Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn

Rapport 2014/42

Simen Pedersen og John Magne Skjelvik

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	42
Forfatter(e)	Simen Pedersen John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (4.3 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2014/42	 	
Simen Pedersen og John Magne Skjelvik	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 	
av utdyping og nye moloer i 	
Kalvåg fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2014	/42	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i 
Kalvåg fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-183	-9 	 	
Forfatter	 	Simen Pedersen	 og John Magne Skjelvik	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 24. november 2014	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	24. november 2014	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. Vest utarbeidet en forenklet samfunns	-	
økonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn. Analysen er 
gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om 
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Øystein Linnestad og Rita Svendsbøe har vært Kystverkets kontaktpersoner, og kommet 
med innspill og oppklarende informasjon i utrednings	arbeidet. I prosjektet er det 	
gjennomført befaring til Kalvåg med delt	akelse fra flere lokale aktører	 og vi har også hatt 	
kontakt med flere av disse og andre aktører i etterkant av befaringen. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidra	g og et god samarbeid.	 	
 
24 november 2014	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 11	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 11	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 13	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 13	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 14	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 17	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 17	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 17	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	...............	 18	 	
4.4	 	Beregningsforut	setninger	 ................................	................................	................................	......	 18	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 20	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 21	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	............	 21	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	.............................	 22	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 23	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 23	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 24	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 25

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 26	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	...........	 26	 	
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 27	 	
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 27	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 28	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 28	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 28	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 29	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 29	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 30	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	............................	 31	 	
8.7	 	Landskap/es	tetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 31	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 33	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 33	 	
9.2	 	Gevinster ved flytting av næringsvirksomhet til det nye havnebassenget	 .........	 33	 	
9.3	 	Mulige gevinster ved å samlokalisere virksomheter i verdikjeden	 .......................	 34	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurder	ing	 ................................	................................	................................	....	 35	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 35	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 36	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 37	 	
10.4	 	Indirekte verdse	tting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virkninger	 ...................	 37	 	
10.5	 	Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 37	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 38	 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 38	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 39	 	
11.3	 	Analyseperiode	 ................................	................................	................................	...........................	 39	 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 40

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 40	 	
11.6	 	Økt etterspørsel etter liggekaier	 ................................	................................	.........................	 41	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 42	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 42	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 42	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 42	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 43	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 44	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 45	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 19	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Kalvåg fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millio	ner 2014	-kroner	 ................................	.............	 36	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	..............................	 36	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1	 	Flyfoto over tiltaksområdet i Kalvåg fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 ................................	................................	................................	................................	...............	 9 	
Figur 2.2	 	 Kart 	over Kalvåg fiskerihavn og næringsliv i havna*	 ................................	............	 10	 	
Figur 2.3	 	 Mottaksanlegg til No	rway Pelagic i nærområdet*	 ................................	..................	 10	 	
Figur 3.1	 	 Gjennomførte og planlagte investeringer på Kalvøya	 ................................	...........	 14	 	
Figur 3.2	 	 Illustrasjon av deltiltak 1, 2 og 3	 ................................	................................	....................	 15	 	
Figur 3.3	 	 Illustrasjon av deltiltak 4	 ................................	................................	................................	.. 16	 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartø	yskategorier i løpet av 	2013 og 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 20	 	
Figur 6.1	 	Illustrasjon av planer for det nye havnebassenget	 ................................	..................	 21	 	
Figur 6.2	 	Illustrasjon av potensialet for nye næringsarealer	 ................................	.................	 23	 	
Figur 8.1	 	Fiske og akvakultur i området rundt Kalvåg	 ................................	..............................	 29

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 8.2	 	Utsikt fra Varden*	 ................................	................................	................................	.................	 32	 	
Figur 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 	
2022) i millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......	 35	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 38	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2014	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 39	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik analyseperiode, i millioner 	
2014	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 40	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere	 og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	....	 40	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 	2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 41	 	
Figur 11.6	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn at det 	
blir bygd 600 meter kai, nåverdi (2022) i millioner 2014	-kroner	 ................................	.. 41

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Utdyping av hav	nebasseng, bygging av	 molo	er og fjerning av grunner og merking i 	
innseilingsleden til Kalvåg 	fiskeri	havn	 gir en 	negativ	 prissatt netto nytte for samfunnet på 	
44,9 	millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er prissatt og 	noen som ikke 	
vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	ha en	 årlig verdi på 	minst 	2,3 	millioner 	
kroner 	for at tiltaket skal være 	samfunnsøkonomisk 	lønnsomt. 	Det er moderat usikkerhet 	
knyttet til forutsetningene for analysen.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	116,9	 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert	e reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier i d	et nye havne	-	
bassenget, verdi av nye næringsarealer og restverdi	. De viktigste prissatte kostnads	-	
elementene er investeringskostnaden	, kostnaden av å etablere nye kaianlegg	 og den 	
tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er	 161,8	 	
millioner kroner. 	Vi har identifisert 	seks	 ikke	-prissatte virkninger. Tiltaket vil etter vår 	
vurdering bidra til redusert ulykkesrisiko	, gjøre 	forholdene 	bedre for turister og til	-	
reisende med båt	 og redusere fartøystrafikken i 	to områder avsatt til	 «låssettings	-	
plasser	1». Samtidig vil tiltaket	 bidra til mer biltrafikk gjenno	m Kalvåg	, fjerne skjellsand	-	
forekomstene i det nye havnebassenget 	og 	påvirke	 landskaps	bildet negativt	. 	
Utfallet av analysen er følsomt for hvor mange meter kai som bygges i det n	ye havne	-	
bassenget. I hovedalternativet legger vi til grunn at det blir bygd 300 meter kai. Kai	-	
lengden må være over 700 meter for at de prissatte virkningene isolert sett skal gjøre 
tiltaket samfunns	økonomisk lønnsomt.	 I følge lokale informanter er det s	annsynlig at 	
dette vil skje, vi har imidlertid ikke grunnlag for å bekrefte eller avkrefte påstanden.	 	
Denne analysen innebærer å vurdere 	totalvirkning	en av 	å etablere en ny fiskerihavn rett 	
sør for dagens havn, for å 	legge forholdene til rette for at fiske	rinæringen kan utvikle seg	. 	
Vi har forsøkt å identifisere alle 	virkning	ene av tiltaket, også 	virkning	en for andre 	
konkurrerende fiskeri	havner. I et samfunns	økonomisk og distriktspolitisk perspektiv bør 	
man imidler	tid ha en god forståelse av fiskerihavn	strukturen i området før man vurderer 	
enkelt	tiltak. Investeringer av denne typen kan bidra til at andre gjennomførte 	
investeringer mister 	eller får redusert 	sin 	nytte	. 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske 	virkning	ene kan tiltaket i 	Kalvåg	 fiskerihavn ha ri	ng	-	
virkninger for lokalsamfunnet. 	Ringvirkningene vil ha betydning for oppnåelse av 	
Kystverkets målsetting om å bidra til bærekraftige lokalsamfunn. Disse 	virkning	ene bør 	
imidlertid vurderes separat fra selve nytte	-kostnadsanalysen. Vår vurdering er at til	taket 	
legger forutsetningene til rette for at Kalvåg fiskerihavn kan utvikle seg til en robust 
fiskerihavn med basis i et sterkt fiskemiljø.	 Dette understøttes av at prosjektet er definert 	
som et regionalt utviklingsprosjekt, som er støttet av kommunen og 	fylkeskommunen.	 	
Investeringen kan føre til at	 flere service	bedrifter etablerer seg i den nye fiskerihavn	a. 	
Siden vårt mandat ikke har omfattet å vurdere fiskerihavnestrukturen i området	 må vi ta 	
forbehold om at ø	kt 	fiskeri	aktivitet i Kalvåg	 kan	 gå på beko	stning av aktivitet i 	
omkringliggende 	fiskeri	havner	. 	 	
 	 	 	
1 Se definisjon av «låssettingsplasser» i avsnitt 8.2.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nytteeffekter fiskerihavn	i mill. 2014-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	91,7	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	3,3	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	21,9	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	116,9	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Forventet investeringskostnad	65,8	
Vedlikeholdskostnad	0,3	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	73,9	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	1,0	
Skattefinansieringskostnad	20,7	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	161,8	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-44,9	
Ikke-prissatte effekter	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	+	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	+	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	-	
Landskap/estetiske tjenester	-	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2014-kroner	
Hovedalternativ	-0,43	-44,9	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-0,13	-13,8	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-0,64	-66,6	
Realinntektsvekst lik 0,4 prosent	-0,43	-44,9	
Realinntektsvekst lik 2,4 prosent	-0,43	-44,9	
Analyseperiode 20 år	-0,43	-44,9	
Analyseperiode 75 år	-0,43	-44,9	
Investeringskostnad - 25 prosent	-0,29	-25,2	
Investeringskostnad + 25 prosent	-0,54	-64,6	
Trafikkvolum +10 prosent	-0,32	-33,5	
KVIRK 	v1.05	Trafikkvolum -10 prosent	-0,54	-56,3	
Prissatte effekter (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte effekter
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn
Hovedmålet med tiltaket i Kalvåg fiskerihavn er å redusere kapasitetsutfordringer interessekonflikten mellom fiskere/fiskeri og 
fritidsbåter/turister ved å etablere en ny fiskerihavn sør for dagens fiskerihavn. Målet blir nådd ved å gjennomføre en utdyping og bygge to 
moloer. Fjerning av grunner og merking i innseilingen til fiskerihavnen vil gjøre innseilingen sikrere.
Investeringkostnader 63,3 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 0,3 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 103,6 mill. kroner
Investeringskostnaden er fratrukket merverdiavgift.
Forprosjektet er i avslutningsfasen og hovedprosjektet overtar.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -44,9 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 2,3 mill. kroner.	
161,8	
116,9	
-44,9	
-100 ,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
200,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2014	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført et forprosjekt (Kystverket, 201	1) av utdyping av havn og 	
innseiling	, samt 	bygging 	av molo i 	Kalvåg	 fiskerihavn. Fiskerihavna ligger 	på øya Frøya 	i 	
Bremanger	 kommune i 	Sogn og Fjordane	. Tettstedet 	Kalvåg	 har cirka 	450 innbyggere	. 	
Hoved	næringen i havna er fiske og fiskeforedling, men det er også blant annet et 	
mekanisk verksted der, og e	n restaurant/	hotell	 er 	lokalisert midt i	 havn	a. Kalvåg er også 	
en	 populær gjestehavn for båtturister. 	 	
Det er 	både 	et mottak for pelagisk fisk 	og 	ett for 	hvitfisk 	i havna. 	Et økende antall 	
fritidsbåter og 	økt 	turisme sammen med større fiskefartøy gir plassmangel og 	
manøvrerings	utfordringer	 i havna	. Aktører i havna men	er at dagens forhold begrenser 	
aktiviteten, og at det av den grunn er behov for 	å flytte de mindre fiskefartøyene ut av 	
vågen	. Dette er bakgrunnen for Kystverkets forprosjekt for området (Kystverket, 201	1). 	
2.1	 Plan	- og influensområde	 	
Figur 	2.1 gir en oversikt over tiltaksområdet i fiskerihavna, som ligger sør for Kalvøya, og 	
de aktuelle deltiltakene som skal vurderes. Som det fr	amgår av figuren 	innebærer 	
Kystverkets tiltak å bygge 	to moloer (vest og øst), samt utdype	 og 	merke	 innfart og havne	-	
basseng. Overskuddsmasse vil benyttes til å lage et grunnlag for å etablere kommunale	- 	
og/eller private kaianlegg. Deltiltakene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.2.	 	
Figur 	2.1 	Flyfoto	 over 	tiltaksområdet i 	Kalvåg fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 	
 	
