Samfunnsøkonomisk prissetting av dyrket mark og andre naturressurser i Statens vegvesens konsekvensanalyser

Rapport 2013/25

Kristin Magnussen og Henrik Lindhjem

Samfunnsøkonomisk prissetting av dyrket mark og andre naturressurser i Statens vegvesens konsekvensanalyser

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2013
Rapportnummer	25
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Henrik Lindhjem
Last ned	file_download (1.7 MB)
Les i nettleser	find_in_page

R	APPORT	 	
 2013/25
Kristin Magnussen	 og	 Henrik Lindhjem

Samfunnsøkonomisk prissetting av
dyrket mark og andre naturressurser i
Statens vegvesens konsekvensanalyser

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	1
Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2013	/25
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk p	rissetting av dyrket
mark og andre naturressurser i Statens
vegvesens 	konsekvensanalyser

ISBN	 	978	-82	-8126	-121	-1
Forfatter	e 	Kristin 	Magnussen	 og	 Henrik Lindhjem
Dato for ferdigstilling 	 27. august 2013
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	Statens 	vegvesen
Forsidebilde
Tilgjengelighet
Knut Opeide, Statens vegvesen
Offentlig

Publisert 	 	Web
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomisk analyse, prissetting,
dyrket mark, naturressurser

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	2
Forord
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra 	Statens 	vegvesen	. Oppdraget er gjennomført av Vista
Analyse	. Kristin Magnussen (Vista Analyse) har vært prosjektleder. 	Vi har 	hatt en ressursgruppe,
bestående av 	Michael Hoel (Vista Analyse og Universitetet i Oslo), Ivar Gaasland (SNF), Sølve
Bærug (Institutt for landskapsplanlegging, UMB) og Even Bergseng (Institut	t for
naturforvaltning, UMB)	. Ressurs	gruppen	 har bidratt med 	nyttige innspill og kommentarer	 både i
tidlige faser 	av prosjektet og 	til tidligere utkast 	til sluttrap	port. De	 bidro 	dessuten alle 	med
viktige 	presentasjoner på fagseminaret som ble arrangert av	 Statens 	vegvesen 	– Vegdirektoratet
i en tidlig fase av prosjektet	.
Vi takker alle	 innledere og deltagere	 på fagseminaret	 som ble avholdt i regi av Vegdirektoratet i
januar 2013	. I tillegg til ressur	sgruppen og representanter for Statens 	vegvesen, vil vi	 spesielt
takke Ståle Navrud (Handelshø	yskolen ved UMB), Arne Grønl	und	 (Bioforsk) og Arve Halseth
(COWI) for interessante og gode presentasjoner, som vi har hatt god nytte av i vår utredning.
Kontaktperson for oppdraget i 	Statens 	vegvesen	 har vært 	Anne Kje	rkreit	, som takkes for god	t og
konstruktiv	t samarbeid	 gjennom hele	 prosjektet. Vi har også hatt møter og fått 	nyttige 	innspill
fra 	flere i Vegdirektoratet, spes	ielt 	vil vi nevne	 Toril Pres	ttun, Erland Røsten	, Karianne Thøger	-
Andre	sen	 og Olaf Ballangrud	.
Utredningen er skrevet uten bindinger, og f	orfatterne er selv ansvarlige for sluttproduktet.
Før	ste u	tga	ve	 er 	dater	t 31	. mai 2013	. I denne 	utga	ven	 av 27. 	augus	t er 	det 	gjort e	n rette	lse p	å
sid	e 33	, andre	 avsni	tt, si	ste set	ning	, der	 de	t hadd	e sneket s	eg	 inn et «per år	» for mye	.

Takk til alle som har bidratt!

27 august 2013

Kristin Magnussen
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	3
Innhold
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	................................	...................	 5
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..............	 10
1.1	 	Bakgrunn	 og formål	 ................................	................................	................................	..................	 10
1.2	 	Avgrensninger	 ................................	................................	................................	............................	 10
1.3	 	Rapportens oppbygging	 ................................	................................	................................	..........	 10
2 	Teori og prinsipper for samfunnsøkonomisk verdsetting av naturressu	rser med
spesiell vekt på ulike typer landareal (inkludert dyrket jord og skogbruksareal)	 .............	 12
2.1	 	Total samfunnsøkonomisk verdi av 	et areal	 ................................	................................	... 12
2.2	 	Markedspriser og samfunnsøkonomiske priser	 ................................	...........................	 13
2.3	 	Andre forhold som kan være 	forskjellige i samfunnsøkonomisk og
bedriftsøkonomisk analyse og prissetting	 ................................	................................	.....................	 16
 	Diskonteringsrente	 ................................	................................	................................	..............	 16	 	2.3.1
 	Analyseperiode og avskrivningstider	 ................................	................................	...........	 18	 	2.3.2
 	Vurdering av fremtidige priser	 ................................	................................	.......................	 18	 	2.3.3
 	Vurdering av fremtidige muligheter	 ................................	................................	.............	 19	 	2.3.4
3 	Håndter	ing av	 naturressurser i dag	ens	 håndbok 140 og tilhørende veiledere	 .........	 20
3.1	 	Naturressurser i 	håndbok 140	 ................................	................................	.............................	 20
3.2	 	Prissetting av areal 	i form av erstatning 	ved avståelse til veiformål	 ....................	 21
4 	Samfunnsøkonomisk verdi av dyrket mark og skogareal i håndbok 140: Metoder,
muligheter og utfordringer	................................	................................	................................	.......................	 25
4.1	 	Tilnærming 1: 	Verdien av arealer som summen av verdien av 	mat	- eller
tømmerproduksjon	 og ekstern	e effekter	 ................................	................................	.......................	 25
 	Metodisk utgangspunkt	 ................................	................................	................................	......	 25	 	4.1.1
 	Identifiserte 	positive 	og neg	ative 	eksterne effekter	 knyttet til landbruksareal 	4.1.2
(jordbruk og skogbruk)	 ................................	................................	................................	....................	 28

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	4
 	Identifisering av eksterne effekter som ikke er håndtert som prissatt effekt 	4.1.3
eller under andre ikke	-prissatte 	fagtemaer	 i håndbok 140	 ................................	...............	 30
4.2	 	Tilnærming 2: Erstatn	ingskostnadsmetoden der v	erdien av 	dyrket 	areal
beregnes som	 kostnade	n ved å fremskaffe alternativt dyrket areal	 ................................	... 33
4.3	 	Tilnærming 3: Verdien av areal i beste alte	rnative anvendelse	 ..............................	 35
4.4	 	Foreløpig oppsummering om p	rissetting av jordbruks	- og skogbruksareal og
hvordan de aktuelle effektene kan prissettes i praksis	 ................................	............................	 36
 	Oppsummering av aktuelle effekter for prissetting	 ................................	................	 36	 	4.4.1
 	Hvordan de aktuelle effektene kan prissettes i praksis	 ................................	.........	 38	 	4.4.2
5 	Verdsetting av 	øvrige naturress	urser: 	utmarksressurser, reindrift, fiske og havbruk,
berggrunn, løsmasser, grunnvann, overflatevann og kystvann	 ................................	.................	 42
6 	Uttesting 	av forslag	 i eksempler	 ................................	................................	................................	....	 45
6.1	 	Eksempel 1:	 Fylkesvei 305 Kodal 	– E18 Kommunedelplan med
konsekvensutredning	 ................................	................................	................................	............................	 45
 	Jordbruks	- og skogareal	 ................................	................................	................................	.....	 45	 	6.1.1
 	Vannressurser	 ................................	................................	................................	........................	 50	 	6.1.2
6.2	 	Eksempel 	2: E16 Skaret 	- Hønefoss	 ................................	................................	....................	 51
 	Landbruksarealer og 	-produksjon	 ................................	................................	.................	 51	 	6.2.1
 	Vannressurser	 ................................	................................	................................	........................	 53	 	6.2.2
7 	Diskusjon og konklusjon	: Bør naturressurser i større grad behandles som p	rissatt
effekt i håndbok 140?	 ................................	................................	................................	................................	. 55
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 61

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	5
Hovedpunkter

Bakgrunn og formål
Statens vegvesen reviderer for tiden håndbok 140, som gir veiledning i konsekvensanalyse
inkludert	 samfunnsøkonomisk analyse. Samferdselsdepartementet har i forbindelse med
revideringen 	bedt om 	en vurdering av om det er hensiktsmessig 	å beregne tap av dyrket mark til
vei som en prissatt konsekvens. I dag behandles 	tap av dyrket mark	 dels som en ikke	-prissatt
konsekvens under tema naturressurser, og dels som 	en 	prissatt konsekvens ved at erstatning til
grunneier inngår i investeringskost	nadene	 for Statens vegvesen	. I tillegg ønskes en vurdering av
om øvrige naturressurser er egnet for prissetting. Prosjektet skal så langt som mulig:
 	utvikle en metode (eller alternative metoder) for samfunnsøkonomisk prissetting av
naturressurser til bruk	 i nytte	-kostnadsanalyser
 	vurdere fordeler og ulemper ved prissetting sammenlignet med dagens metode
 	gjennomføre og presentere regneeksempler basert på gjennomførte konsekvens	-
utredninger
 	drøfte usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av verdier for nat	urressurser (knyttet til
befolkningsutvikling og priser, i tillegg fremtidig matvaresikkerhet og global
matproduksjon for dyrket mark).

Dagens inndeling i håndbok 140 skal ligge til grunn
Ved vurdering av metoder er det forutsatt fra oppdragsgiver at 	håndbokens oppbygging og
inndeling i utgangspunktet skal være som den er i dag. Det gjelder særlig avgrensing av
naturressurser mot andre ikke	-prissatte temaer	 (som for eksempel landskapsbilde, naturmiljø,
friluftsliv)	, og at privatøkonomiske aspekter 	fort	satt 	behandles som prissatt effekt ved at
erstatning til grunneier inngår i investeringskostnaden. Dette setter sterke begrensninger for
hva som er aktuelt å prissette og er vesentlig for vår tilnærming i utredningen.

Samfunnsøkonomisk verdi av et areal	 eller en ressurs
Utgangspunktet for prissettingen i håndbok 140 er samfunnsøkonomisk analyse, og det er
derfor samfunnsøkonomisk verdsetting av ressursene 	vi ønsker å få fram	. Det betyr en
vurdering av hva et arealtap betyr av kostnader og nytte for samfu	nnet totalt sett. Det kan være
komplisert og/eller empirisk krevende å beregne denne samfunnsøkonomisk	e verdien, og s	om
vi skal se, 	kan det	 være behov for en pragmatisk tilnærming 	til verdsetting	.

Flere aspekter ved verdien av naturressurser behandles i 	dagens håndbok under andre
ikke	-prissatte temaer som naturmiljø, landskap og friluftsliv
Med naturressurser menes i håndbok 140: 	«ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer,
fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mine	raler. Temaet
omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, berggrunn og løsmasser som ressurser.»

I håndboken	 gjøres en rekke avgrensnin	ger mot andre fagtemaer som er nødvendig
bakgrunnsinformasjon for å se hva 	som	 faktisk 	er aktuelt	 å prissette under	 temaet
naturressurser	. D	et er mer begrenset enn begrepet i første omgang kan gi inntrykk av. Årsaken
til disse avgrensningene er at beslekte	de temaer behandles i andre deler av håndboken, og man
ønsker å unngå dobbeltelling/	-vekting av samme konsekvens flere steder.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	6

I håndbok 140 heter det at «	Utmarksressurser som har betydning for verdiskaping, behandles
under temaet naturressurser. Kommersi	ell utnytting av utmarksressurser i en utstrekning som
går vesentlig utover det enkelte gårdsbruks ressursgrunnlag bør belyses under temaet lokal og
regional utvikling (..). For nærmere avklaring av denne grensegangen, vises det til LMD og MDs
veileder T	-1443 (Landbruk Pluss).
 	Jakt og fiske som fritidsaktiviteter behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv.
 	Vilt, fisk, bær, vann, sand	- og grusressurser med mer som nåværende og framtidige
naturressurser for mennesker, behandles under tema naturressurser. 	Ressurser fra et
biologisk mangfold	-/naturvernsynspunkt (primært vilt	- og fiskebestander) samt den
historiske forståelsen og forskningsaspektet i forbindelse med spesielle geologiske
formasjoner/forekomster, vurderes under temaet naturmiljø.	»

Privatøkono	mis	k verdi av naturressurser (inkludert dyrket mark og skog) behandles
allerede 	som prissatt effekt i dagens håndbok 140
Erstatning for erverv av grunn og rettigheter, f.eks. i forbindelse med tap av arealer,
driftsbygninger og brønner, reduserte inntekter	 fra salg av jakt og fiskeretter, inngrep i sand	- og
grustak, etc. inngår i kostnadsoverslaget. Dette er 	derfor allerede behandlet som 	prissatte
konsekvenser og 	skal ikke 	inngå	 blant de ikke	-prissatte effektene av naturressurser, eller
prissettes igjen	.

Sammenhengen mellom samfunnsøkonomisk verdi og privatøkonomisk verdi
Generelt finner vi den samfunnsøkonomiske 	verdien	 ved å legge sammen de privatøkonomiske
verdi	ene og verdien av de	(n) eksterne 	effekt	en	(e)	1. Dette er illustrert i figuren nedenfor. 	Det er
egne metoder for verdsetting av eksterne effekter.	 Med eksterne effekter av jordbruk menes
nytte og kostnader (fordeler og ulemper) som påføres 	fellesskapet (	andre enn bonden	). Disse
kan være positive	, for eksempel bevaring av kulturlandskap	 og	 bevaring a	v jordøkosystem	 osv.
eller negative, for eksempel forurensning.

1 Også kalt 	eksternaliteter, er en betegnelse på samfunnsøkonomiske gevinster eller kostnader, for
eksempel for miljøet, ved produksjon eller konsum som enkelt	-aktørene ikke blir godskrevet/belastet
økonomisk for i markedet og derfor ikke tar hensyn til.	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	7

Figur A	 	Prinsipielt om samfunnsøkonomisk verdi av et landareal

Mulige tilnærminger til verdsetting av 	dyrket areal og skogbruksareal
Vi vurderer 	hvordan den samfunnsøkonomiske verdien av 	de to typene naturressurser; dyrket
jord og skogareal, kan fastsettes 	– gitt de forutsetninger som ligger i rammeverket i håndboken
og andre begrensende faktorer	.
Den	 tilnærmingen vi anser som den teoretisk 	mest 	korrekte, 	er 	der vi beregner verdien av 	jord	-
og skog	arealet som summen av verdien av mat	- eller tømmerproduksjonen og eksterne effekter.
Vi se	r nærmere på hvilke eksterne effekter som er forbundet med henholdsvis dyrket mark og
skog, samt hvilken pris på mat eller tømmer som representerer den priva	tøkonomiske verdien.
Dernest vurdere	r vi hvilke av de eksterne effektene for henholdsvis dyrket areal og skog som
allerede 	er	 «håndtert», gjennom prissatte effekter (erstatning ut fra dekningsbidrag) eller
gjennom andre ikke	-prissatte temaer, for derved å 	komme fram til hvilke eksterne effekter som
eventuelt gjenstår som aktuelle å prissette for henholdsvis dyrket areal og skog.
I erkjennelsen av at det kan være vanskelig å fremskaffe empiri for gjennomføring av den
teoretisk mest korrekte metoden, i tilleg	g til at dagens praksis med at mange eksterne effekter
håndteres under andre ikke	-prissatte effekter, har vi	 også vurder	t to andre tilnærminger til
prising av dyrket mark og skog. En tilnærming som kan være aktuell, er å ta utgangspunkt i at
det 	finnes	 pol	itiske 	målsettinger	 for 	blant annet 	jordvern, og at dette kan tilsi verdsetting ut fra
hva det vil koste å fremskaffe erstatningsjord for jordareal som benyttes til veiutbygging. Denne
tilnærmingen 	er kalt erstatningskostnadsmetoden	.
Den siste tilnærmingen	 er å vurdere prisen (verdien) 	av arealet 	i beste alternative anvendelse	.
Det vil i en del områder si salg av jordbruks	- og skogbruksjord til f.eks. bolig	- eller
næringsutbygging.

Mulige tilnærminger t	il verdsetting av	 øvrige naturressurser	: utmarksressu	rser, reindrift,
fiske og havbruk, berggrunn, løsmasser, grunnvann, overflatevann og kystvann
For de øvrige naturressursene	 (det vil si andre naturressurser enn ressurser fra jord	- og
skogarealer) 	finner vi at svært mange aspekter allerede er behandlet enten som

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	8
privatøkonomiske forhold som allerede blir prissatt i håndboken, eller under andre ikke	-
prissatte temaer. 	Det er mulig at man i en samfunnsøkonomisk analyse vil få en 	opsjons 	–eller
kvasi	-op	sjonsverdi som ikke fanges opp i dag, 	av	 ikke å ødelegge muligheter for fremtidige
utnyttelse.	 Man kunne derfor tenke seg at en samfunnsøkonomisk verdsetting av ressursene
kunne avvike noe fra den bedriftsøkonomiske (privatøkonomiske) verdsettingen som beh	andles
som prissatt effekt. Imidlertid vil en slik vurdering vanskelig kunne gjøres uten samtidig å
vurdere den privatøkonomiske verdsettingen, og den kan også vanskelig gjøres til en
«sjablongverdi» knyttet til mengden (m	2, m	3 e.l.) av ressursen. Vi fores	lår derfor ikke at man skal
gå videre med slik prissetting, men tror med fordel at dette aspektet kan tydeliggjøres når det
skrives hvordan naturressurser skal vurderes under ikke	-prissatte effekter i håndboken.

Konklusjon	er	 og anbefaling	er
Konklusjon	 1: Vi anbefaler at man vurderer nærmere prissetting av jordvern for jordbruksjord og
karbonbinding for skogareal som tillegg til dagens prissetting av jord	- og skogbruksarealer 	(som	 i
dag er en del av	 prissatte effekter	 i form av 	priva	tøkonomiske verdier, 	basert på dekningsbidrag og
utbetalt erstatning)	. Som nevnt er det forutsatt i denne utredningen at	 en rekke	 andre eksterne
effekter ved jord	- og skogbruk, som bevaring av kulturlandskap, bidrag til rekreasjon etc.	 fortsatt
skal behandles under andre	 ikk	e-prissatte temaer	 i håndbok 140, som landskapsbilde/bybilde,
nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø osv	.
Konklusjon 2: Vi anbefaler at man undersøker nærmere hvordan erstatningskostnadsmetoden kan
benyttes for å finne verdien av	 jordvern. Vi anbefaler at karb	onpriser basert på anbefalinger i NOU
2012:16, eventuelt klimakvotepriser som anbefalt i Klimakur (2010) benyttes for å finne verdien av
karbonbinding i skog.
Konklusjon 3: Vi anbefaler ikke at man utarbeider sjablongverdier til bruk i håndboken basert på
verdien av jord	- og skogbruksareal i beste alternative anvendelser	 (for eksempel ofte
boliger/næringsbygg i sentrale strøk)	. Dette utelukker ikke at denne tilnærmingen kan benyttes i
mer spesifikke samfunnsøkonomiske analyser av arealbeslag.
Konklusjon 	4: Når det gjelder øvrige naturressu	rser	, det vil si 	utmarksressurser, reindrift, fiske og
havbruk, berggrunn, løsmasser, grunnvann, overflatevann og kystvann	, anbefaler vi at man ikke
går videre med prissetting (iallfall ikke i første omgang)	. V	i mener 	imidl	ertid at 	det kan være behov
for å klargjøre bedre under beskrivelsen av ikke	-prissatte naturressurser	 i håndboken	 at fremtidige
muligheter i en samfunnsøkonomisk analyse kan være mer omfattende enn det som regnes som
påregnelig bruk i et privatøkonomisk er	statningsoppgjør.

Konklusjon 5: Det er ikke noe fasitsvar på hva som er den «riktigste» tilnærming	en	 til vurdering av
naturressurser som dyrke	t mark, skogareal m.v. Men i og med at det er en samfunnsøkonomisk
analyse som ligger til grunn for viktige aspe	kter ved veiutbygging, er det naturlig at man i
vurderingen av 	naturressurser også ser på tap ut fra en samfunnsøkonomisk tilnærming. Det tilsier
at man bør forsøke å bevege seg i retning av mer prissetting. Men det kan fortsatt være behov for at
spesielle	 forhold kan vurderes kvalitativt også.

Konklusjon 	6: Prissetting av de aktuelle temaene kan gi mindre fare for dobbeltelling	, fordi
prissetting krever en klarere avgrensing av hvilke effekter som tas eksplisitt med og ikke	. Det er
imidlertid ikke gitt at en metodikk med ikke	-prissatte effekter skal gi mer dobbeltelling enn
prissetting. Men det kan være grunn til å få tydeligere fram i håndboken hvilke effekter som faktisk
prissettes av privatøkonomiske effekter	 med dagens m	etodikk	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	9
Konklusjon 	7: Hvis man går videre med prissetting av jordvern, er det behov for noe mer arbeid for
å komme fram til tall som eventuelt kan inngå i håndbok 140.	. Det gjelder både å få fram sikrere
estimater for kostnader til oppdyrking av erstatni	ngsjord, og hva disse kostnadene eventuelt
avhenger av, og nærmere vurdering av inndeling i kategorier av jordbruksjord som tilordnes ulike
verdier.

Konklusjon 	8: Hvis man går videre med prissetting av karbonbinding i skog, er det behov for mer
arbeid for	 å komme fram til tall som eventuelt kan inngå i håndbok 140.	. Det gjelder både å få fram
sikrere estimater for verdien av karbonbinding (hvilke kvotepriser som bør benyttes) og ikke minst
hvilke estimater for karbonbinding per dekar som bør benyttes	, samt	 eventuelt kategorisering av
ulike skogbruksarealer.

Konklusjon 	9: Det er behov for klargjøring 	i håndboken 	av hvilke aspekter ved naturressurser som
skal vurderes (og ikke vurderes) under temae	t naturressurser	 og i forhold til andre temaer	. Og det
bør fr	emgå tydeligere hvilke forhold som allerede vurderes som prissatte effekter. Vårt inntrykk er
at mange ikke har klart for seg at det allerede foregår en utstrakt 	priss	etting av f.eks. dyrket mark i
dagens analyser.
Konklusjon 	10	: Hvis man åpner for mulighe	ter for å gjøre endringer i dagens inndeling og
begrensning av tema naturressurser, kan det gjøre det mer hensiktsmessig med prissetting av
naturressurser som sådan, iallfall fra et metodisk perspektiv.	 Hvis man kan løse opp på inndelingen
i dagens fagtema	er og prissette f.eks. friluftsliv eller jakt og fiske under ett, vil det være flere
eksterne effekter både knyttet til dyrket jord og skogbruksareal, og øvrige naturressurser som det
er aktuelt å prissette.	 Det vil også være nyttig å fremskaffe mer inform	asjon om sammenhengen
mellom beregnet og faktisk privatøkonomiske erstatning for å få økt kunnskap om behovet for
korrigering for avvik mellom bedrifts	- og samfunnsøkonomiske priser, diskonteringsrenter,
analyseperiode osv.
Konklusjon 	11	: Det kan være inte	ressant å vurdere nærmere en tilnærming basert på
økosystemtjenester 	(det vil si alle tjenester fra økosystemer som gir nytte og velferd til oss
mennesker) 	som i de fleste inndelinger inkluderer tjenester blant annet fra både jord	- og
skogbruksareal.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	10
1 	Innledning
1.1	 	Bakgrunn	 og formål
Statens vegvesen revidere	r for tiden	 håndbok 140, som gir veiledning i konsekvensanalyse	, som
også inkluderer	 samfunnsøkonomisk	 analyse	. Samferdselsdepartementet har i forbindelse med
revideringen 	bedt om	 en vurdering av om de	t er hensiktsmessig å beregne tap av dyrket mark 	til
vei 	som en prissatt konsekvens. I dag behandles dette dels som en del av ikke	-prissatte
konsekvenser under tema naturressurs	er, og dels som prissatt	e konsekvens	er ved at erstatning
til grunneier inngår i	 investeringskostnadene. I tillegg ønskes en vurdering av om øvrige
naturressurser er egnet for prissetting	, det vil si	: skogbruk, utmarksressurser, reindrift, fiske og
havbruk, berggrunn, løsmasser, grunnvann, overflatevann og kystvann. 	Prosjektet 	skal 	så	 langt
som mulig:
 	utvikle en metode (eller alternative metoder) for samfunnsøkonomisk prissetting av
naturressurser til bruk i nytte	-kostnadsanalyser
 	vurdere fordeler og ulemper ved prissetting sammenlignet med dagens metode
 	gjennomføre og presentere regn	eeksempler basert på gjennomførte konsekvens	-
utredninger
 	drøfte usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av verdier for naturressurser (knyttet til
befolkningsutvikling og priser, i tillegg fremtidig matvaresikkerhet og global
matproduksjon for dyrket ma	rk).

