Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)

Rapport 2024/34

Orvika Rosnes, Ingeborg Rasmussen, Sofie Møller, Siri Bråten Øye, Bjørge Sandberg-Kristoffersen, Jill Saunders og Christofer Skaar

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Klima og det grønne skiftet Eiendom, bygg og anlegg
År	2024
Rapportnummer	34
Forfatter(e)	Orvika Rosnes Ingeborg Rasmussen Sofie Møller Siri Bråten Øye Bjørge Sandberg-Kristoffersen Jill Saunders Christofer Skaar
Last ned	file_download (1.8 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2024/34	 | For Enova	 	 	
 	
 	 	
Sirkulære løsninger i byggenæringen	 (del 1)	 	
Analyse av status og markedsutvikling for sirkulære løsninger i byggenæringen 	 	
Orvika Rosnes, 	Sofie Møller	, Ingeborg Rasmussen, 	Bjørge Sandberg	-Kristoffersen	, Jill 	
Saunders	, Christofer 	Sk	aar	, Siri Bråten Øye

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 (del 1)	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2024/	34 	
Forfattere	 	Orvika Rosnes, Sofie Møller, Ingeborg Rasmussen, Bjørge Sandberg	-Kristoffersen, Jill 	
Saunders, Christofer Skaar, Siri Bråten Øye	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-696	-4 	
Prosjektnummer	 	24	-ORO	-31	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes 	 	
Oppdragsgiver	 	Enova	 	
Dato for ferdigstilling	 	31. oktober 2024	 	
Kilde forsidefoto	 	Jill Saunders	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Evaluering, 	klima og det grønne skiftet,	 bygg og anlegg 	 	
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, 	næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et 	velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Om Asplan Viak 	 	
Asplan Viak er et av Norges største rådgivende ingeniør	- og arkitektfirmaer. Selskapet har i mer enn 60 år bistått med 	
tverrfaglig rådgivning og analyser til offentlig og privat virksomhet. Vi har ca. 1230 medarbeidere, fordelt på over 30 
kontorsteder. Vir	ksomheten er organisert i fire divisjoner: Arkitektur og bygg, Infrastruktur, Analyse, plan og land-	
skap, samt Digitale tjenester. Asplan Viak eies av Stiftelsen Asplan. Våre rådgivere representerer mange fagfelt. Vi 
jobber ofte i tverrfaglige team og ønske	r å utvikle helhetlige, miljøriktige og funksjonelle løsninger 	– i dialog med våre 	
oppdragsgivere. Tverrfaglig team er en gjennomgående arbeidsmetode i Asplan Viak. 	 	
Asplan Viak skal opptre som en nøytral aktør med faglig ekspertise som basis for standpunkter og leveranser. Vi ser 
det som vårt ansvar å bidra til samspill og dialog mellom ulike aktører i samfunnsutviklingen, og aktivt delta i arbeidet 
med å komme frem t	il gode svar og løsninger på samfunnsutfordringer vi står overfor. 3,5 % av selskapets omsetning 	
allokeres til utvikling av nye forretningsmodeller/FoU og innsikt som gir langsiktig posisjonering og forretningsutvik-
ling.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	3 	
 
Forord	 	
Enova lanserte i 2022 tre nye støtteprogrammer med formål om å bidra til å fremskynde utviklingen mot mer res-
surseffektive og sirkulære verdikjeder i byggenæringen:	 	
• 	Ombrukskartlegging i bygg	 	
• 	Mulighetsstudie for ombruk og 	fleksibilitet	 	
• 	Prosjektering for ombruk	 	
Gjennom støtteprogrammene har Enova støttet tiltak med mål om å bidra til	 tilrettelegging for ombruk av byggema-	
terialer og komponenter i eksisterende	 bygg som skal rehabiliteres, demonteres eller rives i andre byggeprosjekter	, 	
og t	ilrettelegging for fremtidig demontering og ombruk i nye byggeprosjekter eller	 ved rehabilitering	. 	
Enova ønsket nå å få gjennomført en evaluering av de ovennevnte støtteprogrammene	. I oppdraget inngår det 	en 	
analyse av status og utvikling i markedet for sirkulære løsninger i byggenæringen. Asplan Viak og Vista Analyse har 
på oppdrag fra Enova gjennomført markedsanalysen og evalueringen. 	 	
Asplan Viak har hatt hovedansvaret for del 1 av oppdraget. 	Kjerne	gruppen fra Asplan Viak har bestått av 	Sofie Møller, 	
Bjørge Sandberg	-Kristoffersen, Jill Saunders	 og 	Christofer Skaar	. I tillegg har 	Magni Fossbakken	 og 	Frieda 	Luise Hage-	
meister 	bidratt.	 	
Vista Analyse har hatt det overordnede ansvaret for oppdraget, samt hovedansvaret for del 2: evaluering av støtte-
ordninger. 	Prosjektgruppen hos Vista Analyse har vært bestått av Ingeborg Rasmussen, Orvika Rosnes (prosjektleder)	, 	
Siri Bråten Øye	 og Sondre Elstad. 	 	
Kontaktperson hos Enova har vært Vilde Salberg. Vi takker henne og andre medarbeider hos Enova 	– Jan Peter Amun-	
dal	 og 	Kristin Morvik Torød	 – for gode diskusjoner og tilbakemeldinger.	 	
I denne rapporten presenteres resultatene fra del 1	, kartleggingen. Del 2 Evaluering av støtteordninge	n er unntatt 	
offentlighet. 	 	
Vi vil også rette en stor takk til alle markedsaktørene som 	deltok på workshopen og 	stilte til intervjuer. 	 	 	
31. oktober 2024	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	4 	
 
Ordliste	 	
AV	-porteføljen	 	Asplan Viaks prosjektportefølje	 	
BREEAM	-NOR	 	Grønn Byggallianses miljøsertifiseringssystem for bygg, norsk tilpasning av BREEAM fra BRE i 
Storbritannia	 	
DiBK	 	Direktoratet for byggkvalitet	 	
DOK	 	Byggevareforskriften	 	
Enova	-porteføljen	 	Enovas 	portefølje over prosjekter som har fått støtte fra de tre evaluerte støtteprogrammene	 	
GTIN	 	Global Trade Item Number	 	
NOBB	 	Norsk Byggevarebase fra Norsk Byggtjeneste	 	
NRF	 	Norske Rørgrossisters Forenings database 	 	
(overtatt av Norsk Byggtjeneste AS og inkludert i NOBB	-databasen i 2021)	 	
RIB	 	Rådgivende ingeniør bygg	 	
ROT	 	Renovering, ombygging, tilbygg	 	
SAK	 	Byggesaksforskriften	 	
TEK	 	Byggteknisk forskrift

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 12	 	
1.1	 	Støtteprogrammer for mer ressurseffektive og sirkulære 	verdikjeder	 	12	 	
1.2	 	Oppdragets mandat	 	13	 	
1.3	 	Informasjonsgrunnlag og metode	 	13	 	
1.4	 	Rapportens organisering	 	14	 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 16	 	
Del 1	 ................................	................................	................................	................................	................................	............	 18	 	
3 	Formål og problemstillinger i del 1	 ................................	................................	................................	.....................	 19	 	
3.1	 	Problemstillinger gitt i oppdragets mandat	 	19	 	
4 	Markedsutvikling og markedsstatus	 ................................	................................	................................	...................	 21	 	
4.1	 	Markedsutvikling for sirkulære løsninger	 	21	 	
4.2	 	Drivkrefter og barrierer	 	44	 	
5 	Kostnadsanalyse	 ................................	................................	................................	................................	.................	 58	 	
5.1	 	Hva er det som driver kostnadene for ombruk i byggeprosjekter?	 	58	 	
5.2	 	CO	2-utslipp og ombruk	 	65	 	
5.3	 	Utvikling over tid	 	67	 	
6 	Markedsutvikling frem mot 2027	 ................................	................................	................................	.......................	 69	 	
6.1	 	Lover og forskrifter (regulatoriske virkemidler)	 	70	 	
6.2	 	Øvrige virkemidler	 	75	 	
6.3	 	Forventet utvikling av kostnader for byggevarer	 	75	 	
6.4	 	Oppsummering	 	77	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 78	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 83	 	
A 	Kriterier for støtteprogrammene	 	84	 	 
Figur 4.1 	 	Produksjonsindeks for bygge	- og 	anleggsvirksomhet	 ................................	................................	.....	 22	 	
Figur 4.2 	 	Byggesøknader (ramme	- og ett	-trinns søknad), hele landet	................................	...........................	 22	 	
Figur 4.3 	 	Fullført bruksareal (annet enn bolig)	 ................................	................................	..............................	 22	 	
Figur 4.4 	 	Avfallsmengder fra byggeaktivitet, tonn	 ................................	................................	.........................	 23	 	
Figur 4.5 	 	Tidslinje for endring av lover, regelverk og rammeverk frem mot 2024	................................	.........	 24	 	
Figur 4.6 	 	Antall nyetablerte aktører etter oppstartsår	 ................................	................................	..................	 31	 	
Figur 4.7 	 	Driftsinntekter på oppstartsbedrifter hvor data har vært tilgjengelig, status 31.07.24	 ..................	 32	 	
Figur 4.8 	 	Driftsresultat (foreløpige tall for 2023, status 31.07.24)	 ................................	................................	 32	 	
Figur 4.9 	 	Oppstartsbedrifter per fylke (ekskl. landsdekkende)	 ................................	................................	......	 32	 	
Figur 4.10 	 	Type Klimasatsprosjekt	 ................................	................................	................................	...................	 36	 	
Figur 4.11 	 	Søknader på ombruk, som andel av totale antall klimasats	-søknader (fra 2020 til juli 2024)	.........	 36	 	
Figur 4.12 	 	Antall relevante søknader som omhandler ombruk ut av søknader som omhandler bygg og 
sirkulærøkonomi (fra 2020 til juli 2024)	 ................................	................................	.........................	 37	 	
Figur 4.13 	 	Geografisk spredning av prosjekter som har fått klimasatsstøtte	 ................................	..................	 37

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	6 	
 
Figur 4.14 	 	Ombrukskartlegginger utført av Asplan Viak (frem til august 2024)	 ................................	...............	 38	 	
Figur 4.15 	 	Prosjekter med ombrukte produkter i AV	-porteføljen fordelt på bygningstype	 .............................	 39	 	
Figur 4.16 	 	Fordeling av BREEAM	-prosjekter som er ferdig eller har prosjekteringssertifikat	 ..........................	 39	 	
Figur 4.17 	 	Verdikjeden for byggevarer	 ................................	................................	................................	............	 44	 	
Figur 4.18 	 	Pilotprosjekt belysning Ombruk av lysarmaturer Sirkulærøkonomi i praksis 	– Et 	
pilotprosjekt til inspirasjon for «Ombruk i Nord».	 ................................	................................	..........	 50	 	
Figur 5.1 	 	Gjennomføringskostnader ved ombruk	 ................................	................................	..........................	 60	 	
Figur 5.2 	 	Kostnader for nytt produkt og for de	- og remontering av ombrukskomponenter	 .........................	 63	 	
Figur 5.3	 	Elementer for vurderingen om et produkt kan og bør ombrukes	 ................................	..................	 65	 	
Figur 5.4	 	Typisk fordeling av klimagassutslipp fra materialer i bygg (A1	-A3) fordelt på 	
materialgrupper	 ................................	................................	................................	..............................	 66	 	
Figur 5.5	 	Produkter som ofte ombrukes	 ................................	................................	................................	........	 67	 	
Figur 5.6	 	 Hulldekker på Midtbygda sykehjem	 ................................	................................	...............................	 68	 	
Figur 6.1	 	Oversikt over introduksjon av krav til klimagassberegninger og grenseverdier for 
klimagassutslipp for bygg i 	Norden og EU	 ................................	................................	.......................	 73	 	
Figur 6.2	 	Materialindekser for varegrupper som betong, betongelement, armeringsstål, 
konstruksjonsstål og trelast	 ................................	................................	................................	............	 76	 	
 
Tabell 4.1 	 	Ombruk av ulike bygningsdeler i AV porteføljen	 ................................	................................	.............	 41	 	
Tabell 4.2 	 	Ombruk i Enovas prosjektportefølje	 ................................	................................	...............................	 42	 	
Tabell 4.3	 	Markedsstørrelsen på refabrikasjonsaktiviteter* etter sektor	 ................................	.......................	 53	 	
Tabell 5.1	 	Incentivordningen ved Statsbygg	 ................................	................................	................................	....	 62	 	
Tabell 5.2 	 	Merkostnader for ombrukte produkter	 ................................	................................	..........................	 64	 	
Tabell 6.1	 	Sentrale regulatoriske virkemidler	 ................................	................................	................................	.. 69	 	
Tabell 6.2 	 	Grenseverdier for nybygg i Danmark, kg CO2e/m2/år	................................	................................	....	 72	 	
Tabell A.1	 	Programkriterier for ‘Ombrukskartlegging i bygg’	 ................................	................................	..........	 84	 	
Tabell A.2	 	Programkriterier for ‘Mulighetsstudie for ombruk og fleksibilitet’	 ................................	.................	 85	 	
Tabell A.3	 	Programkriterier for ‘Prosjektering for ombruk’	 ................................	................................	.............	 86	 	 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 4.1	 	Eksempel på 	verdikjede: VVS	 ................................	................................	................................	..........	 54

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Enova har siden 2022 hatt tre støtteprogrammer med formål om å fremme sirkulære løsninger 
og ombruk i byggenæringe	n. 	
Vår kartlegging viser at 	selv om støtteprogrammene 	er egnet for å korrigere for underliggende 	
markedssvikter knyttet til 	manglende 	informasjon og risiko	, og de 	har 	også 	bidratt til å redusere 	
markedssvikter på dette området, 	er 	markedet 	for ombrukte byggematerialer 	fremdeles svært 	
umodent. 	Markedet preges fortsatt av 	produkter som er lite standardiserte	. Dette fører til høye 	
transaksjonskostnader	 knyttet til søk, 	logistikk, 	lagring,	 transport, mm. 	Det er først og fremst 	
internt ombruk som gjennomføres, mens det eksterne markedet er langt på vei ikke	-eksiste-	
rende. Satt på spissen mangler det både kjøpere og selgere for en stor del produkter, og selve 
markedsplassen som skulle bringe ev. kjøpere og se	lgere sammen. 	 	
Vi peker på at det er en større svikt 	enn de tradisjonelle markedssviktene 	– transformasjonssvikt 	
– som hindrer ombruk i byggenæringen. Informasjon, kunnskap og erfaring fra prosjektering og 
bruk av ombrukskomponenter er etter våre vurderinger en nødvendig	het	, men 	er i seg selv 	ikke 	
tilstrekkelig for å utvikle et velfungerende marked for kjøp	, salg 	og bruk 	av ombrukbare byg-	
ningskomponenter. 	 	
Bakgrunn	: sirkulære løsninger kan bidra til utslippsreduksjon 	 	
Klimagassutslipp fra b	ygg	- og anleggssektoren	 står for 	omtrent 4,3 prosent av Norges 	direkte 	kli-	
magassutslipp. Tar man med de indirekte utslippene, fra produksjon av byggematerialer og trans-
portarbeid under anleggsfasen, er utslippene betydelige. S	irkulære løsninger og effektiv ressurs-	
bruk vil være viktig i omstillingen til lavutslippssamfunnet	, gjennom å bidra til reduserte klima-	
gassutslipp.	 	
Enova lanserte i 2022 tre nye støtteprogrammer med formål om å bidra til å fremskynde utvik-
lingen mot mer ressurseffektive og sirkulære verdikjeder i byggenæringen:	 	
• 	Ombrukskartlegging i bygg	 	
• 	Mulighetsstudie for ombruk og fleksibilitet	 	
• 	Prosjektering for ombruk	 	
Vi har gjennomført en evaluering av de nevnte støtteprogrammene. I oppdraget inngår det også 
en analyse av status og utvikling i markedet for sirkulære løsninger i byggenæringen. 	 	
Vi undersøker fire segmenter for ombruk: 	ombruk av byggematerialer, design for fremtidig de-	
montering og ombruk, ombruk av hele bygg (	dvs. 	la stå/rehabilitere i stedet for å rive)	 og b	ygge	 	
eller 	tilpasse eksisterende bygg for fleksibilitet og flerbruk med hensikt å redusere behov for nytt 	
areal	. H	ovedfokuset 	i rapporten er 	på ombruk av byggevarer	. Ho	vedvekten	 av søknader til Enova 	
er også 	i dette segmentet.	 	
Marked	et for sirkulære løsninger er i 	utvikling	, men kostnade	ne er fortsatt høye	 	
Det er økt 	aktivitet i det sirkulære markedet, til tross for at 	aktiviteten i byggenæringen 	som hel-	
het 	har gått ned pga. konjunkturnedgang	 de siste årene	. Det er flere oppstartsbedrifter som spe-	
sialiserer seg på ombruk. Det har 	også 	vært en stor økning i andel av 	Klimasats	-søknader som

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	8 	
 
omhandler ombruk. I 2023 hadde 35 % av 	Klimasat	s-søknadene innenfor bygg og sirkularitet fo-	
kus på ombruk.	 	
Det har skjedd store endringer i regelverk de siste årene, noe som blant annet gjør at det nå er 
lovpålagt å velge produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning samt at bygg skal 
prosjekteres slik at det tilrettelegges for senere demontering. De	t er også krav om ombrukskart-	
legging når eksisterende bygg rives. 	 	
Ombruk 	av byggekomponenter 	har 	fortsatt i h	øyere 	kostnader enn bestilling av nye materialer. 	
Unntak fra dette gjelder vanligvis bruken av overskuddsmaterialer, store volum av standardkom-
ponenter og materialer med h	øye kostnader. Produktkategorier som 	kan brukes igjen direkte har 	
generelt lavere kostnader enn de som	 krever testing, resertifisering eller bearbeiding	. Det er vans-	
kelig 	å trekke 	klare 	konklusjoner p	å produktniv	å for kostnader knyttet til ombruk	, siden 	kostna-	
dene kan 	variere	 mye 	selv innen samme produktkategori. 	 	
Tidsbruk, og dermed kostnadseffektivitet, er sterkt avhengig av komponentvolum. Standardise-
ring 	er ogs	å en viktig faktor	: der	 det er nødvendig med 	detaljerte vurderinger av mange ulike 	
objekter, som 	f.eks. 	dører, 	blir	 tidsbruken for kartlegging 	høy	. Der 	man trenger et stort volum av 	
ensartede	 objekter som er 	enkle 	å demontere	, kan	 kostnadsbesparelser oppn	ås. Ombruk av noen 	
tekniske komponenter 	er ansett som s	å kostnadseffektivt at Statsbygg senere 	blant annet har lagt	 	
ombruk av disse elementene til sine kra	vspesifikasjoner.	 Et annet eksempel på et vellykket nisje-	
marked er for ombruk av tegl. Ombrukt tegl har 	også 	kvaliteter	, f.eks. estetiske verdier, som ak-	
tørene er villige til å betale ekstra for. Det er 	i tillegg 	et standardisert produkt der 	tekniske egen-	
skaper 	er godt nok 	dokumentert	, levetiden lang	 og risikoen på nivå med nye produkter.	 	
Det er likevel først og fremst 	internt ombruk som gjennomføres, mens det eksterne markedet er 	
langt på vei ikke	-eksisterende. Satt på spissen mangler det både kjøpere og selgere for en stor del 	
av produkter, og selve markedsplassen som skulle bringe ev. kjøpere og selgere sammen	 mangler 	
også	. 	
Enovas støtteordninger retter seg mot informasjonssvikt og økonomisk risiko	 	
Det er 	flere barrierer som hindrer sirkulære løsninger å bli tatt i bruk. De viktigste er informa-	
sjonssvikt og økonomisk risiko knyttet til ombrukte produkter. 	 	
Informasjonssvikt er til stede flere steder i verdikjeden. For det første er det usikkerhet om kvali-
teten på de ombrukte produktene/komponentene. Dette henger 	til dels 	sammen med 	mang-	
lende informasjon 	om produktene 	– mange tror at de ombrukte produktene ikke holder like høy 	
standard som nye. For det andre er det uvisst hvor man finner dem 	– mao. det mangler en felles 	
markedsplass. 	 	
Det er 	som nevnt 	høyere kostnader knyttet til bruk av ombrukte produkter, også når selve pro-	
duktet er så godt som gratis. 	I tillegg til selve varen er det k	ostnade	r knyttet til transport, logistikk, 	
lagring, mm. 	– mao. ulike former for transaksjonskostnader. 	Det er også 	risiko knyttet til hvordan 	
de ombrukte produktene vil fungere i praksis og hvor lenge 	– må de skiftes ut fortere enn nye? 	
Kan man garantere for kvaliteten?

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	9 	
 
Enova har gitt støtte til kartlegging av muligheter for ombruk 	 	
Enovas støtteordninger tar sikte på å redusere nettopp disse barrierene og markedssviktene. 	Vir-	
kemidlene er i første rekke rettet mot informasjonsbrist og manglende kompetanse på ombruks-
løsninger. Gjennom kartlegginger og mulighetsstudier får man bedre kunnskap om hvilke mate-
rialer og komponenter egner seg til ombruk. Dette legger til rette for f	remtidig gjenbruk av byg-	
ningsmaterialer, vil kunne bidra til økt omsetning av slike materialer. Dette vil kunne styrke både 
etterspørselen av og tilbudet av gjenbru	kbare byggematerialer.	 	
Støtteordningene er relevante, og egnet til å korrigere for markedssvikten, men de er 
ikke tilstrekkelige 	 	
Evalueringen viser at	 støtteprogrammene er egnet for å korrigere for underliggende markeds-	
svikter knyttet til informasjonsbrist og risiko. 	Enovas virkemidler har bidratt til å 	redusere mar-	
kedssvikter på dette området, men markedet er fremdeles svært umodent. Programmene har 
heller ikke i vesentlig grad bidratt til å redusere risiko og kostnader ved ombruk	 eller velfunge-	
rende marked for bruk, kjøp og salg av ombrukbare bygningskomponenter. 	Dette skyldes ikke 	
innretningen på selve programmet, men at risikofaktorene er for omfattende	 til at alle kan treffes 	
og løses med ett støtteprogram. 	Vi 	konkluderer med at	 virkemidlene 	er 	nødvendige, men 	på langt 	
nær	 tilstrekkelig	e til å få et f	ungerende marked for ombruk	. 	
Fortsatt umodent 	marked	 	
En viktig forutsetning 	til å få til velfungerende markeder er standardiserte produkter. Standardi-	
sering av produkter, dokumentasjon og garantiordninger mangler imidlertid for de aller fleste 
andre ombrukskomponentene. 	Gjennomgang av sluttrapporte	r fra prosjekter som har fått støtte 	
fra Enova 	viser at 	man undersøker 	lite standardiserte komponenter	. Med andre ord: 	det er 	lite 	
fokus på 	standardiserte 	komponenter	 og produkter 	som egner seg for et 	volum	-marked der egen-	
skapene til produktet konkurrerer på like	 kvaliteter og pris som et nytt produkt til en hvilken som 	
helst bygning, hvor som helst i landet. 	 	
Ombruk er 	i dag 	et dyrt klimatiltak 	 	
Hovedgrunnen til at ombrukspotensialet vurderes 	i et prosjekt er 	klimagassreduksjon. 	Det er like-	
vel 	ikke nødvendigvis de mest utslippsintensive komponentene som ombrukes mest. Det er heller 	
motsatt: at 	produkter som anses som de lettest ombrukbare er ofte de med lavere miljøpåvirk-	
ning. T	unge elementer (bæresystem, fundament og glass) er de største 	kildene til utslipp, men 	
disse elementene er også de vanskeligste og dyreste å demontere og bruke igjen.	 	
Det er én rapport som oppgir tiltakskostnaden for reduksjon av CO2	-utslipp. Dette prosjektet be-	
regnet tiltakskostnaden til 25	 000 kr/tonn 	CO	2-ekv	 – som er omtrent 10 ganger høyere enn 	CO	2-	
avgiften fra 2030. Det betyr at ombruk ikke	 er en kostnadseffektiv måte å redusere 	CO	2-	
utslippene på. Det finnes 	i dag 	mange andre tiltak i samfunnet som er billigere.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	10	 	
 
Støtteprogrammene har ført til 	mer 	kunnskap 	 	
Støtte	ordningene	 gir aktørene muligheten til å undersøke hvilke muligheter som finnes	 for om-	
bruk	. Erfaring fra slike prosjekter gjør det også lettere å gjennomføre ombruksprosjekter i frem-	
tiden. Økt erfaring som medfører kunnskaps	- og kompetanseheving kan på sikt bidra til å redu-	
sere kostnader forbundet med selve gjennomføringen av ombruksprosjekter	, fordi det er noe 	
kunnskap om hvilke komponenter som er ombrukbare, og hvilke komponenter som medfører 
størst klimabesparelser.	 	
Det er større potensiale for informasjonsflyt	 	
Kunnskapsspredning henger også sammen med bedre data	- og informasjonsflyt. Gjennom kravet 	
om å bruke rådgivere eller konsulenter når søkeren selv ikke har tilstrekkelig kompetanse har 
støtteordningene også generert etterspørsel etter tjenester innen sirkul	ære verdikjeder i bygge-	
næringen. Hvis disse rådgivere brukes igjen i andre prosjekter, vil kunnskapen fremskaffet i ett 
prosjekt bidra til neste prosjekt. 	 	
Data	- og informasjonsflyten økes enda mer hvis rapporter laget under støtteordningene 	gjøres	 	
offentlig tilgjengelig. 	Vi har funnet eksempler på at støttemottakere selv har publisert prosjekt-	
sammendrag eller erfaringsrapporter i ulike fora. Vi har imidlertid ikke funnet eksempler på at 
Enova har publisert slike prosjektsammendrag på sine nettsider. Dette tyder på det er s	tørre po-	
tensiale for data	- og informasjonsspredning enn det som er utnyttet i dag. 	 	
Enovas forvaltning er effektiv, men 	kostnadene for søkere kan være høye 	 	
Vi finner at Enovas forvaltning av programmet er effektiv sett i forhold til programmets tilskudds-
ramme. Enovas tidsbruk knyttet til forvaltningen av programmene tilsvarer 1,3	% av totalt utbetalt 	
beløp. 	 	
Kostnader hos søkere er imidlertid høyere: noen søkere oppgir at tidsbruken ved søknad og slut-
trapportering tilsvarer over 10 % av det maksimale støttebeløpet de kunne søke om. Det er en 
betydelig merkostnad for søkere. 	 	
Transformasjonssvikt 	 	
Vi konkluderer med at støtteprogrammene er egnet 	for å korrigere for markedssvikt knyttet til 	
informasjon	 og risiko	, men det har ikke vært tilstrekkelig for å 	etablere et velfungerende marked 	
for ombruksvarer. 	Men 	selv om det korrigeres for markedssvikt i tradisjonell forstand og vi har et 	
velfungerende marked, er ikke dette nødvendigvis tilstrekkelig til at samfunnet utvikler seg i øns-
ket retning definert som å realisere fastsatte mål. I slike tilfeller snakker vi o	m 	transformasjons-	
svikt	: situasjon	er der mange nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer er så store og 	
gjennomgripende at de ikke er mulig å løse uten et koordinert og langsiktig samarbeid mellom 
flere sektorer og interessenter. Selv når markeder er velfungerende, er det ingen garant	i for at 	
næringslivet utvikler seg i en retning som på lang sikt er best for samfunnsutviklingen. 	 	
Vi mener at det er nettopp transformasjonssvikt som hindrer ombruk i byggenæringen.	 Informa-	
sjon, kunnskap og erfaring fra prosjektering og bruk av ombrukskomponenter er etter våre

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	11	 	
 
vurderinger en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å utvikle et 	velfungerende mar-	
ked for bruk, kjøp og salg av ombrukbare bygningskomponenter.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	12	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Enova SF (Enova) ble opprettet ved kongelig resolusjon av 1. juni 2001	. Enova har siden vært et 	
viktig klima	- og energipolitisk virkemiddel. I de politiske føringene for foretaket er det lagt vekt på 	
langsiktighet og fleksibilitet i finansieringen av virksomheten.	 Enova var eid av Olje	- og energide-	
partementet	 (nå Energidepartementet) fram til 	2018	. Klima	- og miljødepartementet (KLD)	 over-	
tok forvaltningen av 	foretaket	 fra 2018	. Spissing	en av Enova som klimavirkemiddel har 	ett	er dette 	
blitt stadig tydeligere.	 	
Departementets styring av Enova skjer gjennom fireårige avtaler om forvaltningen av midlene 
som Stortinget stiller til rådighet gjennom Klima	- og energifondet.	 Inneværende avtale 	gjelder for 	
perioden 1.	 januar 2021 til 	31.	 desember 2024 	(Klima	- og miljødepartementet og Enova SF, 2021)	. 	
I denne avtalen 	legges det til 	rette for at Enova	 skal være et viktig virkemiddel i å bidra til å nå 	
Norges klimaforpliktelser og til omstillingen til et	 lavutslippssamfunn. 	Avtalen viser	 til at 	Norge 	
har meldt inn et utslippsmål under Parisavtalen om å redusere utslippene av	 klimagasser med 	
minst 50 	prosent 	og opp mot 55 	prosent	 innen 2030 sammenliknet med 1990. Det	te vurderes 	
som et	 avgjørende steg på veien mot at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, og redusere 	
utslippene	 med 90	–95 prosent samm	enlignet med 1990.	 	
Enovas delmål er å bidra til	: 	
• 	Reduserte ikke	-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030	 	
• 	Teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslipps-
samfunnet i 2050	 	
Enovas aktivitet skal rettes mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon, med 
sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt 
blir foretrukket uten støtte. Aktiviteten kan rettes inn mot al	le sektorer	 (Enova, 2024a)	 	
I avtalen 	mellom KLD og Enova 	erkjennes 	det 	at sirkulære løsninger og verdikjeder og effektiv 	
ressursbruk vil være viktig i omstillingen til lavutslippssamfunnet	, gjennom å bidra til reduserte 	
klimagassutslipp	. 	
1.1	 	Støtteprogram	mer for 	mer 	ressurseffektive og sirkulære verdi-	
kjeder	 	
Enova lanserte i 2022 tre nye støtteprogrammer med formål om å bidra til å fremskynde utvik-
lingen mot mer ressurseffektive og sirkulære verdikjeder i byggenæringen:	 	
• 	Ombrukskartlegging i bygg	 	
• 	Mulighetsstudie for ombruk og fleksibilitet	 	
• 	Prosjektering for ombruk	 	
Gjennom støtteprogrammene har Enova støttet tiltak med mål om å bidra til:	 	
a. Tilrettelegging for ombruk av byggematerialer og komponenter i eksisterende	 bygg som 	
skal rehabiliteres, demonteres eller rives i andre byggeprosjekter

