Tariffering og bruk av gassinfrastruktur

Rapport 2012/7

Dag Morten Dalen, Michael Hoel og Steinar Strøm

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2012
Rapportnummer	7
Forfatter(e)	Dag Morten Dalen Michael Hoel Steinar Strøm
Last ned	file_download (7.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT 2012/07 Dag Morten Dalen, Michael Hoel og Steinar Strøm Ta r i f f e r i n g o g b r u k a v gassinfrastruktur

Dokumentdetaljer 
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 2012/07	 	 	
Rapporttittel 	 	Tariffering og bruk av gassinfrastruktur	 	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-056	-6 	 	
Forfatter	 	Dag Morten Dalen, Michael Hoel og Steinar 
Strøm 	
 	
Dato for ferdigstilling 	 16. april 2012	 	 	
Prosjektleder	 	Michael Hoel	 	 	
Oppdragsgiver	 	Oljedirektoratet	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	16.april 2012	 	 	
Nøkkelord	 	Tariffering, gassinfrastruktur, infrastruktur, 
avkastningskrav, kalkulasjonsrente

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 1 
Fo ro rd 
Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Oljedire	ktoratet. I notatet etableres en 	
generell modell for lønnsomhet av produksjon og tra	nsport av gass på norsk sokkel. 	
Modellen gir en generell tilnærming som kan brukes 	for mange formål. 	
Modellen gir et grunnlag for senere utdypning og vi	dereutvikling av mer spesifikke 	
problemstillinger. 
To første skritt for videreutvikling er: 	
1. Innføre tariffsetting slik den skjer i Norge 	
2. Innføre tidsdimensjon der utsettelse av produksjon 	av ressurser i Norge kan sees 	
opp mot bruk av utenlandsk infrastruktur, for eksem	pel i form av diskret tid og 	
bruk av både et privat avkastningskrav og en samfun	nsøkonomisk 	
kalkulasjonsrente 	
Michael Hoel 
Prosjektleder 
Vista Analyse AS

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 3 
Innhold 
Forord ............................................	...................................................	...................................................	................ 1 	
1 Innledning ......................................	...................................................	...................................................	....... 5 	
2 Optimal to-delt tariffstruktur med kostnadsdeknin	g .................................................	............... 7 	
3 Knapp kapasitet .................................	...................................................	................................................. 1	5 	
Favorisering av norsk gass? .......................	...................................................	.................................. 16 	
4 Langsiktig versus kortsiktig marginalkostnad ....	...................................................	................... 17 	
5 Priskonkurranse .................................	...................................................	................................................ 18	 	
Bertrand-duopol ...................................	...................................................	............................................ 18 	
Kapasitetsskranker ................................	...................................................	......................................... 19 	
6 Ny produksjon ...................................	...................................................	.................................................. 	21 	
7 Valg av transportløsning ........................	...................................................	......................................... 23 	
 
 
 
Tabeller: 
Tabell 1.1 Gassleds eiersammensetning..............	...................................................	................................ 3

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 5 
1 	Innledning 	
Eierskapet til det norske rørnettet for transport a	v gass til europeiske markeder er 	
organisert som et holdingselskap – Gassled. Per jun	i 2011 var Gassleds 	
eiersammensetning som følger: 
Petoro AS 	 	45.793%	 	
Statoil Petroleum AS 	 	28.480%	 	
TOTAL E&P NORGE AS 	 	6.102%	 	
Njord Gas Infrastructure AS 	 	 8.036% 	 	
A/S Norske Shell 	 	5.006% 	 	
Norsea Gas AS 	 	2.261% 	 	
Conoco	Phillips Skandinavia AS 	 	1.678% 	 	
Eni Norge AS 	 	1.276% 	 	
DONG E&P Norge AS 	 	0.983%	 	
GDF SUEZ E&P Norge AS 	 	0.304%	 	
RWE Dea Norge AS 	 	0.081%	 	
Tabell 1.1 Gassleds eiersammensetning 
 