Kilde: 	Kystverket (2011)	, bearbeidet av Vista Analyse AS	 Kalvøya	
Utdyping
Kaianlegg
Molo	
Flatholmen	
Høgholmen	Molo 	øst	
Utdyping innfart	
Utdyping 
havne	-	
basseng

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
2.2	 Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 	
Tiltaket i Kalvåg fiskeri	havn har et potensial for å generere både positive 	og negative 	
virkning	er for de næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi 	
kort de viktigste virksomhetene 	som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket.	 I kapittel 6, 7 og 	
8 kommer v	i tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessentene.	 	
Figur 	2.2 	Kart 	over	 Kalvåg fiskerihavn og næringsliv i havna	* 	
 	
*Kartet gir på ingen måte et fullstendig og uttømmende bilde av næringslivet i Kalvåg fiskerihavn, men viser 
de 	bedriftene 	som står sentralt i denne analysen.	 	
Kilde:	 Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
Norway Pelagic	 (Pelagia fra 1. januar 2015)	 	
Fiskerihavna har nå kun 	én mottaksbedrift for hvitfisk, Norway Pelagic, som årlig 	
bearbeider 	45 000	 tonn råstoff av 	sild og lodde	 til ferdigvare. 	Bedriften	 sysselsetter 	i dag	 	
65	 personer	 (20 årsverk	). Norway Pelagic	-konsernet har flere mottaks	bedrifter la	ngs 	
kysten, blant annet i Måløy og Florø	 – som ligger h	en	holds	vis 37 og 20 km unna Kalvåg	. 	
Figur 	2.3 	Mottaksanlegg til Norway Pelagic i nærområdet*	 	
 	
*Norway Pelagic har også et mottaksanlegg i Selje, cirka 2	0 km fra Måløy. 	 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 1	Norway 	Pelagic	
2	Hydraulikk og Motor AS	
3	Brødrene Larsen Eftf. AS	
1	
2	3	
4	Knutholmen	Restaurant/Hotell	
4 37 km	
20 km

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Ferdigvarer skipes ut ved hjelp av fryseskip 	og lastebil. Fryseskipene har 	lengder opp til 	
140 meter og dyptgående på opp	til 9 meter. Sildeproduksjonen er en lavprisproduksjon 	
med små margine	r. Det er de store volumene som skaper lønnsomhet i næringen. 	
Bedriften vurderer at tiltaket vil være viktig for at 	Kalvåg	 kan videreutvikle seg som 	
leveringssted for pelagiske arter.	 	
Hydraulikk og Motor AS	 	
Bedriften 	utfører det meste av teknisk 	vedlikehold og reparasjon for den lokale sjark	-	
flåten, lokale 	entreprenører	, bønder, industri og tilreisende båter til Kalvåg. Det 	
mekaniske verkstedet har i dag tre ansatte og én lærling.	 Hydraulikk og Motor har 	få 	
konkurrenter sør for Stad. De viktigste 	konkurrentene er Måløy verft i Måløy og Westcon 	
Yards i Florø, selv om disse verftene i større grad har spesialisert seg på vedlike	hold og 	
oppgradering av større 	fartøy	. Som vi ser fra figur 2.3	, er det 2 og 3,7 mil til h	en	holdsvis	 	
Florø og Måløy.	 	
Brødren	e Larsen 	Eftf. 	AS	 	
Brødrene Larsen e	r i hovedsak 	et mottaksanlegg for hvitfisk (torsk, hyse, sei, breiflabb 	
osv.) 	som er fisket sør for Stad. Råvarene utvikles til	 ferdigprodukter som ferskpakk	et	 	
fisk	, fileter (i 2 og 5 kg), lettsalt	et fisk	, boknafisk og	 klippfisk. N	ærmeste konkurrerende 	
mottaks	anlegg ligger i Florø og Måløy.	 	
Knutholmen 	hotell	 og restaurant	 	
Knutholmen er de	n nat	urlige møteplassen i Kalvåg. Hotellet tilbyr overnatting, kaiplass, 	
restaurant og konferanselokaler. I tillegg til at hotellet er 	en sentral samfunnsaktør ved å 	
støtte tiltak i lokalsamfunnet handles all fisken til restauranten lokalt hos Brødrene 
Larsen Eftf. AS.	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Over tid har Kalvåg blitt et attraktiv	t reisemål for fritidsbåtene i nærområdet. Økt fritids	-	
båttrafikk 	har isolert sett bidratt til mindre plass til sjarkflåten og større fiske	fartøy	 som 	
skal levere fisk til Norway Pelagic og Brødrene Larsen Eftf. 	og/eller	 bruker havna som 	
ligge	havn. Interessekonflikten forsterkes 	av at 	Bremanger kommune	 har investert i e	n ny 	
dypvanns	kai for å ta imot større laste	fartøy	 ytterst på Kalvøya. Tiltaket som innebærer å 	
etablere en ny sjarkhavn sør for Kalvøya avlaster havne	bassenget	, og gir fiskefartøyene 	
tilgang 	til	 skjermede liggehavner.	 Lokale	 informanter mener at gjennom	føring av 	
Kystverkets tiltak er en forutsetning for å få til utvikling og vekst i fiskeri	næringen som er 	
knyttet til havna. 	 	
2.4	 Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: «Å tilby et effektivt, til	gjengelig, 	
sikkert og miljøvennlig transpo	rtsystem som dekker samfunnets behov for transport og 	
fremmer regional utvikling».	 	
Det er videre fastsatt fire hovedmål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og 
universell utforming:	 	
 	Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke 
konkurranse	kraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hoved	-	
trekkene i bosettingsmønsteret.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
 	En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i 
transportsektoren.	 	
 	Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadel	ige virkninger av transport, 	
samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på 
helse	- og miljøområdet.	 	
 	Et transportsystem som er universelt utformet.	 	
Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede hovedmål angitt av S	amferdsels	-	
departementet:	 	
 	Bidra til effektiv sjøtransport 	 	
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder	 	
 	Hindre/begrense miljøskade som følge av akutt forurens	ning i norske hav	områder 	
eller på norsk territorium	 	
Delmålene er presisert i Kystverkets ha	ndlingsprogram 2014	-2023.	 	
Målene oppnås gjennom	 følgende fire deltiltak	 i Kalvåg fiskerihavn	: 	
 	Deltiltak 1 	– Utdype til kote 	– 6,0 meter LAT i havnebasseng og innfart	 	
 	Deltiltak 2	 – Molo vest fra fastlandet til Høgholmen	 	
 	Deltiltak 3	 – Molo øst fra Høgholmen 	mot øst	 	
 	Deltiltak 4 	– Tiltak i innseilingen (fjerning av grunner	, samt	 merking)

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet å 
gjennomføre tiltaket i Kalvåg fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk løn	nsomt hvis 	
vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternativet) er 	
større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets 	vir	kning	 på hver 	
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at 	virkning	en skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer 	virkning	en av en nytte	- eller kostnads	virkninger	 	
ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader	 for én eller flere akt	ører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte 
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller økte 
kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle	 relevante 	
nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å summere opp alle 	
gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har man beregnet den 
samlede netto nytte	virkning	en av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til rette 	
for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på ulykkes	-	
risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	ink	ludert i	 	
KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at de sammen med de 	
prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	taker 	å sannsynlig	-	
gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referans	ealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvikling framover	, uten	 tiltaket,	 som 	
tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a skal være beskrevet i 	
avsnitt 3.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har utviklet 	
prognoser for skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at nytte	virkning	er som 	
avhenger av antall fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med prognosene. 
Metodikken er dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (2014	). 	
I KVIR	K vurderes effekten av hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlignet med 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapport	en skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse vurderingene 	
får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og ventes å være 
i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepart	ementet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
holdsinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 
reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt 7	.2,

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
gis en vurdering 	av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet skal også 	
inkludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Bremanger kommune/hamn har siden 2010 jobbet med et fiskeriutbyggingsprosjekt som 
innebærer fire byggetrinn, u	tover tiltak direkte knyttet til sjarkhavna (beskrevet under 	
3.2). 	Byggetrinn 1, som er gjennomført, innebar å bygge ut kai A 	som 	vist i figur 3.1	A. Kaia 	
har en lengde på 14	0 meter og en dybde på 	minimum 10	 meter. Byggetrinn 2, som skal 	
ferdigstilles i	 løpet 	av 2015, innebærer å 	utnytte eksi	sterende molo til å 	flytte veien lengre 	
sør enn den ligger i dag. 	Isolert sett vil dette øke tilgjengeligheten til industriområdet fra 	
land. 	Byggetrinn 3 omfatter å utvikle nytt landareal til fiskeriindustri	, som skal 	stå ferdig 	
i 2017. 	Det siste byggetrinnet, som etter planen skal gjennomføres innen 2020, innebærer 	
å utvikle kai B på området. Kaianlegget har en lengde på 14	0 meter, som kai A, men er 	3 	
meter dypere. Investeringene på Kalvøya vil delvis finansieres av Br	emanger kommune, 	
statlig	e og fylkeskommunale	 tilskudd	. Isolert sett forventes det at utviklingen av Kalvøya 	
vil øke fartøys	aktiviteten til og fra Kalvåg fiskerihavn. Dette vil 	isolert sett avlaste 	presset 	
på indre havne	basseng	, men også bidra til at stør	re 	fartøy	 anløper Kalvåg	. 	
Figur 	3.1 	Gjennomførte og planlagte investeringer på Kalvøya	 	
A – Illustrasjon av det nye industriområdet på 	
Kalvøya	 	
B - Kaianleggene	 	
 	