1.2	 	Avgrensninger
Ved vurdering av metoder er det forutsatt fra oppdragsgiver at h	åndbokens oppbygging og
inndeling i utgangspunktet 	skal 	være som den er	 i dag	. Det gjelder 	særlig 	avgrensing av
naturressurser mot andre ikke	-prissatte temaer, og at 	privatøkonomiske aspekter behandles
som prissatt effekt	 ved at erstatning til grunneier inngår i investeringskostnaden	. Dette setter
sterke begrensninger for hva som er aktuelt å prissette og 	er vesentlig 	for vår 	tilnærming 	i
utredningen.

1.3	 	Rapportens oppb	ygging
Etter innledningskapittelet, starter vi i kapittel 2 med en kort gjennomgang av teori og
prinsipper for samfunnsøkonomisk verdsetting av naturressurser som viktig 	grunnlag 	for de
vurderingene 	som 	så	 gjøres.
I kapittel 3	 gis	 en kort	fattet	 gjennomgang av dagens metodikk for behandling av dyrket mark og
andre naturressurser	 i håndbok 140	 (Statens Vegvesen 2006)	. Det er spesielt to forhold som er
vesentlige for vårt videre arbeid, som beskrives der. Det ene er avgrensingen av 	hvordan
naturres	surser 	behandles i forhold til 	andre ikke	-prissatte effekter. Det andre er at d	yrket mark
og annen fast eiendom, som skog, grus	- og sandforekomster etc. 	blir	 behandlet som	 en del av de
prissatte konsekvensene ved 	at erstatningskostnade	ne	 	inkluderes 	som en 	del av
investeringskostnade	ne	.
Aktuelle 	tilnærminger	 for verdsetting av naturressursene	 dyrket mark og skogareal 	vurderes i
kapittel 4	 mens	 øvrige naturressurser	 behandles i kapittel 5	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	11
Enkle r	egneeksempler som illustrerer 	foreslåtte tilnærminger	 er gjengitt i kapittel 	6. Vi anser en
mer omfattende beregning av ev	entuelle	 standardverdier, som del av en 	eventuell	 fase 2 	av
prosjektet.	2
I kapittel 7 	diskuterer 	vi 	de ulike tilnærmingene og 	sammenligne	r forslag til mer	 prissetting med
dagens metoder	. Avslutningsvis gis	 våre anbefalinger om hvor	vidt	 dyrket mark og andre
naturressurser 	i større grad bør prissettes	. Der vi mener det er fornuftig å gå videre med
beregning av ev	entuelle	 standardverdier, skissere	s kort 	et opplegg for dette.

2 I henhold til B.4. i konkurransegrunnlaget.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	12
2 	Teori og 	prinsipper for samfunnsøkonomisk verdsetting av
naturressurser med spesiell vekt på ulike typer landareal
(inkludert dyrket jord og skogbruksareal)

Utgangspunktet for prissettingen i håndbok 140 er samfunnsøkonomisk analyse	, og det er
derfor samfunnsøkono	misk verdsetting av ressursene som skal vurderes.	 Vi 	vil 	innledningsvis 	gi
en kort 	forklaring av	 hvordan ulike typer landareal i følge 	samfunnsøkonomisk 	teori og
prinsipper bør verdsettes	 (kapittel 2.1.)	. I tillegg til at privat	- og samfunnsøkonomiske pris	er
(kalkulasjonspriser) kan være forskjellig	e (kapittel 2.2.), er det også andre forhold som kan være
forskjellige	 i privat	- og samfunnsøkonomiske analyser	, som diskonteringsrente, avskrivnings	-
tider, vurdering av fremtidige priser osv. Slike forhold omtal	es i kapittel 2.3.	 Etter at vi i kapittel
3 har gått inn på hvordan naturressurser er definert og håndtert i dagens håndbok 140, vil vi i
kapittel 4 og 5 	komme mer 	konkret 	tilbake til	 hvordan 	ma	n kunne prissette (flere av)
naturressursene	.

2.1	 	Total samfunnsøkonomisk verdi av 	et areal
I samfunnsøkonomisk sammenheng er verdien av 	et 	areal	 i prinsippet nytteverdien av arealet i
dets beste alternative anvendelse, som skog	bruk	, til bolig, til landbruk eller lignende. Denne
nytteverdien er lik nåverd	ien av alle fremtidige nyttestrømmer fra arealet. 	Som vi kommer
tilbake til 	nedenfor	, ville et fritt marked 	med rasjonelle aktører 	for a	realer som kun produserte
markedsgoder (som tømmer) få en pris som reflekterte den langsiktige avkastningen 	ma	n kunne
op	pnå på arealet. Den samfunnsøkonomiske verdien av et slikt areal ville være lik
markedsprisen	 på arealet	. I en slik situasjon, ville arealbruken	 fordeles over landskapet slik at
hver type areal ble brukt til de	t formålet som kastet mest a	v seg privat	- og s	amfunnsøkonomisk.

Imidlertid vet vi at arealer produserer	 en rekke fellesgoder i tillegg til rene markedsgoder, og at
den totale samfunnsøkonomiske verdien (TEV) av disse over tid inkluderer 	både bruksverdier
og ikke	-bruksverdier	, som vist i boksen neden	for	.

Siden nyttestrømmen fra mange arealer ofte består av mer enn verdien av rene markedsgoder
og 	ikke minst 	fordi arealene ofte er underlagt ulike reguleringer, reflekterer i de aller fleste
tilfeller ikke prisen på arealene den samfunnsøkonomiske verdi	en.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	13
Boks 	2.1 	Total samfunnsøkonomisk verdi av	 goder fra et areal
Total samfunnsøkonomisk verdi	 (Total Economic Value 	- TEV) består av følgende deler:
 	Bruksverdi	3: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte	 og	 indirekte	 bruksverdi	 og opsjonsverdi	4:
- 	Direkte bruksverdier	 vi får fra naturressurser er for eksempel verdien av matvarer og
trevirke, samt rekreasjonstjenester, o.l.
- 	Indirekte bruksverdi	 referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra at
funksjonene til naturressursene ivaretas, selv om disse ikke 	har noen direkte
kommersiell verdi. Kan også være knyttet til det å se kulturlandskap (estetiske
effekter), samt karbonlagring, vannhusholdning, o.l.
- 	Opsjonsverdi 	brukes som betegnelse på den verdien et individ tillegger det å ha
muligheten til å kunne bru	ke et gode en gang i fremtiden.

 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville
bevare de	t for seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for fremtidige generasjoner
(Bevarings	- eller arveverdi	). Eksistensverdien referer til nytten som oppstår ut fra
kunnskapen om at naturressursen (som jordbruksjord) er beskyttet uten å bli brukt.
Bevaringsverdier referer til nytten som oppstår for et individ ut fra kunnskapen om at
fremtidige generasjoner kan 	ha glede av eksistensen av naturressursen.

2.2	 	Markedspriser og samfunnsøkonomiske priser
Hovedprinsippet for verdsetting som vanligvis brukes i samfunnsøkonomisk analyse, er at
kroneverdien av en positiv konsekvens skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å
oppnå den, mens verdien av en negativ konsekvens er lik det befolkni	ngen er villig til å betale
for å unngå den negative konsekvensen. 	Betalingsvillighet	en er et mål på hvordan folk avveier
konsekvensene mot andre goder som gir dem positiv eller negativ nytte. 	At noe er
samfunnsøkonomisk lønnsomt betyr derfor at befolkning	en til sammen er villig til å betale mer
enn tiltaket koster.

I samfunnsøkonomiske analyser	 brukes kalkulasjonspriser som skal reflektere alternativverdien
av de ressursene som inngår 	ved gjennomføring av et tiltak, for eksempel en 	veiutbygging	. For

3 Bruksverdi og ikke	-bruksverdi er standardbegrep for å beskrive hva som menes med Total
samfunnsøkonomisk verdi. Bruksverdi benyttes imidlertid også som begrep med en litt annen betydning i
Ekspropriasjonsersta	tningsloven som verdien av eiendommen ved dagens og fremtidig påregnelig bruk
(jf. kapittel 3).	 	4 En del litteratur definerer begrepet 	opsjonsverdi (option value)	. Det debatteres imidlertid hvorvidt
opsjonsverdi eksisterer som en separat komponent i TEV, og i en del litteratur benyttes heller betegnelsen
opsjonspris (option price) 	som betegnelse på et individs betalingsvillighet når det er usikkerhet knyttet til
fremtidig tilbud (vet ikke hvor mye av et gode som vil være tilgjengelig i fremtiden) eller fremtidig
etterspørsel (individet vet ikke hvor mye av en økosystemtjeneste det vil etterspørre selv) (Hanley og
Barbier 2009).	 I noen inndelinger oppgis ikke opsjons	verdien som en egen kategori, men antas 	inkludert i
øvrige bruksverdier. Vi har inkludert opsjonsverdi her for å fremheve at muligheter for fremtidig bruk er
viktig. I praktisk verdsetting må man være varsom slik at man ikke dobbelteller fremtidige
bruksmu	ligheter.	 Kvasi	-opsjonsverdi	 er et annet begrep som 	kan sees som en korreksjonsfaktor til Total
samfunnsøkonomisk verdi når man har med 	irreversible inngrep 	å gjøre, for eksempel utryddelse av arter,
eller endring av økosystemer utover det nivået der de ka	n komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasi	-
opsjonsverdien er verdien av 	ikke	 å gjennomføre irreversible tiltak for dermed å kunne utnytte økt
fremtidig informasjon.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	14
ress	urser med veldefinert eiendomsrett, vel	-fungerende markeder og ingen ekstern	e effekter	5,
er samfunnsøkonomisk verdi (k	alkulasjonsprisen	) lik markedsprisen. I faktiske, ofte imperfekte
markeder, kan kalkulasjonsprisen avvike mer eller mindre fra markedspris	en. Årsaker til avvik,
kan f.eks. være markeder med ufullkommen konkurranse 	(for eksempel et monopol) 	eller
forekomst av eksterne effekter. Begge disse typene avvik fra et «fullkomment marked» er
relevante i vår sammenheng.

Markedsprisen på landareal er p	åvirket av gjeldende og forventet fremtidig regulering av hva
arealet kan brukes til. Når det gjelder prisen for et stykke land, vil den blant annet avhenge av
reguleringe	r som konsesjonsplikt, bo	- og driveplikt, regulering av areal til boligformål osv.	 Det
er i stor grad forekomst av eksterne 	effekt	er som brukes som argument for at naturressurser
som dyrket jord ikke blir «riktig» prissatt i dagens håndbok 140. Det argumenteres for at dyrket
jord har en verdi utover dagens jordbruksproduksjon i å ivaret	a matvaresikkerhet på lang sikt,
binde karbon (bidra til klimaregulering), bidra til bedre vannhusholdning, gi estetiske verdier i
form av å ivareta kulturlandskap osv. Disse mulige effektene kommer vi tilbake til 	i kapittel 4 og
5, men 	vi 	vil her kort gje	ngi hva veiledere i 	samfunnsøkonomisk analyse	 (nyttekostnadsanalyse	)
sier om prissetting av goder som har og ikke har markedspriser (	se 	for 	eks	empel	 NOU 1998:16;
Finansdepartementet 2005; NOU 2012:16).

Generelt finner vi den samfunnsøkonomiske 	verdien	 ved	 å legge sammen de privatøkonomiske
verdi	ene og verdien av de	(n) eksterne 	effekt	en	(e)	. Dette er illustrert i figur 2.1. 	Det er egne
metoder for verdsetting av eksterne effekter (og fellesgoder). 	Eksterne effekter kan være
positive, som bevaring av kulturla	ndskap og sørge for rekreasjonsmuligheter, eller negative,
som forurensning. Positive eksterne effekter gir et positivt bidrag til fellesskapet mens negative
eksterne effekter gir et negativt bidrag	.

Et viktig poeng i vår sammenheng er at i noen tilfeller	 er den eksterne effekten allerede helt eller
delvis korrigert ved hjelp av en miljøavgift (ved negative eksterne effekter) eller subsidier (i
tilfeller med positive eksterne effekter). I dette tilfellet kan vi alltid benytte den generelle
regelen og legge	 sammen de privatøkonomiske 	verdi	ene (eksklusiv miljøavgift/	-subsidier) og
verdien av den eksterne virkningen. 	Dersom miljøavgiften/subsidien er riktig satt, det vil si at
den akkurat tilsvarer den 	marginale 	eksterne effekten målt i kroner	 , kan vi alterna	tivt finne den
samfunnsøkonomiske kostnaden som summen av de privatøkonomiske verdiene og
miljøavgiften/subsidien. I så fall er det	 viktig at vi ikke dobbelteller ved å legge til verdien av den
eksterne virkningen enda en gang (NOU 1998:16). I vårt tilfell	e der de norske jordbruksprisene
delvis 	er begrunnet med at de skal	 korrigere for positive eksterne virkninger av landbruket (jf.
Meld. St. 9 (2011	-2012): «Landbruks	- og matpolitikken 	– Velkommen til bords»)	, betyr det at vi
må passe på at vi ikke plusser 	på betaling for positive eksterne effekter, som allerede er
inkludert i prisen for landbruksprodukter. I tillegg er landbrukspolitikken 	– og dermed
landbruksprisene 	– såpass spesielt fastsatt både i Norge og 	i mange andre	 land, at det kan stilles
spørsmål 	ved hvilken markedspris som skal benyttes, f.eks. norsk pris til bonden,
verdensmarkedspris eller EU	-markedspris.

5 Også kalt eksternaliteter, er en betegnelse på samfunnsøkonomiske gevinster eller kost	nader, for
eksempel for miljøet, ved produksjon eller konsum som enkelt	-aktørene ikke blir godskrevet/belastet
økonomisk for i markedet og derfor ikke tar hensyn til.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	15

Figur 2.1	 	Prinsipielt om samfunnsøkonomisk verdi av et landareal

Landbruksprisene er satt ut fra mange samfunnshensyn	 og politiske målsettinger	, og det kan
være vanskelig å fastslå	 i hvilken grad 	prisene og budsjettstøtten er utformet ut fra hensynet til å
korrigere for eksterne effekter og fellesgoder. I grove trekk kan det hevdes at jordbruksstøtten
har som 	hoved	formål	 å sø	rge for	 norsk produksjon av mat (normal næringsaktivitet og
sysselsetting) under sidebetingelser som at det skal skje på familiegård	sbruk spredt rundt i hele
landet. Som for annen næringsvirksomhet stilles det miljøkrav, for eksempel knyttet til
behan	dling av husdyrgjødsel og arealgrunnlag per dyr	. N	oe	n av 	tilskuddene	 er rettet mot å
styrke verdien av kulturlandskapet	, i form av areal	- og kulturlandskapstilskudd	. Men
hovedtyngden av 	jordbruk	sstøtte	n er næringsstøtte som er knyttet opp 	til produksjon av	 mat.
Det benyttes i liten grad miljøavgifter for å korrigere for negative eksterne effekter, f.eks. er det
ingen 	avgift på avrenning av nitrogen og fosfor (f.eks. i form av avgift på 	kunstgjødsel	) eller på
utslipp av klimagasser	. Men det gis for eksempel 	tilskudd for å unngå høstpløying i mange
områder.

I et marked med ufullkommen konkurranse, vil	 som nevnt, 	markedsprisene generelt ikke
reflektere samfunnsøkonomisk riktige alternativverdier (fordi de også har et påslag pga.
markedsmakt). Det kan likevel v	ære vanskelig å korrigere markedsprisene slik at de 	i stedet
reflekterer grensekostnadene ved økt produksjon	, som er det prinsipielt riktige	. Slike
korreksjoner bør derfor først og fremst gjennomføres der det er grunn til å anta at ufullkommen
konkurranse 	er viktig, mens det i andre analyser trolig er en god tilnærming å ta utgangspunkt i
den observerte markedsprisen.

Landbrukssektoren opererer 	som nevnt i	 et marked med ufullkommen konkurranse, og der
markedsprisene derfor trolig ikke reflekterer korrekte 	alternativverdier. I NOU 2012:16 åpnes
det for at implisitt verdsetting, det vil si å utlede priser (verdsetting) ut fra politiske vedtak, kan
være en metode for å prissette vanskelige prissatte goder. I så fall kan man si at dagens priser på
landbruksprod	ukter er en implisitt verdsetting av hva det norske samfunn er villig til å betale
for dagens landbrukspolitikk, inkludert den produksjonen landbruket står for. Dette er

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	16
imidlertid ikke uproblematisk hvis 	ma	n ønsker å benytte disse verdiene for å anbefale 	gode
samfunnsøkonomiske prioriteringer (i så fall 	kommer man fort til 	sirkulær	e resonnement	).6

Når det gjelder andre naturressurser, er skogbruksareal til dels i samme kategori som
jordbruksareal, det vil si at det både 	gir 	markedsgoder i form av tømmer 	og eventuelt salg av
jaktkort o.l., 	og ekster	ne effekter som binding av klimagasser, muligheter for rekreasjon for flere
enn skogbrukeren, 	bevar	ing av	 biologisk mangfold osv.

Også de øvrige naturressursene som behandles i 	håndbok 140 har delvis en privatøkonomisk
del som kan verdsettes ved hjelp av markedspriser og et innslag av eksterne effekter, som i
utgangspunktet ikke har en markedspris.

For jordbruksjord, skogbruksareal og øvrige naturressurser gis det dessuten ersta	tning for de
privatøkonomiske tapene hvis areal avstås til vei, og disse kostnadene inkluderes allerede som
prissatte konsekvenser som del av investeringskostnadene. Dersom det bare var
privatøkonomiske aspekter ved disse naturresursene ville 	de derfor 	være dekket allerede.
Spørsmålet er der	med	 om samfunnet taper 	mer	 (evt. 	mindre	7) enn det privatøkonomiske som
allerede er prissatt og inkludert i 	kostnadene ved et veiprosjekt	, dersom naturressurser som
dyrket jord, skogbruksareal	 og andre naturressurser	 omdisponeres til veiformål	, og hvordan
dette eventuelt skal håndteres i håndbok 140 som en prissatt effekt.

2.3	 	Andre forhold som kan være forskjellige i samfunnsøkonomisk og
bedriftsøkonomisk analyse og prissetting
Ved siden av at det kan være eksterne effek	ter som skal inkluderes i en samfunnsøkonomisk
analyse, men som ikke er med i en privatøkonomisk, er det også en del komponenter som for så
vidt er med i begge, men som kan vurderes ulikt. Det gjelder f.eks. forhold som
diskonteringsrente, avskrivningstide	r, vurderinger av fremtidige priser på jordbruksvarer osv.
Vi vil her diskutere noen slike forhold som kan vurderes ulikt, og foreslå hvordan dette bør
håndteres i vår sammenheng.
Når det gjelder bedriftsøkonomiske forhold, skal disse i håndbok 140 håndter	es som prissatt
ved utmåling av erstatning. I dette tilfellet kommer derfor et tredje forhold inn; nemlig
sammenhengen mellom det som kan sies å være bedriftsøkonomisk riktig	e verdier og priser	, og
det som faktisk beregnes 	og utbetales 	gjennom 	et 	erstatnin	gsoppgjør.	 Vi kommer tilbake til
dette 	i kapittel 3	.
 Diskonteringsrente	 	2.3.1
Finansdepartementet kommer med klare anbefalinger 	om	 hvilken 	diskonteringsrente (også kalt
kalkulasjonsrente	) som skal benyttes i samfunnsøkonomiske analyser. For tiden gjelder
anbefalingene i Finansdepartementets veileder fra 2005, men det er foreslått endringer i NOU

6 Hvis samfunnsøkonomiske analyser har til hensikt å være mest mulig nøytral beslutningss	tøtte kan det
også være problematisk at verdivurderingene varierer for eksempel med skiftende regjeringer. På den
annen side, kan en kanskje si at enhver regjering representerer (grovt sett) befolkningens underliggende
preferanser (gitt den begrensningen s	om ligger i valgsystemet, til forskjell fra samfunnsøkonomisk
vurdering av betalingsvillighet, at en stemme ikke teller likt uavhengig av hvor i landet den avgis). De
fleste vil nok mene at samfunnsøkonomiske analyser står på tryggere grunn som en mer, dir	ekte nøytral
beslutningsstøtte (se også omtale nedenfor).	 	7 Det kan også være tilfellet at de privatøkonomiske verdiene overkompenseres. I prinsippet burde 	ma	n
da trekke fra slike verdier fra det samfunnsøkonomiske regnestykket.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	17
2012:16 om samfunnsøkonomiske analyser. I sistnevnte foreslå	s renten satt til 4 % de første 40
årene, deretter 3 % fram til år 75 og deretter 2 %.
Kalkulasjonsrentefoten ved 	erstatning	sutbetalinger	 er en bevisvurdering som det skjønnes over
i retten, men i praksis benyttes i dag 5 % (	se nærmere beskrivelse i	 kapittel 3.2)	.
Det 	kan derfor 	oppstå	 for	skjeller	 mellom privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske
verdiberegninger på grunn av ulike kalkulasjonsrenter.	 Dette er illustrert ved et eksempel i boks
2.1.
Boks 2.1	 	Nåverdiberegning med ulike forutsetninger om diskonteringsrente
og realprisutvikling
Anta	 at et landbruksareal gir en privatøkonomisk inntekt på kr 100	 000 per år i de neste 100 årene. I dette
eksemplet viser vi hvilken betydning valg av diskonteringsrente og antagelse om endring i realpris har for
den neddiskonterte verdien (nåverdien 	- NV) p	å analysetidspunktet, antatt å være år 0. Vi ser på tre
alternativer:
(1)	 Anbefalt diskonteringsrente for samfunnsøkonomisk analyse: 4	 % de første 40 år	, 3 % de neste
35 og så 2	 % etterfølgende år.
(2)	 Diskonteringsrente på 5	 %, konstant for hele perioden, som 	ofte brukt i erstatningsberegninger
(3)	 I tillegg til (1) en antagelse om at prisen på matvarene stiger med 1	 % mer enn den generelle
prisstigningen (realprisjustering på 1	 %).
Formelen for nåverdi	, der r er diskonteringsrenten og p er realprisstigningen, 	er:
 	 	 	 	 ( )
 	 	 ( )
( ) 	 	 	 ( )
( )
Med de forutsetningene vi 	har forutsatt	 ovenfor viser figurene nedenfor (i) Forskjellen i nåverdi mellom
de tre beregnings	måten	e og 	(ii) hvor mye 100	 000 for hvert år er verdt i neddiskontert verdi 	for
framtidige år 	(de fallende kurvene).

