene	 som leverer husdyrgjødsel til biogass	produksjon og	 som gjødsel blant kornprodusen-
ter. Noe benyttes også til kompost/jordforbedrin	gsmiddel o.l., og mindre mengder deponeres.
Alle nye biogassprodusenter planlegger å benytte bioresten i landbruket el-
ler liknende
Vår analyse indikerer at nye biogassprodusenter planlegger å benytte bioresten til gjødsel, jordfor-
bedring, kompost eller li	knende. Det er få andre, reelle alternativer til bruk av bioresten. Bare biorest
fra avløpsslam 	med høyt innhold av tungmetaller kan deponeres, og forbrenning framstår i praksis
som uaktuelt pga. høye kostnader.
Vi legger derfor til grunn at de økte mengdene biorest som forventes å bli tilgjengelige fram mot
2030 vil bli benyttet i jordbruket bl.a. til erstatning for mineralgjødsel.
Biorest som erstatter mineralgjødsel vil kunne gi reduksjoner i norske og glo-
bal	e utslipp, men dette avhenger av transportavstanden for bioresten
Dersom all bioresten som forventes å bli tilgjengelig fram mot 2030 erstatter mineralgjødsel	, vil dette
tilsvare en reduksjon i bruken av mineralgjødsel på i størrelsesorden 	16	 prosent i N	orge. Dette vil gi
en 	netto 	utslippsreduksjon på i størrelsesorden 	26 000 tonn 	CO	2-ekvivalenter/år fra 	redusert bruk
av mineralgjødsel i landbruket	, og ca. 	55	 000 tonn CO	2-ekvivalenter/år fra produksjon av min	eral-
gjødsel	. Sistnevnte omfattes av 	kvotehandel	ssystemet fro klimagasser (EU ETS), og representerer
ikke nødvendigvis noen netto utslippsreduksjon ettersom de	t frigjør kvoter som kan benyttes andre

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	8

steder. Utslippsreduksjonen i landbruket 	utgjør en reduksjon på ca. 	0,5	 prosent av de samlede kli-
magassut	slippene 	fra 	sektoren	 i 2018. 	Tiltakskostnadene for utslippsreduksjonene 	i landbruket	 vil
ligge mellom en besparelse for husdyrbønder og til opp mot 	5 000 kr/tonn CO	2-ekv.	 for kornprodu-
senter.	 Kostnadene kan imidlertid også bli 	høyere 	avhengig av 	bl.a. 	hvor store mengder mineralgjød-
sel som 	bioresten erstatter	.
Netto utslippsreduksjon vil sterkt avhenge av transportavstanden for bioresten. Dersom bioresten
må transporteres f.eks. fra Roga	land/Vestlandet til Østlandet med bil 	(pga. begrensninger i spred-
earealet i vest	), vil utslippsøkningen fra transporten 	kunne 	mer enn oppveie den initiale utslippsre-
duksjonen. Dersom f.eks. transporten foregår med tog	, slik den i noen grad gjøres i dag, vi	l imidlertid
utslippsøkningen fra transport bli langt mindre, og nettovirkningen vil avhenge av transporten i
begge ender av togtransporten. 	Fram mot 2030 vil det kunne komme nye lav	- eller nullutslippsløs-
ninger innenfor godstransport som vil redusere utsl	ippene fra godstransport.
Få barrierer for å ta i bruk bioresten så lenge det er lønnsomt for jordbru-
kerne
Våre respondenter viser til at å ta i bruk biorest totalt sett må være billigere enn bruk av mineral-
gjødsel 	for at jordbrukerne skal gjøre dette	. Biogassanleggene har gjennom sin prisstrategi lagt opp
til at 	bruk av biorest	 skal lønne seg for jordbrukerne, og dermed har de ryddet den mest avgjørende
barrieren for økt bruk av biorest av veien. Å sikre lønnsomhet for jordbrukerne vil også bli avgjørende
for å få dem til å ta i bruk ytterligere mengder biorest fram mot 2030. Ny	tt gjødselregelverk kan gjøre
det lettere å ta imot noen typer biorest, men kan øke kostnadene ved å ta i bruk biorest mer generelt.
En	 utfordring for bruk av biorest i dag ser ut til å være innholdet av plastpartikler i bioresten som
spres på jordene. De	tte skaper problemer for bruken, og det er et sterkt ønske om at dette proble-
met får en snarlig løsning.
Alle våre respondenter blant jordbrukerne sier de vil anbefale bruk av biorest som gjødsel til andre.
Biogassanleggene vi har snakket med sier de har 	god tilgang på jordbrukere som ønsker å ta i bruk
biorest, slik at det ikke er noe problem å erstatte brukere som faller fra.
Geografiske utfordringer 	kan bidra til økte kostnader og utslipp
Det vil være størst tilgang på matavfall fra husholdninger i Osl	o og Akershus, Hordaland, Østfold og
Trøndelag til produksjon av biogass fram mot 2030. For marine restråstoffer vil tilgangen være størst
i alle kystfylkene, spesielt i Trøndelag og Hordaland. Økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon,
som er ønskel	ig sammen med matavfall for å gi et høyt gassutbytte, vil kreve en betydelig utbygging
av produksjonskapasitet utenfor Østlandsområdet hvor tilgangen på husdyrgjødsel er begrenset.
Dette kan skape utfordringer for bruken av bioresten. 	Pga. krav til spredeareal knyttet til fosforinn-
holdet i bioresten vil det bli nødvendig å transportere betydelige mengder biorest fra Rogaland og
Vestlandet til Østlandet, hvor særlig kornprodusentene v	il kunne være viktige avtakere. Dette vil gi
økte kostnader for biogassprodusentene	, og	 gjøre at netto utslippsreduksjon kan bli lav eller negativ.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	9

Kostbar anvendelse av bioresten kan bli et hinder for økt biogassproduksjon
Ettersom	 nye biogassanlegg vil	 sørge for at bioresten utnyttes til gjødsel og/eller jordforbedring	, kan
tiltaket sies å være en del av nullalternativet slik det defineres for vårt oppdrag, nemlig å bidra til 	at
den bioresten som kommer ut av biogassanleggene erstat	ter	 mineralgjødsel. S	lik sett vil 	det 	ikke
være behov for nye virkemidler for å øke bruken av biorest.
Høye kostnader	 ved å benytte bioresten kan 	imidlertid komme til å	 begrense økningen i produksjo-
nen av biogass, og dermed tilgangen på biorest. Fra et samfunnsøkonomisk persp	ektiv kan det da
argumenteres for at dersom kostnadene blir høyere enn alternative klimatiltak, så bør tiltaket (økt
produksjon og bruk av biogass og biorest) ikke gjennomføres. Det kan imidlertid tenkes at bruk av
biogass gir store utslippsreduksjoner og 	at den kan produseres til en akseptabel kostnad, men at
utnyttelsen av bioresten blir så kostbar at den samlede produksjonen ikke blir lønnsom. Myndighet-
ene bør da eventuelt se nærmere på om noe kan gjøres for å lette håndteringen av bioresten.
Eventuel	le virk	emidler bør rettes inn mot å redusere 	de samlede 	utslippene
For biorest med høyt 	nærings	innhold som kanskje må transporteres over lange avstander vil trans-
portstøtte være et mulig virkemiddel. Selv om dette vil rettes inn mot det som kan framstå som 	en
barriere for økt produksjon av biogass, vil det være et la	ngt mindre presist virkemiddel enn 	virkemid-
ler	 som rettes direkte mot utslippene. En transportstøtte vil gi incentiver til lengre transport av bio-
resten, noe som vil bidra til å øke klimagassutsl	ippene fra transport. Dette kan gjøre at en faktisk får
en samlet utslippsøkning fra ikke	-kvotepliktige utslippskilder, noe som vil være uheldig. Biogasspro-
dusentene bør uansett lokalisering lete etter lokale anvendelser av bioresten	, noe de har incentiver
til i dag	. En bør derfor være varsom med å benytte 	transportstøtte til transport av biorest	.
Et aktuelt virkemiddel for å øke bruken eller lette håndteringen av biorest kan være 	i større grad 	å
tillate deponering av biorest med lavt næringsinnhold. Det 	er sannsynlig at det vil bli aktuelt å pro-
dusere mer biorest av denne typen, og myndighetene bør derfor vurdere alle konsekvenser av å
tillate at denne bioresten deponeres.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	11

1	 	Innledning
I dette kapit	telet gis det en b	eskrivelse 	av 	hva biorest 	er, og 	oppdraget presenteres.
1.1	 	Biorest er 	et 	rest	produkt fra biogassproduksjon
Biogass er en energirik gass som dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang til luft. 	Ifølge
Carbon Limits (2019)	 var	 det i 2018 	i underkant av 	40 biogassanlegg	 i Norge	 som 	produsert	e i overkant
av	 0,5 TWh biogass	. I 2017 ble 4 prosent av total mengde avfall (målt i vekt	) behandlet i biogassanlegg
(Carbon Limits, 2019)	.
Figur 	1.1 	Avfall brukt til biologisk behandling i 	2017

Kilde: Carbon Limits (2019)
Figur 	1.1 viser	 fordelingen av avfallsfraksjoner 	brukt til biologisk behandling.	 Både kompost	ering og bio-
gassproduksjon 	er inkludert i figuren. 	Figuren viser at 	matavfa	ll og annet våtorganisk avfall samt slam er
hovedkildene til biogassproduksjon i 	dag	. Det arbeides med å etablere biogassproduksjon basert på av-
fall fra fiskeri og havbruk	, men	 dette har lite/inte	t omfang i dag	.
Biogassen kan benyttes til å 	produsere kraft og/eller varme, og kan oppgraderes til drivstoffkvalitet for
bruk i transportsektoren. Biogassen fra de større anleggene benyttes i økende grad i transportsektoren,
mens biogassen fra de mindre anleggene stort sett fakles eller benyttes lok	alt i stasjonær bruk	 (Vista
Analyse, 2018)	.
Fra biogassproduksjon oppstår det et restprodukt (biorest) som kan brukes til gjødsel, bl.a. som erstat-
ning for 	mineral	gjødsel eller som jordforbedringsmiddel	, kompost o.l	., og mindre 	mengder deponeres	. Matavfall og annet
våtorganisk avfall
37 %
Park	-og hageavfall
13 %	Husdyrgjødsel
11 %	Fiskeavfall og
annet marint
0 %
Fett og
fettutskillere
2 %
Strukturmateriale (tre) som
tilsats i prosessen
2 %
Strukturmateriale (annet)
som tilsats i prosessen
5 %
Avløpsslam
11 %
Annet slam
5 %
Annet organisk avfall
14 %

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	12

Bioresten	 benyttes i dag som gjødsel på de gårdsanleggene som produserer biogass eller som leverer
husdyr	gjødsel til eksterne biogassanlegg	, men den benyttes også som gjødsel 	blant kornprodusenter
(Østfoldforsking, 2019)	. Det finnes	 etter hva vi kjenner til	 ingen 	samlet oversikt over hvor mye biorest
som genereres eller hvor	dan den anvendes.
Produsert på en effektiv måte hvor man bidrar til utslippsreduksjoner fra 	avfalls	håndtering og 	der bio-
resten	 erstatter 	mineral	gjødsel, kan produksjon og bruk av biogass vær	e et effektivt klimatiltak som har
bedre klimaegenskaper enn 	f.eks. 	elektrisitet	 (batterier) 	eller	 hydrogen når gassen benyttes til drift av
tyngre kjøretøy.	 Slik sett kan økt bruk av biorest i landbruket bidra til å øke biogassens attraktivitet i
forhold 	til andre, utslippsfrie energibærere.
1.2	 	Oppdraget	 og bakgrunnen for det
Biorest kan erstatte mineralgjødsel i jordbruket. Det er behov for å kvantifisere klimaeffekten ved bruk
av biorest som substitusjon for mineralgjødsel. I dette ligger også behovet for å gjøre en samfunnsøko-
nomisk analyse av biorest som klimatiltak, samt v	urdere potensialet for økt bruk av biorest frem mot
2030.
Vista Analyse har 	på denne bakgrunnen 	fått i oppdrag 	av Landbruksdirektoratet 	å gjennomføre en til-
taksanalyse av økt bruk av biorest som klimatiltak. Formålet med analysen er å undersøke potensiale	t
og forutsetninger for økt bruk av biorest fra biogassproduksjon, samt beregne samfunnsøkonomisk
lønnsomhet og klimaeffekt av tiltaket. Oppdraget er begrenset til vurdering av biorest som gjødselres-
surs 	som erstatning for mineralgjødsel	, og omfatter ikke 	selve produksjonen av biorest.
Analysen skal inneholde beregning av samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske tiltakskostnader,
vurdering av tiltakets klimaeffekt som følge av at man reduserer bruk av mineralgjødsel (substitusjons-
effekt), samt vurdering av	 de viktigste barrierene for økt bruk av biorest. Utslippsbesparelsen skal be-
regnes etter metodikken som benyttes i utslippsregnskapet.
Arbeidet har 	tatt utgangspunkt i gjennomgang av litteratur som 	analyserer biogassproduksjon og 	biorest
bl.a. som et klim	apolitisk tilta	k. Ettersom det er relativt få studier som 	har 	analysert kostnader og klima-
virkninger av bruk av biorest til erstatning 	for mineralgjødsel har det vært nødvendig å snakke med en
rekke personer i biogassbransjen, landbruket	, forskningsinstitu	sjoner osv. 	Vi har gjennomført intervjuer
med 12 aktører (flere personer noen steder) 	innenfor biogassproduksjon og blant jordbrukere (både
husdyr	- og korn	produsenter	) som bruker biorest	. I tillegg har vi hatt telefon	- og epostkontakt med en
rekke personer	 i ulike offentlige etater og institusjoner.
Spørsmålene som har dannet utgangspunkt for 	intervjuene	 finnes i vedlegg.
1.3	 	Innholdet i rapporten
I kapittel 2 	gjennomgås biorestens egenskaper som gjødsel og hvordan bioresten fra eksisterende bio-
gassanlegg benyttes i dag. Det presenteres også anslag for hvordan mengde biorest tilgjengelig forven-
tes å utvikle seg fram mot 2030 uten nye tiltak. 	Kapittel 3 viser for	ventede utslippsreduksjoner av kli-
magasser ved at bioresten erstatter bruk av mineralgjødsel i landbruket. 	Nødvendige 	investeringer og
andre 	tiltak for å kunne benytte bioresten som gjødsel i landbruket 	og de samfunnsøkonomiske kostna-

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	13

dene ved dette 	gjennom	gås i kapitel 4. 	 I kapittel 5 	gis det en vurdering av hvilke kostnader og besparel-
ser de berørte aktørene har for at bioresten skal bli tatt i bruk som gjødsel eller jordforbedringsmiddel
i landbruket. Kapittel 6 gjennomgår barrierene som man hittil har s	tøtt på når biorest skal tas i bruk i
landbruket, og det gis en vurdering av hva som kan bli viktige barrierer eller utfordringer for å ta i bruk
den bioresten som måtte bli tilgjengelig fram mot 2030. 	I kapittel 7	 gis en samlet vurdering av potensia-
let fo	r å erstatte mineralgjødsel med biorest fram mot 2030, hvilke utslippsreduksjoner dette kan med-
føre	 og	 behovet for virkemidler og annen oppfølging fra myndighetenes side	 for å realisere 	potensialet	.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	14

2	 	Bruk av biorest i dag og forventet
utvikling uten 	nye 	virkemidler
I dette 	kapittelet	 gjen	nomgås 	bioresten	s egenskaper som gjødsel og 	hvordan bioresten fra eksisterende
biogassanlegg benyttes i dag. Det presenteres 	også anslag for hvordan mengde biorest tilgjengelig og
bruken av denne forventes å 	utvikle seg	 fram mot 2030 uten nye 	virkemidler	.
2.1	 	Enkelte typer b	io	rest	 egner seg godt 	til	 gjødsel	 og jordforbedring
Alt våtorganisk materiale kan brukes til å produsere biogass, og dermed 	også 	resultere	 i biorest	. Ved
biogassproduksjon skjer det en anaerob 	(oksygenfri) 	nedbryting. Før den anaerobe nedbrytningen blir
massen hygienisert, og noen 	biogass	anlegg har også en forbehandling som øker 	gass	utbyttet. I biogass-
reaktoren er det mikroorganismer som bryter ned avfa	llet, og som produserer biogass (metan blandet
med karbondioksid).
Etter at mikroorganismene har produsert metan, sitter en igjen med et flytende restprodukt som 	er
biorest	en	. Konsistensen avhenger i noen grad av 	hvilken type biogassreaktor som bruk	es. Ett	er biogass-
produksjonen er innholdet av organisk materiale omtrent halvert, men innholdet av andre næringsstof-
fer er bevart så å si i sin helhet. Det betyr at bioresten er en næringsrik masse som 	avhengig av hva slags
substrat (råstoff) som er benyttet i bi	ogassproduksjonen 	egner seg som gjødsel til planter	, og som der-
med kan erstatte 	bruk av mineralgjødsel	.
Bioresten som produseres på de større norske anleggene	 i dag	, og som i hovedsak	 er 	basert på 	avløps-
slam,	 mat	- og fiske	avfall	 og i noen grad husdyrgjødsel (se figur 2.1), 	har en flytende konsistens, ganske
lik tynn husdyrgjødsel (bl	øtgjødsel). 	For biorest basert på 	matavfall og husdyrgjødsel kan t	ilgjengelighe-
ten av næringsstoffene i stor grad sammenlignes med bl	øtgjødsel fra sto	rfe. Bioresten kan avvannes,
det vil si den faste fraksjonen separeres fra den flytende, men mange av de mest plantetilgjengelige
næringsstoffene finnes hovedsakelig i den flytende fasen. Dette gjelder spesielt nitrogen og kalium	 (ni-
bio.no)	.
Produsentene t	ilbyr ulike 	gjødsel	produkter av bio	resten (	også	 kalt 	biogjødsel) avhengig av hva som et-
terspørres av kundene. Biogjødselen finnes i ulike 	fraksjoner og typer (	Avfall Norge, 2016):
• 	Flytende biogjødsel 	med tørrstoffandel på ca. 	2-8 prosent, med 	generelt høyt næringsinnhold
• 	Avvannet biogjødsel 	med tørrstoffandel på ca. 15	-25 prosent med høy andel fosfor
• 	Gjødselvann: 	Vannfraksjon fra avvannet biogjødsel med høy andel nitrogen
Den tørre delen er avvannet bio	rest	 som kan konsentreres ytterligere for 	å lage tørt	 biogjødsel som har
en tørrstoffandel på ca. 30	-40 prosent. Et enda tørrere produkt kan oppnås ved	 tørking og 	komposte-
ring/	pelletering.
Innholdet av næringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium i ikke	-separert biorest fra matavfall har ofte et
forhold 	på 	mellom 14	-1-5 til 18	-1-9 (prosentvis innhold av de tre stoffene)	, jfr. Avfall Norge (2016)	. Fos-
forinnholdet i biorest er relativt lavt. Det	 betyr at biorest fra matavfall egner seg særlig godt på jord med