Både Statoil og Total meldte i juni om salg av sine	 eierandeler. Statoil selger seg ned til 5 	
% gjennom salg til Solveig Gas Norway. Salgssummen 	beløp seg til om lag 17 mrd. 	
kroner. Total selger hele sin andel til Silex Gas N	orway. Tidligere har Exxon solgt sin 	
andel til Njord Gas. Alle disse kjøperne represente	rer rene investeringsselskaper, og 	
markerer dermed en overgang fra et rørledningsnett 	som i sin helhet er eid av olje- og 	
gasselskaper til et rørledningsnett delvis eid av f	inansielle investorer.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 6 
Gasstransportsystemet er kritisk for den økonomiske	 verdien av gassforekomstene på 	
norsk sokkel. Tilgang og investeringer i gassrørled	ningskapasitet er avgjørende for salg 	
til kontinentet. 
I dette notat skisseres de samfunnsøkonomiske prins	ippene for utforming av 	
tilgangspriser og investeringer i gassrørledningsne	ttet. 	
Myndighetene er en sentral aktør i gassmarkedet som	 lovgiver og regulator. De 	
samfunnsøkonomiske prinsippene for tilgangspriser o	g investeringer kan sies å 	
beskrive hvordan denne regulatorrollen bør utøves d	ersom formålet er å maksimere det 	
samfunnsøkonomiske overskuddet av norsk gassutvinni	ng. 	
Det samfunnsøkonomiske overskuddet består i denne s	ammenheng av 	
produsentoverskuddet til norskeide gasselskaper (el	ler andelen av profitten som 	
tilfaller norske eiere), konsumentoverskuddet til n	orske forbrukere av gass og 	
skatteinntekter fra utenlandske selskaper. 
Petoro og Statoil er norske selskap med eierandeler	 i gassfelt. Begge disse har 	
eierandeler i gassrørnettet. 
Utenlandske gasselskaper på sokkelen bidrar til det	 samfunnsøkonomiske overskuddet 	
gjennom betaling av skatt og bidrag til teknologiut	vikling på sokkelen. 	
I tillegg til selskaper basert på norsk sokkel, bes	tår tilbudssiden i det europeiske 	
gassmarkedet også av selskap som transporterer fra 	andre ressursområder, dels basert 	
på rørtransport (Russland, Algerie) og dels basert 	på LNG (Brasil og Nigeria). Ved fravær 	
av perfekt konkurranse i det europeiske gassmarkede	t, vil disse på en indirekte måte 	
påvirke effekten av den økonomiske reguleringen av 	utvinning og transport av gassen 	
på norsk sokkel.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 7 
2 	Optimal to-delt tariffstruktur med kostnadsdekning 	
Det samfunnsøkonomiske overskuddet av gassutvinning	en kan dekomponeres i tre 	
deler: (i) produsentoverskuddet til norske gassprod	usenter, (ii) skatteinntektene fra 	
utenlandske gassprodusenter og (iii) den delen av o	verskuddet i gasstransport som 	
enten tilfaller norske eiere eller som tilfalle sta	ten gjennom overskuddsskatt betalt av 	
utenlandske eiere. 
Samfunnsøkonomisk overskudd (for Norge) av norsk ga	ssutvinning 	
()	
0	0	
()	()	
00	
()	
() ()	
(1 ) ( )
NNNN UUUU	
i	ii	
NU
iii	
WPxcx x tPxcx x	
TX CXK	
!! !!	
""!!!	
=###+###	
	++#++# #		
14444244443 14444244443	
14444444244444443	 (1)	
 	
 	
Symbolforklaring: 
P- gasspris 
xi – gassvolum for aktør i (i=	Norsk og i=	Utenlandsk) 	
X – totalt gassvolum fra norsk sokkel 
τ – transporttariff – variable del (per enhet) 
τi0 – transporttariff for selskap i (i=N,U) – fast til	knytningsavgift 	
α – norsk eierandel i Gassled 
c(x	i) – utvinningskostnad 	
C(X) – variabel transportkostnad 
K – fast transportkostnad 
T – overskuddsskatt i gasstransport 
t – overskuddsskatt i gassproduksjon

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 8 	
(1 )	T	$" "	%+#	 brukes heretter for å forenkle notasjonen; 	1	T	$<<	 	
Vi antar at gasstransporten ikke skal tillates å gå	 med underskudd. Vi krever altså at 	
00	() 0(2)	++# #&	NU	XCXK!!!	 	
 Vi ser først på de faste tilknytningsavgiftene τ	iN og τ	iU. Det er (minst) to tilfeller 	
som er aktuelle: 
I Myndighetene kan fastlegge τ	iN og τ	iU fritt og uavhengig av hverandre 	
II τ	iN og τ	iU må stå i et eksogent forhold til hverandre 	
Vi drøfter disse i tur. 
Tilfelle I (	τiN og τ	iU fastlegges fritt)	 	
Derivasjon av (1) m.h.p. de to tilknytningsavgiften	e gir 	
0	10	
N
W	$	!
'	=#+ <	'	 	
00UN
WW	t	$	!!
''	=#+ >	''	 	
Disse ulikhetene innebærer at det alltid er optimal	t med 	0	0	N!	=	 (antar at negativ 	
tilknytningsavgift er uaktuelt), mens hva som er op	timal 	0U!	 avhenger av fortegnet på 	
0U
W
!
'
'	. 	
Det er to muligheter: 
Ia 	t	$>	som innebærer at 	0	0	
U
W
!
'	<	'	 	
Ib 	t	$<	som innebærer at 	0	0	
U
W
!
'	>	'	 	
Vi drøfter disse i tur.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 9 
Tilfelle Ia (	t	$>	) 	
I dette tilfellet er det optimalt med 	0	0	N!	=	 og 	0U!	 ”så liten som mulig”, dvs så liten at (2) 	
akkurat er oppfylt, dvs. 
0	()	U	CX K X	!!	=+#	 (3) 	
Når dette settes inn i (1) får vi 	
[	]	[	]	[	]	
() ( ) ( )
() () ()	NNN UUU	
iiiiii	
WPxcx x tPxcx x tCXKX	!!!	=# #+# ##+#144424443 144424443 144424443	
 (4) 	
Derivasjon m.h.p. τ når vi tar hensyn til at gasspr	odusentene maksimerer (i) og (ii) gir 	
[]('() ) '()	NU	
W	xtxtCX X X	!!	!
'	=# # # # #	'	
 (5) 	
Vi setter denne lik 0; etter noen mellomregning fin	ner vi 	
1	'( )	(')	
Nx	t	CX	Xt	!	#	=+	#	 (6) 	
Leddet etter C’ er negativt siden (-X’)>0 og t<1. M	.a.o: Optimal transporttariff er mindre 	
enn marginalkostnaden av transporten i dette tilfel	let. 	
For å tolke dette er det nyttig igjen å se på (1). 	Ledd (iii) er lik null, da kostnadene til 	
transport akkurat blir dekket av transporttariffen 	i dette tilfellet. Ta utgangspunkt i 	
situasjonen pris lik marginalkostnad, dvs 	'( )	CX	!=	. Den isolerte virkningen av å 	
redusere τ er at leddene (i) og (ii) øker. Men den 	tapte inntekten til rørselskapet må tas 	
igjen i økt tilknytningsavgift. Denne faller imidle	rtid i dette tilfellet i sin helhet på 	
utlandet, og så lenge t<1 er det derfor gunstig for	 Norge å redusere τ i forhold til 	
utgangssituasjonen 	'( )	CX	!=	. Hvis det ikke var noen realøkonomiske konsekvense	r av 	
å redusere τ burde τ settes så lavt som mulig, f. e	ks lik 0. Dette ser vi også av (6): Hvis (-	
X’)=0 er 	!=#(	. Når (-X’)>0 går imidlertid gassproduksjonen opp u	tover det effektive 	
nivået når transporttariffen senkes. Dette effektiv	itetstapet betyr at selv om Norge får