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	13	 	
 	
b. Tilrettelegging for fremtidig demontering og ombruk i nye byggeprosjekter eller	 ved re-	
habilitering	 	
Enova ønsket nå 	å få 	gjennomført 	en evaluering av de ovennevnte støtteprogramme	ne	. 	
Formålet 	for 	oppdraget er 	derfor 	å gi en 	analyse av 	status 	og utvikling	 i markedet for sirkulære 	
løsninger i	 byggenæringen, samt en vurdering av effekten av Enovas støtteprogrammer og i hvil-	
ken	 grad de har bidratt til ønsket markedsendring.	 Asplan Viak og Vista Analyse har 	på oppdrag 	
fra Enova gjennomført markedsanalysen og evalueringen. 	 	
1.2	 	Oppdragets mandat 	 	
Oppdraget er todelt. 	 	
Del 1 	av oppdraget 	består av	 en analyse av markedet for sirkulære løsninger i bygg	: markedsut-	
viklingen fram til i dag, samt markedsstatus, inkludert potensialer og barrierer, og sentrale driver 
i dagens marked.	 Følgende hovedspørsmål skal besvares: 	 	
1. Markedsutvikling frem til i dag, samt dagens status, inkludert sentrale drivere og	 barrierer	 	
2. Kostnadsanalyse	 	
3. Hvordan forventes markedet å utvikle seg de nærmeste årene 	(frem mot 2027)?	 	
Del 2 	innebærer en evaluering av Enovas programmer innenfor sirkulære tiltak i bygg (inkludert 	
ombruk av mater	ialer og hele bygg, rehabilitering og flerbruk/fleksibilitet). 	Evaluering	en	 skal mi-	
nimum bestå av følgende tre hovedelementer, og som et minimum besvare følgende spørsmål:	 	
1. Relevans	 	
2. Effekt	 	
3. Effektivitet 	 	
Under hvert av hovedspørsmålene er det 	angitt flere underpunkter som ønskes besvart. Disse 	
redegjør vi for 	under besvarelsen av hver del. 	 	
Følgende menes med sirkulære løsninger/tiltak: 	 	
• 	Ombruk av byggematerialer	 	
• 	Design for fremtidig demontering og ombruk	 	
• 	Ombruk av hele bygg (la stå/rehabilitere i stedet for å rive) 	 	
• 	Bygge/tilpasse eksisterende bygg for fleksibilitet og flerbruk med hensikt å redusere behov 
for nytt areal	 	
1.3	 	Informasjonsgrunnlag og metode	 	
Informasjonsgrunnlaget 	for markedsanalysen og evalueringen er 	i all hovedsak 	det samme. 	Kart-	
leggingen og a	nalysene i 	del 1 	inngår også 	som en viktig del av evalueringsgrunnlaget i del 2. 	
Informasjons	- og kunnskapsinnhentingen er 	derfor 	i all hovedsak gjort 	samlet for del 	1 og del 2	. 	
Vi har gjennomført følgende undersøkelser	 og kartleggingsaktiviteter: 	 	
• 	Faglitteratur	, utredninger	, rapporter	, nyhet	er, avis	artikler, mm. 	om sirkulære løsninger.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	14	 	
 
• 	Styringsdokumenter, lover, 	forskrifter og andre formelle dokumenter.	 	
• 	Workshop i Trondheim 	14. juni 2024	 med 33 deltakere	. Deltakere var ulike aktører	 i marke-	
det for sirkulære løsninger	 (rådgivere, entreprenører, private og offentlige byggherrer, arki-	
tekter, virkemiddelapparatet, kommuner og ombruksaktører)	, ansatte fra Enova og pro-	
sjektdeltakere fra Asplan Viak og Vista Analyse. 	 	
• 	Semistrukturerte i	ntervjuer 	med markedsaktører	. Intervjuenes varighet 	har vært	 fra 	30	 min 	
til 1,5 time. Det er gjennomført 	15 intervjuer	. Vi la vekt på 	at utvalget 	av informanter 	skulle 	
dekke bredt	 og inkludere informanter med ulike roller i en beslutningsprosess, 	fra ulike fag-	
områder og aktører, 	ulik erfaring og interesse for feltet	, og ulike steder i landet	. Intervjuene 	
dekker både støttemottakere og 	aktører som ikke har mottatt støtte fra de aktuelle pro-	
grammene	. 	
• 	Søknadsdata fra Enova, herunder søknader, resultatrapporter og 	oversikter 	over søknads-	
data 	og utbetalte beløp 	i Excel	. 	
• 	Gjennomgang av 	mulighetsstudier	 og slutt	rapporter 	fra prosjekter som har fått	 støtte fra 	
Enova 	gjennom programmene	. 	
• 	Data 	om 	ombruksprosjekter og ombrukskartlegginger fra Asplan Viaks egen portefølje.	 	
• 	Data fra 	Klimasats sin støtte til sirkulære tiltak	. 	
• 	Bedriftsdata fra Proff.	forvalt. 	 	
Intervjuene 	er gjort som en 	del av kunnskapsinnhentingen	. Informantene 	ble	 lovet 	full anonymi-	
tet	, d	et vil si at	 ingen informasjon skal kunne spores tilbake til person	. Vi gir derfor ikke en 	grundig 	
oppsummering 	av intervjuene	 hver for seg	, men kunnskapen og erfaringene som er formidlet 	i 	
intervjuene brukes 	i sammenheng med det øvrige kunnskapsgrunnlaget i markedskartleggingen	 	
og i evalueringen	. Intervjuene har gitt dypere innsikt, men det er ikke resultater fra intervjuene 	
som er i motstrid med resultatene fra øvrige 	kilder	. 	
Det er gjennomført en rekke delanalyser 	med ulike faglige forankringer. I 	oppsummeringene og 	
konklusjonene på hovedspørsmålene har vi så langt som mulig 	etterstrebet 	en 	tverr	faglig tilnær-	
ming basert på metodetriangulering	, siden det i liten grad er mulig å måle det sirkulære markedet 	
direkte	. Evalueringen er gjennomført etter anerkjent evalueringsmetodikk	 forankret i evalue-	
ringslitteratur	 med særlig vekt på DFØs veileder i evaluering av statlige tilskuddsordninger 	(DFØ, 	
2007)	. 	
1.4	 	Rapportens organisering 	 	
I kapittel 	2 gir vi en kort gjennomgang av bakgrunn 	for 	Enovas støtteprogrammer 	der vi 	setter 	
ombruk og sirkulære løsninger inn	 i en større sammenheng	 med klimagassutslipp og ressursbruk	. 	
I tråd med oppdragets mandat er rapporten organisert i to deler som 	svarer på hver av delene i 	
mandatet. Hver del starter med 	utdypning av formålet med analysene som gjøres, og en oversikt 	
over del	spørsmålene som besvares	. 	
Del 1 består av følgende kapitler: 	 	
• 	Kapittel 	3 utdyper temaene og 	problemstillingene i 	markedsanalysen.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	15	 	
 
• 	Kapittel 	4 gir en oversikt over 	utviklingene i 	det 	sirkulære 	markedet 	i byggenæringen 	fram til 	
i dag og dagens status	, inkl. en gjennomgang av lover og regler	. Kapittelet gir også en over-	
sikt over drivkrefter og barrierer	. 	
• 	Kapittel 	5 viser 	kostnad	sanalyse. Kapittelet inneholder også en drøfting av muligheter til å 	
redusere 	CO	2-utslipp. 	 	
• 	Kapittel 	6 beskriver forventet utvikling fram til 2027. 	Dette inkluderer både utvikling av re-	
gelverk og forventet utvikling av kostnader for byggevarer. 	 	
I tråd med mandatet undersøker vi 	sirkulære løsninger	 og 	tiltak	 innen o	mbruk av 	byggematerialer	, 	
design for fremtidig demontering og ombruk	, o	mbruk av hele bygg (la stå/rehabilitere i stedet for 	
å rive) 	og muligheten til å b	ygge/tilpasse eksisterende bygg for fleksibilitet og flerbruk med hen-	
sikt å redusere behov for nytt areal	. Hovedfokuset 	i rapporten er 	likevel 	på ombruk av byggema-	
terialer	.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	16	 	
 	
2	 	Bakgrunn 	 	
Direkte klimagassutslipp fra b	ygg	- og anleggssektoren	 har vært på rundt 2,1	-2,3 mill. tonn 	CO	2-	
ekvivalenter	 i det siste tiåret (Miljødirektoratet, 2023). Dette utgjør omtrent 4,3 prosent av Nor-	
ges klimagassutslipp. 	De	 samlede utslippene fra 	sektoren	, dvs. inkludert både direkte og indirekte 	
utslipp, var 	beregnet til 17,3 millioner tonn CO	2-ekvivalenter	 i 2020	 i Norge	. Bygg 	står for 	13,9 	
millioner tonn og anlegg 	for 	3,7 millioner tonn	 CO	2-ekvivalenter	 (Asplan Viak, 2023a)	. 	
Produksjon av byggematerialer, direkteutslipp fra bygg og anleggsarbeid og energibruk i drift er 
alle betydelige 	kilder 	til globale klimagassutslipp. I Norge 	brukes det svært lite fossile brensler til 	
oppvarming av bygg, og kraftproduksjonen er stor grad basert på fornybar kraft. 	Energibruk i byg-	
ninger 	utgjør 	37 	prosent	 av Norges samlede energibruk og 55 prosent av elektrisitetsbruken 	(NVE, 	
Direktoratet for Byggkvalitet, 2022)	, men d	e energirelaterte klimagassutslippene fra bygg i Norge 	
er anslått til drøye 1 p	rosent. 	 	
Dette er forskjellig fra mange andre land, der 	utslippene fra energibruk i bygg utgjør 	en betydelig 	
del av utslippene. Siden de e	nergirelaterte klimagassutslippene fra 	bygg 	i Norge 	er 	relativt 	lave	, 	
betyr	 det 	at u	tslippene i 	større	 grad 	er knyttet til 	indirekte utslipp fra 	materialbruk.	1 Blant mulige 	
tiltak f	or 	å redusere utslippene 	fra materialbruk 	er blant annet 	å gjenbruke	 mer av den	 eksiste-	
rende bygningsmassen og 	å ombruke 	en større andel av byggematerialene. Dette er i tråd med 	
sirkulærøkonomiske prinsipper om å redusere ressursbruk gjennom å slanke, bremse og lukke 
ressurssløyfene (Bocken et al.	, 2016)	, (Bocken, Pauw, Bakker, & Grinten, 2016)	 – altså å redusere 	
ressursutvinningen, holde lengre på ressursene og bruke ressursene om igjen.	 	
Rehabilitering og oppgradering av dagens bygningsmasse vurderes som et viktige bidrag for 	å 	
redusere klimagassutslippene fra sektoren.	 Meld. St. nr. 13 (2020 	– 2021)	 Klimaplan for 2021	-	
2030 	(Klima	- og miljødepartementet, 2021b)	 viser til et kartleggingsprosjekt gjennomført av 	
SINTEF 	(Fufa, Flyen, & Venås, 2020)	 der livsløpet til 120 bygninger er analysert. Undersøkelsene 	
finner at rehabilitering av bygg er bedre for klima enn nybygging. Det konkluderes med at det fra 
et livsløpsperspektiv som oftest vil være klima	- og miljøvennlig å ta vare på, bruke og videreutv	ikle 	
eksisterende bygningsmasse. Videre vises det til at miljøvennlige materialvalg, energieffektivise-
ring og bruke fornybar energi, er de viktigste tiltakene som bør vurderes i rehabilitering av eksis-
terende bygninger	 (Fufa, Flyen, & Venås, 2020)	. Med dette som utgangspunkt anbefales det i 	
Meld. St. nr. 13 (2020 	– 2021) å ta vare på eksisterende bygningsmasse framfor å rive og bygge 	
nytt.	 	
For å kunne redusere utslippene fra 	materialbruk i	 bygge	sektoren må en større andel av den ek-	
sisterende bygningsmassen gjenbrukes	 og	 en større andel av byggematerialene ombrukes. 	Det 	
finnes	 imidlertid 	en del barrierer som forhindrer en effektiv omstilling til 	sirkulærøkonomi i bygge	- 	
og anleggsbransjen	, noe vi kommer tilbake til i kapittel 	4.2	. 	
Enova har introdusert støtteprogrammer som har hatt til hensikt å bidra til en tilrettelegging for 
ombruk av byggematerialer og komponenter i eksisterende bygg som skal rehabiliteres, demon-
teres eller rives i andre byggeprosjekter og til tilrettelegging fo	r fremtidig demontering og ombruk 	
i nye byggeprosjekter eller ved rehabilitering. Enova har også 	hatt som formål 	å bidra til 	
 	
1 Merk at 	disse utslippene	 er indirekte 	knyttet til bygg	, da 	de telles i utslippsregnskapet under den sektoren som pro-	
duserer materialene.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	17	 	
 
utviklingen	 av et mer velfungerende marked for	 ombruk av komponenter og til å styrke tjeneste-	
markedet innenfor ombruk og sirkulære tjenester til byggenæringen. Dessuten har en viktig mål-
setning vært å bidra til å bygge ned barrierer knyttet til kunnskap og kompetanse, data	- og infor-	
masjonsflyt, samt r	essursbruk i tidlig fase av ombruksprosjekter. 	Enova har med sine støttepro-	
gram	 forsøkt å 	redusere	 utfordringene som aktørene i bransjen har pekt på	 og peker også på at 	
mer ombruk vil bidra til å redusere klima	gassutslipp under produksjon og transport av nye bygge-	
varer, som 	igjen gir redusert behov for uttak av nye råvarer.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	18	 	
 	
 	 	
Del 1 	 	
Markedsutvikling

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	19	 	
 	
3	 	Formål og problemstillinger 	i del 	
1	 	
Formålet med denne delen av rapporten er 	å gi 	en 	oversikt over 	marked	et av sirkulære løsninger 	
for bygg	, med hovedfokus på ombruk av byggevarer	. Markedsanalysen inkluderer en oversikt 	
over status i markedet for sirkulære løsninger i byggenæringen i dag	, og en 	analyse av 	kostnader, 	
potensialer og barrierer, samt sentrale drivere for sirkulære løsninger	. 	
3.1	 	Problemstillinger gitt i oppdragets mandat 	 	
Analysen av markedsutviklingen	 består av tre deler:	 	
• 	Markedsutviklingen frem til i dag og dagens status, samt en vurdering av sentrale drivere og 
barrierer	 (kapittel 	4) 	
• 	Kostnadsanalyse	 (kapittel 	5) 	
• 	Forventet markedsutvikling de nærmeste årene	, frem mot 2027	 (kapittel 	6) 	
Kartleggingen av 	markedsutvikling	en	 frem til i dag er 	basert på 	følgende spørsmål	: 	
• 	Hvordan har markedet for sirkulære løsninger utviklet seg de siste årene og fram til i dag? I 
hvor stor grad blir sirkulære tiltak vurdert og brukt i byggeprosjekter (nybygg og rehabilite-
ring) i dag, og hvordan har dette utviklet seg de siste årene? Se det	te gjerne i sammenheng 	
med den generelle byggeaktiviteten. 	 	
• 	Hvem og hva driver markedsutviklingen i dag, både på tilbuds	- og etterspørselssiden? 	Hva er 	
de sentrale drivere 	for hele systemet og gjennom hele verdikjeden	? 	
• 	Hvilke markedssvikter og barrierer hindrer utvikling på området? Hvilke av de identifiserte 
barrierene er de mest sentrale? 	 	
• 	Hva vil kunne bidra til å redusere barrierene?	 	
Kostnadsanalysen 	inkluderer 	kostnader både på prosjektnivå og på bygningsdels	-nivå, inkludert 	
prosjekter med ombruk av hele bygg (la stå) og prosjekter med ombruk av materialer: 	 	
• 	Hvordan har kostnadene for ombruk i byggeprosjekter (nybygg og rehabilitering) utviklet 
seg de siste årene frem til i dag, sammenliknet med konvensjonelle byggeprosjekter med 
nyproduserte materialer?	 	
• 	Hva er det som driver kostnadene?	 	
Med utgangspunkt i kostnadsanalysen er det for bygningsdeler også vurdert	: 	
• 	Er det noen materialer/komponenter som er lønnsomme å ombruke i dag? 	 	
• 	Hvilke materialer/komponenter er dyrest å ombruke i dag? 	 	
• 	Hva er det som driver kostnadene?	 	
Markedsutvikling frem mot 2027 omfatter en analyse av hvordan markedet for sirkulære løs-
ninger er forventet å utvikle seg fremover. Analysen 	ser også på 	sammenheng	en	 med utvikling av 	
sentrale rammebetingelser, som relevante lover, 	forskrifter og	 standarder	: 	Hvordan er

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	20	 	
 
kravene/regelverksendringene knyttet til ombruk i TEK og DOK, som ble gjeldende fra 1.juli 2022, 
forventet å påvirke markedet? Hvordan forventes utviklingen av standarder på området å påvirke 
markedet?

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	21	 	
 	
4	 	Markedsutvikling 	og markeds-	
status 	 	
Dette kapittelet 	gir en oversikt over	 hvordan det sirkulære markedet innenfor bygg har utviklet 	
seg fra 2020 frem til i dag. To hovedutfordringer her er at det er ingen omforent definisjon av hva 
som er sirkulære løsninger og at det heller ikke er egen statistikk for det sirkulære markedet. F	or 	
å vurdere markedsutviklingen for sirkulære løsninger er det derfor nødvendig å se det i sammen-
heng med markedsutviklingen i byggenæringen generelt og deretter se på utviklingen som påvir-
ker det sirkulære markedet spe	sifikt	: endringer i rammebetingelser (lover/forskrifter/standarder), 	
i markedet (nyetableringer, pilotprosjekter, ombrukskartlegginger) og i virkemiddelapparatet 
(først og fremst Enova og Klimasats).	 Dette er tema for kapittel 	4.1	. 	
Hovedfokuset her og i resten av rapporten er på ombruk av byggevarer	. Dette er også 	i dette 	
segmentet 	hovedvekten av 	søknader til 	Enova	 har vært	, selv om støtteprogrammet for mulig-	
hetsstudier likestiller alle de nevnte sirkulære løsningene. Programmet for prosjektering for om-
bruk 	og ombrukskartlegging er mer rettet mot ombruk av byggevarer.	 	
Vi finner at	 samtidig som aktiviteten i byggenæringen har gått ned	 pga. konjunkturnedgang	 har 	
det vært flere utviklinger i det sirkulære markedet. Det har skjedd store fremskritt i regelverk, 
noe som blant annet gjør at det nå er lovpålagt å velge produkter som er egnet for ombruk og 
materialgjenvinning samt at bygg skal prosjekteres slik at d	et tilrettelegges for senere demonte-	
ring. Det er også krav om ombrukskartlegging når eksisterende bygg rives. Ettersom design for 
demontering nå er lovpålagt	, er det m	ye som tyder på at dette markedet er i utvikling, men dette 	
er noe som er svært vanskelig å måle. 	 	
Det er flere oppstartsbedrifter som spesialiserer seg på ombruk.	 Det har vært en stor økning i 	
andel av klimasatssøknader som omhandler ombruk. I 2023 	hadde 	35	 % av klimasatssøknadene 	
innenfor bygg og sirkularitet fokus på ombruk. Enova og AV	-porteføljen viser at der hvor det vur-	
deres ombruk	, er det i stor grad sammenfallende hvilke produkter det gjørs for. Det er i stor grad 	
overlapp	, noe som bidrar til at spesifikke markeder får utviklet seg.	 	
Kapittelet tar også for seg drivkrefter og barrierer (kapittel 	4.2	). Vi finner at de fleste av barrierene 	
som har blitt identifisert i tidligere studier er fortsatt til stedet. 	 	
Markedet for ombrukte byggematerialer er fremdeles svært umodent, selv om det finnes enkelte 
unntak. 	 	
4.1	 	Markedsutvikling for sirkulære løsninger	 	
4.1.1	 	Aktivitet i byggenæringen	 	
Hvordan markedet for sirkulære løsninger utvikler seg 	avhenger	 i stor grad også av hvordan hele 	
byggenæringen utvikler seg. Byggenæringen er svært konjunkturavhengig	, med store svingninger 	
i aktiviteten, og den påvirkes både av globale og nasjonale endringer. 	Akkurat nå	 kan man se at 	
byggenæringen er i en nedgangsperiode.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	22	 	
 
Produksjonsindeks	 i bygge	- og anleggsvirksomhet 	i perioden 	fra 	2018	 og 	ut 	andre kvartal 	2024 	
vises i 	Figur 	4.1. Figuren viser en svakt synkende trend fra midten av 2022 	og ut perioden	, med	 	
nedgang på 2,3 prosent fra mai 2022 til mai 2024. Dette skyldes høye byggekostnader, økte renter 
og svak kronekurs. 	 	
Figur 	4.1 	Produksjonsindeks for bygge	- og anleggsvirksomhet 	 	
 	
Kilde: 	 	SSB Statistikkbanken tabell 13430	 	
Den generelle nedgangen i byggebransjen gjenspeiles også i antall byggesøknader	 (se 	Figur 	4.2). 	
Her har trenden vært synkende siden 2015, med unntak av en midlertidig øking i 2020 og 2021	, 	
hvor det var økt byggeaktivitet på grunn av lave renter under koronapandemien	. Styringsrenten 	
ble justert ned til 	null	 prosent i mai 2020, og lå på dette nivået frem til august 2021. Sammen med 	
renteøkningen har også antall byggesøknader gått ned.	 	
Selv om byggeaktiviteten er nedadgående er likevel fullført bruksareal for andre arealer enn bolig 
høyere i dag enn i 2010	 (Figur 	4.3). Det er altså færre byggesøknader, men prosjektene er større 	
og er derfor likevel en vekst i fullførte arealer. 	 	
Figur 	4.2 	Byggesøknader (ramme	- og ett	-	
trinns søknad), hele landet 	 	
 	
Figur 	4.3 	Fullført bruksareal 	(annet enn bolig	) 
 	
Kilde: 	 	SSB Statistikkbanken tabell 13021	 	Kilde: 	 	SSB Statistikkbanken tabell 05939	 	
86
88
90
92
94
96
98
100
102
104
106	
2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Produksjonsindeks	
Produksjonsindeks. Sesongjustert	Produksjonsindeks. Glattet sesongjustert	
60 000
65 000
70 000
75 000
80 000
85 000
90 000
95 000
100 000	
2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Behandlede søknader	
3 500 000
3 700 000
3 900 000
4 100 000
4 300 000
4 500 000
4 700 000
4 900 000
5 100 000
5 300 000	
2010	2012	2014	2016	2018	2020	2022	
Fullført RBA [m2]

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	23	 	
 
Avfall fra 	byggeaktivitet kan si noe om	 trenden for riving er økende eller synkende, samt hvor mye 	
avfall som genereres fra bygging. Dette er statistikk med betydelig usikkerhet, men fra 	Figur 	4.4 	
ser vi at trenden 	har vært	 svakt økende 	siden 2010	 for avfall fra rivingsarbeid. 	Det var en k	raftig 	
nedgang etter/under covid	. D	ata etter 2022 er 	imidlertid 	ikke tilgjengelig	, og det er dermed vans-	
kelig å si om det er en klar trend fra 2020 og frem til dag. 	 	
Figur 	4.4 	Avfallsmengder fra byggeaktivitet	, tonn 	 	
 	
Kilde: 	 	SSB Statistikkbanken tabell 09247	 	
4.1.2	 	Lover og regelverksendringer	 	
Lover og regelverksendringer kan fungere både som en drivkraft og som en barriere i ombruks-
markedet. Behovet for dokumentasjon av ombruksvarer har lenge vært en barriere og utviklingen 
av regelverk er derfor en stor driver for å gjøre ombruk enklere. Utvik	ling av lover og regelverks-	
endringer vil også være en pekepinn for markedsutviklingen ettersom dette utvikler seg i takt 
med behov i markedet. 	 	
Det har vært flere endringer i regelverk som har utviklet det sirkulære markedet siden 2020. Flere 
lovendringer tilrettelegger for mer rehabilitering, forenkler ombruk samt gjør det lovpålagt å ha 
design for demontering i nye bygg. Noen av disse endringene	 er trukket frem i 	Figur 	4.5 og kort 	
beskrevet under. 	 	
0	
500 000
1 000 000
1 500 000
2 000 000
2 500 000	
2010	2012	2014	2016	2018	2020	2022	
Generet avfall [tonn]	
Byggeaktivitet i alt
Nybygging
Rehabilitering
Riving

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	24	 	
 
Figur 	4.5 	Tidslinje for endring av lover	, regelverk 	og ramme	verk frem mot 2024	 	
Mars 2020	 	Handlingsplan for sirkulærøkonomi lagt frem av Europakommisjonen	 	
Februar 2022	 	Norsk Standard for hulldekker av betong til ombruk	 (NS 2682)	 	
Mars 2022	 	Enova lanserer støtteprogram for ombrukskartlegging, prosjektering for ombruk 
og mulighetsstudier for ombruk og fleksibilitet	 	
Januar 2023	 	Endringer i plan	- og bygningsloven som gjør det enklere å rehabilitere og bruke 	
eldre bygg	 	
Januar 2023	 	EUs taksonomi og norsk lov om bærekraftig finans trer i kraft	 	
Juli 2023	 	Krav om å dokumentere brukte byggevarers egenskaper for omsetningsleddet 
ble fjernet.	 	
Juli 2023	 	Lovpålagt krav om 	ombrukskartlegging i yrkesbygg og boligblokker trer i kraft. 	
Forankret i TEK17. Endringer omfatter også at det skal velges produkter som er 
egnet for ombruk og materialgjenvinning.	 	
Januar 2024	 	Krav om vekting av miljø i offentlige anskaffelser	 	
Mars 	2024	 	Handlingsplan for sirkulærøkonomi 2024	-2025	 	
Juli 2024	 	Lov 	om 	bærekraftige produkter	 og verdikjeder	 	
Juli 2024	 	EUs økodesign	-forordning	 	
Forventet 2024	 	EUs byggevareforordning	 ble vedtatt av 	Europaparlamentet april 2024, men er 	
ikke 	vedtatt av 	EU-kommisjonen.	 Overgangsperioden mellom gammel og ny 	
byggevareforordning er 15 år.	 	
Kilde: 	 	Litteratursøk	 over regelverksendringer	 	
4.1.2.1	 	EUs 	handlingsplan for sirkulær økonomi	 	
I 2020 la EU	-kommisjonen frem en handlingsplan for sirkulær økonomi. 	Handlingsplanen innehol-	
der 35 tiltak som følges opp av EU	-kommisjonen. A	rbeidet med sirkulær økonomi i EU har 	også 	
betydning for Norge	, både direkte	 gjennom EØS	-avtalen	 og indirekte. 	 	
EU	-kommisjonen ser på sirkulær økonomi som en nødvendighet for 	omstillingen til et lavutslipps-	
samfunn. Handlingsplanen fremmet blant annet et forslag om et rammeregelverk for bærekraf-
tige produkter.	 	
Det kommende regulatoriske forslaget 	vil foreslå 	å utvide økodesigndirektivet til å favne et bredt 	
utvalg av produkter utover de energirelaterte produktene som direktivet omfatter i dag	, i tillegg 	
til en omfattende revisjon av byggevareforordningen (Construction Product Regulation	s, CPR)	. 	
Forslaget vil bygge på kriteriene fra blant annet 	EUs miljømerke (	EU Ecolabel	) og 	kriteriene utvik-	
let gjennom med EUs satsninger på grønne offentlige anskaffelser (	EU green public procurement	, 	
GPP)	, (Regjeringen, 2020)	. 	
Handlingsplanen er en del av EUs grønne vekststrategi (Green Deal), hvor 	EU 	har 	lagt frem 	planer 	
for 	omfattende regelverk	sendringer fremover	 (European Comission, 2024)	. EUs strategi for bygg 	
og anlegg er å redusere klimapåvirkningen gjennom mer effektiv bruk av materialer	, både gjen-	
nom byggevareforordningen og økodesigndirektivet	. Dette vil innebære krav om bruk av sekun-	
dære råvarer, nye materialgjevinningsmål og fremme mer sirkulære bygg.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	25	 	
 	
4.1.2.2	 	NS 3682 Norsk Standard for hulldekker av betong til ombruk 	 	
I februar 2022 ble det lansert en standard for hulldekker av betong til ombruk. Standarden tar for 
seg prosessen fra demontering til tilstandsvurdering av eksisterende hulldekker slik at de kan do-
kumenteres på en tilsvarende måte som nyproduserte hulldekke	r (Norsk Standard, 2022)	. 	
Standarden angir krav for verifisering av ytelse av ombrukte hulldekker i betong, inkludert krav 
og retningslinjer for 	planlegging, demontering, bearbeiding, pr	øving, vurdering og dokumenta-	
sjon	. 	
4.1.2.3	 	Endringer i plan	- og bygningsloven	 	
1. januar 2023 ble det gjort 	endringer i plan	- og bygningsloven som skal bidra til at ombygging, 	
rehabilitering og bruksendringer av bygningsmassen blir enklere slik at mer effektiv gjenbruk mu-
liggjøres. Revidert plan	- og bygningslov forenkler gjenbruk av eksisterende bygg.	 	
Plan og bygningsloven § 31	-4: 	
Ved tiltak etter § 20	-1 på eksisterende byggverk kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra 	
tekniske krav, dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Ved 
vurderingen skal kommunen legge vekt på følgende:	 	
a. byggverkets alder, formell vernestatus, type, formål, plassering, varigheten av tiltaket og 
nåværende tekniske tilstand	 	
b. forhold som kan redusere negative konsekvenser ved at det gis unntak	 	
c. fordeler som oppnås med tiltaket.	 	
Innen rammen av de hensyn loven skal ivareta, kan kommunen stille vilkår som kan redusere 
ulemper eller skadevirkninger tillatelsen kan føre til.	 	
Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å gi tillatelse etter første ledd.	 	
Kilde: 	Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan	- og bygningsloven) 	- Kapittel 31. Krav til ek-	
sisterende byggverk og bebygde eiendommer 	- Lovdata	 (Kommunal	- og distriktsdepartementet, 2023)	 	
Endringer i plan	- og bygningsloven gjør det enklere å ta eksiste	rende bygningsmasse i bruk til nye 	
formål, så lenge hensyn til HMS er ivaretatt. 	 	
4.1.2.4	 	EUs taksonomi	: EUs klassifiseringssystem for bærekraftig f	inans	 	
EUs klassifiseringssystem for bærekraftig f	inans ble introdusert i 2021. 	Stortinget vedtok 17. de-	
sember 2021 en ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen og of-
fentliggjøringsforordningen i norsk rett. Loven trådte i kraft	 1. 	januar 2023 slik at taksonomien nå 	
også er innført i Norge	. Den treffer også store deler av byggenæringen, siden aktiviteter som er 	
omfattet av EU	-taksonomien blant annet gjelder oppføring av nybygg, renovering av eksisterende 	
bygg, riving av bygg, samt anskaffelse og eierskap av bygninger.	 	
Forordningen definerer seks klima	- og miljømål, hvor en aktivitet må bidra positivt til minst ett 	
mål og ikke kan ha vesentlig negativt bidrag til noen av de andre målene. Av kravene som spesifikt 
påvirker ombruk gjelder noen krav under «do no significant 	harm»	-kriteriet.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	26	 	
 	