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som	 klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	15

høyt fosforinnhold, hvor gjødslingsbehovet for fosfor er lavt.	 Dette 	kan gjelde 	gårdsbruk over hele lan-
det,	 og den enkelte jordbruker må gjennom 	jordanalyser sjekke om det er behov for ti	lfø	rsel av fosfor	.
Problemet 	med for mye fosfor i jo	rda 	er imidlertid størst 	i husdyrtette områder,	 hovedsakelig i Rogaland
og i noen grad	 resten av Vestlandet.
I andre områder er det lav	ere	 fosforinnhold i jordsmonnet. 	Korn	dyrking er 	hovedsakelig konsentrert på
Østlandet der det er mindre husdyrhold. I dette området er det dermed behov for tilgang på fosfor	 fra
andre kilder	. Ved økt produksjon av biogjødsel fra matavfall kan jordsmonnet på Østlandet få tilført mer
fosfor. 	I disse områd	ene kan biorest erstatte mineralgjødsel som fosforkilde. 	Ved separasjon av gjødsel-
vann og tør	r biogjødsel, vil mesteparten av fosforen følge den tørre delen. Dermed kan tørt biogjødsel
transporteres til steder 	hvor det trengs	 fosfor	 i gjødsla 	(Avfall Norge	, 2016).
Riktig gjødsling er viktig for å unngå avrenning av fosfor til vassdrag og grunnvann. Mengden må stå i
forhold til næringsbehovet hos vekstene som skal dyrkes og	 avlingsnivået som forventes. Det skal tas
hensyn til jordas fosforstatus. Det er ogs	å viktig at husdyr	- og biorest/gjødsel spres på riktig tidspunkt
og kan lagres fram til gjødsling. Hus	dy	rgjødsel og biogjød	sel bør helst 	spres	 om våren	, noe	 som er opti-
malt for best mulig utnyttelse til plantevekst, men det foregår også noe spredning av hu	sdyrgjødsel om
høsten.
Bioresten er også velegnet som jordforbedringsmiddel. 	Dette 	betyr helt overordnet at åkrer tilføres ny
jord fra organisk materiale. Det er flere fordeler med dette	 (Avfall Norge, 2016)	:
• 	Organismer i jorden blir stimulert (f.eks. mik	robiell fauna og meitemarker)
• 	Jordstrukturen blir bedre og mer stabil, noe som gjør at vannet lettere renner av uten at	 jords-
monnet eroderer	 (bedre vannlagringsevne)
• 	Større isoleringsevne og mindre temperaturfølsomhet, f.eks. redusert frost (tele) og 	uttørking
• 	Lagring av karbon i jord som reduserer/ forsinker klimaeffekter
Jordforbedring er mest aktuelt i områder der det organiske innholdet i jordsmonnet er lavt	, og det er
begrenset med husdyr (og dermed tilgjengelig husdyrgjødsel). Dette kjennetegner 	lavlandet på	 Østlan-
det der det samtidig er mye åkerdyrking.
Det kan ifølge Avfall Norge (2016) være vanskelig å skille mellom funksjonene jordforbedring og gjøds-
ling fordi begge deler tilføres fra samme produkt	 (bioresten)	. En viktig 	motivasjon for bruk av	 bio	rest 	er
for mange et 	ønske om jordforb	edrin	g, 	særlig innenfor korndyrking med ellers lite tilførsel av husdyr-
gjødsel. 	Jo høyere næringsinnholdet er i bio	resten	, desto mindre mengder kan tilføres for å unngå over-
gjødsling. Bio	rest	 med høyt næringsinnhol	d fører dermed til at mindre jord og organisk materiale blir
tilført. Tilførselen av næring erstatter 	mineral	gjødsel, men avhengig av behovet for næringsstoffer og
innholdet i bio	resten	 kan det være behov for å supplere med 	mineral	gjødsel.
Den faste 	delen 	av avvannet biorest	 kan eksempelvis komposteres sammen med annet organisk avfall,
for eksempel park	- og hageavfall, flis eller bark. Den produserte komposten kan da benyttes som jord-
forbedringsmiddel, men mange slike komposter er så fosforrike at de heller	 bør brukes som fosforgjød-
sel	 (NMBU, 2017)	. Ifølge	 NMBU (2017) kan k	ompostering av avvannet biorest medføre store metanut-
slipp	, noe som er uheldig fra et klimasynspunkt	. Komposteringen 	kan imidlertid 	foregå på en måte som
hindrer slike utslipp	, alternativt	 kan man	 lage et fosforrikt gjødselprodukt i stedet for kompost.

Samfunnsøkonomisk analys	e av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	16

2.2	 	Bioresten benyttes 	i stor grad	 til gjødsel og 	jordforbedring
Det finnes som nevnt ingen samlet oversikt over	 bruken av bioresten som genereres fra biogassproduk-
sjonen. 	I Rambøll (2016) vises det en oversikt over i alt 21 biogassanlegg i Oslofjordområdet. Av disse er
det kun 2 anlegg (10 prosent) som ikke ser ut til å benytte bioresten til noe.
I AgriAnalyse 	(20	19) presenteres resultatene fra en spørreundersøkelse blant et 	utvalg eksisterende
biogassprodu	senter og	 blant et utvalg aktører som vurderer å starte biogassproduksjon. 	Matavfall, hus-
dyrgjødsel og 	avfall fra oppdrettsanlegg 	er de viktigste substratene som	 det planlegges å starte biogass-
produksjon fra.
Tabell 	2.1 viser at det blant de 17 eksisterende biogassprodusentene som har svart på undersøkelsen
er 	bare ett anlegg 	som ikke bruker bioresten til noe. Hele 71 prosent benytter bioresten til biogjødsel,
mens 53 og 12 prosent benytter den til hhv. jordforbedringsmiddel og kompost. Resultatene fra spør-
reundersøkelsen viser at det er vanlig å benytte bioresten til ulike for	mål, noe som samsvarer bra med
resultatene fra våre intervjuer.
Tabell 	2.1 	Anvendelse av bioresten i et utvalg på 17 biogassprodusenter. Flere svar er mulig.
Anvendelse	 	Antall	 	Prosent av 	respondentene
Biogjødsel	 	12	 	71
Jordforbedringsmiddel	 	9 	53
Kompost	 	2 	12
Den brukes ikke til noe	 	1 	6
Annet	 	2 	12
Totalt 	 	17
Kilde:	 AgriAnalyse (2019)
I spørreundersøkelsen nevnt ovenfor 	ble det sendt ut 70	 e-poster, men 	hvor flere av dem 	har gått	 til
samme anlegg. 	Det kan derfor se ut til at de 17 som svarte dekker ca	. 30 prosent av 	biogassprodusen-
tene i Norge.
Tabell 	2.2 viser at det	 av de 19 som svarte og som planlegger å starte produksjon av biogass ikke er en
eneste som legger opp til å ikke bruke bioresten til noe. Dette samsvarer godt med resultatene fra våre
intervjuer. De fleste vil bruke den til biogjødsel, men mange vil også 	bruke den til jordforbedringsmiddel
og/eller kompost.
Tabell 	2.2 	Hva planlegger du/dere å bruke bioresten til? Flere svar er mulig.
Anvendelse	 	Antall	 	Prosent av respondentene
Biogjødsel	 	15	 	74
Jordforbedringsmiddel	 	10	 	53
Kompost	 	5 	26
Annet	 	3 	16
Ikke sikker	 	1 	5
Ikke til noe	 	0 	0
Totalt	 	19
Kilde:	 AgriAnalyse (2019)

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	17

2.3	 	Utfordringer med å finne anvendelser for bioresten kan 	begrense øk-
ningen i biogassproduksjonen
Manglende utnyttelse av 	bioresten kan imidlertid skape problemer for rea	lisering	 av 	biogass	prosjektene.
I AgriAnalyse (2019) 	svarer 5 av respondentene (	36 prosent av de 14 respondentene som har svart på
spørsmålet: «Hva gjør realiseringen av ditt prosjekt usikkert?»)	 at en 	«M	å væ	re sikker på å få avsetning
for bioresten	». I svarene ligger også 	«Må bli sik	ker på lønnsomheten»	 (i biogassproduksjonen	) (79 pro-
sent), 	«Må få innvilget investeringsmidler» (	64 prosent), 	«Må ha tid til å planlegge» (43 prosent)	, «Må
ha mer 	kunnskap» (	36 prosent)	, «Må sikre tilgang på råstoff (29 prosent)	 som viktige forhold av betyd-
ning for	 realisering av	 biogassprosjektene.
To av respondentene i AgriAnalyse (2019) opplyser om at det 	aldri ble noe av planene om biogassanlegg.
Begge skulle t	a imot 	husdyrgjødsel, matavfall og 	avfall fra oppdrettsanlegg. Den ene respondenten opp-
lyser 	som forklaring på hvorfor planene ikke ble realisert 	bl.a. at 	«Biogass egner seg bedre på Østlandet
enn 	hos oss	 på Vestlandet	 ettersom det blir svært dyrt og vansk	elig å 	bli kvitt bioresten med fosforover-
skudd i jordsmonnet	 og begrensninger på spredeareal, samt lang kjøreavstand til	 andre	 mottakere	 av
bioresten utenfor Vestlandet».
Dette viser at avsetning av bioresten er ett av flere	 forhold 	av betydning for rea	lisering av biogasspro-
sjekter. 	Denne problemstillingen 	kan	 egentlig 	sies å ligge 	litt utenfor vårt mandat, som 	går på å vurdere
hvordan de mengdene biorest som forventes å komme ut av 	framtidige 	biogassanlegg kan	 benyttes som
gjødsel	. I vurderingene	 om etablering av biogassproduksjon og 	å etablere 	eventuelle virkemidler for å
realisere dette må en imidlertid se hele verdikjeden for dette i sammenheng, bl.a. for å kunne 	vurdere
den samlede utslipps	reduksjonen. Vi kommer derfor litt tilbake	 til 	dette spørsmålet senere i rapporten.
2.4	 	Ingen reelle alternativer til 	bruk på jordbruksarealer	 for bioresten
Biorest basert på	 avløpsslam som overskrider grenseverdiene for innhold av tungmetaller 	(mer om dette
i kapittel 6) 	kan depo	neres p	å avfallsdeponi for ordinært avfall da det omfattes av et generelt unntak
fra forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall jf. avfallsforskriften § 9	-4 a). Forurensnings-
myndigheten kan i særlige tilfeller 	også 	tillate deponering av annet biologisk nedbrytbart avfall.
Avløpsslam og annet organisk avfall (og biorest	 basert på dette	) kan også for	brennes (med eller uten
energigjenvinning). Forbrenning er altså et alternativ 	i henhold til	 lovverket, men det 	framstå	r ikke som
noe reelt alternativ ettersom 	bioresten	 må avvannes 	og dermed medfører høye kostnader	. Ifølge	 Mil-
jødirektoratet 	er det 	kun en liten andel behandlet avløpsslam og biorest som går til avfallsforbrennings-
anlegg i dag	, noe som samsvarer bra med 	obse	rvasjonene ovenfor	. Miljødirektoratet 	observerer også
at flere aktører vurderer og/eller tester ut alternative behandlingsmetoder som f.eks	. pyrolysering	.1
Dette kan innebære at det 	vil 	oppstå nye måter å 	behandle bioresten på.
Forbrenning av 	våtorganisk 	avfall	 er imidlertid et alternativ til 	bruk i 	biogassproduksjon, f.eks. gjelder
dette matavfall og avløpsslam. 	I vurderingen av 	ulike klimatiltak	 bør 	de ulike anvendelsene av avfallet
vurderes	 mh	t. samlede klimaeffekter og kostnader. Dette ligger 	imidlertid utenfor vårt oppdrag, og vi
går derfor ikke nærmere inn på dette.

1 Spalting av sammensatte, fortrinnsvis faste organiske, kjemiske forbindelser til nye produkter ved hjelp av 	oppvarming uten
tilgang på oksygen.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	18

Ut fra dette legger vi til grunn at 	det i overskuelig framtid ikke vil være andre, reelle alternativer 	til
biogjødsel, jordforbedring og kompost 	for anvendelser av bioresten. Al	ternativene vil være for dyre, og
i praksis antakelig 	av ulike	 årsaker	 heller ikke mulige i stor skala	.
Anvendelse av 	all 	bioresten 	som blir tilgjengelig	 til gjødsel 	og/	eller jordforbedring	 inngår derfor 	som en
del av referansealternati	vet. 	Dette har bet	ydning for bl.a. 	virkemiddelbruk	en, noe vi kommer tilbake til
senere i rapporten.
2.5	 	Betydelig	 potensial for 	økt tilgang på biorest fram	 mot 2030
Carbon Limits 	har 	kartlagt ressursgrunnlaget og potensialet for biogassproduksjon i Norge 	for ulike rå-
stoff 	fram mot 2030	, se Carbon Limits (2019). 	De har først beregnet det teoretiske potensialet	, og der-
etter det r	ealistiske potensialet 	i et teknisk	-økonomisk perspektiv	. Figur 	2.1 viser realistisk potensial i
tillegg til dagens produksjon.
Figur 	2.1 	Dagens produksjon og ytterlig 	realistisk potensial for biogassproduksjon i 2030. GWh	.

Kilde: Carbon Limits (2	019)
Figuren viser at potensialet for produksjon av biogass basert på avløpsslam på det nærmeste er tatt ut.
Dette er viktig, ettersom biorest basert på avløpsslam er mest p	roblematisk å benytte i landbruket	 bl.a.
pga. høyt tungmetallinnhold	, jfr. kap. 6. Det framgår også av figuren at selv om mye av dagens biogass-
produksjon er basert på matavfall fra husholdninger, er det fremdeles et betydelig potensial for økt
produksjon. 	Biorest fra matavfall gir generelt få utfordringer 	i forhold til gjødselregelverket o.l. (se kap.
6), men som vi skal se kan det ligge utfordringer i bruken i forhold til høyt plastinnhold	. Det mest slående
med resultatene er imidlertid det store potensial	et som finnes for biogassproduksjon basert på råstoff
fra landbruket (husdyrgjødsel og halm). Disse råstoffene er omtrent ikke benyttet i dag. Biorest basert
på disse råstoffene vil kunne være mindre krevende å håndtere, bl.a. fordi det kan gi besparelser 	ved at

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	19

samme transport kan frakte råstoff inn til biogassanlegget og biorest tilbake til råstoffleverandørene.
Ifølge våre informanter er imidlertid tørr halm et veldig vanskelig råstoff (substrat) som krever en kost-
bar forbehandling for å gi et godt biog	assutbytte. Det er videre veldig kostbart å samle inn, emballere,
lagre og transportere før biogassfabrikken kan gå løs på forbehandlingen. Noe halm brukes i dag til
brensel, men mest til strø og fôr. Halm bør også tilbakeføres til jorda	.
Tabell 	2.3 	Ytterligere t	ilgang på biorest i 2030 fra ulike råstoff og tilgjengelig nitrogen	 (N)	 i forhold
til dagens produksjon	. Tonn	 og N/tonn	.
Råstoff	 	Biorest	 	Plantetilgjengelig
nitrogen
N/tonn biorest
Husdyrgjødsel	 	Storfe	 	4 958 452	 	11 005	 	0,00222
 	Gris	 	2 106 414	 	3 381	 	0,00161
Fjørfe	 	225 848	 	364	 	0,00161
Annet	 	35 403	 	307	 	0,00867
Rester/sidestrømmer	 	Halm	 	127 498	 	0 	0,00000
Frukt og grønnsaker	 	24 283	 	73 	0,00301
Kornavrens	 	6 018	 	0 	0,00000
Fiske	 	Fiskeensilasje	 	71 087	 	263	 	0,00370
Slam fra settefisk	 	117 977	 	125	 	0,00106
Skog	 	Prosessavfall skog	 	NA	 	NA

Avløp	 	Avløpsslam	 	172 655	 	9 	0,00005
Matavfall	 	Fra husholdning	 	159 359	 	421	 	0,00264
Våtorganisk avfall matindustri	 	20 424	 	76 	0,00372
Serveringsbransjen	 	45 360	 	120	 	0,00265
Avløp	 	Grossist/dagligvarehandel	 	23 258	 	149	 	0,00641
UCO	 	NA	 	NA

Totalt

8 094 036	 	16 293	 	0,00201
Kilde: Carbon Llimits (2019)
Tabell 	2.3 viser 	ytterligere 	tilgang på biorest fra de ulike typer råstoff til biogassproduksjon i 2030	 sam-
menliknet med dagens produksjon	, og 	ytterligere 	mengde nitrogen som vil være tilgjengelig for pl	anter.
Sistnevnte er viktig fordi dette viser biorestens kvalitet som gjødsel.	 Tabellen 	indikerer at 	økningen i
mengden	 biorest fram mot 2030 vil bli basert på råstoff fra landbruket (i første rekke husdyrgjødsel),
våtorganisk matavfall fra husholdninger o	g industrien, og i noen grad fra nye råstoff som ulike typer
fiskeavfall. 	Videre	 viser 	tabellen 	at det er biorest fra husdyrgjødsel som har størst potensiale som gjødsel
i landbruket, både absolutt og relativt til andre råstoff.
Halm, som	 tilsynelatende	 har et stort potensial som råstoff til biogassproduksjon, har ikke noe potensi-
ale som gjødsel	 ifølge tabellen	. Bioresten som i betydelig grad er produsert på halm må derfor 	antakelig
håndteres på annen måte, f.eks. til kompost eller jordforbedringsmiddel ut	enfor landbruket. Biorest
basert på matavfall vil ha et betydelig potensial som gjødsel, og biorest basert på fiskeavfall vil også ha
noe potensial. I praksis vil imidlertid biogassproduksjonen i det enkelte anlegget i de fleste tilfeller være
basert på e	n blanding av ulike typer råstoff, slik at en sammenlikning av gjødselpotensialet råstoff for
råstoff vil kunne ha mindre verdi. 	Gjødselvareforskriften krever imidlertid at 	kvalitetskriteriene for hvert
enkelt råstoff må tilfredsstilles.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	20