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 10 
en større del av samlet overskudd ved å redusere τ,	 blir det totale overskuddet mindre. 	
Optimal τ balanserer disse to hensynene. Vi ser ogs	å fra (6) at avviket mellom τ og C’ er 	
mindre jo større (-X’) er: Mao: Jo større utslag i 	ineffektiv samlet gassproduksjon et 	
avvik mellom τ og C’ gir, jo mindre bør dette avvik	et være. 	
Tilfelle Ib (	t	$<	) 	
I dette tilfellet er det fremdeles optimalt med 	0	0	N!	=	, men nå skal 	0U!	 være ”så stor som 	
mulig”. Vi antar at det er en eksogen øvre grense f	or tilknytningsavgiften for utenlandsk 	
gass, og at 	0U!	 derfor settes lik denne grensen og blir dermed ek	sogen. Derivasjon av (1) 	
m.h.p. τ gir når vi tar hensyn til at 	
gassprodusentene maksimerer sitt overskudd:	
 	
[]('() ) '()	NU	
W	xtx CX X X	$!!	!
'	=# # # # #	'	 ( 7 ) 	
Vi setter denne lik 0; etter noen mellomregning fin	ner vi 	
[]	1	'( ) ( 1) ( )	(')	NU	CX x tx	X	!$$	$	=+#+#	#	 (8) 	
Her er første ledd i hakeparentesen negativt mens a	ndre ledd er positivt. Hvorvidt 	
optimal transporttariff er lavere eller høyere enn 	marginalkostnaden av gasstransport 	
avhenger altså av størrelsen på variabelen i hakepa	rentesen. 	
For å tolke dette resultatet ser vi igjen på (1), h	vor ledd (iii) nå er positivt og 	00NU!!	+	 er 	
eksogent gitt. Som over tar vi utgangspunkt i situa	sjonen pris lik marginalkostnad, dvs 	
'( )	CX	!=	. Dersom vi øker τ får vi en overflytting av oversk	udd fra ledd (i) og (ii) til ledd 	
(iii). Overflytingen fra ledd (i) til ledd (iii) er	 ugunstig for Norge, siden β<1 (første ledd i 	
hakeparentesen over). Overflyttingen fra ledd (ii) 	til ledd (iii) er derimot gunstig for 	
Norge når t<β (andre ledd i hakeparentesen). Hvorvi	dt det er optimalt med 	'( )	CX	!<	 	
eller 	'( )	CX	!>	 vil derfor avhenge av styrken av disse to effekten	e. Uansett vil det 	
optimale avviket mellom τ og C’ begrenses av effekt	ivitetstapet, som er større jo større 	
(-X’) er, jfr. drøftingen av tilfelle Ia.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 11 
Tifelle II (	forholdet mellom τ	iN og τ	iU er eksogent gitt) 	
La 
000	()	NNU	s	!)!! )	=+=	 og 	000	(1 ) ( ) (1 )	UNU	s	!)!! )	=#+ =#	 	
hvor λ eksogen og ligger mellom og 1, og s er sam	let tilknytningsavgift. 	
Vi setter dette inn i (1) og deriverer m.h.p. s: 	
[]	(1 )	W	t	s	))$	'	=#+#+	'	 	
Det er igjen to muligheter: 
IIa 	(1 )	t	))$+#>	som innebærer at 	0	W
s
'	<	'	 	
IIb 	(1 )	t	))$+#<	som innebærer at 	0	W
s
'	>	'	 	
Vi drøfter disse i tur. 
Tilfelle IIa (	(1 )	t	))$+#>	) 	
I dette tilfellet er det optimalt at den samlede ti	lknytningsavgiften er ”så liten som 	
mulig”, dvs. så liten at (2) akkurat er oppfylt, dv	s. 	
()	sCX K X	!	=+#	 	
Når dette settes inn i (1) får vi 	
[	]	[	]	(	)[	]	
() ( )	()	
() () (1 ) ()	NNN UUU	
i ii	iii	
WPxcx x tPxcx x tCXKX	!!))!	=# #+# ##+#+#144424443 144424443 1444442444443	
 	