Kai	 	Lengde	 	Dybde	 	
A 	14	0 meter	 	10	 meter	 	
B 	14	0 meter	 	13 meter	 	
 	
Kilde: 	Bremanger hamnekontor	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
I 2011 stiftet Bremanger kommune og en rekke aktører i Kalvåg fiskerihavn 	Kalvøya 	
utvikling AS. Utviklingsselskapet har siden oppstarten jobbet med å utvikle Kalvøya som 
et aktivt	 fiskeriindustriområde.	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Som nevnt under avsnitt 2.4	 består tiltaket av 	fire 	deltiltak. Deltiltakene er:	 	
 	Deltiltak 1 	– Utdype til kote 	– 6,0 meter LAT i havnebasseng og innfart	 	
 	Deltiltak 2 	– Molo vest fra fastlandet til Høgholmen	 	
 	Deltilt	ak 3 	– Molo øst fra Høgholmen mot øst	 	
 	Deltiltak 4 	– Tiltak i innseilingen (fjerning av 	grunner	, samt	 merking)	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av deltiltakene og kart over influensområdene.	 Kai A	
Kai B

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
Deltiltak 1 innebærer at	 havnebassenget 	og innfarten 	til de	n nye fiskeri	havnahavna	 (se 	
havna til venstre for Kalvøya i figur 3.1A) 	skal utdypes til kote 	-6 meter	, se figur 3.2	.I tillegg 	
omfatter deltiltak 4 at to grunner i innseilingen utenfor den «nye» fiskerihavnen utdypes 
til 12 meter.	 Ifølge Kystverket (20	14) innebærer 	samlet 	utdyping	 og nedsprengning av 	
Høgholmen	 frigjøring av 	1102	00 tm	3 løse masser og fjell.	2 85 prosent antas å være fjell. 	
Grunnforholdene tilsier at det ikke vil bli et fr	amtidig behov for vedlikeholdsmudring inne 	
i havnebassenget for å 	opprettholde planlagt dybde.	 	
Figur 	3.2 	Illustrasjon av deltiltak 1, 2 og 3	 	
 	
Kilde: Kystverket (2014), bearbeidet av Vista Analyse	 	
I tillegg innebærer tiltaket å bygge to moloer, angitt som deltiltak 2 og 3 i figur 3.2. 
Deltiltak 2 innebærer at det bygges en molo fra fastlandet og ut til Høgholmen. Det skal 
etableres en kjørebane i betong 	på denne moloen.	 Masseberegninger tilsier 	at d	et kreves 	
58	.000 am	3 steinmasse 	for å bygge moloen.	3 	
Den andre moloen skal etter planen etableres parallel	t med 	og sør for innfarten til 	
fiskerihavna (deltiltak 3). Moloen skal runddekkes og krever 31	.000 am	3 steinm	asse	. 	
Deltiltak 4 omfatter etablering av 	fem	 HIB	-er	4 og 	utdyping av 	to 	grunner	, se figur 3.3	. 	
Tiltakene omfatter:	 	
A. Etablering av grønn HIB ved Storeflua	 	
B. Etablering av grønn HIB i indre del av moloåpningen til fiskerihavna (nord)	 	
 	 	 	
2 Tm	3 betegner teoretisk kubikkmeter, også omtalt som teoretisk fast kubikkmeter.	 	3 Am	3 betegner anbrakt kubikkmeter.	 	
4 HIB er en forkortelse for hurtigbåtmerke med indirekte belysning.	 Deltiltak 	1	
Deltiltak 	2
Deltiltak 	3

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
C. Etablering av grønn HIB i ytre del av moloåpningen til fiskerihavna (	nord)	 	
D.	 Etablering av rød HIB i indre del av moloåpningen til fiskerihavna (sør)	 	
E. Etablering av rød HIB i ytre del av moloåpningen til fiskerihavna (sør)	 	
F. Fjerning av grunne sørvest av Kråkeskjæret	 	
G. Fjerning av grunne øst for Flatholmen	 	
Deltiltakene er nærmere 	beskrevet i Safetec (2014).	 	
Figur 	3.3 	Illustrasjon av deltiltak 4	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 = grønn HIB
= rød HIB
= fjerning av grunne	
A	
B	
C	
D	
F	
E	
G

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om	 de tilgjengelige midlene til ulike 	
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas 
på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	ornuftig prioritering	, må konse	kvensene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med 	en 	samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 
konsekvenser omfatter 	blant ann	et kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg til 	
virkninger	 for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på.	 Bruk av en 	
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike tiltak. 
De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør i størst 
mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser	 (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 	
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 
gjennomføres (referanse	alternativet).	 Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 eventuelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er v	esentlige negative 	
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse	 benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi) 
av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien beregnes 	
med utgangspunkt i valgt analyse	periode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	periode	n angir i 	
denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nå	verdien. 	Kalkulasjons	-	
renten er det årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (201	4) for en mer omfatten	de beskrivelse av 	
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virk	ningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). KVIRK 	
v1.05	, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumenter	t i Pedersen 	
og Magnussen (2014	). Modellen er utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets veiledere i 	
samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 	2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK v1.05	 legger til 	
grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Finansdepartementets rundskriv om

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser (Finans	-	
departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er sa	tt lik 75 år, i tråd med anbefaling fra 	
Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert nye tids	- og distanse	-	
avhengige kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, utarbeidet av Pedersen (2014).	 Dette er en 	
forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte o	g ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Som nevnt over	, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK 	v1.05	 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for pris	setting av følgende fem nyttevirkninger for 	
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for 	enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige inve	steringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de 	virkning	ene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK 	v1.05	, er 	
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte 	virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger	 for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnads	virkning	ene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger fo	r analysen	, se tabell 	4.1.	 Det vises 	
til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.05	 (Pedersen og Magnussen, 2014	) for 	
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Pa	rameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	** 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 årene 
etter 2012, 3 prosent fra og med år 41 til og med år 	
75 og 2 prosent etter det	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	2014	 	
Analyseperiode	 	40	 år 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	 	
 Kostnader	 	0 	
 Nytte	virkning	er som innebærer spart tid	 	1,4	 	
 Øvrige nytte	virkning	er 	0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (2014).	 **Gis en 	
definisjon i avsnitt 	11.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk	, komple	ttert med	 sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy under 15 meter,	 ble det i løpet av	 2013 	gjennomført 	1 582 	anløp til 	Kalvåg	 	
fiskeri	havn.	5 Det tilsvarer cirka 	4,3 anløp per døgn.	 	
Figur 	5.1 	viser anløp for	 ulike fartøyskategorier i	 løpe	t av 2013 	og deres g	jennom	snittlige 	
bruttotonnasje. 	Figuren viser at 1	 006 anløp ble gjennomført av fiskefartøy, 269 av 	
passasjerskip, mens andre servicefartøy sto for 206 anløp. Fiskefartøyene hadde i 
gjennomsnitt en lengde	 på 19 meter, mens gjennomsnittlig bruttotonnasje for passasjer	-	
skip og andre servicefartøy var lik h	en	holds	vis 367 og 107.	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av	 	
2013, 	samt	 gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens	 alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.05	 	
 
 	 	 	
5 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en 	økende andel har slike sendere.	 19	367	107	
2807	
1971	
128	0	
7080	
775	
2576	
5549	
0	0	0	0	0	
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK 	v1.05	, dokumentert i Pedersen og Magnusse	n (2014), legger til rette for pris	setting 	
av fem nytte	virkning	er, se avsnitt 	4.3. Disse prissatte nyttevirkningene behandles i dette 	
kapi	ttelet. 	Ikke alle prissatte nytte	virkning	er lar seg vurdere i KVIRK. Disse 	virkning	ene 	
gjennomgås i kapittel 	9. 	
6.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 	
Under befaringen i 	Kalvåg ble vi informert om at det er planer for utvikling av kaianlegg i 	
det nye havnebassenget i fiskeri	havna	. Planene	 er illustrert i figur 6.1. Som vi ser fra 	
figuren	, er det planlagt å bygge ut 120 meter kai i tilknytning til fastland (oppe til venstre 	
i havnebassenget) og 150 meter i tilknytning til molo vest (deltiltak 2), til sammen 270 
meter kai. I tillegg er det 	løse planer om 	å etablere flytebrygger fra fastlande	t (nede til 	
venstre i havnebassenget) fra øvre del av molo vest (deltiltak 2). Kartet 	skisserer at det 	
kan bli bygd ut	 864 meter flytebrygge	r. Samtaler med Bremanger Hamnekontor forteller 	
oss at flytebryggene blir bygd hvis etterspørselen etter dem er tils	trekkelig stor.	 	
Figur 	6.1 	Illustrasjon av planer for det nye havnebassenget	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
I et samfunnsøkonomisk perspektiv blir v	erdien av 	kaiene fastsatt	 av etterspørselen	 etter 	
kaiplasser.	 Samtaler med lokale fiskere og Bremanger fiskarlag forteller oss at anslagsvis 	
10 fiske	fartøy	 vil etablere seg permanent i den nye havna. Disse fartøyene ligger i dag 	
spredt rundt i Bremanger kommune, i Måløy og i Florø. Tidligere	 leder	 av Bremanger 	
fiskar	lag 	mener at de 10 fartøyene har en gjennomsnittlig reisedistanse på 15 kilometer