Må tilrettelegge for at minst 70 % av bygnings	- og riveavfallet kan gå til ombruk eller 	
materialgjenvinning	. (Grønn Byggallianse, 2024b)	 	
4.1.2.5	 	Endringer i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)	 	
Byggteknisk forskrift 	(TEK) 	(Direktoratet for byggkvalitet, 2017)	 angir tekniske krav innen sikker-	
het, miljø, helse og energi, uten å skille på om produktet er nytt, brukt eller ikke har vært omsatt. 
Det er derfor ikke 	lett	 å benytte ombrukte byggevarer i bygg, siden også ombrukte produkter må 	
oppfylle de tekniske kravene og dokumentere i henhold til forskrift om dokumentasjon av bygge-
varer (DOK).	 Ombrukte produkter må dokumentere de egenskapene som er relevante for det 	
konkrete prosjektet. Hvordan dokumentasjonskravet oppfylles vil variere i henhold til hva slags 
byggev	are som skal ombrukes og hva den skal brukes til. Typiske egenskaper kan være brannsik-	
kerhet, mekanisk motstandsevne, vern mot støy, hygiene, helse og miljø. 	 	
Følgende informasjon er gitt fra DIBK om dokumentasjon av ombrukte byggevarer	 (Direktoratet 	
for Byggkvalitet, 2024a)	: 	
Tiltakshaver og de ansvarlige foretakene i byggesaken har ansvar for å sikre at byggevaren 
har forsvarlige egenskaper som bidrar til at byggverket oppfyller kravene i byggteknisk 
forskrift. Egenskapene må kunne dokumenteres. 	 	
Hvis en byggevare har produktdokumentasjon som er i tråd med byggevareforskriften, 
trenger ikke tiltakshaver eller ansvarlig foretak gjøre egen test av produktets egenskaper før 
det blir brukt i et byggverk. Hvis produktdokumentasjonen mangler eller er uri	ktig, er det 	
nødvendig å kunne verifisere at byggevaren har de egenskaper som er nødvendig for at det 
ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift. Verifikasjonen kan skje 
gjennom testing eller annen form for kontroll for å definere y	telsesnivået. 	 	
Hvis det ombrukte produktet blir brukt til et konkret prosjekt, trenger du bare dokumentere 
de egenskapene som er relevante for det konkrete prosjektet. Hvilke egenskaper som skal 
dokumenteres vil variere fra produkttype til produkttype og vil i stor grad 	avhenge av hva 	
produktet skal brukes til i prosjektet.	 	
I tillegg til TEK kan 	også	 forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) gi føringer for hva som 	
må dokumenteres. Fra 1.juli 2023 er kravet om å dokumentere brukte byggevarers egenskaper 
for omsetningsleddet fjernet. 	Det betyr at 	dokumentasjons	kravene ikke er 	vesentlig 	endret, men 	
at det ikke 	lenger 	er den	 som omsetter eller gir bort byggevarer som skal 	dokumentere at	 kravene 	
DOK 	er oppfylt	. Unntaket skal gjøre det enklere å omsette brukte byggevarer samtidig som krav 	
til helse, miljø og sikkerhet i bygg e	r ivaretatt. Unntaket gjelder for brukte byggevarer som tas ut 	
av et byggverk, som det ikke er foretatt vesentlige endringer av og som skal brukes på nytt i et 
byggverk.	 	
4.1.2.6	 	Lovpålagt krav om ombrukskartlegging og tilrettelegging for ombruk i TEK	 	
Fra 1. juli 2023 må yrkesbygg og boligblokker ombrukskartlegges før riving. Kravene i TEK er ut-
formet som følger	: 	
For søknadspliktige tiltak nevnt i § 9	-6 første ledd bokstav b til d skal det for eksisterende 	
boligblokk og 	yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes, er 	
egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	27	 	
 	
(5) Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om	 	
a. hvem kartleggingen er utført av	 	
b. dato for kartleggingen	 	
c. navn på kommune, gnr. og bnr.	 	
d. byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent	 	
e. forekomsten av, mengden av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for 
ombruk, samt vurdering av restlevetid	 	
f. opprinnelig byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes	 	
g. alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en 
tabell i henhold til Norsk Standard NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell for 
bygninger og tilhørende uteområder	 	
Kravet om ombrukskartlegging trer i kraft for følgende prosjekter	: 	
a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygningen dersom tiltaket 
overskrider 300 m2	 BRA	 	
b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygningen 
dersom tiltaket omfatter mer enn 100 m2	 BRA av bygningen	 	
c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2	 BRA	 	
d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, 
konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg	- og rivningsavfall.	 	
Kilde: 	TEK17	 (Direktoratet for byggkvalitet, 2017)	 	
Samtidig som krav om ombrukskartlegging ble lagt inn i TEK 17	, ble det også satt krav om å gjen-	
nomføre klimagassberegninger og at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og mate-
rialgjenvinning. Bygget skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demonte-
ring når det kan gjennomføres inn	enfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. 	 	
4.1.2.7	 	Krav om vekting av miljø i offentlige anskaffelser 	 	
Klima	- og miljøkravene i anskaffelsesforskriften har til formål å redusere anskaffelsens samlede 	
klimaavtrykk eller miljøbelastning. Kravene ble endret fra 1. januar 2024 og hovedregelen er nå 
at klima	- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Hv	is det er klart at det gir en bedre 	
klima	- og miljøeffekt, kan vekting erstattes med klima	- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette 	
må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar	-prinsippet). 	 	
Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og	 en	 miljøbelastning 	
som er uvesentlig. Unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar	-prinsip-	
pet).

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	28	 	
 	
4.1.2.8	 	Handlingsplan for sirkulærøkonomi 2024	-2025	 	
I mars 2024 lanserte regjeringen en handlingsplan for sirkulærøkonomi	 (Regjeringen, 2024b)	. 	
Handlingsplanen innebærer konkrete og målrettede tiltak for at overgangen til sirkulærøkonomi 
skal skje så raskt som mulig. Rapporten trekker frem 	tre	 hovedpunkter	: 	
• 	Sirkulær verdiskapning	 	
• 	Reguleringer for en mer sirkulær økonomi 	 	
• 	Kompetanse, partnerskap og resultatoppfølging 	 	
Hva disse punktene innebærer er nærmere beskrevet i kapittel 6	, ettersom de vil ha større 	be-	
tydning	 fremover i tid. 	 	
4.1.2.9	 	Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder	 	
Lov om 	bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produker	-loven) trådte i kraft juli 	
2024 (REF)	 (Klima	- og miljødepartementet, 2024a)	 (Klima	- og miljødepartementet og Enova SF, 	
2021)	. Formålet med loven er å fremme produkter og verdikjeder som bidrar til ressurseffektive 	
og bærekraftig produksjon og forbruk. 	Loven gir hjemmel til å innføre krav gjennom forskrift	, både 	
til produkt og verdikjede	, men det er foreløpig ingen forskrifter under denne loven.	 Vi forventer 	
at endringer i EU	-regelverk knyttet ti	l produkter og verdikjede, som EUs økodesign	-direktiv, vil tas 	
inn som forskrifter til denne loven.	 	
4.1.2.10	 	EUs økodesign	-forordning	 og 	EUs 	revidert	e byggevareforordning	 	
EUs økodesign	-forordning trådte i kraft juli 2024	 og erstatter det tidligere økodesign	-direktivet. 	
Endringen fra direktiv til forordning 	betyr at 	kravene vil være de samme i hele Europa og at det 	
ikke legges opp til 	nasjonal tilpasning	 av regelverket.	 Det pågår samtidig en revisjon av EUs bygge-	
vareforordning. Denne ble vedtatt av Europaparl	amentet april 2024, men er foreløpig ikke ved-	
tatt av EU	-kommisjonen. 	Begge direktivene er relevante for byggevarer. For byggevareforord-	
ningen 	er det planlagt 	en overgangs	periode på 15 år mellom gammelt og nytt regelverk.	 	
4.1.3	 	Sirkulære løsninger	 	
Hovedfokus i denne rapporten er ombruk av byggevarer, men sirkulære løsninger omfatter mer 
enn dette. 	Bakgrunnen for dette er at de andre sirkulære løsningene er svært vanskelig å måle 	
utviklingen på samt å vurdere markedet til. 	Kapitlene under går igjennom fire ulike typer sirkulære 	
løsninger, fra ombruk av byggematerialer til tilpasning for fleksibilitet og flerbruk.	 	
4.1.3.1	 	Ombruk av byggematerialer	 	
Byggenæringen genererer i overkant av 2 millioner tonn avfall hvert år	 (SSB, 2023)	. Både Norge 	
og EU har en målsetting om at 	minimum 	70 % av bygg	- og anleggsavfall skal ombrukes eller ma-	
terialgjenvinnes	. Ombruk av byggematerialer er 	altså 	ett av tiltakene som kan bidra til nå dette 	
målet. 	Til forskjell fra materialgjenvinning, så	 er 	ombruk at byggevarer og komponenter brukes 	
om igjen uten at det gjøres vesentlige endringer produktet eller komponenten.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	29	 	
 
Vi skiller ikke 	her 	mellom ombruk til samme formål eller ombruk til et lignende formål. En bæ-	
rende konstruksjon som 	om	brukes 	i en 	ikke	-bærende konstruksjon	 er altså her også definert som 	
ombruk.	 Det er også vanlig å skille mellom intern ombruk i samme organisasjon versus ombruk 	
mellom organisasjoner. På bygningsnivå vil vi her inkludere 	både 	intern 	og ekstern 	ombruk, 	men 	
intern ombruk er ikke en del av markedet for ombrukte byggevarer.	 	
Fra et forretningsmodell	-perspektiv kan vi skille mellom ombruk hvor produktet har 	tilnærmet 	
samme verdi versus nedsirkulering	/oppsirkulering. Nedsirkulering er ombruk 	hvor 	produktet	 mis-	
ter verdi	, mens	 oppsirkulering 	er ombruk 	hvor det tilføres verdi. Verdi kan her være funksjon, 	
kostnad	, kvalitet, estetikk	, historikk eller lignende	. 	
Kapittel	 4.1.5	 gir en oversikt over 	hvilke 	bygningsdeler som 	typisk brukes om igjen	 og 	kostnadene 	
på komponent	- og produktnivå er adressert i 	kapittel	 5.1.3	. Drivkrefter for ombruk av byggevarer 	
er 	adresser	t i kapittel	 4.2	. 	
4.1.3.2	 	Design for ombruk	 	
Design for ombruk er ikke et nytt konsept. Allerede i 1997 ble det innført krav i Byggteknisk for-
skrift (TEK97) om at det «skal velges materialer og produkter med potensial for gjenbruk og gjen-
vinning». 	Samtidig har det vært m	anglende konkretisering av hva dette faktisk innebærer	 (Holthe 	
& Strand, 2004)	. I hvilken grad et produkt er ombrukbart, handler 	om 	hvilke materialer som bru-	
kes, hvordan materialene settes sammen	 og 	hvilken 	dokumentasjon	 som følger produktet	. Dette 	
er også kriteriene som brukes både i BREEAM	-NOR og FutureBuilt 	Sirkulær for å definere ombruk-	
barhet	 (Grønn byggallianse, 2022)	. 	
Det finnes ingen omforent definisjon av «ombrukbarhet» og byggevarers ombrukbarhet av-
henger både av produk	tet og hvordan det brukes	 i bygget	. Dette gjør at det heller ikke er	 mulig å 	
tallfeste markedsutviklingen for produkter som designes for ombruk	, men det er mulig å peke på 	
faktorer som påvirker og generelle trender i utviklingen	. En generell utfordring er at den lave 	
andelen av ombruk i dag gir mindre insentiv til å designe for ombruk. Det er en rekke byggevarer 
som i dag er godt egnet for ombruk, men 	som allikevel ikke blir brukt om igjen.	 Ombrukbarheten 	
vil også avhenge av produkttypen, det er andre utfordringer for tekniske installasjoner enn for 
bærende konstruksjoner.	 En litteraturstudie gjennomført av SINTEF 	viser at 	for design for demon-	
tering (DfD) har 	det internasjonalt vært størst fokus på 	DfD for	 bærende konstruksjoner 	i tre og 	
betong	, med fokus på innfesting og gjennomføring	er (Ostapska, Rüther, Loli, & Gradeci, 2024)	. 	
Det har vært en økning i forskning rettet mot ombruk	 i perioden 2020	-2024	 (Forskningsrådet, 	
2024)	. Antall 	aktive 	forskningsprosjekter 	under 	«ombruk» 	har vært stabilt siden 2021, med i over-	
kant av ti prosjekter per år, men det har vært en kraftig økning i tildelte beløp fra 10,4 millioner i 
202 til 73,2 	millioner i 2024. 	Av 23 prosjekter er 14 rettet mot byggenæringen	, 2 av disse er eks-	
plisitt rettet mot design for ombruk (design av nybygg med tanke på demontering og ombruk 
generelt, design av 	sammenføyinger i trekonstruksjoner	 spesifikt	). 	
For at design for ombruk skal føre til faktisk ombruk, så må det følge dokumentasjon med pro-
duktet. Dette gjelder både dokumentasjon av egenskaper, men det kan også være behov for

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	30	 	
 
demonteringsveiledning	, for eksempel som 	lanser	t av Ahlsell	 for sanitærkeramikk	 i 2024 	(Laberg, 	
2024)	.2 	
4.1.3.3	 	Ombruk av hele bygg	 	
Bygningsmassen øker for hvert år, en trend som forventes å fortsette fram mot 2050. Det vil 
derfor være en økende mengde bygninger som har behov for oppgradering. Det er flere årsaker 
til at en oppussing, rehabilitering eller ombygging startes. Når en besl	utning først er tatt om at en 	
eksisterende bygning ikke lenger oppfyller behovene, så gir dette et mulighetsvindu for bygget 	– 	
det kan for eksempel brukes om igjen til samme formål og med tilnærmet samme tekniske kvali-
tet, bruken kan endres og/eller den te	kniske kvaliteten kan forbedres.	 	
Ombruk av hele bygg er delvis overlappende med ROT	-markedet, altså markedet for rehabilite-	
ring, ombygging og tilbygg. 	Markedet er beskrevet i en rapport fra Bygg og Bevar fra 2024, på 	
oppdrag fra DiBK	 (Riksantikvaren, 2024)	. Her er vurderingen av markedsutviklingen 	at det vil være 	
vekst i årene som kommer. 	Vurderingen er basert på en rekke analyser, men t	o sentrale 	faktorer 	
er 	i) forventet vekst i etterspørsel på grunn befolkningsutviklingen og 	ii) 	nedgang	en i nybygg 	de 	
siste årene ikke går over, men at nybygg	-markedet blir på et lavere nivå enn før.	 Dette samsvarer 	
med SINTEFs analyse av renoveringsgraden i den norske boligmassen, som estimeres å være 	på 	
rundt 	1-1,4 %	 (Fufa, Flyen, & Venås, 2020)	. 	
Det er utfordrende å identifisere trender i ROT	-markedet alene, siden det er mange aktører som 	
arbeider både i ROT	-markedet og nybygg	. ROT	-markedet svinger ikke i takt med nybygg	 og det 	
fortsatt en forventn	ing om oppgang	 i dette markedet	, selv om det er nedgangstider for nybygg.	 	
Kostnadsbildet er 	også 	noe annerledes 	enn for nybygg, siden ROT er	 mer arbeidsintensivt	 (delvis 	
på grunn av færre materialer og delvis på grunn av økt arbeidsmengde)	. En utfordring	 fra 	et om-	
bruksperspektiv er at d	e fleste som oppgr	aderer, 	og kanskje 	særlig boligeiere, 	ikke har 	energi og 	
klima	 som et viktig tema	. 	
4.1.3.4	 	Tilpasning for fleksibilitet og flerbruk	 	
Tilpasning for fleksibilitet og flerbruk handler om å designe bygninger som enkelt kan endres og 
tilpasses behov, og med fokus på flerbruk enten samtidig eller over tid.	 Også for dette sirkulære 	
markedet er det en utfordring at det ikke er en omforent definisjon og derfor heller ingen til-
gjengelig og entydig statistikk	 over markedsutviklingen	. BREEAM	-NOR og FutureBuilt Sirkulær ba-	
serer sin vurdering av fleksibilitet/endringsdyktighet	 på prinsippene generalitet (endret funksjon 	
uten å endre bygget), fleksibilitet (endring av funksjon uten å endre bygningskroppen) og elasti-
sitet	 (endring av funksjon ut over eksisterende bygningskropp).	 Man kan anta at markedet vil 	
utvikle seg noe i takt med antall prosjekter som BREEAM	-sertifiseres eller bruker innovasjonspro-	
grammet FutureBuilt, men det er et marked det er svært vanskelig å måle utviklingen til. 	 	
 	
2 Et nettsøk viser at det er ca. 200 000 treff for «monteringsveiledning», men bare ca. 50 treff for «demonteringsvei-
ledning».

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	31	 	
 	
4.1.4	 	Fremvekst av oppstartsbedrifter innenfor ombruk	 	
Markedsutvikling innenfor det sirkulære byggemarkedet kan også 	måles gjennom oppstartsbe-	
drifter. Et utvalg av oppstartsbedrifter innen sirkulærøkonomi i byggebransjen har blitt kartlagt. 	 	
Figur 	4.6 viser fremveksten fra 2018 til i dag	 av ombruksaktører som er 	vi har 	identifisert 	i vår 	
kartl	egging	. Dette er ikke en uttømmende oversikt over alle nyetableringer innen ombruk, siden 	
disse ikke er mulig å entydig identifisere, men er et utvalg basert på søk i	 registerdata, nyhets-	
oppslag, informasjon fra workshop og intervjuer, samt egne nettverk. De fleste har hovedfokus 
på sirkulær økonomi, men ikke alle arbeider eksklusivt med ombruk. 	 	
En utfordring er at det er ingen entydig registrering av disse virksomhetene, noe som gjenspeiler 
seg i hvilke NACE	-koder de er klassifisert under. Eksempelvis finner vi ombrukssentraler klassifi-	
sert i svært ulike bransjer: 47.799 Butikkhandel med brukte v	arer ellers, 63.120 Drift av web	-	
portaler, 43.990 Annen spesialisert bygge	- og anleggsvirksomhet og 47.919 Postordre	-/Internett-	
handel med annet spesialisert vareutvalg. 	For å identifisere disse har vi derfor benyttet flere kilder, 	
i tillegg til eget nettve	rk, som beskrevet innledningsvis.	 	
Disse er geografisk spredt over store deler av landet, men er mest konsentrert i de største byene. 
Det finnes flere aktører i mindre byer og tettsteder, men dette gjelder hovedsakelig ombrukslager 
som privatpersoner og næring kan benytte seg av. 	 	
Figur 	4.6 	Antall nyetablerte aktører etter oppstartsår 	 	
 	
Kilde: 	 	proff.no	 	
En gjennomgang av driftsinntektene på proff.no viser at markedet for ombruk har vokst betydelig	 	
(se	 Figur 	4.7). Analysen er gjort for de samme bedriftene identifis	ert i 	Figur 	4.6. Tallene viser en 	
øking fra 2,7 mill. kr i 2018 til 57 mill. kr i 2022.	 Foreløpige tall for 2023 ligger på samme nivå som 	
2022, men ikke alle tall for 2023 er gjort tilgjengelig på proff.no, og driftsresultatet for 2023 	vil 	
antakelig	 være høyere. Driftsresultatene gjelder kun for enkeltstående private bedrifter	; initiativ 	
av større bedrifter er dermed ikke 	inkludert	 opp i 	disse tallene	. Likevel er dette kun en dråpe i 	
havet	: produksjonsverdien på rehabilitering (ROT) og nybygg samle	t ligger på	 422 milliarder 	kr i 	
2022 	(Byggenæringens 	Landsforening, 2023)	. Selv om det er en øking i driftsinntektene, ligger de 	
totale tallene for driftsresultat i minus	 (Figur 	4.8). Dette viser at det fremdeles er stor risiko i 	
ombruk, og at bransjen i stor grad er avhengig av støtteordninger. 	 	
0
1
2
3
4
5
6
7
8	
≤ 2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Nye oppstart

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	32	 	
 	
Figur 	4.7 	Driftsinntekter på oppstartsbedrif-
ter hvor data har vært tilgjengelig, 
status 31.07.24	 	
 
Figur 	4.8 	Driftsresultat (foreløpige tall for 
2023, status 31.07.24)	 	
 	
 	
Kilde:	 Proff.no	 	
 	
Figur 	4.9 viser den geografiske spredninger av de samme oppstartsbedriftene vist i	 Figur 	4.6. Fi-	
guren viser at vi ikke har identifisert oppstartsbedrifter i alle fylker, men i svært mange. I tillegg 
er flere landsdekkende i sitt virke. 	 	
Figur 	4.9 	Oppstartsbedrifter per fylke (ekskl. landsdekkende)	 	
 	
Kilde: 	 	Proff.no	 	
Nedenfor 	er noen eksempler på aktører som jobber innenfor sirkulærøkonomi i byggebransjen 	
som identifisert i analysen (men kun nyetableringer i perioden er inkludert i tallmaterialet):	 	
• 	Respo sirkulærterrazzo (av Ellingard) er utviklet til å bruke avfall til terrazzostøp. Her kan 
materialer bearbeides i en mobil knusemaskin direkte på byggeplassen og uten behov for 
transport til behandlingssted. Til terrazzo kan det brukes materialer 	(keramiske produkter, 	
glass, tegl og naturstein	) som på grunn av skader eller bygningskrav vanligvis ikke kan gjen-	
brukes. Ellingard støper gulv, men også andre produkter som sittebenker, benkeplater, trap-
per og andre produkter etter kundens behov	 (Ellingard, 2024)	. 	
0	
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000	
2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Driftsinntekter [1000 NOK]	
-35 000
-30 000
-25 000
-20 000
-15 000
-10 000
-5 000	
0	
5 000	
2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Driftsresultat [1000 NOK]

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	33	 	
 
• 	Høine er en startup fra Oslo og jobber innenfor ombruk av tegl. De tilbyr ulike varianter av 
CE	-merket ombrukstegl, hovedsakelig fra Danmark, men de har nå sammen med lokale ak-	
tører kommet i gang med å tilby norsk tegl til ombruk. Deres tegl er renset og k	lar for nye 	
byggeprosjekter. På nettside	n til Høine	 er 	de	t en god oversikt over referanseprosjekter hvor 	
deres tegl har blitt ombrukt, og totalt har nå over 5800 m	2 fasade blitt bygd med ombruks-	
tegl gjennom Høine	 (Høine, 2024)	. 	
• 	BoxWall fra Trondheim befinner seg fortsatt i utviklingsprosessen. De lager vegger som er 
lett å demontere, og utvikler veggsystemer for både yttervegger og modulbaserte innerveg-
ger. Veggene skal gi en 	rekke fordeler til energieffektivitet og miljøpåvirkninger, samt ras-	
kere montering og muligheten for demontering og ombruk. Deres vegger er patentert og 
verifisert, og vil i 2024 bygges i en rekke pilotprosjekter	 (Boxwall, 2024)	. 	
• 	Tarkett har utviklet et sirkulært vinylgulv, iQ Loop. Produktet er laget av minimum 65 pro-
sent resirkulert gulvmateriale, som reduserer avfall og klimaavtrykk	 (Tarkett, 2024)	. 	
• 	Z-clix er et system som muliggjør oppgraderinger på eldre vinduer, uten å måtte demontere 
vinduet. Løsningen innebærer en ettermontering av en ekstra glasspakke ved hjelp av en 
aluminiumslist. På denne måten kan man enkelt oppgradere vinduer som er produse	rt etter 	
1960 til TEK17	-standard. Løsningen er testet for både u	-verdier, luft	- og vanntetthet ved 	
SINTEF	 (ENEFF, 2024)	. 	
• 	Kartleggingsverkøy: De siste årene har etterspørselen etter ombrukskartlegginger økt, og 
det har i takt med denne utviklingen kommet flere verktøy til dette formålet. Det finnes 
ingen standardisert metode for gjennomføringen og rapportering av ombrukskartl	egginger, 	
men slike digitale verktøy og tjenester kan bidra til et slags felles utgangspunkt. Gjennom for 
eksempel Loopfront,	 Materia,	 Rehub og Delio kan man enkelt kartlegge for ombruk. Alle 	
verktøy jobber i samsvar med TEK17 og Bygningsdeltabellen NS2451	:2022. I tillegg har en-	
kelte verktøy ekstra funksjoner, som tillegg for BREEAM	-dokumentasjon, interne og eks-	
terne markedsplasser og muligheter for beregning av klimagassreduksjon.	 Utviklingen vil gå 	
mot at verktøy vil registrere komponenter i NOBB	-databasen 	(NOBB.no, 2024)	, slik at nytt 	
NOBB	- og NRF	-nummer, og GTIN	-nummer	 (GS1 Norway, 2024)	. Dette er	 standardiserte 	
identifikasjonskoder brukt i byggebransjen for å sikre korrekt og effektiv registrering, logis-
tikk og handel av produkter med tilgang til 	dokumentasjon, produkt	- og miljødata	. 	
• 	Flere rådgiverfirma med fokus på ombruk har etablert seg de siste årene; Gjenbrukbar, Re-
sirqel og Zero Emission Studio. 	 	
Kort oppsummert så ser vi at det er	 en øking i antall ombrukssentraler og markedsplasser som 	
har blitt etablert rundt om i landet. Dette gjelder både for private aktører og kommunebaserte 
ombrukssentraler. Flere private	 aktører/selskaper	 selger både byggematerialer som er demon-	
tert for ombruk, men også overskuddsvarer fra byggeprosjekter. Her kan både privatpersoner og 
bedrifter benytte seg av markedsplassene, noe som fører til økt tilgjengelighet for ombruk. 	Flere 	
aktører	 har 	etablert ombruks	plattform	er so	m er tilgjengelig for alle	, mens hos noen	 er 	tilgang 	
basert på	 lisens. 	 	
4.1.5	 	I hvor stor grad blir sirkulære tiltak vurdert og brukt i byggeprosjekter? 	 	
I hvilken grad sirkulære tiltak blir vurdert og brukt i byggeprosjekter kan være vanskelig å få over-
sikt over ettersom det ikke er noe automatikk i at dette registreres. 	Asplan Viak (	AV	) har god

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	34	 	
 
innsikt gjennom egen portefølje 	(AV	-porteføljen) 	og har samlet data for å få en bedre oversikt 	
over flere prosjekter. 	 	
Vi har benyttet oss av flere datakilder for å få en oversikt over i hvor stor grad sirkulære tiltak har 
blitt vurdert og brukt i byggeprosjekter frem til i dag. 	 	
• 	Klimasatssøknader og vedtak	 	
• 	Dette har gitt inform	asjon om prosjekter som søker støtte til sirkulære tiltak	 	
• 	AVs egen portefølje	, ekskludert ombrukskartlegginger	 	
• 	Enovas portefølje	 	
Kildene over gir først og fremst innsikt i 	prosjekter som 	vurderer og/eller 	implementerer sirku-	
lære tiltak	. Vi har derfor også sett på kilder hvor utvalget ikke er begrenset til prosjekter hvor 	
det er ombruksambisjoner ut over lovpålagte krav.	 	
• 	Ombrukskartlegginger	, inkludert de fra AV	-porteføljen	 	
• 	Informasjon om ombrukskartlegginger som gjøres og hva de resulterer i. 	 	
• 	Informasjon om hvilke tiltak som vurderes og hva som er barrierer og drivkrefter	, basert på 	
intervjuer og workshop	. 	
Dette har gitt informasjon om selskaper som jobber for	 å innføre sirkulære tiltak, og de som ikke 	
gjør det og hvorfor. 	 	
4.1.5.1	 	Klimasats	 	
Klimasats	-ordningen er en støtteordning fra Miljødirektoratet med mål om å redusere klimagass-	
utslipp fra (fylkes)kommunal virksomhet. Ordningen skal være et virkemiddel for å øke kommu-
ners klimaambisjoner, og har siden den ble etablert i 2016 gitt tilskudd	 til over 2170 prosjekter 	
(status juli 2024). Kommuner kan søke støtte til tiltak i alle sektorer, men det finnes likevel en 
rekke kriterier for hva som støttes/ikke støttes. Støtte	beløp	 er inntil 50 prosent av kommunens 	
kostnader for klimatiltaket, opptil	 12 millioner kroner. 	 	
Kommuner	 er 	sentrale	 for 	å gjennomføre 	lokale tiltak	 som bidrar til omstilling og reduksjon av 	
utslipp.	 Klimasats	-ordningen skal være en pådriver og skape initiativ 	blant kommuner og fylkes-	
kommuner som bidrar 	til å oppnå nasjonale klimamål. 	Kommuners egeninnsats og mobilisering 	
er svært avgjørende for å oppnå klimamålene for 2030 og 2050. 	 	
Klimasats gir blant annet støtte til prosjekter innen ombruk.	 For å få en indikator på kommuners 	
ambisjoner på ombruk, er disse søknadene relevante å se på. 	Vi har gjennomgått et utvalg av 	
søknade	ne	.3 	
 	
3 Vi har inkludert søknader innenfor kategoriene «Bygg» og «Sirkulærøkonomi». Innenfor disse kategoriene er det to-
talt 476 innvilgede søknader (per 27.06.24). Vi har ikke lest gjennom alle søknadsbrev, men er i første omgang 
filtrert ut basert på relevans i 	prosjektnavn. Søknader som inneholdt ord som 	ombruk, gjenbruk, sirkulær, rehabili-	
tering 	og klimavennlig bygg	 ble undersøkt nærmere	. Ikke	-relevante prosjekter og prosjekter tidligere enn 2020 ble 	
deretter filtrert ut. Deretter ble listen med prosjektnavn gjennomgått manuelt for å identifisere prosjekter som kan 
inneholde ombruk, selv om prosjektnavnet ikke nødvendigvis indikerer det. Ut	valget av søknader med relevante 	
prosjektnavn er gjennomgått enkeltvis for å undersøke prosjektinnhold, budsjett og tilskudd nærmere.	 Vi tar for-	
behold om uoppdagede prosjekter grunnet feil kategorimerking og navnsetting.	 Ikke alle søknader for 2024 er fer-	
dig behandlet, og flere nye har blitt behandlet fortløpende siden data har blitt hentet ut.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	35	 	
 