Derivasjon m.h.p. τ når vi tar hensyn til at gasspr	odusentene maksimerer (i) og (ii) gir 	
()	[]	(1 ) ( '( ) ) '( )	NU	
W	xtx tCX X X	)) !!	!
'	=# # #+# # #	'	
 (9)

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 12 
Vi setter denne lik 0; etter noen mellomregning fin	ner vi 	
()	
'( ) 1	'( ) (1 )	
NUxx	t	X	XX	CX	Xt	!	!))	
	+		=+#		#+#	
	 (10)	
 	
 
Det følger umiddelbart at i de to særtilfellene der	 norsk sokkel (gass) enten er heleid 	
norsk (x	N=X og λ=1) eller heleid utenlandsk (x	U=X og λ=0), vil den optimale 	
volumavhengige tariffen være lik marginal transport	kostnad. De store faste kostnadene 	
knyttet til transport dekkes gjennom en volumuavhen	gig tilknytningsavgift. 	
Avvik fra marginalkostnadsprising i transporten kan	 vi kun få dersom både utenlandske 	
og norske gassprodusenter benytter Gassled. Den opt	imale tariffen kan i dette tilfellet 	
være både lavere og høyere enn marginalkostnaden – 	og det avhenger av 	
dimensjonering av den faste tilgangsavgiften: 
Tilfelle 1:	 	)>	X
xN	 	
)	('X	C<!	. 	
Tilfelle 2:	 	)<	X
xN	 	
)	('X	C>!	. 	
I tilfellet 1 er den norske produksjonsandelen stør	re enn den norske andelen av 	
inndekning av ”underskuddet” i transportleddet. Der	med blir det ønskelig – ut fra 	
norske interesser – å legge en større andel av infr	astrukturkostnaden over på den faste 	
tilknytningsavgiften. Grunnen til at det ikke er ge	nerelt optimalt å sette tariffen ned til 	
null, er at dette øker det samlede underskuddet som	 må dekkes. Dersom 	
produksjonsandelen til Norge er lavere enn tilknytn	ingsavgiften (tilfelle 2), vil vi være 	
tjent med å øke transporttariffen over marginalkost	naden, for på den måten å redusere 	
underskuddet som tilknytningsavgiften dekker.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 13 
Tilfelle IIb (	(1 )	t	))$+#<	) 	
I dette tilfellet er det optimalt at den samlede ti	lknytningsavgiften s er ”så stor som 	
mulig”. Vi antar at det er en eksogent øvre grense 	for den samlede tilknytningsavgiften, 	
og at s derfor settes lik denne grensen og dermed b	lir eksogen. Vi kan nå omskrive (1) 	
som 	
[	]	[	]	
[]	
()	()	
()
() () (1 )	
()	
NNN UUU	
i	ii	
iii	
WPxcx x stPxcx x s	
XsCX K	
!) ! )	
$!
=# ##+# ###	
++##	
14444244443 1444442444443	
14444244443	
 	
