Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008

Kategori	Annet
Underkategori(er)	n/a
År	2010
Forfatter(e)	Simen Pedersen
Last ned	file_download (504.1 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapporter 25/2010 
Audun Langørgen, Simen Pedersen og 
Rolf Aaberge 
Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 
2001-2008 
 
 
Statistisk sentralbyrå • Statistics Norwa	y	
Oslo–Kongsvinger

I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike 
undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og 
registerbaserte undersøkelser. 
 
 
 Rapporter 	
Standardtegn i tabeller Symbo	l	Tall kan ikke forekomme .Oppgave mangler ..Oppgave mangler foreløpig …Tall kan ikke offentliggjøres :Null -Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0Foreløpig tall *Brudd i den loddrette serien —Brudd i den vannrette serien |	
© Statistisk sentralbyrå, mai 2010 
Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen 
skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. 
 
ISBN 978-82-537-7843-3 Trykt versjon 
ISBN 978-82-537-7844-0 Elektronisk versjon 
ISSN 0806-2056 
Emne: 12.90 
 
Trykk: Statistisk sentralbyrå 	
Desimaltegn ,

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	3	
Forord 
Denne rapporten inneholder resultater fra et omfattende arbeid med sikte på å 
analysere kommunenes økonomiske atferd over tid. Arbeidet er utført på oppdrag 
av Kommunal- og regionaldepartementet. Vi har hatt nytte av diskusjoner og 
innspill fra oppdragsgiver når det gjelder valget av forklaringsvariable i analysen. 
Takk også til Manudeep Bhuller, som har bidratt med tilrettelegging av data. 
Torbjørn Hægeland har bidratt med kommentarer til rapporten. Olga Kerimova har 
utarbeidet mange av tabellene i rapporten. Magne Mogstad har bidratt med innspill 
til arbeidet med gjensidig utelukkende målgrupper.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	5	
Sammendrag 
Formålet med denne rapporten er å analysere hvordan kommunenes pengebruk 
avhenger av deres økonomiske rammebetingelser og prioriteringer. Utgiftsbehov 
knyttet til ulike kommunale tjenester, som for eksempel administrasjon, utdanning, 
barnehager, helsestell, sosialhjelp, barnevern, pleie og omsorg, kultur og 
infrastruktur, utgjør viktige rammebetingelser for kommunene. Med utgiftsbehov 
menes kostnader for å yte et standardisert tjenestetilbud, der utgiftsbehovene til 
kommunene blir påvirket av aldersstruktur, sosiale forhold og andre 
kostnadsfaktorer. Rammebetingelsene varierer mellom kommuner, men endrer seg 
også over tid som en følge av endringer i utgiftsbehov, inntekter og faktorpriser, 
samt statlig regulering av kommunenes oppgaver. Analysen viser hvilke faktorer 
som påvirker kommunenes utgiftsbehov og prioriteringer, samt hvordan effekten 
av de ulike forklaringsfaktorene endrer seg over tid for perioden 2001 - 2008. Et 
hovedresultat er at de fleste faktorene i analysen har en relativt stabil effekt på 
kommunens økonomiske atferd over tid. Både fortegn på estimater, høy statistisk 
signifikans, og relativt stabile punktestimater, gir en indikasjon på at det er høy 
grad av stabilitet i kommunenes atferd over tid. 
 
I den grad variablene i analysen får endret sin relative betydning over tid, kan dette 
tolkes på flere ulike måter. De viktigste forklaringene er politikk- og 
preferanseendringer, dynamiske effekter, modellusikkerhet og statistisk usikkerhet. 
Disse forklaringene blir diskutert nærmere i rapporten, og det blir gitt eksempler på 
hvordan de ulike forklaringene kan ha bidratt til endringer over tid. Vi finner at det 
er barnehagesektoren som har gjennomgått de største endringene i perioden, noe 
som har sammenheng med endret statlig regulering i form av maksimalpris for 
egenbetaling, likebehandling av kommunale og private barnehager, samt en sterk 
utbygging av barnehager for å nå målet om full barnehagedekning. 
 
Analysen viser at mange av de faktorene som påvirker kommunenes utgiftsbehov, 
har en relativt stabil effekt over tid. Enkelte faktorer har imidlertid en ustabil 
effekt, som også kan variere betydelig over tid med hensyn til statistisk signifikans. 
Dette viser at det er nyttig å bruke data fra flere år for å avdekke hvilke faktorer 
som har en robust effekt på kommunenes utgiftsbehov. Resultatene er blant annet 
relevante for å vurdere hvilke kriterier som kan være gjenstand for kompensasjon 
gjennom inntektssystemet for kommunene. 
 
 
Prosjektstøtte: Kommunal- og regionaldepartementet.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
6 Statistisk sentralbyrå	
Abstract 
The purpose of this report is to analyse the spending behaviour of local 
governments in Norway. To this end, we apply a simultaneous model of the 
allocation of spending to different service sectors; such as administration, 
education, childcare, health care, social assistance, child protection, care for the 
elderly and disabled, culture and infrastructure. The simultaneous approach allows 
us to take into account the municipal budget constraint, which implies restrictions 
on parameters across service sectors. 
 
This report extends on previous work by comparing estimation results for eight 
different cross-sections based on the years 2001 – 2008. It is demonstrated that the 
estimated model parameters have the expected sign as predicted by theoretical 
considerations. After the coefficients have been adjusted for price and real income 
growth, it is found that the estimates are fairly stable over time. Thus, the results 
provide comprehensive information about the structure of spending variations both 
within the cross-section and over time. The report includes a discussion of how 
changes in central government regulations of local government activities have 
affected the municipal spending behaviour. Moreover, the estimation results 
provide information about expenditure needs that could be compensated through 
the equalization system for local governments.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	7	
Innhold 
Forord.................................................................................................................................... 3	 	
Sammendrag......................................................................................................................... 5	 	
Abstract ................................................................................................................................. 6	 	
1. 	Innledning ................................................................................................................ 8	 	
2. 	Modellen KOMMODE............................................................................................... 9	 	
3. 	Utviklingen i kommunenes rammebetingelser og pengebruk .......................... 10	 	
3.1.	 	Aldersstruktur.......................................................................................................... 13	 	
3.2.	 	Sosio-demografiske variable ................................................................................... 13	 	
3.3.	 	Andre kostnadsfaktorer ........................................................................................... 14	 	
3.4.	 	Variabler som påvirker marginale budsjettandeler .................................................. 14	 	
3.5.	 	Faktorpriser............................................................................................................. 15	 	
3.6.	 	Statlige reguleringer av kommunenes oppgaver .....................................................16	 	
3.7.	 	Inntekter .................................................................................................................. 17	 	
3.8.	 	Pengebruk ...............................................................................................................18	 	
4. 	Estimeringsresultater 2001-2008 ......................................................................... 19	 	
4.1.	 	Endringer i modellspesifikasjon ............................................................................... 19	 	
4.2.	 	Forklaringskraften til modellen ................................................................................ 24	 	
4.3.	 	Effekter av variabler som påvirker sektorspesifikke bundne kostnader................... 25	 	
4.4.	 	Effekter av variabler som påvirker marginale budsjettandeler ................................. 38	 	
4.5.	 	Utviklingen i bundne kostnader og frie disponible inntekter..................................... 41	 	
5. 	Stabilitet og endring i bundne kostnader............................................................ 42	 	
5.1.	 	Forhold som forklarer ustabilitet .............................................................................. 42	 	
5.2.	 	Standardiserte koeffisienter..................................................................................... 46	 	
5.3.	 	Andeler av sektorspesifikke utgifter......................................................................... 50	 	
5.4.	 	Andeler av sektorspesifikke bundne kostnader ....................................................... 52	 	
5.5.	 	Koeffisienter korrigert for sektorspesifikk utgiftsvekst .............................................. 53	 	
5.6.	 	Stabilitetsmål........................................................................................................... 54	 	
Referanser........................................................................................................................... 57	 	
Vedlegg	 	
A. Modellspesifikasjon........................................................................................................ 59	 	
B. Nye variabeldefinisjoner................................................................................................. 62	 	
C. Dokumentasjon av prisjustering ved hjelp av den kommunale deflatoren ..................... 64	 	
D Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader målt i løpende priser................... 65	 	
E Estimerte koeffisienter for konstantledd som inngår i marginale budsjettandeler .......... 67	 	
F Andeler av sektorspesifikke utgifter med 2008 som basisår .......................................... 68	 	
G. Estimerte koeffisienter for konstantledd som inngår i bundne kostnader, korrigert for 
sektorspesifikk utgiftsvekst ............................................................................................ 69	
 	
Tabellregister ...................................................................................................................... 70

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
8 Statistisk sentralbyrå	
1. Innledning 
Arbeidet med å utvikle en simultan mikroøkonometrisk modell for kommunenes 
økonomiske atferd ble påbegynt i 1995. Denne modellen kalles KOMMODE og er 
tidligere dokumentert i Langørgen og Aaberge (2001), Aaberge og Langørgen 
(2003), Langørgen mfl. (2005) og Pedersen (2008). I KOMMODE tallfestes 
effekter på kommunenes utgifter til forskjellige tjenester når det for eksempel skjer 
endringer i inntekter eller demografiske, sosiale og geografiske forhold. Modellen 
gir dermed informasjon om hvor store merkostnader som er knyttet til ulike 
kriterier. En styrke ved modellen er at den tar hensyn til sammenhenger som 
gjelder på tvers av ulike sektorer, slik at utformingen av modellen er konsistent 
med kommunenes budsjettbetingelse (totale inntekter er lik summen av 
sektorspesifikke utgifter pluss netto driftsresultat). Dette gjør at modellen er 
velegnet til å tallfeste variasjoner i kommunenes utgiftsbehov. Med utgiftsbehov 
menes kostnader for å yte et standardisert tjenestetilbud. 
 
Formålet med denne rapporten er å presentere estimater av modellen basert på data 
for 2001-2008. Estimeringsresultatene danner grunnlaget for en analyse av 
stabilitet og endring i kommunes økonomiske atferd i perioden 2001-2008. Måling 
av modellstabilitet svarer til å måle stabilitet i de estimerte koeffisientene i 
modellen. Det er flere forhold som kan bidra til å skape ustabilitet i 
parameterestimatene i KOMMODE; blant annet statistisk usikkerhet, 
modellusikkerhet, dynamiske effekter og politikk- og preferanseendringer. 
Rapporten presenterer tre ulike metoder for å standardisere de estimerte 
koeffisientene, som på forskjellig vis korrigerer de estimerte koeffisientene for 
både prisvekst og realvekst i inntektene: 
 
1. Standardisering i forhold til sektorspesifikke utgifter 
2. Standardisering i forhold til sektorspesifikke bundne kostnader 
3. Standardisering i forhold til sektorspesifikk utgiftsvekst 
 
Resultatene basert på de ulike standardiseringsmetodene viser i hovedsak samme 
tendens. Barn i barnehagealder har blitt tillagt økt vekt, også etter at vi har korrigert 
for utgiftsvekst i barnehagesektoren. Vi gjenfinner et motsyklisk mønster i ytelsene 
knyttet til sosio-demografiske variabler, særlig innenfor sosialhjelp, barnevern, 
barnehager og øvrig utdanning. Sonekriteriet (som måler reiseavstander) har fått 
økt betydning, og basiskriteriet (som fanger opp smådriftsulemper) har fått redusert 
betydning innenfor flere av sektorene. Effekten av basiskriteriet omregnet til 
utgiftsnivået i 2008 har imidlertid vært relativt stabil innenfor administrasjon og 
grunnskoler, som er de sektorene hvor smådriftsulempene har størst betydning målt 
i kroner. Med unntak av 2001 er effekten av basiskriteriet også relativt stabil 
innenfor pleie og omsorg. Effekten av sonekriteriet er mindre stabil innenfor pleie 
og omsorg. Et hovedinntrykk er for øvrig at de fleste koeffisientene er forholdsvis 
stabile over tid. 
 
Resultatene fra denne studien kan også benyttes som grunnlag for å velge ut 
kriterier og beregne vekter til inntektssystemet for kommunene. Vi har derfor gitt 
en vurdering av om kriteriene som inngår i inntektssystemet, har en signifikant 
effekt på utgiftene. Dessuten tester vi om de foreslåtte kriteriene fra Borge-utvalget 
har en effekt på utgiftene, se NOU (2005). Vi finner blant annet liten støtte for at 
dødelighet har en effekt på utgiftene til pleie og omsorg. Andelen innbyggere i 
alderen 0-21 år har ikke en signifikant effekt på utgiftene til helsestell eller 
barnevern. Effekten av innvandrere fra ikke-skandinaviske land i alderen 6-15 år på 
utgiftene i grunnskoler er heller ikke signifikant. 
 
I denne rapporten blir det utviklet en ny metode for å dele inn befolkningen i 
målgrupper som er relevante for ulike tjenester. For eksempel vil ulike målgrupper 
som arbeidsledige, fattige, flyktninger og skilte og separerte, være delvis 
overlappende i analysen av utgiftene innenfor sosialhjelp. Det kan derfor være et

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	9	
samspill mellom ulike kjennetegn som utløser sosialhjelp. For å analysere slike 
samspillseffekter som kan medføre opphopning av sosiale problemer på 
individnivå, har vi foretatt en inndeling av befolkningen i gjensidig utelukkende 
målgrupper. Vi finner at den gruppen som skiller seg ut som klart mest 
kostnadskrevende innenfor sosialhjelp, består av personer som både er 
arbeidsledige og fattige. 
 
I analysen av barnehager finner vi at barn i alderen 1-5 år og heltids yrkesaktive 
kvinner i alderen 20-44 år bidrar til å øke utgiftene til barnehager. Målgruppene for 
barnehager kan også omdefineres slik at de blir gjensidig utelukkende. Dette blir 
gjort ved å se på barn i alderen 1-5 år som enten har heltids yrkesaktive foreldre, 
eller som ikke har heltids yrkesaktive foreldre. Vi kan i tillegg skille mellom barn 
med og uten kontantstøtte. Vi finner at modellen har høyere forklaringskraft når vi 
ekskluderer barn med kontantstøtte fra målgruppen. Dette har trolig sammenheng 
med at det å motta kontantstøtte forutsetter at man ikke mottar en fulltids 
barnehageplass. Det er særlig effekten på utgiftene av barn uten heltids yrkesaktive 
foreldre som går opp når vi ekskluderer barn med kontantstøtte fra målgruppen. 
Når vi kontrollerer for yrkesaktiviteten blant barnas foreldre, finner vi at effekten 
av utdanningsnivå på utgiftsbehovet i barnehager er usikker og ikke statistisk 
signifikant i de fleste årene. 
2. Modellen KOMMODE 
Formålet med KOMMODE er å gi en beskrivelse av hvordan utgiftene per 
innbygger innenfor ulike tjenesteytende sektorer samt netto driftsresultat per 
innbygger varierer med observerbare kjennetegn for kommunene. I behandlingen 
av disse regnskapsstørrelsene blir det tatt hensyn til at de er gjenstand for 
kommunenes egne valg. Modellen er utformet i overensstemmelse med 
regnskapsmessige sammenhenger mellom inntekter, utgifter og netto driftsresultat, 
slik at disse sammenhengene alltid vil være oppfylt. Tilgangen av midler er alltid 
lik anvendelsen. Hvis for eksempel en kommune får en krone ekstra i ramme-
tilskudd vil dette nøyaktig motsvares av endringer i utgifter og netto driftsresultat. 
 
KOMMODE er tidligere estimert på data for 1993, 1998 og 2001-2007; se 
Langørgen og Aaberge (2001), Aaberge og Langørgen (2003), Langørgen mfl. 
(2005) og Pedersen (2008). For en detaljert teknisk beskrivelse av modellen viser 
vi til vedlegg A. 
 
Den første versjonen av modellen KOMMODE inneholdt åtte tjenesteytende 
sektorer. Men etter at rapporteringen av regnskapsdata fra kommunene (KOSTRA) 
ble mer detaljert (fra 2001) har vi utvidet KOMMODE til å omfatte 12 
tjenesteytende sektorer:	
1 
 
1. Administrasjon 
2. Grunnskoler 
3. Øvrig utdanning 
4. Barnehager 
5. Helsestell 
6. Sosialhjelp 
7. Barnevern 
8. Pleie- og omsorgstjenester 
9. Kultur 
10. Kommunale veier 
11. Vann, avløp og renovasjon (VAR) 
12. Øvrig infrastruktur 
 
 	
 	
1 Se Langørgen og Aaberge (2006).

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
10	 Statistisk sentralbyrå	
En viktig egenskap ved KOMMODE er at modellen under visse forutsetninger 
tillater identifikasjon av kommunenes bundne kostnader i ulike tjenesteytende 
sektorer. Med bundne kostnader menes kostnader knyttet til å utføre lovpålagte 
oppgaver, innfri minstestandarder og yte et tjenestetilbud som er tilpasset 
innbyggernes behov. Det er gjennomført analyser for å avdekke hvordan bundne 
kostnader innen ulike sektorer varierer mellom kommuner avhengig av blant annet 
demografiske, sosiale og geografiske faktorer. Hypoteser om variable som gir 
opphav til bundne kostnader kan avledes ut fra kjennskap til lovpålagte oppgaver, 
minstestandarder, sosio-demografiske forhold, produksjonsforhold og andre 
rammebetingelser for kommunene. 
 
Frie disponible inntekter er definert ved de inntektene som kommunene har til 
rådighet etter at bundne kostnader i alt for alle sektorer er trukket fra og viser 
kommunenes økonomiske handlefrihet. De marginale budsjettandelene viser 
hvordan de frie disponible inntektene blir fordelt på sektorer avhengig av lokale 
prioriteringer. De marginale budsjettandelene er antatt å variere fra kommune til 
kommune avhengig av lokalbefolkningens utdanningsnivå, bosettingstetthet og den 
partipolitiske sammensetningen av kommunestyret. 
 
Med utgangspunkt i disse begrepene kan hver kommunes driftsutgifter innen en 
bestemt tjenesteytende sektor (sektor i) dekomponeres på følgende måte: 
 
Utgifter(i) = Bundne kostnader(i) + Marginal budsjettandel(i) x Frie disponible 
inntekter, 
 
der bundne kostnader, marginale budsjettandeler og frie disponible inntekter 
varierer mellom kommuner som funksjoner av observerbare kjennetegn. 
 
Evaluering av modellens egenskaper viser at de anslåtte parameterne i modellen er 
i overensstemmelse med hva vi ville forvente på grunnlag av teoretiske 
betraktninger. Dessuten viser modellen høy forklaringskraft for de fleste av 
sektorene. Den nyeste modellversjonen bekrefter sammenhenger som tidligere ble 
funnet på data for 1993, 1998 og 2003.	
2 
 
I analysene som ligger til grunn for KOMMODE er det innført et skille mellom tre 
typer av forklaringsfaktorer: 
• Kommunenes inntektsgrunnlag (gitt ved bl.a. skattesatser, skattegrunnlag og 
overføringer) 
• Faktorer som forklarer variasjoner i kommunenes bundne kostnader 
• Faktorer som påvirker kommunenes prioriteringer utover bundne kostnader 
 
Inntektsgrunnlaget til en kommune legger sterke føringer på hvor mye kommunen 
kan bruke til forskjellige formål.3 Kommunen kan imidlertid øke utgiftene ved å 
redusere netto driftsresultatet. Handlefriheten er likevel begrenset, fordi kommunen 
må ta hensyn til krav fra staten knyttet til budsjettbalansen, se Langørgen (2005). 	
3. Utviklingen i kommunenes rammebetingelser og 
pengebruk 
For å kunne studere stabilitet og endringer i kommunenes økonomiske atferd, er 
det nødvendig å ha kjennskap til de utenforliggende forholdene som påvirker 
kommunenes rammebetingelser og lokale prioriteringer. Figur 3.1 beskriver noen 
 	
 	
2 Se Aaberge og Langørgen (2003), Langørgen og Aaberge (2001) og Langørgen m. fl. (2005). 3 Vi gjør oppmerksom på at KOMMODE behandler øremerkete tilskudd på samme måte som frie 
inntekter, slik at separate effekter av øremerkete tilskudd foreløpig ikke er inkludert i modellen. 
Å identifisere effekter av øremerkete tilskudd kan være aktuelt som et tema for videre forskning.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	11	
viktige sammenhenger mellom kommunenes rammebetingelser, lokale 
prioriteringer og pengebruk. 
Figur 3.1. Forhold som påvirker kommunenes bundne kostnader og pengebruk 	
Faktorpriser	
Bundne
kostnader
Pengebruk	
Lokale
prioriteringer	
Sosiale
forhold	
Aldersstruktur	
Andre
kostnadsfaktorer	
Statlige
reguleringer
Inntekter	
 	
 
Variasjoner og endringer i kommunenes pengebruk som er rettet mot ulike 
tjenester, kan forklares dels med at kommunene står overfor ulike ramme-
betingelser, og dels med at de gjør forskjellige prioriteringer. Rammebetingelser og 
prioriteringer kan variere både mellom kommuner og over tid. Vi kan skille 
mellom (1) lokale rammebetingelser som varierer både mellom kommuner og over 
tid, og (2) nasjonale rammebetingelser som er felles for alle kommuner på et gitt 
tidspunkt, men som kan endre seg over tid. Vi kan også skille mellom (A) ramme-
betingelser som verken blir kontrollert av staten eller av hver enkelt kommune, og 
(B) rammebetingelser som i hovedsak blir bestemt av staten, og som hver enkelt 
kommune i liten grad kan påvirke. Ved å kombinere disse to dimensjonene ved 
rammebetingelsene kan vi stille opp følgende fire kategorier: 
 
1A. Aldersstruktur, sosiale forhold, andre kostnadsfaktorer 
1B. Kommunenes inntekter 
2A. Faktorpriser (i hovedsak lønninger) 
2B. Statlig regulering av kommunenes oppgaver 
 
Kategori 1A beskriver forhold knyttet blant annet til befolkningens sammen-
setning, kommunens geografi eller klima, som enten anses som naturgitt, eller er et 
resultat av mange individuelle beslutninger på mikronivå. En faktor som kom-
munestørrelse kan til en viss grad betraktes som utenfor den enkelte kommunes 
kontroll, da en eventuell frivillig sammenslåing også avhenger av at en eller flere 
av nabokommunene vil godta en slik sammenslåing, se Langørgen, Aaberge og 
Åserud (2001). 
 
Kategori 1B omfatter kommunenes inntekter, som varierer både mellom kommuner 
og over tid, og som i hovedsak blir bestemt av staten gjennom rammetilskudd og 
fastsetting av skattesatsen for inntektsskatt. Kommunene har en viss mulighet til å 
påvirke sine inntekter i form av gebyrer, eiendomsskatt og tilpasning til øremerkete

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
12	 Statistisk sentralbyrå	
tilskudd. Disse komponentene utgjør imidlertid en relativt liten og avtakende andel 
av kommunenes samlete inntekter. 
 
Kategori 2A inneholder faktorpriser, som omfatter lønninger (priser på 
arbeidskraft) og priser på produktkjøp eller vareinnsats. Fordi tjenesteytingen i 
kommunene er arbeidskraftintensiv, utgjør lønnskostnadene en relativt stor andel 
av driftsutgiftene. Lønningene blir i stor grad bestemt gjennom sentrale 
forhandlinger mellom Kommunenes sentralforbund og fagforeningene til de 
ansatte, og blir dermed ikke kontrollert verken av staten eller av hver enkelt 
kommune. I den grad lønningene blir bestemt gjennom lokale forhandlinger, kan 
de ikke anses som utenfor kommunenes kontroll. Slike variasjoner mellom 
kommuner blir dermed ikke inkludert i beskrivelsen av kommunenes ramme-
betingelser, men blir snarere betraktet som et uttrykk for prioriteringer eller 
pengebruk. Utviklingen i faktorpriser på nasjonalt nivå blir imidlertid behandlet 
som utenfor kommunenes kontroll. 
 
Kategori 2B inneholder statlige reguleringer av kommunenes oppgaver. Eksempler 
på slike reguleringer er endringer i oppgavefordelingen mellom stat, fylkes-
kommuner og kommuner, og innføring eller endringer i minstestandarder og lover 
og regler for kommunenes virksomhet. I Norge er oppgavefordeling og regelverk 
for det meste likt for alle kommuner, men det har skjedd endringer over tid. 
 
Begrepet bundne kostnader er ment å fange opp de fleste dimensjoner av 
kommunenes rammebetingelser, både når det gjelder variasjoner mellom 
kommuner og utviklingen over tid. Bundne kostnader viser hvor mye det koster å 
tilby en minstestandard av kommunale tjenester, og kan brukes som et mål på 
kommunenes utgiftsbehov, se Langørgen mfl. (2005). Som det framgår i kapittel 2, 
blir kommunenes pengebruk påvirket av kommunenes bundne kostnader og 
inntekter, samt lokale prioriteringer mellom sektorer. 
 
En viktig dimensjon ved lokale prioriteringer gjelder prioriteringer mellom ulike 
tjenesteytende sektorer. På grunn av begrenset tilgang på ressurser (budsjett-
betingelsen) må kommunene velge hvor mye ressurser som skal brukes innenfor 
hver sektor. Rammebetingelsene legger viktige føringer for prioriter-ingene, men 
særlig i de velstående kommunene er det også rom for at de lokale preferansene 
kan påvirke pengebruken. Som det framgår av kapittel 2, blir det i modellen 
KOMMODE antatt at forskjeller i kommunenes prioriteringer blir fanget opp av de 
marginale budsjettandelene, som viser hvordan en inntektsøkning blir fordelt 
mellom ulike sektorer. Variasjoner i kommunenes pengebruk innenfor ulike 
sektorer er det som modellen søker å forklare, og framkommer som et resultat av 
variasjoner (og endring) i rammebetingelser og prioriteringer. 
 
Mens figur 3.1 gir en skjematisk oversikt, inneholder kapitlene 3.1 – 3.8 en mer 
detaljert informasjon om de ulike faktorene som påvirker kommunenes 
rammebetingelser, prioriteringer og pengebruk. Variablene i tabellene er regnet 
som gjennomsnitt for de kommunene som inngår ved estimeringen av 
KOMMODE.	
4 Antall kommuner i analysen er om lag 400 (se tabell 4.3), men 
antall og sammensetning varierer noe fra år til år. Dette skyldes at regnskaps-
dataene for enkelte kommuner ikke lar seg gjenskape av modellen for noen av 
årene, samt kommunesammenslåinger og manglende innrapportering av regn-
skapsdata fra noen få kommuner. Dette er diskutert nærmere i kapittel 5.1. Det er 
data fra de kommunene som er inkludert i analysen som bestemmer estimerings-
resultatene, og som derfor blir rapportert i tabellene. At de inkluderte kommunene 
endrer seg noe over tid, kan imidlertid ha en viss betydning for endringer i 
gjennomsnittsverdiene til variablene som inngår i modellen. 
 
 	
 	
4 Ved beregning av gjennomsnitt blir hver kommune tilordnet lik vekt.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	13	
3.1. Aldersstruktur 
Mange av kommunenes oppgaver dreier seg om å yte tjenester til grupper i 
befolkningen som har spesielle behov. For eksempel har barnefamilier behov for 
tilsyn og undervisning av barna, mens de eldre har behov for eldreomsorg. Flere 
kommunale tjenester er således rettet mot bestemte aldersgrupper. Barnehage-
tjenester er rettet mot barn i alderen 1-5 år, mens barn i alderen 6-12 år og 13-15 år 
går på hhv. barne- og ungdomsskolen. Pleie- og omsorgssektoren tilbyr pleie- og 
omsorgstjenester, særlig til den eldre delen av befolkningen. Behovet for pleie og 
omsorg antas å øke med økende alder. Tabell 3.1 gir en oversikt over 
gjennomsnittlig prosentandel av innbyggerne som befinner seg i de ulike 
aldersgruppene fra 2001-2008. 
 
Befolkningsandelene er relativt stabile i det aktuelle tidsrommet. Fra tabellen ser vi 
at antall barn i barnehage- og barneskolealder som andel av befolkningen har gått 
ned fra 2001 til 2008, mens andelen barn i ungdomskolealder øker fra 3,9 prosent i 
2001 til 4,2 prosent i 2008. I den eldre del av befolkningen synker andelen personer 
mellom 67-79 år, mens andelene 80-89 år og 90 år og over øker i den aktuelle 
perioden. 
Tabell 3.1. Gjennomsnittlig prosentandel innbyggere etter aldersgruppe, 2001-2008* 
Variabel 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Befolkning 1-5 år	 ....................	6,5	6,5	6,4	6,2	6,1 	 5,9 	 5,8	5,7	Befolkning 6-12 år	 ..................	9,7	9,7	 9,8	 9,7	 9,6 	 9,5 	 9,5	9,3
Befolkning 13-15 år	 ................	3,9	4,0	4,1	 4,2	 4,3 	 4,3 	 4,3	4,2
Befolkning 67-79 år	 ................	 10,2	10,1	9,9	 9,7	 9,6 	 9,6 	 9,6	9,7
Befolkning 80-89 år	 ................	 4,4	 4,5	 4,6	 4,6	 4,7 	 4,7 	 4,7	4,7
Befolkning 90 år og over	 .........	 0,7	0,7	0,8	 0,8	 0,8 	 0,8 	 0,9	0,9	
* Gjennomsnitt blir beregnet ved å tilordne hver kommune lik vekt, og omfatter de kommunene som inngår i 
estimeringen av KOMMODE. 
3.2. Sosio-demografiske variable 
Flere av de kommunale tjenestene er rettet mot vanskeligstilte grupper i befolk-
ningen. Av de i alt 12 tjenesteytende sektorene i KOMMODE er det tre sektorer 
som tilbyr tjenester til vanskeligstilte grupper. Disse sektorene er sosialhjelp, 
barnevern og pleie og omsorg. Sosialhjelpssektoren omfatter sosialt forebyggende 
arbeid, tilbud til personer med rusproblemer samt økonomisk sosialhjelp. Barne-
vernets hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige 
situasjoner. Pleie- og omsorgssektoren tilbyr institusjons- og hjemmetjenester til 
eldre og funksjonshemmede. Tabell 3.2 gir en oversikt over endringer for sosio-
demografiske variable som antas å påvirke bundne kostnader til de tre sektorene 
nevnt ovenfor.	
 5 	
Tabell 3.2. Gjennomsnittlig prosentandel innbyggere etter sosio-demografiske kjennetegn, 
2001-2008* 
Variabel 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Barn 0-15 år med enslig forsørger	 .......	.	 2,8	 2,9	 3,0 	 3,1 	 3,2 	 3,1	3,1	Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 ....	 6,3	 6,3	 6,1	 6,0 	 6,0 	 6,4 	 6,5	6,8
Flyktninger med integreringstilskudd	 ...	 0,5	 0,7	 0,7	 0,7 	 0,6 	 0,5 	 0,5	0,4
Flyktninger uten integreringstilskudd	 ...	0,8	0,8	0,8	0,8 	0,8 	0,8 	0,8	0,8
Skilte og separerte 16-59 år	 ...............	 5,1	 5,1	5,3	 5,4 	 5,4 	 5,5 	 5,5	5,5
Arbeidsledige 16-59 år	 .......................	 1,2	 1,4	1,7	 1,7 	 1,5 	 1,1 	 0,8	0,8
Fattige	 ..............................................	4,1	4,0	4,4	4,1 	4,0 	4,0 	3,9	.
Uførepensjonister 18-49 år	 .................	1,8	1,8	1,8	1,8 	1,8 	1,7 	1,6	1,5
Psykisk utviklingshemmete 16 år 
og over	
 .............................................	0,4	0,4	0,4	0,5 	0,5 	0,5 	0,5	0,5
Psykisk utviklingshemmete med 
vertskommunetilskudd	
 .......................	0,03	0,02	0,02	0,02 	0,02 	0,02 	0,02	0,02
Ressurskrevende brukere	 ..................	.	.	.	0,1 	0,1 	0,1 	0,1	0,1	
* Gjennomsnitt blir beregnet ved å tilordne hver kommune lik vekt, og omfatter de kommunene som inngår i 
estimeringen av KOMMODE. 
 
 	
 	
5 Med sosio-demografiske variable menes variable som fanger opp sosiale og arbeidsmarkedsrelaterte 
forhold.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
14	 Statistisk sentralbyrå	
Flere av kjennetegnene avhenger av konjunkturutviklingen. Dette gjelder 
yrkesaktive kvinner, arbeidsledige og fattige. Som vi ser fra tabellen er andelen 
yrkesaktive kvinner relativt lav i årene 2003-2005 og andelen arbeidsledige relativ 
høy de samme årene. Dette skyldes at aktivitetsnivået i norsk økonomi var lavt i 
denne perioden. Samtidig ser vi at andelen fattige reduseres i perioden med 
høykonjunktur. Dette er i samsvar med tidligere funn gjort av Andersen mfl. 
(2003). 
 
Andelen barn med enslig forsørger og andelen skilte og separerte øker fra 2001 til 
2008. Andelen uførepensjonister 18-49 år holder seg uendret fra 2001-2005, men 
synker fra 1,8 til 1,5 prosent de tre siste årene. Andelen psykisk utviklingshemmete 
og andelen ressurskrevende brukere holder seg relativt stabil over tid, og det fram-
går at de to gruppene i gjennomsnitt utgjør henholdsvis 0,5 og 0,1 prosent av 
befolkningen i norske kommuner. 
3.3. Andre kostnadsfaktorer 
I tillegg til aldersstruktur og sosiale forhold er det også andre kostnadsfaktorer som 
har en innvirkning på kommunenes bundne kostnader. Kilometer kommunale veier 
og snønedbør antas å påvirke bundne kostnader til drift av kommunale veier. 
Høygradig rensing, som er mer kostbart enn lavgradig rensing, antas å påvirke 
bundne kostnader til VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon). Landbruks-
kriteriet, definert i vedlegg B, fanger opp administrative merkostnader knyttet til 
landbrukskommuner. Sonekriteriet fanger opp merkostnader knyttet til reise-
avstander for flere av de tjenesteytende sektorene, som skyldes at tjenestetilbudet 
er dyrere i kommuner med lange reiseavstander. Basiskriteriet er i modellen 
definert ved invers folkemengde, og fanger opp effekten av smådriftsulemper i 
tjenesteytingen. 
Tabell 3.3. Gjennomsnitt av andre kostnadsfaktorer, 2001-2008* 
Variabel 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Kilometer kommunale veier	 .....	0,015	0,015	0,016	 0,016	 0,016 	0,016 	 0,016	0,016	Snønedbør i meter	 .................	 2,550	2,551	2,359	 2,594	 2,172 	 1,917 	 2,533	2,710
Andel høygradig 
rensekapasitet	
 .......................	 0,455	0,460	 0,453	 0,465	 0,472 	0,462 	 0,483	0,493
Landbrukskriteriet	 ...................	 0,068	0,070	0,071	 0,072	 0,071 	0,071 	 0,071	0,072
Sonekriteriet	 ..........................	.	0,828	0,823	0,787	0,784 	0,795 	0,757	0,771
Basiskriteriet	 ..........................	 0,310	 0,320	 0,326	 0,324	 0,325 	 0,322 	 0,323	0,326	
* Gjennomsnitt blir beregnet ved å tilordne hver kommune lik vekt, og omfatter de kommunene som inngår i 
estimeringen av KOMMODE. 
 
