Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse

Rapport 2025/31

Ingeborg Rasmussen, Tyra Ekhaugen og Andrea Rørvik Marti

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Helseøkonomi Velferd
År	2025
Rapportnummer	31
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen Tyra Ekhaugen Andrea Rørvik Marti
Last ned	file_download (1.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2025/31	 | For Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 
Ingeborg Rasmussen, Tyra Ekhaugen og Andrea Rørvik Marti	 	 	
•

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/31	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
Rapportnummer 	 	2025/31	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Tyra Ekhaugen og Andrea Rørvik Marti	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-725	-1 	
Prosjektnummer	 	24-INR	-31	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Orvika Rosnes	 	
Oppdragsgiver	 	Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	18.mars 2025	 	
Kilde forsidefoto	 	https://www.storyblocks.com/images	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomi, helse, arbeidsliv, 	kvinnearbeidshelse, 	sykefravær	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale 	temaområder er 	
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved 
behov 	benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er 	
i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/31	 	3 	
 
Forord 	 	
Regjeringen nedsatte 8. mars 2024 et offentlig utvalg som sk	ulle utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om 	
kvinners arbeidshelse. På vegne av utvalget har Arbeids	- og inkluderingsdepartementet 	(AID) 	innhentet faglig bistand 	
fra 	Vista	 Analyse og Ideas2evidence. Oppdraget består av to deler: 	 	
1. En overordnet samfunnsøkonomisk beregning av de totale kostnade	ne	 og øvrige effekter knyttet til nedsatt 	
kvinnehelse og kvinners fravær, frafall fra, og redusert deltakelse i arbeidslivet. Det s	kulle	 også gis en vurdering 	
av nytten og potensialet knyttet til forebyggende og tilretteleggende tiltak for å fremme god arbeidshelse og 
arbeidstilknytning blant kvinner.	 	
2. Faglig bistand til vurderingene av de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag. 	 	
I denne rapporten presenterer vi resultatene fra del 	1. 	
Oppdraget er gjennomført av 	Andrea Rørvik Marti	, i Ideas2evidence	, Tyra Ekhaugen og Ingeborg Rasmussen, Vista 	
Analyse	. Siri Bråten Øye	 og 	Ina Sandaker	 har bistått 	med datainnhenting og beregninger. 	 	
Utredningsarbeidet er gjennomført 	i god 	dialog med utvalgets sekretariat 	der 	sekretariatsleder Tone Kjeldsberg har 	
vært kontaktperson og	 AIDs kontakt for oppdraget. 	Vi takker 	hele 	sekretariatet	 for et givende samarbeid. En takk 	
også 	til 	utvalgsleder 	Nina Tangnæs Grønvold	 for gode innspill 	og diskusjoner underveis i arbeidet. 	 	
Oslo 	18.mars 2025	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/31	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 5 	
Realiserbart gevinstpotensial ved tiltak	 	6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 9 	
1.1	 	Bakgrunn og mandat	 	8 	
1.2	 	Sentrale metodiske spørsmål	 	9 	
1.3	 	Avgrensning av oppdraget	 	12	 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 13	 	
2.1	 	Kvinners arbeidshelse	 	13	 	
2.2	 	Kvinners arbeidsmiljø	 	14	 	
2.3	 	Tilgjengelig statistikk	 	15	 	
3 	Helsekostnader og samfunnsøkonomi	 ................................	................................	................................	...............	 37	 	
3.1	 	Hva viser tidligere beregninger?	 	10	 	
3.2	 	Tap av liv og livskvalitet	 	16	 	
3.3	 	Utviklingen i DALY og risikofaktorer anslått av GDB	 	40	 	
3.4	 	Dødsfall	 	21	 	
4 	Hva er 	kostnadene?	 ................................	................................	................................	................................	............	 17	 	
4.1	 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 	17	 	
4.2	 	Behandlingskostnader	 	24	 	
4.3	 	Helse	- og sosialsektoren	 	27	 	
4.4	 	Arbeidsgivers kostnader ved sykefravær	 	31	 	
4.5	 	Konsekvenser for offentlige budsjetter 	– statens kostnader	 	26	 	
4.6	 	Nytte og kostnader beregnet på individnivå 	– livsløpsbetrakting	 	34	 	
5 	Gevinstpotensial ved tiltak	 ................................	................................	................................	................................	. 42	 	
5.1	 	Realiserbart gevinstpotensial	 	38	 	
5.2	 	Ulike tilnærminger for å anslå det realiserbare gevinstpotensialet	 	43	 	
5.3	 	Oppsummering	 	51	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 53	 	
A 	Inngangsdata og forutsetninger	 	52

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	5 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og en høyere andel kvinner enn menn mottar uføretrygd. 
Årsakene til dette er 	sammensatte, og ligger delvis i de arbeidsoppgavene som utføres i 	
kvinnedominerte yrker og næringer, samt de eksponeringene arbeidstakere utsettes for i disse 
yrkene og næringene.	 Med kjente risikofaktorer i	 flere av de store kvinnedominerte yrkene	, er det 	
rimelig å anta at det er mulig å 	redusere flere av disse faktorene	, og dermed også 	bidra til at færre 	
kvinner påføres helseproblemer 	på arbeidsplassen. 	 	
Vi har anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene ved 	redusert arbeidshelse for kvinner 	og det	 	
fravær	et og frafall	et fra arbeidslivet	 dette medfører,	 til 59 milliarder kroner årlig. Vi 	finner at	 	
gevinstpotensialet ved å lykkes med tiltak som i større grad enn i dag forebygger kvinners frafall 
fra arbeidslivet	, er betydelig. Med store variasjoner i sykefravær og arbeidsrelatert helsetap på 	
tvers av sammenlignbare virksomheter, sektorer og yrker, er det grunn til å anta at flere 
virksomheter kan høste store gev	inster ved forholdsvis enkle tiltak. 	Vi har beregnet 	
gevinstpotensialet ved 	tiltak som kan bringe sykefraværet for kvinner ned på samme nivå som 	
menns sykefravær til 	19 mrd. kroner årlig. Reduseres 	sykefraværet til norske kvinner til samme 	
nivå som svenske kvinner har, reduseres kostnadene	 med 24 mrd.	 kroner. 	 	
Kommunesektoren sysselsetter en stor andel av de yrkesaktive kvinnene. Det er også i kommunene 
vi finner det høyeste fraværet og de største andelene med arbeidsrelatert sykefravær.	 	
Kostnader ved arbeidsrelatert helsetap for kvinner	 	
Arbeidsrelaterte skader og sykdommer, samt fravær og frafall fra arbeidslivet, medfører 
kostnader både for den enkelte, for virksomheter og for samfunnet. I vurderinger av de 
samfunnsøkonomiske kostnadene bør ideelt sett alle kostnader inkluderes, som 
beha	ndlingskostnader i helsevesenet, tap av liv, helsetap, livskvalitet, produksjonstap, kostnader 	
for den som rammes, virksomheten osv.	 Vi har beregnet kostnadene ved produksjonstap, 	
produktivitetstap, dødsfall og behandlingskostnader	 som følger av arbeidsrel	atert helsetap for 	
kvinner	. Med skattefinansieringskostnader blir de samlede kostnadene 59 milliarder kroner årlig	 	
(se Tabell SI under). 	 	
Man er i dag enige om at årsaken til kvinners høyere sykefravær og frafall til en viss grad kan 
tilskrives forskjeller mellom de yrkene menn og kvinner typisk jobber i. 	En nylig studie viste at de 	
tyngste yrkene, de som er preget av størst grad av ulike arbeidsmiljøeksponeringer, var typiske 
kvinnedominerte yrker	, eksempelvis	 sykepleiere og renholdere 	(Le et al., 2023)	. I denne typen 	
yrker eksponeres arbeidstakerne både for en høy andel fysiske belastninger i arbeidsmiljøet, som 
for eksempel tunge og ukomfortable løft, og arbeid på huk og knær eller med armene over hodet. 
Denne typen yrker er samtidig ofte preget av høy g	rad av psykososiale arbeidsmiljøbelastninger. 	
Dette er eksponeringer i arbeidsmiljøet som har en dokumentert sammenheng med både 
sykefravær og frafall, som for eksempel høye kvantitative krav i kombinasjon med lav kontroll, 
emosjonelle krav, seksuell traka	ssering og vold 	eller	 trusler om vold 	(Aagestad et al., 2014; Sterud, 	
2013)	. Kvinner er 	også 	i langt større grad enn menn utsatt for vold, trusler om vold og seksuell 	
trakassering i arbeidet. I alt 	7,6	 prosent	 av kvinner rapporterer 	at de har blitt utsatt for vold på 	
jobben i løpet av det siste året	, sammenliknet med 	2,6	 prosent	 av menn	. Med kjente

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	6 	
 
risikofaktorer, er det også 	mulig for arbeidsgivere 	å finne tiltak som 	reduserer risikoen for at 	
kvinner skal påføres helseproblemer i arbeidslivet. 	 	
Kommunene sysselsetter en stor andel av kvinnene. Det er også der kommunene er arbeidsgiver 
at vi finner 	høyest 	fravær som følge av arbeidsrelaterte helsetap. Med store variasjoner i 	
sykefravær på tvers av ulike kommuner, sektorer og bransjer, er det grunn til å anta at det er 
mulig å redusere risikofaktorer og bedre arbeidsforholdene for en stor andel kvinner. 	 	
Tabell S1	 	Samfunnsøkonomiske 	årlige 	kostnader 	– prissatte virkninger	 	
 	
Beste estimat 	 	
Mrd.kroner	 	
Lavt	 estimat 	 	
Mrd.kroner	 	
Høyt	 estimat 	
Mrd. kroner	 	
Produksjonstap som følge av a	rbeidsrelatert 	
sykefravær, ufør og arbeidsavklaring	 	47,2	 	32,6	 	56,4	 	
Tap av liv som følge av dødsfall	 	0,05	 	0,05	 	0,09	 	
(Arbeidsrelaterte	 dødsfall som følge av 	
helseskadelig 	eksponering	 i arbeidslivet	) 	- 	(9,34	) 	(32,21	) 	
Behandlingskostnader, arbeidsrelatert helsetap	 	4,2	 	2,6	 	5,7	 	
Tap av produktivitet	 	2,5	 	0,0	 	5,0	 	
Skattefinansieringskostnad 	 	5,3	 	3,5	 	6,5	 	
Sum prissatte kostnader 	 	59,3	 	48,1	 	105,9	 	
 
Realiserbart gevinstpotensial ved tiltak	 	
Hvor store gevinster er det mulig å oppnå ved tiltak? Vi definerer det realiserbare 
gevinstpotensialet som den nytteøkningen som kan oppnås ved å gjennomføre alle realiserbare 
forebyggende og tilretteleggende tiltak for å fremme god arbeidshelse og arbeids	tilknytning blant 	
kvinner. 	 	
Med «realiserbart» mener vi noe annet enn realistisk: Vi ser bort fra politiske og økonomiske 
begrensninger. Samtidig er realiserbart gevinstpotensial noe annet enn «teoretisk 
gevinstpotensial», som simpelthen er de samlede kostnadene med motsatt fortegn, 	dvs. 	
gevinstene ved å fjerne 	alle	 arbeidsrelaterte helseproblemer for kvinner. 	 	
Vi vet at det ikke er mulig å fjerne alle 	arbeidsrelaterte helseproblemer. Dagens kostnader blir 	
dermed en øvre grense for hvor store gevinster det er mulig å oppnå. Men hva er mulig? 
Spørsmålet er grunnleggende kontrafaktisk og umulig å gi et sikkert svar på. Vi anvender fem ulike 
tilnærminger fo	r å belyse spørsmålet. Hver av tilnærmingene har store svakheter, og ingen av 	
dem er opplagt «best». Tilnærmingene er som følger:	 	
1. Menns sykefravær	 	
2. Sykefraværet i Sverige

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	7 	
 
3. Målet i IA	-avtalen	 	
4. Enkelte næringer og yrker	 	
5. Tiltakspakker i enkelte bransjer	 	
For hver av tilnærmingene 	beregner vi et	 gevinstpotensial i kroner som omfatter de 	
samfunnsøkonomiske gevinstene ved redusert sykefravær, uførhet og medisinsk behandling, 
tilsvarende det som inngår i de samfunnsøkonomiske kostnadene beregnet i kap. 	3. Anslagene 	
fremkommer ved å først beregne hvor stor reduksjon i det arbeidsrelaterte sykefraværet som 
vurderes som realiserbart i den aktuelle tilnærmingen. Denne reduksjonen ganges opp med et 
beløp fra beregningene i kap. 	3. Resultatene er oppsummert i 	Tabell S2. 	 	
Tabell 	S2	 	Oppsummering: Gevinstpotensialet ved fem ulike tilnærminger	 	
Metodisk tilnærming	 	
Reduksjon i 	
arbeidsrelatert 
sykefravær fra 	
2023	-nivået	 	
Hvem gevinstene 	
beregnes for 	– 	
andel av 	
sysselsatte kvinner	 	
Realiserbart 	 	
gevinstpotensial 	 	
(2024	-kroner)	 	
1. Menns sykefravær	 	32 prosent	 	Hele	 	 19 mrd. kroner	 	
2. Sykefraværet i Sverige	 	41 prosent	 	Hele	 	24 mrd. kroner	 	
3. Målet i IA	-avtalen	 	10 prosent	 	Hele	 	6 mrd. kroner	 	
4a. Næring: Helse	- og sosialtj.	 	23 prosent	 	33,8 prosent	 	5 mrd. kroner	 	
4b. Yrke: Renholder	 	44 prosent	 	3,8 prosent	 	1 mrd. 	kroner	 	
5. Bransje: Barnehager	 	5 prosent	 	6,2 prosent	 	0,2 mrd. kroner	 	
Tilnærming 1	-3 er ment å vise gevinstene for hele samfunnet: 	 	
1. Hvis det arbeidsrelaterte sykefraværet for kvinner i Norge ble redusert til nivået for norske 
menn, ville det gi en gevinst på 19 mrd. kroner. Her antas kvinner å «være som menn», med 
de samme mulighetene og utfordringene, og de samme tilpasningene i arbei	dsmarkedet. 	 	
2. En reduksjon til nivået for svenske kvinner ville gi en gevinst på 24 mrd. kroner. Her lar vi 
kvinner være kvinner, men antar at politikken, virkemiddelbruken og arbeidsmarkedet er 
sammenlignbart	 Sverige. 	 	
3. En reduksjon tilsvarende målet i IA	-avtalen 2019	-24 ville gi en gevin	st på 6 mrd. kroner. Her 	
er vi tilbake i det norske systemet, med norske kvinner, og antar en virkemiddelbruk og 
måloppnåelse som ble vurdert som realistisk av partene i IA	-arbeidet.	 	
De andre tilnærmingene er avgrenset til enkelte næringer, yrker og bransjer:	 	
4. Hva hvis det arbeidsrelaterte sykefraværet i særlig utsatte næringer og yrker ble redusert til 
et gjennomsnittsnivå 	– hva ville gevinstene være da? For næringen helse	- og sosialtjenester 	
beregnes gevinstene til 5 mrd. kroner, og for yrket renholdere til 1 	mrd. kroner. I denne 	
tilnærmingen er den prosentvise reduksjonen stor, mens antallet berørte mennesker er 
lavere enn i samfunnet som helhet. 	 	
5. Her illustreres gevinstpotensialet med en tiltakspakke som faktisk er gjennomført: IA 
bransjeprogram barnehage. Med en slik reduksjon i det arbeidsrelaterte sykefraværet for 
alle de ansatte i barnehagene, ville gevinsten være 0,2 mrd. kroner.	 	
Beregningene er basert på offentlig tilgjengelige tall, noe som i praksis betyr et mangfold av kilder 
og definisjoner. Usikkerheten er også helt grunnleggende, fordi vi ikke kan vite hva som er et 
«realiserbart» gevinstpotensial	 eller hva som må til for å realisere gevinstene	.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	8 	
 
Til tross for usikkerheten er det slående hvor stor forskjell det er på de gevinstene som følger av 
å sammenlikne seg med Sverige, og de som følger av vedtatte mål (IA	-avtalen) og gjennomførte 	
bransjeprogram. En mulig tolkning er at det er mye å hente 	på	 store politiske grep, mens det 	
innenfor den politikken som føres i dag, kan være vanskelig å finne tiltak som gir store gevinster. 
En annen tolkning, basert på at det også i Norge finnes virksomheter 	i «belastede» bransjer som 	
utmerker seg med lavt sykefrav	ær og frafall, 	er at det finnes 	lavthengende	 frukter på 	
virksomhetsnivå.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	9 	
 	
1	 	Innledning	 	
Regjeringen 	nedsatte 8. mars 2024 	et offentlig utvalg som skal utarbeide et helhetlig 	
kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse.	 På vegne av utvalget 	har Arbeids	- og 	
inkluderingsdepartementet 	innhentet 	faglig 	bistand fra Vista Analyse og 	Ideas2evidence	. 	
I denne rapporten presenterer vi 	grunnlaget for de samfunnsøkonomiske betraktningene som 	
presenteres i NOU 	2025	:5: Kvinners arbeidshelse. Kunnskap og tiltak	. 	
Utredningen er i gjennomført i dialog og samarbeid med 	utvalgets sekretariat	 og utvalget.	 	
1.1	 	Sentrale metodiske	 spørsmål	 	
Formålet med 	en 	samfunnsøkonomisk	 analyse 	er 	å få best 	et 	mulig grunnlag til 	å ta gode 	
beslutninger.	1 En samfunnsøkonomisk analyse skal	 være helhetlig i den forstand at den skal	 ha	 	
hele	 det norske	 samfunnet	 for øye, og ikke bare for eksempel enkelte befolkningsgrupper eller 	
næringer. En samfunnsøkonomisk analyse skal også være helhetlig i de	n forstand at 	den vurderer 	
virkninger både på kort og lang sikt, o	mstillingskostnader, 	fordelingsvirkninger og usikkerhet. 	 	
Utgangspunktet for en samfunnsøkonomisk analyse er pro	blembeskrivelsen og det 	
nullalternativet	 som 	utledes av problembeskrivelse	n. Nullalternativet er	 det kvantifiserte 	svaret 	
på spørsmålet:	 Hva 	er dagens situasjon når det ikke gjennomføres 	nye tiltak for å adressere de 	
problemene som er identifisert?	 Samfunnsøkonomisk analyse går deretter videre 	til å identifisere 	
mulige tiltak for å adressere dagens problemer, vurdere disse tiltakene opp mot hverandre og 
undersøke fordelingsvirkninger, usikkerhet mv. 	Sent	ralt i rammeverket for disse 	analysene er 	
Utredningsinstruksen	, som også ligger til grunn for 	kravene til samfunnsøkonomiske analyser	. 	
I dette oppdraget er det 	de innledende delene av samfunnsøkonomisk analyse som står 	mest 	
sentralt	: Hva er de samfunnsøkonomiske kostnadene ved dagens situasjon	 med 	redusert 	
arbeidshelse for kvinner og de konsekvensene dette har	? Disse analysene fra 	kapittel	 3 brukes 	
som utgangspunkt for 	kapittel	 5, der vi spør: 	Hv	or stort er potensialet for å redusere disse 	
kostnadene gjennom forebyggende og tilretteleggende tiltak?	 	
1.1.1	 	M	etodiske utfordringer 	 	
Tematikken 	kvinners arbeidshelse reiser 	flere metodiske utfordringer	. Vi vil her særlig trekke fram 	
følgende, og viser til de respektive kapitlene for ytterligere	 drøfting	er. 	
Uklare	 årsakssammenhenger	. Hva ved 	en 	kvinnes helse 	blir bestemt av 	arbeidet, og hva 	blir 	det 	
ikke? 	Hva ved sykefravær og uførhet 	blir bestemt av 	hennes «arbeidshelse» og hva blir bestemt 	
av andre forhold	? Kompleksiteten forsterkes av 	omfattende samvariasjon, bl.a. ved at forhold 	
hjemme gir økt sårbarhet for forhold på jobb, og omvendt.	 Dette er en form for utfordringer som 	
gjelder mange samfunnsøkonomiske analyser, særlig der mennesk	elig	 atferd står sentralt	. I 	
 	