3	 	Utslippsvirkni	ngene av økt bruk av
biorest
I dette 	kapittelet	 gjennomgås uts	lippsreduksjonen 	av klimagasser 	som kan forventes ved at bioresten
erstatter bruk av mineralgjødsel i landbruket. 	Vårt oppdrag er begrenset til 	kun 	å se på denne delen av
verdikjeden. 	Utslippsvirkninger som følge av at 	husdyrgjødsel sendes gjennom biogassproduksjon før
den	 havner	 som bio	rest i stedet for å spres direkte på jordene 	sees 	derfor 	bort fra. 	Ideelt sett bør hele
biogassverdikjeden sees i sammenheng med de områdene som biogassen og bioresten erstatter når
utslippsvirkningene skal vurderes.
Vi baserer 	gjennomgangen av utslippsvi	rkningene 	i stor grad 	på data fra Greve Biogass, bl.a. gjengitt i
Østfoldforskning (2019). 	Dette 	er et anlegg 	hvor det foreligger en rekke data for utslippsvirkninger og
kostnader ved de ulike operasjonene 	som håndterer biorest, og vi sikrer dermed konsist	ens når tiltaks-
kostnadene skal vurderes. 	Det understrekes 	imidlertid at dataene er svært usikre, og at ansl	agene for
utslippsvirkningene av at biorest erstatter mineralgjødsel 	på sees på som illustrasjoner.
3.1	 	Fokus på norske utslipp
Miljødirektoratets utkast til veileder 	for tiltaksutredninger	 per mai 2019	 (Miljødirektoratet, 2019) 	legger
til grunn at utredningene skal 	fokusere på tiltak som bidrar til å redusere de norske utslippene 	fra ikke	-
kvotepliktig sektor	er fram mot 2030	 og mot	 2050. Det sies ikke noe om 	hvordan utslippsreduksjoner
som skjer 	i andre land 	som følge av tiltak i 	Norge skal behandles i analysen. Det sies heller ikke noe om
hvordan 	en skal behandle 	utslipp	sreduksjoner	 som er omfattet av EUs kvotesystem 	(EU 	ETS	). Det 	kan
argumenteres med at 	en ikke 	oppnår 	noen	 netto utslippsreduksjon 	fra tiltak som gir utslippsreduksjon
innenfor kvotesystemet, 	ettersom en 	slik 	reduksjon frigjør kvoter som kan benyttes til å øke utslippene
andre steder. Det er imidlertid mulig at tiltak	et kan bidra til å skjerpe det samlede utslippstaket for
kvotesystemet på lengre sikt.
Utslippsreduksjonene som følge av at biorest erstatter bruk av mineralgjødsel vil skje i hele verdikjeden
for 	produksjonen av denne gjødsla, fra uttak av råvarer til 	spredning 	og bruk 	av ferdig gjødsel 	hos	 bru-
kerne. Noen av disse utslippene vil 	være	 innenfor EU ETS (f.eks. utslipp fra produksjon av mineralgjød-
sel), mens andre vil være utenfor kvotesystemet (f.eks. utslipp fra transport av råvarer/ferdigvarer i
Norge) eller 	utenfor E	U ETS sitt geografiske virkeområde	. I tråd med 	veilederen vil vi fokus	ere på norske
utslipp.
Selv om det	 er noe import av miner	algjødsel 	legger 	vi 	til grunn at mineralgjødselen 	som erstattes av
biorest 	produseres i Norge	 eller 	innenfor EU ETS	, slik at utslipp	sreduksjonen	 fra produksjonsprosessen
vil komme	 innenfor kvotesyste	met	. Selv om det	 da	 kan argumenteres for at 	tiltaket «Økt bruk av bio-
rest»	 ikke nødvendigvis vil gi netto utslippsreduksjoner i Norge, vi	l vi presentere 	anslag for utslippsre-
duksjonen som dette 	isolert sett 	vil gi. 	De øvrige utslippsendringene vil 	komme utenfor kvotepliktig sek-
tor	, nærmere om dette nedenfor	.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	21

3.2	 	Hvor mye mineralgjødsel bioresten erstatter varierer veldig
I Biogasshåndboka (2016) 	vises det til at 	biogjødsel med 2	-4 prosent tørrstoff 	ligner mest på Yara	s pro-
dukt	 Fullgjødsel 22	-2-12/22	-3-10	2, og grovt sett tilsvarer 5 tonn biogjødsel ca. 50 k	g fullgjødsel av denne
typen	 (dvs. 	10 kg	 mineralgjødsel	 per 	tonn	 biorest	).
I Østfoldforskning (2019) 	presenteres resu	ltat	ene fra en spørreundersøkelse som viser at 80 prosent av
respondentene 	som leverer husdyrgjødsel til 	sentralt biogassanlegg 	og mottar biorest i retur mener at
dette 	har redusert behovet for mineralgjødsel. Den reduserte mengden 	blant 	syv respondenter varierer
mellom 4 og 79 kg mineral	gjødsel per tonn biorest mottatt, me	d et g	jennomsnitt på 	20 kg/tonn	 biorest	.
Blant gårdene som 	mottar biorest uten å levere 	husdyrgjødsel inn til biogassanlegget 	(som vi antar 	er
kornprodu	senter) 	oppga samtlige av respondentene at bruk av bio	rest har medført redusert bruk av
mineralgjødsel. 	Blant de som oppga mengden redusert (antallet 	står ikke i rapporten) var redusert
mengde mineralgjødsel mel	lom 4 og 50 kg/tonn biorest 	mottatt, med et gjennomsnitt på 18 kg/tonn
biorest	 (Østfoldforskning, 2	019). 	Mange av 	jordbrukerne	 trekker også fram at bioresten 	bidrar til jord-
forbedring og tilfører mer organisk materiale til jorda.
Det kan virke overraskende at 	gjennomsnittlig mengde mineralgjødsel som erstattes er lavere for korn-
produksjon enn for 	husdyrproduksjon, ettersom 	det er vanlig å anta at kornprodusentene bruker mer
mineralgjødsel 	fordi	 de fleste har liten eller ingen tilgang på husdyrgjødsel. 	Men det b	rukes nok ofte vel
så mye mineralgjødsel på husdyrbruk	, etters	om g	rasavlinger krever mer gjødse	l. I mangel av 	bedre data
og for å sikre	 konsistens i analysen (vi benytter 	i stor grad 	kostnadsdata o.l. fra den samme studien)
legger vi til grunn de ovennevnt	e tallene i den videre analysen.
Nitrogeninnholdet i mineralgjødselen som erstattes kan variere en god del mellom typer bruk og lands-
deler, avhengig av lokale forhold. Vi legger til grunn et nitrogeninnhold på 20 prosent, tilsvarende det
som benyttes i Øst	foldforskning (2019). 	Dett	e samsvarer også bra med opplysningene fra våre interv-
jue	r.
3.3	 	Utslippsreduksjon fra 	økt bruk av biorest	 fra Greve biogass
Utslippsfaktorene for de enkelte kildene i verdikjeden for bioresten er usikre, og vil generelt variere med
forholdene på det enkelte bruket, transportavstand osv. 	Tabell 	3.1 viser våre anslag for hvor mye utslip-
pene reduseres 	ved overgang fra mineralgjødsel til biorest	. Anslagene for biorest er basert på	 tallgrunn-
laget fra Greve	 gjengitt i Østfoldforskning (2019)	. Nedenfor	 følger en gjennomgang av tallgrunnlaget	 i
tabellen	.
Utslipp fra produksjon, transport og bruk av mineralgjødsel
Østfoldforskning (2019) viser til 	livsløpsanalyser 	fra 2010 	utført av Yara	 som gir en total miljøbelastning
på 9,3 kg CO	2-ekvivalent	er/	kg 	nitrogen (	N) gjennom hele livsløpet til min	eralgjødsel	. Pga. reduksjon av
klimaeffekten til lystgass	 fra IPCCs 2007	-rapport til IP	CCs 2013	-rapport, reduserer man 	klimabel	ast-
ningen til 8,7 kg CO	2-ekvivalenter	/kg N	 (Østfoldforskning	, 2019).

2 Tallene angir det prosentvise innholdet av hhv. nitrogen, fosfor og kalium.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	22

Vi gjør 	en tilsvarende 	nedjusteri	ng i utslippene fra produksjon og bruk av mineralgjødsel. 	Dersom en
legger til grunn at gjødsla er produsert 	med europeisk best tilgjengelig teknologi (BAT)	, vil utslippsre-
duksjonen være 3,6 kg CO	2-ekv	/kg N	 (Yara, 2010	). Hv	is vi nedjusterer den for 	å gjenspeile reduksjonen
i klimaeffekten (som forklart ovenfor), blir utslippsreduksjonen 3,4 	kg 	CO	2-ekv/kg N. 	Yara.no hevder at
deres produksjon av mineralgjødsel til det norske markedet har i dag et lavere utslipp enn det som 	er
definert som BAT	.
Utslippene fra transport av mineralgjødsel 	fra fabrikk til bruker 	er ifølge Yara (2010) 	0,1 kg CO	2/kg N
basert på europeisk gjennomsnitt. 	Bruk av mineralgjødsel på jorde	t er den største utslippskomponenten,
og ligger ifølge Yara (2010)	 på 	5,2 kg CO	2-ekv/kg N	 (nedjustert pga. 	lavere klimagasseffekt for lystgass)	.
Til sammen blir utslippene fra produksjon, transport og bruk av mineralgjødsel 8,7 kg 	CO	2-ekv/kg N	 både
i bruk hos husdyrbonde og kornbonde	. Som nevnt ovenfor legger vi til gru	nn at 1 tonn biorest erstatter
20 kg mineralgjødsel hos husdyrprodusentene og 18 kg 	hos kornprodusentene. Forutsatt en mineral-
gjødsel med 20 prosent nitrogeninnhold gir dette en brutto utslippsreduksjon på 	34,8 	og 31,3 kg CO	2-
ekv/tonn biorest 	ved bruk av 	bioresten hos hhv. husdyrprodusent og kornprodusent som mottar biorest
fra Greve	.
Utslipp fra produksjon, transport og bruk av biorest hos Greve
Fra 	den ovennevnte brutto utslip	psreduksjonen	 må vi trekke 	utslippene som kommer fra bruk av biorest.
Med u	tgangspunkt i	 tall for utslipp fra Greve Biogass gjengit	t i Østfoldforskning (2019) 	blir utslippene
fra hhv. produksjon	 (dvs. håndtering av bioresten i biogassanlegget)	, transport (inkludert 	svært små
mengder	 utslipp	 fra 	lagring	 av bioresten hos jordbruker	ne)	 og bruk av bioresten på jordene 	1, 	7,4	 og	 7,5
kg 	CO	2-ekv/kg N	 (se 	Tabell 	3.1).
Utslippene fra transport av bioresten er 	i Østfoldforskning (2019	) basert på en gjennomsnit	tlig trans-
portdistanse på 	18	 km, 	mens riktig gjennomsnittlig av	stand ifølge våre opplysninger fra 	Greve er 25 km	.
Det ovennevnte utslippstallet for transport er korrigert for dette. 	Vi har også lagt 	til grunn 	en 	utslipps-
faktor for transport på 0,296 kg CO	2/tonn	-km fra transport med stor lastebil (SSB, 2018)	. For transport
over lengre distanser enn dett	e må ytterligere utslippsøkninger legges til.
Utslippsreduksjon ved 	at 	biorest 	fra Greve Biogass 	erstatter 	mineralgjødsel	 blir 	da 	18,9	 kg CO	2-ekv/tonn
biorest for husdyrbønder og 	15,4	 kg CO	2-ekv/tonn biorest for kornbønder	.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	23

Tabell 	3.1 	Utslipp 	knyttet til 	de enkelte delene av kjeden hos Greve biogass	.
Husdyr-
bonde
Korn	bonde
Utslipp 	fra mineralgjødsel 	(kg CO	2-ekvivalenter/kg N):
- Produksjon og bruk av mineralgjødsel 	 	3,4	 	3,4
- Transport av mineralgjødsel 	 	0,1	 	0,1
- Bruk av mineralgjødsel på jordet 	 	5,2	 	5,2
Sum utslipp fra mineralgjødsel (kg 	CO	2-ekv/kg N)	 	8,7	 	8,7
Erstatningsforhold:
1 tonn biorest erstatter	 mineralgjødsel	 (kg) 	 	20	 	18
Nitrogeninnhold mineralgjødsel	 (%)	 	20	 	20
Utslipp 	fra mineralgjødsel 	(kg CO	2-ekv/	tonn biorest	):
- Produksjon og bruk av mineralgjødsel 	 	13,6	 	12,2
- Transport av mineralgjødsel 	 	0,4	 	0,4
- Bruk av mineralgjødsel på jordet 	 	20,8	 	18,7
Brutto utslippsreduksjon ved at biorest erstatter mineralgjødsel
(kg 	CO	2-ekv/tonn biorest)
34,8	 	31,3
Utslipp fra biorest (kg 	CO	2-ekv/tonn biorest)	:
- Produksjon av biorest 	 	1,0 	1,0
- Transport 	(25 km) 	 	7,4	 	7,4
- Bruk av biorest på jorde	t 	7,5	 	7,5
Samlet utslipp fra bruk av biorest (kg 	CO2	-ekv/tonn biorest)	 	15,9	 	15,9
Netto utslippsreduksjon 	ved at biorest 	fra Greve 	erstatter mine-
ralgjødsel 	(CO	2-ekv/tonn biorest)
18,9	 	15,4
 Kilde: Øst	fold	forskning (2019), 	Yara (2010), 	egne anslag
Grove anslag som må sees på som en illustrasjon
Det understrekes at anslagene er svært grove. 	Utslippene vil bl.a. avhenge av om 	lagrene for biorest har
dekke, noe jordbrukerne som leverer til Greve har	 krav om fra s	elskapet	 slik at 	utslippene	 er svært lave	.
Det meste av de økte utslippene utgjør utslipp fra 	bruk 	av bioresten	 på jordene	 og transport av bio-
resten	, og en liten andel av utslippene relatert til produksjonen av bioresten.
Vi 	har ikke 	inkludert 	utslippene fra spredning av mineralgjødsel og biorest på jordene. 	For husdyrpro-
dusentene vil dette være omtrent samme 	operasjon ettersom bioresten hovedsakelig erstatter husdyr-
gjødsel, men 	det blir også noe redusert bruk av mineralgjødse	l. Vi har ikke tall for disse utslippene	, men
det må generelt antas at spredning av biorest er mer arbeidskrevende enn spredning av mineralgjødsel,
slik at overgangen 	til økt bruk av biorest vil kunne gi en	 viss	 økning i utslippene fra spredning. 	Dermed
overvurderes den totale utslippsr	eduksjonen	 ved overgang fra mineralgjødsel til biorest noe. 	Sett i sam-
menheng med den store usikkerheten som generelt ligger i disse anslagene anser vi dette 	til å være av
mindre betydning.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som kli	matiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	24

3.4	 	Vi presenterer utslippse	ndringene for alle deler av verdikjeden i
Norge
Den største utslippsreduksjonen vil komme fra 	redusert 	bruk 	av mineralgjødsel	 på jordene	. Utslippene
fra produksjonen er omfattet av EU ETS når produksjonen ligger innenfor EØS	-området, og gir ingen
netto ut	slippsreduksjon (jfr. avsnitt 3.1). Utslippene fra transport av biorest og mineralgjødsel vil i ut-
slippsregnskapet dels kunne ligge i transportsektoren, 	i landbrukssektoren eller endog 	i produksjon av
mineralgjødsel	 (muligens avhengig av hvem som utfører t	ransporten	). Utslippene fra lagring	, spredning
og bruk 	av biorest og mineralgjødsel vi i regnskapet ligge i jordbrukssektoren. 	Alle disse utslippene ligger
utenfor	 kvotesystemet	, og kan sees på 	som 	klima	tiltaket i jordbrukssektoren	.
Tiltaket kan også 	medf	øre økt 	elektrisitet	sforbruk	 i produksjon	sfasen	, noe som	 kan gi økte utslipp fra
kraftproduksjonen	 (se kap. 4)	, avhengig av hva slags type kraftproduksjon som vil øke på marginen i det
europeiske kraftsystemet som Norge er en 	del av. 	Utslippene fra kraftproduksjon ligger	 innenfor EU ETS.
Miljødirektoratet	 opplyser at ut fra deres	 metodikk skal 	utslippene	 fra økt	 eller reduser kraftproduksjon
settes til g 	CO	2/kWh. Dette følger av reglene for det nasjonale utslippsregnskapet, der utslipp fra el-
produksjon (eller transport) fanges opp i disse sektorene. Dersom tiltaket vil føre til betydelig økt utslipp
fra f. eks.	 transport bør dette synliggjøres separat	, og så 	må man	 vurdere om og eventuelt hvordan dette
skal inkluderes.
Dersom en skal følge disse retningslinjene bokstavelig er det da kun utslippsendringene i landbrukssek-
toren som følge av økt bruk av biorest som	 skal vurderes. Dette blir etter vår oppfatning for snevert, gitt
at de	t vil komme 	utslippsendringer 	i andre sektorer. Vi har derfor så langt som tallene tillater valgt å
presentere utslippsendringene i de ulike sektorene for å få et samlet bilde av klimav	irkningene av økt
bruk av biorest.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	25

4	 	Samfunnsøkonomisk 	analyse
Vi begynner med å 	beskrive kort hva en samfunnsøkonomisk analyse er	. Deretter gjennomgår vi 	aktuelle
tiltak for å kunne benytte bioresten som gjødsel i landbruket	 og 	kostnadene ved dette	. Til 	slutt beregnes
kostnader per tonn reduserte klimagassutslipp når bioresten erstatter mineralgjødsel.
Også dette kapitlet er i stor grad basert på 	data	 fra Greve b	iogas	s. 	Dette er kostnadstall for de ulike
operasjonene som bl.a. er gjengitt i Østfoldforskning (2019), 	og som etter vår vurdering er de mest
konsistente 	dataene som er tilgjengelige. De blir imidlertid supplert med data fra våre intervjuer og 	ulike
skrif	tlige kilder.
Vi understreker at 	dataene er svært usikre, slik at beregningene må benyttes med stor varsomhet.
4.1	 	Hva er en samfunnsøkonomisk analyse?
En samfunnsøkonomis	k analyse 	er en utredning før et tiltak iverksettes. 	«Formålet med samfunnsøko-
nomisk analyse er å 	kartlegge, synliggjøre og systematisere	 virkninger av tiltak og reformer før beslut-
ningen fattes» (DFØ, 2018).
En samfunnsøkonomisk analyse benyttes til å prioritere mellom ulike prosjekter/tiltak ut fra hvilk	e tiltak
som gir størst samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene. 	Det skilles mellom tre hovedtyper av
samfunnsøkonomiske analyser: i 	en 	nytte	-kostnadsanalyse	, verdsettes 	alle positive og negative virk-
ninger av et tiltak verdsettes i kroner så lang	t det lar seg gjøre.	 Kostnadseffektivitetsanalyse	 benyttes til
å avdekke hvordan et mål (f.eks. reduserte klimagassutslipp) kan realiseres til lavest mulig kostnad. I
slike analyser verdsettes kun kostnadene ved tiltaket, og det er disse som gir grunnlaget	 for rangering
mellom tiltakene. Endelig kan 	kostnadsvirkningsanalyse	 brukes i tilfeller der det er vanskelig eller ikke
ønskelig å verdsette nyttesiden i kroner, selv om tiltakene har ulike nyttevirkninger.	 I dette prosjektet
vil analysen måtte gjennomfør	es som en 	kostnadseffektivitetsanalyse	, med noen innslag av kostnads-
virkningsanalyse, ettersom vi også skal vurdere eventuelle andre positive og negative virkninger av 	økt
bruk av biorest	 som klimatiltak	.
Den sa	mfunnsøkonomisk	e kostnaden skal beregnes som	 netto	kostnaden 	av tiltaket, dvs. summen av
kostnadene 	og gevinstene 	til bedriftene, konsumentene og myndighetene. 	Blant annet	 innebærer det
at 	skatter og avgifter 	ikke skal inngå i beregningen, siden de er bare en overføring mellom aktørene.	3
Videre 	skal den samfunnsøkonomiske analysen bare inneholde merkostnader og mernytten av tiltaket	.
Kostnader og nytte som ville påløpt uansett skal være en del av referansebanen.
Ifølge veilederen (DFØ, 2018) 	kan arbeidet med en 	samfunnsøkonomisk analyse 	deles inn i åtte arbeids-
faser, se 	Figur 	4.1.