Tabell 3.3 presenterer gjennomsnittet av de kostnadsfaktorene som er beskrevet 
ovenfor. De fleste gjennomsnittene er stabile i den aktuelle perioden. Snønedbøren 
er som forventet den variabelen som varierer mest over tid. Nedgangen i gjennom-
snittlig reiseavstand målt ved sonekriteriet kan skyldes at bosettings-mønsteret 
innad i hver kommune blir mer sentralisert over tid, samt utbygging av nye veier 
som gir kortere reiseavstander. En stabil kommunestruktur kombinert med sentral-
isering bidrar til en svak økning i basiskriteriet. Når mange små kommuner får 
færre innbyggere kan dette medføre at landsgjennomsnittet for basiskriteriet går 
opp, siden hver kommune blir tillagt like stor vekt i beregningen av gjennomsnittet. 
3.4. Variabler som påvirker marginale budsjettandeler 
Inntekter som overstiger det som kreves for å dekke bundne kostnader kalles frie 
disponible inntekter. I KOMMODE antas det at kommunene kan bestemme bruken 
av de frie disponible inntektene ut fra lokale prioriteringer. I KOMMODE finner vi 
at sosialistandelen i kommunestyret, utdanningsnivået i kommunen, samt andelen 
bosatt i tettbebygde områder bidrar til å forklare variasjoner i bruken av frie 
disponible inntekter. Tabell 3.4 presenterer gjennomsnittlige verdier for disse 
variablene.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	15	
Tabell 3.4. Gjennomsnitt av variable som påvirker marginale budsjettandeler, 2001-2008* 
Variabel 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Sosialistandel i kommunestyre	 .	0,367	0,370	0,370	0,385	0,383 	0,386 	0,382	0,386	Utdanningsnivå utover 
grunnskole	 .............................	2,368	2,424	2,489	2,549	2,617 	2,687 	2,747	2,853
Andel bosatt tettbebygd	 ..........	0,496	0,500	0,504	0,507	0,507 	0,512 	0,516	0,515	
* Gjennomsnitt blir beregnet ved å tilordne hver kommune lik vekt, og omfatter de kommunene som inngår i 
estimeringen av KOMMODE. 
 
Fra tabellen ser vi at utdanningsnivået og andelen bosatt tettbebygd øker i løpet av 
perioden. Sosialistandelen i kommunestyrene har også økt. Dette henger sammen 
med at sosialistiske partier gjorde et relativt godt kommunevalg i 2003, slik at de 
fikk en høyere gjennomsnittlig andel i kommunestyrene i årene 2004-2007. Den 
gjennomsnittlige andelen blir om lag opprettholdt etter kommunevalget i 2007. 
3.5. Faktorpriser 
Norske kommuners pengebruk påvirkes også av faktorpriser. En økning i prisen på 
en innsatsfaktor til en gitt tjenesteproduksjon vil øke kommunenes kostnader 
knyttet til produksjonen av denne tjenesten. 
 
Produksjonen i kommunene er arbeidskraftintensiv. Enhetskostnadene i kommune-
nes tjenesteproduksjon vil derfor påvirkes av endringer i lønnsnivået. Gjennom 
såkalte lønnssmittemekanismer vil et økt lønnsnivå i privat sektor resultere i økte 
lønninger i offentlig sektor.	
6 Dette gjelder spesielt ved høyt aktivitetsnivå i 
økonomien, siden konkurransen om arbeidskraft da er stor. I Norge har dessuten 
fagforeningene betydelig innflytelse på offentlig lønnsdannelse, særlig hvis 
lønnsutviklingen i en periode har vært dårligere i offentlig enn i privat sektor. 
 
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi be-
regner hvert år en kommunal deflator, se Kommunal- og regionaldepartementet 
(2008). Denne deflatoren er utarbeidet av Finansdepartementet og tar hensyn til 
lønns- og prisvekst. I motsetning til andre deflatorer har lønnsveksten en større 
vekting i den kommunale deflatoren.	
7 Det er fordi kommunenes produksjon er 
arbeidskraftsintensiv. I valget mellom de ulike prisindeksene som er tilgjengelige, 
vil vi derfor fange opp kommunenes prisutvikling best ved å benytte den 
kommunale deflatoren. 
 
Siden de estimerte parametrene i KOMMODE er målt i i løpende priser, har vi 
valgt å benytte den kommunale deflatoren til å prisjustere disse parameter-
estimatene, slik at de er mer sammenliknbare over tid.	
8 Denne deflatoren er 
imidlertid beheftet med noen svakheter. Den kommunale deflatoren er utarbeidet 
for å fange opp prisvekst i både fylkeskommunene og kommunene. Siden tjeneste-
produksjonen i kommunene og fylkeskommunene har ulik sammensetning av 
innsatsfaktorer, vil denne prisindeksen kunne gi opphav til skjevheter. Priser på 
investeringer inngår også i den kommunale deflatoren, selv om det kunne forsvares 
å utelate dem i en analyse av driftsutgifter. Dessuten tillater vi at bruken av 
innsatsfaktorer kan være forskjellig på tvers av tjenesteytende sektorer. Den beste 
løsningen kan derfor være å benytte sektorspesifikke prisindekser som tar hensyn 
til prisvekst i de innsatsfaktorene som benyttes i hver sektor. Utviklingen av 
alternative prisindekser som er mer treffsikre i forhold til formålet vil imidlertid 
kreve en omfattende innsats som det ikke er rom for innenfor rammene av dette 
prosjektet. 
 	
 	
6 Se Håkonsen mfl. (2008). 7 Vektingen av lønnsandelen i deflatoren varierer mellom 63 og 65 prosent for årene 2001-2007. 8 Se vedlegg C for en gjennomgang av prisjustering ved hjelp av den kommunale deflatoren.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
16	 Statistisk sentralbyrå	
3.6. Statlige reguleringer av kommunenes oppgaver 
Kommunenes oppgaver er bestemt av Stortinget eller Regjeringen, gjennom 
lovpålagte tjenestetilbud og minstestandarder. Forandring i kommunenes oppgaver 
kan skyldes at ansvaret for produksjonen av tjenester overføres til staten eller 
fylkeskommunene,	
9 eller at det pålegges forandringer i tjenester kommunene 
allerede produserer. Pålagte forandringer i tjenesteproduksjonen henger ofte 
sammen med nasjonale satsinger eller reformer. Pedersen (2008) gir en oversikt 
over de viktigste endringene i kommunenes oppgaver i den aktuelle perioden. Figur 
3.2 viser de fire viktigste endringene i kommunenes oppgaver fra 2001-2008. 
 
De viktigste målsetningene med handlingsplanen var å gi øremerkede midler til 
nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt dekke renter og avdrag knyttet til 
investeringene. Man skulle også øke antall årsverk i sektoren med i overkant av 
12 000, og bygge ut 24 000 nye omsorgsplasser av forskjellig art i løpet av 
perioden. Planen var først ment å vare i fire år, men ble senere utvidet med 
ytterligere to år. Begrunnelsen var at man ville øke standarden på eldreomsorgen 
og holde tritt med veksten i antall brukere. Handlingsplanen ble fulgt opp av økte 
rammetilskudd gjennom statsbudsjettene fra 1998 til 2006, noe som begrenser den 
ekstra økonomiske belastningen for kommunene. 
 
Stoltenbergs første regjering foreslo i 2001 en ordning med rentekompensasjon for 
å stimulere til økt opprustning og utbygging av skolebygg. Begrunnelsen var at den 
generelle standarden på skolebygg var dårligere enn ønsket, og at elevgrunnlaget 
var økende. Ordningen, som trådte i kraft 1. januar 2002, forutsetter at staten 
dekker løpende renteutgifter til kommunene i en åtteårsperiode, og må ifølge 
stortingsproposisjonen sees i sammenheng med den reelle veksten i 
kommunesektorens rammeoverføringer i 2002. 	
Figur 3.2. Tidslinje - Endringer i kommunenes oppgaver, 2001-2008 	
 
 
Forliket omfattet hovedsakelig innføring av målet om barnehageplass til alle som 
ønsker det, 80 prosent offentlig finansiering av driftskostnader i sektoren, like-
behandling av offentlige og private barnehager og regulering av foreldre-betalingen 
i barnehager. Innføring av maksimalpris, samt plikten til likeverdig behandling og 
drift av private og offentlige barnehager påførte kommunene merutgifter. Disse 
merutgiftene varierer mye fra kommune til kommune. For å kompensere kom-
munene for påførte merutgifter, ble det fra 1. mai 2004 innført en ny statlig til-
skuddordning med skjønnsmidler til kommunene. Skjønnsmidlene er et øremerket 
tilskudd til kommunen, som i sin helhet skal brukes til drift av barnehager. Med 
bakgrunn i dette forliket fikk om lag 26 000 flere barn barnehageplass i 2006 og 
2007. 
 
Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for 
deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. 
Introduksjonsordningen ble hovedsaklig finansiert av integreringstilskudd og 
tilskudd til norskopplæring. 
 	
 	9 Det kan også skje at kommunene overtar oppgaver fra staten eller fylkeskommunen. Frydenberg 
(2005) påpeker at trenden med flytting av oppgaver fra staten til kommunene og fylkeskommunene 
har snudd de siste årene.	
 	
Handlingsplanen for 
eldreomsorgen (iverksatt 
1. januar 1998) 
Rentekompensasjon i 
grunnskoler (innført 
1. januar 2002) 
Barnehageforliket (iverksatt 
1. mai 2004) 
Introduksjonsloven 
(iverksatt 1. september 
2004) 	
Introduks	jonsloven 	
Barneha	geforliket	
Rentekompensasjon i grunnskolen	
Handlingsplan for eldreomsorgen	
2001 2002 2003 2004 2005

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	17	
3.7. Inntekter 
Aktiviteten i norske kommuner avhenger naturligvis i stor grad av inntekts-
strømmen. Tabell 3.5 viser oss summarisk statistikk for kommunenes korrigerte 
driftsinntekter målt i faste kroner per innbygger fra 2001 til 2008. Kommunenes 
gjennomsnitts- og minimumsinntekt økte i hele perioden. Økningen var størst i 
2006. Dette viser at kommunene har hatt mulighet til å øke sin tjenesteproduksjon i 
perioden. 
Tabell 3.5. Kommunenes korrigerte driftsinntekter per innbygger, 2001-2008* 
År Antall 
observasjoner**Gjennom-
snitt
Minimum MaksimumStandard-
avvik
2001	 .....................................	431 53 082 31 089 154 784 15 223	2002	 .....................................	430 53 365 19 827 161 077 15 154
2003	 .....................................	431 53 660 32 393 183 949 15 571
2004	 .....................................	432 54 985 35 763 163 563 14 946
2005	 .....................................	431 56 312 35 368 200 223 16 087
2006	 .....................................	429 59 969 39 311 196 590 17 119
2007	 .....................................	429 60 685 40 637 180 595 18 332
2008	 .....................................	426 61 699 40 706 163 794 17 227	
* Kroner per innbygger i 2008-priser. 
** Tabellen omfatter alle kommuner unntatt Oslo og kommuner som ikke har rapportert inn sine regnskaper. Endringer 
i antall kommuner er også påvirket av kommunesammenslåinger. 
 
Inntektene til norske kommuner kan fordeles på følgende seks inntektskilder: 
Skatteinntekter, gebyrinntekter fra salg og leie, renteinntekter fra bankinnskudd og 
andre fordringer, øremerkede tilskudd, rammetilskudd og øvrige statstilskudd. 
Tabell 3.6 viser utviklingen i kommunenes inntektskilder som prosent av samlede 
inntekter fra 2001 til 2008. 
 
Skatteinntekter er den største inntektskilden til kommunene, og utgjør knapt 50 
prosent av totale inntekter. Rammetilskudd, øremerkede tilskudd og øvrige stats-
tilskudd er overføringer fra staten til kommunene. Økningen i øvrige statstilskudd 
fra 2003 til 2004 skyldes innføringen av momskompensasjonsordningen den 
1. januar 2004.	
10 Denne ordningen ble finansiert ved at kommunene fikk et mindre 
rammetilskudd enn tidligere. Når det gjelder øremerkede tilskudd, skjer det en 
betydelig reduksjon fra 2001 til 2002. Årsaken til dette er at det øremerkede 
tilskuddet til omsorgstjenester ble innlemmet i inntektssystemet som ramme-
tilskudd den 1. januar 2002.	
11 	
Tabell 3.6. Kommunenes inntekter, prosent av driftsinntekter, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Skatteinntekter	 .......................	47,8 47,6 48,4 48,1 48,2 49,1 47,3 46,8	Gebyrinntekter	 .......................	16,6 17,0 17,0 16,2 15,7 14,5 14,5 14,4
Netto renteinntekter	 ................	-0,1 -0,1 -0,8 -0,3 -0,9 -0,9 -0,1 -1,2
Rammetilskudd	 ......................	22,0 23,5 22,6 19,0 18,8 19,2 19,2 19,3
Øremerkede tilskudd	 ..............	9,3 7,6 7,6 7,3 8,2 7,5 7,4 8,4
Øvrige statstilskudd	 ................	4,4 4,4 5,2 9,7 10,0 10,6 11,7 12,4
 
Totalt	
 ....................................	100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0	
* Tabellen omfatter alle kommuner unntatt kommuner som ikke har rapportert inn sine regnskaper. 
 
Gebyrinntektenes andel av totalinntekter hadde en betydelig reduksjon fra 2003 til 
2006. Årsaken til denne endringen er at det ble innført en maksimalgrense for 
foreldrebetalingen i barnehagene på 2500 kroner (målt i 2002-priser) per måned 
den 1. mai 2004. Den økonomiske belastingen for kommunene ved innføringen av 
denne ordningen ble begrenset ved at den ble fulgt opp av økte rammeoverføringer. 
 	
 	
10 Se Skatteetaten (2004) for en gjennomgang av momskompensasjonsordningen. 11 Det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester var på om lag 3,5 milliarder kroner i 2001.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
18	 Statistisk sentralbyrå Tabell 3.7. Gjennomsnittlig prosentvis realvekst i kommunenes frie inntekter, 2001-2008* 
Variabel 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Vekst i kommunale inntekter	 ....	-0,4	0,1	0,5	1,1	1,0 	2,9 	-0,3	0,6	
* Tallene er prisjustert slik at de viser realvekst i inntektene i forhold til året før. Gjennomsnittet er basert på de 
kommunene som er inkludert i estimeringen av KOMMODE. 
 
Tabell 3.7 viser at realveksten i kommunenes inntekter var relativt høy i perioden 
2004 – 2006, der den høyeste veksten var på 2,9 prosent i 2006. Inntektsbegrepet er 
da definert ved frie innekter, som er lik summen av skatteinnekter og ramme-
tilskudd. Denne økningen har sammenheng med både økte rammeoverføringer og 
økt skatteinngang som en følge av et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi. 
3.8. Pengebruk 
Pengebruken kan betraktes som resultatet av kommunenes rammebetingelser og 
valg. I tabell 3.8 presenteres sektorspesifikke utgifter fra 2001 til 2008. Endringer i 
disse utgiftene kan skyldes de ulike faktorene som er omtalt enten som ramme-
betingelser eller lokale prioriteringer. Fra tabellen ser vi at gjennomsnittlige 
realutgifter per innbygger tilhørende barnehager mer enn fordobles fra 2 270 
kroner i 2001 til 4 620 kroner i 2008. Dette har sammenheng med den nasjonale 
satsingen på denne sektoren i løpet av perioden. Sektorene for barnevern og pleie 
og omsorg har også hatt en markert realvekst i utgiftene. For pleie og omsorg kan 
veksten både ha sammenheng med handlingsplanen for eldreomsorg samt økende 
satsing på ressurskrevende brukere. For de øvrige sektorene har realveksten i 
utgiftene vært moderat. 
Tabell 3.8. Gjennomsnittlige utgifter etter sektor, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	5,28 4,36 5,12 5,00 4,87 4,92 5,22 5,64	Grunnskoler	 ...........................	9,99 10,31 10,64 10,40 10,48 10,74 10,85 10,87
Øvrig utdanning	 ......................	1,11 1,21 1,20 1,18 1,17 1,16 1,18 1,20
Barnehager	 ...........................	2,27 2,56 2,73 2,96 3,14 3,74 4,19 4,62
Helsestell	 ..............................	2,20 2,36 2,41 2,38 2,36 2,46 2,53 2,61
Sosialhjelp	 .............................	1,33 1,41 1,47 1,42 1,45 1,43 1,35 1,42
Barnevern	 .............................	0,94 0,99 1,01 1,03 1,08 1,14 1,20 1,25
Pleie og omsorg	 .....................	12,80 13,68 13,68 13,99 14,09 14,94 15,50 16,30
Kultur	 ....................................	1,81 1,85 1,82 1,80 1,80 1,86 1,92 1,93
Kommunale veier	 ...................	0,84 0,85 0,83 0,83 0,82 0,88 0,91 0,93
VAR	 ......................................	1,96 1,97 1,96 1,98 1,97 2,04 2,00 2,06
Øvrig infrastruktur	 ...................	3,29 3,30 3,23 3,22 3,18 3,30 3,47 3,39
 
Totalt	
 ....................................	43,82 44,85 46,10 46,17 46,42 48,60 50,33 52,22	
* Utgifter (i 1000 NOK) målt i 2008-kroner per innbygger. Utgiftsbegrepet er det samme som benyttes i KOMMODE. 
Gjennomsnittet er basert på de kommunene som er inkludert i estimeringen av KOMMODE.	 	
 
Tabell 3.9 viser fordelingen av kommunale driftsutgifter på de 12 tjenesteytende 
sektorene som prosentandel av totale driftsutgifter. Pleie- og omsorgssektoren er 
den største av de tolv tjenesteytende sektorene, fulgt av grunnskolesektoren. Men 
mens andelen av utgiftene til pleie og omsorg har økt med 2 prosentpoeng har 
utgiftene til grunnskolen blitt redusert med 2 prosent-poeng. Driftsutgiftene til 
disse sektorene utgjør henholdsvis 29-31 prosent og 21-23 prosent av totale 
driftsutgifter. Barnehagesektoren er den sektoren som har vokst mest i løpet av den 
aktuelle perioden, fra 5,2 prosent i 2001 til 8,9 prosent i 2008. Som nevnt tidligere 
skyldes det den økte nasjonale satsingen på denne sektoren. Av de 12 sektorene 
utgjør kommunale veier den laveste andelen av totale driftsutgifter.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	19	
Tabell 3.9. Fordeling av kommunale driftsutgifter på tjenesteytende sektorer i prosent, 2001-
2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	12,1 9,7 11,1 10,8 10,5 10,1 10,4 10,8	Grunnskoler	 ...........................	22,8 23,0 23,1 22,5 22,6 22,1 21,6 20,8
Øvrig utdanning	 ......................	2,5 2,7 2,6 2,6 2,5 2,4 2,3 2,3
Barnehager	 ...........................	5,2 5,7 5,9 6,4 6,8 7,7 8,3 8,9
Helsestell	 ..............................	5,0 5,3 5,2 5,2 5,1 5,1 5,0 5,0
Sosialhjelp	 .............................	3,0 3,1 3,2 3,1 3,1 2,9 2,7 2,7
Barnevern	 .............................	2,2 2,2 2,2 2,2 2,3 2,3 2,4 2,4
Pleie og omsorg	 .....................	29,2 30,5 29,7 30,3 30,4 30,7 30,8 31,2
Kultur	 ....................................	4,1 4,1 4,0 3,9 3,9 3,8 3,8 3,7
Kommunale veier	 ...................	1,9 1,9 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8
VAR	 ......................................	4,5 4,4 4,2 4,3 4,2 4,2 4,0 3,9
Øvrig infrastruktur	 ...................	7,5 7,4 7,0 7,0 6,8 6,8 6,9 6,5
 
I alt	
 .......................................	100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0	
* Tallene er regnet som gjennomsnitt for de kommunene som er inkludert i estimeringen av KOMMODE. 
4. Estimeringsresultater 2001-2008 
I denne rapporten er KOMMODE blitt estimert på grunnlag av åtte ulike tverrsnitt 
for årene 2001-2008. Parameterestimatene i modellen er i utgangspunktet målt i 
løpende priser. Ved presentasjon av de estimerte koeffisientene har vi imidlertid 
valgt å korrigere for prisvekst ved å benytte den kommunale deflatoren.	
12 Dette 
gjøres for å sikre sammenlignbarhet i parameterestimatene over tid. Parameter-
estimater målt i løpende (nominelle) priser er presentert i vedlegg D. For øvrig vil 
realvekst i kommunenes inntekter og utgifter medføre en tendens til at de bundne 
kostnadene med tilhørende koeffisienter vil øke over tid, selv om koeffisientene er 
målt i faste priser. 
 
I den valgte versjonen av KOMMODE er det gjort flere endringer i forhold til 
tidligere versjoner. En gjennomgang av disse endringene gis i kapittel 4.1. I 
kapittel 4.2 presenteres modellens forklaringskraft, mens kapittel 4.3 diskuterer 
estimeringsresultater for variable som påvirker bundne kostnader eller minste-
utgifter i de ulike sektorene. Kapittel 4.4 viser effekter av heterogenitet i 
sektorspesifikke marginale budsjettandeler. Med bakgrunn i de foregående 
kapitlene ser vi i kapittel 4.5 nærmere på utviklingen i bundne kostnader og frie 
disponible inntekter. 	
4.1. Endringer i modellspesifikasjon 
Modellversjonen i denne rapporten avviker betydelig fra modellversjonen som ble 
benyttet i Langørgen mfl. (2005). For det første ble flere av de eksogene variablene 
som forklarer bundne kostnader, byttet ut eller forbedret. Småkommune-
indikatorene ble byttet ut med basiskriteriet, mottakere av uføretrygd 18-49 år ble 
byttet ut med uførepensjonister i den samme aldersgruppen, og fattigdomskriteriet 
ble endret ved å benytte regionspesifikke fattigdomsgrenser som er basert på 
Statistisk sentralbyrås standard for økonomiske regioner. Dessuten ble gebyr-
inntektene tilhørende barnehagesektoren fjernet fra kommunenes inntekter og 
utgifter. Bakgrunnen for denne endringen er at vi oppnår bedre sammenliknbarhet 
for kommuner med ulike andeler barn i private og kommunale barnehager, siden vi 
mangler data for gebyrer i private barnehager. For det tredje ble flere variabler 
utelatt fordi de tilhørende estimerte parametrene hadde lave t-verdier og/eller viste 
seg å være lite stabile over tid. Dette gjelder følgende sektorer og variable: 
 
• Grunnskoler: Barn 6-15 år med grunn- eller hjelpestønad og gjennomsnittlig 
avstand til nærmeste nabokrets 
• Øvrig utdanning: Arbeidsledige 16-24 år 
• Barnehager: Barn 0-5 år med grunn- eller hjelpestønad 
 	
 	
12 Se vedlegg C for en gjennomgang av metoden som benyttes for å korrigere for prisvekst ved å 
benytte den kommunale deflatoren.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
20	 Statistisk sentralbyrå	
• Helsestell: Gjennomsnittlig avstand til nærmeste nabokrets 
• Sosialhjelp: Arbeidsledige 25-59 år 
• Barnevern: Befolkning 0-19 år 
 
Som ledd i estimeringen av KOMMODE for årene 2001-2008 har vi valgt å teste 
kriteriene som ligger til grunn i inntektssystemet, samt de foreslåtte kriteriene fra 
Borge-utvalget som er presentert i NOU (2005:18). I valget av hvilke effekter som 
skal inkluderes i modellen legger vi vekt på at punktestimatene er relativt stabile og 
statistisk signifikante, spesielt for de siste årene. Tabell 4.1 gir en oversikt over 
koeffisienter som er testet og utelatt i KOMMODE.	
 13 
 
Vi har utelatt tre variabler knyttet til grunnskolesektoren; ”barn 6-15 år med grunn- 
og hjelpestønad”, ”1. generasjons innvandrere 6-15 år utenom Skandinavia” og 
”nabokriteriet”. Barn med grunn- og hjelpestønad vil i mange tilfeller være psykisk 
utviklingshemmede. Denne koeffisienten antas derfor å fange opp merkostnader 
knyttet til disse barna, siden de er mer ressurskrevende enn den gjennomsnittlige 
skoleelev. Vi finner at denne koeffisienten er noe ustabil og ikke signifikant for 
årene 2004-2008. At den estimerte effekten er positiv i alle årene gir likevel en viss 
støtte til at denne variabelen påvirker utgiftene til grunnskoler. 
 
For å fange opp merkostnader knyttet til utvidet språkopplæring, forslår Borge-
utvalget å benytte variabelen ”1. generasjons innvandrere utenom Skandinavia i 
alderen 6-15 år”. Utvalgets analyser indikerer at om lag 45 prosent av variasjonene 
i kommunenes utgiftsbehov til særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og 
morsmålsundervisning kan forklares ved hjelp av denne variabelen. Men som vi ser 
fra tabell 4.1 bekrefter ikke våre resultater denne sammenhengen. Tvert imot finner 
vi i enkelte år til og med en negativ sammenheng. Det mest slående trekket ved 
variabelen ”1. generasjons innvandrere utenom Skandinavia i alderen 6-15 år” er 
mangelen på stabilitet i estimatet av den tilhørende parameteren. 
 
Det er vanlig å anta at det er merkostnader i grunnskoler og helsestell knyttet til 
reiseavstander. Årsaken til dette er at lengre reiseavstander i kommunene resulterer 
i et større behov for en desentralisert skolestruktur, høyere utgifter til skoleskyss, 
og en desentralisering av legekontorer og helsestasjoner. Til tross for dette har vi 
valgt å utelate nabokriteriet i modellen fordi de estimerte koeffisientene kun er 
statistisk signifikant for to av årene. En årsak til dette er at korrelasjonen mellom 
nabo- og sonekriteriet er relativt høy,	
14 slik at det oppstår et multikollinearitets-
problem ved å inkludere begge variablene i den samme sektoren. Dette tyder på at 
sonekriteriet fanger opp mye av den samme effekten som fanges opp av 
nabokriteriet. 
 
 	
 	
13 Variabeldefinisjoner av de variablene som benyttes i denne tabellen gis i vedlegg B. 14 I 2008 er korrelasjonen mellom nabo- og sonekriteriet 0,729.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	21	
Tabell 4.1. Variabler som etter testing er utelatt i KOMMODE, 2001-2008* 
Sektor Variabel 
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Grunnskole Barn 6-15 år med grunn- og hjelpestønad	 ......................	46,20	79,69	63,20	24,81 	32,98 	27,81	48,49	37,83	 	(2,42)	(3,80)	(3,07)	(1,22) 	(1,41) 	(1,34)	(1,88)	(1,41)	 1. generasjons innvandrere utenom Skandinavia 6-15 år	 	-14,13	4,07	8,63	-6,36 	-30,09 	-40,78	0,60	5,99	 	(0,61)	(0,16)	(0,36)	(0,27) 	(1,31) 	(1,75)	(0,02)	(0,19)	 Nabokriteriet	 ...............................................................	0,58	1,04	0,72	0,80 	0,22 	-0,36	0,60	0,50	 	(1,94)	(3,26)	(2,19)	(2,12) 	(0,52) 	(0,81)	(1,10)	(0,76)	Øvrig utdanning 	 	 	 Flyktninger uten integreringstilskudd	 .............................	4,58	2,14	2,56	2,02 	2,51 	2,53	5,42	6,86	 	(1,79)	(0,82)	(1,21)	(1,04) 	(1,10) 	(1,01)	(2,69)	(3,17)	 Arbeidsledige 16-24 år	 ................................................	-8,22	14,92	16,57	2,65 	-2,67 	-14,26	10,63	29,06	 	(0,53)	(0,79)	(1,04)	(0,14) 	(0,17) 	(0,74)	(0,43)	(1,07)
 	Befolkning 6-15 år	 .......................................................	1,70	0,22	0,97	1,11 	0,64 	0,09	1,93	2,84	 	(1,49)	(0,12)	(0,72)	(0,78) 	(0,39) 	(0,05)	(1,17)	(1,41)	Barnehager 	 	 	 Barn 0-5 år med grunn- og hjelpestønad	 ......................	15,92	52,62	86,55	56,03 	19,35 	27,69	1,58	-11,28	 	(0,58)	(2,16)	(3,09)	(1,90) 	(0,62) 	(0,80)	(0,04)	(0,24)	Helsestell 	 	 	 Befolkning 0-21 år	 ......................................................	-0,91	0,50	0,22	0,19 	-0,61 	-0,72	0,06	-0,51	 	(0,85)	(0,40)	(0,16)	(0,15) 	(0,44) 	(0,40)	(0,03)	(0,23)	 Nabokriteriet	 ..............................................................	0,26	0,55	0,31	0,08 	-0,03 	0,20	1,02	0,66	 	(1,28)	(2,49)	(1,35)	(0,32) 	(0,14) 	(0,69)	(3,26)	(1,57)	Sosialhjelp 	 	 	 Arbeidsledige 16-24 år	 ...............................................	11,69	48,16	63,93	48,19 	52,72 	112,55	117,81	55,99	 	(0,34)	(1,68)	(2,17)	(1,94) 	(1,90) 	(4,56)	(3,10)	(1,14)	 Arbeidsledige 25-59 år	 ...............................................	12,40	12,30	2,44	7,92 	7,22 	1,99	12,52	24,54	 	(1,48)	(1,80)	(0,38)	(1,36) 	(1,05) 	(0,24)	(1,04)	(1,71)
 	Befolkning 16-66 år	 ....................................................	-0,93	-0,58	-0,04	-1,14 	-1,14 	-3,65	-2,05	-2,21	 	(0,72)	(0,51)	(0,03)	(0,87) 	(0,78) 	(2,52)	(1,22)	(1,33)	 Urbanitetskriteriet	 .......................................................	0,03	0,04	0,06	0,06 	0,06 	0,04	0,07	0,07	 	(0,83)	(1,37)	(1,81)	(1,86) 	(1,93) 	(1,49)	(2,01)	(2,12)	Barnevern 	 	 	 Befolkning 0-21 år	 ......................................................	0,92	1,60	0,94	0,93 	0,23 	0,44	-0,65	-0,28	 	(1,13)	(1,97)	(1,04)	(1,03) 	(0,19) 	(0,39)	(0,50)	(0,20)	Pleie og omsorg 	 	 	 Psykisk utviklingshemmede 0-15 år	 .............................	-112,97	-70,34	-74,45	-86,63 	-45,53 	18,39	90,08	40,07	 	(1,11)	(0,65)	(0,62)	(0,72) 	(0,34) 	(0,11)	(0,63)	(0,24)	 Ugifte 67 år og over	 ....................................................	19,89	28,67	44,56	42,99 	29,62 	30,39	51,25	12,02	 	(1,53)	(2,12)	(3,05)	(2,88) 	(1,94) 	(1,74)	(3,01)	(0,56)	 Dødelighetskriteriet	 ....................................................	-0,75	-0,35	-0,09	-1,01 	-0,47 	0,85	0,80	4,48	 	(0,90)	(0,40)	(0,10)	(1,06) 	(0,41) 	(0,67)	(0,62)	(2,73)	Øvrig Infrastruktur 	 	 	 Sonekriteriet	 ..............................................................	0,09	0,00	-0,10	-0,19 	-0,11 	-0,06	0,32	0,15	 	(0,89)	(0,03)	(0,86)	(1,55) 	(0,86) 	(0,42)	(1,86)	(0,83)	 Landbrukskriteriet	 ......................................................	5,15	5,69	7,04	4,16 	2,38 	4,72	-0,57	-1,56	 
 	(3,05)	(3,29)	(3,41)	(1,99) 	(1,36) 	(2,44)	(0,24)	(0,51)	
* T-verdier i parentes. Avhengige variabler målt som løpende utgifter (i 1000 NOK) per innbygger	. 	
 
Norske kommuner får økonomisk kompensasjon for flyktninger som er bosatt i 
kommunen og har en botid i Norge som er mindre enn 5 år, også kalt integrerings-
tilskudd. Med bakgrunn i Rattsø-utvalgets innstilling, se NOU (1996:1), konklu-
derte man med at integreringen av flyktninger tar lengre tid enn 5 år. Dagens 
inntektssystem bygger på denne innstillingen, og kommunene blir derfor 
kompensert for merkostnadene knyttet til flyktninger uten integreringstilskudd. En 
relevant hypotese er at disse flyktningene gir høyere utgifter til sosialhjelp og 
voksenopplæring. I kapittel 4.3 finner vi signifikante effekter av flyktninger på 
utgiftene til sosialhjelp. Som vi ser fra tabell 4.1 er effekten av flyktninger uten 
integreringstilskudd på øvrig utdanning kun statistisk signifikant for 2007 og 2008. 
Dette tyder på at kommunenes utgifter til voksenopplæring for disse flyktningene 
er relativt små. 
 
Sosialhjelp ytes blant annet til personer som mangler et tilstrekkelig inntekts-
grunnlag. Arbeidsledige som ikke har opparbeidet seg rett til dagpenger, eller som 
ikke fanges opp av andre velferdstjenester, vil ofte være mottakere av økonomisk 
sosialhjelp. På grunn av multikollinearitet mellom andel av befolkningen som er 
arbeidsledige i ulike aldersgrupper, er det problematisk å anslå merkostnaden for 
arbeidsledige i ulike aldersgrupper. I praksis kan imidlertid valg av alders-
gruppeinndeling være av mindre betydning, ettersom kriterier som er høyt korrelert 
med hverandre, vil gi opphav til om lag samme fordelingseffekt i inntektssystemet. 
Med bakgrunn i dette har vi i denne modellversjonen fulgt gjeldende praksis i 
inntektssystemet, og benytter totalt antall arbeidsledige i alderen 16-59 år til å 
fange opp merkostnaden tilhørende sosialhjelpsektoren.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
22	 Statistisk sentralbyrå	
Langørgen mfl. (2005) foreslo å benytte arbeidsledige i alderen 16-24 år til å fange 
opp bundne kostnader i øvrig utdanning. Hypotesen er at arbeidsledige i denne 
aldersgruppen benytter seg av voksenopplæringen for å gjøre seg mer attraktive på 
arbeidsmarkedet. I tabell 4.1 har vi gjengitt separate effekter av arbeidsledige i 
aldersgruppene 16-24 og 25-59 år. Siden arbeidsledigheten avhenger av 
konjunkturene i økonomien, er korrelasjonen mellom disse variablene relativt høy. 
Som vi ser fra tabellen er de estimerte koeffisientene ustabile, og arbeidsledige i 
alderen 16-24 år har kun en statistisk signifikant effekt for årene 2003, 2006 og 
2007. Arbeidsledige i alderen 25-59 år har ikke en signifikant effekt i noen av 
årene. De ustabile og usikre estimatene kan skyldes multikollinearitet, siden vi får 
mer stabile og signifikante effekter når de to aldersgruppene blir slått sammen til 
én gruppe i analysen. Multikollinearitet betyr at de to variablene konkurrerer om 
oppmerksomheten, slik at effekten av den ene variabelen kan gå kraftig opp 
samtidig som effekten av den andre variabelen går kraftig ned. Klare eksempler på 
dette finner vi i 2006 og 2008 for de to variablene som måler arbeidsledighet i 
forskjellige aldersgrupper. 
 