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
fra der de ligger i dag til Kalvåg. 	Distansen 	virker rimelig da det er 20 kilometer til Florø 	
og 37 kilometer til Måløy.	 	
Fiskere fra andre kommuner vil o	gså etterspørre kaiplass i den nye fiskeri	havna	. Dette er 	
spesielt aktuelt under makrellfiske, typisk 	fra juli til oktober	, som foregår i hav	områdene 	
utenfor Kalvåg. I den samme perioden er det også mye turistaktivitet og mange fritids	-	
båter som besøker 	Kalvåg,	 noe	 som reduserer kapasiteten ytterligere.	 Presset er størst i 	
august og september	, og det er ifølge lokale informanter observert opptil 50 fiskefartøyer 	
i havnebassenget	. I disse to månedene er det sagt at 	det 	i gjennomsnitt er 20 fiskebåter 	
som 	ikke får plass i Kalvåg	, og må se etter andre liggekaier.	 	
På denne bakgrunn er vår vurdering at det er etterspørsel etter flere liggehavner i Kalvåg, 
og at tiltaket 	utløser en gevinst i form av sparte reisekostnader knyttet til dette. 	
Fiskefartøyene med lo	kal tilhørighet, som ikke har kaiplass i Kalvåg i dag (cirka 10 	
stykker), vil etablere seg i det nye havne	bassenget. I tillegg vi	l iallfall	 20 fartøy bruke	 	
fiskeri	havna	 i to til tre måneder i løpet av året.	6 Det tilsier at det er etterspørsel etter 13	-	
15	 nye kaiplasser. Analyse av AIS	-data	, komplementert med sluttseddelstatistikk for 	
fartøy under 15 meter	 som ikke pliktig til å være utstyrt med AIS	-sender,	 tilsier at 	
gjennomsnittslengden på fiskefartøyene som an	løper Kalvåg er cirka 20 meter. 	15 nye 	
kaipl	asser á 20 meter gir etterspørsel etter 300 meter kai. 	Det er derfor rimelig å legge til 	
grunn at det vil bli bygd 300 meter kai i tilknytning til det nye havnebassenget.	 	
For å verdsette virkningen i KVIRK	, må vi også angi hvor stor andel av året det er be	hov 	
for kaiplass. 10 av de 30 fartøyene som etterspør kaiplass vil ha Kalvåg som hjemme	havn 	
og sannsynligvis oppholde seg der store deler av året, mens makrellfiskerne fra andre 
deler av landet vil etterspørre kaiplass i to til tre måneder i løpet av året	. Sjablong	messig 	
legger vi til grunn at gjennomsnittlig oppholdstid er 50 prosent av året. Vurderingen 
støttes av lokale aktører vi har snakket med. 	 	
Ved å legge til grunn disse forutsetningene beregnes den årlige forventede samfunns	-	
økonomiske verdien av	 kortere ventetid til å være lik	 4,8 millioner	 kroner. Ned	diskontert 	
over analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunnsøkonomisk verdi på 	91,7 millioner 	
kroner i	 løpet 	av 40 år	. I tillegg 	vil 	kaianleggene 	etter denne perioden ha 	en restverdi på 	
22,1 millioner kroner 	– totalt 	113,	8 millioner kroner. 	I KVIRK 	v1.05	 ligger det inne 	
standard	priser for faste kaimet	er. K	ostnaden av å bygge kaianleggene er	 anslått til å være 	
lik 73,9 millioner kroner	. Vårt anslag på den neddiskonterte n	etto	virkningen 	av 	
kaianleggene er 	dermed lik cirka 40 millioner kroner.	 	
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
I KVIRK 	v1.05	 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader for trafikk til havna. 	
For at denne 	virkning	en skal være relevant å tr	ekke inn i vurderingen, må det sannsynlig	-	
gjøres at tiltaket har en signifikant 	virkning	 på reisetid	- og/eller distanse	kostnaden for 	
fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme seg inn i fiskerihavna. Vår vurdering er 
at fjerning av skjærene i innfarte	n til fiskerihavna vil kunne redusere reisekostnaden noe 	
 	 	 	
6 Vi har fått ulike tilbakemeldinger på hvor mange 	fiskefartøy som vil ønske å bruke den nye sjarkhavna. I 	
vårt hovedalternativ legger vi til grunn at 20 fiskefartøy vil bruke havna 2	-3 måneder i året, men viser 	
samtidig hva utfallet blir av en 	høyere	 etter	spørsel i avsnitt 11.6.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
på grunn av redusert reisetid og mindre drivstofforbruk til manøv	rering. Disse 	virkning	-	
ene er imidlertid vurdert til å være så små at de ikke er 	pris	satt.	 	
6.3	 Redusert ventetid for 	fartøy	 	
I KVIRK 	v1.05	 kan man prissette verdien av redusert 	ventetid for	 trafikk til havna. For at 	
denne 	virkning	en skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det sannsynlig	gjøres 	
at tiltaket har en signifikant 	virkning	 på 	ventetid	 for fartøyene (som bruker havna i dag	) 	
for å komme seg inn i fiskerihavna. Vår vurdering er at 	flytting av fiskeriaktivitet til det 	
nye havnebassenget vil kunne redusere ventetiden for enkelte fartøysanløp, men at 
virkningen er 	utfordrende	 å 	kvantifisere	. Sett i sammenheng med at det allerede	 er 	
etablert en 	dypvannskai på Ka	lvøya (kai A i figur 3.1A) og 	det 	etter planen skal bygges ut 	
én til, bidrar det til å avlaste presset på indre havne	basseng. Vi har derfor ikke 	pris	satt 	
virkningen.	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
Den frigjorte massen fra mudringen	, som ikke brukes til moloene, 	skal flyttes til om	rådene 	
mellom 	kaianleggene langs fastlandet og fastlandet	 – slik at det kan etableres nærings	-	
arealer. Potensialet for omfanget av de nye næringsarealene er illustrert i	 figur 	6.2.	 	
Figur 	6.2 	Illustrasjon av potensialet 	for nye næringsarealer	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 med innspill fra Bremanger Hamnekontor	 	
Sammen med Bremanger Hamnekontor har vi 	anslå	tt at de nye næringsarealene vil ha e	n 	
størrelse på om lag 	10 000	 m2. Dette tilsvarer 55,5 prosent av anslått potensial på 18	 000 	
m2. Vurderingen bygger på kunnskap om at hver fisker som etablerer seg i fiskeri	havna	 	
ønsker tilgang 	til	 cirka 400 m	2 per fiskebåt	. Potensielt nytt 
næringsareal ≈ 
18.000 m2

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
I avsnitt 6.1 argumenterte vi 	for at 10 fiskefartøy med stor sikkerhet vil etablere seg i 	
fiskerihavna. Dette utløser etter	spørsel etter 4	 000 m	2 næringsarealer. Det er også rimelig 	
å legge til grunn at man etablerer et større areal 	enn 	dette. Det skal etableres infrastruktur 	
som bilv	ei, og det for	ventes at flere andre servicebedrifter etablerer seg på om	rådet	 (selv 	
om dette er usikkert)	. Ved hjelp av KVIRK verdsettes disse nye næringsarealene til å ha 	
en verdi lik 	3,3 millioner kroner.	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Som vi kommer tilbake til 	i kapittel 9	, vil sannsynligvis tiltaket bidra til produktivitets	-	
gevinster for bedriftene Hydraulikk og Motor AS	 og Brødrene Larsen, som vil spare 	
ressurser og forbedre sin interne logistikk ved å flytte til det nye havne	basse	nget. 	
Flytteplanene er imidlertid lite konkrete. 	Vi har	 derfor funnet det vanskelig å 	pris	sette 	
disse virkningene. En mer detaljert beskrivelse av disse produktivitets	virkningene gis 	
imidlertid i kapittel 9.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet	 (2014	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal brukes 	
i samfunns	økonomiske analyser:	 	
” I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, 	
benyttes 	følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: 	Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 	
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant a	nnet at vareinnsats skal vurderes til priser uten 	
merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, de	n såkalte skattefinansieringskostnaden.	7 Denne kostnaden skiller seg 	
fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014	) presenterer den slik:	 	
” Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekostnaden 	settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle 	
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet. 	” 	
De kostnadene som står igjen som viktige 	i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 	
tiltak i 	fiskeri	havna	, berører Kystverkets og kommune	ns: 	
 	investeringer i 	utdyping	, moloer og merking	 	
 	kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	. 	
Et hve	rt teknisk inngrep av den typen som vurderes her	, vil ha 	virkning	er på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike 	virkning	er er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å	 akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større 	virkning	er ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK 	v1.05	 (se Pedersen og Magnussen, 	
2014) behandler disse 	virkning	ene som ikke	-prissatte 	virkning	er. Disse 	virkning	ene er 	
vurdert 	i kapittel 9.	 	
 	 	 	