1 Avsnittet er basert på DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser fra juni 2023, 	Samfunnsøkonomiske analyser | 	
DFØ	, samt våre egne erfaringer.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	10	 	
 
praksis håndteres utfordringen gjennom 	transparens	 om 	robustheten i de ulike delene av 	
analysene. 	 	
Manglende	 og usikre	 data.	 Arbeidshelse	 har mange aspekter	. Mens sykefravær, uførhet og 	
behandlingskostnader kan observeres og 	til en viss grad 	kostnadsberegnes, er det vanskelig eller 	
umulig å 	få sikker kunnskap om 	ko	stnader	 i form av 	redusert 	arbeids	produktivitet	, stres	s, lavere 	
livskvalitet mv. 	Manglende og usikre data 	gjelder mange samfunnsøkonomiske analyser, og	 igjen 	
er transparens 	veien å gå. 	I tillegg tilstreber vi å 	omtale alle viktige virkninger, 	og ikke bare de 	som 	
kan	 observeres og måles.	 	
Beholdning, strøm og forløp.	 Til enhver tid er det en beholdning av kvinner som er i arbeid, er 	
sykmeldte, er uføre mv. 	Samtidig er det en strøm 	av kvinner inn i og ut av arbeid, inn i og ut av 	
sykefravær, inn i og ut av uførhet mv. 	Tilsvarende gjelder 	behandling, 	plager	 og andre tilstander: 	
Vi har både en 	beholdning	 og en strøm	 av kvinner. 	Enkeltpersoner har dessuten forløp: De går fra 	
tilstand til tilstand, 	og hele tiden med visse sannsynligheter for å gå over i nye tilstander. 	
Samfunnsøkonomisk analyse h	ar ofte som mål å 	beregne den neddiskonterte 	
samfunnsøkonomiske kostnaden (og nytten) over tid. 	Med	 en miks av beholdning og strøm som 	
vi her står overfor, 	gir det lite mening. 	Vi velger derfor å beregne de	 totale	 samfunnsøkonomiske 	
kostnadene 	som en årskostnad basert på tilstanden i 2024. 	Tidsdimensjonen får vi fram gjennom 	
ett eksempel 	der vi ser på 	to scenarier på individnivå. 	 	
Formålet med analysen er viktig for den metodiske tilnærmingen. Vi har valgt å ikke inkludere 
verdien av helsetap målt i DALY eller andre mål i vår analyse. Hovedgrunnen for dette valget er 
usikkerhet i relevante data for å vurdere kvinners arbeidshelse, o	g at vi oppfatter utvalgets 	
mandat å i første rekke være rettet mot arbeidslivet og de direkte samfunnsøkonomiske 
kostnadene knyttet til deltagelse eller ikke deltagelse i arbeidslivet. 	Vi gir i	 stedet 	en 	
oppsummerende diskusjon og presentasjon av	 sentrale	 begreper og metoder som brukes i 	
helseøkonomiske analyser (kapittel 	4). Vi refererer også vurderinger av arbeidsrelatert helsetap 	
for norske kvinner og menn fra GBD	-studien (Global Burden) der verdien DALY brukes. For å 	
komme fra DALY til kroner anbefaler vi å bruke Helsedirektoratets omregninger som er brukt for 
å beregne det	 samlede helsetapet i Norge. Der er verdien per DALY vurdert til 0,82 millioner 2019	-	
kroner, 0,79 millioner 2020	-kroner og 0,98 millioner 2021	-kroner Helsedirektoratet, 2024). 	
Kostnadene som presenteres i avsnitt 3.3 kan regnes om til kroner, og vil da kom	me i tillegg til 	de 	
samfunnsøkonomiske kostnadene. 	Helsedirektoratet presiserer for øvrig også i sin veileder at det 	
ikke 	er 	nødvendig å sette en økonomisk verdi på liv, leveår, DALY eller QALY. Begrunnelsen er at 	
når man velger å sette en økonomisk verdi 	på disse helseenhetene innføres ytterligere usikkerhet. 	 	
1.2	 	Hva viser tidligere beregninger? 	 	
Vi 	har funnet to tidligere utredninger 	der kostnadene ved ikke	-optimalt arbeidsmiljø er vurdert	. 	
Studiene inkluderer	 konsekvensene av helstetap for både menn og kvinner	. I motsetning til vår 	
analyse, inkluderer begge disse analysen en vurdering verdien av helsetap i form av DALY der 
helsetapet også er vurdert. 	Formålet med analysene er å vurdere verdien av 	
bedriftshelsetjenesten, noe som også gjør det mer relevant å inkludere verdien av helsetap. 	Vi 	
har i større grad rettet oss mot arbeidslivet og de samfun	nsøkonomiske kostnadene ved redusert 	
arbeidshelse 	blant kvinner.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	11	 	
 
SINTEF estimerte de samfunnsøkonomiske kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader 
i landbaserte virksomheter i Norge i 2016 til 	30 milliarder 2016	-kroner	 (SINTEF, 2016)	. 	
Kostnadsestimatene er basert på eksisterende nasjonale og internasjonale statistikkilder (NAV, 
Statistisk sentralbyrå, Norsk pasientregister, Statsbudsjettet, Arbeidstilsynets register og 
prosjektet Global Burden of Disease	2) og omfatter 	årlig omfang av døde, tapte leveår, 	
behandlinger på sykehus og ved legevakt	, og antall uføre	-trygdede med yrkessykdommer og ‐	
skader. Alle elementene er vurdert i kroner, og angir den samfunnsøkonomiske kostnaden for 
hver kostnadskategori.	 Resultatene viser at 63 prosent av de totale kostnadene utgjøres av tapte 	
leveår og tapt livskvalitet som følge av arbeidsrelaterte sykdommer og skader. De direkte 
kostnadene til behandling, uførepensjon og tapt produksjon utgjør 37 prosent av kostnadene.	 	
Kostnadene inkluderer begge kjønn. 	 	
Oslo Economics	 gjorde en tilsvarende beregning i 2018 og beregnet de samfunnsøkonomiske 	
kostnadene knyttet til et ikke	-optimalt arbeidsmiljø til 	75 (30 	– 110) milliarder kroner årlig	, og den 	
årlige kostnaden for virksomhetene til 30 (15 	– 45) milliarder kroner årlig 	(Oslo Economics, 2018)	. 	
Beregningene tar utgangspunkt i SINTEF sine beregninger og baserer analysene på det samme 
rammeverket, men oppdaterer kroneverdien til 2018	-kroner. I tillegg inkluderes noen flere 	
kostnadsposter, blant annet produktivitetstap og arbeidsrelaterte psykiske	 lidelser. 	 	
Både SINTEF og 	Oslo Economics	 har tatt utgangspunkt i forutsetninger om bortfall av 	
arbeidsdager som kan tilskrives arbeidsbelastning eller andre forhold på arbeidsplassene. Det er 
lagt til grunn at dette bortfallet er 	5 millioner fraværsdager for begge kjønn. 	Som det vil framgå 	
av kapittel 	3 legger vi til grunn et betydelig høyere antall fraværsdager 	knyttet til arbeidsrelatert 	
sykefravær selv om vi kun ser på kvinners arbeidsrelaterte fravær. I tillegg gjør vi 	anslag for frafall 	
som følge av uføregrad og arbeidsavklaring som skyldes forhold på arbeidsplassen. 	Vi får dermed 	
også høyere kostnader knyttet til produksjonstap	 enn de tidligere analysene	 viser	, selv om vår 	
analyse er avgrenset til kvinners arbeidshelse. 	 	
Både SINTEF og 	Oslo Economics	 bygger på 	metodikken	 brukt i en rapport fra Helsedirektoratet	, 	
hvor	 samfunnskostnader ved sykdom og ulykker, 	samt	 helsetap, helsetjenestekostnader og 	
produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer ble beregnet 	(Helsedirektoratet, 2015)	. I 	
denne studien ble 	samfunnskostnadene	 ved 	sykdom og ulykker i Norge 	estimert 	til 1 840 	
milliarder kroner 	i 2015	. Sykdomsbyrden ble beregnet til å utgjøre 73 prosent av de samlede 	
kostnadene, 	hvorav	 34 prosent 	var knyttet	 til tapte leveår og 39 prosent til tapt livskvalitet. 	
Helsetjenestekostnadene ble anslått til 315 milliarder kroner, 	tilsvarende	 17 prosent av de totale 	
samfunnskostnadene. Helsedirektoratet brukte tapte skatteinntekter som verdi på 
produksjonstap 	og estimerte	 dette til 175 milliarder kroner i 2015, tilsvarende 10 prosent av de 	
samlede kostnadene. Av dette 	var	 4 prosent relatert til sykefravær, 5 pr	osent til uførhet og 1 	
prosent til dødsfall i arbeidsfør alder. 	Sykdomsbyrde defineres av GBD	-prosjektet som 	
sykdomsbyrde i form av tap av helse, og ikke etter hvorvidt sykdommene påvirker for eksempel 
inntekt, helsetjenestebruk eller produktivitet. 	Helsedirektoratet beregnet kostnadene ved all 	
sykdom og ulykker, og får naturlig nok et mye høyere kostnadstall enn analysene som kun ser på 
arbeidsrelaterte skader, ulykker og sykdom. 	 	
 	
2 https://www.healthdata.org/research	-analysis/gbd

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	12	 	
 	
1.3	 	Avgrensning av oppdraget 	 	
Utgangspunktet for utvalgets oppdrag og arbeid er 	kvinners arbeidshelse	. 	
 	«Arbeidshelse» defineres som helseforhold som helt eller delvis skyldes utøvelsen av 	
arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet	 	
Det er godt dokumentert at ulike arbeidsmiljøforhold har betydning for arbeidshelse, fravær fra 
og manglende deltagelse i arbeidslivet. Utvalget gir en grundig oversikt over eksisterende 
kunnskap på området	 i sin NOU	. I vårt kapittel 	2 gir vi en overordnet oversikt over kunnskap og 	
datakilder som er særlig relevante for den samfunnsøkonomiske analysen. 	 	
For å avgrense oppdraget har vi tatt utgangspunkt i definisjonen av arbeidshelse. I praksis 
innebærer dette at våre analyser og vurderinger er rettet mot helseforhold som helt eller delvis 
skyldes utøvelsen av arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet. V	i anerkjenner at det også er 	
store kostnader forbundet med at en del kvinner aldri kommer inn i arbeidslivet på grunn av 
helseutfordringer, og ved at en del kvinner blir syke og faller ut av arbeidslivet som følge av 
forhold utenfor arbeidet. Selv om det f	innes en del kunnskap som viser at det kan være 	
helsefremmende å delta i arbeidslivet, og at rammebetingelser og tiltak kan ha mye å si for hvor 
enkelt det er å komme i og bli stående i arbeid, er det svært begrenset med data som sier noe 
om hvor stor ande	l av de som står utenfor arbeidslivet på grunn av helseutfordringer som 	
arbeidslivet kan påvirke. I kapittel 	3 viser vi de samfunnsøkonomiske kostnadene ved nedsatt 	
kvinnearbeidshelse og de konsekvensene dette har for kvinners fravær, frafall fra, og redusert 
deltakelse i arbeidslivet. I kapittel 	5 viser vi det realiserbare gevinstpotensialet ved tiltak for å 	
fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning blant kvinner som er eller har vært i arbeid.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	13	 	
 	
2	 	Bakgrunn 	 	
Kvinner har høyere sykefravær enn menn	, og 	en høyere andel	 kvinner enn menn	 mottar 	
uføretrygd. 	Årsakene til dette er sammensatte, og 	ligger	 delvis	 i de arbeidsoppgavene som utføres 	
i kvinnedominerte yrker og næringer, samt de eksponeringene	 arbeidstakere utsettes for i disse 	
yrkene og næringene. I dette kapittelet gjør vi rede for 	noe av den	 eksisterende kunnskapen om 	
kvinner	s arbeidshelse og arbeidsmiljø. 	For en grundig kunnskapsgjennomgang viser vi til 	
Kvinnearbeidshelseutvalgets NOU	. Vide	re gjør vi rede 	for den tilgjengelige statistikken som legges 	
til grunn for den samfunnsøkonomiske analysen av kvinners arbeidshelse. 	Det nasjonale 	
kunnskapsgrunnlaget om kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse er godt, men ikke 	uttømmende	. 	
Derfor	 drøfter	 vi også	 de mangler og svakheter som eksisterer i datagrunnlaget. 	 	
2.1	 	Kvinners arbeidshelse	 	
Kvinner har et høyere sykefravær enn menn. I 2023 var sykefraværet for kvinner på	 8,5 prosent	, 	
mot 5,2 prosent for menn.	3 Muskel	- og skjelettplager og psykiske diagnoser	 står for over	 	
halvparten	 av det totale langtids	sykefravær	et 	(sykefravær over 1	6 dager). 	Andelen med tidlig 	
avgang til uføretrygd er også høyere for kvinner enn menn 	(Faggruppen for IA	-arbeidet, 2023)	. I 	
2023 	mottok	 12,8 prosent av kvinner i alderen 18	-67 år uføretrygd, 	mot	 8,5 prosent av menn	.4 	
Det legemeldte sykefraværet økte	 fra 	5,6 prosent til 5,8 prosent fra 	2023 til 2024. 	For kvinner 	
økte sykefrav	æret fra 	7,2 til 7,5 prosent	. Sykefravær med psykiske lidelser bidro mest til økningen 	
i sykefraværet, og sto for 73 prosent av økningen i det legemeldte sykefraværet det siste året	, og 	
det økte mest 	for personer under 	40 år. 	Aldersgruppen 30	-34 har det høyeste sykefraværet for 	
kvinner	 (8,8 prosent) 	mens h	else	- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet	 (Moberg & 	
Aldridge, 2025)	. 	
 	
Kilde: NAV 	– Årsstatistikk 	– sykefravær og sykepenger	. Oppdatert 	27.	02.2025	 	
 	
3 SSB	-tall basert på registerdata for legemeldt og egenmeldt 	sykefravær	. Se tabell her: 	12441: Sykefravær for 	
lønnstakere (prosent), etter kjønn, næring (SN2007), statistikkvariabel, år og type sykefravær. Statistikkbanken	. 	
4 SSB Statistikkbanken, tab	ell 11714	 	
6.8	6.8	6.6	6.5	6.5	6.2	6.1	6.4	6.2	6.3	6.7	6.8	7.0	7.2	7.5	
0.0
1.0
2.0
3.0
4.0
5.0
6.0
7.0
8.0
Prosent legemeldt sykefravær 	
I alt
Kvinner
Menn

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	14	 	
 
Det har lenge vært omtalt som et paradoks at menn har kortere levealder enn kvinner, samtidig 
som kvinner ser ut til å være mer utsatt for sykdom og helseplager enn menn 	(Avdic et al., 2019)	. 	
Dette er noe som ses internasjonalt, men o	gså 	norske	 tall viser at yrkesaktive kvinner rapporterer 	
dårligere helse og mer helseplager, enn menn	. I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022 	
oppgav 6,6 prosent av 	yrkesaktive 	kvinner og 4,6 prosent av 	yrkesaktive 	menn 	at de anser sin 	
egen helse som dårlig eller svært dår	lig	5. 	
Det å være i arbeid kan være en kilde til god helse, men 	mye forskning viser også at 	
helseproblemer kan forårsakes eller forverres av forhold på arbeidsplassen. 	Tall fra 	STAMI (2024)	 	
viser at 	over	 1 av 3 sykefravær helt eller delvis kan tilskrives arbeidet	. Menn rapporterer en noe 	
høyere andel arbeidsrelatert sykefravær enn kvinner, men siden kvinner har høyere sykefravær i 
utgangspunktet, er de	n totale 	andelen	 arbeidsrelaterte sykefravær høyest for kvinner	. 	
Kvinner rapporterer større grad av muskel	- og skjelettplager, spesielt smerter i nakke og skuldre. 	
Kvinner rapporterer også langt mer	 psykiske plager	, hodepine 	og 	søvnvansker enn menn	. Også 	
når man ser på andelen arbeidsrelaterte helseplager, altså de som vurderes som helt eller delvis 
forårsaket av arbeidet, er dette høyest hos kvinner	 for alle de nevnte pl	agene 	(STAMI, 2024)	. 	
2.2	 	Kvinners arbeidsmiljø	 	
Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsliv i Norge. 	I offentlig sektor arbeider 70 prosent kvinner, mot 	
37 prosent i privat sektor. 	Kvinner er sterkt overrepresentert innen helse	- og omsorgssektoren, 	
undervisningssektoren	, og personlig tjenesteyting	. 	
Man er i dag enige 	om	 at årsaken til kvinner	s høye	re sykefravær og frafall 	til en viss grad kan 	
tilskrives	 forskjeller mellom de yrkene menn og kvinner typisk jobber i. 	En nylig studie viste at de 	
tyngste yrkene, de som er preget av størst grad av ulike arbeidsmiljøeksponeringer, var typiske 
kvinnedominerte yrker	, eksempelvis	 sykepleiere og renholdere 	(Le et al., 2023)	. I denne typen 	
yrker 	eksponeres arbeidstakerne både for en høy andel fysiske belastninger i arbeidsmiljøet, som 	
for eksempel tunge og ukomfortable løft, og arbei	d på huk og knær eller med armene over hodet. 	
Denne typen yrker er samtidig ofte preget av høy grad av psykososiale arbeidsmiljøbelastninger.	 	
Dette er eksponeringer i arbeidsmiljøet som har en dokumentert sammenheng med både 
sykefravær og frafall, som for eksempel høye kvantitative krav i kombinasjon med lav kontroll, 
emosjonelle krav, seksuell trakassering og vold 	eller	 trusler om vold 	(Aagestad et al., 2014; Sterud, 	
2013)	. 	
I mange kvinnedominerte yrker handler mye av arbeidshverdagen om 	menneskekontakt, det 	
være seg barn, pasienter, elever og så videre. 	Det å arbeide med mennesker kan oppleves både 	
meningsfylt	 og givende, men kan også gi opphav til det som omtales som emosjonelle krav. 	Det 	
kan 	for eksempel innebære	 at man må justere eller undertrykke egne følelser eller håndtere 	
andre menneskers sorger og gleder.	 Det å oppleve emosjonelle krav over tid øker risiko for 	
emosjonell utmattelse, og for sykefravær	 (Indregard et al.	, 2018a; Indregard et al., 2018b	., 	
Indregard et al., 2017)	 Personer som rapporterer om høye emosjonelle krav i arbeidet har også 	
høyere risiko for å	 ha et høyt sykefravær, enn 	personer som i mindre grad rapporterer slike krav	 	
(Aagestad et al., 2014)	. 	
 	
5 STAMI/NOA (SSB/LKU	-A 2022)

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	15	 	
 
Kvinner er i langt større grad enn menn utsatt for vold, trusler om vold og seksuell trakassering i 
arbeidet. I alt 	7,6	 prosent av kvinner rapporterer 	at de har blitt utsatt for vold på jobben i løpet 	
av det siste året	, sammenliknet med 	2,6	 prosent av menn	.6 Også	 vold 	og trusler 	som 	ikke 	fører til 	
skader, kan 	være belastende	. Både vold, trusler om vold og seksuell trakassering ble i en nylig 	
studie funnet å øke risiko for avgang til uføretrygd i den norske yrkesaktive befolkningen 	(Sterud 	
et al., 2023)	. 	
Også når det kommer til det organisatoriske arbeidsmiljøet 	er det viktige forskjeller	. Selv om 	
andelen menn som jobber regelmessig nattarbeid (	13	 prosent	) er noe høyere enn for kvinner (	9,8	 	
prosent	)7, er andelen som jobber skift	- eller turnusordninger 	høyere 	for kvinner 	enn for 	menn (	34	 	
vs. 	29 prosent	)8. Uregelmessige arbeidstider er forbundet med økt risiko for søvnforstyrrelser, 	
feilhandlinger, metabolske lidelser og enkelte kreftformer (Fischer et al., 2017; Hansen, 2017; 
Knutsson & Kempe, 2014; Vyas et al., 2012). 	 	
Flere studier viser 	dessuten	 at psykososiale arbeidsmiljøbelastninger 	kan ha	 en større effekt på 	
sykefraværsrisiko hos kvinner enn hos menn 	(Aagestad et al., 2014)	. Dette kan ha sammenheng 	
med faktorer utenfor jobb	-sfæren, eller i krysningspunktet mellom hjem	me	- og jobb	-sfæren. En 	
nylig studie viste at norske kvinner og menn rapporterte samme nivå av arbeid	-familiekonflikt, 	
men blant de som rapporterte særlig høye nivåer av dette var det kun hos kvinner en tydelig 
sammenheng med økt risiko for sykefravær 	(M	arti et al., 2022)	. Det er med andre ord mange 	
faktorer 	ved arbeidsmiljøet	 som kan påvirke kvinners arbeidshelse. 	 	
2.3	 	Tilgjengelig statistikk	 	
I innhenting av data til bruk i den samfunnsøkonomiske analysen har det blitt lagt vekt på at disse 
skal	 være 	basert på statistikk som er representativ for norske yrkesaktive kvinner. 	Som hovedkilde 	
benytte	r vi	 statistikk tilgjengeliggjort av STAMI 	gjennom	 Faktabok om Arbeidsmiljø og 	-Helse og 	
på nettsidene noa.stami.no	, i kombinasjon med data fra SSB	. Disse danner det nasjonale 	
kunnskapsgrunnlaget for arbeidsmiljøtilstanden i den norske yrkesaktive befolkningen. Her 
presenteres tall for 	blant annet arbeids	miljø	eksponeringer	, arbeidshelse, arbeidsrelatert 	
sykefravær, arbeid	sulykker, 	arbeids	skader og 	arbeidsskade	dødsfall fordelt på kjønn, alder, og 	
ulike yrker og næringer. 	 	
Statistikken som STAMI 	tilgjengeliggjør	 er hentet fra 	flere ulike kilder	. Hovedkilden er SSBs 	
Levekårsundersøkelse om 	arbeidsmiljø	 (LKU	-A). Dette er en nasjonalt representativ undersøkelse 	
som gjennomføres hvert tredje år blant norske sysselsatte. Undersøkelsen inkluderer blant annet 
spørsmål om de sysselsattes arbeidsmiljø og helse. I tillegg inkluderer den spørsmål om hvorvidt 
eventuelt syke	fravær eller konkrete helseproblemer er helt eller delvis forårsaket av jobben. 	
Dette gir et grunnlag for å anslå de	t arbeidsrelaterte bidraget av 	samfunnsøkonomiske kostnader 	
til sykefravær	, uføretrygd	 og behandling av helse	problemer	 i spesialisthelsetjenesten. 	 	
De siste årene er det 	publisert	 en rekke vitenskapelige studier ledet av STAMI 	basert på tall fra 	
LKU	-A og sykefraværs	- og uførestatistikk hos NAV. Disse studiene viser at det er en kausal 	
sammenheng mellom konkrete arbeidsmiljøeksponeringer, sykefravær og uføretrygd. 	Basert på 	
 	
6 https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/konflikter	-vold	-og-trakassering/vold	-og-trusler	-om	-vold/	 	
7 https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/arbeidstid/nattarbeid/	 	
8https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/arbeidstid/arbeidstidsordning/