3 Skatter og avgifter kan være viktige for beslutninger som produsenter og konsumenter tar; mer om dette under bedriftsøko-
nomisk analyse i ka	p. 5.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	26

Figur 	4.1 	Arbeidsfaser i en samfunnsøkonomisk analyse

Kilde: DFØ (201	8)
Vi legger til grunn 	den trinnvise 	tilnærmingen fra 	Miljødirektoratets veileder 	for	 analyser av klima	tiltak
(Miljødirektoratet, 2019), se 	Figur 	4.2. Denne tilnærmingen ka	n anses 	som en forenklet versjon av ar-
beidsfaser i DFØ	 (201	8).
Figur 	4.2 	Trinnene i den 	samfunnsøkonomiske analysen

Kilde: Miljødirektoratet (2019)
Merk at m	ed 	tiltak	 mene	s i 	Miljødirektoratet (2019)	 de 	fysiske	 handlingene som ulike aktører (slik som
bedrifter, husholdninger og ulike typer statlige og kommunale virksomheter) kan gjennomføre for å re-
dusere utslippene av klimagasser	 (f.eks.	 investeringer i nye teknologiske løsnin	ger	). Med 	virkemidler

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	27

mene	s de 	styringsverktøyene	 som 	myndighete	ne har tilgjengelig for å utløse det konkrete tiltaket. 	Av-
gifter, subsidier, 	påbud, forbud, forskrifter, 	avtaler, opplysningsvirksomhet osv. er virkemidler som kan
brukes for å utløse 	klimatiltak.	4
4.2	 	Beskrivelse av tiltaket
Biorest 	brukes i første rekke 	som gjødsel på gras	- og 	kornproduksjon	 (Biogasshåndboka, 2016). 	Særlig
for	 kornprodusenter 	(som ikke har til	gang på husdyrgjødsel	) er 	bioresten et godt 	gjødseltilskudd som
kan 	erstatte	 mineralgjødsel. Fra våre intervjuer har vi fått	 kunnskap om at bior	esten 	også 	i noen grad
brukes som gjødsel til frukt	- og bærproduksjon.
Bioresten kan omsettes som våt, avvannet	 eller tørr biorest. Våt biorest kommer direkte ut fra biogass-
reaktorene uten noen form for behandling. En slik type bio	rest 	er fordelaktig på gårdsanlegg der bio-
gjødselen kan brukes lokalt, da den kan spres med det samme utstyret som benyttes til sprednin	g av
husdyrgjødsel og medfører 	dermed ikke 	store omleggingskostnader for 	husdyrprodusentene	 (Rambøll,
2016). 	Av	vannet	 biorest 	kan transporteres over lengre avstander, 	men må gjerne vannes ut for å kunne
spres på jordene. Tørr biorest kan transporteres og spres omtrent på samme måte som mineralgjødsel.
Produksjonen av biorest fo	regår	 gjennom 	hele året, og 	bioresten 	må derfor lagres fram til den kan spres
på 	jordene på 	våren og evt. også på høsten. 	Lagringen skjer enten i egne lager	anlegg 	hos jordbrukerne
(betonglag	re er mest vanlig	) eller den kan 	lagres	 sentralt i tilk	ny	tning til biogassanlegget. Det fin	nes også
kombinasjoner 	av disse 	lagringsformene 	og samarbeidsløsnin	ger mellom jordbrukerne 	(Avfall Norge,
2016). 	En for	del med lokale lagre sett fra jordbrukernes side er at 	bioresten er raskt tilgjengelig når man
ønsker å gjødsle. 	Fra int	ervjuene og litteraturen er det vårt inntrykk at 	biogassanleggene 	nå 	i stor 	grad
sat	ser på lokale lagre	 hos jordbrukerne	.
Høyere tørrstoffinnhold (mindre vann) i bioresten kan gjøre det billigere å transportere den over lengre
avstander, men dette må veies opp mot kostnadene ved avvanningen.
4.2.1	 	Flytende	 biorest
Spredning av 	flytende	 bio	rest	 kan foregå med	 samme utstyr som for spredning av ordinær flytende
husdyrgjødsel (fra gris og ku)	, dvs. slangespredere	 eller direkte fra tankvogner	. Sistnevnte er mer 	ska-
delig for jorda enn slangespredning	, og slangespredning brukes derfor 	i økende 	grad	. Husdyrprodusen-
ter kan 	spre bioresten uten ytterligere 	investering i spredeutstyr	. Noen 	bruker også 	den flytende bio-
resten el	ler gjødselvann til å tynne ut husdyrgjød	selen 	når den skal spres m	ed slange (Norges Vel, 2016)	.
Spredning av biogjød	sla kan være mer arbeidsintensivt enn spredning av 	mineral	gjødsel.
Kornprodusenter uten tilgang til husdyrgjødsel må inv	estere i spredeutsty	r. Flere steder	 har lokale en-
treprenører 	(oftest jordbrukere) 	skaffet seg spredningsutstyr og tilbyr spredning av b	ioresten	 til 	andre
jordbrukere	 i området	 mot en godtgjørelse	. Ifølge Norge	s Vel (2016) er 	investering i eget spredeutstyr
for et middels kornbruk uaktuelt pga. kostnadene.

4 Det er verdt å merke seg at 	denne definisjonen av tiltak og virkemidler skiller seg fra begrepet i DFØ	s veileder for utrednings-
instruksen og veileder for sa	mfunnsøkonomiske analyser, hvor tiltak der omtales som noe staten kan beslutte 	– herunder
virkemidler som avgifter og subsidier	 eller 	infrastrukturtiltak	.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	28

Der hvor transportavstanden ikke er for 	stor	 leverer biogassp	rodusentene som regel flytende biogjødsel
til lokale 	jord	brukere	 og/el	ler lagrer noe i egne lagre	. Jordbrukere som leverer husdyrgjødsel som råstoff
til biogassanlegget mottar gjerne biorest 	som returlast	, noe som redu	serer transport	kostnadene	. Ved
blandet	 transport av husdyrgjødsel og biorest krever 	Mattilsynet at tanken vaskes	 når man 	henter fra
en ny leverandør	.
I noen	 tilfel	ler fo	regår 	leveransene av biorest	 via et 	mellomledd, dvs. et selskap som 	står for transport
og kontakten med 	jordbrukerne, og bl	.a. inngår avtaler om lagring	 og	 mottak	, og 	sørger for 	oppgjør 	for
dette	. Selskapet HØST er et eksempel på et slikt mellomleddselskap. 	Biogassprodusenten utlyser gjerne
et anbud på 	håndtering	 av 	bioresten fram til mottaker, og 	selskapene som vil være mellomledd legger
da inn et tilbud 	på å 	utføre denne tjenesten. Biogassprodu	senten	 inngår kontrakt med mel	lomleddsel-
skapet 	om avtak av bioresten, og mellomleddse	lskapet	 har da ansvaret for å skaffe mo	ttakere (inkl.
lageranlegg	), sørge for transport og oppgjør osv. 	mot å få en fast 	godtgjørelse for 	dette fra biogasspro-
dusenten. 	Mer begrensede 	variant	er av 	slike avtaler	 forekommer, f.eks. avtaler som kun omfatter trans-
port av bioresten	 og evt. husdyrgjød	sel inn til anlegget	.
Ut fra våre intervjuer 	synes	 hovedregelen 	å være	 at bøndene mottar 	bioresten	 vederlagsfritt og at dis-
tribusjon	 og lagring	 av bio	resten	 er en kostnad 	som 	i al	l hovedsak 	tas av	 biogassanlegget	. Investeringene
i sentrale lager for bioresten 	gjennomføres	 av 	biogassanlegget, mens investeringene i 	lokale lagre 	fore-
tas	 vanligvis 	av jordbrukerne	. Disse får gjerne en godtgjørelse (lagerleie) av biogassprodusentene for
dette. 	For å minimere 	utslipp	 til luft er 	det ønskeli	g at lagrene har tak	, og det gis gjerne ekstra lagerleie
til jordbrukere som har tak på sine 	lagre. 	Jordbrukere som har 	eldre, intakte gjødsellagre som ikke lenger
er i bruk kan benytte disse til lagring av 	biorest	.
Noen 	biogassanlegg 	tar	 litt betalt fo	r bioresten	 av jordbrukerne	, men 	biogassanlegget 	betaler 	likevel
lagerleie og dekker transporten. 	Dette bekreftes i 	Avfall 	Norge	 (2016	). Avfall 	Norge (2016) viser 	også til
eksempler på	 at kostnaden	 til transport og spredning av biogjødsel subsidieres av ko	mmunen	 (som kan
være eier av biogassanlegget)	. For den samfunnsøkonomiske analysen har det ikke noe å si 	hvem som
faktisk betaler kostnadene, men 	dette er interessant	 i den be	driftsøkonomiske analysen.
Jordbrukere som leverer	 hu	sdyrgjødsel	 som råstoff til biogas	sproduksjon mottar i dag et 	statlig 	tilskudd
per tonn	 råstoff	, gradert etter tørrstoffinnhold. 	Greve biogassanlegg	 har	 inngått 	en 	avtale	 med jordbru-
kerne	 om å dele dette tilskuddet etter nærmere kriterier	, bl.a. for å dekke kostnaden	e ved transport av
husdyrgjødsel inn til anlegget	, transport av bioresten tilbake til jordbrukeren	 og lagerleie	, se	 Østfold-
forskning	 (2019)	.
4.2.2	 	Avvannet biorest
Ved å kjøre bioresten gjennom en sentrifuge, filterpresse el	ler annen avvanningsteknologi etter	 at bio-
resten kommer ut av biogassreaktoren får man 	en fastere masse med høyere 	andel	 tørrstoff (gjerne 25	-
30 prosent tørrstoff). Dette produktet kalles 	avvannet biorest	. Dette kan 	benyttes	 både	 som	 gjødsel og
til 	jordforbedring	.
Siden avvannet biorest er langt mindre i volum og vekt enn flytende biorest, er den også lettere 	å trans-
portere over større avstander. 	Ifølge våre intervjuobjekter 	transporteres avvannet biorest 	i dag 	bl.a. fra
Vestlandet til Østlandet både med tog og bil.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	29

Avvannet biorest 	gir også mer fleksibilitet	 for jordbrukerne, ved at den også kan spres på høsten	, noe
som imidlertid gir dårlig utnyttelse av næringsstoffene	. På den andre siden kan 	den 	være mer arbeids-
krevende å spre	 ved at en gjerne må tilsettes vann før spredning	. Den 	avvannende bior	esten	 kan også
tilsettes den våte bior	esten, og 	dermed vil bå	de tørrstoff	- og næringsinnhold kunne påvirkes i ønsket
retning.
4.2.3	 	Tørr biorest
Ved å tilføre varme kan bioresten tørkes til 9	0-95 prosent tørrstoff, noe som 	gir pellets som	 kan selges
i sekker på samme måte som mineralgjødsel. Dette er den klart dyreste behandlingsformen	. På den
andre siden tar t	ørket biorest liten plass og kan transporteres over lengre strekninger sammenlignet
med våt og avvannet biogjødsel (Rambøll, 2016). 	Det foregår i	følge NMBU (2017) en omfattende forsk-
ningsaktivitet 	på dette området, bl.a. for å få ned energiforbruket i 	produksjons	prosessene.
IVAR i Rogaland har siden 2007 samarbeidet med HØST AS om utvikling av et gjødselprodukt basert på
IVARs tørkede biorest. 	Produktet 	kalles 	MINORGA®, 	og	 består av 50 prosent slam og 50 	prosent	 tilset-
ningsstoffer 	som bl.a. inneholder n	itrogen	 og 	kalium	. Det 	produseres på en gjødselfabrikk i tilknytning
til rense	- og biogassanlegget til IVAR. 	Produktet	 markedsføres	 som et 	gjødsel	s- og 	jordforbedringspro-
dukt	 i konkurranse med min	eralgjødsel	, og 	det meste 	eksporteres	 i dag til Vietnam	. Produktet 	selges
også i mi	ndre mengder i Norge	. Ifølge	 våre intervjuer 	har 	hovedutfordringer 	for salget i Norge	 vært krav
i gjødselvareforskriften om 	bl.a.	 nedmolding etc.	 av gjødsla. 	Dette betyr at ved bruk i Norge så må en
beregne veldig mange flere maskintimer ved utkjøring	, og 	da 	blir 	produktet i mange tilfeller ikke kon-
kurransedyktig	.
4.3	 	Kostnader 	ved bruk av biorest
Vi har beregnet kostnadene ved bruk av 	de 	tre type	ne	 biorest	 (som 	ble 	beskrevet i avsnittene 	4.2.1	 til
4.2.3	):
• 	Flytende 	biorest	 som blir transportert og lagret hos jordbrukere i nærområdet;
• 	Avvannet 	biorest 	som 	kan 	transporteres over større avstander;
• 	Tørr biorest	 som er behandlet og oppgradert til en type gjødselprodukt som ligner 	mineral	gjødsel	.
Kostnadene 	ved 	bruk av biorest 	kan 	knyttes til
• 	Behandling 	og eventuell	 lagring 	av bioresten 	hos	 biogassprodusenten
• 	Transport	 til jordbrukere
• 	Lagring hos 	jordbrukere
• 	Spredning av bio	rest	en
Det er også nyttig å skille mellom husdyrbønder og kornbønder. Husdyrbønder som leverer husdyrgjød-
sel til biogassprodusenten kan 	ha	 lavere transpo	rtkostnader,	 siden transport av biorest ut til gården kan
kombineres med henting av husdyrgjødsel fra gården. 	De kan 	også ha 	lavere investeringskostnader i
lager	. Det kan være lavere eller ingen ekstrakostnad for spredning, hvis de kan bruke utstyr som de
ellers bruker til spredning av husdyrgjødsel. 	For kornbønder kan både transportkostnad, investeringer i
lagring og 	kostnader til 	spredning være høyere enn for husdyrbønder	 (selv om 	noen 	kornbønder 	som
tidligere har drevet med 	husdyrproduksjon kan ha gamle gjødsellagre som kan brukes	).