7 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
7.1	 Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet til 
å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsni	tt 3	.2, innebærer til	taket	 	
fire deltiltak	. 	
Kystverket 	forventer at 	den samlede 	investeringskostnaden	 av å gjennomføre tiltaket 	er	 	
75	 millioner	 2014	-kroner 	inkludert	 merverdiavgift	. Det tilsvarer	 63,3 	millioner kroner 	
eksklusiv merverdiavgift i	 2014	-kroner	. 	
Vårt mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 	2022 og	 at 	investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 	2021.	 Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden	 	
eksklusive merverdiavgift	 fra	 2021	 til	 2022	, med 4	 prosent 	kalkulasjonsrente	, er lik	 65,8 	
millioner	 2014	-kroner.	 	
7.2	 Kystverkets vedlikehold	s- og re	-investeringskostnader	 	
Som beskrevet i tiltaksbeskrivelsen	 innebærer tiltaket at 	havnebassenget utdypes, to 	
moloer bygges samt etablering av fem HIB	-er og utdyping av to grunner i innfarten.	 	
Grunnforholdene tilsier at det ikke vil bli et 	framtid	ig behov for	 vedlikeholdsmudring inne 	
i havnebassenget for å opprettholde planlagt dybde. 	Siden referanse	alternativet heller 	
ikke innebærer vedlikeholdsmudring for å opprettholde dagens dybde, vil ikke tiltaket 
inneb	ære besparelser på det området.	 	
Moloen	e i Kalvåg er	 dimensjonert med utgangspunkt i bølg	ebelastning fra to typer bølger, 	
som kan opptre samtidig eller uavhengig av hverandre	: 	
 	Lokale bølger som er dannet i Frøysjøen og fjordområdet øst, sør og sørvest for 
Kalvåg	 	
 	Dønning og havsjø fra Nordsjøen. Pga	. skjerming og bunnforhold er det bare bølger 	
i en sektor fra 210º 	– 300° som har mulighet til å komme inn, med en hovedtyngde 	
rundt retning 210º 	– 240°.	 	
SINTEF 	(2011)	 har undersøkt data for bølgene og funnet at til sammen gir lokalgenerert 	
vindsjø og dønni	ng/havsjø en sam	let signifikant bølgehøyde på 2,	76 m	eter	. Denne 	
bølgehøyden forventes å opptre med et gjentaksintervall på 100 år i området sør for 
Kalvåg.	 Stigning av havnivået er det også tatt hensyn	 til. 	Moloen i Kalvåg er altså 	
dimensjonert med strenge	 krav til sikkerhet	, noe som også v	il gi utslag i lave eller ingen	 	
vedlikeholdsutgifter i løpet av tiltakets forventede levetid	 på 	75 år	. 	
De fem nye HIB	-ene vil utløse 	høyere vedlikeholdskostnader enn i referanse	alternativet. 	
Ifølge Kystverket 	påløper det	 en vedlikeholdskostnad på 84	 000 kroner per HIB hvert 	
femtende år. For å trekke fra merverdiavgift tar vi utgangspunkt i andelen mer	verdi	avgift 	
for investeringskostnaden, som er 15 prosent. Vi ender da opp med 71	 400 kroner per 	
HIB, og 357	 000 for alle 	fem HIB	-ene. Denne kostn	aden påløper hvert	 femtende år i 	
analyseperioden. 	Neddiskontert til 2022 over analyseperioden på 40 år utgjør kost	naden 	
319	 000 2014	-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
7.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
Som nevnt under avsnitt 6.1	 er det 	ut	arbeidet 	planer for utvikling av næringsarealer og 	
kaianlegg i tilknytning til det nye havnebassenget i fiskeri	havna	. I avsnitt 6.1 	kom vi fram 	
til at det er rimelig å legge 	til grunn at det blir bygd 300 meter kai i tilknyt	ning til det nye 	
havne	bassenget	. 300 meter kaianlegg er kostnadsberegnet til 	73,9 	millioner 2014	-kroner 	
i 2022.	 	
I avsnitt 6.4 argumenterer vi for at det vil bli etablert 1	0.000	 m2 nytt næringsareal	 til 	
venstre for havnebassenget. 	I kostnadskalkylen framkommer det at Kystverket	 vil dekke 	
deler av kostnadene 	knyttet 	til dumping av løsmasse og oppfylling av sprengsteinmasser 	
i dette området	 som et bidrag til å realisere 	de 	nye nærings	arealer. 	 	
Utdypingene frigjør totalt 131	 600 am	3 sprengstein og 17	 820 am	3 løsmasse	. Moloene har 	
et teoretisk behov på 62	 000 am	3 sprengstein. Dette gir en rest på 69	 600 am	3 sprengstein 	
og 17	 820 am	3 løsmasse som kan benyttes til å etablere næringsarealet mellom havne	-	
bassenget og fastlandet. Disse m	assene er i seg selv ikke tilstrekkelig 	til	 at områ	det kan 	
benyttes som næringseiendom. Området må planeres, dekkes med singel eller grus og 
sikres mot ras mot sjøsiden. Det er naturlig å tro at 	Bremanger	 kommune vil påta seg å 	
organisere planeringsarbeidet, men det er aktørene som etablerer seg på tomten	e, som 	
må betale ekstrakostnaden som ikke dekkes av Kystverket. 	 	
Det er usikkert hvor store kostnader som gjenstår for å realisere de nye nærings	arealene. 	
På samme måte som Pedersen 	mfl.	 (201	2) legger vi 	sjablongmessig til grunn en 	
ekstrakostnad knyttet ti	l planering, sikring og gruslegging på 100 kroner per m	2 	
næringsareal. Disse forutsetningene betyr at 	realiseringskostnaden utgjør en nåverdi i 	
2022	 på 	1 million	 kroner (201	4-kroner).	 	
Totalt har vi beregnet at tiltaket utløser private eller offentlig inves	teringer på 7	4,9 	
millioner kroner. Samtaler med aktørene i havna og kommunen tilsier at investeringen 
blir finansiert av et spleiselag mellom aktørene, kommunen og fylkeskommunen. 
Sjablong	messig legger vi til grunn en 50:50 deling mellom private og offent	lige aktører.	 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i dette tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved	 Kalvåg 	fiskerihavn er 	
beregnet til en nåverdi på 	10	3,6	 millioner 2014	-kroner, hvilket gir en skattef	-	
inansieringskostnad på 	20,	7 milli	oner 	2014	-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-pris	satte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse gis 	
en kort begrunnelse fo	r dette.	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Ifølge AIS	-statistikken	, supplert med sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy under 15 meter,	 var det cirka 	1.582 	anløp til 	Kalvåg	 fiskerihavn i 201	3. En 	
hensikt med tiltaket er 	at anløp av fiskefartøy flyttes inn til det nye havnebassenget, slik 	
at det blir bedre plass 	for fiskerinæringen 	til	 å utvikle seg i Kalvåg. En positiv bivirkning 	
er at	 andre 	fartøy	 (spesielt fritidsfartøy) i det gamle havne	bassenget	 også får bedre 	
manøvr	eringsmuligheter	. Isolert sett bidrar dette til enklere manøvrering og redusert 	
risiko for kollisjoner med andre 	fartøy	. 	
Lokale informanter påpeker at situasjonen er spesielt utfordrende i månedene august og 
september. I disse månedene pågår makrellfiske i	 havområdene utenfor Kalvåg, 	noe 	som 	
bidrar til at det er spesielt mange fiskefartøy i Kalvåg, samtidig som det er en periode hvor 
mange turister/fritids	fartøy	 besøker havna. 	Virkningen kan motvirkes delvis av at 	
enklere manøvre	ring og redusert kollisjons	risiko i seg selv kan generere mer trafikk til 	
havna	. Det er imidlertid grunn til å anta at flere anløp til 	Kalvåg	 vil føre til færre anløp 	
andre steder, slik at 	netto	virkningen 	blir omtrent null.	 	
Fjerning av grunner (deltiltak 4G og 4F i figur 3.3 i avsni	tt 3.2) 	og 	etablering av grønn HIB 	
ved Storeflua vil 	redusere 	risikoen for grunnstøting	, s	pesielt 	for de større fartøyene	 på 	
opp mot 140 meter som 	vil 	anløpe de	t nye 	kaianlegget 	på Kalvøya (se figur 3.1 i avsnitt 	
3.1)	. 	
Vi venter at tiltaket 	vil	 bidra til r	edusert sannsynlighet 	både 	for grunnstøt	ing	 og 	
kollisjoner. Vi vurderer derfor virkningen på ulykkesomfang som liten positiv. Siden det 
ikke er registrert større ulykker i området tidligere	, er det ikke naturlig å tro at konse	-	
kvensen per ulykke endres i n	evneverdig grad. Verdien per ulykke vurderes derfor til å 	
være liten. 	Alt i alt vurderes konsekvensen av endret ulykkesrisiko å 	ha en liten positiv 	
konsekvens (+).	 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Det 	finnes 	ingen 	lokalitet for akvakultur 	i nærområdet. 	I sjøområdet 	sør	 for Kalvåg	 drives 	
det fiske med passive 	og aktive 	redskaper	 (grå og lilla områder i figur 	8.1). 	Det er også to 	
områder avsatt til «låssettings	plasser	8» (markert med rødt i 	samme kartutsnitt	). Selv om 	
de ikke er i bruk i dag kan de ha en verdi i fremtiden	. Slike etablerte låssettingsplasser 	bør 	
derfor	 ivaretas ved nye planer. 	Tiltaket vil som nevnt bidra til mindre trafikk i dette 	
havnebassenget, som is	olert taler for en forbedring. 	Under denne forutsetning	en	 er v	år 	
vurdering at tiltaket i Kalvåg 	har en li	ten positiv konsekvens på	 fiske og akvakultur (	+). 	
 	 	 	
8 En låssettingsplass er definert som et sjøområde i nærheten av strandlinjen der topografiske og 
hydrografiske forhold er slik at et notsteng kan låssettes der, noe som betyr at fisken kan oppbevares i	 	
noten/innhegningen til den er klar for omsetning (www.fiskeridir.no).

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
Figur 	8.1 	Fiske og akvakultur i området rundt Kalvåg	 	
 	