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	16	 	
 
resultatene fra disse studiene er det mulig å 	beregne tilskrivbar risiko, forebyggingspotensialet 	
knyttet til konkrete eksponeringer i arbeidsmiljøet. Tallene er også presentert i Faktabok om 
Arbeidsmiljø og 	-Helse 2021. 	I den samfunnsøkonomiske analysen bruker vi disse for å beregne 	
de samfunnsøkonomiske kostnadene som kan tilskrives konkrete eksponeringer i kvinners 
arbeidsmiljø	, som for eksempel emosjonelle krav og vold og trusler. 	 	
Kunnskapsgrunnlaget som presenteres av STAMI gir et godt utgangspunkt for en 
samfunnsøkonomisk analyse. Det er imidlertid 	flere tilfeller der vi ikke har et tilstrekkelig 	
tallgrunnlag for å gjøre samfunnsøkonomiske 	gode 	anslag. Vi vet for eksempel at 	eksponeringer i 	
arbeidsmiljøet, for eksempel skift	- og turnusarbeid, kan øke risikoen for alvorlige sykdommer som 	
kreft og hjerte	- karsykdom, men datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig til at vi kan gjøre et anslag på 	
den samfunnsøkonomiske kostnaden av arbe	idsre	laterte eksponeringer på denne typen utfall. 	I 	
tillegg er det andre faktorer som kan bidra til å påvirke den arbeidsrelaterte helsen, som for 
eksempel	 livsfase, livssituasjon, eksisterende helseutfordringer og sykdom. 	 	
Helseplager og sykdom har ikke alltid en konkret årsak, og arbeidsmiljø kan være én av flere 
faktorer som spiller inn. 	Estimater av arbeidsrelatert	e helseproblemer og sykefravær er basert på 	
selvrapportering, hvilket innebærer at man ber 	respondenten selv vurdere hvorvidt helseplagen 	
eller sykefraværet er eller var helt eller delvis forårsaket av arbeidet. 	Her er det den sysselsatte 	
som selv gjør sin subjektive vurdering, hvilket medfører en viss usikkerhet i de anslagene som 
oppgis.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	17	 	
 	
3	 	Hva 	er kostnadene	? 	 	
Arbeidsrelaterte skader og sykdommer, samt fravær og frafall fra arbeidslivet medfører kostnader, 
både for den enkelte, for virksomheter og for samfunnet. 	I dette kapittelet ser vi nærmere på de 	
samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet 	til helseproblemer blant kvinner som helt eller delvis 	
skyldes utøvelse av arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet. Vi viser også statens og 
virksomhetenes kostnader ved det samme fraværet og frafallet. 	 	
Kapittelet starter med en gjennomgang av kostnadspostene i de samfunnsøkonomiske 
beregningene	 og en oppsummering av resultatene fra de påfølgende kapitlene. 	 	
Kostnadene 	for både samfunn og virksomheter 	avhenger naturlig nok av 	hvor stor andel av 	
sykefraværet, frafall fra arbeidslivet med overgang til uføretrygd og nedsatt arbeidsevne som kan 
tilskrives arbeid	slivet. Dette er størrelser som må estimeres på grunnlag av 	tilgjengelig statistikk 	
og kunnskap presentert 	i kapittel 	2. For	 å sikre transparens og bidra til forståelse av resultatene 	
har vi lagt vekt på å vise forutsetninger og inngangsdata bak de ulike fravær og frafallskategorien 
vi har beregnet kostnader av	 (kapittel 	3.2.2	 og 	3.2.3	). 	
I vurderinger av de samfunnsøkonomiske kostnadene skal ideelt sett alle kostnader, som 
behandlingskostnader i helsevesenet, tap av liv, 	helsetap, 	livskvalitet, produksjonstap, kostnader 	
for den som rammes, virksomheten osv. inkluderes.	 Vi har ikke 	inkludert, eller forsøkt å verdsette 	
verdien av helsetap i de samfunnsøkonomiske kostnadene. 	Helsetap vurdert i et helseøkonomisk 	
perspektiv behandles i stedet i kapittel 	4. 	
Vår 	hovedberegning	 viser at kostnadene ved arbeidsrelatert h	elsetap for kvinner kan anslås til 59 	
mrd. kroner årlig. 	Kostnaden gir også et teoretisk utgangspunkt for gevinstpotensialet dersom 	
arbeidslivet 	i større grad enn i dag, lykkes med å 	skape helsefremmende arbeidsplasser. 	 	
3.1	 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 	
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved arbeidsrelatert sykefravær og frafall fra arbeidslivet kan 
kategoriseres i følgende poster: 	 	
1. Produksjonstap 	 	
2. Tap av produktivitet på arbeidsplassen 	 	
3. Behandlingskostnader i helsevese	net (	spesialisthelsetjenesten, 	legevakt	/fastlege	, 	
kommunehelsetjenesten, andre 	helsetjenester	) 	
4. Tap av liv (arbeidsulykker og skader)	 	
5. Skattefinansieringskostnader 	for kostnader over offentlige budsjetter (trygd, 	sykepenger og 	
offentlige utgifter til behandling, etc)	 	
6. Helsetap 	og tap av livskvalitet for de som berøres	 	
7. Kostnader for virksomhetene 	 	
8. Andre 	samfunnskostnader 	 	
I de samfunnsøkonomiske analysene verdsetter vi post 1 til 5. Helsetap og tap av livskvalitet for 
de som berøres, er en vesentlig kostnadspost. Manglende verdsetting betyr ikke at kostnadene

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	18	 	
 
ikke anerkjennes. Metodiske utfordringer, kombinert med formålet med denne analysen, gjør at 
vi ikke har funnet det hensiktsmessig å verdsette disse kostnadene sammen med de øvrige 
kostnadspostene. 	Vi gir i stedet en drøfting av mulige metodiske tilnærminger og beregninger av 	
arbeidsrelatert helsetap 	og tap av livskvalitet 	basert på en helseøkonomisk tilnærming i kapittel 	
4. 
Virksomhetenes kostnader (post 7) inngår i post 1 og 2, men er i tillegg beregnet for seg	 (kapittel 	
3.5	). Forebygging og tilrettelegging for et godt og helsefremmende arbeidsmiljø gjøres i stor grad 	
på virksomhetsnivå. Det er derfor relevant å vise kostnadene på virksomhetsnivå, og dermed også 
gi et bilde av gevinstpotensialet ved tilrettelegging og tiltak s	om kan redusere risikoen for 	
helseproblemer som følge av 	arbeidsbelastning eller andre forhold	 på arbeidsplassen.	 	
Andre samfunnskostnader behandler vi kun kvalitativt med utgangspunkt i illustrasjoner på 
individnivå, der vi gir eksempler på livsløpskostnader som kan følge med arbeidsrelaterte 
helseproblemer som fører til fravær og frafall fra arbeidslivet	 (kapittel 	3.6	). 	
Tabell 	3.1 oppsummerer prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	. I de påfølgende avsnittene 	
går vi gjennom inngangsdata og forutsetninger bak hver enkelt	 kostnadspost. Posten 	
«Arbeidsrelaterte	 dødsfall som følge av helseskadelig 	eksponering	 i arbeidslivet	» er satt i kursiv 	
fordi den skiller seg fra de øvrige postene ved at lavt estimat er høyere enn beste estimat. 	Vi har 	
ikke inkludert denne posten i beste estimat fordi vi anser 	datagrunnlag for denne posten som 	
svakt, men har likevel valgt å vise konsekvensene av å inkludere	 denne posten basert på data der 	
dødsfall er forsøkt estimert. 	 	
Tabell 	3.1 	Prissatte samfunnsøkonomiske kostnader 	av nedsatt kvinnearbeidshelse og 	
kvinners fravær 	og frafall fra arbeidslivet. Mrd. 2024	-kroner. Årlige kostnader	 	
 	Beste estimat 	 	
Mrd.kroner	 	
Lavt	 estimat 	 	
Mrd.kroner	 	
Høyt	 estimat 	 	
Mrd.kroner	 	
Produksjonstap som følge av 	arbeidsrelatert 	
sykefravær, ufør og 	arbeidsavklaring	 	47,2	 	32,6	 	56,4	 	
Tap av liv som følge av dødsfall	 	0,05	 	0,05	 	0,09	 	
Arbeidsrelaterte dødsfall som følge av 	 	
helseskadelig eksponering i arbeidslivet	 	9,34	 	32,21	 	
Behandlingskostnader, arbeidsrelatert 
helsetap	 	4,2	 	2,6	 	5,7	 	
Tap av 	produktivitet	 	2,5	 	0,0	 	5,0	 	
Skattefinansieringskostnad 	 	5,3	 	3,5	 	6,5	 	
Sum prissatte kostnader 	 	59,3	 	48,1	 	105,9	 	
3.1.1	 	Inngangsdata	 og 	generelle 	forutsetninger 	 	
Tabell 	3.2 viser de viktigste forutsetningene og inngangsdataene som beregningene av de 	
samfunnsøkonomiske kostnadene bygger på. 	I beregningene av 	verdien på bortfall av arbeid har 	
vi brukt 	arbeidskraftk	ostnadene	 dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader	 	
som verdi på produksjonen.	 Dette er samme forutsetning som ble brukt i NOU 	2021: 12 	
Kompetanse, aktivitet og Inntektssikring Tiltak for økt sysselsetting	 og som også er brukt i 	tidligere 	
rapporter fra Vista Analyse	 og tilsvarende beregninger som er gjort for andre NOU	-utvalg.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	19	 	
 
Tabell 	3.2 	Inngangsdata arbeidsliv, arbeidstid og dagsverk. Kvinner 2024	 	
Faktor	 	inngangsdata	 	Kilde/Merknad	 	
Antall sysselsatte kvinner	 	1 377 000	 	Arbeidskraftundersøkelsen, SSB, 2024	 	
Gjennomsnittlig stillingsprosent 	 	83,8 %	 	SSB Tabell 12580, 2023	 	
Utførte ukeverk (a 37,5 timer) (1000)	 	896 000	 	Arbeidskraftundersøkelsen, SSB, 2024	 	
Utførte 	dagsverk	 (1000) (ukeverk *5)	 	4 480 000	 	Beregnet	 	
Månedslønn	 	53 000	 	SSB tabell 11421 (beregnet med utgangspunkt i 
kvinnedominerte sektorer 	medianinntekt)	 	
Dagsverkslønn	 	2 730	 	Avledet av månedslønn og antall dagsverk	 	
Antall dagsverk i året (full tid)	 	233	 	SSB (AKU)	 	
Faktisk arbeidstid per uke 	 	30,7	 	SSB tabell 07855	 	
Skattefinansieringskostnad	 	20%	 	R-109/21	 	
Verdien av et statistisk liv 2012	 	30 0000	 	R-109/21	 	
Sosiale kostnader	, arbeidskraftkostnader	 	30% av lønn	 	Samme forutsetning som	 er brukt blant annet 	
NOU 2021:2	 og tilsvarende analyser gjennomført 	
av Vista Analyse	. 	
Forventet BNP	-vekst	 	0,5 %	 	Perspektivmeldingen 2024	 (Meld. St. 31 (2023	-	
2024) )	 	
Egenmeldt sykefravær kvinner	, årsverk 2024	 	12 762	 	SSB Tapte dagsverk. Beregnet til årsverk	 	
Legemeldt sykefravær kvinner	, årsverk 2024	 	86 673	 	NAV Tapte dagsverk. Beregnet til årsverk	 	
Egenmeldt sykefravær kvinner, prosent 2024	 	1,1	 	SSB	 	
Legemeldt sykefravær kvinner, prosent 2024	 	7,5	 	NAV	 	
3.2	 	Produksjonstap 	og skattefinansieringskostnad som følge av 	
fravær og frafall 	fra arbeidslivet 	 	
I beregningene av 	kostnader ved produksjonstap som følge av sykefravær eller frafall fra arbeidet 	
som følge av nedsatt arbeidsevne,	 arbeidsavklaring eller uføregrad, er 	det 	verdien av 	bortfall av 	
produksjon som beregnes. 	Når en arbeidstaker er borte fra jobb pga. sykefravær, eller 	ikke kan 	
arbeide som tidligere som følge av påførte helseproblemer som gir helt eller delvis uførhet, 	så 	
går 	det tapt dagsverk 	som ellers ville vært utført. Vi har regnet 	dagsverkene om til årsverk basert 	
på forutsetningene i 	Tabell 	3.2. Verdien	 av tapt produksjon hviler på en forutsetning om at 	
verdien av arbeidet som går tapt, minst er verdt det arbeidsgiver er villig til å betale for å få 
arbeidet utført. 	Arbeidsgivers kostnad inkluderer lønn og sosiale utgifter. 	Vi 	har lagt til grunn at 	
arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader tilsvarer 30 	prosent	 av årslønnene. 	Verdien av 	
produksjonstapet er dermed per definisjon 	arbeidskraftkostnadene for 	tapte årsverk som kan 	
tilskrives 	arbeidsbelastning eller andre 	forhold på arbeidsplassen	. 	
Tapet oppstår uavhengig av om arbeidsgiver setter inn en vikar, andre arbeider mer, eller 
fraværet ikke dekkes opp. Kostnadene ved å erstatte med en vikar 	er ikke inkludert	. Dette ville 	
gitt en dobbelttelling i og med at en vikar hindrer produksjonstapet	 for virksomheten som bruker 	
vikar	. Ved bruk av vikar blir a	rbeidsgivers kostnad i stedet vikarkostnadene	, som igjen tilsvarer 	
kostnaden ved produksjonstap	et. For samfunnet som helhet, vil vikaren ha en alternativverdi 	et 	
annet sted.	 Dette betyr at produksjonstapet da vil komme et annet sted 	i økonomien. 	 	
Merarbeid som skapes for å skaffe vikar, produktivitetstap osv. kommer i tillegg. Denne type 
kostnader finnes det dårligere data for, og det er også store variasjoner mellom virksomheter. 	Vi

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	20	 	
 
har gjort forsiktige anslag over hva 	produktivitetstap knyttet til kvinners arbeidsrelaterte 	
sykefravær	 (jf. kapittel	 3.2.5	). Det reelle produksjonstapet som følge av tap av arbeidskraft	, vil 	
variere på tvers av virksomheter, bransjer og sektorer. 	Arbeidskraftkostnadene er e	t uttrykk for 	
hva de tapte årsverkene minst er verdt. 	 	
3.2.1	 	Skattefinansieringskostnad 	 	
Skattefinansieringskostnad, også kjent som skattekostnad, refererer til kostnader som oppstår 
når offentlige tiltak finansieres gjennom skatteinntekter. Denne kostnaden kommer i tillegg til de 
direkte kostnadene ved et tiltak eller et offentlig tilbud som 	eksempelvis helsetjenester som er 	
finansiert over offentlige budsjetter. Skattefinansieringskostnaden som skal brukes i 
samfunnsøkonomiske analyser er fastsatt av Finansdepartementet i rundskriv R	-109/21 til 20 	
prosent	 	
Sykelønn og trygd er overføringer og ikke en samfunnsøkonomisk kostnad i seg selv. Kostnadene 
ved denne type overføringer kommer som følge av at ordningene er skattefinansiert. Innkrevinger 
av skatter påvirker folks atferd, noe som reduserer effektiviteten	 i økonomien. Den 	
samfunnsøkonomiske kostnaden ved overføringer 	i form av	 trygd og sykelønn	, er dermed 	
skattefinansieringskostnaden, dvs. 20 	prosent	 av overføringene. 	I kapittel 	3.3	 viser vi statens 	
kostnader ved arbeidsrelatert frafall fra arbeidslivet. 	 	
Trygdeordninger 	og inntektssikring for 	de som faller ut av arbeidslivet, 	er imidlertid viktige for å 	
sikre økonomisk trygghet for individer som står overfor sykdom, arbeidsledighet, eller andre 
situasjoner som fører til inntektstap. Dette kan bidra til sosial stabilitet og velferd, som har 
positive samfunnsøkonomiske effekter.	 Gevinstene ved inntektssikring er ikke inkludert i 	
beregningene. 	 	
3.2.2	 	Tapte årsverk som følge av	 arbeidsrelatert sykefravær 	 	
Vi har tatt utgangspunkt i 	data fra STAMI og SSB som viser det arbeidsrelaterte sykefraværet. 	
Videre har vi tatt hensyn til deltid	 ved å	 bruk	e gjennomsnittlig stillingsandel og regne fraværet 	
om til fulle dagsverk og full dagsverkslønn	. Antall 	legemeldte sykefraværsdager 	i 2024 	er hentet 	
fra NAV	, mens egenmeldte sykefraværsdager er hentet fra SSB	 (jf. 	Tabell 	3.2). I 	Tabell 	3.3 har vi 	
beregnet hva antall syke	fraværsdager betyr i årsverk 	i 2024. 	Basert 	på oppgitte 	
beregningsforutsetninger og inngangsdata	 får vi 	i alt	 34 000 	tapte årsverk som følge av 	
arbeidsrelatert sykefrav	ær. 	 	
Tabell 	3.3 	Arbeidsrelatert s	ykefravær	 målt i 	årsverk	 og prosent. Kvinner 202	4 	
Sykefravær	 	
Antall årsverk 
arbeidsrelatert 
sykefravær	 	
Sykefravær	 	
2024	 	
Prosent	 	
Arbeidsrelatert 
sykefravær 	 	
Prosent	 	
Andel arbeidsrelatert 
sykefravær av totalt 	
sykefravær	 	
Egenmeldt	 	2 552	 	1,1 %	 	0,2 %	 	20,0 %	 	
Legemeldt	 	31 498	 	7,5 %	 	2,7 %	 	36,3 %	 	
Sum sykefravær 
hoved beregning 	 	34 050	 	8,6 %	 	2,9 %	 	34,2 %	 	
Kilde	: Vista Analyse 2025	 basert på STAMI, NAV og SSB

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	21	 	
 
Det er flere usikkerhetsdrivere i beregningene. 	Figur 	3.1 viser anslagene over tapte årsverk som 	
kan tilskrives helseproblemer som følge av forhold på arbeidsplassen. 	De blå søylene i figuren 	
representerer bortfall av 	årsverk og tilsvarer første kolonne i tabellen over. 	De oransje linjene 	
illustrerer usikkerheten	. Vårt beste estimat for arbeidsrelatert sykefravær er 	på 2,9 	prosent	 Dette 	
tilsvarer 34	 prosent	 av alt sykefraværet for kvinner. 	Vi har lagt et usikkerhetsspenn på det 	
arbeidsrelaterte sykefraværet som går fra 	2,4 	prosent	 til 3,4 	prosent	 	
 
Figur 	3.1 Arbeidsrel	aterte 	sykefravær 	tap 	
av årsverk	 med usikkerhet	 	
 	
Både det legemeldte og egenmeldte 
sykefraværet varierer fra år til år. 	Som vist i 	
kapittel 	2.3	 	økte det legemeldte 	
sykefraværet fra 2023 til 2024 med 	3,4 	
prosent. Om økningen i det arbeidsrelaterte 
sykefr	aværet er 	proporsjonal	 med 	den 	
samlede økningen i sykefraværet er usikkert. 
Det 	arbeidsrelaterte	 sykefraværet et	 basert 	
på selvrapportering i Levekårsundersøkelsen 
fra 2022. 	Selvrapporterte 	tall er mer usikre 	
enn registerdata, samtidig er det langt fra 
opplagt at andelen 	arbeidsrelatert 	
sykefravær er 	en konst	ant andel av det 	
samlede sykefraværet. 	 	
Det er også noe usikkerhet 	i beregningene 	
fra dagsverk til årsverk	, men 	disse ans	er vi 	
som 	ubetydelige. 	 	
Usikkerheten 	målt i årsverk 	spenner fra 	
28	 000 til 	40	 000 årsverk samlet for begge 	
kategoriene. 	 	
3.2.3	 	Tapte årsverk som følge av arbeidsrelatert uførhet og arbeidsavklaring 	 	
Kunnskapen og datagrunnlaget for å beregne hvor stort frafall fra arbeidslivet som kan tilskrives 
arbeidsrelatert helsetap som fører til arbeidsavklaring og deretter hel eller delvis uførhet, er 
beheftet med atskillig større usikkerhet enn frafall som kan 	tilskrives syk	emeldinger	. På dette 	
området har det vært nødvendig å gjøre en rekke antagelser.	 	
Per utgangen av 2024 var 	det 	ifølge	 tall fra NAV, 	130 00 kvinner registrert med nedsatt 	
arbeidsevne	. Det var 	93	 000 kvinner som mottok arbeidsavklaringspenger 	(5,4 prosent av 	alle 	
kvinner	) og 	21	9 000 	kvinner 	som mottok uføretrygd. 	 	
For å få noen anslag på arbeidsrelatert ufør	egrad og arbeidsavklaring	 har vi 	tatt utgangspunkt i 	
tre grupper. 	Den første gruppen 	(A) 	er mottakere av uføretrygd, der 	hele eller deler av uførheten 	
er en følge av yrkesskade	. Dette er opplagt arbeidsrelaterte tilfeller. 	Usikkerheten i beregningen 	
av antall tapte årsverk i denne kategorien er knyttet til uføregrad og stillingsandel før yrkesskaden 
inntraff, og i hvilken grad arbeidstakere med delvis uføregrad velger å 	bruke restarbeidsevnen i 	
 -	
 5 000
 10 000
 15 000
 20 000
 25 000
 30 000
 35 000
 40 000	
Egenmeldt	Legemeldt	
Arbeidsrelaterte tapte årsverk

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	22	 	
 
arbeidslivet. Det siste krever at arbeidsgiver gir muligheter til redusert stillingsprosent slik 	at 	
uføregrad og arbeid kan kombineres. 	 	
Den neste gruppen 	(B) 	er registrerte uføre per utgangen av 2024	, minus grup	pen 	uføre 	som følge 	
av yrkesskade, og 	psykisk 	utviklingshemmede eller andre medfødte diagnoser	. Selv om denne 	
gruppen også deltar i arbeidslivet, har vi forutsatt at de som mottar uføretrygd i denne gruppen 
ikke er på	ført 	helsetap som følge av arbeidslivet. Vi har også 	utelatt	 aldersgruppen under 30 år. 	
Dette fordi det normalt tar tid 	å utvikle helsetap som følge av belastninger i arbeidslivet som 	fører 	
til vedtak om uføregrad	 når 	gruppen med yrkesskader er tatt ut. 	Her har vi gjort forutsetninger 	
om hvor stor andel som har fått en uføregrad som følge av arbeidsrelaterte helseplager. 	 	
Den siste gruppen 	(C) 	er registrerte med arbeidsavklaringspenger per utgangen av 	2024. 	Også for 	
denne gruppen har vi gjort forutsetninger om andeler 	som skyldes arbeidsrelatert helsetap. 	Som 	
det framgår av tabellen under har vi lagt til grunn at en større andel av mottakere av 
arbeidsavklaringspenger 	er der som følge av arbeidsrelatert helsetap enn gruppen uføre. 	 	
Tabell 	3.4 	Arbeidsrelatert frafall fra arbeidslivet. 	Uføre og arbeidsavklaring 	 	
Uføre	- og arbeidsavklaringspenge	r. 	
Kategorier	: 	
Antall 
mottakere 
2024 (NAV 	
2024)	 	
Andel 	arbeidsrelaterte 	
tilfeller	 (anslag beste 	
estimat, lavt og høyt) 	 	
Bortfall av årsverk 
arbeidsrelatert 
helseplager 	– beste 	
estimat	 	
A: Mottakere av uføretrygd, der hele 
eller deler av uførheten er en følge 
av yrkesskade, 	 	3 072	 	100 %	 	
1 931	 	
B: 	Mottakere av uføretrygd (eksl. 	
Yrkesskade, medfødte misdannelser 
og mottakere under 30 år)	 	
183 455	 	
Beste estimat 	9 %	 	
10 475	 	Lavt estimat 	3 %	 	
Høyt estimat 	14 %	 	
C Mottakere av 
arbeidsavklaringspenger (AAP), 
fjerde kvartal 	- beregnet bortfall 	
inkluderer overgang til uføretrygd	 	
93 485	 	
Beste estimat 	18 %	 	
10 676	 	Lavt estimat 	9 %	 	
Høyt estimat 	25 % 	
Sum ufør og arbeidsavklaring 	 	 	 	23 082	 	
Figur 	3.2 viser anslagene over tapte årsverk 	som følge uføregrad og/eller nedsatt arbeidshelse 	
med arbeidsavklaring som kan tilskrives arbeidsforhold. Som det framgår av figuren er 
usikkerheten betydelig støtte på dette området enn på beregnede tapte årsverk som følge av 
arbeidsrelatert sykefravær.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	23	 	
 
Figur 	3.2 Arbeidsrelaterte tap av årsverk, 	
Uføre	grad og arbeidsavklaring	 	
 	
Det er flere usikkerhetsdrivere i 
beregningene av 	frafall fra arbeidslivet som 	
følge av arbeidsrelatert uføregrad enn det er 
i beregningene over	. I tillegg til usikkerhet 	
om hvor stor andel av helsetapet som kan 
tilskrives arbeidslivet, er det også usikkerhet 
knyttet til hvordan arbeidstakere med 
gradert uføregrad tilpasser seg. Noen vil 
velge å gå helt ut av arbeidslivet, mens andre 
med en gradert 	ufør	het som eksempelvis 	
arbeidet deltid i utgangspunktet vil fortsett	e 	
i omtrent samme 	stillingsgrad. På	 tross	 av 	
høy usikkerhet vurderer vi det som riktigere 
å inkludere uførhet og arbeidsavklaring enn 
å utelate disse gruppene i beregningene.	 	
 	