Derivasjon av denne m.h.p. τ gir samme uttrykk som 	(7), og dermed blir resultatet (8) 	
også gyldig i dette tilfellet. Tolkningen er også h	elt tilsvarende.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 15 
3 	Knapp kapasitet 	
Som en generell formulering, med variable kostnader	 C(X), dekker denne også hensynet 	
til knapphet i overføringskapasitet. Kostnadsfunksj	onen kan være konveks, der C’(X) er 	
kraftig stigende når gassvolumet blir stort. For ti	lstrekkelig store volum blir 	
kapasitetsskranken ”absolutt”: X ≤ X	Max	. 	
Det er nyttig å se nærmere på en absolutt skranke a	v typen X ≤ X	Max	. Dersom vi som i 	
avsnitt 2 antar at gassprodusentene ikke er rasjone	rt, er deres samlede etterspørsel som 	
før lik X(τ), hvor τ som før er transporttariff (va	riabel del). 	
Uten rasjonering og uten forskjellsbehandling av ak	tørene blir τ bestemt av 	
likevektsbetingelsen X(τ) = X	Max	. Vi kaller denne likevektsprisen τ*. 	
Kan det være fornuftig å sette 	*	!!*	 ? Hvis den settes over er ikke lengre 	
kapasitetsbegrensningen bindende, og vi er tilbake 	til analysen i avsnitt 2. Vi så der at i 	
noen tilfeller kunne det være fornuftig med 	*	!!>	. Hvis vi setter 	*	!!<	 blir 	
()	Max	XX	!	>	, og tilgangen til transportkapasiteten må på en el	ler annen måte rasjoneres. 	
Anta først at den rasjoneres slik at begge får tran	sportert like mye som de ville ønsket 	
dersom transporttariffen var lik τ*. Reduksjonen i 	τ i forhold til 	*	!!=	må nå motsvares 	
av høyre fastledd i tariffen. Hvorvidt det er lønns	omt eller ikke blir bestemt av de 	
samme forhold som diskutert i avsnitt 2. Tilfelle I	 er lik tilfelle II med 	0	)=	, vi ser derfor 	
bare på tilfelle II. 
Tilfelle IIa 	(1 )	t	))$+#>	 	
Det er optimalt med 	*	!!<	dersom hakeparentesen i (10) er negativ, dvs. 	
dersom	Nx
X	)	<	. Tolkningen er den samme som gitt etter (10). 	
Tilfelle IIb 	(1 )	t	))$+#<	 	
Det er optimalt med 	*	!!<	dersom hakeparentesen i (8) er negativ, dvs 	
dersom	1	U
N
x
xt	
$	
$
#	<	#	. Tolkningen er den samme som gitt etter (8).