Vi har også testet urbanitetskriteriets effekt på bundne kostnader til sosialhjelps-
sektoren. Dette kriteriet er en voksende funksjon av kommunestørrelse. 
Urbanitetskriteriet ble opprinnelig introdusert i inntektssystemet for å fange opp 
forhold som påvirker kommunenes rus- og psykiatriutgifter, og som ikke blir 
fanget opp gjennom de øvrige kriteriene. Rus- og psykiatriutgifter har en tendens 
til å øke med økende kommunestørrelse. En alternativ begrunnelse for å inkludere 
urbanitetskriteriet, er at det fanger opp ekstrakostnader forbundet med sosial 
kontroll. Tanken er at det er vanskeligere å kontrollere om en person er rettmessig 
sosialhjelpsbruker i en folkerik kommune enn i kommuner med mindre befolkning. 
Denne hypotesen understøttes av Aaberge og Flood (2008) som viser til at det kan 
være negative kostnader for en person å benytte seg av sosialhjelp med bakgrunn i 
at det ikke er sosialt akseptert.	
15 Vi finner at effekten av urbanitetskriteriet er 
relativt stabil, men kun statistisk signifikant i 2007-2008. Med utgangspunkt i dette 
resultatet har vi valgt å utelate urbanitetskriteriet fra den endelige modellversjonen. 
 
Variabelen ”barn i alderen 0-5 år som mottar grunn- eller hjelpestønad”, ble 
benyttet av Langørgen mfl. (2005) til å fange opp merkostnaden knyttet til 
funksjonshemmede barn i barnehager. Effekten av denne variabelen på barne-
hageutgiftene er imidlertid ustabil og kun signifikant for årene 2002 og 2003. Vi 
har derfor valgt å utelate denne variabelen i den endelig foretrukne modellen. 
 
Borge-utvalget foreslår i NOU (2005:18) at man skal benytte befolkningen i 
alderen 0-21 år til å fange opp variasjoner i utgiftsbehov innenfor helsestell og 
barnevern. Utvalget konkluderer med at individer i denne aldersgruppen i større 
grad benytter seg av primærhelsetjenesten enn resten av befolkningen. De konklu-
derer også med at barnevernsbarn utgjør en relativt konstant andel av totalt antall 
barn i kommunene. Som vi ser fra tabell 4.1 har variabelen ”befolkningen i alderen 
0-21 år” ingen effekt på de bundne kostnadene i sektorene helsestell og barnevern. 
Dette tyder på at denne aldersgruppen i liten grad fanger opp variasjoner i behovet 
for helsestell og barnevern på kommunenivå. 
 
Vi har testet effekten av følgende tre variable på de bundne kostnadene i pleie- og 
omsorgssektoren: ”Ugifte 67 år og over”, som er foreslått som et kriterium av 
Borge-utvalget, samt ”psykisk utviklingshemmede 0-15 år” og ”dødelighets-
kriteriet” som benyttes i inntektssystemet. Variabelen ”ugifte 67 år og over” antas å 
påføre sektoren en merkostnad, siden enslige personer med pleiebehov ikke mottar 
pleie fra ektefelle. Effekten som de ugifte eldre har på utgiftene i pleie og omsorg 
er ustabil, og statistisk signifikant i kun tre av de sju årene. Dette resultatet kan 
skyldes høy korrelasjon mellom andelen ugifte eldre og andelen av befolkningen 
som er over 80 år. Mye av effekten som er knyttet til sivilstatus, kan derfor bli 
 
 	
15 Moffit (1983) betegner slike virkninger som stigmatiseringseffekter.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	23	
fanget opp av alderskriteriene i modellen. Vi har derfor valgt å utelate sivilstatus 
som en forklaringsvariabel i pleie- og omsorgssektoren. Variabelen ”psykisk 
utviklingshemmete 0-15 år” har ingen signifikant effekt på utgiftene, og blir derfor 
utelatt fra modellen. Effekten av dødelighetskriteriet er kun signifikant i 2008. 
 
Sektoren for øvrig infrastruktur omfatter blant annet bolig- og næringsformål, 
arealplanlegging, naturforvaltning og brannvern. For denne sektoren ble 
sonekriteriet og landbrukskriteriet inkludert for å teste om disse kriteriene fanger 
opp merutgifter knyttet til reiseavstander og landbruksforvaltning. Effekten av 
sonekriteriet er ustabil og ikke statistisk signifikant. Landbrukskriteriet har også en 
ustabil effekt, og effekten er ikke signifikant positiv for fire av de fem siste årene i 
analysen. Disse variablene er derfor utelatt i sektoren for øvrig infrastruktur. 
 
I forhold til den modellversjonen som ble presentert i Pedersen (2008), er det gjort 
fire viktige endringer. For det første har vi med bakgrunn i inntektssystemet valgt å 
inkludere en ny variablel i modellen. Det er landbrukskriteriet i sektoren 
administrasjon. Årsaken til at vi valgte å inkludere denne variabelen er at den har 
en statistisk signifikant effekt for fire av de syv årene, samt at den gis en teoretisk 
begrunnelse. De teoretiske begrunnelsene for å inkludere denne parameteren i 
modellen er gitt i kapittel 4.3, mens definisjonen av variabelen gis i vedlegg A. 
Siden landbrukskriteriet inngår i det nåværende inntektssystemet for kommunene, 
er det også av interesse å inkludere kriteriet for å oppnå større sammenliknbarhet. 
 
I denne rapporten har vi valgt å sette minimumsverdien for de overskytende 
inntektene lik null.	
16 Dette innebærer en restriksjon på summen av modellens 
konstantledd, og er diskutert nærmere i vedlegg A. Denne restriksjonen bidrar til å 
gjøre nivåene for de bundne kostnadene og de frie disponible inntektene mer 
stabile og sammenliknbare over tid, samtidig som variasjoner i de bundne 
kostnadene i liten grad blir påvirket. Overskytende inntekter som ikke er negative 
er for øvrig konsistent med modellens forutsetninger. 
 
Fra og med 2008 er det mulig å skille ut landbruksadministrasjon som en egen 
funksjon i kommuneregnskapstallene. Praksis rundt føringene av disse kommunale 
utgiftene før 2008 kan ha vært noe forskjellig i ulike kommuner. Vi har valgt å 
plassere den nye funksjonen inn under sektoren administrasjon, siden kommunenes 
kostnader til landbruksadministrasjon i all hovedsak er administrative kostnader. 
Dette kan medføre at disse utgiftene for enkelte kommuner blir flyttet fra øvrig 
infrastruktur til administrasjon, når den nye funksjonen ble innført i 2008. 
 	
 	
16 Overskytende inntekter er et begrep som er nært beslektet med frie disponible inntekter, se vedlegg 
A.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
24	 Statistisk sentralbyrå Tabell 4.2. Oversikt over variabler som påvirker sektorspesifikke bundne kostnader	
 * 
 (0) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12)	
Befolkning 1-5 år X Befolkning 6-12 år X 
Befolkning 13-15 år X 
Befolkning 67-79 år X 
Befolkning 80-89 år X 
Befolkning 90 år og over X 
Barn 0-15 år med enslige foreldre X 
Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år X X 
Flyktninger med integreringstilskudd X X 
Flyktninger uten integreringstilskudd X 
Skilte og separerte 16-59 år X 
Arbeidsledige 16-59 år X 
Fattige XX 
Uførepensjonister 18-49 år X 
Psykisk utviklingshemmete 16 år og over X 
Psykisk utviklingshemmete med vertskommunetilskudd X 
Ressurskrevende brukere X 
Kilometer kommunale veier X
Snønedbør X
Høygradig rensekapasitet X
Landbrukskriteriet X 
Sonekriteriet X X	
**	X X 
Basiskriteriet 	 	 XX X	**	X X X X X
Vekst i kommunale inntekter	 	X 	
* X viser hvor det inngår effekter i modellen, slik at variabelen i den angitte raden inngår i minsteutgiften til sektoren i den angitte kolonnen. 
Sektor 0: Netto driftsresultat Sektor 5: Helsestell Sektor 10: Kommunale veier 
Sektor 1: Administrasjon Sektor 6: Sosialhjelp Sektor 11: Vann, avløp, renovasjon 
Sektor 2: Grunnskoler Sektor 7: Barnevern Sektor 12: Øvrig infrastruktur 
Sektor 3: Øvrig utdanning Sektor 8: Pleie og omsorg 
Sektor 4: Barnehager Sektor 9: Kultur 
**
 Basiskriteriet og sonekriteriet i barnehagesektoren er fjernet for årene 2005-2007 siden koeffisientene ikke er statistisk signifikante for disse årene. Se 
Pedersen (2008) for en nærmere begrunnelse. 	
4.2. Forklaringskraften til modellen 
Forklaringskraften til KOMMODE målt ved R	2 er presentert i tabell 4.3.	17 Fra 2001 
til 2002 øker R	2 for alle sektorer utenom administrasjon, barnehager, helsestell og 
kommunale veier. En mulig forklaring på dette er at kvaliteten på KOSTRA-tallene 
er forbedret fra 2001 til 2002. Dette har sammenheng med at KOSTRA-inn-
meldingen fra kommunene ble innført året 2001, og at det kan ha tatt noe tid før 
alle kommunene tilpasset seg systemet, noe som kan ha medført større omfang av 
feilføringer i det første året med KOSTRA-rapportering. 
 
Modellens forklaringskraft varierer på tvers av sektorer. Øvrig utdanning, barne-
vern og VAR har en relativt lav forklaringskraft, mens administrasjon, grunnskoler, 
helsestell og pleie og omsorg har en relativt høy forklaringskraft. Det betyr at 
modellen har høy forklaringskraft for de to største sektorene (grunnskoler og pleie 
og omsorg). Øvrig infrastruktur har størst variasjon i R	
2-justert blant de tolv 
tjenesteytende sektorene. Det at sektoren omfatter mange ulike funksjoner i 
KOSTRA, kan være årsaken til at forklaringskraften for denne sektoren er mindre 
stabil over tid. Barnevernssektoren har et fall i forklaringskraften fra 2003 til 2007, 
for deretter å øke i 2008. Forklaringskraften knyttet til de ti resterende sektorene er 
for øvrig meget stabil. 
 	
 	
17 R2 er et mål på modellens forklaringskraft, det vil si hvor stor andel av variasjonene i de avhengige 
variablene som blir forklart av modellen.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	25	
Tabell 4.3. 	R2– justert etter sektor og antall observasjoner, 2001-2008 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Administrasjon	 .......................	0,87 0,81 0,87 0,87 0,86 0,88 0,88 0,88	Grunnskoler	 ...........................	0,79 0,81 0,80 0,83 0,80 0,79 0,79 0,80
Øvrig utdanning	 ......................	0,31 0,36 0,35 0,35 0,36 0,35 0,34 0,35
Barnehager	 ............................	0,62 0,61 0,60 0,59 0,62 0,56 0,61 0,62
Helsestell	 ..............................	0,69 0,68 0,73 0,77 0,75 0,75 0,77 0,75
Sosialhjelp	 .............................	0,53 0,58 0,57 0,59 0,59 0,61 0,57 0,59
Barnevern	 ..............................	0,23 0,25 0,25 0,23 0,20 0,16 0,15 0,18
Pleie og omsorg	 .....................	0,87 0,86 0,87 0,89 0,88 0,87 0,87 0,88
Kultur	 ....................................	0,57 0,64 0,59 0,64 0,53 0,63 0,64 0,62
Kommunale veier	 ...................	0,62 0,58 0,62 0,65 0,56 0,57 0,60 0,66
VAR	 ......................................	0,18 0,23 0,24 0,28 0,23 0,22 0,29 0,34
Øvrig infrastruktur	 ...................	0,63 0,71 0,57 0,65 0,58 0,62 0,64 0,62
 
Antall kommuner	
 ....................	397 396 400 401 395 402 384 397	
4.3. Effekter av variabler som påvirker sektorspesifikke 
bundne kostnader 
Administrasjon 
Administrasjon omfatter kommunens kostnader forbundet med politisk styring og 
kontrollorgan, administrasjon, administrasjonslokaler og diverse fellesutgifter. 
Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i sektoren administrasjon er 
dokumentert i tabell 4.4. Fra tabellen ser vi at sektoren er forbundet med 
smådriftsulemper, noe som blir fanget opp av basiskriteriet.	
18 Det vil si at 
administrasjonskostnadene per innbygger er høyere for kommuner med et lavt 
innbyggertall. Årsaken til det er at det er enkelte gjøremål i administrasjonen som 
må utføres uavhengig av innbyggertall. Parameterestimatene tilhørende 
basiskriteriet varierer mellom 3,30 og 4,88 og er statistisk signifikante for alle år. 
Landbrukskriteriet, som er et veid gjennomsnitt av antall driftsenheter, dyrket 
areal, antall landbrukseiendommer og arealet i kommunen, er inkludert i denne 
modellversjonen for å fange opp høyere kostnader til å administrere landbruk og 
miljøvern. En nærmere beskrivelse gis i vedlegg B. Vi finner at kriteriet har en 
statistisk signifikant effekt for fire av de syv årene. Koeffisientene knyttet til denne 
parameteren er imidlertid ustabile. Det kan skyldes at kommunene har forskjellig 
regnskapsføring i KOSTRA, fordi administrative kostnader til landbruk til dels kan 
være ført under regnskapsposter tilhørende øvrig infrastruktur. Vi ser fra tabell 4.1 
at parameterestimatet knyttet til landbrukskriteriets påvirkning på øvrig infra-
struktur er relativt lav når landbrukskriteriet har en relativt stor påvirkning på 
administrasjon og motsatt. I 2008 er det innført en egen funksjon for landbruks-
administrasjon i KOSTRA. Denne funksjonen er blitt innlemmet i sektoren for 
administrasjon i KOMMODE. 
 
Siden landbrukskriteriet er en sammenvekting av fire ulike variabler, er det av 
interesse å analysere i hvilken grad de ulike variablene i kriteriet påvirker utgiftene 
til administrasjon. De fire variablene ble derfor inkludert hver for seg i tillegg til 
basiskriteriet i de bundne kostnadene i administrasjon. Resultatene fra analysen 
viser at antall driftsenheter og dyrket areal per innbygger er høyt korrelert med 
hverandre og har en negativ effekt på utgiftene. Disse to variablene ble derfor 
utelatt fra modellen. Vi står da igjen med antall landbrukseiendommer og 
kommunens areal per innbygger som forklaringsvariable i tillegg til basiskriteriet. 
Estimeringsresultatene er gitt i tabell 4.5. Resultatene viser at areal har en 
signifikant effekt i 2001, 2004, 2005, 2006 og 2008, mens antall landbruks-
eiendommer har en signifikant effekt i 2006 og 2007. Det er dermed kun i 2002 og 
2003 at ingen av de to variablene har en signifikant effekt. Dette er de samme to 
årene hvor effekten av landbrukskriteriet har lav signifikans i tabell 4.4. 
 
 	
 	
18 Basiskriteriet er definert ved invers folkemengde, det vil si 1000 dividert på folkemengden. 
Effekten av basiskriteriet kan tolkes som smådriftsulemper målt i millioner kroner per kommune. I 
2008 utgjør smådriftsulempene i administrasjon en fast kostnad på 4,9 millioner kroner.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
26	 Statistisk sentralbyrå Tabell 4.4. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i administrasjon, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Konstant	 ................................	2,02 1,77 2,06 1,95 1,94 2,01 2,15 2,03	 	(10,30) (9,25) (9,65) (11,29) (10,39) (11,26) (11,25) (9,93)	Landbrukskriteriet	 ...................	3,41 2,50 1,04 4,39 3,44 4,90 5,75 4,43
 (1,89) (1,14) (0,44) (2,85) (1,96) (2,60) (3,24) (2,74)	Basiskriteriet 	..........................	4,48 3,30 3,98 4,31 3,74 3,87 4,01 4,88
 (14,52) (7,85) (9,22) (14,46) (13,87) (14,46) (13,61) (13,49)	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår	. 	
 
Tallene i tabell 4.4 gjelder hovedvarianten av modellen, mens R	2 er rapportert i 
tabell 4.3. I tabell 4.5 blir det rapportert en alternativ spesifikasjon av bundne 
kostnader i administrasjon, slik at det er gjengitt en egen rad som viser R	
2 for 
administrasjon knyttet til denne modellvarianten. Resultatene viser at R2 er om lag 
uendret som en følge av denne endringen i spesifikasjonen. Merk for øvrig at 
tallene i tabell 4.5 er målt i løpende priser, mens tallene i tabell 4.4 er målt i faste 
priser. Det betyr at tallene for årene før 2008 ikke er helt sammenliknbare i de to 
tabellene. 	
Tabell 4.5. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i administrasjon, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	1,67 1,45 1,67 1,76 1,71 1,80 1,92 2,05	 	(9,65) (7,95) (8,66) (9,81) (9,63) (10,70) (9,72) (8,88)	Landbrukseiendommer	 ...........	0,05 0,77 1,53 0,55 1,20 2,50 4,08 2,24
 (0,04) (0,54) (1,04) (0,41) (0,83) (2,02) (3,06) (1,58)	Areal	 .....................................	0,43 0,33 0,12 0,59 0,39 0,49 0,43 0,53
 (2,49) (1,48) (0,48) (3,28) (2,05) (2,20) (1,74) (2,07)	Basiskriteriet 	..........................	3,40 2,62 3,14 3,65 3,25 3,44 3,63 4,90
 (13,87) (8,00) (8,20) (13,70) (13,99) (13,97) (12,68) (13,74)	 
R2-justert	 ...............................	0,87 0,81 0,87 0,88 0,86 0,88 0,88 0,89	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Grunnskoler 
Grunnskolesektoren omfatter kostnader knyttet til barne- og ungdomskole. 
Sektorens bundne kostnader blir påvirket av antall barn i barne- og ungdom-
skolealder. Fra tabell 4.6 ser vi at barneskoleelever koster om lag 40-50 000 kroner 
mens en ungdomskoleelev koster om lag 60-80 000 kroner. At elevene i ungdoms-
skolen koster mer enn barneskoleelever kan ifølge Langørgen (2007b) ha tre 
årsaker. For det første kan det skyldes at lærerne i ungdomskolen har et høyere 
utdanningsnivå og derfor får høyere lønn. For det andre har lærerne i ungdom-
skolen lavere leseplikt, som er det antall timer lærerne skal undervise per år. 
Lavere leseplikt betyr mer tid til blant annet for- og etterarbeid for lærerne, noe 
som bidrar til å øke kostnaden per elev. For det tredje kan det være forskjeller i 
utgifter til undervisningsutstyr, for eksempel PC-er, mellom barne- og ungdoms-
trinnet. Resultatet samsvarer for øvrig med statens kompensasjon til privatskoler, 
som blir gitt med en høyere sats for elever i ungdomskolen enn for elever i 
barneskolen. Det er relativt stor forskjell på merkostnaden knyttet til elever i 
barneskolen og ungdomsskolen i 2007, mens forskjellen er relativt liten i 2008. 
Med bakgrunn i at korrelasjonen mellom disse variablene er 0,69 i 2008, er det 
rimelig å anta at de to aldersgruppene kan stjele oppmerksomhet fra hverandre. Det 
at variablene konkurrerer om oppmerksomheten kan bidra til mindre stabile 
estimater over tid. Likevel finner vi at den estimerte merkostnaden for elever i 
ungdomsskolen er høyere enn for elever i barneskolen for samtlige år i perioden 
2001-2008.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	27	
Tabell 4.6. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i grunnskoler, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,60 0,82 0,79 0,49 0,38 1,59 0,85 0,32	 (1,07) (1,43) (1,27) (0,89) (0,69) (2,73) (1,29) (0,50)Befolkning 6-12 år	 ..................	43,11 36,98 40,09 40,32 43,71 39,49 39,72 52,93	 (6,64) (5,50) (5,68) (6,62) (6,51) (5,15) (5,68) (7,46)Befolkning 13-15 år	 ................	63,07 77,32 72,09 73,42 70,69 61,11 77,39 58,82	 (4,52) (4,75) (5,01) (6,01) (6,40) (4,43) (5,83) (4,48)Sonekriteriet	 ..........................	0,92 1,03 1,04 1,34 1,13 1,04 1,43 1,40	 (11,85) (19,55) (16,86) (13,97) (9,27) (11,71) (10,22) (10,45)Basiskriteriet 	..........................	2,34 2,40 2,22 2,55 2,25 2,41 2,62 2,32	 (8,04) (7,81) (5,74) (8,44) (8,09) (7,86) (8,03) (8,07)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår. 
 
Sonekriteriet har en positiv effekt på bundne kostnader for grunnskoler. Dette 
skyldes at en desentralisert skolestruktur, med bakgrunn i lengre reiseavstander, gir 
behov for flere små skoler og små klasser. Siden små skoler har en høyere lærer-
tetthet enn store skoler, vil dette kriteriet også fange opp smådriftsulemper på 
skolenivå. Disse effektene bidrar til høyere kostnader per elev. Basiskriteriet fanger 
også opp sektorens smådriftsulemper, siden kommuner med et lavt innbyggertall 
har et lavt elevgrunnlag. Følgelig vil ikke sektorens stordriftsfordeler bli utnyttet i 
små kommuner. 
Øvrig utdanning 
Sektoren øvrig utdanning omfatter fire funksjoner i KOSTRA: Voksenopplæring, 
spesialskoler, skolefritidstilbud og musikk- og kulturskoler. Som vi ser fra tabell 
4.7 er det to variabler som påvirker pengebruken i øvrig utdanning: Heltids 
yrkesaktive kvinner mellom 20-44 år og flyktninger med integreringstilskudd. 
 
Heltids yrkesaktive kvinner bidrar til økte bundne kostnader siden deres barn vil 
benytte seg av skolefritidsordingen i større grad enn barn med hjemmeværende 
mødre. Effekten av denne variabelen er relativt lav i 2001 og 2008, og relativt høy i 
2003. Disse endringene kan ha sammenheng med usikkerhet i modellens estimater. 
Tabell 4.7. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i øvrig utdanning, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ...........................................	0,57 0,46 0,38 0,47 0,45 0,53 0,52 0,64	 (4,78) (3,24) (3,09) (4,20) (3,88) (4,53) (3,93) (4,70)Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 ....	3,12 5,46 7,53 5,84 5,47 4,22 5,57 3,57	 (1,74) (2,57) (4,08) (3,29) (3,00) (2,46) (2,96) (1,85)Flyktninger med integreringstilskudd	 ...	26,64 28,51 25,56 27,51 32,90 34,36 30,55 32,37	 (6,32) (7,35) (7,88) (7,69) (8,44) (8,14) (6,99) (6,86)
*T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet til 
faste utgifter med 2008 som basisår. 
 
Kostnadene øker også med antall flyktninger med integreringstilskudd. Dette har 
trolig sammenheng med at det knytter seg utgifter til voksenopplæring for denne 
gruppen. Effekten per flyktning med integreringstilskudd på sektorens bundne 
kostnader øker fra om lag 26 600 kroner i 2001 til om lag 32 400 kroner i 2008. 
Dette kan ha sammenheng med et økende kostnadsnivå knyttet til opplæring av 
denne gruppen, eller at opplæringen gradvis har blitt pålagt en høyere standard. 
Barnehager 
Tabell 4.8 viser effekter av variabler som påvirker bundne kostnader til barnehager 
fra 2001 til 2008. Vi finner at barn i barnehagealder, heltids yrkesaktive kvinner, 
gjennomsnittlig avstand til sonesenter og basiskriteriet har en positiv effekt på 
sektorens bundne kostnader. 
 
Barnehager er en tjeneste som er rettet mot barn i alderen 0-5 år. Derfor vil antall 
barn i denne aldersgruppen påvirke sektorens kostnader. Langørgen mfl. (2005) 
påpeker at effekten for 0-åringer på sektorens bundne kostnader ikke er signifikant 
forskjellig fra null, slik at vi ender opp med å bruke variabelen folkemengde 
mellom 1-5 år. Vi vet også at heltids yrkesaktive kvinner har større behov for å ha 
sine barn i barnehager enn kvinner som jobber deltid eller er hjemmeværende. Vi

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
28	 Statistisk sentralbyrå	
finner i tillegg positive og signifikante effekter av basiskriteriet og sonekriteriet. 
Dette uttrykker at sektoren er forbundet med smådriftsulemper.	19 
 
Med bakgrunn i innføringen av likebehandling av private og offentlige barnehager 
den 1. mai 2004, har vi fjernet gebyrinntekter fra inntekt og utgiftsiden i modellen. 
Begrunnelsen for dette valget gis i Pedersen (2008). Det er naturlig å anta at denne 
endringen i modellen påvirker nivået på de estimerte parameterne, siden vi nå 
benytter sektorens utgifter fratrukket kommunenes gebyrinntekter til barnehager. 
Dette er en endring i utgiftsdefinisjonen som kun gjelder for barnehagesektoren, 
men er gjort på samme måte for alle årene i analysen. 	
Tabell 4.8. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnehager, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ...........................................	-0,40 -0,12 -0,31 -0,46 -0,47 -0,32 -0,21 -0,61	 (1,54) (0,49) (1,25) (1,83) (1,89) (1,22) (0,84) (2,34)Befolkning 1-5 år	 ...............................	13,88 12,58 18,17 26,81 31,18 37,64 46,20 60,31	 (3,98) (3,71) (5,40) (7,57) (7,95) (9,44) (10,62) (12,69)Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 ....	10,25 13,33 15,99 15,89 18,04 21,71 20,68 20,36	 (4,20) (4,84) (6,37) (7,10) (8,35) (8,63) (7,60) (5,81)Sonekriteriet	 .....................................	0,24 0,21 0,17 0,15 - - - -	 (3,75) (3,70) (2,53) (2,57) - - - -Basiskriteriet	 .....................................	0,74 0,62 0,28 0,42 - - - -	 (4,70) (3,92) (1,53) (2,43) - - - -
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår. 
 
I tillegg til likebehandling av private og offentlige barnehager, innførte man 
samtidig mål om barnehageplass til alle som ønsker det, samt regulering av 
foreldrebetalingen. Som vi ser fra tabellen øker merkostnaden knyttet til barn i 
barnehagealder fra 2002-2008, og effekten av andelen yrkesaktive kvinner øker fra 
2001 til 2006. Dette kan ha sammenheng med både økt etterspørsel og økt tilbud av 
barnehagetjenester. For det første vil den regulerte foreldrebetalingen gjøre at flere 
familier vil benytte seg av barnehagetjenester. For det andre vil familier som 
allerede har barn i barnehage ønske en økt oppholdstid i barnehagene. For det 
tredje vil en generell utbygging av barnehager legge forholdene til rette for økt 
dekningsgrad og oppholdstid for barn i barnehager. 
 
Barnehagereformen hadde derimot motsatt effekt på betydningen av gjennom-
snittlig avstand til sonesenter og basiskriteriet. Effekten av disse variablene ble 
borte fra og med 2005, så vi har valgt å fjerne disse koeffisientene i modellen fra 
og med det samme året. En mulig forklaring på at disse effektene forsvinner er 
innføringen av likebehandling av private og kommunale barnehager. Etter inn-
føringen av ordningen ble det dyrere for kommunene å finansiere private 
barnehager. Kommuner i rurale områder, som ofte har lange reiseavstander og få 
innbyggere, har en høyere andel offentlige barnehager siden private aktører ikke 
har en så stor profittmargin i disse kommunene. Før innføringen av likebehandling 
hadde derfor små kommuner og kommuner med lange reiseavstander en mer-
kostnad knyttet til de relativt sett dyrere kommunale barnehagene. Dette kan 
imidlertid bety at kvaliteten på barnehagene har vært høyere i de kommunale 
barnehagene, som jo er overrepresentert i små og spredtbygde kommuner. 
 
En innvending mot å bruke yrkesaktivitet som forklaringsvariabel i analysen, er at 
kommunenes tilbud av barnehageplasser kan tenkes å påvirke husholdningenes 
arbeidstilbud og yrkesaktivitet. I så fall vil yrkesaktivitet ikke være et objektivt 
kriterium.	
20 Havnes og Mogstad (2009) finner imidlertid at kommunenes tilbud av 
barnehageplasser ikke har en kausal effekt på mødrenes arbeidstilbud. Et bedre 
kommunalt barnehagetilbud vil først og fremst fortrenge uformelle ordninger for 
barnepass, som for eksempel dagmamma. Dette arbeidet gir støtte til vår 
 	
 	
19 Se diskusjon i Langørgen (2007b). 20 Med et objektivt kriterium mener vi det samme som en eksogen variabel, det vil si en variabel som 
kommunene i liten grad kan påvirke gjennom sine valg.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	29	
tilnærming, som er basert på at yrkesaktivitet kan behandles som en uavhengig 
variabel i analysen. 
 
Kvinner i alderen 20-44 år som er heltids yrkesaktive, inkluderer kvinner som ikke 
har barn. Vi har derfor undersøkt muligheten for å avgrense målgruppen på en mer 
treffsikker måte. Dette blir gjort ved å se på om barna har heltids yrkesaktive for-
sørgere eller ikke. For barn som bor sammen med begge foreldrene kreves det at 
begge foreldrene må være heltids yrkesaktive for å komme med i gruppen av barn 
med heltids yrkesaktive forsørgere. Barna blir således delt inn i to grupper 
avhengig av om de har heltids yrkesaktive forsørgere eller ikke. Heltids yrkesaktive 
kvinner i alderen 20-44 år og barn 1-5 år blir deretter erstattet med de to nye 
kriteriene i modellen. I tillegg blir gjennomsnittlig utdanningsnivå i aldersgruppen 
30-59 år inkludert som en forklaringsvariabel i analysen. Denne variabelen fanger 
opp at foreldrenes holdninger til barnehager som tilsynsform kan variere med 
utdanningsnivå. Resultatene fra denne analysen er gjengitt i tabell 4.9. 
 
Vi finner at den estimerte merkostnaden er betydelig høyere for barn med heltids 
yrkesaktive forsørgere enn for andre barn i alderen 1-5 år. Den relative forskjellen 
mellom de to gruppene har imidlertid avtatt over tid. Dette skyldes at merkost-
naden for barn uten heltids yrkesaktive forsørgere har økt prosentvis mer enn 
merkostnaden for barn med heltids yrkesaktive forsørgere. Dette resultatet kan ha 
sammenheng med økt utbygging av barnehageplasser og økende barnehage-
dekning. Økt barnehagedekning har trolig slått ut sterkest blant barn som ikke har 
heltids yrkesaktive forsørgere, ettersom barn med heltids yrkesaktive allerede i 
utgangspunket hadde høy barnehagedekning, slik at det var mindre rom for 
ytterligere økning. Utdanningsnivå har en signifikant positiv effekt på utgiftene i 
2005, 2006 og 2007. 
 
Målgruppene i tabell 4.9 inkluderer både barn med og uten kontantstøtte. Kontant-
støtte blir i hovedsak utbetalt til familier med barn i alderen 1-2 år, og er ment som 
en økonomisk kompensasjon når de aktuelle barna ikke mottar barnehageplass. De 
fleste barn som mottar kontantstøtte vil derfor ikke ha plass i barnehage. Det synes 
derfor fornuftig å ekskludere disse barna fra målgruppen. Dette er gjort i tabell 
4.10, som tilsvarer tabell 4.9, bortsett fra at barna med kontantstøtte er trukket fra i 
de to målgruppene. Barna med kontantstøtte er plukket ut på grunnlag av at deres 
familie mottar mer enn kroner i kontantstøtte. 
 	
 
Tabell 4.9. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnehager, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ..................................................................	0,59 0,55 0,11 -0,30 -0,63 -0,34 -0,46 -0,79	 (1,51) (1,70) (0,29) (0,87) (1,58) (0,77) (1,04) (1,40)Barn 1-5 år uten heltids yrkesaktive forsørgere 	 ...........	7,45 2,73 7,78 13,75 20,91 24,90 37,13 53,98	(Barn med kontantstøtte er inkludert i målgruppen)	 	(2,31) (0,82) (2,19) (3,96) (4,79) (5,45) (7,21) (8,78)	Barn 1-5 år med heltids yrkesaktive forsørgere 	 ...........	30,43 38,41 40,94 52,57 57,68 75,37 81,26 102,60	(Barn med kontantstøtte er inkludert i målgruppen)	 	(6,53) (8,09) (8,88) (11,70) (11,02) (12,44) (13,34) (13,72)	Gjennomsnittlig utdanningsnivå	 .................................	-0,29 -0,10 0,09 0,21 0,33 0,33 0,37 0,30	 (1,79) (0,77) (0,67) (1,62) (2,46) (2,16) (2,65) (1,70)Sonekriteriet	 ............................................................	0,16 0,15 0,12 0,09 -0,03 -0,06 -0,05 -0,08	 (3,18) (3,28) (2,13) (1,99) (0,49) (0,87) (0,51) (0,82)Basiskriteriet 	 ...........................................................	0,58 0,49 0,12 0,34 0,13 0,03 0,00 0,43	 (4,97) (3,83) (0,74) (2,25) (0,88) (0,19) (0,01) (2,70) 
R2-justert	 .................................................................	0,62 0,63 0,60 0,62 0,61 0,57 0,61 0,61	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i løpende priser.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
30	 Statistisk sentralbyrå Tabell 4.10. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnehager, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Konstant	 ..................................................................	0,52 0,57 0,25 -0,14 -0,35 0,15 0,30 1,28	 (1,52) (1,93) (0,73) (0,42) (0,95) (0,33) (0,64) (1,91)Barn 1-5 år uten heltids yrkesaktive forsørgere	 ...........	30,64 16,54 20,39 36,66 49,82 50,32 69,16 78,02	(Barn med kontantstøtte er ikke inkludert i målgruppen)	 	(5,20) (2,62) (3,21) (5,62) (6,64) (5,92) (8,17) (5,48)	Barn 1-5 år med heltids yrkesaktive forsørgere	 ...........	44,11 50,73 54,15 63,88 63,28 79,00 74,38 92,40	(Barn med kontantstøtte er ikke inkludert i målgruppen)	 	(7,69) (8,20) (8,69) (11,21) (10,79) (12,14) (10,71) (9,22)	Gjennomsnittlig utdanningsnivå	 .................................	-0,31 -0,11 0,07 0,18 0,27 0,27 0,25 0,17	 (2,14) (0,91) (0,51) (1,34) (2,03) (1,78) (1,51) (0,74)Sonekriteriet	 ............................................................	0,14 0,14 0,13 0,11 -0,02 -0,06 -0,05 -0,14	 (3,32) (3,38) (2,41) (2,21) (0,33) (0,90) (0,62) (1,28)Basiskriteriet 	............................................................	0,55 0,47 0,10 0,28 0,14 0,09 0,00 0,11	 (5,24) (3,85) (0,72) (2,24) (1,06) (0,78) (0,03) (0,66) 
R2-justert	 .................................................................	0,67 0,63 0,62 0,64 0,63 0,61 0,62 0,54	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i løpende priser. 
 