3.2.4	 	Resultat	: Samfunnsøkonomisk kostnad som følge av produksjonstap	 	
Beregnet produksjonstap 	med skattefinansieringskostnad	 er oppsummert 	 i Tabell 	3.5. 	
Tabell 	3.5 	Samfunnsøkonomisk kostnad ved e	stimert produksjonstap som følge av 	
arbeidsbelastning og/eller forhold på 	arbeidsplassen	, mrd	-2024 kroner	 	
 	Beste estimat	 	
Mrd. kroner	 	
Lavt	 	
estimat	 	
Mrd. 
kroner	 	
Høyt	 estimat	 	
Mrd.kroner	 	
Produksjonstap ved a	rbeidsrelatert sykefravær, 	
ufør	egrad	 og arbeidsavklaring	 	47,2	 	32,6	 	56,4	 	
Skattefinansieringskostnad sykelønn og trygd	 	4,6	 	3,1	 	5,5	 	
Sum 	 	51,8	 	35,6	 	61,9	 	
3.2.5	 	Tap av produktivitet på arbeidsplassen	 	
Arbeidslivet 	kan gi helseplager og nedsatt helse uten at dette fører til sykefravær eller 	frafall fra 	
arbeidsplassen. 	Dette kan gi 	mange former for 	produktivitetstap	: 	
• 	Det kan være en barnehagelærer som ikke kan løfte 	barn, sitte på gulvet eller 	gjøre andre 	
fysiske oppgaver som følger med yrket. 	 	
• 	En	 helsefagarbeider som tidligere kunne hjelpe en bruker fra seng til rullestol, men som ikke 	
lenger kan løfte og derfor må hjelp fra en 	kollega eller 	finne andre måter å løse oppgaven 	på 	
som	 tar mer tid	 eller gi	r lavere kvalitet for brukeren	. 	
• 	En lærer på femteklassetrinnet som stadig blir sittende alene med 65 elever fordi kolleger i 
teamet er borte, og skolen ikke prioriterer vikar, vil ikke kunne gi samme undervisning som 
når de resterende tre i teamet er på jobb. Produktiviteten blir dermed 	lavere fordi læreren 	
0	
2,000
4,000
6,000
8,000
10,000
12,000
14,000
16,000
18,000	
Arbeidsreleatert bortfall av årsverk

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	24	 	
 	
som blir alene må løse oppgaven på en annen måte enn når hun har rammer som gjør det 
mulig å gi elevene god undervisning. 	 	
• 	Produktivitetstapet kan også komme som følge av gode kolleger som bruker tid på å støtte 
og avlaste en kollega som har fått helseutfordringer som følge av arbeidslivet.	 	
• 	En	 utmattende arbeidskonflikt som 	involverer hele arbeidsplassen eller andre forhold som 	
gjør at en arbeidstager	, gruppe eller et arbeidsmiljø har lavere produktivitet enn de kunne 	
hatt dersom alt hadde vært perfekt, og ingen hadde 	hatt noen form for helsetap som følge 	
av arbeidslivet. 	 	
• 	Nedgang i produksjonen som 	følge av fravær. Dette kan være alt fra en utsatt 	operasjon, 	
kortere åpningstid i en barnehage	, lengere ekspedisjonstid, 	mv.	 	
• 	Tidsbruk på å finne vikar	 eller omrokere arbeidskraft	 	
Alt eksemplene	 gir produktivitetstap som 	har en kostnad. 	Listen er på langt nær uttømmende. 	Vi 	
vil samtidig understreke at pr	oduktivitet ikke handler om å løpe fortere, dekke flere brukere på 	
en vakt 	eller gjøre oppgaver på kortere tid. 	Det handler vel så mye om rammer, rom og helse til 	
å kunne utføre oppgavene 	på en kvalitativt god måte. 	 	
Hvor stort dette p	roduktivitetstapet er, eller hvordan det skal beregnes er derimot svært usikkert. 	
Oslo Economics (2018) 	beregner produktivitetstap ved et ikke optimalt arbeidsmiljø ved å 	ta 	
utgangspunkt i den samlede produksjonen i Norge, målt i brutto nasjonalprodukt	. De	t gjør	es 	
beregninger der 	det antas	 at alle var arbeidstakere hadde blitt en halv prosent mer produktive 	
som følge av at forholdene på arbeidsplassen hadde vært optimale. 	Dette ville gitt en økning i 	
produksjonsverdien på 16,2 milliarder kroner	 i 2017. 	 	
Vi har ikke funnet 	litteratur eller data som gir bedre	 tilnærminger enn Oslo Economic har benyttet. 	
Vi bruker 	derfor 	samme tilnærming, men avgrenser utvalget til kvinner og 	har beregnet 	
kostnadene 	av arbeidsmiljø	eksponering som gir	 tap i kvinnearbeidshelsen 	med redusert 	
produktivitet på 	0,5 prosent. 	 	
Vårt beste anslag på produktivitetstap som følge av 	redusert kvinnearbeidshelse er	 dermed	 2,5	 	
mrd	. kroner	 med et usikkerhetsintervall som spenner fra 	0 til 	5 mrd.	 kroner. 	 	
3.2.6	 	Behandlingskostnader 	 	
Behandlingskostnader består av to kategorier; legebesøk i primærhelsetjenesten og behandling i 
spesialisthelsetjenesten. Den første kategorien er beregnet med utgangspunkt i antall 
sykmeldinger og varighet, der det er gjort forutsetninger om antall legebes	øk per sykmelding. 	
Beregningene gir et rimelig anslag over reelle kostnader i forbindelse med sykmeldinger og 
oppfølging i primærhelsetjenesten. 	 	
Når det gjelder behandling i spesialisthelsetjenesten er grunnlaget for å gjøre gode anslag atskillig 
dårligere. Mesteparten av kostnadene i spesialisthelsetjenesten skyldes sykdommer og ulykker 
som ikke er arbeidsrelaterte. Kostnadene ved arbeidsrelaterte	 behandlinger blir derfor også små. 	
Usikkerhetsspennet er stort, men i og med at kostnadsposten er relativt liten, sammenlignet med 
produksjonsbortfallet, har denne usikkerheten mindre betydning.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	25	 	
 
Tabell 	3.6 	Estimerte behandlingskostnader ved arbeidsrel	atert helseplager	 	
 	Beste estimat	 	
Mrd.kroner	 	
Lavt	 estimat	 	
Mrd.kroner	 	
Høyt	 estimat	 	
Mrd.kroner	 	
Arbeidsrelaterte kostnader for legekonsultasjoner	 	1,9	 	1,4	 	2,2	 	
Arbeidsrelaterte kostnader i spesialhelsetjenesten	 	2,4	 	1,2	 	3,5	 	
Skattefinansieringskostnad behandlingskostnader	 	0,7	 	0,4	 	1,0	 	
Sum behandlingskostnader 	 	5,0	 	3,1	 	6,7	 	
3.2.7	 	Arbeidsulykker med tap av liv og arbeidsrelaterte tap av liv	 	
Det finnes ulike måter å estimere arbeidsrelaterte dødsfall på. Nasjonal statistikk viser at svært få 
kvinner dør i arbeidsulykker i Norge. I 	perioden 2015	-2023 omkom seks kvinner i registrerte 	
arbeidsskadedødsfall i Norge, hvilket tilsvarer mindre enn ett dødsfall i året. De fleste av disse 
dødsfallene skyldes vold, terror eller trafikkulykker (STAMI 2024).	 	
Dersom man anvender anslag som omfatter dødsfall fra skader, lidelser eller sykdommer som 
helt eller delvis forårsakes av arbeidet, øker imidlertid tallene. WHO/ILO har estimert at i 2016 
døde 1006 personer i Norge som følge av arbeidsmiljøeksponeringer. D	e presenterer imidlertid 	
ikke nasjonale tall nedbrutt på kjønn eller aldersgruppe. Globalt står kvinner for 20 	prosent	 av de 	
arbeidsrelaterte dødsfallene. Dermed kan vi basert på disse tallene anslå 202 dødsfall blant 
kvinner årlig som følge av arbeidsmilj	øeksponeringer. Dødsratene øker med økende alder, og 	
dødsraten er høyest for aldersgruppen 85	-89. Arbeidsmiljøeksponeringene som tilskrives flest 	
dødsfall globalt er lange arbeidsuker, forurensninger i arbeidsluften, og arbeidsskader. De 
vanligste dødsårs	akene er KOLS, slag, hjerte	-karsykdom og ulike former for kreft i luftveiene. 	 	
Estimatene fra WHO/ILO er basert på målinger av 41 etablerte sammenhenger mellom 
arbeidsmiljøeksponering og helseutfall som har blitt veldokumentert gjennom forskning og 
jevnlig overvåkes. Allikevel er det usikkerhet tilknyttet disse anslagene da det her e	r snakk om 	
utfall som i mange tilfeller tar flere tiår å utvikle. Det vil også være usikkerhet knyttet til dødsårsak, 
og særlig for aldersgruppen 85 år og eldre der de fleste dødsfallene som følge av eksponeringer i 
arbeidslivet er registret. 	 	
WHO/ILO sine estimater er produsert for å belyse den globale tilstanden i arbeidsrelaterte 
dødsfall. Det kan være mer nærliggende å se på estimater av dødsrater i land som likner mer på 
oss. Det Svenske Arbetsmiljöverket publiserte i 2019 en kunnskapsoppsu	mmering om 	
arbeidsrelatert dødelighet. I denne rapporten presenteres også analyser for arbeidsrelaterte 
dødsfall per år som følge av en rekke eksponeringer, også fordelt på kjønn. I alt estimeres det her 
at 1277 kvinner i Sverige døde som følge av arbeidsr	elaterte skader, lidelser eller sykdommer i 	
2016. Det tilsvarende tallet for Norske sysselsatte kvinner blir i dette tilfellet 690. De vanligste 
oppgitte årsakene til arbeidsrelaterte dødsfall i denne rapporten er stress, skiftarbeid, støv og 
eksos i arbei	dsluften.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	26	 	
 
Tabell 	3.7 	Samfunnsøkonomisk kostnad ved tap av liv. Mrd.kroner 	 	
 	
Hoved	- 	
Beregning	 og 	
beste estimat	 	
Lavt	 	
inkludert 
langsiktige 
arbeidsskade	
r 	
Høyt	 	
inkludert 
langsiktige 
arbeidsska	
der	 	
Tap av liv, arbeidsulykker	 	0,047	 	0,047	 	0,093	 	
Arbeidsrelaterte dødsfall som følge av helseskadelig 
eksponering i arbeidslivet	 	Ikke relevant	 	9,3	 	32,2	 	
Sum 	samfunnsøkonomisk kostnad	 	0,047	 	9,4 	32,3	 	
Merk at vi i hovedberegningen kun har inkludert tap av liv som følge av arbeidsulykker. Lavt og 
høyt ansl	ag inkluderer dødsfall som følge av eksponeringer som over tid kan føre til tap av liv. For 	
begge kategoriene har vi brukt verdien av et statistisk liv som grunnlag for verdsettingen. 	 	
3.3	 	Konsekvenser for offentlige budsjetter 	– statens kostnader	 	
Konsekvenser for offentlige budsjetter og samfunnsøkonomiske 	kostnader	 er to forskjellige ting 	
selv om inngangsverdien og mye av innholdet er sammenfallende. Press på offentlige finanser er 
en utfordring, og det er også godt kjent at eldrebølgen vil føre til at det blir færre arbeidstagere 
per pensjonist. 	 	
Perspektivmeldingen 2024 	(Meld. St. 31 (2023	-2024) )	vurderer at økt sysselsetting framstår som 	
det mest attraktive alternativet for å dempe det framtidige presset på offentlige finanser. Det vil 
gi økt verdiskaping, økte inntekter og reduserte utgifter, samtidig som det er gunstig for de som 
kommer i arbeid	. På den annen side vil tiltak for å øke sysselsetting ofte kunne innebære enten 	
økte utgifter eller reduserte inntekter for det offentlige. Den samlede virkningen på offentlige 
finanser vil avhenge av budsjettgevinsten fra økt sysselsetting fratrukket kos	tnadene ved tiltaket.	 	
Vi har beregnet konsekvensene for 	kostnader over statsbudsjettet 	av arbeidsrelatert helsetap for 	
kvinner, basert på de samme inngangsdataene og forutsetningene som er brukt i den 
samfunnsøkonomiske analysen. Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for 2024 er hentet ut for å 
vise de samlede kostnadene på kostnadspostene 	som i størst grad berøres av 	nedsatt 	
arbeidshelse blant kvinner	. Tabell 	3.8 viser utgifter hentet fra Statsregnskapet der utbetalinger til 	
kvinner og utbetalinger til kvinner som kan tilskrives arbeidsforhold	 er estimert. 	 	
Tabell 	3.8 	Offentlige utgifter til sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, 
2024. Mrd. kroner	 	
 	
Totalt 	
Statsregnskapet 	
2024. 	
Mrd.kroner*	 	
Estimert 
andel 
kvinner	 	
Mrd.kroner	 
Arbeidsrelatert sykelønn, 	
uføretrygd og 	
arbeidsavklaringspenger 	
kvinner 	 	
Mrd.kroner	 	
Utbetalt sykepenger 2024	 	61,5 	33,4	 	12,1	 	
Utbetalt uføretrygd 2024	 	125,2	 	67,3	 	6,1	 	
Utbetalt arbeidsavklaringspenger 2024	 	46,7	 	26,5	 	4,8	 	
Sum 	 	233,4	 	127,2	 	23,1	 	
*Beregnet basert på Statsregnskap 	1.per mnd	 data hentet 1.mars 2024

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	27	 	
 
Budsjettgevinsten er summen av direkte skatter og avgifter av arbeid (37,2 prosent av årslønn) 
og netto uføreytelse (uføretrygd fratrukket 18,7 prosent skatt). 	Vi har beregnet konsekvensene 	
for 	statsbudsjett 	av arbeidsrelatert helsetap for kvinner til 31,5 mrd. kroner i 2024. 	 	
Tabell 	3.9 	Arbeidsrelatert helsetap for kvinner. Konsekvenser for offentlig budsjetter. 
Mrd. 2024	-kroner	 	 	 	
Utbetalinger fratrukket skatt 	 	18,4	 	
Skatter og avgifter av arbeid	 	13,1	 	
Sum konsekvenser for offentlige budsjetter 	 	31,5	 	
I vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser for utvalget, representerer postene 
i tabellen over gevinstpotensialet for offentlige budsjetter. Eventuelle tiltak som krever økte 
offentlige midler vil komme som en kostnadspost, og må inkluderes	 i beregningene for å vise 	
nettoeffekten. 	 	
3.4	 	Helse	- og sosialsektoren	 – en delmengde av 	de 	
samfunnsøkonomiske kostnadene 	 	
Omtrent en tredjedel av kvinner i arbeidslivet jobber i 	helse	- og sosial	sektoren. En høy andel 	
deltidsarbeid, både frivillig og 	ufrivillig, gjør at sektoren har en mindre andel av arbeidskraften 	
målt i årsverk enn i sysselsettingen. Fra et kvinnearbeidshelseperspektiv er sektoren viktig, både 
fordi flest kvinner jobber her, og fordi det er i denne sektoren vi finner flest arbeidsre	laterte 	
helseplager.	 Vi har derfor valgt 	å se nærmere på de samfunnsøkonomiske kostnadene ved 	
arbeidsrelatert sykefravær i denne sektoren. 	 	
Helse	- og sosialsektoren er	 den sektoren med høyest sykefravær, og har 	i tillegg 	det høyeste 	
arbeidsrelaterte sykefraværet	 målt i prosent	. Sektoren hadde, etter våre beregninger, 44 prosent 	
av det arbeidsrelaterte sykefraværet for kvinner i 2024. I beregningene har vi brukt antall 
legemeldte sykefraværsdager for 2024 fra NAV 	mens 	andelen selvrapportert arbeidsrelatert 	
sykefravær 	er hentet fra STAMI (2024) og Levekårsundersøkelsen (SSB: 	LKU	. 2022	). Det er de 	
samme kildene som er brukt i beregningene 	av de sa	mlede samfunnsøkonomiske kostnadene	. 	
Totalt gir det arbeidsrelaterte legemeldte sykefraværet et frafall på i underkant av 14 000 årsverk 
i denne sektoren. I tillegg kommer egenmeldte sykefravær, og fravær som følge av arbeidsrelatert 
uføregrad, arbeidsavklaring og frafall 	fra arbeidsplassen, sektoren eller arbeidslivet 	på grunn av 	
belastende arbeidsforhold. Uføregrad og arbeidsavklaring er mindre relevant å beregne på 
sektor	nivå	. Dette fordi vi ikke har forløpsdata og dermed ikke har informasjon om hvor eventuelle 	
arbeidsrelaterte helsetap kan	 være påført. 	 	
I kapittel 	5.2.4	 ser vi på gevinstpotensialet ved å lykkes med tiltak som reduserer sannsynligheten 	
for arbeidsrelatert sykefravær i helse	- og sosialsektoren. I dette kapittelet fokuserer vi mest på 	
kostnader og enkelte kjennetegn ved sektoren. 	 	
I Figur 	3.3 viser vi hvordan det legemeldte sykefraværet i sektoren fordeler seg 	der sykefraværet 	
er 	regnet om fra tapte dagsverk til årsverk.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	28	 	
 
Figur 	3.3 	Helse	- og sosialsektoren. Legemeldt sykefravær målt i tapte årsverk	 	
 	
Kilde: NOA/STAM	I, LKU	-A: 2022 (SSB)	, NAV Sykefraværsstistikk årstall 2024	 	
Tabell 	3.10	 viser andelen arbeidsrelatert fravær fordelt på underkategorier. 	Kategorien 	
barnehage/SFO 	har 	det høyeste prosentvise arbeidsrelaterte fraværet	. Målt i bortfall av dagsverk 	
kommer sektoren likevel omtrent på samme nivå som sykehjem/omsorgsinstitusjoner, selv om 
det arbeidsrelaterte sykefraværet i denne undersektoren er 12 prosentpoeng lavere enn for 
barnehager.	 	
Tabell 	3.10	 	Arbeidsrelatert legemeldt fravær. Kvinner. Helse	- og sosialsektoren	 	
Sektor 	 	Andel arbeidsrelatert legemeldt 
fravær (STAMI, 2024)	 	
Sykehustjenester	 	29,2 %	 	
Legetjenester/helseklinikker	 	33,3 %	 	
Sykehjem/omsorgsinstitusjoner	 	36,0 %	 	
Hjemmetjenesten	 	43,1 %	 	
Barnehage og SFO	 	48,4 %	 	
Sosialtjenester/barnevern	 	34,0 %	 	
Kilde: NOA/STAMI. LKU	-A: 2022 (SSB)	 	
 
Kjennetegn ved 	enkeltnæringer i sektoren	 	
«Sykehjem/omsorgsinstitusjoner» og «Hjemmetjenesten» har kvinneandel på 82 	prosent	 og 	
sysselsetter nær 150	 000 kvinner. Dette er i all hovedsak kommunale arbeidsplasser, med en liten 	
andel private/ideelle aktører. Private aktører innen sykehjem/omsorgsinstitusjoner leverer som 
hovedregel tjenester på kontrakt med kommunen. 	«Hjemmetjenesten» domineres også av 	
kommunalt ansatte, men 	med enkelte	 tilbydere som leverer tjenester direkte til bruker	 eller til 	
kommunen	. 	
I underkant av halvparten av barnehagene er offentlige, men offentlige barnehager er i 
gjennomsnitt større enn private barnehager. Offentlige barnehager har derfor mer enn 
halvparten av barnehagebarna	. 	Barnehagesektoren ligger høyt 	både 	på sykefravær	 og 	
arbeidsrelatert sykefravær	. Private barnehager ligger rimelig konstant med om lag 1 	
prosentpoeng lavere fravær enn offentlige. 	 	
0	5,000	10,000	
Sykehustjenester	
Legetjenester/helseklinikker	
Sykehjem/omsorgsinstitusjoner	
Hjemmetjenesten
Barnehage og SFO	
Sosialtjenester/barnevern	
Årsverk	
Arbeidsrelatert
Legemeldt fravær

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	29	 	
 
Figur 	3.4 	Sykefravær i offentlige og private barnehager	 	
 	
Kilde: Barnehagemonitor/SSB/	Barnehage.no	 	
Datagrunnlaget for arbeidsrelatert sykefravær skiller ikke mellom private og offentlige 
barnehager. Vi har dermed ikke grunnlag for å kunne anta noe om det det er forskjeller i det 
arbeidsrelaterte legemeldte sykefraværet. 	Det er bemanningsnormer i barnehagesektoren. Det 	
er derfor rimelig å anta at det ikke er vesentlige forskjeller i antall barn per ansatt mellom private 
og offentlige barnehager. 	Med systematiske forskjeller i sykefraværet over tid, vil de offentlige 	
barnehagene nødvendigvis ha høyere pers	onalkostnader enn private barnehager knyttet til 	
sykefravær. I kapittel 	3.5	 gir vi noen eksempler på hva virksomhetenes kostnader ved 	
arbeidsrelatert helsetap kan være. 	 	
Risikofaktorer i sektoren er knyttet til 	relativt høy forekomst av sterk støy, høye jobbkrav og lav	 	
jobbkontroll, høye emosjonelle krav, vold og trusler (situasjoner der barn er	 utagerende), 	
ubekvemme løft, arbeid på huk og knær samt eksponering for	 biologisk materiale som 	
kroppsvæsker, sammenliknet med gjennomsnittet for	 alle næringer. 	Kostnadene ved disse 	
risikofaktorene vises gjennom 	et høyt arbeidsrelatert sykefravær. 	Tiltak rettet mot disse konkrete 	
risikofaktorene vil kunne 	gi betydelige samfunnsøkono	miske gevinster.	 	
I likhet med andre næringer i sektoren 	er det utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde 	
arbeidskraft og kanskje særlig barnehagelærere. Ifølge 	Utdanningsforbundet er det 	også 	en høy 	
avgang fra dette yrket. Det oppgis at 4 av 10 barnehagelærere i yrkesaktiv alder ikke arbeider i 
barnehage	9. For den enkelt barnehageeier 	kan de største gevinstene ved å lykkes 	med 	et å skape	 	
et 	mindre helsebelastende 	arbeidsmiljø være andre enn de 	direkte kostnadene 	som kan regnes i 	
kroner og øre	. 	
Store variasjoner på tvers av virksomheter som i utgangspunktet framstår som sammenlignbare 
mht. tjenestene som leveres, brukere og bemanning, tilsier at det 	er mulig å lykkes med 	
forebyggende tiltak som i større grad enn i dag ivaretar kvinners arbeidshelse. 	 	
 	