0
500000
1000000
1500000
2000000
2500000
3000000
3500000
4000000
Nåverdi i år 0

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	18

Som vi kan 	se av 	søylene i diagrammet øverst i denne boksen	, varierer nåverdien mellom ca. 2 og 2	,5
millioner avhengig av valg av diskonteringsrente. Videre vil en antagelse om realprisjustering på 1	 % per
år, bety at nåverdien på 2	,5 millioner for det samfunnsøkonomisk riktige anslaget på de	n
privatøkonomiske verdien, øker til litt over 3	,4 millioner k	roner. 	I d	en 	siste 	figuren	 i denne boksen	 viser
kurvene	 hvor mye diskontering har å si for verdien av 	kr 	100	 000 fram i tid. Kr 100 00 om 50 år, 	er 	for
eksempel verdt ca. kr 15	 000 for alternativ 1, kr 9	 000 for alternativ 2 og, alternativ 1 realprisjuster	t, ca. kr
25	 000.
 Analyseperiode og avskrivningstider	 	2.3.2
For samfunnsøkonomiske analyser gis det også anbefalinger 	om	 analyseperiode og
avskrivningstider. Det er i nevnte NOU 2012:16 anbefalt at analysetiden forlenges	 sammenlignet
med gjeldende praksis	. I samfun	nsøkonomisk	e analyse	r er analyseperioden i utgangspunktet
begrenset, men som det fremgår av diskusjonen av diskonteringsrente i 2.3.1. åpnes det for
analyser som strekker seg mer enn 75 år fram i tid.
Det er ikke satt spesielle analysetider for priva	tøkonomiske vurderinger i
erstatningsregelverket, men i regnemodellene som er utviklet for Statens 	vegvesen er det satt
anbefalt lengde for eksempel for tilpasninger til ny drift etc.	 I praksis legges det til grunn at
endringen gjøres permanent (evigvarend	e perspektiv)	. P	å grunn av diskontering vil 	imidlertid
tapte inntekter langt fram i tid ha 	relativt 	liten betydning for erstatningens størrelse.
De	t kan være forskjell 	mellom det som antas om analysetid i en samfunnsøkonomisk analyse og
det som 	legges til	 grunn	 i privatrettslige erstatningsoppgjør	. I praksis vil 	sannsynligvis ikk	e
avviket 	bli så stort fordi fremtidige verdier diskonteres i begge tilfeller	.
 Vurdering av fremtidige priser	 	2.3.3
Ved erstatning etter Ekspropriasjonserstatningsloven 	gis det 	rom for 	realprisjustering	er, det vil
si at man kan vurdere hvordan prisene vil utvikle seg fremover og legge det til grunn for
beregningen. I praksis er det imidlertid 	dagens bruksverdi som legges til grunn	, og fremtidig
prisutvikling er sjelden noe tema	. Det bety	r at 	dagens priser (inkludert tilskudd)	 som oftest
legges til grunn, eventuelt med noen skjønnsmessige vurderinger av hvordan det kan utvikle seg
fremover	.
I en samfunnsøkonomisk analyse vil det være naturlig å vurdere hvordan prisene vil antas å
utvikle 	seg fremover. Det har ikke vært vanlig å realprisjustere i norske samfunnsøkonomiske
analyser, men NOU 2012:16 legger større vekt på vurdering av fremtidige realpriser og
anbefaler realprisjustering av priser som antas å stige mer enn konsumprisindeksen	, og som
0
10000
20000
30000
40000
50000
60000
70000
80000
90000
100000
1	10	19	28	37	46	55	64	73	82	91	100
Kroner
År
Samfunnsøk. beregning
Erstatningsberegning
Realprisjustering
samfunnsøk

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	19
man har 	godt grunnlag for å gjøre plausible 	antagelser om. De nevner spesielt tidsverdier og
karbonpriser, mens de ikke anbefaler generelle regler f.eks. for verdier som er basert på
betalingsvillighetsstudier.
Dette er et moment som bør vurderes nær	mere dersom man konkluderer med at flere
naturressurser bør behandles som prissatte effekter.
I eksempelet i boks 2.1. 	ovenfor 	vises det også hvilke utslag det vil gi for 	samfunnsøkonomisk
verdivurdering med 	en antagelse om 1	 % 	realpris	økning per år	.
 Vurdering av fremtidige muligheter	 	2.3.4
Ved erstatning etter Ekspropriasjonserstatningsloven 	er det dagens påregnelige utnyttelse av
areal og ressurser som skal legges til grunn for beregningen. Det betyr at det kan ligge
fremtidige muligheter på arealet, som 	kunne	 vært utnyttet i fremtiden, mens denne muligheten
forsvinner	 eller vanskeliggjøres 	når arealet benyttes til veiformål. Det kan altså ligge noen
potensielle fremtidsmuligheter for samfunnet som det ikke gis erstatning for, og som 	kan 	gå tapt
ved veiutby	gging.	8
Dette er også et moment som bør vurderes nærmere dersom man konkluderer med at flere
naturressurser bør behandles som prissatte effekter.

8 Mange veier er i 	prinsippet ikke irreversible inngrep og kan fjernes om alternative anvendelser av
arealet i fr	emtiden ses som mer verdifulle. Imidlertid kan det medføre relativt store kostnader.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	20
3 	H	åndter	ing av	 	naturressurser i dag	ens	 	håndbok 140 og
tilhørende veiledere
Dagens håndtering av naturressurser	 som delvis prissatt	e og delvis ikke	-prissatte effekter er
viktig for vårt arbeid	. Den avgrensingen som finnes i dagens håndbok 140 skal i utgangspunktet
også legges til grunn dersom flere av naturressursene skal prissettes	 (selv om man har noen
frihetsgrader i og med at hele håndbok 140 skal revideres). 	Vi vil 	ikke beskrive 	håndbokens
metod	ikk for 	vurdering av 	ikke	-prissatte effekter	 som innebærer	 vurdering av omfang, verdi og
konsekvens. Det vises til håndbok 140 for en be	skrivelse av de	nne metodikken.

I dette kapittelet 	går vi særlig inn på to forhold som er sentrale	 for å vurdere eventuelle
endringer i retning av mer verdsetting av naturressurser. D	isse	 er:
 	Definisjon	 og avgrensing	 av naturressurser i håndbok 140	 (omtal	es i 3.1. nedenfor)
 	Håndtering av 	«den bedriftsøkonomiske delen» av verdien som er behandlet i en egen
veileder	, og som bygger på regler i Ekspropriasjonserstatningsloven	 (omtales i 3.2.
nedenfor).

3.1	 	 Naturressurser i 	håndbok 140
Med naturressurser menes i 	håndbok 140: «	..ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer,
fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet
omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, berggrunn og løsmasser som ressurser	.»

Med 	ressursgrunnlaget	 menes de ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting
innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget i henhold til
håndbok 140 skal omfatte både mengde og kvalitet. 	«Vurderingen skal imidl	ertid ikke omfatte
den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. bedriftsøkonomiske forhold. Det er forhold knyttet til
den samfunnsmessige (samfunnsøkonomiske) nytten/verdien av ressursen som her skal belyses	»
(Statens vegvesen 2006).

Selv om det ikke st	år spesifisert i denne delen av håndboken, er 	som nevnt 	årsaken til at man
ønsker å 	holde 	bedrifts	økonomiske vurderinger utenfor	, at denne delen behandles som prissatt
effekt	, slik at det ville være dobbeltelling å inkludere 	bedrifts	økonomisk	e (privatøkono	miske	)
kostnader	 her 	i tillegg	. Men 	de 	bedrifts	økonomisk	e komponentene 	er en del av de
samfunnsøkonomisk	e verdiene, og det medfører 	at problemet med dobbeltelling må vurderes i
alle tilfeller.

Det gjøres også en rekke avgrensninger mot andre fagtemaer som	 er nødvendig
bakgrunnsinformasjon for å se hva man eventuelt faktisk ønsker å prissette under	 temaet
naturressurser	. D	et er mer begrenset enn begrepet i første omgang kan gi inntrykk av. Årsaken
til disse avgrensningene er at beslektede temaer behandles i	 andre deler av håndboken, og man
ønsker å unngå dobbeltelling/	-vekting av samme konsekvens flere steder.

Om avgrensning mot andre fagtemaer, siterer vi fra håndbok 140 (s. 215	-216):
«I mange tilfeller vil naturressurser ha betydning for og dermed være en	 del av andre fagtemaer.
Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå
dobbelvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet
naturressurser definert følgende avgren	singer:
- Utmarksressurser som har betydning for verdiskaping, behandles under temaet naturressurser.
Kommersiell utnytting av utmarksressurser i en utstrekning som går vesentlig utover det enkelte
gårdsbruks ressursgrunnlag bør belyses under temaet lokal 	og regional utvikling (..). For nærmere
avklaring av denne grensegangen, vises det til LMD og MDs veileder T	-1443 (Landbruk Pluss).

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	21
- 	Jakt og fiske som fritidsaktiviteter behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv.
- 	Vilt, fisk, bær, vann, sand	- og grusres	surser med mer som nåværende og framtidige
naturressurser for mennesker, behandles under tema naturressurser. Ressurser fra et biologisk
mangfold	-/naturvernsynspunkt (primært vilt	- og fiskebestander) samt den historiske
forståelsen og forskningsaspektet i 	forbindelse med spesielle geologiske
formasjoner/forekomster, vurderes under temaet naturmiljø.
- 	Erstatning for erverv av grunn og rettigheter, f.eks. i forbindelse med tap av arealer,
driftsbygninger og brønner, reduserte inntekter fra salg av jakt	- og fis	keretter, inngrep i sand	-
og grustak, etc. inngår i kostnadsoverslaget. Dette er prissatte konsekvenser og inngår derfor
ikke her.
- 	Gjenbruk av materialer og valg av bærekraftige byggematerialer ut fra et ressurssynspunkt
kan være aktuelt i spesielle tilfel	ler, men er som regel ikke et tema i konsekvensanalysen, da det
sjelden vil ha betydning for valg av løsning. I forbindelse med krav til oppfølgende
undersøkelser og eventuelt miljøoppfølgingsprogram kan det imidlertid være relevant	».

En oversikt over hvi	lke eksterne effekter som er forbundet med naturressurser, hvilke effekter
som behandles som prissatt	e og hvilke som behandles under andre ikke	-prissatte temaer for
henholdsvis dyrket mark, skogareal og øvrige naturressurser	, er vist 	i tabell 4.1., 4.2., o	g 5.1.

3.2	 	Prissetting av areal 	i form av erstatning 	ved avståelse til veiformål
Grunnlaget for erstatningsutmåling ved avståelse av areal f	or 	eks	empel	 til veiformål finnes i
Ekspropriasjonserstatningsloven (Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom	, også	 kalt
vederlagsloven	). Denne 	loven 	gjelder ekspropriasjon av all fast eiendom	.

Med utgangspunkt i lovverket i Ekspropriasjonserstatningsloven, beskriver 	håndbok 291:
«Grunnerverv til vegformål 	– Utmåling av erstatning for dyrka mark» (Statens vegvesen 20	12)
regler og vurderinger knyttet til utmåling av erstatning for dyrket mark. Denne veilederen
presenterer faktagrunnlag for utmåling av erstatning og etatens vurdering og strategi for
erstatning.

Veiledningen gjelder eksplisitt verdsetting av dyrket 	areal ved avståelse av areal til
veiformål, men de	 generelle reglene gjelder	 også for skog	 og andre ressurser	.

Erstatning etter salgsverdi eller bruksverdi
Erstatning for dyrket areal 	og øvrig areal 	som omdisponeres til veiformål, utbetales etter
reglene	 i Ekspropriasjonsers	tatnings	loven. 	Ekspropriasjonserstatningsloven	 (§4) fastslår at
arealet	 skal erstattes enten etter salgsverdi eller bruksverdi, avhengig av hva som i det enkelte
tilfelle gir høyest verdi. Når erstatning for arealene kombineres med en 	erstatning for faste
kostnader og arbeidsvederlag som ikke kan tilpasses, vil den samlede erstatning 	etter
bruksverdi i de fleste tilfeller	 være høyere enn salgsverdien	, i følge Statens Vegvesen (2012)	.

Kommunen kan gi opplysninger om hvilke salgspriser 	som gjelder ved konsesjonspliktige
overdragelser. Slike opplysninger må innhentes forut for alle skjønn der erstatning for bortleide
arealer kommer opp.

Erstatning etter salgsverdi
Lovens § 5 sier at vederlag etter salgsverdi skal fastsettes på grunnlag a	v det som må regnes
med at vanlige kjøpere ville gi for eiendommen ved frivillig salg. Sammenholdt med
bestemmelsene om verdsettingstidspunkt i lovens § 10 innebærer dette at det er den prisen
vanlige kjøpere er villige til å betale i dag som skal danne gr	unnlag for å fastsette salgsverdien.
Hva kjøpere kan være villige til å gi for eiendommen i fremtiden er uten interesse hvis det ikke
gir seg utslag i dagens pris.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	22

Ved verdsetting etter salgsverdi er det priser som er oppnådd ved frivillige salg av 	tilsva	rende
areal 	i området	 som legges til grunn	. Ettersom salg av dyrket mark er undergitt konsesjon, vil
det i praksis si høyeste pris kommunen som konsesjonsmyndighet godkjenner. Kommunene
lager vanligvis ingen oversikter over hvilke konsesjonssaker som har v	ært behandlet og hvilke
priser som er godtatt. En må derfor i hvert enkelt tilfelle forespørre kommunen om aktuelle
saker.

Det at det er påregnelig bruk som skal erstattes, 	innebærer at salgsverdi som det gis erstatning
for etter loven, i utgangspunktet e	r salgsverdi gitt de reguleringer som ligger på eiendommen
ved salgstidspunkt (eller når tiltak ble kjent).

Erstatning etter bruksverdi
Ekspropriasjonserstatningsloven	s § 6 sier at vederlag etter bruksverdi 	skal 	«fastsetjast på
grunnlag av avkastinga av 	eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag
for etter tilhøva på staden. Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei
ressursane på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand	- og
grus	forekomster m.v. når dette er pårekneleg etter første punktum.»

Denne bestemmelsen klargjør at det er den økonomiske avkastningen som kan påregnes i
fremtiden som skal danne grunnlag for å fastsette bruksverdien. Den avkastning man har i dag
er kun intere	ssant i den grad den sier noe om hvilken avkastning som kan påregnes i tiden
fremover. Det er ikke nok at eiendommen er egnet for en bestemt avkastning, den avkastningen
som skal danne grunnlag for fastsetting av bruksverdien må i tillegg være påregnelig. 	Ved
utmåling av erstatning etter bruksverdi kommer tilpasningsplikten inn som en
korreksjonsfaktor. Dette generelle prinsippet i erstatningsretten innebærer at man ved utmåling
av erstatning skal legge til grunn at grunneier skal søke å begrense sitt tap v	ed å innrette seg
fornuftig.

Vi skal ikke gå så mye inn på tolkninger og dommer knyttet til erstatningssaker, men vi 	vil
beskrive hva som sies om hvordan bruksverdien skal beregnes i henhold til Vegvesenets
håndbok. Dette er viktig for å vurdere hvilke d	eler av naturressursenes verdi som allerede er
prissatt gjennom erstatningsutmålingen.

Nærmere om bruksverdi	 av dyrket mark	 og hvordan den beregnes
Håndbok 291 slår fast at bruksverdien av dyrket mark er den kapitaliserte verdi av den årlige
grunnrenten.

Med grunnrente menes det som blir igjen til forrentning av jorda etter at alle kostnader som
inngår i jordbruksproduksjon, samt godtgjørelse til arbeid er fratrukket bruttoinntekten. I en
bruksverdikalkyle skilles det mellom variable og faste kostnader. 	De variable kostnadene er 	ofte
proporsjonale med størrelsen på arealet som dyrkes (såkorn, gjøds	el, osv.) og blir borte ved en
arealavståelse. Faste kostnader (som bygninger, maskiner o.l.) er i mindre grad proporsjonale
med størrelsen på arealet og blir g	jerne uforandret i kortere eller lenger tid etter at et areal
avstås.

Et annet viktig begrep 	i beregning	ene	 er dekningsbidrag, som er bruttoinntekt 	(inkludert
tilskudd) 	minus variable kostnader. Dekningsbidraget	, som vanligvis oppgis som kroner per
dekar	, er arealets bidrag til å dekke arbeidsvederlag, faste kostnader og grunnrente.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	23
Boks 	3.1 	Viktige begrep for beregning av bruksverdi
 Bruttoinntekter (inkludert tilskudd)
-Variable kostnader
=Dekningsbidrag
-Faste kostnader
-Godtgjørelse til arbeid
=Grunnrente

Generelt kan man gå ut fra at de faste kostnadene per arealenhet avtar med økende
bruksstørrelse pga. stordriftsfordeler. Grunnrenten, og dermed arealets bruksverdi, vil dermed
øke med økende bruksstø	rrelse. Dermed blir den marginale bruksverdien høyere enn den
gjennomsnittlige bruksverdien. Ettersom det ved ekspropriasjon som regel dreier seg om en
delavståelse, vil det teoretisk være riktig å erstatte den marginale bruksverdien.

En grunneier som avs	tår dyrket mark ved ekspropriasjon mister også arbeidsinntekt fra driften
og mulighet til å dekke inn faste kostnader av inntekten fra driften. Dette anses som et
forbigående tap fordi det i løpet av kortere eller lenger tid vil være mulig å tilpasse seg e	n ny
situasjon. Men det skal utmåles en erstatning for tilpasningstap for de tap grunneier lider inntil
full tilpasning har skjedd.

Beregning av bruksverdi som kapitalisert	9 dekningsbidrag med fratrekk for tilpasningsmuligheter
I praksis er det vanskelig 	å regne seg fram til et areals grunnrente, bl.a. kan det være vanskelig å
tallfeste godtgjørelse for arbeid. Hvis den settes for høyt, opplever man fort at grunnrenten 	– og
dermed arealets bruksverdi 	- blir negativ. De mange elementene som inngår	, medfører	 dessuten
at sluttresultatet blir svært følsomt for endringer i forutsetningene. I tillegg skal man altså bruke
de tallene som gjelder ved små endringer i areal. I praksis 	har det b	litt tradisjon for å fastsette
erstatninger med utgangspunkt i dekningsbidr	aget. Ettersom dekningsbidraget er arealets
bidrag til å dekke grunnrente, faste kostnader og arbeid, vil en ren kapitalisering av
dekningsbidraget gi en erstatning ikke bare for tapt grunnrente, men også for faste kostnader og
arbeidsinntekter i all fremt	id. Ettersom en viss tilpasning av faste kostnader og arbeid alltid er
mulig, må det derfor trekkes fra for tilpasningsmuligheter når erstatning utmåles med
utgangspunkt i dekningsbidraget. Når man gjør det, skal man komme fram til samme resultat
som når m	an fastsetter erstatningene med utgangspunkt i grunnrenten 	– forutsatt at
tilpasningsmuligheter vurderes likt (Statens vegvesen 2012).

Beregning av bruksverdi som kapitalisert leieavgift
Dersom landbruksarealene leies ut, kan bruksverdien beregnes ved å k	apitalisere den årlige
leieinntekten.

9 Kapitalisering, utregning av kapitalverdien av en serie betalinger. 	Se også	 boks i kapittel 2. 	Om en
betalingsrekke f.eks. består av en fast, årlig inntekt for all fremtid, kan den oppfattes som verdien av en
kapital, som ved forrentning etter gjeldende rentesats gir nettopp dette beløp i årlig rente. Kapitalisering
skjer da ette	r formelen hvor 	k er kapitalverdien, 	a den årlige betaling, og 	r rentefoten.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	24
Beregning av nåverdi
Det er verdien av permanent eller midlertid	ig tapt bruksverdi som skal erstattes. Det betyr at
det må beregnes nåverdi av tapet. 	Kalkulasjonsrentefoten er en bevisvurdering som det
skjønnes ove	r i retten. Høyesterett har imidlertid fastlagt at den «ordinære kapitaliseringsrente»
ved erstatningsutmåling er 5 %, og at man skal ta hensyn til risiko ved «	å balansere muligheter
og usikkerhet ved fastsettelse av den fremtidige normalinntjening	» (Skovli	-dommen, avsnitt 32).

Beregning av erstatning ved avståelse til veiformål i praksis
På seminaret	 som ble holdt i forbindelse med dette prosjektet	, kom det fram at faktisk 	utbetalt
erstatning ikke nødvendigvis har så stor sammenheng med utregnet dek	ningsbidrag	.
Gjennomgang av erfaringer fra 	dagens erstatningspraksis	 indikerer 	at de erstatningene som
utmåles ligger ganske høyt (blant annet for å unngå ytterligere transaksjonskostnader)	 (Sølve
Bærug, presentasjon på fagseminar 10.1.2013)	. Hvis 	ma	n skul	le trekke denne privatøkonomiske
verdien fra en beregnet 	samfunnsøkonomisk verdi	 (hvis 	ma	n klarte å anslå denne), kunne 	ma	n
faktisk ende opp med negativ samfunnsøkonomisk verdi.	 Vi har imidlertid ikke gått nærmere
inn på faktisk utbetalt erstatning i denne	 utredningen.
En ytterligere kompliserende faktor er at analysene av nye veiprosjekter naturligvis
gjennomføres i 	forkant	 av prosjektet, det vil si før faktisk erstatningsutbetaling i det aktuelle
prosjektet er kjent. Som del av investeringsgrunnlaget (pri	ssatte effekter) legges det derfor til
grunn kostnadsestimater basert på tidligere utbetalinger i område	t. I praksis er det derfor tre
ulike beregninger knyttet til de privatøkonomiske verdiene som erstattes. 	Veilederen 	291
(Statens vegvesen 2012) 	omtaler 	det som er teoretisk riktig. I praksis legges ikke 	(nødvendigvis	)
dette til grunn, men avgjøres i skjønnsretten. Ved beregning av kostnader i forkant av
veiprosjekter	 til bruk i analysen som prissatte effekter	, er det erfaringstall fra tidligere
utbetalinger i området som legges til grunn.	 Dette er illustrert i figur 3.1.

Figur 3.1 	 	Den privatøkonomiske verdien beregnes på ulike måter, som kan gi
ulike resultater i sammenheng med konsekvensutredninger.	10

10 Anslag 	for	 den privatøkonomiske verdien er vist forskjellig her. Vi har ikke grunn til å anta bestemt
størrelsesforhold, annet enn at erstatningssummene normalt kan antas å være noe høyere enn
privatøkonomisk verdi beregnet etter håndbok 291	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	25
4 	Samfunnsøkonomisk verdi av dyrket mark og 	skog	areal	 	i
håndbok 140: Metoder, muligheter og utfordringer
Vi har nå kort beskrevet hvordan naturressurser bør verdsettes i henhold til
samfunnsøkonomisk teori og praksis	 (kapittel 2)	, og hvordan naturressurser håndteres i dag i
håndbok 140	 (kapittel 3)	. I dette kapittelet vil vi gå mer konkret inn på hvordan den
samfunnsøkonomiske verdien av de to typene naturressurser; dyrket jord og skogareal, kan
fastsettes 	– gitt de forutsetninger som ligger i rammeverket i håndboken	 og andre begrensende
faktorer	. Øv	rige naturressurser omtales i neste kapittel.
Vi vil starte i 4.1 med den tilnærmingen som vi anser som den teoretisk 	mest 	korrekte, der vi
beregner verdien av arealet som summen av verdien av mat	- eller tømmerproduksjonen og
eksterne effekter. Vi vil se n	ærmere på hvilke eksterne effekter som er forbundet med
henholdsvis dyrket mark og skog, samt hvilken pris på mat eller tømmer som representerer den
privatøkonomiske verdien. Dernest vil vi vurdere konkret hvilke av de eksterne effektene for
henholdsvis dy	rket areal og skog som allerede 	er	 «håndtert», gjennom prissatte effekter
(erstatning ut fra dekningsbidrag) eller gjennom andre ikke	-prissatte temaer, for derved å
komme fram til hvilke eksterne effekter som eventuelt gjenstår som aktuelle å prissette	 for
henholdsvis dyrket areal og skog.
I erkjennelsen av at det kan være vanskelig å fremskaffe empiri for gjennomføring av den
teoretisk mest korrekte metoden, i tillegg til at dagens praksis med at mange eksterne effekter
håndteres under andre ikke	-prissatte	 effekter	 i håndbok 140	, vil vi	 også vurdere to andre
tilnærminger til prising av dyrket mark og skog. 	En tilnærming som kan være aktuell, er å ta
utgangspunkt i at det 	finnes	 politiske 	målsettinger	 for 	blant annet 	jordvern, og at dette kan tilsi
verdsetting ut fra hva det vil koste å fremskaffe erstatningsjord for jord	areal	 som be	nyttes til
veiutbygging. Denne tilnærmingen 	er kalt erstatningskostnadsmetoden og 	vurderes i kapittel
4.2.
Den 	siste	 tilnærmingen 	er å vurdere prisen (verdien) i beste al	ternative anvendelse	. D	et vil i en
del områder si salg av jordbruks	- og skogbruksjord til f.eks. bolig	- eller næringsutbygging. De	nn	e
tilnærmingen beskriv	es i kapittel 4.	3.
I 4.4. oppsummerer	 og vurderer	 vi de alternative tilnærmingsmåtene for henholdsvis	 jordbruks	-
og skogbruksareal, og ser 	videre 	på hvordan man eventuelt 	konkret 	kan finne fram til den
aktu	elle verdien for ulike kategorier areal.

4.1	 	Tilnærming	 1: 	Verdien av arealer som summen av verdien av 	mat	- eller
tømmer	produksjon	 og ekstern	e effekter
 Metodisk utgangspunkt	 	4.1.1
Statens vegvesen legger bruttometoden til grunn for sine samfunnsøkonomiske analyser. Det
betyr at 	man	 verdsetter alle nytte	- og kostnadskomponenter 	enkeltvis og så summerer dem	, slik
at 	man	 også får en oversikt over fordelingen av de ulike effektene.