 
Når disse barna trekkes fra, finner vi at effekten for barn uten heltids yrkesaktive 
forsørgere blir høyere enn før. De fleste barn med kontantstøtte har ikke heltids 
yrkesaktive forsørgere, og vanligvis mottar de heller ikke barnehageplass. Barn 
uten heltids yrkesaktive forsørgere og uten kontantstøtte vil derfor ha klart høyere 
sannsynlighet for å være i barnehage enn når vi ser på den samme gruppen 
inkludert barn med kontantstøtte. Det er derfor rimelig at den estimerte merkost-
naden per barn er høyere når barna med kontantstøtte holdes utenfor. Selv om barn 
med kontantstøtte blir holdt utenfor i målgruppen, finner vi fortsatt at merkost-
naden for barn med yrkesaktive forsørgere er høyere enn for barn uten heltids 
yrkesaktive forsørgere. Vi finner også at modellens forklaringskraft øker i alle 
årene unntatt 2008, sammenliknet med modellen i tabell 4.9 hvor barn med 
kontantstøtte er inkludert i målgruppen. Effekten av utdanningsnivået i kommunen 
er kun signifikant positiv i 2005 i denne modellversjonen. Effekten av utdannings-
nivå blir estimert lavere når vi ekskluder barn med kontantstøtte fra målgruppen. 
Helsestell 
Helsestell som blir tilbudt av norske kommuner omfatter blant annet kommune-
helsetjenesten og forebyggende tiltak i helsesektoren. Tabell 4.11 gir oss en 
oversikt over variabler som påvirker sektorens bundne kostnader. Koeffisienten 
knyttet til sonekriteriet, som fanger opp merkostnader knyttet til reiseavstander i 
kommunene, har en positiv og signifikant effekt på sektorens bundne kostnader. 
Dette tyder på at det er merkostnader knyttet opp til å yte et desentralisert tjeneste-
tilbud innenfor sektoren i kommuner med lange reiseavstander. En desentralisering 
av legekontorer og helsestasjoner vil dermed kunne medføre at befolknings-
grunnlaget er for lite til å utnytte stordriftsfordelene i sektoren. I kommuner med 
lange reiseavstander kan merutgifter være knyttet til at lege- og helsepersonell 
betjener kontorer flere steder i kommunen, og at dette gir både reisekostnader og 
ekstra utgifter til kontor, inventar og utstyr. 
 
Basiskriteriet har også en positiv og signifikant effekt på sektorens pengebruk i 
hele perioden. Denne effekten kan forklares gjennom at kommuner med få 
innbyggere ikke får utnyttet stordriftsfordelene knyttet til tilbudet av primær-
helsetjenester. Smådriftsulemper har sammenheng med at det blir gitt et 
utjevningstilskudd til privatpraktiserende leger i kommuner med lite pasient-
grunnlag, samt at det også er relativt høye kostnader for fastleger ansatt og lønnet 
av kommunen fordi de oftere har korte pasientlister. Små kommuner har også høye 
utgifter til beredskapsgodtgjørelse i legevakttjenesten. Det er behov for bedre 
legedekning i små kommuner i forhold til innbyggertallet for å kunne ivareta 
nødvendig vaktberedskap.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	31	
Tabell 4.11. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i helsestell, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	1,01 1,10 1,00 0,91 0,94 0,91 0,96 0,99	 (9,60) (9,16) (8,75) (8,76) (8,45) (7,54) (8,11) (8,20)Sonekriteriet	 ..........................	0,23 0,29 0,30 0,42 0,34 0,40 0,46 0,40	 (4,13) (5,72) (6,39) (9,79) (4,81) (6,16) (8,44) (7,80)Basiskriteriet 	..........................	1,55 1,20 1,42 1,75 1,56 1,77 1,74 1,92	 (9,47) (6,22) (8,41) (8,78) (9,76) (8,56) (8,78) (11,85)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår. 
Sosialhjelp 
Sektoren sosialhjelp omfatter flere funksjoner i KOSTRA: Sosialt forbyggende 
arbeid, tilbud til personer med rusproblemer, introduksjonsordningen, kvalifiser-
ingsordningen og økonomisk sosialhjelp. Introduksjonsordning skal sørge for at 
nyankomne innvandrere får gjennomført grunnleggende opplæring i norsk og 
samfunnskunnskap. I tillegg er det tiltak som skal forberede til ordinært arbeid eller 
utdanning. Programmet er opptil to år, helårs og heldags. Deltakere i introduksjons-
programmet har rett til å motta introduksjonsstønad. Formålet med kvalifiserings-
ordningen er å bidra til at personer som har lav inntekt og/eller som mottar 
sosialhjelp, kommer i arbeid. Tilbudet er ment for personer som vurderes å ha en 
mulighet for å komme i arbeid gjennom en tettere og mer forpliktende bistand og 
oppfølging. 
 
Kommunene mottar integreringstilskudd for flyktninger som har vært bosatt i 
Norge i mindre enn 5 år. Tilskuddet skal brukes på tiltak som iverksettes for å 
integrere flyktningene i samfunnet. Vi finner at innvandrere som utløser integrer-
ingstilskudd representerer en merkostnad for kommunene innenfor sektoren for 
sosialhjelp. Parameterestimatene knyttet til denne koeffisienten er på om lag 
60 000 kroner per flyktning i perioden 2001-2008, og øker noe mot slutten av 
perioden. 
 
Med bakgrunn i Rattsø-utvalgets innstilling, se NOU (1996:1), konkluderte man 
med at integreringen av flyktninger tar lengre tid enn 5 år, og at denne gruppen 
påfører kommunene merkostnader innenfor sosialhjelp. Tanken er at disse 
flyktningene benytter seg mer av sosialhjelpstjenester enn resten av befolkningen. 
Dagens inntektssystem bygger på denne innstillingen, og kommunene blir derfor 
kompensert for merkostnadene knyttet til innvandrere uten integreringstilskudd. 
Med utgangspunkt i denne hypotesen finner vi at en flyktning uten integrerings-
tilskudd koster mellom 7 700 og 12 400 kroner og er statistisk signifikant for alle 
år. 
 
Skilte og separerte, samt arbeidsledige, har en mindre stabil effekt på sektorens 
bundne kostnader. Bundne kostnader knyttet til skilte og separerte er beregnet til å 
ligge mellom 8 000 kroner og 12 000 kroner målt i 2008-priser. Kostnaden knyttet 
til en ekstra arbeidsledig er relativt høy i 2007 og 2008, på hhv. 31 600 kroner og 
29 800 kroner. De høye kostnadene for disse årene kan skyldes det høye aktivitets-
nivået, slik at kommunenes ressursinnsats per arbeidssøker kan antas å ha vært 
høyere enn normalt. 
 
Effekten av fattige med regionspesifikke fattigdomsgrenser er relativt lav i 2001 og 
høy i 2006, på hhv. 4 300 kroner og 10 800 kroner per person. Vi vet at disse to 
årene var preget av høy lønnsvekst, relativt lav arbeidsledighet og høy BNP-
vekst.	
21 Sett i sammenheng med figur 3.2, som viser at andelen fattige er relativt 
stabil i perioden, 4,1 prosent i 2001 og 4,0 prosent i 2006, er det ikke et entydig 
forhold mellom konjunktursituasjonen og utbredelsen av fattigdom. Den estimerte 
koeffisienten for effekten av fattigdom på bundne kostnader i sosialhjelpsektoren er 
statistisk signifikant for alle årene i analysen unntatt 2001. 
 
 	
 	
21 Se Pedersen (2008) for en nærmere forklaring av konjunktursituasjonen i den aktuelle perioden.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
32	 Statistisk sentralbyrå Tabell 4.12. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i sosialhjelp, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Konstant	 ..................................................................	-0,23 -0,37 -0,46 -0,38 -0,40 -0,47 -0,40 -0,23	 (1,37) (2,30) (2,54) (2,36) (2,27) (3,02) (2,52) (1,42)Flyktninger med integreringstilskudd	 ..........................	53,25 52,03 53,66 54,49 47,55 57,06 56,48 65,87	 (11,80) (13,99) (13,64) (13,55) (10,02) (10,62) (9,49) (16,29)Flyktninger uten integreringstilskudd	 ..........................	11,06 8,97 7,98 7,94 10,38 9,73 12,39 7,73	 (2,96) (2,61) (2,20) (2,17) (2,70) (2,70) (3,20) (2,10)Skilte og separerte 16-59 år	 ......................................	8,98 10,51 12,04 8,78 9,37 10,93 9,84 8,08	 (3,19) (4,23) (4,19) (3,60) (4,29) (4,77) (4,04) (3,30)Arbeidsledige 16-59 år 	..............................................	16,57 23,59 14,06 16,28 16,97 20,69 31,62 29,82	 (2,65) (4,37) (2,88) (3,17) (3,34) (3,08) (3,69) (3,43)Fattige	 ....................................................................	3,51 5,90 8,40 6,23 8,86 9,23 6,67 7,52	 (1,18) (2,01) (3,16) (1,93) (3,38) (3,47) (2,32) (2,56)Uførepensjonister 18-49 år	 ........................................	12,45 9,06 6,47 12,11 10,41 9,72 12,28 12,59	 (2,66) (1,95) (1,38) (3,08) (2,57) (1,95) (2,34) (2,50)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet til faste utgifter med 2008 som basisår. 
 
Virkningen av uførepensjonister 18-49 år er ikke statistisk signifikant i 2003, med 
bakgrunn i et lavt parameterestimat for dette året. Vi har likevel valgt å beholde 
denne forklaringsvariabelen i modellen, ettersom antall uførepensjonister er 
foreslått som et tildelingskriterium i inntektssystemet, og ettersom effekten av 
uførepensjonister er signifikant positiv i syv av årene. Ordningen med 
tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004, det vil derfor være nyttig å beholde 
variabelen i modellen for å kunne se hvordan merkostnaden per uførepensjonist 
utvikler seg i fremtiden. 
 
I tabell 4.12 kan flere av målgruppene være delvis overlappende. For eksempel kan 
en person være både arbeidsledig og fattig, og en person kan være både uføre-
pensjonist og skilt. Ved å kombinere fem av målgruppene i tabell 4.12 på 
forskjellige måter, finner vi at det er 31 mulige kombinasjoner når vi tar med alle 
grupper som har ett, to, tre, fire eller alle fem kjennetegn. Ved å definere slike 
gjensidig utelukkende målgrupper har vi mulighet til å studere eventuelle sam-
spillseffekter mellom de ulike kjennetegnene som utløser behov for sosialhjelp. Vi 
kan dermed ta hensyn til at effekten av å ha flere slike kjennetegn ikke nødvendig-
vis er lik summen av effektene for hvert enkelt kjennetegn. Denne tilnærmingen vil 
også kunne fange opp opphopning av levekårsproblemer i grupper som har flere 
forskjellige kjennetegn som øker behovet for sosialhjelp. Merk at denne 
tilnærmingen er forskjellig fra tidligere analyser som definerer opphopnings-
effekter på kommunenivå ved produktet av flere forklaringsvariable, se Langørgen 
(1995) og Borge-utvalget (2005). Slike effekter som er beregnet på kommunenivå 
vil ikke fange opp i hvilken grad det er overlapp mellom de ulike målgruppene på 
individnivå. Opphopningseffekter på kommunenivå kan fange opp at en kommune 
har høy forekomst av flere typer sosiale problemer, men gir ikke informasjon om 
hvor mange individer som har kun ett eller flere av de kjennetegn som bidrar til å 
øke risikoen for sosiale problemer. 
 
De 31 gjensidig utelukkende målgruppene ble først inkludert hver for seg i 
analysen. Deretter ble flere av målgruppene slått sammen til større grupper på en 
måte som reflekter at visse målgrupper har om lag like stor estimert merkostnad 
innenfor sosialhjelp. De nye målgruppene er definert hierarkisk slik at personer 
som er med i en gitt målgruppe, ikke er tatt med i andre målgrupper med lavere 
estimert merkostnad per person. Den gruppen som har høyest merkostnad, er 
personer som både er arbeidsledige og fattige. Denne gruppen har dermed høy 
risiko for å motta sosialhjelp. Den neste gruppen med middels høy merkostnad 
består av flyktninger 0-59 år med integreringstilskudd (eksklusive personer som 
både er arbeidsledige og fattige). Deretter kommer flere grupper med lavere 
estimert merkostnad, som uførepensjonister, resterende arbeidsledige, samt skilte 
og separerte. Gruppen av skilte og separerte inkluderer da ikke personer som er 
arbeidsledige, flyktninger med integreringstilskudd, eller uførepensjonister. Den 
siste målgruppen består av personer som er fattige og som ikke inngår i noen av de 
andre målgruppene. Den estimerte koeffisienten for denne gruppen er ikke 
signifikant forskjellig fra null. Effekten for resterende arbeidsledige er signifikant

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	33	
Tabell 4.13. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i sosialhjelp, 2001-2008* 
 
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ..................................................................	-0,29 -0,26 -0,36 -0,42 -0,51 -0,51 -0,52 -0,38	 (1,36) (1,39) (1,74) (2,20) (2,58) (2,86) (2,76) (1,64)1. Arbeidsledige 16-59 år som er fattige**	 ...................	40,75 96,02 106,17 78,70 69,93 75,93 113,87 150,67	 (1,17) (2,52) (3,20) (3,01) (2,37) (2,68) (3,47) (3,58)2. Flyktninger 0-59 år med integreringstilskudd	 ...........	17,48 39,62 45,75 45,63 49,64 56,40 56,30 59,71	 (5,57) (9,63) (12,86) (14,17) (10,37) (12,33) (9,48) (13,65)3. Uførepensjonister 18-49 år	 ....................................	15,85 12,65 9,98 15,02 14,67 12,73 15,84 17,24	 (3,98) (3,15) (2,55) (4,18) (4,03) (2,98) (3,49) (3,48)4. Resterende arbeidsledige 16-59 år	 .........................	6,94 9,25 12,01 10,80 8,28 12,68 9,07 16,24	 (1,63) (1,59) (2,74) (2,15) (1,72) (2,24) (0,95) (1,63)5. Skilte og separerte 16-59 år	 ...................................	7,04 7,72 7,63 6,21 7,06 9,98 9,28 8,75	 (2,20) (2,57) (2,65) (2,38) (2,95) (4,17) (3,56) (3,15)6. Resterende fattige**	 ..............................................	1,51 -2,06 4,22 2,16 6,53 4,17 7,01 8,69	 (0,25) (0,33) (0,91) (0,32) (1,75) (0,85) (1,45) (0,98)Urbanitetskriteriet	 .....................................................	0,05 0,05 0,04 0,05 0,07 0,05 0,06 0,05	 (1,40) (1,56) (1,34) (1,67) (2,34) (1,97) (1,86) (1,37) 
R2-justert	 .................................................................	0,37 0,49 0,53 0,56 0,58 0,61 0,57 0,55	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i løpende priser. Målgruppene er definert 
hierarkisk slik at de er gjensidig utelukkende. 
** I 2008 er det benyttet tall fra 2007 for fattige. 
 
positiv i kun tre av de åtte årene. For denne gruppen kan det imidlertid også bli lagt 
vekt på at effekten er økonomisk signifikant, med en merutgift som varierer 
mellom 6 900 kroner og 16 300 kroner i perioden. Merk at økningen over tid til 
dels har sammenheng med at koeffisientene i tabell 4.13 ikke er korrigert for 
prisvekst. 
 
I tabell 4.13 har ikke urbanitetskriteriet en signifikant positiv effekt på utgiftene til 
sosialhjelp, unntatt i 2005. Lavere signifikans sammenliknet med tabell 4.1 kan 
tyde på at dette kriteriet blant annet fanger opp samspillseffekter og overlapp 
mellom ulike målgrupper som bidrar til å øke utgiftene i større kommuner. Når vi 
kontrollerer for slike effekter får dermed urbanitetskriteriet mindre betydning. 
Barnevern 
Barnevernets hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i 
vanskelige situasjoner. Mer spesifikt inneholder sektoren aktivitetstilbud til barn og 
unge, barnevernstjenesten og barnevernstiltak i og utenfor familien. Barneverns-
tjenester er fortrinnsvis rettet mot barn som opplever omsorgssvikt. I de fleste 
tilfeller skyldes omsorgssvikt økonomiske eller sosiale vanskeligheter i familien. 
Derfor vil antall fattige og antall barn som ikke bor sammen med begge foreldre, 
være av betydning for sektorens bundne kostnader per innbygger i den enkelte 
kommune. 
 
Fra tabell 4.14 ser vi at antall barn med enslig forsørger har en positiv og signi-
fikant effekt på bundne kostnader i barnevern for alle år. Parameterestimatet 
varierer for øvrig mellom 9 700 kroner i 2008 og 18 700 kroner i 2004 målt i faste 
kroner. Effekten av antall fattige er relativt lav og ikke statistisk signifikant for 
2001-2003, men er statistisk signifikant for de øvrige årene. 
 
Målgruppen fattige kan gjøres mer treffsikker i forhold til barnevern ved å 
begrense den til fattige barn i alderen 0-15 år. Fattige barn og barn med enslig 
forsørger kan imidlertid være delvis overlappende målgrupper. Vi har derfor 
kombinert disse to gruppene slik at vi får fire gjensidig utelukkende målgrupper. 
Effekter for disse fire målgruppene på utgiftene til barnevern er rapportert i tabell 
4.15. Som forventet finner vi den største effekten for fattige barn med enslig 
forsørger, med unntak for 2001 og 2008. Ikke-fattige barn med enslig forsørger har 
en signifikant positiv effekt for samtlige år. Fattige barn med flere forsørgere har 
også en positiv effekt på utgiftene, men denne effekten er bare signifikant i 2005. 
Ikke-fattige barn med flere forsørgere har den klart laveste effekten på utgiftene, og 
denne effekten er ikke signifikant.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
34	 Statistisk sentralbyrå Tabell 4.14. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnevern, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Konstant	 ..................................................................	0,37 0,25 0,20 0,03 0,26 0,35 0,38 0,48	 (3,22) (2,33) (1,52) (0,27) (2,08) (2,72) (2,80) (3,31)Barn 0-15 år med enslig forsørger	 ..............................	11,49 17,20 17,94 18,74 14,61 13,37 14,09 9,71	 (3,79) (5,73) (4,69) (4,99) (3,79) (3,86) (3,21) (2,48)Fattige	 ....................................................................	2,54 3,04 3,12 7,47 5,86 5,69 6,72 7,15	 (1,02) (1,20) (1,41) (3,00) (2,32) (2,31) (2,47) (3,01)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet til faste utgifter med 2008 som basisår. 
Tabell 4.15. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnevern, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ..................................................................	0,09 -0,10 -0,12 0,05 0,34 0,47 0,64 0,87	 (0,48) (0,51) (0,55) (0,23) (1,16) (1,62) (1,89) (2,59)Barn 0-15 år med enslig forsørger, fattig**	 ..................	-0,62 32,49 19,99 31,84 18,21 31,88 28,10 8,67	 (0,06) (2,61) (1,87) (3,49) (1,67) (3,36) (2,72) (0,54)Barn 0-15 år med enslig forsørger, ikke fattig	 ..............	10,38 14,81 16,80 16,44 14,41 12,45 16,02 12,63	 (3,60) (5,43) (5,06) (5,23) (3,76) (3,10) (3,12) (2,74)Barn 0-15 år med flere forsørgere, fattig**	 ...................	8,25 2,80 6,41 7,78 15,96 7,22 12,73 15,26	 (1,48) (0,48) (1,28) (1,42) (2,61) (1,21) (1,84) (1,90)Barn 0-15 år med flere forsørgere, ikke fattig	 ..............	0,92 1,47 1,31 0,33 -0,43 -0,42 -1,31 -1,66	 (1,07) (1,68) (1,25) (0,30) (0,32) (0,32) (0,86) (1,06) 
R2-justert	 .................................................................	0,23 0,27 0,26 0,23 0,20 0,16 0,15 0,18	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i løpende priser. Gjensidig utelukkende 
målgrupper. 
** I 2008 er det benyttet tall fra 2007 for fattige. 
Tabell 4.16. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnevern, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ..................................................................	0,25 0,17 0,16 0,06 0,20 0,28 0,38 0,53	 (2,93) (2,02) (1,62) (0,58) (1,83) (2,53) (3,00) (3,85)Barn 0-15 år med enslig forsørger	 ..............................	7,97 13,09 15,13 15,85 11,13 10,65 12,85 8,72	 (3,35) (5,49) (4,78) (4,84) (3,31) (3,14) (3,00) (2,16)Fattige barn 0-15 år	 ..................................................	3,17 6,85 7,33 11,45 13,43 10,08 12,81 10,49	 (0,70) (1,44) (1,71) (2,60) (2,80) (2,16) (2,22) (1,66)Barn 0-15 år med forsørger som er uførepensjonist	 .....	7,20 4,87 0,07 6,14 8,69 12,91 7,26 8,88	 (1,74) (1,11) (0,02) (1,33) (1,74) (2,53) (1,36) (1,53) 
R2-justert	 .................................................................	0,23 0,26 0,25 0,23 0,22 0,18 0,15 0,18	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i løpende priser. 
** I 2008 er det benyttet tall fra 2007 for fattige. 	
 
Forholdet mellom nivået på de ulike effektene er relativt ustabile i tabell 4.15, og vi 
har derfor også laget en modellvariant hvor vi tillater delvis overlapp mellom barn 
som er fattige og barn med enslig forsørger. I tillegg har vi i denne modellvarianten 
inkludert en effekt av barn med en eller flere forsørgere som er uførepensjonist. 
Formålet med dette er å teste om uførhet kan bidra til problemer i tilknytning til 
omsorgen for barna. Resultatene fra denne analysen er rapportert i tabell 4.16. 
Effekten av barn med enslig forsørger er signifikant positiv i alle årene. Effekten av 
fattige barn er signifikant positiv for årene 2004-2007. Effekten av barn med 
forsørger som er uførepensjonist er positiv for alle årene i analysen, men denne 
effekten er bare signifikant i 2006. 
Pleie og omsorg 
Denne versjonen av modellen KOMMODE inkluderer åtte variabler som forklarer 
variasjoner i bundne kostnader per innbygger i pleie og omsorg: Folkemengden 67-
79 år, folkemengden 80-89 år, folkemengden 90 år og over, ressurskrevende 
brukere, psykisk utviklingshemmede 16 år og over (med eller uten vertskommune-
tilskudd), sonekriteriet og basiskriteriet. Alle variablene har en positiv effekt på 
sektorens bundne kostnader per innbygger. Til forskjell fra tidligere modell-
versjoner har vi valgt å dele opp psykisk utviklingshemmede over 16 år i to 
grupper, de som mottar vertskommunetilskudd og ikke. Se vedlegg B for en presis 
beskrivelse av de to variablene. 
 
Funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og befolkningen som er eldre enn 
67 år er potensielle brukere av pleie- og omsorgstjenester, og vil derfor påvirke de 
bundne kostnadene i sektoren. Bakgrunnen for at befolkningen 67 år og over er delt 
inn i tre grupper, er at merkostnaden for kommunene øker betydelig med alderen 
på brukerne av tjenestene. Dette skyldes at dekningsgraden er større for eldre

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	35	
brukere, samt at sektorens ressursinnsats per bruker øker med brukernes alder. På 
samme måte som for de eldre varierer sektorens merkostnader for yngre funksjons-
hemmete med pleietyngden. Siden vi ikke har informasjon om pleietyngden basert 
på diagnoser, har vi i modellen inkludert ressurskrevende brukere som er kvalifisert 
for øremerket tilskudd til kommunen. 
 
Tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere ble innført 1. januar 2004. 
Ordningen innebærer at kommunene får dekket 80 prosent av lønnskostnadene som 
overstiger innslagspunktet.	
22 Antall ressurskrevende brukere økte med 53 prosent 
fra 2004 til 2008. Den sterke veksten kan ha flere årsaker. For det første kan 
økningen skyldes en reformeffekt, gjennom at kommunene meldte inn for få 
tilfeller i 2004 når ordningen trådte i kraft. Det er mulig at kommunene ikke hadde 
oversikt over lønnskostnadene forbundet med de ressurskrevende brukerne og lot 
vente med å få oversikt over dette til året etter. For det andre kan det skyldes en 
priseffekt gjennom at det relativt sett ble billigere å yte tjenester til ressurskrevende 
brukere etter innføringen av ordningen. Med andre ord, kommunene kan ha økt 
både ressursinnsatsen og antallet av disse brukerne fordi både substitusjons- og 
inntektseffekten virker i denne retningen.	
23 For det tredje er det mulig at det 
forekommer en overrapportering av kostnader og antall ressurskrevende brukere, 
ettersom kommunene har et insentiv til dette gjennom den økonomiske kompen-
sasjonen som de mottar. Summen av disse effektene har trolig bidratt til et bedre 
tjenestetilbud for de ressurskrevende brukerne. Selv om antall ressurskrevende 
brukere økte, fikk kommunene refundert en stor andel av de økte kostnadene. 
 
Sonekriteriet fanger opp merkostnaden for kommuner med lange reiseavstander. 
Hvis en kommune har lange reiseavstander, bruker den mer ressurser på å yte 
hjemmetjenester, siden reisetiden per bruker øker med reiseavstandene i kom-
munen. Bakgrunnen for at sektorens bundne kostnader blir påvirket positivt av 
basiskriteriet er at tjenesteproduksjonen gir opphav til stordriftsfordeler. 	
Tabell 4.17. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i pleie og omsorg, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 .......................................................................	2,30 2,32 2,28 2,59 2,92 3,04 2,69 1,76	 (4,32) (4,02) (4,09) (4,48) (5,31) (4,84) (3,87) (2,49)Befolkning 67-79 år	 ........................................................	16,02 30,79 26,70 25,24 21,70 23,20 29,80 36,46	 (2,20) (3,80) (3,11) (3,06) (2,54) (2,35) (3,06) (3,24)Befolkning 80-89 år	 ........................................................	61,86 43,10 59,41 47,67 47,26 57,00 58,79 59,21	 (4,09) (2,79) (4,36) (3,74) (3,69) (4,14) (3,74) (2,99)Befolkning 90 år og over	 .................................................	195,67 197,00 162,86 218,26 233,87 229,09 182,45 192,36	 (4,80) (4,29) (3,82) (5,44) (5,78) (5,60) (4,21) (4,00)Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 	 .......................	187,16 243,46 144,10 175,97 192,85 267,80 274,18 261,47	 (3,80) (4,43) (2,41) (3,53) (3,48) (4,84) (5,58) (4,42)Psykisk utviklingshemmede med vertskommunetilskudd	 ....	676,12 680,46 617,90 510,91 477,03 428,66 754,83 939,97	 (19,28) (13,27) (4,42) (7,01) (7,05) (6,00) (14,78) (18,23)Ressurskrevende brukere**	 ............................................	527,46 716,61 768,02 804,66 797,58 731,58 775,73 905,85	 (3,17) (3,72) (4,47) (4,74) (6,24) (5,74) (5,60) (7,58)Sonekriteriet	 ..................................................................	0,47 0,45 0,58 0,79 0,73 0,39 0,95 1,20	 (3,08) (3,37) (4,83) (4,36) (3,51) (2,49) (3,52) (4,44)Basiskriteriet	 ..................................................................	3,68 2,74 1,99 2,52 1,61 1,85 2,30 2,89	 (7,67) (4,27) (2,98) (4,62) (2,96) (3,17) (4,11) (5,08)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet til faste utgifter med 2008 som basisår. 
** For årene 2001-2003 er det benyttet tall for 2004 for ressurskrevende brukere. 	
 
Tabell 4.17 presenterer effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i pleie- 
og omsorgssektoren. Effektene av alderskriteriene er statistisk signifikante i alle 
årene. Merkostnadene for de eldre øker sterkt med økende alder. 
 
Estimeringsresultatene viser at merkostnaden knyttet til ressurskrevende brukere 
øker fra 527 000 kroner i 2001 til 906 000 kroner i 2004. Bakgrunnen for denne 
økningen er at vi benytter antall ressurskrevende brukere i 2004 også som anslag 
 	
 	
22 Innslagspunktet var 700 000 kroner i 2004, 725 000 kroner i 2005, 745 000 kroner i 2006, 770 000 
i 2007 og 800 000 kroner i 2008. 
23 Substitusjonseffekten tilsier at kommunene vil øke ressursinnsatsen til ressurskrevende brukere, 
siden tjenestene som de mottar blir relativt sett billigere å produsere i forhold til andre kommunale 
tjenester. Inntektseffekten tilsier at kommunene vil øke ressursinnsatsen i alle kommunale tjenester 
siden de til en gitt tjenesteproduksjon har mer midler til rådighet.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
36	 Statistisk sentralbyrå	
for 2001-2003, ettersom vi ikke har tilgang til faktiske observasjoner for de tre 
første årene. Ressurskrevende brukere og psykisk utviklingshemmede med/uten 
vertskommunetilskudd er delvis overlappende grupper, slik at de tre variablene 
konkurrerer om oppmerksomheten. Det kan være årsaken til at den ene koef-
fisienten er lav når en annen er høy og motsatt for flere av årene. I 2008 er 
estimatene for både ressurskrevende brukere og psykisk utviklingshemmede med 
vertskommunetilskudd relativt sett høye, på hhv. 906 000 og 940 000 kroner. Dette 
kan bety at pengebruken som er rettet mot disse gruppene er økende, noe som kan 
ha sammenheng med høy kompensasjonsgrad gjennom det øremerkete 
statstilskuddet til ressurskrevende brukere. 
 
Sonekriteriet og basiskriteriet har signifikant positive effekter i alle årene, noe som 
bekrefter hypotesen om at det er stordriftsfordeler og merkostnader i spredtbygde 
strøk for denne sektoren. Størrelsen på disse koeffisientene er imidlertid ikke så 
stabile over tid. 
Kultur 
Sektoren kultur omfatter kino, bibliotek, idrett, museer, kunstformidling og 
religiøse formål. Basiskriteriet er den eneste variabelen som har en signifikant 
effekt på sektorens bundne kostnader. Bakgrunnen for denne sammenhengen er at 
små kommuner har høyere bundne kostnader per innbygger enn store kommuner, 
slik at det foreligger stordriftsfordeler. 
 
Tabell 4.18 presenterer effekten av basiskriteriet på utgifter i kultursektoren. Som 
vi ser fra tabellen er effekten av basiskriteriet statistisk signifikant i alle årene 
bortsett fra 2007, der t-verdien er på 0,50. Parameterestimatene synker i hele 
perioden, fra 0,66 i 2001 til 0,08 i 2007, bortsett at den øker i 2008 til 0,46. 
Resultatene gir i hovedsak støtte til hypotesen om at det er stordriftsfordeler i 
kultursektoren. 
Tabell 4.18. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i kultur, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,91 0,92 0,82 0,88 0,91 0,94 1,08 1,01	 (10,22) (9,99) (8,50) (10,49) (9,81) (10,14) (10,29) (9,94)Basiskriteriet 	..........................	0,66 0,63 0,53 0,53 0,53 0,33 0,08 0,46	 (4,19) (4,26) (3,40) (3,87) (4,17) (2,27) (0,50) (3,39)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår. 
Kommunale veier 
I denne versjonen av KOMMODE deles sektoren infrastruktur i følgende tre 
sektorer: (i) kommunale veier, (ii) vann, avløp og renovasjon, og (iii) øvrig 
infrastruktur. Sektoren kommunale veier, som vi her tar for oss, omfatter alle 
kostnader forbundet med kommunale veier, nyanlegg, drift, vedlikehold, miljø og 
trafikksikkerhetstiltak. Det er påvist to variabler som påvirker sektorens kostnader 
positivt: Snønedbør og kilometer kommunale veier. 
 
Det er rimelig å anta at kommunenes utgifter til drift og vedlikehold av veier øker 
med antall kilometer kommunale veier som kommunen rår over. Siden snø-
brøyting er forbundet med utgifter for kommunene, vil snønedbøren fange opp 
kommunenes brøytekostnader. Siden kostnadene knyttet til brøyting kan deles inn i 
faste og variable kostnader, er det naturlig at den faste beredskapskostnaden er 
stabil. Dette taler for at variasjoner i snønedbør over tid ikke har et 1:1 forhold med 
pengebruken i sektoren. Likevel er effekten av snønedbør på kommunenes utgifter 
relativt stabil over tid. De estimerte koeffisientene, presentert i tabell 4.19, knyttet 
til kilometer kommunale veier og snønedbør, er statistisk signifikante i hele den 
aktuelle perioden.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	37	
Tabell 4.19. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i kommunale veier, 2001-
2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,04 0,01 0,10 0,07 0,15 0,15 0,15 0,04	 (0,76) (0,15) (1,61) (1,10) (2,43) (2,26) (2,14) (0,60)Kilometer kommunale veier	 .....	19,69 21,12 14,65 19,53 16,68 18,64 16,53 21,63	 (12,16) (11,31) (7,26) (11,48) (8,62) (10,29) (6,64) (10,28)Snønedbør	 ............................	0,11 0,13 0,11 0,08 0,08 0,11 0,08 0,08	 (7,83) (6,50) (7,30) (5,76) (4,88) (4,69) (4,56) (4,15)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår. 
Vann, avløp og renovasjon 
Sektoren VAR omfatter all infrastruktur forbundet med vann, avløp og renovasjon. 
Fra tabell 4.20 ser vi at andelen høygradig rensekapasitet har en positiv og signi-
fikant effekt på sektorens pengebruk. Høygradig rensing av kloakk vil si at det 
benyttes kjemisk, biologisk eller en kombinasjon av disse rensemetodene. 
Metodene blir pålagt av fylkesmannen og skiller seg fra mekanisk rensing ved at 
kostnaden per renset liter vann er betydelig høyere. Parameterestimatene knyttet til 
denne koeffisienten varierer mellom 0,48 i 2001 og 0,70 i 2008. Vi finner også at 
det er smådriftsulemper i VAR-sektoren, siden basiskriteriet har en positiv effekt 
på sektorens bundne kostnader. Denne effekten er ikke statistisk signifikant for 
årene 2001-2003 og 2007-2008. Det vil derfor være ønskelig å estimere modellen 
på flere årganger etter 2008, for å teste hvorvidt effekten av stordriftsfordeler er 
signifikant i VAR-sektoren. 
Tabell 4.20. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i vann, avløp og renovasjon 
(	VAR	), 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Konstant	 ................................	1,29 1,21 1,14 1,11 1,11 1,15 1,12 0,95	 (11,33) (10,66) (10,05) (9,58) (9,20) (8,92) (9,47) (6,74)Høygradig rensekapasitet	 .......	0,48 0,57 0,55 0,56 0,58 0,60 0,56 0,70	 (5,58) (6,22) (6,11) (5,77) (6,51) (5,45) (5,37) (6,27)Basiskriteriet 	..........................	0,31 0,26 0,38 0,43 0,45 0,45 0,32 0,42	 (1,39) (1,34) (1,80) (2,36) (2,46) (2,32) (1,67) (1,56)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår. 
Øvrig infrastruktur 
Sektoren for øvrig infrastruktur omfatter blant annet bolig- og næringsformål, 
arealplanlegging, naturforvaltning og brannvern. Basiskriteriet er den eneste 
variabelen som har en signifikant effekt på sektorens bundne kostnader. Bak-
grunnen for denne sammenhengen er at små kommuner har høyere bundne 
kostnader per innbygger enn store kommuner, slik at det foreligger stordrifts-
fordeler. Tabell 4.21 viser at effekten av basiskriteriet er signifikant i alle årene. 
Størrelsen på effekten er imidlertid mindre stabil over tid. 
Tabell 4.21. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i øvrig infrastruktur, 2001-
2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	1,29 1,27 1,26 1,36 1,55 1,63 1,75 1,26	 (6,00) (6,01) (5,80) (7,41) (8,45) (8,61) (8,73) (5,14)Basiskriteriet	 ..........................	1,83 1,42 1,34 1,15 1,21 0,71 1,08 0,94	 (4,31) (3,23) (2,89) (2,88) (3,83) (2,20) (2,83) (2,35)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår. 
Netto driftsresultat 
Netto driftsresultat er definert som driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter, 
avdrag og utlån. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av invester-
inger eller avsettes til senere bruk. For et gitt nivå på kapitalslit og avdrag på lån vil 
et økt netto driftsresultat være det samme som økt sparing. Netto driftsresultat 
behandles som en residualsektor i KOMMODE. Det vil si at det ikke inngår en 
egen likning for netto driftsresultat i modellen, men at parametrene knyttet til netto 
driftsresultat blir estimert eller avledet fra likningene for de tolv tjenesteytende 
sektorene.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
38	 Statistisk sentralbyrå	
Minsteutgiften for netto driftsresultat er en funksjon av veksten i kommunenes 
inntekter fra et år til det neste. Veksten er beregnet ut fra et inntektsbegrep som 
tilsvarer frie inntekter, det vil si skatteinntekter pluss rammetilskudd. Til forskjell 
fra tidligere versjoner av modellen er inntektene også deflatert med den 
kommunale prisindeksen, slik at veksten er beregnet på grunnlag av realinntekter. 
Begrunnelsen for denne endringen er at en inntektsvekst som skyldes inflasjon ikke 
bidrar til økt netto driftsresultat på samme måte som en realvekst i inntektene. Ved 
realvekst vil det imidlertid foreligge tregheter i tilpasningen av aktiviteten til økte 
inntektsrammer. På grunn av slike tregheter vil realvekst i inntektene delvis slå ut i 
økt netto driftsresultat (eller økt sparing). Dette skyldes at det tar tid å tilpasse 
aktiviteten til de økte inntektsrammene. 
 