9 https://www.utdanningsforbundet.no/var	-politikk/kampanjer/tid	-for-de-minste/tall	-og-statistikk	-om	-bemanning	-i-	
barnehagen/

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	30	 	
 	
3.4.1	 	Risikofaktorer 	for helserelaterte yrker 	 	
Figur 	3.5 viser risikofaktorer 	i et utvalg helserelaterte yrker. 	Figuren bygger på data fra STAMI 	
(2024). 	Som det framgår av figuren er 	stående arbeid en risikofaktor pleiemedarbeidere 	og 	
helsefagarbeidere, mens 	høye emosjonelle krav er den største risikofaktoren for leger, 	
sykepleiere	 og vernepleiere/sosialarbeidere. Plei	emedarbeidere har også en høy relativ risiko 	
knyttet til ubekvemme løft 	og tungt fysisk arbeid i tillegg til også de har en høy emosjonell 	
belastning. 	Sykehjem	/omsorgsinstitusjoner har står for en stor andel av det arbeidsrelaterte 	
sykefraværet for kvinner. 	Forebyggende tiltak rettet mot de ne	vnte risikofaktorene 	har et stort 	
gevinstpotensial, og vil også kunne bære 	relativt sett høye tiltakskostnader og fremdeles være 	
lønnsomme for samfunnet, virksomhetene og kommunene. 	 	
Figur 	3.5 	Arbeidsmiljøeksponeringer for helserelaterte yrker 	 	
 	
Kilde: STAMI (2024)	 	
0	10	20	30	40	50	60	70	
Monotont arbeid	
Høye emosjonelle krav	
Høy rollekonflikt
Lav lederstøtte	
Mobbing	
Uønsket seksuell oppmerksomhet	
Vold	
Hets og trusler	
Hodet bøyd framover	
Gjentakende håndbevegelser	
Tungt fysisk arbeid
Ubekvemme løft	
Arbeid på huk eller knær	
Stående arbeid	
Releativ risiko	
Vernepleier/sosialarbeider
Sykepleier
Psykolog/fysioterapeut
Pleiemedarbeider
Lege
Helsefagarbeider

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	31	 	
 	
3.5	 	Virksomhetenes	 kost	nader	 ved sykefravær 	 	
Arbeidsgivere dekker sykepenger de første 16 dagene av sykefravær, med skjermingsordninger 
for kronisk syke og svangerskapsrelaterte sykdommer. 	Det finnes en forsikringsordning i NAV for 	
små virksomheter som dekker sykepenger fra 4. til 16. fraværsdag.	 Det finnes også private 	
forsikringsordninger som kan bidra til å redusere arbeidsgivers kostnader ved sykefravær. 
Utbetaling av sykepenger	 ved sykefravær (egenmeldt og legemeldt) er	 en direkte kostnad for 	
virksomhetene. 	 	
Kostnadene ved sykefravær inkluderer mer enn bare sykepenger	. Andre kostnader omtales 	ofte 	
som indirekte kostnader. De 	indirekte	 kostnadene sammenfaller i stor grad med det vi har omtalt 	
som produktivitetstap 	i gjennomgangen over. 	 	
Arbeidsgivers indirekte kostnader ved sykefravær varierer på tvers av bransjer, størrelser og 
bedrifter. Det finnes også en rekke «sykefraværskalkulatorer» tilgjengelig der arbeidsgiver kan 
beregne kostnadene. Felles for de fleste beregningene er at det sk	illes mellom direkte og 	
indirekte kostnader. 	Vi har tatt utgangspunkt i en modell utviklet av SINTEF 	der virksomhetenes 	
kostnader er beregnet med utgangspunkt i en større spørreundersøkelse 	(Hem, 2011)	. 	
Kostnadene er oppdatert i flere sammenh	enger. NHO 	(2024)	 anslår med utgangspunkt i SINTEF	-	
modellen 	bedriftenes 	ekstrakostnader til 21 000 kroner per uke sykefravær i 2024. Kostnadene 	
varierer avhengig av organisasjonens fleksibilitet og andre faktorer. 	Ved sykefravær 	ut over 16 	
dager vil nettokostnaden reduseres som følge av at lønn opp til 6 G 	til den sykemeldte blir 	
kompensert av NAV. 	 	
De indirekte kostnadene ved sykefravær, såkalte skjulte utgifter, ved sykefravær er blant annet:	 	
• 	Lønnsutbetaling til vikarer	 	
• 	Nedgang i produksjonen eller omsetningen frem til og etter sykefraværsperioden	 	
• 	Ekstra belastning for andre ansatte og evt. overtidsbetaling til disse	 	
• 	Nedsatt effektivitet i avdelingen pga. kollegaens sykemelding	 	
• 	Tap av kunder for eksempel pga. for lang ekspedisjonstid	 	
• 	Kostnader i tid og penger ved å finne en vikar for den syke ansatte	 	
• 	Kostnader ved eventuell rokering av andre medarbeidere	 	
• 	Kostnader for lederen i form av tid brukt på sykesamtaler og opplæring av nye kollegaer 
eller forbedre ansatte på endringer	 	
Et kompensasjonstak på 6G betyr at omtrent to tredjedeler av lønnsmottakere i Norge får full 
lønn under sykdom gjennom folketrygden. Statsansatte og kommunalt ansatte har rett til full lønn 
under sykdom uavhengig av lønnsnivå	. I privat sektor 	varierer det mht. dekning av kostnader over 	
6 G. Noen er bundet av 	tariffavtaler, som gir full lønn under sykdom, men disse varierer og mange 	
begrenser retten til tre måneder. For øvrige ansatte i privat sektor avhenger retten til full lønn 
under sykdom vanligvis av in	dividuelle avtaler eller bedriftsinterne ordninger. 	En 	
bedriftsundersøkelse gjennomført av NHO i 2023	 viser at	 nesten 39 prosent av virksomhetene og 	
omtrent halvparten av de ansatte 	hadde 	slike ordninger	 (NHO, 2024)	.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	32	 	
 
Ordninger som 	kan dempe bedriftens risiko og kostnader ved sykefravær	 	
Skjermingsordningen for kronisk syke og andre med risiko for høyt sykefravær innebærer at 
arbeidsgivere kan fritas for sykepenger i arbeidsgiverperioden for de arbeidstakerne som 
kvalifiserer. Hensikten med ordningen er å gjøre det enklere for arbeidstaker	e med risiko for høyt 	
sykefravær å komme inn i arbeidsmarkedet, og å bidra til at disse arbeidstakerne blir værende i 
arbeidsmarkedet.	 Vista Analyse har evaluert skjermingsordningen	 (Vista Analyse, 2022)	. I 	
evalueringen konkluderer vi med at skjermingsordningen stort sett fungerer etter hensikten. 
Ordningen ser ut til å bidra til høyere arbeidsdeltakelse i ett til to år etter at man er blitt medlem 
av ordningen, men virkningen på lenger sikt avtar og er u	sikker. Arbeidsgivere oppgir at ordningen 	
gjør det lettere å ansette personer med risiko for høyt sykefravær. Ordningen er brukt av færre 
enn antallet som sannsynligvis kvalifiserer til å delta i ordningen. 	I tillegg til å dempe arbeidsgivers 	
kostnader	, ka	n denne type ordninger bidra til at arbeidsgivere ansetter personer, 	i dette tilfelle 	
kvinner, som av ulike årsaker kan ha en risiko for 	høyt sykefravær. 	 	
Det finnes også en 	forsikringsordning for små bedrifter der bedrifter med samlede lønnsutgifter 	
på under 40 G kan forsikre seg mot betaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden etter dag tre 
av en sykemelding. Ordningen er finansiert av forsikringspremiene til deltakende bed	rifter. Også 	
denne ordningen er evaluert av Vista Analyse. Det viktigste funnet i evalueringen er at 
forsikringsordningen brukes av svært få, og er lite kjent blant målgruppen. Virksomhetene som 
bruker forsikringsordningen, har høyere sykefravær enn sammen	lignbare virksomheter. Det er 	
mest sannsynlig forårsaket både av en seleksjonseffekt, og at ordningen i seg selv gir svekkede 
incentiver til å begrense fraværet. Høyere fravær blant de forsikrede virksomhetene er uheldig 
da det gjør forsikringen dyrere og 	lite attraktiv for virksomheter med en gjennomsnittlig 	
fraværsrisiko.	 	
I tillegg finnes det private forsikringsordninger som arbeidsgivere kan benytte seg av. 	Mange 	
ordninger og store variasjoner gjør det vanskelig å fastsette gode gjennomsnittstall for 
arbeidsgivers kostnader. 	 	
Vi mener likevel at det er godt belegg for å anslå en kostnad som ligger mellom 21	 000 kroner og 	
26 000 kroner per uke, tilsvarende pluss/minus 5	 000 kroner per sykedag.	 Med utgangspunkt i 	
tapte dagsverk/årsverk som er beregnet foran tilsier dette at virksomhetenes kostnader 	knyttet 	
til arbeidsrelatert sykefravær blant kvinner er på 	+/- 40 mrd. kroner per år. 	 	
Virksomhetene har ikke kostnader ved uføretrygd	, men kan ha indirekte kostnader ved gradert 	
uførhet. 	Bedriftens faste kostnader kan i mange tilfeller være tilnærmet de samme ved en 	med 	
gradert uførhet som for en fulltidsansatt. 	 	
3.5.1	 	Kommunenes kostnader basert på modell utviklet av KS	 	
KS har utviklet en modell som beregner kostnadene ved sykefravær i kommunesektoren samlet 
og per kommune/fylkeskommune. Modellen beregner også hvordan kostnadene fordeles mellom 
arbeidsgiver og staten. Dette inkluderer kostnader for arbeidsgiver ved fravær	 utenfor 	
arbeidsgiverperioden.	 	
I likhet med beregningene 	av de samfunnsøkonomiske kostnadene presentert 	foran, defineres	 	
kostnad som verdien av produksjonstapet som oppstår når ansatte har sykefravær. Verdien 
beregnes som kostnadene som går tapt ved sykefravær.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	33	 	
 
KS har beregnet at	 kostnadene ved sykefraværet i kommunal sektor per 2023 	var	 på omtrent 30 	
milliarder kroner. 	Kostnadene inkluderer både kvinner og menns sykefravær	 (KS, 2024)	. 	
I Tabell 	3.11	 viser vi et eksempel på kommunen som arbeidsgiver sine kostnader ved et 	
sykefravær på hhv. 8,5 prosent og 7,5 prosent	 basert på KS sin modell	. Eksempelkommunen har 	
9000 innbyggere. Eksempelkommunen er litt større enn mediankommunen i Norge i 2020 som 
hadde et folketall på ca	. 5100 innbygger og 	litt mindre enn 	gjennomsnittskommunen som i 2020 	
var på ca	. 15	 000 innbyggere. 	 	
Som det framgår av eksempelet vil kommunens gevinst som arbeidsgiver ved å redusere 
sykefraværet med ett prosentpoeng være på 2,5 millioner kroner. 	En stor kommune, som 	
eksempelvis Bergen, vil få en gevinst på omtrent 53 millioner kroner ved å redusere sykefraværet 
med ett prosentpoeng. 	 	
Kommunene er arbeidsgiver for en stor andel av de yrkesaktive kvinnene, og er også arbeidsgiver 
i de sektorene med høyest arbeidsrelatert sykefravær blant kvinner. Det ligger med andre ord et 
stort gevinstpotensial i bedre forebyggingsarbeid i kommunal sek	tor. 	 	
Kostnadspostene som inngår i KS	-modellen,	 er vist i regneksemelet i 	Tabell 	3.11	. I motsetning til 	
SINTEF	-modellen 	som også 	inkluderer indirekte kostnader, har KS	-modellen kun 	kommunenes 	
(arbeidsgivers) direkte kostnader med i beregningene. 	Kostnadsberegningene er dermed ikke 	
sammenlignbare.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	34	 	
 
Tabell 	3.11	 	Regneksempel fra en kommune med 9000 	innbyggere	 	 	Sykefravær 8,5 
prosent 	 	
Sykefravær 7,5 
prosent	 	
Arbeidsgivers kostnad i arbeidsgiverperioden	 	21 032 438	 	19 334 082	 	
Arbeidsgivers kostnad i 	arbeidsgiverperioden, 	
eks pensjonskostnad og arbeidsgiveravgift på 
pensjonskostnad	 	
17 899 947	 	16 454 538	 	
Arbeidsgivers kostnad til pensjon i 
arbeidsgiverperioden	 	
2 745 391	 	2 523 702	 	
Arbeidsgivers kostnad til arbeidsgiveravgift på 
pensjon i 	arbeidsgiverperioden	 	
387 100	 	355 842	 	
Arbeidsgivers kostnad utenfor 
arbeidsgiverperioden	 	
6 390 244	 	5 502 710	 	
Arbeidsgivers kostnad utenfor 
arbeidsgiverperioden, eks pensjonskostnad og 
arbeidsgiveravgift på pensjonskostnad	 	
927 583	 	798 752	 	
Arbeidsgivers kostnad til lønn utover 6G 
utenfor arbeidsgiverperioden	 	
376 669	 	324 353	 	
 Arbeidsgivers kostnad til feriepenger på lønn 
utover 6G utenfor arbeidsgiverperioden	 	
45 877	 	39 505	 	
Arbeidsgivers kostnad til arbeidsgiveravgift på 
feriepenger og lønn utover 6G 	utenfor 	
arbeidsgiverperioden	 	
59 579	 	51 304	 	
 Arbeidsgivers kostnad til feriepenger utover 
det trygden refunderer på lønn inntil 6G	 	
390 410	 	336 187	 	
Arbeidsgivers kostnad til arbeidsgiveravgift på 
feriepenger inntil 6G	 	
55 048	 	47 402	 	
Arbeidsgivers kostnad til pensjon utenfor 
arbeidsgiverperioden	 	
4 787 608	 	4 122 663	 	
Arbeidsgivers kostnad til arbeidsgiveravgift på 
pensjon utenfor arbeidsgiverperioden	 	
675 053	 	581 295	 	
Sum	 	27 422 682	 	24 836 792	 	
Kilde: Beregninger basert på regnemodell hentet fra KS	 	
3.6	 	Nytte og kostnader beregnet på individnivå 	– livsløpsbetrakting	 	
I dette avsnittet belyser vi gjennom noen scenarier hva de samfunnsøkonomiske konsekvensene 
av et en kvinne påføres et arbeidsrelatert helsetap som gjør at hun faller ut av arbeidslivet. Vi ser 
på ulike scenarier 	for livsløpet, dvs	. når vedkommende faller ut og hvor lenge hun står utenfor 	
arbeidslivet som følge av helsetapet fra arbeidslivet. 	 	
I beregningene er det 	lagt til grunn at kvinner som faller ut av arbeidslivet som følge negative 	
eksponeringer i arbeidslivet	 kan være mer sensitive for ytre eksponeringer enn de som står i 	
arbeid. Med utgangspunkt i denne forutsetningen har vi lagt til grunn at 	denne gruppen vil ha 	
noe redusert arbeidsevne, eller lavere arbeidsinnsats enn gjennomsnittet i befolkningen 	før de 	
faller ut	. Det er derfor lagt en beregningsteknisk forutsetning om at gruppen vil ha en 	
produksjonsevne som tilsvarer 75 	prosent	 av g	jennomsnittet i befolkningen. 	 	
Vi har regnet på ulike livsløpsløpsscenarier. 	Merk at det beregnes nåverdi over en periode der 	
analyseperioden i hvert scenario er satt lik det antall år som det er forutsatt at personen 	står

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	35	 	
 
utenfor arbeidslivet	. Tiltaks	- eller behandlingskostnader er ikke inkludert. Arbeidsdeltagelse kan 	
gi positive helsegevinster og økt livskvalitet. Dette er ikke inkludert i 	beregningene	. 	
3.6.1	 	Forutsetninger	, inngangsdata	 og resultat	er	 	
Det legges til grunn at personen tilhører en gruppe med noe lavere produksjon enn 
gjennomsnittet. Lavere produksjon kan både være en følge av lavere stillingsandel og/eller lavere 
produktivitet enn gjennomsnitt som følge av helseplagene (psykisk eller fysi	sk) som gjør at 	
vedkommende står i fare for å bli ufør. 	 	
Produksjon	sverdien av arbeidsinnsats	 antas 	å være lik lønnskostnadene dvs. lønn inklusiv skatt, 	
arbeidsgiveravgift	 og	 pluss 	sosiale kostnader. Det legges til grunn at lønnen er 75 prosent av 	
gjennomsnittlig årslønn i 2024, og at arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader samlet tilsvarer 30 
prosent	 av lønnen. 	 	
Dersom	 vedkommende 	faller ut av arbeidslivet vil hun få en	 uføreytelse tilsvarende 66 prosent 	
av beregnet lønn. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved trygd og offentlig	e ytelser e	r som vist 	
over	, skattefinansier	ingskostnaden, dvs	. 20 prosent av utbetalingen. 	 	
Kostnadene 	over offentlige budsjetter (budsjettgevinst) er beregnet for seg. 	Kostnadene er som 	
vist over	, summen av direkte skatter og avgifter av arbeid (36,1 prosent av årslønn) og netto 	
uføreytelse (uføretrygd fratrukket 18,7 prosent skatt). I beregningene benyttes det en 
kalkulasjonsrente p	å 4 prosent	, i henhold til	 Finansdepartementets 	R-109/21	. Lønnskostnader og 	
uføreytelse 	realprisjusteres	 med 0,5 prosent, som tilsvarer det langsiktige anslaget for vekst i BNP 	
per innbygger i Perspektivmeldingen 20	24	. 	
Forutsetninger og inngangsdata er oppsummert i følgende tabell: 	 	
Tabell 	3.12	 	Forutsetninger og inngangsdata for beregning av livsløpskostnad på 
individnivå	 	
Inngangsdata og forutsetninger	 	data	 	Kilde 	 	
Gjennomsnittlig årslønn alle sektorer 2024. 	 	NOK 705 100	 	SSB tabell 11536	 	
Arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader mv. 
andel av årslønn	 	
30 %	 	Vanlig beregningsforutsetning, se f.eks	. NOU 	
2021:12	 	
Realprisjustering lønn 	 	0,50 %	 	Rundskriv 109/21 og Perspektivmeldingen 
2024 (Meld. St. 31 (2023	-24)	 	
Skattefinansieringskostnad 	 	20 %	 	Rundskriv 109/21 	 	
Kalkulasjonsrente 	 	4 %	 	Rundskriv 109/21 	 	
Produksjon av gjennomsnittsbefolkningen	 	75 %	 	Forutsetning 	begrunnet i forventet 	
arbeidsevne i gruppen person tilhører	 	
I de følgende beregningene tar vi for oss	 nåverdien for 	2 ulike scenarier: 	 	
A: Kvinne	n møter en høy arbeidsbelastning fra første dag i arbeidslivet som gir et helsetap som 	
ikke er forenlig med fortsatt arbeid. Kvinnen faller ut av arbeidslivet i en alder av 37 år og står	 	
utenfor arbeidslivet i 	30 år,	 og	 blir uføretrygdet fram til pensjonsalder. 	 	
B: Kvinnen 	blir sykemeldt, og ender som ufør	20 år	 før 	pensjonsalde	r. 	
Den samfunnsøkonomiske og budsjettmessige 	kostnaden er vist i tabellen under. 	Kostn	adene	 	
viser også gevinstpotensialet ved å lykkes med en forebygging som gjør at en kvinne som ellers