Innhold i søknader som omfatter ombruk er typisk ombrukskartlegginger, kartlegging av klimatil-
tak (	inkl. ombruk) for nybygg	- og rehabiliteringsprosjekter, realisert ombruk, prosjektering for 	
ombruk. Innenfor 	alle	 kategorier	 av 	Klimasats, 	ikke bare de nevnt over	, har det 	blitt sendt inn 	
totalt 273 søknader	 i 2024	. Søknadene er gjennomgått, men ikke inkludert i analysen ettersom 	
det er usikkert hvilke som blir innvilget	. Utfra tittelen på prosjektene ser det ut til at 25 av 273 	
søknader er relevante f	or ombru	k. Disse er derimot ikke inkludert i analysen ettersom de ikke er 	
innvilget. 	Videre bør det nevnes at Klimasats er en støtteordning som endres fra år til år, både 	
med tanke på hvilke prosjekter som omfattes og midler tilgjengelig.	 	
Prosjekter 	i det endelige utvalget som 	omhandle	r ombruk	 kan kategoriseres innenfor 5 kategorier	: 	
1. Både klimasats og Enova 	gir mulighet for støtte til 	forprosjekter	, som	 inkluderer blant annet 	
arbeid med kartlegging av klimatiltak, 	mulighetsstudier	 for ombruk og utredninger av løs-	
ninger. Klimasats gir 	også støtte til fysiske kostnader i implementeringsfasen, noe Enova ikke 	
gir støtte til.	 	
2. Klimasats gir også støtte	 til oppstart av pilotprosjekt, både innenfor kategorien ombrukssen-	
traler og kompetanseløft/pådriv. Blant de gjennomgåtte søknadene er 	19 prosjekter 	forpro-	
sjekter med ombruksambisjoner av ulik grad. Herunder kommer det en rekke søknader som 
ønsker å kartlegge klimatiltak og hvor ombruk er vurdert, samt mulighetsstudier for ombruk. 	 	
For prosjektene som ikke er kategorisert med forprosjekt, kan resterende deles inn i tre grupper: 
FutureBuilt, ombrukssentraler og ombruksprosjekter. 	 	
3. FutureBuilt	 har i samarbeid med kommunene en rekke prosjekter til gjennomføring. Herav 	
er det flere søknader som er kategorisert som pilotprosjekter som skal utvikle satsingen til 
FutureBuilt. 	FutureBuilt er et	 innovasjonsprogram for å utvikle bærekraftige nullutslipps-	
byer. Målet er å realisere 100 forbildeprosjekter som strekker seg forbi dagens praksis i byg-
gebransjen, ved å utforske nye løsninger. Byggene skal oppfylle et kriteriesett, som er tett 
koblet opp 	mot BREEAM. 	Oslo, Bergen, Stavanger og Trondhe	im kommune har fått støtte til 	
sirkulære bygg innenfor FutureBuilt	-kategorien. 	 	
4. Flere kommuner har ambisjoner om å etablere 	ombrukssentraler	 for å systematisere om-	
bruk innad i kommunen. Dette kan være et kommunalt lager for byggematerialer og fast in-
ventar. Her er rammene for prosjektene ulike	: bl.a. intern ombruk, samarbeid med private 	
aktører eller etablere plattform for ombruk. I søknadene som ble gjennomgått faller 	åtte	 av 	
disse under kategorien ombrukssentral. (Fylkes)kommuner som har søkt om støtte for om-
brukssentraler er Asker, Bærum, Stavanger, Kristiansand, Haugesund, Hamar, 	Trøndelag, 	
Oslo. Dette gjelder støtte til ulike faser, fra utredning til etablering. 	 	
5. Byggeprosjektene	 omhandler ni ulike prosjekter med fokus på ombruk av byggematerialer, 	
disse utgjør 17 prosent av totalen av relevante klimasatssøknader. Dette er prosjekt hvor 
ombruk har blitt realisert/skal realiseres i ulik grad; fra prosjekt med overordnede miljøam-
bis	jon, og derav ombruk som en del av det, eller rene pilotprosjekter for ombruk. Av disse 	
er 	tre	 gjennomført og 	seks	 under gjennomføring. 	De gjennomførte prosjektene er Emblem 	
skule i Ålesund, Skur 38 (Oslo Havns hovedkontor) og oppsirkulering av tegl i Tro	ndheim. 	Av 	
prosjektene under gjennomføring kan Stabbursmoen skole, Enger gjenvinningsstasjon og 
Dalenga flerbrukshall trekkes frem som gode eksempler. 	 	
En del av søknadene som har fått tilsagn, har blitt 	avlyst	 av ulike grunner. Dette er av årsaker som 	
blant annet endringer i prioritering av ressursbruk (både materialer og økonomisk), utsatte eller

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	36	 	
 
avlyste hovedprosjekter, samt kapasitetsutfordringer. Alle prosjekt som har blitt avlyst er forpro-
sjekter. Andre prosjekter har gjerne endret retning, istedenfor å avlyse. 	 	
Figur 	4.10	 viser andel av ombruksprosjekter fordelt på de ulike kategoriene. Det er flest forpro-	
sjekter/mulighetsstudier. 	 	
Figur 	4.10	 	Type Klimasatsprosjekt	 	
 	
Kilde: 	Klimasats	 	
Figur 	4.11	 viser	 relevante søknader, 	som andel av	 totalt antall søknader i relevant kategori. An-	
delen er vurdert ettersom den økonomiske rammen til klimasats endres hvert år og antall søkna-
der vil ikke nødvendigvis være en god indikator på ombruksfokus	, ettersom det også kan være en 	
konsekvens av de totale rammene til klimasats. Det er en økende trend i andel relevante søknader, 
men innenfor klimasats	-rammene har det de siste årene blitt økt fokus på ombruk. Det er flere 	
lavutslippsmaterialer som ikke st	øttes lenger eksempelvis massivtre og lavkarbonbetong. Det er 	
sett på antall relevante søknader og sammenlignet denne med totalt antall søknader. Her er an-
delen ombruks	-relaterte søknader økende. Det må påpekes at kriteriene for hva som støttes av 	
Klimas	ats endres hvert år. 	 I 2024 går antallet vesentlig ned, dette er ettersom det er få søknader 	
som var behandlet på tidspunktet analysen ble gjort. Denne vil trolig økes når det ved slutten av 
året kan ses på andelen av alle prosjektene som omhandlet ombruk. 	Linjen er stiplet ettersom 	
det kun foreligger foreløpige tall 	som går frem til juli 	2024. 	 	
Figur 	4.11	 	Søknader på ombruk	, som andel 	av totale antall klimasats	-søknader	 (fra 2020 	
til juli 2024)	 	
 	
Kilde: 	Klimasatsprosjekter	 	
Forprosjekt/ 
mulighetsstudie	
44 %	
Avlyst 
forprosjekt	
12 %	
Byggeprosjekt	
17 %	
FutureBuilt	
10 %
Ombrukssentral	
17 %	
0
5
10
15
20
25
30
35
40	
2020	2021	2022	2023	2024	
Prosent

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	37	 	
 
Figur 	4.12	 viser antallet av søknader som omhandler ombruk opp mot alle søknader som om-	
handler bygg eller sirkulærøkonomi. 	 	
Figur 	4.12	 	Antall relevante søknader som omhandler ombruk ut av søknader som om-
handler bygg o	g sirkulærøkonomi	 (fra 2020 til juli 2024)	 	
 	
Kilde: 	Klimasatsprosjekter	 	
Figur 	4.13	 viser den geografiske spredningen. Det er flest prosjekter 	per fylke 	i Midt	-Norge	, mens 	
det er i Nord	-Norge det er færrest prosjekter	. Figuren viser antall per fylke, men tar ikke hensyn 	
til areal, befolkning, med videre.	 	
Figur 	4.13	 	Geografisk spredning av prosjekter som har fått klimasatsstøtte	 
 	
Kilde: 	Klimasatsprosjekter	 	
4.1.5.2	 	Ombrukskartlegginger	 	
Gjennom 	Byggteknisk forskrift 	(TEK) 	er det fra juli 2023 lovpålagt å 	gjennomføre en ombrukskart-	
legging 	dersom det skal gjøres 	søknadspliktige 	endringer i en eksisterende bygning	 (unntatt små-	
hus)	. Det vil si riving eller renoveringsarbeid. I tillegg til at ombrukskartlegginger nå er lovpålagt, 	
inngår de som et kriterie for sertifiseringer for bygninger. Gjennom BREEAM gir en gjennomført 
ombrukskartlegging ett poeng i Mat06. FutureBuilt har en rekk	e tilleggskriterier for sirkulære 	
bygg, hvor ombrukskartlegginger inngår. 	 	
7	6	19	18	8	0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
2020	2021	2022	2023	2024	
Søknader

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	38	 	
 
Det har også blitt utviklet flere verktøy for ombrukskartlegginger, som blant annet Materia, Delio, 
og Loopfront. Disse har funksjoner som dokumenterer at kartlegging er utført i henhold til krav i 
TEK og BREEAM	-NOR, beregning av klimagassreduksjon og mer. Loopfront tilrettelegger, også for 	
interne og eksterne markedsplasser.	 	
Ombrukskartlegginger gir en viss indikasjon på hvorvidt ombruk er vurdert i et prosjekt. 	Asplan 	
Viak har de siste årene sett en økende etterspørsel etter ombrukskartlegginger	. U	tviklingen av 	
gjennomførte ombrukskartlegginger i AV	-porteføljen kan sees i 	Figur 	4.14	. For 2024 	så langt 	er 	
antallet allerede over fjorårets antall	, og det er forventet at det vil øke gjennom året.	 	
Figur 	4.14	 	Ombrukskartlegginger utført av Asplan Viak 	(frem	 til august	 2024)	 	
 	
Kilde:	 	Asplan Viak 	 	
Det finnes ikke en konkret standard for hvordan ombrukskartlegginger skal gjennomføres, og det 
er dermed opptil den som gjennomfører kartleggingen på hvordan den skal utføres. Grønn Bygg-
allianse har sammen med Statsbygg utviklet en rapportmal for ombrukska	rtlegginger, som strek-	
ker seg utover krav i TEK17. Denne bruker også Asplan Viak som utgangspunkt for sine ombruks-
kartlegginger. 	 	
En utfordring 	vi 	ser rundt ombrukskartlegginger er det som skjer etter levert rapport. I mange 	
tilfeller går prosjektet ut av 	Asplan Viak	 og videre til en byggherre	. Etter 	det er det vanskelig å 	
dokumentere hva som går til ombruk. For BREEAM, Svanemerke eller FutureBuilt	-prosjekter er 	
det en rekke tilleggspoeng å hente ut i ombruk. Likevel ser Asplan Viak at ombruk sjelden realise-
res i den grad det er ambisjoner om det. I ma	nge tilfeller er logistiske eller økonomiske utford-	
ringer en stopper for ombruk. Uav	klarte forholdt rundt ansvar og risiko ved fravær av garanti og 	
risiko for fremdrift i prosjektet er også barrierer. Dette er videre diskutert i kapittelet om barrierer. 	 	
4.1.5.3	 	Prosje	kter i 	AV	-porteføljen	 hvor det prosjekteres for ombruk	 	
Asplan Viak jobber i flere prosjekteringsoppdrag og får gjennom dem innsikt i prosjekter hvor det 
prosjekteres for ombruk. 	Det kan 	likevel	 være vanskelig å vite om ombruk har blitt utført eller 	
om det bare var prosjektert for ombruk. 	 	
Siden 2020 har Asplan Viak delta	tt i 13 prosjekter hvor det har vært benyttet ombrukte produkter, 	
altså hvor det har vært ombruk av byggevarer. Rehabilitering kan inngå her, men rene 	
0
4
8
12
16
20	
≤ 2020	2021	2022	2023	2024	
Antall

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	39	 	
 
rehabiliteringsprosjekter 	uten annen ombruk 	inngår ikke. Prosjektene er systematisert gjennom 	
dialog med bærekraftsgruppene hvor prosjekter som har inkludert ombruk av elementer er in-
kludert. 	 	
Prosjektene omfatter 8 nybygg og 5 rehabiliteringsprosjekter. 	Prosjektene omfatter flere typer 	
bygg, men det er flest kontorbygg. Dette er illustrert i	 Figur 	4.15	. 	
Figur 	4.15	 	Prosjekter 	med ombrukte produkter i	 AV	-portefølje	n fordelt på bygningstype	 
 	
Kilde:	 	Asplan Viak 	 	
Det er verdt å merke seg at det ikke er noen boligblokker i 	utvalget	. Det kan være flere grunner 	
for dette. En motivasjon for ombruk er ofte BREEAM	-sertifisering og at det skal tas poeng for 	
dette. Det er generelt sett få boligblokker som BREEAM	-sertifiseres. 	Figur 	4.16	 viser en oversikt 	
over prosjekter som har ferdig	- eller prosjekteringssertifikat i BREEAM	-NOR. Det er en stor andel 	
kontorbygg, men få boligblokker. 	 	
Figur 	4.16	 	Fordeling av BREEAM	-prosjekter som er ferdig eller har prosjekteringssertifi-	
kat	 	
 	
Kilde:	 	(Grønn Byggallianse, 2024a)	 	
0
1
2
3
4
5
6	
Skole	Gymsal	Landskap	Lagerhall	Sykehjem	Kontor	
Antall prosjekter

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	40	 	
 
Merknad: 	 ‘Bespoke’ er en spesialtilpasset variant av BREEAM	-NOR for prosjekter som ikke passer inn i standardkate-	
goriene. Eksempelvis er det bygg med blandet bruk, rehabiliteringsprosjekter eller bevaringsverdige byg-
ninger.	 	
Det er viktig å forstå hvorfor noen prosjekter innfører ombruk, mens andre ikke gjør det. Av pro-
sjektene som har gjennomført ombruk eller er prosjektert for ombruk i AVs prosjektportefølje er 
det 	seks	 BREEAM prosjekter som skal ta poeng både på reduksjon av klimagassutslipp	, men også 	
på ombruk. De resterende prosjektene har gjerne interne mål gjennom miljøoppfølgingsplan eller 
på selskapsnivå. 	 	
Tabell	 4.1 viser 	en oversikt over hvilke bygningsdeler som har blitt ombrukt og hvor mange pro-	
sjekter som har ombrukt akkurat den bygningsdelen. Listen inkluderer også rehabilitering, så der 
hvor søyler, bjelker og bærende elementer har blitt ombrukt	, er det gjerne rehabilitering som er 	
bakgrunnen for dette. Kategoriseringen inneholder ikke rene rehabiliteringsprosjekter. Det vil si 
det hvor det har vært rehabilitering, men ingen annen form for ombruk. Disse er ikke inkludert 
ettersom dette ikke klassi	fiseres innenfor ombruk. 	 	
Prosjektene under viser prosjekter der hvor det er prosjektert for ombruk. Det er som nevnt tid-
ligere mulig at dette ikke har blitt gjennomført senere, men dette 	vet vi ikke,	 ettersom vi ikke 	
følger alle prosjektene til de står ferdig bygget.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	41	 	
 
Tabell	 4.1 	Ombruk av ulike bygningsdeler i AV porteføljen 	 	
Bygning	sdelsnummer	 	Antall prosjekter i AV porteføljen	 	
som har ombrukt elementet	 	
222 Søyler	 	1 	
223 Bjelker	 	3 	
234 Vinduer, dører, porter	 	4 	
235 Utvendig kledning og overflate	 	5 	
236 Innvendig overflate	 	1 	
242 Ikke	-bærende innervegger	 	1 	
243 Systemvegger, glassfelt	 	3 	
244 Vinduer, dører, foldevegger	 	2 	
246 Kledning og overflate	 	1 	
254 Gulvsystemer	 	1 	
255 Gulvoverflate	 	2 	
256 Faste 	himlinger og overflatebehandling	 	1 	
257 Systemhimlinger	 	1 	
262 Taktekking	 	1 	
266 Himling og innvendig overflate	 	3 	
265 G	esimser, takrenner og nedløp	 	1 	
273 Kjøkkeninnredning	 	1 	
275 Skap og reoler	 	1 	
44 Lys	 	2 	
54 Alarm og signal	 	1 	
71 Bearbeidet 	terreng	 	1 	
72 Utendørs konstruksjoner	 	3 	
76 Veier og plasser	 	1 	
77 Park og grøntanlegg	 	2 	
Kilde: 	Asplan Viaks portefølje	 	
Som vi kan se av 	Tabell	 4.1er utvendig kledning og overflater den bygningsdelen som har blitt 	
mest ombrukt. Dette innebærer både tegl og fasadeplater av ulike materialer. Himlingsplater er 
også ombrukt i flere prosjekter. Innenfor kategorien vinduer, dører og porter er det flest dør	er 	
som har blitt ombrukt ettersom vinduer ofte er vanskelig å ombruke grunnet høyere U	-verdier 	
enn krav i TEK. Av utvendige konstruksjoner er det både granitt og rekkverk som har blitt ombruk. 	 	
Det prosjektlisten og elementene viser er at det er flere prosjekter som vurderer ombruk. Flere 
av de drives til det gjennom Enovastøtte, BREEAM poeng eller spesifikke krav i MOP. Sett ut ifra 
totale antall prosjekteringsprosjekter Asplan Viak jobber på	, er det et fåtall som vurderer ombruk, 	
men det er mer og mer fokus i prosjekter. 	 	
4.1.5.4	 	Enovas portefølje	 	
Det er gjort et data	-uttrekk og en analyse av hvilke ombrukselementer som er vurdert i de ulike 	
Enova	-søknadene. Det gjelder både mulighetsstudiene og prosjektering for ombruk.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	42	 	
 
Rehabilitering inngår i prosjektene, så dette vil vises i form av at det er deler av bæresystem og 
fundamentering som inngår. 	 	
Tabell 	4.2 under viser en oppsummering av hvilke bygningsdeler som har blitt ombrukt i ulike 	
prosjekter. Det er ikke gjort noe oppfølging på om at ombruk faktisk er utført, men det er pro-
sjekter hvor det er gjennomført mulighetsstudier eller gjort prosjektering for 	ombruk. Om om-	
bruk ved et senere steg i prosjekteringen har blitt lagt bort er mulig. 	 	
Tabell 	4.2 	Ombruk i Enovas prosjektportefølje 	 	
Bygningsdel	 	Element	 	Antall p	rosjekt	er 	
21 Grunn og fundamenter	 	Fundamenter	 	3 	
Gulv på grunn	 	1 	
22 Bæresystemer	 	Bjelke	 	4 	
Søyler	 	3 	
Stål	 	1 	
Bæresystem	 	3 	
Limtre	 	2 	
Leca byggplank	 	2 	
Betong	 	1 	
Etasjeskiller	 	1 	
23 Yttervegger	 	Yttervegger	 	3 	
Isolasjon	 	3 	
Vinduer	 	6 	
Fasadekledning	 	9 	
Konstruksjonsvirke	 	5 	
Tegl	 	8 	
Dører	 	2 	
Solavskjerming	 	1 	
Beslag 	 	2 	
24 Innervegger	 	Systemvegger	 	7 	
Dører	 	3 	
Innervegg	 	2 	
Vinduer	 	1 	
Isolasjon	 	1 	
Akustikkplater	 	1 	
Metallprofil	 	1 	
Flis	 	1 	
Finerplater	 	1 	
25 Dekker	 	Hulldekker	 	4 	
Systemhimling	 	8 	
Gulvbelegg inkl teppeflis, flis, parkett	 	8 	
Dekker	 	2 	
26 Yttertak	 	Tak	 	2 	
Takstoler	 	2

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	43	 	
 
Bygningsdel	 	Element	 	Antall p	rosjekt	er 	
Takstein	 	1 	
27 Fast inventar	 	Møbler	 	5 	
Kjøkkeninnredning	 	4 	
Innredning våtrom	 	1 	
28 Trapper og balkonger	 	Ståltrapp	 	1 	
31 Sanitær	 	Toalett	 	3 	
Vask	 	3 	
36 Luftbehandling	 	Ventilasjonskanaler	 	5 	
Ventilasjonsaggregat	 	4 	
Spjeld	 	1 	
Ventil	 	2 	
37	 	Kjølebafler	 	1 	
43 Lavspent forsyning	 	Tekniske installasjoner	 	1 	
Elektronikk	 	2 	
Kablebro/stiger	 	2 	
44 Lys	 	Nødlysarmaturer	 	1 	
Belysning	 	2 	
72 	Utendørs konstruksjoner	 	Naturstein	 	1 	
Betongelementer	 	1 	
Kilde: 	Dataanalyse av Enovas portefølje	 	
Fasadekledning er elementet som er mest ombrukt. Dette inkluderer ikke tegl da dette er skilt ut 
som et eget element. Hvilken type fasadekledning det er, er ikke alltid spesifisert i prosjektene, 
men det er ulike fasadeplater i metall, sandwich fasadeeleme	nt, og panel. Gulvbelegg, system-	
himling, tegl, systemvegger og vinduer er også elementer som går igjen. 	 	
Det er flere likheter med ombrukselementer i AV	-porteføljen og Enova	-prosjektene. Utvendig 	
kledning, vinduer og systemvegger er elementer som også går igjen i AV	-porteføljen. 	 	
4.1.6	 	Oppsummering: Markedsutvikling frem til i dag	 	
Dette kapittelet	 har vurdert markedsutviklingen 	i det sirkulære markedet frem til i dag samt i 	
hvilken grad sirkulære løsninger vurderes i prosjekter. 	Analysene er basert på data og gjennom-	
gangen av rapportene ovenfor gir en indikasjon på markedsutviklingen for sirkulære løsninger, 
men gir i seg selv ikke et komplett bilde. Dette er et marked som ikke lar seg måle direkte	, og det 	
er derfor nødvendig å supplere dataene med intervjuer og workshops. Resultatene fra workshop 
og intervjuer presenteres ikke separ	at, men brukes for å utdype ytterligere eller for å fremheve 	
motsetninger.	 	
Samtidig som aktiviteten i byggenæringen har gått ned	, har det vært flere utviklinger i det sirku-	
lære markedet. Det har skjedd store fremskritt i regelverk	, noe som blant annet gjør at det nå er 	
lovpålagt å velge produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning samt at bygg skal 
prosjekteres slik at det tilrettelegges for senere demontering. Det er også krav om ombrukskart-
legging når eksisterende bygg	 rives.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	44	 	
 
Etter som design for demontering nå er lovpålagt er det mye som tyder på at dette markedet er 
i utvikling, men dette er noe som er svært vanskelig å måle. 	 	
Det er flere oppstartsbedrifter som spesialiserer seg på ombruk.	 	
Vi 	har også forsøkt å svare på spørsmålet i hvor stor grad blir sirkulære tiltak vurdert og brukt i 	
byggeprosjekter (nybygg og rehabilitering) i dag, og hvordan har dette utviklet seg de siste årene? 
Dette spørsmålet er forsøkt besvart gjennom å se utviklinge	n av klimasatssøknader med sirkula-	
ritet i fokus samt vurdering av prosjekter i Asplan Viak	- portefølje og Enova	-søknader. I tillegg er 	
resultatene blitt supplert med funn fra intervju og workshop. 	 	
Det har vært en stor økning i andel av klimasatssøknader som omhandler ombruk innenfor ulike 
tematikker. I 2023 var 35% av klimasatssøknadene innenfor bygg og sirkularitet fokusert på om-
bruk. Dette viser en sterk fremvekst innenfor ombruk. 	Det er også en forventing om at mange av 	
årets prosjekter vil omfatte omb	ruk, men det er vanskelig å si per nå ettersom det er få prosjekter 	
som hadde fått støtte når analysen ble gjort. Utfra søknadene som var sendt inn hadde mange 
prosjekter fokus på ombruk. 	 	
Enova og AV	-porteføljen viser at der hvor det vurderes ombruk er det i stor grad sammenfallende 	
hvilke produkter det gjørs for. Det er i stor grad overlapp noe som bidrar til at spesifikke markeder 
får utviklet seg.	 	
4.2	 	Drivkrefter og barrierer	 	
Det har vært en rekke studier av ombruk i byggenæringen som også har identifisert drivkrefter 
og barrierer	, men det er en svakhet at studiene ikke har brukt en omforent systematikk for å 	
analysere drivkrefter og barrierer. Dette gjør at resultatene 	i mindre grad	 er sammenlignbare 	
mellom studier og over tid.	 Vi har derfor valgt å 	basere 	analysen 	på 	metoden 	benyttet i potensial	- 	
og barrierestudien fra 2020	 (Asplan Viak, 2020)	, ved å	 systematisere 	resultatene	 med referanse 	
til ledd i verdikjeden	 (se 	Figur 	4.17	), steg i byggeprosessen og type barriere.	 	
Figur 	4.17	 	Verdikjeden for byggevarer	 	
 	
4.2.1	 	Barrierer	 	
Barrierer for bruk av ombrukskomponenter ble vurdert i rapporten 	(Asplan Viak, 2020)	. Barrie-	
rene ble fordelt mellom	: 	
• 	Tekniske og praktiske barrierer	 	
• 	Regulatoriske barrierer	 	
• 	Markedsmessige barrierer

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	45	 	
 
• 	Økonomiske	 	
• 	Kunnskapsmessige	 	
• 	Holdningsmessige	 	
De 	tekniske og praktiske barrierene 	starter med at bygg som i dag rives ikke er designet for frem-	
tidig ombruk	, og 	det er	 ofte tidkrevende demontering av materialer som videre skal ombrukes	, i 	
tillegg til at det kan være vanskelig å unngå destruktiv demontering.	 Flere bygningskomponenter 	
i eksisterende bygg kan også inneholde helsefarlige stoffer og miljøgifter noe 	som ikke gjør det 	
mulig å ombruke dem. Etter 	at komponentene er 	demontert	 må de ofte bearbeides 	(oppsirkule-	
res eller klargjøres) 	og lagres på en 	forsvarlig måte før de kan brukes i et nytt bygg. Prosjektering 	
for ombruk utfordrer dagens byggepraksis ettersom bygget ofte må tilpasses de materialene og 
komponentene som er tilgjengelige. Krav fra leietakere kan gjøre det vanskelig å leie ut ombruks-
pro	sjekter og det vil kunne være mer behov for vedlikehold på ombrukte byggevarer. 	 	
De 	regulatoriske barrierene	 går ut på at regelverket på det tidspunktet studien ble skrevet ikke 	
skiller på nye og brukte 	byggevarer og at brukte byggevarer behandles på lik linje som nye når 	
det gjelder omsetning. Det har skjedd endringer både i TEK og i DOK som fjernet denne barrieren 
siden denne studien ble lagt frem	 (se 	kapittel 	4.1.2	), samt med nye krav i TEK om ombrukskart-	
legging og dette vil ha innvirkninger på markedet. Det er	 også nye regulatoriske barrierer som har 	
blitt avdekket ettersom flere prosjekter forsøker ombruk i praksis, som skatteregler og avgifter 
ved frakt av «avfall»	-materiale (ombrukte materialer) over landegrensene for bearbeiding.	 	
Markedet	 for kjøp og salg av bygningskomponenter 	er svært umodent, 	noe som gir 	markedsmes-	
sige 	barrierer	. Det er få	 og spredt	e markedsplasser for ombrukte byggevarer	, noe som gjør pro-	
sessen for å benytte seg av ombrukte byggevarer avhengig av informasjon fra eksisterende ri-
vings	- eller rehabiliteringsprosjekter. 	De lovpålagte kartleggingene er heller ikke pålagt å bli lagt 	
ut offentlig for å finne disse prosjektene. 	Det er både lite tilbud og etterspørsel og derfor et nær-	
mest ikke	-eksisterende	 marked. Dette gjør det svært utfordrende å både finne og levere om-	
brukte byggevarer. 	 	
De 	økonomiske barrierene for ombrukte bygg	evarer 	finnes i hele verdikjeden noe som 	fører	 til at 	
det ikke nødvendigvis 	er lønnsomt å benytte seg av ombrukte byggevarer. 	Produksjon	 av nye 	
produkter er billig og standardisert	, mens en	 skånsom demontering, bearbeiding og dokumente-	
ring av ombrukte materialer 	fører til at disse har 	høyere kostnader enn nye materialer. Ombrukte 	
byggevarer 	har	 også mye usikkerhet da det er nybrottsarbeid og gir også mer tidkrevende pro-	
sjektering	 og prosjektutvikling. Usikkerhet gir	 en høyere risiko	.. 	
De 	kunnskapsmessige barrierene	 går i stor grad ut på 	manglende 	kunnskap om ombruk. Det er 	
både lite kunnskap rundt gevinstene ved ombruk samt hvordan det utføres. Det er også 	mang-	
lende	 kunnskap rundt hvordan man prosjekterer 	og designer bygg 	for ombruk, hvor man finner 	
ombrukte byggevarer og manglende erfaring rundt hvordan man bygger	/monterer	 med om-	
brukte komponenter. 	 	
De 	holdningsmessige barrierene	 baserer seg på at det er billigere, bedre og enklere å rive og 	
bygge nytt enn å undersøke potensialet for ombruk. Det er også holdninger rundt at 	ombrukte	 	
komponenter ikke har like god kvalitet	, samt at prosessen er dyr og tungvint. Dette gjør at mange 	
ikke vurderer ombruk i det hele tatt.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	46	 	
 