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	30

Vi presentere	r kostnadsanslag for ulike typer 	biorest og ulike bønder i avsnittene 	4.3.1	 til 	0 nedenfor.
Kostnadsanslagene i de ulike tilfellene er basert på litteratur og våre intervjuer med biogassprodusenter
og jordbrukere.	5
Det er viktig å skille mellom de samfun	nsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnadene. I en samfunns-
økonomisk analyse 	skal 	ikke overføringer mellom aktørene	 være med i analysen	, mens disse er relevante
i en bedriftsøkonomisk analyse. For eksempel vil en biogassprodusents utgifter til lagring hos	 jordbru-
keren være inntekter for jordbrukeren, og kan være avgjørende for hvorvidt en jordbruker vil anvende
biorest eller ikke. Men det påvirker det ikke de samfunnsøkonomiske kostnadene, kun fordelingen mel-
lom aktørene. Vi diskuterer bedriftsøkonomiske k	ostnader i kapittel 	5.
4.3.1	 	Kostnader ved f	lytende 	(ubehandlet) 	biorest
Kostnadsanslagene for 	flytende biorest 	er 	i hovedsak 	basert på tallene i Østfoldforskning (2019), sup-
plert med intervjuer. Kostnadsanslagene 	tar utgangspunkt i 	bruken av biogjødsel fra Greve Biogass	.
Greve Biogass	 er det	 eneste storskala biogassanlegget som behandler husdyrgjødsel i dag	, og data fra
virksomh	eten 	er tilgjengelige i ulike publikasjoner	.
Kostnadene er vist i 	Tabell 	4.1 og blir utdypet nedenfor	.
 Tabell 	4.1 	Kostnader 	og besparelser 	ved å	 erstatte 	mineralgjødsel	 med ubehandlet biorest	. Kroner
per tonn ubehandlet biorest	.
Husdyrbonde	 	Kornbonde
Behandling hos biogassprodusenten	 	0 	 	 	0
Transport til jordbrukere	 	32	 	45
Lagring hos jordbrukere	 	20	 	20
Spredning av biogjødsel	 	10	 	25
Driftskostnader	 	11	 	11
Redusert bruk av mineralgjødsel	 (besparelse	) 	-90	 	-81
Netto kostnadsøkning 	 	-17	 	20
Kilde: 	Egne anslag basert på 	Østfoldforskning (2019	) og 	intervjuer
Behandling hos biogassprodusenten
Bioresten fra Greve 	Biogass blir ikke 	ytterligere 	behandlet, men fraktes i flytende form ut til jordbrukere
i nærområdet der den lagres før den skal spres. Dermed har ikke biogassprodusenten noen kostnader
knyttet til pro	sessering og lagring på anlegget. 	Dette er 	ifølge våre intervjuer 	vanlig praksis på flere bio-
gassanlegg.
Transportkostnader
Transportkostnadene 	varierer avhengig av om jordbrukeren også levere	r husdyrgjødsel inn til biogass-
anlegget. I så fall frakter man	 masse begge veier, og prisen for transport av biorest ut til jordbrukeren

5 Intervjuguidene er i vedlegg.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	31

blir noe lavere. 	Vi anslår at 	den gjennomsnittlige transportkostnaden 	er 32 kr/tonn 	biorest for husdyr-
bonde	 (der det 	transport	eres	 husdyrgjødsel 	til biogassanlegget 	og biorest 	til jordbrukeren	) og 	45
kr/tonn biorest for kornbonde	, basert 	på gjennomsnittlig transportavstand 	(25 km) 	for de som mottar
biorest fra Greve.
Transport	avstanden	 har stor betydning for transportkostnadene	. Dersom transportav	standen 	er 	f.eks.
10	 km blir 	transport	kostnadene 13 og 	18 kr/tonn	 biorest	 for hhv. husdyrbonde og kornbonde	. Økes
transportavstanden til 50 km, 	blir 	transport	kostnadene	 hhv. 	65 og 90 kr/tonn biorest.
Også 	transportmiddelet 	har stor betydning for 	kostnaden	e: 	tankbil er billigere enn traktor	 (som bruker
mer d	rivstoff	 og har mindre kapasitet)	. Faste kostnader	 ved transport	 (f.eks.	 knyttet til lasting og lossing)
kan 	gjør	e transporten over	 lengre avstander billigere 	per km.
Lagring og spredning
Kostnaden 	for lagring hos jordbruker 	avhenger av om det må investeres i lagerfasiliteter	, og i 	hvilken
type og størrelse.
Husdyrbøndenes i	nvesteringskostnade	r knyttet 	til lagring, spredeutstyr, vei o.l.	 varierer 	fra	 7 til 	93
kr/tonn	 biorest	, med en 	gjennomsnittlig investeringskostnad	 på 	30	 kr/tonn	 (Østfoldforskning	, 2019)	. En
tredjedel av disse dekker 	spred	nings	utsty	r, under 10 prosent investeringer i 	infrastruktur/	vei	 og reste-
rende investeringer i 	lagring	 (Østfoldforskning, 	2019). Derfor legger vi til grunn en lagringskostnad på
20 kr/tonn og 	spredningskostnad på 10 kr/tonn for 	husdyrbønder.
Kornbøndene 	må sannsynligvis investere mer i spredningsutstyr, siden de ikke 	har noe 	eksisterende
utstyr	. Basert på intervjuer med korn	bønder anslår vi investeringskostnader til spredeutstyr til 25
kr/tonn biorest.	6 Vi antar at lagringskostanden er den samme som for husdyrbønder	 (20 kr/tonn bio-
rest).
Østfoldforskning (2019) har forutsatt 	en nedskrivingsperiode på 15 år og rente på 3,5 	prosent. 	Alterna-
tive forutsetninger for levetid og rente vil endre kostnadsanslagene.	7
Driftskostnader
I Østfoldforskning (2019)	 rapporterer 	respondentene 	driftskostnade	r på 	ca. 	19	 000	 NOK/år	 i gjennom-
snit	t. Hvis jordbrukene 	i snitt 	mottar i gjennomsnitt 1	 800 tonn biorest per år (	jf. 	Greve), blir driftskost-
naden omtrent 1	1 kr/tonn biorest.

6 Alternativet til å investere i eget spredningsutstyr er å leie ut	styret fra en entreprenør; disse kostnadene er tilsvarende.
7 Ved å bruke alternative forutsetninger (25 års levetid og 4 prosent rente) blir investeringskostnaden 22 kr/tonn for husdyr-
bonde og 33 kr/tonn for kornbonde. Vi tar utgangspunkt i investeringsko	stnader (til lagring, spredeutstyr, vei o.l.) 	per gård
fra Østfoldforskning (2019). Investeringskostnaden på 675	 000 kr, 15 års nedskrivingsperiode og 3,5 prosent rente tilsvarer
knappe 2	 200 tonn mottatt biorest for husdyrbonden. 	Vi syns det er 	påfallende at bønder som leverer gjødsel til sentralt
anlegg har høyere investeringer (754	 000	 kr) enn bønder som 	bare 	mottar biorest fra sentralt anlegg (675	 000	 kr). Man
skulle tro at det var flere kornbønder i den siste gruppen	, og at de hadde høyere in	vesteringskostnader enn husdyrbøn-
dene	, siden 	husdyrbøndene til en viss grad kan	 bruke eksisterende utstyr	. En forklaring kan være at husdyrbøndene mottar
større mengder biorest enn de som ikke har husdyr, og at noen av kornbøndene er tidligere husdyrprodus	enter som kan
bruke gamle anlegg.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	32

I Østfoldforskning (2019) oppgis det 	driftskostnader bare for 	jordbrukere som leverer 	til sentralt 	bio-
gassanlegg (	som vi antar er 	husdyrbønder). 	Etter vår vurdering må også 	kornbøndene 	ha 	lignende 	drifts-
kostnader	. Vi legger til grunn samme driftskostnad for begge typer jordbrukere.
Besparelse ved å erstatte mineralgjødsel 	med biorest
Pris på 	Fullgjøds	el 	22	-2-12 fra 	Felleskjøpet	 er 4 490 kr/tonn eks. mva	.8 Hvis vi antar at 	1 tonn biorest
erstatter 	20 kg mineralgjødsel	 hos en husdyrbonde 	(se kapittel 	3.2	 ovenfor)	, blir besparelsen 	90	 kr/tonn
biorest. 	Tilsvarende blir besparelsen for en kornbonde 81 kr/tonn biorest.
I kap	ittel	 3.2	 viste vi at 	det er stor variasjon i 	hvor mye mineralgjødsel blir erstattet av 	bio	res	t. Hvis 1
tonn biorest erstatter 4 kg mineralgjødsel, er 	besparelsen bare 18 kr/tonn, men i det andre ytterpunktet
(79 kg/tonn biorest) er besparelsen over 350 kr/tonn biorest.
Samlet kostnad/besparelse
De 	samlede 	brutto	kost	na	dene 	ved å erstatte 	mineralgjødsel med biorest 	blir	 73 kr/tonn biorest	 hos	 en
gjennomsnittlig husdyrbonde	, mens besparelsen er 	blir 90 kr/tonn biorest. 	Dette betyr at det er en netto
besparelse på 17 kr/tonn biorest.
Hos	 en kornbonde blir 	bruttokostnadene 101 kr/tonn, mens besparelsen blir bare 81 kr/tonn. Så 	hos	 en
gjennomsnittlig kornbonde 	vil en overgang til biorest innebære netto	 kostnad	søkning	 på 20	 kr/tonn.
Utslippsreduksjon	 og tiltakskostnader
Utslippsreduksjonene 	som 	tiltaket gir i de ulike delene av kjeden vises i	 Tabell 	4.2. Utslippene 	fra land-
bruks	sektoren går ned	 med	 12,3 og 10	,2 kg CO	2-ekv/tonn biorest for hhv. husdyrbonde og kornbonde
som 	erstatter mineralgjødsel med biorest. 	Utslippene fra transport går imidlertid opp. Når vi legger til
grunn transportavstand på 25 km, øker utslippene med 7 kg C	O2-ekv	/tonn biorest. 	Utslippene fra pro-
duksjon av mineralgjødsel går ned	 me	d hele 12	-13 	kg CO	2-ekv/tonn biorest. 	Sistnevnte	 utslipp er imid-
lertid inkludert i EU ETS, så denne reduksjonen kan motsvares av 	en utslippsøkning av andre aktører
innenfor EU ETS.
 Tabell 	4.2 	Netto	 utslippsreduksjon 	ved å erstatte min	eralgjødsel med 	ubehandlet	 biorest	. K	g CO	2-
ekv/tonn	 ubehandlet	 biorest	.
Husdyrbonde	 	Kornbonde
Utslipp	 fra 	produksjon av mineralgjødsel (	innenfor EU ETS	) 	-13,6	 	-12,2
Utslipp	 fra 	transport	 (25 km	 for bioresten	) 	7,0 	7,0
Utslipp	 fra 	gjødselbruk i landbruket	 	-12,3	 	-10,2
Netto	 utslipp	sreduksjon	 	-18,9	 	-15,4
Kilde: Vista Analyse
Med utgangspunkt i 	utslippsreduksjonen	e i Tabell 	4.2 og kostnader vist i 	Tabell 	4.1 kan vi 	beregne 	til-
takskostnader	.

8 2694 kr for 600 kg, 	https://www.fkra.no/plantekultur/fullgjodsel	-npk/

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimati	ltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	33

For husdyrbonden innebærer overgang 	fra mineralgjødsel 	til biorest en besparelse, så det gir 	ingen me-
ning å beregne tiltakskostnaden	 i dette tilfellet.
Når 	kornbonden 	erstatter 	mineralgjødsel med biorest	, blir tiltakskostnaden 	i landbru	kssektoren isolert
sett	 litt høyere enn	 1 900 kr	/tonn CO	2-ekvivalent.	 Når man i	midlertid tar hensyn til at utslippene fra
transport øker	 (og den samlede utslippsreduksjonen dermed	 blir	 mindre)	, blir tiltakskostnaden 	over
6 200 kr/tonn CO	2-ekvivale	nt.
Vi 	har tidligere vist at det er stor usikkerhet om kostnadstallene	. Hvis 	biorest erstatter mindre mengder
mineralgjødsel enn det vi har antatt ovenfor, f.eks. bare 10 kg per tonn biorest, blir utslippsreduksjonen
(målt per tonn biorest) 	mindre, 	både 	fra landb	rukssektoren og fra	 produksjon av mineralgjødsel. 	Utslip-
pene fra transport blir nesten uendret. 	Utslippene fra landbrukssektoren blir redusert med bare 1,9 	kg
CO	2-ekv/tonn biorest	 (istedenfor 	12,3 kg CO	2-ekv/tonn biorest som i 	vist i 	basistilfellet). 	Utslipp	søk-
ningen	 fra transport av bioresten er fortsatt 	rundt 7 	kg CO	2-ekv/tonn biorest, 	så utslippene fra landbruk
og transport til sammen øker med 5,3 kg CO	2-ekv/tonn biorest. 	Dette øker tiltakskostnade	ne	 i land-
brukssektoren 	dramatisk: 	Til 14	 550	 kr/tonn CO	2-ekv for husdyrbonden og 	29	 300	 kr/tonn CO	2-ekv for
kornbonden.
Hvis vi legger til grunn 	at biorest	en	 skal transporteres over lengre avstand	, øker utslippene fra transport.
Hvis transportavstanden er 	50 km	, blir 	utslippene fra transport fordoblet (til 14	,8 kg CO	2-ekvivalenter
per tonn biorest)	. Dette er høyere enn 	utslippsreduksjonen fra bruk av biorest	 (12,3 kg CO	2-ekv/tonn
biorest	 for husdyrbonden	). U	tslippene fra 	landbruk og transport samlet	 øker 	dermed 	med 2,1 	kg CO	2-
ekv/tonn biorest for husdyrbonden og 	4,2 kg CO	2-ekv/tonn biorest for kornbonden.
«Knekkpunktet», d	er utslippsøkningen fra transporten oppveier utslippsreduksjonen f	ra landbruket	, er
43 km for husdyrbonden og 35 km for kornbonden	 i tilfellet med ubehandlet biorest.
4.3.2	 	Kostnader ved a	vvannet biorest
Avvannet 	biorest 	har mye mindre vekt og volum enn flytende biorest, og 	det gjør transport	 over større
avstander	 mulig	. Da 	blir 	det 	bl.a. 	mulig 	å transportere bioresten fra husdyrrike områder med 	fosforover-
skudd til områder med fo	sforunderskudd, f.eks. fra Rogaland og Hordaland til Østlandet	. Det blir et
kostnadsoptimeringsspørsmål om det er me	st lønnsomt 	å transportere ubehandlet biorest til mottake-
ren eller 	å avvanne og transportere	 den.
Tabell 	4.3 viser kostnadsanslag 	for bruk av	 avvannet biorest.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt	 bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	34

Tabell 	4.3 	Kostnader 	og besparelser 	ved å erstatte	 mineralgjødsel	 med avvannet biorest	. Kr/tonn
ubehandlet biorest	.
Kostnader	 	Husdyrbonde	 	Kornbonde
Behandling hos biogassprodusenten	 	20	 	20
Transport til jordbrukere	 (450 km)	 	65	 	65
Lagring hos jordbrukere	 	2 	2
Spredning av biogjødsel	 	20	 	35
Driftskostnader	 	11	 	11
Redusert bruk av mineralgjødsel	 (besparelse	) 	-90	 	-81
Netto kostnadsøkning 	 	27	 	51
Kilde: Egne anslag basert på Østfoldforskning (2019	) og intervjuer
Behandling hos biogassprodusenten
Den flytende bioresten blir avvannet ved 	hjelp av skrupresse, sentrifuge eller andre metoder for å øke
tørrstoffandelen i bioresten.	 Vi har ikke lykkes i å få et anslag på denne kostnaden fra intervjuobjektene.
Vi antar at avvanning av biorest 	koster 20 kr/tonn ubehandlet biorest. Dette er basert på 	behandlings-
kostnad	 ved to norske anlegg 	på	 Østlandet, fratrukket estimerte transportkostnader, 	presentert 	i Ener-
giforsk (2017)	.
Transportkostnader
Vi antar at den f	lytende biorest	en	 har en tørrstoff	andel på rundt 2 prosent	, mens 	avvannet biorest	 har
en tørrs	toffandel på 	rundt 25	 prosent. 	Dette betyr at 	1 tonn flytende biorest blir til 80 	kg avvannet
biorest	 (omtrent 8 prosent av opprinnelig vekt og volum)	.
Den gjennomsnittlige kostnaden for flytende 	biorest var 1,8 kr/	tonn	-km. 	Lavere vekt og volum på av-
vannet biorest	 gjør 	transportkostnaden	 betraktelig 	lavere per km.	 Vi antar at 	transportkostnaden	 synker
tilsvarende	 med vekten	, til 8 prosent av 	opprinnelig	 størrelse.	9 Hvis 	bioresten skal fraktes fra 	Vestlandet
til 	Østlandet	, på en avstand på rundt 	450 km	, blir transportkostnaden 	for 	avvannet biorest 	65 kr/tonn	.
Hvis transportavstanden er bare 150 km, blir transportkostnader 22 kr/tonn biorest, mens transport-
kostnaden blir 86	 kr/tonn biorest ved en avstand på 600 km	. «Knekkpunktet», der	 transportkostnaden
for avvannet biorest er	 lik 45 kr/tonn (	samme som 	transportkostnaden 	til ubehandlet biorest	 til korn-
bonde	), er 312 km.
Det er usikkerhet knyttet til 	transportkostnaden per tonn	, bl.a. avhengig av 	hvilket transportmiddel	 som
brukes	, som 	allerede 	nevnt i avsnitt 	4.3.1	. I tillegg varierer klimagassutslippet mye med t	ransportmiddel
og avstand.

9 I en ny rapport antar Gitlesen m.fl. (2019) at avvanning reduserer transportkostna	den per km per tonn med en fjerdedel. De
ser på separering av husdyrgjødsel på gårdene før transport til et sentralisert biogassanlegg på Jæren (Hå, Time og Klepp
kommuner) og antar en transportavstand på 10 km.

Samf	unnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	35

Lagring og spredning
Volumet til avva	nnet biorest er 92 prosent lavere enn for flytende biorest. 	Mindre volum krever mindre
lager. 	På samme måte	 som 	i tilfellet ved flytende biorest 	trenger 	noen bønder å invester	e i lager, mens
andre 	har 	eksisterende lag	ringsmuligheter som de kan bruke	. Vi antar at 	investerings	kostnadene 	for
lagring	 er 92 prosent lavere 	enn for flytende biorest:	 1,6 	kr/tonn.
Avvannet biorest må vannes ut før spredning, 	noe som 	medfører 	ekstra 	kostnade	r både for 	husdyr	- og
kornbønder. 	Vi anslår dis	se til 10 kr	/tonn.	 Kostnadsøkningen for 	begge typer bønder 	blir da 10 kr/tonn
ubehandlet biorest	, til 20 kr/tonn og 35 kr/tonn for hh	v. husdyrbønder og kornbønder	.
Driftskostnader
Vi antar at 	både husdyr	- og kornprodusentene har samme driftskostnader som ved ubehandlet biorest	.
(Kostnader knyttet til u	tvanning	 er inkludert i spredningskostnader.)
Besparelse ved å erstatte mineralgjød	sel med biorest
Besparelse ved redusert bruk 	av mineralgjødsel er det samme som 	ved bruk av flytende biorest	: 90
kr/tonn 	for husdyrbonde og 	81 kr/tonn 	kornbonde 	(merk at vi her ser på kostnader per tonn ubehandlet
biorest)	.
Samlet kostnad/besparelse
Bruttokostnad 	ved 	avvannet biorest 	for en husdyr	sbonde blir med disse forutsetningene 	117 kr/tonn
(merk at kostnaden 	er regnet 	per tonn ubehandlet biorest, for å kunne sammenligne). Besparelsen ved
å ikke kjøpe mineralgjødsel er 	90 kr/tonn, så nettokostnaden er 27 kr/tonn.
For en kornbonde 	blir bruttokostnaden 132 kr/tonn, mens besparelsen er 81 kr/tonn. Nettokostnaden
blir da 51 kr/tonn.
Utslippsreduksjon 	og tiltakskostnader
Tabell 	4.4 viser utsl	ippsreduksjoner ved å erstatte mineralgjødsel med avvannet biorest	.
Utslippsnedgangen 	fra produksjon 	av mineralgjødsel og 	fra bruk av gjødsel i landbruket er 	de samme
som for 	ubehandlet biorest (vist i 	Tabell 	4.2). Men utslippene 	fra transport øker dramatisk	, med nesten
133 kg CO	2-ekv/tonn	 ubehandlet 	biorest 	når transportavst	anden er	 450 km	.10 Dette er omtrent ti ganger
mer enn reduksjonen fra jordbruket	.