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 16 
Favorisering av norsk gass? 
Dersom 	*	!!<	 får ikke gassprodusentene produsert og transporter	t så mye gass som de 	
ønsker. Utgangspunktet var at de da likevel fikk tr	ansportert så mye som de ønsket til 	
prisen 	*!	. Men med dette utgangspunktet vil W gitt ved (1) ø	ke dersom vi øker norsk 	
gassproduksjon og reduserer utenlandsk gassproduksj	on. Årsaken til dette er at den 	
økonomiske verdien av norskeid gassproduksjonen inn	går i velferdsfunksjon i sin 	
helhet, mens verdien av utenlandsk gassalg begrense	r seg til skatteandelen 	t. Når samlet 	
gassproduksjon er lik X	Max	 følger det av (1) at den optimale sammensetningen 	av gass er 	
gitt ved 	
(	)	'( ) '( )	NU	Pcx tPcx	!!	##=##	 	
Når gasselskapene er rasjonert er 	'( ) 0	N	Pcx	!	##>	 og 	'( ) 0	U	Pcx	!	##>	, og vi kan skrive 	
om optimumsbetingelsen over som 	
(	)	'( ) '( ) (1 ) '( ) 0	NU U	cx cx t P cx	!	#=###>	 	
Dette innebærer at optimal rasjonert sammensetning 	er karakterisert ved 	
'( ) '( )	NU	cx cx	>	mens den urasjonerte sammensetningen ved prisen τ* 	
er	'( ) '( )	NU	Pcx Pcx#=#	 som innebærer at 	'( ) '( )	NU	cx cx	=	.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 17 
4 	Langsiktig versus kortsiktig marginalkostnad 	
Med todelt tariff er henvising til langsiktig margi	nalkostnad som optimalt prisanker 	
feilaktig. Tariffen for bruk av eksisterende infras	truktur bør reflektere den til enhver tid 	
gjeldende (variable) kostnaden - enten det i praksi	s er den svært lave kostnaden ved å 	
sende gass gjennom et eksisterende rør eller den po	tensielt høye kostnaden ved å 	
fortrenge andres tilgang til en knapp kapasitet. En	 slik tariff vil kunne gi en inntekt som 	
er langt lavere enn de faste infrastrukturkostnaden	e. Det er en volumuavhengig avgift 	
som optimalt benyttes for å dekke inn dette undersk	uddet slik at investorene får en 	
rimelig avkastning på investeringene i infrastruktu	ren. 	
Sammenhengen mellom langsiktig og kortsiktig margin	alkostnad kan illustreres med 	
følgende enkle eksempel. La de ”faste” kostnadene K	 være lik rI, hvor I er 	
investeringskostnader. Videre antas investeringer p	å lang sikt å være endogene, og slik 	
at kortsiktige kostnader er lavere jo større I. Kor	tsiktige kostnader er altså C(X,I) hvor 	
CX>0 og C	I<0. Kortsiktig marginalkostnad er C	X(X,I) hvor I er gitt på kort sikt. Langsiktig 	
marginalkostnad LMK inkluderer også kapitalkostnade	r, og tar hensyn til at på lang sikt 	
justerer I seg når X endres: 	
[]	(,()) () (,)( )'()	XI	
d	LMK C X I X rI X C X I C r I X	dX	=+=++	 	
Tilsynelatende er det en forskjell mellom kortsikti	g marginalkostnad C	X og LMK. Men 	
hvis investeringen velges optimalt vil den langsikt	ige optimale verdien av I tilfredsstille 	
CI+r=0. Hvis dette er oppfylt er 	XCLMK	=	. I en situasjon hvor 	XCLMK	*	 er det C	X som 	
er den relevante størrelsen for vurdering av riktig	e priser. Merk også at selv om 	
XCLMK	=	vil 	
(,)	
X	
CX I rI	CLMK	X	
+	=<	 	
dersom det er stordriftfordeler i transport av gass	. I så fall må en ha en volumuavhengig 	
tilknytningsavgift selv om pris er lik marginalkost	nad.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 18 
5 	Priskonkurranse 	
Tariffer i Gassled er offentlig tilgjengelig inform	asjon. Det gjør at det er lett for britiske 	
konkurrenter å legge seg under norske priser. Kan 	en tenke seg at andre løsninger er 	
bedre? 
For å beskvare dette vil vi se på enkel teori om pr	iskonkurranse, og se om denne teorien 	
kan hjelpe til å svare på spørsmålet. 
Bertrand-duopol 
Vi ser på følgende situasjon: 	
- 	Det er to produsenter 	
- 	De produserer goder som er perfekte substitutter 	
- 	All etterspørsel retter seg mot produsenten med lav	est pris 	
- 	Hvis de har like priser får hver produsent halvpart	en av samlet etterspørsel 	
- 	Produsentene har like og konstante marginalkostnade	r 	
- 	Produsentene bestemmer sine priser simultant (modif	iseres etterpå) 	
- 	Produsentene har ingen kapasitetsskranker (modifise	res etterpå) 	
Likevekten I dette spillet kalles Bertrand-likevekt	en. Den er karakterisert ved at begge 	
produsenter setter pris lik marginalkostnad, som er	 det samme en ville fått ved 	
frikonkurranse. Bevis: En likevekt er kjennetegnet 	ved at ingen av spillerne vil angre på 	
sin adferd etter å ha observert hva den andre spill	eren gjør. Anta prisen var lik men 	
høyere enn marginalkostnaden. Da ville de begge ang	ret: Gitt prisen til den andre, kunne 	
hver av dem (ca) doblet sitt overskudd ved å sette 	prisen litt ned, og dermed (ca) doblet 	
etterspørselen. Hva med ulike priser? Hvis lavest p	ris var lik marginalkostnad kunne 	
denne produsenten økt sitt overskudd ved å øke sin 	pris opp mot konkurrentens pris. 	
Hvis lavest pris var høyere enn marginalkostnad kun	ne produsenten med høyest pris 	
økt sitt overskudd fra til noe positivt ved å sen	ke sin pris til like under konkurrentens 	
pris. Det eneste prisparet som ingen angrer på er a	t begge setter pris lik 	
marginalkostnad.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 19 
Hva hvis spiller 1 (Norge) setter sin pris først sl	ik at spiller 2 (UK) kan observere denne 	
før 2 fastsetter sin pris. Strategien til 2 er nå e	n regel som sier hvordan sette prisen gitt 	
prisen som 1 har fastsatt. Den optimale strategien 	til 2 er å sette pris lik 	
marginalkostnad hvis det er det 1 har gjort, ellers	 sette etter en regel som i hvert fall 	
kjennetegnes ved at prisen til 2 er lavere enn til	 1. Gitt en slik strategi kan ikke 1 gjøre 	