De ulike barrierene nevnt over 	gjelder både for ombruk av byggevarer og hele bygg, og til dels 	
også for design for ombruk. Ombruksmarkedet	 har en stor utvikling foran seg 	før 	bygninger er 	
bygget for ombruk og at 	ombruk skal velges fremfor nye materialer. 	 	
De overnevnte barrierene g	a en status på markedet i 2020 når rapporten ble lansert	. Resultater 	
fra intervju og workshop viser at de endret seg marginalt i positiv retning	, som beskrevet under	. 	
4.2.1.1	 	Utvikling av barrierer siden 2020	 	
Tekniske og praktiske barriere	r er for byggebransjen som helhet de samme	 som tidligere. Utvik-	
linge	n er 	i positiv	 retning, men det er svak utvikling	. Ombruk i prosjekter er fokusert på internt 	
ombruk. Dette gir behov for løsninger innen valg av ombrukskomponenter, demontering, trans-
port, mellomlagring og klargjøring som er tilpasset det spesifikke prosjektet. Kompetansen og 
erfaringen beholdes hos delt	akerne, 	og	 de tekniske og praktiske løsningene videreføres ikke. For 	
eksternt ombruk er forutsigbar etterspørsel og tilgang på komponenter med rett kvalitet fravær-
ende. Aktører på tilbudssiden har dermed utfordringer med å utvikle sine verdikjeder for å ku	nne 	
tilby ombruksvarer som gir dem lønnsomhet. Dette henger dermed sammen med 	markedsmes-	
sige	 og 	økonomiske barrierer	. Kostnadene er ytterligere beskrevet 	i kapittel	 5. 	
Siden 2020 har det kommet endringer i de 	regulatoriske barrierene	 ved at krav om ombrukskart-	
legging kommet inn i TEK. Dette gjelder ved vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller riving 
dersom tiltaket omfatter mer enn 100m	2 BRA av bygning. Det gjelder også ved 	oppføring, tilbyg-	
ging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg der-
som tiltaket genererer over 10 tonn bygg	- og rivningsavfall.	 	
Parallelt med endring i TEK ble krav om	 å dokumentere brukte byggevarers egenskaper for om-	
setningsleddet	 i DOK fjernet. Nå er det t	iltakshaver og de ansvarlige foretakene i byggesaken 	som 	
sitter med 	ansvar	et for å velge produkter slik at byggverket som helhet tilfredsstiller kravene i 	
byggteknisk forskrift. Forskriften	s krav	 medfører at omfanget av dokumentasjon skiller mellom 	
komponenter med vesentlige egenskaper knyttet	 til 	funksjonskrav til	 konstruksjon, brannsikker-	
het, inneklima, energiforbruk og teknis	ke installasjoner	 og komponenter uten vesentlige egen-	
skaper. Behovet for å dokumentere ombruksvarer uten vesentlige egenskaper for helse, miljø og 
sikkerhet er dermed forutsigbart 	og 	enkelt. Mulighetsrommet for å utarbeide dokumentasjon for 	
komponenter med vesentlige egenskaper i henhold til krav i TEK §2	 Dokumentasjon for oppfyllelse 	
av krav 	er større enn det som utnyttes i dag. Dibk har også uttalt at dette mulighetsrommet i 	
større grad bør utvikles av næringen.	 	
Holdningsmessige barrierer 	beskrives i 4.	2.1 Barrierer.	 	
4.2.1.2	 	Klimagassberegninger	 	
Klimagassberegninger ofte en drivkraft til å gjennomføre ombruk. Men systemgrensen for klima-
gassberegninger kan også være en barriere. I BREEAM skal klimagassberegningene minst inklu-
dere bygningsdel 21,22,23,24,25,26,28 og 49, som omfatter grunn og fundamen	ter, bygnings-	
kroppen, samt solceller. Det vil si at flere elementer som ofte er ombrukbare 	(som VVS deler og 	
fast inventar	) ikke inkluderes i beregningene	. Det	 er dermed mindre 	incentiv	 til å ombruke disse 	
bygningsdelene	, da man ikke får reduksjon for det 	i klimagassberegningene. 	Dette vil være en

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	47	 	
 
barriere for prosjekter som følger BREEAM. 	Mange gjennomfører klimagassberegninger gjennom 	
hele prosjekteringsfasen og gjennomfører tiltak for reduksjon for å få poeng i BREEAM.	 	
Et annet hinder er levetid og restlevetid og hvordan dette gjøres i klimagassberegninger. 	For e	k-	
sempel 	oppgir 	en leverandør 50 års levetid for nye ventilasjonskanaler, mens for ombrukte ven-	
tilasjonskanaliser vil noe av levetiden være brukt opp	, slik at det vil være en utskiftning når det 	
brukes en beregningsperiode på 50 år. Nye kanaler vil ha like lang levetid som beregningsperio-
den (50 år) noe som gjør at de ikke trenger utskiftning. Dette er derimot mye tekniske detaljer 
som brukes i beregnin	ger, men i p	raksis byttes ventilasjonskanaler sjeldent ut. Men denne måten 	
å regne på kan gjøre at nye produkter kommer bedre ut enn ombrukte	 (Mysen m.fl., 2024)	. 	
4.2.1.3	 	Dårlig utnyttelse av mulighetsrommet i TEK	 	
Fokuset på ombruk og design for demontering (DfD) er veldig forskjellig i prosjekter som søker 
støtte fra Enova, ønsker 	BREEAM	 NOR	-sertifisering (versj.6.0 og 6.1) eller FutureBuilt	-status og 	
«vanlige» prosjekter. Villigheten til å bruke økonomiske ressurser på å gjennomføre aktiviteter 
utover forskriftskrav til ombrukskartlegging er større der oppdragsgiver ser fordeler utover b	edre 	
ressursutnyttelse eller at det kan være billigere å kjøpe brukt. Siden det ikke er integrert praksis i 
«vanlige» prosjekter, 	blir det et uforutsigbart marked for ombruksaktører å utvikle forretnings-	
modellene sine i, 	i og med at	 en stor 	del 	av markedet i praksis blir pilotprosjekter, forbildepro-	
sjekter og lignende. Dette gir seg nok også utslag i at prosjektene som er representert i underlaget 
til denne rapporten nesten utelukkende forholder seg til internt ombruk. Foruten ombruk av ek-
sistere	nde konstruksjoner i oppgraderings	- og rehabiliteringsprosjekter er det nærliggende å anta 	
at ombruk ikke ville blitt vurdert med mindre det 	var krav i f.eks. BREEAM	-NOR. Flere og flere 	
aktører er knyttet opp mot taksonomi der sirkulære aktiviteter som ombruk og 	design for demon-	
tering kan rapporteres p	å. Praktiske og kostnadseffektive løsninger vil d	erfor kunne forvente en 	
positiv oppdrift i konkurranse med lineære alternativer.	 	
Mulighetsrommet for	 prosjekterende og utførende til å utarbeide dokumentasjon for ombruks-	
varer er større enn det som benyttes i dag. Dette kan bli mer etterspurt fra oppdragsgiver hvis 
produsenter kan åpne opp for utstedelse av «ombruksgarantier» fra produsent selv eller av 
andre	- eller 	tredj	epartsaktører.	 	
 «Det som er vanlig er at man bruker dokumentasjonen i henhold til byggevareforskriften for 	
nye byggevarer for å vise oppfyllelse av dette kravet. For brukte 	byggevarer har man sjelden 	
denne dokumentasjonen, og de må da dokumenteres på en annen måte. Hva denne dokumen-
tasjonen skal inneholde er helt avhengig av hvilken byggevare det er snakk om og hva de skal 
brukes til. Vi har derfor ikke sagt noe om hvordan de	tte skal gjøres, og mener det er noe de som 	
skal benytte den brukte byggevaren selv må vurdere.	» 	
Ingunn Marton, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet	, 2024	 (ITBAktuelt.no, 2024)	 	
Ombruk omfatter alle fagområder, og ombrukskartleggeren er som regel utenfor sitt eget fagom-
råde. 	For å håndtere risikoen knyttet til bruk av byggevaren, så	 ha	r ofte oppdragsgiveren	 forvent-	
ninger 	til kartlegger	es beskrivelse av 	ombrukspotensiale 	som går lenger enn 	det lovfestete regel-	
verket	 for ansvarsrett i byggesaker. En kartlegging av ombruksrapporter viser bruk av 17 forskjel-	
lige skalaer, med utstrakt bruk av subjektive vurderinger, for å bedømme ombrukspotensialet til

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	48	 	
 
en bygningskomponent	 (Eik, Strifeldt, & Øyre, 2024)	. Utviklingen blant aktører som utfører om-	
brukskartlegginger går mot å bruke tverrfaglig kompetanse i vurderingen av komponenter. 	 	
Det er et paradoks at byggevarene 	i utgangspunktet er gjennomdokumentert skriftlig og digitalt, 	
men at ved montering 	blir 	både	 emballasje og etiketter (ofte) fjernet. 	Dette gjør det utfordrende 	
å finne igjen informasjonen, men s	pesielt utførende håndverkere har gjennom utdanning og yr-	
keserfaring meget god oversikt over produkttyper og monteringsmetoder	 som kompenserer for 	
dokumentasjon som mangler	. Utførende håndverkere	 er godt rustet til å vurdere tilstanden, rest-	
levetiden og demonteringsstrategi til de fleste byggevarer. 	Kanskje 	kunne 	man kunne stole på at 	
en 2	-5 år gammel lyd	- og brannklassifisert dør har samme ytelse som en ny når vurderingen er 	
gjort av en håndverker og en prosjekterende brannrådgiver etter f.eks. 	NS 3424 Tilstandvurdering 	
av bygninger	 eller en «begrenset ytelseserklæring» som beskrevet av Task Force 1 i Nasjonalt 	
kunnskapssenter fo	r ombruk i rapporten «Oppskrift på hvordan lage en begrenset ytelseserklæ-	
ring»	 (Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen, 2023)	? 	
Ifølge 	§2	-2 Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. 	Underlag for detaljprosjektering	 i TEK	: 	
Dersom forskrift eller preaksepterte ytelser ikke angir konkrete standarder som kan benyttes, 
er det ansvarlig prosjekterende som m	å vurdere om en standard er egnet og gyldig for 	å 	
dokumentere oppfyllelse av krav eller ytelser. Vurderingen skal v	ære dokumentert.	 	
Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i 
forskriften dokumenteres enten	 	
a) ved bruk av preaksepterte ytelser, eller	 	
b) 	ved analyse som viser at ytelsene oppfyller 	funksjonskravene i forskriften.	 	
I noen tilfeller vil en enkel faglig vurdering eller et logisk resonnement, eventuelt med 
referanse til rapporter eller lignende, v	ære tilstrekkelig.	 	
Som eksempel kan nevnes at ifølge 	§11.8 Brannceller	 kan 	«Dør som er klassifisert etter NS 	
3919:1997 [B 30, A 60 osv.] m	å ha anslag, terskel og tettelister p	å alle sider for 	å oppn	å tilstrek-	
kelig r	øyktetthet	». Dette innebærer at 	rådgivende ingeniør (	RIB	) kan spesifisere ny karmløsning 	
for ombruk av dørblad som tilfredsstiller krav til preakseptert ytelse. Innerdører med lyd	- og 	
brannklassifisering forekommer i alle nærings	-, publikums	- og boligbygg i Norge. Det kreves ikke 	
spesialiserte verktøy for å demo	nte	re, og er enkle å transportere og mellomlagre i volum.	 	
Et annet eksempel er servanter. Porselen utgjør en av rørleggerbransjens største avfallsposter. 
Betydelige mengder havner på deponi. Norsk Gjenvinning utvikler verdikjeder for bruk av knust 
porselen som tilslag i produksjon av betongprodukter, f.eks. til b	ruk i betongbarrierer for midler-	
tidig omdirigering av trafikk	 (Laake	-Bjurquist, 2020)	. Brukt porselen	 må vurderes visuelt for mis-	
farging, merker og krakelering av 	overflaten	. Porselenet	 renses med s	åpevann eller blekemiddel	, 	
og eddik 	blandet med vann	 kan brukes som avkalkningsmiddel	 før ny bruk. For porselensdeler er 	
forventet levetid 	over 	75 	år. RIV og utf	ørende p	å VVS kan sjekke utstyr og foreskrive n	ødvendige 	
utskiftinger av 	pakninger	 og koblinger. Manuelle tappevannsarmaturer kan skiftes ut med mer 	
vanneffektive og automatiske l	øsninger.	 	
 «Ressurser som allerede er tatt ut og bearbeidet, må utnyttes lengst mulig, gjerne i form av 	
ombruk av byggevarer eller bygningsmasse. Og vi må sikre at levetiden for både bygninger og 
byggevarer forlenges radikalt.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	49	 	
 
TEK17 har alle muligheter til innovasjon og nye løsninger. Jeg oppfordrer derfor byggenæringen 
til å utnytte mulighetsrommet som ligger i TEK17. På den måten kan vi bidra til en bærekraftig 
utvikling og utvikle framtidens løsninger for klimavennlig bygging	.» 	
Per	-Arne Horne, Direktør i Direktoratet for byggkvalitet, 2024	 (VVSforum, 2024)	 	
Universitetet i Troms	ø (UiT) 	gjennomførte i 2020 	Prosjektet 	«Lysanlegg i Korridorer ved Medisin	- 	
og helsefagbygget (MH)	» med mål om	 å oppgradere 1 275 lysarmaturer i bygget	 som et ledd i å	 	
integrere universitetets b	ærekraftstrategi i praktiske tiltak	. «Prosjektet ble gjennomf	ørt av en in-	
tern prosjektgruppe fra Bygg	- og Eiendomsavdelingen ved UiT. Dette teamet, best	ående av 	UiTs 	
egne teknikere og fagfolk, tok seg av alle aspekter av prosjektet, inkludert montering, vasking, 
lakkering, t	ørking, og oppgradering av lyspunktene til LED	-pærer.»	 (Asplan Viak, 2023b og DFØ, 	
2024b)	. Utover LED	-kit for utbytting av eldre lyskilde krevde ombyggingen materiell som lakk, 	
ringkabelsko og sokler.	 	
En problemstilling oppstod da det ble spørsmål om de ombrukte armaturene var lovlige da de 
ikke var CE	-merket. 	For hver armatur ble det utarbeidet en detaljert beskrivelse, en samsvarser-	
klæring for at løsningen var i tråd med den Norske elektrotekniske normen for Elektriske lavspen-
ningsinstallasjoner og tydelig merking. Dette ville også vært i tråd med TEK17 om det	te var en 	
ombygging der forskriftskrav var gjeldende:	 	
§2-1 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Generelt 	om at	 «dokumentasjon skal være 	
tilgjengelig, sporbar og etterprøvbar, for eksempel ved uavhengig kontroll og tilsyn	». 	
§ 2	-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering	, om 	
at 	«Dersom oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres ved analyse, skal det 	
påvises at den anvendte analysemetoden er egnet til og gyldig for formålet»	. 	
§ 2	-3. Dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser. Produksjonsunderlag 	om at det skal 	«gjøres 	
en dokumentert fagkyndig vurdering».	 	
§ 2	-4. Dokumentasjon av utførelsen 	om at 	«Produktdokumentasjonen, inklusive 	
monteringsanvisninger, må foreligge i prosjektet».	 	
Effekten av tiltaket var, utover utvikling av intern kompetanse;	 	
• 	Energibesparelser ved overgang til LED	 	
• 	Forbedret lyskvalitet og mer funksjonelt miljø for brukerne	 (som illustrert i	 Figur 	4.18	) 	
• 	Kostnadsbesparelser for ombruk på 	flere millioner,	 sammenlignet med full utskifting av ar-	
maturene	 (Klimapartnere, 2024)	 og 	(Asplan Viak, 2023c)

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	50	 	
 
Figur 	4.18	 	Pilotprosjekt belysning Ombruk av lysarmaturer Sirkulærøkonomi i praksis	 – 	
Et pilotprosjekt til inspirasjon for «Ombruk i Nord».	 	
 	
Kilde: 	Pilotprosjekt belysning	 (Asplan Viak, 2023b)	 	
At prosjekterende og utførende ikke benytter seg av dette mulighetsrommet skyldes dels at dette 
utfordrer fremdrift, fordommer knyttet til «gamle» varer, men først og fremst at dette må aksep-
teres av 	oppdragsgiver. Ombruksvarer kommer som regel uten garanti. At all erfaring tilsier at en 	
gitt komponent har tilfredsstillende kvalitet, restlevetid, lav sannsynlighet for havari og konse-
kvens ved følgeskader	, så er oppdragsgiver 	likevel 	kun villig til å akseptere dette hvis det er interne 	
krav i organisasjonen og/eller prosjektet til ombruk.	 	
4.2.2	 	Drivkrefter	 	
På et overordnet nivå er de viktigste drivkreftene for sirkulære løsninger samfunnets målsettinger 
om å redusere ressursbruk og avfallsmengder, redusere miljøpåvirkning generelt og klimagassut-
slipp spesielt, samt grønn vekst. I tillegg til disse overordned	e drivkreftene, så er det en rekke 	
muliggjørende faktorer som motvirker barrierene nevnt i kapittelet over. Disse kan kategoriseres 
i (Moum, Skaar, & Midthun, 2017)	: 	
1. Struktur	 (rammeverk)	 og reguleringer 	 	
2. Nye forretningsmodeller	 	
3. Ny teknologi og digitalisering	 	
4. Endrede holdninger. 	 	
Det er flere og flere som gjennomfører ombruk i sine prosjekter. Driverne 	i ombruksmarkedet	, 	
som 	regulatoriske krav og markedsstandarder	, har siden Enovas støtteordninger ble lansert	, blitt 	
tydeligere	. Det er nok først og fremst	 klimakrav fra sertifiseringsordninger som BREEAM, Future-	
Built og Svanemerket, samt bedrifters bærekraftsprofil og omdømme 	som 	påvirker 	utviklingen i 	
markedet	.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	51	 	
 
Vi drøfter de 	viktigste drivkreftene 	nedenfor	. Vurderingene av hver drivkraft er basert på en kom-	
binasjon av egne vurderinger og informasjon workshop og intervju med nøkkelinteressenter.	 	
4.2.2.1	 	Struktur 	(rammeverk) 	og regulering	 	
Fra 1.	 juli 2023 ble flere krav i TEK innført	. D	isse er gjennomgått i tidligere kapitler, men kan kort 	
oppsummeres til å gjelde	: 	
• 	Klimagassberegninger	 	
• 	Ombrukskartlegging	 	
• 	Tilrettelegging for fremtidig ombruk	 	
• 	Design for demontering	 	
Alle disse kravene er drivere for at utbyggere 	skulle 	fokusere på sirkularitet i sine prosjekter. Når 	
det stilles krav til ombrukskartlegging vil det synliggjøres hvilke elementer som kan bevares i pro-
sjektet og det vil være kortere vei for utbygger å gjennomføre dette. Det er derimot svært vans-
kelig å måle h	vilke prosjekter som faktisk ender opp med å gjennomføre ombruk	, ettersom det 	
kan være høye mål i prosjekteringen, men at utførelsen ikke finner sted. 	 	
Det stilles også krav i TEK til å gjennomføre klimagassberegninger. Det er ikke noe krav til at det 
skal være en reduksjon i klimagassutslippene, kun at beregningene skal gjennomføres. Det kan 
derimot være en driver ettersom rådgivere som gjennomfører bere	gningene kan konkretisere 	
tiltak som kan implementeres i prosjektet. 	 	
TEK stiller også krav til design for demontering. 	Det er noe mer uvisst hvordan dette kravet følges 	
opp da det kan være vanskelig å dokumentere. 	 	
Klimakrav utover forskriftskrav 	 	
I dag er det flere ulike rammeverk og verktøy som kan benyttes til å stille klimakrav til bygg utover 
forskriftskravene. Dette er en drivkraft til å rette fokus mot ombruk for prosjekter som benytter 
seg av disse sertifiseringsordningene. Noen er nevnt und	er. 	 	
• 	BREEAM	-NOR	 	
• 	FutureBuilt 	 	
• 	Spesifikke klimakrav forankret i Miljøprogram/MOP	 	
• 	Powerhouse Paris Proof	 	
• 	Svanemerket	 	
BREEAM	-NOR	 har flere krav til ombruk. 	 	
• 	Mat 06 Materialeffektivitet og ombruk. Det gis poeng for;	 	
– 	Minimum 10 av punktene med anbefalinger for ombruk i ombrukskartleggingen gjen-
nomføres. 	 	
– 	Innenfor minst 5 av produktgruppene på nivå 3 i NS 3451 	– Bygningsdelstabell, del 2	–7 	
benyttes brukte bygningskomponenter	 	
– 	Ombruk av eksterne bygningskomponenter innenfor minst 2 av produktrgruppene på 
nivå 3 i bygningsdelstabellen

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	52	 	
 
• 	Mat 07 Endringsdyktighet og ombrukbarhet. Det gis poeng for;	 	
– 	Ressursoversikt som gir veiledning for å gi tiltakshaver oversikt over tilrettelegging av 
enkelt vedlikehold, fremtidig ombruk og materialgjenvinning	 	
– 	Vurderes hvordan endringsdyktighet og ombrukbarhet kan ivaretas	 	
– 	Anbefales løsninger som har som mål å muliggjøre og forenkle endringsdyktighet og om-
brukbarhet	 	
– 	Utarbeides en veiledning som beskriver prinsippene som er valgt for å tilrettelegge for 
endringsdyktighet og ombrukbarhet	 	
FutureBuilt har kriterier for sirkulære bygg som et tilvalg i ZERO serien. Målet for FutureBuilt Sir-
kulær er å strekke seg fra 50% sirkularitet fra og med 2020, med en gradvis økende forventning 
om sirkularitet i fremtiden. Ved sirkularitet har Futurebuilt	 utviklet en sirkularitetsindeks. Indek-	
sen settes basert på hvor mye som bevares, ombrukes, gjenvinnes og er nytt av eksisterende 
bygningsmasse og fyllmasser samt graden av ombrukbarhet i fremtiden for bygget. 	 	
Spesifikke krav i MOP/miljøplan vil avhenge fra ulike prosjekter, men flere inkluderer ombruk i sin 
miljøoppfølging. Dette kan være mål om at det skal være 3 ombrukte elementer fra ulike deler av 
bygningsdelstabellen, at ombruk skal tilrettelegges for elle	r liknende. 	 	
Svanemerket gir også poeng for ombruk i sine bygg blant annet for ombruk av ståldeler og betong. 
Det gis også poeng dersom behovet for et materiale innenfor ulike bygningskategorier er dekket 
med en angitt minimum prosent ombrukte materialer av totalt beho	v. 	
Alle disse innovasjonsprogrammene/sertifiseringsprogrammene retter fokus på ombruk 	 	
og er dermed en drivkraft for prosjekter som vurderer ombruk. 	 	
4.2.2.2	 	Sirkulære	 forretningsmodeller	 	
Utvikling av sirkulære forretningsmodeller kan redusere markedsaktørenes eksponering for pris-
endringer og forsyningsproblemer og fremme innovasjon og utvikling som kan øke konkurranse-
kraften. I en verden i endring med markeder som skal gå fra lineært til s	irkulært kan det være 	
relevant å spørre seg om dagens kunder er de som vil etterspørre morgendagens produkter. Der-
som morgendagens kunder foretrekker sirkulære produkter og tjenester kan bedrifter risikere å 
ikke ha posisjonert seg tidlig nok i markedet. 	 	
Likevel kan selskaper være skeptiske til å iverksette sirkulære forretningsmodeller. 	 	
For mange	, som har	 et sterkt miljø	- og klimafokus	, kan det være vanskelig å innse at næringsvirk-	
somhet ikke kan overleve på at noe er godt for samfunnet. Produkter med høyere kvalitet, lengre 
levetid og lavere forbrukskostnader gir høyere investering	skostnader	 og lengre tilbakebetalings-	
tid. Et produkt som er dyrere enn konkurrentene	s, vil ofte 	virke mindre attraktive	, uansett hvor 	
god kvalitet det har. Mange selskaper har investert stort over mange år i produksjonssystemer, 
infrastruktur og logistikk tilpas	set en spesifikk verdikjede. En sirkulær økonomisk modell innebæ-	
rer endringer langs hele verdikjeden, fra produktdesign, produksjon, logistikk og eierskap til dis-
tribusjon	 (Lundberg	-Larsen, et al., 2023)	, (Karlsen, et al., 2024)	. Dette kan utfordre 	incentiv	struk-	
turer og modeller etablert med eksisterende kunder og samarbeidspartnere. 	 	
Med utvikling av 	økonomiske og regulatoriske 	incentiv	er kan bedrifter satse på sirkulære forret-	
ningsmodeller, i stedet for å fortsette med lineære, engangssalg	-baserte forretningsmodeller.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	53	 	
 
Det vil alltid være et element av usikkerhet knyttet til tidsbruk for å lokalisere, demontere, trans-
portere og klargjøre en ombrukskomponent som vil påvirke lønnsomheten. Med økt støtte fra 
myndigheter, som fritak for moms på ombruksvarer, eller markeder s	om verdsetter sirkulære 	
løsninger, kan være drivere for å få bedrifter til å endre sin forretningsstrategi	 	
Erfaringsoverføring fra andre markeder 	– med f	orsikringsbransjen som driv	kra	ft? 	
Det finnes eksempler på 	andre 	modne markeder for ombruksvarer både nasjonalt og internasjo-	
nalt	, altså for andre markeder enn	 byggevarer. 	Flere av d	isse 	markedene	 inkluderer 	også 	kompo-	
nenter med mekaniske, bevegelige deler der krav til sikkerhet, helse og miljø er minst like strenge 
som i den norske byggeforskriften. 	Eksempler på dette er innen luftfart	-, kjøretøy	-, legemiddel	-, 	
møbelindustrien, med mer. 	I 2015 ble det anslått at det innen EU ble omsatt brukte deler 	i disse 	
markedene 	for ca. 330 milliarder kroner årlig	 (European Remanufacturing Network, 2015)	. 	
Tabell 	4.3 	Markedsstørrelsen på refabrikasjonsaktiviteter	* etter sektor	 	
Sektor	 	Omsetning	 	
(mrd. EUR	) 	
Firmaer	 	Ansatte i 
1000	 	
Sirkulære 
råvarer	 i 	
1000	 	
Intensitet	 	
Romfart	 	12,4	 	1 000	 	71	 	5 160	 	11,5%	 	
Bilindustrien	 	7,4	 	2 363	 	43	 	27 286	 	1,1%	 	
Elektrisk og 	elektronisk	 	
utstyr (EEE)	 	
3,1	 	2 502	 	28	 	87 925	 	1,1%	 	
Møbelindustrien	 	0,3	 	147	 	4 	2 173	 	0,4%	 	
Tungt	ransport 	og 	
anleggs	maskine	r 	
(HDOR	) 	
4,1	 	581	 	31	 	7 390	 	2,9%	 	
Maskinindustrien	 	1,0	 	513	 	6 	1 010	 	0,7%	 	
Maritimindustrien	 	0,1	 	7 	1 	83	 	0,3%	 	
Medisinsk utstyr 	 	1,0	 	60	 	7 	1 005	 	2,8%	 	
Skinnegående	 	0,3	 	30	 	3 	374	 	1,1%	 	
Total	 	29,8	 	7 204	 	192	 	132 	405	 	1,9%	 	
Kilde:	 	Remanufacturing Market Study	 (European Remanufacturing Network, 2015)	 	
Merknad: 	«refabrikerte» fra eng	elsk «	remanufactured	» 	
Hvis 	man	 har et uhell med bilen din i Norge, vil verkstedet spørre om 	man	 aksepterer en brukt 	
eller 	ønsker en 	ny del til erstatning for den skadede. Dette markedet har utviklet verdikjeder som 	
samler inn brukte deler, tester og klargjør dem for ny bruk. Kvaliteten på ombruksdelene er for-
utsigbart god	, og	 forsikringsbransjen gir kunden en egen garanti.	 	
Forsikringsbransjen i Norge er klar over likheten mellom disse 	fungerende 	markedene	 for om-	
bruksvarer 	og markedet 	for ombrukte byggevarer	. 	
Individuelt produsentansvar som driver	 	
De fleste er godt vant med å pante tomflasker i Norge. Dette er en av syv produsentansvarsord-
ninger som er regulert i avfallsforskriften. Foruten retur av emballasje til drikkevarer, elektriske 
og elektroniske produkter, batterier, kjøretøy, dekk og emball	asje finner man også krav om

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	54	 	
 
innsamling av PCB	-holdige isolerglassruter. Dette innebærer at norske produsenter er økonomisk 	
og organisatorisk ansvarlig	e for å ta hånd om et produkt som er blitt avfall. 	 	
Avfallet fra byggebransjen går til deponi, material	- eller energigjenvinning. Selv om materialgjen-	
vinning utgjør en sentral del av den sirkulære økonomien, er det en mer energikrevende prosess 
enn	 å forlenge produktets levetid og redusere avfallsproduksjonen. 	 	
Et alternativ er at produsenter som ønsker å utvikle sirkulære forretningsmodeller påtar seg indi-
viduelt produsentansvar	 ved å ta tilbake brukte produkter	 og	 vurdere og klargjøre dem før de 	
selges på markedet igjen. Produsent kan også utvikle prosedyrer og metodikk for vurdering og 
klargjøring som kan brukes av godkjente 	andre	- og/eller 	tredje	partsaktører. Hvis produsenten, 	
også utsteder en forlenget garanti	, har de svart på ombruksmarkedets største utfordring. Spesielt 	
riveentreprenører vil kunne tilføre e	t slikt system et forutsigbart stort volum av ombruksvarer. I 	
samarbeid med forhandlere, som mellomledd mellom produsenter og sluttkunder, kan disse ak-
tørene påvirke kundenes kjøpsbeslutninger mot mer bærekraftige produksjons	- og forbruks-	
mønstre. 	 	
Tekstboks 	4.1 	Eksempel på 	verdikjede: 	VVS	 	
Et eksempel på hvordan en verdikjede med forlenget «ombruksgaranti» for brukte komponenter er i utvikling 
er samarbeidet mellom Ahlsell Norge AS, Armaturjonsson Norge AS og VB Gruppen AS. Ahlsell Norge er grossist 
for produkter innen VVS, VA og elektro. Ar	maturjonsson AS produserer og forhandler produkter og systemer 	
for distribusjon av vann, varme og kjøling i boliger og yrkesbygg, i tillegg til installasjonsmateriell for rørlegger-
bransjen. VB Gruppen er et landsdekkende rørlegger	-konsern.	 	
Disse aktørene tester ut en verdikjede der rørlegger returnerer brukte rørdeler i bla. messing eller fordelerskap 
til butikk. Her mottar rørleggeren pant (kveil med Sanipex	-rør) basert på returnert vekt. Butikken sender de-	
lene til produsenten som renser og	 kvalitetssikrer produktene. Produktene returneres til butikk for gjensalg 	
med en to års forlenget «ombruksgaranti». Dette prosjektet er nå utvidet til å omfatte retur fra alle rørlegger-
bedrifter i Norge. 	 	
En utfordring har vært at forretningsmodellen konkurrerer med en etablert kultur for at rørleggere returnerer 
metaller til gjenvinning mot penger. Denne økonomiske motytelsen har gjerne gått di	-rekte til rørleggeren. 	
Videresalg av overskuddsmaterialer er o	gså kjent fra andre deler av 	håndverkerbransjen.	 Den sirkulære løs-	
ningen står dermed i konkurranse med det som har blitt sett på som et frynsegode. For at innsamling skal være 
økonomisk bærekraftig, må verdien av returvarene på et økonomisk eller strategisk nivå være høyere enn 
retur til resirkulering f	or foretaket. Prosessene må være effektiv nok til at aktørene langs verdikjeden har øko-	
nomisk gevinst. Her vil muligens taksonomien bidra til at den enkelte bedrift ønsker å dokumentere omfanget 
av sine sirkulære aktiviteter, og veie opp for tradisjonell ø	konomisk basert adferd.	 	
Kilde: 	Vil ha samarbeid om ombruk av VVS	-produkter 	- Sirk Norge	 	
4.2.2.3	 	Ny teknologi og digitalisering	 	
Det er 	flere digitaliseringsinitiativer som reduserer barrierene for ombruk. 	De er ikke nødvendig-	
vis direkte drivkrefter, men 	gjør ombruk mer tilgjengelig	, altså at det er muliggjørende teknologier.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	55	 	
 