10 VI har 	brukt 	en utslippsfaktor på 0,296 kg	 CO	2 per tonnkilometer ved transport med tunge godsbiler	 (SSB, 2018)	.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	36

Tabell 	4.4 	Netto	 utslippsreduksjon 	ved å erstatte mineralgjødsel med	 avvannet	 biorest. K	g CO2	-
ekv/tonn	 ubehandlet	 biorest	.
Husdyrbonde	 	Kornbonde
Utslipp fra produksjon av mineralgjødsel (innenfor EU ETS)	 	-13,6	 	-12,2
Utslipp fra transport (450 km for bioresten)	 	13	2,8	 	13	2,8
Utslipp fra 	gjødselbruk i landbruket	 	-12,3	 	-10,2
Netto	 utslip	psendring	 	10	6,9	 	110,	4
Kilde: Vista Analyse
Tiltakskostnader for utslippsreduksjon	en	 bare 	i landbruket	 blir på ca. 2	 200 kr/tonn CO	2-ekv. per tonn
biorest erstattet av mineralgjødsel i husdyrproduksjon, og ca. 5	 000 kr/tonn CO	2-ekv. per tonn biorest
erstattet av mineralgjødsel i	 kornproduksjonen. Grunnen til dette er at utslippsreduksjonen fra bruk av
biorest er den samme som for ubehandlet biorest, mens kostnadene til behandling (avvanning og ut-
vanning) er høyere.
4.3.3	 	Kostnader ved t	ørr biorest
Bioresten kan også 	behandles og 	oppgrader	es 	til e	t gjødselprodukt som ligner 	mineral	gjødsel.	 Mi-
norga®	, som lages 	av 	IVAR IKS	, er et	 eksempel på et	 slikt g	jødselprodukt basert på tørr biorest	. Den
flytende bioresten blir tørket til tørrstoffinnholdet er om lag 85 prosent. I Minorga tilset	tes det nitrogen
(N), kalium (K) og fosfor (P) til den tørkede gjødselen. Mengden N, K og P som tilsettes kan tilpasses
etter kundens behov.
Man kan lage tørr biorest med samme sammensetning av næringsstoffer som 	mineral	gjødsel. I så fall
kan 1 kg tørr bi	orest erstatte 1 kg mineralgjødsel. I tillegg får man en organisk fraksjon i bioresten som
er fordelaktig for jordstrukturen. Gjødselproduktet leveres i sekker og har lignende kvaliteter som mi-
neralgjødsel. Transport, lagring og spredning av produktet kan 	man forutsette har samme kostnad som
mineralgjødsel, slik at de nuller hverandre ut.
Dermed kan vi regne ut besparelsen ved å sammenligne 	prisene på de to produktene. 	Hvis vi antar 	(som
i kapittel 	4.3.1	) at 	Minorga erstatter Fullgjødsel 22	-2-12	, er utgiftene til gjødsel 	4 490 kr/tonn eks. mva.	11
Hvis Minorga koster 2	 000 kr/tonn, er besparelsen ca	. 2 500 kr/tonn.
Utslippsreduksjon
Dersom utslippene	 av klimagasser fra 	bruk av 	den tørre bioresten 	er som for mineralgjødsel, vil	 det
kunne være en utslippsreduksjon fra produksjon av mineralgjødselen	. Det brukes en del 	energi i 	pro-
duksjonsprosessen av tørr biorest, men	 hvis det brukes 	ele	ktrisitet	, skal utslippsfaktoren 	være null	 (jfr.
Miljødirektoratet, 2019).
Er utslippene som ved bruk av 	ubehandlet	 biorest, vil en få en utslippsreduksjon 	også ved bruk på jor-
dene. 	Vi viser utslippsvirkningene og tiltakskostnadene for begge 	tilfellene	, se	 Tabell 	4.5.

11 2694 kr for 600 kg, 	https://www.fkra.no/plantekultur/fullgjodsel	-npk/

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	37

Tabell 	4.5 	Netto	 utslippsreduksjon 	ved 	å erstatte mineralgjødsel med 	tørr biorest, 	kg CO	2-
ekv/tonn biorest	.
Husdyrbonde	 	Kornbonde
Utslipp fra produksjon av mineralgjødsel (innenfor EU ETS)	 	-11,2	 	-12,4
Utslipp fra transport 	 	0 	0
Utslipp fra produksjon og bruk av biorest
- 	hvis den ligner på mineralgjødsel
- 	hvis den 	ligner på	 ubehandlet biorest

0
-12,3

0
-10,2
Netto	 utslipp	sendring	 	-11,2	 	-12,4
Kilde: Vista Analyse
4.4	 	Klimagevinsten 	og kostnadene 	vil i stor grad avhenge av transportav-
stand og 	transport	form
Våre beregninger viser at tiltakskostnadene 	for utslipp	sreduksjonene 	i landbruket	 ved økt bruk av bio-
rest vil kunne variere 	mye, avhengig av 	bl.a. hvor store mengder mineralgjødsel som erstattes	 og 	kost-
nadene knyttet til bruk av biorest	en	. Det er stor usik	kerhet rundt anslagene, men v	årt basisanslag for
tiltakskostnader er 1	 900 kr/tonn 	CO	2-ekv 	per	 tonn ubehandlet biorest.
Det gir desidert størst klimagevinst å benytte bioresten i ubehandlet form når transportavstanden ikke
er for lang. I vårt eksempel i 	Tabell 	4.2 er transportavstanden for ubehandlet biorest 25 km, og bruken
av biorest gir en 	klar 	klimagevinst. Avvanningskostnadene er ikke så store, men både kostnadene og
CO	2-utslippene øker betydelig når transportavstanden økes. Våre beregninger indikerer at transp	ortav-
stander for 	ubehandlet	 biorest med tung lastebil 	lenger enn ca	. 35	-45 km	 gir høyere klimagassutslipp
fra transporten enn de man sparer ved at bioresten erstatter mineralgjødsel. Dette er svært usikre an-
slag, men illustrerer at bioresten ikke nødvendig	vis skal transporteres så langt før klimagevinsten blir
negativ.
Transport av biorest med bil fra Rogaland/Vestlandet til Østlandet framstår 	ut fra dette	 som lite fornuf-
tig ut fra et klimaperspektiv	. Transportformen 	vil im	idlertid	 kunne ha betydning for	 denne konklusjonen.
Vi 	er kjent med at det i dag transporteres biorest med tog fra 	Vestlandet til Østlandet, og dersom en
ikke tilordner 	noen utslipp til elkraften som går med til dette	 vil tiltaket kunne gi klimagevinst	, avhengig
av tra	nsportavstanden	 i begge ender av 	togtransporten.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	38

5	 	Bedrifts	økonomiske kost	n	ader
I dette 	kapittelet	 gis det en vurdering	 av 	hvilke kostnader og besparelser de berørte aktørene har 	for at
bioresten skal bli tatt i bruk som gjødsel eller jordforb	edringsmiddel	 i landbruket	.
5.1	 	M	iljødirektoratets 	metodenotat	 legger grunnlaget for vurde	ringen
I den 	samfunnsøkonomiske analysen beregnes 	mer	kostnade	ne	 for samfunnet som helhet	. Det er imid-
lertid private aktører som skal gjennomføre tiltaket, 	basert på hva de anser som lønnsom	t. Deres vur-
deringer 	kan avvike fra samfunnets. F.eks. kan avkastningskravet være noe annet enn det som legges til
grunn i samfunnsøkonomiske analyser. Skatt	er og avgifter 	skaper også en forskjell mellom samfunn	s-
økonomiske og 	privatøkonomiske kostnader
I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer skal 	den bedriftsøkonomiske analysen 	ikke vise kostnader
per tonn redusert utslipp, men gi et bilde av de 	(mer)kostnader de berørte aktører vil få ved økt bruk av
biorest. Det vil i dette tilfelle si den enkelte jordbrukers kostnad	er og gevinster	 som følge av tiltaket	 og
biogassprodusentenes kostnader	. Virkningene for m	ineralgjødselprodusentene 	er også relevan	te.
5.2	 	Biogassprodusentene	 har merkostnader 	for å få utnyttet bioresten
Som vist tidligere i rapporten har 	biogassprodusentene få eller ingen realistiske alternativer til å bruke
bioresten i landbruket. Det er	 generelt	 forbudt å deponere den, og 	forbrenninger også i praksis uaktuelt.
Det kan produseres kompost til bru	k i hager, parker o.l., men dette vil ikke 	kunne avta så store mengder
som det her er snakk om. Noe av bioresten eller produkter 	av den kan sendes til utla	ndet	, vi har ikke
sett 	på kostnader og klimaeffekt av dette	. Minorgas eksport av pellets 	er 	et eksempel på slik eksport	, og
etter vår vurdering kan det	 tenkes at eksporten kan øke i årene framover.
Eierne 	av biogassanleggene er 	gjerne 	kommuner	, fylkeskomm	uner og evt. andre offentlige organer.
Disse har gjerne mål om 	reduksjoner i klimagassutslippene, f.eks. har kommunene egne klimaplaner
som forutsetter utslippsreduksjoner 	i de fleste sektorer. 	Det vil derfor gjennom styrende organer 	kunne
kreve at biogass	anleggene 	sørger for lave utslipp av klimagasser. 	Undersøkelser som vi har referert til
viser at 	de som planlegger nye biogassanlegg også planlegger å benytte bioresten på en	 klimamessig
forsvarlig måte	, enten i landbruket eller som 	kompost andre 	steder.
Dette betyr at biogassanleggene 	i utgangspunktet må ta alle kostnadene knyttet til 	å lagre og 	få levert
bioresten til jordbrukerne	, og gjøre disse interesserte i å ta i bruk bioresten. 	Dette innebærer bl.a. in-
troduksjonstilbud	, og at	 man dekker hele eller deler av jordbrukernes kostnader. Biogassanleggene vil
naturlig nok forsøke å 	hente inn så mye som mulig av jordbrukernes gevinster ved å ta i bruk bioresten	,
gjennom å 	redusere 	dekningen av 	jordbrukerne	s kostnader og/eller	 forsøke å	 få betalt 	for 	bioresten.
Det er vårt inntrykk fra intervjuene og litteraturen at	 biogassanleggene hittil har blitt sittende igjen med
størstedelen av kostnadene, slik at 	anvendelsen av bioresten er blitt en netto kostnad for anleggene. 	I
Rambøll (2016) h	evdes det at 	dette vil kunne endre seg dersom forretningsmodell	en	 og markedet for
bio	resten	 videreutvikles. Det er viktig for biogassbransjen å tydeliggjøre verdien av biogjødsel, og derav

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	39

få aksept for at biogjødsel er et fullverdig gjødselprodukt, slik a	t betalingsviljen øker.	 Flere av 	våre in-
tervjuobjekter, både biogassprodusenter og jordbrukere, tviler imidlertid på at 	biogassanleggene vil
klare å få dekket alle sine kostnader knyttet til bioresten.
Det 	finnes	 ulike modeller og 	avtaler som fordeler kost	nader og inntekter mellom biogassprodusentene
og jordbrukerne	, og 	fordelingen og 	de absolutte størrelsene varierer fra sted til sted. Det er derfor vans-
kelig å 	si noe generelt over hvor store kostnader som faller på 	biogassanleggene.
Et eksempel kan imidl	ertid illustrere kostnadsbildet. 	I Østfoldforskning (2019) 	gjengis en beregning av
kostnader og inntekter for Greve biogass knyttet til mottak av 	husdyrgjødsel	 og levering av biorest i
2017. Beregningene gjengis bare i figurform, og ut fra figuren ser det 	ut til at Greve hadde en utgift 	til
lagerleie og transport av bioresten på vel 5,5 mill.kr	. i 2017	. Til sammenlikning hadde s	elskapet ifølge
Proff.no	 en omsetning i 2017 på vel 78 mill.kr. 	og et driftsresultat på 	nesten 8 mill.kr.
5.3	 	Jordbrukerne	 har 	jevnt over 	en 	besparelse ved å bruke biorest
5.3.1	 	Besparelser	 for 	husdyrprodusenter
I Østfoldforskning (2019) 	presenteres 	gjennomsnittlige 	inntekter og kostnader 	for bønder som leverer
husdyrgjødsel til sentralt 	biogassanlegg (Greve), og mottar biorest i retur.	 Tallene omfatter 15 respon-
denter, 	og viser at det gjennomsnittlige årlige resultatet 	i 2017 var 	ca. 107	 000 kr. 	Ut fra figuren som
presenterer resultatet 	ser det ut til at 	lagerleie for bioresten utgj	orde	 ca. 110	 000 kr	 i gjennomsnitt	,
mens 	sparte utgifte	r til mineralgjødsel utgjorde ca. 45	 000 kr. T	ilskudd til leveri	ng av husdyrg	jødsel ut-
gjorde ca. 3	5 000 kr. 	På kostnadssida var det ca. 80	 000 kr til driftskostnader og årlig avskrivning. 	Det
kan diskuteres om tilskuddet 	til levering av husdyrgjødsel 	hører hjemme i 	et 	regnestykke 	knyttet til 	bio-
rest	, men kostnadene	 kan også være relatert til 	disse leveransene	, så vi tar dem med.
Østfoldforskning (2019) påpeker at inntekter 	og årlig resultat varier	te betydelig mellom de 15 jordbru-
kerne, men alle ha	dde	 et positivt resultat av å levere husdyrgjødsel til Greve og 	motta	 biorest i retur.
5.3.2	 	Besparelser	 for kornpro	dusenter
Østfoldforskning (2019) presenterer også	 tall for 	jordbrukere som mottar bior	est fra 	Greve uten å levere
husdyrgjødsel inn til anlegget	, vi antar at 	disse	 også er for 2017	. Vi antar 	videre 	at dette er kornprodu-
senter	. Det var i alt 9 respondenter som kun 	mottar biorest	.
De totale investeringene 	i lager for biorest og i noen tilfeller	 også investeringer i vei/infrastruktur 	for de
jordbrukerne som oppga 	tall var 675	 000 kr. i gjennomsnitt	. Alle brukerne mottok lagerleie 	på 55 	kr/tonn
biorest de lagrer, og disse inntektene ligger inne i beregningene.
Gjennomsni	ttlig sparte kostnader til kjøp av mineralgjødsel utgjorde ca. 260	 000	 kr/år	, og inntekter fra
lagerleie utgjorde ca. 130	 000 kr/år i gjennomsnitt. 	Utgiftene utgjor	de årlige avskrivninger, beregnet til
ca. 	90	 000 kr/år. Netto overskudd blir dermed ca. 300	 000 kr/år. 	Beregningene har ikke med utgifter til
spredning av bioresten, noe vi antar burde ha vært med.
Tallene viser at kornprodusentene har størst 	økonomisk ov	erskudd av å ta imot biorest, fordi besparel-
sene 	til kjøp av mineralgjødsel er størst for disse produsentene.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	40

5.4	 	Mineralgjødselprodusentene vil tape
Yara og eventuelle 	utenlandske produsenter av mineralgjødsel vil tape på 	den økte bruken av biorest
gjennom redusert salg. Vi viser i kapittel 7 at 	dersom all 	antatt 	tilgjengelig 	mengde 	biorest 	fram mot
2030 	erstatter mineralgjødsel vil dette tilsvare en reduksjon i bruken a	v mineralgjødsel på i størrelses-
orden 18	-20 prosent i Norge basert på forbruket i 2018. 	Det 	er imidlertid 	mulig 	at gjødselprodusentene
vil kunne 	finne alternative markeder	 i Norge eller 	utlandet for sine produkter, som helt eller delvis opp-
veier for salgsr	eduksjonen.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	41

6	 	Barrierer for økt bruk av biorest
I dette 	kapit	let gjennomgås 	barrierene som man hittil har støtt på når 	biorest skal tas i bruk i landbruket,
bl.a. i forhold til gjødselregelverk	et. Vi presenterer også 	en vurdering av hva som kan bli viktig	e barrierer
eller utfordringer for å ta i bruk den bioresten som måtte bli tilgjengelig fram mot 2030.
Gjennomgangen må sees i lys av at	 det forventes at	 biogassprodusentene vil sørge for at bioresten	 som
genereres	 blir tatt i bruk	 som gjødsel og/eller jordforbedrings	middel	 i landbruket	. Dersom barrierene
og/eller kostnadene ved å få tatt i bruk bioresten blir store	, kan det imidlertid tenkes at 	dette kan be-
grense økningen i produksjonen av biogass. 	I et slikt bilde kan barrierene 	og eventuelle tiltak for å redu-
sere dem 	bli viktige	.
6.1	 	Bruk av biorest må være lønnsomt!
Så godt som alle våre respondenter 	viser til at 	å ta i bruk biorest 	må være lønnsomt for 	at 	jordbrukerne
skal gjøre dette. Dvs. at 	bruk av biorest totalt sett må være billigere enn bruk av mineralgjødsel, når en
også tar i betraktning 	forskjeller i gjøds	eleffekt mellom de to gjødseltypene. Dette er en helt avgjørende
forutsetning for å få 	tatt i bruk bioresten som gjødsel. 	Biogassanleggene har som vi har sett ovenfor
gjennom sin 	prisstrategi lagt opp til at dette skal lønne seg for jordbrukerne, og dermed har de 	hittil
ryddet den mest avgjørende barrieren for økt bruk av biorest av veien.
Å sikre lønnsomhet for jordbrukerne	 vil også bli avgjørende for å få dem til å ta i bruk ytterligere meng-
der biorest fram mot 2030. 	Som vist i kap	ittel	 4 vil dette kunne bli en utfordring	 for en del biogasspro-
dusenter	 ettersom bioresten vil kunne måtte transporteres over lengre avstander.
6.2	 	Mange potensielle barrierer	 som hittil har vært overvunnet
Det kan være en rekke barrierer hos jordbrukeren for å ta i bruk biorest til erstatning for mineralgjødsel.
Potensielle b	arriere	r kan være	 (Vista Analyse, 2018)	:
• 	Mangel på kompetanse/kunnsk	ap om biorest	: Det kan oppleves som krevende å gå over til biorest	.
Man kan være usikker på om dette gir like gode avlinger som mineralgjødsel, og man kan være
usikker på hvordan håndtering og spredning skal gjøres.
• 	Barrierer knyttet til gjødselregelverke	t: Krav til innholdet i gjødsla, 	spredeareal, 	håndteringen av
den osv. kan utgjøre barrierer.
• 	Nødvendige investeringer for å kunne ta i bruk bioresten	: Det vil ofte kunne være nødvendig å in-
vestere i lagringsanlegg for bioresten, og det kan være nødvend	ig å investere i utstyr for selve
spredningen på jordene.
• 	Mangel på (stabil) tilgang på biorest som kan brukes som gjødsel	: Det har tatt tid å få opp stabil
produksjon av biogass, noe som 	kan	 påvirke tilgangen på biorest.
Våre intervjuer og 	gjennomgangen av skriftlig materiale viser at ingen av disse barrie	rene 	hittil 	har vært
avgjørende for å 	få tatt i bruk bioresten fra eksisterende biogassanlegg. Når et nytt anlegg har startet
opp i et område som ikke før har hatt tilgang på biorest, har 	det vært nødvendig 	å gi jordbrukerne
informasjon om 	egenskapene ved bioresten	. Det har også vært gitt 	anledning for jordbrukerne til å