Dette 	er også utgangspunkt	et for våre vurderinger her. Vi vil imidlertid måtte se hvorvidt dette
fører fram for de ulike temaene	 og løsner på de	nn	e 	forutsetningen 	i tilnærmingene som
beskrives 	i 4.2. og 4.3.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	26
Verdsetting ved bruttometoden innebærer at vi må finne verdien av all produksjon som skjer på
arealet, både bedriftsøkonomisk produksjon (matvarer, trevarer), positive 	eksterne effekter
(fellesgoder 	som 	kulturlandskap, karbonlagring, osv.)	 og negative eksterne effekter (utslipp til
vann og luft, osv.).

For jordbruksjord kan vi da tenke oss at prisen på jordbruksareal i dag kan uttrykkes som:
Pj = P	m + P	f1 + P	f2+ P	f3+……	+ P	fn – Pe1– Pe2-…– Pen

Der:
Pj er samfunnsøkonomisk pris på arealet	11.
Pm = nettoverdien fra matproduksjon på arealet (målt i form av markedspriser)
Pf1,…P	fn er marginal verdsetting 	av 	(betalingsvi	lligh	et for	) ulike positive ekstern	e effekter
knyttet til jordbruksproduksjonen på arealet (som kulturlandskap; matvaresikkerhet)	.
Pe1,..P	en er verdien av ulike negative ekstern	e effekt	er som jordbruksproduksjonen på arealet
forårsaker (som klimagass	-utslipp; avrenning av nitrogen og fosfor).

Dette kan 	forenklet 	illustreres som i figuren nedenfor.	 Negative eksterne effekter
(eksternaliteter) bidrar negativt til fellesskapet og må trekkes fra når vi skal beregne total
samfunnsøkonomisk verdi mens positive eksterne effekter bidrar positivt og må legges til den
privatøkonomiske verdien. Det er verdt å merke seg at matproduksjon (	og skogproduksjon) kan
skje med mer og mindre positive og negative eksterne effekter.

Figur 4.1	 	Verdi 	av	 jordbruksareal som summen av privatøkonomisk verdi og
eksterne effekter

Tilsvarende for skogbruksjord kan prisen på skogbruksareal i dag (P	s) uttr	ykkes som:
Ps = P	t+ P	f1 + P	f2+ P	f3+……	+ Pfn – Pe1– Pe2-…– Pen

Pt er her nettoverdi av tømmerproduksjon på arealet. 	Øvrig notasjon er som for jordbruksareal.

11 Mer presist tilsvarer	 pi i formlene 	en neddiskontert verdi av verdistrømmer over tid.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	27
For skog kan dette illustreres som i figuren nedenfor.

Figur 4.2	 	Verdi 	av	 skog	bruksareal som 	summen av privatøkonomisk verdi og
eksterne effekter

Fra 	kapittel 2 	vet vi at dette enkle regnestykket gjelder dersom markedsprisen på det
privatøkonomiske godet (mat	- eller skogsvirkeproduksjonen) er lik kalkulasjonsprisen. Men fra
beskrivelsen av erstat	ningsreglene for dyrket jord	 (jf. kapittel 3.2.)	, vet vi at det er
dekningsbidraget som benyttes som utgangspunkt, og dekningsbidraget inkluderer tilskuddene
som gis til jordbruksproduksjonen (jf. 	Boks 	3.1). Dvs. at den P	m som det betales erstatning for	,
omfatter mer enn kalkulasjonsprisen, dvs. deler 	av 	(eller hele eller mer enn) P	f1 + P	f2+ P	f3+……	+ P	fn.

Det er ikke 	en 	tilsvarende veileder for erstatning av skogbruksareal eller utmarksareal, men
Ekspropriasjonserstatningsloven	 gjelder for avståelse av al	t areal og	 fast eiendom forøvrig	, slik
at problematikken blir den samme.

Dersom vi skal bruke dagens bedriftsøkonomiske erstatning som utgangspunkt for P	m, må vi
derfor vurdere nærmere hvilke positive fellesgoder og negative eksterne effekter jord	- og
skogbruksproduksjon står for, eventuelle andre forhold som tilsier korrigeringer mellom
privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk prissetting	, og hva som må antas å inngå av implisitt
verdsetting i dagens tilskuddsordninger.

Når det gjelder hvilken markedspri	s man bør benytte ved å ta i bruk dyrket mark til veiformål,
møter tiltakshaver via erstatningsutmålingen den innenlandske produsent	-markedsprisen på
jordbruksprodukter. Dermed vil 	vi anta at deler av	 verdien av	 kulturlandskap 	og øvrige eksterne
effekter s	om korresponderer med politiske målsettinger, 	ligge	r inne i erstatningen som
tiltakshaver må betale i form av areal	- og kulturlandskapstillegget o.l.

Alternativt kan man benytte verdensmarkedspriser i verdsettingen av P	m og verdsette de
enkelte ekstern	e effekt	ene (positive og negative) separat. Da slipper man i utgangspunktet å
vurdere hva som ligger implisitt i den norske prisen, men for å unngå dobbeltelling som følge av
dagens erstatningsregler, må man allikevel forholde seg til dette i praktisk gjenno	mføring.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	28
En fremgangsmåte kan altså være å verdsette verdien av selve jordbruksproduksjonen (det
private godet mat) som skjer på arealet til forventet verdensmarkedspris (hvor 	ma	n tar hensyn
til at verdensmarkedsprisene 	kan 	forventes å stige som følge av 	faktorer som høyere
etterspørsel, klimaendringer, og handelsavtaler). Å benytte verdensmarkedspriser, og ikke
norske markedspriser, er det samme som å ivareta at de norske markedsprisene fremkommer
under ufullkommen konkurranse (spesielt ekskluderes konkur	ranse fra utlandet) og dermed
ikke uttrykker 	riktige 	samfunnsøkonomiske verdier. Det er også en måte å ivareta at ekstern	e
effek	ter ikke kan verdsettes ved å se på prisforskjeller mellom Norge og verdensmarkedet.

Verdensmarkedspriser kan skaffes til veie 	for relevante produkter, og i litteraturen kan 	ma	n
også finne mer eller mindre gode anslag for fremtidige verdensmarkedspriser under ulike
forutsetninger.

Vi vil i det videre	 forsøke å identifisere hvilke positive og negative eksterne effekter som er
knyttet til henholdsvis jordbruks	- og skogbruksareal og sammenholde dette med hva som er
inkludert i dagens tilskuddssatser og hva som behandles under andre ikke	-prissatte effekte	r, for
å se om det er noen eksterne effekter det gjenstår å verdsette i en samfunnsøkonomisk analyse.
 Identifiserte 	positive 	og negative 	eksterne effekter	 knyttet til landbruksareal 	4.1.2
(jordbruk og skogbruk)

Mulige positive eksterne effekter

Melding til Stortinget nr. 9 (2011	-2012) om «Landbruks	- og matpolitikken 	– Velkommen til
bords» skriver at	:
«Landbruket bidrar med langt mer til samfunnet enn mat og trevirke. Viktige fellesgoder produsert
av landbruket er matsikkerhet, bosetting og næring	sliv over hele landet, miljøgoder som bevaring
av biologisk mangfold, kulturlandskap og skogen og jorda sin funksjon som karbonlager.
Landbruket er også viktig for å videreføre tradisjonell kunnskap og kultur. Flere av disse godene er
unike for landbruket,	 og produksjonen skjer samtidig med, og på grunn av, landbruksdriften.
Landbruks	- og matpolitikken skal utformes slik at næringen fortsatt skal levere fellesgoder til nytte
for hele samfunnet	 «(Meld.St. nr	. 9 (2011	-2012)	, s. 12)	.

De overordnede mål for no	rsk landbrukspolitikk er i følge samme kilde: Matsikkerhet, landbruk
over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk.	 Under målet om bærekraftig
landbruk trekkes det fram et behov for beskyttelse av arealressursene. Om dette heter det blant
anne	t at «	både mengde og kvalitet på jord er avgjørende for norsk landbruk og matproduksjon, og
for å kunne nå målene for landbruks	- og matpolitikken. Det gjelder ikke minst produktive arealer
egnet for korn og andre varmekrevende vekster	.» Videre	: «Utfordring	ene på dette området
varierer sterkt fra region til region, med overskudd av arealer, gjengroing og dårlig vedlikehold, i
enkelte områder, og underskudd, nedbygging, mangel på areal til å spre husdyrgjødsel og høye
leiepriser i andre	» (Meld. St.9 (2011	-201	2), s. 14).

«Regjeringen mener at det med landets begrensede areal for matproduksjon er viktig med et sterkt
jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan	-
og bygningsloven for å sikre dyrka mark for	 framtidige generasjoner. Målet om å begrense
omdisponeringen av jordbruksjord til under 6	 000 dekar per år videreføres	» (Meld. St.9 (2011	-
2012), s. 29).

I kapittelet «Miljø og arealressurser i landbruket» heter det bl.a. at det er et overordnet mål å ta
vare på økosystemtjenestene i jordbrukslandskapet, både fordi mangfoldet har en verdi i seg
selv og fordi vi som mennesker er avhengige av funksjonene som utføres, f.eks. i form av
flomdemping.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	29

Med økosystemtjenester menes økosystemenes (som 	jordbruksområder, skogarealer,
våtmarker osv.) direkte og indirekte bidrag til menneskers velferd. Det skilles ofte mellom
forsynende (også kalt produserende økosystemtjenester som f.eks. kan være mat, tømmer og
fisk), kulturelle tjenester (f.eks. rekreasj	on og estetiske verdier), regulerende tjenester (f.eks.
karbonbinding, flom	- og erosjonskontroll) og støttende tjenester som er de grunnleggende
livsprosesser som jorddannelse, fotosyntese osv.).	 12 Man kunne tenkt seg å benytte
økosystemtjenestetilnærminge	n for å beskrive goder og tjenester fra jord	- og skogbruksarealer,
men siden den tilnærmingen ikke er benyttet i håndboken, eller i landbruksdepartementets
beskrivelser av miljøgodene fra landbruket, har vi i vår utredning heller ikke gjort det.

Følgende 	miljøgoder (som 	de skriver 	benyttes som begrep også for økosystemtjenester fra
landbruket	 i Meld. St. 9 (2011	-2012)	) er nevnt som positive ekstern	e effekt	er av
landbruksproduksjon:
- 	Lagring av karbon
- 	Vannhusholdning, flomdemping, erosjonskontroll o.l.
- 	Bevar	ing av landbruksavhengig naturmangfold
- 	Bevaring av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap
- 	Grunnlag for andre næringer, f.eks. reiseliv
- 	Muligheter for utøvelse av friluftsliv (rekreasjon) i skog	- og jordbrukslandskap

Det står at fellesgoder som dett	e, i liten grad verdsettes økonomisk i dag. Men samtidig 	heter det
at landbruks	- og matpolitikken i Norge lenge har lagt vekt på miljøgoder og andre fellesgoder
som en viktig del av landbruket mangesidige (eller multifunksjonelle) oppgave. Og videre heter
det at det har vært en dreining av virkemiddelbruken både i Norge og internasjonalt mot
produksjon av slike fellesgoder, blant annet gjennom etablering og endring av juridiske og
økonomiske virkemidler.

Gjennom de siste 25 årene har en stadig større andel	 av den økonomiske støtten over
jordbruksavtalen kommet gjennom ordninger med formål å opprettholde og forbedre miljøet.
Miljøvirkemidlene har siden 2004 vært strukturert etter programmer på ulike forvaltnings	-
nivåer	, men denne delen u	tgjør 	fortsatt en 	rel	ativt lite	n del 	av den totale støtten	 til landbruket.

I meldingen (	s. 225	) heter det at	: «	Det er viktig at tilskuddsordningene i landbruket også ivaretar
hensynet til naturmangfold, kulturminner og andre viktige miljøverdier. De omforente
miljømessige før	ingene, samt hensynet til naturmangfoldloven, vil bli innarbeidet i
tilskuddsordningene ved revisjon av disse, der det er relevant.	»

Ut fra beskrivelsen i stortingsmeldingen, er de antatt mest relevante eksterne effektene av
henholdsvis jordbruks	- og skog	bruksareal listet opp i første kolonne i tabell 4.1. og 4.2.

Konsistens tilsier at positive og negative ekstern	e effekter	 behandles på samme måte; dvs. at
begge typer inngår med sin verdi i regnskapet. Verdsetting av de enkelte ekstern	e effekt	ene
kommer vi tilbake til senere i 	rapporten	. I første omgang er det nødvendig å avklare hvilke
effekter som ikke håndteres verken som prissatt privatøkonomisk effekt eller som del av annen
ikke	-prissatt effekt, og som derfor er kandidat for verdsetting un	der naturressurser.

12 Økosystemtjeneste	-begrepet 	(se f.eks. Millennium Ecosystem Assessment, 2005) 	er nå mye brukt
internasjonalt, blant annet i sammenheng med biologisk mangfold, som biomangfoldskonvensjonen 	og i
det internasjonale samarbeidsprosjektet «The Economics of Ecosystems and Biodiversity 	– TEEB». I Norge
nedsatte Regjeringen høsten 2011 et ekspertutvalg som skal avlevere sin NOU i løpet av august 2013 om
økosystemtjeneste	-tilnærmingen i Norge.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	30
 Identifisering av eksterne effekter som ikke er håndtert som prissatt effekt 	4.1.3
eller under andre ikke	-prissatte 	fagtemaer	 i håndbok 140
I kapittel 3.1. beskrev vi hvilke deler av naturressursene som er behandlet under andre ikke
prissat	te temaer, og i 3.2. beskrev vi hvilke forhold som tas hensyn til ved prissetting. I 4.1.2.
identifiserte vi hvilke eksterne effekter som regnes å være forbundet med henholdsvis
jordbruks	- og skogbruksarealer/produksjon. På grunnlag av all denne informasjo	nen, har vi i
tabellene nedenfor satt opp hvilke effekter som er knyttet til henholdsvis jordbruksarealer og
skogbruksareal	er, hvorvidt disse allerede vurderes som prissatt 	bedriftsøkonomisk 	effekt
(erstatningskostnader) eller under andre ikke	-prissatte ut	redningstemaer i dagens håndbok
140.
Dyrket mark
Effekter som eventuelt kan vurderes 	for	 prissett	ing	, som ikke er prissatt i dag (gjennom
erstatning/investeringskostnad) eller behandlet under andre ikke	-prissatte fagtemaer	 er vist i
tabell 4.1	.
Vi ser av t	abellen at det er en rekke positive (og negative) eksterne effekter knyttet til
jordbruksarealer. Men de fleste av disse effektene er allerede ivaretatt enten via prissatte
effekter eller 	under	 andre ikke	-prissatte 	fagtemaer	, eller begge deler.
Når det gj	elder matproduksjon er denne verdien allerede inkludert under prissatte effekter, men
det kan være forskjell mellom de prisene som legges til grunn der og de samfunnsøkonomisk
riktige prisene. Det kan være forskjell mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonom	isk
diskonteringsrente, eventuell realprisjustering mm., som diskutert i kapittel 2.3.
Effekter knyttet til kulturlandskap, biologisk mangfold, friluftsliv og grunnlag for reiseliv
behandles under andre ikke	-prissatte temaer og er håndtert der, og kan ikk	e prissettes i tillegg.
Bosetting og distriktspolitikk er nevnt som positive effekter av landbruk, men er antagelig
snarere en politisk målsetting enn en ekstern effekt, og må som sådan antas å være inkludert i
dagens tilskuddsordninger til landbruket. I e	n samfunnsøkonomisk analyse vil slike forhold bli
behandlet som en fordelingseffekt som ikke skal prissettes spesielt.	 Opprettholdelse av
jordbruksjord er positivt for karbonbinding i jordsmonnet mens jordbruksdriften forårsaker
betydelige karbongassutslip	p. Totalt sett er jordbruket en netto utslipper av k	limagasser (Klif
2010)	. Det vil si at det ikke	 er aktuelt å kompensere for binding i jorda, uten at man da også gjør
et fratrekk for utslipp fra driften. Vi har ikke foreslått å inkludere noen av disse effektene, fordi
det sannsynligvis blir et ganske komplisert regnestykke å finne nettoeffekten. Vi har 	heller ikke
foreslått å gå videre med prissetting av negative eksterne effekter av avrenning av nitrogen,
fosfor og plantevernmidler.
Det 	kan 	stilles spørsmål ved om vannhusholdning/erosjonskontroll er en positiv 	ekstern 	effekt
som ikke er direkte ivaretat	t i dagens håndbok	. Det 	kan også diskuteres	 om jordvern er en
positiv ekstern effekt som ikke er direkte ivaretatt	, eller om det må sees 	kun 	som en politisk
målsetting	. Det kan 	dessuten 	diskuteres om ikke denne, iallfall delvis, er internalisert i dagens
tilskuddsordninger og dermed en del av de prissatte bedriftsøkonomiske effektene. Et argument
som taler for det	te, er at jordvern har vært en uttalt politisk målsetting i en årrekke, og man
kunne da vente at jordbruksprisene som fremforhandles med de samme 	myndighetene,
tilgodeser og internaliserer denne effekten. På den annen siden, kan behovet for fortsatt å ha
denne uttalte målsettingen, og det faktum at omdisponert jordbruksareal faktisk er større enn
målsettingen, tilsi at denne effekten ikke fullt ut e	r internalisert gjennom tilskuddsordningene.
Vi mener derfor at jordvern bør vurderes videre som en ekstern effekt ved jordbruksareal som
det kan være aktuel	t å prissette. 	Et annet forhold som tilsier dette	, er at hvis man legger til grunn
en økosystemtjen	este	tilnærming	 har det en verdi i seg selv å opprettholde økosystemet med
arter og prosesser som er en del av jordøkosystemet. 	Matvaresikkerhet er en politisk målsetting

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	31
som er forbundet med jordvern, men det er vanskelig å fastslå 	eksakt 	hva som kreves i 	form av
antall 	dekar jordbruksareal for å ivareta matvaresikkerhet	en. Det kan 	også 	diskuteres om
mat	vare	sikkerhet «kun» er 	en 	politisk målsetting, eller også representerer positive eksterne
effekter av jordbruket, og i hvilken grad disse målsettingene er i	nternalisert i dagens
jordbrukspriser.
Tabell 4.1	 	Dyrket mark	. Positive og negative effekter	; er de prissatt i dag, er de
vurdert under andre ikke prissatte temaer eller er det effekter som
«gjenstår» og som kan vurderes for ny prissetting.
Effekt	, og om den er positiv eller
negativ
Prissatt effekt?	 	Under andre
ikke	-prissatte
effekter	?
Effekt som
«gjenstår» og
som evt. kan
vurderes for
ny
prissetting	?
Matproduksjon	 	Ja, erstatning er del av
investeringskostnad
 	Nei
Kulturlandskap (+)	 	 	Ja,
«landskapsbilde»
Nei
Biologisk mangfold (+/	-) 	 	Ja, naturmiljø m.fl.	 	Nei
Vannhusholdning/erosjonskontroll
(+/-)
 	Sannsynligvis nei	 	Ja, inkluderes i
jordvern
Bosetting og distriktspolitikk	* (+)	 	Ja, antas 	delvis 	inkludert i
tilskudd, som er med i
erstatningsgrunn	lag.
Dessuten en
fordelingseffekt i
samfunnsøkonomisk
forstand.
 	Nei
Matvaresikkerhet (+)	 	Antas delvis inkludert i
tilskudd som er med i
erstatningsgrunnlag	.
 	Inkluderes i
jordvern
Jordvern (+)	 	Antas også i noen grad
ivaretatt i 	tilskudd. Men i
og med at det er egne
målsettinger i form av
antall dekar i tillegg, antas
at dette ikke er fullt ut
internalisert
Nei	 	Ja
Avrenning av nitrogen og fosfor,
plantevernmidler
 	 	Nei
Karbonbinding (+) og utslipp av
klimagasser (	-)
Utslippene 	er større enn
binding, dvs. blir feil å
kompensere for
karbonbinding uten å
trekke fra utslipp av
klimagasser
 	Nei
Evt. positive effekter for friluftsliv	 	 	Inkludert i fagtema
friluftsliv
Nei
Evt	. grunnlag for reiseliv etc.	 	 	Skal være inkludert
i fagtema 	lokal og
regional
næringsutvikling
Nei
*Dette vil i hovedsak bli behandlet som f	ordelingseffekt	er i en samfunnsøkonomisk analyse, og ikke
prissettes for seg.
Jordbruksjordas erosjonskontroll varierer med hva som dyrkes, dyrkingsmetoder, vår	- eller
høstpl	øying, helningsforhold etc. Vi vil derfor ikke gå videre med den	. Vi vil anta at	 dersom

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	32
jordvern inkluderes som er ekstern prissatt effekt, vil også forhold som 	matvaresikkerhet og
erosjonskontroll være innbakt i denne.	 Siden det er klarere uttrykte målset	tinger for jordvern
enn for matvaresikkerhet og erosjonskontroll, vil vi derfor vurdere «jordvern» videre som en
ekstern effekt, selv om det som nevnt kan reises spørsmål ved om det faktisk skal betraktes som
en ekstern effekt eller som en politisk målsett	ing.

Skogbruksareal
Effekter som eventuelt kan vurderes å prissette, som ikke er prissatt i dag (gjennom
erstatning/investeringskostnad) eller behandlet under andre ikke	-prissatte fagtemaer	, er vist i
tabell 4.2. for skogbruksareal	.
Vi ser av tabellen at 	det er en rekke positive og negative effekter knyttet til skogarealer, men de
fleste er dekket gjennom prissatte effekter (bedriftsøkonomiske effekter) eller via andre ikke	-
prissatte fagtemaer.
Tømmerproduksjon er prissatt gjennom den bedriftsøkonomiske e	rstatningen. Kulturlandskap,
biologisk mangfold, effekter for friluftsliv og eventuelt grunnlag for reiseliv er alle effekter som
behandles under andre ikke	-prissatte temaer. Biologisk mangfold kan påvirkes både positivt og
negativt av skogbruksdrift, men 	ved omgjøring til vei, vil det biologiske mangfoldet bli påvirket
negativt.
Tabell 4.2	 	Skogbruksareal	. Positive og negative effekter	; er de prissatt i dag, er de
vurdert under andre ikke prissatte temaer eller er det effekter som
«gjenstår» og som kan vurderes for ny prissetting.
Effekt	, og om den er positiv eller
negativ
Prissatt effekt?	 	Under andre ikke	-
prissatte effekter	?
Effekt som
«gjenstår» og
som evt. kan
vurderes for ny
prissetting	?
Tømmerpr	oduksjon	 	Ja, erstatning er del av
investeringskostnad
 	Nei
Kulturlandskap (+)	 	 	Ja, 	inkludert i
fagtema
landskapsbilde
Nei
Biologisk mangfold (+/	-) 	 	Ja, 	inkludert i
fagtema 	naturmiljø
m.fl.
Nei
Vannhusholdning/erosjonskontroll
(+)
 	Sannsynligvis nei	 	Ja
Karbonbinding (+) 	 	 	 	Ja
Evt. positive effekter for friluftsliv	 	 	Inkludert i fagtema
friluftsliv
Nei
Evt grunnlag for reiseliv etc.	 	 	Inkludert i fagtema
lokal og regional
næringsutvikling
Nei

De eksterne effektene som ikke er direkte ivaretatt, er vannhusholdning/erosjonskontroll og
karbonbinding. Som for jordbruksjord er vannhusholdning/erosjonskontroll vanskelig å
kvantifisere og avhengig av en rekke drifts	- og klimaforhold. Karbonbinding i skog er imidlertid
ofte trukket fram som en viktig egenskap ved skog, og den er ikke ivaretatt i dagens prissetting
eller under andre ikke	-prissatte fagtemaer. Karbonbinding kan dermed være en effekt det er
aktuelt å vurde	re videre med tanke på prissetting.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	33

4.2	 	Tilnærming	 2: 	Erstatningskostnadsmetoden	 der v	erdien av 	dyrket 	areal
beregnes som	 kostnade	n ved å fremskaffe alternativt dyrket areal
Som et alternativ til å beregne verdien av private goder og eksterne effekter (som e	r det vi har
vurdert ov	er), har det vært foreslått å beregne kostnadene ved å beslaglegge jordbruksareal til
veiformål (eller andre formål som medfører at arealet tas ut av landbruksdrift) som kostnadene
ved å fremskaffe jordbruksareal av «tilsvarende» kva	litet. Denne tilnærmingen benytter det som
kalles erstatningskostnadsmetoden.