Eksempler på slike initiativer er 	Loopfront 	som har laget en digital markedsplass om ombruke 	
materialer	 og Sweco som benytter 3D	-scanner i ombrukskartlegginger	4. 	
Trøndelag fylkeskommune har fått utviklingsmidler fra Innovasjon Norge til å gjennomføre et in-
novasjonspartnerskap med bedrifter og aktører som heter DIPLOM (Digital platform for ombruk 
av bygge	materialer	). Prosjektet har som formål å utvik	le en digital løsning som skal samle inn og 	
kvalitetssikre data om byggematerialer som kan ombrukes eller gjenbrukes. 	 	
Nordisk ministerråd har trukket frem teknologi som roboter og 3D	-printere, Internet of Things 	
(IoT) for predikativt vedlikehold, samt informasjonshåndtering både på bygningsnivå (Building In-
formation Management, BIM) og på produktnivå gjennom digitale prod	uktpass	/materialpass	 	
(Deloitte og DFØ, 2022)	. EU	-kommisjonen har kommet med forslag om å innføre digitale produkt-	
pass, noe som vil kunne bli en drivkraft for ombruk fremover. Formålet 	med det digitale passet 	
er å gjøre det lettere for forbrukere å ta bærekraftige valg da alle produkter skal merkes med QR 
kode som inneholder informasjon om produktets klimafotavtrykk, reparerbarhet og resirkuler-
barhet	 (se 	Materials Passports 	- BAMB	). Dette vil gi ombruksprodukter muligheten til å dokumen-	
tere lavere klimagassutslipp noe som kan gi forbrukere insentiv til å velge ombruk fremfor nye 
produkter. 	 	
4.2.2.4	 	Endrede holdninger	 	
Valg av type byggevare i et prosjekt kan grovt deles inn i varer med estetisk eller funksjonell funk-
sjon. Omfanget av behov for dokumentasjon er knyttet til hvor vesentlig egenskapene til en kom-
ponent er for å innfri funksjonskrav til helse, miljø og sikke	rhet i TEK. For funksjonelle komponen-	
ter kan valget være enklere for prosjekterende, utførende og oppdragsgiver hvis komponenten 
har dokumenterte kvaliteter. For eksempel vil en rørdel, montert skjult i vegg, med ombruksga-
ranti	, være et enklere valg hvis d	en konkurrerer på pris og/eller kan bokføres med sirkulær verdi 	
i et miljøregnskap. Verre er det for komponenter med estetisk funksjon og vurderinger av kvalitet. 
Vurderinger av estetikk, uttrykk og hva bruker eller eier av et bygg ønsker at det skal signa	lisere 	
handler om preferanser. Vurderinger av kvalitet kan være basert på mangelfull informasjon. In-
formasjonsbrist er en markedssvikt. Preferanser og betalingsvillighet for ulike former for estetiske 
kvaliteter, er en del av et fungerende marked med mindr	e det er andre former for markedssvikt, 	
eksempelvis eksternaliteter som klimagassutslipp eller miljøvirkninger. Sett i et virkemiddelper-
spektiv er dette skille sentralt for å kunne utarbeide treffsikre virkemidler. :	 	
• 	Oppfatning av kvalitet	: Det er en utbredt oppfatning at brukte varer har dårligere kvalitet 	
sammenlignet med nye. Denne oppfatningen kan stamme fra en antakelse om at brukte 
materialer har vært utsatt for slitasje eller har lavere tekniske spesifikasjoner enn nye mate-
rialer. Se	lv om dette sjeldent er tilfelle, kan dette påvirke beslutningstaker, spesielt i prosjek-	
ter hvor kvalitet og holdbarhet er avgjørende. Mangelfull informasjon om kvalitet og hold-
barhet er en form for markedssvikt. 	 	
• 	Leietakerpreferanser og oppdragsgivers forventninger til disse:	 Leietakere, spesielt i pre-	
miumsegmenter	 hvor betalingsvilligheten er høyere	, kan ha en preferanse for nye produkter 	
på grunn av deres oppfattede høyere verdi, estetikk og moderne funksjoner. Denne 	
 	
4	 https://www.sweco.no/aktuelt/nyheter/3d	-scanner	-for	-effektiv	-drift	-og	-vedlikehold	-av-byg-	
ningsmasser/

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	56	 	
 	
preferansen kan gjøre det vanskeligere å overbevise potensielle kunder om at ombrukte 
materialer er et godt valg, selv om de kan være like funksjonelle og av like høy kvalitet.	 	
• 	Estetikk og 	designuttrykk:	 Ombruksestetikk kan være både en fordel og en utfordring. Bruk 	
av ombrukte materialer kan resultere i unike og kreative designløsninger, som 	«mosaikker	» 	
av forskjellige overflater og farger. Dette kan tiltrekke seg en målgruppe som verdsetter bæ-
rekraft og originalitet. Samtidig kan eksempler på slike løsninger være mindre attraktivt for 
de som foretrekker en mer ensartet og moderne estetikk, noe som kan v	ære en begrens-	
ning i enkelte prosjekter.	 	
Både preferanser og objektive krav kan påvirke valget mellom nye og ombrukte produkter i 
byggeprosjekter. For å fremme ombruk kan det være nødvendig med økt bevisstgjøring om kva-
liteten og mulighetene som ombrukte materialer opp mot lineære alternativer. P	raktiske, repe-	
terbare eksempler for ombruksvarer med forutsigbar tilgjengelighet og kvalitet vil bidra til å re-
dusere informasjonsbrist der ombruk velges bort på feil premisser	. Ved å vise hvordan estetikk 	
og kvalitet henger sammen kan dette være en driver	 for å påvirke markedets preferanser i valget 	
mellom brukt og nytt.	 	
Omdømme	 	
Omdømme er en driver for å utvikle handlekraftige bærekraftsstrategier. 	Kunder og investorer 	
stiller stadig høyere krav til bærekraftige løsninger. 	 Å benytte seg av ombrukte materialer er et 	
veldig synlig klimatiltak som kan være et utstillingsvindu for bedriftens bærekraftsstrategi. 	Bygg-	
herrer, entreprenører og eiendomsutviklere ønsker derfor å posisjonere seg som miljøvennlige 
for å tiltrekke seg kunder som verdsetter miljøbevisste valg. 	Ved å fokusere på bærekraft og om-	
bruk som en del av omdømmebygginge	n, kan bedrifter i byggebransjen møte dagens krav og for-	
ventninger, redusere miljøpåvirkningen og styrke sin posisjon i markedet.	 	
Flere prosjekter markedsfører ombruk i stor grad for å vise sitt fokus på bærekraft. Noen eksemp-
ler 	er Sofiemyr skole	 (Byggeindustrien, 2023)	 og Lilleakerbyen	 (Lotherington, 2019)	. 	
Pådrivere i bransjen	 	
Både	 erfaring med ombruk i 	prosjekter i 	AV	-porteføljen 	og	 informasjon fra intervjuene 	og work-	
shopen 	vise	r at årsaken til at	 ombruk 	gjennomføres	 i et prosjekt handle	r ofte	 om enkelte pådri-	
vere 	(“ildsjeler”) 	i prosjekter som bidrar til å muliggjøre ombruk. 	Dette er en drivkraft i enkeltpro-	
sjekter, men det 	synliggjør også 	utfordring	en	 for byggenæringen at man er avhengig av pådrivere 	
og det ikke er en del av 	etablert	 praksis.	 	
4.2.3	 	Oppsummering drivkrefter og barrierer	 	
Det er flere barrierer i hele verdikjeden innenfor sirkularitet. Barrierene kan oppsummeres innen-
for følgende kategorier	: 	
• 	Tekniske og praktiske barrierer	 	
• 	Regulatoriske barrierer	 	
• 	Markedsmessige barrierer	 	
• 	Økonomiske

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	57	 	
 
• 	Kunnskapsmessige	 	
• 	Holdningsmessige	 	
Byggenæringen 	etterspør klarere krav til praktisk ombruk av de komponentene som kartlegges 	
iht. krav i TEK j	f. regulatoriske barrierer. Samtidig 	er det mange aktører, som for eksempel opp-	
startsbedriftene innen ombruk, som 	jobbe	r med å redusere de andre barrierene, spesielt de mar-	
kedsmessige, av aktører som ser dette som et forretningsområde. Siden dette er et umodent 
marked	, brukes som regel sertifiseringsordninger som BREEAM, FutureBuilt og Svanemerke som 	
alle har poeng og krav innenfor ombruk, design for 	demontering og fleksibilitet, for å skape mer-	
verdi i prosjektet. 	 	
Drivkreftene som motvirker barrierene kan kategoriseres inn i;	 	
• 	Struktur og reguleringer	 omfatter både kravene som stilles i TEK om design for demontering 	
og ombrukskartlegginger, men også krav utover forskriftskrav som mange utbygger benytter 
seg av gjennom BRREAM, FutureBuilt og Svanemerket.	 	
• 	Nye forretningsmodeller	 bidrar med drivkrefter der hvor aktører etablerer nye 	systemer for 	
markeder som konkurrerer med det eksisterende markedet.	 	
• 	Ny teknologi og digitalisering	 	
• 	Endrede holdninger	, o	mdømme og pådrivere i bransjen er også en drivkraft som utvikler 	
ombruksmarkedet.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	58	 	
 	
5	 	Kostnadsanalyse	 	
I dette kapittelet analyserer vi kostnader både på prosjektnivå og på bygningsdelsnivå, og med 
prosjekter hvor det er ombruk av hele bygg (la stå) og prosjekter hvor det er ombruk av byggeva-
rer. Datagrunnlaget er først og fremst s	luttrapporter fra AV	-porteføljen og fra Enova	-porteføljen, 	
supplert med 	åpne rapporter, samt 	erfaringer og innspill fra intervjuer og workshop.	 	
Ombruk 	av byggekomponenter 	resulterer	 fortsatt i h	øyere kostnader enn bestilling av nye mate-	
rialer. Unntak fra dette gjelder vanligvis bruken av overskuddsmaterialer, store volum av stan-
dardkomponenter og materialer med h	øye kostnader. Produktkategorier som 	kan brukes igjen 	
direkte 	har generelt lavere kostnader enn de som	 krever testing, resertifisering eller bearbeiding	. 	
Det er vanskelig 	å trekke konklusjoner p	å produktniv	å for kostnader knyttet til ombruk. Disse 	
kostnadene kan v	ære sv	ært variable selv innen samme produktkategori. Tidsbruk, og dermed 	
kostnadseffektivitet, er sterkt avhengig av komponentvolum. Standardisering 	er ogs	å en viktig 	
faktor. Der detaljerte vurderinger av mange ulike objekter 	er nødvendige, som d	ører, 	blir tidsbru-	
ken for kartlegging dramatisk 	økt. Der objektene 	ha	r stort volum, 	er generelt ensartede og enkle 	
å demontere, 	kan	 kostnadsbesparelser oppn	ås. Ombruk av noen tekniske komponenter 	er ansett 	
som s	å kostnadseffektivt at Statsbygg senere 	blant annet har	 lagt ombruk av disse elementene til 	
sine kravspesifikasjoner.	 	
Selv om 	deler av 	kostnadene for tidsbruken 	blir støttet	 av Enova, 	blir den ekstra tiden for 	prosjek-	
ter og kostnadene for gjennomføring oppfattet som en barriere. Generelt 	blir komponenter som 	
blir ansett å ha høyere pris enn et tilsvarende nytt produkt, ikke ombrukt.	 	
5.1	 	Hva er det som driver kostnadene for ombruk i byggeprosjekter?	 	
Kostnader for ombruk avheng	er av aktivitetene i 	verdikjeden	 for komponenten. Dette innebærer 	
vanligvis kostnader for kartlegging, prosjektering, demontering, transport, mellomlagring, klar-
gjøring og remontering og eventuell testing for redokumentering av egenskaper.	 	
Alle prosjektene i dette kapittelet er fra Enova	-støttede prosjekter	 med informasjon fra rapport-	
ene med mindre annet er nevnt.	 	
Enovas støtteprogrammer 	støtter 50	 % av	 merarbeid knyttet til tidsbruk i mulighetsstudie og pro-	
sjekteringsfasen. Aktiviteter som inkluderes	 (Enova, 2024b)	: 	
• 	Søk etter tilgjengelige ombrukbare materialer 	 	
• 	Tilpasninger i prosjektering og design	 	
• 	Planlegging av logistikk og lagring 	 	
• 	Merarbeid knyttet til dokumentasjon og krav 	 	
Kun egne og kj	øpte timer inng	år i godkjent kostnadsunderlag. Kostnader til gjennomføring, som 	
skånsom demontering, transport, og mellomlagring, dekkes ikke.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	59	 	
 	
5.1.1	 	Prosjekteringskostnader	 	
Detaljering av kartlegging, s	øk etter tilgjengelige ombrukbare materialer, tilpasninger i prosjekte-	
ring og design, planlegging av logistikk og lagring inkluderes i prosjekteringskostnader.	 Disse kost-	
nadene 	støttes	 av Enovas støtteprogram	 med opptil 50	 %, og var dermed mer rapporterte og 	
pålitelige, selv om antall timer tildelt hver enkelt komponent ofte var grove estimater.	 	
I G33 innredningsprosjektet var det en deling der merkostnade	r knyttet til ombruk var 'prosjek-	
teringskostnader,' som 	støttes	 av Enova. 	En stor andel av den ekstra tidsbruken var knyttet til 	
utfordringer med å finne og transportere materialer fra ulike steder	. Et eksempel på disse pro-	
sjekteringskostnadene er merkostnaden for RIV på prosjektet, som brukte omtrent dobbelt så 
mange timer som man ville forventet for et nytt anlegg. 	 De gjenværende 22 % 'gjennomførings-	
kostnader' ble ikke 	støtt	et. Den totale prosj	ektkostnaden var omtrent 15 % høyere enn et 'stan-	
dard' prosjekt for nye materialer før støtte fra Enova ble mottatt, noe som reduserte merkostna-
den til 10 %	 (Karlsen, et al., 2024)	. 	
Få andre prosjekter brøt ned gjennomføring versus timekostnader, og 	noen	 gjorde dette 	også 	per 	
komponent. 	Ett eksempel var et prosjekt hvor det	 var tydelig at volumet av et produkt påvirket 	
forholdet mellom 	prosjekterings	- og gjennomføringskostnader. For 16 m² skillevegger var 86 % 	
av 	mer	kostnadene 	knyttet til prosjektering	, mens forholdet for 500 m² fasadeplater ble beregnet 	
til å være 98 % gjennomføringskostnader.	 	
Fra gjennomgang av port	efølje	n til Asplan Viak og 	sluttrapporter til 	Enova 	er det 	tydelig 	at det er	 	
mengden tid og antall iterasjoner som var nødvendige for å finne egnede donor	-materialer og 	
koordinere med dem, 	er en betydelig kostnadsdriver. Dette ble til og med nevnt i prosjekter som 	
hadde et ombrukssentral tilgjengelig (som Trondheim kommune hadde for Granåsen gjenbruks-
garasje), men mangelen på sentrale markedsplasser påvirket tydelig tidsbruken. Usikkerhet run	dt 	
kvalitetene, samt behovet for å søke igjen etter at materialer ikke be	stod testing, var også en 	
utfordring som ble nevnt.	 	
Å gjennomføre mer detaljerte undersøkelser av kartlagte materialer ble også nevnt som en kost-
nadsdriver for prosjektering. Dører og teknisk utstyr ble spesifikt nevnt i flere rapporter, ettersom 
disse kun vurderes på et overordnet nivå i en standard (lovpå	lagt) ombrukskartlegging.	 	
5.1.2	 	Gjennomføringskostnader	 	
Gjennomførings	kostnader	 i en ombruksverdikjede er vist i	 Figur 	5.1. Utfordringer med uoversikt-	
lig logistikk og fremdrift er kanskje den fremste barrieren knyttet til ombruk. 	Fra intervjuer og 	
workshop ble fremdrift fremhevet som en 	viktig faktor	 for l	ønnsomhet i byggeprosjekter	. Mang-	
lende	 kunnskap og erfaring om kostnader for sk	ånsom demontering, 	tidsbruk til 	klargj	øring	, samt 	
utfordringer med 	mellomlagring 	ble pekt på som faktorer som kan 	forsinker fremdriften	 vesentlig	. 	
Dette har flere 	årsaker. Risiko	- og ansvarsfordeling etter overlevering f	ører ogs	å til at b	åde utf	ø-	
rende og byggeier foretrekker nye byggevarer og l	øsninger med kj	øpsgaranti. De fleste organisa-	
sjoner og foretak har lite lagerareal tilgjengelig. 	Byggevareforhandlere levere	r som regel	 bestil-	
linger direkte fra produsent/forhandler til byggeplass	, istedenfor	 å mellomlagre 	dem 	i egne loka-	
ler. Dette f	ører til at mange akt	ører ikke har tilstrekkelig lagerplass eller utstyr (f.eks. lakkerings-	
boks med avtrekk, vannkran og sluk) for 	å klargj	øre brukte bygningskomponenter.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	60	 	
 
Generelt viste rapportene 	fra AV	-porteføljen og Enova	-porteføljen 	at materialer som ble vurdert 	
for ombruk og hadde h	øyere gjennomf	øringskostnader enn nye, ikke ble ombrukt til slutt.	 	
Figur 	5.1 	Gjennomføringskostnader ved ombruk	 	
Innkjøpspris	: Brukte materiale	r er ofte gratis eller har lav 	
pris. 	Vurdering av 	pris	 er utfordrende da det ikke er et 	
etablert marked for ombruksvarer man kan hente erfa-
ringer fra.	 I forbindelse med rammeavtalen for håndver-	
kertjenester, hvor de nå får 25 % påslag for brukte varer 
mot 12 % for nye, må 	Trondheim kommune 	fastsette 	
'markedspriser' for brukte byggevarer. I mangel av et sen-
tralt marked 	setter 	de markedsprisen	 basert på 	egen 	er-	
faring	, priser 	fra	 Finn.no og Sirken.no	 (DFØ, 2024a)	. Erfa-	
ringsmessig 	fra Asplan Viak	-prosjekter 	er prisen på om-	
brukte varer ofte 0	-30% av tilsvarende nye varer.	 	
Demontering	 er dyrere enn destruktiv riving	. Det	 finnes 	
svært få 	incentiv	er for donorbygg 	til 	å tilgjengeliggjøre 	
brukte materialer til andre bygg	, siden det vil kunne	 på-	
virke fremdrift og riv	ekostnader. 	For 	noen komponenter 	
ville det v	ære behov for kraner og stillaser der de ikke var 	
planlagt, og det var ikke noe 	incentiv	 for bygningseieren 	
til 	å betale for disse	. For eksempel Trondheim Torg rap-	
portert at det koster ca. 60	 % 	mer	 å demontere finerpa-	
neler og stable på pall enn tradisjonell riving (180 vs 112 
kr / m²), så 	dette	 ble ikke gjort. 	 	
Logistikk (transport, mellomlagring)	 og koordinering 	kos-	
ter	 tid og penger. Statsbygg	 skriver om	 Hans	-Strøm	-huset	: «Det gjorde at uforholdsmessig mye 	
ressurser gikk med på budrunder for å bli kvitt ting via Finn.no. Statsbygg har i etterkant etablert 
lister for å vite hva som i stedet kan gis bort etter førstemann	-til-mølla	-prinsippet.»	 (DFØ, 2024b)	 	
Mangel 	på tid i fremdriftsplanen og begrensede ressurser til koordinering med eksterne aktører 	
førte også til at planlagte materialdonasjoner uteble blant annet	 i Trondheim Torg	-prosjektet.	 	
Med tanke p	å å opprettholde den brukte byggevarens kvalitet kreve	s større aktsomhet og bruk 	
av 	beskyttelsesemballasje. 	 	
Kostnader 	knyttet til mellomlagring kan ofte unng	ås med god koordinering mellom donorbygg og 	
mottakerbygg. Men dette blir en stor kostnad for prosjekter uten mulighet for å lagre selv, og 
noen rapporter pekt på 	manglende lagringskapasitet som en grunn for at noen komponenter ble 	
valgt borte.	 	
En faktor som kan synliggjøre en komponents ombrukspotensiale tidlig er i hvilken grad den er 
vesentlig eller ikke	-vesentlig for å innfri funksjonskrav i TEK. Omfanget av aktiviteter og kostnader 	
knyttet til demontering, transport, mellomlagring, prosjekte	ring og testing er høyere jo mer ve-	
sentlig komponenten er for å innfri krav som berører helse, sikkerhet og energi. En del slike kom-
ponenter er vesentlige for å innfri funksjonskrav (som brann	- og lydklassifiserte dører i kontor	- og 	
Innkjøpspris
[kr per stykk]	
Demontering [kr/time]	
Transport [kr/time]	
Mellomlagring [kr/m	2/dag]	
Klargjøring [kr/time]
Transport [kr/time]	
Remontering [kr/time]

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	61	 	
 
publikumslokaler), men bærer klassifiseringsmerker slik at egnetheten kan vurderes ut ifra alder 
og synlig bruksslitasje.	 	
Klargjøring	 – Nye produkter har jevn kvalitet og konsistente dimensjoner, mens ombrukte kom-	
ponenter er mer variable. En rapport nevnt	e for eksempel at ombruk	 av platematerialer for kled-	
ninger av vegg og tak viste seg 	å være	 betydelig mer 	krevende sammenlignet med 	bruk av	 nye	 	
kledninger	. 	
Bygningskomponenter vil ofte være spesialtilpasset bygningen de ble montert i, og bære preg av 
«skreddersøm». Som eksempel kan nevnes systemskillevegger i kontormiljøer. Disse finnes i stort 
antall over hele landet og i de fleste kontor	- og skoleprosjektra	pportene. Hvis produktet tilfreds-	
stiller krav til lydisolering i innervegger, er ombrukspotensialet stort. Systemveggens modulhøyde 
er ikke nødvendigvis tilpasset lokalenes himlingshøyde. Det kan også være behov for tilpasnings-
felter mot tilstøtende vegger	. En lettveggs konstruksjon i passende skjørthøyde eller veggbredde 	
må lages av håndverker. Dette utgjør da en ekstrakostnad for prosjektering og utførelse som ikke 
dukker opp når produktet kjøpes nytt. Dette kompliserer muligheten for å sammenligne priser 
for ellers «like» produkter.	 	
Et av funnene ved gjennomgang av sluttrapportene er et fokus på lite standardiserte komponenter. 
Hovedgrunnen til at ombrukspotensialet vurderes som høyt hviler på klimagassreduksjon. Om-
fanget av aktiviteter for demontering, klargjøring og testing kan unde	rvurderes. 	Oppdragsgivers 	
behov for ansvars	- og risikoavklaring samt å opprettholde prosjektets fremdrift kan også forklare 	
hvorfor ombruk ikke ble gjennomført. 	 	
Mange av rapportene pekte på at det fortsatt er dyrt 	å resertifisere ombrukte komponenter. 	 	
Re	-montering skiller seg generelt ikke fra vanlige monteringskostnader i et prosjekt, s	å det er ikke 	
en tilleggskostnad.	 	
Gjennomgangen av prosjektene viser et mindre fokus på komponenter som egner seg for 	et vo-	
lum	-marked der egenskapene til produktet konkurrerer på like kvaliteter og pris som et nytt pro-	
dukt til en hvilken som helst bygning, hvor som helst i landet. En rekke byggevarer er kjennetegnet 
ved å:	 	
• 	Ha få eller ingen bevegelige deler, og lang levetid	 	
• 	Være enkle å demontere	 	
• 	Være enkle å 	transportere, og lagre i volum	 	
• 	Være enkle å vurdere kvalitet på	 	
• 	Være enkle å remontere	 	
Når slike komponenter forekommer i større antall per bygning, vil også demonteringsarbeid og 
transport effektiviseres. Aktører vil også, basert på repetisjon, lettere kunne spesialisere seg på 
spesifikke bygningskomponenter for å optimalisere prosessene i 	verdikjeden sin.	 	
5.1.3	 	Komponent	- og produkt	nivå	 	
Noen prosjekter utnyttet overskuddsmateriale (feilbestillinger, materialer til overs fra andre 
byggeplasser eller lagre	) som en del av prosjektet. Dette resulterte i betydelige kostnadsbespa-	
relser uavhengig av 	hvilken 	bygningdelskategori	 komponenten tilhørte	. Imidlertid var

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	62	 	
 
kostnadsresultatene fra ombrukte	 komponenter som 	faktisk hadde vært	 brukt i 	bygninger mer 	
varierte.	 Kostnadene oppstår i ulike faser, og disse fasene kan variere fra en komponenttype til 	
en annen.	 	
Standardkomponenter viste seg å være de mest kostnadseffektive å ombruke. For eksempel ble 
det i et prosjekt et direkte krav til 	ombruk av komponenter som tilluftsventiler og ventilasjonska-	
naler	, på grunn av lave merkostnader.	 	
For de totale kostnadene ved en ombrukt komponent kan man se p	å prisliste fra Stat	sbygg	 	
(Statsbygg, 2024)	 som 	ble utarbeidet basert p	å erfaring fra Hans 	Strøm	-huset	 (DFØ, 2024b)	. I 	
dette prosjektet 	var det økonomiske incentiver for å bruke	 brukte bygningskomponenter	, som 	
kom	 i tillegg til 	den avtalte 	kontraktssummen	. Proxy for de totale ekstra kostnadene, ettersom 	
entrepren	øren m	å vurdere om det er verdt 	å ta p	å seg alle kostnadene som er detaljert i forrige 	
seksjon for 	å motta bel	ønningen fra Statsbygg. Et utvalg er 	vist	 i Tabell 	5.1. 	
Tabell 	5.1 	Incentiv	ordningen	 ved Statsbygg 	 	
Kapittel 26 	yttertak	 	Sats	 	Enhet	 	
Delkapittel 261 Primærkonstruksjon for yttertak: bjelker av 
konstruksjonsvirke limtre	 	
397	 	Kr/løpemeter	 	
Delkapittel 261 Primærkonstruksjon for yttertak, takstoler	 	840	 	Kr/m	2 	
Delkapittel 262 Taktekking: tegl/betongtakstein	 	325	 	Kr/m2 	
Delkapittel 262 Taktekking: naturstein	 	1314	 	Kr/	m2 	
Delkapittel 265 Gesimser, takrenner og nedløp	 	491	 	Kr/løpemeter	 	
Delkapittel 267 Prefabrikkerte takelementer	 	1613	 	Kr/løpemeter	 	
Kapittel 	28 Trapper og balkonger	 	Sats	 	Enhet	 	
Delkapittel 281 Innvendige trapper: tretrapper	 	28333	 	Kr/stk	 	
Delkapittel 281 Innvendige trapper: ståltrapper	 	156	581	 	Kr/stk	 	
Delkapittel 281 	Innvendige trapper: elementtrapper	 	20612	 	Kr/stk	 	
Kilde: 	Statsbygg	 (Statsbygg, 2024)	 	
Priser er vanskelige å generalisere, ettersom de er sterkt avhengige av forhold som festemetode, 
samt kvaliteten på materialet. Selv innenfor det samme prosjektet, i samme kategori, kan ulike 
gjenstander ha svært forskjellige kostnader. I Verdal videregåen	de skole hadde tre forskjellige 	
kjøkkeninnredninger hvert sitt resultat: én hadde betydelige kostnadsbesparelser, én gikk i null, 
og én var dyrere enn ny. 	Dette illustrerer hvor vanskelig det kan være å gjøre generaliseringer om 	
en bestemt kategori.	 Ofte e	r forskjellen i kostnader knyttet til transport og mellomlagring. Når 	
disse kan unngås, ser regnskapet ut litt mer som eksempelen fra Hauger skolen i 	Figur 	5.2.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	63	 	
 
Figur 	5.2 	Kostnader for nytt produkt og for de	- og remontering av 	ombrukskomponen-	
ter	 	
 	
Kilde: 	Ombruksvurdering Hauger skole	 	
Mange prosjektrapporter nevnte gjenstander der ombruk ble utforsket og vurdert som mulig, 
men ikke økonomisk forsvarlig. For eksempel undersøkte Trondheim Torg	-prosjektet bruken av 	
eksisterende lameller fra metalpersienner som solskjerming for å bli kledni	ng, og bestilte til og 	
med en rapport fra Sintef om løsningen. Disse aktivitetene ble støttet av 	støtteprogrammet.	 De 	
ekstra kostnadene for det fysiske arbeidet med montering 	var ikke 	støtteberettiget	. Disse arbeids-	
kostnadene var omtrent lik den totale mon	terte kostnaden for de standard fasadepanelene som 	
den ombrukte løsningen ville ha erstattet, selv om materialene i seg selv var gratis. Uten betyde-
lige kostnadsbesparelser til å veie opp for risikoene knyttet til manglende garanti og potensiell 
forsinkels	e i prosjektets fremdrift, ble initiativet ikke gjennomført.	 	
Tilsvarende hemmer Hea 02	-kravet i 	BREEAM	-prosjekter ombruk av teppefliser, himlingspaneler 	
og trebaserte materialer, da disse krever enten dokumentasjon fra produsent eller testing, hvor 
nærmeste fasilitet i dag befinner seg i Danmark. Denne testingen dekkes ikke av Enova og resul-
terte i at disse materialene ble gitt bort til ikke	-BREEAM	-prosjekter eller avfall.	 	
I de fleste tilfeller ble demontering og bearbeiding utf	ørt av hovedentrepren	ørene for byggepro-	
sjektet. Sv	ært f	å kategorier har spesialiserte akt	ører. Et bemerkelsesverdig unntak er 	teglstein	, 	
hvor selskapet H	øine var involvert i flere prosjekter som mottok st	øtte.	 	
Det var vanskelig 	å finne kostnader p	å komponentniv	å. Disse ble ofte ikke rapportert separat, 	
mens materialer fra restlager ogs	å var blandet inn	 med brukte materialer	 i resultatene	. Det var 	
ofte vanskelig 	å skille mellom hvilke materialer som ble beholdt p	å plass	, og hvilke som ble de-	
montert og satt sammen igjen et annet sted. Noen prosjekter inkluderte prosjekteringskostna-
dene, mens andre bare rapporterte gjennomf	øringskostnadene. I 	Tabell 	5.2 har vi oppsummert 	
kostnadene. 	 	
Tabell 	5.2 viser kostnader fra noe ombrukte produkter fra rapportene, sammen med noen andre 	
eksempelprosjekter. Her har vi kun inkludert kostnader for brukte komponenter som har blitt 
demontert og 	montert	 igjen, ettersom overskuddsmaterialer og materialer som ble beholdt på 	
stedet for rehabilitering begge konsekvent resulterte i besparelser. 	For Hans Strøm	-huset ble re-	
feransekostnadene ikke oppgitt, så vi har brukt våre egne 	erfaringstall for å estimere besparelser 	
sammenlignet med nye.	 	
0	
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000	
Ny vaskerenne (eks. mva.)	Ombrukt vaskerenne	
Kroner per stk. eks. mva.	
Mellomlagring
Transport
Remontering
Demontering
Nytt produkt

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	64	 	
 
Tabell 	5.2 	Merk	ostnader 	for	 ombrukte produkter 	 	
Kategori	 	Prisforskjell	 	 Prosjekt	 	
222 Stålkonstruksjoner	 	50 %	 	KA13	 	
234 Vinduer	 	-45 %	 	Lilleakerveien 4e, flyttet fasade	 	
235 Steinfasade	 	-99,8	 % 	Lilleakerveien 4e	 	
235 Fasadeplater	 	+10 %	 	Site 4016 Spinn	 	
235 Fasadeplater	 	-72 %	 	Hans 	Strøm	-huset	 	
2342 Glassdør	 	-47 %	 	Verdal videregående skole	 	
243 Systemvegger og glassvegger	 	-61 %	 	Lilleakerveien 4e (forventet)	 	
243 Glassvegger	 	+71 %	 	Hans 	Strøm	-huset	 	
2442 Innvendige dører	 	-25 %	 	Hans 	Strøm	-huset	 	
2442 Laminat dører	 	0 %	 	Verdal videregående skole	 	
2442 Stål	- og branndører	 	0 %	 	Verdal videregående skole	 	
246 Trepanel	 	20 %	 	Porsgården	 	
251 Hulldekker	 	50 %	 	Midtbygda sykehjem	 	
255 Teppe	flis	 	-34 %	 	Lilleakerveien 4e (forventet)	 	
256 Himlingsplater 	 	63 %	 	KA13	 	
256 Himlingsplater 	 	+161 %	 	Hans 	Strøm	-huset	 	
256 	Himlingsplater	 	-20 %	 	
Lilleakerveien 4e (til skillevegger og 	direkte 	
montering på himling)	 	
261 Takisolasjon, rockwool	 	-91 %	 	Lilleakerveien 4e	 	
262 TRP og takisolasjon	 	+219 %	 	Verdal videregående skole	 	
273 Kjøkkeninnredning	 	-30 %	 	Verdal videregående skole	 	
281 Ståltrapper	 	-83 %	 	Lilleakerveien 4e	 	
281 Trapper	 	-71 %	 	Porsgården	 	
315 Vaskerenne	 	 	-90 %	 	Hauger skole	 	
315 Vasker	 	+100 %	 	Verdal videregående skole	 	
315 Utstyr for sanitærinstallasjoner	 	-72 %	 	Hauger skole	 	
315 Utstyr for sanitærinstallasjoner	 	-53 %	 	Lilleakerveien 4e	 	
315 Toaletter	 	+83 %	 	Verdal 	videregående skole	 	
325 Radiator	 	-87 %	 	Site 4016 Spinn	 	
331 Branntrommel	 	-60 %	 	Site 4016 Spinn	 	
362 Ventilasjonskanaler	 	-60 %	 	Solbråveien 23	 	
362 Ventilasjonskanaler	 	-80 %	 	Lilleakerveien 4e	 	
362 Ventilasjonskanaler	 	-82 %	 	Hans 	Strøm	-huset	 	
364 	Ventiler	 	-75 %	 	Site 4016 Spinn	 	
364 Ventiler	 	-78 %	 	Hans 	Strøm	-huset	 	
375 Kjølebafler	 	-66 %	 	KA13	 	
4111 Kabelstige	 	-55 %	 	Site 4016 Spinn	 	
443 Nødlysarmatur	 	-61 %	 	Hans 	Strøm	-huset	 	
Kilde:	 	Sluttrapportering fra prosjekter til Enova	. Tall for KA13 og 	Solbråveien 23 kommer fra andre rapporter	 	
(henholdsvis 	(Sintef, 2014)	 og 	(Høydahl & Walter, 2020)	).