Tabell 4.22 viser at fra 30 til 73 prosent av en realinntektsvekst slår ut i form av økt 
netto driftsresultat. Effekten av inntektsvekst er statistisk signifikant i alle årene. 
En forklaring på variasjonen i punktestimatene kan være at tilpasningstregheten til 
kommunene avhenger av om inntektsveksten er forventet eller ikke. Ramme-
overføringene sammen med forventede skatteinntekter blir lagt fram i kommune-
proposisjonen året før. Det vil si at kommunene har relativt god tid til å øke ut-
giftene tilsvarende den forventede inntektsveksten. En uforutsett økning i skatte-
inntekter eller rammetilskudd vil derimot kunne slå sterkere ut på netto drifts-
resultatet. Variasjoner i skatteinngangen over konjunktursyklusen, samt tilleggs-
bevilgninger i form av tiltakspakker, eller over revidert nasjonalbudsjett, kan bidra 
til lavere forutsigbarhet innenfor en kort planleggingshorisont. Den sterke 
inntektsveksten i 2006 skyldtes både økt skatteinngang og at den nyinnsatte 
Regjeringen Stoltenberg II ønsket å forbedre kommuneøkonomien gjennom økte 
rammetilskudd. Det er derfor interessant at vi finner en særlig sterk effekt av 
inntektsveksten på netto driftsresultat nettopp i 2006. 
Tabell 4.22. Effekter av variabler som påvirker minsteutgiften til netto driftsresultat, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	-0,32 -1,02 -0,93 -0,60 -0,89 -0,77 -0,88 -2,28	Vekst i kommunale inntekter	 ....	0,40 0,32 0,51 0,30 0,62 0,73 0,54 0,53	 (7,21) (3,85) (6,60) (4,59) (9,50) (12,14) (11,78) (6,86)
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er omregnet 
til faste utgifter med 2008 som basisår. 
4.4. Effekter av variabler som påvirker marginale 
budsjettandeler 
Kommunenes bruk av frie disponible inntekter (og overskytende inntekter) antas å 
bli bestemt av lokale prioriteringer. I samsvar med likning (A.7) i vedlegg A er det 
inkludert observerbar heterogenitet i de marginale budsjettandelene for å fange opp 
effekter av lokale prioriteringer. En oversikt over effekter av variabler som 
påvirker de marginale budsjettandelene er gjengitt i tabell 4.23 – 4.25. 
Koeffisientene i tabellene er estimater på parametrene 	
ijβ	 i likning (A.7). 
 
Tabell 4.23 viser effekter av gjennomsnittlig utdanningsnivå. Vi finner at 
utdanningsnivået i kommunen har en signifikant positiv effekt på utgiftene i øvrig 
utdanning, barnehager, kultur og øvrig infrastruktur for de fleste årene. Effekten på 
utgiftene til administrasjon er derimot signifikant negativ, slik at administrasjon 
blir nedprioritert av kommuner med et høyt utdanningsnivå.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	39	
Tabell 4.23. Effekter av gjennomsnittlig utdanningsnivå på marginale budsjettandeler etter 
sektor, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	-0,03 -0,05 -0,06 -0,05 -0,05 -0,05 -0,04 -0,05	 (2,53) (3,81) (4,24) (4,21) (3,55) (4,06) (3,69) (4,16)Grunnskoler	 ...........................	-0,05 -0,03 -0,02 -0,01 -0,01 -0,01 0,01 0,00	 (3,70) (2,19) (1,51) (0,99) (0,93) (1,16) (0,50) (0,32)Øvrig utdanning	 ......................	0,02 0,02 0,01 0,02 0,01 0,02 0,02 0,02	 (3,10) (3,64) (2,39) (2,67) (1,89) (3,02) (3,17) (2,87)Barnehager	 ............................	0,03 0,02 0,02 0,03 0,02 0,02 0,02 0,01	 (3,95) (3,29) (3,46) (3,61) (3,31) (2,52) (2,73) (1,63)Helsestell	 ..............................	-0,01 0,00 -0,01 -0,01 -0,01 -0,01 -0,01 -0,01	 (1,29) (0,57) (0,82) (1,55) (0,93) (0,72) (0,77) (1,59)Sosialhjelp	 .............................	0,01 0,02 0,01 0,01 0,02 0,02 0,01 0,01	 (1,14) (2,79) (1,22) (1,82) (2,63) (3,01) (1,90) (2,32)Barnevern	 ..............................	-0,01 -0,01 0,00 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01	 (1,69) (1,03) (0,26) (1,18) (2,28) (1,99) (1,56) (1,78)Pleie og omsorg	 .....................	-0,01 -0,02 -0,04 -0,03 -0,03 -0,05 -0,02 0,00	 (0,56) (0,76) (1,80) (1,37) (1,19) (2,06) (0,84) (0,08)Kultur	 ....................................	0,01 0,02 0,01 0,02 0,01 0,02 0,02 0,02	 (2,10) (2,82) (1,65) (3,79) (2,05) (2,87) (2,41) (2,42)Kommunale veier	 ...................	0,00 0,00 0,00 0,00 -0,01 0,00 0,00 0,00	 (0,67) (0,28) (0,55) (1,21) (1,85) (0,78) (0,41) (0,54)VAR	 ......................................	0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 -0,01 -0,02	 (0,95) (0,36) (0,40) (0,14) (0,36) (0,10) (1,05) (1,44)Øvrig infrastruktur	 ...................	0,04 0,07 0,06 0,05 0,04 0,02 0,00 0,03	 (2,32) (4,02) (3,28) (4,12) (3,27) (1,36) (0,30) (1,83)Netto driftsresultat	 ..................	0,00 -0,03 0,01 -0,02 -0,02 0,02 0,00 -0,01	
*Avhengige variabler er løpende netto driftsresultat og utgifter i 12 tjenesteytende sektorer, målt i 1000 NOK per 
innbygger. T-verdien i absoluttverdi er gitt i parentes under koeffisientene. 
 
Tabell 4.24 viser effekter av sosialistandelen i kommunestyret. Den viktigste 
effekten av partisammensetningen synes å være at sosialistiske partier tenderer mot 
å nedprioritere netto driftsresultatet (eller sparingen), mens det varierer noe over tid 
hvilke tjenester som bli opprioritert. Det framgår imidlertid at øvrig infrastruktur er 
en sektor som gjennomgående blir opprioritert av de sosialistiske partiene, med 
statistisk signifikante resultater i tre av årene. 
Tabell 4.24. Effekter av sosialistandelen i kommunestyret på marginale budsjettandeler etter 
sektor, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	0,01 0,01 0,03 0,10 0,04 0,05 0,01 -0,01	 	(0,36) (0,22) (1,06) (3,41) (1,49) (1,75) (0,33) (0,51)	Grunnskoler	 ...........................	-0,07 -0,03 -0,01 0,00 0,00 -0,02 -0,01 0,01
 (1,97) (1,00) (0,42) (0,12) (0,06) (0,74) (0,23) (0,46)	Øvrig utdanning	 ......................	0,00 0,00 0,00 -0,01 -0,01 0,00 0,00 0,00
 (0,33) (0,20) (0,22) (0,79) (0,78) (0,02) (0,31) (0,29)	Barnehager	 ............................	0,01 0,02 0,01 -0,01 -0,02 -0,03 -0,01 0,00
 (0,88) (1,25) (0,59) (0,53) (1,77) (1,97) (0,54) (0,20)	Helsestell	 ..............................	0,03 0,04 0,02 0,00 0,00 0,03 0,02 -0,01
 (1,22) (2,34) (1,14) (0,16) (0,26) (1,84) (1,07) (0,35)	Sosialhjelp	 .............................	0,03 0,02 0,01 0,01 0,00 0,01 0,01 0,03
 (1,81) (1,53) (0,60) (0,71) (0,25) (1,07) (1,21) (2,53)	Barnevern	 ..............................	-0,01 0,00 0,02 0,01 0,03 0,00 0,01 -0,01
 (0,47) (0,28) (1,33) (1,16) (1,99) (0,08) (0,52) (0,51)	Pleie og omsorg	 .....................	0,08 0,09 -0,01 0,01 -0,02 0,03 0,02 0,01
 (1,50) (1,47) (0,26) (0,28) (0,57) (0,67) (0,33) (0,13)	Kultur	 ....................................	0,00 -0,02 -0,03 0,00 0,00 -0,02 -0,03 0,02
 (0,27) (1,07) (1,45) (0,30) (0,10) (1,35) (1,71) (1,07)	Kommunale veier	 ...................	0,01 0,00 0,00 0,00 0,01 0,00 0,01 0,00
 (0,59) (0,39) (0,35) (0,55) (0,81) (0,43) (1,69) (0,50)	VAR	 ......................................	0,00 -0,02 -0,01 -0,03 -0,03 -0,02 -0,02 -0,03
 (0,06) (0,85) (0,58) (1,23) (1,27) (0,97) (0,81) (1,20)	Øvrig infrastruktur	 ...................	0,07 0,03 0,03 0,08 0,07 0,05 0,08 -0,01
 (1,72) (0,72) (0,96) (2,38) (2,64) (1,60) (2,54) (0,54)	Netto driftsresultat	 ..................	-0,17 -0,14 -0,06 -0,17 -0,06 -0,08 -0,10 -0,01	
*Avhengige variabler er løpende netto driftsresultat og utgifter i 12 tjenesteytende sektorer, målt i 1000 NOK per 
innbygger. T-verdien i absoluttverdi er gitt i parentes under koeffisientene. 
 
Tabell 4.25 viser effekter av befolkningsandelen som er bosatt i tettbygde strøk. Vi 
finner at kultur og VAR blir prioritert av de mer tettbygde kommunene, mens øvrig 
infrastruktur blir sterkt nedprioritert. Effektene for disse tre sektorene er statistisk 
signifikante i de fleste årene. Det er også indikasjoner på at barnevern blir opp-
rioritert av tettbygde kommuner, men denne effekten er bare statistisk signifikant 
for fire av årene.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
40	 Statistisk sentralbyrå Tabell 4.25. Effekter av andelen bosatt tettbebygd på marginale budsjettandeler etter sektor, 
2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Administrasjon	 .......................	-0,02 -0,02 -0,02 -0,02 -0,03 -0,01 0,01 -0,02	 	(0,80) (0,85) (0,81) (0,98) (1,58) (0,45) (0,38) (0,94)	Grunnskoler	 ...........................	0,01 0,04 0,01 0,01 -0,02 -0,01 0,01 -0,02
 (0,48) (1,91) (0,31) (0,40) (1,06) (0,45) (0,68) (1,33)	Øvrig utdanning	 ......................	0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,00 0,00
 (1,34) (1,14) (1,09) (1,54) (1,32) (1,46) (0,28) (0,19)	Barnehager	 ............................	0,01 0,01 0,00 0,01 0,00 0,00 0,00 -0,02
 (0,64) (1,33) (0,01) (0,78) (0,51) (0,04) (0,09) (2,28)	Helsestell	 ..............................	0,01 0,00 0,02 0,03 0,02 0,01 0,01 0,01
 (0,64) (0,01) (1,50) (2,50) (1,58) (0,85) (1,19) (1,31)	Sosialhjelp	 .............................	0,01 0,00 0,01 0,01 0,01 0,01 0,00 0,00
 (0,74) (0,03) (1,20) (0,58) (1,40) (1,25) (0,37) (0,40)	Barnevern	 ..............................	0,03 0,02 0,01 0,01 0,01 0,02 0,00 0,02
 (3,41) (2,36) (1,46) (0,72) (0,82) (2,47) (0,49) (2,37)	Pleie og omsorg	 .....................	0,02 0,01 0,02 0,00 -0,04 -0,02 0,02 0,03
 (0,53) (0,16) (0,61) (0,12) (1,31) (0,57) (0,61) (0,82)	Kultur	 ....................................	0,02 0,04 0,04 0,03 0,02 0,03 0,01 0,00
 (2,00) (3,95) (2,73) (3,25) (2,92) (2,93) (0,98) (0,34)	Kommunale veier	 ...................	0,01 0,01 0,00 0,00 0,00 0,01 0,00 0,00
 (1,55) (1,50) (0,40) (0,55) (0,63) (0,98) (0,16) (0,97)	VAR	 ......................................	0,03 0,04 0,05 0,03 0,04 0,03 0,03 0,02
 (2,05) (2,33) (3,05) (2,35) (2,67) (1,90) (1,63) (1,23)	Øvrig infrastruktur	 ...................	-0,09 -0,09 -0,08 -0,11 -0,08 -0,06 -0,06 -0,02
 (3,69) (3,99) (3,54) (4,93) (3,92) (3,35) (4,14) (1,39)	Netto driftsresultat	 ..................	-0,04 -0,07 -0,06 0,01 0,06 -0,01 -0,03 0,00	
*Avhengige variabler er løpende netto driftsresultat og utgifter i 12 tjenesteytende sektorer, målt i 1000 NOK per 
innbygger. T-verdien i absoluttverdi er gitt i parentes under koeffisientene. 
 
De marginale budsjettandelene i likning (A.7) i vedlegg A kan beregnes på 
grunnlag av informasjonen i tabellene 4.23 – 4.25, samt konstantledd som er 
rapportert i tabell E.1 i vedlegg E. Gjennomsnittlige marginale budsjettandeler er 
rapportert i tabell (4.26). I de fleste sektorene finner vi at de marginale budsjett-
andelene er forholdsvis stabile. Lavest stabilitet finner vi for netto driftsresultat, 
som har hatt en markert økning i den gjennomsnittlige marginale budsjettandelen 
etter 2004. Det synes derfor som om netto driftsresultat har blitt mer følsomt 
overfor inntektsendringer, ikke bare på kort sikt, men også på lengre sikt. Høyere 
marginale budsjettandeler for netto driftsresultat vil slå ut ved at sparingen blir 
relativt høy i de velstående kommunene med god økonomi, og relativt lav i de 
fattige kommunene. En høyere prioritering av netto driftsresultat kan også ha 
sammenheng med en relativt sterk realinntektsvekst fra og med 2004. 
 
Det er også verdt å merke seg at den marginale budsjettandelen for barnehager har 
gått ned, slik at denne sektoren har blitt mindre inntektselastisk. Dette kan ha 
sammenheng med den sterke utbyggingen av barnehager og økt dekningsgrad i 
perioden, noe som kan bety at barnehager har inntatt en klar posisjon som et 
nødvendighetsgode. 
Tabell 4.26. Gjennomsnittlige marginale budsjettandeler etter sektor, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	0,153 0,127 0,139 0,122 0,125 0,114 0,116 0,133	Grunnskoler	 ...........................	0,120 0,114 0,118 0,095 0,110 0,102 0,088 0,102
Øvrig utdanning	 ......................	0,020 0,023 0,017 0,018 0,017 0,017 0,015 0,015
Barnehager	 ............................	0,066 0,065 0,059 0,055 0,056 0,042 0,035 0,032
Helsestell	 ..............................	0,049 0,060 0,061 0,057 0,058 0,059 0,058 0,055
Sosialhjelp	 .............................	0,014 0,009 0,012 0,014 0,015 0,014 0,013 0,012
Barnevern	 ..............................	0,015 0,015 0,014 0,013 0,012 0,014 0,011 0,016
Pleie og omsorg	 .....................	0,174 0,183 0,206 0,199 0,194 0,196 0,169 0,180
Kultur	 ....................................	0,067 0,074 0,074 0,074 0,066 0,076 0,073 0,062
Kommunale veier	 ...................	0,020 0,018 0,021 0,024 0,020 0,020 0,026 0,026
VAR	 ......................................	0,035 0,043 0,042 0,048 0,040 0,044 0,045 0,051
Øvrig infrastruktur	 ...................	0,131 0,149 0,131 0,140 0,107 0,128 0,114 0,147
Netto driftsresultat	 ..................	0,136 0,121 0,107 0,140 0,179 0,173 0,237 0,170	
* Gjennomsnitt blir beregnet ved å tilordne hver kommune lik vekt, og omfatter de kommunene som inngår i 
estimeringen av KOMMODE.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	41	
4.5. Utviklingen i bundne kostnader og frie disponible 
inntekter 
Hvordan de bundne kostnadene blir bestemt i KOMMODE er forklart på en 
detaljert måte i vedlegg A. I samsvar med likning (A.6) er det inkludert 
observerbar heterogenitet i de bundne kostnadene for å fange opp effekter av 
variabler som påvirker utgiftsbehovene. En oversikt over effekter av variabler som 
antas å påvirke utgiftsbehovene er gjengitt i tabell 4.4 – 4.21. Koeffisientene i 
tabellene er estimater på parametrene 	
ijα	 i likning (A.6). 	
Tabell 4.27. Gjennomsnittlige bundne kostnader etter sektor, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	3,63 3,00 3,42 3,66 3,41 3,61 3,85 3,94	Grunnskoler	 ...........................	8,71 9,14 9,25 9,40 9,22 9,60 9,85 9,58
Øvrig utdanning	 ......................	0,91 0,99 1,02 1,01 0,99 0,99 1,02 1,02
Barnehager	 ............................	1,57 1,90 2,05 2,41 2,51 3,29 3,80 4,21
Helsestell	 ..............................	1,67 1,72 1,71 1,80 1,72 1,80 1,88 1,92
Sosialhjelp	 .............................	1,18 1,32 1,34 1,28 1,30 1,29 1,21 1,27
Barnevern	 ..............................	0,79 0,85 0,86 0,91 0,95 1,00 1,08 1,06
Pleie og omsorg	 .....................	10,92 11,78 11,29 11,89 11,89 12,74 13,57 14,10
Kultur	 ....................................	1,11 1,12 0,99 1,05 1,08 1,05 1,10 1,16
Kommunale veier	 ...................	0,63 0,67 0,59 0,58 0,59 0,66 0,61 0,60
VAR	 ......................................	1,60 1,55 1,51 1,51 1,53 1,57 1,50 1,43
Øvrig infrastruktur	 ...................	1,86 1,73 1,69 1,73 1,95 1,86 2,10 1,56	
* Faste utgifter (i 1000 NOK) målt i 2008-kroner per innbygger. Gjennomsnitt blir beregnet ved å tilordne hver 
kommune lik vekt, og omfatter de kommunene som inngår i estimeringen av KOMMODE. 
 
De bundne kostnadene i likning (A.6) kan beregnes på grunnlag av informasjonen i 
tabellene 4.4 – 4.21. Gjennomsnittlige bundne kostnader er rapportert i tabell 
(4.27). Tabellen viser at de bundne kostnadene målt i faste 2008-kroner har økt fra 
2001 til 2008 for de fleste av tjenestene. Det har imidlertid vært en reell nedgang i 
de bundne kostnadene innenfor kommunale veier, VAR og øvrig infrastruktur fra 
2001 til 2008. Barnehager er den sektoren som har hatt den desidert sterkeste 
veksten i de bundne kostnadene, med en realvekst på 168 prosent i perioden. Dette 
bekrefter inntrykket av at det har vært gjennomført en nasjonal satsing på barne-
hager. Pleie- og omsorgsektoren har også hatt en betydelig realvekst i de bundne 
kostnadene. 
 
Mens frie disponible inntekter gir informasjon om størrelsen på inntektsgrunnlaget 
ut over de bundne kostnadene, kan overskytende inntekter tolkes som et mål for det 
finansielle grunnlaget for tjenestetilbudet på kort sikt. Frie disponible inntekter er 
upåvirket av gebyrer, renter og avdrag, samt minsteutgiftene for netto driftsresultat. 
Gebyrer vil imidlertid bidra til høyere overskytende inntekter, mens renteutgifter 
og avdrag samt minsteutgiften for netto driftsresultat bidrar til lavere overskytende 
inntekter sammenliknet med frie disponible inntekter. De to inntektsbegrepene er 
for øvrig høyt korrelert innenfor tverrsnittet av kommuner. 
 
Utviklingen over tid i gjennomsnittlige nivåer av de to inntektsbegrepene er 
presentert i tabell 4.28. Fra tabellen ser vi at kommunenes gjennomsnittlige frie 
disponible inntekter er relativt høye i 2006 med en verdi på om lag 6 700 kroner 
per innbygger. Nedgangen i de frie disponible inntektene i 2007 kan reflektere at 
de bundne kostnadene ble justert opp til et høyere nivå, samtidig som inntekts-
veksten avtok. De overskytende inntektene nådde imidlertid sitt høyeste nivå i 
2007 og 2008, noe som kan forklares med at minsteutgiften for netto driftsresultat 
falt fra et høyt nivå i 2006, noe som igjen har sammenheng med den sterke 
inntektsveksten i 2006. 
Tabell 4.28. Gjennomsnittlige frie disponible inntekter og overskytende inntekter, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Frie disponible inntekter	 ..........	5,46	4,77	5,57	4,62	5,73 	6,72 	4,90	5,31	Overskytende inntekter	 ...........	10,70	10,47	11,65	10,39	11,34 	11,08 	11,60	12,64	
* Faste utgifter (i 1000 NOK) målt i 2008-kroner per innbygger. Gjennomsnitt blir beregnet ved å tilordne hver 
kommune lik vekt, og omfatter de kommunene som inngår i estimeringen av KOMMODE.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
42	 Statistisk sentralbyrå	
5. Stabilitet og endring i bundne kostnader 
Modellen KOMMODE blir i utgangspunktet estimert i løpende priser. 
Koeffisienter for bundne kostnader målt i løpende priser er dokumentert i vedlegg 
D. Prisvekst vil imidlertid bidra til at disse koeffisientene øker over tid, noe som 
svekker sammenliknbarheten. Den første formen for standardisering av 
koeffisientene er derfor å deflatere dem med en prisindeks slik at koeffisientene er 
målt i faste priser. Denne typen standardisering er allerede gjort i tabellene i 
kapittel 4. 
 
I en situasjon med realvekst i inntekter og utgifter er det imidlertid ingen grunn til å 
forvente at koeffisienter målt i faste priser skal være stabile over tid. Realvekst i 
inntektsgrunnlaget vil bidra til økende dekningsgrader og/eller standarder i 
tjenestetilbudet, noe som kan slå ut i form av økende bundne kostnader målt i faste 
priser. Det er derfor av interesse å gjennomføre ytterligere standardiseringer som 
tar hensyn til realvekst i de økonomiske rammene for tjenesteytingen. Denne 
rapporten foreslår tre ulike metoder som kan benyttes for å regne ut standardiserte 
koeffisienter tilhørende bundne kostnader, slik at det blir korrigert for både 
prisvekst og realvekst. En gjennomgang av disse tre standardiseringsmetodene gis i 
kapittel 5.2. Kapittel 5.3, 5.4 og 5.5 presenterer resultatene av standardiseringen for 
hver av de tre metodene. I kapittel 5.6 studerer vi variasjonen over tid i de ulike 
standardiserte koeffisientene ved å presentere Gini-koeffisienter for hver av 
metodene. 
 
I tillegg til pris- og inntektsvekst er det også andre forhold som kan bidra til 
ustabilitet i de estimerte parametrene. Disse forholdene er diskutert nærmere i 
kapittel 5.1. I den grad vi finner ustabilitet i de standardiserte koeffisientene, har vi 
dermed et grunnlag for å vurdere hva som kan forklare de observerte endringene. 
5.1. Forhold som forklarer ustabilitet 
Foruten pris- og inntektsvekst er det flere andre forhold som kan skape ustabilitet i 
parameterestimatene i KOMMODE. De viktigste forholdene er: 
 
1. Statistisk usikkerhet 
2. Modellusikkerhet 
a. Kommuner som ikke passer inn i modellen 
b. Multikollinearitet 
c. Utelatte forklaringsvariable 
3. Dynamiske effekter 
a. Tilpasningstregheter 
b. Konjunktureffekter 
4. Politikk- og preferanseendringer 
a. Endringer i statlige reguleringer 
b. Lokalt initierte atferdsendringer 
 
Anta at vi befinner oss i en situasjon der vi har klart å identifisere den ”sanne” 
modellen, slik at alle økonometriske problemer er løst på en perfekt måte. Anta at 
det ikke forekommer målefeil i dataene, slik at alle kommuner passer inn i 
modellen. Anta videre at kommunenes rammebetingelser og preferanser ikke 
endrer seg over tid. Selv om dette var tilfellet, kunne vi forvente en viss ustabilitet i 
koeffisienter som er estimert på forskjellige tverrsnitt. Dette skyldes såkalt 
statistisk usikkerhet. Denne typen usikkerhet har sammenheng med at hvert sampel 
(eller tverrsnitt av kommuner) består av et begrenset antall observasjoner. Hvert 
sampel kan betraktes som en trekning fra en ukjent sannsynlighetsfordeling som 
beskrives av parameterne i modellen. De estimerte koeffisientene vil derfor bli 
forskjellige i forskjellige trekninger, og på forskjellige tverrsnitt. Den statistiske 
usikkerheten vil avta med antall observasjoner i analysen, men blir også påvirket 
av graden av samvariasjon mellom forklaringsvariablene og de avhengige 	
Statistisk usikkerhet

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	43	
variablene i analysen. Den statistiske usikkerheten som er knyttet til ulike 
koeffisienter i modellen er derfor varierende. 
 
Den statistiske usikkerheten til hver enkelt koeffisient kan beskrives ved hjelp av et 
såkalt konfidensintervall. Vi kan da trekke slutninger om at med en viss sann-
synlighet, for eksempel på 95 prosent, vil den sanne verdien til parameteren ligge 
innenfor konfidensintervallet. Når samme parameter blir estimert på forskjellige 
tverrsnitt, er det derfor av interesse om de forskjellige estimatene ligger innenfor 
hverandres konfidensintervall.	
24 I så fall kan den observerte ustabiliteten forklares 
som et resultat av den statistiske usikkerheten. På den annen side, hvis flere esti-
mater på samme parameter ligger utenfor hverandres konfidensintervall, så kan det 
tyde på at den statistiske usikkerheten ikke er en tilstrekkelig forklaring på 
ustabiliteten over tid.	
25 Det er da behov for å introdusere andre, supplerende 
forklaringer på hvorfor koeffisientene er ustabile. Vi kan imidlertid ikke se bort fra 
at statistisk usikkerhet er en medvirkende faktor i tilfeller der vi observerer 
ustabilitet. 
 
Modellusikkerhet fanger opp at ustabilitet i parameterestimatene kan skyldes 
forskjellige problemer med den økonometriske spesifikasjonen av modellen. 
Eksempler på slike økonometriske problemer er uteliggere, multikollinearitet og 
utelatte forklaringsvariable. 
 
En uteligger er en kommune som ikke passer inn i modellen. Det kan for eksempel 
dreie seg om kommuner som har ekstreme verdier på én eller flere av variablene 
som inngår i modellen. Slike kommuner kan derfor ligge utenfor det området hvor 
modellen er gyldig. Hvis slike kommuner blir inkludert ved estimeringen av 
modellen, kan det føre til skjevheter i modellens estimater. Den løsningen som vi 
har valgt i KOMMODE, er derfor å utelate uteliggerne ved estimeringen av 
modellen. Uteliggere kan også omfatte kommuner hvor det er opplagte målefeil i 
dataene, eller hvor kommunen av spesielle årsaker ikke passer inn i modellen. Et 
eksempel på det siste er Oslo kommune, som både har status som kommune og 
som fylkeskommune. Ettersom det er vanskelig å skille de fylkeskommunale 
utgiftene fra de kommunale utgiftene i regnskapet til Oslo, og ettersom de 
kommunale utgiftene vil bli overvurdert av de totale utgiftene, har vi valgt å utelate 
Oslo i estimeringen av modellen. Omfanget av målefeil i modellen er for øvrig blitt 
redusert gjennom arbeidet til Pedersen (2008). 
 
For å identifisere uteliggere i modellen har vi også funnet fram til kommuner som 
har spesielt store residualer ved første gangs estimering. Disse kommunene er 
deretter utelatt ved estimeringen av den endelige modellversjonen. En alternativ 
metode for å finne fram til utliggere, er å undersøke hvilke kommuner som har en 
selvstendig effekt på estimeringsresultatene. Hvis det å inkludere eller utelate en 
kommune i estimeringen, betyr at én eller flere av de estimerte koeffisientene blir 
betydelig endret, så taler det for at denne kommunen bør utelates fra estimeringen 
av modellen. Denne metoden har blitt benyttet for enkelte kommuner, men er ikke 
gjennomført på en systematisk måte for alle kommuner. Det er imidlertid rimelig å 
anta at de viktigste uteliggerne er blitt fanget opp gjennom å studere modellens 
residualer. 
 
Det er ikke rimelig at uteliggerne skal påvirke estimeringsresultatene eller nivået 
på de bundne kostnadene. På grunnlag av den estimerte modellen er det imidlertid 
 	
 	
24 Det er foretatt en analyse av statistisk usikkerhet i modellen. Vi finner at endringer i 
parameterestimatene (korrigert for pris- og inntektsvekst) for de fleste koeffisientene ligger innenfor 
statistiske feilmarginer. 
25 I en modell som KOMMODE, der vi estimerer om lag 100 forskjellige parametere, vil det at anslag 
på samme parameter ligger utenfor hverandres konfidensintervall av og til kunne være forenlig med at 
det er den statistiske usikkerheten som gir opphav til forskjellige estimater. Dette skyldes at det av og 
til vil oppstå type 1 feil i forbindelse med hypotesetesting. Ved type 1 feil blir hypotesen om at en 
koeffisient er lik en annen, forkastet selv om hypotesen er sann. Modellusikkerhet

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
44	 Statistisk sentralbyrå	
mulig å simulere bundne kostnader også for de kommunene som behandles som 
uteliggere. Ved å utelate uteliggerne fra estimeringen av modellen, vil disse 
kommunene ikke bidra til ustabilitet i modellens resultater. Det er derfor kun de 
uteliggerne som eventuelt ikke er blitt identifisert, som vil bidra til ustabilitet. 
 
Multikollinearitet mellom to eller flere forklaringsvariable skyldes at variablene er 
korrelert med hverandre. Ved høy korrelasjon mellom to forklaringsvariable vil det 
være vanskelig å skille mellom de to variablene, og et vanlig resultat er derfor at 
effektene av slike variable er uskarpt bestemt med relativt store konfidens-
intervaller. Dessuten kan høy korrelasjon mellom variablene bidra til ustabilitet i 
punktestimatene. Vi sier da at variablene konkurrerer om oppmerksomheten, og at 
parameterestimatene stjeler oppmerksomhet fra hverandre. Det betyr at de esti-
merte parametrene hver for seg ikke er sammenliknbare over tid. I situasjoner med 
multikollinearitet forventer vi at koeffisienten tilhørende den ene forklarings-
variabelen er relativt høy i år hvor effekten av den andre forklaringsvariabelen er 
relativ lav, men at gjennomsnittet av de to koeffisientene holder seg mer stabil. I 
tilfeller med multikollinearitet vil man dermed måtte se de estimerte koeffisientene 
i sammenheng for å kunne tolke resultatene. 
 
En mulig løsning på problemer med multikollinearitet er å redusere antallet 
forklaringsvariable i modellen, eller å slå sammen flere høyt korrelerte variable til 
én variabel. For eksempel har vi i denne rapporten valgt å slå sammen de to 
variablene for arbeidsledige i alderen 16-24 og 25-59 år til én variabel, som er gitt 
ved arbeidsledige i alderen 16-59 år. Når de to opprinnelige variablene er høyt 
korrelert, vil den sammenvektede variabelen fange opp mye av det samme 
fenomenet som de to separate variablene gjør hver for seg. På grunn av høy 
korrelasjon spiller det heller ikke så stor rolle nøyaktig hvilken sammenvekting 
som blir valgt. Uansett vil problemet med multikollinearitet bli redusert ved å 
begrense innslaget av høyt korrelerte variable. Kostnaden ved å gjøre dette kan 
anses som relativt liten, ettersom det reelle informasjonsinnholdet i modellen i liten 
grad blir redusert. 
 
Hvis vi derimot utelater variable som er noe lavere korrelert med de inkluderte 
variablene, og som har en teoretisk velbegrunnet og statistisk signifikant effekt på 
utgiftene, kan det bety at modellen er feilspesifisert. Ulempen med slike utelatte 
variable er for det første at modellens forklaringskraft blir redusert, og for det andre 
at de inkluderte variablene kan fange opp noe av effektene av de utelatte vari-
ablene, i den grad det er korrelasjon mellom utelatte og inkluderte variable. Dette 
siste fenomenet kalles utelatt variabel skjevhet. Når nivået på de utelatte variablene 
og/eller de inkluderte variablene endrer seg over tid, kan de utelatte variabel 
skjevhetene være ustabile, slik at de utelatte variablene bidrar til ustabilitet i 
modellens estimater. 
 
Basert på data for 2003 testet Langørgen mfl. (2005) hypoteser om variable som gir 
opphav til bundne kostnader i 12 tjenesteytende sektorer ut fra kjennskap til 
lovpålagte oppgaver, minstestandarder, produksjonsforhold og andre ramme-
betingelser for kommunene. Disse resultatene ligger til grunn for estimeringen av 
KOMMODE for 2001-2008. Gjennom arbeidet med modellen over lengre tid er det 
blitt testet ut effekter av mange forskjellige variable som ikke er blitt inkludert i 
modellen, fordi disse viser seg å ikke ha en statistisk signifikant effekt på utgiftene. 
Teoretisk begrunnete variable med en stabil og signifikant effekt på utgiftene er 
derimot blitt inkludert i modellen. Det er derfor blitt nedlagt et større arbeid for å 
identifisere eventuelle utelatte variable. 
 