Jordvern er et sentralt mål i landbrukspolitikken, og henger 	blant annet 	sammen med
matvaresikkerhet	, som nevnt i kapittel 4.1	. Det innebærer begrensninger på omdisponering av
landbruksarealer. 	 Bruk av landbruksarealer til transportformål er regulert i Plan	- og
bygningsloven og forutsetter omregulering i henhold til arealplaner i kommune, region og/eller
fylke. Jordvern har lenge vært et politisk mål, og i siste stortingsmeldin	g om landbrukspolitikken
(Meld. St. 9 (2011	-2012) er det en målsetting å styrke jordvernet. Dette er konkretiser	t ved
målet om at omdisponering av viktige jordressurser skal 	begrens	es til 6	 000 dekar per år	 (jf.
kapittel 4.1.2.)	. I forrige Nasjonal transpo	rtplan er nedbyggingen av dyrket mark (A	-jord) på
grunn av riksvei	- og jernbaneprosjekter anslått til å bli om lag 6	 000 dekar 	i 10	-årsperioden
fram til 2019.

Jordvern	målet gir da	 en restriksjon for arealdisponering, konkretisert til (maksimalt) 6	 000
dekar omdisponering per år. Dette innebære	r at det oppstår en skyggepris	13 i prissetting av
arealer, og at skyggeprisen kan tolkes som 	verdien av 	en ekstern effekt knyttet til jordvern	.
Dette er illustrert i figuren nedenfor.

Figur 	4.1	 	 Pris på landbruksareal
Kilde: Arve Halseth, COWI	 (2013).

13 Med s	kyggepris menes en h	jelpestørrelse i økonomiske analyser som uttrykker den marginale	,
samfunnsøkonomiske	 verdien av et gode. Skyggepriser benyttes gjerne når det enten ikke eksisterer en
markedspris for et gode, eller når markedsprisen ikke gir et reelt uttrykk for verdien av godet.
 Landbrukspolitisk
krav til areal
Eksisterende areal
Etterspørsel etter
landbruksareal
Alternative
anvendelser
av areal
Pris landbruks	-
eiendom
Pris bolig, næring
og transport
Skyggepris =
eksternalitet

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	34
Man kunne tenke seg et kvotesystem for omdisponering av landbruksarealer der
landbruksmyndighetene utsteder kvoter tilsvarende 6000 dekar i 	året, og der det også utstedes
nye kvoter til aktører som opparbeider nye arealer. Det arrangeres årlig en auksjon der
eiendomsutviklere og veimyndighetene kan kjøpe kvoter som gir rett til omregulering av
landbruksarealer. På lang sikt kan det da være gru	nn til å anta at kvoteprisen vil tilsvare
nydyrkingskostnaden.

Det er en del skepsis til bruk av erstatningskostnad	smetoden	, blant annet fordi de	n ikke 	egentlig
frembringer 	pris	er som 	representerer selve verdien av godet som skal erstattes, men sier noe
om kostnadene ved å produsere eller skaffe tilsvarende goder. 	Vi sier altså at kostnaden ved å
opparbeide et nytt dekar dyrket mark er lik nytten av ett dekar dyrket mark. Dermed får vi 	at
nytten= kostnaden, per definisjon, og vi kan fort ende opp i sirkelargumentasjon. 	Det illustrerer
begrensningen ved implisitt verdsetting fordi det ikke nødvendigvis er likhetstegn mellom
politisk målsetting og verdien av eksterne effekter.	14

I dette ko	nkrete tilfellet, ser vi også at verdien av dyrket jord fort kan endres, for eksempel ved
et politisk vedtak som sier at målet er bare å omdisponere 3	 000 dekar, eller 	at det tvert i mo	t er
greit å omdisponere 	10	 000 	eller 20	 000 	dekar. Slike politiske ved	tak vil da 	kunne	 endre
regnestykket 	– og ut fra dette resonnementet 	– verdien av jordvernet	, og dermed verdien av
dyrket mark	.

Vi vil likevel vurdere de	nne	 tilnærmingen	 nøyere, og ser på	 oversikt over dyrket og dyrkbar jord
i Norge i ulike kvalitetsklasse	r. Dett	e er vist i 	Tabell	 4.3 nedenfor.

Tabell 4.	3 	Dyrket og dyrkbar jord i Norge	. Kilde: Bioforsk	 2013	.
Kvalitetsklasse	 	Areal, mill. dekar	 	Reserver
dyrket	 	dyrkbar
1 	Egnet til kornproduksjon	 	4 	2 	Begrenset
2 	Overflatedyrket og fulldyrket jord bare 	egnet til
grasproduksjon
5 	>6	 	Ikke
ubegrenset
3 	Innmarksbeite	 	2 	>20?	 	Ubegrenset

Det er lite tilgjengelig informasjon om kostnader til nydyrking. Nedenfor er vist noen
kostnad	sestimat	er som er presentert av Bioforsk (Grønlund 2013).

Ut fra de politiske målsettingene om jordvern av det beste dyrkingsarealet, og kunnskap om
hvilken type areal som er begrensende faktor, kan vi anta at det eventuelt 	er 	dyrkingsareal i
beste kvalitetsklasse det kan være aktuelt å prissette som ekstern effe	kt utover den
bedrift	søkonomiske erstatningen som gis. Og basert på de røffe kostnadsestimatene som
foreligger, kan e	rstatningskostnaden	 for slikt areal da anslås til kr 6000 	– 20	 000 per dekar.
Kostnaden 	til	 nydyrking 	kommer da i tillegg til og 	skal legges til 	det anslag	et for
privatøkonomisk	e virkninger som inngår som del av beregnet investeringskostnad ved
veibyggingen.

14 Et argument for at det kanskje er mindre problematisk å benytte implisitt	 verdsetting av jordareal med
referanse til målet om jordvern for analyse av veiutbygginger, er at landbrukspolitikk ikke er en del av
veimyndighetenes ansvarsområde og effekter for slike arealer er av mindre betydning, sammenlignet med
for eksempel større	lsen på investeringskostnader. Hvis man skulle bruke denne typen implisitt
verdsetting i samfunnsøkonomiske vurderinger av landbrukspolitikken isolert sett, er det åpenbart
sirkularitets	-problemer.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	35
Tabell 4.	4 	Estimerte k	ostnader til nydyrking	. Kilde: Bioforsk	 2013	.
Kvalitetsklasse	 	Tiltak	 	Kr/dekar
1 	Egnet til 	kornproduksjon	 	Rydde skog, fjerne subb og sten,
grøfting
6000	-
20000*

2 	Overflatedyrket og fulldyrket jord bare egnet til
grasproduksjon
3 	Innmarksbeite	 	Rydde skog, sporadisk grøfting,
inngjerding
<5000
*forutsetter tilgang til dyrkbar jord

Det har	 også vært noen forslag og konkrete eksempler de siste årene på flytting av matjord	. D	et
vil si at man fjerne	r jorddekket der det skal bygges vei (eller eventuelt næringsbygg) og 	flytter
de	t til 	et annet egnet areal. Vi har ikke innhentet priser eller andr	e fakta for disse forsøkene, men
i denne sammenheng vil dette sees som en variant av å opparbeide nytt areal. Og det er rimelig å
anta at den varianten som medfører de laveste kostnaden	e vil bli valgt. Dersom man skal gå
videre med denne verdsettingsmetode	n, vil det være naturlig også å innhente opplysninger om
erfaringer, inkludert kostnader, ved jordflytting.
4.3	 	Tilnærming 3: 	Verdien av areal i beste alternative anvendelse
Vi var inne på at dagens verdi av jordbruksareal er avhengig av dagens og forventede 	fremtidige
restriksjoner, blant annet konsesjonsplikt, politiske føringer for omreguleringsrestriksjoner osv.
I prinsippet 	kan 	man 	også tenke seg å vurdere den samfunnsøkonomiske verdien uavhengig av
dagens restriksjoner (så langt det er praktisk mulig). 	For eksempel kunne man tenke seg at i
sentrale strøk er beste anvendelse (les: der man får høyest pris for jorda ved annen anvendelse
enn jordbruksproduksjon) salg til utbyggingsformål (bolig og/eller næringsbygg). I dette tilfellet
ser man bort fra politi	ske målsettinger om jordvern etc. Også innenfor dagens politiske
målsettinger kan det være rom for en viss bolig	- og næringsutbygging på dyrket mark, slik at
salgspriser for dette formål finnes tilgjengelig, selv om en del vedtak fra Miljøverndepartementet
(som er klageinstans i plansaker etter Plan	- og bygningsloven	) har vært svært restriktive med
hensyn til tillatelser til omdisponering av jordbruksjord av høy kvalitet.
I dette tilfellet vil prisen på jord variere betydelig for ulike områder, ikke ut fra 	jordas kvalitet
som jordbruksjord, men ut fra plassering i pressområder med store utbyggingsinteresser. Denne
tilnærmingen har noen betenkeligheter mht. håndtering av politiske målsettinger. Bakgrunnen
for dette prosjektet er jo at en del interesser mener 	jordvern og dyrket jord tillegges for 	liten
vekt i utbyggingssaker. På den annen side, vil en slik tilnærming ha som resultat at jorda får
høyest pris i de strøk der det er mest press på utbygging	; ofte sentrale strøk som også har gode
jordbruksforhold.
I dette tilfellet 	settes prisen verken ut fra verdien av mat	- eller tømmerverdi, eller ut fra verdien
av de eksterne effektene forbundet med slike arealer eller slik produksjon, men ut fra hva
arealet kan brukes til dersom det 	ikke	 skal produseres mat/tømm	er og tilhørende eksterne
effekter. Vi kan dermed også si at dersom arealet 	ikke	 bygges ut til f.eks. næring eller boliger 	–
må 	samfunnet sette 	verdien av arealet i jordbruks 	-eller skogbruksproduksjon 	til 	minst	 å være
lik det utbyggerne er villige til å b	etale for området. Slik kan man indirekte utlede verdien av
arealet som jord	- eller skogbruksareal.
Også for denne tilnærmingen må man trekke fra det som prissettes	 privatøkonomisk, noe som
heller ikke er uproblematisk i denne tilnærmingen. Det man kan gjøre, er å beregne hva som
antas å være privatøkonomisk erstatning ut fra veileder 291 (selv om faktisk erstatningsbeløp
som nevnt kan avvike fra dette).

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	36
Denne tilnær	mingen er ikke uproblematisk, gitt de restriksjoner som gjelder for omregulering
av jordbruksjord, som beskrevet over.	 Vi kommer tilbake til dette i 	neste avsnitt.

4.4	 	Foreløpig oppsummering om	 prissetting av jordbruks	- og skogbruksareal
og hvordan de aktuel	le effektene kan prissettes i praksis

Oppsummering av aktuelle effekter for prissetting	 	4.4.1
For jord	- og skogbruksareal	 er det t	re tilnærminger som anses aktuelle:
i) Den første er å ta utgangspunkt i markedspris 	(bedriftsøkonomisk pris) 	på jord	- og
skog	bruksjord og legge til og trekke fra for henholdsvis positive og negative ekstern	e effekter	 for
å komme fram til samfunnsøkonomisk pris (verdi).	 Denne metoden omtalte vi ovenfor som
bruttometoden	.
ii)	 Den andre er å vurdere verdien ved å beregne kostnader	 ved å frembringe erstatningsjord
(erstatningskostnadsmetoden).
iii)	 Den 	tredj	e er å ta utgangspunkt i prisen ved salg 	av jord	- og skogareal 	til den økonomisk
mest fordelaktige anvendelsen, ofte utbygging med boliger eller næringsbygg	. D	et vil si at man
ser bort fra de restriksjoner som finnes på omregulering	 av landbruksareal, særlig dyrket mark	.
Av 	disse tre 	tilnærmingene	 er den førstnevnte teoretisk og metodisk mest korrekt for å komme
fram til samfunnsøkonomisk verdi mens	 den andre er en «second	-best»	- metode fordi det ikke
nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom samfunnsøkonomisk	 verdi av dyrket areal og
kostnaden ved å fremskaffe ny	tt dyrket areal	.
Det er utfordringer ved metodisk tilnærming i) fordi dagens 	landbruks	priser	, særlig priser på
jord	bruksvarer,	 	til dels internaliserer en del eksterne effekter, f.eks. gjennom
kulturlandskapstillegg og andre miljøtilskudd, samtidig som en del restriksjoner på utslipp er
implementert, slik at både noen av de positive og noen av de negative eksterne effek	tene må
antas å være innbakt i dagens norske 	bedriftsøkonomiske 	jordbrukspriser. Fordi det er så
mange hensyn som er ivaretatt, er det vanskelig å fastslå i hvilken grad eksterne effekter 	er
internalisert	, og i hvilken grad det er politiske målsettinger	. I	 tillegg foreligger ikke
verdsettingsstudier som forteller oss hvor store de positive og negative eksterne effektene
faktisk er	.
Dagens håndtering av dyrket jord i håndboken der foretaksøkonomisk erstatning er inkludert
som prissatt effekt, og der det som skal være utgangspunkt for erstatningen er dekningsbidrag,
som inkluderer tilskudd, dvs. at det allerede er prissatt en del av de	 eksterne kostnadene (de
som er internalisert i dagens norske jordbrukspriser) gjør at man må være ekstra påpasselig for
å unngå dobbeltelling.
På seminaret	, som ble avholdt 	i forbindelse med prosjektet	, kom det fram at faktisk erstatning
ikke nødvendigvi	s har så stor sammenheng med utregnet dekningsbidrag	. Gjennomgang av
erfaringer fra	 dagens erstatningspraksis	 indikerer 	at de erstatningene som utmåles ligger
ganske høyt (blant annet for å unngå ytterligere transaksjonskostnader).
Det er flere 	av de effek	tene som man i en samfunnsøkonomisk analyse kaller eksterne effekter
(for eksempel 	positive eksterne effekte	r som 	bevaring av 	kulturlandskap	), som i dagens
håndbok håndteres 	under andre	 ikke	-prissatt	e fagtemaer	. På samme måte vil eventuelle tap av

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	37
frilufts	livsverdier, også i tilknytning til jord	- og skog	bruksområder, være inkludert under den
ikke	-prissatte effekten friluftsliv. Eventuelle konsekvenser for reiseliv, lokalt næringsliv etc. skal
også inkluderes under disse respektive, ikke	-prissatte effektene	 (selv om noen av disse effektene
sannsynligvis ville blitt vurdert som fordelingseffekter som ikke skal prissettes i en
samfunnsøkonomisk analyse)	. Det kan se ut som om de negative eksterne effektene av jordbruk
(som forsvinner hvis dyrket jord forsvinner)	 i mindre grad er inkludert under vurderingen av
dagens ikke	-prissatte effekter, f.eks. sparte utslipp fra gjødsel og plantevernmidler, er antagelig
ikke fanget opp.	 Man kunne tenke seg at redusert avrenning ville være inkludert i tema
vannmiljø, men i og 	med at man generelt 	bare tar 	hensyn	 til umiddelbare virkninger i
konsekvensanalysen, blir det sannsynligvis ikke fanget opp.
Også for skogbruk må man ta hensyn til at skogbrukslandskap og friluftsliv og eventuelle
effekter for reiseliv og «lokalnæring» ska	l være inkludert i andre ikke	-prissatte
utredningstemaer	 (jf. tabell 4.2)	. I tillegg gjelder også for skogbruk, som nevnt, at det som er
internalisert i dagens priser allerede blir prissatt gjennom erstatningsoppgjør som inngår som
investeringskostnad.
Hv	is dagens inndeling av ikke	-prissatte konsekvenser skal beholdes, er det derfor relativt få
eksterne effekter som kan være aktuelle å prissette	. Den eksterne effekten som utpeker seg, som
ikke internalisert og ikke inkludert i andre ikke	-prissatte effekter	, og som er en potensielt viktig
effekt for skog, er binding av karbon. Der burde det også være muligheter for prissetting.	 De	n
som gjenstår 	for jordbruk 	er 	i hovedsak jordvern	 (som også antas å inkludere matvaresikkerhet
og 	erosjonskontroll/	vannhusholdning	, samt bevaring av jordøkosystemet	), og som er diskutert
nærmere over	. Vi vil vurdere d	isse	 effekten	e videre med tanke på hvordan de kan prissettes og
hvilke kategorier som er aktuelle.
I m	etode ii) med erstatning i tråd med nydyrkingskostn	ader, kan det argumenteres for at 	den
politiske målsettingen om 	jordvern (som har tallfestet a	t maksimum 6000 daa av god kvalitet
kan tas ut av produksjon hvert år) kan tas for gitt i denne sammenheng, og dermed utgjøre en
slags beskrankning for analysen. 	Samtidig er tilnærmingen med ers	tatningskostnader
omdiskutert	. I den videre analysen vil vi behandle dette som en metodikk for å estimere verdien
av jordvern 	- gitt den politiske restriksjon at det ikke skal brukes mer enn 6000 dekar årlig av
jordbruksjord	 til andre formål.
For skogbruksareal 	anses	 det ikke	 aktuelt å vurdere alternativ oppdyrking av skogbruksareal, 	og
det er heller ikke noen identifisert 	politisk målsetting	 knyttet til vern av skogareal (selv om også
en del skogtyper er sjeldne slik at det 	kunne vært aktuelt med restriksjoner ut fra et
vernesynspunkt).
iii)	 Vurdering av salgsverdi ved omdisponering av areal til andre formål som gir høyere
salgsverdi, som oftest til utbyggingsformål, kan v	ære aktuell	 både for jordbruks	- og
skogbruksareal	, og	 er med i videre vurdering av priser, kategorier og regneeksempler	.
Denne metoden har imidlertid også noen store betenkeligheter ved seg. 	Vi har vært inne på at
prisingen i denne tilnærmingen må ta utgangspunkt i at dagens reguleringer for jordbruksareal
ikke gjelder. Det er naturligvis en sterk forutsetning, og det er all grunn til å stille spørsmålstegn
ved om det kan være hensiktsmessig å bruke priser som må «forutsette seg bort fra
virkeligheten». 	Imidlertid gjør man det i noen tilfeller for å kunne gjø	re for eksempel
verdivurderinger, og det innebærer ikke at man i praksis legger opp til å løse opp slike
reguleringer. 	Det som gjør metoden ytterligere problematisk, er 	imidlertid 	at det er dagens
meget strenge reguleringer som gjør at prisene er så høye s	om de er for jordbruksareal i
pressområder. Det kan derfor synes inkons	ekvent	 først å forutsette bort dagens reguleringer
med tanke på at areal kan omdisponeres til utbygging 	– og så legge til grunn de prisene som

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	38
oppstår på grunn av de samme reguleringene	. Selv om det er	 betenkeligheter ved denne
tilnærmingen, vil 	vi 	likevel inkludere den i analyse	n for videre vurdering	.
Vi står da igjen med følgende effekter og tilnærminger som 	vil bli	 vurder	t nærmere m	ed 	hensyn
til prissetting, som vist i tabellen nedenfor.

Tabell 4.5	 	Oversikt over aktuelle effekter for prissetting og mulige
tilnærminger 	til	 prissetting.
 	Jordbruksareal	 	Skogbruksareal
Tilnærming i) 	 	Jordvern	 	Karbonbinding
Tilnærming ii)	 	Jordvern
Tilnærming 	iii)	 	Salg til beste alternative
anvendelse (uten restriksjoner
om bruk til jordbruksareal)
Salg til beste alternative
anvendelse (uten restriksjoner
om bruk til 	skog	bruksareal)

Hvordan de aktuelle effektene kan prissettes i praksis	 	4.4.2
I dette kapittelet vil	 vi vurdere nærmere hvordan vi kan komme fram til verdier i praksis 	– og for
hvilken enhet prisen gjelder. Det vil si, vi vil også vurder	e hvilke verdikategorier prisen skal
knyttes til.

Dersom verdsettingsestimatene (prisene) skal kunne anvendes i prakti	sk bruk i håndboken, må
de kunne knyttes til standardenheter (sjablongverdier). Det er ikke nok at et spesifikt areal eller
ressurs kan verdsettes. Dette stiller ekstra strenge krav til prissettingen, og for muligheten til å
knytte prisen til standard verd	ikategorier 	for	 de ulike naturressursene.
Like viktig som å vurdere selve verdsettingsmetodene er det derfor å vurdere om de aktuelle
naturressursene kan deles inn på en relativt enkel måte, slik at de som skal gjennomføre
verdivurderingen, kan knytte de 	spesifikke verdiene til det området som skal verdsettes. For
eksempel kan man tenke seg en verdi per daa jordbruksareal av en viss type	 eller kvalitet	.
Verdsettingsestimatet (prisen) må kunne knyttes til ett dekar, og arealet må relativt enkelt
kunne deles	 inn i ulike kategorier. Det må bestemmes hvor mange klasser, og det må være mulig
å finne fram til antall dekar av ulike klasser.

Prissetting av jordvern
Når det gjelder v	erdsettingsmetoder	 er både er	statningskostnad	smetoden og metoder som kan
frembring	e priser ut fra befolkningens oppgitte preferanser	 i spørreundersøkelser	 (som
betinget verdsettings	metoden og valgeksperimenter) aktuelle. Imidlertid finnes det ikke norske
undersøkelser 	som har innhentet folks preferanser for jordvern, og det vil kreves e	gne
undersøkelser for å innhente dette. I tillegg kan det være vanskelig å skille ut jordvern	-
elementet fra andre virkninger av å bevare jordbruksareal for folk, som kulturlandskap,
«levende bygder» og andre eventuelle positive effekter folk måtte knytte t	il bevaring av
jordbrukslandskap. Det er ikke umulig å rendyrke enkeltkomponenter i betinget
verdsettingsstudier, men det er krevende. Slik sett, er denne typen studier antagelig mer
aktuelle, dersom flere eksterne effekter ved jord	- og skogbruksreal skal 	prissettes (det vil da si
at de må behandles som prissatt i stedet for ikke	-prissatt under andre temaer). Per i dag
foreligger ikke norske verdsettingsundersøkelser som sier noe om hvordan befolkningen
verdsetter jordvern. Man kan tenke seg å gjennomføre s	like, nye undersøkelser for å få svar på
akkurat det. Alternativt kan man gjøre systematiske søk av om tilsvarende undersøkelser kan
være gjennomført i andre land som det kan være mulig å overføre verdier fra.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	39
Med tanke på en relativt rask utledning av pri	sestimater, anses derfor tilnærmingen med
erstatningskostnader ved oppdyrking av areal, som enklere.
Fremgangsmåten for å finne fram til verdien av jordvern ved erstatningskostnadsmetoden, er
beskrevet i kapittel 	4.2	 De	r er de	t også gitt foreløpige, røffe 	anslag for hva kostnaden ved
nydyrking kan være. I regneeksemplene i denne rapporten vil vi ta utgangspunkt i disse
kostnadsanslagene. Dersom man vil gå videre med denne metoden, må det jobbes videre med å
få sikrere kostnadsanslag.

Når det gjelder i	nndel	ing i verdikategorier	 for j	ordvern vil det være naturlig å ta utgangspunkt i
jordas dyrkingspotensial, det vil si se på de jordkvalitetsklasser som finnes i jordsmonns	-
kartleggingen.

I regneeksemplene i denne rapporten vil vi ta utgangspunkt i inndelingen	 som er benyttet i
kapittel 4.2, dvs. at vi kun regner at det er verdi utover det som erstattes privatøkonomisk for
jord av beste kvalitet.	 Denne verdien kommer da i tillegg til den privatøkonomiske kostnaden
som beregnes allerede i henhold til metodikken 	i dagens håndbok.

Dersom man velger å gå videre med denne verdsettingsmetoden for dette aspektet av
samfunnsøkonomisk verdi, bør man gå gjennom alle kategorier jordbruksjord,
kvalitetskategorier og kostnader forbundet med oppdyrking for å kvalitetssikre d	enne
tilnærmingen.

Mulige metoder for prissetting av karbonbinding i skog
For binding av karbon enten det er i skog eller i andre sammenhenger, er det naturlig å ta
utgangspunkt i 	klima	kvotepriser. Kvotepriser måler egentlig ikke det vi er ute etter, nem	lig
miljøskade forbundet med klimagassutslipp, men de benyttes ofte som en tilnærming fordi vi
ikke har slike anslag, og fordi det vil være vanskelig å lage gode anslag. Siden kvoteprisene har
vist seg å svinge mye mer enn faktiske kostnader ved miljøskade	r må antas å gjøre, vil vi foreslå
at man legger 	til grunn CO	2-priser basert på anbefalinger i NOU (2012)	, eventuelt 	anbefalte
kvotepriser i Klimakur 	(Klif 2010)	. I regneeksemplene 	har vi, basert på Klif (2010)	 ben	ytte	t 300
kr	 (40 Euro) per tonn CO	2 fram til 2030, deretter kr 800.