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	42

prøve ut biorest som gjødsel i en periode, for bl.a. å se virk	ningene og hvor mye mineralgjødsel man kan
spare.	 Man har da	 tilbudt 	midlertidige, transportable gjødsellagre til jordbrukerne.
Norsk Landbruksrådgivning har bidratt i dette gjenno	m 	sin rådgivningsvirksomhet 	og ved å gjennomføre
forsøk som 	viser gjødseleffekten bl.a. sammenliknet m	ed bruk av mineralgjødsel. 	Noen b	iogassanl	egg
har også betalt jordbrukerne	 (ekst	ra)	 for å 	ta imot biorest i innkjøringsfasen (Norge Vel, 2016). 	Det har
også noen steder vært en fordel å ha ildsjeler blant jordbrukerne som har gått i bresjen og vist hvordan
bioresten kan brukes.
Alle våre	 respondenter blant 	jordbrukerne sier de vil anbefale bruk av biorest som gjødsel	 til andre	.
Biogassanleggene vi har snakket med 	sier de har god tilgang på jordbrukere som ønsker å ta i bruk bio-
rest, slik at det ikke er noe problem å erstatte brukere som faller fra.
En viktig utfordring ved bruk av biorest i dag er ifølge våre intervjuobjekter innholdet av plastpartikler i
biorest	en som spres på jordene. Plasten kommer hovedsakelig fra 	posene med matavfall som sendes til
biogassproduksjon fra husholdningene. Dette skaper pr	oblemer for bruken.	 Ifølge	 Landbruksdirektora-
tet foreslås det i ut	kast til nytt regelverk en begrensing på pla	stpartiklers størrelse på linje med krav som
stilles i EUs gjødselregelverk. Det finnes også teknologier som kan rense ut større plastpartikler. 	Det
burde derfor være mulig 	å få lest denne utfordringen
6.3	 	Gjødselregelverket neppe stor barriere framover, men	 kan bidra til
kostnadsøkning
6.3.1	 	Dagens g	jødselregelverk legger noen begrensninger på bruken av bioresten,
men få oppfatter dette som et problem	 i dag
Gjødselvareforskriften, forskriften om animalske biprodukter og en del forskrifter som regulerer risiko
for 	spredning av plantesykdommer 	er av overordnet betydning når man vurderer hvilke råstoff som er
egnet for biogassproduksjon, og man samtidig ønsker å benytte den produserte bioresten som gjødsel
i landbruket. 	Dette regelverket definerer også hvilke krav som	 stilles til forbehandling og etterbruken av
bioresten (NMBU	, 2017).
Gjødselvarene er delt inn i	 kvalitetsklasser	. Gjødselvarer som oppfyller kvalitetsklasse 	kan 	brukes på
alle typer områder uten restriksjoner, men tilført mengde må ikke overstige plant	enes behov for næ-
ringsstoffer. Gjødselvarer som oppfyller kvalitetsklasse I eller II kan brukes på jordbruksarealer, i private
hager og i parker, og det er noen begrensninger for mengdene som kan brukes per dekar i løpet av en
tiårsperiode. Det er begrensn	inger på bruken på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat
eller fôrvekster. Gjødselvarer som oppfyller kvalitetsklasse III kan ikke bukes på jordbruksarealer, i pri-
vate hager og i parker, men kan brukes på grøntarealer og lignende der det ik	ke skal dyrkes mat eller
fôrvekster (opp til visse kvanta) eller som toppdekke på avfallsfyllinger.
Bioresten må oppfylle kravene i gjødselregelverket. 	Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav
inneholder en rekke krav som berører bruk av biorest. 	Forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om ani-
malske biprodukter som ikke er beregnet på konsum	 stiller krav til behandling av ulike typer avfall, noe
som i enkelte tilfeller også kan ha betydning for mu	lighetene for og kostnadene ved å utnytte bioresten.
De mest 	relevante begrensningene på bruk av 	biorest er følgende (Carbon Limits, 2019):

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bru	k av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	43

• 	Innhold av tungmetaller	: Konsentrasjonen av kadmium, bly,	 kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom
i mg/kg TS avgjør 	kvalitetsklassene til de ulike gjødselvarene	.
• 	Organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a.	: Det er i	ngen spesifikke grenseverdier på konsentrasjo-
ner, men den som «produserer eller omsetter produkter skal vise aktsomhet og treffe rimelige	 til-
tak for å beg	rense og forebygge organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller
miljø ved	 bruk.»
• 	Hygienisering	: Produktene skal ikke inneholde salmonellabakterier eller ineffektive parasittegg	, og
innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) s	kal være mindre enn 2	 500 pr. gram tørr-
stoff (TS). Produkter omfattet av forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på kon-
sum anses å oppfylle denne bestemmelsen, med mindre produktene er blandet med råvarer som
ikke er omfattet av	 animaliebip	roduktforskriften.
• 	Stabilisering	: Produkter må være stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljø-
problemer ved lagring og	 bruk.
• 	Spiredyktige frø	: Produkter skal ikke inneholde spiredyktige frø av	 floghavre.
• 	Plast, glass o.a. 	fremmedlegemer	: Totalinnholdet av plast, glass eller metallbiter med partikkelstør-
relse større enn 4 mm skal ikke utgjøre mer enn 0,5 vektprosent av totalt	 tørrstoff	.
Det 	er 	flere restriksjoner knyttet til gjødsel som har sitt opphav i avløpsslam.	 Gjødsel 	fra avløpsslam kan
ikke spres på areal der det skal dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt. Produkter med avløpsslam
kan ikke spres i eng eller brukes i gartnerier. Det er også restriksjoner på bruk av avløpsslam i private
hager og parker. 	Bruk av g	jødsel 	basert på avløpsslam 	kan få dispensasjon fra Mattilsynet. Avløpsslam-
basert gjødsel med slik godkjenning i klasse 0, I, II eller III skal aldri overstige 100 kg tørrstoff per dekar.
Begrensningene gjengitt ovenfor	 vil først og fremst påvirke biorest fr	a avløpsslam	. Under visse forhold
vil 	imidlertid 	også biorest fra andre råstoff enn avløpsslam ha forhøyede konsentrasjoner av foruren-
sende stoffer. Mange typer husdyrgjødsel har et innhold av tungmetaller (hovedsakelig kobber og sink)
som i utgangspunktet	 gir kvalitetsklasse I eller II (NMBU, 2017). Svinegjødsel kan i enkelte tilfeller være
i kvalitetsklasse III på grunn av sinkinnholdet.
Dagens	 forskrift inneholder ingen begrensninger på mikro	- og nanoplast (Carbon Limits, 2019).	 Det pe-
kes her også	 på at	 det ikke finnes standardiserte metoder for prøvetaking, opparbeiding og bestem-
melse av mikroplast	, noe som oppfattes som et problem av enkelte	. Det trengs også mer kunnskap om
kilder, spredning og effekter av mikroplast i jord. Nanoplast er et område med s	vært få publiserte stu-
dier, og det er lite kunnskap om nanoplast knyttet til eventuelt opptak i planter	. S	elv om søkelyset så
langt har vært på mikroplast og nanoplast i gjødsel fra avløpsslam, så kan forurensende stoffer fra plast
også finnes i andre råst	off, særlig i ulike typer matavfall	 (Carbon Limits, 2019).
6.3.2	 	Nytt regelverk kan gjøre det lettere å ta i bruk noen typer biorest, men øke
kostnadene
Det har pågått et arbeid i regi av Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet for å revidere
Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav	, og etatene la i mars 2018 fram forslag til to nye for-
skrifter til erstatning for gjeldende forskrift (Landbruksdirektoratet m.fl., 2018). Nedenfor gjennomgås
noen av de viktigste bestemmelsene for biorest, o	g hvordan disse er foreslått endret.

Samfunns	økonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	44

• 	Krav til innhold av tungmetaller i gjødsla	. Det er maksimumsgrenser for innholdet av en del stoffer
i gjødsla, noe som har betydning for innholdet av tungmetaller i bioresten som kan spres. For å re-
dusere tungmetallinn	holdet i bioresten kan det være nødvendig å benytte råvarer med lavt tung-
metallinnhold i biogassproduksjonen. I forslaget til nye forskrifter foreslås det en oppmykning av
disse reglene, noe som ifølge Landbruksdirektoratet m.fl. (2018) betyr at mer husdyr	gjødsel med
høyt tungmetallinnhold kan benyttes i biogassproduksjon, og at mer av bioresten kan benyttes.
• 	Spredetidspunkt	. Spredning av gjødsel av organisk opphav er kun tillatt i visse perioder av året.
Tidspunktene foreslås noe innskjerpet i de nye for	skriftene. Dette har også betydning for spred-
ningen av biorest, som dermed bare kan spres innenfor en kortere tidsperiode.
• 	Krav til lagringskapasitet for gjødsel	. Det er krav om åtte måneders lagerkapasitet, som opprett-
holdes i det nye forslaget. Dette kan sees på som en funksjon av kravet til spredetidspunkt. Kravet
har også betydning for lagringskapasiteten for biorest.
• 	Krav til spredeareal og 	-mengder	. Begrunn	elsen for dette er i dag å unngå at for mye fosfor spres i
naturen, bl.a. til vassdrag. I enkelte områder, særlig på Jæren, har det vært vanskelig å skaffe
større spredeareal for å oppfyllet kravet. Bestemmelsen foreslås presisert slik at den omfatter alle
fosforkilder ut over husdyrgjødsel, bl.a. biorest, og taket på mengden fosfor per dekar foreslås
skjerpet. Fosfor i husdyrgjødsel som benyttes til biogassproduksjon ender opp i bioresten. De nye
kravene kan bedre biorestens konkurranseposisjon ved at det 	gjerne er lettere og billigere å trans-
portere avvannet biorest til områder med fosforunderskudd (f.eks. fra Jæren til Østlandet) i stedet
for å transportere gjødsla samme vei. Dette kan ifølge Landbruksdirektoratet m.fl. (2018) på lengre
sikt helt eller de	lvis erstatte bruk av mineralgjødsel i noen områder. 	I Østfoldforskning (2018) pe-
kes det imidlertid på at 	usikkerheten knyttet til nye krav til spredeareal og m	engde fosfor 	som blir
tillatt å bruke 	vil begrense tilgjengelig areal 	i området rundt Oslofjorde	n betydelig.
• 	Krav til hygienisering	. I forslaget til nye forskrifter foreslås det at husdyrgjødsel som går til biogass-
anlegg hvor biorest brukes innenfor samme fylke unntas kravet om hygienisering. Dette gjør det
enklere å ta husdyrgjødsel inn i biogassan	legg. Krav til hygienisering foreslås skjerpet for husdyr-
gjødsel fra slakterier og ved omsetning av fiskeslam. Ifølge forslaget blir kravene til hygienisering
av råvarer som oppstår utenfor jordbruket tydeligere, noe som vil medføre at flere typer råvarer
vil 	kunne 	bli behandlet i biogassanlegg.
• 	Krav om dekke på kummer for bl.a. biorest. 	Dette foreslås i de nye forskriftene, og vil ha betydning
for bl.a. ammoniakkutslippene under lagring.
Landbruksdirektoratet m.fl. (2018) oppsummerer forslagene med at de	 kan gjøre det lettere å omsette
husdyrgjødsel til biogassanlegg. Regelverket blir tilpasset tilfeller der gjødsel leveres mellom jordbruk
og eksterne verdikjeder, herunder biogass. Noen foreslåtte endringer i krav til produkter og kvalitet er
ment å fjern	e hindringer som har hemmet behandling av bl.a. husdyrgjødsel i biogassanlegg, mens
andre endringer ifølge Landbruksdirektoratet m.fl. (2018) gjør at biogassbehandling blir et mer sann-
synlig alternativ for flere typer materiale enn i dag. Forslaget tydelig	gjør at leveranse av gjødsel til eks-
ternt mottak kan avlaste egen manglende lagerkapasitet og spredeareal.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	45

6.3.3	 	Gjødselregelverket neppe stor barriere framover, men kan bidra til kostnadsøk-
ning
Som vist 	i tidligere kapitler 	forventes	 økningen i produksjonen a	v biorest i all hovedsak komme fra bio-
gassanlegg ba	sert på husdyrgjødsel, matavfall og i noen grad fiskeavfall. Med noen unntak er dette 	rå-
stoff som gir 	minst	 utfordringer i forhold til gjødselregelverket. 	Biorest basert på avløpsslam er 	mest
problematisk,	 men dette 	forventes i mindre grad å stå for økningen.
Forslagene til endringer i gjødselregelverket	 kan, hvis de blir vedtatt, bidra til å klargjøre 	regelverket 	og
forenkle 	bruken av biorest på noe	n områder. Noen av endringene vil imidlertid også ku	nne b	idra til å
øke kostnadene ved å ta i bruk bioresten. Alt i alt vil dette 	etter vår vurdering neppe bidra vesentlig til
å øke kostnader og andre barrierer ved å ta i bruk biorest.
6.4	 	Store t	ransportavstand	er kan bli en viktig barriere 	for økt biogasspro-
duksjon 	fram mot 2030
Kapittel 2 viser at d	et 	er betydelige råstoffmengder	 (særlig husdyrgjødsel) tilgjengelig 	for biogasspro-
duksjon 	langs kysten	. I utgangspunktet 	vil det 	være 	mest lønnsomt å etablere biogas	sanlegg nær rå-
stoffkildene	, ettersom det vil være svært kostbart å 	transportere disse råstoffene over lengre avstander.
Pga. krav til spredeareal knyttet til fosforinnholdet i bioresten vil det kunne bli nødvendig å transportere
betydelige mengde	r biorest fra Rogaland og Vestlandet til Østlandet, hvor særlig kornprodusentene vil
kunne være viktige avtakere.	 Dette vil gi økte kostnader for biogassprodusentene 	sammenliknet med
om produksjonen lokaliseres 	nærmere brukerne av bioresten. I stedet for «	biorest på avveie» vil dette
sannsynligvis føre til 	at biogassprosjekter ikke blir realisert	.
Resultatene 	av beregningene i kapittel 4 viser at 	det ut fra en klimamessig vurdering er 	grenser for hvor
langt bioresten kan transporteres før utslippsøkningen fra transporten blir høyere enn 	de initiale ut-
slippsreduksjonene	 når en ser på utslippene fra 	bruk	en	 av 	bioresten isolert. 	Klimagassutslippene fra hele
produksjonskjeden for biogass må	 imidlertid sees i sammenheng bl.a. når eventuell virkemiddelbruk
skal vur	deres, noe vi kommer tilbake til i kap	ittel	 7.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	46

7	 	Potensialer for økt bruk og ut-
slippsreduksjoner mot 2030
I dette 	kapittelet	 gis en samlet vurdering av potensialet for å erstatte mineralgjødsel med biorest fram
mot 2030, og hvilke utslippsreduksjoner og kostnader dette kan medføre. Vi ser også litt på behovet for
virkemidler og annen oppfølging fra myndighetenes side.
7.1	 	Netto nor	sk utslippsreduksjon er i stor grad avhengig av transportav-
standen for bioresten
Ifølge tabell 2.3 vil realistisk mengde biorest tilgjengelig i 2030 kunne tilsvare 1	6 293	 tonn plante	-til-
gjengelig nitrogen	 fra 	7 787	 865	 tonn biorest	 (tar bare med de mengdene 	som har plantetilgjengelig
nitrogen)	. I Mattilsynet (2019) vises det at i sesongen 2017	–2018	 (dvs. perioden 01.07.2017	–
30.06.2018	) ble omsatt totalt 457 587 tonn mineralgjødsel, tilsvarende 102	 392 tonn nitrogen. Dersom
all biore	sten erstatter mineralgjødsel vil dette tilsvare en reduksjon i bruken av mineralgjødsel på i stør-
relsesorden 	16	 prosent	 i forhold til dagens nivå	.
Tabell 	7.1 	Anslag for utslippsendringer i 2030 fra at forve	ntede mengder biorest erstatter mineral-
gjødsel. Tonn CO	2-ekvivalenter	 (avrundet).
 	Reduserte utslipp fra mi-
neralgjødsel
Økte utslipp fra biorest 	 	Netto utslippsendring
Produksjon	 	-55 400	 	7 800	 	-47 600
Transport	 	-1 600	 	57 600	 	56 000
Bruk	 	-84	 700	 	58 	400	 	-26 300
Totalt	 	-141	 700	 	123 800	 	-18 000
Kilde: Carbon Limits	 (2019)	, Vista Ana	lyse
Dette vil gi en utslippsreduksjon på i størrelsesorden 	142	 000 tonn CO	2-ekvivalenter/år fra produksjon	,
transport og bruk	 av mineralgjødsel. 	Dette fordeler seg med ca. 	55	 000 tonn reduksjon fra produksjon
av mineralgjødsel, 	1 600 tonn fra transport og 	ca. 	85	 000 tonn 	fra bruk av mineralgjødselen på jordene.
I landbrukssektoren 	isolert 	vil økt bruk av 	biorest kunne gi en 	netto 	utslippsreduksjon 	på i størrelsesor-
den 26	 000 tonn 	CO	2-ekvivalenter	 i 2030 (tredje linje i tabellen).
Fra dette må vi imidlertid trekke utslippene fra produksjon, 	transport	 og bruk av bioresten. Dette utgjør
i størrelsesorden 	124	 000 tonn	 når transportavstanden er som hos Greve (25 km)	, fordelt på 	ca. 	8 000
tonn fra produksjon, 	58	 000 tonn fra transport og 	58	 000 tonn fra bruk av bioresten på jordene	. Den
store utslippsøkningen 	fra transport 	skyldes at det blir brukt mye biorest med lavt 	nitrogen	innhold 	som
får mye utslipp fra transport 	(vi har 	utelatt 	bioresten med null 	nitrogen	innhold). 	Netto utslippsreduksjon
blir da 	ca. 1	8 000 tonn CO	2-ekvivalenter/	år dersom transportavstanden er som hos Greve	. Blir trans-
portavstanden 	noe 	lengre	 vil utslippene øke.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	47