Vi kan imidlertid aldri være sikre på at det ikke er variabler som burde ha vært 
inkludert, men som faktisk er utelatt i modellen. For det første kan det forekomme 
effekter av variable som vi ikke har tenkt på. For det andre vil vi alltid kunne støte 
på problemer med manglende data eller såkalt uobserverbar heterogenitet. Etter 
hvert som vi får tilgang på flere eller bedre data, vil vi derfor kunne teste ut flere

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	45	
effekter i modellen. For eksempel kan vi tenke oss å bruke det nye rapporterings-
systemet IPLOS til å måle pleietyngden til ulike brukergrupper innenfor pleie- og 
omsorgssektoren. 
 
Usikkerheten knyttet til valg av analysemodell er håndtert ved å teste betydningen 
av mange forskjellige forklaringsfaktorer i analysen. For å redusere omfanget av 
modellusikkerhet, er det dessuten viktig at pengebruken innenfor ulike 
tjenesteytende sektorer blir sett i sammenheng med hverandre (simultan analyse). 
Vi har derfor benyttet simultan analyse for å ta hensyn til at utgiftsbehov i en 
bestemt tjenesteytende sektor påvirker pengebruken i andre sektorer. For eksempel 
vil en økning i antall pleietrengende i en kommune gi mindre penger til disposisjon 
for barnehager og grunnskoler, gitt at inntektene ikke endrer seg. Den helhetlige 
tilnærmingen gjør at analysen er velegnet til å tallfeste variasjoner i kommunenes 
utgiftsbehov. En analyse av tjenesteytende sektorer hver for seg (partiell analyse) 
må nødvendigvis gi større modellusikkerhet, da en slik analyse ikke tar hensyn til 
sammenhenger som gjelder på tvers av sektorer. For en diskusjon av skjevheter i 
estimatene som oppstår ved bruk av partiell analyse, viser vi til Langørgen mfl. 
(2005). 
 
KOMMODE er en statisk mikroøkonometrisk modell. Et statisk modellrammeverk 
legger begrensinger på modelleringsmulighetene knyttet til dynamiske effekter. 
Tilpasningstregheter i kommunene og konjunktureffekter er dynamiske effekter 
som ikke fanges opp av modellutformingen i KOMMODE. Disse forholdene kan 
dermed påvirke nivået på parameterestimatene i modellen. 
 
Tilpasningstregheter beskriver en situasjon hvor det tar tid for kommunene å 
tilpasse aktiviteten til endrete rammebetingelser. I KOMMODE estimert på 
tverrsnittsdata er det kun inkludert én form for tilpasningstreghet, som gjelder 
effekten av inntektsvekst på minsteutgiften for netto driftsresultat. For å beregne 
inntektsveksten benytter vi inntekten i året før som utgangsnivå, noe som introdu-
serer et dynamisk aspekt i modellen. Vi finner at høyere inntektsvekst bidrar til 
høyere netto driftsresultat på kort sikt. 
 
Det er grunn til å anta at det også kan forekomme andre dynamiske effekter som 
ikke blir fanget opp av modellen. For eksempel kan behovet for en tjeneste øke 
som en følge av at antall personer i målgruppen går opp. Hvis det tar tid for 
kommunen å tilpasse kapasiteten i tjenestetilbudet til det økte behovet, kan det 
medføre et relativt sett dårligere tjenestetilbud for noen eller alle brukerne i en 
overgangsperiode. Slike tilpasningstregheter kan innebære ustabilitet i 
målgruppens effekt på de bundne kostnadene. 
 
Tilpasningstregheter kan skyldes omstillingskostnader og tidkrevende prosesser. 
Omstillingskostnader fanger opp at endringer i produksjonsmønsteret i kommunene 
er forbundet med kostnader. Kostnader knyttet til omstilling kan skyldes flere 
forhold. For det første vet vi at langsiktige kontrakter mellom kommunene og 
ansatte gjør at det er vanskelig for kommunene å tilpasse tjenesteproduksjonen til 
et ønskelig nivå på kort sikt. Sterkt stillingsvern og det faktum at lønnen til tilsatte 
ikke kan reduseres bidrar til dette. Kommunene kan med bakgrunn i dette ikke si 
opp ansatte uten videre eller redusere deres lønninger for å frigjøre midler. 
Kostnaden forbundet med at man ikke kan si opp kommunearbeidere i en 
omstillingsprosess vil dermed være en omstillingskostnad. Man kan riktignok 
omskolere de ansatte, men det vil også være forbundet med utgifter. 
 
Omstillingskostnader kan også skyldes rasjonering av kreditt eller innsatsfaktorer. 
Kredittrasjonering resulterer i at det tar tid for kommunene å skaffe til veie midler 
for å dekke kostnader forbundet med omstilling. Begrenset tilgang på innsats-
faktorer gjør at omstillinger i kommunene er kostbare, siden de må benytte seg av 
midlertidige løsninger som ofte er dyre, for å kunne tilby et fullstendig tjeneste-
tilbud. Det er dessuten naturlig å anta at omstillingskostnadene øker med 	
Dynamiske effekter

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
46	 Statistisk sentralbyrå	
omstillingshastigheten. For eksempel kan det koste mer å bygge en barnehage på 
en måned enn på et år. 
 
Tidkrevende prosesser er også en forklaring på ustabilitet i parameterestimatene i 
KOMMODE. Hvis det er slik at kommunen ikke har ledig produksjonskapasitet, 
vil det kunne ta tid å tilpasse produksjonen slik at den møter brukernes behov. 
Grunner til dette kan være tekniske og institusjonelle tregheter, for eksempel at 
kommunene ikke alltid kan justere arbeidskraft og kapital friksjonsfritt til endrete 
rammebetingelser. Eksempler på slike tregheter er ansettelsesprosesser, bygging av 
lokaler eller anskaffelse av innsatsfaktorer til produksjonen av de kommunale 
tjenestene. Tidkrevende prosesser fanger også opp at selv om kommunen har ledig 
produksjonskapasitet og midler nok til å dekke de bundne kostnadene, kan det ta 
tid før brukerne mottar de kommunale tjenestene de har krav på. Et eksempel på 
dette kan være at det tar tid å kontrollere om en potensiell sosialhjelpsbruker har 
krav på sosialhjelp. 
 
Berørte interesser kan bidra til at omstillingsprosesser er mer tidkrevende eller 
kostbart. Politikerne eller de ansatte i kommunene kan ha egeninteresser av at 
tjenesteproduksjonen i en bestemt sektor holder seg på et spesielt nivå. I slike 
tilfeller kan man tenke seg at de berørte interessene forsinker omstillingsprosessen 
eller gjør at den ikke er mulig å gjennomføre for kommunene. 
 
Økonomiske konjunkturer kan også påvirke utgiftene i de ulike kommunene, noe 
som dermed kan påvirke nivået på de estimerte koeffisientene i KOMMODE. Det 
kan tenkes at målgrupper som er konjunkturfølsomme, for eksempel arbeidsledige, 
kan bli behandlet forskjellig i en høykonjunktur og en lavkonjunktur. I en høy-
konjunktur vil det også være vanskeligere for kommunene å få fatt i bygnings-
arbeidere. Det betyr at effekten av tilpasningstregheter kan slå ut forskjellig i en 
høykonjunktur og en lavkonjunktur. 
 
En annen mulighet er at konjunktureffekter har sammenheng med uobservert 
heterogenitet i modellen. For eksempel kan de fattige være en sammensatt og 
uensartet gruppe som inkluderer en høyere andel trygdeavhengige i en lav-
konjunktur enn i en høykonjunktur. Endringer i sammensetningen av ulike 
målgrupper over konjunkturforløpet kan derfor bidra til å forklare ustabilitet i 
modellens estimater. 
 
Politikk- og preferanseendringer kan bidra til endringer i de estimerte parametrene. 
Politikkendringer refererer til endringer i statens regulering av kommunesektoren, 
mens preferanseendringer refererer til genuine endringer i atferden som ikke kan 
tilbakeføres til endringer i de statlige reguleringene eller andre endringer i 
rammebetingelsene. Politikk- og preferanseendringer kan karakteriseres som 
substansielle forklaringer på ustabilitet i modellens estimater. Disse endringene 
beskriver faktiske endringer i atferden til kommunene. Det er ønskelig å skille slike 
substansielle forklaringer fra de metodologiske forklaringene som ble diskutert 
ovenfor. Metodologiske forklaringer på ustabilitet refererer til statistisk usikkerhet, 
modellusikkerhet og dynamiske effekter. De substansielle forklaringene på 
ustabilitet bidrar til å forstå hvordan kommunenes atferd har endret seg over tid, 
mens de metodologiske forklaringene gir grunnlag for en diskusjon om hvordan 
modellen eventuelt kan forbedres. 
5.2. Standardiserte koeffisienter 
I tillegg til den kommunale deflatoren for prisjustering av parameterestimatene vil 
vi benytte følgende alternative standardiseringsmetoder: 
 
1. Standardisering av koeffisienter i forhold til sektorspesifikke utgifter 
2. Standardisering av koeffisienter i forhold til sektorspesifikke bundne kostnader 
3. Standardisering av koeffisienter i forhold til sektorspesifikk utgiftsvekst 
 	
Politikk- og 
preferanseendringer

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	47	
Den første metoden er definert ved 
(5.1) 	
itjt ijt
ijtuz
α	ϕ	=	 
 
der 	
jtz	representerer gjennomsnittet av den eksogene forklaringsvariabelen j for år 
t, 	
ijtα	kan tolkes som effekten på bundne kostnader i sektor i ved en økning på en 
enhet av en bestemt forklaringsfaktor j i år t, og 	
itu	 er landsgjennomsnittet for 
utgiftene i år t for sektor i. Den standardiserte koeffisienten 	
ijtϕ	 kan her tolkes som 
andelen av totale utgifter i sektoren som kan tilskrives en bestemt forklaringsfaktor. 
 
Ved beregningen av gjennomsnittene 	
jtz	 og 	itu	 vekter vi hver kommune likt. 
Siden hver kommune veier like mye ved estimeringen av modellens koeffisienter, 
har vi valgt å benytte den samme typen vekting ved beregning av standardiserte 
koeffisienter. Gjennomsnittlig verdi av forklaringsvariabel j i periode t kan 
uttrykkes som 
 
(5.2) 	
=	
=	
tM
mjmt
t jt	
z
M z
1	
1	 
(5.3) 	
=	
=	
tM
mimt
t it	
u
M u
1	
1	 
 
der m=(1,2,…,M	
t) benevner kommune,	jmtz	er verdien per innbygger på den 
eksogene variabelen j for kommune m i år t, og M	
t er antall kommuner som er med 
i estimeringen av modellen i år t.	26 Variabelen 	imtu	representerer pengebruken i 
sektor i for kommune m i år t. 
 
For variable som ikke er alderskriterier er i følge Langørgen (2001) 
kostnadsnøklene i inntektssystemet beregnet på tilsvarende måte som likning 
(5.1).	
27 En innvending mot denne tilnærmingen er at endringer i 	jtz	 fra år til år vil 
påvirke nivået på 	
ijtϕ	. Det betyr at endringer i de standardiserte koeffisientene kan 
skyldes endringer i nivået på forklaringsvariablene. En alternativ metode for å 
foreta standardiseringen er derfor å bruke gjennomsnittlig verdi på den eksogene 
forklaringsvariabelen for et bestemt år. I likning (5.4) setter vi dette året til å være 
2008. Vi får da 
 
(5.4) 	
itj ijt
ijtuz	
2008 ,	~	α
ϕ=	, 
 
der 	
2008 , j	z	er gjennomsnittlig verdi på forklaringsvariabel j for året 2008. På den 
annen side kan det argumenteres for at standardiseringen i likning (5.1) likevel er 
relevant, fordi en økning i 	
jtz	 over tid i følge modellen vil bidra til at 	itu	 går opp, 
 	
 	
26 Antall kommuner som er med i 	KOMMODE	 er forskjellig fra år til år. Det skyldes 
kommunesammenslåinger og at enkelte kommuner er fjernet fra estimeringen pga. at de har store 
residualer ved 1. gangs estimering av modellen, eller alene har en stor effekt på de estimerte 
koeffisientene. 	
27 Se likning (3.1) i Langørgen (2001). Metoden i inntektssystemet skiller seg imidlertid fra 
beregningene i denne rapporten ved at gjennomsnittene er basert på en annen vekting av kommunene. 
Kostnadsvektene i inntektssystemet benytter en vekting av kommunene i forhold til deres 
innbyggertall. Standardisering av 
koeffisienter i forhold til 
sektorspesifikke utgifter

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
48	 Statistisk sentralbyrå	
selv om alt annet holdes konstant. I en situasjon hvor 	jtz	 øker over tid, kan vi 
derfor forvente at 	
ijtϕ	 vil avta over tid. Forutsatt at elastisiteten av 	itu	 med hensyn 
på 	
jtz	 er mindre enn 1, vil 	ijtϕ	 derimot ha en tendens til å øke over tid. Begge de 
to metodene som standardiserer i forhold til sektorspesifikke utgifter kan derfor bli 
påvirket av endringer i nivået på forklaringsvariablene. I denne rapporten vil vi 
likevel legge spesielt vekt på resultatene basert på standardiseringen 	
ijtϕ	 i likning 
(5.1); ikke minst fordi denne standardiseringen er sammenliknbar med den 
metoden som brukes til å beregne kostnadsvekter i inntektssystemet. Resultatene 
for 	
ijtϕ	 er rapportert i kapittel 5.3 mens tallfesting av 	ijtϕ	 gitt ved (5.4) er 
rapportert i vedlegg F. 
 
Et annet relevant mål for stabilitet er gjennomsnittlige bundne kostnader i en 
bestemt sektor som andel av gjennomsnittlige utgifter i den samme sektoren, 
(5.5) 	
itit
itu
α	ψ	=	, 
 
der 	
itα	er gjennomsnittlig andel bundne kostnader i en sektor i for et bestemt år t, 
og 	
itu	er gjennomsnittlig utgift i den samme sektoren for år t. Ved å studere 	
itψ	over tid får vi informasjon om hvordan kommunenes bundne kostnader i en 
sektor varierer som andel av sektorens totale pengebruk. De bundne kostnadene 
som andel av totalutgiftene vil være relativt høye i sektorer med en lav 
inntektselastisitet, se Langørgen og Aaberge (2006). 
 
Ved beregningen av 	
itα	 vekter vi hver kommune likt, dvs. 
 
(5.6) 	
=	
=	
tM
mimt
t it	
M	1	
1	α α	, 
 
der 	
imtα	 er de bundne kostnadene i kommune m i år t for en bestemt sektor i. 
Den andre metoden for å standardisere koeffisientene knyttet til de bundne 
kostnader tar utgangspunkt i forholdet mellom bundne kostnader for en gitt 
forklaringsvariabel 	
jz	i en bestemt sektor i og bundne kostnader for alle 
forklaringsvariablene i den samme sektoren. Dette gir 
 
(5.7) 	
=	
=	k
jjt ijtjt ijt
ijt	
z z	
0
α
α	φ	 
 
der 	
jtz	er gjennomsnittsverdien av den eksogene forklaringsvariabelen j i år t, og 	
ijtα	kan tolkes som effekten på bundne kostnader i en bestemt sektor i ved en 
økning i forklaringsfaktor j med en enhet i år t. 	
ijtφ	 kan her tolkes som andelen av 
bundne kostnader som kan tilskrives en bestemt forklaringsfaktor. Så lenge de 
bundne kostnadene er stabile i forhold til utgiftene i en bestemt sektor, vil realvekst 
i inntektene ikke ha noen selvstendig effekt på de standardiserte koeffisientene 	
ijtφ	. 
 
Vi ønsker å bruke de standardiserte koeffisientene til å studere stabiliteten i 
parameterestimatene 	
ijtα	. Ved å la 	jtz	variere sammen med 	ijtα	 vil vi ikke få 	
Standardisering av 
koeffisienter i forhold til 
sektorspesifikke bundne 
kostnader

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	49	
rendyrket effekten av endringer i 	ijtα	. I en situasjon hvor 	jtz	 øker over tid, kan vi 
forvente at 	
ijtφ	 vil øke over tid, forutsatt at de andre forklaringsvariablene holdes 
konstant. Vi foretrekker derfor å benytte et basisår for forklaringsvariablene, 
samtidig som de estimerte koeffisientene tillates å variere over tid. Slike 
egenskaper har koeffisienten 
 
(5.8) 	
=	
=	k
jj ijtj ijt
ijt	
z z	
02008 , 2008 ,	
~	
α
α	φ	, 
 
der 	
2008 ,jz	 er gjennomsnittlig verdi på forklaringsvariabel j for året 2008. En fordel 
med den standardiserte koeffisienten 	
ijtφ	 er at den ikke blir påvirket av endringer i 
nivået på forklaringsvariablene. Valg av basisår kan imidlertid ha en viss betydning 
for sammenvektingen og dermed for den målte stabiliteten. Ved 
tilpasningstregheter kan vi forvente en reell nedgang i 	
ijtα	 på kort sikt når 	jtz	 
øker; noe som vil medføre at også 	
ijtφ	 går ned på kort sikt. Det kan imidlertid være 
nyttig at de standardiserte koeffisientene fanger opp denne typen ustabilitet. Legg 
merke til at de standardiserte koeffisientene 	
ijtφ	 vil være stabile dersom den 
prosentvise økningen i 	
ijtα	 over tid er den samme for alle forklaringsfaktorer j som 
inngår i de bundne kostnadene tilhørende sektor i. Ved normering i forhold til 
bundne kostnader vil standardiseringen ikke bli påvirket direkte av vekst i inntekter 
ut over bundne kostnader, og heller ikke av endringer i marginale budsjettandeler. 
Beregninger av 	
ijtφ	 er rapportert i kapittel 5.4. 
 
Den tredje og siste metoden korrigerer for sektorspesifikk utgiftsvekst ved å 
multiplisere parameterestimatene med veksten i sektorens gjennomsnittlige utgifter 
per innbygger fra beregningsåret t til basisåret 2008, dvs. 
 
(5.9) 	
it i ijt
ijtu u	
2008 ,	α	θ	=	, 
 
der 	
itu	og 	2008 , i	u	er landsgjennomsnittet for utgifter i henholdsvis år t og basisåret 
2008 for sektor i. Følgelig kan 	
ijtθ	 dermed tolkes som utgiftskorrigerte 
koeffisienter med 2008 som basisår. Denne standardiseringen korrigerer for både 
prisvekst og realvekst i utgiftene, og blir ikke direkte påvirket av endringer i nivået 
på forklaringsvariablene. Endringer i nivået på forklaringsvariablene kan imidlertid 
bidra indirekte til ustabilitet, dersom det foreligger tilpasningstregheter som ikke 
blir fanget opp av modellen. Endring av basisår i likning (5.9) vil tilsvare 
multiplikasjon med en konstant som ikke vil påvirke den målte stabiliteten. De 
standardiserte koeffisientene 	
ijtθ	 vil være stabile dersom den prosentvise økningen 
i 	
ijtα	 over tid er den samme som den prosentvise økningen i utgiftene tilhørende 
sektor i. Ved normering i forhold til utgiftsvekst vil standardiseringen både bli 
påvirket av vekst i bundne kostnader og av vekst i inntekter ut over bundne 
kostnader, samt av endringer i marginale budsjettandeler. Resultatene for 	
ijtθ	 er 
rapportert i kapittel 5.5. 	
Koeffisienter korrigert for 
sektorspesifikk utgiftsvekst

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
50	 Statistisk sentralbyrå	
5.3. Andeler av sektorspesifikke utgifter 
Som beskrevet i kapittel 5.2 blir standardiseringen i form av utgiftsandeler beregnet 
på grunnlag av løpende parameterestimater, samt løpende landsgjennomsnitt for 
forklaringsvariable og sektorspesifikke utgifter, se likning (5.1). En variant der 
2008 blir brukt som basisår for nivået på forklaringsvariablene (se likning (5.4)) er 
rapportert i vedlegg F. 
 
Utgiftsandeler for de bundne kostnadene etter tjenesteytende sektor er rapportert i 
tabell 5.1. Fra denne tabellen ser vi at sektorene administrasjon, grunnskoler, øvrig 
utdanning, helsestell, sosialhjelp, barnevern, pleie og omsorg og øvrig infrastruktur 
har relativt stabile utgiftsandeler for de bundne kostnadene. Utgiftsandeler for 
bundne kostnader i barnehager øker betydelig fra 2001 til 2008, noe som indikerer 
at inntektselastisiteten i denne sektoren har gått ned. I 2001 utgjør bundne 
kostnader 69 prosent av de totale utgiftene i sektoren, mens i 2008 utgjør bundne 
kostnader hele 91 prosent. Denne økningen har trolig sammenheng med mer statlig 
regulering og større utgifter til barnehager på grunn av økt satsing som følge av 
barnehageforliket i Stortinget fra 2004. Fra før vet vi at de mest gjennomregulerte 
sektorene har gjennomgående lave inntektselastisiteter og høye utgiftsandeler for 
de bundne kostnadene, jfr. Langørgen og Aaberge (2006). Det er derfor ikke 
overraskende at økt regulering og utbygging av en sektor bidrar til at tjenesten får 
mer karakter av å være et nødvendighetsgode. For kommunale veier, VAR-
sektoren og øvrig infrastruktur finner vi en viss nedgang i utgiftsandeler for de 
bundne kostnadene over perioden 2001-2008. Dette indikerer at disse sektorene 
har fått høyere inntektselastisiteter, slik at de har fått mer karakter av å være 
luksusgoder. Gjennomsnittlig bundne kostnader som andel av totale utgifter er 
meget stabil over tid, på tross av at de totale bundne kostnadene har økt betydelig i 
perioden 2001-2008. 
Tabell 5.1. Bundne kostnader som andel av utgifter etter sektor, 2001-2008*	 	
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	0,687 0,688 0,668 0,733 0,700 0,733 0,738 0,698	Grunnskoler	 ...........................	0,871 0,887 0,870 0,904 0,880 0,894 0,908 0,881
Øvrig utdanning	 ......................	0,820 0,817 0,850 0,851 0,846 0,854 0,866 0,849
Barnehager	 ............................	0,693 0,742 0,753 0,813 0,798 0,880 0,906 0,912
Helsestell	 ..............................	0,760 0,732 0,708 0,757 0,728 0,734 0,740 0,736
Sosialhjelp	 .............................	0,886 0,937 0,911 0,902 0,900 0,906 0,900 0,896
Barnevern	 ..............................	0,838 0,857 0,850 0,877 0,879 0,881 0,902 0,847
Pleie og omsorg	 .....................	0,853 0,861 0,826 0,850 0,844 0,853 0,875 0,863
Kultur	 ....................................	0,616 0,607 0,546 0,585 0,600 0,566 0,574 0,600
Kommunale veier	 ...................	0,746 0,786 0,705 0,702 0,719 0,746 0,667 0,645
VAR	 ......................................	0,819 0,788 0,770 0,763 0,777 0,771 0,747 0,695
Øvrig infrastruktur	 ...................	0,566 0,523 0,522 0,539 0,613 0,562 0,603 0,458
 
I alt	
 .......................................	0,789 0,798 0,775 0,806 0,800 0,812 0,826 0,800	
* Gjennomsnitt blir beregnet ved å tilordne hver kommune lik vekt, og omfatter de kommunene som inngår i 
estimeringen av KOMMODE. 
 
I tabell 5.2 – 5.4 er utgiftsandeler for de bundne kostnadene fordelt på bidragene 
fra de ulike forklaringsfaktorene innenfor ulike sektorer. Standardiserte koeffi-
sienter for alderskriterier er rapportert i tabell 5.2. Effekten av barn i barnehage-
alder som andel av barnehageutgiftene har økt betydelig, noe som må ses i 
sammenheng med økt utbygging og regulering av denne sektoren. Vi finner en del 
ustabilitet i de standardiserte koeffisientene fra 2001 til 2002. Den relative effekten 
på grunnskoleutgiftene avtar for barn 6-12 år og øker for barn 13-15 år fra 2001 til 
2002. Disse endringene blir imidlertid reversert fra 2007 til 2008. Den relative 
effekten på utgiftene i pleie og omsorg øker for eldre 67-79 år og avtar for eldre 
80-89 år fra 2001 til 2002. Det observerte mønsteret kan tyde på at alderskriteriene 
innenfor disse sektorene til en viss grad konkurrerer om oppmerksomheten. 
Imidlertid er hovedinntrykket at alderskriteriene har en stabil effekt målt som 
utgiftsandeler, med unntak av barnehagesektoren. Over tid er flere av koeffisient-
ene bemerkelsesverdig stabile når vi også tar i betraktning den statistiske 
usikkerheten.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	51	
Tabell 5.2. Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter aldersgruppe og sektor, 2001-2008 
Variabel Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Befolkning 1-5 år	 	Barnehager	 .............	0,398 0,318 0,423 0,561 0,603 0,595 0,637 0,744	Befolkning 6-12 år	 	Grunnskoler	 ............	0,419 0,350 0,368 0,377 0,401 0,351 0,348 0,454
Befolkning 13-15 år	 	Grunnskoler	 ............	0,246 0,300 0,279 0,299 0,289 0,244 0,304 0,229
Befolkning 67-79 år	 	Pleie og omsorg	 ......	0,128 0,226 0,193 0,175 0,148 0,149 0,185 0,216
Befolkning 80-89 år	 	Pleie og omsorg	 ......	0,214 0,142 0,198 0,157 0,157 0,179 0,179 0,169
Befolkning 90 år og over	 	Pleie og omsorg	 ......	0,109 0,107 0,090 0,121 0,135 0,129 0,101 0,106	
 
Standardiserte koeffisienter for sosio-demografiske variable er rapportert i tabell 
5.3. Vi finner at de fleste effektene varierer en del over tid uten at vi finner en klar 
positiv eller negativ trend i de standardiserte koeffisientene. Den relative effekten 
av barn med enslig forsørger på utgiftene i barnevern var imidlertid økende fra 
2001 til 2004, og deretter fallende fra 2004 til 2008. Foruten statistisk usikkerhet 
kan innslaget av ustabilitet for demografiske og arbeidsrelaterte variable skyldes 
multikollinearitet, uobservert heterogenitet og konjunktureffekter. Multi-
kollinearitet mellom psykisk utviklingshemmete og ressurskrevende brukere kan 
være utslagsgivende i pleie- og omsorgssektoren. Uobservert heterogenitet kan ha 
relativt stor betydning innenfor barnevern, siden denne sektoren har lavere 
forklaringskraft enn andre sektorer i modellen. En antakelse om at sosialhjelp er en 
relativt konjunkturfølsom sektor får bare delvis støtte, siden resultatene ikke endrer 
seg på en helt systematisk måte over konjunkturforløpet. Lavkonjunkturen i 2003 
er imidlertid sammenfallende med en relativt høy effekt av fattige og en relativt lav 
effekt av uførepensjonister på utgiftene til sosialhjelp. Effekten av flyktninger med 
integreringstilskudd på sosialhjelp er for øvrig høy under lavkonjunktur og lav 
under høykonjunktur, noe som tyder på at kommunenes kostnader for å integrere 
flyktningene er relativt høy under lavkonjunktur. En tilsvarende konjunktureffekt 
for flyktninger kan også gjelde for øvrig utdanning, noe som trolig har 
sammenheng med utgifter til voksenopplæring. 
Tabell 5.3. Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter sosio-demografiske variable og sektor, 2001-2008 
Variabel 
Sektor	
 ................	.	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Barn 0-15 år med enslig forsørger	 	Barnevern	 ............	.0,340 0,481 0,515 0,543 0,419 0,371 0,367 0,242	Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 	Øvrig utdanning	 ....	.0,178 0,282 0,384 0,296 0,278 0,233 0,304 0,202
 Barnehager	...........	.0,283 0,325 0,358 0,322 0,344 0,370 0,318 0,300
Flyktninger med integreringstilskudd 	 	Øvrig utdanning	 ....	.0,128 0,154 0,150 0,156 0,180 0,160 0,119 0,114
 Sosialhjelp	 ...........	.0,212 0,242 0,255 0,258 0,211 0,216 0,193 0,196
Flyktninger uten integreringstilskudd	 	Sosialhjelp	 ...........	.0,069 0,052 0,044 0,046 0,058 0,056 0,075 0,044
Skilte og separerte 16-59 år	 	Sosialhjelp	 ...........	.0,342 0,385 0,431 0,332 0,351 0,423 0,402 0,314
Arbeidsledige 16-59 år	 	Sosialhjelp	 ...........	.0,150 0,236 0,166 0,194 0,180 0,163 0,191 0,163
Fattige	 	Sosialhjelp	 ...........	.0,108 0,168 0,250 0,182 0,245 0,259 0,191 0,206
 Barnevern	 ............	.0,110 0,123 0,135 0,301 0,217 0,201 0,216 0,222
Uførepensjonister 18-49 år	 	Sosialhjelp	 ...........	.0,172 0,119 0,080 0,157 0,126 0,115 0,144 0,135
Psykisk utviklingshemmete 16 år og over	 	Pleie og omsorg	 ...	.0,058 0,072 0,044 0,055 0,062 0,083 0,079 0,073
Psykisk utviklingshemmete med vertskommunetilskudd	 Pleie og omsorg	 ...	.0,015 0,011 0,009 0,009 0,008 0,007 0,011 0,014
Ressurskrevende brukere	 	Pleie og omsorg	 ...	.0,032 0,041 0,044 0,045 0,048 0,042 0,050 0,063	
Tabell 5.4. Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter andre kostnadsfaktorer og sektor, 2001-2008 
Variabel 
Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Kilometer kommunale veier	 	Kommunale veier	 ..........	0,357 0,382 0,278 0,371 0,325 0,335 0,282 0,373	Snønedbør i meter	 	Kommunale veier	 ..........	0,335 0,391 0,307 0,249 0,207 0,240 0,218 0,225
Andel høygradig rensekapasitet	 	VAR	 .............................	0,111 0,133 0,127 0,132 0,138 0,135 0,135 0,169
Landbrukskriteriet	 	Administrasjon	 ..............	0,044 0,040 0,014 0,063 0,050 0,071 0,078 0,057
Sonekriteriet	 	Grunnskoler	 ..................	0,074 0,083 0,080 0,102 0,084 0,077 0,100 0,099
 Barnehager	 ...................	0,086 0,069 0,053 0,039 - - - -
 Helsestell	 ......................	0,083 0,104 0,103 0,138 0,114 0,129 0,139 0,118
 Pleie og omsorg	 ............	0,029 0,027 0,035 0,045 0,040 0,021 0,047 0,056
Basiskriteriet	 	Administrasjon	 ..............	0,263 0,242 0,253 0,280 0,250 0,254 0,248 0,281
 Grunnskoler	 ..................	0,072 0,074 0,068 0,080 0,070 0,072 0,078 0,070
 Barnehager	 ...................	0,101 0,077 0,033 0,046 - - - -
 Helsestell	 ......................	0,218 0,163 0,191 0,238 0,215 0,232 0,222 0,239
 Pleie og omsorg	 ............	0,089 0,064 0,047 0,058 0,037 0,040 0,048 0,058
 Kultur	 ...........................	0,113 0,109 0,094 0,095 0,096 0,057 0,013 0,078
 VAR	 .............................	0,049 0,042 0,063 0,070 0,074 0,070 0,051 0,066
 
Øvrig infrastruktur	 ..........	0,173 0,138 0,135 0,116 0,124 0,069 0,101 0,090

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
52	 Statistisk sentralbyrå	
Standardiserte koeffisienter for andre kostnadsfaktorer er rapportert i tabell 5.4. 
Effektene av snønedbør har gått noe ned i perioden, noe som kan ses i sammen-
heng med økt inntektselastisitet for kommunale veier. Andel høygradig rense-
kapasitet har en relativt stabil effekt som andel av utgiftene i VAR-sektoren. For 
effekten av landbrukskriteriet på utgiftene i administrasjon er det året 2003 som 
skiller seg ut, da effekten er mye lavere enn i de andre årene. 
 
Sonekriteriet og basiskriteriet kan til en viss grad konkurrere om oppmerksom-
heten, samtidig som den simultane strukturen i KOMMODE gjør at endringer i én 
sektor kan påvirke resultatene for andre sektorer i modellen. Den relative effekten 
av sonekriteriet har økt noe i grunnskoler, helsestell og pleie og omsorg, men har 
avtatt i barnehager. Den relative effekten av basiskriteriet har avtatt i barnehager, 
pleie og omsorg, kultur og øvrig infrastruktur. Administrasjon og helsestell er de 
sektorene som har de største utgiftsandelene knyttet til basiskriteriet, og i disse 
sektorene har basiskriteriet en stabil effekt som andel av utgiftene. Det samme 
gjelder for grunnskoler. 
5.4. Andeler av sektorspesifikke bundne kostnader 
Som beskrevet i kapittel 5.2 blir standardiseringen foretatt på grunnlag av løpende 
parameterestimater, mens 2008 blir brukt som basisår for nivået på forklarings-
variablene, se likning (5.8). I tabell 5.5 – 5.7 er bidrag fra de ulike forklarings-
faktorene beregnet som andeler av de bundne kostnadene innenfor ulike sektor. Det 
viser seg at siden de estimerte konstantleddene endrer seg over tid, vil forklarings-
variablenes bidrag som andeler av bundne kostnader også bli påvirket av endringer 
i konstantleddene. Endringer i standardiserte koeffisienter som stammer fra 
konstantleddene er det imidlertid vanskelig å tolke. 
 