Når det gjelder i	nndeling i verdikategorier	 vil det f	or binding av karbon i skog være naturlig å
starte med skillet mellom skog og ikke skog. Binding av karbon varierer med skogtype, skogens
alder, vekstforhold m.v. slik 	at man også kan tenke seg å dele inn skogen i flere kategorier med
ulik karbonbinding.

I regneeksemplene i denne rapporten vil vi legge til grunn 	et forenklet estimat for
gjennomsnittlig karbonbinding for skogareal i Norge. Det kan være aktuelt å dele inn	 i flere
kategorier. Det er imidlertid også en del debatt om når i omløpet skogen binder mest	 CO	2, hvor
viktig vekstforhold er etc., slik at vi i utgangspunktet vil anbefale 	at man 	holde	r seg til en
gjennomsnittsverdi for alt skogareal	. M	en dette bør vurde	res nærmere dersom man bestemmer
seg for å gå videre med denne tilnærmingen.

Salgsverdi ved omdisponering til utbygging (bolig og/eller næring)
For å finne fram til priser på omsatt dyrket mark 	eller skogareal 	til annen bruk som gir høyere
salgsinntekter	 enn 	inntekter fra 	fortsatt jord	- og skog	bruksdrift, må man innhente
salgsopplysninger fra områder 	med	 slik omsetning.
I dette tilfellet vil prisen være svært avhengig av arealets plassering i forhold til
utbyggingsområder (pressområder), ikke av dyrkingsp	otensialet	 for jord	- og skogbruk	. Prisen

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	40
vil generelt være høy nær store byer med 	stort 	utbyggingspress, mens den i mer grisgrendte
strøk sannsynligvis vil være lav, og ikke høyere enn ved salg til fortsatt jordbruksformål.	 Slike
priser kan også være avhen	gig av konjunkturer og «presset» i økonomien, slik at man bør legge
en langsiktig prisutvikling til grunn, ikke bare se på ett år.
Vi har ikke kunnet gjøre noen stor jobb for å innhente slike salgspriser, som vil kreve kontakt
med eiendomsmeglere og søk i 	databaser med oversikt over eiendomstransaksjoner. I og med at
det vil være relativt få transaksjoner i ulike områder, kan grunnlaget for fastsetting av priser bli
noe mangelfullt.
I Oslo uttrykker f.eks. sjefen for OBOS at det er vanskelig å få tak i are	al til boligbygging, og at de
ikke får tak i areal til mindre enn 3000 kr per m	2, noe som tilsvarer 3 millioner kroner per daa
(Meland 201	2), og at de ofte må opp i mye høyere priser per arealenhet. Det vil 	likevel 	ikke være
mange områder 	i landet 	med 	like	 høye priser på arealer	.
Som nevnt er en sterk innvendig mot denne tilnærmingen at dagens priser på landbruksareal til
utbygging nær de store byene, vil være sterkt påvirket at de 	strenge 	reguleringene som 	gjelder 	i
dag.	 I Oslo er det for eksempel både restriksjoner på bygg i skogområder på grunn av den
såkalte «Markagrensen», som det ikke skal bygges innenfor, og generelle restriksjoner på
omdisponering av jordbruksjord ut fra jordvernhensyn. Dette presser prisene på are	al opp.
Ved denne tilnærmingen får man verdsatt total samfunnsøkonomisk verdi, inkludert
privatøkonomisk verdi. I og med at privatøkonomisk verdi allerede prissettes under
investeringskostnadene, må man derfor trekke fra dette. Det samme gjelder verdien av	 de
eksterne effektene som er håndtert under andre ikke	-prissatte temaer.
Verdikategorier 	for denne tilnærmingen 	må settes opp ut fra priser i ulike områder; f.eks. én
nær de største byene med størst utbyggingspress (f.eks. Oslo, Stavanger, Sandnes, Bergen	,
Trondheim, Tromsø), én for områder lenger unna disse byene, og én for nærområder til mindre
byer med utbyggingspress osv.	 Dette er en helt annen type kategorisering av areal enn det som
gjøres i dagens konsekvensanalyser (se kapittel 6), slik at det vil 	kreve en 	betydelig	 omlegging.

Oppsummering av effekter, tilnærming, priser og verdikategorier
Vi kan da utvide tabell 4.5 med hvilke priser og verdikategorier som 	inkluderes i
regneeksemplene	 i kapittel 6	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	41
Tabell 4.	6 	Oversikt over aktuelle effekter for prissetting og mulige
tilnærminger 	til	 prissetting.
 	Jordbruksareal	 	Skogbruksareal
Tilnærming i) 	Eksterne
eff	ekter
Jordvern	 	Karbonbinding
Pris	 	6000 	– 20	 000 kr/daa	 	Nåverdi av karbonbinding
Verdikategorier	 	Fulldyrket 	areal/annet areal	 	Skogareal/annet areal
Tilnærming ii)	 Jordvern	 	Jordvern
Pris	 	6000 	– 20	 000 kr/daa
Verdikategori	 	Fulldyrket areal/annet areal
Tilnærming iii) Alternativ
anvendelse
Salg til beste alternative
anvendelse (uten restriksjoner
om bruk 	til jordbruksareal)
Salg til beste alternative
anvendelse (uten restriksjoner
om bruk til landbruksareal)
Pris	 	0 	- 	> 3 mill. kr/daa (i
regneeksempel)
0 	- > 1,5 mill. kr per daa (i
regneeksempel)
Verdikategori	 	Svært nær største
pressområder/nær største
pressområder eller svært nær
middels pressområder/ nær
middels pressområder eller
svært nær små pressområder

Svært nær største
pressområder/nær største
pressområder eller svært nær
middels pressområder/ nær
middels pressområder eller
svært nær små pressområ	der

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	42
5 	Verdsetting av 	øvrige naturressurser	: utmarksressurser, reindrift,
fiske og havbruk, berggrunn, løsmasser, grunnvann,
overflatevann og kystvann
Hovedvekten i prosjektet 	er som nevnt lagt på dyrket mark og skog, men det gi	s en overordnet
vurdering også av 	de øvrige	 naturressursene.

I tabell 5.1. har vi satt opp en oversikt over hvilke 	naturressurser 	som er inkludert i «øvrige
naturressurser», hvorvidt hele eller deler behandles som prissatt effekt og/eller under andre
ikke	-prissatte 	fagtemaer	, og hvilke gjenværende elementer som ev	entuelt er aktuelle å behandle
som ny	e prissatt	e.

Tabell 	5.1 	Øvrige naturressurser
Naturressurs	 	Del som behandles
som prissatt
Del som behandles under andre
ikke	-prissatte	 fagtemaer
Del som evt	. 	kan
behandles som ny
prissatt
Reindrift	 	Erstatning for erverv
av grunn og retti	gheter
ved tap av areal,
driftsbygninger etc.
Naturmiljø: Ressurser fra et biologisk
mangfold/naturvernsynspunkt, samt
historiske aspekter og
forskningsaspekte	r;
Kulturminner	, landskap, friluftsliv;
lokal	- 	og regionaløkonomiske
konsekvenser
Nei
Fiske og
havbruk
Erstatning for erverv
av grunn og rettigheter
ved tap av areal,
driftsbygninger etc.
 	Tap av potensielle
(fremtidige)
oppdrettsområder?
Berggrunn	 	Erstatning for erverv
av grunn og
rettigheter, inngrep i
sand	- og grustak
 	Tap av potensielle
(fremti	dige)
ressursmuligheter for
samfunnet	?
Løsmasser	 	Erstatning for erverv
av grunn og
rettigheter, inngrep i
sand	- og grustak
 	Tap av potensielle
(fremtidige)
ressursmuligheter for
samfunnet	?
Grunnvann	 	Erstatning for erverv
av grunn og
rettigheter, f.eks.
brønner
 	Fremtidige muligheter
for samfunnet for
utnyttelse av
grunnvann	?
Overflatevann	 	Erstatning for erverv
av grunn og
rettigheter. F.eks.	 evt.
næringsfiske og
reduserte inntekter fra
salg av jakt	- 	og
fiskerettigheter
Naturmiljø:	 	kartlegging av
ferskvannslokaliteter mtp. 	biologisk
mangfold
Nærmiljø og friluftsliv: Påvirkning på
friluftsliv og nærmiljø	, inkl.
fiskemuligheter
Landskap: estetikk, som del av
landskapsbildet
Vannressurs	-aspekt:
drikkevannskilde, kilde
for vann(mengde) til
ulike formål
Kystvann	 	Erstatning for evt.
næringsfiske
Naturmiljø: kartlegging av marint
biologisk mangfold
Nærmiljø og friluftsliv: Påvirkning på
friluftsliv og nærmiljø
Friluftsliv: fiske	muligheter
Landskap: estetikk, som del av
landskapsbildet
Mulig fremtidig
vannressursaspekt

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	43

Når det gjelder øvrige naturressurser er 	det 	en utfordring at d	et som skal prissettes er «rest	-
produkter» etter at en rekke effekter er håndtert enten som prissa	tt (bedriftsøkonomiske
aspekter) eller som del av andre ikke	-prissatte 	fagtemaer	. For eksempel håndteres 	friluftsliv
/jakt og fiske som del av 	flere	 andre prissatte og ikke	-prissatte virkninger	. Med hensyn til	 hva
som erstattes som del av dagens prissatte 	effekter av bedriftsøkonomiske virkninger, er 	regelen
at det skal gis erstatning for «påregnelig bruk». D	et 	er dermed 	et 	skjønnsspørsmål	 hvor
sannsynlig en fremtidig utnyttelse av ressursen må være for at det utløser erstatning.
Både for georessurser	 (berggrunn og løsmasser) og vannressurser (grunnvann, overflatevann og
kystvann) gi	s altså 	erstatning for privatøkonomiske tap ved «påregnelig utnyttelse». I tillegg skal
andre forhold som kan påvirke f.eks. naturmiljø i vann, rekreasjonsinteresser e.l. b	ehandles
under henholdsvis «naturmiljø», «nærmiljø og friluftsliv» osv. 	 Når det gjelder berggrunn og
løsmasser vil anlegging av veier normalt ikke medføre irreversible inngrep i ressursene. Det
betyr at dersom massene i fremtiden skulle få mye større verd	i enn de har i dag, kan man
fortsatt utnytte disse massene, ved å fjerne veianlegget. Det vil si at den privatøkonomiske
erstatningen også i hovedsak vil dekke de samfunnsøkonomiske aspektene ved georessursene,
og det er strengt tatt lite igjen som bør vur	deres utover den privatøkonomiske prissettingen.

Det 	kan 	derimot 	se ut 	til at 	va	nnressurser kan	 påføres virkninger som verken håndteres via
erstatning (investeringskostnader) eller under andre ikke	-prissatte virkninger. Det kan gjelde
både grunnvann, over	flatevann og kystvann	, men særlig grunn	- og overflatevann	. Vann	-
forekomster som 	i dag 	benyttes 	til drikkevann, eller de	r det foreligger konkrete planer om slik
utnyttelse, kan det antas at det gis erstatning	 for	. Det er imidlertid mer tvilsomt om slik
prissetting i form av erstatning 	gis 	for langsiktig ivaretagelse av vannressursene. Slik
ivaretagelse kan ha en positiv verdi og pris. Det vil si at det har en verdi ikke 	å 	utelukke
fremtidig utnyttelse. 	For vannres	surser kunne man tenke seg å knytte en pris til ivaretagelse av
mulig fremtidig bruk med utgangspunkt i prisen på å fremskaffe drikkevann, vann til
jordbruksvanning elle	r industribruk osv. Det kan imidlertid være vanskelig å skille ut denne
fremtidige bruk	smuligheten av mengde vann av en viss kvalitet fra det som det gis
privatøkonomisk erstatning for. Men det er åpenbart at f.eks. store grunnvannsressurser kan få
en verdi i fremtiden som det ikke har i dag, fordi vi i stor grad baserer vår vannforsyning på
overflatevann. Man kan tenke seg å inkludere dette i form av f.eks. m	3 grunnvann, overflatevann
e.l., men samtidig er det opplagt at ikke alt vann vil være aktuelt som fremtidig
drikkevannsforsyning. Man kunne imidlertid tenke seg at dette aspektet tilleg	ges større vekt ved
kartlegging av ressursene, og dersom man har tilgang til kartlagt potensielle drikkevannskilder
f.eks. i m	3 vann, kan man relativt enkelt knytte en pris til dette. Som vi skal se i eksemplene
(kapittel 6)	, oppgis imidlertid ikke slik de	taljert informasjon i dagens konsekvensutredninger, og
det gjør det umulig å regne på dette i eksemplene.

Priser for drikkevann/vannforsyning kan fremskaffes relativt enkelt, f.eks. ved å se på tall fra
KOSTRA	15 for ulike kommuner, fylker	, landsgjennomsnit	t, osv.

Vannressurser er allerede inndelt i henholdsvis grunnvann, overflatevann og kystvann. Det
sentrale for å vurdere verdien er hvilken bruk/potensiell bruk disse ressursene har. Det enkleste

15 KOSTRA står for Kommune	-Stat	-Rapportering er og er et na	sjonalt informasjonssystem som gir
styringsinformasjon om kommunal virksomhet.	 KOSTRA gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer
og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie	- og
omsorgstjenester, barnehaged	ekning, saksbehandlingstid, og vann	- og avløpsgebyrer, og man kan
sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.
Kommunene rapporterer inn til Statistisk sentralbyrå, som samler tall fra alle kommuner og lager
statistikk, sammenligninger etc.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	44
er å bruke 	vannmengde	 som verdikategori, f.eks. slik at dri	kkevann har en verdi per m	3
drikkevann som går tapt. Det er imidlertid også her viktig å være obs på hvilke verdier vi skal
forsøke å fange opp, og hva som allerede er inkludert. Drikkevannskilder som er i bruk, og som
kan bli ødelagt (f.eks. 	drikkevannsbrønner) inngår allerede som prissatt (privatøkonomisk
erstatning). Dersom overflatevann blir forurenset slik at naturmiljø (fisk og plante	r) blir negativt
påvirket, skal det inngå i vurdering av naturmiljø, og dersom rekreasjonen blir dårligere	 som
følge av inngrep eller forurensing, skal dette være inkludert i «nærmiljø og friluftsliv». Det er
altså selve vannet som ressurs som skal verdsettes her, og ikke verdien av ressursen i seg selv
(hvis ikke alt vannet blir «borte»), men den verdiendring	en 	som oppstår 	i vannressursen.
Overflatevann kan bli påvirket, men det er kanskje først og fremst grunnvannsressurser som kan
bli negativt påvirket uten at andre brukerinteresser blir påvirket. Samtidig er det ikke gitt at alt
grunnvann har stor verdi hvi	s det aldri er aktuelt å benytte det, men det er også en langsiktig
«forsikring».

Det er mulig at man i en samfunnsøkonomisk analyse vil få en 	opsjons 	–eller 	kvasi	-opsjonsverdi
som ikke fanges opp i dag, 	av	 ikke å ødelegge muligheter for fremtidige utnytt	else.	 Som vi så i
kapittel 2.3. (se blant annet boks 2.1.) kan det være forskjell mellom valg av diskonteringsrente,
analyseperiode og hvorvidt man legger inn realprisjustering i privat	- og samfunnsøkonomiske
analyser. 	Man kunne derfor tenke seg at en samf	unnsøkonomisk verdsetting av ressursene
kunne avvike noe fra den bedriftsøkonomiske (privatøkonomiske) verdsettingen som behandles
som prissatt effekt. Imidlertid vil en slik vurdering vanskelig kunne gjøres uten samtidig å
vurdere den privatøkonomiske ver	dsettingen, og den kan også vanskelig gjøres til en
sjablongverdi knyttet til mengden (m	2, m	3 e.l.) av ressursen. Vi foreslår derfor ikke at man skal
gå videre med slik prissetting, men tror med fordel at dette aspektet kan tydeliggjøres når det
skrives hv	ordan naturressurser skal vurderes under ikke	-prissatte effekter i håndboken.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	45
6 	Uttesting 	av forslag	 i eksempler
I dette kapittelet vil vi ved hjelp av to 	eksempler 	teste hvordan mulig prissetting vil slå ut i
praksis	.

Vi har fått tilgang til et utvalg 	gjennomførte konsekvensutredninger fra Vegdirektoratet, og har
valgt ut et par av dem for å gjennomføre regneeksemplene. Eksemplene er valgt litt tilfeldig
blant dem vi fikk, men slik at tiltakene har konsekvenser for dyrket mark, skog og andre
naturressur	ser, særlig vann.

6.1	 	Eksempel 1:	 	Fylkesvei 305 Kodal 	– 	E18 Kommunedelplan med
konsekvensutredning
Konsekvensutredningen ser på løsninger ved en ny forbindelse for fv. 305 mellom Kodal og E18
i Vestfold. Det utredes tre hovedalternativ: Nordre, midtre og utbedring av eksisterende vei.
Disse vurderes opp mot 0	-alternativet som er dagens vei.

Arealavgan	g, driftsmessige forhold, arrondering av landbruksareal og forhold knyttet til
vannressurser er utredet, og forholdet til georessurser er omtalt	 (Statens vegvesen, Region sør,
prosjektavdelingen, 2010	-09	-02).

Jordbruks	- og skogareal	 	6.1.1
For enkelhets skyld vi	l vi bare se på konsekvenser av alternativ 1	 og 2	, som er utbedring av
eksisterende vei	, samt et utbyggingsalternativ	.

Arealtapet som er beregnet 	i konsekvensutredningen, 	er gjengitt i 	Tabell 	6.1.	 a og b	 nedenfor.	 Vi
ser at 	i alternativ 1 er det total	e landbruksareal	et som beslaglegges 	mellom 130 og 	13	8 dekar	.
Beslaglagt 	jordbruksareal	 varierer mellom 65 og 72 dekar	, der alt er fulldyrket, 	mens totalt
skogareal	 varierer mellom 59 og 73 dekar	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	46
Tabell 	6.1a 	Arealtap for alle alternativer som utredes med utgangspunkt i dagens linje.
Kolonne 1 gjengir kodene for ulike arealtilstander (ATIL) og boniteter
(ASKOG) fra DMK. 	(Kilde: Statens vegvesen 2010).

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	47
Tabell 	6.1b 	Arealtap for alle alternativer som utredes med utgangspunkt i 	midtre lin	je
(alternativ 2)	. 	(Kilde: Statens vegvesen 2010).

Vurderingen av tiltakets konsekvens er vurdert for flere delstrekninger, og oppsummert som
total vurdering av omfang og konsekvens 	for alternativ	ene	. Alternativ 1 (alle varianter) har
kommet ut med 	stor negativ konsekvens.

I den totale vurderingen heter det blant annet at tap av dyrket mark er stort i alle
utbyggingsalternativer langs eksisterende vei	 (alternativ 1)	, se tabell 6.1.a	. Samlet årlig
omdisponert matjord i Vestfold ligger i størrelsesorden noen hundre daa (320 daa for 2006).
Arealtapet av verdifull dyrket mark, ved en utbygging av Kodalveien langs alternativ 1, vil
utgjøre i størrelsesorden 20 % av dette, hvilket er betyde	lig. Alternativ 1 kommer i stor grad i
konflikt med nasjonale, regionale og lokale målsettinger vedrørende arealdisponering generelt
og jordvern spesielt. I tillegg til tapet av naturressursen dyrkbar jord, må også negative
arronderingsmessige ulemper till	egges vekt.

Tapet av skogressursene medfører betydelig mindre negativt omfang enn tap av dyrket mark.
Alternativ 1 medfører generelt små arronderingsulemper for skogbruket i området, selv om
variant E vil fragmentere en driftsenhet. Noe høybonitets skoga	real går tapt nord på traséen,
men ikk	e nok til å påvirke den totale omfangsvurderingen. 	Konsekvensene for dyrket mark er
samlet sett stor og negativ og overstyrer den totale konsekvensvurderingen av landbrukstemaet
(Statens vegvesen 2010)	.

For alternativ 2 ser vi 	av tabell 6.1.b. 	at totalt 	beslaglagt 	landbruksareal varierer noe mer 	– fra
133 til 176 dekar. Totalt beslaglagt jordbruksareal varierer fra 49 til 74 dekar mens totalt
beslaglagt skogbruksareal varierer mellom 81 og 107 dekar.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	48
Om 	total vurdering av omfang og konsekvens for alternativ 2 heter det at arealtapet av verdifull
dyrket mark er særlig stort for tre av variantene. Disse har et arealtap som er omtrent like stort
som de ulike variantene av alternativ 1. Likevel vurderes omfan	get av disse tre alternativene
som tydelig mindre negativt enn alternativ 1 fordi det aller mest verdifulle området berøres i
mindre grad. Alt i alt gis variant 2E	-I, 2F	-I og 2G	-I (altså variantene med størst arealbeslag)
«middels	-stor negativ konsekvens	», mens alle de øvrige alternativene gis «	middels negativ
konsekvens	».

Det heter også at samlet sett vurderes tap av dyrket mark som den mest alvorlige konsekvensen
av en utbygging og (selv mindre) arealtap av dyrket mark er derfor vektlagt sterkere ved
rangering av alternativene enn (et forholdsvis mye større) tap av produktiv skog	 (Statens
vegvesen 2010)	.

Ved vurdering i tråd med de effektene som kan prissettes, 	vil	 utgangspunktet 	være 	en kostnad
per daa for jord	- og skogbruksareal.

Ut fra de politisk	e målsettingene om jordvern av det beste dyrkingsarealet, og kunnskap om
hvilken type areal som er begrensende faktor, anta	r vi som nevnt i kapittel 4	 at det eventuelt 	er
dyrkingsareal i beste kvalitetsklasse det kan være aktuelt å prissette 	i tillegg til	 den
bedrift	søkonomiske erstatningen som gis.	 For 	tilnærming iii)	pris i beste alternative anvendelse,
må det vurderes 	hvorvidt	 dette arealet vil ha en salgsverdi utenfor jordbruket (forutsatt fravær
av dagens reguleringer) som er høyere enn prisen ved ersta	tning	 basert på fortsatt
jordbruksdrift (salgs	- eller bruksverdi; jf. kapittel 3.2.)	.

For skog tar vi i regneeksemplene utgangspunkt i at all skog har samme karbonbindingsevne,
dvs. vi tar foreløpig ikke hensyn til om ulike typer skog på ulike boniteter, 	ulik alder etc. burde
tilegnes ulik verdi. Vi legger til grunn gjennomsnittlig karbonbindingsevne for skog per daa og
Klimakurs anbefalte priser.

For alternativ 1	 og 2	 vil vi dermed få følgende 	forenklede 	regnestykke, som vist i tabell 	6.2.	a og
6.2.	b. Vi har for enkelhets skyld satt arealtap i alternativ 1 til 68 dekar (varierer mellom 65 og
72) for jordbruksareal og til 66 dekar skogareal (varierer mellom 59 og 73). For alternativ 2 har
vi delt mellom variant E/F/G	-I og «øvrige varianter». For førstne	vnte er beslaglagt
jordbruksareal satt til 71 dekar (varierer mellom 68 og 73 dekar) og før øvrige varianter til 51
dekar (varierer mellom 48 og 53 daa). For skogbruksareal er det for førstnevnte varianter satt til
104 dekar (varierer mellom 99 og 107 deka	r) og for sistnevnte til 90 dekar (varierer mellom 80
og 98).