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	65	 	
 
Lønnsomme kategorier hadde en tendens til å ha “høye” priser for nye materialer, samt “lave” 
kostnader for prosjektering, demontering, transport, lagring og klargjøring.	 Komponenter med 	
lave priser for ny vare relativt til kostnadene for å klargjøre for ny bruk vil ha utfordringer med å 
oppnå lønnsomhet. 	Forutsigbar logistikk er også viktig når det gjelder tidsbruk. 	Fra intervjuene 	
fikk vi 	bekreftet	 at tidsbruk, samt en bekymring for timekostnader og prosjektets løpetid, er ar-	
gumenter som brukes mot ombruk 	når beslutninger skal tas. 	 	
Generelt	 sett, 	komponenter som viste kostnadsbesparelser med ombruk:	 	
• 	Steinbaserte gjenstander	 	
• 	Teppefliser	 	
• 	Fasadekledning	 	
• 	VVS	-komponenter: ventiler, spjeld, kj	ølebafler, branntrommel, radiatorer, aggregat	 	
• 	Elektrokomponenter: LED	-lysarmatur, r	øykdetektor, kabelstiger	 	
Blandet vurdering:	 	
• 	Takisolasjon	 	
• 	Systemvegger og 	glassvegger	 	
• 	Dører	 	
• 	Kjøkken	 	
• 	Sanit	ærporselen	 og vasker	 	
• 	Ventilasjonskanaler (høyere kostnad rapporterte i G33	, ellers lavere	) 	
Gjenstander som per i dag har merkostnad ved ombruk:	 	
• 	Bæresystemer (stål og hulldekker)	 	
• 	Himlingsplater (med mindre de er skjult i 	vegger eller takelementer)	 	
5.2	 	CO	2-utslipp	 og ombruk 	 	
Det kan være flere grunner til å velge ombrukte varer. 	Figur 	5.3 viser viktige elementer som må 	
vurderes for å vurdere om et produkt kan og bør ombrukes. 	 	
Figur 	5.3 	Elementer for vurderingen om et produkt kan og bør ombrukes	 	
 	
Kilde: 	 	GBA / Statsbygg veileder Bestilling av ombrukskartlegging 	– slik gjør du det

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	66	 	
 
Hvis målet med ombruk er utslippsreduksjon, skulle man tro at de mest utslippsintensive kompo-
nentene blir ombrukt mest. 	Figur 	5.4viser en typisk fordeling av hvilke materialer er de mest ut-	
slippsintensive i et standard bygg. 	Figur 	5.5 viser hvilke produkter som ofte er vurdert som om-	
brukbare fordelt på bygningsdelkategori. Det er ikke en tydelig overlapping mellom de to figurene 
– produkter som anses som de mest ombrukbare er ofte de med lavere miljøpåvirkning. Hulldek-
ker, glass, metal	l og steinprodukter (inkludert murstein) er de som fremstår på begge. 	 	
Merk at tunge elementer (bæresystem, fundament og glass) 	har de 	største 	utslippene	. Disse ele-	
mentene er også de vanskeligste og dyreste å demontere og bruke igjen. Det er derfor mye mer 
meningsfylt for klimagassregnskapet at bygninger rehabiliteres eller transformeres, i stedet for å 
forsøke å redde individuelle komponenter. Rehabiliter	ingsprosjekter begynner med en bespa-	
relse av ca. 40	-60 % utslipp knyttet til materialbruk sammenlignet med et standard nytt bygg på 	
grunn av ombruk av bæresystemene, mens sel	v ambisiøs ombruk i nye prosjekter gir under 10 % 	
utslippsbesparelser, ifølge prosjektene 	Asplan Viak	 arbeider med.	 	
Figur 	5.4 	Typisk fordeling av klimagassutslipp fra materialer i bygg (A1	-A3) fordelt på 	
materialgrupper	 	
 	
Kilde:	 	Asplan Viak	 	
 	
Hulldekker25 %	
Plasstøpt betong	16 %	
Konstruksjonsstål	16 %	
Glassfasade	7 %	
Vinduer5 %	
EPS isolasjon	4 %	
Avrettingsmasse	3 %	
Armeringsstål	3 %	
Gulvoverflate	3 %	
Fasadekledning	3 %	
Taktekking	…	
Gipsplater	2 %	
Mineralull	3 %	Annet8 %

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	67	 	
 
Figur 	5.5 	Produkter som ofte ombruk	es 	
 	
Kilde: 	 	GBA / Statsbygg veileder Bestilling av ombrukskartlegging 	– slik gjør du det	 	
For utslippsregnskap er det vanskelig å få sammenlignbare tall mellom prosjekter på grunn av 
ulike antakelser og metoder. Dette er et kjent problem. Task Force 2 i Nasjonal kunnskapsarena 
arbeider for å standardisere antakelser, f.eks. hvordan håndtere res	tlevetid som er kortere enn 	
et tilsvarende nytt produkt, hvilke aktiviteter som knyttes til donorbygningens demonteringspro-
sess og hvilke som allokeres til prosjektet som bruker materialene (End of Waste). For å ta hensyn 
til utslippene knyttet til transpo	rt, lagring og bearbeiding, bruker FutureBuilt for eksempel en fast 	
sats på 20 % av tilsvarende nye materialer. 	 	
5.3	 	Utvikling over tid	 	
Rapporter fra 2020 og 2024 viser ikke en reduksjon i tidskostnader for s	øk etter materialer. Uten 	
sentrale 	om	bruksmarkeder og p	ålitelig tilgang til ombrukte materialer fra donorbygninger, er det 	
usannsynlig at dette vil endre seg.	 	
De fleste prosjektene nevnte at de ans	å arbeidet som banebrytende, selv de som mottok st	øtte 	
fra Enova	 i det siste året av programperioden.	 Deling av kunnskap mellom prosjektene forblir en 	
utfordring	. Mange prosjektmedarbeidere	 i virksomheter som har gjennomført 	Enova	-støttede 	
prosjekter 	uttrykte overraskelse over at de ikke allerede var offentlige	 da 	vi kontaktet 	dem 	for 	å 	
be om tillatelse til 	å se de endelige rapportene. 	 	
Etter hvert som visse komponenter 	om	brukes mer, forventes kostnadene 	å reduseres. Et eksem-	
pel p	å dette er 	om	bruk av hulldekker. Den f	ørste gangen dette ble gjort i Norge, i Kristian Augusts 	
gate 13 (	ferdig 	2020), kostet det 5 til 6 ganger s	å mye som nye hulldekker	 (Entra ASA, 2021)	. P	å 	
22 Bærende 
konstruksjoner
•Murstein i tegl, murt med kalkmørtel
•Boltede stålkonstruksjoner
•Prefabrikkerte betonghulldekker, søyler og bjelker
•Laminert konstruksjonsvirke
•Konstruksjonsvirke (som ikke er laminert)
•Laftet tømmer	
23 Yttervegger
•Glass
•Teglstein
•Fasadeplater i metall
•Mineralbaserte platekledninger
•Trekledninger, panel, spon osv.
•Ytterdører og vinduer
•Yttertak	
26 Tak	
•Takstein (betong/tegl)
•Skifertekning
•Korrugerte stålplater	
Løst og fast 
inventar	
•Kjøkken
•Dører
•Modulbaserte vegger
•Systemhimlinger og akustikkplater
•Toaletter
•Vasker
•Stendere/platematerialer mm. i heltre
•Tregulv
•Spon, kryssfiner, MDF og OSB	-	plater
•Innerkledning i tre, f.eks. panel
•Trespiler i himlinger/akustiske vegger osv.
•Trapper
•Møbler	
Teknisk utstyr
•VVS	-utstyr	
•Elektroinstallasjoner
•Belysning

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	68	 	
 
grunn av dette ble kun 160 m	² ombrukt	. Delvis p	å grunn av dette prosjektet ble det utviklet en 	
nasjonal standard for 	ombruk	 av hulldekker. Neste prosjekt, Storbylegevakten (	ferdig 	2023), 	om-	
brukt	e 250 m²	. Prosessbeskrivelsen	 fra dette prosjektet 	(Norsk Betongforening, 2022)	 dannet 	
grunnlag for NS 3682, en ny norsk standard for ombruk av hulldekker (2022).	 Det nyeste, Bergen 	
Midtbygda sykehjem, rapporterte i 	år en merpris p	å underkant av 50 % over nye hulldekker	 (DFØ, 	
2021)	. Dette resulterte i ca. 850 m	² hulldekker som ble 	ombrukt, en ny Norgesrekord	. Ingen av 	
disse prosjektene hadde støtte fra Enova for ombruk	. 	
Figur 	5.6 	 Hulldekker på Midtbygda sykehjem	 	
 	
Kilde: 	Willy	-Andre Gjesdal, Bergen kommune	 	
En 	lignende utvikling kan ogs	å forventes for o	mbruk av 	andre bæreelementer som stål og 	takst-	
oler. 	Takstoler	 var planlagt 	å bli 	om	brukt i Trondheim kommunes gjenbruksgarasje. Gjennom et 	
samarbeid med Treteknisk ble det laget en prosedyre for 	å evaluere takstolene, sammen med 	
anbefalinger for demontering og lagring	 (Treteknisk, 2022)	. Dessverre viste det seg at kun 5 av de 	
41 tilgjengelige takstolene var egnet for 	om	bruk, og prosjektet endte opp ca. 25 % over budsjett, 	
stort sett p	å grunn av behovet for 	å anskaffe nye materialer som skulle erstatte de planlagte. 	
Imidlertid er 	rapporten	 nå offentlig tilgjengelig p	å Nasjonal kunnskapsarena sin nettside	5, og gir 	
god overf	øringsverdi til andre prosjekter, noe som ogs	å forventes 	å redusere kostnadene for 	
denne typen 	om	bruk. 	Limtrebjelkene evaluert i samme prosjektet var vellykket, og 	Trondheim 	
kommune har siden solgt brukte takstoler til private prosjekter.	 	
 	
5 https://paadriv.notion.site/Takstoler	-589c735bcdb64016bdd6bbd524783979?pvs=25

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	69	 	
 	
6	 	Markedsutvikling frem mot 
2027	 	
Hvordan markedet for sirkulære løsninger er forventet å utvikle seg fremover kan ses i sammen-
heng med utvikling av sentrale rammebetingelser	, deriblant utviklingen av lover og forskrifter, 	
øvrige virkemidler og klimakrav utover forskriftskrav. 	 	
Tabell 	6.1 viser et utvalg av de mest sentrale eksisterende lovene, forskriftene og øvrige virke-	
midler, samt spesifikke ordninger som i dag finnes som påvirker klimagassutslipp i den norske 
verdikjeden for bygg og anlegg. 	 	
Klimakrav utover forskriftskrav er beskrevet under drivkrefter, men det er forventet at disse kra-
vene innenfor ombruk vil bli strengere og strengere og følge markedsutviklingen og er dermed 
en bidragsyter inn i å utvikle markedet videre. 	 	
Tabell 	6.1 	Sentrale regulatoriske virkemidler 	 	
Lover og forskrifter	 	
(regulatoriske virkemidler)	 	
Øvrige v	irkemidler	 	Eksempler på k	limakrav til bygg 	
utover forskriftskrav	 	
Bygg og byggevarer: 	 	
Byggteknisk forskrift	 (TEK) 	(til-	
rettelegge bygg for demonte-
ring, energifleksible varmesyste-
mer	, klimagassberegninger	) 	
Markedsbaserte virkemidler (EU 
ETS, etc.)	 	
Avgifter Støtteordninger (Enova, 
Klimasats, 	incentiv	midler, etc.)	 	
BREEAM	-NOR og BREEAM In 	
use	 	
Virksomhetsnivå (EU	-	
taksonomien, bærekraftsdirekti-
vet (CSRD), etc.)	 	
Ikke	-forpliktende virkemidler 	
(strategier, veikart, veiledere, 
overenskomster, etc.)	 	
Svanemerke	t 	
Anskaffelser (LOA)	 	 	Powerhouse 	Paris 	Proof	 	
Europeisk: 	Bygningsenergidirek-	
tivet	 (EPBD), byggevareforord-	
ningen (CPR), etc.	 	
 	Spesifikke klimakrav forankret i 
MOP	 	
 	 	FutureBuilt ZERO	 	
FutureBuilt Sirkulær	 	
I tillegg til eksisterende virkemidler og tiltak er det forventet en 	innføring	 av ytterligere tiltak frem-	
over i tid. 	Rapporteringskrav på selskapsnivå vil i årene fremover styrke kravene om at selskaper 	
skal legge frem en plan for reduksjon av klimagassutslipp i tråd med 1,5	-graders målet i Parisav-	
talen	. Bygningsenergidirektivet (EPBD) er for øyeblikket under revisjon i EU. 	I tillegg til fokus på 	
energieffektivisering av 	nye og eksisterende bygg	, er et av forslagets primære formål å redusere 	
klimagassutslippene fra EUs bygningsmasse	. Forslaget innebærer nå at nye bygg skal være null-	
utslippsbygg (ZEB) innen 2030 og minimumskrav til energiytelse i eksisterende bygg.	6 	
Alle eksisterende og kommende lover, forskrifter, virkemidler og klimakrav vil bidra til utviklingen 
av det sirkulære markedet. 	I resten av dette kapittelet	 vurderer 	vi hvordan utviklingen av disse vil 	
kunne komme til å påvirke det sirkulære markedet.	 	
 	
6 EUs regelverk som påvirker bærekraft i byggenæringen er omfattende, men vi vurderer de mest sentrale med tanke 
på klimafotavtrykket å være ESPR, CPR, Level(s), EPBD, EED og EU	-taksonomien.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	70	 	
 	
6.1	 	Lover og forskrifter (regulatoriske virkemidler)	 	
6.1.1	 	Handlingsplan for sirkulærøkonomi 2024	-2025	 	
Som beskrevet tidligere i rapporten kom det i mars 2024 en handlingsplan for sirkulær økonomi 
(Klima	- og miljødepartementet, Nærings	- og fiskeridepartementet, 2024b)	 som viser konkrete 	
handlingspunkter for 2024 og 2025	. Handlingsplanene trekker frem handlingspunkter på tre te-	
maer	: 	
• 	Sirkulær verdiskapning	 	
• 	Reguleringer for en mer sirkulær økonomi 	 	
• 	Kompetanse, partnerskap og resultatoppfølging 	 	
For sirkulær verdiskapning trekkes 	det fram	 en rekke 	handlingspunkter	, inkludert å gjøre det nye 	
kravet om 30 prosent vekting av 	miljøkriterier mer kjent, støtte miljømerking og standardiserings-	
arbeid, samt fortsette å støtte arbeidet med digitalisering i bygg	- og anleggsnæringen.	 	
Reguleringer trekkes frem ettersom det er avgjørende at regelverket bidrar til å fremme sirkulære 
verdikjeder. 	Konkrete handlingspunkte	r som blir avgjørende innenfor reguleringer de neste årene	 	
inkluderer ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (trådd i kraft juli 2024, men foreløpig 
uten forskrifter)	, samt	 vurdere 	om det er behov for 	endringer i plandelen av plan	- og bygningslo-	
ven for å bidra ti	l å gjøre det enklere å rehabilitere og enklere å hindre riving av eksisterende 	
bygninger.	 	
Innenfor kompetanse, partnerskap og resultat oppfølging legges det vekt på 	å gjøre veiledning 	
tilgjengelig, tilrettelegge for trepartssamarbeidet, samt utrede et samfunnsoppdrag for sirkulær 
økonomi. Et annet handlingspunkt er å utvikle nasjonale indikatorer for måling av sirkulæ	r øko-	
nomi.	 Bygg og byggevarer er 	for øvrig 	en av handlingsplanens syv prioriterte verdikjeder	. 	
Hvordan vil dette påvirke det sirkulære markedet?	 	
Handlingsplanen peker mot at regjeringen vil rette fokus mot bidrag til forskning og standardise-
ring samt å få på plass flere produsentansvarsordninger. Standardisering og ansvar er begge store 
barrierer innenfor ombruk og det sirkulære markedet. At regje	ringen ønsker å bidra til dette vil 	
trolig kunne øke andel ombruk hvis det finnes flere standarder for hvordan dette skal gjøres samt 
at produsenter har et større ansvar for produktene de produserer enn i dag. 	 	
6.1.2	 	Ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter	 	
Regjeringen satte i 	2024	 en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktivi-	
teter.	 
Ekspertgruppen skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære 
aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke	-fornybare ressurser, bærekraftig 	
produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hv	ilke virkemidler 	
som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle 
endringer i dagens virkemiddelbruk.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	71	 	
 	
Ekspertgruppen skal levere en samlet rapport og anbefaling innen april 2025.	 	
Kilde:	 (Ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, 2024)	 	
Det var mulig å gi innspill til ekspertgruppen frem til 16. september 2024. Det ble registrert 82 
innspill fra alle bransjer, med mange bygge	-spesifikke innspill fra blant annet Grønn Byggallianse, 	
Norsk Eiendom, FutureBuilt og en gruppe ledet av Resirquel	. 	
Enovas mulige rolle ble også spesifikt nevnt av denne gruppen	: 	
«Det viktigste tiltaket for å få fart på ombruk vil være å gjøre det mer lønnsomt å ombruke 
varer enn å kjøpe nye. Da må det mer velfungerende ombruksmarkeder på plass, og dette 
krever støtteordninger og 	incentiv	er i en oppskaleringsfase. Disse kan for eksempel komme 	
gjennom Enova eller Klimasats.»	 	
(Regjeringen, 2024a)	 	
Noen av de mange tiltakene som ble foreslått inkluderer:	 	
Fra Resirquel	-gruppen:	 	
• 	Sirkularitetsavgift på nye produkter, basert på hvor egnet produktet er for ombruk. Inntek-
tene fra dette kan gå inn i et fond som brukes til å finansiere tiltak for å etablere nye sirku-
lære markeder. Eksempler på subsidiering kan være til skånsom demonteri	ng i bygg, videre-	
formidling av ombruksvarer og redokumentasjon av produktdata.	 	
• 	Nasjonale retningslinjer for regional utvikling av ombrukssentraler	 	
• 	Nasjonalt krav om minst 5% ombrukskomponenter i nye bygg	 	
Fra G	rønn Byggallianse (G	BA	) / Norsk Eiendom:	 	
• 	Innføre krav til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk i byggteknisk forskrift	 (se 6.1.3)	 	
• 	Revisjon/ «vask» av TEK17 med veiledning og en revisjon av preaksepterte ytelser i veiled-
ningen, slik at disse i større grad er innrettet med tanke på 	rehabilitering og ombruk	 	
• 	Innføre makskrav til avfall i bygg	- og anleggsprosjekter	 	
• 	Beregningsgrunnlaget for dokumentavgift ved salg av eiendom bør endres, slik at det lønner 
seg å rehabilitere eksisterende bygningsmasse fremfor å rive og bygge nytt.	 Ombygging/re-	
habilitering av næringsbygg bør kun ilegges dokumentavgift for tomteverdien ved salg.	 	
• 	Det bør innføres krav om tidligfase ombrukskartlegging ved ombygging eller nybygging av 
infrastruktur.	 	
Hvordan vil 	foreslåtte tiltak 	påvirke det sirkulære markedet?	 	
Etablering av nye 	ombruksmarkeder	 ville senke terskelen for både å finne brukte materialer og 	
donere brukte materialer, noe som reduserer usikkerhetene. 	Maksimale 	grenser for 	avfall	smeng-	
der	 ville bidra til å øke tilgangen på brukte produkter, noe som er essensielt for at et bruktmarked 	
skal komme i gang. Krav om å bruke disse produktene ville også stimulere 	om	bruksmarkedet. 	
Andre foreslåtte endringer er rettet mot å oppmuntre til rehabilitering fremfor riving og nybygg, 
noe som ville øke den totale mengden 	ombrukt	 på stedet	, spesielt av de tunge, utslippsintensiv	e 	
komponenter	.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	72	 	
 	
6.1.3	 	Forventede utslippskrav i 	Norge og Norden	 	
Fra 1. januar 2023 ble det innført klimakrav i bygningsreglementet i Danmark for å redusere CO2 
påvirkningen fra bygg. Nybygg må dokumentere sin klimapåvirkning gjennom en LCA. For nybygg 
over 1000 m	2 ble det innført krav om en grenseverdi på 12 kg CO	2e/m	2/år. Den 30 mai 2024 ble 	
det inngått en tilleggsavtale for stramming av grenseverdiene i 2025. Tabellen under viser kra-
vene i 2025 samt kommende foreslåtte grenseverdier i 2027 og 2029. 	 	
Tabell 	6.2 	Grenseverdier for nybygg i Danmark, k	g CO	2e/m	2/år 	 	
2025	 	2027	 	2029	 	
Gjennomsnittlig grenseverdi	 	7.1	 	6.4	 	5.8	 	
Hytter	 under 150 m²	 	4.0	 	3.6	 	3.2	 	
Rekkehus, småhus eller hitter større enn	 150 m²*	 	6.7	 	6.0	 	5.4	 	
Boligblokk	 	7.5	 	6.8	 	6.1	 	
Kontorbygg	 	7.5	 	6.8	 	6.1	 	
Institutt eks skoler	 	8.0	 	7.2	 	6.4	 	
Andre nybygg	 	8.0	 	7.2	 	6.4	 	
Uavhengig grenseverdi for byggefasen	 	1.5	 	1.3	 	1.1	 	
Sum for grenseverdi inkl byggefasen	 	8.6	 	7.7	 	6.9	 	
Kilde: 	Basert på t	abell 2	 i Danmarks tilleggs	avtale om grenseverdier	 (Social	-, Bolig	- og Ældreministeriet, 2024)	. 	
I Norden har Sverige, Finland og Island plan om innføring av grensekrav innen 2026. 	I EU (kartlagt 	
av Nordisk Ministerråd	 (Nordic Innovation, 2023)	) har 	Nederland og Frankrike har allerede intro-	
dusert grenseverdier for klimagassutslipp per m2 i sine forskrifter	 (One Click LCA, 2022)	. Det er 	
uklart i hvilken grad EU har bestemt å innføre grenseverdier, men det er tydelig at det vil være 
krav om å rapportere klimagassutslipp fra bygg, med forventet introduksjon i 2027. 	 Figur 	6.1 viser 	
en oversikt over status for introduksjon av klimagassberegninger og grenseverdier for disse for 
bygg i Norden og EU.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	73	 	
 
Figur 	6.1 	Oversikt	 over introduksjon av krav til klimagassberegninger og grenseverdier 	
for klimagassutslipp for bygg i Norden og EU	 	
 	
Kilde: 	(Nordic Innovation, 2023)	 	
Utfra utviklingen i Norden er det en forventning om at krav til 	grenseverdi for klimagassutslipp 	
fra materialbruk	 (eks. kg CO2e/m	2) introduseres i TEK. Det vil forventes at disse etableres på bak-	
grunn av referanseverdier utarbeidet av DFØ som er i tråd med metode for klimagassberegninger 
i TEK, og som også benyttes i den norske BREEAM	-NOR	-manualen. 	 	
DiBK har også avholdt et innspillmøte rundt krav i TEK i mars 2024	 (Direktoratet for byggkvalitet, 	
2024a)	. 	
Hvordan vil dette påvirke det sirkulære markedet?	 	
Hvis det er satt	 et utslippskrav i TEK	, må alle byggeprosjekter jobbe for å redusere sine utslipp. 	
Dette kan gjøres ved å velge materialer som har lavere utslipp enn standardmaterialer. Eksem-
pelvis stål med høy resirkulertandel, lavkarbonbetong og produkter som 	kan 	dokumentere lavere 	
utslipp gjennom sin produksjonsmetode. Lavutslippsmaterialer kan kun redusere utslipp til en viss 
grad	, ettersom de alltid vil ha nokså høye produksjonsutslipp. Et utslippstak i TEK vil trolig også 	
sørge for at mer ombruk reali	seres i byggeprosjekter samt at rehabilitering vurderes i en større 	
grad enn det gjør i dag.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	74	 	
 	
6.1.4	 	Bygningsenergidirektivet	 	
Bygningsenergidirektivet (EPBD) er for øyeblikket under revisjon i EU. 	I tillegg til fokus på energi-	
effektivisering av 	nye og eksisterende bygg	, er et av forslagets primære formål å redusere klima-	
gassutslippene fra EUs bygningsmasse	. 	
Forslaget inneholder per nå blant annet følgende punkter, men vil kunne justeres før det eventu-
elt vedtas. I tillegg til 	disse 	punktene er det blant annet forslag om krav til solceller på bygg og 	
krav til installasjon av elbil	-lading. 	 	
Nye bygg	 	
• 	Nye bygg skal være nullutslippsbygg (ZEB) innen 2030. 	Det samme kravet gjelder fra 2027 	
for nybygg brukt eller eid av offentlige myndigheter. 	 	
• 	Frem til 2027 skal alle nye bygg være nær	-nullenergibygg (	nZEB)	 	
• 	Den totale årlige primærenergibruken i et nullutslippsbygg skal ikke overstige angitte 	gren-	
severdier innenfor de fire klimasonene «Middelhavsklima», «Oseanisk klima», «Kontinentalt 
klima» og «Nordisk klima».	 	
• 	Krav til klimagassberegning over hele livsløpet fra bygg over 2000 m2 fra 2027 og alle bygg 
fra 2030.	 	
Eksisterende bygg	 	
• 	Minimumskrav til energiytelse i eksisterende bygg. Det er første gang det kommer energi-
krav til eksisterende bygninger. 	 	
• 	Dette betyr at alle offentlig eide bygg, og alle yrkesbygg, skal ha oppnådd minst 	energikarak-	
ter	 F i 2027 og E i 2030.	 	
Det s	kal utarbeides nasjonal plan for hvordan alle bygg kan bli nullutslippsbygg (energikarakter A) 	
innen 2050. 	 	
Per i dag er ikke nullutslippsbygg definert	 av norske myndigheter	, mens nær	-nullenergibygg er 	
definert til ca. 110 kWh/m	2, primærenergi/levert energi, beregnet i norsk sammenheng. 	EU defi-	
nerer nullutslippsbyg	g som bygninger som har svært lav energibruk, ingen fossile 	direkte	utslipp 	
og null e	ller	 veldige lave utslipp i drift	sfasen	 (European Parliament, 2024)	. N	ullutslippsbygg i norsk 	
sammenheng vil antakeligvis være null	-energibygg siden norsk elektrisitetsproduksjon i stor grad 	
er fornybar. Vi vurderer det dithen at nullutslippsbygg i norsk sammenheng vil medføre noe inn-
stramming av dagens krav, hvor mye er ikk	e kjent. Vi ser det som sannsynligvis at krav til energi-	
behov ligge rundt passivhusnivå (ca. 75 kWh/m	2, netto energibehov, beregnet), litt strengere enn 	
dagens energikarakter A (90 kWh/m	2, levert energi, beregnet)	. 	
Hvordan vil dette påvirke det sirkulære markedet?	 	
Bygningsenergidirektivet ser foreløpig ut til å påvirke energibruk i bygg i større grad enn materia-
ler, men mye vil avhenge av hvordan nullutslippsbygg defineres i direktivet. Dersom nullutslipps-
bygg også omfatter klimagassutslipp fra materialer	, vil direktivet kunne ha liknende virkninger 	
som et utslippstak i TEK	, ettersom byggeprosjekter må jobbe for å redusere klimagassutslippene 	
tilknyttet materialbruk.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	75	 	
 	