Kilde: 	Kartutsnitt fra 	Kystinfo	 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Under befaring i Kalvåg fr	emkom det 	tydelig at havna over tid har blitt et	 attraktiv	t reise	-	
mål for fritidsbåtene i nærområdet. Økt fritids	båttrafikk har isolert sett bidratt til mindre 	
plass til sjarkflåten. Tiltaket vil bidra til å redusere denne interessekonflikten	, og gi større 	
kapasite	t til å ta imot 	fiskefartøy og 	fritidsbåter 	med turister/	tilreisende. 	Isolert sett taler 	
dette for at tiltaket kan bidr	a til økt kapasitet i havnebassenget til å ta imot flere fritids	-	
båter/turister. Et større manøvreringsareal og mindre trafikk i havne	ba	ssenget vil også 	
kunne gjøre det mer attraktivt å anløpe havna. Vi tror dette vil kunne bidra til noe mer 
turisme og gjøre opplevelsen bedre for de	m som ville besøkt havna uavhengig av tiltaket.	 	
Selve mudringen vil i liten grad påvirke friluftslivet. Depon	ering av mudringsmasser 	vil 	
anvendes til å realisere næringsarealene i tilknytning til det nye havnebassenget og 	vil 	
derfor ikke føre til 	negative konsekvenser for friluftslivet i området.	 	
Flere turister til Kalvåg vil også øke 	antall overnattinger og rest	aurantbesøk til	 Knut	-	
holmen Restaurant/Hotell	. Sannsynligvis vil den økte aktiviteten 	i stor grad 	gå på 	
bekostning av mindre aktivitet til andre aktører i tilsvarende havner i nærområdet. Det 
er flere turløyper i området, men ingen i direkte tilknytning ti	l det nye havne	bassenget. 	 	
Vi forventer at tiltaket bidrar til at turistene som uavhengig av tiltaket besøker Kalvåg 
med fritidsfartøy	, får en bedre opplevelse av å besøke havna, og muligens at noen flere 	
turister velger å besøke havna som følge av forbed	ringen. Verdien per turist vurderes 	
imidlertid til å være 	begrenset av at anløpet er relativt 	kort	 samtidig som det man alltid 	
kan vente med å anløpe på tidspunkter det er liten annen aktivitet. 	 	
Samlet konsekvens for friluftslivet settes derfor til 	å være	 liten positiv (+).	 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
Ifølge iVest Consult (2012) er d	et registrert 	et 	marin	t kulturminne nord (2010) og 	øst	 	
(1994) for 	Kalvøya.	 Planlagte t	iltak	 i fiskerihavna	 påvirker ikke 	kulturminne	 på nordsiden 	
av Kalvøya	. Utdypingen i 	innfarten til den nye fiskeri	havna	 og moloen sørøst for Kalvøya 	
(deltiltak 3 i figur 3.2) kunne kommet i konflikt med 	registreringer 	fra 	1994	. Disse	 	
enkeltfunnene er 	ifølge iVest Consult 	samlet	 inn, som innebærer at ikke er noe igjen av 	
kulturminnet ute i 	sjøen	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Denne vurderingen støttes av 	Bergen Sjøfartsmuseum	, som	 har uttalt 	til Kystverket 	at de 	
ikke kommer til å kreve marinarkeologiske undersøkelser 	i forbindelse med tiltaket	. 	
Dette på bakgrunn av tidligere undersøkelser og kunnskap om området.	 	
Sett i 	sammenheng med at det ikke er	 registrert kulturminner i 	tilknytning til det nye 	
havne	bassenget	 i Kystinfo	, er 	virkning	en 	på kulturminner og kulturell arv 	vurder	t til å 	
verken påvirke omfang eller verdi (0).	 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
iVest Consult (2012) påpeker at 	det er gjort funn av 	fire	 rødlisteart	er innen	for plan	-	
området	 Kalvøya og tilgrensende områder.	 Registrerte rødlistearter er grønlands	måke og 	
tre kar	plante	arter	 (svartterteknapp, røsslyng og sylsmåave). 	En nærmere søk i ar	tsdata	-	
banken	s oversikt over norske rødliste arter fra 2010	 (www.artsdatabanken.no	) viser at:	 	
 	Grønlandsmåke.	 Ikke 	er 	vurdert.	 	
 	Svartterteknapp.	 Arten er etablert med reproduserende bestand i Norge og er 	
vurdert 	til å ha sikker bestandssituasjon.	 	
 	Røsslyng.	 Arten er etablert med reproduserende bestand i Norge og er vurdert til 	
å ha sikker bestandssituasjon.	 	
 	Sylsmåave.	 Ikke er vurdert.	 	
Dette taler for at tiltaket ikke 	påvirker rødlistearter.	 	
I 2011 gjennomførte 	Fjord	-Lab (Fjord	-Lab, 2011) en analyse av bunnsedimenter fra 11 	
lokaliteter i området i og rundt Kalvåg fiskerihavn. En av lokalitetene var midt i det plan	-	
lagte havnebassenget for den nye fiskeri	havna	. Prøven viste at sedimentene fra denne 	
lokaliteten inn	eholdt fin skjellsand. 	 	
Skjellsand er delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De 
viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er mollusker (skjell og snegler), rur, 
kråkeboller og kalkalger. Ifølge 	Miljød	irektoratet er skjellsa	nd en viktig naturtype fordi 	
det er	 en habitat som ofte er rik på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte	- og oppvekst	-	
områder for fler	e fiskearter. Større krepsdyr benytter skjellsand	bankene til	 parrings	-	
plasser og ved skallskifte, i tillegg til at de finne	r matgrunnlag der. 	Det foregår 	en	 del	 	
utvinning	 av 	skjellsand	 langs	 kysten,	 blant	 annet til	 bruk 	som	 kalknings	middel i land	-	
bruket og som tilskudd i fôr 	osv.	 Skjellsand regnes som en 	ikke	-fornybar ressurs inne	nfor 	
overskuelige tidsrammer. 	 	
Utdypingen av 	havnebassenget vil sannsynligvis ødelegge dette naturmiljøet. Det er 	
imidlertid usikkert hvor stort omfanget av tilsvarende naturmiljø er i nærområdet, 	og 	
dermed	 om det vil ha virkning på artsmangfoldet i området rundt fiskeri	havna	 som ikke 	
blir direkte på	virket av tiltaket. Det er ikke vurdert å flytte skjellsanden til området sør 	
for den nye havnebassenget	, siden løsmassen	e er planlagt til å realisere nærings	areal	ene 	
i tilknytting til havnebassenget	. 	
Denne oppsummeringen av tidligere vurderinger for om	rådet Kalvøya taler for at 	
Kystverkets tiltak 	i liten grad 	vil ha innvirkning på na	turmiljø og biologisk mangfold, 	
bortsett fra skjellsandmiljøet og biologisk mangfold i utdypingsområdet. Det	te kan ha 	
negativ påvirkning på fisk og større krepsdyr. 	I d	enne analysen forutsetter 	vi 	at 	man i 	det 	
pågående planarbeidet	 for	 området sør for Kalvøya ikke indenti	fiserer nye funn av

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
rødlistearter eller 	andre 	sårbare 	naturtyper.	 Ut fra hva vi vet 	er vår vurdering at tiltaket 	
vil	 ha en liten negativ påvirkning på	 naturmiljø og marint biologisk mangfold (	-). 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Tiltaket kan potensielt gi en positiv virkning dersom det innebærer opprydning av for	-	
urensede sedimenter, men kan også bidra til oppvirvling og spredning av bunn	-	
sedi	menter, støyforurensing, økt lokal luftforurensing, luktforurensing og/eller vann	-	
forurensing. 	 	
I 2011 gjennomførte Fjord	-Lab (	Fjord	-Lab, 2011)	, på oppdrag fra Bremanger kommune,	 	
en miljøundersøkelse av Kalvøy	sund og Kalvøy Sør.	 	Undersøkelsen 	viste at 	
bun	nsedimentene i utdypingsområdet (deltiltak 1 i figur 3.2) hadde en særdeles god 	
tilstand, uten noen form for forurensing. 	Den samme konklusjonen ble fattet av 	
Multiconsult AS	 i 2012. På oppdrag fra Kystverket gjennomførte de en miljøgeologisk 	
undersøkelse	 av sedimentene i det planlagte havnebassenget	. Det ble ikke påvist 	
forurensing 	i sedimentene.	 Disse to undersøkelsene 	taler for at tiltaket ikke kan bidra til 	
en forbedring. 	 	
Tiltaket vil, som tidligere nevnt, sannsynligvis bidra til 	at fiskere,	 mekanisk v	er	ksted	 og	 	
mottaksanlegg etablerer seg i havna. Næringsvirksomheten vil kunne bidra til økt støy	 og 	
økt lokal luftforurensing	 (både som følge av mer biltransport til fiskeri	havna	 og mer 	
fiskebåtaktivitet)	 og vannforurensing	 ved utslipp fra fiskebåtene	. Om dette skjer og 	
eventuelt 	i hvilket omfang	, er usikkert. 	Siden mye av aktiviteten flytter fra det andre 	
havne	bassenget, som ligger rett ved siden av, og resten kommer fra andre områder vil 	
sannsynligvis nettovirkningen 	til sjøs 	være neglisjerbar. 	 	
På 	land er imidlertid situasjonen litt anner	ledes. Bilveien gjennom Kalvåg ut til det nye 	
havnebassenget er smal og ligger tett på husene i tettstedet. Økt biltrafikk på veiene kan 
være til sjenanse for de som bor der, spesielt tett inntil veien. Dette er en	 virkning som ble 	
nevnt under befaringen. Samtidig vil utviklingen av industriområdet på Kalvøya 	uansett 	
bidra til en økt biltrafikk. Ekstraulempen av den nye fiskeri	havna	 vil sann	synligvis 	være 	
marginal.	 	
Vår vurdering er at tiltaket 	vil ha en liten negat	iv konsekvens på forurensing (	-). 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Moloene og utvikling av det nye næringsområdet vil 	kunne	 påvirke 	landskap og estetikk. 	
Det 	er 	ikke mange hus med direkte utsyn mot moloene og det nye næringsarealet	. 	
Imidlertid	 går det en mye b	rukt tursti opp til utkikkspunktet Varden. Utsikten fra Varden 	
er vist i figur 8.2. Vår vurdering er 	at 	noen turgåere sannsynligvis vil få en redusert 	
opplevelse av å besøke Varden etter tiltaket, og at 	konsekvensen 	på	 land	skap	/estetiske 	
tjenester er	 liten negativ (	-).

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
Figur 	8.2 	Utsikt fra 	Varden	* 	
 	
* Utkikkspunktet Varden ligger rett sør for Kalvåg fiskerihavn, nordvest for det nye havnebassenget. 	Kilde: 	
Vista Analyse	 (bildet er tatt 	ved	 befaringen i Kalv	åg den 26. juni 2014).