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	36	 	
 
ville falt ut av arbeidslivet som følge av 	belastninger og helsetap påført av arbeidslivet 	ivaretas	, 	
og står i arbeid fram til pensjonsalder	. 	
Tabell 	3.13	 	Prissatte gevinster i millioner kroner (nåverdi), 2024 kroner:	 	 	Produksjon
stap	 	
Skattefinansiering
skostnad av 
uføretrygd	 	
Samlet 
samf.øk 
kostnad	 	
Budsjett	k	
ostnad	 	
A Kvinnen faller ut av arbeidslivet	 30 år	 før 	
pensjonsalder	, og blir uføretrygdet fram til 	
pensjonsalder. 	 	
12,6	 	1,4	 	14,0	 	9,0	 	
B Kvinnen faller ut av arbeidslivet	 20 år	 før 	
pensjonsalder	, og blir uføretrygdet fram til 	
pensjonsalder.	 	
9,7	 	1,0	 	10,7	 	6,7	 	
Kostnader ved eventuelle tiltak er ikke inkludert. 	Kostnadene speiler også det dirkete 	
gevinstpotensialet ved eventuelle forebyggings	tiltak i et godt og helsefremmende arbeidsmiljø 	
som ivaretar he	lse på en måte som gjør at kvinnene i de to scenariene står i arbeidslivet fram til 	
pensjonsalder. 	 	
Kvinnen selv vil uansett bære de største kostnadene. Det er hun som må leve med et påført 
helsetap, og som også vil få en lavere livsløpsinntekt som følge av at hun ikke kan arbeide. 	 	
Helsegevinsten og øvrige gevinster ved å være i arbeid for personen det angår er ikke inkludert i 
talleksemplene.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	37	 	
 	
4	 	Helsekostnader 	i 	
helseøkonomiske analyser	 	
Vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kvinner arbeidshelse ligger metodisk 
sett i grenselandet mellom helseøkonomiske analyser der begreper som DALY eller QALY står 
sentral, og samfunnsøkonomiske analyser der det ikke settes kroneverdier på	 denne type verdier.	 	
I dette kapittelet g	år vi kort	 gjennom 	ulike mål som brukes i samfunnsøkonomiske analyser og 	
helseøkonomiske analyser. 	 	
Vi har ikke inkludert verdien av 	arbeidsrelatert 	helsetap i de samfunnsøkonomiske analysene. 	FHI 	
viser at 	yrkesrelaterte arbeidstapet for kvinner i Norge, kun representer i underkant av 2 	prosent	 	
av kvinners helsetap målt i DALY. 	Dette tilsier at det er andre forhold 	som 	står bak de største 	
sykdomsbyrdene som rammer kvinner. 	 	
4.1	 	Samfunnsøkonomi og helseøkonomi 	 	
I enkelte tilfeller skjer det at mennesker dør som følge av arbeidet. Arbeidsrelaterte helseplager 
kan også gi redusert livskvalitet. Årsakssammenhengene kan være komplekse. Forhold på 
arbeidsplassen virker sammen med en rekke andre forhold på helse og liv	skvalitet, og det kan gå 	
mange år fra eksponering til for tidlig død. 	 	
Usikkerheten gjør 	vi ikke har	 innarbeide verdien av tapt liv 	utover tap av liv ved arbeidsulykker 	og 	
livskvalitet i 	de samfunnsøkonomiske kostnadene presentert i kapittel 	3. Samtidig er det viktig å 	
anerkjenne at slike verdier kan være betydelige. I dette avsnittet beskriver vi ulike måter å forstå 
slike verdier på. Vi gjengir også verdien av et statistisk liv, som er den eneste av disse verdiene 
som er fastsatt i rammeverke	t for samfunnsøkonomiske analyser.	 	
Usikkerheten i verdsettingen av tapt liv og livskvalitet gjelder både grunnlagsstørrelsene og 
verdsettingen av dem. Grunnlagsstørrelsene: Hvor mange dødsfall og tapte leveår forårsakes av 
arbeidet? Hvor mange får redusert sin livskvalitet som følge av arbe	idet, og hvor mye reduseres 	
livskvaliteten deres med? Dernest verdsettingen: Hva er verdien av et liv? Hva er verdien av 
redusert livskvalitet? 	 	
Rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser anerkjenner usikkerheten. De mest relevante 
dokumentene i denne sammenhengen er Finansdepartementets rundskriv R	-109/21 Prinsipper 	
og krav ved samfunnsøkonomiske analyser og Helsedirektoratets nylig oppdaterte te	maveileder 	
til Utredningsinstruksen om verdsetting av helse og livskvalitet	 (Helsedirektoratet, 2024)	. Et viktig 	
grunnlagsdokument for disse er NOU 2012: 06 Samfunnsøkonomiske analyser.	 	
Vi viser til R	-109/21: «Det er ikke nødvendig å tilordne en økonomisk verdi til helsemålene 	
statistiske liv, statistiske leveår eller kvalitetsjusterte leveår for å benytte disse målene i en 
samfunnsøkonomisk analyse, for eksempel ved gjennomføring av kost	nadseffektivitetsanalyser 	
eller kostnads virkningsanalyser.» 	 	
Usikkerheten understrekes også i Helsedirektoratets temaveileder: «I større grad enn tidligere vil 
vi også tydeliggjøre at anbefalingene er basert på stor usikkerhet, både teoretisk og empirisk, og

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	38	 	
 
at anbefalingene vi kommer med dermed er både 	er 	pragmatiske og foreløpige. Usikkerheten 	
gjelder både hvordan vi kan måle virkninger på helse	- og livskvalitet ved ulike helseenheter, og 	
hvordan vi kan gi slike virkninger/helseenheter en økonomisk verdsetting.»	 (Helsedirektoratet, 	
2024, side 12	). 	
4.1.1	 	Tap av liv 	– verdien av et statistisk liv (VSL)	 	
Hva er verdien av et menneskeliv? Det er utviklet en metodikk som fastsetter denne verdien til 
bruk i samfunnsøkonomiske analyser. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at dette er 
bare én av mange måter å vurdere menneskers verdi på, se under. 	 	
Verdien av et statistisk liv	 (VSL)	 er fastsatt i Finansdepartementets rundskriv R	-109/21: «Verdien 	
av et statistisk liv (VSL	) er definert som verdien av en enhets reduksjon i forventet dødsfall i en 	
gitt periode. En estimert VSL representerer den totale betalingsvilligheten til en gitt populasjon 
(her Norges befolkning) for en risikoreduksjon som er akkurat stor nok til at en 
forventningsmessig vil spare ett liv. Ved fastsettelsen av betalingsvillighet er det forutsatt at 
tiltaket berører et stort antall individer og at risikoen for hver enkelt er liten. 	 	
• 	Den økonomiske verdien av et statistisk liv settes til 30 mill. 2012	-kroner. Denne skal 	
benyttes for alle sektorer. 	 	
• 	For analyser spesielt rettet mot barns sikkerhet, kan det som en tilleggsanalyse anvendes en 
verdi som er to ganger dette. 	 	
• 	Den økonomiske verdien av et statistisk liv skal oppjusteres tilsvarende veksten i BNP per 
innbygger i siste tilgjengelige Perspektivmelding fra Finansdepartementet.» 	 	
Verdien av et statistisk liv blir med denne metodikken anslått til 46,9 mill. kroner i 2024. 	 	
Ifølge Helsedirektoratets temaveileder omfatter VSL «materielt konsum og alt annet 
konsum/aktivitet som gir livskvalitet, også verdien av helserelatert livskvalitet».	 Helsedirektoratet, 	
2024, side 34).	Ifølge Holden	-utvalget kan VSL ses som å «omfatte ‘alt som gir livet verdi’, både av 	
materiell karakter (produksjonsverdier) og ikke	-materiell karakter (velferdsverdier).» Begrepet 	
«statistisk liv» brukes for å understreke at det ikke dreier seg om konkret	e menneskeliv, men en 	
form for abstraherte gjennomsnitt	sbetraktninger.	 	
Selv om det er fastsatt en verdi på et menneskeliv til bruk i samfunnsøkonomiske analyser, er det 
viktig å være klar over at dette bare er én måte å tenke om menneskeverd på. Enkelt sagt 
representerer VSL verdien av et menneske for 	mennesker i Norge her og nå, med vekt på den 	
økonomiske verdien	. Andre perspektiver kan legge større vekt på den emosjonelle og 	
eksistensielle verdien et menneske kan ha for dem rundt seg. Et menneske kan dessuten ha verdi 
for dyr og planter 	– og et menneske i Norge kan ha verdi	 for mennesker (og dyr og planter) i andre 	
land. Fra et religiøst perspektiv kan et menneske ha verdi for Gud. 	 	
Selv når vi antar et snevert «for mennesker i Norge her og nå»	-perspektiv er det verdt å merke 	
seg at verdsettingen ser bort fra heterogeniteten i den reelle befolkningen og antar at et 
menneske har like stor samfunnsøkonomisk verdi uavhengig av dette menn	eskets produktivitet, 	
arbeid, antall barn, helse osv.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	39	 	
 	
4.1.2	 	Tapt livskvalitet 	– QALY og DALY	 – målenheter i helseøkonomiske analyser	 	
Arbeidsrelaterte helseplager kan gi redusert livskvalitet som kan utgjøre betydelige kostnader 
både for den enkelte og for samfunnet. Tilsvarende kan økt livskvalitet utgjøre en betydelig 
gevinst ved tiltak som lykkes i å redusere arbeidsrelaterte helsepla	ger. Analysene omtalt i kapittel 	
0 har beregnet verdien i arbeidsrelatert tap av helse (DALY) i beregningene av 	
samfunnskostnadene ved arbeidsrelatert sykdom og skade, også omtalt som ikke	-optimalt 	
arbeidsmiljø. I kapittel 	4.2	 viser vi eksempler på data fra GDB	-prosjektet der blant annet 	
utviklingen i DALY på verdensbasis, deriblant Norge. 	 	
Livskvalitet 	beskrives av Helsedirektoratet som «et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker 	
og grupper, både på ett gitt tidspunkt, en periode i livet og over livsløpet. Det er et normativt 
begrep som understreker at et godt liv har flere kjennetegn, både av mat	eriell og ikke	-materiell 	
art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, 
trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt 
fravær av unødig lide	lse.»	 10 	
Det er verdt å merke seg at livskvalitet er en individuell størrelse som består av subjektive og 
objektive komponenter. Livskvalitet er 	opplevd	 og 	egenvurdert	. Livskvalitet omfatter objektive 	
størrelser som helsetilstand, funksjonsevne og levekår. Livskvalitet omfatter individets subjektive 
forståelse av arbeidsrelaterte helseplager, men også den subjektive forståelsen av endringen i de 
objektive størrelsene.	 	
For å få frem kompleksiteten: Sett at fire ansatte har samme arbeidsbelastning, for eksempel 
tunge løft. Disse fire kan ha ulike forutsetninger for å tåle belastningen, slik at bare to får redusert 
helse som følge av den. Disse to kan imidlertid også opple	ve denne endringen ulikt, og respondere 	
ulikt på den, slik at endringen i livskvalitet blir svært forskjellig. 	 	
Kvalitetsjusterte leveår 	(QALY	) og	 helsetapsjusterte leveår (DALY)	 er to metoder for beregning av 	
tapt livskvalitet. Helsedirektoratets veileder vier atskillig plass til diskusjon av de to metodene, 
men uten å gi klare definisjoner eller anbefalinger til hvordan de bør brukes.	11 Heller ikke i andre 	
deler av rammeverket for samfunnsøkonomisk analyse er dette gjort. Vi går derfor til utenlandske 
kilder for definisjoner. 	 	
Kvalitetsjusterte leveår 	(QALY	) er et mål på helsetilstanden til en person eller en gruppe der 	
gevinstene i form av leveår, justeres for å reflektere livskvaliteten på de ekstra leveårene.	12 Ett 	
kvalitetsjustert leveår (QALY) kan dermed ses som ett ekstra år med perfekt helse. QALY beregnes 
ved å estimere antall ekstra leveår som følge at et tiltak, og multiplisere dette med en indikator 
for livskvalitet (på en skala fra til 1). Livskvalite	t kan her forstås som personens evne til å utføre 	
daglige gjøremål, og frihet fra smerte og uro. 	 	
Helsetapsjusterte leveår (DALY	 ) er et mål på konsekvensene av et helseproblem i form av antallet 	
tapte helsejusterte leveår.	13 Ett helsetapsjustert leveår (DALY) kan dermed ses som tapet av ett 	
år med perfekt helse. Helsetapsjusterte leveår for et gitt helseproblem beregnes som summen av 
det dette problemet forårsaker av tapte leveår som følge av prematur dødelighet (YLL) og anta	llet 	
 	
10 Side 7	-9. 	
11 Se bl.a. Vedlegg 2 og 4.	 	
12 Beskrivelsen av QALY er hentet fra National Institute of Health and Care Excellence: 	Glossary | NICE	. 	
13 National Institute of Health and Care Excellence 	Glossary | NICE

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	40	 	
 
tapte gjenværende leveår med god helse (YLD). YLL beregnes som antallet dødsfall multiplisert 
med en faktor som fanger opp de avdødes alder, mens YLD beregnes som antallet år med svekket 
helse multiplisert med en indikator for hvor mye helsen er svekket.	14 	
Selv om QALY i utgangspunktet sier noe om gevinster av tiltak, mens DALY sier noe om kostnader 
ved svekket helse, kan fortolkningene enkelt snus slik at de begge kan si noe om både gevinster 
og kostnader. Det kan også argumenteres for at QALY fanger opp fl	ere sider ved livskvalitet enn 	
DALY, som er mer spisset mot helse. 	 	
I praksis er det likevel tilgangen på data og gode indikatorer som først og fremst bestemmer 
bruken av QALY og DALY. Et konkret eksempel på bruk av QALY med DALY som supplement, er 
Holden	-utvalgets utredninger av smitteverntiltak ved Covid	-19.	15 Her drøftes også bruken av VSL 	
som utgangspunkt, og farene dette gir for dobbelttelling. 	 	
4.2	 	Utviklingen i DALY og risikofaktorer anslått av GDB	 	
FHI	16 presenterer utviklingen i sykdomsbyrden i Norge etter kjønn og alder. Resultatene er basert 	
på det globale sykdomsbyrdeprosjektet 	(GBD2021)	. 	
Resultatene viser at	 sykdomsbyrden per 100	 000 kvinne i Norge fallende, dvs. at norske kvinner i 	
dag lever med en lavere sykdomsbyrde enn noen gang tidligere. Norge, i likhet med resten av 
Norden, har også en lav sykdomsbyrde sett i en global sammenheng. 	 	
GBR har også anslått det 	arbeidsrelaterte helsetapet	 i Norge for kvinner til 11	 614 DALY i 2021. 	
Dette representerer under 2 	prosent	 av totale DALY for norske kvinner. Arbeidsrelaterte muskel	- 	
og skjelettsykdommer knyttet til ergonomiske risikofaktorer i yrket summerer seg til i underkant 
av 5	 000 DALY, og er dermed den største bidragsyteren til tapt livskvalitet på grunn av 	
arbeidsrelaterte forhold. Eksponering for kreftfremkallende stoffer gav tapt livskvalitet på 2300 
DALY i 2021. Lungekreft er den domin	erende sykdomsgruppen her, og vi ser at det først og fremst 	
er kvinner over 60 år som er rammet. Eksponeringen som har utløst kreften kan ligge mange år 
tilbake. Omfang av eksponering som kan gi lungekreft er kraftig redusert i arbeidslivet. Det kan 
heller	 ikke utelukkes at en andel av tilfellene kan ha sammenheng med røyking på arbeidsplassen. 	
Det er derfor grunn til å anta at de yngre aldersgruppene ikke vil utvikle lungekreft i samme grad 
som sine eldre kolleger. En verdsetting av tapt livskvalitet i 202	4 på grunn av arbeidsrelaterte 	
forhold, vil dermed fange opp kostnadene for eksponering som ligger et stykke bakover i tid, og 
som i adskillig mindre grad er til stede i arbeidslivet i dag. En positiv utvikling i det arbeidsrelaterte 
helsetapet målt i DALY	 vil være positivt, men kan være et resultat av en generell 	
samfunnsutvikling og/eller tiltak som er iverksatt langt tilbake i tid. 	 	
Muskel	- og skjelettsykdommer finner vi imidlertid også i aldersgrupper som har vært kort tid i 	
arbeidslivet. Dette bekrefter andre undersøkelser som viser at mekaniske og ergonomiske 
faktorer i arbeidslivet gir en risiko for tapt livskvalitet som følge av 	slitasjeskader. Det at yngre 	
kvinner med kort tid i arbeidslivet også antas å få redusert livskvalitet (DALY), bekrefter at 
arbeidsrelaterte helsetap kan komme etter relativt kort tid i arbeidslivet. Det arbeidsrelaterte 	
 	
14 WO: 	Disability	-adjusted life years (DALYs)	. 	
15 Samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak 	- regjeringen.no	. 	
16 https://www.fhi.no/he/senter	-sykdomsbyrde/sykdomsbyrde	-i-norge/

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	41	 	
 
helsetapet på dette området står likevel kun for 0,68 	prosent	 av det samlede helsetapet for 	
kvinner i 2021 hvis vi legger resultatene fra GDB til grunn. 	 	
Vår vurdering er at det gir bedre og mer presis informasjon å følge utviklingen i muskel	- og 	
skjelettsykdommer i yrker som eksponerer for dette direkte framfor å først regne om til tapte 
helsejusterte leveår for så deretter å sette en kroneverdi på disse l	eveårene etter etablerte 	
standarder. Det samme gjelder for andre kjente helseplager som kvinner er utsatt for i ulike yrker. 
GDB inkluderer ikke arbeidsrelaterte psykiske lidelser og gir neppe et fullstendig bilde av 
helsetapet som kan tilskrives eksponeri	nger i ulike yrker og næringer. 	 	
GDB vurderer også risikofaktorer, herunder faktorer man kan gjøre noe med. For kvinner er det 
vurdert at yrkesfaktorer man kan påvirke, forklarer 1,8 	prosent	 av sykdomsbyrden (DALY) for 	
kvinner og 4,1 	prosent	 for menn. Det er med andre ord flere kjente risikofaktorer som kan 	
påvirkes for menn enn for kvinner, og Helsedirektoratet viser til at på langt nær alle faktorer som 
gir helsetap er forklart. 	 	
4.2.1	 	Nærmere om bruken av DALY i denne sammenhengen	 	
Verdsetting av den arbeidsrelaterte helsebyrden (DALY) vurderes som lite beslutningsrelevant og 
er heller ikke egnet til å vurdere nytte og kostnader ved tiltak. Usikkerhet i beregninger i DALY, og 
særlig usikkerheten knyttet til hvor mye av helsetapet som	 kan tilskrives arbeidsrelaterte forhold, 	
gjør at vi vurderer en verdsetting av det arbeidsrelaterte helsetapet for kvinner som lite relevant	 	
for formålet med denne utredningen	. Utviklingen i eksponering som påvirker kvinners helse og 	
arbeidsrelatert helse	tap er viktig, også i en samfunnsøkonomisk analyse. Når 	
kunnskapsgrunnlaget om risikofaktorer, eksponeringer og helsetap må baseres på en lang rekke 
forutsetninger og usikre inngangsdata, gir det likevel mer informasjon å følge utviklingen i 
helsetap i yrk	er der mange kvinner rammes direkte, enn å tvinge utfallene inn i en indikator og 	
deretter sette en kroneverdi på denne. Vår vurdering er at verdsetting av DALY risikerer å tilsløre 
et problem mer enn det opplyser. 	 	
Oslo Economics 	(2018)	 beregnet helsetapet for et ikke optimalt arbeidsmiljø for begge kjønn til å 	
ligge mellom 41 og 71 mrd. kroner i 2018. Helsetapet ble med dette beregnet til å være 54 
prosent	 av de totale samfunnsøkonomisk kostnadene. Kostnadene er beregnet til 27,8 milliarder 	
2018	-kroner med det usikkerhetsspenn som går fra 17,8 til 35,9 milliarder kroner. Nedre estimat 	
er hentet fra Sintef 	(2016)	. 	
Basert på uttrekk fra GDB kan verdien av arbeidsrelaterte helsetap for kvinner i 2021 anslås til 	å 	
ligge mellom 10 og 	20 mrd. 2024 kroner. Tallet inkluderer ikke helsetap som følge av 	
arbeidsrelatert psykisk uhelse. Beregningene fra GDB er modellbasert og det oppgis høy 
usikkerhet. På tross av at resultatene bygger på analyser av omfattende helsedata som kan være 
egnet ti	l å gi et helhetlig bilde av helsetilstanden i ulike befolkningsgrupper, og også er egnet til å 	
sammenlikne utviklingen i helsetilstand me	llom befolkningsgrupper lokalt eller på nasjonalt nivå, 	
vurderer vi ikke dataene som per i dag som egnet til å verken følge eller verdsette 
kvinnearbeidshelsen i Norge. Dataene gir likevel et godt bilde av utviklingen i helsetilstanden for 
kvinner i Norge 	og andre land. De kan dermed gi verdifull kunnskap viktige faktorer som har 	
betydning for kvinners helsetilstand selv om det er manglende kunnskap om hva som påvirker 
kvinners helse og arbeidshelse.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	42	 	
 	