Standardiserte koeffisienter for alderskriterier er rapportert i tabell 5.5. Effekten av 
barn i barnehagealder (1-5 år) har blitt større målt som andel av de bundne kost-
nadene i barnehager. For øvrig er fordelingen av de bundne kostnadene stabil, med 
noen få unntak for enkelte år. I 2006 og 2008 har aldersgruppen 13-15 år en relativt 
lav effekt på bundne kostnader i grunnskoler. I 2001 har aldersgruppen 67-79 år en 
relativt lav effekt på bundne kostnader i pleie og omsorg. 
Tabell 5.5. Bidrag til bundne kostnader som andel av bundne kostnader etter aldersgruppe og 
sektor, 2001-2008 
Variabel Sektor 
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Befolkning 1-5 år	 	Barnehager	 ..... 	0,522 0,383 0,508 0,636 0,700 0,650 0,687 0,816	Befolkning 6-12 år	 	Grunnskoler	 .... 	0,460 0,379 0,411 0,408 0,451 0,390 0,379 0,516
Befolkning 13-15 år	 	Grunnskoler	 .... 	0,305 0,359 0,335 0,337 0,330 0,273 0,334 0,260
Befolkning 67-79 år	 	Pleie og omsorg	 	0,133 0,240 0,218 0,196 0,171 0,172 0,210 0,251
Befolkning 80-89 år	 	Pleie og omsorg	 	0,248 0,162 0,234 0,178 0,179 0,204 0,200 0,196
Befolkning 90 år og over	 	Pleie og omsorg	 	0,150 0,142 0,123 0,157 0,170 0,157 0,119 0,122	
 
Standardiserte koeffisienter for sosio-demografiske variable er rapportert i tabell 
5.6. Det er flere effekter som synes å være påvirket av konjunkturforløpet, med 
høykonjunktur i 2001 og 2006-2007, og lavkonjunktur i 2003-2004. Dette gjelder 
for effektene av barn med enslig forsørger som mottakere av barnevern, heltids 
yrkesaktive kvinner som mottakere av barnehager og øvrig utdanning, samt 
flyktninger med integreringstilskudd og skilte og separerte som mottakere av 
sosialhjelp. Alle disse effektene viser seg å være motsykliske, i den forstand at 
effektene er relativt store under lavkonjunkturen. Det er ønskelig å observere et 
lengre konjunkturforløp før vi kan trekke mer sikre konklusjoner om betydningen 
av økonomiske konjunkturer. Det virker imidlertid plausibelt at det særlig er 
sosialhjelp, barnevern og barnehager som er konjunkturavhengig. Svingninger i 
effekter av sosio-demografiske variable i pleie og omsorg skyldes først og fremst 
høy korrelasjon mellom disse variablene.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	53	
Tabell 5.6. Bidrag til bundne kostnader som andel av bundne kostnader etter sosio-demografiske variable og sektor, 2001-2008 
Variabel 
Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Barn 0-15 år med enslig forsørger	 	Barnevern	 ...........	0,434 0,591 0,633 0,643 0,481 0,421 0,404 0,286	Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 	Øvrig utdanning	 ...	0,238 0,389 0,513 0,403 0,386 0,297 0,368 0,238
 Barnehager	 .........	0,461 0,485 0,535 0,451 0,484 0,448 0,367 0,329
Flyktninger med integreringstilskudd 	 	Øvrig utdanning	 ...	0,126 0,126 0,108 0,118 0,144 0,150 0,125 0,134
 Sosialhjelp	 ..........	0,217 0,210 0,222 0,243 0,194 0,215 0,204 0,219
Flyktninger uten integreringstilskudd	 	Sosialhjelp	 ..........	0,086 0,069 0,063 0,067 0,081 0,070 0,085 0,049
Skilte og separerte 16-59 år	 	Sosialhjelp	 ..........	0,478 0,553 0,649 0,510 0,499 0,537 0,463 0,351
Arbeidsledige 16-59 år	 	Sosialhjelp	 ..........	0,124 0,174 0,107 0,133 0,127 0,143 0,209 0,182
Fattige	 	Sosialhjelp	 ..........	0,131 0,218 0,319 0,255 0,332 0,319 0,221 0,230
 Barnevern	 ...........	0,120 0,130 0,137 0,320 0,241 0,223 0,241 0,262
Uførepensjonister 18-49 år	 	Sosialhjelp	 ..........	0,182 0,131 0,096 0,193 0,153 0,131 0,159 0,150
Psykisk utviklingshemmete 16 år og over	 	Pleie og omsorg	 ...	0,073 0,090 0,056 0,065 0,072 0,094 0,091 0,085
Psykisk utviklingshemmete med vertskommunetilskudd	 	Pleie og omsorg	 ...	0,014 0,013 0,013 0,010 0,010 0,008 0,013 0,016
Ressurskrevende brukere	 	Pleie og omsorg	 ...	0,051 0,065 0,073 0,073 0,073 0,063 0,064 0,073	
 
Tabell 5.7. Bidrag til bundne kostnader som andel av bundne kostnader etter andre kostnadsfaktorer og sektor, 2001-2008 
Variabel 
Sektor 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Kilometer kommunale veier	 	Kommunale veier	 ........	0,477 0,480 0,372 0,523 0,422 0,398 0,419 0,579	Snønedbør i meter	 	Kommunale veier	 ........	0,455 0,505 0,470 0,363 0,336 0,401 0,339 0,349
Andel høygradig rensekapasitet	 	VAR	 ..........................	0,145 0,178 0,178 0,181 0,184 0,185 0,184 0,243
Landbrukskriteriet	 	Administrasjon	 ............	0,066 0,060 0,022 0,086 0,073 0,098 0,107 0,081
Sonekriteriet	 	Grunnskoler	 ...............	0,081 0,087 0,088 0,112 0,096 0,085 0,112 0,113
 Barnehager	 ................	0,124 0,088 0,066 0,048 . . . .
 Helsestell	 ...................	0,104 0,132 0,138 0,179 0,154 0,171 0,189 0,161
 Pleie og omsorg	 ..........	0,031 0,028 0,038 0,049 0,045 0,023 0,053 0,065
Basiskriteriet	 	Administrasjon	 ............	0,392 0,355 0,377 0,382 0,357 0,348 0,338 0,403	
 	Grunnskoler	 ...............	0,087 0,086 0,079 0,090 0,081 0,083 0,087 0,079	
 	Barnehager	 ................	0,159 0,108 0,045 0,058 . . . .	
 	Helsestell	 ...................	0,298 0,228 0,273 0,316 0,297 0,320 0,300 0,324	
 	Pleie og omsorg	 ..........	0,103 0,072 0,055 0,066 0,043 0,046 0,054 0,067	
 	Kultur	 .........................	0,191 0,183 0,172 0,163 0,161 0,101 0,023 0,130	
 	VAR	 ..........................	0,062 0,054 0,081 0,092 0,094 0,091 0,069 0,096	
 	Øvrig infrastruktur	 .......	0,316 0,267 0,257 0,216 0,202 0,125 0,168 0,196	
 
Standardiserte koeffisienter for andre kostnadsfaktorer er rapportert i tabell 5.7. 
Den relative effekten av snønedbør på kommunale veier har gått ned. Relative 
effekter av andel høygradig rensekapasitet og landbrukskriteriet har gått opp. 
Relative effekter av sonekriteriet har gått opp med unntak for barnehager, mens 
relative effekter av basiskriteriet har gått ned i barnehager, pleie og omsorg, kultur 
og øvrig infrastruktur. 	
5.5. Koeffisienter korrigert for sektorspesifikk utgiftsvekst 
Som beskrevet i kapittel 5.2 blir standardiseringen i forhold til en indeks for 
sektorspesifikk utgiftsvekst beregnet på grunnlag av løpende parameterestimater, 
mens 2008 blir brukt som basisår for utgiftsnivået i hver enkelt sektor, se likning 
(5.9). Denne standardiseringen er målt i (tusen) 2008-kroner per enhet av 
forklaringsvariabelen, og ikke i form av andeler.	
28 Tabell 5.8 – 5.10 gjengir 
koeffisienter korrigert for utgiftsvekst. Vi får dermed tatt hensyn til både inflasjon 
og realvekst i utgiftene. Denne metoden for standardisering er den mest velegnede 
når formålet er å måle koeffisientenes stabilitet. For det første blir 
standardiseringen ikke direkte påvirket av endringer i nivået på forklarings-
variablene. For det andre blir standardiseringen ikke direkte påvirket av endringer i 
nivået på konstantleddene som inngår i de bundne kostnadene. 
 
Resultatene basert på de ulike standardiseringsmetodene viser imidlertid i 
hovedsak samme tendens. Barn i barnehagealder har blitt tillagt økt vekt, også etter 
at vi har korrigert for utgiftsvekst i barnehagesektoren. Vi gjenfinner et motsyklisk 
mønster i ytelsene knyttet til sosio-demografiske kjennetegn, særlig innenfor 
sosialhjelp, barnevern, barnehager og øvrig utdanning. Sonekriteriet har fått økt 
 	
 	
28 Effekter av basiskriteriet er målt i millioner 2008-kroner per kommune.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
54	 Statistisk sentralbyrå	
betydning, og basiskriteriet har fått redusert betydning innenfor flere av sektorene. 
Effekten av basiskriteriet omregnet til utgiftsnivået i 2008 har imidlertid vært 
relativt stabil innenfor administrasjon og grunnskoler, som er de sektorene hvor 
smådriftsulempene har størst betydning målt i kroner. Med unntak av 2001 er 
effekten av basiskriteriet også relativt stabil innenfor pleie og omsorg. Effekten av 
sonekriteriet er mindre stabilt innenfor pleie og omsorg. Et hovedinntrykk er for 
øvrig at de fleste koeffisientene er forholdsvis stabile over tid. 	
Tabell 5.8. Koeffisienter korrigert for utgiftsvekst etter aldersgruppe og sektor, 2001-2008 
Variabel Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Befolkning 1-5 år	 	Barnehager	 ............	28,17 22,63 30,73 41,73 45,78 46,42 50,79 60,31	Befolkning 6-12 år	 	Grunnskoler	 ...........	46,92 39,05 40,98 42,19 45,38 40,04 39,84 52,93
Befolkning 13-15 år	 	Grunnskoler	 ...........	68,64 81,65 73,70 76,82 73,40 61,95 77,61 58,82
Befolkning 67-79 år	 	Pleie og omsorg	 ......	20,43 36,80 31,88 29,47 25,15 25,37 31,41 36,46
Befolkning 80-89 år	 	Pleie og omsorg	 ......	78,89 51,51 70,93 55,66 54,79 62,33 61,95 59,21
Befolkning 90 år og over	 	Pleie og omsorg	 ......	249,56 235,42 194,44 254,83 271,12 250,51 192,26 192,36	
Tabell 5.9. Koeffisienter korrigert for utgiftsvekst etter sosio-demografiske variable og sektor, 2001-2008 
Variabel 
Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Barn 0-15 år med enslige foreldre	 	Barnevern	 ........	15,15 21,61 22,15 22,67 16,84 14,68 14,63 9,71	Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 	Øvrig utdanning	 	3,40 5,41 7,56 5,93 5,59 4,39 5,66 3,57
 Barnehager	 ......	20,80 23,99 27,04 24,74 26,49 26,77 22,73 20,36
Flyktninger med integreringstilskudd	 	Øvrig utdanning	 	28,95 28,23 25,65 27,91 33,65 35,76 31,05 32,37
 Sosialhjelp	 .......	56,77 52,41 51,56 54,42 46,43 56,62 59,24 65,87
Flyktninger uten integreringstilskudd	 	Sosialhjelp	 .......	11,79 9,03 7,67 7,93 10,14 9,66 13,00 7,73
Skilte og separerte 16-59 år	 	Sosialhjelp	 .......	9,57 10,58 11,57 8,77 9,15 10,84 10,32 8,08
Arbeidsledige	 	Sosialhjelp	 .......	17,67 23,76 13,51 16,26 16,57 20,53 33,17 29,82
Fattige	 	Sosialhjelp	 .......	3,74 5,94 8,07 6,22 8,65 9,16 7,00 7,52
 Barnevern	 ........	3,35 3,82 3,85 9,04 6,75 6,25 6,98 7,15
Uførepensjonister 18-49 år	 	Sosialhjelp	 .......	13,27 9,13 6,22 12,09 10,16 9,64 12,88 12,59
Psykisk utviklingshemmete 16 år og over	 	Pleie og omsorg238,72 290,94 172,06 205,46 223,57 292,84 288,92 261,47
Psykisk utviklingshemmete med vertskommunetilskudd Pleie og omsorg862,35 813,19 737,76 596,52 553,00 468,74 795,42 939,97
Ressurskrevende brukere	 	Pleie og omsorg672,75 856,39 916,99 939,50 924,60 799,99 817,44 905,85	
Tabell 5.10. Koeffisienter korrigert for utgiftsvekst etter andre kostnadsfaktorer og sektor, 2001-2008 
Variabel 
Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Kilometer kommunale veier	 	Kommunale veier	 ............	21,73 22,95 16,24 21,72 18,82 19,53 16,75 21,63	Snønedbør i meter	 	Kommunale veier	 ............	0,12 0,14 0,12 0,09 0,09 0,12 0,08 0,08
Andel høygradig rensekapasitet	 	VAR	 ..............................	0,50 0,59 0,58 0,58 0,60 0,60 0,57 0,70
Landbrukskriteriet	 	Administrasjon	 ................	3,64 3,24 1,15 4,97 3,99 5,63 6,22 4,43
Sonekriteriet	 	Grunnskoler	 ...................	1,00 1,09 1,06 1,40 1,17 1,06 1,43 1,40
 Barnehager	 ....................	0,50 0,39 0,30 0,23 . . . .
 Helsestell	 .......................	0,27 0,33 0,33 0,46 0,38 0,43 0,48 0,40
 Pleie og omsorg	 ..............	0,60 0,54 0,70 0,92 0,84 0,42 1,01 1,20
Basiskriteriet	 	Administrasjon	 ................	4,79 4,27 4,39 4,88 4,34 4,45 4,34 4,88	
 	Grunnskoler	 ...................	2,54 2,53 2,27 2,67 2,33 2,44 2,63 2,32	
 	Barnehager	 ....................	1,50 1,12 0,47 0,66 . . . .	
 	Helsestell	 .......................	1,84 1,33 1,54 1,92 1,73 1,88 1,80 1,92	
 	Pleie og omsorg	 ..............	4,69 3,28 2,38 2,94 1,86 2,02 2,42 2,89	
 	Kultur	 .............................	0,71 0,66 0,56 0,57 0,57 0,34 0,08 0,46	
 	VAR	 ..............................	0,33 0,27 0,40 0,45 0,47 0,45 0,33 0,42	
 	Øvrig infrastruktur	 ...........	1,90 1,47 1,41 1,22 1,30 0,73 1,06 0,94	
5.6. Stabilitetsmål 
For å tallfeste stabiliteten til modellens estimater vil vi bruke et mål på variasjon i 
de standardiserte koeffisientene over tid. Til dette formålet benytter vi Gini-
koeffisienten. Denne koeffisienten brukes tradisjonelt som et mål på inntekts-
ulikhet, men kan også tolkes som et mål på relativ spredning i en fordeling. Gini-
koeffisienten tar verdier mellom til 1, der verdien svarer til fullstendig likhet 
eller ingen variasjon, mens verdien 1 svarer til maksimal variasjon. Lavere Gini-
koeffisient kan derfor tolkes som et uttrykk for høyere stabilitet når Gini-
koeffisienten er beregnet over en tidsserie av standardiserte parameterestimater. 
Sammenliknet med standardavviket er Gini-koeffisienten mindre følsom overfor 
ekstremobservasjoner. Et argument mot å benytte standardavviket som stabilitets-
mål er derfor at standardavviket legger for stor vekt på enkeltstående år som skiller 
seg mye ut fra de øvrige årene i analysen.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	55	
Stabilitetsmålene er rapportert for fire typer av koeffisienter: 
 
• Koeffisienter korrigert for prisvekst 
• Koeffisienter korrigert for sektorspesifikk utgiftsvekst (jfr. likning (5.9)) 
• Bidraget til bundne kostnader som andel av bundne kostnader (jfr. likning (5.8)) 
• Bidraget til bundne kostnader som andel av utgifter (jfr. likning (5.1)) 
 
De fire kolonnene i tabell 5.11 – 5.13 svarer til hver av de fire standardiserings-
metodene. Stabilitet for befolkningsvariablene er rapportert i tabell 5.11. 
Befolkningsvariablene viser jevnt over høy grad av stabilitet for alle standard-
iseringsmetoder. Et unntak er barn i barnehagealder. Som vi ser fra tabell 5.11 
gjelder dette spesielt for merutgifter i priser for denne koeffisienten. Det skyldes at 
koeffisienten tilhørende denne variabelen øker over tid som følge av den økte 
nasjonale satsingen på barnehager. Denne effekten blir mer stabil når vi benytter 
koeffisienter målt som budsjettandeler eller som er korrigert for utgiftsvekst. Som 
det framgår av kapittel 5.7 har imidlertid også disse koeffisientene økt i verdi over 
tid. Dette kan skyldes at den økte barnehagedekningen reduserer betydningen av 
kvinnelig yrkesaktivitet for variasjoner i barnehageutgiftene mellom kommunene. 
Det betyr at barn 1-5 år får økt vekt som andel av de bundne kostnadene og som 
andel av utgiftene. 
 
Tabell 5.12 viser Gini-koeffisienter for sosio-demografiske variable. På samme 
måte som befolkningsvariablene er koeffisientene knyttet til sosiale kjennetegn 
relativt stabile over tid. Spesielt gjelder det koeffisientene tilhørende flyktninger 
med integreringstilskudd til øvrig utdanning og sosialhjelp, skilte og separerte 16-
59 år til sosialhjelp og ressurskrevende brukere til pleie og omsorg. Effektene av 
arbeidsledige og fattige på sosialhjelp, samt heltids yrkesaktive kvinner og fattige 
på barnevern, er mindre stabile over tid. 
 
Tabell 5.13 viser stabilitet for andre kostnadsfaktorer. Av disse er sonekriteriet og 
basiskriteriet for barnehager relativt ustabile, med en Gini-koeffisient for de ulike 
standardiseringsmetodene mellom 0,55 og 0,64. Dette skyldes at vi har valgt å 
ekskludere disse koeffisientene for årene 2005-2008 samt at koeffisientverdien 
avtar betydelig fra 2001 til 2004.	
29 
 
Bortsett fra disse to koeffisientene fremstår koeffisientverdiene for andre kostnads-
faktorer som relativt stabile over tid. Spesielt stabile er effektene av kilometer 
kommunale veier, andel høygradig rensekapasitet til VAR-sektoren og effekten av 
basiskriteriet på administrasjon, grunnskoler og helsestell. Sonekriteriet har en 
mindre stabil effekt på pleie og omsorg, mens effekten av basiskriteriet er mindre 
stabil for pleie og omsorg, kultur og øvrig infrastruktur. Effekten av 
landbrukskriteriet innenfor administrasjon er også mindre stabil. 	
Tabell 5.11. Stabilitet for befolkningsvariable etter sektor målt ved Gini-koeffisienter, 2001-2008 
Variabel	
 	Sektor	 	Merutgift korrigert 
for vekst 	Budsjettandeler 	
 I priser* I utgifter* Av bundne 
kostnader*Av 
utgifter
Befolkning 1-5 år	
 	Barnehager	 ............	0,283 0,164 0,115 0,139	Befolkning 6-12 år	 	Grunnskoler	 ............	0,053 0,054 0,057 0,051
Befolkning 13-15 år	 	Grunnskoler	 ............	0,055 0,057 0,055 0,056
Befolkning 67-79 år	 	Pleie og omsorg	 ......	0,125 0,102 0,104 0,103
Befolkning 80-89 år	 	Pleie og omsorg	 ......	0,066 0,075 0,074 0,071
Befolkning 90 år og over	 	Pleie og omsorg	 ......	0,063 0,071 0,071 0,069	
* Basisår 2008. 
 	 	
29 Se kapittel 4.3 for en forklaring av disse endringene i modellen.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
56	 Statistisk sentralbyrå Tabell 5.12. Stabilitet for sosio-demografiske variable etter sektor målt ved Gini-koeffisienter, 2001-2008 
Variabel	
 	Sektor Merutgift korrigert for vekst 	Budsjettandeler 	
 
 I priser* I utgifter* Av bundne 
kostnader* Av utgifter
Barn 0-15 år med enslige foreldre	
 	Barnevern	 ..................	0,115 0,137 0,135 0,129	Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 	Øvrig utdanning	 ..........	0,142 0,135 0,134 0,125
 Barnehager	 ................	0,122 0,057 0,075 0,047
Flyktninger med integreringstilskudd 	 	Øvrig utdanning	 ..........	0,058 0,058 0,055 0,082
 Sosialhjelp	 .................	0,047 0,053 0,033 0,060
Flyktninger uten integreringstilskudd	 	Sosialhjelp	 .................	0,092 0,105 0,090 0,108
Skilte og separerte 16-59 år	 	Sosialhjelp	 .................	0,069 0,063 0,084 0,062
Arbeidsledige 	 	Sosialhjelp	 .................	0,159 0,168 0,121 0,074
Fattige	 	Sosialhjelp	 .................	0,138 0,128 0,137 0,130
 Barnevern	 ..................	0,198 0,176 0,178 0,172
Uførepensjonister 18-49 år	 	Sosialhjelp	 .................	0,102 0,115 0,107 0,112
Psykisk utviklingshemmete 16 år og over	 	Pleie og omsorg	 ..........	0,118 0,094 0,094 0,106
Psykisk utviklingshemmete med 
vertskommunetilskudd	
 	Pleie og omsorg	 ..........	0,136 0,120 0,118 0,143
Ressurskrevende brukere	 	Pleie og omsorg	 ..........	0,068 0,052 0,056 0,097	
* Basisår 2008. 
Tabell 5.13. Stabilitet for andre kostnadsfaktorer etter sektor målt ved Gini-koeffisienter, 
2001-2008 
Variabel	
 	Sektor	 	Merutgift korrigert for vekst 	Budsjettandeler 	
 I priser* I utgifter* Av bundne 
kostnader* Av 
utgifter
Kilometer kommunale veier	
 	Kommunale veier	 ................	0,069 0,065 0,079 0,062	Snønedbør i meter	 	Kommunale veier	 ................	0,107 0,118 0,085 0,123
Andel høygradig rensekapasitet	 	VAR	 ...................................	0,052 0,044 0,063 0,055
Landbrukskriteriet	 	Administrasjon	 ....................	0,205 0,195 0,181 0,198
Sonekriteriet	 	Grunnskoler	 ........................	0,086 0,076 0,072 0,065
 Barnehager**	 ......................	0,552 0,578 0,596 0,579
 Helsestell	 ...........................	0,115 0,099 0,096 0,087
 Pleie og omsorg	 ..................	0,209 0,178 0,183 0,165
Basiskriteriet	 	Administrasjon	 ....................	0,062 0,029 0,033 0,029	
 	Grunnskoler	 ........................	0,030 0,032 0,025 0,029	
 	Barnehager**	 ......................	0,595 0,618 0,633 0,613	
 	Helsestell	 ...........................	0,073 0,058 0,052 0,060	
 	Pleie og omsorg	 ..................	0,141 0,157 0,148 0,149	
 	Kultur	 .................................	0,194 0,201 0,191 0,194	
 	VAR	 ...................................	0,097 0,094 0,103 0,099	
 	Øvrig infrastruktur	 ................	0,143 0,149 0,146 0,142	
* Basisår 2008.** Beregnet Gini-koeffisient med utgangspunkt i estimater fra 2001 til 2004.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	57	
Referanser 
Andersen, A., J. Epland, T. Wennemo og R. Aaberge (2003): Økonomiske 
konjunkturer og fattigdom: En studie basert på norske inntektsdata, 1979-2000, 
Tidsskrift for Velferdsforskning, 2, 89-107. 
 
Frydenberg, B. (2005): Kommunalrett. Regelverk og praksis. Fjerde utgave, Oslo, 
Kommuneforlaget. 
 
Havnes, T. og M. Mogstad (2009): Money for Nothing? Universal Child Care and 
Maternal Employment, IZA Discussion Paper 4504. 
 
Håkonsen L., Lunder T.E. og K. Løyland: Lønnssmitte fra privat til kommunal 
sektor i norske arbeidsmarkeder, Samfunnsøkonomen 4/2008, 
Samfunnsøkonomene. 
 
Kommunal- og regionaldepartementet (2008): Rapport fra Det tekniske 
beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, April 2008. 
 
Langørgen A. (2001): Inntektssystemet for kommunene: Måling av utgiftsbehov og 
fordelings-virkninger, Rapporter 2001/27, Statistisk sentralbyrå. 
 
Langørgen A. og R. Aaberge (2001): KOMMODE II estimert på data for 1998, 
Notater 2001/6, Statistisk sentralbyrå. 
 
Langørgen, A., R. Aaberge og R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter 
folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998, Rapporter 2001/35, 
Statistisk sentralbyrå. 
 
Langørgen, A., Mogstad, M. og R. Aaberge (2003): Et regionalt perspektiv på 
fattigdom, Økonomiske analyser 4/2003, Statistisk sentralbyrå. 
 
Langørgen A., Galloway T.A., Mogstad M. og R. Aaberge (2005): Sammenlikning 
av simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske adferd, Rapporter 
2005/25, Statistisk sentralbyrå. 
 
Langørgen, A. (2005): Vekstkommunenes økonomi, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 
119, 39-50. 
 
Langørgen A. og R. Aaberge (2006): Inntektselastisiteter for kommunale tjenester, 
Rapporter 2006/10, Statistisk sentralbyrå. 
 
Langørgen A. (2007a): Sentraliseringer – årsaker, virkninger og politikk, 
Samfunnsspeilet 2/2007, Statistisk sentralbyrå. 
 
Langørgen A. (2007b): Kommunenes prioriteringer av barnehager, grunnskoler og 
øvrig utdanning, Statistiske analyser 90, Statistisk sentralbyrå. 
 
Moffit R. (1983): An Economic Model of Welfare Stigma, American Economic 
Review, 73, 1023-1035. 
 
NOU (1996:1): Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og 
fylkeskommuner, Norges offentlige utredninger. URL: 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/NOUer/1996/NOU-1996-
1.html?id=140457	 6. februar 2008 
 
NOU (2005:18): Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for 
kommuner og fylkes-kommuner, Norges offentlige utredninger. URL:

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
58	 Statistisk sentralbyrå	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/ NOUer/2005/ NOU-2005-
18.html?id=155574	 6. februar 2008 
 
Pedersen S. (2008): Kommunenes økonomiske atferd 2001-2007, Notat 2008/60, 
Statistisk sentralbyrå. 
 
Skatteetaten (2004): Momskompensasjon, Skatteetaten, URL: 
http://www.skatteetaten.no/upload/ momskomp%20brosjyre.pdf	
 12. august 2008 
 
Aaberge, R. og A. Langørgen (2003): Fiscal and Spending Behavior of Local 
Governments: Identification of Price Effects when Prices are Not Observed, Public 
Choice, 117, 125-161. 
 
Aaberge, R. og L. Flood (2008): Evaluation of an In-work Tax Credit Reform in 
Sweden: Effects on Labor Supply and Welfare Participation of Single Mothers, 
Working Papers in Economics 319, School of Business, Economics and Law, 
University of Gothenburg.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	59	
Vedlegg 
A. Modellspesifikasjon 
I nyere versjoner av KOMMODE inngår det 12 tjenesteytende sektorer, og i tillegg 
inngår også netto driftsresultat som en sektor i modellen. Det teoretiske grunnlaget 
for KOMMODE er diskutert av Aaberge og Langørgen (2003). Vi nøyer oss derfor 
med å gi en kort oversikt over modellen slik den er spesifisert på data for 2001-
2008 i denne rapporten. Vi antar at en kommune maksimerer en Stone-Geary 
nyttefunksjon som er nærmere spesifisert i Aaberge og Langørgen (2003). 
Bibetingelsen i maksimeringsproblemet er en budsjettskranke som er gitt ved 
 
(A.1) 	
12
0i
i	
y	rv u	
=	
−+ =		, 
 
der 	
iu	er driftsutgifter	30 per innbygger innenfor sektor i, og 	0u	 er netto 
driftsresultat per innbygger. Kommunenes eksogene inntekter per innbygger er gitt 
ved 	
y, og består av skatteinntekter og overføringer fra staten. Skatteinntekter 
omfatter inntekts- og formuesskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, 
mens statlige overføringer omfatter rammetilskudd og øremerkete tilskudd. 
Utgiftsbegrepet 	
iu	 og inntektsbegrepet 	y er definert eksklusive innbetalt 
arbeidsgiveravgift.	
31 Videre er 	r netto renteutgifter og avdrag, og 	v er kommunale 
gebyrer per innbygger.	32 Modellen er utformet som et utvidet lineært 
utgiftssystem	33, som kan uttrykkes på formen 
 
(A.2) 	
0	( ), ( 0,1, 2, ...,12),	iiiuyrv i	α	β	αα	=+ −+− − =	 
 
der vi benytter definisjonen 
 
(A.3) 	
12
1	
,i
i	αα	
=	
=	 
 
og pålegger restriksjonen 
 
(A.4) 	
12
0	
0.	i
iβ	
=	
=		 
 
Videre må vi kreve at 	
01	iβ≤≤	 og 	ii	u	α	≤	 for alle i for at modellen skal være 
konsistent med nyttemaksimering. Fra de to sistnevnte betingelsene følger det at 
 
(A.5) 	
0	0	yrv	αα	−+− − ≥	, 
 
 	
 	
30 Utgiftsbegrepet i KOMMODE tar utgangspunkt i brutto driftsutgifter, men der det er gjort noen 
korreksjoner, se Langørgen mfl. (2005). 
31 De regionalt differensierte satsene for arbeidsgiveravgiften kan antas å påvirke kommunenes 
enhetskostnader i tjenesteproduksjonen. Ved å holde arbeidsgiveravgiften utenfor vil vi derfor unngå 
skjevheter i estimatene for smådriftsulemper og reiseavstand. 
32 I den første versjonen av KOMMODE estimert på data for 1993 ble gebyrene bestemt endogent, 
mens senere versjoner er forenklet ved å la gebyrene inngå på samme måte som øvrige inntekter. 
Denne forenklingen viser seg å ha relativt liten betydning for estimeringsresultatene for de sektorer 
som fortsatt inngår. 
33 Se Lluch (1973) for en nærmere beskrivelse av det utvidete lineære utgiftssystemet.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
60	 Statistisk sentralbyrå	
det vil si at totale inntekter fratrukket totale minsteutgifter skal være positive eller 
lik null for alle kommuner som inngår i modellen. Inntektsbegrepet på venstresiden 
i likning (A.5) vil i det følgende bli definert som overskytende inntekter. 
 
I likning (A.2) kan 	
iα	 defineres som kommunens bundne kostnader per innbygger 
i sektor i. Dette er i tråd med den vanlige fortolkningen av disse parametrene som 
”minsteutgifter”. Kommunens totale bundne kostnader (	
α	) er gitt ved definisjonen 
i (A.3). Parameteren 	
0α	 er knyttet til kommunens valg av budsjettbalanse, dvs. det 
laveste akseptable netto driftsresultatet. Frie disponible inntekter er gitt ved 	
y	α−	, 
og viser hvor store inntekter (eksklusive gebyrer, renter og avdrag) som kommunen 
har til rådighet etter at de bundne kostnadene er dekket. Forskjellen mellom frie 
disponible inntekter og overskytende inntekter er bestemt av gebyrer, renter og 
avdrag, samt minsteutgiften for netto driftsresultat. Mens frie disponible inntekter 
gir informasjon om økonomiske rammebetingelser og størrelsen på 
inntektsgrunnlaget utover de bundne kostnadene, kan overskytende inntekter tolkes 
som et mål på det finansielle grunnlaget for tjenestetilbudet på kort sikt. 
Parametrene 	
iβ	 kan tolkes som marginale budsjettandeler, og sier noe om hvordan 
økte inntekter blir fordelt på sektorene i modellen. Restriksjonen i (A.4) sikrer at en 
ekstra krone i inntekter blir disponert i samsvar med budsjettbetingelsen. 
 
Det er gjennomført analyser for å avdekke hvordan bundne kostnader innen ulike 
sektorer varierer mellom kommuner avhengig av blant annet demografiske, sosiale 
og geografiske faktorer. Hypoteser om variable som gir opphav til bundne 
kostnader kan avledes ut fra kjennskap til lovpålagte oppgaver, minstestandarder, 
produksjonsforhold og andre rammebetingelser for kommunene. Dette er ivaretatt 
ved å la 	
iα	 ( 1, 2, ...,12)i=	 variere som en funksjon av observerbare kjennetegn 
som antas å påvirke kommunenes kostnader. For hver tjenesteytende sektor har vi 
hypoteser om hvilke forhold som kan skape forskjeller i kommunenes bundne 
kostnader. Slike antakelser om heterogenitet kan spesifiseres på formen 
 
(A.6) 	
0
1	, ( 1, 2, ...,12),	
k
ii ijj
j	
zi	αα α	
=	
=+ =		 
 
der 	
12, , ...,	k	zz z	 er k variable som antas å påvirke de sektorspesifikke bundne 
kostnadene, og 
ijα	 er parametere. Forklaringsvariablene 	jz	 varierer over 
kommuner og er i de fleste tilfeller målt per innbygger. Vi antar også at det kan 
være heterogenitet i minsteutgiften for netto driftsresultatet 
0α	. Ved innsetting av 
likningene (A.6) i (A.2) får vi et lineært utgiftssystem som tar hensyn til 
heterogenitet i bundne kostnader. Når utgiftssystemet tar hensyn til slik 
heterogenitet er det rimelig å tolke de bundne kostnadene som et mål på 
utgiftsbehovet i sektor i, det vil si kostnader som kreves for å innfri en 
minstestandard for tjenestetilbudet. 
 
De k forklaringsvariablene 	
jz	 kan inngå i de bundne kostnadene for én eller flere 
sektorer. Hvilke variabler som skal påvirke de bundne kostnadene i forskjellige 
sektorer bør bestemmes ut fra teoretisk velbegrunnete hypoteser om 
kostnadsforhold og atferd i kommunene. Det vil derfor på teoretisk grunnlag bli 
pålagt en rekke eksklusjonsrestriksjoner av typen 	
0	ijα	=	 i KOMMODE. For 
eksempel antar vi at snønedbør påvirker utgiftsbehovet for kommunale veier, fordi 
økt snønedbør gir økte kostnader til snørydding om vinteren. Det er imidlertid ikke 
grunn til å anta at snønedbør påvirker utgiftsbehovet i andre sektorer enn 
kommunale veier, fordi disse sektorene ikke har ansvar for snørydding. Effekten av 
snønedbør på sektorspesifikke bundne kostnader i alle de andre sektorene er derfor 
satt lik null.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	61	
I noen versjoner av modellen er det lagt en restriksjon på summen (for alle 
sektorer) av konstantleddene 	
0 i	α	. En slik restriksjon er benyttet i denne 
rapporten.	
34 Denne restriksjonen er pålagt fordi det viser seg at summen av 
konstantleddene påvirker nivået på inntektene ut over minsteutgiftene, og er derfor 
avgjørende for hvorvidt betingelsen i likning (A.5) er oppfylt for de kommunene 
som inngår i estimeringen av modellen. For det første er konstantleddene og 
gyldigheten av likning (A.5) relativt følsom overfor endringer i 
modellspesifikasjon når det ikke blir lagt en restriksjon på summen av 
konstantleddene. For det andre blir effektene av de øvrige forklaringsvariablene 
som inngår i modellen relativt lite påvirket av at det innføres en restriksjon på 
summen av konstantleddene. For å oppnå samsvar mellom modellens teoretiske og 
empiriske egenskaper synes det derfor fornuftig å innføre denne restriksjonen. 
 
I praksis blir summen av konstantleddene bestemt slik at de overskytende 
inntektene i likning (A.5) blir satt tilnærmet lik null for den kommunen som har 
lavest overskytende inntekter.	
35 Den kommunen som har den ”finansielt svakeste” 
stillingen blir dermed referansepunkt for å bestemme nivået på de bundne 
kostnadene, samt nivået på de frie disponible inntektene. Merk at variasjonene i 
bundne kostnader og frie disponible inntekter i liten grad blir påvirket av 
restriksjonen på (summen av) modellens konstantledd. Bundne kostnader er derfor 
bestemt opp til en additiv konstant, men i tillegg kan vi fortolke nivået som et 
uttrykk for en minstestandard for kostnadene. 
 
På tilsvarende måte som for bundne kostnader har vi også innført heterogenitet i de 
marginale budsjettandelene. Til forskjell fra bundne kostnader antas disse 
parametrene å variere med lokale preferanser som ikke er direkte knyttet til 
produksjonsforhold og nasjonale standarder. De marginale budsjettandelene er 
antatt å variere fra kommune til kommune avhengig av lokalbefolkningens utdan-
ningsnivå, bosettingstetthet og den partipolitiske sammensetningen av 
kommunestyret. Vi antar at disse variablene bare påvirker disponeringen av de frie 
disponible inntektene, mens bundne kostnader blir påvirket av andre 
forklaringsvariable. Spesifikasjonen av heterogenitet i marginale budsjettandeler 
kan skrives på formen 
 
(A.7) 	
3
0
1	
, ( 0,1, 2, ...,12),	ii ijj
j	ti	ββ β	
=	
=+ =		 
 
der 	
123,,tt t	 er de tre variablene som antas å påvirke disponeringen av de frie 
disponible inntektene. For at (2.4) skal gjelde innfører vi restriksjonene 
 
(A.8) 	
12
0
12
0
0	
0, ( 1, 2, 3),
1.	ij
i
i
i	j	β
β	
=
=	
==
=	
	
 
 
Ved innsetting av likningene (A.7) i (A.2) får vi et lineært utgiftssystem som tar 
hensyn til heterogenitet i lokale preferanser. 
 