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	49
Tabell 	6.2a 	Regneeksempel for prissetting av jordbruksareal og skogbruksareal i
alternativ 1.	 For beskrivelse av tilnærming i), ii) og iii), se tabell 4.6 og
kapittel 4.
 	Jordbruksareal 	– 68 daa	 	Skogareal 6	6 daa
Tilnærming i)	 	68 daa*6000	-20000 kr/daa =
ca. 0,4	-1,4 mill	. kr
24	 000 kr	16/daa*66 daa=
ca. 1,6	 mill. kr
Tilnærming ii)	 	Ca. 0,4 	-1,4 mill	. kr
Tilnærming iii)	 	68 daa*0	-3 mill	./daa =
0- 204 mill	.kr
66 daa*0	-1,5	 mill	./daa =
0 - 99	 mill	. kr

Tabell 	6.2b 	Regneeksempel for prissetting av jordbruksareal og skogbruksareal i
alternativ 	2. For beskrivelse av tilnærming i), ii) og iii), se tabell 4.6 og
kapittel 4.
 	Jordbruksareal i daa	 	Skogareal i daa
Alternativ/vari
ant
E/F/G	-I: 71	 	Øvrige:51 	 	E/F/G	-I: 104	 	Øvrige: 90
Tilnærming i)	 	71 daa*6000	-
20000 kr/daa =
ca. 0,4	-1,4 mill kr
Ca. 0,3	-1,0 mill
kr
24	 000
kr	17/daa*104
daa=	ca. 	2, 5 mill.
kr
Ca. 	2,2 m	ill kr
Tilnærming ii)	 	Ca. 0,4	-1,4 mill.
kr
Ca. 0,3	-1,0 mill
kr

Tilnærming iii)	 	71 	daa*0	-3
mill./daa = 0	-
213 mill.
0-153 mill	 	104 daa*0	-1,5
mill./daa = 	-
156 mill. kr
0-135 mill kr

Hvis vi ser på 	en 	beregning der det er tillegg for jordvern og karbonbinding, ser vi at alternativ 1
kommer ut med en tilleggskostnad på 2	-2,9 millioner, mens alternativ 2 	-variant I kommer ut
med en tilleggskostnad på 3	-4 millioner kroner, og øvrige varianter av alternativ	 2 med 2,5 	– 3,2
millioner. Det vil si at alternativ 2	-variant I ville være mest negativ, fulgt av 	øvrige varianter av
alternativ	 2 og dernest alternativ 1.

I den ikke	-prissatte vurderinge	n er dette snudd på hodet. En begrunnelse som diskuteres er at
det	 som er definert som «det aller beste jordbruksarealet» ikke blir berørt i alternativ 2, slik at
dette blir vurdert som mindre negativt til tross for at antall dekar beslaglagt er tilnærmet likt, og
i samme arealklasse. Den største forskjellen oppstår imid	lertid som følge av at skogbruksareal i
den ikke	-prissatte vurderingen ikke blir tillagt vekt fordi «tap av jordbruksareal er verre».

Slik sett virker det mer fornuftig at skog også blir tillagt vekt, selv om beslag av jordbruksareal
vurderes som 	«verre».	 Dette gjøres automatisk i en prissatt vurdering der jordbruksareal og
skogbruksareal behandles. 	De	t går 	imidlertid 	også an å tillegge alle ressurser vekt selv om man

16 Dette tallet er beregnet på følgende måte, med utgangspunkt i tall for karbonbinding i skog i Grønlund
m.fl. (2010). Karbon i henholdsvis jord og biomasse i skog (gjennomsnitt) i Norge, oppgis til henholdsvis
13,2 og 3,9 to	nn C per dekar, som tilsvarer totalt 62,75 tonn CO	2 per dekar. Dette antas å bli frigjort en
gang ved omgjøring til vei, slik at sparte CO	2-utslipp ved å bevare skogens karbonlager i jord og biomasse
settes til 62,75 tonn CO	2 per dekar. Det antas at dette omgjøres til CO	2 i det året veianleggarbeidet starter,
her satt til 2013. Det vil si at nåverdien per dekar er lik 62,75 tonn CO	2/daa*300 kr/tonn CO	2 = kr 18825. I
tillegg anslår Grønlund m.fl. at 133 kg C, som tilsvarer ca. 	0,5 tonn CO	2 bindes «nytt» hvert år så lenge
skogen står. Vi har derfor lagt til verdien av binding av 0,5 tonn CO	2 per dekar per år i 40 år, noe som
tilsvarer kr 5204 i nåverdi. Total er verdien av karbonbinding per daa da beregnet til: ca. 24	 000 kr.	 	17 Se fotnote 16 for forklaring på hvordan dette tallet utregnet.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	50
opererer med ikke	-prissatte virkninger.	 Men det kan tyde på at det bør presiseres i håndb	oken
dersom alle relevante ressurser skal tillegges vekt. Det kan imidlertid være en utfordring å veie
sammen alle de ulike ressursene som inngår i naturressurser i det omfang	- og verdi	-systemet
som 	bruk	es for vurdering av ikke	-prissatte effekter	 i dag	.
 Va	nnressurser	 	6.1.2
Foreliggende konsekvensvurdering beskriver konsekvenser for henholdsvis grunnvann og
overflatevann.
Når det gjelder grunnvann, vurderes det slik at brønnene 	som påvirkes 	er av eldre dato, og det
ligger en kommunal drikkevannsledning langs eksis	terende F	v 305. Det antas derfor at de fleste
av disse brønnene ikke er i bruk til vannforsyning. Det er heller ikke grunnvannsressurser av
større betydning innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er verdien for grunnvanns	-
ressurser innenfor planområdet	 vurdert som liten.
For	 overflatevann	 kommer man i konsekvensvurderingen innom både vannkvalitetsparametere,
naturverdier som oppgang av sjø	-ørret, bading og et tjern som er vernet som naturreservat. Det
nevnes også at høye fosforkonsentrasjoner kan påvirk	e egnethet for jordvanning. Det heter at på
bakgrunn av middels store brukerinteresser og dårlig vannkvalitet i vassdraget, er verdien for
overflatevannressurser i plan	- og influensområdet vurdert som liten til middels. Når det gjelder
omfangsvurdering for	 gjennomføring av tiltaket for vannressurser, vurderes det samlet å være
lite/intet for henholdsvis grunnvannsbrønner, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning.
Konsekvensene for det planlagte tiltaket vurderes på bakgrunn av at området får liten 	til
middels verdi og lite til intet omfang (på lang sikt) som 	ubetydelig.
Hvis man skulle vurdere vannressurser som en prissatt effekt, ville det være naturlig å vurdere
omfang først. Dersom ingen ressurser påvirkes (intet omfang), 	er det ikke noe poeng å	 regne på
kostnaden ved endringen. I dette tilfellet der konklusjonen er at tiltaket ikke vil ha effekt, er det
ingen prissatt virkning som kan beregnes.
Dersom man hadde kommet til at enten grunnvann eller overflatevann ville påvirkes, måtte man
da gjøre 	anslag for hvor mange brønner og hvor mye overflatevann, målt i m	3 vann, som ville bli
negativt påvirket/ødelagt som f.eks. drikkevannskilde, kilde for 	fiske	oppdrett e.l.
Drikkevann og jordbruksvann kan prissettes etter hva det koster å frembringe en m	3 vann ellers
i kommunen (eller i landet, kan legges inn som en standardverdi, som kan benyttes dersom man
ikke har kommunespesifikke kostnadsanslag).
I konsekvensvurdering	en	 er det gitt liten verdi fordi overflatevannet nedstrøms tiltaket	 i dag har
tilstand	sklasse IV	-V i henhold til vannforskriftens inndeling (beste tilstandsklasse er I).
Når det gjelder andre aspekter ved påvirkning på vannforekomster, som påvirkning på
muligheter for 	bading, rekreasjon og fritidsfiske, vil dette mer naturlig omtales under	 ikke	-
prissatte 	temaer som	 rekreasjon/friluftsliv, og eventuelt naturmiljø/naturmangfold. Det er
derfor fare for dobbeltelling hvis disse aspektene også inkluderes under vannressurser	, enten
som prissatte eller ikke	-prissatte effekter.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	51

6.2	 	Eksempel 	2: E16 Skaret 	- Hønefoss
Konsekvensutredningen gjelder et tiltak som innebærer i hovedsak 4	-feltsvei på hele
strekningen Skaret 	- Hønefoss, men også 	lavere 	standard 	enn dette 	er vurdert. De 29
kombinasjoner av veiløsninger som vurderes, ligger innenfor fem k	orridorer. Disse vurderes
opp mot 0	-alternativet som er dagens vei.

I planprogrammet som lå til grunn for utredningen	 om naturressurser	 heter det blant annet
(Statens vegvesen 2013): «	I planarbeidet anses det som riktig å konsentrere innsatsen om
kategor	iene landbruk og vann. Arealbeslag skal anslås og fremstilles på en måte som fokuserer på
tap av alt produktivt skogsareal og dyrket/dyrkbar jord. Dette gjøres på basis av arealressurskart
(AR5, Norsk institutt for skog og landskap). Ulemper for landbruksd	rift og andre
landbrukstilknyttede aktiviteter, inkludert barriereeffekter, og ulemper for driften av massetaket
på Prestmoen, skal beskrives. Eventuell forurensning av jordbruksjord som følge av veitiltaket, skal
omtales. Utredningen skal gi et anslag på 	hvor mye matproduksjonen blir reduser	t som følge av
veitiltaket. Anslaget gjøres ut fra arealbeslag og produksjon per arealenhet med dagens arealbruk.

Utredningen skal belyse veitrafikkens bidrag til forurensing av vann og vassdrag. Eventuelle tiltak
for 	å beskytte eksisterende eller potensielle drikkevannskilder, både grunnvann og overflatevann,
skal foreslås. Alle alternativer kan komme til å påvirke vannressurser både i drifts	- og
anleggsfasen. Avrenning av partikler og næringssalter til vann og vassdra	g i anleggsperioden og
mulig påvirkning av utnyttbare drikkevannsforekomster i grunnvann er viktige momenter i denne
sammenheng.

Mulige avbøtende tiltak eller kompenserende tiltak som samferdselsjordskifte, etablering av
driftskryssinger etc. skal 	foreslås.	»
 Landbruksarealer og 	-produksjon	 	6.2.1
For enkelhets skyld vil vi bare se på konsekvenser av 	det som er kalt 	alternativ	er i «Grønn
korridor». Disse skiller seg fra hverandre kun på en delstrekning	. Når vi gjør beregninger, ser vi
kun på alternativ A1a 	og A6a 	(d	iss	e er valgt 	for å 	forenkle beregningene	, og samtidig kunne
vurdere forskjeller	).

Arealtapet 	i ulike arealkategorier 	som er beregnet i konsekvensutredningen, er gjengitt i tabell
6.3. nedenfor. Vi ser at i alternativ A	1a	 er det total	e landbruks	areal	et som beslaglegges	, 1410
dekar, hvorav 	242	 dekar jordbruksareal, der alt er fulldyrket, og 	1168 	dekar skogareal	, fordelt
på skog med høy, middels og lav bonitet	. I alternativ A6a er det totalt 1249 dekar landbruksareal
som beslaglegges, hvorav 84 dek	ar er fulldyrket og 1165 dekar er skog.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	52
Tabell 	6.3 	Beregnet arealbeslag av landbruksarealer for vurderte alternativer i Grønn
korridor	 (Kilde: Statens vegvesen 201	3).

I utredningsprogrammet for 	denne konsekvensutredningen var det også krav om beregning av
matproduksjon. På bakgrunn av beregnet arealbeslag og grunnlagstall for utredning av
arealbeslag og tap av matproduksjon, er årlig reduksjon i matvareproduksjon (størrelsesorden)
for de ulike al	ternativene regnet ut. Resultatene er gjengitt i tabell 	6.4.nedenfor.

Tabell 	6.4 	Beregnet tap av mat	- og forproduksjon av alternativer i Grønn korridor
(Kilde: Statens vegvesen 2013).

I samlet vurdering av alternativene heter det at alternativ A1a pek	er seg negativt ut blant
alternativene i 	Grønn korridor i forhold til arealbeslag 	av	 fulldyrket mark og landbrukstilknyttet
bebyggelse, og dermed også 	med hensyn	 til samlede negative konsekvenser for landbruket.
Alternativet medfører en noe økt fare for fo	rurensning av grunnvannsspeilet i tilknytning til
løsmassene langs Storelva. Konsekvensen av alternativet vurderes som 	middels	 negativ	.
Alternativ A6a vil i liten grad berøre fulldyrket mark, mens alle alternativer vil medføre tap av
produktiv skogsmark o	g ulemper for driften av berørte eiendommer. Konsekvensen av dette
alternativet vurderes til 	liten negativ.

Med samme tilnærming som i eksempelberegningene i 6.1.1, får vi	 de	rmed følgende regnestykke
for alternativ A1a og A6a	, som vist i 	tabell 	6.5.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	53
Tabell 	6.5 	Regneeksempel for prissetting av jordbruksareal og skogbruksareal i
alternativ A	1a	 og A6a i Grønn korridor	.
 	Jordbruksareal i d	ekar	 	Skogareal i dekar
Alternativ	 	Alt A1a: 242 	 	Alt A6a: 84	 	Alt A1a: 1168 	 	Alt A6a:1165
Tilnærming i)	 	242daa* 6000	-
20000 kr/daa =
ca. 	1,45	-4,84mill
kr
Ca. 0,5	-1,7 mill. kr	 	24	 000	18
kr/daa*1168 daa
= ca. 28 mill.kr
Ca. 28 mill. kr
Tilnærming ii)	 	ca. 	1,45	-4,8	 mill
kr
Ca. 0,5	-1,7 mill. kr
Tilnærming iii)	 	242 daa*0	-3
mill.= 726 mill. kr.
 	1168 daa*0	-1,5
mill/daa= 1752
mill. kr
0-1748 mill. kr

Fra tabell 6.5. kan vi se at hvis det	 beregnes	 tillegg for jordvern og karbonbinding, 	kommer
alternativ A1a ut med en tilleggskostnad på 	ca. 	29,5	-32,8	 millioner, mens alternativ A6a kommer
ut med en tilleggskostnad på ca. 28,5	-29	,7 millioner kroner. Det vil si at alternativ A1a ville være
mest negativ, fulgt av alternativ A6a, men tilleggskostnadene er av samme størrelsesorden.

I den ikke	-prissatte vurderingen er det også 	konkludert med 	at alternativ A1a er «verst», men
det er 	vurdert at forskjellen mellom alternativene er større 	– fordi det er større jordbruksarealer
som beslaglegges i alternativ 1. Den største forskjellen er imidlertid at tap av skogbruksareal i
den ikke	-prissatte vurderingen i svært liten grad blir tillagt ve	kt. Det så vi også i eksempelet som
ble vurdert i kapittel 6.1.

Dette styrker inntrykket av at det i all hovedsak er jordbruksjord som tillegges vekt under
naturressurser, og at beslaglegging av skog i liten grad vektlegges.

Vannressurser	 	6.2.2
Foreliggende ko	nsekvensvurdering beskriver konsekvenser for henholdsvis grunnvann og
overflatevann.
Konsekvensutredningen (Statens vegvesen 2013) beskriver at 	«Det er en rekke
grunnvannsbrønner i planområdet. De aller fleste er i fjell, men det er registrert fem brønner, samt
noen kilder i løsmasser innenfor planområdet. Tre av brønnene i løsmasser er
undersøkelsesbrønner utført i forbindelse med grunnvannskartleg	ging. Den største tettheten av
brønner finner en sannsynligvis sør for Sundvollen, samt helt nordøst i planområdet, fordi det her
ikke er fremført kommunal vannforsyning. Helt nord rundt Sørum er det heller ikke kommunal
vannforsyning. På Kilemoen, 6 til 7	 km nord for planområdet, er det et stort grunnvannsverk som
forsyner Ringerike kommune.
Potensialet for uttak av større mengder grunnvann i løsmasser finner 	ma	n i sand	- og
grusavsetninger langs Storelva. Det er en del av en større grunnvannsforekomst som 	dekker ca. 43
km	2, og strekker seg fra Jevnaker til Tyrifjorden. Dypet til fjell i nordre del av Hvervenmoen varierer
fra 11 til 20 meter, og materialet består av finsand/silt. Nærmere utløpet av Storelva er dypet til
fjell større. Her er det påvist sand t	il mer enn 30 m dyp. Det antatt beste området kapasitetsmessig
for grunnvannsuttak finner en langs den meandrerende delen av Storelva. Grunnvannskvaliteten i
dette området er varierende og jerninnholdet til dels høyet. Det er også registrert 14
grunnvannsb	rønner i fjell til energiformål.

18 Se beregning i fotnote 16.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	54
Det er knyttet mange interessenter til vannressursene i Tyrifjorden. De viktigste kan deles i fire
grupper:
 	Kraftproduksjon
 	Vannforsyning
 	Jordbruksvanning
 	Laksefiske i Drammensvassdraget
Tyrifjorden er hoveddrikkevannskilde	 for kommune	ne	 Asker, Bærum og Hole. Inntaket til Hole
kommunes vannverk ligger på 60 m dyp sør for Frognerøya. Asker og Bærum vannverk har i dag et
inntak på 50 m dyp ved Toverud et par kilometer sør for utløpet av bekken fra planområdet.
Inntaket ligger 	godt under sprangsjiktet og er svært godt beskyttet mot akutt forurensing fra E16.
ABV tar ut ca. 14 mill. m	3 vann per år, og har konsesjon til å ta ut 48 mill. m	3 vann i året. ABV
leverer vann til ca. 100	 000 innbygger i A	sker og Bærum, men kan ved full u	tbygging levere vann til
ca. 350	 000 mennesker	. I 2007 leverte også ABV en del vann til Drammensområdet, slik at det
årlige uttaket kommer opp i ca. 17 mill. m	3 vann.
Også Oslo kommune vurderer å overføre vann fra Holsfjorden, selv om man foreløpig kun har	 valgt
å bygge ut Oset renseanlegg. Holsfjordprosjektet vil innebære utbygging av anlegg for overføring
og behandling av vann fra Holsfjorden under Sollihøgda til Oslo. Inntaket er planlagt lagt ved
Vefsund, under 2 km sør for sørenden av planområdet. Van	nkvaliteten i Tyrifjorden/Holsfjorden er
ganske god. Det er en ionefattig klarvannsjø, med høyt innhold av kalsium.
Storelvas potensiale som infiltrasjonskilde for et eventuelt grunnvannsverk på 	for 	eksempel
Helgelandsmoen er ikke vurdert i detaljer. Grunn	et høyt bakterieinnhold er Storelva i
utgangspunktet ikke egnet som råvannskilde for drikkevannet. Forutsatt at oppholdstiden i
grunnsvannsmagasinet er tilstrekkelig til å drepe bakteriene, tilsier imidlertid den kjemiske
vannkvaliteten at Storelva er en m	ulig infiltrasjonskilde. Faren for akutt forurensing fra annen
aktivitet langs vassdraget er en usikkerhet i forbindelse med vannuttak fra et grunnvannsverk
basert på infiltrasjon fra Storelva.	»
Når det gjelder konsekvensvurdering, heter det at «	Siden de f	leste alternativene innebærer svært
store arealbeslag på fulldyrket, høyproduktiv mark, og at tap i matproduksjon er direkte knyttet
opp mot dette, har arealbeslag vært tillagt størst vekt ved konsekvensvurderingene. Konsekvensen
for vann 	– og georessurser	 er også vurdert for alle alternativer, men er anslått å være så små at de
ikke får vesentlig betydning i forhold til de samlede konsekvenser av alternativene	».
Vi ser at det i konsekvensutredninger gjøres en relativt grundig beskrivelse av vannressursene,
men 	at man 	i liten grad kvantifiserer eller vurderer muligheter og behov for bruk av disse
vannressursene fremover. Som beskrevet i kapittel 6.1. kunne man tenk	t seg å prissette disse
ressursene, men det ville i første omgang kreve mer kvantifisering av 	dem	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	55
7 	Diskusjon og konklusjon	: Bør naturressurser 	i større grad
behandles som prissatt effekt i håndbok 140?

Hvilke	 samfunnsøkonomiske effekter er aktuelle å verdsette og hvilke	(n) metodisk
tilnærming til verdsetting bør 	i så fall 	benyttes?
I følge håndbok 140 er det 	samfunnsøkonomisk analyse	 som skal være utgangspunkt for
konsekvensanalyse og samfunnsøkonomisk verdsetting av ressursene som skal gjelde	. Dette
taler for at en tilnærming der privatøkonomisk produksjon og eksterne effekter legges til grunn
(jf. kapittel 4.1). Med reelle eksterne 	effekter menes 	for jordbruk 	nytte eller kostnader som
påføres andre enn bonden ved redusert jordbruksdrift; f.eks. redusert verdi av landskapet eller
mindre jordbruksrelatert forurensning. I	 praksis 	har vi imidlertid sett at det er vanskelig på
grunn av ma	nglende empiri å fastsette de faktiske eksterne effektene av jordbruksdrift. Vi
anbefaler derfor	 å benytte erstatningskostnadsmetoden som en tilnærming til verdien av
jordvern til tross for at det er visse betenkeligheter ved bruk av denne metoden	.
Hovedin	nvendingen er 	at 	det 	generelt ikke er slik 	at verdien av en positiv ekstern effekt er lik
kostnaden ved å fremskaffe 	den	 (jf. diskusjonen i kapittel 4.4.). Etter en gjennomgang av de
eksterne effektene som i dag behandles enten som prissatte effekter gjenn	om
erstatningskostnadene, eller ved andre ikke	-prissatte temaer har vi kommet fram til at det er
relativt få eksterne effekter som kan være aktuelle å prissette eksplisitt. Det 	som gjenstår er	 det
vi har kalt «jordvern»	, som kan betraktes som en ekstern ef	fekt eller en politisk målsetting (jf.
diskusjon i kapittel 4.1.)	, og karbonbinding i skog.
Når det gjelder metoden som tar utgangspunkt i verdien av jordbruksjord i beste alternative
anvendelse av arealet, diskuterte vi i kapittel 4.3. og 4.4. at denne m	etoden har svakheter ved at
den i første omgang «ser bort fra» dagens reguleringer ved å anta at arealet skal omdisponeres
til annen bruk enn jordbruk (og skogbruk) for i neste omgang å benytte dagens priser som i høy
grad 	skyldes	 disse strenge reguleringe	ne.	 I tillegg kan verdiene være følsomme for konjunkturer
og «press» i økonomien. Dette kan gjøre det vanskelig å bruke sjablongverdier som ligger fast
over lenger tid.	 Inndeling i verdikategorier vil også avvike betydelig fra den inndelingen som
gjøres i dag, og som kartlegges for eksempel ved jordsmonnskartlegging av Skog og landskap etc.
Det vil derfor kreves betydelig egen	-registrering	, for eksempel av omsatte bolige	iendommer,	 for
å kategorisere areal ved denne tilnærmingen. Vi vil derfor ikke anbefale prissetting basert på
denne tilnærmingen til bruk som sjablongverdier som er det som må legges til grunn hvis de
skal benyttes i håndboken. Det betyr imidlertid ikke at	 denne tilnærmingen ikke kan være
aktuell i samfunnsøkonomiske analyser av arealinngrep i 	andre 	sammenhenger.
Når det gjelder 	de 	øvrige naturressurse	ne, det vil si	 utmarksressurser, reindrift, fiske og
havbruk, berggrunn, løsmasser, grunnvann, overflatevan	n og kystvann	, er det mulig at man i en
samfunnsøkonomisk analyse vil få en opsjons 	–eller kvasi	-opsjonsverdi som ikke fanges opp i
dag, av ikke å ødelegge 	eller redusere 	muligheter for fremtidige utnyttelse. Man kunne derfor
tenke seg at en samfunnsøkonom	isk verdsetting av ressursene kunne avvike noe fra den
bedriftsøkonomiske (privatøkonomiske) verdsettingen som behandles som prissatt effekt	 i dag	.
Imidlertid vil en slik vurdering vanskelig kunne gjøres uten samtidig å vurdere den
privatøkonomiske verdset	tingen, og den kan også vanskelig gjøres til en sjablongverdi knyttet til
mengden (m	2, m	3 e.l.) av ressursen. Vi foreslår derfor at man 	ikke 	skal gå videre med slik
prissetting, 	iallfall ikke i første omgang, 	men tror med fordel at dette aspektet kan 	tydeliggjøres
når det skrives hvordan naturressurser skal vurderes under ikke	-prissatte effekter i håndboken.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	56
Konklusjon	 1: Vi anbefaler at man vurderer nærmere prissetting av jordvern for jordbruksjord og
karbonbinding for skogareal som tillegg til dage	ns prissetting av jord	- og skogbruksarealer 	(som
prissatte effekter	 i form av 	priva	tøkonomiske verdier, basert på dekningsbidrag og utbetalt
erstatning)	. Som nevnt er det forutsatt i denne utredningen at andre eksterne effekter ved jord	- og
skogbruk, som b	evaring av kulturlandskap, bidrag til rekreasjon etc.	 fortsatt skal behandles under
andre	 ikk	e-prissatte temaer	 i håndbok 140, som landskapsbilde/bybilde, nærmiljø og friluftsliv,
naturmiljø osv	.
Konklusjon 2: Vi anbefaler at man undersøker nærmere hvordan erstatningskostnadsmetoden kan
benyttes for å finne verdien av «jordvern». Vi anbefaler at karbonpriser basert på anbefalinger i
NOU 2012:16, eventuelt klimakvotepriser som anbefalt i Klimakur (2	010) benyttes for å finne
verdien av karbonbinding i skog.
Konklusjon 3: Vi anbefaler ikke at man utarbeider sjablongverdier til bruk i håndboken basert på
verdien av jord	- og skogbruksareal i beste alternative anvendelser	 (for eksempel ofte
boliger/næring	sbygg i sentrale strøk)	. Dette utelukker ikke at denne tilnærmingen kan benyttes i
mer spesifikke samfunnsøkonomiske analyser av arealbeslag.
Konklusjon 	4: Når det gjelder øvrige naturressu	rser anbefaler vi at man ikke går videre med
prissetting (iallfall 	ikke i første omgang), men 	vi 	mener det kan være behov for å klargjøre bedre
under beskrivelsen av ikke	-prissatte naturressurser	 i håndboken	 at fremtidige muligheter i en
samfunnsøkonomisk analyse kan være mer omfattende enn det som regnes som «påregnelig 	bruk» i
et privatøkonomisk erstatningsoppgjør.