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 	virkning	er 	
som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.05	 i utgangspunktet ikke inkluderes i analysen. Vi har 	
likevel valgt å omtale disse 	virkning	ene. Beslutningstaker vil dermed ha mulighet til å 	
vurdere om de nytte	- og kostnads	virkning	ene som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.05	 trekker 	
den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnads	virkning	er som ikke er 	
inkludert i KVIRK 	v1.05	: 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Gevinster ved flytting av næringsvirkso	mhet til det nye havnebassenget	 	
 	Gevinster ved å samlokalisere verdikjeden	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av 	virkning	ene.	 	
9.1	 Trafikale 	virkning	er	 	
KVIRK 	v1.05	 inkluderer ikke vurderinger av trafikale 	virkning	er som:	 	
 	Nyskapt	- og overført trafi	kk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten at det blir mindre transport på land	 og/eller flere fartøy til sjøs ved at det 	blir 	
mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	økonomisk 	
gevinst 	dersom	 trafikken sam	let sett blir mer kostnadseffektiv eller miljøvennlig.	 	
 	Mer last per båt og større båter.	 Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til at f	artøy som 	
benytter seg av havna eller farleden kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid.	 Den 	samfunnsøkonomiske verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir 
forbedret.	 Siden modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om 	
framtidig fartøysutvikling	, handler denne 	virkni	ng	en kun om diskrete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bølger.	 En ny eller utvidet molo kan bidra 	
til mindre drivstofforbruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesielt for 	fartøy med retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 	
redusere drivstofforbruket.	 	
9.2	 Gevinster ved flytting av næringsvirksomhet	 til det nye havne	-	
bassenget	 	
Samtaler med bedriftene som er lokalisert i Kalvåg i dag t	ilsier at det vil 	bli 	produktivitets	-	
for	bedringer ved etablering av den nye fiskeri	havna	. Virkningen ser ut til kunne være 	
størst for Hydraulikk og Motor AS som i dag er etablert mellom anlegget til Brødrene 
Larsen Eftf. AS og Norway Pelagic´s anlegg (se figur 2.2). Bedriften, som utfører det me	ste 	
av teknisk vedlikehold og reparasjon for den lokale sjarkflåten og tilreisende båter, har til 
tider utfordringer ved at de har begrenset tilgang 	til	 kaianlegg utenfor sine kontorlokaler. 	
De har blant annet ikke kaiplass nok til at et fartøy på 50	-60	 me	ter	, som ansees som en 	
hovedkunde, blir liggende utenfor verkstedet. Dette bidrar til unødvendig tidsbruk med å 
flytte båtene.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
Ut fra 	samtaler med Hydraulikk og Motor AS virker det sannsynlig at de vil etablere seg i 	
tilknytning til det nye havnebassenget	, noe som både vil bidra til at selskapet kan utføre 	
vedlikehold/reparasjon på større 	fartøy	 (utvide virksomheten) og unngå unødvendig 	
tidsbruk. Sett i sammenheng med at utvidelse av virksomheten må gå på bekostning av 
mindre oppdrag for konkurrentene er k	un den siste virkningen å anse som en 	
produktivitets	forbedring. Flytteplanene er imidlertid lite utviklet	, og det er vanskelig å 	
anslå spart tidsbruk per år. På denne bakgrunn har vi ikke valgt å prissette virkningen.	 	
Brødrene Larsen har også uttrykt at 	de ser på muligheten for å flytte til de nye nærings	-	
arealene i tilknytning til det nye havnebassenget. Flyttingen vil gi større mulighet til å 
utvide lagerkapasitet og mer effektive leveranser. Som for Hydraulikk og Motor AS er 
planene foreløpige, og derf	or vanskelig å 	pris	sette.	 	
9.3	 Mulige g	evinster ved å samlokalisere 	virksomheter i 	verdi	kjeden	 	
Lokale informanter vi har snakket med har vært opptatt av at etablering av den nye 
fiskeri	havna	 og samlokalisering av fiskere vil bidra til at det er attraktivt for andre typer 	
bedrifter å etablere seg der. 	I tillegg til at Hydraulikk og Motor AS og Brødrene Larsen 	
kanskje 	vil flytte virksomheten til området i tilknytning til det nye havne	bassenget	 tror 	
man også at andre servicebedrifter som leverandører av 	«agn og is»	, bunkers og 	
skipselektronikk vil følge etter. Dette vil potensielt bidra til lavere transaksjons	kostnader 	
horisontalt og vertikalt i verdikjeden. I likhet med virkninger av at Hydrau	likk og Motor 	
AS og Brødrene Larsen flytter på seg	, er dette en utfordrende virkning å kvantifisere og 	
priss	ette. Vi har derfor valgt ikke 	å gjøre det.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske 	virkning	er som er vurdert	 og 	
omtalt i analysen. I avsnitt 	10	.1 gjennomgås de prissatte 	virkning	ene og i avsnitt 	10	.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene. Relevante 	virkning	er som ikke er	 inkludert i 	
KVIRK 	v1.05	 er oppsummert i avsnitt 	10	.3. 	I avsnitt 	10.4 synliggjør vi hvilken størrelse de 	
ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	økonomisk 	
lønnsomt. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket 	i Kalvåg 	
fiskerihavn	 er beregnet til	 16	1,8 	millioner kroner	. Nåverdien av tallfestet for	ventet 	
samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	11	6,9 	millioner kron	er. Differansen mellom 	
kostnader og 	tallfestet nytte	 forventes dermed å være	 -44,9 	millioner kroner	, d	et 	vil si at 	
tiltaket har en 	negativ prissatt 	netto nytte. Tallene er neddisk	ontert til 	2022 	og måles i 	
2014	-kroner.	 	
Figur 	10.1	 viser samfunnsøkonomisk k	ostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi 	(i 	
20	22	) i millioner 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen har vi prissatt	 fire 	kostnadskomponenter og 	to 	nytte	virkning	er.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen s	entrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om 	
resultatene er robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra 
følsomhets	analysen er rapportert i kapittel 	11. 161,8	
116,9	
-44,9	
-100
-50
0
50
100
150
200
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 
Kalvåg fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2014	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	65,8	 	
Vedlikeholds	- og 	reinvesteringskost	na	der	 	0,3	 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	74,9	 	
Skattefinansieringskostnad	 	20,7	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	91,7	 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	0 	
Nye næringsarealer	 	3,3 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	0 	
Restverdi	 	21,9	 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I tabell 10.2 	gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+ 	
(Fiske) og akvakultur	 	+ 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	+ 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	- 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	- 	
Landskap/estetiske tjenester	 	- 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte 	virkning	er fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra null.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i K	VIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.05	 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. Noen 	
relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.05	, men er omtalt i 	analysen. Disse er:	 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Gevinster ved flytting av næringsvirksomhet til det nye havnebassenget	 	
 	Gevinster ved å samlokalisere verdikjeden	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som dette	 er ikke alle 	virkning	er prissatt. For at tiltaket skal være 	
lønnsomt, må de ikke	-prissatte 	virkning	ene og 	virkning	er som ikke vurderes i KVIRK 	
minst være lik	 -44,9 	millioner kroner, det tilsvarer en årlig nytte (annuitet) på 	2,3	 	
millioner kroner.	 	
10.5	 Samlet	 vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Utdyping	, bygging av moloer, fjerning av grunner og merking i innseilingen	 i Kalvåg	 gir en 	
negativ prissatt netto	nytte for samfunnet på 	44,9	 millioner kroner. Tiltaket gir flere 	
virkninger som ikke er prissatt og 	noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse 	
virkningene 	ha minst	 en årlig verdi på 	2,3	 millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	
samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av sa	mlet prissatt nytte er 	116,9 	millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert 	reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier i det nye havne	-	
bassenget, verdi av nye næringsarealer og restverdi	. De viktigste prissatte kostnads	-	
elementene er	 investeringskostnaden	, kostnaden av å etablere nye kaianlegg	 og den 	
tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	161,8	 	
millioner kroner. Vi har identifisert 	fem	 ikke	-prissatte virkninger. Tiltaket vil etter vår 	
vurdering bi	dra til redusert ulykkesrisiko og gjøre det bedre for turister og tilreisende 	
med båt	. S	amtidig bidra 	tiltaket 	til mer biltrafikk gjennom Kalvåg og landskaps	bildet kan 	
bli negative påvirket.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets	 investering i fiskerihavna bygger på 	
noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er ro	-	
buste for partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert 
med hensyn til følsomhet er kalkulasjons	renten, realinntektsveksten, analyse	perioden, 	
investeringskostnadene og trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er 	
gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. 	For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykk	es i 	
dagens verdi (nåverdien).	 Utgangs	punktet for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i 
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi	 vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt 	hovedalternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen 	i NOU 2012:10 (	Hagen	-utvalget	) 	
reduseres	 denne til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennom	ført 	
beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 1 	
prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 prosent 
og 5 prosent i 	figur	 11.1. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 
millioner 	2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	alternativet 	
endres netto nytte av tiltakene fra	 -44,9	 millioner til 	-13,8	 millioner kroner. 	Siden kost	-	
nadene kommer tidlig og nytte	virkning	ene sen	t i prosjektets levetid, vil lavere rente 	
innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en rente -13,8	
-44,9	
-66,6	-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet	 endres netto nytte fra 	
-44,9	 til 	-66,6	 millioner kroner. Endret ka	lkulasjonsrente har 	altså 	stor	 betydning for 	
netto nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi r	eal	-	
prisjustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,4 prosent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gjennom et lavt alternativ med 0,4	 prosents 	
vekst per år og et høyt alternativ med 2,4 prosent per år.	 Endret reallønnsvekst har 	ingen	 	
betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 Årsaken til det er at ingen av de prissatte 	
nyttevirkningene innebærer spart tid og derfor ikke er korrigert for r	eallønnsvekst. 	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 
millioner 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
11.3	 Analyseperiode	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken analyseperiode man 