5	 	Gevinstpotensial ved tiltak	 	
Oppdragsgiver ønsker en vurdering av potensialet knyttet til forebyggende og tilretteleggende 
tiltak for å fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning blant kvinner. Hvor mye er det mulig å 
fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning for kvinner, og hv	a er gevinstene ved dette?	 	
I Perspektivmeldingen 2024 stilles et liknende spørsmål: Hvor mange ekstra årsverk kan realiseres 
gjennom ulike retningsvalg? Én av tilnærmingene deres anvendes også her: Hva hvis sykefraværet 
ble redusert til svensk nivå? Andre tilnærminger i Perspektivme	ldingen 2024 er bl.a. økt 	
yrkesdeltakelse blant hhv. eldre og innvandrere; redusert overgang til uføretrygd; tidligere 
gjennomføring av høyere utdanning og redusert ufrivillig deltid, se Meld. St. 31 (2023	-2024) 	
Perspektivmeldingen 2024. Ideen her er den s	amme, men siden vi undersøker det snevrere 	
potensialet knyttet til kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning, må vi også ta i bruk andre 
innfallsvinkler.	 	
5.1	 	Realiserbart gevinstp	otensial 	– definisjon 	 	
Vi definerer 	det realiserbare gevinstpotensialet 	som 	den nytteøkningen	 som kan oppnås ved å 	
gjennomføre alle realiserbare forebyggende og tilretteleggende tiltak for å fremme god 
arbeidshelse og arbeidstilknytning blant kvinner	. 	
I dette kapittelet vurderer vi ikke gevinstpotensialet	 ved	 konkrete tiltak for å forbedre 	
enkeltsituasjoner eller redusere bestemte eksponeringer. 	Det vi gjør	, er å vurdere hva 	
gevinstpotensialet 	er ved å gjennomføre «alle realiserbare tiltak» 	- uten å drøfte hva disse 	
tiltakene kan være. Med «realiserbar	e» mener vi noe annet enn «realistisk	e»: Vi ser bort fra 	
budsjettbegrensninger og politiske bindinger for eksempel knyttet til sykelønnsordningen. Men 
det må være praktisk mulig. Vi kan for eksempel ikke an	ta at det finnes tiltak som gir perfekt 	
ledelse, eller at alle ansatte kan få full kontroll over egne oppgaver. 	 	
Realiserbart gevinstpotensial	 er noe annet enn 	teoretisk gevinstpotensial	, se 	Figur 	5.1. Det 	
teoretiske gevinstpotensialet finner vi ved å snu kostnadene fra kapittel 3 og si at «her er 
kostnadene ved dagens uheldige situasjon, da vil maksimal nytte ved tiltak være å fjerne alle disse 
kostnadene».	 Med hovedanslaget i kapittel 	3, blir det teoretiske 	gevinstpotensialet 5	9 mrd. 	
kroner. 	 	
 I STAMI (2021) bestemme	s forebyggingspotensialet som problemomfanget knyttet til spesifikke 	
arbeidsmiljøfaktorer. 	Men i	kke alle problemer kan fjernes med tiltak.	 Det realiserbare potensialet 	
vil derfor være mindre enn problemomfanget. 	 	
Det realiserbare gevinstpotensialet vil ligge et sted mellom dagens situasjon og det teoretiske 
gevinstpotensialet, men vi kan ikke vite sikkert hvor det vil ligge.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	43	 	
 
Figur 	5.1 	Realiserbart vs. teoretisk gevinstpotensial	 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse.	 	
5.2	 	Ulike tilnærminger for å anslå det realiserbare gevinstpotensialet	 	
Hvor mye er det mulig å fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning for kvinner, og hva er 
gevinstene ved dette? Spørsmålet er grunnleggende kontrafaktisk: Hva hvis alle realiserbare tiltak 
var gjennomført? 	Spørsmålet kan ikke besvares med fakta: 	Vi har ikke noe empirisk grunnlag for 	
å beskrive en slik tilstand på en måte som er «sann» eller som alle kan være enige i. 	 	
I stedet tar vi i bruk seks ulike tilnærminger som hver for seg og sammen belyser det vi er ute 
etter å finne ut. Alle tilnærmingene tar utgangspunkt i dagens situasjon, målt ved kvinners 
arbeidsrelaterte sykefravær, og spør: Hva hvis situasjonen i stedet 	var sånn? Hvor stor forskjell er 	
det fra i dag, og hvor store gevinster ville en slik forskjell gitt? De seks tilnærmingene er å ta 
utgangspunkt i:	 	
1. Menns sykefravær 	 	
2. Sykefraværet i Sverige 	 	
3. Målet i IA	-avtalen	 	
4. Enkelte næringer og yrker 	 	
5. Tiltakspakker i enkelte bransjer 	 	
De ulike tilnærmingene gir informasjon om forskjellige sider ved gevinstpotensialet, se nærmere 
om dette under. 	Tilnærming 1	-3 tar et makroperspektiv og ser samfunnet som helhet. De kan 	
også brytes ned på lavere nivåer, som næring eller yrke, avhengig av datagrunnlag. Tilnærming 4	-	
5 er mikrobaserte. 	 	
5.2.1	 	Menns sykefravær som utgangspunkt	 	
Tilnærmingen svarer på gevinsten ved å lukke gapet mellom kvinner og menn. Hva er gevinsten 
av å redusere kvinners arbeidsrelaterte sykefravær til det kommer på nivå med det til menn? 	 	
Ideen er som følger: Menn har lavere sykefravær enn kvinner, også arbeidsrelatert sykefravær. 
Ved å ta bort «det kvinnelige» ved kvinners sykefravær, vil det være på mennenes nivå. Hvis

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	44	 	
 
mennenes sykefravær kan ses som det beste vi kan få til, kan det være et godt mål for hvor mye 
det kan være realistisk å redusere kvinnenes sykefravær. Tilnærmingen kan brukes på 
samfunnsnivå, og mer disaggregert for eksempel etter alder og (noen) yrker. 	 	
Tilnærmingen har svakheter. Følgende kan være særlig viktige:	 	
• 	Det finnes ikke tiltak mot alt det «kvinnelige» som bidrar til sykefravær. Kvinner skal fortsatt 
gå gravide, flere kvinner enn menn tar på seg tunge omsorgsoppgaver for barn og foreldre 
mv. Isolert sett betyr dette at det mannlige sykefraværet er 	for lavt	 til å fungere som 	
realiserbart	 nivå, og dermed gir 	for høyt gevinstpotensial.	 	
• 	Visse utfordringer er større for menn enn for kvinner. 	Noen av disse utfordringene finnes 	
det tiltak mot, andre ikke. Isolert sett tilsier dette at det kvinnelige sykefraværet bør kunne 
reduseres med mer enn som så, dvs. at det mannlige sykefraværet gir et 	for lavt 	
gevinstpotensial. 	 	
• 	Også det mannlige arbeidsrelaterte sykefraværet er høyere enn det behøvde vært. Det 
arbeidsrelaterte sykefraværet utgjør en større andel av sykefraværet for menn enn for 
kvinner. Dagens politikk og virkemiddelbruk påvirker også menn: Det mannlige sykefravæ	ret 	
gir et 	for lavt gevinstpotensial.	 	
• 	På makronivå ser vi at sykefraværet i andre land er betydelig lavere, inkludert andre 
nordiske land, se også neste eksempel. Ved å bruke norske menns sykefravær som mål, ses 
det bort fra mulighetene for å gjøre noe med velferdspolitikken og virkemiddelbruk	en på 	
nasjonalt nivå. Det mannlige sykefraværet gir et 	for lavt gevinstpotensial.	 	
Tilnærmingen i praksis	 	
Resultatene	 er vist i 	Tabell 	5.1. Vi tar utgangspunkt i det registerbaserte sykefraværet for 2023 	
for hhv. kvinner og menn basert på SSBs tall for legemeldt og egenmeldt sykefravær, og beregner 
det arbeidsrelaterte sykefraværet som andel av disse basert på andelen arbeidsrelatert 
sykefra	vær fra STAMI. Merk at vi da antar at disse andelene stemmer også for det registerbaserte 	
syk	efraværet. Dette gir en differanse mellom kvinners og menns arbeidsrelaterte sykefravær på 	
1,0 prosentpoeng, som tilsvarer en reduksjon på 32 prosent fra utgangsnivået på 3,1 prosent. 	 	
Verdien av en slik reduksjon får vi ved å ta 32 prosent av de samlede kostnadene på 	59 mrd. 	
kroner slik disse er beregnet i kapittel 	3.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	45	 	
 
Tabell 	5.1 	Gevinstpotensial Tilnærming 1 	– menns sykefravær som utgangspunkt	 	
Størrelse	 	Verdi	 	
Kvinners registrerte sykefravær 2023, egenmeldt og legemeldt	 	8,5 prosent	 	
Andel arbeidsrelatert sykefravær av 	totalt sykefravær for kvinner	 	36,1 prosent	 	
Menns registrerte sykefravær 2023, egenmeldt og legemeldt	 	5,2 prosent	 	
Andel arbeidsrelatert sykefravær av totalt sykefravær for menn	 	40,0 prosent	 	
Utgangspunkt: Kvinners arbeidsrelaterte sykefravær 2023	 	3,1 prosent	 	
Mål: Menns arbeidsrelaterte sykefravær 2023	 	2,1 prosent	 	
Reduksjon i prosent	 	32 prosent	 	
Teoretisk gevinstpotensial (totale samfunnsøkonomiske kostnader)	 	59 mrd. kroner	 	
Realiserbart gevinstpotensial 	 	19 mrd. kroner	 	
Kilder: Det registerbaserte sykefraværet er hentet fra 	https://www.ssb.no/statbank/table/12441/	, og andelen 	
arbeidsrelatert sykefravær er hentet fra STAMI (2024).	 	
Så hva er det realiserbare gevinstpotensialet ved forebyggende og tilretteleggende tiltak for å 
fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning blant kvinner? Hvis kvinners arbeidsrelaterte 
sykefravær ble redusert 	med 	32 prosent, tilsvarende avstanden til menns arbeidsrelaterte 	
sykefravær, ville det gitt en gevinst på 	19	 mrd. kroner. Denne gevinsten omfatter de samme 	
utgiftene som anslaget for de samfunnsøkonomiske kostnadene i kap. 	3, herunder kostnader ved 	
sykefravær, uførhet og helsehjelp. 	 	
Det er ikke opplagt om en nedgang på 32 prosent er for høyt eller for lavt sammenliknet med hva 
som faktisk er «realiserbart», når vi vel å merke ser bort fra politiske og økonomiske 
begrensninger på tiltakene. Over har vi pekt på flere grunner til at dett	e anslaget kan være for 	
lavt, men også grunner til at det kan være for høyt. De andre tilnærmingene gir andre svar. 	 	
Andre anvendelser av Tilnærming 1	 	
Tilnærmingen kan også brukes på mindre aggregerte nivåer, som for yrker og aldersgrupper. Der 
kan den være mer treffsikker enn på samfunnsnivå. 	 	
Ved bruk på enkeltyrker rydder vi bort (en del av) de systematiske forskjellene mellom kjønnene 
som er knyttet til selve jobben, jf. svakhetene omtalt over. Med andre ord: Innenfor ett og samme 
yrke vil det være færre systematiske forskjeller mellom kvinne	r og menn enn når vi ser hele 	
arbeidslivet under ett. Differansen mellom kvinner og menn vil dermed i større grad reflektere 
rene kjønnsforskjeller enn når det er mange andre forhold som forstyrrer. Det bør unngås å velge 
yrker med sterk overrepresentasjon	 av ett kjønn, siden det kan være en fare for at de få 	
kvinnene/mennene som er i yrket, har ikke	-observerte kjennetegn som kan påvirke risikoen for 	
arbeidsrelatert sykefravær, uten at det er mulig å korrigere for dette i beregningene. For 
eksempel kan de f	å kvinnene som har valgt å være rørleggere, godt være annerledes langs noen 	
kriterier enn den gjennomsnittlige mannlige rørleggeren.	 	
Tilsvarende kan tilnærmingen være mer presis innenfor visse aldersgrupper enn for befolkningen 
sett under ett. For eksempel vil det være få graviditeter og lite småbarnsomsorg i høyere 
aldersgrupper.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	46	 	
 	
5.2.2	 	Sykefraværet i Sverige som 	utgangspunkt	 	
Hva er gevinsten ved å redusere det arbeidsrelaterte sykefraværet til norske kvinner til det 
kommer på nivå med sykefraværet til kvinner i andre land 	– som Sverige?	17 En liknende øvelse 	
ble gjort i Perspekt	ivmeldingen 2024	, se Meld. St. 31 (2023	-2024) Perspektivmeldingen 2024, 	
avsnitt 3.5.3. Her vises det til at	 en reduksjon i sykefraværet til svensk nivå, alt annet gitt, ville gitt 	
40	 000 flere årsverk i 2023	, og det konkluderes slik: 	«Potensialet for økt arbeidsinnsats gjennom 	
redusert sykefravær er betydelig.	» 	
Sammenlikningen med Sverige er relevant også i vår sammenheng:	 Norske kvinner kan ha mer til 	
felles med svenske kvinner enn de har med norske menn, også når det kommer til forhold som 
påvirker det arbeidsrelaterte sykefraværet. Vi tenker her særlig på forhold som fruktbarhet, 
kjønnsroller, familiestrukturer og yrkesva	lg. 	 	
Samtidig er det til dels store forskjeller i politikk og virkemiddelbruk mellom de ulike landene. Den 
norske sykelønnsordningen er for eksempel betydelig mer generøs enn den svenske. Når 
arbeidstakeren ikke taper økonomisk på å sykmelde seg framfor å jobbe	, er det naturlig om 	
arbeidsrelaterte utfordringer oftere slår ut i økt sykefravær i Norge enn i Sverige. Andre forskjeller 
finnes også, og det er ikke vår hensikt å gi en oversikt over disse. 	 	
Poenget er at det svenske sykefraværet for kvinner kan gi en idé om hvor langt ned det er mulig 
å komme med en annen politikk og virkemiddelbruk enn i Norge,	 og uten å late som at kvinner er 	
menn	 som i	 Tilnærming 1. 	 	
Tilnærmingen har svakheter. Følgende kan være særlig viktige:	 	
• 	Heller ikke Sverige har gjennomført alt av realiserbare tiltak for å fremme god arbeidshelse 
og arbeidstilknytning blant kvinner. Isolert sett tilsier dette at det å bruke svenske kvinners 
sykefravær gir et 	for lavt gevinstpotensial. 	 	
• 	Sverige har en politikk og virkemiddelbruk som ikke vil fungere like godt i det norske 
samfunnet. Det kan i så fall tilsi at deres sykefravær er lavere	 enn det som er realiserbart i 	
Norge, og at tilnærmingen gir et gevinstpotensial som er 	for høyt	. 	
• 	Beregningstekniske forutsetninger, se under: Det arbeidsrelaterte sykefraværet i Sverige 
utgjør ikke samme andel av det totale sykefraværet som i Norge. Anslaget blir dermed feil, 
uten at det er opplagt hvilken vei skjevheten går.	 	
Tilnærmingen i praksis	 	
Sykefraværstallene i Norge og andre land er ofte ikke sammenliknbare. For Sverige er det gjort et 
arbeid for å fremskaffe sammenliknbare 2023	-tall for Sverige og Norge.	18 De svenske tallene er 	
imidlertid ikke fordelt på kjønn. Det er dessuten AKU	-tall, som ikke korresponderer direkte verken 	
med de registerbaserte tallene vi ellers bruker i dette kapit	telet	, eller de selvrapporterte tallene 	
som andelen arbeidsrelatert sykefravær er beregnet ut fra. Det at vi bruker relative differanser 	
 	
17 Andre land kunne også vært valgt, så lenge de «likner på Norge» med hensyn til forhold som kan påvirke det 
arbeidsrelaterte sykefraværet. Et eksempel er Danmark. 	 	
18	 https://www.ssb.no/arbeid	-og-lonn/arbeidsmiljo	-sykefravaer	-og-arbeidskonflikter/artikler/norge	-skiller	-seg	-ut-	
med	-hoyt	-sykefravaer	-etter	-pandemien

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	47	 	
 
gjør ulikhetene i tallgrunnlag mindre problematisk enn om vi brukte absolutte differanser. 
Beregningene hviler likevel på visse antakelser. 	 	
Konkret antar vi 1) at kvinners sykefravær utgjør like stor andel	 av det totale sykefraværet	 i begge 	
land og 2) at det arbeidsrelaterte sykefraværet for kvinner utgjør like store andel 	av kvinners 	
sykefravær 	i begge land. I så fall blir den relative differansen mellom kvinners arbeidsrelaterte 	
sykefravær, lik den relative differansen mellom det generelle sykefraværet	 i de to landene	. 	
Det svenske sykefraværet er 41 prosent lavere enn det norske. Beregningene videre er som i 
Tilnærming 1	, og gir følgende resultat: Hvis kvinners arbeidsrelaterte sykefravær ble redusert 	
prosentvis like mye som forskjellen mellom det norske og svenske sykefraværet i 2023, ville det 
gitt en gevinst på 	24	 mrd. kroner.	 	
Tabell 	5.2 	Gevinstpotensial Tilnærming 2 	– sykefraværet i Sverige 	 	
Størrelse	 	Verdi	 	
Utgangspunkt: Norske 	kvinners arbeidsrelaterte sykefravær 2023	 	3,1 prosent	 	
Sykefraværet i Norge 2023 (AKU	-tall)	 	4,4 prosent	 	
Mål: Sykefraværet i Sverige 2023	 	2,6 prosent 	 	
Reduksjon i prosent	 	41 prosent 	 	
Teoretisk gevinstpotensial (totale samfunnsøkonomiske kostnader)	 	59 mrd. kroner	 	
Realiserbart gevinstpotensial	 	24 mrd. kroner	 	
Kilder: 	 	Sykefraværstallene er hentet fra denne SSB	-artikkelen (lenke til bakenforliggende regneark ligger på 	
nettsiden): https://www.ssb.no/arbeid	-og-lonn/arbeidsmiljo	-sykefravaer	-og-	
arbeidskonflikter/artikler/norge	-skiller	-seg	-ut-med	-hoyt	-sykefravaer	-etter	-pandem	ien. Andelen 	
arbeidsrelatert sykefravær er hentet fra STAMI (2024).	 	
Det svenske sykefraværet i 2023 lå 41 prosent lavere enn det norske. Forskjellen er dermed enda 
større enn mellom menn og kvinner i Tilnærming 1. Likevel kan vi heller ikke her si sikkert om 41 
prosent er for stor nedgang til å være realiserbart, eller om 	vi kunne gått enda lenger ned. 	 	
Også ved denne tilnærmingen kan treffsikkerheten økes ved å bruke mer disaggregerte tall. Hva 
slags disaggregering som er nyttig, avhenger av hvor skjevhetene kan ligge. Forskjeller mellom 
Norge og Sverige/Danmark i politikken for graviditet, fødselspermis	jon og småbarnsperioden kan 	
justeres for ved å sammenlikne høyere aldersgrupper. Forskjeller i tidligpensjonsordninger eller 
annen eldrepolitikk som kan påvirke utfallene, kan også hensyntas. 	 	
5.2.3	 	Sykefraværsmålet i IA	-avtalen	 	
Mens ideen i Tilnærming 1 og 2 er å bruke reelle sykefraværsnivåer (mer eller mindre sammen	-	
liknbare med norske kvinners arbeidsrelaterte sykefravær), er ideen her å bruke et mål fastsatt 
av partene i arbeidslivet. IA	-avtalen 2019	-24 hadde som mål at sykefraværet skal reduseres med 	
10 prosent	19 Målet var først en reduksjon med 10 prosent fra 2018 til 2022, men da dette ikke 	
ble oppfylt, ble avtalen videreført ut 2024. Utgangspunktet er årsgjennomsnittet for 2018, som 
for kvinner var 7,32 prosent.	20 	
Vår vurdering er at tilnærmingens viktigste svakheter er som følger: 	 	
 	
19 IA-avtalen 2019	–2024 	- regjeringen.no	 	
20 Målene om et mer inkluderende arbeidsliv 	– status og utviklingstrekk

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	48	 	
 
• 	IA-avtalens målsetting gjelder sykefraværet generelt, og ikke bare det arbeidsrelaterte 	
sykefraværet. Det fleste av tiltakene i avtalen er rettet mot arbeidslivet, men ikke alle. 	 	
• 	IA-avtalens mål er vurdert som realiserbart av partene i arbeidslivet, etter forhandlinger og 	
kompromisser, og innenfor økonomiske og politiske rammer. Det er rimelig å anta at dette 
gir et 	for lavt	 realiserbart gevinstpotensial. 	 	
• 	IA-avtalen gjelder for en relativt kort periode, og dette legger begrensninger på hva slags 	
tiltak som kan gjennomføres innenfor avtaleperioden. Uten slike begrensninger kunne målet 
vært høyere. IA	-avtalens mål gir dermed et 	for lavt 	gevinstpotensial. 	 	
Alt i alt 	ser vi 	IA-avtalens mål som 	et nøkternt anslag på hva som faktisk 	er realiserbart.	 Anslaget 	
på 	6 mrd. kroner 	kan dermed fungere 	som 	en nedre 	grense for det realiserbare gevinstpotensialet	 	
på samfunnsnivå	. 	
Tabell 	5.3 	Gevinstpotensial Tilnærming 3 	– Sykefraværsmålet i IA	-avtalen 	 	
 	Verdi	 	
Utgangspunkt: Norske kvinners 	arbeidsrelaterte sykefravær 2023	 	3,1 prosent	 	
Mål: Reduksjon i prosent	 	10 prosent 	 	
Teoretisk gevinstpotensial (totale samfunnsøkonomiske kostnader)	 	59 mrd. kroner	 	
Realiserbart gevinstpotensial	 	6 mrd. kroner	 	
Kilde: Målet for IA	-avtalen er hentet herfra: 	IA-avtalen 2019	–2024 	- regjeringen.no	. 	
5.2.4	 	Enkelte næringer og yrker	 	
Noen næringer og yrker er forbundet med høyere risiko for helsemessige utfordringer enn andre. 
Hvor store gevinster ville det være ved å få disse næringene og yrkene på et gjennomsnittsnivå? 
Tilnærmingen kan gi informasjon om gevinstpotensialet for bestemt	e næringer og yrker. Samtidig 	
sier den ikke nødvendigvis noe om gevinstpotensialet for samfunnet eller arbeidslivet som helhet.	 	
Selv med denne begrensningen har tilnærmingen svakheter. Følgende kan være særlig viktige: 	 	
• 	Noen næringer og yrker gir belastninger som ikke alltid kan reduseres med tiltak, for 
eksempel i form av fysisk eller psykisk krevende oppgaver og arbeidstidsordninger. Å anta at 
sykefraværet her skulle reduseres til et lavere nivå, kan være lite realistis	k og mer gi et bilde 	
av de teoretiske enn de realiserbare gevinstene. Tilnærmingen kan dermed gi et 	for høyt	 	
realiserbart gevinstpotensial. 	 	
• 	Det er allerede gjennomført en rekke ulike tiltak for bedre arbeidshelse i Norge, og mer i 
noen næringer og yrker enn i andre. Effektiv politikk innebærer at det gjennomføres mer 
omfattende tiltak der risikoen er høy, enn der den er lav. Hvis politikken ha	r vært effektiv, 	
skal det dermed allerede være gjennomført omfattende tiltak i de næringene og yrkene som 
er forbundet med høyest risiko for helsemessige utfordringer. I så fall vil de største 
gevinstene i disse næringene og yrkene allerede være tatt ut, o	g tilnærmingen vil gi et 	for 	
lavt	 realiserbart gevinstpotensial hvis resultatene herfra overføres på andre næringer og 	
yrker.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	49	 	
 