Prissetting av jordvern og karbonbinding kan gi andre resultater enn dagens ikke	-prissatte
metodikk
Av regneeksemplene i kapittel 6 så vi at prissetting av effektene jordvern og karbon ikke
nødvendigvis gir	 samme rangering av alternativ som dagens ikke	-prissatte metodikk. I det ene
eksemplet fikk vi samme rangering, men med mindre forskjeller mellom alternativene. I det
andre eksemplet ble rangeringen snudd på hodet. En begrunnelse som diskuteres i sistnevnt	e
eksempel er at det som er definert som «det aller beste jordbruksarealet» ikke blir berørt i
alternativ 2, slik at dette blir vurdert som mindre negativt til tross for at antall dekar beslaglagt
er tilnærmet likt, og i samme arealklasse. Den største fors	kjellen oppstår imidlertid som følge av
at skogbruksareal i den ikke	-prissatte vurderingen ikke blir tillagt vekt fordi «tap av
jordbruksareal er verre». Heller ikke i det første eksemplet tillegges beslaglegging av
skogbruksareal vekt, fordi veibygging på	 	dyrket mark anses som «styrende» for
konsekvensvurderingen.

Det virker mer fornuftig at skog også blir tillagt vekt, selv om beslag av jordbruksareal 	kan ses
på som	 «verre». Dette gjøres automatisk i en prissatt vurdering der jordbruksareal og
skogbruksareal behandles	 etter de samme samfunnsøkonomiske prins	ipper	. Det er imidlertid
mulig å	 tillegge alle ressurser vekt	 også ved bruk av metodikk for ikke	-prissatte virkn	inger	 Men
det kan tyde på at det bør presiseres i håndboken dersom alle relevante ressurser 	skal	 tillegges
vekt. 	Og d	et kan være en utfordring å veie sammen alle de ulike ressursene som inngår i
naturressurser i det omfang	- og verdi	-systemet som 	benytt	es 	i dag 	for vurdering av ikke	-
prissatte effekter.

Det er ikke noe fasitsvar på hva som er 	den 	«riktigst	e» fremgangsmåte	n. Prissetting kan gi en
mer ensartet 	og konsistent 	behandling av arealer på tvers av områder, og ikke minst 	mellom
ulike utredere. Samtidi	g gir en kvalitativ vurdering en mulighet til å påpeke og ta hensyn til
spesielle forhold ved området som utredes.	 Det er verdt å merke seg at en god prissetting oftest
starter med en	 kvalitativ diskusjon om forutsetninger og spesielle forhold, 	og ender me	d en
tallfesting, som kan benyttes	 i den 	endelig	e sammenligning	en	 av nytte og kostnader	 av et tiltak	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	57
Konklusjon 5: Det er ikke noe fasitsvar på hva som er den «riktigste» tilnærmingen til vurdering av
naturressurser som dyrke	t mark, skogareal m.v. Men i o	g med at det er en samfunnsøkonomisk
analyse som ligger til grunn for viktige aspekter ved veiutbygging, er det naturlig at man i
vurderingen av 	naturressurser også ser på tap ut fra en samfunnsøkonomisk tilnærming. Det tilsier
at man bør forsøke å bevege 	seg i retning av mer prissetting. Men det kan fortsatt være behov for at
spesielle forhold kan vurderes kvalitativt også.

Prissetting kan gi mindre fare for dobbeltelling enn	 dagens system
Ved vurdering av økt prissetting av naturressurser, har vi vært opptatt av å unngå dobbeltelling,
blant annet ved at privatøkonomiske tap allerede inngår som prissatt effekt pga.
erstatningsutbetalinger. Det er imidlertid ikke sikkert at dagens oppsett unn	går dobbeltelling
eller vurdering av samme effekt flere steder. Dagens utredning av landbruksareal som går tapt,
ser i stor grad på de samme forhold som de som er av betydning for privatøkonomisk erstatning.
I eksemplet i 	6.2., så vi også at planprogrammet	 krevde at man skulle redegjøre for
jordbruksproduksjonen på beslaglagt areal. Det er da kort vei til beregning av pris på
produksjonen 	– som er det som gjøres i privatøkonomisk prissatt effekt, med utgangspunkt i
dagens priser, inkludert tilskudd. Det leg	ges også vekt på arrondering, fragmentering etc., som
er viktige forhold for privatøkonomisk drift, men kanskje ikke så viktig 	som	 antall dekar som
vernes. 	Ut fra disse observasjonene kan det se ut til at man i dagens ikke	-prissatte vurdering av
jordbruksa	real, til en viss grad vurderer de samme effekter 	som	 dem som 	priss	ette	s. Naturligvis
er det til en viss grad de samme forhold som er av betydning for eierens tap og samfunnets tap.
En løsning kunne være å gjøre det klarer	e under 	vurderingen av 	de ikke	-pri	ssatte	 effekter	, hva
som faktisk 	allerede 	ivaretas som del av de prissatte	 effektene 	når det gjelder beslaglegging av
jord	- og skogbruksareal.

I et av eksemplene, kunne det se ut til at aspekter ved vannressurser, som egentlig hører
hjemme under naturmilj	ø, friluftsliv osv., 	var tatt med 	under naturressurser på en måte som
tyder på at det kan være	 fare for dobbeltelling i dagens system.

I opplegget 	vi har diskutert 	for 	mulig 	økt prissetting har vi vært meget oppmerksomme på faren
for dobbeltelling, og det	te problemet blir trolig redusert ved økt prissetting i tråd med vårt
forslag.

Det er imidlertid ikke gitt at en metodikk med ikke	-prissatte effekter skal gi mer dobbeltelling
eller 	–vekting	 enn prissetting. Men det kan være grunn til å få tydeligere fram i håndboken
hvilke effekter som faktisk prissettes 	under 	privatøkonomiske effekter. Man skal lete svært godt
i dagens håndbok for å få klart for seg i hvilken grad naturressurser, særlig dyr	ket mark og skog,
faktisk prissettes allerede. 	Det kan 	se ut til at de forholdene som 	i dag 	omtales under ikke	-
prissatte effekter av naturressurser for en stor del er de samme som 	faktisk 	vurderes 	ved
privatøkonomisk verdsetting (erstatning) eller	 under an	dre ikke	-prissatte temaer	. Samtidig ser
det 	ut til at forhold som i 	mindre	 grad vurderes ved dagens prissetting (eller under andre ikke	-
prissatte temaer), som det 	å holde mulighetene åpne for mulig fremtidig bruk	 av ressursene, 	i
liten grad 	blir	 vurdert.

Konklusjon 	6: Prissetting av de aktuelle temaene kan gi mindre fare for dobbeltelling	, siden
prissetting krever en klarere avgrensing av hvilke effekter som tas eksplisitt med og ikke	. Det er
imidlertid ikke gitt at en metodikk med ikke	-prissatte effekter 	skal gi mer dobbeltelling enn
prissetting. Men det kan være grunn til å få tydeligere fram i håndboken hvilke effekter som faktisk
prissettes av privatøkonomiske effekter	 med dagens metodikk	.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	58
Skisse til videre arbeid med prissetting
For effekten «jordv	ern» beregnet etter «erstatnings	kostnadsmetoden»	 er det relativt enkelt å
beregne kostnadene	 sjablongmessig	, og i henhold til dagens metodikk kartlegges nødvendig
grunnlag for å kunne gjøre slike beregninger. 	Jordbruks	- og skogbruksareal kartlegges, 	fordelt
på type areal som fulldyrket, overflatedyrket for jordbruksjord og ulike boniteter for
skogbruksjord. Det vil derfor ikke være mer ressurskrevende kartlegging som kreves dersom
man skulle innføre prissetting av disse effektene.

Imidlertid er det b	ehov for å gjøre nærmere beregninger av hva prisen per daa for nydyrking av
«tilsvarende areal» faktisk 	er, og hvordan den eventuelt varierer med økende areal som skal
dyrkes opp, hvorvidt det er regionale forskjeller osv	. For å vise hvordan metoden kan be	nyttes,
har vi i kapittel 	6 tatt	 utgangspunkt i et 	anslag	 som er frembrakt av Bioforsk, men dette er 	det
knyttet	 betydelig	 usikkerhet	 til, og beregningene 	er 	i liten grad	 dokumentert	 i tilgjengelige
publikasjoner	.
Det ligger også til rette for 	prissetting 	av 	karbonbinding i skog på den måten at aktuelle
arealkategorier allerede kartlegges i dag. Prisen (nåverdien) per daa kan beregnes	 i
veiledningsmateriell (håndboken)	, slik at den som gjennomfører analysen kun trenger å sette
inn antall dekar skogsareal.
Pris	ene	 bør imidlertid raffineres ved å dele inn skogarealet i flere kategorier, for eksempel ut fra
bonitet, fordi skog som vokser bedre, tar opp mer CO	2 osv. Likeledes vil det være behov for å
jobbe noe videre med hvordan man skal behandle skogens karbon	lager (i jord og biomasse) og
årlig fremtidig binding av CO	2 dersom skogen blir stående. Det er en del diskusjon om disse
forholdene i forskningsmiljøene, og hvis dette skal inn i håndboken, bør man i større grad sikre
seg et mest mulig omforent estimat fo	r disse størrelsene.
Konklusjon 	7: Hvis man går videre med prissetting av jordvern, er det behov for noe mer arbeid for
å komme fram til tall som eventuelt kan inngå i håndbok 140.	. Det gjelder både å få fram sikrere
estimater for kostnader til oppdyrking	 av erstatningsjord, og hva disse kostnadene eventuelt
avhenger av, og nærmere vurdering av inndeling i kategorier av jordbruksjord som tilordnes ulike
verdier.

Konklusjon 	8: Hvis man går videre med prissetting av karbonbinding i skog, er det behov for me	r
arbeid for å komme fram til tall som eventuelt kan inngå i håndbok 140.	. Det gjelder både å få fram
sikrere estimater for verdien av karbonbinding (hvilke kvotepriser som bør benyttes) og ikke minst
hvilke estimater for karbonbinding per dekar som bør be	nyttes	, samt	 eventuelt kategorisering av
ulike skogbruksarealer.

Forbedringspunkter innenfor dagens system?
Det har ikke vært et mål for dette arbeidet å komme med forslag til forbedringer av dagens
metodikk	 totalt sett for behandling av prissatte og ikke	-prissatte effekter	, men vi vil likevel peke
på noen forhold som har blitt belyst i utredningen, 	og 	som kan illustrere mulig behov for
klargjøring i håndboken, både for prissatte og ikke	-prissatte deler av na	turressurs	-temaet.

Dagens metod	ikk	 er ikke helt enkel 	– mange aspekter er fordelt på flere temaer. Det kan være
fare for overlapp, dvs. at samme forhold behandles under flere temaer og dobbeltelles, eller at
visse forhold «glipper» og ikke behandles under	 noe tema fordi det antas at det behandles under
et annet tema.	 Dette har vi vært inne på i punktet ovenfor, og erfaringen tyder på at det er behov
for å klargjøre dette	 i håndboken	.

Det fremgår i liten grad 	i håndboken 	at naturressurser, herunder dyrket 	mark og skogbruksareal
også	 behandles som prissatt konsekvens allerede	 gjennom erstatning til grunneier	. Det nevnes i

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	59
definisjonen av naturressurser, men forsvinner i sammenhengen. 	Som vi har vært inne på, er det
spesielt viktig å være klar over dette, for	di den erstatningen som gis også kan inkludere visse
aspekter av eksterne effekter (og eventuelt politiske målsettinger).
Vi så også at under andre naturressurser, f.eks. vannressurser, ble det omtalt en rekke aspekter
som man strengt tatt ville anta skull	e inngå i andre temaer, som hvordan bading og annen
rekreasjon blir påvirket, fiskeressurser og naturmiljø osv.
Et annet trekk ved eksemplene var at det i stor grad var beslaglegging av dyrket jord som ble
tillagt vekt og styrte konsekvensvurderingen mens 	bruk av skogareal og eventuelt påvirkning på
andre naturressurser i liten grad ble tillagt vekt. Det er mulig at det er 	samfunnsøkonomisk
«riktig» vurdert, men det fremgår ikke av håndboken at det er slik det skal gjøres. Dagens
system med skjønnsmessig ve	rdi	- og omfangsvurdering kan gjøre det komplisert å vurdere ulike
naturressurser inn i samme konsekvensgrad.
Generelt synes det som om det er behov for å klargjøre nærmere hvilke aspekter ved
naturressurser som skal vurderes (og ikke vurderes) under dette	 temaet. Det gjelder også, som
nevnt, dette med hvorvidt opsjons	- og kvasi	-opsjonsverdier håndteres i tilstrekkelig grad under
prisatte effekter (erstatning av påregnelig bruk).
Konklusjon 	9: Det er behov for klargjøring 	i håndboken 	av hvilke aspekter ved 	naturressurser som
skal vurderes (og ikke vurderes) under temae	t naturressurser og i forhold til andre temaer	. Og det
bør fremgå tydeligere hvilke forhold som allerede vurderes som prissatte effekter. Vårt inntrykk er
at mange ikke har klart for seg at det	 allerede foregår en utstrakt 	priss	etting av f.eks. dyrket mark i
dagens analyser.

Muligheter for å gjøre endringer i inndeling og håndtering av dagens ikke	-prissatte effekter
for bruk i samfunnsøkonomisk analyse?
Vi har 	hittil vurdert økt prissetting ut 	fra den forutsetning	 at dagens system og inndeling av ikke	-
prissatte effekter	 i håndbok 140	 beholdes som i dag. Som vi har sett både for dyrket mark,
skogbruk og andre naturressurser, gjør dette at en del forhold som regnes som relevante for
blant annet de	n samfunnsøkonomiske verdien av henholdsvis dyrket mark og skog og øvrige
naturressurser, behandles under andre utredningstemaer	. Det betyr at 	prissetting i stor grad vil
medføre dobbeltelling hvis disse fortsatt også skal behandles som ikke prissatt	e kons	ekvenser
(f.eks. landskap, biologisk mangfold/naturverdi og friluftsliv som er aktuelle både for dyrket
jord og skog).

Dersom man kan løse opp på denne inndelingen, eller ha en annen tilnærming for den
samfunnsøkonomiske analysen	, mens 	temaene beholdes f	or konsekvensanalysedelen	, kan det
ligge bedre til rette for prissetting. Dette vil etter vår oppfatning ikke bety en stor revisjon av
håndboken, kun åpne for muligheten i del 2 for å tilpasse informasjon og inndelinger fra
konsekvensanalysen slik at 	innde	lingen gir et 	bedre 	grunnlag	 for samfunnsøkonomisk analyse.

Med dette mener vi at det for eksempel vil være enklere (mulig) å benytte kjente
verdsettingsmetoder til å verdsette for eksempel friluftsliv eller landskapsbilde, men at det er
vanskelig å ve	rdsette for eksempel «fisk og bær som naturressurs», men ikke som naturmiljø og
bidrag til friluftsliv osv. Når det er sagt, har vi ikke i denne rapporten vurdert spesielt hvordan
man skulle gjennomføre slik verdsetting, hvilke enheter som skulle benyttes,	 etc. (fordi dette er
utenfor mandatet til utredningen), men sett fra et verdsettingsteoretisk utgangspunkt, vil det
ligge bedre til rette for verdsetting dersom man kan verdsette alle aspekter f.eks. ved friluftsliv 	–
og ikke fordele det på noe	n prissatt	e og noe	n ikke	-prissatte komponenter.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	60
Fo	rtsatt vil det være en begrensning mht. antall tilgjengelige norske studier og relevante
utenlandske studier man eventuelt kan overføre verdier fra. Imidlertid kan 	ma	n ved å legge opp
til en mer hensiktsmessig inndel	ing for den samfunnsøkonomiske analysen legge til rette for
gjennom FoU over tid å fylle noen av «hullene» for effekter som i dag behandles som ikke	-
prissatte. US Department of Forest and Agriculture, 	har 	for eksempel byg	d opp en database av
studier for re	kreasjonsverdier (per dag eller tur) som så kan benyttes i nytte	-kostnadsanalyser
ved tap av arealer der bestemte friluftsaktiviteter bortfaller. 	Det er ikke prinsipielt forskjellig å
verdsette tapte rekreasjonsverdier, for eksempel, sammenlignet med tidsv	erdier eller verdier av
statistisk liv, der man nylig har hatt store verdsettingsstudier i Norge til bruk i nytte	-
kostnadsanalyser	 blant annet i samferdselssektoren	.
Det kan også være grunn til å vurdere om en tilnærming	 basert på 	økosystemtjenester kan være
aktuell. Det vil innebære en annen inndeling enn 	i dagens fagtemaer, og mye er upløyd mark,
men dette er en tilnærming som man håper skal kunne «bygge en bro mellom økologien og
økonomien», dvs. kunne være hensiktsmessig både for konsekvensanalyse og
samfunnsøkonomisk analyse. Det kan være interessant å fo	rsøke å utforske denne tilnærmingen
videre, men 	det 	vil føre for langt innenfor rammene av dette prosjektet.
En 	joker i vurdering av økt prissetting av naturressurser i håndbok 140, er den
privatøkonomiske erstatningen som beregnes som en del av de prissat	te effektene. Som vi så i
kapittel 3.2. er det 	i praksis tre ulike beregninger knyttet til de privatøkonomiske verdiene som
erstattes. Håndbok 291 (Statens vegvesen 2012) 	omtaler det som er teoretisk riktig	 ut fra et
privatøkonomisk perspektiv	. I praksis l	egges ikke 	(nødvendigvis	) dette til grunn, men avgjøres i
skjønnsretten. Ved beregning av kostnader i forkant av veiprosjekter	 til bruk i analysen som
prissatte effekter	, er det erfaringstall fra tidligere utbetalinger i området som legges til grunn.
Vi så	 også i kapittel 2.3. (eksemplifisert i boks 2.1.) at dagens valg av diskonteringsrente,
analyseperiode og realprisjustering kan være ulik i privat	- og samfunnsøkonomisk analyse, noe
som kan tilsi korrigeringer for å komme fram til korrekte samfunnsøkonomi	ske beregninger. I
og med at man må forholde seg til erstatning fastsatt av skjønnsretten, er det imidlertid ikke lett
å forutsi hvordan faktisk erstatningsbeløp forholder seg til bedrifts	- og samfunnsøkonomiske
beregninger. 	Man kunne tenke seg å gjennomfø	re beregninger med henholdsvis
samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske korrekte priser, og sammenligne med hva som 	ble
inkludert av verdier 	for beslaglagt areal 	i faktiske konsekvensanalyser og hva som faktisk ble
utbetalt	 i erstatning	, for å få bedre beg	rep om hvordan disse størrelsene ligger i forhold til
hverandre, men det ligger langt utenfor det som er mulig innenfor dette prosjektet.	 Dette kunne
imidlertid gjort det enklere å vite behovet for korrigering for å ta hensyn til avvik mellom privat	-
og sa	mfunnsøkonomiske priser, diskonteringsrenter osv.

Konklusjon 	10	: Hvis man åpner for muligheter for å gjøre endringer i dagens inndeling og
begrensning av tema naturressurser, kan det gjøre det mer hensiktsmessig med prissetting av
naturressurser som sådan	, iallfall fra et metodisk perspektiv.	 Hvis man kan løse opp på inndelingen
i dagens fagtemaer og prissette f.eks. friluftsliv eller jakt og fiske under ett, vil det være flere
eksterne effekter både knyttet til dyrket jord og skogbruksareal, og øvrige nat	urressurser som det
er aktuelt å prissette	 Det vil også være nyttig å fremskaffe mer informasjon om sammenhengen
mellom beregnet og faktisk privatøkonomiske erstatning for å få økt kunnskap om behovet for
korrigering for avvik mellom bedrifts	- og samfunnsø	konomiske priser, diskonteringsrenter,
analyseperiode osv.	.
Konklusjon 	11	: Det kan være interessant å vurdere nærmere en tilnærming basert på
økosystemtjenester 	(det vil si alle tjenester fra økosystemer som gir nytte og velferd til oss
mennesker) 	som i de	 fleste inndelinger inkluderer tjenester blant annet fra både jord	- og
skogbruksareal.

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	61
Referanser
Bærug, S. (2013): Dagens praksis for privatøkonomisk erstatning av dyrket mark, skog og annet.
Presentasjon på Statens vegvesens fagseminar 10.1.2013 om ve	rdien av naturressurser. Institutt
for landskapsplanlegging, UMB, Ås.
Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 	Finansdepartementet,
Oslo.
Grønlund, A. (2013): Verdsetting av dyrket mark. Jordbrukspris og samfunnsøkonomisk pris.
Presentasjon på Statens vegvesens fagseminar 10.1.2013 om verdien av naturressurser.
Bioforsk.
Grønlund, A., K. Bjørkelo, G. Hylen og S. Tomter (2010): CO	2-opptak i jord og vegetasjon i Norge.
Lagring, opptak og utslipp av CO	2 og andre klimagasser. Bioforsk	 rapport Vol. 5 Nr. 162 2010.
Halseth, A. (2013): Verdsetting av dyrket mark. Presentasjon på Statens vegvesens fagseminar
10.1.2013 om verdien av naturressurser. COWI.
Klif (2010): Klimakur 2020. Tiltak og virkemidler for å nå norske kimamål mot 2020. 	TA
2590/2010. Klima	- og forurensningsdirektoratet.
Meland, M. (2012): Slik løses boligkrisen. Artikkel på 	www.na24.no/article3430089.ece	.
Publisert 04.07.2012.
Meld. 	St. (2011	-2012): Landbruks	- og 	matpolitikken 	– velkommen til 	bords. 	Meld. 	St. 	9 (2011	-
2012).
Millenium Ecosystem Assessment (MA) 	2005: Ecosystems and human well	-being: current state
and trends 	- findings of the Condition and Trends Working Group / edited by Rashid Hassan,
Robert Scholes	, Neville Ash.
NOU (2012) Samfunnsøkonomiske analyser. Norges offentlige utredninger 2012:16.
NOU (2009): Globale miljøutfordringer 	– norsk politikk. Norges offentlige utredninger 2009:16.
NOU (1998): Nytte	-kostnadsanalyser. Norges offentlige utredninger 1	998:16.
SSØ (2010): Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser. Senter for Statlig Økonomistyring
(SSØ).
Statens vegvesen (2013): E16 Skaret 	– 	Hønefoss. Temarapport naturressurser.
Konsekvensutredning. Region sør. Prosjektavdelingen. Januar 2013.
Statens 	vegvesen (2012): Håndbok 291. Grunnerverv til vegformål. Utmåling av erstatning for
dyrka mark.
Statens vegvesen (2010): Fylkesvei 305 Kodel 	– 	E18. 	Kommunedelplan med
konsekvensutredning. Tema	rapport	 	naturressurser.	 	Statens vegvesen. Region sør.
Prosjektav	delingen. 2010	-09	-02.
Statens vegvesen (2006): Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning.
TEEB (2010): The Economics of Ecosys	tems and Biodiversity (TEEB). Economic and Ecological
Foundation. Earthscan Publications, London. 	www.teebweb.org

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	62

Samfunnsøkonomisk prissetting av naturressurser i konsekvensanalyser
Vista Analyse AS	 	1