bruker, har også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. 	I tråd med Finans	-	
departementet (2014)	 legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av 	
Venn	emo (2011) er levetiden på prosjektet er satt lik 75 år. Det er beregnet en netto 	
restverdi for nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper mellom 40 og 75 år. 	 	
Endret analyseperiode har 	ingen 	betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 Årsaken til det 	
er at levetiden holdes konstant. Det innebærer at beregnet restverdi korrigerer fullt ut for 
at analyseperioden reduseres.	 -44,9	-44,9	-44,9	-50,0
-45,0
-40,0
-35,0
-30,0
-25,0
-20,0
-15,0
-10,0
-5,0
0,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,4 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik analyseperi	ode, i 	
millioner 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. Det er ikke 
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse for disse kostnadene. For å ta hensyn til at det 
mest sanns	ynlig er en viss usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjort en 	
følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn 
forventet verdi, se figur 	11	.4. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden vil 	
endringe	r i disse ha stor 	virkning	 for	 prissatt netto nytte av tiltaket.	 Endrede investerings	-	
kostnader har 	middels	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere	 	og høyere 	
investerings	kostnader, i millioner 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer 100 pros	ent, og fartøys	-	
trafikken til 	Kalvåg	 fiskerihavn kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å under	søke 	
om konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi gjennom	ført 	
en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og 	høyere fartøystrafikk til -44,9	-44,9	-44,9	-50,0
-45,0
-40,0
-35,0
-30,0
-25,0
-20,0
-15,0
-10,0
-5,0
0,0	
Analyseperiode	
20 år	
Analyseperiode	
40 år	
Analyseperiode	
75 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014 -25,2	
-44,9	
-64,6	-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
havna, se 	figur 	11	.5. Endret trafikkvolum har 	middels 	betydning for netto nåverdi av 	
tiltaket.	 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ve	d lavere og høyere trafikk	-	
volum	, i 	millioner 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
11.6	 Økt etterspørsel etter liggekaier	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at tiltaket utløser 	300 meter kai i det nye 	
havnebassenget	. Sett i sammenheng med at det er mulig å etablere 1.100 meter kai i det 	
nye 	havnebassenget er det interessant 	å teste hva som skjer med netto samfunns	-	
økonomisk nytte 	av å øke kailengden til 6	00 meter	, som tilsvarer en dobling av vår 	
forventning	. Resultatet av å 	gjøre dette 	er gjengitt i figur	en under	. Som vi ser fra figuren 	
endre	s ikke konklusjonen av at 	kailengden 	dobles	, netto prissatt samfunnsøkonomisk 	
nytte er fortsatt negativ	, men negativ nytte er 12,5 millioner i stedet for 44,9 i 	
hovedberegningen	. Kailengden må være over 700 meter for at de prissatte virkningene 	
isolert set	t skal gjøre tiltaket samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Figur 	11	.6 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn at 
det blir bygd 	600 meter kai, nåverdi (2022) i millioner 2014	-kroner	 
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	, bearbeidet av Vista Analyse	 -33,5	
-44,9	
-56,3	-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Trafikkvolum
+10 prosent	
Forventet
trafikkvolum	
Trafikkvolum
-10 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014 243,2	230,7	
-12,5	
-50
0
50
100
150
200
250
300
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, 
sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport 	og 	
fremmer regional utvikling».	 	
Det er videre fastsatt fire hovedmål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og 
universell utforming, angitt i avsnitt 3.4. Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets 
overordnede hovedmål angitt av Samferdsels	departemen	tet:	 	
 	Bidra til effektiv sjøtransport 	 	
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder	 	
 	Hindre/begrense miljøskade som følge av akutt forurensing i norske hav	områder 	
eller på norsk territorium	 	
Delmålene er presisert i Kystverkets handlingsprogram 2014	-20	23.	 	
Målene oppnås 	i Kalvåg fiskerihavn 	gjennom	: 	
 	Deltiltak 1 	– Utdype til kote 	– 6,0 meter LAT i havnebasseng og innfart	 	
 	Deltiltak 2 	– Molo vest fra fastlandet til Høgholmen	 	
 	Deltiltak 3 	– Molo øst fra Høgholmen mot øst	 	
 	Deltiltak 4 	– Tiltak i innseilingen (f	jerning av grunner	, samt	 merking)	 	
Som vi har beskrevet i de foregående kapitlene, vil tiltaket	 øke sannsynligheten for at 	
målene blir realisert.	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Grunnet forholdsvis få brukere av havna, begrenset nytte	virkning	 for de fartøyen	e som 	
vil få bedre tilgang/redusert reisetid og for de bedriftene som får mulighet til å ta imot 
større fartøy 	samt	 relativt høye investeringskostnader, er tiltaket ikke samfunns	-	
økonomisk lønnsomt hvis man kun ser på de prissatte virkningene.	 	
Tiltaket har relativt små ikke	-prissatte 	virkning	er, og de vil i liten grad påvirke resultatet.	 	
Samtlige følsomhetsanalyser gir negativ 	prissatt 	nettonytte, slik at konklusjonen om at 	
tiltaket 	gir negativ prissatt nettonytte	 er å oppfatte som robust. Det e	r imidlertid flere 	
ikke	-prissatte 	virkning	er som er positive, men som er vanskelige å kvantifisere og/eller 	
prissette. 	Selv om det også er negative ikke	-prissat	te virkninger,	 er 	det 	derfor grunn til å 	
anta at de ikke	-prissatte 	virkning	ene og de 	virkning	ene	 som ikke er inkludert i KVIRK, vil 	
bidra til å gjøre resultatet mindre negativt enn om vi bare ser på de prissatte 	virkning	ene.	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller 	i all hovedsak fiskerne 	som har	 tilhørighet til havna og som i dag 	
ikke har	 kaiplass i Kalvåg. 	I tillegg til den prissatte virkningen får fartøyeierne og 	
lokalsamfunnet 	to	 mindre ikke	-prissatt nytte	virkninger 	som følge av noe 	redusert 	
ulykkes	risiko og 	positive 	virkning	er på 	rekreasjon	 og friluftsliv/turisme.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
Innbyggerne i Kalvå	g, spesielt de som bor langs veien til den nye fiskeri	havna	, vil 	
sannsynligvis oppleve mer trafikkstøy og redusert rekreasjonsverdi av å besøke det 
lokale utkikkspunktet Varden 	– som etter tiltaket vil få en mer «industribasert» utsikt.	 	
Investeringskostnad	en av utdyping, molo og merking	 bæres i all hovedsak av Kystverket, 	
mens fiskere, kommunen og fylkeskommunen må dekke kostnaden knyttet til å realisere 
kaianlegg og næringsarealer. 	«Storsamfunnet» må sies å bære skatte	finansierings	-	
kostnad	en.	 	
12.4	 Betydning 	for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske 	virkning	ene kan tiltaket i 	Kalvåg	 fiskerihavn ha ring	-	
virkninger for lokalsamfunnet. Ringvirkningene kan ha betydning for oppnåelse av 
Kystverkets målsetting om å bidra til 	bærekraftige kyst	samfunn. Disse 	virkning	ene bør 	
imidlertid vurderes separat fra nytte	-kostnadsanalysen.	 	
Etablering av ny fiskerihavn	 i Kalvåg 	vil åpenbart bidra til at fiskerihavna er bedre rustet 	
for fram	tiden i den forstand 	at aktørene får tilgang 	til	 liggekaier og næringsarealer	. 	
Bremanger kommune ønsker å legge til rette for å rekruttere unge til fiskeryrke. 
Kommunen ser for seg at e	n ny velfungerende fiskerihavn vil 	trekke til seg interesse fra 	
de unge. Man har positive forventninger til det å samle 	fiskerimiljøet i et havneområde. 	
Det er 	derfor	 rimelig å forvente at tiltaket utløser mer aktivitet i havna, både 	økt antall 	
fiskere og turister/tilreisende med fritidsbåter. Dette vil sannsynligvis 	kapitalisere seg i 	
økt 	turistaktivitet	. Siden tiltaket ik	ke vil påvirke omfang og størrelser på fiskekvotene kan 	
en slik utvikling gå på bekostning av aktiviteten i andre fiskerihavner. 	 	
Sett i sammenheng med	 at turistaktiviteten til Kalvåg har hatt en positiv utvikling de siste 	
årene, og lagt en begrensing på f	iskeriaktiviteten i havna, 	er det grunn til å tro at tiltaket 	
har potensial til å 	gi lokale ringvirkninger, og derigjennom oppfylle Kystverkets mål om å 	
bidra til bærekraftige kyst	samfunn. Som ved andre enkelttiltak er det imidlertid viktig å 	
være klar ov	er at økt aktivitet i en havn som følge av nye tiltak ofte kan gå på bekostning 	
av aktivitet i andre havner i nærområdet. 	Dette gjelder både fiskeri	- og turistaktivitet. 	Slik 	
sett burde man ideelt vurdere større områder og flere tiltak i sammenheng for å v	urdere 	
samlet resultat for lokalsamfunnene.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Referanser	 	
iVest Consult (2012): 	Reguleringsplan for Kalvøya, Kalvåg i Bremanger 	– Planomtale med 	
ROS	-analyse og føresegner	, 15. mai 2012, Bremanger Hamn og Næring KF.	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske a	nalyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (	2014	): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv	., Rundskriv R	-109/20	14	, Finansdepartementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (20	11	): 	Kalvåg fiskerihavn 	- forprosjekt	, Kystverket.	 	
Kystverket (2014): 	Kalvåg 	– Kostnadsoverslag etter Anslagmetoden	, 22. augu	st 2014, 	
Kystverket.	 	
Fjord	-Lab	 (2011): 	Kalvøysund og Kalvøy Sør: Miljø og Vassdragskvalitet ved utbygging	, 	
Rapport Miljøundersøking	, 5. juli 2011, 5. juli 2011, Foreløpig utgave, Fjord	-Lab.	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utval	g oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012	): 	Samfunnsøkonomisk analyse av my molo 	
og utdyping ved Myre fiskerihavn, 	Vista	-rapport 2012	/20	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014	/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2014	): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	4, Vista	-rapport 2014	/18	, Vista Analyse AS.	 	
Safetec (201	4): 	Hovedrapport 	– Kvalitativ risikoanalyse Kalvåg	, ST	-06592	-2, Safetec.	 	
SINTEF (2011): 	Ny havn i Kalvåg 	– foreløpig vurdering	, datert 6. mars 2011, SINTEF 	
Kyst	- og havteknikk.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapp	ort 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Geir Magne Røys	 	Tidligere leder for 
Bremanger fiskarlag	 	
Telefonsamtale den 3. november 
2014	 	
Harald Gulestøl	 	Fisker	 	Telefonsamtale den 3. november 
2014	 	
Jan Ove 	Steinset	 	Hydraulikk og Motor AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Jan	-Ove Langeland	 	Bremanger fiskarlag	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Jorunn Schramm	 	Hydraulikk og Motor AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Karl Vidar Førde	 	Ordfører Bremanger 
kommune	 	
Kalvåg den 26. juni 2014	 og 	
telefonsamtale den 4. november 
2014	 	
Monica Sande	 	Bremanger Hamnekontor	 	Kalvåg den 26. juni 2014	, og 	en 	
rekke telefonsamtaler i perioden 
juni til oktober 2014	 	
Per Røys	 	Norway Pelagic 
(Pelagica)/Kalvøya 
utvikling AS	 	
Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Rita 	Svendsbøe	 	Kystverket	 	Kalvåg den 26. juni 2014, 	og 	en 	
rekke telefonsamtaler i perioden 
juni til oktober 2014	 	
Svein Inge Fosse	 	Knutholmen AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Sylvi Røys	 	Brødrene Larsen Eftf. AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Terje Røys	 	Hydraulikk og 	Motor AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2014-11-24T05:05:34+01:00
ModDate
2014-11-24T05:05:34+01:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
48