Tilnærmingen i praksis	 	
Vi velger å fokusere	 på næringen helse	- og sosialtjenester og yrket renholder i denne 	
tilnærmingen. Det er brukt registerbaserte sykefraværstall fra SSB og nærings	- og yrkesspesifikke 	
andeler for arbeidsrelatert sykefravær fra STAMI. Siden de registerbaserte sykefraværstallen	e 	
ikke er sammenliknbare, er resultatene oppgitt i to forskjellige tabeller. 	 	
Resultatene for næringen helse	- og sosialtjenester er oppgitt i 	Tabell 	5.4. Her er det 	– som over 	
– brukt sykefraværstall som omfatter både lege	- og egenmeldt sykefravær, og som viser 	
gjennomsnittlig sykefravær i 2023. Beregningene viser at gevinstene ved å redusere det 
arbeidsrelaterte sykefraværet blant kvinner i helse	- og sos	ialtjenester til gjennomsnittsnivået for 	
alle næringer, beløper seg til 	5 mrd. kroner. 	 	
Tabell 	5.4 	Gevinstpotensial Tilnærming 4 	– enkelte næringer: Helse	- og sosialtjenester 	 	
Størrelse	 	Helse	- og sosialtjenester	 	
Registerbasert sykefravær 2023	 	10,5 prosent	 	
Andel arbeidsrelatert sykefravær 	 	37,8 prosent	 	
Utgangspunkt: Arbeidsrelatert sykefravær 2023	 	4,0 prosent	 	
Mål: Gjennomsnitt for alle næringer og yrker	 	3,1 prosent	 	
Reduksjon i prosent	 	23 prosent	 	
Andel av alle sysselsatte kvinner	 	33,8 prosent	 	
Teoretisk gevinstpotensial (totale samfunnsøkonomiske kostnader)	 	59 mrd. kroner	 	
Realiserbart gevinstpotensial	 	5 mrd. kroner	 	
Kildee: 	 	SSB	-tall for registerbasert	 sykefravær totalt for kvinner og for næringen helse	- og sosialtjenester er hentet 	
fra SSB: 	https://www.ssb.no/statbank/table/12441/	, og viser årsgjennomsnitt for summen av legemeldt 	
og egenmeldt sykefravær. Andelene arbeidsrelatert sykefravær er hentet fra STAMI (2024).	 	
Resultatene for yrket renholdere er oppgitt i 	Tabell 	5.5. Det registerbaserte sykefraværet som 	
formidles av SSB på yrkesnivå, omfatter bare legemeldt sykefravær (ikke egenmeldt), og oppgis 
bare på kvartalsnivå (ikke som gjennomsnitt over hele år). Sykefraværet blant renholdere er høyt, 
og en stor andel av sykef	raværet oppgis å være arbeidsrelatert. Hvis det arbeidsrelaterte 	
sykefraværet blant kvinnelige renholdere ble redusert til det generelle nivået, ville dette tilsvart 
en reduksjon på hele 44 	prosent	 Renholdere utgjør 	3,5 prosent av alle sysselsatte kvinner.	 En 	
reduksjon	 på 44 prosent 	anslås da å	 gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 	1 mrd. kroner.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	50	 	
 
Tabell 	5.5 	Gevinstpotensial Tilnærming 4 	– enkelte yrker: Renholdere 	 	
Størrelse	 	Renholdere	 	
Registerbasert legemeldt sykefravær 4. kvartal 2023 for renholdere	 	9,4 prosent	 	
Andel arbeidsrelatert sykefravær for renholdere	 	53,6 prosent	 	
Registerbasert legemeldt sykefravær 4. kvartal 2023, gjennomsnitt	 	7,8 prosent	 	
Andel arbeidsrelatert sykefravær gjennomsnitt	 	36,1 prosent	 	
Utgangspunkt: Arbeidsrelatert legemeldt sykefravær 2023 for renholdere	 	5,0 prosent	 	
Mål: Gjennomsnittlig arbeidsrelatert legemeldt sykefravær 2023	 	2,8 prosent	 	
Reduksjon i prosent	 	44 prosent	 	
Andel av alle sysselsatte 	kvinner	 	3,5 prosent	 	
Teoretisk gevinstpotensial (totale samfunnsøkonomiske kostnader)	 	59 mrd. kroner	 	
Realiserbart gevinstpotensial	 	1 mrd. kroner	 	
Kilder: SSB	-tall for registerbasert	 legemeldt sykefravær for 4. kvartal for renholdere er hentet herfra: 	12452: Yrkes	- (3-	
siffernivå) og kjønnsfordelt sykefravær 2015K1 	- 2024K3. Statistikkbanken	, mens tilsvarende tall som 	
gjennomsnitt for alle kvinner er hentet herfra; totalt for kvinner er hentet herfra: og for yrket renholdere 
er hentet fra SSB: 	https://www.ssb.no/statbank/table/12441/	, og viser årsgjennomsnitt for summen av 	
legemeldt og egenmeldt sykefravær. Andelene arbeidsrelatert sykefravær er hentet fra STAMI (2024).	 	
5.2.5	 	Tiltakspakker i enkelte bransjer 	 	
Hva vil være gevinsten av å redusere det arbeidsrelaterte sykefraværet i en virksomhet slik at det 
ble like lavt som i en annen? Ideen i denne tilnærmingen er å sammenlikne ulike virksomheter, 
der noen har gjennomført tiltak for å få ned det arbeidsrelater	te sykefraværet, mens andre ikke 	
har det. Ved å velge virksomheter med tilnærmet samme arbeidsoppgaver og rammevilkår for 
arbeidstidsordninger mv., kan det være mulig å få frem gevinstpotensialet ved å gå fra én 
situasjon til en annen. 	 	
Denne tilnærmingen er i realiteten en form for tiltaksanalyse, som mer analyserer effekten av en 
konkret tiltakspakke gjennomført i en gitt kontekst og i gitte virksomheter, enn det samlede 
realiserbare gevinstpotensialet ved tiltak. Tilnærmingen er dermed	 i enda større grad enn de 	
andre ment som en illustrasjon på enkelte sider ved tematikken 	– i dette tilfellet potensialet ved 	
tiltak innad i en bransje.	 	
Tilnærmingen i praksis	 	
Som eksempel bruker vi IA bransjeprogram barnehage.	21 Bransjeprogrammet er en tiltakspakke 	
som bygger på IA	-avtalens to hovedm	ål om redusert sykefravær og frafall.	 Bransjeprogrammet 	
har tre innsatsområder: 1) En bra dag på jobben 	– bidra til å gjøre kjent og tatt i bruk, 2) HMS og 	
helsefremmende arbeid i barnehager og 2) Tidlig innsats i sykefraværsarbeidet.	 	
Med denne typen tiltak er det rimelig å anta at hele sykefraværsreduksjonen kommer i det 
arbeidsrelaterte sykefraværet, se 	Tabell 	5.6. En sykefraværsreduksjon på 5 prosent 	for 6,2 	
prosent av sysselsatte kvinner, anslås å gi en 	gevinst på 	0,2	 mrd. kroner. 	 	
 	
21 Bransjeprogrammet er omtalt bl.a. her: 	Om IA	-bransjeprogram barnehage 	- KS.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	51	 	
 
Tabell 	5.6 	Gevinstpotensial Tilnærming 5 	– tiltakspakker i enkelte bransjer: Barnehage 	 	
Størrelse	 	Barnehage	 	
Utgangspunkt: Sykefravær 2. kvartal 2024 barnehagene generelt 	 	9,4 prosent	 	
Mål: Sykefravær 2. kvart 2024 barnehager innenfor IA bransjeprogrammet	 	8,9 prosent	 	
Reduksjon i prosent	 	5 prosent	 	
Andel av alle sysselsatte kvinner 2023	 	6,2 prosent	 	
Teoretisk gevinstpotensial (totale samfunnsøkonomiske kostnader)	 	59 mrd. kroner	 	
Realiserbart gevinstpotensial	 	0,2	 mrd. kroner	 	
Kilder: Antall ansatte i barnehager 2023 oppgis til 95	 592 her: 	
https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager	. Andel kvinnelige ansatte 2022 oppgis 	
til 87,7 prosent her: 	https://www.ssb.no/utdanning/faktaside/barnehager	. 	
5.3	 	Oppsummering	 	
Vi anvender seks tilnærminger for å anslå hvor store gevinster det er mulig å oppnå med tiltak. 
For hver av tilnærmingene beregnes et gevinstpotensial i kroner som omfatter de 
samfunnsøkonomiske gevinstene ved redusert sykefravær, uførhet og medisinsk behandling, 
tilsvarende det som inngår i de samfunnsøkonomiske kostnadene beregnet i kap. 	3. Anslagene 	
fremkommer ved å først beregne hvor stor reduksjon i det arbeidsrelaterte sykefraværet som 
vurderes som realiserbart i den aktuelle tilnærmingen. Denne reduksjonen ganges opp med 
kostnadene fra 	kap. 	3. Resultatene er oppsummert i 	Tabell 	5.7. 	
Tabell 	5.7 	Oppsummering: Gevinstpotensialet ved fem ulike tilnærminger	 	
Metodisk tilnærming	 	
Reduksjon i 	
arbeidsrelatert 
sykefravær fra 	
2023 	 	
Hvem gevinstene 	
beregnes for 	– 	
andel av 	
sysselsatte 	kvinner	 	
Realiserbart 	 	
gevinstpotensial 	 	
(2024	-kroner)	 	
1. Menns sykefravær	 	32 prosent	 	Hele	 	 19 mrd. kroner	 	
2. Sykefraværet i Sverige	 	41 prosent	 	Hele	 	24 mrd. kroner	 	
3. Målet i IA	-avtalen	 	10 prosent	 	Hele	 	6 mrd. kroner	 	
4a. Næring: Helse	- og sosialtj.	 	23 prosent	 	33,8 prosent	 	5 mrd. kroner	 	
4b. Yrke: Renholder	 	44 prosent	 	3,8 prosent	 	1 mrd. kroner	 	
5. Bransje: Barnehager	 	5 prosent	 	6,2 prosent	 	0,2	 mrd. kroner	 	
Tilnærming 1	-3 er ment å vise gevinstene for hele samfunnet: 	 	
1. Hvis det arbeidsrelaterte sykefraværet for kvinner i Norge ble redusert til nivået for norske 
menn, ville det gi en gevinst på 	19	 mrd. kroner. Her antas kvinner å «være som menn», med 	
de samme mulighetene og utfordringene, og de samme tilpasningene i arbeidsmarkedet. 	 	
2. En reduksjon til nivået for svenske kvinner ville gi en gevinst på 	24	 mrd. kroner. Her lar vi 	
kvinner være kvinner, men antar at politikken, virkemiddelbruken og arbeidsmarkedet er 
som i Sverige. 	 	
3. En reduksjon tilsvarende målet i IA	-avtalen 2019	-24 ville gi en gevin	st på 	6 mrd. kroner. Her 	
er vi tilbake i det norske systemet, med norske kvinner, og antar en virkemiddelbruk og 
måloppnåelse som ble vurdert som realistisk av partene i IA	-arbeidet.	 	
De andre tilnærmingene er avgrenset til enkelte næringer, yrker og bransjer:

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	52	 	
 
4. Hva hvis det arbeidsrelaterte sykefraværet i særlig utsatte næringer og yrker ble redusert til 
et gjennomsnittsnivå 	– hva ville gevinstene være da? For næringen helse	- og sosialtjenester 	
beregnes gevinstene til 	5 mrd. kroner, og for yrket renholdere til 	1 mrd. kroner. I denne 	
tilnærmingen er den prosentvise reduksjonen stor, mens antallet berørte mennesker er 
lavere enn i samfunnet som helhet. 	 	
5. Her illustreres gevinstpotensialet med en tiltakspakke som faktisk er gjennomført: IA 
bransjeprogram barnehage. Med en slik reduksjon i det arbeidsrelaterte sykefraværet for 
alle de ansatte i barnehagene, ville gevinsten være 0,2 mrd. kroner.	 	
Beregningene er basert på offentlig tilgjengelige tall, noe som i praksis betyr et mangfold av kilder 
og definisjoner. Usikkerheten er stor også helt grunnleggende, fordi vi ikke kan vite hva som er et 
«realiserbart» gevinstpotensial. 	 	
Til tross for usikkerheten er det slående hvor stor forskjell det er på de gevinstene som 	følger av 	
å sammenlikne seg med Sverige, og de som følger av vedtatte mål (IA	-avtalen) og gjennomførte 	
bransjeprogram. En mulig tolkning er at det er mye å hente i store politiske grep	, mens det 	
innenfor den politikken som føres i dag, kan være vanskelig å finne tiltak som gir store gevinster.

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	53	 	
 
Referanser 	 	
Avdic, D., Hägglund, P., Lindahl, B., & Johansson, P. (2019). Sex differences in sickness absence 
and the morbidity	-mortality paradox: a longitudinal study using Swedish administrative registers. 	
BMJ Open	, 9(8), e024098. 	https://doi.org/10.1136/BMJOPEN	-2018	-024098	 	
Bakke, B., Degerud, E. M. M., Gravseth, H. M. U., Hanvold, T. N., Løvseth, E. K., Mjaaland, B., 	
Sterud, T., & Øygardslia, H. (2021). 	Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Status og 	
utviklingstrekk	. https://stami.brage.unit.no/stami	-xmlui/handle/11250/2757495	 	
Faggruppen for IA	-arbeidet. (2023). 	Målene om et mer inkluderende arbeidsliv 	– status og 	
utviklingstrekk	. 	
Fischer, D., Lombardi, D. A., Folkard, S., Willetts, J., & Christiani, D. C. (2017). Updating the “Risk 	
Index”: A systematic review and meta	-analysis of occupational injuries and work schedule 	
characteristics. 	Chronobiology International	, 	34	(10), 1423	–1438. 	
https://doi.org/10.1080/07420528.2017.1367305	 	
Global Burden of Disease (GBD)	 (202	4): Global Burden of Disease 2021: Findings from the GBD 	
2021 Study	 . https://www.healthdata.org/research	-analysis/library/global	-burden	-disease	-	
2021	-findings	-gbd	-2021	-study	 	
Hansen, J. (2017). Night Shift Work and Risk of Breast Cancer. 	Current Environmental Health 	
Reports	, 4(3), 325	–339. 	https://doi.org/10.1007/S40572	-017	-0155	-Y 	
Helsedirektoratet. (2015). 	Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Helsetap, 	
helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer.	 	
Helsedirektoratet.	 	
Helsedirektoratet (2024): 	Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og 	
samfunnsøkonomiske analyser 	– 	temaveileder til utredningsinstruksen 	- 	
Helsedirektoratet	. 	
Hem, K.	-G. (2011). 	Bedriftenes kostnader ved sykefravær.	 SINTEF Rapport 2011	-03	-30.	 	
Holden	-utvalget (2022): «Holden	-IV (covid	-19) Hovedrapport. Samfunnsøkonomiske vurderinger 	
av smitteverntiltak.»	 	
Indregard, A. R., Knardahl, S., Nielsen, M. B.	 (2017) 	Emotional dissonance and sickness absence: 	
a prospective study of employees working with clients.	 Int Arch Occup 	Environ Health	, 	
90(1):83	 	
Indregard, A. R., Knardahl, S., Nielsen, M. B.	 (2018b) 	Emotional Dissonance, Mental Health 	
Complaints, and Sickness Absence Among Health	- and Social Workers. The Moderating 	
Role of Self	-Efficacy.	 Front Psychol.	, 9(592	) 	
Indregard, A. R., Ulleberg, P., Knardahl, S., Nielsen, M. B. (2018a).	 Emotional Dissonance and 	
Sickness Absence Among Employees Working With Customers and Clients: A Moderated 
Mediation Model via Exhaustion and Human Resource Primacy.	 Front Psychol.,	 9(436)

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	54	 	
 
Knutsson, A., & Kempe, A. (2014). Shift work and diabetes	--a systematic review. 	Chronobiology 	
International	, 31	(10), 1146	–1151. 	https://doi.org/10.3109/07420528.2014.957308	 	
KS. (2024). 	Kostnadsberegning av sykefravær.	 	Hentet fra 	
https://www.ks.no/contentassets/c032887e96504f0aaf33ba82afe03ef0/Kostnadsbereg
ning	-av-sykefraver	-nov24.pdf	 	
Le, G. H., Hermansen, Å., & Dahl, E. (2023). Constructing and validating an occupational job strain 	
index based on five Norwegian nationwide surveys of living conditions on work environment. 
BMC Public Health	, 23	(1), 1	–16. 	https://doi.org/10.1186/S12889	-022	-14957	-1/FIGURES/2	 	
Laaksonen, M., Mastekaasa, A., Martikainen, P., Rahkonen, O., Piha, K., & Lahelma, E. (2010). 	
Gender differences in sickness absence	--the contribution of occupation and workplace. 	
Scandinavian Journal of Work, Environment & Health	, 	36	(5), 394	–403. 	
https://doi.org/10.5271/SJWEH.2909	 	
Marti, A. R., Degerud, E., & Sterud, T. (2022). Onset of Work	-Life Conflict Increases Risk of 	
Subsequent Psychological Distress in the Norwegian Working Population. 	International 	
Journal of Environmental Research and Public Health	, 	19	(20), 13292. 	
https://doi.org/10.3390/ijerph192013292	 	
Meld. St. 31 (2023	-2024) . (2024). 	Perspektivmeldingen 2024.	 Finansdepartementet .	 	
Moberg, L., & Aldridge, A. (2025). 	Utviklingen i legemeldt sykefravær Året 2024.	 NAV 	
Statistikknotat.	 	
NHO. (2024). 	Økonomisk overblikk 	- Tema: Sykefravær. 3/2024.	 	
NOU 2021:2. (2021). 	Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting.	 	
Utredning fra Sysselsettingsutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. april 2019. 
Avgitt til Arbeids	- og sosialdepartementet 11. februar 2021.	 	
NOU 2012: 06 	Samfunnsøkonomiske analyser.	 	
NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse. Kunnskap og tiltak	 	
Oslo Economics. (2018). 	Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten.	 Oslo Economics, 27. mai 2018	 	
SINTEF. (2016). 	Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader.	 SINTEF Teknologi og 	
samfunn, rapport 2016‐03‐07 av Karl‐Gerhard Hem, Øyvind Dahl, Tarald Rohde, Anita 
Øren.	 	
Sterud, T. (2013). Work	-related psychosocial and mechanical risk factors for work disability: a 3	-	
year follow	-up study of the general working population in Norway. 	Scandinavian Journal of 	
Work, Environment & Health	, 39	(5), 468	–476. 	https://doi.org/10.5271/SJWEH.3359	 	
Sterud, T., Marti, A. R., & Degerud, E. (2024). 	Comprehensive evaluation of the impact of 	
workplace exposures on physician	-certified sick leave in the general working population. 	
BMC Public Health	, 24	(1). 	https://doi.org/10.1186/S12889	-024	-17662	-3 	
Sterud, T., Marti, A. R., & Degerud, E. M. (2023). Adverse social behaviour at work and health	-	
related employment exit: A prospective population	-based four	-wave survey. 	European 	
Journal of Public Health	, 33	(1), 74	–79. 	https://doi.org/10.1093/EURPUB/CKAC179

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	55	 	
 
Tynes, T., Sterud, T., Johannessen, H. A., Gravseth, H. M., Løvseth, E. K., Alfonso, J. H., & Aasnæss, 	
S. (2015). 	Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015 	- status og utviklingstrekk	. 	
Vista Analyse. (2022). 	Syk, men skjermet: Evaluering og utredning av skjermingsordningen for 	
kronisk syke og forsikringsordningen for små virksomheter.	 Vista Analyse rapport 2022/32: 	
Av: Haakon Riekeles, Andreas Skulstad, Mina Skille Mariussen, Ingeborg Rasmussen, 
Simen Markussen og Rolf Golombek.	 	
Vista Analyse (2023): 	Selvstendig og trygg 	- evaluering av de individuelle forsikringsordningene for 	
selvstendige og frilansere i Folketrygden	. Vista Analyse rapport 2023/	23	 Av: 	Haakon 	
Riekeles, Andreas Skulstad, Mina Skille Mariussen	 og 	Ingeborg Rasmussen	 	
Vyas, M. V., Garg, A. X., Iansavichus, A. V., Costella, J., Donner, A., Laugsand, L. E., Janszky, I., 	
Mrkobrada, M., Parraga, G., & Hackam, D. G. (2012). 	Shift work and vascular events: 	
systematic review and meta	-analysis. 	BMJ	, 345	(7871). 	https://doi.org/10.1136/BMJ.E4800	 	
Aagestad, C., Johannessen, H. A., Tynes, T., Gravseth, H. M., & Sterud, T. (2014). 	Work	-related 	
psychosocial risk factors for long	-term sick leave: a prospective study of the general working 	
population in Norway. 	Journal of Occupational and Environmental Medicine	, 56	(8), 787	–793. 	
https://doi.org/10.1097/JOM.0000000000000212

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	56

Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/31	 	57	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no