 	
 	
34 Selv om Aaberge og Langørgen (2003) viser at det er mulig å identifisere konstantleddene uten data 
for priser på kommunale tjenester, viser estimeringsresultater på tverrsnitt for ulike årganger at 
konstantleddene er relativt lite stabile over tid. Pedersen (2008) gjengir estimeringsresultater for 
2001-2007 når det ikke er lagt en restriksjon på summen av konstantleddene. 
35 Dette nivået blir funnet ved hjelp av iterative estimeringer av modellen.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
62	 Statistisk sentralbyrå	
B. Nye variabeldefinisjoner 
I denne rapporten har vi valgt å evaluere kriteriene som benyttes til å beregne 
kostnadsnøkler for kommunene i inntektssystemet, samt kriteriene som foreslås av 
Borge-utvalget i NOU (2005). Vi presenterer derfor variabeldefinisjoner for de 
kriteriene som ikke ble definert i Pedersen (2008). 
 
Vekst i kommunale inntekter er en variabel som inngår i KOMMODE for å 
forklare variasjoner i minsteutgiften til netto driftsresultat. Inntektsbegrepet 
tilsvarer skatteinntekter pluss statlige overføringer. For å ta hensyn til prisvekst ved 
beregning av denne variabelen, ganger vi inntekten fra året før med veksten i den 
kommunale deflatoren, slik at vi måler realveksten i inntektene 
 
(B.1) 	
()	t t t tg y y y+ − =	Δ	−	1	~	1	, 
 
der 	
ty	 og	1−ty	angir nominelle kommunale inntekter per innbygger i år t og t-1, 
mens 	
tg	 og 	ty~Δ	 er henholdsvis i prisveksten og endringen i kommunenes 
realinntekter per innbygger fra år t-1 til år t. Se vedlegg C for en presis definisjon 
av 	
tg	. Inntektene varierer mellom kommuner, mens prisveksten er beregnet på 
nasjonalt nivå. 
 
Befolkningen 0-21 år angir folkemengden i den bestemte aldersgruppen per 
kommune. Befolkningsvariable i modellen KOMMODE er hentet fra Seksjon for 
befolkningsstatistikk (320) ved Statistisk sentralbyrå. Måletidspunktet er 1. januar 
det inneværende år. 
 
Ikke-gifte 67 år og over har vi beregnet ved å trekke antall gifte 67 år og over fra 
folkemengden i den bestemte aldersgruppen. Denne variabelen er beregnet av 
Statistisk sentralbyrå, i Seksjon for befolkningsstatistikk (320). Måletidspunktet er 
1. januar det inneværende år. 
 
Landbrukskriteriet består av fire bakenforliggende kriterier. Disse er dyrket areal, 
antall driftsenheter, antall landbrukseiendommer og kommunens areal. Hver av 
disse fire kriteriene har en ulik vekt i beregningen av landbrukskriteriet som vist i 
likning B.2. 
 
(B.2) 	
a e d m l1 , 4 , 2 , 3 , 0+ + + = 
 
der m er dyrket areal, d er antall driftsenheter, e er antall landbrukseiendommer, a 
er kommunens areal og l er landbrukskriteriet. De fire bakenforliggende kriteriene 
er hentet fra Kommunal- og regionaldepartementet (2001-2008). Måletidspunktet 
for disse kriteriene er 1. januar det inneværende år. 
 
Denne variabelen er beregnet av Statistisk sentralbyrå, Seksjon for befolknings-
statistikk (320). 1. generasjons innvandrere utenom Skandinavia 6-15 årer er 
definert som nyinnflyttede innvandrere, med landbakgrunn fra alle land utenom 
Norge, Sverige og Danmark i den bestemte aldersgruppen. Måletidspunktet for 
denne variabelen er 1. januar det inneværende år. 
 
Denne variabelen omfatter førstegenerasjons innvandrere med flyktningstatus 
(både fra ikke-industrialiserte og industrialiserte land) bosatt i Norge før 1. januar 
fem år før det inneværende år. Statistikken er hentet fra Kommunal- og regional-
departementet. 
 	
Vekst i kommunale inntekter 
Befolkningen 0-21 år 
Ikke-gifte 67 år og over 
Landbrukskriteriet 
1. generasjons innvandrere 
utenom Skandinavia 
6-15 år 
Flyktninger uten 
integreringstilskudd

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	63	
Denne variabelen angir antall arbeidsledige i aldersgruppen 25-59 år, og er 
beregnet av Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk (260) ved Statistisk sentralbyrå. 
Statistikken bygger på Arbeidsdirektoratets SOFA-søkerregister og omfatter 
gjennomsnittlig antall personer som i løpet av året er meldt som helt arbeidsledige 
ved arbeidskontorene. Årsgjennomsnittet er beregnet på basis av opptellinger ved 
slutten av hver måned. Som helt arbeidsledige regnes personer som ikke har 
inntektsgivende arbeid, er arbeidsføre og disponible for det arbeid som de søker. 
Fordelingen etter bostedskommune er hentet fra Statistisk sentralbyrås system for 
befolkningsstatistikk. 
 
Som grunnlag for kriteriet benyttes årsgjennomsnitt for registrerte arbeidsledige, 
under 60 år. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, utarbeidet for Kommunal- og 
regionaldepartementet. 
 
Psykisk utviklingshemmede er personer som har en diagnose som er kjennetegnet 
av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. En 
psykisk utviklingshemmet person har svekkede kognitive, språklige, motoriske og 
sosiale ferdigheter. 
 
Antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over har vi mottatt av Avdeling for 
kommunale velferds-tjenester i Sosial- og helsedirektoratet. Måletidspunktet for 
denne variabelen er 1. januar det inneværende år. 
 
Vertskommunetilskuddet er et eget tilskudd som 33 kommuner får. Tilskuddet er 
knyttet opp til tjenester som tilbys tidligere beboere på sentralinstitusjoner. 
Tilskuddet ble etablert i 1993, og det var Sosial- og helsedepartementet som 
avgjorde hvilke kommuner som skulle omfattes av ordningen. Intensjonen med 
tilskuddet var å skjerme de 33 kommunene mot visse omfordelingsvirkninger som 
en hadde sett i perioden 1991-1992. Dette tilskuddet er en ordning som på sikt vil 
bli bygget ned til null. Det er pga. naturlig frafall og bortgang av personene som 
tilskuddet er omfattet av. Det vil si at det ikke vil komme nye brukere inn under 
ordningen. Måletidspunktet for denne variabelen er 1. januar det inneværende år, 
og den er basert på tall fra Kommunal- og regionaldepartementet. 
 
Dødelighetskriteriet er et fem års gjennomsnitt av alders- og kjønnsstandardisert 
dødelighet per 100 innbyggere. Statistikken er hentet fra Kommunal- og 
regionaldepartementet. 
 
Urbanitetskriteriet er folkemengden opphøyd i 1,2. Målt per innbygger får vi 
dermed folkemengden opphøyd i 0,2. Siden måletidspunktet til innbyggertallene er 
1. januar det innværende år, vil urbanitetskriteriet ha det samme måletidspunktet. 
Figur B.1. Illustrasjon av urbanitetskriteriet 	
 	
Arbeidsledige 25-59 år 
Arbeidsledige 16-59 år 
(Inntektssystemet) 
Psykisk utviklingshemmede 
16 år og over 
Psykisk utviklingshemmede 
med vertskommunetilskudd 
Dødelighetskriteriet 
Urbanitetskriteriet 	
0 2 4
6 8 10
12 14 16
0 60 000 120 000 180 000 240 000 300 000 360 000 420 000 480 000 540 000 600 000	
Folke me ngde	
Folkemengde^0,2

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
64	 Statistisk sentralbyrå	
C. Dokumentasjon av prisjustering ved hjelp av 
den kommunale deflatoren 
Parameterestimatene i KOMMODE er i utgangspunktet målt i løpende priser. Det 
er derfor naturlig å forvente at estimatene øker over tid med bakgrunn i pris- og 
inntektsvekst. For å korrigere for prisvekst kan man beregne fastprisestimater. Det 
tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal publiserer hvert år en 
kommunal deflator.	
36 Denne deflatoren er utarbeidet av Finansdepartementet og tar 
hensyn til lønns- og prisvekst. 
 
I Kommunal- og regionaldepartementet (2008) presenteres den kommunal 
deflatoren som prosentvis endring fra året før i tabell 6.1 og 6.2. For å kunne 
prisjustere parameterestimatene i KOMMODE er vi imidlertid interessert i å 
beregne deflatoren på nivåform. Vi benytter 2008 som basisår. Prosentvis prisvekst 
er definert ved 
 
(C.1) 	
11
−−	
−
=
tt t
tpp p
g	, 
 
der 	
tp	 angir prisnivået i år t, 	1 − t	p	er prisnivået i år t-1 og 	tg	 er prosentvis endring i 
prisnivået fra år t-1 til år t. Ved å løse (C.1) for 	
1 − t	p	 får vi at 
 
(C.2) 	
t t
tg p
p+ =	−	1	1	 
 
Siden vi velger å bruke 2008 som basisår følger det at	
1	2008	=	p	, og fra likning 
(C.2) kan vi med kjennskap til prisveksten beregne hva prisnivået er bakover i tid 
med utgangspunkt i basisåret. 
 	
Tabell C.1. Kommunal deflator, prosentvis endring og nivå, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Prisvekst	 ...............................	0,063	0,043	0,037	0,033	0,025 	0,036 	0,044	0,064	Beregnet prisnivå	 ...................	0,759	0,791	0,821	0,848	0,869 	0,900 	0,940	1,000	
* Basisåret er 2008. 
 
For å ta hensyn til prisveksten kan man prisjustere de estimerte koeffisientene i 
modellen. Det blir gjort på følgende måte 
 
(C.3) 	
t ijt
ijtp
α
α= ~	, 
 
der 	
ijtα	er parametrene som beskriver variabel j’s påvirkning på de bundne 
kostnadene i sektor i for år t, 	
tp	er det beregnede prisnivået for år t i forhold til 
basisåret og 	
ijtα~	er prisjusterte parameterestimater i år t. De prisjusterte 
koeffisientene er målt i (tusen) 2008-kroner. 
 
 
 
 	
 	
36 Den kommunale deflatoren er bl.a. dokumentert i Kommunal- og regionaldepartementet (2008).

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	65	
D. Effekter av variabler som påvirker bundne 
kostnader målt i løpende priser 
Tabell D.1. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i administrasjon, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	1,53 1,40 1,69 1,66 1,69 1,81 2,02 2,03	Landbrukskriteriet	 ...................	2,58 1,98 0,85 3,72 2,99 4,42 5,40 4,43
Basiskriteriet 	 .........................	3,40 2,61 3,27 3,66 3,25 3,48 3,77 4,88	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.2. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i grunnskoler, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,45 0,65 0,65 0,42 0,33 1,44 0,80 0,32	Befolkning 6-12 år	 ..................	32,71 29,27 32,90 34,18 37,98 35,55 37,33 52,93
Befolkning 13-15 år	 ................	47,86 61,19 59,16 62,24 61,43 55,02 72,74 58,82
Sonekriteriet	 ..........................	0,70 0,81 0,85 1,14 0,98 0,94 1,34 1,40
Basiskriteriet	 ..........................	1,77 1,90 1,82 2,16 1,95 2,17 2,46 2,32	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.3. ffekter av variabler som påvirker bundne kostnader i øvrig utdanning, 2001-2008* 
 
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ...........................................	0,43 0,37 0,31 0,40 0,39 0,48 0,49 0,64	Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 ....	2,37 4,32 6,18 4,95 4,75 3,80 5,24 3,57
Flyktninger med integreringstilskudd	 ...	20,21 22,56 20,98 23,32 28,59 30,94 28,71 32,37	
*T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.4. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnehager, 2001-2008* 
 
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ...........................................	-0,30 -0,10 -0,26 -0,39 -0,41 -0,29 -0,19 -0,61	Befolkning 1-5 år	 ...............................	10,53 9,95 14,92 22,73 27,09 33,89 43,42 60,31
Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 ....	7,77 10,55 13,13 13,47 15,68 19,54 19,43 20,36
Sonekriteriet	 .....................................	0,19 0,17 0,14 0,13 - - - -
Basiskriteriet 	.....................................	0,56 0,49 0,23 0,36 - - - -	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.5. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i helsestell, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,77 0,87 0,82 0,77 0,82 0,82 0,91 0,99	Sonekriteriet	 ..........................	0,17 0,23 0,25 0,35 0,30 0,36 0,44 0,40
Basiskriteriet	 ..........................	1,18 0,95 1,16 1,48 1,36 1,59 1,64 1,92	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.6. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i sosialhjelp, 2001-2008* 
 
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	-0,17 -0,29 -0,38 -0,32 -0,35 -0,42 -0,38 -0,23	Flyktninger med 
integreringstilskudd	 .................	40,40 41,18 44,04 46,20 41,32 51,37 53,08 65,87
Flyktninger uten 
integreringstilskudd	
 .................	8,39 7,10 6,55 6,73 9,02 8,76 11,65 7,73
Skilte og separerte 16-59 år	
 ....	6,81 8,32 9,88 7,45 8,14 9,84 9,25 8,08
Arbeidsledige 16-59 år 	............	12,57 18,67 11,54 13,80 14,74 18,63 29,72 29,82
Fattige	....................................	2,66 4,67 6,90 5,28 7,70 8,31 6,27 7,52
Uførepensjonister 18-49 år	 ......	9,45 7,17 5,31 10,27 9,04 8,75 11,54 12,59	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.7. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnevern, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,28 0,20 0,17 0,03 0,23 0,32 0,36 0,48	Barn 0-15 år med enslig 
forsørger	 ...............................	8,72 13,61 14,72 15,88 12,69 12,03 13,24 9,71
Fattige 	...................................	1,93 2,41 2,56 6,34 5,09 5,12 6,32 7,15	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
66	 Statistisk sentralbyrå Tabell D.8. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i pleie og omsorg, 2001-2008* 
 
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Konstant	 ................................	1,75 1,84 1,87 2,20 2,54 2,74 2,53 1,76	Befolkning 67-79 år	 ................	12,15 24,37 21,91 21,40 18,86 20,89 28,01 36,46
Befolkning 80-89 år	 ................	46,93 34,11 48,75 40,41 41,07 51,32 55,25 59,21
Befolkning 90 år og over	 .........	148,47 155,90 133,65 185,03 203,23 206,24 171,47 192,36
Psykisk utviklingshemmede 
uten vertskommunetilskudd	
......	142,01 192,67 118,26 149,18 167,58 241,08 257,69 261,47
Psykisk utviklingshemmede 
med vertskommunetilskudd	
 .....	513,02 538,51 507,10 433,13 414,52 385,90 709,42 939,97
Ressurskrevende brukere*	 ......	400,22 567,12 630,30 682,16 693,06 658,60 729,07 905,85
Sonekriteriet	 ..........................	0,36 0,36 0,48 0,67 0,63 0,35 0,90 1,20
Basiskriteriet	 ..........................	2,79 2,17 1,63 2,13 1,40 1,67 2,16 2,89	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
** For årene 2001-2003 er det benyttet tall for 2004 for antall ressurskrevende brukere. 
Tabell D.9. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i kultur, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,69 0,73 0,68 0,75 0,79 0,85 1,01 1,01	Basiskriteriet 	..........................	0,50 0,50 0,43 0,45 0,46 0,29 0,07 0,46	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.10. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i kommunale veier, 
2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,03 0,01 0,08 0,06 0,13 0,14 0,14 0,04	Kilometer kommunale veier	 .....	14,94 16,71 12,02 16,56 14,50 16,78 15,53 21,63
Snønedbør	 ............................	0,08 0,10 0,09 0,07 0,07 0,10 0,07 0,08	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.11. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i vann, avløp og renovasjon 
(	VAR	), 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Konstant	 ................................	0,98 0,95 0,93 0,94 0,97 1,04 1,06 0,95	Høygradig rensekapasitet	 .......	0,36 0,45 0,45 0,48 0,50 0,54 0,53 0,70
Basiskriteriet 	 .........................	0,24 0,21 0,31 0,36 0,39 0,40 0,30 0,42	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.12. Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i øvrig infrastruktur, 2001-
2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	0,98 1,01 1,03 1,15 1,35 1,46 1,64 1,26	Basiskriteriet	 ..........................	1,39 1,13 1,10 0,98 1,05 0,64 1,02 0,94	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser. 
Tabell D.13. Effekter av variabler som påvirker minsteutgiften til netto driftsresultat, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Konstant	 ................................	-0,24 -0,81 -0,76 -0,51 -0,77 -0,69 -0,83 -2,28	Vekst i kommunale inntekter	 ....	0,30 0,25 0,42 0,25 0,54 0,65 0,50 0,53	
* T-verdier i parentes. Avhengig variabel er målt som utgifter (i 1000 NOK) per innbygger. Koeffisientene er målt i 
løpende priser.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	67	
E. Estimerte koeffisienter for konstantledd som 
inngår i marginale budsjettandeler 
Tabell E.1. Estimerte koeffisienter for konstantledd som inngår i marginale budsjettandeler 
etter sektor, 2001-2008* 
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	0,23 0,27 0,28 0,22 0,25 0,24 0,22 0,28	 (6,61) (6,49) (7,45) (6,40) (6,56) (6,12) (6,67) (7,54)Grunnskoler	 ...........................	0,24 0,18 0,16 0,12 0,14 0,15 0,06 0,13	 (7,17) (4,98) (4,92) (3,83) (4,36) (4,06) (1,62) (3,27)Øvrig utdanning	 ......................	-0,02 -0,04 -0,02 -0,02 -0,02 -0,04 -0,03 -0,04	 (1,60) (2,24) (1,57) (1,75) (1,07) (2,28) (2,29) (2,08)Barnehager	 ............................	-0,01 0,00 0,00 -0,01 0,01 -0,01 -0,02 0,01	 (0,38) (0,19) (0,09) (0,63) (0,36) (0,41) (1,01) (0,24)Helsestell	 ..............................	0,06 0,05 0,06 0,08 0,07 0,06 0,06 0,08	 (2,76) (2,32) (2,68) (3,27) (2,96) (2,09) (2,17) (2,88)Sosialhjelp	 .............................	-0,01 -0,03 0,00 -0,01 -0,02 -0,03 -0,02 -0,01	 (0,63) (1,77) (0,10) (0,32) (0,83) (1,69) (0,76) (0,36)Barnevern	 ..............................	0,02 0,02 0,00 -0,01 -0,03 -0,02 -0,02 -0,01	 (1,65) (1,29) (0,27) (0,85) (2,30) (1,64) (1,26) (0,97)Pleie og omsorg	 .....................	0,17 0,18 0,29 0,28 0,29 0,32 0,23 0,12	 (2,42) (2,46) (4,44) (4,37) (4,57) (4,75) (3,08) (1,60)Kultur	 ....................................	0,02 0,02 0,04 0,01 0,02 0,03 0,03 0,02	 (1,19) (0,95) (2,04) (0,78) (1,18) (1,50) (1,45) (1,04)Kommunale veier	 ...................	0,01 0,01 0,02 0,03 0,03 0,02 0,02 0,03	 (0,79) (1,40) (2,32) (3,33) (3,58) (2,49) (2,20) (2,43)VAR	 ......................................	0,00 0,02 0,04 0,05 0,04 0,04 0,07 0,09	 (0,12) (0,74) (1,19) (1,50) (1,43) (1,06) (2,28) (2,39)Øvrig infrastruktur	 ...................	0,07 0,02 0,01 0,03 0,01 0,10 0,11 0,09	 (1,44) (0,41) (0,22) (0,65) (0,33) (2,58) (2,61) (1,87)Netto driftsresultat	 ..................	0,229 0,266 0,279 0,220 0,247 0,241 0,222 0,283	
* Avhengige variabler er løpende netto driftsresultat og utgifter i 12 tjenesteytende sektorer, målt i 1000 kroner per 
innbygger. T-verdien i absoluttverdi er gitt i parentes under koeffisientene.

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
68	 Statistisk sentralbyrå	
F. Andeler av sektorspesifikke utgifter med 2008 som basisår 
Tabell F.1. Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter aldersgruppe og sektor, 2001-2008* 
Variabel Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	Befolkning 1-5 år	 	Barnehager	 ....................	0,347 0,279 0,379 0,515 0,565 0,573 0,626 0,744	Befolkning 6-12 år	 	Grunnskoler	 ...................	0,403 0,335 0,352 0,362 0,390 0,344 0,342 0,454
Befolkning 13-15 år	 	Grunnskoler	 ...................	0,267 0,317 0,287 0,299 0,285 0,241 0,302 0,229
Befolkning 67-79 år	 	Pleie og omsorg	 .............	0,121 0,218 0,189 0,175 0,149 0,151 0,186 0,216
Befolkning 80-89 år	 	Pleie og omsorg	 .............	0,226 0,147 0,203 0,159 0,157 0,178 0,177 0,169
Befolkning 90 år og over	 	Pleie og omsorg	 .............	0,137 0,129 0,107 0,140 0,149 0,138 0,106 0,106	
* Basisår 2008. 
Tabell F.2. Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter sosio-demografiske variable og sektor, 2001-2008* 
Variabel 
Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	Barn 0-15 år med enslige foreldre	 	Barnevern	 ..............	.0,377 0,538 0,551 0,564 0,419 0,365 0,364 0,242	Heltids yrkesaktive kvinner 20-44 år	 	Øvrig utdanning	.......	.0,192 0,306 0,428 0,335 0,316 0,248 0,320 0,202
 Barnehager	 ............	.0,307 0,354 0,399 0,365 0,391 0,395 0,335 0,300
Flyktninger med integreringstilskudd 	 	Øvrig utdanning	 .....	.0,102 0,099 0,090 0,098 0,118 0,125 0,109 0,114
 Sosialhjelp	 .............	.0,169 0,156 0,154 0,162 0,138 0,169 0,177 0,196
Flyktninger uten integreringstilskudd	 	Sosialhjelp	 .............	.0,067 0,051 0,044 0,045 0,058 0,055 0,074 0,044
Skilte og separerte 16-59 år	 	Sosialhjelp	 .............	.0,372 0,412 0,450 0,341 0,356 0,422 0,401 0,314
Arbeidsledige	 	Sosialhjelp	 .............	.0,097 0,130 0,074 0,089 0,091 0,112 0,181 0,163
Fattige	 	Sosialhjelp	 .............	.0,102 0,163 0,221 0,170 0,237 0,251 0,192 0,206
 Barnevern	 ..............	.0,104 0,119 0,120 0,281 0,210 0,194 0,217 0,222
Uførepensjonister 18-49 år	 	Sosialhjelp	 .............	.0,142 0,098 0,067 0,129 0,109 0,103 0,138 0,135
Psykisk utviklingshemmete 16 år og over	 	Pleie og omsorg	 .....	.0,067 0,082 0,048 0,058 0,063 0,082 0,081 0,073
Psykisk utviklingshemmete med vertskommunetilskudd	 Pleie og omsorg	 .....	.0,013 0,012 0,011 0,009 0,008 0,007 0,012 0,014
Ressurskrevende brukere	 	Pleie og omsorg	 ....	.0,047 0,059 0,063 0,065 0,064 0,055 0,057 0,063	
* Basisår 2008. 
Tabell F.3. Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter andre kostnadsfaktorer og sektor, 2001-2008* 
Variabel 
Sektor	
 	2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Kilometer kommunale veier	 	Kommunale veier 	.............	0,375 0,396 0,280 0,375 0,325 0,337 0,289 0,373	Snønedbør i meter	 	Kommunale veier	 .............	0,357 0,416 0,354 0,261 0,259 0,340 0,234 0,225
Andel høygradig rensekapasitet	 	VAR	 ...............................	0,120 0,142 0,139 0,140 0,144 0,145 0,138 0,169
Landbrukskriteriet	 	Administrasjon	 .................	0,046 0,041 0,015 0,063 0,051 0,072 0,079 0,057
Sonekriteriet	 	Grunnskoler	 ....................	0,071 0,077 0,075 0,099 0,083 0,075 0,101 0,099
 Barnehager	 .....................	0,083 0,064 0,049 0,039 . . . .
 Helsestell	 ........................	0,080 0,096 0,097 0,135 0,112 0,125 0,141 0,118
 Pleie og omsorg	 ...............	0,028 0,025 0,033 0,044 0,040 0,020 0,047 0,056
Basiskriteriet	 	Administrasjon	 .................	0,276 0,246 0,253 0,281 0,250 0,256 0,250 0,281
 Grunnskoler	 ....................	0,076 0,076 0,068 0,080 0,070 0,073 0,079 0,070
 Barnehager	 .....................	0,106 0,079 0,033 0,047 . . . .
 Helsestell	 ........................	0,229 0,166 0,191 0,239 0,215 0,234 0,224 0,239
 Pleie og omsorg	 ...............	0,094 0,065 0,047 0,059 0,037 0,040 0,048 0,058
 Kultur	 ..............................	0,119 0,111 0,094 0,095 0,096 0,057 0,013 0,078
 VAR	 ...............................	0,052 0,043 0,063 0,071 0,074 0,071 0,052 0,066
 
Øvrig infrastruktur	 ............	0,182 0,140 0,135 0,117 0,124 0,070 0,102 0,090	
* Basisår 2008.

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	69	
G. Estimerte koeffisienter for konstantledd som 
inngår i bundne kostnader, korrigert for 
sektorspesifikk utgiftsvekst 
Tabell G.1. Estimerte koeffisienter for konstantledd korrigert for sektorspesifikk utgiftsvekst, 
2001-2008*	 	
 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Administrasjon	 .......................	2,22 2,34 2,32 2,21 2,25 2,31 2,32 2,04	Grunnskoler	 ...........................	0,80 0,91 0,86 0,52 0,41 1,63 0,84 0,53
Øvrig utdanning	 ......................	0,58 0,45 0,37 0,48 0,46 0,56 0,53 0,65
Barnehager	 ............................	-0,71 -0,18 -0,51 -0,73 -0,69 -0,39 -0,23 -0,55
Helsestell	 ..............................	1,23 1,23 1,10 1,00 1,04 0,98 0,99 1,02
Sosialhjelp	 .............................	-0,59 -0,72 -0,87 -0,74 -0,81 -0,81 -0,89 -0,61
Barnevern	 ..............................	0,48 0,31 0,24 0,04 0,30 0,39 0,39 0,48
Pleie og omsorg	 .....................	2,67 2,63 2,74 2,89 3,22 3,29 2,90 1,62
Kultur	 ....................................	1,02 0,99 0,90 0,95 0,98 1,00 1,08 1,03
Kommunale veier	 ...................	0,06 0,02 0,11 0,08 0,17 0,16 0,15 0,05
VAR	 ......................................	1,38 1,28 1,21 1,16 1,17 1,17 1,16 0,97
Øvrig infrastruktur	 ...................	1,41 1,35 1,35 1,43 1,67 1,69 1,70 1,31

Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008Rapporter 25/201	0	
70	 Statistisk sentralbyrå	
Tabellregister 
3.1.	 Gjennomsnittlig prosentandel innbyggere etter aldersgruppe, 2001-2008*................. 13	 	
3.2.	 Gjennomsnittlig prosentandel innbyggere etter sosio-demografiske kjennetegn, 
2001-2008* .................................................................................................................. 13	
 	
3.3.	 Gjennomsnitt av andre kostnadsfaktorer, 2001-2008* ................................................14	 	
3.4.	 Gjennomsnitt av variable som påvirker marginale budsjettandeler, 2001-2008* ......... 15	 	
3.5.	 Kommunenes korrigerte driftsinntekter per innbygger, 2001-2008* ............................ 17	 	
3.6.	 Kommunenes inntekter, prosent av driftsinntekter, 2001-2008* .................................. 17	 	
3.7.	 Gjennomsnittlig prosentvis realvekst i kommunenes frie inntekter, 2001-2008* .......... 18	 	
3.8.	 Gjennomsnittlige utgifter etter sektor, 2001-2008* ...................................................... 18	 	
3.9.	 Fordeling av kommunale driftsutgifter på tjenesteytende sektorer i prosent, 
2001-2008* .................................................................................................................. 19	
 	
4.1.	 Variabler som etter testing er utelatt i KOMMODE, 2001-2008*..................................21	 	
4.2.	 Oversikt over variabler som påvirker sektorspesifikke bundne kostnader* .................. 24	 	
4.3.	 R2– justert etter sektor og antall observasjoner, 2001-2008 ........................................ 25	 	
4.4.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i administrasjon, 2001-2008* ... 26	 	
4.5.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i administrasjon, 2001-2008* ... 26	 	
4.6.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i grunnskoler, 2001-2008*........ 27	 	
4.7.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i øvrig utdanning, 2001-2008*.. 27	 	
4.8.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnehager, 2001-2008* ........ 28	 	
4.9.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnehager, 2001-2008* ........ 29	 	
4.10.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnehager, 2001-2008* ........ 30	 	
4.11.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i helsestell, 2001-2008* ........... 31	 	
4.12.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i sosialhjelp, 2001-2008*.......... 32	 	
4.13.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i sosialhjelp, 2001-2008*.......... 33	 	
4.14.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnevern, 2001-2008* .......... 34	 	
4.15.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnevern, 2001-2008* .......... 34	 	
4.16.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnevern, 2001-2008* .......... 34	 	
4.17.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i pleie og omsorg, 2001-2008* . 35	 	
4.18.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i kultur, 2001-2008* ................. 36	 	
4.19.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i kommunale veier, 
2001-2008* .................................................................................................................. 37	
 	
4.20.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i vann, avløp og renovasjon 
(VAR), 2001-2008*...................................................................................................... 37	
 	
4.21.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i øvrig infrastruktur, 
2001-2008* .................................................................................................................. 37	
 	
4.22.	 Effekter av variabler som påvirker minsteutgiften til netto driftsresultat, 2001-2008* .. 38	 	
4.23.	 Effekter av gjennomsnittlig utdanningsnivå på marginale budsjettandeler etter 
sektor, 2001-2008*...................................................................................................... 39	
 	
4.24.	 Effekter av sosialistandelen i kommunestyret på marginale budsjettandeler etter 
sektor, 2001-2008*...................................................................................................... 39	
 	
4.25.	 Effekter av andelen bosatt tettbebygd på marginale budsjettandeler etter sektor, 
2001-2008* .................................................................................................................. 40	
 	
4.26.	 Gjennomsnittlige marginale budsjettandeler etter sektor, 2001-2008* ........................ 40	 	
4.27.	 Gjennomsnittlige bundne kostnader etter sektor, 2001-2008* ..................................... 41	 	
4.28.	 Gjennomsnittlige frie disponible inntekter og overskytende inntekter, 2001-2008*...... 41	 	
5.1.	 Bundne kostnader som andel av utgifter etter sektor, 2001-2008* .............................. 50	 	
5.2.	 Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter aldersgruppe og sektor, 
2001-2008 ...................................................................................................................51	
 	
5.3.	 Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter sosio-demografiske variable 
og sektor, 2001-2008 .................................................................................................. 51	
 	
5.4.	 Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter andre kostnadsfaktorer og 
sektor, 2001-2008....................................................................................................... 51	
 	
5.5.	 Bidrag til bundne kostnader som andel av bundne kostnader etter aldersgruppe og 
sektor, 2001-2008....................................................................................................... 52	
 	
5.6.	 Bidrag til bundne kostnader som andel av bundne kostnader etter sosio-
demografiske variable og sektor, 2001-2008............................................................... 53	
 	
5.7.	 Bidrag til bundne kostnader som andel av bundne kostnader etter andre 
kostnadsfaktorer og sektor, 2001-2008 ....................................................................... 53	
 	
5.8.	 Koeffisienter korrigert for utgiftsvekst etter aldersgruppe og sektor, 2001-2008.......... 54	 	
5.9.	 Koeffisienter korrigert for utgiftsvekst etter sosio-demografiske variable og sektor, 
2001-2008 ...................................................................................................................54	
 	
5.10.	 Koeffisienter korrigert for utgiftsvekst etter andre kostnadsfaktorer og sektor, 
2001-2008 ...................................................................................................................54	
 	
5.11.	 Stabilitet for befolkningsvariable etter sektor målt ved Gini-koeffisienter, 2001-2008.. 55	 	
5.12.	 Stabilitet for sosio-demografiske variable etter sektor målt ved Gini-koeffisienter, 
2001-2008 ...................................................................................................................56	
 	
5.13.	 Stabilitet for andre kostnadsfaktorer etter sektor målt ved Gini-koeffisienter, 
2001-2008 ...................................................................................................................56

Rapporter 25/2010 Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008
Statistisk sentralbyrå 	71	
Vedleggstabeller 
C.1.	 Kommunal deflator, prosentvis endring og nivå, 2001-2008* ......................................64	 	
D.1.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i administrasjon, 2001-2008* ... 65	 	
D.2.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i grunnskoler, 2001-2008*........ 65	 	
D.3.	 ffekter av variabler som påvirker bundne kostnader i øvrig utdanning, 2001-2008* .... 65	 	
D.4.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnehager, 2001-2008* ........ 65	 	
D.5.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i helsestell, 2001-2008* .......... 65	 	
D.6.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i sosialhjelp, 2001-2008*.......... 65	 	
D.7.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i barnevern, 2001-2008* .......... 65	 	
D.8.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i pleie og omsorg, 2001-2008* . 66	 	
D.9.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i kultur, 2001-2008* ................. 66	 	
D.10.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i kommunale veier, 
2001-2008* ................................................................................................................. 66	
 	
D.11.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i vann, avløp og renovasjon 
(VAR), 2001-2008*...................................................................................................... 66	
 	
D.12.	 Effekter av variabler som påvirker bundne kostnader i øvrig infrastruktur, 
2001-2008* ................................................................................................................. 66	
 	
D.13.	 Effekter av variabler som påvirker minsteutgiften til netto driftsresultat, 2001-2008* .. 66	 	
E.1.	 Estimerte koeffisienter for konstantledd som inngår i marginale budsjettandeler 
etter sektor, 2001-2008* .............................................................................................. 67	
 	
F.1.	 Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter aldersgruppe og sektor, 
2001-2008* .................................................................................................................. 68	
 	
F.3.	 Bidrag til bundne kostnader som andel av utgifter etter andre kostnadsfaktorer og 
sektor, 2001-2008*...................................................................................................... 68	
 	
G.1.	 Estimerte koeffisienter for konstantledd korrigert for sektorspesifikk utgiftsvekst, 
2001-2008* .................................................................................................................. 69

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Audun Lang�rgen; Simen Pedersen; Rolf Aaberge
CreationDate
2010-05-12T13:45:49+02:00
ModDate
2012-01-20T13:27:42+01:00
Producer
Acrobat Distiller 9.0.0 (Windows)
Pages
71