Tabell 7.1 viser at den største utslippsreduksjonen vil komme fra 	bruk av 	mineralgjødselen på jordene
og fra 	redusert produksjon av mineralgjødsel	, sistn	evnte 	ligger innenfor kvotesystemet. 	Økningen i ut-
slipp fra transport av biorest er imidlertid 	på størrelse med	 utslippsreduksjonen fra 	produksjon av 	mi-
neralgjødsel	, og vil i realiteten bli enda større ettersom 	mye av bioresten må transporteres 	over lengre
avstander enn 25 km.
Dette er imidlertid svært usikre tall og må sees på som en illustrasjon. 	De viser imidlertid at 	netto 	ut-
slippsreduksjon er	 sterkt avhengig a	v at bioresten ikke har for lavt N	-innhold	, og at 	den ikke må trans-
porteres for langt. 	Bl.a. vil utslippsreduksjonen bli lavere dersom mye av bioresten må avvannes og
transporteres over lengre avstander, og 	netto	utslippene 	vil da	 øke.
Ettersom bioreste	n generelt er mer transportintensiv enn mineralgjødsel må det forventes at utslippene
fra transportsektoren, som ikke omfattes av kvotesystemet, vil øke 	betydelig 	som følge av substitusjo-
nen.	 Som vist kan dette mer enn oppveie de 	initiale utslippsreduksjon	ene	 fra produksjonen av mineral-
gjødsel	.
7.2	 	Geografiske utfordringer kan øke kostnader og utslipp
I Østfoldforskning (2018) presenteres oversikt over 	ressurstilgangen for 	noen viktige råstoff for biogass-
produksjon	. Denne viser	 at det vil være størst tilgang på matavfall 	fra husholdninger 	i Oslo og Akershus,
Hordaland, Østfold og Trøndelag. 	For marine restråstoffer vil tilgangen være størst i 	alle kystfylkene,
spesielt i Trøndelag og Hordaland. 	Oversikten 	sier ikke noe spesifikt 	om tilgangen på husdyr	gjødsel, men
påpeker at økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon vil kreve en betydelig 	utbygging av produk-
sjonskapasitet utenfor Østlandsområdet.	 Det 	vises til at	 det sannsynligvis er me	r kostnadseffektivt å
bygge sentralisert	e biogassanlegg i nærheten av gjødselressursene	 ettersom transport av husdyrgjødsel
er en 	betydelig kostnadsdriver for slike anlegg. 	Dette gjør det også billigere å transportere bioresten
tilbake til 	de samme jordbrukerne. 	Oversikten over nye anlegg i Agri	-Analyse (2019) bekrefter dette, og
viser at i alt 17 av 19 planlagte anlegg er planlagt utenfor Østlandsområdet. Alle disse anleggene plan-
legger å benytte husdyrgjødsel 	i produksjonen	.
Selv om d	et finnes en del anvendelsesmuligheter 	for bioresten i Hor	daland	 og andre deler av Vestlandet	,
kan 	dette 	skape utfordringer for bruken av bioresten. Med mulig unntak for Trøndelag er 	det 	kornpro-
dusentene 	på Øst	landet 	som vil være de største brukerne av bioresten	. Dette betyr at store mengder
biorest vil 	kunne måtte transporteres over lengre avstander enn i dag	, noe som vil øke kostnadene 	og
klimagassutslippene fra transport 	betydelig	. I verste fall 	kan dette 	gi en netto utslippsøkning dersom
transportavstandene blir lange	.
7.3	 	Nye biogassanlegg vil 	anvend	e bioresten til gjødsel eller jordforbed-
ring
Som vist i kapittel 2 	forventes	 det at nye 	biogassanlegg 	vil sørge for at bioresten utnyttes til gjødsel
og/eller jordforbedring. Tiltaket	 kan	 derfor 	sies å være 	en del av nullalternativet	 slik det defineres for
vårt oppdrag	, nemlig å 	bidra til	 at den bioresten som kommer ut av biogassanleggene 	erstatter	 mine-
ralgjødsel	. Slik sett	 hører	 tiltaket	 ikke hjemme 	blant aktuelle klimatiltak	, og	 det vil ikke være behov for
nye virkemidler for å 	øke bruken av biorest	.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	48

CO	2-utslippene fra transport er avgiftsbelagt, slik at kostnadene 	ved økte utslipp er noe som biogass-
produsentene og jordbrukerne vil ta 	med i betraktningen når de vurderer ulike løsn	inger for bruk av
bioresten. 	De har 	derfor	 incentive	r til å 	finne fram til 	de 	mest kostnadseffektive løsningene for bruk	en	,
herunder valg av transportform	 som gir lave utslipp	. Dette vil 	imidlertid 	kunne gi økt	e utslipp fra trans-
portsektoren 	som mer enn op	pveier de initiale utslippsreduksjonene 	fra landbruket 	dersom 	transport
av bioresten over lengre avstander framstår som det mest 	kostnadseffektive alternativet. 	Fram mot
2030 vil det 	imidlertid 	kunne komme 	nye 	lav	- eller nullutslippsløsninger innenfor 	gods	transport	 som vil
redu	sere	 utslippene fra god	stransport.
7.4	 	Kostbar anvendelse av bioresten kan bli et hinder for økt 	biogasspro-
duksjon
Dersom kostnadene eller andre utfordringer ved å benytte bioresten blir svært store	, kan det tenkes at
dette kan 	be	grense økningen i produksjonen av biogass	, og dermed tilgangen på biorest. 	Fra et sam-
funnsøkonomisk perspektiv kan det da argumenteres for at	 dersom kostnadene blir høyere enn 	alter-
native klimatiltak, så bør 	tiltaket (økt produksjon og bruk av biogass og b	iorest)	 ikke gjennomføres. 	Det
kan imidlertid tenkes at 	bruk av 	biogass	 gir store utslippsreduksjoner 	og at den kan produseres 	til en
akseptabel kostnad, men at utnyttelsen av bioresten blir så kostbar at den samlede produksjonen ikke
blir lønnsom. 	Dette kan f.eks. skyldes at 	bioresten må transporteres over stadig lengre avstander	 for å
kunne bli utnyttet, 	og/	eller at 	biogassen produseres	 av råstoff som gir biorest med lavt nitrogeninnhold
som vil være lite lønnsom å benytte til gjødsel. 	Myndighetene bør da eventuelt se nærmere på om noe
kan gjøres for å 	lette håndteringen av bioresten	.
7.5	 	Eventuell virkemiddelbruk bør 	rettes mest mulig inn 	mot å redusere
utslippene
En god virkemiddeltilnærming i klimapolitikken er å rette virkemiddelbruken inn mot de utslippene en
ønsker å redusere. I dette tilfellet vil det være å legge en avgift	 på utslippene fra bruk av mineralgjødsel,
alternativt inklude	re disse i kvotesystemet hvis mulig. 	I praksis ville en 	avgift måtte legges på kjøp av
mineralgjødsel. 	Dette vil 	gi jordbruk	erne	 incentiver til å bruke mindre 	av denne gjødsla, herunder i større
grad benytte alternativer som biorest. 	Utslippene fra bru	k av	 mineralgjødsel vil imidlertid kunne variere
bety	delig bl.a.	 ut fra tidspunkt for gjødslingen, 	lokale forhold osv., 	og	 en generell avgift vil derfor 	anta-
kelig 	ikke være noe treffsikkert virkemiddel. En avgift vil også kunne ha 	uakseptable fordelingsmessige
virkninger.	 Mulige 	virkemidler som informasjon o	.l. for å påvirke gjødslingen og gjødselmengdene i land-
bruket	 kan derfor være mer treffsikre virkemidler.
For biorest med	 høyt N	-innhold 	som kanskje må transporteres over lange avstander 	vil transportstøtte
være et mulig virkemiddel. 	Selv om dette vil rettes inn mot det som kan framstå som en barriere	 for økt
produksjon av biogass, 	vil 	det 	være et lagt mind	re presist virkemiddel enn 	virkemidler	 som	 rettes direkte
mot utslippene. 	Transportstøtte vil 	gi incentiver til lengre transport av bioresten, noe som vil 	bidra til å
øke klimagassutslippene fra transport.	 Dette kan gjøre at 	en faktisk får en samlet 	utslippsøkning	 fra ikke	-
kvotepliktige utslippskilder, noe som vil være uheldig. 	Biogassprodusentene bør 	uansett lokalisering lete
etter lokale anvendelser av bioresten.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	49

En bør derf	or være varsom	 med å benytte et slikt virkemiddel. Biogassprodusentene bør 	ha incentiver
til å finne anvendelser for bioresten 	som gir minst mulig transport, noe 	som er tilfellet 	i dag. 	Utslippene
fra 	transport er avgiftsbelagt, 	og det bidrar til 	at produsentene 	vil 	søke å minimere transportavstandene
når de vurderer ulike 	løsnin	ger	 for bioresten.
Det kan være andre potensielle hindre for økt produksjon av 	biogass	 enn bruk av bioresten	. Det er en
rekke tekniske utfordringer i å velge rett type produksjonsteknologi (reaktor, forbehandling m.m.), kom-
binasjoner av 	substrater	 som gir	 høyt gassutbytte	, effektiv logistikk 	og ikke minst få til en lønnsom 	ut-
nyttelse av biogassen 	som bidrar til å redusere klimagassutslippene. I praksis medfører dette at biogas-
sen må oppgraderes og benyttes i transportsektoren, noe som er kostbart og 	kan	 kreve en lokalisering
nær infrastruktur for gass og/eller nær brukere	 (Vista Analyse, 2018). 	Eve	ntuelle virkemidler for å 	lette
bruken av biorest må sees i sammenheng med disse utfordringene, slik at en fin	ner en 	blanding av 	vir-
kemid	ler 	som 	bidrar til å redusere barrierene og samtidig gir lavest mulig utslipp i verdikjeden.
Et aktuelt	 virkemid	del	 for å øke bruken eller lette håndteringen av biorest kan være å vurdere i større
grad å tillate deponering av biorest med lavt næringsinnhold. Det er sannsynlig at det vil bli aktuelt å
produsere mer biorest av denne typen, og myndighetene bør 	derfor vurdere alle konsekvenser av å
tillate at denne bioresten deponeres.
7.6	 	Et betydelig kunnskapsbehov for å vurdere 	de samlede klimaeffek-
tene av biorest
Arbeidet med denne utredningen har vist oss at det er 	stor mangel på kunnskap om nær sagt alle 	sider
ved de klimamessige virk	ningene av bruk av biorest som 	erstatning for mineralgjødsel. 	Dette gjelder
kunnskap om bl.a. 	substitusjonsforholdet mellom biorest og mineralgjødsel, 	utslippene fra bruk av bio-
resten på jordene	 og fra 	de ulike prosessene som biore	sten ofte går gjennom	 osv. 	Kostnadene ved bruk
av biorest sammenliknet med 	mineralgjødsel er også svært mangelfullt kartlagt	.
Det er derfor behov for 	ytterligere forskning og utredning om disse spørsmålene, slik at en får et best
mulig kunnskapsgrunnlag 	for å ta beslutninger om tiltak og virkemidler for 	økt produksjon av biogass og
bruk av biorest.

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	50

Referanser
Agri	Analyse (2019): 	Kartlegging av eksisterende og planlagte biogassanlegg 	og bruk av husdyrgjødsel.
Hanne Eldby, 	18. juni 2019
Avfall Norge (2016): 	Verdiskap	ing	 fra produksjon av biogass på Østlandet	.
Biogasshåndboka (2016): 	Håndbok i etabl	ering og drift av gårdsbaserte biogassanlegg. 	John G. Ellingsen
og Tore Filbakk	. Det 	Kongelige 	Selskap for Norges V	el.
Carbon Limits (2019): 	Ressursgrunnlaget for produksjon av biogass i Norge i 2030. Sammenfatning av
kunnsk	ap og oppdaterte analyser.
En	ergiforsk (2017): 	Benchmarking for effektivare biogasproduktion.	 Rapport 2017	:353
Gitlesen, S., K.	-A. Lyng, P. Callewaert, A.V. Krøvel (2019): Biogass/biorestproduksjon som bærekraftig
gjødselhåndteringsstrategi på Jæren. NORCE Miljø rapport 5	-2019
Landbr	uksdirektoratet m.fl. (2018): Oversendelse a	v forslag til revidert forskrift om gjødselvare mv. av
organisk opphav. 	Landbruksdirektoratet.no
Mattilsynet (2019): 	Mineralgjødselstatistikk 2017	-2018. 	07.03.	2019
Miljødirektoratet	 (2019): 	Veileder for 	utredning av klimatiltak som skal brukes inn i 2030	-analyser	. Ut-
kast	, versjo	n 1: mai 2019. 	Miljødirektoratet
NMBU (2017): 	Veileder for biogassanlegg, planlegging og drift. 	REALTEK Rapport 56, Norges 	miljø	- og
biovitenskapelige universitet
Norges Vel (201	6): 	Opplegg for og formidling av erfaringer fra bruk av biorest. Fagrapport	, Det kongelige
selskap for Norges Vel, oktober 2016
Rambøll (2016): 	Markedsrapport 	Biogass	 i Oslofjordregionen
SSB (2018): 	Mindre utslipp per kjørte kilometer. Artikkel publisert 	15. februar 2018 på ssb.no
(https://www.ssb.no/transport	-og	-reiseliv/artikler	-og	-publikasjoner/mindre	-utslipp	-per	-
kjorte	-kilometer	)
Vista	 Analyse (2018): 	Følgee	valuering av 	biogasspilotordningen.	 Av 	John Magne Skjelvik, Christian Gro-
rud, Odd Egil Solheim og	 Oscar Haavardsholm. Rapport 2018	-23.
Yara (2010): 	Yara reduserer klimaavtrykket. Brosjyre fra Yara.
Østfoldforskning (2016): 	Biogassproduksjon fra matavfall og gjødsel fra ku, gris og fjørfe. Status 2016
(fase IV) for miljønytte for den norske biogassmodellen BioValueChain	. Rapport OR.34.16
Østfoldforskning (2018): Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi	 for husdyrgjødsel til biogassproduk-
sjon. Del 1: Råstoffgrunnlag, gjødselbehov og synergier mellom sektorer. Rapport OR.25.19
Østfoldforskning (	2019): Evaluering av pilotordning for tilskudd til husdyrgjød	sel til biogassproduksjon.
Rapport OR.04.19

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	51

Vedlegg	: 	Inte	r	vjuguide	n	e
A.1	 	Intervjuguide for jordbrukere som har tatt i bruk biorest
1. Hvor store mengder biorest bruker du per år?
2. Hva var bakgrunnen for at du tok i bruk biorest?
3. Hvordan foregår leveransene av biorest?
4. Hvor lagres bioresten?
5. Hvilke 	investeringer har du gjennomført for å kunne ta i bruk bioresten (evt. i samarbeid med
andre jordbrukere)?
a. Lager for bioresten
b. Tak til gjødselkummen
c. Vei eller annen transportinfrastruktur
d. Utstyr for spredning av bioresten
6. Hvilke løpende driftskostnader har	 du for å ta imot, lagre og spre bioresten?
7. Hvor stor reduksjon i bruken av mineralgjødsel har du hatt ved å bruke biorest?
8. Hvor mye sparer du på å slippe å kjøpe inn mineralgjødsel?
9. Hvordan er tidsbruk og andre kostnader ved å spre biogjødsel i forhold t	il mineralgjødsel?
10.	 Hvilke fordeler og ulemper har du ved bruk av biorest sammenliknet med bruk av mineralgjødsel?
11.	 Var det noen barrierer du måtte overkomme for å gå over til biorest, evt. hvilke?
12.	 Hvilke barrierer mener du er viktigst for at andre jordbr	ukere ikke går over til å bruke biorest?
13.	 Hva kan gjøres for å redusere disse barrierene?

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av	 biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	52

A.2	 	Intervjuguide for biogassprodusenter

1. Hvor store mengder biorest genererer dere per år?
2. Hva gjør dere med bioresten?
a. Hvorfor har dere valgt den 	løsningen dere har?
b. Gjør dere noe med bioresten før evt. jordbrukerne overtar den?
c. Hvem tar imot bioresten (retur fra husdyrprodusenter som leverer husdyrgjødsel inn til anleg-
get, kornprodusenter osv.)
d. Hvordan foregår leveransen av bioresten (henting, tran	sport, lagring mm.)
e. Hvor langt transporteres bioresten (i gjennomsnitt) fram til bruker?
f. 	Betaler jordbrukerne noe for bioresten, eller betaler dere jordbrukerne direkte eller indirekte
for å ta 	imot	 bioresten?
g. Lager dere spesielle gjødselblandinger for sli	k å få et mer etterspurt produkt, evt. planlegger
dere å gjøre dette?
h. Sjekker dere jevnlig kvaliteten (gjødselverdi, tungmetallinnhold osv.) på bioresten
3. Er bruk av biorest lønnsomt for jordbrukerne som tar 	imot	 biorest fra dere?
4. Hvilke investeringskostna	der har dere hatt for å behandle og levere bioresten? (	Kan gjelde både
bruk i landbruket og deponering som avfall e.l.)
a. Anlegg/utstyr for avvanning eller annen behandling av bioresten
b. Anlegg for lagring av bioresten
c. Utstyr for transport av bioresten
5. Hvilk	e løpende driftskostnader har dere for å behandle og levere bioresten? (kan gjelde både bruk
i landbruket og deponering som avfall)
6. Har dere noe informasjon om hvilke investerings	- og driftskostnader jordbrukerne som ta imot
biorest fra dere har for å kun	ne bruke bioresten?
7. Hva ville alternativ behandling/bruk av bioresten (jordforbedringsmiddel, kompostering) ha kos-
tet?
8. Hva har vært de viktigste barrierene for å få jordbrukerne til å ta i bruk biorest?
9. Hva kan gjøres for å redusere barrierene?

Samfunnsøkon	omisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	53

Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak

Vista Analyse	 | 2019/41	 	54

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no