det bedre enn å sette sin pris lik sin marginalkost	nad. Likevekten blir altså ikke endret 	
dersom en endrer spillet fra et simultan-trekk spil	l til et sekvensielt spill. Enhver annen 	
pris fra 1 med samme strategi fra 2 utgjør imidlert	id i dette tilfellet også en likevekt. 	
Men i alle disse andre likevektene får 2 ikke bare 	null overskudd, men også null 	
produksjon. 
Kapasitetsskranker 
Anta nå at hver bedrift har et kapasitetstak k på s	in produksjon. Vi antar D(c)/2<k<D(c) 	
hvor c er enhetskostnaden og D(p) er samlet ettersp	ørsel når laveste pris er p. Dette 	
betyr at kapasiteten til hver av produsentene er me	r enn den etterspørselen de får 	
dersom prisen settes likt og minst lik marginalkost	naden. Er felles pris lik c fortsatt en 	
likevekt? Nei: Hver av partene er bedre stilt ved å	 sette opp sin pris: Siden konkurrenten 	
ikke kan produsere mer enn k får den som setter opp	 prisen til p en etterspørsel lik 	
D(p)-k som gir et positivt overskudd for tilstrekke	lig lav p>c. Kan lik pris p større enn c 	
være en likevekt? Nei, hver av spillerne kunne gjor	t det bedre ved så vidt å underby 	
konkurrenten og dermed produsert k i stedet for D(p	)/2. Kan ulik pris være en likevekt? 	
Nei: Hvis laveste pris er c vil denne spilleren tje	ne på å sette opp prisen. Hvis laveste pris 	
er større enn c vil enten lavpris-produsenten tjene	 på å sette sin pris litt opp og fortsatt 	
kunne selge k, eller, hvis begge prisene er høye, h	øypris-produsenten tjene på å sette sin 	
pris like under lavpris-produsentens pris. 
Det følger av drøftingen over at det er ingen likev	ekt i dette spillet. Dermed er det heller 	
ikke lett å predikere det faktiske utfallet. Men ma	ngelen på likevekt kan antyde at hver 	
av spillerne vil være interessert i kortsiktige kon	trakter som hyppig kan endres. 	
Det finnes en likevekt i blandede strategier, men d	et er ikke opplagt at disse er særlig 	
hjelpsomme til å predikere faktisk utfall.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 20 
Anta nå at spillet endres slik at 1 må sette sin pr	is først. Med mindre spiller 1 velger en 	
svært høy pris (som ikke vil være en optimal strate	gi) vil optimal strategi til 2 være å så 	
vidt underby spiller 1. Dette forstår spiller 1, og	 vet derfor at dersom den setter en pris 	
lik p får den en etterspørsel lik D(p)-k. Optimal p	ris for spiller 1 er derfor den verdien av 	
p som maksimerer (p-c)(D(p)-k). Vi får dermed en en	tydig likevekt i dette tilfellet. 	
Det er ikke opplagt hva som er best for spiller 1: 	likevekten over eller en situasjon med 	
simultan prissetting hvor utfallet er vanskelig å p	redikere. 	
Hva så med andre nivåer på kapasitetsskrankene? Til	felle k>D(c) er trivielt. Her 	
overstiger kapasiteten samlet etterspørsel ved marg	inalkostnadsprising. 	
Kapasitetsskranken betyr da ingenting. Tilfellet k<	D(c)/2 vil i mange tilfelle gi samme 	
likevekt som frikonkurranse, dvs. felles pris p så 	høy at D(p)=2k.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 21 
6 	Ny produksjon 	
Behov for økt kapasitet og eventuell utvidelse av g	assinfrastrukturen er knyttet til 	
produksjonsøkning i eksisterende felt og eventuell 	åpning av nye felt. I slike tilfeller må 	
en samfunnsøkonomisk vurdering av feltet inkludere 	kostnadene ved å bringe gassen 	
frem til markedet. 
Denne kostnaden er todelt. En del er feltspesifikk 	– rør fra nytt felt/utvinningssted til 	
eksisterende nett – og en del er knyttet til bruken	 av det eksisterende nettet. Kostnaden 	
ved det første bør i sin helhet belastes produsente	ne her. Kostnadene knyttet til mer 	
intensiv bruk av eksisterende rørnett belastes alle	 produsentene – både dem som står 	
bak nytt felt og gassprodusentene i eksisterende fe	lt. Marginalkostnads 	
(knapphetsprising) sikres at den økonomisk mest løn	nsomme gassen disponerer den 	
begrensede transportkapasiteten. 
En problemstilling som har vært tatt opp er tidshor	isonten til dem som bygger ut et nytt 	
felt. Infrastrukturen som disse etablerer og finans	ierer kan i fremtiden bli verdifull for 	
andre aktører i andre områder. Dette taler for at s	like nettutvidelser integreres (evt. på 	
sikt) i Gassled. Ved en slik integrasjon må den opp	rinnelige utbyggeren kompenseres for 	
den usikre fremtidige verdien av infrastrukturen.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 23 
7 	Va l g av tra ns po rtl øsni ng 	
Vi ser nå bare på gassproduksjon som i sin helhet e	r eid av Norge. Overskuddet før valg 	
av transportsystem (det som i kapittel 2 ble betegn	et med Px	N-c(x	N)) avhenger nå av 	
hvordan gassproduksjonen blir transportert. En del 	xN 	blir transportert med norsk 	
rørselskap (dvs selskap som skatter til Norge), og 	en del x	U 	blir transportert med 	
utenlandsk rørselskap (dvs selskap som skatter til 	utlandet). Vi betegner dette 	
bruttooverskuddet med 	(, )	NUxx	+	. 	
Som før antas at en andel β av det norske transport	selskapets overskudd tilfaller Norge, 	
dels i form av skatteinntekter og dels i form av no	rsk eierandel. Når det gjelder det 	
utenlandske transportselskapet, antar vi at norske 	eiere får en andel σ av overskuddet 	
etter skatt, og vi antar at den utenlandske skattes	atsen er T	U. 	
Vi ser nå bort fra fastdel av tariffen. Tariffene τ	N og τ	U for henholdsvis Norge og utlandet 	
antas eksogene. (En opplagt utvidelse av analysen v	il endogenisere disse). Endelig har 	
rørselskapene kostnader gitt ved hhv c	N(x	N) og c	U(x	U). 	
 