6.1.5	 	Krav til klimagassberegninger i plan	prosessen	 	
Flere kommuner har krav 	om	 at det skal gjennomføres klimagassberegninger i reguleringsplaner. 	
Eksempelvis stiller Bergen kommune krav 	om	 at det skal gjennomføres klimagassregnskap ved 	
vesentlige naturinngrep, nybygg større enn 1000 m	2 BRA og valg mellom riving eller bevaring av 	
eksisterende bygg. 	 	
Det at det kreves en klimasammenlikning mellom riving og bevaring gjør at kommunen kan være 
strengere rundt valg av riving. Dette vil kunne føre til mer bevaring av eksisterende bygg, men det 
er fremdeles usikkert hvordan kommunene benytter resultatene fra	 beregningene. 	 	
6.2	 	Øvrige virkemidler 	 	
Virkemidler, som 	støtte fra 	Enova, 	Klimasats og andre (eksempelvis fra EU	, Innovasjon Norge	 eller 	
kommunale midler)	, inn	rettes også 	etter	 hvordan markedet utvikler seg. Klimasats 	reduserer for 	
eksempel	 støtten til tiltak 	når de 	blir mer 	modne	 i markedet	, Enova endrer også støtteprogram-	
mene sine	 over tid	. Det er vanskelig å forutse disse 	endringene	, men de	rsom det blir	 mer 	støtte 	
til 	ombruk	, kan	 dette	 bidra til å redusere de økonomiske barrierene. 	 	
Utover dette er det også en kontinuerlig utvikling i BREEAM, Future	Built og andre sertifiserings-	
ordninger og innovasjonsprogram. Strengere krav til ombruk innenfor øvrige virkemidler er for-
ventet og vil også bidra til å utvikle markedet. 	 	
6.3	 	Forventet utvikling av kostnader for byggevarer	 	
Forventet utvikling av byggekostnader kan påvirke ombruksmarkedet. Siden pre	-covid og frem til 	
i dag har det vært en prisstigning på material	- og arbeidskostnader. Ifølge Prognosesenteret kan 	
dette forventes å vedvare, i varierende grad, frem mot 2027.	7 Prisen for byggevarer og byggepro-	
sjekter er avhengig av en rekke faktorer som internasjonal politikk, redusert tilgang på råstoff i 
konkurranse med andre markeder, valuta	- og renteendringer 	med mer	. Dette vil kunne gi om-	
bruksmarkedet 	økt 	konkurransekraft da ombruksvarer i større grad er frakoblet slike faktorer enn 	
nye byggevarer.	 	
Prisene på ombruksvarer vil primært avhenge av arbeidskraftkostnadene forbundet med demon-
tering, logistikk, mellomlagring, klargjøring og remontering, som er mer stabile enn	 material	- og 	
produksjonskostnader. Ombruksvarer er dermed mindre konjunkturavhengig, da de ikke er like 
sterkt 	påvirket av råvarepriser og produksjonskostnader som nye byggevarer. Men, akkurat som 	
høy lønnsvekst øker utførelseskostnadene for byggeprosjekter	, vil dette også påvirke 	kostnader 	
ved 	ombruksvarer. Ifølge Prognosesenteret kan 	tilgangen på arbeidskraft til 	bygge	næringen	 re-	
duseres i konkurranse med andre næringer samt en svak kronekurs. Likevel vil ombruksmarkedet 
ha færre variabler som kan påvirke prisen på varer. Med en mer forutsigbar kostnadsutvikling kan 
etterspørselen etter ombruksvarer øke, spesielt i et marked pre	get av høye renter og usikre pro-	
gnoser for nybygg.	 	
Innenlandske materialkostnader	: Materialer som produseres innenlands, som trelast fra norske 	
skoger, kan være mindre påvirket av internasjonale prissvingninger og valutakursendringer, men 	
 	
7 I forbindelse med dette oppdraget har Prognosesenteret utarbeidet en prognose for byggekostnadsutviklingen.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	76	 	
 
de er fortsatt underlagt inflasjons	- og renteendringer som påvirker produksjons	- og transport-	
kostnader. 	 	
Trelast	: Trelast fra de nordiske landene er kjent for sin høye kvalitet. En betydelig del av trelasten 	
som brukes til konstruksjonsvirke i Norge kommer fra norske skoger. Norge har store skogområ-
der som produserer gran og furu, som er vanlig i bygg	- og konstruksj	onsindustrien. Import av 	
trelast skjer primært fra Sverige (95% i 2023 ifølge Treindustrien	 (Treindustrien, 2024)	). 	
Ifølge SSB sin materialindeks ligger trelast 50% over prisnivået før pandemien	 (Figur 	6.2) (SSB, 	
2024)	. 	
Figur 	6.2 	Materialindeks	er for varegrupper som betong, betongelement, armerings-	
stål, konstruksjonsstål og trelast	 	
 	
Kilde: 	SSB Tabell 	08675	 	
Innenlands produksjon av trelast kan påvirkes av barkebilleangrep som følge av uvær og klima-
endringer	 (NRK, 2024)	. I 2023 g	ikk	 fangst	 av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av 	
Vestfold og Nordland	 (Gohli, J.; Krokene, P.; Økland, B.; Fajardo, M. B. , 2023)	. Ved angrep blir 	
kvaliteten på trevirket så dårlig at det ikke egner seg til konstruksjonsformål. I British Columbia, 
Canada har tilsvarende angrep siden 2018 redusert trelast av furu til bruk som konstruksjonsvirke 
med 60%	 (The Atlantic, 2021)	 med prisøkning i Canada og USA som resultat.	 	
Endringer i pris eller markedstilgang kan påvirke aksepten for ombruk av konstruksjonsvirke. Det 
vil også kunne virke positivt på lønnsomheten ved skånsom demontering, fjerning av festemidler 
etc. Tradisjonelt er det høy kvalitet på treverket. Ikke	-bærende	 stendere har ingen krav til styrke-	
sortering, men i Norge er det likevel vanlig å bruke styrkesortert virke	 (TreFokus, 2012)	. Konstruk-	
sjonsvirke brukt i vegger vil være pre	-cut, noe som forenkler transport, mellomlagring og klargjø-	
ring for ny bruk. I noen sammenhenger, som når overflatene som skal monteres på treverket er 
sårbare for krymping, er det også en fordel 	at treverket er «ferdig» tørket. 	 	
Importerte materialer:	 Materialer som stål og andre metaller, sement og teknologiske kompo-	
nenter som ofte importeres, er sterkt påvirket av internasjonale råvarepriser, priser på utslipps-
kvoter, transportkostnader, og valutakurser. Økt etterspørsel etter metaller til elektrifis	ering av 	
transport, militærindustri og fornybar energi vil frem mot 2027 i økende grad konkurrere med 
byggemarkedet. Det er flere eksempler på verdikjedeforstyrrelser med bakgrunn i politisk uro i 	
75
125
175
225
275
325	
2019	2020	2021	2022	2023	
Materialindeks	
Trelast
Betong
Betongelementer
Armeringsstål
Konstruksjonsstål

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	77	 	
 
Russland, Kina og Midtøsten som påvirker internasjonale råvarepriser, og transportkostnader. In-
flasjon og valutakursendringer påvirker også 	slutt	pris til kunde	n på grunn av økte material	-, trans-	
port	- og lønnskostnader. 	 	
Ifølge Prognosesenteret har disse faktorene siden 2019 bidratt til en økning i materialkostnadene 
for rørlegger	- og elektroarbeider på henholdsvis 83	 % og 61	 %. Det at prisnivået på ombruksvarer 	
er mer konjunkturuavhengig kan styrke konkurransekraften til ombruksvarer hvis verdikjedene 
effektiviseres. 	 	
6.4	 	Oppsummering	 	
Det er flere ting som tyder på at det sirkulære markedet vil forandre seg de neste årene. 	Særlig 	
markedet for ombruk av byggevarer	 har hatt rask endring, og det er forventet at denne utvik-	
lingen vil fortsette. 	Samtidig er endringen fra et lavt nivå i utgangspunktet.	 	
Regjeringen har økt fokus på sirkulærøkonomi det neste året	, og 	peker på	 flere virkemidler som 	
fremmer sirkulærøkonomi. Regjeringen jobber også for flere produsentansvarsordninger, utvik-
ling av indikatorer for å måle sirkulærøkonomi og prioriterer forskning innenfor feltet. Hva dette 
vil føre til direkte 	er vanskelig å forutse, men dersom flere produsentansvarsordninger kommer 	
på plass	, vil ombruk kunne bli enklere. 	 	
Det er også forventet en utvikling i krav til klimagassberegninger av bygg	. Dette vil 	trolig 	føre til	 	
at flere utbyggere fokuserer på ombruk eller rehabilitering som tiltak for å redusere utslippene 
fra sine bygg. 	Flere av informantene som ble intervjuet har vektlagt at de tror krav vil være nød-	
vendig for å få økt ombruk i byggenæringen, i hvert fall på kort sikt.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	78	 	
 
Referanser 	 	
Asplan Viak. (2020). 	Klimavennlige byggematerialer 	- Potensial for utslippskutt og barrierer mot 	
bruk	. Hentet fra asplanviak.no: https://www.asplanviak.no/prosjekter/klimavennlige	-	
byggematerialer	-potensial	-for	-utslippskutt	-og	-barrierer	-mot	-bruk/	 	
Asplan Viak. (2023a). 	Klimafotavtrykk bygg og anlegg 	- En analyse av alle direkte og indirekte 	
klimagassutslipp fra bygg	- og anleggssektoren i Norge.	 	
Asplan Viak. (2023b). 	Pilotprosjekt belysning 	- Ombruk av lysarmaturer. Sirkulærøkonomi i praksis 	
- Et pilotprosjekt til inspirasjon for "Ombruk i Nord".	 Asplan Viak.	 	
Asplan Viak. (2023c). 	Møtereferat ressursgruppe elektro og lysarmaturer nr. 1, 14.6.2023.	 	
Betonmast. (2024, oktober 17). 	Vil øke ombruk med "Trafikklysmodellen": Webområde for 	
Betonmast	. Hentet fra betonmast.no: https://www.betonmast.no/2024/10/17/vil	-oke	-	
ombruk	-med	-trafikklysmetoden/	 	
Bocken, N. M., Pauw, I. d., Bakker, C., & Grinten, B. v. (2016). 	"Product design and business model 	
strategies for a circular economy". 	Journal of Industrial and Production Engineering 33(5)	. 	
Boxwall. (2024, 10 31). 	Fremtidens veggløsninger	. Hentet fra boxwall.no: 	
https://www.boxwall.no/	 	
Byggeindustrien. (2023, 9 7). 	Tester gjenbruk i splitter ny skole: 	- Litt upløyd mark	. Hentet fra 	
bygg.no: https://www.bygg.no/gjenbruk	-skolebygg/tester	-gjenbruk	-i-splitter	-ny	-skole	-	
litt	-uployd	-mark/521822	 	
Byggenæringens Landsforening. (2023). 	Utsikter for bygge	- og anleggsmarkedet 2023	-2025.	 	
DFØ. (2007). 	Evaluering av statlige tilskuddsordninger. Veileder.	 Senter for statlig økonomistyring 	
(nå DFØ).	 	
DFØ. (2021). 	Gjenbruk av hulldekker i betong blir billigere og billigere	. Hentet fra anskaffelser.no: 	
https://anskaffelser.no/verktoy/eksempelbanken/gjenbruk	-av	-hulldekker	-i-betong	-blir	-	
billigere	-og	-enklere	 	
DFØ. (2024a). 	Trondheim kommune gjør ombruk lønnsomt for håndverkerne	. Hentet fra 	
https://anskaffelser.no/verktoy/eksempelbanken/trondheim	-kommune	-gjor	-ombruk	-	
lonnsomt	-handverkerne	 	
DFØ. (2024b). 	Ombruksbygg førte til prisliste for å premiere ombruk	. Hentet fra anskaffelser.no: 	
https://anskaffelser.no/verktoy/eksempelbanken/ombruksbygg	-forte	-til-prisliste	-	
premiere	-ombruk	 	
Direktoratet for 	byggkvalitet. (2017, 9 15). 	Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning	. Hentet 	
fra dibk.no: https://www.dibk.no/	regelverk/byggteknisk	-forskrift	-tek17	 	
Direktoratet for byggkvalitet. (2024a). Innspillsmøte 	- Mulige klimagasskrav i TEK17.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	79	 	
 
Direktoratet for Byggkvalitet. (2024a). 	Skal du selge gamle byggevarer?	 Hentet fra dibk.no: 	
https://www.dibk.no/byggevarer/veileder	-for	-ombruk	-av	-byggevarer	 	
Eik, H. N., Strifeldt, M., & Øyre, J. R. (2024). 	Vurdering av ombrukbarhet i 	
ombrukskartleggingsrapporter.	 Høgskulen på Vestlandet.	 	
Ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. (2024, 10 31). 	Om 	
ekspertgruppen	. Hentet fra nettsteder.regjeringen.no: 	
https://nettsteder.regjeringen.no/ekspertsirkulaer/	 	
ENEFF. (2024, 10 22). 	Gjør om gamle vinduer til moderne passivhus	-vinduer til en brøkdel av prisen	. 	
Hentet fra eneff.no: https://eneff.no/2024/02/ombrukslosning	-for	-transformering	-av	-	
gamle	-vinduer	-til-moderne	-passivhus	-vinduer/	 	
Enova. (2022a). 	Programkriterier for Ombrukskartlegging av bygg.	 	
Enova. (2022b). 	Programkriterier for Mulighetsstudie 	– ombruk og fleksibilitet i bygg.	 	
Enova. (2022c). 	Programkriterier for Prosjektering for ombruk.	 	
Enova. (2024a). 	Enovas oppdragsbrev og avtaler	. Hentet fra enova.no: 	
https://www.enova.no/om	-enova/om	-organisasjonen/oppdragsbrev	-og	-avtaler/	 	
Enova. (2024b). 	Prosjektering for ombruk	. 	
Entra ASA. (2021). 	Erfaringsrapport ombruk 	- Kristian Augusts gate 13.	 	
European Comission. (2024, 10 29). 	commission.europa.eu	. Hentet fra The European Green Deal 	
- 	Striving to be the first climate	-neutral continent: 	
https://commission.europa.eu/strategy	-and	-policy/priorities	-2019	-2024/european	-	
green	-deal_en	 	
European Parliament. (2024). 	Directive (EU) 2024/1275 Of the European Parliament and of the 	
Council of 24 April 2024 on the energy performance of buildings.	 Official Journal of the 	
European Union.	 	
European Remanufacturing Network. (2015). 	Remanufacturing Market Study 	- For Horizon 2020, 	
grant agreement No 645984, November 2015.	 European Commission.	 	
Fufa, S. M., Flyen, C., & Venås, C. (2020). 	Grønt er ikke bare en farge: Bærekraftige bygninger 	
eksisterer allerede.	 SINTEF.	 	
Gohli, J.; Krokene, P.; Økland, B.; Fajardo, M. B. . (2023). 	Granbarkbillen 	- Registrering av 	
bestandsstørrelser i 2023.	 NIBIO.	 	
Grønn byggallianse, Statsbygg. (2021). 	Ombrukskartlegging og bestilling 	- slik gjør du det.	 Oslo: 	
Grønn byggallianse og Statsbygg.	 	
Grønn Byggallianse. (2024a). 	Finn BREEAM	-prosjekter	. Hentet fra byggalliansen.no: 	
https://byggalliansen.no/kunnskapssenter/kunnskapssenter	-prosjekter/breeam	-	
sertifiserte	-prosjekter/	 	
Grønn Byggallianse. (2024b). 	Taksonomien	. Hentet fra byggalliansen.no: 	
https://byggalliansen.no/taksonomien/#1606741398075	-0360e03c	-56f7

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	80	 	
 
GS1 Norway. (2024, 10 30). 	GTIN (Global Trade Item Number)	. 	Hentet fra gs1.no: 	
https://gs1.no/gtin/	 	
Holthe, S. K., & Strand, M. (2004). 	Oppdragsrapport 	- Ble de planlagte miljøboligene miljøriktige?	 	
Byggforsk.	 	
Høine. (2024, 10 31). 	Om oss	. Hentet fra hoine.no: https://www.hoine.no/om	-oss	 	
Høydahl, V. V., & Walter, H. K. (2020). 	Ombruk av byggematerialer og 	-produkter i et 	
bærekraftperspektiv 	- Vurdering av miljøeffekt og kartlegging av potensialet for en 	
oppskalering av ombruksmarkedet.	 NTNU.	 	
ITBAktuelt.no. (2024, 5 7). 	DiBK er positive til ombruk, men mener markedet må finne løsningene	. 	
Hentet fra itbaktuelt.no: https://www.itbaktuelt.no/dibk	-er-positive	-til-ombruk	-men	-	
mener	-markedet	-maa	-finne	-loesningene.6666636	-596175.html	 	
Karlsen, L., Lamson, J., Wehmer, A., Blyverket, T., Marwig, A., . . . Mysen, M. (2024, 8 20). 	Innlegg: 	
Hvordan få til et ombruksprosjekt? 	- Erfaringer fra et byggherreperspektiv	. Hentet fra 	
bygg.no: https://www.bygg.no/innlegg	-hvordan	-fa-til-et-ombruksprosjekt	-erfaringer	-	
fra	-et-byggherreperspektiv/2581541	 	
Klima	- og miljødepartementet og Enova SF. (2021). 	Avtale om forvaltningen av midlene fra Klima	- 	
og energifondet i perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2024.	 	
Klima	- og miljødepartementet, Nærings	- og fiskeridepartementet. (2024). 	Handlingsplan for en 	
sirkulær økonomi 2024	-2025.	 	
Klima	- og miljødepartementet. (2021b). 	Meld. St. 13 (2020	-2021).	 	
Klimapartnere. (2024, 10 31). 	Behovsstyrt belysning	. Hentet fra klimapartnere.no: 	
https://www.klimapartnere.no/losninger/behovsstyrt	-belysning/	 	
Kommunal	- og distriktsdepartementet. (2023, 1 10). 	Lov om planlegging og byggesaksbehandling 	
(plan	- 	og bygningsloven)	. Hentet fra lovdata.no: 	
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008	-06	-27	-71/KAPITTEL_4	-12#%C2%A731	-9 	
Laberg, B. (2024, 9 4). 	Sanitærleverandør lanserer unik dokumentasjon	. Hentet fra vvsaktuelt.no: 	
https://www.vvsaktuelt.no/sanitaerleverandoer	-lanserer	-unik	-dokumentasjon	-	
402534/nyhet.html	 	
Lotherington, P. B. (2019, 3 18). 	Ny bydel bygges med ombruksmaterialer	. Hentet fra 	
byggmesteren.as.no: https://byggmesteren.as/2019/03/18/ny	-bydel	-bygges	-med	-	
ombruksmaterialer/	 	
Lundberg	-Larsen, C., Alu, G., Antonsen, S., Ellefsen, H. C., Granrud, H. R., Hanssen, R. H., . . . 
Tryggestad, K. (2023). 	Regnskap og økonomistyring i sirkulære virksomheter.	 Cappelen 	
Damm Akademisk.	 	
Laake	-Bjurquist, K. (2020, 9 29). 	Samarbeid skal sette stopper for glass, porselen og keramikk på 	
deponi	. Hentet fra blogg.norskgjenvinning.no: 	
https://blogg.norskgjenvinning.no/samarbeid	-skal	-sette	-stopper	-for	-porselen	-og	-	
keramikk	-pa	-deponi

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	81	 	
 
Moum, A., Skaar, C., & Midthun, K. (2017). 	Sirkulær økonomi i morgendagens byggenæring.	 	
SINTEF.	 	
Mysen m.fl. (2024). 	Ombruk av VVS er mulig 	- den som vil, får det til!	 Hentet fra nemitek.no: 	
https://www.nemitek.no/byggenaeringen	-baerekraft	-den	-skjulte	-	
klimakjempen/ombruk	-av	-vvs	-er-mulig	-den	-som	-vil-far	-det	-til/395238	 	
Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen. (2023). 	Ombruk av byggevarer: 	
Begrenset/bruksspesifikk produkt	-dokumentasjon.	 	
NOBB.no. (2024, 10 30). 	NOBB 	- Norges beste kilde til kvalitetssikrede produktdata	. Hentet fra 	
nobb.no: https://nobb.no	 	
Nordic Innovation. (2023). 	Roadmap 	- Harmonising Nordic Building Regulations concerning 	
Climate Emissions.	 	
Norsk Betongforening. (2022). 	Rapport nr. 10 	- Sirkulærøkonomi for betong.	 	
Norsk Standard. (2022). 	Norsk Standard for hulldekker av betong til ombruk 	- NS 3682.	 	
NRK. (2024, 8 12). 	Nå herjer disse billene i skogen	. Hentet fra nrk.no: 	
https://www.nrk.no/innlandet/skognaeringen	-slar	-alarm	-om	-invasjon	-av	-	
granbarkbiller	-etter	-kraftig	-uvaer	-tilbake	-i-2021.	-1.16985875	 	
One Click LCA. (2022). 	Construction Carbon Regulations in Europe 	- Review & Best Practices.	 	
Regjeringen. (2020, 5 4). 	Handlingsplan for sirkulær økonomi, 2020	. Hentet fra regjeringen.no: 	
https://www.regjeringen.no/no/sub/eos	-notatbasen/notatene/2020/jan/veikart	-for	-	
sirkular	-okonomi	-2019/id2691183/	 	
Regjeringen. (2024a). 	Forslag til tiltak for økt ombruk i norsk byggenæring.	 	
Regjeringen. (2024b). 	Regjeringen lanserer handlingsplan for sirkulær økonomi	. Hentet fra 	
regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen	-lanserer	-ny	-	
handlingsplan	-for	-sirkular	-okonomi/id3029545/	 	
Riksantikvaren. (2024). 	ROT	-markedet 	- En kartlegging av hvordan vurdere kapasiteten i ROT	-	
markedet.	 	
Sintef. (2014). 	Anbefalinger ved ombruk av byggematerialer.	 Sintef.	 	
Social	-, Bolig	- og Ældreministeriet. (2024). 	Tillægsaftale mellem regeringen (Socialdemokratiet, 	
Venstre og Moderaterne) og Socialistisk Folkeparti, Det Konservative Folkeparti, 
Enhedslisten, Radikale Venstre og Alternativet om national strategi for bæredygtigt 
byggeri.	 	
SSB. (2024, 1 12). 	Veksten i byggjekostnadene for bustader flatar ut	. Hentet fra ssb.no: 	
https://www.ssb.no/priser	-og	-	
prisindekser/byggekostnadsindekser/statistikk/byggjekostnadsindeks	-for	-	
bustader/artikler/veksten	-i-byggjekostnadene	-for	-bustader	-flatar	-ut 	
Statsbygg. (2024). 	X Incentivordning for brukte bygningskomponenter.

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	82	 	
 
Tarkett. (2024, 10 31). 	Finn iQ Loop som passer dine behov	. Hentet fra prosjekt.tarkett.no: 	
https://prosjekt.tarkett.no/nb_NO/kolleksjon	-C002703	-iq-loop	 	
The Atlantic. (2021, 4 27). 	Why Dead Trees Are 'the Hottest Commodity on the Planet'	. Hentet fra 	
theatlantic.com: 	https://www.theatlantic.com/science/archive/2021/04/climate	-	
origins	-massive	-lumber	-shortage/618727/	 	
TreFokus. (2012). 	FOKUS på tre Nr. 43 	- Konstruksjonsvirke.	 TreFokus.	 	
Treindustrien. (2024, 10 29). 	Nøkkeltall	. Hentet fra treindustrien.no: 	
https://treindustrien.no/nokkeltall	 	
Treteknisk. (2022). 	Oppdragsrapport 	- Gjenbruk av Takstoler, Trondheim Kommune.	 	
VVSforum. (2024, 8 20). 	Vi trenger en innovativ byggsektor	. Hentet fra vvsforum.no: 	
https://www.vvsforum.no/vi	-trenger	-en	-innovativ	-byggsektor.6683686	-565808.html

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	83	 	
 	
 	
Vedlegg

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	84	 	
 	
A	 	Kriterier for støtte	programmene	 	
A.1	 	Ombrukskartlegging i bygg	 	
Tabell 	A.1 	Programkriterier for ‘Ombrukskartlegging i bygg’	 	
Kvalifikasjonskriterier	 	
 	
Søkeren	 	Er eier av bygningen(e) hvor ombrukskartlegging planlegges gjennomført	 	
Har til 	hensikt å gjøre ombrukbare komponenter tilgjengelig for ombruk i 	
egne prosjekter og/eller i markedet	 	
Skal være økonomisk ansvarlig for prosjektet, og dokumentere og rappor-
tere resultatene til Enova	 	
Prosjektet	 	Skal som et minimum omfatte befaring, 	ombrukskartlegging, utarbeidelse 	
av ombrukskartleggingsrapport og prosjektledelse. Tilstandsvurdering kan 
også inngå som en del av prosjektets aktiviteter.	 	
Skal minimum omfatte kartlegging av materialer, bygningskomponenter, 
bærende konstruksjoner eller tekniske anlegg. Kostnader knyttet til kart-
legging av inventar støttes ikke av Enova.	 	
Skal engasjere ekstern rådgivning og fagkompetanse (med mindre søker 
selv kan dokumentere at den besitter nødvendig fagkompetanse).	 	
Skal gjøre ombrukbare komponenter som søker selv ikke vil benytte i 
egne prosjekter tilgjengelig i markedet ved registrering i en egnet digital 
markedsplass.	 	
Har en plan for gjennomføring av ombrukskartlegging og tilgjengeliggjø-
ring av kartlagte komponenter (ombruk internt og/eller markedsplasse-
ring).	 	
Skal ferdigstilles senest 6 måneder etter at tilskuddsbrev fra Enova er sig-
nert.	 	
Rangeringskriterier	 	 	
 	Søknader som tilfredsstiller kvalifikasjonskriteriene rangeres ut fra hvor 
høyt de vurderes på følgende kriteriesett:	 	
Tydelig plan for 	gjennomføring av ombrukskartlegging og tilgjengeliggjø-	
ring av kartlagte komponenter (ombruk internt og/eller markedsplasse-
ring)	 	
Involvering av aktører med relevant kompetanse	 	
Støttebeløp	 	
Kilde:	 	Enova

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	85	 	
 	
A.2	 	Mulighetsstudie for ombruk og fleksibilitet	 	
Tabell 	A.2 	Programkriterier for ‘Mulighetsstudie for ombruk og fleksibilitet’	 	
Kvalifikasjonskriterier	 	
 	
Søkeren	 	Må være en virksomhet registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund.	 	
Er eier av 	bygget/området som mulighetsstudien skal rettes mot	 	
Skal være økonomisk ansvarlig for prosjektet, og dokumentere og rappor-
tere resultatene til Enova	 	
Prosjektet	 	Bidrar til å oppnå programmets formål	 	
Skal omhandle ett eller flere av følgende alternativer:	 	
Bygge med mest mulig ombruk	 	
Designe bygg for fremtidig demontering og ombruk, ut over krav i gjel-
dende byggteknisk forskrift (TEK)	 	
Ombruke hele bygg, altså la eksisterende bygg stå og rehabilitere heller 
enn å bygge nytt	 	
Bygge for fleksibilitet/flerbruk med den hensikt å redusere behov for nytt 
areal	 	
Skal være knyttet til et konkret byggeprosjekt med planlagt oppstart in-
nen 3 år	 	
Har en plan for gjennomføringen av mulighetsstudien	 	
Har en plan for hvordan mulighetsstudien skal følges opp videre i bygge-
prosessen	 	
Skal inkludere beregning av klimagevinsten forbundet med tiltakene som 
utredes	 	
Skal ferdigstilles senest 10 måneder etter at tildskuddsbrev fra Enova er 
signert (gjelder mulighetsstudien/Enova	-prosjektet)	 	
Rangeringskriterier	 	 	
 	Søknader som 	tilfredsstiller kvalifikasjonskriteriene prioriteres ut fra hvor 	
høyt de vurderes på følgende kriteriesett:	 	
Prosjektkvalitet	 	
Plan for prosjektgjennomføring og klimagassberegninger	 	
Plan for hvordan mulighetsstudien skal brukes i hovedprosjekt	 	
Hvor mange av de fire temaene som omfattes av mulighetsstudien	 	
Involvering av aktører med relevant kompetanse, samt grad av involvering	 	
Støtteandel: Den omsøkte støttens andel av de totale prosjektkostnadene	 	
Kilde:	 	Enova

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	86	 	
 	
A.3	 	Prosjektering for ombruk	 	
Tabell 	A.3 	Programkriterier for ‘	Prosjektering for ombruk	’ 	
Kvalifikasjonskriterier	 	
 	
Søkeren	 	Er eier av byggeprosjektet (tiltakshaver)	 	
Skal være økonomisk ansvarlig for prosjektet, og dokumentere og 	rappor-	
tere resultatene til Enova	 	
Prosjektet	 	Bidrar til å oppnå programmets formål	 	
Skal prosjektere for ombruk av bygningskomponenter og materialer i et 
konkret byggeprosjekt, og/eller prosjektere for fremtidig demontering og 
ombruk	 	
Skal som et minimum omfatte en eller flere av følgende aktiviteter	 	
Søk etter tilgjengelige ombrukbare materialer	 	
Tilpasninger i prosjektering og design	 	
Planlegging av logistikk og lagring	 	
Merarbeid knyttet til dokumentasjon og krav	 	
Skal gjøre en beregning av kostnader og klimagassreduksjon forbundet 
med tiltakene	 	
Skal ferdigstilles senest 18 måneder etter at tildskuddsbrev fra Enova er 
signert	 	
Rangeringskriterier	 	 	
 	Søknader som tilfredsstiller kvalifikasjonskriteriene prioriteres ut fra hvor 
høyt de vurderes på følgende 	kriteriesett:	 	
Høy prosjektkvalitet, herunder plan for prosjektgjennomføring og søkers 
gjennomføringsevne	 	
Betydelig potensial for ringvirkninger ut over prosjektet	 	
Støttebeløp	 	
Kilde:	 	Enova

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	87

Sirkulære løsninger i byggenæringen (del 1)	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/34	 	88	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no