Oppsummering av notasjon: 
xi – gassvolum transportert av aktør i (i=	Norsk og i=	Utenlandsk) 	
(, )	NUxx	+	 – overskudd i gassproduksjon før betaling av trans	porttariff 	
 τi – transporttariff per enhet transportert av aktør 	i 	
α – norsk eierandel i Gassled 
ci(x	i) –samlet transportkostnad for aktør i 	
β – andel av overskudd i norsk transportselskap som	 går til Norge 	
TU – overskuddsskatt i utenlandsk gasstransport 	
σ – andel av overskudd etter skatt i utenlandsk tra	nsportselskap som går til Norge

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 24 
Samfunnsøkonomisk overskudd (for Norge) av norsk ga	ssutvinning blir nå 	
[	]	[	]	
[]	
() ( )	
()	
(, ) ()	
(1 ) ( )	
NU NN UU NN N N	
iii	
UUU UU	
iii	
Wxx xx xcx	
Txcx	
+!!$!	
,!
=##+#	
+# #	
14444244443 144424443	
14444244443	
 	
Her er (i) overskuddet i gassproduksjonen, (ii) er 	inntekt til Norge fra transport med 	
norsk transportselskap, og (iii) er inntekt til Nor	ge fra transport med utenlandsk 	
transportselskap. 
Vår problemstilling er følgende: 
Hva er de samfunnsøkonomisk optimale verdiene av x	N og x	U for eksogent gitte tariffer 	
τN og τ	U? 	
Vil disse samfunnsøkonomisk optimale verdiene bli v	algt av gassprodusentene? 	
Avhenger svaret på spørsmål b) av tariffene τ	N og τ	U? 	
 
Maksimering av W gir etter rett frem regning følgen	e optimumsbetingelser: 	
 	
[]	(, )	'( )	NU	NNNN	N
xx	cx	x	
+	!$!	'	=# #	'	 	
[]	(, )	(1 ) ' ( )	NU	UUUUU	U
xx	Tcx	x	
+	!, !	'	=# # #	'	 	
mens gassprodusentene vil ønske å maksimere (i), so	m gir 	
(, )	NU	N	N
xx
x	
+	!	'	=	'	 	
(, )	NU	U	U
xx
x	
+	!	'	=	'

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 25 
Dersom tariffene i begge land er lik marginalkostna	den er det altså ikke noe avvik 	
mellom samfunnets og gassprodusentenes interesser. 	Dersom det er fallende 	
gjennomsnittskostnader må imidlertid tariffene være	 høyere enn marginalkostnadene 	
for at transportselskapene skal få dekket sine kost	nader. I så fall er hakeparentesene i 	
(1) og (2) positive. Videre er det grunn til å tro 	at β er betydelig høyere enn σ(1-T	U), da β 	
pga 78% skatt i petroleumssektoren er nær 1, mens σ	(1-T	U) trolig er nær null, eller i 	
hvert fall under 0,5 (hvis utenlandsk skatt oversti	ger 50%). Hvis hakeparentesene i (1) 	
og (2) er noenlunde like, innebærer dette at (3) og	 (4) gir en vridning i retning av for lite 	
transport i norsk transportselskap i forhold til hv	a som er samfunnsøkonomisk optimalt. 	
Dersom samlet gassproduksjon er gitt lik X kan det 	være mer hensiktsmessig å arbeide 	
med en funksjon v(x	N) i stedet for π(x	N, x	U). Denne funksjonen antas konkav å ha et 	
maksimum for x=x	N0. Ser vi bort fra kostnader knyttet til transport m	ed rørledninger er 	
altså den optimale fordelingen på de to transportlø	sningene gitt ved x	N0 og X- x	N0. 	
Med denne notasjonen og x	U=X-x	N hvor X er gitt er det rett frem å vise at vi i ste	det for 	
(1)-(4) får 	
[	]	[	]	{	}	'( ) ( ) ' ( ) (1 ) ' ( )	NNU NNN UUUU	vx c x T c x	!! $! , !	=## # ## #	 	
for samfunnsøkonomisk optimum og 
'( ) ( )	NNU	vx	!!	=#	 	
for gassprodusentenes valg. Vi argumenterte over fo	r at klammeparentesen typisk ville 	
være positiv. Siden funksjonen v er konkav innebære	r dette i så fall at (5) gir en høyere 	
xN-verdi enn (6). 	
Tolkningen av resultatet over er rett frem. Gasspro	dusentene ser på tariffene til de to 	
selskapene når de skal vurdere transportløsning. Me	n hvis disse tariffene avviker fra 	
marginalkostnadene må de korrigeres i en samfunnsøk	onomisk analyse. Årsaken til 	
korreksjonen er at en del av tariffene utgjør en in	ntekt til transportselskapene, som 	
Norge nyter godt av. Den norske tariffen må i en sa	mfunnsøkonomisk analyse 	
nedjusteres fra 	N!	til 	[	]	'( )	NNNN	cx	!$!	##	, mens tilsvarende nedjustering for den 	
utenlandske tariffen er fra 	U!	 til 	[	]	(1 ) ' ( )	UUUUU	Tcx	!, !	## #	. Pga at Norge får en større

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side 26 
del av marginaloverskuddet fra det norske rørselska	pet enn fra det utenlandske 	
rørselskapet, blir nedjusteringen størst for den no	rske tariffen.

Tariffering og bruk av gassinfrastruktur 
Vista Analyse AS side i

!!!